id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_7cb39e01905ab4c918db9a63ac3a581bdb6a3276_1
|
maalfrid_geonorge
| 2,021
|
no
|
0.724
|
Revisjon av handlingsplanen vil følge årshjul og det forventes revisjon av tekster og eventuelle innspill til nye tiltak høsten 2020. SGs medlemmer og etater som disse representerer bes forberede revisjon av egne tiltak Prosess ikke startet. Tiltak 24 – Det må meldes inn representanter til arbeidsgruppen. NIBIO orienterer i møtet. Kommunerepresentantene har tatt et initiativ til et tettere samarbeid med KS (ref. utfordringer med DOK- analyser). Kommunerepresentantene orienterer i møtet. Sekretariatet følger opp en samordning med kommunene i forkant av neste møte i Samordningsgruppen. Dette punktet knyttes til handlingsplanen (sak 9/2020). Regional- og kommunal arbeidsgruppe er etablert. Mer om dette i sak 15/2020 i dette møtet. Vegvesenet rapporterer om utfordringer i tilgangen til plandata fra Norge digitalt arealplankartløsning. Det er ønske om at dette er tema på neste møte i SG. Teknologisk rammeverk er tiltak 18 i handlingsplanen til regjeringens geodatastrategi «Alt skjer et sted». Hensikten med teknologisk rammeverk er å definere krav og anbefalinger vedrørende interoperabilitet og at disse tar utgangspunkt i lover og regelverk samt vedtatte arkitekturprinsipper. Dokumentet skal også beskrive hvordan de store infrastrukturer skal henge sammen, i denne omgang med fokus på en nasjonale data infrastruktur (eGovernment eller Digital Government), men også Intelligente transportsystemer (ITS) og bygningsinformasjonssystemer (BIM). Versjon 1.0 av rammeverket ble gjort tilgjengelig i våres, og årets versjon er tenkt ferdigstilt og publisert i inneværende år.
|
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19481222_77_17_1_MODSMD_ARTICLE35
|
newspaper_ocr
| 1,948
|
da
|
0.454
|
Kinn heradstyre løyver 1000 kr.
|
maalfrid_81072dc149b7788fd20af408b046a9d68da6b59a_5
|
maalfrid_udi
| 2,021
|
en
|
0.4
|
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS 5.3 The Gunnarsson case for rights against the home EFTA state ......................................... 136 5.3.1 The facts of the Gunnarsson case ................................................................................ 136 5.3.2 The decision of the EFTA Court ................................................................................. 136 5.3.3 The reasoning of the EFTA Court .............................................................................. 137 5.4 The Gunnarsson case in the EU legal order ...................................................................... 138 5.4.1 Introduction ................................................................................................................. 138 5.4.2 Reciprocity – The same legal rights and obligations in the whole of the EEA........... 139 5.4.3 The right to move and reside freely within 'the territory of the member states' – The cross-border element ................................................................................................................. 140 5.5 Concluding remarks .......................................................................................................... 144 6 EFTA Court case law on the coordination regime for social security ...................................... 144 6.1 Introduction ...................................................................................................................... 144 6.2 Case E-5/06 EFTA Surveillance Authority v. The Principality of Liechtenstein ............. 144 6.2.1 The coordination system for social security ............................................................... 144 6.2.2 The non-contributory benefit in the form of a helplessness allowance ...................... 146 6.2.3 The parties to the case – The principal question ......................................................... 146 6.2.4 The background for the case – The case law of the CJEU.......................................... 147 6.2.5 The listing of the helpless allowance by Liechtenstein ............................................... 148 6.2.6 The view of the EFTA Court ...................................................................................... 148 6.2.7 Concluding remarks .................................................................................................... 150 6.3 Case E-4/07 Jon Gunnar Porkelsson v Gildi Pension Fund .............................................. 151 6.3.1 The facts of the case and the legal dispute .................................................................. 151 6.3.2 No obstacle to the free movement of workers – Article 28 EEA................................ 152 6.3.3 Exporting benefits to a non-economically active person ............................................ 154 6.3.4 The view of the EFTA Court ...................................................................................... 155 6.4 The special character of unemployment benefits ...................................... 157 6.4.1 Introduction ................................................................................................................. 157 6.4.2 Export of unemployment benefits, Regulation 1408/71 ............................................. 157 6.4.3 Case law from the CJEU on exporting unemployment benefits and Union citizenship ... .................................................................................................................................... 158 6.4.4 The facts of the Jonsson case ...................................................................................... 160 6.4.5 National law ................................................................................................................ 160 6.4.6 The EFTA Court decision ........................................................................................... 161 6.5 Exporting child benefits, Case E-6/12 .............................................................................. 161 6.5.1 Introduction ................................................................................................................. 161 6.5.2 Case law from the CJEU on exporting youth benefits and Union citizenship ............ 162 6.5.3 The facts of the child support case .............................................................................. 164 6.5.4 The legal question in the case – National law and EEA law ...................................... 165 6.5.5 The decision of the EFTA Court ................................................................................. 166 6.5.6 Union citizenship changing the methodology of the CJEU's scrutiny of national measures ................................................................................................................................... 168 6.6 Summary ........................................................................................................................... 170 7 Concluding observations .......................................................................................................... 170 Part IV: Norwegian immigration law relating to nationals of EEA/EFTA states ............................. 172 1 Introduction .............................................................................................................................. 172 1.1 Aim of this chapter ........................................................................................................... 172 1.2 General public attitude towards immigration and free movement .................................... 172 2 Implementation of Directive 2004/38: General assessment ..................................................... 172 2.1 National implementing legislation .................................................................................... 172 2.2 Institutional context and complaint procedures ................................................................
|
wikipedia_download_nbo_Raymond VI av Toulouse_66963
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.906
|
'''Raymond VI av Toulouse''' (født 27. oktober 1156, død 2. august 1222) var greve av Toulouse i Frankrike fra 1194 og til sin død i 1222. Han var sønn av Raymond V og ''Constance av Frankrike''. Morens foreldre var Ludvig VI av Frankrike og hans andre kone Adélaide de Maurienne. En av onklene på morsiden var Ludvig VII av Frankrike. Da Raymond VI overtok grevskapet etter sin far i 1194, sluttet han umiddelbart fred med Alfonso II av Aragón og Trencavel, vicomte av Béziers, Albi, Carcassonne og Razès. Raymond VI opprettholdt områdets fellesgoder med fritak fra skatter og strakk seg langt i beskyttelsen av territoriet og innbyggerne. Det var fred og velstand, og området var preget av religiøs toleranse, jøder, katolikker, katarer og waldensiere levde og arbeidet side ved side. Raymond skal ha vært en poet og kulturell mann, han hatet krig, men manglet ikke energi. Dette kom til uttrykk under tvisten med den pavelige utsendingen Pierre de Castelnau, som representerte pave Innocent III, og kom til Toulouse for å irettesette ham for å beskytte kjettere. Katarismen spredte om seg, og den katolske kirke var meget urolig over denne utviklingen. Religiøs virksomhet utenfor kirken ble ansett som kjetteri, som var en forbrytelse. Raymond overså irettesettelsen og ble beskyldt for å være delaktig i et attentat som drepte Pierre 15. januar 1208, noe som førte til at han ble lyst i bann 10. mars samme året. En rasende pave Innocent III beordret militær makt satt inn mot katarene og deres fører, grev Raymond, og i juli 1209 erklærte han hellig krig eller kjetterkorstog mot dem. Raymond ante uråd, og søkte beskyttelse hos sin onkel, franskekongen, men fikk ingen løfter om vern. Etter å ha blitt nektet beskyttelse av alle sine partnere, søkte han kirken om frikjennelse. Før han i det hele tatt ville høre på ham, krevde paven at Raymond skulle overgi sju av sine mest verdifulle borger til kirken for å vise sin tro. Raymond ga etter for kravet, uten å vite at paven hadde instruert sine legater om å gi ham tomme løfter for å atskille ham fra kjetterne, og heller gjøre som de ville med ham etter å ha bekjempet katarismen. Bannlysingen ble hevet i en ydmykende seremoni. I tillegg til den fysiske straffen, ble Raymond beordret til blant annet å adlyde alle pavens ordrer, fjerne jøder fra sine posisjoner i samfunnet og utrydde all kjetteri fra sine territorier, med en umulig frist på seksti dager. Da han ikke greide å fylle pavens krav innen fristen, ble han bannlyst på nytt, og et nytt korstog ble erklært mot Toulouse. Raymond holdt likevel sitt løfte til paven, og ble med korstoget mot sitt eget folk, kanskje fordi han trodde dette faktisk ville blidgjøre kirken. Etter korsfarerhærens kapring og massakre i Béziers og deres erobring av Carcassonne 15. august 1209 som førte til Raymond Roger Trencavels død, ble han igjen bannlyst i 1211. Siden han var mer en diplomat enn en soldat, var han ikke i stand til å stoppe Simon de Montfort, da han erobret Toulouse. Raymond ble sendt i eksil til sin tidligere svoger John Plantagenet i England. I november 1215 var Raymond og sønnen (den senere Raymond VII av Toulouse) i Roma med Raymond-Roger av Foix i anledning det Fjerde Laterankonsil for å forsvare seg selv og å drøfte tapet av sine territorier. Raymonds svigersønn, Pierre-Bermond II av Sauve, var også der med krav om Toulouse, men hans krav ble ikke innfridd. Raymond og sønnen dro fra Roma til Genova, og videre til Marseille i februar 1216. Sønnen satte ut fra Marseille for å gjenvinne familieterritoriene i Provence, og i mai samme år beleiret han Beaucaire og erobret området den 24. august. I mellomtiden dro Raymond til Aragón, med håp om støtte. Derfra innledet han hemmelige forhandlinger med Toulouses ledere ut igjennom 1216. Den 12. september 1217 ankom endelig Raymond Toulouse igjen. Simon de Montfort beleiret byen øyeblikkelig, og ble drept under beleiringen 25. juni 1218. Hans sønn, Amaury VI av Montfort, tok hans plass, men fra da av vaklet korstoget. Kong Ludvig VIII av Frankrike brakte en slutt til Albigenserkorstoget i 1229, etter å ha signert en avtale med Raymond VII av Toulouse som renvasket hans far, Raymond VI av Toulouse, for beskyldningen om ha drept den pavelige utsendingen Pierre de Castelnau på misjon for å konvertere katarene. Raymond VII fikk tilbake det meste av familiens eiendommer. Raymond var gift fem ganger. Han giftet seg med sin første kone, Ermessende, grevinne av Mauguio i 1172, men hun døde barnløs. I 1176 giftet han seg for andre gang, med Beatrice av Béziers, søster av Roger II Trencavel. De skilte seg i 1189, og det sies at hun ble katarprest ''(«parfaite»)'' etter skilsmissen. Raymond og Beatrice fikk en datter, Constance av Toulouse, og hennes første ekteskap var med kong Sancho VII av Navarra, mens hennes andre var med Pierre-Bermond II av Sauve, herre til Anduze. Raymonds tredje ekteskap var med Johanna Plantagenet (1165–1199) i Rouen i oktober 1197, hun var datter av kong Henrik II av England. Johanna flyktet fra ham i 1199 og døde i barselseng. Deres eneste overlevende barn var Raymond VII av Toulouse (1197–1249). Hans neste ekteskap med Isaac Comnenus av Kypros' datter endte i 1202. Raymonds femte kone var Leonor, kong Alfonso II av Aragon og Sancha av Castile. * ''Raymond VI'' – Artikkel på ''Catholic Encyclopedia'' * ''The Inquisition. Languedoc and Raymond VI of Toulouse''
|
firdafolkeblad_null_null_19820201_77_9_1_MODSMD_ARTICLE46
|
newspaper_ocr
| 1,982
|
nn
|
0.51
|
Det ser ut til å verte ein ny før steklasse med nynorsk som opplæ ringsmål ved Skram skule i Måløy til hausten. Foreldra til 13 av dei 28 borna som skal ta til i første klasse i Måløy i haust, har søkt skulesty ret om nynorskklasse for borna si ne. Også i fjor haust kom det i gang ein nynorskklasse ved Skram skule — som til då var den einaste reine bokmålsskulen i Sogn Øog Fjordane.
|
friheten_null_null_20110927_71_20_1_MODSMD_ARTICLE18
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.879
|
tilbudet, så må tilbudet forkastes. En annen vei å gå er faktisk å øke andelen av renhold i egenregi i det offentlige. Norges forhold til EU er regulert gjennom EØS-avtalen. De seneste årene har det i EU blitt avsagt flere dommer som går mot fagbevegelsens interesser, og som faktisk fremmer sosial dumping. De to viktigste her er den såkalte Ruffertdommen i Tyskland og Luxemburgdommen. Domstolene slo fast at kravet om utenlandske arbeidere skal lønnes minst etter tariff er i strid med hensynettil fri konkurranse. arbeidsbetingelser i offentlige kontraktør i Norge er i strid med EØS-avtalen. Dette ble fremhevet fra motstanderne av EUs tjenestedirektiv, men dessverre slo Arbeiderpartiet seg sammen med høyresiden slik at direktivet ble vedtatt i Stortinget. Dette vil som sagt vanskeliggjøre kampen mot sosial dumping. Et annet viktig tiltak er innføring av ID-kort. Det har blitt gjort i bygg og anleggssektoren med godt resultat. Men det kan også være i strid med EUs prinsipp om fri flyt. Kravet om fri konkurranse går som sagt foran kravet om anstendige lønns- og arbeidsforhold. Og ikke minst er vedtaket om allmengjøring av tariffavtaler et viktig skritt i riktig retning. Gjennom EØS-regelverket er vi forpliktet til å kunngjøre anskaffelser når de overstiger 1,6 millioner kroner. Dette gjøres som regel i Doffin. Men norske myndigheter har satt grensen så lavt som en halv million kroner. Dette kan faktisk regjeringen gjøre noe med. Statsråd Bjurstrøm bør så raskt som mulig ta initiativ til å øke den lave særnorske grensen. HMS er viktig i alle bransjer, og renholdsbransjen er intet unntak. Verneombud skal velges av og blant de ansatte. En forutsetning for å gjøre en god jobb som verneombud er relevant arbeidserfaring, opplæring som verneombud, tid til å fungere som verneombud og en bedrift som legger til rette og vektlegger HMS arbeidet. Renholdsbransjen er en bransje hvor en stor andel av arbeidstakerne kommer med en annen kulturbakgrunn. I min jobb som HMS rådgiver har jeg erfaring med at arbeidstakere med annen kulturbakgrunn enn den norske i liten grad melder avvik som avdekkes i arbeidsforhold. Dette er helt klart en ulempe. Bransjen er også preget av høyt turnover, noe som er en ulempe i forhold til HMS arbeidet. Årsakene til høyt turnover er sikkert mange. Sterk konkurranse med høyt arbeidspress, tungt arbeid, lav lønn og mangelfull satsing på HMS er sikkert medvirkende årsaker til dette.
|
wikipedia_download_nbo_Kreis Hainichen_229734
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.707
|
'''Kreis Hainichen''' var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Karl-Marx-Stadt i Den tyske demokratiske republikk. Fra 1990 til 1994 fortsatte den å eksistere som '''Landkreis Hainichen''' innenfor Fristaten Sachsen. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Landkreis Rochlitz til den nye Landkreis Mittweida.
|
maalfrid_4999a0aa81ebf878273e95d337ede95ff2bba7dd_18
|
maalfrid_valgdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.284
|
Sistranda 2 Ingrid Skjærstein Johansen 1960 Mausund 3 Ola Agnar Grønskag 1947 Sistranda 4 Edvin August Paulsen 1949 Sula 5 Halgeir Arild Hammer 1955 Hamarvik 6 Trond Harald Iversen 1983 Klubben 7 Ole Thorleif Sandvik 1962 Sandvika 8 Nina Beate Sørgård 1970 Mausund 9 Per Johan Johansen 1962 Flatval 10 Robert Kløven 1966 Nesset 11 Susan Sæther 1963 Dyrøya 12 Arne Olav Bjørnnes 1967 Dyrvik 13 Elisabeth Hammerstad Jensen 1964 Sistranda 14 Fritz Magne Rudolfsen 1965 Hamarvik 15 Bente Flaahammer 1958 Titran 16 Svein Erlandsen 1948 Sula 17 Laila Oddrun Wedø 1947 Hamarvik 18 Gunn-Beate Hansen 1993 Nesset 19 Tron Krutvik 1976 Krutvika 20 Harald Ole Aursøy 1947 Mausund 21 Ellen Marie Hansen 1961 Sistranda 22 Jørund Olav Børset Foss 1992 Svellingen 23 Christine Vatn 1984 Sistranda 24 Tore Gåsø 1952 Sistranda 25 Eva Foss 1963 Nordskaget 26 Magne Johansen 1962 Mausund 27 Tove Merete Vedal 1970 Bogøya Side Lister og kandidater 09.07.2015 16:56:
|
maalfrid_2f5fc27e3079c8835c5283b9f2208305ee44f90b_39
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.984
|
Telling av gytefisk ble foretatt i Dokka elv 28. september på strekningen Helvetesfossen til samløp med Etna. Gytefisktelling ble også foretatt i Etna 29. september på strekningen Høljerast bru og ned til Møllerstufossen. I tillegg ble det snorklet ved Leppas utløp i Etna. Dykking i Dokka/Etna ble foretatt 29. september fra samløpet og ned til Kolbjørnshus bru. Under dykkingen drev to dykkerne nedover elva for å observere gytefisk, graving og annen gyteaktivitet. Også i hølene kunne dykkerene observere fisk og bunnforhold tilfredsstillende.
|
maalfrid_4c7a43f90a083d82ebcba57e607646c389aed4fa_16
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
nn
|
0.576
|
www.fmsf.no Maria Collett Knagenhjelm Side av Føremålet med vernet av Jostedalsbreen nasjonalpark er i forskrifta datert den 25. oktober 1991 omtala slik: - - - I Jostedalsbreen nasjonalpark er landskapet verna mot alle inngrep (verneforskrifta § IV, punkt 1.1). I punkt 1.2. står det at eksisterande bygningar og anlegg m.v. kan haldast ved like i tråd med byggeskikken på staden, men ikkje endrast, byggjast om eller utvidast (…). Forvaltningsstyresmakta kan gi løyve til å byggje, ombyggje, utvide, eller endre bygningar m.m. som nemnd under punkt 1.2. Bygningane skal vere i tråd med tradisjonell byggjeskikk på staden og tilpassast landskapet i området (verneforskrifta § IV, punkt 1.3). I forvaltningsplanen for Jostedalsbreen nasjonalpark står det mellom anna: (…) (…) (…). , jf verneforskrifta punkt 2.1. Nye planteartar må heller ikkje innførast. Det er ikkje opning i forskrifta for å gje dispensasjon frå dette, så difor må naturmangfoldlova si § 48 nyttast i tilfellet der ein ønskjer å ta ut torv. Motorferdsle er i utgangspunktet forbode i Jostedalsbreen nasjonalpark, jamfør verneforskrifta pkt. IV, 4.1. Forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til motorferdsle for blant anna transport av material til hytter m.m., jf. verneforskrifta pkt. IV, 4.3 andre strekpunkt. I tråd med verneforskrifta pkt. IV, 4.3 skal fylgjande leggjast til grunn for vurdering av søknaden: Stølsmiljøa i Jostedalsbreen nasjonalpark er ein viktig del av landskapsbiletet, og tiltaket skal difor også vurderast etter dei «miljørettslege prinsippa» i §§ 8-12 i naturmangfaldlova (nml.), jf. nml. § 7, og føremålet med nml. (§ 1):
|
haldenarbeiderblad_null_null_19470628_15_145_1_MODSMD_ARTICLE5
|
newspaper_ocr
| 1,947
|
no
|
0.925
|
Dårlig helbred. Høsten 1940 sluttet tiltalte i sin tidligere stilling' i Halden. Det ble nan så a gi tvunget til, tor klarte Kan, for lonnen Kans, som. var liten fra før, Kle slatt ned en Kel del. Han ible ansatt i X>3' riks trykkeri, først i Oslo, seners i Moss.' Til å begynne med var Kan sjåfør, siden fikk Kan begynne inne pa grunn av sin darligs Kei - Kred. Koin Karn Kle Kan over kjørt og fikk en slem ryggskade. Under sin fronttjeneste fikk Kan (Forts. 8. 6 )
|
maalfrid_8148dd2f1019a1caf0ffb51b61ea1037e78c293d_1
|
maalfrid_nysgjerrigper
| 2,021
|
no
|
0.631
|
meteorider. Lag en modell For å forstå hvor stort solsystemet er, kan du bygge en modell ute på en slette. Ved hjelp av pinner og modelleire kan du lage ditt eget solsystem som viser avstandene mellom Sola og planetene. Vi later som vi krymper alle planetene 10 milliarder ganger. Da blir 10 cm i modellen det samme som 1 million km, og 1 mm blir i virkeligheten 10 000 km. Det betyr at det ville tatt nesten tre måneder å gå én millimeter til fots uten stans. Når du går en meter på sletta, ville det i virkeligheten tatt 250 år å gå. God modellbygging! .
|
maalfrid_a873c5827d13f9d736e74fd73215ba1bb92ea5cb_15
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.95
|
2012–2013 17 Financial Markets Report 2012 covered bonds and are wholly owned by a bank increased their CET1 capital coverage from 10.2 per cent to 12.2 per cent in 2012. Mortgage companies that issue covered bonds and are part-owned by several banks increased their CET1 capital coverage from 9.9 per cent to 10.6 per cent during 2012. Mortgage companies that do not issue covered bonds also increased their CET1 capital coverage by a couple of percentage points in 2012. Finance companies achieved pre-tax profits of approximately NOK 2 billion in 2012, a slight improvement 2011. This profit growth is linked to an increase in net interest income. At the end of 2012, finance companies had CET1 coverage of 15.7 per cent, down 0.6 percentage points on the previous year. This sub-section contains a review of different risk factors particular to the insurance and pension industries, and of solvency and profit developments among institutions in this part of the financial market. Life insurance companies and pension funds promise insured persons a payment when a defined event occurs, for example that the insured person becomes incapable of work or reaches the required age for entitlement to a retirement pension. The monetary values of these promises constitute the most important liabilities of life insurance companies and pension funds. At the individual level, it may be highly uncertain whether a certain event will occur or not. Insurance companies reduce the uncertainty associated with individual persons by having many customers. Their residual liability risk is largely linked to whether more people become incapable of work or whether the insured persons, on average, live longer than assumed. This risk is also linked to the type of insurance the insured person has. In the case of defined benefit schemes, unlike defined contribution schemes, the companies have often promised to provide a lifelong retirement pension. If the insured persons live longer than assumed when the premiums were paid in, the insurance companies must cover the shortfall. Life expectancy is rising in Norway. The assumptions regarding life expectancy (the death basis, referred to as the K2005 basis), that have been applied to collective pensions in recent years have not been adapted to changes in the life expectancy of the insured persons. Finanstilsynet therefore proposed in March 2013 that life insurance companies and pension funds be required to comply with a new minimum death basis requirement from 2014. The new minimum requirement is intended to ensure that life insurance companies and pension funds allocate sufficient capital to deal with increased life expectancy; see Chapter 3 for further discussion. In practice, the new minimum requirement will mean that companies have to increase premiums for retirement pensions in collection pension schemes. The financial allocations to previously accrued retirement pension entitlements in collective schemes will also have to be increased. Companies may use any profits on the management of customer funds (returns on the collective portfolio in excess of the interest rate guaranteed to customers), to fund up to 80 per cent of the increase in allocations (reserve-building). The remaining 20 per cent have to be covered from the companies' own funds. The power of companies to use customers' excess profits to fund reserve-building is limited in time, and applies to profits in the period 2014–2019. Figure 2.14 illustrates the size of the returns on customer funds the companies require during this period to make full use of the power to use customer profits (the upper dashed line), compared to the average guaranteed interest rate, historical book returns achieved by life insurance companies and the interest rate on 10-year Norwegian and European government bonds. This return that companies must achieve does not include the return they must achieve on customer funds in order to meet their interest rate guarantee (without reducing their net assets). 3 In Figure 2.13, it has been assumed that life insurance companies have not built up reserves before 2013. In reality, this is incorrect, meaning that the returns they have to achieve are lower than shown in the figure. Further, it has also been assumed that life insurance companies will utilise the maximum amount permitted of customer funds to build up reserves (80 per cent of total reserves). If they contribute a larger proportion, the short-term return will also shrink.
|
maalfrid_b16b9b488deab427df413640fc53af27629630e2_33
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.563
|
MUS 3 Omtrent hvor lang tid hørte du alt i alt på kassettspiller, grammofonspiller, Mini-disk, CD-spiller, Mp3-spiller eller lydfiler fra PC ^KontaktPer? Regn både med musikk og annet du eventuelt hørte på. TIMER MINUTTER MUS 5 Hørte du på lydbok ^KontaktPer? JA NEI *FJERN. 1 Har du fjernsynsapparat hjemme, og i tilfelle hvor mange har du? HAR 1 APPARAT HAR 2 APPARATER HAR 3 APPARATER HAR 4 APPARATER HAR 5 APPARATER HAR 6 APPARATER HAR 7 ELLER FLERE APPARATER HAR IKKE FJERNSYN HJEMME FJERN. 6 *FJERN. 2 Har du fjernsynsapparat som er knyttet til ..... JA NEI A. privat parabolantenne B. kabelnett som dekker et større boligområde C. fellesantenne for et mindre antall boliger eller leiligheter Digi. Det digitale bakkenettet E. Internett-bredbåndsforbindelse, såkalt IPTV, slik at du på den måten kan se ordinære tv-sendinger STILLES TIL IO SOM HAR SVART JA PÅ MINST ETT AV ALTERNATIVENE I SPØRSMÅL FJERN. 2. ANDRE GÅR TIL SPØRSMÅL FJERN 5. *FJERN. 3 Har du i tillegg til fjernsynssendinger fra NRK1 mulighet til å ta inn JA NEI VET IKKE A. NRK 2. N. NRK 3 eller NRK Super. B. Norsk TV2 C. TV Norge D. TV3 F. Lokalfjernsyn. Regn ikke med NRKs distriktssendinger. GRØNN TEKST: FEKS TV FOLLO OG LOKALE SENDINGER PÅ TV NORGE E. Andre norske reklamefinansierte fjernsynskanaler GRØNN TEKST: FEKS VIASAT4, TV2 ZEBRA, NYHETSKANALEN, THE VOICE G. Svensk kanal 1 eller 2 T. Andre TV-kanaler GRØNN TEKST: FOR EKSEMPEL BETALINGSKANALER, CNN, BBC, DISCOVERY, DANSK TV2, TV5, TV5. FJERN. 6 Så du på tekst-TV KontaktPer? JA NEI FJERN. 7 Så du på fjernsyn KontaktPer? Tenk på perioden fra kl. 6 om morgenen til kl. 6 neste morgen. Ta også med programmer du har sett på internett, som samtidig vises på fjernsyn. Ta ikke med seing på opptak av programmer, videobånd eller DVD. JA NEI VIDEO 1 FJERN. 8 Så du på fjernsyn... A. mellom kl. 6 og 10 om morgenen KontaktPer? JA > Hvor lang tid så du da? ........
|
maalfrid_3abc36d71e476a26e8e93eaa2b7995d1c3adcc07_2
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.424
|
(51) (21) 20150482 (22) 2015.04.16 (41) 2005.03.07 (30) 2002.08.08, US, 60/402,521 (62) 20050447, med inndato 2005.01.26 (62) 20050447, med inndato 2005.01.26 (86) 2003.08.06 (86) PCT/US2003/024548 (24) 2003.08.06 (68) 20050447, med inndato 2005.01.26 (71) Opexa Pharmaceuticals Inc, 835 Greens Parkway, Suite 150, TX77067 HOUSTON, USA (US) Baylor College of Medicine, One Baylor Plaza, TX77030 HOUSTON, USA (US) (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (72) Jingwu Z Zhang, 2219 Parkwiev Lane, TX77459 MISSOURI CITY, USA (US) (54) Isolering og identifisering av T-celler (51) (21) 20141558 (22) 2014.12.23 (41) 2011.03.14 (30) 2008.07.11, NO, 20083079 (62) 20110079, med inndato 2011.01.18 (62) 20110079, med inndato 2011.01.18 (86) 2009.07.08 (86) PCT/NO2009/000254 (24) 2009.07.08 (68) 20110079, med inndato 2011.01.18 (71) MPI Trond Sivertsen, Festningsveien 19A, 1368 STABEKK (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (72) Trond Sivertsen, Festningsveien 19a, 1368 STABEKK (54) (51) (21) 20131608 (22) 2013.12.04 (41) 2015.06.05 (24) 2013.12.04 (71) Global Maritime AS, Postboks 343 Forus, 4067 STAVANGER (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (72) Cristian Mircean, Tinngata 30, 4014 STAVANGER Srinivasan Karunanithi, Axel Paulsens gate 12, 4012 STAVANGER Helge Hydle, Vikingveien 18A, 4043 HAFRSFJORD (54) Fremgangsmåte for estimering av risiko for minst én utilsiktet sluppet last fra minst én kran på en plattform eller et fartøy på undersjøiske rørledninger og annet undersjøisk utstyr, samt anvendelser av fremgangsmåten (51) (21) 20140988 (22) 2014.08.14 (41) 2004.07.14 (30) 2001.11.13, US, 60/350,607 2001.12.17, US, 60/341,117 2002.05.01, US, 60/377,066 2002.06.05, US, 60/386,675 (62) 20131359, med inndato 2013.10.14 (62) 20131359, med inndato 2013.10.14 (86) 2002.11.12 (86) PCT/US2002/033629 (24) 2002.11.12 (68) 20131359, med inndato 2013.10.14 (71) The Trustees of the University of Pennsylvania, 3160 Chestnut Street, Suite 200, PA19104 PHILADELPHIA, USA (US) (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (72) Guangping Gao, 408 Yorkshire Road, PA19010 ROSEMONT, USA (US) Mauricio Alvira, 4417 Pine Street, Apt 203, PA19104 PHILADELPHIA, USA (US) James Wilson, 1350 N. Avignon Drive, PA19035 GLADWYNE, USA (US) (54) Adeno-assosierte virus (AAV)
|
maalfrid_92d879296c1ddf7e104cb81e5fbfb05c141a7ed6_105
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
da
|
0.545
|
Liten - middels negativ konsekvens (-/--) Liten - middels negativ konsekvens (-/--) Liten - middels negativ konsekvens (-/--) Liten - middels negativ konsekvens (-/--) Krysser vassdrag like oppstrøms utløp til fjorden. Usikkert hvor overvann fra veg vil drenere. Lav sårbarhet (Norwat 2016). Lite negativt omfang. Lik vurdering som alt. A Lite negativt omfang. Liten negativ konsekvens (-) Liten negativ konsekvens (-) Liten negativ konsekvens (-) Liten negativ konsekvens (-) Liten - middels negativ konsekvens (-/--) Liten - middels negativ konsekvens (-/--) Liten - middels negativ konsekvens (-/--) Liten - middels negativ konsekvens (-/--) Reservatet blir trolig svakt fysisk berørt i den østlige delen, og det forventes en del støy fra trafikken. Middels negativ konsekvens (--) Middels negativ konsekvens (--) Middels negativ konsekvens (--) Middels negativ konsekvens (--) Dyrefredningsområdet blir ikke fysisk berørt av vegalternativet, men alternativet er såpass nær den østlige delen (ca. 230 m), at det påvirkes av støy fra trafikken (svakt mindre enn 0-alternativet).
|
wikipedia_download_nno_Itingen_76795
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.858
|
'''Itingen''' er ein kommune i distriktet Sissach i kantonen Basel-Landschaft i Sveits. Kommunen har innbyggjarar () og eit areal på . Kommunesenteret ligg 363 meter over havet. Kommunen ligg midt i Ergolzdalen. Det gamle landsbysenteret ligg ved dan gamle kantonvegen til venstre for jernbanelinja Basel-Olten. *''Denne artikkelen bygger på «Itingen» frå , den 28. mars 2012.''
|
maalfrid_472be3090712a6e2a1ab23aacaf5a852a76b8854_11
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.92
|
Se figur 4. Beiteopphør på 80-90-tallet har gjort at denne lokaliteten var i kraftig gjengroing i 2003. Lokaliteten er slått siden 2007, men har ganske høyvokst vegetasjon før slått. Norsk Landbruksrådgiving Sunnmøre har utført slått siden skjøtselsplan ble laget i 2010, men har ikke observert kystblåstjerne her (tabell 3). Ifølge Frida Sønderland (pers. medd. juni 2015) har den likevel vært her hele tida. Ved opptellinga i 2015 ble én plante observert (6-10 i 2003). Her er man nå i en valgsituasjon i forhold til skjøtselsinnsats. Bestanden av kystblåstjerne er på et minimum - kanskje 5-10 løker. Det ser ut til at god næringstilgang og høy vegetasjon kveler plantene tross slått en gang pr. år. Hvis man skal fortsette skjøtsel, anbefales her to ganger slått, f.eks. i slutten av juli og igjen i september med fjerning av graset for å holde vegetasjonen kortere, og dermed utvikle større næringsknapphet og forhåpentligvis bedre forholdene for kystblåstjerna på forsommeren. Avgjørelsen om fortsatt skjøtsel overlates til forvaltningsmyndighetene for trua arter (bl.a. Fylkesmannen i Møre og Romsdal). Figur 5. Lokaliteten Sør for Arhaugen, GPS-målinger med kystblåstjerne 16.06.2015 er vist med grønne prikker. Se figur 5. Ved Arhaugen ble det etter grundig leting i 2007 funnet tre delforekomster (Jordal 2007). Av disse er det hovedlokaliteten (delforekomst 1) som er viktigst. Den slås i samsvar med skjøtselsplan og overvåkes med telling av en fast sirkel med radius 3 m ( 28 m) av Landbruksrådgiving Sunnmøre. Delforekomst 1 hadde i 2015 en ganske tett bestand på 184 planter (Aspeslåen 2010b nevner at ca. 290 blomstrende planter ble observert på hele lokaliteten i 2010).
|
maalfrid_72c014d6fcba70ede6201c407d6237ab9d087bc0_38
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.423
|
(111) (151) 2009.06.02 (180) 2019.06.02 (210) 200909469 (220) 2009.09.24 (300) 2009.01.16 DE 30 2009 003 128.2/09 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Duttenhofer GmbH & Co KG, Alfred-Nobels Str 6, 97080 WÜRZBURG, DE (511) Klasse:9 Optical apparatuses, in particular camera objectives and objective filters, stands for photo and video cameras, equipment for computer, photo, video, data storage and data processing including accessories, included in this class; adjusted bags, cases and rucksacks for computer, laptop, photo and video related equipment. Klasse:18 Bags, cases, rucksacks. 2010.10.18 (450) 43/10, 2010.10.25 (111) (151) 2009.07.07 (180) 2019.07.07 (210) 200909487 (220) 2009.09.24 (300) Ingen (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (571) Device of part of terrestrial globe with words "CHAMPION GLOBAL ONE WORLD ONE CHAMPION". (730) Zhao Lei, Room 402, Unit 3 Building 4, Xisiyuan, Daguanyuan, Gongshu District HANGZHOU CITY, ZHEJIANG PROVINCE, CN (511) Klasse:7 High pressure washers; power generators; drilling rigs (floating or non-floating). Klasse:8 Abrading instruments (hand instruments); sharpening instruments; agricultural implements (hand-operated); lifting jacks, hand-operated. Klasse:12 Automobiles; pumps (air) (vehicle accessories); cable transport apparatus and installations. 2010.10.18 (450) 43/10, 2010.10. (111) (151) 2008.03.04 (180) 2018.03.04 (210) 200909492 (220) 2009.09.24 (300) 2008.02.29 IS 695/2008 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (591) Red: pantone 187C and blue: pantone 2757C. (730) Officeday Finland OY, Väinö Tannerin tie 3, 01510 VANDA, FI (511) Klasse:35 Advertising; business management; business administration; office functions. 2010.10.19 (450) 43/10, 2010.10.25 (111) (151) 2009.09.08 (180) 2019.09.08 (210) 200910489 (220) 2009.10.15 (300) 2009.04.20 SG T0904314I (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Bausch & Lomb Incorporated, One Bausch & Lomb Place, NY14604-2701 ROCHESTER, US (740) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, NO (511) Klasse:5 Pharmaceutical preparations; disinfectants; ophthalmic pharmaceutical preparations; vitamin and mineral supplements; contact lens solutions; eye drops. 2010.10.20 (450) 43/10, 2010.10.
|
maalfrid_bb984b446d24aadcfb30dab0aa5a4953f41e8ca8_15
|
maalfrid_dsa
| 2,021
|
no
|
0.799
|
Strålingsinduserte skader blir delt inn i to generelle kategorier; deterministiske (akutte) skader og stokastiske (tilfeldige, sene) skader. Deterministiske skader oppstår når antall drepte celler i et organ blir så mange at organet delvis eller helt taper sin funksjon. Deterministiske skader oppstår over en terskelverdi, og alvorlighetsgraden øker med økende dose. Det er ulike terskelverdier for de ulike organ. Dosene angis i absorbert dose, gray [Gy]. Akutte skader viser seg oftest innen seks måneder etter eksponering, og eksempler på deterministiske skader er hudskader, hårtap og katarakt (17, 18). Stokastiske skader er skader som oppstår fra en modifisert celle. De fleste modifiserte celler blir reparert, men om reparasjonen ikke er perfekt kan skaden bli videreført til nye celler gjennom celledeling. Sannsynligheten for at en stokastisk skade skal oppstå er avhengig av stråledosen, men alvorlighetsgraden av skaden vil derimot ikke påvirkes av dosen. Det antas at det ikke er noen nedre eksponeringsterskel for stokastiske skader. Enhver eksponering for ioniserende stråling vil altså øke risikoen for stokastiske skader. Dosene angis i effektiv dose, sievert [Sv]. Senskader kan oppstå mange år etter bestråling og kan være ulike former for kreft, eller skade på arvestoffet i kjønnsceller hos foreldre. Ved skader på arvestoffet i kjønnsceller hos foreldre kan disse videreføres til avkommet og gi arvelige sykdommer (17, 18). Kreft står sentralt når det gjelder effekter av ioniserende stråling. International Agency for Research on Cancer (IARC) har klassifisert røntgenstråling som gruppe 1 karsinogen, dvs. at det er tilstrekkelige holdepunkter for at slik eksponering gir økt risiko for kreft hos mennesker. Grunnlaget for denne klassifiseringen kommer fra oppfølgende undersøkelser av de overlevende etter atombombesprengningene i Hiroshima og Nagasaki, fra studier av pasienter eksponert for ioniserende stråling i medisinsk sammenheng, og fra personer som utsettes for stråling i sitt arbeid (19). Økning i risiko for å dø av kreft som følge av ioniserende stråling er i dag anslått til 5 % per sievert, mens sannsynligheten for alvorlige arvelige skader anslås å være økt med 0.5 % per sievert (20). Katarakt betyr at øyelinsen blir uklar og at synet blir dårligere, og kalles også grå stær. Katarakt er en vanlig øyesykdom som rammer de aller fleste mennesker over 60 år i større eller mindre grad (alderdomskatarakt). Katarakt kan også være medfødt, eller oppstå som resultat av bestråling med f.eks. ioniserende stråling. Til forskjell fra andre organer i kroppen erstattes ikke skadde celler i øyets linse, noe som medfører at en linsefordunkling aldri vil forsvinne på annen måte enn ved hjelp av kirurgi (13).
|
maalfrid_610dda9d28012a8d3b69a05c1c2cd134d4d6ac40_47
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.608
|
Bøker 8,0 8,5 3,6 5,9 3,2 5,5 2,7 5,0 Kapitler 34,2 12,7 31,3 28,1 21,5 29,5 31,3 27,5 Vit.artikler 15,9 18,3 16,9 16,4 12,5 11,8 12,1 13,6 Inst.publ. 29,2 54,9 33,7 37,5 45,4 36,3 31,9 38,1 Red.bøker 2,0 10,8 4,3 6,3 4,7 7,7 5,0 Dr.avhandlinger* 1,7 2,8 2,4 0,8 0,7 0,4 1,1 0,9 Anmeldelser** 7,6 2,8 1,2 6,3 6,6 9,3 6,6 7,2 Red. inst.publ. 1,3 0,8 3,7 2,4 6,6 2,6 Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N 301 71 83 256 590 677 182 2160 N er påvirket av at kun publikasjoner utgitt i den perioden forskeren har vært ansatt ved institusjonen er medregnet. *Avhandlinger er her (som i hele publikasjonsanalysen) knyttet til den institusjonen hvor forskeren var ansatt da avhandlingen ble publisert, og ikke til den institusjonen hvor graden ble oppnådd. **Inkluderer det som forskerne selv har ført opp som "anmeldelse", "melding", "review", "bokomtale", "recension", eller lignende, når disse er publisert i vitenskapelige tidsskrifter (se vedlegg for liste over hva som er definert som vitenskapelige tidsskrifter blant de tidsskriftene de evaluerte forskerne har publisert i). Bøker 24 6 3 15 19 37 5 109 Kapitler 103 9 26 72 127 200 57 594 Vit.artikler 48 13 14 42 74 80 22 293 Inst.publ. 88 39 28 96 268 246 58 823 Red.bøker 6 9 11 37 32 14 109 Dr.avhandlinger 5 2 2 2 4 3 2 20 Anmeldelser 23 2 1 16 39 63 12 156 Red. inst.publ.
|
maalfrid_0dbe2d351487bd2c1815a7bd2734760827f3ff15_15
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.85
|
PRIORITERTE OMRÅDER FOR Å STYRKE FORSKNINGEN For å stimulere til innsats på dette feltet bør det settes av egne ressurser ved fakultetene. For eksempel kan en del av en stilling benyttes til kompetansemegling mellom forskningsmiljøene og samfunns- og næringsliv. En slik brobyggerfunksjon må være basert på god kunnskap både om forskningsmiljøenes kompetanse og samfunnets og næringslivets behov. (VRI) VRI er et virkemiddel i Forskningsrådet som gjør bruk av kompetansemegling for å fremme økt forskning og utvikling i bedriftene. Et viktig delmål er å styrke forskningsinstitusjonens rolle som samarbeidspartnere for næringslivet. Kompetansemegleren har en aktiv rolle i forhold til bedriftene og bistår dem med å fi nne god og relevant FoU-kompetanse. Kompetansemegleren kommer fra et FoU-miljø og har både god bedriftskompetanse og kjennskap til de ulike forskningsmiljøenes kompetanse. Kompetansemegling er et virkemiddel som gir insentiver til at forskningsinstitusjoner utvikler arbeidsformer, formidling og samarbeidskultur som skal være tilpasset også det næringslivet som ikke har erfaring i å høste av institusjonenes kompetanse. Det er viktig at ordningen er forankret i ledelsen ved forskningsinstitusjonen som deltar. Det bør også settes inn tiltak på nasjonalt nivå for å styrke humanioras rolle i innovasjonsprosesser. Siden innovasjonspotensialet fi nnes innenfor en stor bredde av fag og temaområder, vil det være mest hensiktsmessig å ta i bruk mindre, målrettede virkemidler for å styrke humanioras betydning for innovasjon. Etablering av en ordning med nærings-Ph.D. vil være et betydningsfullt bidrag. Forskningsrådet bør vurdere en stimuleringspott til prosjektforberedelse for å styrke innslag av humanistiske prosjekter i innovasjonsprosesser. Hovedelementer i arbeidet med å styrke humanioras deltakelse i innovasjonsprosesser bør være: Kunnskapsdepartementet bør etablere en ordning med • nærings-Ph.D. Forskningsrådet bør vurdere om en stimuleringspott til • prosjektforberedelse kan brukes for å styrke innslag av humanistiske prosjekter i innovasjonsprosesser. Forskningsrådet bør styrke sine mekanismer for å sikre • bredere perspektiver og større grad av tverrfaglighet i store satsinger. Det bør arbeides for å etablere et større sektorfi nansiert • samfunnsrelevant program med vekt på humanistiske perspektiver. 4 Jf. Forskningsrådets utredning av en slik ordning fra 2006. Universiteter og høgskoler bør arbeide mer systematisk • med hensyn til prosjektakkvisisjon. Universiteter og høgskoler bør sette av ressurser til • arbeidet med å integrere humaniora i innovasjonsprosesser, for eksempel gjennom kompetansemegling. Technology Transfer Offi ces bør bygge opp kompetanse om • humanioras rolle i innovasjon og næringsutvikling, og bistå de humanistiske fagmiljøene i deres innovasjonsarbeid. Humanistisk forskning må få del i den forventede generelle veksten til forskning, både gjennom institusjonenes grunnbevilgninger og fi nansieringen via Forskningsrådet. Det er viktig å se de to fi nansieringskanalene i sammenheng, til beste for kvalitet og bredde i forskningsmiljøene. Uavhengig av vekst er det viktig å optimalisere bruken av hovedkilden for fi nansiering av humanistisk forskning: grunnbevilgningene direkte til universiteter og høgskoler. Selv om disse midlene for en stor del er bundet opp, eksisterer det et handlingsrom ved den enkelte institusjon som i større grad må brukes strategisk. Finansieringen via Forskningsrådet utgjør en mindre andel enn for de fl este andre fagområder. Forholdet mellom grunnbevilgningene og Forskningsrådets bevilgninger (ikke inkludert instituttsektoren) illustreres i fi guren på side 19.
|
maalfrid_86c55ee8a9d7afe03fe3af5b8fc8009209180828_130
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.687
|
1 96 C. No. 3. Tabel 20. Oversigt over den samlede udenrigst b. A fgaaede Heraf til fremmede Sted Heraf til Norge. Steder, hvorfra afgaaede. Ialt a 'gaaede. Ladte og Ball. Ladte og N Fra Norge Sverige : østlige Rayne vestlige — Danmark Storbritannien og Irland linss. H. : v. Nordishavet. - Østersøen. . — - #det sorte Hav Tyske — - østersoen. . . Hamburg og andre tyske Havne ved Nordsøen . Holland Belgien Fran ske H. : v. Atlanterh. - Middelh. Portugal Spanske Havne ved Allanterhavet samt Gibraltar. . Spanske H. ved Middelli. Italien med Malta østerrige . . . . Grækenland Runtamien Europæisk Tyrki Asia tisk Egypten Algier Forenede Stater: Havne v. den mexik. Bugt British Ostindien . Kina ...... Antal. Tonnage. Antal. Tonnage. Antal. 31 7 576 13 : 133 :3:3 820 :37 8 : 36 16 156 36 161' 4 300g 2 1 ; 2 2 006 2 200 1. 2. 3. 4. 6. 7. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 29. 38. 48. 49. Rekapitulation: Nord- #og Ost-Europa (1-5, 7-9, 11, 12) 1 328 427 715 355 10794o 973 319 771 Vesteuropa (6, 13-15, 17, 18) 575 238 730 286 102 073 289 136 65' Sydeuropa og Lande ved Middelhavet (10, 16, 19-29) . . 144 81 74;1 16 9 700 128 72 04: Det ovrige Afrika (30-34) Amerika (35--47) 1 1 447 1 1 44' Asien udenfor Middelha vet samt Oceanien (48-53) . . . Talt ; 202 74*()
|
maalfrid_ca827368aa764799f1576e50008c689a2a29de07_41
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.744
|
(Kilde: Plan 4.5.2) Pbl. §§ 11-9, 11-10 og 11-11 SOSI-navn syntaksdefinisjon Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode .DEF .. innhold utbyggingsavtale Pbl. § 11-9 nr. 2 om innholdet i utbyggingsavtaler, jf. § 17-2 2 krav vannforsyning, avløp, veg og annen transport Pbl. § 11-9 nr. 3 om krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg, jf. § 18-1. Det kan også gis bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. fysisk utforming av anlegg Pbl. § 11-10 nr. 2 om fysisk utforming av anlegg 12 offentlige formål eller fellesareal Pbl. § 11-10 nr. bygninger og anlegg til landbruk og reindrift Pbl. § 11-11 nr.
|
wikipedia_download_nno_Helaba_90065
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.612
|
'''Helaba''' er ein europeisk handelsbank basert i Frankfurt am Main og Erfurt i Tyskland og er delvis eigd av den tyske statane Hessen og Thüringen. Bokstavane LB i namnet står for Landesbank. Landesbankane er ei gruppe statseigde bankar i Tyskland. Dei er regionalt organiserte og driv hovudsakleg med bankverksemd. Banken vart oppretta 1. juni 1953. Den totale omsetjinga til gruppa var €166,5 mrd. i første halvår 2012 med drift i Kassel, Offenbach, Düsseldorf, New York, London, Paris, Dublin, Madrid, Moskva og Shanghai.
|
maalfrid_0a7a1819883976a1002bb11d56283ab7c89b883c_88
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
uk
|
0.647
|
8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 sild Nordsjøsild Indført Islandssild Værdi Kvant. Værdi Kvantum Værdi Kvantum Værdi Kvantum Værdi Kvantum Værdi kr. hl. kr. hl. kr hl. kr. kg. kr. kg. kr. — — — — — 5 000 82 500 — — — — ____ — ____ — ____ 5 825 93 200 — ___. 600 3 000 800 720 — — — — — — — 50 500 — — 300 210 — — — — 300 1 500 — ____ ____ _____ — — — — — ____ 985 1 576 100 70 — — — — 1 500 15 000 1 000 1 695 1 000 800 — — — — 1 000 2 500 1 80 80 150 150 300 — — — — — — 2 950 4 475 380 300 640 — — — 1 100 1 850 250 200 1 000 — — — 400 6 000 2 200 3 000 80 100 — — — — — — — 990 2 593 215 100 — — — — — — — 1 050 1 547 150 116 — — — — — — — 1 600 2 500 74 58 5 400 — — — — — -- 2 100 3 200 600 470 1 500 — — — — — -- 4 000 8 000 300 300 — — — — — — — 3 240 5 600 60 30 — 7 285 87 420 — — — — — — — 5 500 — — 110 2 340 12 618 20 800 380 270 — — — — — 110 660 1 ' — 346 4 152 5 453 32 718 — — — — — — 100 — — — — 200 3 000 100 190 100 100 6 000 — — — — 200 2 200 , 2 230 3 360 --- — Nr.
|
maalfrid_5ba6ab613a0e8770950749afb8b90680e3838f2a_11
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.642
|
Hvorfor skal vi velge naturbaserte løsninger? • Klimaendringer medfører et endret utfordringsbilde – må tenkte nytt, og finne løsninger som ivaretar flere hensyn samtidig. - Oppnå merverdi og vinn-vinn situasjoner: positive tilleggseffekter for miljø, sosialt, økonomisk, økosystemtjenester. • Samtidig som vi må ivareta sikkerheten, må vi også ta vare på det vi har. - Sammen med klimaendringer er tap av biologisk mangfold anerkjent som det største og viktigste miljøproblemet globalt. • Adressere FNs bærekraftsmål - Klima og miljø, økonomi og sosiale forhold - Naturbaserte løsninger kan bidra til et steg i riktig retning innenfor flere bokser • EUs vanndirektiv/vannforskriften - Målet om god økologisk tilstand i alle vannforekomster. - De regionale vannforvaltningsplanene skal være helhetlige: ta hensyn til risiko og klimaendringer. Behovet for tiltak øker! - Ønskelig å finne fram til vinn-vinn tiltak som gir måloppnåelse for både naturmiljø, redusert forurensing, flomdemping og klimatilpasning.
|
wikipedia_download_nbo_Chernobyl Diaries_419078
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.795
|
'''''Chernobyl Diaries''''' er en amerikansk skrekkfilm fra 2012, regissert av Brad Parker. Hovedrollene spilles av Jesse McCartney, Jonathan Sadowski, Devin Kelley, Ingrid Bolsø Berdal og Dimitri Diatchenko. Chris, kjæresten Natalie og deres felles venn Amanda er på backpacking i Europa. I Kiev besøker de Chris 'bror, Paul før de etter planen skal reise videre til Russland – hvor Chris planlegger å fri til Natalie. Paul foreslår at de reiser til Pripyat, en forlatt spøkelsesby ved Tsjernobyl kjernekraftverk. Chris er skeptisk til forslaget på grunn av den potensielle risikoen, og vil heller reise direkte til Moskva. De møter en guide, Yuri, samt norske Zoe og australske Michael. Yuri kjører dem gjennom villmarken i Ukraina, før de ankommer Tsjernobyl. De blir nektet videre adgang av ukrainske soldater, men finner en annen vei til den forlatte byen. De stopper ved en elv hvor de ser en stor, mutert fisk som kan leve på land. De er bekymret for stråling og forgiftning, men Yuri har en geigerteller og mener at det er helt trygt. Yuri tar dem med til øverste etasje i en boligblokk, og peker ut Tsjernobyl atomkraftverk som ligger ett godt stykke unna. Etter noen timer velger de å forlate Pripyat, men bilen deres har blitt ødelagt. Yuri og Chris går ut for å undersøke noen merkelig lyder de hørte. Det ene beinet til Chris blir alvorlig skamfert, og Yuri har forsvunnet. Neste morgen finner de Yuri`s mishandlede kropp, i en forlatt bygning. Natalie blir hos den skadde Chris, men de andre går etter hjelp. De blir jaget av ville hunder og angrepet av mutante fisk. Når de kommer tilbake til bilen igjen er den ødelagt, og på Natalie`s videokamera ser de at hun og Chris ble tatt av menneske-lignende mutanter. De blir omringet av mutanter, og flykter gjennom en underjordisk gang. Ved utgangen av passasjen står de rett ved siden av den ødelagte reaktorkjernen med ekstremt høye strålingsnivåer. De møter ukrainsk militært personell. Blindet av stråleskader, snubler Paul mot soldatene – og han blirr skutt. Amanda besvimer og våkner opp igjen på et sykehus, hos flere leger. De avslører at de muterte skapningene som drepte flere av vennene hennes var pasienter ved sykehuset – før Amanda blir dyttet inn på ett rom, og angrepet av pasienter som har mutert til zombie-lignende skapninger på grunn av den sterke strålingen fra kjernekraftverket.
|
maalfrid_7764a78e5393c76b9783df8999691c097ee77362_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.896
|
«Referansetestingsutvalget» ble oppnevnt ved kronprinsregentens resolusjon av 2. mars 2000. Utvalget skulle vurdere referansetesting som metode og utvikle et system for referansetesting av norske rammevilkår av betydning for verdiskaping i næringslivet. Utvalget skulle videre sammenligne Norge med utvalgte land og på bakgrunn av dette analysere forholdene for verdiskaping i Norge. Utvalget legger med dette fram sin innstilling. Oslo, desember 2001 Einar Hope leder Tone Haraldsen Anthony Kallevig Lars Mathiesen Sissel Monsvold Svein Olav Nås Torger Reve Katarina Sætersdal Hege Torp Bent Fester Sunde Sekretariatsleder Carl Huitfeldt Silje Ones Narvestad Per S.
|
maalfrid_7c3e177d30139ff4daa0de5d9eba5568275b35fe_80
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.943
|
boundaries. The process started at the syntactic boundary with the adoption of a technical solution for managing and sharing data (transfer), followed by defining common lexicon and sorting inconsistencies behind the scene in database (translation). After one year, the actors eventually agreed to revise and harmonise the reporting tools (transformation). They also agreed to meet regularly to revise reporting forms according to emerging needs (iteration). In Zanzibar, the strong political backing allows them to start at the pragmatic boundary with the harmonisation of reporting tools before successfully moving down to simpler boundaries – semantic and syntactic – and the iteration of revision of forms. In Botswana, however, the same technical solution DHIS has failed to translate into a useful system that will facilitate further processes at further boundaries and has led to the failure of the integration process. The main finding of this paper is that integration has technical and non-technical dimensions that shape the system. The technical solution should be deeply rooted in the organisational and institutional context and also serve as a boundary object to mediate further steps of integration. At the same time, the context also shapes from the outset the technical solution that will be designed and implemented. In addition, the paper shows how one flexible tool – DHIS2 in Sierra Leone and DHIS 1 in the remaining cases – served as attractor to align different health programs and how changes at global and country levels – setting of MDG, establishment of HMN to build legitimacy for integration approach and better information, PARIS21 for better statistics, IHP+ to harmonise aid agencies and align them with national systems – can interplay with the attractor to increase the resulting attracting force. The relevant aspect with regard to architecting is that the four countries – all pursuing the same vision of integration or an architecture that integrates all vertical health systems, and all using the same data warehouse approach – have all experienced different strategies and fates.
|
hardanger_null_null_19680831_56_69_1_MODSMD_ARTICLE10
|
newspaper_ocr
| 1,968
|
nn
|
0.953
|
Natt til sundag fekk nokre gjen ter i Fana sitja på med ein ukjend bilist då dei skulle heim frå fest. Tilsist var ei av gjentene åleine att med han i bilen og han gjekk til vaidtektsfreistnad. Ho beit frå seg alt ho kunne, men uvita tilsist og då ho vakna att, låg ho i veg grøfta. Trass dårleg signalement fann politiet snart fram til den mis tenkte, men då hadde han stukke av. Politi og lensmenn tok opp ei energisk jakt, men han køyrde rundt i dstriktet som ein despe rat. Men om tysdagskvelden vart han teken av lensmannsfolket i Ulvik på vegen mellom Granvin og Ulvik etter at bilen hadde roke i stykke for han.
|
maalfrid_a59348b00abf237cdff40b1424622b1e1814c35b_21
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.507
|
Dokumentnr.: 20130563-01-R Dato: 2013-11-21 Rev.nr.: 0 Vedlegg A, Side 5 NGIs skreddatabase inneholder i dag ca. 230 skredhendelser. Både de statistiske og de dynamiske modellene blir i blant oppgradert. Den mest brukte formen av alfabeta-modellen er i dag = 0.96 - 1.4°. Standardavviket er 2.3og korrelasjonskoeffisienten er 0.92. Figur A1. Topografiske parameteresom beskriver terrengprofilet. For de to skredbanene i fjellsida ovenfor Tomasjord og Lunheim har vi vurdert de topografiske og klimatiske forholdene til ikke å være optimale i forhold til de skredbanene som inngår i det statistiske grunnlaget for utvikling av / -modellen. Vi mener derfor at skredene går kortere enn middelverdien for -vinkelen. 4 Referanser Bozhinskiy, A. N., og Losev, K. S. (1998). The Fundamentals of Avalanche Science. Mitteilung 55, Det sveitsiske institutt for snø- og snøskredforskning WSL-SLF, Davos Dorf, Sveits. Christen, M.; Kowalski, J. og Bartelt, P. (2010). RAMMS: Numerical simulation of dense snow avalanches in three-dimensional terrain. Cold Regions Science and Technology 63(1–2), 1–14. Gauer, P.; Kronholm, K.; Lied, K.; Kristensen, K. og Bakkehøi, S. (2010).Can we learn more from the data underlying the statistical - model with respect to the dynamical behavior of avalanches? Cold Regions Science and Technology 62, 42–54. Issler, D, Gauer, P., Schaer, M. og Keller, S. (1996). Staublawinenereignisse im Winter 1995: Seewis (GR), Adelboden (BE) und Col du Pillon (VD). Intern rapport IB 694. Det sveitsiske institutt for snø- og snøskredforskning (WSL- SLF), Davos Dorf, Sveits. Lied, K. og Bakkehøi, S. (1980). Empirical Calculations of Snow-Avalanche Run- Out Distance Based on Topographic Parametres. Journal of Glaciology, 26 (94), 165-177. y=c2x+c1x+c0 Skredbane 10°-punkt Maksimal rekkevidde 100m Best tilpassede parabel H p:\2013\05\20130563\leveransedokumenter\vedlegg\vedlegg a.
|
maalfrid_b5c3efe3228e81675a40086da3276c90daba1327_21
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.891
|
Tilbud av arbeid • Helningen til indifferenskurver:
|
maalfrid_37296e83520c1a280186159256587bfa0e5ee9d4_26
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.865
|
Innløpselva til Goigi var kort (3-400 m) og generelt sett noe stri, men den fordelte seg bredt utover, og enkelte sideløp og steder ved holmer gav levelige oppvekstforhold. Det var ørretunger av alle størrelser fra yngel og oppover, og tetthetene var nesten «normale». De 24 ørretene hadde lengder fra 22-177 mm, med et gjennomsnitt på 97 ± 37 mm. Den ene yngelen var usedvanlig liten til å være fanget i august måned. I Slunkajavri er utløpselva tørrlagt når innsjøen er nedtappet. Innløpselva til Slunka er mye lengre (ca 1 km i luftlinje), men med unntak av et kort stykke nederst og øverst ved hinderet, var elva stilleflytende med meandersvinger og grunne dammer med mye finkornet substrat (sand). Det ble kun fanget noen få større ørretunger, og i svært lave tettheter. I gjennomsnitt er ørretene i innløpselva til Goigijavri 2 cm kortere enn fisk med samme alder i innsjøene (Tabell). Det er vanlig at innløpselvene er mindre produktiv enn innsjøene, og det er derfor (og av mangel på plass) fisken vandrer ned i innsjøen. Utløpselver er mere produktive, fordi de er like varm som (overflatevannet i) innsjøen, samt at bunndyrdyra i utløpselva har mere tilgang på driv/mat) fra innsjøen (Halvorsen 1996, Halvorsen & Svenning 2000). I Slunkajavri er lengde ved alder 2 år: 106 ± 12 mm (n=20) mot 96 mm (n=4) i innløpselva. 0550520 7522500 055500 7522400 0550467 7522300 0546900 7516125 0547120 7515850 0547330 7515950 0547600 7515700 Areal (m) 100 100 50 200 120 200 100 Substrat GG/5-30 5-35 5-30 5-15/Sa 5-50 G/Sa G/5-15 Strøm M M M M M/S L/M M Dyp (cm) 0+ 1 0 0 0 0 0 0 1+ 7 2 0 0 0 0 0 Eldre 2 7 5 9 8 2 2 9 9 10 4. Alder Innsjøen Antall (n) Innløpselva Antall (n) 2 år 104.7 ± 13 14 82.7 ± 12 9 3 år 139.2 ± 17 28 115.1 ± 14 7 4 år 184.7 ± 18 20 160.5 ± 6 2 5 år 208.2 ± 25 23 177.
|
maalfrid_71f929c1d32bcade7ee3344cb4f1ca1d7252f961_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.819
|
Postadresse Telefon Bankgiro Postboks 152,7261 Sistranda 72 46 32 00 4312.15.29999 kan også potensielt påvirkes av økt turbiditet fra bunnsediment og byggemateriale, men dette vurderes først og fremst til å være temporære forstyrrelser under konstruksjon. Søker har vært i kontakt med lokal dykker (Ståle Myrseth) som har kommunisert at det ikke er kamskjell ved broen. Området som berøres av strømendringer i forbindelse med det omsøkte tiltaket utgjør en liten del av den totale kamskjellforekomsten (Sula-Mausund). Det er planlagt store rør som sikrer god vanngjennomstrømningen gjennom fyllingen som vil bidra til å redusere evt. negativ påvirkning som følge av endringer i strømmen gjennom sundet. Med bakgrunn i de overnevnte momentene er kommunedirektørens vurdering at det er lite sannsynlig at tiltaket vil påvirke kamskjellforekomsten negativt i nevneverdig grad. Ca. 100 m nord-øst for det omsøkte tiltaket er det registrert tareskogforekomst vurdert som nasjonalt viktig (A-verdi – lokalitetsID: BM00054695). Søker skriver at forekomsten er utsatt for strømmer fra andre deler av skjærgården, og at avstanden til sundet gjør at betydelig påvirkning av tareskogen ansen som usannsynlig. Kommunedirektøren er enig i vurderingen. Området nord for sundet er registrert som naturtype skjellsand (Området rundt Sula – lokalitetsID: BM00053302) og kategorisert som svært viktig. Skjellsand er en viktig naturtype bl.a. som gyte- og oppvekstområder for flere fiskearter, f.eks. sjøørret. Området i sundet som planlegges utfylt er ikke registrert som skjellsand. Påvirkningen av det omsøkte tiltaket vil da først og fremst være endringer i vannstrømningene og evt. endret turbiditet i konstruksjonsfasen. Det er planlagt store rør for å sikre vanngjennomstrømning i sundet og endring i evt. endringer i turbiditet vil være temporær. Kommunedirektøren vurderer at kvaliteten på skjellsandforekomstene ikke vil påvirkes negativt av det omsøkte tiltaket. Med bakgrunn i de overliggende momentene er kommunedirektørens vurdering at tiltaket ikke vil true arter eller planter på rødlista, ei heller verneområder, nærområder til verneområde, marint beskyttede områder eller vernede vassdrag. En anser dermed at prinsippene bak nml. §§ 8- 12 er vurdert. Det første kommunedirektøren vurderer i dispensasjonssaker er hvorvidt hensynet bak planformål og lover det søkes dispensasjon fra blir vesentlig tilsidesatt. Området er i KPA satt av til LNF, dvs. at det kun er tillat med nye tiltak som er knyttet til stedbunden næring. Hensikten bak denne bestemmelsen er å skjerme områder som er særlig viktig mtp. kulturlandskap, biologisk mangfold, allmennhetens frie ferdsel, jord- og skogbruk, kulturlandskap osv. Den nye broen vil erstatte eksisterende bro, og vil dermed ikke påvirke allmennhetens frie ferdsel. Det omsøkte masseuttaket skjer i et område registrert som «åpen fastmark», og vil ikke påvirke kulturlandskap eller jord – og skogbruk. Det er planlagt store rør i fyllingen som vil opprettholde deler av den naturlige vanngjennomstrømningen i sundet. Dette vil bidra til å motvirke evt. negative virkninger for biologisk mangfold. Kommunedirektørens vurdering er derfor at hensynet bak denne bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Gjennom pbl. §1-8 andre ledd er det et generelt byggeforbud i 100 – metersbeltet langs sjøen. Hensikten med byggeforbud i strandsonen er å ivareta kvaliteter med strandsonen som gjør den til et verdifullt fellesgode for alle og får å sikre disse arealene på lang sikt. I denne saken er det snakk om en erstatning av eksisterende bro, og masseuttaket vil ikke negativt påvirke allmenhetens adgang til strandlinjen. Med bakgrunn i de overnevnte momenter, så ansees det som at hensynene til bestemmelsene ikke vil bli vesentlig tilsidesatt.
|
wikipedia_download_nbo_Sund_30308
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.679
|
Fil:STS059-238-074 Strait of Gibraltar.jpg|thumb|right|Gibraltarstredet er et sund som skiller Atlanterhavet i vest og Middelhavet i øst. Den nordlige delen av sundet består av det europeiske fastlandet og den sørlige delen er det afrikanske fastlandet. Bildet viser stredet fra sørvest mot nordøst. Et '''sund''' (eller '''strede''') er et forholdsvis smalt undersjøisk dalføre som atskiller to landområder og forbinder to vann- eller havområder i begge ender. Et sund kan ha varierende bredde. Det trange Raftsundet i Nordland er en ytterkant mens Trondheimsleia mellom Hitra og fastlandet er omkring seks kilometer på det bredeste. Et bredt sund kalles et strede. Mange havområder som kalles fjorder er i virkeligheten sund, f.eks. Ytrefjorden ved Kristiansund og Limfjorden i Danmark, mens Ramnefjorden i Møre og Romsdal er å betrakte som et havområde. Sund finnes også i innsjøer, mellom to øyer eller ei øy og fastlandet. Et eksempel på dette er sundet mellom Helgøya og Nes i Mjøsa. I havretten er et strede et farvann mellom to åpne hav et fritt gjennomseilingsområde for alle skip.
|
maalfrid_f2ddfdcc39e03f41845792aec2b5965328f989dc_61
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
no
|
0.503
|
+ senterLokk :Punkt [0..1] + omriss :Kurve [0..1] + kumlokkform :Kumlokkform [0..1] + diameter :Real [0..1] «featureType» + omriss :Kurve + type :Mastekonstruksjon [0..1] + funksjon :Mastefunksjon [0.. «featureType» + omriss : + geometri :Kurve [0..1] + åktype :Åktype [0..1] + lengde :Real [0..
|
maalfrid_e6fae4f8cce85f3d006281f639d31818f0c1b921_33
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.849
|
2018–2019 35 Lov om forbud mot hold av pelsdyr messig gevinst. De mener imidlertid at kompensasjonsnivået må økes, og ber om at skattelovens bestemmelse om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon av landbrukseiendom gjøres gjeldende for kompensasjon som utbetales ved avvikling av pelsdyrnæringen. Bondelaget ber også om at det gjøres nødvendige presiseringer i regelverket, slik at eventuelle produsenter som tar bygninger i bruk til formål utenfor merverdiavgiftsloven, ikke må tilbakebetale tidligere fradragsført merverdiavgift. NOAH – for dyrs rettigheter mener det i bestemmelsen som gir hjemmel for å gi forskrift om kompensasjon, bør gis hjemmel for å avkorte hele eller deler av kompensasjonen ved grov overtredelse av regelverket om dyrevelferd. Dyrevernalliansen har påpekt at en rekke medlemmer i Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond har penger til gode i fondet, og at Norges Pelsdyralslag og Norges Pelsdyralslags Gjensidige Pelsdyrtrygd har verdier som vil kunne komme medlemmene til gode etter avvikling av næringen. En rekke høringsinstanser tar til orde for en vesentlig høyere kompensasjon til pelsdyroppdretterne enn det som fremgikk av departementets forslag. Flere høringsinstanser mener fremtidig inntektstap bør kompenseres. Norges Pelsdyralslag har fått utarbeidet en vurdering fra Samfunnsøkonomisk analyse AS der det er beregnet at full kompensasjon for tapt inntekt frem til pensjonsalder for alle pelsdyroppdretterne vil utgjøre om lag 1,78 milliarder kroner, mens full kompensasjon for tapt inntekt i 10 år etter avvikling vil utgjøre om lag 1,05 milliarder kroner. D e p a r - t e m e n t e t vil bemerke at i denne analysen er det lagt til grunn høyere skinnpriser enn det som har vært langsiktig trendpris. Enkelte høringsinstanser mener også at kompensasjonsordningen bør utformes slik at pelsdyroppdretterne får sanert all gjeld de måtte ha knyttet til pelsdyrvirksomheten. D e p a r t e m e n t e t legger til grunn at det store flertall av pelsdyroppdrettere vil kunne finne annet inntektsgivende arbeid innen rimelig tid, og at samfunnets generelle ordninger vil komme til anvendelse der det er nødvendig. Det legges ikke opp til å kompensere for fremtidig inntektstap. I tillegg til avviklingsperioden vil imidlertid kompensasjonsordningen og ordningen med omstillingsmidler som foreslås etablert, kunne bidra til å lette overgangen for den enkelte. Etter d e p a r t e m e n t e t s vurdering bør kompensasjonsordningen gis en utforming som likebehandler oppdrettere uavhengig av deres personlige økonomiske situasjon. Det vil i en del tilfeller heller ikke være mulig å fastslå konkret hvor mye av den enkelte produsents gjeld som direkte kan henføres til pelsdyrvirksomheten. Det er i høringen gitt uttrykk for at kompensasjonsordningen bør være en integrert del av loven. D e p a r t e m e n t e t er enig i synspunktene som er fremmet om at det er en nær sammenheng mellom det foreslåtte lovforbudet og den kompensasjonsordningen som blir etablert, og at det derfor er hensiktsmessig at lovproposisjonen klargjør innholdet i kompensasjonsordningen og ordningen med omstillingsmidler. Reglene for økonomisk kompensasjon må imidlertid ta høyde for en rekke ulike forhold, blant annet regler for søknad, dokumentasjon, opplysningsog bistandsplikt, offentlig kontroll, bestemmelser om når kompensasjon kan avkortes eller kreves tilbake og foreldelsesfrist mv. D e p a r t e m e n - t e t vurderer det som hensiktsmessig at disse bestemmelsene nedfelles i forskrift, både for å kunne ha fleksibilitet for nødvendige endringer underveis ut fra erfaring med forvaltning av ordningen, og for å kunne innhente synspunkter på disse reglene gjennom en ordinær høringsprosess. For å bidra til nødvendig forutsigbarhet om hvilken kompensasjon den enkelte kan forvente å få som følge av forbudet mot pelsdyrhold, er innretningen av kompensasjonsordningen relativt detaljert beskrevet i det følgende. Det er i høringen gitt uttrykk for at det ikke må oppstå noen unødig forsinkelse før kompensasjon kan utbetales til dem som rammes av forbudet. D e p a r t e m e n t e t tar sikte på å sende forskriftsforslag om kompensasjonsordningen på høring kort tid etter at Stortinget eventuelt har vedtatt lovforslaget. Det legges opp til at kompensasjonsordningen skal administreres av Landbruksdirektoratet, og at vedtak i første instans fattes av fylkesmannen.
|
maalfrid_6b7d251d4d3d806e15a84c5c25192db318be3770_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.866
|
sin region innen fristen 1.juli. Dokumentet må også inneholde de enkelte kommunenes behov. - FM bruker planen/dokumentet som grunnlag for videre arbeid – både ovenfor UDIR, på kommunemøte, i regionmøter og i Oppvekstforum. Se vedlagt dokument SKOLE Prosjektplan: Prosjektplanen finner dere her: - Det er tatt en runde på den i Kongsvingerregionen. Formatet gjør at planen virker mer ambisiøs enn den faktisk er. - Planen virker som at noe ivaretar noe felles og noe lokale varianter – det er bra! - Er det behov for noe i tillegg til planen? - Prosjektplan må sees i sammenheng med refleksjonsnotatet knyttet til desentralisert modell med mer. - Drøfting rundt prosjektplanen. Hva og hvorledes skal den inneholde for å sikre at en går i tilstrekkelig takt? - Drøfting rundt katalog. SePU ser etter eksempler fra andre kommuner/områder hvor dette er utarbeidet og distribuerer dette til medlemmene i faggruppa. - De momentene som ligger inne i planen nå sikrer at alle får tid. - Begrepet ; er det et godt begrep? - Et system/modell for bestilling til UH-sektoren, bør settes opp som en sak til faggruppemøte høsten 2017. Faggruppa godkjente prosjektplanen. Foreldrenes rolle: - Alle bes om å ta en runde på hva vi kan gjøre for å få foreldre til å arbeide mot målsettingen. Det er en stor jobb å endre holdninger, gode innspill på dette. - Vi kan lage en bank med filmer, presentasjoner osv. Hva skal vi gjøre for å jobbe med å endre holdninger? - Vi må få foreldre til å skjønne at de er en ressurs. - Hvordan involverer skole foreldre? - Kompetanseheving i foreldresamarbeid? - Hvordan sikre at foreldrene får en god og fyldig tilbakemelding etter kartleggingsundersøkelsen denne våren? Tilbakemeldinger tas med til det neste faggruppemøte. Mediedekning: - Det vil bli utarbeidet en kronikk før neste faggruppemøte. Poenget er at noe kan/bør meldes tilbake via mediene.
|
maalfrid_9b24042f53f84bb39acdc1b6afe79f36276abbde_27
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.938
|
met . The Research Council will support industries' own roadmaps for green competitiveness, with a focus on those sectors with the greatest potential to reduce their environmental footprint, such as the process and petroleum industries . Most current research activity under the Research Council that is related to low-emission technologies is in the energy field, primarily renewable energy, energy efficiency and carbon capture and storage (CCS) . In petroleumrelated research too, there is a focus on the development of new technologies and solutions that will improve energy efficiency and reduce greenhouse gas emissions. In addition, steps are being taken to ensure technology and knowledge transfer between the petroleum sector and other industries, for example aquaculture, the maritime sector and offshore wind power. The Norwegian petroleum industry has world-leading expertise in many areas of technology that can play a part in achieving a low-emission society . Funding for R&D on environmentally sound energy technology through the Research Council has been increased . For example, the allocation to the Centres for Environment-friendly Energy Research (FME scheme) was increased by NOK 40 million in 2016, so that the scheme now receives an annual allocation of NOK 190 million . Eight new centres were established when the funding was increased in 2016 . The Government is supporting research and development on smart grids and smart cities through a number of funding instruments . The Centre for Intelligent Electricity Distribution (CINELDI) is one of the eight new centres under the FME scheme . It is to develop a knowledge base that can be used in making grid operations more effective and in developing new products and services . The Government's strategy for research and innovation cooperation with the EU establishes goals and ambitions for Norway's participation in Horizon 2020 and the European Research Area (ERA) . Horizon 2020 is the world's largest research and innovation programme, with funding of EUR 80 billion available over a seven- 10 Ministry of Education and Research (2014): Strategy for research and innovation cooperation with the EU. Horizon 2020 and ERA year period (2014–2020) . Norway participates in the programme as a full member, and Norwegian companies and research groups can take part in the same way as colleagues and competitors in other European countries . Horizon 2020 provides major opportunities for obtaining funding for research, technology development and innovation that will promote green competitiveness . The Government has intensified its efforts to encourage the business sector and research institutions to take greater advantage of the opportunities offered under Horizon 2020 for network building and co-funding . This is in line with its long-term plan for research and higher education . For the period 2015–2018, allocations to incentive schemes have so far been increased by about NOK 400 million. At least 60 % of the of the overall Horizon 2020 budget is expected to be related to sustainable development and at least 35 % is expected to address climate action. So far, the figures show that these goals have not been achieved . Requirements in calls for proposals were tightened up in 2017, with reference both to the Paris Agreement and to the Sustainable Development Goals . The requirements will be made even more specific in the final round of calls of proposals for 2018–2020, with references to particular SDGs . This will also apply to calls for proposals targeting industry . The Government is playing an active part in discussions on the structure and content of the EU's next programme for research and innovation, FP9 . The Government provided its first input in March 2017, focusing on the importance of green innovation, blue growth and digitalisation . To strengthen green competitiveness and continue the development of the Norwegian knowledge society, Norway will also cooperate with countries outside the EU . The Government has drawn up a strategy for cooperation on higher education and research with Brazil, China, India, Japan, Russia and South Africa for the period 2016–2020, which is intended to play a part in this . Climate, energy and environmental issues are key areas in Norway's cooperation with these countries, and also with the US and Canada . 11 https://www .regjeringen .no/contentassets/ e643634286404426bda1ec119ae2763f/norwegian-position-paperon-fp9_first-07.03.17-final.
|
maalfrid_ea9185ac5f4f7a33ea08c85d086987ac2f3d2651_6
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.865
|
Den senere tidens utvikling innenfor utviklingsteori, hjerneforskning, emosjonsteori og traumepsykologi står også sentralt, samt modeller fra mentaliseringsbasert behandling. Nyere kognitivt baserte modeller («tredje bølge CBT»), samt mindfulness-baserte terapiformer utgjør også en sentral del av det metodiske tilfanget. Disse ulike perspektivene og terapimodellene gjenspeiles i undervisningen. Den terapeutiske relasjonen Interaksjonsvariabler mellom klient og terapeut framtrer som svært viktig i forhold til behandlingsresultat. Vi tenker på klient-terapeutrelasjonen som et samspill som utvikler seg særegent i hvert tilfelle, der også klienten er aktør i å utforme den terapeutiske kommunikasjonen. Kontinuerlig tilbakemelding fra klienten og meta-kommunikasjon om relasjonen og arbeidet er avgjørende for den terapeutiske alliansen. En åpen terapeut vil kunne bruke sine egne reaksjoner som informasjon og hjelpemiddel i den terapeutiske prosessen. I opplæringen legger vi derfor vekt på terapeututvikling og egen ivaretakelse. Vi er oppmerksomme på den makt-ubalansen den terapeutiske relasjonen kan innebære, og psykologen må derfor ha et reflektert forhold til sin egen tenkning, sine egne verdier, og så langt som mulig gjøre dem eksplisitte. Vi arbeider for at klienters perspektiver skal bli tydelige i det direkte klientarbeidet gjennom kontinuerlig evaluering og tilbakemelding. Konsekvens for endringsforståelse og terapeutisk tilnærming Vår tilnærming vil alltid være "N=1". Det betyr at terapeuten er fleksibel og utformer sin forståelse og tilnærming i dialog med den enkelte klient. Vi understreker betydningen av å etablere en trygg relasjon som basis for samarbeidet. Veiene til forandring utvikles etter hvert som klienten blir tydeligere både for seg selv og for terapeuten.
|
maalfrid_aa4ce38e3bc82f5411f48f7b569b1f20dad96b3b_73
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.855
|
Omrisset av denne skredhendelsen er digitalisert fra NGI befaringskart medbrakt til befaringen i november 2017. Formen på utløsningsområdet er estimert fra NGI rapport 201710006-01-R. Bruddhøyde er delvis estimert fra NGI rapport 201710006-01-R, og delvis fra dimensjonerende høyder i Tabell 4. Anvendte verdier for bruddhøyde er vist i Figur 4. De viste areal og bruddhøyder gir et samlet volum på 17840 m, noe som svarer til størrelse Small i RAMMS.
|
maalfrid_eb969dd0a77d47af825104aa5f1cb743991c657a_26
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
en
|
0.712
|
Utility English version – SOSI standard 4.0 Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 27 of 50 14.23 Return cable 83 14.24 Signal cable 84 14.25 Cable duct 85 14.26 Trench 86 14.
|
maalfrid_f9680bc34d64a647b9b196c314a7177238260359_14
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.273
|
(51) (11) (21) 20150697 (22) 2015.06.01 (30) 2012.11.28, US, 13/687,551 (86) 2013.11.21 (86) PCT/US2013/071180 (24) 2013.11.21 (41) 2015.06.01 (45) 2018.03.26 (73) Baker Hughes Incorporated, P.O. Box 4740, TX77210- 4740 HOUSTON, USA (US) (74) BRYN AARFLOT AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (72) Ingo Roders, Im Brande 6, 30926 SEELZE, Tyskland (DE) Robert Buda, Hostmannstrasse 16, 29221 CELLE, LOWER SAXONY, Tyskland (DE) Henning Rahn, Luhmannweg 23, 29223 CELLE, Tyskland (DE) Rene Schulz, An der Wache 3, 29313 HAMBÜHREN, SAXONY, Tyskland (DE) (54) Wired pipe coupler connector (51) (11) (21) 20161129 (22) 2016.07.07 (30) 2015.12.15, NO, 20151710 (24) 2016.07.07 (41) 2017.06.16 (45) 2018.03.26 (73) FMC Kongsberg Subsea AS, Postboks 1012, 3601 KONGSBERG (74) ONSAGERS AS, Postboks 1813, Vika, 0123 OSLO, Norge (72) Fred-Olav Haug, Skogveien 4, 3080 HOLMESTRAND Jan Reidar Andenes, Capralhaugen 28, 1358 JAR (54) Riserless Light Well Intervention Clamp System and method of using same (51) (11) (21) 20131601 (22) 2013.12.03 (24) 2013.12.03 (41) 2015.06.04 (45) 2018.03.26 (73) Stimline AS, Andøyfaret 31, 4623 KRISTIANSAND S (74) PROTECTOR INTELLECTUAL PROPERTY CONSULTANTS AS, Oscars gate 20, 0352 OSLO, Norge (72) Mads Bjørnenak, Tjuvhelleren 48E, 4628 KRISTIANSAND S (54) (51) (11) (21) 20150401 (22) 2015.04.07 (24) 2015.04.07 (41) 2016.10.10 (45) 2018.03.26 (73) ROBOTIC DRILLING SYSTEMS AS, Kvålkroken 30, 4323 SANDNES (74) HÅMSØ PATENTBYRÅ AS, Postboks 171, 4301 SANDNES, Norge (72) Kenneth Mikalsen, Ola Barkvedsvei 1, 4340 BRYNE (54) Apparatus and method for gripping a tubular member (51) (11) (21) 20160186 (22) 2016.02.03 (24) 2016.02.03 (41) 2017.08.04 (45) 2018.03.26 (73) Dwellop AS, Postboks 296, 4066 STAVANGER (74) PROTECTOR INTELLECTUAL PROPERTY CONSULTANTS AS, Oscars gate 20, 0352 OSLO, Norge (72) Jens Olav Myklebust, Dr Eyvin Dahlsgt 3, 4011 STAVANGER (54) Lubricator handler (51) (11) (21) 20150534 (22) 2015.05.04 (30) 2012.10.22, US, 61/716,961 (86) 2013.10.22 (86) PCT/US2013/066246 (24) 2013.10.22 (41) 2015.05.04 (45) 2018.03.26 (73) SafeKick Ltd, 4 Kendrick Gate, RG304DP READING, Storbritannia (GB) (74) TANDBERG INNOVATION AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (72) Helio Santos, c/o Safekick Ltd., 4 Kendrick Gate, RG304DP READING, Storbritannia (GB) Paul Sonnemann, 14 Dakota Ridge, TX77381 THE WOODLANDS, USA (US) (54)
|
maalfrid_d75d36102ae7bb9f0b1d92c654dc09e8ecc8842d_109
|
maalfrid_sykehuspartner
| 2,021
|
no
|
0.909
|
Prosjektet skal støtte resten av iMod-prosjektene innen arkitektur, design og sikkerhetsområdene. Det innebærer å sette arkitekturføringer, etablere og drifte en designfabrikk, samt påse at regionale sikkerhetskrav og løsninger etableres og etterleves. For å forenkle beslutningsprosessen i programmet knyttet til sikkerhetsgodkjenning, er området i februar løftet opp som eget prosjekt og rapporterer nå direkte til iMod programleder. iMod Security board er etablert. Det er krevende med mange parallelle aktiviteter, dokumentasjon som må etterspørres og ferdigstilles sent og svært korte tidsfrister spesielt for leveranser innenfor Transition. Det etableres tettere samarbeid med de ulike prosjektene for å komme tidlig nok inn, og dermed kunne levere innenfor fristene prosjektene har. Overordnet status i Transformasjon er gul. Prosjektet har i februar ikke levert i henhold til opprinnelig plan. Kvaliteten på mye av dokumentasjonen som er mottatt fra HPE er fortsatt for dårlig. Planleggingsfasen er i hovedsak over, men planleggingsarbeidet er ikke ferdig, og det er forsinkelser i flere av prosjektleveransene. Foreløpig mener HPE at byggeaktivitetene ikke blir forsinket. Konsekvensene for Sykehuspartner HF har så langt vært at planleggingsaktivitetene har tatt lenger tid og vært mer ressurskrevende enn opprinnelig planlagt. Master Roll-out planen er nå godkjent av alle helseforetak. I februar er det avholdt to møter med HF SPOC'ene og prosjektet har avholdt møte med IT-ledelsen ved Sunnaas sykehus som første foretak som skal rulle ut. Prosjektet er i dialog med Sunnaas og Sykehuset innlandet om oppstart av detaljplanlegging (kick-off). Det er risiko for at helseforetak som må gjøre bygningsmessige tilpasninger allerede i 2017 for å etterkomme krav til strøm, kjøling og kabling for ny infrastruktur ikke vil ha rom for dette innenfor sine budsjetter. Det ligger en usikkerhet i at estimert ressursinnsats knyttet til utrullingen på HF-ene, herunder applikasjonstilrettelegging og –migrering, ikke er tilstrekkelig. Prognoser vil utarbeides fortløpende som en del av detaljplanlegging for det enkelte helseforetak. Prosjekt startet opp under iMod 01.01.17, etter å ha gjennomført en konseptutredning under IMP. Prosjektet har følgende oppdrag:
|
maalfrid_e17658f662a48f3c70c111376040d14eb2b7e9cb_41
|
maalfrid_sprakradet
| 2,021
|
no
|
0.878
|
Et viktig perspektiv var en analyse av akademisk virksomhet som et knippe av aktiviteter med spesifikke former for språklig praksis. Ut fra den er skillet mellom publisering av forskning, som kanskje nettopp bør foregå på engelsk, og formidling av forskning, som trolig verken kan eller bør gjøre det, noe av et hovedpoeng. Men også undervisning i høyere utdanning var oppe, med utgangspunkt i språkbadinspirerte forsøksordninger knyttet til studentutveksling. Andre innlegg satte akademisk språk inn i et historisk perspektiv eller undersøkte sosiale sider ved bruken. For dem som er nærmere interessert i innleggene fra Trondheims-konferansen, er de fleste av dem, sammen med debatten, samlet i boka Språk i kunnskapssamfunnet. Engelsk – elitenes nye latin? (red. Dag F. Simonsen) utgitt på Gyldendal Akademisk i 2004. De nye språkpolitiske signalene kom til uttrykk særlig i plenumsdebatten. Her ble det pekt på at temaet «språk i akademia» var svært aktuelt, og at dialogorienteringen i programmet var verdifull. For en utenforstående kan det se ut til at flere runder med praktisk involvering i omorganisering og globalisering av forskning og høyere utdanning har brakt en rekke språklige problemstillinger på bordet i bredere kretser enn før. Det var få bastante slutninger av språkpolitisk art, men mange temaer kom opp, så vel prinsipielle spørsmål som praktiske behov og språkpolitiske tiltak: språk og fagkulturer, forholdet mellom språk og vitenskapelig kvalitet, forholdet mellom språk, kunnskapsimport og kunnskapseksport, behov for kvalitetssikring av både norsk og engelsk, behov for flere fremmedspråk enn engelsk, satsing på et mindre antall høykvalitets norskspråklige vitenskapelige tidsskrifter, insentiver til å fremme formidlingsvirksomhet, meritteringsordninger knyttet til uunnværlig ekspertarbeid, terminologiarbeid, både innenfor «modne» og «umodne» fag, overvåking av språkbruken ved høgskoler og universiteter, opprettelse av språktjenester ved institusjonene osv. Det språkpolitisk viktige ved dette er for det første at en større problembevissthet kan være i kjømda ved universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene, og omfatte større grupper enn før. Dette kan generelt peke fram mot større språkpolitisk realisme på alle hold, både ved lærestedene, hos myndighetene og blant politikerne, og mot økende dialog med sikte på å løse problemer i praksis. For det andre ser vi en klar dreining mot økt legitimitet for bruk av engelsk ved siden av norsk i den akademiske sektor i Norge. I denne forbindelse ble også «parallellspråklighet» nevnt av flere i Trondheim. Dette ordet, som er utmyntet av en tidligere språkpolitisk referansegruppe under Nordisk råd, betegner en systematisk sidestilling av to eller flere språk i akademisk sammenheng, som et slags generelt språkpolitisk prinsipp med lange historiske røtter. Tanken er at en vil satse på både engelsk og nasjonalspråket (-språkene) og eventuelt andre språk, slik at begge (alle) brukes parallelt. Dette temaet stod i sentrum på arrangementet «Engelsken og de nordiske språkene på høgskoler og universitet.
|
wikipedia_download_nbo_Caprella equina_364453
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.749
|
'''''Caprella equina''''' er en art i slekten ''Caprella'' innenfor spøkelseskreps-familien (orden Caprelloidea eller «spøkelsestanglopper») - en type amfipoder. Larvene er planktoniske. De er relativt små, med to store ot to små antenner. De lever bare i havet (saltvann), og er utbredt i farvannene ved Japan (Oita-prefekturet). * Beskrivelse og bilder av Caprella equina - hos ''Life Desks''. Besøkt 4. mars 2014.
|
maalfrid_0da5ca9fb6b76c1506bdb6d5834fdab538e29ac2_7
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.673
|
(111) (151) 2013.06.06 (210) 201302838 (220) 2013.03.01 (180) 2023.03.01 (541) Merket er et (730) LARS ANDRÉ SLÅTENG, EINMOVEIEN 22 B, 8009 BODØ, Norge (511) Klasse:10 Kirurgiske, medisinske, odontologiske og veterinære apparater og instrumenter, kunstige lemmer, øyne og tenner, ortopediske artikler, suturmaterialer. Beholdere for medikamenter. Beholdere for medisinsk avfall. Klasse:20 Møbler, speil, billedrammer, varer (ikke opptatt i andre klasser) av tre, kork, rør, rotting, kurvflettverk, horn, ben, elfenben, hvalben, skall og skjell, rav, perlemor, merskum og erstatningsstoffer for alle disse materialer, eller av plast. Beholdere. Containere. Kasser. Klasse:21 Husholdnings- og kjøkkenredskaper samt - beholdere; kammer og svamper, børster (ikke malerpensler); materialer for børstebinding; gjenstander til rengjøringsformål; stålull; råglass eller halvfabrikata av glass (ikke glass til bygningsbruk); glassvarer, porselen og keramikk (ikke opptatt i andre klasser). Beholdere. Søppelbøtter. (450) 2013.06.17 (111) (151) 2013.06.07 (210) 201301453 (220) 2013.01.30 (180) 2023.01.30 (541) Merket er et (730) Arbaflame AS, Postboks 113, 1300 SANDVIKA, Norge (740) Curo AS, Industriveien 53, 7080 HEIMDAL, Norge (511) Klasse:1 Kjemiske produkter til industrielle, vitenskapelige og fotografiske formål og til bruk i landbruk, hagebruk og skogbruk; cellulose. Klasse:4 Brensel; ved; trepellets; skogsflis; hogstavfall; torvbrensel; torvbriketter [brensel]; trekull [brensel; brenseloljer; brikettkull [brensel]. Klasse:40 Bearbeiding av materialer; behandling av tre. (450) 2013.06. (111) (151) 2013.06.07 (210) 201301270 (220) 2013.01.29 (180) 2023.01.29 (546) Merket er et (730) CEGEDIM Norway AS, Grenseveien 95, 0663 OSLO, Norge (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (511) Klasse:35 Forretningsinformasjonstjenester for profesjonelle innenfor helsepleie som tilbyr online sikker kanal for kommunikasjon gjennom dedisert webside. Klasse:38 Internetportaltjenester og sikker webplattform for profesjonelle innen helsepleie for tilgang til profesjonelt register og katalog, søkbare arkiver for kommunikasjon, kommunikasjonsnettverk og profesjonelle nettverk. (450) 2013.06.17 (111) (151) 2013.06.07 (210) 201213202 (220) 2012.11.30 (180) 2022.11.30 (541) Merket er et (730) KJELDSBERG KAFFEBRENNERI AS, Båtsmansgaten 1, 7042 TRONDHEIM, Norge (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (511) Klasse:29 Melkeprodukter. Klasse:30 Kaffe, sukker, ris, tapioka, sago; mel og næringsmidler av korn, brød, bakverk og konditorvarer, konfektyrer, spiseis; honning, sirup; gjær, bakepulver; salt, sennep; eddik, sauser, krydderier, is. Klasse:35 Salg av ovennevnte varer. (450) 2013.06.
|
maalfrid_fd9d583df3a64c10000da6398a65f819f8b38839_32
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.85
|
Bachelor in Food Science Norsk. 180 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM), www.umb.no/ikbm Generell informasjon om opptak ved UMB kan du finne her: http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/ opptakskrav Realfagskompetanse. GENS + R1/(S1+S2) + R2/FY1+2/KJ1+2/BI1+2/Informasjonsteknologi (1+2)/Geofag 1+2/Teknologi og forskningslære 1+2 eller i tidligere system GSK+2MX/2MY/3MZ +3MX/3FY/3KJ/3BI/(2KJ+3BT)/2BI+3BT). UMB godkjenner også 3 NA. Studiet gir kunnskap som er viktig for å kunne produsere og utvikle sunne, trygge og gode matvarer. Bachelor Studiet kvalifiserer studenter til å søke opptak til masterprogram i matvitenskap. Studiet kan også kvalifisere til opptak på andre masterprogrammer ved UMB eller andre universiteter i Norge og utlandet. Kandidater med bachelorgrad som vil ut i arbeid, er kvalifisert til å ta teknisk og driftsmessig ansvar for planlegging og produksjon av mat, eller arbeide ved kontrollaboratorium i privat og offentlig sektor. Studieprogrammet inneholder emner fra andre institutter ved UMB. Studiet omhandler internasjonale problemstillinger vedrørende matproduksjon og helserelaterte problemstillinger. Det er gode muligheter til å ta enkelte obligatoriske og valgfrie emner i utlandet på utvalgte universiteter innenfor normert studietid. Disse emnene kan innpasses etter avtale med studieveileder. Utenlandsopphold anbefales gjennomført i løpet av 3. studieår. Undervisningen blir gitt på norsk, men mye av litteraturen er på engelsk. Studieprogrammet er tverrfaglig med innslag av emner fra andre institutter. Studiet er beslektet med Bachelor i Matteknologi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og Bachelor i Mat og ernæring ved Høgskolen i Ålesund. En kandidat som har fullført utdannelsen forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter: Generell kompetanse: - Har et solid naturfaglig fundament, men også en forståelse av kompleksiteten og variasjonsmulighetene for framstilling av ulike næringsmidler. - Kan kommunisere faget skriftlig og muntlig på en hensiktsmessig måte. Kunnskaper: - Har kunnskaper om matvarens kjemi og mikrobiologi, sensoriske egenskaper, grunnleggende prinsipper for framstilling av ulike produkter, samt næringsinnhold og hvordan dette påvirkes av ulike produksjonsprosesser. Ferdigheter: - Har oversikt over de viktigste prosesstrinnene ved framstilling av ulike produkter, og kan vurdere betydningen av disse. - Behersker relevant instrumentering, utstyr, teknikker og det fagspråk som brukes. - Kan anvende sin faglige kunnskap og utføre selvstendig analysearbeid på relevante komponenter.
|
maalfrid_acc37756c303875820698e74ea5e78cbd7dcf214_93
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.786
|
08.04.2015 Saksbehandler: Åsa Elvik Arkiv: 002 &23 Arkivsaksnr.: 14/637 Saken legges fram uten innstilling. Kommunestyret fatta i møte 26. mars 2015 følgende vedtak: 1.Kommunestyret tar BDO sin rapport vedrørende kommunereformen til orientering. 2.Kommunestyret mener rapporten ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til spørsmålet om kommunesammenslåing. 3.a) Kommunestyret opprettholder vedtaket om å avholde en rådgivende folkeavstemming samtidig som kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2015. i.Folkeavstemminga skal følge det ordinære valget så langt mulig. Valgstyret fastsetter detaljene. ii.Det skal utarbeides et nøytralt informasjonsmateriell, og det skal avholdes minimum ett folkemøte i hver av de tre valgkretsene. 4.Det nedsettes en komite med like rettigheter som innstiller til formannskapet. Formannskapet ivaretar rollen som styringsgruppe i prosessen. Formannskapet utvides med de øvrige partier som ikke er representert, med 1 representant hver, og 2 tillitsvalgte. Rådmannen har av debatten og av vedtaket oppfatta at komiteen skal legge fram ei tilråding til kommunestyret om hvordan ei folkeavstemming skal avvikles. Saksframlegget som lå til grunn for kommunestyrets vedtak følger som skriftlig vedlegg. Spørsmålet om voteringstema var omtalt slik i saksframlegget: «Voteringstema må være klart og utvetydig, og spørsmålet må være nøytralt. Det er noe ulik praksis for på hvilket tidspunkt i prosessen ei rådgivende folkeavstemming avholdes. I flere kjente tilfeller har folkeavstemming blitt avholdt først etter at en intensjonsavtale om kommunesammenslåing er inngått mellom kommunene.
|
maalfrid_dea816c3ebd7bba30db6f4249c1d037ad995fe61_83
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.25
|
Fiskerier 46 2 3 4 5 7 Storsild Småsild Vårsild Verdi kr. Mengde hl. Mengde Verdi hl. kr. Mengde hl. Mengde hl. Nr. Lavangen Salangen Dyrøy Sørreisa Tranøy Berg Torsken Hillesøy Lenvik Målselv Malangen Balsfjord Tr omsøysund • • Lyngen Sørfjord Karlsøy Skjervøy Nordreisa Kvænangen Ialt Finnmark fylke. 11 Lebesby og Kjøllefj 12 Gamvik 13 Berlevåg 14 Tana 15 Nesseby 16 17 Nord-Varanger. 18 Sør-Varanger . . . 19 Vardø by . . . 20 Varde; herred . 0005) 7 320e) 5 940 73 200 560 000 408 100 ' 3 8954) - 0 2 00 - 0 7 650 2 00 - 0 4) 82 550 4)
|
maalfrid_88149b59f2726bfe3b5aaf60ef37ed083ead6d3a_19
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
en
|
0.64
|
CTD profile with rosette sampler RA: Cs-137, Sr-90, H-3, Pu, Am, Cm. Bft. 2, 80°, 1013 hPa, TA = 13.9 °C, Tw = 14.7 °C, S = 34.61 psu. CTD profile with rosette sampler and MERCOS for trace metals. RA: Cs-137, Sr-90, H-3, Pu, Am, Cm. Bft. 1, variable, 1013 hPa, TA = 14.4 °C, Tw = 13.8 °C, S = 34.60 psu. Secchi depth, CTD profile with rosette sampler. RA: Cs-137, Sr-90, H-3, Pu, Am, Cm. Bft. 3, 90°, 1014 hPa, TA = 14.4 °C, overcast, Tw = 16.6 °C, S = 34.92 psu. Start: 58° 45.20' N; 005° 59.97' W End: 58° 46.21' N; 005° 59.99' W Secchi depth, CTD profile with rosette sampler and MERCOS for trace metals. RA: Cs-137, Sr-90, H-3, Pu, Am, Cm (5 Yellow Bottles a' 270 L!). Bft. 2-3, 160°, 1014 hPa, TA = 13.9 °C, partly cloudy, Tw = 14.0 °C, S = 35.21 psu. No samples for Bedford No. 175229 and 175231, Niskin bottles didn't closed. CTD profile with rosette sampler and nutrients. RA: Cs-137, Sr-90, H-3, Pu, Am, Cm. Bft. 4-5, 150°, 1014 hPa, TA = 13.4 °C, Tw = 13.8 °C, S = 35.22 psu. CTD profile with rosette sampler. Bft. 4, 170°, 1013 hPa, TA = 13.3 °C, Tw = 16.1 °C, S = 35.22 psu. Secchi depth, CTD profile with rosette sampler, nutrients and MERCOS for trace metals. RA: Cs-137. Bft. 4, 180°, 1013 hPa, TA = 13.9 °C, cloudy, Tw = 13.5 °C, S = 35.08 psu. Between GN54 and GN053B: Filling two 600 l containers with surface sea water samples for calibration lab.
|
maalfrid_84cf98768f2695f025b2eb2668a7fafed20f761f_379
|
maalfrid_inn
| 2,021
|
no
|
0.539
|
må ha nødvendige faglege føresetnader for å gjennomføre det aktuelle studiet utan å ha generell studiekompetanse. (1) Institusjonane kan i særskilde tilfelle gjere unntak frå kravet om generell studiekompetanse for søkjarar som ikkje fyller meir enn 24 år i opptaksåret. Vilkåret for slik dispensasjon er at søkjaren kan dokumentere at det på grunn av varig sjukdom, funksjonshemming eller liknande har vore umogleg å oppfylle nokre av dei krava ein normalt må oppfylle for å bli tilkjend generell studiekompetanse. (2) Utdanningsinstitusjonen må vurdere kvalifikasjonane ut frå det faget søkjaren ønskjer å studere, og finne fram til eigna og tenlege framgangsmåtar for slike vurderingar. Søkjaren må ha nødvendige faglege føresetnader for å gjennomføre det aktuelle studiet utan å ha generell studiekompetanse. Institusjonar kan ta opp søkjarar som ikkje oppfyller krava til generell studiekompetanse, til spesielt tilrettelagd ingeniørutdanning, jf. § 2-1 første ledd og § 4-4 fjerde ledd. Søkjarane må ha relevant fagbrev eller sveinebrev. Desse studia er unnatekne frå kravet om generell studiekompetanse: (1) Integrert masterstudium i teknologiske fag, 3-årig ingeniørutdanning og maritime fag har unntak frå kravet om generell studiekompetanse for søkjarar som har bestått 1-årig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter fagplan av 2014, 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høgskoleutdanning eller 2-årig fagskoleutdanning etter studieordningar før rammeplan fastsett av departementet i 1998- 1999. (2) Arkitektutdanning ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet har unntak frå kravet om generell studiekompetanse for søkjarar som har bestått nyare godkjend 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag eller 2-årig fagskoleutdanning etter studieordningar før rammeplan fastsett av departementet i 1998-1999. (1) Samisk semesteremne og samisk nybegynnarkurs Unntak frå kravet om generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav fastsette under § 4-10 fjerde ledd gjeld for søkjarar som har samisk tilknyting, etter nærmare reglar fastsette av institusjonen. (2) Finsk semesteremne og årseining i kvensk Unntak frå kravet om generell studiekompetanse gjeld søkjarar som har finsk eller kvensk tilknyting, etter nærmare reglar fastsette av institusjonen.
|
maalfrid_7f4ff8720e430125954e21fb42b38332a6a8b044_59
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.802
|
kortidsstopp, varelevering, HC parkering og beplantingssoner uten å ta av allerede begrensede fortausarealer. Det vil også være en fordel for sikkerheten for gående og syklende at trafikken kun går i en retning. All unødig personbiltrafikk skal unngås, men gatene utformes slik at god tilgjengelighet og fremkommelighet for bil til alle bygninger og viktige målpunkt ivaretas. Biler kan parkere i parkeringslommer for levering av varer og tjenester, slik at det gir minst mulig konflikt og sjenanse for beboere og næringsvirksomhet. Hjemmehjelpstjenesten skal sikres parkering i kort avstand fra boliger, og parkering for forflytningshemmede i nærhet av hovedinnganger. Vare- og tjenestelevering og renovasjon er viktig for en velfungerende sentrumsbydel. Vareleveringsløsninger planlegges tidlig for delområdene som helhet, slik at det begrenser unødig kjøring med tunge kjøretøy. I viktige knutepunkt/strøk har disse enkelte begrensninger. Varelevering og renovasjon foregår fortrinnsvis i arbeidstiden, hvor sannsynligheten for konflikt med andre trafikanter og beboere/bomiljø er minst. En restriktiv parkeringsdekning i området er avgjørende for at utbygging på Nyhavna ikke fører til økt biltrafikk. Kommunedelplanen legger opp til en parkeringsdekning på maks 1 bilparkeringsplass per boenhet, 0,25 plass per 100 m2 BRA kontor og maks 1 plass per 100 m2 BRA forretning og service. Denne normen må reduseres for å nå målet om en bilfri bydel. Store deler av nødvendige parkeringsplasser bør samles i dedikerte bydelsparkeringshus tett på innfartsårene til Nyhavna. Dette vil kunne redusere personbiltrafikken i øvrige gater og bidra til at å velge personbil blir mindre attraktivt. Slike mobilitetshus kan erstatt parkeringskjellere, og kan gi mer fleksibilitet med tanke på boligkjøp med og uten parkeringsplass. Etasjehøyder og konstruksjon i mobilitetshusene planlegges slik at bygget kan transformeres til næring eller bolig på et senere tidspunkt. Et bydelsparkeringshus kan utvikles til et komplett mobilitetshus med et kompletterende tilbud som utleie og deleordninger for sykkel, mikromobilitet, lastetraller og bil. To moblitetshus utgjør de større sentralene i et slikt system, mens mindre sentraler er spredt i bydelen. Et slikt nav for mobilitet vil generere mye besøk og er aktuelt for samlokalisering med andre tjenester som handel, varelevering, pakkehotell, samlingslokaler og møterom. Beregninger av forventet ÅDT for biltrafikk internt på Nyhavna legges til grunn at all besøks- og langtidsparkering er i mobilitetshusene. I det videre arbeidet med plassering og utforming av moblitetshus, bør det undersøkes om hovedsentral for avfallssug kan plasseres i/nært mobilitetshusene. Dette vil bidra til å konsentrere av- og påkjøringer fra metrobusstrasén, og begrense spredning av biltrafikken relatert til renovasjon. Det er grunn til å forvente at en stor del av bilparken (privat og næring) som vil bruke byldesparkeringshusene er elektrisk drevet, og dermed har behov for lading (og/eller fylling av gass til f.eks brenselsceller). Bydelsparkeringshus kan bli en sentral del av energisystemet på Nyhavna, spesielt når det gjelder den elektriske energiforsyningen. Fremtidige løsninger hvor bilbatteriene i parkerte biler inngår som en del av energisystemet kan bidra til lagring og to-veis utveksling av elektrisk energi, effektutjevning og fleksibilitet i effektmarkedet. En samlokalisering mellom mobilitetshus og en energisentral og hovedtrafo(er) for området kan være fornuftig, men må utredes nærmere som en del av en helhetlig plan og design av et overordnet energisystem .
|
maalfrid_de3810d3fb9109237a3e58c0e7e9fed11051382d_58
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.67
|
+47 21 02 90 00 nif-post@idrettsforbundet.no .idrettsforbundet.
|
maalfrid_8a8549709833d76d021a3774197ac9cbf2ccd450_10
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
no
|
0.923
|
fra mange målte gangtider fra skudd til geofon kan et gangtidsdiagram konstrueres, og ut fra dette kan hastigheten i p-bølgene og lagenes tykkelse beregnes. NGU har benyttet Hagedoorns pluss-minus-metode ved tolkingen. Det aktuelle hastighetsområde i den såkalte ingeniørseismikk er fra ca. 200 m/s i visse typer porøse løsmasser til over 6000 m/s i enkelte bergarter (se ). NGUs kjerneborerigg (kalt LITO-rigg, Figur 5) er i stand til å ta opp kjerner fra ca. 50 m dype hull i fjell. Opprinnelig (i 2015) måtte boringene foretas på bart fjell, men etter noe utviklingsarbeide vinteren 2015/2016 ble det mulig å bore gjennom ca. 20 meter løsmasser. Ved noen av boringene på Fen var det ikke mulig å nå ned til fjell siden løsmassemektigheten er større enn 20 meter.
|
maalfrid_89d4ced3f17e123e21a669dea84c52ecd0bb0e9f_17
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.96
|
Behovet for å styrke innsatsen for temaene landbruk, biologisk mangfold og kulturminner ble for hvert område vurdert på en skala fra lite behov (trinn 1) til stort behov (trinn 5). I tillegg ble det gitt kommentarer til vurderingen. Behovet for å styrke innsatsen for å sikre landbruksdrift i området ble for ni områder vurdert som stort (trinn 5), mens det for 13 områder ble oppgitt nokså stort (trinn 4) og for 12 områder oppgitt middels behov (trinn 3). I et stort antall av besvarelsene framgår det at rekruttering er en utfordring og at det aller viktigste for å styrke landbruksdriften er å fremme rekruttering og å bidra til at nye generasjoner tar over driften. Det kan eksempelvis skje ved å drive motivasjonsarbeid overfor nye drivere eller bidra økonomisk til investeringer som letter overtakelsen. I enkelte av de utvalgte kulturlandskapene er det sårbare jordbruksmiljøer preget av små enheter og store investeringsbehov. Det er behov for investeringer blant annet i driftsbygninger, og det pekes på at tilskuddsordningen for utvalgte kulturlandskap kan bidra til delfinansiering. Viktigheten av å ha tilgang på (nok) beitedyr nevnes for flere områder. Områdene er sårbare for endringer som fører til færre beitedyr, og det er behov for å sikre stabil tilgang på beitedyr av ulike dyreslag. Det pekes på behov for investeringer i gjerder for å sikre styrt beiting og for å minske konflikter med blant annet hyttefolk og turister. Konflikt mellom rovdyr og beitedyr trekkes også fram som en utfordring for noen av de utvalgte kulturlandskapene.
|
maalfrid_81819bfb5a050ef7e3f1c92f63f393b924bb4eab_9
|
maalfrid_digdir
| 2,021
|
no
|
0.862
|
– Mangel på felles arbeidsmetodikk/helhetlig prosess, mangel på organisasjonens evne til oppfølging/etterlevelse – KystSak mangler oversikt over hva som er arkivverdig, systemet er lite intuitivt og har gammeldagsoppbygning, det er usikkerhet rundt systemets virkeområde.
|
maalfrid_087c2f40258fe371a880310ebe462332ca3255a6_10
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.761
|
Arealet som berøres av dumpingen m² (merk på kart) Mengde sedimenter som skal dumpes (volum) m (muddermasser, løsmasser, stein) Gi en kort beskrivelse med begrunnelse (splittlekter, skuff, pumping e.l.). SVAR: Angi et tidsintervall for når tiltaket planlegges gjennomført. SVAR:
|
maalfrid_b85659d14458be5f8d0e028323b9b9a0c5330cff_9
|
maalfrid_helsenorge
| 2,021
|
no
|
0.934
|
De fleste som tar kontakt med Pasient- og brukerombudet vil orientere oss om kritikkverdige helse- eller sosialtjenester. Fra tid til annen får vi også henvendelser fra personer som opplever å bli tatt på alvor og som er fornøyd med utfallet i saken. Pasientsikkerhet er et viktig arbeidsområde som etter ombudets mening kunne hatt en ennå mer sentral rolle i helseforetakene og kommunene. Pasient- og brukerombudet ser at 100 % sikkerhet for pasientene ikke er mulig å oppnå, men arbeidet for å gjøre sikkerheten bedre enn den var i går kan intensiveres. Evnen til å lære av de feil som begås er forbausende liten. For å bedre kvalitet og sikkerhet er det viktig å ha fokus på systemene og ikke den enkelte person. Det er viktig å få feil og avvik frem i lyset for å lære av disse. Arenaer og kultur for dette må etableres, og det må skapes trygghet for å melde fra om svikt og feil som begås. Hvis helsepersonell opplever å miste anseelse, respekt, kollegaer og i verste fall sitt arbeidsforhold, så vil rommet for å melde i fra om svikt og feil bli svært liten. Dersom det skapes gode og trygge systemer slik at flere tør å melde i fra, må det også tåles at statistikken viser høyere tall på antall pasientskader. Gode holdninger og åpenhet er viktig. Holdningene bør endres fra "å være profesjonell er å ikke gjøre feil" til "å være profesjonell er å vite at det er menneskelig å feile, derfor trenger vi rutiner og systemer som fanger opp de feil som begås". Pasient- og brukerombudet påpeker viktigheten av gode og enkle rutiner. Enkle sjekklister før kirurgiske inngrep er et eksempel på godt kvalitetsarbeid som har forbedret kvaliteten ved flere sykehus. Helsevesenet har mye å lære av andre profesjoner som er vant til å håndtere sikkerhet gjennom en årrekke f. eks luftfart og petroleumsvirksomhet. Pasient- og brukerombudet har gjennom flere år bedt helsepersonell om å lytte til pasienten. Vi ser i flere tilfeller at kvaliteten på den hjelpen som gis hadde vært bedre hvis pasientens opplysninger hadde vært lyttet til og tatt på alvor. Ofte ser vi at pasienten har insistert på at noe er galt, men ikke blitt hørt, og at en second opinion viser at noe faktisk er galt.
|
solabladet_null_null_20090609_19_36_1_MODSMD_ARTICLE112
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.607
|
Søndag legges det opp til en familievennlig tur i det botanisk spennende terrenget. arrangeres på villblomstens dag i Norden. - Målet med denne massive mønstringen er å stimulere interessen for den ville floraen i folks egne nærområder. I Norge har det siden starten i 2002 årlig vært ca 70-90 tur er over meste parten av landet, med til sam men rundt halvannet tusen del takere, skriver Botanisk for ening i en pressemelding. Vårmarihånd (Orchis mascula) sinne. (Foto: Hilde Garlid)
|
wikipedia_download_nno_Søren T. Årstad_55059
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.748
|
'''Søren Tobias Årstad''' () var ein norsk jurist, stortingsrepresentant og statsråd frå Stavanger. Årstad var son av ein kjøpmann i Stavanger. Han vart student i 1879 og tok juridisk embetseksamen i 1885. Same året slo han seg ned i heimbyen som overrettssakførar. Årstad var ordførar i Stavanger 1891-92. Perioden 1898-1900 var han stortingsmann for Venstre som 1. representant frå Stavanger og Haugesund. Han var formann i konstitusjonskomiteen og medlem av Lagtinget. Seinare, 1913-15, var han atter stortingsmann, då som representant for einmannskrinsen Holmen krins i Stavanger. Stortingspresident i 1913, formann i reguleringskomiteen, sekretær i fullmaktskomiteen og nestformann i valkomiteen, samt medlem av Lagtinget. Årstad var statsråd i den andre Steen-regjeringa frå 1900 til 1903, fyrst som finansminister, deretter ved statsrådsavdelinga i Stockholm, og til sist som justisminister. Frå 1903 til 1926 var han sorenskrivar i Ryfylke. Årstad døydde i Stavanger 1928.
|
maalfrid_a8f17106c3829be81af4cf3b97a428ab895bb433_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.88
|
12/03 Vedtak: Programstyret gir mastergradskomiteen fullmakt til å utnevne emneansvarlige for emner i masterprogrammet. 13/03 Sakspapirene Programstyret hadde mottatt var ikke oppdaterte. Hylland Eriksen sender ut nye sakspapirer til medlemmene i Programstyret for godkjenning. Eventuelle innvendinger meldes til Programstyrer. 14/03 Det var to saker til eventuelt. a)a)Utnevning av komité til evaluering av prosjektbeskrivelser for våren 2003. Vedtak: Programstyret utnevnte Hanne Kathinka Frøystad og Unni Wikan. b)b)Fagutvalget orienterte om underskriftskampanje for at studenter som har påbegynt sin cand. polit. utdanning skal få fullføre utdannelsen med bruk av tallkarakterer. Under møtet ble det delt ut tre dokumenter: Referat fra forrige møte i mastergradskomiteen Notat fra Odd Are Berkaak om Eksamensordningene i bachelorprogrammet. Oversikt over hvilke emner instituttet gir og forslag til emneansvarlige. Møtet var slutt kl. 11.
|
maalfrid_46dbde213781ae591a90f14564fee92bdbf03a2b_73
|
maalfrid_ldo
| 2,021
|
no
|
0.938
|
Ni prosent av norske kvinner og to prosent av norske menn har vært utsatt for grov og gjentakende vold fra ektefelle eller samboer (Haaland mfl. (red.) 2005). En undersøkelse blant Oslos befolkning viser at 12 prosent kvinner mot tre prosent menn, i løpet av livet, er blitt utsatt for vold eller grove trusler om vold av nåværende eller tidligere partner (Pape og Stefansen (red.) 2004). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er gitt i oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet å lage en nasjonal omfangsundersøkelse om vold i nære relasjoner og om seksuelle overgrep. Resultatene vil foreligge i 2012. Antallet politianmeldte saker om mishandling i familieforhold økte fra 1458 saker i 2008 til 2119 saker i 2009. Økningen har sammenheng med endringer i måten politiet registrerer sakene på. Politiet fanger opp flere mishandlingssaker nå enn tidligere.
|
wikipedia_download_nno_Sobinka_41774
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.859
|
'''Sobinka''' (russisk Собинка) er ein by i Vladimir oblast i Russland med om lag 20 000 innbyggjarar. Han ligg på høgre breidda av elva Kljazma, ei sideelv til Oka, rundt 30 km sørvest for Vladimir. Ein kort periode på 1920-talet vart han kalla ''Komavangard'' (russisk: Комавангард). Sobinka fekk bystatus i 1939.
|
maalfrid_d142b748c06b57952a56a7a8120d7398ac52dee4_11
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.79
|
Side13 av 15 a) Det er partene i arbeidslivet (spesielt arbeidsgiver som har styringsretten) og ikke fastlegen som har ansvar for arbeidsmiljøet (Arbeidsmiljøloven). -Fastlegens bidrag ved sykmelding (sykmeldingsskjema punktene 2 og 5 om tilrettelegging, deltakelse i dialogmøter) vil imidlertid kunne bidra til å motivere arbeidsgiver for forbedringer som ikke bare kommer til nytte for den sykmeldte arbeidstakeren, men også for dennes kolleger. b) Leges melding om arbeidsrelatert sykdom (Arbeidsmiljølovens §5-3) kan på ulike måter ha ringvirkninger: Arbeidstakers kan ta med sin kopi av meldingen til verneombud eller Arbeidsmiljøutvalg og dette kan være starten på forbedringstiltak i arbeidsmiljøet; melding til Arbeidstilsynet kan også initiere generelle tiltak fra tilsynets side, for eksempel kampanjer i utsatte bransjer. I dette tilfellet bør legen innhente mer opplysninger fra jourhavende politiadvokat. Straffeprosessloven § 157 hjemler klinisk undersøkelse og prøvetakning av person som er mistenkt for forbrytelse som kan medføre frihetsstraff. Ordensforstyrrelse eller den eventuelle offentlige beruselsen i dette tilfellet (mannen kan også være sløvet på grunn av hodeskaden) kan ikke anses som en forbrytelse av den typen som kommer inn under Straffeprosessloven § 157. Dersom politijuristen ikke kan utferdige en skriftlig eller muntlig ordre i henhold til Strprl § 157, bør du avvise å undersøke mannen. Det kan for øvrige virke som om mannen er fornærmet i saken. I så fall har man ingen hjemmel for å undersøke ham uten hans samtykke. Du må imidlertid imøtekomme mannens anmodning om legebehandling. Som lege har du plikt til å yte øyeblikkelig hjelp. En knusningsrift er karakterisert ved uregelmessige kanter, er omgitt av hudavskrap og har bindevevsbroer i dybden. Etter å ha forsikret seg om at rekrutten er død, informerer du om at politiet må tilkalles og varsler deretter nærmeste politistasjon om unaturlig død. Du bør også gi råd om sperre av åstedet. Politiet rykker ut og foretar full åstedsgransking. Legen vil bli bedt om å gi råd med hensyn til undersøkelse av skadene og til å si noe om dødstidspunktet. Legen sier at skuddskadene i hodet er dødelige. Ut fra at avdøde virker varm og at det er begynnende dødsstivhet antyder legen at døden har inntruffet noe mer enn 3 timer tidligere. Når det gjelder sporsikring, skal politiet ha spesiell opplæring i dette.
|
maalfrid_9edc82786dc71c1419b13a5eb2e248fc4f2e8031_2
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.842
|
Utdanningsutvalget godkjenner innkalling til møte 25. januar 2019 og saksliste. Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalget 25.01.2019 2/19 Utdanningsutvalget godkjenner protokoll fra Utdanningsutvalgets møte 5. desember 2018. Til sak 74/2018 har Wenche Wannebo feil tittel og må endres fra studieprogramansvarlig til faggruppeleder. Enstemmig Utdanningsutvalget godkjenner protokoll fra Utdanningsutvalgets møte 5. desember 2018, med endring som framkom i møtet. Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalget 25.01.2019 3/19 1.Utdanningsutvalget anbefaler at rektor godkjenner (reakkrediterer) studieplan med tilhørende dokumentasjon for Master i biovitenskap under forutsetning av at punkt 2 følges opp. 2.Det må jobbes med å heve utdanningsfaglig kompetanse, som er en felles utfordring for hele Nord universitet.
|
maalfrid_fce0dc5cdc99e9f53df9977e59e9109668a4c702_1
|
maalfrid_bioteknologiradet
| 2,021
|
no
|
0.811
|
Debatten om hvordan vi kan hjelpe lille Mehmet som lider av den arvelige blodsykdommen betathalassemi har preget mediene de siste ukene. Foreldrene ønsker seg et nytt friskt barn, og helst et som også kanskje kan gjøre Mehmet frisk med stamceller fra sin egen navlestreng eller benmarg. Når dette skrives er ennå ingen ting avklart. Enkeltsaker bør ikke styre politikken, men enkeltsaker setter regelverket i perspektiv og viser oss hvordan det kan virke i praksis. Det er bra for demokratiet at engasjementet blant folk flest, fagfolk og politikere, er stort. Det viser også at det er oppslutning om solidaritetstanken og helsevesenets evne og vilje til å hjelpe alle! Mediene har etter beste evne bidratt til å sette og holde saken på dagsordenen, og har på sin måte belyst dens ulike sider. her dreier seg om ikke har vært utprøvd på mange, og at ingen kan garantere hvordan det vil fungere for den berørte familien på forhånd. At saken også har politiske elementer som berører bioteknologilovgivningen og beslutningsprosessen, har ikke gjort den mindre interessant for den offentlige debatt. De faglige og etiske sidene i saken dreier seg i første rekke om fosterdiagnostikk er akseptabelt og hvorvidt det kan skje ikke bare etter, men også før implantasjonen av embryoet i livmoren (preimplantasjonsdiagnostikk). Det første er i dag tillatt, det siste er – uten helt klar konsistens – forbudt annet enn ved kjønnsbundne alvorlige sykdommer. Preimplantasjonsdiagnostikk innebærer i praksis at befruktede egg forbrukes for å sikre optimale metoder. Videre innebærer den aktuelle behandlingen bortvalg av embryo eller fostre med genetiske egenskaper som gir en alvorlig sykdom, og dessuten tilvalg av bestemte genetiske egenskaper hos det nye barnet, i dette tilfellet en vevstype som er forlikelig med broren som da kan bli frisk ved donasjon det nye barnets navlestrengsblod og /eller benmarg. Det siste er det mest dramatiske og nye i saken. Det er første gang vi i Norge står overfor en sak der det kan være aktuelt å selektere et nytt menneske med en bestemt egenskap utfra våre valg og vurderinger. Det er et stort ansvar å påta seg overfor et ufødt liv! I utgangspunktet vil de aller fleste hevde at dette er etisk mer forkastelig enn å velge bort embryo eller fostre med alvorlig sykdom: Vi skaper da et liv i vårt eget bilde og for våre egne formål. Det som for mange tilsynelatende likevel har skapt tvil om dette prinsippets absolutte rekkevidde i denne saken, er at foreldrene uansett ønsker seg et nytt friskt barn, og at formålet er å muliggjøre en eventuell helbredelse av det nye barnets bror. Han vil kunne få en blodoverføring fra navlestrengsblod – som ellers blir destruert – og/ eller en benmargsdonasjon som antakelig innebærer en narkose og en supplerende blodoverføring med vanlig blod til giveren etterpå. Benmarg regnes som et "fornybart organ", og giveren blir dermed ikke, som ved andre organdonasjoner, av for eksempel nyre, et organ fattigere med den risiko det innebærer ved fremtidig sykdom eller skade. I tillegg må det nye barnet få en vevstype som passer med brorens. Det avgjørende nye spørsmålet denne saken derfor reiser er: Kan vi, og foreldrene som det nye barnets verger, ha rett til å anta at det nye barnet vil akseptere de genetiske valg som blir gjort for det, og at det selv ville ønske og velge å være donor for sin syke bror?
|
maalfrid_a075ede05a5a4a3ffb54d929da76d0b45004edad_131
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.77
|
men det er nok særleg grunn til å trekkje fram einskilde lokalitetar på vestsida av Ropeidhalvøya, samt meir generelt dei vestre delane av den nordvendte lia på øya (lange, samanhengande fjordlier med få nyare inngrep og mykje interessant skog) og dei rike og fuktige edellauvskogane på begge sidar av Lovrafjorden lenger inne. Denne kommunen vart på førehand ikkje så høgt prioritert, sidan det har vore litt kartlegging her før, og potensialet ikkje verka spesielt lovande. Den fekk likevel noko høgare prioritet i sluttfasen av våre undersøkingar, noko som også kan forsvarast når ein ser resultata. I praksis vart likevel arealomfanget ikkje særleg stort, både av omsyn til ressursane og at førekomsten av rike og/eller særskilt fuktige skogsmiljø verkar noko konsentrert til einskilde delar av kommunen i søraust. Dette gjeld særleg dei sørvente lisidene frå Amdal i aust, via Nedstrand og vestover til Espevik, samt dalføret nordover forbi Lysevatnet og ut til Yrkefjorden i nord. Her er under litt tvil dekningsgraden no gjennomgåande vurdert å vere middels god, sjølv om det berre var eit hovudfokus på tresette miljø. Derimot kan det nok vere meir å finne i den nordvendte lia på sørsida av Yrkefjorden. Sjølv om det er meir fattig skog mange stader der, så kan den vere fuktig nok til å kvalitetar, og i ytre, austre delar kan det også vere mogeleg å finne rike skogsmiljø. Det same gjeld den austvendte fjordlia vidare rundt neset ved Gaupåsen, sidan det ikkje vart gjort forsøk på å kartlegge noko i liane nord for Amdal. Med 33 naturtypelokalitetar (ein handfull av desse var også kartlagt tidlegare) så må ein seie seg fornøgd med tal lokalitetar i det minste. Ein handfull fekk også A-verdi, men det var også ein del som berre fekk C-verdi. Dei kanskje mest uventa funna, både av verdifulle lokalitetar og av artar, vart nok kanskje likevel gjort her i Tysvær under vår kartlegging i 2011. Det er nok særleg grunn til å trekkje fram eit knippe med gamle og verdifulle haustingsskogar, samt eit knippe lav og mosar som har få andre funn i Rogaland (men desse er gjerne noko meir talrike i Sunnhordland). Det er nok grunn til å tru at ein kan finne enno ein del meir av verdi i Tysvær, men registreringane i 2011 dekte nok opp eit av dei litt større kunnskapshola i Rogaland om verdifulle naturtypar.
|
altaposten_null_null_20040518_36_111_1_MODSMD_ARTICLE24
|
newspaper_ocr
| 2,004
|
no
|
0.925
|
Det var da politiet kom kjørende langs E 6 mot Bossekop at biljakten begynte. En mørk BMW som kom kjørende fra Mas kinsvingen mot rundkjøringen på Sentrum bråstanset da sjåføren fikk øye på politiet. Undertegnede kom seiv kjørende i mot satt retning som politiet da jakten begynte, og var i rundkjøringen da BMWen stanset opp. På gangfeltet Da politiet tydelig viste interesse for hva som hendte, vred BMWen opp på gang feltet og inn på Nordre Ringvei, mens poli tiet kjørte gjennom rundkjøringen, svingte opp på gangfeltet og etter bilen. Voldsomt sammenstøt Føreren av BMWen kjørte bort den nå stengte Nordre Ringvei. I den krappe svingen like nedenfor bilforretningen Brødrene Andersen gikk det galt. Bilføreren mistet kontrollen over bilen og smalt inn i en garasje. ble slynget gjennom garasjeveggen på motsatt side av der bilen traff garasjen. Fire i varebil Totalt var det fire personer inni bilen, til tross for at den er registrert med grønne skilter (varebil, maks to personer, red.anm). To av personene inni bilen, en mann i midten av 20-årene og en noe eldre kvinne, fikk lettere skader og kom seg ut av bilen med litt hjelp fra politiet. Begge var tydelig preget av hendelsen, og den mannlige passasjeren blødde kraftig fra nesen. Både sjåfør og en tredje passasjer måtte ha assistanse for å komme seg ut, og politi tjenestemenn arbeidet hardt for å gi de to assistanse mens de fortsatt satt fast i bilen. Alvorlig Tilstanden til disse to var lenge usikker, men ifølge Olaf Andreassen ved Vest- Finnmark Politidistrikt ble disse sendt til Hammerfest sykehus. Tilstanden deres var alvorlig, men skal nå være stabil. Politiet vet ikke om det er rusrelaterte forhold som gjorde at han kjørte ut natt til 17. mai. - Det kan vi ikke si noe om, men det er tatt blodprøve av føreren så om noen dager vil vi vite om det var alkohol ell er annen rus inni bildet, siei politimester Arild Aaserød. vei natt til 17.mai. SEFO er rutine messig koblet inn i saken. særskilte etterforskningsorgan SEFO kobl et inn i saken. Advokat Håkon Helsvik var på stedet for SEFO like etter ulykken. - Slik det ser ut nå er det snakk om en person som har forsøkt å stikke fra politiet. Det virker ikke som at politiet har gjort noe klandreverdig, men det er fortsatt for tidlig å si noe om det, forklarer Helsvik. Rutine Politimester Arild Aaserød forklarer at det ikke var noen spesiell grunn til at SEFO ble kontaktet. - Dette gjør vi i denne typen saker, i og med at politiet kan ha hatt en innvirkning på det som hendte. SEFO vil avklare om det er gjort noe klandreverdig fra politiets side, sier Aaserød. Han forteller at politiet vil kjøre saken som vanlig, bortsett fra at det vil bli et tett samarbeid med SEFO om saken. Da Altaposten var i kontakt med SEFO leder i Finnmark, Inger Flørten, hadde hun ikke rukket å sette seg inn i saken. BRÅSTOPP: Etter en vill ferd bortfra rundkjøringen på Sentrum endte flukte n med bråstopp i en garasjevegg i Nordre Ringvei. Po litietterforsker Geir Kolstad (bildet) og hans mannskaper fikk nok å hanskes med. VOLDSOMT KRASJ: En gjenstand som sto inni garasjen ble slått gjennom veggen på motsatt side av der bilen traff garasjen.
|
lovdata_cd_54602
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.605
|
Forskrift om forbud, inntil videre, mot import av toskallete bløtdyr, pigghuder, sekkedyr og sjølevende snegler med opprinnelse i Mauretania. Fastsatt av Statens næringsmiddeltilsyn 26. mars 1999 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. §6 første ledd, jf. §4 åttende ledd, jf. kgl. res. 29. april 1988 nr. 312 om myndighetsoverføring til Statens næringsmiddeltilsyn m.v., jf. EØS-avtalens vedlegg I del I (Kvedtak 96/293/EF med endringer). §1. Det er forbudt å importere toskallete bløtdyr, pigghuder, sekkedyr og sjølevende snegler i enhver form med opprinnelse i Mauretania. 1999 Forskrift om fiskeriprod.
|
maalfrid_70050efcc317f1cd1b38f440bdac5c8586b0078d_70
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.909
|
NIBR-rapport 2015:16 5 Gjennomgang av samfunnsanalysene I de foregående kapitlene har vi gjennomgått problemstillingene for metaanalysen av de 33 samfunnsanalysene (kapittel 1), gjennomgått noen sentrale begreper og foretatt en kort teorigjennomgang (kapittel 2), presentert en analysemodell (kapittel 3) og forsøkt å lage en typologisering av de 33 byregionene i fase 1 basert på eksisterende regiontypologier (kapittel 4). Disse fire kapitlene legger rammene for en gjennomgang av innholdet i, eller en metaanalyse av, de 33 samfunnsanalysene. Innledningsvis (avsnitt 5.1) gjennomgår vi rammene for rapportgjennomgangen (metaanalysen) Deretter (avsnitt 5.2) oppsummeres noen hovedinntrykk, der vi kort diskuterer hvordan byregionene har gjennomført arbeidet med samfunnsanalysene i fase 1 og forsøker å kategorisere de ulike byregionene litt nærmere (med utgangspunkt i kapittel 4 og Vedlegg 1). Vi diskuterer så (avsnitt 5.3) variasjonen i analyseperspektiver og bruk av data. Her går vi gjennom noen hovedinntrykk, basert på innholdet i rapportene). Vi understreker at vi har vært nødt til å foreta en god del vurderinger knyttet både til denne gjennomgangen og gjennomgangen av de fem hovedspørsmålene (avsnitt 5.4), selv om vi har forsøkt å "telle opp" resultatene så godt det lar seg gjøre. Rapportgjennomgangen oppsummeres og konkluderes i kapittel 6 5.1 Rammene for rapportgjennomgangen Innledningsvis vil vi først oppsummere noen av rammene for gjennomgangen av de 33 samfunnsanalysene i fase 1 av byregionprogrammet.
|
maalfrid_046fa9dfc87b20383990ab0a3678ef7eed80b6f6_27
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
de
|
0.155
|
24) Vevnader av endelose syntetiske eller kunstige fibrer 25) Ullgarn 26) Vevnader av ull' 27) Bomullsgarn" 28) Vevnader av bomull 29) Vevnader av korte syntetiske eller kunstige fibrer 30) Pledd og tepper, alle slag 31) Rijern 32) Ferrosiliaura, beregnet 45 % Si' 265 387 681 873 353 139 1970 2 196 6 145 2 294 3 976 3 912 1 300 338 636 357 244 102 1971 2 254 5 512 1 892 3 566 618 737 242 974 1972 2 140 5 313 2 040 2 770 3 573 1 430 236 658 317 239 797 1973 2 072 4 520 2 033 2 755 3 787 1 342 183 698 112 304 099 1974* 1 698 4 235 1 664 2 731 3 711 1 183 235 660 804 301 411 Jan.-sept. 1974 ...... . . 1 231 3 254 1 266 2 040 2 723 900 168 489 083 221 626 1975 1 271 2 795 1 061 1 737 2 932 801 120 475 438 240 244 157 April. . . . . . . 113 297 142 197 250 83 10 56 831 22 073 Mai 150 359 171 206 270 118 13 59 873 24 073 Juni 155 387 173 223 317 134 13 59 316 25 210 Juli 63 151 71 88 104 42 3 57 730 23 988 Aug 163 409 180 249 365 147 19 56 640 24 467 Sept 144 363 163 242 345 130 16 53 481 24 089 Okt 166 726 Nov 165 525 176 275 432 141 20 57 586 25 962 Des. 111 327 141 219 340 98 15 59 050 25 021 154 402 166 281 387 125 20 58 252 24 316 Mars 154 410 152 302 348 103 21 61 369 27 745 April 132 328 115 200 243 90 25 59 259 25 091 Mai 141 344 147 228 300 112 14 62 189 26 455 Juni 140 383 147 206 291 105 15 51 962 24 116 Juli 70 138 69 101 136 36 6 49 187 23 415 Aug 140 395 152 228 373 106 27 42 710 24 914 Sept 148 406 150 218 322 100 20 46 743 20 436 Okt 174 443 152 259 348 99 25 59 227 26 791 Nov 169 218 127 245 353 96 25 60 743 27 913 Des 124 320 119 187 287 88 17 51 751 25 081 135 228 407 96 19 51 432 27 725 Mars 122 273 107 158 287 85 10 55 092 28 614 April '175 353 150 234 376 102 14 54 980 28 442 Mai 134 286 126 200 319 85 11 48 460 29 479 Juni 158 338 141 179 347 98 10 49 615 27 982 Juli 37 142 49 83 138 31 4 51 042 27 189 Aug. 158 323 117 213 303 87 15 53 995 23 356 Sept. 171 380 115 220 352 106 17 53 630 21 569 Se note 1, side 25. Vevnader, unntatt golvtepper, hvor vektandelen av ull er størst. Garn hvor vektandelen av bomull er størst. Fra jan. 1970 75% Si.
|
maalfrid_82e0c084ab281f22378aee51a5d799f4a0a50e57_77
|
maalfrid_naturfagsenteret
| 2,021
|
no
|
0.717
|
Målet med torget var å vise ungdomskoleelever at realfagene er både interessante og viktige i samfunnet. Klassene hadde 100% deltagelse i konkurransen. Klasse 1STH vant premie i energidetektiver konkurransen—en flott lunsj på Egon. i flere omganger. Energi var hovedtema på kjemishowene. Grethe Mahan Avd.leder realfag St. Olav vgs.
|
maalfrid_17b5499912cb737a36be39e95ba5735ea61cbd9e_6
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.495
|
Under profil finner du «Andre med rettigheter til virksomheten», og klikker på den.
|
maalfrid_a012f4a2b1294407eb2e38242d05da6af5be952b_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.757
|
4.1Time of "delivery": cancelling dates and lay-can windows (Shellvoy Part I (C) cf clause 11 first windows (Shellvoy Part I (C), cf. clause 11 first para. See also MC §348) 4.2Owners' obligation to proceed with due dispatch (Shellvoy clause 3, cf. part I (A). See also MC §339) also MC §339) 5.1Seaworthiness: the obligation to exercise due diligence (Shellvoy clause1 l MC §327) diligence. (Shellvoy clause1,l MC §327) 5.2The practical problem of cleanliness to receive cargo (Shellvoy clause 2, MC §332)
|
altaposten_null_null_20080212_40_36_1_MODSMD_ARTICLE10
|
newspaper_ocr
| 2,008
|
sv
|
0.199
|
Tlf. 78 44 69 70 Prisantydning: 1.200. Felleskostnad pr. mnd: 2.950,- Andel avfellesgjeld: 148.722,-. OTERFARETI3,ALTA Tlf. 915 76 463 Prisantydning: 1.600.000,- + omk, Felleskostnad pr. mnd: 3.500,-. Andel av fellesgjeld: 524.268,-. Boa: 73,7/ Bra: • 4-roms leilighet, 2 plan. MYRULLVEIEN 15 B, ALTA Tlf. 98610 625 Prisantydning: 1.650.000,- + omk. Felleskostnad pr. mnd: 3.260,-. Andel avfellesgjeld: 133.027,-.
|
wikipedia_download_nno_Fiskevær_7918
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.768
|
Reine i Lofoten er eit levande fiskevær som har vore handelstad sidan 1743. Tørrfisk er viktig for mange fiskevær. '''Fiskevær''' er ei busetjingsform som finst lang norskekysten frå Vestlandet til Finnmark, og som er mest utbreidd i Nord-Noreg frå Lofoten og nordover til Aust-Finnmark. Busetjingsforma er i hovudsak basert på fangst av sjødyr og fiske, den eldste næringsvegen som kan påvisast i Norden. Difor vert det også hevda at fiskeværet er den eldste busetjingsforma i dette området. Fiskeværet som busetjingsform kan sporast heilt attende til eldre steinalder. Fiskeværa er eit grunnleggjande trekk i norsk kysthistorie. Ordet «vær» kan tyde ''veide''- eller ''fiske''stad ved havet. Ein annan teori går ut på at fiskarane/fangstfolka vart knytt til kvarandre med høgtidlege lovnadar eller eidar, gamalnorsk «varar», for saman å verje fiskestaden mot åtak utanfrå. Me har to typar fiskevær, det heilårsbusette fiskeværet med ein kombinasjon av jordbruk og fiske, og ''rorværet'', med få fastbuande og eit folketal som varierer med sesongane. Dei fleske fiskeværa me kjenner i dag er ei blanding av desse to. Opp gjennom historia har fiskeværet endra form, med større endringar i yngre steinalder då husdyrhald og jordbruk vart ein del av økonomien, og i mellomalderen, då tørrfisken vart handelsvare. Sams for alle fiskevær er at dei ligg ved gode, naturlege hamner og nær fiskeplassane. Båten har heile tida vore den viktigaste reiskapen for kontakt med omverda, og bygningane i fiskeværet har vore lagt slik til at tilkomsten til sjøen har vore lettast råd. Fiskar i mellomalderen. Framveksten av fiskeværa skuldast det rike fiskeriet, og den årvisse vandringa til torsk, sild og sei. Mange av dei sesongbaserte rorværa fekk fast busetjing når fiskeria blømde. Størrelsen på fiskeværa kunne nå bynivå. Vågan i Lofoten er den største kjende konsentrerte fiskeværbusetjinga i Nord-Noreg. Snorre omtalar Vågastevna som den viktigaste møteplassen for handel i nord. Fiskevær og rorvær kunne også vere privateigde av såkalla «væreigarar» som ofte budde i været. Fiskeværa kom etter tusenårsskiftet inn under innverknaden til kongen, med lover og skattlegging. Etter kvart kom også kyrkja inn i væra. Allereie på 1000-talet var tørrfisken ein viktig norsk eksportartikkel. På 1100-talet vart tørrfisken det viktigaste grunnlaget for Bergens kjøpmannstand. Bygging av rorbuer for tilreisande fiskarar starta på denne tida. Fiskeværa voks i takt med utviklinga av Bergen by. Fiskeeksporten auka dei neste par hundre åra, og fiskeværa blømde. Dei vart tettstadar med fastbuande og mange tilreisande sesongfiskarar. Hanseatane i Bergen og erkebiskopen i Trondheim var oppkjøparar av fisken. Etterkvart tok byborgarane i dei same byane over handelen. Ein stendig jektefart mellom storbyane og fiskeværa førte til at utviklinga av kultur og økonomi i væra fylgde dei store byane. Fiskeværa var sjølvberga samfunn som tok hand om dei fleste ledda i produksjonen av varer og tenester. I tillegg til bryggjer og rorbuer kunne eit typisk fiskevær ha naust, skjåer, egnebuer, fjos, våningshus, fiskehjellar, nothjellar, ishus, røykeri, trandamperi, bakeri og smier. Etter kvart vart det også bygd kaiar. Etter nedgangstidene på 1600-talet blømde fisket opp att på 17- og 1800-talet. Mange av fiskeværa vart lokale handelssenter gjennom gjestgjevarløyve. Gjestgjevarane dreiv både lokal handel og handel mellom fiskarar og bergenskjøpmenn. I siste halvdel av 1700-talet gav kongen einskilde væreigarar langs kysten av Nore-Noreg (frå Brønnøysund til Vardø) løyve til å drive handel. Dei vart såkalla «priviligerte handelsmenn». Det illgjetne «nessekonge-systemet» oppstod, og fleire av fiskeværa vart styrte av slike nessekongar. På kysten av Nordmøre og Romsdal fekk fiskeværa ein stor oppsving frå tidleg på 1700-talet grunna klippfiskproduksjon og -eksport. Her hadde ein ein særmerkt fiskeværorganisasjon som vart kalla «værtvang». Ein fiskar som skulle drive utror frå eit vær var bunden til å selje fisken til væreigaren. Væreigaren fastsette prisen i ettertid. Frå midten av 1700-talet vart Nord-Noreg vitja av russiske skuter som dreiv oppkjøp og bytehandel med fisk, den såkalla pomorhandelen byrja. Russarane hadde tidlegare drive handel med fiskarane i Nord-Noreg frå mellomalderen og fram til byrjinga av 1600-talet. No kom kjøpmenn frå Kola-halvøya og bytte til seg fisk for korn og andre forbruksvarer, både direkte frå fiskarane og frå nessekongane. Pomorhandelen var på topp på 1800-talet, då kunne det kome meir enn 300-400 russiske skuter til Nord-Noreg årleg. Pomorhandelen varte heilt til den russiske revolusjonen i 1917. fil:The harbour in Kiberg.jpg|mini|Båt og brygge i fiskeværet Kiberg. Fiskeværa oppstod i eit samfunn basert på opne båtar som vart rodde eller sigla. Båten var ikkje større enn at dei kunne trekkast på land. Omkring år 1900 fekk fiskebåtane motor og dei vart større, og dei kunne ikkje lenger trekkjast opp på land som før. Nye og større fangstreidskapar vart tekne i bruk. Alt dette kravde betre hamner, og dei fiskeværa som skulle overleve vart bygde ut med moloar og kaiar. I dag er dei gjenlevande fiskeværa heimehamn for ein moderne fiskeflåte. Mange av dei gamle, rike fiskeværa er fråflytte og livnar berre til om sommaren når fritidsbustadeigarane og turistane kjem. * «Fiskevær» på bokmålswikipedia, henta 27.06.2006, som oppgav desse kjeldene for artikkelen: ** Reidar Bertelsen: Fiskeværet, en tilpasning til naturressurser eller marked? ** Reidar Bertelsen: Kystfolket i jernalder og mellomalder, bønder, fiskebønder eller bondefiskere? ** Eir Grytli:
|
maalfrid_ef809556d05ef46c66bf57cffb67e1d91b4e8ec4_32
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.328
|
LENGTH sum_72b 5.; LABEL sum_72b = 'FKU_A_KOMMNR_ELEVER_UTDPROG_ELEKTRO'; LENGTH sum_73b 5.; LABEL sum_73b = 'FKU_A_KOMMNR_ELEVER_UTDPROG_HELSESOS'; LENGTH sum_74b 5.; LABEL sum_74b = 'FKU_A_KOMMNR_ELEVER_UTDPROG_MEDIEKOMM'; LENGTH sum_75b 5.; LABEL sum_75b = 'FKU_A_KOMMNR_ELEVER_UTDPROG_NATUR'; LENGTH sum_76b 5.; LABEL sum_76b = 'FKU_A_KOMMNR_ELEVER_UTDPROG_RESTMAT'; LENGTH sum_77b 5.; LABEL sum_77b = 'FKU_A_KOMMNR_ELEVER_UTDPROG_SERVSAMF'; LENGTH sum_78b 5.; LABEL sum_78b = 'FKU_A_KOMMNR_ELEVER_UTDPROG_TEKINDPROD'; LENGTH sum_98b 5.; LABEL sum_98b = 'FKU_A_KOMMNR_ELEVER_UTDPROG_AO'; LENGTH sum_allmb 5.; LABEL sum_allmb = 'FKU_A_KOMMNR_ELEVER_I_STUDRETN_STUDKOMP'; LENGTH sum_yrkb 5.; LABEL sum_yrkb = 'FKU_A_KOMMNR_ELEVER_I_STUDRETN_YRKESKOMP'; LENGTH sum_landslinje_b 5.; LABEL sum_landslinje_b = 'FKU_A_KOMMNR_ELEVER_LANDSLINJER'; LENGTH sum_fagoppl 5.; LABEL sum_fagoppl = 'FKU_A_KOMMNR_ELEVER_I_FAGOPPL_I_SKOLE'; LENGTH sum_elevb_v 5.; LABEL sum_elevb_v = 'FKU_A_KOMMNR_ELEVER_VGOPPL_V'; IF FIRST.Region THEN DO; sum_21b = 0; sum_22b = 0; sum_23b = 0; sum_31b = 0; sum_32b = 0; sum_33b = 0; sum_34b = 0; sum_35b = 0; sum_36b = 0; sum_37b = 0; sum_38b = 0; sum_39b = 0; sum_40b = 0; sum_41b = 0; sum_42b = 0; sum_60b = 0; sum_61b = 0; sum_62b = 0; sum_70b = 0; sum_71b = 0; sum_72b = 0; sum_73b = 0; sum_74b = 0; sum_75b = 0; sum_76b = 0; sum_77b = 0; sum_78b = 0; sum_98b = 0; sum_allmb = 0; sum_yrkb = 0; sum_landslinje_b = 0; sum_fagoppl = 0; sum_elevb_v = 0; END; IF studretn = '21' THEN sum_21b + 1; IF studretn = '22' THEN sum_22b + 1; IF studretn = '23' THEN sum_23b + 1; IF studretn = '31' THEN sum_31b + 1; IF studretn = '32' THEN sum_32b + 1; IF studretn = '33' THEN sum_33b + 1; IF studretn = '34' THEN sum_34b + 1; IF studretn = '35' THEN sum_35b + 1; IF studretn = '36' THEN sum_36b + 1; IF studretn = '37' THEN sum_37b + 1; IF studretn = '38' THEN sum_38b + 1; IF studretn = '39' THEN sum_39b + 1; IF studretn = '40' THEN sum_40b + 1; IF studretn = '41' THEN sum_41b + 1; IF studretn = '42' THEN sum_42b + 1; IF studretn = '60' THEN sum_60b + 1; IF studretn = '61' THEN sum_61b + 1; IF studretn = '62' THEN sum_62b + 1; IF studretn = '70' THEN sum_70b + 1; IF studretn = '71' THEN sum_71b + 1; IF studretn = '72' THEN sum_72b + 1; IF studretn = '73' THEN sum_73b + 1; IF studretn = '74' THEN sum_74b + 1; IF studretn = '75' THEN sum_75b + 1; IF studretn = '76' THEN sum_76b + 1; IF studretn = '77' THEN sum_77b + 1; IF studretn = '78' THEN sum_78b + 1; IF studretn = '98' THEN sum_98b + 1; IF studretn IN ('21', '22', '23') THEN sum_allmb + 1; IF studretn IN ('60', '61', '62') THEN sum_allmb + 1; IF studretn IN ('31','32','33','34','35','36','37','38','39','40','41','42') THEN sum_yrkb+1; IF studretn IN ('70','71','72','73','74','75','76','77','78') THEN sum_yrkb+1; IF fkurskod IN ('2803','2805','2810','2813','2815','2820','2823','2825','2830', '8639','8664','8676','8683','8741','8803','8498', '9747','339748','339749','9853','9854','9855','9856') THEN sum_landslinje_b+1; IF fkurskod IN ('8233','8246') AND orgnr = '874571202' THEN sum_landslinje_b+1; IF substr(fkurskod,1,7) = 'L' THEN sum_landslinje_b+1; IF komp = '2' AND elevstatus ne 'V' THEN sum_fagoppl + 1; IF elevstatus = 'V' THEN sum_elevb_v + 1; IF LAST.Region THEN OUTPUT; RUN;
|
wikipedia_download_nno_Pass_12504
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.82
|
'''Pass''' er eit reisedokument og identifikasjonsprov som særleg vert nytta ved reising gjennom ulike område, og særleg mellom ulike statar. Eit pass er prov på kven ein er, kvar statsborgarskap ein har, og kva ein heiter. Eit pass har gjerne informasjon om namn, dato ein er fødd, fødestad, fotografi, og nokre gonger ei skildring av eigaren. I passet kan det òg gå fram kva statar statsborgaren ikkje har høve å reisa til. Dokumentet har form av ei lita bok, og inneheld rom som for viseringar (stadfesting av innreisevisa, eller innreiseløyve). Eit norsk pass er normalt gyldig i fem år for barn og i ti år for vaksne. Mellom nokre land er det innført passfridom. Fil:Montenegro passport.jpg|Pass utferda i Montenegro i 1887.
|
digistorting_1988-89_part2_vol-b_part0
|
parliament
| 2,021
|
no
|
0.824
|
8. Avtale om drift av Deccastasjon på Shetland og om auke av løyvingane på statsbudsjettet for 19 8 8 under kap .1070 Elektroniske na vigasjonshjelpemidler, post 11 Varer og tenester med 1 million kroner. 14. Endrede bevilgningsvedtak m.m. for 1988 vedrørende Sivil luftfart, Vegformål, Transportsubsidier, Jernbanetransport, Telekommunikasjoner og Statens teleforvaltning. 19. Samtykke til undertegning og godkjenning av Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985 om lokalt selvstyre. 33. Om endringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1988 under enkelte kapitler under Sosialdepartementet. 71. Om finansiering av Norges andel av Fns Namibia-styrke (UNTAG). 74. Regulering av pensjonene fra pensjonstrygden for sjømenn fra 1. april 1989 og om øking av . bevilgningenunderkap.674postslforl9B9. 82. Samtykke til ratifikasjon av ein Protokoll av 31. oktober 1988 til E CE-konvensjonen av 13. november 1979 om langtransporterte grenseoverskridande luftforureiningar, som gjeld kontroll av utslepp av nitrogenoksid eller av den mengda av nitrogenoksid som kryssar nasjonale grenser. 87. Bevilgning for 1989 til Statens skogplanteskoler og tilleggsbevilgning til Statens naturskadefond. 88. Tilleggsbevilgning på kap. 287 under Kirkeog undervisningsdepartementet for 1989. 94. Kjøp, makeskifte og salg av statseiendom m.v. 114. Kjøp av Akersgt. 59, 61 og 63. 129. Hovud vegnettet i Trondheim-området. St. prp. nr. 66 (1988—89) Om endringer på statsbudsjettet for 1989 under kapittel 1230 administrert av Departementet for utviklingshjelp. Tilråding fra Departementet for utviklingshjelp av 10. mars 1989, godkjent i statsråd samme dag. INNLEDNING. Proposisjonen gjelder forslag om økning av fullmakten til å gi tilsagn under kap. 1230 «Samarbeid med næringslivet», post 71 «Tilskudd til blandede kreditter til utviklingsland, kan overføres». Det foreslås en økning av fullmakten til å gi tilsagn utover det bevilgede beløp med 100 mill. kr., fra 150 mill. kr. til 250 mill. kr., jfr. romertallsvedtak VI, St.prp. nr. 1 (1988-89) for Departementet for utviklingshjelp. Dette foreslås gjort på det nåværende tidspunkt for i større grad å kunne utnytte de bevilgede/overførte midler i 1989. BAKGRUNN. Stortinget vedtok i 1985 å opprette en norsk ordning med blandede kreditter til utviklingsland, jfr. St.prp.nr 51 (1984-85) og Innst. S.nr. 312 (1984-85). Ordningen ble vedtatt opprettet for en prøveperiode på 3 år. Ftør Stortinget tar standpunkt til en eventuell permanent norsk ordning med blandede kreditter, skal ordningen evalueres. Denne evalueringen pågår nå, og evalueringsrapporten vil bli oversendt Stortinget i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett for 1990. Da ordningen ble opprettet, forutså man at det ville være behov for en fullmakt til å gi tilsagn utover de aktuelle bevilgninger for det enkelte år. Det ble antatt at det ville ta lang tid fra tilsagn om støtte blir gitt til avtale om utbetaling kunne inngås, samt at flere tilsagn ikke ville bli utnyttet. Dette har erfaringene også vist, og fullmakten til å gi tilsagn utover bevilget beløp ble utvidet av Stortinget i samsvar med St.prp.nr. 1 (1986-87) for Departementet for utviklingshjelp fra 50 mill. kr. til 150 mill. kr. bevilget 50 mill. kr. over statsbudsjettet for samme år, ble ordningen ikke reelt operativ før i 1986. Utbetalingene begynte først i 1987 bortsett fra et mindre beløp på 1.2 mill. kr. i 1986. Dette har ført til at et relativt betydelig bevilget beløp er blitt overført hvert år. For 1989 er det søkt overført fra 1988 49.4 mill. kr. Sammen med det bevilgede beløp for 1989 på 45 mill. kr. er det samlede beløp til disposisjon for inneværende år 94.4 mill. kr. Fullmakten til å gi tilsagn utover bevilget beløp er ikke overførbar. Det må vedtas en ny fullmakt for hvert budsjettår. Gyldige tilsagn ved utgangen av et budsjettår, vil automatisk belaste neste års tilsagnsramme. Som nevnt har erfaringene vist at det er nødvendig å ha et rimelig forhold mellom det bevilgede beløp som er til disposisjon og fullmakten til å gi tilsagn utover bevilget beløp. Så vel i utviklingslandene som i norsk næringsliv har det vært stor interesse for ordningen med blandede kreditter, noe som avspeiles i det antall tilsagn som er gitt siden ordningen ble innført og det antall søknader som lå til vurdering ved utgangen av 1988. Det er til nå gitt totalt 33 tilsagn om blandet kreditt tilsvarende et bistandsbeløp på ca. 338 mill. kr. Av disse tilsagn har 16 ført til kontrakt mens forhandlinger pågår fortsatt for 3 prosjekter. De øvrige tilsagn er bortfalt. Generelt anser utviklingslandene ordninger med blandede kreditter som et viktig supplement til den ordinære bistanden. Gjennom slike ordninger får utviklingslandene adgang til teknologi og kunnskap direkte fra den private sektor for en pris som normalt er fastsatt gjennom hard, internasjonal konkurranse. Ved at bistandsmidler blir brukt, gjøres leveransen gunstigere for mottagerlandet. prosjekter som finansieres har en utviklingsfremmende virkning i mottagerlandet og er prioritert i mottagerlandets utviklingsplaner og budsjetter. De søknader som departementet godkjenner vil en utviklingsfremmende virkning i mottagerlandet. Prosjektene er høyt, prioritert av mottagerlandets myndigheter. Samtidig er dette prosjekter som er i sektorer hvor Norge synes å ha særlig kompetanse. I dag er det 8 gyldige tilsagn hvor utbetaling ikke har funnet sted. Dette, sammen med de 19 søknader som er til behandling i departementet, vil kreve en utvidelse av fullmakten til å gi tilsagn på ca. 80 mill. kr. utover den allerede eksisterende fullmakt på 150 mill. kr. for 1989. Stortinget har bevilget til ordningen med blandede kreditter. I påvente av Stortingets behandling av spørsmålet om eventuelt å gjøre ordningen til en permanent ordning, foreslås det at fullmakten økes med 100 mill. kr. til 250 mill. kr. Det bevilgede beløp derimot for 1989 synes foreløpig tilstrekkelig. Dersom det blir nødvendig, vil en komme tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgning mot tilsvarende reduksjon av kapittel 1299 Til dekning av ymse hjelpetiltak. Departementet for utviklingshjelp tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om endring i Statsbudsjettet for 1989 vedrørende utviklingshjelp under kapittel 1230. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om endring på Statsbudsjettet for 1989 under kapittel 1230 i samsvar med vedlagte utkast. Tilråding fra Departementet for utviklingshjelp ligger ved i avtrykk. Utkast til vedtak om endring i Statsbudsjettet for 1989 vedrørende Departementet for utviklingshjelp under kapittel 1230. i Departementet for utviklingshjelp bemyndiges til å gi forhåndstilsagn ut over rammen for bevilgningen for 1989 under kapittel 1230 Samarbeid med næringslivet post 71 Tilskudd til blandede kreditter til utviklingsland med inntil 250 millioner kroner. St. prp. nr. 67 (1988—89) Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 10. mars 1989, godkjent i statsråd samme dag. SAMMENDRAG Forsvarsdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag om følgende nasjonalfinansierte bygge- og anleggssaker m v: 1. Nye bygge- og anleggsprosjekter a. Kjeller, anskaffelse av modulbygg b. Kjeller, undervisningsbygg for Universitetsstudiene c. Trandum, teknisk verksted 2. Grunn- og eiendomservervelser a. Ervervelse av Storgaten 40 i Harstad b. Ervervelse av eiendom ved Gardermoen c. Ervervelse av industribygning på Årnes 3. Diverse bygge- og forvaltningssaker a. Støtte til Alta museum b. Jordamo bygdealmenning, avtale om bruk av areal og anleggsvei c. Målselv kommune, kjøp av andeler i barnehage på Skjold 4. Støtte idrettsanlegg m v a. Storfjord kommune/Skibotnhallen A/S, støtte til idrettshall b. Stiftelsen Kongsberghallen, støtte til idrettshall Utgiftene til ovennevnte tiltak vil bli dekket innenfor Forsvarsbudsjettets rammer i de årlige budsjetter fom 1989 med unntak av prosjekt under 1 b. som vil bli dekket av Kultur- og vitenskapsdepartementet. 1. NYE BYGGE- OG ANLEGGSPROSJEKTER a. Ved Luftforsvarets forsyningskommandos verksteder på Kjeller er de ansattes spiserom utilfredsstillende. foreslår å føre opp et modulbygg til bruk som spiserom/kantine i nærheten av verkstedene. Derved bedres forholdene for de ansatte samtidig som det oppnås en betydelig produktivitetsvekst på flere tusen timer pr år ved at spisepausen ikke lenger vil inngå i den avtalefestede arbeidstid. Kostnaden er anslått til 5 mill kroner. Utgiftene vil bli belastet kap 1760 post 46 og dekket ved at tilsvarende beløp blir foreslått tilført dette kapittel og post ved omgrupperingsproposisjonen høsten 1989. b. Fra høsten 1990 vil Universitetsstudiene på Kjeller ha alt for små undervisningslokaler. Den beste og sannsynligvis eneste løsningen vil være en utvidelse av Forsvarets byggekompleks ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller. Angjeldende byggekompleks eies formelt av Forsvaret, men Norges naturvitenskapelige forskningsråd har eksklusiv bruksrett til det alt vesentlige av bygningsmassen, nemlig byggetrinn 11, 111 og IV. Byggetrinn I leies av Universitetsstudiene på Kjeller (UNIK). Planene går ut på å utvide eksisterende byggetrinn I med 2 etasjer, anslått til 11 mill kroner. Denne utvidelse forutsettes finansiert av Kultur- og vitenskapsdepartementets midler til informasjonsteknologiprogrammet. Det forutsettes at UNIK innrømmes husleiefritak for byggetrinn I med påbygg i 15 år. Påbygget, de to nevnte etasjer, vil da tilfalle Forsvaret som eier. Utgifter til drift og vedlikehold av byggetrinn I inklusive påbygg vil bli dekket av UNIK. Det vil bli inngått en avtale mellom Universitetsstudiene på Kjeller og Forsvaret. Det er en forutsetning at Forsvarets bygningstjeneste skal forestå byggearbeidene. c. byggetrinn. Trinn I og 11, henholdsvis motorverksted og verksteder for stridsvogner, ble fullført i 1986 til en kostnad av ca 65 mill kroner. Prosjektet er senest omtalt i St prp nr 1 (1984—85). Byggetrinn 111 og IV som omfatter forlengelse av stridsvognhall, lager, sambandsverksted, elektrooptisk verksted samt kantine, var opprinnelig planlagt med byggestart i 1991. Det planlegges imidlertidig nå en modernisering av stridsvognen Leopard. Ved å gjennomføre deler av moderniseringen i Norge fremfor å utføre samtlige arbeider i Tyskland, vil en kunne redusere kostnadene betydelig samtidig som det skapes øket virksomhet ved Forsvarets verksteder. For å imøtekomme behovet for verkstedskapasitet ved en delvis modernisering av stridsvognene i Norge, er det nødvendig å forsere byggetrinn 111 og IV på Trandum med byggestart i 2. kvartal 1989 og ferdigstillelse i 1991. Byggearbeidene er anslått til ca 85 mill kroner (1989) og vil bli dekket innenfor rammen av kap 1760 post 46. Da prosjektet opprinnelig var planlagt oppstartet i 1991, er det ikke ledige midler til prosjektet på bygg- og anleggsbudsjettet i 1989 og 1990. Utgiftene i 1989 og 1990, anslått til ca 60 mill kroner, foreslås derfor midlertidig belastet materiellinvesteringer, kap 1760 post 45 mot tilbakeføring av tilsvarende beløp fra kap 1760 post 46 til materiellinvesteringer i 1992 og 1993. I samsvar hermed foreslår departementet at bevilgningen under kap 1760 post 46 økes med 30 mill kroner i 1989 mot tilsvarende reduksjon av kap 1760 post 45. For 1990 innarbeides utgiftene ved forsering av prosjektet i St prp nr 1. 2. GRUNN- OG EIENDOMSERVERVELSER a. Kontorforholdene ved DKN/6 divisjon i Harstad er utilstrekkelige både hva angår kapasitet og standard. Nytt kontorbygg er oppført i langtidsplanen, men først med byggestart i 1992. Nå har imidlertid Forsvaret fått tilbud om å kjøpe et kontorbygg, «UNI-bygningen» Storgaten 40 i Harstad. Eiendommen grenser til Forsvarets område og ligger således meget bra til for å dekke DKN/6 divisjons behov. Bygningen er på ca 4 300 m 2 og vil ha kapasitet nok til også å erstatte en del andre lokaler i Harstad som Forsvaret leier. Kjøpesummen er 22,5 mill kroner, og tilpasningsarbeider er anslått til ca 10 mill kroner. Forsvarsdepartementet anser kjøp av Storgaten 40 som den rimeligste måten til å løse Forsvarets kontorbehov i Harstad og foreslår at eiendommen erverves. -1760 post 46 ved omdisponering av midler. b. Innen Gardermo-området ligger det flere private eiendommer som er omsluttet av Forsvarets eiendom. Når mulighetene føreligger er det ønskelig å erverve disse eiendommene. Departementet har til hensikt å erverve eiendommen gnr 165 bnr 61 i Ullensaker kommune som ligger innen dette område (Østerrike) for anslagsvis kr 800 000,-. c. Forsvaret har tilbud om kjøp av en industribygning på Årnes i Nes kommune, gnr 169 bnr 161. Industribygningen er lokalisert hensiktsmessig for etablering av et områdeverksted for Hærens materiell i Akershus Forsvarsdistrikt (FDI 4). Bygningen utgjør ca 7 000 m 2 og vil kunne erstatte Hærens verksteder på Sessvollmoen og på Furuset som holder til i eldre uhensiktsmessige lokaler. Det er behov for å øke vedlikeholdskapasiteten ved en mer rasjonell drift samt behov for å bedre miljø- og arbeidsforhold. Dette ser ut til å kunne bli vel ivaretatt ved en etablering i industribygningen på Årnes. Det er imidlertid nødvendig med en nærmere vurdering av alle sider ved en eventuell flytting av verkstedsdriften til Årnes. De totale kostnader, dvs kjøpesummen samt utgifter til nødvendige bygningstekniske arbeider for å få tilpasset bygningen til Forsvarets virksomhet, er ikke endelig beregnet. Utgiftene kan imidlertid foreløpig anslås til 24—30 mill kroner. Hvis det etter en totalvurdering skulle vise seg at etablering på Årnes er hensiktsmessig og gunstig, er det ønskelig at departementet får fullmakt til å gi et bindende tilsagn til eieren om kjøp. Departementet vil isåfall gjøre nærmere rede for saken i omgrupperingsproposisjonen høsten 1989. Utgiftene, foreløpig anslått til 24—30 mill kroner, vil kunne dekkes ved omprioriteringer innenfor forsvarsbudsjettets ramme i 1989 og 1990. 3. DIVERSE BYGGE- OG FORVALTNINGSSAKER a. I forbindelse med byggingen av et nytt museum på 2 187 m 2 i Alta kommune, foreslår departementet en engangsstøtte på kr 1,2 mill til Forsvarets del som omfatter 100 m 2 av muséet. Forsvarets deltakelse i prosjektet skal blant annet vise Alta-bataljonens historie. De fremtidige driftsutgifter vil være Forsvaret uvedkommende. Forsvarsmuséet skal stå for planleggingen av den militære delen av utstillingen. Forsvarets bruksrettigheter vil bli sikret ved en avtale. Utgiftene dekkes under kap 1760 og ny post 60 ved at kap 1760 post 46 reduseres tilsvarende. b. Forsvarsdepartementet har inngått en avtale med Jordamo bygdealmenning om leie av et areal og anlegg av en vei i f m artilleriskyting. Forsvarets bruk av vei og areal er sikret ved nevnte avtale som medfører en utgift på kr 200 000,—. c. Med bakgrunn i «Pilotprosjektet for etablering av barnehager» samt intensjonene bak dette, jf St prp nr 14 (1987—88), Innst S nr 9 (1987-88). St prp nr 1 (1987-88) og Innst S nr 7 (1987—88), foreslår departementet at Forsvaret kjøper 18 barnehageplasser (andeler) i det kommunale barnehageprosjekt «Øverbygd barnehage avdeling Skjold» i Målselv kommune. Samlet kostnad er beregnet til 2,1 mill kroner, ca kr 117 000 pr andel. Kommunen forestår drift av barnehagen. Forsvarets rettigheter, bl a disposisjonsretten over 18 barnehageplasser, sikres gjennom en avtale med Målselv kommune. Utgiftene dekkes under kap 1760 ny post 60 ved at kap 1760 post 46 reduseres tilsvarende. 4. STØTTE TIL IDRETTSANLEGG a. Ved St prp nr 99 (1987—88) og Innst S nr 184 (1987—88) fikk departementet fullmakt til å støtte Storfjord kommune med kr 1 200 000 til en idrettshall i Skibotn. Bruk for Forsvarets mannskaper i området skulle sikres ved en avtale med Storfjord kommune. byggingen. Departementet foreslår derfor at støttebeløpet på kr 1 200 000 som ennå ikke er utbetalt til Storfjord kommune, blir utbetalt til Skibotnhallen A/S. En avtale som sikrer Forsvarets rettigheter blir å inngå med Skibotnhallen A/S. Utgiftene dekkes under kap 1760 ny post 60 ved at kap 1760 post 46 reduseres tilsvarende. b. Departementet foreslår å støtte Stiftelsen Kongsberghallen i Kongsberg kommune med kr 300 000,— til en idrettshall. Hallen vil bli benyttet av Forsvarets avdelinger i området. Forsvarets bruksrett vil på vanlig måte bli sikret ved en avtale. Utgiftene dekkes under kap 1760 ny post 60 ved at kap 1760 post 46 reduseres tilsvarende. 5. DEKNING AV UTGIFTER Utgifter til ovennevnte tiltak vil bli dekket innenfor rammen av de årlige bevilgninger under kap 1760 post 46, Nasjonalfinansierte bygge- og anleggsarbeider og ny post 60 , slik som forklart ovenfor og av Kultur- og vitenskapsdepartementet slik som forklart under pkt 1 b. Forsvarsdepartementet tilrår : At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om visse endringer/tillegg m v til det nasjonalfinansierte bygge- og anleggsprogram i Forsvaret. Utkast til vedtak om visse endringer/tillegg m v til det nasjonalfinansierte bygge- og anleggsprogram i Forsvaret. I På forsvarsbudsjettet for 1989 gjøres følgende endringer: 1. Departementet gis fullmakt til å sette igang arbeidene med spisesal/kantine på Kjeller samt til å inngå en avtale med Universitetsstudiene på Kjeller om et påbygg på Forsvarets bygning. 2. Departementet gis fullmakt til å erverve Storgaten 40 i Harstad. 3. Departementet gis fullmakt til å inngå avtale om kjøp av en industribygning på Årnes. St. prp. nr. 68 (1988—89) Tilråding frå Forbrukar- og administrasjonsdepartementet av 17. mars 1989, godkjend i statsråd same dag. I samsvar med § 75 bokstav i. i Grunnlova, legg departementet med dette fram for Stortinget ei liste over dei pensjonane som gjeld mellombels, og som ikkje vart reviderte av det førre Stortinget. Heile summen av pensjonar som vart utbetalt i 1988 var på kr. 14 696 843,—. Det er løyvt kr. 15 500 000,— på kap. 1530, post 01, Pensjonar frå statskassa, på statsbudsjettet for 1989. For enker gjeld pensjonen så lenge dei er ugifte. Departementet vil få nemne nokre saker særskild: 1. NEDLEGGING AV SIDEBANER I NSB FRÅ 1. JANUAR 1989 Samferdsledepartementet la 22. april 1988 fram Stortingsproposisjon nr. 95 (1987—88) «Om trafikkomlegginger på NSBs sidebaner og enkelte lokale togstrekninger på stamnettet». Ved samferdslekomitéen sin handsaming av proposisjonen, jf. Innst. S. nr. 240 (1987—88) kap. 2 om føresetnader for den samfunnsøkonomiske analysen, vart det sagt: «Komitéen har merket seg at de foreslåtte endringer i jernbanedriften skal gjennomføres uten oppsigelser og i samråd med de ansattes organisasjonen Komitéens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, lederen, J. Berntsen, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Nyland, Sjaastad, Skarstein, Sætre, Torsvik og Øen, forutsetter at ansatte som er 60 år og mer tilbys førtidspensjonering. Videre mener flertallet at ansatte som må omplasseres forsøkes sikret arbeid nærmest mulig bostedet.» I samsvar med dette gav Forbrukar- og administrasjonsdepartementet tilbod om pensjon frå statskassa til arbeidstakarar over 60 år som vart råka av nedleggingane. Departementet har motteke 5 søknader om slik pensjon. Forbrukar- og administrasjonsdepartementet fann i brev 14. desember 1988 å kunne gje pensjon frå statskassa til John Edvard Larsen med kr. 8814,— pr. månad, Ole Øversveen med kr. 7900,— pr. månad, Sigmund Rosenberg med kr. 9226,— pr. månad, Lars Andreassen med kr. 9416,— pr. månad og Oddvar Wendler med kr. 7885,— pr. månad. Pensjonane vart gjeve frå tidspunktet for nedlegginga av dei banene det gjeld, 1. januar 1989, og gjeld fram til det tidspunkt då pensjonisten får rett til alderspensjon frå Statens pensjonskasse. Pensjonen skal falle bort i fall pensjonisten blir tilsett i offentleg verksemd, kommunal eller statleg. Forbrukar- og administrasjonsdepartementet rår til at John Edvard Larsen, Ole Øversveen, Sigmund Rosenberg, Lars Andreassen og Oddvar Wendler blir gjeve pensjon frå statskassa med verknad frå 1. januar 1989. 2. VARTPENGAR TIL TIDLEGARE TILSETTE VED HORTEN VERFT A/S MED PENSJONSRETTAR I STATENS PENSJONSKASSE Dei «militære bedriftene», Horten Verft, Kongsberg Våpenfabrikk og Raufoss Ammunisjonsfabrikker, var reint statlege verksemder fram til 1. juli 1948, då dei vart utskilde som eigne rettssubjekt. Funksjonærane hadde jamvel medlemskap i Statens pensjonskasse fram til 1.12.1973. Nokre av dei tilsette ved Horten Verft hadde såleis ein oppsatt pensjonsrett i Statens pensjonskasse pr. 5. november 1986, då det vart opna tvangsakkord i buet. Dei som har ein slik rett er arbeidstakarar tilsette i 1969 eller tidlegare, og som ikkje har gått over til ny pensjonsordning ved tilsetjinga. Ein gir vartpengar etter dei same reglar som ventelønn til medlem av Pensjonskassa som ikkje er tenestemenn, jf. lov om Statens pensjonskasse § 24, 3. ledd. Departementet hadde 2. juli 1986 eit møte med representantar for dei tilsette ved Horten Verft, og gav i møtet uttrykk for at ein fann det rimeleg å gje dei tilsette som saka gjeld høve til vartpengar for dei oppsatte pensjonsrettane deira når styret i Pensjonskassa elles finn grunn til dette. Det var klårt at dette ville koste lite, og det hadde mykje å seie for arbeidstakarane å få ei tilsegn om dette. Statens pensjonskasse har rekna ut at beløpet truleg ikkje vil vere større enn kr. 500 000,— pr. år, totalt. Stønad under arbeidsløyse skal setjast ned med det ein får i vartpengar. Dei samla utgiftene for staten vert såleis mindre. når dei ikkje er i arbeid eller har rett til pensjon. Forbrukar- og administrasjonsdepartementet rår til at styret i Pensjonskassa kan gje vartpengar som pensjon frå statskassa i desse høva. Dei einskilde sakene vil verte framlagte for Stortinget til godkjenning på vanleg måte. Forbrukar- og administrasjonsdepartementet tilrår: At Dykkar Majestet godkjenner og skriv under eit framlagt utkast til proposisjon til Stortinget om pensjonar frå statskassa. Vi OLAV, Noregs Konge, gjer kunnig: Stortinget blir oppmoda om å gjere vedtak om mellombels pensjonar frå statskassa i samsvar med den vedlagte lista. Tilråding frå Forbrukar- og administrasjonsdepartementet ligg ved i avtrykk. St. prp. nr. 69 (1988—89) I. INNLEDNING OG SAMMENDRAG Statoils styre har anmodet generalforsamlingen om å tilføre selskapet mer egenkapital. Bakgrunnen for dette er at lave oljepriser og høye enhetskostnader sammen med kostnadsoverskridelsene på Mongstad har ført til et behov for å styrke Statoils økonomiske stilling. I St. meld. nr. 21 (1988—89) om Statoils organisering m.v. og i St. meld. nr. 22 (1988—89) om statens samlede engasjement i petroleumsvirksomheten i 1989 ble spørsmålet om å tilføre Statoil mer egenkapital vurdert ut fra det materiale som forelå på det tidspunkt meldingene ble lagt fram. Departementet uttrykte at en ville avvente resultater av de kostnadsreduserende tiltak styret varslet før en vurderte hensiktsmessigheten av å tilføre egenkapital. Etter at disse meldingene ble lagt fram for Stortinget har Statoils styre konkretisert og videreført de konsolideringstiltakene det har besluttet å gjennomføre for å forbedre Statoils økonomiske stilling og konkurransemessige posisjon. I konsolideringsprogrammet er det lagt til grunn en reduksjon av kostnadsnivået fram til 1991 på 2 mrd. kroner, sammenholdt med tidligere planer. Dette er 1,5 mrd. kroner ut over de kostnadsreduksjoner som er innarbeidet i budsjettet for 1989 og som er omtalt i St. meld. nr. 22 (1988—89), og ut over de kostnadsredusjoner som er realisert i 1988 og som er omtalt nedenfor. Styret fastholder sin vurdering at det er nødvendig å tilføre Statoil egenkapital. Etter styrets vurdering er tilførsel av egenkapital nødvendig for å sikre Statoil en tilstrekkelig forretningsmessig handlefrihet og soliditet. Aksjeloven pålegger styret et spesielt ansvar for å se til at konsernet til en hver tid har en tilfredsstillende finansiell soliditet. vurdering av behovet for tilførsel av egenkapital. Ut fra en samlet vurdering har regjeringen funnet det hensiktsmessig å tilføre Statoil økt egenkapital. Dette gjøres ved å konvertere statens lån til selskapet på omlag 2 mrd. kroner til aksjekapital. n. BAKGRUNN Statoils økonomiske situasjon og utvikling I Statoils plan for virksomheten av juli 1988 varslet selskapets styre at det ville ta initiativ til å drøfte med generalforsamlingen hvilke tiltak som kan gjennomføres for å bedre konsernets soliditet. Bakgrunnen for dette var at styret vurderte Statoils kapitalstruktur som svak og at framtidsutsiktene var usikre. Styret ga uttrykk for at egenkapitalens andel av selskapets totalkapital (egenkapitalandelen) bør utgjøre 25 pst. som et minimum. Det ble lagt fram beregninger som viste at det med de prisforutsetninger m.v. som ble lagt til grunn i planen så ville det kunne ta i størrelsesorden 4—5 år for å nå et slikt minimumsnivå. På denne bakgrunn skisserte Statoils styre to mulige tiltak som det ønsket eieren skulle iverksette for at Statoil raskere skulle nå den egenkapital styret mener er nødvendig. Ett tiltak kunne være å konvertere Statoils resterende lån hos staten til egenkapital. Videre foreslo styret at en endrer gjeldende retningslinjer for utbyttebetaling slik at selskapet ikke betaler mer enn 15 pst. av årsoverskuddet i konsernet i utbytte før målsettingen om en egenkapitalandel på 25 pst. er nådd. I planen het det også et Statoils styre og administrasjon parallelt med dette vil arbeide med tiltak som kan bedre selskapets inntjening og kapitalstruktur. St. meld. nr. 21 og 22 (1988—89) framlagt i desember 1988, behandlet disse spørsmålene. Når det gjaldt utbyttepolitikken, ble det vist til styrets påpekning av at en justering av utbyttepolitikken vil ha begrenset effekt på kort sikt, da Statoils resultater ikke forventes å gi grunnlag for utbyttebetaling på flere år. Regjeringen uttrykte imidlertid at den var innstilt på å tilpasse utbyttepolitikken til Statoils økonomiske situasjon. Regjeringen sa i meldingene at den ville komme tilbake til hvor mye av selskapets årsoverskudd som skal utbetales i utbytte når Statoil igjen er i den situasjon at resultatet gir grunnlag for utbytteutbetaling. I departementets vurdering av hensiktsmessigheten av å tilføre egenkapital til Statoil, ble det lagt vekt på å avvente det konsolideringsprogram Statoils styre hadde varslet: «Departementet mener det er av avgjørende betydning at Statoils styre dokumenterer resultater med hensyn på å bedre Statoils økonomiske situasjon. Departementet vil derfor avvente resultater av styrets konsolideringsprogram før departementet vurderer hensiktsmessigheten av eventuelt å konvertere statslån til ansvarlig lån eller aksjekapital.» Virkninger av konsolideringsprogrammet I brev av 30. januar 1989 har Statoil orientert departementet om videreføringen av de konsolideringstiltakene som styret har besluttet å gjennomføre. Det fremgår av Statoils brev at Statoil nå legger til grunn at de skal oppnå en reduksjon av kostnadsnivået fram til 1991 på 2 mrd. kroner, sammenholdt med tidligere planer. Dette er 1,5 mrd. kroner ut over de kostnadsreduksjoner som er innarbeidet i budsjettet for 1989 og i Statoils plan for virksomheten i 1989 (del II). Av de totale planlagte kostnadsreduksjoner på 2 mrd. kroner i henhold til konsolideringsprogrammet, forventer Statoils styre at 0,9 mrd. kroner vil kunne oppnås i 1989. I tillegg ble det i brevet orientert om kostnadsreduksjoner som Statoil har oppnådd i 1988. Det heter: «I hele 1988 har Statoil arbeidet intensivt med å redusere sitt kostnadsnivå. Det er vanskelig å skille effekten av de særskilte kostnadsreduserende tiltak som ble iverksatt under året fra det løpende effektiviseringsarbeid. Likevel vil vi konservativt anslå effekten av tiltakene forut for budsjettprosessen og konsolideringsprogrammet til NOK 300—400 millioner. Dette kommer i tillegg til de to milliarder som nå foreslås.» I St. meld. nr. 21 og 22 (1988—89) ble det omtalt at Statoil som en del av konsolideringsprogrammet arbeider med mulighetene for å oppnå investeringsreduksjoner og -utsettelser. evalueringsfase. Det er imidlertid fremdeles for tidlig å si noe om størrelsen på mulige besparelser. I meldingene omtales også at Statoil vurderer ytterligere salg/bytte av eierandeler på forretningsmessig grunnlag. Disse vurderingene er primært knyttet til andeler i felt som er eller snart vil være i utbyggingsfase. Imidlertid har selskapets administrasjon påpekt at markedet synes å være begrenset. Statoils krav til soliditet m.v. Statoils styre har fastlagt minimumskrav til selskapets avkastning og til egenkapitalandelen. Det langsiktige minimumskrav til avkastning som Statoils styre har satt er 15 pst. avkastning på sysselsatt kapital. Sysselsatt kapital omfatter den totale balansen minus ikke rentebærende (kortsiktig) gjeld. Det langsiktige minimumskrav til avkastning skal i følge Statoil tilsvare rentenivået på langsiktige statsobligasjoner tillagt et risikotillegg på 3— 4 prosentpoeng. Statoil understreker at avkastningskravet kan bli revurdert bl.a. ut fra de rådende markedsmessige forutsetninger. Det samme langsiktige minimumskrav vil i utgangspunktet bli lagt til grunn overfor forretningsområdene. Det årlige krav vil kunne avvike fra konsernets krav og også kunne variere for de enkelte forretningsområdene. De minimumskrav til egenkapitalandel som styret har lagt til grunn er 20 pst. innen utgangen av 1991 og 25 pst. innen 1995. Egenkapitalandel er definert som bokført egenkapital i prosent av bokført totalkapital. Ved beregning av egenkapitalen har en inkludert den andelen av betingede skattefrie avsetninger som ikke er latent skattegjeld. Statoils styre vurderer behovet for en styrking av egenkapitalen ut fra nødvendigheten av å være robust overfor markedsmessig risiko, spesielt i form av lave oljepriser, samt teknisk risiko. Det er videre styrets oppfatning at et slikt tiltak er nødvendig for å opprettholde den forretningsmessige handlefrihet i en slik situasjon. Styret er opptatt av det ansvar aksjeloven pålegger styret for tilfredsstillende soliditet i selskapet til en hver tid. Statoils styre anfører at Statoils egenkapitalsituasjon er vesentlig svakere enn hos de store internasjonale oljeselskapene og også sett i forhold til norsk industri. På grunnlag av de forhold som er påpekt ovenfor, har styret arbeidet ut fra at det ville bli nødvendig å ta i bruk alle de virkemidler en har innarbeidet i konsolideringsprogrammet. om konverteringen av det resterende statslån til egenkapital så snart det lar seg gjøre. Videre ser styret det som viktig og nødvendig å foreta tilpasninger i konsernets portefølje. En begrensning av mulighetene til å tilpasse konsernets portefølje, samt en unnlatelse av å konvertere kronelånet til egenkapital, kan innebære at styret finner det nødvendig å nytte de øvrige virkemidler i større grad enn det som etter styrets vurdering ellers ville være forretningsmessig tilrådelig. Konsekvenser av Statoils tiltak på selskapets egenkapitalandel Statoil har foretatt beregninger av virkningene av kostnadsreduksjonsprogrammet under alternative forutsetninger om oljeprisutviklingen. De forutsetninger som for øvrig er lagt til grunn i beregningene er i hovedsak de samme som ble benyttet i selskapets § 10-plan. Statoil har beregnet egenkapitalandelen til 12,3 pst. pr. 31. desember 1988. I beregningene er det benyttet tre oljeprisbaner for perioden 1989 til 1991 (1989 kroner); den lave bane stiger fra 75 kroner pr. fat i 1989 til 85 kroner pr. fat i 1991, den midtre bane er 95 kroner pr. fat i hele perioden, mens den høye banen stiger fra 95 kroner pr. fat i 1989 til 125 kroner pr. fat i 1991. Den høye banen tilsvarer hovedprisbanen i Statoils § 10-plan for 1989 (A-prisbanen). Den midtre banen tilsvarer omtrent den laveste prisbanen i Statoils plan (B-prisbanen) i den aktuelle perioden. Det framgår av beregningene at virkningene av de kostnadsreduserende tiltakene på egenkapitalandelen er avhengig av prisutviklingen og har sammenheng med om selskapet er i skatteposisjon. Effekten av tiltakene på egenkapitalandelen er størst ved den lave prisbanen, da selskapet er ute av skatteposisjon. Egenkapitalandelen i 1991 blir da 5 prosentpoeng høyere som en følge av tiltakene, fra et nivå på 11,5 pst. til 17,0 pst. Tilsvarende øker egenkapitalandelen med omlag I—2 prosentpoeng ved de to øvrige prisbaner. Nivået på egenkapitalandelen med kostnadsreduksjonsprogrammet er 20,5 pst. ved den midterste banen og 22,0 pst. ved den høyeste. De foretatte beregninger viser at styrets krav om en egenkapitalandel på minst 20 pst. innen utgangen av 1991 vil bli realisert ved de to høyeste prisbaner forutsatt at selskapets kostnadsreduksjonsprogram blir gjennomført etter planen. Ved den laveste prisbanen er imidlertid de kostnadsbesparende tiltakene alene ikke tilstrekkelig til å gi en egenkapitalandel på minst 20 pst. innen 1991. lagt stor vekt på den lave banen. Beregningene viser for øvrig at konsernets egenkapitalandel stiger etter 1991 i alle tre prisbaner. Slike beregninger er imidlertid av begrenset interesse på grunn av at de er basert på blant annet meget usikre anslag for det langsiktige investeringsprogram, og for øvrig beheftet med stor usikkerhet. 111. DEPARTEMENTETS VURDERINGER Ved utarbeidelsen av St. meld. nr. 21 (1988— 89) om Statoils organisering m.v. og St. meld. nr. 22 (1988—89) om Statens samlede engasjement i petroleumsvirksomheten i 1989, vurderte departementet Statoils økonomiske situasjon ut fra materialet som da forelå. Styret har etter dette lagt fram ytterligere planer for omfattende kostnadsreduksjoner i de nærmeste årene. Disse tiltakene er det gjort rede for ovenfor. Olje- og energidepartementet ser meget positivt på det arbeid som styret og administrasjonen har gjennomført så langt for å styrke selskapets økonomiske stilling, og de omfattende tiltak som er planlagt i tiden framover. Det vises til styrets vurderinger av egenkapitalsituasjonen. Departementet deler styrets vurdering av at selskapets egenkapitalandel er lav. Departementet har ved denne vurdering lagt betydelig vekt på den markedsmessige og tekniske risiko som Statoil er eksponert for. Siden 1986 har en opplevd meget store svingninger i oljeprisen på grunn av stor ledig produksjonskapasitet. Mulighetene for lave priser i årene fremover er betydelig. Risikoen for fortsatte svingninger i oljeprisen vil uansett være betydelig. Når det gjelder spørsmålet om det er mulig å angi konkret hva størrelsen på egenkapitalandelen bør være og hvilken målemetode som er mest korrekt, kjenner departementet ikke til at det finnes entydige retningslinjer på dette området. En vurdering av disse forhold vil således måtte bygge på et vesentlig innslag av skjønn. Et problem i tilknytning til beregningsmetode er behandlingen av betingede skattefrie avsetninger i tilknytning til egenkapitalen. Statoils styre skriver i brev av 23.12. 1988 til departementet: «Styret har ved en rekke anledninger påpekt at Statoils egenkapital er for lav. I sin understrekning av dette har styret tatt hensyn til at det kan legges ulike definisjoner til grunn ved beregningen av hvor stor andel av de betingede skattefrie avsetninger som bør inngå i egenkapitalen. En har tatt hensyn til slike definisjonsmessige forhold når en har vedtatt måltallene for Statoils egenkapitalandel. Som styret påpeker vil de kvalitative vurderinger vedrørende selskapets egenkapitalsituasjon forbli uendret uavhengig av den beregningsmetode som benyttes. Det er departementets oppfatning at det vesentlige ved slike beregninger er at disse er konsistente over tid. Det er også av betydning å benytte omtrent samme beregningsmetode som andre selskaper i samme bransje. Hva angår nivået på egenkapitalandelen er det en generell regel at denne bør være høyere i risikopreget virksomhet enn i virksomhet som er mindre risikopreget. Oljebransjen har historisk vært og vil også i framtiden være preget av svært høy økonomisk risiko, spesielt på områdene leting og produksjon. For å kunne fungere effektivt innenfor denne type virksomhet, må et oljeselskap ha en tilfredsstillende egenkapitalbasis. Av de synspunkter departementet har innhentet fra ekstern konsulent framgår det at egenkapitalandelen i oljebransjen ikke bør være under 20—30 pst. Dette er basert både på erfaring og historiske data, og spesielt det syn at egenkapitalandelen bør være høyere i virksomhet med høy risiko enn i virksomhet som ikke er forbundet med særlig risiko. En slik egenkapitalandel vil gi et oljeselskap den økonomiske robusthet som er nødvendig for blant annet å tåle svingninger i oljeprisen og tilbakeslag på lete- og utvinningssiden. Dessuten vil kostnader forbundet med å ligge på et høyt teknologisk nivå med høy sikkerhet både på drifts- og miljøsiden, bidra til å øke egenkapitalkravet. Styret har anmodet departementet om å vurdere mulighetene for å treffe tiltak som vil ha en positiv virkning på selskapets egenkapitalandel på kort sikt. Etter styrets oppfatning er konvertering av nåværende statslån (ca. 2 mrd. kroner) til egenkapital det mest hensiktsmessige tiltak i så måte. Statoil har beregnet virkningen av en gjeldskonvertering på selskapets egenkapitalandel under de tre prisbaner omtalt ovenfor i perioden 1989—91, og med konsolideringsprogrammet inkludert. forutsatt gjennomført pr. 15.6.89. Egenkapitalandelen (pst.) pr. 31.12. det angjeldende år er beregnet til: 1989 1990 1991 95-125 kr./fat 18,0 21,0 25,5 95 kr./fat 18,0 20,5 24,0 75—85 kr./fat 16,0 16,5 20,5 Gjeldskonverteringen medfører at egenkapitalandelen vil nå det mål styret har satt på 20 pst. innen 1991 seiv ved den laveste prisbanen. Ved den høyeste prisbanen vil dessuten styrets krav på 25 pst. nås allerede i 1991. Departementet legger avgjørende vekt på styrets vurderinger m.h.t. behovet for kapitaltilførsel til Statoil. Departementet vil ut fra en samlet vurdering av Statoils nåværende egenkapitalsituasjon gå inn for å tilføre selskapet egenkapital ved å konvertere Statoils resterende lån hos staten på ca. 2 mrd. kroner. Departementet vil i denne sammenheng understreke betydningen av at selskapets styre og administrasjon fortsetter anstrengelsene for å bedre Statoils økonomi gjennom ytterlige re tiltak. Departementet har vurdert hvorvidt konverteringen av statslånet skal skje til ansvarlig lånekapital eller aksjekapital. Etter en samlet vurdering finner Departementet at tilførsel av aksjekapital er mest hensiktsmessig. Departementet har lagt til grunn at overføringen skjer pr. 15. juni 1989. Det er lagt til grunn at Statoil betaler renter av det resterende statslån fram til 15. juni 1989. Det er videre lagt til grunn at selskapet ikke skal betale avdrag i 1989. Olje- og energidepartementet tilrår : At Deres Majestet godkjenner og skriver under utkast til proposisjon til Stortinget om tilførsel av egenkapital til Den norske stats oljeselskap a.s. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre følgende vedtak: I Stortinger samtykker i at Den norske stats oljeselskap A/S tilføres kr. 1 996 214 000 som aksjekapital ved at det utstedes 19 962 140 aksjer pålydende kr. 100. Samtidig innfris Statens lån kr. 1 996 214 268 til Den norske stats oljeselskap A/S i sin helhet. II På statsbudsjettet for 1989 gjøres følgende endringer: St. prp. nr. 70 (1988—89) 1. INNLEDNING 1.1 Proposisjonens hovedinnhold Sosialdepartementet foreslår at Stortinget for 1989 bevilger 7,4 mill. kroner til planlegging av nytt rikshospital på nytt kap. 702. Det er tidligere bevilget 3 mill. kroner for 1988. Disse midlene ble imidlertid ikke nyttet i 1988. Videre foreslås det opprettet i alt 11 tidsbegrensede stillinger for tre år. Det gis i tillegg en orientering om det videre planleggingsarbeidet, og om hvordan dette er organisert. 1.2 Bakgrunn Stortinget behandlet 25. oktober 1988 St. meld. nr. 38 (1987-88) Om nytt rikshospital, og sluttet seg da til innstillingen fra flertallet i Sosialkomiteen om at det må bygges et nytt og moderne rikshospital, og at dette bør bygges på Gaustad ved Oslo. I stortingsmeldingen heter det bl.a. følgende om bakgrunnen for Regjeringas forslag: «Rikshospitalets lokalisering, funksjoner og eierforhold har vært tema i en rekke utredninger og dokumenter over et betydelig tidsrom. Dette arbeidet har medført en betydelig usikkerhet om funksjoner og eierforhold. Utbedring og vedlikehold er bl.a. derfor ikke foretatt i nødvendig utstrekning. Deler av bygningsmassen er nå i en svært dårlig forfatning. Dette gå r ut over forholdene for pasienter og ansatte, og vanskeliggjør rasjonell drift. Dersom det nå ikke blir tatt en beslutning, vil en måtte sette igang større byggearbeider ved Rikshospitalet for å få sykehuset i rimelig bygningsmessig stand.» Når det gjelder funksjonene til det nye sykehuset, heter det bl.a. i hovedtilrådingen i meldinga: «Det nye sykehuset skal erstatte Rikshospitalet. Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Sophies Minde og Kronprinsesse Marthas Institutt. Det nye sykehuset forutsettes å dekke lands- og flerregionale funksjoner, regionfunksjoner for helseregion 2 og visse sentralsykehusfunksjoner for Akershus fylkeskommune. I tillegg skal sykehuset dekke universitetsfunksjoner for Universitetet i Oslo og ivareta utdanningsoppgaver for staten.» Stortinget sluttet seg til dette. I forbindelse med stortingsbehandlingen tok departementet initiativ til å starte opp det nødvendige planarbeid. Samtidig startet en også opp arbeidet med å etablere prosjektorganisasjonen for det forestående planleggingsarbeidet. Siden en fant det ønskelig med en noe annerledes organisering av dette arbeidet enn det som er vanlig ved statlig bygge- virksomhet, har det vært nødvendig å bruke noe tid på disse spørsmålene. Dette er nærmere omhandlet i neste kapittel. 2 ARBEIDSOPPLEGG OG ORGANISERING 2.1 Arbeidsopplegg Prosjektet Nytt rikshospital omfatter de aktiviteter som må gjennomføres for å komme fram til innflytting og igangsetting av virksomheten på det nye sykehuset i samsvar med gitte retningslinjer. Dette arbeidet kan deles inn i to hovedfaser: 1. Alt planarbeid og annen nødvendig tilrettelegging for at Stortinget skal kunne fatte et utbyggingsvedtak. 2. Detaljprosjektering, bygging, oppstarting og drift av det nye sykehuset. Den prosjektorganisasjonen som nå er under etablering, er i hovedsak rettet inn mot fase 1. Arbeidet i denne fasen omfatter: 1. Funksjonsbeskrivelse, d.v.s. en detaljert gjennomgang av hvilke funksjoner som skal tillegges det nye sykehuset, og dimensjonering av disse. 2. Fastlegging av hovedtrekkene i det nye sykehusets organisasjon. 3. Romprogram, byggeprogram, forprosjekt med kostnadsramme, videre framdriftsplan og hovedretningslinje med rammebudsjett for utstyrsanskaffelse. 4. Utarbeiding av reguleringsplan, avklaring av veitilknytning m.v. Stortingsmeldingen om nytt rikshospital og behandlingen av denne, og tilsvarende, St. meld. nr. 41 (1987-88) Helsepolitikken mot år 2000. Nasjonal helseplan, samt politiske retningslinjer ellers, vil være hovedgrunnlaget for arbeidet med funksjonsbeskrivelsen. Denne bør videre omfatte en klargjøring av avgrensningen overfor og forholdet til andre sykehus (region-, sentral-, lokal-, og spesialsykehus). I dette bør inngå en gjennomgang av og forslag til fordeling av oppgåver innen kreftbehandling mellom det nye sykehuset og Det norske Radiumhospital. Fastlegging av det nye sykehusets organisasjonsstruktur vil måtte ses i nær sammenheng med hvilke funksjoner det tillegges. Det vil være viktig å bygge inn tilstrekkelig fleksibilitet i den nye organisasjonen for å legge til rette for endringer 1) ut fra endrede behov hos brukerne 2) innen undervisning og forskning 3) ut fra utviklingen innen helsevesen, teknikk og samfunn generelt. Organisasjonen må videre legges til rette for rasjonell drift og økonomiske styring, samtidig som den må bidra til å utløse de ressurser de ulike personellgruppene representerer. og ved behandlingen av denne. Også her vil brukernes behov og hensynet til forskning og undervisning stå sentralt. Det samme gjelder økonomisk og rasjonell drift, samt et godt arbeidsmiljø. Videre vil vi spesielt framheve hensynet til fleksibilitet i den fysiske utformingen av det nye sykehuset. Uansett hvor godt og gjennomtenkt et nytt sykehus er ved åpningen, må det være gode muligheter for å omdisponere arealene for å tilpasse sykehusets drift til endrede behov på ulike områder innen pleie og behandling. Arbeidet med reguleringsplan for området pågår, og en er på dette feltet godt igang med registreringer og klarlegging av rammebetingelser. Videre er forberedende geotekniske undersøkelser igangsatt. 2.2 Prosjektorganisasjonen Bygging av nytt rikshospital angår sentrale helsepolitiske målsettinger. Det er et omfattende og komplisert prosjekt, og det er dessuten forutsatt en meget rask framdrift og gjennomføring. Disse forhold tilsier at det etableres en effektiv prosjektorganisasjon for arbeidet, og at Sosialdepartementet tar ansvar for styring i større grad enn det som er vanlig ved statlig byggevirksomhet. Organiseringen av det samlede arbeidet må baseres på at et nytt rikshospital på Gaustad vil måtte organiseres som en ny virksomhet, uavhengig av de fire virksomheter en har idag, jfr. stortingsmeldingen: «Den nye virksomheten vil få sin egen organisasjon til å planlegge, gjennomføre utbygging og drive det ferdigbygde sykehuset. Prosjekteringsfasen og gjennomføring av utbyggingen vil kunne skje raskere og mer effektivt når en ikke er bundet av organisasjonsstrukturen ved de fire sykehusene.» (s. 15) Sosialkomiteen sa seg enig i dette (Innst. nr. 308 (1987-88), 5.5). Sosialdepartementet Koordineringsgruppe —. . Grupper for Byggherreansvar. Prosjektering Funksjons- Organisasjons- (inkl. regulering) og bygging beskrivelse struktur ~ ; . . _. . Koordineringsgruppe Innenfor rammer gitt av Stortinget og Regjeringen, er Sosialdepartementet prosjektets øverste myndighet. Det er opprettet en koordineringsgruppe som på vegne av departementet skal ivareta den overordnede ledelse av prosjektet, samordne arbeidet med funksjonsbeskrivelse, organisasjonsstruktur, og byggesak, utarbeide overordnet framdriftsplan samt sikre at framdriften er i samsvar med denne. Ledelse og sekretariat er lagt til Sosialdepartementet. For øvrig er Finansdepartementet, Kultur- og vitenskapsdepartementet, Statens bygge- og eiendomsdirektorat (SBED), Helsedirektoratet, Akershus fylkeskommune og det regionale utvalg for helseregion 2 representert. Gruppe for utarbeiding av funksjonsbeskrivelse Gruppa skal utarbeide forslag til hvilke funksjoner det nye sykehuset skal ha, og omfanget av disse. Gruppa skal også vurdere innpassing av institutter ved Det medisinske faktultet ved Universitetet i Oslo, arealer for skoler for helsepersonell, og ellers legge til grunn de politiske retningslinjer som fastlegges. Ledelse og sekretariat for denne gruppa er lagt til Helsedirektoratet. Gruppe for utarbeiding av forslag til organisasjonsstruktur. Gruppa forutsettes å basere sitt forslag på en vurdering av ulike prinsipper for avdelingsinndeling, behov for fleksibilitet i den nye organisasjonen, vurdering av nærhetsbehov, og organisering, lokalisering og sentralisering/ desentralisering av serviceavdelinger m.v. Gruppa må vurdere de konsekvenser den foreslåtte organisasjonsstrukturen vil antas å ha for utforming av bygningen. Gruppa bør også kunne bygge på erfaringer fra departementets arbeid med modernisering og effektivisering i helsesektoren. Bl.a. er prøvesykehusprosjektene ved Regionsykehuset i Tromsø og Fylkessykehuset i Volda aktuelle her. Ledelse og sekretariat er også for denne gruppa lagt til Helsedirektoratet. Byggeherreansvar Som det framgår av skissen foran, er ansvaret for begge disse oppgåvene forankret i SBED. Framdrift /timeplan Arbeidet i gruppene for funksjonsbeskrivelse og organisering igangsettes våren 1989. Departementet anslår ca. finansiering av sykehuset fram for Stortinget. Videre anslås detaljprosjektering og bygging å ta ca. 4 år, slik at det nye sykehuset vil kunne stå ferdig i 1995-96. 3 BEVTLGNINGSFORSLAG FOR 1989 FORELØPIGE ANSLAG FOR 1990-91 Som følge av planleggingsarbeidet i 1989, vil det være behov for økte ressurser til henholdsvis Sosialdepartementet, Kultur- og vitenskapsdepartementet, Statens bygge- og eiendomsdirektorat og Helsedirektoratet. Sosialdepartementet har behov for 2 midlertidige stillinger til departementets daglige arbeid med prosjektet og sekretariat for Koordineringsgruppa, og 0,8 millioner kroner til lønnsutgifter og drift av Koordineringsgruppa. Kultur- og vitenskapsdepartementet har behov for 0,5 mill. kroner for spesialutredninger vedrørende forsknings- og undervisningsfunksjonene. Statens bygge- og eiendomsdirektorat har behov for 4 midlertidige stillinger til arbeidet med reguleringsplanen og for å ivareta SBED's byggherreansvar. Dette omfatter — prosjektledelse — prosjektadministrasjon/samordning/ -styring — sekretariatfunksjon Til lønnsutgifter og kjøp av konsulenttenester trengs ialt 4 mill. kroner. Helsedirektoratet har behov for 5 midlertidige stillinger til ledelse av og sekretariat for gruppene som skal legges fram forslag til henholdsvis funksjonsbeskrivelse og organisasjonsstruktur. Lønnsutgifter og andre driftsutgifter for de to gruppene og noe konsulentbistand beløper seg til ialt 2,1 mill. kroner. De samlede planleggingsutgifter for 1989 blir dermed 7,4 mill. kroner. Disse utgiftene fordeler seg slik: For å gi et samlet bilde av utgiftene til det nye sykehuset, har en funnet det riktig å foreslå opprettet et nytt kapittel på Sosialdepartementets budsjett, kap. 702 Nytt rikshospital, der de samlede utgifter føres, og at nødvendige midler og stillingshjemler stilles til disposisjon for de aktuelle institusjoner i tråd med hva som er anført ovenfor. Dette vil lette økonomistyringen med prosjektet. For åra framover vil behovet for midler til planlegging og prosjektering øke vesentlig. Som en helt foreløpig og grov illustrasjon av størrelsesorden for midler til dette formålet antydes ca. 200 -250 mill. samlede anslaget på 2,1 milliarder kroner. Denne innebærer at behovet for midler i 1990 vil øke vesentlig i forhold til inneværende år, foreløpig anslått til størrelsesorden 30-70 mill. kroner, avhengig av framdriften i arbeidet. Sosialdepartementet tilrår : At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt utkast til proposisjon til Stortinget om bevilgning for 1989 til planlegging av nytt rikshospital. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om bevilgning for 1989 til planlegging av nytt rikshospital i samsvar med et framlagt utkast. Tilråding fra Sosialdepartementet ligger ved i avtrykk. Utkast til vedtak om bevilgning til planlegging av nytt rikshospital i På statsbudsjettet for 1989 gjøres følgende endringer: II Under nytt kap. 702 opprettes 11 tidsavgrensede stillingshjemler for 3 år. St. prp. nr. 71 (1988—89) Om finansiering av Norges andel av FNs Namibia-styrke (UNTAG) Tilråding fra Utenriksdepartermentet av 17. mars 1989, godkjent i statsråd samme dag. 1. OPPSUMMERING AV HOVEDINNHOLDET I PROPOSISJONEN På grunnlag av avtaler inngått mellom Sør- Afrika, Cuba og Angola i New York 22. desember 1988, har FNs Sikkerhetsråd vedtatt å gjennomføre Sikkerhetsresolusjon (S.res.) 435 om uavhengighet for Namibia fra 1. april 1989 (S.res. 629 (1989)). I henhold til S.res. 435 (1978) skal det opprettes en egen FN-styrke for Namibia (United Nations Transition Assistance Group - UNTAG) som skal bestå av en sivil og en militær del. Kostnadene for denne operasjonen er av Generalsekretæren beregnet til USD 416.162.000, hvorav Norges andel er 0,55 %, d.v.s. NOK 15,35 mill. I tillegg kommer eventuelle utgifter til utplassering av reservebataljoner under UNTAG, samt utgifter til Norges eventuelle deltakelse i UNTAGs sivile del og utgifter til diplomatisk representasjon i Namibia i tidsrommet 1. april — 31. desember 1989. Totalt vil det dermed være behov for en bevilgning på NOK 25,169 mill. til disse formål. 2. BAKGRUNN FNs Sikkerhetsråd vedtok i 1978 S.res. 435 som forutsatte opprettelsen av en FNs Namibiastyrke (UNTAG) for å overvåke overgangen til selvstendighet for Namibia. UNTAG skulle bestå av en sivil og en militær del. Styrkenes mandat skulle strekke seg over 12 måneder, og valg på grunnlovgivende forsamling for Namibia ble forutsatt å finne sted 7 måneder etter opprettelsen av styrken. Norge sa seg i 1978 villig til å stille inntil 50 sivile valgobservatører til UNTAG. P.g.a. uenighet mellom de berørte parter brøt forhandlingene om gjennomføring av Namibias uavhengighet sammen i 1978. Etter forutgående forhandlinger kunne Sør-Afrika, Cuba og Angola i New York den 22. desember 1988 undertegne en protokoll (Brazzavilleprotokollen) som anga visse enkeltheter for gjennomføringen av S.res. overgang til selvstendighet. På dette grunnlag vedtok FNs Sikkerhetsråd å gjennomføre S.res. 435 fra 1. april 1989 (S.res. 629 (1989)). I sin resolusjon 632 (1989) godkjente Sikkerhetsrådet Generalsekretærens rapport om hvordan S.res. 435 skulle gjennomføres i lys av utviklingen i Namibia siden 1978. 3. OMFANG OG KOSTNADER UNTAGs militære del var opprinnelig forutsatt å være 7.500 mann, men i sin rapport av 23. januar 1989 foreslår Generalsekretæren at denne reduseres til 4.650 mann. Frontlinjestatene og SWAPO har imidlertid protestert mot en slik reduksjon. Dette har ført til at den øvre grense for den militære komponent fortsatt er 7.500 mann, i det det gis adgang til å innkalle reservebataljoner under visse betingelser. Det kan ikke utelukkes at en slik innkalling vil finne sted. Den sivile komponent består av 500 politiobsevatører, 761 administativt personell og 820 lokalt personell, samt 620 valgpersonell som stilles til disposisjon fra FNs medlemsland. Antall politiobservatører og valgersonell kan bli gjenstand for justeringer i lys av den aktuelle situasjon. De Forente Nasjoners generalsekretær beregner i sin rapport kostnadene for UNTAG-operasjonen til i alt USD 416.162.000. De faktiske kostnadene ved operasjonen ble vedtatt av FNs Generalforsamling 1. mars 1989 etter tilrådning fra FNs budsjettkomite. Som vanlig ved slike FN-operasjoner skal utgiftene utliknes på alle FNs medlemsland i henhold til en spesiell skala. Norges utliknede andel utgjør 0,55 % av de totale utgiftene, tilsvarende ca. NOK 15,35 mill. hvis styrken holdes på det reduserte nivået på 4.650 mann. Ved eventuell utplassering av reservebataljoner i f.eks. 6 måneder vil Norges andel øke med ca. NOK 5 mill. Dette vil utgjøre totale utlegg for Norge på NOK 20,35 mill. Norge er forpliktet til å innbetale sin andel av det iliknede bidraget i løpet av 30 dager fra 1. mars 1989. De øvrige nordiske land tar sikte på å betale sine pliktige bidrag i sin helhet med det aller første. I tillegg til Norges pliktige andel kommer utgifter i forbindelse med eventuell norsk deltagelse i den sivile komponent av UNTAG. Norge har bekreftet sitt tilbud fra 1978 om å delta med 50 valgobservatører, uten at man foreløpig har fått noen formell henvendelse fra Generalsekretæren om dette. Valgobservatørene skal stilles til disposisjon for FN på samme betingelser som UNTSO-observatører, dvs. at Norge dekker deres regulativlønn. Lønn for 50 valgobservatører i 3 måneder vil beløpe seg til ca. NOK 2,5 mill. For at Norge skal kunne følge med i overgangsperioden og støtte demokratiseringsarbeidet, foreslåes at Norge etablerer en midlertidig representasjon i Namibia fra 1. april 1989. I denne forbindelse foreslås opprettet 1 konsulstilling og en kontorfunksjonærstilling som 4-års hjemler under kap. 0111 Utenriksrepresentasjonen. samt utgiftene til drift, vil beløpe seg til ca. NOK 2,3 mill. for inneværende år. OECD har ikke tatt stilling til hvor stor andel av deltagelsen i UNTAG-operasjonen som kan godtas som bistand. Som følge av knappe tidsfrister foreslås at hele beløpet i denne omgang gis som tilleggsbevilgning under programområde 02 på Utenriksdepartementets budsjett. Utenriksdepartementet vil imidlertid avklare med OECD hvilke utgifter som kan godkjennes som ODA. I den utstrekning det senere skulle vise seg at utgiftene godtas som ODA, vil Regjeringen vurdere å fremme en proposisjon til Stortinget om en tilsvarende omfordeling av utgiftene mellom programområde 02 og 03. Utenriksdepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om finansiering av Norges andel av FNs Namibia-styrke (UNTAG). St. prp. nr. 71 1988-89 Om finansiering av Norges andel av FNs Namibia-styrke (UNTAG) II Stortinget samtykker i at det opprettes to nye stillinger som 4-års hjemler under kap. 0111 Utenriksrepresentasjonen. 1988-89 St. prp. nr. 71 Om finansiering av Norges andel av FNs Namibia-styrke (UNTAG) St.prp. nr. 72 (1988—1989) Om endringer på statsbudsjettet for 1989 under kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt og kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter. Økt bemanning. Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 17. mars 1989 godkjent i statsråd samme dag. INNLEDNING Justisdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag om at det opprettes 200 nye stillinger i fengselsvesenet og at det tilleggsbevilges de nødvendige midler til dekning av lønnsutgifter m.v. i den forbindelse, samt midler til ekstraordinære rekrutteringsog utdanningstiltak. Den foreslåtte bemannmgsøkning vil i vesentlig grad bedre sikkerheten i fengslene både for de ansatte og for samfunnet utenfor. Stillingsveksten skal gå til avskaffelse av alenevaktordningen i fengselsvesenet, dvs. den ordning at en tjenestemann er alene på vakt på en avdeling eller et verksted med en større gruppe innsatte. Alenevaktordningen er ut fra sikkerhetsmessige betraktninger klart utilfredsstillende. Det har de siste årene skjedd en vesentlig endring av belegget i fengslene som følge av endringene i kriminalitetsutviklingen. Det blir stadig flere innsatte som soner lengre dommer for grove volds- og narkotikaforbrytelser, og man har etterhvert fått et stort innslag av innsatte med store psykiske avvik. Omfanget av narkotikamisbruk i fengslene har økt, det samme gjelder antall tilfelle av vold mot tjenestemenn, og man har i tillegg fått problemene med HIV/AIDS. Både fangebefolkningens sammensetning og problemene har endret seg sterkt i løpet av noen år uten at bemanningen er økt tilsvarende. Det foreslås at de nye stillingene foreløpig ikke knyttes til noe bestemt fengsel eller distrikt, men at Justisdepartementet gis anledning til i samråd med tjenestemannsorganisasjonene å fordele stillingene. 200 nye stillinger vil bety en meget vesentlig styrking av bemanningen i fengselsvesenet, og bidra til en vesentlig bedring av arbeidsmiljøet. Dette vil trolig medføre en nedgang i det høye sykefraværet blandt tjenestemennene. også i vesentlig grad bedre sikkerheten både i og utenfor fengslene. Bl.a. skal noen av stillingene brukes til å skjerpe sikkerheten ved fremstillinger. KAP. 430 KRIMINALOMSORG I ANSTALT Post 01, Lønn og godtgjørelser På årsbasis utgjør lønnsutgiftene til de 200 nye stillingene 56 mill. kr. I 1989 vil imidlertid ikke stillingene kunne besettes før ca. 1. mai. Lønnsutgiftene for 1989 vil da utgjøre 37 mill. kr. og det foreslås en tilleggsbevilgning på dette beløp. Post 11, Varer og tjenester Det foreslås en tilleggsbevilgning på 8 mill. kr. til dekning av stillingsavhengige utgifter i forbindelse med de 200 stillinger som foreslås opprettet. KAP. 432 KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER Post 01, Lønn og godtgjørelser For å rekruttere etatsutdannet personell til de nye stillingene er det nødvendig å opprette en ekstra klasse ved Kriminalomsorgens utdanningssenter. Aspirantlønn m.v. vil for 1989 utgjøre 2,7 mill. kr. Det forutsettes da at opptak skjer umiddelbart og at undervisningen kan påbegynnes i mai 1989. I tillegg vil det være nødvendig med ekstraordinær opplæring av de ekstrabetjenter uten etatsutdanning som umiddelbart skal gå inn i de nye stillingene. (Bare et fåtall av disse stillingene vil foreløpig kunne besettes med etatsutdannet personale). Kriminalomsorgens utdanningssenter vil kunne iverksette et 2-måneders opplæringskurs for de nye tjenestemennene. Forutsetter man at 100 av de nye tjenestemenn skal gjennomgå dette kurset i 1989 vil det bli behov for en tilleggsbevilgning på 2,75 mill. kr. i lønninger. Post 11, Varer og tjenester Til innkvartering av en ekstra klasse ved Kriminalomsorgens utdanningssenter vil det medgå kr. 1,1 mill. Til driftsutgifter vil det medgå kr. 500.000,-. Til det ekstraordinære 2- måneders introduksjonskurset for nye ekstrabetjenter vil det for 1989 medgå 2,75 mill. kr. til husleie, uniformsutgifter, innkvartering, oppholdsgodtgjørelse m.v. Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på ialt 4,35 mill. kr. UTVIKLINGSTILTAK I FENGSELSVESENET Det å utvikle et fengselsvesen som fungerer godt, og som er i stand til å gi borgerne den beskyttelse de har krav på, er ikke bare et spørsmål om å fremme en god kriminalpolitikk. Like mye er det et spørsmål om å utvikle fengselsvesenet som organisasjon. Departementet såtte derfor i januar i år i gang forberedelsene til et større organisasjonsutviklingsprosjekt som omfatter alle ledd i fengselsvesenet. Prosjektet har flere mål. Det skal sette fengselsvesenet i best mulig stand til å gjennomføre de politisk vedtatte mål og retningslinjer. beslutningsprosessene. Et meget viktig siktemål er også å gi de ansatte mer meningsfylte oppgåver og å bedre arbeidsmiljøet. Prosjektet vil omfatte et vidt spekter av tiltak slik som bl.a. organisasjonsmodeller sentralt og lokalt, delegasjon, forenkling, bedre kommunikasjon innad i fengselsvesenet, utvikling av tjenestemannsrollen og ledelsesutviklingstiltak. I Fengselslovutvalgets innstilling er nåværende organisasjon drøftet og det er også lagt frem forslag om endringer i organiseringen av etaten som vil bli vurdert som ledd i prosjektet. Den betydelige bemanningsmessige styrkingen som denne proposisjonen legger opp til, vil øke behovet for, og samtidig legge grunnlaget for, en raskere fremdrift i organisasjonsprosjektet. I den utstrekning gjennomføringen av de organisatoriske tiltakene vil kreve lovendringer, vil departementet allerede i vår komme tilbake med forslag, herunder de eventuelle budsjettmessige sider. Justisdepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt utkast til proposisjon til Stortinget om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 1989 under Justis- og politidepartementets administrasjonsområde. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1989 i samsvar med framlagt utkast. Tilråding fra Justis- og politidepartementet ligger ved i avtrykk. St.prp. nr. 72 1988-89 Om endringer på statsbudsjettet for 1989 under kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt og kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter. Økt bemanning. II Stortinget samtykker i at det opprettes faste stillinger i samsvar med forslagene i denne proposisjonen. 1988-89 St.prp. nr. 72 Om endringer på statsbudsjettet for 1989 under kap. 430 Kriminalomsorg i anstalt og kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter. Økt bemanning. St.prp. nr. 73 (1988-89) Om samtykke til at Norge tiltrer konvensjonen om opprettelse av Det multilaterale garantiinstitutt for investeringer (MIGA) av 11. Side 1. Innledning 3 2. Det multilaterale garanti-instituttet for investeringer (MIGA) 3 2.1. Formål 3 2.2. Vilkår for garanti 3 2.3. Forhold til nasjonale ordninger 4 2.4. Organisasjonsmessig plassering av MIGA 4 2.5. Oppslutningen om MIGA 5 2.6. Stemmefordeling 5 3. Finansiering og budsjettforpliktelser ved norsk medlemskap 5 4. Side 5. Administrasjon av medlemskapet ... 7 6. Konvensjonens materielle artikler . . 7 Vedlegg og tillegg: Vedlegg Konvensjon om opprettelse av Det multilaterale garanti-institutt for investeringer (MIGA) 11 Vedlegg I Investeringsgarantier som er støttet i henhold til artikkel 24 52 Vedlegg llBileggelse av tvister mellom et medlem og MIGA i henhold til artikkel 57 56 Liste A. Medlemskap og tegningsbeløp 62 Liste B. Om samtykke til at Norge tiltrer konvensjonen om opprettelse av Det multilaterale garanti-institutt for investeringer (MIGA) av 11. Tilråding fra Departementet for utviklingshjelp av 31. mars 1989, godkjent i statsråd samme dag. 1. INNLEDNING I 1985 ble det oppnådd enighet om en internasjonal konvensjon for opprettelsen av et multilateralt garantiinstitutt for investeringer, «Multilateral Investment Guarantee Agency» (MIGA). Konvensjonsteksten ble lagt ut til undertegning i september 1985. MIGA trådte imidlertid først i kraft 12. april 1988, da et tilstrekkelig antall land med den nødvendige aksjeandel hadde ratifisert avtalen. USAs og Storbritannias ratifisering av overenskomsten var utslagsgivende. Et formelt stiftelsesmøte ble avholdt 8. juni 1988. Spørsmålet om Norges medlemskap er omtalt i St.meld. nr. 56 (1987-88) Om næringslivsordningene innenfor bistanden. Før stiftelsesmøtet for MIGA besluttet Regjeringen at Norge skulle undertegne konvensjonen. Ved norsk undertegning, som fant sted 6. juni 1988, ble det tatt klart forbehold om at spørsmålet om medlemskap og ratifikasjon av konvensjonen var avhengig av Stortingets godkjenning. 2. DET MULTILATERALE GARANTIINSTITUTT FOR INVESTERINGER (MIGA). 2.1. Formål MIGAs hovedformål er å stimulere til økte private investeringer i utviklingslandene, for derved å bidra til økonomisk vekst og sysselsetting. Ved hjelp av en garantiordning skal MIGA redusere den ikke-kommersielle risiko og bidra til å bedre forutsetningene for investeringer i utviklingsland. betalingsforbud, moratorier og lignende. Garanti vil bli gitt mot premier betalt av investorene, på en slik måte at ordningen vil være selvfinansierende. Premien vil normalt variere mellom 0,3 og 1,5 prosent per år av garantibeløpet, men premien for hver garanti reduseres dersom garanti søkes for flere typer risiki. MIGA vil ha en bestemt garantiramme for hvert prosjekt. Den maksimale rammen for alle garantier som kan gis av MIGA, vil blant annet være begrenset av størrelsen av medlemslandenes samlede kapitalinnskudd. Forhold som investorene seiv er skyld i, eller som de burde ha forutsett, vil ikke omfattes av garantien. MIGA vil derfor ikke gi garanti for kommersielle tap. 2.2. Vilkår for garanti Det vil være et vilkår for å få MIGA-garanti at investeringen anses å tjene et utviklingsfremmende formål, og at den er så høyt prioritert av utviklingslandet seiv at dets regjering er villig til å skrive under på at den tjener et slikt formål. Et annet vilkår er at investeringen er sunn ut fra forretningsmessige kriterier. Hvert prosjekt vil bli vurdert ut fra sin (forretningsmessige) levedyktighet og ikke ut fra vurderinger av investeringslandets kreditfverdighet, politiske stabilitet og lignende. Investorer vil normalt søke MIGA direkte om garantidekning. MIGA vil seiv foreta vurderinger av garantisøknader fra investorer i medlemslandene med hensyn til prosjektenes lønnsomhet og utviklingsfremmende karakter. Ordningen forutsetter ikke at myndigheter i investors hjemland behandler søknaden. I og med at et land blir medlem av ordningen, vil private investorer fra dette landet kunne søke MIGA om mvesteringsgaranti. skal investeres i. I tillegg til investor seiv vil dessuten den som finansierer investeringen (banker og finansieringsinstitusjoner), være interessert i å oppnå MIGA-garantier. Konvensjonen opererer med et bredere investeringsbegrep enn hva som er vanlig i nasjonale garantiordninger. MIGA vil derfor ikke bare omfatte garantier av rene eierinteresser (aksjekapital). Med kvalifisert flertall vil MIGAs styre utover dette kunne godkjenne garantier til «enhver form for investering på mellomlang eller lang sikt». Den sistnevnte kategorien vil kunne omfatte blant annet servicekontrakter, administrasjonsavtaler, leie-arrangementer (leasing), «nøkkelen i døra«(turnkey)-kontrakter og prosjektlån gitt av banker. Ordningen forutsettes ikke å omfatte offentlige kreditter og eksportkreditter. 2.3. Forhold til nasjonale ordninger MIGA er ment å være et supplement til de nasjonale garantiordninger som finnes i de fleste industriland og i enkelte utviklingsland. Siden MIGAs investeringsbegrep er bredere enn det som omfattes av de nasjonale ordninger, vil flere typer tiltak gis garanti under MIGA, forutsatt at prosjektene er utviklingsfremmende. Dessuten vil MIGA kunne avlaste nasjonale garantiordninger som er hardt belastet, eller som ikke tør ta de største garantiforpliktelsene alene. Det vil derfor være nødvendig med et nært samarbeid mellom MIGA og nasjonale garantiinstitusjoner som f.eks. Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) i Norge. Det vil blant annet være mulig med en deling av garantiansvar mellom nasjonale garantier og MIGA, og eventuell «reassuranse» av nasjonale garantier i MIGA. Konvensjonen gjør det også mulig for investorer f ra utviklingsland å få garantier for investeringer i eget land, under forutsetning av at kapitalen for investeringen kommer utenfra. Dette kan bidra til å motvirke kapitalflukt fra utviklingsland. I situasjoner med knapphet på garantimidler fra MIGA, vil det gis prioritet til investorer som ikke har mulighet til å få garantier gjennom nasjonale ordninger. Når det gjelder det mer generelle arbeid for å fremme investeringer i utviklingsland, vil MIGA søke å bedre investeringsklimaet på flere måter. MIGA vil fungere som et forum for diskusjon av investeringspolitikk, hvor representanter fra utviklingsland og industriland vil kunne utveksle erfaringer med investeringsfremmende politikk. MIGA skal dessuten bidra til å utarbeide regler som sikrer likebehandling for investeringer i et land. informasjonsinnsamling kan gi råd om forskjellige sider ved investeringsfremmende virksomhet, utarbeiding av investeringslovgivning og lignende. 2.4. Organisasjonsmessig plassering av MIGA MIGA er en integrert del av Verdensbankgruppen med en tilsvarende status som Det internasjonale finansieringsinstituttet (IFC). Formelt er MIGA en selvstendig organisasjon med rettslig handleevne. Men MIGA er lokalisert fysisk der Verdensbanken er, og bankens president vil bli MIGAs president og styreformann. Det er i hovedsak eksekutivdirektører i Verdensbankens styre som representerer medlemslandene i MIGAs styre. Samarbeidet mellom Verdensbankinstitusjonene vil bli nært og kontinuerlig, og MIGA vil blant annet benytte stab fra Banken og IFC i etableringsfasen. MIGA vil etterhvert etablere seg med egen ledelse og administrasjon, men MIGAs daglige leder vil ha formell status som nestleder i forhold til Verdensbankens president. Verdensbankens årsmøte vil samtidig være MIGAs årsmøte. Det vil også være et utstrakt samarbeid og samordning mellom MIGA og de øvrige deiene av Verdensbankgruppen (inkludert IDA). MIGA vil arbeide i henhold til Verdensbankens generelle retningslinjer og politikk. Dette betyr f.eks. at investeringer må falle innenfor rammen av de prioriteringer som er etablert for bankens landprogrammer med de enkelte land. Det vil derfor være nødvendig med en samordning mellom MIGAs virksomhet og Verdensbankgruppens øvrige retningslinjer for å sikre at bankens generelle råd med hensyn til økonomi og utviklingsstrategi blir konsistente. Vurdering av enkeltprosjektenes utviklingsfremmende karakter vil også i stor grad bli gjort av bankens fagfolk, på linje med andre Verdensbankprosjekter. Det vil bli lagt vekt på å vurdere prosjektenes miljøkonsekvenser, sysselsettings-effekt 0.5.v., i tillegg til rent forretningsmessig lønnsomhet. På denne måten vil MIGA-garanterte investeringer bli gjenstand for vurdering i den løpende dialogen mellom Verdensbanken og utviklingslandene. Når det gjelder den faglige rådgivningstjenesten som MIGA vil etablere, vil man forsøke å hindre dublisering og oppnå en bedre ressursutnytting gjennom koordinering med IFC og Verdensbanken. Det er blant annet nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer samarbeidsformer som skal sikre samordning av Verdensbank-gruppens samlede innsats i forhold til den private sektor. Det foreligger videre forslag om en felles rådgivningstjeneste som skal finansieres av MIGA og IFC, eventuelt med tilleggsmidler fra medlemslandene. St.prp. nr. 73 1988—89 Om samtykke til at Norge tiltrer konvensjon om opprettelse av Det multilaterale garanti-institutt for investeringer (MIGA) av 11. oktober 1985. 2.5. Oppslutningen om MIGA MIGA-konvensjonen var per 11. november 1988 ratifisert av følgende 46 land: Bahrain, Bangladesh, Barbados, Burkina Faso, Canada, Chile, Danmark, Ecuador, Egypt, Elfenbenskysten, Ghana, Grenada, Indonesia, Italia, Jamaica, Japan, Jordan, Kamerun, Folkerepublikken Kina, Sør-Korea, Kuwait, Kypros, Lesotho, Madagascar, Malawi, Nederland, Nigeria, Pakistan, Portugal, Vest-Samoa, Saudi Arabia, Senegal, Spania, Sri Lanka, De forente stater, Storbritannia, St. Lucia, Sverige, Sveits, Togo, Tunisia, Tyrkia, Forbundsrepublikken Tyskland, Ungarn, Vanuatu og Zambia. 26 land, inkludert Finland og Norge, hadde per 11. november 1988 undertegnet, men ikke ratifisert konvensjonen. Utviklingslandene har vist stor interesse for MIGA. Av de ialt 72 land som per 11. november 1988 hadde undertegnet konvensjonen, var 57 utviklingsland, hvorav 4 av Norges hovedsamarbeidsland (Bangladesh, Kenya, Sri Lanka og Zambia) og 1 av Norges samarbeidsland (Madagaskar). Det var særlig hos afrikanske utviklingsland forslaget om MIGA ble godt mottatt, fordi Afrika har hatt store problemer med å trekke til seg privat investeringskapital til utviklingsfremmende formål. 2.6. Stemmefordeling Fordelingen av stemmer i MIGAs styrende organer kombinerer et system med veiede stemmer med en ordning med lik representasjon for grupper med forskjellige interesser. Når alle land som deltok i forhandlingene om MIGA har sluttet seg til, vil antall stemmer være fordelt likt mellom industriland (kategori I) og utviklingsland (kategori II). Utviklingslandene vil derfor ha en sterkere representasjon i MIGAs styrende organer enn de tilsvarende i IMF og Verdensbanken. De første tre årene, før alle land har sluttet seg til, vil imidlertid hver kategori være sikret minimum 40 prosent av det totale antall stemmer. Alle beslutninger i denne perioden krever kvalifisert flertall. Dette sikrer at de beslutningene som blir tatt i denne viktige første perioden, har støtte fra land i begge grupper. Denne fordelingen av stemmene har sikret utviklingslandene er reell innflytelse i institusjonen. På samme måte som de øvrige Verdensbank-institusjonene, vil MIGA ha et permanent styre av eksekutivdirektører. Under stiftelsesmøtet 8. juni 1988 ble 14 eksekutivdirektører valgt og et tilsvarende antall valggrupper etablert for perioden fram til 31. oktober 1989. I konvensjonen er det fastsatt at styret skal bestå av minimum 12 og maksimum 21 eksekutivdirektører. i september 1989. Det vil sannsynligvis da være mulig for de nordiske landene å danne en egen valgkrets, hvis Norge og Finland har ratifisert konvensjonen. MIGAs ledelse har gitt uttrykk for at den ser positivt på en slik mulighet. 3. FINANSIERING OG BUDSJETTFORPLIKTELSER VED NORSK MEDLEMSKAP MIGA skal være en selvfinansierende institusjon ved at tap, innfrielse av garantier og administrasjonsutgifter skal dekkes av institusjonens premieinntekter og forrenting av dens kapital. MIGAs garantier må imidlertid baseres på en aksjekapital som medlemslandene svarer for. Aksjekapitalen er fastlagt til 1 milliard SDR (Special Drawing Rights), som i konvensjonen er satt lik 1,082 milliard US dollar. Det åpnes imidlertid for senere aksjeutvidelser. Aksjenes pålydende er 10 000 SDR, og det er fastlagt i konvensjonen hvor mange aksjer hvert enkelt land kan tegne dersom det blir medlem. Stiftelsesmøtet bestemte at land som ikke hadde ratifisert konvensjonen, fortsatt skal ha adgang til å tegne dette antall aksjer. Av aksjekapitalen skal 10 prosent innbetales kontant, mens det skal innleveres gjeldsbrev for ytterligere 10 prosent, som MIGA kan trekke på under nærmere angitte vilkår. De resterende 80 prosent av aksjenes pålydende utgjør medlemslandenes garantikapital. Det fremgår av MIGA-konvensjonens bakgrunnsdokumenter at man ikke regner med at det vil bli trukket på garantikapitalen. Dersom dette skjer, vil medlemslandene bli trukket like mye på hver aksje. Driftsutgiftene skal i første rekke finansieres ved hjelp av premieinntekter på utstedte garantier. Størrelsen på kontantandelen av aksjekapitalen er beregnet ut fra det antatte behov for kapital i etableringsfasen, inklusive reserver til dekning av uforutsette utgifter. Det er fastlagt i konvensjonen at MIGAs samlede garantiansvar i begynnelsen kan overstige den innbetalte kapital i forholdet 1,5 til 1, d.v.s. 150 prosent. MIGAs styre kan senere vedta å øke garantirammen til maksimalt 5 til 1 (500 prosent) av kapitalen. I beregningen av kapitalgrunnlaget inngår innbetalte premier og avsatte reserver i tillegg til medlemslandenes aksjekapital. I den opprinnelige fordeling av medlemsaksjer i konvensjonen er Norges andel fastsatt til 699 aksjer. På dette grunnlag vil Norges aksjeandel utgjøre 6,99 mill. SDR, hvorav den innbetalte andelen utgjør 0,699 mill. SDR. Dette tilsvarer omlag 6,2 mill. kroner (ved kurs 1 SDR = 8,95 kr). Et tilsvarende beløp må gjøres disponibelt gjennom gjeldsbrev. I praksis må det derfor være budsjettdekning for 1,398 mill. 1988—89 St.prp. nr. 73 Om samtykke til at Norge tiltrer konvensjon om opprettelse av Det multilaterale garanti-institutt for investeringer (MIGA) av 11. oktober 1985. SDR, d.v.s. omlag 12,5 mill. kroner, ved et eventuelt norsk medlemskap. Hele aksjekapitalen i MIGA, dvs. direkte innskudd, gjeldsbrev og garantidel er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA) i henhold til OECD's regelverk for offisiell utviklingshjelp. Eventuelle utbetalinger under garantien foreslås dekket over Departementet for utviklingshjelps budsjett. Ifølge konvensjonen skal andelen innbetales innen 90 dager etter ratifikasjon for land som blir medlemmer etter at konvensjonen har trådt i kraft. Nor ges andel av garantikapitalen vil utgjøre omlag 50 mill. kroner. Ved stiftelsesmøtet i juni ble det vedtatt at den opprinnelige aksjefordelingen i MlGAkonvensjonen skal legges til grunn for medlemskap i de første tre årene etter etableringen av MIGA. Det er forventet at det vil bli nødvendig med utvidelse av MIGAs kapital for å utvide garantirammen etter en viss tid. Siden MIGAs styre formelt sett har mulighet til å justere garantirammen i forhold til kapitalgrunnlaget også utover 500 prosent, er det vanskelig å anslå hvor lang tid det kan gå før kapitalinnskuddet fra medlemslandene må økes. Ytterligere fleksibilitet er bygget inn ved at selve kapitalgrunnlaget utvides gjennom innbetaling av premier til MIGA. Det er derfor ikke mulig idag å anslå når garantirammen vil bli fullt utnyttet. Det er først etter at alle justeringsmuligheter er benyttet fullt ut, at en kapitaløkning vil være nødvendig. Fra Verdensbankens side er det hevdet at en kapitaløkning tidligst vil være aktuelt om 5 år, men dette vil avhenge av hvordan ordningen utvikler seg. 4. GRUNNER FOR NORSK DELTAKELSE I MIGA Tilgang på realkapital i form av nyinvesteringer er ofte en forutsetning for økonomisk vekst. I utviklingslandene har realinvesteringer i nye prosjekter vært fallende. For mange av disse landene kan utvikling av private kommersielle prosjekter bidra positivt til å løse gjeldsproblemene. Idag vet vi at mange utviklingsland har store problemer med å betjene sin gjeldsbyrde. Parallelt med synkende innenlands sparing har netto overføringer til utviklingslandene sunket dramatisk. I perioden 1977-81 er det beregnet at mer enn 90 prosent av netto direkte investeringer fra OECDlandene gikk til bare 10 utviklingsland. Hele 40 prosent av investeringene fant sted i 2 utviklingsland (Brasil og Mexico). aller fleste — og særlig de fattigste — utviklingsland når det gjelder sikkerhet for langsiktige investeringer. En rekke attraktive prosjekter klarer ikke å tiltrekke seg privat investeringskapital fordi potensielle investorer ikke finner vilkårene for slike investeringer tilstrekkelig trygge. I diskusjonen omkring MIGA blir det hevdet at en viktig flaskehals for slike investeringer idag derfor er mangelen på tilfredsstillende garantiordninger for ikke-kommersiell risiko som potensielle private investorer ikke er villige til å ta seiv. Konvensjonsteksten binder ikke MIGA til å prioritere investeringer i de fattigste landene. Det forhold at ordningen baserer seg på en prosjektvurdering og ikke en landvurdering, slik de fleste nasjonale garantiordninger gjør, vil imidlertid kunne bidra til å fremme investeringer i de fattigste landene. På denne måten vil garantier kunne gis til gode prosjekter også i land som normalt ikke anses særlig kredittverdige. Oppslutningen om MIGA blant de fattigste landene - særlig i Afrika - tyder på at mange utviklingsland tror at MIGA vil kunne bidra til å øke deres investeringer. Det er dessuten grunn til å være fornøyd med den innflytelse utviklingslandene har fått i MIGAs styrende organer gjennom fordelingen av stemmene. Regjeringen mener at det er grunn til å forvente at MIGA kan bidra til å fremme investeringer i noen av de fattigste landene som tilhører konsentrasjonsområdene for norsk bistand, og at norsk medlemskap i MIGA kan bidra positivt til å øke norske investeringer både i disse landene og i utviklingslandene generelt. Spørsmålet om norsk medlemskap av MIGA var ute til høring våren 1988. Følgende høringsinstanser uttalte seg om saken: Finansdepartementet, Handelsdepartementet, Industridepartementet, Utenriksdepartementet, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), Norges Eksportråd, Industrifondet, Norges Industriforbund og Norges Rederiforbund. Horingen viste en klart positiv holdning. Høringsinstansene gir uttrykk for at de tror MIGA vil bli et virkemiddel som kan få positiv betydning for norsk industris engasjement i utviklingsland. GIEKs vurdering er at medlemskap er nødvendig for at norske investorer skal stilles likt i konkurranse med investorer fra land som er medlemmer av MIGA. Det vil representere et handikap for norsk industri dersom Norge blir stående utenfor MIGA. Hvis Norge blir medlem av MIGA, vil norske foretak fritt kunne benytte ordningen i internasjonal konkurranse med andre. Men MIGAs og mottakerlandets vurdering av det enkelte prosjekts lønnsomhet og utviklingsfremmende effekt vil være avgj ørende, ikke en eventuell norsk bistandsvurdering. Siden MIGAs politikk på en rekke områder vil bli utviklet gradvis, innebærer dette at de endelige retningslinjer vil bli trukket opp etter hvert som man vinner erfaring med garantiordningen. Det er imidlertid bare som medlem av MIGA at man kan påvirke utformingen av de praktiske retningslinjer framover. 5. ADMINISTRASJON AV MEDLEMSKAPET I administrasjonen av et eventuelt norsk medlemskap i MIGA bør det skilles mellom ansvar for de overordnede prinsipp-spørsmål av utviklingspolitisk art og ivaretakelse av enkelt-bedrifters kontakt med MIGA. Regjeringen finner at budsjettbelastningen ved et eventuelt medlemskap i MIGA bør dekkes over budsjettet for Departementet for utviklingshjelp. I henhold til vanlig praksis vil det administrative ansvar for forvaltningen av medlemskapet ligge i DUH sammen med budsjettansvaret. Regjeringen legger stor vekt på MIGAs mulige bidrag til økonomisk vekst i utviklingslandene. Det er viktig at vi gjennom vår norske/nordiske representasjon i styret bidrar aktivt til dette. Ved et eventuelt medlemskap i MIGA, vil Regjeringen legge stor vekt på å samordne norske synspunkter i de ulike institusjoner i Verdensbankgruppen, blant annet ved at administrasjonen av medlemskapet legges sammen med de øvrige Verdensbankinstitusj onene. Norsk næringsliv må gjøres kjent med ordningen og få veiledning når bedrifter ønsker å søke MIGA om garantier på linje med næringslivet i andre medlemsland. Denne kontakten med MIGA vil hovedsaklig bestå i en teknisk og faglig støtte for norske næringsinteresser. Det vil være særlig viktig å få etablert et praktisk samarbeid mellom Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og MIGA om bruken av norske garantiordninger, både for etablering av delt garantiansvar, reassuranse og andre samarbeidsordninger. Også sentrale finansieringsinstitusjoner i Norge (f.eks. Eksportfinans) vil ha behov for et praktisk samarbeid med MIGA, fordi de ved finansiering av investeringsprosjekter vil være avhengig av garantier. Departementet for utviklingshjelp vil ikke vurdere de enkelte lånesøknader, siden ordningen er basert på direkte søknad til MIGA fra næringslivet, men ha ansvaret for at både informasjon og veiledning til berørte norske interesser er behørig ivaretatt. Departementet vil på vanlig måte koordinere norske synspunkter i policy-saker med Utenriksdepartementet og andre berørte instanser. 6. KONVENSJONENS MATERIELLE ARTIKLER Om konvensjonens materielle artikler bemerkes følgende: I kapittel I (artikkel 1 til 3) defineres MIGA som en autonom internasjonal organisasjon med rettslig handleevne, både etter folkeretten og etter medlemslandenes nasjonale rett. Overenskomsten fastslår at MIGAs formål skal være å bidra til å øke strømmen av investeringer til produktive formål i utviklingslandene blant medlemmene og på denne måten supplere Verdensbankens aktiviteter (artikkel 1). I kapittel II (artikkel 4 til 10) fastlegges MIGAs medlemskap og kapital. Medlemskap er åpent for alle Verdensbankens medlemmer og Sveits (artikkel 4) og MIGAs aksjekapital fastlegges til 1 000 millioner SDR. I kapittel 111 (artikkel 11 til 24) fastlegges regler for MIGAs virksomhet. Hvilke typer risiki som kan dekkes (artikkel 11), og hvilke typer investeringer det kan gis garanti for (artikkel 12). Garantier kan bare bli gitt for investeringer i og av medlemsland og er avhengig av vertslandets godkjennelse (artikkel 13,14,15). MIGA skal samarbeide med og søke å komplettere nasjonale garantiordninger (artikkel 19). MIGA kan opptre som re-assurandør for medlemslandenes nasjonale garantiordninger (artikkel 20). MIGAs samlede garantier kan ved overenskomstens ikrafttreden ikke overstige 150 prosent av tegnet kapital, reserver og premier. Styret kan senere øke dette forholdstallet til maksimalt 500 prosent (artikkel 22). MIGA skal utøve investeringsfremmende virksomhet og bidra til løsning av konflikter mellom investorer og vertsland (artikkel 23). I kapittel IV (artikkel 25 til 29) fastlegges organisasjonens finansielle bestemmelser. I kapittel V (artikkel 30 til 38) gjøres det rede for MIGAs organisasjonsmessige oppbygging, herunder rådets og styrets sammensetning og det slås fast at rådet (årsmøtet) er organisasjonens høyeste myndighet. Det fastslås den generelle regel at rådet kan delegere myndighet til styret. I kapittel VI (artikkel 39 til 42) behandles regler for avstemning. I kapittel VII (artikkel 43 til 50) fastslås at dersom organisasjonen skal være i stand til å oppfylle sitt formål, skal dens rettsstilling, de immuniteter og de privilegier som er bestemt i denne artikkel, tilstås organisasjonen innenfor hvert medlems territorium. I kapittel VIII (artikkel 51 til 55) behandles medlemslandenes rettigheter og plikter ved en eventuell uttreden og suspensjon. medlem kan tre ut av avtalen når 3 år har gått etter at konvensjonen trådte i kraft (artikkel 51). Kapittel IX (artikkel 56 til 58) bestemmer at ethvert spørsmål om fortolkning av konvensjonen skal forelegges styret til avgjørelse (artikkel 56), mens tvister som gjelder garanti-krav, skal løses i henhold til regler nedfelt i vedlegg II av konvensjonen (artikkel 57). Kapittel X (artikkel 59 til 60) bestemmer at endringer i avtalen bare kan gjøres ved beslutning av rådet. De avsluttende bestemmelser i overenskomsten beskrives i kapittel XI (artikkel 61 til 67). Overenskomsten skal ratifiseres for å bli bindende (artikkel 61). Overenskomsten kan tiltres av Sveits og enhver stat som er medlem av Verdensbanken (artikkel 61). Ratifikasjons- og tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos Verdensbanken (artikkel 63). beløper seg til minst 2/3 av MIGAs totale aksjekapital, deretter for hver enkelt stats vedkommende samtidig som vedkommende stats ratifikasjons eller tiltredelsesdokument deponeres (artikkel 61). Departementet for utviklingshjelp tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt utkast til proposisjon til Stortinget om: 1. Samtykke til at Norge ratifiserer konvensjonen om opprettelse av Det multilaterale garanti-institutt for investeringer av 11. oktober 1985. 2. Endringer i Statsbudsjettet for 1989 som omhandler utviklingshjelp under kapitlene 1273 og 1299. 3. Samtykke i at Norges garantikapital i Det multilaterale garanti-institutt for investeringer utgjør 5,592 mill. SDR. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre følgende vedtak om: 1. Samtykke til at Norge ratifiserer konvensjonen om opprettelse av Det multilaterale garantiinstitutt for investeringer av 11. oktober 1985. 2. Endringer i Statsbudsjettet for 1989 som omhandler utviklingshjelp under kapitlene 1273 og 1299. 3. Samtykke iat Norges garantikapital i Det multilaterale garanti-institutt for investeringer utgjør 5,592 mill. SDR. Tilråding fra departementet for utviklingshjelp ligger ved i avtrykk. Utkast til vedtak om endringer i Statsbudsjettet for 1989 som omhandler Departementet for utviklingshjelp. i Det gis samtykke til at Norge ratifiserer konvensjonen om opprettelse av Det multilaterale garanti-institutt for investeringer av 11. oktober 1985. II A. Økninger Kap. Post Formål 1273 Multilateral bistand under internasjonale finanseringsinstitusjoner 82 Det multilaterale garanti-institutt for investeringer (MIGA), kan overføres (ny) bevilges med kr 12 500 000 B. Nedsettelser Kap. Post Formål 1299 Til dekning av ymse hjelpetiltak 70 Tilskudd, kan overføres reduseres med kr 12 500 000 fra kr 291 438 000 til kr 278 938 000 111 Det gis samtykke til at Norge garanterer for en kapital på 5 592 mill. SDR i tilknytning til ratifikasjon av konvensjonen om opprettelse av Det multilaterale garanti-institutt for investeringer av 11. oktober 1985. Convention Establishing the Multilateral Investment Guarantee Agency Preamble THE CONTRACTING STATES Considering the need to strengthen international cooperation for economic development and to foster the contribution to such development of foreign investment in general and private foreign investment in particular; Recognizing that the flow of foreign investment to developing countries would be facilitated and further encouraged by alleviating concerns related to non-commercial risks; Desiring to enhance the flow to developing countries of capital and technology for productive purposes under conditions consistent with their development needs, policies and objectives, on the basis of fair and stable standards for the treatment of foreign investment; Convinced that the Multilateral Investment Guarantee Agency can play an important role in the encouragement of foreign investment complementing national and regional investment guarantee programs and private insurers of non-commercial risk; and Realizing that such Agency should, to the extent possible, meet its obligations without resort to its callable capital and that such an objective would be served by continued improvement in investment conditions, Have Agreed as follows: CHAPTER I Establishment, Status, Purposes and Definitions Article 1 ESTABLISHMENT AND STATUS OF THE AGENCY (a) There is hereby established the Multilateral Investment Guarantee Agency (hereinafter called the Agency). (b) The Agency shall possess full juridical personality and, in particular, the capacity to; (i) contract; (ii) acquire and dispose of movable and immovable property; and (iii) institute legal proceedings. Article 2 OBJECTIVE AND PURPOSES The objective of the Agency shal be to encourage the flow of investments for productive purposes among member countries, and in particular to developing member countries, thus supplementing the activities of the International Bank for Reconstruction and Development (hereinafter referred to as the Bank), the International Finance Corporation and other international development finance institutions. Oversettelse Konvensjon om opprettelse av Det multilaterale garantiinstitutt for investeringer Preambel DE KONTRAHERENDE STATER som tar i betraktning behovet for å styrke internasjonalt samarbeid for økonomisk utvikling og for å fremme bidraget av utenlandske investeringer generelt og private utenlandske investeringer spesielt til en slik utvikling; som erkjenner at overføring av utenlandske investeringer til utviklingsland vil bli gjort lettere og ytterligere stimulert dersom bekymring relatert til ikke-kommersielle risikoer dempes; som ønsker å øke overføringen til utviklingsland av kapital og teknologi for produktive formål på vilkår som er i samsvar med disse lands utviklingsbehov, retningslinjer, politikk og målsettinger, på basis av rettferdige og stabile standarder for hvordan utenlandske investeringer skal behandles; som er overbevist om at Det multilaterale garanti-institutt for investeringer kan spille en viktig rolle når det gjelder å stimulere til utenlandske investeringer som supplement til nasjonale og regionale investeringsgarantiprogrammer og private forsikringsgivere av ikkekommersielle risikoer; og som er klar over at en slikt institutt i størst mulig utstrekning bør fylle sine forpliktelser uten å benytte seg av sin oppsigelige kapital og at en stadig forbedring av investeringsvilkårene ville være til stor nytte når det gjelder å nå dette mål, er blitt enige om følgende: KAPITTEL I Opprettelse, status, formål og definisjoner Artikkel 1. OPPRETTELSE AV MIGA OG MIGAS STATUS (a) Herved opprettes Det multilaterale garanti-institutt for investeringer (heretter kalt MIGA). (b) MIGA skal inneha full rettslig handleevne og i særdeleshet myndighet til å: (i) inngå kontrakter; (ii) erverve og disponere over løsøre og fast eiendom; og (iii) innlede rettslige forhandlinger. Artikkel 2. MÅLSETTING OG FORMÅL Instituttets målsetting skal være å stimulere til overføringer av investeringer for produktive formål blant medlemslandene, og særlig til medlemsland som er utviklingsland, og på denne måten supplere virksomheten til Verdensbanken (heretter kalt Banken), Det internasjonale finansieringsinstitutt og andre internasjonale utviklingsfinansierings-institusjoner. 1988—89 St.prp. nr. 73 Om samtykke til at Norge tiltrer konvensjon om opprettelse av Vedlegg Det multilaterale garanti-institutt for investeringer (MIGA) av 11. oktober 1985. To serve its objective, the Agency shall: (a) issue guarantees, including coinsurance and reinsurance, against non-commercial risks in respect of investments in a member country which flo w from other member countries; (b) carry out appropriate complementary activities to promote the flow of investment to and among developing member countries; and (c) exercise such other incidental powers as shall be necessary or desirable in the furtherance of its objective. The Agency shall be guided in all its decisions by the provisions of this Article. Article 3 DEFINITIONS For the purposes of this Convention: (a) "Member" means a State with respect to which this Convention has entered into force in accordance with Article 61. (b) "Host country" or "host government" means a member, its government, or any public authority of a member in whose territories, as defined in Article 66, an investment which has been guaranteed or reinsured, or is considered for guarantee or reinsurance, by the Agency is to be located. (c) A "developing member country" means a member which is listed as such in Schedule A hereto as this Schedule may be amended from time to time by the Council of Governors referred to in Article 30 (hereinafter called the Council). (d) A "special majority" means an affirmative vote of not less than two-thirds of the total voting power representing not less than fifty-five percent of the subscribed shares of the capital stock of the Agency. (e) A "freely usable currency" means (i) any currency designated as such by the International Monetary Fund from time to time and (ii) any other freely available and effectively usable currency which the Board of Directors referred to in Article 30 (hereinafter called the Board) may designate for the purposes of this Convention after consultation with the International Monetary Fund and with the approval of the country of such currency. CHAPTER II Membership and Capital Article 4 MEMBERSHIP (a) Membership in the Agency whall be open to all members of the Bank and to Switzerland. (b) Original members shall be the States which are listed in Schedule A hereto and become parties to this Convention on or before October 30, 1987. Article 5 CAPITAL (a) The authorized capital stock of the Agency shall be one billion Special Drawing Rights (SDR 1,000,000,000). St.prp. nr. 73 1988—89 Vedlegg Om samtykke til at Norge tiltrer konvensjon om opprettelse av Det multilaterale garanti-institutt for investeringer (MIGA) av 11. oktober 1985. For å nå denne målsetting skal MIGA: (a) utstede garantier, herunder medassuranse og reassuranse, mot ikke-kommersielle risikoer når det gjelder investeringer i et medlemsland som overføres fra andre medlemsland; (b) iverksette passende supplerende tiltak for å fremme overføring av investeringer til og mellom medlemsland som er utviklingsland; og (c) utøve all annen myndighet som måtte være nødvendig eller ønskelig for å fremme MIGAs målsetting. MIGA skal i alle sine vedtak rette seg etter bestemmelsene i denne artikkel. Artikkel 3. DEFINISJONER I denne Konvensjon skal: (a) «medlem» bety en stat som denne Konvensjon har trådt i kraft for i samsvar med artikkel 61; (b) «vertsland» eller «vertsregjering» bety et medlem, dets regjering eller et medlems offentlige myndighet på hvis territorium, som definert i artikkel 66, en investering som er blitt garantert for eller reassurert eller vurderes for garanti eller reassuranse av MIGA, skal plasseres; (c) «medlemsland som er utviklingsland» bety et medlem som til enhver tid er oppført som dette på vedlagte Liste A alt etter som denne liste endres av det Råd bestående av rådsmedlemmer som er nevnt i artikkel 30 (heretter kalt Rådet); (d) «spesielt flertall» bety tilslutning fra ikke mindre enn to tredjedeler av det totale stemmetall som skal representere ikke mindre enn femtifem prosent av de tegnede aksjer i MIGAs aksjekapital; (e) «valuta som kan anvendes fritt» bety (i) enhver valuta som til enhver tid er angitt som dette av Det internasjonale valutafond og (ii) enhver annen valuta som er fritt tilgjengelig og som kan brukes effektivt og som det Styre bestående av direktører som er nevnt i artikkel 30 (heretter kalt Styret) kan angi for formålet i denne Konvensjon etter å ha rådført seg med Det internasjonale valutafond og med godkjenning fra det land som har denne valuta. KAPITTEL II Medlemskap og kapital Artikkel 4. MEDLEMSKAP (a) Medlemskap i MIGA skal være åpent for alle medlemmer av Banken og for Sveits. (b) Opprinnelige medlemmer skal være de stater som er oppført på vedlagte Liste A og som blir parter i denne Konvensjon den 30. oktober 1987 eller tidligere. Artikkel 5. KAPITAL (a) MIGAs tillatte aksjekapital skal være en milliard spesielle trekkrettigheter (Special Drawing Rights-SDR), SDR 1.000.000.000. Aksjekapitalen skal oppdeles i 100. 10,000 each, which shall be available for subscription by members. All payment obligations of members with respect to capital stock shall be settled on the basis of the average value of the SDR in terms of Uniteds States dollars for the period January 1, 1981 to June 30, 1985, such value being 1.082 United States dollars per SDR. (b) The capital stock shall increase on the admission of a new member to the extent that the then authorized shares are insufficient to provide the shares to be subscribed by such member pursuant to Article 6. (c) The Council, by special majority, may at any time increase the capital stock of the Agency. Article 6 SUBSCRIPTION OF SHARES Each original member of the Agency shall subscribe at par to the number of shares of capital stock set forth opposite its name in Schedule A hereto. Each other member shall subscribe to such number of shares of capital stock on such terms and conditions as may be determined by the Council, but in no event at an issue price of less than par. No member shall subscribe to less than fifty shares. The Council may prescribe rules by which members may subscribe to additional shares of the authorized capital stock. Article 7 DIVISION AND CALLS OF SUBSCRIBED CAPITAL The initial subscription of each member shall be paid as follows: (i) Within ninety days from the date on which this Convention enters into force with respect to such member, ten percent of the price of each share shall be paid in cash as stipulated in Section (a) of Article 8 and an additional ten percent in the form of non-negotiable, noninterest-bearing promissory notes or similar obligations to be encashed pursuant to a decision of the Board in order to meet the Agency's obligations. (ii) The remainder shall subject to call by the Agency when required to meet its obligations. Article 8 PAYMEMT OF SUBSCRIPTION OF SHARES (a) Payments of subscriptions shall be made in freely usable currencies except that payments by developing member countries may be made in their own currencies up to twenty-five percent of the paid-in cash portion of their subscriptions payable under Article 7 (i). (b) Calls on any portion of unpaid subscriptions shall be uniform on all shares. (c) If the amount received by the Agency on a call shall be insufficient to meet the obligations which have necessitated the call, the Agency may make further successive calls on unpaid subscriptions until the aggregate amount received by it shall be sufficient to meet such obligations. (d) Liability on shares shall be limited to the unpaid portion of the issue price. på SDR 10.000 hver, som skal være tilgjengelig for tegning av medlemmene. Medlemmenes betalingsforpliktelser med hensyn til aksjekapitalen skal fastsettes på basis av gjennomsnittsverdien av SDR uttrykt i US dollar i perioden 1. januar 1981 til 30. juni 1985, og denne verdien er 1.082 US dollar pr. SDR. (b) Aksjekapitalen skal økes når et nytt medlem blir tatt opp i den utstrekning de aksjer som da er tillått ikke er tilstrekkelig til å fremskaffe de aksjer som skal tegnes av et slikt medlem i henhold til artikkel 6. (c) Rådet kan med spesielt flertall når som helst øke MIGAs aksjekapital. Artikkel 6. TEGNING AV AKSJER Alle opprinnelige medlemmer i MIGA skal tegne til pari kurs det antall aksjer i aksjekapitalen som er oppført ved navnet på medlemmet i vedlagte Liste A. Alle andre medlemmer skal tegne det antall aksjer i aksjekapitalen som fastsettes av Rådet på de vilkår og betingelser som fastsettes av Rådet, men ikke i noe tilfelle til en utstedelsespris lavere enn pari. Intet medlem skal tegne mindre enn femti aksjer. Rådet, kan fastsette regler i følge hvilke medlemmene kan tegne ytterligere aksjer i den tillatte aksjekapital. Artikkel 7. FORDELING AV OG PÅLEGG OM INNBETALING AV TEGNET AKSJEKAPITAL Hvert medlems opprinnelige tegningsbeløp skal betales på følgende måte: (i) Innen nitti dager fra den dato denne Konvensjon trer i kraft når det gjelder medlemmet, skal ti prosent av prisen for hver aksje betales kontant som fastsatt i avsnitt (a) i artikkel 8 og ytterligere ti prosent i form av ikke-omsettelige, ikke- rentebærende egenveksler eller lignende obligasjoner som skal innløses i henhold til vedtak i Rådet for å dekke MIGAs forpliktelser. (ii) Resten skal innbetales ved pålegg fra MIGA når det er nødvendig for å dekke MIGAs forpliktelser. Artikkel 8. INNBETALING AV TEGNINGSBELØP FOR AKSJER (a) Innbetaling av tegningsbeløp skal foretas i valutaer som kan anvendes fritt med unntak av at innbetalinger fra medlemsland som er utviklingsland, kan foretas i deres egne valutaer for opptil tjuefem prosent av den kontante innbetalingsdelen av tegningsbeløp som skal betales i henhold til artikkel 7 (i). (b) Pålegg om innbetaling av enhver del av übetalte tegningsbeløp skal være like store på alle aksjer. (c) Dersom det beløp som MIGA mottar etter pålegg om innbetaling, ikke er tilstrekkelig til å dekke de forpliktelser som nødvendiggjorde pålegget, kan MIGA komme med ytterligere påfølgende pålegg om innbetaling av übetalte tegningsbeløp inntil det totale beløp MIGA har mottatt, er tilstrekkelig til å dekke disse forpliktelser. (d) Erstatningsansvar på aksjer skal være begrenset til den übetalte del av utstedelsesprisen. Article 9 VALUATION OF CURRENCIES Whenever it shall be necessary for the purposes of this Convention to determine the value of one currency in terms of another, such value shall be as reasonably determined by the Agency, after consultationwith the International Monetary Found. Article 10 REFUNDS (a) The Agency shall, as soon as practicable, return to members amounts paid on calls on subscribed capital if and to the extent that: (i) the call shall have been made to pay a claim resulting from a guarantee or reinsurance contract and thereafter the Agency shall have recovered its payment, in whole or in part, in a freely usable currency; or (ii) the call shall have been made because of a default in payment by a member and thereafter such member shall have made good such default in whole or in part; or (iii) the Council, by special majority, determines that the financial position of the Agency permits all or part of such amounts to be returned out of the Agency's revenues. (b) Any refund effected under this Article to a member shall be made in freely usable curency in the proportion of the payments made by that member to the total amount paid pursuant to calls made prior to such refund. (c) The equivalent of amounts refunded under this Article to a member shall become part of the callable capital obligations of the member under Article 7 (ii). CHAPTER 111 Operations Article 11 COVERED RISKS (a) Subject to the provisions of Sections (b) and (c) below, the Agency may guarantee eligible investments against a loss resulting from one or more of the following types of risk: (i) Currency Transfer any introduction attributable to the host government of restrictions on the transfer outside the host country of its currency into a freely usable currency or another currency acceptable to the holder of the guarantee, including a failure of the host government to act within reasonable period of time on an application by such holder for such transfer; (ii) Expropriation and Similar Measures any legislative action or administrative action or omission attributable to the host government which has the effect of depriving the holder to a guarantee of his ownership or Control of, or a substantial benefit from, his investment, with the exception of non-discriminatory measures of general application which governments normally take for the purpose of regulating economic activity in their territories; Artikkel 9. VERDIFASTSETTELSE AV VALUTAER Når som helst det er nødvendig for formålene i denne Konvensjon å fastsette verdien av en valuta uttrykt i en annen, skal denne verdien fastsettes på en rimelig måte av MIGA, etter rådslagninger med Det internasjonale valutafond. Artikkel 10. REFUSJONER (a) MIGA skal, så snart det er praktisk mulig, returnere til medlemmene de beløp som er innbetalt på tegnet kapital etter pålegg, dersom og i den utstrekning (i) pålegget om innbetaling er foretatt for å betale et erstatningskrav som følge av en garanti- eller reassuransekontrakt og MIGA senere har fått tilbake sin innbetaling, helt eller delvis, i en valuta som kan anvendes fritt; eller (ii) pålegget om innbetaling er foretatt på grunn av manglende innbetaling fra et medlem og dette medlemmet senere har foretatt innbetaling helt eller delvis; eller (iii) Rådet, ved spesielt flertall, vedtar at MIGAs finansielle situasjon tillater at alle disse beløp eller deler av disse kan returneres fra MIGAs inntekter. (b) Enhver refusjon som gjennomføres overfor et medlem i henhold til denne artikkel, skal skje i en valuta som kan anvendes fritt og i det forhold som dette medlems innbetalinger står i til det totale beløp som er innbetalt i henhold til pålegg om innbetalinger foretatt før en slik refusjon. (c) Beløp tilsvarende de beløp som refunderes til et medlem i henhold til denne artikkel, skal være en del av medlemmets oppsigelige kapitalforpliktelser i henhold til artikkel 7 (ii). KAPITTEL 111 Virksomhet Artikkel 11. RISIKOER SOM DEKKES (a) Uten å foregripe bestemmelsene i avsnittene (b) og (c) nedenfor kan MIGA garantere investeringer som er berettiget til det, mot tap som forårsakes av en eller flere av følgende typer risiko: (i) Overføring av valuta enhver innføring av restriksjoner som skyldes vertsregjeringen på overføringer utenfor vertslandet av dets valuta til en valuta som kan anvendes fritt eller til en annen valuta som kan aksepteres av garantiinnehaveren, herunder unnlatelse fra vertsregjeringens side av å avgjøre en søknad fra denne innehaver om slik overføring innen en rimelig tidsperiode; (ii) Ekspropriasjon og lignende tiltak ethvert lovgivningstiltak eller administrativt tiltak eller unnlatelse fra vertsregjeringens side som har som resultat at garantiinnehaveren unndras sin eiendomsrett til eller kontroll over, eller en vesentlig fordel av, sin investering, unntatt ikkediskriminerende tiltak med generelt anvendelsesområde som regjeringer normalt treffer i den hensikt å regulere økonomisk virksomhet innenfor sine territorier; (iii) Breach of Contract any repudiation or breach by the host government of a contract with the holder of a guarantee, when (a) the holder of a guarantee does not have recourse to a judicial or arbitral forum to determine the claim of repudiation or breach, or (b) a decision by such forum is not rendered within such reasonable period of time as shall be prescribed in the contracts of guarantee pursuant to the Agency's regulations, or (c) such a decision cannot be enforced; and (iv) War and Civil Disturbance any military action or civil disturbance in any territory of the host country to which this Convention shall be applicable as provided in Article 66. (b) Upon the joint application of the investor and the host country, the Board, by special majority, may approve the extension of coverage under this Article to specific non-commercial risks other than those referred to in Section (a) above, but in no case to the risk of devaluation or depreciation of currency. (c) Losses resulting from the following shall not be covered: (i) any host government action or omission to which the holder of the guarantee has agreed or for which he has been responsible; and (ii) any host government action or omission or any other event occurring before the conclusion of the contract of guarantee. Article 12 ELIGIBLE INVESTMENTS (a) Eligible investments shall include equity interests, including medium or long-term loans made or guaranteed by holders of equity in the enterprise concerned, and such forms of direct investment as may be determined by the Board. (b) The Board, by special majority, may extend eligibility to any other medium- or long-term form of investment, except that loans other than those mentioned in Section (a) above may be eligible only if they are related to a specific investment covered or to be covered by the Agency. (c) Guarantees shall be restricted to investments the implementation of which begins subsequent to the registration of the application for the guarantee by the Agency. Such investments may include: (i) any transfer of foreign exchange made to modernize, expand, or develop an existing investment; and (ii) the use of earnings from existing investments which could otherwise be transferred outside the host country. (d) In guaranteeing an investment, the Agency shall satisfy itself as to: (i) the economic soundness of the investment and its contribution to the development of the host country; (ii) compliance of the investment with the host country's laws and regulations; (iii) consistency of the investment with the declared development objectives and priorities of the host country; and (iv) the investment conditions in the host country, including the availability of fair and equitable treatment and legal protection for the investment. (iii) Kontraktbrudd enhver avvisning eller ethvert brudd fra vertsregjeringens side på en kontrakt med garantiinnehaveren, når (a) garantiinnehaveren ikke har tilgang til et rettslig forum eller voldgiftsforum som kan fastsette kontraktsawisnings- eller kontraktsbruddkravet, eller (b) et vedtak av et slikt forum ikke treffes innenfor en rimelig tidsperiode som skal fastsettes i garantikontraktene i henhold til MIGAs forskrifter, eller (c) et slikt vedtak ikke kan fullbyrdes; og (iv) Krig og sivil uro enhver militær aksjon eller sivil uro på hvilket som helst av vertslandets territorier som denne Konvensjon skal anvendes på som fastsatt i artikkel 66. (b) Etter at investoren og vertslandet har sendt inn felles søknad, kan Styret, ved spesielt flertall, godkjenne at dekningen i henhold til denne artikkel utvides til å gjelde andre spesifikke ikke-kommersielle risikoer enn de som er nevnt i avsnitt (a) ovenfor, men ikke i noe tilfelle til risikoen for devaluering eller valutaverdiforringelse. (c) Tap på grunn av følgende skal ikke dekkes: (i) Enhver handling eller unnlatelse fra vertslandets side som garantiinnehaveren har gått med på eller som han er ansvarlig for; og (ii) Enhver handling eller unnlatelse fra vertslandets side eller enhver annen hendelse som har funnet sted før garantikontrakten ble inngått. Artikkel 12. INVESTERINGER SOM ER BERETTIGET TIL GARANTI (a) Investeringer som er berettiget til garanti skal omfatte egenkapitalinteresser, herunder lån på mellomlang eller lang sikt som er tatt opp eller garantert av egenkapitalinnehavere i det foretak det gjelder, og slike former for direkte investering som Styret kan fastsette. (b) Styret kan, ved spesielt flertall, utvide berettigelsen til enhver form for investering på mellomlang eller lang sikt, med unntagelse av at andre lån enn de som er nevnt i avsnitt (a) ovenfor, kan være berettiget bare dersom de er tilknyttet en spesifikk investering som er dekket eller skal bli dekket av MIGA. (c) Garantier skal være begrenset til investeringer der gjennomføringen starter umiddelbart etter at søknaden om garanti fra MIGA er registrert. Slike investeringer kan omfatte: (i) Enhver overføring av fremmed valuta som foretas for å modernisere, utvide eller utvikle en eksisterende investering; og (ii) Bruk av fortjeneste fra eksisterende investeringer som ellers kunne blitt ført ut av vertslandet. (d) Når MIGA garanterer for en investering, skal MIGA forsikre seg om: (i) hvor lønnsom investeringen synes å være og dens bidrag til utvikling i vertslandet; (ii) Investeringens samsvar med vertslandets lover og forskrifter; (iii) Investeringens samsvar med vertslandets erklærte utviklingsmål og -prioriteringer; og (iv) Investeringsvilkårene i vertslandet, herunder muligheten for rettferdig og rimelig behandling og rettslig beskyttelse for investeringen. Article 13 ELIGIBLE INVESTORS (a) Any natural person and any juridical person may be eligible to receive the Agency's guarantee provided that: (i) such natural person is a national of a member other than the host country; (ii) such juridical person is incorporated and has its principal place of business in a member or the majority of its capital is owned by a member or members or nationals thereof, provided that such member is not the host country in any of the above cases; and (iii) such juridical person, whether or not it is privately owned, operates on a commercial basis. (b) In case the investor has more than one nationality, for the purposes of Section (a) above the nationality of a member shall prevail over the nationality of a non-member, and the nationality of the host country shall prevail over the nationality of any other member. (c) Upon the joint application of the investor and the host country, the Board, by special majority, may extend eligibility to a natural person who is a national of the host country or a juridical person which is incorporated in the host country or the majority of whose capital is owned by its nationals, provided that the assets invested are transferred from outside the host country. Article 14 ELIGIBIÆ HOST COUNTRIES Investments shall be guaranteed under this Chapter only if they are to be made in the territory of a developing member country. Article 15 HOST COUNTRY APPROVAL The Agency shall not conclude any contract of guarantee before the host government has approved the issuance of the guarantee by the Agency against the risks designated for cover. Article 16 TERMS AND CONDITIONS The terms and conditions of each contract of guarantee shall be determined by the Agency subject to such rules and regulations as the Board shall issue, provided that the Agency shall not cover the total loss of the guaranteed investment. Contracts of guarantee shall be apporoved by the President under the direction of the Board. Article 17 PAYMENT OF CLAIMS The President under the direction of the Board shall decide on the payment of claims to a holder of a guarantee in accordance with the contract of guarantee and such policies as the Board may adopt. Artikkel 13. BERETTIGEDE INVESTORER (a) Enhver fysisk og enhver juridisk person kan være berettiget til å motta garanti fra MIGA under forutsetning av at: (i) denne fysiske person er statsborger iet medlemsland som ikke er vertslandet: (ii) denne juridiske person er registrert som aksjeselskap og har sitt hovedkontor i et medlemsland eller majoriteten av kapitalen eies av et medlem eller medlemmer eller statsborgere av medlemslandet, forutsatt at dette medlemslandet ikke er vertslandet i noen av de ovennevnte tilfeller; og (iii) denne juridiske person, om den eies av private eller ikke, driver virksomhet på kommersiell basis. (b) Dersom investoren har mer enn en nasjonalitet, skal for formålene i avsnitt (a) ovenfor nasjonaliteten til et medlem gå foran nasjonaliteten til et ikke-medlem, og nasjonaliteten til vertslandet skal gå foran nasjonaliteten til alle andre medlemmer. (c) Etter at investoren og vertslandet har sendt inn felles søknad kan Styret, ved spesielt flertall, utvide berettigelsen til å gjelde en fysisk person som er statsborger av vertslandet eller en juridisk person som er registrert som aksjeselskap i vertslandet eller der majoriteten av kapitalen eies av dets statsborgere, under forutsetning av at de aktiva som investeres, blir overført til vertslandet utenfra. Artikkel 14. BERETTIGEDE VERTSLAND Investeringer skal garanteres i henhold til dette kapittel bare dersom de skal gjennomføres innenfor territoriet til et medlemsland som er utviklingsland. Artikkel 15. GODKJENNING FRA VERTSLANDET MIGA skal ikke inngå noen garantikontrakt før vertsregjeringen har gitt sin godkjenning til at MIGA utsteder garanti mot de risikoer som er angitt å skulle dekkes. Artikkel 16. BETINGELSER OG VILKÅR Betingelser og vilkår for hver garantikontrakt skal fastsettes av MIGA uten å foregripe de regler og forskrifter som Styret utsteder, under forutsetning av at MIGA ikke skal dekke tap av hele den garanterte investering. Garantikontrakter skal godkjennes av Presidenten i henhold til veiledning fra Styret. Artikkel 17. BETALING AV ERSTATNINGSKRAV Presidenten skal i henhold til veiledning fra Styret treffe beslutning om utbetaling av erstatningskrav til en garantiinnehaver i samsvar med garantikontrakten og de retningslinjer som Styret vedtar. before a payment is made by the Agency, such administrative remedies as may b appropriate under the circumstances, provided that they are readily available to them under the laws of the host country. Such contracts may require the lapse of certain reasonable periods between the occurrence of events giving rise to claims and payments of claims. Article 18 SUBROGATION (a) Upon paying or agreeing to pay compensation to a holder of a guarantee, the Agency shall be subrogated to such rights or claims related to the guaranteed investment as the holder of a guarantee may have had against the host country and other obligors. The contract of guarantee shall provide the terms and conditions of such subrogation. (b) The rights ot the Agency pursuant to Section (a) above shall be recognized by all members. (c) Amounts in the currency of the host country acquired by the Agency as subrogee pursuant to Section (a) above shall be accorded, with respect to use and conversion, treatment by the host country as favorable as the treatment to which such funds would be entitled in the hands of the holder of the guarantee. In any case, such amounts may be used by the Agency for the payment of its administrative expenditures and other costs. The Agency shall also seek to enter into arrangements with host countries on other uses of such currencies to the extent that they are not freely usable. Article 19 RELATIONSHIP TO NATIONAL AND REGIONAL ENTITIES The Agency shall cooperate with, and seek to complement the operations of, national entities of members and reginal entities the majority of whose capital is owned by members, which carry out activities similar to those of the Agency, with a view to maximizing both the efficiency of their respective services and their contribution to increased flows of foreign investment. To this end, the Agency may enter into arrangements with such entities on the details of such cooperation, including in particular the modalities of reinsurance and coinsurance. Article 20 REINSURANCE OF NATIONAL AND REGIONAL ENTITIES (a) The Agency may issue reinsurance in respect of a specific investment against a loss resulting from one or more of the non-commercial risks underwritten by a member or agency thereof or by a regional investment guarantee agency the majority of whose capital is owned by members. The Board, by special majority, shall from time to time prescribe maximum amounts of contingent liability which may be assumed by the Agency with respect to reinsurance contracts. In respect of specific investments which have been completed more than twelve months prior to receipt of the application for reinsurance by the Agency, the maximum amount shall initially be set at ten percent of the aggregate contingent liability of the Agency under this Chapter. The conditions of eligibility specified in Articles 11 to 14 shall apply to reinsurance operations, except that the reinsured investments need not be implemented subsequent to the application for reinsurance. MIGA foretar utbetaling, søker om de administrative løsninger som kan være passende etter forholdene, under forutsetning av at garantiinnehaverne har adgang til disse i henhold til loven i vertslandet. Det kan kreves i slike kontrakter at det skal gå et rimelig tidsrom fra den hendelse inntreff er som gjør at erstatningskravene oppstår til utbetaling av erstatningskravene finner sted. Artikkel 18. OVERDRAGELSE AV RETTIGHETER (a) Etter at MIGA har betalt eller gått med på å betale erstatning til en garantiinnehaver, skal MIGA overdras de rettigheter eller erstatningskrav som er tilknyttet den garanterte investering og som garantiinnehaveren eventuelt har hatt overfor vertslandet og andre som innehar forpliktelser. Betingelser og vilkår for slik overdragelse skal fastsettes i garantikontrakten. (b) MIGAs rettigheter i henhold til avsnitt (a) ovenfor skal anerkjennes av alle medlemmer. (c) Beløp i vertslandets valuta som er ervervet av MIGA som følge av overdragelse i henhold til avsnitt (a) ovenfor, skal, med hensyn til bruk og omregning, gis like gunstig behandling av vertslandet som slike midler ville vært berettiget til dersom de hadde vært i garantiinnehaverens hender. I alle tilfeller kan slike beløp brukes av MIGA til å betale MIGAs administrative utgifter og andre kostnader. MIGA skal også forsøke å inngå ordninger med vertslandene om annen bruk av slike valutaer i den utstrekning disse ikke kan anvendes fritt. Artikkel 19. FORHOLDET TIL NASJONALE OG REGIONALE ORGANER MIGA skal samarbeide med og søke å utfylle virksomheten til medlemmers nasjonale organer og regionale organer der majoriteten av kapitalen eies av medlemmer, som utfører virksomhet som ligner på den som MIGA utfører, med sikte på å gjøre både effektiviteten av deres respektive tjenester og deres bidrag til økte overføringer av utenlandske investeringer så stor som mulig. For dette formål kan MIGA inngå avtaler med disse organer om detaljene ved slikt samarbeid, herunder særlig vilkårene for reassuranse og medassuranse. Artikkel 20. REASSURANSE AV NASJONALE OG REGIONALE ORGANER (a) MIGA kan utstede reassuranse for en spesifikk investering mot tap som følge av en eller flere ikke-kommersielle risiki som er garantert av et medlem eller et medlemsorgan eller et regionalt investeringsgarantiorgan der majoriteten av kapitalen eies av medlemmer. Styret skal, med spesielt flertall, fra tid til annen fastsette maksimumsbeløp for mulig erstatningsansvar som MIGA kan påta seg når det gjelder reassuransekontrakter. Når det gjelder spesifikke investeringer som er gjennomført mer enn tolv måneder før MIGA mottar søknad om reassuranse, skal maksimumsbeløpet innledningsvis fastsettes til ti prosent av MIGAs totale mulige erstatningsansvar i henhold til dette kapittel. Vilkårene for berettigelse som er fastsatt i artiklene 11 til 14, skal anvendes på reassuransevirksomhet, med unntagelse av at de reassurerte investeringer ikke må gjennomføres etter at søknaden om reassuranse er sendt inn. (b) The mutual rights and obligations of the Agency and a reinsured member or agency shall be stated in contracts of reinsurance subject to such rules and regulations as the Board shall issue. the Board shall approve each contract for reinsurance covering an investment which has been made prior to receipt of the application for rinsurance by the Agency, with a view to minimizing risks, assuring that the Agency receives premiums commensurate with its risk, and assuring that the reinsured entity is appropriately committed toward promoting new investment in developing member countries. (c) The Agency shall, to the extent possible, assure that it or the reinsured entity shall have the rights of subrogation and arbitration equivalent to those the Agency would have if it were the primary guarantor. The terms and conditions of reinsurance shall require that administrative remedies are sought in accordance with Article 17 before a payment is made by the Agency. Subrogation shall be effective with respect to the host country concerned only after its approval of the reinsurance by the Agency. The Agency shall include in the contracts of reinsurance provisions requiring the reinsured to pursue with due diligence the rights or claims related to the reinsured investment. Article 21 COOPERATION WITH PRIVATE INSURERS AND WITH REINSURERS (a) The Agency may enter into arrangements with private insurers in member countries to enhance its own operations and encourage such insurers to provide coverage of non-commercial risks in developing member countries on conditions similar to those applied by the Agency. Such arrangements may include the provision of reinsurance by the Agency under the conditions and procedures specified in Article 20. (b) The Agency may reinsure with any appropriate reinsurance entity, in whole or in part, any guarantee or guarantees issued by it. (c) The Agency will in particular seek to guarantee investments for which comparable coverage on reasonable terms is not available from private insurers and reinsurers. Article 22 LIMITS OF GUARANTEE (a) Unless determined otherwise by the Council by special majority, the aggregate amount of contingent liabilities which may be assumed by the Agency under this Chapter shall not exceed one hundred and fifty percent of the amount of the Agency's unimpaired subscribed capital and its reserves plus such portion of its reinsurance cover as the Board may determine. The Board shall from time to time review the risk profile of the Agencys portfolio in the light of its experience with claims, degree of risk diversification, reinsurance cover and other relevant factors with a view to ascertaining whether changes in the maximum aggregate amount of contingent liabilities should be recommended to the Council. The maximum amount determined by the Council shall not under any circumstance exceed five times the amount of the Agency's unimpaired subscribed capital, its reserves and such portion of its reinsurance cover as may be deemed appropriate. (b) MIGAs og et reassurert medlems eller organs gjensidige rettigheter og forpliktelser skal angis i reassuransekontrakter, uten å foregripe de regler og forskrifter som Styret utsteder. Styret skal godkjenne enhver reassuransekontrakt som dekker en investering som er gjort før MIGA mottok søknaden om reassuranse, med sikte på å gjøre risikiene så små som mulig, og Styret skal sikre at de premiebeløp som innbetales til MIGA, står i et rimelig forhold til den risiko MIGA løper, og sikre at det reassurerte organ er forpliktet på tilbørlig måte til å fremme nye investeringer i medlemsland som er utviklingsland. (c) MIGA skal, i den utstrekning det er mulig, sikre at MIGA eller det reassurerte organ har rettigheter til overdragelse og voldgift som tilsvarer de som MIGA ville ha hatt dersom MIGA var den primære garantist. Reassuransevilkårene og -betingelsene skal inneholde bestemmelser om at det søkes om administrative løsninger i samsvar med artikkel 17 før utbetaling foretas av MIGA. Overdragelse av rettigheter skal med hensyn til det vertsland det gjelder, først tre i kraft etter at det har godkjent MIGAs reassuranse. MIGA skal inkludere i reassuransekontraktene bestemmelser som krever at reforsikringstakeren med tilbørlig aktsomhet oppfyller de rettigheter eller krav som har tilknytning til den reassurerte investering. Artikkel 21. SAMARBEID MED PRIVATE FORSIKRINGSGIVERE OG MED REFORSIKRINGSGIVERE (a) MIGA kan inngå avtaler med private forsikrings givere i medlemsland for å øke sin egen virksomhet og stimulere disse forsikringsgivere til å dekke ikke-kommersielle risiki i medlemsland som er utviklingsland på vilkår som ligner de som MIGA anvender. Slike avtaler kan omfatte bestemmelser om reassuranse fra MIGA i henhold til de vilkår og prosedyrer som er fastsatt i artikkel 20. (b) MIGA kan reassurere med ethvert egnet reassuranseorgan, helt eller delvis, en garanti eller garantier som det utsteder. (c) MIGA skal spesielt søke å garantere investeringer som det ikke er mulig å skaffe tilsvarende dekning for på rimelige vilkår fra private forsikringsgivere og reforsikringsgivere. Artikkel 22. GARANTIBEGRENSNINGER (a) Med mindre Rådet vedtar noe annet med spesielt flertall, skal det samlede mulige erstatningsansvarsbeløp som MIGA kan påta seg i henhold til dette kapittel, ikke overstige hundreogfemti prosent av MIGAs uinnskrenkede tegnede kapital og reservefond pluss den del av reassuransedekningen som Styret fastsetter. Styret skal med jevne mellomrom vurdere risikoprofilen på MIGAs garantibeholdning i lys av dets erfaring med erstatningskrav, grad av spredning av risiko, reassuransedekning og andre relevante faktorer, med sikte på å konstatere hvorvidt det bør anbefales endringer av det samlede maksimumsbeløp for mulig erstatningsansvar overfor Rådet. Det maksimumsbeløp som fastsettes av Rådet, skal ikke under noen omstendighet overstige fem ganger MIGAs uinnskrenkede tegnede kapitalbeløp, reservefondet og den del av reassuransedekningen som anses tilbørlig. (b) Without prejudice to the general limit of guarantee referred to in Section (a) above, the Board may prescribe: (i) maximum aggregate amounts of contingent liability which may be assumed by the Agency under this Chapter for all guarantees issued to investors of each individual member. In determining such maximum amounts, the Board shall give due consideraton to the share of the respective member in the capital of the Agency and the need to apply more liberal limitations in respect of investments originating in developing member countries; and (ii) maximum aggregate amounts of contingent liability which may be assumed by the Agency with respect to such risk diversification factors as individual projects, individual host countries and types of investment or risk. Article 23 INVESTMENT PROMOTION (a) The Agency shal carry out research, undertake activities to promote investment flows and disseminate information on investment opportunities in developing member countries, with a view to improving the environment for foreign investment flows to such countries. the Agency may, upon the request of a member, provide technical advice and assistance to improve the investment conditions in the territories of that member. In performing these activities, the Agency shall: (i) be guided by relevant investment agreements among member countries; (ii) seek to remove impediments, in both developed and developing member countries, to the flow of investment to developing member countries; and (iii) coordinate with other agencies concerned with the promotion of foreign investment, and in particular the International Finance Corporation. (b) The Agency also shall: (i) encourage the amicable settlement of disputes between investors and host countries; (ii) endeavor to conclude agreements with developing member countries, and in particular with prospective host countries, which will assure that the Agency, with respect to investment guaranteed by it, has treatment at least as favorable as that agreed by the member concerned for the most favored investment guarantee agency or State in an agreement relating to investment, such agreements to be approved by special majority of the Board; and (iii) promote and facilitate the conclusion of agreements, among its members, on the promotion and protection of investments. (c) The Agency shall give particular attention in its promotional efforts to the importance of increasing the flow of investments among developing member countries. Article 24 GUARANTEES OF SPONSORED INVESTMENTS In addition to the guarantee operations undertaken by the Agency under this Chapter, the Agency may guarantee investments under the sponsorship arrangements provided for in Annex I to this Convention. (b) Uten at det berører den generelle garantibegrensning som er nevnt i avsnitt (a) ovenfor, kan Styret fastsette: (i) Samlede maksimumsbeløp for mulig erstatningsansvar som MIGA kan påta seg i henhold til dette kapittel for alle garantier som utstedes til investorer fra hvert enkelt medlem. Når disse maksimumsbeløp fastsettes, skal Styret ta tilbørlig hensyn til det respektive medlems andel i MIGAs kapital og behovet for å anvende mer liberale begrensninger når det gjelder investeringer som har opprinnelse i medlemsland som er utviklingsland; og (ii) Samlede maksimumsbeløp for mulig erstatningsansvar som MIGA kan påta seg med hensyn til slike risikospredningsfaktorer som individuelle prosjekter, individuelle vertsland og typer investering eller risiko. Artikkel 23. INVESTERINGSFREMMENDE TILTAK (a) MIGA skal drive forskning, treffe tiltak for å fremme investeringsoverføringer og spre informasjon om investeringsmuligheter i medlemsland som er utviklingsland, med sikte på å bedre miljøet for utenlandske investeringer til disse land. MIGA kan, etter anmodning fra et medlem, gi faglige råd og bistand for å forbedre investeringsvilkårene innenfor dette medlems territorier. Når MIGA utfører disse aktiviteter, skal MIGA: (i) Rette seg etter relevante investeringsavtaler mellom medlemslandene; (ii) Forsøke å fjerne hindringer, både i medlemsland som er industriland og medlemsland som er utviklingsland, på overføring av investeringer til medlemsland som er utviklingsland; og (iii) Koordinere tiltak for å fremme utenlandske investeringer med andre berørte organer, særlig Det internasjonale finansieringsinstitutt. (b) MIGA skal også: (i) Fremme fredelig bileggelse av tvister mellom investorer og vertsland; (ii) Bestrebe seg på å inngå avtaler med medlemsland som er utviklingsland, og særlig med fremtidige vertsland, som sikrer at MIGA, med hensyn til den investering som MIGA har garantert for, får en behandling som er minst like gunstig som den som det medlem det gjelder, har gått med på å gi det investeringsgarantiorgan eller den stat som har fått gunstigst behandling i en avtale i forholdet til investering, og disse avtaler skal godkjennes med spesielt flertall av Styret; og (iii) Fremme og lette inngåelse av avtaler mellom MIGAs medlemmer med sikte på å stimulere og beskytte investeringer. (c) MIGA skal i sine bestrebelser for å fremme investeringer legge spesiell vekt på betydningen av å øke overføringen av investeringer mellom medlemsland som er utviklingsland. Artikkel 24. GARANTIER FOR INVESTERINGER SOM ER STØTTET I tillegg til den garantivirksomhet som MIGA utøver i henhold til dette kapittel, kan MIGA garantere for investeringer under den støtteordning som er fastsatt i Vedlegg I til denne Konvensjon. CHAPTER IV Financial Provisions Article 25 FINANCIAL MANAGEMENT The Agency shall carry out its activities in accordance with sound business and prudent financial managment practices with a view to maintaining under all circumstances its ability to meet its financial obligations. Article 26 PREMIUMS AND FEES The Agency shall establish and periodically review the rates of premiums, fees and other chargés, if any, applicable to each type of risk. Article 27 ALLOCATION OF NET INCOME (a) Without prejudice to the provisions of Section (a) (iii) of Article 10, the Agency shall allocate net income to reserves until such reserves reach five times the subscribed capital of the Agency. (b) After the reserves of the Agency have reached the level prescribed in Section (a) above, the Council shall decide whether, and to what extent, the Agency's net income shall be allocated to reserves, be distributed to the Agency's members or be used otherwise. Any distribution of net income to the Agency's members shall be made in proportion to the share of each member in the capital of the Agency in accordance with a decision of the Council acting by special majority. Article 28 BUDGET The President shall prepare an annual budget of revenues and expenditures of the Agency for approval by the Board. Article 29 ACCOUNTS The Agency shall publish an Annual Report which shall include statements of its accounts and of the accounts of the Sponsorship Trust Fund referred to in Annex I to this Convention, as audited by independent auditors. The Agency shall circulate to members at appropriate intervals a summary statement of its financial position and a profit and loss statement showing the results of its operations. CHAPTER V Organization and Management Article 30 STRUCTURE OF THE AGENCY The Agency shall have a Council of Governors, a Board of Directors, a President and staff to perform such duties as the Agency may determine. KAPITTEL IV Økonomiske bestemmelser Artikkel 25. ØKONOMISK STYRING MIGA skal utøve sin virksomhet i samsvar med god forretningspraksis og veloverveid økonomisk styringspraksis med sikte på å opprettholde evnen til å oppfylle sine økonomiske forpliktelser under alle omstendigheter. Artikkel 26. PREMIER OG GEBYRER MIGA skal fastsette og med jevne mellomrom vurdere satsene for premiebeløp, gebyrer og andre avgifter, dersom det eksisterer noen, som skal anvendes på enhver type risiko. Artikkel 27. FORDELING AV NETTOINNTEKT (a) Uten at det berører bestemmelsene i avsnitt (a) (iii) i artikkel 10 skal MIGA overføre nettoinntekt til reservefond inntil dette reservefond blir fem ganger større enn MIGAs tegnede kapital. (b) Etter at MIGAs reservefond har nådd det nivå som er fastsatt i avsnitt (a) ovenfor, skal Rådet avgjøre hvorvidt og i hvilken utstrekning MIGAs nettoinntekt skal overføres til reservefondet, fordeles til medlemmene i MIGA eller brukes på annen måte. Enhver fordeling av nettoinntekt til medlemmene i MIGA skal gjøres i forhold til den andel hvert enkelt medlem har i MIGAs kapital i samsvar med vedtak i Rådet ved spesielt flertall. Artikkel 28. BUDSJETT Presidenten skal utarbeide et årlig budsjett som viser MIGAs inntekter og utgifter, og budsjettet skal godkjennes av Styret. Artikkel 29. REGNSKAP MIGA skal offentliggjøre en årsrapport som skal omfatte redegjørelse for MIGAs regnskaper og regnskapene til det Støttegarantifond som er nevnt i Vedlegg I til denne Konvensjon, og disse skal være revidert av uavhengige revisorer. MIGA skal med passende mellomrom oversende medlemmene en oppsummerende rapport om MIGAs økonomske situasjon og beretning om overskudd og tap som viser resultatene av MIGAs virksomhet. KAPITTEL V Organisasjon og ledelse Artikkel 30. MIGAS STRUKTUR MIGA skal ha et råd bestående av rådsmedlemmer, et Styre bestående av direktører, en President og en stab som skal utføre de oppgåver som MIGA kan fastsette. Article 31 THE COUNCIL (a) All the powers of the Agency shall be vested in the Council, except such powers as are, by the terms of this Convention, specifically conferred upon another organ of the Agency. The Council may delegate to the Board the exercise of any of its powers, except the power to: (i) admit new members and determine the conditions of their admission; (ii) suspend a member; (iii) decide on any increase or decrease in the capital; (iv) increase the limit of the aggregate amount of contingent liabilities pursuant to Section (a) of Article 22; (v) designate a member as a developing member country pursuant to Section (c) of Article 3; (vi) classify a new member as belonging to Category One or Category Two for voting purposes pursuant to Section (a) of Article 39 or reclassify an existing member for the same purposes; (vii) determine the compensation of Directors and their Alternates; (viii) cease operations and liquidate the Agency; (ix) distribute assets to members upon liquidation; and (x) amend this Convention, its Annexes and Schedules. (b) The Council shall be composed of one Governor and one Alternate appointed by each member in such manner as it may determine. No Alternate may vote except in the absence of his principal. The Council shall select one of the Governors as Chairman. (c) The Council shall hold an annual meeting and such other meetings as may be determined by the Council or called by the Board. The Board shall call a meeting of the Council whenever requested by five members or by members håving twenty-five percent of the total voting power. Article 32 THE BOARD (a) The Board shall be responsible for the general operations of the Agency and shall take, in the fulfillment of this responsibility, any action required or permitted under this Convention. (b) The Board shall consist of not less than twelve Directors. The number of Directors may be adjusted by the Council to take into account changes in membership. Each Director may appoint an Alternate with full power to act for him in case of the Director's absence or inability to act. The President of the Bank shall be ex officio Chairman of the Board, but shall have no vote except a deciding vote in case of an equal division. (c) The Council shall determine the term of office of the Directors. The first Board shall be constituted by Council at its inaugural meeting. (d) The Board shall meet at the call of its Chairman acting on his own initiative or upon request of three Directors. (e) Artikkel 31. RÅDET (a) All myndighet for MIGA skal tillegges Rådet, unntatt den myndighet som, i henhold til denne Konvensjon, er spesielt tillagt et annet av MIGAs organer. Rådet kan delegere utøvelsen av myndighet til Styret, unntatt myndigheten til å: (i) Oppta nye medlemmer og fastsette vilkårene for at de blir tatt opp; (ii) Suspendere et medlem; (iii) Treffe vedtak om økning eller reduksjon av aksjekapitalen; (iv) Heve grensen for det samlede beløp for mulig erstatningsansvar i henhold til avsnitt (a) i artikkel 22; (v) Utpeke et medlem som utviklingslandsmedlem i henhold til avsnitt (c) i artikkel 3; (vi) Klassifisere et nytt medlem som tilhørende kategori en eller kategori to for stemmegivingsformål i henhold til avsnitt (a) i artikkel 39 eller reklassifisere et eksisterende medlem for samme formål; (vii) Fastsette godtgjørelse til direktører og deres stedfortredere; (viii) Stanse virksomheten og avvikle MIGA; (ix) Fordele aktiva til medlemmer etter avvikling; og (x) Endre denne Konvensjon, dens Vedlegg og Lister. (b) Rådet skal være sammensatt av et rådsmedlem (guvernør) og en stedfortreder oppnevnt av hvert medlem på den måten medlemmet avgjør. Ingen stedfortreder kan avgi stemme unntatt dersom den han er stedfortreder for, ikke er til stede. Rådet skal velge et av rådsmedlemmene som formann. (c) Rådet skal avholde et årlig møte og andre møter som eventuelt kan fastsettes av Rådet eller sammenkalles av Styret. Styret skal sammenkalle til møte i Rådet dersom fem medlemmer eller medlemmer som innehar tjuefem prosent av det totale antall stemmer, anmoder om det. Artikkel 32. STYRET (a) Styret skal være ansvarlig for MIGAs generelle virksomhet og skal, i utøvelsen av sitt ansvar, treffe de tiltak som kreves eller tillates i henhold til denne Konvensjon. (b) Styret skal bestå av minst tolv direktører. Antallet direktører kan justeres av Rådet for å reflektere endringer i medlemskap. Hver direktør kan oppnevne en stedfortreder med fullmakt til å fungere for denne i tilfelle direktøren ikke er til stede eller ikke er i stand til å fungere. Bankens President skal i embets medfør være formann i Styret, men skal ikke avgi stemme med mindre hans avgjørende stemme kreves ved likt stemmetall. (c) Rådet skal fastsette direktørenes funksjonstid. Det første Styre skal utnevnes av Rådet på dets stiftelsesmøte. (d) styret skal møte etter sammenkalling av formannen enten på hans eget initiativ eller etter anmodning fra tre direktører. (e) of other official functions on behalf of the Agency. Upon the establishment of a Board in continuous session, the Directors and Alternates shall receive such remuneration as may be determined by the Council. Article 33 PRESIDENT AND STAFF (a) The President shall, under the general control of the Board, conduct the ordinary business of the Agency. He shall be responsible for the organization, appointment and dismissal of the staff. (b) The President shall be appointed by the Board on the nomination of its Chairman. The Council shall determine the salary and terms of the contract of service of the President. (c) In the discharge of their offices, the President and the staff owe their duty entirely to the Agency and to no other authority. Each member of the Agency shall respect the international character of this duty and shall refrain from all attempts to influence the President or the staff in the discharge of their duties. (d) In appointing the staff, the President shall, subject to the paramount importance of securing the highest standards of efficiency and of technical competence, pay due regard to the importance of recruiting personnel on as wide a geographical basis as possible. (e) The President and staff shall maintain at all times the confidentiality of information obtained in carrying out the Agency's operations. Article 34 POLITICAL ACTIVITY PROHIBITED The Agency, its President and staff shall not interfere in the political affairs of any member. Without prejudice to the right of the Agency to take into account all the circumstances surrounding an investment, they shall not be influenced in their decisions by the political character of the member or members concerned. Considerations relevant to their decisions shall be weighed impartially in order to achieve the purposes stated in Article 2. Article 35 RELATIONS WITH INTERNATIONAL ORGANIZATIONS The Agency shall, within the terms of this Convention, cooperate with the United Nations and with other inter-governmental organizations håving specialized responsibilities in related fields, including in particular the Bank and the International Finance Corporation. Article 36 LOCATION OF PRINCIPAL OFFICE (a) The principal office of the Agency shall be located in Washington, D. C., unless the Council, by special majority, decides to establish it in another location. (b) The Agency may establish other offices as may be necessary for its work. offisielle oppgåver på vegne av MIGA. Etter at et kontinuerlig arbeidende Styre er opprettet, skal direktører og stedfortredere motta den godtgjørelse som Rådet fastsetter. Artikkel 33. PRESIDENT OG STAB (a) Presidenten skal, under alminnelig kontroll av Styret, lede MIGAs ordinære virksomhet. Han skal være ansvarlig for organisering, ansettelse og avskjedigelse av staben. (b) Presidenten skal oppnevnes av Styret etter innstilling fra dets formann. Rådet skal fastsette lønn for Presidenten og vilkår for hans tjenestekontrakt. (c) Når Presidenten og staben utfører sine oppgåver, skal de tjenestegjøre utelukkende for MIGA og ingen annen myndighet. Ethvert medlem av MIGA skal respektere denne tjenestes internasjonale karakter og skal avstå fra alle forsøk på å påvirke Presidenten eller staben i utførelsen av deres oppgåver. (d) Når staben utnevnes, skal Presidenten, med forbehold for den ytterst store betydning av å sikre høyest mulig standard når det gjelder effektivitet og faglig kompetanse, ta tilbørlig hensyn til betydningen av å rekruttere stab på et så vidt geografisk grunnlag som mulig. (e) Presidenten og staben skal til enhver tid behandle konfidensielt den informasjon som oppnås ved gjennomføringen av MIGAs virksomhet. Artikkel 34. FORBUD MOT POLITISK AKTIVITET MIGA, Presidenten og staben skal ikke blande seg inn i noe medlems politiske saker. Uten at det berører MIGAs rett til å ta hensyn til alle forhold i forbindelse med en investering, skal disse i sin avgjørelse ikke la seg påvirke av den politiske karakter på det medlem eller de medlemmer det gjelder. Vurderinger som er relevante for avgjørelsen, skal aweies upartisk med sikte på å nå de målsettinger som er fastsatt i artikkel 2. Artikkel 35. FORHOLDET TIL INTERNASJONALE ORGANISASJONER MIGA skal, innenfor vilkårene i denne Konvensjon, samarbeide med De Forente Nasjoner og med andre mellom-statlige organisasjoner med spesielt ansvar på lignende områder, herunder særlig Banken og Det internasjonale finansieringsinstitutt. Artikkel 36. HOVEDKONTORETS BELIGGENHET (a) MIGAs hovedkontor skal ligge i Washington, D. C., med mindre Rådet med spesielt flertall avgjør å legge det et annet sted. (b) MIGA kan opprette andre kontorer dersom det er nødvendig for gjennomføringen av dets arbeid. Article 37 DEPOSITORIES FOR ASSETS Each member shall designate its central bank as a depository in which the Agency may keep holdings of such member's currency or other assets of the Agency or, if it has no central bank, it shall designate for such purpose such other institution as may be acceptable to the Agency. Article 38 CHANNEL OF COMMUNICATION (a) Each member shall designate an appropriate authority with which the Agency may communicate in connection with any mater arising under this Convention. The Agency may rely on statements of such authority as being statements of the member. The Agency, upon the request of a member, shall consult with that member with respect to matters dealt with in Articles 19 to 21 and related to entities or insurers of that member. (b) Whenever the approval of any member is required before any act may be done by the Agency, approval shall be deemed to have been given unless the member presents an objection within such reasonable period as the Agency may fix in notifying the member of the proposed act. CHAPTER VI Voting, Adjustments of Subscriptions and Representation Article 39 VOTING AND ADJUSTMENTS OF SUBSCRIPTIONS (a) In order to provide for voting arrangements that reflect the equal interest in the Agency of the two Categories of States listed in Schedule A of this Conventioin, as well as the importance of each member's financial participation, each member shall have 177 membership votes plus one subscription vote for each share of stock held by that member. (b) If at any time within three years after the entry into force of this Convention the aggregate sum of membership and subscription votes of members which belong to either of the two Categories of States listed in Schedule A of this Convention is less than forty percent of the total voting power, members from such a Category shall have such number of supplementary votes as shall be necessary for the aggregate voting power of the Category to equal such a percentage of the total voting power. Such supplementary votes shall be distributed among the members of such Category in the proportion that the subscription votes of each bears to the aggregate of subscription votes of the Category. Such supplementary votes shall be subject to automatic adjustment to ensure that such percentage is maintained and shall be cancelled at the end of the above-mentioned three-year period. (c) During the third year following the entry into force of this Convention, the Council shall review the allocation of shares and shall be guided in its decision by the following pronciples: (i) the votes of members shall reflect actual subscriptions to the Agency's capital and the membership votes as set out in Section (a) of this Article; Artikkel 37. DEPONERINGSSTED FOR AKTIVA Hvert medlem skal utpeke sin sentralbank som deponeringssted, der MIGA kan oppbevare beholdninger i dette medlems valuta eller andre av MIGAs aktiva, eller, dersom medlemmet ikke har en sentralbank, skal det for dette formål utpeke en annen institusjon som MIGA kan akseptere. Artikkel 38. FORMIDLING AV MEDDELELSER (a) Ethvert medlem skal utpeke en passende myndighet som MIGA kan formidle meddelelser til i forbindelse med alle saker som oppstår under denne Konvensjon. MIGA skal kunne anse denne myndighets uttalelser som uttalelser fra medlemmet. MIGA skal, etter anmodning fra et medlem, rådføre seg med dette medlemmet når det gjelder saker som er behandlet i artiklene 19 til 21 og som har tilknytning til dette medlems organer eller forsikringsgivere. (b) Dersom det kreves godkjenning fra et medlem før et tiltak kan settes i verk av MIGA, skal godkjenning anses å være gitt med mindre medlemmet legger fram innsigelse innen en rimelig tidsperiode som kan være fastsatt av MIGA samtidig med at medlemmet ble underrettet om det foreslåtte tiltak. KAPITTEL VI Stemmegiving, regulering av tegningsbeløp og representasjon Artikkel 39. STEMMEGIVING OG REGULERING AV TEGNINGSBELØP (a) Med henblikk på å fastsette ordninger for stemmegivning som gjenspeiler lik interesse i MIGA for de to kategorier stater som er oppført på Liste A i denne Konvensjon, samt gjenspeiler betydningen av hvert enkelt medlems økonomiske deltagelse, skal hvert medlem ha 177 medlemsskapstemmer pluss en tegningsbeløpsstemme for hver aksje dette medlem innehar. (b) Dersom den samlede sum av medlemskaps- og tegningsbeløpsstemmer for medlemmer som tilhører en av de to kategorier stater som er oppført på Liste A i denne Konvensjon, noen gang innen tre år etter at denne Konvensjon har trådt i kraft, er mindre enn førti prosent av det totale antall stemmer, skal medlemmene i denne kategori gis det antall tilleggsstemmer som er nødvendig for at denne kategoris samlede antall stemmer skal bli lik prosentandelen av det totale antall stemmer. Disse tilleggsstemmer skal fordeles blant medlemmene i denne kategori i det forhold ethvert medlems tegningsbeløpsstemmer står i til kategoriens samlede tegnings-beløpsstemmer. Slike tilleggsstemmer skal være underlagt automatisk regulering for å sikre at prosentandelen opprettholdes og skal trekkes tilbake ved utgangen av ovennevnte treårs-periode. (c) I løpet av det tredje året etter at denne Konvensjon har trådt i kraft, skal Rådet vurdere fordelingen av aksjer og skal i sine avgjørelser rette seg etter følgende prinsipper: (i) Medlemmenes stemmer skal gjenspeile faktiske tegningsbeløp i MIGAs kapital og medlemsskapsstemmene som fastsatt i avsnitt (a) i denne artikkel; (ii) shares allocated to countries which shall not have signed the Convention shall be made available for reallocation to such members and in such manner as to make possible voting parity between the abovementioned Categories; and (iii) the Council will take measures that will facilitate members's ability to subscribe to shares allocated to them. (d) Within the three-year period provided for in Section (b) of this Article, all decisions of the Council and Board shall be taken by special majority, except that decisions requiring a higher majority under this Convention shall be taken by such higher majority. (e) In case the capital stock of the Agency is increased pursuant to Section (c) of Article 5, each member which so request shall be authorized to subscribe a proportion of the increase equivalent to the proportion which its stock theretofore subscribed bears to the total capital stock of the Agency, but no member shall be obligated to subscribe any part of the increased capital. (f) The Council shall issue regulations regarding the making of additional subscriptions under Section (e) of this Article. Such regulations shall prescribe reasonable time limits for the submission by members of requests to make such subscriptions. Article 40 VOTING IN THE COUNCIL (a) Each Governor shall be entitled to east the votes of the member he represents. Except as otherwise specified in this Convention, decisions of the Council shall be taken by a majority of the votes east. (b) A quorum for any meeting of the Council shall be constituted by a majority of the Governors exercising not less than two-thirds of the total voting power. (c) The Council may by regulation establish a procedure whereby the Board, when it deems such action to be in the best interests of the Agency, may request a decision of the Council on a specific quetion without calling a meeting of the Council. Article 41 ELECTION OF DIRECTORS (a) Directors shall be elected in accordance with Schedule B. (b) Directors shall continue in office until their successors are elected. If the office of a Director becomes vacant more than ninety days before the end of his term, another Director shll be elected for the remainder of the term by the Governors who elected the former Director. A majority of the votes east shall be required for election. While the office remains vacant, the Alternate of the former Director shall exercise his powers, except that of appointing an Alternate. Article 42 VOTING IN THE BOARD (a) Each Director shall be entitled to east the number of votes of the members whose votes counted towards election. All the votes which a Director is entitled to east shall be east as a unit. Except as otherwise specified in this Convention, decisions of the Board shall be taken by a majority of the votes east. (ii) Aksjer fordelt til land som ikke har undertegnet Konvensjonen, skal gjøres tilgjengelige for omfordeling til slike medlemmer og på en slik måte at stemmelikhet mellom ovennevnte kategorier muliggjøres; og (iii) Rådet skal treffe tiltak for å lette medlemmenes evne til å regne aksjer som er fordelt til dem. (d) Innenfor den treårs-periode som er fastsatt i avsnitt (b) i denne artikkel, skal vedtak i Rådet og Styret alltid treffes ved spesielt flertall, med unntagelse av at vedtak som krever større flertall i henhold til denne Konvensjon, skal treffes med slikt større flertall. (e) Dersom MIGAs aksjekapital økes i henhold til avsnitt (c) i artikkel 5, skal ethvert medlem som anmoder om det, gis tillatelse til å tegne en andel av den økte kapital som tilsvarer den del av MIGAs totale aksjekapital som medlemmets tegnede kapital inntil da utgjorde, men ikke noe medlem skal være forpliktet til å tegne noen andel av den økte aksjekapitalen. (f) Rådet skal utstede forskrifter vedrørende utferdigelsen av tilleggs-tegningsbeløp i henhold til avsnitt (e) i denne artikkel. Slike forskrifter skal fastsette rimelige tidsfrister for medlemmenes fremleggelse av anmodninger om å foreta nye inntegninger. Artikkel 40. STEMMEGIVING I RÅDET (a) Hvert rådsmedlem skal ha rett til å avgi stemmene for det medlem han representerer. Med mindre noe annet er bestemt i denne Konvensjon, skal Rådets vedtak treffes med flertall av de stemmer som avgis. (b) Beslutningsdyktig antall for møtene i Rådet skal dannes ved et flertall av rådsmedlemmene som skal representere ikke mindre enn to tredjedeler av de totale antall stemmer. (c) Rådet kan ved forskrift fastsette en prosedyre hvorved Styret, når det anser et slikt tiltak å være i MIGAs interesse, kan anmode om Rådets vedtak i et særskilt spørsmål uten å sammenkalle til møte i Rådet. Artikkel 41. VALG AV DIREKTØRER (a) Direktører skal velges i samsvar med Liste B. (b) Direktører skal fortsette i sin stilling inntil etterfølger er valgt. Dersom en stilling som direktør blir ledig mer enn nitti dager før dennes funksjonstid utløper, skal det, av de rådsmedlemmer som valgte den tidligere direktør, velges en annen direktør for resten av perioden. Det skal kreves flertall av de avgitte stemmer for at valg skal kunne finne sted. Så lenge stillingen er ledig, skal stedfortrederen for den tidligere direktør utøve dennes myndighet, unntatt myndigheten til å oppnevne stedfortreder. Artikkel 42. STEMMEGIVING I STYRET (a) Enhver direktør skal ha rett til å avgi det antall stemmer hvis stemmegiving bidro til at han ble valgt. Alle de stemmer en direktør har rett til å avgi, skal avgis som en enhet. Med mindre noe annet er fastsatt i denne Konvensjon, skal vedtak i Styret treffes ved flertall av de avgitte stemmer. (b) A quorum for a meeting of the Board shall be constituted by a majority of the Directors exercising not less than one-half of the total voting power. (c) The Board may by regulation establish a procedure whereby its Chairman, when he deems such action to be in the best interests of the Agency, may request a decision of the Board on a specific question without calling a meeting of the Board. CHAPTER VII Privileges and Immunities Article 43 PURPOSES OF CHAPTER To enable the Agency to fulfill its functions, the immunities and privileges set forth in this Chapter shall be accorded to the Agency in the territories of each member. Article 44 LEGAL PROCESS Actions other than those within the scope of Articles 57 and 58 may be brought against the Agency only in a court of competent jurisdiction in the territories of a member in which the Agency has an Office or has appointed an agent for the purpose of accepting service or notice of process. No such action against the Agency shall be brought (i) by members or persons acting for or deriving claims from members or (ii) in respect of personnel matters. The property and assets of the Agency shall, wherever located and by whomsoever held, be immune from all forms of seizure, attachment or execution before the delivery, of the final judgment or award against the Agency. Article 45 ASSETS (a) The property and assets of the Agency, wherever located and by whomsoever held, shall be immune from search, requisition, confiscation, expropriation or any other form of seizure by executive or legislative action. (b) To the extent necessary to carry out its operations under this Convention, all property and assets of the Agency shall be free from restrictions, regulations, controls and moratoria of any nature; provided that property and assets acquired by the Agency as successor to or subrogee of a holder of a guarantee, a reinsured entity or an investor insured by a reinsured entity shall be free from applicable foreign exchange restrictions, regulations and controls in force in the territories of the member concerned to the extent that the holder, entity or investor to whom the Agency was subrogated was entitled to such treatment. (c) For purposes of this Chapter, the term "assets" shall include the assets of the Sponsorship Trust Fund referred to in Annex I to this Convention and other assets administered by the Agency in furtherance of its objective. (b) Beslutningsdyktig antall for et møte i Styret skal dannes ved et flertall av direktørene som skal representere ikke mindre enn halvparten av de totale antall stemmer. (c) Styret kan ved forskrift fastsette en prosedyre hvorved formannen, dersom han anser et slikt tiltak å være i MIGAs interesse, kan anmode om Styrets vedtak i et særskilt spørsmål uten å sammenkalle til møte i Styret. KAPITTEL VII Privilegier og immunitet Artikkel 43. FORMÅL MED KAPITTELET For at MIGA skal bli i stand til å gjennomføre sine oppgåver, skal MIGA på ethvert medlems territorium gis den immunitet og de privilegier som er fastsatt i dette kapittel. Artikkel 44. RETTSLIGE PROSESSER Andre søksmål enn de som omfattes av bestemmelsene i artiklene 57 og 58, kan bare reises mot MIGA ved en domstol med kompetent domsmyndighet innenfor et medlems territorium der MIGA har et kontor eller har oppnevnt en representant som skal motta meddelelser eller underretninger om rettsforfølgelse. Intet slikt søksmål skal reises mot MIGA (i) av medlemmer eller personer som opptrer på vegne av eller drar fordel av erestatningskrav fra medlemmer eller (ii) vedrørende personellsaker. MIGAs eiendom og aktiva skal, uansett hvor disse befinner seg og uansett hvem som innehar dem, ha immunitet overfor alle former for konfiskering, beslaglegging eller utleggsforretninger inntil endelig dom eller kjennelse mot MIGA er avsagt. Artikkel 45. AKTIVA (a) MIGAs eiendom og aktiva skal, uansett hvor disse befinner seg og uansett hvem som innehar dem, ha immunitet overfor ransaking, rekvirering, konfiskering, ekspropriering eller enhver annen form for beslaglegging gjennom administrative tiltak eller lovgivningstiltak. (b) I den utstrekning det er nødvendig for å gjennomføre sin virksomhet i henhold til denne Konvensjon, skal alle MIGAs eiendommer og aktiva være fritatt fra alle slags restriksjoner, reguleringer, kontroller og moratorier; under forutsetning av at eiendommer og aktiva ble ervervet av MIGA ved at MIGA tok over eller ble overdratt en garantiinnehavers rettigheter, skal et reassurert organ eller en investor som er reassurert av et reassurert organ, være fritatt for gjeldende restriksjoner, reguleringer og kontroller på utenlandsk valuta som gjelder innenfor territoriene til det medlem det gjelder, i den utstrekning den innehaver, det organ eller den investor hvis rettigheter MIGA ble overdratt, var berettiget til slik behandling. (c) For formålene i dette kapittel skal uttrykket «aktiva» omfatte aktiva til det Støttegarantifond som er nevnt i Vedlegg I til denne Konvensjon og andre aktiva som administreres av MIGA for å fremme MIGAs målsetting. Article 46 ARCHIVES AND COMMUNICATIONS (a) The archives of the Agency shall be inviolable, wherever they may be. (b) The official communications of the Agency shall be accorded by each member the same treatment that is accorded to the official communications of the Bank. Article 47 TAXES (a) The Agency, its assets, property and income, and its operations and transactions authorized by this Convention, shall be immune from all taxes and customs duties. The Agency shall also be immune from liability for the collection or payment of any tax or duty. (b) Except in the case of local nationals, no tax shall be levied on or in respect of expense allowance paid by the Agency to governors and their Alternates or on or in respect of salaries, expense allowances or other emoluments paid by the Agency to the Chairman of the Board, Directors, their Alternates, the President or staff of the Agency. (c) No taxation of any kind shall be levied on any investment guaranteed or reinsured by the Agency (including any earnings therefrom) or any insurance policies reinsured by the Agency (including any premiums and other revenues therefrom) by whomsoever held: (i) which discriminates against such investment or insurance policy solely because it is guaranteed or reinsured by the Agency; or (ii) if the sole jurisdictional basis for such taxation is the location of any office or place of business maintained by the Agency. Article 48 OFFICIALS OF THE AGENCY All Governors, Directors, Alternates, the President and staff of the Agency: (i) shall be immune from legal process with respect to acts performed by them in their official capacity; (ii) not being local nationals, shall be accorded the same immunities from immigration restrictions, alien registration requirements and national service obligations, and the same facilities as regards exchange restrictions as are accorded by the members concerned to the representatives, officials and employees of comparable rank of other members; and (iii) shall be granted the same treatment in respect of travelling facilities as is accorded by the members concerned to representatives, officials and employees of comparable rank of other members. Article 49 APPLICATION OF THIS CHAPTER Each member shall take such action as is necessary in its own territories for the purpose of making effective in terms of its own law the principles set forth in this Chapter and shall inform the Agency of the detailed action which it has taken. Artikkel 46. ARKIVER OG MEDDELELSER (a) MIGAs arkiver skal være ukrenkelige, uansett hvor de måtte befinne seg. (b) MIGAs offisielle meddelelser skal av hvert medlem gis samme behandling som den som gis Bankens offisielle meddelelser. Artikkel 47. SKATT ER (a) MIGA, MIGAs aktiva, eiendom og inntekter samt den virksomhet og de transaksjoner som er tillått ved denne Konvensjon, skal ha immunitet overfor alle skatter og tollavgifter. MIGA skal også ha immunitet når det gjelder ansvar for innkreving eller betaling av enhver skatt eller avgift. (b) Med unntagelse av lokale statsborgere skal det ikke skrives ut skatt på eller med hensyn til godtgjørelse for utgifter som utbetales av MIGA til rådsmedlemmer og deres stedfortredere eller på eller med hensyn til lønn, godtgjørelse for utgifter eller andre biinntekter som utbetales av MIGA til formannen i Styret, direktørene, deres stedfortredere, Presidenten eller staben i MIGA. (c) Det skal ikke skrives ut noen form for skatt på investeringer som er garantert for eller reassurert av MIGA (herunder enhver form for fortjeneste av disse) eller noen forsikringspoliser som er reassurert av MIGA (herunder enhver form for premier og andre inntekter av disse) uansett hvem som innehar disse: (i) som diskriminerer mot slik investering eller forsikringsvirksomhet utelukkende fordi det er MIGA som utsteder garantien eller reassuransen; eller (ii) dersom det eneste jurisdiksjonsgrunnlag for slik skattlegging er lokaliseringen av det kontor eller forretningssted som MIGA driver. Artikkel 48. MIGAS TJENESTEMENN Alle rådsmedlemmer, direktører, stedfortredere, Presidenten og MIGAs stab: (i) skal ha immunitet overfor rettslige prosesser når det gjelder handlinger utført av dem i deres offisielle tjenesteutøvelse; (ii) skal, dersom de ikke er lokale statsborgere, gis samme immunitet når det gjelder immigrasjonsrestriksjoner, krav til utlendingsregistrering og forpliktelser med hensyn til verneplikt, samt samme muligheter når det gjelder valutarestriksjoner som ytes av de medlemmer det gjelder til andre medlemmers representanter, tjenestemenn og ansatte på nivå som det kan sammenlignes med; og (iii) skal gis samme behandling når det gjelder muligheter til å reise som den som gis av de medlemmer det gjelder til andre medlemmers representanter, tjenestemenn og ansatte på nivå som det kan sammenlignes med. Artikkel 49. ANVENDELSE AV DETTE KAPITTEL Ethvert medlem skal treffe de tiltak som er nødvendig innenfor sitt eget territorium med sikte på å iverksette ved hjelp av egen lovgivning de prinsipper som er fastsatt i dette kapiteel og skal underrette MIGA om de detaljerte tiltak det har truffet. Article 50 WAIVER The immunities, exemptions and privileges provided in this Chapter are granted in the interests of the Agency and may be waived, to such extent and upon such conditions as the Agency may determine, in cases where such a waiver would not prejudice its interests. The Agency shall waive the immunity of any of its staff in cases where, in its opinion, the immunity would impede the course of justice and can be waived without prejudice to the interests of the Agency. CHAPTER VIII Withdrawal, Suspension of Membership and Cessation of Operation Article 51 WITHDRAWAL Any member may, after the expiration of three years following the date upon which this Convention has entered into force with respect to such member, withdraw from the Agency at any time by giving notice in writing to the Agency at its principal office. The Agency shall notify the Bank, as depository of this Convention, of the receipt of such notice. Any withdrawal shall become effective ninety days following the date of the receipt of such notice by the Agency. A member may revoke such notice as long as it has not become effective. Article 52 SUSPENSION OF MEMBERSHIP (a) If a member fails to fulfill any of its obligations under this Convention, the Council may, by a majority of its members exercising a majority of the total voting power, suspend its membership. (b) While under suspension a member shall have no rights under this Convention, except for the right of withdrawal and other rights provided in this Chapter and Chapter IX, but shall remain subject to all its obligations. (c) For purposes of determining eligibility for a guarantee or rensurance to be issued under Chapter 111 or Annex I to this Convention, a suspended member shall not be treated as a member of the Agency. (d) The suspended member shall automatically cease to be a member one year from the date of its suspension unless the Council decides to extend the period of suspension or to restore the member to good standing. Article 53 RIGHTS AND DUTIES OF STATES CEASING TO BE MEMBERS (a) When a State ceases to be a member, it shall remain liable for all its obligations, including its contingent obligations, under this convention which shall have been in effect before the cessation of its membership. Artikkel 50. AVKALL PÅ IMMUNITET De immuniteter, fritakelser og privilegier som er fastsatt i dette kapittel, gis i MIGAs interesse og kan gis avkall på, i den utstrekning og på de vilkår som MIGA fastsetter, i tilfeller der et slikt avkall ikke ville skade MIGAs interesser. MIGA skal gi avkall på ethvert stabsmedlems immunitet i tilfeller der immuniteten, etter MIGAs oppfatning, vil medføre en motarbeidelse av rettsorden, og immuniteten kan gis avkall på uten at MIGAs interesser skades. KAPITTEL VIII Uttreden, suspensjon av medlemskap og opphør av virksomhet Artikkel 51. UTTREDEN Ethvert medlem kan, etter utgangen av den treårsperiode som etterfølger datoen for ikrafttreden av denne Konvensjon for dette medlemmet, til enhver tid melde seg ut av MIGA ved å gi skriftlig underretning om dette til MIGAs hovedkontor. MIGA skal underrette Banken, i egenskap av depositar for denne Konvensjon, om mottakelsen av en slik underretning. Enhver uttreden skal tre i kraft nitti dager fra den dato MIGA mottok underretningen om uttreden. Et medlem kan kalle tilbake en slik underretning så lenge den ikke har trådt i kraft. Artikkel 52. SUSPENSJON AV MEDLEMSKAP (a) Dersom et medlem unnlater å oppfylle sine forpliktelser i henhold til denne Konvensjon, kan Rådet, ved flertallsavgjørelse blant medlemmene som skal representere flertallet av det totale antall stemmer, suspendere medlemskapet. (b) Så lenge et medlem er suspendert, skal det ikke ha noen rettigheter i henhold til denne Konvensjon, med unntagelse av rettigheten til å fråtre og andre rettigheter fastsatt i dette kapittel og i kapittel IX, men det skal fortsatt være underlagt alle sine forpliktelser. (c) Når det gjelder å fastslå berettigelse til en garanti eller reassuranse som skal utstedes i henhold til kapittel 111 eller Vedlegg I til denne Konvensjon, skal et suspendert medlem ikke behandles som medlem av MIGA. x (d) Det suspenderte medlem skal automatisk opphøre å være medlem ett år fra datoen for suspensjon, med mindre Rådet vedtar å forlenge suspensjonsperioden eller å gi tilbake medlemmet dets status. Artikkel 53. RETTIGHETER OG FORPLIKTELSER FOR STATER SOM OPPHØRER Å VÆRE MEDLEMMER (a) Når en stat opphører å være medlem, skal den fortsatt være ansvarlig for alle sine forpliktelser, herunder mulige forpliktelser, i henhold til denne Konvensjon som gjaldt før staten opphørte å være medlem. (b) Without prejudice to Section (a) above, the Agency shall enter into an arrangement with such State for the settlement of their respective claims and obligations. Any such arrangement shall be approved by the Board. Article 54 SUSPENSION OF OPERATION (a) The Board may, whenever it deems it justified, suspend the issuance of new guarantees for a specified period. (b) In an emergency, the Board may suspend all activities of the Agency for a period not exceeding the duration of such emergency, provided that necessary arrangements shall be made for the protection of the interests of the Agency and of third parties. (c) The decision to suspend operations shall have no effect on the obligations of the members under this Convention or on the obligations of the Agency towards holders of a guarantee or reinsurance policy or towards third parties. Article 55 LIQUIDATION (a) The Council, by special majority, may decide to cease operations and to liquidate the Agency. Thereupon the Agency shall forthwith cease all activities, except those incident to the orderly realization, conservation and preservation of assets and settlement of obligations. Until final settlement and distribution of assets, the Agency shall remain in existence and all rights and obligations of members under this Convention shall continue unimpaired. (b) No distribution of assets shall be made to members until all liabilities to holders of guarantees and other creditors shall have been discharged or provided for and until the Council shall have decided to make such distribution. (c) Subject to the foregoing, the Agency shall distribute its remaining assets to members in proportion to each member's share in the subscribed capital. The Agency shall also distribute any remaining asets of the Sponsorship Trust Fund referred to in Annex I to this Convention to sponsoring members in the proportion which the investments sponsored by each bears to the total of sponsored investments. No member shall be entitled to its share in the assets of the Agency or the Sponsorship Trust Fund unless that member has settled all outstanding claims by the Agency against it. Every distribution of assets shall be made at such times as the Council shall determine and in such manner as it shall deem fair and equitable. CHAPTER IX Settlement of Disputes Article 56 INTERPRETATION AND APPLICATION OF THE CONVENTION (a) Any question of interpretation or application of the provisions of this Convention arising between any member of the Agency and the Agency or among members of the Agency shall be submitted to the Board for its decision. (b) Uten at det berører avsnitt (a) ovenfor skal MIGA inngå en avtale med en slik stat med sikte på å avgjøre de respektive erstatningskrav og forpliktelser. Enhver slik avtale skal godkjennes av Styret. Artikkel 54. SUSPENSJON AV VIRKSOMHET (a) Styret kan, når som helst det anser det berettiget, suspendere utstedelsen av nye garantier for en nærmere fastsatt periode. (b) let nødstilfelle kan Styret suspendere alle MIGAs aktiviteter for en periode som ikke skal vare lenger enn dette nødstilfellets varighet, forutsatt at det iverksettes nødvendige ordninger for beskyttelse av MIGAs og tredjeparts interesser. (c) Vedtaket om å suspendere virksomheten skal ikke ha noen betydning for medlemmenes forpliktelser i henhold til denne Konvensjon eller for MIGAs forpliktelser overfor innehavere av garanti eller reassuransepoliser eller overfor en tredjepart. Artikkel 55. AVVIKLING (a) Rådet kan, med spesielt flertall, vedta at virksomheten skal opphøre og MIGA awikles. Deretter skal MIGA straks stanse alle aktiviteter, med unntagelse av de sOm naturlig hører med til realisering og bevaring av aktiva og avvikling av forpliktelser. Inntil aktiva er endelig awiklet og fordelt, skal MIGA fortsatt eksistere, og alle medlemmers rettigheter og forpliktelser i henhold til denne Konvensjon skal gjelde uinnskrenket. (b) Ingen fordeling av aktiva skal foretas til medlemmer før alt erstatningsansvar overfor garantiinnehavere og andre kreditorer er innbetalt eller innfridd og før Rådet har vedtatt å foreta slik fordeling. (c) Under hensyntagen til ovenstående skal MIGA fordele gjenværende aktiva til medlemmene i forhold til hvert enkelt medlems andel i den tegnede kapital. MIGA skal også fordele alle gjenværende aktiva i det Støttegarantifond som er nevnt i Vedlegg I til denne Konvensjon, til støttemedlemmer i det samme forhold som den investering som ble støttet av hver enkelt står i til de samlede støttede investeringer. Intet medlem skal være berettiget til sin andel av MIGAs eller Støttegarantifondets aktiva med mindre dette medlem har innbetalt alle utestående fordringer som MIGA har overfor medlemmet. Enhver fordeling av aktiva skal foretas på det tidspunkt Rådet fastsetter og på den måte som Rådet anser rimelig og rettferdig. KAPITTEL IX Bileggelse av tvister Artikkel 56. FORTOLKNING OG ANVENDELSE AV KONVENSJONEN (a) Ethvert spørsmål om fortolkning eller anvendelse av bestemmelsene i denne Konvensjon som oppstår mellom et medlem av MIGA og MIGA eller mellom medlemmer av MIGA, skal legges fram for Styret for avgjørelse. 1988—89 St.prp. nr. 73 Om samtykke til at Norge tiltrer konvensjon om opprettelse av Vedlegg Det multilaterale garanti-institutt for investeringer (MIGAi av 11. oktober 1985. affected by the question and which is not otherwise represented by a national in the Board may send a representative to attend any meeting of the Board at which such question is considered. (b) In any case where the Board has given a decision under Section (a) above, any member may require that the question be referred to the Council, whose decision shall be final. Pending the result of the referral to the Council, the Agency may, so far as it deems necessary, act on the basis of the decision of the Board. Article 57 DISPUTES BETWEEN THE AGENCY AND MEMBERS (a) Without prejudice to the provisions of Article 56 and of Section (b) of this Article, any dispute between the Agency and a member or an agency thereof and any dispute between the Agency and a country (or agency thereof) which has ceased to be a member, shall be settled in accordance with the procedure set out in Annex II to this Convention. (b) Disputes concerning claims of the Agency acting as subrogee of an investor shall be settled in accordance with either (i) the procedure set out in Annex II to this Convention, or (ii) an agreement to be entered into between the Agency and the member concerned on an alternative method or methods for the settlement of such disputes. In the latter case, Annex II to this Convention shall serve as a basis for such an agreement which shall, in each case, be approved by the Board by special majority prior to the undertaking by the Agency of operations in the territories of the member concerned. Article 58 DISPUTES INVOLVING HOLDERS OF A GUARANTEE OR REINSURANCE Any dispute arising under a contract of guarantee or reinsurance between the parties thereto shall be submitted to arbitration for final determination in accordance with such rules as shall be provided for referred to in the contract of guarantee or reinsurance. CHAPTER X Amendments Article 59 AMENDMENT BY COUNCIL (a) This Convention and its Annexes may be amended by vote of three-fifths of the Governors exercising four-fifths of the total voting power, provided that: (i) any amendment modifying the right to withdraw from the Agency provided in Article 51 or the limitation on liability provided in Section (d) of Article 8 shall require the affirmative vote of all Governors; and (ii) any amendment modifying the loss-sharing arrangement provided in Articles 1 and 3 of Annex I to this Convention which will result in an increase in any member's liability thereunder shall require the affirmative vote of the Governor of each such member. særskilt betydning for og som ikke på annen måte er representert ved en statsborger i Styret, kan sende en representant som kan være til stede ved alle møter i Styret der dette spørsmålet blir behandlet. (b) I alle tilfeller der Styret har truffet en avgjørelse i henhold til avsnitt (a) ovenfor, kan ethvert medlem kreve at saken henvises til Rådet, hvis vedtak skal være endelig. I påvente av resultatet av behandlingen i Rådet kan MIGA, i den utstrekning det anser det nødvendig, handle på grunnlag av vedtaket i Styret. Artikkel 57. TVISTER MELLOM MIGA OG MEDLEMMER (a) Uten at det berører bestemmelsene i artikkel 56 og i avsnitt (b) i denne artikkel, skal enhver tvist mellom MIGA og et medlem eller et medlems organ og enhver tvist mellom MIGA og et land (eller landets organ) som har opphørt å være medlem, bilegges i samsvar med den prosedyre som er fastsatt i Vedlegg II til denne Konvensjon. (b) Tvister vedrørende erstatningskrav som MIGA har overtatt fra en investor, skal bilegges i samsvar med enten (i) den prosedyre som er fastsatt i Vedlegg II til denne Konvensjon, eller (ii) en avtale inngått mellom MIGA og det medlem det gjelder om en alternativ metode eller alternative metoder for bileggelse av slike tvister. I sistnevnte tilfelle skal Vedlegg II til denne Konvensjon danne grunnlag for en slik avtale, som i hvert enkelt tilfelle skal godkjennes av Styret ved spesielt flertall før MIGA innleder tiltak på territoriene til det medlem det gjelder. Artikkel 58. TVISTER SOM INVOLVERER GARANTI- ELLER REFORSIKRINGSINNEHAVERE Enhver tvist som oppstår i henhold til en garanti- eller reassuransekontrakt mellom partene i denne, skal legges fram for voldgift til endelig avgjørelse i samsvar med de regler som er fastsatt i eller som det er henvist til i garanti- eller reassuransekontrakten. KAPITTEL X Endringer Artikkel 59. ENDRINGER AV RÅDET (a) Denne konvensjon og Vedleggene kan endres ved tre femtedels flertall av rådsmedlemmer som representerer fire femtedeler av de totale antall stemmer, under forutsetning av at (i) enhver endring som gjelder den rett til å tre ut av MIGA som er fastsatt i artikkel 51, eller den begrensning av erstatningsansvar som er fastsatt i avsnitt (d) i artikkel 8, skal kreve tilslutning fra alle rådsmedlemmene; og (ii) enhver endring som gjelder den ordning for fordeling av tap som er fastsatt i artiklene 1 og 3 i Vedlegg I til denne Konvensjon, som resulterer i økning av et medlems erstatningsansvar i henhold til Konvensjonen, skal ha tilslutning fra dette medlems rådsmedlem. (b) Schedules A and B to this Convention may be amended by the Council by special majority. (c) If an amendment affects any provision of Annex I to this Convention, total votes shall include the additional votes alloted under Article 7 of such Annex to sponsoring members and countries hosting sponsored investments. Article 60 PROCEDURE Any proposal to amend this Convention, whether emanating from a member or a Governor or a Director, shall be communicated to the Chairman of the Board who shall bring the proposal before the Board. If the proposed amendment is recommended by the Board, it shall be submitted to the Council for approval in accordance with Article 59. When an amendment has been duly approved by the Council, the Agency shall so certify by formal communication addressed to all members. Amendments shall enter into force for all members ninety days after the date of the formal communication unless the Council shall specify a different date. CHAPTER XI Final Provisions Article 61 ENTRY INTO FORCE (a) This Convention shall be open for signature on behalf of all members of the Bank and Switzerland and shall be subject to ratification, acceptance or approval by the signatory States in accordance with their constitutional procedures. (b) This Convention shall enter into force on the day when not less than five instruments of ratification, acceptance or approval shall have been deposited on behalf of signatory States in Category One, and not less than fifteen such instruments shall have been deposited on behalf of signatory States in Category Two; provided that total subscriptions of these States amount to not less than one-third of the authorized capital of the Agency as prescribed in i Article 5. (c) For each State which deposits its instrument of ratification, acceptance or approval after this Convention shall have entered into force, this Convention shall enter into force on the date of such deposit. (d) If this Convention shall not have entered into force within two years after its opening for signature, the President of the Bank shall convene a conference of interested countries to determine the future course of action. Article 62 INAUGURAL MEETING Upon entry into force of this Convention, the President of the Bank shall call the inaugural meeting of the Council. This meeting shall be held at the principal office of the Agency within sixty days from the date on which this Convention has entered into force or as soon as practicable thereafter. (b) Listene Aog B til denne Konvensjon kan endres av Rådet ved spesielt flertall. (c) Dersom en endring innvirker på en bestemmelse i Vedlegg I til denne Konvensjon, skal det totale stemmeantall inkludere de tilleggsstemmer som i henhold til artikkel 7 i dette Vedlegg er tildelt støttemedlemmer og land som er vertsland for investeringer som er støttet. Artikkel 60. PROSEDYRE Ethvert forslag om endring av denne Konvensjon skal, uansett om det kommer fra et medlem, et rådsmedlem eller en direktør, meddeles formannen i Styret som skal legge forslaget fram for Styret. Dersom den foreslåtte endring anbefales av Styret, skal den legges fram for Rådet for godkjenning i samsvar med artikkel 59. Når en endring er godkjent av Rådet, skal MIGA bekrefte dette ved en formell meddelelse til alle medlemmene. Endringer skal for alle medlemmer tre i kraft nitti dager etter datoen på den formelle meddelelse, med mindre Rådet fastsetter en annen dato. KAPITTEL XI Sluttbestemmelser Artikkel 61. IKRAFTTREDEN (a) Denne Konvensjon skal kunne undertegnes av alle medlemmer i Banken og av Sveits og skal ratifiseres, godkjennes eller tiltres av signatarstatene i samsvar med deres konstitusjonelle prosedyrer. (b) Denne Konvensjon skal tre i kraft den dato ikke mindre enn fem ratifikasjons-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumenter er deponert på vegne av signatarstater i kategori en, og ikke mindre enn femten slike dokumenter er deponert på vegne av signatarstater i kategori to; forutsatt at disse staters totale tegningsbeløp ikke er mindre enn en tredjedel av MIGAs tillatte aksjekapital som fastsatt i artikkel 5. (c) Når det gjelder enhver stat som deponerer sitt ratifikasjons-, godkjennings eller tiltredelsesdokument etter at denne Konvensjon har trådt i kraft, skal Konvensjonen tre i kraft den dato deponeringen finner sted. (d) Dersom denne Konvensjon ikke har trådt i kraft innen to år etter at den ble lagt fram for undertegning, skal Bankens President sammenkalle til en konferanse mellom de berørte land for å avgjøre den fremtidige handlingsplan. Artikkel 62. STIFTELSESMØTE Etter at denne Konvensjon har trådt i kraft, skal Bankens President sammenkalle til Rådets stiftelsesmøte. Dette møte skal avholdes ved MIGAs hovedkontor innen seksti dager etter at denne Konvensjon har trådt i kraft eller så snart som mulig deretter. Article 63 DEPOSITORY Instruments of ratification, acceptance or approval of this Convention and amendments thereto shall be deposited with the Bank which shall act as the depository of this Convention. The depository shall transmit certified copies of this Convention to States members of the Bank and to Switzerland. Article 64 REGISTRATION The depository shall register this Convention with the Secretariat of the United Nations in accordance with Article 102 of the Charter of the United Nations and the Regulations thereunder adopted by the General Assembly. Article 65 NOTIFICATION The depository shall notify all signatory States and, upon the entry into force of this Convention, the Agency of the following: (a) signatures of this Convention; (b) deposits of instruments of ratification, acceptance and approval in accordance with Article 63; (c) the date on which this Convention enters into force in accordance with Article 61; (d) exclusions from territorial application pursuant to Article 66; and (e) withdrawal of a member from the Agency pursuant to Article 51. Article 66 TERRITORIAL APPLICATION This Convention shall apply to all territories under the jurisdiction of a member including the territories for whose international relations a member is responsible, except those which are excluded by such member by written notice to the depository of this Convention either at the time of ratification, acceptance or approval or subsequently. Article 67 PERIODIC REVIEWS (a) The Council shall periodically undertake comprehensive reviews of the activities of the Agency as well as the results achieved with a view to introducing any changes required to enhance the Agency's ability to serve its objectives. (b) The first such re view shall take place five years after the entry into force of this Convention. The dates of subsequent reviews shall be determined by the Council. Done at Seoul, in a single copy which shall remain deposited in the archives of the International Bank for Reconstruction and Development, which has indicated by its signature below its agreement to fulfill the functions with which it is charged under this Convention. Artikkel 63. DEPOSITAR Ratifikasjons-, godkjennings- eller tiltredelsesdokumenter til denne Konvensjon og endringer av den skal deponeres i Banken som skal fungere som depositar for denne Konvensjon. Depositaren skal oversende bekreftede kopier av denne Konvensjon til stater som er medlemmer i Banken og til Sveits. Artikkel 64. REGISTRERING Depositaren skal registrere denne Konvensjon i Sekretariatet for De Forente Nasjoner i samsvar med artikkel 102 i De Forente Nasjoners Pakt og de forskrifter til denne som er fastsatt av Generalforsamlingen. Artikkel 65. UNDERRETNINGER Depositaren skal underrette alle signatarstater og, etter at denne Konvensjon har trådt i kraft, MIGA, om følgende: (a) undertegninger av denne Konvensjon; (b) deponeringer av ratifikasjons-, godkjennings og tiltredelsesdokumenter i samsvar med artikkel 63; (c) datoen for krafttreden av denne Konvensjon i samsvar med artikkel 61; (d) utelukkelse fra territorial anvendelse i henhold til artikkel 66; og (e) et medlems uttreden fra MIGA i henhold til artikkel 51. Artikkel 66. TERRITORIAL ANVENDELSE Denne Konvensjon skal anvendes på alle territorier under et medlems jurisdiksjon, herunder de territorier hvis internasjonale forbindelser et medlem er ansvarlig for, med unntagelse av de territorier som et slikt medlem utelukker fra anvendelsen ved skriftlig melding til depositaren for denne Konvensjon enten ved tidspunktet for ratifikasjon, godkjenning eller tiltredelse eller senere. Artikkel 67. PERIODISK VURDERING (a) Rådet skal med jevne mellomrom foreta en omfattende vurdering av MIGAs aktiviteter samt de resultater som er oppnådd, med sikte på å innføre enhver endring som er nødvendig for å øke MIGAs evne til å realisere sine målsettinger. (b) Den første av disse vurderinger skal finne sted fem år etter at denne Konvensjon har trådt i kraft. Datoene for de påfølgende vurderinger skal fastsettes av Rådet. UTFERDIGET i Seoul, i et enkelt eksemplar som skal deponeres i arkivene til Verdensbanken, som med sin underskrift nedenfor har gått med på å oppfylle de funksjoner den er pålagt i henhold til denne Konvensjon. Annex I Guarantees of Sponsored Investments Under Article 24 Article 1 SPONSORSHIP (a) Any member may sponsor for guarantee an investment to be made by an investor of any nationality or by investors for any or several nationalities. (b) Subject to the provisions of Sections (b) and (c) of Article 3 of this Annex, each sponsoring member shall share with the other sponsoring members in losses under guarantees of sponsored investments, when and to the extent that such losses cannot be covered out of the Sponsorship Trust Fund referred to in Article 2 of this Annex, in the proportion which the amount of maximum contingent liability under the guarantees of investments sponsored by it bears to the total amount of maximum contingent liability under the guarantees of investments sponsored by all members. (c) In its decisions on the issuance of guarantees under this Annex, the Agency shall pay due regard to the prospects that the sponsoring member will be in a position to meet its obligations under this Annex and shall give priority to investments which are cosponsored by the host countries concerned. (d) The Agency shall periodically consult with sponsoring members with respect to its operations under this Annex. Article 2 SPONSORSHIP TRUST FUND (a) Premiums and other revenues attributable to guarantees of sponsored investments, including returns on the investment of such premiums and revenues, shall be held in a separate account which shall be called the Sponsorship Trust Fund. (b) All administrative expenses and payments on claims attributable to guarantees issued under this Annex shall be paid out of the Sponsorship Trust Fund. (c) The assets of the Sponsorship Trust Fund shall be held and administered for the joint account of sponsoring members and shall be kept separate and apart from the assets of the Agency Article 3 CALLS ON SPONSORING MEMBERS (a) To the extent that any amount is payable by the Agency on account of a loss under a sponsored guarantee and such amount cannot be paid out of assets of the Sponsorship Trust Fund, the Agency shall call on each sponsoring member to pay into such Fund its share of such amount as shall be determined in accordance with Section (b) of Article 1 of this Annex. (b) No member shall be liable to pay any amount on a call pursuant to the provisions of this Article if as a result total payments made by that member wil exceed the total amount of guarantees covering investments sponsored by it. (c) Investeringsgarantier som er støttet i henhold til artikkel 24 Artikkel 1. STØTTEORDNING (a) Ethvert medlem kan gi støttegaranti til en investering som skal foretas av en investor uansett nasjonalitet eller av investorer av en eller flere nasjonaliteter. (b) I henhold til bestemmelsene i avsnittene (b) og (c) i artikkel 3 i dette vedlegg skal hvert støttemedlem dele med de øvrige støttemedlemmer tap som skriver seg fra investeringer som er støttet, når og i den grad slike tap ikke kan dekkes av Støttegarantifondet som det henvises til i artikkel 2 i dette vedlegg, i det forhold som beløpet for maksimalt erstatningsansvar under investeringsgarantier som vedkommende har støttet utgjør av total beløpet for maksimalt samlet erstatningsansvar under de investeringsgarantier som er støttet av alle medlemmene. (c) I sine beslutninger om utstedelse av garantier i henhold til dette vedlegg skal MIGA ta tilbørlig hensyn til støttemedlemmets utsikter til å kunne møte sine forpliktelser i henhold til dette vedlegg, og skal prioritere investeringer som de aktuelle vertsland støtter. (d) MIGA skal periodisk konsultere støttemedlemmer med hensyn til MIGAs virksomhet i henhold til dette vedlegg. Artikkel 2. STØTTEGARANTIFOND (a) Premier og andre inntekter som tilskrives investeringsgarantier som er støttet, inkludert avkastning på investeringen av slike premier og inntekter, skal settes inn på en egen konto under navnet Støttegarantifondet. (b) Alle administrative utgifter og utbetalinger av erstatningskrav som tilskrives garantier utstedt i henhold til dette vedlegg skal betales av Støttegarantifondet. (c) Støttegarantifondets aktiva skal holdes og administreres for støttemedlemmenes felles regning, og skal holdes åtskilt og unntatt fra MIGAs aktiva. Artikkel 3. PÅLEGG OM INNBETALING FRA STØTTEMEDLEMMER (a) I den grad et beløp skal betales av MIGA på grunn av et tap i henhold til en støttegaranti og vedkommende beløp ikke kan betales av Støttegarantifondets aktiva, skal MIGA gi hvert støttemedlem pålegg om å innbetale sin del av beløpet til dette Fondet slik den fastsettes i samsvar med avsnitt (b) i artikkel 1 i dette vedlegg. (b) Ingen medlemmer skal ha plikt til å foreta noen innbetaling etter pålegg i henhold til bestemmelsene i denne artikkel, dersom dette medfører at de samlede innbetalinger fra vedkommende medlem vil overstige totalbeløpet av de samlede investeringsgarantier som det har støttet. (c) by an amount equivalent to the amount of such guarantee; such liability shall also be decreased on a pro rata basis upon payment by the Agency of any claim related to a sponsored investment and shall otherwise continue in effect until the expiry of all guarantees of sponsored investments outstanding at the time of such payment. (d) If any sponsoring member shall not be liable for an amount of a call pursuant to the provisions of this Article because of the limitation contained in Sections (b) and (c) above, or if any sponsoring member shall default in payment of an amount due in response to any such call, the liability for payment of such amount shall be shared pro rata by the other sponsoring members. Liability of members pursuant to this Section shal be subject to the limitation set forth in Sections (b) and (c) above. (e) Any payment by a sponsoring member pursuant to a call in accordance with this Article shall be made promptly and in freely usable currency. Article 4 VALUATION OF CURRENCIES AND REFUNDS The provisions on valuation of currencies and refunds contained in this Convention with respect to capital subscriptions shall be applied mutatis mutandis to funds paid by members on account of sponsored investments. Article 5 REINSURANCE (a) The Agency may, under the conditions set forth in Article 1 of this Annex, provide reinsurance to a member, an agency thereof, a regional agency as defined in Section (a) of Article 20 of this Convention or a private insurer in a member country. The provisions of this Annex concerning guarantees and of Articles 20 and 21 of this Convention shall be applied mutatis mutandis to reinsurance provided under this Section. (b) The Agency may obtain reinsurance for investments guaranteed by it under this Annex and shall meet the cost of such reinsurance out of the Sponsorship Trust Fund. The Board may decide whether and to what extent the loss-sharing obligation of sponsoring members referred to in Section (b) of Article 1 of this Annex may be reduced on account of the reinsurance cover obtained. Article 6 OPERATIONAL PRINCIPLES Without prejudice to the provisions of this Annex, the provisions with respect to guarantee operations under Chapter 111 of this Convention and to financial management under Chapter IV of this Convention shall be applied mutatis mutandis to guarantees of sponsored investments except that (i) such investments shall qualify for sponsorship i made in the territories of any member, and in particular of any developing member, by an investor or investors eligible under Section (a) of Article 1 of this Annex, and (ii) the Agency shall not be liable with respect to its own assets for any guarantee or reinsurance issued under this Annex and each contract of guarantee or reinsurance concluded pursuant to this Annex shall expressly so provide. med et beløp tilsvarende garantibeløpet; en slik forpliktelse skal også reduseres pro ratarisk når MIGA betaler ethvert erstatningskrav som gjelder en investering som er støttet, og skal for øvrig fortsette å gjelde til alle utestående investeringer som er støttet på betalingstidspunktet utløper. (d) Dersom et støttemedlem ikke skal være forpliktet til å innbetale et beløp etter pålegg i henhold til bestemmelsene i denne artikkel på grunn av begrensningen i avsnittene (b) og (c) ovenfor, eller dersom et støttemedlem unnlater å innbetale et beløp som reaksjon på et slikt pålegg, skal plikten til å innbetale beløpet deles pro ratarisk av de andre støttemedlemmene. Medlemmenes forpliktelser i henhold til dette avsnitt skal være betinget av begrensningen som er anført i avsnittene (b) og (c) ovenfor. (e) Enhver innbetaling foretatt av et støttemedlem i henhold til et pålegg i samsvar med denne artikkel skal foretas umiddelbart og i valuta som kan anvendes fritt. Artikkel 4. VERDIFASTSETTELSE AV VALUTAER OG REFUSJONER Bestemmelsene om verdifastsettelse av valutaer og refusjoner i denne Konvensjon med hensyn til tegning av kapital skal komme til anvendelse mutatis mutandis for midler som er innbetalt av medlemmer vedrørende investeringer som er støttet. Artikkel 5. REASSURANSE (a) MIGA kan under de vilkår som er anført i artikkel 1 i dette vedlegg, sørge for reassuranse til et medlem, et organ tilhørende et medlem, et regionalt organ slik det er definert i avsnitt (a) i artikkel 20 i denne Konvensjon eller en privat forsikringsgiver i et medlemsland. Bestemmelsene i dette vedlegg vedrørende garantier og i artiklene 20 og 21 i denne Konvensjon skal komme til anvendelse mutatis mutandis for reassuranse som er gitt i henhold til dette avsnitt. (b) MIGA kan skaffe reassuranse for investeringer som det har garantert for i henhold til dette vedlegg og skal dekke kostnaden ved en slik reassuranse av Støttegarantifondet. Styret kan avgjøre om og i hvilken grad støttemedlemmenes plikt til å dele tapet, som det henvises til i avsnitt (b) i artikkel 1 i dette vedlegg, kan reduseres på grunn av den oppnådde reassuransedekningen. Artikkel 6. DRIFTSPRINSIPPER Uten at det berører bestemmelsene i dette vedlegg, skal bestemmelsene med hensyn til garantivirksomhet under kapittel 111 i denne Konvensjon og til den økonomiske styring under kapittel IV i denne Konvensjon komme til anvendelse mutatis mutandis for investeringsgarantier som er støttet med unntak av at (i) slike investeringer skal kvalifisere til en støtteordning hvis de gjøres i territoriene til et medlem, og særskilt et medlem som er utviklingsland, av en investor eller investorer berettiget i henhold til avsnitt (a) i artikkel 1 i dette vedlegg, og (ii) MIGA skal ikke være ansvarlig med egne midler for noen garanti eller reassuranse utstedt i henhold til dette vedlegg, og enhver kontrakt om garanti eller reassuranse inngått i henhold til dette vedlegg skal inneholde en uttrykkelig bestemmelse om dette. Article 7 VOTING For decisions relating to sponsored investments, each sponsoring member shall have one additional vote for each 10,000 Special Drawing Rights equivalent of the amount guaranteed or reinsured on the basis of its sponsorship, and each member hosting a sponsored investment shall have one additional vote for each 10,000 Special Drawing Rights equivalent of the amount guaranteed or reinsured with respect to any sponsored investment hosted by it. Such additional votes shall be east only for decisions related to sponsored investments and shall otherwise be disregarded in determining the voting power of members. Annex II Settlement of Disputes Between A Member and the Agency Under Article 57 Article 1 APPLICATION OF THE ANNEX All disputes within the scope of Article 57 of this Convention shall be settled in accordance with the procedure set out in this Annex, except in the cases where the Agency has entered into an agreement with a member pursuant to Section (b) (ii) of Article 57. Article 2 NEGOTIATION The parties to a dispute within the scope of this Annex shall attempt to settle such dispute by negotiation before seeking conciliation or arbitration. Negotiations shall be deemed to have been exhausted if the parties fail to reach a settlement within a period of one hundred and twenty days from the date of the request to enter into negotiation. Article 3 CONCILIATION (a) If the dispute is not resolved through negotiation, either party may submit the dispute to arbitration in accordance with the provisions of Article 4 of this Annex, unless the parties, by mutual consent, have decided to resort first to the conciliation procedure provided for in this Article. (b) The agreement for recourse to conciliation shall specify the matter in dispute, the claims of the parties in respect thereof and, if available, the name of the conciliator agreed upon by the parties. In the absence of agreement on the conciliator, the parties may jointly request either the Secretary-General of the International Centre for Settlement of Investment Disputes (hereinafter called ICSID) or the President of the International Court of Justice to appoint a conciliator. The conciliation procedure shall terminate if the conciliator has not been appointed within ninety days after the agreement for recourse to conciliation. Artikkel 7. STEMMEGIVING For beslutninger vedrørende investeringer som er støttet skal hvert støttemedlem ha en tilleggsstemme for hver SDR 10.000 ekvivalent av det garanterte eller reassurerte beløp på grunnlag av sin støtteordning, og hvert medlem som er vert for en investering som er støttet skal ha en tilleggsstemme for hver SDR 10.000 ekvivalent av det garanterte eller reassurerte beløp med hensyn til enhver investering som er støttet og som den er vert for. Slike tilleggsstemmer skal kun avgis for beslutninger i forbindelse med investeringer som er støttet, og skal for øvrig ikke medregnes ved fastsettelse av medlemmenes totale antall stemmer. Bileggelse av tvister mellom et medlem og MIGA i henhold til artikkel 57 Artikkel 1. ANVENDELSE AV VEDLEGGET Alle tvister som omfattes av artikkel 57 i denne Konvensjon skal bilegges i samsvar med prosedyren som er fastsatt i dette vedlegg, med unntak av de tilfeller der MIGA har inngått en avtale med et medlem i henhold til avsnitt (b) (ii) i artikkel 57. Artikkel 2. FORHANDLING Partene i en tvist som ligger innenfor rammen av dette vedlegg skal forsøke å bilegge tvisten gjennom forhandlinger før de søker mekling eller voldgift. Forhandlingene skal anses som avsluttet hvis ikke partene kommer til enighet innen et tidsrom av etthundreogtyve dager fra datoen for anmodningen om å innlede forhandlinger. Artikkel 3. MEKLING (a) Dersom tvisten ikke er løst gjennom forhandlinger, kan hver av partene oversende tvisten til voldgift i samsvar med bestemmelsene i artikkel 4 i dette vedlegg, med mindre partene etter gjensidig overenskomst har besluttet først å anvende meklingsprosedyren som er hjemlet i denne artikkel. (b) Avtalen om å innlede mekling skal spesifisere den saken tvisten omhandler, partenes krav i saken og navnet på vedkommende meklingsmann som partene er blitt enige om, hvis dette føreligger. Dersom det ikke oppnås enighet om meklingsmann, kan partene i fellesskap anmode Generalsekretæren for Det internasjonale senter for bileggelse av investeringstvister (heretter kalt ICSID) eller Presidenten for Den internasjonale domstol om å oppnevne en meklingsmann. Meklingsprosedyren skal avsluttes hvis meklingsmannen ikke er oppnevnt innen nitti dager etter at avtalen om å innlede mekling ble inngått. (c) Unless otherwise provided in this Annex or agreed upon by the parties, the conciliator shall determine the rules governing the conciliation procedure and shall be guided in this regard by the conciliation rules adopted pursuant to the Convention on the Settlement of Investment Disputes between States and Nationals of Other States. (d) The parties shall cooperate in good faith with the conciliator and shall, in particular, provide him with all information and documentation which would assist him in the discharge of his functions; they shall gi ve their most serious consideration to his recommendations. (e) Unless otherwise agreed upon by the parties, the conciliator shall, within a period not exceeding one hundred and eighty days from the date of his appointment, submit to the parties a report recording the results of his efforts and setting out the issues controversial between the parties and his proposals for their settlement. (f) Each party shall, within sixty days from the date of the receipt of the report, express in writing its views on the report to the other party. (g) Neither party to a conciliation proceeding shall be entitled to have recourse to arbitration unless: (i) the conciliator shall have failed to submit his report within the period established in Section (e) above; or (ii) the parties shall have failed to accept all of the proposals contained in the report within sixty days after its receipt; or (iii) the parties, after an exchange of views on the report, shall have failed to agree on a settlement of all controversial issues within sixty days after receipt of the conciliator's report; or (iv) a party shall have failed to express its views on the report as prescribed in Section (f) above. (h) Unless the parties agree otherwise, the fees of the conciliator shall be determined on the basis of the rates applicable to ICSID conciliation. These fees and the other costs of the conciliation proceedings shall be borne equally by the parties. Each party shall defray its own expenses. Article 4 ARBITRATION (a) Arbitration proceedings shall be instituted by means of a notice by the party seeking arbitration (the claimant) addressed to the other party or parties to the dispute (the respondent). The notice shall specify the nature of the dispute, the relief sought and the name of the arbitrator appointed by the claimant. The respondent shall, within thirty days after the date of receipt of the notice, notify the claimant of the name of the arbitrator appointed by it. The two parties shall, within a period of thirty days from the date of appointment of the second arbitrator, select a third arbitrator, who shall act as President of the Arbitral Tribunal (the Tribunal). (b) If the Tribunal shall not have been constituted within sixty days from the date of the notice, the arbitrator not yet appointed or the President not yet selected shall be appointed, at the joint request of the parties, by the Secretary-General of ICSID. If there is no such joint request, or if the Secretary-General shall fail to make the appointment within thirty days of the request, either party may request the President of the International Court of Justice to make the appointment. (c) No party shall have the right to change the arbitrator appointed by it once the hearing of the dispute has commenced. (c) Med mindre noe annet er bestemt i dette vedlegg eller avtalt av partene, skal meklingsmannen fastsette reglene for meklingsprosedyren og skal i så henseende rette seg etter meklingsreglene som er vedtatt i henhold til Konvensjonen om bileggelse av investeringstvister mellom stater og statsborgere av andre stater. (d) Partene skal samarbeide i god tro med meklingsmannen og skal spesielt bistå ham med all informasjon og dokumentasjon som kan være til hjelp ved utøvelsen av hans funksjoner, og skal foreta en meget grundig vurdering av hans anbefalinger. (e) Med mindre noe annet er avtalt av partene, skal meklingsmannen innen et tidsrom som ikke må overstige etthundreogåtti dager fra oppnevnelsesdatoen, oversende partene en rapport som inneholder resultatene av hans bestrebelser og redegjøre for de spørsmål som partene bestrider og hans forslag til bileggelse. (f) Hver part skal i løpet av seksti dager fra den dato de mottok rapporten gi en skriftlig underretning om sine synspunkter på rapporten til den annen part. (g) Ingen av partene ien meklingssak skal ha rett til å benytte voldgift med mindre: (i) meklingsmannen har unnlatt å oversende rapport i løpet av det tidsrommet som er fastsatt i avsnitt (e) ovenfor; eller (ii) partene har unnlatt å godta alle forslagene i rapporten innen seksti dager etter mottak; eller (iii) partene, etter å ha utvekslet synspunkter på rapporten, har unnlatt å komme til enighet om alle de spørsmål som bestrides innen seksti dager etter mottak av meklingsmannens rapport; eller (iv) en part har unnlatt å gi underretning om sine synspunkter på rapporten, slik det er foreskrevet i avsnitt (f) ovenfor. (h) Med mindre partene avtaler noe annet, skal meklingsmannens honorar fastsettes på grunnlag av gjeldende satser for ICSID mekling. Disse honorarer og andre utgifter til meklingen skal bæres likt av partene. Hver part skal dekke sine egne utgifter. Artikkel 4. VOLDGIFT (a) Voldgiftsbehandling skal innledes ved en underretning fra den part som søker voldgift (fordringshaveren) til den annen part eller parter i tvisten (den innstevnte). Underretningen skal spesifisere tvistens karakter, den ønskede oppreisning og navnet på den voldgiftsmann som fordringshaveren har oppnevnt. Den innstevnte skal innen tretti dager etter mottak av underretningen underrette fordringshaveren om navnet på den voldgiftsmann som skal fungere som Formann for voldgiftsdomstolen (Domstolen). (b) Dersom Domstolen ikke er blitt konstituert innen seksti dager fra underretningsdatoen, skal den voldgiftsmann som ikke er oppnevnt eller den formann som ikke er valgt, oppnevnes av Generalsekretæren for ICSID etter felles anmodning fra partene. Dersom det ikke rettes noen slik felles anmodning eller dersom Generalsekretæren unnlater å foreta oppnevningen innen tretti dager etter anmodningen, kan hver av partene be Presidenten for Den internasjonale domstol om å foreta oppnevningen. c) Ingen part skal ha rett til å skifte ut den voldgiftsmann som han har oppnevnt etter at høringen av tvistesaken er begynt. arbitrator (including the President of the Tribunal) shall resign, die, or become incapacitated, a successor shall be appointed in the manner followed in the appointment of his predecessor and such successor shall have the same powers and duties of the arbitrator he succeeds. (d) The Tribunal shall convene first at such time and place as shall be determined by the President. Thereafter, the Tribunal shall determine the place and dates of its meetings. (e) Unless otherwise provided in this Annex or agreed upon by the parties, the Tribunal shall determine its procedure and shall be guided in this regard by the arbitration rules adopted pursuant to the Convention on the Settlement of Investment Disputes between States and Nationals of Other States. (f) The Tribunal shall be the judge of its own competence except that, if an objection is raised before the Tribunal to the effect that the dispute falls within the jurisdiction of the Board or the Council under Article 56 or within the jurisdiction of a judicial or arbitral body designated in an agreement under Article 1 of this Annex and the Tribunal is satisfied that the objection is genuine, the objection shall be referred by the Tribunal to the Board or the Council or the designated body, as the case may be, and the arbitration proceedings shall be stayed until a decision has been reached on the matter, which shall be binding upon the Tribunal. (g) The Tribunal shall, in any dispute within the scope of this Annex, apply the provisions of this Convention, any relevant agreement between the parties to the dispute, the Agency's by-laws and regulations, the applicable rules of international law, the domestic law of the member concerned as well as the applicable provisions of the investment contract, if any. Without prejudice to the provisions of this Convention, the Tribunal may decide a dispute ex aequo et bono if the Agency and the member concerned so agree. The Tribunal may not bring a Anding of non liquet on the ground of silence or obscurity of the law. (h) The Tribunal shall afford a fair hearing to all the parties. All decisions of the Tribunal shall be taken by a majority vote and shall state the reasons on which they are based. The award of the Tribunal shall be in writing, and shall be signed by at least two arbitrators and a copy thereof shall be transmitted to each party. The award shall be final and binding upon the parties and shall not be subject to appeal, annulment or revision. (i) If any dispute shal arise between the parties as to the meaning or scope of an award, either party may, within sixty days after the award was rendered, request interpretation of the award by an application in writing to the President of the Tribunal which rendered the award. The President shall, if possible, submit the request to the Tribunal which rendered the award and shall convene such Tribunal within sixty days after receipt of the application. If this shall not be possible, a new Tribunal shall be consituted in accordance with the provisions of Sections (a) to (d) above. The Tribunal may stay enforcement of the award pending its decision of the requested interpretation. (j) Each member shall recognize an award rendered pursuant to this Article as binding and enforceable within its territories as if it were a final judgment of a court in that member. Execution of the award shall be governed by the laws concerning the execution of judgments in force in the State in whose territories such execution is sought and shall not derogate from the law in force relating to immunity from execution. en voldgiftsmann (deriblant Domstolens Formann) skulle trekke seg, dø eller erklæres inhabil, skal det oppnevnes en ny voldgiftsmann på samme måte som ved oppnevnelsen av hans forgjenger, og en slik etterfølger skal tilstås samme myndighet og oppgåver som den voldgiftsmann han etterfølger. d) Domstolen skal komme sammen første gang på et tidspunkt og sted etter nærmere fastsettelse av Formannen. Deretter skal Domstolen bestemme sted og tidsspunkt for sine møter. e) Med mindre noe annet er bestemt i dette vedlegg eller avtalt av partene, skal Domstolen fastsette sin egen forretningsorden og skal i så henseende rette seg etter voldgiftsreglene som er vedtatt i henhold til Konvensjonen om bileggelse av investeringstvister mellom stater og statsborgere av andre stater. f) Domstolen skal avgjøre sin egen myndighet med unntak av at hvis det overfor Domstolen reises innvendinger som går ut på at tvisten faller innenfor Styrets eller Rådets jurisdiksjon i henhold til Artikkel 56 eller innenfor et juridisk eller voldgiftsmessig organ som er utpekt i en avtale i henhold til artikkel 1 i dette vedlegg og Domstolen finner det godtgjort at innvendingen er riktig, skal innvendingen henvises av Domstolen til Styret eller Rådet eller det utpekte organ, slik forholdene måtte tilsi, og voldgiftsbehandlingen utsettes til det er tatt en avgjørelse i saken som skal være bindende for Domstolen. g) Domstolen skal i enhver tvist som omfattes av dette vedlegg, anvende bestemmelsene i denne Konvensjonen, enhver og relevant avtale mellom partene i tvisten, MIGAs vedtekter og forskrifter, anvendbare folkerettslige regler, vedkommende medlems nasjonale lovgivning i tillegg til eventuelle anvendbare bestemmelser i investeringskontrakten. Uten at det berører bestemmelsene i denne Konvensjonen, kan Domstolen avgjøre en tvist ex aequo et bono, dersom MIGA og vedkommende medlem er enige om det. Domstolen kan ikke avsi dom non liquet på grunnlag av taushet eller uklarhet i loven. h) Domstolen skal gi en rettferdig behandling av alle parter. Alle Domstolens beslutninger skal foretas ved stemmeflertall og skal angi hvilke premisser de er basert på. Domstolens kjennelse skal være skriftlig og undertegnet av minst to voldgiftsmenn, og en kopi av kjennelsen skal oversendes hver av partene. Voldgiftskjennelsen skal være endelig og bindende for partene og skal ikke være gjenstand for anke, opphevelse eller gjennomgang. i) Dersom det oppstår tvist mellom partene vedrørende betydningen eller omfanget av en voldgiftskjennelse, kan hver av partene innen seksti dager etter at voldgiftkjennelsen ble avsagt, anmode om en fortolkning av kjennelsen ved en skriftlig ansøkning til Formannen for Domstolen som avsa voldgiftskjennelsen. Formannen skal om mulig oversende anmodningen til den Domstolen som avsa voldgiftskjennelsen, og skal sammenkalle vedkommende Domstol innen seksti dager etter mottak av ansøkningen. Dersom dette ikke er mulig, skal det oppnevnes en ny Domstol i samsvar med bestemmelsene i avsnittene a) til d) ovenfor. Domstolen kan utsette håndhevelsen av voldgiftskjennelsen i påvente av et vedtak vedrørende fortolkningsspørsmålet. j) Hvert medlem skal anerkjenne en voldgiftskjennelse som er avsagt i henhold til denne artikkel som bindende og rettskraftig innenfor sine territorier, som om det var en endelig dom avsagt av en domstol i vedkommende medlemsland. Fullbyrdelse av voldgiftskjennelsen skal være underlagt gjeldende lover for fullbyrdelse av dommer i vedkommende stat hvor det søkes om fullbyrdelse, og skal ikke svekkes av gjeldende lover vedrørende immunitet for fullbyrdelse. (k) Unless the parties shall agree otherwise, the fees and remuneration payable to the arbitrators shall be determined on the basis of the rates applicable to ICSID arbitration. Each party shall defray its own costs associated with the arbitration proceedings. The costs of the Tribunal shall be borne by the parties in equal proportion unless the Tribunal decides otherwise. Any question concerning the division of the costs of the Tribunal or the procedure for payment of such costs shall be decided by the Tribunal. Article 5 SERVICE OF PROCESS Service of any notice or process in connection with any proceeding under this Annex shall be made in writing. It shall be made by the Agency upon the authority designated by the member concerned pursuant to Article 38 of this Convention and by that member at the principal office of the Agency. Country Number of Shares Subscription (millions of SDR) Australia 1,713 17.13 Austria 775 7.75 Belgium 2.030 20.30 Canada 2,965 29.65 Denmark 718 7.18 Finland 600 6.00 France 4,860 48.60 Germany, Federal Republic of 5,071 50.71 Iceland 90 0.90 Ireland 369 3.69 Italy 2,820 28.20 Japan 5,095 50.95 Luxembourg 116 1.16 Netherlands 2,169 21.69 New Zealand 513 5.13 Norway 699 6.99 South Africa 943 9.43 Sweden 1,049 10.49 Switzerland 1,500 15.00 United Kingdom 4,860 48.60 United States 20,519 205.19 59,473 594. k) Med mindre partene avtaler noe annet, skal honorarer og godtgjørelse som tilkommer voldgiftsmennene fastsettes på grunnlag av gjeldende satser for ICSID voldgift. Hver part skal dekke sine egne kostnader i forbindelse med voldgiftsbehandlingen. Domstolens kostnader skal deles likt mellom partene med mindre Domstolen bestemmer noe annet. Ethvert spørsmål vedrørende fordeling av Domstolens kostnader eller betalingsprosedyre for slike utgifter skal avgjøres av Domstolen. Artikkel 5. STEVNING Prosessinnkallelse eller stevning i forbindelse med enhver rettsak i henhold til dette vedlegg skal fremsettes skriftlig. Dette skal gjøres av MIGA etter fullmakt fra vedkommende medlem i henhold til artikkel 38 i denne Konvensjon og av vedkommende medlem ved MIGAs hovedkontor. Land Antall aksjer Tegningsbeløp (millioner SDR) Australia 1.713 17,13 Belgia 2.030 20,30 Canada 2.965 29,65 Danmark 718 7,18 Finland 600 6,00 Forbundsrep. Tyskland 5.071 50,71 Frankrike 4.860 48,60 Irland 369 3,69 Island 90 0,90 Italia 2.820 28,20 Japan 5.095 50,95 Luxemburg 116 1,16 Nederland 2.169 21,69 New Zealand 513 5,13 Norge 699 6,99 Storbritannia 4.860 48,60 Sveits 1.500 15,00 Sverige 1.049 10,49 Sør-Afrika 943 9,43 Østerrike 775 7,75 USA 20.519 205,19 59. CATEGORY TWO* Country Number of Shares Subscription (millions of SDR) Afghanistan 118 1.18 Algeria 649 6.49 Antigua and Barbuda 50 0.50 Argentina 1,254 12.54 Bahamas 100 1.00 Bahrain 77 0.77 Bangladesh 340 3.40 Barbados 68 0.68 Belize 50 0.50 Benin 61 0.61 Bhutan 50 0.50 Bolivia 125 1.25 Botswana 50 0.50 Brazil 1,479 14.79 Burkina Faso 61 0.61 Burma 178 1.78 Burundi 74 0.74 Cameroon 107 1.07 Cape Verde 50 0.50 Central African Republic . . 60 0.60 Chad 60 0.60 Chile 485 4.85 China 3,138 31.38 Colombia 437 4.37 Comoros 50 0.50 Congo, People's Rep. of the . 65 0.65 Costa Rica 117 1.17 Cyprus 104 1.04 Djibouti 50 0.50 Dominica 50 0.50 Dominican Republic 147 1.47 Ecuador 182 1.82 Egypt, Arab Republic of ... 459 4.59 El Salvador 122 1.22 Equatorial Guinea 50 0.50 Ethiopia 70 0.70 Fiji 71 0.71 Gabon 96 0.96 Gambia, The 50 0.50 Ghana 245 2.45 Greece 280 2.80 Grenada 50 0.50 Guatemala 140 1.40 Guinea 91 0.91 Guinea-Bissau 50 0.50 Guyana 84 0.84 Haiti 75 0.75 Honduras 101 1.01 Hungary 564 5.64 India 3,048 30.48 Indonesia 1,049 10.49 Iran, Islamic Republic of . . 1,659 16.59 Iraq 350 3.50 Israel 474 4. * Countries listed under Category Two are developing member countries for the purposes of this Convention. Kategori to* Land Antall aksjer Tegningsbeløp (millioner SRD) Afghanistan 118 1,18 Algerie 649 6,49 Antigua og Barbuda 50 0,50 Argentina 1.254 12,54 Bahamas 100 1,00 Bahrain 77 0,77 Bangladesh 340 3,40 Barbados 68 0,68 Belize 50 0,50 Benin 61 0,61 Bhutan 50 0,50 Bolivia 125 1,25 Botswana 50 0,50 Brasil 1.479 14,79 Burkina Faso 61 0,61 Burma 178 1,78 Burundi 74 0,74 Chile 485 4,85 Colombia 437 4,37 Costa Rica 117 1,17 De forente arabiske emiratene 372 3,72 Den dominikanske rep 147 1,47 Djibouti 50 0,50 Dominica 50 0,50 Ecuador 182 1,82 Egypt 459 4,59 Ekvatorial-Guinea 50 0,50 El Salvador 122 1,22 Elfenbenskysten 176 1,76 Etiopia 70 0,70 Fiji 71 0,71 Filippinene 484 4,84 Folkerep. Kongo 65 0,65 Gabon 96 0,96 Gambia 50 0,50 Ghana 245 2,45 Grenada 50 0,50 Guatemala 140 1,40 Guinea 91 0,91 Guinea-Bissau 50 0,50 Guyana 84 0,84 Haiti 75 0,75 Hellas 280 2,80 Honduras 101 1,01 India 3.048 30,48 Indonesia 1.049 10,49 Irak 350 3,50 Iran 1. # Landene som står oppført under kategori to er medlemsland som er ut viklingsland i henhold til denne Konvensjonen. Country Number of Shares Subscription (millions of SDR) Ivory Coast 176 1.76 Jamaica 181 1.81 Jordan 97 0.97 Kampuchea, Democratic ... 93 0.93 Kenya 172 1.72 Korea, Republic of 449 4.49 Kuwait 930 9.30 Lao People's Dem. Rep. ... 60 0.60 Lebanon 142 1.42 Lesotho 50 0.50 Liberia 84 0.84 Libyan Arab Jamahiriya .. . 549 5.49 Madagascar 100 1.00 Malawi 77 0.77 Malaysia 579 5.79 Maldives 50 0.50 Mali 81 0.81 Malta 75 0.75 Mauritania 63 0.63 Mauritius 87 0.87 Mexico 1,192 11.92 Morocco 348 3.48 Mozambique 97 0.97 Nepal 69 0.69 Nicaragua 102 1.02 Niger 62 0.62 Nigeria 844 8.44 Oman 94 0.94 Pakistan 660 6.60 Panama 131 1.31 Papua New Guinea 96 0.96 Paraguay 80 0.80 Peru 373 3,73 Philippines 484 4.84 Portugal 382 3.82 Qatar 137 1.37 Romania 555 5.55 Rwanda 75 0.75 St. Christopher and Nevis . 50 0.50 St. Lucia 50 0.50 St. Vincent 50 0.50 Sao Tome and Principe ... 50 0.50 Saudi Arabia 3,137 31.37 Senegal 145 1.45 Seychelles 50 0.50 Sierra Leone 75 0.75 Singapore 154 1.54 Solomon Islands 50 0.50 Somalia 78 0.78 Spania 1,285 12.85 Sri Lanka 271 2.71 Sudan 206 2.06 Suriname 82 0.82 Syrian Arab Republic 168 1.68 Swaziland 58 0.58 Tanzania 141 1.41 Thailand 421 4.21 Togo 77 0. Land Antall aksjer Tegningsbeløp (millioner SRD) Kampuchea 93 0,93 Kapp Verde 50 0,50 Kenya 172 1,72 Kina 3.138 31,38 Komorene 50 0,50 Kuwait 930 9,30 Kypros 104 1,04 Laos 60 0,60 Lesotho 50 0,50 Libanon 142 1,42 Liberia 84 0,84 Libya 549 5,49 Madagaskar 100 1,00 Malawi 77 0,77 Malaysia 579 5,79 Maldivene 50 0,50 Mali 81 0,81 Malta 75 0,75 Marokko 348 3,48 Mauretania 63 0,63 Mauritius 87 0,87 Mexico 1.192 11,92 Mosambik 97 0,97 Nepal 69 0,69 Nicaragua 102 1,02 Niger 62 0,62 Nigeria 844 8,44 Nord-Yemen 67 0,67 Oman 94 0,94 Pakistan 660 6,60 Panama 131 1,31 Papua Ny-Guinea 96 0,96 Paraguay 80 0,80 Peru 373 3,73 Portugal 382 3,82 Qatar 137 1,37 Romania 555 5,55 Rwanda 75 0,75 Salomon-øyene 50 0,50 Sao Tome og Principe 50 0,50 Saudi-Arabia 3.137 31,37 Senegal 145 1,45 Sentralafrikanske Rep 60 0,60 Seychellene 50 0,50 Sierra Leone 75 0,75 Singapore 154 1,54 Somalia 78 0,78 Spania 1.285 12,85 Sri Lanka 271 2,71 St. Christopher og Nevis.... 50 0,50 St. Lucia 50 0,50 St. Country Number of Shares Subscription (millions of SDR) Trinidad and Tobago 203 2.03 Tunisia 156 1.56 Turkey 462 4.62 United Arab Emirates 372 3.72 Uganda 132 1.32 Uruguay 202 2.02 Vanuatu 50 0.50 Venezuela 1,427 14.27 Viet Nam 220 2.20 Western Samoa 50 0.50 Yemen Arab Republic 67 0.67 Yemen, People's Dem. Rep. of 115 1.15 Yugoslavia 635 6.35 Zaire 338 3.38 Zambia 318 3.18 Zimbabwe 236 2.36 40,527 405.27 Total 100,000 1,000. Schedule B Election of Directors 1. Candidates for the office of Director shall be nominated by the Governors, provided that a Governor may nominate only one person. 2. The election of Directors shall be by ballot of the Governors. 3. In balloting for the Directors, every Governor shall east for one candidate all the votes which the member represented by him is entitled to east under Section (a) of Article 40. 4. One-fourth of the number of Directors shall be elected separately, one by each of the Governors of members håving the largest number of shares. If the total number of Directors is not divisible by four, the number of Directors so elected shall be one-fourth of the *next lower number that is divisible by four. 5. The remaining Directors shall be elected by the other Governors in accordance with the provisions of paragraphs 6 to 11 of this Schedule. 6. If the number of candidates nominated equals the number of such remaining Directors to be elected, all the candidates shall be elected in the first ballot; except that a candidate or candidates håving received less than the minimum percentage of total votes determined by the Council for such election shall not be elected if any candidate shall have received more than the maximum percentage of total votes determined by the Council. 7. If the number of candidates nominated exceeds the number of such remaining Directors to be elected, the candidates receiving the largest number of votes shall be elected with the exception of any candidate who has received less than the minimum percentage of the total votes determined by the Council. Tanzania 141 1,41 Tchad 60 0,60 Thailand 421 4,21 Togo 77 0,77 Trinidad og Tobago 203 2,03 Tunisia 156 1,56 Tyrkia 462 4,62 Uganda 132 1,32 Ungarn 564 5,64 Uruguay 202 2,02 Vanuatu 50 0,50 Venezuela 1.427 14,27 Vest-Samoa 50 0,50 Vietnam 220 2,20 Zaire 338 3,38 Zambia 318 3,18 Zimbabwe 236 2,36 40.527 405,27 Totalt 100.000 1. Liste B Valg av direktører 1. Kandidater til stillingen som direktør skal nomineres av rådsmedlemmene, forutsatt at hvert rådsmedlem kan utpeke kun en person. 2. Valget av direktører skal foregå gjennom en skriftlig avstemning blant rådsmedlemmene. 3. Ved valget av direktører skal hvert rådsmedlem avgi for en kandidat alle de stemmer som tilkommer det medlem han representerer i henhold til avsnitt a) i artikkel 40. 4. En fjerdedel av direktørene skal velges separat, en av hvert av rådsmedlemmene for de medlemmer som har flest antall aksjer. Dersom det samlede antall direktører ikke er delelig med fire, skal de direktører som er valgt på denne måten utgjøre en fjerdedel av det første lavere tall som er delelig med fire. 5. De gjenværende direktører skal velges av de andre rådsmedlemmene i samsvar med bestemmelsene i avsnittene 6 til 11 i denne liste. 6. Dersom det antall kandidater som er nominert tilsvarer det antall direktører som det gjenstår å velge, skal samtlige kandidater velges ved første avstemning, med unntak av at den eller de kandidater som har fått færre enn den prosentmessige minsteandel av det samlede antall stemmer som Rådet har fastsatt for et slikt valg, ikke skal velges hvis en annen kandidat har fått flere enn den prosentmessige maksimumsandel av det samlede antall stemmer som Rådet har fastsatt. 7. Dersom det antall kandidater som er nominert overstiger det antall direktører som det gjenstår å velge, skal de kandidater som får flest stemmer velges med unntak av enhver kandidat som har fått færre enn den prosentmessige minsteandel av det samlede antall stemmer som Rådet har fastsatt. 8. If all of such remaining Directors are not elected in the first ballot, a second ballot shall be held. The candidate or candidates not elected in the first ballot shall again be eligible for election. 9. In the second ballot, voting shall be limited to (i) those Governors håving voted in the first ballot for a candidate not elected and (ii) those Governors håving voted in the first ballot for an elected candidate who had already received the maximum percentage of total votes determined by the Council before taking their votes into account. 10. In determining when an elected candidate has received more than the maximum percentage of the votes, the votes of the Governor casting the largest number of votes for such candidate shall be counted first, then the votes of the Governor casting the next largest number, and so on until such percentage is reached. 11. If not all the remaining Directors have been elected after the second ballot, further ballots shall be held on the same principles until all the remaining Directors are elected, provided that when only one Director remains to be elected, this Director may be elected by a simple majority of the remaining votes and shall be deemed to have been elected by all such votes. 8. Dersom alle de gjenværende direktørene ikke blir valgt ved første avstemning, skal det foretas ny avstemning. Den eller de kandidater som ikke ble valgt ved første avstemning skal igjen kunne stille til valg. 9. Ved annen avstemning skal stemmene begrenses til i) de rådsmedlemmer som i den første avstemning avga stemme til fordel for en kandidat som ikke ble valgt og ii) de rådsmedlemmer som i den første avstemning avga stemme til fordel for en valgt kandidat som allerede hadde fått den prosentmessige maksimumsandel av det samlede antall stemmer som Rådet har fastsatt før stemmene deres ble talt opp. 10. Ved avgjørelse av spørsmålet om en valgt kandidat har fått flere enn den prosentmessige maksimumsandel av stemmene, skal stemmene fra det rådsmedlem som har avgitt flest stemmer for vedkommende kandidat telles opp først, og deretter stemmene fra det rådsmedlem som har avgitt det neststørste antall, og så videre inntil denne prosentandelen er nådd. 11. Dersom ikke alle de gjenværende direktører er blitt valgt etter den annen avstemning, skal ytterligere avstemninger foretas etter de samme prinsipper inntil alle de gjenværende direktører er blitt valgt, dog således at når det bare gjenstår valg av en direktør, så kan denne direktøren velges med simpelt flertall blant de gjenværende stemmer og skal anses for å være blitt valgt med alle disse stemmer. St. prp. nr. 74 (1988—89) Om regulering av pensjonene fra pensjonstrygden for sjømenn fra 1. april 1989 og om øking av bevilgningen under kap. 1. INNLEDNING I denne proposisjonen foreslår departementet at alderspensjonene fra pensjonstrygden for sjømenn til pensjonister under 67 år forhøyes fra 1. april 1989 i takt med den foreslåtte øking av grunnbeløpet i folketrygden fra samme dato. Tilsvarende forhøyelse foreslås av krigsfartstillegget. 2. FORHØYELSE AV PENSJONSSATSENE Etter lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 5 nr. 1 første ledd bokstav a og § 5 nr. 1 tredje ledd skal alderspensjoner til personer som ikke er fylt 67 år og krigsfartstillegget, dvs. tillegget for fartsmåneder mellom 1. september 1939 og 31. desember 1985, fastsettes av Stortinget. Pensjonstrygdloven § 39 bestemmer: «Dersom grunnbeløpet i henhold til lov om folketrygd forhøyes, skal spørsmålet om å forhøye pensjonstrygdens alderspensjoner til person som ikke er fylt 67 år og tillegget etter § 5 nr. 1 tredje ledd legges fram for Stortinget.» I medhold av pensjonstrygdlovens § 39 ble pensjoner og krigsfartstillegg, ved Stortingets vedtak av 18. mai 1988 med virkning fra 1. april 1988, forhøyet fra henholdsvis kr. 197,65 til kr. 201,55 og fra kr. 263,30 til kr. 268,80 for hver fartsmåned, jf. St.prp. nr. 89 (1987—88). I St.prp. nr. 65 (1988—89) er folketrygdens grunnbeløp foreslått forhøyet fra kr. 31 000 til kr. 32 700 fra 1. april 1989. Økingen av grunnbeløpet utgjør 5,48 pst. Dette svarer til at pensjonssatsen for en sjømannspensjonist som ikke er fylt 67 år, økes til kr. 212,60 for hver fartsmåned og at krigsfartstillegget økes til kr. 283,55 for hver fartsmåned. Som nevnt i St.prp. nr. 89 (1987—88) gjennomgår et utvalg med professor Olav Gjærevoll som formann sentrale spørsmål som gjelder pensjonstrygden for sjømenn. Utvalget konkluderer i brev av 17. februar 1988 til departementet med at trygdens finansielle situasjon ikke skulle være til hinder for å forhøye sjømannspensjonene i 1988—89 i samsvar med økingen i folketrygdens grunnbeløp. Det ble i 1988 foretatt endringer med virkning fra 1. januar og 1. april 1988 med i alt kr. 1100,—. Det er ikke inntruffet endringer i den finansielle stilling som skulle tilsi at man ikke fulgte opp økingen i grunnbeløpet også denne gang. Beregninger som utvalget har latt utføre på grunnlag av status pr. 30. juni 1988 synes å bekrefte dette. Den seneste utvikling i antall avgiftsbetalende arbeidstakere gir også et mer positivt bilde enn tidligere. En øking av alderspensjonene før 67 år og krigsfartstillegget er i samsvar med intensjonene i pensjonsutredningen av 1974, som lå til grunn for lovendringen i 1975. I denne utredningen ble det bl.a. også gitt uttrykk for at alderspensjonen før fylte 67 år etter hvert burde bringes opp på nivået for folketrygden når denne er fullt utbygd. Etter at det i 1975 ble bestemt at spørsmålet om å forhøye alderspensjoner før fylte 67 år og krigsfartstillegget skal legges fram for Stortinget når folketrygdens grunnbeløp økes, har man hver gang øket pensjonene i takt med økingen i grunnbeløpet. Øker man ikke sjømannspensjonene på samme måte som tidligere, senkes det nivå som man etablerte i 1975 i forhold til folketrygden. Styret i Pensjonstrygden for sjømenn har behandlet spørsmålet om forhøyelse av sjømannspensjonene og har anbefalt at det fremmes forslag om øking av pensjonene i samsvar med økingen i folketrygdens grunnbeløp fra 1. april 1989. Departementet legger hermed fram forslag om forhøyelse i samsvar med økingen av folketrygdens grunnbeløp fra 1. april 1989. Pensjonstrygdens alderspensjoner til person som ikke er fylt 67 år foreslås økt fra kr. 201,55 til kr. 212,60 for hver fartsmåned (pensjonstrygdlovens § 5 nr. 1 første ledd bokstav a), og krigsfartstillegget fra kr. 268,80 til kr. 283,55 for hver fartsmåned (lovens § 5 nr. 1 tredje ledd). Det foreslås at økingen gis virkning fra 1. april 1989. Etter fylte 67 år ytes sjømannspensjon bare for fartstid før 1. januar, og pensjonen beregnes etter en pensjonssats på kr. 30,10 som ikke har vært regulert. Disse pensjonistene får imidlertid tilleggene fra folketrygden uten at det fører til noen øking av samordningsfradraget i sjømannspensjonen. Enkelte pensjonister kan få nedgang i samlet pensjon etter fylte 67 år, og disse gis et særskilt tillegg i medhold av pensjonstrygdlovens § 48 etter endringslov av 21. desember 1979. Pensjonstrygden for sjømenn har beregnet merutgiftene ved den foreslåtte forhøyelse av sjømannspensjonen før fylte 67 år og av krigsfartstillegget til 19 mill. kroner for 1989 og 25 mill. kroner for 1990. Av dette er henholdsvis 9 mill. kroner for 1989 og 12 mill. kroner for 1990 krigsfartstillegg m.v, som etter pensjonstrygdlovens § 33 skal dekkes av staten. De øvrige 10 mill. kroner for 1989 og 13 mill. kroner for 1990 skal dekkes av pensjonstrygden. Satsene for arbeidstakernes avgift til pensjonstrygden er satt i forhold til pensjonssatsene og vil derfor øke automatisk når pensjonsbeløpene forhøyes. For arbeidstakere i gruppe 2, underordnede sjøfolk, utgjør den månedlige avgift 1,20 ganger den pensjonssats (uten tillegg) som fastsatt i medhold av § 5 nr. 1 første ledd bokstav a. av pensjonssatsene fra kr. 201,55 til kr. 212,60 vil gi følgende endringer i satsene for arbeidstakeravgif ten: For arbeidstaker i gr. 1 fra kr. 363,- til kr. 383,- For arbeidstaker i gr. 2 fra kr. 242,- til kr. 255,- Fbr arbeidstaker i gr. 3 fra kr. 181,- til kr. 191,- For arbeidstaker i gr. 4 fra kr. 121,- til kr. 128,- Rederavgiftene er 3,2 prosent av arbeidstakernes pensjonsgivende inntekt etter lov om folketrygd. Pensjonsforhøyelsen berører følgelig ikke rederavgiftene. Det ses her bort fra rederavgiftene for fiske- og fangstfartøy, som av praktiske grunner er satt til 150 prosent av arbeidstakerens avgift og derved reguleres i takt med denne. Antall arbeidstakere som det svares avgift for gikk vesentlig ned i 1986 og 1987. Etter de foreliggende oppgåver er denne trend nå langt mindre markant og kanskje opphørt. Etter en betydelig nedgang i avgiftsinntektene fra 1985 til 1987 har inntektene vært mer stabile utover i 1987 og i 1988. Med uendrede avgiftssatser og hyrer anslås avgiftsinntektene for 1989 og 1990 til ca. 236 mill. kroner pr. år. Med økte satser fra 1. april 1989 antas arbeidstakeravgiften for 1989 å ville øke med ca. 3 mill. kroner fra ca. 83 mill. kroner til ca. 86 mill. kroner. For 1990 antas økingen å bli ca. 4,5 mill. kroner. Avgiftsinntektene etter økte satser for 1989 anslås derfor til 239 mill. kroner, og for 1990 til 240,5 mill. kroner. Beregningene forutsetter stort sett uendret antall avgiftsbetalende sjømenn. Følgende oppstilling viser Pensjonstrygdens anslag over utgifter og inntekter for 1989 og 1990 med gjeldende satser og med økte satser fra 1. april 1989: St. prp. nr. 74 1988-89 Om reg. av pensjonstr. for sjømenn fra 1. april 1989 og om øking av bevilgn. under kap. Etter en øking av pensjonene som nevnt, vil det ut fra de anslag som er gjort kunne overføres til reguleringsfondet ca. 36 mill. kroner for 1989 og ca. 33,5 mill. kroner for 1990. Beregningene bygger på stort sett uendret antall avgiftsbetalende i forhold til gjennomsnittet for tidsrommet 1. desember 1987—30. november 1988 (23 700). I Sosialdepartementets budsjett for 1989 er under kap. 674 Pensjonstrygden for sjømenn, post 51 Tilskudd, bevilget 235 mill. kroner. Til dekning av merutgiftene ved pensjonsreguleringen fra 1. april 1989 foreslår departementet en forhøyelse av denne bevilgningen med 9 mill. kroner fra 235 til 244 mill. kroner. fram forslag om øking av pensjonssatsene og krigsfartstillegget fra 1. april 1989 og øking av bevilgningen under kap. 674 post 51 Tilskudd for 1989, i samsvar med det som er nevnt foran. Sosialdepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt utkast til proposisjon til Stortinget om regulering av pensjonene fra pensjonstrygden for sjømenn fra 1. april 1989, og om øking av bevilgningen under kap. 674 Pensjonstrygden for sjømenn post 51 Tilskudd for 1989. Vi Olav, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om regulering av pensjonene fra pensjonstrygden for sjømenn fra 1. april 1989, og om forhøyelse av bevilgningen på statsbudsjettet for 1989 under kap. 674 Pensjonstrygden for sjømenn, post 51 Tilskudd, i samsvar med et framlagt utkast. Tilråding fra Sosialdepartementet ligger ved i avtrykk. Utkast til vedtak om regulering av pensjonene fra pensjonstrygden for sjømenn fra 1. april 1989, og om forhøyelse av bevilgningen på statsbudsjettet for 1989 under kap. 674 post 51. I I medhold av lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 5 nr. 1 første ledd bokstav a, fastsettes årspensjonen til kr. 212,60 for hver fartsmåned. I medhold av samme lov § 5 nr. 1 tredje ledd, fastsettes krigsfartstillegget for fartsmåneder mellom 1. september 1939 og 31. desember 1945 til kr. 283,55 for hver fartsmåned. Bestemmelsene gjelder fra 1. april 1989. II Bevilgningen på statsbudsjettet for 1989 under kap. 674 Pensjonstrygden for sjømenn post 51 Tilskudd forhøyes med kr. 9 000 000 fra kr. 235 000 000 til kr. 244 000 000. 1988-89 St. prp. nr. 74 Om reg. av pensjonstr. for sjømenn fra 1. april 1989 og om øking av bevilgn. under kap. St. prp. nr. 75 (1988—89) Om samtykke til ratifikasjon av en overenskomst om gjensidig administrativ bistand i skattesaker, utarbeidet i samarbeid mellom Europarådet og Organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid (OECD). 1. INNLEDNING I rekommandasjon nr. 833 for 1978 tok Europarådets Parlamentarikerforsamling initiativ til å utarbeide en multilateral overenskomst om gjensidig administrativ bistand i skatteog avgiftssaker. I 1980 ble det nedsatt en ekspertkomité under Europarådet som i samarbeid med OECD's skattekomité utarbeidet et utkast til slik overenskomst. I ekspertkomitéen var Norge representert ved direktør Stig Sollund og avdelingsdirektør Per O. Gjesti, begge Finans- og tolldepartementet. Et utkast til overenskomst om bistand i skattesaker ble vedtatt åpnet for undertegning av Europarådets Ministerråds 406. møte i april 1987 og av OECD's Råd den 8. oktober samme år. Overenskomsten ble åpnet for undertegning fra 25. januar 1988. Overenskomsten som skal undertegnes i Strasbourg, er åpen for undertegning av Europarådets og OECD's medlemsstater. Den skal ratifiseres og vil tre i kraft på den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen da fem stater har gitt sitt samtykke til å være bundet av overenskomsten. Overenskomsten er ennå ikke undertegnet eller tiltrådt av noen stater. Por Norges vedkommende er fullmakt til å undertegne overenskomsten gitt ved kongelig resolusjon av idag. Overenskomsten forventes undertegnet i mai 1989. 2. GENERELLE BEMERKNINGER Formålet med overenskomsten er å fremme det internasjonale samarbeid for effektiv håndhevelse av de nasjonale skattelovgivninger og samtidig sikre skattyters grunnleggende rettigheter. være et middel for å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelse, vil gi skattemyndighetene i de land som tiltrer adgang til blant annet å utveksle opplysninger om direkte og indirekte skatter og avgifter, og å yte gjensidig bistand til sikring og innfordring av skatte- og avgiftskrav. Overenskomsten skal anvendes som et supplement til andre bilaterale og multilaterale avtaler som inneholder bestemmelser om administrativ bistand i skattesaker. I store trekk bygger overenskomsten på den nordiske bistandsavtalen i skattesaker av 1972 med senere endringer, men er noe mer restriktiv med hensyn til skattemyndighetenes fullmakter. Finans- og tolldepartementet sendte i mars 1988 en norsk oversettelse av overenskomsten til berørte interesseorganisasjoner, offentlige organer samt de politiske partier til uttalelse. Det fremkom enkelte merknader som det er gjort rede for nedenfor i tilknytning til kommentarene til de enkelte artikler. Forøvrig ga høringsuttalelsene bred støtte til norsk tiltredelse til overenskomsten. Ingen av høringsinstansene stilte seg negative til norsk tiltredelse. SJcatterevisorenes Landsforening har i sin uttalelse pekt på mulige administrative konsekvenser ved norsk tiltredelse til overenskomsten. Foreningen mener tiltredelse vil skape behov for etteropplæring av revisorkorpset for å lette en omstilling av kontrollapparatet. Departementet er i denne anledning bedt om å vurdere eventuelle bevilgninger til slik etteropplæring. samarbeidsmuligheter. Behovene for opplæring og styrking av kontrollorganene vurderes fortløpende av departementet. Overenskomsten som består av en hoveddel på 32 artikler samt vedleggene A, B og C, skal inngås på engelsk og fransk. I tilfelle det oppstår tvil om forståelsen av bestemmelsene i overenskomsten skal man bygge på disse tekster og ikke på den norske oversettelse. Den engelske tekst med en oversettelse til norsk følger som vedlegg. 3. BEMERKNINGER TIL DE ENKELTE ARTIKLER I OVERENSKOMSTEN Kapittel I Artikkel 1 punktene 1 og 2 angir overenskomstens formål som er administrativ bistand, ved utveksling av opplysninger, sikring og innfordring av skattekrav og forkynnelse av dokumenter m.v. Dette er det vanlige området for bistandsavtaler. Administrativ bistand omfatter skattemyndighetenes samarbeid over landegrensene. Domstolenes og påtalemyndighetenes alminnelige strafferettslige virksomhet med hensyn til økonomisk kriminalitet faller utenfor overenskomstens virkeområde. Punkt 3 angir de personer som omfattes. Administrativ bistand er ikke avhengig av skatt - yterens eller andre berørte personers statsborgerskap eller bopel. Artikkel 2 gjelder hvilke skatter og avgifter som dekkes av overenskomsten. I tittelen og i artikkeloverskriften nevnes «skatter», men ikke avgifter. Dette er dels betinget av at det engelske uttrykket «taxes» dekker både skatter og avgifter, og dels for å gjøre teksten enklere når uttrykket brukes senere i overenskomsten. Det fremgår klart at også avgifter er omfattet ved at artikkelens punkt 1 lister opp de skatter og avgifter som etter sin art er dekket. I tillegg til skatt på inntekt,fortjeneste, formuesgevinst og formue kan også alle trygdeavgifter og en rekke særavgifter dekkes. Således kan overenskomsten omfatte arve- og gaveavgifter, boavgift, eiendomsskatt, merverdiavgift og andre forbruksskatter, særskatter og forbrukeravgifter, skatter og avgifter på bruk av eller eiendomsrett til motorkjøretøy og annet løsøre, samt enhver annen skatt. Dette gjelder såvel statlige som kommunale og fylkeskommunale skatter og avgifter. den seiv ikke utskriver, eller ikke ønsker at avtalen skal omfatte for denne stats vedkommende. Bestemmelsene om reservasjoner omtales i bemerkningene til artikkel 30. Ifølge punkt 2 skal Vedlegg A angi de norske skatter og avgifter som, i henhold til de grupper som nevnt i punkt 1, skal være omfattet av overenskomsten. Listen over skatter og avgifter i Vedlegg A kan være gjenstand for endringer også etter at overenskomsten har trådt i kraft. Punkt 3 angir den prosedyre som skal følges med hensyn til slike endringer og fra hvilket tidspunkt de får virkning for overenskomsten. Punkt 3 etablerer begrepet «depositar» for den notoritets- og sekretærfunksjon som generalsekretærene i henholdsvis Europarådet og OECD skal fylle for gjennomføringen av overenskomsten. Depositarene omtales under artikkel 32. Punkt 4 gir overenskomsten automatisk anvendelse på skatter og avgifter av samme eller vesentlig lignende art som utskrives i tillegg til eller i stedet for de skatter og avgifter som nevnt i Vedlegg A, etter at overenskomsten trer i kraft. Det påligger den enkelte stat å melde fra om slike endringer, seiv om anvendelsen ikke er betinget av slik melding . Kapittel II Artikkel 3 inneholder definisjoner av en del ord og uttrykk som forekommer i overenskomsten. Terminologien er i store trekk den samme som benyttes i de generelle skatteavtaler. Kapittel 111 Her beskrives de former for bistand som avtalen omfatter. Kapittelet er inndelt i tre avsnitt. Avsnitt I, artiklene 4 -10 omhandler utveksling av opplysningen Avsnitt 11, artiklene 11-16, omhandler bistand til innfordring, mens siste avsnitt, artikkel 17, omhandler forkynnelse av dokumenter. Artikkel 4 gir alminnelige regler om hva slags opplysninger som skal utveksles etter overenskomsten. Opplysninger er i punkt 1 kategorisert etter de formål opplysningene kan ha relevans for. For det første gjelder dette opplysninger av betydning for iligning og innfordring av skatt, samt inndriving og tvangsfullbyrdene av skattekrav, for det annet informasjon av betydning for administrativ forfølgelse eller saksanlegg for en domstol. I punkt 2 begrenses adgangen til bruk av opplysninger fremskaffet ved hjelp av overenskomsten. giverstaten kreves dersom mottakerstaten ønsker å nytte disse som bevis i straffesak. Dog kan to eller flere parter gjensidig avtale å gi avkall på denne begrensningen. Riksadvokaten har foreslått at Norge inngår flest mulig avtaler om avkall på forhåndssamtykke ved bruk av opplysninger i straffesaker, og derved unngår unødige forsinkelser og problemer. Departementet antar at dette vil være formålstjenlig og gjøre overenskomsten mer anvendelig, og vil derfor søke å følge dette opp i praksis. Artikkel 5 gjelder utveksling av opplysninger etter anmodning fra en stat. Artikkel 6 regulerer automatisk utveksling av opplysninger som nevnt i artikkel 4 etter gjensidig avtale mellom to eller flere stater. Artikkel 7 gir anvisning på de situasjoner som betinger spontan, uanmodet utveksling av opplysninger. Ettersom slik spontan utveksling vil nødvendiggjøre endrede rutiner for skattemyndighetene, forplikter hver part seg etter punkt 2 til å utarbeide tiltak og prosedyrer som kan sikre at bestemmelsen blir effektiv. Artikkel 8 gir regler for samtidige skatteundersøkelser. En samtidig skatteundersøkelse er en ordning mellom skattemyndighetene i to eller flere stater for på hver stats eget territorium å undersøke noens skatteforhold der statene har felles eller tilknyttede interesser. Formålet med slike undersøkelser er å utveksle alle relevante opplysninger som på denne måten avdekkes. Artikkel 9 gir regler for skatteundersøkelser i utlandet. Representanter fra en stat kan etter denne artikkelen tillates å være tilstede ved hele eller deler av en skatteundersøkelse i en annen stat. Artikkelen beskriver også prosedyrene som skal følges i slike saker. Ifølge artikkel 10 skal en stats myndigheter, som har mottatt opplysninger i tilsynelatende motstrid til egne opplysninger, melde tilbake om dette. Artikkel 11 gjelder bistand til innfordring av skattekrav. Etter punkt 1 forplikter overenskomsten partene til å bistå andre stater ved innfordring av skattekrav. Det er her satt som vilkår at de frister som gjelder etter artikkel 14 overholdes. innfordring. Se forøvrig bemerkningene til artikkel 30 om adgangen til reservasjon overfor innfordringsbistand. Etter artikkel 12 har en stat plikt til på anmodning fra en annen stat å foreta sikringstiltak med sikte på innfordring av et skattebeløp. Det kan for eksempel være aktuelt å ta utlegg hos en skattyter etter reglene i skattebetalingsloven. Artikkel 13 foreskriver hvilke dokumenter som skal vedlegges en anmodning om bistand til innfordring eller sikringstiltak. Artikkel 14 regulerer lovvalget i foreldelsesspørsmål. Etter punkt 1 er det søkerstatens foreldelsesregler som skal anvendes, også i den anmodede stat. Punkt 2 har en særregel om fristavbrudd. Endelig er det, for plikten til å etterkomme en bistandsanmodning, i punkt 3 satt en absolutt frist på 15 år fra datoen på det opprinnelige dokument som hjemler tvangsfullbyrdelsen. Artikkel 15 gjelder prioritet for skattekrav i den anmodede staten. Som nevnt over skal slike krav ikke nyte den særskilte prioritet som denne stats egne skattekrav måtte nyte. Artikkel 16 gir adgang for den anmodede staten til å innrømme betalingsutsettelse eller avdragsbetaling i henhold til egen lovgivning. Artikkel 17 gir forskrifter for bistand til forkynnelse av dokumenter i skattesaker. Kapittel IV Kapittel IV har en del bestemmelser som er felles for alle former for bistand. Artikkel 18 spesifiserer den opplysningsplikt søkerstaten har når bistand fra en annen stat utbes. Artikkel 19 begrenser retten til å begjære bistand fra en annen stat. Søkerstaten må ha utnyttet alle tilgjengelige midler på eget territorium, såfremt det ikke er uforholdsmessig vanskelig for søkerstaten å benytte slike midler. Artikkel 20 regulerer den anmodede stats plikt til å underrette søkerstaten om hvilke tiltak som er truffet og om utfallet av bistanden, eventuelt hvorfor en anmodning ikke er etterkommet. Artikkel 21 inneholder bestemmelser som sikrer personvernet i den anmodede staten. Ifølge den generelle regelen i punkt 1 setter personvernreglene en absolutt grense for plikten til å yte bistand. Punkt 2 oppregner endel konkrete begrensninger i bistandsplikten som presiserer og supplerer den generelle regelen. Artikkel 22 inneholder regler om taushetsplikt. Opplysninger som er mottatt i henhold til overenskomsten skal behandles etter reglene om taushetsplikt i den av de to stater som har de mest restriktive reglene på dette felt. Skatterevisorenes landsforening, Datatilsynet og Norges Industriforbund har kommentert bestemmelsene i artiklene 21 og 22. Samtlige har uttrykt tilfredshet med og aksept for måten disse artiklene setter yttergrensene for bistands- og opplysningsplikten. Artikkel 23 har forskrifter om behandling av klagesaker. Hovedregelen er at klagesaker skal behandles i den stat der det tiltak som begrunner klagen er truffet. I tillegg inneholder artikkelen regler om underretning overfor den annen stat. Kapittel V Kapittel V inneholder endel særbestemmelser til gjennomføring av overenskomsten. Artikkel 24 gir regler for hvordan de kompetente myndigheter skal håndheve avtalen og løse tvilsspørsmål om anvendelsen. Etter punkt 3 skal de kompetente myndigheter danne et koordinerende organ som skal overvåke anvendelsen og utviklingen av overenskomsten. Det koordinerende organ vil ikke kunne behandle enkeltsaker men utlede generelle retningslinjer. I praksis vil organets møter bli knyttet til en av OECD's eksisterende arbeidsgrupper og ikke utvikle s til en selvstendig organisasjon. Artikkel 25 omhandler det språk som skal anvendes i bistandsanmodninger, og artikkel 26 kostnadsfordeling mellom søkerstat og anmodet stat. Kapittel VI Kapittel VI inneholder de avsluttende bestemmelser. Artikkel 27 gir regler som skal hindre at overenskomsten begrenser, eller begrenses av, andre avtaler eller ordninger som skal sikre bistand i skattesaker. adgangen til bistand som foreligger gjennom den nordiske bistandsavtalen forblir übeskåret, idet den nordiske avtalen favner videre enn denne overenskomsten. I punkt 2er det konkret slått fast at de regler om bistand i skattesaker som gjelder innenfor EF skal benyttes i bistandssaker mellom EF-land. Artikkel 28 regulerer undertegnings- og ikrafttredelsesprosedyrene. Overenskomsten er åpen for undertegning av medlemsstatene 1 Europarådet og OECD. Por at en stat skal anses bundet av overenskomsten må ratifikasjons-, vedtakelses- eller godkjennelses-dokumenter være deponert hos en av depositarene ( se om dette artikkel 2 punkt 3). Overenskomsten trer i kraft den første dag i den måned som følger etter utløpet av tre måneder etter den dato da fem stater på denne måten har samtykket til å være bundet av overenskomsten. Overfor land som senere slutter seg til overenskomsten trer den i kraft den første dag i den måned som følger etter utløpet av tre måneder etter datoen for deponeringen av ratifikasjons-, vedtakelses- eller godkjennelsesdokumentet. Artikkel 29 gjelder overenskomstens territoriale anvendelsesområde. Hver stat kan ved tilslutningen spesifisere det territoriet overenskomsten skal få anvendelse på. Norge vil i forbindelse med under-tegningen legge ved en erklæring i overensstemmelse med territorialdefinisjonen i de bilaterale skatteavtalene. Overenskomsten skal få anvendelse på rikets territorium, herunder på ethvert område utenfor sjøterritoriet hvor Norge i overensstemmelse med norsk lovgivning og folkeretten kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster. Overenskomsten får ikke anvendelse på Svalbard, Jan Mayen eller de norske biland. Det er også i overenskomsten åpnet for senere endringer når det gjelder anvendelsesområdet. Artikkel 30 åpner for at den enkelte stat kan reservere seg mot visse, spesifiserte bistandsformer. I punkt 1 er det listet opp 5 kategorier av slike reservasjoner som kan gjøres. Punkt 2 slår fast at denne listen er uttømmende. Reservasjon kan gjøres på ethvert tidspunkt, men dersom dette skjer etter at overenskomsten har trådt i kraft for denne parts vedkommende vil reservasjonen først få virkning etter en periode som beskrevet i kommentaren til artikkel 28. har forpliktet seg. Porbeholdet gjelder altså gjensidig. En reservasjon kan senere trekkes tilbake, helt eller delvis. Hensett til høringsuttalelsene og på bakgrunn av de øvrige bistandsavtaler Norge har tiltrådt er det ikke aktuelt med noen norsk reservasjon. Artikkel 31 regulerer oppsigelsesprosedyren. En part kan på ethvert tidspunkt si opp overenskomsten ved en melding til en av depositarene. Oppsigelsen får virkning fra og med den første dag i den måned som følger etter utløpet av tre måneder etter den dato da depositaren mottar meldingen. dokument eller opplysning mottatt i medhold av overenskomsten. Artikkel 32 gjelder depositarenes oppgåver. Depositarene skal i første rekke underrette OECD's og Europarådets medlemsland og hverandre om handlinger, meldinger og underretninger som har tilknytning til overenskomsten, se herunder punkt 1 litra a-g. Finans- og tolldepartementet tilrår : At Deres Majestet godkjenner, og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om samtykke til ratifikasjon av en overenskomst om gjensidig administrativ bistand i skattesaker, utarbeidet i samarbeid mellom Europarådet og Organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid (OECD). Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å fatte vedtak om samtykke til at Norge ratifiserer en overenskomst om gjensidig administrativ bistand i skattesaker, utarbeidet i samarbeid mellom Europarådet og Organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid (OECD). Tilråding fra Finans- og tolldepartementet ligger ved i avtrykk. CONVENTION ON MUTUAL ADMINISTRATIVE ASSISTANCE IN TAX MATTERS Preamble The member States of the Council of Europe and the Member countries of the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD), signatories of this Convention, Considering that the development of international movement of persons, capital, goods and services - although highly beneficial in itself -has increased the possibilities of tax avoidance and evasion and therefore requires increasing co-operation among tax authorities; Welcoming the various efforts made in recent years to combat tax avoidance and tax evasion on an international level, whether bilaterally or multilaterally; Considering that a co-ordinated effort between States is necessary in order to foster all forms of administrative assistance in matters concerning taxes of any kind whilst at the same time ensuring adequate protection of the rights of taxpayers; Recognising that international co-operation can play an important part in faeilitating the proper determination of tax liabilities and in helping the taxpayer to secure his rights; Considering that fundamental principles entitling every person to have his rights and obligations determined in accordance with a proper legal procedure should be recognised as applying to tax matters in all States and that States should endeavour to protect the legitimate interests of taxpayers, including appropriate protection against discrimination and double taxation; Convinced therefore that States should not carry out measures or supply information except in conformity with their domestic law and practice, håving regard to the necessity of protecting the confidentiality of information, and taking account of international instruments for the protection of privacy and flows of personal data ; Desiring to conclude a convention on mutual administrative assistance in tax matters; Have agreed as follows: OVERENSKOMST OM GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I SKATTESAKER Innledning Medlemsstater i Europarådet medlemsstater og medlemsland i organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), som har undertegnet denne overenskomst, Som tar i betraktning at utviklingen av internasjonal bevegelse av personer, formue, varer og tjenester - seiv om dette i seg seiv er svært fordelaktig - har øket mulighetene for skatteomgåelse og skatteunndragelse og derfor krever styrket samarbeid mellom skattemyndigheter; Som ønsker velkommen de forskjellige tiltak, både bilateralt og multilateralt, som er truffet i de senere år for å motvirke skatteomgåelse og skatteunndragelse på et internasjonalt nivå; Som tar i betraktning at et koordinert tiltak mellom statene er nødvendig for å fremme alle former for administrativ bistand i saker som angår skatter av enhver art og som samtidig sikrer nødvendig beskyttelse av skattyters rettigheter; Som erkjenner at internasjonalt samarbeid kan spille en viktig rolle for å lette en riktige fastsettelse av skatteansvar og å hjelpe til å sikre skattyters rettigheter; Som tar i betraktning at grunnleggende prinsipper som gir enhver person rett til å få sine rettigheter og plikter fastsatt i samsvar med en forsvarlig legal prosedyre skal være anerkjent som gjeldende i skattesaker i alle stater og at statene skal bestrebe seg på å beskytte skattyters legitime interesser, herunder hensiktsmessig beskyttelse mot diskriminering og dobbeltbeskatning; Som derfor er overbevist om at statene ikke vil treffe tiltak eller fremskaffe opplysninger unntatt når dette er i samsvar med deres interne lovgivning og praksis, under hensyntagen til nødvendigheten av å beskytte fortrolig informasjon, og tatt i betraktning det internasjonale avtaleverk om beskyttelse av privatlivet og strømmen av personlige opplysninger; Som ønsker å inngå en overenskomst om gjensidig administrativ bistand i skattesaker; Er blitt enige om følgende: CHAPTER I SCOPE OF THE CONVENTION Article 1 Object of the Convention and persons covered 1. The Parties shall, subject to the provisions of Chapter IV, provide administrative assistance to each other in tax matters. Such assistance may involve, where appropriate, measures taken by judicial bodies. 2. Such administrative assistance shall comprise: a. exchange of information, including simultaneous tax examinations and participation in tax examinations abroad; b. assistance in recovery, including measures of conservancy; and c. service of documents. 3. A Party shall provide administrative assistance whether the person affected is a resident or national of a Party or of any other State. Article 2 Taxes covered 1. This Convention shall apply: a. to the following taxes: i. taxes on income or profits, ii. taxes on capital gains which are imposed separately from the tax on income or profits, iii. taxes on net wealth, imposed on behalf of a party; and b. to the following taxes: i. taxes on income, profits, capital gains or net wealth which are imposed on behalf of political subdivisions or local authorities of a Party, ii. compulsory social security contributions payable to general government or to social security institutions established under public law, and iii. taxes in other categories, except customs duties, imposed on behalf of a Party, namely: A. estate, inheritance or gift taxes, B. taxes on immovable property, C. general consumption taxes, such as value-added or såles taxes, D. specific taxes on goods and services such as excise taxes, E. taxes on the use or ownership of motor vehicles, F. taxes on the use or ownership of movable property other than motor vehicles, G. any other taxes; KAPITTEL I OVERENSKOMSTENS ANVENDELSESOMRÅDE Artikkel 1 De formål og de personer som overenskomsten gjelder 1. Partene skal, med forbehold av bestemmelsene i kapittel IV, yte hverandre administrativ bistand i skattesaker. Når det er hensiktsmessig kan slik bistand omfatte tiltak truffet av domstolsorganer. 2. Slik administrativ bistand skal omfatte: a. utveksling av opplysninger, herunder samtidige skatteundersøkelser og deltagelse i skatteundersøkelser i utlandet; b. bistand til innfordring, herunder sikringstiltak; og c. forkynnelse av dokumenter. 3. En part skal yte administrativ bistand uansett om den berørte person er bosatt i, eller er statsborger av, en part eller av enhver annen stat. Artikkel 2 Skatter som omfattes av overenskomsten 1. Denne overenskomst får anvendelse: a. på følgende skatter: i. skatter på inntekt eller fortjeneste, ii. skatter på formuesgevinst som blir utskrevet åtskilt fra skatt på inntekt eller fortjeneste, iii. skatter på netto formue, som blir utskrevet på vegne av en part; og b. på følgende skatter: i. skatter på inntekt, fortjeneste, formuesgevinst eller netto formue som blir utskrevet på vegne av en parts regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, ii. pliktige sosiale trygdeavgifter som betales til det offentlige eller til en trygdeinstitusjon opprettet i medhold av offentlig lov, og iii. skatter av annen art, unntatt tollavgifter, som blir utskrevet på vegne av en part, det vil si: A. skatter på bo, arv eller gave, B. skatter på fast eiendom, C. generelle forbruksskatter, slik som merverdiavgift eller salgsavgift, D. særlige skatter på varer eller tjenester, slik som forbrukeravgift, E. skatter på bruk av eller eiendomsrett til motorkjøretøy, F. skatter på bruk av eller eiendomsrett til annet løsøre enn motorkjøretøy, G. enhver annen skatt; iv. taxes in categories referred to in subparagraph (iii) above which are imposed on behalf of political subdivisions or local authorities of a Party. 2. The existing taxes to which the Convention shall apply are listed in Annex A in the categories referred to in paragraph 1. 3. The Parties shall notify the Secretary General of the Council of Europe or the Secretary General of OECD (hereinafter referred to as the «Depositaries») of any change to be made to Annex A as a result of a modification of the list mentioned in paragraph 2. Such change shall take effect on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of such notification by the Depositary. 4. The Convention shall also apply, as from their adoption, to any identical or substantially similar taxes which are imposed in a Contracting State after the entry into force of the Convention in respect of that Party in addition to or in place of the existing taxes listed in Annex A and, in that event, the Party concerned shall notify one of the Depositaries of the adoption of the tax in question. CHAPTER II GENERAL DEFINITIONS Article 3 Definitions 1. For the purposes of this Convention, unless the context otherwise requires: a. the terms «applicant State» and «requested State» mean respectively any Party applying for administrative assistance in tax matters and any Party requested to provide such assistance; b. the term «tax» means any tax or social security contribution to which the Convention applies pursuant to Article 2; c. the term «tax claim» means any amount of tax, as well as interest thereon, related administrative fines and costs incidental to recovery, which are owed and not yet paid; d. the term «competent authority» means the persons and authorities listed in Annex B; e. the term «nationals», in relation to a Party, means: i. all individuals possessing the nationality of that Party, and ii. iv. skatter av den art som er omhandlet i underpunkt (iii) ovenfor og som blir utskrevet på vegne av en parts regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. 2. De gjeldende skatter som denne overenskomst får anvendelse på er oppført i Vedlegg A i henhold til de grupper som nevnt i punkt 1. 3. Partene skal gi melding til Europarådets generalsekretær eller OECD's generalsekretær (heretter kalt «depositarene») om enhver endring som skal gjøres i Vedlegg A som et resultat av en endring i listen som nevnt i punkt 2. Slik endring skal ha virkning fra og med den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen da depositaren mottok slik melding. 4. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art som blir utskrevet i en kontraherende stat, fra tidspunktet for deres vedtakelse, etter tidspunktet da denne overenskomst trer i kraft i forhold til denne part, i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter oppført i Vedlegg A. I slike tilfeller skal den nevnte part gi melding til en av depositarene om vedtakelsen av den nevnte skatt. KAPITTEL II ALMINNELIGE DEFINISJONER Artikkel 3 Definisjoner 1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i denne overenskomst denne betydning: a. uttrykkene «søkerstaten» og «den anmodede staten» betyr henholdsvis enhver part som anmoder om administrativ bistand i skattesaker og enhver part som blir anmodet om å yte slik bistand; b. uttrykket «skatt» betyr enhver skatt eller sosial trygdeavgift som denne overenskomsten får anvendelse på i overensstemmelse med artikkel 2; c. uttrykket «skattekrav» betyr ethvert skattebeløp, så vel som renter av dette, tilknyttede administrative avgifter og kostnader som er oppstått i forbindelse med innfordring, som skyldes og som ennå ikke er betalt; d. uttrykket «kompetent myndighet» betyr de personer og myndigheter som er oppført i Vedlegg B; e. uttrykket «statsborgere», når det gjelder en part, betyr: i. alle fysiske personer som er statsborgere av denne part, og ii. associations and other entities deriving their status as such from the laws in force in that Party. Por each Party that has made a declaration for that purpose, the terms used above will be understood as defined in Annex C. 2. As regards the application of the Convention by a Party, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning which it has under the law of that Party concerning the taxes covered by the Convention. 3. The Parties shall notify one of the Depositaries of any change to be made to Annexes B and C. Such change shall take effect on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of such notification by the Depositary in question. CHAPTER 111 FORMS OF ASSISTANCE Section I Exchange of information Article 4 General provision 1. The Parties shall exchange any information, in particular as provided in this Section, that is foreseeably relevant to: a. the assessment and collection of tax, and the recovery and enforcement of tax claims, and b. the prosecution before an administrative authority or the initiation of prosecution before a judicial body. Information which is unlikely to be relevant to these purposes shall not be exchanged under this Convention. 2. A Party may use information obtained under this Convention as evidence before a criminal court only if prior authorisation has been given by the Party which has supplied the information. However, any two or more Parties may mutually agree to waive the condition of prior authorisation. 3. Any Party may, by a declaration addressed to one of the Depositaries, indicate that, according to its internal legislation, its authorities may inform its resident or national before transmitting information concerning him, in conformity with Articles 5 and 7. Article 5 Exchange of information on request 1. interessentskap, sammenslutninger og andre enheter som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i denne part. Uttrykkene brukt ovenfor skal for hver part som har gitt en erklæring for dette formål, forstås som definert i Vedlegg C. 2. Ved en parts anvendelse av overenskomsten skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som folger av lovgivningen i denne part med hensyn til de skatter som overenskomsten gjelder. 3. Partene skal gi melding til en av depositarene om enhver endring som må gjøres i Vedleggene B og C. Slik endring skal ha virkning fra og med den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen da nevnte depositar mottok slik melding. KAPITTEL 111 FORMER FOR BISTAND Avsnitt I Utveksling av opplysninger Artikkel 4 Alminnelige regler 1. Partene skal utveksle enhver opplysning, særlig som foreskrevet i dette avsnitt, som kan anses å være relevant for: ' a. iligning og innfordring av skatt, samt innfordring og tvangsfullbyrdelse av skattekrav, og b. prosess ved en forvaltningsmyndighet eller forberedelse til prosess ved en domstol. Opplysninger som lite trolig vil være relevante for disse formål skal ikke bli utvekslet i henhold til denne overenskomst. 2. En part kan bare bruke opplysninger fremskaffet i medhold av denne overenskomst som bevis i en kriminalsak dersom forhåndssamtykke er gitt av den part som har gitt opplysningen. Imidlertid kan to eller flere parter gjensidig avtale å gi avkall på kravet om forhåndssamtykke. 3. Ved en erklæring adressert til en av depositarene, kan enhver part opplyse om at, i henhold til partens interne lovgivning, kan dens myndigheter informere personer bosatt der eller dens statsborgere, før opplysninger som angår vedkommende blir gitt i samsvar med artiklene 5 og 7. Artikkel 5 Utveksling av opplysninger på anmodning 1. State with any information referred to in Article 4 which concerns particular persons or transactions. 2. If the information available in the tax files of the requested State is not sufficient to enable it to comply with the request for information, that State shall take all relevant measures to provide the applicant State with the information requested. Article 6 Automatic exchange of information With respect to categories of cases and in accordance with procedures which they shall determine by mutual agreement, two or more Parties shall automatically exchange the information referred to in Article 4. Article 7 Spontaneous exchange of information 1. A Party shall, without prior request, forward to another Party information of which it has knowledge in the following circumstances: a. the first-mentioned Party has grounds for supposing that there may be a loss of tax in the other Party; b. a person liable to tax obtains a reduction in or an exemption from tax in the firstmentioned party which would give rise to an increase in tax or to liability to tax in the other Party; c. business dealings between a person liable to tax in a Party and a person liable to tax in another Party are conducted through one or more countries in such a way that a saving in tax may result in one or the other Party or in both; d. a Party has grounds for supposing that a saving of tax may result from artificial transfers of profits within groups of enterprises; e. information forwarded to the firstmentioned Party by the other Party has enabled information to be obtained which may be relevant in assessing liability to tax in the latter Party. 2. Each Party shall take such measures and implement such procedures as are necessary to ensure that information described in paragraph 1 will be made available for transmission to another Party. Article 8 Simultaneous tax examinations 1. opplysning som nevnt i artikkel 4 og som gjelder bestemte personer eller transaksjoner. 2. Hvis de opplysninger som er tilgjengelige i skattearkivene i den anmodede staten ikke er tilstrekkelige til å sette den i stand til å etterkomme anmodningen om opplysninger, skal denne stat treffe alle nødvendige tiltak for å gi søkerstaten de anmodede opplysninger. Artikkel 6 Automatisk utveksling av opplysninger To eller flere stater skal automatisk utveksle de opplysninger som er nevnt i artikkel 4. De grupper av saker dette skal omfatte og de prosedyrer som skal følges skal fastsettes ved gjensidig overenskomst mellom disse stater. Artikkel 7 Spontan utveksling av opplysninger 1. Uten å være anmodet skal en part oversende til en annen part opplysninger som den har kjennskap til i følgende tilfeller: a. når den førstnevnte part har grunn for å anta at den annen part kan lide et skattetap; b. når en skattepliktig person oppnår en skattereduksjon eller et skattefritak i den førstnevnte part som ville medføre forhøyet skatt eller skatteplikt i den annen part; c. når forretningstransaksjoner mellom en person skattepliktig i en part og en person skattepliktig i en annen part blir gjennomført gjennom ett eller flere land på en slik måte at resultatet kan bli skattebesparelse i den ene eller den annen part eller i begge; d. når en part har grunn til å anta at skattebesparelse kan være resultatet av kunstige overføringer av fortjeneste innenfor grupper av foretak; e. når opplysninger formidlet til den førstnevnte part av den annen part har frembragt opplysninger som kan være relevante i fastsettelsen av skatteforpliktelsen i den sistnevnte part. 2. Hver part skal treffe slike tiltak og gjennomføre slike prosedyrer som er nødvendige for å sikre at opplysninger som omhandlet i punkt 1 blir gjort tilgjengelige for oversendelse til en annen part. Artikkel 8 Samtidige skatteundersøkelser 1. purposes of determining cases and procedures for simultaneous tax examinations. Each Party involved shall de eide whether or not it wishes to participate in a particular simultaneous tax examination. 2. For the purposes of this Convention, a simultaneous tax examination means an arrangement between two or more Parties to examine simultaneously, each in its own territory, the tax affairs of a person or persons in which they have a common or related interest, with a view to exchanging any relevant information which they so obtain. Article 9 Tax examinations abroad 1. At the request of the competent authority of the applicant State, the competent authority of the requested State may allow representatives of the competent authority of the applicant State to be present at the appropriate part of a tax examination in the requested State. 2. If the request is acceded to, the competent authority of the requested State shall, as soon as possible, notify the competent authority of the applicant State about the time and place of the examination, the authority or official designated to carry out the examination and the procedures and conditions required by the requested Sta f e for the conduct of the examination. All decisions with respect to the conduct of the tax examination shall be made by the requested State. 3. A Party may inform one of the Depositaries of its intention not to accept, as a general rule, such requests as are referred to in paragraph 1. Such a declaration may be made or withdrawn at any time. Article 10 Conflicting information If a Party receives from another Party information about a person's tax affairs which appears to it to conflict with information in its possession, it shall so advise the Party which has provided the information. Section II Assistance in recorvery Article 11 Recovery of tax claims 1. det formål å fastsette saker og fremgangsmåter for samtidige skatteundersøkelser. Hver berørte part skal avgjøre om den ønsker å delta i en bestemt samtidig skatteundersøkelse. 2. I denne overenskomst betyr en samtidig skatteundersøkelse en ordning mellom to eller flere parter for på hver parts eget territorium samtidig å undersøke en persons eller personers skatteforhold hvor partene har felles eller tilknyttede interesser, med det formål å utveksle enhver relevant opplysning som således fremkommer. Artikkel 9 Skatteundersøkelser i utlandet 1. På anmodning av den kompetente myndighet i søkerstaten, kan den kompetente myndighet i den anmodede staten tillate representanter for den kompetente myndighet i søkerstaten å være til stede for den del det er hensiktsmessig ved en skatteundersøkelse i den anmodede staten. 2. Hvis anmodningen etterkommes, skal den kompetente myndighet i den anmodede staten, så snart som mulig, gi melding til den kompetente myndighet i søkerstaten om tid og sted for undersøkelsen, om den myndighet eller tjenestemann som er utpekt til å gjennomføre undersøkelsen samt om de fremgangsmåter og vilkår som må være oppfylt i den anmodede staten for å gjennomføre undersøkelsen. Alle avgjørelser som gjelder gjennomføringen av skatteundersøkelsen skal treffes av den anmodede staten. 3. En part kan underrette en av depositarene om at den som hovedregel ikke vil imøtekomme slike anmodninger som er omhandlet i punkt 1. Slik erklæring kan gis eller trekkes tilbake til enhver tid. Artikkel 10 Moistridende opplysning er Hvis en part mottar opplysninger fra en annen part om en persons skatteforhold som synes å stride mot opplysninger som den seiv innehar, skal den meddele dette til den part som har gitt opplysningene. Avsnitt II Bistand til innfordring Artikkel 11 Innfordring av skattekrav 1. provisions of Articles 14 and 15, take the necessary steps to recover tax claims of the firstmentioned State as if they were its own tax claims. 2. The provision of paragraph 1 shall apply only to tax claims which form the subject of an instrument permitting their enforcement in the applicant State and, unless otherwise agreed between the Parties concerned, which are not contested. However, where the claim is against a person who is not a resident of the applicant State, paragraph 1 shall only apply, unless otherwise agreed between the Parties concerned, where the claim may no longer be contested. 3. The obligation to provide assistance in the recovery of tax claims concerning a deceased person or his estate, is limited to the value of the estate or of the property acquired by each beneficiary of the estate, according to whether the claim is to be recovered from the estate or from the beneficiaries thereof. Article 12 Measures of conservancy At the request of the applicant State the requested State shall, with a view to the recovery of an amount of tax, take measures of conservancy even if the claim is contested or is not yet the subject of an instrument permitting enforcement. Article 13 Documents accompanying the request 1. The request for administrative assistance under this Section shall be accompanied by: a. a declaration that the tax claim concerns a tax covered by the Convention and, in the case of recovery that, subject to paragraph 2 of Article 11, the tax claim is not or may not be contested, b. an official copy of the instrument permitting enforcement in the applicant State, and c. any other document required for recovery or measures of conservancy. 2. The instrument permitting enforcement in the applicant State shall, where appropriate and in accordance with the provisions in force in the requested State, be accepted, recognised, supplemented or replaced as soon as possible after the date of the receipt of the request for assistance, by an instrument permitting enforcement in the latter State. bestemmeisene i artiklene 14 og 15, ta de nødvendige skritt for å innfordre den førstnevnte stats skattekrav som om de var dens egne skattekrav. 2. Bestemmelsen i punkt 1 skal bare få anvendelse på skattekrav som i henhold til et dokument kan tvangsfullbyrdes i søkerstaten og som, med mindre noe annet er avtalt mellom de berørte parter, ikke er bestridt. Når imidlertid kravet er rettet mot en person som ikke er bosatt i søkerstaten, skal punkt 1 bare få anvendelse dersom kravet ikke lenger kan bestrides, med mindre noe annet er avtalt mellom de berørte parter. 3. Forpliktelsen til å yte bistand til innfordring av skattekrav som gjelder en avdød person eller vedkommendes bo, er begrenset til verdien av boet eller av eiendeler mottatt av boets begunstigede, avhengig av om kravet skal innfordres fra boet eller fra dettes begunstigede. Artikkel 12 Sikringstiltak På anmodning av søkerstaten skal den anmodede staten gjennomføre sikringstiltak med sikte på å innfordre et skattebeløp, seiv om kravet er bestridt eller ikke ennå i henhold til et dokument kan tvangsfullbyrdes. Artikkel 13 Dokumenter som skal vedlegges anmodningen 1. Anmodningen om administrativ bistand i medhold av dette avsnitt skal vedlegges: a. en erklæring om at skattekravet gjelder en skatt som er omfattet av overenskomsten samt, når det gjelder innfordring, med forbehold av artikkel 11 punkt 2, at skattekravet ikke er eller ikke kan bli bestridt, b. en offisiell kopi av det dokument som gir hjemmel for tvangsfullbyrdene i søkerstaten, og c. ethvert annet dokument som er nødvendig for innfordring eller sikringstiltak. 2. Dokumentet som gir hjemmel for tvangsfullbyrdene i søkerstaten skal, når det er hensiktsmessig og i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser i den anmodede staten, aksepteres, anerkjennes, utfylles eller erstattes med et dokument som gir hjemmel for tvangsfullbyrdelse i den sistnevnte stat. Dette skal gjøres så snart som mulig etter datoen for mottakelsen av anmodningen om bistand. Article 14 Time limits 1. Questions concerning any period beyond which a tax claim cannot be enforced shall be governed by the law of the applicant State. The request for assistance shall give particulars concerning that period. 2. Acts of recovery carried out by the requested State in pursuance of a request for assistance, which, according to the laws of that State, would have the effect of suspending or interrupting the period mentioned in paragraph 1, shall also have this effect under the laws of the applicant State. The requested State shall inform the applicant State about such acts. 3. In any case, the requested State is not obliged to comply with a request for assistance which is submitted after a period of 15 years from the date of the original instrument permitting enforcement. Article 15 Priority The tax claim in the recovery of which assistance is provided shall not have in the requested State any priority specially accorded to the tax claims of that State even if the recovery procedure used is the one applicable to its own tax claims. Article 16 Deferral of payment The requested State may allow deferral of payment or payment by instalments if its laws or administrative practice permit it to do so in similar circumstances, but shall first inform the applicant State. Section 111 Service of documents Article 17 Service of documents 1. At the request of the applicant State, the requested State shall serve upon the addressee documents, including those relating to judicial decisions, which emanate from the applicant State and which relate to a tax covered by this Convention. 2. The requested State shall effect service of documents: a. by a method prescribed by its domestic laws for the service of documents of a substantially similar nature; Artikkel 14 Tidsfrister 1. Spørsmål som angår ethvert tidsrom etter at et skattekrav ikke lenger kan tvangsfullbyrdes, skal avgjøres i henhold til lovgivningen i søkerstaten. Anmodningen om bistand skal gi nærmere opplysninger om nevnte tidsrom. 2. Innfordringshandlinger utført av den anmodede staten ved gjennomføringen av anmodningen om bistand, som i henhold til lovgivningen i denne stat ville utsette eller avbryte tidsrommet nevnt i punkt 1, skal også ha denne virkning i samsvar med lovgivningen i søkerstaten. Den anmodede staten skal underrette søkerstaten om nevnte handlinger. 3. Under enhver omstendighet er den anmodede staten ikke forpliktet til å etterkomme en anmodning om bistand som er oversendt etter et tidsrom på 15 år fra datoen på det opprinnelige dokument som gir hjemmel for tvangsfullbyrdelsen. Artikkel 15 Prioritet Skattekrav som det er ytet bistand til innfordring av, skal i den anmodede staten ikke ha den særskilte prioritet som måtte gis denne stats egne skattekrav seiv om fremgangsmåten ved innfordring er lik den som anvendes på dens egne skattekrav. Artikkel 16 Betaling sutsettelse Den anmodede staten kan tillate betalingsutsettelse eller betaling i avdrag hvis dens lovgivning eller administrative praksis tillater den å gjøre det under lignende forhold, men skal først underrette søkerstaten. Avsnitt 111 Forkynnelse av dokumenter Artikkel 17 Forkynnelse av dokumenter 1. På anmodning av søkerstaten, skal den anmodede staten forkynne dokumenter for adressaten, herunder de som gjelder rettslige avgjørelser, som har sin opprinnelse i søkerstaten og som gjelder skatt omhandlet i denne overenskomst. 2. Den anmodede staten skal forkynne dokumenter: a. slik det er foreskrevet i dens interne lovgivning om forkynnelse av dokumenter av vesentlig lignende art; b. to the extent possible, by a particular method requested by the applicant State or the closest to such method available under its own laws. 3. A Party may effect service of documents directly through the post on a person within the territory of another Party. 4. Nothing in the Convention shall be construed as invalidating any service of documents by a Party in accordance with its laws. 5. When a document is served in accordance with this Article, it need not be accompanied by a translation. However, where it is satisfied that the addressee cannot understand the language of the document, the requested State shall arrange to have it translated into or a summary drafted in its or one of its official languages. Alternatively, it may ask the applicant State to have the document either translated into or accompanied by a summary in one of the official languages of the requested State, the Council of Europe or the OECD. CHAPTER IV PROVISIONS RE LATING TO ALL FORMS OF ASSISTANCE Article 18 Information to be provided by the applicant State 1. A request for assistance shall indicate where appropriate: a. the authority or agency which initiated the request made by the competent authority ; b. the name, address and any other particulars assisting in the identification of the person in respect of whom the request is made; c. in the case of a request for information, the form in which the applicant State wishes the information to be supplied in order to meet its needs; d. in the case of a request for assistance in recovery or measures of conservancy, the nature of the tax claim, the components of the tax claim and the assets from which the tax claim may be recovered; e. in the case of a request for service of documents, the nature and the subject of the document to be served; f. b. så vidt mulig, på en særskilt måte slik som anmodet av søkerstaten, eller nærmest mulig en slik måte som måtte følge av dens egen lovgivning. 3. En part kan forkynne dokumenter for en person direkte gjennom posten innen en annen parts territorium. 4. Intet i overenskomsten skal tolkes slik at en parts dokumentforkynnelse utført i overensstemmelse med dens lovgivning er ugyldig. 5. Når et dokument er forkynt i overensstemmelse med denne artikkel, er det ikke nødvendig at en oversettelse følger med. Når det imidlertid er godtgjort at adressaten ikke kan forstå språket i dokumentet, skal den anmodede staten ordne med en oversettelse eller en oppsummering skrevet ut på dens eller et av dens offisielle språk. Alternativt kan den be søkerstaten om å oversette dokumentet eller legge ved en oppsummering i et av de offisielle språk i den anmodede staten, Europarådet eller OECD. KAPITTEL IV BESTEMMELSER SOM GJELDER ALLE FORMER FOR BISTAND Artikkel 18 Opplysninger som skal gis av søkerstaten 1. En anmodning om bistand skal i hensiktsmessig utstrekning angi: a. den myndighet eller det organ som tok initiativet til den kompetente myndighets anmodning; b. navnet, adressen og enhver annen opplysning som kan medvirke til å identifisere den person som anmodningen gjelder; c. når det gjelder en anmodning om opplysninger, den formen søkerstaten ønsker at opplysningene skal gis på for å møte dens behov; d. når det gjelder en anmodning om bistand til innfordring eller sikringstiltak, skattekravets art, skattekravets sammensetning samt formuesgjenstander som kan gi dekning for skattekravet; e. når det gjelder en anmodning om dokumentforkynnelse, dokumentets art samt hvem dokumentet skal forkynnes for; f. the light of the requirements of Article 19. 2. As soon as any other information relevant to the request for assistance comes to its knowledge, the applicant State shall forward it to the requested State. Article 19 Possibility of declining a request The requested State shall not be obliged to accede to a request if the applicant State has not pursued all means available in its own territory, except where recourse to such means would give rise to disproportionate difficulty. Article 20 Response to the request for assistance 1. If the request for assistance is complied with, the requested State shall inform the applicant State of the action taken and of the result of the assistance as soon as possible. 2. If the request is declined, the requested State shall inform the applicant State of that decision and the reason for it as soon as possible. 3. If, with respect to a request for information, the applicant State has specified the form in which it wishes the information to be supplied and the requested State is in a position to do so, the requested State shall supply it in the form requested. Article 21 Protection of persons and limits to the obligation to provide assistance 1. Nothing in this Convention shall affect the rights and safeguards secured to persons by the laws or administrative practice of the requested State. 2. Except in the case of Article 14, the provision of this Convention shall not be construed so as to impose on the requested State the obligation: a. to carry out measures at variance with its own laws or administrative practice or the laws or administrative practice of the applicant State; b. to carry out measures which it considers contrary to public policy (ordre public) or to its essential interests; c. to supply information which is not obtainable under its own laws or its administrative practice or under the laws of the applicant State or its administrative practice; om den er berettiget sett i lys av vilkårene i artikkel 19. 2. Så snart enhver annen opplysning relevant for anmodningen om bistand kommer til søkerstatens kunnskap, skal den oversende opplysningen til den anmodede staten. Artikkel 19 Mulighet for å avslå en anmodning Den anmodede staten skal ikke være forpliktet til å imøtekomme en anmodning hvis søkerstaten ikke har utnyttet alle tilgjengelige midler på dens eget territorium, unntatt når det å gripe til slike midler vil medføre uforholdsmessige vanskeligheter. Artikkel 20 Svar på anmodningen om bistand 1. Hvis anmodningen om bistand blir etterkommet, skal den anmodede staten så snart som mulig underrette søkerstaten om de tiltak som er truffet samt om utfallet av bistanden. 2. Hvis anmodningen blir avslått, skal den anmodede staten så snart som mulig underrette søkerstaten om denne avgjørelsen samt om begrunnelsen for den. 3. Hvis det gjelder en anmodning om opplysninger, og søkerstaten har spesifisert formen den ønsker at opplysningene skal gis på og den anmodede staten er i stand til å gjøre det, skal den anmodede staten gi opplysningene i den form som er anmodet. Artikkel 21 Personvern og grenser for plikten til å yte bistand 1. Intet i denne overenskomst skal berøre de rettigheter og den beskyttelse som er sikret personer i henhold til lovgivning eller administrativ praksis i den anmodede staten. 2. Med unntak av artikkel 14, skal bestemmelsene i denne overenskomst ikke fortolkes slik at den anmodede staten kan forpliktes til: a. å utføre tiltak i strid med dens egen lovgivning eller administrative praksis eller lovgivningen eller administrative praksis i søkerstaten; b. å utføre tiltak som den anser å stride mot almene interesser (ordre public) eller dens vesentlige interesser; c. å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen lovgivning eller administrative praksis eller i henhold til lovgivningen eller administrative praksis i søkerstaten; d. to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret, or trade process, or information the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public) or to its essential interests; e. to provide administrative assistance if and insofar as it considers the taxation in the applicant State to be contrary to generally accepted taxation principles or to the provisions of a convention for the avoidance of double taxation, or of any other convention which the requested State has concluded with the applicant State; f. to provide assistance if the application of this Convention would lead to discrimination between a national of the requested State and nationals of the applicant State in the same circumstances. Article 22 Secrecy 1. Any information obtained by a Party under this Convention shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that Party, or under the conditions of secrecy applying in the supplying Party if such conditions are more restrictive. 2. Such information shall in any case be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative or supervisory bodies) involved in the assessment, collection or recovery of, the enforcement or prosecution in respect of, or the determination of appeals in relation to, taxes of that Party. Only the persons or authorities mentioned above may use the information and then only for such purposes. They may, notwithstanding the provisions of paragraph 1, disclose it in public court proceedings or in judicial decisions relating to such taxes, subject to prior authorisation by the competent authority of the supplying Party. However, any two or more Parties may mutually agree to waive the condition of prior authorisation. 3. If a Party has made a reservation provided for in sub-paragraph (a) of paragraph 1 of Article 30, any other Party obtaining information from that Party shall not use it for the purpose of a tax in a category subject to the reservation. Similarly, the Party making such a reservation shall not use information obtained under this Convention for the purpose of a tax in a category subject to the reservation. d. å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot almene interesser (ordre public) eller dens vesentlige interesser; e. å yte administrativ bistand hvis og i den utstrekning den anser skattleggingen i søkerstaten for å stride mot allment aksepterte skattlegningsprinsipper eller mot bestemmelsene i en overenskomst for unngåelse av dobbeltbeskatning, eller mot enhver annen overenskomst som den anmodede staten har inngått med søkerstaten; f. å yte bistand hvis anvendelsen av denne overenskomst under de samme forhold ville føre til diskriminering mellom en statsborger av den anmodede staten og statsborgere av søkerstaten. Artikkel 22 Taushetsplikt 1. Enhver opplysning mottatt av en part i henhold til denne overenskomst skal behandles fortrolig på samme måte som opplysninger mottatt i henhold til intern lovgivning i denne part, eller i henhold til de regler om taushetsplikt som gjelder i den part som gir opplysningene hvis dette er mer restriktive regler. 2. Slike opplysninger må uansett bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltnings- eller kontrollorganer) som har til oppgave å utligne, oppkreve eller innfordre denne parts skatter, eller gjennomføre tvangsfullbyrdene eller rettsforfølgelse, eller avgjøre klager vedrørende disse skatter. Bare de ovennevnte personer eller myndigheter kan bruke opplysningene og da bare til nevnte formål. Under forutsetning av forhåndssamtykke fra den kompetente myndighet i den part som gir opplysningene kan de, uansett bestemmelsene i punkt 1, åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser som gjelder nevnte skatter. Tb eller flere parter kan imidlertid gjensidig avtale å gi avkall på vilkåret om forhåndssamtykke. 3. Hvis en part har reservert seg som foreskrevet i artikkel 30 punkt 1 underpunkt (a), skal enhver annen part som mottar opplysninger fra denne part, ikke bruke opplysningene når det gjelder en skatt ien gruppe som er gjenstand for reservasjonen. 4. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1, 2 and 3, information received by a Party may be used for other purposes when such information may be used for such other purposes under the laws of the supplying Party and the competent authority of that Party authorities such use. Information provided by a Party to another Party may be transmitted by the latter to a third Party, subject to prior authorisation by the competent authority of the firstmentioned Party. Article 23 Proceedings 1. Proceedings relating to measures taken under this Convention by the requested State shall be brought only before the appropriate body of that State. 2. Proceedings relating to measures taken under this Convention by the applicant State, in particular those which, in the field of recovery, concern the existence or the amount of the tax claim or the instrument permitting its enforcement, shall be brought only before the appropriate body of that State. If such proceedings are brought, the applicant State shall inform the requested State which shall suspend the procedure pending the decision of the body in question. However, the requested State shall, if asked by the applicant State, take measures of conservancy to safeguard recovery. The requested State can also be informed of such proceedings by any interested person. Upon receipt of such information the requested State shall consult on the matter, if necessary, with the applicant State. 3. As soon as a final decision in the proceedings has been given, the requested State or the applicant State, as the case may be, shall notify the other State of the decision and the implications which it has for the request for assistance. CHAPTER V SPECIAL PROVISIONS Article 24 Implementation of the Convention 1. The parties shall communicate with each other for the implementation of this Convention through their respective competent authorities. 4. Uansett bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3, kan opplysninger mottatt av en part bli brukt til andre formål når slike opplysninger kan bli brukt til slike andre formål i henhold til lovgivningen i den part som gir opplysningene og den kompetente myndighet i denne part samtykker i slikt bruk. Opplysninger gitt av en part til en annen part kan videresendes av den sistnevnte til en tredje part, under forutsetning av forhåndssamtykke fra den kompetente myndighet i den førstnevnte part. Artikkel 23 Fremgangsmåten i klagesaker 1. Tiltak som den anmodede staten har truffet i henhold til denne overenskomst skal bare kunne innklages for behørig organ i denne stat. 2. Tiltak som søkerstaten har truffet i henhold til denne overenskomst, når det gjelder innfordring særlig sådanne som angår skattekravets eksistens eller størrelse, eller det dokument som gir hjemmel for dets tvangsfullbyrdene, skal bare kunne innklages for behørig organ i denne stat. Hvis slik klagesak er reist skal søkerstaten underrette den anmodede staten, som skal utsette sin saksbehandling i påvente av nevnte organs avgjørelse. Imidlertid skal den anmodede staten, dersom den blir bedt om det av søkerstaten, sette i verk sikringstiltak for å trygge innfordringen. Den anmodede staten kan også underrettes om slik klagesak av enhver interessert person. Ved mottakelse av slike opplysninger skal den anmodede staten om nødvendig rådføre seg med søkerstaten. 3. Så snart endelig avgjørelse i klagesaken er truffet, skal henholdsvis den anmodede staten eller søkerstaten underrette den annen stat om avgjørelsen og dens betydning for anmodningen om bistand. KAPITTEL V SPESIELLE BESTEMMELSER Artikkel 24 Gjennomføring av overenskomsten 1. Til gjennomføring av denne overenskomst skal partene stå i forbindelse med hverandre gjennom deres respektive kompetente myndigheter. act on their behalf. The competent authorities of two or more Parties may mutually agree on the mode of application of the Convention among themselves. 2. Where the requested State considers that the application of this Convention in a particular case would have serious and undesirable consequenses, the competent authorities of the requested and of the applicant State shall consult each other and endeavour to resolve the situation by mutual agreement. 3. A co-ordinating body composed of representatives of the competent authorities of the Parties shall monitor the implementation and development of this Convention, under the aegis of the OECD. To that end, the co-ordinating body shall recommend any action likely to further the general aims of the Convention. In particular it shall act as a forum for the study of new methods and procedures to increase international co-operation in tax matters and, where appropriate, it may recommend revisions or amendments to the Convention. States which have signed but not yet ratified, accepted or approved the Convention are entitled to be represented at the meetings of the co-ordinating body as observers. 4. A Party may ask the co-ordinating body to furnish opinions on the interpretation of the provisions of the Convention. 5. Where difficulties or doubts arise between two or more Parties regarding the implementation or interpretation of the Convention, the competent authorities of those Parties shall endeavour to resolve the matter by mutual agreement. The agreement shall be communicated to the co-ordinating body. 6. The Secretary General of OECD shall inform the Parties and the Signatory States which have not yet ratified, accepted or approved the Convention, of opinions furnished by the co-ordinating body according to the provisions of paragraph 4 above and of mutual agreements reached under paragraph 5 above. Article 25 Language Requests for assistance and answers thereto shall be drawn up in one of the official languages of the OECD and of the Council of Europe or in any other language agreed bilaterally between the Contracting States concerned. formål, og de kan gl underordnede myndigheter fullmakt til å handle på deres vegne. De kompetente myndigheter i to eller flere parter kan gjensidig avtale hvordan denne overenskomst skal anvendes på mellom disse parter. 2. Når den anmodede staten finner at anvendelsen av denne overenskomst i en særskilt sak vil få alvorlige og uønskede konsekvenser, skal de kompetente myndigheter i den anmodede staten og i søkerstaten rådføre seg med hverandre med sikte på å løse problemet ved gjensidig avtale. 3. Et koordinerende organ sammensatt av representanter fra partenes kompetente myndigheter skal overvåke anvendelsen og utviklingen av denne overenskomst, under OECD's auspisier. Med dette siktemål skal det koordinerende organ gi anbefalinger om tiltak som vil kunne fremme overenskomstens generelle formål. I særdeleshet skal det virke som et forum for studium av nye metoder og prosedyrer for å styrke internasjonalt samarbeid i skattesaker og kan i hensiktsmessig utstrekning anbefale revisjon av eller endringer i overenskomsten. Stater som har undertegnet, men som ennå ikke har ratifisert, vedtatt eller godkjent overenskomsten er berettigede til å være representert som observatører på møtene til det koordinerende organ. 4. En part kan spørre det koordinerende organ om å gi uttalelser om fortolkningen av bestemmelser i overenskomsten. 5. Dersom det oppstår vanskeligheter eller tvil mellom to eller flere parter angående gjennom f øringen eller fortolkningen av overenskomsten, skal disse parters kompetente myndigheter søke å løse spørsmålet ved gjensidig avtale. Det koordinerende organ skal underrettes om avtalen. 6. OECD's generalsekretær skal underrette partene og de stater som har undertegnet, men som ennå ikke har ratifisert, vedtatt eller godkjent overenskomsten, om uttalelser avgitt av det koordinerende organ i henhold til bestemmelsene i punkt 4 ovenfor samt om gjensidige avtaler inngått i henhold til punkt 5 ovenfor. Artikkel 25 Språk Anmodninger om bistand samt svar på slike skal utformes på et av OECD's og Europarådets offisielle språk eller på ethvert annet språk som de berørte kontraherende stater har avtalt bilateralt. Article 26 Costs Unless otherwise agreed bilaterally by the Parties concerned: a. ordinary costs incurred in providing assistance shall be borne by the requested State; b. extraordinary costs incurred in providing assistance shall be borne by the applicant State. CHAPTER VI FINAL PRO VISION S Article 27 Other international agreements or arrangements 1. The possibilities of assistance provided by this Convention do not limit, nor are they limited by, those contained in existing or future international agreements or other arrangements between the Parties concerned or other instruments which relate to cooperation in tax matters. 2. Notwithstanding the rules of the present Convention, those Parties which are members of the European Economic Community shall apply in their mutual relations the common rules in force in that Community. Article 28 Signature and entry into force of the Convention 1. This Convention shall be open for signature by the member States of the Council of Europe and the Member countries of OECD. It is subject to ratification, acceptance or approval. Instruments of ratification, acceptance or approval shall be deposited with one of the Depositaries. 2. This Convention shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date on which five States have expressed their consent to be bound by the Convention in accordance with the provisions of paragraph 1. 3. In respect of any member State of the Council of Europe or any Member country of OECD which subsequently expresses its consent to be bound by it, the Convention shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of the deposit of the instrument of ratification, acceptance or approval. Artikkel 26 Kostnader Med mindre noe annet er avtalt bilateralt mellom de berørte parter: a. skal ordinære kostnader oppstått ved å yte bistand bæres av den anmodede staten; b. skal ekstraordinære kostnader oppstått ved å yte bistand bæres av søkerstaten. KAPITTEL VI AVSLUTTENDE BESTEMMELSER Artikkel 27 Andre internasjonale avtaler eller ordninger 1. Mulighetene for bistand som omhandlet i denne overenskomst skal ikke begrense, eller begrenses av, de bistandsmuligheter foreskrevet i eksisterende eller fremtidige internasjonale avtaler eller andre ordninger mellom de berørte parter eller andre rettslige dokumenter som gjelder samarbeid i skattesaker. 2. Uansett reglene i denne overenskomst, skal de parter som er medlemmer av Det Europeiske Fellesskap i deres gjensidige forbindelser anvende de vanlige regler som er i kraft i Fellesskapet. Artikkel 28 Undertegning og ikrafttredelse av overenskomsten 1. Denne overenskomst skal være åpen for undertegning av Europarådets medlemsstater og OECD's medlemsland. Den skal ratifiseres, vedtas eller godkjennes. Ratifikasjons-, vedtakelses- eller godkjennelsesdokumenter skal deponeres hos en av depositarene. 2. Denne overenskomst skal tre i kraft på den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen da fem stater har gitt sitt samtykke til å være bundet av overenskomsten i overensstemmelse med bestemmelsene i punkt 1. 3. Med hensyn til enhver av Europarådets medlemsstater eller ethvert av OECD's medlemsland som senere gir sitt samtykke til å være bundet av overenskomsten, skal den tre i kraft på den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen for deponeringen av ratifikasjons-, vedtakelses- eller godkjennelsesdokumentet. Article 29 Territorial application of the Convention 1. Each State may, at the time of signature, or when depositing its instrument of ratification, acceptance or approval, specify the territory or territories to which this Convention shall apply. 2. Any State may, at any later date, by a declaration addressed to one of the Depositaries, extend the application of this Convention to any other territory specified in the declaration. In respect of such territory, the Convention shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of such declaration by the Depositary. 3. Any declaration made under either of the two preceding paragraphs may, in respect of any territory specified in such declaration, be withdrawn by a notification addressed to one of the Depositaries. The withdrawal shall become effective on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of such notification by the Depositary. Article 30 Reservations 1. Any State may, at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance or approval or at any later date, declare that it reserves the right: a. not to provide any form of assistance in relation to the taxes of other Parties in any of the categories listed in subparagraph (b) of paragraph 1 of Article 2, provided that it has not included any domestic tax in that category under Annex A of the Convention ; b. not to provide assistance in the recovery of any tax claim, or in the recovery of an administrative fine, for all taxes or only for taxes in one or more of the categories listed in paragraph 1 of Article 2; c. not to provide assistance in respect of any tax claim, which is in existence at the date of entry into force of the Convention in respect of that State or, where a reservation has previously been made under sub-paragraph (a) or (b) above, at the date of withdrawal of such a reservation in relation to taxes in the category in question; d. Artikkel 29 Overenskomstens territoriale anvendelsesområde 1. Ved tidspunktet for undertegning eller ved deponering av ratifikasjons-, vedtakelseseller godkjennelsesdokumentet, kan hver stat spesifisere det territorium eller territorier som denne overenskomst skal få anvendelse på. 2. Enhver stat kan, på ethvert senere tidspunkt, ved en erklæring adressert til en av depositarene, utvide anvendelsen av denne overenskomst til å omfatte ethvert annet territorium spesifisert i erklæringen. Når det gjelder slikt territorium, skal overenskomsten tre i kraft på den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen da depositaren mottar slik erklæring. 3. Enhver erklæring avgitt i henhold til et av de to foregående punkter kan, når det gjelder ethvert territorium spesifisert i slik erklæring, trekkes tilbake gjennom en erklæring adressert til en av depositarene. Tilbaketrekkingen skal ha virkning fra og med den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen da depositaren mottar slik erklæring. Artikkel 30 Reservasjon 1. Enhver stat kan, på tidspunktet for undertegning eller ved deponeringen av ratifikasjons-, vedtakelses- eller godkjennelsesdokumenter eller på ethvert senere tidspunkt, erklære at den forbeholder seg: a. ikke å yte noen form for bistand i forbindelse med en annen parts skatter i en av gruppene oppført i artikkel 2 punkt 1 underpunkt (b), forutsatt at den ikke seiv har tatt med noen egen skatt i denne gruppen under Vedlegg A i overenskomsten; b. ikke å yte bistand til innfordring av noe skattekrav, eller ved innfordring av en administrativ bot, av alle skatter eller bare av skatter i en eller flere av gruppene oppført i artikkel 2 punkt 1; c. ikke å yte bistand vedrørende ethvert skattekrav som eksisterer den datoen overenskomsten trer i kraft for denne stat, eller dersom det er tatt et forbehold i henhold til underpunktene (a) eller (b) ovenfor, på datoen for tilbaketrekking av slikt forbehold for så vidt gjelder skatter i den aktuelle gruppe; d. taxes in one or more of the categories listed in paragraph 1 of Article 2; e. not to permit the service of documents through the post as provided for in paragraph 3 of Article 17. 2. No other reservations may be made. 3. After the entry into force of the Convention in respect of a Party, that Party may make one or more of the reservations listed in paragraph 1 which it did not make at the time of ratification, acceptance or approval. Such reservations shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of the reservation by one of the Depositaries. 4. Any Party which has made a reservation under paragraphs 1 and 3 may wholly or partly withdraw it by means of a notification addressed to one of the Depositaries. The withdrawal shall take effect on the date of receipt of such notification by the Depositary in question. 5. A Party which has made a reservation in respect of a provision of this Convention may not require the application of that provision by any other Party; it may, however, if its reservation is partial, require the application of that provision insofar as it has itself accepted it. Article 31 Denunciation 1. Any Party may, at any time, denounce this Convention by means of a notification addressed to one of the Depositaries. 2. Such denunciation shall become effective on the first day of the month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of the notification by the Deposita ry. 3. Any Party which denounces the Convention shall remain bound by the provisions of Article 22 for as long as it retains in its possession any documents or information obtained under the Convention. Article 32 Depositaries and their functions 1. The Depositary with whom an act, notification or communication has been accomplished, shall notify the member States of the Council of Europe and the Member countries of OECD of: a. any signature; b. the deposit of any instrument of ratification, acceptance or approval; c. bare vedrørende skatter i en eller flere av gruppene oppført i artikkel 2 punkt 1; e. ikke å tillate dokumentforkynnelse gjennom posten som omhandlet i artikkel 17 punkt 3. 2. Ingen andre reservasjoner kan tas. 3. Etter at overenskomsten har trådt i kraft for en parts vedkommende, kan denne part ta en eller flere av reservasjonene som er oppført i punkt 1 som den ikke tok ved tidspunktet for ratifikasjon, vedtakelse eller godkjennelse. Slik reservasjon skal tre i kraft på den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen da en av depositarene mottar reservasjonen. 4. Enhver part som har tatt en reservasjon i henhold til punktene 1 og 3 kan trekke den tilbake helt eller delvis, ved en melding adressert til en av depositarene. Tilbaketrekkingen skal ha virkning fra og med datoen da nevnte depositar mottar slik melding. 5. En part som har tatt reservasjon vedrørende en bestemmelse i denne overenskomst kan ikke kreve at bestemmelsen skal anvendes av noen annen part; imidlertid kan den, hvis det er et delvis forbehold, kreve at denne bestemmelsen anvendes så langt den seiv har akseptert den. Artikkel 31 Oppsigelse 1. Enhver part kan, på ethvert tidspunkt, si opp denne overenskomsten ved en melding adressert til en av depositarene. 2. Slik oppsigelse skal ha virkning fra og med den første dag i den måned som følger etter utløpet av en periode på tre måneder etter datoen da depositaren mottar meldingen. 3. Enhver part som sier opp overenskomsten skal være bundet av bestemmelsene i artikkel 22 så lenge den har i sin besittelse noen dokumenter eller opplysninger mottatt i medhold av denne overenskomst. Artikkel 32 Depositarene og deres oppgåver 1. Den depositaren, overfor hvem det er utført en handling, eller som har mottatt en melding eller underretning, skal gi melding til Europarådets medlemsstater og OECD's medlemsland om: a. enhver undertegning; b. deponering av ethvert ratifikasjons-, vedtakelses- eller godkjennelsesdokument; c. Convention in accordance with the provisions of Articles 28 and 29; d. any declaration made in pursuance of the provisions of paragraph 3 of Article 4 or paragraph 3 of Article 9 and the withdrawal of any such declaration; e. any reservation made in pursuance of the provisions of Article 30 and the withdrawal of any reservation effected in pursuance of the provisions of paragraph 4 of Article 30; f. any notification received in pursuance of the provisions of paragraph 3 or 4 of Article 2, paragraph 3 of Article 3, Article 29 or paragraph 1 of Article 31; g. any other act, notification or communication relating to this Convention. 2. The Depositary receiving a communication or making a notification in pursuance of the provisions of paragraph 1 shall inform immediately the other Depositary thereof. In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Convention. Done at Strasbourg, the 19 in English and French, both texts being equally authentic, in two copies of which one shall be deposited in the archives of the Council of Europe and the other in the archives of OECD. The Secretaries General of the Council of Europe and of OECD shall transmit certified copies to each member State of the Council of Europe and Member country of OECD. ikrafttredeise i henhold til bestemmelsene i artiklene 28 og 29; d. enhver erklæring gitt i overensstemmelse med bestemmelsene i artikkel 4 punkt 3 eller artikkel 9 punkt 3, samt tilbaketrekking av enhver slik erklæring; e. enhver reservasjon tatt i overensstemmelse med bestemmelsene i artikkel 30, samt tilbaketrekking av enhver reservasjon i overensstemmelse med bestemmelsene i artikkel 30 punkt 4; f. enhver melding mottatt i overensstemmelse med bestemmelsene i artikkel 2 punktene 3 eller 4, artikkel 3 punkt 3, artikkel 29 eller artikkel 31 punkt 1; g. enhver annen handling, melding eller underretning som har tilknytning til denne overenskomst. 2. Depositaren som mottar en underretning eller gir en melding i overensstemmelse med bestemmelsene i punkt 1 skal straks underrette den annen depositar om dette. Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende som er gitt behørig fullmakt til dette undertegnet denne overenskomst. Utferdiget i Strasbourg, den 19 på det engelske og franske språk som begge har samme gyldighet, i to eksemplarer hvorav det ene skal deponeres i Europarådets arkiver og det andre i OECD's arkiver. Europarådets og OECD's generalsekretærer skal oversende bekreftede kopier til hver av Europarådets medlemsstater og OECD's medlemsland. Vedlegg A NORGE Artikkel 2, punkt 1 (a): (i) inntektsskatt til staten avgift til staten av honorarer som tilfaller kunstnere bosatt i utlandet sjømannsskatt (ii) skatt til staten av gevinst ved avhendelse av aksjer (iii) formuesskatt til staten Artikkel 2, punkt 1 (b): (i) inntektsskatt til fylkeskommunen inntektsskatt til kommunen formuesskatt til kommunen fellesskatt til Skattefordelingsfondet (ii) folketrygdavgift (iii) A. avgift på arv og visse gåver B. - C. merverdiavgift investeringsavgift D. skatter og avgifter på: brennvin og vin m.v. smøreolje båtmotorer elektrisk kraft sjokolade sukker alkoholfrie drikkevarer charterreiser med fly kosmetiske toalettmidler utstyr for opptak og gjengivelse av lyd og bilder m.v uinnspilte lydkassettbånd og innspilte og uinnspilte videkassettbånd radio og fjernsynsmateriell engangsf laske r miljøskadelige batterier E. årsavgift på motorkjøretøy engangsavgift på motorvogner m.v. kilometeravgift omregistreringsavgift oppbyggingsavgift F. første gangs registrering av campingtilhengere årsavgift på campingtilhenger G. avgift på dokument som overfører hjemmel til fast eiendom avgift på overføring av eindomsrett og bruksrett til fast eiendom m.v. i utlandet (iv) Vedlegg B NORGE Finans- og tollministeren eller den som har fullmakt fra ham Vedlegg: Erklæring til artikkel 29 NORGE Erklæring til artikkel 29 om det territorium eller territorier som overenskomsten skal få anvendelse på. skattesaker få anvendelse på Kongeriket Norges territorium, herunder ethvert område utenfor Kongeriket Norges sjøterritorium, hvor Kongeriket Norge overensstemmende med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; overenskomsten får ikke anvendelse på Svalbard, Jan Mayen eller de norske biland. St. prp. nr. 76 (1988—89) Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 7. april 1989, godkjent i statsråd samme dag. Forsvarsdepartementet legger her frem forslag om del 40 av NATOs fellesfinansierte bygge- og anleggsprogram (Infrastrukturprogram) som er femte del av inneværende langtidsprogram for 6-årsperioden 1985 —90 (deiene 36 - 41). I Den finansielle ramme for inneværende langtidsprogram er etter nåværende kurs ca 76,6 milliarder kroner. Norges tilskudd til programmet er 3,17 prosent. II Del 40 er ennå ikke endelig godkjent i NATOs organer. Dette skyldes i første rekke de samme forhold som har medført tilsvarende problemer på tidligere års deler, jf St prp nr 12 (1987-88). For at arbeidene i de øvrige medlemslandene ikke skal stanse opp, vil samme finansieringsteknikk som beskrevet for del 39 i fjorårets proposisjon, med belastning på tidligere godkjente deler, bli benyttet. Det har nå lykkes å nå frem til enighet og endelig godkjennelse av del 35 (1984) og del 38 (1987). 111 Verdien av alle prosjektene på del 40 er anslått til 12,95 milliarder kroner. Norges tilskudd til programmet vil anslagsvis utgjøre 410 millioner kroner, fordelt over de årene det tar å gjennomføre prosjektene. I den tiden Norge har deltatt i NATO samarbeidet og inkludert del 40, er det programmert ca 8,7 milliarder kroner over NATOs infrastrukturprogram til fellesfinansierte prosjekter på norsk jord. Vårt bidrag til programmet utgjør tilsvarende 3,8 milliarder kroner, begge beløp regnet i løpende kroneverdi. I tillegg kommer nasjonale utgifter knyttet til arbeidene, i hovedsak merverdiavgift, som ikke dekkes av NATO. IV Det er planlagt prosjekter i Norge på del 40 for omkring 770 millioner kroner. Til dette beløpet kommer merverdiavgift og andre nasjonale kostnader til grunnervervelser og fremføring av vei, vann, avløp og elektrisitet til anleggene. Det meste av disse midlene vil bli investert i Nord-Norge for å videreføre utbyggingsprogrammet av dekningshangarer på nord-norske flyplasser, bygging av nye siloradarer og modernisering av kystradarkjeden. Norske prosjekter på del 40 omfatter følgende: - bygging av nye varslingsradarer på Senja, Honningsvåg og Njunis - utskifting av kystradarene i Berlevåg, Magerøy, Træna, Sørvær og Værøy — utskifting og modernisering av det maritime sambandsnettet i Sør-Norge — modernisering av sambandsanlegget ved Nordkommandoens hovedkvarter på Kolsås - installering av digital telefonsentral i hovedkvarteret på Reitan — bygging av et verksteds- og vedlikeholdsanlegg for samband på Tuentangen — 37 småprosjekter, behandlet etter forenklet prosedyre. I uttrykt vedlegg til denne proposisjon er det gjort nærmere rede for de enkelte prosjekter. V I tillegg til prosjektene under del 40 foreslår departementet av beredskapsmessige og praktiske grunner at endel prosjekter som vil bli foreslått på senere delprogrammer, om nødvendig forhåndsfinansieres av Norge: mellom utenlandske forsterkningsavdelinger og norske avdelinger i Sør-Norge — restaurering av rullebane og flyplassbelysning på Banak — utbygging av drivstoffanlegg for tankfly på Sola. Antatt totalverdi av disse prosjektene er ca 450 mill kroner. VI Som kjent har spørsmålet om flytting av den amerikanske 401. taktiske jagerving (F-16 fly) fra Spania til Italia vært diskutert i lengre tid i NATO. Etter anmodning fra NATOs forsvarsministere i møte 26 — 27 mai 1988, har Italia påtatt seg vertslands ansvar, og under Forsvarsministermøtet i Brussel 1-2 des 1988, var det enighet om at byggetiltakene i Italia skulle infrastrukturfinansieres. Utgiftene vil bli budsjettert over del 40 — 43. De samlete kostnadene er foreløpig anslått til ca 3,25 milliarder kroner, hvorav ca 625 millioner kroner på del 40. Norges andel på del 40 tilsvarer ca 20 millioner kroner. VII Samtlige prosjekter under del 40 kan igangsettes i 1989. Alle utgifter vil bli dekket under kap 1760 postene 21 og 48 i de årlige budsjetter. Forsvarsdepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om del 40 av det fellesfinansierte infrastrukturprogram. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om igangsetting av prosjektene i del 40 av det fellesfinansierte infrastrukturprogram omtalt i proposisjonen under avsnitt IV og til forhåndsfinansiering av de prosjekter som er nevnt under avsnitt V. Utgiftene dekkes av bevilgninger under kapittel 1760 «Nyanskaffeiser av materiell og nybygg og nyanlegg». Tilråding fra Forsvarsdepartementet ligger ved i avtrykk. St.prp. nr. 77 (1988—89) Om samtykke til tilslutning til en konvensjon av 16. Tilråding fra Utenriksdepartementet av 7. april 1989, godkjent i statsråd samme dag. SAMMENDRAG European Synchrotron Radiation Facility (ESRF) er et internasjonalt akselleratorlaboratorium som er under bygging i Grenoble. Anlegget vil, når det står ferdig i 1994, bli verdens største og mest avanserte synkrotronstrålelaboratorium. Synkrotronstråling har et meget stort utviklingspotensiale innenfor materialvitenskap, kjemi, biologi, medisin og teknologi. Norge ønsker å slutte seg til anlegget gjennom det nordiske konsortiet NORDSYNC. NORDSYNC omfatter de naturvitenskapelige forskningsrådene i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Foruten NORDSYNC vil følgende land være tilsluttet ESRF: Frankrike, Storbritannia, Vest-Tyskland, Spania, Italia, Sveits og Belgia. Konvensjonen fastsetter at NORDSYNCs andel av konstruksjons- og driftskostnadene skal være 4%. Etter NORDSYNC-avtalen skal Norge betale 14% av dette. Det årlige bidraget for Norge vil i årene 1989-1998 ligge på 2-2,5 millioner kroner. Konvensjonen ble undertegnet av Norge den 16. desember 1988, med forbehold om Stortingets samtykke til tilslutningen. Kultur- og vitenskapsdepartementet og Finansdepartementet har ikke noe å bemerke til at Norge blir part i konvensjonen. EUROPEAN SYNCHROTRON RADIATION FACILITY Synkrotronstråling er lys eller røntgenstråling av helt spesiell intensitet og kvalitet, og brukes i studier av stoffers og materialers mikroskopiske struktur. Det finnes mange synkrotronstråleanlegg, og norske forskere deltar allerede i eksperimenter flere steder i Europa og USA. ESRF er likevel spesielt ved at anlegget, når det står ferdig i 1994, blir verdens klart største og mest avanserte og vil derfor bli det naturlige midtpunkt for denne type forskning. Det vil gi røntgenstråling av overlegen kvalitet både når det gjelder intensitet og renhet, samtidig som anlegget får stor kapasitet ved at opptil 30 ulike eksperimentgrupper kan arbeide der samtidig. Synkrotronstråling kan brukes i mange sammenhenger. Ved ESRF planlegger man i første omgang blant annet å foreta følgende typer studier: 1. Krystallstudier: Studier av krystallstruktur og krystallvekst. Hvordan materialer forandrer seg med tiden. 2. Materialvitenskap: Detaljstudier av viktige stoffer som polymerer, supraledere, elektroniske materialer, glass, legeringer og keramer. 3. Biologi og medisin: Studier av molekyler og deres virkemåter i celler, studier av hvordan muskler fungerer. NORSKE INTERESSER OG ESRF Det norske fagmiljøet har vært interessert i å delta i ESRF, helt siden tanken om et slikt anlegg kom opp midt på 70-tallet. Bruk av synkrotronstråling har etterhvert blitt anerkjent som en av de sentrale teknikker i materialstudier, og den har meget store utviklingsmuligheter. I Norge ligger en imidlertid noe etter mange andre land når det gjelder å bygge opp spesiell kompetanse. Bruk av synkrotronstråling inngår derfor som et viktig tema i NAVFs plan for grunnforskning i material vitenskap. og det er allerede satt i gang rekrutteringsprogram for å heve vår kompetanse på området. Regjeringen har utpekt materialteknologi som et av hovedinnsatsområdene i norsk forskning. Gjennom det har norsk deltakelse i ESRF fått spesiell aktualitet. Norske materialforskere vil da ikke bare få tilgang til det beste utstyr på området, men de vil også få en faglig tilknytning til det sentrale og antakelig mest stimulerende miljø innen feltet. Seiv om det hittil er forskere i materialvitenskap som klart har vist størst interesse, brukes synkrotronstråling pa mange felt, som kjemi, biologi, medisin og teknologi. Forskere på disse områdene vil ogsa kunne utnytte en norsk deltakelse i ESRF. Norge er for eksempel med i Det europeiske laboratorium for molekylærbiologi, EMBL, i Heidelberg. EMBLforskere er na interessert i de analysemuligheter ESRF kan by, og arbeider for at EMBL skal fa i det minste en av eksperimentstasjonene ved ESRF til sine formål. Norge har også interesser i anlegg som ESRF utenom de rent vitenskapelige. Gjennom tilknytning til andre spissteknologiske forskningsanlegg har en erfaring for at norsk industri der kan få spesielle muligheter. Dette gjelder kanskje ikke først og fremst det direkte salg en kan oppnå, men like mye den referanseverdi det har å bli valgt ut som leverandør, den informasjon bedriftene kan hente med seg hjem igjen, og spesielt de utfordringer det gir å være med og konkurrere om løsninger i forkant av dem som i øyeblikket er kommersielle. NAVF har i samarbeid med NTNF startet konkret virksomhet for å få til kontakt mellom norsk industri og ESRF. BAKGRUNN OG HISTORIKK Fra begynnelsen av 70-tallet er man blitt stadig mer oppmerksom på de muligheter som ligger i bruk av synkrotronstråling. Fra midten av 70-tallet nedsatte European Science Foundation flere arbeidsgrupper og komiteer for å vurdere mulighetene for å bygge et felleseuropeisk anlegg av uovertruffen kvalitet, og en rekke rapporter ble utarbeidet. I 1978 opprettet European Science Foundation den såkalte Ad hoc komiteen for synkrotronstråling, med forskerdeltakelse bl.a. fra Norge, oppnevnt av NAVF. På begynnelsen av 80-tallet var de fleste grunnleggende problemer i den tekniske planleggingen løst, og man kunne starte med lokaliseringsspørsmålet og skape en finansiell basis for anlegget. I 1984 tilbød regjeringene i Danmark, Frankrike og Italia seg å være vertskap for anlegget. høyeste politiske hold besluttet regjeringene i Frankrike og Vest-Tyskland i 1985 å bygge ESRF i Grenoble, og inviterte andre land til å slutte seg til. Den 11. desember 1985 ble en avtale, et sakalt Memorandum of Understanding, underskrevet av Frankrike, Vest-Tyskland, Italia og Storbritannia. Dokumentet ga den legale basis for det videre mer konkrete planleggingsarbeid, og forpliktet deltakerlandene økonomisk ut 1987. Medarbeider pa direktørnivå ble ansatt. I desember 1986 sluttet Spania seg til ESRF. Mange andre land deltok som observatøren blant dem de nordiske. De naturvitenskapelige forskningsradene i Norge, Danmark, Finland og Sverige gikk i 1987 sammen i et konsortium NORDSYNC med tanke pa i fellesskap a bli medlem i ESRF. I påvente av de endelige tekster til konvensjon og statutter. ble hovedpunktene i Memorandum of Understanding forlenget ut 1988 gjennom underskrift av en Protocole d'Accord. Denne ble ogsa underskrevet av regjeringene i de fire nordiske land, og av Sveits, som gjennom dette sluttet seg til ESRF for aret 1988. Arbeidet med anlegget ble startet opp i løpet av 1988. Det er inngått kontrakter om reising av bygninger, og grunnarbeidene er begynt. Noe av maskinutrustningen der det er lang leveringstid, er også bestilt. Man er i ferd med a ansette administrativt, teknisk og vitenskapelig personale. FELLES NORDISK DELTAKELSE Allerede i 1979 tok NAVF initiativ til a kartlegge norske forskeres interesser for bruk av synkrotronstråling, og arbeidet er senere fulgt opp, blant annet ved et seminar i 1985 og spørreskjema i 1986. Arbeidet viste en betydelig interesse, men at Norge likevel manglet den helt spesielle ekspertise på feltet som mange andre land allerede har. Deltakelse i ESRF ville gi norske forskere adgang til den beste apparatur på området og etter hvert til det mest sentrale fagmiljøet. Deltakelse ville også gi den nødvendige inspirasjon til å utvikle norsk ekspertise. På den annen side gjør den manglende bredde i det norske fagmiljøet det umulig for Norge alene å delta som en part i ESRF, da det er en laveste grense på 47c deltakerandel, noe som er alt for høyt ut fra forventet norsk deltakelse. Liknende problemer i Finland, Danmark og Sverige førte til at representanter fra forskningsråd og departementer i de 4 nordiske landene i 1986 kom sammen til drøftelser om en felles nordisk deltakelse gjennom et konsortium. St.prp. nr. 77 1988-89 Om samtykke til tilslutning til en konvensjon av 16. etablert gjennom en avtale signert av Norges allmennvitenskapelige forskningsråd for Norge, Statens Naturvidenskabelige Forskningsråd for Danmark, Suomen Akatemia for Finland, og Naturvetenskapliga Forskningsrådet for Sverige. Avtalen fastslår at forskningsrådene som har undertegnet, representerer de respektive regjeringer overfor ESRF og at NORDSYNC opptrer som én part i ESRF. Dessuten er det bestemmelser om fellesnordisk representasjon i ESRFs Råd, og det er bestemt at Sverige bidrar med 41,5%. Danmark med 28,5%, Finland med 16,0% og Norge med 14,0% av NORDSYNCs bidrag til ESRFs kontingent. Med virkning fra 1. januar 1988 ble NORDSYNC foreløpig medlem av ESRF for ett år, under en midlertidig protokoll som skulle dekke perioden frem til den endelige konvensjonen forelå. I dette året bidro NORDSYNC 700 000 kroner til ESRF, tilsvarende konsortiets andel på 4% for en minimumspart i ESRF. HOVEDSTRUKTUREN I OVERENSKOMSTEN MED ESRF Norsk deltakelse i ESRF fra 1. januar 1989 reguleres av fire dokumenter. 1. Konvensjonen. Denne ble undertegnet av regjeringene i de respektive medlemsland 16. desember 1988. Konvensjonen gir de overordnede bestemmelser: at ESRF skal operere som et aksjeselskap under fransk lov, bestemmelser om partenes bidragsandeler, prosedyrer for bileggelse av eventuelle tvister, avtalens varighet m.m. Det presiseres at seiv om alle de nordiske land underskriver konvensjonen, handler de som én kontraktspart overfor ESRF. Vedlegg 3 til konvensjonen gir en økonomisk plan for avtalens første 10 ar. 2. Vedtektene for aksjeselskapet ESRF. Disse underskrives av medlemmene eller aksjonærene i selskapet. Medlemmer er forskjellige forskningsorganisasjoner fra medlemslandene. NORDSYNC er medlem fra nordisk side, men vedtektene underskrives av alle fire forskningsråd. Vedtektene fastsetter aksjekapitalen til den symbolske sum 100 000 franske francs, og fordelingen av denne på medlemslandene. De gir ogsa bestemmelser om selskapets organer, stemmeregler, regler for kontraktsinngaelser, m.m. 3. Sluttakten inneholder partenes positive intensjonserklæringer, samt 5 resolusjoner av mer generell karakter. 4. NORDSYNC-avtalcn. Denne er ikke en egentlig del av overenskomstene med ESRF. men er en intern regulering mellom de fire nordiske deltakerlandene av forhold som følger av at de deltar samlet gjennom ett konsortium. NORDSYNC. ØKONOMISKE FORPLIKTELSER Artikkel 5 i konvensjonen deler kostnadene til ESRF inn i byggekostnader og driftskostnader. Kostnadene skal totalt ikke overstige 2,6 milliarder fanske francs i januar 1987 priser. Driftskostnadene begynner å løpe i 1994 og øker i starten etter en plan som er angitt i vedlegg 3 til konvensjonen. De stabiliserer seg på 340 millioner franske francs (januar 1987 priser) i året fra 1999 av. Artikkel 6 i konvensjonen bestemmer at NORDSYNCs andel skal være 4% av konstruksjonskostnadene og 4% av driftskostnadene. Tar en hensyn til at Norge etter NORDSYNC-avtalen skal betale 14% av dette, vil Norges bidrag fra 1989 bli: Norske kroner Franske franc (antatt kurs 109) 1989 1 750 000 1 910 000 1990 2 070 000 2 250 000 1991 2 210 000 2 410 000 1992 2 370 000 2 590 000 1993 2 300 000 2 500 000 1994 2 070 000 2 260 000 1995 ..... 1 780 000 1 940 000 1996 1 810 000 1 970 000 1997 1 790 000 1 950 000 1998 1 750 000 1 910 000 Beløpene over gjelder kontingent til ESRF for bygging og drift av anlegget. Utnyttelse av medlemskapet vil kreve en følgeforskningsbevilgning på 1,2 millioner kroner de første årene, med noe stigning senere, spesielt fra 1994 når anlegget kommer i drift. Disse midlene vil i starten mest brukes til kompetanseoppbyggende tiltak, og senere til støtte til forskningsopphold ved ESRF. OVERENSKOMSTENS INNHOLD Den engelske originaltekst med oversettelser til norsk for konvensjonen, statuttene og sluttakten, følger som trykte vedlegg til denne proposisjonen. I tillegg vedlegges NORDSYNC-avtalen. Om de enkelte artikler i konvensjonen skal bemerkes: Artikkel 1-3 omhandler organisatoriske og administrative forhold. 1988—89 St.prp. nr. 77 Om samtykke til tilslutning til en konvensjon av IG. vil være et såkalt Société Civile, dvs. en stiftelsesform som er underlagt fransk lov (dersom ikke annet sies i konvensjonen). Selskapet skal ligge i Grenoble og skal ha et råd og en administrerende direktør som sine styrende organer. Alle selskapets medlemmer skal være representert i Rådet. Artikkel 4 pålegger medlemslandene å legge forholdene til rette når det gjelder forflytningeropphold ved laboratoriet både for ansatt personale og for forskere som ønsker å benytte seg av forskningsmulighetene. Artikkel 5 angir finansieringsplanen for ESRF. Anlegget vil, når det er fullt utbygget, ha 30 forsøksstasjonen Byggetiden vil være delt i 2 faser: 1. fase på 6 1/2 år omfatter bygging av stråleinstrumentet samt opprettelse av de første 7 forsøksstasjonene. 2. fase på 4 1/2 år vil omfatte en utvidelse av forsøkskapasiteten til i alt 30 forsøksstasjonen Byggekostnadene for fase 1 skal ikke overskride 2,2 milliarder franske francs (i januar 1987-priser), mens de for fase 2 ikke skal overskride 400 millioner franske francs. Rådet skal årlig gjennomgå regnskap og budsjett, for a påse at utgiftene holdes innenfor de fastsatte normer. Artikkel 6 angir prosentfordelingen av bygge og driftskostnader mellom medlemslandene. Det fremgår at NORDSYNC deltar med minimumsandelen 4 r/ r både av bygge- og driftskostnadene. Artikkelen inneholder en justeringsbestemmelse som innebærer at et medlem kan bli pålagt å heve sitt bidrag/redusere bruken av laboratoriet, slik at bruken er i overensstemmelse med bidraget. Artikkel 7 gir skatte- og avgiftsbestemmelser som innebærer at Selskapet plikter å svare fransk mervediavgift. Medlemslandenes kontingentinnbetalinger er derimot fritatt for merverdiavgift. Artikkel 8 åpner for inngåelse av leieavtaler med ikke-medlemmer av Selskapet, forutsatt enstemmighet i Rådet. Artikkel 9 forplikter den franske part til finansiering og drift av skole for ikke-franske barn, som bl.a. muliggjør reintegrering til nasjonale skolesystem. Artikkel 10 gir regler for håndtering av tvister. tolkning/anvendelse av konvensjonens bestemmelse som ikke lar seg løse gjennom vanlige forhandlinger, avgjøres ved voldgift. Dette gjelder også for tvister som måtte oppstå mellom medlemslandene om drift av Selskapet. Artikkel 11 bestemmer at konvensjonen skal tre i kraft 1 måned etter at alle underskrivende regjeringer har notifisert den franske regjering om at de nødvendige konstitusjonelle prosedyrer er fullført, eller to måneder etter at regjeringer som tilsammen dekker 80% av byggekostnadene har notifisert den franske regjering om at de vil iverksette konvensjonen. Bestemmelsen skal forstås slik at konvensjonen først trer endelig i kraft for alle parter når samtlige har meddelt den franske regjering om at de konstitusjonelle prosedyrer er fullført. Artikkel 12 åpner for adgang for andre land/ grupper av land til å slutte seg til konvensjonen. Artikkel 13 angir varighet av konvensjonen frem til 31.12.2007, med fortsatt gyldighet utover dette tidspunkt. Konvensjonen kan fratres med 3 års varsel, men tidligst 31.12.2007. Når det gjelder erstatningsspørsmål etc. i forbindelse med fratredelse av konvensjonen eller nedleggelse av laboratoriet, vil disse bli søkt løst gjennom avtale mellom medlemmene. Tekstene til Konvensjon, Vedtekter og Sluttakt samt NORDSYNC-avtalen vedlegges i engelsk originalversjon med oversettelse til norsk. Spørsmålet om tilslutning til overenskomsten har vært forelagt Kultur- og vitenskapsdepartementet, som har anbefalt at tilslutningen finner sted. Finansdepartementet er blitt orientert om de framstilte forpliktelser ved avtaleinngåelse og har ingen merknader. Utenriksdepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt utkast til proposisjon til Stortinget om samtykke til tilslutning til en konvensjon av 16. desember 1988 om bygging og drift av Det europeiske sykrotronstråleanlegg. Vi OLAV, Norges konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til a fatte vedtak om samtykke til at Norge slutter seg til en konvensjon av 16. desember 1988 om bygging og drift av Det europeiske synkrotronstråleanlegg. Tilråding fra Utenriksdepartementet ligger ved i avtrykk. 1988—89 St.prp. nr. 77 Om samtykke til tilslutning til en konvensjon av 16. Convention concerning the construction and operation of a European Synchrotron Radiation Facility The Government of the Kingdom of Belgium The Government of the Kingdom of Denmark The Government of the Republic of Finland The Government of the French Republic The Government of the Federal Republic of Germany The Government of the Italian Republic The Government of the Kingdom of Norway The Government of the Kingdom of Spain The Government of the Kingdom of Sweden The Government of the Swiss Confederation The Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland hereinafter referred to as "Contracting Parties", it being understood that the Governments of the Kingdom of Denmark, the Republic of Finland, the Kingdom of Norway and the Kingdom of Sweden shall act jointly as one single Contracting Party Desiring to consolidate further Europe's position in research in the world, and to intensify scientific co-operation across disciplinary and national boundaries Recognizing that synchrotron radiation will in future be of great significance in many different fields and for industrial applications In the hope that other European countries shall participate in the activities which they intend to undertake together under this Convention Building on the successful co-operation of European scientists in the framework of the European Science Foundation and the preparatory work carried out under its auspices and under the Memorandum of Understanding agreed in Brussels on 10 December 1985 and håving regard to the Protocol dated 22 December 1987 Håving decided to promote the construction and operation of a European synchrotron radiation facility housing a high performance source of X-rays for the use of their scientific communities Have agreed as follows: Article 1 ESTABLISHMENT OF THE FACILITY The construction and operation of the European Synchrotron Radiation Facility shall be entrusted to a Société Civile hereinafter referred to as "the Company" which shall be subject to French law, unless otherwise provided under the Convention and the Statutes annexed hereto. The Company shall undertake activities for peaceful ends only. The corporate members of the Company, hereinafter referred to as "the Members", shall be appropriate bodies designated for the purpose by each Contracting Party. Article 2 NAME AND SEAT The Company shall be known as the European Synchrotron Radiation Facility (ESRF) and shall have its registered office in Grenoble. Konvensjon om bygging og drift av et europeisk synkrotronstråleanlegg (ESFR) Regjeringen i kongeriket Belgia Regjeringen i kongeriket Danmark Regjeringen i republikken Finland Regjeringen i Den franske republikk Regjeringen i Forbundsrepublikken Tyskland Regjeringen i Den italienske republikk Regjeringen i kongeriket Norge Regjeringen i kongeriket Spania Regjeringen i kongeriket Sverige Regjeringen i Den Sveitsiske forbundsrepublikk Regjeringen i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland Heretter kalt «kontraherende parter», idet regjeringene i kongeriket Danmark, republikken Finland, kongeriket Norge og kongeriket Sverige opptrer i fellesskap som en enkelt kontraherende part som ønsker å befeste ytterligere Europas posisjon innenfor den globale forskning og å intensivere vitenskapelig samarbeid på tvers av faglige og nasjonale grenser som erkjenner at synkrotronstråling med tiden vil få stor betydning på mange forskjellige områder, også i industrien som håper at andre europeiske land vil delta i den virksomhet de sammen vil gjennomføre etter denne Konvensjon som bygger på det vellykkete samarbeid mellom europeiske vitenskapsmenn innenfor rammen av European Science Foundation og det forberedende arbeid som ble utført i dets regi og etter intensjonsavtalen inngått i Brussel den 10. desember 1985 og med Protokollen av 22. desember 1987 for øye som har besluttet å stå for bygging og drift av et europeisk synkrotronstråleanlegg som skal inneholde en høytytende røntgenstrålekilde til bruk for medlemmenes vitenskapelige institusjoner Er enige om følgende: Artikkel 1 OPPRETTELSE AV ANLEGGET Bygging og drift av Det europeiske synkrotronstraleanlegg skal overlates til et Société Civile, heretter kalt Selskapet», som vil være underlagt fransk rett, med mindre noe annet er bestemt i Konvensjonen og tilhørende vedtekter. Den virksomhet Selskapet skal drive, vil utelukkende tjene fredelige formål. Selskapets medlemmer, heretter kalt -medlemmene», er juridiske personer, og utpekt til formalet av den enkelte kontraherende part. Artikkel 2 NAVN OG HOVEDKVARTEE Selskapets navn skal være Det europeiske synkrotronstråleanlegg (ESRF), og dets hovedkvarter skal ligge i Grenoble. Article 3 ORGANS (1) The organs of the Company shall be the Council and the Director General. (2) Delegates to the Council shall be appointed and have their appointments terminated in accordance with a procedure determined by the relevant Contracting Party. This procedure shall ensure that the Council can act as the Meeting of the Members of the Company. Each Contracting Party shall arrange to inform the Council Secretariat in writing of each appointment or termination. (3) The Company shall have as its Director General a distinguished scientist appointed by the Council. Article 4 MOVEMENT OF PERSONS AND SCIENTIFIC EQUIPMENT (1) Subject to the requirements of public order and security, each Contracting Party undertakes within its jurisdiction to facilitate the movement and residence of nationals of the States of the Contracting Parties employed by or seconded to the Company or doing research using the Company's facilities. (2) Each Contracting Party undertakes within its jurisdiction to simplify the issue of transit documents for temporary imports of scientific equipment and samples to be used for research using the Company's facilities. Article 5 FINANCE (1) Each Contracting Party undertakes to make available to the Members for which it is responsible an annual grant covering their contributions to the cost of the Company. (2) The construction costs as defined in paragraph 3 below cover a facility with thirty beam lines, the target specifications of which are set out in Annex 2. The construction period shall be divided into two phases. During phase I the Company shall construct and commission the source of synchrotron radiation and at least seven beam lines. During phase II the Company shall operate the source and progressively commission the remaining beam lines. Phase I is expected to extend over not more than six and a half years from the date of start of the construction. It shall end at the date decided by the Council, with reference to the target specification set out in Annex 2, or at the date at which the cost limit specified in paragraph 4 (a) below has been reached whichever happens first. Phase II is expected to extend over a further four and a half years from the end of phase I. (3) The "construction costs" shall be the sum of: (a) all expenditure during phase I; (b) that part of expenditure during phase II which is attributed to the completion of commissioning of the source and construction of the remaining beam lines and related modification of the source. (4) The construction costs shall not exceed, at 1 January 1987 prices: (a) during phase I, 2 200 million French francs; (b) during phase 11, 400 million French francs. (5) A table showing the estimated annual incidence of expenditure is attached as Annex 3. St.prp. nr. 77 1988—89 Vedlegg I Om samtykke til tilslutning til en konvensjon av 16. Artikkel 3 ORGANER 1. Selskapets organer skal være Rådet og Generaldirektøren. 2. Rådets delegater tilsettes og fråtrer i samsvar med den fremgangsmåte som bestemmes av angjeldende kontraherende part. Denne fremgangsmåte skal sikre at Rådet kan virke som Selskapets medlemsmøte. Den enkelte kontraherende part skal sørge for skriftlig underretning til Rådssekretariatet om enhver tilsetting og fratreden. 3. Som Selskapets Generaldirektør utnevner Rådet en fremtredende vitenskapsmann. Artikkel 4 FORFLYTTING AV PERSONELL OG VITENSKAPELIG UTSTYR 1. Med de begrensninger som følger av hensynet til offentlig sikkerhet og orden vil den enkelte kontraherende part innenfor sin jurisdiksjon påta seg å lette forflytting av og opphold for statsborgere fra de kontraherende parter når disse er ansatt av eller stilt til rådighet for Selskapet eller utfører forskningsarbeid med bruk av Selskapets anlegg. 2. Innenfor sin jurisdiksjon påtår den enkelte kontraherende part seg å forenkle utstedelsen av forsendelsesdokumenter ved midlertidig innførsel av vitenskapelig utstyr og prøver til forskningsformål ved Selskapets anlegg. Artikkel 5 ØKONOMI 1. Den enkelte kontraherende part påtår seg å stille til radighet for de medlemmer den er ansvarlig for et årlig tilskudd som dekker medlemmenes bidrag til Selskapets omkostninger. 2. Byggeomkostningene, slik disse er angitt i punkt 3 nedenfor, gjelder et anlegg med 30 strålestasjoner, hvis målspesifikasjon fremgår av Tillegg 2. Byggeperioden skal deles i to trinn. I løpet av trinn I skal Selskapet bygge og innkjøre synkrotronstrålekilden og minst syv strålestasjoner. I løpet av trinn II skal Selskapet ha kilden i drift og gradvis innkjøre de gjenværende stasjoner. Trinn I forventes å strekke seg over en periode på ikke mer enn seks og et halvt år etter byggearbeidets igangsettelse. Det avsluttes den dato Rådet beslutter, i henhold til målspesifikasjonen oppstilt i Tillegg 2, eller den dato hvor omkostningsrammen spesifisert i punkt 4(a) nedenfor er nådd, alt etter hva som først finner sted. Trinn II ventes å vare ved ytterligere fire og et halvt år fra det tidspunkt trinn I er avsluttet, 3. -Byggeomkostningene» skal være summen av (a) alle utgifter i forbindelse med trinn I; (b) den del av utgiftene ved trinn II som vedrører fullføringen av kildens innkjøring og bygging av de gjenværende forsøksstasjoner og tilhørende modifikasjoner av kilden. 4. Regnet i priser pr. 1. januar 1987 skal byggeomkostningene ikke overskride: (a) i løpet av trinn I, 2,2 milliarder franske franc; (b) i løpet av trinn 11, 400 millioner franske franc; 5. En oppstilling som viser den anslåtte årlige utgiftsfordeling er vedheftet som Tillegg 3. (6) The Council shall review at least annually the actual and forecast construction costs. If at any time it appears to the Council that the source and beam lines may not be satisfactorily completed, taking account of the cost limits defined in paragraph 4 above and the target specifications set out in Annex 2, then the Council, on the advice of the Director General, shall decide cost constraint measures to ensure that the limits are not exceeded. (7) In exceptional circumstances the Council acting unanimously may approve a modification of the construction costs. Article 6 CONTRIBUTIONS (1) The French Contracting Party shall make available for the Companys use, free of charge and ready to build on. the site in Grenoble marked on the plan attached as Annex 4. (2) Members shall contribute to construction costs exclusive of value added tax in the following proportions: 34 per cent for Members of France (includinga site premium of 10 per cent), 24 per cent for Members of the Federal Republic of Germany, 14.5 per cent for Members of Italy, 12.5 per cent for Members of the United Kingdom, 3 per cent for Members of Belgium, 4 per cent for Members of Spain, 4 per cent for Members of the Nordic Countries. 4 per cent for Members of Switzerland. Increases in contributions from Contracting Parties or contributions from Governments acceding to this Convention in accordance with Article 12 shall be applied to reduce the contribution of Members of each Contracting Party contributing more than 4 per cent by an amount proportional to their current contribution, not taking into account the site premium of 10 per cent. (3) Members shall contribute to operating costs exclusive of value added tax in the following proportions: 28.5 per cent for Members of France (including a site premium of 2 per cent), 26.5 per cent for Members of the Federal Republic of Germany, 15 per cent for Members of Italy, 14 per cent for Members of the United Kingdom, 4 per cent for Members of Belgium, 4 per cent for Members of Spain, 4 per cent for Members of the Nordic Countries, 4 per cent for Members of Switzerland. Increases in contributions from Contracting Parties or contributions from Governments acceding to this Convention in accordance with Article 12 shall be applied to reduce equally the contributions of the French Members to 26 per cent and of the German Members to 25 per cent, and after these levels have been reached, to reduce the contribution of Members of each Contracting Party by an amount proportional to their current contribution, except that the contribution of Members of any one Contracting Party shall not be reduced below 4 per cent. (4) 6. Minst en gang årlig skal Rådet gjennomgå de virkelige og de budsjetterte byggeomkostninger. Forekommer det Rådet på noe tidspunkt tvilsomt om kilden og forsøksstasjonene kan gjøres ferdig på tilfredsstillende måte under hensyntagen til omkostningsrammene i punkt 4 ovenfor og målspesifikasjonen som er oppstilt i Tillegg 2, skal Rådet etter råd fra Generaldirektøren treffe tiltak for å begrense omkostningene for å sikre at rammene ikke blir overskredet. 7. I særlige tilfelle kan Rådet ved enstemmighet godkjenne en endring i byggeomkostningene. Artikkel 6 BIDRAG 1. Den franske kontraherende part skal, uten omkostninger og i byggeklar stand, stille til rådighet for Selskapet den tomt i Grenoble som er avmerket på grunnplanen som er vedheftet som Tillegg 4. 2. Medlemmenes bidrag til byggeomkostningene, eksklusiv moms, skal fordeles slik: 34 prosent for medlemmer fra Frankrike (inkludert en bonus pa 10 prosent for tomten) 24 prosent for medlemmer fra Forbundsrepublikken Tyskland 14,5 prosent for medlemmer fra Italia 12,5 prosent for medlemmer fra Storbritannia og Nord-Irland 3 prosent for medlemmer fra Belgia 4 prosent for medlemmer fra Spania 4 prosent for medlemmer fra de nordiske land 4 prosent for medlemmer fra Sveits Bidrag ut over disse fra kontraherende parter, eller bidrag fra regjeringer som tiltrer denne Konvensjon i henhold til Artikkel 12, skal anvendes til å redusere bidraget fra den enkelte kontraherende parts medlemmer som bidrar med mer enn 4 prosent. Reduksjonen skjer med et beløp som er proporsjonalt med deres løpende bidrag idet bonusen på 10 prosent for tomten ikke tas i betraktning. 3. Medlemmenes bidrag til driftsutgiftene, eksklusiv moms, skal fordeles slik: 28,5 prosent for medlemmer fra Frankrike (inkludert en bonus pa 2 prosent for tomten) 26,5 prosent for medlemmer fra Forbundsrepublikken Tyskland 15 prosent for medlemmer fra Italia 14 prosent for medlemmer fra Storbritannia og Nord-Irland 4 prosent for medlemmer fra Belgia 4 prosent for medlemmer fra Spania 4 prosent for medlemmer fra de nordiske land 4 prosent for medlemmer fra Sveits Bidrag ut over disse fra kontraherende parter, eller bidrag fra regjeringer som tiltrer denne Konvensjon i henhold til Artikkel 12, skal anvendes til i lik grad å redusere bidragene fra de franske medlemmer til 26 prosent og fra de tyske medlemmer til 25 prosent, og - etter at disse nivåer er nådd - til å redusere bidraget fra den enkelte kontraherende parts medlemmer med et beløp som er proporsjonalt med deres løpende bidrag, dog slik at bidrag ikke skal reduseres til under 4 prosent for noe medlem fra en av de kontraherende parter. 4. contribution of that Party's Members, then the Council may decide measures to limit that use, unless the Contracting Parties agree to an appropriate readjustment of the contribution rates set out in paragraph 3 above. Article 7 TAXES (1) The Company is subject to French value added tax. Contributions by Members established outside France shall not be subject to value added tax in France. This provision does not limit the right of the Company to deduct. (2) Goods imported by the Company from other countries shall benefit from exemption from customs duties in accordance with the regulations of the European Community. Article 8 ARRANGEMENTS WITH OTHER USERS Arrangements for long-term use of synchrotron radiation by Governments or groups of Governments not acceding to this Convention, or by establishments or organizations thereof, may be made by the Company subject to the unanimous agreement of its Council. Article 9 SCHOOL (1) The French Contracting Party shall set up progressively and operate free of charge a school or schools providing non-French children with free education adapted to allow their reintegration into the educational system of their country of origin. (2) To this end the other interested Contracting Parties shall have the possibility to make available to the French Contracting Party non-French teachers. (3) If the Council decides that the above arrangements do not sufficiently meet the needs of non-French children, then the Contracting Parties shall make arrangements to find a fully satisfactory alternative. Article 10 DISPUTES (1) The Contracting Parties shall endeavour to settle by negotiations any dispute concerning the interpretation or application of the present Convention. (2) If the Contracting Parties cannot reach agreement on the settlement of a dispute, each of the Contracting Parties concerned may submit the dispute for decision to an arbitral tribunal. (3) Each party to the dispute shall appoint an arbitrator; nevertheless, if the dispute is between one of the Contracting Parties and two or more other Contracting Parties the latter shall choose one arbitrator in common. The arbitrators thus appointed shall choose a national of a State other than the States of the Contracting Parties in dispute to act as umpire and to assume the functions of Chairman of the arbitral tribunal, with a casting vote in the event of votes of the arbitrators being equally divided. The arbitrators shall be appointed within two months from the date of the request for a settlement by means of arbitration, the Chairman within three months from that date. yter, kan Rådet treffe tiltak for å begrense bruken dersom de kontraherende parter ikke blir enige om en passende justering av bidragsandelene slik de fremgår av punkt 3 ovenfor. Artikkel 7 SKATTER 1. Selskapet er pliktig til a svare fransk merverdiavgift. Det skal ikke betales merverdiavgift i Frankrike av bidrag fra medlemmer som er etablert utenfor Frankrike. Denne bestemmelse begrenser ikke Selskapets rett til regnskapsmessige fradrag. 2. Varer som Selskapet innfører fra andre land skal være fritatt for toll overensstemmende med EFs forskrifter. Artikkel 8 AVTALER MED ANDRE BRUKERE Avtaler om langsiktig bruk av synkrotronstråling med regjeringer eller grupper av regjeringer som ikke har tiltrådt denne Konvensjon. eller med disses foretak eller organisasjoner, kan inngås av Selskapet med Rådets enstemmige samtykke. Artikkel 9 SKOLE 1. Den franske kontraherende part skal gradvis få i stand og drive en skole eller skoler som skal være gratis og som skal gi ikke-franske barn omkostningsfri undervisning på en slik måte at den letter deres tilbakekomst til utdannelsessystemet i hjemlandet. 2. For dette formål kan andre interesserte kontraherende parter stille ikke-franske lærere til rådighet for den franske kontraherende part. 3. Finner Rådet at de ovennevnte ordninger ikke i tilstrekkelig grad ivaretar behovene til de ikke-franske barn, skal de kontraherende parter treffe tiltak for å finne et helt ut tilfredsstillende alternativ. Artikkel 10 TVISTER 1. De kontraherende parter skal bestrebe seg på å forhandle seg frem til løsning av enhver tvist vedrørende fortolkningen eller anvendelsen av denne Konvensjon. 2. Hvis de kontraherende parter ikke kan komme til enighet om løsningen av en tvist, kan hver av de berørte kontraherende parter henvise tvisten til avgjørelse ved en voldgiftsdomstol. 3. Hver av partene i tvisten skal oppnevne en voldgiftsdommer; hvor det er tvist mellom en kontraherende part og to eller flere andre kontraherende parter, skal de sistnevnte velge en felles voldgiftsdommer. De saledes oppnevnte voldsgiftsdommere skal velge en statsborger fra et annet land enn de kontraherende parter i tvisten, til å være dommer og til å utøve funksjonene som voldgiftdomstolens formann med avgjørende stemme hvis det er stemmelikhet mellom de to øvrige voldgiftsdommere. De to førstnevnte voldgiftsdommere skal oppnevnes innen to måneder fra den dato voldgift ble begjært, formannen innen tre maneder fra samme dato. (4) If the time limits specified in the foregoing paragraph are not observed and no other arrangement is made, each party to the dispute may request the President of the Court of Justice of the European Communities to make the necessary appointments. (5) The arbitral tribunal shall take its decisions by a simple majority. (6) The arbitral tribunal shall take its decisions on the basis of paragraph 1 of Article 38 of the Statute of the International Court of Justice. Its decisions shall be binding. (7) The tribunal shall determine its rules of procedure in accordance with Chapter 111 of Part IV of the Convention for the Pacific Settlement of International Disputes signed at The Hague on 18 October 1907. (8) Each party to the dispute shall bear its own costs and an equal share of the costs of the arbitral proceedings. (9) The provisions of the present Article, except those of paragraph 6 above, shall also apply to any disputes which arise between the Members concerning the activities of the Company and which must be submitted to the Contracting Parties under Article 26 of the Statutes. The tribunal shall base its decisions on the rules of law applicable to the dispute under consideration. Article 11 ENTRY INTO FORCE (1) The Convention shall enter in to force one month after all the signatory Governments have notifled the Government of the French Republic that the necessary constitutional procedures have been completed, or two months after signatory Governments contributing at least 80 per cent of the construction costs as specified in Article 5 have notified the Government of the French Republic that they have decided to put the Convention into force between themselves. (2) The Government of the French Republic shall promptly inform all signatory Governments of the date of each notification provided for in the foregoing paragraph and the date of entry into force of this Convention. (3) Before the entry into force of this Convention any Contracting Party may put into effect the provisions of Articles 1 and 3 to designate Members of the Company and appoint delegates to the Council. Article 12 ACCESSION After the entry into force of this Convention, any Government or group of Governments acting together may accede thereto with the consent of all the Contracting Parties. The conditions of accession shall be the subject of an agreement between the Contracting Parties and the acceding Government or group of Governments. Article 13 DURATION (1) The present Convention is concluded for an initial period ending on 31 December 2007 and shall remain in force after that date. It may be denounced with three years notice, such notice to be given to the Government of the French Republic. Withdrawal can only take effect on 31 December 2007 or at the end of each successive period of three years. 4. Hvis tidsfristene i foregående punkt ikke er etterlevd og det ikke er truffet annen ordning, kan hver av partene i tvisten anmode presidenten i EF-domstolen om å foreta de nødvendige oppnevnelser. 5. Voldsgiftsdomstolen treffer sine avgjørelser med simpelt flertall. 6. Voldgiftsdomstolen treffer sine avgjørelser på grunnlag av Artikkel 38 punkt 1 i statuttene for Den internasjonale domstol. Dens avgjørelser er endelige. 7. Voldsgiftsdomstolen fastsetter sine saksbehandlingsregler overensstemmende med kapittel 111 i del IV i Konvensjonen om fredelig bileggelse av internasjonale tvister, undertegnet i Haag den 18. oktober 1907. 8. Hver av partene i tvisten bærer sine egne omkostninger og deler likt på omkostningene ved voldgiftsbehandlingen. 9. Bortsett fra de bestemmelser som fremgår av punkt 6 ovenfor, skal bestemmelsene i denne Artikkel også få anvendelse på tvister som oppstår mellom medlemmer vedrørende Selskapets virksomhet og som skal henvises til løsning ifølge statuttenes Artikkel 26 til de kontraherende parter. Voldgiftsdomstolen skal treffe sine avgjørelser på grunnlag av de rettsregler som gjelder for den tvist som er til behandling. Artikkel 11 IKEAFTTREDEN 1. Denne Konvensjon trer i kraft en måned etter at samtlige regjeringer som har undertegnet den har meddelt den franske regjering at de nødvendige konstitusjonelle prosedyrer er fullført, eller to måneder etter at de regjeringer som har undertegnet og som bidrar med minst 80 prosent av byggeomkostningene ifølge Artikkel 5, har meddelt den franske regjering at de har besluttet å sette Konvensjonen i kraft seg imellom. 2. Den franske regjering skal omgående underrette samtlige regjeringer som har undertegnet Konvensjonen om datoen for den enkelte meddelelse som er avgitt i henhold til foregående punkt samt datoen for denne Konvensjons ikrafttreden. 3. Før denne Konvensjon trer i kraft kan enhver kontraherende part iverksette bestemmelsene i Artiklene 1 og 3 om å utpeke medlemmer til Selskapet og oppnevne delegater til Rådet. Artikkel 12 TILTREDELSE Etter at denne Konvensjon er trådt i kraft, kan enhver regjering eller gruppe av regjeringer som opptrer sammen, tiltre Konvensjonen når samtlige kontraherende parter samtykker. Tiltredelsesbetingelsene skal være gjenstand for avtale mellom de kontraherende parter og den tiltredende regjering eller gruppe av regjeringer. Artikkel 13 VARIGHET 1. Denne Konvensjon er inngått for et første tidsrom som opphører den 31. desember 2007. Konvensjonen forblir i kraft etter denne dato. Den kan sies opp med tre års varsel. Slikt varsel gis til den franske regjering. Tilbaketreden kan tidligst få virkning fra 31. desember 2007 eller ved utløpet av hver følgende treårsperiode. (2) The conditions and effects of withdrawal or termination, in particular the costs of dismantling the company's plant and buildings and compensation for losses, shall be settled by agreement among the Contracting Parties before this withdrawal or termination. In witness whereof, the undersigned representatives, håving been duly authorized thereto by their respective Governments, have signed the present Convention. Done in Paris this 16th day of December 1988 in the English, French, German, Italian and Spanish languages, all texts being equally authentic, in a single original, which shall be deposited in the archives of the Government of the French Republic, which shall transmit a certified copy to all Contracting Parties and acceding Governments, and subsequently notify them of any amendments. ANNEX I Statutes of the European Synchrotron Radiation Facility Société civile The undersigned: The Centre National de la Recherche Scientifique 15 quai Anatole France, F-75700 Paris represented by its Director General The Commissariat å I'Energie Atomique 31-33 rue de la Fédération, F-75752 Paris Cedex 15 represented by its Administrator General The Kernforschungsanlage Julich GmbH Postfach 1913, D-5170 Julich represented by its Board of Directors The Consiglio Nazionale deile Ricerche Piazzale Aldo Moro 7, 1-00185 Roma represented by its President The Istituto Nazionale di Fisica Nucleare Casella postale 56, 1-00044 Frascati represented by its President The Consorzio Interuniversitario Nazionale per la Fisica deila Materia Via Dodecaneso 33, 1-16146 Genova represented by its Director The Belgian State represented by the Secretary General of the Services de Programmation de la Politique Scientifique Rue de la Science 8, B-1040 Bruxelles The NORDSYNC consortium formed by Statens Naturvidenskabelige Forskningsråd Holmens Kanal 7, DK-1060 København K. 2. Betingelsene for og virkningene av tilbaketreden eller opphør, i særdeleshet når det gjelder utgiftene til demontering av Selskapets anlegg og bygninger og erstatning for tap, fastsettes ved avtale mellom de kontraherende parter før nevnte tilbaketreden eller opphør finner sted. TIL BEKREFTELSE HERAV har de undertegnede representanter, som har fått behørig fullmakt dertil fra sine respektiver regjeringer, undertegnet denne Konvensjon. UTFERDIGET i Paris, den 16. dag i desember 1988 på engelsk, fransk, tysk, italiensk og spansk, idet alle tekster har samme gyldighet, i ett originaleksemplar som skal deponeres i arkivene til den franske regjering som skal oversende en bekreftet kopi til samtlige kontraherende parter og tiltredende regjeringer og senere underrette dem om eventuelle endringer. TILLEGG I Vedtekter for Det europeiske synkrotronstråleanlegg Société civile De undertegnede: Centre National de la Recherche Scientifique 15 quai Anatole France, F-75700 Paris representert ved sin generaldirektør Commissariat å l'Energie Atomique 31-33 rue de la Fédération, F-75752 Paris Cedex 15 representert ved sin generaladministrator Kernforschungsanlage Julich GmbH Postfach 1913, D-5170 Julich representert ved sitt styre Consiglio Nazionale deile Ricerche Piazzale Aldo Moro 7, 1-00185 Roma representert ved sin president Istituto Nazionale di Fisica Nucleare Casella Postale 56, 1-00044 Frascati representert ved sin president Consorzio Interuniversitario Nazionale per la Fisica deila Materia Via Dodecaneso 33, 1-16146 Genova representert ved sin direktør Den Belgiske Stat representert ved Generalsekretæren for Services de Programmation de la Politique Scientifique Rue de la Science 8, B-1040 Bruxelles Konsortiet NORDSYNC som består av Statens Naturvidenskabelige Forskningsrad Holmens Kanal 7, DK-1060 København K. Nor ges Allmenn vitenskapelige Forskningsråd Sandakerveien 99, N-0483 Oslo Norway represented by its Chairman Naturvetenskapliga Forskningsrådet Box 6711, S-113 85 Stockholm Sweden represented by its Secretary General The Kingdom of Spain represented by the President of the Comision Interministerial de Ciencia y Tecnologia Rosario Pino 14-16, E-28020 Madrid The Swiss Confederation represented by the Director of the Bundesamt fiir Bildung und Wissenschaft PO Box 2732, CH-3001 Berne The Science and Engineering Research Council Polaris House, Swindon SN 2 let represented by its Chairman hereinafter referred to as the "Members" Noting that the four Nordic organizations have formed a consortium NORDSYNC for their participation in the Company and that although they have all signed these Statutes only NORDSYNC represented by Statens Naturvidenskabelige Forskningsråd is a Member of the Company Håving regard to the Convention, hereinafter referred to as "the Convention", concerning the construction and operation of a European Synchrotron Radiation Facility, signed in Paris on December 16, 1988, between the Contracting Parties defined in the preamble of the Convention and hereafter referred to as the "Contracting Parties" Hereby agree to establish a Société civile under Articles 1832 to 1873 of the French Code Civil. hereinafter called "the Company", to be governed by the Convention and these Statutes. CHAPTER I General Provisions Article 1 NAME AND SEAT 1. The Company shall be known as the European Synchrotron Radiation Facility. 2. The Company shall have its registered office at Avenue des Martyrs, Grenoble, France. Article 2 OBJECTS The objects of the Company shall be, within the framework of the Convention: (a) to design, construct, operate, and develop, for the use of the scientific communities of the Contracting Parties, a synchrotron radiation source and associated intruments; (b) to support the use of the Facility by the scientific communities of the Contracting Parties; Norges Allmennvitenskapelige Forskningsråd Sandakerveien 99, N-0483 Oslo Norge representert ved sin styreformann Naturvetenskapliga Forskningsrådet Box 6711, S-113 85 Stockholm Sverige representert ved sin generalsekretær Kongeriket Spania representert ved presidenten i Comision Interministerial de Ciencia y Tecnologia Rosario Pino 14-16, E-28020 Madrid Forbundsrepublikken Sveits representert ved direktøren for det føderale kontor for utdanning og vitenskap PO Box 2732, CH-3001 Bern The Science and Engineering Research Council Polaris House, Swindon SN 2 let representert ved sin styreformann heretter kalt «medlemmene» som merker seg at de fire nordiske organisasjoner har dannet et konsortium NORDSYNC for sin deltakelse i Selskapet, og at kun NORDSYNC representert ved Statens Naturvidenskabelige Forskningsråd er medlem av Selskapet, seiv om alle deltakerne har underskrevet nærværende vedtekter og som med hensyn til konvensjonen, heretter kalt «Konvensjonen», om bygging og drift av et europeisk synkrotronstråleanlegg, underskrevet i Paris den 16. desember 1988 av de kontraherende parter oppregnet i innledningen til Konvensjonen og heretter kalt «de kontraherende parter» avtaler herved å opprette et Société civile i henhold til artiklene 1832 til 1873 i den franske sivillovbok, heretter kalt «Selskapet», som skal reguleres av Konvensjonen og disse vedtekter. KAPITTEL I Alminnelige bestemmelser Artikkel 1 NAVN OG HOVEDKONTOR 1. Selskapets navn skal være Det europeiske synkrotronstråleanlegg. 2. Selskapet skal ha sitt registrerte hovedkontor i Avenue des Martyrs i Grenoble, Frankrike. Artikkel 2 FORMÅL Innenfor Konvensjonens ramme skal Selskapets formål være: (a) å planlegge, bygge, drive og utvikle en synkrotronstrålekilde og det dermed forbundne apparatur, til bruk for de kontraherende parters vitenskapelige ins ti tusj oner; (b) å understøtte de kontraherende parters vitenskapelige institusjoners bruk av anlegget; (c) to draw up and execute programmes of scientific research using synchrotron radiation; (d) to carry out any necessary research and development work in techniques using synchrotron radiation; (e) to carry out any task associated with the achievement of the foregoing objects. CHAPTER II Management of the company Article 3 ORGANS The organs of the Company shall be the Council and the Director General. Article 4 THE COUNCIL 1. Delegates to the Council shall be appointed and have their appointments terminated in accordance with a procedure determined by the relevant Contracting Party in accordance with Article 3 of the Convention. The Council shall act as the Meeting of the Members of the Company required by article 1853 of the French Code Civil. 2. Subject to the provisions of the Convention and these Statutes, the Council shall draw up its own rules of procedure. 3. Each Contracting Party shall appoint to the Council a delegation composed of up to 3 delegates. 4. Delegates may be accompanied by advisers in accordance with the Council's own rules of procedure. Article 5 CHAIRMAN AND VICE-CHAIRMAN OF THE COUNCIL The Council shall elect a Chairman and a Vice-Chairman for a period not exceeding two years. The Chairman and the Vice-Chairman shall be from different delegations. Aricle 6 COUNCIL SECRETARIAT The Council shall, with the agreement of the Director General, designate as its Secretary a member of the staff of the Company. Article 7 MEETINGS OF THE COUNCIL 1. The Council shall meet at least twice a year. 2. Meetings of the Council shall not be public. Unless the Council decides otherwise, the Director General and the Chairmen of Committees appointed by the Council may attend meetings without the right to vote. (c) å utarbeide og iverksette vitenskapelige forskningsprogrammer hvor synkrotronstråling anvendes; (d) å utføre eventuelt nødvendig forsknings- og utviklingsarbeid vedrørende fremgangsmåter hvor synkrotronstråling anvendes; (e) å utføre eventuelle oppgåver som har forbindelse med å oppfylle målsettingene nevnt ovenfor. KAPITTEL II Selskapets ledelse Artikkel 3 ORGANER Selskapets organer skal være Rådet og Generaldirektøren. Artikkel 4 RÅDET 1. Delegater til Rådet skal utnevnes og deres utnevnelse opphøre overensstemmende med den fremgangsmåte som fastsettes av angjeldende kontraherende part ifølge Artikkel 3 i Konvensjonen. Rådet skal opptre som Selskapets medlemsmøte slik det foreskrives i artikkel 1853 i den franske sivillovbok. 2. Under iakttagelse av Konvensjonens bestemmelser og disse vedtekter fastsetter Rådet sine egne regler for saksbehandlingen. 3. Den enkelte kontraherende part skal til Rådet utnevne en delegasjon som består av opptil tre delegater. 4. Overensstemmende med Rådets egne saksbehandlingsregler kan delegater ledsages av rådgivere. Artikkel 5 RÅDETS FORMANN OG VISEFORMANN Rådet skal velge en formann og en viseformann for et tidsrom som ikke skal være lengre enn to år. Formannen og viseformannen skal komme fra to forskjellige delegasjoner. Artikkel 6 RÅDETS SEKRETARIAT Med samtykke fra Generaldirektøren skal Rådet utpeke et medlem av Selskapets personale som sin sekretær. Artikkel 7 RÅDETS MØTER 1. Rådet skal holde møte minst to ganger i året. 2. Rådets møter skal ikke være offentlige. Med mindre Rådet ikke bestemmer noe annet, kan Generaldirektøren og formenn i komitéer som Rådet har nedsatt, delta i møter men uten stemmerett. Article 8 POWERS OF THE COUNCIL 1. The Council shall decide important issues of Company policy. The Council may issue instructions to the Director General. 2. The following matters shall require the unanimous approval of the Council: (a) the admission of new Members; (b) arrangements in accordance with Article 8 of the Convention; (c) transfer of shares among Members of different Contracting Parties, and increase in the capital; (d) the Council's rules of procedure; (e) the financial rules; (f) amendment of these Statutes; (g) increases in the construction costs as set out in Article 5 of the Convention. 3. The following matters shall require the approval of the Council by a qualified majority: (a) the election of its Chairman and Vice-Chairman; (b) the medium term scientific programme; (c) the annual budget and medium term financial estimates; (d) the closure of the annual accounts; (e) the appointment and termination of the appointments of the Director General and the Directors; (f) the establishment and terms of reference of advisory or other committees, notably an Administrative and Finance Committee; (g) the appointment of the chairman and the vice-chairman of each advisory or other committee; (h) the Audit Committee's terms of reference and rules of procedure; (i) the policy for the allocation of beam time; (j) short and medium term arrangements for use of the ESRF by national or international scientific organisations; (k) the Convention d'Entreprise (Company agreement on the conditions of service of its staff). 4. The Council shall take decisions on other matters by a simple majority. Article 9 VOTING PROCEDURE 1. Each Contracting Party shall have a single indivisible vote exercisable by the delegate designated for this purpose by the relevant Members. 2. A "simple majority" means half of the capital, the number of unfavourable votes not exceeding half of the Contracting Parties. 3. A "qualified majority" means two-thirds of the capital, the number of unfavourable votes not exceeding half of the Contracting Parties. 4. "Unanimity" means at least two-thirds of the capital and no counter-vote of any Contracting Party, all Contracting Parties håving an opportunity to vote. 5. In case of urgency, or at the request of any delegation, the Chairman shall submit an urgent proposal for decision to the Council by consulting delegates individually by correspondence. Artikkel 8 RÅDETS MYNDIGHETSOMRÅDE 1. Rådet skal treffe avgjørelse i viktige spørsmål vedrørende Selskapets retningslinjer og prinsipper. Rådet kan instruere Generaldirektøren. 2. Følgende saker krever Rådets enstemmige godkjenning: (a) opptagelse av nye medlemmer; (b) avtaler ifølge Konvensjonens Artikkel 8; (c) overføring av andeler mellom medlemmer som tilhører forskjellige kontraherende parter, samt kapitalforhøyelse; (d) Rådets saksbehandlingsregler; (e) bestemmelsene vedrørende økonomien; (f) endring i disse vedtekter; (g) økning av byggeomkostningene slik disse fremgår av Konvensjonens Artikkel 5. 3. For godkjenning av følgende saker kreves kvalifisert flertall i Rådet: (a) valg av Rådets formann og viseformann; (b) det vitenskapelige program på mellomlang sikt; (c) årsbudsjettet og økonomiske overslag på mellomlang sikt; (d) avslutning av årsregnskapene; (e) Generaldirektørens og direktørenes utnevnelse og fratreden; (f) opprettelse av og mandat for rådgivende eller andre komitéer, især for en administrasjons- og økonomikomité; (g) utnevnelse av formann og viseformann i den enkelte rådgivende komité eller annen komité; (h) revisjonskomiteens mandat og saksbehandlingsregler; (i) retningslinjer og prinsipper for tildeling av strålingstid; (j) kortsiktige og mellomlange ordninger vedrørende nasjonale eller internasjonale vitenskapelige organisasjoners bruk av ESRF; (k) Convention d'Enterprise (Selskapsavtale om personalets tjenesteforhold). 4. Øvrige saker avgjøres av Rådet med simpelt flertall. Artikkel 9 FREMGANGSMÅTEN VED AVSTEMNINGER 1. Hver kontraherende part skal ha én enkel, udelelig stemme, og stemmeretten utøves av den delegat som er utpekt til dette formål av angjeldende medlemmer. 2. «Simpelt flertall» betyr halvparten av kapitalen, og antallet stemmer som ikke er for, må ikke overstige halvdelen av antall kontraherende parter. 3. «Kvalifisert flertall» betyr to tredjedeler av kapitalen, og antallet stemmer som ikke er for, må ikke overstige halvdelen av antall kontraherende parter. 4. «Enstemmighet» betyr minst to tredjedeler av kapitalen, at ingen kontraherende part har stemt mot forslaget og at samtlige kontraherende parter har hatt anledning til å stemme. 5. I hastesaker eller på anmodning fra enhver delegasjon, skal Formannen legge forslag hvor avgjørelsen haster, frem for Rådet ved å konsultere de enkelte delegater i brev. proposal shall be approved if the required majority of delegations give their written assent. However, if any delegate promptly so requests, the question shall be remitted to the next meeting of the Council. Article 10 DIRECTOR GENERAL 1. The Director General shall be the chief executive of the Company and its legal representative. The Director General shall be assisted by the Directors. The Director General shall closely involve the Directors in all areas of his work. 2. The Director General and, after consultation with the Director General, the Directors shall be appointed by the Council for a period not exceeding five years. Their contracts of employment shall be approved by the Council and shall be signed by the Chairman of the Council on behalf of the Company. Article 11 REPORTS AND FINANCIAL PROCEDURE 1. The Company's financial year shall be the calendar year. 2. The Director General shall regularly submit to the Council: (a) an annual report on the Company's activities; (b) the accounts for the preceding financial year including a report on the geographical distribution of contracts; (c) an out-turn forecast for the current financial year and a statement of the Company's current cash position; (d) a proposed budget and staff plan for the coming financial year in accordance with the financial rules; (e) a medium term scientific programme and financial and staff plan. Article 12 STAFF 1. Staff employed by the Company shall have salaries corresponding to those of the French Commissariat å I'Energie Atomique together with appropriate expatriation or other allowances similar to those of the Institut Max von Laue - Paul Langevin. During the construction period, the Council may approve additional allowances in individual exceptional cases. The organisations håving signed these Statutes may also second to the Company staff employed by them. 2. Scientists supporting the experimental programme may not be engaged by the Company or seconded to it for a period exceeding five years unless the Council decides otherwise. 3. Other highly qualified staff may be exceptionnally engaged for a limited period. 4. Secondment of staff shall be governed by a contract between the Company and the seconding organisation. This contract shall in particular stipulate that staff seconded to the Company shall be subject to its rules concerning discipline, safety and security. 5. In additon the Company may receive guest research workers who may or may not be proposed by the Members; such research workers shall likewise be subject to the Company's rules concerning discipline, safety and security. The reception of each of these research workers shall be the subject of a written agreement with the Company. hvis det nødvendige flertall av delegasjonene gir sitt skriftlige samtykke. Spørsmålet skal imidlertid henvises til Rådets neste møte hvis noen delegat omgående anmoder om dette. Artikkel 10 GENERALDIREKTØREN 1. Generaldirektøren skal være Selskapets øverste leder og dets rettslige representant. Generaldirektøren skal assisteres av direktørene og skal engasjere disse nært i hele sitt arbeidsområde. 2. Generaldirektøren og - etter rådslagning med Generaldirektøren - direktørene skal utnevnes av Rådet for et tidsrom som ikke skal være lengre enn fem år. Deres ansettelseskontrakter skal godkjennes av Rådet og skal på Selskapets vegne underskrives av Rådets formann. Artikkel 11 RAPPORTER OG ØKONOMI 1. Selskapets regnskapsår skal følge kalenderåret. 2. Generaldirektøren skal regelmessig fremlegge for Rådet: (a) en årlig rapport om Selskapets virksomhet; (b) regnskapene for det foregående regnskapsår, herunder en rapport om kontraktenes geografiske fordeling; (c) et anslag for det inneværende regnskapsår og en redegjørelse for Selskapets likvide stilling; (d) et forslag til budsjett og bemanningsplan for neste regnskapsår, overensstemmende med de økonomiske bestemmelser; (e) et vitenskapelig program og planer for økonomi og bemanning, alt på mellomlang sikt. Artikkel 12 PERSONALET 1. Personale som er ansatt av Selskapet skal ha lønn som tilsvarer trinnene i det franske Commissariat å I'Energie Atomique og dessuten passende utenlandstillegg som er tilnærmet lik tilleggene ved Institut Max von Laue - Paul Langevin. I løpet av byggeperioden kan Rådet i individuelle unntakstilfeller godkjenne ytterligere tillegg. Organisasjonene som har underskrevet disse Vedtekter, kan dessuten stille ansatte til rådighet for Selskapet. 2. Vitenskapelig personale som deltar i forsøksprogrammet, kan ikke ansettes av eller utlånes til Selskapet for et tidsrom som overstiger fem år med mindre Rådet treffer annen beslutning. 3. Annet høyt kvalifisert personale kan unntaksvis ansettes for et begrenset tidsrom. 4. Utlån av personale skal reguleres ved kontrakt mellom Selskapet og den organisasjon som stiller vedkommende til rådighet. Denne kontrakt skal særskilt fastslå at personale som er utlånt til Selskapet skal være underlagt Selskapets bestemmelser om disiplin, sikkerhet og kontroll. 5. I tillegg kan Selskapet ta imot gjestende forskere hva enten disse blir foreslått av medlemmer eller ikke. Slike forskere skal likeledes være underlagt Selskapets bestemmelser om disiplin, sikkerhet og kontroll. Ansettelsen av hver enkelt av disse forskere skjer i form av en skriftlig avtale med Selskapet. Article 13 CONTRACTS 1. The Council shall appoint a Purchasing Committee composed of up to two experts nominated by each Contracting Party. 2. The procedure for awarding contracts håving a value of more than 300 000 French francs or such other figure as may be decided by the Council shall be as follows: (a) decisions on the placing of contracts shall be taken only after evaluation of competitive tenders normally including at least three from suppliers established in the territory of the Contracting Parties. The members of the Purchasing Committee shall be informed of forthcoming invitations and may propose suppliers which should be invited to tender; (b) contracts shall be awarded to the supplier submitting the most favourable tender meeting the technical and delivery requirements. 3. No contract håving a value of more than 3 million French francs or such other figure as may be decided by the Council shall be awarded without the approval of the Purchasing Committee. No contract håving a value of more then 30 million French francs or such other figure as may be decided by the Council shall be awarded without the approval of the Council. 4. In exceptional cases, the Council may approve a dispensation from the foregoing procedure. The Director General shall report to the Purchasing Committee and the Council vegularly on the distribution of contracts. In the case of a significant imbalance in the value of contracts among the countries of the Contracting Parties in comparison with their contributions the Council shall upon request of any Contracting Party consider appropriate measures to be implemented by the Purchasing Committee and the Director General, håving regard to juste retour. Article 14 INTELLECTUAL PROPERTY 1. The Company shall be the owner of all rights in the results obtained by staff employed by the Company itself in the course of their duties. If any of these results constitute inventions, the Company may apply in its own name, at its own cost and for its own benefit for intellectual property rights in any country where it considers such protection necessary. 2. If the Company decides not to apply for such protection in one or more countries the inventor or inventors may, with the consent of the Company, apply for such protection in their own name, at their own costs and for their own benefit. In such cases, any patent protection which may be granted shall not be exercisable against the Company or the Members. 3. Staff employed by the Company who are inventors of an invention may receive an ex gratia award the amount of which will be determined by the Director General in accordance with rules laid down by the Council. 4. Each Member shall be entitled to obtain from the Company on request a licence for research or for purposes other than research. This licence shall be free of charge for research activities conducted by that Member. For other than research purposes the licence may be granted on conditions more favourable than those of licences granted to third parties. Artikkel 13 KONTRAKTER 1. Rådet skal oppnevne en Innkjøpskomité, bestående av opptil to eksperter utnevnt av hver kontraherende part. 2. Fremgangsmåten ved tildeling av kontrakter som har en verdi av over 300 000 franske franc, eller slikt annet beløp som Rådet måtte fastsette, skal være følgende: (a)beslutninger om tildeling av kontrakter skal bare treffes etter vurdering av konkurrerende anbud som normalt skal omfatte minst tre anbud fra leverandører som er etablert på de kontraherende parters territorium. Medlemmene av Innkjøpskomitéen skal underrettes om forestående anbudsinnbydelser og kan foreslå leverandører som bør innbys til å gi anbud; (b)kontrakter skal tildeles den leverandør som inngir det gunstigste anbud som samtidig oppfyller de tekniske og leveringsmessige krav. 3. Uten godkjenning fra Innkjøpskomiteen kan det ikke tildeles noen kontrakt som har en verdi av over 3 millioner franske franc eller slikt annet beløp som Rådet måtte fastsette. Uten godkjenning fra Rådet kan det ikke tildeles noe kontrakt som har en verdi av over 30 millioner franske franc eller slikt annet beløp som Rådet måtte fastsette. 4. I ekstraordinære tilfeller kan Rådet fråvike ovennevnte fremgangsmåte. Generaldirektøren skal regelmessig gi Innkjøpskomiteen og Rådet beretning om kontraktenes fordeling. Er det et betydelig misforhold mellom verdien av de kontrakter de kontraherende parters land er tildelt og det bidrag de yter, skal Rådet på anmodning fra enhver kontraherende part overveie å la Innkjøpskomiteen og Generaldirektøren gjennomføre passende tiltak, idet hensyn tas til prinsippet om juste retour. Artikkel 14 IMMATERIELL EIENDOMSRETT 1. Selskapet skal være eier av alle rettigheter ide resultater de ansatte i Selskapet oppnår mens de utfører sin tjeneste. Skulle noen av disse resultater utgjøre oppfinnelser, kan Selskapet i eget navn, på egen bekostning og til egen fordel søke om immateriell eiendomsrett i ethvert land hvor Selskapet finner slik beskyttelse påkrevet. 2. Hvis Selskapet beslutter at det ikke vil søke om slik beskyttelse i ett eller flere land, kan oppfinneren - eller oppfinnerne - med Selskapets samtykke seiv søke om slik beskyttelse i eget navn, på egen bekostning og til egen fordel. I slike tilfeller skal eventuell tilstått patentbeskyttelse ikke kunne gjøres gjeldende mot selskapet eller medlemmene. 3. Ansatte i Selskapet, som er opphavsmenn til en oppfinnelse, kan få utbetalt et beløp ex gratia. Beløpets størrelse fastsettes av Generaldirektøren overensstemmende med de retningslinjer Rådet har trukket opp. 4. På anmodning skal ethvert medlem være berettiget til åfå lisens for forsknings- eller andre formål fra Selskapet. Lisensen skal være gratis hvis den gjelder forskningsvirksomhet som ledes av nevnte medlem. For andre formål enn forskningsformål kan lisens innvilges på gunstigere betingelser enn de som fastsettes for lisenser til tredjemann. in the country or countries of that Member a licence on fair and reasonable terms for purposes other than research, except where the Council decides that the grant of such a licence is not warranted. 5. In the case of staff seconded to the Company by a Member the following provisions shall apply: (a) Subject to legislative provisions applicable to inventions of employees the seconding Member shall be the owner of all rights in the results obtained solely by the research worker in the course of his work at the Company. If any of these results constitute inventions, the seconding Member shall have the right to apply in any country in its own name, at its own cost and for its own benefit for patents necessary for the protection of such inventions. In respect of these results the Company and the other Members shall have free of charge the right of use for research purposes only. The other Members shall also have the right to a licence for purposes other than research on conditions more favourable than those of licences granted to third parties. In addition, the Member owning the rights shall not refuse to grant a licence for purposes other than research on fair and reasonable terms to any natural or legal person in the country or countries of the Members at the request of another Member. (b) The Company shall receive a share of the net returns from all licences granted by the owner of the rights for purposes other than research, the said share to be determined håving regard to the respective contributions to the invention of the Company and of the seconded person. (c) When applying for intellectual property rights and granting licences the Company and the Members shall consult each other in cases of doubt and shall refrain from actions which may prejudice the Company or the Members. 6. The conditions governing applications for intellectual property rights and possible granting of rights to use information and inventions made by other seconded personnel during the period of secondment shall be laid down in written contracts with such personnel or the seconding institutions. These contracts shall be in accordance with principles laid down in paragraph 5 above. In the case of results obtained jointly by a guest research worker with one or more guest research workers from different organisations or with the participation of personnel referred to in paragraphs 1 and 5 above, the provisions to apply to property in and use of the said results shall be determined case by case by the Council. 7. The principles of paragraph 5 above shall apply to contracts concluded by the Company with third parties concerning the implementation of studies or research and development work. Article 15 SCIENCE ADVISORY COMMITTEE 1. The Council shall appoint a Science Advisory Committee. The Members of each Contracting Party together holding at least 10% of the capital defined in Article 18 below may nominate two scientists of the Committee. The Members of each Contracting Party together holding less than 10% of the capital defined in Article 18 below may nominate one scientist of the Committee. dette medlems land lisens på rimelige vilkår til andre formål enn forskningsformål, unntatt når Rådet beslutter at innvilgelse av slik lisens er uhjemlet. 5. Når det gjelder personell som et medlem har stillet til rådighet for Selskapet, skal følgende bestemmelser gjelde: (a) Med forbehold for de lovbestemmelser som får anvendelse for ansattes oppfmnelser, skal det medlem som har stillet en ansatt til rådighet, bli eier av alle rettigheter i de resultater som er oppnådd av forskeren alene i løpet av hans arbeid for Selskapet. Skulle noen av disse resultater utgjøre oppfmnelser, skal det utlånende medlem ha rett til i eget navn, på egen bekostning og til egen fordel å søke ethvert land om de patenter som er nødvendige for beskyttelse av slike oppfmnelser. Når det gjelder disse resultater, skal Selskapet og de øvrige medlemmer ha rett til gratis bruk, men bare til forskningsformål. De øvrige medlemmer skal også ha rett til lisens for andre formål enn forskningsformål og da på betingelser som er gunstigere enn de som fastsettes for lisenser til tredjemann. Dessuten skal det medlem som eier rettighetene ikke avslå å innvilge lisens på rimelige vilkår til andre formål enn forskning, til enhver statsborger eller juridisk person i medlemsland når anmodning herom fremsettes av et annet medlem. (b) Selskapet skal ha en andel av nettoutbyttet fra alle lisenser som rettighetshaveren har innvilget for andre formål enn forskningsformål, idet nevnte andel skal fastsettes under hensyntagen til det bidrag som Selskapet og den utlånte person hver for seg har ytet i forbindelse med oppfmnelsene. (c) Når det søkes om immateriell eiendomsrett og når lisenser innvilges, skal Selskapet og medlemmene rådføre seg med hverandre i tvilstilfeller, og de skal avstå fra skritt som kan skade Selskapet eller medlemmene. 6. Betingelsene som regulerer søknader om immateriell eiendomsrett og eventuell adgang til å bruke informasjon og oppfmnelser gjort av annet utlånt personell i utlånsperioden, skal fastslås i skriftlige kontrakter med slikt personell eller med de institusj oner som har stillet slikt personell til rådighet. Disse kontraktene skal utformes overensstemmende med de prinsipper som er fastslått i punkt 5 ovenfor. I de tilfeller hvor resultatene er oppnådd i fellesskap av en gjestende forsker sammen med en eller flere gjestende forskere fra forskjellige organisasjoner eller med deltakelse av slikt personell som fremgår av punktene 1 og 5 ovenfor, skal bestemmelsene om eiendomsrett til og bruk av nevnte resultater fastsettes av Rådet i hver enkelt tilfelle. 7. Prinsippene i punkt 5 ovenfor får anvendelse på kontrakter som Selskapet inngår med tredjemann når kontrakten angår undersøkelser eller forsknings- og utviklingsarbeid. Artikkel 15 DEN VITENSKAPELIGE RÅDGIVNINGSKOMITÉ 1. Rådet skal oppnevne en Vitenskapelig rådgivningskomité. Den enkelte kontraherende parts medlemmer som til sammen innehar minst 10% av kapitalen slik den fremgår av Artikkel 18 nedenfor, kan utpeke to vitenskapsmenn til komiteen. Den enkelte kontraherende parts medlemmer som til sammen innehar mindre enn 10% av kapitalen slik den fremgår av Artikkel 18 nedenfor, kan utpeke én vitenskapsmann til komiteen. for the Company. Delegates to the Council or other persons designated by it may attend meetings of the Science Advisory Committee as observers. 2. After consultation with the Science Advisory Committee, the appointment of the chairman and the vice chairman of the Committee is made by the Council in accordance with the procedure set out in Article 8. 3. At the request of the Council or the Director General, or on its own initiative, the Science Advisory Committee shall give its opinion on relevant scientific work. Article 16 MACHINE ADVISORY COMMITTEE 1. The Council shall appoint for the period of construction a Machine Advisory Committee composed of not more than 15 persons. 2. After consultation with the Machine Advisory Committee, the appointment of the chairman and the vice chairman of the Committee is made by the Council in accordance with the procedure set out in Article 8. 3. At the request of the Council or the Director General, or on its own initiative, the Machine Advisory Committee shall give its opinion on relevant technical matters. Article 17 AUDIT The Company's accounts shall be audited by a firm of Professional auditors approved by the Council. Its report shall be submitted to an Audit Committee appointed by the Council. The Audit Committee shall include at least one person nominated by each Contracting Party. CHAPTER 111 Membership of the company Article 18 CAPITAL The registered capital shall be a minimum of 100 000 French francs divided into 10 000 shares each of 10 francs. The Members shall subscribe the following numbers of shares based on their contributions to the operating costs: Centre National de la Recherche Seientifique 1 425 Commissariat å I'Energie Atomique 1 425 Kernforschungsanlage Jiilich GmbH 2 650 Consiglio Nazionale deile Ricerche 500 Instituto Nazionale di Fisica Nucleare 500 Consorzio Interuniversitario Nazionale per la Fisica deila Materia 500 The Belgian State represented by the Secretary General of the Services de Programmation de la Politique Scientifique .. tilfredsstillende dekning av de forskjellige vitenskapelige områder for Selskapet. Delegater til Rådet eller andre personer utpekt av det kan være til stede ved Rådgivningskomiteens møter som observatøren 2. Etter åha rådført seg med Den vitenskapelige utnevner Rådet komiteens formann og viseformann overensstemmende med den fremgangsmåte som er fastslått i Artikkel 8. 3. På anmodning fra Rådet eller Generaldirektøren eller etter eget tiltak, skal Den vitenskapelige rådgivningskomité avgi uttalelse om aktuelt vitenskapelig arbeid. Artikkel 16 RÅDGIVNINGSKOMITÉ FOR APPARATUR 1. For byggeperioden skal Rådet oppnevne en Rådgivningskomité for apparatur. Den skal bestå av ikke over 15 personer. 2. Etter åha rådført seg med Rådgivningskomiteen for apparatur, utnevner Rådet komiteens formann og viseformann overensstemmende med den fremgangsmåte som er fastslått i Artikkel 8. 3. På anmodning fra Rådet eller Generaldirektøren eller etter eget tiltak, skal Rådgivningskomiteen for apparatur avgi uttalelse om aktuelle tekniske forhold. Artikkel 17 REVISJON Selskapets regnskaper skal revideres av et profesjonelt revisjonsfirma som er godkjent av Rådet. Dets rapport skal forelegges for en Revisjonskomité som oppnevnes av Rådet. I Revisjonskomiteen skal det være minst én person utpekt av hver kontraherende part. KAPITTEL 111 MEDLEMSKAP I SELSKAPET Artikkel 18 KAPITAL Den registrerte kapital skal være minst 100 000 franske franc, fordelt på 10 000 andeler a 10 franc. Medlemmene skal tegne seg for følgende antall andeler basert på deres bidrag til driftsutgiftene: Centre National de la Recherche Scientifique 1 425 Commissariat å I'Energie Atomique 1 425 Kernforschungsanlage Jiilich GmbH 2 650 Consiglio Nazionale deile Ricerche 500 Instituto Nazionale di Fisica Nucleare 500 Consorzio Interuniversitario Nazionale per la Fisica deila Materia 500 Den Belgiske Stat representert ved Generalsekretæren for Services de Programmation de la Politique Scientifique .. The Kingdom of Spain represented by the President of the Comision Interministerial de Ciencia y Tecnologia 400 The Swiss Confederation represented by the Director of the Bundesamt fur Bildung und Wissenschaft 400 Science and Engineering Research Council 1 400 Article 19 TRANSFER OF SHARES AND INCREASE OF CAPITAL 1. The number of shares of the Member or Members of a Contracting Party corresponds to its financial contribution to the operating costs. Each Member shall hold at least 4% of the shares. 2. In case of any change in the financial contributions the Member or Members involved are committed to execute the corresponding transfer of shares. 3. Transfer of shares among Members of different Contracting Parties, and any increase in the capital, shall require the unanimous approval of the Council. Approval shall be presumed in the case of a transfer of all or some of the shares between Members of the same Contracting Party or in the case of a transfer of shares from a Member to a publicly funded body of the same Contracting Party. Article 20 ADMISSION OF NEW MEMBERS 1. The Company shall be open to the admission of new Members subject to the unanimous approval of the Council. Approval shall be presumed in the case of a new Member of one Contracting Party. 2. The admission of a new Member is subject to the accession to the Convention of the relevant Government or group of Governments. A new Member shall acquire shares from the existing Members. Article 21 OBLIGATIONS OF MEMBERS The capital and recurrent expenditure necessary to achieve the objects of the Company shall be borne by each of the Members in accordance with the budget in the proportions set out in Article 6 of the Convention. When contracts for the supply of goods or services are concluded between the Company and any of the Members, the Members concerned undertake to supply the goods or services without profit to themselves. Article 22 WITHDRAWAL If a Contracting Party withdraws in accordance with Article 13 of the Convention, the corresponding Members shall have to withdraw from the Company also and shall be liable at the request of the remaining Members to contribute in an appropriate way to the future cost of dismantling the Company's plant and buildings. Kongeriket Spania representert ved presidenten for Comision Interministerial de Ciencia y Tecnologia 400 Den sveitsiske forbundsrepublikken representert ved direktøren for det føderale kontor for utdanning og vitenskap 400 Science and Engineering Research Council 1 400 Article 19 OVERFØRING AV ANDELER OG KAPITALFORHØYELSE 1. Antallet andeler som innehas av en kontraherende parts medlem eller medlemmer, samsvarer med deres økonomiske bidrag til driftsutgiftene. Det enkelte medlem skal inneha minst 4% av andelene. 2. Skjer det noen endring ide økonomiske bidrag, er de medlemmer endringen angår forpliktet til å gjennomføre en tilsvarende andelsoverføring. 3. Overføring av andeler mellom medlemmer som tilhører forskjellige kontraherende parter, samt enhver kapitalforhøyelse, krever Rådets enstemmige godkjenning. Godkjenning skal forutsettes i tilfelle overføring av alle eller enkelte andeler mellom medlemmer tilhørende samme kontraherende part, eller i tilfelle overføring fra et medlem til et offentlig finansiert organ tilhørende samme kontraherende part. Artikkel 20 OPPTAGELSE AV NYE MEDLEMMER 1. Selskapet skal være åpent for opptagelse av nye medlemmer dersom Rådet gir sin enstemmige godkjenning. Godkjenning skal forutsettes hvis det nye medlem tilhører en kontraherende part. 2. Opptagelse av et nytt medlem er betinget av at angjeldende regjering eller gruppe av regjeringer tiltrer Konvensjonen. Et nytt medlem skal tildeles andeler fra de som allerede er medlemmer. Artikkel 21 MEDLEMMENES FORPLIKTELSER Andelskapitalen og de tilbakevendende utgifter som er nødvendige for at Selskapet skal oppnå sine mål, skal bestrides av de enkelte medlemmer overensstemmende med budsjettet og i det forhold som fremgår av Konvensjonens Artikkel 8. Inngås det mellom Selskapet og noe medlem kontrakter om levering av varer eller tjenester, skal angjeldende medlem eller medlemmer påta seg å levere varene eller tjenestene uten egen fortjeneste. Artikkel 22 TILBAKETREDEN Hvis en kontraherende part trer tilbake overensstemmende med Konvensjonens Artikkel 13, skal de tilsvarende medlemmer også måtte tre tilbake fra Selskapet og skal på anmodning fra de gjenværende medlemmer være forpliktet til å bidra på passende måte til de fremtidige utgifter til demontering av Selskapets anlegg og bygninger. 1988—89 St.prp. nr. 77 33 Om samtykke til tilslutning til en konvensjon av 16. CHAPTER IV Duration, winding up, disputes Article 23 DURATION The Company shall be established for a period of 99 years. It shall, however, be dissolved upon earlier termination of the Convention. Article 24 WINDING UP OF THE COMPANY 1. The Members undertake to arrange the dismantling of all the Company's plant and buildings and to finance the relevant costs in proportion to their share of the capital at the time of dissolution. 2. During the winding up, the Members also undertake to maintain the Company and to meet, in proportion to their share in the capital, the expenses involved in maintaining the Facility whilst not in use. 3. The Council shall decide the procedure to be followed. Article 25 APPLICABLE LAW French law shall govern all matters not expressly regulated by the Convention and these Statutes. Article 26 DISPUTES 1. The Members shall as far as possible try to settle by amicable means any dispute which may arise from the interpretation or application of these Statutes. 2. Should no amicable settlement be reached, the Members undertake to submit the dispute to the Contracting Parties for resolution in accordance with Article 10 of the Convention. Article 27 ENTRY INTO FORCE These Statutes shall enter into force upon signature by all Members. Done in Paris on December 16, 1988 in four originals in the French language, and in a single original in the English, German, Italian and Spanish languages. In case of conflict, the French version shall prevail. KAPITTEL IV VARIGHET, AVVIKLING, TVISTER Artikkel 23 VARIGHET Selskapet skal opprettes for et tidsrom av 99 år. Det skal imidlertid oppløses hvis Konvensjonen bringes til opphør på et tidligere tidspunkt. Artikkel 24 AVVIKLING AV SELSKAPET 1. Medlemmene påtår seg å sørge for demontering av Selskapets samtlige anlegg og bygninger og å dekke de dermed forbundne omkostninger i forhold til sin andel av kapitalen på det tidspunkt oppløsning finner sted. 2. I løpet av avviklingsperioden påtår medlemmene seg likeledes å videreføre Selskapet samt å dekke - i forhold til sin andel av kapitalen - de utgifter som påløper i forbindelse med vedlikehold av anlegget når det ikke er i bruk. 3. Rådet bestemmer hvilken fremgangsmåte som skal følges. Artikkel 25 LOVVALG Fransk rett skal regulere alle forhold som ikke uttrykkelig er regulert av denne Konvensjon og disse Vedtekter. Artikkel 26 TVISTER 1. Medlemmene skal så langt det er mulig prøve å løse ved minnelig ordning enhver tvist som måtte oppstå i forbindelse med fortolkning eller anvendelse av disse Vedtekter. 2. Oppnås ikke en minnelig ordning, påtår medlemmene seg å henskyte tvisten til de kontraherende parter til løsning overensstemmende med Konvensjonens Artikkel 10. Artikkel 27 IKRAFTTREDEN Disse Vedtekter trer i kraft når de er underskrevet av samtlige medlemmer. Utferdiget i Paris den 16. desember 1988 i fire originaler på fransk og i én enkel original på engelsk, tysk, italiensk og spansk. I tilfelle motstrid skal den franske versjonen legges til grunn. ANNEX II Target specifications for phase I 1. A positron or electron storage ring of 845 m circumference including 32 straight sections each with more than 6 m space between quadrupoles. 2. An experimental hall encompassing the total circumference and accommodating beam lines up to 75 m in length. 3. At 6 GeV a current of approximately 100 mA in the multibunch mode and 5 mA in the single bunch mode. 4. A time of approximately 8 hours (or more) for the stored beam to fall smoothly to l/e of an initial value of about 100 mA, to permit uninterrupted use of the machine for about one shift. Time for preparing for and establishing a beam and adequate working conditions should usually be a short part of one shift. 5. A brilliance from an undulator of at least 1 x IO 17 photons sec -1 mrad~ 2 mm -2 per 0.1% bandwidth and per metre of undulator at a photon energy around 14 keV. 6. A flux from the bending magnets at least 8 x IO 12 photons sec -1 mrad -1 per 0.1% bandwith at the characteristic energy of the bending magnets, which should be about 19 keV in the main part of the magnets, and about 9.5 keV in the "soft ends". 7. An x-ray beam whose position is reproducible from fili to fili and stable during one shift to about one tenth of its dimensions with respect to the beam lines. 8. A first set of at least seven beam lines completed to the extent that the experiments for calibration of optical elements and detectors have been performed. * TILLEGG II Målspesifikasjoner for trinn I 1. En lagringsring for positroner eller elektroner, med en omkrets på 845 m og som inneholder 32 rette seksjoner som alle har mer enn 6 m avstand mellom kvadrupolmagnetene. 2. En forsøkshall som omslutter den samlede omkrets og med plass til forsøksstasjoner opptil en lengde av 75 m. 3. En strømstyrke på omtrent 100 mA ved 6 GeV i «multibunch mode» og 5 mA i «single bunch mode». 4. Et tidsrom på omtrent 8 timer (eller mer) hvor den lagrede strålen kan synke jevnt til l/e av en startverdi på omtrent 100 mA, for å åpne mulighet for kontinuerlig bruk av apparaturen i omtrent ett skift. Den tid som medgår til å etablere en stråle og hensiktsmessige arbeidsforhold, bør vanligvis utgjøre en liten del av et skift. 5. En briljans fra en ondulator med minst 1 x 10 17 fotoner sek" 1 mrad -2 mm~ 2 per 0,1% båndbredde og per meter for ondulatoren ved en fotonenergi på omtrent 14 keV. 6. En fluks fra avbøyningsmagnetene på minst 8 x IO 12 fotoner sek -1 mrad -1 per 0,1% båndbredde ved avbøyningsmagnetenes karakteristiske energi, som bør være omtrent 19 keV i magnetenes hoveddel og omtrent 9,5 keV i de «bløte ender». 7. En røntgenstråle hvis posisjon er reproduserbar fra fylling til fylling og stabil gjennom et skift til omtrent en tiendedel av sine dimensjoner med hensyn til forsøksstasjonene. 8. En første gruppe på minst syv forsøksstasjoner som er ferdiggjort i en slik utstrekning at forsøkene med kalibrering av optiske elementer og detektorer er fullført. Notes 1) The "Operating costs" include operation, maintenance, and recurrent investments (minor capital). After the end of Phase 11, the operating costs are estimated at 340 million FF a year, at 1 January 1987 prices. 2) The "Construction costs" include 153 million FF contingency reserve. For estimating purposes, this reserve is included prorata in the capital expenditure for each year. TILLEGG 111 Anslag over den årlige utgiftsfordeling Millioner franske franc. Priser pr. Merknader 1) «Driftsutgifter» innbefatter drift, vedlikehold og tilbakevendende investeringer (minor capital). Etter at trinn II er ferdig, er driftsutgiftene anslått til 340 millioner franske franc årlig, regnet i priser pr. 1. januar 1987. 2) «Byggeomkostninger» innbefatter en avsetning på 153 millioner franske franc til uforutsette utgifter. Av hensyn til anslaget er denne avsetning inkludert pro rata i kapitalutgiftene for det enkelte år. ANNEX IV Site plan A common lease for the sites of the Company and of the Institut Max von Laue - Paul Langevin (ILL) was signed on 17 May 1988. The hatched area is to be available for use by the Company or by the Institut Max von Laue - Paul Langevin (ILL) by agreement between the Company and the Institut. TILLEGG IV Grunnplan Leiekontrakt for tomtene til Selskapet og Institut Max von Laue - Paul Langevin (ILL) ble undertegnet den 17. mai 1988. Det skraverte område skal stilles til rådighet til bruk for Selskapet eller Institut Max von Laue - Paul Langevin (ILL) etter avtale mellom Selskapet og Instituttet. FINAL ACT OF THE CONFERENCE OF PLENIPOTENTIARIES FOR THE ESTABLISHMENT OF A EUROPEAN SYNCHROTRON RADIATION FACILITY (1) In 1977 the General Assembly of the European Science Foundation (ESF) approved the report of the ESF working group recornmending a feasibility study for an advanced European synchrotron radiation laboratory. The ESF set up the ad hoc Committee on Synchrotron Radiation and two sub-groups for the machine and instrumentation in order to prepare the recommended feasibility study. In 1979 the results of the feasibility study were published in a four-volume document called the «Blue Book». In 1983 an intergovernmental Progress Committee was created, composed of representatives of Austria, Denmark, Finland, France, the Federal Republic of Germany, Italy, The Netherlands. Sweden, the United Kingdom and Yugoslavia. A study group prepared a Report («Green Book») describing in detail the scientific goals, the machine and the experimental facilities, and the time schedule for construction. At the end of 1985 the Governments of France, the Federal republic of Germany and the United Kingdom signed the Memorandum of Understanding», the legal basis of the ESRF Foundation Phase. Italy and Spain joined early in 1986. On the basis of the Foundation Phase Report («Red Book») prepared by the ESRF team the Governments of France, the Federal Republic of Germany, Italy, Spain, the Swiss Confederation, the United Kingdom, and the Governments of Denmark, Finland, Norway and Sweden acting together, signed in Paris on December 22, 1987 a protocol enabling the beginning of the first phase of the construction period on January 1, 1988. (2) At the invitation of the Government of France, a Conference of Plenipotentiaries for the establishment of a European Synchrotron Radiation Facility met at the Ministry for Research and Technology in Paris on December 16, 1988. (3) The following Goverments were represented by delegates: the Kingdom of Belgium, the Kingdom of Denmark, the Republic of Finland, the French Republic, the Federal Republic of Germany, the Italian Republic, the Kingdom of Norway, the Kingdom of Spain, the Kingdom of Sweden, the Swiss Confederation. and the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland. (4) The Chairman of the ESRF Council received from the Plenipotentiaries their Full Powers which he examined and recognised to be in correct and proper form. (5) The Conference heard a report from the Chairman of the ESRF Council established on the basis of the Protocol dated December 22, 1987. The Conference took note that the construction of the European Synchrontron Radiation Facility had already begun as of January 1, 1988. The Conference appreciated the work done so far by the Director General and the ESRF team and invited them to continue their efforts in order to establish this facility within the planned time schedule and budget. (6) The Conference of Plenipotentiaries adopted the text of the Convention concerning construction and operation of a European Synchrotron Radiation Facility and the text of the Statutes of the ESRF Company (Société Civile). The Convention includes four Annexes which form an integral part therof. (7) In addition the Conference adopted the five attached Resolutions. SLUTTAKT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM OPPRETTELSE AV ET EUROPEISK SYNKROTRONSTRÅLEANLEGG 1. I 1977 bifalt generalforsamlingen i European Science Foundation (ESF) betenkningen fra ESFs arbeidsutvalg som anbefalte en forundersøkelse om et avansert europeisk syntronstrålelaboratorium. ESF nedsatte ad hoc-komitéen om synkrotronstråling og to underutvalg for apparatur og instrumenter for å forberede den anbefalte forundersøkelse. I 1979 ble resultatene av forundersøkelsen publisert i et fire binds aktstykke kalt «Den blå bok». I 1983 ble det opprettet en mellomstatlig fremdriftskomité sammensatt av representanter fra Østerrike, Danmark, Finland, Frankrike, Forbundsrepublikken Tyskland, Italia, Nederland, Sverige, Storbritannia og Nord-Irland og Jugoslavia. En studiegruppe utarbeidet en utredning («Den grønne bok») som detaljert beskriver de vitenskapelige mål, apparatur og eksperimentelt utstyr samt tidsplanen for anleggets oppførelse. I slutten av 1985 underskrev regjeringene i Frankrike, Forbundsrepublikken Tyskland og Storbritannia og Nord-Irland «Intensjonsavtalen», det rettslige grunnlag for ESRFs stiflelsesfase. Italia og Spania sluttet seg til tidlig i 1986. På grunnlag av utredningen om stiftelsesfasen («Den røde bok») utarbeidet av ESRF-utvalget, undertegnet regjeringene i Frankrike, Forbundsrepublikken Tyskland, Italia, Spania, Sveits, Storbritannia og Nord-Irland og - i fellesskap - regjeringene i Danmark, Finland, Norge og Sverige den 22 desember 1987 i Paris en protokoll som muliggjorde igangsetting av byggeperiodens første trinn den 1. januar 1988. 2. Etter innbydelse fra den franske regjering ble det den 16. desember 1988 holdt en diplomatkonferanse i Paris om opprettelse av et europeisk synkrotronstråleanlegg. 3. Følgende regjeringer var representert ved delegater: Kongeriket Belgia, Kongeriket Danmark, Republikken Finland, Den franske republikk, Forbundsrepublikken Tyskland, Den italienske republikk, Kongeriket Norge, Kongeriket Spania, Kongeriket Sverige, Den sveitsiske forbundsrepublikk samt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland. 4. Formannen for ESRFs Råd mottok de befullmektigedes fullmakter, som han undersøkte og godtok som korrekte og behørige. 5. Konferansen fikk en redegjørelse fra formannen i ESRFs Råd som var blitt opprettet på grunnlag av Protokollen av 22. desember 1987. Konferansen tok til etterretning at byggingen av Det europeiske synkrotronstråleanlegg allerede hadde begynt pr. 1. januar 1988. Konferansen påskjønnet det arbeid som så langt var utført av Generaldirektøren og ESFR-utvalget og oppfordret dem til å fortsette sine bestrebelser for å få anlegget opprettet i henhold til den fastsatte tidsplan og innenfor den budsjetterte ramme. 6. Diplomatkonferansen godkjente Konvensjonens tekst vedrørende bygging og drift av et europeisk synkrotronstråleanlegg samt teksten til vedtektene i ESRFs Selskap (Société Civile). Konvensjonen innbefatter fire Tillegg som utgjør en integrerende del av den. 7. Konferansen vedtok dessuten de fem vedheftede resolusjoner. 1988—89 St.prp. nr. 77 43 Om samtykke til tilslutning til en konvensjon av 16. (8) The Conference invited all the signatory Governments to complete as soon as possible their constitutional procedures, if any, with a view to the entry into force of the Convention and to inform the depositary Government accordingly. In witness whereof, the Plenipotentiaries have signed this Final Act. Done in Paris on December 16, 1988 in the English, French, German, Italian, and Spanish languages, all texts being equally authentic, in a single original, which shall be deposited in the archives of the Government of the French Republic, which shall transmit certified copies to the Governments that become parties to the Convention. RESOLUTION No. 1 Provisional application of the ESRF Convention THE CONFERENCE, CONSIDERING that on the basis of the Protocol dated 22 December 1987 the construction of the European Synchrotron Radiation Facility at Grenoble has already begun as of 1 January 1988 AGREES to apply provisionally from 1 January 1989 onwards the clauses of the convention, it being understood that the final coming into force is subject to the fulfilment of appropriate constitutional procedures in each of the countries concerned INVITES the research institutes and State Agencies establishing together the ESRF Company, a Société Civile under Articles 1832 to 1873 of the French Code Civil, to sign immediately the «Statutes» (Annex 1 to the Convention) ASKS the French Government to use its best efforts to accomplish the necessary procedural steps to establish as soon as possible the ESRF Company as a legal entity. RESOLUTION No. 2 The International Character of the ESRF THE CONFERENCE, APPRECIATING that scientists from various European countries have made considerable contributions to the successful preparation of the European Synchrotron Radiation Facility TAKING INTO ACCOUNT that 14 scientific institutes and State Agencies from 11 European Countries participate in the establishment of the European Synchrotron Radiation Facility AFFIRMS that the European character of this joint facility should also be reflected in the ESRF staff and that highly qualified people from all the participating countries should have the possibility of joining this staff ASKS the French Government to facilitate, as far as possible, the stay of personnel in France and in particular to give them all the necessary permissions including the same permissions for accompanying family members INVITES the French Government to use its best endeavours to exempt expatriation allowances paid to non-French employees of the ESRF from taxation and social chargés. St.prp. nr. 77 1988—89 Vedlegg II Om samtykke til tilslutning til en konvensjon av 16. 8. Konferansen oppfordret samtlige underskrivende regjeringer til så snart som mulig å fullføre eventuelle nødvendige konstitusjonelle prosedyrer med sikte på Konvensjonens ikrafttreden og underrette depositarregjeringen herom. Til bekreftelse herav har de befullmektigede undertegnet denne Sluttakt. Utferdiget i Paris den 16. desember 1988 på engelsk, fransk, tysk, italiensk og spansk, idet alle tekstene har samme gyldighet, i ett originaleksemplar, som skal deponeres i arkivene til Regjeringen i Den franske republikk, som skal oversende bekreftede kopier til de regjeringer som har undertegnet denne Sluttakt og til de regjeringer som blir parter til Konvensjonen. RESOLUSJON nr. 1 Midlertidig anvendelse av ESFR-konvensjonen KONFERANSEN, SOM ANSER byggearbeidet på Det europeiske synkrotronstråleanlegg i Grenoble for påbegynt allerede pr. 1. januar 1988 med grunnlag i Protokollen av 22. desember 1987 ER ENIG I å anvende Konvensjonens bestemmelser midlertidig f.o.m. den 1. januar 1989, idet dens endelige ikrafttreden er avhengig av at de enkelte berørte land gjennomfører de fornødne konstitusjonelle tiltak INNBYR de forskningsinsti tusj oner og statlige organer som sammen oppretter ESRF-selskapet, et Société Civile ifølge artiklene 1832 til 1873 i den franske sivillovbok, til omgående å undertegne «Vedtektene» (Tillegg 1 til Konvensjonen) OPPFORDRER den franske regjering til å gjøre sitt ytterste for å treffe de tiltak som er nødvendige for at ESRF-Selskapet snarest mulig kan etableres som selvstendig rettssubjekt. RESOLUSJON nr. 2 ESRFs internasjonale karakter KONFERANSEN, SOM VERDSETTER at vitenskapsmenn fra forskjellige europeiske land har ytet betydelige bidrag til den vellykkete forberedelsen av Det europeiske synkrotronstråleanlegg SOM TAR I BETRAKTNING at 14 vitenskapelige institusjoner og statlige organer fra 11 europeiske land deltar i opprettelsen av Det europeiske synkrotronstråleanlegg FASTSLÅR at dette fellesforetakets europeiske karakter også bør gjenspeiles i ESRFs personale og at høyt kvalifiserte personer fra samtlige deltakerland bør få mulighet til å søke ansettelse HENSTILLER til den franske regjering om så langt det er mulig å lette oppholdet for personalet i Frankrike, spesielt ved å gi både dem og deres ledsagende familiemedlemmer alle nødvendige tillatelser OPPFORDRER den franske regjering til å gjøre sitt ytterste for at de ansatte i ESRF som ikke er franske statsborgere blir fritatt for å betale skatt og trygd av sine utenlandstillegg. RESOLUTION No. 3 Education Facilities THE CONFERENCE, REAFFIRMING that it is especially important for the ESRF to attract qualified personnel from all participating countries to Grenoble TAKING THE VIEW that the provision of suitable education for children who are not French nationals is often a determining factor for parents when deciding whether to leave their country of origin STRESSING the commitment of the French Government to offer children who are not French nationals an education which is geared to enabling them to re-enter the education system of their country of origin TAKES NOTE that 1. the French party will institute free schooling which will include specific teaching aimed at ensuring that children who are not French nationals receive an education geared to enabling them to re-enter the education system of their country of origin. This specific teaching will be organised along the lines of that already set up with the agreement of the relevant Education Authorities of the different Contracting Parties. Teachers who are not French nationals will, as an exception, be paid by the French Government which will endeavour, in liaison with its partner countries, to secure good conditions for such personnel. 2. The other Contracting Parties concerned will be able to recruit teachers from their own country to supplement the specific teaching provided by the French party. 3. If the plan envisaged in Grenoble for educating non-French children does not prove satisfactory, the French Government would be prepared to examine, in liaison with the competent authorities of the countries concerned, and in the light of all the options then available under the various European education systems, suitable modifications to these arrangements. RESOLUTION No. 4 Declaration of the Swiss Confederation with regard to their Financial Obligations THE CONFERENCE TAKES NOTE of the declaration of the Swiss Confederation which reads as follows: Switzerland is willing to contribute as a participating state to the establishment and utilisation of ESRF through permanent participation. In view of the constraints imposed upon it by existing national fundamental legal provisions, however, Switzerland's obligations, on signing the ESRF Convention, will be as follows: 1. Switzerland will take part in the construction phase lof ESRF with a share of 4 %. 2. Should it not be in a position to participate, as envisaged, in phase II of ESRF as a participating state, with a contribution of 4 %. Switzerland will inform the other participating countries no later than 1 year before the end of Phase I. 3. Following phase 11, Switzerland will extend its participation in successive periods of three years. 4. Switzerland is ready to discuss financial consequences resulting from a termination of its participation as mentioned in paragraph 2 or 3. RESOLUSJON nr. 3 Utdanningsmuligheter KONFERANSEN, SOM PÅ NY FASTSLÅR at det er særdeles viktig for ESRF å få kvalifisert personale fra samtlige deltakerland til å søke seg til Grenoble SOM HAR DEN OPPFATNING at det å skaffe barn som ikke er franske statsborgere en passende utdanning, ofte er en avgjørende faktor for foreldre som overveier å forlate sitt hjemland SOM FREMHEVER den franske regjerings bestrebelser på å tilby barn som ikke er franske statsborgere en undervisning som sikter mot å sette dem i stand til å vende tilbake til sitt hjemlands utdanningssystem TAR TIL ETTERRETNING at 1. den franske part vil innføre gratis skolegang med sikte på å sikre utenlandske barn en undervisning som har til hensikt å sette dem i stand til å vende tilbake til undervisningssystemet i sitt hjemland. Denne spesialundervisning vil finne sted i henhold til de retningslinjer som allerede er trukket opp i forståelse med de forskjellige kontraherende parters skolemyndigheter. Lærere som er utenlandske statsborgere, vil som et unntak bli lønnet av den franske regjering som sammen med sine deltakerland vil bestrebe seg på å sørge for gode betingelser for dette personale. 2. De øvrige berørte kontraherende parter vil kunne rekruttere lærere fra sitt eget land for å supplere den spesialundervisning den franske part har sørget for. 3. Hvis planen fra Grenoble om skolegang for utenlandske barn ikke svarer til forventningene, er den franske regjering rede til å undersøke mulighetene for passende endringer i ordningen. Dette vil skje i samråd med angjeldende myndighet i de berørte land, og i lys av alle de på den tid foreliggende muligheter under de forskjellige europeiske skolesystemer. RESOLUSJON nr. 4 Erklæring fra Den sveitsiske forbundsrepublikk vedrørende dens økonomiske forpliktelser KONFERANSEN TAR TIL ETTERRETNING Den sveitsiske forbundsrepublikks erklæring som lyder slik: Sveits er som deltakerland villig til å bidra til opprettelse og utnyttelse av ESRF ved permanent deltakelse. På bakgrunn av de begrensninger landet er pålagt gjennom sine nåværende konstitusjonelle bestemmelser, vil Sveits' forpliktelser ved undertegning av ESRF- Konvensjonen være følgende: 1. Sveits deltar i ESRFs byggetrinn I med en andel på 4%. 2. Skulle landet ikke være i den stilling at det som forespeilet kan delta i ESRFs trinn II som deltakerland med et bidrag på 4 %, vil Sveits underrette de øvrige deltakerland om dette, ikke senere enn ett år før avslutningen av trinn I. 3. Etter fullføringen av trinn II vil Sveits' fortsatte deltakelse skje over treårs perioder. 4. Sveits er rede til å drøfte de økonomiske konsekvenser av at dets deltakelse opphører i henhold til punkt 2 eller 3. RESOLUTION No. 5 Admission of some European countries THE CONFERENCE, REFERRING to the variety of European scientific institutes established for the benefit of scientists and the advancement of science in Europe CONSIDERING that the European Sychrotron Radiation Facility will offer as a new Centre of Excellence challenging research possibilities in the physical, chemical, biological and medical fields NOTING that some other Governments have already expressed their interest in adhering to the ESRF Convention as soon as possible INVITES these Governments to join the European Synchrotron Radiation Facility IS PREPARED to accept them as foundation members if they join the Convention nor later than 1 May 1989 NOTES the prospects of growing scientific use of the ESRF by present partners that consequently may result in a commitment to increase their contribution to the operation budget. RESOLUSJON nr. 5 Opptagelse av enkelte europeiske land KONFERANSEN, SOM HENLEDER OPPMERKSOMHETEN på det mangfold av europeiske vitenskapelige institusj oner som er opprettet til beste for vitenskapsmenn og det vitenskapelige fremskritt i Europa SOM MENER at Det europeiske synkrotronstråleanlegg, som et nytt senter av høyeste standard, vil by på utfordrende forskningsmuligheter innenfor fysikk, kjemi, biologi og medisin SOM MERKER SEG at enkelte andre regjeringer allerede har uttrykt sin interesse for å slutte seg til ESRF-Konvensjonen så snart som mulig INNBYR disse regjeringer til å slutte seg til Det europeiske synkrotronstråleanlegg ER INNFORSTÅTT MED å motta dem som stiftelsesmedlemmer hvis de slutter seg til Konvensjonen ikke senere enn 1. mai 1989 MERKER SEG utsiktene for økende vitenskapelig bruk fra nåværende deltakere, noe som vil kunne føre til et bindende tilsagn om å forhøye disses bidrag til driftsbudsjettet. Agreement concerning NORDSYNC Article 1 PURPOSE NORDSYNC is a consortium of the research organizations in Denmark. Finland, Norway and Sweden which are parties to this agreement and which represent their governments in the European Synchrotron Radiation Facility, ESRF. The purpose of NORDSYNC is to support the scientific and technical developments in the field of synchrotron radiation and to promote the scientific, technical and industrial utilization of the ESRF by scientists and organizations from the nordic countries. Article 2 MEMBERS The members of NORDSYNC are: Statens Naturvidenskabelige Forskningsrad (SNF) of Denmark. Suomen Akatemia (SA) of Finland, Norges allmennvitenskapelige forskningsrad (NAVF) of Norway, Naturvitenskapliga forskningsradet (NFR) of Sweden, as representatives of their respective governments, Any member can make its approval of decisions concerning NORDSYNC conditioned by government approval. Article 3 FINANCIAL CONTRIBUTIONS The members agree to the following shares of the financial contribution to ESRF from NORDSYNC: SNF, Denmark: 28,5 '/( SA. Finland: 16,0 7r NAF, Norge: 14,0 % NFR, Sweden: 41,5 C A The total annual contributions from NORSYNC to ESRF are determined according to the ESRF convention and statutes. The above distribution of the financial contribution among the members of NORDSYNC is fixed until 31. December 1992. The scale of contributions shall then be agreed upon for successive periods of five years. If no member requests a renegotiation at least one year before the end of a certain period, then the prevailing scale shall continue to be valid by tacit agreement also for the following period. The NORDSYNC shares of paid-up capital shall be held by the members proportionally to their contributions. Article 4 STEERING COMMITTEE AND REPRESENTATION IN THE ESRF The NORDSYNC steering committee has a representative from each of the members. The members of the steering committee represent NORDSYNC in the ESRF Council as: 1. Member of Council 2. Member of Council 3. Member of Council 4. 26. oktober 1987 Avtale vedrørende NORDSYNC Artikkel 1 FORMÅL NORDSYNC er et konsortium av forskningsorganisasjoner i Danmark, Finland, Norge og Sverige som er parter til denne avtale og som representerer sine regjeringer i Det europeiske synkrotronstråleanlegg (ESRF). NORDSYNCs formål er å støtte videnskapelig og teknisk utvikling på synkrotronstråle-området og å fremme videnskapelig, teknisk og industriell benyttelse av ESRF ved videnskapsmenn og organisasjoner fra de nordiske land. Artikkel 2 MEDLEMMER Medlemmene i NORDSYNC er: Statens Naturvidenskabelige Forskningsråd (SNF) i Danmark, Suomen Akatemia (SA) i Finland, Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) i Norge, Naturvetenskapliga forskningsrådet (NFR) i Sverige, som representanter for sine respektive regjeringer. Ethvert medlem kan gjøre sin tilslutning til vedtak vedrørende NORDSYNC avhengig av godkjennelse fra sin regjering. Artikkel 3 ØKONOMISKE BIDRAG Medlemmene er enige om følgende fordeling NORDSYNCs økonomiske bidrag til ESRF: SNF, Danmark: 28,5 C A SA, Finland: 16,0 °/< NAVF, Norge: 14,0 % NFR, Sverige: 41,5% NORDSYNCs samlede årlige bidrag til ESRF fastsettes i henhold til konvensjonen om ESRF og anleggets vedtekter. Den ovenfor angitte fordelingen av de økonomiske bidrag på NORDSYNCs medlemmer ligger fast inntil 31. desember 1992. Deretter skal bidragsskalaen fastsettes for en femårsperiode ad gangen. Dersom intet medlem forlanger gjenforhandling minst ett år innen utløpet av en gitt periode, skal den da gjeldende skala fortsette å gjelde, ved tiende samtykke, også for den derpå følgende periode. NORDSYNCs aksjer for innskutt kapital skal besittes av medlemmene i antall som svarer til deres bidrag. Artikkel 4 STYRINGSKOMITÉ OG REPRESENTASJON I ESRF NORDSYNCs styringskomité har en representant fra hvert av medlemmene. Medlemmene av styringskomiteen representerer NORDSYNC i ESRFs Råd som: 1. Medlem av Rådet 2. Medlem av Rådet 3. Medlem av Rådet 4. Rådgiver i Rådet og varamann for et medlem. The council assignments shall rotate annually among the steering committee members following the alphabetic order of the respective countries. The first sequence is decided by lot. NORDSYNC shall seek a fair Nordic representation in all bodies of the ESRF. Article 5 WORKING PROCEDURES Meetings of the steering committee are called and chaired by member number 1. This member is also responsible for a yearly written report from the steering committee to the NORDSYNC members. The committee is convened in conjunction with ESRF Council meetings or at the written request by one of the committee members. The steering committee shall seek a unanimous position in Council matters of principal importance. The ESRF council members are bound by an expressed majority opinion of the steering committee and they should abstain from voting in matters where a committee majority could not be achieved. Article 6 ECONOMY The annual contributions are paid directly from the NORDSYNC members to the ESRF. The steering committee shall provide information and contact to Nordic industries concerning possible deliveries to the ESRF. Travel and other costs for steering committee members are covered by the respective member organizations. Article 7 NEW MEMBER ORGANIZATIONS New member organizations can be admitted to NORDSYNC with unanimous consent by the existing members and by agreement with the ESRF. Article 8 AMENDMENTS This agreement may be amended by unanimous decision of the members. Article 9 DISPUTES The members shall endeavour to settle by agreement any dispute which may arise in matters concerning NORDSYNC. If agreement cannot be reached the dispute shall be referred to the Nordic Council of Ministers at the request of a party to such a dispute. St.prp. nr. 77 1988—89 Vedlegg 111 Om samtykke til tilslutning til en konvensjon av 16. Rådsvervene skal rotere årlig mellom medlemmene i styringskomiteen i landenes alfabetiske rekkefølge. Den første sekvensen avgjøres ved loddtrekning. NORDSYNC skal tilstrebe en rettferdig nordisk representasjon i alle ESRFs organer. Artikkel 5 ARBEIDSPROSEDYRER Medlem nummer 1 innkaller til møter i styringskomiteen og leder disse. Dette medlemmet er også ansvarlig for en årlig skriftlig rapport fra styringskomiteen til NORDSYNCs medlemmer. Komiteen møtes i forbindelse med møter i ESRFs Råd eller etter skriftlig forlangende fra ett av komiteens medlemmer. Styringskomiteen skal søke enstemmighet når der skal tas stilling til rådssaker av høy viktighet. De som er medlemmer av ESRFs Råd er bundet av den oppfatning som et flertall i styringskomiteen har uttrykt, og de bør avstå fra å stemme i saker hvor intet flertall har kunnet oppnås i komiteen. Artikkel 6 ØKONOMI De årlige bidrag betales direkte fra NORDSYNCs medlemmer til ESRF. Styringskomiteen skal skaffe informasjon til og kontakt for nordisk næringsliv vedrørende mulige leveranser til ESRF. Reise- og andre utgifter for styringskomiteens medlemmer dekkes av de respektive medlemsorganisasjoner. Artikkel 7 NYE MEDLEMSORGANISASJONER Nye medlemsorganisasjoner kan opptas i NORDSYNC ved enstemmig samtykke fra de eksisterende medlemmer og etter avtale med ESRF. Artikkel 8 ENDRINGER Denne avtale kan endres ved enstemmig vedtak av alle medlemmene. Artikkel 9 TVISTER Medlemmene skal bestrebe seg på å løse i minnelighet enhver tvist som måtte oppstå i saker vedrørende NORDSYNC. Dersom en minnelig løsning ikke kan oppnås, skal tvistemålet forelegges Nordisk ministerråd når en av partene i konflikten forlanger det. Article 10 ENTRY INTO FORCE AND DURATION This agreement enters into force when it has been signed by all members. It is valid for the period in which NORDSYNC is eommitted to the ESRF. Notice of termination can be given by any member according to the same terms that apply for the NORDSYNC membership to the ESRF. Artikkel 10 IKRAFTTREDEN OG VARIGHET Denne avtale trer i kraft når den har blitt undertegnet av alle medlemmene. Den er gyldig for samme tidsrom som NORDSYNC er forpliktet overfor ESRF. Oppsigelsesvarsel kan gis av ethvert medlem på samme vilkår som gjelder for NORDSYNCs medlemskap i ESRF. St. prp. nr. 78 (1988—89) Tilråding frå Næringsdepartementet dagsett 7. april 1989, godkjend i statsråd same dagen. 1. INNLEIANDE SAMANDRAG I proposisjonen gjer Næringsdepartementet framlegg om at ei gruppe pensjonsrettshavarar, som hadde kome til å tapa på akkorden ved A/S Kongsberg Våpenfabrikk (KV), vert sikra vilkår som om dei framleis var knytte til Statens pensjonskasse. Mange av dei tidlegare tilsette ved A/S Kongsberg Våpenfabrikk hadde kome til å lida tap etter akkorden av di pensjonsrettane deira ikkje var sikra fullt ut. Det gjeld tilsette som heldt fram med å betala inn 2 pst for å halde oppe dei same pensjonsvilkåra som dei hadde i Statens pensjonskasse, etter at KV gjekk over til ny pensjonsordning i 1973. KV betalte på si side ut turvande tilskot til faste pensjonsutbetalingar over driftsbudsjettet. I tingingar med KV og tilsynsnemnda for akkorden er akkordkravet frå denne gruppa av tidligare tilsette førebels berekna til om lag 110 mill. kroner. Av dette var om lag 60 mill. kroner sikra ved midlar KV hadde betalt inn til UNI Forsikring. Akkorddividenden ved ei endeleg utluting i akkordbuet til KV er utrekna til godt og vel 25 mill. kroner, slik at tapet for pensjonsrettshavarane vart rundt 25 mill. kroner. For dei andre KV-tilsette var det innbetalt nok til at dei får avtalefeste fripolisar i UNI Forsikring. Framlegget i proposisjonen er i tråd med den løysinga som advokat Bjørg Ven har gjort framlegg om andsynes staten på vegner av pensjonsrettshavarane. Det går ut på at dei som har rett til det, får utbetalt pensjonar av statskassa over kapittel 1530 på statsbudsjettet, i samsvar med regelverket i Statens pensjonskasse. Til vederlag skal midlane i UNI og akkorddividenden tilfalla staten. Norsk Forsvarsteknologi A/S (NFT) pensjonstilskota, og får no etter framlegget godtgjort utlegga sine av dei midlane staten skal få. Alt i alt kan kostnadene for staten ved denne pensjonsløyvinga koma til å liggja rundt 25 mill. kroner. Men desse kostnadene kjem til å fordela seg over mange år. Regjeringa har lagt vekt på å få til att den ordninga som denne gruppa pensjonsrettshavarar ved KV heile tida hadde trutt at dei hadde; dei vilkåra som gjeld etter regelverket i Statens pensjonskasse. Dette er og i samsvar med utsegner frå energi- og industrinemnda i Stortinget. Då meldinga om HV- og KV omleggingane var føre våren 1988, la nemnda til grunn at ein måtte koma fram til ei fullnøyande løysing for dei pensjonistgruppane det gjeld, i tråd med tidligare føresetnader og avtalar. 2. HISTORIKK 2.1. Pensjonsordningane ved KV Fram til 1. desember 1973 var dei tilsette ved A/S Kongsberg Våpenfabrikk, som tilsette ved ei av dei såkalla militære verksemdene, innmelde i Statens pensjonskasse (funksjonærane) og Pensjonsordninga for statens arbeidarar (arbeidarane). Liknande ordningar galdt ved A/S Horten Verft (før Marinens Hovedverft) og A/S Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Desse tre selskapa vart frå desember 1968 omorganiserte til lutlag etter aksjelova. I samband med at folketrygda vart sett i verk frå 1. januar 1967, vart spørsmålet om å leggja om pensjonsordningane ved verksemdene teke opp. Ved ny tilsetjingar etter hausten 1969 tok KV atterhald om at pensjonsordninga var under endring. departementet dagsett 29. juli 1973 framlegg om ei ny pensjonsordning for dei tilsette, som skulle skipast gjennom eit privat trygdingslag. Då dei tilsette vart utmelde or Statens pensjonskasse og Pensjonsordninga for statens arbeidarar, vart dei opptente pensjonsrettane deira i dei statlege pensjonsordningane pr. 30. november 1973 ståande ved lag etter nærare reglar som Stortinget fastsette. Ved KV vart det i september 1973 utarbeidt allmenne vedtekter for pensjonsordninga med nærare reglar om vilkåra og utrekningsmåten for alderspensjon, attlevandepensjon og uførepensjon. Til å dekkja pensjonane vart det teikna kollektiv pensjonstrygding i Norske Folk. For funksjonærar som var tilsette etter hausten 1969, og for alle arbeidarane heimla pensjonsreglementet alders- og uførepensjon som svara til 60 pst av pensjons grunnlaget, utan innskot frå de tilsette. Denne ordninga haddde ikkje noko «knekkpunkt», men tok løna med i pensjonsgrunnlaget inntil 12 G. Ein del av dei høgare lønte (om lag 150 personar) kom difor til at 60 pst ordninga gav høgare pensjon, og valde å gå over til den. Arbeidarane godtok å verta overførde til ny pensjonsordning, men samorganet for funksjonærane tok til motmæle. Dei ville ha den gamle 66 pst-ordninga som dei hadde hatt i Statens pensjonskasse. Saka vart framlagt for Stortinget i St.prp. nr. 148 for 1973-74. For å få til eit rimelig oppgjer med funksjonærane vart det millom anna lagt til grunn at: «staten påtår seg ansvaret for i fremtiden å regulere pensjonene til de ansatte på tilsvarende måte som andre statstjenestepensjonister.» Proposisjonen vart samrøystes vedteken 10. desember 1975. For funksjonærar som var tilsette før det vart teke atterhald om ny pensjonsordning, heimla pensjonsvedtektene dei same pensjonsvilkåra som er omtala i lov om Statens pensjonskasse, dvs. alders- og uførepensjon som svara til 66 pst av pensjonsgrunnlaget. Etter vedtektene skulle faste pensjonar for denne gruppa regulerast til same tid og i same omfang som tilsvarande pensjonar i Statens pensjonskasse. Denne ordninga vart kalla 66 pst-ordninga, og medlemene betalte eit fast pensjonsinnskot til KV på 2 pst av pensjonsgrunnlaget. Det innbetalte pensjonstilskotet vart ikkje halde åtskilt frå KVs eigne midlar ved fonds eller liknande. Til 1. juli 1987 betalte verksemda inn ein samla premie til Norske Folk (no UNI Forsikring). Men for 66 pst ordninga var ikkje denne premien stor nok til å dekkja dei skyldnadene som følgde av pensjonsordninga. måtte difor etter kvart yta tilskot til dei faste pensjonane over driftsbudsjettet. Med omsyn til 66 pst-ordninga kom trygdingsunderdekninga fyrst og fremst av at korkje Statens pensjonskasse eller den kollektive pensjonstrygdinga godskreiv pensjonsrettshavarane løn ved avskil som pensjonsgrunnlag for pensjonsgjevande tenestetid før 1973. I tillegg kom at føresegnene i pensjonsvedtektene om fast regulering til same tid og med same omfang som tilsvarande pensjonar i Statens pensjonskasse ikkje var dekte av trygdinga. 2.2. Akkord tingingane ved KV Gjeldstingingar med sikte på ein akkord for A/S Kongsberg Våpenfabrikk vart opna med verknad frå 12. juni 1987. I samsvar med § 9-3 i dekningslova betalte KV ut dei faste usikra månadlege pensjonstilskota frå og med juni til og med november 1987. Etter den tid hadde den aktuelle gruppa av pensjonsrettshavarar berre eit krav om akkorddividende knytt til trygdingsunderdekninga. Det er idag om lag 810 medlemmer i 66 pst-gruppa. Om lag 210 av dei er pensjonistar, 300 er tilsette i Norsk Forsvarsteknologi A/S eller i dotterselskap, om lag 100 er tilsette i andre tidlegare KV-selskap, og om lag 200 arbeider andre stader. For dei andre KV-tilsette under den såkalla 60 pst ordninga vart trygdingsdekninga stort sett i samsvar med den pensjonsdekninga som var fastsett i vedtektene. Samla var det for denne gruppa ei lita trygdingsoverdekning. Pensjonsrettshavarane under 66 pst-ordninga har sett fram eit dividendekrav mot akkordbuet til KV. I brev dagsett 18. mars 1988 til energi- og industrinemnda i Stortinget og til Næringsdepartementet har advokat Bjørg Ven, Oslo, på vegner av desse pensjonsrettshavarane orientert om trygdingsunderdekninga og om bakgrunnen for den, og bede eigaren av verksemda/Stortinget om å løyva ein tilsvarande sum slik at pensjonsrettshavarane ikkje skulle koma urimeleg ut. Me siterer frå brevet: «Jeg er orientert om at Stortingets Industrikomite i slutten av inneværende måned skal behandle St.meld. nr. 28 om omstrukturering ved A/S Horten Verft og A/S Kongsberg Våpenfabrikk. Jeg er engasjert av de pensjonsberettigede ved A/S Kongsberg Våpenfabrikk for å ivareta Deres interesse i de pågående gjeldsforhandlinger. Vi er naturlig nok sterkt opptatt av hvordan de pensjonsberettigedes situasjon vil bli etter gjennomføringen av akkorden. Denne usikrede del av de tilsagte pensjonsytelser er nå grovberegnet fra UNIs side, og den kapitaliserte verdi er anmeldt som en fordring i akkordboet på vegne av de pensjonsberettigede. ytelser er foreløpig anmeldt med kroner 275 mill. Dette er et foreløpig anslag, beregnet ut fra et «worst-case» synspunkt, fordi det enda ikke har lykkes UNI å foreta den nødvendige detaljberegning, hvor man må gå ned på hver enkelt pensjonists data. Detaljberegningen er nå igangsatt, og det gjenstår dessuten forhandlinger med Gjeldsnemnda om de forskjellige beregningsfaktorer som er av typisk skjønnsmessig karakter, slik som det fremtidige rentenivå, fremtidig lønns- og prisstigning, og den fremtidige utvikling av pensjoner av Statens pensjonskasse. Vi tar sikte på å komme til enighet med Gjeldsnemnda om hvilket beløp som vil være det riktige for å få dekket disse fremtige pensjonsforpliktelser i månedsskiftet april/mai. Jeg kan nevne at Gjeldsnemnda foreløpig har sagt seg villig til å akseptere kr. 75 mill. som et riktig anslag over forpliktelsen. Jeg antar at vi vil komme til å havne på et beløp på mellom 100 og 200 mill. kroner. I og med at de pensjonsberettigede ikke vil få utbetalt mer enn akkorddividenden av det beløp vi kommer frem til, er det helt på det rene at de ikke vil få dekket de pensjonsytelser de har krav på fra KV. Ikke minst på bakgrunn av at disse fremtidige pensjonsytelser for en stor del ville være dekket gjennom de pensjonsberettigedes egne innskudd, dersom disse midler var blitt holdt adskilt fra den løpende drift, er det naturlig å henvende seg til bedriftens eier med spørsmål om hvordan dagens og de fremtidige pensjonister skal kunne sikres de beløp de har krav på. Pensjonistenes forhold er svært knapt behandlet i St.meld. nr. 28. Jeg har bare funnet en kort omtale av pensjonsrettighetene på side 16, annen spalte der det heter: «Departementet legger til grunn at disse spørsmål må løses på en korrekt måte.» Hva som ligger i dette har ikke vært mulig å bringe på det rene. For at de pensjonsberettigede ikke skal komme urimelig ut, vil det bli nødvendig å be Stortinget bevilge et beløp tilsvarende den underdekning man får p.g.a. akkorden. Det vil altså bety i størrelsesorden 50 pst av den kapitaliserte verdi man vil beregne seg frem til. Jeg minner om at man i Horten Verft løste problemet med et tilskudd fra staten på kr 15 mill. Forholdet var imidlertid ved Horten at man hadde en del midler til disposisjon, ikke minst i form av et stort premiefond. Noen tilsvarende situasjon foreligger ikke i KV, der det opparbeidede premiefond er helt übetydelig En alternativ løsning vil kunne ligge i at man tilbakefører de personer det gjelder til Statens pensjonskasse. Dette vil kunne gjøres ved at de midler man får ut av akkordboet, samt de midler man eventuelt har rett til fra UNI Forsikring overføres til Statens pensjonskasse, slik at de pensjonsberettigede får hele sin pensjon dekket derfrå. få nøyaktig den ytelse de er berettiget til i h.h.t. sin pensjonsavtale. Det kan i denne forbindelse nevnes at de årlige uttellinger av usikrede tilleggspensjoner overfor dagens pensjonister utgjør noe over 2 mill. kroner. Den formelle og praktiske side ved en slik gjenopptagelse av funksjonærene i Statens pensjons kasse, skulle kunne la seg ordne. Dersom forslaget fremsatt i Ot. prp. nr. 41-42 om lov om forsikringsvirksomhet blir vedtatt, vil det være mulig å få overført de premiereserver som er opparbeidet for gruppens vedkommende i UNI til Statens pensjonskasse. Disse premiereserver er av UNIs aktuar anslått til ca 42 mill. kroner. I tillegg vil man kunne kreve ut en forholdsmessig andel av bonusfondet (overskuddsmidlene) i UNI. Disse midler vil av staten kunne forvaltes på en mer regningssvarende måte enn i forsikringsselskapet, hvor administrasjonskostnader og sikkerhetsmarginer gjør følbare innhugg i midlene. Jeg ber om at komiteen i sin behandling av St.meld. nr. 28 ser nærmere på pensjonistenes stilling. Jeg vil fremheve at en slik alternativ løsning med tilbakeføring til Statens Pensjonskasse kan vise seg gunstig sett fra begge parters side. Jeg vil derfor be om at dette synspunkt overveies i Industrikomiteens drøftelser.» Advokat Bjørg Ven og tilsynsnemnda for KVakkorden ved høgsterettsadvokat Jonas W. Myhre er på grunnlag av aktuarutrekningar og etter mange tingingsmøte vortne samde om korleis kravet frå pensjonistane skal reknast ut. Me viser her til brevet dagsett 8. november 1988 frå advokat Ven som er sitert nedanfor. Styret for KV ved høgsterettsadvokat Lars Arentz-Hansen har vore med på tingingane, og er samd. For at avtalen skal kunna gjennomførast, må alle pensjonistane gå med på han. Kontantverdien av bruttoansvaret er om lag 110 mill. kroner. Med frådrag av dei pensjonsmidlane (omlag 60 mill. kroner) som denne gruppa har i UNI, vert pensjonskravet mot buet på 50 mill. kroner. Av denne summen skal det reknast ut dividende. Ein går ut frå at akkorddividenden vert på om lag 50 prosent, og det vantar då dekning for om lag 25 mill. kroner. For at pensjonsrettshavarane ikkje skal koma urimelig ut har advokat Ven bede om at dei vert innmelde i Statens pensjonskasse att, eller at Stortinget løyver det som vantar. 3. FRAMLEGG TIL LØYSING Advokat Ven har i brev dagsett 8. november 1988 til Næringsdepartementet greitt ut om tingingane og skissert alternative framgangsmåtar for å få dekt kravet frå pensjonsrettshavarane : «Vi har nå på vegne av pensjonistene akseptert det siste tilbud fra Tilsynsnemnda med hensyn til forutsetningene for beregningen av det udekkede krav. Jeg vedlegger til Deres orientering kopi av mitt brev til Tilsynsnemnda av i dag. Den helt foreløpige beregning av totalkravet etter de forutsetninger vi nå er blitt enige om, fremgår av aktuar Per Inge Halvorsens notat av 28.10.1988, og ender opp med et bruttobeløp på kr 109,4 mill. Jeg vedlegger også kopi av notatet der det er høyre tallkolonne som inneholder de omforenede forutsetninger. Fratrukket de reserver som befinner seg i UNI, gir dette et udekket beløp på ca kr 50 mill. Forutsatt at den endelige dividende fra boet blir ca 50 pst, vil det altså være kr 25 mill. som må dekkes opp på annen måte dersom de pensjonsberettigede skal få det de har krav på etter avtalen. Man kan her tenke seg to alternative fremgangsmåter: 1. Samtlige pensjonsberettigede innlemmes i Statens pensjonskasse igjen. Overskuddsmidlene fra UNI, som vi har fått tilsagn om at vil bli utbetalt i kontanter, samt dividenden fra boet, anslagsvis tilsammen kr 80 mill., overføres til Statskassen samtidig som Staten påtår seg forpliktelsen til å utbetale pensjoner til de berettigede i henhold til det gjeldende regelverk til Statens pensjons kasse til enhver tid. 2. Det bevilges et beløp på statsbudsjettet for 1989 i størrelsesorden kr 25 mill. til dekning av det manglende. Alternativ 1 vil etter min mening innebære store fordeler både for de pensjonsberettigede og for Staten. I stedet for umiddelbart å måtte utrede et større beløp, vil den manglende biten først komme til utbetaling mot slutten av en 20-30 års periode, og da fordelt over flere år. Det er ved beregningen av pensjonskravet lagt inn visse sikkerhetsmarginer med hensyn til f.eks. dødelighet, og disse sikkerhetsmarginer kan med nokså stor sannsynlighet føre til at den faktiske underdekning blir noe mindre enn de antydede kr 25 mill. Når den engasjerte aktuar Randulf Lind og undertegnede har funnet å kunne akseptere Tilsynsnemndas siste foreslåtte forutsetninger for beregningen, er det fordi de sterkt nærmer seg våre egne. Vårt krav var en effektiv rente på 4 %, mens resultatet av Tilsynsnemndas tilbud er 4,95 %. Dette innebærer at man med dagens rentenivå, hvor det er mulig å plassere pengene i statsobligasjoner med garantert rente til over århundreskiftet med oppimot 13 %, vil være rom for en årlig tilvekst i kapitalen på ca 7,7 %, altså en årlig pensjonsregulering på dette nivå. I og med at Folketrygdens grunnbeløp de siste årene har hatt en lavere stigning enn dette, og at stigningen de nærmeste år vel heller ikke kan forventes å ligge så høyt som 7,7 %, vil man her kunne opparbeide seg en buffer for den senere utvikling. på et lavere nivå enn i dag, regner vi med at lønns-, pris- og G-stigning vil ligge på et tilsvarende lavt nivå. Dette gjør at risikoen ved en beregning ut fra disse forutsetninger etter vår mening er forsvinnende. Også i denne sammenheng burde derfor alternativ 1 for Staten innebære liten risiko for tap, samtidig som det medfører åpenbare økonomiske fordeler. Det vil også medføre store administrative fordeler for de pensjonsberettigede om den aktuelle gruppe pensjonister og arbeidstakere kan innvilges pensjon over Statens pensjonskasse mot at de midler som forefinnes, anslagsvis kr. 80 mill., overføres til Statskassen. De fremtidige utbetalinger vil da kunne kanaliseres gjennom et administrasjonsapparat som allerede eksisterer og er profesjonell på området. Dette medfører derfor ikke ekstra omkostninger. Uten en slik overføring, må pensjonistene seiv ta standpunkt til hvordan de fremtidige utbetalinger skal organiseres; om dette skal overføres til et forsikringsselskap eller om man skal sette opp et privat pensjonsfond, hvilket antagelig vil falle rimeligere, men allikevel medføre omkostninger. For at avtalen med Gjeldsnemnda som vi har funnet å kunne anbefale for våre klienter, skal kunne gjennomføres, må vi oppnå tilslutning fra samtlige pensjonister. Alle parter er selvsagt svært interessert i å få en avtale i havn så raskt som mulig, slik at man unngår spørsmålet om den videre dekning av de løpende pensjoner når den periode NFT har påtatt seg ansvaret for, er utløpt. Det er åpenbart at en slik tilslutning ikke vil være noe problem dersom vi kan presentere alternativ 1 som det aktuelle tema for pensjonistene. Det allerede forskutterte beløp fra NFT vil eventuelt av Staten kunne utredes fra de midler som blir overført i forbindelse med en innlemming. Hensett til viktigheten av saken, vil jeg be om at alt settes inn på å få saken stortingsbehandlet i forbindelse med salderingsbudsjettet i desember d.å.. Jeg vil derfor be om at Næringsdepartementet arbeider med et slikt tidsskjema for øyet. Undertegnede og aktuar Randulf Lind står selvfølgelig til disposisjon i den utstrekning det måtte være ønskelig eller nødvendig.» 4. MERKNADER FRÅ DEPARTEMENTET Næringsdepartementet har i St.meld. nr. 28 for 1987-88 Omstrukturering ved A/S Horten Verft og A/S Kongsberg Våpenfabrikk gjort greie for utviklinga ved dei to kriseråka statslutlaga. Departementet har merkt seg at energi- og industrinemnda i Stortingets Innst. 5. nr 163 for 1987-88 viste til at ho var gjort kjent med at 810 tilsette ved KV stod ansynes tap i noverande og framtidige pensjonsrettar, og at ho elles skrev: «Komiteen konstaterer at det i meldingen er fastslått at disse forhold skal løses på en for de involverte parter korrekt måte. Komiteen har i denne sammenheng merket seg at det i brev fra advokat Ven av 18. mars 1988 til komiteen er skissert alternative løsninger for ivaretakelse av de ansattes pensjonsrettigheter. Komiteen konstaterer at departementet i brev til komiteen av 8. april 1988 forutsetter å komme tilbake til Stortinget med dette. Komiteen forutsetter i denne sammenheng at det gis en tilfredsstillende løsning for de aktuelle pensjonist grupper i tråd med tidligere forutsetninger og avtaler.« Som eigar av statslutlaget A/S Kongsberg Våpenfabrikk, er staten v/Næringsdepartementet ikkje juridisk bunden til å dekkje tap ut over akkorddividenden. Men departementet ynskjer å gjera framlegg om at staten bør vera med på å løysa denne saka. For resten av dei tilsette har KV betalt inn nok til trygdingslaget, slik at dei har fått pensjonsrettane sine dekt i samsvar med pensjonsavtalen mellom KV og UNI Forsikring. Det verkar lite rimeleg at dei tidlegare KV tilsette som sjølve har betalt eit pensjonstilskot på 2 pst, ikkje fullt ut skal kunna nyta godt av dei rettane dei på denne måten meinte dei sikra seg. Tingingane har munna ut i at partane er samde om korleis kontantverdien av bruttoansvaret skal reknast ut, og at han skal setjast til om lag 110 mill. kroner. Med frådrag av midlane i UNI på ca 60 mill. kroner vert kravet frå pensjonistane til buet på om lag 50 mill. kroner. Ein reknar med at akkorddividenden vert på om lag 50 pst, og det vantar då dekning for om lag 25 mill. kroner. Departementet gjer her merksam på at desse berekningene er førebels, og at endelege tall for midlane i UNI og for kvar einskild pensjonist framleis ikkje er slutrekna. Me legg ved som uprenta vedlegg til nærare orientering, telefax dagsett 20. mars 1989 frå aktuar Per Inge Halvorsen i UNI Forsikring, som inneheld lågare tall (91,5 mill. kroner) for berekna kontantverdi av udekka pensjonsansvar. Det vantar og eit samtykke frå Kredittilsynet i samband med bruken av pensjonsmidlar i UNI. Det finst alternative framgangsmåtar dersom staten tek på seg å dekkja tapet for pensjonistane. Dei to mest aktuelle er: A. Staten bind seg til å utbetala pensjon til dei som har rett til det, i samsvar med det regelverket som til kvar tid gjeld for Statens pensjonskasse. Til vederlag får staten midlane i UNI og dividenden frå buet, til saman opp til 85 mill. kroner. B. dei om lag 25 mill. kroner som vantar. Pensjonsrettshavarane frå KV organiserer ei eiga pensjonskasse eller gjer avtale med eit trygdingslag. Næringsdepartementet har rådført seg med Forbrukar- og administrasjonsdepartementet og Statens pensjonskasse om saka. Til nærare orientering sender me som uprenta vedlegg brev frå Forbruker- og administrasjonsdepartementet dagsett 5. juli 1988, vedlagt eit notat om pensjonsskyldnadene til KV m.m. Me er komne til at det mest føremålstenlige er å lata dei som saka gjeld, få pensjonsrettar i samsvar med gjeldande regelverk for Statens pensjonskasse, og at det bør gjerast ved å løyva dei midlane som trengst over kapittel 1530 på budsjettet til Forbrukar- og administrasjonsdepartementet (pensjonar av statskassa). Dette er ei ordning som vert einfelt å administrera. Dei det gjeld, har frå før krav på ein viss pensjon frå staten, og Statens pensjonskasse har difor alle turvande opplysningar om pensjonsretthavarane. Advokat Ven og fagforeningene ser helst at denne ordninga vert vald. Det er ei rask løysing, som sparer arbeidet med å tinga seg fram til eit nytt organisasjonsopplegg (særskild pensjonskasse eller avtale med eit trygdingslag). På denne måten får ein til att den ordninga som pensjonsrettshavarane trudde dei hadde. Staten støttar og fullt ut dei føresetnadene som Stortinget har lagt til grunn, både i 1975 og i fjor. Forbrukar- og administrasjonsdepartementet vil merke at ein ordning som dette ikkje vil ha konsekvenser for andre ikkje-statlige medlemmar av Statens pensjonskasse. Me vil nemne at dei tilsette ved A/S Horten Verft, som hadde medlemskap i Pensjonskassa på dei same vilkår som KV, fekk dekning for pensjonskrava sine ved avsette midler i selskapet og ei tilleggsløyving. Ved Raufoss A/S er liknande pensjonsrettar for 698 personer berekna, med diskonteringsfaktor 8 pst., til eit kapitalisert verde på 35,6 mill. kroner. Av dette var pr. 31. desember 1987 førebels 20,8 mill. kroner dekka ved avsetnad til premiefond. På grunnlag av den utrekninga av pensjonskravet som ligg føre, bygd på tingingar mellom advokaten til pensjonsretthavarane, KV og tilsynsnemnda for akkorden, går departementet ut frå at dette ikkje vert dyrare for staten enn det andre alternativet med ei kontant utbetaling på om lag 25 mill. kroner. Kostnadene kjem til å fordela seg over mange år, og er for tida på rundt rekna 2,5 mill. er vortne pensjonistar. Me viser ellers til det advokat Ven seier om dette i brevet sitt dagsett 8. november 1988. Norsk Forsvarsteknologi A/S har forskotert dei månadlege pensjonstilskota frå 1. desember 1987. Departementet har i brev dagsett 2. februar 1989 orientert NFT om at saka no skulle leggjast fram for Stortinget, og bede selskapet om å halda fram med forskoteringa til det ligg føre eit endeleg vedtak i Stortinget. NFT har sagt seg samd i dette, til ut juli 1989. Næringsdepartementet bed om samtykke frå Stortinget til å gjera avtale med KV og de pensjonsretthavande. Avtalen vil ha desse hovuddraga: — Staten forplikter seg, med atterhald om Stortingets samtykkje, å gi samtlege tidligare KV-tilsette som saka gjeld, sjå «Vedtekter for Pensjonsordning Del II (funksjonærar tilsette før det vart teke atterhald om ny pensjonsordning), pensjon av statskassa over statsbudsjettets kap. 1530 Pensjonar av statskassa. — Pensjonane utreknast som i lov om Statens Pensjonskasse. — Staten får på sin side rett til all dividendeutbetaling, som tilkjem dei saka gjeld, frå KVs akkordoppgjer. — Staten får også overført frå UNI Forsikring alle midlane i UNI inklusive renter som har samband med den pensjonsordninga Staten overtar ansvaret for. løpande pensjonsytinger under bobehandlinga, samt dekke kostnader avgrensa til kr. 50 000, i samband med berekninger og kontraktsarbeid for pensjonistenes engasjerte advokat og aktuar. Som nemnt ovanfor krev avtalen mellom KV og pensjonistane at alle pensjonistar seier seg samde. Arbeidet med å få samtykke fra kvar einskild har ikkje kunna taka til før departementet hadde avgjort kva form for statleg medverknad me ville gjera framlegg om. Norsk Forsvarsteknologi A/S har førebels berekna si forskottering til om lag 3,5 mill. kroner i dag. Summen må bereknas og verta stadfest av revisjonen i selskapet, når Statens pensjonskasse tek over betalinga. Utgiftene til pensjonar vil bli innarbeidd i statsbudsjettet under kap. 1530 Pensjonar av statskassa fra og med 1990. For 1989 vil saka bli lagt fram for Stortinget i proposisjon om tilleggsløyvingar under Forbrukar- og administrasjonsdepartementet. Kostnadene dei første åra vil vere om lag 2,7 mill. kroner pr. år. Dei summane som i samsvar med avtalen skal tilfalla staten, vert posterte til inntekt under kap. 5309 Tilfellege inntekter, post 29. Næringsdepartementet rår til: At Dykkar Majestet godkjenner og skriv under eit framlagt utkast til proposisjon til Stortinget om pensjonstilhøva etter akkorden ved A/S Kongsberg Våpenfabrikk, og nødvendig løyving i samband med dette. Vi OLAV, Noregs Konge, gjer kunnig: Stortinget vert oppmoda til å gjera følgjande vedtak: I Stortinget samtykkjer i at staten v/ Næringsdepartementet gjer avtale om statens medverknad til å løysa visse pensjonsskyldnader etter akkorden ved A/S Kongsberg Våpenfabrikk, i hovuddrag på dei vilkåra som det er gjort greie for i proposisjonen. II Løyvinga på statsbudsjettet for 1989 under kap. 5309 Tilfellege inntekter, post 29, ymse, blir auka med kr. 85 000 000 frå 122 814 000 til kr. 207 814 000. Tilråding frå Næringsdepartementet ligg ved i avprent. St. prp. nr. 79 (1988—89) Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 14. april 1989, godkjent i statsråd samme dag. 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG I denne proposisjonen legger Regjeringen fram forslag til nye kraftkontrakter. Det er lagt vekt på at kontraktene skal stimulere til økt aktivitet i industrien. Forslaget tar også sikte på utvikle et mer effektivt kraftmarked enn i dag med større fleksibilitet i leveringsvilkårene. Kontraktene har en leveringssikkerhet mellom fastkraft og tilfeldigkraft. Kontraktene tar dessuten sikte på å utvikle mer smidig økonomisk tilpasning for Statkraft. Regjeringen foreslår kvoter på i alt 3 TWh/år for kraft solgt etter slike kontrakter. Kontraktene er forutsatt å vare inntil 30.4.2000. De nye kraftkontraktene deler risikoen mellom Statkraft og kundene i form av et pristak. Det anmodes om fullmakt for regjeringen til å tildele kraft til kraftintensiv industri og treforedlingsindustri med 1976-kontraktspris og risikodeling innenfor en ramme på 2 TWh/år. Det anmodes videre om fullmakt for Statkraft til å forhandle og inngå kontrakter med risikodeling innenfor en ramme på 1 TWh/år. Regjeringen vil forøvrig vise til at statskraftkundene kan kjøpe fastkraft etter 1983- kontraktsvilkår og ordinære vilkår for alminnelig forsyning, tilfeldig kraft eller kraft fra andre leverandører enn Statkraft. Kraftkontraktene vil etter Regjeringens oppfatning gi et betydelig bidrag til å få utløst økt investeringsaktivitet i industrien. For kontraktene med 1976-kontraktspris og risikodeling må en regne med et økonomisk tap for Statkraft når en ser hele kontraktsperioden under ett. 2. KRAFTMARKEDET Kraftmarkedet er i dag preget av lave tilfeldigkraftpriser og usikkerhet om hvordan den framtidige utviklingen i kraftprisene kan bli. relativt store eksporten av kraft må blant annet ses i sammenheng med: - at kraftproduksjonen i 1988 var rekordhøy på hele 110 TWh - at kjernekraftproduksjon i Sverige er større enn forventet - at det er et begrenset overskudd i fastkraftmarkedet i Norge - at oljeprisene var lave Kraftintensiv industri, treforedlingsindustri og noen av e-verkene som kan handle på det tilfeldige kraftmarkedet, har i dag fordeler av å kjøpe tilfeldigkraft til lave priser i stedet for å inngå langsiktige fastkraftkontrakter. De er blant annet på denne bakgrunnen forsiktige med å inngå langsiktige fastkraftkontrakter. Ut fra utviklingen både i det norske og svenske kraftmarkedet, kan det være grunn til å regne med at kraftmarkedet kan komme i bedre balanse igjen i begynnelsen av 1990- årene. Det er også større muligheter enn tidligere for å sikre at det ikke blir overskudd eller underskudd i kraftmarkedet. Det skyldes blant annet at innfasing av gasskraft gjør det mulig å øke kapasiteten raskere enn om en bare kunne bygge ut vannkraft. Statkraft har større forpliktelser enn egenproduksjon. Statkrafts samlede fastkraftforpliktelser i 1989 anslås til 31,2 TWh. Statkrafts tilgang på fastkraft er beregnet til 29,4 TWh/år i 1989. Det er tatt hensyn til at bedriften ikke disponerer hele produksjonen fra egne verk på grunn av fylkenes medeiendomsrett. Statkraft har således et fastkraftunderskudd som må dekkes med tilfeldigkraft. De kraftkontraktene som nå foreslås, vil bidra til økt kraftetterspørsel. Statkraft må i første omgang basere kraftsalget på kjøp av tilfeldigkraft. 3. mellom Statkraft og kundene. Risikodeling oppnås ved at det i kontraktene forutsettes at den garanterte prisen ikke gjelder når tilfeldigkraftprisene overstiger et visst nivå. Når tilfeldigkraftprisen overstiger dette pristaket, kan kunden få kraft på ordinære betingelser for tilfeldig kraft, enten via Statkraft eller direkte fra Samkjøringen. 3.1 Kontraktene med 1976-kontraktspris og risikodeling Regjeringen går inn for at en kraftkvote på 2 TWh/år kan tildeles til treforedlingsindustri og kraftintensiv industri med 1976-kontraktspris og risikodeling. Formålet med tildelingene er at kraften skal nyttes til nye prosjekter. Kraften kan for eksempel ikke nyttes til å erstatte forbruk av tilfeldig kraft. Dette innebærer videre at allerede vedtatte og/eller igangsatte prosjekter ikke kan komme inn under ordningen. Regjeringen forutsetter også at nye prosjekter som er blitt eller vil bli tildelt kraft på 1950-kontraktsvilkår, ikke kan få slike kontrakter. 1976-kontraktene for kraftintensiv industri (8000 brukstimer pr. år) har en basispris (referert kraftverk) på 13,680 øre/kWh i 1989. For kraftintensiv industri varierer overføringstilleggene i statskraftkontraktene med de faktiske overføringsavstander til de aktuelle kraftverk. Det vises i denne sammenheng til St.prp.nr. 33 for 1987-88 og Energi- og industrikomitens merknader i Innst.S.nr. 261 og 262 for 1987-88.1 de inngåtte 1976-kontrakter er gjennomsnittlig overføringstillegg 13,2 prosent. I de tidligere tilbudte 1983-kontrakter - som har de samme overføringsregler som 1976-kontraktene - var tilleggene i gjennomsnitt 22 prosent. Årsaken til at tilleggene har økt fra 1976-kontraktene til 1983-kontraktene er først og fremst lengre avstander fra nye kraftverk til de aktuelle kraftintensive bedriftene. I NVEs anslag for langtidsgrensekostnad er overføringskostnaden satt til 19 prosent. Det vises også til at de foreslåtte kontraktene i første omgang sannsynligvis vil bli dekket opp ved kjøp av tilfeldigkraft og at det således kan være vanskelig å anvende reglene for fastsettelse av tilleggene. Regjeringen ønsker å anvende et lavere tillegg for overføring enn i 1983-kontraktene. Regjeringen foreslår at tillegget i de foreslåtte kontraktene skal være 15 prosent i alle kontraktene med kraftintensiv industri. Dette gir en pris referert bedrift på 15,73 øre/kWh i 1989. El-avgift er inkludert i 1976-kontraktsprisen og i de nye kontraktene. Fratrukket el-avgift blir den garanterte prisen i de nye kontraktene 12,03 øre/kWh. Prisen i 1983-kontraktene for kraftintensiv industri (8000 brukstimer pr. år) - medregnet overføringstillegg på 22 prosent - blir 18,1 øre/kWh referert bedrift. 1983-kontraktsprisene regnes eksklusiv el-avgift. For kraftintensiv industri blir dermed kontraktsprisene i de nye kontraktene 6,1 øre/kWh (34 prosent) lavere enn 1983-kontraktsprisen (med 22 prosent overføringstillegg). Det er i dag ikke 1976-kontrakter for treforedlingsindustri med 7000 brukstimer pr. år. Prisen i de nye kontraktene (7000 brukstimer pr. år) fastsettes imidlertid til 16,53 øre/kWh i 1989 referert Statkrafts sentrale leveringssteder. Det er også i disse kontraktene lagt til grunn et lavt overføringstillegg på 15 prosent. At prisen er noe høyere for treforedlingsindustrien enn for kraftintensiv industri skyldes ulik brukstid. Fratrukket el-avgift blir prisen 12,83 øre/kWh. I tillegg kommer betaling for overføring til de lokale e-verk. Da Regjeringen har strukket seg langt i denne saken, oppfordres de lokale e-verkene til å begrense sitt overføringstillegg mest mulig. For treforedlingsindustrien (7000 brukstimer pr. år) er 1983- kontraktsprisen 19,5 øre/ kWh levert Statkrafts sentrale leveringssteder. Prisen blir dermed 6,7 øre/kWh (34 prosent) lavere enn 1983- kontraktsprisen. Pristaket skal være det dobbelte av 1976- kontraktsprisen (inklusiv overføringstillegg, eksklusiv el-avgift). Ukemiddelpris for tilfeldigkraft legges til grunn som pristak. Når pristaket er oversteget i fire sammenhengende uker, må kunden betale tilfeldigkraftpris med tilbakevirkende kraft for denne perioden. Dersom Statkraft forventer at tilfeldigkraftprisen kommer over pristaket i fire sammenhengende uker, kan imidlertid kunden på forhånd gis anledning til å la være å ta ut kraften. For tiden etter en slik fire-ukers-periode, vil kontraktsprisen ikke gjelde så lenge forventet ukemiddelpris fortsatt er over pristaket. Kunden kan da velge å kjøpe tilfeldigkraft eller la være å ta ut kraft. Seiv om Statkrafts forventede tilfeldigkraftpriser skulle vise seg å avvike fra de faktiske, realiserte prisene, kan dette ikke gi grunnlag for eventuelle erstatninger til kundene. Den garanterte prisen og pristaket i kontraktene reguleres hvert år etter de samme regler som 1976-kontraktene. Etter utløp av 1976-kontraktene 31.12.1995 løper de føreslåtte kontraktene videre med uendrete prisreguleringsbestemmelser. Øvrige vilkår blir som i ordinære fastkraftkontrakter med industrien. Dette gjelder også enøkplaner og vilkår knyttet til kraftproduksjonsprosjekter som omtalt i St. prp. nr. 65 og Innst. S. nr. 196 for 1986-87. Bindende kontrakter skal være inngått før 30.4.1990. Kontraktene løper ut 30.4.2000, det vil si ca. fire og et halvt år etter tidligere inngåtte 1976-kontrakter. På grunn av ønsket om raskt å få økte investeringer i industrien, foreslås at Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avgjøre tildelingssakene. Normalt avgjør Stortinget slike tildelinger. Kraftleiekonsesjon må søkes på vanlig måte. Søkeren må likeledes avklare forholdet til annen lovgivning. Regjeringen foreslår følgende behandlingsmåte: Statkraft går ut til alle aktuelle bedrifter med informasjon om ordningen snarest mulig. For å sikre en samordnet og lik behandling av søknadene samtidig som industrietableringene kan komme i stand raskt, settes det en søknadsfrist til utgangen av 1989. Søknadene må være basert på investeringsbeslutninger i søkernes styrer og bedriftsforsamlinger. Søknadene behandles og tildeles av Regjeringen innenfor kvoten. Statkraft deltar aktivt i behandlingen av søknadene og tilrådingene om kontraktstildelinger. Ved eventuelle nødvendige prioriteringer mellom søknader vil det blant annet bli lagt vekt på at kraftleveransene og industriprosjektene kommer i stand raskest mulig og prosjektenes lønnsomhet. Kraftleveransene må ta til straks industripros jektenes kraftbehov oppstår. Leveransene kan trappes opp gradvis etterhvert som investeringene til det aktuelle prosjektet gjennomføres og kraftbehovet øker. Disse forholdene må tidfestes i kontraktene. Avvik av betydning fra de avtalte tidsfrister gir Statkraft adgang til å oppheve kontrakten. 3.2 Kontraktene hvor priser og risiko forhandles I Langtidsprogrammet 1990-1993 pekes det på at det bør arbeides mot et mer omfattende marked for elektrisk kraft. En utvikling av kraftmarkedet bør bygge på en mer fleksibel prisdannelse på alle typer kraft enn i dag. Ordningen med kraftkontrakter med et pristak som er beskrevet ovenfor kan ses som et ledd i en utvikling av et slikt marked. Som et videre steg mot et mer omfattende marked foreslår Regjeringen at Statkraft i første omgang får fullmakt til å seige inntil 1 TWh/år på forretningsmessige vilkår til kunder i alminnelig forsyning, kraftintensiv industri og treforedlingsindustri. Kontraktene skal ha et pristak. Statkraft skal seiv forhandle seg fram til høyden på taket. alminnelige prisstigningen. Den garanterte prisen og prisreguleringen av denne i avtalen vil henge nøye sammen med hvilket pristak som velges. Blant annet brukstid, uttaksmønster over året og varighet vil også påvirke den avtalte prisen. Ordningen begrenses til å gjelde nye og økte statskraftleveranser til den enkelte kunde. Med dette sikres nye industripr os jekter et fortrinn, men tilbudet skal gå til alle kunder. Videre vil dette ikke redusere muligheten for Statkraft til å fornye fastkraftkontraktene på ordinære vilkår til alminnelig forsyning når disse løper ut 1.5.1990. Begrensensningen til en kvote på 1 TWh/år bør opprettholdes inntil en har vunnet erfaringer med ordningen. Statkraft må søke å oppnå best mulig vilkår og ordningen må gi en forventet fortjeneste for Statkraft. Dersom kraftleiekonsesjon er nødvendig, må slik konsesjon søkes på vanlig måte. Søkeren må likeledes avklare forholdet til annen lovgivning. Videre bør kraften ha full betalingsplikt og kunne videreselges uten særlige vilkår fra myndighetene utover det som begrenses av lovverket. Dette vil ytterligere bidra til å utvikle kraftmarkedet. Bindende kontrakter skal være inngått før 30.4.1990 og kan vare inntil 30.4.2000. 4. El-AVGIFTEN Ved behandlingen av Energimeldingen ba Stortinget Regjeringen om våren 1989 å legge fram spørsmålet om en omlegging av el-avgiften. Blant annet ble det bedt om at man vurderer muligheten for å gi frådragsrett for en del av normalsatsen for avgiften på samme måte som for inngående merverdiavgift. Regjeringen har nå sett det som en hovedoppgave å prioritere tiltak som fremmer investeringer i konkurranseutsatt næringsliv. De tiltakene som foreslås i denne proposisjonen er et ledd i dette arbeidet og er prioritert foran en omlegging av el-avgiften nå. Som annonsert i Nasjonalbudsjettet 1989 (St.meld. nr. 1 for 1988-89) vil Regjeringen legge fram en generell vurdering av spørsmål knyttet til en eventuelt omlegging av el-avgiften i Revidert nasjonalbudsjett 1989. 5. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Etter Regjeringens mening vil kraftkontraktene gi et betydelig bidrag til å få utløst økt aktivitet i industrien. begrenset av et pristak. For disse kontraktene må en regne med et økonomisk tap for Statkraft når en ser hele kontraktsperioden under ett. For staten vil inntektene fra el-avgiften kunne øke. Utviklingen i kraftmarkedet er beheftet med usikkerhet og pristaket reduserer Statkrafts risiko noe. Kraftkontraktene hvor blant annet priser og pristak skal forhandles, er forutsatt å gi en forventet fortjeneste for Statkraft. Kontraktene innebærer imidlertid risiko og også disse kontraktene kan dermed medføre tap. Statkraft må i første omgang dekke tildelingene ved å kjøpe mer tilfeldigkraft til priser som må forventes å stige. Kraftbalansen i årene framover vil avhenge av en rekke f aktorer. Ordningene vil gi økt kraftetterspørsel og vil bidra til å utvikle et mer fleksibelt kraftmarked. Administrativt vil forslaget medføre at fullmakt til å inngå de ulike kontraktene delegeres til regjeringen og Statkraft. Olje- og energidepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om tiltak for økt aktivitet i industrien og et mer fleksibelt kraftmarked. Regjeringen gis fullmakt til å tildele kraft med 1976-kontraktspris til kraftintensiv industri og treforedlingsindustri innenfor en ramme på 2 TWh/år. Statkraft gis fullmakt til å forhandle og inngå kontrakter innenfor en ramme på 1 TWh/år. Begge fullmaktene gjelder kontrakter med risikodeling mellom Statkraft og kundene. Nærmere retningslinjer er gitt i proposisjonen. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre følgende vedtak: Stortinget samtykker i at regjeringen får fullmakt til å tildele kraft med 1976-kontraktspris til kraftintensiv industri og treforedlingsindustri innenfor en ramme på 2 TWh/år og at Statkraft får fullmakt til å forhandle og inngå kontrakter innenfor en ramme på 1 TWh/år. Begge fullmaktene gjelder kontrakter med risikodeling mellom Statkraft og kundene. Nærmere retningslinjer er gitt i proposisjonen. Tilråding fra Olje- og energidepartementet ligger ved i avtrykk. St. prp. nr. 80 (1988—89) Tilråding frå Olje- og energidepartementet av 7. april 1989, godkjend i statsråd same dag. KAP. 1800 OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET Post 01 Lønn og godtgjersle I St. prp. nr. 1 for 1988—89 vart det gjort framlegg om å opprette ei ny stilling som ekspedissjonsjef i den nyoppretta Marknads- og økonomiavdelinga i departementet og ei sakshandsamarstilling til Energiavdelinga. Vidare vart det gjort framlegg om å gjere om ei stilling som underdirektør til avdelingsdirektør i Energiavdelinga og ei stilling som byråsjef til underdirektør i Vassdrags- og energiforsyningsavdelinga. Under handsaminga av budsjettet vart det tilrådd frå fleirtalet i Energi- og industrikomiteen at departementet skulle finne rom for alle dei nye stillingane ved intern omgjering. For å følgje opp denne tilrådinga gjer departementet no framlegg om at ekspedisjonssjefstillinga i Marknads- og økonomiavdelinga blir oppretta mot at ei kontorstilling fell bort. Sakshandsamarstillinga i Energiavdelinga er oppretta ved omdisponering av ei anna stilling. Ei stilling som underdirektør blir gjort om til avdelingsdirektør i Energiavdelinga, og ei stilling som byråsjef i Vassdrags- og energiforsyningsavdelinga blir gjort om til underdirektør. KAP. 2440 STATENS DIREKTE ØKONOMISKE ENGASJEMENT I PETROLEUMSVERKSEMDA Post 50 Statens petroleumstrygdingsfond Med bakgrun i Ot. prp. nr. 37 for 1985—86 Om lov om Statens petroleumsforsikringsfond, Innst. O. nr. 40 for 1985—86 og Besl. O. nr. 47 for 1985—86 er prinsippet om sjølvtrygding gjennomført for Statens direkte engasjement i petroleumsverksemda frå og med 1. juni 1986. retningslinjer for overføring av midlar frå og til Statens petroleumstrygdingsfond. Heile løyvinga under kap. 2440 post 50 på statsbudsjettet skal overførast til fondet i byrjinga av året. Ved slutten av året skal løyvinga justerast etter framlegg frå Olje- og energidepartementet på grunnlag av rapport frå Statoil over innsparte premiar. Rapporten frå Statoil viser at det vart spart i alt kr. 320 889 318 i trygdingspremiar i 1988. Løyvinga for 1988 var kr. 446 813 000, jf. St. prp. nr. 40 for 1988—89. Av denne løyvinga gjaldt kr. 86 813 000 innsparte trygdingspremiar for 1987, jf. St. prp. nr. 83 for 1987—88. Resten av løyvinga, kr. 360 000 000, var knytt til innsparte trygdingspremiar i 1988. Differansen mellom den delen av opphaveleg løyving til å dekkje innsparingar i 1988 og dei reell innsparingane i trygdingspremiar, blir kr. 39 110 682. Olje- og energidepartementet gjer no framlegg om at denne summen blir ført tilbake til statskassa som avrekning av innsparte trygdingspremiar i 1988 i samband med statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsverksemda. KAP. 2454 STATSKRAFTVERKA Post 91 Ansvarleg lånekapital A/L Settefisk er eit anlegg for settefisk og stamfisk som ligg ved Hunnselva ved Gjøvik. Anlegget er eigd av vassdragsregulantar, og Statkraft er deleigar med omlag 19 prosent. A/L Settefisk er einaste aktuelle leverandør av settefisk til Statkraft når det gjeld plikter verksemda har i samband med Nore- og Tokkereguleringane. A/L Settefisk priser fisken til sjølvkost. Deleigarane får dermed kjøpt fisken til under marknadspris, men dette har også gjort at settefiskanlegget ikkje har sett av middel til uventa økonomiske problem. A/L Settefisk hatt ei rekkje driftsproblem med blant anna stor dødsprosent blant fisken. Som følgje av dette har anlegget fått økonomiske problem, og det vil vere bruk for tilførsel av kapital på totalt 2,0 mill. kroner. Statkraft sin del av dette er 369 000 kroner. Eit ekstraordinært årsmøte i A/L Settefisk har vedteke at den naudsynte kapitalen skal anlegget dekkje ved ansvarleg låneopptak hos deleigarane. Departementet støtter dette ut frå den økonomiske situasjonen og prispolitikken til anlegget. Departementet gjer framlegg om at Statkraft får yte A/L Settefisk kroner 369 000 i ansvarleg lånekapital. KAP. 5454 STATSKRAFTVERKA Post 30 Sal av eigedomar m.m. I instruksen til Statkraft heiter det at etaten skal planlegge, prosjektere, bygge og drive det primære høgspentnettet. Statkraft eig i dag nokre overføringsanlegg som ikkje lenger høyrer til det primære overføringsnettet. Fleire av desse anlegga vil etter kvart bli selde. To av desse overføringsanlegga er Dale transformatorstasjon og kraftlina Samnanger-Dale. Dale transformatorstasjon vart sett i drift i 1968 i nær tilknyting til Dale kraftverk som Bergenshalvøens kommunale kraftselskap (BKK) eig. Stasjonen omfattar ein transformator på 125 MVA — 300/132 kV, eit 300 kV koplingsanlegg med fire linefelter og eit 132 kV anlegg som BKK eig. Investert kapital for Statkraft er i alt 11 mill. kroner. Stasjonen knyter saman 132 kV-nettet til BKK med hovednettet i distriktet på 300 kV og inngjekk i Sentralnettet i perioden 1. mai 1977 til 1. mai 1985. Stasjonen har difor vore viktig som uttaks og inntaksstad for kraft til 300 kV-nettet. Den har også tent som reserve for 300 kV-leidningen Dale-Fana. Etter at 300 kV-leidningen Samnanger-Fana kom i drift hausten 1985 har ikkje dette vore så viktig lenger. I tillegg bygg no BKK om Dale kraftverk med et nytt aggregat som vil levere 300 kV direkte inn på koplingsanlegget i transformatorstasjonen. Dette gjer det og naudsynt med ombygging av koplingsaniegget. Tilbodet på dette arbeidet går ut 20. april d.å. ordna eigartilhøvet så snart som mogeleg. Det er i første rekkje området til BKK som har nytte av stasjonen. Medan stasjonen var med i Sentralnettet, var BKK den aller største brukaren, og etter at stasjonen gjekk ut av Sentralnettet, er BKK einaste brukar av han. Med den utbygginga som skjer av nettet i området, vil Dale transformatorstasjon inngå som ein naturleg del av overføringsnettet til BKK. Lina på 300 kV Samnanger-Dale vart sett i drift i 1968 i tilknytning til Dale transformatorstasjon. Investert kapital er rekna til 7 mill. kroner. Lina inngår i Sentralnettet. Ein reknar med at delar av lina vil bli nytta av BKK for overføring mellom Evanger og Samnanger. Dersom BKK blir eigar av Dale transformatorstasjon, vil BKK vere eigar av stasjonane i begge endane av lina, og lina får meir funksjon som ei lokalline for BKK. Det er då naturleg at BKK tek over lina. Statkraft har tinga seg fram til en samla salsum for begge anlegga på 22,6 mill. kroner. Tingingane vart sluttførde i 1985, og BKK innbetalte summen same året. Det blir difor ikkje nokon endring av budsjettet for 1989. Årsakene til at det har teke så lang tid før saka kjem til Stortinget, er at departementet har ønskt ei nærare oversikt over dei anlegga som Statkraft tek sikte på å selgje dei næraste åra. Ved sal i framtida vil det bli lagt vekt på å sikre at overtakinga ikkje hindrar bruken av linenettet i ein nasjonal kraftmarked. Verdsettinga ved sal bør ta utgangspunkt i dei framtidige inntektene og utgiftene ved drift av objektet dersom ikkje andre særskilte tilhøve ligg føre. Det vil bli arbeidd vidare med desse prinsippa. Olje- og energidepartementet tilrår: At Dykkar Majestet godkjenner og skriv under eit framlagt utkast til proposisjonen til Stortinget om nye stillingar i Olje- og energidepartementet, sal av Dale transformatorstasjon og lina Samnanger-Dale og om endring av proposisjonen om statsbudsjettet for 1989 under kap. 2440 og kap. 2454. Vi OLAV, Noregs Konge, gjer kunnig: Stortinget blir oppmoda til å gjera desse ve taka: I Det blir oppretta og inndregne stillingar i samsvar med dei spesifiserte framlegga under kap. 1800. II Statskraftverka får fullmakt til å overdra Dale transformatorstasjon og lina Samnanger—Dale til Bergenshalvøens kommunale kraftselskap. 111 Løyvinga på statsbudsjettet for 1989 under Kap. Post 2440 Statens direkte økonomisker engasjement i petroleumsverksemda 50 Statens petroleumstrygdingsfond blir sett ned med kr. 39 111 000 frå kr. 630 000 00 til kr. 590 889 000 2454 Statskraftverka 49 Ymse blir sett ned med kr. 369 000 frå kr. 104 000 000 til kr. 103 631 000 91 Ansvarleg lånekapital blir løyvd med kr. 369 000 Tilråding frå Olje- og energidepartementet ligg ved i avtrykk. St.prp. nr. 81 (1988—89) Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 28. april 1989, godkjent i statsråd samme dag. Forsvarsdepartementet legger med dette fram et forslag om å forlenge plikttjenesten for flygere fra 8 til 12 år etter avsluttet grunnleggende flygerutdanning i Norge og USA. Flygersituasjonen i Luftforsvaret er særdeles bekymringsfull, og Forsvarsdepartementet har i denne sammenheng vurdert en rekke forslag om tiltak av kort- og langsiktig art for å løse flygerproblemet. Hovedproblemet er den meget alvorlige mangel på erfarne offiserer med flygerbakgrunn. Denne mangel virker inn på Luftforsvarets operative evne og på flysikkerheten. Forsvarssjefen har lagt fram en rapport om flysikkerhetssituasjonen i Luftforsvaret. Det går fram av rapporten at flysikkerhetssituasjonen er blitt merkbart dårligere i den senere tid, og at man antar at dette i betydelig grad skyldes det lavere erfaringsnivå. Luftforsvaret har i løpet av de to siste årene tapt 11 fly av forskjellige typer i flyulykker og fire flygere er omkommet. Et gjennomgående trekk er at de aktuelle flygere har hatt relativt liten erfaring, og at det er mangel på kyndige ledere, dvs den kategori flygere som har sluttet etter 8 års plikttjeneste. Bakgrunnen for tiltakene er at flygere, tross flere tjenestemessige forbedringer, forlater Luftforsvaret i like høy grad som tidligere. En gjennomgang av de siste 15 årskull som er ferdige med plikttjenesten viser at bare 10 prosent har fortsatt i Luftforsvaret. En så stor avgang i forholdvis ung alder gjør at Luftforsvaret mangler erfarne flygere både ved skvadronene og i de operative staber. Det fører også til en reduksjon av rekrutteringsgrunnlaget til høyere stillinger i forsvarsgrenen. Uten et flygerkorps med tilstrekkelig erfaringsbakgrunn, vil vi ikke kunne opprettholde den nødvendige beredskap. De tiltak som er vurdert er bl a en følge av dette. Tiltakene er: - endring av bonusordningen - justering av oppholdsgodtgjørelsen for flyelever i USA - økonomiske tiltak for å beholde erfarne flygere i bestemte, høyere, operative stillinger - utvidelse av plikttjenestens lengde. Bonusordning Endringer i nåværende bonusordning vil gi virkninger på kort sikt, og vil bli behandlet administrativt. Den bonusordning som ble etablert ved Kgl res av 12 juli 1985, har ikke hatt den tilsiktede virkning. Først og fremst skyldes dette at kontraktens innhold ikke er slik at det i tilstrekkelig grad binder den enkelte flyger til fortsatt tjeneste i Luftforsvaret. Gjeldende bonusbetingelser går ut på at flygerne når de er ferdig med sin plikttjeneste på 8 år, kan tegne en kontrakt for videre tjeneste i Luftforsvaret som gir dem en bonus på kr 1 200 000 som utbetales etter kontrakttidens slutt - 15 år. Videre får de differansen mellom B-trinn 9 og B-trinn 24 i Tilleggslønnstabellen - for tiden kr 28 747 pr år. Denne summen må flygerne betale tilbake ved frivillig brudd på kontrakten. Departementet er kommet til at bonusordningen vil få en mer hensiktsmessig utforming dersom utbetalingene skyves fram i tid. Ved å dele bonusperioden inn i tre fireårsperioder vil bonusbeløpet bli delt i tre deler med utbetaling av hver del ved inngangen til hver fireårsperiode. Ved tegning av kontrakt vil etter den nye ordning utbetaling av bonus skje slik: - Ved kontrakttidens begynelse kr. 500 000 - Ved 2. periodes begynnelse .. kr. 400 000 - Ved 3. periodes begynnelse .. kr. I tillegg utbetales som før differansen mellom B-trinn 9 og B-trinn 24 i Tilleggslønnstabellen. Dette vil formodentlig være en mer attraktiv ordning for flygerne i forhold til deres livssituasjon, idet den vil bidra til å dekke etableringsutgiftene for den enkelte. Dette betyr at den bindende virkning blir sterkere. Omleggingen innebærer ingen endring i den samlede økonomiske ramme for bonusordningen. Justering av oppholdsgodtgjørelsen Flyelever under utdannelse i USA får i dag utbetalt en oppholdsgodtgjørelse på henholdsvis kr 670 pr dag for ugifte og kr 1 005 pr dag for gifte elever som har sin familie med seg. Oppholdsgodgjørelsen ble i sin tid fastsatt etter drøftinger med befalsorganisasjonene etter mønster av den ordning som gjelder for befal, dvs V 2 godtgjørelse for ugifte og 3 A godtgjørelse for gifte av gjeldende satser for reiser i utlandet. Fra 1989 vil det bli foretatt en endring av oppholdsgodtgjørelsen for flyelevene slik at Luftforsvaret betaler for kvarter direkte, uten å gå veien om reiseregulativet. Det vil føre til en innsparing på kr 4 040 000 pr år. Norge vil da komme på linje med den praksis flertallet av de NATO-land følger som har flyelever under utdannelse i USA. Forsvarets overkommando har drøftet endringen med befalsorganisasjonene. De samlede netto utgifter for bonusordningen i 1989 blir ca kr 14 000 000. Utgiftene vil bli dekket innenfor budsjettrammen. Utvidelse av plikttjenesten I og med at vi nå har 8 års plikttjeneste, og utvidet plikttjeneste først får virkning for nye flygerkull, vil den foreslåtte utvidelse først få virkning på lang sikt. Erfaringer gjennom de senere årene viser at kompliserte og teknologiske avanserte fly krever lengre opplæring enn tidligere. En flyger gis 2,5 års utdannig før han tiltrer flygertjenesten, og det tar ca 4 år før gjennomsnittsflygeren oppnår et operativt brukbart dyktighetsnivå. stillinger. Det er på dette tidspunkt de fleste flygere forlater tjenesten. Den militære flygerutdanning er meget lang og dyr. Rent utdanningsmessig koster det ca 10 millioner kroner å utdanne og videretrene en operativ flyger/Avgang allerede etter 8 års plikttjeneste gir dermed en dårlig balanse mellom det som er investert i en flyger og det forsvarsgrenen får igjen. Vi får også dårlig forrentning av de store investeringer som det offentlige har nedlagt i hver enkelt flyger. Ved utvidelse av pliktjenesten fra 8 til 12 år, vil Forsvaret få mer igjen for de utdanningskostnader som er betalt. Dersom en oppnår en reduksjon av den årlige avgangen av flygere, vil en etter hvert kunne redusere inntaket av nye flygere av alle kategorier. Eksempelvis vil en årlig reduksjon i utdannelsen av 6 jagerflygere medføre en årlig innsparing på 15 millioner kroner. Utvidelse av plikttjenesten fra 8 til 12 år vil, etter departementets syn, være det beste tiltak for å sikre Luftforsvaret erfarne flygere. Plikttjenesten for flygere ble forlenget fra 6 til 8 år fra 1 januar 1978. Ved denne forlengelsen merket man ingen reduksjon i søkningen til Flygeskolen. Etter dagens ordning kan en flyger gå over til sivil luftfart i en alder av ca 31 år. Ved overgang til 12 års plikttjeneste vil flygerne være ca 35 år. Departementet regner likevel med at søkningen til Luftforsvarets flygerskole vil holde seg på et tilfredsstillende nivå. Med etableringen av Statens trafikkflygerskole er det nå åpnet for to muligheter for kvalifisert og flyinteressert ungdom, en militær flygeskole for søkere orientert mot tjeneste over lengre tid i Forsvaret, og en mulighet for ungdom med interesse for sivil flyging. Sett på bakgrunn av den store søkningen til begge skoler i dag, er det god grunn til å anta at Luftforsvarets flygeskole vil få nok søkere som aksepterer en forlenget plikttjeneste. Både økonomiske tiltak og utvidelse av plikttjenesten er tiltak som er nødvendige seiv om en regner med de gunstige virkninger den nylig opprettede Trafikkflygerskolen på Torp vil gi. En sammenligning med 6 NATO-land og Sverige viser at Norge etter den foreslåtte utvidelse av plikttjenesten, vil ligge på gjennomsnittet. Lengden av de forskjellige lands plikttjeneste er som følger: Forsvarsdepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om utvidelse av plikttjenesten for flygere i Luftforsvaret fra 8 til 12 år. Vi OLAV, Norges Konge, gj ør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om utvidelse av plikttjenesten for flygere i Luftforsvaret i samsvar med framlagte utkast: I Plikttjenesten for flygere i Luftforsvaret utvides fra 8 til 12 år. St.prp. nr. 82 (1988-89) Om samtykke til ratifikasjon av ein Protokoll av 31. oktober 1988 til ECE-konvensjonen av 13. november 1979 om langtransporterte grenseoverskridande luftforureiningar, som gjeld kontroll av utslepp av nitrogenoksid eller av den mengda av nitrogenoksid som kryssar nasjonale grenser. Tilråding frå Miljøverndepartementet av 14. april 1989, godkjend i statsråd same dag. 1. INNLEIING Noreg har sidan 1970-åra arbeidd særs aktivt for å få minska utsleppa av luftforureiningar som blir transporterte over lange avstandar og som fører til alvorlege skadar på helse og miljø i Noreg og dei andre nordiske landa. Dei langtransporerte luftforureininganene har ført til omfattande skadar, ikkje berre i dei nordiska landa, men også, i raskt aukande omfang, i Aust- og Vest-Europa og i Nord-Amerika. Dei alvorlegaste skadane som er kjende, er forsuring av vatn og vassdrag, og dermed omfattande fiskedød, skogskadar og korrosjon og andre skadar på materiale og kulturelle minnesmerke. Langtransporterte luftforureiningar, eller sur nedbør, som er ei meir upresis nemning, er rekna som eit av dei meir alvorlege forureiningsproblema vi står overfor i dag. Med grunnlag i eit norsk forslag, støtta av dei andre nordiske landa, blei det i 1979 underskrive ein konvensjon om langtransporterte grenseoverskridande luftforureiningar. Konvensjonen blei underskriven av 34 statar, blant dei Noreg, og av EF-kommisjonen. Norsk ratifikasjon blei vedteken gjennom Kgl.res. av 19.desember 1980, med grunnlag i samtykke frå Stortinget 12.desember 1980 (St.prp. nr. 26 (1980-81), Innst.S.loB (1980-81). Konvensjonen tok til å gjelde 16.mars 1983. I Noreg er det særleg utsleppa av svoveldioksid som har skapt problem. nasjonale grenser, blei underskriven av 21 land, blant dei Noreg, i Helsingfors i 1985. Norsk ratifikasjon blei vedteken gjennom Kgl.res. av 29. august 1986, med grunnlag i samtykke frå Stortinget 6. juni 1986 (St.prp. nr. 67(1985- 86), Innst.S.l97 (1985-86)). Protokollen tok til å gjelde 2. september 1987. I dei seinare åra er ein blitt klar over at nitrogenoksid i for høge mengder har dei same forsurande verknadene som svoveldioksid. I tillegg spelar desse stoffa ei sentral rolle i danninga av bakkenær ozon, som bl.a er sett i samanheng med dei omfattande skogskadane i Mellom-Europa. Problemet med for høge nitrogenoksidnedfall er i første rekkje knytt til Mellom-Europa, men også i dei sørlege strøka av Noreg og Sverige er nedfallet for høgt. Lokale utslepp av nitrogenoksid har og direkte verknad på folk si helse. Høge NCh-konsentrasjonar aukar risikoen for infeksjonar i luftvegen og kan minske funksjonen til lungene. I særleg grad blir astmatikarar og små barn ramma. I Noreg bur 150.000 — 200.000 personar i strok der grenseverdien for helseverknader av nitrogenoksid blir overskriden ein eller fleire gonger i året, i hovudsak nær traffikerte gater og vegar i by og tettstader. På møtet i Styringsorganet i Konvensjonen i Helsingfors i 1985 blei det nedsett ei arbeidsgruppe som skulle skaffe fram og stille saman vitskapleg kunnskap om nitrogenoksidproblemet og forhandle fram ein protokoll for reduksjon av nitrogenoksida. 2. PROTOKOLLFORHANDLINGANE Det første året gjekk i hovudsak med til å skaffe den faglege dokumentasjonen som var nødvendig for å føre forhandlingane vidare til ein protokoll. Ulike element i ein slik protokolle blei likevel framlagde i denne fasen. Som ei følgje av ulik tolking av mandatet blei dette, på møtet i Styringsorganet i Konvensjonen i 1987, endra slik at det gjekk klarare fram at hovudoppgåva var å få fram ein protokoll for kontroll med utslepp av nitrogenoksid. I dette mandatet blei det understreka at det skulle leggjast vekt på å få med så mange land som mogleg. Ein skulle vidare ta omsyn til den faktiske ulikskapen i status med omsyn til miljø og økonomi innan ECE-landa, mellom anna ved å finne måtar for å fremme overføring av teknologi. Forhandlingane om dei ulike reguleringselement i protokollen har vore vanskelege. Det har vore fleire grunnar til det. Ei hovudårsak var at det er store nasjonale variasjoner i samansetninga av kjeldene til utsleppa. Mens nokre land, på grunn av store stasjonære utsleppskjelder, kunne gjennomføre raske og omfattande reduksjonar, hadde andre land ei hovudvekt på utsleppskjelder som gjorde det vanskeleg å få i stand omfattande reduksjonar på kort sikt, sjølv gjennom bruk av best tilgjengeleg teknologi. Noreg hadde og eit særproblem ved at om lag 85% av totalutsleppa kjem frå mobile kjelder og nær halvdelen av dei totale nitrogenoksidutsleppa kjem frå kystflåten aleine. Løysinga på desse problema er nær knytt til utvikling og bruk av ny teknologi, eit arbeid som krev tid. Dei fleste land la vekt på å få med så mange land som mogleg, eit krav som låg i mandatet for arbeidsgruppa. Ein slik strategi er nødvendig for å nå det meir langsiktige målet for protokollen, som er å få eit utgangspunkt for reforhandlingar av både svovel- og nitrogenoksidavtalane med utgangspunkt i kva naturen toler av belastning av desse stoffa. Frå norsk og nordisk side har det vore pressa på for å få ei slik kopling med i Protokollen. Den norske forhandlingsdelegasjonen var samansett av: Ekspedisjonssjef Jan Thompson, Miljøverndepartemenet, leiar, Overingeniør Per M Bakken, Miljøverndepartementet, og Professor Anton Eliassen, Meteorologisk Institutt I tillegg har ulike fagpersonar frå Statens forureiningstilsyn vore med. Noreg spela ei aktiv rolle under forhandlingane. Protokollen blei underskriven av miljøvernminister Sissel Rønbeck på vegner av Noreg 1. november 1988 etter fullmakt av utanriksministeren av 13. oktober 1988. Pr. l.mars 1989 har 25 land skrive under avtalen. Tolv vest-europeiske land, mellom dei Noreg, underteikna i tillegg ei felles politisk intensjonserklæring 31.oktober 1988, der dei sette seg som mål ein reduksjon på om lag 30% av dei samla nitrogenoksidutsleppa innan 1998. Basis for reduksjonen er eit fritt valt år mellom 1980 og 1986. 3. FØRESEGNENE I PROTOKOLLEN Måla for avtalen, som er fastsette i dei preambulære paragrafane, er å setje i verk effektive tiltak for å kontrollere og redusere utsleppa av nitrogenoksid. Det blir vidare understreka at den vitskaplege og teknologiske kunnskapen om desse spørsmåla er under utvikling, og at det kan vere naudsynt å ta omsyn til det når ein skal gå gjennom korleis Protokollen verkar og gjere vedtak om vidare tiltak. Som eit tredje hovudpunkt blir det peika på det igangsette arbeidet med tolegrenser som eit grunnlag det skal takast omsyn til ved gjennomgangen av Protokollen. Som eit første steg skal Partane innan utgangen av 1994 setje i verk tiltak som sikrar at dei nasjonale totalutsleppa av nitrogenoksid ikkje overstig dei tilsvarande utsleppa i 1987. Som eit andre steg skal Partane, ikkje seinare enn seks månader etter at avtalen har teke til å gjelde, setje i gang reforhandlingar for å få i stand konkrete reduksjonar av dei nasjonale utsleppa. For å oppfylle målet med avtalen inneheld han krav om automatisk vurdering og gjennomgang av kontrolltiltak med jamne mellomrom. Den første gjennomgangen skal byrje seinast eitt år etter at avtalen har teke til å gjelde. Avtalen trekkjer opp dei områda som Partane skal prioritere i arbeidet som skal utførast. Det meste av dette er knytt til arbeid med tolegrenser. Protokollen har elleve preambulære paragrafar, ein definisjonsartikkel (artikkel 1), ni materielle artiklar (artikkel 2 - 10), sju avsluttande artiklar (artikkel 11 - 17) og eit teknisk vedlegg som inneheld informasjon om ulike tekniske løysingar for å redusere utsleppa av nitrogenoksid frå mobile og stasjonære kjelder, og kostnadene med tiltaka. Merknader til dei materielle artiklane i Protokollen: St.prp. nr. 82 1988—89 Om samtykke til ratifikasjon av ein Protokoll av 31. oktober 1988 til ECE-konvensjonen av 13. november 1979 om langtransporterte grenseoverskridande luftforureiningar. Partane blir pålagde under Protokollen. Paragraf 1 pålegg Partane, som eit første steg, å setje i verk snarlege tiltak som sikrar at dei nasjonale årlege utsleppa av nitrogenoksid eller av den mengda av nitrogenoksid som kryssar nasjonale grenser, seinast innan 31.desember 1994 ikkje overstig dei nasjonale årlege utsleppa deira eller den nasjonale årlege grensekryssande nitrogenmengda i kalenderåret 1987. Ein Part kan likevel velge eit tidlegare år enn 1987 som basisår om dette blir gitt opp når Protokollen vert underskriven. Dersom ein Part vel den siste løysinga, kan det berre gjerast om dei nasjonale gjennomsnittlege årlege utsleppa hans av nitrogenoksid i perioden 1. januar 1987 til 1. januar 1996 ikkje overstig dei nasjonale utsleppa i kalenderåret 1987. Tilsvarande reglar gjeld for dei Partane som vel løysinga med eit tidligare år og berre rekna med den mengda av nitrogenoksid som kryssar nasjonale grenser. Paragraf 2 slår fast at Partane, seinast to år etter at avtalen har teke til å gjelde, skal ha fastsett nasjonale standardar for utslepp frå større stasjonære kjelder og/eller kjeldekategoriar, større stasjonære kjelder som er blitt monaleg ombygde og nye mobile kjelder i alle kjeldekategoriar. Utgangspunktet for å fastsetje standardane for utslepp er best tilgjengeleg teknologi som er økonomisk forsvarleg. Ut frå fastsette kriterium blir Partane og pålagde å innføre kontroll med utslepp frå større eksisterande stasjonære kjelder. Paragraf 3 pålegg Partane, som eit andre steg, å starte forhandlingar om ytterlegare steg for å redusere dei nasjonale årlege utsleppa av nitrogenoksid. Dette arbeidet skal setjast i gang seinast seks månader etter at avtalen har teke til å gjelde, og skal ta omsyn til ny vitskapleg og teknologisk kunnskap, internasjonalt godtekne tolegrenser og andre viktige element. For å oppnå det skal Partane samarbeide om å fastsetje tolegrenser, dei reduksjonane som trengst for å nå målet det er semje om, og tiltak og tidsplan som ikkje startar seinare enn 1. januar 1996. Paragraf 4 slår fast at Partane står fritt til å setje iverk strengare tiltak enn det som trengst for å møte krava i Protokollen. I paragraf 1 under artikkel 3 blir det kravt at Partane, i samsvar med nasjonal lovgjeving og praksis, skal lette utveksling av reiningsteknologi for nitrogenoksid. Dette skal særleg skje gjennom komersiell utveksling av disponibel teknologi, direkte industrikontaktar og industrisamarbeid, utveksling av informasjon og erfaring, og framskaffing av teknisk hjelp. einskildpersonar og organisasjonar i privat og offentleg sektor som kan hjelpe til med å oppfylle vilkåra i paragraf 1. Artikkel 4 pålegg Partane, ikkje seinare enn to år etter at avtalen har teke til å gjelde, å gjere blyfritt drivstoff tilstrekkeleg tilgjengeleg, i det minste ved dei internasjonale transittvegane, for å lette framkomsten for bilar med katalysator. Artikkel 5 slår fast at Partane med jamne mellomrom skal gå gjennom Protokollen med grunnlag i den beste vitskaplege og teknologiske utvikling som finst. Paragraf 2 fastset at den første gjennomgangen skal skje ikkje seinare enn eitt år frå den datoen avtalen tek til å gjelde. Artikkel 6 handlar om det arbeidet om skal utførast. Partane skal gje høg prioritet til forsking og overvakning i samband med utarbeiding og bruk av ein framgangsmåte basert på tolegrenser for å fastsetje nødvendig reduksjon av nitrogenoksid. I dette arbeidet skal Partane prøve å identifisere og kvantifisere verknader av utslepp på menneske, plante- og dyreliv, vatn, jord og materiale. Vidare skal dei fastsetje den geografiske utbreiinga av vare område, utvikle målingar og modellutrekningar, mellom anna felles metodikk for utrekning av utslepp, betre utrekning av verknader av og kostnader med ulike kontrollteknologi. Dei skal også syte for oppdatert informasjon om utvikling av betre og nye teknologiar. Endeleg skal det utviklast metodar for integrering av vitskaplege, tekniske og økonomiske data med sikte på å fastsetje høvelege kontrollstrategiar. Artikkel 7 fastset at Partane skal utvikle nasjonale program, retningsliner og strategiar for kontroll og reduksjon av utsleppa av nitrogenoksid. Artikkel 8 handlar om utveksling av informasjon og årleg rapportering. Rapporten skal innehalde informasjon om m.a. kor store dei årlege utsleppa av nitrogenoksid er, framdrift av arbeidet med dei nasjonale utsleppstandardane og krava i desse, jf. artikkel 2, paragraf 1 og 2, framdrift med kontrolltiltak for eksisterande stasjonære kjelder og kva for tiltak som er iverksette, jf. artikkel 2, paragraf 3. Det krevst vidare rapport om framsteg når det gjeld å gjere blyfri bensin tilgjengeleg, tiltak som er iverksette for å lette teknologiutveksling, og framsteg når det gjeld å fastsetje tolegrenser. Paragraf 2 seier at denne informasjonen skal leggjast fram i samsvar med ei felles ramme for rapportering. Artikkel 9 omtalar dei oppgåvene Det Europeiske Måle- og Evaluerings-Programmet (EMEP) skal ha under Protokollen. 1988—89 St.prp. nr. 82 Om samtykke til ratifikasjon av ein Protokoll av 31. oktober 1988 til ECE-konvensjonen av 13. november 1979 om langtransporterte grenseoverskridande luftforureiningar. nitrogenoksid innanfor det geografiske området til EMEP. Artikkel 10 slår fast at det tekniske vedlegget til Protokollen er rådgjevande og utgjer ein integrert del av Protokollen. Merknader til dei avsluttande artiklane: Reglane for endring av Protokollen og det tekniske vedlegget, og mekanismen for å løyse konfliktar mellom Partane til avtalen er gjevne i artiklane 11 og 12. Artikkel 13 handlar om underskriving av avtalen. Protokollen er open for underskrift ved hovudkvarteret til Dei sameinte nasjonane i New York fram til s.mai 1989 for medlemsstatar i ECE, land som har konsultativ status i ECE og regionale økonomisk integrerte organisasjonar. I paragraf 2 blir det fastsett at i saker der dei har kompetanse, skal regionale økonomisk integrerte organisasjonar på eigne vegner utøve dei rettane og oppfylle dei pliktane som gjeld for medlemsstatane deira. I slike tilfelle skal ikkje medlemslanda få utøve slike retter. Avtalen krev ratifikasjon, godtaking eller godkjenning av Partane (artikkel 14). Tiltreding kan finne stad etter 6. mai 1989. Artikkelen regulerar og forholda for Partar som sluttar seg til etter at Protokollen har teke til å gjelde. Om ein stat sluttar seg til seinare enn 31. desember 1993, skal krava i artikkel 2 og 4 vere oppfylte seinast 31.desember 1995. Artikkel 15 handlar om når Protokollen skal ta til å gjelde. Artikkelen slår fast at han skal ta til å gjelde 90 dagar etter deponeringsdatoen for det sekstande ratifikasjonsdokumentet. Etter det tek Protokollen til å gjelde for ein Part 90 dager etter ratifikasjonsdokumentet er deponert. Kva Part som helst kan etter fem år trekkje seg frå Protokollen ved skriftleg melding til depositar, og utmeldinga blir gjord gjeldande 90 dagar etter at depositar har fått den skriftlege meldinga (artikkel 16). Artikkel 17 seier at teksta til Protokollen er like gyldig i engelsk, fransk og russisk utgåve. 4. NORSKE TILTAK Regjeringa la våren 1988 fram Stortingsmelding nr. 47 (1987-88) Om reduksjon av nitrogenoksidutslippene i Norge. I denne meldinga blei det presentert ein omfattande arbeidsplan. Miljøverndepartementet vil her gje eit oppdatert oversyn over utsleppsutviklinga og status for arbeidet med å følgje opp arbeidsplanen. Utsleppsutviklinga Norske utslepp av nitrogenoksid i 1986 var om lag 222 000 tonn. Om ikkje nye tiltak blir iverksette, kjem utsleppa i 1994 til å bli om lag 230 000 tonn og i 1998, om lag 233 000 tonn. Utsleppsutviklinga byggjer på referansealternativet i studiar om «Industri, miljø og energi» (SIMEN-prosjektet), utførd av Statistisk Sentralbyrå etter oppdrag frå berørde departement. Føresetnadene for økonomisk utvikling i dette alternativet er noko meir pessimistiske enn i Langtidsprogrammet til Regjeringa for 1990-1993, men det er ikkje grunn til å tru at dette vil gje noko vesentleg avvik i utsleppstala. For å oppfylle den internasjonale skyldnaden er det naudsynt å setje i verk tiltak for å minske utsleppa med om lag 8 000 tonn innan utgangen av 1994. For å nå intensjonen med om lag 30% innan 1988 krevst det ein reduksjon med om lag 75 000 tonn innan dette tidspunktet. Utslepp frå utanriks sjøfart på norsk sokkel er haldne utanfor i berekningane. Utsleppsreduksjonar frå utanriksflåten er emne for forhandlingar i den International Marine Organisation (IMO). Om lag 85% av dei norske utsleppa kjem fra samferdselssektoren, om lag 10% frå stasjonær forbrenning og om lag 5% frå industriprosessar. Fordelinga av utsleppa viser at dei største utsleppsreduksjonane må kome på samferdselssektoren, der vegtrafikk, innanriks sjøtransport og fiskeflåten er dei største kjeldene. Status for oppfølging av arbeidsplanen Veg- og trafikktiltak — Av Stortingsmelding nr. 32 (1988-89) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1990 - 1993 går det fram at Regjeringa i langtidsprogrambolken vil setje opp mål for miljøforbetringar på transportsektoren. Regjeringa vil her ta utgangspunkt i overordna mål for miljøpolitikken sin, medrekna dei som følgjer av dei internasjonale skyldnadene Noreg har teke på seg. — Det viktigaste tiltaket på vegsektoren er innføring av avgasskrav på køyrety som vil minske utsleppa frå vegsektoren med 30% frå 1986 til 1988, jfr. St.meld. nr. 32 (1988 — 89) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1990-93, side 47. I tillegg kjem gevinstar ved andre tiltak som betre kapasitetsutnytting, transportplanleggjing, motorteknisk utvikling, auka satsing på kollektivtransport m.v. Når det gjeld val av verkemiddel for å styrkje og prioritere kollektivtrafikken og avgrense bilbruken, viser vi til veg- og vegtrafikkmeldinga. Her skal vi særskilt nemne følgjande retningsliner som vil bli lagt til grunn for Regjeringa sitt arbeid med samferdsel og miljø: * Auka andel av samferdselsmjdlane vil bli nytta til investering og drift av kollektivsystemet. * Bompengar vil bli nytta som trafikkregulerande tiltak i byområda. * Jernbanen si rolle i persontrafikken omkring og mellom dei store byområda vil bli styrkt, og ulike tiltak for å auke jernbanen sin del av godstransporten over lengre strekningar skal vurderast. * Miljøkvalitetsnormar som rammer for den lokale trafikkplanlegginga skal utarbeidast i 1989. * For å samordna vegnettet, kollektivtrafikk og arealbruk skardet utarbeidast samla transportplanar for alle dei 10 største byområda i Noreg. * Gang- og sykkelvegar vil bli utbygde til samanhengjande trafikkårer. — Avgasskrav som svarar til USA-krav i dag for personbilar, er innførte for nye bilar frå 1. januar 1989. Tilsvarande krav til lette varebilar og dieseldrivne personbilar skal innførast i 1990. For tyngre lastebilar og mindre bussar skal USAs 1990-krav innførast i løpet av 1991. Dei tyngste køyretya (totalvekt over 3,5 tonn) vil få avgasskrav på nivå med USAs 1991-krav innan utgangen av 1993. — Samstundes med at avgasskrava blir innførte, skal det arbeidast med spørsmål om å utvide tekniske miljøkrav til både nye og eksisterande køyrety. Her kan vi særskilt nemne strengere krav til personbilar, best kjend under nemninga California-krav. — I samband med behandlinga av Stortingsmelding nr. 47 (1987-88) bad Stortinget Regjeringa særskilt om å vurdere eit påbod om katalysator på eldre køyrety. Overslaga for kostadene med å ettermontere katalysator ligg mellom 5 000 og 10 000 kroner. Verknaden av tiltaket blir etter måten liten sidan tiltaket er teknisk mogleg for maksimalt 30% av bilparken, og effektiviteten av tiltaket minkar etter måten snøgt med køyrelengda. Kostnadseffektiviteten for ettermontering av katalysator blir derfor svært liten jamført med dei andre tiltaka som er vurderte i Stortingsmelding nr. 47. Miljøverndepartementet tek derfor ikkje no sikte på å fremje avgasskrav til eksisterande bilar som krev ettermontering av katalysator. For å stimulere til frivillig ettermontering vil Regjeringa vurdere avgiftsfritak på katalysatorar som blir ettermonterte på eksisterande bilar. Forureiningsstyresmaktene utgreier i tillegg alternative tekniske tiltak, til dømes resirkulering av eksosgass (EGR), ein teknikk som alt er i bruk i ein del av nyare årsmodellar. Dette systemet kan i prinsippet bli tilpassa til alle brukte bilar, og blir rekna som enklare, billigare og meir effektivt enn ettermontering av katalysator. Sjøfart — Utvikling av teknologi for å avgrense utslepp frå farty har no høg prioritet i den tekniske forskinga under Noregs teknisknaturvitskaplege forskingsråd (NTNF). Avgasskrav på nye og eksisterande farty som vil krevje motortekniske tiltak, kan kome til å bli gjennomførte frå 1993. Det ser elles ut til å vere teknisk mogleg å fastsetje strengare avgasskrav til dei største fartya. Desse krava vil føre med seg installering av selektiv katalytisk reinsing (SCR), og kan fastsetjast frå 1995. — I samband med behandlinga av Stortingsmelding nr. 47 (1987-88) rådde Stortinget Regjeringa til å ta initiativet til ein internasjonal avtale om reduksjon av utslepp frå skip som og skal gjelde for utanriks sjøfart. Sjøfartsdirektoratet har alt teke initiativ overfor IMO, og spørsmålet om krav til utslepp av nitrogenoksid skal takast opp på neste møtet i byrjinga av 1990. I og med at Noreg kjem til å vere tidleg ute med å fastsetje avgasskrav til farty i innanriks sjøfart, kan Noreg bli ein pådrivar i arbeidet innanfor IMO. Dette kan i tillegg gje norske produsentar av skipsmotorar føremoner når det gjeld å utvikle alternative motorar eller reinseteknologi. I tillegg til dei tiltaka på samferdselssektoren som er nemnde ovanfor, vil Regjeringa kome tilbake til arbeidet med energiøkonomisering og alternative energikjelder i ei eiga stortingsmelding våren 1989. Tekniske tiltak overfor olje- og kolfyrte forbrenningsanlegg og industri vil stort sett bli gjennomførte som omtala i Stortingsmelding nr. 47. omleggjing av energibruken til mindre bruk av fossilt brensel. Med grunnlag i den nye utsleppsutviklinga og dei følgjande krav til reinsing vil NOxutsleppa minke med om lag 5% i 1994 og med om lag 20% i 1998; rekna i høve til utslepp i 1986; — Avgasskrav til alle nye køyrety innan utgangen av 1993 — Avgasskrav til farty i innanriks sjøfart innan midten av 1990-åra. — Reinsekrav til enkelte industrigreiner og til store oljefyrte forbrenningsanlegg. Samstundes med at tiltaka over blir innførte, vil det bli arbeidd vidare med dei tekniske miljøkrav til køyrety. Det vil bli arbeidd vidare med tiltak for å ivareta intensjonserklæringa om om lag 30% reduksjon av NOx-utsleppa innan 1998. Det kan særleg peikast på: — Samordning av transport- og arealplanleggjing, satsing på kollektivtrafikken og andre tiltak for å avgrense auken i biltrafikken slik det er varsla i veg- og vegtrafikkmeldinga. — setje i verk tiltak for å minske bruken av fossile brensel. Prisen på fossile brensel er mellom dei viktigaste verkemiddel for å minske bruken. Som varsla i Regjeringa sitt langtidsprogram for perioden 1990-93, vil det, med grunnlag i at det samla nivået av skattar og avgiftar ikkje skal aukast, bli vurdert korleis avgifta på fossile brensel kan tilpassast inngåtte avtaler om å redusere utsleppa. Samstundes vil det bli lagt stor vekt på arbeidet med energiøkonomisering og med utvikling av alternative energikjelder. Det vil særleg bli teke omsyn til den store bruken av fossile brensel i transportsektoren. nitrogenoksid og andre luftureiningar i dei årlege budsjettproposisjonane. 5. TILRÅDING Miljøverndepartemenet har hatt samordningsansvaret for Noregs del av arbeidet med å forme ut Protokollen. Dei viktigaste krava i Protokollen, slik dei låg føre våren 1988, blei omtala i St.meld. nr. 47 (1987-88). Dei er ikkje blitt endra etter denne tid. Miljøverndepartementet har av den grunn ikkje funne grunn til å sende utkastet til Protokoll til eiga høyring ut over dei høyringsrundane som var i samband med St.meld. nr. 47 (1987-88). Miljøverndepartementet tilrår ratifikasjon. Utanriksdepartementet har slutta seg til dette standpunktet. Sekretariatsfunksjonane for Protokollen skal utførast av sekretariatet for styringsorganet til ECE-konvensjonen. Forslag til dekking av eventuelle kostnader ved norsk deltaking ut over dei midlane som alt blir gjevne til det eksisterande fondet for gjennomføring av Konvensjonen, blir framlagt over budsjettet til Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet tilrår: At Dykkar Majestet godkjenner og skriv under eit framlagt utkast til proposisjon til Stortinget om samtykke til ratifikasjon av ein Protokoll av 31. oktober 1988 til ECE-konvensjonen om langransporterte grenseoverskridande luftforureiningar av 13.november 1979, som gjeld kontroll av utslepp av nitrogenoksid eller av den mengda av nitrogenoksid som kryssar nasjonale grenser. Vi OLAV, Noregs Konge, gjer kunnig: Stortinget blir innbede til å gjere vedtak om samtykke til at Noreg ratifiserer ein Protokoll av 31. oktober 1988 til ECE-konvensjonen av 13. november 1979 om langtransporterte grenseoverskridande luftforureiningar, som gjeld kontroll av utslepp av nitrogenoksid eller av den mengda av nitrogenoksid som kryssar nasjonale grenser. Tilrådinga frå Miljøverndepartementet ligg ved i avtrykk. The Parties, Determined to implement the Convention on Long-range Transboundary Air Pollution, Concerned that present emissions of air pollutants are causing damage, in exposed parts of Europe and North America, to natural resources of vital environmental and economic importance, Recalling that the Executive Body for the Convention recognized at its second session the need to reduce effectively the total annual emissions of nitrogen oxides from stationary and mobile sources or their transboundary fluxes by 1995, and the need on the part of other States that had already made progress in reducing these emissions to maintain and review their emission standards for nitrogen oxides, Taking into consideration existing scientific and technical data on emissions, atmospheric movements and effects on the environment of nitrogen oxides and their secondary products, as well as on control technologies, Conscious that the adverse environmental effects of emissions of nitrogen oxides vary among countries, Determined to take effective action to control and reduce national annual emissions of nitrogen oxides or their transboundary fluxes by, in particular, the application of appropriate national emission standards to new mobile and major new stationary sources and the retrofitting of existing major stationary sources, Recognizing that scientific and technical knowledge of these matters is developing and that it will be necessary to take such developments into account when reviewing the operation of this Protocol and deciding on further action, Noting that the elaboration of an approach based on critical loads is aimed at the establishment of an effect-oriented scientific basis to be taken into account when reviewing the operation of the Protocol and at deciding on further internationally agreed measures to limit and reduce emissions of nitrogen oxides or their transboundary fluxes, Recognizing that the expeditious consideration of procedures to create more favourable conditions for exchange of technology will contribute to the effective reduction of emissions of nitrogen oxides in the region of the Commission, Noting with appreciation the mutual commitment undertaken by several countries to implement immediate and substantial reductions of national annual emissions of nitrogen oxides, Acknowledging the measures already taken by some countries which have had the effect of reducing emissions of nitrogen oxides, Have agreed as follows: St.prp. nr. 82 1988-89 Vedlegg Om samtykke til ratifikasjon av ein Protokoll av 31. oktober 1988 til ECE-konvensjonen av 13. november 1979 om langtransporterte grenseoverskridande luftforureiningar. Protokoll til Konvensjonen av 1979 om langtransporterte grenseoverskridande luftureiningar som gjeld kontroll av utslepp av nitrogenoksid eller av den mengda av nitrogenoksid som kryssar nasjonale grenser Partane, som er fullrådde på å gjennomføre Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridande luftureiningar, som er opptekne av at dei noverande utsleppa av luftureiningar valdar skade på naturressursar som er livsviktige for miljø og økonomi i utsette delar av Europa og Nord-Amerika, som minner om at styringsorganet i Konvensjonen på sin andre sesjon slo fast behovet for at det totale årlege utsleppet av nitrogenoksid frå stasjonære og mobile kjelder eller den nitrogenoksidmengda som kryssar nasjonale grenser, blir effektivt redusert innan 1995, og for at andre statar som alt hadde gjort framsteg med omsyn til å redusere slike utslepp, held oppe og går gjennom utsleppsstandardane sine for nitrogenoksid, som tek omsyn til dei vitskaplege og tekniske data som finst om utslepp, atmosfæriske rørsler og kva verknader nitrogenoksid og sekundærprodukt av dei har på miljøet, og om kontrollteknologi, som har klårt for seg at dei skadelege miljøverknadene av utslepp av nitrogenoksid varierer frå land til land, som er fullrådde på å setje i verk effektive tiltak for å kontrollere og redusere nasjonale årlege utslepp av nitrogenoksid eller den nitrogenoksidmengda som kryssar nasjonale grenser, særleg ved å nytte føremålstenlege nasjonale utsleppsstandardar på nye mobile kjelder og større nye stasjonære kjelder og ettermonteringar på større eksisterande stasjonære kjelder, som slår fast at vitskapleg og teknisk kunnskap i desse sakene er under utvikling og at det vil bli naudsynt å ta omsyn til denne utviklinga når ein skal vurdere korleis denne Protokollen fungerer og gjere vedtak om vidare tiltak, som merkjer seg at arbeidet med å få til ein framgangsmåte bygd på tolegrenser tek sikte på å etablere eit verknadsinnretta vitskapleg grunnlag som det skal takast omsyn til når ein skal gå gjennom korleis denne protokollen fungerer, og når det skal gjerast vedtak om vidare tiltak som det er internasjonal semje om, for å avgrense og redusere utslepp av nitrogenoksid eller den nitrogenoksidmengda som kryssar nasjonale grenser, som slår fast at rask vurdering av prosedyrar for å skape tenlegare vilkår for å utveksle teknologi vil hjelpe fram ein effektiv reduksjon av utslepp av nitrogenoksid i området til kommisjonen, som merkjer seg, med påskjøning, dei ymsesidige skyldnadene som ein del land har teke på seg om straks å gjennomføre monalege reduksjonar i nasjonale årlege utslepp av nitrogenoksid, som verdset dei tiltaka som alt er iverksette av nokre land og som har resultert i reduksjon av utslepp av nitrogenoksid, er vortne samde om dette: 1988—89 St.prp. nr. 82 Om samtykke til ratifikasjon av ein Protokoll av 31. oktober 1988 til ECE-konvensjonen av Vedlegg 13. november 1979 om langtransporterte grenseoverskridande luftforureiningar. Article 1 DEFINITIONS For the purposes of the present Protocol, 1. "Convention" means the Convention on Long-range Transboundary Air Pollution, adopted in Geneva on 13 November 1979; 2. "EMEP" means the Co-operative Programme for Monitoring and Evaluation of the Long-range Transmission of Air Pollutants in Europe; 3. "Executive Body" means the Executive Body for the Convention constituted under article 10, paragraph 1 of the Convention; 4. "Geographical scope of EMEP" means the area defined in article 1, paragraph 4 of the Protocol to the 1979 Convention on Longrange Transboundary Air Pollution on Long-term Financing of the Co-operative Programme for Monitoring and Evaluation of the Long-range Transmission of Air Pollutants in Europe (EMEP), adopted in Geneva on 28 September 1984; 5. "Parties" means, unless the context otherwise requires, the Parties to the present Protocol; 6. "Commission" means the United Nations Economic Commission for Europe; 7. "Critical load" means a quantitative estimate of the exposure to one or more pollutants below which significant harmful effects on specified sensitive elements of the environment do not occur according to present knowledge; 8. "Major existing stationary source" means any existing stationary source the thermal input of which is at least 100 MW; 9. "Major new stationary source" means any new stationary source the thermal input of which is at least 50 MW; 10. "Major source category" means any category of sources which emits or may emit air pollutants in the form of nitrogen oxides, including the categories described in the Technical Annex, and which contributes at least 10 % of the total national emissions of nitrogen oxides on an annual basis as measured or calculated in the first calendar year after the date of entry into force of the present Protocol, and every fourth year thereafter; 11. "New stationary source" means any stationary source the construction or substantial modification of which is commenced after the expiration of two years from the date of entry into force of the present Protocol; and 12. "New mobile source" means a motor vehicle or other mobile source which is manufactured after the expiration of two years from the date of entry into force of the present Protocol. Article 2 BASIC OBLIGATIONS 1. Artikkel 1 DEFINISJONAR I denne Protokollen skal 1. «Konvensjon» tyde Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridande luftureiningar, vedteken i Geneve 13. oktober 1979; 2. «EMEP» tyde Det Europeiske Måle- og Evalueringsprogrammet for langtransporterte luftureiningar; 3. «Styringsorgan» tyde styringsorganet i Konvensjonen, skipa i samsvar med artikkel 10 punkt 1 i Konvensjonen; 4. «Det geografiske verkeområdet for EMEP» tyde det området som er definert i artikkel 1 punkt 4 i Protokollen til Konvensjonen av 1979 om langtransporterte grenseoverskridande luftureiningar som gjeld langsiktig finansiering av Det Europeiske Måle- og Evalueringsprogrammet for langtransporterte luftureiningar (EMEP), vedteken i Geneve 28. september 1984; 5. «Partar» tyde partane til denne Protokollen, om ikkje samanhengen krev noko anna; 6. «Kommisjonen» tyde Den økonomiske Kommisjonen for Europa under Dei sameinte nasjonane; 7. «Tolegrense» tyde kvantitativt utrekna grense såleis at det under denne grensa ikkje skjer alvorlege skadeverknader på spesifiserte vare element i miljøet, ut frå det ein veit i dag, når desse vare elementa blir utsette for ei eller fleire luftforureiningar; 8. «Større eksisterande stasjonær kjelde» tyde kva eksisterande stasjonær kjelde som helst med varmekrafttilførsle på minst 100 MW; 9. «Større ny stasjonær kjelde» tyde kva ny stasjonær kjelde som helst med varmekrafttilførsle på minst 50 MW; 10. «Større kjeldekategori» tyde kva kjeldekategori som helst som slepper ut eller kan sleppe ut luftureiningar i form av nitrogenoksid, medrekna dei kategoriane som er omtala i det tekniske vedlegget, og som står for minst 10 prosent av dei totale nasjonale utsleppa av nitrogenoksid på årsbasis slik dei blir målte eller utrekna i fyrste kalenderåret etter at denne Protokollen tek til å gjelde, og fjerdekvart år deretter; 11. «Ny stasjonær kjelde» tyde kva stasjonær kjelde som helst som det blir sett i gang bygging eller monaleg ombygging av to år etter at denne Protokollen tek til å gjelde; 12. «Ny mobil kjelde» tyde eit motorkøyrety eller ei anna mobil kjelde som er tilverka to år etter at denne Protokollen tek til å gjelde. Artikkel 2 GRUNNLEGGJANDE SKYLDNADER 1. Så snart som råd og som eit fyrste steg skal Partane setje i verk effektive tiltak for å kontrollere og/eller redusere dei årlege utsleppa sine av nitrogenoksid eller den mengda av nitrogenoksid som kryssar nasjonale grenser, slik at desse seinast innan 31. transboundary fluxes or national emissions for the calendar year 1987. 2. Furthermore, the Parties shall in particular, and no later than two years after the date of entry into force of the present Protocol: (a) Apply national emissions standards to major new stationary sources and/or source categories, and to substantially modified stationary sources in major source categories, based on the best available technologies which are econimically feasible, taking into consideration the Technical Annex; (b) Apply national emission standards to new mobile sources in all major source categories based on the best available technologies which are economically feasible, taking into consideration the Technical Annex and the relevant decisions taken within the framework of the Inland Transport Committee of the Commission; and (c) Introduce pollution control measures for major existing stationary sources, taking into consideration the Technical Annex and the characteristics of the plant, its age and its rate of utilization and the need to avoid undue operational disruption. 3. (a) The Parties shall, as a second step, commence negotiations, no later than six months after the date of entry into force of the present Protocol, on further steps to reduce national annual emissions of nitrogen oxides or transboundary fluxes of such emissions, taking into account the best available scientific and technological developments, internationally accepted critical loads and other elements resulting from the work programme undertaken under article 6. (b) to this end, the Parties shall co-operate in order to establish: (i) Critical loads; (ii) Reductions in national emissions of nitrogen oxides or transboundary fluxes of such emissions as required to achieve agreed objectives based on critical loads; and (iii) Measures and a timetable commencing no later than 1 January 1996 for achieving such reductions. 4. Parties may take more stringent measures than those required by the present article. Article 3 EXCHANGE OF TECHNOLOGY 1. The Parties shall, consistent with their national laws, regulations and practices, facilitate the exchange of technology to reduce emissions of nitrogen oxides, particularly through the promotion of: (a) Commercial exchange of available technology; (b) Direct industrial contacts and co-operation, including joint ventures; (c) Exchange of information and experience; and (d) Provision of technical assistance. 2. In promoting the activities specified in subparagraphs (a) to (d) St.prp. nr. 82 1988—8 f Vedlegg Om samtykke til ratifikasjon av ein Protokoll av 31. oktober 1988 til ECE-konvensjonen av 13. november 1979 om langtransporterte grenseoverskridande luftforureiningar. nitrogenoksid frå 1. januar 1987 til 1. januar 1996 ikkje ligg over den grensekryssande nitrogenoksidmengda eller dei nasjonale utsleppa i kalenderåret 1987. 2. Vidare skal Partane særskilt, og ikkje seinare enn to år etter at denne Protokollen tek til å gjelde, (a) nytte nasjonale utsleppsstandardar på større nye stasjonære kjelder og/eller kjeldekategoriar og på monaleg ombygde stasjonære kjelder i større kjeldekategoriar, på grunnlag av den beste teknologi som er tilgjengeleg og som kan gjennomførast økonomisk, og såleis at dei tek omsyn til det tekniske vedlegget; (b) nytte nasjonale utsleppsstandardar på nye mobile kjelder i alle større kjeldekategoriar på grunnlag av den beste teknologi som er tilgjengeleg og som kan gjennomførast økonomisk, og såleis at dei tek omsyn til det tekniske vedlegget og relevante vedtak som er gjorde innanfor ramma av Komiteen for innanlandstransport under Kommisjonen; og (c) innføre ureiningskontrolltiltak for større eksisterande stasjonære kjelder, såleis at dei tek omsyn til det tekniske vedlegget og særkjenna ved anlegget, kor gammalt det er og kor ofte det blir brukt og behovet for å unngå uturvande driftsstogg. 3. (a) Som eit andre steg og ikkje seinare enn seks månader etter at denne Protokollen tek til å gjelde, skal Partane byrje tingingar om vidare steg for å redusere nasjonale årlege utslepp av nitrogenoksid eller den mengda av nitrogenoksid som kryssar nasjonale grenser, såleis at dei tek omsyn til den beste vitskaplege og tekniske utvikling som er tilgjengeleg, internasjonalt godtekne tolegrenser og andre element som er resultat av det arbeidsprogrammet som blir iverksett i samsvar med artikkel 6. (b) For dette føremålet skal Partane samarbeide om å fastsetje: (i) tolegrenser (ii) dei reduksjonane i nasjonale årlege utslepp av nitrogenoksid eller i den grensekryssande nitrogenoksidmengda som krevst for å nå dei mål dei er vortne samde om, baserte på tolegrenser, og (iii) tiltak og eit tidsskjema som ikkje tek til seinare enn 1. januar 1996 med sikte på å få til slike reduksjonar. 4. Partane kan setje i verk strengare tiltak enn dei denne artikkelen krev. Artikkel 3 UTVEKSLING AV TEKNOLOGI 1. I samsvar med sine nasjonale lovgjevingar, forskrifter og praksis skal Partane lette utveksling av teknologi for å redusere utslepp av nitrogenoksid, særleg ved å fremje: (a) kommersiell utveksling av tilgjengeleg teknologi; (b) direkte industrikontaktar og -samarbeid, medrekna interessentskap; (c) utveksling av informasjon og røynsle; og (d) framskaffing av teknisk hjelp. 2. Når Partane fremjar dei aktivitetane som er nemnde i underpunkta (a) til (d) of providing technology, design and engineering services, equipment or finance. 3. The Parties shall, no later than six months after the date of entry into force of the present Protocol, commence consideration of procedures to create more favourable conditions for the exchange of technology to reduce emissions of nitrogen oxides. Article 4 UNLEADED FUEL The Parties shall, as soon as possible and no later than two years after the date of entry into force of the present Protocol, make unleaded fuel sufficiently available, in particular cases as a minimum along main international transit routes, to facilitate the circulation of vehicles equipped with catalytic converters. Article 5 REVIEW PROCESS 1. The Parties shall regularly review the present Protocol, taking into account the best available scientific substantiation and technological development. 2. The first review shall take place no later than one year after the date of entry into force of the present Protocol. Article 6 WORK TO BE UNDERTAKEN 1. The Parties shall give high priority to research and monitoring related to the development and application of an approach based on critical loads to determine, on a scientific bases, necessary reductions in emissions of nitrogen oxides. The Parties shall, in particular, through national research programmes, in the work plan of the Executive Body and through other co-operative programmes within the framework of the Convention, seek to: (a) Identify and quantify effects of emissions of nitrogen oxides on humans, plant and animal life, waters, soils and materials taking into account the impact on these of nitrogen oxides from sources other than atmospheric deposition; (b) Determine the geographical distribution of sensitive areas; (c) Develop measurements and model calculations including harmonized methodologies for the calculation of emissions, to quantify the long-range transport of nitrogen oxides and related pollutants; (d) Improve estimates of the performance and costs of technologies for control of emissions of nitrogen oxides and record the development of improved and new technologies; and (e) Develop, in the context of an approach based on critical loads, methods to integrate scientific, technical and economic data in order to determine appropriate control strategies. skaffe til vegar teknologi, konstruksjons- og ingeniørtenester, utstyr eller finansiering. 3. Ikkje seinare enn seks månader etter at denne Protokollen tek til å gjelde, skal Partane byrje å vurdere prosedyrar med tanke på å skape tenlegare vilkår for å utveksle teknologi og å redusere utslepp av nitrogenoksid. Artikkel 4 BLYFRITT DRIVSTOFF Så snart som råd og ikkje seinare enn to år etter at denne Protokollen tek til å gjelde, skal Partane gjere blyfritt drivstoff tilstrekkeleg tilgjengeleg, i særhøve som eit minimumskrav langs dei viktigaste internasjonale transittvegane, for å lette ferdsla med køyrety som er utstyrde med katalysator. Artikkel 5 GJENNOMGANG 1. Partane skal regelbunde gå gjennom denne Protokollen og då ta omsyn til den beste vitskaplege dokumentajon og teknologiske utvikling som er tilgjengeleg. 2. Denne Protokollen skal gjennomgåast fyrste gongen seinast eitt år etter at han tek til å gjelde. Artikkel 6 ARBEID SOM SKAL GJERAST Partane skal gje høg prioritet til forsking og overvaking i samband med utarbeiding og bruk av ein framgangsmåte bygd på tolegrenser for å fastsetje, på vitskapleg grunnlag, dei reduksjonane som trengst i utslepp av nitrogenoksid. Særskilt skal Partane, gjennom nasjonale forskingsprogram, i arbeidsplanen for styringsorganet og gjennom andre samarbeidsprogram innanfor ramma av Konvensjonen, ta sikte på å: (a) identifisere og kvantifisere verknader utslepp av nitrogenoksid har på menneske, plante- og dyreliv, vatn, jord og materiale, såleis at dei tek omsyn til den verknaden nitrogenoksid frå andre kjelder enn atmosfæriske avsetningar har på dette; (b) fastsetje den geografiske fordelinga av vare område; (c) utvikle målingar og modellutrekningar, medrekna harmoniserte metodikkar for å rekne ut utslepp og kvantifisere langtransport av nitrogenoksid og luftureiningskomponentar som har samanheng med dei; (d) forbetre utrekningar av yteevna til og kostnadene med teknologi for å kontrollere utslepp av nitrogenoksid og føre oppgåve over utviklinga av forbetra og ny teknologi; og (e) utvikle, i samband med ein framgangsmåte bygd på tolegrenser, metodar for å integrere vitskaplege, tekniske og økonomiske data med sikte på å fastsetje føremålstenlege kontrollstragiar. present Protocol that shall serve as a means of controlling and reducing emissions of nitrogen oxides or their transboundary fluxes. Article 8 INFORMATION EXCHANGE AND ANNUAL REPORTING 1. The Parties shall exchange information by notifying the Executive Body of the national programmes, policies and strategies that they develop in accordance with article 7 and by reporting to it annually on progress achieved under, and any changes to, those programmes, policies and strategies, and in particular on: (a) The levels of national annual emissions of nitrogen oxides and the basis upon which they have been calculated; (b) Progress in applying national emission standards required under article 2, subparagraphs 2 (a) and 2 (b), and the national emission standars applied or to be applied, and the sources and or source categories concerned; (c) Progress in introducing the pollution control measures required under article 2, subparagraph 2 (c), the sources concerned and the measures introduced or to be introduced; (d) Progress in making unleaded fuel available; (e) Measures taken to facilitate the exchange of technology; and (f) Progress in establishing criterial loads. 2. Such information shall, as far as possible, be submitted in accordance with a uniform reporting framework. Article 9 CALCULATIONS EMEP shall, utilizing appropriate models and in good time before the annual meetings of the Executive Body, provide to the Executive Body calculations of nitrogen budgets and also of transboundary fluxes and deposition of nitrogen oxides within the geographical scope of EMEP. In areas outside the geographical scope of EMEP. models appropriate to the particular circumstances of Parties to the Convention therein shall be ures. Article 10 TECHNICAL ANNEX The Technical Annex to the present Protocol is recommendatory in character. It shall form an integral part of the Protocol. Article 11 AMENDMENTS TO THE PROTOCOL 1. Any Party may propose amendments to the present Protocol. 2. Proposed amendments shall be submitted in writing to the Executive Secretary of the Commission who shall communicate them to all Parties. retningsliner og strategiar som skal tene som ein metode for å kontrollere og redusere utslepp av nitrogenoksid eller den nitrogenmengda som kryssar nasjonale grenser. Artikkel 8 INFORMASJONSUTVEKSLING OG ÅRLEGE RAPPORTAR 1. Partane skal utveksle informasjon ved å melde frå til styringsorganet om dei nasjonale programma, retningslinene og strategiane dei utviklar i samsvar med artikkel 7, og ved å gje årlege rapportar til styringsorganet om framsteg dei har gjort under desse programma, retningslinene og strategiane og om alle endringar av dei, og særskilt om: (a) nivåa på nasjonale årlege utslepp av nitrogenoksid og det grunnlaget dei er utrekna på; (b) framsteg med omsyn til å innføre dei ureiningskontrolltiltaka som krevst i samsvar med artikkel 2, underpunkta 2 (a) og 2 (b), og dei nasjonale utsleppsstandardane som blir nytta eller skal nyttast, og dei kjeldene og/eller kjeldekategoriane det gjeld; (c) framsteg med omsyn til å innføre dei ureiningskontrolltiltaka som krevst i samsvar med artikkel 2, underpunkt 2 (c), dei kjeldene dei gjeld og dei tiltaka som er innførde eller skal innførast; (d) framsteg med omsyn til å gjere blyfritt drivstoff tilgjengeleg; (e) tiltak som er iverksette for å lette utveksling av teknologi; og (f) framsteg med omsyn til å fastsetje tolegrenser. 2. Så langt det er råd, skal slik informasjon leggjast fram i samsvar med ei einskapleg ramme for rapportering. Artikkel 9 UTREKNINGAR I god tid før dei årlege møta i styringsorganet og på grunnlag av høvelege modellar skal EMEP skaffe styringsorganet utrekningar over nitrogenmengder og dessutan over den nitrogenmengda som kryssar nasjonale grenser og avsetningar av nitrogenoksid innanfor det geografiske verkeområdet til EMEP. På område utanfor det geografiske verkeområdet til EMEP skal det nyttast modellar som høver for dei særskilde omstenda hos partane til konvensjonen i desse områda. Artikkel 10 TEKNISKE VEDLEGG Det tekniske vedlegget til denne Protokollen har ein rådgjevande karakter. Det skal utgjere ein integrert del av denne Protokollen. Artikkel 11 ENDRINGAR AV PROTOKOLLEN 1. Alle Partar kan gjere framlegg om endringar av denne Protokollen. 2. Endringsframlegg skal leggjast fram skriftleg for eksekutivsekretæren i Kommisjonen, som skal formidle dei til alle Partane. amendments at its next annual meeting provided that these proposals have been circulated by the Executive Secretary to the Parties at least ninety days in advance. 3. Amendments to the Protocol, other than amendments to its Technical Annex, shall be adopted by consensus of the Parties present at a meeting of the Executive Body, and shall enter into force for the Parties which have accepted them on the ninetieth day after the date on which two thirds of the Parties have deposited their instruments of acceptance thereof. Amendments shall enter into force for any Party which has accepted them after two thirds of the Parties have deposited their instruments of acceptance of the amendment, on the ninetieth day after the date on which that Party deposited its instrument of acceptance of the amendments. 4. Amendments to the Technical Annex shall be adopted by consensus of the Parties present at a meeting of the Executive Body and shall become effective thirty days after the date on which they have been communicated in accordance with paragraph 5 below. 5. Amendments under paragraphs 3 and 4 above shall, as soon as possible after their adoption, be communicated by the Executive Secretary to all Parties. Article 12 SETTLEMENT OF DISPUTES If a dispute arises between two or more Parties as to the interpretation or application of the present Protocol, they shall seek a solution by negotiation or by any other method of dispute settlement acceptable to the parties to the dispute. Article 13 SIGNATURE 1. The present Protocol shall be open for signature at Sofia from 1 November 1988 until 4 November 1988 inclusive, then at the Headquarters of the United Nations in New York until 5 May 1989, by the member States of the Commission, as well as States håving consultative status with the Commission, pursuant to paragraph 8 of Economic and Social Council resolution 36 (IV) of 28 March 1947, and by regional economic integration organizations, constituted by sovereign States members of the Commission, which have competence in respect of the negotiation, conclusion and application of international agreements in matters covered by the Protocol, provided that the States and organizations concerned are Parties to the Convention. 2. In matters within their competence, such regional economic integration organizations shall, on their own behalf, exercise the rights and fulfil the responsibilities which the present Protocol attributes to their member States. In such cases, the member States of these organizations shall not be entitled to exercise such rights individually. Article 14 RATIFICATION, ACCEPTANCE, APPROVAL AND ACCESSION 1. The present Protocol shall be subject to ratification, acceptance or approval by Signatories. 2. The present Protocol shall be open for accession as from 6 May 1989 by the States and organizations referred to in article 13, paragraph 1. årlege møtet sitt så framt eksekutivsekretæren har sendt desse framlegga rundt til Partane minst nitti dagar føreåt. 3. Endringar av denne Protokollen, bortsett frå endringar av det tekniske vedlegget, skal vedtakast ved konsensus av dei Partane som er til stades på eit møte i styringsorganet, og skal ta til å gjelde for dei Partane som har godteke dei, på den nittiande dagen etter den datoen då to tredjedelar av Partane har deponert sine dokument for godtaking av endringane. For kva Part som helst som har godteke endringar etter at to tredjedelar av Partane har deponert sine dokument for godtaking av endringane, skal endringane ta til å gjelde på den nittiande dagen etter den datoen då denne Parten deponerte sitt dokument for godtaking av endringane. 4. Endringar av det tekniske vedlegget skal vedtakast ved konsensus av dei Partane som er til stades på eit møte i styringsorganet, og skal ta til å verke tretti dagar etter den datoen då det vart gjeve melding om dei i samsvar med punkt 5 nedanfor. 5. Endringar etter punkta 3og 4 ovanfor skal eksekutivsekretæren gje alle Partane melding om så snart som råd etter at dei er vedtekne. Artikkel 12 LØYSING AV TVISTAR Dersom det kjem opp tvist mellom to eller fleire Partar om korleis denne Protokollen skal tolkast eller nyttast, skal Partane freiste å finne ei løysing gjennom tingingar eller på kva annan måte som helst som Partane kan godta for å løyse tvisten. Artikkel 13 UNDERSKRIVING 1. Denne Protokollen skal vere open for underskriving i Sofia frå 1. november til og med 4. november 1988, deretter i hovudkvarteret til Dei sameinte nasjonane i New York inntil 5. mai 1989, for medlemsstatane i Kommisjonen og for statar som har konsultativ status i Kommisjonen i samsvar med punkt 8 i resolusjon 36 (IV) vedteken 28. mars 1947 av Det økonomiske og sosiale rådet, og for regionale organisasjonar for økonomisk integrering, skipa av suverene statar som er medlemer i Kommisjonen, som har kompetanse til å tinge om, gjere og nytte internasjonale avtalar om saker som Protokollen dekkjer, så framt dei statane og organisasjonane det gjeld, er Partar til konvensjonen. 2. I saker der dei har kompetanse, skal slike regionale organisasjonar for økonomisk integrering på eigne vegner utøve dei rettane og oppfylle det ansvaret som denne Protokollen tillegg medlemsstatane deira. I slike tilfelle skal medlemsstatane i desse organisasjonane ikkje ha høve til å utøve slike rettar kvar for seg. Artikkel 14 RATIFIKASJON, GODTAKING, GODKJENNING OG TILTREDING 1. Denne Protokollen skal vere emne for ratifikasjon, godtaking, godkjenning eller tiltreding av signatarane. 2. Denne Protokollen skal frå 6. mai 1989 vere open for tiltreding for dei statane og organisasjonane som er nemnde i artikkel 13 punkt 1. 3. A State or organization which accedes to the present Protocol after 31 December 1993 may implement article 2 and 4 no later than 31 December 1995. 4. The instruments of ratification, acceptance, approval or accession shall be deposited with the Secretary-General of the United Nations, who will perform the functions of depositary. Article 15 ENTRY INTO FORCE 1. The present Protocol shall enter into force on the ninetieth day following the date on which the sixteenth instrument of ratification, acceptance, approval or accession has been deposited. 2. For each States and organization referred to in article 13, paragraph 1, which ratifies, accepts or approves the present Protocol or accedes thereto after the deposit of the sixteenth instrument of ratification, acceptance, approval, or accession, the Protocol shall enter into force on the ninetieth day following the date of deposit by such Party of its instrument of ratification, acceptance, approval, or accession. Article 16 WITHDRAWAL At any time after five years from the date on which the present Protocol has come into force with respect to a Party, that Party may withdraw from it by giving written notification to the depositary. Any such withdrawal shall take effect on the ninetieth day following the date of its receipt by the depositary, or on such later date as may be specified in the notification of the withdrawal. Article 17 AUTHENTIC TEXTS The original of the present Protocol, of which the English, French and Russian texts are equally authentic, shall be deposited with the Secretary-General of the United Nations. IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorized thereto, have signed the present Protocol. DONE at Sofia this thirty-first day of October one thousand nine hundred and eighty-eight. 3. Ein stat eller organisasjon som tiltrer denne Protokollen etter 31. desember 1993, kan gjennomføre artiklane 2 og 4 seinast 31. desember 1995. 4. Dokumenta for ratifikasjon, godtaking, godkjenning eller tiltreding skal deponerast hos generalsekretæren i Dei sameinte nasjonane, som skal stå for depositaroppgåvene. Artikkel 15 IKRAFTSETJING 1. Denne Protokollen skal ta til å gjelde den nittiande dagen etter den datoen då det sekstande ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings* eller tiltredingsdokumentet er deponert. 2. For kvar stat eller organisasjon som er nemnd i artikkel 13, punkt 1, som ratifiserer, godtek, godkjenner eller tiltrer denne Protokollen etter at det sekstande ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings eller tiltredingsdokumentet er deponert, skal Protokollen ta til å gjelde den nittiande dagen etter den datoen då ein slik Part deponerer sitt ratifikasjons-, godtakings-, godkjennings- eller tiltredingsdokument. Artikkel 16 TILBAKETREKKING Ein Part kan trekkje seg frå denne Protokollen ved skriftleg melding til depositaren på kva tidspunkt som helst etter at det er gått fem år frå den datoen då denne Protokollen tok til å gjelde for Parten. Kva tilbaketrekking som helst skal byrje å verke frå den nittiande dagen etter den datoen då depositaren fekk melding om tilbaketrekkinga, eller ein seinare dato som eventuelt er oppgjeven i tilbaketrekkingsmeldinga. Artikkel 17 KVA TEKSTER SOM GJELD Originalen til denne Protokollen, som gjeld likt i si engelske, franske og russiske tekst, skal deponerast hos generalsekretæren i Dei sameine nasjonane. TIL VITNEMÅL OM DETTE har dei underskrivne, som har retteleg fullmakt til det, skrive under denne Protokollen. UTFERDA i Sofia den trettifyrste oktober nittenhundreogåttiåtte. TECHNICAL ANNEX 1. Information regarding emission performance and costs is based on official documentation of the Executive Body and its subsidiary bodies, in particular documents EB.AIR/WG.3/R.B, R.9 and R. 16, and ENV/WP.I/R.86, and Corr. 1, as reproduced in Chapter 7 of Effects and Control of Transboundary Air Pollution.*) Unless otherwise indicated, the technologies listed are considered to be well established on the basis of operational experience.**) 2. The information contained in this annex is incomplete. Because experience with new engines and new plants incorporating low emission technology, as well as with retrofitting existing plants, is continuously expanding, regular elaboration and amendment of the annex will be necessary. The annex cannot be an exhaustive statement of technical options; its aim is to provide guidance for the Parties in identifying economically feasible technologies for giving effect to the obligations of the Protocol. I. CONTROL TECHNOLOGIES FOR NO x EMISSIONS FROM STATIONARY SOURCES 3. Fossil fuel combustion is the main stationary source of anthropogenic NO x emissions. In addition, some non-combustion processes can contribute relevant NO x emissions. 4. Major stationary source categories of NO x emissions may include: (a) Combustion plants; (b) Industrial process furnaces (e.g., cement manufacture); (c) Stationary gas turbines and internal combustion engines; and (d) Non-combustion processes (e.g., nitric acid production). 5. Technologies for the reduction of NO x emissions focus on certain combustion/process modifications, and, especially for large power plants, on flue gas treatment. 6. For retrofitting of existing plants, the extent of application of low- NO x technologies may be limited by negative operational side-effects or by other site-specific constraints. In the case of retrofitting, therefore, only approximate estimates are given for typically achievable NO x emission values. For new plants, negative side- side-effects can be minimized or exluded by appropriate design features. 7. According to currently available data, the costs of combustion modifications can be considered as small for new plants. However, in the case of retrofitting, for instance at large power plants, they ranged from about Bto 25 Swiss francs per KW e i (in 1985). As a rule, investment costs of flue gas treatment systems are considerably higher. 8. For stationary sources, emission factors are expressed in milligrams of N0 2 per normal (O O C, 1013 mb) cubic metre (mg/m 3 ), dry basis. Combustion plants 9. */ Air Pollution Studies No. 4 (United Nations publication, Såles N0.E.87.11.E.36). **/ It is at present difficult to provide reliable data on the costs of control technologies in absolute terms. For cost data included in the present annex, emphasis should therefore be placed on the relationships between the costs of different technologies rather than on absolue cost figures. TEKNISK VEDLEGG 1. Informasjon som gjeld utsleppsyting og kostnader, byggjer på offisiell dokumentasjon frå styringsorganet og organa under det, særleg dokumenta EBAIR/WG.3/R.B, R.9 og R.16, og ENV/ WP.I/R.86, og Corr. 1, som er attgjevne i kapittel 7 i Verknader og kontroll av grenseoverskridande luftureiningar. */ I fall ikkje noko anna er sagt, er dei oppgjevne teknologiane å rekne som vel etablerte på grunnlag av driftsrøynsler. * / 2. Informasjonen i dette vedlegget er ikkje heilsleg. Ettersom røynslene med nye maskinar og nye anlegg med lågutsleppsteknologi og med ettermontering på eksisterande anlegg stendig blir utvida, blir det naudsynt å gå igjennom og endre vedlegget regelbunde. Vedlegget er ikkje ei fullstendig framstelling av mogelege tekniske val; føremålet er å gje rettleiing til partane når det gjeld å finne teknologiar som kan gjennomførast økonomisk, med sikte på å oppfylle skyldnadene i Protokollen. I. KONTROLLTEKNOLOGIAR FOR NOx-UTSLEPP FRÅ STASJO- NÆRE KJELDER 3. Forbrenning av fossilt brensel er den viktigaste stasjonære kjelda til antropogene NOx-utslepp. I tillegg kan visse prosessar utan forbrenning vere opphav til relevante NOx-utslepp. 4. Større stasjonære kjeldekategoriar for NOx-utslepp kan femne om: (a) forbrenningsanlegg; (b) fyringsovnar for industrien (t.d. sementproduksjon); (c) stasjonære gassturbinar og interne forbrenningsmaskinar; og (d) prosessar utan forbrenning (t.d. produksjon av salpetersyre). 5. Teknologiane for å redusere NOx-utslepp er konsentrerte om visse forbrennings-/prosessmodifikasjonar og, særleg når det gjeld store kraftanlegg, om avgassbehandling. 6. Når det gjeld ettermontering på eksisterande anlegg, kan bruken av låg-NOx-teknologiar bli avgrensa av negative sideverknader for drifta eller av andre tvingande faktorar som er knytte til staden. For ettermonteringar er det difor berre oppgjeve tilnærma overslag over dei utsleppsverdiane for NOx som ein til vanleg kan oppnå. Når det gjeld nye anlegg, kan negative sideverknader bli minimale eller heilt borte dersom utforminga er føremålstenleg. 7. Etter data som er tilgjengelege i dag, kan kostnadene i samband med forbrenningsmodifikasjonar for nye anlegg reknast som små. Når det gjeld ettermonteringar, t.d. på store kraftanlegg, varierer dei fra om lag 8 til 25 sveitsiske franc pr. KWel (i 1985). Som regel er investeringskostnadene for avgassbehandlingssystem monaleg høgare. 8. Når det gjeld stasjonære kjelder, er utsleppsfaktorane uttrykte i milligram N0 2 pr. normal (O°C, 1013 mb) kubikkmeter (mg/m 3 ), tørrbasert. Forbrenningsanlegg 9. */ Luftureiningsstudiar nr. 4 (utgjeven av Dei sameinte nasjonane, salsnr. E.87.11.E.36). **/ Det er for tida vanskeleg å skaffe pålitelege data om kostnader for kontrollteknologiar til ein endeleg pris. Når det gjeld kostnadsdata i dette vedlegget, bør det difor leggjast vekt på tilhøvet mellom kostnadene for dei ulike teknologiane heller enn på absolutte kostnadstal. facilities with a heat input larger than 10 MW, without mixing the combustion flue gases with other effluents or treated materials. The following combustion technologies, either singly or in combination, are available for new and existing installations: (a) Low-temperature design of the firebox, including fluidized bed combustion; (b) Low excess-air operation; (c) Installation of special low-NO x burners; (d) Flue gas recirculation into the combustion air; (e) Staged combustion/overfire-air operation; and (f) Reburning (fuel staging).***/ Performance standars that can be achieved are summarized in table 1. 10. Flue gas treatment by selective catalytic reduction (SCR) is an additional NO x emission reduction measure with efficiencies of up to 80% and more. Cosiderable operational experience from new and retrofitted installations is now being obtained within the region of the Commission, in particular for power plants larger than 300 MW (thermal). When combined with combustion modifications, emission values of 200 mg/m 3 (solid fuels, 6% 0 2 ) and 150 mg' m 3 (liquid fuels, 3% 0 2 ) can be easily met. 11. Selective non-catalytic reduction (SNCR), a flue gas treatment for a 20-609 r NO x reduction, is a cheaper technology for special applications (e.g., refinery furnaces and base load gas combustion). ***/ There is limited operational experience of this type of combustion technology. forbrenningsfasilitetar med varmetilførsle på meir enn 10 MW, der forbrennings- avgassane ikkje blir blanda med andre utslepp eller behandla materiale. Desse forbrenningsfasilitetane, anten åleine eller i kombinasjon, er tilgjengelege for nye og eksisterande installasjonar: (a) lågtemperaturutforming av brennkammeret (medrekna «fluidized bed») (b) forbrenning med lågt luftoverskot (c) installasjon av særskilde låg-NOx-brennarar (d) resirkulering av avgass i forbrenningslufta (e) stegvis forbrenning med tilførsle av overluft (f) stegvis tilførsle av brensel ***/ Ytingsstandardane ein kan oppnå, er oppsummerte i tabell 1. 10. Avgassbehandling ved selektiv katalytisk reduksjon (selective catalytic reduction — SCR) er eit anna tiltak for å redusere NOxutslepp med ein effektivitet på 80% og meir. Det blir for tida innhenta viktig driftsrøynsle frå nye og ettermonterte installasjonar innanfor området til Kommisjonen, særleg når det gjeld kraftanlegg som er større enn 300 MW (termisk). I kombinasjon med forbrenningsmodifikasjonar kan ein lett oppnå utsleppsverdiar på 200 mg/m 3 (faste brensel, 6% O 2) og 150 mg/m 3 (flytande brensel, 3% O 2). 11. Selektiv ikkje-katalytisk reduksjon (selective noncatalytic reduction — SNCR), ei avgassbehandling som gjev 20-60% NOx-reduksjon, er ein billegare teknologi med særskilde bruksmåtar (t.d. raffineringsovnar, bruk av gass som grunnlast). ***/ Det er avgrensa røynsle med denne typen forbrenningsteknologi. a/ Capacity numbers refer to MW (therfrial) heat input by fuel (lower heating value). b Only approximate values can be given due to site specific factors and greater uncertainty for retrofitting of existing plant. c/ For small (10 MW-100 MW) plants, a greater degree of uncertainty applies to all figures given. Table 1: N0 1 performance standards (mg/m 3 ) St.prp. nr. 82 1988—«9 Vedlegg Om samtykke til ratifikasjon av ein Protokoll av 31. oktober 1988 til ECE-konvensjonen av 13. november 1979 om langtransporterte grenseoverskridande luftforureiningar. a/ Kapasitetstala viser til MW (termisk) varmetilførsle av drivstoff (lågare oppvarmingsverdi). b Det kan berre gjevast opp tilnærma verdiar på grunn av stadbundne faktorar og større uvisse med omsyn til ettermontering pa eksisterande anlegg. cv For små anlegg (10MW-100MW) er alle dei oppgjevne tala meir usikre. Tabell 1: NO. Stationary gas turbines and internal combustion (IC) engines 12. NO x emissions from stationary gas turbines can be reduced either by combustion modification (dry control) or by water/steam-injection (wet control). Both measures are well established. By these means, emission values of 150 mg/m 3 (gas, 15% 0 2 ) and 300 mg/m 3 (oil, 15% 0 2 ) can be met. Retrofit is possible. 13. NO x emissions from stationary spark ignition IC engines can be reduced either by combustion modifications (e.g., lean-burn and exhaust gas recirculation concepts) or by flue gas treatment (closed-loop 3-way catalytic converter, SCR). The technical and economic feasibility of these various processes depends on engine size, engine type (two stroke/four stroke), and engine operation mode (constant/varying load). The lean-burn concept is capable of meeting NO x emission values of 800 mg/m 3 (5% 0 2 ), the SCR process reduces NO x emissions well below 400 mg/M 3 (5% O z ), and the three-way catalytic converter reduces such emissions even below 200 mg/m 3 (5% 0 2 ). Industrial process furnaces - Cement calcination 14. The precalcination process is being evaluated within the region of the Commission as a possible technology with the potential for reducing NO x concentrations in the flue gas of new and existing cement calcination furnaces to about 300 mg/m 3 (10% 0 2 ). Non-combustion processes - Nitric acid production 15. Nitric acid production with a nigh pressure absorption (> 8 bar) is capable of keeping NO x concentrations in undiluted effluents below 400 mg/m 3 . The same emission performance can be met by medium pressure absorption in combination with a SCR process or any other similar efficient NO x reduction process. Retrofit is possible. 11. CONTROL TECHNOLOGIES FOR NO x EMISSIONS FROM MOTOR VEHICLES 16. The motor vehicles considered in this annex are those used for road transport, namely: petrol-fuelled and diesel-fuelled passenger cars, light-duty vehicles and heavy-duty vehicles. Appropriate reference is made, as necessary, to the specific vehicle categories (Mj, M 2. M 3, Ni, N 2, N 3) defined in ECE Regulation No. 13 pursuant to the 1958 Agreement concerning the Adoption of Uniform Conditions of Approval and Reciprocal Recognition of Approval for Motor Vehicles Equipment and Parts. 17. Road transport is a major source of anthropogenic NO x emission in many Commission countries, contributing between 40 and 80% of totalt national emissions. Typically, petrol-fuelled vehicles contribute two-thirds of total road transport NO x emissions. 18. The technologies available for the control of nitrogen oxides from motor vehicles are summarized in tables 3 and 6. It is convenient to group the technologies by reference to existing or proposed national and international emission standards differing in stringency of control. Stasjonære gassturbinar og interne forbrennings-(IC)- maskinar 12. NOx-utslepp frå stasjonære gassturbinar kan minskast anten ved å modifisere forbrenninga (tørr kontroll) eller ved å sprøyte inn vatn eller damp (våt kontroll). Båe framgangsmåtane er vel etablerte. Med desse metodane kan ein oppnå utsleppsverdiar på 160 mg/m 3 (gass, 15% 0 2 og 300 mg/m 3 (olje, 15% 0 2 ). Ettermontering er mogeleg. 13. NOx-utslepp frå stasjonære gneisttennings-(IC)-maskinar kan minskast anten ved å modifisere forbrenninga (t.d. metodar som magermotor og resirkulering av eksosgass) eller ved avgassbehandling (3-vegs katalysator med lukka krins, SCR). Om desse ulike prosessane kan gjennomførast teknisk og økonomisk, er avhengig av kor stor maskinen er, maskintype (totakts/firetakts) og driftsmåten for maskinen (konstant/variabel belastning). Med magermotor-metoden kan ein oppnå NOx-utsleppsverdiar på 800 mg/m 3 (5% O 2), SCR-metoden minskar NOx-utslepp til godt under 400 mg/m 3 (5% O 2), og ein 3-vegs katalysator minskar slike utslepp til under 200 mg/m 3 (5% O 2). Ovnar for industrielle prosessar — sementkalsinering 14. Prekalsineringsprosessen blir vurdert innanfor området til Kommisjonen som ein mogeleg teknologi med eit potensiale til å minske NOx-konsentrasjonane i avgassane frå nye og eksisterande sementkalsineringsovnar til om lag 300 mg/m 3 (10% O 2). Prosessar utan forbrenning — salpetersyreproduksjon 15. Salpetersyreproduksjon med høgtrykksabsorpsjon 0 8 bar) kan halde NOx-konsentrasjonane i ufortynna utslepp under 400 mg/ m 3. Dei same utsleppsreduksjonane kan ein oppnå ved middels trykkabsorpsjon kombinert med ein SCR- prosess eller kva liknande effektiv prosess som helst for å minske NOx. Ettermontering er mogeleg. 11. KONTROLLTEKNOLOGIAR FOR NOx-UTSLEPP FRÅ MOTORKØYRETY 16. Dei motorkøyretya som blir vurderte i dette vedlegget, er dei som blir nytta til vegtransport, nemleg bensindrivne og dieseldrivne personbilar, varebilar og lastebilar. Når det trengst, blir det vist til spesifikke køyretykategoriar (Ml, M 2, M 3, NI, N 2, N 3) som er fastsette i ECE-forordning nr. 13 i samsvar med Avtalen av 1958 om fastsetjing av einskaplege vilkår for godkjenning og ymsesidig godtaking av godkjenning for utstyr og delar til motorkøyrety. 17. Vegtrafikk er ei viktig kjelde til antropogene NOx- utslepp i mange kommisjonsland og er opphav til mellom 40 og 80 prosent av dei totale nasjonale utsleppa. Bensindrivne køyrety står for om lag to tredjedelar av dei totale NOx-utsleppa frå vegtrafikk. 18. Dei teknologiane som er tilgjengelege med sikte på å kontrollere nitrogenoksid frå motorkøyrety, går fram av tabellane 3 og 6. Det er føremålstenleg å gruppere teknologiane ved å vise til nasjonale og internasjonale utsleppsstandardar som eksisterer eller som det er gjort framlegg om, og som vik av frå kvarandre med omsyn til kor streng kontrollen er. emissions given below take account of higher speed driving where NO x emissions can be particularly important. 19. The additional production cost figures for the various technologies given in tables 3 and 6 are manufacturing cost estimates rather than retail prices. 20. Control of production conformity and in-use vehicle performance is important in ensuring that the reduction potential of emission standards is achieved in practice. 21. Technologies that incorporate or are based on the use of catalytic converters require unleaded fuel. Free circulation of vehicles equipped with catalysts depends on the general availability of unleaded petrol. Petrol-fuelled and diesel-fuelled passenger cars <Mj) 22. In tabel 2, four emission standards are summarized. These are used in table 3 to group the various engine technologies for petrol vehicles according to their NO x emission reduction potential. testsyklusane berre avspeglar køyring i byar og tettstader, tek dei overslaga over relative NOx-utslepp som er gjevne nedanfor, omsyn til køyring med større fart der NOx-utslepp kan ha særleg mykje å seie. 19. Tala som gjeld tillegg i produksjonskostnader for dei ulike teknologiane som er oppgjevne i tabellane 3 og 6, er overslag over tilverkingskostnader snarare enn detaljprisar. 20. Kontroll av produksjonskonformitet og ytingar frå køyrety som er i bruk, er viktig for å sikre at ein i praksis når reduksjonspotensialet for utsleppsstandardane. 21. Teknologiar som femner om eller byggjer på bruk av katalysator, krev blyfritt drivstoff. Fri ferdsle med køyrety som er utstyrde med katalysator, er avhengig av at blyfri bensin er allment tilgjengeleg. Bensindrivne og dieseldrivne personbilar (Mi) 22. I tabell 2er fire utsleppsstandardar oppsummerte. Dei er nytta i tabell 3 for å gruppere dei ulike maskinteknologiane for bensinkøyrety i samsvar med det reduksjonspotensialet dei har når det gjeld NOx-utslepp. Tabell 2: a) Composite NO x reduction and fuel consumption index estimates are for an average-weight European car operating under average European driving conditions. b) Additional production costs could be more realistically expressed as a percentage of the total car cost. However, since cost estimates are primarily for comparison in relative terms only, the formulation of the original documents has been retained. c) Composite NO x emission factor = 2.6 g/km. d) "EGR" means exhaust gas recirculation. e) Based entirely on data for experimental engines. Virtually no production of lean-burn engined vehicles exists. 23. The emission standards A, B, C and D include limits on hydrocarbon (HC) and carbon monoxide (CO) emissions as well as NO x . Estimates of emission reductions for these pollutants, relative to the baseline ECE R. 15-04 case, are given in table 4. a) Kombinert NOx-reduksjon og overslag over drivstoffbrbrenning er for ein eureopeisk bil med gjennomsnittleg vekt som blir køyrd under gjennomsnittlege europeiske køyrevilkår. b) Tillegga i produksjonskostnader kunne uttrykkjast meir realistisk i prosent av dei totale bilkostnadene. Men ettersom kostnadsoverslaget fyrst og fremst er gjort for å kunne jamføre einast under relative vilkår, har ein halde på formuleringa i dei opphavlege dokumenta. c) Faktor for kombinerte NOx-utslepp = 2,6 g/km. d) «EGR» tyder resirkulering av eksosgass (exhaust gas recirculation). e) Byggjer heilt ut på data frå utprøvingsmotorar. I røynda finst det ingen produksjon av-køyrety med magermotorar. 23. Utsleppsstandardane A, B, Cog D inkluderer avgrensingar på utslepp av hydrokarbon (HC), karbondioksid (CO) og NOx. Overslag over reduksjonar for desse ureinarane i høve til utgangpunktet ECE R.15-04 blir gjevne i tabell 4. 24. Current diesel cars can meet the NO x emission requirements of standards A, B and C. Strict particulate emission requirements, together with the stringent NO x limits of standard D, imply that diesel passenger cars will require further development, probably including electronic control of the fuel pump, advanced mel injection systems, exhaust gas recirculation and particulate traps. Only experimental vehicles exist to date. (See also table 6, footnote a) Other light-duty vehicles (N t ) 25. The control methods for passenger cars are applicable but NO x reductions, costs and commercial lead time factors may differ. Heavy-duty diesel-fuelled vehicles (M 2 , M 3, N 2, N 3 > 26. This class of vehicle is insignificant in wstern Europe and is decreasing in eastern Europe. United States 1990 and United States 1991 NO x emission levels (see table 5) could be achieved at modest cost without significant technology advancement. Heavy-duty diesel-fuelled vehicles (M h M 3, N 2, N 3) 27. In table 5, three emission standards are summarized. These are used in table 6 to group engine technologies for heavy-duty diesel vehicles according to NO x reduction potential. The baseline engine configuration is changing, with a trend away from naturally aspirated to turbo-charged engines. This trend has implications for improved baseline fuel consumption performance. Comparative estimates of consumption are therefore not included. 24. Noverande dieseldrivne bilar kan oppfylle krava til NOx-utslepp i standardane A, B og C. Strenge krav til partikkelutslepp saman med dei strenge NOx-avgrensingane i standard D fører til at dieseldrivne personbilar vil krevje vidare utvikling, som sannsynleg må femne om elektronisk kontroll av drivstoffpumpa, avanserte drivstoffinnsprøytingssystem, resirkulering av eksosgass og partikkelsamlarar. I dag finst det berre eksperimentkøyrety. (Sjå og tabell 6, fotnote a/.) Andre lette køyrety (Ni) 25. Kontrollmetodane for personbilar kan nyttast, men NOx-reduksjonar, kostnader og tidsfaktorar før dei kan innførast på kommersielt grunnlag, kan vere ulike. Bensindrivne tunge køyrety (M 2, M?, N 2, N 3) 26. Denne køyretyklassa har ingenting å seie i Vest- Europa, og får mindre å seie i Aust-Europa. Ein kan nå USAs 1990- og 1991-nivå for NOx-utslepp (sjå tabell 5) med moderate kostnader utan nemnande teknologisk utvikling. Dieseldrivne tunge køyrety (M 2, M 3, N 2, N 3) 27. I tabell ser tre utsleppsstandardar oppsummerte. Dei blir nytta i tabell 6 for å gruppere motorteknologiar for dieseldrivne lastebilar i samsvar med potensialet for NOx- reduksjon. Utforminga av utgangsmotoren er under omlaging, med ein tendens bort frå naturleg innsuging til turboladde motorar. Denne tendensen kan føre til betre drivstoff-forbruk for utgangspunktet. Jamførande overslag over forbruk er difor ikkje tekne med. Table 6: Heavy-duty diesel engine technologies, emission performance a) a) Deterioration in diesel fuel quality would adversely affect emission and may affect fuel consumption for both heavy and light duty vehicles. b) It is still necessary to verify on a large scale the availability of new components. c) Particulate control and other considerations account for the balance. Tabell 6: Teknologiar for dieselmotorar for tunge køyrety, utsleppsreduksjonar a) og kostnader for nivået for utslepp standard. a) Dårlegare kvalitet på dieseldrivstoff vil påverke utsleppet i uheldig lei og kan ha noko å seie for drivstoff-forbruket både når det gjeld varebilar og lastebilar. b) Det er framleis naudsynt med ei omfattande etterprøving av i kva mon nye komponentar er tilgjengelege. c) Partikkelkontroll og andre vurderingar står for skilnaden. St. prp. nr. 83 (1988—89) Tilråding fra Miljøverndepartementet av 14. april 1989, godkjent i statsråd samme dag. Kap. I SAMMMENDRAG Miljøvernministeren ga 25.11.88 en redegjørelse i Stortinget om omstendighetene rundt den såkalte «Cyanid-saken» i Bergen. Regjeringen legger i denne proposisjonen fram forslag om tiltak med sikte på å skjerpe kjemikaliekontrollen. Det foreslås tilleggsbevilgninger i størrelsesorden 5,2 mill. kr. på statsbudsjettet 1989 som vil gjelde miljøverndepartementets og Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett. Offentlige myndigheters ansvar i forbindelse med forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot ulykker med farlige kjemikalier, er delt mellom flere myndigheter. I vedlegg 1 er det gitt en oversikt over de ulike myndigheter og deres ansvarsområder. Etter oppdrag fra Statens forurensningstilsyn ble den konkrete saken i Bergen gjennomgått av et konsulentfirma. Risikoen ved lagring og transport av giftige og miljøfarlige kjemikalier ved den nedlagte bedriften ble undersøkt. Konsulentfirmaet konkluderte med at risikoen for betydelig skade på menneskeliv som følge av mulig blåsyregassdannelse har vært liten. Saken innebærer imidlertid brudd på regelverket, og er politianmeldt. Regelverket for handtering av kjemikalier vil bli skjerpet. Myndighetene vil også øke kontrollen for å unngå at det oppstår ulykker ved ordinær handtering av farlige kjemikalier, eller ved at denne typer stoffer kommer på avveie. Forslagene innebærer både en forsering av igangsatte og innføring av nye tiltak. I tillegg til å styrke innsatsen med kjemikaliekontrollen er det behov for å bygge opp en bedre beredskap mot akutt kjemikalieforurensning. Forurensningslovens kap. 6 om akutt forurensning er foreløpig bare trådt i kraft fullt ut for akutt oljeforurensning. Miljøverndepartementet fremmer forslag om at loven skal tre i kraft fullt ut også for akutt kjemikalieforurensning fra 1.1.1990. Kap. II TILTAK FOR Å BEDRE KONTROLLEN MED KJEMISKE STOFFER OG PRODUKTER Det er anslått at det i dag finnes ca. 4500 giftige og kreftfremkallende kjemiske stoff er og produkter på det norske markedet. Anfallet importører/produsenter av disse stoffene og produktene ligger mellom 400 og 500. 1. Oversikt over ansvarsforholdene Ansvaret for kjemikaliekontrollen er fordelt på flere myndigheter. Målet er at både arbeidstakere, publikum og miljø skal være tilfredsstillende sikret mot kjemikalieulykker. Miljøverndepartementet har det overordnede ansvar for forvaltningen av produktkontrolloven. Ansvaret for gjennomføringen av loven er delegert til Statens forurensningstilsyn (SFT), som også er pålagt et særlig ansvar for samordning på feltet. Forurensningsmyndighetenes ansvar omfatter i første rekke kjemiske stoff er og produkter beregnet på den alminnelige forbruker. Arbeidsmiljømyndighetene har ansvaret for kjemiske stoffer og produkter i arbeidslivet. Brann- og eksplosjonsmyndighetene har ansvaret for alle stoffer som kan være skadelige ved brann, samt brannfarlige og eksplosive varer. Helsemyndighetene har ansvaret for næringsmidler, legemidler og kosmetikk, og landbruksmyndighetene har ansvaret for plantevernmidler. Ansvaret for regelverket vedrørende transport av farlig gods og kjemikalier ligger dels hos samferdselsmyndighetene og dels hos Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. En oversikt over tilsynsansvaret på ulike områder er gitt i vedlegg 1. Miljøverndepartementet administrerer forurensingsloven som bl.a. gjelder utslipp fra bedrifter til luft og vann. SFT med Miljøverndepartementet som klageinstans. Fylkesmannens miljøvernavdeling er konsesjonsmyndighet for deponering av forbruks og produksjonsavfall, men har ikke noe formelt ansvar når det gjelder kjemikaliekontrollen eller spesialavfallshåndteringen. Det er imidlertid nær kontakt mellom miljøvernavdelingene og SFT i disse sakene. Departementet tar sikte på å delegere myndigheten i flere saker fra SFT til fylkesmannen og miljøvernavdelingene. Dette vil bl.a. gjelde en del oppgåver vedrørende kjemikaliekontroll og spesialavfallshåndtering. Departementet ser en rekke fordeler med en slik delegering. Bl.a. kan oppfølgingen og kontrollen bli bedre på grunn av kortere geografisk avstand mellom bedrift og myndighet. Kommunal- og Arbeidsdepartementet har etablert et permanent samordningsutvalg - «Kontaktutvalget for risikofylt industri»- hvor alle offentlige etater som arbeider med industrivirksomheter som håndterer farlige kjemikalier er representert. Utvalget skal gi anbefalinger til myndighetene om tiltak for å samordne, effektivisere og eventuelt forenkle kontroll-og beredskapsordninger. Samferdselsdepartementet har opprettet et permanent samordningsorgan «Kontaktutvalget for transport av farlig gods» der de berørte myndigheter er representert (samferdsel, justis, arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern, forurensning). Kontaktutvalget skal bl.a virke som et bindeledd mellom de aktuelle myndigheter. I Norge, som i de fleste andre land, er transport av farlig gods på vei ikke regulert i et enkelt regelverk under én myndighet. Gjeldende forskrifter er gitt med hjemmel i lov om veitrafikk, lov om brannfarlige varer og lov om eksplosive varer. Forskrifter om gjennomføring av Den europeiske avtale om internasjonal veitransport av farlig gods (ADR) gjelder for transport som krysser Norges grenser. Reglene for transport av farlig gods på vei stiller krav til hvilke stoffer som kan transporteres, tillatte mengder, emballasje, merking og transportdokumenter, kjøretøy, tanker og øvrig utstyr, godkjennelse av fører samt traf ikkbestemmelser. 2. Gjeldende regelverk vedrørende kjemiske stoffer og produkter I vedlegg 2 gis det en oversikt over gjeldende regelverk vedrørende kjemiske stoffer og produkter. Det framgår av oversikten at kontrollen med kjemiske stoffer reguleres av flere lover og forskrifter. som bl.a. inneholder bestemmelser om advarselmerking og emballasje. Bestemmelsene skal sikre en første informasjon om helserisiko og nødvendige forholdsregler til de som håndterer helsefarlige kjemikalier. Forskriften pålegger også produsenter og importører å deklarere til Produktregisteret alle giftige og kreftframkallende stoffer og produkter før produksjon eller import kan foretas. I dag omfatter denne plikten ca. 2000 produkter. Regjeringen vedtok i november 1988 at deklarasjoneplikten skal utvides til å omfatte alle merkepliktige stoffer og produkter. Dette skal være gjennomført inn en utgangen av 1992, og innebærer at den fullstendige sammensetningen av ca. 20 000 helsefarlige stoffer og produkter skal meldes til Produktregistret. I merkeforskriften er det også bestemmelser om at den som vil omsette giftige stoffer og produkter til privat bruk må ha tillatelse fra SFT. Utover dette stilles det ikke krav til opplysninger om hvem som bruker giftige kjemikalier. 3. Behov for nye regler vedrørende kjemiske stoffer og produkter Som det framgår under punktene a) og b) nedenfor vil departementene nå forsere det pågående arbeidet med å skjerpe regelverket for bruk og lagring av giftige kjemiske stoffer. a) Meldeplikt ved oppbevaring m.v. av farlige stoffer Arbeidstilsynet er i ferd med å utarbeide en forskrift som vil stille krav om registreringsplikt for virksomheter som framstiller, pakker eller bruker meget giftige, giftige eller kreftfremkallende stoffer og produkter. Denne vil omfatte i alt ca. 4500 stoffer og produkter. Reglene skal også dekke enkeltmannsbedrifter som ellers faller utenfor arbeidsmiljølovens område. Arbeidet med denne såkalte «giftf orskriften» skjer i nær kontakt med SFT. Et slikt register vil være et nyttig hjelpemiddel i tilsynet med den enkelte virksomhet, og for å bedre kontrollen med hvor stoffene befinner seg. Registreringsplikten kan skjerpe virksomhetenes aktsomhet, og bidra til bruk av mindre farlige stoffer. Når denne forskriften trer i kraft, vil den sammen med merkeforskriften utgjøre et regelverk som gir mulighet til kontroll med de farlige kjemikalienes «livsløp», ved at det skal meldes fra om både produksjon, import, omsetning og bruk. Regjeringen tar foreløpig sikte på at «giftforskriften» skal kunne tre i kraft 1.1.1990. b) Bestemmelser om lagring av kjemikalier I vedlegg 2 gis bl.a. en oversikt over gjeldende bestemmelser om lagring av kjemikalier. SFT avsluttet i 1988 en utredning som ga en oversikt og vurdering av disse bestemmelsene. Denne viser at det er ønskelig med nye regler for å sikre at lagringsforholdene blir mer betryggende enn i dag. Arbeidstilsynet skal i samarbeid med SFT utarbeide nye lagringsbestemmelser som kan tre i kraft i løpet av 1990. Bestemmelsene vil bli samordnet med gjeldende lagringsbestemmelser for brannfarlige og eksplosive varer. Ved de nye bestemmelsene tas det sikte på strengere krav til bl.a samlagring og sikringstiltak. 4. Aktuelle bestemmelser i forurensningsloven Forurensningsloven har i § 20 en bestemmelse om at det ved nedleggelse og driftsstans i rimelig tid på forhånd skal gis melding til forurensningsmyndigheten hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen. Forurensningsmyndigheten kan fastsette de tiltak som er nødvendige for å hindre dette. Justisdepartementet har under arbeid en utredning om konkursboers forhold til forurensningslovgivningen. Utredningen vil være ferdig om kort tid. Forurensningslovens § 7, jfr. § 74, gir forurensningsmyndigheten adgang til å gripe inn når det skjer eller er fare for en uforsvarlig lagring av kjemikalier (§ 7 stiller opp en generell plikt til å unngå forurensning, og § 74 gir forurensingsmyndigheten hjemmel til å gripe inn og sørge for iverksetting av nødvendige tiltak, hvor disse ikke har blitt etterkommet av den ansvarlige). Dersom myndighetene kommer over uforsvarlig lagring av kjemikalier som medfører fare for forurensning, vil det være adgang til å ta øyeblikkelig hånd om disse med hjemmel i § 74, annet ledd. Dette gjelder både avfall og stoffer som brukes i produksjon. Forurensningsmyndigheten har altså mulighet til å gripe inn i slike situasjoner, og vil benytte denne muligheten mer aktivt i framtida. Dette vil innebære en skjerpet praksis. 5. Kontroll virksomheten a) Generelt Et godt regelverk er ikke tilstrekkelig til å sikre en forsvarlig kjemikaliehåndtering. Det er også nødvendig at myndighetene foretar kontroll og tilsyn med virksomheter som håndterer farlige kjemikalier. SFT foretar inspeksjoner og målinger for å kontrollere at gjeldende forskrifter og vedtak i medhold av forurensningsloven og produktkontrolloven, overholdes. I 1987 og 1988 har SFT i alt inspisert 707 bedrifter. 1 1988 startet SFT også med såkalte grundige kontroller av industribedrifter. Dette er altomfattende kontroller som er meget tidkrevende. I 1988 ble det foretatt 19 slike kontroller. Arbeidstilsynets ytre etat foretar inspeksjoner og eventuell oppfølging av virksomhetenes miljøarbeid. Gjennom en bedre planlegging av dette lokale tilsynsarbeidet kan man sikre en mer målrettet kontroll. «Giftforskriften» (som omtales i kap 11, 3 a), vil gi informasjon av svært stor betydning for en slik systematisk planlegging. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) er det sentrale tilsynsorgan etter lovene om brannfarlige og eksplosive varer. DBE's kontroll retter seg mot at bedriftene etterlever konkrete regelverk og at de oppfyller de vilkår som er fastsatt i forbindelse med de aktuelle tillatelser. b) Kontroll med gjeldende forskrifter Tilsyn og kontroll etter merkeforskriften og databladforskriften (jfr. vedlegg 2) skal finansieres ved gebyrer som produsenter og importører betaler årlig for kjemiske stoffer og produkter som omfattes av deklarasjonsplikten. Utvidelsen av deklarasjonsplikten som skal være gjennomført innen utgangen av 1992, kan medføre økte gebyrinntekter allerede fra 1990, når alle merkepliktige produkter er registrert i Produktregisteret. Disse gebyrinntektene skal gå til styrking av kontrollen i SFT og Arbeidstilsynet. SFT og Arbeidstilsynet har i fellesskap laget en plan for å øke kontrollen med at bestemmelsene i merkeforskriften og databladforskriften etterleves. Det satses på at rundt 500 bedrifter pr. år skal kunne kontrolleres, og at kontrollene skal bli mer systematiske og grundige. Den nye «giftforskriften» vil medføre behov for en betydelig økning av registrerings- og kontrollarbeidet. Dette gjelder i første rekke for Arbeidstilsynet som skal administrere forskriften. Arbeidstilsynet skal også foreta registrering av enkeltmannsføretak etter «giftforskriften», som grunnlag for kontrollarbeidet. SFT's kontrollvirksomhet på produktkontrollsiden er i hovedsak rettet mot produsenter og importører av kjemikaler til privat bruk, for å påse at de overholder forskriften om helsefaremerking og plikten til deklarering av de giftige og kreftfremkallende produktene. at overtredelser som avdekkes under ordinære inspeksjoner i brukerbedriftene påtales og følges opp overfor de ansvarlige produsenter og importører. Tilsvarende henvendelser fra bedriftshelsetjeneste, verneombud 0.1. om brudd på forskriftene behandles på samme måte. c) Tilsyn med brannfarlige og eksplosive varer For kontroll med håndtering av brannfarlige og eksplosive varer er det etablert et særskilt tilsynsapparat gjennom Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE). Økt sikkerhet som følge av forebyggende tiltak og kontroll har også stor miljømessig betydning. I de senere år har Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern særlig prioritert tilsyn og kontroll med de store industriutbyggingsprosjektene. Det har i denne perioden funnet sted en utvikling med en merkbar økning i branner/ eksplosjoner og uhell i industrien. Det er også rapportert om flere større utslipp av brannfarlige og til dels giftige gasser ved industrianlegg. Flere av disse utslippene hadde et stort ulykkespotensiale. Direktoratet for brann- og ekspolosjonsvern har derfor utarbeidet en plan for en systematisk styrking av tilsynsarbeidet. En oppfølging av denne planen forutsetter økte ressurser til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Dette vil bli vurdert i forbindelse med budsjettframlegget for 1990. d) Igangsatte kontrollaksj oner etter cyanid saken i Bergen SFT har på bakgrunn av cyanid-saken foretatt en kartlegging av konsesjonspliktige virksomheter som er nedlagt eller gått konkurs. Undersøkelsen strekker seg tilbake til nedlagte bedrifter fra 1970-årene og fremover, og omf atter bortimot 800 bedrifter. Etter en gjennomgåelse av datamaterialet, har det pekt seg ut ca. 150 bedrifter med mulige kjemikalieproblemer. Disse bedriftene vil bli inspisert i et prosjekt som gjennomføres av SFT i samarbeid med fylkesmennenes miljøvernavdelinger og frittstående konsulenter. De aktuelle bedriftene vil bli kontrollert i løpet av 19 8 9, men det er grunn til å regne med at kontrollene vil kreve oppfølging i flere år. For å få bedre kontroll i framtida, vil SFT ta inn i konsesjonsvilkårene at bedriftene skal sørge for en forsvarlig disponering av kjemikalier og rapportere til SFT ved nedleggelse. Erfaring viser at det ofte kan forekomme uheldig lagring av olje og kjemikalier hos skraphandlere og lignende virksomheter. disse virksomhetene. Det skal engasjeres konsulenter til dette arbeidet. Kontrollene som utføres avdekker både store og mange avvik fra konsesjonsvilkårene. Det er nå fast praksis for at grove overtredelser blir politianmeldt. SFT vil intensivere arbeidet med å avdekke og følge opp overtredelsene. Man regner også med at de igangsatte kontrollaksjonene vil kreve oppfølging fra SFTs side. 6. Grønn linje Almenheten kan spille en viktig rolle i arbeidet med å kontrollere og overvåke farlige stoffer. For å lette kontakten mellom sentrale forurensningsmyndigheter og publikum, vil det bli opprettet en såkalt «grønn linje». Gjennom «grønn linje» skal folk kunne ringe for lokaltakst til SFT og melde fra om miljøvernproblemer i nærmiljøet, bl.a. om eventuelle kjemikalier på avveie. Folk skal også kunne få svar og informasjon. Kap. 111 BEREDSKAPSTILTAK M.M.- IKRAFTTREDELSE AV FORURENSNINGSLOVEN FOR ANNEN AKUTT FORURENSNING ENN OLJE Bruk og transport av kjemikalier øker. Seiv med bedre forebyggende kontroll er det et stort risikopotensiale for at alvorlige uhell kan skje. En rekke mer eller mindre alvorlige akutte utslipp har inntruffet de senere år, og skadepotensialet er betydelig (Her kan nevnes Norsk Koks verks utslipp av arsenlut i 1988, brannen på Norsk Hydros fabrikk på Rafnes 1988, fosforsyreutslipp i Akerselva 1988). I tillegg til økt kontroll og strengere krav til bruk og lagring av farlige stoffer, er det derfor nødvendig å ha en effektiv beredskap for å redusere konsekvensene av akutte utslipp av kjemikalier, både fra stasjonære bedrifter og fra transport. 1. Oversikt over ansvarsforholdene Ansvaret for å etablere beredskapsmessige tiltak ved ulykker er fordelt på flere myndigheter. Justisdepartementet har et generelt ansvar for koordinering og samordning av den offentlige redningstjenesten dersom det er fare for liv og helse. Redningstjenesten skal samordne virksomheten til offentlige etater og frivillige organisasjoner (politiet, forsvaret, sivilforsvaret, Røde kors hjelpekorps, Industrivernet, div. frivillige organisasjoner m.v.). Kommunal- og arbeidsdepartementet ved Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern fastsetter krav om beredskapstiltak for å bekjempe brann og eksplosjoner i bedrifter som er underlagt direktoratets tilsyn, og stiller krav til de kommunale brannvesens bemanning og utstyr. I henhold til den nye brannloven skal det kommunale brannvesen nå yte bistand ved alle akutte ulykkessituasjoner hvor etaten ut fra sine forutsetninger og tekniske utrustning kan gjøre en innsats. Dette gjelder bl.a ved kjemikalieulykker/ ulykker med farlig gods. Miljøverndepartementet/Statens forurensingstilsyn har et generelt ansvar for beredskap mot akutt forurensning og til å samordne forurensningsberedskapen. Ansvaret begrenser seg til det ytre miljø. Miljøverndepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet vil ta opp spørsmålet om en bedre samordnet beredskapsplan med andre berørte departementer og etater. Det er naturlig at spørsmålene også blir drøftet i Kontaktutvalget for risikofylt industri og Kontaktutvalget for transport av farlig gods. En nærmere oversikt over de myndigheter som har ansvar for beredskapsmessige tiltak ved ulykker med kjemikalier følger som vedlegg 3 til proposisjonen. En oversikt over hvordan den offentlige redningstjenesten har organisert beredskapen ved gassutslipp i Grenland, er vist i vedlegg 4. 2. Forurensningslovens kap. 6 om akutt forurensning. Forurensningslovens kap. 6 har bestemmelser om akutt forurensning. (En oversikt over bestemmelsene er gitt i vedlegg 5). Da loven trådte i kraft høsten 1983 ble arbeidet med å bygge opp en beredskap mot akutt oZjeforurensning prioritert. Det var en forutsening da loven ble gitt at en senere skulle innføre en generell plikt til å etablere beredskap mot akutt kjemikalieiorurensing. Først skulle det lages en oversikt over problemets omfang og hvorledes et hensiktsmessig beredskapssystem kunne bygges opp. Forurensningsmyndigheten har likevel pålagt bedrifter å etablere en beredskap i tilfeller hvor dette har vært spesielt påkrevd. Det er foreløpig gitt slike enkeltpålegg til 5 bedrifter/faste anlegg; Tofte industrier, Sture/Mongstad, DE-NO-FA Lilleborg, Christiania Spikerverk og Idun gjærfabrikker. Et viktig ledd i utredningsarbeidet for å finne frem til en effektiv beredskap mot kjemikalie ulykker er det såkalte »Vestfoldprosjektet». organisering av en beredskap for bekjempelse av oljeog kjemikalieulykker i Vestfold fylke. Prosjektet er nå avsluttet, og sluttrapporten ble lagt fram i mars 1988. SFT har også gjennomført en generell utredning om behovet for en norsk kjemikalieberedskap som omfatter hele landet. Utredningen viser at mellom 50-100 norske bedrifter representerer en potensiell risiko for akutt forurensning. Regjeringen vil nå på bakgrunn av de gjennomførte utredninger sette loven i kraft også for beredskap mot kjemikalieulykker fra 1. januar 1990. Mellom 50-100 bedrifter vil i første omgang bli pålagt å etablere egen kjemikalieberedskap. Ved etablering av en slik beredskap vil det trolig måtte investeres i materiell for ca. 3-5 mill. kr. Kommunene skal stå for den beredskapen som ikke dekkes av bedriftene. Beredskapen vil i hovedsak være knyttet til transport. Det er naturlig at de aktuelle kommuner samarbeider om beredskapsoppbyggingen. SFT har utført en utredning som viser at en regional organisering knyttet til de større kommunale brannvesen gir de laveste utbyggingskostnadene og den beste geografiske spredning av beredskapen. Nytten av beredskapen er analysert og vurdert til å være vesentlig større enn kostnadene både for de private virksomheter og det offentlige. Førstegangsinvesteringene i kommunalt beredskapsutstyr vil totalt beløpe seg til ca. 5 mill. kr. SFT har også vurdert hvilke kommuner som bør pålegges en beredskap og hvilke kommuner som bør være ansvarlige for beredskapen i sin region. Representanter fra Kommunenes Sentralforbund, Justisdepartementet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern har sittet i styringsgruppen til dette prosjektet. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) fører tilsyn med og skal koordinere alle tiltak rettet mot det kommunale brannvesen. Tiltakene som nå settes i verk vil medføre økt informasjons- og tilsynsbehov. For øvrig er det viktig at brannvesnene også tilføres den spesialkompetanse som er nødvendig. Slik kompetanse må primært tilføres gjennom opplæringssystemet ved Norges Brannskole. De økonomiske og administrative konsekvensene av iverksettelsen av kap. 6 i forurensingsloven for all akutt forurensning fra 1.1.90 vil bli omtalt i kap. IV. 3. Hva gjeres i andre land EF-landene har iverksatt et eget direktiv for risikofylt virksomhet (Seveso-direktivet). risikoanalyse om sin virksomhet, gi informasjon til befolkningen om risiko og tiltak ved utslipp samt lage beredskapsplaner i tilfelle av uhell. I Norge vil de viktigste av direktivets krav være gjennomført gjennom den lovgivning og de forslag som er omhandlet i denne proposisjonen. Innen Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) arbeider en adhoc gruppe med de samme problemstillingene, og det foreligger rekommandasjoner og forslag til tiltak mot risikofyllte virksomheter. Både SFT og DBE deltar i dette arbeidet. Nordisk Ministerråd har etablert en styringsgruppe for nordisk forsknings- og utviklingssamarbeid vedrørende kjemikalieberedskap hvor SFT og DBE er representert. Gruppen vil i 1989 ventelig framlegge et forslag til felles nordisk strategi på dette feltet. Videre er det i januar 1989 inngått en felles nordisk rammeavtale om gjensidig bistand over landegrensene ved ulykkeshendelser, herunder ulykker med farlige kjemikalier. Kap. IV BEHOV FOR TILLEGGSBEVILGNINGER M.V. FOR 1989 De tiltak som er omtalt foran, medfører behov for ekstrabevilgninger m.v. på statsbudsjettet for 1989 for Arbeidstilsynet, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Statens forurensningstilsyn. Kap. 530 Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet mener det er behov for å gi utfyllende bestemmelser til arbeidsmiljøloven om oppbevaring og bruk av farlige kjemikalier i bedriftene. En «giftforskrift», (omtalt i kap.ll, 3 a), planlegges iverksatt fra 1.1.1990. Arbeidstilsynet vil videre framskynde arbeidet med å fastsette lagringsbestemmelser for kjemikalier (omtalt i kap.ll, 3 b). Ressursbehovet for å følge opp disse prosjektene er 1 prosjektleder stilling og 1 saksbehandlerstilling i direktoratet. Stillingene medfører behov for 1/2 kontorstilling. «Giftforskriften» og «lagringsforskriften» vil gi det formelle rammeverk som er nødvendig for å føre et målrettet tilsyn med bedriftenes lagring/håndtering av farlige kjemikalier. For å nå praktiske resultater, må det imidlertid også gis ressurser til å følge opp forskriftene og påse at bestemmelsene blir etterlevd i praksis. Arbeidstilsynet vil øke inspeksjonsaktiviteten rettet mot bedrifter som håndterer spesielt farlige kjemikalier i de seks mest belastede distrikter. I denne sammenheng vil man i første omgang benytte data bl.a. fra Produktregisteret for å prioritere særlig farlige kjemikalier og utsatte bransjer. inspeksjonene vil være å avdekke uforsvarlig oppbevaring/håndtering av slike kjemikalier, samt å gi bedriftene faglig informasjon. Disse tiltakene skal forebygge skader og ulykker som skyldes uforsvarlig omgang med kjemikalier. De vil dessuten gi et bedre grunnlag for utarbeidelsen av «lagringsforskriften». Arbeidstilsynets ytre etat foreslås tilført 6 stillinger for høyt kvalifisert personell for å forestå en slik øket kontroll i de mest belastede distrikter fra siste halvår 1989. I tillegg foreslås V/2 kontorstilling for en tilsvarende styrking av kontortjenester og administrative funksjoner i 1989. Dette krever en tilleggsbevilgning under kap. 530 Arbeidtilsynet, post 01 på kr 1 140 000 og post 11 på kr 520 000. Kap. 533 Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern DBE er den sentrale myndighet som fører tilsyn med den kommunale brann- og eksplosjonsberedskap. Alle tiltak rettet mot det kommunale brannvesen koordineres gjennom direktoratet. Dette vil også gjelde krav som følger av ikrafttredelsen av kap. 6 i forurensningsloven. DBE vil ha behov for 3 nye saksbehandlere i 1989 for å ivareta de ekstraoppaver som følger av de foreslåtte tiltak. Dette krever en tilleggsbevilgning under kap. 533 Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, post 01 på kr 500 000. Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn a) SFT skal gjennomføre en omfattende kontrollaksjon ved ca. 150 nedlagte bedrifter samt hos skraphandlervirksomheter som kan tenkes å ha drevet med kjemiske stoffer. Dette er tiltak som kommer i tillegg til det ordinære arbeid i 1989 med konsesjonsbehandling og kontroll med industriutslipp. Det er behov for 2 nye saksbehandlere i 1989 for å få en tilfredsstillende dekning på feltet uten å måtte redusere den planlagte aktiviteten ellers på området. Det må benyttes eksterne konsulenter til det utadrettede arbeidet. Utgiftene til konsulentbistand for å få gjennomført aksjonen beløper seg til ca. 1 mill. kroner som foreslås som tilleggsbevilgning il 9 89. b) For å lette kontakten mellom publikum og sentrale forurensningsmyndigheter, vil det bli opprettet en såkalt «grønn linje» for miljøvernspørsmål. Det skal kunne ringes for lokaltakst til SFT med tips om miljøvernsaker i nærmiljøet. Ordningen vil ha verdi både som servicefunksjon for publikum og som en ny kilde til informasjon for SFT. 1989, og en årlig økning av driftsutgiftene på kr 55 000. c) Ikrafttredelsen av forurensningsloven for annen akutt forurensning enn olje, innebærer at det skal etableres en privat og en kommunal beredskap mot kjemikalieulykker. SFT skal gi pålegg og behandle industriens beredskapsplaner, og skal organisere og samordne den private og kommunale beredskap. For at loven skal kunne tre i kraft 1.1.1990, må planarbeidet med den kommunale og private beredskap mot kjemikalieulykker startes nå. Det er behov for å tilføre SFT 3 stillinger i år. I tillegg vil det være behov for 2 stillinger for å dekke økte administrative tjenester. Ovenf or nevnte forslag innebærer at bevilgningen under kap. 1441 Statens forurensningstilsyn økes med krloBoooo under post 01, Lønn og godtgjørelser og kr 1 920 000 under post 11, Varer og tjenester. Miljøverndepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt forslag til proposisjon om tilleggsbevilgninger under Kommunal- og arbeidsdepartementets og Miljøverndepartementets budsjettet for 1989 om tiltak for bedre kjemikaliekontroll og beredskap. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om endringer på budsjettet for 1989 for Kommunalog arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet i samsvar med et fremlagt utkast. Tilråding fra Miljøverndepartementet ligger ved i avtrykk. II Stortinget samtykker i at på statsbudsjettet for 1989 opprettes stillinger i samsvar med de spesifiserte forslag under kap. 530, 533 og 1441. Oversikt over myndigheter som fører tilsyn med kjemiske stoffer og produktet* Tilsynsmyndighet Ansvarsområde Arbeidstilsynet Ansvar for arbeidsmiljøloven og bestemmelser gitt i medhold av loven. Tilsyn med kjemiske stoffer og produkter som brukes i yrkesmessig sammenheng på land. Oljedirektoratet Tilsyn med kjemiske stoffer og produkter innenfor arbeidsmiljølovens virkeområde i petroleumsvirksomheten til havs. Direktoratet for Brann- og ekplosjonsvern Ansvar for lov og forskrifter om brannfarlige varer og om eksplosive varer.Tilsynet omfatter enhver omgang med brann- og eksplosjonsfarlige kjemikalier inklusiv yrkesmessig bruk, merking og transport av slike kjemikalier. Ansvar for øvrig for transport av farlig gods: Statens Vegvesen - på vei Norges Statsbaner - med jernbane Sjøfartsdirektoratet — til sjøs Luftfartsverket - med fly Etatene fører tilsyn med bestemmelser om merking, emballering, transportbevis m.v. ved frakt av farlig gods ved de respektive transportmåter. Norske bestemmelser er basert på internasjonale regler/avtaler for transport av farlig gods. Landbruksdepartementets Giftnemnd Godkjenning av plantevernmidler og kontroll med bestemmelser om merking, omsetning, oppbevaring, bruk m.v. av midlene. Statens Legemiddelkontroll Godkjenning av legemidler, kvalitetskontroll av godkjente preparater, kontroll med merking m.v. Statens Næringsmiddeltilsyn/lokale helseråd Tilsetningsstoffer og fremmedstoffer i næringsmidler. Statens næringsmiddelkontroll har ansvar for lovgivningen og foretar også kontroller m.h.t. kontaminanter (forurensninger) og rester av plantevernmidler. For øvrig utføres kontroller av de lokale helseråd som har sine egne næringsmiddelkontroller. Helsedirektoratet/lokale helseråd Ansvaret for forskrifter som regulerer innholdet av kjemiske stoffer i kosmetikk ligger hos Helsedirektoratet. Den utøvende kontroll utføres av de lokale helseråd ved deres næringsmiddelkontroll. Statens forurensningstilsyn Kjemiske stoffer og produkter beregnet på den alminnelige forbruker. Hovedansvar for produktkontrolloven og for samordning av arbeidet etter spesiallover på kjemikalieområdet. Tilsyn med bestemmelser gitt i og i medhold av produktkontrolloven. Produktkontrolloven Formålet med produktkontrolloven er å forebygge at produkter fører til helseskade eller miljøforstyrrelse i form av forurensning, avfall, eller støy og liknende. Loven kan gjøres gjeldende overfor ethvert produkt som kan føre til helse- eller miljøskade, inkludert råvarer, hjelpestoffer, halvfabrikata og ferdige varer. Den kan brukes på alle ledd i et produkts «livsløp», fra det blir produsert eller importert, ved omsetning, forskjellig bruk og til endelig behandling som avfall. Et av lovens hovedprinsipper er at enhver har plikt til å gjøre hva en kan for å hindre at produkter skal føre til helse- eller miljøskade. Det generelle aktsomhetsprinsippet er formulert i lovens § 3 og går ut på at enhver som tilvirker, innfører, bearbeider, bruker eller på annen måte behandler produkt som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse, skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning. Ansvaret for at lover og regler blir fulgt og at farlige stoffer blir håndtert på en tilfredsstillende måte ligger med andre ord i første rekke hos den enkelte produsent, importør eller bruker. Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven gjelder for enhver virksomhet som sysselsetter arbeidstakere. Lovens målsetting er bl.a. å sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidstakerene full trygghet mot fysiske skadevirkninger og som har en verneteknisk, yrkeshygienisk og velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet. Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig. Arbeidsmiljøloven gir grunnlag for at virksomhetene seiv kan løse sine arbeidsmiljøproblemer i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner og med kontroll og veiledning fra offentlig myndighet. I virksomhet hvor giftige eller andre helsefarlige stoffer blir fremstilt, pakket, brukt eller oppbevart på en måte som kan innebære helserisiko, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidsprosessene og arbeidet forøvrig sikrer arbeidstakerne mot ulykker, helseskader eller særlig übehag. Virksomheten skal seiv føre register over slike stoffer med angivelse av bl.a. kjemiske egenskaper og mulige giftvirkninger. pga stoffer. Farlige stoffer skal ikke brukes dersom de kan erstattes av mindre farlige. Beholdere og emballasje for stoffene skal være tydelig merket med stoffenes navn og advarsel på norsk. Hvis det er nødvendig for å verne arbeidstakeres liv og helse, skal Arbeidstilsynet gi pålegg om stans av virksomhet inntil tilfredsstillende vernetiltak er iverksatt, jfr. arbeidsmiljølovens § 77. Dette kan være aktuelt bl.a. ved uforsvarlig oppbevaring eller håndtering av helsefarlige kjemikalier. Når hensynet til arbeidstakernes liv og helse er ivaretatt, vil i mange tilfeller også risikoen for utslipp/forurensning være betydelig redusert. Lovene om brannfarlige og eksplosive varer Disse to lovene legger opp til et systematisert offentlig tilsyn med at enhver håndtering av brannfarlige og eksplosive varer skjer på en forsvarlig måte. Slike varer omfatter olje, petroleumsprodukter, andre brannfarlige og eksplosive væsker og gasser, sprengstoff, ammunisjon og andre eksplosiver, d.v.s. kjemikalier som representerer et så høyt risikopotensiale at særlig tilsyn anses nødvendig. Lovene regulerer enhver befatning med slike varer, bl.a. tilvirkning, bearbeiding,oppbevaring, transport, merking, bruk og handel. Formålet er primært å trygge arbeidstakere som til daglig har befatning med slike varer, men også naboer, publikum og miljøet skal være tilfredsstillende sikret. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) er det sentrale tilsynsorgan etter disse lovene. Direktoratets tilsyn representerer ved siden av Arbeidstilsynets og SFT's kontroll den viktigste og mest omfattende offentlige kontroll mot ulykker med farlige stoffer. Denne kontrollen har indirekte også en stor betydning for å motvirke miljøskader. Det er i dag ca. 350 bedrifter som håndterer slike varer i slike mengder at de faller inn under Direktoratet for brann- og eksplosjonsverns direkte tilsyns virksomhet. Dette omfatter alle de bedrifter som normalt karakteriseres som «risikofylt industri». Direktoratets kontrollvirksomhet utøves ut fra en forutsetning om et samspill mellom det offentlige tilsyn og bedriftenes egen kontrollvirksomhet. Man legger vekt på en nær kontakt med industrien og forsøker derved å oppnå tekniske løsninger som er optimale både sikkerhetsmessig og økonomiske. DBE har et sett forskjellige reaksjonsmidler ved overtredelser av lovgivningen, herunder adgang til stengning av uforsvarlig virksomhet. Lov om brannvern Loven instituerer brannvesenets funksjon som redningskorps i alle situasjoner hvor en hurtig utrykking er nødvendig herunder ulykker med farlige kjemikalier. Denne loven stiller krav til brannvesenets gjennomføring av brannsyn og andre forebyggende tiltak som er av stor betydning for å motvirke kjemikalieulykker. Gjennom brannsynet føres kontroll med ca. 40 000 bedrifter og institusjoner hvor brann kan være et særlig problem. I denne forbindelse kartlegges farlige stoffer som kan representere en fare i den daglige drift eller som kan representere en fare både for personale og brannvesenet i tilfelle brann. Gjeldende regler om merking, lagring m.v. av kjemiske stoffer Forskrift om merking, omsetning m.v. av kjemiske stoffer og produkter som kan medføre helsefare (merkeforskriften), ble fastsatt av Miljøverndepartementet og Kommunal- og Arbeidsdepartementet i medhold av produktkontrolloven og arbaidsmiljøloven i 1982, og er et eksempel på samarbeidet mellom flere myndigheter på dette området. Merkeforskriften er samordnet med forskrifter om brannfarlige og eksplosive varer som administreres av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE). De samlede norske merkeforskriftene utgjør et komplett samordnet regelverk som også i det alt vesentlige er samordnet med EF. Merkeforskriften skal sikre en første informasjon om helserisiko og nødvendige forholdsregler til de som håndterer helsefarlige kjemikalier. Foruten detaljerte bestemmelser om advarselmerkingens innhold og utforming, inneholder forskriften bl.a. også generelle krav til emballasjens kvalitet. Kontrollen med merkeforskriften er fordelt slik at Arbeidstilsynet har ansvar for kjemiske stoffer og produkter som brukes i yrkesmessig sammenheng, dog slik at Oljedirektoratet har kontrollen med bruk av kjemikalier i petroleums virksomheten til havs. SFT har har ansvaret kjemiske stoffer og produkter for øvrig. DBE har ansvaret for både produkt- og transportmerkingen av brannfarlige og eksplosive varer. Forskriftens § 18 pålegger bl.a. eller import kan foretas. Deklarasjonen skal inneholde opplysninger om stoffets/produktets navn, nøyaktig kjemisk sammensetning, fareklasse, forventet mengde produsert/ importert, type bruksområder m.v. Det er også krav om at vesentlige endringer i deklarerte opplysninger alltid skal meldes, som f.eks. opphør av produksjon eller import. Den gjeldende deklarasjonsplikt i merkeforskriftens § 18 omfatter meget giftige og kreftfremkallende stoffer og produkter. Regjeringen vedtok i november 1988 at deklarasjonsplikten skal utvides til å omfatte alle merkepliktige helsefarlige kjemiske stoffer og produkter. Dette skal være fullstendig gjennomført innen utgangen av 1992. Produktregisteret vil da inneholde opplysninger som gir oversikt over hvilke helsefarlige stoffer og produkter som produseres og importeres til landet, omfanget og de viktigste typer av bruksområder. SFT og Arbeidstilsynet, som begge forvalter merkeforskriften, er blandt de etater som har tilgang til opplysningene i registeret. Merkeforskriften har i § 21 bestemmelser om at virksomheter må søke SFT om tillatelse til omsetning av meget giftige og giftige stoffer og produkter til privat bruk. Utover dette setter forskriften i dag ikke krav til opplysninger om bruk. (Den planlagte «giftforskriften», jfr. kap.ll, 2, vil oppstille registreringsplikt for virksomheter som bruker giftige og kreftfremkallende stoffer og produkter). For helsefarlige kjemikalier som brukes i virksomhet omfattet av arbeidsmiljøloven, er det også fastsatt en forskrift om produktdatablad og stoff kartotek. Forskriften forvaltes av Arbeidstilsynet. Databladet skal gi brukeren (arbeidstakeren) mer utdypende informasjon enn det som kan gis ved emballasjemerkingen, bl.a. om helserisiko, førstehjelp, forebyggende vernetiltak/- forholdsregler og tiltak ved søl/lekkasje. Stoffkartoteket (samlingen av datablader) er et viktig utgangspunkt bl.a. for bedriftenes planlegging og utforming av egen ulykkesberedskap. Andre viktige eksisterende regelverk for kjemikalielagring og - håndtering er forskriftene til lovene om brannfarlige og eksplosive varer som forvaltes av Direktoratet for brannog eksplosjonsvern(DßE). Direktoratet for Arbeidstilsynet har fastsatt verneregler for bl.a. cyanider. Disse forskriftene innebærer en presisering av hvilke plikter arbeidgivere har i forbindelse med vern mot helseskader ved bruk av cyanider, og inneholder bl.a. strenge krav til oppbevaring. Disse reglene omfatter ikke enkeltmannsføretak. om stasjonære tanker for ammoniakk, klor og svoveldioksid. Forskrift om polyklorerte bifenyler (PCB) ble fastsatt av Miljøverndepartementet i medhold av produktkontrolloven i 1979. Denne forskriften bestemmer bl.a. at virksomheter enten må innlevere PCB- holdig avfall til godkjent mottaksanlegg eller gi melding til SFT om egenlagring og sikringstiltak. Forskriften er for tiden under revisjon. Forskrift om leveringsplikt, innsamling, mottak og behandling/disponering av visse grupper spesialavfall, som ble fastsatt av Miljøverndepartementet i 1984, stiller krav om bl.a. leveringsplikt til godkjente mottaksanlegg for miljøfarlig avfall. Spesialavfall som omfattes av forskriften, er oljeavfall og annet organisk avfall inklusiv løsemidler, uorganisk avfall som inneholder tungmetaller og cyanid, og kasserte plantevernmidler. blir utvidet slik at den inntrer straks en virksomhet blir nedlagt eller på annen måte opphører. Forurensningsloven Forurensningsloven setter krav om at man må søke om tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Konsesjonsmyndigheten i industrisaker er tillagt Statens forurensningstilsyn. SFT har også ansvaret for å føre kontroll med at utslippstillatelsen overholdes. Hvis forurensningen fra virksomheten viser seg å bli større enn ventet, eller hvis vilkårene i tillatelsen ikke blir overholdt, kan SFT trekke tillatelsen tilbake. Gjennom konsesjonsbehandlingen har SFT mulighet til å føre kontroll med de kjemiske bedrifter hvor sel ve produksjonsprosessen medfører utslipp til luft og vann. Totalt er ca. 1500 bedrifter konsesjonsbehandlet av SFT. Tilsynsmyndighet Ansvarsområde Justisdepartementet Administrativ koordinering og samordning av den offentlige redningstjeneste dersom fare for liv og helse, herunder også ulykker med farlige kjemikalier. I redningstjenesten inngår en rekke offentlige og private institusjoner (politiet, militære enheter, sivilforsvaret, Røde Kors hjelpekorps, Norsk Folkehjelp Sanitet, sykehus, Industrivernet m.fl.). Direktoratet for Brann- og eksplosjonsvern Fastsetter krav om beredskapstiltak for å bekjempe brann og eksplosjoner. Fastsetter krav til brannvesenets beredskap i alle landets kommuner. Etter den nye brannloven skal kommunene utfra forutsetningene i sin tekniske utrustning yte innsats også ved bl.a. kjemikalieulykker/fårlig gods. DBE fastsetter kravene. Statens forurensningstilsyn Enkeltvedtak om krav til beredskap i bedrifter hvor kjemikalieulykker kan føre til akutt forurensning. Samordner landets forurensningsberedskap. Vegmyndighetene Intet ansvar for at det etableres beredskap. (Se DBE og SFT). Sjøfartsdirektoratet Etablering av beredskapstiltak for å sikre mannskapet og sikre lasten så lenge lasten er i skipet. Norges statsbaner Beredskapsordninger mot ulykker med kjemikalier på jernbane. Politiet i Grenland har i samarbeid med Norsk Hydro Porsgrunn, Norsk Hydro Rafnes, Statoil Bamble og Norcem, Brevik organisert en beredskap først og fremst mot gassutslipp hvor det er fare for befolkningens liv og helse. Organiseringen er i liten grad rettet mot akutte utslipp som kan føre til akutt forurensning av miljøet. Det er imidlertid klart at store deler av det samme beredskapsapparat som mobiliseres ved gassutslipp vil kunne benyttes ved akutte, forurensningsfarlige utslipp. Beredskapen er bygget opp omkring tre alarmnivåer: 1. Lokalalarm, dvs. mindre gassfare innen en driftsavdeling. 2. Fabrikkalarm, dvs. gassfare med røykutvikling innen vedkommende bedrift. 3. Gassalarm - Grenland, dvs. et større fabrikkområde er involvert med stor fare for omgi velsene. Ved alarmnivå 3 tas sirener i Grenlandsområdet i bruk. Direkte linje til NRK sikrer også at politiet kan gå direkte ut over riksnettet (Pl) i løpet av 4-5 minutter etter at varselet er mottatt. Det er politiet som utløser tyfonalarmen samtidig som direkte varsling går til utrykningsinstansene, som i første rekke er sykehus, brannvesen, sivilforsvar og Røde Kors. Instansene har samordnede beredskapsplaner og skal møte på angitte plasser i politiets redningssentral. Bedriftene sender uten opphold personell ut som foretar måling av gasskonsentrasjonen i det omkringliggende området som kan berøres. Også Sivilforsvaret har oppsatte lag med gassmålere. Politiet sørger for koordinering av alle tiltak i akuttfasen eller så lenge det er fare for liv og helse. Politiet har også ansvar for redningsoperasjonen inne på bedriftsområdet, men i praksis gjøres dette av bedriften seiv. Videre har politiet avtale med de angjeldende bedrifter om at politiet sender en person til bedriften og at bedriften sender en representant til politiets aksjonssentral. Dette sikrer at tiltakene blir optimalt koordinert. På den forebyggende siden kan det nevnes at det 3-4 ganger er sendt ut en folder til alle husstander om forholdsregler ved gassutslipp, tolkning av sirenesignaler m.v. Det kjøres regelmessige varslingsøvelser mellom politiets redningsledelse og Norsk Hydros beredskapsledelse. Her inngår også de sentrale myndigheter, herunder DBE, Arbeidstilsynet og SFT. Videre har politiet i samarbeid med Sivilforsvaret og Norsk Hydro i mange møter med velforeninger, skoler og barnehager redegjort for hva som kan skje ved bedriften og hvilke forhåndsregler som skal tas ved gassutslipp. Politiet arbeider også med egen varslingsrutine for eldre og uføre og ser på mulighetene for også å kunne varsle døve. Politiet i Grenland (Porsgrunn politikammer) gir uttrykk for at det hittil har vært begrenset kontakt med SFTs kontrollseksjon i nedre Telemark. Politiet vurderer nå å trekke inn SFT for å drøfte utbredelse av gassutslipp slik at fareområdene bedre kan fastslås. POLITIETS REDNINGSTJENESTE (PORSGRUNN POLITIKAMMER) FARE FOR LIV HELSE I . 1 I " I " I SYKEHUS SIVILFORSVAR BEDRIFT ANDRE HJELPE- I 1 BRANNVESEN | 1 [ | | ORGANISASJONER - VERNE BEFOLKNINGENS - HINDRE BRANN - FOREBYGGER OG RÅ - BEDRIFTENS HELSE, REDDE LIV & EKSPLOSJON BOT PÅ SKADER INTERNE * RØDE KORS SAMT LINDRE LIDELSER - VERN OM LIV, SOM IKKE SKYLDES REDNINGSTJENESTE * NORSK FOLKE* VARSLINGSPLAN HELSE OG MATERIELLE KRIGSHANDLINGER OG ULYKKESBERED- HJELP SANITET * MEDISINSK FAGPERSONELL VERDIER * INNSATSPLANER SKAP (INDUSTRI- * HAVNEVESEN * KATASTROFEMATERIELL FOR * SPESIALUTSTYR FOR * RESSURSER VERNET) * FORSVARET UTRYKNING Å BEGRENSE SKADER * BRANNVERN * TELEVERKET * TRANSPORT I AKUTTFASEN * GASSVERN * LUFTTRAFIKK* MOTTAKENDE SYKEHUS * STANSING AV KILDEN * OLJEVERN TJENESTEN OG BEHANDLINGSKAPASITET * SANITET * Oversikt over bestemmelsene i forurensningslovens kap. Forurensningslovens kap.6 har regler om akutt forurensning. I tillegg til disse spesialbestemmelsene, kommer naturligvis også lovens alminnelige bestemmelser til anvendelse på akutt forurensning. Bestemmelsene i §§ 74-77 om umiddelbar gjennomføring av tiltak er særlig aktuelle. Paragraf 38 definerer akutt forurensning som forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillått etter noen av bestemmelsene i loven. Paragraf 39 har bestemmelser om varslingsplikt. Hovedregelen er at ved akutt forurensning eller ved fare for akutt forurensning har den ansvarlige for forurensningen plikt til å varsle nærmeste politimyndighet. Paragrafene 40-42 gir nærmere regler om privat beredskap. Paragraf 40 fastsetter at den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning, skal sørge for en beredskap for å kunne møte de situasjoner som kan inntre. Etter annet ledd kan forurensningsmyndigheten både ved enkeltvedtak og ved forskrift fastsette nærmere krav til beredskapen etter første ledd. Paragraf 41 oppstiller hjemmel til å pålegge plikt til å utarbeide beredskapsplaner som skal fremlegges til godkjennelse. Etter § 41 annet ledd kan det settes som vilkår at planen skal samordnes med beredskapsplaner etter annen lovgivning. fremst til ulykkesberedskap etter arbeidsmiljøloven, lovene om brannfarlige og eksplosive varer, samt brannloven. Bestemmelsen i § 42 gir forurensningsmyndigheten hjemmel til å pålegge de som driver virksomheter som kan medføre akutt forurensning å samarbeide om beredskapen, herunder å utarbeide felles planverk og ha felles utstyr. Lovens utgangspunkt er altså at beredskapsplikten påhviler forurenseren. Dette er for øvrig i samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale for tiltak mot forurensninger, jfr. § 2 nr. 5. Men foruten den private beredskapen er det behov for en offentlig beredskap, dels som et alternativ til, og dels som et supplement til den private beredskapen. Ansvaret for den offentlige beredskapen er delt mellom kommunene og staten, og bestemmelser om dette finnes i §§ 43-45. Kommunene skal dekke den beredskap som ikke dekkes av den private beredskap. Dette vil i hovedsak dreie seg om transportstrekninger hvor det ikke umiddelbart vil være klart hva som utgjør det høyeste risikopotensiale. De siste bestemmelsene i kap. 6 gir regler om aksjoner mot akutt forurensning, dvs. hvordan beredskapsapparatet skal tre i virksomhet. § 46 angir plikten til å bekjempe akutt forurensning, mens § 47 fastsetter plikten til å bistå ved aksjoner mot akutt forurensning. St. prp. nr. 84 (1988—89) Tilråding fra Finans- og tolldepartementet av 21. april 1989, godkjent i statsråd samme dag. PROPOSISJONENS INNHOLD I proposisjonen fremmer departementet forslag om fremskyndet avvikling av den gjenværende toll i handelen mellom Norge og Spania under Norges Frihandelsavtale med EF og under Norges avtale med medlemsstatene i Det Europeiske Kull- og Stålfellesskap. BAKGRUNNEN FOR FORSLAGET Spania gikk inn i EF 1. januar 1986. Det ble utarbeidet tilleggsprotokoller for EFTA-landene idet disse land ble berørt gjennom sine frihandelsavtaler med EF. For Norges vedkommende ble Tilleggsprotokoll undertegnet 14. juli 1986, og Stortinget ga samtykke til ratifikasjon 9. desember 1986. Det vises til St. prp. nr. 15 (1986-87). I nevnte Tilleggsprotokoll Artikkel 3 er det fastlagt et tollnedtrappingsskjema på gjensidighetsbasis for handelen mellom Norge og Spania under Norges Frihandelsavtaler med EF. Full tollfrihet mellom Norge og Spania er satt til 1. januar 1993 for de varer som dekkes av Frihandelsavtalen og Kull- og Stålavtalen. EF vedtok i mars 1988 på ensidig basis å suspendere fra og med 1. juli 1988 alle tollsatser vis å vis Spania og Portugal når de nådde et nivå på 2 % eller lavere. EFTA-landene var enige om at en suspensjon på ensidig basis, på linje med EF's innrømmelse, av tollsatser på 2 % eller lavere ved import fra Spania, ville øve positiv innflytelse på EF/EFTA samarbeidet. Tollsuspensjonen gjaldt kun overfor Spania idet det ikke er toll på industrivarer ved import til Norge fra Portugal som tidligere EFTA-land. Det vises til St. prp. nr. 1 Om tollavgifter (1988-89) under punkt 3 (side 2,1. kolonne nederst, ifortsettelse). Proposisjonen ble vedtatt av Stortinget 12. desember 1988. Ordningen er iverksatt fra 1. januar d.å. mindre fremskynding av det tollnedtrappingsskjema som fremgår av Tilleggsprotokoll (av 14. juli 1986) til Norges Frihandelsavtaler med EF i forbindelse med Spania og Portugals inntreden i EF. En tilleggsprotokoll til Frihandelsavtalen Norge/EF om suspensjon på ensidig basis på linje med EF's innrømmelse, av tollsatser på 2 % eller lavere ved import fra Spania, ble parafert 29. november 1988. EF's Råd godkjente 18. desember 1988 et mandat for EF-Kommisjonen til å innlede forhandlinger med EFTA-landene om en generell fremskyndet tollavvikling overfor Spania på ensidig basis. Kommisjonen hadde samtidig under forberedelse forslag til EF's Råd om en generell fremskyndet tollavvikling overfor Spania fra de øvrige EF-lands side (EF 10) på samme vilkår. EFTA-landene har i sine forhandlinger med EF lagt til grunn at også en generell fremskyndet tollavvikling overfor Spania ville understøtte samhandelen og øve positiv innflytelse på EFTA/EF-samarbeidet. På denne bakgrunn var samtlige EFTA-land enige om å inngå avtaler om dette i form av tilleggsprotokoller til deres bilaterale Frihandelsavtaler med det Europeiske Økonomiske Fellesskap (EØF) og Det Europeiske Kull- og Stålfellesskap (EKSF). EFTA-landenes innrømmelser må ses i sammenheng med at også EF har til hensikt å foreta en generell fremskyndet tollavvikling overfor Spania. En tilleggsprotokoll om generell tollavvikling på ensidig basis ved import av varer fra Spania, som faller inn under Handelsavtalene Norge/EF, ble parafert i Brussel 21. mars 1989 med forbehold om Stortingets samtykke. Det er under forhandlingene fremsatt ønske om at slik generell tollavvikling blir satt i verk fra EFTA-landenes side med virkning fra 1. juli 1989. DEPARTEMENTETS MERKNADER Norge har relativt liten import av varer fra Spania sammenlignet med øvrige EFTA-land. Importen fra Spania i 1988 utgjorde 1,3 % av samlet tradisjonell import. Provenytapet i tollinntekter ved en fremskyndet generell tollawikling ved vareimport under Norges Handelsavtaler med EF fra Spania synes derfor ikke å fremtre som betydelig. Full tollfrihet skal i alle fall oppnås mellom Norge og Spania pr. 1. januar 1993 ifølge Tilleggsprotokoll av 14. juli 1986 mellom Norge og Fellesskapet. Det legges vekt på at en fremskyndet tollavvikling overfor Spania vil understøtte samhandelen og ha en positiv innflytelse på EFTA/EF-samarbeidet. verk 1. juli 1989. Kolonnen for Spania i tolltariffen for 1989 vil således bli uvirksom etter 1. juli 1989 ifølge forslaget, idet Spania da vil oppnå samme tollfrihet som de øvrige EFland ved import til Norge av varer som faller inn under Frihandelsavtalene. Finans- og tolldepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om en fremskyndet generell tollavvikling overfor vareimport fra Spania under Norges Frihandelsavtaler med EF og om endring i Tolltariffens Innledende Bestemmelser for 1989 § 2, 3. ledd. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om endring i tolltariffen for 1989 i samsvar med fremlagte utkast. Tilråding fra Finans- og tolldepartementet ligger ved i avtrykk. Utkast til vedtak om tollavgifter fra 1. juli 1989 Bestemmelsene i Tolltariff ens Innledende Bestemmelser for 1989 § 2, 3. ledd hva angår tollnedtrapping ved vareimport fra Spania som faller inn under Norges Frihandelsavtaler med EF oppheves, idet full tollfrihet innrømmes fra 1. juli 1989, på linje med de øvrige EF-land. St. prp. nr. 85 (1988—89) PROPOSISJONENS INNHOLD I proposisjonen fremmer departementet forslag om å redusere tollsatsene på tropiske produkter som et ledd i GATT-samarbeidet under Uruguay-runden som forventes avsluttet ved utgangen av 1990. BAKGRUNNEN FOR FORSLAGET I St.melding nr. 63 (1986-87) side 42 i.f. som omtaler ministererklæringen i Punta del Este om en ny forhandlingsrunde i GATT uttales det: «Lanseringen, gjennomføringen og iverksettelsen av resultatet av forhandlingene skal behandles som deler av en enhetlig prosess. Avtaler oppnådd på et tidlig stadium kan imidlertid iverksettes på en foreløpig eller endelig basis dersom enighet oppnås om dette før den formelle avslutningen av forhandlingene. Det skal tas hensyn til slike avtaler ved vurderingen av den totale balansen i forhandlingene.» Hva angår emnet «tropiske produkter» uttales bl.a.: «De kontraherende parter erkjenner den betydning handel med tropiske produkter har for et stort antall utviklingsland og er enige om at forhandlingene på dette området skal tillegges spesiell vekt, herunder tidsrammen for forhandlingene og gjennomføringen av resultatene som forutsatt etter de generelle prinsippene for forhandlingene». Da GATT's åttende forhandlingsrunde (Uruguay-runden) ble lansert i Punta del Este i september 1986 var tropiske produkter det området som ble gitt spesiell prioritet. Ministrene erkjente at dette området har stor økonomisk og politisk betydning for mange utviklingsland, og det ble derfor bestemt at tidlige resultater skulle settes i verk før forhandlingsrunden ble avsluttet formelt ved utgangen av 1990. Midtveis i Uruguay-runden har ministermøtet i Montreal (5.-9. desember 1988) i en konkret forhandlingspakke for liberalisering av handelen med tropiske produkter. Det at også de mest økonomisk avanserte utviklingslandene har bidratt, om enn noe begrenset, har ikke minst vært avgjørende for oppnådd enighet. Det foreligger samtidig en rimelig balanse i bidragene fra de ulike industrilandene. De to prinsippene, gjensidighet og byrdedeling, har vært sentrale og av avgjørende betydning for det oppnådde resultat. Det lyktes ikke å komme frem til en felles modalitet for tollreduksjonene. De fleste land definerte sin individuelle modalitet. Fra norsk side var det naturlig å anvende den samme formelen som ble nyttet for tollreduksjonen i den forrige GATT-runden (Tokyo-runden). Det vises til St.prp. nr. 25 (1979-80) side 12 under punkt 4. Denne formelen har Norge også foreslått for de generelle tollreduksjoner under Uruguay-runden. Det spesielle ved denne formelen er at den har en harmoniserende effekt som gir seg utslag i at høye tollsatser blir redusert relativt mer enn de lave tollsatsene. Hva angår forslaget til tollreduksjoner for tropiske produkter er i tillegg til tollreduksjoner på bestevilkårsbasis (jfr. Generalavtalen om toll tariffer og handel (GATT) Artikkel II) fra Norges side også tilbudt en utvidelse av vårt GSP (Norges tollpreferansesystem for utviklingslandene). Som giverland til GSP foreligger ingen forpliktelser i GATT, men Norge har likevel valgt å ta med GSP i tilbudet for at utviklingslandene skulle få preferanser på et område som er av spesiell interesse for dem. Foruten Norge har EF, Sverige, Finland, Sveits, Østerrike, Canada, New Zealand, Australia, Japan, Malaysia, Thailand, Colombia, Brasil, en gruppe sentralamerikanske land (Guatemala, El Salvador, Nicaragua, Costa Rica og Honduras), Tsjekkoslovakia, Ungarn, Sør-Afrika og USA bidratt til den konkrete løsningen. For å oppfylle mandatet fra Punta del Este fremmes forslag til Stortinget om å sette forhandlingsresultatet vedrørende tropiske produkter i verk. De fleste land har nå antydet at de vil være i stand til å gjennomføre iverksettelse i løpet av første halvår 1989. Iverksettelsen vil under alle omstendigheter være foreløpig idet de nye tollsatsene ikke bindes i GATT før det endelige resultat av Uruguay-runden er helhetlig vurdert. Hvert enkelt land vil først da avgjøre om det totale resultat er tilfredsstillende nok til at binding av tollsatsene vil være aktuelt. DEPARTEMENTETS MERKNADER Det vises til den utarbeidede liste over tropiske produkter som følger som Vedlegg til denne proposisjon. Det vises til det som foran er anført om effekten av den anvendte tollreduksjonsformel; eksempelvis fremkommer varenummeret 53.11.0020 ((nåværende tollsats 16 %) vevnader av andre vegetabilske tekstilfibrer) henført under avsnittet «Jute og hårde fibre» med en tollsats på 8 % etter foreslått tollreduksjon. Videre fremkommer av Vedlegget at en gjeldende tollsats på 7 % i henhold til forslaget bare blir redusert til 4,9 %. produkter; 1) tropiske drikker, 2) krydder og blomster m.v., 3) oljefrø og vegetabilske oljer m.m., 4) tropiske rotfrukter, ris og tobakk, 5) tropiske frukter og nøtter, 6) jute og hårde fibrer samt 7) naturlig gummi og tropiske tresorten Det er på disse vareområde r de foran nevnte GATT-land er kommet frem til enighet om tollreduksjoner 2 år tidligere enn forventet avslutning av Uruguay-runden. Departementet vil foreslå at forslaget til tollreduksjoner for tropiske produkter nevnt i Vedlegg til denne proposisjon settes i verk fra 1. juli 1989 med den reservasjon at tollsatsene foreløpig ikke bindes i GATT. Forslaget har på nasjonalt plan vært utarbeidet i samråd med respektive fagdepartementer og andre berørte instansen Finans- og tolldepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under på et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om endring av tolltariffen ved at tollsatsene på visse tropiske produkter med virkning fra 1. juli 1989 reduseres i samsvar med det som er anført i Vedlegg til denne proposisjon. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om endring i tolltariffen fra 1. juli 1989 i samsvar med fremlagte utkast. Tilråding fra Finans- og tolldepartementet ligger ved i avtrykk. Utkast til vedtak om endring i tolltariffen fra 1. juli 1989 i Tolltariffen endres i samsvar med Vedlegg til denne proposisjon. II Spørsmålet om å binde de endrede tollsatser i GATT utstår til Uruguay-runden er avsluttet. St. prp. nr. 85 1988-89 Om nedsettelse av tolsatsene for tropiske produkter som ledd i GATT-forhandlingene under Uruguay-runden. Iverksettelsesdato 1. St.prp. nr. 86 (1988—89) Om samtykke til inngåelse av en samarbeidsavtale mellom Norge og det Europeiske Økonomiske Fellesskap om forskning og utvikling på miljøvernområdet. Tilrådning fra Utenriksdepartementet av 21. april 1989, godkjent i statsråd samme dag. Forskningssamarbeidet innenfor EF representerer en utfordring for Norge og for de øvrige EFTA-land. Opptrappingen av EFs forskningsinnsats begynte med et første fellesprogram i 1984. Budsjettrammen var den gang ca. 30 milliarder NOK. EFs andre rammeprogram for forskning og utvikling for tidsrommet 1987 — 1991 har en budsjettramme på ca. 50 milliarder NOK. Dette innebærer en betydelig økning og illustrerer EF-landenes økte vilje til satsing på en felles forsknings- og utviklingspolitikk. Den europeiske enhetsakten, som trådte i kraft i 1987, gjør forskning og utvikling til et formelt virksomhetsområde innenfor Det europeiske fellesskap. Enhetsakten gir likeledes grunnlaget for å fremme samarbeid om forskning og teknologisk utvikling med tredjeland. EF åpnet i 1985/86 forhandlinger med interesserte EFTA-land om vitenskapelige og teknologiske samarbeidsavtaler. Avtalen mellom Norge og EF ble undertegnet i Brussel den 27. juni 1986. Denne avtale utgjør imidlertid kun en ramme for samarbeidet, og gir ikke automatisk adgang til deltagelse i EFs forskningsprogrammer. Det må i hvert tilfelle forhandles om deltagelse i de enkelte programmer. Rammeavtalen åpner for to hovedformer for tilknytning: Tredjeland kan delta på programnivå og må da betale en forholdsmessig andel av utgiftene til programmet. Det innrømmes medbestemmelse i de organer som utformer, koordinerer og styrer F&U-samarbeidet. tilknytningsformen er på prosjektnivå, der tredjeland kan delta i utvalgte prosjekter. Her dekker tredjelandene sine egne kostnader, men får ingen rett til medbestemmelse, og informasjonstilgangen er likeledes begrenset. Det er EFs Råd som avgjør tilknytningsform for de enkelte programmer. Mens de teknisk-industrielle programmer er helt lukket eller bare åpne på prosjektnivå, er de bredere vitenskapelige programmer åpne på programnivå. Norge har etter 1986 knyttet seg til en rekke programmer på prosjektnivå. Norsk industri og norske institusjoner deltar eller vil i nær fremtid få delta i ESPRIT I og II (informasjonsteknologi), RACE (telekommunikasjoner), DRIVE (veitransport), DELTA (undervisningsteknologi) og EURAM (avanserte materialer). I vedtak av 10. juni 1986 godkjente EFs Råd flerårige (1986-1990) F&U-programmer i miljøsektoren, inklusive et program innen miljøvernforskning. I dette vedtak gis Kommisjonen fullmakt til å forhandle om avtaler med tredjeland, i første rekke de land som deltar i det europeiske samarbeidet innenfor rammen av COST (European Cooperation in the field of Scientific and Technical research) med sikte på full eller delvis deltagelse i miljøprogrammene. Den første kontakt mellom Norge og EF ble tatt ved utgangen av 1986. Det ble ført forhandlinger i 1987 og 1988. Disse forhandlinger ledet til enighet om et utkast til avtale på basis av et forslag utarbeidet av Kommisjonen. Vedlegg: Samarbeidsavtale mellom Det europeiske økonomiske fellesskap og Kongeriket Norge om forskning og utvikling på miljøvernområdet. Til orientering skal det i denne forbindelse nevnes at det likeledes er fremforhandlet avtaleutkast Norge/EF om en plan for å stimulere utveksling av forskere («SCIENCE») og om et samarbeid på området medisin- og helseforskning. Videre skal det opplyses at EF-Kommisjonen også har ferdigforhandlet en avtale om miljøvernforskning med Finland. Denne avtale er i hovedsak identisk med det foreliggende avtaleutkast Norge-EF, og vil ventelig bli undertegnet senest høsten 1989. Også Sverige ønsker å delta på programnivå i EFs miljøvernforskningsaktiviteter. På svensk side venter man nå på Kommisjonens forslag til avtaletekst, som forventes å samsvare med de norske og finske avtaleutkast. Avtrykk av samarbeidsavtalens engelske og norske originaltekst følger som trykt vedlegg til denne proposisjon. Avtalen innebærer at Norge kan delta i EFs F&U-program innen miljøvern på programnivå. Norge kan dermed inngå forskningskontrakter med Kommisjonen på basis av norske prosjektforslag. I tillegg vil CGC (den rådgivende komité for ledelse og koordinering) bli utvidet til å inkludere norske representanter. Videre vil Norge være forpliktet til å betale ca. 2,5 mill. NOK som sin andel av programutgiftene. Kommisjonen forventes å foreslå et nytt miljøprogram, STEP, for perioden 1989-1992. Budsjettrammen for STEP vil være 75 mill. ECU. eller ca. 580 mill. NOK. Norsk andel vil etter alt å dømme bli av størrelsesorden 11 mill. NOK for programperioden. Det må antas at STEP vil bli avløst av nye miljøprogrammer. Den norske deltakelse i de programmer som nå er iverksatt eller vedtatt vil med andre ord måtte finansieres over Miljøverndepartementets budsjett med gjennomsnittlig ca. 3,5 mill. kroner pr. år i perioden 1989-92. De program som legges fram for årene etter denne perioden vil Norge delta i utformingen av. Til de materielle artikler i den foreliggende avtale bemerkes: Artikkel 1 Avtalen innebærer at Norge oppnår fullt medlemskap i De europeiske fellesskapets forskningprogram innen miljøvern, jfr. avtaleutkastets vedlegg A. Artikkel 2 Norsk andel av programmets finansiering utregnes på basis av OECDs BNP-statistikk. budsjettet være 1.947 pst., jfr. avtaleutkastets vedlegg B. Full innbetaling gjøres imidlertid ikke gjeldende fra programmets begynnelse i 1986, men kun for de tre årene 1988- 1990. Samlet norsk bidrag til avtalen blir da 365.295 ECU, eller ca. 2.8 mill. NOK. Noen norsk innbetaling vil ikke bli krevet før avtalen er undertegnet. Etter undertegning vil Kommisjonen sende kravbrev. Norske myndigheter vil da ha tre måneders frist til betaling av dette krav, som forventes å omfatte summen avnorske bidrag for 1986 — 1989, 326.355 ECU eller ca. 2.5 mill. NOK, dvs. ca. 89 pst. av de samlede norske bidrag for programperioden. Det Kgl. Miljøverndepartement står ansvarlig for dekning av avtalens finansielle forpliktelser som håndteres innenfor departementets budsjettområde. Artikkel 3 Artikkelen omhandler de betingelser som skal gjelde for norske organisasjoner og enkeltpersonen Det Kgl. Finansdepartement har meddelt at det ikke har noen innvendinger mot de formuleringer som er inntatt i denne artikkel hvorved forskningskontrakter med norske rettssubjekter underlegges samme skatte- og avgiftsbestemmelser som forskningskontrakter innenfor Fellesskapet. Artikkel 4 Norge vil få rett til å oppnevne to representanter i Den rådgivende komité for ledelse og koordinering. Disse representanter kan bistå av eller ombyttes med en ekspert. Norske representanter vil i prinsippet ikke ha rett til å være til stede når andre programmer enn miljøvernforskningsprogrammet behandles. På bakgrunn av de opplysninger som er gitt av Kommisjonen antas at dette ikke vil skape praktiske problemer. Artikkel 5 Artikkelen omhandler utveksling av informasjon og offentliggjøring av forskningsresultater. Artikkel 6 Forholdene skal legges til rette for flytting og opphold for de involverte forskere. Artikkel 7 På norsk side skal Miljøverndepartementet garantere gjennomføringen av avtalen, i nær kontakt med forskningsrådene og Nasjonalkomitéen for miljøvernforskning. St.prp. nr. 86 1988—89 Om samtykke til inngåelse av en samarbeidsavtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap om forskning og utvikling på miljøvernområdet. Artikkel 8 Avtalens geografiske virkeområde er de territorier som traktaten om opprettelsen av Det europeiske økonomiske fellesskap anvendes på, og Kongeriket Norges territorium. Artikkel 9 På grunn av de finansielle konsekvenser en revidering av forskningsprogrammet vil kunne medføre, er det åpnet adgang for reforhandling av avtalen i tilfelle av en programrevisjon. For så vidt angår de avsluttende bestemmelser (Artikkel 10 — 12) bemerkes at avtalen skal godkjennes, og den trer ikke i kraft før partene har notifisert hverandre om dette. Spørsmålet om undertegning av avtalen er forelagt for Det Kgl. Miljøverndepartement og Det Kgl. Finansdepartement, som begge har anbefalt at undertegning finner sted. Utenriksdepartementet slutter seg til de to departementers standpunkt. Utenriksdepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om samtykke til inngåelse av en samarbeidsavtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap om forskning og utvikling på miljøvernområdet. Vi OLAV, Norges Konge gjør vitterlig Stortinget blir innbudt til å fatte vedtak om samtykke til inngåelse av en samarbeidsavtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap om forskning og utvikling på miljøvernområdet. Tilråding fra Utenriksdepartementet ligger ved i avtrykk. 1988—89 St.prp. nr. 86 Om samtykke til inngåelse av en samarbeidsavtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap om forskning og utvikling på miljøvernområdet. Cooperation Agreement between The European Economic Community and The Kingdom of Norway on Research and Development in the field of the Protection of the Environment The EUROPEAN ECONOMIC COMMUNITY, hereinafter called "the Community", and THE KINGDOM OF NORWAY, hereinafter called "Norway", both hereinafter called the "Contracting Parties", WHEREAS the Community and Norway concluded a framework agreement for scientific and technical cooperation which entered into force on 17 July 1987; WHEREAS, by decision of 10 June 1986, the Council of the European Communities, hereinafter called "the Council", adopted multiannual R&D programmes in the field of the environment (1986 to 1990), covering, among others, a programme on protection of the environment, hereinafter called "the Community programme"; WHEREAS the association of Norway with the Community programme can help to improve the efficacy of the research carried out by the Contracting Parties in the field of the protection of the environment and can avoid the useless duplication of efforts; WHEREAS the Community and Norway expect to obtain mutual benefit from Norway's association with the Community programme; HAVE AGREED AS FOLLOWS: Article 1 Norway is hereby associated with the implementation of the Community programme as set out in Annex A. Article 2 The financial contribution of Norway, deriving from its association with the implementation of the Community programme shall be established in proportion to the amount available each year in the general budget of the European Communities for appropriations covering commitments to meet financial obligations of the Commission of the European Communities, hereinafter referred to as "the Commission", resulting from work to be carried out in the framework of research contracts necessary to the implementation of the Community programme and from management and administrative operating expenditures for the Community programme. The proportionality factor governing Norway's contribution shall be given by the ratio between Norway's gross domestic product (GDP), at market prices, and the sum of gross domestic products, at market prices, of the Member States of the Community and of Norway. This ratio shall be calculated on the basis of the latest available OECD statistical data. The funds estimated as necessary to carry out the Community programme, the amount of Norway's contribution and the time table of the commitment estimated are set out in Annex B. The rules governing Norway's financial contribution to the carrying out of the Community programme are set out in Annex C. Samarbeidsavtale mellom Det Europeiske Økonomiske Fellesskap og Kongeriket Norge om forskning og utvikling på miljøvernområdet DET EUROPEISKE ØKONOMISKE FELLESSKAP som heretter kalles «Fellesskapet», KONGERIKET NORGE som heretter kalles «Norge», som begge heretter kalles de «kontraherende parter», ETTERSOM Fellesskapet og Norge inngikk en rammeavtale om vitenskapelig og faglig samarbeid som trådte i kraft den 17. juli 1987: ETTERSOM Rådet i De europeiske Fellesskap, heretter kalt «Rådet», ved beslutning av 10. juni 1986 vedtak flerårige R&D-programmer på miljøområdet (1986 til 1990), som blant annet omfatter et miljøvernprogram, heretter kalt «Fellesskapsprogrammet»: Ettersom Norges tilknytning til Fellesskapsprogrammet kan bidra til å styrke forskningsinnsatsen på miljøvernområdet hos de kontraherende parter samtidig som unødvendig dobbeltarbeid kan unngås: Ettersom Fellesskapet og Norge venter å oppnå gjensidig fordel ved Norges tilknytning til Fellesskapsprogrammet: HAR AVTALT FØLGENDE: Artikkel 1 Norge er herved tilknyttet gjennomføringen av Fellesskapsprogrammet slik dette fremgår av vedlegg A. Artikkel 2 Norges økonomiske bidrag i forbindelse med landets deltakelse i gjennomføringen av Fellesskapsprogrammet skal fastsettes i forhold til det beløp som hvert år er disponibelt over De europeiske fellesskaps hovedbudsjett for bevilgninger som skal dekke de økonomiske forpliktelser som påhviler De europeiske Fellesskaps kommisjon, heretter kalt «Kommisjonen», og som er en følge av de oppgåver som skal utføres innenfor rammen av de forskningskontrakter som er nødvendige for gjennomføringen av Fellesskapsprogrammet og av utgiftene ved programmets administrasjon og drift. Forholdstallet som bestemmer Norges bidrag skal beregnes på grunnlag av forholdet mellom Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) til markedspriser, og summen av bruttonasjonalproduktene til Fellesskapets medlemsland og Norge, til markedspriser. Dette forhold skal beregnes med grunnlag i de senest tilgjengelige statistiske data fra OECD. De midler som anses nødvendige for å gjennomføre Fellesskapsprogrammet, størrelsen på Norges bidrag samt tidsskjemået for de antatte forpliktelser fremgår av vedlegg B. Bestemmelsene som regulerer Norges økonomiske bidrag til gjennomføringen av Fellesskapsprogrammet fremgår av vedlegg C. 1988—89 St.prp. nr. 86 Om samtykke til inngåelse av en samarbeidsavtale mellom Norge og Vedlegg Det europeiske økonomiske fellesskap om forskning og utvikling på miljøvernområdet. Article 3 For Norwegian research and development bodies and persons, the terms and conditions for the submission and evaluation of proposals and the terms and conditions for the granting and conclusion of contracts under the Community programme shall be the same as those applicable to research and development bodies and persons in the Community. In particular, the provisions of the General terms and conditions applicable to research contracts within the Community shall apply, mutatis mutandis, to research contracts with Norwegian research and development bodies and persons as far as questions relating to taxation and customs duties and the utilization of research results are concerned. Article 4 The Commission shall be responsible for the implementation of the Community programme. It shall be assisted by the Management and Coordination Advisory Committee on "the Environment and Climatology", hereinafter referred to as "the Committee", set up by Council Decision n° 84/338 ! ). The Committee shall be enlarged to include two representatives designated by Norway who may be assisted or replaced by one Norwegian expert. They shall participate solely in the work of the Committee which meets in its variable configuration to accomplish the tasks concerning the Community programme on the protection of the environment. Article 5 1. With regard to the concerted action projects referred to in Annex A, Norway, the Community and its participating Member States shall regularly exchange any useful information concerning the execution of the research covered by such concerted action projects. 2. Norway shall provide the Commission with all information relevant for coordination purposes. Any such information shall be treated as confidential if so requested by Norway. 3. The scientific results of the concerted action projects shall be published by the Commission, except those which are declared confidential. 4. In agreement with the Committee, the Commission shall prepare annual activity reports on the basis of the information supplied and shall forward them to Norway and to the participating Member States. 5. At the end of the concertation period, the Commission shall, in agreement with the Committee, forward to Norway, to the participating Member States and to the European Parliament a summary report on the implementation and results of the concerted action projects. With the agreement of the Committee, the report can be published by the Commission. Article 6 Each Contracting Party undertakes, in accordance with their respective rules and regulations, to facilitate the movement and residence of research workers participating in Norway and the Community in the activities covered by this agreement. x ) O.J. N° L 177 of 04.07.1984, p. 25. St.prp. nr. 86 1988—89 Vedlegg Om samtykke til inngåelse av en samarbeidsavtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap om forskning og utvikling på miljøvernområdet. Artikkel 3 Norske organisasjoner og enkeltpersoner som er beskjeftiget med forskning og utvikling, skal ha de samme betingelser som tilsvarende organisasjoner og enkeltpersoner innenfor Fellesskapet med hensyn til de vilkår som gjelder for innsending og vurdering av forslag. Det samme skal gjelde for tildeling av kontrakter i henhold til Fellesskapsprogrammet. Spesielt skal forskriftene i De alminnelige bestemmelser og betingelsene som får anvendelse for forskningskontrakter innenfor Fellesskapet få anvendelse mutatis mutandis for forskningskontrakter med norske organisasjoner og enkeltpersoner som er beskjeftiget med forskning og utvikling når det gjelder spørsmål i tilknytning til skatt, toll og forskningsresultatenes anvendelse. Artikkel 4 Kommisjonen skal ha ansvaret for gjennomføringen av Fellesskapsprogrammet. Den skal bistås av Den rådgivende komité for ledelse og koordinering for «miljø og klimatologi», heretter kalt «Komitéen», nedsatt ved Rådsbeslutning nr. 84/338 (1) x ). Komiteen skal utvides med to representanter utpekt av Norge, og disse kan bistås av eller ombyttes med en norsk ekspert. De skal ene og alene delta i arbeidet til Kommisjonen som i sine forskjellige funksjoner kommer sammen til møter for å utføre sine oppgåver i forbindelse med Fellesskapsprogrammet om miljøvern. Artikkel 5 1. Når det gjelder de felles handlingsprogram som fremgår av Vedlegg A, skal Norge sammen med Fellesskapet og dets deltakende medlemsland jevnlig utveksle alle nyttige opplysninger vedrørende utføringen av den forskning som omfattes av slike felles handlingsprogram. 2. Norge skal sørge for at Kommisjonen får alle opplysninger som har betydning for koordineringsformål. Slike opplysninger skal behandles som konfidensielle hvis Norge krever det. 3. De vitenskapelige resultater av de felles handlingsprogram skal offentliggjøres med unntak for de resultater som er erklært konfidensielle. 4. I samråd med Komitéen og med grunnlag i den mottatte informasjon skal Kommisjonen utarbeide årlige handlingsrapporter som skal sendes til Norge og til de deltakende medlemsland. 5. Ved utløpet av samarbeidsperioden skal Kommisjonen i samråd med Komitéen oversende til Norge, de deltakende medlemsland og til Europaparlamentet en sammenfattende rapport om gjennomføringen og resultatene av de felles handlingsproram. Med Komitéens samtykke kan Kommisjonen offentliggjøre rapporten. Artikkel 6 Overensstemmende med sine respektive lover og forskrifter påtår den enkelte kontraherende part seg å lette flytting og opphold for forskere som i Norge og innenfor Fellesskapet deltar i den virksomhet som går inn under denne avtale. x ) O.J. Nr. L 177 av 4.7.1984, s. 25. Article 7 The Commission and the Royal Norwegian Ministry of the Environment shall ensure the implementation of this agreement. Article 8 This agreement shall apply, on the one hand, to the territories in which the Treaty establishing the European Economic Community is applied and under the conditions laid down in that Treaty and, on the other hand, to the territory of the Kingdom of Norway. Article 9 1. This agreement is concluded for the duration of the Comminity programme. Should the Community revise the Community programme, the agreement may be renegotiated or terminated under mutually agreed conditiorts. Norway shall be notified of the exact content of the revised programme within one week after its adoption by the Community. The Contracting Parties shall notify each other within one month after the Community decision has been adopted if a termination of the agreement is envisaged. 2. This agreement shall be renewed by tacit agreement when the Community adopts a new Community programme, for the duration of the new programme, unless it is terminated by one Contracting Party by written notification to the other Contracting Party within one month following the adoption of the new programme. The provisions of the second subparagraph of paragraph 1 above remain applicable. 3. Whenever a decision on a Community programme is taken by the Community, Annex A and B shall be amended in accordance with the Community's decision, unless otherwise agreed upon by the Contracting Parties. 4. This agreement shall not be regarded as håving expired merely because there is a delay in the adoption of a future Community programme. 5. Excepted as provided in paragraphs 1 and 2of this article, either Contracting Party may at any time terminate the agreement with 6 months' notice. The projects and work in progress at the time of termination and/or expiry of this agreement shall be continued until they are completed under the conditions laid down in the agreement. Article 10 The Annexes A, B and C to this agreement shall be an integral part thereof. Article 11 This agreement shall be approved by the Contracting Parties in accordance with their existing procedures. Subject to the Contracting Parties håving notified each other of the completion of the procedures necessary for this purpose, it shall enter into force on 1 January 1989. Artikkel 7 Kommisjonen og Det kongelige norske miljøverndepartement skal garantere gjennomføringen av denne avtale. Artikkel 8 Denne avtale skal på den ene side gjelde for de territorier hvor traktaten som oppretter Det europeiske økonomiske fellesskap får anvendelse og på de betingelser som fastsettes i nevnte traktat; på den annen side gjelder avtalen for kongeriket Norges territorium. Artikkel 9 1. Denne avtale er inngått for det tidsrom Fellesskapsprogrammet pågår. Skulle Komitéen endre Fellesskapsprogrammet, kan avtalen reforhandles eller bringes til opphør på gjensidig avtalte betingelser. Norge skal underrettes om det nøyaktige innhold i det endrede program innen en uke etter at det er godkjent av Fellesskapet. Hvis et opphør av avtalen forutses, skal de kontraherende parter underrette hverandre innen en måned etter at Fellesskapets beslutning er blitt vedtatt. 2. Når Fellesskapet vedtar et nytt Fellesskapsprogram, skal denne avtale fornyes ved stilltiende samtykke for det tidsrom det nye program varer ved, med mindre en kontraherende part bringer avtalen til opphør ved skriftlig underretning til de øvrige kontraherende parter innen en måned etter at det nye program er vedtatt. Bestemmelsene i pkt. 1, annet avsnitt ovenfor skal fortsatt gjelde. 3. Når Fellesskapet treffer en beslutning om et Fellesskapsprogram, skal Vedleggene A og B endres overensstemmende med Fellesskapets beslutning, hvis de kontraherende parter ikke har antalt noe annet. 4. Denne avtale skal ikke anses som utløpt bare fordi vedtagelsen av et fremtidig Fellesskapsprogam er blitt forsinket. 5. Med de unntak som fremgår av denne artikkels pkt. 1 og 2, kan enhver kontraherende part når som helst bringe avtalen til opphør ved seks måneders forutgående underretning. Prosjekter og arbeid som pågår ved denne avtales opphør og/eller utløp, skal videreføres til de er fullført i henhold til de betingelser som er fastsatt i avtalen. Artikkel 10 Denne avtales Vedlegg A, B og C skal utgjøre en integrert del av avtalen. Artikkel 11 Denne avtale skal godkjennes av de kontraherende parter overensstemmende med deres gjeldende skasbehandlingsregler. Avtalen trer i kraft den 1. januar 1989 forutsatt at de kontraherende parter har underrettet hverandre om gjennomføringen av den nødvendige saksbehandling. Article 12 This agreement shall be drawn up in duplicate in the Danish, Dutch, English, French, German, Greek, Italian, Portuguese, Spanish and Norwegian languages, each of these texts being equally authen- Done at . . . ANNEX A Community Programme in the Field of the Protection of the Environment (1986 to 1990) The Community program shall cover the follo wing research areas: Reference to the subthemes contained under the following 11 research topics is of an indicative nature: 1. Health effects of pollutants - Chronic and late effects at low exposure levels and early indicators of health effects, - Epidemiology and exposure trends. 2. Ecological effects of pollutants - Effects on sensitive key species, - Effects on ecosystems. 3. Assessment of chemicals - Development and assessment of testing procedures, - Replacement of vertebrates used for toxicity testing, - Structure/activity relationships (SAR), - Evaluation of chemicals. 4. Air quality - Analysis, sources, transport, transformation and deposition of pollutants, - Effects of air pollution on the natural environment, - Effects of air pollution on materials, - Stratospheric chemistry, - Remote-sensing techniques, - Indoor-air quality. 5. Water quality - Analytical methods, - Biotic and abiotic degradation of pollutants, - Eutrophication, - Remote-sensing techniques. 6. Soil quality - Analytical methods, - Behaviour of pollutants in soil, - Effects of pollutants in soil, - Effects of agricultural and forestry on soil quality. Artikkel 12 Denne avtale skal utferdiges i to eksemplarer på dansk, nederlandsk, engelsk, fransk, tysk, gresk, italiensk, portugisisk, spansk og norsk, idet alle tekster har samme gyldighet. Utferdiget i . . . Vedlegg A Fellesskapsprogrammet på miljøvernområdet (1986 til 1990) Fellesskapsprogrammet skal omfatte følgende forskningsråder: Henvisningene til undergruppene som nevnes i forbindelse med de følgende elleve hovedforskningsemner er av veiledende natur: 1. Forurensende stoffers virkninger for heisen - Kroniske virkninger og senvirkninger ved laveksponeringsnivåer og tidlige indikatorer på helsepåvirkning, - Epidemiologi og eksponering - utviklingslinjer. 2. Forurensende stoffers økologiske virkninger - Virkninger på sensitive nøkkelarter, - Virkninger på økosystemer. 3. Vurdering av kjemikalier - Utvikling og vurdering av fremgangsmåter for testing, - Erstatning for virveldyr ved giftighetstesting, - Struktur/aktivitetsrelasjoner (SAR), - Evaluering av kjemikalier. 4. Luftkvalitet - Forurensende stoffer - analyse, kilder, overføring, omdanning og avsetning, - Virkninger av luftforurensning på det naturlige miljø, - Virkninger av luftforurensning på materialer, - Stratosfærisk kjemi, - Fjernmålingsteknikker, - Kvalitet på innendørs luft. 5. Vannkvalitet - Analytiske metoder, - Biotisk og abiotisk nedbrytning av forurensende stoffer, - Eutrofiering, - Fjernmålingsteknikker. 6. Kvalitet på jordsmonnet - Analytiske metoder, - Forurensende stoffers åtferd i jordsmonnet, - Forurensende stoffers virkninger på jordsmonnets, - Virkninger av landbruk og skogsdrift på jordsmonnets kvalitet. 7. Noise research - Effects of noise on the cardiovascular system, - Comparison between effects of impulse noises and those of continuous noises, - Synergism between noise and vibrations. 8. Ecosystem research - Basic research on the functioning of ecosystems, - Effects of agricultural practice and urbanization on ecosystems, loss of genetic diversity, - Environmental oceanography, - Bio-geochemical cycles, - Conservation of flora and fauna. 9. Waste research - Waste management, - Organic wastes, - Toxic and dangerous wastes, - Abandoned disposal sites. 10 Reduction of pollution - Advanced abatement technologies, - Clean technologies. 11. Scientific basis of environmental legislation and management including the development of scientific criteria for environmental impact assessment. Concerted action projects Concerted action projects may be implemented in the following areas within the scientific programme: 1. Air-pollution effects on terrestrial and aquatic ecosystems (COST 612/2); 2. Physico-chemical behaviour of atmospheric pollutants, (COST 611/2); 3. Organic micropollutants in the aquatic environment, (COST 641 2); 4. Treatment and use of organic sludge and liquid agricultural waste, (COST 681/2); 5. Coastal benthic ecology, (COST 647/1); 6. Indoor-air quality and its impact on man, (COST 613/1); 7. Protection of species, (COST 691/1); 8. New technologies and environmental protection - environmental impact of new technological processes, - environmental impact of new technological products, - use of new technologies for environmental protection; 9. Compatibility of fibres with the environment and health. The work shall be carried out as shared-cost research contract, concerted action projects, coordination and training activities. 7. Støyforskning - Virkninger av støy på hjerte-karsystemet, - Sammenlikning av virkningene av støyimpulser med virkningene av vedvarende støy, - Synergi mellom støy og vibrasjoner 8. Økosystemforskning - Grunnforskning om økosystemers virkemåte, - Virkninger av landbruksmetoder og urbanisering på økosystemer - tap av genetisk mangfold, - Havmiljøforskning, - Bio-geokjemiske sykluser, - Bevaring av flora og fauna. 9. Avfallsforskning - Avfalsbehandling, - Organisk avfall, - Giftig og farlig avfall, - Nedlagt avfallsdeponiet 10. Reduksjon av forurensning - Moderne bekjempelsesteknikker, - Rene teknologier. 11. Vitenskapelig runnlag for miljølovgivning og -administrasjon, herunder utforming av vitenskapelige kri terier for miljømessige konsekvensanalysen Felles handlingsprogram Felles handlingsprogram kan iverksettes på følgende områder innenfor det vitenskapelige program: 1. Virkning av luftforurensning på økosystemer på land og til vanns, (COST 612/2); 2. Forurensende stoffer i atmosfæren - deres fysisk-kjemiske åtferd, (COST 611/2); 3. Organiske forurensende stoffer på mikronivå i det akvatiske miljø, (COST 641/2); 4. Behandling og bruk av organisk slam og flytende landbruksavfall, (COST 681/2); 5. Bentos-økologi ved kysten (COST 647/1); 6. Kvalitet på innendørs luft og dens virkninger på mennesker, (COST 613/1); 7. Beskyttelse av arter (COST 691/1); 8. Nye teknologier og miljøbeskyttelse - miljømessige konsekvenser av nye teknologiske prosesser, - miljømessige konsekvenser av nye teknologiske produkter, - bruk av nye teknologier til beskyttelse av miljøet; 9. Fibrers forenlighet med miljø og helse. Arbeidet skal utføres som fellesfinansiert forskningsprosjekt, felles handlingsprogram, koordinerings- og opplæringsvirksomhet. ANNEX B Financial Provisions Article 1 The amount estimated as necessary to carry out the Community programme shall be 55 million ECU. This amount includes a sum of 4,464,000 ECU for the concerted action projects. Article 2 Norway's financial contribution to the execution of the Community programme is estimated to be 365,295 ECU. Article 3 The timetable of the commitment estimates and of Norway's financial contribution is given in the following page. ANNEXC Financing Rules Article 1 These provisions lay down the financing rules for Norway referred to in Article 2 of the agreement. Article 2 At the beginning of each year, or whenever the Community programme is revised so as to involve an increase in the amount estimated as necessary for its implementation, the Commission shall send to Norway a call for funds corresponding to its contribution to the costs under the agreement. This contribution shall be expressed both in ECU and in the Norwegian currency, the composition of the ECU being defined in the Council Regulation 3180/78 1 ). The value in Norwegian currency of the contribution in ECU shall be determined on the date of the call for funds. Norway shall pay its contribution to the annual costs under the agreement at the beginning of each year and at the latest three months after the call for funds is sent. Any delay in the payment of the contribution shall give rise to the payment of interest by Norway at a rate equal to the highest discount rate obtaining in the Member States of the Community on the due date. The rate shall be increased by 0.25 of a percentage point for each month of delay. The increased rate shall be applied to the entire period of delay. However, this interest shall be payable only if the contribution is paid more than three months after a call for funds has been made by the Commission. x ) O.J. 1379 of 30.12.78, p. 1. VEDLEGG B Økonomiske bestemmelser Artikkel 1 Det beløp som anslås nødvendig for å gjennomføre Fellesskapsprogrammet skal være 55 mill. ECU. Dette beløp inkluderer en sum på 4 464 000 ECU for de felles handlingsprogram. Artikkel 2 Norges økonomiske bidrag til gjennomføringen av Fellesskapsprogrammet anslås till å være 365 295 ECU. Artikkel 3 Et anslag over de beregnede forpliktelser og Norges økonomiske bidrag er tatt inn på neste side. VEDLEGG C Finansieringsregler Artikkel 1 Disse bestemmelser fastsetter finansieringsreglene for Norge, omhandlet i avtalens artikkel 2. Artikkel 2 Ved begynnelsen av hvert år eller når som helst Fellesskapsprogrammet endres for å omfatte en økning av det beløp som anses nødvendig for dets gjennomføring, skal Kommisjonen sende Norge en henstilling om midler som tilsvarer landets bidrag til utgifter i henhold til avtalen. Dette bidrag skal uttrykkes både i ECU og i norsk valuta: sammensetningen av ECU er definert i Rådsforskrift 3180/78 x ). Verdien av ECUbidraget, beregnet i norsk valuta, utregnes etter datoen for henstilling om midler. Norge skal betale sitt bidrag til de årlige utgifter i henhold til avtalen i begynnelsen av hvert år og senest tre måneder etter at henstillingen om midler er avsendt. Forsinkelser med bidragsbetalingen skal medføre at Norge må betale renter etter en rentesats som er lik den høyest oppnåelige diskontosats blant Fellesskapets medlemsland på den aktuelle dato. Rentesatsen skal økes med 0,25 prosentpoeng for hver måned forsinkelsen varer. Den forhøyede rentesats skal anvendes for hele forsinkelsesperioden. Men denne rente skal imidlertid bare betales hvis bidraget blir betalt mer enn tre måneder etter at Kommisjonen har gjort en henstilling om midler. x ) O.J. L 379 av 30.12.78, s. 1. Timetable of the commitments estimated as necessary for the execution of the Community programme (commitment appropriations) and Nonvay's contribution (ECU) Tidsskjema for de forpliktelser som antas nødvendige for gjennomfør ingen av fellesskapsprogrammet (tilsagn om midler) og for Norges bidrag (ECU) Travel costs of Norwegian representatives and experts deriving from their participation in the work of the Committee referred to in Article 4 of the agreement shall be reimbursed by the Commission in accordance with the procedures currently in force for the representatives and experts of the Member States of the Community and, in particular, in accordance with Council Decision n° 84/338. Article 3 The funds paid by Norway shall be credited to the Community programme as budget receipts allocated to its appropriate heading in the statement of revenue of the general budget of the European Communities. Article 4 The Financial Regulation in force applicable to the general budget of the European Communities shall apply to the management of the appropriations. Article 5 At the end of each year, a statement of appropriations for the Community programme shall be prepared and transmitted to Norway for information. Reiseutgifter for norske representanter og eksperter, som skriver seg fra deres deltakelse i det komitéarbeid som omhandles i avtalens artikkel 4, skal Kommisjonen godtgjøre overensstemmende med den fremgangsmåte som for tiden gjelder for representantene og ekspertene i Fellesskapets medlemsland og, i særdeleshet, i overensstemmelse med Rådsbeslutning nr. 84/338. Artikkel 3 De midler Norge skal betale, skal krediteres Fellesskapsprogrammet som budsjettmessige inntekter som posteres under vedkommende overskrift i resultatoversikten i De europeiske fellesskaps hovedbudsjett. Artikkel 4 Finansforordningen som gjelder for De europeiske fellesskaps hovedbudsjett, skall få anvendelse for disponeringen av midlene. Artikkel 5 Ved utgangen av hvert år skal det utarbeides en oversikt over disponeringen av midlene, og denne oversikt skal sendes Norge til underretning. St. prp. nr. 87 (1988—89) Tilråding fra Landbruksdepartementet av 21. april 1989, godkjent i statsråd samme dag. 1. STATENS SKOGPLANTESKOLER Stortinget har den 21. november 1988 gjort vedtak om at statens 4 skogplanteskoler skal omdannes til aksjeselskap i 1989. Det er lagt til grunn at staten skal eie minst 51 % av aksjene i det nye selskapet. Når det gjelder saksfremstillingen viser departementet til St. prp. nr. 1 (1988-89) kap. 1142 side 145-146 og til romertallsvedtak XVIII side 218. Overgangen er forutsatt gjennomført i løpet av høsten 1989. På budsjettet er det ikke ført opp noen bevilgning til skogplanteskolene i 1989. Den bevilgning som er gitt under postene 01 og 11 på kap. 1142 gjelder Statens skogfrøverk. Departementet har lagt til grunn at utgifter og inntekter for skogplanteskolenes vedkommende vil balansere på 15 mill. kroner fram til tidspunktet for overdragelse. Ut fra dette er det nødvendig å gi statens skogplanteskoler en bevilgning under kap. 1142 mot tilsvarende inntekter under kap. 4142. 2. STATENS NATURSKADEFOND Naturskadefondets styre har opplyst at fondskapitalen pr. 31.12.88 er oppbrukt. Akkumulert ansvar pr. samme dag er kr 13.878.000,- som er innenfor tilsagnsfullmakten (14 mill. kroner). Bevilgningen for 1989 er på 6 mill. kroner og tilsagnsfullmakten på 3 mill. kroner. Dette gir en underdekning på 5 mill. kroner. Begrunnelsen for tilleggsbevilgningen for 1988 (12 mill. kroner) ble gitt i februar 1988 og basert i det vesentlige på anslagsvise skader etter uværet i oktober 1987. Samtidig gikk man ut fra at 1988 ville gi et normalt skadevolum på omlag 15 mill. kroner. Det sees ikke bort fra at det enda vil komme inn et vesentlig antall skadesaker fra oktober 1987. allerede de 20.7.88. Dette førte til skadeflom i Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder-fylkene samt i Møre og Romsdal. Videre kom det store nedbørsmengder utover sommeren og høsten over store deler av landet. De siste store flomskadene kom i Østlandsområdet de 3.9.88. I 1988 behandlet fondsstyret 1 230 erstatningssaker og i tillegg 300 saker, som det bevilgningsmessig ikke var dekning for. Erstatningsbeløpene, som i sum utgjør 12,9 mill. kroner, ble gjort gjeldende først i 1989 og da med forbehold om tilleggsbevilgning. Det regnes med at det vil komme inn et betydelig antall erstatningssaker etter orkan og storm på Nord-Vestlandet i månedsskiftet desember/januar 1988 — 89. I fondsstyrets møte 1.3.89 ble det behandlet omlag 600 skadesaker med en erstatningssum på ca 12 mill. kroner. Tilsagn for et normalt skadeår 1989 vil beløpe seg til omlag 10 mill. kroner. Det settes opp følgende oppstilling over behov for tilleggsbevilgning i 1989: Negativ tilsagnsramme for 1989 5,0 mill. kroner Tilsagn hvor det er tatt forbehold om bevilgning . . 12,9 mill. kroner Erstatningssaker som ble behandlet 1.3.89 12,0 mill. kroner Tilsagn for normalt skadeår 1989 10,1 mill. kroner Sum bevilgning + tilsagn . 40,0 mill. kroner Hvis man regner med samme prosentvise utbetalingstakt av erstatningsbeløpene som tidligere regnes det med et utbetalingsbeløp i 1989 på 32 mill. kroner. Det er tatt hensyn til takstutgifter på 1 mill. kroner. Bevilgningen for 1989 er da disponert på forhånd. under post 70, Tilskott til sikringstiltak, til fondet. Rammen for nye tilsagn til sikring er på 5 mill. kroner. Fondsstyret vil komme tilbake til spørsmål om tilleggsbevilgning hvis situasjonen utvikler seg slik at dette viser seg å være nødvendig. Landbruksdepartementet slutter seg i hovedsak til det som er anført av fondsstyret. Krav om erstatning bygger på lov og det er ikke tilrådelig å utsette utbetalingene i tid. Ovenfornevnte saker har vært forelagt Finansdepartementet. Landbruksdepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om bevilgning til Statens skogplanteskoler og om tilleggbevilgning til Statens naturskadefond. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre følgende vedtak: I På statsbudsjettet for 1989 gjøres følgende endringer: Kap. 1142 Skogreising, skogkultur, skogsveier m.m. post 01 Lønn og godtgjørelser økes med kr 8.500.000 fra kr 2.341.000 til kr 10.841.000 post 11 Varer og tjenester økes med kr 6.500.000 fra kr 2.185.000 til kr 8.685.000 Kap. 1148 Statens naturskadefond, erstatning og sikring post 50 Naturskadefondet økes med kr 32.000.000 fra kr 6.000.000 til kr 38.000.000 Kap. 4142 Skogreising, skogkultur og skogsveier m.m. post 01 Salgs-og leieinntekter bevilgningen økes med kr 14.000.000 fra kr 3.000.000 til kr 17.000.000 post 02 Formidlingssalg bevilges med kr 1.000.000 II Stortinget samtykker i at tilsagnsfullmakten under kap 1148, Statens naturskadefond, erstatning og sikring, post 50, Naturskadefondet, økes med inntil kr 8.000.000 utover kapitalen i fondet, fra kr 3.000.000 til kr 11.000.000 Tilråding fra Landbruksdepartementet ligger ved i avtrykk. St.prp. nr. 88 (1988—89) Tilråding fra Kirke- og undervisningsdepartementet av 21. Kirke- og undervisningsdepartementet legger med dette fram forslag om tilleggsbevilgning på kap. 287, til førstegangsopplæring i Oslo for voksne på videregående skoles område. Oslo kommune har vedtatt å legge ned Voksengymnaset Hegdehaugen fra skoleårets slutt 1988-89 og seige skoleanlegget. Elevene fra Voksengymnaset Hegdehaugen, som skal fullføre førstegangsopplæringen for voksne på videregående skoles område, allmennfaglig studieretning, vil bli flyttet til byens andre voksengymnas på Sinsen. Det vil ikke bli tatt opp nye elever fra skoleåret 1989-90. Samlet i skoleåret 1988-89 har de to voksengymnasene 2881 elever. Voksenopplæringstilbudene omfatter 2-årige klasser som fører fram til full eksamen fra videregående skole, allmennfaglig studieretning, handels- og kontorfag, delfagkurs, innføringskurs og spesialkurs for fremmedspråklige og smågruppetilbud med tilrettelagt undervisning for utdanningssøkende fra sosiale- og medisinske institusjoner, arbeidsløse, m.v. Antallet elever i klasser som fører fram til full eksamen fra videregående skole, er i inneværende skoleår 200 elever. Det er ingen tvil om at awiklingen av de tilbud som gjennom år er bygd opp i Oslo, i et spesielt godt faglig-pedagogisk miljø, og med en lærerstab med særlig voksenpedagogisk kompetanse, vil gå ut over grupper av unge voksne som er blant de svakest stilte i sosial og arbeidsmarkedsmessig sammenheng. På grunn av dårlig utbygde voksenopplæringstilbud i landet forøvrig, vil nedbyggingen i Oslo også i betydelig grad ramme søkere som ikke er hjemmehørende i Oslo, men som søker til Oslo for opplæring. Dette gjelder såvel norske som fremmedspråklige opplæringssøkende. Spørsmål om hva staten kan og vil gjøre for å ta vare på og videreføre den kompetanse som er utviklet i voksengymnasene, bl.a. ved Hegdehaugen, har vært tatt opp fra mange hold, og Stortingets kirke- og undervisningskomité bad i forbindelse med behandlingen av 1989-budsjettet departementet «komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan voksenopplæringstilbudet og kompetansen på dette felt kan sikres.» På grunn av de alvorlige virkninger situasjonen i Oslo vil utløse, og som forsterkes av de vanskelige arbeidsmarkedsforholdene for de gruppene som spesielt rammes, er det nødvendig at staten i en overgangsperiode bidrar til løsninger som kan redusere de umiddelbare virknmgene. Ved vurderingen av saken har departementet lagt avg]ørende vekt på at mange av disse elevplassene står i en spesiell stilling, blant annet med hensyn til sammensetning av elevmassen, sammenliknet med likner.de voksenopplærinstilbud ellers i landet. Dette kan i en overgangsperiode begrunne en særlig statlig innsats. Dette bør skje ved tilskudd over statsbudsjettet til opprettelse av 4 nye førsteklasser med tilsammen 120 elever på videregående skoles område ved voksengymnas i Oslo fra skoleåret 1989-90 og videreført gjennom skoleåret 1990-91. Forutsetningen vil være at det settes klare kriterier for opptak, og at en i første rekke retter seg mot arbeidsløse eller søkere som er truet av arbeidsløshet. Regner en med driftsutgifter pr. elev på kr. 30 000 og 120 helårselever, blir tilskuddet for 120 elever 1,5 mill. kroner i 1989, 3,6 mill. kroner i 1990 og 2,1 mill. kroner i 1991. Departementet finner det derfor nødvendig å fremme forslag om en tilleggsbevilgning under kap. 287 for 1989 på kr. 1 500 000. Stortinget om tilleggsbevilgning på statsbudsjettet for 1989 under kap. 287 post 60 på kr. 1 500 000, til førstegangsopplæring i Oslo for voksne på videregående skoles område. Vi OLAV, Norges Konge, gj ør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om tilleggsbevilgning på kr. 1 500 000 på statsbudsjettet for 1989 under kap. 287 post 60 i samsvar med et framlagt utkast. Tilråding fra Kirke- og undervisningsdepartementet ligger ved i avtrykk. St.prp. nr. 88 1988-89 Om tilleggsbevilgning på kap. St. prp. nr. 89 (1988—89) Tilråding fra Kirke- og undervisningsdepartementet av 21. april 1989, godkjent i statsråd samme dag. Kirke- og undervidningsdepartementet legger med dette fram forslag om endring av bevilgningen under kap 270, Folkehøgskolen PROGRAMKATEGORI 07.60 FOLKEHØGSKOLER Kap 270 Folkehøgskoler Departementet foreslår en økning i bevilgningen på i alt kr 7 500 000 med denne fordelingen: Post 60 Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler, overslagsbevilgning . . kr 1 000 000 Post 70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, overslagsbevilgning . . kr 6 500 000 Sum kr 7 500 000 Innledning I Kirke- og undervisningskomiteen innstilling til saldering av 1989-budsjettet (Budsjett-innst. S II for 1988 — 89) for kap 270, viste komiteens flertall til Budsjett-innst. S nr. 12 for 1988 — 89. En enstemmig komite ga uttrykk for at folkehøgskolen er et godt tilbud til arbeidsløs ungdom og at det derfor ville være riktig å bruke arbeidsmarkedsmidler til dette. Flertallet ba Regjeringen fremme forslag om tilleggsbevilgning på 5-8 mill. kroner for å dempe virkningene av den nye elevtelleordningen, eventuelt kombinert med tiltak rettet mot arbeidsløs ungdom. Arbeidsmarkedsmidler Fra 1983 til 1986 hadde folkehøgskolene en spesiell ordning for tiltak for arbeidsløs ungdom. undervisningsdepartementet. Ordningen fikk av forskjellige grunner begrenset omfang, og oppgjørsformen var tungvint. Dersom folkehøgskolene skal delta med tilbud ~for arbeidsløs ungdom, vil det etter Kirke- og undervisningsdepartementets mening være mest hensiktsmessig at dette engasjement bare knyttes til en instans, uavhengig av det ordinære driftstilskuddet. Kommunal- og arbeidsdepartementet arbeider for tiden med opplegg for samarbeid mellom arbeidsmarkedsmyndighetene og skoleverket med sikte på utdanningstilbud for arbeidsløse. Kirke- og undervisningsdepartementet vil medvirke til at folkehøgskolens ressurser og kapasitet blir vurdert i denne sammenhengen. En finner det imidlertid naturlig at eventuelle tiltak på denne sektoren vurderes uavhengig av tiltak som tar sikte på å dempe virkningen av den nye telleordningen. Telleordningen Driftstilskuddet til folkehøgskoler består av fire hovedkomponenter: — Tilskudd til kapitalutgifter knyttet til bygningene — Et basistilskudd (likt) til hver skole — Tilskudd pr elev til lærerlønn — Tilskudd pr elev til andre utgifter De to siste hovedkomponentene er elevavhengige og påvirkes derfor av telleordningen. Etter de regler som gjaldt til og med 1987, kunne skolene, som grunnlag for tilskuddsberegningen, velge mellom det gjennomsnittlige elevtallet for de 3 siste foregående år eller det faktiske elevtallet i budsjettåret. For 1988 ble det foreslått at alle skolene skulle benytte gjennomsnittlig elevtall som grunnlag for tilskudd. som det sikringsnettet for beregning av elevtall som skolene har hatt, ble opprettholdt i en noe endret form. Ressursuttaket til skolene ville også på denne måten over tid komme nærmere det faktiske elevtallet. Dette ville medført en innsparing på ca 10 mill. kroner. Ved budsjettbehandlingen vedtok Stortinget å øke departementets forslag med 5 mill. kroner. Dette gjorde det mulig å dempe virkningen av den nye telleordningen slik at reduksjonen av tilskuddet ble halvert for de skolene som tapte på ordningen. Budsjettforslaget for 1989 forutsatte at tilskuddet gis ut fra gjennomsnittselevtall (for 1985, 1986 og 1987). Med uendret elevtall er innsparingen beregnet til ca 8 mill. kroner. Elevtallet på hovedkurset for skoleåret 1988-89 økte imidlertid med ca 15 % i forhold til skoleåret 1987-88. Mange skoler f år derfor vesentlig mindre tilskudd etter den nye telleordningen enn de ville fått om overgangsordningen for 1988 ville blitt opprettholdt. Etter de foreløpige opplysningene skolene har gitt, vil økningen i elevtallet fra høsten 1988 i seg seiv øke innsparingen i 1989 med ca 3,5 mill. kroner. samme for hele 1989 som for skoleåret 1988-89. Med en tilleggsbevilgning på 7,5 mill. kroner, vil en kunne dekke ca 2/3 av skolenes samlede beregnede reduksjon på de to elevavhengige tilskuddsfaktorene. Når det gjelder fordelingen på enkeltskolene, vil en legge til grunn hver enkelt skoles prosentvise andel av skolenes samlede lærerlønnstilskudd etter den tidligere telleordningen. På denne måten regner en med at alle skolene har mulighet for å komme gjennom de økonomiske vansker den nye telleordningen kan medføre. Det endelige oppgjøret med skolene vil en først kunne foreta når oversikten for det samlede faktiske elevtallet for 1989 foreligger. Det er en klar forutsetning at ekstratilskuddet kun gjelder for 1989, og at tilskuddet for 1990 beregnes ut fra gjennomsnittlig elevtall for 1986, 1987 og 1988. Kirke- og undervisningsdepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om endringer av bevilgning i statsbudsjettet for 1989 på kapittel 270. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om endring i statsbudsjettet for 1989 i samsvar med framlagte utkast. Tilråding fra Kirke- og undervisningsdepartementet ligger ved i avtrykk. St prp nr 90 (1988—89) Tilråding frå Departementet for utviklingshjelp av 21. april 1989, godkjend i statsråd same dag. INNLEIING Proposisjonen gjeld framlegg til omfordeling av løyvinga innafor ramma for programområde 03. Det vert gjort framlegg til endringar på bakgrunn av tilhøve som har endra seg dette året. Ein gjer framlegg om å auke løyvinga under programområde 03.20 Stønad administrert av Utanriksdepartementet med 55 mill kr. Vidare gjer ein framlegg om å auke programområde 03.10 administrasjon av utviklingshjelpa med netto 3,385 mill kr, og å auke programområde 03.20 Stønad administrert av Departementet for utviklingshjelp med 57,52 mill kr. Den disponible reserven må då reduserast med tilsaman 115,905 mill kr. Av dette er 3,682 mill kr rest av løyvinga frå 1988. FRAMLEGG TIL LØYVINGAR Kapittel administrert av Utanriksdepartementet Kap 0142 Hjelp til flyktningar Post 72 Tilskot til hjelp til flyktningar frå det sørlege Afrika, kan overførast Stortinget har for 1989 løyvt 120 mill kr under kap 0142, post 72.1 Tilskot til flyktningar frå det sørlege Afrika. Dessutan er det søkt om å overføre übrukte midlar for 1988 på tilsaman 18,6 mill kr til 1989 slik at samla løyving for 1989 vert på 138,6 mill kr. Av dette er 72 mill kr sett av til frigjeringsrørslene ANC, PAC og SWAPO. Resten, 66,6 mill kr vil for det meste bli kanalisert til ulike tiltak gjennom frivillige organisasjonar. Dei frivillige organisasjonane har til no sendt spesifiserte søknader om støtte på til saman 73,3 mill kr. Dette medfører at søknader for omlag 7 mill kr i utgangspunktet ikkje kan imøtekommast. Det er og turvande å sette av ein større reserve enn vanleg avdi situasjonen i Sør-Afrika no er så lite oversiktleg at ein må vente at det vert trong for meir midlar i løpet av året. Dei Sameinte nasjonane sin Høgkommisær for flyktningar, UNHCR, held på å førebu tiltak i samband med at opptil 58 000 flyktningar frå Nambia skal vende heimatt. Flyktningane kjem for det meste frå Angola, men også frå andre land. UNHCR samarbeider med frivillige organisasjonar og kyrkjelege organisasjonar som Det lutherske verdsforbund og Kyrkjene sitt verdsråd i dette arbeidet. På eit møte i den nordiske Namibiagruppa i januar i år var det semje om å gje 10 mill USD til UNHCR sitt arbeid med tilbakeføring av namibiske flyktningar frå Angola med 2,5 mill USD i tilskot frå kvart av dei nordiske landa. For å kunne gje slik stønad og for å ha midlar til velgrunna tiltak som frivillige organisasjonar ønskjer å gje støtte til, gjer departementet framlegg om ei tilleggsløyving på 30 mill kr for 1989. Post 73 Tilskot til hjelp til flyktningar frå Afghanistan, kan overførast Den sovjetiske tilbaketrekkinga frå Afghanistan, som vart fullført den 15. februar i år, har no lagt grunnlaget for ei opptrapping av det internasjonale hjelpearbeidet i og utanfor Afghanistan. Talet på afghanske flyktningar som skal vende heim er totalt ca 5 millioner. Det er framleis trong for støtte til desse flyktningane som no er i Pakistan og Iran. Vidare er det aukande behov for hjelpetiltak for sivilbefolkninga inne i Afghanistan. Støtte til hjelpearbeidet i regi av FN-koordinatoren vert prioritert. Samla behov for støtte til hjelpearbeid i FN regi og i regi av frivillige organisasjonar er høgre enn løyvinga for 1989. På dette grunnlag gjer departementet framlegg om ei tilleggsløyving på 10 mill kr for 1989. Kap 0143 Internasjonalt humanitært hjelpearbeid Post 70 Tilskot, kan overførast Det er ikkje noko som tyder på at det er mindre trong for naudhjelp omkring i verda i år enn det var i fjor. Etter ei samla vurdering prioriterer ein støtte til Mosambik høgast. Trongen for strakshjelp til flyktningar både i og utanfor Mosambik har auka sterkt den seinare tida. Det er dei stadige kampane mellom regjeringsstyrkane og geriljagrupper og framfor alt den rå og nådelause terroren som geriljagruppene driv mot sivilbefolkninga som ligg bak det store og aukande talet på flyktningar. For å imøtekomme høgt prioriterte og velgrunna søknader gjer departementet framlegg om ei tilleggsløyving på 15 mill kr for 1989. Av desse vil 10 mill kr bli brukt til naudhjelpsarbeid i Mosambik og 5 mill kr vil bli brukt til menneskerettsarbeid herunder tiltak som støtter freds- og demokratiseringsprosessen i Latin-Amerika. Bistanden vil bli formidla gjennom norske og internasjonale organisasjonar. Kapittel administrert av Departementet for utviklingshjelp. Kap 1200 Departementet for utviklingshjelp og kap 1201 Direktoratet for utviklingshjelp Etter ein gjennomgang av den nye strukturen i departementet og direktoratet, har ein funne ut at det er ynskjeleg å legge naudhjelpskontoret til departementet. I St prp nr 1 (1988-89) er utgiftene for dei stillingane som høyrer til dette kontoret budsjetterte under kap 1201 Direktoratet for utviklingshjelp. Kontoret er satt opp med ein leiar av spesialeining og med ein førstesekretær. Utgiftene til løn for desse stillingane er rekna til 468 000 kr. Av di arbeidet med omorganiseringa tok lengre tid enn rekna med då departementet fremja St prp nr 1 (1988-89), vart ikkje utgiftene til dei stillingane som er med i St prp nr 1 (1988-89) rekna inn i budsjettframlegget. Utgiftene for desse stillingane (to i DUH og ein i NORAD) er rekna til 450 000 kr for DUH og 280 000 kr for NORAD. På bakgrunn av dette fremjer ei auke under kap 1200 Departementet for utviklingshjelp og ein reduksjon under kap 1201 Direktoratet for utviklingshjelp i 1989. kap 1200 Departementet for utviklingshjelp, post 1 Løn og godtgjersle med 918 000 kr. Kap 1201 Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD) Post 11 Varer og tenester NORAD har fått tilbod om å leige lokale i Nedre Vollgate. Ved å leige desse lokala, vil NORAD ha sine kontor på to stader som ligg nær kvarandre. Flytting av NORAD til Nedre Vollgate vil frigjere lokale til bruk for andre statlege institusjonar, til dømes Utanriksdepartementet, på Victoria Terasse. Ein gjer framlegg om ei løyving på 4,32 mill kr for 1989 for å flytte ein del NORAD-kontor til Nedre Vollgate, og å etablere dei der. Post 45 Større innkjøp, kan overførast (ny) Når NORAD flytter til Nedre Vollgate trengst det ny telefonsentral. Ein gjer framlegg om ei løyving på 0,68 mill kr for 1989. Kap 1211 Bilateral stønad - Andre land Post 72 Tilskot til Nicaragua, kan overførast Nicaragua legg nå sterk vinn på å oppfylle dei lovnader landet har gjeve i fredsprosessen. Regjeringa førebur val og har lagt fram forslag om endringer i lovverket i samsvar med krav frå opposisjonen. Fengsla somozagardister er sette fri og tiltak for å betre tilhøva til kyrkja er sette i verk. Desse tiltaka legg grunnen for ei positiv framdrift i fredsprossesen. Men landet er samstundes inne i ei akutt krise med fare for eit totalt samanbrot i økonomien, noko som kan truge den positive utviklinga i fredsprosessen. Feilslegen økonomisk politikk, utanlandsskulda frå Somozatida og seinare, krigen og handelsboikotten frå sambandsstatane er dei viktigaste årsakene til krisa. Attåt dette gjorde orkanen «Joan» i fjor i oktober skade for over 800 millioner dollar og gjorde 300 000 menneske heimlause. Nicaragua har sjølv freista retta å opp økonomien, utan å lukkast. Med hjelp frå nokre gjevarland og UNDP er det no laga ein kriseplan om oppbygging av økonomien som er naudsynt for å få landet økonomisk på fote. Ein føresetnad for at kriseplanen skal lukkast er at det kjem inn nye midlar frå gjevarlanda. Regjeringa foreslår at Noreg tek del i ein internasjonal hjelpeaksjon for Nicaragua ved å stø kriseplanen med 30 mill kr. Ein gjer framlegg om ei løyving på 30 mill kr i ekstraordinær støtte til Nicaragua for 1989. Kap 1212 Regionale tiltak Post 71 Tilskot til regionalt samarbeid i Mellom-Amerika, kan overførast Det har vore sterk auke i aktivitetene under regionalløyvinga for Mellom-Amerika det siste året. Det er inngått avtaler om støtte til langsiktige program og ein ventar at fleire nye vert inngått dette året. Storparten av tilskotet for 1989 er såleis bunde og gir lite rom for nye aktivitetar. Auken i søknader frå regionen og den positive utviklinga i fredsprosessen, gjer det ønskeleg å kunne gå inn med støtte til fleire aktiviteter i regionen i 1989. Ein gjer framlegg om ei løyving på 5 mill kr for 1989. Kap 1220 Særskilde støtteordningar Post 71 Tilskot til tiltak for å betre kvinnene sin situasjon, kan overførast I oppfølginga av strategien for kvinneretta bistand er kvinneløyvinga ein viktig reiskap. Den vert nytta til gjennomføring av tiltak både gjennom multi- og bilaterale bistandskanalar. Ei evaluering som nyleg vart gjennomført viser at midlane har vorte nytta til høgt prioriterte tiltak i tråd med kvinnestrategien. Løyvinga har også medvirka til auka integrering av omsynet til kvinna i ålmenn bistandsverksemd. Talet på søknader om støtte til tiltak som fell inn under denne løyvinga har auka den siste tida. Ein gjer difor framlegg om ei tilleggsløyving på 5 mill kr for 1989. Kap 1221 Stønad via private organisasjonar Post 70 Tilskot, kan overførast Under kap 1210 Tosidig stønad - Hovudsamarbidsland, Post 80 Tilskot til Sri Lanka, vart det i 1988 løyvt eit ekstraordinært tilskot på 35 mill kr til rehabiliteringstiltak i samband med den etniske konflikta i Sri Lanka, jf St prp nr 1 og Budsjett-innst S nr 3 for 1987-88. Av desse midlane vart 10 mill kr sette av til det arbeidet som private organisasjonar gjer. Sjølv om tilhøva i Sri Lanka er vanskelege, har det vore mogeleg for organisasjonane å nå fram med hjelpetiltaka sine. I 1988 vart det nytta ca 5,2 mill kr, og resten av løyvinga er i hovudsak disponert for arbeid i 1989.1 tillegg er det trong for ca 7 mill kr til nye tiltak, slik at ein tilsaman reknar med å kunne nytta ca 12 mill kr i 1989. med den ordinære løyvinga for stønad via private organisasjonar, og ikkje som ein del av posten for tilskot til Sri Lanka under kap 1210 Tosidig stønad - hovudsamarbeidsland. Ein viser til framlegg i proposisjonen til reduksjon under dette kapittel. Ein gjer framlegg om ei løyving på 12 mill kr for 1989. Kap 1241 Forsking Post 70 Tilskot til bistandsr elev ant forsking, kan overførast Underpost 2 Det nordiske Afrikainstituttet Det nordiske Afrikainstitutt (NAI) har dei siste åra arbeid med å utvide den faglege ressursbasen sin gjennom å setje i gong eigne forskingsprogram. Dette krev auka økonomiske tilskot. Både danske og finske bistandsstyresmakter har nå gjeve uttrykk for at dei vil auke støtta til NAI under føresetnad av at Noreg gjer det same. Det norske bidraget til NAI for 1989 er på 800 000 kr. Ein gjer framlegg om ei tilleggsløyving på 500 000 kr for 1989. Kap 1270 Bilateral stønad administrert av internasjonale organisasjonar (multibi) Post 82 Prosjektsamarbeid med UNDP, kan overførast Nicaragua er i ein sers vanskeleg økonomisk situasjon og treng styrking av utanrikshandelen. Eit prosjekt støtta av utvikingsprogrammet til Dei sameinte nasjonane (UNDP) og UNCTAD søkjer å gjere arbeidet til styresmaktene med å fremja produksjon og eksport av halvfabrikata meir effektivt. Organisasjonen til Dei sameinte nasjonane for industriutvikling (UNIDO) er med i delar av prosjektet. Første fase av prosjektet er avslutta. Det vert rekna som svært velykka. Ein ser utvida handel for Nicaragua som eit verkemiddel i utviklinga mot fred i området. For å gå vidare med arbeidet vil UNDP gi eit tilskot på 400 000 USD dersom Noreg vil gi ei løyving på 300 000 USD (omlag 2 mill kr). Prosjektet er berekna til å koste 700 000 USD. Ein gjer framlegg om ei løyving på 2 mill kr for 1989 til delfinansiering av prosjektet «Utvikling og styrking av utanrikshandelen i Nicaragua» (UNDP/UNCTAD). Det er ikkje bevilga midler under denne posten for 1989, jf St prp nr 1 (1988-89). Kap 1271 Fleirsidig stønad under Dei sameinte nasjonane Post 85 Tilskot til det internasjonale Barnefondet til Dei sameinte nasjonane (UNICEF) Underpost 85.1 Tilskot I 1983 skipa UNICEF eit fond for å redusere talet på barn som døyr (Infant Mortality Reduction Fund, IMRF). Tanken med fondet er å gi UNICEF fleksibilitet slik at ein raskt kan setja i verk naudsynte, kriseprega tiltak nasjonalt, regionalt og globalt inntil styret i UNICEF kan godkjenne finansiering over det vanlege budsjettet. Ein eigen komite prioriterer bruken av midlene i fondet. Tiltak som kan finansierast av fondet er m a vaksinasjon, innsats mot diare og serskilde tiltak innan primærhelsetenesta. UNICEF har på grunn av auka takt i gjennomføring av arbeidet med å fremje helsa og minske dødstall blant barn, fått auka bruk for pengar og har bede Noreg om ei løyving til fondet. Ein gjer framlegg om ei tilleggsløyving på 10 mill kr for 1989 til IMRF, Fondet for å redusere talet på barn som døyr. Post 89 Ymse forskings- og informasjonstiltak under Dei sameinte nasjonane Tilhøva innan undervisning i mange utviklingsland gir grunn til uro. Den tidlegare framgangen stoppar opp. Omlag 1 milliard menneske kan i dag ikkje lesa og skrive, og talet på barn som ikkje får skolegang, aukar. I mange høve er og kvaliteten på undervisninga sers dårleg. På denne bakgrunnen har fire av organisasjonane tilknytta Dei sameinte nasjonane: Organisasjonen for utdanning, vitskap og kultur (UNESCO), Barnefondet (UNICEF), Utviklingsprogrammet (UNDP) og Verdsbanken gått saman om å styrkje undervisninga spesielt i utviklingslanda. I Thailand 5. -9. mars 1990 vert det halde ei Verdskonferanse om Utdanning for Alle, der ein vil drøfta grunnutdanning for både barn og vaksne. Før konferansen skal eit omfattande utgreiings- og forskingsarbeid analysere dei ulike problema og syne døme på vellukka tiltak og syte for at røynslene frå utviklingslanda kjem med i arbeidet på skikkeleg vis. Ein gjer framlegg om ei løyving på 2,5 mill kr for 1989. Kap 1280 Hjelp ved naturkatastrofer Post 70 Tilskot, kan overførast Den ordinære løyvinga for inneverande år er 83 mill kr, i tillegg er det overført 6,2 mill kr frå 1988. Mest alt er løyvd/øyremerka ved årsskiftet. Ca 10 mill kr av løyvinga hadde ein tenkt å nytte til AIDS tiltak. Ved slutten av februar er alt ca 8,5 mill kr løyvd til dette føremålet. Trongen for midlar stig sterkt, og ein auke med 10 mill kr til vil kunne nyttast godt. Løyvinga under kap 1271.79 Tilskot til helseorganisasjonen til Dei sameinte nasjonane, WHO er redusert med same sum. Stor naud, mellom anna i Nicaragua og Mosambik, gjer det naudsynt å auke den generelle del av løyvinga med 15 mill kr. Ein gjer framlegg om ei løyving på 25 mill kr for 1989. FRAMLEGG TIL REDUKSJON Kap 1201 Direktoratet for utviklingshjelp Post 1 Løn og godtgjersle Ein viser til tekst under framlegg til løyvingar, kap 1200 og 1201. Ein gjer framlegg om å redusere løyvinga under posten med 188 000 kr for 1989. Kap 1202 Stadlege representasjoner Post 01 Løn og godtgjersle Bruken av midlar til løn ved det stadlege representasjonane blei noko mindre enn det ein hadde venta i 1988. Det gav ei overføring til 1989 på 2,3 mill kr. Ein gjer framlegg om å redusere løyvinga under posten frå 1988 med 2,345 mill kr. Kap 1210 Tosidig stønad - Hovudsamarbeidsland Post 80 Tilskot til Sri Lanka, kan overførast Til rehabiliteringstiltak som private organisasjonar gjer i samband med den etniske konflikta i landet, er det trong for omdisponering av midlar frå det ekstraordinære tilskotet utover landramma for Sri Lanka, jf framlegg til løyving under kap 1221 Stønad via private organisasjonar, post 70 Tilskot, kan overførast. Departementet vil komme attende til Stortinget når det gjeld bruk av den del av det ekstraordinære tilskotet som går til rehabilitering gjennom stat-til-stat-samarbeidet. Ein gjer framlegg om ein reduksjon på 12 mill kr for 1989. Kap 1213 Nordiske prosjekt Post 74 Tilskot til det nordiske landbruksprosjekt i Mosambik, kan overførast Det er mindre trong for midlar enn tidlegare rekna med. Ein gjer framlegg om ein reduksjon med 2,8 mill kr for 1989. Kap 1271 Fleirsidig stønad under Dei sameinte nasjonane Post 71 Tilskot til fond under Dei sameinte nasjonane, kan overførast Underpost 3 Dei Sameinte nasjonane sitt fond for narkotikakontroll For 1989 er det gjeve tilsegn om tilskot på 10,2 mill kr til to UNFDAC-prosjekt, eit i Burma og eit i Thailand. Dei politiske tilhøva i Burma har ført til at alt arbeid til Dei sameinte nasjonane i landet er stogga inntil vidare. Ein gjer framlegg om ein reduksjon på 7 mill kr for 1989. Post 79 Tilskot til helseorganisajonen til Dei sameinte nasjonane (WHO) Underpost 5 Det globale programmet mot AIDS For 1989 er det gjeve tilsagn om tilskot på 25 mill kr til gjennomføring av nasjonale AIDS-program i Noregs samarbeidsland. Men det viser seg at det tek tid å få bygd opp eit tilfrestillande apparat i WHO og mottakarlanda til å gjennomføre dei nasjonale programma. Det vil derfor i ei tid framover vere naudsynt å kanalisere midler også via private organisasjonar til straks-tiltak mot AIDS. Jf framlegg om tilleggsløyving på kap 1280 Hjelp ved naturkatastrofer post 70 Tilskot, kan overførast. Det vert gjort framlegg om ein reduksjon på 10 mill kr for 1989. Post 80 Drift av fiskeriforskningsfarty, kan overførast Bruken av midler til drifta av fartyet vart mindre enn venta i 1988. Ein reknar vidare med noko lågare driftskostnader i 1989. Det vert gjort framlegg om ein reduksjon på 2,68 mill kr for 1989. Kap 1299 Til dekning av ymse hjelpetiltak Post 70 Tilskot, kan overførast Mill kr. Løyving 1989 292,138 Løyvt pr 17.4.89: St prp nr 53 1988-89 Nord-Sør kampanjen jf Innst S nr 97 0,700 Proposisjon til handsaming i Stortinget St prp nr 73 1988-89 MIGA 12,500 Rest pr 17.4.89 278,938 Det er overført 3,682 mill kr fra 1988 under dette kapittel. Det er ikkje løyvt midler ved departementsvedtak i 1989. Proposisjonen inneheld framlegg om auke på tilsaman 152 918 000 kroner og framlegg om reduksjonar på tilsaman 40 695 000 kroner inkludert overførde løyvingar. Differansen på tilsaman 112 223 000 kroner blir dekka ved å redusere løyvinga i 1989 under dette kapitlet med 112,223 mill kr. Det står då att 166,7 mill kr av løyvinga for 1989. Desse midla inkluderer utgifter til oppfølging av forslaga iSt meld nr 56 (1987-88), jf Innst Snr 29 (1988-89). ANDRE FRAMLEGG Kap 1212 Regionale tiltak Post 72 Tilskot til regionalt samarbeid i det sørlege Afrika, kan overførast I 1986 vart ei avtale mellom SADCC-landa og dei nordiske land om utvida økonomisk og kulturelt samarbeid mellom dei to regionane underskriven. Avtala vert omtala som Norden/SADCC initiativet. Eit av dei fremste måla er å stimulere nordisk næringsliv til å engasjere seg aktivt i produksjonslivet i SADCC-landa gjennom å overføre kapital, kunnskap og teknologi, til dømes gjennom å skipe sams eigde føretak (joint ventures) mellom verksemder frå dei to regionane. Eit stort hinder for utvikling av næringslivet i SADCC- regionen er for knapp og ujamn tilgang på konvertibel valuta. Innafor ramma av Norden/S ADCC initiativet har dei nordiske landa drøfta å skipe eit valutafond: NORSAD-fondet som slike sams eigde føretak (joint ventures) med nordisk deltaking som landa kan låne pengar frå når det ikkje er konvertibel valuta til rådvelde elles, jf St meld nr 61 (1987-88) pkt 3.2.4. Fondet er omtala under løyvinga for 1989, jf St prp nr 1 (1988- 89). Danmark har koordinert arbeidet med førebuinga av fondet på vegne av dei andre nordiske landa. Under eit Norden/SADCCministermøte i Luanda i Angola i februar 1989 vart det skrive under ei intensjonsavtale «memorandum of understanding» mellom regionane om å skipe NORSAD-fondet. Startkapitalen er sett til 200 mill danske kr, delt mellom Danmark, Finland, Sverige og Noreg. Dersom det vert etterspurnad etter ordninga, vil ein seinare kunna vurdere å gjere framlegg om tilskot utover dette. Fondet skal vere revolverande. Det er også grunn til å rekne med at noko fondsmidlar vil gå tapt ved at verksemder som har fått midler ikkje makter å betale attende det dei skulder, og at det av denne grunn også vil komme på tale om seinare tilskot til fondet. Det vil og vere mogleg å skyte inn kapital for dei SADCClanda som er med i fondet. Fondet får ein prøveperiode på fem år. tenkt å fungere som ei tilleggsordning til andre valutakjelder. Det er ein føresetnad at føretak som søkjer om å nytte midlar frå fondet først skal ha freista å få tildelt konvertibel valuta frå statsbanken i vedkommande land. I tillegg til å støtte nye sams eigde føretak (joint ventures) mellom verksemder i Norden og SADCC-regionen, kan også andre kommersielle samarbeidstiltak få tilgang under føresetnad av at tiltaka kan seiast å fremje andre viktige utviklingspolitiske mål. Huvudformålet med fondet er å skaffe konvertibel valuta til import av reservedelar og innsatsvarer, men det vil og kunne nyttast til konsulentutgifter, lisensavgifter og overføring av dividende. Det er ikkje tanken at fondet skal kunne nyttast til investeringskostnader, anna enn kostnader i samband med utskifting av produksjonsutstyr. Valuta vil verte stilt til rådvelde mot innbetaling av lokal valuta som sikring. Attendebetaling til fondet skal i prinsippet vere med konvertibel valuta. Det er ein føresetnad at verksemdene som får nytte NORSAD-fondmidlar har inntening i konvertibel valuta. Slik inntening vil dei kunne få gjennom eksport og eventuelt gjennom regional handel, som vert gjort opp i konvertibel valuta. Dette vil t d kunne gjelde handel i regionen finansiert med bistandsmidlar. Det vil difor også verte lagt vekt på at verksemdene har ein lokal regional marknad, og at dei produserer varer som elles kunne ha vortne kjøpte frå Sør-Afrika. Fondet kan ikkje yte midlar til verksemder der sør-afrikanske eigar-interesser dominerer og/eller som på nokon måte kan seiast å vere reidskapar for omgåing av dei sanksjonstiltak som Noreg og dei andre nordiske landa har vedteke når det gjeld handel og annan kontakt med Sør Afrika. NORSAD-fondet vil verte skipa som ein internasjonal, sjølvstendig, legal institusjon med eigne statuttar. I tillegg til dei fire nordiske landa som gir støtte til fondet må minst to SADCC-land underskrive avtalen om fondet før det kan verte operativt. Eit representantskap med ein representant for kvar av dei deltakande landa vil verte oppnemt. Oppgåvene for representantskapet vil bli spørsmål i samband med dei ålmenne retningslinene for drifta av fondet, og det skal tilsette leiar for NORSAD-kontoret. Representantskapet skal møtast minst ein gang pr år. Vedtaka skal vere samrøystes. Eit eige organ; eit NORSAD kontor, skal opprettast for å administrere fondet, og det skal drive aktivt arbeide for å fremje etablering av nye industri-prosjekt i regionen. Driftskostnadene for kontoret er planlagt dekka av avgifter i samband med fondet si verksemd. NORSAD-kontoret vil få eit styre på sju medlemar, fire frå dei nordiske landa og tre frå SADCC-landa. I tre av plassane frå dei nordiske landa vil ein finne folk frå dei nordiske utviklings-investeringsinstitusjonane, medan den fjerde plassen vil verte halden av ein sams representant frå dei nordiske bistandsorganisasjonane. Gyldige vedtak skal vere samrøystes. Styret avgjer lånesøknader og handsamar prinsipielle spørsmål som gjeld drift av kontoret. Norsk del av NORSAD-fondet blir 43,4 mill danske kroner eller ca 40 mill norske kroner. Til bruk i det første driftsår i 1989 vil det venteleg vere trong for 10 mill norske kroner av dei midlar som er løyvt under denne posten. Kap 1271 Fleirsidig stønad under Dei sameinte nasjonane Post 85 Tilskot til det internasjonale Barnefondet til Dei sameinte nasjonane (UNICEF) Underpost 2 Andre tilskot Det blei i 1988 løyvd 63,05 mill kr på underposten. Denne løyvinga var i samsvar med det ein rekna med ville bli inntekta av dei sivile tjenestepliktige sitt arbeid. Den faktiske inntekta i 1988 viser seg å vere 62,9 mill kr, jf kap 3460 Sivile tenesteplikige, driftsinntekter, post 01 Inntekt av arbeid. Departementet for utviklingshjelp ynskjer likevel å halde på løyvinga i 1989 og ikkje redusere den med skilnaden mellom den inntekta ein rekna med å få og det som vart faktisk inntekt. Departementet for utviklingshjelp tilrår: Vi OLAV, Noregs Konge gjer kunnig: Stortinget vert oppmoda om å gjera vedtak om endringar på Statsbudsjettet for 1989 som gjeld Utanriksdepartementet og Departementet for utviklingshjelp på kapitla 0142, 0143, 1200, 1201, 1202, 1210, 1211, 1212, 1213, 1220, 1221, 1241, 1270, 1271, 1280 og 1299 Tilråding frå departementet for utviklingshjelp ligg ved i avtrykk. Utkast til vedtak om endringar i Statsbudsjettet for 1989 som gjeld Utanriksdepartementet og Departementet for utviklingshjelp på kapitla 0142, 0143, 1200, 1201, 1202, 1210, 1211, 1212, 1213, 1220, 1221, 1241, 1270, 1271, 1280 og 1299 i A: II Auke som ikkje er finansiert med reduksjon under I, vert å dekke med følgjande reduksjon i disponibel, overførd løyving: St. prp. nr. 91 (1988—89) Tilråding fra Departementet for utviklingshjelp av 28. april 1989, godkjent i statsråd samme dag. 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Regjeringen legger med dette frem forslag om å innføre en ny garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland. Regjeringen varslet i St meld nr 56 (1987-88) «Om næringslivsordningene innenfor bistanden», at man ville foreslå å opprette en garantiordning (Kap 8.3), jf Innst S nr 29 (1988-89) fra Utenriks- og konstitusjonskomiteen. Den foreslåtte garantiordningen skal komme i tillegg til GIEKs alminnelige ordning, og ikke være en avlastning for denne. Målgruppen for den foreslåtte garantiordningen er lavere mellominntektsland, lavinntektsland og de minst utviklede land. Spesielt vil man arbeide for at det frembringes prosjekter i Norges hovedsamarbeidsland, samarbeidsland og land i spesielt utvalgte samarbeidsregioner. Garantiordningen er forutsatt å dekke politisk risiko. Det forutsettes at det enkelte prosjekt er høyt prioritert i mottagerlandet, og at vedkommende stat er debitor eller garantist for eksportkreditter og for at det foreligger statlig tillatelse for overføring av kapital, renter og utbytte av investeringsprosjekter. Ordningen skal ikke dekke kommersiell risiko. Garantiordningen vil dekke inntil 90 pst mot eksportør/investor/finansinstitusjon. Når særlige grunner foreligger kan dog garantien forhøyes til 95 pst av tap som følge av politisk risiko. Unntaket begrenses til å gjelde hovedsamarbeidsland, samarbeidsland og land i spesielt utvalgte samarbeidsregioner. Tilbakebetalingstiden for garanterte eksportkreditter vil følge de internasjonale regler for eksportkreditter. For tiden er tilbakebetalingstiden maksimalt 10 år med unntak for bl a leveranser til kraftverk hvor tilbakebetalingstiden er inntil 12 år. Blandede kreditter er unntatt fra disse reglene. begrenses til 15 år fra fullførelse av leveransen. Det vil normalt bli innrømmet en garantiperiode på 15 år for investeringsprosjekter. For eksportkredittgarantien tar man sikte på at den norske andelen av leveransen skal være minimum 70 pst. Ved underleveranser fra andre nordiske land kan den norske andel reduseres til 60 pst. Det foreslås at andelen kan reduseres til 50 pst dersom den ikkenorske andelen kommer fra et annet land i målgruppen. For å tilgodese flest mulig prosjekter og tilstrebe en størst mulig risikospredning, anbefales det at størrelsen av et enkelt engasjement, som en hovedregel, ikke overstiger 50 mill kr. I tillegg kommer ikke betalte, garanterte renter for eksportgarantier og ikke overført, garantert utbytte for investeringsgarantier samt omkostninger. Til dekning av eventuelle erstatninger og tap under ordningen, foreslås opprettet et grunnfond, finansiert ved årlige avsetninger i 5 år på 100 mill kr utenom programområde 03 Utviklingshjelp. Garantirammen omfatter utestående garantiansvar og gyldige tilsagn. Garantirammen under den nye ordningen vil i 1989 ikke overstige 2 ganger størrelsen på grunnfondet. Behovet for garantiramme vil bli vurdert i de årlige budsjettproposisjonen Statens samlede ansvar forutsettes ikke å overstige 1 000 mill kr. Det skal avkreves garantipremie fra investor/eksportør i tillegg til tilsagnsgebyr. Premier og gebyrer tilfaller grunnfondet. Garantiordningen foreslås administrert av Departementet for utviklingshjelp. NORAD forbereder sakene og legger dem frem for departementet for avgjørelse. Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) vil avgi uttalelse om de enkelte lands kredittverdighet, samt forestå visse tekniske sider ved garantistillelse og oppfølging. Garantiordningen foreslås innført for en 5 års prøveperiode. Ordningen vil bli vurdert i de årlige budsjettproposisjonen Før prøveperioden er over vil ordningen bli evaluert. Det foreslås at Kongen i Statsråd gis fullmakt til å fastsette nærmere retningslinjer for forvaltning av ordningen. Det blir foreslått å opprette 2 nye stillinger i NORAD. 2. INNLEDNING OG BAKGRUNN St meld nr 56 (1987-88), jf Innst S nr 29 (1988- 89) ga en bred presentasjon av en del av de ulike næringslivsordningene som administreres av NORAD. Meldingen foreslo visse endringer i noen av de eksisterende investeringsordningene. Regjeringen varslet i meldingen at den ville fremme en proposisjon om etablering av en ny garantiordning. I Innst S nr 29 (1988-89) uttaler flertallet i utenrikskomiteen følgende: «Flertallet er enig i den landavgrensning Regjeringen foreslår i St meld nr 56, men vil understreke at en slik garantiordning primært bør brukes for å få til utvikling i Norges hovedsamarbeidsland, samarbeidsland og for å realisere et utvidet Norden-SADCC-samarbeid og samarbeid med Mellom-Amerika som region.» Videre uttaler komiteen følgende: «Flertallet vil dessuten understreke at det må utvises en reell vurdering av tapsrisiko, og at garantiordningen primært bør brukes overfor u-land som forventes å være i stand til å oppfylle kredittavtalens tidsplan for tilbakebetalingen.» De ulike støtteordningene skal samlet bidra til et bredere økonomisk samkvem med de fattigere utviklingsland. Ordningene skal ivareta hensynet til en bærekraftig utvikling i mottagerlandene, samtidig som de skal være virkemidler for å utløse og støtte opp om næringslivets egne engasjementer i prosjekter som fremmer den sosiale og økonomiske utviklingen i disse landene. 3. FORSLAG TIL NY GARANTIORDNING I denne proposisjon foreslår Regjeringen en ny garantiordning for investeringer iog eksport til utviklingsland. Den nye garantiordningen skal støtte opp om de andre virkemidlene, slik at disse skal kunne utnyttes bedre og mer effektivt i forhold til målene for norsk bistandspolitikk. I St meld nr 56 (1987-88) gjorde Regjeringen oppmerksom på at et betydelig antall u-land ikke lenger er betalingsdyktige. at det må påregnes store erstatningsutbetalinger på ordningen alt ettersom den anvendes på risikoutsatte land. Den nye garantiordningen er rettet mot land som av OECD er klassifisert som lavere mellominntektsland, lavinntektsland og minst utviklede land. Ordningen ønskes primært anvendt på Norges hovedsamarbeidsland, samarbeidsland og andre land innen våre spesielt utvalgte samarbeidsregioner. Av disse land er bare et fåtall kredittverdige, og da gjerne for mer kortsiktige engasjementer. Den foreslåtte ordningen tar sikte på å dekke engasjementer i disse land i den grad de ikke kan tas under den alminnelige ordning. Av bistandspolitiske grunner kan det være ønskelig å bistå nettopp disse landene med et næringslivsengasjement, enten det gjelder investeringer eller leveranser finansiert som blandet kreditt. Ved forvaltningen av næringslivsordningene ønsker Regjeringen i økende grad å benytte ordningene i et samspill med øvrige virkemidler for bistanden, slik at man kan få større effekt ut av midlene i det enkelte utviklingsland. Under den alminnelige garantiordningen, som administreres av GIEK, er risikovurderingen ved søknader om eksportgaranti til utviklingsland hovedsakelig begrenset til en vurdering av garantisten eller låntaker, som vanligvis er statlig. Kun i unntakstilfelle foretar GIEK i slike saker noen grundig vurdering av selve prosjektet. De fleste land innen ovennevnte grupper av land faller utenfor den alminnelige ordningen pga lav generell kredittverdighet. Seiv om den foreslåtte nye garantiordningen kun dekker politisk risiko, vil NORAD foreta en utvidet vurdering hvor det foreslåtte prosjekt analyseres grundig. En viktig forskjell fra GIEKs ordning er at den foreslåtte nye ordningen er bistandsmotivert, og forutsetter at det enkelte prosjekt vurderes som klart utviklingsfremmende. Det ligger i ordningens natur at den skal kunne ta risiko som går utover den som dekkes gjennom den alminnelige ordning. Regjeringen vil understreke at ordningen skal være et supplement til den alminnelige ordningen og ikke en erstatning for denne. Dvs at man ved prosjekter i u-land som normalt vil kunne dekkes av den alminnelige ordningen, vil benytte seg av denne. DUH/NORAD vil foreta en vurdering av tapsrisikoen under den enkelte garanti. Vurderingen vil normalt omfatte en analyse av forventet økonomisk utvikling i vedkommende land, herunder utviklingen i vare- og tjenestebalansen, valutabeholdningen og gjeldsbetjeningsforholdene. GIEK vil avgi uttalelse om landrisikoen for det enkelte land. i betraktning at det er svært vanskelig å forutsi et lands kredittverdighet på mellomlang og lang sikt, og at garantiene normalt vil ha lang varighet. Samtidig vil det bli lagt vekt på at garantitapene ikke blir urimelig store. Ordningen vil derfor generelt sett og i første rekke bli anvendt på prosjekter i land som har rimelige muligheter for tilbakebetaling, men som samtidig ikke fyller kravene under den alminnelige ordning. Man bør således unngå å bruke ordningen overfor u-land som allerede har så store gjeldsforpliktelser at det klart overstiger hva de makter å betale over de nærmeste årene. Disse begrensninger kan i praksis føre til at bare få land vil kunne omfattes av ordningen. DUH/NORAD vil foreta en vurdering av hvert enkelt prosjekt. Det forutsettes at en ny garantiordning bygger på at prosjektene som dekkes av garantien, er prioritert i mottakerlandets utviklingsplane r, er økonomisk velfundert og klart utviklingsfremmende i samsvar med hensynet til en bærekraftig utvikling. Dette anses nødvendig for at prosjektet skal kunne gi de forventede nyttevirkninger i vertslandet. Den nye garantiordningen skiller seg ut ved at den skal være begrenset til å dekke politisk risiko. Kommersiell risiko faller utenfor ordningen, og må av investoren og eksportøren søkes dekket på annen måte. Begrepet politisk risiko er internasjonalt nært forbundet med valutaknapphetsproblem. I § 2 og § 5 i utkast til vedtak om garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland defineres en rekke forhold som søkes dekket under «politisk risiko»-begrepet for henholdsvis investeringsgarantier og eksport - garantier. Pga forskjellen mellom eksport- og investeringstransaksjoner, er definisjonene til dels forskjellige i de to paragrafer. Garantiordningen vil bli anvendt slik at man får rom for forhold som er sidestilt med risikodefinisjonene. Garantiordningen vil også ta sikte på å yte en garanti mot de betalingsproblemene en norsk investor eller eksportør møter når mottagerlandet har et valutaknapphetsproblem som medfører at lokalt innbetalte midler til autorisert bank ikke blir overført i internasjonal valuta. Det bør alltid foreligge en betalingsdyktighet i lokal valuta. Garantiordningen dekker ikke situasjoner hvor den enkelte bedrift eller investeringsprosjekt viser ulønnsomhet i lokal valuta. opprettholdes. På samme måte vil garantiordningen dekke manglende overføring av utbytte (dividende) for eksempel som følge av at landet har et valutaknapphetsproblem. Begrensninger i forhold til det utbytte som kan garanteres vil bli tatt opp i retningslinjene. En klar prioritering av det enkelte prosjekt fra mottagerlandets side er en forutsetning for bruk av den foreslåtte garantiordningen. Under den nye garantiordningen vil det bli gitt garantier for investeringer i og eksport til utviklingsland. Garantiene gis til investor, eksportør eller finansinstitusjon med inntil 90 pst av risikobeløpet. Det forutsettes at eksportøren/investoren/finansinstitusjonen dekker minst 10 pst andel av risikoen seiv. Når særlige grunner foreligger kan dog garantien forhøyes til 95 pst av tap som følge av politisk risiko. Unntaket begrenses til å gjelde hovedsamarbeidsland, samarbeidsland og land i spesielt utvalgte samarbeidsregioner. Garantivilkårene for eksportkreditter under ordningen vil bli utformet slik at de er i samsvar med internasjonale regler for eksportkreditter (consensus). Fbr tiden er tilbakebetalingstiden maksimalt 10 år med unntak for bl a leveranser til kraftverk hvor tilbakebetalingstiden er inntil 12 år. Blandede kreditter er unntatt fra denne regelen. For blandede kreditter vil kredittiden normalt begrenses til 15 år fra fullførelse av leveransen. Det vil normalt bli innrømmet en garantiperiode på opptil 15 år for investeringer. Dersom særlige utviklingshensyn taler for det, kan det ytes garanti for lengre tidsperioden På denne måten vil det være mulig å støtte mer langsiktige prosjekter, hvor man bl.a. har en relativt lang bygge- og startperiode. Størrelsen på den enkelte garantien skal normalt begrenses til 50 mill kr i garantiordningens prøveperiode. I tillegg kommer ikke betalte garanterte renter for eksportkreditter og ikke overført, garantert utbytte for investeringsgarantier samt omkostninger. Det kan være ønskelig å garantere for deler av større prosjekter hvor andre institusjoner, herunder Verdensbanken, medvirker ved andre deler av prosjektene. I likhet med den alminnelige ordning vil det kunne stilles garanti for kreditten og/eller investeringen i andre valutaer enn norske kroner. Garantiordningen fordrer at det opprettes et grunnfond og en garantiramme. Regjeringen foreslår at finansieringen av grunnfondet gjøres ved at det i en femårs-periode avsettes 100 mill kr årlig til fondet. For at den nye garantiordningen skal kunne ha en vesentlig effekt, må garantirammen kunne overstige det avsatte grunnfondet. opp til en ordning hvor garantirammen er større enn grunnfondet. Det foreslås at garantirammen under den nye garantiordningen i 1989 settes til 2 ganger størrelsen på grunnfondet. Behovet for garantiramme vil bli vurdert i de årlige budsjettproposisjonen Den maksimale garantirammen forutsettes ikke å overstige 1 000 mill kr, inklusive ikke betalte garanterte renter for eksportgarantier og ikke overført, garantert utbytte for investeringsgarantier samt omkostninger. Kursendringer kan imidlertid føre til at rammen vil kunne overskrides. Når departementet gir nye tilsagn om garanti vil det, når det gjelder løpende prosjekter, bli tatt hensyn til mulige tap som følge av ovenstående forhold. Fondets nærmere oppbygging og funksjonsmåte vil bli klargjort i retningslinjene for forvaltningen av garantiordningen. Regjeringen foreslår også at det avkreves en garantipremie som skal betales av den norske eksportøren/investoren. Garantipremien skal i utgangspunktet være fast og uavhengig av risikovurderingen, men prinsippet kan fravikes i tilfeller hvor risikoen er særlig lav eller høy. Garantipremien skal bidra til å redusere Statens eventuelle netto-tap under ordningen. I retningslinjene for ordningen vil det bli gjort vedtak om størrelsen på premien. Det vil bli lagt vekt på å samordne premiene med de premier som gjelder under den alminnelige ordning. Dette er nødvendig bl a for å sikre at en ikke får en vridning av prosjekter mot den nye ordningen pga premiebeløpet. Det vil også bli avkrevet et tilsagnsgebyr fra norsk investor/eksportør. Under den alminnelige garantiordningen må norsk andel av totalleveransen som skal garanteres være minimum 70 pst. Ved underleveranser fra andre nordiske land kan det imidlertid aksepteres en norsk andel på minimum 60 pst. Garantiordningen er bistandsbegrunnet, og det er derfor ikke ønskelig å øke bindingen utover det som er internasjonalt akseptert. Regjeringen foreslår derfor at 70 pstregelen opprettholdes. Ved underleveranser fra andre nordiske land kan den norske andel reduseres til 60 pst. Det gis anledning til ågå ned til 50 pst norsk andel dersom den ikkenorske andelen i sin helhet kommer fra ett av Norges hovedsamarbeidsland, samarbeidsland og land i spesielt utvalgte regioner. Det foreslås opprettet et nytt kapittel 1290 Garantier ved investeringer i og eksport til utviklingsland. Kapitlet defineres inn under en ny programkategori utenom programområde 03. Bank. Kontoen disponeres av Departementet for utviklingshjelp. Regjeringen foreslår at den nye garantiordningen foreløpig skal gjelde for en prøveperiode på 5 år, fra den tid Kongen måtte bestemme. 4. BRUK AV GARANTIORDNINGEN I utformingen av retningslinjene for forvaltningen av ordningen vil Departementet for utviklingshjelp ta hensyn til at den nye garantiordningen skal være et bistandspolitisk instrument med de samme kvalitetskrav som andre virkemidler innen bistanden. Tilbørlig hensyn skal tas til landets ressursgrunnlag, miljø og sosiale forhold. Det skal legges vekt på hensynet til sysselsetting, kvinners situasjon og arbeidstagers rettigheter. Andre eksempler på relevante forhold er prosjektets lokalisering i mottagerlandet, opplæring av lokal arbeidskraft, nyttiggjøring av mottagerlandets egne råvarer, teknologiforhold og forbedring av betalingsbalansen. Det vil ikke bli krevet at det enkelte prosjekt skal tilfredsstille alle disse kriteriene samtidig. Men prosjektet skal sett under ett fremme sosial og økonomisk utvikling. En operativ presisering av disse kriteriene og den faglige fremgangsmåten for vurdering av prosjektene vil bli gitt i retningslinjene for forvaltningen av den nye garantiordningen. 5. ADMINISTRASJONEN AV GARANTIORDNINGEN Søknad om garanti under denne ordning stiles til NORAD. Søknader om garanti som gjelder prosjekter i land og/eller med kredittvilkår som forventes omfattet av GIEKs alminnelige garantiordning, vil bli videresendt til GIEK. Prosjekter i land som forventes å ligge utenfor den alminnelige garantiordning, vil bli vurdert i henhold til de kriterier som er nevnt foran. GIEK, som har bygget opp et apparat for vurdering av politisk risiko, vil bli bedt om å avgi uttalelse om det enkelte lands kredittverdighet. GIEK vil ta seg av visse sider ved den tekniske oppfølging av garantivedtak. Ansvaret for ordningen ligger i Departementet for utviklingshjelp. NORAD forbereder sakene og legger disse frem for departementet til avgjørelse. Nærmere retningslinjer for samarbeidet mellom NORAD og GIEK og kriterier for GIEKs uttalelse vil bli utarbeidet og nedfelt i retningslinjene for forvaltningen av den foreslåtte garantiordningen. Behandlingen av saker under den nye ordningen vil kreve spesiell kompetanse. forventes et betydelig antall søknader til behandling fra norske bedrifter, både på investeringsog eksportsiden. Behandlingen må samordnes med andre prosjekter innen næringslivsstøtteordningene og må også ses i sammenheng med den generelle bistand. Por å kunne administrere den nye garantiordningen, foreslås det opprettet en kontorsjefstilling og en førstekonsulentstilling. Ordningen vil bli vurdert i de årlige budsjettproposisjonen Flør slutten av prøveperioden skal ordningen evalueres. Departementet for utviklingshjelp tilrår At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om endringer i statsbudsjettet for 1989 under kapitlene 1201,1290 og 1299, i forbindelse med etablering av garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland. Vi, Olav, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om endringer i Statsbudsjettet for 1989 under kapitlene 1201,1290 og 1299 i forbindelse med opprettelse av en garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland i samsvar med vedlagte utkast. Tilråding fra Departementet for utviklingshjelp ligger ved i avtrykk. Utkast til vedtak om endringer i statsbudsjettet for 1989 under kapitlene 1201, 1290 og 1299. i A: Økninger Kap Post Formål 1201 Direktoratet for utviklingshjelp 01 Lønn og godtgjørelser, blir øket med kr 516 000 fra kr 43 619 000 til kr 44 135 000 1290 (Nytt) Garantier ved investeringer i og eksport til utviklingsland 70 Tilskudd, kan overføres, bevilges med kr 100 000 000 B: Reduksjoner 1299 Til dekning av ymse hjelpetiltak 70 Tilskudd, kan overføres, reduseres med kr 100 516 000 fra kr 166 715 000 til kr 66 199 000 II Stortinget samtykker i at det blir opprettet 2 nye stillinger i Direktoratet for utviklingshjelp. 111 Stortinget samtykker i at det ved Departementet for utviklingshjelp i 1989 gis tilsagn om garantier på inntil 200 mill kr ved investeringer i og eksprt til utviklingsland i samsvar med et fremlagt utkast. FORMÅL § 1 Garanti etter dette vedtak kan gis når norske investeringer i og eksport til land som av OECD er definert som lavere mellominntektsland, lavinntektsland og minst utviklede land, vurderes egnet til å fremme bærekraftig økonomisk og sosial utvikling i vedkommende land. IN VESTERIN GSG ARANTIER § 2 Ved private norske investeringer i henhold til § 1, ovenfor, kan det ytes garanti for politisk risiko overfor investor mot tap som normalt er følge av: a) ekspropriasjon, konfiskasjon eller lignende inngrep fra myndighetene i vedkommende land, eller b) ødeleggelse av formuesgoder ved krigshandlinger, opprør eller lignende uroligheter, eller c) betalingsforbud, moratorier, valutaforhold eller lignende hindringer for betaling eller overføring av kapital, renter eller utbytte. § 3 Ved investering forstås innsats av kapital, produksjonsutstyr eller andre økonomiske ytelser investor foretar i vedkommende utviklingsland, enten i egen bedrift eller ved deltagelse i annet økonomisk foretak. Når forholdene tilsier det, kan garantiforpliktelser som investor overtar i forbindelse med slik innsats, likestilles med investeringer. § h Garantien for den enkelte investering skal ikke overstige 90 pst for ansvar overtatt i henhold til § 2, ovenfor. Når særlige grunner føreligger, kan dog garantien forhøyes til 95 pst av tap overtatt i henhold til § 2. Unntaket begrenses til å gjelde hovedsamarbeidsland, samarbeidsland og land i spesielt utvalgte samar - beidsregioner. Det vil normalt bli innrømmet en garantiperiode på opptil 15 år for investeringer. Ansvar under den enkelte garanti i henhold til § 2, ovenfor, skal normalt ikke overstige 50 mill kr. I tillegg kommer garantert, ikke overført utbytte samt omkostninger. EKSPORTG ARANTIER § 5 Til dekning av risiko for tap ved at inngåtte kontrakter ikke blir gjennomført eller betaling eller overføring av betaling fra utlandet ikke finner sted, kan det overtas ansvar for politisk risiko. Den politiske risikoen kan være av typen: 1. Krig, indre uroligheter, grensesperringer, nye lover, offentlige restriksjoner, moratorier og lignende forhold i utlandet 2. at en fremmed stat, offentligrettslig institusjon eller offentlig monopolselskap ikke oppfyller sine kontrakts messige forpliktelser. Garanti kan gis for norsk eksport som er knyttet til kontrakt med utenlandske parter på en slik måte at betaling til den norske eksportør er avhengig av betalingsinngang fra endelig avtager. Ansvar under garantien kan også omfatte tap som oppstår ved tiltak som treffes fordi forhold som nevnt ovenfor, antas å ville inntre. § 6 Eksportgarantier under dette vedtak kan gis når den politiske risiko som er forbundet med kreditten, medfører at vedkommende eksportkreditt ikke ansees egnet for dekning under Garanti-Instituttet for Eksportkreditts (GIEKs) alminnelige garantiordning, men hvor det av bistandspolitiske grunner kan være ønskelig å tilgodese et særlig utviklingsfremmende prosjekt. § 7 Garantier for eksportkreditten skal dekke inntil 90 prosent av tap for ansvar overtatt i henhold til § 5 ovenfor. Når særlige grunner foreligger kan dog garantien forhøyes til 95 pst av tap overtatt i henhold til § 5 ovenfor. Unntaket begrenses til å gjelde hovedsamarbeidsland, samarbeidsland og land i spesielt utvalgte samarbeidsregioner. § 8 Den norske andelen av total-leveransen som skal garantere s, skal normalt være minst 70 prosent. Når det benyttes underleveranser fra andre nordiske land, kan minimal norsk andel settes til 60 pst. Det gis anledning til å gå ned til 50 prosent norsk andel dersom den ikke-norske andelen i sin helhet fortrinnsvis kommer fra ett av Norges hovedsamarbeidsland, samarbeidsland og land i spesielt utvalgte regioner. § 9 Garanti, som nevnt under § 5, ovenfor, kan også gis direkte til norsk eller utenlandsk bank eller finansinstitusjon for lån som denne yter eksportøren til finansiering av leverandørkre ditten. Det kan videre gis garanti for dekning av risiko som nevnt i § 5, ovenfor, ved kreditter som norske og utenlandske banker eller andre finansinstitusjoner yter til utlandet som er bundet til norsk eksport. Garantidekning overfor banker og andre finansinstitusjoner omfatter også manglende betalingsinngang som skyldes den norske kontraktsparts forhold. § 10 For eksportgarantier vil garantivilkårene være i samsvar med internasjonale avtaler (consensus). I forbindelse med blandede kreditter vil kredittiden normalt begrenses til 15 år fra fullførelse av leveransen. Ansvar under den enkelte eksportgaranti i henhold til § 5, ovenfor, skal normalt sett ikke overstige 50 millioner kroner med tillegg av ikke betalte, garanterte renter samt omkostninger. FORSKJELLIGE BESTEMMELSER § 11 Behandling og beslutning om saker under dette vedtak, tillegges Departementet for utviklingshjelp. tekniske sider ved garantistillelse og oppfølging av garantivedtaket. § 12 Det skal avkreves et tilsagnsgebyr fra eksportør/investor når tilsagn blir gitt på en søknad om garanti. For garantier skal det fra eksportør og investor avkreves en fast garantipremie på proanno-basis. Risikopremien skal være relatert til garantiens størrelse og varighet, men i utgangspunktet være uavhengig av mottagerlandet. Det er dog adgang til å fråvike normalpremien i de tilfeller hvor risikoen er særlig stor eller liten. § 13 Til dekning av tap under garantiordningen, skal det opprettes et grunnfond. Midler til fondet skal bevilges utenom programområde 03. Garantirammen vil bli vurdert i de årlige budsjettproposisjonen Statens samlede garantiansvar inklusive tilsagn forutsettes ikke å overstige 1 000 mill kr. § U De årlige avsetningene til grunnfondet plasseres på en egen konto i Norges Bank. Kontoen administreres av Departementet for utviklingshjelp. Tilsagnsgebyrer og garantipremier mottatt fra investor/eksportør jf § 12, skal tilfalle grunnfondet og settes inn på samme konto i Norges Bank. § 15 Kongen i statsråd gir nærmere bestemmelser om garanti etter dette vedtak. IKRAFTTREDELSE § 16 Dette vedtak tar til å gjelde fra den tid Kongen bestemmer. St. prp. nr. 92 (1988—89) Tilråding fra Kommunal- og arbeidsdepartementet av 28. april 1989, godkjent i statsråd samme dag. Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag om en tilleggsbevilgning på Kommunaldepartementets budsjett på 3 millioner kroner til planlegging og prosjektering av vegforbindelse over Valsøya i Halsa kommune i Møre og Romsdal fylke. Bakgrunnen for saken er at Innlandet skolekrets i Aure kommune ved kongelig resolusjon av 23. mars 1973, jfr. stortingsvedtak 21. mai s.å., ble overført til Halsa kommune. Overføringen ble gjennomført med virkning fra 1. januar 1976 (neste ordinære kommunevalgperiode). I utgangspunktet ville flertallet av innbyggerne overføres til Hemne i Sør-Trøndelag. Etter Kommunal og miljøvernkomiteens innstilling nr. 266 (1970-71), som resulterte i fornyet behandling av saken i lokale instanser, ble det flertall i kretsen for overføring til Halsa. I innstilling S. nr. 271 (1972-73) om overføringen av Innlandet krets til Halsa kommune heter det bl.a.: «Når det gjeld skulesamarbeidet vil nemnda peike på at det er omlag like lang veg til ungdomsskulen på Kyrksæterøra i Hemne og til ein kombinert barne- og ungdomsskule pa Engian i Valsøvfjord, ca. 30 km. Men her må ein ta med i reknestykket er dersom det kjem bru over Valsøyfjoraen, som det er planar om, vil avstanden fra Innlandet krins til Engjan verte berre 14 km. Og dette veg etter nemnda si meining mykje. For er det på nokon måte mogeleg, Dør mykje setjast inn for å få ein kortare skuleveg enn 30 Km. Det synes nokså klart at det var komiteens forutsetning at det skulle etableres vegforbindelse over Valsøya og dette skapte forventning i kommunen og fylket om at Staten skulle løse denne saken utenom Norsk Vegplan. Ordningen med årlige bevilgninger til såkalte «kommuneinndelingsveger» var imidlertidig da opphørt. Gjennom et samarbeid med fylkeskommunen, landbruksetaten i fylket og Distriktsutbyggingsavdelingen i Kommunaldepartementet, lyktes det kommunen i 1986 å få finansiert og bygd veg- og bruforbindelse til Valsøya. Den gjenværende del av vegforbindelsen er grovt anslått kosnadsberegnet til 50-55 millioner kroner. For å følge opp intensjonene i inndelingssaken foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på 3 millioner kroner i 1989 til planlegging og prosjektering av vegforbindelsen over Valsøya i Halsa kommune i Møre og Romsdal fylke. Prosjektet behandles videre som en del av budsjettopplegget for 1990. Det forutsettes at også kommunen og fylkeskommunen bidrar med midler til utbygging av vegforbindelsen. Kommunal- og arbeidsdepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om tillleggsbevilgning til planlegging og prosjektering av vegforbindelsen over Valsøya i Halsa kommune i Møre og Romsdal fylke. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre følgende vedtak om endring på statsbudsjettet for 1989. Tilråding fra Kommunal- og arbeidsdepartementet ligger ved i avtrykk. Utkast til vedtak om endringer i statsbudsjettet for 1989 i forbindelse med prosjektering av vegforbindelse over Valsøya i Halsa kommune i Møre og Romsdal fylke. St. prp. nr. 93 (1988—89) Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 28. april 1989, godkjent i statsråd samme dag. Samferdselsdepartementet legger med dette fram forslag om endrede bevilgningsvedtak m.v. for 1989 for Sivil luftfart, Vegformål, Jernbanetransport, Post og Telekommunikasjonen 21.2 SIVIL LUFTFART Kap. 1310/4310 Revidert budsjett 1989 som føl ge av revidert inntektsanslag Sivil luftfarts budsjett er basert på 100 pst. inntektsoppdekning eksklusive bevilgninger til ny hovedflyplass. I St.prp. nr. 1 for 1988-89 er det budsjettert med et inntektsanslag på 1 708,1 mill. kroner basert på gjennomsnittlig 2,6 pst. økning i luftfartsavgiftene og en volumvekst på 6 pst. Det ble anført i budsjettproposisjonen at trafikkutviklingen fremover var usikker. Tendensen fra høsten 1988 med avtakende trafikk har forsterket seg slik at ventet trafikk i 1989 an tas å ville ligge ca. 2 pst. under trafikktallene for 1988. Det er særlig chartertrafikken som har gått ned. Nedgangen i inntekter fra luftfartsavgiftene er ialt beregnet til 65,6 mill. til S 111 1989. Det er da regnet med merinntekter på 60,7 mill. kroner fra nye helikopterbaseavgifter m.v. som ble gjort gjeldende i forbindelse med at de nye helikopterbasene på Sola og Flesland ble tatt i bruk. Det ventes også en reduksjon i inntektene under post 3. Andre inntekter på 35,9 mill. kroner. Dette skyldes først og fremst redusert salg av avgiftsfrie varer og reduserte inntekter fra bilparkering. Derimot regnes det med en økning i inntektene under post 90. Leietakerinnskudd med 8,7 mill. kroner. Totalt ventes det således for 1989 mindreinntekter på 92,8 mill. kroner på kap. 4310 Sivil luftfart. Betalingsfristen for luftfartsavgiftene for de større flyselskapene er 2 måneder. På bakgrunn av den inntektssituasjonen som er oppstått, har Luftfartsverket og de største flyselskapene blitt enige om at luftfartsavgiftene for november måned 1989 innbetales og inntektsføres i regnskapet for 1989. Dette medfører at det vil bli innbetalt avgifter for 13 måneder i 1989. Denne ekstra innbetalingen er beregnet å gi 74,0 mill. kroner i 1989. Revidert anslag for post 1. Luftfartsavgifter og post 3. Andre inntekter fordeler seg slik på underposter (1 000 kroner): Merinntekten under post 90. Leietakerinnskudd er beregnet til 8,7 mill. kroner. Den samlede mindreinntekt under kap. 4310 utgjør etter dette 18,8 mill. kroner som foreslås dekket ved følgende utgiftsreduksjoner på kap. 1310: Post 01 Lønn og godtgjørelser reduseres med 8,8 mill. kr Post 11 Varer og tjenester reduseres med 10,0 mill. kr 18,8 mill. I forbindelse med gjennomføringen av 1988- budsjettet ble det satt i verk en rekke innsparingstiltak på lønnsposten som følge av pålagte innsparinger. Det viser seg at innsparingstiltakene har gitt større besparelser enn forutsatt slik at overført, übrukt bevilgning fra 1988 gjør det mulig å redusere lønnsposten for 1989. Reduksjonen på post 11 er mulig som følge av en mild vintersesong ved siden av at trafikkvolumet blir mindre enn forutsatt. Det fremmes følgende forslag til revidert budsjett 1989 for sivil luftfart (mill. kroner): Oslo lufthavn, Fornebu — utvidelse av ekspedisjonsbygningen interimstiltak fase 2 — Kostnadsramme I St.meld. nr. 55 for 1986-87 Om lokalisering av ny hovedflyplass for Oslo-området, er det forutsatt videre utbygging av nåværende ekspedisjonsbygning som interimstiltak. Samferdselskomiteen har i Innst. S. nr. 160 for 1987-88 forutsatt at planleggingsarbeidene for dette prosjektet påskyndes. Dersom Statens bygge- og eiendomsdirektorat ikke har nødvendig kapasitet til å prioritere og påskynde prosjektet, ber komiteen departementet om å overlate planleggingen og utbyggingen til f.eks. Luftfartsverkets utbyggingsavde- Ung. Saken er tatt opp med Statens bygge- og eiendomsdirektorat slik komiteen har bedt om, og det er bestemt at Statens bygge- og eiendomsdirektorat skal ha byggherreansvaret. Det forutsettes et nært samarbeid med Luftfartsverket. I ovennevnte St.meld. nr. interimsinvesteringer på Fornebu ved opphør av trafikken i 1995 forutsetter bl.a. en utvidelse av ekspedisjonsbygningen med ca. 6 000 m 2 med sikte på en utvidelse av avgangs- og ankomstarealene utland. Denne utvidelsen ville føre til visse omdisponeringer i eksisterende bygning som ville gi utvidede arealer for avgang og ankomst innland. Det var videre forutsatt nytt bagasjesorteringsanlegg utland, mens bagasjesorteringsanlegg innland var forutsatt utbedret. Det dreier seg her om interimstiltak som bør begrenses i omfang så langt forsvarlig. Det er derfor innenfor en arealramme på 6 000 m 2 vurdert alternative løsninger, men denne arealrammen er funnet å være for knapp for å kunne tilpasse utbyggingen til eksisterende bygningsmasse uten en negativ innvirkning på byggets effektivitet. I samråd med flyselskapene er en kommet frem til følgende utbyggingsprosjekt som består av tre hovedelementer: St. prp. nr. 93 1988—89 Om endrede bevilgningsvedtak m.m. 1. 8 335 m 2 nybygg som inneholder bagasje sorteringshall for innland og utland, ny ankomsthall utland, ny forbindelse mellom pir C, 3. etasje, og ny ankomsthall i 1. etasje, ny taxfree butikk med lager, nye lokaler for politi med asylsøkermottak, samt personalrom for trafikkpersonale som arbeider i 3. etasje på pir C. 2. Bagasjesorteringsanlegg og 23 innsjekkingsskranker utland. De nye sorteringsanleggene som vil ta hand om både innlandog utlandsbagasje, vil bli automatiske. 3. 3 520 m 2 ombygging som blant annet inneholder nytt tollkontrollområde med tilhørende nye kontorer, garderober og oppholdsrom for tollpersonale, utvidelse av ankomsthallen for innland m.v. Tidspunkt for oppstartingen av byggearbeidene på nybygget er ennå ikke bestemt, men en tar sikte på at byggestart ikke blir senere enn oktober 1989 med en planlagt byggetid på ca. 2 år. Kostnadsoverslaget for nybygget med bagasjesorteringsanlegg og innsjekkingsskranker slik som skissert under punkt 1 og 2 ovenfor, er på grunnlag av forprosjekt anslått til ca. 190 mill. kroner. Nybygget er betinget av at det foretas ombygging av ekspedisjonsbygningen med ca. 3 500 m 2, jfr. pkt. 3 ovenfor. Det må arbeides videre med planene for gjennomføringen av ombyggingsarbeidene. Luftfartsverket har foreløpig anslått kostnadene til størrelsesorden 41 mill. kroner. Sikrere kostnadsoverslag vil bli fremmet i budsjett proposisjonen for 1990 idet ombyggingsarbeidene ikke vil starte opp før i 1990. Tiltaket vil bli gjennomført innenfor rammen av 100 pst. selvfinansiering. Det er stilt til disposisjon 8 mill. kroner til planlegging/prosjektering av prosjektet. I tillegg er det for 1989 gitt en fortsettelsesbevilgning på 22 mill. kroner. Samferdselsdepartementet tilrår at arbeidene med utvidelse av ekspedisjonsbygningen på Fornebu kan starte opp i 1989 innenfor en kostnadsramme på 190 mill. kroner. Avvik mellom kostnadsoverslag og anbud på kortbaneplasser Samferdselskomiteen har i sin Innst. S. nr. 160 for 1987-88 i forbindelse med forslaget i St.prp. nr. 79 for 1987-88 om økt tilskudd til kortbaneplassene i Mehamn, Berlevåg, Honningsvåg, Ørsta/Volda og Mosjøen bl.a. uttalt at den har merket seg den store forskjellen mellom kostnadsoverslag og anbud ved flere kortbaneflyplasser og har bedt Samferdselsdepartementet om å se nærmere på disse forhold. Som anført i budsjettproposisjonen for 1989, side 58, har Samferdselsdepartementet bedt Luftfartsverket om å gjennomgå byggeregnskapene for kortbaneplassene med størst avvik. Luftfartsverket ga tilbakemelding om at dette arbeidet var tidkrevende slik at departementet måtte komme tilbake til saken. Luftfartsverket har gått gjennom utskrift av byggeregnskapene for kortbaneplassene Ørsta/Volda, Mehamn og Berlevåg, og i tillegg vurdert Honningsvåg, som ennå ikke er fullført, for nærmere å finne årsaken til awikene mellom foreløpig kostnadsoverslag og endelig kostnadsoverslag. Avvikene er: Forslagene om tilskudd til kortbaneplassene i Mehamn, Berlevåg, Honningsvåg og Ørsta/Volda gjaldt statens andel av utgiftene til pålagte arbeidsmiljøtiltak og generell opprustning av ekspedisjonsbygningen og kontrolltårnet på disse flyplassene. Det forelå ikke tilstrekkelige planer for disse tiltakene. kostnadene for tilsvarende tiltak som ble gjennomført på Helgelandsplassene og flyplassene i Lofoten og Vesterålen i 1981/82. Beregningsmåten for de foreløpige kostnadsoverslagene medførte at en ikke i tilstrekkelig grad har kunnet fange opp lokale forhold som har betydning for kostnadsoverslaget. Hovedårsaken til avvikene mellom foreløpig og endelig kostnadsoverslag er imidlertid en langt høyere pris- og lønnsstigning i byggebransjen i perioden enn regnet med. 1988—89 St. prp. nr. 93 Om endrede bevilgningsvedtak m.m. dessuten endret og ble mer omfattende enn forutsatt. Kommunene ble dessuten forsinket i sin planlegging av tiltakene. Prosjektene kom derfor ikke til utførelse før omkring 2 år senere enn forutsatt. Nye kostnadsoverslag i det vesentligste basert på anbudsinnhenting, måtte utarbeides og disse viste at det var behov for vesentlig høyere tilskudd. Saken måtte derfor fremmes på nytt for Stortinget, jfr. ovennevnte St. prp. nr. 79 for 1987-88. Det er de respektive kommuners ansvar å gjennomføre all planlegging, utarbeide kostnadsoverslag for de enkelte prosjekter som omfattes av tilskuddsordningen samt sørge for at de ulike tiltak kommer til utførelse. Det er vertskommunen som er byggherre og som inngår alle kontrakter og har ansvaret for prosjektets gjennomføring basert på Luftfartsverkets tekniske og operative godkjenning. Departementet har innskjerpet planleggingsprosedyrene slik at forslag om investeringstilskudd ikke vil bli fremmet før kostnadsoverslagene kan bygge på et tilstrekkelig gjennomarbeidet forprosjekt. Luftfartsverket gjennomgår kommunenes plandokumenter og kostnadsoverslag og gir tilråding til departementet som skal godkjenne kostnadsoverslagene. I avtalene som inngås med de respektive kommuner, er det inntatt bestemmelser om at innsparing eller overskridelser på tiltak i forhold til godkjent kostnadsoverslag er staten uvedkommende. Denne bestemmelsen er nå innskjerpet slik at avtalene som nå inngås, er basert på at ved en eventuell overskridelse må vedkommende kommune dekke hele overskridelsen uavhengig av tidligere praksis ved tilsvarende prosjekter på kortbanenettet. 21.3 VEGFORMÅL Kap. 1323 Vedlikehold av riksveger Til delvis oppdekning av økt tilskudd på kap. 1329, post 70. Tilskudd til ferjedrift, foreslår Samferdselsdepartementet at 50 mill. kroner omdisponeres fra kap. 1323, post 23. Vedlikehold av riksveger. Det vises til nærmere omtale under avsnittet om ferjedriften, jfr. side 5. Kap. 1325 Statens veganlegg Arbeidsmarkedstiltak I St.prp. nr. 65 (1988-89) ble det foreslått følgende til vegformål: Mill. kroner Til riksveganlegg 153,2 Til fylkesveganlegg 36,0 Til vegadministrasjon: Norsk Vegmuseum 5,0 Biltilsynet Ålesund 7,5 Midlene til riksveganlegg ble fordelt slik: Mill. kroner Akershus 10,0 Buskerud 15,0 Vestfold 31,0 Nord-Trøndelag 18,8 Nordland 30,0 Troms 21,4 Finnmark 27,0 Stortinget vedtok 11. april 1989 disse bevilgningene og vedtok i tillegg at rammen til riksveganlegg skulle økes med ytterligere 200 mill. kroner (jfr. Innst. S. nr. 136 (1988-89)). Det er forutsatt at midlene anvendes i områder med høy ledighet til anlegg og oppgåver som gir god sysselsettingseffekt og som kan løse ut viktige samferdselsoppgaver. Det var videre forutsatt at disse ekstraordinære midlene også kan ses i sammenheng med ordinære vegbevilgninger og eventuell bompengefinansiering, slik at rasjonell drift av anleggene kan oppnås. Porutsetningen var at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med forslag til fordeling av midlene. Samferdselsdepartementet foreslår etter samråd med Kommunaldepartementet at ovennevnte 200 mill. kroner fordeles slik på de enkelte riksveganlegg: Mill. kroner ØSTFOLD Ev 6 Hauge—lngedal—Hjelmungen 13,0 HEDMARK Rv 2 Kongsvinger 13,0 OPPLAND Rv 250 Skinnerli—Vingrom 8,5 Rv 35 Høljerast bru m. tilstøtende veg 4,5 13,0 TELEMARK Rv 36 v/Eidanger stasjon 5,5 Rv 36 Kastet—Sannes 11,5 17,0 AUST-AGDER Ev 18 G/S-bru v/Nesheim skole ... ROGALAND Ev 18 Eie—Heskestad Vest-Agder gr. 2,1 Rv 13 Botn—Jøsang 3,5 Rv 13 Ropeid—Øvrabø 10,7 Rv 14 Karmsundgt. Haugesund .... 2,0 18,3 HORDALAND Ev 76 Åkrafjorden 30,0 SOGN OG FJORDANE Rv 14 Instefjord—Oppedal 13,2 Rv 615 Kleppenes—Hestnesøyra .... 6,0 19,2 MØRE OG ROMSDAL Ra 1907 Krifast 11,0 Ev 69 Nørvesund—Nørvevika 1,3 Rv 61 G/S-veg v/Larsnes 0,5 Rv 660 Sira—Dokkelv 11,0 Rv 662 G/S-veg v/Hollingen 0,5 24,3 SØR-TRØNDELAG Rv 710 Omlegging Botngård sentrum 2,5 Rv 65 Follo—Forve 3,5 Ev 6 Støren 2,0 Ev 6 G/S-veger Malvik 4,0 Rv 715 Å i Åfjord—Lunde 2,0 Rv 714 Sandstad—Kjerringvåg 6,0 20,0 Sum 200,0 Den direkte sysselsettingsvirkningen av tiltakene er beregnet til ca. 280 årsverk. I tillegg vil tiltakene gi betydelige ringvirkninger i de berørte distrikter gjennom kjøp av varer og tjenester. Beløpet på 30 mill. kroner som er foreslått som arbeidsmarkedstiltak i Hordaland i 1989, vil frigjøre et tilsvarende beløp i vegplanperioden 1990-93. Det forutsettes at det tilsvarende beløpet tilføres Askøybruprosjektet med tilstøtende veg i årene 1990-93. Saken omtales til orientering. Kap. 1329 Ferjedrift — Tilleggsbevilgning for 1989 I. Regnskapsoppgjør for 1987 I St.prp. nr. 47 (1988-89) er opplyst at i henhold til Vegdirektoratets vurderinger ville ikke regnskapsgjennomgangen av 1987-regnskapet utløse behov for tilleggsbevilgninger. Vegdirektoratet opplyser nå at den endelige regnskapsgodkjenningen for 1987 viser et underskudd på 11 mill. kroner som Vegdirektoratet ut fra gjeldende prinsipper for regnskapsgodkjenning finner å måtte godkjenne. Vegdirektoratet godkjente ombygging av 2 ferjer, hvorav den ene var et forlis. Etter planen skulle utgiftene til ombyggingen dekkes opp innenfor avsatte midler til stabilitetsundersøkelser på gamle ferjer. Det viste seg senere at det ikke var dekning for dette. På grunnlag av Vegdirektoratets redegjørelse må Samferdselsdepartementet foreslå at beløpet føres opp som en etterbevilgning i 1989. 11. Foreløpig regnskap for 1988 Revisjonen i desember 1988 i forbindelse med framlegget av St.prp. nr. 47 (1988-89) jfr. Innst. S. nr. 80 (1988-89) skjedde på bakgrunn av at lønnsutgiftene og utgiftene til reparasjons og vedlikeholdsarbeider ble større enn budsjettert. Videre ble trafikkinntektene mindre enn antatt fordi overgangen til bruk av rabattkort ble større enn anslått ved takstomleggingen pr. 1. januar 1988 i samsvar med St.meld. nr. 42 (1988-89) «Takstmeldingen». Det har senere vist seg at flere av de forutsetningene denne revisjonen bygde på, ikke holder. På bakgrunn av en foreløpig regnskapsgjennomgang har Vegdirektoratet nå fremmet forslag om etterbevilgning til oppdekning av foreløpig godkjent underskudd i 1988. Samferdselsdepartementet tar forbehold om at det kan være nødvendig å komme tilbake til det endelige økonomiske oppgjøret for riksvegferjedriften etter at regnskapene for 1988 er endelig godkjent. Følgende oversikt viser forslag til endringer i forhold til vedtatt budsjett for 1988, jfr. Innst. S. nr. 80 (1988-89): Mill. kr Mill. kr Vedtatt bevilgning for 1988 - 462,4 Endrede kostnadsanslag: + Økning i lønnskostnader 40,3 + Økning i kapitalkostnader 2,1 + Økning i drivstoffkostnader 6,0 = Sum kostnadsøkning.. 48,4 Endrede inntektsanslag: — Økning i passjerinntekter 5,6 — Økning i andre inntekter 4,3 = Sum inntektsøkning .. 9,9 Netto økt tilskuddsbehov 38,5 38,5 Samlet tilskuddsbehov... 1. Endringer i kostnadsanslagene i forhold til budsjett 1988 1.1 Lønnskostnader Foreløpig regnskap for 1988 viser at lønnskostnadene blir 40,3 mill. kroner høyere enn vedtatt budsjett. Av dette skyldes 14 mill. kroner at lønnsveksten for ferjemannskapene fra 1987 til 1988 ble 6,9 pst. mot 5 pst. som var forutsatt i statsbudsjettet. Dette skyldes garantibestemmelser i tariffavtalene for ferjemannkapene. I St.prp. nr. 47 (1988-89) ble det opplyst at Samferdselsdepartementet ville vurdere om det var mulig å dekke disse merkostnadene ved kostnadsinnsparinger i 1989. Ut fra selskapenes reviderte budsjettframlegg for 1989 er dette ikke mulig, jfr. nærmere omtale under pkt 111 Revidert budsjett for 1989. I og med at lønnsøkningen er godkjent i henhold til lønnsloven, foreslår Samferdselsdepartementet at beløpet etterbevilges i 1989. Av det resterende beløp på 26,3 mill. kroner gjelder 10 mill. kroner virkningen av omlegging av sjømannsskatten. Dette har medført at denne mannskapsgruppen har tatt ut en større del av overtiden som betalt overtid istedet for som tidligere å ta den ut som fritid uten lønn. På kort sikt har det ikke vært mulig å foreta en tilpassing av bemanningen. Vegdirektoratet vil oppta drøftinger med ferjeselskapene med sikte på å få til en tilpassing. De resterende 16,3 mill. kroner skyldes omlegging av regnskapsføringen i enkelte ferjeselskaper fra og med 1988, og medfører at utgifter til feriepenger, overtidsbetaling og arbeidsgiveravgift skal regnskapsføres i det året utgiftene påløper. I enkelte ferjeselskaper har disse utgiftene tidligere blitt regnskapsført i det påfølgende år. For regnskapsåret 1988 innebærer dette en utgiftsføring av disse utgifter både for 1987 og 1988. 1.2 Kapitalkostnader Foreløpig regnskap for 1988 viser at kapitalkostnadene blir 2,1 mill. kroner høyere enn tidligere anslått. Beløpet skyldes renteutgifter ved likviditetslån som noen selskaper har tatt opp for å dekke kortsiktig gjeld. Dette skyldes forsinket regnskapsgodkjenning fra Vegdirektoratet. 1.3 Drivstoffkostnader Drivstoffkostnadene er 6 mill. kroner høyere en tidligere anslått. Dette skyldes overgang til større ferjer med større motorstyrke og derav høyere drivstofforbruk. 2. Endring er i inntektsanslagene i forhold til vedtatt budsjett 2.1 Passas jerinntekter Av økningen i passas jerinntekter på 5,6 mill. kroner skyldes 2,3 mill. kroner at trafikkøkningen ble på 3,1 pst., mens det i budsjettet var regnet med en økning på 2 pst. 3,3 mill. kroner skyldes at trafikkøkningen var sterkere i de korte, bynære samband enn i gjennomsnitt for landet. Takstene i disse samband er relativt høyere enn i lange samband. 2.2 Andre inntekter Økningen i andre inntekter på 4,3 mill. kroner skyldes hovedsakelig større inntekter ved utleie av ferjer og økning i restaurasjonsinntektene. Vegdirektoratets foreløpige regnskapsgodkjenning for 1988 innebærer et udekket underskudd på netto 38,5 mill. kroner som Samferdselsdepartementet foreslår dekkes opp med en etterbevilgnig i 1989. 111. Revidert budsjettforslag for 1989 Samferdselsdepartementet viser til St.prp. nr. 47 (1988- 89), jfr. side 13, pkt. 6 hvor det ble tatt forbehold om å komme tilbake med revidert forslag for 1989 i forbindelse med regnskapsgodkjenningen for ferjeselskapene for 1988 dersom dette viste seg nødvendig. 1. Oversikt over vurdert forslag Vegdirektoratets reviderte budsjett for 1989 tar utgangspunkt i foreløpige regnskap for 1988, samt selskapenes reviderte budsjettforslag for 1989. Vegdirektoratet har opplyst at det i selskapenes framlegg er tatt hensyn til pålegg fra Vegdirektoratet om innsparinger. Det er forutsatt at innsparingene ikke skulle føre til noen reduksjon i ferjetilbudet. Totalt har direktoratets pålegg gitt innsparinger på ca. 50 mill. kroner i forhold til selskapenes opprinnelige budsjetter for 1989 som viste et udekket tilskuddsbehov på 150 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1989. I forhold til budsjettet for 1989 som er vedtatt av Stortinget (S III), har Vegdirektoratet ikke klart å gjennomføre innsparinger. Fra og med 1990 er forutsatt at gjeldende salderingssystem skal erstattes med en rammetilskuddsordning. En endelig regnskapsmessig avslutning av salderingssystemet i ferjedriften kan først finne sted etter at regnskapene for 1989 er endelig godkjent. Samferdselsdepartementet forutsetter at dette arbeidet er avsluttet i løpet av første halvår 1990. Følgende oversikt viser Samferdselsdepartementets forslag til revidert budsjett for 1989 i forhold til Budsjett-innst. S. 111 (1988-89): Mill. kr Mill. kr Vedtatt bevilgning for 1989 — 393,4 Endrede kostnadsanslag: — Reduksjon i lønnskostnader 38,4 — Reduksjon i kapitalkostnader 2,9 + Økning i drivstoffkostnader 7,3 + Økning i andre kostnader 2,5 = Sum kostnadsreduksjon . 31,5 Endrede inntektsanslag: + Reduksjon i pasasjerinntekter 10,0 + Reduksjon i kjøretøyinntekter 80,4 + Reduksjon i andre inntekter 12,5 = Sum inntektsreduksjoner 102,9 + Korreksjon for at virkningene av innkortinger og avløsninger av ferjesamband er fordelt på kostnads- og inntektskomponenter 10,4 1 ) + Ikke gjennomførte innsparinger 20,0 Tiltak på inntektssiden: — Økning i kjøretøyinntektene 20,0 Netto økt tilskuddsbehov ... x ) Den budsjettmessige virkningen av innkorting/ avløsning av ferjesamband er i vedtatt budsjett for 1989 (S III) ført opp uspesifisert med en netto besparelse på 10,4 mill. kroner. I forslaget til revidert budsjett for 1989 er innsparingen innregnet og fordelt på de enkelte kostnads- og inntektskomponenter og kommer derfor som en påplussing for å unngå dobbelregning. 2. Endring er kostnadsanslag 2.1 Lønnskostnader Budsjetterte lønnskostnader er redusert med netto 38,4 mill. kroner som skyldes følgende forhold: — Gjennomførte innkortinger og avløsninger av ferjesamband reduserer lønnskostnadene med 32,4 mill. kroner. — Rasjonalisering av bemanningsinnsatsen bl.a. på grunn av innsetting av færre større ferjer bidrar til å redusere lønnskostnadene med ca. 6 mill. kroner. 2.2 Kapitalkostnader Kapitalkostnadene er redusert med 2,9 mill. kroner. Reduksjonen skyldes sparte kapitalkostnader på grunn av gjennomførte innkortinger og avløsninger av ferjesamband. Dette utgjør en besparelse på 4 mill. kroner. Renteutgifter ved likviditetslån har gitt økte kostnader med 1,1 mill. kroner, jfr. omtalen foran under pkt. 11. 2.3 Drivstof [kostnader Drivstoffkostnadene er økt med netto 7,3 mill. kroner som skyldes følgende forhold: — Innkortinger og avløsninger av ferjesamband gir en reduksjon i drivstoffkostnadene på ca. 10 mill. kroner. — Overgang til større ferjer med større motorstyrke fører til en økning på ca. 4 mill. kroner, jfr. omtalen under pkt. II for 1988. — Vegdirektoratet har regnet med for lavt drivstoff-forbruk i forhold til godkjent ruteprogram for 1989. Merkostnadene utgjør 6 mill. kroner. — Flere selskaper er kontraktbundet til drivstoffleveranser til faste priser som ligger høyere enn den prisforutsetningen som er lagt til grunn i vedtatt budsjett. Dette gir en økning på ca. 7 mill. kroner. 2.4 Andre kostnader Andre kostnader er økt med netto 2,5 mill. kroner. Innkortinger og avløsninger av ferjesamband gir en reduksjon på ca. 11 mill. kroner. Økninger i prisene på reparasjons- og vedlikeholdsarbeider i forhold til det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett, har ført til kostnadsøkninger på ca. 13 mill. kroner. Vegdirektoratet arbeider med innføring av mer kostnadsbesparende rutiner. 3. Endringer i inntektsanslagene 3.1 Passas jerinntekter Vegdirektoratet regner med at inntektene blir 10 mill. kroner lavere enn anslått i vedtatt budsjett. Dette skyldes i all hovedsak reduserte inntekter som følge av innkortinger og avløsninger av ferjesamband. Inntektsanslaget for 1989 er justert med utgangspunkt i at regnskapet for 1988 viser noe høyere inntekter enn tidligere anslått. 3.2 Kjøretøyinntekter Kjøretøyinntektene er anslått å bli 80,4 mill. kroner lavere enn anslått i vedtatt budsjett. Av dette skyldes 24,8 mill. innkortinger og avløsninger av ferjesamband. Inntektssvikten i 1989 som følge av omleggingen av takstsystemet, er anslått til 46,4 mill. kroner, jfr. nærmere omtale i St.prp. nr. 47 (1988-89) side 12-13. I vedtatt budsjett for 1989 er det regnet med en trafikkøkning på 2 pst. i forhold til 1988. På bakgrunn av opplysninger om utviklingen hittil i år, regner Vegdirektoratet nå med at det ikke vil bli noen trafikkøkning i forhold til 1988. Kjøretøyinntektene er derfor ytterligere redusert med 9,2 mill. kroner. 3.3 Andre inntekter Vegdirektoratet regner med at andre inntekter blir 12,5 mill. kroner lavere enn anslått i vedtatt budsjett. Dette skyldes i hovedsak nedgang i utleie av ferjer og færre ekstraturen Jt. Innsparingstiltak På bakgrunn av det misforhold som har oppstått mellom vedtatt budsjett for 1989 og ferjeselskapenes senere innsendte budsjetter for 1989, jfr. avsnitt 111, anser Samferdselsdepartementet det ikke mulig å regne med kostnadsinnsparinger i 1989 uten å måtte foreta betydelige rutereduksjoner i ferjedriften. For å unngå dette, men samtidig å redusere behovet for tilleggsbevilgning foreslår Samferdselsdepartementet tiltak på inntektssiden. 5. Endring av rabattsatsen for kjøretøy Samferdselsdepartementet foreslår at rabattsatsen på klippekort for kjøretøy reduseres fra 50 til 40 pst. fra 1. juli 1989 samtidig som enkeltbillettakstene ikke endres. Dette vil i gjennomsnitt føre til en realtakstøkning og er anslått å gi en økning i kjøretøyinntektene på 20 mill. kroner i 1989. Klippekortet med 50 pst. rabatt ble innført på bakgrunn av forslagene i St. meld. nr. 42 (1986-87), jfr. Innst. S. nr. 193 (1986-87). Forutsetningen for forslaget var at en kunne opprettholde det samme inntektsprovenyet som under det tidligere takstsystemet. Det har imidlertid vist seg at overgangen til bruk av rabattkort ble langt større enn anslått. Med utgangspunkt i den meget anstrengte økonomiske situasjonen som har oppstått i ferjedriften, mener Samferdselsdepartementet at ferjetrafikkantene er bedre tjent med å få redusert rabatten på klippekort fra 50 pst. til 40 pst. enn å få redusert rutetilbudet. Reduksjon i rabattsatsen må også ses i sammenheng med at forutsetningen om uendret inntektsproveny ikke holdt. uttalelse i St. prp. nr. 47 (1988-89), jfr. side 13 pkt. 6 hvor det ble tatt forbehold om nødvendig å endre forholdet mellom rabattpriser og ordinære billettpriser. 6. Økt tilskuddsbehov. Reduksjon av bevilgninger til vedlikehold Den foreslåtte revisjonen for 1989 innebærer at tilskuddet til ferjedriften må økes med 81,8 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. På grunn av de budsjettproblemer som har oppstått på ferjesiden, har Samferdselsdepartementet en rekke ganger bedt Vegdirektoratet om å sette i verk nødvendige tiltak for åfå til en bedre økonomistyring av ferjedriften. På denne bakgrunn er det nå vedtatt å legge Ferjekontoret inn under Økonomiavdelingen i Vegdirektoratet. Ordningen gjelder foreløpig for en prøveperiode på 3 år. Med tillegg av nødvendig etterbevilgning for å dekke opp underskudd i 1987 på 11 mill. kroner og 1988 på 38,5 mill. kroner, foreslår Samferdselsdepartementet en økning av ferjetilskuddet for 1989 på i alt 131 mill. kroner. Ved Samferdselsdepartementets tildeling av vedtatt bevilgning for 1989 ble Vegdirektoratet bedt om å holde i reserve 50 mill. kroner på kap. 1323, post 23 Vedlikehold av riksveger som evt. kunne omdisponeres til å dekke opp økt tilskuddsbehov på ferjedriften. Dette ble gjort på grunn av den usikkerhet som var knyttet til vedtatt ferjebudsjett for 1989, og som er nærmere redegjort for i St.prp. nr. 47 (1988-89), jfr. side 13 pkt. 6. For å redusere behovet for økt bevilgning på statsbudsjettet for 1989 foreslår Samferdselsdepartementet at 50 mill. kroner omdisponeres fra kap. 1323, post 23 til delvis oppdekning av økt tilskuddsbehov på kap. 1329, post 70 Tilskudd til ferjedriften. Netto økt bevilgning på statsbudsjettet for 1989 blir etter dette 81 mill. kroner. På bakgrunn av ovenstående foreslår Samferdselsdepartementet at bevilgningen på kap. 1329, post 70 Tilskudd til ferjedriften for 1989 økes med 131 mill. kroner, mot at vedtatt bevilgning på kap. 1323, post 23 Vedlikehold av riksveger for 1989 reduseres med 50 mill. kroner. 21.6 JERNBANETRANSPORT Bortfeste av areal på Oslo Sentralstasjon til sekundærbebyggelsen I samsvar med de opptrukne retningslinjer for utbygging av sekundærbebyggelsen på Oslo S (nå kalt Byporten) tunneltaket. Tomtearealet som er på 9 335 kvm., skal etter planen nyttes til supplerende servicefunksjoner av den art publikum venter å finne ved en moderne trafikkterminal. Planen er bl. a. å bygge parkeringshus, hotell av typen «bed & breakfast», forretninger og kontorlokalen Bortfeste er valgt for å sikre NSB full råderett over de arealer som er nødvendig for jernbanedriftens primærformål på Oslo S uavhengig av den forretningsmessige virksomhet knyttet til Byporten. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (1986-87), jfr. side 184-185. I henhold til planen skal tomtearealet festes bort til et privat utbyggingselskap. NSB og fire private eiendomsselskaper har deltatt i en interessentgruppe som har utarbeidet et forprosjekt. Det er oppnådd enighet om at utbyggingen av Byporten skal gjennomføres i samsvar med forprosjektet. NSB vil ikke delta med eierandeler i investeringsselskapet Byporten ANS som skal stå ansvarlig for utbygging og drift av prosjektet, jfr. Budsjett-innst. S. nr. 14 (1988-89). Et ansvarlig selskap, Byporten ANS, vil bli stiftet i løpet av våren 1989, og vil bli eid av Eiendomsspar A/S, Olav Thon Eiendomsselskap A/S, Nora Eiendom A/S og Livsforsikringsselskapet Gjensidige med 25 pst. hver. Reguleringsplanen for Byporten ble endelig vedtatt i Oslo Bygningsråd 31.01.89. Stadfestingen av reguleringsplanen i Oslo bystyre skal etter planen skje i løpet av april 1989. I henhold til gjeldende fullmakt, jfr. St.prp. nr. 1 (1988-89) side 23, har det planlagte bortfeste av NSB's tomteareal en så stor verdi at selve bortfestet må godkjennes av Stortinget. Selve tomtearealet utgjør 9 335 kvm. I omforenet utkast til festekontrakt er det foreslått at festetiden settes til 80 år fra tiltredelsen og at tomteverdien settes til 70 mill. kroner (1984- priser). Tomteverdien ble fastsatt av et uavhengig konsulentfirma. Utgangspunktet for verdifastsettelsen var markedspris knyttet til tomtens utnyttelsespotensial. Tomteverdi - grunnlaget skal oppreguleres med den prosentvise endring i konsumprisindeksen fra 15.11.85 fram til den 15. i måneden forut for tiltredelsen. Festeavgiften forutsettes beregnet etter en avgiftssats på 7 pst. p.a. Bruken av eiendommen er begrenset til det formål som ligger til grunn for forprosjekteringen. Festeavtalen kan ikke overdras uten NSB's godkjennelse. Vesentlige ulemper for NSB's virksomhet på Sentralstasjonen ansees som saklig grunnlag for å nekte godkjennelse. I festeavtalen er det forutsatt at NSB skal ha rett til å skille ut sitt interesseområde i tomtearealet som egen selveierseksjon. Dette omfatter en planlagt kontorseksjon på ca. 9 000 kvm. I de foreliggende planer er det lagt opp til at staten v/Statens bygge- og eiendomsdirektorat har forkjøpsrett til kontorseksjonen i bygget til selvkost. NSB ønsker seiv å benytte disse lokalene til nytt hovedkontor mot at de nåværende kontorlokaler i Storgt. 33 selges eller overdras til SBED. Saken er ikke endelig avklart, og inntil annen planforutsetning er godkjent, legges til grunn at kontorseksjonen overtas av staten v/SBED. NSB har søkt å ivareta jernbanens langsiktige interesser gjennom festeavtalen og det tilhørende avtalekompleks. Det er av avgjørende betydning for NSB å ha innflytelse på den virksomhet som skal drives i tilknytning til selve stasjonsfunksjonene. Av hensyn til stabilitet i etableringsfasen kan ikke eierandeler i Byporten ANS overdras innen to år etter ferdigstillelsen uten samtlige eieres og NSB's samtykke. I samme tidsrom har NSB rett til en representant i styret, og selskapet kan ikke oppløses. Bestemmelsene i foreliggende avtaleverk som regulerer disse forhold, kan ikke endres uten NSB's samtykke. Tomtefesteavtalen vil bli undertegnet på vegne av Byporten ANS når selskapet er stiftet. Dette skal etter planen skje 6. mai 1989. Eierne vil da ta endelig beslutning om prosjektet skal realiseres. Med forbehold om at de private interessentene vedtar å realisere prosjektet, og at Oslo bystyre gir sin endelige godkjenning til reguleringsplanen, foreslår Samferdselsdepartementet at Stortinget gir sin godkjenning til det foreslåtte bortfeste i samsvar med ovenstående. Kopi av festeavtalen og tilhørende avtaler følger som utrykt vedlegg. Salg av feriehjemmet «Sveabo» i Modum Jernbanepersonalets Sykekasse har solgt feriehjemmet «Sveabo», som opprinnelig var en gave fra svenske jernbanemenn til norske kollegaer til bruk for deres barn. «Sveabo» ble oppført i 1948 på festet grunn av jernbanens eiendom og Sykekassens eiendom. For jernbanearealet med en festetid på 60 år og årlig festeavgift kr 1,-. Salgssummen er på kr 580 000,-, fordelt med kr 75 000,- for NSB's festeareal og kr 505 000,- for bebyggelsen og Sykekassens tomt. Representanter fra Sykekassen, Norsk Jernbaneforbund og Hovedadministrasjonen i NSB er blitt enige om at midlene avsettes til et fond, hvor renteavkastningen skal nyttes til felles tiltak for funksjonshemmede barn av tjenestemenn/-kvinner til opphold på Rapham. I denne forbindelse foreslås at NSB's del av salgsinntekten kr 75 000,- tilfaller fondet. Ut fra hensynet til fondets formål, foreslår Samferdsels departementet at Stortinget samtykker i forslaget. 22.1 POST Forhøyelse av garantirammen for Postsparebanken» forpliktelser I følge lov om Norges Postsparebank av 10. desember 1948, paragraf 1, 2. ledd, garanterer staten for bankens forpliktelser. Stortinget bestemmer det høyeste beløp for de forpliktelser som banken til enhver tid kan overta. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 14 (1988-89) til Samferdselsdepartementets forslag om en garantiramme på 31 mrd. kr for 1989. Departementets forslag var basert på en innskuddsvekst i 1988 og 1989 på linje med 1986 og 1987 (hhv. 15,2 og 14,9 pst.), med en margin for noe høyere vekst. Veksten i 1988 ble imidlertid 19,8 pst., og innskuddskapitalen ved utløpet av 1988 var vel 26,9 mrd. kr. Postdirektoratets anslag for bankens innskuddsvekst i 1989 tilsier at garantirammen vil kunne bli for liten. Det foreslås derfor at Samferdselsdepartementets fullmakt for 1989 til å stille garanti for de forpliktelser som Norges Postsparebank kan overta, forhøyes med 2 mrd. kr, fra 31 til 33 mrd. kr. En vil med dette ha dekning også for en enda høyere innskuddsvekst i 1989 enn i 1988. 22.2 TELEKOMMUNIKASJONER Avtale om bestilling av digitale telefonsentraler i 1990 — økt bestillingsfullmakt Samferdselsdepartementet legger med dette fram forslag om å øke Televerkets bestillingsfullmakt for 1989. Departementet har etter å ha vurdert alternativer for bestilling av digitale telefonsentraler etter 1989, kommet til at den beste løsningen for 1990 er å forlenge opsjonsavtalen med Alcatel STK for bestilling av nye 200 000 linjer av System 12. Dette har sin bakgrunn i at det er under arbeid nye internasjonale standarder for telenettet som vil påvirke de krav som må stilles til framtidige leveranser av digitalt utstyr. Disse standardene vil bli ferdigstilt i løpet av 1989. Det vil derfor bli for knapp tid til å innhente tilbud på ny hovedleveranse allerede for 1990 basert på disse standardene. Videre har Televerket gjennom forhandlinger med Alcatel STK oppnådd gunstigere vilkår for bestillingene i 1990 enn for foregående år. Når det imidlertid gjelder bestillinger for fireårsperioden 1991-9/ f, skal disse være gjenstand for tilbudskonkurranse. verdiskapning, produksjon og oppbygging av avansert teknisk kompetanse. Etter anbefaling fra Televerkets styre har Regjeringen bestemt at forespørsel om å gi tilbud på levering av Televerkets nye digitale sentraler skal rettes til tre leverandører med norsk virksomhet. De aktuelle leverandørene er EB/L.M.Ericsson, Siemens og Alcatel STK. Tilbudet skal gjelde 200 000 linjer i året i fireårsperioden, med mulighet for ytterligere levering av 500 000 linjer etter denne perioden. Televerket regner med å ha nødvendig dokumentasjon for en forespørsel ferdig til utsendelse i slutten av mai 1989. Eorlengelse av opsjonsavtalen med Alcatel STK for 1990 medfører at Televerkets bestillingsfullmakt for 1989 må økes med 500 mill. kroner, fra 1 600 til 2 100 mill. kroner. Herunder øker forpliktelsen til å bestille digitale sentraler fra 500 til 1000 mill. kroner. Samferdselsdepartementet tilrår slik økning i Televerkets bestillingsfullmakt for 1989. Forslag om endring av paragraf 3 i vedtektene for TBK A/S Paragraf 3 i vedtektene for TBK A/S har følgende ordlyd: «Selskapets formål er import, salg, installasjon, kundeopplæring, konsulentbistand og service av telematikkutstyr og tjenester til næringsliv, forvaltning og husstander, produksjon og salg av programvare, utbygging og drift av kabel-TV-anlegg, samt virksomhet som har tilknytning til dette herunder ved aksjetegning og på annen måte delta med minoritetsandeler i selskaper av lignende art.» Styret for TBK A/S og Styret for Televerket har nå foreslått at TBK A/S' vedtekter endres slik at begrensningen i selskapets adgang til å bare kunne delta i selskaper av lignende art med minoritetsandeler, sløyfes. Bakgrunnen for forslaget er at erfaringene etter ett års operativ drift gjør det klart at TBK A/S ønsker å være fritatt for den begrensning selskapet er pålagt i sin forretningsmessige handlefrihet, ved ikke å kunne etablere deler av dagens virksomhet som egne selskaper, samt ha mulighet til å gå inn på nye områder gjennom oppkjøp av andre selskaper. Begrensningen ble innført i samsvar med opplegget i St. meld. nr. 48 (1984-85), hvor det ble forutsatt at konkurranseselskapet skulle opprettes som ett aksjeselskap, dvs. at det verken skulle opprettes noe holdingselskap eller separate selskaper for de ulike virkefelt. Samferdselskomiteen uttalte imidlertid i Innst. S. nr. 242 (1986-87) at denne begrensningen virker unødig innskrenkende på TBK A/S' muligheter til å konkurrere på markedet og ba departementet følge utviklingen og eventuelt komme tilbake til Stortinget med saken. Samferdselsdepartementet vil på denne bakgrunn ikke ha innvendinger mot at TBK's vedtekter endres som foreslått av selskapets styre. I TBK A/S' framlegg heter det for øvrig: «På nye virksomhetsområder med høy risiko og på etablerte områder med store investeringer medfører separate selskaper at risikoen ikke belaster den øvrige virksomheten. Kabel- TV er et eksempel på virksomhet det kan være ønskelig å drive i et datterselskap på grunn av risiko og egne administrative systemer.» Samferdselsdepartementet kan vanskelig se at TBK A/S bør drive sin kabelfjernsynsvirksomhet på en slik måte at det er behov for å skille den ut i eget selskap av hensyn til risikoen, jfr. bl.a. de forpliktelser TBK A/S har overfor et stort antall kunder som er overtatt fra Televerket. Foreløpig orientering om TBK A/S' virksomhet og resultat i 1988 TBK A/S hadde i 1988 en samlet omsetning på 1 706,1 mill. kroner fordelt på: — Varesaig: 939,5 mill. kroner, — Installasjon, service og kundeopplæring: 614,4 mill. kroner og — Andre tjenester: 152,2 mill. kroner. Selskapet investerte i 1988 for 70,9 mill. kroner, hovedsaklig i kabel-TV. I tillegg er 13,8 mill. kroner utgiftsført til utviklingsprosjekter. Resultatet før årsoppgjørsdisposisjoner og skatter utgjør 12,1 mill. kroner. Det er i regnskapet gjennomført årsoppgjørsdisposisjoner på i alt 14,1 mill. kroner og avsatt 1,0 mill. kroner til skatter. Årets underskudd på 3,0 mill. kroner foreslås framført som udekket underskudd. Likviditeten har gjennom 1988 vært tilfredsstillende. Som nystartet aksjeselskap har TBK A/S i 1988 møtt sterk konkurranse i et marked med reduserte investeringer i næringslivet og stramme budsjetter i offentlig forvaltning. Det har vært nødvendig å iverksette en rekke kostnadsbesparende tiltak i takt med markedsutviklingen, herunder reduksjon av antall ansatte. Pr. 1. januar 1989 var det 1 729 årsverk i selskapet, mot 2 250 årsverk på 1. januar 1988. Ytterligere markedstilpasning, effektivisering og kostnadsreduksjoner er iverksatt. Det er videre gjennomført markedstilpasninger av organisasjonen som bl.a. innebærer at administrasjon og fellesfunksjoner er samlet og utføres på færre steder enn tidligere. Den landsdekkende organisasjonen med nødvendig kapasitet og kompetanse er opprettholdt. STS Telecom — behov for kapitalbidrag fra Televerket Ved Stortingsvedtak av 14. april 1988 ble Televerket gitt tillatelse til å gå inn i Scandinavian telecommunication services AB (STS) med en eierandel på 16 pst., jfr. St.prp. nr. 49 (1987-88) og Innst. S. nr. 155. Formålet med Televerkets engasjement er å bruke STS som underleverandør av internasjonale nettjenester for storkunder. I proposisjonen om STS ble det opplyst at foreløpige anslag tydet på at selskapet i 1989/90 ville gå med overskudd, og at det i overskuelig tid ikke vil være behov for innskudd av ny kapital utover Televerkets første kapitalinnskudd på 4,3 MNOK. Vi må konstatere at utviklingen i STS ikke har innfridd forventningene til økonomiske resultater. Televerket hevder at det er vanskelig nøyaktig å fastsette STS' verdi ved aksjeemisjonen. Selskapets regnskap for 1. kvartal 1988 viste at STS hadde bokførte verdier (aktiva) for ca. 21,2 MSEK, dvs. at ca. 4,8 MSEK av innskutt kapital (aksjekapital/reservefond) på ca. 26 MSEK var forbrukt på dette tidspunktet. Televerket anfører imidlertid at det også var ukvantifiserbare verdier i form av opparbeidede kunderelasjoner, inngåtte avtaler med internasjonale samarbeidspartnere og opparbeidet organisasjon for markedsføring, salg, utvikling, drift m.m. STS' regnskap for 1988 er avsluttet med et tap på ca. 1,7 MSEK. Det er regnskapsført 18,9 MSEK betalt av eierne for «marknadsføringsoch etableringsinsatser». Av dette har Televerket bidratt med ca. 0,9 MSEK. Por Televerkets vedkommende gjenstår det imidlertid ca. 3,1 MSEK før det er betalt de 4 MSEK som Televerket i henhold til en refinansieringsplan skulle bidra med for å dekke STS' totale tap innen utgangen av 1988. Por Danmark gjenstår tilsvarende 2,4 MSEK. Erstatning for markedsføring (nevnt ovenfor) er et helt nytt element i finansieringen av STS i forhold til det som opprinnelig er forelagt departement og Storting. Samferdselsdepartementet ser erstatning for markedsføring som et ordinært driftsbidrag fra Televerket til STS. Etter Televerkets oppfatning kan den endrede finansielle stilling for STS tilbakeføres til følgende forhold: — En undervurdering av de startvanskelighetene man ville møte ved etablering av STStjenestene. — Uventede forsinkelser grunnet tekniske problem. — Rammen for STS' egenkapital etter nyemisjonen var i utgangspunktet for snever. De to førstnevnte problemer er etter Televerkets oppfatning i ferd med å avta og ventes å forsvinne etter hvert. Televerket forventer at STS vil bære seg når selskapet er kommet over startvanskene det er inne i. Televerket viser forøvrig til at det vil motta inntekter fra STS i form av leie for bærernett. Televerket regner det som realistisk med årsinntekter på minst 5 MNOK på dette området alt i 1990. Samarbeidet i STS gir Televerket tilgang til kompetanse på et meget viktig og omfattende område. Televerket anfører videre at STS vil bli et viktig redskap i Televerkets arbeid med å tilby norsk næringsliv tidsmessige teletjenester i konkurranse med utenlandske markedsaktører på området. Spesielt viktig blir det å kunne møte de krav som blir stilt fra det såkalte NORVANS-prosjektet. NORVANS har deltakelse fra en vesentlig del av våre eksportbedrifter og har til formål å tilrettelegge et globalt, standardisert kommunikasjonsnettverk for norske bedrifter og institusjoner som arbeider internasjonalt. Televerket har for øvrig uttalt følgende om forholdet til NORVANS: «Etter forespørsel fra NORVANS leverte Televerket den 28.12.88 NORVANS et omfattende tilbud inneholdende betingelser for et internasjonalt tele- og datanett. i tilbudet var bruk av STS-tjenester. NORVANS har i medlemsmøte 14.02.89 akseptert Televerkets tilbud som grunnlag for å oppta forhandlinger med Televerket med sikte på innen 01.05.89 å få til en avtale som kan være tilfredsstillende for begge parter.» Samferdselsdepartementet legger betydelig vekt på at en får til løsninger som tilfredsstiller særlig de krav NORVANS har til telesystemet. Departementet er derfor innstilt på at Televerket kan fortsette sitt engasjement i STS-AB, at betalte driftsbidrag godkjennes, og at Televerket gis adgang til å yte fremtidige driftsbidrag basert på forretningsmessige vurderinger. Det forutsettes at det ikke legges opp til varig subsidiering av denne virksomheten, og at Televerket går ut av selskapet hvis deltakelsen er bedriftsøkonomisk ulønnsom. Samferdselsdepartementet vil gjennom rapporter fra Televerket sikre seg innsyn i de disposisjoner som blir gjort. Samferdselsdepartementet tilrår : At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt utkast til proposisjon til Stortinget om endrede bevilgningsvedtak m.m. for 1989 vedrørende Sivil luftfart, Vegformål, Jernbanetransport, Post og Telekommunikasjoner. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om endrede bevilgningsvedtak m.m. for 1989 vedrørende Sivil luftfart, Vegformål, Jernbanetransport, Post og Telekommunikasjoner i samsvar med et framlagt utkast. Tilråding fra Samferdselsdepartementet ligger ved i avtrykk. Utkast til vedtak: Stortinget blir innbudt til å gjøre følgende vedtak om endring av bevilgningene på statsbudsjettet for 1989: I Kap. Post Formål 1310 Sivil luftfart (jfr. kap. 4310): 01 Lønn og godtgjørelser, reduseres med kr 8 800 000 fra kr 527 700 000 til kr 518 900 000. 11 Varer og tjenester, reduseres med kr 10 000 000 fra kr 337 000 000 til kr 327 000 000. 4310 Sivil luftfart (jfr. kap. 1310): 1 Luftfartsavgifter, økes med kr 8 400 000 fra kr 1 392 000 000 til kr 1 400 400 000. 3 Andre inntekter, reduseres med kr 35 900 000 fra kr 289 700 000 til kr 253 800 000. 90 Leietakerinnskudd, økes med kr 8 700 000 fra kr 9 500 000 til kr 18 200 000. 1323 Vedlikehold av statens veger (jfr. kap. 4323): 23 Vedlikehold av riksveger, kan nyttes under post 2Jf, kan overføres, reduseres med kr 50 000 000 fra kr 2 790 700 000 til kr 2 740 700 000. 1329 Ferjedrift: 70 Tilskudd til ferjedrift forhøyes med kr 131 000 000 fra kr 393 400 000 til kr 524 400 000. II Stortinget samtykker i at: 1. Arbeidene med utvidelse av ekspedisjonsbygningen på Oslo lufthavn, Fornebu, kan starte opp 1 1989 innenfor en kostnadsramme på 190 mill. kroner. 2. Norges Statsbaner inngår avtale med Byporten ANS om bortfeste av et areale på ca. 9 335 kvm. på Oslo Sentralstasjon i samsvar med Samferdselsdepartementets tilråding. 3. Norges Statsbaners inntektsandel på kr 75 000,- ved salg av «Sveabo« overføres til jernbanepersonalets Sykekasse i samsvar med Samferdselsdepartementets tilråding. 4. Samferdselsdepartementets fullmakt til å stille garanti for de forpliktelser som Norges Postsparebank kan overta, forhøyes med 2 milliarder kroner, fra 31 til 33 milliarder kroner. 5. Televerkets fullmakt til i 1989 å foreta bestillinger av materiell økes fra 1 600 mill. kroner til 2 100 mill. kroner, herav gjelder 1 000 mill. kroner Televerkets forpliktelse til å bestille digitalt sentralutstyr. 6. Televerket fortsetter sitt engasjement i Scandinavian telecommunication services AB. St. prp. nr. 94 (1988—89) Om kjøp, makeskifte og salg av statseiendom m.v. A. KJØP AV KONTORBYGG I OSLO. Statens bygge- og eiendomsdirektorats leieregister viser at statsetater for tiden leier i alt ca. 283 000 m 2 kontor- og undervisningslokaler i Oslo. Direktoratets leieregister omfatter ialt 133 adresser, og leieutgiftene på årsbasis utgjør for tiden ca. 275 mill. kroner. Det dreier seg både om langsiktige og kortsiktige leieavtaler. I løpet av de kommende 10 år vil avtaler med samlet areal på ca. 216 000 m 2 løpe ut, og disse må enten forlenges, erstattes av nye leieavtaler eller av lokaler i egne statseide bygninger. Utredninger viser at det i alminnelighet vil være økonomisk fordelaktig for staten å eie en større del av sine lokaler når man regner over tid. Situasjonen på eiendomsmarkedet er i dag preget av at flere større kontorbygg er til salgs. Disse forhold tilsier etter Forbruker- og administras j onsdepartementets oppfatning at det nå vil være spesielt fordelaktig å dekke inn det behov staten i alle fall vil ha for lokaler, ved kjøp av bygninger hvor beliggenhet, pris, størrelse m.v. gjør et kjøp hensiktsmessig og fordelaktig. En antar at dette på lang sikt kan gi klare besparelser i form av lavere leieutgifter og mer rasjonell drift og samordning av statens virksomhet i Oslo. Statens bygge- og eiendomsdirektorat har etter noen tids forhandlinger med eierne av de to eiendommene Strømsveien 96 (blokk A), og Nedre Slottsgate IB i Oslo lagt fram forslag om kjøp av disse eiendommene. 1. Strømsveien 96 (gnr. 130, bnr. 4). Dette bygget er oppført i årene 1986-87 i regi av Oslo Næringsselskap A/S og består av to sammenhengende bygninger, blokk A og blokk B, begge med 7 etasjer. Blokkene er seksjonert. Antallet seksjoner er 15, hvorav 9-15 i blokk A eies av Mercuri Holding A/S som er under konkursbehandling. Begge blokkene (alle seksjonene) har dessuten et fellesareal i kjelleren (garasjer), i I.etasje (vestibyle) og i trapper og heiser som binder bygningen sammen på alle plan. Bygningene har en moderne utforming som gir god arealutnyttelse og høy teknisk standard. Mercuri Holdings andel av det totale brutto gulvareal i de to bygningene utgjør 11 586,9 m 2, dvs. 63 %av totalarealet når en forholdsmessig del av fellesarealet medregnes. Strømsveien 96 ligger like i nærheten av Statens kontorbygg på Helsfyr, hvor Vegdirektoratet, Skattedirektoratet, Distriktenes utbyggingsfond, Kriminalpolitisentralen og Vegsjefen i Akershus er lokalisert. Driftsmessig vil det være verdifullt med dette nære naboskap mellom statens bygninger, idet fellestjenester kan etableres og utvikles til fordel for alle berørte etater. Med den korte reisetid til sentrum fra Helsfyr stasjon som betjener tre tunnelbaner og med tverrgående bussforbindelser, er lokaliseringen fordelaktig. Kjøpesummen for seksjonene 9-15 med andel av fellesareal utgjør 103 mill. kroner, inklusive dokumentavgift og pro vis j oner. For å få en optimal utnyttelse av bygningen, bør det konferansesenteret som er innredet over en etasje bygges om til kontorformål. Kostnadene ved dette og mindre ominnredninger ellers er beregnet til 4 mill. kroner. Bygningens inventar og utstyr inkl. telefonsentral er avtalt overdratt til en meget fordelaktig pris på 2,8 mill. kroner. Eieren vil frem til Stortingets vedtak forbeholde seg rett til å forhandle med andre mulige kjøpere. Eieren vil ikke foreta salg til andre før Stortinget har sluttbehandlet saken. 2. Nedre Slottsgate IB (gnr. 207, bnr. 209). Eiendommen Nedre Slottsgate 1 B ble oppført i 1935 til bruk for Norges Banks seddeltrykkeri. Trykkeriet er nå flyttet til bankens nybygg og eiendommen skal selges. Det er oppnådd enighet med Norges Bank om en kjøpesum på 30. mill. kroner ekskl. omkostninger. Bygningens bruttoareal på 4.453 m 2 er fordelt over delvis 6 etasjer samt kjeller og underetasje. Den sentrale beliggeÅhet med naboskap til Fiskeridepartementets lokaler i Øvre Slottsgate 2 og den korte avstand til bl.a. Regjeringskvartalet, gjør Nedre Slottsgate 1 B meget egnet for statlig bruk. Det vil være økonomisk fordelaktig å realisere et påbygg med ca. 630 m 2. Bygningen må forøvrig gjennomgå en fullstendig rehabilitering for at den skal gi tilfredsstillende kontorlokaler. De totale kostnader til rehabilitering og påbygg er beregnet til 39 mill. kroner. Forbruker- og administrasjonsdepartementet er enig i at disse kontorbygg har en beliggenhet og størrelse som gjør dem velegnet for statsvirksomhet, og vil således være ettertraktet blant flere brukere. Statens bygge- eiendomsdirektorat, som i henhold til sin instruks har ansvaret for å fordele lokaler til statsetater, har utarbeidet en oversikt over etater som nå eller i nærmeste framtid har behov for lokaler ved utløp av leieforhold, urasjonell administrasjon ved delt lokalisering eller uhensiktsmessige lokaler av andre grunner. Arbeidet med vurdering av lokaliseringsalternativer avsluttes med det første, og etter at Eiendomsdirektoratets forslag på vanlig måte er forelagt de respektive etaters ledelse og deretter drøftet med de ansatte i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser, vil Forbruker- og administrasjonsdepartementet om nødvendig ta standpunkt til de spørsmål som måtte reise seg. Bevilgningsmessige konsekvenser: Det totale bevilgningsbehovet på kap. 1512 Eiendomsforvaltning og oppføring av nybygg blir etter dette: Post 11 Varer og tjenester kr. 2.800.000,- (Inventar og utstyr) Post 46 Ombygging, ekstraordinært vedlikehold, kan overføres kr. 43.000.000,- Post 49 Kjøp av eiendommer kan overføres kr. 133.750.000,- Totalt kap. 1512 kr. 179.550.000,- B. SALG, MAKESKIFTE OG ANNEN OVERDRAGELSE. 1. Salg av statlige arealer på Forus i Sola i makeskifte med fylkeskommunale arealer på Ullandshaug i Stavanger og andre eiendommer i regionen. Staten overtok i 1945 betydelig grunnarealer på Forus utenfor Stavanger som under krigen hadde vært opparbeidet til flyplass. Eiendommene omfattet opprinnelig ca. 2.600 da. Sandnes og Stavanger. Etter at Forsvaret i en periode hadde benyttet eiendommen til militære formål, ble forvaltningsansvaret overført til SBED. Den alt vesentlige del av arealene er senere avhendet, hovedsaklig til industriformål. I vedtak av 16.12.1974 jfr. St. prp. nr. 63 for 1974-75 og Innst.S.nr. 10 av samme år, samtykket Stortinget i salg av 1.450 da. av området til det interkommunale selskap Forus Industritomteselskap A/S. I årene 1979, 81 og 84 ble ytterligere 255 da. avhendet. Den alt vesentlig del av de gjenværende ca. 900 da. statlige arealer ligger i Sola kommune. Av dette er et sammenhengende areal på ca. 500 da. nylig omregulert til industriformål. Området er gjennomskåret av en rekke betongstriper fra krigens dager. En behovsundersøkelse som SBED gjennomførte i forbindelse med reguleringssaken, avdekket ikke annet statlig behov for eiendommen. Direktoratet har derfor tilrådd at de omregulerte arealer avhendes til Forus Industritomteselskap A/S. Industritomteselskapet har som foran nevnt tidligere ervervet de tilgrensende statlige arealer og har nedlagt betydelige grunnlagsinvesteringer i området. Salg av statens resterende arealer på Forus bør ses i sammenheng med statens behov for andre eiendomserverv i regionen. Dette dreier seg i første rekke om fylkeskommunale grunnarealer ved det nye Høgskolesenteret i Rogaland på Ullandhaug i Stavanger, men også andre eiendommer kan være aktuelle makeskifteobjekter. Det er forutsetningen at Høgskolesentrets bygningsmasse som i det vesentlige er finansiert av Stiftelsen Rogaland studiesenter, skal overtas av staten ut over i 1990-årene i henhold til inngåtte avtaler, etter hvert som byggene er nedbetalt. For alle praktiske formål bør derfor staten skaffe seg eiendomsretten til de nødvendige grunnarealer. Det samlede behov inklusive nødvendig tomtereserve for fremtidig utbygging er beregnet til rundt 130 da. Det er også aktuelt å overta arealer fra Norsk Rikskringkasting i samme område. Etter Forbruker- og administrasjonsdepartementets vurdering kan statlige behov for erverv av eiendommer i Sola og Stavanger hensiktsmessig løses ved makeskifte med deler av statens eiendommmer på Forus. Forus Industritomteselskap har sagt seg villig til å samordne den praktiske gjennomføring av slike eiendomstransaksjoner. De økonomiske betingelser for makeskifte forutsettes i så tilfelle fastsatt på grunnlag av takst avholdt av sammme takstnemd og etter ekvivalente beregningsprinsipper. St. prp. nr. 94 1988-89 Om kjøp, makeskifte og salg av statseiendom m.v. 500 da. av statens eiendommer i Sola kommune i delvis makeskifte med bl.a. fylkeskommunale arealer på Ullandhaug i Stavanger og andre eiendommer som selskapet kan formidle/erverve i makeskifteøyemed. 2. Makeskifte/salg av del av Statens eiendommer på Forus i Stavanger Statens eiendommer på Forus omfatter også restarealer av tidligere Forus Forsøksgård i Stavanger kommune. Området, gnr. 13, bnr. 11 og 290, utgjør tilsammen 34.044 m 2, og er regulert til industriområde. Forbruker- og administrasjonsdepartementet ble ved stortingsvedtak 12. juni 1981 gitt fullmakt til å seige ca. 15 da av disse arealene. Salget, som skulle skje til Forus Industritomteselskap A/ S, ble imidlertid ikke gjennomført, da Postverket i mellomtiden meldte sin interesse i å erverve tomten til oppføring av ny postterminal. Senere har postverkets tomtebehov øket, og det er nylig oppnådd enighet om anbefalt avtale hvoretter hele ovennevnte areal overdras for kr. 7 mill. Overdragelsen bør av praktiske grunner ses i sammenheng med andre eiendomstransaksjoner partene mellom. Oppgjøret er derfor foreslått gjennomført ved delvis motregning med Postdirektoratets eiendom gnr 230 bnr 351 i Eidsberg kommune. Denne eiendommen (Postgården i Mysen) er taksert til kr. 2,2 mill. og foreslås sammen med Heggen og Frøland sorenskrivergård gnr 229 bnr 11 (jf pkt 3 nedenfor) overdratt som ledd i kjøp av seksjon i et nybygg som firma Citadel Holding A/S har under oppføring i Mysen. Forbruker- og administrasjonsdepartementet ber om samtykke til å avhende resterende areal på Forus Forsøksgård i delvis makeskifte med Postverkets eiendom, Postgården i Mysen. 3. Salg av Heggen og Frøland sorenskrivergård i Eidsberg mot reinvestering i nye kontorer for sorenskriveren Sorenskriveren i Heggen og Frøland har idag kontorlokaler på den 5 da. store eiendommen Lye gnr 3 bnr 11 i Eidsberg kommune. Kontorbygningen har et brutto gulvareal på 396 m 2. Eiendommen omfatter også et bolighus med brutto gulvareal på 530 m 2 og et uthus, garasje på 105 m 2. Embetets kontorlokaler er uhensiktsmessige og for små. Bolighuset har vært übebodd i de senere år og er vedlikeholdskrevende. Da det ikke lenger er behov for embetsbolig for sorenskriveren , foreslår departementet at eiendommen avhendes mot at salgsinntekten reinvesteres i tidsmessige kontorlokaler. Eiendomsdirektoratet har anbefalt avtale om kjøp av en 506 m 2 stor kontorseksjon for sorenskriveren i nybygg som firma Citadel Holding A/S har under oppføring på Mysen. Avtalen går ut på at sorenskrivergården som er taksert til kr. 2,2 mill. sammen med postgården i Mysen (også taksert til 2,2 mill. jf punkt 2 foran) overdras til holdingselskapet mot at staten erverver kontorseksjonen for kr. 4,4 mill. Samtidig oppnås en gunstig leieavtale for ligningskontoret i samme bygg. Forbruker- og administrasjonsdepartementet ber om samtykke til å reinvestere verdien av Heggen og Frøland sorenskrivergård gnr 3 bnr lii Eidsberg ved kjøp av eierseksjon i nytt kontorbygg, Mysen i Eidsberg. 4. Statens eiendommer i Meyerløkkaområdet i Oslo. Staten eier ialt åtte boligeiendommer i området ved Rikshospitalet (den såkalte Meyerløkka) med tilsammen 66 leiligheter. Bygårdene som er oppført rundt århundreskiftet, ble innkjøpt i slutten av 60-årene med sikte på sanering ved påtenkt utvidelse av Rikshospitalet. De statlige eiendommer ligger alle innenfor et område som av Oslo kommune senere er foreslått regulert til byfornyelsesområde. Reguleringsforslaget med tilhørende vedtak om hvilke eiendommer som skal bevares og hvilke som skal rives, er ennå ikke sluttbehandlet, men reguleringsvedtak ventes å foreligge i løpet av året. Etter at det nå er besluttet at nytt Rikshospital skal bygges på Gaustad, har staten ikke lenger behov for eiendommene. Bygårdene er gjennomgående i dårlig bygningsmessig forfatning med et betydelig utbedringsbehov. Eiendomsdirektoratet anbefaler derfor at de åtte eldre bygårder avhendes og at salginntekten reinvesteres i tidsmessige leiligheter innenfor rammen av gjeldende fullmakt. Eiendommenes salgsverdi vil avhenge av hvilken fornyelsesform som blir vedtatt. Statens interesser tilsier at de gårder som skal rives overdras til OBOS, som antas å ville forestå byfornyelsesarbeidet, og hvor staten som vederlag vil overta hensiktsmessige borettslagsleiligheter. For de eiendommer som skal bevares og rehabiliteres, kan det også bli aktuelt med salg helt eller delvis til beboerne i den grad det blir beboerstyrt fornyelse. Ved et eventuelt samlet salg vil verdien overstige gjeldende fullmaktsramme, og FAD ber derfor om samtykke til å seige eiendommene Langesgt. 11 og 13, Wesselsgt. 5, 7, 9,11 og 12 samt Zetlitzgate 4 i Oslo. 1988 — 89 St. prp. nr. 94 Om kjøp, makeskifte og salg av statseiendom m.v. 5. Salg/makeskifte av statlige arealer på Bretvedt gnr. 91 bnr. 1 i Oslo. Statens gjenværende arealer Bredtvet i Oslo utgjør i overkant av 100 da. hvorav Bredtvet fengsel og sikringsanstalt disponerer ca. 40 da. Etter at Eiendomsdirektoratet i sin tid fikk avvist et forslag om regulering av området utenfor fengselets interesseområde til boligformål, gjorde Oslo kommune vedtak om å regulere ca. 30 da. til sykehjem og aldersboliger og resten til friareal. Oslo kommune har uttrykt ønske om å kjøpe førstnevnte areal for oppførelse av sykehjem. Statens bygge- og eiendomsdirektorat mener imidlertid at statens samlede areal bør sees i sammenheng og avhendes under ett som potensielle bolig/byggetomter. Dette bl.a. fordi det på grunn av den uttalte mangel på boligtomter i Oslo må anses som mulig at deler av nåværende friareale vil kunne omreguleres til dette formål. Omtalte del av statens eiendom på Bredtvet bør sees i sammenheng med statens behov for å erverve kommunale eiendommer for statlig byggeformål i Oslo. FAD ber om samtykke til salg/makeskifte av ca. 51 dekar av gnr. 91 bnr. 1 i Oslo. 6. Lagårdsveien 43 i Stavanger Lagårdsveien 43, gnr. 56 bnr. 950 er det tidligere Stavanger kretsfengsel og har et grunnareal på 1,4 da. Fengselet som består av to hovedfløyer og et mellombygg ble oppført i 1861. Eiendommen ble taksert til 4,4 mill. kr. i 1988. Etter at fengselsvirksomheten ble avviklet i 1970 har eiendommen vært disponert av Norges Vernesamsband og siden 1984 av Stavanger kommune for tiltak innen alkoholistomsorgen. Justisdepartementet har ikke lenger behov for eiendommen, men ønsker å etablere et nytt frigangshjem i tilknytning til Stavanger kretsfengsel. Statens bygge- og eiendomsdirektorat kjenner ikke til annet statlig behov for eiendommen. FAD ber om samtykke til salg av Lagårdsveien 43 , gnr. 56 bnr. 950 i Stavanger for reinvestering i et nytt frigangshjem under Stavanger kretsfengsel. 7. Makeskifte av Karmsund tidligere sorenskriverbolig, Haugesund Sorenskriveren i Karmsund har i dag embetslokaler i Karmsundgt. 141 (gnr. 31 bnr. 176 i Haugesund) i en bygning med et brutto gulvareal på ca 800 m 2. Opplysningsvesenets Fond har grunnbokshjemmelen, men eiendommen har vært under Eiendomsdirektoratets forvaltning siden 1966. En forestående gateomlegging vil medføre betydelig miljøbelastning, og lokalene er ikke lenger egnet for dette bruk. Embetet bør derfor flytte til nye lokaler. Under Eiendomsdirektoratets forhandlinger om nye lokaler for Sorenskriveren i Karmsund har firma Rogaland Investering som har inngitt det mest fordelaktige tilbudet, sagt seg interessert i å overta Karmsundsgaten 141 mot at verdien investeres i de nye lokalene for sorenskriveren. Eiendommen har vært utlyst til salgs i lokalpressen hvor høyeste bud var 1,6 mill. kr., som også anses å reflektere eiendommens aktuelle markedsverdi. FAD ber om samtykke til at verdien av gnr. 31 bnr. 176 i Haugesund reinvesteres i Rogaland Investerings nybygg i Haraldsgt. 90, eventuelt i kjøp av eierseksjon ved reinvestering i forbindelse med andre eiendomssalg i Rogaland, hvilket vil være i statens interesse. 8. Salg av grunnareal på Haugerud i Oslo — gnr. 141 bnr. 36. Som ledd i det omfattende makeskiftet med Oslo kommune fikk staten i 1972/73 overdratt en eiendom på Haugerud i Oslo. Arealet er på ca. 36 da. Tomten var forutsatt nyttet til oppføring av nytt bygg for Statens attføringsinstitutt i Oslo, men disse planer ble senere skrinlagt. Studentsamskipnaden i Oslo og Velferdssekretariatet for de regionale høgskoler i Oslo og Akershus har under henvisning til den meget vanskelige boligsituasjon for studenter i Oslo, rettet henvendelse til Statens byggeog eiendomsdirektorat om å få overta statstomter til oppføring av hybelbygg og har meddelt at eiendommen på Haugerud anses egnet for dette formål. En del av tomten ved Haugerud T-banestasjon vil bli opprettholdt regulert for en fremtidig statlig utbygging i størrelsesorden 15000 m gulvflate for etat- eller institusjonsformål. Ved en eventuell overdragelse av del av gnr. 141 bnr. 36 til Studentsamskipnaden med sikte på oppføring av boliger, vil staten sikre seg et antall hybler eller andre boligenheter for ansatte i sentraladministrasjonen. Forbruker- og administrasjonsdepartementet ber om samtykke til å seige eller bortfeste del av gnr. 141 bnr. 36 til Studentsamskipnaden i Oslo og Velferdssekretariatet for Oslo og Akershus mot at staten får disponere et nærmere avtalt antall boligenheter for statsansatte. 9. Ullersmo landsfengsel, Ullersmo landsfengsel, gnr. 29 bnr. 268 i Ullensaker forvaltes av Justisdepartementet. Syd for fengselets ringmur, på fengselets ytre område, ligger et udisponert areal på ca. 60 dekar som det ikke antas å være fremtidig behov for til fengselsformål. Justisdepartementet har foreslått at området utparselleres til boligtomter som - med nødvendig klausulering - selges til fengselstjenestemenn. Departementet begrunner sitt forslag med at det av sikkerhetsmessige grunner ikke vil være aktuelt med noen annen utnyttelse av området og at det av bemanningsmessige grunner er særlig behov for å sikre stabil rekruttering til Landsfengselet. Det forutsettes i så tilfelle etablert et boligsameie med privat oppførte boliger, men slik at det ved videresalg påheftes forkjøpsrett/ utpekningsrett for ansatte i fengselsvesenet. Forbruker- og administrasjonsdepartementet er enig i Justisdepartementets vurderinger og ber om samtykke til å seige ca. 60 dekar ved Ullersmo landsfengsel i samsvar med Justisdepartementets forslag. 10. Salg av deler av Gimlekomplekset i Oslo Gimlekomplekset er en større boligeiendom i Oslo, oppført i 1920-24 med ialt 89 leiligheter for statsansatte fordelt på 12 oppganger. I tillegg består komplekset av et pensjonat og 3 forretningslokaler som også leies ut. Komplekset har uutnyttet loftsareale på tilsammen 3044 m 2 med slik takkonstruksjon og beliggenhet at det anses velegnet for innredning av leiligheter. SBED har vurdert mulighetene for salg av loftene delvis mot at kjøper installerer heiser, utbedrer tak m.v. I tillegg til salg av loftene vil departementet også foreslå at leilighetene i to oppganger, Bygdøy alle 34 og 38 med tilsammen 8 leiligheter, blir solgt. Leilighetene i disse oppganger er gjennomgående uhensiktsmessige etter de krav en i dag stiller til standard og størrelse. Samlet salgsverdi på leilighetene anses å ligge i størrelsesorden 7-10 millioner kroner. Forbruker- og administrasjonsdepartementet ber om samtykke til salg av loftene på omtalte vilkår, og leilighetene i to oppganger i Gimlekomplekset. Salgsinntekten forutsettes reinvestert i tidsmessige leiligheter, i samsvar med gjeldende fullmakt. 11. Avvikling av det løpende makeskifte mellom staten og Oslo kommune Stortinget ble allerede i St. prp. nr. 157 (1977-78) jfr. Innst.S.nr. 319 (1977-78) orientert om statens interesse i å avvikle det løpende makeskifte av tomtearealer med Oslo kommune. prisfastsettelse og oppgjør av restsaldoen i statens favør, har det tatt lang tid å avklare betingelsene for et slikt endelig oppgjør. Etter langvarige forhandlinger og på grunnlag av betenkninger fra såvel Regjeringsadvokaten som kommuneadvokaten, har imidlertid partene kommet frem til anbefalt forslag til minnelig løsning. Dette går i korte trekk ut på at statens tilgodehavende - kr 11,2 mill. kr. i 1973 priser - gjøres opp ved at staten i samsvar med tidligere avtale overtar Lindern skole og restsaldoen - kr. 4,3 mill - oppskrives til kr. 7 mill. som statens endelige nominelle tilgodehavende pr. 01.01.1989. Statens bygge- og eiedomsdirektorat har overfor Oslo kommune tatt initiativ til at statens tilgodehavende fortrinnsvis gjøres opp ved makeskifte av kommunens eiendom Akersgaten 57, som skal erverves med sikte på neste byggetrinn i Regjeringskvartalet. Departementet ber om samtykke til å avslutte det løpende makeskifte med Oslo kommune enten ved overføring av kr. 7 mill. som nominelt restbeløp eller som ledd i erverv av Akersgaten 57. Det knytter seg endel usikkerhet til inntekter/utgifter ved de foreslåtte salg og makeskifter. Departementet antar at transaksjonene vil kunne gi en nettoinntekt på ca. 50 mill. kr i løpet av 1989. Noe av disse inntektene vil kunne komme i neste termin. C. SALG MAKESKIFTE OG ANNEN OVERDRAGELSE ETTER FULLMAKT I medhold av fullmakt fra Stortinget og delegasjon fra Forbruker- og administrasjonsdepartementet er følgende salg gjennomført i 1987 og 1988: 1. Ullevålsveien 58 i Oslo 2270 m 2 tomt med påstående bygning. 2. Lørenvangen 27 B- D i Oslo. 3 rekkehusleiligheter med tomt. 3. Ringerike sorenskriverbolig, Hønefoss. 4200 m 2 tomt med påstående bolig. 4. Kongsberg sorenskriverbolig, Kongsberg. 813 m 2 tomt med påstående bolig. 5. Fredtunveien 2A- D, Stavanger. 4 rekkehusleiligheter med tilsammen 1491 m 2 tomt. 6. Ibsensgate 68/70, Bergen. 7av ialt 12 seksjoner solgt. 7. Bremsnesveien 6, Kristiansund. 950 m 2 tomt med påstående 4- mannsbolig. 8. Kongensgate 8, Steinkjer. 3av 4 seksjoner solgt. 9. Otto Sverdrupsvei 15, Steinkjer. Enebolig på festet tomt. 10. Emil Astrupsveg 2, Namsos. Tomannsbolig på festet tomt. 11. Kabelvåg hjelpefengsel, gnr. 12 bnr. 6 i Vågan. Fengselsbygg med mellombygg og inspektørbolig oppført på ca. 11 da. grunnareal, er overført vederlagsfritt til Vågan kommune i samsvar med Stortingets vedtak. 12. Leilighet i Hagelundveien 2 A/S, Oslo. 13. Myrfjellstykket gnr. 17 bnr. 22'i Tromøy, ca. 14 dekar jordbruksareale. 14. Gaustad/Sogn, Oslo: Gnr. 49 bnr. 21 parsell av gnr. 42 bnr. 1 og Gnr. 49 bnr. 24 solgt til OBOS. 15. Smestadarealet, Oslo: Gnr. 32 bnr. 828, 7411,4 m 2 tomteareale overført til Oslo kommune som ledd i makeskifte (gnr. 49 bnr. 24). 16. Skistuafeltet, Narvik: Ca. 25 dekar av gnr. 40 bnr. 1 Skistuafeltet i Narvik kommune solgt til Narvik kommune. 17. Statens eiedommer i Narvik: 93 festetomter solgt til fester. Gjennomførte salg og makeskifter i 1987/88 har gitt 47,8 mill. kr i brutto inntekter, hvorav 17,8 mill. kr er reinvestert i boliger i henhold til fullmakt. D. ANDRE SAKER Reduksjon av antall tjenesteboliger i staten. 1. I sine antegnelser til statsregnskapet 1987 s. 37-39 såtte Riksrevisjonen søkelyset på arbeidet med å redusere antall tjenesteboliger i staten. Under henvisning til de generelle målsetninger og retningslinjer som ble trukket opp for den fremtidige policy på dette området under Stortingets behandling av St.prp. nr. 106 (1965-66) jfr. Innst. nr. 215 (1965-66) etterlyser Riksrevisjonen (s. 218) en samlet redegjørelse til Stortinget om hvordan administasjonen har fulgt opp arbeidet med å redusere antallet tjenesteboliger. «Når Riksrevisjonen finner grunn til å ta denne sak opp i antegnelse til statsregnskapet, er årsaken bl.a. man ikke kjenner til at aet er skjedd noen tilbakerapportering til Stortinget om hvordan saken har vært fuljgt opp av administrasjonen. Antall tjenesteboliger er når man ser Dort fra Forsvaret - redusert fra ca. 2700 til 1080, men reduksjonen er etat vis skjevt fordelt». 2. befatning med saken. Uten å gå nærmere inn på korrespondansen her, skal departementet innledningsvis knytte noen kommentarer til årsaken til at det tidligere ikke er gitt noen samlet tilbakerapportering. - I hovedsak har dette sammenheng med at det helt siden Stortingsbehandlingen i 1965, har vært lagt til grunn at hvert enkelt departement har et selvstendig ansvar for å fremme forslag om reduksjon av antall tjenesteboliger innenfor sitt område. Dette ble understreket allerede i forbindelse med at Eiendomsdirektoratet i 1969-70 hadde møter med samtlige berørte departementer om sakskomplekset. Verken Eiendomsdirektoratet eller FAD har derfor hatt noe direkte ansvar for kontrollen med at de enkelte departementer fulgte opp nevnte stortingsvedtak innenfor sitt forvaltningsområde. — Eiendomsdirektoratets oppgave har vært begrenset til å fastsette husleie i statens leieboliger og til at ingen stilling skal tillegges tjenestebolig uten at direktoratets samtykke foreligger. For å følge opp dette har direktoratet opprettet et sentralt dataregister for statens tjeneste- og leieboliger. Registeret ajourføres hvert år på grunnlag av opplysninger innhentet fra departementene og underliggende etater. Det er dette registeret Riksrevisjonen refererer til når det vises til at det (pr. 01.01.1988) var registrert 1080 tjenesteboliger på landsbasis (ekskl. Forsvaret og utenrikstjenesten). 3. På bakgrunn av Riksrevisjonens henvendelse foretok direktoratet i 1988 en nærmere gjennomgang av de registrerte opplysninger for en del etater. Gjennomgangen indikerte at dataregisteret var beheftet med flere feilkilder og at en del boliger som var registrert som tjenesteboliger, åpenbart ikke legitimerte slik status. For å rydde opp i slike feilregistreringer og for å initiere en kritisk gjennomgang av den enkelte etats reelle behov for tjenesteboliger i forhold til gjeldende retningslinjer, rettet Eiendomsdirektoratet 2. mai 1988 en samlet henvendelse til de departementer som har tjenesteboliger. Gjennomgangen bekreftet at det har forekommet åpenbare feilregistreringer. Men den avstedkom også en rekke forslag til endret status fra tjenestebolig til leiebolig. tjenesteboliger nå er redusert fra 1080 til 840, eller med 22 %. Hensett til at det i 1965 var registrert 2700 tjenesteboliger, innebærer dette en forholdsmessig reduksjon på 69 %. I realiteten er reduksjonen enda større idet en rekke tjenesteboliger under da værende Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) ikke var medtatt. Ved henvendelse til NVE i 1973 fikk en opplyst at etaten da disponerte ialt 227 tjenesteboliger. Pr. 1989 har etaten ingen tjenesteboliger. Når det gjelder den departementsvise fordeling, er den klart største reduksjon skjedd innen Samferdselsdepartementet. Ifølge «Hordvik-innstillingen» administrerte dette departementet i 1963 mer enn 1200 tjenesteboliger hvorav 1059 under NSB alene. Ved inngangen til 1989 har NSB kun igjen 73 tjenesteboliger. Av de 840 registrerte tjenesteboliger pr. 1. januar 1989 administrerer Kirke- og undervisningsdepartementet alene 443 slike boliger, i det alt vesentlige presteboliger under Opplysningsvesenets fond. Departementet har opplyst at man ikke har planer om å redusere antall tjenesteboliger for presteskapet i Den norske kirke. De resterende 397 tjenesteboliger fordeles slik på departementer/etater: Samferdselsdepartementet (med NSB) : 103 boliger Justisdepartementet : 100 boliger Sosialdepartementet : 32 boliger Landbruksdepartementet : 39 boliger Kultur- og vitenskapsdepartementet : 15 boliger Statens bygge- og eiendomsdirektorat : 108 boliger Hovedtyngden av sistnevnte gruppe boliger omfatter embetsboliger for fylkesmenn, sorenskrivere og politimestere. 4. Det forhold at den forholdsmessige reduksjon (slik Riksrevisjonen påpeker) er tildels ulikt fordelt mellom etatene, har nok i noen grad sammenheng med at oppfølgingsansvaret har ligget på det enkelte departement. Det kan derfor ha utviklet seg en noe ulik praksis alt etter hvordan departementene har vurdert sine behov for tjenesteboliger i forhold til retningslinjene. Det er likevel rimelig å anta at hovedårsaken er å finne i at den faglige begrunnelse for å opprettholde tjenesteboliger, er ulik fra etat til etat. negative konsekvenser for virksomheten. Den betydelige reduksjon av NSB's tjenesteboliger kan sees som et eksempel på dette. Motsatt kan det forhold at det ikke er gjennomført en tilsvarende reduksjon innenfor Kirke- og undervisningsdepartementet, ses som eksempel på virksomhet hvor en slik reduksjon ikke så lett har latt seg gjennomføre. En gjennomgang av statens 840 registrerte tjenesteboliger pr. 1. januar 1989 bekrefter for øvrig at den alt overveiende del er knyttet til virksomhet hvor det er av spesiell betydning at vedkommende embets - eller tjenestemann bebor tjenestebolig på stedet. Dette gjelder f. eks. presteboliger, skogvokterboliger, tjenesteboliger innen fengselvesenet og boliger for fjernhjelpssjefer i Sivilforsvaret. Seiv om antallet er vesentlig redusert siden 1965 er det fortsatt, slik Riksrevisjonen har bemerket, likevel en del tjenestej og embetsboliger i en del byer og tettsteder for fylkesmenn, politimestre og sorenskrivere. Særlig Justisdepartementet har påberopt seg hensynet til rekruttering for å opprettholde tjenesteboliger for en del av sine embetsmennsgrupper. Etter nærmere drøfting med departementet har man kommet til at fylkesmannsembetene samt politimester- og sorenskriverembetene i Nordland, Troms og Finnmark inntil videre bør ha tjenestebolig. Antallet tjenesteboliger innen justisetatene er likevel halvert siden 1965, og det er nå ikke registrert noen tjenestebolig for lagmenn, politibetjenter eller lensmenn. 5. Etter FAD's vurdering viser gjennomgangen at det samlet sett er skjedd en betydelig reduksjon i statens tjenesteboliger siden 1965. Antallet tjenesteboliger er således i 1989 mindre enn en tredjedel av antallet i 1965. Den samlede gjennomgang som Eiendomsdirektoratet foretok i 1988 tilsier imidlertid at det fortsatt bør være mulig å redusere antallet ytterligere i en del etater. Forbruker- og administrasjonsdepartementet, er derfor innstilt på å be Eiendomsdirektoratet om å følge utviklingen nærmere i tiden fremover med sikte på å ytterligere reduksjon av antall tjenesteboliger i statsforvaltningen. Forbruker- og administrasjonsdepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt forslag til proposisjon til Stortinget om kjøp, makeskifte og salg av statseiendom m.v. Vi Olav, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om kjøp, makeskifte og salg av statseiendom i samsvar med fremlagt utkast. Tilråding fra Forbruker- og administrasjonsdepartementet ligger ved i avtrykk. Utkast til vedtak om kjøp, makeskifte og salg av statseiendommer m.v. I På statsbusjettet for 1989 gjøres følgende endringer: Kap. Post. Formål 1512 Eiendomsforvaltning og oppføring av nybygg: 11 Varer og tjenester, forhøyes med kr. 2.800.000,- Fra kr. 174.244.000,- til kr. 177.044.000,- 46 Ombygging, ekstraordinært vedlikehold (kan overføres) forhøyes med kr. 43.000.000,- Fra kr. 396.561.000,- til kr. 439.561.000,- 49 Kjøp av eiendommer, (kan overføres) forhøyes med kr. 133.750.000,- Fra kr. 8.070.000,- til kr. 141.820.000,-. II Stortinget gir Forbruker- og administrasjonsdepartementet fullmakt til å overdra følgende eiendommer: 1. Inntil 500 da. av statens eiendom på Forus i Sola kommune i delvis makeskifte med bl.a. fylkeskommunale arealer på Ullandhaug i Stavanger og lokaler for fylkesmannen i Rogaland m.fl. 2. 34 da. av statens eiendom på tidligere Forus Forsøksgård i delvis makeskifte med Postverkets eiendom, Postgården i Mysen. 3. Heggen og Frøland sorenskriverbolig ved makeskifte/reinvestering i nye lokaler for sorenskr i veren. 4. BoligeiendommeneLangesgt. 11 og 13, Wesselsgt. 5, 7, 9,11 og 12 samt Zetlitzgate4, i Oslo. 5. Inntil 51 da av statens eiendommer på Bredtvedt, Oslo. 6. Lagårdsveien 43 i Stavanger. 7. Sorenskriverboligen i Karmsund ved at salgsverdien reinvesteres som innskudd i nye kontorer for sorenskriverembetet. 8. Inntil 36 da. av statens grunneiendom gnr. 141 bnr. 36 på Haugerud i Oslo. 9. Ca. 60 da. av Ullersmo landsfengsels ytre område, gnr. 29 bnr. 268, Ullensaker. 10. 3044 m 2 loftsareale samt leilighetene ito oppganger i Gimlekomplekset, Oslo. 111 Stortinget gir Forbruker- og administrasjonsdepartementet fullmakt til å avsluttes det løpende makeskifte med Oslo kommune, enten ved overføring av kr. 7 mill. til staten som nominelt restbeløp eller som ledd i statens kjøp av Akersgt. 57. St. prp. nr. 95 (1988—89) 1. PROPOSISJONENS HOVEDINNHOLD I proposisjonen foreslår Regjeringen at Stortinget bevilger 30 mill kr til dekning av erstatning i forbindelse med opprettelsen av Nesøytjern naturreservat i Asker kommune. Ved Eidsivating lagmannsretts overskjønn av 10 oktober 1988 er det fastsatt en erstatning på ca 11,4 mill kr i forbindelse med opprettelsen av Nesøytjern naturreservat i Asker kommune. Med tillegg av avsavnsrente fra vedtakstidspunktet 10 mars 1978, utgjør det samlede beløp ca 29 mill kr. Erstatningen ble gitt for tapte utbyggingsmuligheter. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 24 februar 1989 ble lagmannsrettens overskjønn rettskraftig. Erstatningen er utmålt etter de nye erstatningsbestemmelsene i naturvernloven som trådte i kraft 15 februar 1985. Endringene tok sikte på å gi et bedre erstatningsrettslig vern enn det som følger av Grunnlovens § 105, ved fredning av områder som naturreservater og naturminner. Etter de nye erstatningsreglene skal erstatningen i disse tilfellene fastsettes i samsvar med vederlagsloven fra 1984. Begrunnelsen for endringene var i første rekke å gi bedre erstatningsmessig vern for tapte næringsinteresser innen landbruk. Her er normalt restriksj onene strengere i reservater enn ved andre verneformer. Endringene synes ikke å ha skjedd med tanke på utbyggingsinteresser. Her er restriksj onene normalt de samme i reservater og f.eks. landskapsvernområder. Nesøytjern naturreservat ble opprettet 7 år før endringene i erstatningsbestemmelsene i naturvernloven ble gjennomført. I forbindelse med forberedelsene av endringene ble det i 1982 vedtatt at alle erstatningssaker vedrørende naturreservater og naturminner som ikke var avsluttet, skulle utsettes i påvente av endringene som ville bli gitt tilbakevirkende kraft. sakene hvor endringene har fått stor betydning, og hvor Miljøverndepartementet på fredningstidspunktet ikke kunne forutse at de erstatningsmessige konsekvensene av vedtaket ville bli så mye større enn forutsatt ut fra den lovgivning som da gjaldt. Innen de budsjettrammer Miljøverndepartementet har forjitbetaling av erstatning for vernevedtak (37,5 mill kr både for 1988 og 1989), vil det generelt sett ikke være mulig å betale tomteerstatning i den utstrekning det her er snakk om. Med de erstatningssaker som er under behandling og vil komme til utbetaling i år, både utsatte saker fra før lovendringene og saker fra etter 1985, er det ikke mulig å dekke erstatningsbeløpet for Nesøytjern innenfor budsjettrammen. Regjeringen legger derfor fram forslag om tilleggsbevilgning på 30 mill kr på Miljøverndepartementets budsjett, kap 1427, post 30.2. 2. NÆRMERE OMTALE AV NESØYTJERNSAKEN Nesøytjern naturreservat i Asker kommune ble opprettet ved kgl res 10 mars 1978. Bakgrunnen for fredningen var de særpregede naturverdiene som dette området har. I foredraget til kgl res begrunnet Miljøverndepartementet sitt forslag slik: «Nesøytjern med omliggende nedslagsfelt er et av de få nesten überørte naturmiljø av denne typen i Sør-Norge. Området er biologisk meget rikt og variert. Det er gitt høg verneprioritert i departementets landsoversikt over verneverdige områder og forekomster. Tjernet er naturlig næringsrikt og har betydelig ferskvannsøkologisk verdi. De tilstøtende strender og lavtliggende områder har sumpig vegetasjon som gar innover i svartorsumpskog. I de høyereliggende områdene er det tett SKOg med ulike slag edellauvtrær og gran. Bergartene er skifrige og kalkholdige og gir grunnlaget for det rike og varierte planteog dyrelivefi tjernet og på land. Fredningsvedtaket omfattet et område på ca 500 daa, hvorav ca 178 daa vannareal. Fredningen berørte 4 grunneiere, «om alle krevde erstatning for tapte utbyggingsmuligheter, tapt utnyttelse av skog, og erstatning for visse ulemper. Spørsmålet om erstatning for tapte utbyggingsmuligheter har i den videre saken vært det sentrale. Grunneierne begjærte skjønn i mars 1979. Regjeringsadvokaten førte saken på Statens vegne. Den videre saksforberedelsen ble utsatt til det var utarbeidet en skjøtselsplan for reservatet. Da det ble klart at de nye erstatningsreglene i naturvernloven ville få tilbakevirkende kraft for alle erstatningssaker som ennå ikke var endelig avgjort, ble saken ytterligere utsatt til arbeidet med endringen av erstatningsreglene var fullført. Asker og Bærum herredsrett avsa skjønn 11 juni 1986. Rettens flertall kom til at det måtte anses påregnelig at en del av området ville ha blitt tillått utbygd, men at en annen del - området omkring tjernet — ville ha blitt bevart som friareal. Mindretallet mente at det var upåregnelig med utbygging innenfor reservatgrensene. Mindretallet uttalte bl.a.: «Asker kommunes målsetting har i flere årtier vært at dette området ikke skulle utbygges, og Asker kommunes holdning var helt avgiørende, uansett hvor mye som var bygget ellers. Det er ikke fredningsvedtaket som hindrer utbygging, når kommunen ikke ville tillått bebyggelse.» Flertallet utmålte en tomteerstatning med en gjennomsnittspris for hele området (unntatt et mindre areal bestående av park/hage) på kr 16,- pr kvadratmeter. Videre ble det fastsatt en avsavnsrente på 12 % med tillegg av rentes rente fra fredningstidspunktet. Det oppsto uenighet mellom Staten og grunneierne om tolkningen av skjønnsresultatet. Statens oppfatning var at vannarealet ikke skulle tas med ved beregningen av det totale erstatningsbeløpet, mens grunneierne hevdet at avgjørelsen gjaldt hele området, dvs også vannarealet. Lagmannsretten tolket senere underrettens skjønn slik at den omfattet hele området. Etter en slik tolkning ville erstatningsbeløpet etter underskjønnet utgjøre ca 7,4 mill kr og rente med rentesrente ca 11,5 mill kr, totalt ca 18,9 mill kr. Hvis man hadde lagt Statens oppfatning av skjønnet til grunn, ville erstatningsbeløpet ha utgjort ca 4,6 mill kr og rente med rentesrente ca 7,0 mill kr, totalt ca 11,6 mill kr. Resultatet var uventet ut fra departementets oppfatning av at en utbygging ikke var påregnelig. området som friluftsareal. Dette synspunkt ble som nevnt foran delt av mindretallet i underskjønnet. Dessuten ville departementet både på grunn av områdets naturkvaliteter og på grunn av flystøyproblemer neppe ha stadfestet en eventuell reguleringsplan som tillot utbygging. Seiv om støysonegrensen først ble fastsatt i 1982 og 1986 (Luftfartsverkets støysonekart), var kommunen og departementet allerede i 70-årene oppmerksomme på støyproblematikken. Departementet hadde derfor bare regnet med erstatning for tapt bruksverdi for skogen. En slik erstatning ville ha utgjort et beløp i en helt annen størrelsesorden. Departementet og regjeringsadvokaten mente at skjønnet bygde på en uriktig vurdering av de faktiske forhold, og innebar feil rettsanvendelse. Det ble derfor begjært overskjønn til Eidsivating lagmannsrett. I overskjønnet ble det fra Statens side hevdet at herredsrettens flertall hadde tatt feil når den hadde ansett det påregnelig at en del av området ville ha blitt tillått bebygd hvis det ikke hadde vært truffet vedtak om fredning. Etter Statens syn hadde kommunens målsetting hele tiden vært at området rundt tjernet skulle bevares som übebygget område. Staten hevdet at den påregnelige utvikling i 1978 hadde vært at kommunen hadde regulert området til friluftsområde, eventuelt jord- og skogbruksområde. Den naturlige avgrensning for et slikt «grøntområde» ville vært tjernets nedslagsfelt, dvs i hovedtrekk den vedtatte reservatgrense. Staten hevdet videre at siden området ikke under noen omstendighet ville ha blitt tillått utbygd, kunne fredningsvedtaket ikke utløse erstatning for tapte utbyggingsinteresser. Det ble videre vist til flystøyproblematikken, som også talte imot antagelsen om at utbygging ville ha blitt tillått. Staten påpekte ellers at utbyggingsinteresser overhodet ikke er diskutert i endringslovens forarbeider, som konsentrerer seg om tapte utnyttelsesmuligheter innen jord- og skogbruk (se kap 3). Staten fikk ikke medhold av lagmannsretten. Lagmannsretten avsa overskjønn 10 oktober 1988, hvor det ble lagt til grunn som overveiende sannsynlig at området i løpet av 1970-årene hadde blitt regulert på en måte som tillot boligbebyggelse i ytterkant av det nåværende reservatområde, men at utnyttelsesgraden for området sett under ett hadde blitt meget lav. Lagmannsretten la bl.a. vekt på at: «Nesøva er et attraktivt boligområde med et betydelig press på tomtepotensialet, og at områdene rundt tjernet representerer et førsteklasses tomteareal. synes ikke å dempe presset. Det er også på det rene at grunneierne nar ønsket å kunne utparsellere deler av det nåværende reservat til boligtomter, og at de også i perioder har vært aktivt engasjert i arbeidet med utvikling av området.» Lagmannsretten fastsatte deretter en erstatning for tapte utbyggingsmuligheter med utgangspunkt i salgsverdien som råtomtareal i 1978. Prisen ble satt betydelig høyere enn av herredsretten, nemlig til kr 40,- pr kvadratmeter. Lagmannsretten uttalte derimot uttrykkelig at denne erstatningen ikke skulle omfatte vannarealet. På grunnlag av råtomtpris ble det utmålt en gjennomsnittspris for hele landarealet (ca 285 daa etter at parken/hagen er trukket fra). Det totale erstatningsbeløpet ble dermed ca 11,4 mill kr. Dessuten fastsatte lagmannsretten en avsavnsrente på 14 %, men derimot ikke rentesrente. Rentebeløpet utgjorde dermed ca 16,9 mill kr. Dvs at staten ble pålagt å betale totalt ca 28,3 mill kr. Departementet og regjeringsadvokaten var enige om at denne avgjørelsen burde ankes til Høyesterett. Ved kjennelse 24 februar 1989 nektet Høyesteretts kjæremålsutvalg anken fremmet. Lagmannsrettens avgjørelse ble dermed rettskraftig. Den samlede sum av erstatningen og den renten som er påløpt inntil dommen ble rettskraftig, utgjør totalt ca 29 mill kr. Fra forfall løper 18 % morarente. 3. DE NYE ERSTATNINGSREGLENE FRA 1985 Som nevnt er det de nye erstatningsreglene som kommer til anvendelse på Nesøytjernsaken, seiv om fredningsvedtaket ble fattet 7 år før lovendringen. Bestemmelsene om erstatning i naturvernloven ble endret ved lov av 15 februar 1985 nr. 2. Endringen innebærer at eiere og rettighetshavere i områder som blir fredet som naturreservat og naturminne, skal få erstattet sitt økonomiske tap, uavhengig av om dette er vesentlig eller ikke. Etter de tidligere erstatningsreglene skulle erstatning utmåles «i samsvar med alminnelige rettsgrunnsetninger», dvs etter de regler og retningslinjer som har utviklet seg etter Grunnlovens § 105, anvendt på rådighetsinnskrenkninger. Anvendelse av prinsippene i Grunnlovens § 105 innebærer at de som utsettes for inngrep, normalt ikke har krav på erstatning. Dersom erstatning skal gis, er det et minimumsvilkår at tapet er vesentlig. Høyesterett avsa 12 mars 1987 dom i sak mellom staten v/Miljøverndepartementet og A/S Tveiterås Gård. omfattes av endringene i erstatningsreglene f ra 1985. Staten ble her enstemmig frifunnet for erstatning av tapte utbyggingsinteresser på grunn av vernevedtaket. Høyesterett viste til naturvernlovens henvisning til «alminnelige rettsgrunnsetninger.» Først voter ende uttalte blant annet: «Da det her dreier seg om rådighetsinnskrenkninger, innebærer dette at det i utgangspunktet ikke skal betales erstatning for inngrepet. Jeg viser til det som er uttalt i Høyesteretts plenumsdom i Rt 1970 side 67, Strandlovsaken, jf også plenumsdommen av 30 januar 1987. Det kan saledes bare i særlige tilfeller bli tale om erstatning for slike inngrep.» Førstvoterende uttaler videre: «Spørsmålet om det offentliges plikt ved reguleringer etter naturvernloven til å yte erstatning for at et område ikke kan bygges ut, er behandlet av Gunnar Aasland i en artikkel i tidsskriftet Lov og Rett for 1977, side 339 fig, særlig side 352. Det fremheves der at samfunnet gjennom en regulering må kunne hindre uønsket utbygging uten at dette bør utløse erstatning utenfor i rene unntakstilfellen Videre fremnoldes det at det skal meget til for at det offentlige kan pålegges erstatning fordi en fredning hindrer bruksendringer som representerer vidtgående og ugjenkallelige inngrep i naturen: Bygges jansen er således etter en lang tradisjon belagt med en rekke restriksjoner. — Jeg er enig i disse betraktningene.» Førstvoterende uttaler om den konkrete saken: «Området omfatter utvilsomt verdier av verneverdig karakter. Samtidig er det egnet for bebyggelse. Jeg kan ikke godta at eieren skulle na et beskyltet krav pa å få fremmet nettopp sin interesse i området, og viser til det standpunkt jeg tidligere har uttrykt i forbindelse med bygges jansen.» Denne avgjørelsen viser hvilket erstatningsrettslige vern utbyggingsinteressene har i landskapsvernområder. De samme prinsipper ville vært utgangspunkt for erstatningsfastsettelsen ved reservatfredning uten lovendringen f ra 1985. Hovedbegrunnelsen for de endringer som ble vedtatt i 1985, var de til dels strenge restriksjoner som legges på næringsvirksomhet i reservater og naturminner, og at dette har ført til en økende konflikt mellom naturvern og landbruk. Endringene var ikke begrunnet i et ønske om å gi et bedre erstatningsrettslig vern for utbyggingsmulighetene. Her vil restriksjonene normalt være de samme i landskapsvernområder og reservater. strøk. Store deler av erstatningsutbetalingene må i tilfelle forventes å gå til de sentrale strøk. Uttalelser fra forarbeidene synes å vise at utstrakt erstatning for tapte utbyggingsinteresser ikke var en tilsiktet virkning av lovendringen. Riktignok er formuleringen i lovteksten om at erstatningen skal fastsettes i samsvar med vederlagsloven, helt generell. Men det er hele tiden forholdet mellom naturvern og landbruk som trekkes fram. En ønsket å gi landbruksnæringen en bedre erstatningsrettslig posisjon i forhold til de strengeste f redningsf ormene. I Ot prp nr 46 for 1983-84 er blant annet uttalt at: «Reservater er normalt forholdvis små områder med et høyt restriksjonsnivå. Tyngden av restriksjonene kan variere noe fra reservat til reservat. Men normalt vil jgrunneiere og rettighetshavere være avskåref fra all økonomisk utnyttelse av betvdning i området. Dette gjelder både i forhold til eksisterende utnyttelse (forbud mot hogst i skogreservater) og i forhold til planer om endret umyttelse av grunnen (oppdyrking, tilplanting, uttak av masse o.l.).» Flertallet i Kommunal- og miljøvernkomiteen, representantene fra Høyre, Kristelig folkeparti og Senterpartiet, sluttet seg til departementets forslag. I Innst. O nr. 2 for 1984-85, uttaler flertallet på side 2 at: «For så vidt gjelder erstatning etter vedtak om naturreservat og naturminne i henhold til naturvernloven §§ 8, 9 og 11 er flertallet enig med departementet i at gjeldende rett ikke gir et tilstrekkelig rimelig resultat. En rekke bruk får sitt næringsgrunnlag begrenset ved fredningsvedtak uten at dagens rettstilstand gir rett til tilstrekkelig kompensasjon. Dette medfører en uheldig motsetning mellom landbruket og naturvernet og flertallet mener at lovendringene vil gjøre det lettere å gjennomføre vernetiltaket.» Nesøytjernsaken tyder på at lovendringen fra 1985 har fått utilsiktede og urimelige virkninger. Departementet vil vurdere om dette bør føre til at lovteksten endres. 4. FORHOLDET TIL MILJØVERNDEPARTEMENTETS BUDSJETT I forbindelse med endringene i erstatningsreglene ble det som foran nevnt, bestemt at alle erstatningssaker vedrørende naturreservater og naturminner som ikke var avsluttet, skulle utsettes i påvente av de nye reglene som ville gitt tilbakevirkende kraft. Dette var et betydelig antall. Da arbeidet med disse ble gjenopptatt etter lovendringen i 1985, innebar det en ekstra stor belastning på budsjettet for erstatningsutbetalinger. Fremdeles er ikke alle disse sakene avsluttet. Sammen med de f rednings vedtakene som er fattet etter 1985, gjennomsnittlig ca 100 områder pr år i samsvar med Stortingets forutsetninger, har erstatningsutbetalingene de senere årene ligget på et høyt nivå. Bevilgningen for slike erstatninger var i 1988 på 37,5 mill kr, det samme for 1989. Nesøytjernsaken representerer en erstatningsum langt ut over det som har vært forventet for ett enkelt verneområde, og et beløp som nesten tilsvarer hele bevilgningen til erstatningsutbetalinger i 1989. Bevilgningen for 1989 er bundet opp i andre erstatningssaker som departementet er forpliktet til å betale. Det er derfor ikke mulig å betale erstatningsbeløpet innenfor rammen av årets budsjett, heller ikke ved omdisponeringer fra andre poster på Miljøverdepartementets budsjett, uten at det vil få store og uheldige konsekvenser for andre miljøvernoppgåver. Miljøverndepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt utkast til proposisjon til Stortinget om bevilgning til erstatning i forbindelse med opprettelsen av Nesøytjern naturreservat, Asker kommune. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om bevilgning til erstatning i forbindelse med opprettelsen av Nesøytjern naturreservat, Asker kommune, i samsvar med framlagt utkast. Tilråding fra Miljøverndepartementet ligger ved i avtrykk. Utkast til vedtak om bevilgning til dekning av erstatning i forbindelse med opprettelse av Nesøytjern naturreservat, Asker kommune På statbudsjettet for 1989 blir bevilget under følgende kapittel: St. prp. nr. 96 (1988—89) Om reindriftsavtalen 1988—89, 2. INNHOLD Side 1. INNLEDNING 3 2. UTVIKLINGENI REINDRIFTSNÆRINGEN 4 2.1 Totaltregnskapet 4 2.2 Utviklingeniulikeregioner 5 2.3 Situasjonen for reindriften i Finnmark og behovet for omlegging av virkemidlene 6 2.4 Utviklingen etter Tsjernobyl-ulykken 7 3. NÆRMERE OM REINDRIFTSAVTALEN 7 3.1 Priser og markedsfremmende tiltak 7 3.2 Utviklings- og investeringstiltak 7 3.2.1 Oversikt 7 3.2.2 Vurdering av de nye tiltak fra 1988 8 3.2.3 Øvrige tiltak under Utviklings- og investeringsfondet 9 3.3 Katastrofefond og transport av rein 9 3.4 Organisasjonstilskudd 9 3.5 Sosiale ordninger 9 3.6 Kostnadssenkende og direkte tilskudd (Post 80) 9 4. PROTOKOLLER TIL AVTALEN 10 5. DEKNING AV KOSTNADER VEDRØRENDE RADIOAKTIVT NEDFALL FRA TSJERNOBYL 10 5.1 Innledning 10 5.2 Sluttoppgjør for sesongen 1987/88 10 5.3 Slaktesesongen 1988/89 11 6. ENDRINGERI STATSBUDSJETTET FOR 1989 12 VEDLEGG 1. Reindriftsavtale 1. januar 1988 - 31. desember 1989, 2. avtaleår 13 2. Fordeling av inntektsrammen 15 3. Protokoller fra forhandlingsmøte 30. Om reindriftsavtalen 1988-89,2. avtaleår, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt og om endringer i statsbudsjettet for 1989. Tilrådning fra Landbruksdepartementet av 28. april 1989, godkjent i statsråd samme dag. 1. INNLEDNING Stortinget godkjente 4. juni 1976 Hovedavtalen for reindriftsnæringen (St.prp.nr. 170 for 1975-76) og ga Landbruksdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om toårige avtaler for reindriftsnæringen. I 1988 ble det bevilget 74,1 mill. kr over statsbudsjettet kap. 1151, til gjennomføring av reindriftsavtalen. I forslag og vedtak til statsbudsjettet for 1989, kap. 1151, er ført opp samme beløp, 74,1 mill. kr. (St.prp. nr. 1 for 1988-89). I samsvar med Stortingets vedtak i henhold til St.prp. nr. 59 for 1984-85 og St.prp. nr. 57 for 1985-86, innledet partene forhandlinger om reindriftsavtale for 2. avtaleår 1988-89 i desember 1988, og ble enige om reindriftsavtale i avsluttende forhandlingsmøte 30. januar 1989. Problemene som følge av Tsjernobyl-ulykken i 1986 har også satt preg på reindriftsåret 1988-89, og nødvendiggjort drøftelser av finansieringen av kostnader som følge av ulykken også under årets avtaleforhandlinger. NRL la frem sitt krav til ramme og fordeling av avtale 5. desember 1988. Staten kom med sitt tilbud i forhandlingsmøter 11. og 12. januar 1989, og via forhandlingsmøter 26., 27. og 30. januar 1989 kom partene til enighet om en avtale for 1989. Avtalens ramme tilsvarer statens tilbud, og innebærer en økning med 1,9 mill. kr fra 74,1 mill. kr til 76 mill. kr. Dette tilsvarer en økning av rammen på 2,6 pst. Økningen går i sin helhet til styrking av Utviklings- og investeringsfondet, som også styrkes ytterligere ved en omfordeling av 1,1 mill. kr fra post 80, kostnadssenkende og direkte tilskudd. Derved økes post 51, Utviklingsfondet, med i alt 3 mill. enige om. Dette innebærer en klar videreføring av den linje som har vært fulgt i reindriftsavtalen i flere år, med å legge stadig sterkere vekt på langsiktige og målrettede tiltak, på bekostning av de direkte overføringer til den enkelte reindriftsutøver. Det er en forutsetning for at fondets midler skal kunne dekke alle avtalte tiltak, at det foretas en overføring til fondet av 5,6 mill. kr innsparte midler fra post 80 på avtalen for 1988. Dette er vesentlig tilskuddsmidler som ikke kom til utbetaling i Finnmark som følge av de skjerpede krav til slakteuttak som vilkår for å oppnå tilskudd. I tillegg til at post 80, direkte tilskudd, blir redusert med 1,1 mill. kr til 35 mill. kr, er det også lagt opp til en omdisponering innenfor posten ved at det opprettes en ny underpost på 4 mill. kr; et midlertidig merslaktetilskudd i Finnmark som en ytterligere stimulans til økt slakteuttak og reduksjon av reinbestanden i fylket. Denne nye ordningen er omhandlet ien egen protokoll til avtalen, protokoll 3. Denne må ses i sammenheng med protokoll 1, hvor avtalepartene har vedtatt å få utredet den vanskelige situasjonen for reindriften i Finnmark i en egen arbeidsgruppe. Gjennom protokoll 2 til årets avtale er partene enige om å slå sammen driftstilskudd og snøscooterkompensasjon til én ny ordning med produksjonstilskudd fra slaktesesongen 1989/90. Protokoll 4 gjelder dekning av kostnader ved tiltak mot radioaktiv forurensning, hvor partene er enige om forslag til bevilgninger som fremmes sammen med reindriftsavtalen. Her foreslås ordningene med dekning av tiltak videreført. Det vil bli nærmere redegjort for protokollene nedenfor. Avtalepartene er også blitt enige om å foreslå en engangsbevilgning på 1,2 mill. av refinansieringsplanen for A/S Reinprodukter i Kautokeino. Dette forslaget blir nærmere omtalt nedenfor. Som vedlegg til proposisjonen følger avtaleteksten, protokollene og fordeling av inntektsrammen. 2. UTVIKLINGEN I REINDRIFTS- NÆRINGEN 2.1 Totalregnskapet Reindriftens totalregnskap for 1987 og budsjett for 1988 viser følgende tall: Tabell 1: Sammendrag av reindriftens totalprodukt (1.000 kroner) Nedenfor drøftes utviklingen i næringen nærmere, med referanse til totalregnskapets resultater. Regionale utviklingstrekk drøftes særskilt. Som tabell 1 viser var det i 1987 en økning i næringens markedsinntekter. Denne økningen skyldes både et økt slakteuttak og økte priser. Antallet slaktedyr økte med i underkant av 12 000, og det har vært en økning i alle produksjonsområder, unntatt Karasjok. Økningen i slakteuttaket er størst i Polmak/Varanger og i de områdene som ble omfattet av Tsjernobyl-ulykken. Dette har bl.a. sammenheng med en forskyving av slakteuttak til tidligere slakting. Gjennomsnittlig slaktevekt viste i 1987 for første gang siden 1982 en svak økning, og denne økningen skjedde på voksne dyr. Kjøttprisene økte i gjennomsnitt med 2,9 pst., og økningen var størst i sør-områdene, som følge av at en større andel av slakteuttaket fant sted etter at ny kjøttpris var fastsatt 1. august 1987. Til tross for en økning i slakteuttaket var det også i 1987 en nettoøkning i reintallet på ca. 4 000 dyr. Finnmark hadde en økning på 5 500 dyr. Den samlede kjøttproduksjon (slakt og bestandsøkning) økte fra 1986 til 1987 fra 2 136 tonn til 2 440 tonn, dvs. med 14 pst. Totalt økte inntektene fra slakting, lagerendringer og erstatninger fra 1986 til 1987 med 16 pst. For 1988 er det budsjettert med samme produktivitet som i 1987, og at hele produksjonen tas ut i form av slakt. Det er videre tatt hensyn til endringene i avtalepriser fra 1. august 1988. Totalt er det budsjettert med en økning i brutto produksjonsinntekter på 3,3 mill. kroner, eller 3,7 pst. Kostnadene økte fra 1986 til 1987 med 7,2 pst. Dette er noe i overkant av det som ble anslått i totalbudsjettet for samme år (5,9 pst.). En vesentlig årsak til kostnadsøkningen var kostnader forbundet med tiltak mot radioaktiv forurensing. Korrigert for dette var det en reell nedgang i kostnadene i 1987. St. prp. nr. 96 1987-88 Om reindriftsavtalen 1988-89, 2. 1988 er det beregnet en økning i kostnadene på 5,4 pst. Denne er framregnet med basis i kostnadsnivået for 1987, korrigert for volumendringer som følge av utviklingen i reinstammen og antall driftsenheter. Totalregnskapet viser en økning i næringens nettoprodukt fra 1986 til 1987 på 38 pst. Samlet sett gikk de ordinære statstilskuddene ned med 5,2 pst. fra 1986 til 1987, vesentlig som følge av strengere slaktekrav i regelverket for de ulike ordninger. I tillegg kommer ekstraordinære overføringer som følge av Tsjernobyl-ulykken. Disse overføringene tilsvarer kostnadene som ble påført næringen i forbindelse med tiltak mot radioaktiv forurensning i regi av reinbeitedistrikter og enkeltreineiere. Kostnader forbundet med kassasjon av slakt, pristilskudd 0.1. inngår i verdien for kjøtt og biprodukter. Vederlag for økt arbeidsforbruk eller inntektsvirkningen av tiltakene er ikke beregnet. Det har i de senere årene skjedd en økning i kapitalkostnadene til næringen, som følge av høyt rentenivå og økt belåning. Gjeld i andel av samlede aktiva har økt fra 17,1 pst. i 1984 til 30,7 pst. i 1987, og renteutgiftene på lånt kapital økte med nær 50 pst. fra 1986 til 1987. Det er grunn til alvorlig bekymring for likviditetsforholdene i næringen i enkelte områder. Totalt økte vederlaget til arbeid og egenkapital med 15 pst. fra 1986 til 1987. Beregnet pr. årsverk var økningen på ca. 6 000 kroner, eller 8,7 pst. Det er imidlertid grunn til å understreke at samlet vederlag til arbeid og egenkapital i 1987 ikke var høyere enn 73 500 kroner pr. årsverk. For 1988 er det budsjettert med nær samme vederlag pr. årsverk. Det er ved utarbeidelsen av totalbudsjettet for 1988 ikke tatt hensyn virkningene av innstrammingene i regelverk m.v. under de enkelte ordningene på avtalen. Det er her budsjettert med overføringer på 33,5 mill. mens det reelle forbruket vil være 30,7 mill. kroner. Dette gjør at totalkalkylen viser en bedre inntektsutvikling i 1988 enn det reelle. Sett over tid viser totalregnskapet en svak inntektsutvikling innen reindriftsnæringen. Mye av inntektsveksten har blitt lagret opp i form av bestandsøkning, mens det har vært stagnasjon i slakteuttaket. Tendensen ble imidlertid endret noe i 1987, ved at en høyere andel av totalproduksjonen ble tatt ut i slakt. Fortsatt er imidlertid bestandsøkningen betydelig, og særlig den geografiske fordelingen av denne er bekymringsfull. Det bør bemerkes at totalkalkylen i liten grad fanger opp effektene av reindriftsavtalen i 1988, og at den gir svakt grunnlag for å vurdere effektene av denne. Erfaringene fra 1988 drøftes noe nærmere i neste avsnitt. 2.2 Utviklingen i ulike regioner Reindriftsnæringen har hatt betydelige tilpasningsproblemer de senere årene, og disse har særlig vært konsentrert til Finnmark. Det vises i denne forbindelse til «Protokoll 1- utvalgets» innstilling, som foretar en grundig gjennomdrøfting av utviklingen i næringen de senere årene. I korthet er dette tilpasningsproblemer som følge av en for høy reinstamme i enkelte distrikter, noe som har medført et sterkt beitepress, og dermed redusert produktivitet. Den lave produktiviteten skyldes også at mange produsenter har et lavere slakteuttak enn faglig og økonomisk optimalt. Årsakene til at mange velger en slik tilpasning er mangesidige, og har sammenheng med en rekke forhold som er spesifikke for reindriftsnæringen. Neste tabell viser utviklingen i slakteuttak for de enkelte distrikter de senere årene: Tabell 2 Utvikling i slakteuttak 1985-87. 1 ) Slakteuttak i tonn 2 ) Reintall pr. 1/4 de enkelte år 3 ) Slakteuttak sett i forhold til reintallet 01. 1987-88 St. prp. nr. 96 Om reindriftsavtalen 1988-89, 2. Tabellen omfatter kun produksjon som tas ut i form av slakt, mens bestandsendring er vist ved utviklingen i antall dyr. Som tabellen viser er det store forskjeller i slakteuttak pr. rein mellom ulike distrikter, og denne forskjellen er også relativt stabil over tid. I de beste områdene er slakteuttaket høyt og bestanden holdes relativt stabil. I de dårligere områdene er den totale produksjon langt lavere, og andelen som tas ut i slakt mindre. Sett over tid har reintallet i disse områdene økt, mens den totale produksjonen og andelen av dette som tas ut i form av slakt gått ned. I disse områdene har en m.a.o. en tilpasning som har bidratt til å forsterke problemene, og svekke produktiviteten ytterligere. Justert for verdiendringer som følge av bestandsendringer og erstatninger gir dette svært store forskjeller i nettoprodukt pr. dyr i ulike distrikter, fra et negativt nettoprodukt i Troms til et nettoprodukt på kr 260 pr. dyr i Sør-Trøndelag/Hedmark. Målt pr. driftsenhet varierer nettoproduktet fra - 600 kroner i Troms til vel 100 000 kroner i Sør-Trøndelag/ Hedmark. Disse tallene gjenspeiler den overkapasiteten en finner i enkelte distrikter og de store inntektsforskjellene i næringen, og understreker betydningen av å få en bedre bestandsstruktur og et høyere slakteuttak. Tilpasningsproblemene er store i kjerneområdene i Finnmark, der en også hadde en bestandsøkning fra 1987 til 1988 med 10 000 dyr. Reintallet i Finnmark ble foran slaktesesongen 1988/89 anslått til ca. 191 000 rein, mens Reindriftsstyret har fastsatt et øvre reintall for Finnmark på ca. 160 400 dyr (Vest-Finnmark 90 000 dyr, Karasjok 48 000 dyr og Polmak/Varanger 22 400 dyr). Det vil være helt avgjørende at en i disse områdene får økt slakteuttaket, og får en tilpasning av flokkstørrelsen til beitegrunnlaget. Partene har, sammen med Reindriftsstyret, gjentatte ganger understreket behovet for en slik tilpasning, og satt i verk tiltak for å stimulere til dette. Disse tiltakene har særlig vært konsentrert om: 1) En sterkere satsing på langsiktig utviklingstiltak, og vridning av virkemidlene i retning av dette. 2) En fastfrysing av de løpende produksjonsrettede tiltak. 3) Innskjerping av betingelsene for å komme inn under ordningene i avtalen, særlig ved å skjerpe slaktekravene i de ulike ordninger. ikke ført til ønskede tilpasninger i de mest vanskeligstilte områdene. Dette utdypes nærmere senere. Partenes satsing på en sterkere bruk av virkemidlene for å få fram en ønsket tilpasning har også vært understreket av Stortinget, jfr. Innst.S. nr. 254, 1987-88. 2.3 Situasjonen for reindriften i Finnmark og behovet for omlegging av virkemidlene Avtalepartene har gjennom flere år vært sterkt opptatt av å snu den uheldige utviklingen for reindriften i sentrale områder i Finnmark, med altfor høyt reintall, dårlig produktivitet og avkastning, og et stort antall utøvere med utilstrekkelig reintall og inntekt. Etterhvert som denne negative utviklingen har fortsatt, har dette utviklet seg til et hovedproblem i reindriftspolitikken, og er blitt en hindring for en positiv utvikling for reindriftsnæringen. Nøkkelen til løsningen av problemet har etter avtalepartenes vurdering vært å få til en reduksjon av reinbestanden i Finnmark gjennom økt slakting. Avtalens virkemidler har derfor i stadig sterkere grad blitt lagt om med dette mål for øyet. Stortinget har gjennom sin behandling av Reindriftsavtaleproposisjonene de siste år gitt en sterk støtte til denne politikken, og dermed gitt avtalepartene og forvaltningsapparatet et godt grunnlag for å gjennomføre de nødvendige tiltak. Forvaltningsmessig er det satset sterkt på faglig veiledning, tilrettelegging for økt slakting, fastsetting av høyeste tillatte reintall på et forsvarlig faglig grunnlag og på offentlig kontrollert reintelling. Dette har vært nødvendig for å få fastslått et mest mulig sikkert reintall som grunnlag for gjennomføring av Reindriftsavtalens virkemidler og sikre en velordnet reindrift i samsvar med gjeldende lovgivning generelt. Et viktig grunnlag for arbeidet har vært den innstilling som «Protokoll 1 - utvalget» avga i 1987, og som det er redegjort for i proposisjonen til avtalen for 1988 (St.prp. nr. 80 1987-88). I løpet av 1988 har det meldt seg flere forhold i Finnmark som alt i alt har skapt en annen situasjon enn den en hadde da forrige avtaleproposisjon ble utformet: - Innstrammingen av tilskuddsordningene (slaktekrav) har nå gitt store utslag (5,6 mill. kr innspart på post 80, som foreslås over ført til Utviklingsfondet). på slakteuttaket, noe man bør vite før det trekkes videre slutninger mht. endring av virkemidler. - Arbeidet med offentlig kontrollerte reintellinger og andre kontrolltiltak sammen med innstrammingspolitikken har ført til stor uro blant reindriftsutøverne, med sterk motstand, men også sterk støtte for tiltakene. Etter en vanskelig periode er det nå tegn til et gjennombrudd for tellingene, som kan medføre en langt sikrere oversikt over det faktiske reintallet fordelt på distrikter og eiere enn tidligere. Innsatsen konsentreres derfor sterkt på dette nå, men resultatet er ennå ikke klart. - Markedssituasjonen for reinkjøtt er blitt vanskelig med treg omsetning og lageropphopning, samtidig som slakterisituasjonen i Finnmark er uklar. Bestrebelsene for et økonomisk driftsselskap av slakteribedriftene i Kautokeino og Karasjok har ikke ført frem, til tross for et visst samarbeid og kontakter som kan gi et fortsatt håp om en løsning. - Den vanskelige situasjonen for reindriften i Finnmark er også i ferd med å skape sosiale problemer og bekymring for sysselsettingen i indre Finnmark og for den totale situasjon for de to viktigste kommunene. Disse forhold er tatt opp fra politisk hold i begge kommuner og reindriftspolitikken og reintallsproblemet har dermed fått en ny dimensjon og nye aktører som det må tas hensyn til. Situasjonen i Finnmark gjør det nødvendig å utnytte og tilpasse de eksisterende virkemidler. Dette er det lagt opp til i årets avtale, ved regionalisering av virkemidler og innføring av et midlertidig merslaktetilskudd i Finnmark. Den gjennomgang av situasjonen i Finnmark som partene er enige om i protokoll 1 skal tjene til å skape det nødvendige grunnlag for det videre arbeid. 2.4 Utviklingen etter Tsjernobyl-ulykken Reindriften i de sør-samiske områdene og tamreinlagene har som ventet fortsatt store vansker med forurensede beiter etter Tsjernobylulykken. På grunnlag av Regjeringens prinsippvedtak fra 1986 om å holde produsentene skadesløse har tiltakene fra tidligere vært ført videre, med det mål å redusere kassasjon av kjøtt mest mulig. Kassert kvantum er ytterligere redusert fra 1987/88-sesongen til 1988/89, men har ikke vært mulig å unngå, bl.a. fordi radioaktivitetsnivået i beitene viste seg å ligge høyere enn forventet. ført videre med godt resultat, mens bruk av vomtablett med berlinerblått fortsatt er på utprøvingsstadiet og ennå ikke har fått full virkning som regulært hjelpemiddel. Det redegjøres nærmere for dette nedenfor i forbindelse med bevilgningsforslag, og vises også til protokoll 4om dekning av kostnader ved tiltak mot radioaktiv forurensning. Nytt i årets avtale er et forslag om en disposisjonsbevilgning til foreløpig dekning av løpende kostnader til tiltak for kommende slaktesesong. 3. NÆRMERE OM REINDRIFTSAVTALEN 3.1 Priser og markedsfremmende tiltak Bevilgningene til grunntilskudd (2,7 mill. kr) og markedsfremmende tiltak (8,2 mill. kr) er foreslått uendret fra 1988. Som tidligere skal prisfastsetting og praktisering av grunntilskudd for kommende slaktesesong avtales mellom partene innen 31. august innenfor den gitte bevilgningsramme. Også i 1988 er bevilgningen til markedsfremmende tiltak delvis benyttet til dekning av kostnader ved tiltak mot radioaktivitet. Med den svært vanskelige markedssituasjonen for reinkjøtt i sesongen 1988/89, er det imidlertid grunn til å regne med at bevilgningen for 1989 i sin helhet vil gå med til markedsstiltak. For slaktesesongen 1988/89 foretok partene en differensiering av grunntilskuddet ved å heve det til kr 4 pr. kg nord for Saltfjellet frem til 10. desember, da det falt helt bort. For resten av landet ble tilskuddet holdt uendret på kr 1,15 pr. kg gjennom hele slaktesesongen. Hensikten - å stimulere til økt tidlig slakting og økt totalt uttak i Finnmark - ser delvis ut til å være oppnådd, men det er vanskelig å fastslå effekten av tiltaket i forhold til totalt slakteuttak, på bakgrunn av de uklare forhold på slakteri - og markedssektoren i Finnmark. Eventuell fortsatt anvendelse av differensiert grunntilskudd må vurderes før kommende slaktesesong i forbindelse med prisfastsettingen og utfra pris- og markedsutsiktene på det tidspunkt. 3.2 Utviklings- og investeringstiltak 3.2.1 Oversikt Årets avtale innebærer en fortsettelse av de senere års økte satsing på langsiktige tiltak på bekostning av direkte tilskudd. nedtappingen av fondskapitalen som følge av den foretatte refinansiering av A/S Reinprodukter i Kautokeino, for å videreføre de nye tiltak fra 1988, og for å gi rom for innsats i forskning, faglig utvikling og investeringer til felles formål av varig verdi. For å møte disse behov tilføres fondet 27 mill. kr, eller 3 mill. kr mer enn i 1988. Samtidig overføres som et engangsbeløp 5,6 mill. kr innsparte midler på post 80 i 1988, som er resultat av at de skjerpede vilkår for tilskudd i betydelig grad ikke er blitt oppfylt i Finnmark pga. for lite slakteuttak. Det er videre lagt opp til en engangsbevilgning på 1,2 mill. kr utenom avtalens ramme til tegning av aksjekapital i A/S Reinprodukter i Kautokeino. Dette utgjør resten av støtten på 7,2 mill. kr som det sommeren 1988 viste seg nødvendig å gi til bedriften for å sikre fortsatt drift av vår største reinslakteribedrift, etter at selskapets nye ledelse og styre hadde fått full oversikt over bedriftens reelle økonomiske status. Støtten fra Utviklingsfondet er gitt på vilkår av nedskriving av eksisterende aksjekapital og offentlig styrerepresentasjon og aksjekapital. Departementet har, etter at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 1989 støttet denne fremgangsmåte, gått videre med refinansieringsplanen. Aksjekapitalposten på 1,2 mill. kr vil først bli skutt inn etter at de oppstilte vilkår er bekreftet ved vedtak i selskapets ordinære generalforsamling. Hensikten er ikke å opprette noen permanent offentlig eierposisjon, men å sikre at den store innsats av midler over Reindriftsavtalen i 1988-tilsammen 10,5 mill. kr - reellt fører til en forsvarlig økonomisk drift av næringens hovedanlegg, med den avgjørende betydning det har for en forsvarlig utvikling i næringen totalt. Utviklingen ved bedriften har vært i samsvar med forutsetningene, - styre og ledelse har fulgt opp planen og driften i slaktesesongen 1988-89 viser nå et positivt økonomisk resultat, til tross for den svært urolige situasjon for reinslaktingen i Finnmark. Uansett hvordan denne utvikler seg, vil det etter departementets mening være av sentral betydning å sikre lønnsom drift og handlefrihet for næringens hovedanlegg. Det er imidlertid fortsatt et mål å få istand ett økonomisk driftsselskap av de to reinslakteriene i Kautokeino og Karasjok, fordi dette uten tvil vil være til beste for næringen, og i det lange løp også for begge lokalsamfunn. Også på denne bakgrunn er det viktig at hovedanlegget i Kautokeino drives lønnsomt og fremstår som en troverdig partner. 3.2.2 Vurdering av de nye tiltak fra 1988 Ved reindriftsavtalen i 1988 ble det etablert fire nye ordninger over utviklingsfondet: avviklingslønn, etablererstipend, utdanningsstipend og tilskott til reindriftsbarnehager. Ordningene har generelt sett hatt god effekt og gitt vesentlige resultater. Avvikling ngslønn Forslaget om en awiklingslønnsordning ble først drøftet i Protokoll 1-utvalget, og NRL fremmet dette som en første oppfølging av utvalgets innstilling ved forrige års reindriftsforhandlinger. Ordningen har flere formål: - redusere reintallet - styrke velferden i næringen ved å gi muligheter for tidligere avvikling, og dermed på lengre sikt lette strukturtilpasningene i næringen - lette mulighetene for rekruttering til næringen Ordningen er frivillig, og utgjør et tilbud til reineiere fra fylte 57 år og fram til oppnådd pensjonsalder. Reineiere som inngår en avtale om avvikling oppnår en årlig godtgjørelse på kr 80 000. Det har i 1988 kommet i alt 23 søknader til ordningen, hvorav 19 fra reineiere i Finnmark. Ordningen vil i 1988 få en budsjettuttelling på ca. 700 000 kroner, mens allerede inngåtte avtaler vil få en uttelling på ca. 1,8 mill. i 1989 da ordningen først dette året vil få full budsjettmessig virkning. Ordningen har blitt svært godt mottatt i næringen, og erfaringene så langt tyder på at den har innfridd de formål den var tiltenkt. Ordningen fremmer generasjonsskifte, og stimulerer i betydelig grad til rekruttering. Som ledd i slike generasjonsskifter oppnår man også en reduksjon i reintallet, bl.a. ut fra at de nye eierne som regel må finansiere deler av overdragelsen med å slakte ned. En del har også gått inn på ordningen uten at det har vært ledd i et generasjonsskifte og disse driftsenhetene har blitt awiklet. U t danning sstipend Det ble ved fjorårets avtale også opprettet et eget utdanningsstipend med formål å stimulere kompetanseheving og omstilling i og i tilknytning til reindriftssamfunnet. Stipendiet er differensiert for videregående og høyere utdanning. Stipendiet har hatt svært bra oppslutning. Det har kommet inn i alt 155 søknader til ordningen, hvorav 145 har blitt innvilget. Svært mange av søkerne kommer fra Finnmark. Ordningen vil få en budsjettuttelling i 1988 på ca. 510 000 kroner, mens det er gitt forhåndstilsagn på ca. 1,9 mill. kroner for 1989. Erfaringene sålangt tyder på at distriktene har noe problemer med sin andel av finasieringen (20 pst. egenandel fra distriktet). Ordningen har gått til en rekke typer utdanning, fordelt på alle nivå. Det er en viss overvekt av søknader til utdanning i servicepregede yrker. Avviklingslønnen og utdanningsstipendiet har foreløpig bare vært i virksomhet i underkant av ett år, og det er for tidlig å gjennomføre en full evaluering av ordningene. Det tas sikte på å foreta en grundigere evaluering i tilknytning til neste års reindriftsforhandlinger. 3.2.3 Øvrige tiltak under Utviklings- og investeringsfondet Etter opprettelsen av Reindriftens Forskningsutvalg med faste samarbeidsforhold mellom forskningsinstitusjoner, administrasjonen og næringen, er det lagt opp til en betydelig økt innsats på praktisk forskning kombinert med veiledning. Det arbeides med en langsiktig plan og med systematisk behandling av prosjekter utfra et langsiktig perspektiv. Veiledningsprosjektet i sin nåværende form awikles som forutsatt sommeren 1989. Deler av prosjektet videreføres imidlertid, og øvrige nye prosjekter vedrørende veiledning vil bli behandlet av Utviklingsfondets styre. Dette innebærer ikke noen nedtrapping av innsatsen til veiledning, men en omlegging som er en naturlig konsekvens av utviklingen, bl.a. forskningsutvalgets virksomhet. Også når det gjelder de øvrige særlige avsetninger over fondet til bestemte formål, gjennomføres en forenkling ved at disse behandles av fondsstyret etter søknad/budsjettfremlegg. Dette gjelder tilskudd til servicekontorene, tilskudd til fellesdistriktene og til Trollheimen, og støtte til A/L Bajos og NRL's faglige virksomhet. I sammenheng med forskning og veileding har partene også samtykket i at det gis en støtte på 3,6 mill. kr fra Utviklingsfondet til delfinansiering av nytt dyreforsøksanlegg ved Universitetet i Tromsø. Støtten gis etter nærmere behandling av fondsstyret, og innebærer at nyanlegget i Tromsø vil tjene som et sentralanlegg for reinforsøk. 3.3 Katastrofefond og transport av rein Begge disse poster opprettholdes med uendret beløp i 1989, henholdsvis 0,8 mill. og 0,3 mill. kr. Katastrofefondet har hatt en viss pågang både for erstatninger og tilskudd til forebyggende tiltak, og antas å ha en positiv virkning som stimulans til driftsplanlegging og samarbeid. Departementet vil imidlertid understreke at fondet ikke er ment å skulle dekke en eventuell situasjon med massetap av rein i Finnmark. Forsvarsdepartementet har meddelt at bevilgningen på 0,3 mill. kr nå ikke lenger på langt nær dekker den forutsatte halvpart av kostnadene med Sjøforsvarets årlige reintransporter. En må derfor forvente en økning av denne posten over neste års avtale, etter nærmere avklaring departementene imellom. 3.4 Organisasjonstilskudd Bevilgningen til organisasjonsarbeid i NRL foreslås gitt med uendret beløp. 3.5 Sosiale ordninger Bevilgningene til medlemsavgift til folketrygden og til sykepengeordning videreføres uendret med 2,0 mill. kr og 0,6 mill. kr. 3.6 Kostnadssenkende og direkte tilskudd (Post 80) Innenfor en samlet reduksjon av post 80 på 1,1 mill. kr, innebærer årets avtale tre nye momenter: en endret praktisering av frakttilskuddsordningen i Finnmark, opprettelse av en ny, midlertidig ordning med merslaktetilskudd i Finnmark, og en sammenslåing av driftstilskudd og snøscooterkompensasjon til et nytt produksjonstilskudd med virkning fra slaktesesongen 1989-90 (budsjettåret 1990). Partene er blitt enige om å endre praktiseringen av f vaktordning en fra sesongen 1989/ 90, slik at det ikke lenger gis mellomfrakttilskudd til transport av hele reinskrotter ut av Finnmark. Det har vist seg at tilskuddet er blitt brukt til utførsel av helt slakt ut av fylket, til tross for at det har vært betydelig ledig produksjonskapasitet ved slakteribedrifter i fylket. For transport ut av Finnmark skal tilskudd derfor bare gis for stykket og bearbeidet vare, for at ordningen skal stimulere til lokal bearbeiding og videreforedling. Bevilgningsbehovet anslås til 4,3 mill. kr, mot 4,6 mill. kr i 1988. slås fra slaktesesongen 1989/90 driftstilskuddet og snøscooterkompensasjonen sammen til et nytt produksjonstilskudd. Målet er også på sikt å innarbeide kalveslakttilskuddet i samme ordning. Omleggingen er behandlet i en egen protokoll til årets avtale - protokoll 2 - og forberedes av en arbeidsgruppe. Til produksjonstilskuddet stilles slaktekrav som differensieres geografisk utfra naturgitte forutsetninger. Det kreves reduksjon ned til fastsatt reintall på toppen av normalt slakteuttak, der hvor reintallet er for høyt. Fordelingen av slakteuttaket innenfor distriktet foretas enten ved slakteavtale eller ved krav om oppfyllelse av fastsatt slakteprosent overfor hver driftsenhet. Skjerpet slaktekrav (reduksjonskrav) skal i det siste tilfelle ikke stilles overfor driftsenheter med mindre enn 300 rein. Ved dette blir kravene til slaktekrav vesentlig skjerpet, og bevilgningsbehovet for produksjonstilskuddet beregnes til 3,1 mill. kr lavere enn de to poster tilsammen for 1988. Det nye produksjonstilskuddet gjelder for hele landet, men har særlig betydning for situasjonen i Finnmark. Gjennom to øvrige protokoller har partene viet situasjonen i Finnmark særlig oppmerksomhet. Protokoll 1 imøteser behovet for en samlet analyse av problemene i en bred sammenheng, gjennom en egen arbeidsgruppe, med tilknyttet ekspertise utenfra. Her skal en vurdere næringens sysselsettingsevne, alternative sysselsettingsmuligheter, muligheter for utdanning og for kombinasjons- og binæringer. På kort sikt har partene gjennom protokoll 3 tatt sikte på å gi en særlig stimulans til økt slakteuttak i Finnmark gjennom innføring av et midlertidig merslaktetilskudd i fylket. Allerede i inneværende år utbetales et tilskudd på kr 250 pr. slakt utover det antall som tilsvarer h.h.v. 27 pst. og 33 pst., som en premiering av de driftsenheter som i slaktesesongen 1988/89 har tilpasset seg til Reindriftsstyrets krav til økt slakteuttak. For sesongen 1989/90 gis så et tilskudd pr. slaktedyr utover de ordinære krav til distriktet, når krav til økt slakteuttak er oppfylt, jfr. protokoll 2. For å dekke merslaktetilskuddet er det avsatt 4 mill. kr som disposisjonsbevilgning som utløses når partene har avtalt forskrifter. Tiltaket faller bort når reintallet er tilpasset, og eventuelle overskridelser søkes dekket innen avtalens ramme. 4. PROTOKOLLER TIL AVTALEN Til årets avtale er det knyttet fire protokoller. under pkt. 3.6, da de knytter seg til omdisponering og omlegginger av direkte tilskuddsordninger under post 80. Protokoll 4 gjelder dekning av kostnader ved tiltak mot radioaktiv forurensning. Protokollen følger mønsteret fra forrige avtales behandling, men med den endring at det nå foreslås gitt en disposisjonsbevilgning på 5 mill. kr til foreløpig finansiering av tiltak for sesongen 1989/90, som utløses når partene er blitt enige om slike tiltak. Som før forutsettes endelig finansiering av tiltakene tatt opp i i tilknytning til neste reindriftsavtaleforhandlinger. Det vises forøvrig til pkt. 5. 5. DEKNING AV KOSTNADER VEDRØRENDE RADIOAKTIVT NEDFALL FRA TSJERNOBYL 5.1 Innledning Den 31. juli 1986 gjorde regjeringen følgende prinsippvedtak om økonomisk skadesløshet for tap som oppstår etter Tsjernobylulykken: «Regjeringen fatter et prinsippvedtak om at den enkelte produsent skal holdes økonomisk skadesløs for de tap som oppstår på grunn av tiltak som myndighetene setter i verk med bakgrunn i radioaktivt nedfall etter Tsiernobyl-ulykken. Staten bør etter en nærmere vurdering av omfanget og kostnadene drøfte med næringsorganisasjonene hvordan tapet skal dekkes innenfor næringsavtalene. Hvis det vil vise seg å bli for lite midler på jordbruksavtalen, vil regjeringen komme tilbake til hvordan dette skal dekkes. For reindriftsavtalen er en inneforstått med at det vil være behov for en særskilt vurdering av behovet for tilleggsbevilgning for å dekke opp statens forpliktelser.» Etter retningslinjene for kompensasjon av økonomske tap pga. radioaktivitet og protokoll til forrige års reindriftsavtale skal kostnader vedrørende kjøtt som må kasseres dekkes av midler til markedsfremmende tiltak i reindriftsavtalen. 5.2 Sluttoppgjør for sesongen 1987/88 Som følge av det radioaktive nedfallet etter Tsjernobyl-ulykken ble det kassert 545 tonn reinkjøtt i slaktesesongen 1986/87. Sluttoppgjøret for den tiltakspakken som ble iverksatt i tilknytning til denne slaktesesongen ble drøftet i forbindelse med forrige års reindriftsavtale. Kassasjonen i 1987/88-sesongen ble tilslutt på 210 tonn. Det endelige kostnadsbildet for slaktesesongene 1986-87 og 1987-88 ble som følger (mill. kr): Som det framgår av oversikten klarte man gjennom målrettede tiltak å bringe kassasjonen ned. Dette er videreført i slaktesesongen 1988/89. De endelige kostnadene ble altså noe lavere. Tiltakene i slaktesesongene 1986/87 og 1987/88 er finansiert på følgende måte: Post 1151.82 (kostnader vedr. radioaktiv) på reindriftsavtalen i 1987 19,0 mill. kr. Bevilgning i St.prp. nr. 42 (1987/88) 8,0 » Post 1151.74 (markedsfremmende tiltak)på reindriftsavtalen i 1988 4,6 » Post 1151.82 (kostnader vedr. radioakt.) på reindriftsavtalen i 1988 10,0 Bevilgning i St.prp. nr. 39 (1988/89), av dette er nyttet i alt: 4,1 » » Sum 45,7 mill. Med dette er kostnadene med gjennomføringen av slaktesesongene i 1986/87 og 1987/ 88 endelig finansiert. 5.3 Slaktesesongen 1988/89 Det ble forut for inneværende slaktesesong (slaktesesongen 1988/89) utformet en tilsvarende tiltakspakke mot radioaktivitet i reinkjøtt som har vært gjennomført siste slaktesesong. Tiltakspakken har i hovedtrekk inneholdt de samme virkemidler som tidligere år, dog tilpasset situasjonen foran årets slaktesesong. Underveis har det vist seg nødvendig å gjøre visse justeringer, særlig fordi målingsresultatene utover høsten viste et høyere nivå enn det var grunn til å regne med da retningslinjene ble fastsatt. De viktigste tiltakene som har vært benyttet er: - flytting av flokker til mindre belastede områder - forskning og utprøving av nye metoder Utprøving og forsøk med vombolus med berlinerblått foregår fortsatt, men er ikke kommet så langt at dette kan tas i bruk som regulært virkemiddel. Når det gjelder kassasjon har NKF innregistrert 124,8 tonn kassert reinkjøtt. Dette er ca. 90 tonn lavere enn ved samme tidspunkt i forrige slaktesesong. På det nåværende tidspunkt er det for tidlig å komme med et endelig regnskap for de totale kostnadene i 1988/89-sesongen, i første rekke pga. at slaktesesongen må være endelig avsluttet før regnskap kan settes opp. De totale kostnadene anslås på det nåværende tidspunkt til (mill. kroner): Kassasjon 6,82 Før/etterbrunstslakting 2,20 Forskning, veiledning, administrasjon 0,23 Levendedyrmåling 0,33 Foring o.a. Kostnadene er med dette redusert med 5 mill. kroner i forhold til forrige slaktesesong på tross av et økt omfang av den radioaktive forurensingen i reinkjøttet. Landbruksdepartementet fikk gjennom kgl.res. av 2.9.88 fullmakt til å overskride årets bevilgning under kap. 1152.82 med inntil 8 mill. kroner. Dette er senere fulgt opp med tilsvarende bevilgning jfr. St.prp. 39, 1988/89. Denne har dekket forbruket til radioaktivitet i 1988 så langt. Av denne bevilgningen gjenstår 3,9 mill. kroner til disposisjon for inneværende slaktesesong. Departementet planlegger å knytte gjenværende midler bevilget til markedsregulering i 1988 til finansiering av radioaktivitetstiltak (750 000 kroner). Departementet regner videre med at det som foreslås bevilget til markedsregulering i 1989 i sin helhet vil gå til dette formål, som følge av økt behov for å gjennomføre ordinære markedsreguleringsoppgaver. Finansieringsbehovet for slaktesesongen 1988/89 blir dermed: Totale tiltakskostnader 12,68 mill. kr Post 1151,74 markedsreguleringsmidler (overført fra 1988) - 0,75 Gjenværende midler fra St.prp. nr. 39 - 3,9 Differanse 8,03 mill. Departementet vil på bakgrunn av dette og i overenstemmelse med protokollen til reindriftsavtalen foreslå at det gis en ekstraordinær bevilgning i 1989 til endelig finansiering av radioaktivitetstiltakene i slaktesesongen 1988/89 på 8,1 mill. kroner. Departementet vil videre foreslå at det avsettes 5 mill. kroner til disposisjon for planlegging og gjennomføring av tiltak mot radioaktivitet for slaktesesongen 1989/90. Den endelige utformingen av disse tiltakene bør drøftes senest i tilknytning til forhandlingene om ny reinkjøttpris august 1989. Det fastsettes ingen bestemmelser nå om erstatning for eventuell kassering av reinkjøtt i slaktesesongen 1989/90. Tiltak for slaktesesongen 1989/90 fastsettes senest i forbindelse med fastsetting av ny reinkjøttpris i august. På det tidspunkt vil en også ha bedre forutsetninger for å vurdere hvilke tiltak som er aktuelle (erstatning for kassert kjøtt og/ eller tiltak for å hindre kassasjon). Det er grunn til å anta at en vil komme videre i arbeidet med å redusere omfanget av kassasjon i løpet av 1989. Det foreslås at det settes av 5 mill. kroner til disposisjon for planlegging og gjennomføring av disse tiltakene i forbindelse med reindriftsavtalen for 1989. opp ved de ordinære avtaleforhandlingene for 1989/90. Prinsippvedtaket om at den enkelte produsent skal holdes økonomisk skadesløs opprettholdes. 6. ENDRINGER I STATSBUDSJETTET FOR 1989 I samsvar med St.prp.nr. 1 for 1988/89 har Stortinget vedtatt bevilgninger over kap. 1151; Til gjennomføring av reindriftsavtalen. Behovet for tilleggsbevilgning som følge av reindriftsavtalen for 1988/89, 2. avtaleår, er 3,1 mill. kroner, og behovet for bevilgning til dekning av kostnader som følge av Tsjernobyl-ulykken i slaktesesongen 1988/89, samt foreløpige tiltak for sesongen 1989/90 er 13,1 mill. kroner. Landbruksdepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om reindriftsavtalen 1988-89, 2. avtaleår, om kompensasjon for kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt og om endringer i statsbudsjettet for 1988. Vi OLAV, Norges konge, gjørvitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre følgende vedtak: På statsbudsjettet for 1989 under kapittel 1151, Til gjennomføring av reindriftsavtalen gjøres følgende endringer: 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfond økes med kr 4 200 000 80 Kostnadssenkende og direkte tilskudd reduseres med » 1 100 000 82 Kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt økes med » 13 100 000 Tilråding fra Landbruksdepartementet ligger ved i avtrykk. Reindriftsavtale 1. januar 1988-31. desember 1989 2. I henhold til Hovedavtalen for reindriftsnæringen av 28. april 1976 med endringer i følge St. prp. nr. 86 for 1981-82 og St. prp. nr. 57 for 1985-86, har Landbruksdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund inngått følgende reindriftsavtale for 2. avtaleår 1988-89: 1. PRISER Det skal føres selvstendige forhandlinger om pris for reinkjøtt og grunntilskudd, og avtales ny pris for reinkjøtt av kl. 1 senest 31. august 1989. Prisfastsettelsen skal ses på bakgrunn av markedssituasjonen og jordbruksavtalens pris på oksekjøtt av kl. 1, inklusive grunntilskudd og distriktstilskudd etter de satser som gjelder for Nord-Norge. For andre kvaliteter skal prisene settes i rimelig og sedvanemessig forhold til prisene på kjøtt av kl. 1. Prisfastsettelsen, inklusive grunntilskudd, skal praktiseres innenfor den gitte bevilgningsramme, jfr. punkt 11 og 14. 2. UTVIKLINGS- OG INVESTERINGSTILTAK Det bevilges 27,0 mill. kroner mot tidligere 24,0 mill. kroner til Reindriftens utviklingsog investeringsfond. Fondets midler (bevilgning for 1989 og fondskapital pr. 1. januar 1989) kan disponeres etter følgende retningslinjer: 1. Praktiske tiltak innenfor reindriften som f.eks. gjerder, konfliktforebyggende tiltak, slakteanlegg, sekundærboliger, gjeterhytter, kjøp av livdyr og andre tiltak. 2. Støtte til forskning, veiledning, planlegging, beitegranskning, avlstiltak og andre faglige tiltak til fremme av reindriften. 3. Utvikling av binæringer og til formål av generell kulturell betydning for reindriftsamene. Støtte kan gis som tilskudd eller som lån. I tillegg til ordinær bevilgning, gis det en engangsbevilgning på 1,2 mill. kroner utenom avtalens ramme til avslutning av refinansieringsplanen for A/S Reinprodukters anlegg i Kautokeino. Videre overføres som et engangsbeløp 5,6 mill. kroner av innsparte midler på avtalens post 80 i 1988 til Reindriftens utviklingsfond i 1989. 3. KATASTROFEFOND Det bevilges 0,8 mill. kroner som tilsvarer tidligere bevilgning. 4. KALVESLAKTTILSKUDD Det bevilges 7,0 mill. kroner mot tidligere 8,0 mill. kroner. Ordningen vurderes nærmere i forbindelse med etableringen av en ny produksjonstilskuddsordning fra slaktesesongen 1989/90, jfr. protokoll 2 til avtalen. 5. FRAKTTILSKUDD Det bevilges 4,3 mill. kroner mot tidligere 4,6 mill. kroner. 6. DRIFTSTILSKUDD Det bevilges 6,0 mill. kroner mot tidligere 6.6 mill. kroner. Ordningen awikles etter slaktesesongen 1988/89, og inngår fra slaktesesongen 1989/90 i et nytt produksjonstilskudd (jfr. pkt. 9 og protokoll 2 til avtalen). Bevilgningsmessig overføres ordningen i sin helhet til produksjonstilskuddet fra 1990. 7. DISTRIKTSTILSKUDD Det bevilges 5,0 mill. kroner mot tidligere 5.7 mill. kroner. 8. KOMPENSASJON FOR BORTFALL AV SUBSIDIER OG REFUSJONSORDNINGER Det bevilges 6,0 mill. kroner, mot tidligere 8,5 mill. kroner. Ordningen awikles etter slaktesesongen 1988/89, og inngår fra slaktesesongen 1989/90 i et nytt produksjonstilskudd (jfr. pkt 9 og protokoll 2 til avtalen). Bevilgningsmessig overføres ordningen i sin helhet til produksjonstilskuddet fra 1990. 9. PRODUKSJONSTILSKUDD Det innføres et nytt produksjonstilskudd med virkning fra slaktesesongen 1989/90. Ordningen skal erstatte driftstilskudd og kompensasjonsordningen (jfr. pkt. 6 og 8) og trer i kraft fra slaktesesongen 1989/ 90. Utformingen av ordningen m.v. drøftes nærmere i protokoll 2 til avtalen. Bevilgningsmessig vil ordningen tre i kraft først fra 1990. 10. MIDLERTIDIG MERSLAKTETILSKOTT I FINNMARK Det opprettes en ny midlertidig ordning for selektive tiltak i Finnmark for å få en bedre tilpasning mellom reinbestand og ressursgrunnlag. Dette gjøres ved at det opprettes en ordning med merslaktetilskott. Retningslinjene for ordningen drøftes nærmere i protokoll 3 til avtalen. Det avsettes en disposisjonsbevilgning på 4 mill. kroner for ordningen. Bevilgningen og tiltakene er av midlertidig karakter, og knyttes til en tilpasning av reintallet i Finnmark til vedtatte maksimale antall. Tiltakene forutsettes nedtrappet etterhvert som en slik tilpasning finner sted. 11. GRUNNTILSKUDD Det bevilges 2,7 mill. kroner som tilsvarer tidligere bevilgning. Grunntilskuddet utbetales med kr. 1,15 pr. kg. fram til 31. august 1989 for distrikter sør for Saltfjellet. I områdene nord for Saltfjellet er grunntilskuddet kr. 0,- pr. kg. fram til 31. august 1989. Satsen for grunntilskuddet fra 1. september til 31. desember 1989 fastsettes samtidig med fastsetting av ny pris for reinkjøtt, jfr. pkt. 1. 12. MEDLEMSAVGIFT TIL FOLKETRYGDEN Reindriftsutøverne skal betale folketrygdavgift etter samme sats som lønnsmottakere. Til dekning av avgift til folketrygdfondet, tilsvarende differansen til selvstendig næringsdrivende, bevilges 2,0 mill. kroner som tilsvarer tidligere bevilgning. 13. SYKEPENGEORDNING Til gjennomføring av refusjonsordningen for tilleggspremie til folketrygden for økning av sykepenger til 100 pst. av pensjonsgivende inntekt etter 14 dager, bevilges 0,6 mill. kroner som tilsvarer tidligere bevilgning. 14. MARKEDSFREMMENDE TILTAK Det bevilges 8,2 mill. kroner som tilsvarer tidligere bevilgning. 15. FØRING AV REIN MED LANDGANGSFARTØY Det bevilges 0,3 mill. kroner som tilsvarer tidligere bevilgning. 16. ORGANISASJONSTILSKUDD Det bevilges 2,1 mill. kroner som tilsvarer tidligere bevilgning. Tilskudd utbetales på kvartalsbasis på grunnlag av fremlagt budsjett. Revidert regnskap skal sendes Landbruksdepartementet. 17. IMPORTORDNINGER Det opprettholdes en kvantitativ importregulering for kjøtt av rein og hjort med sikte på å beskytte markedet for reinkjøtt. Etter samråd med Norges Kjøtt og Fleskesentral kan Landbruksdepartementet gi tillatelse til import av begrensede partier av slike kjøttvarer hvis markedssituasjonen tilsier det. 18. REGELVERK Regelverk for ordningene under pkt. 1-10 fastsettes av Landbruksdepartementet i samråd med Norske Reindriftsamers Landsforbund. ') Ordningene awikles og erstattes av et nytt produksjonstilskudd med bevilgningsmessig virkning fra budsjettåret 1990. Protokoller fra forhandlingsmøte 30. Fra Norske Reindriftsamers Landsforbund møtte: Forhandlingsutvalget: Odd Erling Smuk (formann) Mathis N. Eira Sekretær: Anne Cathrine Rørholt Fra staten møtte: Forhandlingsutvalget: Almar Sagelvmo (formann) Ole K. Sara Arne G. Arnesen Sakkyndige: Wenke Brenna Sekretær: RoarTobro Observatør: Hans Otto Hauger Forhandlingsutvalgene var enige om forslag til reindriftsavtale for 2. avtaleår 1988-89, gjeldende fra 1. januar 1989. Avtaleteksten ble gjennomgått og undertegnet. Det ble gjort følgende protokolltilførsler: PROTOKOLL 1: SITUASJONEN I REINDRIFTSNÆRINGEN I FINNMARK Det er et mål i reindriftspolitikken å holde en høy sysselsetting, samtidig som reindriftsbefolkningen sikres inntekt og andel av velstandsutviklingen på linje med andre yrkesgrupper. Utviklingen i reindriftsnæringen i Finnmark truer reindriftens langsiktige bæreevne,og skaper på kort sikt økonomiske, driftsmessige og sosiale tilpasningsproblemer. Avtalepartene er ut fra dette enige om å gjennomgå situasjonen i Finnmark i en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen skal innen 1. nåværende og langsiktige sysselsettingsevne, alternative sysselsettingsmuligheter, muligheter for utdanning, og kombinasjons- og binæringer. PROTOKOLL 2 - UTFORMING AV PRODUKSJONSTILSKUDDSORDNINGEN 1. Partene er enige om behovet for å forenkle forvaltningen av og effektivisere de næringsmessige virkninger av ordninger under reindriftsavtalen. 2. Som et ledd i dette er partene enige om at en fra slaktesesongen 1989/90 skal slå sammen driftstilskuddet og snøscooterkompensasjonsordningen til et nytt produksjonstilskudd. Partene er enige om at en på sikt bør vurdere å innarbeide kalveslakttilskuddet i samme ordning. 3. Partene er enige om at det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som får i oppgave å utrede og fremme forslag til forskrifter for ordningen. Forslaget skal baseres på den økonomiske ramme som er gitt av bevilgningen til de eksisterende ordninger som inngår i det nye produksjonstilskuddet. Arbeidsgruppen får i oppgave å vurdere utforming av ordningen både på kort og lengre sikt. Arbeidsgruppen forutsettes å ha avsluttet sitt arbeid og avgi innstilling innen 17. mars 1989. 4. I utredningen skal arbeidsgruppen spesielt vurdere de slaktekrav som skal stilles. For fastsettelsen av slaktekrav legges følgende til grunn: a) På grunn av forskjellig produksjon i de forskjellige reindriftsområder skal slaktekrav differensieres etter område/ distrikt. b) Reintall utover det fastsatte øvre reintall skal tilpasses i løpet av maksimalt 3 år. Reduksjonen påplusses slaktekravet som framkommer etter pkt. a). c) Hvert område/distrikt får ut fra dette et totalt slaktekrav i prosent eller kg. d) Der driftsenhetene i distriktet har inngått slakteavtale med fordeling av slakteuttaket skal denne fordelingen legges til grunn som slaktekrav for den enkelte driftsenhet. e) Der distriktene ikke har vedtatt slakteplan skal slaktekravet i slaktesesongen 1989/90 , med unntak av driftsenheter under godkjent oppbygging, stilles til den enkelte driftsenhet med den fastsatte slakteprosent for det distrikt vedkommende tilhører. Skjerpet slaktekrav etter pkt. b) praktiseres for driftsenheter med under 300 rein, jfr. forøvrig protokoll 1 til avtalen. PROTOKOLL 3 - UTFORMINGEN AV MIDLERTIDIG MERSLAKTETILSKOTT I FINNMARK 1. Partene er enige om at det er en sentral næringspolitisk målsetting å bedre reindriftsnæringens produksjonsmessige og økonomiske resultat, og øke produktiviteten i næringen vesentlig. Partene er videre enige om at en forutsetning for å oppnå dette er at det oppnås en bedre tilpasning mellom bestand og ressursgrunnlag, spesielt innenfor reindriftsnæringen i Finnmark. For å sikre dette er partene enige om at det er behov for å innføre midlertidige tiltak, spesielt rettet mot Finnmark. 2. Partene er enige om at det skal innføres en ordning som selektivt premierer en økning av slakteuttak hos den enkelte reineier, knyttet til det krav til slakteuttak som Reindriftsstyret har fastsatt. Dette gjøres ved at det for slaktesesongen 1989/ 90 gis et tilskudd pr. slaktedyr for slakting utover de produksjonsbetingede (ordinære) krav til distriktet, når krav til økt slakteuttak er oppfylt. Tiltakene forutsettes videre sett i sammenheng med det nye produksjonstilskuddet som forutsettes innført fra slaktesesongen 1989/90. Forslag til forskrifter fremmes av den samme arbeidsgruppen som er nevnt i protokoll 2 til avtalen. 3. Av hensyn til de driftsenheter som allerede i slaktesesongen 1988/89 har tilpasset seg til Reindriftsstyrets krav til økt slakteuttak (h.h.v. 37 pst. og 43 pst.), utbetales i 1989 følgende merslaktetilskudd: - kr 250,- pr. slakt ut over det antall som tilsvarer et slakteuttak på h.h.v. 27 pst. og 33 pst pst. 4. Til å gjennomføre dette tiltaket er partene enige om at det avsettes en disposisjonsbevilgning på i alt 4,0 mill. kroner under post 80 i Reindriftsavtalen for 1989. Disposisjonsbevilgningen utløses først når partene har avtalt forskrifter for ordningen, og forutsetningene som legges til grunn er oppfylt. 5. Disposisjonsbevilgningen og tiltakene er av midlertidig karakter, og knyttes til en tilpasning av reintallet i Finnmark til det vedtatte maksimumsantall. Tiltakene forutsettes nedtrappet etterhvert som en slik tilpasning finner sted, og awiklet når ønsket tilpasning er oppnådd. 6. Eventuell samlet overskridelse på avtalens post 80 pga. større slakteuttak enn det er bevilgningsrom for, forutsettes dekket over andre poster hvor det er disponible midler. De varige tilpasninger til en slik situasjon kan partene først ta standpunkt til i forbindelse med de første ordinære reindriftsforhandlinger etter at slaktesesongen 1989/90 er avsluttet. PROTOKOLL 4 - DEKNING AV KOSTNADER VED TILTAK MOT RADIOAKTIV FORURENSNING 1. Partene er enige om at det i proposisjonen om reindriftsavtalen for 2. nødvendige midler til dekning av kostnader ved tiltak mot radioaktivitet i slaktesesongen 1988/89 og etterslep fra tidligere slaktesesonger. 2. Bestemmelser om tiltak for slaktesesongen 1989-90 fastsettes i god tid før slaktesesongen skal planlegges og iverksettes. 3. Partene er enige om å avsette en disposisjonsbevilgning på 5 mill. kroner til foreløpig finansiering av disse tiltakene. Disposisjonsbevilgninger utløses først når partene er enige om bestemmelser m.v. for tiltakene. 4. Endelig sluttfinansiering av tiltakene tas opp i forbindelse med forhandlingene om ny reindriftsavtale 1990-91,1. avtaleår. St. prp. nr. 97 (1988—89) Innfrielse av garantiansvar i forbindelse med konkursen ved Resirkuleringsanlegget i Oslo A/S (REO) Tilråding fra Miljøverndepartementet av 28. april 1989, godkjent i statsråd same dag. 1. BAKGRUNNEN FOR ETABLERINGEN AV REO I 1976 ble det i Oslo bystyre fattet et prinsippvedtak om at kommunen i fremtiden skulle basere avfallshåndteringen på prinsippet om resirkulering og gjenvinning av avfallet. Kommunen såtte i den forbindelse igang undersøkelser for å finne ut hvilke teknologiske muligheter som forelå. I/S Miljøplan fikk i oppdrag å innhente bakgrunnsinformasjon om ulike teknologier og å foreta en vurdering og valg av teknologi. Sommeren 1980 la I/S Miljøplan frem en anbefaling overfor Oslo kommune (OK) om å velge et anlegg fra Kværner Bruk A/S (KB). Anbefalingen ble tatt til følge av OK og et eget forhandlingsutvalg ble oppnevnt. I juni 1982 leverte administrasjonen i Oslo kommune en innstilling til bystyret med forslag til avtale mellom OK og KB om bygging av et gjenvinningsanlegg. I oktober 1982 ble avtale om bygging og drift av REO undertegnet av OK og KB. REO består i grove trekk av et gjenvinningsanlegg og et forbrenningsanlegg med tilkobling til fjernvarmeanlegget i Oslo. I gjenvinningsdelen skulle alt avfallet mottas og gjenvinnbare fraksjoner som glass, metall, plast og papir skulle skilles ut og bearbeides til salgbare produkter. De deiene av avfallet som ikke lot seg gjenvinne, gikk til forbrenningsanlegget. Ikke-brennbare fraksjoner av avfallet og slagg fra forbrenningsanlegget skulle til slutt deponeres på Grønmo fyllplass. 2. ETABLERING OG FINANSIERING AV REO REO ble etablert som et selvstendig aksjeselskap med en samlet aksjekapital på 40 mill. kroner. Aksjekapitalen ble fordelt med 47,5% på KB, 37,5% på OK og 7,5% på henholdsvis Storebrand og Poseidon. Finansieringen av oppbyggingen av REO er som følger (lånene er oppført i prioritert rekkefølge): Partialobligasjonslån gjennom ABC-bank og Sparebankenes kredittselskap: 250,0 mill. kr Lån fra Oslo kommune: 165,0 mill. kr ABC-bank, miljøvernlån: 55,0 mill. kr Industribanken, miljøvernlån: 77,4 mill. kr Total pantegjeld: 547,4 mill. kr Miljøvernlånet i ABC-bank er garantert av Industribanken på vegne av staten v/Miljøverndepartementet. I tillegg garanterer staten v/Miljøverndepartementet også for lånet gitt av Industribanken, slik at det totale statlige garantiansvaret er på kr 132,4 mill. kroner ekskl. renter. 3. UTVIKLINGEN VED REO Høsten 1985 sto forbrenningsanlegget ferdig og tidlig på vinteren 1986 ble det også satt igang prøvedrift ved gjenvinningsanlegget. Det viste seg imidlertid at gjenvinningsanlegget ikke fungerte slik som planlagt. Det ble gjenvunnet mindre mengder, i dårlige re kvalitet og til høyere kostnader enn det som var lagt til grunn ved byggingen av anlegget. Dekningsbidraget fra gjenvinningsanlegget har hele tiden vært negativt, og som en følge av dette ble det etterhvert opparbeidet et betydelig akkumulert underskudd ved REO. På slutten av 1987 var det akkumulerte underskuddet så stort at egenkapitalen i realiteten var tapt. Det ble i store deler av 1986 og hele 1987 arbeidet med å løse de tekniske problemene ved gjenvinningsanlegget. lagt ned i mars/april 1988. Forbrenningsdelen ble imidlertid videreført, og det har ikke vært knyttet vesentlige problemer til denne delen av anlegget. Statens forurensningstilsyn har imidlertid pålagt REO å installere et røykgassrenseanlegg i tilknytning til forbrenningsdelen innen utgangen av 1989. Dette pålegget innebærer investeringer i størrelsesorden 60- 70 mill. kroner, og ville således komme som en ekstra belastning på REds dårlige økonomi. Høsten 1986 tok styret i REO kontakt med pantekreditorene for å få til en frivillig gjeldssanering. Disse kontaktene førte imidlertid ikke frem. REO klarte imidlertid å overholde sine betalingsforpliktelser frem til april 1988. Fra dette tidspunkt ble miljøvernlånet i Industribanken misligholdt. Som følge av dette misligholdet ble REO tvunget til å gå til skifteretten for å søke frivillige gjeldsforhandlinger. Disse gjeldsforhandlingene ble innledet 8. juli 1988. Gjeldsforhandlingene ble i hovedsak ført mellom OK og KB, da en eventuell løsning ville være avhengig av at disse partene kom til enighet om et forslag til løsning. Heller ikke disse forhandlingene førte frem. Gjeldsnemda leverte på denne bakgrunn sin innberetning til Oslo Skifterett 30. november 1988, og Skifteretten åpnet umiddelbart konkurs ved REO A/S. 4. INNFRIELSE AV STATEN V/MILJØVERNDEPARTEMENTETS GARANTIANSVAR Miljøverndepartementet har fullmakt til å garantere for miljøvernlån i Den Norske Industribank A/S innenfor en ramme på 4 042 mill. kroner. I tillegg kan Den Norske Industribank A/S garantere for lån til miljøverninvesteringer fra andre kredittinstitusjoner innenfor en ramme på 2 530 mill. kroner. Garantirammene fastsettes (fra og med 1985) gjennom de årlige budsjettforhandlinger. Begge typer lån gis ordinært som pantelån og som oftest med prioritet etter andre pantelån. Miljøverndepartementet har ingen særskilt bevilgning til å dekke de tap som oppstår på denne type garantier. fullmakt er begrenset til å utgiftsføre uten bevilgning de tap staten er juridisk forpliktet til å dekke. Forutsetningen er at det så snart det er hensiktsmessig fremmes forslag for Stortinget for å få dekket tåpene. Pr. innfrielsesdato 15. desember 1988 var Miljøverndepartementets samlede garantiansvar etter REO-konkursen (innkl. påløpte ikke betalte renter) på kr 143 226 155. Eventuell konkursdi vidende fra salg av anlegget eller midler som tilflyter boet på annen måte vil bli inntektsført statens konto for tilfeldige inntekter. Vårt nåværende bevilgningsbehov vil derfor ikke bli redusert av eventuelle fremtidige dividendeutbetalinger. 5. SALG AV REO Umiddelbart etter konkursåpningen for REO ble det opprettet et bostyre hvor Staten ble representert av Regjeringsadvokaten. Det viste seg raskt at Kværner Bruk og Oslo kommune var de eneste seriøse bydere på anlegget. I siste budrunde avga KB et bud på kr 231 mill. kroner. Oslo kommune avga det høyeste budet på kr 237 mill. kroner med forbehold om godkjennelse av bystyret. OK ville også reise erstatningssak mot KB om leveransen av gjenvinningsanlegget. Ved et eventuelt medhold i erstatningskravet har OK forpliktet seg til at de første 50 mill. kronene vil bli tilført boet. Bostyret aksepterte tilbudet fra OK, og i midten av februar 1989 ble kjøpet godkjent av Oslo bystyre. 6. TILRÅDING Miljøverndepartementet tilrår : At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt utkast til preposisjon til Stortinget over innfrielse av garantiansvar i forbindelse med konkursen ved Resirkuleringsanlegget i Oslo A/S (REO). St. prp. nr. 97 1988—89 Innfrielse av garantiansvar i forbindelse med konkursen ved Resirkuleringsanlegget i Oslo A/S (REO) Vi OLAV, Norges konge gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om en tilleggsbevilgning under Miljøverndepartementets kapittel 1448 post 73 i samsvar med fremlagte utkast. Tilrådning fra Miljøverndepartementet ligger ved i avtrykk. Utkast til vedtak om endring av statsbudsjettet for 1989 På statsbudsjettet for 1989 gjøres følgende endring: Kap. 1448 Særlige tiltak mot forurensninger Post 73 Oppfyllelse av garantiansvar for miljøvernlån forhøyes med: 1988—89 St. prp. nr. 97 Innfrielse av garantiansvar i forbindelse med konkursen ved Resirkuleringsanlegget i Oslo A/S (REO) St. prp. nr. 98 (1988—89) Tilråding fra Finans- og tollsdepartementet av 5. mai 1989, godkjent i statsråd samme dag. 1. Innledning Norske seismiske fartøyer med norske arbeidstakere har siden 1980 drevet undersøkelser med oppdrag også i britisk sektor av Nordsjøen. Etter skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia er det klart at arbeidstakerne under oppdragene i Storbritannia skulle vært skattlagt der og unntatt fra beskatning i Norge. Under hele perioden er det imidlertid blitt trukket sjømannsskatt til Norge og skatten er på vanlig måte blitt fordelt mellom staten og de aktuelle hjemkommuner. Saken omfatter ialt ca. 3000 arbeidstakere i perioden og ialt 13 skip. Fra 1989 er det etablert rutiner som sikrer at korrekt skattetrekk til Storbritannia og Norge foretas. 2. Bakgrunn I utgangspunktet var den norske arbeidsgiver ikke klar over skatteplikten til Storbritannia. Norske myndigheter var ikke kjent med seilingene i britisk sektor før spørsmålet om skatteplikten ble tatt opp av britiske myndigheter, i første omgang med arbeidsgiveren, som på bakgrunn av den tvil de mente forelå om den britiske skatteplikt fortsatte å trekke norsk sjømannsskatt. Da Direktoratet for sjømenn, som har fullmakt fra Finansdepartementet til å opptre som kompetent myndighet etter skatteavtalen i disse saker, ble koblet inn i saken var det trukket og innbetalt norsk sjømannsskatt gjennom en rekke år. Formelt sett skulle britisk skatt da beregnes og innbetales for hver enkelt arbeidstaker for hele den aktuelle periode ut fra de tidsrom arbeidet var blitt utført i britisk sektor, herunder den andel av friperiodene som kunne tilskrives disse tidsrom. For de samme tidsrom skulle så endelig ilignet norsk sjømannsskatt omlignes og refunderes den enkelte. Ut fra skipenes seilingsmønstre viste det seg at dette arbeid ville bli meget komplisert og tidkrevende. Gjennom året ville hvert enkelt fartøy kunne ha en rekke kortvarige seilinger i britisk sektor. Enkelte oppdrag innebar at sektorgrensen ble krysset flere ganger på samme dag. Beregningsarbeidet ville måtte utføres av Direktoratet for sjømenn. I brev av 2. november 1988 fra direktoratet til Finansdepartementet uttales det at arbeidet i og for seg teknisk lar seg gjennomføre, seiv om det foreligger flere usikkerhetsmomenter. Omregning for tidligere trekkår, og spesielt i det omfang det her er tale om med i alt 13 skip, er imidlertid meget ressurskrevende og fordrer spesiell ekspertise av erfarne tjenestemenn. Statens kostnader for å gjennomføre en slik oppgave antas derfor å ville overstige det beløp staten netto må dekke i denne forbindelse. På grunn av omleggingen av sjømannsskatteordningen fra 1. januar 1989 vil det også rent administrativt medføre vesentlige problemer å foreta en individuell avregning av norsk og britisk skatt på hver enkelt arbeidstaker. 3. Forslag til løsning Ut fra den foreliggende situasjon tok Finansdepartemenet, som den overordnede kompetente myndighet etter skatteavtalen, kontakt med den tilsvarende britiske myndighet Inland Revenue. Skatteavtalens artikkel 29 pkt. 3 gir disse myndigheter adgang til å avtale administrative løsninger der anvendelsen av avtalen fører til vanskeligheter. Flere alternativer ble diskutert. Et frafall av det britiske skattekrav ble avvist, idet skatteplikten til Storbritannia var uomtvistelig og det administrative problem lå på norsk side. Fra britisk side var det viktigste at det proveny som skulle ha tilfalt Storbritannia ble dekket, ikke at skatten ble beregnet for den enkelte skattyter. Det viste seg at det ut fra det foreliggende materiale var relativt enkelt å beregne hvilken total skatt samtlige mannskaper skulle ha svart i Storbritannia i angjeldende periode, og tilsvarende hva som for den samme periode totalt var trukket i norsk sjømannsskatt. Beregningene ble foretatt av arbeidsgiveren og kontrollert av Inland Revenue og Direktoratet for sjømenn, og viste en totalsum av britisk skatt for alle mannskaper i hele perioden 1980 og ut 1988 på NOK 5.440.118. For samme periode var det trukket norsk sjømannsskatt med NOK 6.931.167. Direktoratet for sjømenn har beregnet at den endelig ilignete sjømannsskatt totalt gjennomsnittlig for de senere år utgjør omlag 90 pst. av forhåndstrukket skatt. Det er således god margin for det britiske skattekrav i den skatt som er ilignet i Norge, og som etter avtalens system skulle vært refundert. Det ble foreslått som en endelig løsning av saken at det britiske skattekrav ble dekket ved en direkte overføring fra Norge, ved Direktoratet for sjømenn, til britiske skattemyndigheter. Det beregnete britiske skattekrav reduseres skjønnsmessig med 15 pst., til NOK 4.624.101, for å dekke inn tilfelle der den britiske skatt måtte være høyere enn den utlignede norske skatt. Stikkprøver har vist at dette er et meget lite antall tilfelle. En slik gjensidig avtale til løsning av saken ligger innenfor de fullmakter Finansdepartementet har som kompetent myndighet etter skatteavtalen. Tilsvarende løsninger har vært benyttet i andre saker, men da slik at beløp er blitt overført til Norge fra utlandet. Imidlertid forutsetter løsningen i denne sak at hele beløpet dekkes av staten. Deler av de beløp som skal gå til dekning av den britiske skatt skulle vært refundert av de aktuelle hjemkommuner. Dette ville imidlertid ha betinget en individuell beregning av norsk og britisk skatt for hver enkelt skattyter for hele perioden. For at staten skal dekke hele beløpet kreves Stortingets samtykke. Som anført vil en individuell beregning av skatten antagelig påføre staten kostnader som langt vil overstige det beløp staten må dekke for de aktuelle kommuner etter den skisserte løsning. Løsningen har vært forelagt de berørte arbeidstagerorganisasjoner, som ikke har hatt noen innvendinger mot den valgte fremgangsmåte. Finansdepartementet har betinget seg at det fra og med inneværende år blir iverksatt rutiner som hindrer at tilsvarende problemer oppstår. Ved Skattedirektoratets mellomkomst har arbeidsgiveren nå inngått avtale med henholdsvis kommunekassereren i Bærum, som er kontorkommune, og Inland Revenue som sikrer at det skjer en korrekt fordeling av skatt mellom Norge og Storbritannia for den enkelte skattyter for fremtiden. Finans- og tolldepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om samtykke til at staten ved Direktoratet for sjømenn overfører til Det Forente Kongerike Storbritannia og Nord- Irland ved Inland Revenue et beløp på NOK 4.624 101 til dekning av britisk skatt ilignet norske arbeidstakere i årene 1980 til og med 1988 samt at Finans- og tolldepartementet gis fullmakt til å ettergi det tilbakebetalingskrav som foreligger overfor fylkeskommuner og kommuner. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å fatte vedtak om samtykke til at staten ved Direktoratet for sjømenn overfører til Det Forente Kongerike Storbritannia og Nord-Irland ved Inland Revenue et beløp på NOK 4.624 101 til dekning av britisk skatt ilignet norske arbeidstakere i årene 1980 til og med 1988, samt at Finans- og tolldepartementet gis fullmakt til å ettergi det tilbakebetalingskrav som foreligger overfor fylkeskommuner og kommuner. Tilråding fra Finans- og tolldepartementet ligger ved i avtrykk. St.prp. nr. 99 (1988—89) Om opprettelse av midlertidige stillinger (4 år) som sendemann I (ambassadør) Tilråding fra Utenriksdepartementet av 5. mai 1989, godkjent i statsråd samme dag. 1. OPPSUMMERING AV HOVEDINNHOLDET I PROPOSISJONEN EFTAs regjeringssjefer ble på toppmøtet i Oslo 15. mars d. å. enige om nødvendigheten av å styrke det interne EFTA-samarbeid som forutsetning for den primære forhandlingsplattform for medlemslandene. Dette er i tråd med norsk ønske om å bruke samarbeidet i EFTA og EF/EFTA-samarbeidet som hovedinstrument for norsk tilpasning til EFs indre marked. Målsettingen om å styrke EFTA som organisasjon får betydelige konsekvenser for arbeidet ved delegasjonen i Genéve. Delegasjonen i Genéve har et meget stort ansvarsområde som én stasjonssjef vanskelig kan dekke på tilstrekkelig måte. Utenriksdepartementet foreslår derfor at det opprettes en egen stilling (4-års hjemmel) som ambassadør med ansvar for EFTA og GATT, fra 1. juli d. å., og utvidelse av kontorfunksjonærstaben med en stilling (4-års hjemmel) ved delegasjonen i Genéve. Kostnader i forbindelse med stillingene er beregnet til kr 2 256 000 for 1989. 2. BAKGRUNN EFTAs regjeringssjefer bekreftet på sitt toppmøte i Oslo 15. mars d. å. EFTAs rolle som den primære plattform for multilaterale forhandlinger med EF. Man ble enige om nødvendigheten av å styrke det interne EFTA-samarbeid som en forutsetning for det videre samarbeid med EF for å skape det europeiske økonomiske området. samarbeidsmekanismer som opprettes innenfor EFTA såvel som mellom EF og EFTA. Regjeringen legger stor vekt på samarbeidet i EFTA i den norske tilpasning til det indre marked og deltagelse i arbeidet med europeisk integrasjon. Den dynamiske utvikling i EF/EFTA-samarbeidet vil stille nye store krav til EFTA-landenes delegasjoner i Genéve i tiden fremover. Med den vekt man på norsk side legger på oppfølgingen av regjeringssjefmøtet og den derav følgende betydningen av å styrke kapasiteten i det interne EFTA-samarbeidet, vil det være behov for å styrke delegasjonen i Genéve. Stasjonssjefen spiller en sentral rolle i EFTA-arbeidet. I tillegg til å forestå representasjonen i EFTA's råd deltar stasjonssjefen i tallrike ad-hoc møter; møter og konsultasjoner i EF/EFTA-sammenheng i Brussel og hovedstedene hvor det kreves deltagelse på høyt nivå. Enigheten om å styrke EFTAs rolle vil forutsette betydelig økt møtevirksomhet, møteforberedelser og engasjement på høyt nivå fra delegasjonens side som en nødvendig forutsetning for at samarbeidet skal lykkes. Stasjonssjefene ved delegasjonene i Genéve har i dag et meget stort ansvarsområde hvor man skal dekke en rekke store og viktige internasjonale organisasjoner. Allerede i dagens situasjon viser det seg derfor vanskelig for stasjonssfjefene å opprettholde et nødvendig og tilstrekkelig engasjement på alle feiter. EFTA-landene Sverige og Sveits har allerede for en tid tilbake delt sine delegasj oners arbeidsfelt mellom to ambassadører. Ved en slik deling av Norges delegasjon er det naturlig at den nye ambassadør også gis ansvar for GATT. 3. OMFANG OG KOSTNADER Utfra en totalvurdering vil en styrking av delegasjonen best ivaretas ved opprettelse av en egen stilling (4-års hjemmel) som sendemann I med ansvar for EFTA og GATT, fra 1. juli d. å., samtidig som kontorfunksjonærstaben utvides med en stilling (4-års hjemmel). Utgiftene i forbindelse med stillingene er beregnet til kr 2 256 000 i 1989. Utenriksdepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om opprettelse av midlertidige stillinger (4 år) som sendemann I og kontorfunksjonær ved delegasjonen i Genéve. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om endringer i Utenriksdepartementets budsjett for 1989 i samsvar med et vedlagt utkast. Tilråding fra Utenriksdepartementet ligger ved i avtrykk. II Stortinget samtykker i at det opprettes to nye stillinger som 4-års hjemler under kap. 0111 Utenriksrepresentasj onen. St.prp. nr. 99 1988-89 Om opprettelse av midlertidige stillinger (4 år) som sendemann I (ambassadør) St. prp. nr. 100 (1988—89) Tilrådning fra Justis- og politidepartementet av 5. mai 1989, godkjent i statsråd samme dag. 1. INNLEDNEVG Billighetserstatningsutvalget behandlet i møte 26. april 1989 søknad fra advokatfirmaet Hestenes og Dramer på vegne av 14 overlevende og etterlatte etter 14 omkomne om billighetserstatning etter Vassdalen-ulykken. Samtidig behandlet utvalget søknad fra A ved advokat Arne Haga, Narvik, og fra ekteparet AA. 2. BHXJGHETSERSTATNINGSUTVALGETS VEDTAK 2.1. Saksfremstilling Fra utvalgets vedtak siteres: Overlevende og pårørende etter omkomne ved skredulykken i Vassdalen 5. mars 1986 søker om billighetserstatning av statskassen. I brev av 4. januar 1988 til staten v/Forsvarsdepartementet fremsatte advokatfirmaet Olav Hestenes og Truls Dramer erstatningskrav fra 14 overlevende og fra pårørende etter 14 omkomne. Det er i brevet krevd standard erstatning kr 200 000 for hver overlevende soldat, kr 200 000 for foreldre og kr 400 000 for foreldrepar som mistet sin sønn ved ulykken. For to av soldatene er i tillegg krevd erstatning for lønnstap og i etterlatte-gruppen i to tilfelle erstatning for forsørgertap. De fremsatte krav i brevet av 4. januar 1988 er følgende: «De enkelte erstatningskrav: Soldatene: L » 200 000 M » 200 000 N » 200 000 O » 200 000 P » 200 000 Til sammen kr 2 865 734 De etterlatte: Q kr 1 003 500 R » 598 634 BB (ektepar) » 400 000 CC (ektepar) » 400 000 EE (ektepar) » 400 000 FF (ektepar) » 400 000 GG (ektepar) » 400 000 HH (ektepar) » 400 000 II (ektepar) » 400 000 JJ (ektepar) » 400 000 KK (ektepar) » 400 000 LL (ektepar) » 400 000 MM (ektepar) » 400 000 NN (ektepar) » 400 000 Til sammen kr 6 802 134 Samlet krav for soldater og etterlatte: Soldatene kr 2 865 734 De etterlatte » 6 802 134 Totalt kr 9 667 868 R er så vidt skjønnes enke etter B og ekteparet BB foreldre av omkomne B. I tillegg til de spesifiserte erstatningskrav er for én overlevende soldat, D, krevd erstatning etter reglene i St. prp. nr. 142 for 1975—76 for varig mén som følge av forfrysningsskade. Før advokatene Hestenes og Dramer spesifiserte sine krav, hadde overlevende A ved advokat Arne Haga, Narvik, i brev av 31. august 1987 krevd erstatning med kr 250 000. Ekteparet AA sendte 24. februar 1989 egen søknad om erstatning på kr 1 200 000 for tapet av sin sønn S. Fra advokatene Hestenes og Dramers brev av 4. januar 1988 gjengis: «Henvendelse efter Vassdalen-ulykken 5. mars 1986 Som kjent forulykket 16 norske soldater under militærøvelse i Nord-Norge 5. mars 1986. Ulykken skjedde i Vassdalen, og de 16 soldater omkom i stort sneskred. Vårt advokatfirma fikk en tid efter ulykken henvendelse fra endel foreldre og soldater om å bistå de 15 gjenlevende soldater og pårørende efter de omkomne med faktisk og juridisk bistand. Opprinnelig var ønsket at firmaet skulle søke å representere de overlevende og efterlatte i den offentlige Granskningskommisjon som var blitt oppnevnt ved kgl. res. 7. mars 1986. Dette ønsket fremkom imidlertid på et så sent tidspunkt at vi frarådet en slik representasjon, idet dette ville kunne forsinke Kommisjonens arbeide. Det ble tatt kontakt med Justisdepartementet som innvilget fritt rettsråd for de efterlatte og overlevende, og vårt firma ble oppnevnt for å ivareta disses interesser. Justisdepartementet har fulgt opp og dekket vårt firmas utgifter og salærer frem til idag og det er grunn til å understreke tilfredshet med dette. Vårt firma arrangerte 4. august 1986 et plenumsmøte i Oslo hvor samtlige pårørende og overlevende soldater var tilstede, med et par unntagelser. Man diskuterte de mange sider ved Vassdalen-ulykken, og det ble gitt foreløbige rettslige vurderinger fra firmaets side. Samtlige berørte avgav på møtet — eller umiddelbart efterpå — behørig prosessfullmakt til firmaet. Av praktiske grunner valgte forsamlingen et såkalt «kontaktutvalg» for nødvendig kontakt og bistand i firmaets arbeide. Utvalget bestod av: ..., Trondheim, far (formann) Narvik, far ..., Oslo, mor ..., Arnatveit, soldat Kontaktutvalget har fungert frem til idag. I begynnelsen av 1987 trakk ... seg fra arbeidet sammen med sin hustru, to andre foreldre og en soldat, ... fra Harstad tiltrådte senere utvalget istedenfor ... En av de omkomnes far er avgått ved døden. Vårt firma representerer derfor idag 27 foreldre. Dessuten representerer vi enken efter en av de omkomne soldater og hennes mindreårige barn. Endelig omfatter representasjonen 14 av de 15 soldater. I henhold til de avgitte fullmakter fremkommer vi herved overfor den norske stat med krav om erstatning og krav om iverksesttelse og oppfølging av tiltak med sikte på at lignende ulykker ikke skal kunne gjenta seg. Det samlede erstatningsbeløp er: kr 9 667 868 og det henvises til spesifikasjonen i vedlagte uttalelse 11, punkt 5. Man er blitt stående ved standarderstatninger på kr 200 000 til hver overlevende soldat og kr 400 000 for hvert foreldrepar. De to enker står i særstilling og det kreves for disse henholdsvis kr 1 003 500 og kr 598 634. Når det gjelder kravene til tiltak henvises til spesifikasjonen i den vedlagte uttalelse, IV. Fra plenumsmøtet 4. uttrykk for den bekymring at opinionen i Norge skulle oppfatte vårt arbeide dithen at de efterlatte og overlevende ønsket å «sko seg» økonomisk på den tragiske ulykken. Man gav sterkt uttrykk for ønskeligheten av å unngå enhver form for rettssak. De møtende hadde umiddelbart efter ulykken og senere blitt utsatt for sterk pågang fra pressen og opinionen og var undergitt betydelige sorgreaksjoner. Man var klar over at saken var under rettslig efterforskning av politiet og påtalemyndigheten med sikte på avklaring av spørsmålet om det burde reises straffseak mot noen av de offiserer og befal som kunne tenkes å stå ansvarlig helt eller delvis for ulykken. Ikke fra noen fremkom det ønske om at man skulle involvere seg i den del av saken. Det ble gitt uttrykk for ønske om at vårt firma også skulle bistå med å skaffe psykiatrisk og/eller plsykologisk bistand til de rammede og efterhånden kartlegge de psykiske og fysiske skadevirkninger ulykken hadde hatt for de enkelte. Det ble klart presisert under møtet at ingen av de berørte ønsket å motta noe beløp fra Staten uten at det samtidig klart ble erkjent at Forsvaret påtok seg det fulle ansvar for ulykken gjennom den uaktsomhet man da mente måtte foreligge fra offiserer og befal. Dette er også idag de berørtes forutsetning. Fra vårt firmas side ble det orientert om reglene i erstatningsloven og om reglene for kumultativt ansvar. Det ble presisert at firmaet ville arbeide for at Staten i sin tid skulle akseptere å gi de efterlatte og overlevende et økonomisk »håndslag« uavhengig av formaljuridiske betraktninger. Vårt firma presiserte også at man ville bestrebe seg på å unngå aggressive holdninger og overspill i utredningsarbeidet og iaktta den største forsiktighet overfor media i arbeidsperioden. Vårt firma ønsket ikke at de overlevende og efterlatte skulle kunne beskyldes for å drive »forhåndsprosedyre« i saken. Firmaets synspunkter fikk full tilslutning. Den sivilrettslige vurdering av en eventuell plikt for Staten til å yde erstatning har vært vanskelig. Ser man formaljuridisk på det, vil man utvilsomt fra Statens side kunne reise innvendinger mot erstatningsplikt. På den annen side er den kartlagte uaktsomhet fra offiserer og befal forutfor ulykken så kvalifisert at de alminnelige erstatningsbetingende vilkår for å yde erstatning må være klart tilstede. Det gjelder såvel erstatning for lidt tap som erstatning ut fra billighetshensyn. Vi har ikke i vår uttalelse gått nærmere inn på de erstatningsjuridiske problemer et statlig ansvar reiser. Vi har konsentrert vårt arbeide om å påvise den utviste uaktsomhet, idet vi den hele tid og også idag har den oppfatning at Staten i denne helt spesielle og tragiske sak ikke vil påberope seg anførsler som vil kunne fremkalle domstolsprøvelse. Ut fra den kontakt vi har hatt med opinionen, pressen og politikere fra samtlige partier har vi fått den oppfatning at Staten i denne sak vil være innstillet på a yde rimelige erstatningsbeløp og gjennomføre tiltak for å hindre gjentagelse av en slik ulykke i fremtiden. Det er presedens for at Staten tidligere har vist en slik holdning. forulykket i 1976 under øvelse ved Jegerkorpset på Trandum. Til tross for at det i den sak på langt nær kunne påvises noen uaktsomhet som kunne tilsvare den som er utvist i Vassdalensaken, mottok den forulykkede soldats foreldre kr 100 000 i billighetserstatning til tross for at den pågående rettssak var blitt avvist av Oslo byrett på formelt grunnlag. Efter vårt firmas beste skjønn vil det i opinionen bli oppfattet som uverdig om man i en sak som Vassdalen-saken skulle få en mangeårig prosess på formaljuridisk grunnlag eller en langvarig diskusjon om erstatningsbeløpenes størrelse. Det vil fremgå av vår uttalelse 11, med interne underbilag, at det store flertall av foreldre efter de omkomne og de overlevende soldater neppe ville kunne bære belastningene med å fa revet opp igjen i full offentlighet alle de opprivende kjennsgjerninger som foreligger om ulykken. Efter den klare kritikk som er fremkommet fra Granskningskommisjonen og fra politiet og Påtalemyndigheten og ut fra de erkjennelser som foreligger fra Forsvarets side, må vi ha all mulig grunn til å tro at den norske stat vil imøtekomme våre klienters krav og ønskemål om e n minnelig ordning. Det er med glede vårt firma kan konstatere, efter å ha arbeidet med saken i ett og et halvt år, at det ikke er aggresjoner og bitterhet som preger våre klienter -men et sterkt ønske om at Staten erkjenner sitt ansvar ved å iverksette og følge opp tiltak som kan umuliggjøre en gjentagelse av Vassdalen-ulykken. Denne erkjennelse burde, ikke minst av generalpreventive grunner, følges opp av økoknomiske utbetalinger. Vi har ved beregningen av de økonomiske krav ment å ville ta rimelig hensyn til landets vanskelige økonomiske situasjon. Intet økonomisk beløp kan kompensere de psykiske belastninger de soldater som overlevet har hatt og vil kunne få i fremtiden. De sår som er tilført dem ved tapet av sine 16 kameråter kan ikke måles i kroner. Når det gjelder de pårørende efter de omkomne, er situasjonen den samme. Heller ikke her kan kroner og ører erstatte deres tap. Men vårt firma har den oppfatning at de bør tilståes økonomiske tilskudd på to grunnlag: Fbr det første vil slike utbetalinger i svært mange tilfeller har direkte praktisk betydning, for det annet vil utbetalingene bli oppfattet som en klar understrekning av alvoret ved Vassdalen- ulykken og som en »garanti« for at intet vil bli spart for å hindre gjentagelser. Fra flere av de berørte er det fremkommet ønsker om at denne sak ikke bare underlegges administrativ behandling på det forvaltningsmessige plan, men bør behandles direkte av våre folkevalgte i forbindelse med den Stortingsmelding som nu på nyåret skal behandles av Stortinget. Vi understreker sterkt dette ønsket, som vi ut fra mange hensyn mener er sterkt saklig begrunnet. Det er også vårt håp at vår henvendelse kan bli undergitt ekstraordinært rask behandling og at en avklaring kan foreligge før toårsdagen efter Vassdalen-ulykken. Arbeidet med nærværende henvendelse er som nevnt utført av advokatfirmaet Olav Hestenes og Truls Dramer og vår advokatfullmektig Knut H. Kallerud. På grunn av sakens omfang har det vært nødvendig for firmaet å søke bistand hos advokatene Peter S. Andreas Agersborg - begge tidligere medarbeidere i firmaet. Vi ber om at vår henvendelse blir tatt under snarlig behandling.» Med brevet fulgte bilag på 65 sider om aktsomhetsvurderingen, oversikt over fysiske og psykiske skader og tapsberegning, redningsarbeidet og oppsummering; av krav, herunder krav om tiltak for å unngå lignende ulykker i fremtiden. Fra bilagets I om aktsomhetsvurderingen gjengis oppsummeringen på side 31: «9. Oppsummering Vi har foran pekt på en rekke tildels sterkt kritikkverdige forhold som har vært utvist av sentralt plassert militært personell på alle nivåer. Det er påvist alvorlig vurderingssvikt, særlig mht. de ekstreme værforhhold som skapte en generell meget stor snøskredfare i hele øvingsområdet. I tillegg kommer at ledende beslutningstagere ikke har vist tilstrekkelig oppmerksomhet etter hvert som man mottok klare advarsler mot å rykke inn i Vassdalen. Det er videre påvist uakseptable meldingsrutiner og samband, sviktende kommunikasjon i form av alvorlige misforståelser og feiltolkninger m.v. Det er vårt inntrykk at det på mange plan ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til mannskapenes sikkerhet. Denne ulykken kunne, og burde, vært unngått.» Fra II om fysiske og psykiske skader m.v. gjengis fra sidene 32 til 38: «2. Generelt om de overlevende a. Oversikt over fysiske skader. Generelt må kunne sies at de fysiske skadene de overlevende pådro seg er forholdsvis moderate. Pr. i dag har legene kun i ett tilfelle kommet til at det foreligger en skade av varig, invalidiserende art. Det er i det aktuelle tilfellet tale om en forfrysningsskade og en svært lav invaliditetsgrad (5-6%) I tre tilfeller førte ulykken til bruddskader av relativt alvorlig art. To av soldatene ble påført åpne, kompliserte benbrudd. Begge gikk sykemeldt i lengre tid etter ulykken. Den ene ble først friskmeldt 17.2.87. En av soldatene pådro seg ribbensbsrudd og punktert lunge. Fbrøvrig består skadene i avrivning av leddbånd (to tilfeller), brist i skulder (ett tilfelle), forfrysninger -hovedsakelig av hender og føtter (7 tilfeller) -, samt ryggplager. En av soldatene har vært undersøkt ut fra mistanke om utvikling av epilepsi/ hjernesvinn som følge av surstoffmangel. Undersøkelsene har hittil ikke avdekket forhold som kan tyde på en slik skade. b. Psykiske reaksjoner og lidelser På grunnlag av Herlofsens erklæringer må man regne med at de psykiske belastninger under og umiddelbart etter raset har vært av varierende styrke og karakter. begravet av raset og har åpenbart gjennomlevet en svært angstfylt periode før de ble gravd ut. En av disse har overfor psykiater Herlofsen beskrevet sin opplevelse av selve ulykken slik: «....Det som for ... oppleves som sterkest er den følelsen han hadde da han var i ferd med å stoppe på veien ned skråningen, han følte her hvordan snøen pakket seg rundt han og hvordan det ble gradvis vanskeligere og vanskeligere å puste. Hvor dypt han lå er usikkert, me.n han antar ca. % m. Mens han lå her kan han huske at han snakket med seg seiv for å berolige seg, han var svært redd for å dø, og ble dypt fortvilet et par ganger når han hørte fly over seg uten at noen fant han..« Også andre av soldatene har gitt uttrykk for at de i en periode fryktet at de kunne komme til å dø. Omtrent samtlige av de soldater Herlofsens undersøkelse omfatter har de første dager og uker etter ulykken fremvist klassiske posttraumatiske symmptomer med søvnløshet, mareritt, depresjoner, angstanfall, uro rastløshet m.v. Symptomene har gradvis avtatt over tid. For noen har det tatt lengre tid å bearbeide opplevelsene i forbindelse med ulykken enn for andre. Flere av soldatene har hatt betydelige sosiale problemer i perioden med posttraumatiske symptomer. Gjennomgående trekk er tendens til sosial isolasjon, sviktende toleranse i selskap med andre mennesker, skepsis og mistenksomhet overfor nye og ukjente mennesker. Som eksempel siteres fra en av Herlofsens erklæringer (vedlegg 21): «....var de første par dagene sterkt preget av ulykken. Han var taus, snakket med lav monoton stemme, liten mimikk med et nokså kaotisk indre, lett emosjonell mobiliserbar og klare depressive trekk. Sov dårlig. Dette gikk gradvis over i en mer utadvendt sorgrprosess hvor han bl.a. i stor grad kunne ta ut følelser f.eks. i gråt.» «...Det synes klart at.... har gjennomgått en nokså lang og langsomt utviklende bearbeidelsesprosess. Han har subjektivt følt seg svært lett emosjonelt mobiliserbar, har bl.a. hatt problemer med å kunne gå på kino for det skulle så lite til før han ble opprørt eller fortvilet. Dette har også gjenspeilet seg i forhold til nyheter generelt og media. Blir meget lett opprørt og lei seg når han har hørt om ulykker, tap av barn osv. Han har følt seg nokså isolert og har holdt seg tilbake for folk. Denne isolasjonen er han nå klart i ferd med å mestre, men hele høsten 86 og vinteren 86/87 var dette et ikke übetydelig problem. Han holdt seg da mye for seg seiv og hadde også problemer med å sove. Når han var ute blant andre mennesker følte han at han måtte sitte slik at han hadde full kontroll, dvs. med ryggen mot veggen. Han var svært skeptisk og mistenksom overfor nye mennesker og har klart vært isolert og nedfor.» Herlofsen har, til tross for de store belastninger enkelte åpenbart har vært utsatt for, uttalt i sine erklæringer at prognosen synes god for alles vedkommende. Det foreligger således ingen opplysninger som kan tyde på at noen av soldatene i dag har psykiske lidelser etter ulykken som kan betegnes som et medisinsk mén evt. føre til ervervsmessig uførhet. c. Sosiale og økonomiske konsekvenser Med et par unntak må det generelt sies at ulykken har hatt liten økonomisk betydning for de overlevende soldater. I ett tilfelle er det konstatert et ervervsmessig tap. Det gjelder en soldat som etter endt militærtjeneste skulle begynne i lærlingstilling med tiltredelse 1. aug. 1986. Han ble først friskmeldt 7.2.1987, og har i den perioden han gikk sykmeldt hatt et lønnstap av en viss størrelse. Som tidligere nevnt har flere av soldatene hatt betydelige sosiale problemer i tiden etter ulykken. Det vises forsavidt til det under pkt. b siterte. 3. De etterlatte I alt 16 soldater omkom i rasulykken. Av disse etterlot en soldat seg ektefelle og et lite barn. Samtlige av de øvrige var ugift og etterlater seg foreldre og søsken som sine nærmeste parørende. Ingen av de døde var enebarn. Vedkommende som etterlot seg ektefelle og barn var i en klart aktuell forsørgersituasjon da ulykken skjedde. Vi mener at det her foreligger et betydelig forsørgertap. Vi mener at det i ytterligere ett tilfelle forelå en aktuell forsørgersituasjon. En av de avdøde soldater drev således i det sivile et gårdsbruk sammen med sine foreldre. På grunn av farens sykdom hadde sønnen allerede før han påbegynte sin militærtjeneste overtatt mesteparten av det tyngre arbeidet på gården. Fordi foreldrene var avhengig av at sønnen deltok i driften av gården var det søkt om utsettelse med førstegangstjenesten. Både de attester som ble fremlagt i forbindelse med denne søknaden samt det faktum at faren døde allerede i februar 1987, gir sterke holdepunkter for å anta at sønnen -mindre enn ett ar etter ulykken -ville ha vært hovedforsørger for sin mor og sine tre mindreårige søsken. På grunn av omsorgen for barna har ikke moren vært i stand til å opprettholde gårdsdriften. Husdyrholdet er awiklet og jorda bortforpaktet. Som det vil flremgå av vedlegg 2, mener vi at de etterlatte har lidt et betydelig økonomisk tap. Bortsett fra de to nevnte tilfellene er ikke de etterlatte blitt te har lidt Y påført klart påviselige økonoomiske tap av noen størrelse. De aller fleste har vært sykemeldt fra arbeid i kortere eller lengre perioder uten at dette har ført til tap av lønn for noen. Det må allikevel her bemerkes at flere av de etterlatte har fått en så alvorlig psykisk knekk ved tapet av sønnen at det vil kunne få ervervsmessig betydning. Mange har således gitt uttrykk for at de har mistet mye av den arbeidsglede de tidligere hadde, og også har mistet sine tidligere yrkesmessige ambisjonen Det må på grunnlag av de samtaler vi har hatt med de etterlatte antas at flere kommer til å avstå fra å søke på »opprykksstillinger« som det tidligere ville vært naturlig å søke. På bakgrunn av de innhentede opplysninger, medisinske erklæringer og samtaler vi har hatt med de etterlatte, mener vi å kunne konstatere at de psykiske sorgreaksjoner etter ulykken har vært usedvanlig sterke og langvarige. Flere forhold synes åha bidratt til dette. Psykiater Herlofsen har i sin erklæring (vedlegg 1) unge enker befinner seg i faresonen for utvikling av alvorlige psykiske reaksjoner etter dødsfall. Det er nettopp slike grupper av etterlatte vi har med å gjøre i denne saken. I tillegg er det grunn til å tro at de mange kritikkverdige forhold som er avdekket - inntrykket av at ulykken kunne og burde vært unngått -har gjort det vanskelig for de etterlatte å forsone seg med tapet og løsrive tankene fra det som skjedde i forbindelse med ulykken. Den langvarige og brede mediadekningen har tydeligvis også bidratt til å vanskeliggjøre situasjonen for mange. En del innslag i NRK fjernsynet - særlig de innslag som er kommet lenge etter ulykken - har kommet brått og uventet på mange av de etterlatte og bidratt til en oppripping. Av de belastede momenter som er nevnt ovenfor, er det vår oppfatning at det er de kritikkverdige forhold knyttet til ulykken som har hatt størst betydning. Jf. Erstatningsutbetalinger hittil Samtlige av de etterlatte foreldrepar, med unntak av ett, har mottatt en erstatning fra Forsvaret, stor kr 131 500. Utbetalingen er foretatt med hjemmel i St.meld. nr. 142 for 1975/76 om økonomisk stønad ved dødsfall og invaliditet under utførelse av militær verneplikt. Den etterlatte ektefelle og hennes sønn har til sammen mottatt kr 394 000 med hjemmel i den samme stønadsordning. Utover dette er det fra det offentliges side ikke ydet erstatning etter ulykken. Ingen av de overlevende soldater har hittil mottatt noen form for erstatning. En av de avdøde soldater hadde tegnet ulykkesforsikring som har gitt utbetaling til hans bror med et beløp på kr 394 500. Utover dette har ingen mottatt økonomisk støtte/erstatning fra private forsikringsordninger. 5. Erstatning skrav ene De fysiske og psykiske skader påført de overlevende soldater er av forskjellig art og alvorlighetsgrad. Dette skulle tilsi en individueltl utmålt erstatning. Tatt i betraktning at ingen av de overlevende pr. i dag er påført skader av et slikt omfang og varighet at det kan bli tale om ménerstatning eller tap i fremtidig erverv, har vi - i samråd memd soldatene - funnet det riktig å fremme krav om en standard erstatning, stor kr 200 000, for hver soldat. Vi forutsetter at denne erstatning da skal dekke alt økonomisk tap, herunder alle utgifter den enkelte måtte ha hatt i forbindelse med selve ulykken, evt. reiseutgifter etc. samt alle utgifter forbundet med behandling av evt. skader. Det fremmes forøvrig krav om at den av soldatene som har hatt et påviselig lønnstap i tillegg får dekket dette tap. Videre krever vi at den soldat som har fått en varig forfrysningsskade (medisinsk mén fastslått til 5-6%) i tillegg til standarderstatningen får utbetalt det beløp han har krav på iht. St.meld. nr. 142 for 1975/76. Det tas forbehold forsåvidt noen av soldatene f.eks. skulle utvikle psykiske senskader eller forutsetningen forøvrig skulle endre seg mht. de foreliggende medisinske prognoser. Når det gjelder de etterlatte, fremsettes krav om en standard engangserstatning, stor kr 200 000, til hver av foreldrene, dvs. kr 400 000 til hvert foreldrepar. Som tidligere nevnt mener vi at det for den gjenlevende ektefelle samt for en av foreldrene foreligger et forsørgertap. I disse to tilfeller har vi foretatt en beregning av det antatt lidte og fremtidige økonomiske tap. Disse tap kommer i tillegg til den standard engangserstatning nevnt i forrige avsn.» Advokat Arne Hagas brev på vegne av A er sålydende: «Jeg viser til tidligere korrespondanse i saken og vil på vegne av A nå fremme et individuelt beregnet erstatningskrav som kan legges til grunn hvis Departementet ikke bestemmer seg for en generell utbetaling. Som det fremgår av uttalelser fra ass. overlege ved kir.avd., T. Eide og psykolog Odd Kalvik, Narvik sykehus, har A fatt betydelige plager etter ulykken. Det er fremdeles usikkert om og når han vil få kraft nok i armen til tyngre arbeid av typen han hadde før påbegynt militærtjeneste, og derfor ikke mulig å beregne et fremtidig ervervstap på det nåværende tidspunkt. Det er foreløpig også uklart om A er påført medisinsk invaliditet av varig art. I fall prognosene endres, vil jeg ta forbehold om å komme tilbake med et krav om ménerstatning og tap i fremtidig erverv. Tap i erverv er beregnet fra ulykkestidspunktet. Dette er gjort på bakgrunn av det faktum at A ble dimmitert fra militæret etter ulykken og var således avhengig av egen inntekt. A var imidlertid såvel fysisk som psykisk for svak til å gå tilbake til sitt tidligere arbeid. A var i arbeid hos ... før påbegynt militærteneste og hadde permisjon herfrå. Hans månedlige inntekt var kr 9 330 i 1985. Jeg antar at med tilbakelagt førstegangstjeneste og tariffmessige tillegg må en kunne oppjustere lønnen med 10%. Den månedlige inntekt vil da bli kr 10 263. Brutto lønn frem til 31.3.87 vil bli kr 131 708. Til fradrag går utbetalinger i form av lønn og annen stønad som fremkommer slik: Utbetaling fra Forsvaret: kr 1 200 pr. mnd. Mars 86- 30.6.86 = kr 4 800 Trygdekontorets utbetaling: = » 11270 Arbeidskontorets utbetaling: ... = » 18 609 Lønn (14.7.86-18.8.86) = » 7 783 Lønn (februar-mars 87) = » 12 860 I alt = kr 55 322 Hans brutto tap er etter dette kr 76 386. På grunn av de skader A ble påført ved ulykken var han pr. mars 87 fortsatt forhindret fra å fortsette i sin tidligere stilling. Han har vært henvist til de arbeidstilbud som er på ste det og har således også lidt og lider et økonomisk tap utover det »tapte året«. Han vil være i arbeid på ... frem til september 1987. Etter dette tidspunkt er det uklart hva slags arbeid han kan få. I lønnsutbetaling fra ... har A i perioden april t.o.m. juli hatt en brutto inntekt på tilsammen kr 37 172. Til sammenligning kan nevnes at han i samme periode ville ha tjent ca. kr 7 000 mer på sin tidligere arbeidsplass. Hans faktiske brutto tap fra april 87 -sept. 87 vil således beløpe seg til kr 10 500. Som det fremgår av vedlagte dokumenter, har As tilværelse vært preget av ustabilitet og problemer etter ulykken i mars 86, noe som i betydelig grad har preget såvel hans ervervsevne som sosiale liv. Det bør derfor også være rimelig å gjøre krav på en kompensasjon av ikke-økonomisk art seiv om en bestemt uførhetsgrad ikke er fastslått. Som det fremgår av min redegjørelse vil A pr. utgangen av 1987 ha lidt et økonomisk tap i erverv på ca. kr 990 000, og det er mye som tyder på at han etter dette tidspunkt fortsatt vil ha et økonomisk tap. På vegne av A finner jeg det derfor rimelig å fremsette et samlet krav om erstatning som skjønnsmessig fastsettes til kr 250 000. Med hensyn til utmåling av erstatning av ikke-økonomisk art, anmoder jeg forøvrig Departementet om å vurdere A på like linje med de øvrige overlevende etter Vassdalen-ulykken. A anmoder om en delvis forskuddsutbetaling til endelig avgjørelse foreligger, idet hans økonomiske situasjon er vanskelig. På forhånd takk.» Ekteparet AAs brev er en bred gjennomgåelse av ulykken og ansvarsforholdet. Fra side 25-26 gjengis: «7. Krav Både Granskningskommisjonen og advokatfirmaet Hestenes og Dramer har listet opp og fremsatt krav om en rekke tiltak for å forhindre skommisjonen og lignende ulykker i fremtiden. Vi tror bestemt at det beste tiltak vil være å få fastlagt om ordren var rettsstridig. Dersom departementet er av den oppfatning at ordren ikke var rettsstridig, krever vi å få departementets begrunnelse. Siden brudd pa militære sikkerhetsregler i Vassdalen-saken hverken har ført til disiplinære eller påtalemessige konsekvenser, krever vi å få klarlagt hvilken lovmessig beskyttelse norske vernepliktige soldater har mens de avtjener sin samfunnsplikt. Vi krever å få klarlagt hvem som var ansvarlig for a gi ordren om innmarsj i Vassdalen for ulykkestroppen. Dette for å forhindre at offiserer i ettertid kan benytte seg av samme knep som brigadesjef Pran, bataljonssjef Dahl og kompanisjef Berge. Vi krever å få utlevert opplysningene Morten Rostrup har samlet og som gjelder vår sønn S, samt konklusjonen på hans rapport. Forsvarsdepartementet har nektet oss a få advokatbistand for å legge fram vårt krav etter ulykken. Vi må oppfatte det som nektelse når departementet krever at vi seiv skal betale advokatens arbeid og først i ettertid vurdere om våre utgifter skal dekkes av departementet. Den 7.11.88 hadde vi kontakt med byråsjef Mauroy. Han gav uttrykk for at siden vi hadde »valgt å gå våre egne veier« kunne vi ikke forvente noen positiv velvilje i Forsvarsdepartementet. En henvendelse til Justisdepartementet v/justisminister Bøsterud dat. 9.11.88 om advokatbistand til framsetting av krav, er ennå übesvart. Så da er vel justisministeren enig med byråsjef Mauroy. Den 23.6.88 sendte vi krav til Forsvarsdepartementet om å få dekket nødvendige utgifter vi har hatt til advokatbistand. Kravet lød på kr 18 050 og originalkvitteringer ble vedlagt kravet. Vi opprettholder dette kravet. Dersom myndighetene hadde vært villige til å gi oss den orientering vi etter loven har krav på, ville disse utgiftene til advokatbistand vært unødvendige. Justisdepartementet inngikk også avtale med advokatfirma Hestenes bak ryggen på pårørende, om hvordan Hestenes skulle arbeide med saken. Dette førte bl.a. til at Hestenes karakteriserte endel av pårørendes spørsmål som »aggressive« og disse ble ikke besvart av Hestenes. Det at vi ikke har fått dekket utgiftene til en advokat vi hadde tillit til, har ført til at vi seiv har vært nødt til å gjennomgå det omfattende materialet. For oss har dette vært en psykisk merbelastning vi burde vært skånet for. Vi har nå ved gjennomgang av materiale, ved selvsyn sett at det er begått en rekke grove forsømmelser. Forsvarssjef Vigleik Eide uttalte i des. 87 at Vassdalen-ulykken burde og kunne vært unngått. Vi er av samme oppfatning. Påtalemyndigheten har latt tidligere forsvarssjef Fredrik Bull Hansen influere på den strafferettslige vurderingen. Påtalemyndigheten har derved forhindret en domstolbehandling som kunne virket preventivt for ettertiden. Det eneste som da gjenstår er å kreve et høyt erstatningsbeløp slik at erstatningsutbetalingen kan virke preventivt. Vårt økonomiske krav etter ulykken gjelder oppreisning for skade av ikke-økonomisk art. Den som forsettlig eller grovt aktløst har voldt en annens død, kan pålegges å betale avdødes foreldre oppreisning. Vi har etter ulykken vært trakkasert av myndighetene fordi vi ønsket å få en rettmessig patalemessig behandling av saken for de omkomne soldatene. Vårt krav er kr 1 200 000, kroner enmilliontohundretusen 00/100. Siden Forsvarsdepartementet har påtatt seg ansvaret etter Vassdalenulykken sendes vårt krav til Forsvarsdepartementet.» Forsvarsdepartementet har i brev av 4. mai 1988 til Justisdepartementet gitt slik redegjørelse for saken og vurdering av erstatningskravene: «Billighetserstatning av statskassen — erstatningskrav fra overlevende og etterlatte etter skredulykken i Vassdalen 5. mars 1986. Bakgrunn Advokatfirmaet Olav Hestenes og Truls Dramer fremla 4. januar d.å. en henvendelse hvor man presenterte erstatningskrav etter Vassdalen-ulykken. Kopi av henvendelsen vedlegges. Forsvarsdepartementet anmodet i brev av 8. apr. 88 om Justisdepartementets samtykke til erkjennelse av statlig erstatningsansvar etter ulykken. I brevet ble det samtidig gitt en redegjørelse for Forsvarsdsepartementets behandling av saken, og man viser her til denne. Forsvarsdepartementet er, som påpekt i nevnte brev av 8. april, av den oppfatning at det foreliggende krav dels må behandles som et krav om erstatning på rettslig grunnlag og dels som et krav om billighetserstatning. Med dette forelegges Forsvarsdepartementets tilråding vedrørende billighetserstatning. Det må presiseres at tilrådingen bygger på den forutsetning at såvel Justisdepartementet som Finansdepartementet samtykker i at man erkjenner rettslig erstatningsansvar og dermed påtår seg, etter alminnelige erstatningsrettslige regler, å dekke de økonomiske tap ulykken har forårsaket. Det forutsettes at saken ikke forelegges Billighetserstatningsutvalget før Justisdepartementets og Finansdepartementets avgjørelse vedrørende ansvarserkjennelse foreligger. Advokatfirmaet Olav Hestenes og Truls Dramer representerer 14 av de 15 overlevende soldatene samt de etterlatte etter 14 av de i alt 16 omkomne soldatene. Erstatningskravene er oppsummert på s. 64 og 65 i advokatfirmaets henvendelse. Man krever en erstatning på kr 200 000 til hver av de overlevende soldatene samt kr 400 000 til foreldrene til hver av soldatene som omkom i ulykken. Por de tilfeller hvor det foreligger et økonomisk tap kreves de nevnte beløp i tillegg til dekning av foreliggende økonomisk tap. En av soldatene var gift. Til hans enke kreves en erstatning på kr 200 000 i tillegg til dekning av økonomisk tap. Advokat Arne Haga, Narvik, representerer A som er en av de overlevende soldatene. Advokat Haga har anmodet om at A vurderes på lik linje med de øvrige overlevende soldatene mht erstatning av ikke-økonomisk art. Kopi av kravet fra advokat Haga vedlegges. Advokat Harald Kobbe har vært Forsvarsdepartementets rådgiver i forbindelse med behandlingen av erstatningskravene etter Vassdalen-ulykken. Hans tilråding til departementet, som ble fremlagt 23. mars, omhandler foruten spørsmål vedrørende rettslig erstatningsansvar, også spørsmålet om billighetserstatning. Kopi av advokat Kobbes tilråding er vedlagt dette brev. 11. Vurdering av erstatnings grunnlag et Ulykken rammet mannskaper som avtjente sin verneplikt. Dette må utvilsomt spille inn ved vurderingen av om det bør tilstas billighetserstatning. Ved vurderingen må tas i betraktning den økonomiske kompensasjon som er utbetalt eller vil bli utbetalt i tillegg til eventuell billighetserstatning. Her må presiseres: a. De som har lidd et økonomisk tap, vil, som følge av at man erkjenner erstatningsansvar, få dette dekket gjennom et vanlig erstatningsoppgjør. Dette gjelder to av de overlevende soldatene, C og A, samt de etterlatte etter T og B. b. De etterlatte har fått utbetalt engangserstatning i henhold til reglene i St.prp. nr. 142 (1975-76). Det er utbetalt kr 131 500 til hvert foreldrepar. Enken etter B har fått kr 394 500. Hans foreldre har ikke fått noen utbetaling. En overlevende soldat, D, vil trolig få en utbetaling etter reglene i St. prp. nr. 142 som følger av at han har pådratt seg en varig forfrysningsskade. vedlegges sammen med en redegjørelse for reglene om engangserstatning. Det vil etter Fd I's oppfatning her være riktig å vurdere de overlevendes og de etterlattes situasjon hver for seg. De 15 overlevende soldatene. Det foreligger en fyldig dokumentasjon av de enkelte soldatenes situasjon etter ulykken. Det er påvist at flere har hatt betydelige psykiske problemer. At så mange av kameratene omkom i en tragisk ulykke, vil være en ekstra belastning for dem som overlevde. Enkelte vil kunne få senfølger som man ikke kjenner omfanget av. Det synes således naturlig å hevde at de psykiske påkjenninger etter ulykken er så betydelige at de bør kunne berettige til billighetserstatning av statskassen. Departementet er kjent med en tidligere sak hvor det ble utbetalt billighetserstatning på grunnlag av psykiske påkjenninger. I 1985 ble det gitt billighetserstatning til 13 mannskapsmedlemmer på M/S Germa Lionel på grunn av påkjenninger i forbindelse med at skipet ble holdt tilbake i Libya i 1984. Den innvending man eventuelt kan reise mot utbetaling av billighbetserstatning, er at soldatene som overlevde Vassdalen-ulykken, ikke står i noen særstilling i forhold til andre soldater som blir utsatt for ulykker mens de tjenestegjør i Forsvaret. Det må imidlertid være grunnlag for å hevde at det her dreier seg om en ekstraordinær ulykke som har påført soldatene sterke belastninger. En utbetaling av billighetslerstatning vil således i liten grad kunne karakteriserses som en urettferdig særbehandling av de berørte soldater i forhold til andre soldater som blir utsatt for ulykker i Forsvaret. Forsvarsdepartementet vil derfor tilrå at det utbetales en billighetserstatning til de overlevende soldatene. Flertallet av soldatene har ikke mottatt noen økonomisk kompensasjon etter ulykken. To av soldatene synes imidlertid, under forutsetning av at erstatningsansvar erkjennes, å ha krav på erstatning for tapt ervervsinntekt. Forsvarsdepartementet er på det rene med at det ikke er vanlig å utbetale billighetserstatning i tillegg til erstatning på rettslig grunnlag. I denne saken mener man likevel at hensynet til likebehandling tilsier at det utbetales den samme billighetserstatning til alle de 15 soldatene. Det kan vises til at erstatning for tapt ervervsinntekt ikke kan sies å innebære noen kompensasjon for psykiske påkjenninger. De etterlatte etter de omkomne soldatene. De etterlatte har utvilsomt vært utsatt for store psykiske belastninger. De fleste vil mene at det er rimelig med en økonomisk kompensasjon for dette. Som nevnt er det blitt utbetalt engangserstatning etter St.prp. nr. 142. Dermed blir spørsmålet her ikke hvorvidt det skal utbetales noen økonomisk kompensasjon, men om det bør tilstås en erstatning som kommer i tillegg til de beløp som allerede er utbetalt. Det synes nødvendig med en vurdering av hvorvidt de etterlatte foreldre står i en annen stilling enn foreldre som har mistet sine sønner ved andre ulykker i Forsvaret, og som ikke har mottatt utbetalinger utover engangserstatning etter St.prp. nr. 142. er andre som omkommer i den samme ulykken. Vassdalen-ulykkens omfang synes saledes ikke alene å kunne begrunne billighetserstatning til de etterlatte foreldre. Det synes etter dette naturlig å spørre hvorvidt det finnes andre omstendigheter som særpreger denne ulykken. Man kan da peke på at det her dreier seg om en ulykke som kunne ha vært unngått. Det er klarlagt at det forut for ulykken ble foretatt uheldige handlinger og vurderinger på de fleste nivaer i øvelsesorganisasjonen. På bakgrunn av dette vil staten erkjenne at man har et rettslig erstatningsansvar bygget på at det foreligger kumulative feil. Det vil kunne hevdes at disse omstendigheter også taler for at det bør utbetales en billighetserstatning som kommer i tillegg til de allerede utbetalte beløp. Det er imidlertid klart at man i så fall ville slå inn på en ny praksis, og at dette er forbundet med vesentlige betenkeligheter. Ordningen med engangserstatning er ment å skulle gi en tilfredsstillende kompensasjon ved invaliditet eller dødsfall uavhengig av invaliditetens/dødsfallets årsak. Erstatningen utgjør betydeligelig beløp. Ved dødsfall utbetales ektefelle etter någjeldende satser ca. kr 450 000. Foreldre utbetales et beløp som utgjør 1/3 av beløpet som gjelder for ektefelle. I de tilfeller hvor det, som i dette tilfelle, er utvist skyld fra Forsvarets side har man dessuten etter alminnelige erstatningsrettslige regler krav på dekning av økonomisk tap dersom dette overstiger engangserstatningen. Porsvarsdespartementet er av den oppfatning at det gjeldende system, i samsvar med intensjonene, gir etterlatte etter soldater som omkommer under militærtjeneste, og også soldater som blir skadet under militærtjeneste, en tilfredsstellende økonomisk kompensasjon. Dersom man skulle gå inn for en utvidet kompensasjon ved å utbetale billighetserstatning i dette tilfelle, ville dette måtte få følger for den fremtidige praksis ved dødsfall og også ved invaliditet. Det synes lite heldig dersom man rutinemessig skulle utbetale billighetserstatning i alle tilfeller hvor det foreligger skyld fra Forsvarets side. Samtidig kan utbetaling av en billighetserstatning her føles urettferdig i forhold til andre som tidligere har mistet sin sønn i Forsvaret. Departementet vil etter dette ikke tilrå at det utbetales billighetserstatning til de etterlatte. 111. Beløpets størrelse Størrelsen på en billighetserstatning til de overlevende soldatene må fastsettes skjønnsmessig. Det synes klart at det alminnelige nivå for billighetserstatninger ligger langt under det beløp advokatfirmaet Hestenes og Dramer har krevet. Man kan etter departementets mening ikke la seg påvirke av de forventinger de urealistiske krav har skapt. Forsvarsdepartementet er av den oppfatning at en billighetserstatning på kr 50 000 til hver av soldatene vil være passende. IV. Tilråding I henhold til ovenstående vil Forsvarsdepartementet tilrå at de 15 overlevende soldatene hver tilståes en billighetserstatning av statskassen på kr 50 000. Forsvarsdepartementet anbefaler ikke at det utbetales billighetserstatning til de etterlatte. I brev av 13. mars 1986 uttaler departementet om det senere fremsatte erstatningskrav fra ekteparet AA: «2. Erstatningskrav fra ekteparet AA. Forsvarsdepartementet har mottatt en henvendelse datert 24. februar fra ekteparet AA (vedlegg) hvor det fremsettes flere ulike krav overfor Forsvarsdepartementet. Justisdepartementet v/Justisministeren skal ha mottatt kopi av denne henvendelsen. Fru AAs sønn, S, var blant de soldatene som omkom i Vassdalen-ulykken. Blant de krav som fremsettes er et krav om erstatning som oppreisning for skade av ikke-økonomisk art. Kravet er på kr 1,2 mill. Ekteparet AA har ikke tidligere fremsatt erstatningskrav overfor Forsvarsdepartementet. Det synes å være på det rene at staten ikke har noe rettslig erstatningsansvar overfor ekteparet AA. Det kan vises til at skadeserstatningslovens § 3-5 om oppreisning kun kan komme til anvendelse overfor en personlig skadevolder. Det foreligger heller ikke opplysninger som tyder på at ekteparet AA er påført noe tap som kan kreves erstattet etter skadeerstatningslovens §3—4 om tap av forsørger. Etter dette er Forsvarsdepartementet av den oppfatning at erstatningskravet fra ekteparet AA bør oppfattes som et krav om billighetserstatning og dermed behandles i sammenheng med de øvrige krav om slik erstatning som er fremsatt etter Vassdalen-ulykken. Forsvarsdepartementet har i sin generelle tilråding av 4. mai 88 anbefalt at det ikke utbetales billighetserstatning til de etterlatte etter de soldatene som omkom i Vassdalen-ulykken. Departementet kan ikke se at det er grunnlag for å stille ekteparet AA i en annen stilling enn de øvrige etterlatte, og vil derfor heller ikke tilrå at det utbetales billighetserstatning til ekteparet AA. Forøvrig vises til departementets tilråding av 4. mai 88.» Som det fremgår av Forsvarsdespartementets redegjørelse, har pårørende etter omkomne soldater fått utbetalt engangserstatning etter reglene i St.prp. nr. 142 for 1975-76. Det gjelder aller foreldre unntatt Bs foreldre. B var gift og etterlot seg enke og et lite barn. Erstatning etter St.prp. nr. 142 er utbetalt disse med kr 394 500. For de øvrige omkomne er utbetalt engangserstatning til foreldrene med kr 131 500, bortsett fra foreldrene etter to vernepliktige sersjanter som etter gjeldende regler fikk et noe lavere beløp. Etter Forsvarsdepartementets brev av 4. mai 1988 er erstatning for direkte økonomisk tap tilbudt av staten og akseptert av to overlevende og av etterlatte etter to av de omkomne. Det gjelder: C har fått erstatning for lønnstap med kr 32 045. A er innvilget erstatning kr 100 000 for tapt arbeidsfortjeenste og kr 150 000 for tap i fremtidig erverv, tilsammen kr 250 000. Ts etterlatte -mor og mindreårige søsken - er innvilget erstatning kr 520 000 for forsørgertap. Beløpet kommer i tillegg til tidligere utbetalt kr 131 500 etter St.prp. nr. 142 til moren og senere avdød far. Bs enke og barn er tilstått erstatning kr 150 000 for førsørgertap. Beløpet kommer i tillegg til de tidligere utbetalte kr 394 000 etter St. prp. nr. 142. For D er erstatning for varig forfrysningsskade under vurdering etter St. prp. nr. 142. Justisdepartemetet gir i brev av 21. mars 1989 denne uttalelse til spørsmålet om billighetserstatning: »Søknad om billighetserstatning av statskassen — Skredulykken i Vassdalen 1. Innledning Vedlagt oversendes søknad fra adv.firma Hestenes og Dramer og adv. Haga om billighetserstatning av statskassen på vegne av 15 overlevende og etterlatte etter 14 omkomne etter skredulykken i Vassdalen den 5/3-1986 der 16 soldater omkom og 15 overlevde. Det er i disse søknader søkt om kr 200 000 til hver av de overlevende og kr 400 000 til hvert foreldrepar som mistet en sønn. To etterlatte foreldrepar er ikke representert av de ovennevnte advokater. Et av disse par, ekteparet AA, har sendt inn eget krav om erstatning på kr 1,2 mill. i en omfattende rapport datert 28/2-1989. Erstatningene gjelder ikke-økonomisk tap og er begrunnet med den psykiske belastning ulykken har vært for søkerne. 2. Utbetalt erstatning Økonomisk tap Staten har erkjent erstatningsansvar for økonomisk tap i forbindelse med ulykken. To overlevende og etterlatte etter to omkomne har dokumentert et økonomisk tap. For disses vedkommende er det nå inngått forlik m.h.t. erstatningsbeløp: — C har fått utbetalt kr 32 045 til dekning av tapt arbeidsfortjeneste. — A har akseptert et tilbud på kr 250 000 hvorav kr 100 000 er tapt arbeidsinntekt og kr 150, tap i fremtidig erverv. — Videre er det inngått forlik om utbetaling av kr 520 000, til de etterlatte etter T. Han drev gårdsbruk sammen med sin far, men var i ferd med å overta hele driften da faren var syk. Faren døde kort etter skredulykken. Gården forsørget Ts mor og 3 små søsken. Disse hadde ingen mulighet til å drive gården videre på egen hånd. — Det er også inngått forlik om erstatning på kr 150 000 til de etterlatte etter B. Han etterlot seg hustru og et lite barn, og det er snakk om forsørgertap. Engangserstatning fra Forsvaret I tillegg til de inngåtte forlik er det etter reglene i St. prp. nr. 142 (1975—76) utbetalt engangserstatning på kr 131 500, til alle foreldre som mistet en sønn med unntak av en soldat som var gift og hadde barn. Det ble der utbetalt kr 394 500, til etterlatt hustru med ett barn (etter B). 3. Billighetserstatning Staten har ikke erkjent rettslig ansvar for ikke-økonomisk tap, dvs. oppreisningserstatning. Det er derfor fremmer slikt krav i form av søknad om billighetserstatning av statskassen, også for dem som har fått erstatning på rettslig grunnlag, jfr. brev av 4/1-1988 fra advokatfirmaet Hestenes og Dramer og brev av 31/8-1987 fra advokat Haga. Forsvarsdepartementet har bedt om at det krav som er fremkommet i rapporten fra ekteparet AA også blir betraktet som en søknad om billighetserstatning. Det er også anmodet om at dersom Utvalget finner å kunne bevilge erstatning til de etterlatte, må dette også inkludere foreldrene til en omkommet som ikke har inngitt noen formell søknad. Når det gjelder søkernes situasjon etter ulykken, vises bl.a. til s. 32-35 i den rapport som fulgte som vedlegg til advokat Hestenes' brev av 4/1-88. Advokat Harald S. Kobbe som har ført forhandlingene på statens vegne når det gjelder de rettslige kravene, har i sin uttalelse av 23/3- 1988 også uttalt seg til spørsmålet om billighetserstatning. Det vises også til ekteparet AAs rapport av 28/2-1989. Forsvarsdepartementets innstilling Forsvarsdepartementet har i brev av 4/5- 1988 ikke funnet å kunne anbefale billighetserstatning til de etterlatte. Dette er begrunnet med at disse allerede har mottatt en engangserstatning på kr 131 500, samt at de som har hatt et økonomisk tap også har fått dekket dette. Det hevdes at ytterligere utbetaling av erstatning til de etterlatte vil virke urettferdig overfor foreldre som tidligere har mistet sin sønn i ulykker i Forsvaret. Dessuten vil dette kunne danne grunnlag for en ny praksis når det gjelder billighetserstatning. Forsvarsdepartementet har imidlertid anbefalt at det gis billighetserstatning på kr 50 000 til hver av de overlevende etter ulykken, også de som har fått sitt økonomiske tap dekket. Det vises til sak 29/1985. Justisdepartementets innstilling Justisdepartementet slutter seg til Forsvarsdepartementets vurdering og anbefaling. Når det gjelder de etterlatte, vil Justisdepartementet bemerke at Utvalget gjennom sin praksis har uttalt at det normalt ikke bør utbetales billighetserstatning som ren oppreisningserstatning for tap av nærstående. Ved utbetaling av en evt. billighetserstatning skal det også tas hensyn til andre utbetalinger med grunnlag i det samme forhold det søkes billighetserstatning for. De søkerne det her er snakk om, har allerede mottatt kr 131 500 fra staten for samme forhold, og en finner det derfor ikke rimelig med ytterligere utbetaling. De overlevende som på det nåværende tidspunkt ikke kan påvise noe økonomisk tap, har imidlertid ikke mottatt noen form for erstatning. Det er på det rene at mange av dem har fått psykiske plager av ulikt omfang. Endel fikk også fysiske skader av ikke varig karakter. Justisdepartementet har som Forsvarsdepartementet, funnet det mest hensiktsmessig a anbefale en lik erstatning til alle de overlevende. Det anbefales billighetserstatning på kr 50 000 til de 15 nedenstående overlevende soldater etter Vassdalen-ulykken: A, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O og P. 2.2. Billighetserstatningsutvalgets bemerkninger Fra utvalgets vedtak siteres: «Som det fremgår av det som ovenfor er nevnt, har staten erkjent rettslig ansvar for kumulerte feil i forbindelse med Vassdalenulykken. Erstatning for påvist direkte økonomisk tap som følge av ulykken er avtalt med de berettigede. Erstatning for ikke-økonomisk tap må vurderes under billighetserstatningsordningen. Når det gjelder de overlevende etter ulykken, er utvalget enig med de to departementer i at det bør gis billighetserstatning av statskassen for ikke-økonomisk skade. I denne forbindelse viser utvalget til at det i Germa Lionel-saken, som Forsvarsdepartementet har vist til, ble gitt billighetserstatning for ikke-økonomisk skade med kr 75 000 til hver av de 13 mannskapsmedlemmer det gjaldt. Jf. St. prp. nr. 9 og Innst. S. nr. 43 for 1985—86. Det forelå i saken ikke erstatningsansvar for den norske stat. På den annen side dreiet det seg om tilbakeholdelse av skipet i flere måneder i libysk havn under meget belastende forhold for mannskapet med avhør, tortur og trusler. Når det gjelder erstatningens størrelse, har utvalget delt seg i et flertall og et mindretall. Utvalgets flertall — Olsvik og Austad — legger vekt på at det i Vassdalen-saken dreier seg om vernepliktige mannskaper under utkommandert tjeneste, og at staten har erkjent erstatningsansvar på grunn av kumulative feil fra Forsvarets side. På bakgrunn av dette antar flertallet at erstatningen til hver av de overlevende etter Vassdalen-ulykken bør settes til kr 75 000. at en erstatning kr 50 000 til de overlevende står i rimelig forhold til den erstatning som Stortinget bevilget i Germa Lionel-saken. Når det gjelder billighetserstatning til etterlatte pdrørende, slutter utvalget seg enstemmig til de to departementers vurdering og konklusjon. Utvalget har tidligere sett det slik at billighetserstatning til etterlatte for ikke-økonomisk skade vanligvis ikke bør gis. Utvalget viser til senest sak nr. 43/89, hvor det er gitt en oversikt over tidligere praksis. Særlig viser utvalget til de tre saker som gjelder foreldre til rekrutter omkommet under militærtjeneste, sak nr. 63/83, nr. 13/84 og nr. 56/85. I de to første av de nevnte saker ble billighetserstatning gitt ut fra forsørgerbetraktninger, i den siste saken ble billighetserstatning ikke gitt. Den første saken gjaldt en ulykke fra 1969, før reglene om engangserstatning i St. prp. nr. 142 for 1975—76. Billighetserstatning ble gitt med kr 60 000. I den andre av de nevnte sakene, ble billighetserstatning gitt med kr 100 000 i tillegg til utbetalt engangserstatning etter St. prp. nr. 142 kr 50 000. I den siste saken var utbetalt erstatning etter St. prp. nr. 142 med kr 121 000. Bevilgning av erstatning med kr 75 000 til den enkelte overlevende etter ulykken ligger innenfor utvalgets fullmakt. Men samlet vil erstatningene langt overstige rammen for fullmakten. Det dreier seg videre om prinsipielle og vanskelige spørsmål, både når det gjelder erstatning til de overlevende, og når det gjelder spørsmålet om erstatning til etterlatte pårørende ved en ulykke som denne. Utvalget mener derfor at avgjørelsen i denne sak i sin helhet bør foretas av Stortinget, noe som også synes å være søkernes ønske. Etter dette tilrår utvalget billighetserstatning med kr 75 000 til følgende overlevende etter skredulykken i Vassdalen: A, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O og P. Utvalget tilrår ikke billighetserstatning til pårørende utover de erstatninger som er utbetalt etter St. prp. nr. 142 for 1975—76. 3. Departementets merknader Justisdepartementet fremmer forslag i samsvar med flertallets standpunkt. Justis- og politidepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et .fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om billighetserstatninger av statskassen. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre følgende vedtak: Ffclgende tilstås billighetserstatning av statskassen: A F J N C G K O D H L P EIM med kr 75 000,— hver, til sammen kr. 1125 000,—, til utgift for kap. 2309, tilfeldige utgifter, post 11. Søknader fra de etterlatte etter omkomne soldater avslås. Tilråding fra Justis- og politidepartementet ligger ved i avtrykk. St.prp. nr. 101 (1988—89) Tilråding fra Finans- og tolldepartementet av 5. mai 1989, godkjent i statsråd samme dag. OM UTSKIFTING AV TELEFONSENTRAL VED OSLO LIGNINGSKONTOR OG FOLKEREGISTER Finansdepartementet legger med dette fram forslag om utskifting av telefonsentral ved Oslo ligningskontor og folkeregister, jf. Budsjettinnst. S. nr. 2 (1988-89) der Forbruker og administrasjonskomiteen anfører bl.a. følgende: «Komiteen viser til at det både fra publikum og fra tjenestemannsorganisasjonene er påpekt behov for en ny telefonsentral ved Oslo ligningskontor. I samråd med departementet er det enighet om at det i Salderingsproposisjonen legges fram en plan for hvordan en ny sentral kan dekkes.» I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 12 (1988-89) Saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1989 anføres i denne sammenheng følgende: «Finansdepartementet vil ta initiativ til at det gjennomføres en anbudsrunde med sikte på anskaffelse av ny telefonsentral til Oslo ligningskontor. Departementet vil deretter i løpet av vårsesjonen 1989 komme tilbake til Stortinget med forslag om utskifting av slik sentral. Utgifter i 1989 vil bli dekket ved omdisponering innenfor vedtatt bevilgning. bygge- og eiendomsdirektorat, er ikke avsluttet. For å bedre telefontjenesten ved Oslo ligningskontor slik at en kan imøtekomme rimelig krav til tilgjengelighet for publikum i tilknytning til utlegging av ligningen for inntektsåret 1988 snmt nye skattekort for 1990 er det imidlertid behov for allerede nå å innhente nødvendig hjemmelsgrunnlag for bestilling av ny telefonsentral. Det understrekes videre at forhandlinger med aktuelle leverandører vil bli gjennomført med sikte på å oppnå en mest mulig gunstig pris. Samlede kostnader (inkl. konsulentbistand, bygningsmessige arbeider m.v.) i forbindelse med utskifting av nytt sentralbord er ikke endelig klarlagt. Utgifter i 1989 søkes dekket ved omdisponering innenfor gitte bevilgninger. Til dekning av forpliktelser i 1990 foreslås det at det gis en bestillingfullmakt på inntil 3,5 mill. kroner under kap. 1614 Ligningskontorene og folkeregistrene, post 45 Store nyanskaffelser. Finans- og tolldepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om utskifting av telefonsentral ved Oslo ligningskontor og folkeregister. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre følgende vedtak: Skattedirektoratet gis bestillingsfullmakt for budsjetterminen 1989 under kap. 1614 Ligningskontorene og folkeregistrene, post 45 Store nyanskaffelser, kan overføres, på inntil 3,5 mill. kroner vedrørende utskifting av telefonsentral ved Oslo ligningskontor og folkeregister. Tilråding fra Finans- og tolldepartementet ligger ved i avtrykk. St. prp. nr. 102 (1988—89) 1. ENDREDE VILKÅR FOR LÅN MED TILSAGN FØR 1. JANUAR 1980 Regjeringen har i St. meld. nr. 2 (1988—89) Revidert Nasjonalbudsjett 1989 foreslått at topprenten for lån i Den Norske Stats Husbank med tilsagn før 1. januar 1980 settes ned fra 13 pst. til 12 pst. fra 1. juli 1989. Bakgrunnen for forslaget er at den generelle rentenedgangen de siste månedene også bør medføre lavere rentesats for de lån i Husbanken som har høyest rente. De fleste låneårganger med tilsagn før 1. januar 1980 har i dag topprenten på 13 pst. Unntaket er enkelte låneårganger av utjamningslån hvor rentesatsen fremdeles er under justering opp til topprenten og fast avdragsplan. Justeringen skjer ved kongelig resolusjon, jfr. St. prp. nr. 23 (1986—87) og Innst. S. nr. 27 (1986—87). For lån til oppføring av boliger er det i 1989 bare låneårgangene 1978 og 1979 som har lavere rente enn 13 pst., h.h.v. 11,8 og 10,8 pst. For et gjennomsnittlig oppføringslån fra 1977 vil rentesenkingen medføre et redusert terminbeløp i Husbanken på om lag kr. 115,— pr. måned. Når det gjelder de såkalte rentejusterte lån (Husbank II), fastsettes rentesatsen årlig ved kongelig resolusjon etter regler fastsatt av Stortinget, jfr. St. prp. nr. 18 (1987—88) og Innst. S. nr. 62 (1987—88). Rentesatsen for disse lånene er i 1989 13 pst., og vil ventelig ligge på om lag 11 pst. i 1990. Lånevilkårene i Statens Landbruksbank fastsettes i overensstemmelse med Husbankens vilkår ved kongelig resolusjon. 2. ØKT BEVILGNING TIL RENTESTØTTE TIL HUSBANKEN Differansen mellom Husbankens renteinntekter og renteutgifter bevilges over statsbudsjettets kapittel 2412 post 72 Rentestøtte. Husbankens innlånsrente for nye lån i 1989 er 13,2 pst. Rentesatsen for nye innlån i 1990 vil ligge lavere enn dette som følge av den alminnelige rentenedgangen. En reduksjon av topprenten for lån gitt før 1980 fra 1. juli 1989 vil i 1989 medføre et økt rentestøttebehov på 125 mill. kr. På grunn av høyere innlån fra staten til Husbanken i 1988 enn budsjettert, er rentestøttebehovet i 1989 økt med ytterligere 90 mill. kr. Økningen i innlånsbehovet skyldes blant annet høyere utbetalinger enn anslått og økt omfang av misligholdte lån. Samlet foreslås derfor at bevilgningen til rentestøtte over kap. 2412 post 72 økes med 215 mill. kr. Kommunal- og arbeidsdepartementet tilrår : At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt utkast til proposisjon om nedsatt topprente for eldre lån og økt bevilgning til rentestøtte i Den Norske Stats Husbank. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak om nedsettelse av topprenten for eldre lån og økt bevilgning til rentestøtte i Den Norske Stats Husbank i samsvar med et framlagt utkast. Tilråding fra Kommunal- og arbeidsdepartementet ligger ved i avtrykk. I Punkt 3.1 i gjeldende Stortingsvedtak om rente- og avdragsvilkår i Den Norske Stats Husbank endres til: «Toppsatsen for rente på lån hvor tilsagn er gitt eller som er bevilget uten forutgående tilsagn før 1. januar 1980 er 12 pst. Punkt 7.1 i gjeldende vedtak endres til: «Disse vilkår gjelder fra 1. juli 1989.» II Statsbudsjettet 1989 kap. 2412 Den Norske Stats Husbank, post 72 Rentestøtte, forhøyes fra 2045 til 2260 millioner kroner. St. prp. nr. 103 (1988—89) 1. INNLEDNING Forurensning fra kisgruver, både igangværende og nedlagte, utgjør et av de største gjenværende vannforurensningsproblemer i Norge i dag. Staten har ansvaret for tiltak mot forurensning fra gruveområder som er eiet av statlige selskaper eller gruveområder som har hjemfalt til staten. Den handlingsplan forurensningsmyndighetene har besluttet å gjennomføre mot de ca. 10 områdene som er verst belastet som følge av utslipp fra virksomme eller nedlagte gruver, vil bli basert på at de private eiere har hovedansvaret for finansieringen av tiltak mot forurensningen. Kjøli Gruber er en nedlagt kisgruve som er hjemfalt til staten. Tungmetallforurensingen i øvre del av Gaula skyldes i første rekke de to gruvene Kjøli og Killingdal. Ca. 70% av kobber (Cu)- tilførselen til Gaula kommer fra Kjøli. Undersøkelser har påvist at Gaula er fisketom over en avstand på ca. 30-50 km nedenfor utslippsstedene. Miljøverndepartementet ønsket at tiltak ved Kjøli skulle gjennomføres i 1988-89. Dette ble stadfestet gjennom pålegg gitt av Statens forurensningstilsyn (SFT) til Næringsdepartementet om å klarlegge gruvevannets betydning for avrenningen, samt sørge for hensiktsmessig tildekking av veltene i løpet av 1989. Kjøli Gruber ligger høyt til fjells, og for at tiltakene skal kunne gjennomføres i 1989 må avtalen med entreprenøren foreligge senest 15. juni. Næringsdepartementet går inn for å bevilge 13 mill. kroner til gjennomføring av de planlagte tiltakene ved Kjøli Gruber i 1989. 2. HISTORIKK Kjøli Gruber ligger på sydsiden av Kjølif jellet i en høyde av ca. 1050 m.o.h. i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag fylke. Forekomsten ble funnet i 1766. Den ble drevet på kobberkis i årene 1766-98 og 1857-68. Produksjonen i disse årene var relativ beskjeden. Aktiviteten var størst i årene 1886-1930 da det ble drevet på svovelkis. Det vesentligste av veltene stammer fra denne perioden. Kjøli gruver ble siste gang nedlagt i 1941 og hjemfalt da til staten. Samlet produksjon var 350 000 tonn produkt. I tillegg er det ut fra malmen skeidet ca. 200 000 tonn som i dag ligger som bergvelter på stedet. Veltemassen inneholder ca. 0,5% Cu hvilket vil si ca. 1000 tonn Cu. Det vaskes årlig ut 10-15 tonn Cu. 3. TIDLIGERE TILTAK I St.prp. nr. 119 (1973-74) Om tiltak mot forurensning fra eldre industri, ble det blant annet gjort oppmerksom på at bergverkene, og spesielt kisgruvene, rangerer blant de mest forurensende bransjer vi har. Avrenning av tungmetaller fra gruver, velter og slagghauger foregår også etter at driften er avsluttet. For å hindre eller redusere denne avrenningen må det gjennomføres tiltak ved de nedlagte gruvene. I 1977 tok daværende Industridepartement kontakt med SFT og Norsk institutt for vannforskning (NIVA), og fikk opplyst at man burde konsentrere seg om Kjøli Gruber. Etter oppdrag fra Industridepartementet foretok NIVA i perioden 1977-78 en undersøkelse av avrenningsforholdene i gruveområdet. Det ble funnet at avrenning fra bergveltene betydde mest for den totale avrenning av foruresningskomponenter fra området. På grunnlag av dette resultatet besluttet man å foreta en arrondering og kalking av veltene. Dette ble utført i 1981. Målinger har dessverre vist at tiltakene ikke hadde noen positiv effekt. at transporten av metaller fra området økte fra ca. 4,5 tonn Cu pr. år til 10-15 tonn Cu pr. år 4. KRAV FRA FORURENSNINGSMYNDIGHETENE Miljøverndepartementet tok i brev av 11. mai 1988 til Næringsdepartementet opp problemene med gruveforurensning. Det ble pekt på at forurensning fra kisgruver utgjør et av de største gjenværende vannforurensningsproblemer i Norge i dag. Forurensningsmyndighetene ønsket på den bakgrunn å sette igang en handlingsplan rettet mot de ca. 10 områdene som er verst belastet som følge av utslipp fra virksomme eller nedlagte gruver. Finansieringen av handlingsplanen skal baseres på at selskapet/gruveeieren seiv betaler for de aktuelle tiltak. Kjøli Gruber er et av disse områdene og Miljøverndepartementet ønsket at tiltak her skulle gjennomføres i 1988-89. Dette ble stadfestet ved at SFT i brev av 29. september 1988 ga Næringsdepartementet pålegg om å klarlegge gruvevannets betydning for avrenningen, samt sørge for hensiktsmessig tildekking av veltene i løpet av 1989. Bergvesenet i samråd med Næringsdepartementet engasjerte konsulentfirmaet NOTEBY til å utarbeide planer for tildekking og tiltak i forbindelse med gruvevann. Det ble utarbeidet to alternative tiltak for tildekking samt et forslag til tiltak for gruvevannet. Etter en diskusjon med SFT kom man fram til at tildekking med syntetisk membran var den eneste akseptable løsning. Det ble besluttet å arbeide videre med dette tiltaket. SFT aksepterte forslaget til tiltak i forbindelse med gruvevannet. Dette innebærer at man setter større deler av gruva under vann ved å sperre nåværende utløp, overvannet ledes ut i nytt avløp. 5. DEPARTEMENTETS MERKNADER Staten er ansvarlig for at det blir utført nødvendige tiltak mot forurensning fra de nedlagte gruvene som er hjemfalt til staten. Næringsdepartementet har det faglige ansvaret for Kjøli Gruber og Røros-området. NOTEBY utarbeidet anbudsdokumenter for tiltakene ved Kjøli Gruber. Dokumentene ble sendt ut 17.3.89 med anbudsåpning 10.4.89. Ved fristens utløp var det innkommet 12 anbud. Disse varierte fra kr 4 433 055 til kr 7 786 260 eks. mva. membran som ikke er akseptabel og at prisen derfor må økes med minst 1 mill. kroner. Anbudene er til vurdering hos NOTEBY. Det er en del spørsmål som må avklares da de forskjellige anbydere tar ulike forbehold i forbindelse med arbeidets utførelse. Kjøli Gruber ligger imidlertid høyt til fjells og for at tiltakene skal kunne gjennomføres i 1989 må avtalen med entreprenøren foreligge senest 15. juni. SFT har sammen med konsulenter for egen regning lagt opp et måleprogram i forbindelse med tildekkingen. Dette for å høste erfaringer som kan nyttes ved pålegg i forbindelse med tilsvarende forhold. Måleutstyret ble plassert høsten 1988. En forsinkelse vil bety at de mister minst ett år. Det vil fortsatt gå noe tid før man har valgt entreprenør og derved avklart kostnadene for å utføre arbeidet. Erfaringsmessig må man legge til 25-30% til den oppgitte anbudssum for å få de reelle kostnadene for arbeidet. For å unngå mulige overraskelser tar vi utgangspunkt i høyeste anbud. Et tillegg til denne på ca. 30% samt moms og konsulenttjenester gir en kostnad for arbeidets utførelse på 13 mill. kroner som fordeler seg på følgende måte: Anbud 7,8 mill. kroner 30% beregnet påslag 2,4 » » Moms 2,0 » « Konsulenttjenster 0,8 » » Sum 13,0 mill. kroner Departementet går inn for at det bevilges 13 mill. kroner til de aktuelle miljøtiltåkene ved Kjøli og at eventuelle overskytende midler tilbakeføres til staten. Departementet finner det naturlig å foreslå bevilgningen på ny post 32, Tiltak for å hindre forurensning fra nedlagte gruver som er hjemfalt til staten, under kap. 944, Bergvesenet, for å skille utgiftene til konkrete tiltak (anleggsarbeider) fra utgiftene til generell kartlegging, utredning og analyse av avrenningsproblemer som føres over kap. 944, post 31. N æringsdepartementet tilrår : At Deres Majestet godkjenner og skriver under utkast til proposisjon til Stortinget om bevilgning til tiltak mot forurensning fra Kjøli Gruber. Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre følgende vedtak: På Statsbudsjettet for 1989 bevilges over kap. 944, Bergvesenet, post 32 (ny), Tiltak for å hindre forurensning fra nedlagte gruver som er hjemfalt til staten, kr 13 000 000. Tilråding fra Næringsdepartementet ligger ved i avtrykk. St. prp. nr. 104 (1988—89) Tilråding frå Finans- og tolldepartementet av 12. mai 1989, godkjend i statsråd same dag. 1. Innleiing Ved Kgl. res av 28. oktober 1988 vart det fastsett forskrift for ei ekstraordinær tildeling av 20 matfiskkonses jonar for laks og aure til Finnmark og 10 konsesjonar til Nord-Troms. Bakgrunnen var mellom anna at denne regionen ligg etter i utviklinga av havbruksnæringa. Dei lokale bankane i regionen har store økonomiske problem, og då og dei store, landsdekkande bankane er tilbakehaldne når det gjeld nye engasjement i regionen, kan det verta vanskeleg med driftsfinansiering av dei nye konsesjonane. I samanheng med den ekstraordinære tildelinga av matfiskkonsesjonar for laks og aure i Finnmark og Nord- Troms, foreslår difor Finansdepartementet ei mellombels ordning med statsgaranterte driftslån i Noregs Bank. Det vert og foreslått at slike lån kan verta gitt til lånesøkarar i denne regionen som tidlegare har fått tilsvarande konsesjonar, men ikkje har starta opp verksemda. Ved oppstartinga av oppdrettsanlegga vil avdelingskontora til Noregs Bank i Vardø, Hammerfest og Tromsø kunne hjelpa til med bedriftsøkonomisk rådgivning; det gjeld særleg budsjettering og kostnadskontroll. I tillegg til forslaget om å gi fullmakt til å stilla statsgaranti for den mellombelse driftskreditten i Noregs Bank for oppdrettsanlegg, foreslår Finansdepartementet å auka fullmakta til å stilla statsgaranti for dei ordinære låna i Noregs Bank til tilverking og omsetjing av fisk med 60 mill. kr. Denne fullmakta har Stortinget fastsett til 260 mill. kr inntil vidare. Fullmakta gjeld ikkje ut over 31. desember 1990 (jfr St prp. nr. 86 og Innst. S. - nr. 203 begge for 1985 — 86). Finansdepartementet foreslår at det vert gitt ei felles ramme for fullmakta til å stilla statsgaranti for desse to ordningane. 2. UTGREIING FRÅ NOREGS BANK Finandepartementet har bede Noregs Bank om å utgreie ei mellombels ordning med statsgaranterete driftslån i Noregs Bank i samanheng med den ekstraordinære tildelinga av matfiskkonsesjonar for laks og aure i Finnmark og Nord-Troms. Noregs Bank har ved brev av 23. februar 1989 sendt over følgjande utrgeiing: «Statsgaranterte fiskelån til oppdrettsnæringen i Finnmark og Nord-Troms Finansdepartementet anmoder i brev av 15.12.1988 N orges Bank om å utrede spørsmålet om en midlertidig utvidelse av ordningen med statsgaranterete fiskelån til ogsa å omfatte dnftskreditt til oppdrettsnæringen i Finnmark og Nord-Troms. Norges Bank har i forbindelse med utredningen natt kontakt med Det rådgivende utvalg, men det understrekes at vurderingene står for Norges Banks regning. Forutsetning er Ifølge departementets brev har utvidelsen sammenheng med den ekstraordinære tildeling i 1989 av matfiskkonsesjoner for laks og ørret. Ifølge kgl.res. av 28.10.1988 er det vea denne tildelingsrunden et mål at nyetableringene skal gi stabile, veldrevne og konkuransedyktige anlegg. Ut fra dette har en funnet det hensiktsmessig å løse opp betingelsene for eierstruktur som linnes i oppdrettsloven. Det vil derfor være større muligheter for at kompetanse og kapital blir tilført utenfra enn hva tilfellet nar vært tidligere, og de som ønsker det får anledning til a satse i større omfang. Finansdepartementet sier seg i hovedsak enig i de forutsetninger som Fiskeridepartementet foreslår i sitt brev av 05.12.1988, og vi legger derfor disse forutsetningene til grunn for våre vurderinger. også å omfatte oppdrettsnæringen, vil Norges Bank gå inn for at det vedtas egne regler for lån til denne næringen, og at disse benandles åtskilt fra de ordinære statsgaranterte fiskelån. Årsaken til dette er for det første at denne utvidelsen ifølge forslaget skal være midlertidig. For det anare er det mange særegenheter vea oppdrettsnæringen i forhold til annen tilvirknmg og omsetning av fisk, noe som krever ulik behandling og gjør det vanskelig å operere med felles vilkår. De to ordningene kan imidlertid omfattes av en felles garantiramme, men det vil være hensiktsmessig å opptre med atskilte tapsfond. Garantiramme Forslaget om en utvidelse av ordningen med statsgaranterte fiskelån til også å omfatte oppdrettsnæringen har sammenheng med den ekstraordinære tildeling i 1989 av matfiskkonsesjoner i Finnmark og Nord-Troms. Vi antar aerfor at siktemålet med ordningen er å bidra til at konsesjonsinnehaverne far satt virksomheten igang, og at det ikke er hensikten at en skal overta engasjementer fra andre banker. Det forutsettes derfor at ordningen bare vil kunne omfatte nye anlegg og at konsesjonsinnehaverne som allerede er i virksomhet med driftskreditt fra andre steder faller utenfor ordningen. Av Fiskeridepartementets brev 05.12.1988 til Finansdepartementet framgår det imidlertid ikke om ordningen skal avgrenses til disse ekstraordinære konsesjonene, og vi antar derfor at også tidligere gitte konsesjoner i det aktuelle området som ikke er igangsatt, vil kunne få lån dersom de oppfyller vilkårene. I Fiskeridepartementets orev til Finansdegartementet foreslås det at utvidelsen må egrenses slik at Norges Bank bare kan gi driftskreditt til en del av anleggene med konsesjon i regionen. Vi forutsetter at vilkårene ikke skal omfatte andre begrensninger for de aktuelle lånesøkere enn aet som ligger i betingelsene om at lånetaker ikke kan skaffe seg nødevndig kreditt på annen måte, og at det må være forutsetninger for lønnsom drift. Antall engas jementer vil derfor være avhengig av de økonomiske forutsetningene hos konsesjonsinnehaverne. Vi antar det ikke vil være noe i veien for at en skal kunne gå inn på A-meta-ordninger med private banker. Slike ordninger vil være ønskelige bl.a. fordi de trolig vil gjøre det lettere a avvikle engasjementene. Vi regner imidlertid med at A-meta-ordninger kan være vanskelige å få istand i den nåværende situasjon, og at det derfor kan bli nødvendig å finansiere hele driftskredittbehovet hos de lånesøkere som oppfyller kredi
|
wikipedia_download_nno_Nikolaj Berdjajev_78131
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.926
|
'''Nikolaj Aleksandrovitsj Berdjajev''', på russisk Николай Александрович Бердяев, () var ein russisk/fransk idéhistorikar og filosof, fødd i Kiev i Ukraina, død i Clamart i Frankrike. Han skreiv dei fleste av dei viktige bøkene sine i Berlin og Paris etter å ha vorte utvist frå Sovjetunionen i 1922. Bøkene hans er omsett til mange europeiske språk og fekk ei mengd lesarar. Boka ''Den russiske idé'' frå 1947, som òg ligg føre på norsk, vart den siste han skreiv.
|
maalfrid_a8d120e4af3436b0baf3aaf643a3bdbaefb99839_84
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.64
|
37,6 34,9 39,0 45,3 14,3 12,8 9,1 7,0 46,3 43,3 20,7 35,0 23,6 12,9 9,4 8,8 57,0 55,9 44,8 41,0 43.51 51,6 45,0 48,8 51,7 45,3 48,8 50.0 32,6 21,5 17,2 41,0 25.2 9,5 46,2 33,7 21,5 46,3, 32,7 1 26,8 5,8 4,0 13,5 120 13,0 29,4 1,3 0,6 0,9 '_ 0,5 13,0 4,6 18,6 24,5 6,0 18,3 9,5 7,5 16,9 25,9 8,0; 18,0 10,2 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100.0 100,0 15,2 27,4 2,9 19,6 16,9 27,8 42,5 35,0 140 26,2 31,5 46,7 9,5 42,1 61,5 55,8 59,4 27,2 22,6 26,1 66,2 56,5 62,5 13,8 42,9 17,4 10,0 30,3 17,5 23,3 38,7 26,9 13,9 31,8 20,8 39,5 47,6 40,5 14,8 7,6 12,1 49,5 35.5 46,3 8,1 4,5 6,7 13,7 6,3 11,0 3,2 0,7 11,8 7,2 10,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 5,6 5,5 46,3 14,2 35,2 25,0 14,3 22,9 66,1 43,1 58,1 54,9 52,3 11,0 22,1 2. 6,7 22,6, '11 här beslutningens avgivelse. Samlet antal barn. Mellem 12 og 13 aar. Mellem 13 og 14 aar. Mellem 14 og 15 aar. Mellem 15 og 16 aar. Bergen. Trondhjem. Kristi- ,Bergen. Trondhjem. Kristi- Bergen. Trondhjem. Kristi- Bergen. Trondhjem. Kristi- Bergen. Trondhjem. Stav- Tils. Stav- Tils. Stav- Tils. Stav- Tils. Stav- Tils. anger. Drammen. ania anger. Drammen. ania. anger Drammen. ania. anger. Drammen. ania. anger. Drammen. Kristiania. 88,5 78,9 84,5 66,7 64,3 66,0 63,1 33,3 56,0 51,8 10,0 45,5 85,0 80,3 83,7 93,5 84,2 90,0 81,1 50,0 69,5 66,0 50,0 60,3 48,9 50,0 49,2 '88,9 81,8 86,6 11,5 15,8 13,3 33,3 28,6 31,9 31,6 66,7 40,0 26,8 10,0 24,2 11,6 12,9 11,9 6,5 15,8 10,0 18,9 40,9 27,1 34,0 34,6 34,2 28,9 35,0 30,8 8,9 13,5 10,4 - 5,3 2,2 - 7,1 •2,1 5,3 - 4,0 21,4 80,0 30,3 3,4 6,8 4,4 - - - - 15,4 5,5 22,2 15,0 20,0 2,2 3,3 2,5 - - - - - - - - - _ - - - - - - - 9,1 3,4 - - - - - - - 1,4 0,5 100,0 100,0 100,01100,0 100,0 100,0 100,0' 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100.0 100,0 100.0 100,0 100,C 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 73,9 26,7 55,3 63,6 44.4 58,1 33,3 - 28,6 31,0 100,0 33,3 69,0 37,3 60,9 72,4 81,3 75,6 76,7 27.
|
maalfrid_cfc1553597676bae153918b796e1e0e2a17f1e21_77
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.635
|
Gardsbasert reiseliv kan dekkje svært ulike tiltak, og tilrettelagte aktivitetar kan kombinerast med overnattingstilbod og servering. Potensialet i jakt er langt frå utnytta. Kundane finst både nasjonalt og internasjonalt, og det er ingen grunn til å tru at denne marknaden kan mettast. Tilsvarande gjeld for tilrettelagt fjordfiske, kombinert med overnatting og servering. Etterspørselen etter slike tilbod er stor og aukande. Verdiskaping i utmarksnæringane er avhengig av i kor stor grad tilboda er foredla, tilrettelagte og profesjonaliserte. Her er det framleis behov for bevisstgjering av eigne ressursar, marknadskompetanse, samarbeid og organisering. Satsinga på lokal foredling av mat har naturlege synergiar mot reiselivet. Mat med lokal identitet gir reiselivsprodukta tilleggsverdi, og potensialet i samarbeid mellom lokale produsentar og reiselivsaktørar er på langt nær oppbrukt. Produksjon og hausting av viltressursane kan gje verdiskaping i mange bygder. Det er framleis eit unytta potensiale i sal av jaktrettar og foredling av viltkjøtt. Bygge nettverk og skape møteplassar mellom dei to næringane. Felles kompetansetiltak og erfaringsutveksling frå vellukka prosjekt. Prioritere tilskot til samarbeidsprosjekt. Fylkesmannen Fylkeskommunen Møre og Romsdal reiseliv Norwegian center of expertise( NCE Fjord Norge) Betre organisering av grunneigarane for å ta ut større verdiar av jakt- og fiskeressursane. Landbruksorganisasjonane Bruke kulturmiljø og kulturminne meir aktivt for å skape større verdiskaping for grunneigarane.
|
maalfrid_688c3625ede7d16615a21465ffc4f272f170c419_223
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.157
|
Indtægter. for ankommen Trafik. _ Total. ' Heraf for gods. Reisende. Reisegods. Levende DDyr. . Ilgods. Fragtgods. , af Ialt. • Trælast Melk. og Melk, Brænde. Kroner. - 91.43 9 596.73 3 929.84 20.58 336.21 5 239.74 44.64 I.8o] - 53 319.37 21078.o8 287.61 289.44 3681.27 27 561.69 515.47 145.20 681.80 395.32 3 302.02 1 872.98 7.62 395.32 5.95 230.11 I 17 1 .45 62.84 3.74f, 56.05 4 885.17 2 393.90 8.43 10.90 295.87 2 129.49 178. 10.88 34 393..0 12 279.78 279.87 165.38 I 576.88 19 822.73 1 36.6o 10.86 9772.49 1106 855.96 256 138.51 2 339.4s 4954. 28 328.9s 810 050.04 5598.65 5 5 83.79 946 198 627.98 I 266.65 4 720 55 1 .44 8 5 997.34 5 583.79 i6o 806.12 57 510.53 I 072.83 792.89 10 976.97 89 498.60 I 242.74 14.86 2) 74 966.45 33 922.4o 764.84 3641.97 7640.78 28 861.56 451.66 999.66 - II 285.76 6 809.26 72.47 319.79 _I 545.01 2 387.00 1 392.57 0.45 160.02 6 433.63 3 213.88 20.09 167.34 480.53 2 480.16 61 .81 15.36 90.40 2 362.63 I 466.41 3.57 7.58 177.17 663.50 5.°° 0.16 27.35 3 089.69 2 095.88 16.94 4.87 192.86 766.94 2.o8 616.45 7978.52 4625.49 18 64 15.83 626.10 2644.01 7.20 0.16 387.69 387.69 4 559.86 18 129.82 9 341.11 72.96 116.97 I 056.29 7 423.10 I 264.30 9.8o 745.44 8 936.25 3 079.61 24.43 74.22 330.84 5 3 84.44 I 289.77 1.20 4 406.0334.55 1043.91. 3 159.14 7 677.34 113802.98 11 3.33.90 6 949.73 4336.24 1 59 464.95 64 287.37 695.68 2 125.68 5411.04 85 811.8o 3390.9 3 1 43.90 52.20 2801.89 1 480.59 11.62 1.86 110.14 I 191.68 93.95 - 2 644.14 17 322.26 7 57.51 249.95 845.70 8 530.20 316.90 14,23 I 788.89 7 055.58 4478.75 36.30 .14 429.54 I 965.46 33.09 5.74 953.55 9385.36 4263.72 43.67 54.20 617.67 0.24 2.65 .741.73 9741.33 4878.38 52.38 39.07 447.49 105,34 4.38 633.98 3 366.63 2 3 1 .52 23.98 53.51 251.09 889,91 4.9° 1.19 3.°0 2 500.11 14.05 14.40 271.07 I 366.22 33.04 7.. 8.00 I 694.97 8i 907.96 I 291.39 41 060.32 7.12 478.30 7.81 I 001.74 46.137 4 152.6 3 4439303:12 6 8 731.27 223.57 9.90 17 943.45 9 367.73 168.60 507.64 882.17 6 941.3' 156.09 4037.04 3 130.39 54.52 15.77 282.20 525.88 8.80 - 6 983.1. 4 224.53 61.97 401.79 2 245.27 54.88 - 3.o8 19 971.09 1 2 774.84 277.07 405.16 I171.15 5 262.37 1 22.90 - I 805.34 I 338.06 10.42 2.09 79.63 374.64 10.50 - 0.44 7 762.86 3 346.53 37.53 87.28 344.04 3 913.39 25.78 - 83 903.33 6627.6 58.85 206.65 704.29 6231.92 876.T. 0.30 0.15 13 145.57 5 5 1 7.8o 76.02 142.40 765.40 6 470.08 322.66 9 248.79 5 635.93 183.72 64.49 633.43 2 677.11 115.42 0.30 .65 21 162.62 1 0 625.83 180.39 200,31 1 044.43 8 980.34 262.53 - 4349. 2 430.00 20.83 6.87 211.70 I 663.46 0.36 7 802.45 3 944.2 54.36 36.68 277.83 3 442.63 59.62 - - 56 434.46 26 834.18 317.37 363.26 I 761. 36 26 666.62 811.42 0.90 17376.83 540 070.51 260 766.97 3 151.36 t429.38 25 550.76 240 368.11 10 858.95 3424. 2 5 26 2 3 4 5 6 7 8 9 IO 'I 12 13 1 4 15 16 17 88 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 3 1 Jernbaner 8 97-98. ... i . _ . I 2 16 17 2) Ankommet:
|
altaposten_null_null_20151005_47_190_1_MODSMD_ARTICLE107
|
newspaper_ocr
| 2,015
|
no
|
0.708
|
straffespark. Håvard Nome er vanligvis fast straffe skytter, men valgte å gi en 16 år gam mel debutant muligheten fra ellevemetersmerket. Frank Ailo Tangen gjorde ingen feil og kun ne dermed feire sitt første mål på herrelaget. Han scoret også i sin første kamp for rekruttlaget etter overgangen fra Nordlys IL i sommer. Trener Rune Repvik var stolt over guttene som lot han ta straffesparket. - Det er nesten litt rørende å se at det bor så mye i disse guttene på det menneskelige plan.
|
wikipedia_download_nbo_Serbias flagg_72383
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.982
|
Serbias nasjonalflagg. Størrelsesforhold 2:3. Serbias statsflagg. Størrelsesforhold 2:3. Serbias flagg i sosialisttiden, 1945-1991. '''Serbias flagg''' er en trikolor i de panslaviske fargene. Flagget består av tre like brede, vannrette felt, rødt øverst, blått i midten og hvitt nederst. Statsflagget har riksvåpenet på over de tre stripene, plassert mot stangsiden av flaggduken. Riksvåpenet er identisk med det Serbia førte i tiden som kongedømme. Serbias trikolor går tilbake til første halvdel av 1800-tallet. Det benytter fargene fra det russiske flagget, rødt, blått og hvitt, som ble fargene slaviske folk samlet seg under i kampen for nasjonal selvstendighet. I Serbias flagg fikk fargene rekkefølgen rødt over blått over hvitt, motsatt av Russland. Også nabolandet Montenegro benyttet de pan-slaviske fargene i denne rekkefølgen, mens nabolandet Kroatia valgte rødt over hvitt over blått. Serbias flagg ble første gang offisielt anerkjent i 1835 som flagg for fyrstedømmet Serbia innen Det osmanske riket. Serbias flagg ble først offisielt tatt i bruk for det selvstendige Serbia i 1882, da kongedømmet Serbia ble proklamert. Flagget gikk ut av bruk i 1918, da Serbia gikk inn i Kongeriket Jugoslavia. I 1945 ble Serbia en republikk i føderasjonen Jugoslavia, og flagget fikk en kommuniststjerne i midten. Stjernen ble fjernet igjen i 1991, da føderasjonen Jugoslavia smuldret bort. Dagens flagg ble offisielt vedtatt ved lov av 17. august 2004, da Serbia fortsatt formelt tilhørte statsforbundet Serbia og Montenegro. Trikoloren endret da størrelsesforhold fra 1:2 til 2:3. Etter at Montenegro i 2006 brøt ut av unionen, erklærte også Serbia selvstendighet og landets flagg ble symboler for en uavhengig stat. Som sådan ble Serbias flagg for første gang heist utenfor FN-bygningen i New York 8. juni 2006. * The Republic of Serbia, the State and its Symbols:
|
maalfrid_00c38f0cc491d7a9e0d96ddb5ca04d2d00680468_27
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
en
|
0.848
|
Now let's look how this algorithm fairs in real situations 222 US quarterly macro series, 1959:Q1-2015:Q3 (FRED-QD of Mike McCracken) I use one series at a time as, remaining 221 converted to factors (to be exact, only 130 of 222 disaggregated series used for factors) Standard univariate forecast regressions with one lag + 50 factors (orthogonal predictors) (setting identical to Stock and Watson, 2012, JBES) Competing methods: LASSO, SSVS, BMA, BAGGING, DFM5 (use always first 5 factors from 50), OLS (on the full model with 50 factors)
|
maalfrid_d63e2b9382c9ddc6948274fe333bef74e67f30aa_43
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.888
|
Figur 3.3 viser hvordan egenandelen blir for barnefamilier med ett og fire barn før og etter reformen. (For å få frem detaljene er målestokken her blåst opp i forhold til de andre figurene i dette kapitlet.)
|
maalfrid_24dacc9f270937fed53695c5851c1c6c8c13e6b0_5
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.889
|
If there is something to be added to this methodological essay, then it is an epistemological footnote. Instead of entering into a philosophical discussion of what we can actually know about decision-making processes in dynamic fields of EU governance resembling anything but a closed, scientifically controlled laboratory, I would simply remind the reader of the historically interpretive (and yet rigorously empirical) character of theory-oriented case study research. Presentday followers of Weber, in short, essentially interpretsingle cases of decisionmaking in particular institutional settings like the Council of the EU or small sets of comparable cases against the backdrop of ideal-typical theoretical ones: [Historically] oriented interpretive work attempts to account for specific historical outcomes or sets of comparable outcomes or processes chosen for study because of their significance for current institutional arrangements or for [political] life in general. Typically, such work seeks to make sense out of different cases by piecing evidence together in a manner sensitive to chronology and by offering limited historical generalizations…. This definition of interpretive work leans heavily on Weber but makes more allowance for the possibility of historical generalization based on examination of comparable cases (Ragin 1987: 3). Not unlike the "double interpretations" presented by Jeff Checkel and his collaborators in the context of their attempt to foster a meaningful dialogue between Rationalist and Social Constructivist international relations scholars (2007a), my articles employ two broad frames of interpretation: a Rationalist and an Institutionalist one. To the extent that political science, in contrast to the natural sciences, is "a science concerning itself with the interpretive understanding of social action and thereby with a causal explanation of its course and consequences" (Weber 1978: 4), such an interpretive epistemological stance aiming at an explanatory understanding (erklärendes Verstehen) of decision-making processes may be justified (cf. Weber 1973, Williams 2000, Shapiro 2002, Schwartz-Shea 2003).
|
maalfrid_d1bf8776832936a7c67f5a82448ca991b2ec1e5e_56
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.942
|
I 2017 var forskjellen mellom menn og kvinner på vel tre år fram til mot slutten av 30-årene, deretter var forskjellen på over to år fram til vel fylte 70 år, men falt så til under ett år for 85-åringer. Menn som når 100 år, ser ut til å ha minst like gode levetidsutsikter som jevngamle kvinner, men her er tallgrunnlaget så tynt at beregningene er høyst usikre. I perioden 1990 til 2017 hadde menn en sterkere levetidsutvikling enn kvinner, både i antall leveår og som prosentvis økning (Figur 5.3). 90-årige menn var unntaket: De fikk omtrent det samme antallet ekstra leveår som kvinner (Figur 5.3, øverst), men i prosent var økningen også her større for menn enn for kvinner (Figur 5.3, nederst).
|
maalfrid_a5e7c3bf3674ab38a77907cd26ca11aa502d5b8a_0
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.565
|
Styrkje Straume som: 1 eit regionalt service senter 2 ein kulturell og sosial møtestad 3 ein stad med tilbod og tilgjenge for alle 4 ein vakrare stad for fastbuande og besøkjande 1 Sett av naudsynt areal til ulike føremål innafor planperioden, og reserveareal for ei langsiktig utvikling 2 Lagt grunnlaget for større variasjon i tilbod av bustader. 3 Sikra betre tilgjenge for allmenta (Straume-mila). 4 Lagt rammer for heving av kvalitet i byggjeskikken. 5 Gjort handsaminga av plan- og byggjesaker enklare å føresjå. 6 Peika ut område for samla regulering og gitt retningsliner for arbeid med reguleringa Planen med tilhøyrande føresegner er utarbeidd med heimel i Plan- og bygningslova (pbl) § 20-4. Planen består av juridisk bindande plankarti målestokk 1: 5000, datert 06.06.05, revidert 21.04.06, og føresegnene. Plankart syner utkast til arealbruk med heimel i Plan- og bygningslova.
|
maalfrid_23ac391f16928ecb1411889446ffdd380722bec2_37
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.723
|
[18] Delacote, P. and Simonet, G. "Readiness and Avoided Deforestation Policies: on the use of the REDD Fund." Chaire Economie du Climat, 2013. [19] Dequiedt, V. and Martimort, D. "Vertical Contracting with Informational Opportunism." , Vol. 105 (2015), pp. 2141-82. [20] Dranove, D., Rothman, D. and Toniatti, D. "Up or Down? The Price Effects of Mergers of Intermediaries." Vol. 82 (2019), pp. 643-77. [21] Gaudet, G. and Salant, S. W. "Increasing the Profits of a Subset of Firms in Oligopoly Models with Strategic Substitutes.", Vol. 81 (1991), pp. 658-65. [22] Genicot, G. and Ray, D. "Contracts and Externalities: How Things Fall Apart." , Vol. 131 (2006), pp. 71-100. [23] Gjertsen, H., Groves, T., Miller, D. A., Niesten, E., Squires, D., and Watson, J. "The Optimal Structure of Conservation Agreements and Monitoring." Mimeo, 2017. [24] Goncalves, M. P., Panjer, M., Greenberg, T. S., and Magrath, W. B. , World Bank, 2012. [25] Harstad, B. "Buy Coal! A Case for Supply-Side Environmental Policy." Vol. 120 (2012), pp. 77-115. [26] Harstad, B. "The Market for Conservation and Other Hostages." Vol. 166 (2016), pp. 124-51. [27] Harstad, B. and Mideksa, T. K. "Conservation Contracts and Political Regimes." Vol. 84 (2017), pp. 1708-34. [28] Hastings, J. "Vertical Relationships and Competition in Retail Gasoline Markets: Empirical Evidence from Contract Changes in Southern California.", Vol. 94 (2004), pp. 317—28. [29] Horn, H. and Wolinsky, A. "Bilateral Monopolies and Incentives for Merger." , Vol. 19 (1988), pp. 408—19. [30] Hosken, D., Olson, L.M. and Smith, L. K. "Do Retail Mergers Affect Competition? Evidence from Grocery Retailing." Vol. 27 (2018), pp. 3-22. [31] Hosken, D. and Tenn, S. "Horizontal Merger Analysis in Retail Markets." Emek Basker eds.,, 2016. [32] Houde, J. "Spatial Differentiation and Vertical Mergers in Retail Markets for Gasoline." , Vol. 102 (2012), pp. 2147-82. [33] Inderst, R. and Shaffer, G. "Retail Mergers, Buyer Power and Product Variety." , Vol. 117 (2007), pp. 45-67. [34] Inderst, R. and Wey, C. "Bargaining, Mergers, and Technology Choice in Bilaterally Oligopolistic Industries.", Vol. 34 (2003), pp. 1-19. [35] Irawan, S. and Tacconi, L. "Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation (REDD) and Decentralized Forest Management.", Vol. 11 (2009), pp. 427-38. [36] Kamien, M. I. and Zang, I. "The Limits of Monopolization through Acquisition." , Vol. 105 (1990), pp. 465-99.
|
wikipedia_download_nbo_Oval undergrunnsstasjon_27938
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.956
|
'''Oval undergrunnsstasjon''' er en stasjon i Londons undergrunnsbane. Den ligger i bydelen Lambeth, i kollektivsone 2, og betjener Northern-linjen. Stasjonen ligger i krysset mellom Kennington Park Road, Camberwell Road, Clapham Road og Harleyford Street, omkring 500 meter fra Oval cricketstadion. Den ble åpnet 18. desember 1890 som en del av ''City & South London Railway''. Overflatebygningen ble endret i begynnelsen av 1920-årene i forbindelse med modernisering av linjen. Den har også senere blitt dekorert på nytt, med cricket som gjennomgangstema i flisleggingen. Under terrorangrepet i London 21. juli 2005 ble en bombe forsøkt sprengt på et tog på denne stasjonen.
|
wikipedia_download_nbo_Christian Lell_177751
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.755
|
'''Christian Lell''' (født 29. august 1984 i München, Tyskland) er en tysk fotballspiller som spiller høyreback for Hertha BSC Berlin, hvor han er nummer 30. Han har også spilt på det tyske U20 og U21 landslaget i fotball.
|
maalfrid_9ad193201d04b822cc34710d7ed11f56f5d44649_4
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.536
|
Side Page 25. Produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning. Delindekser for bedrifter av ulik 25. Index of industrial production for oil extraction, mining, quarrying, manufacturing and electricity supply. Indices konkurransetype og for produksjonens anvendelse .... 37 for establishments by different type of competition and use of product 37 26. Sesongjustert produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning. Delindekser for næringer, bedriftenes konkurransetype og for 26. Seasonally adjusted index of industrial production for oil extraction, mining, quarrying, manufacturing and electricity supply. Indices for industries, type of compeproduksjonens anvendelse 38 tition of the establishments and use of product 38 27. Produsentprisindeks for produkter fra oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning 39 27. Producer price index for goods from oil extraction, mining and quarrying, manufacturing and electricity supply 39 28. Produksjon av visse varer 41 28. Production of principal commodities 41 29. Produksjon av råolje og naturgass 45 29. Production of crude petroleum and natural gas 45 30. Produksjon av kull og petroleumsprodukter 46 30 Production of coal and petroleum products 46 31. Meieridrift 47 31Dairying 47 32. Produksjon og forbruk av elektrisk kraft 48 32 Production and consumption of electric energy 48 33. og ordrereserve for industriprodukter. 33. New and unfilled orders of manufacture. Index numbers Verdiindeks 49 of value 49 34. Investeringer i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning. Verdiindeks 51 34. Investments in oil production, mining and quarrying, manufacturing and electricity supply. Index of value . . . 51 35. Byggevirksomhet. Bygg i gang 53 35 Building construction. Building work started 53 36. Byggevirksomhet. Bygg under arbeid 54 36. Building construction. Buildings under construction . . 54 37. Byggevirksomhet. Bygg fullført 55 37 Building construction. Buildings completed 55 38. Byggekostnadsindeks for enebolig av tre 56 38. Building cost index of one-dwelling wooden house ... . 56 39. Byggekostnadsindeks for rekkehus av tre 58 39 Building cost index of wooden row-house 58 40. Byggekostnadsindeks for boligblokk 60 40 Building cost index of apartment building 60 41. Byggekostnadsindeks for riks- og fylkesveganlegg . . 62 41. Building cost index for main road and provincial road construction 62 42. Byggekostnadsindeks for riks- og fylkesvegvedlikehold . 63 42. Building cost index for maintenance of main road and provincial road 63 43. Byggekostnadsindekser for vannkraftanlegg 64 43 Building cost index of water power plant 64 og ordrereserve i bygge- og anleggsvirk- 44. New orders and unfilled orders in building construction. somhet. Verdiindeks 64 Index numbers of value 64 45. Innførsel og utførsel av varer 65 45 Imports and export of commodities 65 46. Innførsel av varer etter varegruppe 66 46 Imports of commodities by commodity group 66 47. Utførsel av varer etter varegruppe 69 47 Exports of commodities by commodity group 69 48. Innførsel av varer. Verdi-, pris- #og volumindekser 72 48. Imports of commodities. Index numbers of value, unit value and volume 72 49. Utførsel av varer. Verdi-, pris og volumindekser 74 49. Exports of commodities. Index numbers of value, unit value and volume 74 50. Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands 76 50 Price index of first-hand domestic transactions 76 51. Engroshandel. Verdiindeks 82 51 Wholesale trade Index numbers of value 82 52. Engroshandel. Prisindeks 83 52 Wholesale trade Price index 83 53. Engroshandel. Volumindeks 84 53 Wholesale trade Index of volume 84 54. Salg av petroleumsprodukter 85 54 Sale of petroleum products 85 55. Omsetning av mineralvann, øl, vin, brennevin og tobakk 86 55. Soles of spa water, beer, wine, liquor and tobacco . 86 56. Detaljhandel. Verdiindeks 87 56 Retail trade. Index of value 87 57. Detaljhandel. Prisindeks 89 57 Retail trade. Price index 89 58. Norges Statsbaner. Jembanedriften 90 58 Norwegian State Railways. The railway service 90 59. Førstegongsregistrerte nye og bruktimporterte motor- 59. First time registrations of new and second-hand vogner og tilhengere 91 imported motor vehicles and trailers 91 60. Veitrafikkulykker med personskade 92 60 Road traffic accidents with personal injury 92 61. Handelsflåten. Størrelse, tilgang og avgang 93 61The merchant fleet. Size, increase and decrease 93 62. Handelsflåten. Skip i opplag og fraktindekser 94 62. The merchant fleet. Vessels laid up and freight indices 94 63. Hurtigruta Bergen-Kirkenes. Passasjer- og gods- 63. Express Coastal Liner Bergen-Kirkenes. Passenger transport 95 and goods transport 95 64. Sivil luftfart 96 64 Civil aviation 96 65. Postverket. Bokført trafikk, inntekter og utgifter 97 65. Postal Administration. Registered traffic, receipts and expenditure 97 66. Televerket. Inntekter, utgifter, telefon- #og teleks- 66. Telecommunications Administration. Receipts, expenditrafikk mv 98 ture, telephone and telex traffic etc. 98 67. Hoteller og overnattingsbedrifter. Gjestedøgn etter 67. Hotels and similar establishments.
|
maalfrid_0ea6862d62c5ffd4a2fcbca2b600c684be15c54e_11
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.901
|
If the procuring entity requires the legalization of documentary evidence provided by sup- 88 pliers or contractors to demonstrate their qualifications in procurement proceedings, the procuring entity shall not impose any requirements as to the legalization of the documentary evidence other than those provided for in the laws of this State relating to the legalization of documents of the type in question. (1) The procuring entity shall maintain a record of the procurement proceedings containing, 90 at a minimum, the following information: (a) a brief description of the goods, construction or services to be procured, or of the pro- 91 curement need for which the procuring entity requested proposals or offers; (b) the names and addresses of suppliers or contractors that submitted tenders, proposals, 92 offers or quotations, and the name and address of the supplier or contractor with whom the procurement contract is entered into and the contract price; (c) information relative to the qualifications, or lack thereof, of suppliers or contractors that 93 submitted tenders, proposals, offers or quotations; (d) the price, or the basis for determining the price, and a summary of the other principal 94 terms and conditions of each tender, proposal, offer or quotation and of the procurement contract, where these are known to the procuring entity; (e) a summary of the evaluation and comparison of tenders, proposals, offers or quotations, 95 including the application of any margin of preference pursuant to articles 34 (4) (d) and 39 (2); (f) if all tenders, proposals, offers or quotations were rejected pursuant to article 12, a 96 statement to that effect and the grounds therefor, in accordance with article 12 (1); (g) if, in procurement proceedings involving methods of procurement other than tendering, 97 those proceedings did not result in a procurement contract, a statement to that effect and of the grounds therefor; (h) the information required by article 15, if a tender, proposal, offer or quotation was re- 98 jected pursuant to that provision; (i) in procurement proceedings involving the use of a procurement method pursuant to 99 paragraph (2) or subparagraph (a) or (b) of paragraph (3) of article 18, the statement required under article 18 (4) of the grounds and circumstances on which the procuring entity relied to justify the selection of the method of procurement used; SiSU lexmercatoria.
|
wikipedia_download_nbo_Richard E. Byrd_53701
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.917
|
Fil:Lt com r e byrd.jpg|thumb|Kontreadmiral Richard E. '''Richard Evelyn Byrd''' (født 25. oktober 1888, død 11. mars 1957) var en amerikansk admiral, polarforsker og flypioner. Han deltok som ekspedisjonsleder og navigatør på flygninger som krysset Atlanterhavet, deler av Polhavet og deler av Antarktisplatået. Byrd hevdet at hans ekspedisjoner var de første som hadde nådd både Nordpolen og Sørpolen med fly. Richard Evelyn Byrd ble født i en rik virginiafamilie den 25. oktober 1888. Han startet sin utdannelse ved University of Virginia før han søkte seg over til, og ble utdannet ved United States Naval Academy i 1912. Han lærte å fly under første verdenskrig som kadett i den amerikanske marine US Navy hvor han fikk en sterk interesse for flyvning og utviklet nye teknikker for navigering av fly i åpent farvann, bruk av avdriftsindikator og sekstant. Hans ekspertise på dette område førte til at han ble tatt ut til marinens atlanterhavsflyvning i 1919. Av de tre NC-4 flybåtene var det bare en som klarte å fullføre turen. Byste av kontreadmiral Richard Evelyn Byrd ved McMurdo Station. Den 9. mai 1926 gjorde Byrd og Floyd Bennett et forsøk på å fly over Nordpolen. Ved tilbakekomst til Ny-Ålesund, Spitsbergen hevdet de å ha vært over polen, men de var ikke i stand til å presentere navigasjonsdata som kunne bekrefte deres påstand. Senere granskning av deres dagbøker, reisetiden, flyets fart og analyser av vær- og vindforhold førte til at bl.a. Bernt Balchen har fremsatt betydelig tvil om de virkelig nådde Nordpolen. Byrd med et mannskap på tre, blant dem Bernt Balchen, fløy med sin Fokker Trimotor «America» et forsøk på å fly Non-stop fra New York 29. juni 1927 til Paris. I 1928 startet Byrd sin første ekspedisjon til Antarktis. Byrd hadde på forhånd søkt råd av den norske polfareren Roald Amundsen i forkant av ekspedisjonen. Byrd valgte å følge mange av rådene til Amundsen Ekspedisjonen omfattet fartøyene DS «The City of New York» og «Eleanor Bolling» samt tre fly. En base ble opprettet i Hvalbukta på Rossbarrieren, og de startet vitenskapelige ekspedisjoner med hundeslede, snowmobile, og fly. Fotografiske ekspedisjoner og geologiske undersøkelser ble foretatt gjennom den antarktiske sommeren. Ekspedisjonen hadde konstant radioforbindelse med omverdenen. Etter sin første vinter i basen ble ekspedisjonen gjenopptatt og den berømte flyvningen mot Sydpolen og tilbake startet. Byrd, sammen med sin co-pilot/navigatør Bernt Balchen, co-pilot/radioman Harold June, og fotograf Ashley McKinley, fløy den 28. november 1929 «Floyd Bennett» til Sydpolen og tilbake i løpet av 18 timer, 41 minutter. De hadde vanskeligheter med å få tilstrekkelig høyde for å nå opp til Polplatået og måtte dumpe tomme bensintønner, såvel som all reserveproviant. Turen ble gjennomført med hell og førte Byrd inn i historiebøkene. Etter nok en sommer returnerte ekspedisjonen den 18. juni 1930. Den 21. desember 1929 utnevnte Kongressen i USA Byrd til kontreadmiral, bare 41 år gammel. Han ble den yngste admiralen i landets historie. Byrd gjennomførte ytterligere fire ekspedisjoner til Antarktis fra 1933–35, 1939–40, 1946–47 og 1955–56. På sin andre ekspedisjon i 1934 tilbrakte Byrd fem vintermåneder alene i en hytte og utførte meteorologiske målinger. Han ble kullosforgiftet og var nær ved å omkomme. Det var bare på grunn av at hans daglige radiomeldinger ble uklare at hans kolleger ved basen fattet mistanke og tok seg frem til hytten. Etter to mislykkede turer klarte ekspedisjonens lege og to andre menn å komme seg frem til hytten. De oppholdt seg der til 12. oktober da et fly fra basen kunne hente Byrd og legen ut. De andre tok seg tilbake til basen med traktor. Byrds tredje ekspedisjon, ''United States Antarctic Service Expedition'', var den første hvor han hadde offisiell støtte fra den amerikanske regjering. Bare få måneder etter ankomst til Antarktis måtte han returnere til Washington i mars 1940 da det på grunn av krigen var ønskelig med hans tilstedeværelse i USA. Resten av ekspedisjonen forble i Antarktis. Den fjerde ekspedisjonen, Operation Highjump, var den hittil største antarktiske ekspedisjonen. Byrd ledet også Operation Deep Freeze hvor det ble opprettet en permanent antarktisk base ved McMurdo Sound, i Hvalbukta og på Sydpolen i 1955. Da var han ledsaget av Andrew Van Mincey, som Minceybreen er oppkalt etter. Denne gangen ble han i Antarktis kun noen få måneder. Da Richard Byrd døde den 12. mars 1957, hadde han oppnådd å få 22 utmerkelser. Av disse ble ni tildelt for tapperhet og to for heltemot ved å redde andres liv. Blant medaljene er Medal of Honor, Congressional Life Saving Medal, Navy Distinguished Service Medal, Distinguished Flying Cross og Navy Cross. I 1927 ble flyplassen i City of Richmond gitt navnet Richard Evelyn Byrd Flying Field, nå Richmond International Airport, i Henrico County. Byrds Fairchild FC-2W2, NX8006, «Stars And Stripes» er plassert i Virginia Aviation Museum på utlån fra National Air and Space Museum, Washington, D.C. Et krater på Månen har fått hans navn, og Mount Byrd på Rossøya i Antarktis er oppkalt etter ham. Ved den amerikanske Antarktis-basen McMurdo Station er oppført Richard E. Byrd Historic Monument, en bronsebyste av svart marmor oppført i 1965 med beskrivelse av Richard Byrds polarvirksomhet. Bysten er oppført på Antarktistraktatens liste over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Byrd ble innlemmet i National Aviation Hall of Fame i 1968. * ''To the Pole: The Diary and Notebook of Richard E. Byrd'', 1925–1927. * The Flight of the 'America' * ''Alone'' * Papers of Admiral Richard E.
|
maalfrid_151df8cad48f9a9ccada2b1023ec69fd0fe6a9bd_8
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.964
|
which can amplify or reduce the effect of medical interventions on measured long run outcomes. For example, academic achievement has a long horizon, allowing for post-hospital investments to respond to initial treatment over time. To make this idea more precise, let represent all accumulated investments up to period, and be a function of initial health, treatment at birth, and a vector of all subsequent shocks to health or educational ability. Let academic achievement be determined by initial conditions and the accumulated effects of all subsequent inputs as in Todd & Wolpin (2007): Academic Achievement at (4) where is the academic outcome for child at time. A regression discontinuity approach will help solve the problem of non random assignment of at least locally. However, this framework also makes explicit that post-hospital investments may react to treatments and that the estimated coefficient from the regression discontinuity in will reflect the combination of the effect of initial treatment and the reinforcing or countervailing effect of later investments. Specifically, we can write the following expression for the coefficient of interest from the regression discontinuity estimation from: where is the structural effect of additional treatments at birth on academic achievement in and is the difference in average post hospital investments children will receive as a consequence of obtaining additional treatment at the cutoff. The estimated coefficient should thus be interpreted as the total policy relevant effect of the increased medical care at this margin, which may include any possible reaction by post investments. In our empirical analysis we attempt to gauge how important post investments may be. We observe different sources of parental investments: time use surveys, quality of child care and school, timing of the mother's return to the labor force etc., and study how these vary across the cutoff to search for evidence of differential post investments. An additional point to be made is that if treatment is effective in lowering mortality, the composition of children who survive to school age will also be affected. We deal with the composition bias in two ways. First, we assign counterfactual scores to children who died above the cutoff and examine the percentiles at which these children would have to score to nullify our results. The idea is to test how well children who died above the cutoff would have had to perform to smooth out our discontinuity in test scores.
|
maalfrid_fb56c07514d87651d1d59cc48c565c175aa055e9_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.57
|
09:30 Registrering og kaffe 10:30 Åpning ved fylkesmannen Bård M. Pedersen, fylkesmann 10:45 Økosystemtjenester Evy Jørgensen, Fylkesmannen i Troms 11:00 Klimatilpasning i kommunal og regional planlegging Lill-Hege Nergård, Fylkesmannen i Troms 12:45 Kaffepause 12:00 Vannforvaltning – fra plan til handling Helga Gunnarsdottir, Miljødirektoratet 12:30 Vannforvaltning i Troms Matthias Zielke, Troms fylkeskommune 13:00 Lunsj 14:00 Miljøkartlegging og tiltak i vannområde Lofoten Are Johansen, Lofoten vannområde 14:30 Oppsummering og gruppediskusjon 15:00 Pause 15:15 Miljø- og avfallstiltak i Sør-Troms Nina Dons-Hansen, Sør-Troms regionråd 15:25 Strandrydding i Nord-Troms Hugo Tingvoll, Nord-Troms Friluftsråd presentert av Eivind Høstmark Borge, Forum for natur og friluftsliv 15:35 Marin forsøpling og oppfølging av industri i Troms Lisa Bjørnsdatter Helgason, Fylkesmannen i Troms 15:45 Anadrome laksefisk i Troms Kjell-Magne Johnsen, Fylkesmannen i Troms 16:15 Forurensning - hva påvirker vannforekomstene? Per Kristian Krogstad, Fylkesmannen i Troms 16:
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.