id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_meta_1909_0
|
Kong Haakon 7. nektet å gi etter for tyskernes krav om at Quisling skulle innsettes som statsminister i 1940.
|
Kong Haakon 7. nekta å gje etter for kravet til tyskarane om at Quisling skulle setjast inn som statsminister i 1940.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1911_6
|
Digitalarkivet
|
Digitalarkivet
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
nbnn_intro_1907_0
|
Den 9. april 1940 startet den tyske okkupasjonen av Norge. Tyske soldater marsjerte inn i de største byene og tok over den formelle styringen av landet vårt. Du skal her studere et fotografi fra Oslo like etter at okkupasjonen startet.
|
Den 9. april 1940 starta den tyske okkupasjonen av Noreg. Tyske soldatar marsjerte inn i dei største byane og tok over den formelle styringa av landet vårt. Du skal studere eit fotografiet frå Oslo like etter at okkupasjonen starta.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1910_4
|
Fra forsida til Digitalarkivet kan du velge "Avansert personsøk". Du finner det under søkefeltet. I venstre kolonne kan du filtrere på kategori og geografi. Klikk på "Kategori" og velg "Folketellingen 1865". Gå deretter inn på "Geografi" og velg Nord-Trøndelag og Sparbu. Deretter bruker vi et navn som mange har. Fyll ut personinformasjon ved å skrive "Johan" som fornavn og "Olsen" som etternavn. Klikk på "Søk".
|
Frå framsida til Digitalarkivet kan du velje "Avansert personsøk". Du finn det under søkefeltet. I venstre kolonne kan du filtrere på kategori og geografi. Klikk på "Kategori" og vel "Folketeljinga 1865". Gå deretter inn på "Geografi" og vel Nord-Trøndelag og Sparbu. Deretter bruker vi eit namn som mange har. Fyll ut personinformasjon ved å skrive "Johan" som førenamn og "Olsen" som etternamn. Klikk på "Søk".
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
nbnn_intro_1910_0
|
Folketellingene er lister over innbyggerne i Norge på et bestemt tidspunkt. De store folketellingene i Norge etter 1800 finner vi på nett på Digitalarkivets hjemmesider.
|
Folketeljingane er lister over innbyggarane i Noreg på eit bestemt tidspunkt. Dei store folketeljingane i Noreg etter år 1800 finn vi på nett på heimesidene til Digitalarkivet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
nbnn_article_1910_2
|
Gå inn på Digitalarkivets hjemmesider . Velg en av folketellingene der. I dette eksempelet bruker vi den fra 1865. Deretter kan du velge fylke og kommune. Når du er kommet inn i kommunens folketelling, kan du søke på navn, sivilstand, alder, kjønn, fødested med mer.
|
Gå inn på heimesidene til Digitalarkivet . Vel ei av folketeljingane der. I dette dømet bruker vi den frå 1865. Deretter kan du velje fylke og kommune. Når du er kommen inn i folketeljinga til kommunen, kan du søke på namn, sivilstand, alder, kjønn, fødestad med meir.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1910_3
|
Her har vi laget et eksempel som det går an å prøve seg på for å bli kjent med folketellingene.
|
Her har vi laga eit døme som det går an å prøve seg på for å bli kjend med folketeljingane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
nbnn_article_1910_5
|
Finn Johan Peter Olsen, født i 1864, og klikk på navnet hans. Da får vi opp informasjon om Johan og alle som bodde på samme gård. Den informasjonen vi kan finne om Johan Peter Olsen er følgende:
|
Finn Johan Peter Olsen, fødd i 1864, og klikk på namnet hans. Då får vi opp informasjon om Johan og alle som budde på same gard. Den informasjonen vi kan finne om Johan Peter Olsen er følgande:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1913_0
|
Skal du komme langt tilbake i tid, må du som regel også bruke andre kilder enn familien. Det er uansett lurt å dobbeltsjekke opplysningene du får fra slektningene dine. Da er folketellingene et bra sted å begynne.
|
Om du skal komme langt tilbake i tid, må du som regel også bruke andre kjelder enn familien. Det er uansett lurt å dobbeltsjekke opplysningane du får frå slektningane dine. Då er folketeljingane ein bra stad å starte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
nbnn_article_1910_8
|
Vi kan altså si ganske mye ut fra funn i folketellingene. Hvis du vet hvor en person har flyttet etter for eksempel å ha giftet seg eller for å studere, kan du finne personen i flere folketellinger. Da kan du finne ut mye om den personens liv bare ut fra folketellingene.
|
Vi kan altså seie ganske mykje ut frå funn i folketeljingane. Om du veit kvar ein person har flytta etter til dømes å ha gifta seg eller for å studere, kan du finne personen i fleire folketeljingar. Då kan du finne ut mykje om livet til den personen berre ut frå folketeljingane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1911_8
|
Arkivverket: Nybegynner i slektsgransking
|
Arkivverket: Nybegynner i slektsgransking
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1911_3
|
For de fleste av kildeoppgavene vi legger ut på NDLA, har vi gjort det enkelt for deg ved at vi allerede har funnet fram til kildene. Hvis du skal finne kilder selv, må du vite hvor du skal lete. Det finnes både private arkiv og offentlige arkiv. I Norge har vi Arkivverket som inkluderer både Riksarkivet og Statsarkivet for alle regionene i Norge. Det finnes også byarkiv/kommunearkiv og interkommunale arkiv .
|
For dei fleste av kjeldeoppgåvene vi legg ut på NDLA, har vi gjort det enkelt for deg ved at vi alt har funne fram til kjeldene. Om du skal finne kjelder sjølv, må du vite kvar du skal leite. Det finst både private arkiv og offentlege arkiv. I Noreg har vi Arkivverket som inkluderer både Riksarkivet og Statsarkivet for alle regionane i Noreg. Det finst òg byarkiv/kommunearkiv og interkommunale arkiv.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1920_10
|
Tidsvitne Thorleif Moe
|
Tidsvitne Thorleif Moe
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1902_12
|
Når vi har stilt alle de kildekritiske spørsmålene og fått svar på disse, er neste spørsmål om vi faktisk kan bruke fotografiet som kilde til det vi lurer på. Kan vi bruke dette fotografiet når det gjelder akkurat det historiske problemet vi er opptatt av? Eller forteller det alt om noe helt annet, og ingenting om akkurat det vi lurer på?
|
Når vi har stilt alle dei kjeldekritiske spørsmåla og fått svar på dei, er neste spørsmål om vi faktisk kan bruke fotografiet som kjelde til det vi lurer på. Kan vi bruke dette fotografiet når det gjeld akkurat det historiske problemet vi er opptekne av? Eller fortel det alt om noko heilt anna, og ingenting om akkurat det vi lurer på?
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_meta_1910_0
|
Folketellingene er lister over innbyggerne i Norge på et bestemt tidspunkt.
|
Folketeljingane er lister over innbyggarane i Noreg på eit bestemt tidspunkt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1911_7
|
Arkivverket
|
Arkivverket
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1920_9
|
Tidsvitne Søren Brandsnes
|
Tidsvitne Søren Brandsnes
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1911_0
|
En historisk person kan være både en kjent person som "alle" vet hvem er og mer ukjente personer. De fleste finnes det kilder på. Kanskje vil du forske på noen i din familie?
|
Ein historisk person kan vere både ein kjend person som "alle" veit kven er og meir ukjende personar. Dei fleste finst det kjelder på. Kanskje vil du forske på nokon i familien din?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1911_4
|
Kilder om en person kan blant annet være private brev og dagbøker, vitnemål, folketellinger og kirkebøker.
|
Kjelder om ein person kan mellom anna vere private brev og dagbøker, vitnemål, folketeljingar og kyrkjebøker.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_1909_0
|
Kongens nei var da kong Haakon 7. sa nei til tyskernes krav om å godkjenne Vidkun Quisling fra partiet Nasjonal Samling til ny statsminister i Norge. Avslaget kom i et skriftlig dokument som har blitt stående som et av de viktigste fra krigens dager i Norge.
|
Kongens nei var då kong Haakon 7. sa nei til kravet til tyskarane om å godkjenne Vidkun Quisling frå partiet Nasjonal Samling til ny statsminister i Noreg. Avslaget kom i eit skriftleg dokument som har vorte ståande som eit av dei viktigaste frå krigens dagar i Noreg.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1911_2
|
Det er også viktig å være bevisst de sporene en selv etterlater seg, spesielt i dag med digitale tjenester og sosiale medier. Sporene du etterlater deg blir enda flere enn de som er igjen etter oldeforeldrene dine. Tenk på at de bildene du legger ut av deg selv, opprop du skriver under på, og oppgaver du legger ut på internett, kan søkes opp om 100 år.
|
Det er òg viktig å vere bevisst på dei spora ein sjølv etterlèt seg, spesielt i dag med digitale tenester og sosiale medium. Spora du etterlèt deg blir endå fleire enn dei som er igjen etter oldeforeldra dine. Tenk på at dei bileta du legg ut av deg sjølv, opprop du skriv under på, og oppgåver du legg ut på internett, kan søkjast opp om 100 år.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_1913_0
|
For å komme i gang med slektsforskning bør du starte med å snakke med foreldre, besteforeldre, oldeforeldre eller andre som kan fortelle om slekta.
|
For å komme i gang med slektsforsking bør du starte med å snakke med foreldre, besteforeldre, oldeforeldre eller andre som kan fortelje om slekta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_1922_0
|
Thorleif Moe var med i ei hemmelig gruppe bak tyskernes linjer i forbindelse med tilbaketrekningen deres og nedbrenningen av Finnmark under krigen.
|
Thorleif Moe var med i ei hemmeleg gruppe bak dei tyske linjene i samband med at tyskarane trekte seg tilbake og brende ned Finnmark under krigen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1823_4
|
Når en passasjer sjekkes, skjer det ved at håndbagasjen sendes gjennom en røntgenmaskin. Selv spaserer passasjeren gjennom en metalldetektorportal. Vekternes oppgave er å analysere hva som er i håndbagasjen, og å rettlede passasjerer som har for mye metall på seg. Dersom metalldetektoren gir utslag, må passasjeren sjekkes manuelt.
|
Når ein passasjer blir sjekka, skjer det ved at handbagasjen blir send gjennom ei røntgenmaskin. Sjølv spaserer passasjeren gjennom ein metalldetektorportal. Oppgåva til vektarane er å analysere kva som er i handbagasjen, og å rettleie passasjerar som har for mykje metall på seg. Dersom metalldetektoren gir utslag, må passasjeren sjekkast manuelt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_intro_1829_0
|
Hva vil det si å være lojal? På arbeidsplassen kan det av og til være vanskelig å vite hvem du skal være lojal mot. I denne oppgaven skal vi se nærmere på en tenkt problemstilling i et vaktselskap.
|
Kva vil det seie å vere lojal? På arbeidsplassen kan det av og til vere vanskeleg å vite kven du skal vere lojal mot. I denne oppgåva skal vi sjå nærare på ei tenkt problemstilling i eit vaktselskap.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_1827_0
|
Hvilke friheter kan du ta deg på jobb? Kan du gi ekstrarabatter for å være grei? Kan du ta imot gaver dersom kundene ikke forventer noe i retur? Mange bedrifter har etiske retningslinjer som du som ansatt må kjenne til.
|
Kva fridomar kan du ta deg på jobb? Kan du gi ekstrarabattar for å vere grei? Kan du ta imot gåver dersom kundane ikkje forventar noko i retur? Mange bedrifter har etiske retningslinjer som du som tilsett må kjenne til.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1913_3
|
Se for eksempel nettressursene til My Heritage eller Geni.com
|
Sjå til dømes nettressursane til My Heritage eller Geni.com
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1911_5
|
Ved å lese dokumentene nøye kan man finne ut mange ting om tida de er skrevet i, og om personen de handler om. Når vi skal studere kilder, er det viktig at vi først finner opphavssituasjonen. Man må rett og slett på jakt i dokumentene for å finne svar. Ved å bruke sentrale spørreord kommer du langt. Når? Hvem? Hva? Hvor? Hvorfor? Hvis du skriver ned svar på spørsmål som begynner med disse spørreordene, kan du til slutt lage en hel historie om personen du har valgt ut.
|
Ved å lese dokumenta nøye kan ein finne ut mange ting om tida dei er skrivne i, og om personen dei handlar om. Når vi skal studere kjelder, er det viktig at vi først finn opphavssituasjonen. Ein må rett og slett på jakt i dokumenta for å finne svar. Ved å bruke sentrale spørjeord kjem du langt. Kva tid? Kven? Kva? Kvar? Kvifor? Om du skriv ned svar på spørsmål som byrjar med desse spørjeorda, kan du til slutt lage ei heil historie om personen du har valt ut.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1911_1
|
Vi vil vise at ved å velge å forske på en helt vanlig person, kan man finne ut mye om den tida den personen levde i. Lover, regler og normer for hvordan man skulle oppføre seg, ville virke inn på vedkommendes liv. Det samme ville store hendelser i samtida gjøre. For eksempel vil man ved å se på noens liv i 1905 kunne si noe om hvordan unionsoppløsningen med Sverige virket inn på folk. Kanskje vil du da finne ut at de som bodde i grenseområdene mot Sverige, hadde et sterkere engasjement om dette enn de som bodde ved kysten. Å personifisere historien er en fin innfallsvinkel til å se nærmere på en spesiell tid eller et spesielt område.
|
Vi vil vise at ved å velje å forske på ein heilt vanleg person, kan ein finne ut mykje om den tida personen levde i. Lover, reglar og normer for korleis ein skulle oppføre seg, ville verke inn på livet til vedkommande. Det same ville store hendingar i samtida gjere. Til dømes vil ein ved å sjå på nokon sitt liv i 1905 kunne seie noko om korleis unionsoppløysinga med Sverige verka inn på folk. Kanskje vil du då finne ut at dei som budde i grenseområda til Sverige, hadde eit sterkare engasjement om dette enn dei som budde ved kysten. Å personifisere historia er ein fin innfallsvinkel til å sjå nærare på ei spesiell tid eller eit spesielt område.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Patricia Haeck"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gunn Løwe"
}
] |
nbnn_article_1920_8
|
Tidsvitne Nils Børstrand
|
Tidsvitne Nils Børstrand
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1910_1
|
Når du skal søke, bør du vite navn på personen og hvor hun eller han kom fra. Hvis du i tillegg vet fødselsår og kanskje fars navn, kommer du langt.
|
Når du skal søke, bør du vite namn på personen og kor ho eller han kom frå. Om du i tillegg veit fødselsår og kanskje namnet til faren, kjem du langt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1920_7
|
Tidsvitne Helge Sæther
|
Tidsvitne Helge Sæther
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1911_9
|
Tips knyttet til slektsgransking kan godt brukes til å finne kilder til personer du ikke er i slekt med også.
|
Tips knytte til slektsgransking kan godt brukast til å finne kjelder til personar du ikkje er i slekt med òg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1913_7
|
Denne lenka fører til søk på Knud Ibsen, Henrik Ibsens far, i Digitalarkivet.
|
Denne lenka fører til søk på Knud Ibsen, far til Henrik Ibsen, i Digitalarkivet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1913_4
|
Vi bruker Henrik Ibsen som eksempel, og prøver å finne foreldrene hans. Siden Ibsen ikke er et så vanlig navn, kan du prøve å skrive navnet i søkefeltet på forsida til Digitalarkivet. Henrik Ibsen var født i Skien og het Johan til mellomnavn. Søk på "Henrik Johan Ibsen". Du får opp ei liste med de mest relevante treffa øverst. Ingen av treffa gir oss navn på foreldrene til Henrik, men fødselsdatoen hans og fødestedet står oppført i forbindelse med giftermålet. Da vet vi at han ble født 20. mars 1828 i Skien.
|
Vi bruker Henrik Ibsen som døme, og prøver å finne foreldra hans. Sidan Ibsen ikkje er eit så vanleg namn, kan du prøve å skrive namnet i søkefeltet på framsida av Digitalarkivet. Henrik Ibsen var fødd i Skien og heitte Johan til mellomnamn. Søk på "Henrik Johan Ibsen". Du får opp ei liste med dei mest relevante treffa øvst. Ingen av treffa gir oss namn på foreldra til Henrik, men fødselsdatoen hans og fødestaden står oppført i samband med giftarmålet. Då veit vi at han vart fødd 20. mars 1828 i Skien.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1913_5
|
For å finne navna til Henriks foreldre kan du nå prøve å finne dåpen hans i de skannede kirkebøkene. Gå til Digitalarkivets forside og velg "Skanna arkiver" under menyen øverst til høyre. Klikk deretter på "Bla i kirkebøker i Norge" under "Kirkebøker". Skien ligger i Telemark, så da må du velge riktig fylke. Velg også Skien sokn og trykk "Søk". På 1800-tallet ble det som regel skrevet to kirkebøker: ministerialbøkene , som sognepresten skrev, og klokkerbøkene , som klokkeren skrev. De skal inneholde det samme, og hvis du ikke finner det du leter etter i den ene, eller ikke forstår håndskrifta, kan du se i den andre.
|
For å finne namna til foreldra til Henrik kan du no prøve å finne dåpen hans i dei skanna kyrkjebøkene. Gå til framsida på Digitalarkivet og vel "Skanna arkiver" under menyen øvst til høgre. Klikk deretter på "Bla i kirkebøker i Norge" under "Kirkebøker". Skien ligg i Telemark, så då må du velje riktig fylke. Vel også Skien sokn og trykk "Søk". På 1800-talet vart det som regel skrive to kyrkjebøker: ministerialbøkene , som soknepresten skreiv, og klokkarbøkene , som klokkaren skreiv. Dei skal innehalde det same, og om du ikkje finn det du leitar etter i den eine, eller ikkje forstår handskrifta, kan du sjå i den andre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1910_7
|
Vi kan også klikke på selve gårdsnavnet Søndre Tønne øverst på sida. Da får vi opp følgende informasjon:
|
Vi kan òg klikke på sjølve gardsnamnet Søndre Tønne øvst på sida. Då får vi opp følgande informasjon:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1913_8
|
Prøv ministerialboka for Skien for 1814–1843. Klikk på "Innhold". Klikk på åra 1826–1828 under "Fødte og døpte". Det første du bør gjøre når du åpner ei kirkebok, er å finne ut hvordan den er ordnet. Denne kirkeboka har ei side for "Mandkjøn" og ei for "Qvindekjøn". Du trenger bare å konsentrere deg om de venstre sidene, de for "Mandkjøn". Kolonnene viser fødselsdato, barnets navn, dåpsdato, foreldre, faddere og anmerkninger. Dette er ei liste over døpte barn, så den er ikke ordnet etter fødselsdato. Det kunne ofte ta mange måneder før barnet ble døpt, så det kan være lurt å lete et stykke inn i neste år, spesielt hvis barnet er født sent på året. I dette tilfellet må vi bla litt før vi kommer til 1828. Det kan være lurt å endre bildestørrelsen, slik at skrifta blir lettere å lese.
|
Prøv ministerialboka for Skien for 1814–1843. Klikk på "Innhold". Klikk på åra 1826–1828 under "Fødte og døpte". Det første du bør gjere når du opnar ei kyrkjebok, er å finne ut korleis ho er ordna. Denne kyrkjeboka har ei side for "Mandkjøn" og ei for "Qvindekjøn". Du treng berre å konsentrere deg om dei venstre sidene, dei for "Mandkjøn". Kolonnane viser fødselsdato, namn på barnet, dåpsdato, foreldre, fadrar og merknader. Dette er ei liste over døypte barn, så ho er ikkje ordna etter fødselsdato. Det kunne ofte ta mange månader før barnet vart døypt, så det kan vere lurt å leite eit stykke inn i neste år, særleg om barnet er fødd seint på året. I dette tilfellet må vi bla litt før vi kjem til 1828. Det kan vere lurt å endre biletstorleiken, slik at skrifta blir lettare å lese.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Vegard Floor Søvik"
},
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1913_9
|
Når du kommer til overskrifta "For Kirkeaaret 1828", må du begynne å lete etter riktig navn. Hvis du tror du kan ha funnet rett, må du sjekke de andre opplysningene mot det du vet fra før. Øverst på ei av de første sidene står navnet "Henrich Johan". Til venstre står det riktig fødselsdato, og til høyre står det at faren heter Knud Ibsen og mora heter Marikken Altenborg. Dette kan være litt vanskelig å lese, men når du vet hva du leter etter, er det ofte lettere å forstå.
|
Når du kjem til overskrifta "For Kirkeaaret 1828", må du byrje å leite etter riktig namn. Om du trur at du kan ha funne rett, må du sjekke dei andre opplysningane mot det du veit frå før. Øvst på ei av dei første sidene står namnet "Henrich Johan". Til venstre står det riktig fødselsdato, og til høgre står det at faren heiter Knud Ibsen og mora heiter Marikken Altenborg. Dette kan vere litt vanskeleg å lese, men når du veit kva du leitar etter, er det ofte lettare å skjønne.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_1920_0
|
Gjennom et samarbeid med ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter har vi tilgjengeliggjort sju filmer med tidsvitner fra andre verdenskrig.
|
Gjennom eit samarbeid med ARKIVET freds- og menneskerettssenter har vi gjort sju filmar med tidsvitne frå andre verdskrigen tilgjengelege.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1913_2
|
Det kan være lurt å bruke en database når du driver slektsforskning. Det finnes flere digitale slektstrær på nett, som egner seg godt til dette. De er som regel gratis opp til et visst antall slektninger.
|
Det kan vere lurt å bruke ein database når du driv slektsforsking. Det finst fleire digitale slektstre på nett, som eignar seg godt til dette. Dei er som regel gratis opp til eit visst tal slektningar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1920_6
|
Tidsvitne Harriet von Nickel
|
Tidsvitne Harriet von Nickel
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1913_11
|
Klarer du å finne mer informasjon om mor til Henrik Ibsen, Marikken Altenborg?
|
Klarer du å finne meir informasjon om mor til Henrik Ibsen, Marikken Altenborg?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1920_0
|
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter ligger i den tidligere statsarkivbygningen i Kristiansand. Bygningen var i årene 1942–45 Gestapos hovedkvarter på Sørlandet.
|
ARKIVET freds- og menneskerettssenter ligg i den tidlegare statsarkivbygninga i Kristiansand. Bygninga var i åra 1942–45 hovudkvarteret til Gestapo på Sørlandet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
nbnn_intro_1920_0
|
Gjennom et samarbeid med ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand har vi tilgjengeliggjort sju filmer med tidsvitner fra andre verdenskrig. Tidsvitnene har forskjellig bakgrunn og forteller selv sin historie i disse filmene.
|
Gjennom eit samarbeid med ARKIVET freds- og menneskerettssenter i Kristiansand har vi gjort sju filmar med tidsvitne frå andre verdskrigen tilgjengelege. Tidsvitna har ulik bakgrunn og fortel sjølve historia si i desse filmane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
nbnn_article_1920_4
|
Her finner du lenker til alle filmene:
|
Her finn du lenker til alle filmane:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1920_2
|
ARKIVET sitter på et arkiv med tidsvitneintervjuer fra andre verdenskrig som er tatt opp på film. Av disse filmene har vi plukket ut sju, som du finner her på NDLA historie. Filmene er ikke nye, men de formidler personlige historier knyttet til krigen, opplevd fra forskjellige ståsteder.
|
ARKIVET sit på eit arkiv med intervju med tidsvitne frå andre verdskrigen som er tekne opp på film. Av desse filmane har vi plukka ut sju, som du finn her på NDLA historie. Filmane er ikkje nye, men dei formidlar personlege historier knytte til krigen, opplevde frå ulike ståstader.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
nbnn_article_1929_0
|
Egil Magnus Berg fra Trondheim reiste til sjøs i 1934. I 1939 ble han uteksaminert styrmann ved Trondheim offentlige sjømannsskole. Under andre verdenskrig hadde han blant annet hyre på Bjørkhaug av Ålesund som blant annet gikk i stor konvoi mellom Canada og Storbritannia i 1941.
|
Egil Magnus Berg frå Trondheim reiste til sjøs i 1934. I 1939 vart han uteksaminert styrmann ved Trondheim offentlege sjømannsskole. Under den andre verdskrigen hadde han mellom anna hyre på Bjørkhaug av Ålesund som mellom anna gjekk i stor konvoi mellom Canada og Storbritannia i 1941.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
nbnn_intro_1921_0
|
Wolfgang Windingstad var frontkjemper på Østfronten. Han vervet seg til tysk krigstjeneste i 1943 og kjempet ved Kaprolathøyden i Russland. Der ble han tatt til fange, og han satt i russisk fangenskap helt til 1953.
|
Wolfgang Windingstad var frontkjempar på Austfronten. Han verva seg til tysk krigsteneste i 1943 og kjempa ved Kaprolathøgda i Russland. Der blei han teken til fange, og han sat i russisk fangenskap heilt til 1953.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1929_1
|
Berg forteller om å seile i konvoi over Atlanteren, og nyheten om senkingen av krigsskipet Bismarck, et skip mange sjøfolk fryktet i første del av krigen. Berg har fortalt sin historie til Bente Heggvik som har vært tilknyttet Statsarkivet i Trondheim.
|
Berg fortel om å segle i konvoi over Atlanteren og nyhenda om senkinga av krigsskipet Bismarck. Dette var eit skip mange sjøfolk frykta i første del av krigen. Berg har fortald historia si til Bente Heggvik, som har vore knytt til Statsarkivet i Trondheim.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_1927_0
|
Edith Notowicz er jøde og vokste opp i Ungarn. Under andre verdenskrig ble hun deportert til Auschwitz, hvor hun ble valgt ut av Josef Mengele. Deretter ble hun overført til fabrikkarbeid. Etter krigen flyttet hun til Norge, da Ungarn ikke ville ta imot henne.
|
Edith Notowicz er jøde og vaks opp i Ungarn. Under andre verdskrigen blei ho deportert til Auschwitz, der ho blei vald ut av Josef Mengele. Deretter blei ho overført til fabrikkarbeid. Etter krigen flytta ho til Noreg, då Ungarn ikkje ville ta imot henne.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1920_11
|
Tidsvitne Wolfgang Windingstad
|
Tidsvitne Wolfgang Windingstad
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_1922_0
|
Thorleif Moe var med i ei hemmelig gruppe som opererte bak tyskernes linjer i forbindelse med tilbaketrekningen deres og nedbrenningen av Finnmark under andre verdenskrig.
|
Thorleif Moe var med i ei hemmeleg gruppe som opererte bak dei tyske linjene i samband med at tyskarane trekte seg tilbake og brende ned Finnmark under andre verdskrigen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1913_1
|
På Digitalarkivet finner du folketellinger fra 1801 til 1920. Det vil si at du må finne opplysninger om personer som levde i 1920 eller tidligere for å komme i gang. Du finner en introduksjon til hvordan du bruker folketellingene i Å bruke folketellingene . Hvis du ønsker å komme videre i slektsforskningen, må du bruke en kombinasjon av ulike kilder. Her skal vi vise hvordan du kan kombinere folketellinger og kirkebøkenes lister over fødsler og dåp for å jobbe deg bakover i slekta.
|
På Digitalarkivet finn du folketeljingar frå 1801 til 1920. Det vil seie at du må finne opplysningar om personar som levde i 1920 eller tidlegare for å komme i gang. Du finn ein introduksjon til korleis du brukar folketeljingane i Å bruke folketeljingane . Om du ønsker å komme vidare i slektsforskinga, må du bruke ein kombinasjon av ulike kjelder. Her skal vi vise korleis du kan kombinere folketeljingar og listene over fødslar og dåp i kyrkjebøkene for å jobbe deg bakover i slekta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1913_12
|
Det kan være mange grunner til at du ikke finner det du leter etter. Her er en liten oversikt med forslag til løsninger.
|
Det kan vere mange grunnar til at du ikkje finn det du leitar etter. Her er eit lite oversyn med framlegg til løysingar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Stiftelsen Arkivet"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Stiftelsen Arkivet"
}
] |
nbnn_meta_1921_0
|
Wolfgang Windingstad var frontkjemper på Østfronten på tysk side under krigen. Han ble tatt til fange og satt i russisk fangenskap helt til 1953.
|
Wolfgang Windingstad var frontkjempar på Austfronten på tysk side under krigen. Han blei teken til fange og sat i russisk fangenskap heilt til 1953.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1913_6
|
Denne lenka fører til søk på Henrik Ibsen i Digitalarkivet.
|
Denne lenka fører til søk på Henrik Ibsen i Digitalarkivet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
nbnn_article_1929_7
|
Skipene måtte hele tiden være på vakt og hadde derfor ei utsiktstønne montert i formasten. Dagen etter at det gamle britiske slagskipet hadde forlatt dem, ga karen som hadde utkikk beskjed om at han så master og overbygg på et større marinefartøy fremme i horisonten. Det ga en støkk i oss alle om bord på Bjørkhaug. Vi fryktet det verste, og tenkte det var et av fiendens tyngre slagskip som nærmet seg. Heldigvis var det en stor britisk krysser med eskorte som nærmet seg, og passerte oss. Vi dro et lettelsens sukk, men forsto det var noe i gjære.
|
Skipa måtte heile tida vere på vakt og hadde difor ei utsiktstønne montert i formasta. Dagen etter at det gamle britiske slagskipet hadde segla frå dei, gav karen som hadde utkikk melding om at han såg master og overbygg på eit større marinefartøy framme i horisonten. Det gav ein støkk i oss alle om bord på Bjørkhaug. Vi frykta det verste, og tenkte at det var eit av dei tyngre slagskipa til fienden som nærma seg. Heldigvis var det ein stor britisk kryssar med eskorte som nærma seg, og passerte oss. Vi drog eit letta sukk, men forstod at det var noko i gjære.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
nbnn_article_1929_4
|
Tankskipene som fraktet flybensin hadde plassering inne i gruppe. De hadde den farligste lasten. Ble disse truffet av fiendtlig skyts, fikk det katastrofale følger for båt og mannskap. For de allierte var det svært viktig å holde flyvåpenet i gang i kampen mot tyskerne.
|
Tankskipa som frakta flybensin hadde plassering inne i gruppe. Dei hadde den farlegaste lasta. Om desse vart trefte av fiendtleg skyts, fekk det katastrofale følgjer for båt og mannskap. For dei allierte var det svært viktig å halde flyvåpenet i gang i kampen mot tyskarane.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Stiftelsen Arkivet"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Stiftelsen Arkivet"
}
] |
nbnn_meta_1925_0
|
Helge Sæther var medlem i NS. Han ble dømt for landssvik etter krigen og måtte sone en dom på 14 måneder.
|
Helge Sæther var medlem i NS. Han blei dømd for landssvik etter krigen og måtte sone ein dom på 14 månader.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1920_1
|
ARKIVET jobber med både forskning, dokumentasjon, formidling og undervisning og legger særlig vekt på arbeidet med krigsarkiver, blant annet tidsvitneintervjuer og historien til krigsseilerne.
|
ARKIVET jobbar med både forsking, dokumentasjon, formidling og undervisning og legg særleg vekt på arbeidet med krigsarkiv, mellom anna tidsvitneintervju og historia til krigsseglarane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
nbnn_article_1929_3
|
I mai 1941 hadde jeg hyre som andrestyrmann om bord på Bjørkhaug av Ålesund. Vi gjorde oss klare for å gå i konvoi HX 127 fra Halifax i Canada, over til Storbritannia. Etter hvert hengte flere skip seg på, og til slutt talte konvoien rundt 60 - 70 båter. Fartøyene var av ulik størrelse. Bjørkhaug var på 3.000 tonn, mens noen av de største var på 15.000 tonn. Formasjonen var 9 i bredden, og hver kolonne var på 7 - 8 båter. For å verne båtene hadde de med en eskorte som besto av 4 destroyere og noen korvetter.
|
I mai 1941 hadde eg hyre som andrestyrmann om bord på Bjørkhaug av Ålesund. Vi gjorde oss klare for å gå i konvoi HX 127 frå Halifax i Canada, over til Storbritannia. Etter kvart hang fleire skip seg på, og til slutt talde konvoien rundt 60 - 70 båtar. Fartøya var av ulik storleik. Bjørkhaug var på 3.000 tonn, medan nokre av dei største var på 15.000 tonn. Formasjonen var 9 i breidda, og kvar kolonne var på 7 - 8 båtar. For å verne båtane hadde dei med ein eskorte som bestod av 4 destroyerar og nokre korvettar.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
nbnn_intro_1923_0
|
Søren Brandsnes var krigsseiler. I 1941 ble skipet han jobbet på, bordet av tyskere, og han satt en kort stund i tysk fangenskap. Han ble sendt hjem til Norge etter fangenskapet, men meldte seg til ny tjeneste for de allierte.
|
Søren Brandsnes var krigsseglar. I 1941 blei skipet han jobba på, borda av tyskarar, og han sat ei kort stund i tysk fangenskap. Han blei send heim til Noreg etter fangenskapet, men melde seg til ny teneste for dei allierte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
nbnn_meta_1923_0
|
Søren Brandsnes var krigsseiler og satt en kort stund i tysk fangenskap. Han meldte seg likevel til ny tjeneste for de allierte etter dette.
|
Søren Brandsnes var krigsseglar og sat ei kort stund i tysk fangenskap. Han melde seg likevel til ny teneste for dei allierte etter dette.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_1924_0
|
Nils Børstrand var barn under tvangsevakueringen av Finnmark. På flukt fra tyskerne måtte familien flytte flere ganger.
|
Nils Børstrand var barn under tvangsevakueringa av Finnmark. På flukt frå tyskarane måtte familien flytte fleire gonger.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
nbnn_meta_1927_0
|
Edith Notowicz forteller sin historie. Hun er jøde og vokste opp i Ungarn. Under andre verdenskrig ble hun deportert til Auschwitz og valgt ut av Mengele.
|
Edith Notowicz fortel historia si. Ho er jøde og vaks opp i Ungarn. Under andre verdskrigen blei ho deportert til Auschwitz og vald ut av Mengele.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
nbnn_meta_1902_0
|
Fotografier kan brukes som historiske kilder på lik linje med skrevne dokumenter.
|
Fotografi kan nyttast som historiske kjelder på lik linje med skrivne dokument.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
nbnn_intro_1926_0
|
Harriet von Nickel vokste opp som "tyskerbarn". Hennes mor var norsk og hennes far tysk soldat i Norge under krigen.
|
Harriet von Nickel vaks opp som "tyskarbarn". Mor hennar var norsk og far hennar tysk soldat i Noreg under krigen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_1920_3
|
Tidsvitnene har forskjellig bakgrunn; det er en motstandsmann, et NS-medlem, en frontkjemper, en jødisk kvinne, en såkalt tyskerunge, en krigsseiler og en som ble evakuert fra Finnmark i 1944.
|
Tidsvitna har ulik bakgrunn; det er ein motstandsmann, ein NS-medlem, ein frontkjempar, ei jødisk kvinne, ein såkalla tyskarunge, ein krigsseglar og ein som blei evakuert frå Finnmark i 1944.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1935_4
|
Kvantitativ metode i historiefaget inkluderer studier av blant annet folketellinger, kirkebøker og historisk statistikk.
|
Kvantitativ metode i historiefaget inkluderer studier av blant anna folketellinger, kyrkjebøker og historisk statistikk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1929_2
|
Jeg er født og vokst opp i Trondheim. Far min jobbet på havna og jeg var mye med ham. Her var det alltid noe som skjedde, mye folk og mange båter. Veldig spennende for en guttunge å følge med på aktivitetene – folk i farta som skulle ut og reise, dyr som ble levert til slakteriet og tonnevis av varer som ble lossa og lasta. Etter utdanning på skoleskipet Tordenskiold (1934) reiste jeg til sjøs. I 1939 ble jeg uteksaminert styrmann ved Trondheim offentlige sjømannsskole.
|
Eg er fødd og oppvakse i Trondheim. Far min jobba på hamna, og eg var mykje med han. Her var det alltid noko som skjedde, mykje folk og mange båtar. Veldig spennande for ein gutunge å følgje med på aktivitetane – folk i farta som skulle ut og reise, dyr som vart leverte til slakteriet og tonnevis av varer som vart lossa og lasta. Etter utdanning på skoleskipet Tordenskiold (1934) reiste eg til sjøs. I 1939 vart eg uteksaminert styrmann ved Trondheim offentlege sjømannsskole.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
nbnn_article_1929_11
|
Vi klappet i hendene da vi fikk høre denne nyheten, men i ettertid har jeg tenkt at de var jo mennesker om bord på det tyske slagskipet også. Det var sikkert en mor, kone eller barn som ble lei seg fordi de mistet noen de var glade i.
|
Vi klappa i hendene då vi fekk høyre dette nyhendet, men i ettertid har eg tenkt at dei var jo menneske om bord på det tyske slagskipet også. Det var sikkert ei mor, kone eller barn som vart lei seg fordi dei mista nokon dei var glade i.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
nbnn_article_1929_10
|
Ved innseilingen til Liverpool kunne losen fortelle oss at Bismarck var senket på vei til Brest i Frankrike. Årsaken til at vi måtte ta en 180 graders turnover og at HMS Ramillies økte farten, var informasjon om at Bismarck og Prinz Eugen hadde forlatt norskekysten. Det britiske slagskipet som nesten skremte vettet av oss, var med i jakta på Bismarck. De tyske krigsskipene hadde satt kurs ut i Atlanteren, det ble antatt de befant seg et sted mellom Island og Grønland. At Bismarck og Prinz Eugen skulle støte på en så stor konvoi med handelsskip var svært lite ønskelig.
|
Ved innseglinga til Liverpool kunne losen fortelje oss at Bismarck var senka på veg til Brest i Frankrike. Grunnen til at vi måtte ta ein 180 graders turnover og at HMS Ramillies auka farta, var informasjon om at Bismarck og Prinz Eugen hadde forlate norskekysten. Det britiske slagskipet som nesten skremde vettet av oss var med i jakta på Bismarck. Dei tyske krigsskipa hadde sett kurs ut i Atlanteren, det vart trudd at dei var ein stad mellom Island og Grønland. At Bismarck og Prinz Eugen skulle støyte på ein så stor konvoi med handelsskip var svært lite ønskeleg.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
nbnn_intro_1929_0
|
Under andre verdenskrig gikk blant annet norske handelsskip i konvoi over Atlanterhavet. De store tankskipene fraktet flybensin som var viktig for de alliertes kamp. Egil Magnus Berg hadde hyre på et skip som gikk i konvoi.
|
Under den andre verdskrigen gjekk norske handelsskip i konvoi over Atlanterhavet. Dei store tankskipa frakta flybensin som var viktig for kampen til dei allierte. Egil Magnus Berg hadde hyre på eit skip som gjekk i konvoi.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
nbnn_article_1935_7
|
Fordelen med denne metoden er at den kan gi et mer overordnet bilde av situasjonen man undersøker. I begge tilfellene er det viktig å kjenne til styrker og svakheter i kildematerialet man bruker.
|
Fordelen med denne metoden er at han kan gi eit meir overordna bilete av situasjonen vi undersøker. I begge tilfella er det viktig å kjenne til sterke og svake sider i kjeldematerialet vi bruker.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
nbnn_article_1929_5
|
Etter noen dager i sjøen fikk vi beskjed om å ta en 180 graders emergency turn, det var altså en nødsituasjon. Vi spekulerte på hva dette skulle bety, men adlød selvsagt ordre. Med en så stor konvoi, og med så mange store skip var det ikke enkelt å gjøre en full turnover. Før alle hadde endra kurs vestover igjen, ble det mye kaos og rot. Omsider var alle skipene på retrett. Etter hvert ble konvoien gjenopptatt, og vi fikk ordre om å sette ny kurs mot Storbritannia.
|
Etter nokre dagar i sjøen fekk vi melding om å ta ein 180 graders emergency turn, det var altså ein nødssituasjon. Vi spekulerte på kva dette skulle bety, men lystra sjølvsagt ordre. Med ein så stor konvoi, og med så mange store skip var det ikkje enkelt å gjere ein full turnover. Før alle hadde endra kurs vestover igjen, vart det mykje kaos og rot. Omsider var alle skipa på retrett. Etter kvart vart konvoien sett igjen, og vi fekk ordre om å setje ny kurs mot Storbritannia.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
nbnn_article_1929_12
|
"Bismarck" (1939). (2022, 4. mai). I Wikipedia . https://no.wikipedia.org/wiki/"Bismarck"_(1939)
|
"Bismarck" (1939). (2022, 4. mai). I Wikipedia . https://no.wikipedia.org/wiki/"Bismarck"_(1939)
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
nbnn_article_1935_0
|
Kvalitativ metode i historiefaget betyr å gå i dybden når en skal analysere for eksempel personer, stater og institusjoner. Historikerne bruker som oftest da dokumenter, brev eller andre tekster. De analyserer disse kildene for blant annet å finne svar på årsaker til hendelser.
|
Kvalitativ metode i historiefaget betyr å gå i djupna når ein skal analysere til dømes personar, statar og institusjonar. Historikarane bruker som oftast då dokument, brev eller andre tekstar. Dei analyserer desse kjeldene for mellom anna å finne svar på årsaker til hendingar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
}
] |
nbnn_article_1936_2
|
For å få innsikt i de nye gruppene og temaene måtte historikere vende seg til nye kilder, og for mange ble også kvantitative metoder viktige. Disse gruppene og temaene hadde ofte ikke etterlatt seg særlig med direkte spor i form av for eksempel brev eller dagbøker. Løsningen ble derfor å bruke kilder som kirkebøker, folketellinger eller skattelister som bare indirekte forteller om de nye gruppene eller temaene. Ved å bearbeide disse med ulike verktøy ble det mulig for historikerne å hente ut ny informasjon om de nye forskningsområdene.
|
For å få innsikt i dei nye gruppene og temaa måtte historikarane vende seg til nye kjelder, og for mange vart også kvantitative metodar viktige. Desse gruppene og temaa hadde ofte ikkje etterlate seg særleg med direkte spor i form av til dømes brev eller dagbøker. Løysinga vart difor å bruke kjelder som kyrkjebøker, folketeljingar eller skattelister som berre indirekte fortel om dei nye gruppene eller temaa. Ved å arbeide vidare med desse med ulike verktøy, vart det mogleg for historikarane å hente ut ny informasjon om dei nye forskingsområda.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_1936_0
|
Det var disse gruppene og temaene som stort sett hadde etterlatt seg skriftlig materiale. De var ofte også blitt sentrale i et lands eller en gruppes fortellinger om seg selv. Slik hadde de blitt førstevalget for mange historikere å skrive om.
|
Det var desse gruppene og temaa som stort sett hadde etterlate seg skriftleg materiale. Dei hadde ofte også vortne sentrale i eit land eller ei gruppe sine forteljingar om seg sjølve. Slik hadde dei vorte førstevalet for mange historikarar å skrive om.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_1935_1
|
Vanligvis forklarer vi kvalitativ metode som en metode basert på intervjuer og deltakende observasjon. Det er ikke alltid like aktuelt i historie siden historikerne forsker på noe som er avsluttet. Vi kan altså ikke spørre aktørene eller deltakerne. I samtidshistorie, altså nyere tid, kan vi derimot også bruke intervju som metode.
|
Vanlegvis forklarer vi kvalitativ metode som ein metode basert på intervju og deltakande observasjon. Det er ikkje alltid like aktuelt i historie sidan historikarane forskar på noko som er avslutta. Vi kan altså ikkje spørje aktørane eller deltakarane. I samtidshistorie, altså nyare tid, kan vi derimot òg bruke intervju som metode.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
nbnn_meta_1935_0
|
Når du bruker kilder i historie er det viktig å vite noe om hva slags metoder historikere bruker.
|
Når du skal bruke kjelder i historie, er det viktig å vite noko om kva slags metodar historikarar brukar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_1935_0
|
Når du bruker kilder i historiefaget, er det viktig å vite noe om hva slags metoder historikerne bruker. Her skal vi se på forskjellene på kvalitativ metode og kvantitativ metode, og hvordan disse kan brukes i historie.
|
Når du skal bruke kjelder i historiefaget, er det viktig å vite noko om kva slags metodar historikarar brukar. Her skal vi sjå på skilnadene på kvalitativ metode og kvantitativ metode, og korleis desse kan brukast i historie.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
nbnn_article_1929_8
|
Heldigvis kom alle skipene i den store konvoien seg velberget over til de ulike destinasjonene på Englands vestkyst. Vi fikk levert lasten på de stedene vi var satt opp, og kunne puste ut etter en strabasiøs tur. Gudskjelov, denne gangen gikk det bra, ingen skip ble skadet og alle overlevde.
|
Heldigvis kom alle skipa i den eine store konvoien seg velberga over til dei ulike destinasjonane på vestkysten av England. Vi fekk levert lasta på dei stadene vi var sett opp, og kunne puste ut etter ein strabasiøs tur. Gudskjelov, denne gongen gjekk det bra, ingen skip vart skada og alle overlevde.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "originator",
"name": "Arkivet freds- og menneskerettighetssenter"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1938_2
|
Noen ganger har også de som opprinnelig nedtegnet kilden enten vært unøyaktige, slik at det har kommet skrivefeil, eller rett og slett gjort en slett jobb. Som eksempel på sistnevnte har man i arbeidet med digitalisering av tollmateriale for norske havner oppdaget at skriveren i Trondheim i 1794 gjorde en slett jobb. Han skulle ha summert alle varene som kom til havnen fra utlandet, men valgte i stedet å kopiere av protokollen fra 1792, dog med noen justeringer så det ikke er absolutt identisk. Om dette var på grunn av latskap eller uhell, vet vi ikke. I praksis betyr det at når vi bruker tollmaterialet fra Trondheim for dette året, må vi være nøye med å klargjøre for publikum at dette er en svakhet med materialet.
|
Stundom har også dei som opphavleg skreiv ned kjelda anten vore unøyaktige, slik at det har komme skrivefeil, eller rett og slett gjort ein slett jobb. Som døme på det siste har ein i arbeid med digitaliseringa av tollmateriale for norske hamner oppdaga at skrivaren i Trondheim i 1794 gjorde ein slett jobb. Han skulle ha summert alle varene som kom til hamna frå utlandet, men valde i staden å kopiere av protokollen frå 1792, likevel med nokre justeringar så det ikkje er absolutt identisk. Om dette var på grunn av latskap eller uhell, veit vi ikkje. I praksis tyder det at når vi brukar tollmaterialet frå Trondheim for dette året, må vi vere nøye med å gjere det klårt for publikum at dette er ei svak side ved materialet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Tønnessen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Tønnessen"
}
] |
nbnn_article_1937_2
|
Skattelister ble lagd for å ha oversikt over hvem som skulle betale skatt, men viser historikere hvem som hadde formuer og hvor rike disse var. Folketellinger ble lagd for å få oversikt over befolkningen, dels med sikte på skattlegging, men også for å planlegge militær utskriving. Historikere har brukt dem til å forstå grunnleggende strukturer i historiske samfunn, slik som hva den vanlige familiestørrelsen var, eller utbredelsen av ulike yrker.
|
Det vart laga skattelister for å ha oversikt over kven som skulle betale skatt, men dei viser også historikarar kven som hadde formugar og kor rike desse var. Folketeljingar vart laga for å få oversikt over folkemengda, dels med sikte på skattlegging, men også for å planleggje militær utskriving. Historikarar har brukt dei til å forstå grunnleggjande strukturar i historiske samfunn, slik som kva den vanlege familiestorleiken var, eller kor vanleg det var med ulike yrke.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_1936_3
|
Statistikk var, og er, et nyttig verktøy i bearbeiding av mange av disse kildene. Kirkebøker som lister opp når folk ble døpt, gift og begravd, gav, med bruk av gjennomsnitt, innsikt i levealder og familiestørrelse. Fra folketellinger ble det mulig å finne frekvensen av ulike yrker både nasjonalt og i lokalsamfunn. Regnskapsprotokoller for institusjoner som fattighus eller fengsel avslørte hva slags, og hvor mye, mat innsatte fikk. Tollprotokoller kunne vise om og hvordan lokalsamfunn deltok i varehandel ved at man regnet ut varemengder og skipstrafikk, og holdt dette opp mot nasjonale tall.
|
Statistikk var, og er, eit nyttig verktøy i det vidare arbeidet med mange av desse kjeldene. Kyrkjebøker som listar opp kva tid folk vart døypte, gifte og gravlagde, gav, med bruk av gjennomsnitt, innsikt i levealder og familiestorleik. Frå folketeljingar vart det mogleg å finne frekvensen av ulike yrke både nasjonalt og i lokalsamfunn. Rekneskapsprotokollar for institusjonar som fattighus eller fengsel avslørte kva slags, og kor mykje, mat innsette fekk. Tollprotokollar kunne vise om og korleis lokalsamfunn deltok i varehandel ved at ein rekna ut varemengder og skipstrafikk, og heldt dette opp mot nasjonale tal.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Bente Merethe Heggvik"
}
] |
nbnn_article_1937_3
|
En stor fordel med kvantitative metoder er at det ofte er lett å formidle resultatene. En graf eller et diagram kan enklere vise et poeng enn om man skal forklare med ord. Premissene som statistikken er basert på, er også allment akseptert som logiske. Sammen gjør disse det enklere å kommunisere på tvers av språk eller andre forskjeller.
|
Ein stor fordel med kvantitative metodar er at det ofte er lett å formidle resultata. Ein graf eller eit diagram kan enklare vise eit poeng enn om ein skal forklare med ord. Premissa som statistikken er basert på, er også ålment akseptert som logiske. Saman gjer desse det enklare å kommunisere på tvers av språk eller andre forskjellar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_1938_4
|
Vi må også vurdere om kildene vi bruker, er representative. Særlig for historiske kilder er det et problem at ting ofte har gått tapt. Brann i arkivene, embetsmenn som har mistet protokoller over bord under en storm mens de var på reise i distriktene sine, eller overivrig rydding som har ført til at ting har blitt kastet. Ofte har rett og slett dårlige lagringsforhold resultert i at materialet har blitt ødelagt av mugg, eventuelt, i varmere deler av verden, blitt spist av termitter. Et problem mange arkivarer frykter når vi bevarer nåtidig materiale for fremtidige historikere, er at dataprogrammene vi bruker i dag ikke vil kunne leses. Folk og institusjoner kan også rett og slett ha mistet eller slettet arkiv og bevaringsverdig materiale i det de har byttet datamaskiner eller program. Hull i arkivserier kalles lakuner.
|
Vi må også vurdere om kjeldene vi brukar, er representative. Det er særleg eit problem for historiske kjelder at ting ofte har gått tapt. Brann i arkiva, embetsmenn som har mist protokollar over bord under ein storm medan dei var på reise i distrikta sine, eller overivrig rydding som har ført til at ting har vorte kasta. Ofte har rett og slett dårleg lagring resultert i at materialet har vorte øydelagt av mugg, eventuelt, i varmare delar av verda, vorte ete av termittar. Mange arkivarar fryktar at vi får eit problem i framtida med at det digitale materialet i dag ikkje kan lesast av framtidige historikarar med framtidige dataprogram. Folk og institusjonar kan også rett og slett ha mist eller sletta arkiv og bevaringsverdig materiale når dei har bytt datamaskiner eller program. Vi kallar slike hol i arkivseriar for lakuner.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_1937_0
|
Opp gjennom historien var det først og fremst eliten som kunne skrive, og dermed hadde mulighet til å nedtegne egne tanker eller erfaringer for ettertiden. Resten av befolkningen kunne ofte ikke skrive, og om de kunne ble det de skrev kanskje ikke ansett som like verdifullt å ta vare på. Nettopp derfor vet vi langt mer om hva konger tenkte og mente, enn om fattigfolk og deres opplevelser.
|
Opp gjennom historia var det først og fremst eliten som kunne skrive, og såleis hadde høve til å teikne ned eigne tankar eller røynsler for ettertida. Resten av folket kunne ofte ikkje skrive, og om dei kunne, vart det dei skreiv kanskje ikkje rekna som like verdifullt å ta vare på. Nettopp derfor veit vi langt meir om kva kongar tenkte og meinte enn om fattigfolk og opplevingane deira.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_1938_0
|
Før vi går i gang med en historisk analyse, må vi vurdere om vi kan stole på kildematerialet vi skal bruke. Vi må for eksempel vurdere om kilden snakker sant, eller kanskje rett ut lyver, eller om ting har blitt utelatt enten med vilje eller ikke.
|
Før vi går i gang med ein historisk analyse, må vi vurdere om vi kan stole på kjeldematerialet vi skal bruke. Vi må til dømes vurdere om kjelda snakkar sant, eller kanskje rett ut lyg, eller om ting har vorte utelate anten med vilje eller ikkje.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_1939_3
|
Danmark-Norge fikk i 1683, som det første landet i Europa, et enhetlig mål- og vektsystem for hele riket. Tidligere hadde de ulike delene, og til med regionene, ulike enheter. Konverteringen mellom de ulike systemene hadde gjort økonomisk aktivitet som for eksempel handel eller skatteinnkreving komplisert.
|
Danmark-Noreg fekk i 1683, som det første landet i Europa, eit einskapleg mål- og vektsystem for heile riket. Tidlegare hadde dei ulike delane, og til med regionane, ulike einingar. Konverteringa mellom dei ulike systema hadde gjort økonomisk aktivitet som til dømes handel eller skatteinnkrevjing komplisert.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_1842_17
|
Forklar hvorfor produktkunnskap, bransjekunnskap og forbukerkunnskap er viktig, og hvilken betydning denne kunnskapen har for salg og kundebehandling.
|
Forklar kvifor produktkunnskap, bransjekunnskap og forbrukarkunnskap er viktig, og kva denne kunnskapen har å seie for sal og kundebehandling.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_1938_1
|
Arbeider vi for eksempel med historiske skattelister, må vi anta at i hvert fall noen personer har holdt skjult formuer for å slippe beskatning. Siden det var beskatning på varehandel og skipsanløp, må vi nok også anta at dette er tilfellet for materialet vi finner i tollarkivene. Disse antakelsene kan vi finne støtte for i kvalitative undersøkelser av rettsprotokoller som forteller om flere tilfeller av skattesvik og smugling.
|
Om vi til dømes arbeider med historiske skattelister, må vi gå ut frå at i alle fall nokre personar har halde formuar skjulte for å sleppe skattlegging. Sidan det var skatt på varehandel og skipsanløp, må vi nok også gå ut frå at dette er tilfellet for materialet vi finn i tollarkiva. Dette kan vi finne støtte for i kvalitative undersøkingar av rettsprotokollar som fortel om fleire tilfelle av skattesvik og smugling.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_1935_2
|
Ulempen med kvalitativ metode er at materialet ofte bare forteller fra en eller noen få personers ståsted. Dette gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner for flere enn akkurat dem det gjelder.
|
Ulempa med kvalitativ metode er at materialet ofte berre fortel frå ståstaden til ein eller nokre få personar. Dette gjer det vanskeleg å trekke allmenne konklusjonar for fleire enn akkurat dei det gjeld.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_1937_0
|
Historikere som bruker kvantitative metoder, gjør det fordi de mener de kvantitative analysene gjør det mulig å fange og analysere større grupper eller bredere tema. De kvalitative kildene som er bevart, forteller ofte mest om eliten.
|
Historikarar som brukar kvantitative metodar, gjer det fordi dei meiner at dei kvantitative analysane gjer det mogleg å fange og analysere større grupper eller breiare tema. Dei kvalitative kjeldene som er tekne vare på, fortel ofte mest om eliten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_1935_5
|
Kvantitative metoder benytter tall og målbare enheter som utgangspunkt for analyser. Statistikk er sentrale verktøy, og resultatene blir gjerne framstilt i tabeller, grafer eller andre statistiske framstillinger. Kvantitative metoder kan gjøre det mulig å få mer overordnet kunnskap om større grupper.
|
Kvantitative metodar bruker tal og einingar som kan målast, som utgangspunkt for analysar. Eit sentral verktøy er statistikk, og resultata blir gjerne framstilte i tabellar, grafar eller andre statistiske framstillingar. Kvantitative metodar kan gjere det mogleg å få meir overordna kunnskap om større grupper.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_1937_1
|
Kvantitative metoder kan hjelpe oss til å få bedre innsikt i de som ikke selv har etterlatt seg skriftlige spor. Med statistikk kan vi behandle kildemateriale som er vanskelig å analysere kvalitativt. Typiske eksempler på slikt kildemateriale er oversikter som staten eller større institusjoner samlet for å få oversikt over det de administrerte. Disse er i praksis bare lange lister med navn og/eller tall, men med statistiske analyser kan de fortelle historikeren mye om samfunnet.
|
Kvantitative metodar kan hjelpe oss til å få betre innsikt i dei som ikkje sjølve har etterlate seg skriftlege spor. Med statistikk kan vi behandle kjeldemateriale som er vanskeleg å analysere kvalitativt. Typiske døme på slikt kjeldemateriale er oversikter som staten eller større institusjonar samla for å få oversikt over det dei administrerte. Desse er i praksis berre lange lister med namn og/eller tal, men med statistiske analysar kan dei fortelje historikaren mykje om samfunnet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Tønnessen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Tønnessen"
}
] |
nbnn_intro_1913_0
|
For å komme i gang med slektsforskning bør du alltid begynne med å snakke med foreldre, besteforeldre, oldeforeldre eller andre som kan fortelle om slekta. Husk alltid å notere ned alle opplysninger.
|
For å komme i gang med slektsforsking bør du alltid starte med å snakke med foreldre, besteforeldre, oldeforeldre eller andre som kan fortelje om slekta. Hugs alltid å notere ned alle opplysningar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_1935_3
|
Fordelene er blant annet at vi kan få mer inngående innsikt i motivasjoner og drivkrefter til enkelte personers handlinger.
|
Fordelane er mellom anna at vi kan få meir inngåande innsikt i motivasjonar og drivkrefter bak handlingane til enkelte personar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.