id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_2125_0
|
Som navnet tilsier, var adelens makt en sentral del av statsstyringen. Adelen var i praksis store landeiere, som gjennom sine eiendommer også kontrollerte dem som enten leide jorda, eller, i noen land, var bundet til landeieren som livegne. Denne kontrollen over folk gjorde at adelen kunne stille soldater. Kongen var den fremste av landeierne.
|
Som namnet tilseier, var makta til adelen ein sentral del av statsstyringa. Adelen var i praksis store landeigarar, som gjennom eigedommane sine òg kontrollerte dei som anten leigde jorda, eller som, i nokre land, var bundne til landeigaren som liveigne. Denne kontrollen over folk gjorde at adelen kunne stille soldatar. Kongen var den fremste av landeigarane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2126_7
|
Gjennom 1500- og 1600-tallet ble arbeidet med statsstyringen mer omfattende. Det gjaldt særlig innkrevingen av skatter og avgifter. Dels ble det innført flere nye ekstraskatter som måtte samles inn, og som det måtte holdes oversikt over. Samtidig ble det enda mer å gjøre, for etter reformasjonen måtte kongens folk også samle inn den årlige leien (landskylden) fra gods som tidligere hadde ligget under kirken, men som nå var overtatt av kongen.
|
Gjennom 1500- og 1600-talet blei arbeidet med statsstyringa meir omfattande. Det gjaldt særleg innkrevjinga av skattar og avgifter. Dels blei det innført fleire nye ekstraskattar som måtte samlast inn, og som det måtte haldast oversikt over. Samtidig blei det endå meir å gjere, for etter reformasjonen måtte kongen sine folk òg samle inn den årlege leiga (landskylda) frå gods som tidlegare hadde lege under kyrkja, men som no var overtekne av kongen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2125_7
|
Småkårsfolket , de fattigste, for eksempel husmennene på landet og arbeiderne i byene, tilhørte ikke noen egen stand. Det var adelsmannen som eide jorda de var knyttet til, eller borgerne eller andre som de arbeidet for, som ble regnet som deres representanter. De hadde dermed liten mulighet til å påvirke samfunnet.
|
Småkårsfolket , dei fattigaste, til dømes husmennene på landet og arbeidarane i byane, høyrde ikkje til nokon eigen stand. Det var adelsmannen som åtte jorda dei var knytte til, eller borgarane eller andre som dei arbeidde for, som blei rekna som deira representantar. Dei hadde dermed lite høve til å påverke samfunnet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2125_3
|
Adelen skulle sørge for å stille soldater for kongen. I bytte fikk de adelige skattefrihet og enerett på viktige stillinger i statsapparatet.
|
Adelen skulle syte for å stille soldatar for kongen. I byte fekk dei adelege skattefritak og einerett på viktige stillingar i statsapparatet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2126_11
|
Bygdeting ble holdt rundt om i bygdene. De var ledet av folk som lagmennene hadde autorisert. På bygdetingene ble ofte saker knyttet til arverett og eiendomsoverdragelse tatt opp. Stillingen som sorenskriver ble opprettet for å hjelpe bygdetinget med å skrive dommer. Etter hvert ble sorenskriveren den egentlig dommeren. I tillegg til fogden ble dermed sorenskriveren etter hvert den andre av statens representanter på lokalt nivå.
|
Bygdeting blei haldne rundt om i bygdene. Dei var leidde av folk som lagmennene hadde autorisert. På bygdetinga blei ofte saker knytte til arverett og eigedomsoverdraging tekne opp. Stillinga som sorenskrivar blei oppretta for å hjelpe bygdetinget med å skrive dommar. Etter kvart blei sorenskrivaren den eigentleg dommaren. I tillegg til futen blei dermed sorenskrivaren etter kvart den andre av staten sine representantar på lokalt nivå.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2126_10
|
Under herredagene igjen lå lagmannsretten, eller lagtingene, som det var 12 av, hvert ledet av en lagmann. De fleste lagtingene holdt til i byene. Folk kunne ta opp alle slags saker på lagtinget.
|
Under herredagane igjen låg lagmannsretten, eller lagtinga, som det var 12 av, kvart av dei var leidd av ein lagmann. Dei fleste lagtinga heldt til i byane. Folk kunne ta opp alle slags saker på lagtinget.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2125_13
|
I mange tilfeller ble stendene kalt inn stadig sjeldnere opp gjennom 1500- og 1600-tallet. Grunnen var ikke at kongen ikke trengte å hente inn nye skatter. I noen tilfeller fant kronen nye måter å pålegge skatter på som ikke trengte stendenes godkjenning. Slik var det blant annet med framveksten av toll på handel med utlandet. I andre tilfeller var noen av stendene blitt satt så mye ut av spill at det ikke lenger var noen å kalle inn. Dette var ofte tilfellet med tredjestanden, altså by- og bondebefolkningen. Det skjedde blant annet både i Danmark og i Frankrike.
|
I mange tilfelle blei stendene kalla inn stadig sjeldnare opp gjennom 1500- og 1600-talet. Grunnen var ikkje at kongen ikkje hadde behov for å hente inn nye skattar. I nokre tilfelle fann krona nye måtar å påleggje skattar på som ikkje trong godkjenning frå stendene. Slik var det mellom anna med framveksten av toll på handel med utlandet. I andre tilfelle var nokre av stendene blitt sette så mykje ut av spel at det ikkje lenger var nokon å kalle inn. Dette var ofte tilfellet med tredjestanden, altså by- og bondebefolkninga. Det skjedde mellom anna både i Danmark og i Frankrike.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2126_9
|
De rettsinstansene vi har i dag, har dels rot i utviklingen på 1500- og særlig 1600-tallet. Den øverste instansen var «herredagene», som besto av utsendinger fra det danske riksrådet. Under herredagene var det to overlagting, et i Bergen, med ansvar for Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge, og et i Oslo, med ansvar for Østlandet. Agder var delt mellom de to. Til herredagene møtte lagmennene fra de respektive landsdelene.
|
Dei rettsinstansane vi har i dag, har dels rot i utviklinga på 1500- og særleg 1600-talet. Den øvste instansen var «herredagane», som bestod av utsendingar frå det danske riksrådet. Under herredagane var det to overlagting, eit i Bergen, med ansvar for Vestlandet, Trøndelag og Nord-Noreg, og eit i Oslo, med ansvar for Austlandet. Agder var delt mellom dei to. Til herredagane møtte lagmennene frå dei respektive landsdelane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2108_7
|
Fiskevarer fra Bergen og Trondheim gikk også direkte til Frankrike, Spania og Portugal. Rognen som gikk fra Bergen, ble så brukt av franskmennene som agn i deres eget fiske. I retur kom vin, olje og eksotiske matvarer slik som mandler, sitroner og appelsiner.
|
Fiskevarer frå Bergen og Trondheim gjekk også direkte til Frankrike, Spania og Portugal. Rogna som gjekk frå Bergen, vart så brukt av franskmennene som agn i deira eige fiske. I retur kom vin, olje og eksotiske matvarer slik som mandlar, sitronar og appelsinar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2108_1
|
Etterspørselen etter norsk tømmer var så stor at kystområdene snart var uthugget, og man måtte gjennom 1700-tallet hente tømmeret fra stadig lenger inn i landet. Slik ble ikke bare kyststrøkene, men også innlandet, inkludert i den internasjonale tømmerhandelen. Tømmeret ble hugget på vinteren og slept med hest fram til nærmeste elv. Når isen så gikk om våren, ble det fløtet ned til nærmeste handelssted. Selv om tømmeret ofte hadde vokst i bondens skog og ble solgt av ham, var det bare kjøpmenn med egne privilegier på å selge tømmer til utlandet som sto for selve eksporten.
|
Etterspurnaden etter norsk tømmer var så stor at kystområda snart var uthogde, og ein måtte gjennom 1700-talet hente tømmeret frå stadig lenger inn i landet. Slik vart ikkje berre kyststroka, men også innlandet, inkludert i den internasjonale tømmerhandelen. Tømmeret vart hogd på vinteren og slept med hest fram til nærmaste elv. Når isen gjekk om våren, vart det så fløytt ned til nærmaste handelsstad. Sjølv om tømmeret ofte hadde vakse i skogen til bonden og vart selt av han, var det berre kjøpmenn med eigne privilegium på å selje tømmer til utlandet som stod for sjølve eksporten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2108_2
|
Tilbake fra England kom skipene ofte nesten tomme. Engelskmennene klaget i samtiden på at de hadde vansker med å få solgt varene sine til Danmark-Norge og andre land i Norden og Østersjø-området. Mye av grunnen, mente engelskmennene, var at befolkningen var for fattige til å kjøpe de engelske varene. Samtidig ser vi fra toll-listene at det ble importert og innført stadig mer varer til Norge. Det var da særlig fra de nordtyske områdene av Østersjøen, men også fra Danmark. Det indikerer at man i Norge hadde råd til å importere ulike varer, men at man heller kjøpte dem fra andre steder enn England. Økningen i importen viser også at man i løpet av 1700-tallet fikk gradvis mer penger å rutte med.
|
Tilbake frå England kom skipa ofte nesten tomme. Engelskmennene klaga i samtida på at dei hadde vanskar med å få selt varene sine til Danmark-Noreg og andre land i Norden og Austersjø-området. Mykje av grunnen, meinte engelskmennene, var at folket var for fattige til å kjøpe dei engelske varene. Samstundes ser vi frå toll-listene at det vart importert og innført stadig meir varer til Noreg. Det var då særleg frå dei nordtyske områda av Austersjøen, men også Danmark. Det indikerer at ein i Noreg hadde råd til å importere ulike varer, men at ein heller kjøpte dei andre stader enn i England. Auken i importen viser også at ein i løpet av 1700-talet fekk gradvis meir pengar å rutte med.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2126_12
|
Tidlig på 1500-tallet var det ingen appellordning mellom de ulike rettsinstansene. Men mellom 1550 og begynnelsen av 1600-tallet ble det derimot mer orden på rettssystemet. Bygdetinget og byrådet ble første rettsinstans. Man kunne appellere saker videre til lagmannen. I praksis førte det til at befolkningen fikk bedre rettssikkerhet.
|
Tidleg på 1500-talet var det inga appellordning mellom dei ulike rettsinstansane. Men mellom 1550 og byrjinga av 1600-talet blei det derimot meir orden på rettssystemet. Bygdetinget og byrådet blei første rettsinstans. Ein kunne appellere saker vidare til lagmannen. I praksis førte det til at befolkninga fekk betre rettstryggleik.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2125_9
|
I mange stater var det ikke bare én stenderforsamling. I Frankrike måtte kongene forholde seg til flere regionale forsamlinger. Det samme gjaldt kongene i Spania. I Danmark-Norge var det også to stenderforsamlinger på 1500-tallet, en for Danmark og en for Norge.
|
I mange statar var det ikkje berre éi stenderforsamling. I Frankrike måtte kongane ta omsyn til fleire regionale forsamlingar. Det same gjaldt kongane i Spania. I Danmark-Noreg var det òg to stenderforsamlingar på 1500-talet, ei for Danmark og ei for Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2126_3
|
Lensherren skulle være kontakten mellom kongen og folket. Hans oppgave var å føre tilsyn med kirken og rettsvesenet. Han hadde også ansvaret for innkrevingen av skatter. Som mellommann bestemte lensherren hvilke saker som kom videre til kongen, og hvilke saker som ble behandlet lokalt. Lensherren var dermed en av de mektigste i statsadministrasjonen.
|
Lensherren skulle vere kontakten mellom kongen og folket. Oppgåva til lensherren var å føre tilsyn med kyrkja og rettsstellet. Han hadde òg ansvaret for innkrevjinga av skattar. Som mellommann bestemte lensherren kva saker som kom vidare til kongen, og kva saker som blei behandla lokalt. Lensherren var dermed ein av dei mektigaste i statsadministrasjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2125_4
|
Presteskapet representerte kirken. Denne standen ble fra slutten av 1500-tallet i de fleste europeiske land utvidet til å gjelde alle sivile embetsmenn i staten. Blant pliktene deres var å være statens representanter og utføre statens oppgaver ute blant folket. De hadde rett til noen skattefordeler og slapp unna militære plikter.
|
Presteskapet representerte kyrkja. Denne standen blei frå slutten av 1500-talet i dei fleste europeiske land utvida til å gjelde alle sivile embetsmenn i staten. Blant pliktene deira var å vere representantar for staten og å utføre statlege oppgåver ute blant folket. Dei hadde rett til nokre skattefordelar og slapp unna militære plikter.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2126_14
|
Kongen økte likevel inntektene sine fordi han også tok over innsamlingen av tienden, det vil si den tidelen av bøndenes avlinger som før hadde gått til kirken. Tienden ble nå delt likt mellom kongen, den lokale presten og den lokale kirkebygningen. I praksis ga dette kongen 3–4 prosent av all produksjon i landbruket, og i næringer som fiske og trelasthandel. Inntektene gikk til statskassen, som kongen disponerte. For folk flest innebar det i første omgang ingen store endringer.
|
Kongen auka likevel inntektene sine fordi han òg tok over innsamlinga av tienda, det vil seie den tidelen av bøndene sine avlingar som før hadde gått til kyrkja. Tienda blei no delt likt mellom kongen, den lokale presten og den lokale kyrkjebygningen. I praksis gav dette kongen 3–4 prosent av all produksjon i landbruket, og i næringar som fiske og trelasthandel. Inntektene gjekk til statskassa, som kongen disponerte. For folk flest innebar det i første omgang ingen store endringar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2126_2
|
Gjennom håndfestingen, altså avtalen som kongen og riksrådet forhandlet fram, hadde adelen sikret seg retten til å forvalte lenene. Slottslenene, eller hovedlenene, var i all hovedsak styrt av dansk adel, som var medlemmer av riksrådet. Den lavere adelen kunne få tildelt mindre gods- eller smålen. Den vanlige bonden forholdt seg til lenet han eller hun bodde i.
|
Gjennom handfestinga, altså avtalen som kongen og riksrådet forhandla fram, hadde adelen sikra seg retten til å forvalte lena. Slottslena, eller hovudlena, var i all hovudsak styrte av dansk adel, som var medlemmer av riksrådet. Den lågare adelen kunne få tildelt mindre gods- eller smålen. Den vanlege bonden var underlagd det lenet han eller ho budde i.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2125_11
|
Det var kongen som kalte inn til stenderforsamling. Dette gjaldt ikke bare ved valg av ny konge, men også ved forhandlinger om nye skatter. Forhandlingene skjedde da enten samlet i stenderforsamlingen eller i forhandlinger med hver enkelt stand. For å forhandle om lokale skatter kunne det også kalles inn til stenderforsamling for en mindre del av landet, for eksempel et bestemt landdistrikt.
|
Det var kongen som kalla inn til stenderforsamling. Dette gjaldt ikkje berre ved val av ny konge, men òg ved forhandlingar om nye skattar. Forhandlingane skjedde då anten samla i stenderforsamlinga eller i forhandlingar med kvar enkelt stand. For å forhandle om lokale skattar kunne det òg kallast inn til stenderforsamling for ein mindre del av landet, til dømes eit bestemt landdistrikt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2125_2
|
I tillegg til riksrådet var stendene med i statsstyringen. Samfunnet var delt i tre grupper eller stender. Det var presteskapet (de geistlige), som utgjorde førstestanden, adelen, som utgjorde andrestanden og borgerskapet i byene, sammen med de frie bøndene, som utgjorde tredjestanden. Skillene mellom stendene var tydelige, og det var nærmest umulig å bevege seg fra én stand til en annen. Selv en fattig adelsmann var adel, og en rik bonde en bonde. Avhengig av hvilken stand man tilhørte, fulgte det ulike rettigheter og plikter i samfunnet.
|
I tillegg til riksrådet var stendene med i statsstyringa. Samfunnet var delt i tre grupper eller stender. Det var presteskapet (dei geistlege), som utgjorde førstestanden, adelen, som utgjorde andrestanden og borgarskapen i byane, saman med dei frie bøndene, som utgjorde tredjestanden. Skilja mellom stendene var tydelege, og det var nærmast uråd å gå over frå éin stand til ein annan. Sjølv ein fattig adelsmann var adel, og ein rik bonde ein bonde. Avhengig av kva stand ein høyrde til, følgde det ulike rettar og plikter i samfunnet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2128_2
|
Også i Sverige var kongen eneveldig, men riksrådet og stenderforsamlingen (Riksdagen) var fremdeles med i statsstyringen. I motsetning til riksdagene i mange andre land var bøndene fremdeles representert i den svenske Riksdagen på 1600- og 1700-tallet. Det var likevel kongen, med hjelp av rådgivere, som gjennom sin eneveldige posisjon i all hovedsak var den som utformet lover og gjorde vedtak. Riksrådet og stenderforsamlingen fikk bare akseptere vedtakene.
|
Også i Sverige var kongen eineveldig, men riksrådet og stenderforsamlinga (Riksdagen) var framleis med i statsstyringa. I motsetning til riksdagane i mange andre land var bøndene framleis representerte i den svenske Riksdagen på 1600- og 1700-talet. Det var likevel kongen, med hjelp av rådgivarar, som gjennom sin eineveldige posisjon i all hovudsak var den som utforma lover og gjorde vedtak. Riksrådet og stenderforsamlinga fekk berre akseptere vedtaka.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2126_5
|
I byene var det borgerne som sto for styringen. Byene hadde siden middelalderen hatt et visst selvstyre. De ble styrt av et byråd, som besto av byens borgere. Byrådet ble ledet av en borgermester. En «byfogd» hadde mye av de samme oppgavene som fogden på landet.
|
I byane var det borgarane som stod for styringa. Byane hadde sidan mellomalderen hatt eit visst sjølvstyre. Dei blei styrte av eit byråd, der byborgarane var medlemmer. Byrådet blei leidd av ein borgarmeister. Ein «byfut» hadde mykje av dei same oppgåvene som futen på landet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2126_13
|
Reformasjonen ble innført i Danmark-Norge i 1536. Da ble kirken gjort til en del av staten. Kongen overtok alt av kirkens eiendommer, både jordeiendom, bygninger, løsøre og penger. Kirkene skulle likevel fremdeles drives, så dette innebar i praksis ikke så stor fortjeneste for kongen.
|
Reformasjonen blei innført i Danmark-Noreg i 1536. Då blei kyrkja gjord til ein del av staten. Kongen overtok alle eigedommane til kyrkja, både jordeigedom, bygningar, lausøyre og pengar. Kyrkjene skulle likevel framleis drivast, så dette innebar i praksis ikkje så stor forteneste for kongen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2128_0
|
I løpet av 1500- og 1600-tallet var stendene blitt stadig mindre viktige i de fleste europeiske land. De ble i stedet erstattet av eneveldige konger.
|
I løpet av 1500- og 1600-talet var stendene blitt stadig mindre viktige i dei fleste europeiske landa. Dei blei i staden erstatta av eineveldige kongar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2125_8
|
Hver av stendene hadde representanter i stenderforsamlingen. Stenderforsamlingen skulle komme sammen når en ny konge eller tronfølger skulle hylles, etter at riksrådet hadde valgt kongen. Stendene kunne også bli kalt inn for å gi samtykke til nye skatter som skulle pålegges befolkningen.
|
Kvar av stendene hadde representantar i stenderforsamlinga. Stenderforsamlinga skulle kome saman når ein ny konge eller tronfølgjar skulle hyllast, etter at riksrådet hadde valt kongen. Stendene kunne òg bli kalla inn for å gi samtykke til nye skattar som skulle leggjast på befolkninga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2129_5
|
Kongen reagerte raskt og satte ned et utvalg som skulle vurdere hvordan arveretten fikk konsekvenser for måten å styre riket på. En kort uke etterpå konkluderte utvalget med at håndfestingen fra 1648 måtte oppheves. I stedet skulle kongen selv utforme forfatningen.
|
Kongen reagerte raskt og sette ned eit utval som skulle vurdere korleis arveretten fekk konsekvensar for måten å styre riket på. Ei kort veke etterpå konkluderte utvalet med at handfestinga frå 1648 måtte opphevast. I staden skulle kongen sjølv utforme forfatninga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2128_3
|
I England var statsstyringen lagt opp på en annen måte. Stendene var ikke med her. I stedet hadde det over tid vokst fram en bestemt maktfordeling mellom kongen og Parlamentet. Parlamentet besto i all hovedsak av landeiere, og noen byfolk og jurister, og eiendom var en viktig forutsetning for å kunne bli valgt inn. Særlig på 1600-tallet oppsto det interessekonflikter mellom kongen og Parlamentet om hvem som skulle ha makt over ulike beslutninger. Parlamentet ville ha større innflytelse enn det kongen var villig til å gå med på. Kombinert med religiøse og andre interessekonflikter eskalerte striden til borgerkrig i 1642, henrettelse av kong Karl 1. i januar 1649 og et forsøk på republikk, som Oliver Cromwell ledet til han døde i 1658. I 1660 ble Karl 2., sønn av Karl 1., hyllet som konge.
|
I England var statsstyringa lagd opp på ein annan måte. Stendene var ikkje med her. I staden hadde det over tid vakse fram ei bestemt maktfordeling mellom kongen og Parlamentet. I Parlamentet sat det i all hovudsak landeigarar, og i tillegg nokre byfolk og juristar, og eigedom var ein viktig føresetnad for å kunne bli vald inn. Særleg på 1600-talet oppstod det interessekonfliktar mellom kongen og Parlamentet om kven som skulle ha makt over ulike avgjerder. Parlamentet ville ha større medråderett enn det kongen var villig til å gå med på. Kombinert med religiøse og andre interessekonfliktar eskalerte striden til borgarkrig i 1642, avretting av kong Karl 1. i januar 1649 og eit forsøk på republikk, som Oliver Cromwell var leiar for til han døydde i 1658. I 1660 blei Karl 2., son av Karl 1., hylla som konge.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2129_0
|
Monarkiet ble gjort arvelig, og kongen fikk rett til selv å utforme forfatningen. Forfatningen beskrev retningslinjene som kongen skulle styre etter. For å forstå det dramatiske kuppet og hvorfor eneveldet ble innført, må vi se nærmere på det som skjedde før kuppet.
|
Monarkiet blei gjort arveleg, og kongen fekk rett til sjølv å utforme forfatninga. Forfatninga sette opp retningslinjene som kongen skulle styre etter. For å forstå det dramatiske kuppet og kvifor eineveldet blei innført, må vi sjå nærmare på det som skjedde før kuppet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2128_4
|
Styreformen var også annerledes i Nederland. Nederland besto av en sammenslutning av sju mindre provinser, som ble kalt De forente provinser. Hver provins sendte delegater til en felles stenderforsamling, med om lag 30 medlemmer. Delegatene var bundet til å stemme slik stenderforsamlingen i deres landsdel hadde bestemt. Om nødvendig ble møter avbrutt fordi noen måtte dra hjem og diskutere med sin lokale forsamling. De 30 møttes daglig og behandlet saker som i mange andre land var forbeholdt kongen, deriblant utenrikssaker, organisering av forsvaret og skattlegging. Hvor mye makt dette rådet hadde, varierte over tid – dels med forholdet til de ulike provinsenes stenderforsamlinger og dels med forholdet til fyrstehuset Oranien, som hadde en stilling som tilsvarte et kongehus.
|
Styreforma var òg annleis i Nederland. Nederland var ei samanslutning av sju mindre provinsar, som blei kalla Dei sameinte provinsane. Kvar provins sende delegatar til ei felles stenderforsamling, med om lag 30 medlemmer. Delegatane var bundne til å stemme slik stenderforsamlinga i deira landsdel hadde bestemt. Om nødvendig blei møte avbrotne fordi nokon måtte dra heim og diskutere med den lokale forsamlinga. Dei 30 møttest dagleg og behandla saker som det i mange andre land var kongen som avgjorde, mellom anna utanrikssaker, organisering av forsvaret og skattlegging. Kor mykje makt dette rådet hadde, varierte over tid – dels med forholdet til stenderforsamlingane i dei ulike provinsane og dels med forholdet til fyrstehuset Oranien, som hadde ei stilling som tilsvarte eit kongehus.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2125_10
|
Hvordan representantene fra hver stand ble valgt, varierte også. Ofte hadde alle adelens familieoverhoder rett til å møte, mens de andre stendene valgte sine representanter.
|
Korleis representantane frå kvar stand blei valde, varierte òg. Ofte hadde alle familieoverhovud innanfor adelen rett til å møte, medan dei andre stendene valde sine representantar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2128_1
|
Kardinal Richelieu var en fransk geistlig som i 1624 ble Ludvig 13.s førsteminister. Han ble i stillingen til sin død. Richelieu arbeidet særlig for å styrke kongens makt og svekke lokale opposisjonsgrupper. Han har fått æren for å gjøre Frankrike i enevoldstiden til en sterk og sentralisert stat.
|
Kardinal Richelieu var ein fransk geistleg som i 1624 blei førsteminister hos Ludvig 13. Han blei i stillinga til han døydde. Richelieu arbeidde særleg for å styrkje kongemakta og svekkje lokale opposisjonsgrupper. Han har fått æra for å gjere Frankrike i einevaldstida til ein sterk og sentralisert stat.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2128_5
|
I Russland var tsaren eneveldig, men strukturen var i stor grad slik som i de europeiske enevoldsstatene, selv om Russland ikke hadde hatt samme tradisjon med adelsvelde. Det var tsaren som innkalte forsamlingen Zemsky Sobor, og som også utpekte medlemmene. Formelt og juridisk hadde denne forsamlingen lite å si. I praksis kom den likevel til å spille en viktig rolle i den russiske statsstyringen gjennom siste del av 1500-tallet og første del av 1600-tallet ved at den godkjente lover og valgte tronfølgere. Mye av grunnen til den sterke posisjonen var at reglene for arvefølgen var uklare i lange perioder.
|
I Russland var tsaren eineveldig, men strukturen var i stor grad slik som i dei europeiske einevaldsstatane, sjølv om Russland ikkje hadde hatt same tradisjon med adelsvelde. Det var tsaren som kalla inn forsamlinga Zemsky Sobor, og som òg utpeikte medlemmene. Formelt og juridisk hadde denne forsamlinga lite å seie. I praksis kom ho likevel til å spele ei viktig rolle i den russiske statsstyringa gjennom siste del av 1500-talet og første del av 1600-talet ved at ho godkjende lover og valde tronfølgjarar. Mykje av grunnen til den sterke posisjonen var at reglane for arvefølgja til trona var uklare i lange periodar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2129_2
|
I 1660 ble dette snudd tvert om gjennom innføringen av eneveldet. Den utløsende faktoren var Karl Gustav-krigene mot Sverige, som hadde tømt statens finanser. For å sikre nye inntekter kalte kongen og riksrådet inn stenderforsamlingen for å forhandle fram en ny avgift på luksusforbruk.
|
I 1660 blei dette snudd tvert om gjennom innføringa av eineveldet. Den utløysande faktoren var Karl Gustav-krigane mot Sverige, som hadde tømt statsfinansane. For å sikre nye inntekter kalla kongen og riksrådet inn stenderforsamlinga for å forhandle fram ei ny avgift på luksusforbruk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2129_4
|
Stendene var blitt samlet i september. I begynnelsen av oktober 1660 skjøt forhandlingene fart. Borgerne og de geistlige la fram et forslag om at kongen skulle ha arverett. Det ble avvist av riksrådet, som fram til da hadde rett til å velge tronarving. Kongen ba likevel riksrådet og adelen ta stilling til forslaget. For å sikre at adelen ikke saboterte forhandlingene ved å forlate stenderforsamlingen, innførte kongen militær unntakstilstand. Han satte hæren til å sperre adelen inne i København til de ga opp! Kort tid etter vedtok de tre stendene å gi kongens etterkommere arverett til tronen.
|
Stendene var blitt samla i september. I byrjinga av oktober 1660 skaut forhandlingane fart. Borgarane og dei geistlege la fram eit forslag om at kongen skulle ha arverett. Det blei avvist av riksrådet, som fram til då hadde rett til å velje tronarving. Kongen bad likevel riksrådet og adelen ta stilling til forslaget. For å sikre at adelen ikkje saboterte forhandlingane ved å forlate stenderforsamlinga, innførte kongen militær unntakstilstand. Han sette hæren til å sperre adelen inne i København til dei gav opp! Kort tid etter vedtok dei tre stendene å gi etterkomarane til kongen arverett til trona.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2126_0
|
Styreformen under adelsveldet var kjennetegnet av desentralisering, altså at makten var spredd til landsdeler og regioner. Når vi kjenner til hvordan dette ble administrert, får vi innsikt i hvordan folk opplevde staten, og også hvordan de hadde mulighet til å påvirke sin egen kontakt med staten.
|
Styreforma under adelsveldet var kjenneteikna av desentralisering, altså at makta var spreidd til landsdelar og regionar. Når vi kjenner til korleis dette blei administrert, får vi innsikt i korleis folk opplevde staten, og også korleis dei hadde høve til å påverke sin eigen kontakt med staten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2126_0
|
Styreformen under adelsveldet var kjennetegnet av desentralisering, altså at makten var spredd til landsdeler og regioner.
|
Styreforma under adelsveldet var kjenneteikna av desentralisering, altså at makta var spreidd til landsdelar og regionar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
nbnn_article_2126_15
|
Med reformasjonen gikk Danmark-Norge over fra katolisismen til protestantismen. I Norge skjedde overgangen gradvis. I første omgang var det bare kirkens øverste ledere som ble byttet ut. Nedover i systemet ble prestene jevnt over byttet ut ved naturlig avgang. Det vil si at når den gamle presten døde, ble det satt inn en ny, lutheransk prest.
|
Med reformasjonen gjekk Danmark-Noreg over frå katolisismen til protestantismen. I Noreg skjedde overgangen gradvis. I første omgang var det berre dei øvste leiarane i kyrkja som blei bytte ut. Nedover i systemet blei prestane jamt over bytte ut ved naturleg avgang. Det vil seie at når den gamle presten døydde, blei det sett inn ein ny, lutheransk prest.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2129_6
|
Da kongen og medarbeiderne hans i januar 1661 la fram den nye forfatningen, sto det ikke lenger noe om stendenes representasjon eller innkalling av stenderforsamlingen. Forfatningen gikk bare på en runde for signering til medlemmene av riksrådet og til adelsmenn, prester og embetsmenn rundt om i landet. Ved å underskrive gjorde de ikke bare monarkiet arvelig og kongen eneveldig. De ga ham samtidig makt til å utforme sin egen styreform og arvefølge! Samtidig skrev de under på ikke å kritisere eller motarbeide kongen.
|
Då kongen og medarbeidarane hans i januar 1661 la fram den nye forfatninga, stod det ikkje lenger noko om representasjon frå stendene eller innkalling av stenderforsamlinga. Forfatninga gjekk berre på ein runde for signering til medlemmene av riksrådet og til adelsmenn, prestar og embetsmenn rundt om i landet. Ved å underskrive gjorde dei ikkje berre monarkiet arveleg og kongen eineveldig. Dei gav han samtidig makt til å utforme si eiga styreform og arvefølgje! Samtidig skreiv dei under på ikkje å kritisere eller motarbeide kongen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2129_9
|
Økte skatter og avgifter var andre tiltak som ble gjennomført. Det ble innført mange ekstraskatter. De var midlertidige og skulle løse helt konkrete pengebehov, blant annet deltakelse i krig eller reparasjon av krigsskadde byer. I tillegg skulle de også sørge for finansiering av spesielle tilstelninger, for eksempel kongelige giftermål.
|
Høgre skattar og avgifter var andre tiltak som blei gjennomførte. Det blei innført mange ekstraskattar. Dei var mellombels og skulle løyse heilt konkrete pengebehov, mellom anna deltaking i krig eller reparasjon av krigsskadde byar. I tillegg skulle dei òg syte for finansiering av spesielle tilstellingar, til dømes kongelege giftarmål.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2128_0
|
I løpet av 1500- og 1600-tallet var stendene blitt stadig mindre viktige i de fleste europeiske land. De ble i stedet erstattet av eneveldige konger, det vil si at kongen fikk makt til selv å bestemme forfatningen som landet skulle styres etter.
|
I løpet av 1500- og 1600-talet var stendene blitt stadig mindre viktige i dei fleste europeiske landa. Dei blei i staden erstatta av eineveldige kongar, det vil seie at kongen fekk makt til sjølv å bestemme forfatninga som landet skulle styrast etter.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2130_0
|
Blant de mest sentrale endringene som eneveldet førte til, var en omlegging av statsadministrasjonen.
|
Blant dei mest sentrale endringane som eineveldet førte til, var ei omlegging av statsadministrasjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2129_7
|
Selv med ny statsform hadde kronen likevel fremdeles de samme økonomiske utfordringene som før. Gjelden som den dansk-norske staten hadde samlet gjennom alle krigene i første halvdel av 1600-tallet, måtte betales. At kongen fortsatte med en aktiv krigførende politikk, gjorde at pengebehovet heller ikke ble mindre.
|
Sjølv med ny statsform hadde krona likevel framleis dei same økonomiske utfordringane som før. Gjelda som den dansk-norske staten hadde samla gjennom alle krigane i første halvdel av 1600-talet, måtte betalast. At kongen heldt fram med ein aktiv krigførande politikk, gjorde at pengebehovet heller ikkje blei mindre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2129_8
|
Kronen benyttet seg av flere løsninger for å skaffe penger. Den ene var å selge krongods, det vil si eiendommer som kongen eide. Ved reformasjonen hadde kongen tatt over kirkens eiendommer. Mange av disse eiendommene ble etter 1660 solgt til private. I forlengelse av dette salget ble det også åpnet for salg av adelstitler og privilegier. Dette fungerte både som en måte å få inn penger på og som en belønning for lojalitet til kongen.
|
Krona nytta seg av fleire løysingar for å skaffe pengar. Den eine var å selje krongods, det vil seie eigedommar som kongen åtte. Ved reformasjonen hadde kongen teke over kyrkja sine eigedommar. Mange av desse eigedommane blei etter 1660 selde til private. I forlenging av dette salet blei det òg opna for sal av adelstitlar og privilegium. Dette fungerte både som ein måte å få inn pengar på og som ei påskjøning for lojalitet til kongen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2129_0
|
Eneveldet I Danmark-Norge ble innført gjennom et dramatisk kupp i løpet av noen dager i september og oktober 1660. Kongen og kretsen rundt ham klarte i løpet av disse dagene å ta makten fra både stenderforsamlingen og riksrådet.
|
Eineveldet I Danmark-Noreg blei innført gjennom eit dramatisk kupp i løpet av nokre dagar i september og oktober 1660. Kongen og krinsen rundt han greidde i løpet av desse dagane å ta makta frå både stenderforsamlinga og riksrådet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2170_0
|
Den industrielle revolusjonen er en av de største omveltningene i samfunnshistorien. Den handler om overgangen fra et jordbrukssamfunn til industri og urbanisering, fra håndverk og muskelkraft til fabrikker og maskinkraft. Alt dette førte også til et mer klassedelt samfunn der særlig arbeiderklassen, men også middelklassen, vokste sterkt.
|
Den industrielle revolusjonen er ei av dei største omveltingane i samfunnssoga. Han handlar om overgangen frå eit jordbrukssamfunn til industri og urbanisering, frå handverk og muskelkraft til fabrikkar og maskinkraft. Alt dette leidde også til eit meir klassedelt samfunn der særleg arbeidarklassen, men også middelklassen, vaks sterkt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2128_0
|
Det mest fullstendige eneveldet var Frankrike, der kongen fikk absolutt all makt. Danmark-Norge var også et av landene der eneveldet var sterkt. I begge disse landene spilte riksrådet og stenderforsamlingen en ubetydelig rolle i styringen av staten gjennom 1600- og 1700-tallet. Det var kongen, med sine rådgivere, som styrte. I Spania og i de tyske statene var eneveldet utgangspunkt for styreformen, men med noen lokale variasjoner.
|
Det mest fullstendige eineveldet var Frankrike, der kongen fekk absolutt all makt. Danmark-Noreg var òg eit av landa der eineveldet var sterkt. I begge desse landa spelte riksrådet og stenderforsamlinga ei uvesentleg rolle i styringa av staten gjennom 1600- og 1700-talet. Det var kongen, med sine rådgivarar, som styrte. I Spania og i dei tyske statane var eineveldet utgangspunkt for styreforma, men med nokre lokale variasjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
nbnn_intro_2130_0
|
Blant de mest sentrale endringene som eneveldet førte til, var en omlegging av statsadministrasjonen. Gjennom 1500-tallet hadde både samfunnet og den økonomiske aktiviteten i Danmark-Norge vokst seg så stor at de gamle ordningene under adelsveldet ikke lenger fungerte i praksis.
|
Blant dei mest sentrale endringane som eineveldet førte til, var ei omlegging av statsadministrasjonen. Gjennom 1500-talet hadde både samfunnet og den økonomiske aktiviteten i Danmark-Noreg vakse seg så stor at dei gamle ordningane under adelsveldet ikkje lenger fungerte i praksis.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2133_1
|
Velg en av havnene i tollistene og noter hvor mange ulike måleenheter du finner. Finner du noe mønster i hva slags varer som kommer i ulike enheter?
|
Vel ei av hamnene i tollistene og noter kor mange ulike måleiningar du finn. Finn du noko mønster i kva slags varer som kjem i ulike einingar?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2149_0
|
Derfor var livsvilkårene forholdsvis gode for den europeiske befolkningen på 1400-tallet. Men i løpet av siste halvdel av dette århundret skjedde det en sterk befolkningsøkning, som varte fram til 1600-tallet. I denne perioden begynte det å utvikle seg en ny handelskultur, spesielt i de italienske bystatene.
|
Derfor var livsvilkåra etter måten gode for den europeiske befolkninga på 1400-talet. Men i løpet av siste halvdel av dette hundreåret skjedde det ein sterk folkeauke, som varte fram til 1600-talet. I denne perioden begynte det å utvikle seg ein ny handelskultur, særleg i dei italienske bystatane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
nbnn_article_2170_3
|
Hvilke årsaker lå bak den raske industriutviklingen i England? En av de viktigste faktorene var den sterke folketallsveksten på 1700-tallet. Folkeveksten skapte behov for større matproduksjon og en større etterspørsel etter billige klær. Matproduksjonen økte gjennom en modernisering av landbruket, og for å få billige klær måtte tekstilproduksjonen moderniseres. I tillegg hadde England lenge hatt stor produksjon av ull som de eksporterte, og det ble etter hvert nødvendig å effektivisere produksjonen og få opp inntjeningen for produsentene.
|
Kva årsaker låg bak den raske industriutviklinga i England? Ein av dei viktigaste faktorane var den sterke folketalsveksten på 1700-talet. Folkeveksten skapte behov for større matproduksjon og ein større etterspurnad etter billege klede. Matproduksjonen auka gjennom ei modernisering av landbruket, og for å få billege klede måtte tekstilproduksjonen moderniserast. I tillegg hadde England lenge hatt stor produksjon av ull som dei eksporterte, og det vart etter kvart naudsynt å effektivisere produksjonen og få opp innteninga for produsentane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
nbnn_article_2170_9
|
Trondheim var også tidlig ute med industri. I 1844 kom Fabriken ved Nidelva - Nidelvas mekaniske verksted. Det var ved Nidelva det første dampskipet ble bygd. Det første lokomotivet ble også bygd ved fabrikken. Trolla Brug kom i 1854 og ble i 1872 slått sammen med Nidelva til Trondhjems Mekaniske Værksted.
|
Trondheim var også tidleg ute med industri. I 1844 kom Fabriken ved Nidelva - Nidelvas mekaniske verkstad. Det var ved Nidelva det første dampskipet vart bygd. Det første lokomotivet vart også bygd ved fabrikken. Trolla Brug kom i 1854 og vart i 1872 slege saman med Nidelva til Trondhjems Mekaniske Værksted.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
nbnn_article_2170_8
|
En av grunnene til at det tok så lang tid før industrialiseringen spredde seg til andre land, var at engelskmennene la ned forbud mot eksport av maskiner fram til 1842. På denne måten hindret de en utvikling av moderne industri i andre land. I Norge dukket den første industrien opp rundt Akerselva ved Kristiania i 1840-årene. Det er likevel vanskelig å si at det er den industrielle revolusjonen i Norge, da industrireisinga her i landet var i startfasen helt fram til 1875. I Kristiania var det Akers Mekaniske Verksted som var først ute i 1841. Siden kom det flere verksted, og også her i landet var tekstilindustrien tidlig ute med spinneri og veveri langs elva.
|
Ein av grunnane til at det tok så lang tid før industrialiseringa spreidde seg til andre land, var at engelskmennene la ned forbod mot eksport av maskiner fram til 1842. På denne måten hindra dei ei utvikling av moderne industri i andre land. I Noreg dukka den første industrien opp rundt Akerselva ved Kristiania i 1840-åra. Det er likevel vanskeleg å seie at det er den industrielle revolusjonen i Noreg, då industrireisinga her i landet var i startfasen heilt fram til 1875. I Kristiania var det Akers Mekaniske Verksted som var først ute i 1841. Sidan kom det fleire verkstader, og også her i landet var tekstilindustrien tidleg ute med spinneri og veveri langs elva.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2149_3
|
Borgerskapet trengte en ny identitet, som kunne skille borgerne fra de andre samfunnsklassene. I de italienske bystatene begynte borgerskapet i første omgang å lete i historien for å skape en slik identitet. De begynte å interessere seg for romerne og Romerriket. I det romerske samfunnet hadde man også hatt et borgerskap, som liknet på det som oppsto på 1400-tallet. I likhet med romerne begynte nå borgerne å interessere seg for antikken og de greske bystatene. Dette gjaldt både innenfor kunst, arkitektur og politikk. Begrepet demokrati stammer fra antikkens Athen.
|
Borgarskapen trong ein ny identitet, som kunne skilje borgarane frå dei andre samfunnsklassane. I dei italienske bystatane tok borgarskapen i første omgang til å leite i historia for å skape ein slik identitet. Dei begynte å interessere seg for romarane og Romarriket. I det romerske samfunnet hadde ein òg hatt ein borgarskap, som likna på den som oppstod på 1400-talet. På same måten som romarane begynte no borgarane å interessere seg for antikken og dei greske bystatane. Dette gjaldt både innanfor kunst, arkitektur og politikk. Omgrepet demokrati stammar frå Aten i det gamle Hellas
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_intro_2149_0
|
Perioden forut for opplysningstiden i Europa blir kalt renessansen. I årene 1347–51 døde mer enn halvparten av Europas befolkning i pestepidemien som er blitt kalt svartedauden. Perioden etter svartedaudens herjinger var preget av at det var færre mennesker som konkurrerte om de samme ressursene.
|
Perioden før opplysningstida i Europa blir kalla renessansen. I åra 1347–51 døydde fleire enn halvparten av befolkinga i Europa i pestepidemien som er blitt kalla svartedauden. Perioden etter svartedauden sine herjingar var prega av at det var færre menneske som konkurrerte om dei same ressursane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2130_1
|
Kollegiene var mindre forsamlinger av likeverdige «kolleger», ofte med spesielle fagkunnskaper. Kollegiene diskuterte og vurderte sakene som kom opp. De presenterte så flere alternativer for kongen, som så kunne ta velbegrunnede valg.
|
Kollegia var mindre forsamlingar av likeverdige «kollegaer», ofte med spesielle fagkunnskapar. Kollegia diskuterte og vurderte sakene som kom opp. Dei presenterte så fleire alternativ for kongen, som så kunne ta sine val på eit godt gjennomtenkt grunnlag.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
nbnn_article_2130_2
|
Gjennom 1500- og 1600-tallet hadde statens oppgaver vokst kraftig. Det gjaldt særlig innkrevingen av skatter og avgifter. Det gamle, desentraliserte systemet med lensherrer og fogder som samlet inn skatt, egnet seg ikke lenger. Stadig mer av de offentlige oppgavene ble derfor flyttet fra lensherrene og over til nye statlige administrative enheter, eller etater. Etatene lå direkte under kongen og sentraladministrasjonen i København.
|
Gjennom 1500- og 1600-talet hadde oppgåvene til staten vakse kraftig. Det gjaldt særleg innkrevjinga av skattar og avgifter. Det gamle, desentraliserte systemet med lensherrar og futar som samla inn skatt, eigna seg ikkje lenger. Stadig meir av dei offentlege oppgåvene blei derfor flytta frå lensherrane og over til nye statlege administrative einingar, eller etatar. Etatane låg direkte under kongen og sentraladministrasjonen i København.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2149_2
|
Siden denne nye overklassen hadde fått sin rikdom gjennom egen økonomisk aktivitet, var den heller ikke like avhengig av kongemakten og kirken, slik adelen og de geistlige var. Borgerskapet kunne derfor stille spørsmål ved grunnlaget for kongens makt og ved måten den katolske kirken utøvde religionen på. Her er vi allerede ved kjernen av det opplysningstiden sto for. De nye økonomiske tidene i Europa skapte nye sosiale grupper og et nytt borgerskap, som kunne ta et oppgjør med kirkens dogmer og kongemaktens styringsideologi.
|
Sidan denne nye overklassen hadde fått rikdommen sin gjennom eigen økonomisk aktivitet, var han heller ikkje like avhengig av kongemakta og kyrkja, slik adelen og dei geistlege var. Borgarskapen kunne derfor stille spørsmål ved grunnlaget for kongen si makt og ved måten den katolske kyrkja utøvde religionen på. Her er vi alt ved kjernen av det opplysningstida stod for. Dei nye økonomiske tidene i Europa skapte nye sosiale grupper og ein ny borgarskap, som kunne ta eit oppgjer med dei kyrkjelege dogma og kongemakta sin styringsideologi.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
nbnn_intro_2170_0
|
Den industrielle revolusjonen startet i England på 1700-tallet. Dette var en overgang fra håndverk og muskelkraft til fabrikkproduksjon og maskinkraft. Oppfinnelser som dampmaskinen og spinnemaskinen var viktige for den økende industrialiseringen.
|
Den industrielle revolusjonen starta i England på 1700-talet. Dette var ein overgang frå handverk og muskelkraft til fabrikkproduksjon og maskinkraft. Oppfinningar som dampmaskina og spinnemaskina var viktige for den aukande industrialiseringa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_meta_2170_0
|
Den industrielle revolusjonen startet i England på 1700-tallet. Dette var en overgang fra håndverk og muskelkraft til fabrikkproduksjon og maskinkraft.
|
Den industrielle revolusjonen starta i England på 1700-talet. Dette var ein overgang frå handverk og muskelkraft til fabrikkproduksjon og maskinkraft.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Miriam Rösler"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Miriam Rösler"
}
] |
nbnn_article_2133_0
|
Kilde : Historiske toll- og skipsanløpslister: Tollsteder
|
Kjelde : Historiske toll- og skipsanløpslister: Tollsteder
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_2151_0
|
Opplysningstidens politiske ideer slo ut i full blomst i den amerikanske og den franske revolusjonen.
|
Dei politiske ideane i opplysningstida slo ut i full blomst i den amerikanske og den franske revolusjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_2133_0
|
Spørsmålene i denne oppgaven er tilknyttet fagstoff om administrasjonssystemet under eneveldet.
|
Spørsmåla i denne oppgåva er knytta til fagstoff om administrasjonssystemet under eineveldet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2170_6
|
En av de første og mest kjente tekniske oppfinnelsene til bruk i industrien var spinnemaskinen til James Hargreaves. Den kom i 1765 og fikk navnet «Spinning Jenny». Spinnemaskinene ble drevet med håndkraft, men kunne produsere 20 ganger mer enn ved en vanlig rokk.
|
Ei av dei første og mest kjende tekniske oppfinningane til bruk i industrien, var spinnemaskina til James Hargreaves. Ho kom i 1765 og fekk namnet «Spinning Jenny». Spinnemaskinene vart drivne med handkraft, men kunne produsere 20 gonger meir enn ved ein vanleg rokk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
nbnn_article_2171_0
|
Kraften i Akerselva, eller Frysja, som den tidligere ble kalt, har blitt utnyttet av mennesker i århundrer. Vi har kilder helt fra middelalderen som viser at det har vært kornmøller langs elva. Kraften har også vært brukt til stamper av ulike slag, og til papirmøller, oljemøller og sagbruk.
|
Krafta i Akerselva, eller Frysja, som ho tidlegare vart kalla, har vorte utnytta av menneske i hundreår. Vi har kjelder heilt frå mellomalderen som viser at det har vore kornmøllar langs elva. Krafta har òg vore brukt til stampar av ulike slag, og til papirmøller, oljemøllar og sagbruk.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Miriam Rösler"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Miriam Rösler"
}
] |
nbnn_article_2201_0
|
Den første perioden med kvensk flytting til Finnmark og Nord-Troms handlet først og fremst om attraktive områder for jordbruk og fiske. Kvenene ble sett på som viktige i nordområdene, og myndighetene var glade for at folk kom og tok jorda i bruk (St.meld. nr. 15 (2000–2001), s. 29, Hjort-Larsen, 2012).
|
Den første perioden med kvensk flytting til Finnmark og Nord-Troms handla først og fremst om attraktive område for jordbruk og fiske. Kvenane vart faktisk sett på som viktige i nordområda, og styresmaktene var glade for at folk kom og tok jorda i bruk (St.meld. nr. 15 (2000–2001), s. 29, Hjort-Larsen, 2012).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
nbnn_intro_2151_0
|
Opplysningstidens politiske ideer slo ut i full blomst i de to revolusjonene som kom mot slutten av 1700-tallet, den amerikanske og den franske revolusjonen. Ideene var demokratiske og tok utgangspunkt i individets frihet og individets rettigheter.
|
Dei politiske ideane i opplysningstida slo ut i full blomst i dei to revolusjonane som kom mot slutten av 1700-talet, den amerikanske og den franske revolusjonen. Ideane var demokratiske og tok utgangspunkt i fridommen og rettane til individet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Miriam Rösler"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Miriam Rösler"
}
] |
nbnn_article_2170_2
|
Noen historikere hevder også at vi ikke bør kalle denne perioden for noen «revolusjon», da de mener at det var en gradvis økonomisk og sosial endring. Joseph A. Montagna ved Yale University i USA skriver at termen «revolusjon» både er passende og upassende. Passende fordi denne perioden så til de grader endret måten man gjorde ting på. Upassende fordi ordet symboliserer plutselige forandringer, men disse endringene skjedde gradvis. Også den norske historikeren Tore Pryser understreker at den industrielle revolusjonen var en langvarig prosess, som først et godt stykke ut på 1800-tallet spredde seg til andre land i Europa og USA.
|
Somme historikarar hevdar også at vi ikkje bør kalle denne perioden for nokon «revolusjon», då dei meiner at det var ei gradvis økonomisk og sosial endring. Joseph A. Montagna ved Yale University i USA skriv at termen «revolusjon» både er passande og upassande. Passande fordi denne perioden så til dei grader endra måten ein gjorde ting på. Upassande fordi ordet symboliserer plutselege forandringar, men desse endringane skjedde gradvis. Også den norske historikaren Tore Pryser strekar under at den industrielle revolusjonen var ein langvarig prosess, som først eit godt stykke ut på 1800-talet spreidde seg til andre land i Europa og USA.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2170_4
|
Det var nettopp i tekstilproduksjonen at den industrielle revolusjonen startet med innføring av nye spinne- og vevemaskiner. De første fabrikkbyene dukket opp i nærheten av elver, fordi de store maskinene ble drevet av vannkraft. Den første fabrikkbyen var Manchester nord i England.
|
Det var nettopp i tekstilproduksjonen at den industrielle revolusjonen starta med innføring av nye spinne- og vevemaskiner. Dei første fabrikkbyane dukka opp i nærleiken av elver, fordi dei store maskinene vart drivne av vasskraft. Den første fabrikkbyen var Manchester nord i England.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2201_6
|
For kvenene sin del var fornorskingspolitikken stort sett synlig i skolen. Lenge ble finsk brukt som hjelpespråk, selv om det i hovedsak ble undervist på norsk. Fra 1936 ble det bestemt at all bruk av finsk i skolen skulle opphøre. Fra 1970-tallet ble det etter hvert noe finsk undervisning igjen.
|
For kvenane sin del var fornorskingspolitikken stort sett synleg i skulen. Lenge vart finsk brukt som hjelpespråk, sjølv om det i hovudsak vart undervist på norsk. Frå 1936 vart det bestemt at all bruk av finsk i skulen skulle opphøyre. Frå 1970-talet vart det etter kvart noko finsk undervisning att.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2151_3
|
«Tilbake til naturen» er et slagord som er blitt tillagt den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau. Han tok både Hobbes og Lockes tanker et steg videre, og han ble regnet som radikal i samtiden. Han så for seg at mennesket var født med en rekke gode egenskaper, men at storsamfunnet skapte egoistiske og uærlige mennesker. Rousseau skrev om dette i verket Om samfunnspakten, som kom ut i 1762. Han så for seg samfunnspakten som en avtale mellom alle innbyggerne i en stat, der de gikk sammen om å sikre sine egne friheter og rettigheter. I motsetning til Locke, som ville ha en kontrakt mellom de styrte og de styrende, ville Rousseau ha en kontrakt mellom menneskene. Den enkeltes vilje ble med dette overdratt til allmennviljen, som sto over viljen til den enkelte. Fellesinteresser skulle gå foran særinteresser. Allmennviljen skulle virke for samfunnets beste, og den legitimerte maktutøvelse over enkeltmenneskene. Det er likevel noe uklart hos Rousseau hvem som skulle sørge for at allmennviljen ble gjennomført. Filosofens tanker er derfor blitt brukt til å legitimere demokrati og nasjonalisme, men også diktatur og sosialisme.
|
«Tilbake til naturen» er eit slagord som er blitt tillagt den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau. Han tok både Hobbes og Locke sine tankar eit steg vidare, og han blei rekna som radikal i samtida. Han såg for seg at mennesket var fødd med ei rekkje gode eigenskapar, men at storsamfunnet skapte egoistiske og uærlege menneske. Rousseau skreiv om dette i verket Om samfunnspakta, som kom ut i 1762. Han såg for seg samfunnspakta som ein avtale mellom alle innbyggjarane i ein stat, der dei gjekk saman om å sikre sine eigne fridommar og rettar. I motsetning til Locke, som ville ha ein kontrakt mellom dei styrte og dei styrande, ville Rousseau ha ein kontrakt mellom menneska. Den enkelte sin vilje blei med dette overført til allmennviljen, som stod over viljen til den enkelte. Fellesinteresser skulle gå framfor særinteresser. Allmennviljen skulle verke til beste for samfunnet, og han legitimerte maktutøving over enkeltmenneska. Det er likevel noko uklart hos Rousseau kven som skulle syte for at allmennviljen blei gjennomført. Rousseau sine tankar er derfor blitt brukte til å legitimere demokrati og nasjonalisme, men òg diktatur og sosialisme.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
nbnn_article_2201_3
|
Fra cirka 1890 tok innvandringen slutt, og man fikk et mer fast bosettingsmønster av kvener. Gjennom hele perioden ser vi at kvenene bosatte seg sammen, og vi fikk såkalte kvenbyer i både Alta og Vadsø. En slik bosetting betydde også at både kultur og språk ble opprettholdt. Dermed ble også språket til dels en barriere.
|
Frå cirka 1890 tok innvandringa slutt, og ein fekk eit meir fast busetjingsmønster av kvenar. Gjennom heile perioden ser vi at kvenane busette seg saman, og vi fekk såkalla kvenbyar i både Alta og Vadsø. Ei slik busetjing førte òg med seg at både kultur og språk vart haldne oppe. Dermed vart òg språket til dels ein barriere.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_2133_0
|
Spørsmålene i denne oppgaven er tilknyttet fagstoff om administrasjonssystemet under eneveldet. En av oppgavene er en kildeoppgave der du må bruke transkriberte tollister for å finne svaret.
|
Spørsmåla i denne oppgåva er knytta til fagstoff om administrasjonssystemet under eineveldet. Ein av oppgåvene er ein kildeoppgåve der du må bruke transkriberte tollister for å finne svaret.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2170_1
|
Det er vanlig å dele den første perioden med industrialisering inn i to: Den første industrielle revolusjonen og den andre industrielle revolusjonen. Den første startet rundt 1750 og varte fram til om lag 1850, da den andre industrielle revolusjonen startet. Vi skal likevel ta disse årstallene med en klype salt, da historikerne stadig debatterer avgrensingene av denne perioden.
|
Det er vanleg å dele den første perioden med industrialisering inn i to: Den første industrielle revolusjonen og den andre industrielle revolusjonen. Den første starta rundt 1750 og varte fram til om lag 1850, då den andre industrielle revolusjonen starta. Vi skal likevel ta desse årstala med ei klype salt, då historikarane stadig debatterer avgrensingane av denne perioden.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2201_11
|
Man regner med at det i dag er mellom 10 000 og 15 000 personer som regner seg som kvener. På grunn av fornorskingsprosessen på 1800- og 1900-tallet, snakker de fleste i dag ikke lenger finsk.
|
Ein reknar med at det i dag er mellom 10 000 og 15 000 personar som reknar seg som kvenar. På grunn av fornorskingsprosessen på 1800- og 1900-talet, snakkar dei fleste i dag ikkje lenger finsk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2201_10
|
Du kan lese Folketællingen i Kongeriget Norge hos Statistisk sentralbyrå , denne er fra 1891.
|
Du kan lese Folketællingen i Kongeriget Norge hos Statistisk sentralbyrå , denne er frå 1891.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Amund Pedersen"
}
] |
nbnn_meta_2173_0
|
Denne videoforelesningen handler om industrialiseringa i Norge, med særlig vekt på tekstilindustrien.
|
Denne videoførelesinga handlar om industrialiseringa i Noreg, med særleg vekt på tekstilindustrien.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Miriam Rösler"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Miriam Rösler"
}
] |
nbnn_article_2171_2
|
Den ene handler om utviklingen, optimismen og framtidstroen som sørget for en betydelig verdiskapning i det fattige Kristiania. Industrialiseringen ga nemlig arbeid til mange, og framveksten av kapital ga kjøpekraft til både bedriftseiere og arbeidere. Denne framstillingen av historien kan vi kalle "den blå siden" – den forteller om kraften i kapitalismen.
|
Den eine handlar om utviklinga, optimismen og framtidstrua som sørgde for ei betydeleg verdiskaping i det fattige Kristiania. Industrialiseringa gav nemleg arbeid til mange, og framveksten av kapital gav kjøpekraft til både bedriftseigarar og arbeidarar. Denne framstillinga av historia kan vi kalle "den blå sida" – ho fortel om krafta i kapitalismen.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2201_2
|
Det gode fisket i Varangerfjorden fra midten av 1800-tallet førte også til en stor innflytting til Vadsø og andre plasser i Øst-Finnmark (Forsgren og Minken, 2022).
|
Det gode fisket i Varangerfjorden frå midten av 1800-talet førte òg til ei stor innflytting til Vadsø og andre plassar i Aust-Finnmark (Forsgren og Minken, 2022).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2171_1
|
Akerselva hadde stor betydning for den industrielle revolusjonen i Norge på 1850-tallet, og det var tekstilindustrien som startet det hele. Vi kan si at det er to fortellinger om industrialiseringen langs Akerselva:
|
Akerselva hadde stor betydning for den industrielle revolusjonen i Noreg på 1850-talet, og det var tekstilindustrien som starta det heile. Vi kan seie at det er to forteljingar om industrialiseringa langs Akerselva:
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2171_3
|
Den andre siden av historien handler om de tøffe arbeidsvilkårene som de ansatte i industrien opplevde. Det resulterte blant annet i framveksten av arbeiderbevegelsen, og vi kan kalle dette for "den røde siden" av historien.
|
Den andre sida av historia handlar om dei tøffe arbeidsvilkåra som dei tilsette i industrien opplevde. Det resulterte mellom anna i framveksten av arbeidarrørsla, og vi kan kalle dette for "den raude sida" av historia.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2201_9
|
Ved folketellingen i 1845 ble det registrert cirka 1700 kvener i Finnmark, noe som tilsvarte 13 prosent av befolkningen. I 1875 utgjorde kvenene 8 prosent av befolkningen i Troms og 25 prosent av befolkningen i Finnmark.
|
Ved folketeljinga i 1845 vart det registrert cirka 1700 kvenar i Finnmark, noko som svarte til 13 prosent av befolkninga. I 1875 utgjorde kvenane 8 prosent av befolkninga i Troms og 25 prosent av befolkninga i Finnmark.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_2171_0
|
Vannfallene i Akerselva var i sin tid utgangspunktet for den første tekstilindustrien i Norge.
|
Vassfalla i Akerselva var i si tid utgangspunktet for den første tekstilindustrien i Noreg.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2201_5
|
Fornorskingspolitikken kom blant annet på bakgrunn av nye trusselbilder utover på 1800-tallet. Trusselbildet hadde bakgrunn i nye ideologier. På 1800-tallet var Finland underlagt den russiske tsaren, og i Norge hadde man en frykt for det man kalte "den russiske faren". Etter at Finland ble selvstendig i 1917, snakket man etter hvert også om "den finske faren". Dette var basert på en frykt for at finnene var nasjonalistisk aggressive og ekspansjonistiske, altså at de ville påvirke andre land med sin nasjonalisme.
|
Fornorskingspolitikken kom mellom anna på bakgrunn av nye trusselbilete utover på 1800-talet. Trusselbiletet hadde bakgrunn i nye ideologiar. På 1800-tallet var Finland underlagt den russiske tsaren, og i Noreg frykta dei det dei kalla "den russiske faren". Etter at Finland vart sjølvstendig i 1917, snakka ein etter kvart òg om "den finske faren". Dette var basert på ein frykt for at finnane var nasjonalistisk aggressive og ekspansjonistiske, altså at dei ville påverke andre land med nasjonalismen sin.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2201_1
|
Senere kom kvenene mer på grunn av arbeidsplasser. Fra 1820-tallet til slutten av 1800-tallet hadde kvensk innvandring preg av moderne arbeidsinnvandring (Kvensk institutt). En av arbeidsplassene som førte til denne arbeidsinnvandringen, var kopperverket i Kåfjord i Alta som ble etablert i 1826. Verket drev til og med verving av arbeidere blant annet i finsk Lappland.
|
Seinare kom kvenane meir på grunn av arbeidsplassar. Frå 1820-talet til slutten av 1800-talet hadde kvensk innvandring preg av moderne arbeidsinnvandring (Kvensk institutt). Ein av arbeidsplassane som førte til denne arbeidsinnvandringa, var koparverket i Kåfjord i Alta som vart etablert i 1826. Verket dreiv til og med verving av arbeidarar mellom anna i finsk Lappland.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Hutchison"
}
] |
nbnn_article_2201_14
|
Kvensk institutt: Nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. https://www.kvenskinstitutt.no/
|
Kvensk institutt: Nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. https://www.kvenskinstitutt.no/
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2209_4
|
Anleggsarbeidet var hardt. Maskiner fantes nesten ikke, og armer og rygg måtte stå for de tunge taka. Det fantes rett nok regler om hvordan arbeidet skulle utføres, men arbeidet gikk som regel raskere når man unngikk regelverket. Om vinteren kunne rallaren ha problemer med dynamitten. Den frøs og måtte tines. Det fantes spesielle «tinere» til dette, men mer fantasifulle metoder ble tatt i bruk, som å stappe dynamitten på kroppen og tine den der. Så var det ladninger som ikke hadde gått av. Sprengningen kom på feil tidspunkt, eller de boret i gamle hull der det lå igjen ledninger. «Østerdals-Erik» skulle renske et gammelt hull og dermed smalt det. Gamlingen fòr som enflaggermus gjennom lufta, og han var død som en sild med en gang, kunne Olaf Hovind fortelle. Ventilasjonen i tunnelene var også elendig. Det var støv og dynamittrøyk, og mange ble sjuke av det.
|
Anleggsarbeidet var hardt. Det fanst nesten ikkje maskiner, og armar og rygg måtte stå for dei tunge taka. Det fanst rett nok reglar om korleis ein skulle gjere arbeidet, men arbeidet gjekk som regel raskare når ein unngjekk regelverket. Om vinteren kunne rallaren ha problem med dynamitten. Dynamitten fraus og måtte tinast. Det fanst spesielle «tinarar» til dette, men det vart brukt meir fantasifulle metodar, som å stappe dynamitten på kroppen og tine han der. Så var det ladningar som ikkje hadde gått av. Sprenginga kom på feil tidspunkt, eller dei bora i gamle hol der leidningar låg att. «Østerdals-Erik» skulle reinske eit gamalt hol, og då small det. Gamlingen fòr som ei flaggermus gjennom lufta, og han var daud som ei sild med ein gong, kunne Olaf Hovind fortelje. Ventilasjonen i tunnelane var også elendig. Det var støv og dynamittrøyk, og mange vart sjuke av det.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_2201_0
|
Kvenene er en norsk minoritet som har vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige.
|
Kvenane er ein norsk minoritet som har vandra frå Nord-Finland og Nord-Sverige.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
nbnn_article_2201_15
|
St.meld. nr. 15 (2000–2001). Nasjonale minoritetar i Noreg – om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar . Kommunal- og regionaldepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-15-2000-2001-/id585195/
|
St.meld. nr. 15 (2000–2001). Nasjonale minoritetar i Noreg – om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar . Kommunal- og regionaldepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-15-2000-2001-/id585195/
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
nbnn_article_2209_2
|
På 1950-tallet reiste Alf Mostue (1911–1998) fra Notodden land og strand rundt og intervjuet gamle anleggsfolk. Ut ifra det materialet han samlet, kan vi danne oss et godt bilde av det vi kan kalle spesialisten på fjell og stein; rallaren.
|
På 1950-talet reiste Alf Mostue (1911–1998) frå Notodden land og strand rundt og intervjua gamle anleggsfolk. Ut ifrå det materialet han samla, kan vi danne oss eit godt bilete av det vi kan kalle spesialisten på fjell og stein; rallaren.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
nbnn_intro_2173_0
|
Denne videoforelesningen handler om industrialiseringen i Norge, med særlig vekt på tekstilindustrien. Det handler om hvordan industrien ble bygget opp, og hvordan arbeidernes forhold ble forandret. Vi trekker også linjene gjennom tekstilindustriens historie og fram til i dag.
|
Denne videoførelesinga handlar om industrialiseringa i Noreg, med særleg vekt på tekstilindustrien. Det handlar om korleis industrien vart bygd opp, og korleis tilhøva for arbeidarane vart forandra. Vi trekkjer òg linjene gjennom tekstilindustriens historie og fram til i dag.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
nbnn_article_2242_3
|
9. oktober holdt Christian Frederik en tale for 25 av stortingsrepresentantene på Bygdøy kongsgård. Der frasa han seg tronen ved Mossekonvensjonen. Han forlater Norge 10. oktober, og Stortinget med den nyvalgte Wilhelm F.K. Christie i spissen starter arbeidet med å revidere Grunnloven og forhandle med svenskene.
|
9. oktober heldt Christian Frederik ein tale for 25 av stortingsrepresentantane på Bygdøy kongsgard. Der sa han frå seg trona ved Mossekonvensjonen. Han forlèt Noreg 10. oktober, og Stortinget med den nyvalde Wilhelm F.K. Christie i spissen startar arbeidet med å revidere Grunnloven og forhandle med svenskane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
nbnn_article_2209_6
|
Kakerlakker var også et problem, men de gikk på maten og ikke på folk. Disse smådyra ble de kvitt ved hjelp av en bøtte med vann og klorkalk. Dører og vinduer ble tettet. Etter et par dager sopte de kakerlakkene opp i en kasse.
|
Det var også eit problem med kakerlakkar, men dei gjekk på maten og ikkje på folk. Desse smådyra vart dei kvitt ved hjelp av ei bøtte med vatn og klorkalk. Dører og vindauge vart tetta. Etter eit par dagar sopa dei kakerlakkane opp i ein kasse.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
nbnn_article_2243_1
|
Demokratiet i Norge er basert på Montesquieus maktfordelingsprinsipp, der kongen og hans råd var det utøvende organ som styrte landet, etter lover og bevilgninger vedtatt av Stortinget. I tillegg skulle domstolene dømme etter lover vedtatt av Stortinget. Slik maktfordeling skulle sikre folket innflytelse, og var et klart brudd med eneveldets statsstyring.
|
Demokratiet i Noreg er basert på Montesquieu sitt maktfordelingsprinsipp, der kongen og hans råd var det utøvande organet som styrte landet, etter lover og løyvingar vedtatt av Stortinget. I tillegg skulle domstolane dømme etter lover vedtatt av Stortinget. Slik maktfordeling skulle sikre folket innverknad, og var eit klart brot med statsstyringa i eineveldet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Miriam Rösler"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Miriam Rösler"
}
] |
nbnn_article_2209_7
|
I brakka ble tilberedte og spiste de måltidene. Vått tøy ble tørket i det samme rommet, og her skulle de sove, og om mulig, ha et privatliv. Sammen med 15-20 hardbarkede karer, bodde det også gjerne ei kokke der. Var hun heldig, hadde hun et krypinn for seg selv, men ofte hadde hun bare et forheng mellom seg og karene.
|
I brakka laga og åt dei måltida. Vått tøy vart tørka i det same rommet, og her skulle dei sove, og om mogleg, ha eit privatliv. Saman med 15-20 hardbarka karar, budde det også gjerne ei kokke der. Om ho var heldig, hadde ho eit krypinn for seg sjølv, men ofte hadde ho berre eit forheng mellom seg og karane.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hege Røyert"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hege Røyert"
}
] |
nbnn_article_2242_5
|
Stortinget gikk gjennom alle Grunnlovens paragrafer før den reviderte Grunnloven ble godkjent av de svenske forhandlerne den 4. november 1814. Karl 13. ble valgt til Norges konge. Selv om Norge ikke lenger var selvstendig, ble det understreket at kongen var en konstitusjonell konge som var valgt av et fritt storting. I tillegg hadde nasjonalforsamlingen fått beholde makten over de væpnede styrkene i Norge, og de fikk gjennomslag for avskaffelse av en framtidig adel.
|
Stortinget gjekk gjennom alle grunnlovsparagrafane før den reviderte Grunnloven vart godkjend av dei svenske forhandlarane den 4. november 1814. Karl 13. vart vald til konge av Noreg. Sjølv om Noreg ikkje lenger var sjølvstendig, vart det understreka at kongen var ein konstitusjonell konge som var vald av eit fritt storting. I tillegg hadde nasjonalforsamlinga fått behalde makta over dei væpna styrkane i Noreg, og dei fekk gjennomslag for avskaffing av ein framtidig adel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2243_4
|
Embetsmennene spilte en sentral rolle på Eidsvoll og gjennom store deler av 1800-tallet i norsk politisk historie. Et kongelig embete hadde sin bakgrunn i den administrative styringen av Danmark-Norge i enevoldstida. Prester, sorenskrivere, dommere og offiserer var embetsmenn og naturlige politiske ledere i by og bygd. I første halvdel av 1800-tallet skulle embetsmennene forsvare den norske grunnloven, mot Karl Johans iherdige forsøk på å begrense det norske Stortingets handlingsrom.
|
Embetsmennene spelte ei sentral rolle på Eidsvoll og gjennom store delar av 1800-talet i norsk politisk historie. Eit kongeleg embete hadde bakgrunnen sin i den administrative styringa av Danmark-Noreg i einevaldstida. Prestar, sorenskrivarar, dommarar og offiserar var embetsmenn og naturlege politiske leiarar i by og bygd. I første halvdel av 1800-talet skulle embetsmennene forsvare den norske grunnlova, mot Karl Johan sine iherdige forsøk på å avgrense handlingsrommet til det norske Stortinget.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hege Røyert"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hege Røyert"
}
] |
nbnn_article_2130_3
|
Et sentralt element i arbeidet med ny statsadministrasjon var prosessen med å knytte statens embetsverk direkte til kronen. Embetsverket var de som utførte de statlige oppgavene. Under det gamle adelsveldet var embetsverket oftest utnevnt av byborgerne eller en lokal adelsmann. De hadde dermed tette og sterke bånd til lokale interesser, enten fordi de rett og slett var lojale overfor noen som hadde skaffet dem jobben, eller fordi de kanskje var i slekt med noen de skulle bestemme over.
|
Eit sentralt element i arbeidet med ny statsadministrasjon var prosessen med å knyte det statlege embetsverket direkte til krona. Embetsverket var dei som utførte dei statlege oppgåvene. Under det gamle adelsveldet var embetsverket oftast utnemnt av byborgarane eller ein lokal adelsmann. Dei hadde dermed tette og sterke band til lokale interesser, anten fordi dei rett og slett var lojale overfor nokon som hadde skaffa dei jobben, eller fordi dei kanskje var i slekt med nokon som dei skulle bestemme over.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hege Røyert"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hege Røyert"
}
] |
nbnn_article_2242_0
|
Høsten 1814 ble det første stortinget avholdt. Dette første stortinget ble også kalt «den andre grunnlovsgivende forsamling» eller «det første overordentlige storting». Det ble kalt «overordentlig» (som betyr 'ekstra', 'uvanlig') fordi det møttes på et annet tidspunkt enn det Grunnloven forutsatte. Det var avtroppende konge, Christian Frederik, som skrev ut valget til dette overordentlige stortinget.
|
Hausten 1814 vart det første stortinget halde. Dette første stortinget vart også kalla «den andre grunnlovsgivende forsamling» eller «det første overordentlige storting». Det vart kalla «overordentlig» (som tyder 'ekstra', 'uvanleg') fordi det møttest på eit anna tidspunkt enn det Grunnloven sa. Det var avtroppande konge, Christian Frederik, som skreiv ut valet til dette overordentlege stortinget.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hege Røyert"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hege Røyert"
}
] |
nbnn_meta_2242_0
|
Høsten 1814 ble det første stortinget avholdt. Dette første stortinget ble også kalt «det første overordentlige storting».
|
Hausten 1814 vart det første stortinget halde. Dette første stortinget vart òg kalla «det første overordentlege stortinget».
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hege Røyert"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hege Røyert"
}
] |
nbnn_article_2243_5
|
Under embetsmennenes forsvar av grunnloven ble feiringen av 17. mai et symbol på det norske selvstyret. I 1828 ble det innført forbud mot feiringen. Som mottrekk oppfordret studentene til spontane markeringer i Christiania i forkant av 17. mai 1829. Da dampskipet «Konstitusjonen» skulle legge til kai på nasjonaldagen, sto Henrik Wergeland på festningsvollen iført sin private studentuniform og ropte: «Leve Konstitusjonen». Dette skulle bli kjent som torgslaget, der den svenske stattholderen gjorde alt som sto i sin makt for å oppløse folkemengdene som hadde samlet seg. Torgslaget satte standarden for markeringen av den norske nasjonaldagen, men først i 1833 ble forbudet mot feiring opphevet. Da holdt Henrik Wergeland den første 17. mai-talen.
|
Under embetsmennene sitt forsvar av grunnlova vart feiringa av 17. mai eit symbol på det norske sjølvstyret. I 1828 vart det innført forbod mot feiringa. Som mottrekk oppfordra studentane til spontane markeringar i Christiania i framkant av 17. mai 1829. Då dampskipet «Konstitusjonen» skulle leggje til kai på nasjonaldagen, stod Henrik Wergeland på festningsvollen iført sin private studentuniform og ropte: «Leve Konstitusjonen». Dette skulle bli kjent som torgslaget, der den svenske statthaldaren gjorde alt som stod i si makt for å oppløyse folkemengdene som hadde samla seg. Torgslaget sette standarden for markeringa av den norske nasjonaldagen, men først i 1833 vart forbodet mot feiring oppheva. Då heldt Henrik Wergeland den første 17. mai-talen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hege Røyert"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Hege Røyert"
}
] |
nbnn_meta_2243_0
|
Embetsmennene skulle spille en betydelig rolle i norsk politisk historie etter innføringen av Grunnloven og norsk selvstyre fra 1814.
|
Embetsmennene skulle spele ei vesentleg rolle i norsk politisk historie etter innføringa av Grunnlova og norsk sjølvstyre frå 1814.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.