| { |
| "paper_id": "W81-0102", |
| "header": { |
| "generated_with": "S2ORC 1.0.0", |
| "date_generated": "2023-01-19T04:33:32.833515Z" |
| }, |
| "title": "Roald Skarsten EDB-seksjonen v/HF Univ. i Bergen PRESENTASJON OG KOMMENTARER TIL NORSK UTGAVE AV C. \"LINGVISTISK STATISTIKK\" MULLERS BOK Det er en glede \u00e5 kunne presentere for deltakerne n\u00e5 de nordiske datalingvistikkdagene den norske utgaven av C. Mullers bok: Initiation aux m\u00e9thodes de LA STATISTIQUE LINGUISTIQUE, Paris 1973. Den norske utgaven er et resultat av samarbeid mellom flere parter. Den er tilrettelagt ved NAVF's EDD-senter for humanistisk forskning i samarbeid med EDB-tjenestene for hu manistiske fag ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. NAVF's EDB-senter for humanistisk forskning har i hovedsak dekket utgiftene. Undertegnede har organisert og ledet arbeidet med tilrettelegging og utgivelse av boken", |
| "authors": [], |
| "year": "", |
| "venue": null, |
| "identifiers": {}, |
| "abstract": "", |
| "pdf_parse": { |
| "paper_id": "W81-0102", |
| "_pdf_hash": "", |
| "abstract": [], |
| "body_text": [ |
| { |
| "text": "Boken er oversatt fra fransk av cand. philol. Kari Fonnes med assistanse fra amanuensis Ivar Fonnes som har hatt ansvaret for statistisk terminologi. Dessuten har universitetslektor Elsa Quale VAErt statistisk konsulent. Med utgangspunkt i E.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Ivar Fonnes oo jeg bear beidet oversettelsen p\u00e5 enkelte punkter, og noen merknader er satt inn i noter som \"oversetters anmerkning\" (o.a.). Konsulent Eirik Lien har lest igjennom det endelige manuskiipt og gitt spr\u00e5klige kommentarer.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Quales konsulentuttalelse har", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Vi kan nesten si at den norske boken faktisk er bedre enn den franske originalen, fordi den er bearbeidet og utstyrt xed noen oppklarende noter og fordi en del sm\u00e5feil er rettet opp. Den fagstatistiske konsulenten hadde lyst til \u00e5 rette opp mere enn det som er skjedd, men vi har m\u00e5ttet balansere mellom de ideale krav og den beskyttelse som \u00e5ndsverkloven gir bok for fatteren. Jeg antar at de av deltakerne som ikke har noen matematisk bakgrunn vil glede seg med oss over boken fordi den vil dekke et behov som tidligere hiar virt vanskelig \u00e5 f\u00e5 tilfredsstilt for oss. Forfatterens intensjoner, slik han formulerer de i sitt forord, viser dette: Framstillingen er begrenset til \u00e5 presentere og forklare b\u00e5de prinsipielt og praktisk hvordan statistiske metoder kan brukes p\u00e5 spr\u00e5klige og stilistiske fenomener. Hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l vi kan stille til lingvistisk sta tistikk og svar som statistikken kan gi er hele tiden en del av framstillingen. Slik gir boken elementaere statistiske kunnska per som kan brukes i praksis, og venner leseren til \u00e5 bruke statistiske resonnementer og et algebraisk spr\u00e5k n\u00e5r det er snakk om \u00e5 underbygge s]ike resonnementer.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Quales konsulentuttalelse har", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Presentasjon og kommentarer til norsk utgave av C. Mullers bok \"Lingvistisk Statistikk\" Roald Skarsten Proceedings of NODALIDA 1981, pages 7-12 At et slikt udekket behov for en slik elementaer innf\u00f8rlng i bruk av statistiske metoder innen spr\u00e5k og litteratur ikke er noe spesielt norsk fenomen ser vi ved at bok\u00e9n ogs\u00e5 er oversatt til tysk. I 1971 oversatte Lothar Hoffmann ervtidligere versjon (fra 1968): Initiation S la statistique llnquistique. I sin anmeldelse av denne tidligere versjonen skrev Hoffmann bl.a.: \"Mullers Darstellung des \"Begriffs -und Methodenarsenals der Statistik^Btspricht dem neuesten Stand. Sie ist vorlauflg der einzige systematische Versuch dieser Art auf dem Gebiet der Llngulstik. Sie bestieht durch Einfachheit und Klarheit.\" \", Da vi s\u00e5 s\u00f8kte etter en bok som kunne dekke behovet var der i tillegg til Muller kommet en bok med et lignende form\u00e5l fra Barron Brainerd, Weighing Evidence in Language and Literature (Toronto 1974), men den hadde ikke de pedagogiske fortrinn som Muller's bok har. Konferer Bruce A. Beatie i artikkelen, \"Measurement and the Study of Literature, Computers and the Humanities, july/sept. 1979, \"The Communication problem is even more obvious in an effort that purports to bridge the gap: Barron Brainerd's Weighing Evidence in Language and Lite rature.^* Although the reviewer in Computers and the Humanities assured us that it was \"clearly written\", the literary collea gues to whom I showed it found Brainerd's book as incomprehen sible as a textbook on tensor ca]cuius or thin-layer chroma tography . \" (j . 191) Der er etterhvert en ganske omfattende forskningslitteratur p\u00e5 feltet, men denne har vaert vanskelig tilgjengelig uten de n\u00f8dvendige forkunnskaper, og nettopp dette angir Hoffmann som et argument for sin cversettelse. \"BesonderSmangelt es an einer verstandlichen und systematischen Einfuhrung in die Sprachstatistik, die der 2ugang zu der irn Ausland Zahlreich publizierten Forschungsergebnissen ersohliesst. Die iibersetzung des Buches von Ch. Muller soli diese Lucke schliessen helfen.\" (s. 5 i forordet)", |
| "cite_spans": [ |
| { |
| "start": 1566, |
| "end": 1575, |
| "text": "(j . 191)", |
| "ref_id": null |
| } |
| ], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Quales konsulentuttalelse har", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Det kan for\u00f8vrig nevnes at vi tok kontakt med b\u00e5de Sture All\u00e9n og H. Spang-Hanssen som begge st\u00f8ttet tanken om en oversettelse av Mullers bok. N\u00e5r vi allikevel ikke alltid har vaert like sikker p\u00e5 riktigheten av det vi gjorde, s\u00e5 var det fordi den statistiske konsulent vi brukte ikke umiddelbart var begeistret for boken, ut fra et fagstatistisk synspunkt. Jeg skal komme tilbake til hennes synspunkter 1 kommentaravsnittet. Som et praktisk problem, bokutgivelse eller ikke bokutgivelse, sto vi imidlertid i den situasjon som karakteriseres fortrlnnlig ved det engelske ordtaketf \"Beggers can't be choosers.\"", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Quales konsulentuttalelse har", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Noen lurer kanskje p\u00e5 hvorfor jeg kommer Inn p\u00e5 disse forhol dene. Doken foreligger der, og ferdig med det: En god grunn er at vi \u00f8nsker \u00e5 ha en mest mulig positiv bakgrynn for <}e faglige kritiske synspunkter som vi skal komme tilbake til, og en annen god grunn for\u00e5 presentere boken er at vi \u00f8nsker salg p\u00e5 den) 8 Proceedings of NODALIDA 1981", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Quales konsulentuttalelse har", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Jeg iler tilmed \u00e5 forsikre om at de forannevnte personer ikke har noen (\u00f8konomisk gevinst av salget. Et eventuelt tap p\u00e5 boken baeres av Universitetsforlaget. Hvis der imidlertid biir et visst salg p\u00e5 boken, s\u00e5 har vi en mulighet til \u00e5 f\u00e5 utgitt fortsettelsesboken: Principes et m\u00e9hodes de statistique lexicale. (Paris 1977) I den f\u00f8rste versjonen fra 1968 besto boken av to deler som hver svarer til disse to nye b\u00f8kene, bortsett fra at de sistnevnte er blitt betraktelig utvidet og forbedret, I en anmeldelse av den siste boken skriver Michel Dubrocard om den f\u00f8rste versjonen fra 1968, \"The work was soon out of print, which was a measure of its success. \"", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Quales konsulentuttalelse har", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Om den boken som danner grunnlaget for den norske oversettel sen skriver han for\u00f8vrig at den er \"considerably improved,\" og om fortsettelsesboken: \"this new book is not merely a ser viceable introductory manual indispensible for all newcomers in the field of statistical linguistics. It is also required reading for specialists and advanced scholars,Computers and the Humanities,January -March 1979, s. 84.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Quales konsulentuttalelse har", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 nevne at det er ut gitt et eget \u00f8velseshofte til b\u00f8kene, som det ogs\u00e5 kunne vaere aktuelt \u00e5 vurdere i oversettelsessammenheng, etter som statis tikerne stadig vekk fremhever at praktiske statistiske \u00f8vel ser er et n\u00f8dvendig ledd i laeringsprosessen.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Quales konsulentuttalelse har", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Boken og forfatteren skulle hermed vaere presentert \"og anbefalt p\u00e5 det sterkeste. Det skal bare nevnes at den har vaert benyt tet som kursbok i et nasjonaltlsommerkurs, og at boken i Norge allerede har vist sin fortreffelighet. (Hvis dere finner for bausende f\u00e5 trykkfeil i boken s\u00e5 skyldes det hl.a. kursdelta kernes innsats). I tiltro til at Norge er et representativt utvalg som gir grunnlag for en positiv slutning om bokens skjeb ne i den nordiske populasjon v\u00e5ger jeg \u00e5 g\u00e5 over fra presenta sjonen til kommentarene.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Quales konsulentuttalelse har", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Den alvorligste innvendingen mot Mullers bok fra den fagsta tistiske konsulenten gjaldt presentasjonen av hypotesetesting. Hun skrev bl.a.: \"Det jeg kritiserer hos Muller er hans slurv og nonchalanse i den manglende formulering og presisering av dette utgangspunktet for flere av signifikanstestene.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Proceedings of NODALIDA 1981", |
| "sec_num": "9" |
| }, |
| { |
| "text": "F\u00f8rst i avsnitt 13.8 kommer han inn p\u00e5 modellbegrepene spr\u00e5kytring. Da har han allerede gjennomg\u00e5tt flere eksempler p\u00e5 sig nifikanstesting og brukt sannsynlighets-teoretiske begreper som stokastisk variabel, sannsynlighetsfordeling, forventning etc. etc. -uten denne rammen som skulle gi begrepene mening. I avsnitt 16.3 kommer han igjen inn p\u00e5 denne tankegangen som, s\u00e5 vidt jeg kan se, danner grunnlaget for og gir mening til det meste av analysene i de siste to tredjedelene av boka (kap. 9 og utover).\"", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Proceedings of NODALIDA 1981", |
| "sec_num": "9" |
| }, |
| { |
| "text": "F\u00f8rst m\u00e5 jeg her si at Muller allerede i kap. 3.0 med over skriften SPRAK OG YTRING kommer inn p\u00e5 dette fundamentale for hold i forbindelse med det generelle sp\u00f8rsm\u00e5l om POPULASJON OG UTVALG som er hovedoverskriften for kap. 3. \"P\u00e5 den annen side kan vi introdusere den klassiske distinksjon mellom spr\u00e5k og ytring, alts\u00e5 mellom den potensielle og den realiserte. Da m\u00e5 vi betrakte enhver ytring som en realisering, alts\u00e5 som et utvalg av spr\u00e5ket til den talende eller skrivende. For \u00e5 observere spr\u00e5k m\u00e5 vi g\u00e5 omveien om ytringene. Enhver stati stikk baserer seg n\u00f8dvendigvis p\u00e5 tekster, dvs. p\u00e5 utvalg av spr\u00e5ket. Derav f\u00f8lger at hver gang vi mener \u00e5 trekke en (kon klusjon om spr\u00e5k ut fra en statistisk analyse, s\u00e5 resonnerer vi vod induksjon; vi gj\u00f8r oss opp en mening ut fra et utvalg. Vi m\u00e5 derfor benytte regneoperasjoner som er utviklet for slike analyser.\" Dette er n\u00e5 allikevel bare en detalj, hovedpoenget for E. Quale er at Muller ikke alltid klarer \u00e5 fastholde sine i utgangs punktet riktige formuleringer n\u00e5r det kommer til konkrete ek sempler i boken, og hun ville ha gitt dette forhold en bredere omtale i boken. Til nye lesere vil jeg derfor understreke n\u00f8d vendigheten av \u00e5 vaere saerdeles oppmerlksom p\u00e5 kap. 3.8, kap. 13.8 og kap. 16. Jeg synes Mullers synspunkter her er s\u00e5 vik tige for forst\u00e5elsen av boken og for \u00e5 sette kritikken i sitt rette perspektiv at jeg vil sitere litt grundig fra kap. 16. \"Vi g\u00e5r ut fra at moderpopulasjonen ikke best\u00e5r av selve tek sten, men av spr\u00e5ket, i Saussures betydning av ordet; et \"spr\u00e5k\" der egenskaper estimeres ut fra det store utvalg som stykket utgj\u00f8r. Det er alts\u00e5 ikke det franske spr\u00e5k, heller ikke \u00e5r hundrets spr\u00e5k eller det spr\u00e5k som ble brukt i komedier p\u00e5 vers p\u00e5 den tiden, heller ikke det spr\u00e5k som ble brukt i Pierre Corneilles komedier p\u00e5 vers. Det er en bestemt spr\u00e5klig til stand, nemlip Corneilles mens han skrev L'Illusjon; en latent irulighet som ikke bare er bestemt av spr\u00e5kets egne lover, men cos\u00e5 av forfatterens person, av den genre han brukte (stillstisl'.e \u00e5rsker) og av det emne han hadde valgt (tematiske \u00e5rsaker); et \"spr\u00e5k\" hvorav stykket og utdraget bare or utvalg av for skjellig st\u00f8rrelse.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Proceedings of NODALIDA 1981", |
| "sec_num": "9" |
| }, |
| { |
| "text": "Og spr\u00e5ket, eller den spr\u00e5klige tilstand, kan pr. definisjon ikke observeres umiddelbart.\" Det som s\u00e5 skjer i en del eksempler er at Muller, n\u00e5r han for mulerer nullhypotesen, knytter denne til utvalget (teksten) istedetfor til den bakenforliggende populasjon (modell). Hypotesetestingens hensikt eller funksjon er jo \u00e5 unders\u00f8ke om forskjellen mellom f.eks. to gjennomsnitt i to utvalg er stor nok til at vi kan konkludere med at de er utvalg fra forskjel lige populasjoner, og at nullhypotesen om at de er fra samme populasjon kan forkastes. Et eksempel fra Mullers bok kan illu strere Quales p\u00e5stand. \"Le cid har 4,01% adjektiver, Ph\u00e9dre har 5,99%. L'Illusion comique har 16% substantiver mens Matamore's rolle i stykket har 20%. I begge tilfeller m\u00e5 man g\u00e5 ut fra nullhypotesen: \"de to tragediene er utvalg av samme populasjon hvor proporsjonen av adjektiver er stabil. Forskjel len kommer av tilfeldige variasjoner\" -\"proporsjonen av sub stantiver i stykket er stabil. Det avvik som observeres i rol len bygger p\u00e5 tilfeldige variasjoner i de utvalg som er trukket fra populasjonen\".(s. io^ Dette eksemplet viser hvordan det i det f\u00f8rste tilfellet er brukt en riktig formulering av null hypotesen. \"De to tragediene er utvalg av samme populasjon...\", mens det i det andre tilfellet \"proporsjonen av substantiver i stykket er stabil...\". Her er alts\u00e5 nullhypotesen knyttet til utvalget (til stykket) og da biir det meningsl\u00f8st med hy potesetesting. Det er naerliggende \u00e5 tale om slurv i dette til fellet, men der er flere slike tilfeller, f.eks. i kap. 14.6 hvor nullhypotesen igjen formuleres i tilknytning til det ak tuelle utvalq av et gitt spr\u00e5klig fenomen.\"(Den er holdbar hvis vi kan forkaste nullhypotesen:\"tilfeldig fordeling av (a) i hele teksten.\")\") men det er ikke bare formuleringen av null hypotesen dette gjelder, det kan ogs\u00e5 gjelde konklusjonene som trekkes, de knyttes til utvalget istedetfor til populasjo nen, dvs. \"spr\u00e5ket\". Et annet eksempel kan man bl.a. finne i kap. 18, med f\u00f8lgende konklusjon: \"...det stilistiske fenomen (spesielt mange substantiver i dette utdraget) er reelt.\" (s. 142) Et annet eksempel finnes i kap. 21.4. Generelt savnes ofte modelIformuleringen, leseren m\u00e5 selv ha den i tankene. E. Quale finner at den sannsynlighetsteoretiske grunntanken blir uklar fordi forbindelsen mellom modell og virkelighet fremstilles for mangelfullt og til dels uriktig, som vi har sett. Det eneste vi kan gj\u00f8re med dette er \u00e5henstille til leser ne \u00e5 sette de uheldige formulerte eksempler inn i sin rette sammenheng, slik den er presentert i de nevnte Viktige avsnitt om spr\u00e5k og ytring. N\u00e5r disse kritiske kommentarer fra fagkon sulenten er nevnt vil jeg ogs\u00e5 ta med noen av hennes positive kommentarer. De f\u00f8rste kapitlene karakteriserer hun som preget av pedagogisk nennsomhet og omhu, og anbefales p\u00e5 det varmeste, og den deskriptive statistikken f\u00e5r god omtale . Ved for nyet lesning av den induktive statistikken (i lys av spr\u00e5kytring-modellen) hadde hun f\u00e5tt et mere positivt syn p\u00e5 denne delen. Hennes kommentar tildet oppsummerende avslutningskapittel best\u00e5r av bare ett ord: Nydelig.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Proceedings of NODALIDA 1981", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Proceedings of NODALIDA 1981 \"Det er respektabelt og oppl\u00f8ftende at en lingvist har p\u00e5tatt seg det krevende arbeide \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 formulere og introdusere det statistiske begrepsapparat blant spr\u00e5kforskere, hvis for hold til tall og formler man m\u00e5 formode ikke er av det mest fortrolige slaget.\" Hun synes \"Det er viktig at boka er skrevet, at den er oversatt til norsk, og jeg synes den b\u00f8r utgis.\" Hun ville dog ha foretrukket at de problemer som er p\u00e5pekt i den induktive delen kunne vaert kommentert i et tillegg, slik at studentene venner seg til presise oppstillinger av nullhy potese og alternativ hypotese i tilknytning til den aktuelle modell (populasjon).", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "11", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Mullers bok skulle hermed vaere presentert og kommentert med sine pro et contra p\u00e5 beh\u00f8rig m\u00e5tej ut fra dens egne forutset ninger.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "11", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Proceedings of NODALIDA 1981", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| } |
| ], |
| "back_matter": [], |
| "bib_entries": {}, |
| "ref_entries": {} |
| } |
| } |
