| { |
| "paper_id": "W81-0115", |
| "header": { |
| "generated_with": "S2ORC 1.0.0", |
| "date_generated": "2023-01-19T04:33:25.577524Z" |
| }, |
| "title": "", |
| "authors": [], |
| "year": "", |
| "venue": null, |
| "identifiers": {}, |
| "abstract": "", |
| "pdf_parse": { |
| "paper_id": "W81-0115", |
| "_pdf_hash": "", |
| "abstract": [], |
| "body_text": [ |
| { |
| "text": "Anne Golden Norskunderv i sninijen for utenlandske studenter Universitetet i Oslo PRESENTASJON AV PROSJEKTET LAEREBOKSPRM N\u00e5r de frenunedspr\u00e5kliye elevene og de utenlandske studentene begynner henholdsvis p\u00e5 skolen og ved universitetet, starter de med generelle norskkurs. Disse kursene er generelle i den forstand at de bygger opp elevenes/studentenes norske syntaks ved hjelp av tekster som omhandler forskjellige dagligdagse situasjoner og hendelser. B\u00f8kene som brukes er gjerne generelle innf\u00f8ringsb\u00f8ker i norsk, dvs de er ikke beregnet p\u00e5 de enkelte elevers videre behov for spesiell norskopplaering. N\u00e5r s\u00e5 elevene/studentene er blitt gode nok i norsk etter de forskjel lige klassetrinns kriterier, biir de integrert, i vanlige norske klasser, dvs de f\u00e5r undervisning p\u00e5 norsk sammen med norske elever/studenter. Men erfaringen viser at de f\u00e5r store vanske ligheter n\u00e5r de skal begynne \u00e5 lese fagb\u00f8ker. I grunnskolen er det bl a O-faqsb\u00f8kene 1) som volder problemer, ogs\u00e5 for de elevene som gjorde det bra i det generelle norskkurset. I ekstratimene i norsk bl ir det ofte til at laererene leser O-fagsleksene sammen med elevene og forklarer det som st\u00e5r der. Flere laerere har klaget over at det ikke finnes noe materieil som elevene kan arbeide med slik at overgangen til de forskjellige fagene biir lettere for elevene.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Med Qrosjektet LAEREBOKSPRAK vil vi pr\u00f8ve \u00e5 lage et slikt st\u00f8ttemateriell for fagene fysikk, geografi og historie, slik at det bl ir bygget en bro mellom de generelle norskkursene og norsken i disse fagene i grunnskolen. Vi m\u00e5 derfor finne fram til hva det er som karakteriserer disse fagtekstene og hvorfor de er s\u00e5 vanskelige for de fremmedspr\u00e5klige elevene. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da p\u00e5 hvilken m\u00e5te disse tekstene skiller seg fra de tekstene som elevene har arbeidet med i de generelle spr\u00e5kkursene. For \u00e5 gi et svar p\u00e5 dette m\u00e5 vi unders\u00f8ke f\u00f8lgende: 1 .Ordforr\u00e5det 2.Syntaksen i setningene 3 .Oppbygningen av tekstene utover setningsplanet Sannsynligvis er det flere faktorer som er med p\u00e5 \u00e5 vanskelig gj\u00f8re overgangen til \"faglekser\". Selve laeringssituasjonen blir forandret i og med at fagtekstene formidler kunnskap som skal laeres. I laereb\u00f8kene i norsk som fremmedspr\u00e5k er det spr\u00e5ket selv som skal laeres, men i fagb\u00f8kene er spr\u00e5ket et middel til kunnskapstilegnelse. Med andre ord, n\u00e5r elevene begynner \u00e5 \"lese fag\", f\u00e5r de en ny oppgave lagt til den de hadde da de bare arbeidet med det nye spr\u00e5ket, nemlig at de skal kunne forst\u00e5 og gjengi med egne ord den nye kunnskapen som teksten gir. For at elevene skal kunne mestre den nye oppgaven, slik at de kan 1) Orienteringsfag er historie naturfag og geografi integrert Presentasjon av prosjektet lae rebokspr\u00e5 k Anne Golden Proceedings of NODALIDA 1981, pages 137-142 laere fagene, ei det n\u00f8dvoiuliy at de allerede s\u00e5 langt det er mulig behersker den type spr\u00e5k de finner i laereb/kene. 1 f\u00f8rste onKjanq har vi tatt for oss ordforr\u00e5det i O-fagsb\u00f8kene. 1 de generelle norskkursene er tekstene ofte bygd opp omkring sentrale sosiale situasjoner som 'p\u00e5 postkontoret', 'p\u00e5 trygde kontoret', 'p\u00e5 restaurant' osv og ordforr\u00e5det som biir presentert er f\u00f8lgelig det som brukes i slike situasjoner. N\u00e4r vi sammen likner dette ordstoffet med det i O-fagsb\u00f8ker er det to typer av ordforr\u00e5d som lett kan skape problemer for elevene:", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Ordtype 1: Fagtermer Ordtype 2: Ord som tilh\u00f8rer det allmenne ordforr\u00e5det,men som forekommer sjelden i de generelle spr\u00e5kkursene", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Med ordtype 1 mener vi ord og uttrykk som inng\u00e5r i selve faget og som enten er nye eller f\u00e5r et nytt og skarpere definert inn hold ogs\u00e5 for de norske elevene i klassen. Eksempler fra en fysikkbok for 6. klasse: oppdrift, friksjon. Disse fagtermene er vanskelige, men fordi de er vanskelige ogs\u00e5 for de norske elevene, vil de oftest bli gjennomg\u00e5tt og forklart av faglaereren.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Med ordtype 2 mener vi ord og uttrykk som tilh\u00f8rer det allmenne ordforr\u00e5det, men som har h\u00f8yere frekvens i spesielle fagtekster enn i generelle spr\u00e5kkurs. Eksempler fra samme fysikkbok: legeme, avta, gnidning, rivning. Dette er ord som vil vaere vanligere i fysikkb\u00f8ker enn f eks historieb\u00f8ker. Disse ordene vil vaere kjent for de fleste norske elevene, men fordi de ikke biir behandlet i undervisningen, vil de ofte vaere spesielt vanskelige for de fremmed spr\u00e5klige elevene. Ofte vil fagtermene bil forklart ved hjelp av nettopp slike ord -i den fyslkkboka vi hentet eksemplene fra ble friksjon forklart ved gnidning og rivning -og dette f\u00f8rer til at de fremmedspr\u00e5klige elevene ikke kan nytte den hjelpen faglaereren gir n\u00e5r han/hun gjennomg\u00e5r det nye stoffet.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "VI vil derfor kartlegge disse to ordtypene. For \u00e5 skille ut fag termene har vi s\u00f8kt assistanse hos faglaererene. P\u00e5 alfabetiske ordlister har vi bedt dem krysse av de ordene de regner for fag ord 1 en klasserOmssituasjon.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Vi har tatt for oss et utvalg av fysikk-, geografi-og historie b\u00f8ker fra 4. til 9. klasse. Arsaken til at vi har valgt akkurat disse fagene er at de presenterer stoffet p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "P\u00e5 den ene siden st\u00e5r fysikkfaget som i stor utstrekning pre senterer fakta med klare \u00e5rsaksrelasjoner. P\u00e5 den andre siden st\u00e5r historiefaget som er langt mer beskrivende i formen. Geo grafifaget biir en mellomting av disse idet naturgeografien ligger naermere fysikken 1 form, mens kulturgeografien kan sammen liknes med historiefaget. Vi vil derfor unders\u00f8ke i hvor stor utstrekning dette gir seg utslag i ordforr\u00e5d og syntaks.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Vi har lagt vekt p\u00e5 \u00e5 finne fram til b\u00f8ker som er mye brukt, men som samtidig er forholdsvis nye, slik at vi kan regne med at de vil vaere aktuelle i en del \u00e5r framover. P\u00e5 barnetrinnet finnes disse fagene 1 O-fagsb\u00f8ker, men kapittelinndelingen f\u00f8lger svaert ofte de tradisjonelle faggrensene, s\u00e5 det har vaert forholdsvis enkelt \u00e5 skille ut de enkelte fagene. P\u00e5 hvert klassetrinn har 138 Proceedings of NODALIDA 1981 vi valgt ut mol lom tre og seks betker fra forskjellige forlag innen hvert fag. P\u00e5 ungdomstrInnet er derimot den tradisjonelle faggrensen opprettholdt og vi har valgt ut to til tre hele biSker fra forskjellige forlag innen hvert fag. Vi har f\u00e5tt kj\u00f8rt ut alfabetisk sorterte ordlister med frekvens. Programmet gir oss ogs\u00e5 antall l\u00f8pende ord, antall ulike ord og T/T-ratio. N\u00e5r alle tekstene er skrevet inn, vil vi f\u00e5 i alt 18 frekvensord lister .", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Ordlisteprogrammet vil regne alle Identiske tegnsekvenser av grenset av skilletegn eller mellomrom for samme ord, og i fre kvensordlistene er homografene f\u00f8lgelig ikke skilt ut.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Eks fra fysikk 9. klasse:", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "EQUATION", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [ |
| { |
| "start": 0, |
| "end": 8, |
| "text": "EQUATION", |
| "ref_id": "EQREF", |
| "raw_str": "hell (1) helle (1) heller (19) helt", |
| "eq_num": "(44)" |
| } |
| ], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Vi har derfor g\u00e5tt gjennom alle listene og plukket ut alle ord som kunne vaere homografer (se nedenfor ang kriteriene for homo grafer) . Deretter har vi kj\u00f8rt ut konkordanser p\u00e5 disse ordene. Fra konkordanslistene kan vi skille ut de forskjellige homo graf komponentene som finnes i teksten og hvilken frekvens de har.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Eks fra fysikk 9.klasse: heller (adv) (8) heller (verb, 't\u00f8mmer')(10) heller (verb, 'skr\u00e5r') (1) heller (subst) (0)", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Et ord som har valgfri ortografi (eks likne og ligne) vil bli f\u00f8rt opp som to forskjellige ord 1 fre)cvensordllsten siden ordlisteprogrammet regner to ord for ullke idet ett av tegnene varierer. Feilstavinger vil ogs\u00e5 bli f\u00f8rt opp som egne ord, og ikke minst vil b\u00f8yde former av ett og sctmme grunnord bil regnet for forskjellige ord.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Vi har derfor funnet det n\u00f8dvendig \u00e5 lemmatlsere ordene, og dette arbeidet er blitt ganske omfattende. I f\u00f8lge All\u00e9n (1970) er et lemma \"en grupp ordformer Inom en ordklass vilka kan h\u00e4nf\u00f6ras till antigen en och samma flexionsserle eller flera i tal och/ eller skrift konvergerande serier v\u00e5rs divergenser visar rent fakultativ variation \" (bind 2, side XVIII). Et lemmatlseringsarbeld der de forskjellige ordenes lemmatilh\u00f8righet bestemmes, vil f\u00f8lgelig holdes innenfor ordklassene.VI har derimot funnet det hensiktsmessig \u00e5 g\u00e5 ut oyer ordklassene 1 v\u00e5rt lemmatlseringsarbeid. V\u00e5rt utgangspunkt er jo \u00e5 kartlegge frekvente, men sannsynligvis ukjente ord for elevene. Vi vil da m\u00e5tte sette en nedre grense for hva vi regner for frekvente p\u00e5 de forskjel lige klassetrinnene. Et ord med mange forskjellige avledningsformer vil da ikke komme med blant disse hvis hver av formene har lav frekvens. Det er med andre ord ikke de enkelte ordenes frekvens vi vil fange opp, men snare finne ut hvor frekvent en semantisk gruppe med lik rot er. Hvis elevene har arbeidet med ordlaginq og segmentering, m\u00e5 man kunne anta at s\u00e5 snart ett av 139 Proceedings of NODALIDA 1981 ordene innen en slik semantisk gruppe er kjent, vil de andre ordene som dannes ved at man legger til eller trekker fra suffikser ogs\u00e5 vaere forst\u00e5elige for elevene. Et eksempel: hvis en elev kjenner til ordet oppfinne vil han eller hun ogs\u00e5 forst\u00e5 en oppfinner og en oppfinnelse ved hjelp av et visst kjenskap til ordlagingsregler. I v\u00e5rt lemmatiserIngsarbeld har vi derfor samlet et ord og alle avlednlngene som er dannet av dette ordet ved hjelp av suffikser og infikser. VI har valgt \u00e5 si at disse ordene tilh/rer samme rotlemma for \u00e5 skille det fra lemmatisering av ord innen samme ordklasse, og prosessen kaller vi rotlemmatisering.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Det har vaert n\u00f8dvendig med visse restriksjoner og modifiser inger for \u00e5 bestemme rotlemmatilh\u00f8rIgheten til ordene.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "1. N\u00e5r rotlemmatiseringen g\u00e5r ut over ordklassegrensen er det en forutsetning at uttalen eller skriftbildet til en av de b^yde formene av ordet i den ene ordklassen naturlig kjeder seg sammen med minst en av formene fra den andre ordklassen. Eks: verbet bryte og substantivet brudd vil tilh\u00f8re samme rotlemma fordi substantivformen kjeder seg naturlig sammen med partlsippformen av verbet,brutt. Hvis derimot skriftbildet eller uttalen av de to ordene spriker for mye, vil vi la de tilh\u00f8re to forskjellige rotlemma. Eks: verbet gf. \u00b0g substantivet gange vil tilh\u00f8re to forskjel lige rotlemma. 2 . Avledningen m\u00e5 ikke forandre Innholdet i noen st\u00f8rre grad.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Eks: dag og daglig vil tilh\u00f8re samme rotlemma, men ikke tid og tidlig. 3. En b\u00f8yningsrekke med suppletiv b\u00f8yning vil tilh\u00f8re forskjellige rotlemma. Eks: god vil tilh\u00f8re et rotlemma,mens bedre og best vil tilh\u00f8re et annet. 4.1 forbindelse med ord som betegner nasjon eller nasjonalitet vil vi ogs\u00e5 la sammensatte ord tilh\u00f8re samme rotlemma som usammensatte. Eks: fransk, franskmann og Frankrike vil tilh\u00f8re samme rotlemma.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Som oppslagsord har vi valgt den formen som har faerrest bokstaver av ordklassenes grunnform selv om denne formen Ikke er belagt 1 tekstene. Hvis flere former har samme antall bokstaver, har vi valgt substantivformen. Det er imidlertid et unntak: hvis den korteste formen er relativt sjelden og Ikke belagt 1 tekstene, blir den nest korteste formen oppslagsord. Eks: tikke er oppslagsord 1 stedet for tikk og strekke 1 stedet for strekk. Ved nasjon og nasjonalltetsbetegnelser er nasjonens navn opp slagsord, uansett lengde. Det samme gjelder andre proprier. For \u00e5 spare arbeid har vi bare f\u00f8rt opp oppslagsord i de til fellene der minst ^ forskjellige former med samme rotlemmatilh\u00f8righet er belagt i tekstene. Hvis et ord st\u00e5r alene innenfor sitt rotlemma, vil det ikke f\u00e5 eget oppslagsord.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Kriteriene for bestemmelsen av-homografer m\u00e5 sees i sammenheng med den rotlemmatiseringen vi utf\u00f8rer. Fordi vi skal fram til 140 Proceedings of NODALIDA 1981 et rotlemmaniv\u00e5, er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 skille mellom homografkomponenter som tilh\u00f8rer samme rotlemma selv om de tilh\u00f8rer ullke ordklasser. Eks: arbeider (verb) og arbeider (substantiv) tilh\u00f8rer samme rot lemma og har oppslagsordet arbeid. Vi regner derfor Ikke arbeider som homograf. Derimot regner vi et ord som homograf hvis det har flere betydningavarianter, selv om komponentene vil tilh\u00f8re samme ordklasse og ha identiske b\u00f8yningsformer. Eks: best\u00e5 har forskjellig betydning i uttrykkene 'best\u00e5 eksamen' og 'best\u00e5 av noe'. Her er det n\u00f8dvendig med spesifiseringer:", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "1. Hvis et ord har en abstrakt og en konkret betydning og den abstrakte er en ren overf\u00f8ring av den konkrete, regnes ikke ordet for homograf. Eks: framkalle vil ikke bil delt etter betydningene 'foto grafisk prosess' og 'tankeprosess'. Derimot vil vi ta med eks empler b\u00e5de fra den konkrete og den abstrakte varianten hvis det bllr aktuelt \u00e5 lage \u00f8vingsoppgaver til tilsvarende ord. 2. Hvis ordet har flere betydningsnyanser som det er vanskelig \u00e5 skille, regnes ikke ordet for homograf. I noen tilfeller skiller vi ut en betydning og lar resten st\u00e5 sammen. Eks: side vil ha en komponent 'side i en bok', mens andre betydninger st\u00e5r sammen.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Fordi homografsepareringen utf\u00f8res manuelt og fordi siktem\u00e5let er \u00e5 lage \u00f8vingsmateriell, har vi ikke tatt ut konkordansen til homografer hvor det er lite sannsynlig at den ene komponenten vil forekomme i fagtekstene. Eks: sk\u00e5l som verb i imperativ. Andre homografer har vi regnet som uaktuelle 1 et fag, men aktuelle 1 de andre. Eks: pil hvor betydningen 'treslag' regnes for uaktuell i fysikktekstene.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Etter at homografsepareringen er utf\u00f8rt og rotlemmatllh\u00f8rIgheten bestemt, kj\u00f8rer vi et program som sl\u00e5r sammen alle ordene innen for samme rotlemma. VI f\u00e5r ut lister som oppgir samlet frekvens for rotlemmaet og som samtidig spesifiserer de formene som er belagt i teksten og frekvensen til disse.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Eks: bor (12): bore (3), borer (1), bores (1), boring (5) (aoringene 2N\u00e5r vi har f\u00e5tt ut alle de 18 rotlemmatiserte listene, vil vi ta stilling til hvor h\u00f8y den relative frekvensen b\u00f8r vaere for at rotlemmaene kan regnes for frekvente. VI vil s\u00e5 lage \u00f8vingsoppgaver med de aktuelle rotlemmaene, et hefte for hvert fag og hver klasse.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "I 0-fagsb\u00f8kene er det en del uekte sammensatte verb, eks g^ opp gi u t . Fordi vi ikke f\u00e5r ut frekvensen av disse formene pa fre kvensordlistene, vil vi ta ut konkordansen til en del adverb og preposisjoner som ofte biir brukt som verbalpartilker, slik at 141 Proceedings of NODALIDA 1981", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Proceedings of NODALIDA 1981", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| } |
| ], |
| "back_matter": [ |
| { |
| "text": "vi ogs\u00e5 kan fange opp de l<fise sanunensetningene.N\u00e5r vi er ferdige med behandlingen av ordforr\u00e5det, vil vi under s\u00f8ke deler av syntaksen og oppbygningen av teksten utover set ningsplanet. Vi \u00f8nsker spesielt \u00e5 sammenlikne tekster p\u00e5 forskjel lige klassetrinn som behandler like eller beslektede emner. VI har forel\u00f8pig ikke tatt stilling til i hvilken grad vi skal bruke EDB til dette form\u00e5let. ", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "annex", |
| "sec_num": null |
| } |
| ], |
| "bib_entries": {}, |
| "ref_entries": {} |
| } |
| } |
