| { |
| "paper_id": "W85-0107", |
| "header": { |
| "generated_with": "S2ORC 1.0.0", |
| "date_generated": "2023-01-19T06:13:27.292098Z" |
| }, |
| "title": "Tove F j e l d v i g og Anne G old en AUTOMATISK SPLITTING AV SAMMENSATTE ORD -e t l i n g v i s t i s k h je lp e m i d d e l \u00a3o r t e k s t s \u00f8 k i n g SAMMENDRAG", |
| "authors": [], |
| "year": "", |
| "venue": null, |
| "identifiers": {}, |
| "abstract": "", |
| "pdf_parse": { |
| "paper_id": "W85-0107", |
| "_pdf_hash": "", |
| "abstract": [], |
| "body_text": [ |
| { |
| "text": "S a m m e n s a t t e ord skaper p r o b l e m e r v e d u l i k e fo rm er for a u t o m a t i s k a n a l y s e av v o k a b u l a r e t i en tekst, f.eks, v e d f r e k v e n s s t u d i e r . P r o b l e m e t be s t \u00e5 r i at m e n i n g s i n n h o l d e t i et s a m m e n s a t t ord i ma n g e t i l f e l l e r ogs\u00e5 kan b e s k r i v e s i et u t t r y k k med de t i l s v a r e n d e u s a m m e n s atte ordene. I t e k s t s \u00f8 k i n g kan f.eks, de s a m m e n s a t t e or d e n e f\u00f8re til at man ikke finner de d o k u m e n t e n e ma n s\u00f8ker ette r fordi det ikke er sa ms va r i o r d b r u k e n m e l l o m s \u00f8 k e a r g u m e n t e t og d o k u m e n t e n e . Hvis man f.eks, bare s\u00f8ker p\u00e5 et s a m m e n s a t t ord u t e n \u00e5 de le det o p p i de e n k e l t e ledd, vil man ikke finne de t e k s t e n e hvor alle l e dd en e i det s a m m e n s a t t e o r de t er nevnt, m e n l \u00f8 s r e v e t fra hver an dr e.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "1000 r e g l e r -og i k k e e t l e k s i k o n .", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "P\u00e5 d en n e b a k g r u n n e n b l e d e t u t v i k l e t en m eto de f o r a u t o m a t i s k s p l i t t i n g av s a m m e n sa tt e o r d . M e t o d e n e r b a s e r t p\u00e5 e t s e t t med c a .", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "for r e t t s i n f o r m a t i k k ( U n i v e r s i t e t e t i Oslo) og N A V F ' s E D B -s e n t e r for h u m a n i s t i s k forskn in g.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "P r o s j e k t e t er et s a m a r b e i d s p r o s j e k t m e l l o m I n s t i t u t t", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Det er f i n a n s iert av N O R D I N F O med 9 m\u00e5 n e d s v e r k .", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "P r o s j e k t e t er et s a m a r b e i d s p r o s j e k t m e l l o m I n s t i t u t t", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Et s p e s i e l t trekk ved de n o r d i s k e s p r \u00e5 k e n e er de n h y p p i g e b r u k e n av s a m m e n s a t t e ord. I en h o v e d f a g s o p p g a v e ved N o r d i s k I n s t i t u t t i Os lo ble det v i st at ca. 25% av de u l i k e g r a f o r d e n e i en tekst var s a m m e n s a t t e ord (Munthe 1972).", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": ". SAMMENSATTE ORD OG TEKSTS\u00d8KING", |
| "sec_num": "1" |
| }, |
| { |
| "text": "U n d e r s \u00f8 k e l s e n var b a s e r t b\u00e5de p\u00e5 et s k j \u00f8 n n l i t t e r ae r t v e rk (ca. 127000 l\u00f8 pe nd e ord) og en s a m l i n g s a k p r o s a t e k s t e t (ca. 72000 l\u00f8 pe nd e ord).", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": ". SAMMENSATTE ORD OG TEKSTS\u00d8KING", |
| "sec_num": "1" |
| }, |
| { |
| "text": "a l e n e . Det an dr e p r o b l e m e t med s a m m e n s a t t e ord i t e k s t s \u00f8 k i n g m \u00f8 t e r m a n ved r a n g e r i n g av de funne do ku m e n e n e .", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Med e t sa m m e n sa tt o r d menes e t h v e r t o r d som e r b y g d opp p\u00e5 en s l i k m\u00e5te a t d e t kan d e l e s i m in d r e e n h e t e r og at d i s s e e n h e t e n e s e l v e r o r d som kan forekom m e i s o l e r t . Et e k s e m p e l p\u00e5 e t sa m m e n sa tt o r d e r LESELAMPE som kan d e l e s i e n h e t e n e LESE og LAMPE. B e g g e d i s s e e n h e t e n e e r s e l v s t e n d i g e o r d som kan o p p t r e", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Her b e n y t t e s gj e r n e k r i t e r i e r som er b a s e r t p\u00e5 s \u00f8 k e o r d f r e k v e n s e n -slik at jo flere s\u00f8 k e o r d et d o k u m e n t inneho ld er , jo h \u00f8 y e r e opp p\u00e5 r e s u l t a t l i s t a ko mm er do ku m e n t e t .", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Med e t sa m m e n sa tt o r d menes e t h v e r t o r d som e r b y g d opp p\u00e5 en s l i k m\u00e5te a t d e t kan d e l e s i m in d r e e n h e t e r og at d i s s e e n h e t e n e s e l v e r o r d som kan forekom m e i s o l e r t . Et e k s e m p e l p\u00e5 e t sa m m e n sa tt o r d e r LESELAMPE som kan d e l e s i e n h e t e n e LESE og LAMPE. B e g g e d i s s e e n h e t e n e e r s e l v s t e n d i g e o r d som kan o p p t r e", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Hvis man i f r e k v e n s b e r e g n i n g e n ikke tar h e n s y n til f o r e k o m s t e n av de u s a m m e n satte o r de ne som de s a m m e n s a t t e or de ne b e st \u00e5r av, vil s \u00f8 k e ordf r e k v e n s e n gi et galt i n nt ry kk av o r de ts h y p p i g h e t i d o k u m e n t e t .", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Med e t sa m m e n sa tt o r d menes e t h v e r t o r d som e r b y g d opp p\u00e5 en s l i k m\u00e5te a t d e t kan d e l e s i m in d r e e n h e t e r og at d i s s e e n h e t e n e s e l v e r o r d som kan forekom m e i s o l e r t . Et e k s e m p e l p\u00e5 e t sa m m e n sa tt o r d e r LESELAMPE som kan d e l e s i e n h e t e n e LESE og LAMPE. B e g g e d i s s e e n h e t e n e e r s e l v s t e n d i g e o r d som kan o p p t r e", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "I d a g e n s t e k s t s \u00f8 k e s y s t e m e r har man m u l i g h e t for \u00e5 t r u n k e r e et s \u00f8 k e o r d -dvs. at det ikke s\u00f8kes p\u00e5 hele ordet, m e n ba re et n ae r m e r e s p e s i f i s e r t an ta ll tegn i b e g y n n e l s e n av or d e t (h \u00f8 y r e t r u n k e r i n g ) eller i sl u t t e n av or de t (v en st retr u n k e r i n g ) .", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Med e t sa m m e n sa tt o r d menes e t h v e r t o r d som e r b y g d opp p\u00e5 en s l i k m\u00e5te a t d e t kan d e l e s i m in d r e e n h e t e r og at d i s s e e n h e t e n e s e l v e r o r d som kan forekom m e i s o l e r t . Et e k s e m p e l p\u00e5 e t sa m m e n sa tt o r d e r LESELAMPE som kan d e l e s i e n h e t e n e LESE og LAMPE. B e g g e d i s s e e n h e t e n e e r s e l v s t e n d i g e o r d som kan o p p t r e", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "S\u00f8ker man f.eks, p\u00e5 or de t AR V* -hvor \"*\" er t r u n k e r i n g s s y m b o l e t -vil man ogs\u00e5 finne de d o k u m e n t e n e som i n n e h o l d e r", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Med e t sa m m e n sa tt o r d menes e t h v e r t o r d som e r b y g d opp p\u00e5 en s l i k m\u00e5te a t d e t kan d e l e s i m in d r e e n h e t e r og at d i s s e e n h e t e n e s e l v e r o r d som kan forekom m e i s o l e r t . Et e k s e m p e l p\u00e5 e t sa m m e n sa tt o r d e r LESELAMPE som kan d e l e s i e n h e t e n e LESE og LAMPE. B e g g e d i s s e e n h e t e n e e r s e l v s t e n d i g e o r d som kan o p p t r e", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "A R V E A V G I F T , AR VE R E T T , A R V E L O V E N osv. T i l s v a r e n d e for *T R Y G D hvor B A R E TR YG D, SYKE TR YG D, A L D E R S T R Y G D osv. vil bli funnet.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Med e t sa m m e n sa tt o r d menes e t h v e r t o r d som e r b y g d opp p\u00e5 en s l i k m\u00e5te a t d e t kan d e l e s i m in d r e e n h e t e r og at d i s s e e n h e t e n e s e l v e r o r d som kan forekom m e i s o l e r t . Et e k s e m p e l p\u00e5 e t sa m m e n sa tt o r d e r LESELAMPE som kan d e l e s i e n h e t e n e LESE og LAMPE. B e g g e d i s s e e n h e t e n e e r s e l v s t e n d i g e o r d som kan o p p t r e", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "T r u n k e r i n g vil de r f o r kunn e a v h j e l p e p r o b l e m e t med m a n g l e n d e bruk av s a m m e n s a t t e s\u00f8keord, m e n e r f a r i n g vi se r at det er ma ng e som ikke b e n y t t e r seg av de tt e h j e l p e m i d d e l e t (jfr. F j e l d v i g 1986). Di ss e s t a v e l s e n e fu n g e r e r som avledningsmorferner ved at de ikke kan st\u00e5 al en e (u nn ta tt i f a g s j a r g o n g e n ), men de sk i l l e r seg fra d De tt e taler for at den f\u00f8rste l \u00f8 s n i n g e n er den riktige. D e r n e s t f\u00f8 lg er k o n s o n a n t k l u s t r e n e som o m k r a n s e r vo ka le ne . M e t o d e n f o r s\u00f8ker s\u00e5 \u00e5 g j e n k j e n n e de morternene som o r de t er b y g d opp av, og d e r e t t e r leddene. Den ender opp med ett el le r flere f o r s l a g til l\u00f8 sn in ge r.", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "Med e t sa m m e n sa tt o r d menes e t h v e r t o r d som e r b y g d opp p\u00e5 en s l i k m\u00e5te a t d e t kan d e l e s i m in d r e e n h e t e r og at d i s s e e n h e t e n e s e l v e r o r d som kan forekom m e i s o l e r t . Et e k s e m p e l p\u00e5 e t sa m m e n sa tt o r d e r LESELAMPE som kan d e l e s i e n h e t e n e LESE og LAMPE. B e g g e d i s s e e n h e t e n e e r s e l v s t e n d i g e o r d som kan o p p t r e", |
| "sec_num": null |
| }, |
| { |
| "text": "Diss e f o r s l a g e n e r a ng er es ut fra k r i t e r i e r som vi antar in di k e r e r h v i l k e n l\u00f8 s n i n g som er me s t sa nn sy nl ig .", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "EN M E T O D E FO R A U T O M A T I S K S P L I T T I N G A V S A M M E N S A T T E O R D", |
| "sec_num": "3." |
| }, |
| { |
| "text": "Man kan b e t r a k t e m e t o d e n som b e s t \u00e5 e n d e av 4 faser: 1) K a r t l e g g e m u l i g e m o r f e m g r e n s e r 2) G j e n k j e n n e r e g i s t r e r t e morterner (f.eks, b u n d n e morterner og frie g r a m m a t i s k e morterner) 3) G j e n k j e n n e le dd en e p\u00e5 b a k g r u n n av m u l i g e ", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "EN M E T O D E FO R A U T O M A T I S K S P L I T T I N G A V S A M M E N S A T T E O R D", |
| "sec_num": "3." |
| } |
| ], |
| "back_matter": [ |
| { |
| "text": "Denn e lista be s t \u00e5 r p r i m ae r t av b u n d e mo rfer, m e n vi har ogs\u00e5 lagt inn de frie, g r a m m a t i s k e m o r f e m e n e og en b e g r e n s e t m e n g d e me d frie, s e m a n t i s k e m o r f e m e r (se a v s n i t t 4).A n t a l l frie m o r f e m e r er b e g r e n s e t fordi de er r e la te rt til m e t o d e n og ikke til t e k s t s m a t e r i a l e t .Det vil d e rf or ikke vaere a k t u e l t \u00e5 s u p p l e r e m e n g d e n eller e l i m i n e r e e l e m e n t e r i den ve d sk if te av t e k s t m a t e r i a l e . I K J AE R L I G H E T S V E R S E T vil de ul i k e m o r f e m f o r s l a g e n e f\u00e5 f \u00f8 l g e n d e m a rk er in g: Den fjerde fasen st il le r de a l t e r n a t i v e l \u00f8 s n i n g e n e opp mo t hv er a n d r e , og rang er er dem.For \u00e5 a v g j \u00f8 r e h v i l k e n l \u00f8 s n i n g som skal f o r e sl \u00e5s -elle r i h v i l k e n r e k k e f \u00f8 l g e l \u00f8 s n i n g e n e skal p r e s e n t e r e s -m\u00e5 vi ta i bruk k r i t e r i e r som er h e n t e t fra em pirien. Munthe, S y nn ev e Kjuus: S a m m e n s a t t e ord -En k v a n t i t a t i v u n d e r s \u00f8 k e l s e av norsk l i t t e r a t u r -og sakprosa. ", |
| "cite_spans": [], |
| "ref_spans": [], |
| "eq_spans": [], |
| "section": "annex", |
| "sec_num": null |
| } |
| ], |
| "bib_entries": {}, |
| "ref_entries": { |
| "FIGREF0": { |
| "uris": null, |
| "text": "Automatisk splitting av sammensatte ord-et lingvistisk hjelpemiddel for teksts\u00f8king Tove Fjeldvig, Anne Golden Proceedings of NODALIDA 1985, pages 73-82 ba re er bruk t s a m m e n s a t t e ord og i s \u00f8 k e a r g u m e n t e t bare de t i l s v a r e n d e u s a m m e n s a t t e ordene.For \u00e5 f\u00e5 n ae r m e r e in ns ik t i e f f e k t e n av \u00e5 s u p p l e r e s \u00f8 k e a r g u m e n t e t med de t i l s v a r e n d e u s a m m e n s a t t e ordene, ble det g j e n n o m f \u00f8 r t en u n d e r s \u00f8 k e l s e . De nn e var b a s e r t p\u00e5 s \u00f8 k e a r g u m e n t e r som var stilt til L O V D A T A -et s y s t e m for s \u00f8 k i n g i juri di sk k i l d e m a t e r i a l e . U n d e r s \u00f8 k e l s e n v i s t e at det var f\u00e5 av de s a m m e n s a t t e s \u00f8 k e o r d e n e som var s u p p l e r t m e d a n dr e ut trykk. D e s s u t e n vi st e den at av ca. 80 s\u00f8kea r g u m e n t e r som bare i n n e h o l d t s a m m e n s a t t e ord, ga ca. 70 flere re le va nt e d o k u m e n t e r n\u00e5r de s a m m e n s a t t e o r d e n e ogs\u00e5 ble splittet. R e s u l t a t e t st yr ke r m e d andr e ord a n t a g e l s e n om at man kan \u00f8ke s \u00f8 k e e f f e k t i v i t e n v e d \u00e5 s u p p l e r e et s a m m e n s a t t s \u00f8 k e o r d me d de t i l s v a r e n d e u s a m m e n s a t t e ordene.", |
| "type_str": "figure", |
| "num": null |
| }, |
| "FIGREF1": { |
| "uris": null, |
| "text": "Som ne vn t in n l e d n i n g s v i s , be s t \u00e5 r et s a m m e n s a t t ord av m i n s t to u s a m m e n s a t t e ord.En s p l i t t i n g av et s a m m e n s a t t ord vil d e r f o r si \u00e5 finne fram til de u s a m m e n s a t t e o r de ne som or d e t er by gd opp av.V a n l i g v i s de l e s et s a m m e n s a t t ord i to ledd, f o r l e d d e t og e t t e r l e d d e t .Begg e di ss e l e dd en e kan selv vae re s a m m e n s a t t og kan f \u00f8 l g e l i g dele s i nye ledd.I or de t L A S T E B I L S J \u00c5 F \u00d8 R er f.eks, det s a m m e n s a t t e or de t L A S T E B I L f o r l e d d e t og S J \u00c5 F \u00d8 R e t t e r l e d d e t .B e t i n g e l s e n for at et ledd kan d e l e s v i d e r e i un d e r l e d d , er at det bet\u00e5r av frie m o r f e m e r , e n t e n frie, s e m a n t i s k e m o r f e m e r (f.eks. KJ \u00d8 R E og BIL) e l le r frie, g r a m m a t i s k e m o r f e m e r (f.eks. OG, S\u00c5 og TIL).V e d si de n av de frie m o r f e m e n e kan le dd en e in ne h o l d e bu n d n e m o r f e m e r , dvs. b\u00f8yningsmorferner (f.eks. -ENE og -T e I eller a v l e d n i n g s m o r f e m e r (f.eks. -I N G og U -). De f o r s k j e l l i g e fritt, s e m a n t i s k m o r f e m (f.eks LESE i LESELAMPE) b) et fritt, g r a m m a t i s k m o r f e m (f.eks INN i INNGANG) c) en a v l e d n i n g som b a r e i n n e h o l d e r e t t f r i t t m orfem ( f . e k s . ANBEFALING i AN B E F A L IN G SB R E V ), d ) en s a m m e n s e tn in g av f r i e , s e m a n t i s k e m o r fe m e r ( f . e k s . L A ST E BIL i L A S T E B IL S J \u00c5 F \u00d8 R ), e) en s a m m e n s e t n i n g med k o m b i n a s j o n e n frie, g r a m m a t i s k e og frie, s e m a n t i s k e m o r f e m e r (f.eks. INNGANG i IN N G A N G S B I L L E T T ), f) en s a m m e n s e t n i n g av frie, g r a m m a t i s k e m o r f e m e r (f.eks. I N N T I L i IN N T I L L I G G E N D E ), g) en a vl e d n i n g som i n n e h o l d e r en s a m m e n s e t n i n g u t e n frie, g r a m m a t i s k e m o r f e m e r (f.eks BOKF\u00d8RING i BO K F\u00d8 R ING SKU R S), h) en a v l e d n i n g som i n n e h o l d e r en s a m m e n s e t n i n g me d k o m b i n a s j o n e n frie, g r a m m a t i s k e m o r f e m e r og frie, s e m a n t i s k e m o r f e m e r (f.eks UTDANNELSE i LAERERUTDANNELSE), I de s a m m e n s a t t e o r de ne er det e t t e r l e d d e t som er h o v e dl e d d e t og som angi r o r d k l a s s e n til ordet. Vi finner s a m m e n s a t t e ord i de fleste o r d k l a s s e r , me n e n k e l t e o r d k l a s s e r har langt h \u00f8 y e r e f r e k v e n s av s a m m e n s a t t e or d enn andre. I M u n t h e (1972) f r a m k o m m e r det at ca. 75% av alle de s a m m e n s a t t e o r de ne var s u bs ta nt iv , ca. 15% var v e r b og ca. 6% var ad je kt iv . N\u00e5r det g j a l d t o r d k l a s s e t i l h \u00f8 r i g h e t e n til forl ed de t, var ca. 55% s u b s ta nt iv , ca. 26% a d v e r b / p r e p o s i s j o n e r og ca. 8% ad je kt iv . Den h y p p i g s t e k o m b i n a s j o n e n var \" s u b s t a n t i v + s u b s t a n t i v \" som u t g j o r d e ca. 50% av de s a m m e n s a t t e ordene, mens k o m b i n a s j o n e n \" a d v e r b / p r e p o s i s j o n + verb\" var den nest h y p p i g s t e og u t g j o r d e ca. 11%. Sett fra et n \u00e5 t i d s p e r s p e k t i v er f o r l e d d e t i en s a m m e n s e t n i n g n e s t e n a l l t i d ub\u00f8yd, men vi finner n o e n un ntak. i re kt e, f.eks. F O T F E S T E og I N N S E T T E 2) m e d fuge-s, f.eks. D A G S R E I S E 3) m e d fuge-e, f.eks. B A R N E H A G E -7 5-75 Proceedings of NODALIDA 1985 Det er i f o r b i n d e l s e r med s u b s t a n t i v som f o r l e d d at fugeb o k s t a v e n se tt es inn, og det er l y dl ig e fo r h o l d so m i f\u00f8 rs te rekke b e s t e m m e r dette. Det som st\u00e5r igje n av et ord n\u00e5r b \u00f8 y n i n g s -og a v l e d n i n g sm o r f e m e n e er fjernet, k a ll es g j er ne r o t m o r f e m e t . Vi vil i det f \u00f8 l g en de br uk e de nn e b e t e g n e l s e n~i st ed et for fritt mo rf em , fordi e n k e l t e r o t m o r f e m e r m\u00e5 ha en e n d e l s e for \u00e5 st\u00e5 alen e og f \u00f8 l g e l i g ikke a l l t i d er id e n t i s k e m e d de frie m o r f e m e n e . S t a v e l s e s s t r u k t u r e n i u s a m m e n s a t t e ord. E t h v e r t ord i no rs k og l i k n e n d e spr\u00e5k er en s e k v e n s av k o n s o n a n t e r og vo ka le r. Hvis et k l us te r d e f i n e r e s som 0, 1 elle r flere ko ns o n a n t e r , vil alle ord pass e inn i form el en : ini + v o k + (med + vok + m e d + vok + f i n hvor ini: i n i t i a l k l u s t e r vok: voka l eller d i f t o n g med: m e d i a l k l u s t e r fin: f i n a l k l u s t e r (se S i g u r d 1965 og B r o d d a 1979). De alle r fleste h j em li ge , u s a m m e n s a t t e o r d e n e er e n s t a v e d e n\u00e5r vi fj er ne r b \u00f8 y n i n g s -oq a v l e d n i n g s m o r f e m e n e , dvs. roten er e n s t a v e t (f.eks. ARV, BAT og MANN). Et u n n t a k er de s \u00e5 k a l t e lette t o s t a v e l e s e s o r d e n e som har en t r y k k l e t t E i utlyd, f.eks. H A N S K E og JENTE. Di ss e or d e n e m i s t e r i m i d l e r t i d E'en n\u00e5r de f\u00e5r lagt til en e n d e l s e og de f\u00e5r da samme st r u k t u r som e n s t a v e l s e s o r d e n e . Et an n e t u n n t a k er t o s t a v e l s e s o r d som ender p\u00e5 -EL, -EN, -ER, eks. SIRKEL, LAKEN, SKULDER. Di ss e o r de ne vil i no en t i l f e l l e kast e E' en n\u00e5r de biir k n y t t e t sa m m e n m e d et b \u00f8 y n i n g s -el le r a v l e d n i n g s m o r f e m , f.eks SI RK'LER, S K U L D ' R E (tegne m a r k e r e r E'en s fjerni ng ). Vi v e l g e r h e r e t t e r \u00e5 r e s e r v e r e u t t r y k k e t h j e m l i g e ord til ord som bare i n n e h o l d e r n o r s k e b o k s t a v e r og i g r u n n f o r m e n er: a) e n s t a v e t b) e n s t a v e t + E c) t o s t a v e t og ende r p\u00e5 -EL, -EN e l l e r -E R Det er et b e g r e n s e t an ta ll kl u s t r e som kan st\u00e5 i de f o r s k j e l l i g e p o s i s j o n e n e p\u00e5 norsk. At et k l u s t e r kan b e s t \u00e5 av 0 k o n s o n a n t e r , vil si at orde t kan in nl e d e s el le r a v s l u t t e s m e d en vokal. Vi f\u00e5r f\u00f8 lg e n d e s t a v e l s e s s t r u k t u r for de tre ty p e n e h j e m l i g e ord: vi s a m m e n h o l d e r di s s e st ru kt ur en e, kan vi gi en f e l l e s f o r m e l for alle hj em li ge , u s a m m e n s a t t e ord; m m e d e ord ka ll er vi ord som har a) en a n n e n s t r u kt ur enn de h j e m l i g e b) u n o r s k e b o k s t a v e r (f.eks. C, Q, X el le r Z) c) fr e m m e d e a v l e d n i n g s m o r f e m e r (f.eks. KON-og -ITET) De fr em m e d e or d e n e har ofte en f l e r s t a v e t rot. I m i d l e r t i d er det m a n g e av s t a v e l s e n e som er sv aer t p r o d u k t i v e i u t v i k l i n g e n av nye ord innen te kn o l o g i og v i t e n s k a p (f.eks. TELE-, BIO-, HOMO-, -LOG, -F O N og -GRAF).", |
| "type_str": "figure", |
| "num": null |
| }, |
| "FIGREF2": { |
| "uris": null, |
| "text": "e m v e d at de kan f\u00f8yes d i r e k t e til h v e r a n d r e f.eks. B I O L O G og TE LE FO N, i m o t s e t n i n g til a v l e d n i n g s m o r f e m e n e som m\u00e5 i n n e ho l d e et fritt m o r f e m , . At de f r e m me de o r de ne ofte har flere enn \u00e9n stavelse, vil si at de kan ha flere m e d i a l k l u s t r e i samme ord. De f r e m m e d e or d e n e vil alts \u00e5 ha f\u00f8 l g e n d e struktur: ini + vok (+ m e d + vo k + ...) + fin S e lv om alle k l u s t r e n e som f o r e k o m m e r i h j e m l i g e ord, kan f o r e k o m m e i f r em me de ord, er det langt s j e l d n e r e med k o n s o n a n t k o m b i n a s j o n e r i de fr e m m e d e ordene. De har ofte en v e k s l i n g m e l l o m \u00e9n k o n s o n a n t og \u00e9n vokal. S t a v e l s e s s t r u k t u r e n i s a m m e n s a t t e ord I et s a m m e n s a t t ord som be s t \u00e5 r av 2 ledd, vil morternene ha f \u00f8 l g e n d e re kkef\u00f8lge: (pre (+ pre ..)) + rot (+ avl (+ avl ..) (+E/S) + (pre (+ pre ..)) + rot (+ avl (+ avl ..) (+ b \u00f8 y n (+ b \u00f8 y n . .) hvor pr e : p r ef ik s avl : a v l e d n i n g s e n d e l s e E/S : fuge E eller S b \u00f8 y n : b \u00f8 y n i n g s e n d e l s e rot : r o t m o r f e m R \u00f8 t t e n e vil ha den samme s t r u k t u r e n som i u s a m m e n s a t t e ord (se o v e n f o r ).", |
| "type_str": "figure", |
| "num": null |
| }, |
| "FIGREF3": { |
| "uris": null, |
| "text": "e t o d e n for a u t o m a t i s k s p l i t t i n g av s a m m e n s a t t e or d vil i bruk b e s t \u00e5 av et d a t a m a s k i n s p r o g r a m og et sett m e d regler. Den er s e l v s t e n d i g og ge n e r e l l i de n b e t y d n i n g at d e n for det f\u00f8 rs te kan ko b l e s til et h v i l k e t som h e l s t s y s t e mikke bare t e k s t s \u00f8 k e s y s t e m e r , og for det an dr e kan a n v e n d e s p\u00e5 et h v i l k e t som he ls t spr\u00e5k som f\u00f8lger o v e r n e v n t e teori. bruk i et t e k s t s \u00f8 k e s y s t e m vil m e t o d e n kunn e fu ng er e b e dr e hvis man ko bl et den til o r d b o k a (s \u00f8kefilen) i s\u00f8kesy stemet. P\u00e5 den m \u00e5 t e n kan man sj ek ke om de f o r e s l \u00e5 t t e l e dd en e f o r e k o m m e r i no en av d o k u m e n t e n e og d e r m e d vae re be d r e i stand til \u00e5 ve lg e ut den ri ktige l\u00f8sn in ge n. A n t a f.eks, at vi har B O K S A L G som s\u00f8keord. Ut fra et t e o r e t i s k g r u n n l a g vil d e tt e kunne d e le s slik: 1) B O K -S A L G 2) B O K S -A L G I o r d b o k a til t e k s t s \u00f8 k e s y s t e m e t finner vi i m i d l e r t i d o r d e n e BOK, SA LG og BOKS, men ikke orde t ALG.", |
| "type_str": "figure", |
| "num": null |
| }, |
| "FIGREF4": { |
| "uris": null, |
| "text": "R e s u l t a t e t som m e t o d e n gir, er b e s t e m t av r e ge ls et te t. De t t e g r u n n l a g s m a t e r i a l e t er s p r \u00e5 k a v h e n g i g , og r e s u l t a t e t vil vae re b e s t e m t av i hvor stor grad det lar seg gj \u00f8r e \u00e5 f o r m u l e r e regler av denn e type og hvor godt re gi en e d e k k e r den i n f o r m a s j o n e n som det er fo r u t s a t t at de skal gj\u00f8re. R e g l e n e skal gi i n f o r m a s j o n om de ul ik e typer \" b y g g e k l os se r\" som et ord kan vaere satt s a mm en av, f.eks, i n i t i a l k l u s t e r , p r ef ik se r, su ffikser, m o r f e m k o m b i n a s j o n e r , s p e s i a l o r d osv. En regel biir satt i kraf t (dvs. at en \" b y g g e k l o s s \" er id en t i f i s e r t \" ) n\u00e5r alle b e t i n g e l s e n e som k n yt te r seg til regelen, er oppfylt. En a v l e d n i n g s e n d e l s e m\u00e5 f.eks, a l l t i d fo re k o m m e ette r et r o t m o r f e m el le r en a n n e n a v l e d n i n g s e n d e l s e -og ikke bak et prefiks. I de tt e p r o s j e k t e t har vi u t v i k l e t et re ge l s e t t for no r s k bokm\u00e5l.En n ae r m e r e b e s k r i v e l s e av r e g e l s e t t e t er gi tt i a v s n i t t 4.", |
| "type_str": "figure", |
| "num": null |
| }, |
| "FIGREF5": { |
| "uris": null, |
| "text": "o d e n st ar te r med de m i n s t e enhe te ne , n e m l i g v o k a l e n e og d i f t o n g e n e som er k j e r n e n i m o rf em et .", |
| "type_str": "figure", |
| "num": null |
| }, |
| "FIGREF6": { |
| "uris": null, |
| "text": "m o r f e m k o m b i na s j o n e r 4) R a n g e r e f o r s l a g e n e Den f\u00f8rste fasen u n d e r s \u00f8 k e r hvor m o r f e m g r e n s e n e kan g\u00e5 ut fra k j e n n s k a p til h v o r d a n k l u s t r e n e i et m o r f e m er b y gd opp. I or de t K J AE R L I G H E T S V E R S E T vil vi finne f \u00f8 l g e n d e f o r sl ag til m o r f e m g r e n s e r :", |
| "type_str": "figure", |
| "num": null |
| } |
| } |
| } |
| } |
