id
stringlengths 6
6
| review
stringlengths 13
22.9k
| sentiment
int64 0
1
|
|---|---|---|
200825
|
Napa PA11
Denne nye MP3-spilleren fra Napa har godt med funksjoner, men er samtidig svært liten og lett.
Det er alltid godt med en liten MP3-spiller som faktisk kan gjøre mer enn å bare spille av musikk.
Derfor ble Napa PA11 en hyggelig overraskelse - den har ganske god lyd, 64 MB med minne, plass til minnekort som utvider minne og kan til og med ta opp lyd.
Liten og lett
Spilleren er riktignok ikke den minste vi har sett, men definitivt av det meget kompakte slaget.
Vekten er på 74 gram med ett AA-batteri.
Det sentrale elementet er et ganske oversiktlig display, som vise navn på låten, lengden på den aktuelle låten, EQ-setting, volumnivå, batterinivå og annen nyttig informasjon.
På sidene av spilleren finner vi knapper som styrer avspillingen, menysystemet, volumnivået, opptak og så videre.
Øverst på enheten kan du også sette inn minnekort av typen Smart Media.
Før du kan bruke spilleren, må du installere den medfølgende programvaren.
Installasjonen er kjapp og enkel, og etter det er det bare å plugge inn spilleren gjennom en USB-kabel.
Selve spilleren dukker opp som en egen stasjonsbokstav, og hvis det er minnekort inne i PA11, kommer det ytterligere en bokstav opp.
Da er det bare å overføre de filene du vil ved å kopiere og lime dem inn - enklere kan det ikke bli.
Spilleren støtter ikke bare musikkfiler, den kan også brukes som vanlig ekstern disk.
Du kan forøvrig ta opp lyd med den innebygde mikrofonen, og det er plass til fire timer med opptak (forutsatt at det ikke ligger noe på spilleren fra før).
I bruk
Når det gjelder brukervennlighet er det ikke mye å utsette på.
Menyene styres med fire knapper (to til å bla gjennom, og to til å godkjenne valg eller gå tilbake), og det er lett å finne frem til de forskjellige funksjonene.
Vi ble hyggelig overrasket over den relativt gode kvaliteten på de medfølgende øreproppene.
Det finnes selvsagt bedre, men tradisjonen har alltid vært at ørepropper som følger med slike små MP3-spillere er elendige.
Det er ikke tilfellet her - du kan faktisk høre bassen.
Det er mulig å justere lyden ytterligere takket være flere forhåndsdefinerte EQ-varianter som Jazz, Pop og Rock.
Alt i alt fungerer denne lille spilleren problemfritt, det eneste som plager oss er at designen kanskje ikke er blant de lekreste.
Men er du mer opptatt av funksjonalitet foran utseende, og vil i tillegg ha en spiller som er lite og ikke veier for mye, kan vi anbefale denne.
Den lave prisen - 895 kroner (inkludert moms) er i alle fall en fordel.
Mer informasjon om spilleren kan du finne hos FreshTech.
| 1
|
200826
|
MSI GT780DX
Tro oss:
Dette er et monstrum av en maskin.
Første gang jeg hørte noen omtale en datamaskin som et monstrum, var da jeg kjøpte min første 486 DX2 66 MHz i 1994.
Maskinen hadde tross alt et Tseng PCI-grafikkort med 1 MB minne, 8 MB RAM og en harddisk på hele 540 MB, og kostet så mye at jeg har fortrengt det med årene, men selgeren var klokkeklar:
- Gratulerer med et monstrum av en maskin.
I dag får du armbåndsur som hadde parkert den gamle PC-en, både i kraft og kapasitet, og i forhold til dagens kraftigste bærbare PC-er er den ikke en gang som en mygg å regne.
Kraftigst
En av dem har vi hatt på testbenken siste uka.
MSI GT780DX er kort og godt den kraftigste bærbare PC-en vi har hatt til test noen sinne, og det har vært et morsomt bekjentskap.
Det er imidlertid ikke den raskeste på markedet, mer om det senere.
Noen av dere vil sikkert huske lillebror GT680R, som vi testet i mai, og som den gang var den raskeste maskinen vi hadde testet.
GT780DX har fått flere forbedringer, ikke minst SSD og raskere grafikkort.
Og ja, vi har en ny bestenotering her.
Mer om det senere.
For før vi går i gang med ytelsestall og våre inntrykk av maskinen, skal vi se nærmere på noen viktige tekniske data:
17,3" matt skjerm med full HD-oppløsning (1920 x 1080)Intel Core i7-2630QM prosessor (fire kjerner)16 GB RAMNvidia Geforce GTX 570M grafikkort (1,5 GB GDDR5)1 x 120 GB SSD + 750 GB harddiskBlu-ray leser / DVD-brennerWebkamera med HD-oppløsning (720P)Gigabit nettverkTrådløst nettverk (G/B/N)Bluetooth V3.0+HS2 USB 3.0-porter + 3 USB 2.0-porterHDMI- og VGA-utgangereSATA-kontaktKortleser for SD/MS/XD-minnekort 9-cellers batteriWindows 7 Home Premium, 64-bits42,8 x 5,5 x 28,8 cm3,5 kg
Her har produsenten forsynt seg godt på øverste hylle, med lynrask firekjernet prosessor, SSD fra Intel som systemdisk, hele 16 GB minne, og en av de raskeste grafikkløsningene tilgjengelig.
Blu-ray-leser og fem USB-porter, hvorav to er USB 3.0, betyr at de færreste av oss vil savne noe som helst.
Alle tilkoblingene sitter på sidene, med unntak av skjermutganger, eSATA og strøminntak, som sitter i bakkant.
Kabinettet er i hovedsak i plast, men det er et aluminiumsbelegg i lokket som beskytter skjermen godt mot trykk.
Det er også et aluminiumsbelegg under tastaturet, som gir en kjølende effekt når du lener håndleddene mot dem.
Deilig med matt skjerm
Matt skjerm med full HD-oppløsning er noe mange vil sette pris på, og vi har fått mange tilbakemeldinger fra leverandører om at gamer-publikummet spesielt etterspør matte skjermer.
Fordelen er først og fremst at du slipper gjenskinnet som rammer nær sagt alle skjermer med blank kontrastoverflate.
En så stor skjerm tåler dessuten godt full HD-oppløsning, og bildekvaliteten er god.
Men i likhet med de fleste skjermer i bærbare PC-er, er heller ikke her innsynsvinklene de aller beste.
Regnbue-tastatur
PC-en har et helt greit baklyst chicklet-tastatur fra Steelseries (med unntak av altfor liten enter-tast), og det er ikke et hvilket som helst baklys.
Det starter med rødt på venstre siden, går over i oransje, gult, grønt, turkis og blått på motsatt side.
Da forstår du sikkert at PC-en slett ikke er myntet på et konservativt publikum.
Effekten kan heldigvis skrus av, hvis du synes det blir litt over kanten.
Den berøringsfølsomme bryteren, samt flere andre snarveier, sitter over tastaturet - mellom høyttalerne.
Vi merker her at det er en viss svikt i panelet, noe som tyder på at materialvalget ikke er like solid overalt.
God lyd!
Høyttalerne er fra DynAudio, og sammenlignet med de fleste vi har lyttet til tidligere kan vi absolutt gi tommelen opp.
Lyden er uvanlig fyldig og velbalansert - med en rund og presis bass.
Til spilling og enmannskino er dette helt OK, men naturlig nok ikke noe du vil fylle et rom med.
Under tastaturet sitter en matt pekeplate med to adskilte knapper for venstre- og høyreklikking.
Bruksmessig helt OK, men knappene avgir litt høyere klikkelyd enn vi setter pris på.
I bruk
Maskinen kommer lastet med en god del demo-programmer og noe crapware som du neppe vil få bruk for - men vi har sett langt verre.
Programmene senker ikke bruksopplevelsen i særlig grad, og kan uansett fjernes.
En stjerne øverst i midten på skjermen skjuler en verktøylinje med en rekke snarveier til funksjoner du kanskje bruker ofte, og du kan legge til flere selv.
Naturlig nok oppleves maskinen som kjapp i nær sagt alle sammenhenger.
og spesielt morsomt er det å se hvordan den kverner høyoppløst spillgrafikk uten det minste tegn til besvær.
Grafikkytelsen er da også den klart beste vi har sett noen sinne.
Selv hardcore gamere vil finne dette tilfredsstillende, også når de nyeste spillene skal utforskes med aller høyeste grad av detaljer aktivert.
Windows Opplevelsesindeks gir oss klare indikasjoner på at dette er en maskin som befinner seg høyt oppe i øvre skikt, hva angår ytelse.
Her går skalaen fra 1.0 (svakest) til 7,9 (raskest):
Prosessor: 7,4 Minne (RAM):
7,3 Grafikk:
7,3 Spillgrafikk:
7,3 Primær harddisk:
7,6
Passmark PerformanceTest 7.0 gir oss følgende tall, her har vi sammenlignet ytelsen mot 680R:
Forskjellene er altså ikke enorme, så at PC-en oppleves som raskere skyldes først og fremst at den er utstyrt med SSD som systemdisk der 680R hadde harddisk - riktignok i RAID-oppsett.
Merk imidlertid at harddisken i denne PC-en skrur seg av automatisk.
Har du filer liggende der, kan det derfor ta noen sekunder å åpne dem, siden harddisken må "vekkes til live" først.
Fordelen er at du slipper å høre at harddisken surrer til en hver tid.
Strømstyring av harddisk kan uansett justeres fra kontrollpanelet i Windows.
Prosessor og grafikk i øvre skikt
Totalt sett - ingen tvil om at dette er den raskeste maskinen vi har testet noen sinne.
Men finnes det raskere maskiner på markedet?
Ja, det gjør det, men merk at de færreste maskinene med raskere prosessor og grafikkort kommer med SSD som systemdisk.
Den spiller en vesentlig rolle for den totale hastigheten.
Passmark sier følgende om prosessorytelsen, sammenlignet med prosessorer som sitter på andre maskiner i 15-20.000 kroners klassen.
Merk at denne prisklassen domineres totalt av Intel-prosessorer:
Grafikkytelsen er meget høy, men det finnes også langt raskere kort på markedet nå, spesielt de raskeste i 6-serien fra AMD har mer pudding å by på:
Maskinen har effektive - men også litt støyende vifter som slår inn under tøff belastning, og noen ganger uten særlig belastning.
Du kan imidlertid sette maskinen i øko-modus, og spare deg for viftene i lange perioder, for eksempel under kontorarbeid, film og lignende.
Godkjent batterilevetid
Høy prosessor- og grafikkytelse går gjerne på bekostning av batterilevetiden, og MSI GT780DX er intet unntak.
Det store 9-cellers batteriet holdt i 2 timer og 50 minutter under kontinuerlig videoavspilling, og rundt 4 timer med minimal belastning.
Det betyr at levetiden ligger på rundt 3,5 timer ved normal, variert bruk.
Det er langt fra elendig, men også langt fra toppen.
Konklusjon
Spillglad med god økonomi?
Da bør du se hit.
Her har du en svært kraftig PC med godt utstyrsnivå som vil dekke PC-behovene i lang tid framover.
Vi nevner også at MSI tilbyr full garanti i 2 år.
PC-en er stor og tung, og designen tiltaler nok ikke alle.
Men som spill- og underholdningsmaskin på gutte- og jenterommet bør den absolutt vurderes.
Merk imidlertid at SSD og Blu-ray er vesentlig dyrere enn harddisk og DVD-leser, noe som gjør at PC-en nok vil være i dyreste laget for mange.
Er du spillinteressert bør du også få med deg testene av Toshiba Qosmio F750, Multicom Kunshan P150 og Asus G73SW.
MSI GT780DX-231NE
| 1
|
200827
|
Sapphire Radeon X800 XL
LES OGSÅ:
Sapphire sitt Radeon X800 XL-kort er lett gjenkjennelig på grunn av den iøyenfallende viften, som er laget Zalman - et selskap som er kjent for å lage store og stille vifter til prosessorer så vel som grafikkort.
Det er også testens eneste som ikke trenger en ekstra strømkontakt.
Stille, stor vifte
Den store og stilige viften gjør derimot at heller ikke dette kortet får plass i en mini-PC.
Samtidig gir Zalman-viften kortet en delt førsteplass (med POV GeForce 6800 GT) som mest stillegående, og det er uten tvil det som får flest stilpoeng.
Sapphire sitt X800 XL-kort har derimot testen flotteste bundle, i hver fall hvis du ser på kvantiteten.
Her får du ikke mindre enn to spill
- Splinter Cell Pandora Tomorrow og Prince of Persia Sands of Time - og du får i tillegg en rekke DVD-programmer, drivere og en CD med overklokkingserktøy.
Topp poeng for dette - selv om spillene kan sies å være gamle; Pandora Tomorrow har allerede blitt avløst av Chaos Theory, for eksempel.
Rask, billig
Ytelsesmessig ser vi at dette kortet er det raskeste av de to X800 XL-versjonene, og det er nesten 2.000 poeng over PowerColor sitt tilbud i 3DMark03.
Selv om ytelsen er såpass mye bedre, koster det også mindre - som gjør dette til det beste X800 XL-kortet vi har med denne gangen.
Vi er fortsatt langt unna ytelsen til GeForce-kortene i Doom 3 - et spill basert på OpenGL som Nvidia historisk sett har vært bedre i - men ser at dette og andre ATI-kort tåler kantutjevning og diverse filtreringsverktøy bedre.
Altså at de ikke får like stor tilbakegang som GeForce-kortene med disse effektene påskrudd.
Vivo
I likhet med det andre X800 XL-kortet har Sapphire sin versjon støtte for video inn og ut.
Du kan dermed både se dataen på TV, og ta op TV fra S-video eller kompositt-utgangen.
Det er også HDTV-ut, som gir kortene litt ekstra levetid.
Alle disse egenskapene ser vi på som store pluss, spesielt nå som PCen blir mer og mer selvfølgelig i en stuesituasjon.
For de som på liv og død vil ha et ATI-kort, og som også tiltrekkes av testens billigste skjermkort, er dette derfor å anbefale!
Samtidig har kortet den laveste prisen per 3DMark-poeng, som her kommer helt ned i 24 øre.
| 1
|
200831
|
AC Ryan Essential Playon!HD
Mediespiller uten nettverk, men med muligheter.
Mediespillere med intern lagring og tilkobling direkte til skjerm og lydanlegg har sine tilhengere.
Du slipper å ta med deg PC, og betjeningen er nesten like enkel som en DVD-spiller.
Men det finnes fallgruber.
Det største problemet for mediespillere er det virvar av filformater som de forventes å håndtere.
Opphavet til filene som havner på slike mediespillere er ikke alltid i offisielle formater, for å si det slik, så det som befinner seg i samlinger som har vokst i noen år preges av hva som har vært "dagens/ukens/månedens format" da det ble lastet ned.
Gode tolker
AC Ryan leverer produkter som er kjent for å ha god støtte for filformater og forskjellige medier som bilder, lyd og film.
Vi har tidligere testet en mediespiller for nettverk som gjorde et svært godt inntrykk og en kombinert nettverk/harddiskbasert spiller som også var overbevisende.
Dagens utgave er en helt ny utgave, den er i utgangspunktet en ren harddisk/minnebasert spiller, men kan oppgraderes senere med en egen USB-enhet for å få trådløs nettverksstøtte.
Boksen
Selve boksen har et svært funksjonelt design, det er rett og slett en firkantet, sort boks med én knapp på forsiden.
Størrelsen er 185 x 150 x 55 mm.
Den har ekstern strømforsyning og styres av en liten fjernkontroll.
Tilkobling for SD-minnekort og USB-enheter finner du på høyre side.
Resten av tilkoblingene finner vi på baksiden.
Her er det først og fremst snakk om digitale utganger: HDMI (1.3), og SPDIF på optisk og koaks for lyd.
Det finnes også analoge utganger for video og stereolyd på phonokontakter.
For praktisk talt alle er det HDMI som gjelder.
Disken som er i 3,5" format kan være på opptil 2 terabyte, og gi plass til mange
I bruk
Boksen starter og gjør seg klar til bruk på ca 15 sekunder.
Støynivået avhenger av hva slags harddisk som sitter i den, men under normal bruk vil du ikke høre noe fra disken.
Men i et helt stille rom er det ikke vanskelig å høre at det er noe som surrer.
Spilleren er lett å bruke, det nye menysystemet er lett å orientere seg i og har flere visningsmuligheter for manøvrering i innholdet.
Den spilte alt vårt testmateriale bortsett fra to filer: en MPEG-1 fil som gikk i svart, spilte lyd og krasjet spilleren, og en Windows Media fil som fikk satusmelding som ikke spillbar.
Men alle kurante formater håndterte den med glans, avspilling var uten rykking eller andre unoter.
Vår dom
Denne type medispiller, som ikke er nettverksbasert, men bare har innebygd lagring (og USB/minnekort), er i første rekke for spesielt interesserte brukere eller for helt spesielle bruksområder.
En nettverksbasert lagringsenhet vil derimot kunne betjene flere brukere samtidig, og en nettverksbasert spiller uten lagring vil være billigere og kunne spille av filer fra alle enhetene på nettverket.
Men for de som liker å ha en ganske portabel, frittstående spiller, som håndterer det aller meste av formater med god kvalitet, er AC Ryan Essential Playon!
HD et utmerket apparat.
Flere detaljer finner du hos AC Ryan
AC Ryan Playon!
HD Essential 1TB
| 1
|
200832
|
Sony NWZ-S610
TEST:
DinSide Data deler svært sjelden ut seksere.
Her er unntaket.
S610 er så bra at vi nesten har glemt alle gamle synder allerede.
De av dere som husker testen av Sony NW-A805 i fjor vil huske vår begeistring for spilleren.
Det meste stemte, med to alvorlige unntak: fryktelig programvare for organisering og treg overføring av filer.
Uavhengige testmagasiner verden over har i årevis slaktet Sonys proprietære SonicStage-programvare, uten at det har sett ut til å hjelpe.
Si din mening nederst i saken
Sony, som ikke akkurat er kjent for å tråkke i andres spor, har også sverget til sitt proprietære lydformat ATRAC.
Formatet er lukket og kryptert, og ingen andre enn Sonys egne spillere - og forhatte SonicStage-programvare kan spille av musikkfilene.
Samtidig har Sony pøst ut store summer for å bygge opp sin egen musikkhandelsløsning Connect, som langt fra har blitt den suksessen selskapet hadde håpet på.
Tok til fornuft
Det skulle imidlertid gå flere år før Sony omsider innså det verden hadde forsøkt å fortelle dem hele veien, at sporet de tråkket gikk både i feil retning og ville til slutt ende i avgrunnen.
Publikum hadde nesten gitt opp da nyheten om helomvendingen kom tidligere i høst.
Sony bestemte seg nemlig for å gjøre alle de nye spillerne sine kompatible med Windows Media Player, WMA-formatet, MP3 og AAC.
Du kan dessuten slippe programvare helt, om du ønsker det, ved å dra og slippe filer via Utforskeren til spilleren, og fra spilleren tilbake til PCen.
Ikke nok med det - de nye spillerne er ikke lenger kompatible med Sonys eget ATRAC-format, og Connect-satsningen er besluttet nedlagt.
Valget må ha vært tøft for Sony, men var etter vår mening tvingende nødvendig.
Det første resultatet av omleggingen har vi hatt gleden av å teste de siste par ukene, og bærer navnet NW-S610.
Den lille mediespilleren er betydelig mindre enn en klassisk iPod Nano, men er likevel utstyrt med en større skjerm som også kan vise bilder og film.
Støtter iTunes
NWZ-S610 kommer i flere farger (sort, sølv, rød og rosa) og kapasiteter (2,4 og 8 GB), og støtter de nevnte musikkformatene, JPG-bilder og MPEG4-video (som også blir PS3 og PSP-kompatibel).
Det følger med programvare for konvertering av videofiler til kompatibelt format, samt konvertering av ATRAC-filer til MP3.
Sony har alliert seg med Napsters musikkhandelsløsning, men denne er dessverre ikke tilgjengelig for norske brukere i skrivende stund.
Det finnes imidlertid mange butikker som selger WMA-filer med DRM, og disse støttes helt fint.
Du kan også handle musikken din gjennom iTunes Store, og spille den av på Sony-spilleren, så lenge du holder deg til DRM-frie filer, riktig nok.
Mye tyder imidlertid på at DRM snart vil være borte.
Nylig startet Amazon salg av ubeskyttede MP3-filer, og her hjemme har også Musikkonline forkastet WMA-format med DRM til fordel for MP3.
Da er det uansett greit å vite at S610 støtter alle disse alternativene.
Funker i Linux og MacOS
For øvrig har spilleren klokke og FM-radio, og kan også brukes som ekstern lagringsenhet for datafiler.
Overføringshastigheten er betydelig oppgradert siden vi testet A805, og nå overfører du omtrent en sang pr sekund via USB-porten (ca 4 MB pr sek).
Og ja - den funker like godt mot Linux og MacOS som mot Windows.
Vi har testet alle tre plattformene.
Når den er tilkoblet maskinen lades batteriet, som temmelig hurtig når 80%.
Fulladet holder den til 33 timer med kontinuerlig musikkspilling, noe som betyr at den er i toppsjiktet i sin klasse på dette punktet.
Kontakten på undersiden av spilleren er ikke-standard, så ta godt vare på kabelen.
Vi liker best når spillerne har standard miniUSB-port, men Sony begrunner valget blant annet med at spilleren kan kobles til diverse dokk-løsninger, blant annet på nyere Sony stereoanlegg.
Enkel i bruk
Spilleren har en utforming som er lett å like.
Den har avrundede hjørner, og er tynn og lett nok til at den får plass nær sagt hvor som helst.
Skjermen måler 1,8 tommer, er usedvanlig skarp og er godt lesbar i alle lysforhold, også i solen.
Men det som gleder oss mest er betjeningsvennligheten på spilleren.
Her har Sony virkelig funnet vinnerformelen.
Navigeringen sitter i fingrene etter få trykk.
Mellom fire retningsknapper sitter play/pause-knappen, og over sitter knappene Back og Option.
Sistnevnte gir deg relevante valg knyttet til hvor du befinner deg i menyen eller hvilken mediefil som avspilles.
Responsen på knappene er umiddelbar, også når du starter spilleren; det er gjort på brøkdelen av et sekund.
Lyden har egen todelt knapp på høyre side, og på motsatt side sitter en skyveknapp for å låse betjeningen når spilleren ligger i lomma.
Genialt enkelt og brukervennlig.
Mange innfallsvinkler
Spilleren sorterer filene basert på tagger og/eller filnavn.
Sistnevnte er spesielt ålreit når du har sortert filer i mapper, og når taggene er feil eller mangelfulle.
Det beste er imidlertid musikkfiler med fyldig ID3-informasjon, da kan du boltre deg i mange forskjellige innfallsvinkler til samlingen din.
Søk på forbokstav samt en egen shuffle-funksjon som spiller musikk fra et tilfeldig årstall er blant de morsomme og nyttige ekstrafunksjonene som drar nytte av dette.
Overbeviser på lyd
Vi var full av lovord om lydkvaliteten på A805.
Den spilleren ble levert med en spesiell in-ear-løsning, mens S610 leveres med plugger som hviler i det ytre øret.
De sitter imidlertid godt takket være den lett eggeformede utformingen.
Lyden er også denne gangen meget bra, og feinschmekkere har muligheten til å justere lydbildet gjennom en rekke forhåndsdefinerte innstillinger og to brukerdefinerte innstillinger basert på den innebygde equalizeren.
Effekter som virtual surround, karaoke, stadium etc finnes også, og selv om vi prøver å unngå akkurat disse, ser vi ikke bort fra at de kan skape en ekstra dimensjon til musikken som enkelte vil like.
Skjermen er liten til videoavspilling, men den avlange formen hjelper i det minste på.
Kvaliteten er i tillegg blant de aller beste vi har sett i denne typen spillere, så det er slett ikke umulig å få god opplevelse av KliKK-episodene på trikken med denne.
Til slutt må vi også berømme FM-radioen, som har en uvanlig sterk mottaker.
Våre lokaler i Mølleparken er en god arena for å teste slike, og her har ingen lommespiller scoret bedre enn Sony NW-S610.
Du kan lagre stasjoner automatisk eller manuelt, veksle mellom stereo og mono, og kan også bestemme hvor sterk kanalen må være for at den skal lagres automatisk.
Konklusjon
Sony har laget en spiller som fungerer slik publikum ønsker at MP3-spillere skal fungere.
Det har mange andre også gjort den siste tiden, blant annet Creative, men til Sonys forsvar må legges til at det er svært sjelden vi har så lite å utsette på en spiller etter en test som vi har på denne.
Sony NWZ-S610 er rett og slett gjennomført i nær sagt alle bauger og kanter, og med fornuftige prislapper er dette blant de klart beste kjøpene du kan gjøre i flash-klassen akkurat nå.
Men så spørs det da, om Sony er for sent ute.
Dette markedet er som kjent "eid" av Apple, og salget av rene MP3-spillere er alt i tilbakegang, mens musikkmobiler er i sterk vekst.
Vi gratulerer uansett Sony med terningkast 6 og anbefalt-stempel fra DinSide.no.
OPPDATERT 01.10:
S610-serien skal være på vei ut i butikkene i disse dager.
Det første partiet er i følge Sony sendt til Netshop.no
| 1
|
200833
|
Libratone Loop
Med Loop har Libratone pusset videre på suksessoppskriften:
God lyd i en liten og svært plasseringsvennlig høyttaler.
Danske Libratone gjør mye riktig.
Stikkordene er brukervennlige produkter med god lyd, og ikke minst et svært tydelig design som gjør at de skiller seg ut fra den gemene hop.
Loop selskapets sistee modell, og det er godt å se at den fortsetter den gode trenden.
Her får du rett og slett en lekker liten sak som ikke bare gir god trådløs-lyd, men som også kan stå på ethvert bord eller henges direkte på veggen via det medfølgende veggfestet.
Selve enheten er hvit, men det avtagbare frontdekselet leveres i flere fargealternativer.
Hva gjør Libratone Loop?
Loop er en trådløs, aktiv høyttaler, noe som vil si at den kun trenger strømledning for å virke, altså ikke noen ekstern forsterker.
Selv om Loop har USB-tilkobling på baksiden som lar deg streame musikk direkte fra en PC eller Mac, tipper vi at de aller fleste kundene vil bruke mobiltelefonen eller nettbrettet som musikkilde.
Det er praktisk fordi mobilen gir deg god oversikt og er lett tilgjengelig, men den kanskje største fordelen er at du også får tilgang til streamingtjenester som WiMP eller Spotify, i tillegg til all musikken du har lagret på din bærbare enhet.
Har du en iOS-enhet (iPhone, iPod Touch eller iPad) er det Apples AirPlay som brukes, mens Android-enheter overfører innholdet via DLNA.
PlayDirect:
Du kan ta den med på familietur
I likhet med sine søsken er også Loop utstyrt med PlayDirect-funksjon, som i praksis vil si at den kan kobles direkte mot mobilen eller nettbrettet ditt og spille av musikk selv om det ikke er noe trådløst nett tilgjengelig.
Ikke er det vanskelig heller:
Trykk på PlayDirect-knappen på baksiden og Loop vil automatisk dukke opp som et trådløst nett på iPhonen.
Dermed er det bare å koble til og spille musikk som vanlig.
Merk deg at Loop ikke har innebygget batteri, så i motsetning til Zipp er du fortsatt avhengig av å ha strøm tilgjengelig.
Fordelen er imidlertid at du fint kan ta den med deg på hytta eller andre steder hvor det ikke er trådløst nett.
Libratones paradegren:
Smertefritt AirPlay-oppsett
Selv om mange har lyst på anlegg som baserer seg på trådløs overføring av musikk, er det også mange som kvier seg fordi de frykter kompliserte oppsettsinnstillinger.
Det slipper de imidlertid å være bekymret for her.
I stedet for en tjukk bruksanvisning som skremmer vettet av alle som ikke er oppvokst med bibliotekskort, trenger du nemlig bare å gjøre følgende:
Skru på Loop og koble iPhonen (eventuelt andre iOS-enheter) til via USB-inngangen på baksiden, trykk så en gang på de to eneste knappene på baksiden.
iPhonen vil da spørre om du vil dele nettverksinnstillingene, svar ja, og vent på at Loop restarter.
Når den har startet opp igjen, er det bare å aktivere AirPlay-symbolet på mobilen.
Med andre ord:
Det å få Libratone Loop igang er så enkelt at alle vil klare det.
Lydkvalitet
Selv om Loop ikke er så dyp har den en ganske stor diameter som gir rom for flere elementer:
Ett 4" basselement, en passiv slavehøyttaler (uten spole/magnet) og to bånddiskanter.
Det er lett å smile overbærende av høyttalere i denne størrelsen, men utviklingen har heldigvis gått videre.
Det første som slår oss er hvor detaljert lydbildet oppleves, og her er det en del konkurrenter som har noe å lære.
Vi liker også at lydbildet faktisk blir spredd en god del mer utover enn vi hadde trodd på forhånd.
Men heller ikke når det gjelder basstrykk har Loop noe å skamme seg over.
Det forutsetter imidlertid at du ikke plasserer den på et bord mitt i rommet.
For å få litt mer smell i bassen bør den nemlig plasseres inntil veggen, eller enda bedre: i et hjørne, slik at bassen blir ytterligere forsterket.
Vår påstand er i hvert fall at de aller fleste vil bli imponert.
Tilhører du derimot dem som alltid setter volumet på 11 finnes det likevel bedre alternativer, og vår favoritt akkurat nå er i så fall den basstunge, men likevel velspillende Klipsch KMC 3
Selv likte vi Loop best i standardmodus, men det er verdt å nevne at Libratone har dedikerte apper for iOS og Android som lar deg finjustere lydbildet (i tillegg til å gi bistand ved oppkopling til nettverket).
Konklusjon
Vi liker både lyden og designen på Loop, men med en anbefalt pris på 3.999 kroner bør du være klar over at den havner i en klasse hvor det nå finnes mange gode konkurrenter.
Vil du skille deg ut er det imidlertid lite som slår den runde formfaktoren og fargevalget Loop kan skilte med.
Vi tipper derfor dette blir en hit.
| 1
|
200835
|
Stirr automatisk visp
Vispen som gjør jobben du hater.
Du har sikkert sett den.
På disken ved kassen, i reklamebilag, i TV-reklamene, på internettet.
Den lille automatiske vispen som skal gjøre jobben du hater: Røre i gryten.
I bruk
Innholdsfortegnelse:
I brukSlik virker denKonklusjon
Armene på vispen er i metall med silikonputer på tuppen.
Den kan derfor også brukes i gryter med non-stick-belegg.
Vi prøvde på non-stick gryter fra Ikea og Høyang Polaris uten å se en eneste ripe i belegget.
Den lille tappen som stikker inn i midten fra en av armene, sørger for at det også blir rørt mellom de tre punktene også.
Slik virker den
Det blir fort klart at dette er ikke en visp for de tøffeste jobbene, eller de største grytene.
Selv om vispen beveger seg litt rundt i gryten, når den ikke ut i kanten på de største grytene uten at vi styrer den.
Den sliter også litt når vi varmer opp grøt (men vanlig grøt går langt bedre enn ferdiggrøt.)
Den egner seg heller ikke til å begynne å lage saus fra jevning, men når sausen først er laget, er den perfekt til å røre rundt i sausen mens du konsentrerer deg om å lage resten av middagen.
Se video:
I videosnutten under kan du se hvordan den oppfører seg i en gryte med gulasjsuppe; og til slutt for illustrasjonens skyld, hva som skjer når vi setter den oppi en gryte med litt fastbrent melk, og vann.
Som du ser, jobber den ikke spesielt hardt, og den drar heller ikke opp mye av det som har rukket å brenne seg fast, men den sørger for at det ikke setter seg mer.
En god egenskap forsåvidt, om noe har rukket å svi seg.
Konklusjon
Jevnete sauser utgår stort sett hjemme hos oss, grunnet armer som får mer enn nok repetativ bevegelse foran PC-en og med smarttelefon og tablet.
I utgangspunktet tenkte vi derfor at denne var perfekt.
Og den er helt grei til å røre i gryten når noe skal holdes varmt lenge, eller varmes sakte opp.
De mest krevende jobbene, det vil si årsaken til at vi i utgangspunktet trodde vi trengte vispen, løser den imidlertid ikke.
Når det er sagt, i de ukene vi har testet Stirr, har den vært flittig brukt når vi har varmet opp melk til kaffen, og restesuppe.
Spørsmålet er bare om vi virkelig trenger et nytt kjøkkenredskap til dette.
Eller rettere sagt:
Trenger du?
Det er det bare du som kan bestemme.
Har du svake armer, og varmer opp mye mat, er det perfekt.
Men til tross for at vi er disponert for musearm, tror vi at vi står over denne.
Det lukter skapfyll.
Takk til Enklereliv.no for lån av testprodukt
| 0
|
200837
|
Mesterverket:Ferrari F12
Ferrari har svart på tiltalen fra Lamborghini og deres Aventador.
Svaret heter F12 Berlinetta, og er fullstappet med Formel 1 teknologi.
Bare for å sette ting i perspektiv med en gang.
Ferrari F12 Berlinetta er laget for å kunne kjøres behagelig og vanlig hvis man vil.
Bilen har frontmontert V12 og bakhjulstrekk, og den ser ikke spesielt superbil-aktig ut heller.
Den ser mer ut som en slags Aston Martin gentlemansekspress.
Da spør jeg:
Husker du McLaren F1?
Det var 90-tallets suverene superbil, som sto i Guinness Rekordbok i evigheter.
En bil man knapt trodde noen kunne overgå i ytelser.
Vel, Ferrari F12 gjør 0-100 km/t på 3,1 sekunder.
Raskere enn McLaren F1.
Ferrari F12 gjør null til 200 km/t på 8,5 sekunder.
Det er raskere enn McLaren F1.
Da forstår du kanskje hvilke vanvittige ytelser som skjuler seg under de elegante, men tross alt ganske diskret linjene til denne type bil å være.
For alle typer kjøring
For å oppleve en Ferrari på ordentlig vis bør man ta turen til Maranello, Ferraris hjemby, og en by som er fullstendig gjennomsyret av bilmerkets tilstedeværelse.
Her vaier flaggene fra husvinduene, og her kryr det av turister som valser rundt i de ulike utstyrsbutikkene for å kjøpe mest mulig Ferrari-effekter, eller de har tatt seg en tur innom Ferrari-World.
Se flere bilder av F12:
Denne populariteten, denne usportsligheten blant Tifosiene, og alt det usmakelige mølet som man får kjøpt med Ferrari-logo på, gjør det vanskelig å like merket.
Men allikevel kjenner jeg en kribling i kroppen idet vi ankommer Maranello.
Stedet er magisk, og stemningen setter seg i kroppen.
Etter en lengre teknisk presentasjon får jeg de etterlengtede nøklene i hånda.
Så er det bare å vente på grønt lys ved bommen i inngangspartiet til fabrikken, før man kan kjøre ut i den trafikkerte hovedgaten som går rett forbi fabrikken.
Ferraris 6,2-liters V12 har 740 hestekrefter, som hentes ut ved 8.250 omdreininger.
Maksimum dreiemoment er 690 Nm, og hele 80 prosent av dette er tilgjengelig ved 2500 omdreininger.
Så er det bare å nyte et vanvittig skyv helt opp til rødstreken på 8700 omdreininger.
Praktisk sak
For mange er det kanskje litt overraskende at en så vanvittig potent motor er montert foran i bilen, og ikke som en midtmotor-bil.
Men Ferraris ingeniører så aldri vitsen med det.
En midtmotor-bil vil riktig nok få et perfekt tyngdepunkt og bedre traksjon, men for Ferraris kundegruppe vil det være katastrofalt med tanke på praktisk bruk, brukervennlighet og oversikt framover, bakover og til siden.
Kort fortalt måtte F12 Berlinetta beholde GT-preget som Ferrari gjenopplivet med 550 Maranello, etter 70-tallets Berlinetta Boxer og 80-tallets Testarossa, begge de to sistnevnte med midtmotor.
550 og 575
Maranello ble en stor suksess, og ble etterfulgt av 599 GTB.
En bil som var rå for sin tid, men som nå blir stilt fullstendig i skyggen av sin etterfølger - F12 Berlinetta.
I forhold til 599 GTB er motoren senket lavere ned i chassiset, det samme gjelder dashbord og seter.
Bensintanken er mindre, og en F1 dobbelkløtsj-kasse er også på plass, noe som gjør bakenden langt mer kompakt enn tidligere.
Det betyr at mer masse er innenfor den kortere akselavstanden, som igjen gir bedre veigrep.
F12 er hele 70 kilo lettere enn 599, og har et 25 millimeter lavere tyngdepunkt.
Den er også 4,7 centimeter kortere, 6,3 centimeter lavere og to centimeter smalere enn 599.
Alt dette er med på å gi en bil som er morsommere å kjøre, lettere å plassere og som gir langt raskere rundetider enn det forgjengeren klarte.
Her hjelper det godt på med 76 prosent bedre marktrykk.
Se bilen innvendig:
Automat som gjelder
Men ikke tro at det blir så mye marktrykk at du aldri klarer å kjenne hva som skjer, før bakenden forsvinner opp i en italiensk hekk oppi lia.
For Ferrari vet hvordan man skal signalisere videre til sjåføren hva understellet gjør.
I noen krappe svinger i andre gir jeg på, og kjenner hvordan bakenden begynner å rører på seg, og slippe taket.
Helt uten dramatikk, men på en morsom måte.
Girkassen er superrask, men det går egentlig kjappere å sette den i raceprogram og la den gire selv framfor å bruke hendlene bak rattet.
I vanlig automatmodus er responstiden litt treg, men til gjengjeld er det fint for cruising.
Denne bilen er nemlig i stand til alle typer kjøring.
Rolig cruising langs rivieraen, sprintkjøring langs motorveien og effektiv kurvekjøring i racemodus.
Aerodynamisk kanal
Ferrari lærer via Formel 1, og er det én ting som er viktig i motorsportens kongeklasse, så er det aerodynamikk.
Her kommer den såkalte Aero Bridge inn i bildet.
På hver side av panseret er det en aerodynamisk kanal.
Disse passerer gjennom en ”bro” i området mellom den fremre hjulbuen og bunnen av A-stolpen, og retter så luftstrømmen inn i scoop på hver flanke hvor den blander seg med strømmen fra hjulhusene for å redusere luftmotstanden.
Dette er vel første gangen noen har klart å bruke panseret for å øke marktrykket, og viser hvor viktig Ferraris erfaring med formel 1 er for å lage den ultimate sportsbil.
Den bakre diffusoren og en nærmest helt flat underside er også elementer som er på plass via lærdom i motorsportens ypperste divisjon.
Men det stopper ikke der.
Egentlig kunne man skrevet en hel bok om formel 1-innflytelsen, men for enkelhets skyld legger jeg til E-diff (elektronisk differensial som er integrert med girkassen), Traction Control, Stability Control, bremsesystemer (karbonkjeramiske skiver med aktiv bremsekjøling), fjærer, dempere (med elektronisk kontrollerte magnetiske felt som forandrer viskositeten til væsken inni demperne), hjul, felger og ratt (Manettino-systemet lar deg velge mellom ulike innstillinger som for eksempel racemodus og CT-off).
Valgets kval
En Ferrari F12 Berlinetta er et stykke superavansert sportsbil.
Verken Aston Martin, Lamborghini eller Porsche har biler som er i nærheten av så sofistikert, racingutviklet teknologi som det Ferrari har.
Men noe sier meg at de vet det godt selv, og at de derfor satser på andre områder.
Den mest opplagte konkurrenten til F12 er Lamborghinis Aventador.
Etter å ha kjørt Lamborghinien en hel dag, kan jeg konstatere at Ferrarien er langt mer lettkjørt, og innbyr til mer inspirert kjøring.
Man føler seg rett og slett tryggere og mer veltilpass i Ferrarien.
Ytelsesmessig er de omtrent helt like, også i akselerasjonen fra null til 100 og null til 200.
Kun 0,2 sekunder skiller fra 0-100, i favør Aventador, men de 0,2 sekundene føles som 2,0 sekunder - rett og slett fordi Ferrarien på mange måter er for bra.
Girskiftene fra den superavanserte
F1 dobbelkløtsj-kassen er så effektive som det kan bli, men det går på bekostning av den teatralske verdien.
For i Aventador er hvert girskifte hinsides brutalt, og man blir røsket bakover i setet.
Ingen ting å utsette
Herunder ligger Ferrariens problem.
Den er objektivt sett en tilnærmet perfekt kjøremaskin.
Man kan ta den til grensen og litt til, uten at det føles skummelt.
Fartsressursene er overveldende.
Ingeniørarbeidet bak er fremragende.
Selv materialkvaliteten og den generelle komforten er glimrende.
Det er derfor ingenting vesentlig å utsette på bilen.
Men jeg vet at hadde jeg fått valget mellom F12 eller Aventador, hadde jeg tatt den langt mer karikerte og outrerte Lamboen.
Av samme grunn som jeg heller ser en konsert med Rammstein enn en hvilken som helst jazzkonsert.
Objektivt sett er jazzgutta mye bedre musikere, men jeg vil ha show og teater med pyro og trøkk.
Derfor velger jeg heller Lamborghinien enn Ferrarien.
Comprende?
Men når det er sagt har jeg hatt en aldeles herlig dag bak rattet på Ferrarien.
Det er en fabelaktig kjøremaskin, og jeg har smilt mye mens jeg har trommet opp og ned alskens svingete veier.
En bedre kjøremaskin er det vanskelig å forestille seg, og hvis du prissetter ingeniørkunst hentet fra den magiske verden som kalles Formel 1, er det ingenting som kommer i nærheten.
Det aller beste har imidlertid ingenting med motorsport å gjøre, men er et godt eksempel på hvor bra Ferrari er blitt kvalitetsmessig.
Sju års gratis service er nemlig inkludert i prisen, og dekker all vanlig vedlikehold.
Når man vet prisen på en Ferrari-service utgjør dette en god slump penger, samtidig som du kan sette bilen din bort til faglig kvalifisert personell.
| 1
|
200838
|
Konklusjon
I tre uker har plasma-TVen stått ved siden av gamle-TVen i stuen.
Kommer den til å bli savnet når den i dag skal returneres?
Lysten på flat-TV har ikke blitt mindre etter denne testen.
Husets feminine beboer er opptatt av at TVen skal ta seg godt ut, og aksepterer denne størrelsen uten diskusjon.
Den smale sorte kanten rundt TVen gjør at den tar seg meget godt ut i en stue der nøkternhet er viktig.
Bildekvaliteten er helt topp, og selv om CRTen er bedre til å gjengi hvitt, foretrakk vi plasmaen som primær-TV gjennom hele testperioden.
Den har mye bedre skarphet, og bredformatet gjør den langt bedre egnet til filmbruk.
Flere av husets beboere skulle imidlertid ha ønsket at TVen kunne skrus på direkte i AV-modus, siden paraboltuneren gir et langt bedre bilde enn kabelen vår er i stand til.
I boksen til høyre har vi oppsummert våre synspunkter.
| 1
|
200839
|
Speer LDR8442
DVD-brennere selges under mange navn.
Denne utmerkede brenneren produseres av Liteon, men pakkes i forbrukervennlig eske med programvare og tilbehør, og selges under navnet Speer.
Vi har tidligere vært inne på dette med samme grunnprodukt i forskjellige innpakninger.
Dette er svært vanlig i forbindelse med data og elektronikkutstyr, og du kan lese mer om dette i denne artikkelen.
LES OGSÅ:
I dette tilfellet er det en brenner fra den velkente produsenten LiteOn som selges sammen med anerkjent programvare fra Sonic, og merkenavnet er for anledningen Speer.
Snerten
Det første som slo oss da vi pakket den ut av esken, var at den var påtagelig kortere enn andre brennere.
Dybden fra front til bakkant er bare 170mm mens andre typer er tett oppunder 200.
Dette er gunstig i små PC-kabinetter, hvor det blir mer plass og bedre luftsirkulasjon.
Speer LDR8442 støtter 8x brenning på DVD+R, 4x brenning på DVD-R og DVD+RW, og 2X på DVD-RW.
Lesing av DVD er oppgitt til 12x som maksimumshastighet.
CD-R brennes og leses med opptil 40x, CD-RW overskrives med opptil 24x.
Installasjon
Brenneren kommer i retailutgave, med både programvare og festeskruer, og av en eller annen grunn følger også en helt unødvendig lydkabel med.
Programvaren kommer fra Sonic, og inneholder MyDVD, ShowBiz, RecordNow og PowerDVD.
Dette er en helt utmerket pakkeløsning, som gir mange kreative og praktiske muligheter for alle typer brenning.
Både brenner og programvare lot seg installere uten protester, og også den siste versjonen av Nero 5 kjente igjen brenneren.
Ytelse
Brenning av DVD-R var midt på treet med 7:25 på 2 GB, men bortsett fra Sonys brennere, som er over et minutt tregere enn alle andre, skiller det ikke mye mellom brennerne.
De ligger mellom 7:06 og 7:32 og Speer landet på 7:21.
Overskriving av DVD+RW gikk på 6:56, som er en god andre plass etter Nec ND-2500 som klokket inn på 6:32.
Dette er de enste to vi har testet som er under 7 minutter.
Brenning av 2 GB DVD+R på 8x ble unnagjort på 5:18.
Det er en klar andre plass, et drøyt minutt etter Plextor PX-708A, men 21 sekunder raskere enn Nec ND-2500.
4GB på DVD+R klarte den på 8:22.
Dette er 23 sekunder mer enn Plextor, men 40 sekunder raskere enn Nec og 1:36 bedre enn MSI!
Konklusjon
Denne brenneren er allsidig og rask.
At den også er litt mindre i størrelse er også et pluss.
Programvaren er også utmerket.
Foretrekker du DVD+R formatet er dette den beste brenneren i forhold til pris, og en sterk konkurrent til Nec ND-2500.
Plextor er fremdeles klart raskest, men til en pris som svir betydelig mer.
Sjekk din forhandler for pris på denne brenneren, det er stor priskonkurranse på DVD-brennere for tiden.
Mer nyttig fra DinSide Data:
| 1
|
200840
|
Brother DCP540CN
TEST:
Har du god tid og bryr deg lite om kopikvalitet, kan dette være multifunksjons-skriveren for deg.
Under parolen "Ideell løsning for hjemmet og hjemmekontoret" og påstander om at den kan skrive ut høykvalitets fotoutskrifter på glanset papir, lanserte Brother modellen DCP540CN sent på fjoråret.
LES OGSÅ:
Modellen er noe så spesielt som en sammenblanding av et typisk kontorprodukt (med nettverkstilkobling og typisk office-design), og et hjemmeprodukt med fokus på fotoutskrifter uten bruk av PC.
Den er dessuten kompakt og rimelig.
Har Brother endelig truffet spikeren på hodet?
Her er en liste over de viktigste funksjonene og egenskapene:
Skanner, kopimaskin og 4-fargers blekkskriver 2" LCD-skjerm USB + nettverksadapter Dokumentmater til skanner Frontmating av ark Egen skuff for fotopapir i 10x15 cm PictBridge-tilkobling + minnekort for CF/MS/MMC/SD/xD i front Inntil 20 sider pr minutt i farge, og 25 sider pr minutt i sort
Som nevnt er skriveren relaativt kompakt, sett i forhold til mange andre produkter av denne typen (398 x 370 x 180 mm).
Den har dessuten frontmating, noe som gjør at den faktisk kan plasseres på en hylle - dersom den tåler 8 kg.
I pakken ligger fyldig dokumentasjon og drivere på flere språk, inkludert norsk.
Det ligger også en "hurtigstartguide" for deg som vil komme raskt i gang, skjønt 28 sider snabbguide er ganske mye mer enn hva som er normalt hos konkurrentene.
Etter å ha satt opp skriveren (prosessen tok 10 minutter) var vi enige om at hurtigstartguiden kunne fint vært kortere, for dette var ikke særlig komplisert.
LCDen varslet oss om at det var lite blekk i patronene, og det måtte vi si oss enige i - det var nemlig ikke patroner der i det hele tatt.
Installasjonen av patroner var derimot enkel, det er fire av dem totalt, de vanlige CMYK-fargene, og de dyttes på plass bak en luke i fronten på skriveren.
Installasjonen av drivere i Windows var like enkel, det var bare å sette i CDen etter å ha plugget i produktet, eller motsatt.
Vi testet kun USB-tilkoblingen, men siden enheten også har ethernet-tilkobling, har installasjonsrutinen også et eget valg for nettverksinstallasjon.
Den lille skjermen i fronten viser de viktigste innstillingene, samt antall kopier, og er veldig ryddig og oversiktlig.
Det samme synes vi knappene som akkompagnerer den er, her skal Brother ha honnør for å tenke enkelt.
Du trenger ikke å lese instruksjonsboken for å håndtere denne skriveren rimelig bra, og du behøver ikke å beherske utenlandsk en gang; Brother har oversatt menyene til norsk.
Bra!
Men hvorfor har ikke Brother tatt seg tid til å lese korrektur?
Testene
Første deltest var kopi av kulørt magasinforside.
Hastigheten var det ikke noe å si på, det tok riktig nok 2 1/2 minutt første gang, på grunn av klargjøring av blekk og skrivehode.
Neste gang gikk det langt raskere, rundt 40 sekunder i "normal" kvalitet på vanlige kopiark.
Kvaliteten var derimot temmelig dårlig, sett i forhold til de fleste konkurrentene.
Fargemessig OK, men detaljnivået var labert (se eksempel under):
Deretter fulgte en serie med fotokopitester, inkludert mcBeths fargekart, både utskrift direkte fra PC og kopier.
Her brukte vi beste innstillinger i menyen på skriveren, og brukte også Brothers eget glanset fotopapir.
Det første som forundret oss, var hastigheten på kopieringen.
Det gikk lynkjapt!
1 minutt og 51 sekunder på fotokopi i beste kvalitet er å parkere de fleste konkurrentene.
Problemet er bare at kvaliteten var dårligere enn kladdekvalitet fra konkurrerende modeller fra HP og Canon
Fargemessig var det OK, men skriveren hadde tydelig problemer med å plassere blekkdråpene, noe som resulterte i horisontale og vertikal striper og blekkfattige områder.
Vi mistenkte at en kalibrering ville gjøre underverker, men Brother MFC DCP-540CN er ikke utstyrt med kalibreringsfunksjon.
Vi var heller ikke særlig imponert over støynivået på denne typen jobber i beste kvalitet, det er betydelig høyere enn de siste modellene vi har testet fra både Lexmark, Epson, HP og Canon, og gjør at vi helst plasserer skriveren et annet sted enn ved siden av oss på kontorpulten.
Innskanning av bilder (digitalisering) gikk derimot bedre, kvalitetsmessig er det denne typen jobber denne multifunksjonsskriveren klarer best.
Vi er imidlertid ikke mer enn brukbart fornøyde.
Zzzzzzzzz
Neste på testprogrammet var fotoutskrifter fra Windows, og her støtte vi på et par bermerkelsesverdige ting.
Det positive først:
Styreprogrammet er så enkelt at selv uten folkeskolepapirer vil du få dreisen på det med det samme.
Men så til overraskelsene:
Styreprogrammet har en egen måler for blekknivå.
I tillegg finnes det en i menysystemet på selve skriveren.
Her var det tydelig avvik.
Styreprogrammet meldte om fulle tanker, mens skriveren meldte om full sort og godt brukt fargeblekk.
Den neste overraskelsen var hastigheten.
Skriveren brukte over åtte minutter på en fotoutskrift i A4-størrelse, og det var med hvite kanter.
Det er som å skru tiden flere år tilbake i forhold til nær sagt alt av konkurrenter.
Kvaliteten var riktig nok ikke verst, og mange hakk bedre enn kvalitetn på fotokopier.
Også her brukte vi anbefalt glanset Brother fotopapir.
Kvaliteten på tekst og enkelt tekst og grafikk var også tilfredsstillende, men også her brukte skriveren ulidelig lang tid sett i forhold til det meste vi har testet de siste årene.
De to minnekortleserne deler stasjonsbokstav i Windows - det betyr at du ikke kan ha et CF-kort og et SD-kort i samtidig, men vi mener likevel dette er den mest ryddige løsningen.
Overføringshastigheten er imidlertid til å gråte av, 20 MB med filer fra vårt lynkjappe SD-kort ble overført på ett minutt og to sekunder.
Diagrammet under viser diverse hastighetsmålinger sammenlignet med noen av konkurrentene:
Ser vi på utskriftshastighetene på foto, ser vi at Brother er soleklar jumbo, med over 8 minutter for et A4-foto:
Konklusjon
Dette er et kompakt og brukervennlig produkt, som i tillegg byr på nettverksstøtte.
Kopikvaliteten er imidlertid skuffende, utskrifter går tregt, og fotokvaliteten er ikke mer enn middels god.
Vi mener Brother burde ha gjort hjemmeleksen bedre før de kastet seg inn i den tøffe konkurransen på fotomarkedet.
Dette produktet var ikke spesielt morsomt å teste, men desto viktigere er det å få fram at selv om du har lite penger til rådighet, kan du gjøre langt bedre kjøp i økonomiklassen, med mindre du stiller deg likegyldig til både tidsfaktorer og kopikvaliteter.
Du finner flere multifunksjonstester i menyen til høyre.
| 0
|
200844
|
Pure Evoke Flow
DAB-radioer blir stadig mer sofistikerte.
Vi har sett på en lekker sak fra Pure.
Stormen rundt hva som skal være morgendagens radioformat er i ferd med å stilne av.
Nye DAB-radioer (Digital Audio Broadcast) løser dette enkelt med å både håndtere FM, DAB og nettradiostasjoner.
Og selv om radio fortsatt er radio, er de nye ofte spekket med tilleggsfunksjoner.
En av disse er Pure Evoke Flow.
Den lille radioen har en klassisk retro radiodesign, med monohøyttaler og ved første øyekast kun to skruknotter - slik det var en gang i tiden; en for volum og en for tuning.
OLED-display
Men når du skrur på radioen oppdager du at her er det mer.
For det første har radioen et stort OLED-display som blant annet viser informasjon om valgt radiokanal, kortnyheter og klokkeslett, og for det andre er det fem flate touch-knapper i glassfronten.
Disse har forskjellig funksjon avhengig av hvor man står, og beskrivelse vises i panelet.
I tillegg er både volum- og tuning-knappene trykkbare.
Førstnevnte stenger lyden når du trykker på den, og trykker du på på tuning-knappen er det for å bekrefte et valg; som en OK-knapp altså.
Grei betjening
Selve betjeningen er enkel nok (selv om vi savner norsk språk), og via hovedmenyen kan du velge mellom DAB-radio, The Lounge, Media Player, FM-radio og Auxillary Input.
Førstnevnte gav oss tilgang til 17 digitale radiokanaler, mens The Lounge er en internettjeneste der du selv kan velge hvilke nettradiostasjoner du ønsker tilgang til.
Her finnes tusenvis å velge mellom, men det krever at radioen kan koble seg til et trådløst nettverk innen rekkevidde (WLAN).
Da kan du også oppgradere radioen med feilrettinger og nye funksjoner, når og hvis det skulle bli aktuelt og nødvendig.
Spiller musikk fra PCen
Media Player er en interessant tilleggsfunksjon som gjør det mulig å streame musikk fra PCer og andre uPNP-enheter i hjemmenettverket ditt.
Den enkleste måten å få overført musikk fra en PC med Windows, er ved å dele musikkbiblioteket i Windows Media Player eller iTunes.
Dette krever naturligvis også at du har trådløst nettverk i huset.
Auxillary Input gir deg muligheten til koble til eksterne enheter via en 3,5 mm minijack på baksiden, for eksempel en MP3-spiller.
Radioen har også innebygd vekkerklokkefunksjon, og håndtaket på toppen er av type "snoozeHandle".
Det betyr at du kan få deg noen minutter ekstra på øyet ved å legge hånden din på den når alarmen går.
Ekstrautstyret koster
Og lyden?
Den er av akseptabel kjøkken/bad-kvalitet.
Ønsker du mer trøkk kan du utvide lydbildet med én ekstra høyttaler i samme utforming, eller aller best - koble til eksterne høyttalere eller musikkanlegg via stereoutgangen på baksiden.
I motsetning til Pinell Supersound som vi testet i høst, kan Pure Evoke Flow gå på oppladbart spesialbatteri og brukes med fjernkontroll.
Begge deler er imidlertid ekstrautstyr som ikke følger med i prisen på rundt 2 000 kroner.
| 1
|
200845
|
ASUS RT-AC87U
Vi har testet markedets første ruter som støtter den nye AC2400-standarden.
Stadig flere får fiber rett inn i huset, og kan meske seg med internetthastigheter på 100 Mbit og høyere.
Men skal du utnytte så høye hastigheter må også utstyret ditt holde tritt.
Har du for eksempel en gammel trådløs ruter, er nemlig sjansen stor for at den blir en stor propp i systemet.
Dette er selvsagt ikke noe nytt, se bare hvordan vi økte hastigheten fra 11 til 95 Mpbs ved å gå utenom standardruteren til Altibox, men siden den gangen har altså ruterne blitt enda raskere, og det er her dagens testmodell fra Asus kommer inn i bildet.
Du får mer enn før
I tillegg til høyere hastighet, er det flere fordeler med å nye rutere:
Både rekkevidden og ekstrafunksjoner har nemlig blitt bedre.
En moderne ruter er nemlig langt på vei en datamaskin, som både kan utstyres med apper og fungere som en filserver.
I tillegg må resten av utstyret holde tritt, først og fremst det trådløse nettverkskortet i PC-er, nettbrett og mobiler.
I sommer annonserte ASUS at de var på trappene med markedets første ruter med AC2400-støtte.
Dette er siste implementasjon av AC-standarden, og modellen, som har fått navnet RT-AC87U, lover hastigheter som langt overgår både trådløse og de fleste kablede tilkoblinger.
I teorien skal hastigheten kunne nå inntil 1,73 Gbps på 5 GHz-båndet, ved hjelp av fire antennter og et 4x4 MU-MIMO-brikkesett fra Quantenna (Multi-User Multiple Input Multiple Output).
Det krever imidlertid at du kobler til med enheter som støtter AC2400-standarden.
I skrivende stund er det lite eller ingenting tilgjengelig i markedet, men det er garantert på vei.
Nesten en datamaskin
Ruteren er utstyrt med en dobbelkjernet prosessor på 1 GHZ, og har fire Gigabit-porter i tillegg til en USB 2.0- og en USB 3.0-port.
Til USB-portene kan du koble til eksterne disker, og ASUS lover at hastigheten skal være dobbelt så høy som på andre rutere, takket være den kraftige prosessoren.
Også skrivere kan kobles til, samt USB-baserte 3G/4G-modem for tilkobling til mobile datanettverk.
Flere bilder av ruteren:
Når du har koblet opp ruteren vil du oppdage to nye tilgjengelige trådløse nett, ASUS og ASUS_5G, sistnevnte er kun synlig dersom du har en enhet som støtter 5GHz-båndet.
Det er også denne tilkoblingen som normalt vil by på høyest overføringshastighet.
Første gangen du kobler deg på, taster du inn adressen 192.168.1.1 i nettleseren.
Deretter blir du bedt om å oppgi administrasjonsbrukernavn og passord, "admin" og "admin".
Deretter blir du geleidet gjennom ruteroppsettet.
ASUS har blant de mest oversiktige og brukervennlige ruteroppsettene, og 90% er oversatt til norsk.
I bildeserien under har vi tatt for oss oppsettet og funksjonene:
Målinger av hastighet og rekkevidde
Noe av det mest essensielle med en ny ruter, er hastighet og rekkevidde.
Begge deler avhenger i stor grad av hvor du plasserer ruteren.
Setter du den bak sofaen eller inni et skap, kan du forvente mye dårligere hastighet og rekkevidde enn hvis du setter den på et høyt, åpent sted, for eksempel en hylle.
Du kan gjerne sammenligne med en lampe - plasseringen er avgjørende for hvor god belysning den gir.
Vi plasserte ruteren høyt i andre etasje, og både PC og mobil viste full dekning i alle husets rom.
Til testingen brukte vi en PC med Intel AC 7260-nettverkskort.
Dette kortet skal i teorien støtte inntil 857 Mbps, altså halvparten av hastigheten ASUS lover for AC87U, men i skrivende stund er det blant de raskeste kortene for bærbare PC-er.
Vi testet også med nyeste iPhone, som også er utstyrt med AC-kort.
Vi koblet til en rask SSD som vi koblet til via en USB 3.0-adapter, for å teste overføringshastigheten internt i nettet.
I tillegg målte vi hastigheten mot vår internettleverandør (100Mbit under optimale forhold) ved hjelp av FTP-overføring fra Universitetet i Oslo, samt målinger med speedtest.net.
45 MB i sekundet
Når vi befant oss i samme rom som ruteren, kunne vi overføre filer til og fra den tilkoblede disken på inntil 45 MB i sekundet.
Det tilsvarer rundt 360Mbit, og er det raskeste vi har målt i våre tester av trådløse rutere:
Naturligvis var det ikke noe problem å makse ut hastigheten på internettilkoblingen, en fil på over 1GB ble overført på under to minutter:
Det var heller ikke noe problem å makse internetthastigheten i andre rom i huset, men allerede i etasjen under var hastigheten på filoverføringen vesentlig redusert - men fortsatt meget høy, rundt tre ganger høyere enn en vanlig, kablet 100Mbit-tilkobling:
Rundt 100 meter utenfor huset
Vi beveget oss deretter utenfor huset, og 20 meter fra ruteren var hastigheten redusert til rundt 10Mbps.
Det er fortsatt fin surfehastighet, og holder også til å se Netflix på terassen.
Vi oppdaget deretter at det var stor forskjell på hvor langt nettet rakk, avhengig av hvilken retning vi gikk.
Så lenge det var en viss sikt mot rommet der ruteren stod, kunne vi bevege oss rundt 100 meter og fortsatt ha en hastighet på rundt 3-5Mbit.
På denne avstanden gikk det riktignok litt i rykk og napp.
Både iPhone og PC var i stand til å koble seg til fra denne avstanden, men gikk vi lenger ble alt særdeles ustabilt.
ASUS lover at med fri sikt og ellers optimale forhold, skal rekkevidden være rundt 450 meter.
I praksis vil du nesten alltid omgi deg med andre trådløse nett og andre forstyrrelser, så våre målinger er nok mer i tråd med hva du kan forvente.
Konklusjon
ASUS RT-AC87U er den raskeste ruteren vi har testet.
Den er enkel å sette opp, alt foregår på norsk, og den har en rekke funksjoner som gjør den til langt mer enn en vanlig ruter.
Rekkevidden er også meget bra.
Har vi så ingen ankepunkter?
Jo. 5GHz-tilkoblingen var noe ustabil.
Vi har opplevd at den plutselig ikke er tilgjengelig, eller fått feilmelding når vi har prøvd å koble oss på.
En restart av ruteren har som regel fikset dette.
Vi tipper at kommende ruteroppdateringer vil bøte på dette.
Og så er det ikke til å stikke under en stol at ruteren er stor, og ikke akkurat pen å se på. at USB 3.0-tikoblingen sitter i fronten, kan også være et ankepunkt for enkelte.
Og så var det prisen da, samt at det foreløpig er svært lite utstyr i markedet som drar fullt nytte av hastigheten som er definert i AC2400-spesifikasjonene.
Asus RT-AC87U
| 1
|
200846
|
Testet: BMW X5
En ny X5 kommer til landet i disse dager.
Vi har allerede testet den.
Vancouver:
Den nye SUV-en, eller Sport Activity Vehicle som BMW ynder å kalle den, er blitt snillere å se på.
Jeg er egentlig ikke sikker på om den ser bedre ut enn den utgående modellen, som kom allerede i 2006.
Det er en bil som har levd i sju lange bilår, men som fortsatt ser usedvanlig morsk og bra ut.
Riktignok trenger den M-pakke og minimum 20-toms hjul for å få det rette stuket.
Sterkt slektskap
Den nye som står foran meg nå, er som snytt ut av nesa på sin forgjenger, bare ikke så barsk.
Grillen er blitt helt vertikal, og snuta minner om 3-Serie.
Resten av designen følger mye av den samme designen som de øvrige av BMWs modeller.
Lyktene er smalere og bredere, og tåkelysene er flyttet opp i fangeren.
Med det er fronten litt sintere enn før, men samtidig litt mindre mastodont.
Fra siden mangler den også litt av den pondusen forgjengeren hadde.
Det skyldes nok den lavere fronten, men det skyldes vel så mye de store vindusflatene som starter nedenfor panserlinja og gir litt gammel følelse av Range Rover.
Vi gir likevel pluss i margen for digre vindusflater som gir god utsikt og oversikt.
Bak virker den faktisk litt smalere, og mer lik lillebror X3, til tross for de kule, L-formete LED-lysene.
Se flere bilder av X5:
Evolusjon - ikke revolusjon
Selv om vi snakker om en helt ny bil, så er designen en evolusjon og ingen revolusjon, ifølge designeren selv, Domagoj Dukec.
Jeg tar meg i å savne den gamle sjefdesigneren Chris Bangle, en mann som i hvert fall turte å bevege et par linjer litt ut ifra familietreet.
BMW og Audi har nå fått én ting felles:
Alle bilene deres ser snart kliss like ut.
Og når jeg ser en X5 fra forrige generasjon og den nye ved siden av hverandre, så synes jeg faktisk den nye virker mindre, selv om det motsatte er tilfellet.
Den nye måler 487 i lengden og 194 i bredden mot den gamle modellens 485 og 193 centimeter.
Bagasjerommet er nå 650–1.870 liter (opp med henholdsvis 30 og 120 liter), og det er fortsatt mulighet for en tredje seterad mot tillegg i prisen på 21.900 kroner.
Kjøremaskin nummer én
På bratte og svingete fjellveier opp mot Whistler Mountain får vi virkelig kjenne på den nye dynamikken.
X5 er svingvillig, og styreresponsen fra den elektriske servoen er prima.
X5 har alltid vært en stram svingkunstner, men den har ikke en historie for å flyte like elegant over parketten som enkelte andre digre firehjulstrekkere.
Likevel er den mykere på ujevnt underlag enn før.
Pakkeløsninger
Nye X5 er ikke bare blitt en mye mer stillegående bil med super demping på alle nivåer.
Den føles også vesentlig mer lettkjørt.
Hemmeligheten ligger i noen knappetrykk og et antall tusenlapper, avhengig av hvor mye du vil legge i det.
Driving Experience Control er standard.
Ved hjelp av knappen ved girspaken kan du velge mellom programmene Eco Pro, Comfort og Sport for å forandre gassrespons, styrefølelse og karakteren i automatkassa.
Velger du å dra kortet for å få en av de dynamiske kjørepakkene, vil du nyte godt av det enhver SUV trenger: justerbar demping og aktive støttesystemer.
Da kan du velge fire forskjellige pakker:
Comfort Adaptive Suspension-pakke (19.900 kroner):
Justerbar demping som gir nivået Comfort+.
Da får du Dynamic Damper control og luftfjæring med automatiske selvregulerende støtdempere bak.
Det hele er elektrisk styrt og forandrer dempe-karakteristikken etter hvilket underlag du kjører på.
Dynamic Adaptive Suspension-pakke (36.500 kroner):
Gir bilen enda mer sporty kjørekarakteristikk i svingene.
Strammer opp vogna og reduserer krenging.
Professional Adaptive Suspension-pakke (43.800 kroner):
Topp-pakka som gir fullt utbytte med maks komfort og kjøredynamikk.
Kombinerer det meste av komponentene fra Comfort og Dynamic, og tilbyr innstillingen Sport+, hvor mange kan stille inn gassrespons og fjæring individuelt.
Adaptive M suspension (48 400 kroner):
Standard på M50d og M Sport-pakke.
Samme funksjon som på Comfort Adaptive Suspension, men her tilbys i tillegg SPORT og SPORT+-modus for enda strammere oppsett.
Herlige motorer
3-liters diesel-sekseren yter nå 258 hester og 560 Nm. 0-100 går unna på 6,9 sekunder, og forbruket er redusert med så mye som 16 prosent: 0,62 l/mil og CO2-utslipp på 162 g/km.
Trenger du mer står 50i eller M50d klar til de med stor betalingsvilje.
Den første en 4,4-liters bensin-V8 med twinturbo og 407 hester og 600 Nm.
Da når du 100 på fem sekunder blank.
Eller du kan velge en monsterdiesel med trippel turbu, 381 hester og 740 Nm.
Denne sprinter til 100 km/t på 5,3 sekunder.
Sistnevnte skal bare ha 0,75 liter i koppen for hver mil.
Slå den!
På sikt kommer også BMW X5 i en oppladbar versjon, kalt eDrive.
Se flere bilder innvendig:
Ny «billig»-modell
Men rosinen i pølsa er at innstegsmodellen får en firesylindret diesel – 25dA med 211 hester.
Det betyr 100.000 kroner spart.
Er du riktig gæren, og helt sikker på at du aldri vil bli kvitt bilen din igjen, så kommer nye X5 i en sDrive-versjon også – det vil si med bakhjulstrekk.
SUV eller SAV?
Når BMW har flydd oss halve jorda rundt for å teste deres nye super-SUV, så må det være noe spesielt.
Det er det definitivt.
X5 er en fantastisk bil som er best på det en SUV – unnskyld SAV – bør være:
Dynamisk på svingete landeveier, komfortabel og romslig nok til å kunne mate en familie, og med bakkeklaring nok og et godt firehjulstrekk til å dra deg opp på hytta.
X5 har alltid vært målestokken.
Nå er stokken kvistet og kvesset, og klar for å planke Porsche Cayenne og Mercedes-Benz ML.
Og kanskje Range Rover Sport i samme slengen.
Rent kjøremessig er den blitt sjefen igjen.
Og på komfortfronten er den helt på Mercedes-nivå.
Men skal den bli virkelig farlig, trenger den litt stuk.
20-toms hjul, litt offroad-stæsj under fangerne og dørene – og en M-Pakke fra lagerhylla.
Konkurrentene er barske, og da er det ikke nok å se snill ut.
| 1
|
200847
|
Citroën C3
Denne Polo-utfordreren har gått stille forbi, og har ikke solgt godt her til lands.
Et nokså diskret utseende, kjedelige motorer og lite nyvinninger må nok ta skylden for det.
Den forlengede Picasso-versjonen er likevel en praktisk og allsidig flerbruksbil som kanskje flere burde ta en kikk på.
Prøv også:
Volkswagen Polo, Toyota Yaris
| 1
|
200848
|
Dell Venue Pro 11
Det beste Windows-nettbrettet vi har testet så langt.
PC-produsentene jobber iherdig med å knekke koden på hva som er den optimale løsningen for deg som ønsker både bærbar PC og nettbrett i én og samme enhet.
Stadig nærmere målet
I forrige uke kikket vi på en kombinert Android/Windows-løsning fra Asus, denne gangen har turen kommet til en meget interessant Windows-brett fra Dell, som kan dokkes i et tastatur og dermed fungere som en bærbar PC.
Og denne gangen fungerer det faktisk ganske så bra!
Men før vi tar for oss brukeropplevelsen, tar vi en titt på de tekniske egenskapene:
Skjerm: 10,8" multiberøringsfølsom IPS-skjerm, 1920 x 1080 piksler (full HD)
Prosessor:
Intel Atom Z3770 (4-kjernet 2,4 GHz, "Bay Trail") RAM:
2 GB DDR3 Grafikkort:
Intel HD Graphics Lagring:
64 GB eMMC Flash-stasjon Optisk drev:
Nei Skjermutganger:
USB-porter:
Kamera:
2 MP (front) 8 MP (bak) Kortleser: microSD, støtter inntil 128 GB Trådløst nett:
Dell Wireless 802.
11bgn Kablet nett:
Nei Annet:
Stativ følger med, tastaturdokk er ekstrautstyr.
OS:
Windows 8.1 Professional 32 bit Størrelse: 27,9 x 17,5 x 0,9 cm Vekt: 770 gram Pris: 4290 kr (veil 20.3.2014)
Her er nettbrettet satt i tastaturdokk (ekstrautstyr)
Dette er det andre nettbrettet vi tester som er basert på Intels Bay Trail-serie, det første var T100 fra Asus.
Disse prosessorene har gjort det mulig å lage batterigjerrige brett som kjører full Windows 8 med grei ytelse, uten behov for vifter.
Maskinvaren forøvrig er ikke helt på godt PC-nivå, men 64 GB lagringsplass er mye på et brett som tross alt ikke koster mer enn 4.290 kroner.
Merk imidlertid at du kun har rundt 40 GB ledig etter at operativsystemet og de medfølgende programmene har tatt sitt.
Merk også at dette er den enkleste utgaven av brettet, som også fås med 4G-støtte og med i3- og i5-prosessor.
Disse er imidlertid vesentlig dyrere, mer informasjon hos Dell.
Slik ser det ut
Brettet er en del større enn en iPad med 9,7" skjerm, naturlig nok - og er både tykkere og tyngre.
Likevel synes vi ikke at 770 gram er veldig mye for et brett med såpass stor skjerm.
Skjermen er lyssterk, fin og takket være IPS-panelet er innsynsvinkel og fargegjengivelse i toppklasse.
Berøringsresponsen er også upåklagelig.
Full HD på en så liten skjerm er supert i Modern UI-apper, men ting kan bli litt smått på skrivebordet.
Derfor har Dell skalert opp skrifter og ikoner, og det fungerer stort sett bra - men merk at ikke alle programmer takler slik oppskalering like bra visuelt.
På venstre side sitter en minijack for lyd ut/mic, volumknapper, strøminntak (microUSB) og en fullstørrelse USB 3.0-port.
På motsatt side sitter en mini-HDMI-utgang og SD-kortleseren.
Det er også to høytallere her, en på hver side når brettet brukes i liggende modus, som det nok vil gjøre i de fleste situasjoner.
Lyden er så god som man kan forvente av et brett.
Skal du lytte til musikk eller film er det hodetelefoner som gjelder.
Baksiden er dekket av et lett gummiert belegg som blant annet sørger for at brettet ikke glir i fanget eller på glatte underlag
Slik er ytelsen
Ytelsesmessig må man ikke forvente allverdens.
Har du behov for å multitaske tunge Adobe-programmer, kjøre 3D-applikasjoner og 3D-spill, så kommer du ikke unna en fullblods PC.
Men til Modern UI-apper, web-apper og -spill, Microsoft Office, musikk og video, så byr denne saken på nok futt til å håndtere dette på en tilfredsstillende måte - om du ikke kjører for mange av gangen, naturligvis.
Intel skal uansett ha honnør for sin nye Atom-serie.
Ytelsen er mer enn doblet, og brettet hadde for eksempel ingen problemer med å spille våre videofiler med 4K-oppløsning uten å hakke.
Når det gjelder batteritiden holdt det i 14 timer med minimal belastning.
Dell antyder rundt 8-10 timer med variert bruk, noe vi slett ikke har noen grunn til å betvile.
Det er absolutt godkjent for et brett som kjører full Windows 8.1 uten å mukke.
Bør vurdere tastaturdokk
Og synes du ikke det er nok, så kan du kjøpe tastaturet som er spesiallaget for Dell Venue Pro HD.
Det har nemlig innebygd batteri, og våre, riktignok begrensede målinger, tyder på at dette kan gi godt over dobbelt så lang batteritid.
Så vet du det.
Tastaturdokken (som koster 1559 kroner) gjør nettbrettet til en "ekte" bærbar PC på 1,4 kg - med pekeplate og det hele, og vårt eneste ankepunkt er at maks vinkel kunne vært litt større.
Det er uansett tilbehør vi ville ha vurdert for en komplett PC-opplevelse.
Konklusjon
Dell Venue Pro 11 er det beste "ekte" nettbrettet vi har testet med Windows så langt, og sammen med tastaturet kan den faktisk fint fungere som en vanlig PC for mange, om ikke mest mulig datakraft står i høysetet.
Les våre plusser og minuser før du bestemmer deg, men fra oss blir det et terningkast 5 og anbefalt produkt-stempel.
Dell Venue 11 Pro 64GB (5130-3292)
| 1
|
200850
|
Ryobi batteridrevet spikerpistol
Hammer og spiker er ute - det enkleste er pistol!
Spikrer du bare en gang i blant blir du ikke spesielt god, og da blir det heller ikke pent.
Det kan også bli svært smertefullt.
Spesielt når du skal spikre lister, gerikter og annet svært synlig treverk, er det vanskelig både å holde materialene, spikeren og hammeren.
Den tredje hånda mangler, og å holde både list og spiker med samme hånd er ikke alltid enkelt.
Noen ganger er det til og med ikke mulig.
Men alle slike problemer løses med en spikerpistol, og da snakker vi om en liten dykkertpistol.
Dykkert er spiker med veldig lite hode, som nesten forsvinner inn i treverket.
Vi har testet en slik kompakt, elektrisk dykkertpistol, som dessuten er batteridrevet.
Bedre enn luft?
`
Spikerpistoler drevet av trykkluft eller av gasspatroner er svært utbredt blant profesjonelle håndverkere.
Men da trenger du enten en kompressor som både er tung og bråker, eller gasspatroner som ikke er gratis.
Det finnes også proffversjoner av batteridrevne spikerpistoler til ganske stive priser, men for den litt mer avanserte hobbysnekkeren og hjemmefikseren har det ikke vært så mange tilbud.
Men nå har Ryobi lansert maskinen R18N18G-0 som passer fint inn i dette bildet.
Med batteridrift er det stort sett bare selve spikerne som er driftsutgifter.
Maskinen
•
Spenning:
18V OnePlus serien •
Spikerstørrelse: 15-50mm / Diameter: 18Ga (1mm) •
Magasinkapasitet: 110 spiker •
Skuddtakt: 60/min •
Vekt med batteri:
2.93 kg
Den leveres med 500 x 32 mm spiker, høyre/venstre beltekrok, 2 x spikersko.
I bruk
Maskinen har godt grep og god balanse.
Vi testet den både med 1,5 Ah og 4 Ah-batterier, og begge fungerte utmerket med hensyn til vekt og balanse.
Den kan stå opppreist, men er ikke veldig stødig, uansett om du bruker lite eller stort batteri.
Vekt med 1,5
Ah batteri og spiker var 2846 gram, med 4
Ah batteri var vekten 3108 gram.
Til sammenligning veide vår trykkluftdrevne pistol med like mye spiker i 1511 gram.
Lydnivået målte vi til 103 dBA med målemikrofonen ved øret mens vi brukte pistolen.
Dette er det samme som vår spikerpistol på trykkluft, men kompressoren som buldrer med 96 dBA slipper du.
Legger du pistolen ned hviler den på tre gummiputer, som gjør at den ikke sklir.
Du kan også montere beltebøylen som følger med, og henge den i beltet.
Når maskinen er stilt inn til enkeltskudd starter prosessen når du har plassert munnstykket og trykket inn triggeren.
Den "lader" først, så skyter den spikeren.
Det tar et lite sekund og er helt uproblematisk, bare litt uvant de første gangene man prøver den.
Setter du den til repeterende skuddtakt holder du inne triggeren hele tiden, så fyrer den av hver gang du setter munnstykket ned og løser ut sikkerhetsmekanismen.
Du slipper altså å trykke inn triggeren for hver spiker som skal inn.
Dette er meget effektivt.
Du justerer trykket med det store hjulet bak på pistolen.
Med det lille hjulet foran justerer du slagdybden.
Skulle en spiker låse seg åpner du enkelt munnstykket med hendelen.
Med en gang du tar i maskinen kommer arbeidslysene på, det er to lysdioder som sitter på hver side.
De slukker automatisk etter at du har satt fra deg maskinen.
Konklusjon
Vi ble positivt overrasket over hvor rask og kraftig maskinen var i bruk.
Den er også svært enkel å bruke, selv for uerfarne hjemmesnekkere.
Selv om den er en del tyngre enn en trykkluftdrevet spikerpistol, så er ikke vekten noe problem.
Fraværet av luftslange oppveier dette, og den lille motorstøyen som kommer hver gang den pumper seg opp til skudd er ingenting i forhold til støyen fra en vanlig kompressor.
Prisen vi har fått fra importøren er 1.999 kroner inklusive moms, og gjelder bare for selve spikerpistolen.
Batteri og lader kommer i tillegg.
Et 1,5 Ah batteri koster 629 kroner, et 4
Ah koster 979 kroner og laderen koster 349 kroner.
Har du andre maskiner fra Ryobi som bruker samme batteritype slipper du ganske billig.
De har over 35 forskjellige maskiner, fra gresstrimmere til fugepistoler, så det er mye å velge mellom.
| 1
|
200858
|
TEST:B&W Zeppelin Mini
Vi har testet B&W Zeppelins lillebror.
Lyden er alt annet enn liten.
Bowers & Wilkins (B&W;) er en britisk hifi-produsent som i flere tiår har produsert ulike typer forbrukerelektronikk, men som de siste åra har vært mest kjent som høyttalerprodusent.
Det var således med en viss pondus de tok stegene over i iPod-docking-bransjen for et par år siden med Zeppelin.
Det var en høyttalerpakke vi likte svært godt, selv om prislappen på nesten 5000 kroner er vanskelig å svelge for de som ikke lever og ånder for god lyd.
Innholdsfortegnelse:
Forskjellen på Zeppelin og MiniLitt fjern fjernkontrollMen hvordan låter det?
Konklusjon
Forskjellen på Zeppelin og Mini
Zeppelin Mini har utseendemessig ikke så mye til felles med det fantastiske designet til storebror, og B&W; gjør seg selv en liten bjørnetjeneste når de samler de to iPod-dockene under samme paraply.
Da blir det nemlig uunngåelig å ikke sammenligne de to, og det er nesten tilsvarende uunngåelig at storebror går av med seieren.
Ikke dermed sagt at Mini ikke høres eller ser bra ut.
Tvertimot faktisk.
Du klarer også, hvis du skjerper blikket, å finne igjen den distinkte Zeppelin-formen (den fra luftskipet) i den blanke speilflaten øverst på enheten.
Her finner du også selve iPod eller iPhone-docken.
I motsetning til Zeppelin er det nå mulig å rotere docken, slik at mp3-spilleren både kan fungere med både vertikal og horisontal skjermorientering.
Mini-fjernkontrollen er identisk med Zeppelin, og selv om også sistnevnte har USB-port er den ikke nyttig til annet enn programvare-oppdatering av fastvaren.
Med Mini kan du derimot koble enheten til enten Mac eller PC via samme porten, noe som gjør at den faktisk kan brukes som en datamaskinhøyttaler for de lydkresne.
Kobler du den til maskinen dukker den opp som en egen enhet, uten at du behøver installere ekstra drivere eller tilleggsprogramvare.
Dette er et pluss.
Litt fjern fjernkontroll
Oppkoblingen er ingen avansert affære.
Du setter iPod eller iPhone i docken, og så er det bare å trykke "play" på enten fjernkontrollen eller mp3-spilleren.
En kan også koble til en hvilken som helst ekstern lydkilde som har 3.5mm-utgang, som for eksempel en rekke nyere mobiltelefoner, eller en hvilken som helst mp3-spiller.
Fjernkontrollen er likevel for enkel til at den er nyttig til så mye annet enn volumkontroll og sporskifte.
Du kan for eksempel ikke bla deg gjennom platesamlingen fra sofaen (hvis du i det hele klarer se displayet på mp3-spilleren fra den posisjonen).
En annen irriterende bi-effekt av å sette Apple-spilleren din i docken er at du ikke lenger får tilgang til volumkontrollen på spilleren.
Du må med andre ord styre lydnivået fra fjernkontrollen eller fra sidekontrollene på Zeppelin Minis høyreside, selv om du står like ved mp3-spilleren.
Det er dumt.
Men hvordan låter det?
Når lyden først strømmer ut av høyttalerne er det all grunn til å være fornøyd.
Dette låter imponerende.
Neida, du får ikke samme hifi-lyden som i et par gode stereohøyttalere med en like god forsterker, og, nei, det høres heller ikke like bra ut som når vi skrudde opp volumet på originale Zeppelin noen hakk.
Det er heller ikke meningen.
Ut fra forutsetningene (vekt, størrelse, pris) er dette mer enn tilfredsstillende.
Der Zeppelin nok var ment for stua og større soverom, er dette en sak som gjør seg seg svært godt på kjøkkenet og i mindre rom.
Når det er sagt, så er dynamikken og lydnivået som sådan faktisk såpass høyt at vår 25m2 store stue ikke hadde noe problem med å la seg overvelde.
Dette kan fint fungere som festanlegg i mindre stuer.
Lydkvaliteten imponerer med åpenhet i mellomtonen, klarhet i diskanten, og, hvis du plasserer Mini riktig, en kledelig mengde bass.
Vær oppmerksom på at du ikke kan forvente mirakler fra en såpass beskjeden boks, og hvis du for eksempel er ute etter et stereoperspektiv som bretter seg ut som en surfebølge på Hawai, eller bass like dypsindig som doktoravhandling på Blindern, vil du selvfølgelig bli skuffa.
Konklusjon
Nesten uansett hvilken sjanger vi har prøvd oss med har vi vært fornøyd.
Det er en grunn til at min bedre halvdel tidlig utbrøt "Hva?
Kommer lyden fra den lille boksen der?".
Jazz framstår som behagelig og flere hakk mer oppløst enn hva andre iPod-docker kan tilby, og du får et visst trykk i bunn hvis du plasserer den i et hjørne og forer den med dype toner.
Zeppelin Mini er spesielt godt egnet som et slags nummer to-anlegg, som du har stående i rom du vanligvis ikke utstyrer med stereoanlegg.
Det betyr ikke at mange ikke vil bli fornøyd med å ha den i stua, men har du et visst nivå på hifi-ambisjonene dine vil dette, naturlig nok, være for snevert i lengden.
Så er det altså ikke deg B&W; har tenkt på når de laget Mini.
Ønsker du derimot en fabelaktig kjøkkenradio er dette et veldig godt valg.
Zeppelin Mini selges i Norge gjennom HiFi Klubben.
| 1
|
200859
|
LG 27EA83
En glimrende 27-tommer fra LG.
Hvis det først og fremst er skjermflate og oppløsning man trenger av PC-skjermen, finnes det mange ulike og rimelige alternativ.
Krever man derimot mer av bildekvaliteten og bedre ergonomi, samt mulighet for ekstra, praktiske egenskaper, må man ut med mer.
Vi har tidligere testet PA279 fra Asus som er i denne høye kvalitetskategorien, nå har den også fått selskap av LG 27EA83 som vi har plassert ved siden av under testingen.
Begge skjermene er glimrende, og det er ikke lett å finne forskjellene i bildekvalitet.
LG27EA83
Skjermen har et diskret design, og alle flater er matte, inkludert skjermflaten.
Rammen måler 22 millimeter fra ytterkant til panelkant, og er altså ikke supersmal.
På en skjerm i denne størrelsen gir det likevel et rimelig slankt inntrykk.
Skjermen kan vippes, heves og senkes, og kan også vris på høykant.
Den kan derimot ikke dreies til sidene.
Stativet er solid og stødig, og består av en åpen ramme hvor stammen er festet i bakkant.
Den har også Vesa 100-millimeter skruefester.
Selve skjermhuset er svært flatt.
Tilkoblingene er derfor plassert rett på baksiden, ikke i toppen av en brønn som er vanlig.
Det gjør det mye enklere å koble til og fra kablene, uten å måtte legge ned skjermen eller foreta andre gymnastiske øvelser.
Aberet er at den har ekstern strømforsyning.
Spesifikasjoner
Skjermen har følgende egenskaper:
Panelet:
27 tommer 16:9 format2560 x 1440 punkters oppløsningIPS-panel med LED bakgrunnsbelysning98% Adobe RGB fargepalett350 cd/m2 maks lysstyrke5 000 000:1 kontrast178 graders betraktningsvinkel vertikalt og horisontalt10-bits fargedybde6ms grå-til-grå responstidKan vise 4 x bilde-i bilde eller dele skjermen i to med forskjellig signal fra to innganger.
Tilkoblinger:
HDMI 1.4 DisplayPort 1.2 DVI-D3.5mm jack lyd ut3-porters USB 3.0 HUB
Betjening
Knappene sitter under høyre skjermkant og er av den (svært) berøringsfølsomme varianten.
Vi opplevde flere ganger at vi kom borti knappene når vi skulle ha tak i noe som lå under eller bak skjermen.
Dermed slo vi av skjermen eller kom inn i menysystemet, alt etter som.
Selve menysystemet og manøvreringen i oppsettet er utmerket og svært brukervennlig.
Skjermen kan også oppføre seg som fire forskjellige skjermer med inndelingen styrt i programvare (Windows), eller som to forskjellige enheter via to innganger.
Bildekvalitet
Som vi var inne på innledningsvis er bildekvaliteten svært bra.
Sammenligner man med billige skjermer med TN-paneler er det en verden av forskjell på alle måter.
Sammenligner man med andre kvalitetsskjermer med IPS-panel blir forskjellene mindre, og sammenlignet med tilsvarende skjermer i samme prisklasse blir forskjellene ytterst små.
Siden vi kunne sammenligne side ved side med en tilsvarende skjerm fra Asus var vi i stand til å registrere en ørliten forskjell i skarphet og fargedybde/intensitet.
Her var det Asus som var den foretrukne.
Hadde vi sett skjermene på to forskjellige steder til forskjellig tid er det imidlertid stor sjanse for at vi ikke hadde kunnet se forskjellen - begge er svært gode skjermer.
Konklusjon
Vil du ha stor skjermflate, høy oppløsning, gode bruksegenskaper og fleksibilitet er LG27EA83 en utmerket skjerm.
Om du bruker den til bilderedigering, video, lyd, eller bare til en stor arbeidsflate, får du uansett en glimrende skjerm som er en glede å bruke.
LG 27EA83
| 1
|
200860
|
Mercedes E 63 AMG S prøvekjørt
BARCELONA (DinSide Motor):
Dette hadde vi gledet oss stort til - og forventningene ble innfridd.
Endelig er tiden inne:
Dag to - tredje etappe av prøvekjøringen.
Denne gangen, etter å ha prøvd mer "moderate" versjoner, har undertegnede den råeste utgaven av den nye AMG-en til disposisjon: E 63 AMG S 4Matic.
På papiret i det minste er den enda råere enn en annen kjøremaskin vi nylig testkjørte:
Audi RS6.
Og det ser ut til at det stemmer også i virkeligheten:
Vi snakker 0 til 100 på 3,6 sekunder.
Den vanvittig heftige akselerasjonen må bare oppleves en gang til.
Og så enda en gang.
Og...
Og så, etter åtte - ti heftige rivstarter med full gass og alle kreftene til rådighet begynner frokosten fra i morges å gi mer enn et hint om at hvis dette fortsetter, vil den opp og ut.
En pause er nå påkrevet...
Voldsom
Bare så det er sagt:
Det skal mye til.
Man har da lært seg opp til å tåle en del.
Men denne bilen var rett og slett overrumplende - og nesten djevelsk forrædersk i måten å utporsjonere G-krefter på under dekke av å være en bortimot normal bil i fremtoningen.
Men, bortsett fra at dette er maskin som ved overdreven bruk kan gjøre deg kvalm, hva er det her vi egentlig har mellom hendene - og under føttene?
Kamuflert råskinn
Jo, en tilsynelatende elegant familiesedan av et merke vi ofte forbinder med Oslo Taxi og lignende virksomheter.
Det er bare det at denne har noe ganske spesielt under "skallet".
Som E 63 AMG er den utstyrt med en V8-motor med biturbo-overlading.
Men i stedet for 557 hestekrefter (opp fra forgjengerens 525), disponerer S-versjonen hele 585.
Og dreiemomentet er jekket opp fra allerede svært sterke 720 newtonmeter til voldsomme 800.
Ikke nok med det - denne uhyrlige dragkraften er tilgjengelig hele veien fra 1.750 til 5.000 omdreininger.
Selv ikke disse imponerende egenskapene er nok i seg selv.
Kreftene må i bakken og forvandles til effektiv fremdrift.
Denne drahjelpen får maskineriet fra en effektiv girkasse og firehjulsdrift.
AMG Speedshift
Girkassen kan karakteriseres som en "Multikløtsj-sportstransmisjon" og den er selvsagt spesialutviklet for å takle de voldsomme kreftene.
Det dreier seg om AMG Speedshift MCT-7-kassen, som overfører momentet fra motoren til de fire hjulene.
Den har fire tilgjengelige programmer:
C (for Controlled Efficiency - best egnet for de rene transportetappene), M for manuell giring via ratthendlene, S hvor girkassen selv velger et sportslig oppsett, og S+ for maksimal utnyttelse av kraftressursene.
"Sports"-firehjulsdrift
4x4-systemet (som alltid heter 4Matic hos Mercedes), er satt opp for sportslighet med en momentfordeling som i utgangspunktet er 67 prosent til bakakselen og 33 prosent til forakselen.
Fordelingen skjer via en flerplatekløtsj og styres elektronisk i samarbeid med det utvidede ESP- (stabilitetskontroll-) systemet.
Adaptiv momentfordeling - såkalt torque vectoring, er selvsagt på plass.
Ifølge Mercedes fører ikke dette 4x4-systemet til en økning av bilens totalvekt på mer enn 70 kilo.
Men at den bidrar til effektiv fremdrift kan vi skrive under på.
Det merkes, som leseren vil ha forstått, særlig ved igangsetting.
Heftigere rivstart oppleves sjelden og med firehjulsdrift reduseres akselerasjonstiden fra 0 til 100 med hele 0,5 sekunder.
E 63 AMG 4Matic klarer øvelsen på heftige 3,7 sekunder, mot 4,2 sekunder for E 63 AMG med bakhjulsdrift.
Og S-modellen greier altså 3,6.
Uansett er den fornyede utgaven adskillig raskere enn forgjengeren, som klokket inn på 4,6 sekunder...
SLS AMG i bakleksen...
Dette er tider som er en supersportsbil verdig, og E 63 AMG S-Modell banker dermed til og med den rendyrkede sportsbilen SLS AMG ettertrykkelig på øvelsen.
Likevel:
Det må ikke glemmes at dette er en stor familiebil (eventuelt drosje), i utgangspunktet.
Den er dessuten meget godt utstyrt, og den er tung selv om utviklerne har gjort en innsats for å gjøre bilen lettere enn forgjengeren.
Med andre ord, uansett hvor mye Mercedes-Benz har lagt godviljen til, er ikke dette bilen for den som er ute etter en rendyrket sportsbil.
Veigrep og svingvilje
Når det er sagt:
Du verden, så effektiv den er på veien.
Uten å dra frem den etterhvert floskelbefengte kleggen - dette sitter!
E 63 AMG (både med og uten S), er overraskende svingvillig og styringen er presis, direkte og gir en annen verden av kjøreopplevelse enn det man kan få i en vanlig E-klasse.
Kort og godt:
Man kan ha mye moro bak rattet i denne bilen.
Og altså, er man ivrig nok og ikke har mage som en rally-kartleser, er det mulig nesten å kjøre seg selv bilsyk.
Dette leveres altså i en innpakning som fornuftig familiebil, og i versjonen som stasjonsvogn med mengder av lasteplass.
Som kollegaen som testet Audi RS6 Avant uttrykte det "Mor vil ha familiebil, mens far vil ha sportsbil.
Her er en løsning".
Mercedes AMG leder suverent
Så har vi konstatert det vi mistenkte etter å ha sett spesifikasjonene:
Med Mercedes E 63 AMG S 4Matic sprenges grensene nok en gang, tysker-racet fortsetter og nå er det BMW som sitter med svarteper - enn så lenge.
I forhold til det Audi, og altså nå særlig Mercedes AMG, varter opp med i denne klassen, fremstår nemlig BMW M5 som nærmest puslete...
Og testkjøringen av tidenes sterkeste og raskeste Mercedes E-klasse ga oss en bilopplevelse av de sjeldne!
| 1
|
200861
|
Vi har kjørt nye Audi S6
MÜNCHEN (DinSide Motor):
Audi A6 Avant er en av de beste stasjonsvognene på markedet.
Her er S-versjonen.
Audi er med årene blitt en storprodusent, og tilbyr nå en modellrekke som imponerer i spenn og i bredde, fra A1 via A3 og A4, A5 og A6 til A7, A8 og R8, for ikke å snakke om Q3, Q5 og Q7 i SUV-sjiktet, da.
I tillegg kommer
S- og RS-versjoner av de råeste samt sportskupéen og roadsteren i "underfamilien" TT.
Og vi venter spent på det neste flaggskipet - A9!
Velg Avant!
Men nå er det Audi S6 som gjelder, og vi har kjørt den både som sedan og stasjonsvogn.
Vi ser ingen grunn til å velge sedanen idet prisforskjellen mellom de to versjonene, på 30.000 kroner, i denne sammenheng er forsvinnende marginal.
Vi synes til og med Avant (stasjonsvognen) er mer vellykket og velproporsjonert enn sedanen er.
S for Sterk, men også Sivilisert
S hos Audi betyr ikke det samme som M hos BMW;
Her er den eksklusive bokstaven betegnelsen på den mest kraftfulle, men fortsatt ytterst siviliserte, versjonen av en gitt modellrekke.
Når det gjelder den øvre mellomklassen, som de kaller det i Tyskland - eller "storbilene", har S-betegnelsen en historikk som går tilbake til 1991 med den første S-modellen basert på Audi 100.
Den het riktignok S4 .
Men i 1994 ble Audi 100 til A6 - og den første S6 dukket opp.
Annen generasjon kom først i 1999 og tredje dukket opp i 2006.
S6 anno 2012 - av fjerde generasjon - er selvfølgelig nok en gang flaggskipet i A6-familien, men vi skylder å gjøre oppmerksom på at den denne gangen internt har en dieseldrevet konkurrent, nemlig A6 3.0 TDI biturbo, som er nesten like rask som S6 og som har en enda mer effektiv motor.
"Advarsel":
Dere som har lest arikkelen om prøvekjøringen vår av Audi S7 vil kjenne igjen mye av innholdet her.
Det er ganske enkelt fordi bilene deler det meste, med unntak av karosseriet.
Moderne V8
Vi starter, som da vi forleden omtalte Audi S7, med motoren, for det er den som er hovedtema også i denne bilen.
Dette er den nyeste V8-motoren fra Volkswagen-konsernet og den gjør også tjeneste i noe modifiserte varianter i Audi S8 og i Bentley Continental GT.
Krefter hele veien
Vi gjentar altså:
Dette er en kompakt V8-motor med fire liter slagvolum.
Den har en relativt lav vekt på 220 kilo.
Motoren er også utstyrt med to turboladere.
Maksimal effekt er 420 hestekrefter og dreiemomentet er 550 newtonmeter.
Det er tilgjengelig over et usedvanlig bredt register - nemlig fra 1.400 til 5.200 omdreininger per minutt.
Kreftene fordeles til de fire hjulene via en syvtrinns S tronic-girkasse; det dreier seg om en oppgradert versjon av den etterhvert velkjente dobbeltkløtsjkassen fra VW-konsernet - hos Volkswagen kjent som DSG.
Bilen har quattro firehjulsdrift , som i utgangspunktet har et oppsett med 40 prosent av kreftene foran og 60 prosent bak.
I Norge er sportsdifferensial standard.
Ultra-dynamisk familiebil
Dette betyr fortsatt ikke "sportsbil".
Bilen er tung - tross lettvekts-strategien Audi er så stolte av - men har krefter nok til å oppveie for det - som vi beskriver litt lenger ned.
Bilen har en lett bakhjulsdrevet karakter, men motoren ligger fortsatt mer foran enn bak for-akselen.
Jobben som er gjort på det dynamiske er imponerende, men mirakler kan selv ikke ingeniørene i Ingolstadt få til.
BMW fortsetter å sette standarden når det gjelder pur kjøreglede.
Men Audi S6 har allikevel etter vår mening sitt på det tørre.
Poenget har ikke vært å være så sportslig som mulig - og som totalopplevelse for kunden i dette segmentet kan resultatet være vel så bra.
S6, både som stasjonsvogn og som sedan, er en komfortabel og råsterk motorveikrysser, som også er absolutt spenstig nok på landeveien.
Den kan i tillegg frakte familie og bagasje på en behagelig og effektiv måte.
Mester på Autobahn
På motorveien er denne bilen virkelig i sitt ess.
Ytelsene er på nivå med supersportsbiler for 10-15 år siden.
Den to tonn tunge stasjonsvognen akselererer fra 0 til 100 på 4,7 sekunder (4,6 sekunder med sedan-utgaven).
Deretter avtar ikke skyvet før bilen er oppe i over 200 km/t.
Med Audi Drive Select innstilt på "Dynamic" er styring, gassrespons og girskift optimale.
Det er fortsatt bra med akselerasjon når fartssperren slår inn ved cirka 250 km/t.
Aktiv støyreduksjon
Det er slående hvor stillegående bilen er, også i stasjonsvognutgave.
Sedanen er selvsagt enda hakket stillere, men Audi har et ess i ermet som fortsatt ikke er veldig utbredt i bilindustrien selv om prinsippet har vært kjent noen år.
Det dreier seg om aktiv lydkansellering, analog med den man oppnår med spesialiserte lyddempende hodetelefoner.
Denne aktive støyreduksjonen, «Active Noise Cancellation» går ut på at små mikrofoner i kabinen fanger opp bakgrunnsstøyen rundt fører og passasjerer før den når ørene.
Den innebygde elektronikken iverksetter så en form for «motprogrammering» ved å sende ut sin egen støy med motsatt lydsignatur, slik at det som når ørene tilsynelatende er lyden av stillhet.
Relativt nøysom
Motoren i S6 skal være en god del mer økonomisk i drift i forhold til V10- motoren som utstyrte forrige generasjon S6
Vi hadde ikke anledning til å gå påstanden etter i sømmene, men ifølge Audi er det oppnådd en reduksjon på 25 prosent i forbruket til tross for de bedre ytelsene fra den nye V8-motoren.
Blant annet er start/stoppsystem standard og Audi har innført en spesiell form for sylinderstyring, som de kaller "Cylinder on demand".
Når belastningen på motoren er lav, deaktiveres fire av de åtte sylinderne.
De samme fire sylinderne tenner umiddelbart når belastningen på motoren øker, som for eksempel ved akselerasjon.
Aktive motorfester motvirker vibrasjoner ved å sende «motsignaler» når motoren går på 4 sylindre.
Dette kompletteres av den ovenfor nevnte aktive lydreduksjonen for at sylinderkuttet ikke skal gå ut over den behagelige akustiske delen av kjøreopplevelsen.
Utmerket komfort
Bortsett fra følelsen av overflod av krefter gir denne bilen en kjøremessig tilfredsstillelse også i kapitlet komfort.
Både det mye omtalte lydnivået og en fjæringskomfort av den sofistikert effektive typen, bidrar til dette.
Adaptiv luftfjæring er standard.
Som vi allerede har nevnt er ikke dette bilen som oppfordrer til en utpreget sportslig kjørestil Selv i Audi Drive Selects mest dynamiske innstilling gjør nemlig fjæringsoppsettet at det blir noe mer krenging i svingene, enn det en rendyrket sportsbil ville hatt.
Men ikke misforstå:
S6 er svært så effektiv på veien, og langt fra noen "balje".
Inspirerende som BMW greier imidlertid Audi fortsatt ikke, tross store fremskritt, å være.
For øvrig har S6 de samme kjente fordelene som A6 har med hensyn til plass, ergonomi og opplevd kvalitet av beste premium-nivå.
Helt OK utstyrt
Bilen er godt utstyrt som standard (heldigvis - for bilen vil tross alt koste opp mot halvannen million).
Den har som nevnt adaptiv luftfjæring og den har også Audi drive select som gir muligheten til å velge oppsett på dempere, styring, girkasse og gassrespons.
Xenon plus-lys med LED er også standard, likeledes 19-toms aluminiumfelger, elektrisk justerbare S-sportsseter i skinn og alcantara, karbon-dekor, firesoners klimaanlegg, pre-sense sikkerhetssystem som forbereder bilen i tilfelle fare for kollisjon, MMI radio med Audis lydsystem, elektrisk innfellbare speil med minnefunksjon, parkeringssystem og tyverialarm.
Mye tilgjengelig ekstra
Av ekstrautstyr kan nevnes blant annet LED hovedlys, MMI navigasjon "plus" med MMI touch, som er en pad-type berøringsflate for å skrive inn tall og bokstaver med fingeren.
Audi S6 kan også utstyres med HUD , adaptiv fartsholder/avstandsholder, helskinn og utvidede skinndetaljer, bluetooth biltelefon og WLAN hotspot (internett-tilgang i bilen), parkeringsassistent, keramiske bremser og 20-tommers aluminiumsfelger.
Stasjonsvognen kan utstyres med panoramasoltak.
Nok en sekser
Under prøvekjøringen av nye S6 var vi veldig på vakt og forsøkte det vi kunne å finne noe som virkelig trakk ned.
Det var ikke stort; styringen kunne vi ønsket ga bedre tilbakemeldinger, og vi rakk ikke å bli fortrolige med Active Steering, som uansett er ekstrautstyr.
Bilen er ellers svært tung tross innsatsen for å spare vekt siden forrige generasjon.
Det merkes når kjørestilen blir mer dynamisk enn de fleste som kjøper denne bilen vill finne på å legge seg til
Dette er ikke nok til å vippe karakteren ned fra den sekseren vi til syvende og sist finner er det eneste rettferdige.
Dette er en av verdens mest vellykket komplette familiebiler.
Men, dessverre:
Kun for de med meget god råd...
Tekniske illustrasjoner:
| 1
|
200862
|
Sony Ericsson W880i
Mange har ventet på syltynne W880i, det siste tillegget i Sony Ericssons Walkman-familie.
Her er vår test!
Ventetiden har vært lang og forventingene høye, siden ryktene begynte å florere i høst.
Det gikk derfor ikke lang tid fra budet dukket opp med den sølvgrå pakken til DinSide- og Dingz-redaksjonene var samlet rundt nyvinningen.
Vårt testeksemplar kom i fargen "Steel Silver", og fronten med både sølv og børstet stål gjør at den kler navnet.
Baksiden er i sort plast med et tynt gummibelegg, men det første som slo oss var vel egentlig hvor tynn og lett Sony Ericsson har klart å lage denne telefonen.
Viktige data:
Tri-band GSM/GPRS og UMTS 1,8" skjerm med 262.000 farger og 240 x 320 piksler 16 MB internminne, Memory Stick Micro på 1 GB medfølger 2 Mp kamera (1600 x 1200 piksler)
Støtte for MP3, MP4, AAC, AAC+, eAAC, WAV og MIDI Overføring via blåtann og USB 2.0 Tale/standbytid: opp til 6,5/450 timer Størrelse: 46,5 x 103 x 9,4 mm, 71 gram Ca. pris:
4200,- inkl. mva.
(uten abonnement)
W880i sitt display er godt og klart, og oppløsningen på 240 x 320 piksler fungerer glimrende på den 1,8 tommers skjermen.
De animerte menyene vil være velkjente for alle som har brukt en nyere Sony Ericsson, og responsen er god.
Hva som umiddelbart ikke føles helt riktig er nummertastene.
De er tynne og står rett opp fra telefonen, og gir følelsen er at det må litt ekstra forsiktighet til for å ikke trykke feil.
Her er det nok også et psykologisk aspekt siden tommelen dekker flere taster.
I det minste dersom du har store, tykke fingre vil vi råde deg til gå til en forhandler og prøve å trykke litt på telefonen før du tømmer sparegrisen.
Her er i det hele tatt personlig preferanse ganske så viktig.
Den ultimate musikktelefonen?
Som nevnt i innledningen er W880i en Walkman-telefon, og den jobben gjør den med stil.
Musikkavspilleren
- Walkman player 2.0 - støtter de vanligste musikkformatene unntatt WMA, og selv om internminnet på 16 MB ikke imponerer kommer telefonen i det minste med et minnekort på 1 GB.
Det kablede headsettet som følger med holder mål, men fjernkontroll mangler fremdeles - du må knotte på selve mobilen dersom du vil ha høyere lyd eller hoppe til neste sang.
Hvis du er av typen som liker trådløse blåtann-headsett vil det også glede deg at mobilen støtter A2DP (Advanced Audio Distribution Profile).
For å starte opp musikkspilleren er det enkleste å bruke snarveisknappen øverst på telefonens venstre side.
Her kan du sortere etter artister, album, spor eller ha ferdige spillelister.
Lydkvaliteten er det lite å si på, og en fem-bånds equalizer lar deg gjøre fininnstillinger dersom du ønsker det.
Du kan også høre på musikk i telefonens innebyde høyttaler, men den mangler det meste som kan kalles dybde i lydbildet og egner seg strengt tatt ikke til mer enn sporadisk lytting.
Radio er dessverre mangelvare på W880i, noe som er litt dumt med tanke på den ellers gode musikkdelen.
For foto har telefonen et kamera på 2,0 megapiksler, med god nok kvalitet - i det minste på bilder tatt i godt lys.
W880i har, som seg hør og bør i disse tider, en snarveis-/utløserknapp på siden slik at kameraet brukes "liggende".
Kameraet har flere greie manuelle funksjoner som nattmodus, selvutløser, effekter, hvitbalanse og så videre.
I tillegg kan du selvfølgelig stille på bildekvaliteten.
Du kan også zoome litt med kameraet, men kun dersom du har valgt VGA-oppløsning (640x480).
De fleste vil nok heller ta bilder i bedre oppløsning og ta utsnitt fra det.
I tillegg har telefonen et kamera i front, hovedsakelig tiltenkt videosamtaler.
Eksempler på bilder tatt med kameraet finner du under.
Klikk et bilde for å se det i full størrelse.
Filme kan du også gjøre med W880i, men med 176x144 pikslers oppløsning er det jo ikke all verdens resultat.
En 10 sekunders filmsnutt av en lekker grønn buss kan du se under.
Klippet er tatt direkte ut av telefonen og ikke konvertert på noen måte.
Får du ikke spilt av klippet, kan du for eksempel bruke GOM Player.
Vurdering
Vi har ikke merket mange problemene med W880i i den tiden vi har brukt den.
Ved ett tilfelle opplevde vi at den spontant slo seg av i det hodesettet ble fjernet fra Fast-Porten, men vi klarte ikke å gjenskape feilen.
Sony Ericsson W880i har mange sterke sider.
Skjermen er kanskje litt mindre enn på noen av de foregående SE-modellene, men er klar og med fine farger.
Walkman-delen lever opp til navnet, kameraet er dugelig, og som kommunikasjonsenhet klarer den seg godt med 3G og GPRS, epost, blåtann og selvfølgelig SMS/MMS.
Ringe med den kan du også, i opp til 6 og en halv time i følge Sony Ericsson selv.
Batterilevetiden er forøvrig imponerende når vi ser på telefonens størrelse og vekt, og gir deg også mange timer med musikklytting.
Og når vi er inne på størrelse og vekt - ja, dette er så avgjort en av de mest slankeste og trendy telefonene akkurat nå, og burde kunne stappes ned i lomma på selv de mest åletrange jeans.
Men vi det er også litt å plukke på ved denne telefonen.
På kommunikasjonssiden savner vi først og fremst EDGE for der vi mangler 3G-dekning, og mulighet for å kunne bruke infrarød tilkobling - det finnes ikke på W880i.
Musikkdelen er som nevnt god, med god lyd og mange morsomme funksjoner, men hva vi virkelig savner er en radio.
En annen ting som irriterer oss en smule er Fast-Porten som - hvis du ikke har lagt merke til det ennå - sitter på siden av telefonen.
Det ødelegger selvfølgelig litt av den slanke linjen med hodesettet tilkoblet, og når vi er inne på hodesettet: er det ikke på tide å gi oss en enkel fjernkontroll på ledningen, siden vi tross alt ikke kan plugge ørepluggnene/hodetelefonene rett inn i telefonen uansett?
Å måtte putte hånda i buksa og føle seg fram i blinde for å finne de rette knappene å trykke på hører til helt andre aspekter ved livet.
Til slutt må vi nevne at vi heller ikke er sikre på om vi liker tastene.
Her er det nok som nevnt snakk om smak og behag, så igjen vil vi bare si at dette er noe som bør prøves ut dersom du er en potensiell kjøper.
Sjekk for øvrig også ut hvordan den ligger i hånden.
Tykkelsen - eller rettere sagt mangelen på fylde - gjør at W880i ikke akkurat kan karakteriseres som en telefon som gir deg et godt grep og ligger fint i hånden.
På den annen side har den jo en såpass lav vekt at det kan være du ikke bryr deg om det.
Konklusjon
Sony Ericsson W880i har som vi nevnte i innledningen hatt stort et stort press på seg, og forventingene vil vi også si er delvis innfridd.
En en av tidens hippeste, slankeste og minste pakninger har vi i W880i en fullverdig 3G-telefon med kamera og gode musikkegenskaper - uten at dette går ut over batterilevetiden.
Men er mindre alltid bedre?
Grep og taster er riktignok en vanesak, mens andre ting ikke har seg venne av med så lett.
Vi tenker spesielt på radioen, som er fin å ha når du har glemt å bytte ut musikken på minnekortet med noe du ikke har hørt på lenge.
Vi repeterer også ønsket om en simpel fjernkontroll på ledningen som går fra Fast-Porten; tross alt er året 2007, og telefonen koster over fire tusenlapper.
Likevel er vi alt i alt nokså fornøyd med W880i.
Den vil ikke passe for alle, men har du lyst - og råd - er den så avgjort verd å sjekke ut.
Flere bilder av telefonen finner du altså her!
Billigere mobiler finner du i vår Mobilvelger.
Mobiltesten er et samarbeidsprosjekt mellom nettstedene DinSide Data, ITavisen og Dingz.no
| 1
|
200867
|
Fujifilm FinePix F30
Med usannsynlig god ISO-ytelse og dertil gode innendørsegenskaper, er toppmodellen fra Fujifilm et særdeles attraktivt kamera.
En ny kompaktfavoritt?
Fujifilm har de siste årene gjort det godt på kompaktkamerafronten, og mens vi savnet enkelte ting ved F10 da vi testet det i fjor, trillet vi en femmer på terningen til F11 for et drøyt halvår siden - et kamera som hadde mange gode egenskaper.
Fujifilms kameraer er spesielt kjent for deres unike ISO-egenskaper.
SuperCCD-brikken, med oktagonalt formede sensorer, har bedre egenskaper i forhold til støynivå, og det gjør at disse kameraene gir gode resultater med langt høyere ISO-verdier enn konkurrentene.
Det, igjen, betyr at kameraet ikke trenger like mye lys, som gjør at du kan bruke kortere lukkertider for skarpere bilder.
Det blir lettere å ta gode innendørsbilder uten blits, og blitslyset når lenger med høyere ISO-verdier.
Høy ISO-toleranse vil i de fleste situasjoner være mer praktisk enn en optisk bildestabilisator.
En bildestabilisator kan hjelpe deg når du tar bilder av motiver som ikke er i bevegelse, men kan ikke korte ned lukkertiden, som gjør at du kan fryse elementer i bevegelse.
Det optimale er selvsagt å ha begge deler, slik at du kan bruke lave ISO-verdier når du tar håndholdte bilder av motiv som ikke er i bevegelse.
Den store nyheten denne gangen handler nettopp om ISO-verdi, og mens forgjengerne kunne pushes til ISO 1600, er det det dobbelte som gjelder denne gangen.
3200 er maksimal ISO, og det er den høyeste verdien som finnes for kompaktkameraer.
Hvordan bildekvaliteten er ved så høy ISO skal vi se på lenger ned i artikkelen.
I boksen
Følgende følger med når du kjøper Fujifilm FinePix
F30:
Lader (batteriet lades i kameraet) Stropp (for å holde kameraet) AV ut-kabel (for visning på TV) USB-kabe (for overføring av bilder) Læretui med beltefeste CD-ROM med programvare for visning av bilder og overføring til PC Manual på engelsk og norsk
Vi setter pris på at det følger med norsk manual.
Læretuiet har også magnetisk lås som er sterk nok til at uhell på den fronten er lite trolig.
(Vi beklager feilinformasjon ang.
læretuiet, som fulgte med vårt testeksemplar, men som ikke følger med når du kjøper kameraet.)
At F30 er et solid bygget kamera er det liten tvil om.
Bare tyngden vitner om et robust kamera, og med sine 185 gram er det blant de tyngste lommekameraene på markedet.
Det kommer selvsagt både med fordeler og ulemper - ikke direkte egnet til å ha i brystlomma, men lettere å holde stødig.
Stor sensor
CCD-brikken er en 1/1,7" SuperCCD HR-brikke, og med seks megapiksler som høyeste oppløsning, betyr det at sensortettheten er lav (positivt).
Objektivet er så vidt vi kan se identisk med tidligere modeller - et 3x optisk zoom-objektiv med brennvidde tilsvarende 36-108mm.
Vi skulle selvsagt ha sett at vidvinkelegenskapene hadde vært enda bedre, noe som virkelig ville gjort F30 til innendørskameraet over alle innendørskameraer.
Med tanke på lysstyrke har objektivet f/2,8 som største blender på vidvinkel og f/5,0 på tele, der sistnevnte godt kunne ha vært litt bedre.
Kameraet er tofarget - fronten er litt mer champagnepreget enn baksiden, og kameraet er bygget både i metall og plast.
For å sikre et bedre grep har Fujifilm også satt på gummiknotter under zoomkontrollen, og en vinklet tupp på siden av kameraet gir et marginelt bedre grep.
Blitsen er plassert ganske nærme objektivet, men vi synes ikke det er et spesielt stort problem med røde øyne - en større utfordring er at den er plassert langt mot hjørnet, og at det kan oppstå uheldige situasjoner med venstre langfinger.
Hjelpelampen til autofokusen, som for øvrig fungerer meget godt, sitter rett under blitsen.
LCD-skjermen er 2.5" stor og høytoppløselig, dvs. 230.000 bildepunkter jevnt fordelt.
Som standard står den i strømsparemodus, med 30 bilder pr. sekund og lav lysstyrke, men med et raskt tastetrykk på oppoverpila blir den langt mer lyssterk hvis du trenger det.
Allikevel kan det være vanskelig å se den i sterkt sollys dersom du heller litt på kameraet.
Via menyene kan du også sette den opp til 60 bilder pr. sekund, og da flyter bildet svært godt, mot at kameraet naturligvis bruker mer strøm.
Enorm batterikapasitet
Og apropos strøm - kameraet har en enorm batterikapasitet på 580 bilder; så vidt vi kan se det høyeste når det gjelder lommekameraer.
Batteriet lades direkte i kameraet via en medfølgende lader, og inntaket for strøm ligger godt beskyttet bak et gummideksel.
På toppen av kameraet finner vi av/på-knapp og utløserknapp, i tillegg til et lite funksjonshjul.
Ved å vri på dette hjulet, bytter du mellom følgende funksjonalitet:
Auto
- Den røde automodusen gir bort det meste av kontrollen til kameraet.
Du får lov til å slå av blitsen, justere fargene, oppløsning og aktivere seriefotografering, men ikke velge ISO-verdi selv.
Automodusen har en tendens til å ty til ISO 800, selv om det ikke alltid er nødvendig - til og med når blits brukes.
Manuell
- Her får du kontrollen selv.
Du kan stille hvitbalanse, fokuseringstype og lysmåling, i tillegg til at du kan velge en ISO-verdi fra 100-3200, samt auto(400) (auto, men max 400) og auto(3200).
N/SP
- Lar deg velge blant forhåndsdefinerte motivtyper.
I denne modusen finner du også mulighet for å ta to bilder på rappen; det første med og det andre uten blits.
A/S - Blender- eller lukkerprioriterte bilder.
Full manuell kontroll (dvs. begge på likt) får du imidlertid ikke.
Anti shake
- Bruker konsekvent høye ISO-verdier for å eliminere uklarhet på grunn av skjelving.
Filmmodus
- Lar deg gjøre filmopptak.
Kameraet kan ta opp film med 640x480-oppløsning og 30 bilder pr. sekund.
Baksiden inneholder få overraskelser.
Her er de vante piltastene med meny/OK i midten, en knapp for avspilling og visningsmodus, pluss taster for eksponeringskompensasjon og f-tasten, som gir rask tilgang til menyvalgene som går på bildekvaliteten (ISO, oppløsning/kompresjon og fargemodus).
Piltastene fungerer også som hurtigtaster til blits, selvutløser, lysstyrke på skjerm og makrofotografering, noe vi setter pris på.
Zoomkontrollen er en horisontal kontroll med én hastighetsinnstilling som fungerer som forventet.
Vi noterer også en pluss i margen for visualisering av hvor langt vi er kommet i zoomområdet.
Selv om manualen er på norsk, blir vi nødt til å nøye oss med engelsk i menyene; noe vi for så vidt ikke synes er noe stort savn.
Menyene har en grei utforming, men et moment vi ikke synes er så inituitivt, er at OK-knappen lukker menyen igjen.
Du må bruke høyre piltast for å velge et menyvalg, foreta justeringen og deretter bruke venstre piltast for å komme tilbake til menyen dersom du skal foreta flere justeringer.
Hvorfor kan ikke back-knappen brukes til å lukke menyen, Fujifilm?
Det finnes heller ingen hjelpefunksjon i menyene.
Ellers er brukervennligheten god, og siden alt av knapper er tilgjengelig fra høyre hånd, er det uproblematisk å holde en paraply i den andre.
Godt med funksjoner
Funksjonsmessig har kameraet det meste av det du trenger, inkludert blender- og lukkerprioriterte bilder.
Selv om autofokusen i de aller fleste situasjoner fungerer utmerket, hadde det vært greit med støtte for manuell fokusering, og du har heller ingen muligheter til å påvirke oppskarping, farger etc., annet enn den såkalte "chrome"-modusen der fargene blir i overkant friske for vår smak.
Den nevnte funksjonen med "dobbeltbilde" med og uten blits kan være kjekk å ha når du er i tvil om hva som blir finest, selv om vi gjerne skulle hatt en litt raskere vei til den funksjonen enn å vri på hjulet for deretter å velge den fra en meny.
Kameraet mangler dessuten støtte for bracketing, og har heller ikke noe histogramvisning som er kjekt å ha siden det hender bildet blir overeksponert.
Du kan både rotere og beskjære bilder i kameraet, og det har også støtte for direkteutskrift.
Kameraet kan ikke ta bilder i råformat.
Ytelse
Ytelsesmessig presterer kameraet ganske godt, selv om det er et lite stykke igjen til de aller raskeste kameraene i denne klassen.
Batterilevetiden er nevnt - fantastiske 580 bilder er et STORT pluss i margen.
Fokuseringshastighet er også meget bra, men seriefotografering kunne godt ha vært litt raskere.
0,6 bilder pr sekund er ikke så veldig mye å hoppe i taket av.
En del kameraer har også kortere oppstartstid, og sletting av bilder burde ha gått mye raskere.
Under følger den komplette ytelsestabellen:
Bildekvalitet
Wow, vi er veldig imponerte over Fujifilm denne gangen.
Ikke bare er kameraet vanvittig godt på høye ISO-verdier - faktisk tegner objektivet veldig skarpt også; kanskje de skarpeste bildene vi har sett fra et lommekamera.
Vi har dessverre ikke fått oppløsningskartet vårt ennå, men det er uansett ingen problem å se ved vanlig bruk.
Under ser du en sammenligning av akkurat det samme motivet tatt med Canon Ixus 800 IS og dette kameraet.
Som du ser på bildet har også Fujifilm-kameraet mindre fargestikk enn Ixus-kameraet, og på de fleste av våre testbilder har det truffet godt med fargene, med noen få unntak der rødfargen ser ut til å være litt i overkant.
Vi kunne også ønsket oss litt mer farger for å få litt liv i bildene, selv om det selvsagt er noe du kan fikle med i etterkant.
Innendørs er kameraet knallbra.
Den høye ISO-toleransen gjør at det går an å ta bilder uten blits og fortsatt få dem ganske skarpe - helt perfekte blir de ikke, men støyen er langt mer subtil enn det er hos f.eks. V10, som vi testet tidligere i år.
Dessuten er det i mange tilfeller bedre med litt støy i bildene enn at de er uskarpe på grunn av bevegelse - gjennom støyreduksjonsprogramvare går det an å redusere ISO-støy, men bevegelsesuskarphet er det lite å få gjort med.
Under ser du en sammeligning av ISO-verdier fra 100-3200.
Resultatet er slående - opp til 800 går det fint an å leve med støynivået, og det er egentlig bare på 3200 det virkelig begynner å ta av.
Andre kameraer produserer omtrent like mye støy på ISO 200-400 som F30 gjør på ISO 1600, og det er det bare å ta av seg hatten for.
Skriver du ut bilder i 10x13, vil ISO 1600 være godt nok i de fleste tilfeller.
Utendørs er vi litt mindre begreistrede, selv om kameraet for all del tar gode bilder.
Spesielt påfallende er den kromatiske feilbrytningen som er i overkant høy, som du ser et eksempel på til høyre, og kameraet har litt problemer med utbrente høytoner, selv om det ikke er noe verre enn Ixus-kameraet.
I tillegg skulle vi gjerne hatt litt mer farge; bildene kan oppfattes som litt blasse, mens "chrome"-innstillingen blir litt overdrevet igjen.
En mellomting hadde vært fint.
På den positive siden har objektivet lav fortegning (tønneeffekt), og detaljrikdomen avtar ikke så mye mot hjørnene som den gjør for mange andre.
Vignettering er heller ikke spesielt synlig hos dette kameraet - mest nederst til høyre som følge av at objektivet skygger litt for blitsen.
Kompresjonsstøy er det ikke så mye av, og vi opplever liten forskjell på bilder tatt med standardinnstillingen og høykvalitetsinnstillingen selv om bildestørrelsen er det dobbelte (1.5MB og 3MB).
Forresten kan du også ta bilder med 3:2-aspekt, men da kun med standard kvalitet (ikke "fine").
Selvsagt er det også mulig å filme, og 640x480, 30 bilder pr sekund og 1MB/s i bitrate er fasiten for F30, som gir god kvalitet på videoopptakene.
Vi synes også at lyden er bedre enn for mange andre, uten den typiske "klakkingen" som vi er vant til å høre på slike opptak.
Som vanlig kan du sjekke ut video tatt med kameraet ved å bruke linken under:
Konklusjon
Vi er storfornøyde med Fujifilm FinePix
F30 - ett av de beste lommekameraene vi har testet på veldig lenge, og på et par områder det aller beste.
Det tar veldig skarpe bilder, har en ekstremt høy ISO-toleranse som gjør at det er suverent til innendørsbruk, og det er solid bygget med god optikk, stor og fin LCD-skjerm, godt knappeutvalg og en vekt som gir et godt kvalitetsinntrykk.
I tillegg byr batteriet på 580 bilder før det er tomt, og det er enormt mye til lommekamera å være.
Brukerterskelen er noe høyere enn den er f.eks. for Ixus 800 IS, som vi belønnet med en sekser på terningen tidligere i sommer, for dette er ikke et pek-og-klikk-kamera på samme måte som Ixusen.
Det skal litt kunnskap til for å dra optimal bildekvalitet ut av kameraet; spesielt har automatikken en litt lei tendens til å legge seg i overkant høyt i forhold til ISO-verdier i tillegg til at eksponeringen ofte bør kompenseres for i negativ retning.
For å bøte på førstnevnte, er et tips å bruke Auto(400)-innstillingen, som lar kameraet velge ISO, men maksimalt 400, og heller tillate høyere ISO-verdier når du virkelig trenger det (i dårlig belysning uten blits, for eksempel, eller når du tar bilde av motiver som rører på seg).
De aller mest avanserte brukerne vil muligens savne et par funksjoner som bracketing, manuell fokus og litt mer valgmuligheter i forhold til fargemetning, skarphet etc., og kameraet er derfor best egnet for den avanserte amatøren.
Selv om batterikapasiteten er ekstremt god og autofokusen meget rask, har kameraet litt å gå på når det gjelder ytelse, og spesielt seriefotografering burde ha vært noe raskere, men dette har sannsynligvis sammenheng med at prosesseringen er ganske tung for å redusere støyen.
Vi har også litt småplukk her og der, blant annet på menyene, som vi synes kunne ha vært implementert litt bedre.
En bredere vidvinkel hadde heller ikke vært å forakte.
Prisen er hyggelig på dette kameraet, og i skrivende stund ligger det på rundt 2750,- i billigste nettbutikk, som er nesten en hel tusenlapp billigere enn 800 IS, og en femhundrelapp billigere enn mange av sine konkurrenter.
Det teller selvsagt i positiv retning.
Vi vipper litt frem og tilbake når det gjelder terningkast - kameraet er ikke perfekt, men er veldig godt på veldig mange punkter; spesielt på bildekvalitet, som henger høyest hos de fleste.
Siden prisen er såpass hyggelig som den er, synes vi kameraet gir så god valuta for pengene at vi gir det en sekser på terningen - sekseren er ikke ment å være en guddommelig karakter som vi gir bort en gang hvert tredje år, men betegner et kamera som er ledende i sin prisklasse på de fleste områder.
Merk allikevel at det ikke nødvendigvis er kameraet som passer best for alle.
Automatikken blir som regel i overkant offensiv, og du er nødt til å investere tid for selv å kunne ta kommandoen når det er påkrevd.
Er du komfortabel med det, er Fujifilm FinePix
F30 et særdeles godt kjøp som får vår klare anbefaling.
| 1
|
200869
|
TEST:Panasonic TX-P50X20E
50 herlige tommer på lommepenge-budsjett.
Prisraset i TV-bransjen ser ikke ut til å ha noen ende:
Veiledende pris for denne 50-tommers plasmaTV-en er cirka 10.000 kroner, men vi har allerede sett den helt nede i 7.000 kroner i norske nettbutikker.
Det er faktisk så billig at det nesten gjør vondt i kropp og sjel for oss som kjøpte 37-tommere til 30.000 kroner i 2004...
Så hva får du?
Vel, dette er en klassisk Panasonic med sort pianolakk i fronten.
Den er riktignok ikke utstyrt med selskapets nyeste paneler, og er derfor også litt tykkere enn de andre 2010-modellene fra samme selskap.
(Følg med:
For vi har også test av storebror G20 på vei!)
Innholdsfortegnelse:
Så hva får du?
BildekvalitetKonklusjon
En del spesifikasjonsnisser der ute vil nok styre unna X20; ene og alene fordi den ikke har full HD-oppløsning.
Her får du i stedet klassisk XGA-oppløsning på 1024x768.
Når TV-en mottar HD-signaler i 1920x1080 vil den altså skalere signalet slik at det passer på skjermen.
Selv hadde jeg ikke brydd meg om dette.
Min påstand er nemlig at TV-en gjør en god jobb på skaleringen, og vi sammenlignet den altså side om side med den dyrere G20 (som er en full-HD modell).
X20-serien har forøvrig en bildeoppdatering på 100Hz, som tydelig reduserer flimring i bildet.
Panasonic har forresten gjemt bort denne innstillingen i menyen, men når du finner den kan du altså svitsje mellom å se TV-bildene i 50 eller 100Hz.
Og ikke uventet:
Her er det 100 Hz som framstår som det soleklare valget.
Med tanke på prisen er det ikke uventet at X20 er litt spartansk utstyrt, her får du det nødvendigste, og ikke noe mer:
TV-en har riktignok inngang for SD-kort, men formatstøtten er begrenset og det er kun jpeg-bilder og AVCHD-video du kan dra nytte av.
Vi savner også nettverksinngang, men det er ikke på grunn av nett-mulighetene.
Poenget er at en slik inngang gjør det langt enklere å oppgradere TV-en med ny programvare.
Observante lesere vil også legge merke til at du ikke får PC-inngang på X-serien, og dette kan være et stort minus for mange.
Spør du oss er det egentlig like greit:
En ting er TV-ens lave oppløsning, for på dette punktet er faktisk oppløsningen et poeng, men et viktigere moment er at plasma TV-er fortsatt ikke er optimale for PC-bruk på grunn av faren for innbrenning.
Og hvis du ikke tror oss:
Se bruksanvisningen Panasonic legger med TV-ene sine - der står det svart på hvitt.
Forøvrig har TV-en tre HDMI-innganger, komponent-inngang for analog HD, to scart-innganger (begge RGB).
Innebygget RiksTV-tuner er også et pluss for mange, og du får i tillegg en økonomi-modus, barnesikring og timerfunksjon (automatisk av etter bestemte intervaller).
Hvor mye strøm trekker TV-en din?
Sjekk her
Bildekvalitet
Førsteinntrykket er positivt:
Sortnivået ser ved første øyekast svært bra ut, og selv om ikke bildet er så skarpt som på en LCD / LED-TV, så ser det definitivt naturlig ut; enten du nå ser på TV, DVD eller Blu-ray.
Men alt er selvsagt ikke optimalt.
Siden X20-serien ikke har de nyeste plasmapanelene til Panasonic, så bruker de fortsatt kontrastbelegg for å gi kontrast- og sortnivået et lite boost.
Og jada, det fungerer definitivt, men ulempene er også tydelige hvis du bruker TV-en i et rom med kraftig belysning eller har store stuevinduer.
Kontrastbelegget er nemlig reflekterende, slik at du i mørke partier vil se gjenskinnet av deg selv, - eller alt rotet du har på stuebordet i TV-bildet.
Selv om X20 ikke er så ille på gjenskinn som LGs PS3000 så vil dette fort kunne bli et irritasjonsmoment.
Her gjelder det imidlertid å tenke på plassering eller din egen bruk:
For har du TV-en i kjellerstua eller ser på TV med dempet belysning, ja så er det ikke sikkert du vil legge merke til det.
Sammenlignet med G20-serien (test kommer), er det også enkelt å se at X20 ikke er like god når det gjelder hakking ved sideveis bevegelser.
Mye av forklaringen er at G20-modellen har Panasonics 600Hz-system, som altså interpolerer ekstrabilder for å få en mer glidende effekt.
Selv om du ikke har like mange valg i bildemenyene som på storebrødrene i G og V-serien, så gjør en X20 en god jobb på DVD og Blu-ray, og det var spesielt True Cinema modusen som falt i smak hos oss.
(Nok en gang:
Ikke velg Dynamisk, det blir ikke bra...)
Vi nevnte tidligere at TV-en gjør en god jobb når det gjelder skalering, og det står vi på.
Joda, vi ser litt forskjell i detaljene når vi ser på samme Blu-ray film på G20, men da står vi altså med nesen inni panelet og leter etter svakheter.
Med andre ord:
Når du sitter i sofaen vil ikke dette utgjøre noen praktisk forskjell for andre enn de med kronisk falkeblikk.
Jeg kan forøvrig nevne at ingen av de fire kollegaene jeg hadde innom for å gi en vurdering av TV-en var i nærheten av å spørre om panelet var lavoppløst.
Mao: Svakhetene jeg her nevner ved TV-en har lite med oppløsningen å gjøre.
Det er også godt å se at fargegraderingene går greit.
Strengt tatt er det likevel litt dumt at vi ikke hadde forgjengeren X10 tilgjengelig, vi tror nemlig at X20 har blitt vesentlig bedre på dette punktet.
Konklusjon
Joda, X20 har definitivt sine svake sider, men det er vanskelig å være for kritisk når den er så billig.
Er du på jakt etter størst mulig TV på budsjett, ja så er dette ganske enkelt den TV-en jeg anbefaler akkurat nå.
Det er med andre ord prisen som gjør at vi, riktignok under litt tvil, gir en femmer på terningen.
Likevel:
Personlig ville jeg defintivt spart litt til og gått for storebror G20, hele forklaringen får du i neste uke når den testen publiseres.
| 1
|
200870
|
Ytelse, bildekvalitet og konklusjon
TEST:
Mellomvekteren fra Nikon kan lett forveksles med en tungvekter.
Det beste kameraet under 10.000 kroner?
Ser vi på ytelsen først, starter kameraet på et blunk - 18 hundredeler oppgis av Nikon, og det ser vi ingen grunn til å betvile.
I motsetning til f.eks. Sony Alpha og EOS 400D, ristes ikke bildebrikken, som på disse kameraene bruker et lite sekund dersom det gjøres ved oppstart.
18 hundredeler kan i praksis ses bort i fra - kameraet er klart til dyst før du får løftet det til øyet uansett.
Når det gjelder seriefotografi, oppgir Nikon at kameraet tar 3 bilder pr sekund opp til 100 bilder (JPEG, stor, normal kvalitet), men vi fikk en følelse av at det gikk noe tregere, som vi fikk bekreftet i følgende test:
Vi tok bilde av en stoppeklokke på skjermen (slik vi pleier å gjøre det når vi tester seriefoto) og regnet etterpå ut hvor mange bilder vi hadde tatt på hvor mange sekunder.
3 bilder pr sekund?
Resultatet ble at vi fikk tatt 45 bilder på 24,3 sekunder, eller cirka 1,85 bilder i sekundet.
Dette gjaldt både med fine og normal kvalitet.
I teorien skal minnekortet vi brukte være raskt nok - et Twinmos Ultra-X 150x, og uansett burde de første bildene gå unna med 3 pr sekund så lenge det er plass i bufferet; noe som ikke var tilfelle.
Blitsen lades svært fort - riktignok kan du ikke holde knappen nede for å ta bilder i serie, men vår vanlige test gav oss over halvannet bilde pr sekund med blits, inkludert forsinkelsen som oppstår når vi skal slippe og trykke inn utløserknappen på nytt (manuell fokus).
Utløserforsinkelsen er også svært kort - målt til cirka fem hundredeler.
Det skal forresten nevnes at det går svært fort å bla i bilder på D80 - ved å bruke innstillingshjulet kan du lett gjøre unna 3-4 bilder i sekundet.
På D80 er autofokusen svært betinget av objektivet, siden det er der motoren sitter.
Vi har foretatt våre vanlige tester med kitobjektivet på 18-70mm, men presiserer at resultatene vil bli annerledes med andre objektiver.
På vidvinkel målte vi i snitt 0,6 sekunder (tvungen blits, belyst møterom, ca. 2,5 meters avstand, 5 eksponeringer, snittet av de tre midterste målingene) og 0,75 på tele, som også er meget bra.
I stedet for å bruke den innebygde blitsen, bruker D80 en hvit autofokuslampe, som er en mer behagelig løsning for de du tar bilder av.
Dette gir oss følgende ytelsestabell:
Bildekvalitet
Nikon D80 er i stand til å levere meget gode bilder; også med kit-objektivet (testet: 18-70mm) som holder en betydelig høyere kvalitet enn hva tilfellet er for Sony og Canon-kameraene.
Det merkes allerede på vekten (og prisen, for så vidt), der Nikkor-objektivet føles langt mer solid, som følge av at det er laget av metall.
I tillegg kan du overstyre autofokusen (altså at du kan vri på fokusringen etter at autofokusen har låst fokus), og objektivet har også avstandsindikator som hjelper godt når du vil fokusere manuelt.
Det er også mer lyssterkt på tele - f/4,5 mot f/5,6 som er vanlig, som betyr at 54% mer lys slipper inn.
Kit-objektivet har liten kromatisk feilbrytning og tegner ganske skarpt over hele bildeflaten; også i kantene, som ofte er et problem på billigere objektiver.
Det eneste som er verdt å nevne på minussiden er at objektivet har en del vignettering på vidvinkel, noe du ser i eksempelet til høyre.
Det mest imponerende er lysmåleren, som sørger for at bilder eksponert korrekt i nesten alle sammenhenger.
Den fungerer ved at farge- og lysverdier måles på 420 punkter i bildet, for deretter å sammenligne målingene med målinger for 30.000 motiver, som ligger lagret i kameraet.
Hvitbalanseringen fungerer som regel godt i de fleste tilfeller, men i normal innendørsbelysning blir det ofte et påfallende gulstikk i bildet.
Tar vi en titt på støynivå ved ulike ISO-verdier, får vi følgende resultater:
Ganske gode resultater, som vi ser, og til og med ISO 800 er det helt uproblemetisk å bruke bildene, og også 1600 går fint til A4-utskrifter og nedover.
Vi legger dog merke til at støynivået er marginelt noe høyere enn Canon EOS 400D.
Merk også at du for de høyeste ISO-verdiene kan styre hvor hard støyreduksjon som skal utføres.
Under følger et eksempel på "ISO 3200" (ukalibrert, og derfor navngitt Hi1).
Det øverste utsnittet er uten støyreduksjon, mens det nederste er med støyreduksjon satt på "high".
Konklusjon
Den nye gruppen speilreflekskameraer holder jevnt over meget høy kvalitet, og det er omtrent ikke mulig å gjøre bomkjøp; noe som reflekteres av karakterene vi har delt ut.
Allikevel synes vi Nikon D80 har det lille ekstra - det virker mer solid, det har det beste kit-objektivet, det har flest funksjoner og innstillingsmuligheter, større søker m.m., og gir rett og slett et proffere inntrykk enn de andre kameraene vi har testet i høst (dette reflekteres også av prislappen).
I tillegg er bildekvaliteten svært god - takket være den meget gode lysmåleren eksponeres bildene svært godt i de aller fleste tilfeller, og støyegenskapene er meget gode på høye ISO-verdier.
Det er ikke nødvendigvis kameraet som passer best for alle, men vet du hva du er ute etter, har vi ingen skrupler med å gi D80 våre varmeste anbefalinger.
Det beste SLR-kameraet til under 10.000 av de vi har testet.
| 1
|
200871
|
Goldeneye:Rogue Agent
Konseptet er genialt, men utføringen altfor gjennomsnittlig i dette nye James Bond-inspirerte spillet.
Goldeneye kunne vært noe spesielt, men vi er dessverre skuffet.
James Bond-universet har alltid handlet om det gode versus det onde, og vi har kun sett hvordan de snille tenker, både gjennom filmene og de etter hvert mange spillene.
Så hvorfor ikke prøve en ny vri, og vise oss James Bond-verdenen gjennom en skurks øyne?
Det må jo bli en slager, eller hva?
LES OGSÅ:
Ideen er kjempebra, men Goldeneye:
Rogue Agent (ingen direkte relasjon til det klassiske Nintendo 64-spillet, det er en annen utvikler og historie her), gjør alt for mye feil.
I stedet for et unikt innblikk i hvordan det føles å være en James Bond-skurk, får vi et generisk førstepersonsspill som aldri klarer å heve seg over konkurransen.
Du spiller en tidligere MI6-agent, som har fått sparken på grunn av voldelig oppførsel, og slår i stedet følge med den ikke ukjente Auric Goldfinger.
Goldfinger ligger i krig med en annen kjent James Bond-slemming, nemlig Dr. No.
I løpet av spillet møter vi også andre skikkelser fra Bond-universet, som Xenia Onatopp og Pussy Galore.
Spillet forkaster altså alt som har med kontinuitet å gjøre, og bruker personligheter fra forskjellige Bond-epoker.
Det gjør i og for seg ikke så mye, men spillets bakgunnshistorie er egentlig ganske forvirrende og det er ikke alltid like lett å holde seg oppdatert på hva som skjer.
Et øye av gull
Vår slemme helt har én egenskap som skiller spillet fra andre titler.
Nemlig hans øye, som er blitt erstattet med en mekanisk løsning (laget av gull, derav spillets tittel...).
Øyet gir deg fire spesialegenskaper:
Et slags røntgensyn, mulighet til å ødelegge våpen på avstand, mulighet til å dytte motstandere unna og et skjold som blokkerer skudd.
Disse oppgraderingene får du en etter en i løpet av spillet, og de er middels nyttige.
Det er egentlig bare skjoldet vi fikk virkelig bruk for.
Hver gang du bruker øyregenskapene, tømmes deres energi, og blir sakte ladet opp igjen, noe som sørger for at du ikke benytter deg av dem for mye.
I Goldeneye kan du også benytte deg av dual wielding, på samme måte som i Halo 2.
Altså to våpen i én hånd, så lenge det er snakk om enhåndsvåpen.
Skal du bruke store tohåndsvåpen, kan du bare bruke en om gangen, og da kan du heller ikke kaste granater.
Våpenutvalget er ganske bra, med både realistiske pistoler og maskingeværer, samt mer fantasifullt utstyr.
Våpnene plukkes enkelt opp, du trykker på en knapp som tilsvarer den hånden du vil holde våpenet i.
Kamp er det spillet handler om, og det har vært mye snakk om hvor avansert kunstig intelligens spillet har.
Dessverre, vi synes ikke vi har sett så mye til det.
De fleste skuddvekslingene består av at du gjemmer deg bak noen kasser, skyter et par skudd og venter.
Fiendene gjør ikke så mye aktivt for å komme i nærheten av deg, så du får ganske god tid på deg til å ta dem ut en etter en.
Det største problemet med enkeltspillerdelen er mangel på variasjon - vi brukte timesvis i tilsynelatende like ganger, skjøt massevis av relativt identiske motstandere og kjedet oss litt egentlig.
Det er en del bra brett i spillet, men samtidig alt for mye repetitiv spillbarhet og ujevn spillflyt.
Mange av brettene er rett og slett for lange og dårlig planlagt.
Muligheten til å bruke forskjellig utstyr som feller (trykk på en knapp og en heis detter ned, og knuser de som måtte befinne seg under, for eksempel) gir litt kul variasjon, og de nevnte spesialegenskapene til gulløyet er også morsomme.
Men alt i alt er ikke enkeltspillerdelen spesielt givende, det er for uinspirert og gjennomsnittlig.
Vær slem
Spillet skal også belønne deg for å være ond (siden du jobber for skurkene i Bond-universet).
Det betyr at hvis du dreper motstanderne på kreative måter, som headshots, sprengning eller ved å ta dem som gissel og bruke som skjold, får du ekstra poeng.
Problemet er at ingen av de handlingene føles spesielt onde, det er liksom ikke verre enn et hvilken som helst annet actionspill.
Goldeneye stiller sterkere i flerspillerdelen.
Med full XBox Live-støtte og muligheter for split screen-spilling er det duket for mye moro.
Det er mange brett å velge mellom, og flere av disse er mye mer spennende enn innholdet i enkeltspillermodusen.
Det er også en god del spillvarianter du kan delta i.
Vi spilte en god del over XBox Live, og selv om det ikke var spesielt mange spillere der ute, gikk det hele i hvert fall veldig jevnt, uten lag eller hakking, og vi hadde det morsomt.
Det som er synd er at kontrollen ikke er optimal, selv om du justerer på sensitiviteten beveger karakteren din seg fremdeles alt for sakte, og det er ikke spesielt lett å treffe motstanderne hver gang.
Men for all del, flerspillerdelen virker ganske godt gjennomført, og mye morsommere enn singleplayer-modusen.
Ingen klassiker
Grafisk bærer spillet preg av å være utviklet med PlayStation 2 som den viktigste plattformen, fordi på den kraftigere XBoxen er grafikken dessverre ganske svak.
Lite detaljerte teksturer og spillermodeller imponerer ikke, vi vet at selv PlayStation 2 kan klare mye bedre (Killzone), for ikke å nevne Halo 2.
I det minste er Paul Oakenfolds musikkspor vellaget.
Goldeneye kunne vært så mye mer enn dette her.
Premissen åpner for masse kreativitet, hadde man utnyttet potensialet i et spill som handler om et Bond-skurk kunne vi fort endt opp med en klassiker som hadde slått til og med det første Goldeneye-spillet.
Men i stedet får vi bare nok et førstepersonsspill, med en grei enkeltspillerdel og litt bedre flerspillermodus.
Ingen av disse hever seg virkelig over andre spill som har kommet i det siste, og vi anbefaler at du titter på alternativer først.
For eksempel Halo 2.
Skal du ha et godt James Bond-spill, gå heller for Everything or Nothing.
| 0
|
200872
|
Jade Empire
Jade Empire har vært forhåndsomtalt som historiens største og mest fantastiske rollespill.
Vi har sittet med den ferdige versjonen i et par uker nå, og har gjort oss opp en mening lever Jade Empire opp til forventningene?
Jade Empire har uten tvil virket som et interessant konsept fra dag én.
Et massivt rollespill basert i Østens mytologi, med nydelig grafikk og åpen struktur
det må jo være fantastisk spennende!
LES OGSÅ:
Ikke minst hadde vi troen på utviklerne, det er tross alt ikke hvem som helst som står bak Jade Empire selveste Bioware, selskapet bak Knights og The Old Republic, Baldurs Gate og Neverwinter Nights.
De siste årene, mens Obsidian jobbet med den flotte oppfølgeren til Knights of The Old Republic, har rollespillgudene i Bioware studert 1300-tallets Kina og designet et spill verden ikke hadde sett maken til.
Ble det et vellykket prosjekt?
Ja.
Men vi må ærlig innrømme at det er en del av elementene i spillet som skuffer og irriterer litt.
Det kommer vi tilbake til snart.
Fiktiv bakgrunn
Spillets historie er altså basert i et land som heter Jade Empire, som selvsagt er tungt inspirert av Kina og andre, nærliggende områder.
Det er ikke et historisk korrekt bilde av tidsepoken, utviklerne har tatt seg mange friheter, og Jade Empire er fullt av både relativt avansert teknologi (flyvende maskiner) og magiske skapninger og demoner.
Veldig mye av inspirasjonen til karakterene og omgivelsene er hentet fra kung fu-filmer og litteratur, og utviklerne nevner selvsagt
Snikende tiger, skjult drage som en viktig kilde.
Selv om spillets verden ikke nødvendigvis stemmer med noe bestemt tid eller sted, har Bioware gjort en fantastisk jobb med å skape den riktige orientalske følelsen.
Vi har ikke spilt mange spill med den fjerne Østens mystikk som tema, og det er en frisk pust i spillverdenen.
Som i rollespill flest begynner du med å velge en karakter.
Det er ingen mulighet til å velge utseende eller klær på vedkommende, men du må plukke ut én av flere personligheter, både mannlige og kvinnelige.
Forskjellene disse i mellom er hvorvidt de fokuserer på rå styrke, hastighet, eller balanse mellom de to.
Alle har også to spesifikke kampstiler de kan fra før.
Historien i spillet begynner på en kampskole som ligger ved siden av en idyllisk og fredelig landsby.
Din karakter er den mest lovende studenten, som nyter stor respekt blant medelevene (med unntak av én).
Du får muligheten til å lære deg de grunnleggende kampteknikkene, få ditt første våpen, og etter hvert møte de første fiendene.
Om ikke lenge bryter helvete løs og din mester blir kidnappet av såkalte Lotus Assassins.
Du og et par venner følger etter, og krasjlander ved en litt større by, der historien fortsetter.
Det ultimate målet er hovedstaden, der mesteren blir holdt fanget, men det skjer svært mye både underveis dit, og etter at du har kommet frem.
Historien er lang, omfattende og veldig spennende, og i beste Bioware-tradisjon er det også plass til noen skikkelige overraskelser.
Vi skal selvfølgelig ikke diskutere historien videre, den er opp til deg å oppdage, men måten den blir fortalt på er kanskje det vi liker best med Jade Empire.
Vi blir fenget av fortellingen, og det driver oss videre
vi vil vite hva som skjer og vil gjerne utforske nye områder i spillet.
Ikke helt nyskapende
Det er ingen hemmelighet at strukturen i Jade Empire har mange likhetstrekk med KOTOR.
Hovedpersonen beveger seg fra område til område og utfører en hel rekke sideoppdrag i tillegg til hovedhistorien.
Oppdragene går stort sett ut på å hjelpe mindre viktige personer med deres problemer (mange av disse ekstraoppdragene er imidlertid fantastisk morsomme).
Dialogen foregår på samme måte som i KOTOR, med flere alternativer for hvert svar, og det er virkelig mye snakking i det spillet.
Kanskje litt for mye av og til.
Og til slutt
Jade Empire bruker den samme snill/slem-mekanikken som KOTOR, som til og med fremstilles på samme grafiske måte.
I stedet for å støtte enten den lyse eller den mørke siden av kraften, heller vår helt seg mot
den åpne håndflaten eller den knyttede neven.
Det er altså to filosofier, der den ene verdsetter dialog og snillhet, mens den andre favoriserer makt.
Denne fordelingen går i følge Bioware ikke direkte ut på å være snill eller slem, det er rett og slett to forskjellige måter å løse problemer på.
Det er ofte måten du behandler andre karakterer på som avgjør hvilken side du heller deg mot, og resultatet er at det er visse stiler og oppgraderinger som kun er forbeholdt de som støtter én bestemt filosofi.
Kampsystemet er som regel alfa og omega i ethvert rollespill.
Og det er her vi må klage litt på Bioware.
I våre øyne er kampsystemet for enkelt, for overfladisk og for mye actionorientert.
Det fungerer slikt:
Karakteren har tre forskjellige
krefter.
En av de av helse, og det sier seg selv at når du får juling, mister du helsen.
Den andre er Chi, og brukes til å lege deg selv, bruke magiske krefter, forandre formen din og bruke såkalt chi-modus, som gjør slagene dine kraftigere.
Den tredje er Focus, og benyttes til å entre en slags bullet time-modus, samt brukes når du slåss med våpen.
Alle de tre kan lades opp ved å plukke opp orbs som fiendene dropper, eller ved fontener du finner over hele verdenen.
Essensen i kampsystemet er stiler.
Det betyr rett og slett forskjellige måter å kjempe på.
Du får nye stiler etter hvert som du kommer lenger ut i spillet, og de varierer mellom våpen- support-, transformasjon- og magistiler.
Når du velger en våpenstil kan du bruke sverd eller andre våpen, transformasjonsstiler lar deg forandre deg til et stort monster som er mye kraftigere, magistilene går stor sett ut på å skyte ut prosjektiler, mens supportstiler gjør ingen skade i seg selv, men kombineres med andre for effektive comboer.
Samtlige stiler har selvsagt sine fordeler og ulemper når det gjelder styrke, hva slags ressurser de bruker opp og hvilke fiender de passer mot.
Du kan til enhver tid ha fire stiler mappet til Xbox-kontrolleren, og du bytter fritt mellom dem under kampene.
Stilene kan også oppgraderes etter hvert som du når nye nivåer.
Du kan også blokkere motstandernes angrep og utføre såkalte area attacks, som slår ut samtlige motstanderne i nærheten.
Ikke så dyp
Alt dette høres vel og bra ut på papiret, det er gode muligheter for å kombinere stiler, bruke focus- og chi-kreftene og transformere karakteren.
Problemet er at du kommer alt for langt med enkel og ukomplisert trykking på angrep-knappen, og til nød bytter stil hvis den gitte motstanderen tåler den mindre.
Til tross for tilsynelatende dybde i systemet er det egentlig relativt enkelt og det er for lett å banke de fleste motstanderne.
De eneste reelle utfordringene er bossene, men med et par forsøk klarer du å ta dem også.
Et kosmetisk problem med kampsystemet er også hvor tamt det hele ser ut.
Spillet handler om kampsporter, og vi vil se noen skikkelig spektakulære slag og spark og helter som flyr frem og tilbake akkurat som i gamle kung fu-filmer.
I stedet ligner det for det meste bare et vanlig slåssespill.
Dine styrker kan også forbedres via spesielle krystaller som plasseres i et amulett du bærer på deg.
Til å begynne med har du plass til tre krystaller, men etter hvert utvides plassen.
Krystallene øker dine kunnskaper, styrke, chi og så videre, og de sterkeste krystallene finner du gjerne etter viktige hendelser i spillet.
Krystallene og stilene er omtrent det eneste i spillet som faktisk kan endres og justeres på.
Når du når et nytt nivå kan du bruke poengene på å styrke karakteren din og oppgradere stilene, men det er ikke spesielt mange flere justeringer du får gjort.
Entusiaster av statistikker, oppgradering av våpen og nøyaktig tilpasning av karakteren vil bli skuffet av Jade Empire, og vi synes også at spillet ligner mer et lett action-rollespill enn en skikkelig tung og dyp opplevelse vi forventet oss.
Du blir omtrent til enhver tid fulgt av én venn.
Selv om ditt følge består etter hvert av en hel gjeng med karakterer, kan du bare ha med én om gangen, og de kan utfore en av to funksjoner.
Enten slåss de ved siden av deg (og gjør knapt noen skade), eller fungerer som support og lader opp din helse eller chi i kampene.
De er altså halvveis nyttige som support, men vi skjønner strengt tatt nesten ikke poenget med å ha med disse menneskene.
Du kan heller ikke oppgradere dem eller gi dem nytt utstyr, de bare er der...
For å si det kort Jade Empire har en fantastisk stemning, historie og masse underholdende tilleggsoppdrag, men mangler dybden til KOTOR eller til og med Fable.
Det er rett og slett litt for lite utfordrende og tankevekkende.
Fabelaktig verden
Grafisk sett er vi veldig fornøyd med Jade Empire.
Omgivelsene er ofte utrolig pene og meget godt designet.
Skolen på begynnelsen av spillet er blendende vakker, det samme er Tiens Landing eller bydelene rundt Imperial City.
Selv om teksturene rent teknisk ikke er verdens skarpeste, og animasjonene av og til er mangelfulle, er hele spillet gjennomsyret av godt håndverk og nydelige utsikter.
Vi liker også de subtile lyseffektene på personene i spillet, som får dem til å se enda mer levende ut.
Dessverre er det ett stort teknisk problem med Jade Empire, og det er de grusomt lange lastetidene.
Det er virkelig galskap til tider, å måtte vente i minutter for at et nytt område skal lastes inn, spesielt hvis du har gått feil.
Når det gjelder lyd, er selve mengden av dialog som er innspilt imponerende.
Stemmeskuespillet varierer mellom meget bra til middels, spesielt reagerer vi på noen karakterer som har litt for tykke amerikanske aksenter, som passer merkelig til spillets asiatiske setting.
For det meste gjør skuespillere likevel en god jobb, og husk å se opp for en glimrende gjesterolle fra John Cleese i en av sideoppdragene!
En god del av personene du møter underveis snakker også et eget språk Bioware har utviklet spesielt for dette spillet.
Det var en tabbe, vi synes det bare høres irriterende ut.
Konklusjon
Så er Jade Empire en revolusjonerende rollespillopplevelse?
Nei, det er et ganske overfladisk RPG-light som bruker mye av det samme rammeverket som KOTOR, og egentlig ikke tar sjangeren videre.
Vi synes at mangelen på statistikker, for ukomplisert kampsystem og ubrukelige kompanjonger ødelegger helhetsinntrykket.
Og vi river oss i hårene på grunn av lastingstidene.
Men nå høres vi veldig negative ut og Jade Empire er egentlig et flott spill.
Det har en glimrende historie, fantastisk setting, genialt morsomme sideoppdrag, god dialog og fin grafikk.
Vi lever oss inn i spillets verden og har lyst å fortsette, og begynne på nytt for å eksperimentere med andre stiler og personligheter.
Hadde det bare vært litt dypere, ville det vært en klassiker.
Men per i dag er det et godt laget action-RPG, og vi anbefaler det uansett!
| 1
|
200874
|
HTC Desire S
Taiwanerne har snart sluppet flere mobiler enn det finnes fjell over 1000 meter i Norge, men det gjør ikke noe så lenge det blir så bra som dette.
Det er forsåvidt mange ting som skiller Googles operativsystem, Android, fra Apples iPhone, men én av hovedforskjellene er likevel det vanvittige tempoet som toneangivende produsenter som HTC, Samsung og LG spyr ut Android-mobiler.
Innholdsfortegnelse:
Faller mellom to stoler?
Elegant over altEnda bedre SenseIngen sinkeKamera som overdriver littFlott karttjenesteSikkerheten svikterKonklusjon
Samsung Galaxy S II
Spørsmålet er bare om HTC Desire S klarer snike seg inn i et slags øvre mellomsjikt, hvor det begynner å bli veldig fullt med toppmodeller, som i tillegg til å ha nesten samme pris også er lynraske.
Faller mellom to stoler?
For i motsetning til allerede nevnte Galaxy S II, og forsåvidt også LG Optimus 2X, er dette "bare" en mobil med énkjerneprosessor.
Svært enkelt og svært folkelig betyr det simpelthen at den er tregere enn modellene vi allerede har nevnt.
Desire S blir rett og slett blåst ut av vannet av både Samsung og LG.
Regnestykket blir enda litt mer komplisert ved at HTC selv lanserer en, på papiret, råtass av en mobil - Sensation - i løpet av juni.
Den blir riktignok en del dyrere enn Desire S, i tillegg til å ha en betydelig større skjerm.
Desire S sin skjerm måler 3.7 tommer, Sensation blir på hele 4.3 tommer (samme som Galaxy S II, men med enda høyere oppløsning).
De som ikke liker at mobilen sprenger istykker bukse- eller jakkelommer har allerede funnet et argument for mer beskjedne Desire S.
Kvaliteten på displayet er det ingenting i veien med.
Fargemetningen, skarpheten og lysstyrken er strålende.
Elegant over alt
Utseendet til Desire S har vi i alle tilfelle lite å utsette på.
Selv om enkelte i redaksjonen synes den er kjedelig (vi ser på deg, desksjef Paulsen), har vi likt den nesten Jay Leno-aktige kjeven nederst på mobilen helt siden Desire kom i sin opprinnelige utgave for et drøyt år siden.
Den oppleves ikke like tydelig denne gang, men du ser den garantert likevel.
Borte er dessuten det lille scrollhjulet nederst på mobilen.
Nå følger Desire S samme mal som mange andre mobiler, med bare fire navigasjonssymbol nedenfor skjermen (hjem, meny, tilbake og søk), mens et såkalt unibody-design der dekselet er støpt i én form tilfører mobilen enda noen centimeter med eleganse.
Minnekortplassen er fortsatt plassert på innsiden (tungvint for de få som bytter ofte), mens skjermen har beholdt samme antall punkter som på forrige modell (480 x 800).
Byggekvaliteten er det ingenting å si på, mobilen føles både elegant og solid på én og samme tid.
Desire S har siste versjon av Android, versjon 2.3.3, også kjent som Gingerbread, i tillegg til siste versjon av Sense, et slags "lag" med tilleggsprogramvare og -funksjoner utviklet av HTC.
Enda bedre Sense
Vi har sansen for Sense, og det sier vi ikke bare fordi det er morsomt å si høyt.
Android er i ferd med å bli et svært bra operativsystem for mobiler, men det betyr ikke at det ikke har rom for forbedringer.
Noe såpass trivielt som å samle alle epost-kontoene i én enhetlig innboks er for eksempel fortsatt ikke standard i Android.
Det har HTC ordnet opp i, slik at du kan lese både jobbmail og privatmail (og andre mailkonti) samtidig.
Andre fikse idéer som ligger pakket inn i Sense er automatisk høyere ringelyd hvis mobilen legges i veska eller ryggsekken (som så blir lavere igjen idet du tar den ut), sammenfletting av Facebook-kontakter med kontaktlista (slik at du blant annet kan få beskjed om at vedkommende som ringer har bursdag i dag), lokale kartdata (slik at du slipper å bruke nettforbindelsen når du navigerer) og andre avanserte kart- og kompasstjenester, og automatisk stillemodus når du snur mobilen fra ene til andre siden.
HTC har også beholdt det lille, diskret varsellyset øverst til høyre for skjermen.
Det blinker eller lyser ved viktige anledninger, som hvis du for eksempel har mottatt en melding eller gått glipp av en samtale.
Ingen sinke
Til tross for at Desire S altså ikke kan skilte med den raskeste prosessoren, er ikke dette noe som oppleves som et problem ved daglig bruk - snarere tvertimot.
Mobilen føles overraskende hurtig, og vi har ikke sett tegn til forsinkelser eller andre irriterende småstopp underveis.
Nettleseren er naturlig nok ikke like rask som fartsfantomet Galaxy S II, men det skulle bare mangle.
Du kan heller ikke spille av HD-videoer, ihvertfall ikke uten hakking eller forsinkelser, hvilket betyr at du må konvertere eventuelle 720P eller 1080P-videoer du ønsker å bruke før de legges over på enheten.
Tunge multimediabrukere som ønsker en Android-mobil bør med andre ord vurdere raskere modeller.
Ellers mangler ikke Desire S noe.
Allerede nevnte epost-støtten er utmerket, nytteprogramvaren tilbyr alt fra redigering av Office-dokumenter til e-bokleser, lommelykt, PDF-leser, og du kan selvfølgelig bruke Flash i nettleseren.
Det er fortsatt ikke en sømløs affære på tregere mobiler, men som nødløsning fungerer det.
Kamera som overdriver litt
Virkeligheten er som regel finest hvis en pynter litt på den (selv om fisken jeg fanga forrige sommer faktisk var så stor), men hvis en pynter for mye nærmer en seg plutselig en verden som likner litt for mye på, tja, en tegneserie.
Bilder tatt med HTC-kameraet på fem megapiksler ser svært bra ut på den 3.7 tommer store mobilskjermen,nesten for bra ut.
Etter at bildene er hentet over på Macen og en studerer bildene på en betraktelig større skjerm falmer derimot inntrykket en del - først og fremst fordi bildene gjør alt annet enn å falme.
HTC mener bildene skal være fulle av farger, og har derfor justert opp fargemetningen ørlite for mye.
Det er ikke synlig på alle bildene en tar, men du ser fort at for eksempel blå himmel med skyer blir for blå, og at trær gjerne blir for grønne.
Støynivået er akseptabelt, selv om innendørsbilder er litt mer kornete enn vi ser på de aller ypperste kameramobilene.
Lysbalansen er heller ikke veldig god, og tar du bilder av områder med like store deler sol som skygge tar gjerne førstnevnte overtaket, med det resultat at store deler av bildet undereksponeres.
Den middelmådige lysbalansen er også tydelig når en bruker kameraet til å filme HD-video (720p).
Videokvaliteten er forsåvidt god, til dels meget god, men ved panorering fra områder med mye lys til områder med litt mindre lys er overgangen alt annet enn elegant.
Lysbalansen tilpasser seg langsomt, og du kan se på videoen under hvordan lysforholdet nærmest pusler seg tilbake del for del idet en panorerer fra en solfylt himmel til mørkere partier.
Du kan se bilder tatt med HTC Desire S sitt kamera her: 1, 2, 3, 4, 5, 6.
Du kan se video filmet med HTC Desire S her: video.
Flott karttjeneste
Det er verdt å bruke litt tid på karttjenesten som følger med Desire S.
Den er, som nevnt innledningsvis, en del av Sense-pakken, og kommer med blant annet fullstendig norgeskart.
Dermed slipper du å kontinuerlig laste ned kartdata hvis du for eksempel bruker mobilen som GPS i bilen.
Nedturen er at en kun får 30 dager gratis hvis en ønsker å bruke det HTC kaller "førsteklasses navigering", som vil si stemmenavigering kombinert med lokale, allerede nedlastede kart.
Det er også mulig å kjøpe ekstra kartpakker for kortere perioder, eller for alltid.
Dette gjøres fra selve kart-appen.
Såkalte "interessepunkter", eller "POI" ("Points Of Interest") om du vil, finner du også her, og listen er lang.
Designet på appen er utmerket, og selv om vi vet at HTC kan sin presentasjon og er flinke på brukergrensesnitt, er det alltid hyggelig å bruke GPSer som ikke ser ut som de ble tegnet med sløv gråblyant på en serviett fra McDonalds.
Sikkerheten svikter
En i utgangspunktet fin funksjon i Sense er sikkerhets- og lokaliseringsstyringen.
Den kontrollerer du fra nettleseren (htcsense.com).
Brukeren opprettes via mobilen, og deretter kan du for eksempel styre videresending av meldinger og viderekobling av anrop.
Du kan også låse mobilen hvis den blir stjålet eller hvis du mister den, og, skulle du somle den bort i sofaen eller på soverommet, kan du sende den et varselsignal slik at du kan gå etter lyden slik en sporhund går etter lukta.
Dette er teorien.
I praksis fungerer det ikke, slik det heller ikke gjorde forrige gang vi testet dette – da med HTC Incredible S.
Når vi låser mobilen får vi ingen tilbakemelding på at den faktisk er låst, selv om det påstås på htcsense.com at lås er foretatt.
Det ble den aldri så lenge vi testet funksjonen.
Videreformidling av anrop fungerer heller ikke, selv om det påstås at tjenesten er aktivert.
Pussig nok så virker varselsignaldelen som den skal.
Hvis HTC får dette til å virke er det en strålende tilleggstjeneste, som dessuten er gratis, men slik ståa er nå bør de vurdere å kutte ut htcsense.com i de delene av verden hvor det åpenbart ikke fungerer.
Konklusjon
HTC gjør det ikke så veldig lett for forbrukerne når de denne måneden lanserer en så attraktiv mobil som Desire S, mens de neste måned kommer med HTC-mobilen over alle HTC-mobiler, som de i tillegg har gitt det forlokkende navnet Sensation.
Skal du bruke en tusenlapp mer på Sensation neste måned, eller skal du kjøpe Desire S nå?
Det er selvfølgelig vanskelig å gi et skikkelig svar på nå.
Vi har fortsatt ikke testet Sensation, og det finnes alltid en mulighet for at et nytt produkt skuffer.
Den påståtte sensasjonen har dessuten betydelig større skjerm, og det er faktisk ikke alle som synes det er hyggelig å dra på 4.3 tommer i lommen.
Desire S er nemlig en veldig bra mobil.
Kameraet skuffer ørlite, og HTCSense.com fungerer rett og slett ikke som det skal.
Bortsett fra det er det veldig mye å like her.
Sense-skallet blir bedre og bedre, og fyller ut mange av hullene i Android 2.3.
Skjermen er strålende, og formfaktoren gjør at den ligger godt i hånda.
Samtalekvaliteten er utmerket, og tastaturet og ordlista er noe av det beste vi har vært borti.
Prisen er grei, men hadde HTC satt den enda litt lavere hadde dette vært enda mer fristende for enda flere.
HTC Desire S
| 1
|
200876
|
New Balance 854
Tung, men driftssikker.
Folkelig og trygg.
Ikke blant de kjappeste.
Denne skoen er en Volvo 740 stasjonsvogn.
Du får ikke mange svar fra asfalten med disse skoene på beina.
LES OGSÅ:
Mye av frasparket "tas" nemlig av støtdempingen.
Ingen fartssko, selvsagt.
Det er ikke det den er laget for, men selv som mengdetreningssko er den tung og en tanke dvask å løpe med.
Skoens hoveddeler:
Mellomsåle av varmekomprimert EVA.
Støtdemping foran og bak av Abzorb, som skal ta opp støt uten å gi rekyl.
RollBar, et stabiliserende element på skoens innside, motvirker overpronasjon
Overdel av kunstlær og mesh.
Støtdemping bak/foran:
New Balance 854 har støtdemping nok for tungvekterne blant oss, de over 80 kilo.
I tillegg motvirker skoen sterk overpronasjon.
Skoen er blant skoene vi har løpt med som har mest støtdemping.
Den bør passe selv de som ikke kan tenke seg å løpe med lettvektssko.
Tross dette ble det for lettvekterne blant testerne, som veier henholdvis 68 og 71 kilo, i meste laget med demping.
Tredjemann, som veier over 80 kilo, trivdes bedre med skoene.
Effektivitet/fartsfølelse:
Det er nesten gitt:
Du får ikke særlig mye føling med underlaget med disse skoene på beina.
Dermed blir frasparket ikke veldig effektivt.
Fokuset her er lagt på beskyttelse, ikke ytelse.
Det kunne ha vært "verre".
Både mellomsålen m/Abzorb-materialet og yttersålen er såpass myk at det gir en viss løpsfølelse.
Kanskje ligger noe av skoens popularitet nettopp her?
Stabilitet/passform:
Skoene er brede både foran og bak, og sånn godt tilpasset brede føtter.
Bakdelen er at grepet rundt hælen ikke blir fullt så fast som vi skulle ønske.
Skoene glipper ikke, men føles likevel litt vel slakke rundt achillesen.
Stabiliteten er middels.
Skoen er tilpasset overpronerere.
Testerne meldte at skoen ikke er så ekstrem i så henseende som enkelte andre sko.
Løpere som overpronerer bare litt, kan fint trives godt med New Balance 854.
Sålegrep asfalt/grus:
Yttersålen tar akseptabelt tak i asfalt og hard grus, men gir mindre grep på skogsveier.
Vekt:
Disse føles tunge og noe klumpete på foten.
De føles tyngre enn de er for lette og mellomtunge løpere.
Utseende:
A4 eller deromkring.
Her har New Balance satset på det trygge og velkjente.
Ser ut som sko for lange turer langs vinterveiene.
Konklusjon/løpsfølelse:
Solid støtdemping, men kan ikke brukes til rask løping.
En typisk arbeidshest.
Tung og trygg.
Denne testen er basert på fjorårets utgave av skoen.
| 0
|
200879
|
Apple Macbook Air 11"
Nærmest en maktdemonstrasjon i design.
Nye Macbook Air er helt unik.
Den så veldig besnærende ut da Steve Jobs viste den frem, men i løpet av noen dager med testing er inntrykket ytterligere forsterket.
Heldigvis for Apple har de siste oppgraderingene også gjort at Macbook Air nå er blitt kjapp nok for de fleste.
Og den imponerer på flere vis.
Blant annet er batteriløsningen enestående, med 5 timers ordentlig bruk og inntil 30 dagers stand-by, der maskinen er klar til dyst med en gang du åpner lokket.
Ekstremt tynn
Som med de fleste Macbook-maskiner som er produsert de siste åra, er også Macbook Air laget i såkalt unibody-design, som betyr at maskinen er frest ut fra ett stykke aluminium.
På sitt tykkeste måler maskinen snaue 1,7cm og måler bare 2,7mm i den smaleste enden.
11-tommeren (som vi har testet) veier bare 1,06kg, og føles ikke tyngre enn en iPad, selv om den veier 300 gram mer (i forhold til 3G-versjonen).
Med andre ord snakker vi om en ultraportabel maskin som er veldig lett og liten å ha med seg på tur.
Allikevel er denne utgaven "stor nok" - skjermen er 11,6 tommer diagonalt, og oppløsningen på 1366x768 piksler.
Og - den kanskje største fordelen er at tastaturet er nøyaktig like stort som det er på en 17" Macbook pro, så her er fortsatt komforten bevart.
Dog har ingen av de nye Macbook Air-maskinene bakgrunnsbelyst tastatur, som er å finne i øvrige Macbook-modeller.
Ingen harddisk
At iPad har vært inspirasjon for produktutviklingen av Macbook Air er det ingen tvil om.
Maskinen har nemlig ingen harddisk, men flashminne som er loddet direkte på hovedkortet.
Det betyr at Macbook Air er lynrask på flere bruksområder (operativsystemet lastes på 5-6 sekunder rett ut av boksen), og kopiering av filer og den slags går selvsagt lynraskt.
Ulempen er at lagringsplassen ikke er allverden (64GB og 128GB er tilgjengelig for 11-tommersutgaven), og dette må du ta stilling til ved bestilling, siden det ikke er mulig å oppgradere lagringsplassen senere, utover å koble til en ekstern harddisk, selvsagt, men da forsvinner mye av portabiliteten.
Dette er dermed ikke nødvendigvis maskinen for deg som samler på store filer av .mkv-typen, tar fryktelig mye bilder eller foretrekker et stort MP3-arkiv fremfor Spotify.
Imponerende batteri
Apple har blitt strengere mot seg selv når de oppgir batterilevetid, og på Macbook Air hevder selskapet at maskinen skal holde til 5 timer med "trådløs produktivitet", altså der du er koblet på et trådløst nettverk og bruker nettleser etc.
Vi opplevde faktisk få mer enn de oppgitte fem timene (hvis du dimmer skjermen litt varer batteriet lenger), og det elegante er at maskinen knapt bruker strøm når du klapper igjen lokket - faktisk tar det en måned før batteriet brukes opp når du har klappet det igjen, og åpner du det er maskinen klar til dyst på under ett sekund.
Den nye utformingen har også fått plass til 2 USB-porter (forrige utgave av Macbook Air hadde kun én, og den var plassert under et litt uhendig lokk), samt en Mini displayport-utgang slik at du kan koble på en ekstern skjerm (opptil 2560x1600 støttes).
Maksinen har også Bluetooth, og dermed kan du f.eks. koble til tastatur, mus, skjerm og eksterne høyttalere og bruke den på hjemmekontoret.
Multitouch-styreflate
En annen, og etter vår mening, undervurdert fordel med Macbook er styreflaten.
Den har støtte for Multitouch (registrering av flere fingre på en gang) og kan brukes svært så effektivt.
Eksempelvis kan du skrolle en webside opp og ned med to fingre, gå frem og tilbake med tre fingre, vise skrivebordet eller alle kjørende programmer med fire fingre etc.
I tillegg kan du bruke klypefunksjonen for å forminske eller forstørre bildet (på samme måte som på iPhone), bruke to fingre for å rotere (f.eks. i Photoshop) etc.
Kombinerer du dette med BetterTouchTool, kan du lage deg noen ganske snasne snarveier i forskjellige programmer.
I tillegg er maskinen svært stillegående, og det er nærmest umulig å høre noe lyd fra den ved vanlig bruk, selv når vi holder maskinen inntil øret og virkelig lytter.
Den suser riktignok litt ved hard belastning (avspilling av HD-klipp etc.), men den blir sjelden varm utover det som er komfortabelt å ha i fanget.
Noen vil kanskje savne optisk drev, men for undertegnedes del har det i hvert fall blitt stående ubrukt i månedsvis, siden det aller meste av data nå enten lastes ned eller leveres på minneplugger.
Faktisk følger det med en minneplugg for å gjenopprette systemet igjen også.
Ikke et lyntog, men allikevel kjapp
Til vanlig, lett bruk (nettsurfing, epost, musikk etc.), føles Macbook Air svært rask, men det er ikke til å stikke under stol at prosessoren i 11-tommeren bare snurrer på 1,4GHz, og at maskinen derfor ikke er myntet på tyngre bruk.
I stedet for å vise en drøss med tall fra syntetiske tester, illustrerer vi heller med noen praktiske eksempler.
Sammenligningsmaskinen er en 17" Macbook pro av nyeste sort, dvs med 2,53GHz Intel Core i5-prosessor, 4GB RAM og 500GB harddisk som snurrer på 5400rpm.
Konvertere et filmklipp til iPod-format
Vi lastet ned programmet Handbrake på begge maskiner og konverterte et filmklipp i H.264/mkv-format (totalt 159 MB) til iPhone-format (predefinert forhåndsvalg).
Dette er en operasjon som først og fremst drar nytte av prosessoren.
Macbook Pro 17" - 52s.
Det er hovedsaklig på denne type øvelser prosessoren i Macbook Air kommer til kort.
Duplisere stor fil
Her er lagringsmediet i fokus.
Vi brukte enkelt og greit OSX' innebygde funksjon for å duplisere en fil på 936MB og tok tiden.
Macbook Pro 17" - 28s.
Macbook Air 11" - 9,5s.
Som du ser er Macbook Air, som forventet, vesentlig kjappere på rene diskoperasjoner og både leser og skriver 1GB på under 10 sekunder.
Importere bilder til iPhoto
Denne øvelsen kombinerer diskhastighet og øvrig maskinkraft.
Vi importerte 112 .jpg-bilder (totalt ca 780MB) til iPhoto '11 (test kommer senere) og tok tiden:
Macbook Pro 17" - 53s.
Som du ser kommer Macbook Air til kort med tanke på videokonvertering, men klarer seg altså bra og vel så det i øvrige tester, og det mot en maskin som koster det dobbelte.
HD-avspilling?
Et spennende moment med årets utgave av Macbook Air er selvsagt hvorvidt den er kraftig nok til å spille av HD-materiale uten å hakke.
Vi spilte av en rekke testfiler, både Quicktime-filmer i 720p/1080p og H.264/mkv i 1080p, og alt gikk som smurt.
Vi brukte for øvrig Mac-mediesenteret Plex, som også støtter GPU-aksellerasjon.
Selv den letteste Macbook Air er altså kapabel til å spille av HD-materiale uten problemer.
Faktisk er den helt OK til spillbruk også - ikke til de hotteste 3D-shooterne i full oppløsning, men skjermkortet overrasket oss faktisk positivt etter å ha prøvd et par enklere spill.
Pris
Det er vanskelig å vurdere Macbook Air prismessig mot andre maskiner.
Har du først 8500 kroner å rutte med for en bærbar PC, får du selvsagt både raskere prosessor, mer minne og større diskplass om du går for en Windows-basert PC.
Eksempelvis selger Komplett en Lenovo IdeaPad U160 over to tusen kroner billigere enn den billigste Macbook Air-utgave.
Maskinen har like stor skjerm og oppløsning, men du får en Core i3-basert prosessor (bedre enn Core 2 Duo, som Macbook Air har), 500GB harddisk (vs 64GB på den billigste Macbook Air, men dette er altså flashminne og kan ikke sammenlignes), 4GB RAM (vs 2), kortleser (kun tilgjengelig på 13"-utgaven av Macbook Air) og kablet nettverk.
Maskinen kjører Windows 7 home premium.
Derimot er Lenovo-maskinen tyngre (1,4kg vs 1,06) og 2,3cm høy (vs 1,68=>0,27).
Skjermkortet er også bedre på Macbook Air, og man må også ta med følgende faktorer i regnestykket:
iLife '11
- Denne følger med alle nye Apple-maskiner og er en pakke bestående av et program for organisering av foto (iPhoto), for redigering av filmer (iMovie), musikklaging (Garageband), DVD-laging (iDVD) og hjemmesidesnekring (iWeb).
Vi kommer tilbake med tester av iPhoto '11 og iMovie '11, men kan uansett si at dette faktisk er meget gode programmer.
Multitouch-styreflate
- Styreflaten på Macbook er overlegent alt annet vi har prøvd, og med multitouch-muligheter gjør den deg ekstra produktiv.
30-dagers stand-by
- Macbook Air er umiddelbart tilgjengelig så fort du flipper opp lokket.
I tillegg til andre ting som Exchange-støtte direkte i OSX
(Office-pakke nødvendig i Windows), snedige løsninger som Magsafe-lader (magnetisk slik at den bare faller ut hvis noen snubler i ledningen i stedet for at maskinen går i gulvet) etc.
Priser på Macbook Air: 11", 1.4GHz, 2GB RAM, 64GB flashminne: 8490,- 11", 1.4GHz, 2GB RAM, 128GB:
9990,- 13", 1.86GHz, 2GB RAM, 128GB:
10990,- 13", 1.86GHz, 2GB RAM, 256GB:
13490,-
Altså betaler du 1500 kroner ekstra for 64GB ekstra flashminne på 11-tommeren og 2500,- ekstra for 128GB ekstra flashminne på 13-tommeren.
Sammenligner vi dette med en SSD-disk, er dette noe dyrere enn f.eks. SSD-disken fra OCZ, men allikevel ikke avskrekkende.
Konklusjon
Mens tidligere generasjoner Macbook Air var vesentlig lavere spekket sammenlignet med andre maskiner i samme prisklasse, er årets utgave et svært spennende produkt.
At Apple har byttet ut harddisk med flashminne gjør at maskinen presterer meget godt i dagligdags bruk, på tross av at prosessorhastighet og øvrige spesifikasjoner ikke er allverden.
Som en ultraportabel maskin i øvre prisklasse savner vi først og fremst støtte for 3G, som virkelig ville ha gjort maskinen komplett.
Det er også et lite savn at man på 11-tommeren ikke får med SD-kortleser (følger med 13-tommersversjonen), og du er nødt til å bestemme deg for størrelse på lagringsplassen ved kjøp - her er det ingenting som kan oppgraderes i etterkant.
Er dette noe du kan leve med, bør du absolutt vurdere den siste generasjonen av Macbook Air.
Maskinen yter "godt nok" for de aller fleste behov (og vel så det), den ser helt smashing ut (du skulle bare ha visst hvor mange som fikk veldig, veldig lyst på en i testperioden), og vi lar oss også imponere av batteriløsningen, der batteriet varer lenge, men der maskinen omtrent ikke bruker strøm når du klapper igjen lokket, til tross for at den er klar til dyst nærmest umiddelbart etter at du åpner det igjen.
Det er veldig fristende å trille en sekser på terningen til det vi på mange måter anser som det mest spektakulære PC-produktet på lang tid, men vi klarer under tvil å begrense oss til en sterk femmer.
Sjelden har du fått så lite Mac for pengene.
Og det er positivt ment.
Apple MacBook Air (Sve) - 1,4GHz DC 2GB 64GB 11,6"
| 1
|
200880
|
Endelig kjørt:Opel Mokka
Vi har kjørt bilen som kanskje er Opels reddende storselger.
Eller er den bare en våt drøm?
Små-SUV-markedet har vokst seg kraftig og stort, særlig de siste par årene.
Bare i 2011 solgte Mitsubishi cirka 3.700 biler av sin daværende nykomling, ASX.
Deretter kom Subaru XV, Peugeot 4008 og flere andre biler inn i segmentet.
Nå er det Opel Mokka som står for tur.
Spørsmålet er om den kommer for seint, og om den holder mål satt opp mot konkurrentene.
Jo da, ikke verst
Etter å ha prøvekjørt de viktigste norgesmodellene av Mokka er vi ikke i tvil.
Bilen har absolutt noe i markedet å gjøre:
Den byr på mer godfølelse enn mange av de andre i klassen.
Det sørger et trivelig interiør for, i kombinasjon med smarte løsninger, kjøreegenskaper som er fullt på høyden, og utstyr som til nå knapt har vært å oppdrive i klassen.
Problemet er at det koster.
Du må være villig til å legge nær 350.000 på bordet for å få en anstendig modell.
I den prisgruppen er det mye å velge mellom.
Liten, men stor
Mokka er basert på en b-segment plattform, noe som fra Opel betyr Corsa.
De fysiske målene forteller at bilen har en begrenset total lengde på 4,28 meter, og en akselavstand på 2,55 meter.
Som SUV er den nødvendigvis noe mer høyreist enn en vanlig b-segment bil, det samme er bakkeklaringen, ettersom den tross alt skal fremstå som en fullverdig SUV og firehjulstrekker.
Se mer av Mokka:
Bensin, eller diesel?
Mokka blir å få med med to- eller firehjulsdrift, avhengig av motorisering, og der har du tre alternativer å velge blant.
To bensin, og en diesel.
Bensinalternativene er en 1,6-liter på 115 hk, som kun blir å få med forhjulsdrift, samt en 140 hesters 1,4-liter turbomaskin på 140 hk.
Sistnevnte blir kun å få i kombinasjon med firehjulsdrift.
Sist, men ikke minst finner vi en 1,7 CDTi dieselmotor på 130 hk.
Denne kan leveres med valgfritt to- eller firehjulsdrift, men det er kun de manuelle versjonene som leveres med Stop/Start-funksjon.
Det lille ekstra
Firehjulsdrift kan leveres på manuell versjon av begge de sterkeste motorene, men fås altså ikke i kombinasjon med 1,6-literen på 115 hk.
Heller ikke i kombinasjon med automat.
Ønsker du automat er det faktisk bare dieselen 1,7CDTi med forhjulsdrift som gjelder.
4x4 systemet leverer normalt 100 prosent av kreftene til fremhjulene, men ved behov forflyttes opptil 50 prosent til bakhjulene.
Dette tyder på at systemet er av enkel karakter i forhold til eksempelvis de nyere generasjoner av Haldex-systemene.
Likevel vil nok systemet gjøre en helt grei jobb for de kundene som kjøper en bil av denne typen, og som trenger litt ekstra hjelp fra tid til annen.
Smart og komfortabel
Et viktig poeng når man lager en bil som dette er at den blir praktisk.
Der har Opel lykkes veldig bra.
Bilen er full av smarte løsninger, og du finner små og store oppbevaringsrom overalt.
Hele 19 i antallet, skal det være.
Det øvrige interiøret gjør det lett å finne seg til rette, og bak rattet er ergonomien bra.
Med de rette forsetene på plass får du også uttrekkbar sittepute.
I små biler som dette er det ofte korte små sitteputer, men her har du alle fasiliteter på plass, inklusive elektrisk justering.
Fornuftig, men begrenset
Bagasjerommet i Mokka har en økonomisk og fornuftig utforming.
Bakseteryggene kan legges ned i 40/60-splitt, og blir tilnærmet flatt frem til forstolene når alt er lagt ned, og det er merkverdig stort volum på det som da fremstår i lasterommet.
Dette er ikke noe som Mokka er alene om, men biltypen generelt.
Det betyr likevel ikke at den utnyttbare plassen er formidabel, for mye av volumet blir luft i høyden, plass som sjelden kommer særlig til nytte.
Likevel måler bagasjerommet 356 liter på papiret, og det er før stolleken har begynt.
Baksetet byr for øvrig på to fester for Isofix, og når det er sagt, så passer nok bilen bedre for de med små barn enn store.
I hvert fall de aller største.
Som søster, så bror
Opel Mokka er i det store og hele samme bil som Chevrolet Trax og Buick Encore.
Av dette trespannet er det kun Opel og Chevrolet som skal selges i Europa, og Chevrolet blir av disse nevnt som den billigere versjonen av Opel Mokka.
Det var derimot Buick Encore som kom først på markedet av disse tre, dog på den andre siden av Atlanterhavet.
Av Opel og Chevrolet blir som sagt sistnevnte den enklere utgaven, og vil ha mindre utstyr å skilte med enn Opel Mokka.
Bekreftet lik
Opel forsøker å skape et bilde av at det er store forskjeller på Mokka og Trax, hovedsakelig for å rettferdiggjøre de som forventes å bli en prisforskjell i Opels disfavør.
Vi har derimot snakket med mannen som har ansvaret for motor og drivlinje på Opel Mokka, Marcus Lott.
På spørsmål om hva som er forskjellene ramset også han opp alt som skiller Mokka og Trax.
Når vi så spør om de konkrete forskjellene i motor og øvrig drivverk innrømmer han at alt er likt.
Til og med oppsett av chassiset er identisk, uten at det er noe negativt i dette.
For deg som forbruker blir det bare lettere å sammenligne hva du får for pengene.
Made by who?
Det er også mye som tyder på at det er Chevrolet som har hatt oppgaven med å utvikle drivlinjen.
Da vi spurte den samme Marcus Lott om hvilket firehjulsdriftsystem bilen var utstyrt med, kunne han ikke svare på om det var Haldex eller et annet system uten å sjekke nærmere.
Da er det lite trolig at han har hatt så mye med utviklingen av bilen å gjøre, men fått den servert fra moderfirmaet GM.
Der Mokka og Trax faktisk skiller seg fra hverandre er naturligvis designen, både innvendig og utvendig, samt en del utstyr som er å få på Mokka, ikke på Trax.
Deriblant finner vi systemene for linjeskiftvarsling, downhill-assist kontroll, underholdningssenteret, og en del andre mindre ting.
En rask titt inn i Trax viser tydelig at den er den enkle utgaven av søsknene.
Mokka ser betydelig mer påkostet ut.
Se de tekniske løsningene:
Drar seg på
Har du 240.000 kroner (pluss leveringsomkostninger) å rutte med, så kan du få deg en Opel Mokka, riktignok av kjipeste sort.
Da får du en Essentia utstyrsversjon, 1,6-literen under panseret, og drift kun på fremhjulene.
En slik innstegsmodell har stålfelger som standard, og ellers lite spennende utstyr å vise til.
Denne er rett og slett bare ment som en prissetter.
De fleste bilene som faktisk triller ut fra en forhandler vil helt sikkert ha rundet 300.000 kroner, med god margin.
Storselgeren i Norge vil helt sikkert ha firehjulstrekk, noe som igjen betyr at du har valgt dieselmotoren eller bensinmotoren 1,4T.
Da bikker du 305.000 kroner, uansett hvem av dem du velger, men med på kjøpet får du også utstyrsversjonen Enjoy.
Ønsker du å legge på til Cosmo utstyrspakke, så koster 1,4-literen 334.000, og dieselen 340.000.
Da har begge firehjulsdrift.
Spørsmålet er da om det faktisk er Mokka du skal ha når du begynner å nærme deg 350.000 kroner.
Gjør seg ikke bort
Også ute på veien viser Mokka seg fra en god side.
Chassiset er fint oppsatt i god kombinasjon mellom det komfortabel og sportslige, og sånn sett er det lite interessant hvem det egentlig er som har konstruert det.
Det er stramt og fint, med andre ord.
De som er motstander av elektrisk servostyring blir antagelig ikke noe mer overbevist av dette.
Særlig dieselutgaven viste seg fra en nervøs side rundt nullpunktet, og vi ble sittende å korrigere hele tiden.
På andre versjoner vi prøvde var dette borte, så vi velger å tro det var den ene utgaven.
Stor inni, liten utenpå
Mokka virker større når du sitter på innsiden enn den egentlig er.
Når du kjører den oppdager du derfor hvor liten og lett bilen egentlig er å håndtere.
Sikten ut er også mye bedre enn eksempelvis i en Corsa, noe som gir en mer betryggende følelse, og som forsterker følelsen av at bilen er lettkjørt.
Støybildet er som det blir i høyreiste biler med store speil, men det er ikke noe påtrengende av noe slag.
Dieselmotoren gir også mer lyd fra seg enn bensinmotoren, men du slipper den verste kaklingen.
X-faktor
Alt i alt er Opel Mokka en god bil på alle områder, et tilfredsstillende bekjentskap.
Når den i tillegg kan by på litt av den lille X-faktoren du håper på når du kjøper bil, så er det ikke vanskelig å hente frem smilet.
Noen store nyvinninger finner du derimot ikke, annet enn en b-segment bil med høyreist karosseri og mulighet for firehjulsdrift.
Men, salgstallene viser at det er jo nettopp det forbrukerne vil ha for tiden, og Mokka er på markedet i Norge rundt månedsskiftet.
900 kunder har allerede tastet kode og klar, og venter.
| 1
|
200881
|
Tundra/HPC 1557
Forgjengeren het 1555, og var en flott maskin som dessverre hadde litt for treg grafikk for å tilfredsstille de mest iherdige spillinteresserte.
Det er til de grader rettet på.
Hva sier vi nå?
Mange som ønsker å gå fra en stasjonær til bærbar PC, ønsker seg færrest mulige kompromisser med hensyn til ytelse og tilkoblingsmuligheter.
Dessverre har høy ytelse ofte betydd både tunge og bråkete maskiner med kort batterilevetid - inntil vi så de første Centrino-maskinene for snart et år siden.
LES OGSÅ:
Norske PS Data har det siste året markert seg positivt i dette markedet, med PC-merket Tundra.
Dette er maskiner som er bygd på såkalte
barebone-løsninger fra blant andre Aopen - dvs at kabinett med hovedkort, grafikkbrikke og skjerm leverese fra produsenten, og så utstyres PCene med prosessor, minne, grafikkort, harddisk, samt norsk tastatur her hjemme.
Spesialtilpasninger og konfigurasjonsløsninger blir dermed enkelt.
Maskinene selges for øvrig også under navnet HPC i enkelte segmenter av markedet.
Tundra 1557 er etterfølgeren til Tundra 1555 som vi testet i fjor.
Den er kraftig oppgradert, blant annet med en særdeles kjapp grafikkløsning og bedre skjerm.
Her er noen av de viktigste egenskapene:
Intel Centrino-basert PC 1,6 GHz prosessor (tilsvarende eller raskere enn 2,2 GHz Pentium 4) 1 GB DDR-minne 60 GB 7200 rpm harddisk DVD+RW-brenner 15" TFT LCD bestående av 1400 x 1050 punkter ATI Mobility Radeon 9600 grafikk, 64 MB VGA med TV-utgang 802.11b trådløst nettverk (11 MBit) 10/100 Mbit nettverk 56 Kb modem 3 x USB2.0-porter 1 x
Firewire-port 1 x parallellport 1 x infrarød port 1 x PCMCIA SD-minnekortleser innebygd
Mest oppsiktsvekkende er kanskje grafikkløsningen, som er vesentlig oppgradert siden 1555.
Dette er i skrivende stund blant de aller raskeste løsningene som finnes for bærbare PCer.
Internminnet er på hele 1 GB, og det kan nok diskuteres hvorvidt man vil dra nytte av dette ved normal bruk pr i dag.
Her skal det legges til at både minne og harddisk kan spesialtilpasses.
Sistnevnte er for eksempel dyr pga den høye rotasjonshastigheten, men er til gjengjeld meget kjapp.
Videre ser vi at PCen ikke er utstyrt med diskettstasjon, men har i stedet fått en innebygd leser for SD-minnekort, MMC og MemoryStick.
Det har vi selvsagt ikke noe i mot, tvert i mot.
Kommunikasjonsløsningene er også meget gode, og inneholder det meste (med unntak av Bluetooth).
Skal vi være kritisk til noe, måtte det være at PCen godt kunne hatt en eller flere USB2.0-porter, all den tid det ikke finnes noe PS/2-port for tilkobling av ekstern mus eller tastatur.
Som de fleste andre PCer i denne prisklassen, leveres også Tundra 1557 med DVD-brenner.
Denne er fra Ricoh, og har noe begrenset brennehastighet (2,4x på DVD+R og DVD+RW, samt 16x på CDR og 8x på CDRW).
PCen leveres med Windows XP Professional, kontorpakken Works 7.0 fra Microsoft, samt PowerDVD for DVD-avspilling og Nero Burning ROM express for DVD/CD-brenning.
så her er det bare å sette i gang å jobbe/la seg underholde - stryk det som ikke passer.
PCen har en slank og stilren utforming, målene 27 x 325 x 270 mm og vekten på 2,7 kg burde ikke skremme noen.Kabinett består av plast fra innerst til ytterst.
Det optimale hadde vært et aluminiumslokk.
Den virker likevel ganske solid bygd, men legg for sikkerhets skyld aldri tunge gjenstander på lokket, da det kan skade skjermen.
Tastaturet gir litt etter på midten, men tastene er relativt faste, og har en logisk plassering i forhold til et vanlig tastatur.
Det gjør det behagelig å skrive på.
Under tastaturet finner du en pekeplate, museknapper og en knapp med fire akser for skroll-funksjonalitet i dokumenter og websider.Til venstre for tastaturet finner du hurtigknapper for nettleser og epost, bryter for WLAN, samt to knapper som du kan programmere selv.
Over tastaturet finner du knapper og LCD for styring av medieavspilling.
Du kan faktisk spille musikk-CDer uten å skru på PCen.
Høyttalere finnes det også, og disse formidler lyd, men de faller igjennom så snart du skrur på musikk.
Helt klart et forbedringspotensiale her altså, all den tid at vi har sett flere bærbare PCer med ganske flotte høyttalerløsninger i det siste, sist Dell Inspiron 8600.
Flott skjerm, superrask grafikk
Skjermen har fått høyere oppløsning siden sist, og 1400 x 1050 punkter er etter vår mening optimalt for denne skjermstørrelsen (15").
Den er middels lyssterk, med fint sideinnsyn.
Vi oppdaget ingen svakheter under vår test, ei heller under avspilling av video og spill.
Og nettopp spill og 3D er noe denne PCen håndterer med bravur.
Dette skyldes først og fremst den fantastiske grafikkbrikken ATI Mobility Radeon 9600, som er blant de aller raskeste på markedet for øyeblikket.
Dermed er vi over på neste punkt i denne testen, og den omhandler ytelse.
Pentium M er etter vår mening den optimale løsningen for bærbare PCer for tiden.
Ikke bare yter disse prosessorene mer pr MHz enn noen andre på markedet, strømforbruket og tilhørende kjølebehov er dessuten langt lavere.
Dermed generer PCene mindre støy.
Kun i de mest krevende situasjonene startet viftene, men det ble aldri plagsomt.Vi merker oss også at harddiskytelsen som ventet er langt bedre på denne PCen enn på Dell Inspiron 8600, i følge PCMark 2004 - for øvrig er resultatene omtrent som forventet for denne typen PC.
Hva med batterilevetiden?
Tundra 1555 scoret svært bra, med 4 timer og 25 minutter.
1557 krever litt mer av batteriet, og vårt testeksemplar tok kvelden etter 4 timer og 7 minutter.
Uansett et meget anstendig resultat.
Holder nesten til Ringenes Herre
Vi benyttet forresten PCen til å se en hel DVD-film på 1 time og 40 minutter - uten å være tilkoblet strømnettet.
I løpet av denne perioden forsvant ca 60% av batteristyrken, så det er helt klart at levetiden avhenger av bruken.
Til ren tekstbehandling kan du kanskje forvente mer enn 4 timer.
For alle detaljene omkring de øvrige ytelsestestene i PCMark og 3DMark, henviser vi til Denne siden.
Klikk for øvrig på Tekniske data i oppsummeringsboksen for alle detaljene omkring de fysiske egenskapene - samt de viktigste ytelsestallene.
Etter vår mening er dette en av de maskinene som medfører færrest kompromisser for øyeblikket.
Du får høy ytelse, og en relativt lett og stillegående maskin med godt utstyrsnivå og bra med tilkoblingsmuligheter.
Prisen er heller ikke avskrekkende, målt mot hva du får igjen.Vi hadde blitt glade om vi så denne modellen med metallokk og bedre høyttalere, men det forandrer ikke vår totaloppfatning av at dette er en meget bra PC.
Anbefalte bruksområder:
Spill: meget velegnet Video: meget velegnet Musikk: velegnet Internett- og kontoroppgaver: meget velegnet Bildebehandling: meget velegnet Grafisk design: velegnet Stille omgivelser: meget velegnet Mobilitet: velegnet
| 1
|
200884
|
HP OfficeJet Pro 8500A
En av de mest funksjonsrike skriverne vi har hatt på testlaben noensinne.
Vi har ikke for vane å omtale produkter som først og fremst er myntet på bedriftsmarkedet her på DinSide.
Men vi gjør noen unntak, spesielt når det er snakk om produkter som både funksjonelt og kostnadsmessig også kan passe for bevisste forbrukere.
Denne skriveren hører i høyeste grad inn i den kategorien.
For ser du bort fra et ganske så kontorpreget ytre, er denne skriveren fullspekket med funksjoner for hvermansen, noe vi lærte oss å sette pris på under testingen:
Skriver, kopimaskin, skanner m/arkmater og fax e-Print, driverløs utskrift via Internett Innebygd webserver muliggjør f. eks skanning uten å installere drivere Utvidet funksjonalitet ved hjelp av apps Utskrift fra iPhone/iPad Kortleser for de fleste minnekort USB, kablet nettverk og trådløst nettilgang Fire separate blekktanker (Black, Magenta, Cyan, Yellow) Mulighet for høykapasitet blekkpatroner for å senke kostnadene Automatisk tosidig utskrift Arkmater med hele 250 arks kapasitet
Selve skriveren er ganske ruvende, med sine 50 x 42 x 28 cm og 12 kg.
Og vi skulle gjerne sett at HP fulgte den fine trenden som de har startet med sine Envy-skrivere rent designmessig.
Men funksjonelt er det, og så lenge vi kan klare oss helt fint uten kabler plasserer vi gjerne skriveren et sted der den ikke synes så godt.
Lynraskt på nett
Og akkurat dette med kabelfri installasjon og bruk er viktig i 2011.
Denne skriveren er veldig lett å sette opp mot et trådløst nettverk, alt gjøres direkte fra den trykkfølsomme skjermen i fronten.
Straks etter at vi hadde tastet inn krypteringsnøkkelen, var skriveren tilgjengelig fra PC-ene i hjemmenettet vårt.
Ved å høyreklikke på enheten som dukker opp i Utforsker, kan du åpne skriverens egne nettside.
Her kan du få en rekke opplysninger om forbruk, blekknivå og datostempel på patronene, bare for å nevne noe.
Du kan også foreta enkelte operasjoner direkte via nettleseren, for eksempel skanne et dokument og lagre det direkte til en nettverksstasjon, eller sende en faks.
Disse tingene kan du selvfølelig også gjøre direkte på skriveren, og vi synes HP har gjort dette brukervennlig og greit, mye takket være norsk og forståelig terminologi og symbolikk.
Skriv ut fra hvor som helst, fra hva som helst
Og har du lyst å klare deg uten å installere drivere, kommer du mye lengre enn som så.
Skriveren får nemlig sin egen epost-adresse, og skal du skrive ut et dokument eller et bilde, er det bare å legge det som et vedlegg i eposten.
Dermed kan du altså bruke skriveren uten drivere, og fra hvilken som helst dings som er i stand til å sende epost, og fra hvor som helst på kloden.
Systemet kalles ePrint, og virker mye mer stabilt enn forrige gang vi testet det.
De gangene vi har brukt løsningen under testperioden, har utskriften startet innen 60 sekunder etter at vi sendte eposten.
Og ja - det fikser æøå i dokumentvedlegg, men ikke alltid i selve eposten:
Hvis du har iPad eller iPhone 4 med alle de siste oppdateringene, kan du også skrive ut eposter og bilder direkte, uten behov for annet enn å søke skriveren opp én gang.
Dette er et resultat av et samarbeid mellom Apple og HP.
Særlig god kontroll på utskriften må du imidlertid klare deg uten.
Skriver du ut et bilde, og det ligger A4-ark i skuffen, ja, så blir utskriften i A4-størrelse.
Forenklet driversystem
For full kontroll på skriverfunksjonaliteten må du imidlertid installere driverne og applikasjonene som følger med på CD.
Det er samtidig en glede å melde om at HP har lettet installasjonspakkene betraktelig i forhold til for få år siden.
Det har ført til raskere installasjon, mindre beslag av harddiskplass, og ikke minst:
Enklere og oversiktlige dialogbokser.
Selv den minst kompetente brukeren skjønner dette:
Halvparten så dyr i drift?
HP gjør et stort poeng av lav driftskostnad ved sine OfficeJet-modeller, og hevder blant annet at Pro 8500A byr på driftskostnader som er omtrent det halve av hva en gjennomsnittlig laserskriver i samme prisklasse kan slå i bordet med.
Det er viktig å understreke at dette gjelder dersom du installerer XL-patroner (ikke dem som følger med), og at HP da sammenligner med fargelaserutskrifter.
Bildet ville nok vært temmelig annerledes om de sammenlignet med sort-hvitt-lasere (bokstavelig talt), som kanskje kan være billigere i drift, men som samtidig byr på temmelig redusert bruksområde.
Når det er sagt:
Dette er den femte skriveren vi har testet denne sesongen, og basert ut fra antallet utskrifter og angitt blekkmengde som gjenstår i patronene, er dette den som har aller mest blekk igjen etter testingen.
Og da har vi bare brukt patroner med normal kapasitet.
Det reelle kostnadsnivået henger naturligvis nøye sammen med prisene på patronene, men så vidt vi kan se ut fra Prisjakt.no er ikke patronene til 8500A spesielt dyre.
Det lover godt for kostnadsbevisste brukere.
Hva med kvaliteten?
Til dokumenter, presentasjoner, enkel grafikk og tekst er kvaliteten helt klart sammenlignbar med hva du får fra lasere.
Også til innskanning av slikt materiale er kvaliteten helt tipp topp.
Når det gjelder fotoutskrifter kan du også få gode resultater, men vår erfaring er at blekket er mer følsomt for underlaget enn de typiske "hjemmeskriverne" vi har testet tidligere denne sesongen, også fra HP.
Det betyr at kvaliteten kan variere noe med papiret.
Aller mest fornøyde ble vi da vi brukte HP sitt eget matte fotopapir.
Og ja - til innbydelser og endogtil innramming på veggen kan utskriftene duge hvis de er gjort på riktig papir.
Helt på høyden med de aller beste når det gjelder fargetemperatur og overganger, er utskriftene ikke, men slett ikke veldig langt bak.
Innskanning av fotografier mangler noen detaljer i de lyseste partiene, og uansett hvor mye vi har tweaket og styrt med innstillingene har vi ikke klart å gjenskape dem.
Det behøver ikke bety at innskanningene blir dårlige, tvert i mot er vi godt fornøyd med den generelle kvaliteten, men vit at det finnes skannere som er bedre, som for eksempel den du finner i denne modellen fra Canon.
Meget rask på det meste
En innskanning i 300 dpi over trådløst nettverk er på plass innen 30 sekunder, og da med kombinert forhåndsvisning.
Går du ned til 200 dpi spares nesten halve tiden.
Utskrift av tekst i rask-modus går imponerende fort.
Vi målte 15 sekunder på 5 tettskrevne tekstsider, pluss 7 sekunder for å komme i gang.
22 sekunder totalt på denne utskriftsjobben er bare et par sekunder bak det raskeste vi har målt noen gang på en blekkskriver.
Tre websider med tekst/bilder i farger ble skrevet ut på 11 sekunder, pluss de samme sju sekundene på å komme i gang.
det gir en total på 22 sekunder.
Også her er skriveren helt på høyden sammenlignet med hva vi har testet tidligere denne sesongen:
En A4-side med fire fotografier i 9x13 cm størrelse tok totalt 56 sekunder i normalmodus på matt HP fotopapir, og kvaliteten får absolutt godkjent karakter.
Forskjellene til bestmodus er så liten at du må studere bildene på svært kort avstand for å avsløre eventuelle forskjeller.
Hvis du likevel vil bruke best kvalitet, må du regne i overkant av ett minutt ekstra utskriftstid.
Dette ble målt med optimale, trådløse forhold.
Plasserer du skriveren lengre unna og har dårlige trådløse signaler, må du påregne også lengre utskrift- og skannetid.
Vi legger til at skriveren sjelden bruker mer enn de nevnte 7 sekundene på å bli klar for utskrift.
Den har ikke den tidkrevende oppstarten som blant annet Canon MG8150 var plaget med, når den har stått ubrukt et par dager.
Konklusjon
Denne skriveren er rask, funksjonsrik, og alt tyder på at den er rimelig i drift - sett i forhold til hva vi har testet tidligere.
Kvaliteten er også meget bra på det meste av materiale, med unntak av skanneren som mister noen detaljer i høylys.
Den er samtidig ikke den mest linjelekre modellen, men de positive egenskapene - inkludert svært bra trådløs og driverløs funksjonalitet, med tilhørende plasseringsfrihet, veier opp for dette i stort monn.
Et klokt valg, ikke bare for småbedrifter, men også for hjemmebrukere - spesielt hvis du skriver ut mye.
HP OfficeJet Pro 8500A
| 1
|
200885
|
Bosch malesprøyte PSF 5000E
Vi har malt et kjellerrom, tak og vegger med denne.
Å male vegger og tak er krevende, spesielt om du har høyt tak og profilert veggpanel.
Med bytte mellom rulle og pensel blir jobben omfattende hvis det er snakk om store rom.
Rulle på skaft gjør jobben lettere, men det aller enkleste er å sprøytemale.
Det erstatter alle typer maleverktøy, både pensler og ruller, og krever ikke slitsomme håndbevegelser.
Vi har tidligere skrevet om vårt førsteinntrykk (der finner du også en video) av den nye løsningen fra Bosch, hvor vi fikk teste sprøytemaling på vegg.
Nå har vi lånt en maskin og malt et helt rom, både tak og vegger, og gjort noen flere erfaringer.
Maskinen
Maskinen består av en kompressor, en fire meter lang slange og selve sprøytepistolen.
Den er omtrent like enkel å ta i bruk som en vanlig støvsuger, men i stedet for å velge munnstykke velger du dyse etter som hva slags maling du skal bruke (lakk, lasur og veggmaling).
Du stiller også inn den tilsvarende luftmengden på selve kompressoren.
Du skal altså ikke regulere noe som helst med avtrekkeren, den er en ren av/på-bryter for malingstilførselen.
Det er dysene og innstillingen på kompressoren som bestemmer hvor mye som kommer ut av sprøyten.
En luftig opplevelse
Vi har innredet et kjellerrom på 20 kvadratmeter, med gipsplater på vegger og tak.
Takhøyden er beskjeden, bare litt over to meter.
Vi hadde lagt plast på gulvet inntil veggen, og stiftet fast plast i en døråpning, for å unngå søl.
Det første som skjedde så snart vi startet maskinen var at plasten fløy veggimellom.
Luftstrømmen er nemlig konstant ut av sidedysene, det er bare malingsdysen i midten som du åpner og lukker med triggeren på håndtaket.
Og luftstrømmen er i klasse liten kuling ...
Skal du maskere områder må du gjøre det skikkelig, med tykt papir eller plast, tett og stramt festet med maskeringstape i solid bredde.
Siden vi bare hadde et nakent betonggulv som uansett skulle belegges var vi ikke så nøye med søl og droppet maskering.
Hvor mye maling?
Vi brukte vanlig veggmaling som har en ganske tykk konsistens.
Det var ikke nødvendig å tynne ut denne, og vi fant etter hvert ut at vi også kunne gå ned litt på lufttrykket.
Beholderen fylles med maling og lokket med dyse og håndtak klikkes fast med bajonettfatningen.
Så er det klart til bruk.
Dysen kan stilles i forskjellige posisjoner som gir forskjellig spredning på malingen.
For flater er det en bred oval som er mest egnet, skal du male i sprekkene mellom panelbord kan du stille den til loddrett posisjon.
Du kan også velge en rund fasong.
Eksperimentere
For å få et jevnt resultat må man eksperimentere litt med hastighet og avstand mellom sprøyten og veggen.
Egenskapene hos underlaget og malingen er også viktig, det beste er å være ganske lett på hånden til å begynne med.
Så finner man fort den avstanden og hastigheten som passer best.
Du får jo ingen annen tilbakemelding enn den visuelle når du bruker sprøyte.
Maler du med rulle eller pensel kjenner du jo hvor mye maling det er på redskapene og hvor mye du får over på veggen, i tillegg til det visuelle.
På vårt underlag (gipsplater) og med den malingen vi hadde valgt, som var ganske lys, så klarte vi oss faktisk med ett strøk.
Det skal innrømmes at vi var litt rause med malingen, og forbruket var en del høyere enn oppgitt fra malingsleverandøren.
Vi regnet med å bruke to treliters spann, men endte opp med litt over tre.
Effektivt
Når man har sjekket ut avstand til underlaget med malingen, og funnet korrekt hastighet for bevegelse av sprøyten, er denne løsningen svært effektiv.
Tenk deg en bred pensel som ikke går tom for maling, som du kan føre fra tak til gulv og videre fra gulv til tak, i én rolig bevegelse - uten å måtte presse den mot veggen i det hele tatt.
Det samme gjelder i taket, når du har fått ryddet unna alle hindringer som møbler og lignende.
Du holder sprøyten i omtrent 45 grader og går bakover i passe hastighet, og snur deg rundt når du nærmer deg veggen på motsatt side.
Går mye kjappere
Når beholderen begynner å bli tom merker du at sprøyten begynner å fuske.
Da er det bedre å stoppe arbeidet og fylle beholderen igjen, i stedet for å forsøke å tyne ut den siste rest av maling i beholderen.
Resultatet er at du maler både vegger og tak på langt kortere tid enn med rulle eller pensel.
Vi vil anslå at vi brukte en tredjedel av tiden sammenlignet med hva vi ville brukt med rulle på skaft.
Forskjellen vil selvsagt variere, men raskere er den uansett.
Rengjøring
Å gjøre rent malerutstyr er sjelden noe man gjør med glede.
Derfor har vi som regel kjøpt ganske rimelige pensler og ruller og ganske enkelt kastet dem etter bruk.
For å rense malersprøyten må du først tømme beholderen for maling.
Deretter skyller/renser du den godt og fyller den med vann eller det løsemiddelet som malingstypen krever.
Du rensker også røret og pakningen som sitter i selve sprøyten.
Deretter kjører du sprøyten med vann/løsemiddel til det ikke kommer maling ut av dysen.
Så er det bare å rengjøre alt så godt som mulig.
Overflaten på plasten i malersprøyten og kompressoren er matt, derfor setter det seg lett malingflekker nede i den litt porøse overflaten.
Dette fikk vi ikke fjernet, men det har ingen praktisk betydning.
Det eneste er at den ser velbrukt ut allerede etter en gangs bruk.
Konklusjon
Vi er svært fornøyd med denne løsningen.
Den gjør arbeidet langt raskere og enklere, men krever litt mer forarbeide (maskering) og etterarbeide (rengjøring).
Vi opplevde ikke at det var vanskelig å få et jevnt resultat.
Det viktigste er å ikke være for raus med malingen og aldri stoppe opp, men alltid holde sprøyten i bevegelse.
I tillegg er jobben i seg selv morsommere når man har effektivt verktøy.
En fin bonus.
Prisen er 1.698 kroner.
| 1
|
200887
|
Mercedes-AMG GT S:For en kjøretur!
Vi var allerede betatt av bilens design, nå skulle den kjøres.
Da vi i oktober sto og siklet på sidelinjen på Paris-utstillingen, lurte vi mest på hvordan verstingen med 510 hestekrefter ville være å kjøre.
Nå vet vi svaret.
Mercedes-AMG GT er en sportsbil som er delvis arvtakeren etter SLS AMG, men i mer kompakt format og mer rettet mot Porsche 911 konkurransemessig.
For den saks skyld også mot Jaguar F-Type (i Coupe R-versjon), Audi R8 og Nissan GT-R.
Prisene er fra henholdsvis 1.610.000 kroner for Mercedes-AMG GT og 1.840.000 kroner for GT S.
Pluss, som vanlig, frakt- og leveringskostnader, som er 9.900 kroner levert Oslo.
V8 biturbo
GT og GTS er sportsbiler med klassisk layout med langt tilbaketrukket V8 biturbo-motor i front, transaksel-konfigurasjon med girkasse og drivhjul bak, kompakt drivlinje og super-effektiv sportsautomat i form av AMG Speedshift DCT-7, altså med dobbelkløtsj i stedet for momentomformer.
Motoren er et kapittel for seg.
Det er selvsagt en AMG-motor, satt sammen for hånd etter prinsippet hos AMG i Affalterbach:
«En mann - en motor», og signert av personen som har bygget den.
Her dreier det seg om en nyutviklet V8-er som er tidsriktig kompakt, hovedsaklig av to årsaker:
For det første har den et slagvolum begrenset til fire liter, for det andre er de to turboladerne plassert mellom sylinderrekkene - altså inne i V-en.
Det er en såkalt «hot inside V».
Vi har kjørt duell mellom Mercedes A45 AMG og Audi S3!
Det hjelper også at den har såkalt tørrsump-smøring.
Det betyr at smøreoljen går i et lukket kretsløp og ikke som vanlig at oljen renner ned i en panne/sump under motoren.
Det medfører ikke bare at motoren får god smøring, men at den kan monteres mye lavere i bilen siden pannen bygger mye i høyden.
God vektfordeling
Resultatet er altså at mekanikken tar forholdsvis lite plass.
Dette kombinert med transaksel-konfigurasjonen gjør at vektfordelingen blir gode 47 prosent foran og 53 prosent bak, og et lavt tyngdepunkt.
Begge deler er faktorer som spiller inn for å få gode kjøreegenskaper.
Motoren kommer i to utgaver, med 462 hestekrefter (GT) og 510 (GT S).
Lovende spesifikasjoner med andre ord, og vi gledet oss stort til å prøve bilen.
For en lyd!
Det begynte veldig bra.
Med et høylydt, potent brøl, våkner beistet til live og motorlyden åpenbarte seg som berusende allerede på tomgang.
Særlig med valg av sportseksos - dette foretas med en egen knapp på midtkonsollen.
Så ble det ganske frustrerende.
Sneglefart
Men det kan vi ikke bebreide bilen for - bare det faktum at kjøreturen startet nede i San Francisco sentrum og at vi måtte snegle oss gjennom bytrafikken med stor tilbakeholdenhet og i lav hastighet i bortimot en time før vi var ute på åpen vei.
Men det gjelder å tenke positivt, og underveis rakk vi å finne ut av de utallige innstillinger på de diverse styringssystemene i det høyteknologiske vidunderet Mercedes-AMG GT faktisk er.
Det er nemlig en rekke muligheter for å kombinere ulike instillinger for både gassrespons, styring, demping,girutveksling og motorlyd.
Oppdagelsesreise
Så ble det åpnere vei, men med en god del trafikk på vei ut mot stillehavskysten med en svingom via nordre sjøside med utsyn til Alcatraz-fengselet og via Golden Gate-brua.
Men motorlyden fortsatte å yppe lovende i bakgrunnen med utålmodige snerr så snart vi var borti gassen, så vi holdt ut transportetappen.
Vi rakk samtidig å finne ut at bilen i denne mest sportslige utførelsen har en temmelig begrenset komfort på dårlige amerikanske gater, selv i den mest komfortable innstillingen.
V8-musikk
Men endelig kunne vi gi gass på den åpne veien, det vil si Highway 1, - og da fikk vi endelig mer av mer V8-musikk fra denne juvelen av en motor.
Den lager, sammen med et dertil tunet eksosanlegg, en lyd som er langt fra støy i våre ører, der den åpenbarer seg som noe av det råeste som finnes i bilverdenen i dag.
Den både snerrer, buldrer, brøler og bjeffer - alt avhengig av hva man foretar seg bak rattet og kjøreprogrammer man velger.
Ekstra dynamisk
Valgene består kort fortalt av sportslig modus, (kalt Comfort), enda litt sportsligere modus (kalt Sport), temmelig sportslig modus (Sport +), og - på vår testbil - en skikkelig sportslig innstilling som heter Race.
Denne er tilgjengelig på GT S hvis man velger AMG Dynamic Plus-pakken som blant annet inkluderer såkalt dynamiske motor- og transmisjonsfester.
Disse blir stivere eller mykere avhengig av kjørestil og -forhold.
Med Dynamic Plus har også bilen stivere fjæring og demperoppsett, samt økt negativ camber på forakselen.
(En forklaring av negativ camber med noen ekstreme eksempler finner du i denne artikkelen).
Ingen utpreget komfortbil
Leseren vil ha forstått at noen reelt komfortabel innstilling finnes ikke.
Selv med de mest komfortable innstillingene merkes korte ujevnheter temmelig godt.
Mercedes fremhever at GT er en alldagsdugelig sportsbil, og bilen er lettkjørt nok.
Det er likevel greit å vite at hvis man går for GT S, 20-toms felger og Dynamic Plus-pakke, er komfortnivået temmelig redusert.
Men det var da heller ikke for å cruise bedagelig avgårde vi var kommet for å kjøre bilen, men for å teste sportsbilen både på landevei og bane.
Og nå var vi altså på hovedveien sørover og klar for å la bilen få vise hva den var god for.
Betryggende
Så ble det frustrerende igjen!
Duskregnet gikk nemlig over i striregn, veien ble våt og det var ikke snakk om å utnytte potensialet mer enn delvis.
Dette hadde likevel den nytteverdien å la oss oppdage slippgrensen og oppførsel på sleip vei, noe den taklet riktig så bra, selv med Sport+ lagt inn.
Det gode grepet i svingene med begrenset understyring inn og lett kontrollerbar overstyring ut, avslører betryggende kjøreegenskaper og god balanse.
Selvsagt sørger elektronikken for å holde orden og lar føreren kjenne det hvis man skulle bli overivrig.
Etterhvert ble det heldigvis også tørrere og vi kunne la bilen utfolde seg en del mer og vise en del av hva den er god for, vel vitende om at vi heldigvis ved veis ende skulle få prøve bilen på selveste Laguna Seca Raceway ved Monterey.
Joda:
Sprek!
Vi har for mye respekt (eller heter det frykt?) for sheriffene i California til å tenke på å undersøke om toppfarten på 310 kilometer i timen stemmer.
Men det fenomenale skyvet, selv på fuktig vei når bakhjulene endelig har fått grep, indikerer at den oppgitte akselerasjonstiden på 3,8 sekunder fra 0 til 100 stemmer.
Til tider er den svingete og meget underholdende veien sørover gjennom Santa Cruz Mountains nesten tørr, og her kan vi omsider virkelig utfolde oss bak rattet.
Det er såpass kupert og svingete at man kan holde hastigheten innenfor rimelighetens grenser og likevel utforske potensialet AMG har utviklet.
Kraftfullt skyv
Hva synes du?
Mercedes-AMG GT er: (Avsluttet)
Draget er imponerende og motoren viser seg både svært disponibel og turtallsvillig opp til 7.000 omdreininger.
De 510 hestekreftene bekrefter sitt nærvær ved 6.250 omdreininger og på veien dit imponerer trekkraften.
650 newtonmeter dreiemoment stiller opp hele veien fra 1.750 til 4.750 omdreininger der det mest effektive arbeidsregisteret befinner seg.
Ikke noe problem å ratte bilen greit kontrollerbart gjennom svingene med en responsiv gasspedal og en styring som er progressiv, direkte og tilstrekkelig presis med mer tilbakemeldinger enn vi er vant til på denne siden av en Porsche 911...
Fin også på bane
Dette fikk vi til fulle bekreftet under banekjøringen som avsluttet kjøreopplevelsen med GT-S, selv om vi der kjørte i flokk og følge bak en ledebil - og det hadde dessuten begynt å regne igjen.
Banekjøringen bekreftet ganske enkelt hvor velbalansert bilen oppfører seg.
Under gode forhold er vi ikkke i tvil om at det er mulig å oppnå svært gode rundetider for en dyktig sjåfør.
Om det ikke finnes råere i denne klassen?
Joda, men også en god del dyrere.
Les om vår favoritt her!
Effektivitet først
Hvordan har så Mercedes-AMG gått frem for å realisere en så overbevisende bil i et vanskelig sportsbilsegment?
Jo, selvsagt ved en design som tar for seg helheten form/funksjon og med behov for effektive ytelser i høysetet.
GTs chassis er av typen spaceframe med 90 prosent av komponentene i aluminium.
Det veier bare 231 kilo.
Frontseksjonen er av magnesium mens eneste karosserikomponent i stål er bakluka.
Resultatet er at sportsbilen har en uvanlig lav masse med sine 1.570 kilo, og dermed best forhold vekt/effekt i kategorien med 3,08 kilo per hestekraft.
Har bagasjeplass
Mercedes-AMG GT S har selvsagt også alt Mercedes kan tilby av sikkerhets- og assistansesystemer tilgjengelig, og om kupéen bare akkurat har plass til fører og passasjer, tar bagasjerommet 350 liter, eller to golfbager både på tvers og langs.
En viktig detalj - særlig på det amerikanske markedet.
Det samme markedet er muligvis årsaken til den etter vår mening noe krøkkete plasseringen av girvelgeren.
Grunnet prioritet til to koppholdere foran på midtkonsollen er den nemlig trukket vel langt tilbake etter vår mening.
Dette har riktignok begrenset betydning i praksis - under kjøring plasserer man den jo i Drive, velger kjøreprogram og skifter deretter gir med hendlene på rattet eller lar det skje autmomatisk.
Begrenset utsyn
Men siden vi et øyeblikk er i det lett kritiske hjørnet opplevde vi også at utsynet forover var noe hemmet av det lavt sittende ryggespeilet.
Heller ikke skrått fremover er utsynet glimrende.
Vi opplevde A-stolpenes plassering kombinert med sidespeilenes som noe sjenerende.
Her har altså formgivningen gått noe foran praktiske hensyn.
Og om sportsstolene ga god nok sidestøtte, fant vi sitteputen i korteste laget.
På passasjersiden er fotbrønnen begrenset i dybde og lange personer vil ikke finne plassforholdene særlig sjenerøse.
Mange muligheter
Avhengig av versjon kan man velge mellom hydrauliske og elektronisk kontrollerte dempere, mellom mekanisk eller elektronisk diffsperre og aerodynamikk-pakkene Standard eller Performance .
Bilen kan også leveres med 19 eller 20 toms felger, som kan være smidde eller støpte.
Bremseskivene leveres i 360, 390 eller 402 millimeters dimensjoner og kan være i kompositt stål/aluminium eller karbonkeramiske.
Seriøs konkurrent for ikonet
For å oppsummere:
Mercedes-AMG lykkes riktig så godt med lanseringen av sin direkte konkurrent til ikonet Porsche 911.
Det er tydelig at den er gjennomtenkt til minste detalj og i en slik bil kan vi ikke trekke mye for at de praktiske egenskapene er redusert til et minimum selv om 911 her scorer ved i det minste å ha plass i kabinen til å legge fra seg et kamera eller en veske bak forsetene.
Den gjør likevel det den skal:
Å være en bil som gir sportslig kjøreglede til tusen takket være effektiv og dynamisk drivlinje og harmonerende og velbalanserte egenskaper både på vei og bane.
Mellom fem og seks på terningen bikker den akkurat over i sistnevntes favør.
Reiseomkostningene til denne reportasjen er dekket av importøren.
Les mer her
| 1
|
200889
|
TEST:Philips 47PFL6008
Antagelig et av de smarteste TV-kjøpene akkurat nå.
Bare vær klar over hva som mangler.
Bildemessig har TV-ene til Philips fått skryt fra TV-testere i inn- og utland i flere år.
Det de ikke har vært fullt så gode på har vært design og smartTV-muligheter, hvor spesielt Samsung og LG har ligget et hestehode foran.
Nå får imidlertid koreanerne det tøffere, for også i år har Philips tatt et syvmilssteg i riktig retning.
Førsteinntrykk
Selv likte vi fjorårsmodellen PFL6007 svært godt, men det var designmodellen 47PFL6907 som så best ut, med sin langt nettere TV-fot og langt mindre ramme.
Med på kjøpet er også en langt slankere TV-fot enn på 6007, og ikke minst den smarte fjernkontrollen med et velfungerende tastatur på baksiden.
I fjor var den som kjent kun tilgjengelig fra 7000-serien og oppover.
47PFL6008 er altså en kant-LED modell som er like slank og lekker som vi forventer i dagens marked.
Vi liker også at den på papiret er godt utstyrt, her får du blant annet innebygget Wifi, Smart-TV-funksjoner, mulighet for TV-opptak via ekstern harddisk, passiv 3D-funksjon med fire 3D-briller i esken, samt nok av HDMI- og USB-innganger.
TV-en er også klargjort for Skype, men det forutsetter at du kjøper et webkamera i tillegg.
Som vanlig er også Philips Ambilight-funksjon på plass, og her er LED-diodene plassert på TV-ens sider.
Kort fortalt lyser finessen opp veggen bak TV-en i takt med hva som vises på skjermen.
Selv liker jeg funksjonen godt, og da spesielt når jeg ser på film.
Er du uenig er det uansett bare å slå den av.
Vår testmodell var forøvrig 47-tommeren, men PFL6008 kommer også i 42, 55 og 60 tommer.
TV-en i bruk og bildekvalitet
Vi har lenge sagt at Philips er gode på brukervennlighet, og det stemmer for så vidt godt her også:
Dette er med andre ord en TV alle vil klare å sette opp og stille inn.
Vi merker likevel at 6000-serien er en mellomklassemodell, og at den ikke har den kraftigste motoren Philips kan tilby.
I bruk oppleves derfor menyene som litt unødvendig trege å manøvrere i.
Det samme ser vi på responsen fra fjernkontrollen:
Alt fungerer, men det går litt tregt.
Som vanlig er Philips litt for glad i vise hvor skarpt TV-bilde de klarer å lage, og på TV-sendinger kan du med fordel senke skarpheten noen knepp.
Heldigvis er de langt mer moderate på kontrastnivået enn de fleste av konkurrentene, og vi liker at standardmodusene jevnt over er edruelig satt opp.
Som alltid gjentar vi vårt vanlige innstillingstips:
Aktiver én og én bildefinesse i menyen.
Ser du forskjell til det bedre?
La den stå på.
Hvis ikke bør du skru den av, så unngår du at TV-en bruker krefter på feil sted.
Ifølge spesifikasjonene har 6008-serien en bildeoppdateringsfrekvens på 500 Hz, og selv om du ikke skal henge deg opp i tallet, vil det si at den har nok krutt under panseret til at bildeforbedringskretsene gjør jobben uten å forringe bildet:
Her er det altså ikke noe problem å få glidende bevegelser i actionsekvensene om du ønsker det, og dette gjelder både vertikal, horisontal og diagonal panorering.
Sortnivå og innsynsvinkel
Under denne testen var vi så heldige å ha to gode konkurrenter å sammenligne med.
De to modellene var Panasonic DT60 til ca 15.000, og Samsung UE46F8005 til cirka 18.500 (=46" på Samsung, og 47" for Panasonic - selv om vi hadde 55-tommeren), og når vår testmodell i dag fås til rundt 11.000 kroner var det en en interessant øvelse.
Det er antagelig mange som ville tippet at prisforskjellen ville gjøre at Philipsen ikke klarte seg bra.
Det er imidlertid en feilslutning:
Sortnivået på Philipsen oppleves for eksempel som nesten like bra som på den langt dyrere Samsungen når du sitter rett foran TV-ene i riktig høyde.
Det er et bra tegn.
Og det blir faktisk bedre.
For når du reiser deg opp, eller plasserer deg ut på siden, er det nemlig Philipsen som gjør det best.
Dette skyldes ganske enkelt at Philipsen ikke er så kresen på innsynsvinkelen som Samsungen.
Det er også godt å se at clouding, eller lysgjennomtrenging fra LED-diodene, ikke oppleves som noe problem.
Vi merker rett og slett ikke til det ved vanlig bruk.
I praksis må du altså mørklegge rommet og bevisst lete etter lyse partier for å finne noe å irritere deg over.
Philips fortsetter med andre ord i riktig spor her.
Vi ser for øvrig også det samme når det gjelder skarphet og dybde i bildet:
Philipsen har både mer dybde og et bilde med flere detaljer enn Panasonic-modellen, og er heller ikke langt unna Samsungen.
Ja, når det gjelder naturlige ansiktstoner er den faktisk bedre, for på Samsungen må du inn og finjustere i den avanserte bildemenyen for å få til noe liknende.
Det slipper du altså her.
Så langt så bra altså, men alt er jo ikke bare velstand her heller.
Vi konstaterer nemlig nok en gang at Philips har laget et panel med et gjenskinn som er like ille som hos konkurrentene.
Tiden da Philips prioriterte matte paneler er altså over, for nå fås dette stort sett kun på toppmodellene i 9000-serien.
Det synes vi er synd.
Hva mente våre kollegaer?
For å få litt ekstra input kjørte vi denne gang også en rask test på åtte av våre kollegaer.
Før de fikk se TV-ene finjusterte vi imidlertid bildet og maskert logoene på alle de tre modellene.
Når de i tillegg ikke fikk vite prisen var resultatene ganske så avslørende:
Når det gjaldt design var rekkefølgen; Samsung best, Philips klar nummer to, og Panasonic nederst - hovedsaklig på grunn av en tydelig sølvramme og en større TV-fot som ikke falt helt i smak.Mer spesielt var det at rekkefølgen ble lik også når det gjaldt bildekvalitet:
De fleste av våre kollegaer likte nemlig Samsungen best, hovedsakelig på grunn av skarphet og sortnivå.
Philipsen tok derimot en solid andreplass, mens Panasonic havnet på en uhøytidelig jumbo-plass.
Selv i denne prisklassen har bildekvaliteten nå blitt såpass god, at det er vanskelig å skille modellene med mindre du vet hva du skal se etter.
God på 3D
Philips 47PFL6008 er selvsagt også 3D-klar, og det følger med hele fire passive 3D-briller i esken.
Siden brillene er passive, altså uten batteri-drift, slipper du også svært billig unna hvis du vil ha flere briller:
Regn med rundt 100-150 kroner per brille.
TV-en kan selvsagt gjøre om vanlige signaler til 3D, men det er en funksjon vi har lite sans for - og derfor ikke testet.
På 3D Blu-ray gjør imidlertid Philipsen en god jobb.
Her er det altså lite crosstalk (skyggetegninger rundt skarpe objekter) å spore, og det er tydelig at 3D-teknologien har vokst seg moden.
Men så var det SmartTV
Dette har tradisjonelt vært et punkt hvor Philips har ligget langt etter, og det gjør de dessverre fremdeles.
Nå skal det sies at SmartTV-funksjonen til Philips både ser langt bedre ut og også fungerer langt bedre enn før.
Problemet er at også konkurrentenes løsninger har blitt enda bedre siden i fjor.
De har altså ikke klart å ta igjen forspranget.
Av TV-apper vi savner er Netflix og HBO gode eksempler.
Helt svart er det likevel ikke, for Viaplay-appen er på plass og dermed har du altså et velfungerende TV- og videoleie-alternativ.
Konklusjon
At du ikke får fancy funksjoner som tale- og bevegelsesstyring er ikke annet å forvente i denne prisklassen.
Vi pirker likevel fortsatt på smart-TV-funksjonene som henger etter de beste, men når du her kommer svært langt med en Apple-TV boks til 800 kroner klarer heller ikke det å ødelegge totalinntrykket.
Etter vår oppfatning leverer nemlig PFL6008 på de punktene som teller mest:
Den ser bra ut, og har en bildekvalitet som truer modeller som koster langt mer.
Da er det strengt tatt lite å klage over.
Philips 47PFL6008S
| 1
|
200890
|
19"Samsung 940BF
Forløperen 930 BF som vi testet i desember hadde en responstid på 4 ms. Etterfølgeren skilter med 2 ms.
Er grensen nådd?
Dobbelt så rask høres jo flott ut, men når man i utgangspunktet er i nærheten av grensen for hva vi kan oppfatte, da blir det ikke like vesentlig.
En ting er å halvere responstiden fra 30 til 15 ms, men fra 4 til 2ms - det er jo ikke like vesentlig uansett hvordan man snur og vender på det.
LES OGSÅ:
ViewSonic var forøvrig ute med sin 2 ms skjerm VX922 allerede før jul, testen kan du lese her.
Lik men forskjellig
Skjermen er svært lik forgjengeren.
Fargene og foten er den samme, uten justeringsmuligheter, tilkoblingene er de samme med VGA og DVI, rammen rundt panelet er like smal, men de har rettet opp en av viktigste innvendingene vi hadde.
På den 930BF var betjeningsknappene plassert på undersiden av rammen i front, med innpregede symboler i rammen.
Disse var nærmest uleselige i alt annet enn spesielt gunstig belysning.
På 940BF er knappene derimot plassert til høyre på fronten, og symbolene er nå i sort på sølv - det gjør at betjeningen blir noe helt annet.
Betjening er vanligvis ikke det man gjør så ofte på en LCD-skjerm, men det blir stadig mer vanlig å legge inn fargeprofiler som brukeren kan veksle mellom.
Skal man skrive tekst vil man gjerne dempe ned det intense lysende hvite flaten, som kan bli slitsomt i lengden.
Skal man spille et dystert spill er det derimot gunstig at man henter ut langt mer av fargedynamikken, det samme gjelder ved film.
Samsung kaller sin variant for MagicBright og har en meny hvor man kan velge mellom Egendefinert innstilling, Tekst, Internet, Spill, Sport eller Film.
Dette fungerer bra, men man kan selvsagt stille inn skjermen til en fargeprofil man liker generelt, og la den stå der.
Det gjorde vi etter hvert.
Hva med responstiden?
Etterslep er ikke synlig, men det var det heller ikke på forgjengeren med 4 ms responstid.
Faktisk er det heller ikke synlig etterslep på en skjerm med 12ms, bortsett fra under helt spesielle omstendigheter.
Da snakker vi ikke om fiender som lurer bak hjørner, men om figurer i kontrastfarger som beveger seg over flater.
For eksempel røde geometriske figurer eller tekst som glir over en grønn bakgrunn.
Det er vi heldigvis ikke eksponert for til stadighet.
Bildekvalitet
Som hos fogjengeren er den vertikale betraktningsvinklen langt mindre i praksis enn de oppgitte 160 grader, men horisontalt er det uproblematisk.
Konsekvensen av dette er at fargebalansen bare er godkjent i en viss arbeidsstilling, og skjermen er derfor ikke å anbefale hvis det er korrekte farger og fleksibel arbeidsstilling man er ute etter.
De fysiske justeringsmulighetene er heller ikke lagt opp til stor fleksibilitet.
Men på gutteværelset, i videste forstand, er skjermen utmerket.
Til spill, video, internett og jobb gjør skjermen en ypperlig jobb.
| 1
|
200891
|
Splinter Cell: Chaos Theory
Orker vi Sam Fisher enda en gang?
Definitivt, når det tredje spillet i serien uten tvil er det mest spennende og vellagede hittil, og sprenger grenser for visuell kvalitet.
Les hvorfor du bør prøve Splinter Cell: Chaos Theory.
Vi har alltid hatt sansen for Splinter Cell, digget å leke i skygger, sniksyte terrorister og være del av politiske kamper med uante konsekvenser.
Det første spillet var sjokkerende bra, og brukte lys og skygger på en måte vi aldri hadde sett tidligere.
Samtidig hadde det et spennende, tungt politisk plott skapt av forfatteren Tom Clancy.
Oppfølgeren, Pandora Tomorrow, var for det meste mer av det samme, men introduserte en nyskapende og flott flerspillermodus som puttet deg i rollen som enten spioner eller leiesoldater.
Chaos Theory tar det hele videre.
LES OGSÅ:
Tilbake til skyggene
På mange måter er jo også Chaos Theory
mer av det samme Sam Fisher må nok en gang snike seg inn i militærbaser, kontorer, leiligheter, et skip, en bank, og så videre.
Han må gjemme seg i skyggene og forsøke å ta ut vaktene så stille som mulig, hacke seg inn i databaser og samle informasjon.
Grunnsteinen i spillet er likt, men det er så mange nyheter at dynamikken er kraftig forandret og det hele føles som en ny opplevelse.
Historien i denne omgang er den sedvanlige blandingen av spionasje, storpolitikk og intriger, og konsentrerer seg om konflikt mellom Nord- og Sør-Korea som etter hvert eskalerer til full krig.
Spillet foregår over 10 store brett som tar oss til varierte og flotte steder, fra Sør-Amerika, gjennom New York til Asia.
Selve plottet er kanske ikke verdens mest spennende og fortelles gjennom greie filmsekvenser mellom brettene, men det fascinerende er hvordan ting utvikler seg gjennom oppdragene.
Brettene er for det meste lineære, akkurat som i de forrige spillene, men samtidig har du alltid flere tilleggsoppdrag du kan gjøre frivillig (for eksempel samle inn ekstrainformasjon), og dessuten finnes det gjerne flere veier til målet.
Resultatet er at spillet føles mer åpent enn tidligere, følelsen av frihet er mye mer tilstede.
På slutten av hvert brett får du en oppsummering som forteller deg hvor bra jobb du gjorde, og tro oss, det er ikke lett å få 100%!
Mer frihet
Chaos Theory kvitter seg også med de ofte unødvendige begrensningene de tidligere spillene satte.
Det er bare ved noen få tilfeller at du ikke får lov å drepe noen, og det er heller aldri slik at du taper brettet hvis noen av motstanderne oppdager deg og aktiverer alarmen.
Alarmer finnes fremdeles, men betyr bare at fiendene utstyrer seg med bedre våpen og beskyttelse, den plagsomme
tre alarmer og du er ute-filosofien er borte.
Dette betyr rett og slett at vi får mer tid til å kose oss med snikingen og infiltreringen av fiendtlige installasjoner, og spillet er blitt mindre frustrerende og mer morsomt.
Det er også litt mer fokus på nærkamp.
Sam er nå blitt utstyrt med en kniv, og du kan snike deg bort til en fiende og skjære over strupen på ham
eller bare slå ham ut hvis du foretrekker å være human.
Kniven brukes også til å kutte opp tøy, for eksempel ved ett tilfelle skal du komme deg på innsiden av et telt, og den enkleste veien er jo bakveien!
Vår venn Sam har også fått noen nye gadgets.
I tillegg til nattsyn og temperaturfølsomt syn kan du også skanne omgivelser etter elektronisk utstyr, som gjør det enkelt å for eksempel finne kameraer.
Sam er også blitt flinkere til å hacke dataterminaler, og kan til og med gjøre det på avstand.
Og det trofaste våpenet, SC-20K, er nå også utbygd med flere tillegg, blant annet kan du bruke det som hagle.
Vi merker at spillet i det hele tatt har litt mer offensivt fokus, selv om du fremdeles kan velge å bare snike.
Vi liker denne åpenheten.
Samarbeid er viktig!
Enkeltspillermodusen er passe lang, spennende og utrolig godt laget.
Men i tillegg kommer det et stort flerspillerkomponent som består av to deler.
Det mest spennende i våre øyne er den nye kooperative modusen, som lar deg og en kompis samarbeide gjennom flere brett.
Og da snakker vi ikke om å løpe ved siden av hverandre og skyte, men skikkelig samarbeid, der man hjelper hverandre med å komme seg over vegger, løse gåter sammen og så videre.
Dette er kjempegodt laget, spennende og kan spilles både på internett eller split screen.
I tillegg kommer også spies/mercenaries-modusen tilbake, som vi stiftet bekjentskap med i det forrige spillet, og der kan du spille som enten spioner eller leiesoldater som skal bekjempe hverandre, legge feller og løse oppgaver.
Splinter Cell har alltid kunnet skryte av bra grafikk, men denne gangen har utviklerne overgått seg selv.
Som vanlig er lys- og skygge-effektene fantastisk realistiske, men omgivelsene har også fått seg et skikkelig løft.
Alle teksturene er ikke bare nydelig detaljerte, men det brukes også normal mapping-teknologien for å gi dem enda mer realistisk følelse.
Absolutt alle deler av spillets grafiske fremstilling er fulle av små detaljer, og det gjelder i stor grad også selve Sam Fisher og andre personer han møter underveis.
Det er bare synd at så mye av spillet foregår i mørket og det strengt tatt er vanskelig å sette pris på den nydelige grafikken.
Lydsporet er skrevet spesielt for Splinter Cell: Chaos Theory av elektronika-produsenten Amon Tobin, og for det meste lyder det veldig bra, selv om vi savner litt den klassiske basstonen som informerte deg om at du er blitt avslørt.
Stemmen til Sam Fisher leveres nok en gang av Michael Ironside, og han høres like bra ut som alltid.
Lydene fra omgivelsene spiller veldig stor rolle, og det er lagt til en måler som viser hvor mye lyd du lager
du skal selvsagt unngå å være for bråkete for å ikke tiltrekke deg oppmerksomhet.
Super opplevelse
Spillet er virkelig et gledelig gjensyn med Sam Fisher, og uten tvil den aller beste i serien.
Du har langt større frihet til å spille det hvordan du vil, oppdragene er spennende og flerspillerdelen imponerer veldig.
Det er helt klart det ypperste av snikespill, det krever så klart litt tålmodighet, men det er til de grader verdt det.
Chaos Theory er definitivt vår anbefaling for actionelskere, spionentusiaster og snikefanatikere.
Det blir ikke bedre enn dette!
| 1
|
200892
|
Asus Zenbook UX31
Den vekket umiddelbart "skal ha"-følelsen hos undertegnede.
Men hva sier vi etter å ha testet den første ultrabooken?
PC-salget har stagnert.
Stadig flere av oss foretrekker å bruke nettbrett og mobiltelefonen til oppgaver vi tidligere brukte PC-en til, og en samlet PC-bransje - med Intel i spissen - har innsett at innovasjonstakten må økes betraktelig, for å unngå at PC-en ender sine dager som museumsgjenstand før dette tiåret er omme.
Det foreløpige resultatet ser du her: Ultrabook.
Intel har klokkertro på at den vil føre til at salget av bærbare datamaskiner igjen vil skyte fart.
Innen utgangen av 2012 forventer Intel at nesten halvparten av de solgte datamaskinene vil være av denne typen.
Men hva er det som skiller ultrabooken fra vanlige PC-er?
En god del.
For det første er de syltynne, maks 2 cm på det tykkeste.
For det andre har de verken harddisk eller optisk drev.
Og veier de mer enn 1,4 kg, så er det slett ikke noen ultrabook.
Dette er bare noen av kravene, du kan lese mer om de andre her.
Asus er i disse dager klare med sine to første ultrabooks, Zenbook UX21 og Zenbook UX31.
DinSide har vært så heldige å være blant de aller første som har fått Zenbook til test.
Stor interesse
Da vi pakket den ut stimlet fotografer og journalister fra Digi, DinSide og ITavisen til for å betrakte fenomenet som mange spår skal bli PC-bransjens frelser.
Større nysgjerrighet har vi ikke sett siden utpakningen av Macbook Air i januar 2008, og opplevelsen ble på mange måter et slags deja vu.
Hvis du lurer på hva vi mener, bør du kikke på bildekarusellen under:
Joda, likhetene med Macbook Pro er mange, og i tabellen under har vi sammenlignet noen av de viktigste spesifikasjonene:
Som du ser er Asus noe bedre spesifisert, og UX31 har dessuten en god del lavere pris.
Byggekvaliteten er imidlertid svært lik.
Her er benyttet aluminium rund baut, og et sirkelformet mønster i lokket skal symbolisere "de uendelige mulighetene som ligger i denne maskinen", som Asus selv formulerer det.
Vi er mest opptatt av at fingeravtrykk nesten ikke vises, verken på utsiden, innsiden og under.
Vi liker også at klistremerkene er nesten fraværende.
Designen er stilren og virker meget godt gjennomtenkt.
Skjermen måler 13,3 tommer, den er blank, og har en oppløsning på 1600 x 900 piksler.
Det er langt mer enn de vanlige 1366 x 768, og det merkes.
Du får plass til mer på skjermen, teksten blir riktig nok litt mindre, men takket være meget god lysstyrke og kontrast oppleves det bare som en fordel.
Over tastaturet sitter et par skjulte høyttalere, merket Bang & Olufsen ICEpower.
Men har du forventninger om at det betyr superlyd, blir du skuffet.
Den er riktig nok litt fyldigere enn mange andre bærbare vi har testet, men spesielt høyre høyttaler på vårt testeksemplar får en metallisk skurring når lyden skrus opp litt.
Det kan virke som at det skyldes små vibrasjoner - og det kan naturligvis være knyttet til at dette er et tidlig produksjonseksemplar.
Selve tastaturet er eksemplarisk utformet, etter vår oppfatning.
Tastene er faste og gode, støynivået er minimalt.
Det eneste vi savner er baklyset fra Macbook Air og Samsung 7 series, og så synes vi kanskje at en maskin til 9000 kroner burde hatt et helnorsk tastatur, og ikke et fellesnordisk som her.
Pekeplaten under tastaturet er trykk- og multiberøringsfølsom, med to integrerte felt for venstre- og høyreklikking.
Den fungerer etter vår mening bedre enn den tilsvarende store i Samsung 700Z.
Ingen store innvendinger, med andre ord.
Alle tilkoblingene sitter på siden, her finner du en USB 3.0- og en USB 2.0-port, SD-minnekortleser og en kombinert lyd-utgang og mik-inngang.
For øvrig finner du en mini-VGA og micro-HDMI-utgang.
Det følger med adapter fra mini-VGA til VGA, slik at du kan koble maskinen til for eksempel en projektor.
Det følger også med en overgang fra USB til kablet nettverk (Ethernet), hvis du skulle få behov for det.
Støtte for trådløst nett er naturligvis på plass (Atheros-kort B/G/N), samt Bluetooth 4.0.
Mer er det altså ikke.
Er du ute etter flest mulig tilkoblingsmuligheter, er dette med andre ord ikke maskinen for deg.
Slik er den i bruk
Det tok 18 sekunder fra vi skrudde på maskinen til Windows var ferdig lastet og vi kunne begynne å bruke den.
Det er nøyaktig like kjapt som Samsung Z700, som var utstyrt med en hybrid SSD/harddisk-løsning, mens her er det SSD for alle penga.
Maskinen kommer med en del forhåndsinstallert programvare, inkludert nettsikkerhetspakke fra Trend Micro (prøveversjon).
Denne påvirker ikke bruksopplevelsen i særlig grad, PC-en responderer kjapt i nær sagt alle situasjoner.
Windows egen opplevelsesindeks sier følgende om ytelsen, og her går skalaen fra 1.0 (svakest) til 7.9 (best):
Prosessor: 6.9 Minne (RAM):
5.9 Grafikk:
5.5 Spillgrafikk:
6.0 Primær harddisk:
7.9
SSD-en får altså full pott, og dette er en vesentlig grunn til at maskinen oppleves som meget rask.
Ifølge Passmarks ytelsesmålinger er lese- og skrivehastigheten meget høy, i diagrammet under har vi sammenlignet med typiske tall for harddisker med 7200 rpm og en 5400 rpm som sitter i PC-er vi nylig har testet:
Core i7-prosessoren i Zenbook UX31 er en såkalt ULV-variant, altså en svært strømsparende modell.
Likevel får den 6.9 i Windows egen rangering, som i praksis betyr at den bør holde i bøtter og spann for de aller fleste oppgaver i 2011.
I tabellen under har vi sammenlignet ytelsen med noen av de vanligste 2-kjerneprosessorene i andre bærbare PC-er, samt i5-prosessoren som sitter i basisutgaven av MacBook Air.
Alle tall er hentet fra Passmark Performance Test 7.0:
Morsomt å se at ytelsen er så å si identisk med prosessoren som sitter i MacBook Air, men altså noe under ytelsen som sitter i mange PC-er til halve prisen.
Men takket være SSD-en vil Zenbook UX31 oppleves som langt raskere likevel.
Man kan godt si at det er totalen som betyr noe her.
Ikke noe for gamere
Grafikkytelsen er derimot veldig ordinær.
Intel HD Graphics 3000 fungere utmerket til 2D-opptegning, og PC-en hadde overhodet ingen problemer med å spille av absolutt alt av vårt videomateriale - og med nok futt til å gjøre andre oppgaver i bakgrunnen.
Det er lett å la seg imponere av slikt, med tanke på hvor tynn og lett denne maskinen er.
Noen spillmaskin er dette (naturlig nok) ikke.
Til det er 3D-ytelsen litt for svak.
Litt rusk?
Men helt stille er maskinen dessverre ikke.
Selv om viften ikke akkurat kan betegnes som plagsom, setter vi et lite spørsmålstegn ved den likevel.
Vi synes den spinner opp litt for ofte (og uten grunn).
Dessuten er det også her tilløp til små vibrasjoner i kabinettet, noe vi opplevde blant annet med PC-en på fanget.
Dermed blir viften mer hørbar enn nødvendig.
Det er imidlertid mulig å gjøre noe med viftehyppigheten, noe du kan lese mer om i denne artikkelen.
Vi opplevde også at det trådløse nettverkskortet hadde noen stabilitetsproblemer med et par av nettverkene vi koblet PC-en til.
Det er ikke dermed sagt at du også vil oppleve dette, men det er uansett greit å gjøre oppmerksom på det - siden det er svært sjelden vi opplever slike problemer med test-PCer med de to trådløse ruterne fra Cisco og Netgear.
Det har imidlertid skjedd, og da også med Atheros-kort.
Hvordan vi har løst det kan du lese mer om her.
Hele arbeidsdagen
Når det gjelder batterilevetiden, er det meste derimot bare fryd og gammen.
Asus antyder rundt 7 timer med variert bruk.
Våre målinger tyder på at dette stemmer meget bra.
Hele 8 timer og 40 minutter klarte vi å tyne batteriet, med minimal belastning.
Det som imponerte oss minst like mye, er at vi kunne spille HD-video gjennom Windows Media Player i hele 5 timer før batteriet gikk tomt.
Det er imponerende, tatt i betraktning at dette flatbrødet av en PC både er relativt kraftig, og bare veier 1,3 kg.
Vi må også legge til at maskinen har hele 14 dager standby-tid.
Bare knepp igjen lokket; den klar til bruk på sekunder etter at det er åpnet igjen.
Konklusjon
Asus Zenbook UX31 er, hvis vi ser bort fra MacBook Air, den første ultrabooken vi har til test.
Den innfrir langt på vei forventningene våre, og vi gleder oss stort til fortsettelsen.
Vi setter kun et par spørsmålstegn:
Det første er til vibrasjonene i kabinettet og tilhørende skurrelyder, som vi tidvis opplevde.
De har sitt utspring i høyttalerne og vifta, og kan naturligvis være knyttet til at vi fikk et tidlig produksjonseksemplar til test.
Det andre er trådløs-kortet fra Atheros, som stadig mistet kontakten med våre Cisco- og Netgear-aksesspunkter.
Også her er det håp om at problemet er forbigående, og mulig å få bukt med gjennom fremtidige driveroppdateringer.
Vi lander til slutt på en femmer på terningen, men plussene og minusene under bør leses av deg som vurderer en slik maskin.
Merk også at det kommer flere ultrabooks til testbenken de neste ukene.
MacBook Air 13,3" fikk forresten terningkast 6 i vår test.
Asus ZenBook UX31E-RY012V
| 1
|
200894
|
Canon PIXMA MP600
TEST:
Storebror MP810 gjorde et solid inntrykk på oss da vi testet den tidligere i høst.
MP600 er et spennende og langt rimeligere alternativ.
PIXMA MP600 er lillebror til toppmodellen MP810 som du kan lese test av her.
Standardutgaven kobles til PC ved hjelp av USB-kabel, mens en egen nettverksversjon (MP600R) har både kablet- og trådløs tilkobling i tillegg.
Begge kan også brukes uten PC tilkoblet i det hele tatt.
LES OGSÅ:
Prisen på MP600 ligger på rundt 1.800 kroner, mens R-utgaven er tusenlappen dyrere.
Forskjellig skanner
I praksis er det imidlertid ikke veldig mye som skiller storebror og lillebror når det gjelder funksjonalitet, bortsett fra skanning av dias/negativer som kun er mulig på MP810.
Ser vi nærmere på skanne-teknologien er også den avvikende, MP600 har en CIS-skanner som egner seg best til å skanne ting som ligger tett inntil skanneflaten, mens CCD-skanneren på MP810 har bedre "dybdesyn".
Det kan være nyttig for eksempel når du skal skanne lysbilder, eller tekst fra en tykk bok og ønsker at de innerste bokstavene også skal være tydelige.
Den siste "store" forskjellen er at skjermen på MP600 er 2,5 tommer, mot 3 på MP810.
Designmessig er de derimot svært vanskelig å skille fra hverandre.
Begge er relativt ruvende (MP600 er bittelitt mindre og lettere), men likevel er de plasseringsvennlige med sine rette linjer, den flate toppen og mulighet for frontmating av papir.
Dermed er de kjekke å plassere i en bokhylle - dersom den er dyp (og sterk) nok.
MP600 veier 10 kg og er nesten 40 cm dyp.
Her er en liten oversikt over de viktigste funksjonene:
Skanner, kopimaskin og skriver Automatisk tosidig utskrift Kan skanne flere fotos samtidig, og skille dem i fotoprogrammet Kan skrive direkte på CD/DVD-plater 2,5" skjerm for bildevisning Minnekortleser for alle aktuelle korttyper Direkteutskrift fra kamera Infrarød port Bluetooth-støtte ved hjelp av adapter (ekstrautstyr)
Se flere tekniske data
MP600 har en skjerm som er langt bedre enn den du finner på for eksempel HP Photosmart C6180 og Epson RX560, både med tanke på skarphet og innsyn fra sidene.
Under den sitter intuitive knapper, samt et funksjonshjul for å navigere i menyene.
Vi synes det hele er blitt brukervennlig og greit.
Ønsker du ikke å bruke funksjonaliteten på skriveren direkte, men heller bruke programvaren på PC/Mac, kan du klappe skjermen ned - og samtidig skjule alle knappene.
Smart!
Canon leverer en av de beste programpakkene i denne klassen, med en rekke programmer til alt fra skriftgjenkjenning til CD-print og bildeorganisering.
Men i motsetning til flere andre skrivere vi har testet i det siste må du ikke installere annet enn driverne (det er gjort på et øyeblikk), dersom du ønsker å bruke andre programløsninger.
Lett tilgjengelig
Tilkoblinger for kamera, kortleser og infrarød port sitter til høyre i fronten, lett tilgjengelig og langt lettere enn på forgjengeren MP500 som vi testet i fjor.
Det eneste vi finner å utsette på kortleseren er at du må aktivere skrivebeskyttet modus i kontrollpanelet på skriveren for å kunne skrive ut bilder direkte fra minnekort.
Det gjør det samtidig umulig å slette bildene direkte.
Canon har muligens tenkt sikkerhet her, men vi synes løsningen er tungvint.
Overføring av store bildefiler til PCen er dessuten en tidkrevende oppgave, 20 MB med bildefiler ble overført på 34 sekunder.
De raskeste vi har testet har klart dette på 6-7!
Muligheten for to arkmatere er selvsagt helt topp, du kan for eksempel ha fotoark i kassetten i front, og vanlige ark i materen som står i bakkant.
Du svitsjer mater ved å trykke på en knapp på selve skriveren, men dette kan også gjøres fra styreprogrammet på PCen.
Kvalitetsvurderinger
MP600 bruker samme blekk som MP810, MP500 og en rekke av spesialskriverne til Canon.
Fargene kommer i fem separate patroner, og består av CMYK pluss et pigmentert sort blekk som skal gi dypere sortnivå og dermed bedre kontraster.
Dette, kombinert med høy oppløsning (9600x2400 piksler) og én pikoliter dråpestørrelse, gjør at Canon-skrivere er i stand til å lage særdeles fine fotoutskrifter - selv uten "hjelpefargene" lys magenta og lys cyan.
Og hvis du lurer på om det er noen synlige forskjeller på fotoutskriftene til MP600 og MP810, er svaret nei.
Om det er noen målbare forskjeller i det hele tatt, er i hvert fall ikke vi i besittelse av utstyr som kan avsløre dette.
Det viktigste er at fotokvaliteten er helt i toppklasse, kun Epson RX560 kan måle seg mot MP600 og MP810 blant multifunksjonsskriverne vi har testet denne høsten på dette punktet.
Tekst og blandet grafikk/tekst på vanlig papir er også helt på høyden, men det får du selv ved hjelp av de billigste produktene.
Vi var imidlertid spent på skannekvaliteten.
Skanneren er, som vi antydet innledningsvis, ikke optimal til å skanne tredimensjonale objekter.
Til alt flatt er den imidlertid ypperlig.
Det dynamiske omfanget avviker minimalt i forhold til MP810, også MP600 klarer å gjengi 5% grått, som flere av de andre i denne klassen har vist seg å ha problemer med.
Ved fotokopiering ble det litt mer fargestikk i gråtonene enn på MP810, men ikke i nærheten av ødeleggende for normal fotokopiering.
Men skanneren er noe tregere enn MP810, noe vi kommer tilbake til i neste avsnitt.
Hastighetsmålinger
MP600 er i nærheten av MP810 i de fleste hastighetsmålingene våre.
I praksis betyr det topphastighet på alle typer utskrift.
Det største avviket finner vi på innskannehastigheten, her er MP600 noe tregere enn MP810, men like rask eller raskere enn de øvrige konkurrentene vi har testet.
Den grafiske presentasjonen under forklarer det meste.
Som vi ser av grafene har ikke skannehastigheten noen påvirkning på fotokopihastigheten, der vi faktisk målte MP600 til å være hakket raskere enn MP810.
Det som imidlertid ikke kommer fram i diagrammet er at MP600 bruker noe tid på å "komme i gang" når den har stått ubrukt en stund.
Dette henger sammen med at de svært tallrike dysene må renses for å gi optimal utskriftskvalitet.
Denne prosessen stjeler samtidig en del blekk.
Det verste bruksmønsteret for Canon-skrivere er med andre ord å skrive ut sjelden og kjøre få utskrifter om gangen.
Da kan prisen pr utskrift bli relativt høy, til tross for at Canon har mye blekk i patronene sine.
Konklusjon
Ankepunktene mot MP600 er ikke mange, de begrenser seg til noe treg oppstart etter lang tids pause, en ikke optimal kortleser, og det faktum at det finnes multifunksjonsskrivere som tar mindre plass på skrivebordet.
For nok en gang viser Canon at de vet hva de driver med.
MP600 er en svært god multifunksjonsskriver til en relativt billig penge.
Har du behov for en rask og brukervennlig løsning, og klarer deg uten faks og lysbilde- og negativskanning, er dette etter vår mening kanskje det aller beste kjøpet akkurat nå.
Når det gjelder den trådløse R-utgaven synes vi at et tillegg i prisen på tusen kroner er for drøyt.
Har du behov for å dele skriveren i nettverket, kan dette styres av operativsystemet på PCen som er tilkoblet via USB.
Det kan være et godt alternativ for mange.
| 1
|
200906
|
Zepto Znote 2125
Denne PCen er den kjappeste bærbare vi har testet - på de fleste områder.
Men betegnelsen "flyttbar" passer langt bedre enn "bærbar", synes vi.
Den norske PC-leverandøren Zepto er ofte tidlig ute med modeller basert på ny teknologi, og var blant de aller første med en modell basert på Intel Centrino-plattformen, 64 bit AMD Athlon-prosessor og en PC med widescreen.
Znote 2125 er den første bærbare vi har på testet som er utstyrt med ATI Mobility Radeon 9600-brikken, og en harddisk som klarer 7.200 rotasjoner i minuttet.
LES OGSÅ:
Zepto har da også gitt modellen tilleggsnavnet "Ultimate Gaming", og det sier mye om målgruppen.
Maskinen er nemlig et beist - ikke bare med hensyn til spesifikasjoner, men også vekt og størrelse.
Den veier 4,1 kg, og måler 329 x 290 x 44 mm.
Her er øvrige harde fakta:
3 GHz Intel Pentium 4 prosessor, 800 MHz FSB 512 MB PC2700 DDR RAM ATI Mobility Radeon 9600 PRO, 8 x AGP 60 GB ATA100 harddisk, 7.200 rpm Kombinert DVD-leser/CD-brenner 6-in-1 kortleser (Compact Flash I/II, Microdrive, Smart Media, SD-card, MMC, MemoryStick) Infrarød port parallelport 1 x PS/2-port 56 Kbit modem Gigabit nettverk (10/100/1000 Mbit) P/PDIF-utgang (5.1 kanal) optisk Mic inngang (mono) samt utgang for øretelefoner (stereo) VGA og TV-utgang
Her er det flere ting som vekker oppsikt.
Først og fremst prosessoren, som støtter HyperThreading, som gir høyere ytelse i en rekke situasjoner.
Dernest den nevnte grafikkbrikken, som viste seg å parkere alle andre grafikkløsninger vi har testet tidligere, den raske harddisken, skjerm med ekstremt høy oppløsning, og til slutt - støtte for 1000 MBit nettverk der de fleste stopper på 100.
Her har produsenten Clevo med andre ord ikke spart på kruttet!
PCen kan leveres i en rekke konfigurasjoner, og vårt testeksemplar avviker fra grunnmodellen med raskere og større harddisk og mer minne.
Prisen for billigste konfigurasjon er i skrivende stund 16.690 kroner inkl mva, mens vår testmaskin tipper 20 lapper.
Merk at denne prisen ikke inkluderer operativsystem - det koster rundt tusenlappen dersom du skulle ønske dette preinstallert.
Fra Zepto får vi opplyst at PCen vil kunne bli levert med WLAN og Bluetooth, men at dette foreløpig ikke er klart.
Designmessig har den klart seg bedre enn mange andre "kolosser", ja vi er nesten tilbøyelige til å like designen.
Innpakningen er i grå og blågrå plast fra innerst til ytterst, men den maskinen virker alt annet enn puslete.
Lokket tåler for eksempel temmelig harde, konsentrerte trykk uten forstyrrelser - langt bedre enn gjennomsnittet blant plastløsningene!
Skjerm med høy oppløsning
Selve skjermen er verdt et eget avsnitt.
Den er bare middels lys- og kontraststerk, men har til gjengjeld svært høy oppløsning.
Det fører til at tekster og ikoner i Windows blir svært små, men til gjengjeld får du plass til svært mye informasjon på skjermen.
Velger du en lavere oppløsning vil bildet bli uskarpt, som det alltid blir på LCD-skjermer.
Mange vil garantert synes at lesbarheten blir for dårlig i 1600 x 1200, og vår mening er at 1400 x 1050 er langt mer fornuftig oppløsning på en 15" LCD.
Men vi ser ikke bort fra at en del spillere vil sette pris på den høye oppløsningen - for grafikkbrikken tåler den fint viste det seg.
Overraskende lite støy
Vifteløsningen er også interessant.
Da vi fikk se de tre vifteåpningene på undersiden under utpakning av PCen, var vi ganske sikre på at denne maskinen kom til å ha et støynivå som ville tåle sammenligning med en 25 år gammel jumbojet.
Vi tok feil.
Takket være at det er tre vifter istedet for én (innsug under, utblåsning på venstre side), støyer PCen langt mindre enn hva man skulle forvente.
Dette skyldes rett og slett at viftene kan kjøre på lavere omdreining når de jobber sammen.
Jovisst er det viftesus, men lyden er så dyp at vi ikke opplevde den generelt som ikke-sjenerende.
Vær for øvrig klar over at hvis du har PCen i fanget, og dermed dekker innsuget, kjøres hastigheten opp for å beholde lav temperatur i systemet.
Det samme skjer under tunge grafikk- og prosessorintensive oppgaver, uavhengig av plassering.
Dette er først og fremst en bord-PC!
Kompromissløs ytelse
Grafikkytelsen parkerte alt vi har sett tidligere.
I snitt viste det seg at Mobile 9600 PRO-brikken var rundt 30% raskere enn Mobile 9000-brikken som vi har testet ved en rekke anledninger det siste året.
Ytelsesforbedringene kommer først og fremst til sin rett i høyere oppløsninger enn 1024 x 768 punkter.
Vi kan forresten nevne at ytelsen blir nærmest halvert i 1600 x 1200 punkter i forhold til 1024 x 768 - men holder fortsatt til det meste av det som finnes på spillmarkedet i dag.
Harddisken viste seg også å være lynrask.
Mens en vanlig 4.200 rpm-disk i en bærbar PC skriver 5-6 MB pr sekund, klarte disken i vårt testeksemplar av Zepto Znote 2125 rundt 15.
Da begynner vi å snakke!
Men husk - dette er en langt raskere disk enn den som sitter i grunnmodellen.
På prosessortestene gikk det også meget bra, MP3-komprimeringen var for eksempel unnagjort på 1 minutt og 32 sekunder, som er en tangering av rekorden vår, satt av Fujitsu Siemens Amilo A7620.
Batterilevetiden viste seg å være bli PCens svakeste punkt - 1 time og 18 minutter er ikke akkurat imponerende.
Men vi tror ikke målgruppen vil rynke på nesen av den grunn.
Vi viser til Tekniske data-lenken i oppsummeringsboksen for detaljene omkring ytelse og fysiske egenskaper.
Konklusjon
20.000 kroner er mye penger, men dette er utvilsomt den heftigste maskinen vi har testet når det gjelder ytelse.
Er du først og fremst ute etter de kjappeste løsningene gjør du ikke noe dumt dersom valget faller på Zepto Znote 2125.
Vi ble positivt overrasket over at støynivået var såpass lavt - vi har opplevd langt mer bråkete maskiner med maskinvare som blir direkte puslete i forhold til denne!
Vi ble også overrasket over at kabinettet virker såpass robust, til tross for at alt er i plast.
Men PCen passer slett ikke alle.
Den er tung, det samme er strømforsyningen, og oppløsningen er så høy at den garantert vil skremme mange fra å kjøpe denne PCen.
Men har du skarpt blikk kommer du neppe nærmere den perfekte desktop-erstatteren akkurat nå!
Du finner oversikten over testede PCer i venstremargen
| 1
|
200907
|
Doom 3
En base på Mars er tatt over av demoner fra en annen dimensjon.
Hva kan en ensom marinesoldat gjøre?
Ta med hagla, og dra på monsterjakt, selvsagt.
De fleste spillere med respekt for seg kan nok forhistorien om Doom utenat, men det skader jo ikke å friske opp minnet.
Det originale spillet definerte førstepersonssjangeren tidlig på 90-tallet, før utviklerne id software gikk videre til Quake-serien.
De siste årene har de imidlertid jobbet med det tredje spillet i Doom-serien, som på mange måter er mer en remake av originalen fremfor en oppfølger.
Doom har aldri handlet om en sammenhengende historie uansett, så det er ikke så viktig hvor spillet passer inn kronologisk sett.
LES OGSÅ:
Det er ingen tvil om at spillet har vært blant de aller mest etterlengtede titlene på PC i historien id software og deres 3D-guru John Carmack har snakket lenge om den fantastiske grafikkmotoren, samt hvordan spillet vil fokusere på en komplett og skremmende enkeltspilleropplevelse
noe utvikleren aldri har vært spesielt flink til.
Klart for terror
Så, PCen er ferdig oppgradert, Windows er reinstallert, lysene er slukket og gardinene trukket for.
Vi har nettopp startet Doom 3.
Begynnelsen av spillet har flere paralleller til den klassiske Half Life-introduksjonen:
Vår navnløse helt har nettopp ankommet en svær forskningsbase på Mars, og vi tar oss tid til å titte rundt i fasilitetene, prate litt med andre marinesoldater og forskere og nyte den fantastiske grafikken.
Snart får vi vårt første oppdrag
å hente en forsker som tydeligvis har gått seg vill tilsynelatende bare rutine.
Men før vi vet ordet av det går alt bokstavelig talt til helvete, og basen er plutselig oversvømt med demoner, dine gamle kolleger som er blitt forvandlet til zombier, det er lik og blod overalt.
Hva skjer?
Du blir sporadisk kontaktet av de få medsoldatene som fremdeles er i live, og en gang i blant treffer du også på en og annen forskremt forsker som gjemmer seg på et låst kontor.
Men 99% av tiden er du alene mot de mest motbydelige skapningene vi har sett i et dataspill noensinne.
Selv om utviklerne har lagt vekt på enkeltspilleropplevelsen, er ikke historien i spillet spesielt sofistikert.
Det er heller ikke spillbarheten.
Til å begynne med var vi faktisk litt skuffet
Doom 3 føltes som et tilbakesteg i tiden da et spill skal helst inneholde flest mulig elementer som sniking, samarbeid med lagkamerater og forskjellige veier til målet.
Vi forventet alt dette, men fikk et spill som handler om å skyte monstre og finne nøkler til dører.
Men så skjønte vi at det er stemningen, spenningen, den klaustrofobiske følelsen du får i de trange gangene det handler om.
Id vil ikke revolusjonere FPS-sjangeren eller tilføye den nye elementer, de vil bare gi oss en opplevelse som skremmer livet av oss.
Og det fungerer.
Monstre hopper frem når du minst venter det, lysene slås av og på, og det som kanskje gjør mest inntrykk er de fantastiske lydeffektene.
Litt ensforming, men ikke kjedelig
Det hender til tider at det blir litt monotont.
Mye av spillet foregår i den enorme basen, og vi fikk litt nok av de nokså repetitive gangene og kontorene etter hvert
men det var sjelden vi kjedet oss, fordi utviklerne klarer å holde på dynamikken og kommer alltid med en overraskelse eller to.
Vanskelighetsgraden stiger jevnt, bossene dukker opp på fornuftige steder og våpenutvalget er konservativt, men velfungerende.
Det hele er skikkelig gjennomtenkt og finpusset, og id visste definitivt hva de drev med her.
Vi liker også at du hele tiden føler hvordan de ansatte på basen levde før monstrene angrep.
Ved hjelp av en PDA kan du skanne de andre brukernes datafiler, lese deres e-poster og høre på stemmeopptak.
Du får gjennom dette innblikk i det daglige livet på basen, informasjon om eksperimenter og personlige forhold.
Du hører også om de stadige ulykker som inntraff, og innser at mange av forskerne skjønte at noe var alvorlig galt selv før monstrene kom seg gjennom portalen til helvete.
I disse filene finner du også ofte koder til skap som inneholder ekstra ammunisjon eller helse.
Våpnene du får til disposisjon er ikke spesielt nyskapende.
Hagle, maskinpistol, chaingun og rocket launcher er blant leketøyene du får hygge deg med, og de fungerer akkurat som forventet.
I tillegg vender gamle klassikere tilbake:
Både motorsagen og en oppdatert versjon av supervåpenet BFG9000 finnes i spillet.
Legg for øvrig merke til den morsomme bakgrunnshistorien om hvordan motorsagene havnet på Mars!
Teknologi fra en annen verden
Ingen anmeldelse av Doom 3 er komplett uten et par ord om grafikken.
Det er ingen overdrivelse å si at spillet er det mest teknisk avanserte og visuelt imponerende noensinne.
Mye av æren ligger i de avanserte, dynamiske, lys- og skyggeeffektene som virkelig bidrar til stemningen og gjør spillet til en opplevelse utenom det vanlige.
Detaljnivået er også ekstremt høyt, og teksturene er helt nydelige, og monstrene, zombiene og soldatene er flott animert, I høy oppløsning og med alle effekter på maks er det ingen spill som kan måle seg med Doom 3, selv om Far Cry kommer ganske nærme.
Det beste av alt:
Spillet skalerer bra, og på vår test PC (som kan karakteriseres som noe over mid-range) kjørte det som en drøm i 1024x768-oppløsning på High-detaljnivå.
Og det så helt fantastisk ut.
Noe vi veldig godt liker med den grafiske presentasjonen er hvordan du kan klikke på trykksensitive paneler og skjermer uten å gå ut av 3D-perspektivet.
Våpensiktet byttes rett og slett med en musepeker og du kan taste inn koder eller lese gjennom informasjon i sanntid, uten å gå ut av spillet.
Det er sjelden lydsporet er så viktig i et spill som tilfellet er her.
Selv om musikkbruken er minimal, er lydene av skummel latter, hjertebank, skrikende barn og dødende mennesker svært effektive og gir en virkelig uhyggelig stemning.
Vi var redde når vi spilte Doom 3, og vi grøsser fremdeles når vi tenker på visse scener.
Så er det verdt å kjøpe spillet?
Absolutt.
Ikke tenk på Doom 3 som et førstepersons-actionspill, heller som en horrorfilm i førsteperson.
Det er slik det er ment til å nytes.
Sånn sett konkurrerer ikke Doom 3 med moderne titler som Far Cry eller Half Life 2, titler som prøver å gjøre noe nytt med sjangeren.
Doom 3 stiller i en egen klasse, ikke nyskapende, men ekstremt stemningsfullt og skikkelig, skikkelig skummelt.
Kjøp det, og nyt opplevelsen, men husk å bestille time hos psykolog etterpå!
| 1
|
200908
|
TEST:Pulse for Android
Slik holder du deg oppdatert på alt, alltid, overalt.
Det finnes en høy bunke apper som holder deg oppdatert på nyhetsbildet.
Mange av disse baserer seg på RSS-strømmer; et system som forer for eksempel en app med de nyeste artiklene fra et nettsted.
Dette kan kreve litt arbeid fra brukerens side, og pålogginger på tjenester som Google Reader.
Andre toner ned RSS-fokuset, og gir deg en enklere og mer elegant måte å holde deg oppdatert på.
På Android er Pulse kongene på nettopp denne haugen.
Lag din egen avis
Det første som slår deg når du installerer Pulse er hvor pent alt er.
Android-brukere har tradisjonelt sett ikke vært bortskjemt med pene apper, men Pulse leverer så det holder.
Appen ble først utviklet til iPad, senere iPhone, så at dette virker "iPhone-aktig" er ingen tilfeldighet.
I fem kolonner kan du selv velge hva slags nyheter du vil se.
Appen setter opp et forslag for deg, men vi anbefaler å slette alt dette og heller skape din egen "avis" fra bunnen av.
Her er du din egen redaktør.
Dette er gjort i en fei.
Appen har mange av de mest populære nettstedene forhåndskonfigurert så du kan legge dem til med bare ett trykk.
Disse er sortert i kategorier som "News & Analysis", "Technology" og "Music", så her vil alle finne noe de er interessert i.
Du vil trolig oppdage noen nettsider du ikke kjenner til som en bonus.
Tanken med kolonnene er å ha forskjellige kategorier i hver enkelt, for eksempel en for nyheter, en for teknologi og en for musikk.
Drøm å bruke
Dermed er det bare å begi seg ut i nyhetsbildet.
I kollonne får du opp bilde og overskrift til de fleste artiklene, og du kan rulle bortover i hver enkelt kilde.
Enkelte artikler vil ikke vises i sin fullstendige lengde inne i Pulse.
Da kan du velge å se artikkelen på den orginale nettsiden, inne i appen.
Ettersom de fleste, større nettsider nå har egne mobilversjoner blir denne overgangen sømløs.
Grensesnittet til Pulse smyger seg elegant rundt artikkelen, og du får hele tiden følelse av å være i Pulse sine trygge hender.
For å lese neste artikkel fra samme nettsted kan du bare sveipe fingeren til høyre og venstre.
Alt dette går glatt, og igjen kommer "iPhone-følelsen" snikende.
Men med fancy animasjoner kommer også tøffe krav til maskinvare, så om du kjører en eldre Android-modell blir dette sverdet tveegget.
Norske nettsteder
Nettstedene som følger med er engelskspråklige.
Så hva med sider som DinSide og VG Nett?
Du må da ut i RSS-verdenen.
Men også dette er såre enkelt i Pulse.
Ved å for eksempel skrive inn "dinside.no" i et søkefelt, får du opp våre RSS-strømmer.
Dermed slipper du å finne dem manuelt.
Pulse finner dessverre ikke alltid den rette strømmen, så noen ganger må man likevel skrive inn en RSS-adresse manuelt.
Søk etter "RSS" på nettsiden du vil ha inn i appen, og du finner raskt de riktige adressene.
På bunnen av forsiden vår finner du DinSides strømmer, for eksempel.
Hvor godt Pulse takler de forskjellige strømmene kommer an på nettstedet du henter dem fra.
Enkelte nettsteder vil for eksempel ikke ha bilder på artiklene sine, og kanskje bare små snutter av teksten.
Sosiale medier
Pulse støtter også Facebook og Twitter, dog i varierende grad.
Du kan importere Facebook-statusoppdateringer, lenker som vennene dine deler eller din egen Facebook-vegg.
Dessverre må disse tre deles opp i tre forskjellige strømmer, og vi skulle gjerne sett alt i samme strøm.
Dette er skuffende, men til gjengjeld kan kommentering og "liking" gjøres direkte fra Pulse, så vi skal ikke klage for mye.
Twitter-støtten er det verre med.
Du kan i skrivende stund ikke få inn Twitter-meldinger inn i Pulse, men utviklerne lover at dette skal komme.
Det du derimot kan, er å sende meldinger ut.
Ser du en artikkel du liker, kan du sende denne ut som en Twitter-melding.
Du kan også sende artikler til andre tjenester og apper du har installert på telefonen, i god Android-tradisjon.
For eksempel som en epost, til Springpad eller per SMS.
Widgets og bakgrunnslasting
For å virkelig sikre at du alltid er oppdatert, på alt, kan Pulse oppdateres i bakgrunnen og varsle deg når nye artikler publiseres på nettstedene du elsker.
Dette vil sluke litt batteri, og penger om du betaler per megabyte, så vi velger heller å la Pulse oppdatere seg når vi går inn i appen.
Det følger også med to widgets du kan ha på hjemskjermen din.
Disse tar nyhetene fra én av kildene dine og behandler dem med den høyeste respekt.
Pent, og kjekt.
Ikke mye å klage på
Det pene designet, de smarte løsningene og hele følelsen av denne appen innfrir de fleste våte Android-drømmer.
Men vi skulle gjerne sett at appen hadde enda bedre støtte for Facebook og Twitter.
Skal man holde seg oppdatert i disse dager er sosiale medier minst like viktige som tradisjonelle.
Og mange vil sikkert ønske seg muligheten til å logge seg inn på RSS-tjenester som Google Reader.
Men Pulse er likevel en av de aller beste nyhets-appene Android har å by på i dag.
Fremtidige oppdateringer vil ta seg av problemene fortløpende.
Og den som venter på noe enda bedre, når man allerede har det svært så bra, har ikke mye å klage på.
Pulse er helt gratis, og finnes på Android Market.
Pulse finnes også for iPhone og iPad.
Har du erfaring fra slike apper, og kanskje noen andre anbefalinger?
Del med deg under artikkelen!
| 1
|
200909
|
EyeToy:Play 2
Nå begynner virkelig dette lille partykameraet å komme til sin rett.
Den nye EyeToy:
Play-disken er mye mer underholdene enn den første.
La festen begynne!
Du husker vel det lille EyeToy-kameraet til PlayStation 2 som dukket opp i fjor sommer?
Det er hyggelig å se at flere og flere spill i disse dager benytter EyeToy-funksjonalitet, blant annet har vi i det siste mappet ansiktene våre på karakterene i spill som This Is Football 2005 og THUG 2, og det er jo gøy.
I disse dager kommer det også flere EyeToy-spill som SEGA Superstars, og den nye, offisielle EyeToy-disken.
LES OGSÅ:
EyeToy:
Play 2 er en samling av minispill, perfekt egnet til fester eller vorspiel.
Disse minispillene er imidlertid langt mer gjennomførte enn tidligere.
Du må selvsagt først sørge for at EyeToy-kameraet ditt er riktig plassert og at belysningen er god, og når du skrur på din PS2 er det bare å velge om du vil spille alene eller mot andre, og videre hvilke spill du har lyst å kose deg med.
Slå i luften
Og utvalget er godt:
Vi har spilt luftgitar, bordtennis, saget, ristet milkshake, spilt baseball og fotball, rømt fra fengselet og mye, mye mer.
Spillene er ikke lenger bare en teknologidemo, nå er det faktisk mye mer underholdende.
Spion-spillet, der du må komme deg ut av et fengsel, unngå vakter og deres lyskastere og plukke opp diverse gjenstander, er kanskje det mest imponerende og kreative av spillene.
Men vi falt også for luftgitar og bordtennis.
Felles for disse er at du blir svett, kommer til å se teit ut, og le deg i hjel.
Det anbefales selvsagt å ha selskap, da blir moroen komplett.
Og det er også mulig å spille opptil fire spillere mot hverandre.
Da utfører man de samme oppgavene etter tur, og hvis poengsummer blir lik, må motstanderne slåss mot hverandre.
Alle deltakerne blir representert med små dokker med deres ansikt på, og halve moroa er å se dokkene sparke hverandre etter gjennomført omgang.
I tillegg til de vanlige spillene, har EyeToy:
Play 2 også et spionkamera.
Denne kan du sette opp til å reagere på lyd eller bevegelse.
Da blir skjermen på TVen skrudd av, og hvis noen roter rundt på rommet ditt blir vedkommende tatt bilder av uten å merke det.
Fullstendig useriøst, selvsagt, men en morsom ide!
EyeToy 2 er totalt sett langt mer komplett enn det første spillet eller Groove-pakken.
Utviklerne har vært mer kreative, og spillene har lengre levetid, og først og fremst er det ren underholdning.
Vår PlayStation fremstår mer og mer som den ultimate partymaskinen, med SingStar og EyeToy i flittig bruk, noe som selvsagt tiltrekker seg folk når vi skal ha fest.
Og det er vel det som er meningen?
| 1
|
200913
|
Asus K53Sv
Denne robuste mellomklasse-PC-en bør definitivt vurderes for deg som ønsker deg en all-round-maskin.
Det er to ting som har gått igjen på nesten alle de bærbare Asus-modellene vi har testet: 1) De er som regel svært stillegående 2) Følelsen av god kvalitet.
Og på papiret ser det slett ikke ut til at mellomklassemodellen Asus K53Sv vil være noe unntak.
Denne helt ferske maskinen fra Asus er i skrivende stund ennå ikke kommet i butikkene.
Vi får opplyst fra Asus Nordic at det vil den gjøre i løpet av måneden, og da i flere forskjellige konfigurasjoner - men alle med siste generasjon Intel Core i-prosessor fra Intel.
Bra mye for pengene
Prisene ser ut til å starte på rundt 5.500 kroner i de butikkene som har registrert K53Sv i varelageret sitt, da med Core i5-prosessor, 4 GB minne og 500 GB harddisk.
Maskinen vi har hatt på testbenken er en spesialsydd utgave som selges gjennom Dustin Home, til en pris av kr 6.299 kroner.
Denne er oppjustert på flere punkter i forhold til basisutgaven.
Her er de viktigste spesifikasjonene:
15,6" blank LED-baklyst skjerm, 1366 x 768 piksler Intel Core i7 2630QM-prosessor 6 GB DDR3-minne (maks 8) 640 GB harddisk, 5400 rpm DVD-leser/brenner for alle DVD-formater Nvidia Geforce GT 540M grafikkort, 2 GB dedikert videominne Bluetooth v2.1 Trådløst nett (b/g/n) Gigabit kablet nett 3 stk USB 2.0-porter VGA og HDMI-skjermutganger Webkamera (0,3 megapiksler)
Minnekortleser for SD/MS-minnekort Windows 7 Home Premium 64-bits versjon Størrelse: 378 x 253 x 34,9 mm Vekt:
2,6 kg Pris for denne konfigurasjonen: 6.299 kroner inkl mva
For øvrig merker vi oss at det ikke er noen USB 3.0-port her, webkameraret har lav oppløsning og det er ikke støtte for Bluetooth 3.0.
Det kunne man kanskje forvente, med tanke på at det meste av det andre er svært oppdatert.
Robust og funksjonelt
Modellen kommer til å dukke opp i flere forskjellige farger.
Vår testmodell har mørk grå, svakt stripet overflate i plast, og takket være aluminium på innsiden rundt tastaturet og pekeplaten, er den godt oppstivet.
Overflatene er dessuten matte, og fettflekker vises nesten ikke.
Det kan vi like!
Tastaturet er av chicklet-typen, god avstand mellom tastene og enkelt å rengjøre.
Det oppfører seg eksemplarisk under skriving, og bråker svært lite.
Det eneste vi har å utsette på det, er at enter-tasten er litt for smal etter vår smak, noe som i starten førte til at vi noen ganger traff det numeriske tastaturet til høyre istedet.
Dette er uansett utvilsomt en vanesak.
Pekeplaten er sømløst integrert med omgivelsene.
Den er glatt og behagelig å bruke.
De to knappene under den er lette å trykke ned, og avgir ikke så mye klikkelyd at det blir sjenerende.
Over tastaturet sitter et par høyttalere, merket Altec Lansing.
Lyden er litt hul og tam, men vi har da hørt langt spinklere lyd fra andre PC-er tidligere.
Du kan påvirke lydbildet noe, men til alt annet enn til tale og bakgrunnslyder velger du enten hodetelefoner eller eksterne høyttalere.
Inn- og utganger er uten unntak plassert på sidene, og lett tilgjengelig, minnekortleseren sitter i front.
Asus har imidlertid valgt en litt uvanlig strømtilførsel, midt på ene siden.
Når pluggen i tillegg ikke har knekk, men stikker flere cm ut, synes vi dette er et merkelig valg.
Her er det lett å dulte borti pluggen, med de ugreie konsekvensene det kan ha - spesielt på sikt, mener vi.
Stillegående og rask
Maskinen kommer med en rekke forhåndsinstallerte programmer, hvorav flere prøveversjoner.
En av dem, en antivirusløsning fra Trend Micro, maser om registrering i tide og utide.
For øvrig synes vi Asus har gjort en god jobb i forhold til å skape et miljø som glir greit og som ikke har påvirket verken fart eller brukeropplevelsen generelt.
Vi liker godt måten maskinen veksler mellom integert, strømsparende Intel-grafikk og høyytelsesgrafikk fra Nvidia.
Det hele skjer sømløst og umerkbart i bakgrunnen, i motsetning til flere løsninger vi husker fra 2010 - der skjermen gikk i svart hver gang grafikken svitsjet, og noen ganger også krasjet applikasjoner.
Og "liker"-listen stopper ikke der.
Vi har tidligere berømmet Asus for å lage effektive kjøleløsninger som verken bråker eller gjør maskinen særlig varm, og K53Sv følger fint opp.
Under normale operasjoner hører du kun et svakt sus fra harddisken, og den trinnløse kjøleviften starter kun når den absolutt må.
Støy var slett ikke noe tema under testingen, selv ikke under de tøffeste belastningene.
Den generelle ytelsen oppleves som høy, de aller fleste oppgaver løses der og da og uten venting.
Det skulle da også bare mangle; firekjernet i7-prosessor fra Sandy Bridge-generasjonen byr normalt på aldeles strålende ytelse, som tidligere kun var mulig på dyre desktop-maskiner.
Windows 7 sin egen opplevelsesindeks sier følgende, skalaen strekker seg fra 1.0 til 7.9:
Passmarks PerformanceTest 7.0 går litt mer i dybden, og i diagrammene under har vi sammenlignet prosessor- og grafikkytelsen med hva du kan forvente av andre maskiner som ligger i samme prisklasse:
Som du ser ligger prosessorytelsen skyhøyt over hva som er vanlig i klassen, noe som bør veie tungt hvis du driver med tyngre oppgaver, som videoredigering, komprimering, konstruksjon og lignende.
Grafikkytelsen ligger noe under snittet for andre PC-er med samme grafikkort, ifølge Passmark, uklart av hvilken årsak.
GT 540M er uansett ikke noe førstevalg for innbitte gamere, men bør holde fint til de nyeste titlene hvis du går litt ned på kvalitet og detaljvinå.
Hva med batterilevetiden?
Vi målte den under kontinuerlig videoavspilling (HD-video 720P i Windows Media Player, og da holdt det ut i 3,5 timer før det tok kvelden.
Det er et respektabelt resultat for en relativt kraftig maskin.
Når vi senket belastningen til et minimum, hold det ut i omtrent 5,5 timer.
Dette er litt over snittet i forhold til andre, tilsvarende maskiner vi har testet tidligere.
Under normal bruk vil det normalt holde i 4,5-5 timer.
Konklusjon
Noen små negative bemerkninger har vi gitt underveis, som manglende USB3.0-støtte, litt smal enter-tast og merkelig løsning for strømtilførsel, men det endrer ikke på det faktum at vi totalt sett er meget godt fornøyd med det vi har sett av K53Sv.
Spesielt prosessorytelsen representerer intet mindre enn et paradigmeskifte i forhold til hva du har kunnet forvente i klassen tidligere.
Dermed gir vi en femmer på terningen, og et anbefalt-stempel til alle som er på utkikk etter en solid og god mellomklasse-maskin.
Husk også å få med deg de andre PC-ene vi har testet i det siste.
Asus K53SV-SX130V
| 1
|
200915
|
Test:Skoda Octavia stasjonsvogn
Nye Octavia stasjonsvogn er rett og slett veldig mye god bil for pengene.
Historien om den nye Octavia burde egentlig startet med historien om nye Golf.
Den er nemlig lovprist i alle markeder, og blitt kåret til Årets Bil både i Europa og i den såkalte World Car of the Year.
Octavia stiller nemlig med veldig mye av de samme komponentene som Golf, og MQB-plattformen er hovedingrediensen i begge.
Riktig klasse
Skoda gjør et veldig riktig trekk med nye Octavia, som vi allerede har prøvekjørt i sedan-utgave.
Stasjonsvognen, som denne testen omhandler, ligger et sted midt mellom kompaktklassen og mellomklassen, eller c-segmentet og d-segmentet som det heter på fagspråket.
De forsøker på ingen måte å selge bilen opp til klassen over, men er ærlige på at dette er en kompaktklassebil.
Det vinner de stort på, for dermed er den overlegen i sin klasse, i stedet for å ende opp som en middelmådig bil i mellomklassen.
Det minner litt om vektklassene i boksing.
Se mer av Octavia stasjonsvogn:
Større bil - mindre utstyr
Dette er den tredje generasjonen Skoda Octavia, og lite tyder på at den kommer til å bli mindre populær enn de foregående utgavene.
Bilen glimrer med sine smarte løsninger, fornuftige plassutnyttelse, og ikke minst prisnivå.
Her kan du få en relativt mye større bil enn Golf, men til omtrent samme pris.
Det er i tillegg lite som tyder på at Octavia vil være belemret med noe mer feil enn slektningen fra VW.
Det blir derimot en ganske stor oppgave å utstyrsberegne bilene for å finne den faktiske prisforskjellen.
Octavia får stort sett de samme motoralternativene som de andre merkene fra konsernet.
Størst i klassen
Den nye generasjonen Octavia stasjonsvogn har vokst seg en god del større enn den forrige.
Dette gir ikke minst økt plass innvendig, også for de som skal sitte i baksetet.
Der er beinplassenen bedret, og bakenfor der er bagasjeromsvolumet økt.
Riktignok ikke mer enn fem liter, men den nær kvadratiske flaten gir god lastekapasitet.
Dersom du legger ned seteryggene øker du lastekapasiteten fra 610 liter til hele 1.740 liter, godt hjulpet av at også takhøyden er hevet i nye Octavia.
Se Octavias fleksible bagasjerom:
Smarte greier
Innvendig er bilen full av smarte løsninger.
Blant annet er det mulig å legge ned ryggen på passasjersetet foran, og du får et tilnærmet helt flatt gulv i kupeens fulle lengde.
Dette er en funksjon jeg ikke kan forstå er mer utbredt enn den er.
For å slippe å gå rundt når en ønsker å legge ned seteryggene i baksetet er det spaker helt bak i lasterommet, det er fire kroker langs veggene som er til å flippe ut for å henge handleposer på, og det er dobbelt gulv, hvor det er mulig å senke gulvet, og gjøre hovedrommet enda dypere, eller ha det hevet og få to separate rom.
Slik fortsetter listen over praktiske funksjoner.
Førerplassen
Om vi ser lenger frem i kupeen er det mye kjent fra konsernet forøvrig.
Førermiljøet har en egen design, men mange detaljer stammer blant annet fra Golf og andre biler i modellrekken.
Layouten er heller ikke ulik.
Også de større utgavene av skjermløsningene er identisk, det samme med brukergrensesnittene.
Seter og justeringer er veldig kjent, og i likhet med i Golf er det også lett å finne en riktig sittestilling.
Det er flust av justering i alle retninger, også når det gjelder hev og senk, eller ut og inn av rattet.
Om du ikke er av de aller største er også setene veldig behagelige, med lang nok sittepute.
Flere bilprodusenter har mye å lære av ryddigheten i interiøret, som også gjør ergonomien god.
Når opplevd kvalitetsfølelse i tillegg er på plass, så blir totalinntrykket veldig bra.
Her er bilen i levende live:
Åtte motorer
Av motoriseringer er det nok å velge blant, og det tilbys fire forskjellige versjoner i både bensin- og dieselsortimentet.
Vi ser her at Skoda ikke er begunstiget med den strålende 140-hesteren i bensinsegmentet som har aktivt sylinderkutt.
Dette er en av tingene Skoda må ofre for å skulle være et rimelig merke i forhold til VW og Audi, som har denne motoren.
At alle tohjulsdrevne versjoner av Octavia har torsjonsaksel bak, bortsett fra 180-hesteren, er et annet.
På Golf ligger denne grensen eksempelvis på 122 hk.
Kjøper du derimot en Octavia 4x4, så har du multilenke bak uansett hvilken motor du kjøper.
Prøvekjørt:
En svært sjelden Skoda
Motoralternativene er:
Bensin:
1,2 TSI - 86 hk1,2 TSI - 105 hk1,4 TSI - 140 hk1,8 TSI - 180 hk
Diesel:
1,6 TDI - 90 hk1,6 TDI - 105 hk1,6 TDI - 110 hk2,0 TDI - 150 hk
4x4
Ja, selvfølgelig kommer Octavia stasjonsvogn også med firehjulsdrift, og den kommer allerede litt utpå sommeren.
Bilen kommer da med tre alternative motoriseringer, som er 105 hk TDI, 2,0 TDI og 1,8 TSI.
Prispåslaget er jevnt på 30.000 kroner.
Foreløpig er det kun 180-hesters bensinmotoren som kan fås i kombinasjon med DSG automatgir, men ryktene sier at konsernet jobber med en løsning for dette også for de mindre dieselmotorene.
En annen fordel du får for de nevnte 30.000 er multilenke-bakaksel i stedet for torsjonsaksel.
En Octavia stasjonsvogn med 105 hk dieselmotor og 4x4 koster med «Ambition» utstyrsnivå kr. 290.000.
Det er virkelig mye bil for pengene.
Forventet volummodell er likevel 1,6 TDI (105 hk) Elegance til en pris på kr. 277.000.
Se video som forklarer detaljene:
Veldig mye bil for pengene
Å oppsummere nye Skoda Octavia er enkelt.
Bilen byr på veldig mye bil for pengene.
Plassen er omtrent som skapt for et stort flertall av bilkjøperne, og man har ikke lenger en følelse av å kjøre et billig produkt når man ratter en Octavia stasjonsvogn.
Utstyrsnivået på standardnivå er noe lavere her enn på konsernets andre merker, men der er det til gjengjeld høyt, og det er dessuten mulig å kjøpe seg opp til hva det måtte være også på Octavia.
Det skal også legges til at selv her er ikke nivået dårlig.
Skoda Octavia stasjonsvogn passer ikke bare den norske brukeren godt, med tanke på sin størrelse, men størrelsen passer også omgivelsene godt.
I tillegg treffer den så godt som innertier med tanke på behov.
Bilbransjen mesker seg i biler i ulike segment, og kundene like så.
Dersom det bare skulle ha eksisert én eneste bil på markedet, definert ut fra de fleste bilbrukeres behov, så tror jeg den ville blitt omtrent som Skoda Octavia stasjonsvogn.
Og når det er sagt, så gjør den jobben på en fremragende måte.
Når entusiasme og merkefavorisering legges til side blir det vanskelig å komme utenom nye Octavia stasjonsvogn.
Den er rett og slett en så snusfornuftig bil at den fortjener å kalles norgesbilen.
Og når det er sagt, terningen med fem prikker er farlig nær ved å tippe over til en sekser.
| 1
|
200916
|
Motorola Xoom
Android 3.0 er den kranglete ungdommen man aldri klarer å bli sinna på.
Jeg hater "IPAD-KILLER"-overskrifter.
Først og fremst fordi modellene som da testes ofte kjører utdaterte Android-versjoner, som aldri var ment for nettbrett.
Og dermed ligger slakterkniven aldri langt unna.
Dette endret seg da Google endelig dro sløret av Android 3.0; "Honeycomb".
Vi fikk et paradigmeskifte.
Endelig kunne man begynne å snakke om skikkelige "IPAD-KILLERE", om det på død og liv er så viktig å ta livet av surfefjøla til Apple.
Motorola Xoom er det første brettet med Googles nyeste grønne maskott under plasten.
Men det er langt fra det siste.
I løpet av året kommer det utallige modeller, også til Norge, som alle vil kjøre Honeycomb.
Som første, norske medium skal vi dykke ned i systemet, for å finne ut om fremtiden virkelig tilhører Android.
Skikkelig kraftplugg
Som bildene våre vil vise deg:
Xoom er en av de peneste amerikanerne vi har møtt på lenge.
Forsiden er sort og blank, som seg hør og bør i dagens motebilde.
Her finner vi blant annet kamera for videoprat (eller sminking om du måtte ønske) og en indikatorlampe som lyser om du for eksempel har mottatt en epost.
Skjermen måler 10,1 tommer, med et 16:10 format.
Dermed er dette et bredt brett; mye bredere enn iPad.
Skjermen er klar og fin, og gir luksusfølelsen man higer etter.
Det er dog mye gjenskinn i den, så om du ikke er glad i ditt eget speilbilde bør du holde deg langt unna sollys.
Baksiden har en brun metallflate, toppet av en gummiaktig plaststripe med kamera, blits, to høyttalere og en av- og på-knapp.
Denne ligger altså bak skjermen, noe som gjør at mange må bruke et par minutter på å finne ut hvordan den skrus på.
Når knappen er funnet, fungerer den fint.
Du kan regne med omlag åtte timers intens bruk per ladning.
Da er det kanskje ikke så rart at den som amerikanere flest veier den litt mer enn den burde; 730 gram.
Dette er bare rundt 100 gram mer enn iPad, men nok til at den enkelte ganger sklir lenger ned i fanget ditt enn du skulle ønske.
Den ru plasten på baksiden gjør at du som regel klarer å holde den under kontroll.
Og tyngden øker inntrykket av at dette er en fast fisk, som er proppet med teknologi.
Vår nye bestevenn
Med 32 gigabyte minne, en Nvidia Tegra 2-prosessor på to ganger én gigahertz og alle sensorer og duppeditter du kan tenke deg, ligger alt til rette for en flytende og funksjonsrik opplevelse.
Tekniske spesifikasjoner, Motorola Xoom Wifi:
Skjermstørrelse: 10,1 tommerOppløsning: 1280 x 800 piksler, 150 piksler per tomme Prosessor:
Nvidia Tegra 2, med to kjerner på én gigahertz hverInnebygd minne: 32 gigabyte lagring, én gigabyte DDR2 SDRAMMinnekort:
Micro SD, etter fremtidig oppdatering Android-versjon: 3.0.1Kamera:
5 megapiksler med LED-blits, 2 megapiksler forranVideo: 720pUtganger: 3,5 mm jack, micro HDMI, micro USB (kun til data, kabel følger med), laderWifi:
802.11 a, b, g, nBluetooth:
2.1 + EDR + HIDMål:
249.1 x 167.8 x 12.9 mmVekt: 730 gramBatteri: 6500 mAhPris:
Rundt 5.000 kroner fra Ebay inkludert frakt og momsSensorer: Akselerometer, gyroskop, kompass, aGPS, nærhetssensor, lysmåler, barometer
Her kan du se hvordan herligheten tar seg ut:
Å presse juice ut av alt dette er Android 3.0 sin jobb.
Og glem alt du vet om Android fra før.
Det er en ny droide i byen.
Hun spytter i fjeset på sine lillesøstre.
Hun er hottere, glattere og større enn noen sinne.
Hun er typen man vil vise frem til vennene sine.
Bare for å vise hva du har, som ikke de har.
Hun kan fylles opp med widgets og ikoner, svinges frem og tilbake uten ett lugg, fikles med og klasses på, uten at det dukker opp så mye som en svetteperle i pannen hennes.
Du kan kjøre det ene programmet oppe på det andre, og hun vil ikke finne på å klage på manglende ressurser eller pustepauser.
Alt dette går lekende lett med det flunkende nye brukergrensesnittet.
Du har en linje nederst, som nesten alltid er der.
Til venstre har du knapper for å gå tilbake, få frem programmene som kjører i bakgrunnen eller gå til hjemskjermen.
Til høyre har du varsler om for eksempel nye eposter, samt klokke og ikoner som viser batteri og wifi-signal.
Trykker du på dette feltet får du opp alle varsler, og rask tilgang til innstillinger som lysstyrke og låsing av automatisk rotering av skjermen.
En gledelig nyhet for nissene på berget er at Android 3.0 faktisk leveres med norsk tastatur, til tross for at det ikke er lansert her til lands.
Nisseluen av for det.
3D er mer enn 2D
Applikasjonene som følger med Honeycomb fungerer strålende.
Epost-leserne, både til privat- og jobb-epost, er av ypperste klasse, og det er ikke noe problem å gå gjennom 50 nye jobb-eposter på terassen med Android på fanget.
Takket være widgets og de fine varslene slipper man å gå ut og inn av epost-applikasjonen i ett kjør.
Kalenderen er strålende på samme måte, og widgets gjør at man også her slipper å forholde seg til selve kalender-appen for å holde seg oppdatert.
YouTube, Maps, galleriet og musikk-appen gir deg skikkelige 3D-opplevelser, på samme måte som hjemskjermene.
Google mener tydeligvis at tre dimensjoner er bedre enn to, og gjør en god jobb med å overbevise deg om det samme.
Nettleseren er en av Honeycombs store styrker.
Den er fanebasert, og man får en PC-aktig surfeopplevelse.
Rulling opp og ned på sidene går glatt, akkurat som zoomingen med to fingre.
Fra Android Market kan man laste ned Flash, og dette fungerer som oftest veldig bra.
Det varierer noe hvor glatt videoene går, og hvor bra Flash-spill fungerer, men på sitt beste blir det vanskelig å forstå hvorfor enkelte avskyr denne standarden.
Mer om hvordan alt dette fungerer ser du i videoen nederst i saken, og i denne bildeserien:
Det som derimot ikke fungerer bra, er en irriterende misforståelse mange nettsider har om at Android kun befinner seg på mobiltelefoner.
Mange nettsider, som DinSide og VG Nett, vil gi deg en mobilversjon når du går inn på dem.
Dette kan løses relativt enkelt, men man må gjøre det samme trikset hver gang man slår av og på brettet.
Først i skuddlinjen
At ikke nettleseren har enklere muligheter for å fikse dette er merkelig.
Og som du vil se i videoen under, er ikke dette den eneste mangelen i operativsystemet.
Motorola Xoom er først ute med Android 3.0.
Og kjøper du førstegenerasjons maskinvare med førstegenerasjons programvare, vil du også oppleve førstegenerasjons problemer.
Det er ikke uvanlig at enkelte applikasjoner låser seg, både de Google har laget selv og dem man laster ned.
Det forekommer at man må slå den av og på, og det skjer at den restarter helt av seg selv.
Ytelsen kan også være varierende, fra flytende til luggete, men heldigvis varer dette vanligvis bare noen sekunder.
Heldigvis er Android 3.0 en slik type som kan tillate seg å være litt vrien en gang i blant, rett og slett fordi hun er så utrolig allright til vanlig.
Du glemmer de tøffe tidene når multitaskingen går som en lek.
I motsetning til andre konkurrenter (jeg ser på deg, Apple) gjør multitaskingen faktisk det den skal.
Laster du opp en video i Youtube-appen, kan du surfe nettet uten at opplastningen settes på pause.
Noen har hevdet at Android 3.0 ble sluppet ut av Googles hovedkvarter før hun ble skikkelig voksen, og det kan de ha rett i.
Men personlig vil jeg heller ha en litt kranglete jente med spennende nye tanker, enn en stabil og kjedelig mann med dress og slips (jeg ser på deg igjen, Apple).
Få apps, mange spill
Uansett om man liker Apples eller Googles løsninger best, er det ett punkt hvor ingen kan slå Apple foreløpig:
Apps.
Der hvor iPad flommer over av vakre og kjekke nettbrett-apps, må Honeycomb-brukere greie seg med en håndfull.
Nøyaktig hvor mye man har å velge mellom er vanskelig å finne ut av, da Android Market i Norge ennå ikke har en egen nettbrett-kategori, slik man har i USA.
Dermed må man begi seg ut i forum-jungelen for å finne egnede nedlastninger.
Her kan du se noen bilder som er tatt med kameraet bak på Motorola Xoom.
Kvaliteten er helt grei, men å ta bilder med et stort nettbrett er ikke noe vi kommer til å gjøre ofte.
Det skal finnes omlag 100 som er tilpasset den store skjermen, men det er bare et fåtall som faktisk gir deg noen særlig verdi.
CNN var tidlig ute, og har en vakker sak for de som vil holde seg oppdatert på utenriksstoff.
Også Pulse er tilpasset Honeycomb, og gjør nyhetslesning gøyere enn hva nettleseren kan tilby.
Android 3.0 sin flotte ebok-leser Books er heller ikke tilgjengelig i Norge, viser det seg.
Så drømmen om en ny ebok-tilværelse gikk i grus.
Gamle travere som Kindle-appen fungerer greit, men er ikke på langt nær så sexy som det Google egentlig vil du skal bruke.
PDF-er fungerer også fint, men heller ikke dette gir deg den store "virtuell bok"-opplevelsen.
Selv om utvalget er sparsomt nå, vil det forhåpentligvis eksplodere på lik linje som det har gjort på Android-telefoner.
Xoom er eneste modell med Android 3.0 i skrivende stund, så det er ingen overraskelse at ikke flere utviklere har kastet seg på riktig ennå.
Akkurat som iPad-brukere kan laste ned iPhone-apps, kan også Honeycomb-brukere laste ned Android-apps beregnet på mobiltelefoner.
De finnes det mange av, og kvaliteten blir bare høyere og høyere.
Heldigvis skaleres telefon-apps annerledes enn på iPad, som bare zoomer inn på appen.
På Honeycomb blir appens elementer strukket ut i alle retninger, noe som gjør at for eksempel Tweetdeck fungerer fint også på en større skjerm.
I alle fall inntil noen lager en skikkelig nettbrett-Twitter-app.
Du finner en app for det aller meste på Android Market; spørsmålet er bare hvor bra den ser ut på et nettbrett.
Når det gjelder spill, er det overraskende mye bra å velge mellom, blant annet fordi Xoom har Tegra 2-prosessoren, som har tiltrukket seg mange flinke utviklere.
En egen app gir deg spillene som er optimalisert, og de ser nydelige ut.
Det gjør også mange av de andre Honeycomb-spillene man finner på Android Market, som klassikeren Angry Birds.
TV-ut med HDMI-tut
"Det er ikke noe som heter micro-HDMI" har jeg fått beskjed om fra flere butikker i Oslo sentrum, da jeg var på panisk kabeljakt.
Men det er det.
Og Xoom-en har en utgang for det.
Dermed kan du surfe nettet, vise bilder, spille av video og leke med sinna fugler på flatskjermen din.
Kvaliteten er god, og Android 3.0 blåser opp linjen nederst slik at alt du gjør på brettet faktisk blir i perfekt 16:9-format for TV-en din.
Men igjen:
Unge Android 3.0 kan slå seg vrang.
I Youtube-appen opplevde vi flere ganger at brettet slo seg av da vi forsøkte å spille av innhold på TV-en.
Men igjen:
Når det fungerer, fungerer det utmerket.
Mona Lisa-smilet
Etter en uke med Motorola Xoom og Android 3.0 sitter man med et ambivalent Mona Lisa-aktig smil om munnen.
Man forelsker seg fort i Honeycombs grensesnitt, muligheter og følelse.
Hun gir deg noe nytt, noe du ikke har følt før.
Hun er spennende.
Men akkurat i det forholdet går som best, gjør hun noe du ikke hadde forutsett, og du får blandede følelser:
"Burde jeg heller ha gått for den trygge og staute iPad?
Hva har jeg rotet meg opp i?"
Så slår hun til igjen med en ny innstilling, en ny app, en ny mulighet, og betenkelighetene druknes av ny kjærlighet.
Er Motorola Xoom det beste valget for min far?
Nei.
Han vil ha det enkelt, ut av boksen, og en iPad gjør jobben.
Derfor klistrer vi heller ikke "Anbefalt-produkt"-merket på denne testen.
Men er Xoom et godt valg for meg og andre teknofrelste?
Ja.
Vi liker å fikle og prøve nye ting, og takler en krangel om utfallet blir bedre enn hva konkurrenten kan tilby.
Dette er uten tvil det beste Android-brettet hittil.
Men Motorola Xoom er ikke tilgjengelig i Norge, og vil heller aldri bli det.
Det er kanskje like greit.
For når produsentene denne sommeren skal spy nettbrett ut over vårt ganske land, vil det nesten garantert være et Android-system som er langt mer stabilt, har langt flere apps og vil overbevise langt flere om at produkter som kommer fra andre enn Apple kan være vel så bra.
Eller enda bedre.
Slik gikk det med Android for telefoner, og slik vil det gå for Android for nettbrett.
Derfor får Xoom og Honeycomb ett øye på terningen for å være et skikkelig Android i storformat.
Ett for grensesnittet.
Ett for mulighetene.
Ett for ytelsen.
Og ett for fremtiden.
Her kan du se en rask gjennomgang av noen av funksjonene i Android 3.0, som avsluttes med et krasj:
Det er vanskelig å få med alt i én test, er det noe du lurer på?
Spør under artikkelen!
| 1
|
200917
|
Philips hdd120
Philips relanserer nå sin jukebox med større kapasitet og andre forbedringer.
Klarer hdd120 å konkurrere med iRiver og iPod?
Høsten 2003 prøvde vi hdd100, den første MP3-jukeboxen til Philips.
Til tross for et meget stilig utseende og enkel bruk ble vi likevel litt skuffet over manglende tilleggsfunksjoner og høy pris.
Nå er en forbedret utgave gjort tilgjengelig, og selv om det ikke akkurat er den ultimate jukeboxen vi snakker om her, er den langt mer konkurransedyktig.
Den største nyheten i hdd120 er at harddisk-størrelsen har økt fra 15 til 20 GB.
Det betyr plass til omtrent 5.000 MP3-filer eller 8.000 WMA-filer.
Dessverre har ikke spilleren noe særlig andre funksjoner som radio.
Stemmeopptak er det imidlertid plass til, og takket være en optisk linjeinngang kan du også ta opp lyd fra eksterne kilder som konverteres til MP3-format.
Mørk skjønnhet
Én ting som får hdd120 til å skille seg ut fra konkurrenter er det spesielle utseendet.
De aller fleste MP3-jukeboxene er tross alt sølvfarget, mens hdd120 er svart, med sølvfargede kanter.
Til og med displayet har mørk bakgrunn og hvit tekst, noe som ser spesielt og uvanlig ut.
Fargesammensettingen, designen og finishen gir spilleren et eksklusivt preg.
Det er fire knapper foran som styrer menyen og avspillingen, samt knapper på siden som gir tilgang til biblioteket, menyen og volumjusteringen.
Øverst setter vi inn USB-kabelen (USB 2.0 støttes), linje-kabelen, hodetelefonene og strømmen.
Selve spilleren veier 168 gram, altså like mye som den forrige utgaven.
Ett problem med hdd120 er at, i likhet med hdd100, må du installere den medfølgende programvaren for å kunne bruke spilleren.
Denne praksisen liker vi ikke spesielt godt, da det finnes mange andre løsninger som kun krever at du setter inn USB-kabelen og flytter over musikk.
Ukomplisert i bruk
Når det gjelder praktisk bruk, er vi utelukkende positive til spilleren.
Menysystemet er lettfattelig og enkelt å bruke, og dessuten er programvaren blitt oppdatert.
Vårt inntrykk er at menyresponsen er bedre enn i den forrige modellen, og det hele fungerer mer stabilt.
Dessverre er lyden fremdeles ikke den aller beste, spesielt med de medfølgende øreproppene som ikke klarer å gjengi bassen bra nok.
Vi anbefaler at du kjøper deg et bedre headsett hvis du vil nyte lyden hdd120 produserer.
Altså - det er ikke mange tekniske forskjeller mellom hdd100 og hdd120, med unntak av større disk og raskere programvare.
Men én ting som er viktig å få med seg er at prisen er mye hyggeligere - 15 GB-utgaven kostet 4.500 kroner da den kom, mens den nye versjonen koster nå bare 4.000 kroner.
Det er fremdeles mye penger, men et skritt i riktig retning.
Hdd120 klarer nok ikke å utkonkurrere iRiver når det gjelder funksjonalitet og lydkvalitet, men Philips' styrke er det eksklusive utseendet og brukervennligheten.
Det er en litt spesiell MP3-spiller, så du bør vurdere den hvis du vil skille deg ut og ikke må ha all verdens funksjonalitet i samme slengen.
Mer nyttig fra DinSide Data:
| 0
|
200918
|
Steinberg Loopmash for iPhone
Hvis musikksmaken går i retning beats og electronica er det midt i blinken.
Musikk er så mangt, og er tett koblet med tilgjengelig teknologi.
Dette resulter i nye former og stilarter med helt andre spilleteknikker og lydbilder.
Til glede for mange, til andres irritasjon og ergrelse.
Det har gått lang tid fra eksperimentene på slutten av 50-tallet på Bell Labs i USA, hvor programmerere og komponister skrev kode for så å vente til stormaskinen hadde generert en lydfil.
I dag har man mange ganger datakraften i mobilen, og programmene er deretter.
Musikken blir også preget av hva som er mulig å få til, enheten program og maskin blir på mange måter et nytt instrument.
EDB og dansemusikk
Til moderne dansemusikk er signalprosessering av forskjellige loops helt sentralt.
En mye brukt teknikk er å dele opp loopen i de forskjellige slagene i taktene, og behandle hver lyd for seg.
I en trommefigur kan man da plukke ut alle basstrommslagene, prosessere bare disse og gi dem enda mer trøkk i lydbildet.
Andre lyder, som f.eks. hihat kan plukkes ut, timingen analyseres og brukes til å trigge andre lyder.
Blander man så inn andre figurer og synkroniserer alle disse, så får man etter hvert en groove og et lydbilde som kan være basis for en hel låt.
Dette høres ut som nitid lydredigering som krever presisjon og teknisk innsikt.
Men det kan altså kjøres i sanntid og styres med fingertuppene på en iPhone.
Med lydbibliotek på 250 loops med lyder som spenner over et stort register må du ut med hele 21 kroner.
Og programmet heter LoopMash og kommer fra Steinberg.
Slik virker LoopMash
iPhone-versjonen kan spille av 4 loops samtidig.
Du velger fritt fra biblioteket om du skal ha rytmiske looper, svevende lydtepper, bassfigurer, stemme, blåseriff, effekter osv.
Alle loopene stemmer selvfølgelig overens i tempo, som kan endres globalt.
Men dette er bare begynnelsen.
Programmet analyser slagene i loopene som brukes, og finner de som matcher.
Disse ser du får en lysere farge i displayet.
Så kan du justere mash-faktoren på de andre loopene som spiller, slik at de henger seg på de avmerkede slagene i hovedloopen.
Hvilken som er Master-loopen velger du ved ganske enkelt å berøre den.
Du kan også justere hovedterskelen, streken som går på tvers gjennom alle loopene.
Hele lydbildet forandrer seg umiddelbart når du velger ny Master.
Balansen mellom loopene justserer du med mixeren.
Utover dette kan du filtrere hele loopen med tre forskjellige filtere hvor du justerer frekvens og resonans med fingeren, dessuten kan du endre lengden på slagene i loopen, forskyve og justere.
Når du finner et oppsett du liker kan du lagre dette på en palett med plass til 8 oppsett, eller Scenes som Steinberg kaller dem.
Du kan dessuten både lagre og laste inn lagrede paletter i sanntid uten å stoppe musikken!
Hva synes vi?
Programmet er lett å lære, bare man ser en video eller leser litt om hva det gjør og hvordan det virker.
Lydbiblioteket er bra, høy kvalitet og svært variert.
Vi savner mulighet til å legge inn egne loops, men det kommer senere, i følge Steinberg.
Programmet er morsomt å bruke, alt skjer i sanntid og du kan lage alt mulig fra svevende bakgrunner til intense beats for dansegulvet.
LoopMash for iPhone er en mindre versjon av en modul i Steinbergs profesjonelle lydprogram Cubase, så det er enda mer som kan arves etter hvert som iOS-platformen blir kraftigere.
Mer info finner du hos Steinberg
Programmet lastes selvsagt ned fra Appstore, prisen er som nevnt 21 kroner.
| 1
|
200919
|
Samsung UE46D8005 testet
Et fantastisk design, som nå også matches med knallgod bildekvalitet.
At Samsung er blant de beste i klassen når det gjelder design er ingen overraskelse.
Det har de allerede vært i flere år.
Ok, Loewes modeller er heller ikke å forakte, men de koster da også fort det dobbelte.
Denne gang har imidlertid Samsung overgått seg selv.
For dette er ganske enkelt den peneste TV-en vi har sett på lang, lang tid.
Ser ut som en million kroner
Det første som slår oss er at D8005 nesten ikke har noen ramme.
Den superslanke sølvrammen er i tillegg litt vinklet, slik at den virker enda mindre enn den faktisk er.
Og det stopper ikke der heller, for også det dreibare bordstativet på fire føtter må nevnes.
Det er faktisk så stilig at dette er en TV jeg ville ha vurdert å ikke henge på veggen.
Vi hadde også Panasonic GT30 inne på test samtidig, og selv om den er et langt skritt i riktig retning for Panasonic, så er det ingen tvil at Samsungs TV-design er i en helt annen klasse.
Men ikke tro på oss, se bildene og døm selv:
Smart TV
D8005 er godt utstyrt:
Du kan koble til nettet via kabel eller trådløst, og den har i praksis alt du trenger av innganger og utganger.
Dette er bra, men også slik vi forventer på en TV i denne prisklassen.
Alle TV-produsentene satser i dag tungt på å gi deg nettfunksjoner, enten det nå er sosiale tjenester som Facebook & Twitter, eller videosamtale via Skype.
Alt dette er selvsagt på plass her også, og vi legger også merke til at Samsung har jobbet mye med menysystemet sitt.
Det er både penere enn på fjorårsmodellene, og virker også mer logisk i bruk.
Du kan også laste ned nye applikasjoner via Samsungs App Store, blant annet spill, video- og livsstil, men i denne runden har vi ikke vurdert disse.
Hvis du virkelig er hektet på Facebook kan vi imidlertid nevne at det nå er mulig å ha Facebook-siden din oppe, samtidig som du ser på TV.
Nettleser
I år får du også en ren nettleser med på kjøpet, og det er bare å si at den er det beste vi har prøvd på en TV hittil.
Den takler nemlig alt – inkludert Flashinnhold, og opplevelsen går raskere enn både Panasonic, LG, Philips og Sharp klarer.
Det var det positive.
Det negative er at det, selv hos oss med lynrask nettforbindelse, går fryktelig i rykk og napp.
Enten det nå er nettleseren eller en applikasjon du skal åpne, så varierer altså hastigheten fra relativt raskt, til tregt, noe som begrenser gleden ved å ha det tilgjengelig.
(Alt dette ble forøvrig testet via kablet nettverk)
Skriving av tekst har forøvrig alltid vært plundrete via en vanlig fjernkontroll.
Det går likevel bedre enn forventet her.
For det første kan du bruke skjermtastaturet på din iPhone eller Android-mobil via en gratis TV-app fra Samsung, og for det andre er det mulig å kjøpe en ekstra fjernkontroll med touch-skjerm.
NB:
Luksusfjernkontrollen er nå testet her!, og vi har også sett på Samsungs SmartView-app for Android-mobiler og nettbrett.
Kort fortalt gir altså Samsung deg svært mange muligheter, og den gjør det meste langt bedre enn vi er vant til.
Vår konklusjon på dette punktet er likevel at du fortsatt får en langt bedre nettopplevelsen via din bærbare PC eller nettbrett, og da er det liten vits i å ha det innebygget i TV-en.
I likhet med LG er Samsung også blant de beste når det gjelder å overføre filer (bilder, musikk og video) til TV-en.
Både vår PC og mobiltelefon ble for eksempel automatisk registrert av TV-en, og avspilling gikk så enkelt at alle kan klare det.
Vi må likevel ta et lite forbehold for trådløs overføring av HD-video.
Der opplevde vi både langvarig buffring og hakking, men dette må nok dessverre tilskrives vårt testroms elendige trådløse nett.
(Har du erfaring med dette på Samsung?
Del det med oss i debatten nederst!)
Opptaksfunksjon av TV-innhold via USB-inngangen (lagres på minnebrikke/harddisk) er også på plass, og siden TV-en har innebygde digitale TV-tunere kan du altså langt på vei kvitte deg med din støyende eksterne HD-PVR.
Den elektroniske programguiden virker også bra.
Det eneste minuset med opptaksfunksjonen er at du ikke kan se på en TV-kanal, samtidig som du tar opp fra en annen.
Hvor avgjørende dette er for deg, må du imidlertid vurdere selv.
Vi nevner også videoleiemulighetene du får via SF-Anytime og Canal Digital GO.
At du får muligheten liker vi godt.
Dessverre er vi svært skeptisk til videokvaliteten på filmene som er tilgjengelige.
I praksis er det dårligere enn DVD-kvalitet, og spør du oss er det helt bortkastet på en TV av dette kaliberet.
Her må disse selskapene komme med HD-innhold så raskt som mulig, i hvert fall om de vil at jeg skal leie film via tjenestene.
Bildekvalitet
Når vi skrudde den på D8005 ved siden av GT30, ble vi umiddelbart slått av den store forskjellen mellom de to:
Bildet på Samsungs LED-TV er så skarpt at du nesten kan ta og føle på det.
Mange, meg inkludert, setter pris på dette, og det er også en stor fordel når det gjelder konsollspilling på TV-en.
Ved første øyekast ser dermed plasma-modellen Panasonic GT30 litt kjedeligere ut.
I stedet for å vise hver eneste pore i programlederens ansikt blir nemlig ansiktet duset litt ut.
Men igjen; dette vil også plasmatilhengerne mene gir et mer naturlig bilde, spesielt når du ser på film.
På dette punktet finnes det altså intet fasitsvar, her må du altså selv vurdere hva du liker best.
På Samsungen bør du altså justere litt:
Et enkelt grep er å skifte bildemodus fra Naturlig til Film (hold deg langt unna Dynamisk!), noe gir et mer naturlig bilde ved at spesielt fargene blir mer korrekte.
I praksis synes vi at D8005 gjør en god jobb på SD-signaler (vanlige TV-sendinger og DVD), og selv om vi ikke hadde fjorårsmodellen 8705 tilgjengelig for direkte sammenligning virker det som om årets modell klarer kunststykket å skvise ut enda flere detaljer uten at det går på bekostning av støy i bildet.
Det er likevel på HD-signaler at D8005 virkelig briljerer:
Bildet er rett og slett imponerende bra, og det meste er her på plass:
Sortnivået nærmer seg Philips 9705, og er glatt på høyde med Panasonic GT30.
Det er også et knepp bedre enn på 47LW550W (test kommer – følg med).
Det gode sortnivået går imidlertid litt på bekostning av detaljnivået i de mørkeste partiene, her er for eksempel 9705 med LED-diodene direkte bak panelet fortsatt hakket bedre.
Men bare så det er sagt:
Dette er rent pirk, og noe du antagelig ikke vil legge merke til med mindre du sammenligner direkte.
Også dybden i bildet er noe av det beste vi har sett, og vi opplevde heller ikke at objekter hang igjen – noe som av og til kan ses selv på toppmodellen til Philips.
Scanning backlight-teknologien, LED Motion Plus ( – som du finner under avansert-menyen i filmmodus), gjør her en svært god jobb, og at Samsung har klart dette med en TV som har LED-diodene plassert i den minimale TV-rammen er rett og slett imponerende.
Vi noterer også at Samsung fortsatt er gode på å unngå hakking i bildet ved horisontale og vertikale bevegelser.
Denne funksjonen heter Motion Plus, og kan justeres etter behov:
Jeg liker f.eks sømløse overganger og lar den stå på Standard, men dette er altså en smaksak.
På D8005 er det for øvrig svært mange innstillingsmuligheter tilgjengelig, noe ekspertene der ute vil sette pris på.
Men også de glade amatørene kan være fornøyd:
De ulike funksjonene er nemlig svært godt forklart i Samsungs norske skjermmenyer, noe som gjør at det føles trygt å prøve seg fram.
Men hva med gjenskinn?
Svært mange TV-modeller i dag reflekterer alt for mye, noe du ser gode eksempler på hos Sharp og LG.
Dette er heldigvis ikke noe stort problem her.
Panelet er riktignok ikke matt som på toppmodellene til Philips, men i bruk slipper du heldigvis å se alt rotet på bordet foran TV-en.
Helt godkjent her altså.
Kvantesprang på 3D
Med unntak av Panasonic, slet alle TV-produsentene med crosstalk i 3D-bildet i fjor.
Å fjerne disse dobbeltkonturene har derfor hatt førsteprioritet i år, og det er godt å se at Samsung har lykkes:
Crosstalk er nå omtrent ikke-eksisterende, så dette er lysår bedre enn på fjorårsmodellen.
Siden dette er en LED-TV nyter du også godt av et svært lyssterkt panel, noe som gjør at du faktisk kan se på 3D selv når det ikke er helt mørkt i rommet.
Vi noterer også at Samsung gir deg full tilgang til bildemenyen selv når du ser på 3D Blu-ray.
Det høres kanskje ikke så spesielt ut, men konkurrenten fra LG klarer det for eksempel ikke.
De nye 3D-brillene må også nevnes:
For selv om det fortsatt sverges til aktive briller, så er de nå langt mindre og nettere, og dermed også behagelige å ha på hodet.
(En brille følger med TV-en).
Vi er faktisk så fornøyd med D8005 når det gjelder 3D at vi syns den er på nivå med Panasonic GT30 når det gjelder 3D-innhold.
Det hadde vi aldri trodd i fjor.
Hvorvidt den gjør det bedre enn Panasonics toppmodell VT30 gjenstår imidlertid å se.
Konklusjon
D8005 er en innertier fra Samsung.
Den ser fantastisk ut, og det er godt å se at bildekvaliteten matcher utseendet.
Når den i tillegg er proppet med nyttige og unyttige funksjoner, ja da er vi ikke vonde å be.
Her har konkurrentene virkelig fått noe å bryne seg på, et soleklart anbefalt kjøp fra oss i DinSide.
Samsung UE46D8005
| 1
|
200922
|
Freedom Fighters
Dette ganske fornøyelige lagactionspillet gir deg mye moro så lenge det varer - men det varer ikke så lenge.
Våre venner i danske IO Interactive har fått manges øyne på seg med de nyskapende Hitman-spillene.
Mens vi venter på Hitman 3, som er under utvikling for tiden, slipper IO et helt nytt spill kalt Freedom Fighters.
Konseptet er dramatisk forskjellig fra Hitman
der hvor Hitman var ekstremt stealth-basert, handler Freedom Fighters om å skyte, sprenge og være så lite diskret som mulig.
LES OGSÅ:
Historien er ikke akkurat revolusjonerende
spiller foregår i nåtid, men Sovjetunionen ble aldri oppløst og er verdens mektigste stat.
Det kulminerer med at de angriper USA, og etablerer en base i New York.
Der er der du kommer inn i bildet som en tidligere rørlegger, og nå frihetskjemper, leder du en gruppe av opprørere til kamp mot okkupantene.
Du er ikke alene
Freedom Fighters er et lagbasert spill.
Selv om du begynner det første brettet for deg selv, får du snart muligheten til å rekruttere flere og flere hjelpere.
Du kan gi dem ordre, selv om det er ganske begrenset hvor mye du kan bestemme over dem.
Ved å trykke på riktige knapper kan du be dem følge etter deg, bli på et bestemt sted og forsvare det, eller angripe et spesifikt mål.
Målet bestemmer du ved å zoome inn på det stedet du vil de skal løpe til.
Dine soldater tåler ganske mye, og hvis noen av dem dør, er det bare å løpe bort og gi dem et medikit.
Det betyr at du kan ofte løse oppgaver ved å sende laget fremover mens du selv holder deg i bakgrunnen og plukker vekk Sovjet-soldatene med sniperrifle.
Du kan til og med rekruttere skadde russiske soldater som sverger troskap til deg som takk for medisinsk hjelp.
Et lagbasert spill som dette er avhengig av én ting: kunstig intelligens.
Freedom Fighters er noe ujevn på dette området.
Dine soldater oppfører seg ganske fornuftig for det meste, men vi har opplevd at de har gått seg vill eller blitt sittende fast.
Stort sett gjør de likevel det de blir bedt om.
De russiske soldatene er imidlertid ganske dumme
de står stort sett på plass og blir skutt på men ved et par tilfeller glimtet de også med noen geniale taktiske løsninger.
Våpenutvalget i spillet er dessverre ganske begrenset, og du kan bare ha med deg to våpen samtidig.
Det fungerte bra i Halo, men i et såpass eksplosivt og actionfylt spill som Freedom Fighters kunne vi godt tenkt oss å kunne bære flere og større våpen.
Alt i alt er kampaspektet av spillet godt gjennomført, med relativt intelligente medsoldater som skyter og sprenger alt som rører seg, og flere brett som etter hvert fremstår som et inferno av brennende biler og døde russiske soldater.
Alt sammen foregår i urbane New York-omgivelser, og det er fullt av steder du kan skjule deg eller bruke som beskyttelse.
Du er relativt fri til å ta hvilken som helst rute til målet, og det er alltid flere sideoppdrag du kan utføre.
Disse sideoppdragene gir deg såkalte charisma-poeng, og jo flere av disse du har, desto flere soldater kan du ha med deg.
Repetitive oppgaver
Problemet med spillet er at det hele blir ganske ensformig etter hvert.
De aller fleste brettene består av at du må overta en eller annen bygning som er viktig for Sovjetene et TV-studio, en skole eller en havn.
Overtakelsen innebærer at du klatrer opp på taket og heiser det amerikanske flagget i stedet for hammer og sigd.
I noen få brett må du jobbe alene og være litt mer forsiktig, men stort sett er målene og fremgangsmåten ganske like fra brett til brett.
Til å begynne med virker spillet utrolig bra, med intense oppdrag som krever mye konsentrasjon og får deg til å utnytte omgivelsene og finne steder å gjemme deg bak mens du plaffer ned russerne en etter en.
Men etter hvert skjønner du at mye av spillet foregår på samme måte, og det blir litt kjedelig.
Det vi liker med oppdragene er at hver av dem består av flere brett, og det er opp til deg hvilken rekkefølge du vil fullføre dem i.
IO har også lagt til noen elementer som gjør opplevelsen mer intens
for eksempel er det ikke mulig å lagre når som helst i spillet.
Du er nødt til å finne nærmeste kumlokk for å lagre (det er fordi rebellenes base befinner seg i underjordiske kanaler), og det øker spenningen og vanskelighetsgraden.
Til slutt, Freedom Fighters er et ganske kort spill, og har ingen flerspillermuligheter, noe som hadde gjort opplevelsen mer komplett.
Stilig gjennomføring
Spillet får mange plusspoeng for den tekniske delen.
Selv menyene er ekstremt lette å manøvrere seg gjennom og svært stilrene, og grafikken er meget fargerik og skarp.
Riktignok er ikke grafikkmotoren den mest avanserte vi har sett, og noen av spillermodellene er ganske grove, men det totale inntrykket er meget bra.
Ingen anmeldelse av Freedom Fighters vil være komplett uten å nevne den fantastiske musikken skrevet av Jesper Kyd.
Det er ikke ofte vi går rundt med spillmusikk i hodet etter at vi har fullført spillet, men her har den talentfulle komponisten gjort en ekstremt god jobb med å blande klassisk koring og elektroniske rytmer.
Konklusjon
Freedom Fighters er ikke stort mer enn et hektisk arcade-spill uten noen spesielle intellektuelle aspirasjoner.
De som venter seg en dyp, strategisk, lagbasert opplevelse av typen Rainbow Six, vil bli skuffet
det er ikke et slikt spill i det hele tatt.
Men det gjør jobben sin godt, og det er mye god underholdning å hente her.
Hadde Freedom Fighters vært lengre, mer variert og med flerspillermuligheter, hadde det vært en klar vinner.
Slik det er nå, blir spillet mest noe vi leker med mens vi venter på de virkelig store høsttitlene.
Men er du ute etter litt kjapp, vellaget action, kan du godt satse på frihetskjemperne.
Spillet finnes til både PC, PS2, XBox og GameCube.
Vi har prøvd kun PC-versjonen, og etter det vi erfarer har konsollversjonene litt mer vriene kontroller (PC-utgaven er ekstremt lett å styre), og split screen-muligheter for enkel flerspiller-action.
| 1
|
200926
|
Partners in Time
SPILLTEST:
Nintendo DS befester sin posisjon med nok et solid spill med Mario i hovedrollen.
Denne gangen er det rollespillelskerne som får sitt.
Ting ser virkelig lyst ut for den lille toskjermsmaskinen fra Nintendo.
Unike og interessante titler som Nintendogs, Advance Wars DS og Mario Kart DS har gitt oss mye glede, men vår nye favoritt er et snodig og spesielt rollespill om Mario og Luigi.
LES OGSÅ:
Spillet er en god blanding av Nintendo-klassikere som Superstar Saga, Paper Mario og Zelda:
Four Swords, og balanserer hårfint mellom rollespillenes dybde og plattformspillenes refleksbaserte kontroll.
Du tvinges ikke til å måtte begrave deg i statistikker og bruke en halvtime på å sette sammen riktig utstyr før hver bosskamp, men rollespillelementet er godt nok gjennomarbeidet til at selv de mer garvede entusiastene blant oss bør raskt falle for Partners in Time.
Historien er, som i så mange andre Mario & Luigi-spill, skjøvet til bakgrunnen.
Vi må redde prinsesse Peach, som er blitt kidnappet
mer sofistikert enn det er det ikke.
Det som fenger er den unike spillmekanikken og den nydelige, sjarmerende verden spillet foregår i.
Som navnet tilsier, er det en del tidsreising med i bildet.
Dette fører til at radarparet Mario & Luigi treffer på mye yngre utgaver av seg selv, og resultatet er at alle fire er kontrollerbare karakterer.
Dobbelt opp
Du styrer dem to og to.
Når du beveger Mario, følger Luigi etter, og det samme skjer med de små.
Ungene kan også hoppe opp på skuldrene til sine eldre utgaver, og på denne måten styrer du alle fire samtidig.
De gangene du må skille de to parene fra hverandre er når du møter på gåter som krever det (og det skjer naturlig nok relativt ofte).
Vanlig prosedyre er å sende småungene av gårde for å utføre en oppgave, for eksempel styre en plattform som gamlingene står på, og som tar dem til nye og uutforskede områder.
De to parene kan senere gjenforenes ved hjelp av spesielle samlingspunkter.
Kamp er et annet område av spillet der samarbeid er essensielt.
Kampsystemet er i utgangspunktet turbasert, men med elementer av sannstidsstyring.
Det viktigste er å time dine angrep og forsvarsbevegelser, uten å mestre reaksjonstiden din vil du ikke komme langt.
Når motstanderne angriper, må du altså svare med motangrep i akkurat riktig øyeblikk.
Klarer du det, vil du ikke bare unngå skade, men også tappe angriperen for helsepoeng.
Forskjellige motstandere har forskjellige angrepsmønstre, og du må lære deg å skille dem fra hverandre, og lære deg å bruke forskjellige våpen og triks for å ta dem ut.
Kampsystemet i seg selv er veldig ukomplisert, men variasjonen i angrepsmønstrene krever en del prøving og feiling, noe som ikke alltid er en elegant løsning.
Full oversikt
Spillet bruker DSens to skjermer på en interessant måte, uten at det overhodet føles som et gimmick.
Til vanlig viser den øverste skjermen et kart over området, mens den nederste viser hva karakterene faktisk foretar seg.
Men noen ganger, når du sender ut smårollingene for å utforske på egen hånd, havner de på den øverste skjermen, og du kan faktisk styre begge parene uavhengig av hverandre på hver sin skjerm.
Utviklerne har virkelig satt seg inn i hva som gjør Nintendo DS unikt, og har utnyttet mulighetene til det maksimale.
Men vi skal samtidig innrømme at kontrollen over to par med personligheter har sine forvirrende sider, og selv etter mange timers spilling tok vi ofte feil av hvilken knapp som gjorde hva, og hvor de vi styrte befant seg for øyeblikket.
Noe frustrasjon må dessverre medregnes.
Relativt sjeldne muligheter for lagring bidrar også til å holde vanskelighetsgraden temmelig høy.
Det enkle er det beste
Spillets sentrale område er det relativt store slottet som prinsessen ble kidnappet fra, og gjennom tidsportaler beveger vi oss til en rekke områder i kongedommen, der utforskning, kamp og gåter står på programmet.
Spillets verden er usedvanlig pen, til tross for ganske primitiv 2D-grafikk.
Partners in Time er kroneksempelet på et spill som ikke trenger overdrevne spesialeffekter for å se flott ut, det er designen som teller og på dette området leverer spillet varene til de grader.
Vi legger også merke til den utmerkede humoren spillet er krydret med, for eksempel kommentarene til den snakkende kofferten (!), eller 1337-språket til Hammer-brødrene.
Rasende festlig.
Så for å oppsummere, Partners in Time er et svært underholdende, fengende blanding av forskjellige spillsjangere, som kombineres med sjarm, humor og høy grad av tilgjengelighet.
Spillet har sin andel av frustrasjoner, men en dedikert spiller vil se forbi dem og kose seg med dette flotte eventyret.
Vår varme anbefaling i vintermørket.
| 1
|
200927
|
Trendnet AC1750 trådløs ruter
Stadig flere ac-rutere dukker opp, TRENDnet er på banen.
Som vi har påpekt hver eneste gang vi har testet et produkt for trådløst nett det siste året, er vi fremdeles i startfasen når det gjelder utbredelse av den nye 802.11ac-standarden.
Det finnes mange ac-rutere i salg, men klientene er det verre med.
Fra høsten 2013 vil det sannsynligvis begynne å bli vanlig med ac-støtte også på bærbare, mobiler og nettbrett, samt en og annen stasjonær.
Flere hovedkort har støtte for ac med tilkobling for ekstern antenne.
Så hvis du er på utkikk etter en ny ruter, og samtidig har planer om å anskaffe ny mobil, nettbrett eller bærbar i overskuelig framtid - da er det kanskje like greit å spandere på seg en moderne ruter først som sist?
Vil du vite mer om 802.11ac kan du lese denne artikkelen, som vi publiserte for drøyt et år siden.
TRENDnet TEW-812DRU
Denne ruteren støtter hele 802.11ac-standarden, med tre datastrømmer.
Den støtter selvsagt også 802.11n, som er den mest utbredte, både på 2,4 GHz og 5 GHz.
Ac-standarden kjører bare på 5 GHz.
Ruteren fra TRE
NDnet er som de fleste andre rutere med interne antenner beregnet på å stå på høykant.
Dette gir best sending og mottak av signalene og er gunstigst for varmeutviklingen.
Sidene er koksgrå med en svært prangende logo, alle kortsidene er grå med frontpanelet av metall.
På framsiden er det tydelige statuslys for aktivitet, både for trådløst og de andre tilkoblingene.
På baksiden sitter de tradisjonelle tilkoblingene, med fire gigabit-porter for kablet nettverk og en WAN-port for tilkobling til internett.
I tillegg er det en USB-port for deling av lagringsenheter på nettverket.
Dette er en USB 2.0-port, så det er ikke giret for de store dataoverføringene, eller for å være erstatning for en NAS.
Oppsett
Rutere har blitt langt lettere å sette opp de siste årene, de aller fleste er det bare å koble til, så finner de selv ut av hvordan nettforbindelsen skal opprettes.
Her står også navnet på det trådløse nettet (SSID) og standardpassord på undersiden av ruteren, på selve etiketten med serienummer, godkjennelser osv.
Du vil sannsynligvis endre både nettverksnavn og passord, og menysystemet er helt greit å finne ut av både for de enkle tingene og de mer avanserte.
For de som ønsker er det rikelig med muligheter for trafikkjustering, prioritering og filtrering av nettrafikken.
Trådløs ytelse
Vi har gjort målingene med klienter med støtte for to datastrømmer.
Dette er ikke optimalt, men det er dette som er tilgjengelig på klientsiden i skrivende stund.
802.11ac-standarden vil bli støttet med både en, to og tre antenner/strømmer i forskjellig uststyr i tiden framover.
Optimal hastighet får man bare med tre antenner.
Med to antenner og målt to etasjer ned fra ruteren oppnådde vi resultater som kan sammenlignes med 100 Mbit kablet nett.
Stabiliteten er også rimelig god, uten for store avvik i datastrømmen.
Konklusjon
TRENDnet TEW-812DRU er en utmerket ruter som har alle de viktige funksjonene på plass.
Ytelsen er god, og det er mer å hente med mer potente klienter når de dukker opp etter hvert.
Bare en USB 2.0 port er beskjedent når det gjelder ekstra egenskaper.
TRENDnet TEW-812DRU
| 1
|
200930
|
Sony Xperia Tablet Z
Endelig viser også Sony at de kan lage gode nettbrett.
I en verden av kjedelige, like nettbrett, gir Sony oss en wow-følelse av de sjeldne med sitt nye nettbrett Xperia Tablet Z.
Det skyldes først og fremst at det er utrolig lekkert og lett, men Tablet Z er mer enn bare et vakkert utseende.
Det meste andre klaffer også, både hva gjelder skjerm, ytelse og funksjonalitet.
Er du ute etter et godt Android-nettbrett, er Sonys alternativ etter vår mening et av de beste akkurat nå.
En designklassiker?
Tablet Z deler det samme lekre, flate designspråket med Sonys Xperia Z-mobil.
Den er rektangulær med avrundede kanter, og er minimalistisk og stilig på sin egen særegne måte.
Nettbrettet er imidlertid ikke bare pent å se på, det ligger også behagelig i hendene.
Baksiden kommer i et matt gummiaktig materiale, så man får et godt grep.
Og så er det utrolig tynt og lett, bare 6,9 millimeter og 495 gram, og det uten at den føles ut som et billig leketøy.
Det er det ikke mange andre som får til, i hvert fall ikke i kategorien plast-nettbrett.
Apples iPad er laget i mer eksklusive og robuste materialer, men det spørs likevel om ikke japanerne har skaffet seg en designklassiker med sin Tablet Z.
Det er en totalpakke som bare funker.
Ikke skarpest
Tablet Z har en 10,1-tommer stor skjerm med 1920 x 1200 pikslers oppløsning.
Skjermen er ikke like høyoppløst som eksempelvis Nexus 10 eller iPad 4, men er likevel av ypperste klasse, skarp nok og med svært god fargegjengivelse og innsynsvinkel.
Skjermen er i 16:10-format, noe som er ypperlig til å se se film, men til mer generelle oppgaver som surfing, lese epost og bøker kan det bli for bredt (i landskapsmodus) eller smalt (i portrettmodus).
Her er fremdeles 4:3 det beste alternativet, synes vi, selv om det nok vil være delte meninger om akkurat det.
Ekte surfefjøl
Det som skiller Sonys nettbrett mest fra konkurrentene er at det er støvtett og dessuten vanntett ned til en meter i opptil 30 minutter.
Det betyr at du kan ha det med i badekaret eller ut på båten uten å være redd for at det blir ødelagt sånn umiddelbart.
For noen vil dette være en uvurderlig egenskap, men vi opplever det som en gimmick.
Nettbrettet er ikke laget spesielt mer robust enn andre, og dessuten innebærer det at alle innganger er tettet igjen med gummiplugger, noe som gjør det ekstra knotete når du skal koble til ladekabel eller ta inn eller ut minnekortet.
Brukervennlig Android
Xperia Z kjører Android 4.1.2 med Sonys eget skall på toppen.
Japanerne har ikke fjernet seg så altfor langt fra originalen til Google, noe vi liker godt.
De har likevel satt sitt preg på brukergrensesnittet, og blant annet valgt å legge hjem-, tilbake- og fleroppgavekjøringknapp nederst til venstre på skjermen, mens varselmenyen er nederst til høyre.
Noe vi liker veldig godt er at du på en menylinje øverst kan legge snarveier til fire apper du bruker mest.
Så slipper du å bla til rett hjemskjerm for å åpne nettleser, Facebook og lignende.
Brukergrensesnittet er dessuten enkelt å tilpasse hva gjelder oppsett av apper, samt at du også kan velge mellom flere lekre innebygde temaer.
Det følger også med en rekke Sony-apper for avspilling av medieinnhold samt Music Unlimited-streamingtjenesten for den som ønsker å bruke det, selv om vi synes det finnes bedre tredjepartsalternativer i Spotify, WiMP, Netflix og så videre.
På lydfronten er for øvrig de innebygde høyttalerne ganske bra, klar og fin lyd dersom du holder hendene på rett sted.
God ytelse
Selv om Android-varianten er brukervennlig nok, virker det som om tilleggene påvirker ytelsen i negativ retning.
Det fløt ikke like bra som vi hadde håpet på mellom hjemskjermer, spesielt på hjemskjermer hvor de innebygde widgetene befant seg.
Surfeopplevelsen var heller ikke smertefri, og det tok lenger tid å laste inn nettsider i den innebygde nettleseren enn på for eksempel iPad 4.
Det er ikke et helt ukjent fenomen på Android-fronten.
Tablet Z er likevel et kjapt nettbrett ellers, og kom godt ut i våre ytelsestester, helt der oppe med de aller raskeste.
På innsiden sitter en firekjernet Qualcom-prosessor på 1,5 GHz og 2 GB RAM.
Det mestrer både spill og video som seg hør og bør.
Batteritiden, da?
Batteriet er på 6.000mAh, og selv om det er lite sammenlignet med andre nettbrett i samme størrelse, opplever vi kapasiteten som god.
Med under normal bruk der vi surfet på nettet, sjekket Facebook, hørte på musikk og den slags, holdt den en hel dag med syv prosent igjen ved leggetid.
Den holdt i seks timer og 25 minutter ved streaming av video fra HBO Nordic-appen.
Som sin mobil-lillebror har Xperia Tablet Z en egen «Stamina»-modus som skrur av datatrafikk når skjermen ikke er i bruk.
Det gir en ganske god standby-tid, selv om det innebærer at du går glipp av visse varsler eller oppdateringer.
Ladetiden er seig - på nærmere seks timer med den medfølgende strømadapteren.
Kan brukes som fjernkontroll
Du får Xperia Tablet Z med 16GB lagringsplass, hvorav rundt 11 GB er tilgjengelig for bruk.
Vi skulle som vanlig ønske oss mer, men det er mulig å utvide med minnekort på opptil 64 GB.
Nettbrettet kan også skilte med funksjoner som FM-radio, NFC, Bluetooth 4.0 og en IR-port.
Sistnevnte gjør at du kan bruke det som fjernkontroll til TV-en, pvr-boksen eller hjemmekinoanlegget, og det må ikke være fra Sony engang.
På baksiden finnes det et 8MP-kamera, og kort fortalt: det duger aller best utendørs i svært godt lys, og ikke så mye på en mørk sommernatt.
Det gjør imidlertid ikke så mye med tanke på hvor tåpelig det fortsatt ser ut å ta bilder med et nettbrett.
Det har også et 2MP-kamera i fronten som du kan bruke til videochatting.
Konklusjon
Xperia Tablet Z er uten tvil Sonys beste nettbrett hittil.
Det ser rålekkert ut, byr på god ytelse og har en ypperlig skjerm og en del andre kjekke funksjoner.
Og så kan du ha det med i dusjen.
Vi hadde likt det enda bedre om det kjørte nyeste versjon av Android, og alt det fine det fører med seg.
Vi kommer fremdeles ikke helt utenom det faktum at det fremdeles er en del apper som ikke er ordentlig tilpasset nettbrett på Android-plattformen, selv om det strengt tatt ikke er Sony sin feil.
Prisen ligger på cirka 4.000 for modellen med Wi-Fi, og cirka 5.000 for modellen med mobilt bredbånd som støtter norsk 4G.
Det er en helt overkommelig pris for et nettbrett av denne kvaliteten, så totalt sett har vi vanskelig for å ikke gi Tablet Z vårt anbefalt-stempel.
Det beste alternativet?
Vi setter en knapp på Google Nexus 10, som har en høyere oppløst skjerm og koster mindre, rundt 3.300 kroner.
Sony Xperia Tablet Z SGP311
| 1
|
200931
|
Slik er Google Chromecast
Det lille den gjør, gjør den bra.
Alt den ikke gjør, savnes sårt.
Google Chromecast er en liten dings du plugger inn bak TV-en for å spille av videoinnhold fra nettet via mobilen, PC-en eller nettbrettet.
Produktet er ennå ikke lansert i Norge, men er likevel å få tak i.
I utgangspunktet skal mediespilleren være like billig som den er liten; i USA koster den rundt 250 kroner.
Men i Norge koster den mellom 500 og 600 kroner pluss frakt.
Chromecast markedesfører seg selv med "Alt du elsker, nå på din TV".
Dette må tas med store klyper salt.
Foreløpig gjør den nemlig ikke stort i det hele tatt.
Først bør du se videoen øverst i artikkelen, hvor vi går gjennom alt Chromecast kan på tre minutter!
Enkelt oppsett
Å sette opp Chromecast er gjort på fem minutter.
Du setter HDMI-pluggen inn i TV-en, kobler USB-strømkabelen til TV-en eller strømadapteren, og følger instruksjonene på skjermen.
Vil du gjøre oppsettet fra Android-mobilen må du laste ned Chromecast-appen fra andre kilder enn Google Play, da den ikke er tilgjengelig i Norge ennå.
Det gjorde vi, og det gikk uten problemer.
Så lenge Chromecast og dingsen du vil styre den med er koblet på samme nettverk, går det unna i en fei.
Her ser du hva du får i pakken, fra vår "unboxing"-sak:
You need a browser that can handle Iframes to be able to view this page.
Når du har satt den opp fungerer Chromecast på alle dingsene dine: PC, Mac, Android-mobiler og -nettbrett, iPhone og iPad.
Vi testet alle unntatt iPhone.
Og vips, så kan du gjøre tre ting i Norge:
Se på Youtube via mobilen, nettbrettet eller PC-en.
Se på Netflix via mobilen, nettbrettet eller PC-en.
Speile en Chrome-fane fra PC-en.
Youtube og Netflix fra Android og iPad
Å se filmer fra Youtube eller Netflix via mobil eller nettbrett på TV-en, er det Chromecast gjør klart best.
Støtten for dette ligger i mobilappene, på både iOS og Android.
Ikke overraskende støttes ikke Windows Phone.
Det eneste du trenger å gjøre er å starte innholdet du vil se på og velge Chromecast i en delingsmeny i appen.
Etter noen sekunder begynner innholdet å spille på TV-en din i flott HD-kvalitet, potensielt 1080p, og med god lyd, potensielt surround.
Dingsen i hånden din blir en fjernkontroll, og du kan finne innhold, spole og styre volum fra mobilen eller nettbrettet.
Eventuelt kan du gjøre helt andre ting på mobilen din, mens Chromecast fortsetter å spille av innholdet.
På Android får du en fin, liten bonus i varslingsmenyen, som alltid viser deg enkle kontroller uten å gå inn i appen som styrer avspillingen.
Det er ikke så mye mer å si om akkurat dette enn at det fungerer tilnærmet perfekt, både i Android og iOS.
Chromecast er like enkel å bruke som en Bluetooth-høyttaler, og de sekundene det tar før innholdet starter på TV-en har vi ikke noe problem med.
Chromecast sammen med Chrome
Chromecast kan også brukes sammen med PC-en eller Mac-en din, om du har nettleseren Chrome.
Youtube og Netflix får den samme delingsknappen i spillerne sine som du finner på mobilen, og å spille innhold herfra fungerer på akkurat samme måte som som fra mobilen.
Supert, med andre ord.
Det som ikke er supert, er speiling av Chrome-faner.
Ved å installere et tillegg i nettleseren kan du velge å sende alt innhold fra en fane på PC-en over til Chromecast på TV-en, som i utgangspunktet byr på et hav av muligheter.
Vi testet blant annet:
NRK Nett-TV.
Fungerer som regel fint.
Dropbox.com.
Å se på bilder går uten problemer, video fungerer greit.
Spotify sin nettspiller:
Ser ikke spesielt pent ut på TV-en, men fungerer bra.
Gametrailers.com.
Av og til hakkete, andre ganger greit.
Generell nettsurfing:
Det henger et sekund etter det som skjer på PC-skjermen, men så ser vi heller ingen praktisk nytte av akkurat dette.
Spar tusenlapper i året på å kaste ut tradisjonell TV og gå over til nett-TV!
Alt i alt er Chrome-speilingen en funksjon som mange kan få glede av, men som burde gitt bedre resultater.
Mest spent var vi på NRKs nett-TV, som heldigvis går ganske så greit.
Men bildet fra speilingen blir aldri så godt som på Netflix og Youtube, uansett hva vi testet.
Vi opplever tidvis hakking, tidvis usynkronisert lyd og store variasjoner fra nettsted til nettsted.
Det blir bedre med soveroms-iMac-en enn med vår Samsung 9-serie bærbare, trolig på grunn av kablet nett og mer kraft i Mac-en.
Så det er en fare for at PC-en og nettverket ditt kan få mye å si for hvor god kvalitet du får.
Spilling fra Chrome fungerer nemlig helt annerledes enn spilling fra Youtube og Netflix.
I sistnevnte tilfeller er det nemlig Chromecast selv som står for spillingen, mens det under speiling er datamaskinen din, gjennom nettverket.
Dessuten må du ha videoen i fullskjerm på PC-en om du vil ha den i fullskjerm på TV-en.
Det betyr at du ikke får brukt nettleseren din til noe annet mens du spiller videoen, med mindre det er Youtube- eller Netflix-innhold.
Alt som ikke går
Du kan ikke speile mobilskjermen til Chromecast, slik man blant annet kan med Apple TV og Airplay (som ikke støtter Android).
Du kan heller ikke speile faner fra Chrome på annet enn PC-en.
Googles musikk- og videotjeneste Play fungerer med Chromecast, men fungerer ikke i Norge.
Frister Chromecast?
(Avsluttet)
Og du får ikke bøtet på dette ved å spille lokalt lagret innhold.
Det støttes nemlig ikke.
Å ikke engang kunne se på mobilbildene sine på TV-en virker håpløst på en dings som frontes som mobilens nye bestevenn.
Du kan dra filer inn i Chrome på PC-en og speile fanen, men det har vi hatt vekslende hell med.
Og amerikanere kan spille egen musikk gjennom Google Play-tjenesten, men som sagt støttes ikke denne i Norge.
Bruksområdene til Chromecast vil bli utvidet etterhvert som utviklerne får lekt seg med den, og når alle Google Play-tjenestene forhåpentligvis blir tilgjengelige også for oss.
Men hvor lang tid dette tar, og hva som blir resultatet, er det ingen som vet.
Det eneste vi vet, er at bruksområdene for Chromecast i dag er svært begrensede.
Vi savner mest:
Støtte for lokal musikk, bilder og video.
Støtte for flere apper, som HBO.
Speiling av Chrome-faner også på mobil og nettbrett.
Eller enda bedre:
Speiling av hele skjermen, så vi selv kan bestemme hva vi vil vise.
Hvem trenger Chromecast?
Selv har vi en Samsung Smart-TV, som dukker opp i Youtube og Netflix på akkurat samme måte som Chromecast.
Funksjonaliteten her og på Chromecast er så og si prikk lik, så vi har styrt Youtube og Netflix fra mobilen lenge før Chromecast flyttet inn.
Med andre ord:
Selv trenger vi ikke en Chromecast.
Og da Chromecast foreløpig, i alle fall i Norge, er en dings som trolig blir mest populær hos entusiaster, er dette et paradoks:
For det er jo nettopp entusiaster som ofte har nye TV-er som gjør Chromecast unødvendig.
Selv synes vi det er enklere å bruke TV-ens innebygde funksjoner enn å gå gjennom Chromecast, og vår har derfor blitt stående ubrukt etter testing.
Vi håpet at Chromecast skulle bidra med noe mer enn hva TV-er kan fra før.
Speiling av Chrome-faner er en slik ting, og på sitt beste er det en god funksjon.
Å sette på en film fra NRKs nett-TV på soverommet og se den på TV-en i stua er tipp topp, men vi har ennå ikke kunnet stole 100 prosent på det alltid flyter like glatt.
Derfor har vi fortsatt å bruke stue-PC-en vår.
Hadde Chromecast kostet noen hundrelapper, slik den gjør i USA, kunne den vært et røverkjøp for de som vil gjøre en "dum" TV til en smart-TV.
Og for rundt 600 kroner, slik den koster i Norge i dag, er det selvfølgelig en langt billigere løsning enn å kjøpe ny TV eller en egen stue-PC.
Men for alle oss som allerede har løsningene på plass, kan den ikke mange nok triks til å fortjene sin egen HDMI-inngang, uansett hvor billig den er.
Og med tanke på at Apple TV ligger på rundt samme pris, med langt mer funksjonalitet om du har andre Apple-produkter, blir det desto verre.
På samme måte:
Om Chromecast faktisk brer om seg og blir "Androids Airplay", kan den raskt bli et må-ha-produkt for Android-brukere, slik Apple TV er for mange Apple-brukere i dag.
Men da må den klare helt banale ting som å vise bilder, spille av din egen musikk og støtte mer enn to apper fra mobilen.
At Chromecast er flink på Youtube og Netflix veier ikke opp for alt den ikke kan.
Derfor er Chromecast milevis fra å leve opp til slagordet "Alt du elsker, nå på din TV".
Et mer ærlig slagord ville vært noe sånt som "Litt av det du elsker, som du trolig har på TV-en din fra før".
Takk til Multicom for utlån av Chromecast til test i DinSide
Google Chromecast
| 0
|
200934
|
Sony Ericsson S700i
Vi har ventet spent på Sony Ericssons lekre kameratelefon, som har langt bedre bildemuligheter enn noen andre modeller på det norske markedet.
Var det verdt ventetiden?
S700 har vært på toppen av manges forventningsliste i lang tid.
Ikke bare er telefonen vanvittig lekker og nydelig designet, den har også et svært godt kamera (i mobilsammenheng, selvsagt).
Når vi legger til masse funksjonalitet og en fantastisk skjerm, er det ikke rart mange ønsker seg denne.
Først og fremst har altså S700 et oppsiktsvekkende utseende.
Fronten er ren og minimalistisk, og domineres egentlig av den enorme skjermen.
Baksiden ser rett og slett ut som et Sony digitalkamera, med en linse som skjuler seg bak et lokk.
Men hvor er tastene?
Disse åpnes ved å vri rundt baksiden av telefonen, slik at tastaturet kommer til syne.
En klump
Vi legger fort merke at selv med tastaturet lukket igjen er telefonen relativ stor, først og fremst i tykkelsen.
Med tastaturet åpent blir lengden fordoblet, og det er ingen minitelefon vi snakker om da.
Men heldigvis kan du fint bruke den uten å åpne tastaturet, da du får full tilgang til menyene og kan gjennomføre samtaler i lukket tilstand.
Du trenger bare å åpne telefonen hvis du skal skrive meldinger eller taste numre.
Åpningsmekanismen fungerer upåklagelig, uten noen form for knirking, men du må bruke begge hendene til å skyve de to delene fra hverandre.
Tastene som befinner seg nedenfor skjermen, og som du kan bruke uten å åpne tastaturet består av en fireveis navigasjonsknapp, samt fire funksjonsknapper.
Funksjonaliteten på disse er identisk med de aller fleste nyere Sony Ericsson-telefonene.
Selve tastaturet har deilige knapper som er enkle å trykke på og responsive, her er det ikke mye å utsette på.
I tillegg finner vi en egen kamerasnarvei på siden, sammen med volumkontroll og en dedikert knapp til å låse tastaturet.
Kameraet aktiveres også automatisk når du åpner linsebeskyttelsen, og det kan bare benyttes i lukket tilstand.
Telefonen er full av funksjonalitet, og den har omtrent alt en GSM-telefon kan ha i dag, med unntak av smarttelefoner med Symbian-operativsystem.
S700 er i utgangspunktet ingen profftelefon, den benytter seg av et menysystem som er tilnærmet identisk som menyene i K700-modellen.
Altså svært enkle menyer, med lekkert grafisk grensesnitt.
I S700 er det altså plass til tre bånd, Blueooth, MP3-spiller, radio, 1.3 megapikselkamera og minnekort av typen Memory Stick Duo.
Den har strengt tatt den samme funksjonaliteten som K700, bare bedre for nå er minnekortstøtte lagt til.
Det er litt mindre minne her enn i K700 ca. 30 MB er tilgjengelig for brukeren, men til gjengjeld er det jo plass til minnekort, og det følger med et 32 MB kort i pakken.
Effektivt får du ca. 62 MB minne tilgjengelig på kjøpet.
Drømmeskjerm
Den første store overraskelsen som kommer når vi begynner å bruke telefonen er selvsagt skjermen.
Den er fysisk meget stor, og har en oppløsning på 240x320 piksler.
I tillegg har den en fargepalett på 262.000 farger.
Og ordene strekker nesten ikke til, dette er den flotteste skjermen du får per i dag.
Menyene er sylskarpe og krystallklare, fargegjengivelsen er perfekt og skjermen er godt lesbar i omtrent alle situasjoner.
Vi har aldri sett maken, og bare skjermen er nesten verdt pengene her.
Selv bekjente som ikke er spesielt drevne når det gjelder mobiltelefoni blir imponert over skjermkvaliteten her, og telefonen blir et garantert blikkfang.
Det store salgspunktet her er selvsagt kameraet.
Det finnes allerede telefoner på markedet med megapikselkamera, men S700 har en overlegen kvalitet i forhold til disse.
Bilder tatt utendørs, i god belysning, er helt suverene til en mobil å være, selv om innendørsbilder gjerne har litt støy.
Selve bruken av kameraet er veldig spennende
det kan bare aktiveres når tastaturet er igjen, fordi det er meningen at du skal benytte det akkurat som et vanlig digitalkamera, det skal holdes horisontalt, og hele den store skjermen fungerer som søker.
Når du holder telefonen i kameramodus havner utløserknappen rett under pekefingeren, akkurat som på et ordenlig kamera.
Det er mange innstillinger du kan gjøre før du tar bildet, du kan velge kvalitet, lysfølsomhet, spesialeffekter, og du kan ta fire bilder i sekvens etter hverandre.
Bildene du har tatt kan enkelt sendes videre gjennom MMS, e-post, Bluetooth eller infrarødt
men telefonen kan bare sende bilder via MMS hvis de er under 100 k i størrelse, så sørg for å redusere oppløsningen til 640x480 før du knipser bilder du har tenkt å sende som MMS.
Kameraet kan zoome hele åtte ganger, men det er fremdeles bare digital zoom, som egentlig bare ødelegger bildekvaliteten.
Det er mulig å ta opp videoklipp, men her har kvaliteten ikke blitt nevneverdig bedre.
Det er også innebygd lys ved kameraet som aktiveres i menyen, og det lyser omgivelsene ganske godt opp.
Alt i alt representerer S700 et svært viktig steg for mobilutviklingen, da kameraet her er mye bedre enn noen andre på markedet (i alle fall i Europa, Asia er selvsagt en helt annen historie).
Det er fortsatt ikke en erstatning for et ordentlig kamera, men mobilkameraene har plutselig fått en bredere anvendelighet enn bare dårlige og ustabile festbilder.
God som telefon også
Utover den flotte skjermen og det glimrende kameraet er S700 fortsatt en skikkelig bra mobil, akkurat som K700 var før det.
Den gjør det aller meste veldig bra, det eneste vi savner er EDGE-støtte, som ville gitt betraktelig høyere overføringshastigheter.
S700 er som sagt heller ingen smartphone, så operativsystemet har ikke den samme fleksibiliteten som proffmobiler av typen P910.
Til gjengjeld er brukervennligheten nok litt høyere, da det ikke er en overveldende antall menyvalg å navigere seg gjennom.
Vi har fått meldinger om at operativsystemet i S700 er tregt, men vår testmodell oppførte seg stort sett eksemplarisk, både når vi navigerte oss rundt og skrev meldinger.
Det er egentlig bare to negative ting med S700.
Den er noe klumpete, spesielt når den er åpen, og den koster mye penger.
Men det er en drøm av en mobiltelefon, en skikkelig luksusmodell som føles utrolig deilig å bruke, har det aller meste av funksjoner du trenger, en skjerm vi er overbegeistret over og et supert kamera.
Kameramulighetene ligger i fokus her, så er det denne funksjonaliteten du er ute etter, er det mobilen du skal gå for.
Og hvis du trenger en mobil du kan vise frem og imponere venner med, er S700 også et riktig valg.
Vi er positivt overrasket!
| 1
|
200936
|
Skoda Citigo
I skrivende stund har vi ennå ikke kjørt Skodas nye bybil, men vi har kjørt tvillingen VW Up!, en opplevelse som ga mersmak.
Det skal godt gjøres å konkurrere med koreanerne i småbilsegmentet, i alle fall på pris.
Up! får en startpris på 125 000 kr, Citigo blir garantert billigere.
Prøv også:
Toyota Aygo, Kia Picanto
| 1
|
200937
|
Second Sight
Sniking, skyting og psykiske krefter står på dagsordenen i Second Sight.
Klarer du å hjelpe John Vattic ut av mentalsykehuset?
Det er alltid hyggelig å oppdage de litt mindre omtalte spillene, som kanskje drukner i den overveldende massen av høybudsjett-spill som dominerer salgslistene.
Second Sight er en slik gledelig overraskelse, en parapsykologisk thriller som gir deg kontroll over krefter du ikke ante du hadde.
LES OGSÅ:
Historien bak Second Sight er hentet rett fra en lang rekke filmer og bøker, og sånn sett ikke spesielt original.
Men den blir likevel fortalt på en spennende og gripende måte, og det er vanskelig å legge spillet fra seg nettopp fordi du vil så gjerne få vite hva som egentlig foregår.
Hvem er jeg?
Du spiller som John Vattic, en tildligere forsker som en dag våkner i et militært sykehus, uten hukommelse og i elendig forfatning.
Til hans store sjokk oppdager han at han tydeligvis har overnaturlige krefter, som lar han flytte på gjenstander, bli usynlig, gå ut av sin egen kropp eller helbrede seg selv.
I tillegg ser det ut til at sykehusets ansatte ikke er overbegeistret for at han har kommet seg løs, og setter inn store styrker for å stanse ham.
Målet for John Vattic blir altså å komme seg i frihet, og samtidig finne ut hva som har skjedd med ham og hvem han egentlig er.
Spillet foregår i to tidsperioder.
I nåtiden hjelper du John å komme seg vekk fra sykehuset samtidig som du leter etter svar, mens noen av brettene er tilbakeblikk på Johns tidligere forskerkarriere, og hvordan han ble involvert i en strengt hemmelig, militær operasjon.
Her er det mye konspirasjoner, ulovlige eksperimenter og andre hemmeligheter, og vi følger spent med.
Second Sight prøver å kombinere flere sjangere under ett tak, og får det faktisk til.
Det er flere måter å forsere et brett på, du kan snike i Sam Fisher-stil, dra frem de største våpnene, eller benytte deg av dine psykiske evner.
Snikeaspektet er langt fra så avansert som i Splinter Cell eller Metal Gear Solid, men fungerer likevel, men det er klart gøyest å løfte en søppelkasse med tankekraften og sende den rett i hodet på en patruljerende vakt.
Tilbakeblikk-brettene er imidlertid en del kjedeligere, da de for det meste dreier seg om ren skyting.
Ujevn kontroll
Vi ble litt plaget av kontrollsystemet, som er litt rotete når det gjelder å låse seg inn på mål.
Når en soldat løper mot deg og du forsøker å bli kvitt ham raskest mulig, hjelper det lite at siktet låser seg konstant inn på et askebeger ved siden av, ikke på den tungt bevæpnede fienden.
Men heldigvis er ikke spillet blant de vanskeligste vi har spilt, spesielt fordi du til en hver tid kan helbrede deg selv med dine evner.
Spesielt langt er det heller ikke, men det er i alle fall skikkelig spennende så lenge det varer.
Så lenge du unngår å skyte for mye og heller fokuserer på tankeevnene og sniking, er Second Sight blant de mest nervepirrende titlene på en god stund.
Og historien griper tak i deg, takket være den glimrende måten den blir fortalt på.
Du vil gjerne at John skal finne ut hva som foregår, og du blir selv engasjert og nysgjerrig, og det er jo en god ting.
Second Sight er et solid spill når det gjelder grafikken, selv om den ikke bryter noen grenser.
Har du spilt TimeSplitters, kan du selv tenke deg den grafiske stilen, da utvikleren er den samme.
Vi liker spesielt godt utseendet på figurene, med sine noe spesielle ansiktstrekk og detaljerte animasjoner.
Vi må også skryte av musikken, som skaper utrolig god stemning gjennom hele spillet.
Selv om Second Sight kanskje ikke er en revolusjonerende tittel som vil bli husket i mange år fremover, er det et vellagget, spennende og involverende spill.
Vi anbefaler det til alle som gleder seg til nye Splinter Cell, men klarer ikke å vente et par måneder til, samt alle de som er opptatt av overnaturlige evner.
Du vil nok bli gledelig overrasket.
| 1
|
200940
|
HTC 7 Mozart
Enda en Windows Phone 7-mobil?
Ja, sannelig.
Men fortsatt er den totale Microsoft-mobilopplevelsen ikke helt som den skal være for oss nordmenn.
Et tenkt referat fra mandagsmøtet hos den taiwanske mobilprodusenten HTC:
"Sorry, gutter og jenter, vi trenger enda en ny modell.
Det holder rett og slett ikke med de trehundreogførtifire mobiltelefonene vi allerede har på markedet."
Neida, vi tuller.
Litt.
HTC har nemlig en imponerende rekke smartmobiler i omløp, og de har for
Innholdsfortegnelse:
Nesten helt likeI brukPasse raskKamera:
Klønete utløserKonklusjon:
Midt på treeren
Mozart er den ene av disse to, Trophy den andre.
Den siste har vi allerede testet her.
Nesten helt like
De ytre forskjellene er ikke akkurat skrikende mellom de to modellene.
Trophy er ørlite større og tyngre enn Mozart, og der du for eksempel får 3.8-tommers skjerm på førstnevnte, kommer sistnevnte med en respektabel 3.7-tommer.
Oppløsningen er dog den samme (400x800 piksler), det samme gjelder prosessorhastigheten (1GHz), internminnet (8GB), og batterikapasiteten.
Designet er heller ikke helt ulikt, men noen små justeringer i blant annet ramma rundt skjermen, og, ikke minst, en distinkt bakside som blant annet er et resultat av mobilen er laget av ett stykke børstet aluminium, gir Mozart akkurat nok særtrekk til at den kan skilles fra sin marginalt eldre bror.
Kameraspesifikasjonene er derimot på Mozarts side, der du får et 8-megapikselkamera mot Trophys fem megapiksler.
I bruk
Vi har allerede gjort en omfattende test av Windows Phone 7 i denne artikkelen, men gjentar gjerne det vi har sagt flere ganger tidligere:
Microsoft er på sporet av noe bra, pent og funksjonelt, men mangler fortsatt for mange basisfunksjoner til at det kan sammenliknes med Android eller Apples iOS (som du finner på iPhone).
Det vi savner mest er muligheten til å kjøre flere program samtidig, i tillegg til blant annet klipp og lim, for ikke å snakke om full tilgang til Microsofts app-butikk, Marketplace, norsk tastatur og ordbok og enhetlig innboks for e-post.
Mozart presenterer WP7 omtrent så virtuost som en forventer av en smartmobil i disse dager, men den er ikke like fargesprakende og sprek på sortinivået som Samsung Omnia 7.
Samtalekvaliteten er bra, men vi kunne ikke unngå å legge merke til at høyttaleren er svært følsom for plassering.
Beveger du den bare ørlite(!) bort fra øret vil du volumet synke umiddelbart.
Dette er nok, som så mye annet, en vanesak, men vi la litt for ofte merke til volumsenkingen til at vi kan la være å nevne det.
Noen lurer garantert på hvorfor HTC har oppkalt mobilen etter selveste Wolfgang Amadeus med samme etternavn.
Det er naturligvis bare en gimmick, selv om det referer til lydformatstøtten for Dolby Mobile og SRS, som skal gi en slags "virtuell surroundlyd".
Passe rask
Da vi testet 7 Trophy, HTCs andre WP7-mobil, ble den sammenliknet med LGs første WP7-mobil - Optimus 7.
Der ble det dessverre tydelig for førstnevnte at LG har gjort en langt bedre jobb med å optimalisere maskinvaren.
Spesielt nettleseren avslører at HTC er bakpå, og med samme prosessor i Mozart er resultatet det samme.
Surfehastigheten er grei, men langt fra så rask som på LG Optimus 7.
Du vil derimot ikke merke hastighetsforskjellen spesielt mye mens du navigerer deg rundt mellom applikasjoner og menyer.
Microsoft har gjort en utmerket jobb med å effektivisere WP7, og er derfor ganske tolerant når det kommer til maskinvarens ytelse.
Kamera:
Klønete utløser
Med åtte megapiksler ligger ikke nødvendigvis alt til rette for at du får tatt bra bilder, det bare garanterer at bildene blir passe store.
Likevel, Mozart tar bra bilder, men kameradelen har én stor svakhet:
Du skal være svært stabil på hånda idet du trykker på utløserknappen.
Jeg kan knapt huske å ha tatt så mange uskarpe bilder som jeg har gjort med HTC Mozart, og det til tross for at den har autofokus.
Årsaken er rett og slett at utløserknappen er for stiv, slik at det oppstår små bevegelser i mobilhuset idet den trykkes helt ned (autofokusen aktiveres som vanlig ved å trykke knappen halvveis ned).
Treffer du derimot skikkelig blir bildene bra, men det er ingen automatikk i at de blir skarpe.
Spesielt innendørs, der lystilfanget ofte er altfor svakt for gode mobilbilder, blir denne vederstyggeligheten - et ord vi kun bruker for å tiltrekke oss 60-pluss-segmentet av våre lesere - altfor tydelig.
Ellers kan vi benytte anledningen til enda en gang å gjenta en av de irriterende, fundamentale filene med Windows Phone 7, nemlig at kamera-applikasjonen ikke husker endringer du gjør i innstillingsmenyen.
Setter du for eksempel videokvaliteten til HD vil det være glemt neste gang du aktiverer kameraet.
Videokvaliteten er derimot bedre enn gjennomsnittet, og selv om objektivet av og til sliter litt med fokuseringen er bildet som sådan bra.
Du kan se bilder tatt med kameraet her: 1, 2, 3, 4, 5.
Du kan se HD-video filmet med kameraet her.
Konklusjon:
Midt på treeren
Å teste Windows Phone 7-mobiler her til lands føles fortsatt litt rart.
Det er den mykeste lanseringen av et Microsoft-produkt i Norge noensinne, ettersom den amerikanske programvaregiganten i prinsippet ikke støtter WP7 i noen av de nordiske landene - og mange andre land, for den saks skyld.
Du får ikke uten videre tilgang til app-butikken, det finnes ikke norsk tastatur eller ordbok, og følelsen av å bruke en mobiltelefon som bare yter 80 prosent av den totale kapasiteten er også i dette tilfellet påtakelig.
Entusiastene som ikke klarer la være å hoppe på WP7-toget skal uansett gå for Samsung Omnia 7.
Den gjør en utmerket jobb med å formidle en skikkelig Windows Phone 7-opplevelse (til tross for de mange manglene), ikke minst på grunn av den strålende skjermen.
7 Mozart kommer derimot til å etterlate et betraktelig mindre fotavtrykk i historien enn mannen som ga mobilen navnet.
HTC 7 Mozart
| 0
|
200947
|
Canon Ixus 300 HS
Kompakt, morsomt og lett å bli glad i.
Få andre kameraserier kan vise til like stor suksess som Canons Ixus-serie.
Det første digitale Ixus-kameraet hadde 10-årsjubileum i år, og bød på 2x optisk zoom med 35mm vidvinkel.
Det veide 190 gram, hadde en sensor med 2,1 megapikslers oppløsning og skjermen var 1,5 tommer diagonalt.
Maksimal ISO var 100, og kameraet kostet rundt 8.000 kroner ved lansering.
Nå, 10 år senere, er det Ixus 300 HS som er den nye toppmodellen.
Det har fem ganger så høy oppløsning, fire ganger så stor skjerm, dobbelt så lang zoom og bedre vidvinkel.
Det kan dessuten ta bilder med ISO-verdi opp til 3200 og koster snaue 3.000 kroner.
Under følger spesifikasjonene:
Den største nyheten denne gangen er at Ixus 300 HS er det første kameraet med, nettopp HS.
Dette er en betegnelse Canon bruker for å indikere high speed, der kameraer med HS-systemet vil ha en bakbelyst CMOS-bildebrikke og prosessering med Canons Digic IV-prosessor.
Ellers ser vi at kameraet har et lyssterkt objektiv på vidvinkel (28mm) med blenderåpning på f/2,0.
Flere konkurrenter har nå 24mm vidvinkel i sine kompaktkameraer, noe også Canon har i sin Ixus 200 IS.
Konstruksjon
Det nye Ixus-kameraet er jommen en delikat liten krabat.
Kameraet er lite uten at det går ut over brukervennligheten, og den matte overflaten gjør at kameraet ligger svært godt i hånda.
På toppen finner vi utløserknapp med zoombryter rundt, av og på-knapp og en tredelt skyvebryter for å bytte mellom videoinnspilling, helautomatikk og en mer manuell modus der du selv kan justere en rekke parametere.
Akkurat denne bryteren opplever vi som litt tuvlete, og det krever en viss presisjon for å sette kameraet i "manuell" modus.
Baksiden av kameraet er ganske minimalistisk.
Skjermen dekker rundt 80% av flaten, og det er kun tre knapper og et hjul ved siden av.
En knapp for å se på bilder/videoopptak (avbrytes ved å trykke utløseren halvveis ned), en for å hente frem menyen og en set-knapp.
Hjulet rundt den siste knappen er taggete og kan både trykkes på og roteres.
Ser du på bilder kan du snurre hjulet rundt for å bla fort i bilder, og du kan bruke det for raskt å justere f.eks. lukkertiden i tilhørende modus.
Hjulet oppfører seg også som fire piltaster, med hurtige valg for å slå av og på blits, makrofotografering, eksponeringskompensasjon og endring av hva som vises på skjermen.
Vi hadde helst sett at i hvert fall én av knappene lot seg omprogrammere til f.eks.
ISO eller selvutløser, og det skal også sies at trykkpresisjonen kunne ha vært litt bedre - det hender at man er uheldig og trykker ned hjulet når man egentlig bare hadde tenkt til å snurre det rundt.
På siden av kameraet finnes utganger til USB og HDMI, og både batteriet og minnekortet ligger godt beskyttet under en luke i bunnen, med en ekstra tapp som holder batteriet på plass.
Stativfestet er plassert rundt 40% fra den ene siden, men ikke midt under objektivet.
Vi har laget en liten video som presenterer produktet:
Brukervennlighet
Deler av Canons Ixus-suksess kan settes på brukervennligheten.
300 HS er intet unntak - de aller fleste vil ha få problemer med å betjene dette kameraet.
Hovedmenyen er på norsk og er delt opp i to; fotoinnstillinger og kamerainnstillinger.
Via førstnevnte kan du angi fokustype, (de)aktivere bildestabilistor, angi hvor lenge du vil se bildet du nettopp tok etc.
I den andre menyen kan du formattere minnekortet, angi tidspunkt og dato og den slags.
Samtlige funksjoner har også hjelpetekst knyttet til seg.
Riktignok er bare én tekstlinje tilgjengelig, så du må vente litt før neste linje vises.
Et trykk på funksjonsknappen henter frem flere innstillinger, som sceneprogrammer, ISO-verdi, lysmåling etc.
Trykker du den en gang til, velges det du har merket, og så får du mulighet til å endre verdien.
Det hele er lettfattelig og konsistet, og Canon har virkelig finpusset dette grensesnittet med tiden.
I avspillingsmodus kan hjulet som nevnt brukes for å bla kjapt i bildene (jo fortere du snurrer, jo fortere blar du).
Det er også mulig å endre visningstype slik at du med en gang får se utsnittet rundt der autofokusen slo inn, og du også kan zoome inn akkurat i dette utsnittet (se bilde til høyre).
Funksjoner
Ixus-kameraene har lenge hatt begrenset utvalg med tanke på funksjoner, men det blir stadig bedre.
300 HS kan nå by på både blender- og lukkerprioritet, og du kan sette lukkertiden manuelt fra 15 sekunder til 1/1250s.
I tillegg har Ixus-kameraet en god håndfull andre muligheter.
Her er noen høydepunkter:
Bildeeffekter - miniatyrbilde (fake tilt-shift, sjekk eksempel i bildespesialen lenger ned), fargeisolering (bevar én farge og gjør resten sort/hvitt - fungerer også på videoopptak i HD), fisheye etc.
Vi hadde helst sett at dette lot seg påføre bilder du allerede hadde tatt, eller at to utgaver av bildet ble lagret - ett med og ett uten filter.Blunkeaktivert selvutløser
- Fyrer ikke av selvutløseren før du gir signal, dvs. blunker, og dette fungerer ganske bra.
Du kan også få selvutløseren til å slå til når et nytt ansikt vises i bilderammen (altså når du har løpt på plass), eller når personen du skal ta bilde av smiler.Forstørret visning av fokusområde
- Gjør at det er lettere å sjekke at fokus er gjort riktig.
Fungerer både i opptaks- og avspillingsmodus.Kontinuerlig fokus
- Fint for objekter i bevegelse - autofokusen jobber videre når du holder utløserknappen halvveis nede.Film i 240 bilder pr sekund
- Det gjør at 1 sekund med film spilles av på 8 sekunder når du ser på - supersaktefilm var faktisk en svært populær funksjon da vi hadde med kameraet på hyttetur og skal ikke undervurderes!
Her er et lite eksempel på høyhastighetsfilmingen i praksis (Arne hakker veldig fort, altså!):
Ytelse
Ixus 300 HS er kjapp i skøytene, noe som bare skulle mangle for et kamera med high speed-forkortelse i produktnavnet.
Kameraet er blant de raskeste lommekamerane på seriefoto, og selv om vi ikke klarte å oppnå 3,7 bilder pr sekund som i spesifikasjonene, klokket vi inn 27 bilder på 10 sekunder i jevnt tempo.
Er du villig til å ofre oppløsningen og tar bilder med 2,5 megapiksler (fremdeles godt nok til 10x13-utskrifter) skuffer kameraet unna hele 8 bilder i sekundet.
Oppstartsiden målte vi til ca 1,4 sekunder - også dette veldig kjapt.
Ellers opplever vi at kameraet stort sett fokuserer normalt raskt for denne type kamera, men uten å briljere.
Autofokusen får også litt problemer når du skal fokusere på ensfargede flater (naturlig med kontrastbasert autofokus).
Utløserforsinkelsen uten blits målte vi til mindre enn et tidel (i praksis neglisjerbart), men vi måtte vente 0,4 sekunder fra vi trykket til bildet ble tatt når blits var aktivert.
Det er ikke blant de kjappeste.
Å bla i bilder kan gjøres opp til ca 12 pr sekund, og batterilevetiden er oppgitt til 250 bilder etter CIPA-standarden, som er på det jevne for denne typen kamera.
Bildekvalitet
Det er lett å like de fargerike bildene fra Ixus-kameraene, og for all del - til visning på skjerm, utskrifter i 10x13 eller A4 er bildekvaliteten god nok.
Et minus er dog at kameraet ofte overeksponerer og brenner ut høylysene i kontrastfylte situasjoner, som du selv må kompensere for ved å bruke knappen for eksponeringskompensasjon:
I testperioden har vi brukt kameraet side om side med blant annet Panasonic Lumix TZ10 og Nikon S8000 (test kommer), og det er ingen tvil om at Canon-kameraet er det med størst feilrate med tanke på akkurat dette punktet.
Inspiserer vi nærmere, ser vi også at prosesseringen fjerner detaljer fra bildet allerede ved den laveste ISO-verdien, ISO 125.
Under ser du et 100% utsnitt:
Som sagt er dette svakheter du først og fremst vil avsløre ved 100% visning på skjerm.
Vi har sett på bilder tatt med Ixus 300 HS på en relativt stor flatskjerm, og ikke en gang der er dette noe du vil tenke over.
På høyere ISO-verdier gjør kameraet det ganske godt.
Det er lite støy i bildene, og detaljnivået forsvinner ikke like dramatisk ved høyere ISO-verdier som det gjør hos mange konkurrenter.
Her er for eksempel et bilde tatt med ISO 3200:
På dette punktet gjør 300 HS det bedre enn svært mange konkurrenter.
Husk også at et såpass lyssterkt objektiv (f/2,0) vil tillate deg å bruke halve ISO-verdien i forhold til hva du må bruke ved f/2,8.
Optisk opplever vi kameraet å relativt beskjeden tønneforvrengning på vidvinkel, men noe synlig kromatisk feilbrytning.
Skarpheten avtar også markant ut mot kantene.
Med andre ord
- Ixus 300 HS er god på høye ISO-verdier og tar jevnt over bilder med fine farger med litt ekstra varme i, men eksponeringskompensasjon bør brukes ofte (spesielt utendørs), og detaljnivået burde ha vært bedre på lave ISO-verdier.
Se bilder tatt med kameraet under:
Ixus-kameraene har lenge vært blant de aller beste med tanke på videokvalitet.
Nå skal det sies at enkelte konkurrenter tilbyr 1080p-filming (300 HS har "bare" 720p), som f.eks. Sony Cyber-shot DSC-WX1 og HX5, og at også kvaliteten på videooptak gjort med disse kameraene er bedre.
Allikevel
- Canon skuffer ikke og gir oss meget god kvalitet; helt fint til å fange hverdagslige øyeblikk og se direkte på TV.
Her er et videoeksempel:
Video tatt med Canon Ixus 300 HS (44MB)
Konklusjon
Ixus 300 HS er en liten godbit.
Det er lite og lekkert, med matt finish (i hvert fall den sorte versjonen), som gjør det godt å holde i.
Kameraet har fått muligheter for blender- og lukkerprioritet, starter raskt og presterer meget godt på seriefoto.
I tillegg har 300 HS en del morsomme funksjoner innbakt, som muligheten for å lage "miniatyrbilder", filme med 240 bilder pr sekund og bevare kun én farge i bildet.
Det er lett å bruke og tar stort sett fine bilder, men inspiseres de nærmere, ser vi at prosesseringen går ut over detaljnivået allerede på laveste ISO-verdi.
Vi skulle også ønske oss en bedre lysmåler i kameraet, siden mange av utendørsbildene resulterer i utbrente lystoner.
Allikevel - som et pek-og-trykk-kamera å ha med seg i veska, er Canon-kameraet jevnt over såpass bra at vi gir det vårt anbefalt-stempel, selv om vi helst skulle ha sett at kameraet kostet en femhundrelapp mindre.
Det finnes kameraer med hvassere vidvinkel, med bedre bildekvalitet og med mer avanserte funksjoner, men få klarer å kombinere alt og treffe målgruppen såpass godt som Canon gjør med 300 HS.
De aller fleste vil bli godt fornøyd.
| 1
|
200948
|
HTC Hero
Denne telefonen representerer det mest spennende på mobilfronten akkurat nå.
HTC har virkelig kommet seg opp i det siste, etter at selskapet satset for fullt på det flotte Android-operativsystemet.
Plutselig er de virkelig et hett navn i bransjen.
Med god grunn.
Android er fremtiden når det gjelder programvare, og deres Magic- og Hero-modeller ser i tillegg attraktive ut, med unikt og stilisert design.
Les forresten vår test av Magic.
Riktignok har mange kritisert den såkalte "knekken" nederst på telefonen, men de fleste av disse har vel knapt tatt i den.
Vi synes "knekken" ser kul ut, og er på ingen måte plagsomt når du har mobilen i lomma eller holder den i hånda.
Tvert i mot, den bidrar til mobilens litt spesielle utseende.
Fin og god HTC
Hero fås i brunt og hvitt (flere farger kommer), vår testmodell er av den brune sorten.
Den er komfortabel å holde i, og belegget på både skjermen og resten av mobilen gjør at den ikke er så mottakelig for fingeravtrykk som for eksempel Samsung Omnia HD.
Klart blir det noen fingermerker, men vi har sett langt verre.
Maskinvaren er strengt tatt den samme som på den allerede utgitte HTC Magic, under panseret er telefonen utstyrt med tilsvarende prosessor og minne (altså er den innebygde lagringsplassen ganske liten, sørg for å ha minnekort).
Nytt er imidlertid at Hero har fått 3.5 mm-utgang for hodetelefoner, samt et litt bedre kamera (5 megapiksel).
Ellers er knappene, som ligger under skjermen, identiske med Magic.
Altså en knapp til å svare på samtaler, en hjemmeknapp, en menyknapp, en legge på knapp, samt søke- og tilbakeknapper under disse.
Og til slutt en navigasjonsball som vi nesten aldri bruker.
Men den lyser pent når det er uleste meldinger liggende.
Kort fortalt, maskinvaren er fin.
Veldig fin.
Det er en elegant telefon som oser kvalitet.
Det ingen knirking å spore opp, ingen billige materialer.
Den føles rett og slett veldig kul.
Egne menyer
Men det er programvaren som gjør HTC Hero.
Vi har flere ganger skrevet om at Android er noe vi har veldig sansen for, og Hero bekrefter dette ytterligere.
I stor grad takket være den glimrende jobben HTC har gjort med å designe sitt eget skall, kalt Sense.
Skallet gjør om mange av funksjonene og menyene og gir dem et enda mer elegant preg.
Samt at det hele blir enda mer brukervennlig.
Android slik det fremstod i HTC Magic (altså i ren form, uten noen tillegg) var allerede ganske moro å bruke, men Hero gjør det til en helt ny opplevelse.
Det er mulighetene for tilpasning som er stjernen her.
Hovedskjermen er en samling av widgets og snarveier som blir konstant oppdatert med ny informasjon.
Ved å dra fingeren til venstre og høyre får vi opp totalt syv skjermer der vi kan plassere elementer helt fritt.
HTC lar oss legge inn elementer som vær, epost, SMS, klokke, diverse snarveier (for eksempel til WLAN-aktivering, eller til dine beste venner), bokmerker for nettsteder eller en twitter-widget som blir kontinuerlig oppdatert i bakgrunnen (klarer du det, iPhone?).
I tillegg til disse snarveiene og widgetene kan vi også legge inn menyelementer, som aktiverer for eksempel Android Market, kamera, Google Maps, YouTube, eller hva det måtte være.
Alt dette kan flyttes på og slettes fritt.
Kontroll på kontakter HTC Sense lar deg også utvide dine kontakter i langt større grad enn noen andre klarer.
Du kan nemlig knytte dine venner til sosiale nettverk og andre tjenester.
Som for eksempel Facebook eller Flickr.
Klikker du deg inn på en venn, og er pålogget Facebook samtidig, finner telefonen selv den relevante vennen der.
Deretter blir kontaktene knyttet, og vennens informasjon, som fødselsdato, profilbilde og andre detaljer blir hentet inn.
Dermed er de lagret på telefonen.
Alt synkroniseres og oppdateres kontinuerlig.
Legger vennen din ut noe på Facebook, blir det synket med Hero.
Genialt.
HTC lar oss tilpasse enda mer.
De har nemlig designet flere varianter av hovedskjermene, som er igjen tilpasset diverse sosiale funksjoner.
De såkalte scenene bytter om hvilke widgeter og snarveier som er i fokus.
Den sosiale scenen har meldinger, vennelister og bilder på hovedskjermene, scenen kalt "play" gir deg raskere tilgang til musikkavspilleren og fotoalbum, og så videre.
Du kan også velge en scene kalt "clean slate", som fjerner alle widgetene.
Alle disse kan du selvsagt tilpasse fritt videre, de er bare rammeverk du kan bygge på.
Googlesentrisk
Under HTCs egne menyer er det fortsatt Android vi snakker om her, så operativsystemet er tett knyttet til Googles programmer.
Du fører inn din Google-konto ved første oppstart av telefonen, og den blir da knyttet mot tjenester som Gmail, Google Talk og kalender.
Google Maps følger også med, og Android Market lar deg laste ned stadig flere programmer som utvider funksjonaliteten til telefonen ytterligere, samt spill og diverse underholdningsprogrammer.
Android Market vokser hele tiden, og begynner å bli et temmelig aktuelt alternativ til Apples App Store.
En annen nyhet med HTC Hero er at telefonen støtter multitouch, slik at nettopplevelsen blir enda bedre.
Nettleseren som følger med er ikke like elegant og rask som Apples Safari, men er ikke langt unna.
Og med multitouch er brukeropplevelsen automatisk bedre, du kan zoome inn og ut ved å dra fingrene i de korrekte retningene.
Dessverre fungerer ikke multitouch på alle programmer, for eksempel må du fremdeles bruke egne zoomknapper i Google Maps.
Mobilen støtter også Flash, men vi opplevde støtten som ganske treg og ustabil.
Vi velger fremdeles å holde oss unna Flash-baserte nettsider, og foretrekker for eksempel å bruke den fine YouTube-applikasjonen fremfor å bruke nettleseren for å se video.
Vi synes det virtuelle tastaturet i Hero er fremdeles noe lite, slik at det er veldig lett å bomme på tastene.
Dette påpekte vi allerede da vi testet HTC Magic.
Heldigvis er telefonen flink til å foreslå nye ord, selv om vi bommer ganske betydelig er forslagene vi får opp stort sett riktige uansett.
Ikke utpreget kameramobil
Når det gjelder multimedia er telefonen passe god.
Musikkavspillingen fungerer bra nok, og muligheten til å koble til vanlige hodetelefoner er velkommen.
Kameraet derimot, er fremdeles for svakt.
Oppløsningen er kanskje høyere enn på Magic, men mangelen på blitz, den trege fokuseringen og lav oppløsning på video gjør at Hero på ingen måte fremstår som en ordentlig kameratelefon.
Kameraet er der, du kan knipse bilder, men ikke forvent noe spesielt.
Og Samsungs Omnia HD forblir den feteste kameramobilen på markedet.
Et poeng er at FM-radio mangler, mange vil sikkert oppleve det som negativt.
Hastighetstrøbbel
Det kanskje største minuset med Hero er at det hele går ganske tregt.
Vi må bare innrømme at maskinvaren ikke alltid henger med, og dermed reagerer skjermen litt tregt noen ganger, skrollingen kan være hakkete og responsen varierende.
Vi føler ikke at det ødelegger opplevelsen dramatisk, men er defintivt merkbart.
Det er et tydelig minus, men - det meldes at HTC jobber med en oppdatering som vil slippes i løpet av kort tid, og som vil gjøre telefonen betydelig raskere.
Stemmer dette, er Heros største problem blitt løst.
Vi kan også være ærlige og innrømme at selv om vi liker Android, så er ikke operativsystemet nødvendigvis perfekt for alle.
Det er kraftig og fleksibelt, men de mange mulighetene for justering og tilpasning kan overvelde uvante brukere, som kanskje ikke en gang har behovet for så mange funksjoner.
Når det er sagt sørger Sense-grensesnittet for at du egentlig ikke trenger å endre på noe som helst med mindre du har veldig behov for det.
Vi har også oppdaget et par små bugs.
For eksempel forsvant Facebook-synkroniseringen plutselig og alle bildene og kontaktinformasjonen ble borte, for så å dukke opp igjen etter en dag.
Utover dette fungere alt tilfredsstillende.
GPSen er fin, og et program kalt Footprints lar deg ta bilder og merke dem med din lokasjon på kartet.
WLAN og super-3G er selvsagt på plass, men vi merket at telefonen koblet seg opp mot kjente nettverk ganske seint.
Vår anbefaling
For å konkludere, HTC har gjort en kjempejobb med Hero.
Telefonen er stilig rent utseendemessig og føles veldig solid.
Sense-grensesnittet er glimrende, elegant og åpner for all mulig tilpasning.
Selv om det er et par minuspoeng, som at telefonenikke er optimal som multimediamaskin, og at grensesnittet er tregt (men det blir jo fikset).
Trenger du en smarttelefon som er ordentlig fremtidsrettet bør du vurdere denne, rett og slett.
Men før du bestemmer deg bør du sjekke ut denne Blackberryen, Apple iPhone 3GS og Samsung Omnia HD.
(Mobiltesten er et samarbeidsprosjekt mellom DinSide Data og ITavisen)
| 1
|
200950
|
Konklusjon & karakter
I tillegg til pris og hvilket design du liker best, bør dine egne behov være avgjørende.
I likhet med på Panasonicen savner vi drei- eller tiltbar TV-fot.
For deg som uansett vil henge TVen på veggen er ikke dette noe problem.
Også bildemessig er vi ganske så fornøyd med denne LGen, konkurransen fra Panasonic-modellen er imidlertid sterk.
Ditt valg bør derfor avhenge av hvilken kundegruppe du tilhører.
Mer avanserte brukere
Det vi liker spesielt godt på LGen er altså at den både har PC- og HDMI-inngang.
I vår bok er dette en stor fordel kontra Panasonics TH-42PA50E.
Minispesifikasjoner:
LG 42PX3RV, 42-tommers plasma med en oppløsning på 852/480.
Kontrast er 10.000:1, lysstyrken er 1500 cd/m².
1500 siders tekstTV-minne, bilde-i-bilde.
Bildeinnganger:
1* HDMI som er HDCP-kompatibel, og 1* VGA til PC-bruk, samt 1* komponent, 3* scart (RGB) 2* S-Video,og 1* Video.
Mål: 121 cm bred, 70,1 cm høy, og 29,5 cm dyp inkludert foten.
Uten foten er den cirka 9 cm dyp.
Oppgitt vekt er 30 kg
| 1
|
200951
|
Burnout 3
Et av høstens absolutte må-ha-spill:
Burnout 3 er så gjennomført og underholdende at vi har ingen problemer med å anbefale det til alle spillelskere.
Dette spillet er faktisk farlig og burde ikke selges til hvem som helst.
Det er tross alt så fort gjort å glemme alt som heter sosiale behov, matlyst og andre livsviktige funksjoner, fordi du bare må ta en runde til...
Utviklerne Criterion har klart å lage et spill som har en helt perfekt balanse og vanskelighetsgrad, det er ekstremt lett å komme i gang med og du blir sakte, men sikkert sugd inn i Burnouts verden.
LES OGSÅ:
Burnout 3 handler om ekstrem fart og de mest spektakulære kollisjonene du noensinne har sett.
Det er i utgangspunktet to hovedmåter å spille spillet på:
Enten kappkjøring med motstandere, der det er fullt lovlig å krasje disse i veggene eller andre objekter, eller Crash-modusen, der poenget er rett og slett å ødelegge så mange biler som mulig.
Spillet foregår over tre verdensdeler USA, Europa og Asia.
På hvert kontinent finnes det massevis av baner, og flere og flere blir låst opp etter hvert som du kommer lenger i spillet.
Banene er selvsagt inspirert av det kontinentet du måtte befinne deg på der og da, og variasjonen en virkelig stor.
Skogsveier, broer, motorveier og trange bygater er hvor du vil utkjempe dine slag.
I hvert av de geografiske områdene får du et kart som viser deg alle tilgjengelige utfordringer, og du behøver ikke å følge en bestemt rekkefølge.
De banene som er låst opp kan du spille på når du selv vil, og for gode prestasjoner får du nye biler og flere baner.
Villmannskjøring
Du kan altså enten kjøre med motstandere eller alene, i Crash-modusen.
Når du kjører mot andre, er hele konseptet å presse de av veien, få de til å kollidere med motgående trafikk eller dytte dem fra en bro.
Samtidig er det selvsagt essensielt å kjøre fort, og fartsfølelsen har Burnout 3 mer enn nok av.
Og ikke nok med det bilen din har innebygd turbomulighet, kalt Boost, som lades opp ved å knuse de andre bilene og utføre diverse fete triks.
Når du får en konkurrent til å krasje, zoomer kameraet inn på vedkommende og gir deg et stylisert nærbilde av ødeleggelsene.
Krasjer du selv, kommer et helt nytt element inn i spillet.
Med Aftertouch-knappen kan du fremdeles styre bilen din etter at den har krasjet, selv om den tilsynelatende er ute av kontroll.
Du kan bare flytte den så mye, men noen ganger holder det akkurat til at du klarer å blokkere veien for en av motstanderne.
Og det scorer du poeng på.
I Crash-modusen kan du bruke Aftertouch til å ødelegge enda flere biler.
Kollisjonskunst
Crash-modusen er ren poesi.
Det handler om å kjøre inn i tett trafikkerte gater, og rett og slett foråsake mest mulig ødeleggelse.
Jo flere biler du klarer å knuse, desto flere poeng får du.
I tillegg er det flere powerups omkring på disse banene som gir deg ekstra penger, og for å få tak i disse må du planlegge kollisjonene dine strategisk.
Konseptet er utrolig enkelt, men helt genialt, og vanvittig givende.
Spesielt her kommer Aftertouch-muligheten til sin rett, og etter at du har klart å ødelegge et visst antall biler, kan du sprenge deg selv for å ødelegge enda mer.
Jo mer stilisert kjøring og ødeleggelse du presterer, desto mer blir du belønnet med penger og poeng.
Og alt dette gir deg nye, fete biler
så det er virkelig verdt strevet.
Og spillet er temmelig stort, med en lang liste med baner og variasjoner av modusene.
I tillegg har Burnout 3 et helt glimrende flerspillerkomponent, både på Xbox og PS2.
Alle modusene i spillet kan spilles online, i tillegg har flerspillerdelen også noen helt egne moduser.
Vi har kun prøvd Xbox Live-varianten, og det fungerer helt fantastisk.
Ingen fartsdumper
Spillet ser også helt nydelig ut grafisk, kanskje ikke helt på nivå med RalliSport Challenge 2, men i den farten legger du ikke merke til små detaljer uansett.
Og det er fargerikt, skarpt og med flotte spesialeffekter.
Valget av lydsporet imponerte oss dessverre ikke nevneverdig, ikke at musikken er dårlig i seg selv, men pop-punk-sjangeren passer liksom ikke helt til spillets konsept.
Vi vil ha harry rock.
Og
DJen som underholder oss fra tid til annen blir litt slitsom.
Men du kan skru ham av, og Xbox lar deg legge inn egne soundtracks så problemet er løst.
Det er ingen ve utenom, Burnout 3 er 100% ren moro, som gior deg sinnsyk valuta for pengene.
Vi koste oss til de grader, og vi har fremdeles mange timer foran oss.
Dette er et spill vi kommer til å fortsette å spille i lang tid fremover.
Med mindre du kun har sansen for ultrarealistiske, Gran Turismo-aktige spill, er Burnout 3 helt obligatorisk.
Du kommer til å kose deg i hjel.
| 1
|
200952
|
Fornyet Fiesta prøvekjørt
ROMA (DinSide Motor):
En av klassens beste er blitt enda bedre.
Vi har kjørt oppgradert Fiesta.
Kjøreturen fant sted i en 3-dørsversjon av bilen, men i Norge er det 5-dørsversjonen som er aktuell.
Men kjøremessig og når det gjelder utstyr og interiør fikk vi et godt inntrykk av hvordan oppdaterte Fiesta er.
Og vårt inntrykk er at den nå står meget godt rustet til å møte sine argeste konkurrenter.
Det dreier seg selvsagt om:
Ny front
Utseendemessig er det først og fremst den nye fronten man legger merke til.
Målet med endringene har vært å gi bilen et mer "voksent" og høyverdig uttrykk.
Det kan se ut som om Ford-designerne her har hentet inspirasjon fra ingen ringere enn Aston Martin.
Vi fant for vår del designendringen vellykket.
Også baklyktene og hekkspoileren er nye.
Ellers er også ny design på felgene introdusert.
Mer høyverdig
Når det gjelder interiøret synes vi også de grepene som er tatt er av det gode; vi har tidligere vært noe kritiske til den "modernistiske" designen på førermiljøet, som vi har synes gikk ut over ergonomien.
Nå er det "flashy" aspektet tonet ned og også interiøret virker mer høyverdig enn tidligere.
Når det gjelder plassforhold og dimensjoner ellers er ingenting endret - med unntak at det er tilkommet et delegulv i bagasjerommet, som gir mulighet til å laste "i to etasjer".
Den beste å kjøre
Kjøremessig bød ikke "nye"
Fiesta på noen overraskelse - bortsett fra når det gjelder motoren, som vi kommer tilbake til lenger ned.
Kjøreegenskapene er etter vår mening klasseledende
- Ford har virkelig lykkes med understellet, noe vi etterhvert har vent oss til å forvente fra den kanten.
Den kvikke og svingvillige forstillingen følges godt opp av en bakvogn som følger lekent med og forsterker den gode kjøreopplevelsen.
Samtidig har vi ikke noe å si på komfortnivået, og også støydempingen er god til å være en såpass kompakt bil.
Fantastisk motor
Vi kjørte Fiesta med den nye 3-sylindrede bensinmotoren 1.0 EcoBoost i sin sterkeste variant på 125 hestekrefter, og her kan vi bare gjenta de god-ordene vi har brukt om denne tidligere.
I motsetning til i Ford Focus er motoren her koblet til en femtrinns manuell girkasse (seks trinn i Focus).
Girkassen har en usedvanlig lang utveksling, men det gjør ingenting med denne motoren, som har et kraftfullt dreiemoment - 170 newtonmeter og opptil 200 newtonmeter med overboost (produsert av øket turbotrykk ved full belastning i opptil 30 sekunder).
Maksimal trekkraft er i tillegg tilgjengelig hele veien fra 1.400 til 4.500 omdreininger og deretter er den fortsatt kraftfull helt opp til 6.000 omdreininger.
Med eller uten turbo
Denne motoren kommer også i en versjon på 100 hestekrefter og 170 newtonmeter.
Den burde være mer enn tilstrekkelig for de fleste, og blir selvfølgelig rimeligere.
Fiesta leveres for øvrig med et utvalg mer klassiske motorer, både bensin og diesel (se tabell).
Av disse er to varianter til av den 3-sylindrede 1.0-motoren - uten turbolader får den enten 65 eller 80 hestekrefter.
De fleste motorene fremstår som meget nøysomme - under 100 gram CO2 per kilometer - og vi har tidligere omtalt Ford Fiesta 2013 som en miljøvinner.
Mer om det og motorene kan du lese her.
Video:
Godt utstyrt Fiesta facelift nyter, i likhet med storebrror Focus, godt av en offensiv utstyrspolitikk fra Fords side.
Standardutstyret (graden Trend), er allerede ganske greit bortsett fra at klimaanlegg mangler, men inkluderer nå også DAB+ radio, den programmerbare nøkkelen Ford MyKey (som vi kommer tilbake til i en egen sak), og bakkestartassistent.
Men Ford forventer i Norge å selge mest av utstyrsnivået Titanium, og på den graden får man manuelt klimaanlegg, LED-kjørelys, midtkonsoll med armlene og 15-tommers aluminiumfelger (bortsett fra Econetic-versjonen som nøyer seg med 14 tommer.
Nytt av året er at Fiesta nå kommer i utførelsen Titanium X (nødvendig for å kunne få motoren vi hadde i testbilen).
Der finner man sportsseter i delskinn, 16-tommers felger, automatisk klimaanlegg og startknapp (nøkkelfri start).
Avanserte systemer
Vi kommer til å omtale de nye systemene man nå kan få på Ford Fiesta mer detaljert i egen sak, for som nevnt har Ford for alvor villet legge listen høyt på dette feltet.
Det dreier seg om nevnte MyKey, Active CityStop med automatbrems, dekktrykkvarler, EcoMode - incitasjon til å kjøre mer økonomisk, og stemmestyrt kommunikasjon (Ford Sync).
Dette har eksistert en stund i USA og dukket i Europa først opp på Ford B-Max.
Nå kommer systemet altså også på Ford Fiesta.
Sterk femmer
For å konkludere:
Basert på våre førsteinntrykk triller vi denne gang en meget sterk femmer.
Vi vil teste bilen grundigere under norske forhold før vi eventuelt bekrefter at dette er et så sterkt produkt at det kan kåres til ubestridt bestemann i klassen og dermed fortjene et terningkast seks.
Fornyede Ford Fiesta er i salg fra og med nå, men bilene kommer først hit til landet rundt årsskiftet.
| 1
|
200953
|
Ytelse, karakterer og konklusjon
Det mest negative ved denne PCen er utvilsomt vifteløsningen.
Viften går ikke konstant, men til gjengjeld bråker den mer enn vi setter pris på.
Når vi ser hvor elegant vifteproblematikken løses av f. eks Toshiba, blir vi litt oppgitt når vi tester maskiner som ipower 5000 fra Packard Bell.
Viften avgir en høyfrekvent hvining når prosessoren belastes, og vi har faktisk problemer med å konsentrere oss mens den går.
Selv når du ikke bruker maskinen starter viften i ny og ne, noe som gjør at vi vegrer oss mot å plassere den i stua.
Biblioteker, lesesaler etc er etter vår mening utelukket.
På et kontor, derimot, der det fra før surrer fra maskiner og mennesker, går det langt greiere.
LES OGSÅ:
Men når det gjelder ytelse, er det lite å utsette på maskinen, selv om vi har testet kjappere maskiner basert på samme prosessor.
Harddisk-ytelsen er dessuten bedre enn gjennomsnittet, og komprimering av 290 MB WAV-fil til MP3 ble unnagjort på under to minutter.
Fullt så bra gikk det ikke under batteritesten; 2 timer og 15 minutter er ikke veldig mye å rope hurra for, og bekrefter at desktop-prosessoren krever sitt.
Klikk på Tekniske data i oppsummeringsboksenfor detaljer omkring ytelsestall og fysiske egenskaper.
Konklusjon
Packard Bell ipower 5000 byr på god datakraft, samt bra med utstyr, programvare og tilkoblingsmuligheter, til en fin pris.
Den er likevel ikke noe førstevalg når vi vurderer desktop-erstattere; først og fremst på grunn av støynivået, men også på grunn av den korte batterilevetiden.
Her er det andre modeller i samme prisklasse som gjør en bedre jobb, mener vi.
Tilbake til hovedartikkelen
| 0
|
200955
|
TEST:Den glemte Golfen
Volkswagen Golf er Norges mest solgte bil.
Men Golf Plus er likevel ikke et alt for vanlig syn på norske veier.
Det finnes fire karosserivarianter av Golf.
Den vanlige kombien (3 og 5 dører), stasjonsvogna, den nye kabrioleten og så den litt høyreiste Golf Plus.
Kombien er den som har gjort størst suksess av disse, men vår test av Golf Plus viser at mange nok ville kunne trives vel så godt i denne.
Veldig mye er likt i Golf Plus som i vanlige Golf.
Forskjellen består i et litt høyere karosseri, og faktisk et litt annerledes interiør.
Ellers oppleves bilene ganske like.
Høyere
Fordelene med at bilen er litt mer høybygd er at det blir lettere å gå inn og ut av bilen, samt at du sitter høyere.
Det er litt en smakssak, men det gir i alle fall bedre oversikt over trafikken.
Og det gir også et bedre utgangspunkt for plassutnyttelsen.
Ikke minst gjelder dette bakseteplassen som er romslig for de aller fleste, og bedre enn i vanlige Golf.
Dessuten kan setene skyves frem og tilbake.
Også bagasjerommet er hakket større, og i praksis stort nok til å dekke normale familiebehov for fire personer om ikke store gjenstander skal fraktes.
Denne bilen burde med andre kunne fungere som en familiebil for de som ikke har for vane å ta med seg veldig mye på tur.
Tiguan-inspirert
Førermiljøet er omtrent det samme som i storebror Tiguan, og ikke helt det samme som i vanlige Golf.
Det henger nok sammen med at sittestillingen er mer lik med Tiguan.
Kvalitetsfølelsen er uansett omtrent den samme som i vanlige Golf, selv om designen skiller litt.
Kjører bra
På veien er forskjellen til Golf mindre.
Forrige generasjon Golf Plus fikk litt kritikk for et hardt fjæringsoppsett.
Det er annerledes på dagens utgave, og vår testbil opplevdes smidig og komfortabel.
Heldigvis har det ikke gått nevneverdig utover kjøreegenskapene, for Plus har den samme fine og relativt nøytrale balansen som vanlige Golf.
Den styrer fint gjennom svingene uten for mye understyring, og hjelper deg rundt de krappeste svingene om du går av gassen.
Styringen er også fin og det litt høyere tyngdepunktet merkes ikke i noen særlig grad.
Sitteposisjonen gjør at du ikke kommer like godt ”nedi” bilen som i Golf, men man føler likevel at bilen kommuniserer greit.
Voldsomt morsomt blir dette aldri, men for biltypen er dette absolutt trivelige kjøreegenskaper.
Sammenlignet med de større bilene Tiguan og Touran, kjører denne vesentlig bedre.
Kledelig motor
Vår testbil var utstyrt med det mellomste dieselalternativet, 1.6 TDI med 105 hester og 250 newtonmeter.
Dette er en motor som passer bilen svært godt, ikke minst i kombinasjon med DSG-girkassen med syv gir som vi kjørte.
0-100 tar riktignok 12,0 sekunder, så noen racer snakker vi ikke om, men den føles aldri undermotorisert.
Dessuten er motoren stillegående og smidig, noe som sammen med den myke og kjappe girkassen bidrar til god komfort.
Støynivået for øvrig er også bra.
Forbruket ligger på 0,44 liter med DSG-kassen, og CO2-utslippet er 115 gram.
Dette er gode tall for en bil som dette.
Konkurrenter
Det er ikke all verdens med alternativer i denne klassen for kompakte og litt høybygde kombier.
Den mest opplagte konkurrenten er de billigere utgavene av nye Mercedes B-klasse.
Den koster litt mer, men er nok en interessant bil for mange likevel.
Andre biler som kan nevnes er Opel Meriva, samt Ford C-Max og eventuelt kommende B-Max.
I praksis er det nok kanskje likevel vanlige Golf og Golf stasjonsvogn som stjeler flest kunder.
Spesielt stasjonsvogna har sterke kort på hånda i det den byr på enda mer bagasjeplass.
Og vanlige Golfs popularitet er jo dokumentert gjennom flere år i Norge.
Men Golf Plus er uansett er interessant alternativ for de som foretrekker å sitte litt høyere og trenger hakket mer innvendig plass og fleksibilitet.
Et alternativ dersom du trenger enda mer plass, er storebror Touran.
Da får du også mulighet for to ekstra seter.
Liten prisforskjell
Prisen for vår motor- og girkombinasjon er 273.000 kroner.
Det er bare om lag 6.000 kroner mer enn vanlige Golf i tilsvarende utgave.
Det er altså ikke noe å si på prisen, og vår testbil fremstår som det smarteste kjøpet av Plus-variantene.
| 1
|
200957
|
TEST:Apple iMac 27"
Stor større størst - vi har sjekket den nye 27" iMac
Når man pakker opp den nye 27 tommers iMac er det ikke småtterier man hanskes med.
Vel plassert på skrivebordet blir man nesten overveldet over dimensjonene, opplevelsen er ikke så langt unna å sitte med en TV på fanget...
Dette er sjette generasjons iMac, og den fjerde generasjonen med all maskinvare integrert i LCD-skjermen.
Den første iMac fra 1998 hadde en bilderørs-skjerm (CRT) og den andre generasjonen fra 2002 hadde maskinvaren i en "klump" på bordet og LCD-skjermen satt på en bevegelig arm.
Maskinvare
Som i forrige generasjon er iMac laget i aluminium med hele forsiden over skjermflaten dekket med glass.
De to skjermstørrelsene er 21,5 tommer og 27 tommer diagonalt og oppløsningen er henholdsvis full HD på 1920 x 1080 og 2560 x 1440.
Skjermene har tidligere vært av den enkle TN-typen som vi finner i alle billigskjermene.
På de nye iMac'ene finner vi derimot IPS-paneler, som har stor betraktningsvinkel og ikke endrer fargebalansen uansett hvor du ser skjermen fra.
De har LED-bakgrunnsbelysning og altså en speilblank glassplate foran.
Den blanke flaten gir kraftig speileffekt og kan by på sjenerende gjenskinn i mange situasjoner.
Men når alt faller på plass er bildene klare og flotte med stor dynamikk.
Vårt testeksemplar var utstyrt med en 3,06 GHz Intel Core 2 Duo, 4 GB DDR3 minne og 1 TB harddisk.
Den store skjermen drives av et ATI Radeon HD 4670 grafikkort.
Det optiske drevet er som alltid en DVD-brenner, Blu-ray er tydeligvis ikke noe satsningsområde for Apple.
Det finnes også en kortleser for SD-kort ved siden av spalten til DVD-brenneren.
Tilkoblingene på baksiden byr på lyd inn og ut, 4 USB-porter, FireWire 800, Mini DisplayPort og Gigabit nettverk.
Du kan koble til en annen signalkilde i DisplayPort-kontakten (med en overgang) for å bruke iMac'en bare som skjerm.
Men maskinen må være påslått for at dette skal fungere, naturlig nok.
Tastaturet er svært lite, og har ikke numeriske taster.
Det ser litt rart ut under den store skjermen, men det er helt utmerket å skrive på og designet matcher jo.
Musen som følger med er den nye Magic Mouse, som har følsom overflate og støtter multi-touch (du trykker og flytter med fler enn én finger for å styre forskjellige funksjoner).
Vi syntes det fungerte greit, men man må ha en naturlig avslappet hånd for å trives med den.
Den kunne også beveget seg glattere, glideskinnene på undersiden skraper påtagelig både på bordflater og musematter, og det høres.
Både tastatur og mus bruker Bluetooth.
Les mer om musa i denne artikkelen
I bruk
Dette er basismodellen og den billigste av 27-tommerne, den kommer med 2-kjerne prosessor.
Blar du opp 2500 kroner mer får du nyeste generasjon Core i5 firekjerners prosessor og for 1700 oppå der igjen får du en Core i7.
Men også basismodellen leverer svært akseptabel ytelse.
Med MacOS X
Snow Leopard og standard iLife programmer er den kjapp og behagelig i bruk.
Vi kjørte Geekbench og den fikk en score på 4319, med følgende delscore:
Integer 3576 Floating Point 6385 Memory 3060 Stream 2210
Sammenlignet med Mac Pro-modellene som har 2 fire-kjerners prosessorer har den ikke mye å stille opp, den klarte hele 15 363!
Dette er med prosessorer som har samme basisarkitektur som de raskere utgavene av iMac, så selv med én enkelt Core i7 vil nok den rå prosessorkraften gi solid uttelling på tunge ting som videorendring, tung bildebehandling og store musikkprosjekter i Logic Studio.
Konklusjon
Den nye iMac er en luksus hjemmemaskin, eller jobbmaskin, for den saks skyld.
Selv den minste utgaven er stor og flott, og 27-tommeren er gedigen.
Til proffbruk vil nok mange være fristet, men den blanke skjermen og mangelen på tilkoblingsmuligheter for spesialutstyr og rask lagring taler imot.
Bare én FireWire bus blir i minste laget, hadde den hatt eSATA, ExpressCard, enda en FireWire bus - og gjerne en lynrask innebygd kortleser for CompactFlash også - hadde det vært en drømmemaskin også for proffene.
Men her har Apple satt grensen, for disse brukerne er det MacPro som gjelder.
Men for hjemmebruk er en iMac blant de lekreste og kraftigste maskinene du får.
På kjøpet får du Apple sine muligheter og begrensninger, det endelige valget er ditt.
Prisen hos Apple er 12.990 kroner, og det inkluderer frakt.
Mer om maskinen kan du lese hos Apple.
| 1
|
200958
|
Apple iPod Touch 64 GB
Raskere, bedre skjerm og doblet plass.
Den beste lommespilleren på markedet er blitt enda bedre.
Skjønt, å kalle iPod Touch for en lommespiller blir for snevert.
Denne elegante saken er så mye mer, og bare utvalget i AppStore setter begrensninger for hva den kan brukes til.
For øyeblikket er det mer enn 75.000 programmer å velge mellom, hvorav en stor del er gratis, og nesten ingen ting koster mer enn en femtilapp.
iPod Touch er i praksis en håndholdt datamaskin, der fokus på multimedia og underholdning har vært sentralt i utformingen.
Og Apple er tro mot det suksessfulle konseptet, som nå er ute i 3. generasjon.
Funksjonaliteten ligger lett tilgjengelig via dynamiske programikoner, og all navigasjon skjer ved hjelp av lette trykk eller stryk med én eller flere fingre over den multitrykkfølsomme skjermen, eller ved å bevege og riste på den.
Har du tilgang til trådløst nettverk og Internett, er det bare å surfe i vei, laste ned applikasjoner, spill, musikk, se på YouTube-videoer, twitre, tekste eposter og mye, mye mer.
Nesten en iPhone
Tredje generasjon iPod Touch er langt på vei en iPhone 3GS, bare tynnere (8,5 mm) og med inntil dobbelt så mye minne, men uten telefonidelen, kamera og GPS.
32 GB- og 64 GB-utgavene kommer til og med med mikrofon på ledningen, til for eksempel IP-telefoni via Skype.
Jepp, da kan du faktisk ringe med MP3-spilleren din.
Plass til det meste
Med 64 GB-utgaven har tiden dessuten løpt fra tunge og sårbare harddiskbaserte spillere.
Her får du nemlig plass til alle favorittspillene dine, ti tusen sanger, en rekke spillefilmer og TV-serier.
Alt på en gang - og alt lagret i flashminne uten bevegelige deler som kan bli ødelagt ved støt, og som sluker batteri når du navigerer i samlingen din.
Og hvis du ønsker mer musikk enn det er plass til, får du tilgang til millioner av sanger ved å installere Spotify og betale 99 kroner måneden.
Dette er bare noe av hva du kan boltre deg med av muligheter.
Mye av det er konkurrentene ikke i nærheten av å kunne tilby, i hvert fall ikke i skrivende stund.
Dette er nytt
Den nye 3. generasjon iPod Touch (32 og 64 GB-utgavene) er blitt vesentlig raskere enn sine forgjengere, både grafikken og prosessoren har fått en kraftig oppgradering.
Dette merkes blant annet under oppstart av programmer, og spesielt ved surfing og nedlasting av eposter.
Det åpner også for enda mer action i kommende spilltitler.
Å surfe på nettet er blitt vesentlig mer behagelig med tredje generasjon iPod Touch.
I tillegg er overføringshastigheten til spilleren blitt langt raskere.
For eksempel tok det knappe 45 sekunder å overføre en spillefilm på 800 MB, og knapt fem sekunder å overføre 12 sanger, totalt 50 MB, fra vår test-PC til spilleren.
Det er flere ganger raskere enn forrige generasjon.
Spilleren inneholder dessuten siste firmware (3.1), som blant annet støtter utvidet søk, klipp & lim mellom programmer, gir deg tastatur med æ, ø og å, gjør det mulig å sortere applikasjonene direkte fra iTunes-programvaren.
Søk på tvers av applikasjoner, musikk og epost er kjempesmart.
Fortsatt låst til iTunes
Og når vi først er inne på iTunes; denne spilleren er langt på vei låst til denne programvaren - på godt og ondt.
Den siste versjonen av iTunes, 9.0, er blitt enklere å navigere i enn tidligere versjoner, og oppleves også som noe raskere på vår test-PC.
Det er videre svært enkelt å kjøpe musikk i iTunes Store og overføre sporene direkte til spilleren, du kan ta backup av alt innhold på Touch-en hver gang den kobles til datamaskinen, og musikkbiblioteket ditt kan nå også deles med inntil fire andre datamaskiner i huset.
Den største ulempen med denne iTunes-bindingen er at du ikke kan dra og slippe mediefiler til iPod-en i Windows Utforsker uten iTunes installert.
Du kan heller ikke uten videre overføre musikk fra iPod Touch til en annen PC, slik du kan med mange andre spillere.
Dette er riktig nok mulig ved hjelp av 3. partsprogrammer, som for eksempel MediaMonkey.
iTunes vil dessuten ikke la deg synkronisere iPoden din mot mer enn ett musikkbibliotek (= én PC/Mac), en idiotisk begrensning fra DRM-dagene, som heldigvis iTunes-alternativet MediaMonkey glatt overser.
Dette kan bli bedre
Touch er for øvrig ikke laget med tanke på Linux, med de utfordringene det medfører for brukere av disse systemene.
Løsninger finnes, men de er ikke akkurat myntet på hvermansen.
Vi savner også muligheten å bruke Touch som ekstern lagringsenhet for all slags filer - noe spesielt eiere av 64 GB-utgaven kunne dratt nytte av.
Støtte for vanlige filformater som WMV, DivX, Xvid, MPEG1 og 2 glimrer også med sitt fravær, noe som i hvert fall ikke har med mangel på kraft å gjøre, og nettopp denne biten synes vi det er på tide at Apple gjør noe med - enten ved å støtte formatene direkte, eller tilby konvertering gjennom iTunes.
Inntil videre er vi henvist til andre programmer for å konvertere favorittfilmene dine.
iPod Touch har en flott skjerm og egner seg som videoavspiller, men vi kunne godt tenke oss støtte for flere formater.
Vi legger også til at øreproppene som følger med, med fordel kan byttes ut dersom du er opptatt av best mulig lyd, men det er ikke noe spesielt for Apple.
Men enkelte leverer riktig nok bedre lytteutstyr med spilleren enn Apple gjør, rett ut av esken.
Konklusjon
Apple iPod Touch har lenge vært blant de mest populære lommedingsene på markedet, og vi tror ikke det vil forandre seg med det første.
Funksjonsmessig er den fullstendig overlegen alt av hva konkurrentene byr på, hvis vi da ser bort fra smartmobiler, men vi velger å betrakte det som et annet marked.
Mangel på reell konkurranse og noen negative bemerkninger til tross, tredje generasjon iPod Touch er en strålende lommedatamaskin, der den befinner seg - i en klasse for seg selv.
| 1
|
200959
|
Suzuki Alto
Nissan Pixos tvilling Suzuki Alto blir, i likhet med Nissan'en, produsert i India.
Ingen av modellene bærer preg av annet enn sparing.
For tre år siden var Alto og Pixo Norges billigste småbiler med fem dører.
Den tittelen har Kia Picanto knabbet, en konkurrent som faktisk er morsom å kjøre.
Prøv også:
Kia Picanto, Toyota Aygo
| 0
|
200963
|
Asus Eee PC X101CH
Bærbar PC helt uten vifte!
Markedet for netbooks (minibærbare PC-er), sluknet nesten like fort som det eksploderte for et par år tilbake.
Med prislapper på under 2000 kroner for de billigste, var det imidlertid et godt marked en stund, før nettbrettene - og i særdeleshet iPad, entret arenaen.
Men noen produsenter har tro på at netbooken fortsatt har livets rett.
En av dem er Asus, som er på banen med en ny generasjon Eee PC, og vi har tatt en tyvtitt på X101CH - som er den første PC-en vi har hatt på testbenken som er fullstendig vifteløs.
Den er basert på den ferske 3. generasjonen Intel Atom-prosessor, omtalt som Cedar Trail-generasjonen, som blant annet skal by på økt ytelse og mindre strømforbruk.
Kan det puste nytt liv i minibærbar-segmentet?
Her er en oversikt over viktige tekniske spesifikasjoner:
10,1" matt LCD, 1024 x 600 piksler oppløsning Intel Atom N2600 dobbelkjerneprosessor (1,6 GHz).
1 GB RAM 320 GB harddisk Intel GMA 3600 grafikk Trådløst nett (b/g/n) Kablet nett (100/10 Mbit) 2 stk USB 2.0-porter Webkamera (0,3 mpix)
HDMI- og VGA-skjermutganger Windows 7 Starter Størrelse: 262 x 180 x 22 mm Vekt: 1016 gram Pris:
Ca 2500 kroner
I motsetning til tidligere generasjoner netbooks ser vi at harddisken har økt, prosessor- og grafikkbrikke er mer avansert, og HDMI-utgang er på plass.
Det som ikke har endret seg er minnemengden - som fortsatt er beskjedne 1 GB, for ikke å glemme den lave skjermoppløsningen.
Hva du ikke ser av listen over, men som likevel er en vesentlig endring, er at X101CH ikke har en eneste vifte innabords.
Det betyr at uansett belastning, så er denne maskinen så godt som lydløst.
Det eneste hørbare er harddisken, men du må legge øret inntil for å høre den.
Maskinen er kompakt, av plast, og kommer i sort eller hvit utførelse.
Alle tilkoblinger sitter på venstre og høyre side:
Tastaturet utnytter omtrent hele bredden, og touch-metoden er ikke noe problem.
Det er imidlertid ikke 100% full størrelse, men det tok ikke lang tid før vi var dus med å bruke det.
Skjermen er liten og lavoppløst, og det mest positive som kan sies om den er at den er matt og ikke-reflekterende.
Teksten "blør" litt i kantene, noe som gjorde at vi skrudde av ClearType-forbedringene i Windows.
Det førte imidlertid til enda dårligere lesbarhet.
Slik er den i bruk
Dette er faktisk den første PC-en vi tester, uansett klasse, som ikke har aktiv kjøling overhodet.
En aldri så liten merkedag, da dette er noe vi har ventet på siden 90-tallet.
Og vi er temmelig sikre på at det ikke blir den siste.
Stadig mer energieffektive komponenter, prosessor og SSD, gjør behovet for aktiv kjøling langt mindre enn tidligere.
Nå er det litt spesielt at denne PC-en har en mekanisk harddisk, men likevel ikke har vifte.
Den blir også litt varm, men aldri ubehagelig å ha i fanget.
Vi setter vår lit til at Asus har forsikret seg om at overoppheting ikke vil bli noe problem.
Ytelsesmålinger
Fra du skrur på maskinen til Windows er ferdig lastet, tar det rundt 45 sekunder.
Legg til 15-20 sekunder på å lastet inn programmer og løsninger som startes automatisk, og du har igang.
Å skru av maskinen hver gang du legger den fra deg, er imidlertid ikke nødvendig.
Lukker du lokket går maskinen i dvale, og da er den klar på 3-4 sekunder når du åpner det igjen.
Windows egen opplevelsindeks gir oss en pekepinn på ytelsen, og her går skalaen fra 1,0 (tregest) til 7,9 (raskest):
Prosessor: 3,1 Minne (RAM):
4,5 Grafikk:
5,8 Spillgrafikk:
3,2 Harddisk:
5,8
Passmark PerformanceTest 7.0 gir en totalscore på 309,5.
Det er et svært lavt tall, sammenlignet med alt annet vi har testet siste året.
I diagrammet under har vi sammenlignet prosessorytelsen mot hva du kan forvente av andre PC-er i økonomisegmentet, samtlige finnes på PC-er under 3000 kroner:
Som du ser ligger prosessorytelsen i nederste delen blant de svakeste PC-ene, noe som ikke akkurat er noe kompliment.
Likevel:
Vi må legge til at vi har skrytt av flere PC-er med AMD E-450-prosessor, som har en ytelse som ikke ligger veldig mye høyere.
At denne PC-en likevel oppleves som tregere, henger helt sikkert sammen med grafikkytelsen:
Den er temmelig mye svakere enn på den integrerte Radeon HD 6320 i E-450, noe vi må si ble svært merkbart i enkelte tilfeller, og spesielt ved surfing på nettsider med mye Flash-innhold.
Klarer full HD, men sliter med Flash
I sin markedsføring hevder Asus at maskinen kan spille av 1080P-materiale (videoer med full HD-oppløsning), noe som også viste seg å være riktig, men ikke i alle tilfeller.
Våre testklipp i DivX-format ble avspilt uten problem gjennom Windows Media Player, og vi vet at det finnes andre programmer som er mindre ressurskrevende:
Men høyoppløst Flash går ikke like silkemykt dessverre, og det er nok det største problemet med denne grafikkløsningen.
Selv i 720 opplevde vi hakking og full prosessorbelastning:
Når det er sagt:
Som en enkel maskin for epost, nettbank, musikk og dokumenter, er dette en maskin som kan fungere greit nok.
Batteritiden er helt kurant, men ikke mer enn det.
Under minimal belastning, kun tilkoblet trådløst nettverk, holdt batteriet ut i ganske nøyaktig 4 timer.
Under kontinuerlig videoavspilling (720P) måtte det kaste inn håndkledet etter 2 timer og 50 minutter.
I praksis kan du forvente en levetid på rundt 3,5 timer, med lett variert belastning.
Konklusjon
Den største nyheten i Cedar Trail-baserte minibærbare er enda mindre strømforbruk og tilhørende mindre behov for vifter.
Det er en sann glede at det nå finnes bærbare på markedet som ikke er utstyrt med vifte, men det i seg selv er ikke nok til å overbevise undertegnede om at denne kategorien PC-er har en sjanse.
Jovisst er det billig og greit nok til enkle oppgaver, men lugging og heng kommer du dessverre ikke utenom, spesielt når Flash-video og animasjoner er med i bildet.
Da er det bedre å legge til noen hundrelapper og få en PC med mer kraft innabords.
Den lave skjermoppløsningen er heller ikke ideell i Windows, og mange nettsider ser du kun overskriften på før du må skrolle.
Det finnes heldigvis løsninger også på det.
Asus Eee PC X101CH - 1,6GHz DC 1GB 320GB 10"
| 0
|
200966
|
Pandora
Dette er nerdenes våte drøm.
Siden jeg bestilte min Pandora har jeg fått én nevø, enda en gravid søster, fått og mistet ett stykk samboer, byttet jobb og vært i to bryllup og én begravelse.
Dingsen ble bestilt 1. oktober 2008.
Men den skulle ikke dukke opp før 30. april 2011.
Grunnen?
Tja.
En vulkan og et par jordskjelv, blant annet.
Og gjerne på verst tenkelige tidspunkt.
100 prosent hjemmebrygget
Pandora er kjærlighetsbarnet til übernerdene "Craig", "Fatih" og "EvilDragon".
Dette er 100 prosent hjemmebrygget moro ned til hver minste detalj, uten store selskaper i ryggen.
De tre elsket håndholdte Linux-dingser med emulatorer og enkle programmer, som for eksempel GP2X.
Men disse dingsene kommer ofte fra gjerrige selskaper i Asia, som holder tilbake på de virkelig imponerende funksjonene.
Sammen med sine nettvenner drodlet de derfor frem Pandora:
En håndholdt lommedata med spillkontroller, åpenhet rundt både kode og design, fete spesifikasjoner og kort sagt alt en nerd måtte drømme om.
Planen var å bestille delene fra diverse produsenter rundt om i verden, skru den sammen i England og sende dingsen til de tusen første kundene før julen 2008.
Slik gikk det altså ikke, blant annet på grunn av diverse naturkatastrofer og late delprodusenter.
Den ble utsatt om og om og om igjen.
To måneder til.
Bare litt til.
Snart.
Men nå er den her.
Endelig.
Og DinSide kan som eneste norske medium åpne Pandoras eske for aller første gang.
Unik liten boks
Pandora likner ingenting du har sett tidligere.
Det er sjeldent så riktig å bruke denne floskelen som her.
En kollega kalte den "Nintendo DS gone ugly", men jeg må si meg uenig.
Den likner kanskje en DS, men denne hjemmesnekrede boksen er overraskende lite "ugly".
Man får et fullt QWERTY-tastatur som fungerer over all forventning, kontrollere DS bare kan misunne og et design det er vanskelig å forstå at ingen har brukt før dem.
Alt i et lommeformat.
I tillegg til den digitale D-paden, de fire ABXY-knappene og de to skulderknappene, får man to analoge styrespaker, slik vi kjenner det fra Xbox- og Playstation-kontrollere.
Inne i boksen skjuler det seg følgende teknologi:
Texas Instruments OMAP3530-prosessor med 600 MHz (som lett lar seg overklokke til minst 1 GHZ med medfølgende programvare) og en ARM Cortex-A8-kjerne PowerVR SGX-grafikkprosessor (GPU)256 MB DDR-333 SDRAM512 MB NAND Flash-minneWifi 802.11b/g Bluetooth 2.0800x480 punkters 4,3 tommer LTPS LCD resistiv berøringsskjerm
To SDHC-minnekort-lesere (maks 128 GB totalt)TV-ut med egen kabel (som ennå ikke er tilgjengelig) og vanlig minijack for hodetelefonerMikrofon (og inngang for mikrofon hvor man plugger i hodetelefoner)USB 2.0-inngang (eksterne harddisker, mus, tastatur, 3G-modem også videre kan plugges i samtidig via USB-hub)Utskiftbart lithium-polymer-batteri på rundt 4.000 mAh (opptil 10 timer bruk)Størrelse: 140 x 83,4 x 27.5 millimeterVekt:
335 gram med batteri
Her går vi gjennom maskinvaren, viser deg operativsystemet og prøver noen spill:
Fullverdig mikro-PC
Det er ikke til å legge skjul på at spesifikasjonene var mer imponerende da de ble lagt frem i 2008, enn hva de er i 2011.
Nå som selv kaffetraktere ser ut til å ha doble kjerner og 3D-skjermer.
Men innmaten sikrer god flyt i Pandoras operativsystem; Linux-distribusjonen Ångström.
Du kan starte opp systemet enten i en hjemmelaget miniversjon som kun gir deg snarveier til programmene dine, eller i fullmodus som byr på alle mulighetene til Linux.
Følelsen av å sitte med en fullverdig PC i hånden er uslåelig.
Du kan styre musepekeren med de analoge styrespakene eller ved å trykke på skjermen med fingeren eller pennen som sklir inn i kroppen.
I tillegg kan du også koble til mus og tastatur via USB-inngangen og en USB-hub.
Pandora takler både eksterne harddisker, minnepinner og til og med 3G-modem om du virkelig går inn for det.
Listen er lang, om du har tid og lyst til å fikle deg frem til en løsning.
For dette er i bunn og grunn en Linux-maskin.
På godt og vondt.
Det meste fungerer i Linux, og dermed også på Pandora.
Men det er ikke nødvendigvis gjort i en håndvending.
Programmer for alt
Programbiblioteket til Pandora er voksende, og allerede ganske omfattende.
Mange Linux-programmer kan brukes slik de er, eventuelt må de tilpasses, noe mange gjør for deg.
Maskinen har et eget filsystem som gjør installasjon av programmer til en lek.
Man legger ganske enkelt inn en "PND"-fil på et bestemt sted på minnekortet, og ikoner og nødvendige mapper dukker opp av seg selv.
Programmene finner du for eksempel på Pandoras egen nettside.
I tillegg har smarte hoder laget et program som lar deg enkelt laste ned og oppdatere programmene, som en slags "App Store".
Ettersom minnekortene er denne maskinens harddisker, er det enkelt å forholde seg til både programmer og annen data.
Og skal noe gå galt, og maskinen trenger en skikkelig formatering, har du lite å frykte ettersom alt ligger trygt bevart på kortene.
Flere bilder av operativsystemet og noen av programmene:
Programvaren som er tilgjengelig dekker de aller fleste behov.
Du kan lage og høre på musikk, skape og se på bilder, skrive og lese, chatte og surfe.
Det er lite, om noe, du ikke kan gjøre på en Pandora.
Og prosessoren lar seg enkelt klokke opp og ned for å balansere batteri/ytelse, slik at det meste flyter fint.
Noen av programmene bærer preg av å være hjemmelaget, men også kjente programmer som Chromium (Linux-versjonen av nettleseren Chrome), Firefox, GIMP (Photoshop-liknende verktøy) og Audacity (lydverktøy) er tilpasset systemet, og fungerer perfekt.
Og skjermen som gir deg opplevelsen er både lyssterk og klar.
Og ikke minst matt; et deilig avbrekk fra dagens blanke skjermer som gir deg gjenskinn bare du har tent et stearinlys på andre siden av rommet.
Quake og Pengupop
Det er en grunn til at Pandora har mange funksjoner tilpasset spilling.
Pandora er først og fremst en spillmaskin, i alle fall for meg.
Spillene på Pandora faller i tre hovedkategorier:
Hjemmelagde spill, portede spill og emulerte spill.
Det er en stor utviklerskare rundt Pandora, og det blir stadig gitt ut nye spill som er bygd kun for denne maskinen.
Det blir også portet mange spill, det vil si at spill tilpasses maskinen.
Dette kan være alt fra Quake 2 (hvor du selv må eie spillet og stå for selve datafilene) til gratis Linux-klassikere som Pengupop.
Alt dette er 100 prosent lovlig og stuerent.
Men den tredje og kanskje største delen, emulerte spill, markerer starten på den vriene delen av denne anmeldelsen.
For Pandora er en maskin som ikke bare byr på lovlige spillopplelvelser.
Mario og Monkey Island
Pandora er som sagt først og fremst en spillmaskin, men for å være mer konkret:
Pandora er først og fremst en retrospill-maskin.
Det vil si spilling av gamle spill fra de gode, eldre dager.
Dette gjøres via emulatorer.
En emulator er et program som får datamaskinen din til å fremstå som en bestemt spillkonsoll, og som dermed lar deg spille spill som ikke er utgitt på den plattformen du sitter på rent fysisk.
Man emulerer da gjerne maskiner som har møtt sin død for lenge siden.
Og Pandora har en emulator for det meste, som Nintendo, Gameboy, Sega, Commodore 64 og nyere maskiner som Playstation og Nintendo 64.
Samt MAME for arkade-emulering, DOSBox for gamle DOS-spill (eller for Windows 3.1!) og ScummVM for å spille "point-and-click"-eventyr som Monkey Island.
På kant med loven
Så hvor lovlig er alt dette?
Det er det store spørsmålet.
Eier du Monkey Island, kan du bruke datafilene til å spille det i ScummVM.
Eier du et gammelt DOS-spill, kan du spille det med god samvittighet via DOSBox.
Når du eier filer selv, kan du kopiere dem til eget bruk.
Eier du et Super Mario Bros. 3 til gamle Nintendo, har du ifølge enkelte kilder lov til å spille dette i en Nintendo-emulator, om du selv kopierer spillet over til maskinen din (noe de aller, aller fleste ikke har muligheten til).
Men Nintendo er klokkeklare på sine nettsider.
De hevder emulering kun oppfordrer til ulovlig piratkopiering, og tollererer det ikke.
Samtidig har amerikanske domstoler nektet å vedta en lov som definerer emulatorer som ulovlig.
Det finnes mange kilder som tilbyr lovlige spill, laget både av selskaper og enkeltpersoner.
Så klarer du å navigere i den juridiske jungelen, byr Pandora på nærmest uendelig mange spillopplevelser.
Og kontrollene er upåklagelige.
Hvorfor ikke flere håndholdte spillkonsoller har slike kontroller kan man lure på.
Verdt å vente på
I en anmeldelse skal man gjerne si hva dingsen kan, og hvor godt den gjør det.
Pandora gjør alt, og godt.
Og er det noe den ikke gjør, kan du vedde spillsamlingen din på at noen snart finner ut hvordan.
Den gjør kort og greit alt en Linux-PC kan, i hånden din.
Og den gjør bare mer og mer for hver dag som går.
Som på Linux-maskiner flest er ikke alt like enkelt, men det kan tilgis med tanke på at denne maskinen har et langt og rikt liv forran seg, og stadig oppdateres med nye programmer og funksjoner.
Man må regne med noen krasj, og noen søk i forumet, men dette er uansett ikke maskinen du gir junior til bursdag.
Dette er et leketøy for voksne.
Mer spesifikt; spesielt interesserte voksne.
Vi måtte vente i nesten tre år på herligheten.
Det koster å være først.
Men det koster enda mer, rent kronemessig, nå.
Du må punge ut 2.643 kroner (500 dollar) pluss frakt og moms, men så er du også sikret en kortere leveringstid.
På nettsidene oppgis det en leveringstid på syv dager.
Men kjenner vi Pandora rett, tar det nok noen uker ekstra.
De produseres fortløpende, og det er fortsatt ting som kan gå galt.
Og da gjør det nok nettopp det.
Men én ting skal du vite:
Det er verdt å vente på.
Dette er alle nerders våte drøm.
Alle bildene av Pandora i større format:
Kjenner du til Pandora fra før?
Synes du den ser fristende ut?
Si din mening under!
| 1
|
200969
|
Makronsett fra Lekué
Samme oppskrift, samme kokk, samme ovn, men litt forskjellig utstyr.
Noen ganger tenker vi at utstyrshysteriet på kjøkkenet har gått litt langt.
Trenger vi virkelig én dings for hver enkel rett vi skal lage?
Helle Øder Valebrokk holder seg til det aller mest grunnleggende:
Du blir ikke god kokk av å ha kjøkkenet fylt av dyrt utstyr, sier Norges beste amatørkokk.
Er du en ordentlig god hobbykokk eller -baker, kan du trylle frem det lekreste for hånd ved hjelp av kun de enkleste hjelpemidler.
Etter å ha laget makroner på to forskjellige måter; med en plastpose og vanlig bakepapir (pluss en ekstra matte, som "alle" sier man bør ha når man lager makroner) og makronsettet fra Lekué har vi funnet ut at vi definitivt ikke befinner oss i den kategorien.
Vi kan imponere ekstremt mye mer på kjøkkenet når vi har utstyret i orden.
Dette testet vi:
Vi testet Lekués makronsett.
Det inneholder en makronmatte i silikon for å lage 48 makroner, en Decomax med seks ulike tupper, tre runde og tre med stjerneform.
I tillegg medfølger et lite oppskriftshefte med oppskrifter på ulike språk.
Slik testet vi:
Vi laget en standard makronoppskrift (fritt etter en oversatt oppskrift fra makronenes far, Laduree).
Når røren var ferdig delte vi den i to.
Den første halvdelen fylte vi oppi en vanlig brødpose vi hadde i skuffen.
Vi klippet av et lite hjørne, og så sprutet vi ut små makroner på et bakepapir.
Den andre delen av røren fylte vi oppi decomaxen som vi brukte for å porsjonere ut røren på makronmatten i silikon.
Så lot vi de ustekte makronene hvile i en halvtime på benken, før vi stekte dem, i to omganger.
Når makronene var avkjølt, laget vi fyll, som vi tok på makronene, med henholdsvis brødpose og decomax.
Trenger du hjelp til å piske eggehvitene?
Les våre tester av Kenwood Major Titanium og KitchenAid Artisan
Slik gikk det:
Den gode gamle røre-i-brødposemetoden for å sprøyte ut makronene er grei,.
Det blir likevel lett litt sølete når røren eller fyllet skal oppi posen, og det gikk derfor også mer røre/fyll til spille på denne måten, enn da vi brukte decomaxen.
Det er vel strengt tatt ikke nødvendig med en egen makronsprøyte (og den kan brukes til andre ting også, for eksempel glasur) men den hadde et par store fordeler:
Blant annet formen og den store åpningen, slik at du kan legge den fra deg på benken, og bruke begge hendene til å helle i røren.
Den er i silikon, og lett å presse sammen.
Merk at det er viktig å skru den godt til.
For om delene ikke er festet helt, kan det bli litt søl, og litt røre kan gå til spille her også.
Baker du mye, vil du også kunne ha glede av de andre tuppene.
Det følger med seks, og man kan fint bruke dem til å dekorere bløtekaker eller lage artige smørkremformasjoner på cupcakes, om du liker det.
Pluss for at alle deler lett kan rengjøres i maskin.
Det er også hakket lettere å håndtere enn de enkle Wilton-dekorasjonssettene man får kjøpt med plastposer og ulike tupper i jern.
Når det kommer til matten er det bare å ta av seg hatten.
Der makronene vi laget for hånd ble av litt ujevn størrelse (jada, det ser sjarmerende hjemmebakt ut), sprakk makronene opp.
Dette til tross for at vi la bakepapiret på en tykk bakematte, og satt en ekstra stekeplate under i ovnen for at makronene ikke skulle sprekke.
Det gjorde de likevel.
Makronene som ble stekt på makronmatten ble til sammenligning nesten identiske i størrelsen (denne journalisten er ikke utpreget tålmodig.
De ville nok blitt enda bedre om vi hadde tatt oss litt bedre tid,) og de hevet seg perfekt.
Kun én sprakk, men ikke før vi tok dem ut av ovnen.
Og når de var ferdig satt sammen med fyll?
Det ene partiet ser sjarmerende hjemmelaget ut.
Det andre ser nesten ut som om vi har jukset og kjøpt dem på Pascal.
Men vi lover, det har vi ikke.
Trenger kjøkkenet en vask?
Vi har testet kjerringrådene som skal gjøre det skinnende rent.
Virker det?
Konklusjon:
Et makronbakesett er for spesielt interesserte.
Det er for dem som baker mye, og kommer til å bake så mye makroner at det forsvarer prisen på fundt 400 kroner.
Om det er verdt det, kommer an på om du faktisk kommer til å bruke det.
Men er du blant dem som har fått dilla på de søte småkakene, og ønsker å imponere mer enn et par ganger, ja, da sier vi løp og kjøp.
Og på kjøpet får du med et av de bedre dekorasjonsproduktene vi har prøvd.
Du kan også kjøpe dem løst.
Matten koster cirka 200 kroner.
Du får også decomaxen løst, og denne størrelsen (500 ml) koster cirka 300 kroner.
Den kommer også i mindre størrelser med finere tupper, og som en penn, for deg som et par ganger i året skal dekorere kaker med sirlig skrift som sier Nils 7 år eller gratulerer med morsdagen.
Til sitt bruk er uansett makronbakesettet genialt.
Vi kan ikke annet enn å applaudere utstyr som får oss til å fremstå som langt flinkere på kjøkkenet enn det vi faktisk er.
| 1
|
200970
|
Logitech Wireless All-in-One-Keyboard TK820
Med innebygd, gigantisk pekeplate.
Windows 8 er optimalistert for berøringsskjermer, men en multiberøringsfølsom pekeplate kan være en god erstatning for deg som ikke har det.
Mange bærbare PC-er har store pekeplater som kan skille mellom forskjellige berøringsmønstre, enten det er med én, to eller tre fingre.
Bruker du stasjonær PC eller eksternt tastatur og mus, er du utestengt fra mange av disse mulighetene.
Det er derfor produkter som Logitech TK820 dukker opp, og etter noen dagers bruk må vi si at vi virkelig liker løsningen.
Integrert pekeplate
Dette er nemlig et trådløst tastatur med innebygd, meget stor pekeplate til høyre.
Den er vesentlig større enn selv de største du finner på bærbare PC-er, og kan registrere inntil tre samtidige fingerberøringer.
Bruker du to fingre kan du skrolle vertikalt og horisontalt, Bruker du tre fingre kan du for eksempel sveipe fram og tilbake mellom apper eller nettsider.
Med to fingre kan du bruke knipebevegelser for å krympe og forstørre bilder og nettsider, akkurat på samme måte som du er vant til på smartmobiler og nettbrett.
Det meste fungerer også i Windows 7.
Pekeplaten er heltrukket og er klikkbar over det hele.
Lett tapping kan også brukes for å venstreklikke.
Høyreklikke kan du gjøre innenfor et kvadratisk felt nederst til høyre.
Det hele fungerer sømløst, og satt i fingrene våre etter kort tids bruk.
Godt tastatur
Selve tastaturet er av chicklet-typen der hver tast sitter isolert fra de andre.
Det er også fellesnordisk, og F-tastene aktiveres ved hjelp av en egen funksjonstast (FN).
Dette er velkjent for alle som bruker bærbar PC.
Den øverste linjen består av diverse hurtigknapper, for søk, lyd og medieavspilling (blant annet).
Tastaturplaten er fast og responsen på tastene er meget bra.
Under vår test har det aldri skjedd at taster ikke har reagert på trykk.
Dessuten er tastaturet temmelig støysvakt, noe vi absolutt kan like.
Det krever ingen installasjon, du bare putter inn den bittelille mottakeren i en ledig USB-port, skyver på av/på-bryteren, og sekunder senere er det klart til bruk.
For å få full utbytte av alle fingerfunksjonene i Windows 8 trenger man å laste ned en driverpakke fra Logitech, men for basisfunksjonaliteten som er beskrevet over trengs ikke dette.
Mer informasjon hos Logitech.
Konklusjon
Logitech TK820 er et glimrende tastatur som gjør at stasjonære PC-brukere kan dra nytte av funksjonalitet som vanligvis er forbeholdt eiere av nyere, bærbare PC-er.
Det fungerer helt strålende, og er også plassbesparende med tanke på at du ikke trenger ekstern mus.
Det egner seg også for bruk i fanget eller på stuebordet for å styre mediesenteret.
Logitech Wireless All-in-One Keyboard TK820 (Nordisk)
| 1
|
200972
|
Puma Complete Extol II
Puma Complete Extol II ser rask ut, men er ikke spesielt kjapp.
Derfor:
Denne skoen er en Hyundai Coupe.
LES OGSÅ:
Puma er i dag mest kjent for gode fotballsko og storselgende fritidssko med retro-design.
Selskapet vil gjerne tilbake til løpesko-eliten, og har lansert flere gode skomodeller de siste årene.
Extol er dessverre ikke helt i denne kategorien.
Til det er skoene for harde mot foten, særlig foran.
Skoens hoveddeler:
Mellomsåle av CM-EVA.
Støtdemping av Pumas holdbare Cell-materiale; iCell og IdCell.
Overdel av kunstlær og mesh.
Støtdemping bak/foran:
Det første som slo testerne, var nemlig den tynne og noe harde støtdempingen i forfoten.
Støtdempingen bak er god.
Men foran?
Asfalten kjennes helt innpå tærne med skoene.
Dermed skiller Puma Complete Extol II seg markant fra andre lettvektssko.
Sko som Nike Air Skylon og Reebok Premier Lite gir en svært myk tur samtidig som støtdempingen er tilpasset rask løping.
Her får du en betydelig hardere tur.
Effektivitet/fartsfølelse:
Fartsfølelsen er relativt god med skoene.
Føttene sitter lavt i skoene, og frasparket er kurant.
Men det gjør en tanke vondt.
Stabilitet/passform:
Fartsfølelsen kunne likevel vært enda bedre.
Lettvektssko er gjerne svært fleksible for ikke å forstyrre føttenes naturlige bevegelsesmønster.
Denne gode fleksibiliteten mangler i Extol-skoene.
De virker rett og slett noe stive.
Én grunn kan være den solide, men noe rigide Goodyear-yttersålen (se under).
Skoene mangler også "rulle-effekten" til sko som New Balance 832 og Mizuno Wave Rider.
Også passformen er spesiell.
Dette er nemlig smale sko fra hæl til tå, faktisk de smaleste skoene vi noen gang har løpt med.
Folk med brede føtter bør derfor satse på andre sko.
Hælkappen, men smalheten gjør at skoene likevel har bra grep om hælen.
Skoene skal gi en viss ekstra stabilitet, og skal passe løpere med mild overpronasjon.
Dette merket vi ikke så mye til.
Det eneste er at skoene gir lite støtte til høy fotbue.
De passer andre ord godt til løpere med nøytralt løpesett.
Testløperne pekte også på at mesh-materialet i skoenes overdel puster godt.
Det var luftig og føttene ble ikke så varme som med andre sko.
Sålegrep asfalt/grus:
Puma bruker Goodyear gummi i yttersålen.
Kombinert med grovt mønster i sålen gjør det at skoene sitter godt på alle typer underlag, også stier.
Vekt:
Skoenes overdel har mye kunstskinn.
Det gir en vekt på 325 gram, som er vel 30 gram tyngre enn de letteste lettvektsskoene på markedet.
Tunge er de likevel ikke.
Utseende:
Middels god design.
Fargerike sko er et pluss.
Konklusjon/løpsfølelse:
Skoene mangler komforten til de aller beste fartsskoene, og faller gjennom på grunn av det.
Siden skoene har godt grep på glatt og ujevnt underlag, passer de til løping på skogsvei og sti.
Der trengs nemlig ikke så mye demping som på asfalt.
| 0
|
200973
|
TEST:Mercedes C-Klasse
En kraftig bedring av C-Klasse har funnet sted.
Vi har kjørt den.
Tenerife:
I flere omganger har vi fortalt om nye C-Klasse.
Nå er den snart gateklar, og vi har kjørt bilen.
Mercedes forteller at det er over 2000 nye delenummer på den nå ansiktsløftede versjonen, en ansiktsløfting som alltid kommer midt i en modells livssyklus.
C-Klasse så dagens lys første gang i 1993, en modell som holdt det gående til den nye modellen kom i 2000.
Denne var liv laga frem til 2007.
I mellomtiden hadde bilene kommet som stasjonsvogn, de fikk nye motorer, og det dukket opp firehjulstrekk.
Nå er det altså ansiktsløftningen av tredje generasjon som er på trappene.
Oppdaterte motorer
Det mest spennende som skjer på nye C-Klasse sitter under panseret.
Alle motorer er bedret med tanke på forbruk og utslipp.
Dette kommer deg som kunde til gode ved bedre priser, takket være lavere avgifter.
På enkelte motorer er faktisk utslippet redusert med så mye som 31 %.
Hovedgrunnen til dette er i første rekke at alle motorer har fått stopp-start system (med unntak av C300 CDI 4-Mativ), men fortsatt er alle versjoner mest effektive med manuelt gir.
De fleste maskinene kan hektes sammen med en 6-trinns manuell girkasse, eller en 7-trinns G-tronic kasse.
Alle motorene i den oppgraderte C-Klassen har dessuten fått BlueEfficiency teknologi.
Se bilen utvendig:
Stort utvalg
I Norge er det først og fremst en bensinmotor, og fire dieselalternativer som kommer til å rulle.
Bensinutgaven er 1,8-literen C180 CGI på 156 hk.
Dieselversjonene starter med C180 CDI på 120 hk, og fortsetter med C200 CDI på 136 hk, C220 CDI med 170 hk, og C250 CDI som yter 204 hk.
Utpå sommeren kommer V6’eren C300 CDI med 231 hk til rådighet.
I tillegg finnes det flere bensinalternativer lenger opp på skalaen, om det er ønskelig.
Administrerende direktør hos Mercedes-Benz i Norge, Johnny Danielsen, forteller at det først og fremst er bensinversjonen C 180 CGI og dieselutgaven C220 CDI de har størst forventninger til.
Spisset ytterligere
Det første du vil legge merke til er den nye fronten.
Dette handler i stor grad om ny form på frontlyktene, fangerne og panseret.
Sistnevnte nå i aluminium på både sedan og stasjonsvogn.
Målet til Mercedes-Benz har i så måte vært å skape et større inntrykk av en skarpere kileform, eller pilform om du vil.
Dette er en del av det nye designuttrykket til Mercedes.
Klassisk eller sporty
Fortsatt har de to forskjellige fronter å velge mellom, avhengig av din egen smak.
Classic beholder den, som det ligger i navnet, klassiske fronten med stjerna som en pokal stikkende opp av fronten på panseret.
Avantgarde kjører på det litt nyere uttrykket med grovere mønster i grillen og et emblem der stjerna normalt stikker opp.
Bakover er det lite nytt å finne før du kommer helt bakerst.
Der har lyktene blitt integrert enda mer med karosseriet, og har fått innslag av LED.
Fra
E- og SLS
Innvendig har det skjedd en hel del.
Dashbordet er fullstendig redesignet, og en standard skjerm er dukket opp i øvre del av midtkonsollen.
Endelig begynner Mercedes å lette litt på det gamle urtyske interiøret som har fulgt bilene i alt for mange år.
Dette har de etter egne utsagn gjort ved å trekke paralleller fra SLS inn i de rimeligere bilene.
Nåvel.
Nå er det uansett blitt veldig bra, og den opplevde kvalitetsfølelsen er høy på de rette stedene.
Balansen mellom et sobert og sportslig uttrykk er midt i blinken, og gir passe doser av begge deler.
Se bilen innvendig:
Et par haker
På veien er det lite som kan sies å være veldig forskjellig fra tidligere.
Det er ingen påtagende endringer i chassiset, heller ikke i vektendringer.
Balansen er derfor som før, og du kan få bilen med et aktivt understell med justerbare dempere.
Personlig foretrekker jeg de passive og mer direkte løsningene bedre, men de gir samtidig ingen muligheter for personlige endringer i forhold til kjørestil som de aktive gjør.
Motoriseringene er det lite å si på, spesielt ikke mot tidligere.
Når det gjelder valg av girkasse mener jeg fortsatt at 7-trinns G-Tronic er Mercedes sitt beste kort i denne klassen.
Det er ingen ting i veien med den manuelle kassen når det gjelder utvekslingen, men i bruk er det en dårlig følelse i overføring mellom motor og gir.
Den samme upresise følesen finner vi igjen i bremsene.
Trykk inn pedalen, lite skjer.
Trykk hardere og det skjer plutselig noe.
Dermed blir posjoneringen unøyaktig.
Dette utmerker seg naturlig nok spesielt under aktiv kjøring, men det må ofte til for å finne forskjeller på biler i dag.
Sterkt premium
Helthetsinntrykket av den oppgraderte C-Klassen er uansett svært godt.
Mercedes-Benz trenger ikke fortelle at de stiller i premiumklassen.
De bor der.
Det gjør seg også gjeldende i denne.
Den norske importøren regner med å selge rundt 1.500 C-Klasse i år, og av disse har de estimert at 850 biler vil være stasjonsvogner.
Nye C-Klasse fortsetter dermed å være en viktig bil for Mercedes.
Mye utstyr er standard på alle modeller, men de fleste kommer helt sikkert til å plusse på med mer utstyr for noen titusener.
Mercedes tilbyr også mye aktiv og passiv sikkerhet, men du må innom listen for ekstrautstyr for å finne det mest spennende.
Rimeligere enn før
Startprisen for rimeligste sedan er 343.000 kroner.
Da får du en C180 CDI Classic.
Stasjonsvognen koster deg 374.000 kroner i samme utførelse.
Velger du å gå opp til Avantgarde må du slå på 20.610 kroner, til 401.510 for stasjonsvognen.
Fra Avantgarde til Avantgarde Plus er det på stasjonsvognen en differanse på ytterligere 44.300 kroner, men der følger det også med en lengre rekke med utstyr.
Deriblant finnes metallik lakk, intelligent lyssystem med bi-Xenon, parkeringssensorer foran og bak, og innfellbart tilhengerfeste.
Dersom du ønsker 7-trinns G-trnic på sedanen, så er påslaget 30.687 kroner.
På stasjonsvognen er det et tillegg på 34.079 kroner.
På alle disse prisene er det et tillegg for frakt og klargjøring.
Av utstyr utover dette er det naturligvis mulig å gå helt bananas i Mercedes sine lister.
Er du ute etter den nye C-Klassen, så rekker du knapt glede deg.
De første bilene står nemlig på kaia.
Da er det bare å løpe for å kjøpe.
| 1
|
200974
|
Nokia E70
Nokia har lenge hatt en forkjærlighet for det vi har kalt SMS-mobilen.
Men den vendbare mobilen har hele tiden lidd under skuffende funksjonalitet.
Det er det endelig slutt på.
For med Nokia E70 har denne litt spesielle modellen tatt et langt steg forbi de litt merkelige telefonene i 6800-serien.
Nå ser E70 forsåvidt like merkelig ut, men den har blitt betydelig oppgradert og det er tydelig at Nokia prøver å distansere seg fra betegnelsen SMS-mobil.
Nokia E70 er nemlig den første mobilen vi tester i den nye businessserien til Nokia.
E-serien, som denne telefonen tilhører, er ment å gjøre for bedriftsbrukeren det N-serien gjør for underholdningsbrukeren.
En rekke bedriftsoptimaliserte funksjoner, som kontorprogrammer, direkte utskrift, IP-telefoni, e-post og fjernstyring skal få tusenvis av bedrifter til å satse på disse telefonene.
Se på bildene
Selv om E70 langt fra er blant de styggeste mobilene, kommer den nok nok heller ikke til å vinne spesiellt mange designpriser.
Grunnen til det litt merkelig designet er det fullverdige tastaturet Nokia har puttet inn i telefonen.
Vender man opp nummertastaturet åpenbarer det seg nemlig et vanlig tastatur som deles i to av skjermen.
Egentlig ganske vanskelig å forklare.
Se istedet på bildene under.
Nokia skal imidlertid ha ære for å ha lagt til egne taster for Æ,Ø og Å.
Utformingen av tastaturet er bra og kvaliteten på tastene er god.
Tastaturet fungerer i det store og hele ganske så utmerket.
Etter et par tekstmeldinger/e-poster er man faktisk så godt som utlært og da går det veldig greit å bruke mobilen til å skrive lengre tekster med.
Materialene som er brukt i Nokia E70 gir også et ganske eksklusivt inntrykk, noe som gjenspeiler seg ganske godt i fargene.
Størrelsen (117 x 53 x 22 mm og 127 gram) er imidlertid ikke bare enkel å ha med å gjøre.
Men de aller fleste i målgruppen til denne mobilen bryr seg nok ikke om det, da de istedet setter pris på hva størrelsen betyr for kvaliteten.
Bra for business
Vi har lenge skrytt av Nokias toppmobiler, som har operert med skjermer på 320 x 240 punkter, og som kan vise 262 144 farger.
E70 dunker imidlertid disse ned i støvlene.
Med 416 x 352 punkter og 16,7 millioner mulige farger sier det seg selv at denne mobilen har en av de lekreste skjermene vi har sett.
Nytten av en slik god skjerm kan ikke vektlegges nok på en proff mobil.
For skal man jobbe med dokumentene i e-posten man har mottatt trengs det ganske stor oppløsning for å se hva som foregår.
E-post er som seg hør og bør suverent ivaretatt i denne mobilen.
Oppsettet er uhyre enkelt via den medfølgende veiviseren og i løpet av ett minutt begynner meldingene å strømme inn.
God Exchange-støtte, samt støtten til andre viktige e-post-/meldingssystemer (blant annet Blackberry) gjør at de aller fleste bedrifter verden over kan ta denne mobilen i bruk.
Nokia E70 er også utstyrt med en rekke andre avanserte funksjoner.
Blant annet muligheten til IP-telefoni via bedriftens telefonsentral, samt fjernstyring fra IT-avdelingen på kontoret.
Sistnevnte vil hjelpe bedrifter med mange ansatte eller viktig informasjon, siden man kan både fjerninstallere programmer og sperre telefonen fra kontoret.
Vi har imidlertid ikke fått mulighet til å teste disse funksjonene siden dette krever utstyr vi ikke har tilgjengelig.
Men til den daglige bruken er det basisfunksjonene som teller.
Blant annet kontorprogrammene, som lar deg se og redigere flere av de aller fleste kjente dokumentformatene direkte.
I tillegg følger det også med en rekke andre programmer, ikke minst vår favoritt WorldMate, som vi mener bør obligatorisk for forretningsreisende.
Her får man tidsoversikter, værmeldinger og valutaomregning i én enkel pakke.
Mobiltelefonen har også det som trengs av datakommunikasjonteknologi innebygd.
3G, EDGE og WLAN støttes.
Det samme med Bluetooth og USB (1.2 via Pop-port).
Nettleseren er et kapittel for seg, men den har vi skrevet mye om tidligere (se her og her).
Synkronisering fungerer selvsagt helt smertefritt, med enkel overføring av dokumenter og bilder, samt synkronisering av Outlook-informasjon.
Alt i alt gjør dette Nokia E70 til den mest komplette forretningsmobilen vi har hatt i hendene hittil.
Men dårlig showbiz
Derimot sliter den litt når det kommer til underholdning.
Kanskje ikke så overraskende, med tanke på hvem telefonen er laget for.
Allikevel er den faktisk utstyrt med et kamera med oppløsning på to megapiksler.
Kvaliteten er ganske bra og fungerer bra nok til å ta illustrere eventuelle problemer med kommer over i hverdagen, men noen digitalkameraerstatter er det ikke.
Musikkmessig har også Nokia E70 en del å gå på.
Den støtter riktignok både MP3 og AAC, i tillegg til å ha god lyd.
Derimot mangler den radio, samtidig som håndfrisettet er nær ubrukelig til musikk.
Vi kunne også ønsket oss mer minne.
64 MB internminne og et medfølgende 64 MB miniSD-kort holder knapt nok til alle applikasjonene, e-posten og dokumentene vi vil ha inn.
Skal man ta en masse bilder og legger over MP3-filer er det bare å investere i et digert minnekort med en gang.
Akk så nærme...
Batterilevetiden er heller ikke bra nok på denne mobilen.
Den virker riktignok marginalt bedre enn på flere av de andre Nokiaene vi har testet i det siste, men dette kan være innbilning.
For med tung bruk av e-post og annen datafunksjonalitet blir det ofte tomt på batteriet.
Men er man aktiv mobilbruker i 2006 bør man jo være klar over at batterilevetiden må man uansett slite med og at lader er viktig å ha lett tilgjengelig.
Selv om dette kanskje ikke er den telefonen undertegnede ville brukt sine hardt oppsparte penger på (koster rett i overkant av fire tusen kroner) er dette uansett en mobil vi ikke vil nøle med å anbefale for de som trenger en avansert mobil i jobben.
Funksjonaliteten er meget bra, skjermen en drøm, tastaturet fungerer ypperlig og lydkvaliteten ved tale er utmerket.
Hadde batteriet vært litt bedre kunne det gått helt til topps for Nokia E70.
Nå hviler den rett under terningkast seks.
Tekniske data for Nokia E70
| 1
|
200975
|
Bosch GDX 18 V-EC børsteløs slagtrekker
Fungerer både med bits og piper uten adapter
Slagtrekkeren er ikke lenger forbeholdt profesjonelle håndverkere, men har også funnet veien ut til entusiastene.
De har også oppdaget dette verktøyet som skrur de mest gjenstridige skruer og bolter, uten at du må holde igjen verktøyet med like stor motkraft.
Bruker du drill til å skru sliter du selv akkurat like mye som drillen når det begynner å bli tungt.
Det nyeste tilskuddet fra Bosch er GDX 18 V-EC som er utstyrt med børsteløs motor og et meget smart verktøyfeste.
Nyttige forbedringer
Dette er den første slagtrekkeren fra Bosch i EC-serien.
Det innebærer at den er utstyrt med børsteløs motor, som gir både lengre levetid og lengre driftstid.
I tillegg kan maskinen gjøres lettere og mer kompakt, noe som er fordelaktig på alle måter.
I følge Bosch kan denne slagtrekkeren skru inn ca 490 skruer på 6 x 65 mm i mykt tre med et 4,0 Ah CoolPack-batteri.
Det tilsvarer en økning på 40 prosent sammenlignet med modellen uten EC-motor.
Men det mest iøynefallende er verktøyfestet, som kombinerer en ¼" innvendig sekskant med en ½" utvendig firkant.
Den kan derfor brukes både med bits og kraftpiper, uten adapter.
Denne egenskapen deler den med forgjengeren GDX 18 V-LI som vi har testet sammen med flere andre maskiner.
Men du er avhengig av bitsholder eller lange bits, korte bits bare forsvinner inn i holderen.
Egenskaper
Maskinen har et kompakt design, lengden er 158mm uten bits eller pipe.
Grepet er gummiert og beltekroken kan festes på valgt side av maskinen.
Verktøyet frigjøres enkelt ved å trekke den røde låseringen framover, enten det er kraftpipe eller bits som sitter i.
Det er også en bitsholder bak på maskinen.
Spesifikasjoner
I bruk
Maskinen har utmerket balanse og godt grep.
Triggeren er behagelig med passe motstand og har et stort register.
Nytt på denne maskinen er momentinnstillingen med tre trinn.
For arbeide med skjørere og tynnere materialer er det en stor fordel å kunne begrense kraften.
Ellers risikerer du rett og slett å skru deg tvers gjennom materialet.
Men hva med rå kraft, hvor slagtrekkeren virkelig kan vise hva den duger til?
Vi ble litt overrasket, men ytelsen på denne maskinen og forgjengeren uten børsteløs motor er praktisk talt identisk.
6 x 80 millimeter treskrue gikk på 3,8 sekunder mot forgjengerens 3,7 sekunder.
130 millimeter fransk treskrue uten forboring gikk på 35 sekunder mot forgjengerens 34 sekunder.
Konklusjon
Bosch GDX 18 V-EC er en børsteløs utgave av forgjengeren GDX 18 V-LI som i tillegg har fått justering av moment.
Ytelsen er praktisk talt den sammen når vi snakker om rå kraft.
Bosch har heller prioritert større arbeidskapasitet og lengre tid mellom lading, som er viktig for proffbrukeren.
Dette er en utmerket maskin for de aller fleste arbeidsoppgaver og et naturlig valg dersom du har annet verktøy fra Bosch som bruker samme batterier.
Men det finnes maskiner som er enda et hakk kraftigere på ekstreme oppgaver, hvis det er dette du er ute etter.
Maskinen leveres alene (solo) eller i L-BOXX komplett med lader og to 4Ah batterier.
| 1
|
200976
|
Multicom Kunshan P150E med Ivy Bridge
Norsk PC med ytelse i toppklasse.
Vi har testet.
Multicom er Norges eneste produsent av bærbare PC-er, og har funnet sin nisje:
Gaming-segmentet.
Modellen vi har hatt på testbenken de siste dagene har vi stiftet bekjentskap med tidligere, nærmere bestemt i fjor sommer.
Da kronet vi maskinen med terningkast 6, blant annet takket være svært god ytelse.
Når vi nå har hatt maskinen på testbenken igjen, skyldes det først og fremst at innmaten er byttet ut.
Nå er det siste generasjon Intel-teknologi, bedre kjent som Ivy Bridge, som har vært under lupen.
Selve chassiset har også fått noen endringer, blant annet har maskinen fått nytt tastatur.
Og som ventet er ytelsen hevet flere hakk.
Mer om det senere.
Først tar vi en nærmere kikk på de viktigste egenskapene:
15,6" matt skjerm med full HD-oppløsning (1920 x 1080P)
Intel Core i7-3720QM firekjernet prosessor, 2.6 GHz Intel HD 4000 og Nvidia Geforce GTX 675M grafikk 16 GB RAM 180 GB SSD DVI Dual Link, Displayport og HDMI 1.4 skjermutganger, Wireless Display-support Trådløst nettverk (a/b/g/n) Bluetooth Gigabit nettverk DVD-brenner for alle formater Fingeravtrykkleser 3 stk USB-porter (1x 2.0 og 2x 3.0) 1 stk kombinert eSata-kontakt / USB 3.0-port 1 stk Firewire-kontakt S/PDIF digital lydutgang 2 megapiksels webkamera Minnekortleser (MMC/MS/SD)
Levert med Windows 7 Home Premium 64 bits 376 x 256 x 35~43mm (BxDxH) 3,2 kg Pris, denne konfigurasjonen:
15.650 kroner inkl mva
Ved siden av langt mer kostbare Alienware M18x er dette den kraftigste maskinen vi har hatt på testbenken.
Spesielt interessant er naturligvis ytelsen fra den nye Ivy Bridge-prosessoren, men også den integrerte grafikkbrikken har vi vært spesielt interessert i.
Ifølge Intel skal ytelsen være omtrent doblet på denne i forhold til forrige generasjon (HD 3000), noe som skulle bety at den også skal kunne håndtere en del nyere spill med moderate innstillinger.
Alle tilkoblingene sitter på venstre og høyre side, med unntak av strøminntak og skjermutganger som alle sitter i bakkant.
Det synes vi er fornuftig, tykke skjermkabler er greit å få unna veien.
Vi legger til at du fint kan koble til to eksterne skjermer - i tillegg til den interne.
Maskinen har en slags gumiert overflate som er svært motstandsdyktig mot fingeravtrykk, og det setter vi pris på.
Den er relativt stor og tung for å være en 15,6-tommer, og designen er svært diskré i motsetning til hurven av gaming-PC-er, som ofte gir assosiasjoner til italienske sportsbiler - både i farge og uttrykk.
Skjermen er lyssterk og fin, og det er en sann befrielse å jobbe (og spille) mot en matt skjerm som ikke reflekterer alt og alle.
Spesielt når du sitter med ryggen mot vinduet, og når skjermbildet er mørkt, kan blanke skjermer være et stort problem.
Full HD er også meget behagelig på en 15,6-tommer, og gir plass til mange vinduer og informasjon samtidig.
Tastaturet er ikke lenger av chicklet-typen der hver tast sitter isolert fra hverandre.
Nå er det mer tradisjonelt, men har til gjengjeld fått baklys (blått).
Det er et stort fortrinn mener vi.
Typiske gaming-taster som W, A, S og D har fått egne symboler.
For øvrig er tastaturet også bra å taste på for en touch-er som undertegnede.
Eneste ulempen er at enter-tasten er liten og smal, noe som har ført til en del feiltasting under testperioden.
Plasseringen av > og < - tegnene er også flyttet i forhold til standard norsk QWERTY-tastatur.
Og nevnte vi at ÆØÅ-tastene er markert med KUN ÆØÅ?
Ett av veldig får helnorske tastaturer akkurat nå.
Windows som opsjon
Vårt testeksemplar kom med ferdig installert og konfigurert Windows 7.
Men i motsetning til 9 av 10 PC-er som selges, kommer den uten "crapware", det vil si prøveversjoner av programvare fra tredjepartsleverandører som fungerer som rene reklamekampanjer, gjerne med tilhørende sprettoppvinduer i hytt og vær.
Det kan hende du sparer noen kroner på at maskinen kommer med dette, men vi foretrekker defintivt et "rent" oppsett som på denne maskinen.
Og hvis du har Windows-lisens fra før kan du få maskinen levert uten - og spare 500 kroner.
Fantastisk ytelse
Fra du skrur på PC-en til Windows er ferdig lastet, går det 23 sekunder.
Hele 10 av dem går med til post-OS-lasting, altså før Windows.
Å laste Windows 7 på 13 sekunder sier litt om hvor kraftig maskin og rask SSD vi har med å gjøre her.
Maskinen er relativt stillegående under moderat belastning.
Det er en vifte som går relativt jevnt og trutt, men den er temmelig rolig.
Under belastning blir maskinen til dels ganske støyende, og vi antar at det er flere vifter som settes i gang.
Det er også en del opp- og nedspinning av vifter som kan være forstyrrend.
Dette overdøves muligens av høy lyd fra spillene, men vi har hørt mer stillegående gaming-maskiner enn denne.
I tabellen under har vi sammenlignet Windows' egen opplevelsesindeks mot fjorårsutgaven av P150E, samt den omtalte Alienware-maskinen vi testet i vinter - en maskin som kostet tett oppunder 50.000 kroner:
Som vi ser scorer Kunshan P150E bedre eller like god på alt utenom på grafikkortet, takket være at Alienware hadde to stk GTX 580M-kort i SLI.
Legg imidlertid merke til at 7,9 er topp-score, og vi må derfor ty til andre midler for å se forskjellene på enkelte punkter.
Passmark PerformanceTest gir oss litt mer kjøtt på benet, her har vi trukket ut hovedtallene fra de to råskinnene:
Takket være bedre prosessorytelse og raskere SSD får vi altså et høyere totaltall for Multicom Kunshan P150E - ganske så oppsiktsvekkende med tanke på at prisen er 1/3 av Alienware-maskinen.
Det sier litt om hvor mye det har å si å gå fra en prosessorgenerasjon til en annen.
Og hvis du lurte på det; grafikkortet GTX 675M byr på svært god spillytelse, ifølge Futuremark er det den tredje raskeste som finnes for bærbare.
Det sier det meste.
Vi gjorde også noen målinger av den integrerte grafikken (Intel HD 4000), og med ytelsestall på over 600 i Passmark stemmer godt overens med Intels påstander om at ytelsen er doblet fra forrige generasjon (vi har opplevd rundt 300, men som regel har 3D-ytelsen ligget mellom 250 og 300 på Intel HD 3000).
Her ser du hvordan den integrerte grafikken kan måle seg mot eksisterende grafikkort i markedet:
Det gledelige for de mange som ønsker å spille et spill i ny og ne, uten de store kravene til fps og detaljnivå, er at Intel HD 4000 kan duge bra til mye.
Dette er en grafikkløsning vi kommer til å se mye av på maskiner i lavere prisklasser, og det lover godt for budsjettbevisste kjøpere.
Batteritiden er ikke denne typen maskiners største fortrinn, men vi hadde forventet en viss forbedring, siden Ivy Bridge er mer strømgjerrig.
Men det er diverse andre faktorer som trekker opp strømforbruket i denne maskinen, og dermed er ikke forskjellene særlig store.
Litt skuffende, må vi si.
I tabellen under har vi sammenlignet målingene våre med fjorårsutgaven:
Konklusjon
Kunshan P150E med Ivy Bridge innabords framstår som en solid maskin med høyt utstyrsnivå og ytelse som ligger helt i toppen i denne prisklassen.
Som i fjor vil vi bemerke viftestøy og begrenset batterilevetid, men ytelsen er akkurat hevet så mye at maskinen fortsatt fortjener terningkast 6.
Men det betyr ikke at dette er en maskin for alle.
Men er du en gamer som stiller store krav til ytelse, har du her et råskinn av dimensjoner - en ekte ulv i fåreklær.
Maskinen kommer for salg 29. april, får vi opplyst fra Multicom.
Og husk:
DinSide venter flere Ivy Bridge-baserte maskiner til test i nær framtid, og selv om dette er den raskeste PC-en vi har testet, kommer det garantert noen som vil utfordre Multicoms nr 1-posisjon.
Følg med!
Takk til Multicom for utlån av maskinen.
| 1
|
200978
|
Asus PA249Q PC-skjerm
Skal du jobbe seriøst trenger du en ordentlig skjerm!
Vi har blitt oversvømmet med skjermer med oppløsning på 1920 x 1080 punkter, markedsført som Full HD - akkurat som om det skulle være så stas for en PC-skjerm.
I tillegg har det vært populært med "raske" skjermer med TN-panel, gjerne i kombinasjon med et skinnende blankt kontrastbelegg.
Men skal man ha en arbeidsskjerm er det ikke dette man trenger.
Man trenger en skjerm med flere punkter vertikalt, med et panel som viser riktige farger, og som har en matt overflate som ikke reflekterer alt annet i rommet.
Asus PA249Q
Denne skjermen fra Asus er en slik skjerm.
Den er ikke myntet på de som skal bruker skjermen til Facebook, spilling, YouTube-titting og generell tidtrøyte.
Den er laget for de som krever noe mer, og som sitter flere timer foran skjermen og jobber.
I tillegg kan den selvfølgelig brukes til alt annet også, til og med spill.
Skjermen har følgende egenskaper:
Panelet:
24,1 tommer 16:10 format1920 x 1200 punkters oppløsningIPS-panel med WLED bakgrunnsbelysning99% AdobeRGB, 100% sRGB fargepalett350 cd/m2 maks lysstyrke1000:1 kontrast178 graders betraktningsvinkel vertikalt og horisontalt10-bits faredybde6ms grå-til-grå responstidKan vise bilde-i bilde eller dele skjermen i to med forskjellig signal fra to innganger.
Tilkoblinger:
HDMI 1.4 DisplayPort 1.2 DVI-DD-Sub 3.5mm jack4-port USB 3.0 HUB
Konstruksjon:
Skjermen har full fleksibilitet, og kan roteres til vertikal posisjon, dreies, heves, senkes og vippes.
Nederste kant av selve panelet er 11,5 centimeter over bordplaten når skjermen senkes helt ned.
Høydejusteringen er på ti centimeter.
Vekten er 6,6 kilo.
I bruk
Skjermen lever umiddelbart opp til forventningene.
Den er svært enkel å koble til og plassere, takket være den fleksible konstruksjonen.
Betjeningen er både presis og enkel, takket være den lille joysticken som sitter øverst i knapperaden nede på høyre side av skjermen.
Man velger funksjon ved å vippe den i forskjellige retninger, og trykker den inn for å velge parameter.
Meny-knappen bringer deg inn i menysystemet, og ut av det igjen når du er inne i det.
Det er også påtagelig stor dynamikk, med rent hvitt uten fargeskjær og klare farger i alle nyanser.
Betraktningsvinkelen er utmerket, det er ingen, eller helt marginale, fargeforandringer om du dreier skjermen den ene eller andre veien, vipper den inn og ut, eller beveger deg fra side til side.
Etterslepet er også helt marginalt, vi snakker om i verste fall en svak, lys skygge under ekstrem test med objekter i kontrastfarger i rask bevegelse.
Skjermen kommer kalibrert fra fabrikken, og det ligger ved en kalibreringsrapport.
Konklusjon
Dette er en ypperlig skjerm for krevende bruk, når man ikke har behov for enda større oppløsning enn 1920 punkter i bredden.
Krever man mer skjermflate er det et alternativ å bruke to skjermer i dette formatet (noe vi selv bruker), eller ha en større og enda mer høyoppløselig skjerm i tillegg.
Til bilderedigering og video er skjermen glimrende.
Til annet bruk er den ren luksus.
Pris og levering
Prisen ligger høyere enn en alminnelig skjerm, men på linje med tilsvarende skjermer fra andre leverandører.
Levering skal skje i løpet av mai 2013.
Asus PA249Q
| 1
|
200979
|
Netgear Universal WiFi Range Extender
Det finnes mange måter å utvide nettverket på, Netgear har denne.
Rekkevidde på trådløst nett varierer.
Plassering og bygningsmessige faktorer spiller inn, det er de færreste av oss som har en mast tilgjengelig hvor vi kan montere antenner for vårt trådløse nett.
Men det finnes enkle løsninger som kan løse problemet, uten store tekniske installasjoner og mye rimeligere enn en antennemast.
Når det gjelder trådløst nett finnes det bokser som du plasserer mellom det trådløse aksesspunktet eller ruteren og det stedet du vil ha dekning.
De fungerer med andre ord som en slags mellomstasjon - eller utkikkspost om man vil - som plukker opp signalene fra begge sider og sender dem videre.
Dermed utvides rekkevidden.
Netgear Universal WiFi Range Extender
Denne boksen setter du rett i en stikkontakt og lar antennene peke oppover.
Den kan godt sitte i en skjøteledning eller fordeler, det spiller ingen rolle.
Netgear beskriver tre måter å koble den til på.
Man kan koble den til med WPS (WiFi Protected Setup) knappen hvis ruteren din også har dette.
Da er det bare å holde knappen som aktiverer dette på den ene enheten inne i noen sekunder, så trykker du den tilsvarende knappen på den andre enheten før det har gått 2 minutter.
Et annet alternativ er å plassere Extenderen midt mellom ruteren og den enheten som trenger utvidet trådløst nettverk.
Da skal den automatisk konfigurere seg i løpet av et minutt.
Det tredje alternativet er å koble Extenderen til en bærbar med nettverkskabel og slå av det trådløse nettverksmottaket på den bærbare.
Når du så åpner en nettleser vil du uansett komme til oppsettet på Netgear-enheten.
Den har en liten innebygget webserver som tar seg av dette.
Her legger du inn navnet på det trådløse nettverket (SSID) ditt samt passordet.
Netgear-boksen vil da opprette et nytt nettverk og foreslå det samme navnet du tastet inn, men med _EXT i tillegg.
Det er altså opp til de trådløse enhetene du skal bruke i det nye dekningsområdet å skifte mellom dette og ditt opprinnelige trådløsenettverk ("roaming" som det heter) f.eks. når du beveger deg mellom disse med en bærbar trådløs enhet.
Netgear-enheten støtter 802.11b/g/n nettverk på 2,4 GHz - uansett hvilken ruter du bruker.
I bruk
Vi forsøkte å la den installere seg selv ved å sette den i kontakten mellom vår bærbare og ruteren, og la den holde på en stund for seg selv, men det ble det ikke noe greie på.
De fire lysdiodene som viser status kom aldri så langt at de lyste grønt på alle.
De to andre alternativene - WPS og manuell installasjon via nettverkskabel - fungerte derimot utmerket.
Vi plasserte så Extenderen i garasjen og gikk bortover veien med den bærbare for å sjekke mottaket.
Uten Extender rekker vårt nettverk så vidt utenfor garasjen, noen få meter bortenfor forsvinner dekningen, da naboens murhus står i veien.
Men med Extenderen i mellom fikk vi ca 30 meter lengre rekkevidde med dobbelt så høy hastighet som utenfor garasjen med det opprinnelige nettverket.
Konklusjon
Netgear Universal WiFi Range Extender er enkel å sette opp, har god rekkevidde - og noe mer har den ikke å by på.
Det er også akkurat dette en slik enhet skal bidra med, verken mer eller mindre.
Det eneste lille ankepunktet er at den oppretter et nytt nettverk med annen SSID i stedet for å bare videreformidle det eksisterende.
Du må derfor taste inn passord på utstyret du skal bruke første gangen du er på det utvidete nettet.
Les også testen av Linksys Wireless-n Range Extender.
Netgear WN3000RP
| 1
|
200980
|
Reinspikka kjøreglede!
Nye Subaru WRX STI er noe av det mest underholdende du kan kjøre med trekk på alle fire.
Den gjenoppståtte rallybilen er blitt bedre på de fleste måter - bortsett fra på ett punkt.
En Subaru etterfulgt av bokstavene «WRX STI» betyr noe spesielt for alle med et snev av bilinteresse.
Det var i en bil med den logoen på koffertlokket Petter Solberg tok VM-tittel i WRC, og den herjet i årevis i rallyløyper i inn- og utland under modellbetegnelsen Impreza.
Men nå er modellnavnet kuttet ut, slik DinSide omtalte tidligere.
Bilen vi står foran heter nå kun WRX STI (ja, I-en skal være stor).
Formen er atter gjort om til sedan etter at Impreza WRX
Sti fra 2008 var kombi.
Den skal konkurrere mot Audi S3, BMW M135i xDrive og VW Golf R.
300 turbohester
Så hva er det denne nykommeren har å by på?
Jo, det er en fullblods kjøremaskin med sylskarp presisjon i alle ledd med en 2,5-liters firesylindret boxermotor som yter 300 turbohester.
De bidrar til en 0-100-spurt på 5,2 sekunder og en toppfart på 255 km/t.
Motoren er den samme som i forgjengeren uten noen effektøkning, kun mindre optimaliseringer.
Lanseringen av bilen er lagt til Stockholm, der vi først prøver ut den på en liten bane.
Det skal ikke mange meterne til før vi merker at Subaru har dreid til presisjonsskruen flere hakk.
Stikkordet er stivere
For det første er styringen tung og helt enormt presis.
Japanerne har redusert utvekslingen vesentlig, dermed har du fått en styrefølelse på høyde med Porsche 911.
Karosseriet har fått et løft.
Ikke bare på designet, som nå får bilen til å se både fullkommen og tøff ut, men også vridningsstabiliteten.
Stikkordet er stivere.
30 prosent, for å være nøyaktig.
Utstrakt bruk av høyfast stål er grunnen.
Enda mer sportslig versting
Videre er fjæring, stabilisatorstag, dempere og mye annet i understellet gjort fastere for en mer presis kjøreopplevelse.
Det fungerer, kan du trygt si.
WRX
STI er blitt enda mer sportslig samtidig som den er blitt noe mer komfortabel.
I sum har vi fått en mer anvendelig spreking enn noen tidligere versting-bil fra Subaru.
For et annet fremskritt er akselavstanden som nå er økt 2,5 cm. Det gir bedre beinplass i baksetet, hvor voksne nå kan sitte uten problemer, og det bidrar til bedre komfort ute på landeveien.
Se video med utvikling av bilen her, der de blant annet tester den på Nürburgring.
You need a browser that can handle Iframes to be able to view this page.
Det virkelige problemet
I Norge vil bilen kun tas inn i en topp utstyrt versjon med blant annet elektriske skinnseter, soltak, navigasjon, ryggekamera, LED-lys og Harmon/Kardon-stereo.
Forsetene omslutter fører og passasjer utmerket, men jeg skulle gjerne sett at førersetet kunne justeres et par centimeter lengre ned og at sitteputen kunne vært lengre.
Skal vi trekke fram det virkelige problemet til WRX STI, så er det støy.
Det er nemlig mye hjulstøy som slipper gjennom og allerede i 100 km/t må du heve stemmen betraktelig for å nå frem til passasjeren.
Til å grine av
Der ligger Subaru langt bak selverklærte konkurrenter som Audi S3 og BMW M135i xDrive.
De er begge biler bygget med enda mer komfort og tilsvarende, eller enda sterkere ytelser.
De er dessuten til alt overmål billigere enn Subaruen.
For her kommer vi til den andre nedturen.
Prisen på bilen i Norge blir nemlig 879.900 kroner.
En bilinteressert stakkar kan begynne å grine av mindre.
Spesielt når vi finner ut at samme bil i Sverige koster 344.000 kroner og kun 280.000 kroner i England.
Buuhuuu!
Ingen grønn bil
Men hvorfor er prisen så hinsides?
Hater vår avgiftsminister Siv Jensen merket Subaru?
Nei, svaret ligger nok i motoren.
CO2-utslippet er 242 g/km, og det er veldig høyt sammenlignet med konkurrent BMW M 135i xDrive, som ligger på 182 g/km.
Tyskeren har attpåtil større motor (3-liters sekssylindret motor på 320 hk), den veier omtrent det samme og er sterkere fra 0-100 km/t.
Audi S3 med 2-liters firesylindret motor på 300 hk har CO2-utslipp på 162 g/km.
Ikke drivstoff-effektiv heller
Forbruket til WRX STI avslører også at dette ikke er en særlig drivstoff-effektiv bil.
Forbrukstallene viser for bykjøring 1,4 l/mil, langkjøring 0,84 l/mil og blandet kjøring er oppgitt til 1,04 l/mil.
Erfaringsmessig kan jeg allerede nå fastslå at de fleste vil slite med å kjøre denne ned mot én liter bensin prer mil.
Bensinforbruk er dessuten ofte høyere i praksis enn i teori, noe som er avslørt tidligere.
Men bryr egentlig de knappe fem kundene som kommer til å kjøpe denne bilen i år seg noe om det?
Nei!
Vil de stå der og måle Subaruen opp mot finessen og den langt bedre interiørkvaliteten konkurrentene tilbyr?
Nei!
Subaru WRX STI er og blir en bil for entusiastene.
Still den opp slik du vil
De som ikke trenger å vise for all verden at de har penger til å kjøpe en dyr bil, men de som vet å prioritere kjøreopplevelse fremfor alt annet.
For i Subaruen kan du stille opp bilen slik du vil.
Active Torque Vectoring flytter kreftene til det hjulet med best grep, slik at du kommer deg mest mulig effektivt gjennom svinger.
Mellom setene sitter systemet Driver Controlled Center Differential, slik som på tidligere WRX STI-utgaver.
Det lar deg regulere momentfordelingen mellom hjulene, og du kan selv sette opp bilen slik du ønsker.
Ekte sportsbil
Utstyr som dette er med på å gjøre Subaruen svært avansert, og en bilkjøper uten forståelse for dette vil ha liten glede av det.
Entusiastene som kjøper den vil neppe syte over interiørkvaliteten eller mangelen på automatgir eller dobbeltclutch-kasse.
For Subaru WRX STI fås kun med en sekstrinns manuell kasse, slik en ekte entusiast- og sportsbil skal og bør være utstyrt med.
WRX STI blir er og en spydspiss for merket og vi gleder oss vilt til å prøve den på norske veier.
| 1
|
200982
|
Skoda Octavia RS testkjørt
PRAHA (DinSide Motor):
Vi har kjørt Skoda-verstingen, som kombinerer mye krefter med mye nytteverdi.
Nyeste generasjon Skoda Octavia RS fikk sin premiere i forbindelse Goodwood Festival of Speed 10. juli i år.
På Skoda-språket tilsvarer RS GTI hos Volkswagen, men som vi skal se er ikke typen bil helt den samme likevel.
Hittil sprekest
Men uansett lanserer nå den tsjekkiske bilprodusenten den hittil sprekeste bilen i Octavia RS-serien.
De kaller den "Tidenes raskeste Octavia" og den har en toppfart på 248 kilometer i timen.
Vi spurte selvsagt hvorfor ikke "raskeste Skoda", men fikk til svar at Superb jo i en del markeder leveres med en V6-motor på 3,6 liter - toppfart 250 kilometer i timen.
Mye ytelser for pengene
Den er basert på den helt nye Octavia, noe som i seg selv er et utmerket utgangspunkt.
Vi har for vår del skrytt mye av den nå voksne familiebilen.
RS har de fleste av disse gode egenskapene, og i tillegg temmelig heftige ytelser, det hele til en pris som ikke kan kalles ublu:
Fra 386.500 kroner med dieselmotor og 444.500 kroner med bensinmotor.
Eksteriørbilder av nye Skoda Octavia RS:
Bensin eller diesel
I motsetning til konsernfetter VW, som lanserer en Golf GTI og en GTD, slår Skoda sammen de to modellene under RS-paraplyen.
Det betyr at den kommer i to motorversjoner:
En bensindrevet 220-hesters TSI og en dieseldrevet 184-hesters TDI.
Bensinversjonen greier 0-100 kilometer i timen på 6,8 sekunder med sekstrinns manuell girkasse.
Turbodieselen trenger 8,1 sekunder på samme øvelse.
Toppfarten er henholdsvis 248 og 232 kilometer i timen.
Det betyr at RS med bensinmotor er den hittil raskeste Octavia som kommer på markedet.
Skoda Octavia RS leveres standard med sekstrinns manuell girkasse, men tilbys også med sekstrinns DSG (såkalt dobbelkløtsj-automat).
Vi prøvde begge motorene, men fikk ikke anledning til å kjøre dem med manuell girkasse.
Når det er sagt, fungerer DSG-kassen utmerket i begge tilfeller.
Snodig nok var det ikke hendler på rattet for manuell giring på testbilene, men dette er tilgjengelig som ekstrautstyr.
Relativt sportslig satt opp
RS er senket 1,2 centimeter sammenlignet med standard Octavia, og har fått en noe frekkere styling, men vi synes faktisk den kunne vært enda litt tøffere i uttrykket.
Den leveres med sportsunderstell som standard.
ESP-systemet inkluderer den elektroniske differensialsperren XDS.
Målet er selvsagt bedre veigrep og å begrense understyring og det virker meget bra.
Bilen sitter bra på veienOctavia RS kan også leveres med en såkalt progressiv elektromekanisk styring.
Den skal gi mer effektiv styring ved å gi like mye svingeffekt med mindre rattutslag.
Tøffere
Vi nevnte så vidt stylingen.
Her har Skoda gjorde de klassiske grepene med RS-spoiler, diffuser og bredere hjul.
Luftinntakene preges av bikubemønster.
Nytt med denne generasjon er bi-xenon hovedlys som standard, akkompagnert av LED-kjørelys.
Egen felgdesign er tilgjengelig for RS, fra 17-tommer helt opp til de "feteste" 19-tommerne i sort lettmetall ved navn "Xtrem".
Generelt ser nye Octavia RS mer sportslig ut enn forgjengeren, dette også takket være kortere overheng.
Dette henger sammen med at bilen har den fått 10,2 centimeter lengre akselavstand, selv om bilen er blitt 8,8 centimeter lengre.
Også den økte bredden på 4,5 centimeter bidrar til å gi et mer dynamisk inntrykk.
Relativt sporty inni
Innvendig finner du RS-seter og perforert skinnratt som standard, mens girspaken og håndbrekket er trukket i skinn.
Dørlister og pedaler er selvsagt i rustfritt stål, mens det er strødd RS-logoer rundt omkring i interiøret.
Likevel er det sportslige preget relativt moderat, tatt i betraktning nivået bilen befinner seg på.
Familiefaren eller -moren vil ikke bli skremt av overdrevne racing-assosiasjoner.
Interiørbilder:
Akseptabel komfort
Vi satt godt i setene som gir adekvat støtte og samtidig tilfredsstillende komfort.
Komfortnivået for øvrig er selvsagt av en noe fastere type enn i vanlige Octavia, men bilen er ikke overdrevet stiv og hard i fjæringen.
Lydnivået kan reguleres ettersom man ønsker mer eller mindre av den sportslige snerringen fra eksosanlegget - denne er av den kunstige sorten men det låter ganske tøft når vRS-knappen er inne.
Generelt er lydnivået etter vår mening noe høyere enn i vanlig Octavia - her spiller selvsagt også hjuldimensjon og dekk inn og de 19-tommerne testbilen var satt opp med avgir noe mer rullestøy.
Godt utstyrt
Octavia RS leveres i Norge med standardutstyr som blant annet Amundsen navigasjon med 5,8 tommers berøringsskjerm, og Canton Sound system med ti høyttalere og subwoofer.
Valg av kjøreprogram for mer eller mindre sportslig oppsett er også med i pakken, det vil si såkalt «Driving Mode Selection».
Konklusjon
Nye Octavia RS er en meget god bil.
Krefter i massevis kombineres med gode plassforhold både foran og bak samt et svært romslig bagasjerom.
Den er velkjørende om enn uten den lille ekstra snerten som utmerker de sportsligste i "GTI"-klassen - som Ford Focus ST.
Men det er masse ytelse for pengene og for den som ønsker en familiebil som av og til kan tjene til aktiv kjøring når familien blir igjen hjemme, kan dette være midt i blinken.
| 1
|
200984
|
HP Pavilion dv9060ea
Denne rakkeren kommer med webkamera, to harddisker, HDMI og en sårt tiltrengt pusseklut.
Vi har testet HPs nyeste 17-tommer.
Vi har de siste ukene sett litt på aktuelle bærbare med 17-tommers skjermer.
Både W1 fra LG og Dell Inspiron 9400 viste seg å være meget kapable maskiner, men prisforskjellen gjør jo at de kanskje ikke kjemper om de helt samme kundene.
Dagens modell fra HP er derimot en alvorlig konkurrent til Dellen; litt freshere og et par tusenlapper billigere, kan dette være et bedre alternativ?
LES OGSÅ:
HP
Pavilion dv9060ea er blank og skinnende med samme finish og design (+ pusseklut) som dv6060ea...
Fulle spesifikasjoner:
Intel Core Duo T5500 @ 1,66 GHz 17" skjerm i bredformat (1440 x 900 piksler) 1 GB DDR2-minne (2 x 512 MB) 2 x 80 GB harddisk (5400 rpm)
DVD dual-layer DVD/CD-brenner m/lightScribe nVidia GeForce Go 7600 (512 MB minne) 54 Mbps WLAN (a/b/g) Gigabit LAN + modem 4x USB, 1x FireWire (4-pin) Lyd inn/ut, digital og analog (S/PDIF) 1 ExpressCard/54 kortplass 5-in-1 kortleser: SD, MMC, Memory Stick/Pro, xD HDMI, VGA og S-Video-utgang (7-pins) Integrert 1,3 Mp webkamera og mikrofon 8-cellers batteri Dimensjoner (B/D/H):
39,7 x 28,6 x 4,4 cm Vekt ca. 3,7 kilo OS:
Windows XP Media Center Edition Pris: ca 12.500 inkl. mva.
Dell Inspiron 9400
Konstruksjon
Sammenligner vi med Inspiron 9400 er dette egentlig to nokså like maskiner - både når det gjelder faktiske mål og vekt.
Men i motsetning til nevnte Dell virker nok designet på dv9060ea litt mer spenstig og moderne, samtidig med at linjene også får den til å virke slankere.
Samtidig får vi følelsen av at Dellen tåler litt mer hardhendt behandling, i det minste når vi tar litt hardt i lokket.
Men det faktum av at vi hele tiden setter igjen avtrykk når vi tar på den gjør kanskje sitt til at den virker litt mer sårbar.
Som på LG W1 har tastaturet på denne 17-tommeren et fullt numerisk tastatur.
En annen ting å legge merke til er at det ikke direkte er norsk tegnsett på den - her er det kombinert dansk, svensk og norsk i samme tastatur.
Egentlig greit nok.
Hva vi på den annen side ikke var så fornøyd med er plasseringen av piltastene.
Høyre shift er nemlig blitt krympet og flyttet mot venstre, så de fleste vil nok trykke feil her - i det minste i begynnelsen.
Utenom dette har vi ikke så mange innvendiger - det har relativt kort respons, men er likevel behagelig og stille å skrive på.
Den brede touchpaden er stor og behagelig, god i bruk og med myke knapper for museklikking - meget bra.
Det er også en liten knapp i overkant der du kan skru den av og på fysisk i stedet for å fomle med dette i programvare.
Hva vi derimot ennå ikke helt har fått sansen for i HPs nyere bærbare er de trykkfølsome medieknappene rett under høyttalerene.
De er fremdeles litt for trykkoverfølsomme for vår smak, men heldigvis er det i hvert fall mulig å skru av (i BIOS) de noe irriterende pipene som kommer når de trykkes på.
Tilkoblingene på maskinen er plassert foran, på høyre og på venstre side, mens høyttalerne er plassert i over tastatur og medieknapper.
I front finner vi en liten bryter for WLAN av og på, IR-mottaker for fjernkontroll, pluss ut- og inngang for lyd.
På høyre side: USB, en ExpressCard/54-slot - hvor du også kan ha den lille fjernkontrollen, DVD-spilleren, nok en USB og bakerst inngang for strøm.
Denne lyser også svakt blått når strømmen er koblet til.
Venstre er nokså fullstappet... helt bakerst (faktisk i selve lokket) er det plass til kensingtonlås.
Deretter kommer Sv-Video ut, VGA, Expansion Port 3 (for docking), LAN og modem, HDMI, 2 x USB , FireWire og minnekortleseren.
Bak på venstre side er det en åpning for varmluft.
Jevnt over god
Prosessorytelsen er god nok til de fleste oppgaver, men står litt tilbake for de andre 17-tommerne vi har sett på de siste ukene.
Dette skulle da også bare mangle, ettersom disse har raskere prosessorer...
Prosessorytelse: verdiene er i sekunder.
Lavere poengsum tilsier at maskinen er raskere.
PCMark05 viser hvordan PCene gjør det på de forskjellige områdene.
dv9060ea gjør det altså ikke så skarpt på prosessorfronten, men tar det igjen med et solid grafikkort.
Høyere poengsum tilsvarer bedre ytelse.
Som vi har nevt før er det bedre med en mindre god prosessor og et rått grafikkort enn omvendt, i det minste dersom du vil ha en PC til spilling.
Med tanke på den noe beskjedne oppløsningen vil det ikke være noe problem for manskinen å takle de de aller fleste nyere spill med denne konfigurasjonen, selv om den nok ikke kan kalles for en gaming-PC.
Grafikkortet klarer selvfølgelig også Vista-grensesnittet uten problemer, og med XP Media Center Edition er det ikke mange kronene for å oppgradere.
Batterilevetiden på litt over to og en halv time helt akseptabel for en 17-tommers bærbar, men Dell har med sin Inspiron 9400 bevist at det også kan gjøres laaangt bedre:
"Entertainment PC"
dv9060ea har ikke bare XP MCE som operativsystem, den kommer også med sin egen medieavspiller (som også kan startes utenom XP), digital lyd ut og HDMI.
Sistnevnte er selvfølgelig en bonus til alle som vil koble opp den bærbare mot den nye flat-TVen, selv om det også skal nevnes at DVI gjør jobben like bra.
Det skal for øvrig også legges til HDMI ikke gjør det noe spesielt mye enklere koble datamaskinen til TVen, det må nemlig fremdeles fikles med grafikkortinnstillinger og oppløsninger for å få ting til å vises hvor det skal og hvordan det skal.
Første maskin som kommer ferdig med software som setter opp dette mer eller mindre av seg selv vil få stor stjerne i boka av oss... og sikkert en haug brukere.
Ved siden av batterilevetiden er støy er også et punkt der Dell-maskinen gjør det bedre.
Det at HP dv9060ea kommer med to harddisker gir selvsagt muligheter for mer langringsplass, men det betyr også høyere vekt, mer varme og støy, pluss at det tar plass slik at mer optimale løsninger for kjøling ikke er mulig.
Så i tillegg til suset fra harddiskene tusler også hovedvifta av gårde konstant, selv om den er svært stille.
Totalt blir det altså litt støy, men det er uproblematisk i kontorlandskapet, og egentlig svært lite sjenerende ellers.
Men det er et annet irritasjonsmoment, dersom du da er av typen som bryr deg om slikt.
Selv ved svak belastning finner spinner vifta opp og ned innimellom, og det blir litt faktisk litt jo-jo ut av det av og til.
Når maskinen er helt uvirksom kommer også en relativt høyfrekvent pipelyd fra den, spesielt hørbart på batteridrift.
Dette kan utvilsomt virke irriterende på folk med god hørsel i svært rolige omgivelser.
Konklusjon
HP Pavilion dv9060ea er egentlig en knallgod bærbar.
God i bruk, jevnt over dugelig ytelse, pen å se på (dersom du ikke roter bort pussekluten), den er meget godt utstyrt med blant annet integrert webkamera - og ikke minst blir den din for en nokså hyggelig pris.
Det eneste vi virkelig har i mot maskinen er den irregulære viftestøyen, og skulle gjerne tatt et alvorsord med programmereren av viftekontrollen.
Det skal dog legges til at vårt testeksemplar ikke akkurat er fabrikkfersk, så dette kan godt være at det er gjort noe med.
Den høyfrekvente pipingen skal også nevnes som et potensielt irritasjonsmoment, og bør kanskje sjekkes ut av potensielle kjøpere.
Likevel mener vi at dv9060ea fortjener å vippes opp til en femmer på terningen.
| 1
|
200985
|
Volkswagen Golf GTE - det beste av to verdener
Volkswagen Golf GTE er en besnærende kombinasjon av GTI og elbil.
Overrasket ble vi ikke, for konsernbror Audi hadde allerede fått oss til å "se lyset".
Men likevel - vi konstaterer at denne bilen, også - og kanskje særlig - i Golf-innpakning, på mange måter utgjør det beste av to verdener.
Høyst relevant
Oppskriften er veldig 2014.
Her har vi en effektiv bensinmotor kombinert med en elektromotor samt en batteripakke som kan lades fra stikkontakt.
Med introduksjonen av GTE er Golf-familien kommet opp i et imponerende antall varianter.
Og nå finnes den, som eneste bilmodell i markedet, med det Volkswagen kaller "alle relevante drivkilder".
Den kan leveres med dieselmotor, med bensinmotor, som ren elbil, i en naturgassdrevet versjon og nå altså som hybrid, og attpå til en ladbar sådan.
Elbil til daglig
Golf GTE kan altså brukes som elbil til kortere dagpendling, med andre ord uten lokale eksosutslipp.
Og Golf GTE kan kjøres som en normal bensinbil når det er behov for det.
Normal... med det unntaket at den har ytelser (nesten) som en GTI.
Hvorav navnet: GTE, der E selvsagt indikerer den elektriske komponenten.
De to første bokstavene betyr at bilen har tilhørighet i det Volkswagen kaller "GT-familien" i Golf-rekken.
Der har man i dag tre varianter, GTI, GTD og nå altså GTE.
Mer Golf
Vi skal ikke her ta for oss alle egenskapene denne bilen har til felles med resten av Golf-familien.
Det kan du lese mer om på følgende lenker:
50 km som elbil
Golf GTE kan nemlig kobles til strømnettet og batteripakken med en kapasitet på 8,8 kilowattimer lades opp på 3 timer og 45 minutter fra vanlig husholdningskontakt.
Alternativt på to timer og et kvarter fra industrikontakt (type 2).
Dette gir i utgangspunktet en rekkevidde på femti kilometer, som ren elbil.
det er under ideelle forhold.
Men selv med 35-40 kilometer, som vi regner som realistisk med "normal" kjøring, vil svært mange kunne komme seg utslippsfritt til og fra jobb, eller til handlerunden.
Ikke helt elbil + GTI, men...
Dette er på en måte kombinasjonen av GTI og e-Golf i en og samme bil.
Men det uunngåelige kompromisset går på sistnevntes bekostning, og det er nok like greit.
E-Golf er nemlig en 100 prosent elbil, med de begrensninger, men også de fordeler, det innebærer.
Det kan du lese mer om her.
Tvilling
Om dette minner deg om noe du har lest tidligere, er ikke det så rart.
Konseptet er nemlig, fra et teknologisk perspektiv, det samme som Audi introduserte med sin A3 Sportback e-tron.
Ingen vits i å finne opp kruttet (eller var det hjulet?), på nytt - dette bare virker.
Men her er selvsagt posisjoneringen noe mer "folkelig" - det er tross alt en Volkswagen vi har med å gjøre.
Det er i tillegg en Golf, og det er et godt utgangspunkt - dette er utvilsomt fortsatt den beste bilen i sin klasse når man veier alle kriterier.
Dessverre ble ingen endelig pris oppgitt under lanseringen.
Importøren hever at prisen skal bli sammenlignbar med e-tron-Audien, men med mer utstyr inkludert.
Det betyr at vi snakker om rundt 340.000 kroner.
Her hjelper det selvsagt med avgiftsfradrag og et CO2-utslipp på svært lave 35 gram per kilometer (normert forbruk: 0,15 liter per mil).
Til sammenligning koster en GTI med DSG-kasse 470.000 kroner.
Trekker sammen
Kreftene kommer fra den kjente bensinmotoren 1.4 TSI på 150 hester, som kobles sammen med en elektromotor og DSG - automatgirkassen med dobbel kløtsj.
Elmotoren er plassert mellom bensinmotoren og girkassen.
Den yter 75 kW eller 102 hestekrefter.
Totalt kan kombinert effekt (den såkalte system-ytelsen) nå 204 hestekrefter med en diesel-aktig trekkraft på 350 newtonmeter.
Kraftutviklingen fra henholdsvis bensin- og elektromotor vil til enhver tid kombineres på den mest hensiktsmessige måten.
I praksis:
Elmotorens maksimale dreiemoment gjør seg gjeldende fra start til 2.000 omdreininger, mens bensinmotoren har sitt kraftigste register mellom 1.750 og 4.000 omdreininger.
Dette betyr at bilen har vesentlig mer trekkraft i det lavere turtallsregisteret enn om den bare hadde bensinmotor - og det merkes godt.
Temmelig kjapp
Bilen oppleves akkurat så sprek som tallene på papiret forteller.
Dette til tross for at bilen er vesentlig tyngre enn andre Golf-versjoner, og det er her det kraftige momentet fra start virkelig spiller en rolle.
Og Golf GTE klarer 0-100 km/t på bare 7,6 sekunder.
Toppfarten er oppgitt til over 220 kilometer i timen, uten at vi prøvde å verifisere dette.
Når det er sagt:
GTI forblir en god del spenstigere med sin 0-100 på 6,4 sekunder...
Men GTE er altså beregnet på andre bruksområder - og de kan variere.
Man kan variere oppsettet på bilens drivlinje etter ønsker og behov, fra økonomi i fokus til ønske om best mulige ytelser.
Og uansett finner man igjen de gode egenskapene man forbinder med Golf - en bortimot uovertruffen kombinasjon av komfort og gode, trygge kjøreegenskaper.
Man skal virkelig dra på hardt i svingene før man merker noe til at bilen tross alt har 300 kilo mer å dra på.
De forskjellige kjøremodus er som følger:
EV (elbil-modus) - Elektrisk drift prioriteres (inntil 50 km).
Den overstyres dersom man etterspør høyere belastning (kraftig gasspådrag).
Hybrid Auto
- Veksler automatisk mellom el-motor og bensinmotor etter kjøreforholdene for å sikre maks effektivitet over lengre distanse.
Hybrid Hold - Veksler automatisk mellom el-motor og bensinmotor etter kjøreforholdene, men vil beholde en gitt mengde batterikapasitet.
For eksempel for senere bruk i bykjøring eller lignende.
Hybrid Charge - Fremdriften skjer først og fremst gjennom bensinmotoren.
Samtidig lades også batteriene ved hjelp av bensinmotoren, slik at man bygger opp elektrisk rekkevidde.
Dette medfører selvsagt økt forbruk i forhold til ren hybridkjøring, men kan forsvares dersom man ønsker å kjøre utslippsfritt senere - eksempelvis i byen.
Mye for pengene
For å konkludere:
Med unntak av Golf Sportvan (hvis plass er viktig), ser vi ingen grunn til å velge noen annen versjon Golf enn GTE hvis budsjettet er romslig nok og man vil ha godt med krefter.
Her får man nemlig driftsøkonomi med på kjøpet.
Sånn sett er Golf GTE utvilsomt den versjonen som vil gi "mest Golf" for pengene.
Og femmeren på terningen er farlig nær en sekser.
| 1
|
200986
|
PRØVEKJØRT:Fiat Freemont
Når amerikansk og italiensk møtes, kan resultatet bli meget interessant.
TORINO:
Og, nei - vi snakker ikke om Gudfaren eller om Sopranos, (Eller, langt viktigere, Amerigo Vespucci, for den saks skyld), men om noe så prosaisk som en familifrakter, en stor og romslig flerbruksbil.
Bilen heter Fiat Freemont og er basert på amerikanske Dodge Journey.
Fiat trengte en ny modell i familiebilsegmentet da både den store flerbruksbilen Ulysse, den underlig utseende Multipla (fleksibilen med 3x2 seter), og den høyreiste stasjonsvognen Croma nylig forsvant fra markedet.
Stilmix
Fiat Freemont er den første modellen som resulterer av samarbeidet mellom Fiat og Chrysler - for kort tid siden økte Fiat sitt eierskap i den amerikanske produsenten til 52 prosent.
Designmessig har Fiat beholdt Journey-stilen bortimot intakt, og glade er vi for det.
Den skiller seg ut i forhold til andre store flerbruksbiler som Ford Galaxy, VW Sharan og Renault Grand Espace og er ganske "tøff i trynet".
Sett bakfra blir det mer konvensjonelt.
Helheten blir en slags mix mellom flerbruksbil, SUV og stor stasjonsvogn.
Det er altså en utpreget crossover vi har med å gjøre.
Bilen er stor - temmelig diger faktisk, etter europeiske forhold, med sine 489 centimeter i lengden og 188 centimeter i bredden.
Syv seter standard
Sett de store dimensjonene hadde man nesten forventet bedre plass innvendig, men fasongen på bilen - særlig det lange panseret - favoriserer ikke maksimal plassutnyttelse.
Når det er sagt er det langt fra trangt i Freemont og akselavstanden på 289 centimeter gjør at man har kunnet utnytte ganske godt den innvendige plassen som til syvende og sist er tilgjengelig.
Bilen leveres med syv seter som standard, og bakre seterad er skikkelige seter, selv om de må forbeholdes relativt småvokste personer på lengre turer.
De kan foldes ned separat.
Hver seterad er hevet i forhold til raden foran som i en kino for bedre utsyn for passasjerene.
Tilgangen er lettet ved at bakdørene kan åpnes i 90 graders vinkel, en kompromissløsning i forhold til skyvedørene Sharan (samt Mazda 5 og Ford Grand C-Max, i segmentet under), kan skilte med.
Interiørkonfigurasjoner og -løsninger:
Høyverdig
For øvrig opplevde vi interiøret som høyverdig i forhold til det vi konstaterte da vi testet Dodge Journey.
Materialene er forbedret og dashbord og dører er polstret.
Et bra kvalitetsinntrykk altså, med unntak av hendlene som betjener opp- og nedfolding av setene som virket noe spinkle.
Når det gjelder setene kan vi også si oss fornøyde.
De ga god støtte og vi fant dem meget komfortable i tillegg, verken for myke eller for faste i stoppen.
Innstillingsmulighetene for ratt og sete gjør at de fleste burde klare å finne en god sitteposisjon.
Godt utstyrt
Fiat Freemont tilbys i to utstyrsversjoner, Freemont og Freemont Urban.
Bilen er velutstyrt i utgangspunktet og det sistnevnte nivå tilfører er i hovedsak skinnseter og navigasjonssystem med større berøringsskjerm enn innstegsmodellen.
Noen basisversjon ribbet for utstyr tilbys ikke.
140 eller 170 hester
Fiat Freemont kan leveres med en toliters dieselmotor i to utgaver:
Den ene yter 140 hestekrefter og den andre 170.
Dreiemomentet er imidlertid det samme - 350 newtonmeter, men momentkurven avtar naturlig nok tidligere og raskere i den svakere motoren.
Den sterkeste motoren har selvsagt noe mer punch og gjør unna 0-100 km/t på 11 sekunder mot 12,3 sekunder for 140-hesteren.
Under norske kjøreforhold har det i praksis omtrent ingenting å si, og vi vil ikke anbefale noen å legge ut de (ganske mange) tusenlappene det vil koste å oppgradere til 170 hester.
Selv ikke i lovlige hastigheter på den italienske autostradaen kunne vi finne noe avgjørende argument til fordel for 170-hesteren.
Motoren er for øvrig Fiats egen 2.0 Multijet-motor som erstatter den antikke 2.0 CRD-motoren i Dodge Journey - basert på Volkswagens gamle pumpe-dysemotor.
Den er kultivert og relativt stillegående og byr på en fyldig momentkurve som gjør at den føles trekkvillig og fleksibel - til tross for at den har mye å dra på.
Tung på veien
Freemont er nemlig langt fra noen lettvekter - med sine 1,9 tonn er det en veritabel mastodont vi har med å gjøre.
Det merkes at bilen er tung, og noen kvikkas i svingene har vi ikke med å gjøre.
Allikevel må vi si oss fornøyde med måten Fiat har lykkes i å stramme opp understellet på.
Den såkalt typisk amerikanske "baljefølelsen" uteblir og krengingen i kurvene holdes på et akseptabelt nivå.
Fiat-ingeniørene forklarer at de har jobbet med flere komponenter i hjulopphenget for at bilen skal være bedre tilpasset europeiske veiforhold.
På rette strekninger, i vide kurver og på motorveien oppfører den tunge bilen med den lange akselavstanden forbilledlig stabilt, også i en god del høyere hastigheter enn det som er tillatt her hjemme.
God komfort
Samtidig er komfortnivået meget bra ombord i bilen.
Vi har allerede nevnt at man sitter godt, og i tillegg er kjørekomforten god.
Avdemping er effektiv og ujevnhetene filtreres godt av fjæringen selv om den er stivet opp.
For øvrig var testbilen utstyrt med dekk med 65-profil på 17-tommers lettmetallfelger og det bidrar til det behagelige komfortnivået.
Det gjør også støydempingen, som er effektiv og som Fiat hevder er forbedret i forhold til Journey - i det minste før Dodge-versjonen også nylig ble oppdatert på en del områder.
Fiat i medvind
Alt i alt likte vi denne bilen godt; ikke overraskende i og med at allerede Dodge Journey før sin facelift ble bedømt svært positivt av vår tester - og denne bilen er en forbedring av den igjen.
Dette er nytt territorium for Fiat, som her i landet først og fremst forbindes med småbiler.
Merket kan med dette starte en prosess med endring av image og fortsette forbedringen av sitt rykte i Norge, noe som vil ta tid, men som vi også mener Fiat fortjener.
Fiat Freemont har norgeslansering i oktober.
Den vil da tilbys som varebil fra cirka 300.000 kroner, og som velutstyrt personbil fra omtrent 450.000.
Bilen vil fra nyåret tilbys også med firehjulsdrift og automat.
Video:
| 1
|
200988
|
Konklusjon & karakter
Nei, Dells 37-tommer er ikke den beste LCD-TVen vi har hatt inne på test.
Men stikkordet er valuta for pengene.
Skal vi dele TV-markedet inn i tre klasser:
Budsjett-, mellom- og premium-klassen, plasserer vi faktisk Dellen på topp i mellomklassen.
Det betyr altså at den skyver JVCs 37-tommer bort fra 1. plassen i den nevnte gruppen og at den forsvarer prisforskjellen mot ViewSonics budsjettmodell.
Likevel:
Det vil ikke si at bildekvaliteten er god nok til å henge med på premium-modellene, som i LCD-klassen er Philips PF 9830 og Sony Bravia KLV-V og for plasma-klassen er Panasonic PV500 og Pioneer 436.
Når det gjelder brukervennlighet, design og finesser derimot, er den faktisk langt nærmere enn mange premium-TV-eiere liker å høre, og det er også på dette punktet at den virkelig skiller seg fra budsjettklassen.
Pris?
Når vi fikk TVen inn på test var prisen på litt over 20.000 kroner, men kun få dager senere var prisen satt ned til 17.769.
Vår vurdering i denne artikkelen er basert på den laveste prisen som vi mener er den riktige for TVen.
| 1
|
200991
|
TEST:Fantec TV-LHD Media Player
Vi håpet favoritten vår skulle få seg en smell.
Slik gikk det ikke.
Da vi for tre måneder siden publiserte vår begeistrede test av mediespillerboksen Western Digital WD TV, ga mange forumdebattanter mer eller mindre inntrykk av at de ville ha seg frabedt å i det hele tatt måtte lese om et produkt som ikke hadde nettverksforbindelse.
De bør lese denne testen.
Fantec TV-LDH er nemlig i utgangspunktet minst like fleksibel som WD TV, og skal kunne spille "alt" du har liggende av musikk-, video- og bildefiler.
I tillegg har den altså nettverksforbindelse som gjør det mulig å streame innhold fra eksterne PCer, Macer og nettverksdisker, og den er vifteløs og helt støyfri.
På papiret ser det med andre ord svært lovende ut.
Men i praksis?
Stor nok kontroll
Enheten er svært lett og utstråler ikke så mye annet enn plastfølelse.
Det er helt greit, vi er ikke så pripne når det kommer til små, diskret mediebokser.
TV-LHD skal ikke ta stor plass, heller ikke i overført betydning.
På samme måte som med WD TV kan du også her koble til det du måtte ønske av harddisker og minnepinner i USB-porten på baksiden, selv om du, i motsetning til hos konkurrenten, bare finner én USB-plugg.
Det behøver ikke bety så mye, men det kan være nyttig med to hvis du for eksempel ønsker å ha én harddisk stående permanent i enheten, og en minnepinne som er enkel å flytte i den andre USB-kontakten.
Baksiden inneholder også en HDMI-kontakt, optisk og koaxial lydutgang (med støtte for 5.1-surround), og analoge komposittsignaler - som vi ikke vet om noen som faktisk bruker.
Sist, men ikke minst, finner du en Ethernet-kontakt.
Fjernkontrollen er relativt stor, størrelsen på hovedenheten tatt i betraktning, og har knapper så store som fjell.
Det hjelper dog ikke på responsen.
TV-LHD er ikke så veldig rask i oppfatningen, så sørg for å holde fjernkontrollen rett på enheten for å unngå frustrasjon.
Etter en tids bruk er vi likevel fortsatt ikke komfortable med forholdet mellom fjernkontrollen og den lille, svarte boksen, så her er innkjøringsperioden opplagt ganske lang.
Treg i bruk
Mediespillere som Apple TV og allerede nevnte WD TV kan skilte henholdsvis lekkert og over gjennomsnittet pent menysystem, som i hovedsak er både inuitivt og motstandsfritt i bruk.
Kobler du til en disk eller en minnepinne sorteres innholdet i henhold til hovedkategorier som "Musikk", "Film" og "Bilder", og boksene krasjer ikke hvis de blir satt på prøver som er litt mer enn de takler.
Slik er det ikke med Fantec TV-LHD.
Tanken bak menyene er at det skal reflektere filsystemet som finnes på en vanlig Windows-PC, og det er for så vidt en grei tanke.
Problemet er bare at når du kobler til en PC-formatert minnepinne eller harddisk, så ser du for eksempel en rekke systemfiler du faktisk ikke trenger se - overhodet.
Det gjør at inneholdet på disken eller USB-pinnen ser altfor rotete ut (se blant annet bilde 6 i bildespesialen under).
(Vær oppmerksom på at TV-LHD ikke leser Mac-formaterte lagringsenheter.)
Heller ikke responsen fra menyene er rask nok.
Vi opplevde blant annet at det tok lang tid å sette i gang avspillingen av mkv-filer, og første gang du ønsker å spole deg framover i en videofil skal TV-LDH av en eller annen grunn indeksere filen først - en pussig løsning som endte opp med å ta 10-12 sekunder før spolingen faktisk begynte.
Og hvorfor fungerer tilbake-knappen på fjernkontrollen bare på enkelte menyer, ikke konsekvent over hele fjøla?
Vi beklager klisjéen, men som den observante leser allerede har skjønt er det mye å rette opp på for Fantec på dette området.
Avspillingsproblemer
TV-LHD kan spille av videomateriale i de fleste kjente formater helt opptil 1080p, i det minste på papiret.
Vi testet en rekke ulike filer på Fantec-boksen, men opplevde problemer med to av tre mkv-filer.
Den ene fikk vi simpelthen beskjed inneholdt et "unsupported format", den andre ville den ikke spole i, mens den tredje altså fungerte fint.
Overraskende nok snublet vi også over problemer med en helt vanlig avi-fil, som etter en tids avspilling begynte å hakke og stotre.
Filmen fungerte dog helt fint på en MacBook-laptop.
På ett punkt imponerte likevel TV-LHD.
Den takler ISO-filer atskillig bedre enn WD TV.
DVDer som er lagt over i dette formatet er mer eller mindre intakt, med blant annet kapittelinndeling og undertekster på plass.
Det gir pluss i boka.
Nettverkskrasj
En del av våre lesere ville som allerede nevnt ikke ta Western Digital WD TV på alvor da vi overøste den med skryt for noen måneder siden, av den enkle grunn at den manglet nettverkstilkobling ut av eska.
TV-LHD har nettverk, og selv om det ikke er trådløst, vil Ethernet-kontakten (10/100) være til hjelp for mange.
Setter du opp disk-deling på PCen eller Macen din, vil Fantecs lille sorte sannsynligvis finne disken mer eller mindre umiddelbart.
Deretter kan du bla deg gjennom innholdet slik du ville gjort med en vanlig harddisk.
Vi liker ikke at boksen ikke støtter UPnP, en felles og ganske utbredt standard for deling av medieinnhold, men det behøver ikke være noe stort savn for de som ikke forholder seg til denne standarden.
Kjører du derimot en UPnP-server, vil det altså ikke gjøre susen med TV-LHD.
Vi liker heller ikke problemene vi opplevde da vi koblet boksen til vårt interne jobbnettverk.
Da krasjet nemlig TV-LDH fullstendig.
Dette skjedde konsekvent, og uansett hva vi prøvde ville den ikke opptre vennligsinnet overfor IPen den fikk tildelt.
Disse krasjene opplevde vi tidvis også i andre situasjoner, som enten medførte at boksen tok en automatisk omstart, eller at den rett og slett skrudde seg av.
Konklusjon
Hvis du har fulgt teksten helt til konklusjonen er det ikke så vanskelig å forstå at Fantec TV-LHD ikke er i nærheten av en noen toppscore.
Treeren kan kanskje til og med synes noe snill, men til tross for alle innvendingene ser vi et potensiale i boksen.
Det er ikke så mye her som ikke kan rettes opp ved hjelp av en programvareoppdatering eller fire, og da kan det være håp.
Slik TV-LHD framstår i dag er den derimot ikke verdt pengene.
At boksen krasjet såpass mange ganger i løpet av testperioden er ikke tillitsvekkende, og når den i tillegg sliter med både mkv og, ikke minst, avi-filer er det mange som bør tenke seg om før de kjøper sin neste mediespiller.
Vi er heller ikke spesielt begeistret for filnavigeringen, som også trenger en opprydning, eller til og med en fullstendig revurdering.
Prisdifferansen på WD TV fra Western Digital er rundt 600 kroner, og for den forskjellen er alt du får en Ethernet-kontakt - i tillegg til alle problemene.
Vi er ikke i tvil om hva vi hadde valgt, nettverk eller ikke nettverk.
| 0
|
200996
|
Gaming-mus for begge hender
Er du venstrehendt?
Eller liker å skifte muse-hånd i blant?
Gamere er blant de mest kresne og krevende når det gjelder datautstyr.
Ytelsen må være på topp for å få høyest mulig bildekvalitet, umiddelbar respons og jevn flyt i alle bevegelser.
Men selv om prosessor og grafikk er optimal hjelper det lite hvis ikke selve livlinjen mellom spiller og spill er optimal - da snakker vi om musa.
En gamer-mus skal være stødig, gli uten motstand og ha alt av betjening plassert for best mulig brukskomfort.
Den skal ha knapper i tillegg til standarknappene, og gjerne høy oppløsning i bevegelsessensoren, for høyest mulig presisjon.
Det finnes et bra utvalg av gamer-mus på markedet, noen enkle, andre med et vell av finesser.
Spesielt Logitech har satset stort på dette markedet.
Men i de siste årene har det bare vært tilgjengelig mus for høyrehendte fra Logitech.
Hva med de venstrehendte?
Ca 10% av alle menn og 8% av alle kvinner er venstrehendte.
Noen av disse har trent seg til å kunne variere med å bruke begge hender til forskjellige oppgaver.
De bruker saks med høyre hånd, og spiser med kniv og gaffel på samme måte som høyrehendte, men når de skal gjøre mer avanserte oppgaver er det venstre hånd som gjelder.
Verktøy er som regel nøytrale i utformingen, og kan brukes like godt med begge hender.
Musikkinstrumenter spilles som regel på samme måte uansett hva slags "hendt" man er, men med noen unntak.
Først og fremst gjelder det gitarister, her får man elektriske instrumenter tilpasset venstrehendte, men dette er et unntak.
Når det gjelder musbruk virker det som det er liten fleksibilitet.
Er man venstrehendt er det svært vanskelig å lære seg å bruke høyre hånd på mus.
Dette henger nøye sammen med den tette koblingen mellom hånd og syn som musbruken innebærer.
Endelig en nøytral gamer mus!
Microsoft har tatt hensyn til dette og tilbyr nå en symmetrisk gamer-mus.
Navnet er SideWinder X3 og den har flere viktige egenskaper.
2000 dpi oppløsning med laserenkel og kjapt valg av oppløsning i brukPasser til begge henderStøtte for macroer som aktiveres med et trykkInnfelte sideknapper
Musen er også utstyrt med balanserte vekter og brede glideflater.
Maks akselerasjon er 20G og topphastigheten er 45 tommer/sekund
I bruk
Etter å ha installert programvaren, som er nødvendig for å støtte ekstrafinessene, er det bare å plugge i musa.
Du kan velge fritt hva de 5 knappene skal styre.
Hver av de tre følsomhetsgradene kan også spesifiseres.
Musen har god ergonomi og passer godt i hånden, uansett om det er den venstre eller høyre.
Den glir lett og har god balanse.
Den er god å spille med, svært presis og har rask respons.
Programvaren er også god og oversiktlig.
At du kan skifte raskt mellom følsomheten gjør det mulig å tilpasse den tilsvarende raskt til forskjellige situasjoner i spill.
De tre hurtigtastene kan defineres til viktige funksjoner som varierer mellom forskjellige spill.
I skytespill er det svært gunstig å kunne justere seg inn på forskjellige sikteløsninger i forskjellige avstander til målene, her går det lynraskt og du har god kontroll.
Dette er ikke den mest avanserte gamermusen på markedet, men de viktigste tingene støtter den på en utmerket måte.
| 1
|
200997
|
TEST:Uoriginalt blekk fra inky.no
Synes du blekk til skriveren er dyrt?
Leverandøren inky.no tilbyr erstatningspatroner til under halv pris.
Men hvordan blir kvaliteteten?
Vi har testet.
Det koster ikke lenger mange hundrelappene å gå til innkjøp av en kurant multifunksjonsskriver av god kvalitet.
Tidligere i år gikk undertegnede til innkjøp av en trådløs variant, HP Photosmart C4580, som er trådløs, og dekker mine utskriftsbehov, både til tekst, webutskrifter og en fotoutskrift i ny og ne.
Felles for de fleste blekkskrivere, enten de er billige eller dyre, er at blekktankene går tomme, og ofte før du hadde tenkt.
Og det er ikke alltid så lett å akseptere at et nytt sett blekkpatroner koster bortimot det samme som skriveren kostet i innkjøp.
Et raskt Google-søk på "blekkpatroner" beviser imidlertid at det er bra konkurranse på området.
Det finnes nå en rekke billig-aktører som tilbyr deg uoriginale blekkpatroner, fra aktører som Agfa, Caishen, med flere, og de dekker de aller fleste skrivermodeller i markedet.
Har du erfaringer med uoriginalt blekk?
Bruk debatten og del erfaringene med andre lesere.
Husk å ta med type, til hvilken skriver, og hvor du kjøpte blekket
Under halv pris
Til vår skriver fant vi ut at blekkpatron-leverandøren Inky.no kunne tilby de aller rimeligste erstatningspatronene til vår skriver.
For til sammen 358 kroner får du høykapasitetspatroner fra Caishen, som originalt for eksempelt koster 795 kroner hos Komplett.no.
Det er godt under halve prisen.
Men hva med kvaliteten?
Vi bestemte oss for å gi Caishen en sjanse, og etter noen få dager etter at vi la inn bestilling, dukket patronene opp i postkassen, sendt fra en svensk adresse.
Innpakningen og patronene virket troverdig nok, og etter å ha satt dem på plass i skriveren, meldte C4580 om at nye, originale HP-patroner var installert.
Så langt virket dette svært lovende.
Vi kjørte kalibreringsprosedyren, og deretter skrev vi ut en side med ren tekst.
På forhånd hadde vi skrevet ut en rekke testsider med de originale blekkpatronene for å kunne sammenligne.
Som utsnittene under avslører, flyter blekket fra Caishen litt mer ut enn originalen, men byr fortsatt på bra lesbarhet:
De to neste utskriftene bestod av blandet tekst/grafikk, og her kom forskjellene tydeligere fram.
Mens originalpatronene hadde sørget for fine raster, jevne fargeoverganger og presise detaljer, var inntrykket et ganske annet fra Caishen:
Hva så med fotoutskrifter?
Vi matet originalt HP fotopapir i skriveren, og sendte DinSides avanserte testplansje til utskrift.
Denne avslører det meste av svakhetene med de forskjellige blekkskriverne, og nå ble Caishen-blekket fullstendig avkledd.
Grove raster, unøyaktige overganger, "skitne" farger og kanskje verst av alt; blekket ble ikke ordentlig absorbert i papiret.
Selv flere minutter etter at utskriften var ferdig, var det mulig å få blekket til å flyte utover ved å dra pekefingeren over - spesielt de mørke detaljene:
Konklusjon
Selv om utskrifter på vanlig papir kanskje kan være tilstrekkelig for enkelte som stiller beskjedne krav hva angår utskriftskvalitet, kan vi på ingen måte anbefale dette blekket fra leverandøren inky.no.
Vi anbefaler deg heller å bruker prissammenligningstjenester som Kelkoo, Prisguide og DinPris for å finne utsalgsstedene som selger originalblekk til best pris.
Her er det nemlig store variasjoner fra forhandler til forhandler, og selv om du neppe finner det like billig som i dette eksemplet, vil et par ekstra hundrelapper gi deg uendelig mye mer valuta for pengene.
Har du erfaringer med uoriginalt blekk?
Bruk debatten og del erfaringene med andre lesere.
Husk å ta med type, til hvilken skriver, og hvor du kjøpte blekket
| 0
|
200999
|
Fujitsu-Siemens Amilo L1310G
Bærbare med blanke bredskjermer er i skuddet, og Fujitsu-Siemens frir til forbrukerne med en modell til åtte og et halvt tusen.
Men holder det med en skarve Celeron M?
Det er forventet at 2006 blir det magiske året da det vil selges flere bærbare enn stasjonære PCer her til lands.
Og mens vi venter på at dette skal skje vil prisene fortsette å falle og ytelsen gå opp.
For alle portabelofile er det altså gode tider i vente.
LES OGSÅ:
På testbenken denne gang er en Fujitsu-Siemens Amilo L1310G.
Prosessoren er en Intel Celeron M "Dothan" med 1024 KB L2 cache og en klokkefrekvens på 1,7 GHz, mens en Radeon XPRESS 200M står for grafikkytelsen.
Fulle spesifikasjoner:
Intel Celeron M @ 1,7 GHz 15,4" skjerm i bredformat (1280 x 800 piksler) 1 GB DDR-minne 100 GB harddisk (4200 rpm) 8x DVD dual-layer DVD/CD-brenner Radeon XPRESS 200M (128MB delt minne) 54 Mbps WLAN (b/g) 10/100 LAN + modem 4x USB, 1x FireWire (4-pin), lyd inn/ut 1 CardBus kortplass 4-in-1 kortleser: SD, MMC, Memory Stick, Memory Stick Pro VGA og S-Video-utgang (4-pins) Dimensjoner (B/D/H): 35,7 x 27,1 x 4,2 cm Vekt 2,8 kilo Pris: ca 8400 kr inkl. mva.
Tidligere denne uken testet vi Pavilion dv5054EA fra HP, som gjorde inntrykk på oss.
Amiloen vi har testet her har omtrent de samme spesifikasjonene.
Hovedsakelig er det prosessoren og harddiskstørrelsen som er forskjellen.
Skjermen har en oppløsning på 1280 x 800 piksler, og har kontrastbelegg.
Selve bildet er fint, klart og behagelig.
Til gjengjeld kommer problemet med gjenskinn, men hovedsakelig er dette en vanesak.
Betraktningsvinkelen er ikke spesielt stor, men dette er også typisk for de aller fleste bærbare.
Tilkoblingene er plassert bak og på sidene, så fronten er jomfruelig fri for inn- eller uttak.
På maskinens høyre side finner vi en CardBus-slot (PCMCIA), firewire, minnekortleser, nettverk og TV-ut.
De to siste fornuftig nok plassert bakerst.
Varmluften kommer også ut på høyre side, noe som kan varme kalde musehender i de lange vintermånedene.
Hvis du liker sånt.
Venstre side har det blitt plass til DVD-spilleren, lyd inn/ut, to USB, modem og strøminntaket.
Også her er kontaktene lagt opp nokså fornuftig.
VGA og de to restrerende USB er plassert bak på maskinen.
Mellom tastaturet og skjermen finner du den sedvanlige raden med knapper, fire i tallet.
Den ene skal senke ytelsen til prosessor og skjermkort for å få viften til å jobbe mindre.
En god ide, hadde det ikke vært for at det ganske enkelt ikke virker.
Men det skal vi ta for oss senere.
Den andre knappen starter Internet Explorer.
De to siste er av/på-knappen for trådløst nett, og den for selve maskinen.
Konstruksjon
PCen virker nokså solid, selv om det ikke skal så mye press på baklokket før det synes på skjermen.
Ellers har den et helt greit og ryddig design.
Skjermen er dog hengslet litt stramt, så det er ikke bare bare å åpne den med en hånd.
Den hvite touchpaden er - som selve skjermen - bred, men har ikke noe skrollefelt.
Tastaturet har litt svikt, men er greit å taste på og støyer lite.
Som for de fleste tastaturer på bærbare er ikke tastene optimalt plassert, men det er jo en ren vanesak.
Laber ytelse, for mye støy
Ytelsen er litt skuffende, spesielt sett i lys av mandagens test.
Siden disse to maskinene er såpass like i spesifikasjoner (bortsett fra prosessoren) og pris, så virket det naturlig å sammenlige dem direkte.
Ting var ikke helt på nett for Amiloen.
Testresultatene kunne variere grovt fra gang til gang, så resultatene gitt nedenfor er mer en pekepinn enn noe annet.
Slike variasjoner skal jo ikke normalt sett forekomme, men grunnen har om ikke annet forblitt et mysterium for oss...
Som vi ser er ytelsen klart underlegen HPs maskin.
Når dette er sagt så er Amiloen helt grei til kontorbruk, men det er hva du har enda billigere PCer til.
Batteriet testet vi med både Batterymark (1 time og 58 minutter), og BatteryEater Pro 2.6 som ga oss en tid på 1 time og 47 minutter.
Ikke noe å skryte stort av, men ikke dårlig heller.
BatteryEater Pro kommer forøvrig heretter å bli brukt til batteribenchmarking i våre tester.
En annen ting som illustrerer Amilos problem er at når vi forsøkte å gjøre en fullstendig gjenoppretting av systemet ved å benytte den medfølgende Windows-CDen, slo maskinen seg konsekvent av under begynnelsen av installasjonen.
Så lange den var varm.
Som en kald og nyoppstartet maskin gikk det derimot knirkefritt.
I rest my case.
Som nevnt er det en knapp som skal sørge for mindre viftestøy på denne PCen.
Og det trengs, for vifta går dessverre kontinuerlig.
Men vi kan ikke påstå vi merket noen forskjell med denne knappen trykket inn, så vifte/støymessig har denne maskinen vist seg som en stor skuffelse.
Konklusjon
Amilo L1310G fra Fujitsu-Siemens er en maskin som ikke helt holder mål.
Selv om vi skulle se bort fra den kontinuerlige viftestøyen så tåler den for eksempel ikke å sammenlignes med HP Pavilion dv5054EA, som har adskillig råere ytelse, koster det samme og er en tyst sak.
Ikke det at denne maskinen er ubrukelig til enkel databehandling, det er bare at det finnes adskillig bedre alternativer til denne prisen.
| 0
|
201002
|
Konklusjon & karakter
Skal du kjøpe plasma i den øvre prisklassen nå i sommer, bør du definitivt vurdere denne.
Per idag er det toppmodellene fra Hitachi og Pioneer som er de tøffeste for Panasonicen.
Alle tre tilfredstiller kravene til å bruke HD-Ready logoen, men bildemessig er det Panasonicen som har imponert oss mest.
Den store fordelen er at TVen gjør en meget bra figur uten at du trenger å finstille i timesvis, i tillegg er den ikke på langt nær så kresen på kvaliteten på inngangsignalene som Pioneeren og har bedre PC-muligheter enn Hitachis modell.
Da blir resten opp til deg og størrelsen på din lommebok.
37-tommeren selges nå til cirka 28.000 kroner, mens 42-tommeren ligger på 34.000 kroner.
Vi gjør oppmerksom på at vi fra og med nå ikke vil oppgi veiledende pris, men heller bruke billigste alternativ den dagen testen publiseres.
Minispesifikasjoner:
37-tommers widescreen, 1024/768 oppløsning, 3000:1 i contrast.
Takler HD-signaler?
Ja, 720p og 1080 i via komponent og HDMI.
Innganger bak:
1* HDMI, 3* scart (hvorav 2 RGB), 1* komponent, 1* VGA , og audio inn og audio ut.
Innganger foran:
Minnekortinngang for SD-kort (samt PCMI-adapter), og AV 3inngangen: S-video, video, audio inn og hodetelefon.
Mål: 103,8 cm bred, 67 cm høy og 10 cm dyp.
Vekt er cirka 35 kg.
| 1
|
201003
|
Seagate Backup Plus
Her snakker vi 4 TB - fire terabyte - i lommeformat.
Rask er den også!
Ekstern lagring har blitt bortimot en ren nødvendighet etter hvert som så mange har gått over til bærbare PC-er.
Gjerne supplert med lagringstjenester i nettskyen.
Men det finnes mange alternativer, stasjonære eller mobile.
For stasjonært bruk er en NAS en ypperlig løsning, siden den kan deles av flere.
Men skal du ha noe bare til eget bruk som også skal være portabelt er en USB-basert enhet det eneste realistiske alternativet.
Trenger ikke strøm
Tidligere har du måttet kjøpe store, eksterne drev med ekstra strømforsyning, hvis du var ute etter stor kapasitet.
Små USB-enheter som ikke trengte mer strøm enn USB kunne levere, var begrenset i kapasitet og hastighet.
Men her får du 4 terabyte i hånden -
uten ekstra strøm
.
Og den er rask!
Seagate Backup Plus
Det finnes ikke noen liten harddisk med kapasitet på 4 terabyte, altså er det snakk om to 2,5-tommers harddisker, hver på 2 terabyte, i et kompakt USB 3.0 kabinett.
Men det stopper ikke med det.
De to diskene jobber sammen i Raid 0 som betyr at de jobber parallelt.
Dermed er både skrive og lesehastighetene om ikke dobbelt så høye, så vesentlig høyere enn med en enkelt disk.
Dette oppsettet ligger i maskinvare og brukere behøver ikke, og kan ikke, endre oppsettet.
I tillegg følger det med to USB 3.0 kabler for tilkobling.
Den ene er en kort, vanlig mini-USB 3.0-type, den andre er en splittkabel som kan hente strøm fra to USB-porter på PC-en dersom den ikke klarer å levere nok strøm fra én port.
Installasjon
Disken er ferdig formatert i NTFS og driver for MacOS er installert på disken, så den dukker opp uansett plattform.
Programvaren Seagate Dashboard er også klar til å installeres; dette programmet byr på sikkerhetskopiering av valgfrie datatyper enten med det samme eller regelmessig til tider du velger selv.
Du kan også bruke Seagates skytjeneste for fjernlagring av data i nettskyen, i tillegg til lokal lagring.
Ved å installere apper på dine mobile enheter (iOS eller Android) kan du også kopiere over data fra disse.
Du kan også kopiere over egne data fra din konto på noen sosiale medier (Facebook og Flickr).
Rask!
Et av problemene med tidligere USB 2.0 disker har vært en beskjeden overføringshastighet.
Med USB 3.0 er vi imidlertid oppe i et langt raskere område, og med to disker i RAID 0 er vi oppe i området rundt 200 megabyte i sekundet.
Da begynner det å smake av fugl.
Den sekvensielle overføringshastigheten for mellomstore og store filer, som de fleste datafiler, er raskere enn hos vanlige harddisker.
Vi nærmer oss faktisk de rimelige SSD-ene.
Har du en PC med harddisk er det ikke Seagate Backup Plus som er flaskehalsen i overføringen.
Her er våre testmålinger:
Det framgår tydelig i alle tester at det er skrivehastigheten som er høyest, og det er jo en utmerket egenskap for en disk som er beregnet på backup.
Konklusjon
Seagate Backup Plus er en utmerket en-brukerløsning for sikkerhetskopiering.
Den er rask og kompakt, og tilkoblingen er så enkel som den kan bli: med en eneste kabel.
Det er også en utmerket ekstradisk med svært høy ytelse og enorm kapasitet.
Har du spesielt verdifulle data lagrer du det uansett på skytjenesten i tillegg, og gjerne på et par andre steder også - uansett.
Seagate Backup Plus Fast USB 3.0 4TB
| 1
|
201006
|
4G ruter Huawei B593
På papiret har den hastigheter som overgår det meste.
Holder det i praksis?
Som vi har skrevet i en tidligere artikkel, er det mange som ikke får tilgang til raskt bredbånd via forskjellige former for kabel.
Årsaken til dette er at de som eier den gamle infrastrukturen ikke ser lønnsomhet i å fornye den for små, potensielle kundegrupper.
Det er heller ingen tilkoblingsplikt for internett, slik det var med telefon i Televerkets tid.
En av de mest potente løsningene er en trådløs bredbåndsruter fra Netcom.
Den støtter 4G-mobilnettet og har både WLAN og porter for kablet nett for hjemmenettet.
Den egner seg også til mindre bedrifter og selges også til Netcoms bedriftskunder.
Huawei B593
Den kinesiske leverandøren Huawei er omfavnet både av Telenor og Netcom som utstyrsleverandør til utbyggingen av mobilnettet.
Men de lager også produkter i andre enden av forbindelsen, både små USB-enheter og den trådløse ruteren vi har på testbenken:
Huawei CPE B593.
Selve boksen er litt større enn de fleste andre bredbåndsrutere vi har testet i det siste.
Den er i hvit og blå plast, og den er laget for å plasseres stående.
Baksiden har fire porter for kablet nett som støtter 100 Mbit.
Det er også to RJ11 kontakter merket TEL1 og TEL2 for tilkobling av "fast"-telefon, og en USB-kontakt.
Det er enda en USB-kontakt på den ene siden, hvor av/på bryteren og spalten til SIM-kortet sitter.
På den andre siden finner vi en multiknapp som både fungerer som reset, WLAN av/på og WPS-oppsett (Wireless Protected Setup).
På baksiden er det et deksel som skjuler to antennekontakter.
Disse er ikke alltid nødvendige å ta i bruk, men det følger med to antenner som standard.
Disse er litt lengre og flatere enn de vi ser på andre rutere.
Det er også mulig å koble på større eksterne antenner, her finnes det spesialforhandlere med ekspertise på slike installasjoner.
De kan imidlertid bli ganske dyre, regn med noen tusen for en komplett installasjon.
Vi testet både med og uten antenner og oppnådde uansett imponerende hastigheter.
Installasjon
Enklere enn dette kan en installasjon knapt bli.
Man setter inn SIM-kortet, slår på ruteren og venter til alle symboler lyser, logger seg inn på ruteren fra nettleseren i maskinen med den informasjonen som står på baksiden.
Da kommer du til basisoppsett hvor du taster inn PIN-koden.
Så er det bare å vente noen lange sekunder til ruteren har fått kontakt med 4G nettet.
Så er du på nett med standardinnstillingene som står bak på ruteren.
Vi snakker om brukernavn, passord, WLAN-navn (SSID) og ditto passord, som man gjerne endrer til sine egne.
Da er det bare å koble opp PC-ene og andre kablede nettverksenheter til de fire portene, så er man i gang på hjemmenettet.
Siden portene bare støtter 100 Mbit har vi valgt å bruke en separat Gigabit svitsj til alle kablete enheter, herfra går det en kabel til selve ruteren.
Da kjører det lokale nettet på Gigabit hastighet, mens internett går via 100 Mbit-porten på ruteren.
100 Mbit er også maks av det selve ruteren kan håndtere fra 4G-nettet, så flaskehalsen ligger uansett utenfor brukerens område.
Ruteren har alle de vanlige funksjonene, den har støtte for USB-lagring på minneplugg, eller SSD /harddisk i USB-kabinett.
Kontaktene støtter USB 2.0 gjør at du ikke får full hastighet fra disker og SSD.
Du setter opp brukere og tilgang til lagringsenhetene.
Det er også støtte for opptil 4 separate trådløse nett med hver sin SSID.
Du kan opprette egne trådløse nett for gjester, hybelboere, ungdommer og så videre, som er isolert fra hverandre, men alle har tilgang til internett.
Ruteren fører også statistikk over trafikken.
Dette er viktig når du har begrenset kvote som kan lastes ned/opp i abonnementet.
Statistikken føres også over trafikken per nettverksport.
I bruk
Sammenlignet med en slapp 3 Mbit/300Kbit ADSL linje som vi har vært henvist til er forskjellen enorm.
Alt smetter på plass i nettleseren når man surfer, nedlasting går så det griner, opplasting av bilder til nettjenester er gjort på et blunk, videoer starter med det samme - alt er bare fryd og gammen!
Målinger med DinSides Surfometer gir varierende resultater, men vi har aldri målt under 20 Mbit i vår bolig ved Høybråten, øverst i Groruddalen.
Her spiller den lokale trådløse dekningen inn, siden den faller med avstanden.
Målt med stasjonær PC koblet til ruteren med kabel lå vi mellom 40 og 80 Mbit nedlastning, og rundt 30 Mbit på opplastning.
Dette slår de fleste andre løsninger både i hastighet og pris!
Spesielt opplastningen gjør denne løsningen klart å foretrekke for de som jobber med nettbaserte løsninger og sender store filer, bildemateriale osv.
Men også de som laster opp tull og tøys til Facebook vil glede seg over den overlegne opplastningshastigheten.
Det eneste som kan konkurrere er fibernettverk, som har samme hastighet i begge retninger.
Med iPhone, iPad og andre WLAN-løsninger blir ikke hastigheten like høy, men 20 Mbit ned og rundt 15 Mbit opp er heller ikke dårlig på iPhone 4 med WLAN, ytelsen med iPad ligger vesentlig høyere.
Vi målte også nede i Oslo sentrum, i våre redaksjonslokaler ut mot Storgata.
Der fikk vi langt lavere hastigheter, i underkant av 20 Mbit nedlasting og mellom 10 og 15 Mbit på opplasting.
Men dette er likevel svært gode hastigheter som holder til det meste.
WLAN hastigheter
Den trådløse delen for hjemmenettet er av mer ordinært kaliber, men rekkevidden er god.
Den støtter bare 2,4 GHz og to strømmer.
Sammenlignet med de beste ruterne er hastigheten mer enn godkjent, rekkevidden er den svakeste siden.
Muligens kan denne økes ved å montere et par eksterne antenner, men det ble ikke levert med ruteren.
Vi hadde heller ingen for hånden.
Trenger du raskere trådløst kan du bruke en trådløs dual-band ruter med støtte for 5 GHz og flere strømmer for bedre WLAN-ytelse og sette opp denne som rent aksesspunkt og deaktivere ruterfunksjonen.
Begrenset datakvote?
Da denne løsningen først ble lansert var det en alvorlig svakhet med abonnementene som hører med:
Datakvoten var på 15 eller 30 GByte pr måned for de to alternativene.
Etter dette gikk hastigheten ned til 120 Kbit eller man kunne kjøpe en ny kvote.
Kvotene var også ganske dyre:
Å beregne hva man trenger i forhold til bruksmønster er komplisert.
Netcom ga en oversikt i denne tabellen:
En annen måte å se det på er hvor lang tid det tar å tømme kvoten ved kontinuerlig nedlastning.
Med 40 Mbit bruker du 18 Gbyte i timen.
Med 66,66 Mbit tar det en time å tømme kvoten på 30 GByte.
Med slike uforutsigbare variabler som trafikk på internett og bruksmønster for en familie blir det vrient for menigmann å beregne.
Konklusjon
Denne løsningen er et utmerket alternativ til kablet bredbånd.
Hastighetene varierer mellom svært gode og imponerende, og det eneste som overgår ytelsen i privatmarkedet er fibernett, men da til en høyere pris.
Løsningen er svært enkel å komme i gang med, og ikke mer komplisert enn andre rutere hvis man vil skreddersy og tilpasse løsningen til spesifikke bruksområder.
Prisen på abonnementet er konkurransedyktig, særlig hvis man også trenger rask opplastningshastighet, da er man på samme nivå som med fiber.
En begrenset datakvote har vært sperren for mange.
Vi har selv sittet på 4G-gjerdet over et år, og ventet både på en ruterløsning og at kvoten skulle fjernes eller økes vesentlig.
Endelig har begge ønsker blitt innfridd og vi gir løsningen en god femmer.
| 1
|
201007
|
Sandisk Sansa Clip+
Liten MP3-spiller som skapt for treningsturen.
Det er mye fokus på berøringsfølsomhet i disse dager.
Ikke bare på mobilfronten, men også på andre dingser, deriblant MP3-spillere.
Slike utstyres stadig oftere med en skjerm som dekker mesteparten av overflaten, og uten behov for fysiske knapper.
Det er imidlertid noen ulemper knyttet til dette.
For det første må spilleren være av en viss størrelse for at berøringsfølsomhet skal ha noen hensikt.
For det andre er det slett ikke alltid like praktisk med berøringsfølsomhet, du er for eksempel alltid avhengig av å se på skjermen under navigering.
For det tredje er kvaliteten på slike skjermer svært variabel, og du må ofte opp i prisklasse for å finne løsninger som fungerer tilfredsstillende.
Liten tass
Er du ute etter en liten tass som kan brukes til trening, er det i hvert fall gode grunner til å holde seg til en spiller med fysiske knapper.
Og har den i tillegg en klype på baksiden, ja, da er det bare å knytte skolissene og hive seg på tredemøllen.
Sansa Clip+ fra Sandisk er som skapt for treningsturer.
Den er liten, veier ikke mer enn en spurv, og den kraftige klypen på baksiden gjør at den sitter godt fast der du ønsker å ha den - enten du er på joggetur, eller bare ønsker å ha den lett tilgjengelig.
Spilleren er utstyrt med en liten men klar OLED-skjerm (gult og blått lys), en fireakset navigasjonsknapp med OK i midten, samt en Hjem-knapp.
Lydbryteren sitter på venstre side.
Skjermen er som sagt liten, men Sandisk har likevel klart å lage et menysystem som er lettfattelig og enkelt å navigere i.
Det kommer dessuten på norsk, og det tok oss ikke mange minuttene før vi hadde en god oversikt over funksjonene.
Og her er de viktigste:
Musikkspiller med støtte for MP3, WMA, FLAC, Ogg Vorbis og Audible Intern lagringsplass på 4 GB* FM-radio (stereo) med 40 forvalg Innebygd mikrofon og stemmeopptaker Kortleser med støtte for MicroSD-kort Batterilevetid på rundt 15 timer Mål: 5,3 x 3,3 x 1,5 cm Pris ca 450 kroner
Enkel i bruk
Spilleren byr på en rekke innfallsvinkler til musikksamlingen, basert på tagger eller filstruktur.
Du kan også skreddersy lydbildet ved hjelp av en equalizer og forhåndsdefinerte innstillinger for jazz, pop, rock osv.
Opprettelse av spillelister og rangering av sanger kan du gjøre direkte på spilleren.
Sansa Clip+ reagerer lynkjapt på alle trykk, og styringen går som en lek.
Generelt bra kvalitet
FM-mottakeren er ikke blant de beste, men i sentrale strøk fungerer den absolutt greit.
Opplever du sus i lyden, har du mulighet til å svitsje til mono, noe som ofte løser problemet.
Mikrofonen er på den annen side overraskende god, opptakene får god fylde og klar diskant uten for mye bakgrunnsstøy.
Imponerende, størrelsen tatt i betraktning.
Øreproppene som følger med er av typen som ligger i ytre øret, og er utstyrt med puter.
Det gjør at de ligger ganske stødig også når du er i bevegelse, men lydkvaliteten er ikke noe å rope hurra for.
Den blir rett og slett for hul, de nedre frekvenser gjengis langt bedre enn de lyse.
Så her anbefaler vi absolutt å anskaffe andre plugger eller øreklokker.
Vi testet spilleren så vidt med lukkede klokker av typen Sennheiser HD 202, og sammenlignet med andre spillere i klassen.
Inntrykket er at Sandisk absolutt hevder seg bra sammenlignet med andre i klassen, også dyrere spillere fra Apple og Creative.
Kompatibiltet i høysetet
En stor fordel med Sansa Clip+ er at den er utstyrt med en standard miniUSB-plugg.
Kabel for overføring mellom spiller og PC følger med, og skulle du miste denne kabelen er slike både billige, og aldri vanskelig å få fatt i.
En annen fordel er at den kan brukes mot både Windows, MacOS og Linux - helt uten behov for ekstra drivere.
Du kan selv velge om den skal brukes i MTP eller MSC-modus.
Sistnevnte gjør at den dukker opp som en ekstern disk med egen stasjonsbokstav i Windows, og du kan dermed bruke den som nettopp det - og lagre all slags filer til den.
For ikke å glemme at den kan brukes mot nær sagt alt som kan krype og gå av musikkprogrammer i denne modusen.
Eller du kan bruke filbehandleren i operativsystemet om du vil.
MSC-modus får den til å dukke som en mediespiller, og bruker du Windows 7 åpner det seg nå helt nye muligheter, blant annet vet Windows hvilke filtyper som støttes av spilleren, og spør deg om du vil konvertere inkompatible filer når disse dras over til spilleren:
Overføringshastigheten målte vi til ca 5 MB i sekundet, noe som absolutt er godkjent for denne typen spiller.
Konklusjon
Det er i det hele tatt lite å utsette på denne spilleren.
Det er rett og slett den beste mikro-spilleren vi har testet så langt, og den mest kompatible.
Skulle vi likevel kritisere noe, måtte det være at skjermen er i minste laget, mangler farger, og kan ikke vise annet enn tekst.
Støtte for AAC-formatet (iTunes) burde også vært på plass, selv om Windows 7 fikser konvertering.
Men til sitt bruk er Sansa Clip+ absolutt et supert valg.
Flere tester av MP3-spillere
| 1
|
201009
|
TEST:SqueezePad
Har du iPad og streamer musikk og nettradio via Squeezebox er det denne du skal ha.
Har du en stor musikksamling, hører på nettradio eller musikktjenester som WiMP eller Spotify?
Da er Squeezebox-produktene til Logitech definitivt verdt en titt.
De takler nesten alt av formater, er enkle i bruk, og gir deg god lyd til en helt akseptabel pris.
Squeezebox-produktene kan i tillegg styres via ulike applikasjoner både til iPhone og Android-mobiler, men etter å ha prøvd flere ulike løsninger er vår konklusjon at det aller beste er å bruke iPaden.
Og forklaringen er enkel:
iPadens batteri varer i timevis (9-10 timers bruk), til sammenligning går iPhonen fort tom for batteri midt i festenMye større skjerm gjør det også langt enklere når du skal manøvrere deg gjennom dine gedigne spillelister.
SqueezePad i bruk
SqueezePad lastes ned direkte fra AppStore til iPaden og koster 55 norske kroner.
I tillegg må du som sagt ha et Squeezeprodukt, selve brukte jeg Squeezebox
Duet og Touch under denne testen.
Hvis du allerede har Squeezebox har du allerede registrert deg og lastet ned Squeezeserver-programvaren.
Du bruker det samme passordet også på iPaden.
Hvis du er ny bruker kan du også registrere deg direkte via applikasjonen.
Dette er relativt selvforklarende, men merk deg en ting:
I applikasjonen må du velge om du skal koble deg direkte til MySqueezebox.com (for kun nettradio eller WimP), eller om du vil streame musikk direkte fra din egen musikksamling.
Du kan også endre dette underveis, noe som er praktisk om du ikke orker å slå på PC-en hver eneste gang du skal høre på musikk.
Se hvordan alt ser ut i vår gigantiske bildespesial:
Har du flere Squeezebox-enheter kan styre dem alle via SqueezePaden.
Ved å trykke øverst i venstre hjørnet får du opp dine enheter, og velger f.eks. mellom å styre stue-enheten eller radioen på kjøkkenet.
Jeg valgte først å gå inn på min egen musikksamling, og her er det full pott.
Menyene er akkurat som du er vant til, og ikke minst:
Responsen er lynkjapp.
I praksis har jeg bedre respons med SqueezePad enn jeg har med originalfjernkontrollen til Squeezebox Duet.
Det er et tankekors for Squeezebox
...
Den store fordelen på iPad er selvsagt at alt blir så mye større, og at det dermed er enklere å få oversikt over valgene du har.
SqueezePad fungerer kun i landskapsmodus, og du har da menyen til venstre, mens høyre del av skjermen er dedikert album/artist-bilde av det du hører på akkurat nå, i tillegg til play/pause og skipping mellom låtene.
Trykker du på coverbildet blåses det opp i stort format, og her kan du også snu iPaden slik at du endrer format.
Lekkert og praktisk, spesielt om du har fest.
Betalingstjenestene Spotify og WiMP fungerer også bra (se bildespesialen for eksempler).
Du har full tilgang til alle funksjonene du ellers er vant til, og større skjerm gjør det også langt enklere å bruke søkefunksjonen.
Det er tross alt en smalere sak å skrive på iPaden enn på en mobiltelefon eller via en liten fjernkontroll fra stua.
Den første uken jeg hadde programmet brukte jeg kun Spotify, men siden abonnementet mitt der har gått ut har jeg i det siste hoppet over til WiMP, mye fordi den også fungerer uten at du trenger å ha slått på PC-en.
Svakheter
Ser vi kun på selve SqueezePaden er det svært få ting å irritere seg over.
Ok, miniatyrbildene kan lastes enda litt raskere, men dette er pirk.
Jeg klarte heller ikke å aktivere Facebook-funksjonen, men når det er sagt:
Det er en funksjon jeg knapt nok bruker på Squeezebox uansett.
Du bør imildertid merke deg et par ting når det gjelder WiMP:
Det er kun Squeezebox Touch og Radio som lar deg bruke WiMP uten at du også har på PCen (eller din Mac/NAS-disk) i bakgrunnen.
Når du spiller av musikken på disse produktene får du altså den beste lydkvaliteten WiMP kan gi i dag (AAC i 256 kbps).
Har du et annet Squeezebox-produkt, for eksempel Duet, må du altså ha på PCen i bakgrunnen og streame musikken via Squeezeserver.
Det er uheldig for alle musikkentuasiastene der ute, fordi kvaliteten da synker til 96kbps.
Det er et stort minus.
Konklusjon
Likevel, hvis du allerede har et Squeeze-produkt og en iPad er vår dom klar:
Kjøp den, du vil ikke angre.
Etter at programmet kom på plass har jeg rett og slett lagt Squeezeboxens originalkontroller i skapet, antagelig for godt.
Nærmeste konkurrent er Sonos som også har en imponerende lekker Spotify-applikasjontil Ipad, og antagelig er enda bedre på musikkavpilling på flere enheter i ulike rom.
Sonos er imidlertid også langt dyrere produkter enn Squeezebox.
| 1
|
201010
|
Lumigon T2 HD
Dyr dansk designtelefon.
Danskene kan design.
Bang & Olufsen var i mange år et populært merke blant designbevisste, Philip Bodum er kjent for mange og jaggu er det ikke en danske (Jørn Utzon) som er arkitekten bak Operahuset i Sydney også.
Med T2 HD har det danske selskapet Lumigon tatt dansk design til mobiltelefonen også.
Rustfritt stål
Resultatet er en relativt liten (4,3", 1280x720) og tung (148 gram) mobiltelefon med to striper med rustfritt stål på sidene av telefonen.
Mellom dem er det plaststripe, som på høyre side har volumknapper samt kameraknapp.
Skjermen er av IPS-typen, med god innsynsvinkel, og er beskyttet av Corning Gorilla Glass som gjør den mer motstandsdyktig mot riper.
Baksiden er en kombinasjon av glass og plast, og telefonen er avrundet i toppen og bunnen.
Du kan selv gjøre deg opp en mening om designet ved å se på bildene, siden dette er høyst subjektivt.
Ikke bilder når stengt
På toppen av telefonen finnes en ekstra knapp som kan programmeres til det du måtte ønske, basert på om du trykker kort eller lenge.
Standard er for eksempel at du starter lommelykta om du holder den inne – uansett om skjermen ellers er slukket.
Via oppsettet kan du for eksempel velge å starte en app i stedet, og det finnes ulike innstillinger i forhold til om du snakker i telefonen eller ikke, der et trykk for eksempel kan sette samtalen på «mute».
Telefonen har også en egen kameraknapp på siden, som holdes nede for å starte kamera-appen, men merk at denne ikke fungerer om telefonen er låst med kodelås.
Det klarer andre konkurrenter fint.
Knappen kan også brukes for å ta bilder – riktignok uten «halvveis ned»-mulighet for å fokusere.
Dessuten må du holde den nede helt til bildet er tatt, og autofokushastigheten imponerer ingen.
I våre øyne er nytten derfor minimal.
Knappene
Av og på-knappen finnes på toppen av telefonen, og hjem-knappen er en fysisk knapp under skjermen.
Litt «old-school» er det at Lumigon har valgt å gå for tilbakeknapp og menyknapp i stedet for programbytteknappen, som har blitt standard.
Bytting av programmer gjør du i stedet ved å holde hjem-knappen inne.
Her må vi bemerke at knappene ikke føles spesielt komfortable å trykke inn.
Hjem-knappen er plassert veldig langt ute på kanten av telefonen og må trykkes ganske hardt inn før den responderer, sammenlignet med andre telefoner.
Innebygd fjernkontroll
En annen ting ikke veldig mange (men noen) andre telefoner har å by på, er en innebygd IR-sender.
Med på kjøpet får du en ganske enkel fjernkontrollapp.
I stedet for en lang liste over produsenter og ulike apparater, har den en full læringsfunksjon slik at du programmerer én og én knapp ved å peke fjernkontrollen mot telefonen og lære den opp.
Appen har også støtte for flere fjernkontroller, men så vidt vi kan se ikke for makroer (der man emulerer flere fjernkontrolltrykk).
Her er noen andre funksjoner Lumgion-telefonen har:
Quicktouch – Rett over hjemknappen finnes et «usynlig» felt.
Hvis du holder fingeren inne her, spretter det opp en snarveimeny med inntil fem ulike apper du kan starte ved å skyve fingeren til det aktuelle ikonet.
Det liker vi.Handwave – Lar deg navigere på telefonen uten å berøre den.
For eksempel for å bla mellom bilder i bildegalleriet, slumre en alarm eller besvare en samtale.
Lumigon presiserer at dette bruker ekstra batteri, og det fungerer kun på utvalgte apper (ikke nettleseren, for eksempel).
LED-lys på begge sider – Dermed kan du ta bilder med frontkameraet eller bruke telefonen som sminkespeil også når det er mørkt.
Til sistnevnte kan du til og med regulere lysintensiteten.Automatisk håndfri – Snakker du i telefonen kan du bare legge den på bordet, så aktiveres håndfrifunksjonen.
Medfølgende snorer
- Gjør at du kan ha telefonen hengende rundt håndleddet eller rundt halsen.Hvelv – En egen app som lar deg gjemme unna bilder, SMS, kontakter og lignende fra resten av telefonen.
Beskyttes først med en PIN-kode, men vi ble aldri spurt om PIN-koden igjen og kunne åpne appen som vi ville.
Nytteløst, med andre ord.Behavior control – Det siste punktet vi tar med er den såkalte behavior control-funksjonen.
Tanken er at du kan kjøpe flere dokkingladere (560 kroner stykket!) enn den ene som følger med og derfor sette opp ulike profiler når du setter telefonen i de forskjellige laderne.
Eksempelvis kan du lage en profil som setter telefonen på lydløs og slår på alarmen når du setter den i soverom-dockingen etter klokka 22, mens du på kontorplassen kanskje vil ha helt andre innstillinger.
Ingenting man ikke får til med NFC-tags, for så vidt, men likefullt en kjekk funksjon for mange.
Dumt er det dog at hodetelefonutgangen er plassert i bunnen av telefonen; utilgjengelig dersom du har plugget den i en slik dokking.
Ren Android i svart/hvitt
Mens andre produsenter legger på egen programvare på toppen av Android, har Lumigon valgt å gå for en svært ren utgave, kun med ekstra funksjoner som nevnt.
Ringe- og SMS-apper er standard; det samme gjelder innstillingsmenyen og varselfeltet.
Her er det lite som er forandret fra den originale Android-opplevelsen, med unntak av launcheren (appen som gir deg en hjem-skjerm).
Den lar seg konfigurere litt ekstra, blant annet med å vise alle ikoner i sort/hvitt og lage snarveier som inntreffer når du drar fingeren opp eller ned midt på skjermen.
Standard er også bare to sider på hjemskjermen, men det er bare å dra ikoner over til neste skjermbilde for å «lage» flere skjermer, som kjent fra iPhone.
Dog finnes ingen klype-snarvei for å få et overblikk over skjermene slik at man kan rokere på rekkefølgen og så videre.
Lumigon T2 HD kjører for øvrig den foreløpig siste versjonen av Android, v4.4 (Kitkat), men neste versjon (5.0 Lollipop) er rett rundt hjørnet.
Vi har spurt Lumigon om oppdateringsplanene på den fronten, men her er ingen dato klar ennå.
Ikke toppspesifisert, men …
Betaler man 6.000 kroner for en mobiltelefon i dag forventer man å få innmat fra øverste hylle, men det gjelder ikke for Lumigon T2 HD.
Her sitter det en ganske middelmådig prosessor (1,7GHz, to kjerner), men heldigvis 32GB internminne, siden telefonen ikke har støtte for minnekort.
Ellers har telefonen 2GB arbeidsminne (RAM), støtte for NFC, FM-mottaker og altså en 1280x720-skjerm på 4,3 tommer.
Flere detaljer finner du i faktaboksen.
Hva som står på papiret er én ting.
Det samme er ytelsestestene, der telefonen scorer ganske middelmådig – i tråd med spesifikasjonene.
Når det er sagt, opplever vi faktisk telefonen som kjapp og fin i daglig bruk – hjemskjermen flyter godt og telefonen responderer kjapt når man betjener den.
Det er en av fordelene når produsenten ikke legger på alt for mye dilldall på toppen.
Surfeopplevelsen er ikke helt på høyde med de raskeste telefonene, selvsagt, men helt kurant.
Og det er også uproblematisk å spille spill som både Sky Force 2014 og Smash Hit, så er det sagt.
Batteriet, derimot, er ikke like imponerende.
Her finner vi et 1700mAh batteri der vi selv med moderat bruk sliter med å få det til å vare helt til leggetid.
For øvrig er telefonen IP55-sertifisert, som i praksis betyr at den tåler en regnskur, men der den ikke er like tettet som f.eks. Sony Xperia Z3 Compact, som tåler en halvtime under vann.
Kamera
Lumigon T2 HD bruker Googles kameraapp som var å finne i tidligere utgaver av Android.
Den er ganske minimalistisk i utgangspunktet, men der menyvalgene vises i vifteform om du trykker på den aktuelle knappen.
Dog har den ikke støtte for bildeboble-funksjonen, som blant annet kan brukes til å lage miniplaneter.
Nevnt er den svake støtten for kameraknappen – du får altså ikke startet kameraet med den hvis du har kodelås på telefonen (selv om det er fullt mulig å sveipe låseskjermen til venstre og starte kameraet uten å låse opp telefonen), og den må også holdes inne helt til bildet er tatt; uten noe mellomtrinn for fokusering.
På innsiden sitter det imidlertid en bakbelyst Sony-sensor med 13 megapikslers oppløsning, og frontkameraet har 2,4Mp oppløsning med LED-lys, noe svært få telefoner kan skilte med.
Det gjør det lettere å ta bedre selfies (eller speile seg) når det er mørkt, og du kan selv regulere styrken på LED-lyset i front.
Likevel blir vi på ingen måte imponert av bildene fra kameraet.
Lysmåleren har en tendens til å undereksponere bildene, og de er fattige både på kontrast og detaljnivå, med mye synlig støy.
I tillegg virker autofokusen dårlig, og flere bilder er derfor ute av fokus, som du kan se i noen av eksempelbildene:
Lyd
Flere telefoner kommer nå med to høyttalere, og det gjør også den danske Lumigon-telefonen.
Her har selskapet samarbeidet med Bang & Olufsen, og det er ingen tvil om at lyden ut av disse høyttalerene er blant de bedre på markedet.
Den interne høyttaleren sørger også for at det er lett å høre hva motparten sier når man snakker i telefonen, og på det punktet har vi ingen innsigelser på T2 HD.
Med i esken følger også in-ear-ørepropper og ekstra sett med gummipropper slik at du kan finne den som passer best i ørene.
Selv om de ser mer eksklusive ut enn normalt, har de svært lite bass å by på, i likhet med de fleste andre medfølgende ørepropper.
Vi savner også volumknapper på ledningen; her finnes kun én knapp.
Konklusjon
Danske Lumigon T2 HD er ment å være en premium-telefon med en dertil høy prislapp.
Og joda, her finner vi både kanter i rustfritt stål, medfølgende ladedokking og visse unike egenskaper, som LED-lys til frontkameraet og en egen knapp med valgfri funksjonalitet.
Det holder imidlertid ikke i våre øyne til å forsvare den høye prislappen.
På innsiden sitter relativt middelmådig maskinvare, et dårlig kamera, et batteri med begrenset kapasitet og et par funksjoner som ikke holder mål, for eksempel der kameraknappen i praksis er verdiløs om du låser telefonen din med kode (noe vi håper alle gjør).
Telefonen har heller ikke støtte for minnekort, og de fysiske knappene er lite behagelige å trykke på.
Med mindre du faller pladask for designet, ser vi ingen grunn til å anbefale Lumigon T2 HD, for det finnes bedre telefoner til en langt hyggeligere prislapp.
For eksempel Sony Xperia Z3 Compact, som koster drøye to tusen kroner mindre og har noenlunde samme størrelse, om enn uten rustfritt stål langs kantene.
Lumigon T2 HD 32GB
| 0
|
201011
|
TEST:Panasonic TX-P50ST60
Vi likte forgjengeren svært godt, derfor er det godt å se at ST60 er enda bedre.
ST60 nyter godt av Panasonics designløft de siste årene, og skiller seg ikke nevneverdig fra konkurrentene i markedet.
Panasonic sverger også her til en liten metallramme på ytterkanten av kabinettet, noe vi kjenner igjen fra LED-modellen DT60 og storebroren i plasmaklassen VT60 (test på vei).
Selv om TV-en ikke er like anorektisk slank som de tynneste LED-modellene, er det tydelig at den har blitt tynnere enn forgjengeren ST 50.
Foten er forøvrig helt klassisk, og kan dreies fra side til side.
Det er ingen hemmelighet at vi syntes forgjengeren var et av fjorårets beste TV-kjøp, og sammenlignet med den er det par ting å merke seg:
ST60 har nemlig fått innebygget wifi, så nå slipper du å kjøpe wifi-dongel for å gjøre TV-en trådløs.
Vi noterer også at alle inngangene på TV-en peker nedover eller ut på siden, noe som gjør TV-en enklere å få helt inntil veggen ved veggmontering.
Som vi tidligere har vært innom har også Panasonic tatt et syvmilssteg framover når det gjelder smart-TV-funksjoner.
Også det nyter du godt av her, selv om ST60 naturlig nok ikke har alle funksjonene du finner på toppmodellene.
9.000 for 50 tommer
Like begeistret er vi imidlertid ikke over at ST60 kun har tre HDMI-innganger, noe vi også la merke til på LED-modellen DT60.
Når det er sagt vil nok det likevel holde for de aller fleste, og kobler du uansett TV-en til en surroundreceiver er jo ikke dette noe tema.
TV-en har innebygd dekoder for kabel og bakkenett, men merk deg at den ikke har USB-opptak, er dette viktig for deg må du altså opp til GT-serien.
Her mangler også innebygget skype-kamera, for de som er interessert i det.
Selv klarer vi oss godt uten.
Vår testmodell var på 50 tommer og det er verdt å merke seg at prisen ikke er høyere enn 9.000 kroner.
Men ST60 kommer også i 42, 55, og 65-tommer.
For mange TV-entusiaster på begrenset budsjett er spesielt det siste en god nyhet.
Fjernkontrollen er en gammel kjenning, og kommer i hardplast og med svært mange knapper.
Trøsten får være at den tross alt virker godt.
Klart bedre smartTV-funksjoner
TV-en kan også styres via Samsungs Viera Remote2-App, og spesielt muligheten til å "swipe" nettsider, bilder og musikklåter over til TVen er praktisk - og ikke minst en enkel måte å spille av, og vise innhold på TV-en.
Det skal også være mulig å overføre videosnutter på denne måten, men der ble vi ikke helt fornøyd da videoklippene hakket.
Nå skal det presiseres at dette nok også må tilskrives ujevn ytelse på kontorets trådløse nettverk der våre test-TVer står plassert.
Vi har derfor ikke trukket for dette.
Som trofaste lesere vil ha fått med seg har imidlertid Panasonic tatt et syvmilssteg når det gjelder smart-TV-funksjoner i år.
Utvalget av apper oppleves nå som bra, og i praksis er det kun HBO Nordic vi savner.
Viktigst er likevel at Panasonic nå lar deg velge mellom ulike startskjermer, slik at du kan ha en med de appene du bruker, mens kjæresten din har en annen.
Hvorvidt dette er noe som vil bli brukt er vi usikre på, men her har du i hvert fall muligheten, og den fungerer godt.
Alt er likevel ikke bare gull, og det er tydelig at ST60 har en slappere motor enn både storebror VT60 og LED-modellen DT60.
I praksis betyr det at appene og deres funksjoner bruker lenger tid på å starte opp.
Vi synes likevel at det er til å leve med, prisforskjellen tatt i betraktning.
Av og til støter du likevel på noen pussigheter.
En av fordelene med å bruke smartmobilen eller nettbrettet som fjernkontroll, er jo at det er langt enklere å skrive tekst på mobilen enn kombinasjonen TVens skjermmeny og fjernkontrollen.
Dessverre fungerer det ikke like godt i praksis som i teorien.
For selv om appen har et tastaturmodus, får vi for eksempel ikke overført innholdet i den til blant annet Netflix-appen når du skal logge på.
Da er jo hele poenget borte, så her har Panasonic fortsatt en jobb å gjøre.
Bildekvalitet
Menyene på ST60 er klassisk Panasonic, altså relativt selvforklarende.
Sammenlignet med de dyrere alternativene merker vi imidlertid at ST60 ikke har like mange avanserte justeringsmuligheter.
Det fine er likevel at jeg ikke savner dem.
Panasonic har nemlig utstyrt TV-en med standardmoduser som ikke er overdrevne, og velger du naturlig på TV-sendinger og Cinema på Blu-ray inngangen er mye gjort.
På dette punktet har spesielt LG og Samsung mye å lære.
I denne runden hadde vi ST60 inne sammen med storebror VT60 og LED-modellen DT60, og vi sammenlignet derfor med disse.
Den gode nyheten er at ST60 har svært lite å skamme seg over.
I dagslys ser kanskje DT60 hakket skarpere ut, og det er tydelig at den er langt mer lyssterk.
Når du demper lyset kommer imidlertid plasmaens fordeler fram.
Vi var nemlig ikke spesielt imponert over sortnivået på DT60, og her ser vi tydelig at ST60 har langt mer å gå på:
Sortnivået er rett og slett klart bedre, ja - til prisen vil vi faktisk si at det er imponerende bra.
Storebror VT60 er riktignok enda bedre, men forskjellene er faktisk langt mindre enn man skulle tro på forhånd.
Litt malurt i begeret er det likevel:
Panelet avgir nemlig fortsatt mer reflekser enn vi liker.
Et tema som ser ut til å være noe nær en tapt kamp, i praksis er det bare toppmodellene til Philips som tar tak i gjenskinnsproblemet - og da er også prisklassen en helt annen.
Men tilbake til det positive:
Vi synes også at årets modell gjør en god jobb på glidende overganger, dette må du imidlertid stille inn selv i bildemenyen om du liker dette.
Bare husk...
Er du en ivrig gamer som tilbringer svært mange timer foran TV-en med spillkonsollen er fortsatt mitt utgangspunkt at en LED-TV er bedre egnet (stikkordene her er skarphet og innbrenning).
Likevel:
Skal du opp på en LED-TV med samme bildekvalitet er det ikke langt om å gjøre at prisen dobles, og for deg som spiller litt innimellom bør det ikke være noe problem siden TVen har innebygde funksjoner for å redusere innbrenningen.
(Du finner Piksel Orbiter i bildemenyen under skjerminnstillinger, og skulle du få en midlertidig innbrenning av f.eks en logo, skal du aktivere Rullefelt.)
Når vi først er igang nevner vi også at kommer noe summing fra baksiden av TVen.
Noe stort problem synes vi likevel ikke det er.
Det høres tross alt kun når når du skrur lyden helt av, men dette er altså ikke noe du opplever på en LED-TV, og er du støyømfindtlig er det greit å være klar over.
3D, men hvor er brillene?
Den gode nyheten er at ST60 er 3D-klar, og i motsetning til fjorårsmodellen skal det nå følge med en brille i esken.
Vi skjønner at dette er Panasonics måte å skille ST60 fra de dyrere modellene GT60 og VT60, men synes likevel det er litt stusselig.
Spør du oss burde det minimum fulgt med to stykker.
For deg med en familie på fire vil det altså si at du må kjøpe tre briller, som i dagens marked minimum vil koste deg 1.500 kroner ekstra.
Er 3D viktig for deg må altså dette legges inn i regnestykket.
3D-kvaliteten oppleves forøvrig som god, og crosstalk er for eksempel ikke noe problem med mindre du sitter aktivt og leter etter det.
Vi noterer likevel i margen at den aktive 3D-brillen stjeler en del lys.
Syns du det blir for mørkt kan du justere i bildemenyen.
Konklusjon
Fjorårsmodellen ST50 var en stor positiv overraskelse, og det er derfor godt å se at ST60 viderefører tradisjonen.
Den er fin nok til å stå på hedersplassen i stua, og det glimrende sortnivået gjør at du vil kose deg enten du skal se på TV eller invitere kompisgjengen på en Blu-ray film.
Når du i tillegg får den til rundt 9.000 kroner er det rett og slett ikke mye å klage over, og i våre øyne er dette rett og slett et meget godt kjøp.
Anbefales.
Panasonic Viera TX-P50ST60Y
| 1
|
201013
|
Resident Evil 0
Etter en vellykket remake av det første Resident Evil-spillet, får vi nå et helt nytt kapittel på GameCube.
Det nye spillet har både gode og dårlige sider.
Resident Evil er tilbake på GameCube.
Etter fjorårets vellykkede konvertering av det aller første RE-spillet, med splitter ny grafikk og mange nye gåter, er tiden inne for det første spillet i serien utviklet eksklusivt for GameCube.
LES OGSÅ:
Resident Evil 0 er altså en prequel, og forteller hva som skjedde før de alle andre Resident Evil-spillene.
Dette betyr at vi nå får innsikt i hva som skjedde i Raccoon City, hvordan T-Viruset spredde seg, og får svar på mange spørsmål vi har sittet med.
I tillegg rekker vi å bli skremt en god del ganger, slå i hjel et par zombier, og løse noen ganske så merkelige gåter.
Nye elementer
Utviklerne CapCom har stort sett fulgt den samme grunnideen i RE 0 som i de andre spillene i serien.
Vi styrer våre helter fra tredjepersonsperspektiv, bakgrunnene er statiske og kameravinklene like dramatiske som før.
Det er klassisk Resident Evil vi snakker om her, og alle som har spilt andre titler i serien vil kjenne seg igjen.
Men heldigvis
det er også blitt gjort flere interessante justeringer når det gjelder spillbarheten, og disse gjør RE 0 til en forbedret opplevelse.
For det første kan du styre to karakterer samtidig.
Unge Rebecca og tøffe Billy, som er hovedpersonene, er helt avhengige av å samarbeide for å takle de verste monstrene eller løse gåter.
Dette fungerer slik:
Hvis du for eksempel kontrollerer Rebecca, kan du be Billy følge deg
eller bli igjen.
Hvis han følger deg, kan han enten være med å angripe fiender, eller forholde seg passiv.
Du kan alltids sjekke hva slags utstyr Billy har med seg, og hvis de er fysisk nærme, kan utstyr som våpen eller nøkler byttes.
Flere gåter kan bare løses med begge karakterene, og en del ganger blir enten Billy eller Rebecca sittende fast et sted, og er avhengige av at den andre personen befrir dem.
Den andre store nyheten i spillet er at de beryktede kistene som brukes til å oppbevare ting, er borte.
Du kan nå legge fra deg ting du bærer på hvor som helst.
Man skulle tro at det fører til forvirring, men heldigvis er det bare å kikke på kartet
alt du har lagt fra deg er nøyaktig markert.
Det gjør jobben enklere:
Har du funnet en nøkkel, men har ikke plass til den?
Bare legg fra deg noe du ikke trenger der og da, du kan komme tilbake å hente det senere.
Disse nyhetene gjør Resident Evil-opplevelsen ganske oppfriskende.
Det er fremdeles klassiske RE, men akkurat annerledes nok til å by på nye utfordringer.
Frustrasjoner
Til tross for de hyggelige nyhetene er det fremdeles flere irriterende elementer som er etterlevninger fra gamle Resident Evil-spill.
Den heldigitale kontrollen er like plagsom og unøyaktig som alltid, og du kommer til å løpe inn i vegger, bomme på mål og generelt irritere deg over den.
De lange lastetidene er fremdeles ikke eliminert, og samtalene heltene i mellom er som alltid ikke akkurat Oscar-materiale.
Mange av disse negative sidene er blitt synonyme med Resident Evil, og på en måte er de en del av spillets sjarm.
Men likevel, det er kanskje på tide å oppdatere visse aspekter av spillet til dagens teknologi.
Herlig stemning
En ting som Resident Evil kan, er å skremme oss.
RE 0 tar oss, som alltid, til flere skumle lokasjoner, komplett med zombier og andre blodtørstige monstre.
Det hele begynner på et tog, og fortsetter videre til forskningsfasilitetene som tilhører Umbrella selskapet som står bak virusutbruddene.
Vi skal ikke snakke for mye om historien som avsløres i spillet, men som sagt er det en del ting som blir oppklart, og som vi lurte på etter å ha spilt de tidligere spillene.
Mye av den flotte stemningen skapes gjennom grafikken.
Resident Evil 0 bruker den samme motoren som det forrige RE-spillet på GameCube.
Vi likte det da, og vi liker det nå også.
Herlig detaljerte bakgrunner med massevis av små, realistiske elementer får det hele til å virke meget troverdig.
Når vi beveger oss gjennom de forlatte gangene i Umbrellas laboratorier, tror vi virkelig på at det har hendt noe fryktelig her.
Hovedpersonene og monstrene er også nydelig animert, og delikate lyseffekter øker stemningen ytterligere.
Lyden er ikke minst viktig, og bakgrunnsmusikken, diverse knirkelyder og zombienes hyling skremmer vettet av oss.
Konklusjon
Resident Evil 0 er definitivt vellykket, skummelt og stemningsfylt.
Muligheten for å styre to personer samtidig er interessant, og krever en annen strategisk tenkning enn i de andre RE-spillene.
Det som er dumt er at spillet er plaget av såpass mange gammeldagse løsninger, selv om det er et helt nytt spill vi snakker om her.
Det er lett å bli frustrert, også på grunn av den høye vanskelighetsgraden.
Totalinntrykket er at Resident Evil 0 er mest et spill for hardbarkede fans.
Har du aldri tatt i et RE-spill før, bør du kanskje prøve GameCube-remaken av originalspillet først.
Eller vente på den kommende Resident Evil 4, som skal gi serien en skikkelig ansiktsløfting.
Men for all del
har du lyst å bli ordentlig skremt og gå på noen utfordringer, prøv Resident Evil 0.
| 1
|
201015
|
Age of Empires III
SPILLTEST:
Årets mest etterlengtede strategispill er her, og er definitivt det vakreste noensinne.
Men er spillbarheten like bra?
Command & Conquer, WarCraft og Age of Empires er de tre strategiseriene som har flest tilhengere, i alle fall innenfor sanntidssjangeren.
Men det er stille fra både C&C; og WarCraft for tiden, og det nyeste Age of Empires har alene ansvaret for å bære sjangeren denne høsten.
LES OGSÅ:
Det klarer spillet lett
spillbarheten er like solid som de tidligere tilene i serien, og likte du dem, kommer du til å garantert elske AoE III.
Men vi lurer likevel på om det er blitt gjort noe med konseptet, om strukturen er blitt noe utvidet og forandret?
Age of Empires er på godt og vondt et veldig tradisjonelt strategispill.
Kort fortalt handler det om å samle ressurser, bygge opp byen og militære styrker, for så å knuse motstanderen.
I sporene etter Columbus
Historisk sett er spillet plassert mellom 1500 og 1850, perioden da europeiske kolonimakter utforsket det amerikanske kontinentet.
Det er det som er fokuset her, spillet foregår på et bredt geografisk område, fra snødekte sletter i Canada til hett mellomamerikansk ørken.
Vi kan spille som åtte forskjellige sivilisasjoner, som inkluderer Portugal, England, Russland og Spania.
Som strategispill flest har også Age of Empires III en lengre enkeltspillerkampanje, som forteller en sammenhengende og solid historie om utforskning av den nye verden.
Men i våre øyne ligger spillets styrke i oppsatte kamper, enten mot datamaskinen eller menneskelige motstandere.
Til tross for den tradisjonelle rammen til spillet, har det likevel en god del nytt å by på, som endrer spillets flyt og dynamikk.
Hjemme bra, borte best
Den viktigste nyheten er konseptet av en hjemby.
Uansett hvilken sivilisasjon du spiller som, har den en hovedstad tilbake i Europa, som brukes som en kilde til nye ressurser.
Etter hvert som du oppnår ting i spillet genereres erfaringspoeng, og disse brukes til å få send over forsyninger fra hjembyen.
Du blir informert hver gang en ny forsyning er klar, og kan da gå inn på hjembyens side og velge hva sendingen skal bestå av.
Forsyningene fremstilles som kort, og kan være alt fra ekstra ressurser, militærstyrker, båter eller teknologiforbedringer.
Jo lenger i spillet du kommer, desto mer verdifulle forsyningene blir, og de forskjellige nasjonene har også tilgang til forskjellige typer forsyninger.
Din hjemby er for øvrig under utvikling hele veien
erfaringspoeng samles opp totalt kamp etter kamp (forutsatt at du holder deg til samme nasjon), og etter hvert vil du få et utvalg av temmelig mektige forbedringer som raskt kan endre spillets gang.
Ekstra forsyninger er også lett tilgjengelige på selve kartet du spiller på.
En hver nasjon har en leder, kalt for explorer.
Denne kan du bruke til å avdekke skjulte skatter som ligger rundt omkring, og som kan gi sårt tiltrengt tilskudd til økonomien.
Videre kan denne helten også knytte allianser med lokalbefolkningen.
Du kommer ofte over indianerleir, og der kan du bygge en utpost som lar deg bruke deres ressurser som ekstra krigere og teknologiforbedringer.
På brettene finner vi også handelsveier.
Bygger du handelsstasjoner langs disse, vil du også få verdifulle erfaringspoeng.
Med andre ord, spillet har mer fokus på økonomisk oppbygning av byen din, og du har god styring på i hvilken retning kolonien utvikler seg.
Men nøkkelen til seier er fortsatt overlegen militærmakt
og her er det ikke skjedd dramatiske forandringer.
Naturligvis, tidsepoken spillet er satt i gir oss tilgang til mektige skytevåpen fra begynnelsen av, og etter hvert får vi også bygge kraftige kanoner og svære skip.
Likevel er strategien å bygge så mye som mulig, så fort som mulig.
Litt rotete intelligens
Styrkene våre har visse problematiske tendenser, dessverre.
For det første sliter de ofte med å finne frem i terrenget og setter seg fast.
For det andre går det ikke å sette dem til forhåndsbestemte formasjoner, og de gangene vil prøvde å planlegge plasseringen av de forskjellige soldatene mer nøyaktig, ble alt sammen brutt opp samme øyeblikk som de entret kampen.
Stort sett faller vi altså tilbake til å spy ut så mange soldater som mulig og sende de av gårde, uten tanke på hva som er lurest for øyeblikket.
Spillet byr altså på en del nyheter, men innerst inne føles det som klassisk RTS, klassisk Age of Empires.
Det er selvfølgelig ingen dårlig ting.
På mange måter minner spillet oss om Quake 4 (uten sammenligning for øvrig)
spillbarhet av den gamle skolen i en ny innpakning.
Herlig visuelt
Og innpakningen er uten tvil et høydepunkt.
Spillets landskap varierer fra snø til tropiske øyer, fjell og hav.
Det er ikke bare nydelig og fargerik, men også fullt av liv.
Dyr vandrer langs dine murer, fuglene kvitrer og vegetasjonen beveger seg etter vindkast.
Det er kjempeskarpt og nydelig, uten tvil det peneste strategispillet til nå.
Den til tider overpompøse, men likevel flotte musikken sørger også for å ivareta stemningen.
Så nei, vi er ikke fornøyd med mangelen på skikkelig innovasjon her.
Men det innebærer ikke at spillet er en skuffelse, for dette er solid, underholdende og langvarig strategi, meget godt håndverk og ikke minst vakkert visuelt.
Fansen av Age-serien kommer til å elske dette spillet, og det er uten tvil et godt kjøp.
| 1
|
201020
|
Bodum Chambord
Melkeskummer fra Bodum i rustfritt stål.
Melken varmes opp i kannen, hvoretter melken skummes med stempelet.
Melkeskummeren er fremstilt av stål, hvilket betyr av den kan brukes til induksjonskomfyrer.
Panelets vurdering: dette skummet var det desidert dårligste i testen.
Det ble ikke luftig men ble liggende som varm melk med noen få bobler i.
Selv om designet på kannen var stilig, blir stålkannen svært møkkete med fingertrykk, og den må vaskes meget grundig for å bli ren og pen.
Melken kan også lett brennes siden innsiden av beholderen ikke er teflonbelagt.
| 0
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.