kb_camhs_no.jsonl

kb_camhs_no.jsonl

@@ -0,0 +1,32 @@
+{"id":"pakkeforlop_psyk_lid_bu_overordnet","source_short":"Pakkeforløp for psykiske lidelser – barn og unge (Helsedirektoratet)","citation":"Helsedirektoratet. Psykiske lidelser – barn og unge. Nasjonalt pasientforløp. Oslo: Helsedirektoratet.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge","level":"1.1","tags":["pakkeforlop","psykiske_lidelser","barn_og_unge","henvisning","forlop"],"text":"Pakkeforløp for psykiske lidelser hos barn og unge beskriver strukturert utredning og behandling ved moderat til alvorlig psykisk lidelse. Det vektlegger henvisning til BUP ved tydelig funksjonsfall, samarbeidsrutiner mellom fastlege, kommune og spesialisthelsetjeneste, tidsfrister for vurdering og oppstart, samt krav til brukermedvirkning og informasjon til pasient og foresatte."}
+{"id":"pakkeforlop_adhd","source_short":"Pakkeforløp for ADHD hos barn og unge (Helsedirektoratet)","citation":"Helsedirektoratet. Pakkeforløp for ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser hos barn og unge.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/adhd-og-andre-nevoutviklingsforstyrrelser-barn-og-unge","level":"1.1","tags":["pakkeforlop","adhd","utredning","behandling"],"text":"Pakkeforløp for ADHD beskriver krav til tverrfaglig utredning i spesialisthelsetjenesten, inkludert kartlegging av funksjon i hjem, barnehage eller skole, komorbiditet og somatisk status. Forløpet angir tidsfrister for vurdering av henvisning, utredning og oppstart av tiltak, samt krav til strukturert tilbakemelding til henviser og samarbeidende instanser."}
+{"id":"pakkeforlop_angst","source_short":"Pakkeforløp for angstlidelser hos barn og unge (Helsedirektoratet)","citation":"Helsedirektoratet. Pakkeforløp for angstlidelser hos barn og unge.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/angstlidelser-barn-og-unge","level":"1.1","tags":["pakkeforlop","angst","barn_og_unge"],"text":"Pakkeforløp for angst beskriver strukturert kartlegging av angstlidelser hos barn og unge, anbefalt bruk av standardiserte kartleggingsverktøy, vurdering av funksjonsnivå og komorbide tilstander, samt anbefaling om kognitiv atferdsterapi som førstelinjebehandling ved moderate angstlidelser."}
+{"id":"pakkeforlop_depresjon","source_short":"Pakkeforløp for depresjon hos barn og unge (Helsedirektoratet)","citation":"Helsedirektoratet. Pakkeforløp for depresjon hos barn og unge.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/depresjon-barn-og-unge","level":"1.1","tags":["pakkeforlop","depresjon","suicidalitet"],"text":"Pakkeforløp for depresjon hos barn og unge beskriver anbefalt utredning av depressive symptomer, inkludert vurdering av varighet, alvorlighetsgrad, funksjonstap og selvmordsrisiko. Det understreker behovet for rask vurdering ved alvorlig depresjon og aktiv sikkerhetsplanlegging ved økt selvmordsrisiko."}
+{"id":"pakkeforlop_spiseforstyrrelser","source_short":"Pakkeforløp for spiseforstyrrelser (Helsedirektoratet)","citation":"Helsedirektoratet. Pakkeforløp for spiseforstyrrelser.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/spiseforstyrrelser","level":"1.1","tags":["pakkeforlop","spiseforstyrrelser"],"text":"Pakkeforløp for spiseforstyrrelser legger vekt på tidlig identifisering, somatisk vurdering og tverrfaglig oppfølging. Det beskriver krav til vurdering av ernæringsstatus, vektutvikling, somatiske komplikasjoner og behov for innleggelse, samt involvering av familie i behandling og oppfølging."}
+{"id":"pakkeforlop_traumer_ptsd","source_short":"Pakkeforløp for traumerelaterte lidelser (PTSD) hos barn og unge","citation":"Helsedirektoratet. Pakkeforløp for traumerelaterte lidelser hos barn og unge.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop","level":"1.1","tags":["pakkeforlop","traumer","ptsd"],"text":"Pakkeforløp for traumerelaterte lidelser beskriver systematisk kartlegging av traumatiske erfaringer, symptomer på PTSD og komorbide tilstander. Det understreker betydningen av trygghet, relasjonelle faktorer og samarbeid med barnevern, skole og andre instanser i oppfølgingen."}
+{"id":"pakkeforlop_rus_ungdom","source_short":"Pakkeforløp for rusproblemer hos ungdom","citation":"Helsedirektoratet. Pakkeforløp for rusproblemer hos ungdom.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/ruslidelser-barn-og-unge","level":"1.1","tags":["pakkeforlop","rus","ungdom","tsb"],"text":"Pakkeforløp for rusproblemer hos ungdom beskriver vurdering av rusmiddelbruk, kartlegging av psykisk helse og somatisk funksjon, samt koordinering mellom TSB, BUP, kommune og skole. Forløpet legger vekt på familieinvolvering og tiltak som kombinerer rusbehandling og psykisk helsehjelp."}
+{"id":"retningslinje_adhd_barn_unge","source_short":"ADHD hos barn og unge – Nasjonal faglig retningslinje","citation":"Helsedirektoratet. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd","level":"1.2","tags":["retningslinje","adhd","barn_og_unge"],"text":"Retningslinjen anbefaler en bred, tverrfaglig utredning av ADHD som inkluderer utviklingsanamnese, kartlegging av fungering i flere arenaer, vurdering av komorbide tilstander og somatisk status. Behandlingen skal være individuelt tilpasset og kan omfatte psykoedukasjon, tilrettelegging i skole og hjem, foreldreveiledning og medikamentell behandling når indikert."}
+{"id":"retningslinje_depresjon_barn_unge","source_short":"Depresjon hos barn og unge – faglige råd","citation":"Helsedirektoratet. Faglige råd om utredning og behandling av depresjon hos barn og unge.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/tema/depresjon","level":"1.2","tags":["retningslinje","depresjon","barn_og_unge"],"text":"Faglige råd for depresjon hos barn og unge vektlegger grundig kartlegging av symptomer, funksjonsnivå og selvmordsrisiko, samt vurdering av belastninger i familie og nettverk. Miljøtiltak og samtalebehandling er førstelinje ved mild til moderat depresjon, mens spesialisert behandling og mer intensiv oppfølging er aktuelt ved alvorlig depresjon og selvmordsfare."}
+{"id":"retningslinje_angst_barn_unge","source_short":"Angstlidelser hos barn og unge – faglige anbefalinger","citation":"Helsedirektoratet. Faglige anbefalinger for utredning og behandling av angstlidelser hos barn og unge.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/tema/angst","level":"1.2","tags":["retningslinje","angst","barn_og_unge"],"text":"Retningslinjene for angstlidelser hos barn og unge fremhever tidlig identifisering, bruk av strukturerte intervjuer og spørreskjema, og kognitiv atferdsterapi som anbefalt behandling. Medikamentell behandling vurderes kun ved alvorlige tilstander, ofte i kombinasjon med psykoterapi."}
+{"id":"retningslinje_asd","source_short":"Autismespekterforstyrrelser – Veileder","citation":"Helsedirektoratet. Veileder om utredning, diagnostikk og oppfølging av personer med autismespekterforstyrrelser.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/tema/autismespekterforstyrrelser","level":"1.2","tags":["retningslinje","asd","utredning"],"text":"Veilederen for autismespekterforstyrrelser anbefaler tverrfaglig utredning som inkluderer utviklingsanamnese, observasjon i flere settinger, kartlegging av kommunikasjon, sosial fungering og interesser, samt bruk av standardiserte instrumenter som ADOS og spørreskjema til foresatte og skole."}
+{"id":"retningslinje_selvmordsrisiko","source_short":"Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord","citation":"Helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer","level":"1.2","tags":["retningslinje","selvmord","risikovurdering","barn_og_unge"],"text":"Retningslinjene for selvmordsforebygging anbefaler systematisk kartlegging av selvmordstanker, planer, intensjon og tidligere forsøk. Barn og unge med økt selvmordsrisiko skal vurderes raskt, det skal utarbeides sikkerhetsplan i samarbeid med pasient og foresatte, og det skal dokumenteres tydelig hvilke vurderinger som er gjort."}
+{"id":"retningslinje_spiseforstyrrelser","source_short":"Nasjonale retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser","citation":"Helsedirektoratet. Nasjonale retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser","level":"1.2","tags":["retningslinje","spiseforstyrrelser","barn_og_unge"],"text":"Retningslinjene for spiseforstyrrelser understreker at utredning skal inkludere medisinsk vurdering av ernæringsstatus og somatiske komplikasjoner, sammen med psykisk status og familieforhold. Familie-basert behandling er ofte anbefalt for ungdom, og det beskrives klare kriterier for når innleggelse skal vurderes."}
+{"id":"retningslinje_tsb_rus_ungdom","source_short":"TSB for ungdom – rusbehandling","citation":"Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB), inkludert anbefalinger for ungdom.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tsb-rus","level":"1.2","tags":["retningslinje","tsb","rus","ungdom"],"text":"Retningslinjene for TSB beskriver at ungdom med rusproblemer ofte har sammensatte vansker, og at behandling bør kombineres med tiltak rettet mot psykisk helse, skole og familie. Det vektlegges tett samarbeid mellom TSB, BUP og kommunen, og brukermedvirkning også for mindreårige."}
+{"id":"veileder_psykisk_helsearbeid_barn_unge","source_short":"Nasjonal veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge","citation":"Helsedirektoratet. Nasjonal veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helsearbeid-barn-og-unge","level":"1.3","tags":["veileder","kommune","helsefremming","lavterskel"],"text":"Veilederen beskriver hvordan kommuner kan etablere et helhetlig psykisk helsearbeid for barn og unge fra 0–25 år. Den fremhever helsefremming og forebygging, lavterskeltilbud, oppfølging av barn med milde til moderate vansker, og behovet for tverrsektorielt samarbeid med skole, PPT, barnevern og BUP."}
+{"id":"fastlege_bup_samarbeid","source_short":"Fastlege og BUP – samarbeidsrutiner","citation":"Helsedirektoratet. Veiledning om samarbeid mellom fastlege og psykisk helsevern for barn og unge.","url":"https://www.helsedirektoratet.no","level":"1.3","tags":["fastlege","bup","henvisning"],"text":"Samarbeidsrutiner mellom fastlege og BUP anbefaler at fastlegen gjør en grunnleggende psykososial vurdering, innhenter informasjon fra skole eller barnehage og vurderer somatisk status før henvisning. Henvisningen skal gi et tydelig klinisk spørsmål, beskrive varighet, funksjonsnivå og eventuelle tiltak som allerede er forsøkt."}
+{"id":"helseregisterloven_formal","source_short":"Helseregisterloven – formål","citation":"Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven).","url":"https://lovdata.no/lov/2014-06-20-43","level":"1.4","tags":["lovverk","personvern","helseregisterloven"],"text":"Helseregisterloven regulerer behandling av helseopplysninger i helseregistre. Formålet er å legge til rette for innsamling og bruk av helseopplysninger som gir et bedre grunnlag for forebygging, diagnostikk, behandling, kvalitetssikring og forskning, samtidig som personvernet ivaretas."}
+{"id":"pasientjournalloven","source_short":"Pasientjournalloven","citation":"Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven).","url":"https://lovdata.no/lov/2014-06-20-42","level":"1.4","tags":["lovverk","journal","personvern"],"text":"Pasientjournalloven regulerer behandling av pasientjournalopplysninger. Den stiller krav til formål, innhold, lagring, tilgangsstyring og innsynsrett. Loven skal sikre at journalopplysninger brukes til å gi forsvarlig helsehjelp, til pasientens beste og i samsvar med personvernregelverket."}
+{"id":"journalforing_helsepersonelloven_39","source_short":"Helsepersonelloven § 39 – plikt til å føre journal","citation":"Helsedirektoratet. Rundskriv til helsepersonelloven § 39 om plikt til å føre journal.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/helsepersonelloven-med-kommentarer/dokumentasjonsplikt/-39.plikt-til-a-fore-journal","level":"1.4","tags":["lovverk","journalforing","dokumentasjonsplikt"],"text":"Helsepersonelloven § 39 pålegger den som yter helsehjelp å føre journal med nødvendige og relevante opplysninger for forsvarlig behandling. Rundskrivet presiserer at virksomheten må legge til rette for at journalføringsplikten kan oppfylles, og at det skal utpekes overordnet ansvarlig for journalen i institusjoner."}
+{"id":"who_mhgap_child","source_short":"WHO mhGAP – Child and Adolescent module","citation":"World Health Organization. mhGAP intervention guide for mental, neurological and substance use disorders in non-specialized health settings – Child and adolescent mental and behavioural disorders module.","url":"https://www.who.int","level":"2.1","tags":["who","internasjonal","barn_og_unge"],"text":"WHO mhGAP gir globale anbefalinger for identifikasjon og behandling av psykiske lidelser hos barn og unge i ressursbegrensede settinger. Den beskriver symptomer, risikofaktorer og generelle prinsipper for behandling, men må alltid tolkes i lys av nasjonale retningslinjer og lovverk."}
+{"id":"nice_adhd_children","source_short":"NICE guideline – ADHD in children and young people","citation":"NICE. Attention deficit hyperactivity disorder: diagnosis and management. NG87.","url":"https://www.nice.org.uk/guidance/ng87","level":"2.1","tags":["nice","adhd","internasjonal"],"text":"NICE-veilederen for ADHD beskriver utredning og behandling av ADHD hos barn, unge og voksne. Den understreker bruk av strukturert intervju, observasjon i flere arenaer og kombinasjon av psykoedukasjon, miljøtiltak og medikamentell behandling. I Norge skal anbefalingene vurderes opp mot nasjonale retningslinjer."}
+{"id":"icd10_adhd_kriterier","source_short":"ICD-10/ICD-11 – ADHD kriterier","citation":"World Health Organization. ICD-10/ICD-11 diagnostic criteria for hyperkinetic disorder/ADHD.","url":"https://www.who.int/standards/classifications","level":"2.3","tags":["icd","adhd","diagnostikk"],"text":"ICD-10 og ICD-11 beskriver diagnostiske kriterier for ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse, inkludert vedvarende oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet som gir betydelig funksjonstap i flere settinger. Kriteriene omfatter varighet, debutalder og differensialdiagnostiske vurderinger, men selve diagnostikken skal alltid utføres av kvalifisert helsepersonell."}
+{"id":"psyk_test_barn_anxiety","source_short":"PsykTestBarn – angstverktøy","citation":"RBUP/RKBU. PsykTestBarn – kunnskapsoppsummeringer om psykologiske tester for barn og unge.","url":"https://psyktestbarn.r-bup.no","level":"3.1","tags":["psyk_test_barn","angst","kartleggingsverktøy"],"text":"PsykTestBarn gir kunnskapsoppsummeringer om psykologiske kartleggingsverktøy for barn og unge. For angst vurderes blant annet SCARED, SDQ og andre spørreskjema med hensyn til reliabilitet, validitet og norsk normering. Dette kan hjelpe klinikere å velge egnede verktøy til utredning."}
+{"id":"tidlig_oppdagelse_psykiske_vansker","source_short":"Nasjonal retningslinje for tidlig oppdagelse av psykiske vansker","citation":"Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av psykiske lidelser og rusproblemer.","url":"https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer","level":"3.2","tags":["tidlig_oppdagelse","forebygging","skolehelsetjeneste"],"text":"Retningslinjen for tidlig oppdagelse legger vekt på systematisk observasjon, lav terskel for å ta opp bekymringer og god samhandling mellom skole, skolehelsetjeneste, fastlege og psykisk helsevern. Målet er å identifisere psykiske vansker tidlig og iverksette egnede tiltak før problemene blir alvorlige."}
+{"id":"fhi_camhs_prevalens","source_short":"FHI-rapporter om psykiske lidelser hos barn og unge","citation":"Folkehelseinstituttet. Rapporter om forekomst av psykiske lidelser hos barn og unge i Norge.","url":"https://www.fhi.no","level":"3.3","tags":["fhi","prevalens","camhs"],"text":"Folkehelseinstituttet publiserer rapporter om forekomst av psykiske lidelser hos barn og unge i Norge, inkludert anslag på prevalens av angst, depresjon, ADHD og atferdsforstyrrelser. Rapportene beskriver også kjønnsforskjeller, sosioøkonomiske gradienter og geografiske variasjoner."}
+{"id":"idideas_testing_bmc2020","source_short":"Testing an individualized digital decision assist system (IDDEAS)","citation":"Clausen CE et al. Testing an individualized digital decision assist system for the diagnosis and management of mental and behavior disorders in children and adolescents. BMC Med Inform Decis Mak. 2020;20:240.","url":"https://bmcmedinformdecismak.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12911-020-01239-2","level":"3.3","tags":["idideas","cdss","adhd","bup","klinisk_studie"],"text":"Studien evaluerte en tidlig versjon av IDDEAS, et klinisk beslutningsstøttesystem for utredning og behandling av mentale og atferdsmessige lidelser hos barn og unge. Resultatene tyder på at IDDEAS kan støtte vurderinger knyttet til ADHD og komorbiditet, og bidra til mer strukturerte kliniske forløp i BUP, men understreker behov for videre testing i reell klinisk praksis."}
+{"id":"idideas_usability_frontiers2023","source_short":"Usability of the IDDEAS prototype in CAMHS","citation":"Clausen CE et al. Usability of the IDDEAS prototype in child and adolescent mental health services: a qualitative study. Front Psychiatry. 2023;14:1033724.","url":"https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyt.2023.1033724","level":"3.3","tags":["idideas","brukervennlighet","kvalitativ_studie","bup"],"text":"En kvalitativ studie undersøkte brukervennlighet, nytteverdi og klinikernes opplevelse av IDDEAS-prototypen i BUP. Klinikerne oppfattet systemet som nyttig for å strukturere utredning og få rask tilgang til retningslinjebasert informasjon, men pekte på behov for bedre integrasjon i arbeidsflyten og tilpasning til tidspresset poliklinisk hverdag."}
+{"id":"idideas_success_factors_ehr","source_short":"Success factors of an early EHR system for CAMHS","citation":"Skokauskas N et al. Success factors of an early EHR system for child and adolescent mental health: lessons learned for future data-driven decision aids. Stud Health Technol Inform. 2022;290:182–186.","url":"https://nva.sikt.no/projects/682860","level":"3.3","tags":["idideas","epj","succes_faktorer","datadrevet_beslutningsstotte"],"text":"Artikkelen oppsummerer erfaringer med et tidlig elektronisk pasientjournalsystem for BUP, og identifiserer faktorer som standardiserte registreringer, stabil infrastruktur, eierskap i fagmiljøet og langsiktig forankring. Disse erfaringene brukes til å formulere anbefalinger for utvikling av fremtidige datadrevne beslutningsstøttesystemer som IDDEAS."}
+{"id":"idideas_service_user_attitudes_ehr","source_short":"Service user attitudes to EHR and research","citation":"Clausen CE et al. Attitudes of mental health service users toward storage and use of electronic health records; Hidden in plain sight: Users of mental health services want to participate in research.","url":"https://nva.sikt.no/projects/682860","level":"3.3","tags":["idideas","brukere","epj","samtykke","forskning"],"text":"Publikasjoner fra IDDEAS-prosjektet viser at brukere av psykiske helsetjenester i stor grad er positive til at journaldata lagres og brukes til forskning, forutsatt god informasjon, tydelig formål og ivaretakelse av personvern. Dette understøtter at sekundærbruk av EPJ-data i beslutningsstøtte og forskning kan ha legitimitet dersom det skjer innenfor gjeldende lovverk og med reelle muligheter for medvirkning."}
+{"id":"cdss_sysrev_camhs","source_short":"Clinical decision support systems in child and adolescent psychiatry – systematic review","citation":"Skokauskas N et al. Clinical decision support systems in child and adolescent psychiatry: a systematic review. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2017;26(11):1309–1317.","url":"https://link.springer.com/article/10.1007/s00787-017-0988-4","level":"3.3","tags":["idideas","cdss","systematisk_review","camhs"],"text":"Den systematiske oversikten identifiserte få kliniske beslutningsstøttesystemer for barn og ungdom innen psykiatri og begrenset evidens for effekt. Vanlige utfordringer var manglende integrasjon med EPJ, fokus på enkeltlidelser og lav implementeringsgrad. Forfatterne konkluderte med at nye CDSS bør bygge på både retningslinjer og praksisnære data."}
+{"id":"readmission_peerj_2024","source_short":"Ability of clinical data to predict readmission in CAMHS","citation":"Koochakpour K, Pant D, Westbye OS, Røst TB, Leventhal B, Koposov R, Clausen CE, Skokauskas N, Nytrø Ø. Ability of clinical data to predict readmission in Child and Adolescent Mental Health Services. PeerJ Comput Sci. 2024;10:e2367. doi:10.7717/peerj-cs.2367.","url":"https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39650424/","level":"3.3","tags":["camhs","readmission","maskinlaring","epj","idideas"],"text":"Studien analyserte 35 års kliniske data fra BUP for å undersøke hvor godt ulike typer informasjon kan predikere reinnleggelse på kort, middels og lang sikt. Episoder av behandling ble definert som henvisning-til-udskrivelse-sykluser, og flere maskinlæringsmodeller ble testet. Resultatene viste moderat prediksjonsevne, bedre for kortsiktige enn langsiktige reinnleggelser, og illustrerte potensialet og begrensningene ved å bruke rutinemessige kliniske data til risikostratifisering i CAMHS."}
+{"id":"challenges_interpreting_records_2024","source_short":"Challenges in interpreting Norwegian CAMHS records","citation":"Koochakpour K et al. Challenges in Interpreting Norwegian Child and Adolescent Mental Health Records. Stud Health Technol Inform. 2024;310:845–849. doi:10.3233/SHTI231084.","url":"https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38269928/","level":"3.3","tags":["camhs","epj","tolkning","datakvalitet","idideas"],"text":"Artikkelen beskriver erfaringer med å tolke data fra BUPdata, et elektronisk journalsystem som har vært brukt i norsk BUP i over 35 år. Forfatterne peker på utfordringer som varierende bruk av koder, endringer i registreringspraksis over tid, manglende struktur i fritekst og uklarheter rundt tidslinjer. Disse utfordringene er sentrale å forstå ved sekundærbruk av EPJ-data til forskning og beslutningsstøtte."}