id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_6a7137ed6f754bec2e9577c1d503e915dd347a1b_6
|
maalfrid_npd
| 2,021
|
en
|
0.965
|
The discoveries of Frigg and other large gas fields led to the decision to convert from coal to natural gas in the UK During one week in 1952 more than 12000 died in London due to pollution Successful energy transition from Coal to Gas.
|
maalfrid_dfaf59f2bfd1217179770daf6d070f20988f7ef6_19
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.751
|
Regional fordeling og variasjon Gjennom landskapskartleggingen har en klassifisert 11 landskapstyper, fordelt på de 5 landskapsregionene som ligger innenfor UO. Hver LT er katalogisert og nummerert med henvisning til landskapsregionen den ligger i. For eksempel viser at man befinner seg i , og . Alle LO er definerte og stedfestede geografiske avgrensninger, som er digitalisert i kart. LO er nummerert stigende fra sør til nord. Å katalogisere landskapstyper og landskapsområder i tilhørende landskapsregioner, framhever de regionale egenskapene ved landskapet, og klassifisering og analyse gjøres ut fra et regionalt sammenligningsgrunnlag. Like landskapstyper på tvers av regionene, vil ha små forskjeller i egenskaper, enten i sin størrelse og utforming, men i de fleste tilfeller i antall landskapsområder. På denne måten identifiseres hvilke landskapstype som er typisk for den enkelte underregion og hvilke som er utypiske. Et stort antall landskapsområder av en type innenfor en underregion, vil utrykke at dette er et typisk landskapstrekk ved underregionen og dermed en sentral landskapstype. I beskrivelsen er det de typene som er sentrale (størst i antall), som får en utførlig beskrivelse på alle komponentsdeler, mens samme landskapstype i naboregionen blir beskrevet i en tilhørende appendiks. Appendiksen gir en kort beskrivelse av landskapsregionale variasjoner ved landskapstypen. Fordeling av landskapstyper og regionale variasjoner er vist i tabell 4.1 på neste side. Svartisen med Skaviktindan og Blåtind sett fra Melfjordfjellet. Her er store kontraster mellom landskapsregionene 17 og 32 og mellom landskapstyper med en rik variasjon i geologi og landformer. Skarpskårne tinder og egger utgjør sentrale blikkfang i sørvestlige del av verneområdet.
|
maalfrid_6ee16bef7af7ff211c778f5a05b61f97a7f252c2_33
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.162
|
month98_4 -0.699 0.023 30.866 month99_4 -1.001 0.026 38.919 month100_4 -0.533 0.023 23.490 month101_4 -0.954 0.027 35.601 month102_4 -1.425 0.033 43.224 month103_4 -1.875 0.038 49.729 month104_4 -0.345 0.021 16.050 month105_4 -0.006 0.020 0.277 month106_4 0.105 0.021 4.952 month107_4 0.126 0.022 5.671 month108_4 -0.790 0.030 26.065 month109_4 -0.361 0.027 13.441 month110_4 -0.321 0.026 12.492 month111_4 -0.300 0.026 11.413 month112_4 -0.434 0.028 15.237 month113_4 -0.663 0.031 21.062 month114_4 -1.259 0.040 31.701 month115_4 -1.827 0.048 38.138 month116_4 -0.435 0.029 14.941 month117_4 -0.091 0.028 3.246 month118_4 -0.549 0.032 17.026 month119_4 -0.642 0.034 19.041 month120_4 -1.490 0.045 33.306 month121_4 -0.914 0.036 25.715 month122_4 -0.806 0.032 24.948 month123_4 -0.964 0.035 27.859 month124_4 -0.808 0.033 24.302 month125_4 -1.162 0.038 30.674 month126_4 -1.957 0.055 35.875 month127_4 -2.899 0.074 39.381 month128_4 -1.110 0.034 32.924 month129_4 -0.315 0.026 12.246 month130_4 -0.395 0.027 14.686 month131_4 -0.383 0.027 14.136 month132_4 -0.980 0.034 29.213 month133_4 -0.797 0.031 25.690 month134_4 -0.572 0.027 21.081 month135_4 -0.429 0.026 16.246 month136_4 -0.739 0.030 24.660 month137_4 -1.078 0.035 31.039 month138_4 -1.418 0.039 36.648 month139_4 -2.121 0.050 42.272 month140_4 -0.531 0.026 20.106 month141_4 -0.152 0.023 6.540 month142_4 -0.433 0.026 16.556 month143_4 -0.585 0.028 20.794 month144_4 -1.775 0.044 40.169 month145_4 -0.776 0.030 26.027 month146_4 -0.586 0.026 22.121 month147_4 -0.710 0.028 24.941 month148_4 -1.111 0.034 32.578 month149_4 -1.115 0.035 31.
|
maalfrid_b4ad858037bc8627dcfa251008908ad1b5c98e11_12
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.762
|
Evaluering av Innstillingsrådet: Innstillingsrådet for dommere bør åpne seg mer for domstolene, og saksbehandlingen i Justisdepartementet må bli raskere. Sammensetningen av rådet bør ikke endres, noe som betyr at verken Domstoladministrasjonen (DA) eller domstolledere får stemmerett i rådet. Dette er anbefalinger Statskonsult gir etter en evaluering av Innstillingsrådet. Statskonsult har evaluert Innstillingsrådet på oppdrag fra Justisdepartementet, og har i den forbindelse intervjuet rådets medlemmer, domstolledere og representanter fra Justisdepartementet. DA ønsker en sterkere posisjon i rådets arbeid. Avdelingsdirektør Willy Nesset sier at DA både til Statskonsult og Justisdepartementet har signalisert at DA bør ha stemmerett i rådet. – Det er også ønskelig at DA i større grad skriver innstillinger, i tillegg til å ha en formell rolle i rådet, sier Nesset. Statskonsult anbefaler ikke at DA får stemmerett i rådet, og er opptatt av at det må være en klar grense mellom rene sekretariatsoppgaver som utføres av DA og vurdering av søkere som utføres av rådet. Bakgrunnen for dette er blant annet at Statskonsult mener at den kollegiale organiseringen av rådet er viktig. I motsetning til andre ansettelsesprosesser i staten er ikke Innstillingsrådet for dommere sammensatt av representanter for arbeidsgiverne og arbeidstakere. Ifølge Statskonsult vil det derfor være uheldig om DA som arbeidsgiver skulle få en formell rolle i rådet. Dersom DA får en plass i Innstillingsrådet vil det etter vår vurdering innebære at arbeidsgiversiden får en formell stemme, heter det i evalueringsrapporten. Statskonsult mener at en slik endring også vil reise en diskusjon om arbeidstakerorganisasjonenes rolle. – Det er opp til Justisdepartementet å vurdere sammensetningen av rådet. DA mener nettopp at vår rolle som arbeidsgiver skulle tilsi en mer formell rolle, sier Nesset. Domstolledere ønsker ifølge Statskonsult en sterkere rolle i ut- # velgelsesprosessen. Rapporten viser til at enkelte domstolledere opplever en "viss avmaktsfølelse i forhold til Innstillingsrådet som enkelte opplever som relativt lukket". Statskonsult mener derfor at det er viktig at Innstillingsrådet åpner seg mot domstolene og jevnlig orienterer domstolene om arbeidet i rådet. Det anbefales ikke at domstolleder bør ha en mer formalisert rolle i rådet, men de bør trekkes aktivt med i alle intervjuer og domstolleders synspunkter bør tillegges betydelig vekt ved utforming av innstilling. Rapporten viser til at saksbehandlingstiden i Justisdepartementet er i gjennomsnitt fire uker ved behandling av dommerutnevnelser. Statskonsult viser til at mange synes dette er unødvendig lenge. Etableringen av Innstillingsrådet var ment å redusere saksbehandlingstiden knyttet til dommertilsettinger. Rapporten hevder at den nye ordningen både er mer ressurskrevende og mer tidkrevende. Statskonsult mener at det bør settes i verk tiltak som reduserer saksbehandlingstiden, og at dette i hovedsak er et ressursspørsmål. Innstillingsrådet forholder seg til de søkere som kommer inn. DA har et hovedansvar for å skaffe gode søkere. Slik har arbeidsfordelingen mellom rådet og DA vært, og Statskonsult er tydelig i sitt råd på at det fortsatt bør være slik. Rapporten sier at DA bør utarbeide en strategi for å sikre gode søkere til dommerstillinger. Strategien må beskrive hvordan gode søkere kan skaffes gjennom blant annet målrettet kontakt med potensielle søkere. – DA er opptatt av å få gode søkere til dommerembeter. Vi opplever også at det er mange og gode søkere til de fleste embetene. Problemene er størst innenfor jordskifterettene. Vi vil intensivere rekrutteringsarbeidet slik rapporten foreslår, ikke minst for å sikre gode ledere til domstolene, sier Willy Nesset. Han mener at rapporten fra Statskonsult gir klare anbefalinger både til Justisdepartementet og DA og som kan bedre utvelgelse og utnevnelse av dommere. – Kongen i statsråd endrer svært lite på innstillingene som oversendes fra rådet. Dette tyder på at det gjøres en god jobb både av Innstillingsrådet og DA. Vi merker oss også at det vises til at rådets medlemmer har fått en betydelig større arbeidsbelastning enn forutsatt, og at det anbefales at flere oppgaver overføres til sekretariatet i DA. Statskonsult mener at den kritiske holdningen enkelte domstolledere har til DAs rolle er sterkt overdrevet og skyldes manglende kunnskap om arbeidet i rådet og DA. Jeg er enig i at denne skepsisen hos enkelte dommere ikke bør ha betydning for en ny vurdering av oppgavefordelingen mellom rådet og DA, sier Nesset. Her kan du også lese hele evalueringsrapporten. Per Kåre Sky og Jørn Øyrehagen Sunde representerer henholdsvis Universitetet i Bergen (UiB) og Høyskolen i Bergen (HiB) som nå skal samarbeide om å tilby en master i eiendomsfag. – Dagens jordskiftelov sier at dommere må ha eksamen fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås, som dermed har monopol på slik utdanning. Imidlertid er behovet blant annet i Statens vegvesen, kommunene, i privat næringsliv og ikke minst jordskifterettene større enn UMB kan dekke. Det har i prinsippet aldri vært arbeidsledige jordskiftekandidater og det kommer til å trenges et betydelig antall nye dommere de neste 10 årene, sier Sky. Han har permisjon fra embetet som jordskifteoverrettsleder ved Gulating og er nå professor ved UiB. Målet er å få til en master i eiendomsfag i et samarbeid mellom UiB og HiB. Kandidatene kan søke på dommerembeter og "løyve-stillinger" i jordskifterettene. I dag tilbyr HiB en treårig bachelor i landmåling og eiendomsdesign. Studiet omfatter blant annet landmåling, geografiske informasjonssystemer, kartfag, areal- og ressursøkonomi, tingsrett, sivilprosess, jordskifte, grunnerverv og skjønnsprosess, verdsetting. De to ser for seg at både personer med bachelor fra HiB og jurister kan ta en tilleggsmaster, og dermed søke dommerstillinger. – På juridisk fakultet må studentenes femte studieår gi mulighet til masteroppgave og kurs innen eiendomsrett. Så må det være mulig å bygge ut utdanninga med ennå et år, hovedsaklig med fag frå HiB. – Et nytt studie krever at universitetet må bidra med undervisning innenfor reguleringsrett, miljørett, forvaltingsrett, tingsrett og prosess. - Arbeidsmarkedet etterspør flere jordskiftekandidater. For å møte behovet i årene som kommer må det utdannes flere kandidater. Det sier Per Kåre Sky og Jørn Øyrehagen Sunde. I tillegg må vi utvikle helt nye fag, sier Jørn Øyrehagen Sunde. Det er Landbruks- og matdepartementet som er sekretariat for den nye jordskifteloven. Departementet har nå fått innspill på den nødvendige endringen i jordskifteloven. Med ledelsen på de to lærestedene i ryggen at Sky og Øyrehagen Sunde hatt begynt å skissere studieplaner og nye kurs. De har også et nært samarbeid med Nord- og Midhordland jordskifterett og Gulating jordskifteoverrett. Troen på at et Bergensalternativ kan være et godt supplement til miljøet rundt UMB på Ås, er absolutt til stede. – Jordskiftefagmiljøet er lite, dermed vil et fagmiljø i Bergen kunne være en god samarbeidspartner. Vi må ikke glemme at Vestlandet var arnestedet for norsk jordskiftevirksomhet, sier Sky. Han viser til flere eksempler på at bergensområdet har ressurser innen jordskiftefaget. – Jordskiftemiljøet i Bergen og omegn omfatter også forskning på Norges Handelshøyskole. Per Kåre Sky har sammen med professor Jørn Rognes forsket på konfliktløsning og jordskifte i over 10 år. Samtidig har vi en jordskiftekandidat fra UMB, Solveig Mykland, som nå er stipendiat på NHH med ett år igjen av dr. gradstudiet om konfliktløsning og jordskifte, sier Øyrehagen Sunde. Han viser til at også statsarkivet i Bergen har høy ekspertise på jordskiftefag, og at etablering av et jordskifteinformasjonssenter på Agatunet i Ullensvang er under utredning. Ambisjonen er at studiet bør kunne starte opp høsten 2009. Det vil stemme godt i forhold til ikrafttredelse av nye jordskiftelov, mener Per Kåre Sky og Jørn Øyrehagen Sunde.
|
maalfrid_2d47c0caa41f8cd9e775c513d400ae70f54ac1cd_29
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
nn
|
0.732
|
9.3.1 Generelt om forholdet til andre planar I gjeldande arealdel til kommuneplanen for Fjaler Kommune, er Lutelandet avsett til industri, ilandføring og vindturbinar. Det pågår ei rullering av kommuneplanen, men så langt ein veit, har ikkje Fjaler kommune planar om å endre noverande planstatus for Lutelandet. Når det gjeld industriområdet til Lutelandet Utvikling AS med djupvasskai, er det utarbeidd eigen konsekvensutgreiing og eige reguleringsplanforslag. Planen er nyleg lagt ut til offentleg høyring. Det er elles ikkje pr. i dag andre offentlege eller private planar for industri eller bustadar i området rundt Lutelandet. Fylkesdelplan for klima og energi frå 2003, nemner som delmål å opne for vindkraftproduksjon i område med eigna vindforhold og avklart arealbruk. Fylkesdelplanen for vindkraft for Sogn og Fjordane er under utarbeiding, men enno ikkje ferdig. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har i ein uttale i januar 2009, i samband med fylkesdelplan for vindkraft, sagt at ein bør avvente handsaminga av vindparkar i fylket til fylkesdelplanen er ferdighandsama. Men både fylkeskommunen og fylkesmannen legg til grunn at Lutelandet Energipark ikkje vert omfatta av dette. Så langt ein kan sjå, krev ikkje tiltaket løyve frå andre offentlege styresmakter enn NVE og Fjaler kommune. Utover ein normal planprosess, vil det ikkje vere naudsynt med offentlege eller private tiltak for gjennomføring av dette tiltaket. 9.3.2 Samkøyring av planprosess med Lutelandet Utvikling AS sine planar for industriområde og djupvasskai m.m.
|
wikipedia_download_nbo_Teateråret 1947_527965
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.74
|
'''Teateråret 1947''' er en oversikt over hendelser, verk, fødte og avdøde personer med tilknytning til teater i 1947. *Tennessee Williams – ''En sporvogn til begjær'' *17. januar – ''Bernarda Albas hus'' var en teateroppsetning basert på dramaet ''La Casa de Bernarda Alba'' av Federico García Lorca som hadde norgespremiere på Nationaltheatret med Gerda Ring som regissør. *25. april – ''Insektliv'' var en teateroppsetting basert på skuespillet ''Ze Zivota hmyzu'' av Josef og Karel Čapek. Den ble satt opp på Det Norske Teatret med Hans Jacob Nilsen som regissør. Fil:AntonScheelHeiberg-OB.F05955.jpg|Anton Heiberg(1878–1947) Fil:Øystein_Dolmen_Classic_Album_Sundays_(083750).jpg|Øystein Dolmen(1947–)
|
maalfrid_63a040f6a96f0330f60ff9118b64dc21cec45442_2
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.819
|
mennene var det nær 21 prosent som hadde en slik diagnose. Det er en nedgang på 0,8 prosentpoeng. Den største forskjellen i diagnosefordelingen mellom kvinner og menn er at det er godt over dobbelt så mange kvinner (60 500) som menn (27 100) som har en muskel- og skjelettsykdom. Av enkeltdiagnoser innenfor psykiske lidelser, var de fleste menn uføretrygdet på grunn av nevroser og atferdsforstyrrelser (19 100 personer). Det var 26 500 kvinner med denne diagnosen. Når det gjelder muskel- og skjelettsykdommer, var de fleste uføretrygdet på grunn av ryggsykdommer. Blant menn var det 15 300 personer, blant kvinner nesten 20 000 personer. For kvinner hadde også 18 300 personer diagnosen myalgi/fibromyalgi. Blant menn var det 2 500 personer med denne diagnosen. Kilde: I tillegg til at det er forskjeller mellom kvinner og menn i hvilken diagnose de er uføretrygdet for, observerer vi også store forskjeller i diagnosefordelingen etter alder. I figur 3 viser vi dette etter kjønn for psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer.
|
maalfrid_e7de64fd1fa6788855bb65f2d2ee7ab9c56e3090_4
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
ja
|
0.295
|
S. Z., 1. 1.'S lit*
|
maalfrid_83e9b4163173a381c61e9125015f2f3341e41fc9_14
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.81
|
Figur 5. Lamprospora kristiansenii (til v.) og Lamprospora tortulae-ruralis (til h.) b )Nær tunnelen, like i veikanten , på baksiden av busslommen , nedenfor "Vikerveien". Like ved et dreneringsrør ble det 1990 funnet flere svært sjeldne arter, bl.a. andre funn Norge av Marcelleina georgii (Moravec 1987); Neottiella hetieri (Kristiansen Schumacher 1993), Octospora leucoloma var.tetraspora Bryum argentum, samt en foreløpig ukjent art slekten Iodophanus o.fl. c )Ved Vikerkilen, et lite ospeholdt med mye vanlig mjødurt (Filipendula ulmaris). Området er avgrenset av veien til parkerings-plassen og vei til hytteområde.Dumping av store steinblokker hadde nær ødelagt lokaliteten for noen år siden under hyttebygging. Her finnes, blant ospeblader og mjødurt den rikeste forekomsten i Norge av den sjeldne Trichophaeopsis bicuspis, - første funn Norge rapportert fra Torp, Borge, Fredrikstad (Kristiansen 1985b). Her finnes og Peziza succosella, bare registrert en gang tidligere, fra Guttorsvauen, Vesterøy (Kristiansen 1983b), og en stor øresopp, Otidea sp., Geopora arenicola, o.fl.. KART 4 Utsnitt av l :5000 Nær Geitvika - Gravningen. (typelokalitet) indikert med pil , er en liten mosebevokst parkeringslomme, knapt plass til et par biler. Stedet er skjermet av furu og eik i bakgrunnen, og holdes dermed skyggefullt og fuktig.Lokaliteten synes å være "yngleplass" for små bryofile/ikke-bryofile arter.En ny art for vitenskapen er beskrevet fra dette stedet i disse dager (Benke1t Kristiansen 1999)') med det Hvaler-tilk.nytede navnet Moravecia hvaleri. Slekten er heller ikke kjent fra Norge tidligere. Dette er også det eneste finnested for den bryofile arten Lamprospora tuberculata ( 1997, upublisert). Her er likeledes gjort et nytt funn av Neottiella ricciae som vokser på levermosen Riccia sorocarpa, og dette er eneste inntakte sted for a1ten i Skandinavia. Det første funnet er beskrevet av Kristiansen Schumacher ( 1993 ), fra Brekke på Kirkøy, men stedet er ødelagt senere.
|
altaposten_null_null_20120102_44_1_1_MODSMD_ARTICLE14
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.697
|
mye snø, og isen har vi hentet på Sierravannet 5 kilometer unna. Det kommer til å gå med 6000 kubikk snø, og cirka 250 tonn is, opplyser Wisløff. Midt i byggeprosessen er det en stor fordel å ha minusgrader i lufta. - Vi ønsker ikke mildvær akku rat nå, og håper det blir en kald periode fremover og spesielt under byggeprosessen. Det er ingen ønskesituasjon å skulle leve av vinter, når det er for mildt i været, sier han. som begynner arbeidet. Det er mange former som skal på plass, beskriver han. Wisløff ønsker ikke å avsløre detaljer om designen på Igloo hoteUet. - Hotellet er litt annerledes for hvert år, og også denne sesong en har vi gjort nye grep. Jeg ønsker ikke å si så mye om det, men størrelsen blir den samme, påpeker han. 17. januar skal alt være klart for åpning av ishotellet, og det er ingen ni til fire jobb de ukene fremover. -Åpningsdatoenble satt aller ede for ett år siden, så nå jobbes det døgnet rundt for å få alt klart til å ta imot de første gjes tene på hotellet, forteller han. PÅFYLL: Tor Kjetil Wisløff & Co.jobber knallhardt for åfå ishotellet ferdig.
|
maalfrid_8ef3f9c789600054c26aa685dd15f1d351982057_9
|
maalfrid_statsbygg
| 2,021
|
no
|
0.949
|
Tiltakshaver for prosjektet er Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Byggherre for nytt regjeringskvartal er Statsbygg. Statsbygg har opprettet en egen prosjektorganisasjon for prosjektet. Miljøstyring skal inngå i kvalitetsstyringen av prosjektet, der ansvaret for å ivareta miljøhensyn er klart definert og følger prosjektet gjennom alle ledd i henhold til Statsbygg sitt kvalitetssystem og NS 3466. I prosjektet vil det bli opprettet flere ansvarsområder for miljø, både i prosjekteringsfasen og i gjennomføringsfasen. Prosjektet vil knytte til seg miljørådgivere. Byggherrens prosjektleder har hovedansvar for miljøoppfølging. Byggherres prosjektledere for de ulike delprosjekt har ansvar for å utvikle en MOP i tråd med dette miljøprogrammet og sørge for at MOP implementeres og følges opp i alle faser av delprosjektet. Det skal i alle faser av delprosjektene utnevnes miljørådgivere, som en del av Statsbygg sin prosjektorganisasjon, som blant annet skal: Bidra til utvikling en prosjekttilpasset MOP før prosjekteringen påbegynnes. Implementere MOP i prosjekteringen. Sørge for at alle miljømål innarbeides i rammesøknader. Følge opp prosjekteringsgruppen for å sikre at prosjektet implementerer tiltak i tråd med miljøkravene i prosjektets MOP Påse at utførende entreprenør har et tilstrekkelig miljøstyringssystem og en navngitt miljøansvarlig. Følge opp entreprenørens arbeid, sikre at miljøkrav i MOP blir implementert og at dette blir tilstrekkelig dokumentert og samlet i "som bygget" dokumentasjon. Påse at rapportering på ytre miljø blir utført i henhold til krav fra offentlige myndigheter. Prosjektet skal etablere et miljøstyringssystem i tråd med gjeldende retningslinjer fra Statsbygg sitt kvalitetssystem og NS 3466. Miljøstyringssystemet skal etablere tydelige ansvarsområder, kommunikasjonslinjer, møtepunkter og rapporteringsordninger knyttet til miljø i prosjektet. For å sikre at alle miljømål og -krav blir overholdt, skal byggherre påse at dette miljøprogrammet og miljøoppfølgingsplaner er kjent i hele prosjektorganisasjonen. Relevante deler fra MOP skal tas inn i alle anbudsgrunnlag. Prosjektets miljøkrav knyttet til ytre miljø skal i forbindelse med oppstart av prosjekteringsarbeidet gjøres kjent for alle som jobber i prosjektet.
|
maalfrid_93d9d212e8fd54ffe9eb0996d842acac93c173b7_47
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
ro
|
0.079
|
= ---1 N) = ---l t! NJ =- N) f- --l co O -rt C-) O o --i =o FJ cf Ð. o- # Oar =- \\u00a1 o --l 30 -.r ojo 0.) fD .r +:- Art:
|
maalfrid_d1f3c9c13889347aaeece000e4bda05787dd3de2_91
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.899
|
Synspunktene på dette avhenger i noen grad av ståsted. Representanter for brukerne etterlyser generell lærerkyndighet og kunnskaper om skolen som organisasjon. Sammen med studentene hevder de at høyskolenes kontakt med praksis ikke er tilfredsstillende, og at sammenhengen mellom teori og praksis i utdanningen dermed blir for svak. Lærerutdannerne peker på at utdanningen er en forberedelse til å bli lærer og ikke kan gi svar på alt. De framhever også skoleeiers ansvar for å legge til rette for læring i yrket. Evalueringen tar opp utnyttelsen av FoU-ressursene. FoU-arbeidet kan skaffe kunnskap om mange forhold der lærerutdanningen nå bygger på antakelser. Dette krever i de fleste tilfelle en mer strategisk bruk av ressursene og en klarere felles oppfatning av hva slags FoU-arbeid utdanningen er tjent med. Studentene savner en tydeligere helhet i utdanningen og bedre kommunikasjon mellom de ulike gruppene av tilsatte. De ønsker mer fagdidaktikk og pedagogikk, og opplever at de faglige oppleggene kan være svært personavhengige. Forholdet mellom studentene og lærerutdannerne er gjennomgående godt. Desentralisert utdanning blir også positivt vurdert. Lærerutdannerne synes også at det er problemer med å skape helhet og mener at fagtettheten og svært detaljerte planer er viktige årsaker. Ellers har en del av dem sammenfallende oppfatning med studentene når det gjelder ønske om bedre kommunikasjon, både internt og i forhold til skoleverket. Dette nevnes også av brukerne. De områdene institusjonene har satset spesielt på, for eksempel innenfor veiledning eller IKT, blir oppfattet som positive av alle grupper.
|
maalfrid_3a01979adbfb50b4277724680e233e80231a7587_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.908
|
kjuke. Det ble leitet etter kjuker på dødved, men uten at spesielle arter ble funnet. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble registrert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør et nettverk med spredte gammelskogsfragmenter i denne delen av østfold. Verdivurdering: Området skårer middels på størrelse og tilstand og lavt på rikhet og artsmangfold. Samlet vurderes et så pass stort og variert gammelskogsområdet med mange gammelskogselementer å være viktig (B verdi) selv om det ikke er påvist mange sjeldne og trute arter. Skjøtsel og hensyn: Det er ingen kvaliteter ved lokaliteten som er avhengig av skjøtsel for å fremmes det anbefales at området overlates til fri utvikling. Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog Areal: 15,5daa BMVERDI: C Hoh: 240-265 moh Innledning: Lokaliteten er registrert i 2016 av Ola Wergeland Krog, for BioFokus i forbindelse med Frivillig vern - Risen vest. Rødlistearter i henhold til Norsk Rødliste 2015. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på på åsryggen mellom Søndre Røytjern og Store Risen, mellom Lille Gorotjern og Nordre Gorotjern. et i vest av Røytjerndalen og i øst av Store Risen. Lokaliteten er en nord-sørgående fuktig dråge i terrenget med svakt rikere vegetasjon. I sør grenser området mot en bratt skråning ned mot ei hogstflate med høy bonitet. I vest mot en skrinn rygg med fjell i dagen. I nord og øst grenser området mot midlere bonitet barblandingsskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Hele området består av gammel granskog med utforming Gammel lavlandsskog. På tørrere mark, utenfor lokaliteten er det et økende innslag av furu. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog av blåbær-utforming, stedvis med mye mose, rørkvein og bærlyng. Dominerende treslag er gran og osp og forekomsten av store ospetrær er et viktig for utvelgelsen av lokaliteten. I tillegg til gran inngår noe furu, bjørk og trollhegg. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er flersjiktet med flere store ospetrær hvorav flere er i siste livsfase. Ingen stubber eller spor etter hogst ble påvist, men lokaliteten er ved sin beliggenhet høyst sannsynlig plukkhogd i tidligere tider. Noe død ved forekommer men sparsomt og ingen kontinuitet i død ved. Artsmangfold: Den rødlistede arten skorpepiggsopp (NT) ble påvist i en sprekk i ei av de gamle ospene her. Dette er 6 funn av arten i Østfold. Lungenever ble påvist på to osper og er en god signalart på skoglig kontinuitet i Østfold. Det regnet og begynte å mørkne ved befaringen, det er derfor ikke usannsynlig at det kan gjøres flere gode artsfunn på denne lokaliteten. Fremmede arter: Ingen påvist. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et større, sammenhengende gammelskogsområde mellom Røytjerndalen og Store Risen, som blir vurdert for frivillig vern. Verdivurdering: Lokalitet med forekomst av flere store osper med rødlisteart (NT) og signalart. Ingen fysiske spor etter hogst påvist men området er med sikkerhet plukkhogd gjennom lang tid. Vurderes som lokalt viktig C. Skjøtsel og hensyn: Områdets kvaliteter i dag, og spesielt dets kvaliteter i framtid, er avhengig av at skogen ikke hogges, gjødsles eller på andre måter påvirkes utover naturlig utvikling. Det er påvist få sjeldne og truete arter innenfor den foreslåtte verneavgrensninga, totalt tre nær trute arter og noen få signalarter av lav. Hvit vedkorallsopp ble funnet på osp i kjerneområde 1, mens skorpepiggsopp ble funnet på osp i kjerneområde 5. Gubbeskjegg finnes spredt i eldre barskog. Det forventes at det finnes interessante arter knyttet til gammel osp og på død ved av ulike treslag. Potensialet for sjeldne og truete arter vurderes imidlertid ikke som veldig stort.
|
maalfrid_a2cef2a14f1ea1fee1444492093ad4feb9ac2a3a_3
|
maalfrid_nlr
| 2,021
|
nn
|
0.624
|
Regenerativt jordbruk har som mål å gjenopprette ei sunn og fruktbar matjord. Metodane og tankegangen har sitt utspring frå økologisk landbruk, der å tilbakeføre ein stor del organisk material til jorda er ein viktig faktor. Overflatekompostering er ein teknikk for å tilbakeføre organisk materiale til jorda samt at det også er ein teknikk for pløyefritt jordbruk. Dette er teknikkar som er aktuelle både i økologisk og konvensjonelt jordbruk, og er lite utprøvde i området vårt. Kolbjørn Anda har prøvd ulike teknikkar for regenerativt jordbruk. Andre tiltak for ei fruktbar matjord er minimering av jordarbeiding, bidra til å auke den biologiske diversiteten, tilføre kompost, jorddekke, bruke ulike formar for dekkvekstar og grønngjødsel. Balansen mellom dei ulike næringsstoffa påvirkar jorda sine fysiske eigenskapar og jorda si evne til å frigi næringsstoff. Albrecht-analyser av jordprøvar kan gi andre svar enn standard jordprøvar som vi er vant til, og gi grunnlag for å tilføre mineral til jorda for å optimalisere basemetninga (forhold mellom kationer som Ca, Na, K, Mg). I følgje , er Albrecht-analysar er tiltak for å gjenopprette ei fruktbar jord. Ein hensikt med dyrkingsteknikkar for regenerativt jordbruk er å binde karbon i jorda og betre jordstrukturen. Betre jordstruktur og balansert mineralinnhald i jord kan med hjelp av jordlivet vere med å bygge opp humus i jord med meir stabilt karbon. I tillegg kan ein få betre effekt av nitrogen. Dette vil til saman kunne gi reduserte utslepp av drivhusgassar og reduserte utslepp av næringsstoff til nærmiljøet. Ut frå gamle resultat frå Albrecht-analysar av jord vart arealet vår 2018 gjødsla med30 kg/daa Polysulphat og 30 kg/daa granulert dolomitt. Nye Albrecht-analysar vart tekne i oktober 2018. Albrecht-analysane vart sende til Vital Analyse. Sjå meir om Albrecht-analysane i avsnitt under. Fermentet vart brygga i 2017 av eit breitt spekter av urter og med Vita Biosa som startkultur. Lukta var frisk og syrleg, og pH vart målt til 3,4. Dette tyder på at fermentet var av god kvalitet. 1. juni hadde timotei utviklingstrinn om lag ei veke etter skyting. Graset vart slått ned med beitepussar. Tilføring av ferment og fresing vart gjort samstundes og umiddelbart etter beitepussinga. Om lag 100 liter ferment per daa vart tilført grasmassen gjennom frontmontert sprøyteutstyr på traktoren med påmontert horisontalfres av type Mashio C250 med L-kniv. Fresen var stilt inn på 4 cm. Fresedjupna vart ujamn og djup. Det vart frest to gonger. Det var litt problem med soping av plantemateriale på retur, mykje på grunn av meier under fresen. Dybdehjul sank også ned i jord som var frest. Kanskje gjekk også traktoren litt fort, sjølv om traktoren gjekk på lågaste gir. Det gjekk svært kort tid frå pussing til tilføring av ferment og fresing, noko som er anbefalt for å få best mogleg forhold for fermentering.
|
maalfrid_96d897c639df4c508b1677ec10aaf9582e82a6de_252
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
fr
|
0.458
|
KRO 2229 188 Hugo, Victor Le chansonnier des graces 1829 KRO 2231 1226 Sparrman, Anders Voyage au Cap de Bonne-Espérance, 1787 KRO 2234 78 Berland, Lucien Les araignées de Tahiti 1934 KRO 2235 Curton, Emile de Tahiti 1944 KRO 2236 Meinecke, E. P. Te Mau Faapu Vanira no Tahiti & 1917 KRO 2237 58 Beaglehole, John The exploration of the Pacific., 2nd. 1947 KRO 2238 1078 Rickman, John Journal of Captain Cook's last 1781 KRO 2239 611 Hooker, William Journal of a tour in Iceland in the 1811 KRO 2241 Lorscheid, Josef Die von Callao ausgegangenen 1902-1903 KRO 2243 Tamarii Tahiti. Bulletin amical de la 1953 KRO 2244 553 Henricy, Louis Album pittoresque d'un voyage [s.d.] KRO 2245 66 Beaumont, Elie La civilisation aux Iles Marquises 1843 KRO 2246 1052 Gironcourt, La géographie musicale aux fêtes du 1953 KRO 2247 1052 Lyon, R. Une conférence sur Gauguin (à 1953 KRO 2248 857 Moerenhout, Voyages aux iles du Grand Océan, [s.d.] KRO 2249 Hollande, A Comment noua avons vaincu, les 1954 KRO 2250 Clark, Morton Glory be. An amazing voyage. 1938 KRO 2251 522 Speilbergen, Joris Oost- en West-Indische voyagie; 1648 KRO 2252 Kroepelien, Flaskepost fra en norsk fjellklatrer 1954 KRO 2253 Morgan, Capt. et The return to England of the 1847 KRO 2254 252 Danielsson, Bengt L'Ile du "Kon Tiki" (Den lyckliga 1953 KRO 2255 Leblond, Marius Les grandes heures des Iles et des [1949] KRO 2258 Decoux, Amiral Sillages dans les Mers du Sud. 1953 KRO 2259 Baschet, François Le Pacifique à vol d'oisif. Illustré par 1954 KRO 2260 917 Olivier, Douglas Les Iles du Pacifique. L'Océanie des 1952 KRO 2261 140 Buck, Peter Les migrations des Polynésiens. Les 1952 KRO 2262 Mouly, Dalmas Cannibales à genoux. 1946 KRO 2263 Villaret, Bernard Piti-u-Taï. Mon ile déserte du 1952 KRO 2264 Riesenberg, Felix La découverte du Pacifique. 1953 KRO 2265 Leenhardt, Arts de l'Océanie. 1947 KRO 2266 La France dans le Pacifique. La 1949 KRO 2268 655 Kippis, Andrew Historia de la vida y viages del 1795 KRO 2269 1052 Bisschop, Eric de Rurutu, ile sans passé? (A suivre). 1953 KRO 2270 1052 Danielsson, Bengt Dernières recherches scientifiques à 1953 KRO 2271 1052 Cottez, [Jean] Notes sur "Fergus" 1953 KRO 2273 1052 Bronnec, La vie de Gauguin aux Iles 1954 KRO 2274 1052 Gironcourt, Enquête de géographie musicale 1953 KRO 2275 1052 Massainoff, La femme fleur. Légende de 1953 KRO 2276 Shapiro, Harry The racial heritage of H.M.S. 1953 KRO 2277 306 Du Rietz, Rolf Med Bounty till Söderhavet. Hur ön 1954 KRO 2278 307 Du Rietz, Rolf Romantiserad skräckresa. Björn 1954 KRO 2281 London Sermons and reports of the 1795-1828 KRO 2282 190 Chauvel, Charles In the wake of the Bounty. To Tahiti 1933 KRO 2283 636 Journal de la Société des Océanistes 1953 KRO 2284 Piggott, Samuel An authentic narrative of four years'
|
maalfrid_72f6c420c9a298fa635221bf5a798bf9997bc8e6_0
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
no
|
0.878
|
Deres ref. 20.06.2013 Vår ref. 2001/123 Dato: 20. Norads informasjonsstøtte har en stor betydning for et bredt informasjons – og opplysningsarbeid i Norge om globale utviklingsspørsmål og er en sentral ordning for norske frivillige organisasjoner. Norad har fått gjennomført en gjennomgang av informasjonsstøtten. Norad skriver at gjennomgangen må forstås som retningsgivende for Norads videre arbeid med informasjonsstøtten og ber om innspill. I epost fra Norad den 19.06.13. ber Norad om innspill innen fristen 15.august. Det skapte reaksjoner da dette var en urealistisk og midt i avvikling fellesferien. Høringsfristen ble så utsatt med fem dager, til den 20. august 2013. Fravær av en realistisk høringsperiode for berørte organisasjoner og andre interessenter vanskeliggjør å imøtekomme Norads oppfordring og å bidra med innspill og kommentarer. En normal høringsfrist er 3 måneder. Hensikten med en høringstid er nettopp å ha en realistisk mulighet til å gjennomgå opplysninger og å uttale seg. Det er mye som taler for at denne fristen burde vært satt lenger og ikke kortere enn kravet om 3 måneder på et så viktig område som informasjonsstøtten. Det er flere problemer med denne gjennomgangen: Metoden er ikke transparent. Det refereres til et ekspertpanel uten at det forklares hva ekspertpanelet er, hvem som er en del av det og hva de har svart og hvordan disse meningene er blitt brukt i rapporten. Metoden er i hovedsak rette inn mot å produsere meningsmålinger. I det store og hele spør de hva folk "mener". Det betyr at det mangler systematisk bruk av kvalitativ metode. Det mangler å redegjøre for bruk av diskursanalyse. Det mangler teoretiske perspektiver i lesingen og fortolkingen av tekstene, eventuelle heuristiske verktøy. Det mangler egentlig alt som skal til for å ha en gyldig hermeneutisk metode. Det gjøres en del slutninger basert på meningene som ikke er holdbare. Det blir gjort en del monokausale koblinger mellom arbeidet til organisasjonene og interessene blant folk flest. Forfatterne ser dermed helt ukritisk vekk fra en hele del andre mulige gyldige forklaringer på manglende eller fallende interesse for utviklingsfaglige spørsmål. Det er ingen sammenheng av en helg mengde meninger blant folk og organisasjoner og de sentrale konklusjonene.
|
maalfrid_91922f60037918852d648f3db5a788fa841e56fb_44
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.746
|
Arbeidstid for stipendiater - fordeling på ulike aktiviteter/oppgaver - kun 4-årskontrakter: 27.02.17, E. Fradrag for generell administrasjon og deltagelse i virksomheten ved instituttet, opplæring og utvikling av undervisningsrolle: verv - uttelling i undervisningsregnskap: Stipendiatrepresentant i PFF og i FU som innstillingsorgan 2 17,5 35 Pedagogikkurs 2 70 140 Timer som I-leder kan godkjenne for større adm.
|
maalfrid_6677ebc4ad140f2a718fd3a1cf1748c2822061ef_51
|
maalfrid_aho
| 2,021
|
no
|
0.552
|
Vedlagt årsplan for styrets arbeid. Dato 04.03.2020 Saksbehandler Randi Stene Arkivnummer 20/00146-1 Vedlegg:
|
friheten_null_null_19471017_7_242_1_MODSMD_ARTICLE54
|
newspaper_ocr
| 1,947
|
de
|
0.238
|
ALT I HÅRPLEIE UTFØRES FAGMESSIG!
|
maalfrid_a979babdffc2636458021899dc0612c4ba87f924_13
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.722
|
løsning forutsetter kapasitetssterke veg- og/eller baneforbindelser mellom terminalene. Utforming og lokalisering av omlastingsanlegg for gods må ha sterk fokus på brukernes; i dette tilfelle næringslivets, behov og krav. Strategisk riktig lokaliserte regionale logistikknutepunkt bør lokaliseres: Nær store produksjons- og/eller forbruksområder Ved start- og målpunkter for ett eller flere transportmidler i godstransportkjeden Der store godstransportstrømmer møtes Der det er lett å bytte transportmiddel og spre godstrømmen til flere ulike målpunkt : Transportnæringens «kollektivtransportører». Samordner forsendelser. De utfører ofte transporten selv, men kan også sette det ut på anbud til rene transportfirma. : En mye brukt volumenhet innen godstransport som står for «Twenty feet Equivalent Units». Dvs godsmengden man får plass til i en standard 20-fots container. Tilsvarer ca 34 m3. Intermodal transport er et sentralt begrep i samferdselspolitiske planer. En direkte omsetting av «intermodalitet» kan være «transporttypeovergripende». Ved intermodale transporter er to eller flere transportmiddel brukt i en integrert og sammenhengende transportkjede uten at lasten blir pakket om underveis. Typisk for intermodal transport er også at lasten blir transportert i form av standardiserte lastbærere, for eksempel containere. Intermodal transport er dør-til-dør-transport fra leverandør til kunde; også kalt «one stop shopping» eller samlet fraktregning. Kjøper av transporttjenester trenger bare forholde seg til én transportør eller transportformidler. En forutsetning for effektiv intermodal transport er gode informasjons- og kommunikasjonssystem som kan overvåke last, transportruter og selve frakten. Både sjøtransport og banetransport er oftest del av en intermodal transport ettersom hverken havnen eller jernbaneterminalen er endepunkt for varene og det derfor er behov for tilbringertransport til og fra havn og terminal. Effektiv omlasting til bil er derfor et vesentlig krav til en intermodal transportkjede. Gods som er sammenstilt fra forskjellige (små) enheter til en ny (større) enhet, som igjen sendes til forskjellige mottakere på et annet sted. Samlastere er transportnæringens «kollektivtransportører». De samordner forsendelser. Utfører ofte transporten selv, men kan også sette det ut på anbud til rene transportfirma Formidlingsvirksomhet som består i å ekspedere og motta gods for andre. Herunder bl.a. fortolling, omlasting, lagring og videreforsendelse av gods. Transport av større partier til en og samme mottaker, uten terminalbehandling. Stykkgods er fellesbetegnelse på alt gods unntatt partigods. Samlastere benytter gjerne stykkgodstariff (fraktpriser) på gods under fraktberegningsvekt 2000 kg. Terminalbehandling omfatter alle aktiviteter som utføres i en godsterminal. Som for eksempel lasting, lossing, sortering, samling og splitting av enhetslaster, lagring, ekspedisjon, ekspedisjon av fraktbrev, kontroll En bedrift som tilbyr logistikktjenester til andre bedrifter. Tjenesten tilbys for hele eller deler av verdikjeden.
|
maalfrid_6d681627cf8b1e4c1dbb0827a779f0e3d20d17d8_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.947
|
Norwegian Directorate for Education and Training [NDET] 2013). Second-language pupils' average score on these tests are low (Østberg et al. 2010). The rate of testing and the poor results both indicate that the recommendations from 1999 have not been heeded. Currently, the rules for exemption state the following: [...] pupils who have been assessed to need [...] additional language support are not automatically exempt from diagnostic tests. The school owner [the commune] shall, in cooperation with the pupil's teacher, make a particular and individual assessment as to whether the pupil's results may be of use to the teacher in tailoring the teaching (NDET 2013, their emphasis, our translation). How this 'particular and individual assessment' should be carried out is not specified, nor are the criteria upon which an exemption from the reading tests would be granted. In this article, we discuss what kinds of abilities in the second-language pupil should be 'carefully considered' and included in 'a particular and individual assessment'. In the final section, we argue for a suitable pedagogical response to the test results of those second-language pupils who do sit the tests. We analyse the diagnostic tests for reading used for Years 3 and 5 (8- and 10-year-olds) in Norway from the first decade of the 2000s. The analyses show that the tests require a high linguistic awareness in the Norwegian language, particularly with regard to its phonology and morphology. We analyse reading tests from a class of mainly second-language pupils. We correlate the pupils' scores from the reading sections of the diagnostic tests in Years 3 and 5 with their total score in the national reading test in Year 5. Sections of the test that appear to mainly test morphological awareness and particular types of vocabulary have a relatively high correlation with the average total score for national reading tests. Our findings are interpreted in the light of international studies on the relationship between language awareness and reading comprehension. Our study indicates that the connections we find in our data are causal: National reading tests require a high awareness of the aforementioned linguistic areas in the language that is being read. Even so, the national test is not meant to measure linguistic awareness, but reading comprehension, operationalised through reading tasks that require finding, interpreting and reflecting on the information provided in texts. When the second-language pupil sits a national reading test, a validity problem arises: The test does not measure what it is intended to measure; rather, it measures the pupil's (low) awareness of the Norwegian language. In the last part of the article, we point to a possible pedagogical follow-up of these kinds of results gleaned from reading tests. Literature-based teaching of reading can be used as a response to, and take as its starting point, the pupils' actual capability in Norwegian as the reading language. In this article, we pose two questions related to language and reading: What do the Norwegian reading tests measure when they are sat by pupils for whom Norwegian is their second language?Which teaching approaches can be of benefit to second-language pupils in the light of what the reading tests actually measure with regard to this group? In order to answer the first question, we have to establish what the reading tests are meant to measure when used for the target group: pupils with Norwegian as their first language.
|
maalfrid_70524f8e9b8512b2bb361531cf1fa5fbad776193_4
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.854
|
Tilsynsutvalget skal treffe sin avgjørelse etter en samlet vurdering av saken, herunder legge vekt på forsinkelsens lengde, årsaken til denne og dommerens øvrige opptreden. Forsinkelsen på 11 måneder er i seg selv i det nedre sjiktet for disiplinærreaksjon. Det er i klagesaken opplyst om diverse grunner til forsinkelsen, bl.a. sykefravær, arbeidssituasjon og ferieavvikling. Dette er normalt akseptable grunner så lenge forsinkelsen ikke er svært langvarig. Det manglende varslingen om forsinkelsen er et moment som taler for å ilegge dommeren en reaksjon. Det må foreligge kritikkverdig opptreden over en viss terskel for at Tilsynsutvalget skal reagere med disiplinærtiltak. Utvalget har etter en totalvurdering av de nevnte momentene, kommet til at terskelen ikke er overtrådt. Etter dette finner utvalget ikke grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak overfor tingrettsdommer B. Tilsynsutvalget har imidlertid anledning til å gi en uttalelse om hva som er god dommerskikk, jf. domstolloven § 236 tredje ledd. Utvalget vil i denne saken bemerke at det er i samsvar med god dommerskikk å informere partene om betydelige forsinkelser som oppstår i domskrivingen. Det er viktig at dommere har forståelse for den betydningen en rettsavgjørelse kan ha for partene og den belastningen det er å vente lenge på avgjørelsen. Dette er forhold som kan innvirke på tilliten til domstolene. Den enkelte dommer bør derfor ha gode rutiner på dette feltet slik at nødvendig informasjon blir gitt, enten dommere er til stede på arbeidsplassen eller fraværende på grunn av sykdom/ferie e.l. Tilsynsutvalget for dommere fatter etter dette slikt enstemmig vedtak: 1.Klagen avvises i den utstrekning den gjelder forhold som kan brukes som grunnlag for anke. 2.Det foreligger for øvrig ikke grunnlag for anvendelse av disiplinærtiltak overfor tingrettsdommer B.
|
maalfrid_50796b38aea941243222d91a1582a964170feafd_17
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.891
|
Instituttadministrasjonen har ansvar for: Studieadministrasjon Forskningsadministrasjon (PhD-forvaltning) Økonomiadministrasjon Personaladministrasjon Web- og informasjonsfunksjon Ledelse består avsyv medarbeidere,hvorav en studieleder med personalansvar og seks medarbeidere.Studieadministrasjonen har ansvar for opptak, mottak, oppfølging og uteksaminering av alle bachelor-, master- og utvekslingsstudenter ved instituttet. Dette inkluderer arbeid med eksamensgjennomføring, internasjonalt samarbeid og avtaler, webarbeid og undervisningsplanlegging. Studieadministrasjonen tar seg av alle førstelinjehenvendelser i ekspedisjonen, både via e-post og telefon. En av de ansatte er også involvert i Studielaben. er tillagt studieadministrasjonen, og er krevende, både hva angår saksbehandling, og også med løpende service knyttet til samlingsdagene, hvor det skal sørges for en smidig infrastruktur og forpleining av deltagerne. Studieadministrasjonen deltar også i utredningsarbeid på institutt-, fakultets- og sentralt nivå. består av en medarbeider som har ansvar for all PhD-relatert forvaltning. består av tre medarbeidere; en bilagsbehandler, en prosjektøkonom og en økonomileder. Disse har ansvar for all økonomiforvaltning, budsjett, regnskap, rapportering, søknadsbistand, faktura, lønns- og reisebilag og refusjoner. har siden 1998 i det vesentlige vært plassert på fakultetet, men etter innføringen av det elektroniske arkivsystemet ePhorte, som har stilt større krav til omfang og standardisering av rutinene, har det vært nødvendig å øke ressursbruken også på instituttet. I 2012 har det i praksis vært satt av i størrelsesorden1/3-1/2 stilling til feltet. har vært tillagt en stilling, men dels på grunn av sykdom, og dels på grunn av at feltet har vært i en implementeringsfase, har det vært en gruppe på tre ansatte som har delt webredaktørfunksjonen seg imellom. av administrasjonentilligger kontorsjef, som har delegert ledelsesansvaret for studieadministrasjonen til studieleder. Kontorsjef, nestleder, studieleder, økonomileder og PhD- ansvarlig møter hver uke i driftsmøter hos instituttleder. Der møter de sammen med nestleder ved instituttet, undervisningsleder, leder av IT-seksjonen og leder av Studielaben. 2012 ble et krevende år for administrasjonen, grunnet skifte av kontorsjef og andre erfarne nøkkelpersoner. Nestleder ble konstituert som kontorsjef for en kortere periode, deretter måtte administrasjonen delvis kompensere for at den nytilsatte kontorsjefen manglet forutgående erfaring fra instituttet/UiO/universitetssektoren.
|
maalfrid_ea12bd134973f686c2f835899bdb0c5de4d5d5c0_56
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.674
|
54 •C. No. 1. Udskrivningsdistrikter, Rulleførerkredse og Lodtrækningsdistrikter. Tilsvarende Herreder eller Dele deraf samt Bykommuner. Tilstedeværende Folkemængde (population de fait). Udskrivningsdistrikter, Rulleførerkredse og Lodtrækningsdistrikter. Tilsvarende Herreder eller Dele deraf samt Bykommuner. Tilstedeværende Folkemængde (population de fait). 1 2 Z 2 Udskrivningsdistrikt. 63 63o Lodtrækningsdistrikt No. 6 Aadalen H. 2 268 Lodtrækningsdistrikt No. 1 LesjeH. ogDovreH.(=LesjeThgl.) 5 6z8 Do.No. 7 Gran H. 8 939 Do.No. 2 Lom H. og Skiaker H. (= Lom 9 327 Do.No. 8 Jævnaker H. 5 707 Thgl.), Vaage Sogn af Vaage H. Do.No. 9 Nitedal H., Skedsmo H. 7 356 (Del af Vaage Thgl.) 3die Rulleførerkreds . 24 270 iste Rulleførerkreds 14 955 Lodtrækningsdistrikt No. 10 Næs H. 4 196 Lodtrækningsdistrikt No. 3 Hedalen og Sel Sogne af Vaage 3 479 Do.No. 11 Gol H. 4 211 H. (Rest af Vaage Thgl.) Do.No. 12 Aal H. 5 88o Do.No. 4 Nordre Fron H., Søndre Fron H. 8 368 4de Rulleførerkreds 14 287 2den Rulleførerkreds 847 Lodtrækningsdistrikt No. 5 Ringebu H. og Del af Sollien H. 8 966 lde Udskrivningsdistrikt. I o8 691 (= Ringebu Thgl.), Øier H. Do.No. 6 Gausdal 5 934 Lodtrækningsdistrikt No. 1 Kristiania K. 76 054 3die Rulleførerkeds 14 goo Iste Rulleførerkreds 76 054 Lodtrækningsdistrikt No. 7 Faaberg H., Lillehammer K. 7 213 Lodtrækningsdistrikt No. 2 Næsodden H., Aker H. 32 637 Do.No. 8 Ringsaker H. 813 2den Rulleførerkreds - 32 637 Do.No. 9 Næs H. 3 952 4de Rulleførerkreds 21 978 8de Udskrivningsdistrikt. . 108 983 Lodtrækningsdistrikt No. 5te Udskrivningsdistrikt. Fet H., Sørum H. 82 198 7 029 Lodtrækningsdistrikt No. 1 Sandefjord K., Sandeherred H., Tjømø H., Nøterø H., Tønsberg 27 095 Do.No. 2 K., Sæm H. Stokke H. Andebu H., Ramnæs 13 291 Iste Rulleførerkreds 029 7 9 H., Laurdal H. Lodtrækningsdistrikt No. 2 Del af Ullensaker H. (= Ullensaker Thgl.) 6 132 Iste Rulleførerkreds 40 386 Do.No. 3 Gjerdrum H., Nannestad H. og Del af Ullensaker H. (= Nonnestad Thgl.) 5 985 Lodtrækningsdistrikt No. 3 Do.No. 4 Borre H. samt Aasgaardstrand L. og Horten L. (= Borre Thgl.), Vaale H. Holmestrand K., Botne H., Hof H. 6 235 5te Rulleførerkreds 12 117 Do.No. 5 Sande H., Strømmen H. og Svel- 9 568 Lodtrækningsdistrikt No. 4 Eidsvold H. 7 46o vikL.(=StrømmenThgl.),SkogerH. Do.No. 5 Hurdalen H. og Feiringen H. 3 35 Do.No. 6 Røken H., Hurum H., derunder 5 705 (= Hurdalens Thgl.) Holmsbo L. (= Hurum Thgl.) Do.No. 6 Østre Toten H. 7 186 2den Rulleførerkreds 32 700 2den Rulleførerkreds 17 997 Lodtrækningsdistrikt No. 7 Eker H. 690 Lodtrækningsdistrikt No. 7 Vestre Toten H. 6 848 Do.No. 8 Modum H. 7 429 Do.No. 8 Vardal H., Gjøvik K., Birid H. 9 887 3die Rulleførerkreds 19 119 Do.No. 9 Søndre Land H., Nordre Land H. 9 504 3die Rulleførerkreds. 26 239 Lodtrækningsdistrikt No. 9 Kongsberg K., Sandsvær H., Flesberg H. 766 Lodtrækningsdistrikt No. 10 Søndre Aurdal H., Nordre Aurdal H. 961 Do.No. 10 RollagH. =RollagogVægliThgl. Nore H. (= Nore og Opdal Thgl.) 5 012 Do.No. 11 Østre Slidre H., Vestre Slidre H., Vang H. 7 855 4de Rulleførerkreds 16 778 — 4de Rulleførerkreds .. 18 816 9de Udskrivningsdistrikt. . 99 56o Lodtrækningsdistrikt No. 1 Udskrivningsdistrikt. Drammen K. 91 991 18 643 Lodtrækningsdistrikt No. 1 D o .No. 2 Drangedal H., Sandøkedal H., • Kragerø K. Bamble H. samt Stathelle L. og 14 105 14 265 Do.No. 2 Do.No. 3 Lier H. Asker H., Bærum H. 7 022 9 405 Langesund L. (= Bamble Thgl.), Brevik K., Eidanger H., Porsgrand K. iste Rulleførerkreds 35 7 Do.No. 3 Brunlanæs H. og Fredriksværn 20 125 .Lodtrækningsdistrikt No. 4 Hole H., Norderhov H.,Hønefos K. 12 099 H. (= Brunlanæs Thgl.), Laurvik Do.No. 5 Sigdal H. 6 265 K., Tjølling H., Hedrum H.
|
maalfrid_7bc142e05845a8a8c83e3139d6b6ba7efe7139e4_103
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.782
|
KO N S E P T E R De siste fem årene har prognosene for fremtidig økonomisk vekst blitt nedjustert. Derav har også prognosene vekst i etterspørselen etter transport blitt nedjustert. Alnabru-utredningen bygger på høyere fremtidig vekst enn den som ligger til grunn for NTP 2022–2033, se tabell 8.8. KVUen er harmonisert med Alnabru-utredningen. Det er usikkerhet tilknyttet hvilken kapasitet terminalene har og hvilken kapasitetsøkning og terminaleffektivisering som er mulig å få til. Dette avhenger ikke minst av sammenhengen mellom lengden på togene som kjøres og lengden på lastegatene i aktuell terminal, da dette gir føringer for hvor mange skiftebevegelser som kreves per håndtert tog (om toget kan losses og lastes helt eller om toget må deles i to eller tre deler som må håndteres for seg). Oppetider på terminalen for tog og biler, opptiden for kraner og løfteutstyr samt planlagt og uplanlagt driftsstans er også sentrale for faktisk kapasitet. Fysisk utforming av terminalen som logisk gjennomflyt, effektiv utforming og nok lagringsplass, samt nok kapasitet i påkobling til jernbanenettet til uhindret påkjøring er også dimensjonerende. Det vises til Alnabru-utredningen fase 2 for kapasitetsberegninger av Alnabruterminalen og til underlagsrapporter fra Multiconsult for dimensjonering og kapasitetsberegninger for nybygde terminaler. Nye hovedterminaler er beregnet å ha større dimensjoner, mer utstyr, flere og lengre spor, mer optimale driftsmønster og bedre plass enn det Alnabru etter ombygging beregnes å ha. Likevel beregnes nye hovedterminaler å ha kapasitet på 930' TEU og Alnabru 1 060' TEU. Dette oppfattes å komme av ulike forutsetninger og ulikt presisjonsnivå på utredningene og langt større marginer i KVUen. Multiconsult som har gjennomført begge analysene og vurderer at nye terminaler vil ha kapasitet til å betjene etterspurte volumer selv der de overgår oppgitte kapasitetstak. Som et eksempel på ulike vurderinger er Vestby utredet som hovedterminal også i en mindre versjon. Denne mindre terminalen er til dels dimensjonert større enn Alnabru etter ombygging (K3). For eksempel har en slik mindre hovedterminal 8 kraner mot 6 på en ombygd Alnabruterminal (K3) og 2 på dagens Alnabru (referanse) og 12 lastespor på 750 meter under kran mot 10 spor på Alnabru etter ombygging og 4 på dagens Alnabru. Likevel beregnes kapasiteten på en slik mindre hovedterminal å være på nivå med Alnabru i Referanse og betydelig lavere enn Alnabru etter ombygging K3a. Referansealternativet viderefører dagens godsterminalstruktur med jernbaneterminaler på Alnabru, Rolvsøy ved Fredrikstad og Langemyr ved Kristiansand. I Drammen er Sundland nedlagt og Nybyen under avvikling for å gi plass til byutvikling. Reinvestering på om lag 2,4 mrd. kr, er beregnet av Alnabruutredningen og begrenset til det som er helt nødvendig for å forhindre at Alnabruterminalen må avvikles av tekniske årsaker. Investeringene vil utsettes så lenge det er forsvarlig. Både tiden og prisen for terminalbehandling forutsettes redusert med 10 prosent i K0 Referanse. Det er forutsatt færre løft per tog gjennom overgang til flere semitrailere, 40-fots og 45-fots containere (2 TEU) og færre vekselflak (1,25 TEU). Det er også forutsatt økt fyllingsgrad per tog, hvilket isolert sett gir færre tog til terminalbehandling. Investeringstiltakene påvirker også kapasiteten positivt. Det vises til Alnabru-utredningen hvor tiltakene er begrunnet og effektene beregnet. For alle jernbaneterminaler hvor terminalkapasiteten er kjent, vil etterspørselen overgå tilgjengelig kapasitet i referansebanen som tabellene 6.3.b og 6.3.c viser. Innenfor KVU-området gjelder dette for Alnabru og Drammen. Nygårdstangen i Bergen vurderes å ha en kapasitet til om lag 140 000 TEU med mulighet for nær en dobling ved endring i kraner og sporarrangement i henhold til KVU for 79 2019, Multiconsult, Sammenlikning Alnabru og Ryggkollen, Vestby eller Hauerseter.
|
maalfrid_99209504b67cf0999e714ea597fcc5baa0b61f76_16
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.738
|
Den totale fødselshyppighet i 1960 var 17,3 pr. 1 000 innbyggere, mot 17,7 i 1959 og 17,9 i gjennomsnitt for 1956-1960. Siden 1946 har fødselshyppigheten vist stadig nedgang, men den ligger fortsatt vesentlig høyere enn i 1930-årene. En sammenlikning av den totale fødselshyppighet i de nordiske land viser at Sverige og Danmark har en lavere fødselshyppighet enn Norge, mens Finland og Island ligger høyere. Den laveste fødselshyppighet hadde Sverige med 13,7 levendefødte pr. 1 000 innbyggere i 1960. Tabell 29. Levendefødte pr. 1000 innbyggere i de nordiske land. Birth rates in the Nordic countries. 1950 1955 1956 1957 1958 1959 1960 Norge 19,1 18,5 18,5 18,0 17,9 17,7 17,3 Danmark 18,7 17,3 17,2 16,8 16,5 16,3 16,7 Sverige 16,4 14,8 14,8 14,5 14,2 14,1 13,7 Finland24,4 21,2 20,7 20,1 18,5 18,9 18,4 Island 28,3 28,4 28,3 28,7 27,4 28,0 27,4 En beregning av fødselshyppigheten fylkesvis for årene 1956-1960 viser at Finnmark fylke fortsatt har noe høyere fødselshyppighet enn de andre fylker, men forskjellen er ikke så stor som tidligere. Foruten Finnmark hadde Troms, Møre og Romsdal, Rogaland og Hordaland en fødselshyppighet på over 20 pr. 1 000 innbyggere, mens Nordland og Nord-Trøndelag var kommet under 20 i 1956-1960. For Akershus fylke viste fødselshyppigheten stigning fra 1951-1955 til 1956-1960, mens de fleste andre fylkene hadde ganske stor nedgang i fødselshyppigheten. Tabell 30 viser utviklingen i fødselshyppigheten for hvert fylke siden 1930. I de tre nordligste fylkene, og da særlig Finnmark, ligger tallet fortsatt betydelig høyere enn i de andre fylkene.
|
maalfrid_e4b8521e58cb58b8657cfdc095c17e288be5ec2a_162
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.943
|
Displacement struggles and the EU crisis 161 called 'six pack' and 'two pack' and the Macroeconomic Imbalances Procedure (MIP).Monitoring and disciplinary supervision of national economic policies are to be carried out by the European Commission and European Central Bank (ECB) through the European Semester. Not least, work is under way to establish a banking union. The European Union has become a virtual construction site, more so than ever before. During the past few years the sounds of drilling, hammering, sawing and welding have competed with squeals of anguish and the noise of rioting. The birds are still singing but no one can hear them. How did the EU get into that muddy field? How has life amidst the mud changed it? What are the prospects for life beyond the mud? Bicycle theory: This tale is a salutary warning to those who rely on the so-called 'bicycle theory' of institutional development. Bicycle theory begins by noting that if you are sitting on your bicycle while it is stationary with both feet on the floor this is a stable situation. But if you push down on one pedal – in other words, change the existing pattern of balances – then the only way to avoid falling over is by pushing down on the other pedal. In fact, you have to continue pedalling and now, lo and behold, you are moving forward. You may, perhaps, be going further and faster than you originally intended but you are likely to see the negative benefits of not colliding with the ground and even the positive benefits of the progress you are making. Of course, if a muddy field brings your bicycle to a standstill, then you fall over anyway. But before exploring that issue let us apply bicycle theory to a familiar domestic setting. 2 The 'six pack' and 'two pack' are measures that strengthen surveillance, partly by giving quantitative values to guidelines and targets. The MIP is intended to identify potential risks, and deal with imbalances as they arise. 3 The European Semester is a yearly cycle of economic policy coordination. 4 Fred Bergsten of the Peterson Institute has been credited with formulating the bicycle theory in the context of trade liberalisation. See also Rodrik, D. 'Trade policy as riding bicycles', Dani Rodrik's weblog, 20 July 2007, retrieved from: <http://rodrik.typepad.com/dani_rodriks_weblog/2007/07/trade-policy-as.html> (last accessed 6 August 2013).
|
maalfrid_caa60d186a7077982aacfa3286ea8874124a853b_20
|
maalfrid_met
| 2,021
|
no
|
0.835
|
Figur 22: Konsentrasjoner av NO2 ved Rådhuset 24.- 29. desember 2010. Rød kurve viser målte konsentrasjoner, grønn linje viser operativ prognose, og sort stiplet linje viser rekjøring i ettertid med justert utslipp fra dieselbiler. Det er kjent at veistøv som er deponert langs veibanen gjennom vinteren blir frigjort om våren når snøen smelter og veibanen tørker opp. Dette fører til et høyt utslipp av svevstøv, PM10. Figur 23 viser måleverdier av PM10 ved Bakke Kirke (rød kurve) og operativ prognose (blå kurve). Den operative prognosen ligger svært lavt relativt til målingene og klarer ikke å modellere den reelle konsentrasjonen. Erfaring fra tidligere tilsier at oppvirvling av deponert veistøv gjør at det er betydelig høyere utslipp av PM10 enn det er ellers i sesongen. Dette kan det kompenseres for ved å skalere opp det estimerte utslippet. Perioden er rekjørt med en slik skalering (utslippet er økt med en faktor på 3), angitt som grønn kurve i Figur 23. Vi ser av denne figuren at den grønne kurven ligger atskillig nærmere observasjonskurven, men selv med en 3-dobling av utslippet fra veislitasje underestimerer prognosemodellen fortsatt de observerte PM10 nivåene. Som nevnt tidligere er den beregnede konsentrasjonen tilnærmet omvendt proporsjonal med vindhastigheten. Dette betyr også at det blir en singularitet i ligningen dersom vindhastigheten er 0 m/s. For å hindre dette er det lagt inn en nedre skranke for tillatt vindhastighet i algoritmen. I neste rekjøring (sort stiplet kurve i Figur 23) er denne nedre skranken redusert fra 0,5 m/s til 0,3m/s. Effekten av denne endringen inntrer bare i de timer hvor det er prognostisert vindhastighet lavere enn 0,5 m/s, ellers er denne kurven sammenfallende med den grønne. Figuren viser at denne marginale endringen gir stor effekt selektivt på timene med maksimumskonsentrasjoner. Denne figuren gir en god illustrasjon av hvor følsom forurensningsnivåene er når vindstyrken stagnerer. Med unntak av 13. april samsvarer den sorte stiplede linjen godt med målingene. Figuren viser også at både målt og prognostisert konsentrasjon av PM10 er på bakgrunnsnivå om natten. I sum tyder dette på at svakheten i denne perioden hovedsakelig skyldes at beregnet utslippsnivå er for lavt. Utslippsnivå er også sensitivt med hensyn på luftfuktighet, temperatur, bakketemperatur og duggpunkttemperatur. Det er usikkerhet i beregning av disse parameterne fra UM, men det er også usikkerhet i hvordan de kvantitativt påvirker oppvirvlingen av veistøvet. Likevel er det mye som tyder på at små variasjoner i disse parameterne kan gi store utslag på veistøvoppvirvlingen og dermed også på konsentrasjonsverdiene av PM10 i lufta. Figur 24 viser modellert nedbør i perioden. Denne samsvarer godt med den målte konsentrasjonen av PM10 ved at det er målt forholdsvis lave konsentrasjoner de dagene det er modellert nedbør, 10., 12. og 16. april.
|
maalfrid_6de03cf0bddd4b9ee8dc10e30e3050aa23d65cf5_134
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.74
|
Konsekvenser ved Flom i Hobøl – Vansjø vassdraget er oppsummert nedenfor: Terrenget rundt Hobølelva er utsatt for ras og erosjon. Under flommen i januar 2008 gikk det er jordras like sør for Mjærvann. Dette medførte evakuering av boliger og riksvei 120 måtte stenges. Terrenget rundt Hobølelva er også her utsatt for ras og erosjon. Under flommen i oktober 2007 raste det ut om lag 9 000 kubikkmeter jord i nærheten av Løken gård. Dette raset medførte ikke konsekvenser for bebyggelse eller samferdsel. Store landbruksarealer er utsatt ved flom i Vansjø. Store landbruksarealer er utsatt ved flom i Vansjø. Store landbruksarealer er utsatt ved flom i Vansjø. Ved flom i Vansjø kan Moss være utsatt for en alvorlig flomtrussel. Ved en større flom enn den som fant sted i år 2000 kan vannmassene trenge over innfartsåra ved Nesparken og true omkring 150 husstander i sentrum. I tillegg vil det bli problemer ved Ørejordet samt ved Storebro og videre nedover.
|
maalfrid_a8e09719f339ff1ba6038b064d2a6a530af036d3_179
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.893
|
Vedlegg 2 Oppvekst med prislapp? De fleste tolker begrepet dithen at man føler seg presset til å kjøpe noe man ikke har råd til, eller ikke ønsker av en eller annen grunn. Kjøpepress ser også ut til å være noe som knyttes sterkt til klær og kleskoder. Under vises en del sitater som er svar på spørsmål om kjøpepress, hva det er og om vedkommende er utsatt for dette: Det å ha merkeklær - hvis ikke blir du mobba . . . (Gutt 11 år). Ikke så mye i klassen vår, men det er noen som er veldig opptatt av det, og det er noen som ikke føler noe press, de kan gå i de klærne de vil, men det er mer i 7. klasse kanskje . . . (Jente 11 år). Det er noen i 6. som er verre enn dem i 7. klasse. I klassen min er det noen som erter, men hvis vi tar det opp i klassen så er det ingen som tror det . . . (Jente 11 år). For et par år siden så var det moderne å gå med bukser med knapper, da gikk jo alle med det. Det er litt sånn press (Jente 13 år). Kjøpepresset ser i stor grad ut til å knytte seg til det vi kalte gruppefunksjonen - dvs. å være som de andre. Dette gir en type trygghet og er en god beskyttelse mot mobbing og erting. Kjøpepress er noe en kan oppleve selv og noe andre kan oppleve. Svært få av våre informanter mente selv å ha opplevd kjøpepress. Dette stemmer overens med Storm-Mathisens studie fra 1998. At andre opplever kjøpepress kan også være et problem. Sitatet under illustrerer mer problemet med å være individuell og hvor identiteten i stor grad er knyttet til det symbolske. Problemet blir når andre kopierer ens identitet. Allikevel er det begrepet kjøpepress som brukes og oppfattes som at hvis noe er tiltrekkende så vil andre ønske det, eller eventuelt føle et press i retning av å kjøpe dette. Det er sikkert ikke så mange som vil uttale seg om det eller si at det er det - det kan være litt problem for eksempel hvis en får seg noen kule sko av et fint merke, så kan mange kjøpe sånne for det er så mange som liker dem (Gutt 11 år). Til slutt skal det også nevnes at mange mener at kjøpepress er et byfenomen. Det som kan se ut til å være tilfelle er at ulike skoler har sine spesielle koder, og gjennom samtalene ble det ofte sagt at Et par av elevene har også flyttet, noe som gir dem anledning til å sammenligne. Disse elevene, som alle er i fra Oslo, mener også at det kjøpes mest i Oslo: Flere butikker og flest mennesker her. Da jeg bodde i Prinsdalen så hadde de fleste sånne bukser, Miss Sixty bukser, bortsett fra 4-5 stykker. Men ikke da jeg flyttet til byen. Da var det kun 10 som hadde Miss Sixty bukser. Da var det mange andre merker (Jente 13 år). Tror det er forskjell på Oslo og Minnesund. Tror det mer press i større byer. På mindre steder bruker de vel det de har (Jente 13 år). Etter at jeg flyttet til Oslo så begynte jeg å sminke meg. Før så brydde jeg meg ikke om hvordan jeg så ut (Jente 13 år).
|
maalfrid_b43b0ab211a2296982d012b64f33cd10c2f91e30_36
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.766
|
Kapittel 4 37 Om lov om endringer i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. og lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk (kontrolltiltak) Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag har i sin uttalelse gått mot at salgslagenes oppgave etter saltvannsfiskeloven § 45 a endres fra å «medvirke i kontrollen» til å «utføre kontroll» med at saltvannsfiskeloven og forskrifter fastsatt med hjemmel i denne, blir overholdt. Departementet anser det imidlertid nødvendig å endre ordlyden i denne bestemmelsen, for å unngå tvil om at salgslagene har en selvstendig plikt til å føre kontroll. Det medgis at det er et prinsipielt spørsmål hvor langt salgslagene, som er eid av fiskerne selv, skal ha et selvstendig kontrollansvar. Departementet anser det nå imidlertid for riktig at dette blir fastslått i loven, ikke bare ut fra den rent praktisk nødvendige sammenhengen med de bestemmelsene som er foreslått her, men også idet det prinsipielle synspunktet må være at hensynet til en forsvarlig ressurskontroll må gå foran andre innvendinger som måtte kunne reises mot et slikt kontrollsystem. Hensynet til en forsvarlig ressurskontroll er en overordnet samfunnsinteresse, og det må være åpenbart at det apparat salgslagene har bygget opp og de muligheter som salgslagene har til å utføre kontroll, må nyttes til å støtte opp under denne samfunnsinteressen. Salgslagenes kontrollarbeid finansieres ved at verdien av inndratte fangster tilfaller vedkommende salgslag. Dersom det viser seg at dette slår skjevt ut, ved at det for noens salgslags vedkommende blir nødvendig å utføre en kontrollvirksomhet som koster mer enn den inndragningsverdi som tilfaller dette salgslaget, mens andre salgslag kommer i motsatt situasjon, vil departementet se nærmere på muligheten for å etablere en form for fellespott av inndratte midler. Departementet kan for øvrig heller ikke se at det prinsipielt skulle være noe i veien for at salgslagenes øvrige inntekter nyttes til kontrollvirksomhet. Det må sies at det i stor grad er fiskerne selv som nyter godt av kontrollvirksomheten, ved at denne er med på å sikre at alt fiske foregår innenfor rammen av gjeldende lover og regler. Dette bidrar for det første til å forhindre at noen næringsutøvere skaffer seg fordeler i forhold til det store flertall av lovlydige fiskere, og for det andre til å opprettholde norske fiskeprodukters rennome i markedene ute og hjemme. Fiskeridirektoratet har i sin høringsuttalelse også stilt spørsmål om ikke det bør tas inn i saltvannsfiskeloven § 45 a en henvisning til § 45, for å definere salgslagenes rettigheter ved utøvelsen av kontroll. Departementet finner dette vanskelig, i og med at fastsetting av slike rammer for salgslagenes virksomhet ikke var en del av høringsforslaget, ut over et forslag om hjemmel i § 45 a annet ledd til å fastsette forskrifter om salgslagenes kontroll og om rapporterings- og kontrollrutiner. Selv om departementet ser det slik at salgslagene skal ha et selvstendig ansvar for å utføre kontroll, i motsetning til den tidligere plikten til å medvirke i kontrollen, innebærer ikke det at rammene for kontrollvirksomheten nødvendigvis må være sammenfallende med de tilsvarende rammene for Fiskeridirektoratet. Disse rammene må vurderes nærmere, ut fra hva som er en naturlig rollefordeling mellom direktoratet og salgslaget. Departementet vil derfor opprettholde forslagene fra høringsnotatet, med de endringer som er omtalt ovenfor.
|
maalfrid_f0702f6ee0f069f277fb35fb8832da238065143a_117
|
maalfrid_imdi
| 2,021
|
no
|
0.646
|
Arbeidsforskningsinstituttet, r2012:6 96 Enehaug, H. og S.Widding (2011): Kompetanse, opplæring og mangfold. Resultater fra et forsknings- # og utviklingsprosjekt finansiert av Arbeidsmiljøfondet. AFI-rapport 6/2011. Engebrigtsen, A. og Ø.Fuglerud (2007): Ungdom i flyktningefamilier. Familie og vennskap – trygghet og frihet? Rapport 3/07 Oslo: NOVA. Esping Andersen, Gösta (1990): The three worlds of welfare capitalism. Cambridge: Polity press Fangen, Katrine (2008): Identitet og praksis. Etnisitet, klasse og kjønn blant somaliere i Norge. Oslo: Gyldendal akademisk Fangen, Katrine, Thomas Johansson og Nils Hammarén (2012): Young migrants. Exclusion and belonging in Europe. London: Palgrave Finstad, Liv 1997: "Kriminologiens kvalitative kunnskapskilder" i Finstad, Liv og Cecilie Høigård (red.): Pax Forlag. Oslo Fraser, Nancy og Aksel Honneth (2003): Redistribution or recognition? London: Verso Frønes, Ivar og Halvor Strømme 2010: . Oslo: Gyldendal Frøyland, K, Ø. Spjelkavik (2006): Individuell Oppfølging. Sluttevaluering av et forsøksprosjekt i Østfold. Notat 1/2006. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet. Frøyland, K. (2006): Supported Employment or Segregated Rehabilitation. Vocational Rehabilitation and the Idea of "Rapid Job Placement" – A literature review. Oslo, Work Research Institute: Occasional paper 2/2006. Heggen, K., Jørgensen, G. og Paulgaard, G. (2002). Bergen: Fagbokforlaget. Hernes, Gudmund (2010): Gull av gråstein. Oslo: Faforapport nr. 3 HiO-rapport 2009 nr 11 HiO-rapport 2009 nr. 7. Hostrup, Hanne (2004): Gestalterapi. København: Hans Reitzels forlag Hyrve; Geir 2008: Evaluering av prosjektet "Erobring. Ny start etter soning". Trondheim: Kirkens sosialtjeneste. IMDi - Rundskriv 8/11: Johannessen, Asbjørn og Kordahl, Kirsten Jahr (2008): Ny sjanse – på vei til arbeidslivet. Evaluering av Ny sjanse. Bærum: Bærum kommune Kristiansen, I. (2009). Utsatte unge 17-23 år i overgangsfaser. Underveisevaluering av utviklingsarbeidet. NOVA-notat 5/09. Oslo: NOVA. Lamb, S., Markussen, E., Teese, R., Sandberg, N., Polesel, J. (2011): School Dropout and Completion. International Comparative Studies in Theory and Policy. Springer Levinas, Emmanuel 1996 (1972): . Aschehoug Forlag.
|
maalfrid_cd7db0521d7f3389bb1150c35332dec8494b8bb3_56
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.734
|
Vedlegg 25. Fastsatt ved kongelig resolusjon ...... med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. § 1 Formålet med naturreservatet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur i form av gammel barskog. Området har stor betydning for biologisk mangfold ved at det er leveområde for en rekke arter knyttet til gamle gran- og furutrær og død ved. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. § 2 Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Stange kommune: 406/1. Naturreservatet dekker et totalareal på 360 daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet ...... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Stange kommune, hos Fylkesmannen i Innlandet, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. § 3 I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser: a.Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp inkludert lav eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b.Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c.Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utslipp av kloakk eller annen form for forurensning, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. d.Bruk av naturreservatet til større arrangementer er forbudt. § 4 Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for: a.Sanking av bær og matsopp. b.Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. c.Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. d.Rydding, merking og vedlikehold av eksisterende stier. e.Vedlikehold av Romsætervegen inntil 5 meter fra veiens midtlinje, i henhold til standard på vernetidspunktet. f.Beiting. g.Utsetting av saltsteiner. h.Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. i. Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.
|
maalfrid_c1e80e2a49d4fcc7a4329939a759211dcf6e63dc_139
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.774
|
Kapittel 9 Hvis det haster..... De økonomiske konsekvensene som følger av utvalgets forslag til krav og anbefalinger for medisinsk nødmeldetjeneste, er i første rekke knyttet til: – Fylkeskommunal etablering av teknisk driftsorganisasjon, ledet av en teknisk systemansvarlig for utbygging, drift og vedlikehold av helseradionettet. – Utvikling og implementering av databaserte registrerings- og lagringssystemer for aktivitetsregistering, dokumentasjon og kvalitetssikring. – Utbygging av en felles kompetanseorganisasjon for nødmelde- og ambulansetjenesten med ansvar for utvikling av prosedyrer og opplæring. Samlede kostnader vil først kunne anslås når de konkrete utviklings- og utbyggingsbehovene er klarlagt. De økonomiske konsekvensene som følger av utvalgets forslag til krav og anbefalinger for kommunal legevakt, er knyttet til: – Kostnader ved å etablere egne legevaktlokaler i alle vaktdistrikt. Hvor mange vaktdistrikt som i dag ikke oppfyller dette kravet, er ikke kjent. – Kostnader ved å ansette annet helsepersonell i tillegg til leger ved alle legevakter i vaktdistrikt som dekker mer enn henholdsvis 8.000 og 12.000 innbyggere. Hvor mange vaktdistrikt det finnes av denne størrelsen og som ikke har ansatt hjelpepersonell, er ikke kjent. – Etablering av legevaktordning på dagtid i alle kommuner, der vaktansvarlig lege kan rykke ut, eventuelt med ambulanse. Hvor mange vaktdistrikt dette vil gjelde, er ikke kjent. – Kostnader knyttet til etablering og drift av felles akuttmottak (FAM). Hvor mange steder dette er aktuelt, er ikke kjent. Erfaringer fra eksisterende FAM tilsier at etablering og drift blir dekket av kommuner og fylkeskommuner i henhold til avtaler. Mange usikkerhetsfaktorer gjør at det ikke er mulig å anslå de totale kostnader som følger av utvalgets forslag vedrørende kommunal legevakttjeneste. Lokale endringer i bosettingsmønster og kommunikasjoner, sammen med de faktiske endringene som gjennomføres i sykehusstrukturen, vil avgjøre dimensjoneringen av bil- og båtambulansetjenesten. Totalkostnadene kan ikke beregnes før disse endringene er klarlagt. Visse kostnadselementer er imidlertid kjente. En ny bilambulanse med utstyr koster ca. kr 800 000 i anskaffelse, fordelt på – kr 500.000 til ambulansebilen – kr 300.000 til medisinsk-teknisk- og redningsteknisk utstyr, kommunikasjonsutstyr og GPS.
|
maalfrid_faa6c2fc012d9be06c1d09ca00680a22cb865587_5
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.824
|
Nesten 4000 elever får særskilt norsk i egne innføringsgrupper. Det er nesten 700 færre enn forrige skoleår. Nedgangen henger sammen med høye ankomsttall for asylsøkere i slutten av 2015 som bidro til høye tall i innføringsgrupper skoleåret 2016-17 og delvis i de to neste skoleårene. Elever som har rett til særskilt norskopplæring, har også, etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Av elevene som får særskilt norskopplæring, får 28 prosent annen særskilt språkopplæring i tillegg. Det utgjør 11 610 elever. Siden 2014-15 har det vært en nedgang på 24 prosent i antall elever som får tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring eller annen tilrettelagt opplæring. Nedgangen kan henge sammen med endringer i innvandrerbefolkningen og kommunale prioriteringer. Andelen elever som får opplæring på nynorsk har gått ned fra 13,0 prosent i 2010-11 til 11,8 prosent i 2019- 20. I Sogn og Fjordane får 98 prosent av elevene opplæring på nynorsk. I Møre og Romsdal er andelen 49 prosent og Hordaland er det 38 prosent. 1,0 prosent har ikke opplæring verken på bokmål eller nynorsk. Disse får i stedet opplæring enten på samisk eller på et annet språk.
|
altaposten_null_null_20150219_47_35_1_MODSMD_ARTICLE120
|
newspaper_ocr
| 2,015
|
da
|
0.495
|
- Det er mange partier hvor vi går i dobbeldans og stadion er på det laveste punktet i løypa. Så seiv om vi skal forsere et par bratte padlebakker og løypa uten tvil er tøff, så tror jeg det er en løype som passer meg bra. Vi vil få litt hvile i løpet av den siste kilometeren og vi vil kom me i stor fart inn mot stadion.
|
maalfrid_c07fe1ac135b1530c7e575b755e5fb6e97def825_13
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.951
|
Figur 6. Karakteristiske hydrologiske data for Prestfossen i Anga. Figur 7. Vannføringen ved utløpet av Jølstervatn i 1956.
|
wikipedia_download_nbo_IKT24_307260
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.888
|
'''IKT24''' et norsk selskap som ble etablert i 2004 og som leverer av IKT-tjenester. Selskapet holder til på Solsiden i Trondheim. Bedriften tilbyr maskin- og programvare fra produsenter som Lenovo, IBM og Microsoft, konsulenttjenester, rådgivining ved valg av maskin-, programvare- og nettverksløsninger. IKT24 har levert Microsoft Online Services siden juni 2009. Bedriften er også sertifisert som Microsoft Small Business Specialist og er en av Microsofts nettsky lanseringspartnere.
|
maalfrid_d25ad81927b6c09a30d0052a204fcf03d184c017_6
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
no
|
0.82
|
gjennom beregninger og innhenting av erfaringsdata fra tilsvarende sedimenteringsanlegg. Vi savner også en miljørisikoanalyse for utslipp til sjø. Biologisk sett er det svært viktig at gyte- # og oppvekstområdene, inkludert ålegressengen ved Grytaskjæret, sikres mot nedslamming av mineralpartikler fra gråbergsdeponi, dagbrudd og veisystem. En detaljert beskrivelse av rense- og kontrollanlegg for avrenning fra land bør derfor foreligge før søknaden om driftstillatelse behandles. Svært lite er kjent om effekt av gruveavgang på fisk da det nesten ikke eksisterer publikasjoner i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter hvor dette er undersøkt. Utslippstillatelsen peker særlig på viktigheten av gyteområdene for torsk som blant annet befinner seg på Redalsvika og Liavika nært gruveområdet. Torsk vandrer inn til gyteområdene i gytetiden, men det er ikke kjent i hvilket dyp denne vandringen foregår eller hvordan torsken finner veien til gyteområdene. Dette gir usikkerhet om gytetorsken vil eksponeres for høye partikkelkonsentrasjoner i selve deponiet under vandringen. Andre fiskearter som har leveområde på fjordbunnen, vil i stor grad kunne eksponeres for gruveavgang. Dette gjelder også under gytevandring til indre deler av Førdefjorden, hvor det innenfor Ålasundet er sannsynlig at det er et gyteområde for kveite. Utvinning av malm skal foregå nært fjorden, og lydtrykk fra sprengninger kan også påvirke fiskens atferd og gytevandring. Videre er Førdefjorden innenfor Ålasundet nasjonal laksefjord, og to viktige laksevasdrag (Jølstra og Naustra) renner ut i fjorden her. Effekt av sprengninger I tråd med utslippstillatelsen skal det gjennomføres avbøtende tiltak med hensyn til utvandring av laksesmolt fra 15. mai til 15. juni (vedlegg 3), noe som feilaktig er angitt som «spawning season in June» (gytesesong i juni) i vedlegg 6 til søknaden om driftstillatelse. De avbøtende tiltakene består i at det ikke skal sprenges i denne perioden. Vi vil anføre at laks kan vandre ut av vassdraget gjennom en lengre periode enn den som er antydet her. Smoltutvandring vil sannsynligvis starte lenge før 15. mai (i april), og vinterstøinger kan vandre ut av vassdraget gjennom hele perioden fra gyting i novemberdesember og fram mot sommeren. Videre antyder forsøk med akustisk merkede vinterstøinger i Etneelva i Hordaland at disse fiskene ikke nødvendigvis forlater fjorden rett etter at de har forlatt elva. Det er også mulig at tilbakevandrende laks til elva vil kunne påvirkes av sprengningene. Tilbakevandring kan skje gjennom hele perioden fra april til september, altså i et tidsrom hvor sprenginger potensielt kan påvirke adferden. Det bør også gjennomføres en kartlegging av vandringsadferd til sjøørret i fjorden, slik at det kan avdekkes hvordan sjøørreten bruker fjorden og eventuelt påvirkes av gruvevirksomheten.
|
maalfrid_c2d5880e7cea1f170411c53d56776ee642c249a0_80
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.555
|
Beklednings- # 1. kvartal 110,3 124,6 129,7 135,4 112,1 114,8 121,3 2. » 116,1 123,1 134,8 133,6 76,0 100,3 126,2 3. » 113,2 128,2 133,1 137,2 112,5 116,5 129,7 4. » 120,8 138,7 145,1 141,0 90,9 130,5 154,2 1. kvartal 102,8 117,6 126,9 141,8 98,2 94,5 113,0 2. » 119,0 133,3 147,4 150,3 82,9 96,9 139,2 3. » 113,1 129,9 139,4 146,3 100,1 107,4 129,3 4. » 127,7 146,7 152,8 153,8 103,2 140,8 155,7 1. kvartal 111,8 130,2 138,5 156,2 109,7 105,5 131,6 2. » 118,5 135,1 151,1 154,3 87,8 89,5 138,8 3. » 117,7 140,5 154,0 157,1 116,6 107,4 131,0 4. » 132,4 156,3 166,1 164,1 99,8 150,9 161,9 1. kvartal 114,0 135,8 146,8 161,8 106,1 104,5 138,6 2. » 125,6 145,0 164,3 172,4 78,8 96,6 158,7 3. » 120,0 143,0 155,5 169,0 112,9 115,4 138,3 4. » 131,7 161,2 168,8 177,9 98,0 148,4 180,5 1. kvartal 119,6 146,4 155,6 177,9 112,9 117,0 155,6 2. » 121,4 145,2 164,7 .. 78,1 98,5 155,4 3. » 118,4 149,0 160,1 119,4 116,0 151,6 4. » 131,6 158,9 166,8 . 98,5 143,7 180,4 1. kvartal 120,2 153,2 164,0 . 116,7 107,9 170,3 2. 1. kvartal 112,0 115,3 109,0 110,8 83,2 85,7 81,2 124,9 126,7 125,9 122,4 83,3 86,0 81,3 3. » 119,0 121,8 123,3 113,1 75,5 69,7 80,7 4. » 125,8 132,8 120,0 122,9 80,2 75,0 84,9 1. kvartal 106,4 118,1 101,8 98,0 69,8 59,8 78,6 2. » 125,3 133,2 128,9 115,2 80,3 72,6 87,5 3. » 114,7 114,8 122,4 109,3 80,7 68,7 91,3 4. » 131,3 130,5 124,9 135,2 87,8 83,4 92,5 1. kvartal 111,6 119,6 107,1 106,2 81,2 78,2 84,5 2. » 120,2 125,1 122,5 113,6 86,0 87,1 85,8 3. » 112,8 116,2 120,6 104,7 90,6 80,2 100,0 4. » 128,6 132,2 120,6 128,9 101,0 85,3 114,5 1. kvartal 108,7 116,1 96,2 108,1 88,9 69,8 104,3 2. » 124,7 129,6 121,3 120,7 93,7 80,6 103,9 3. » 113,8 117,4 116,5 107,6 94,4 75,8 109,5 4. » 123,8 120,5 117,8 128,9 99,9 83,4 113,1 1. kvartal 114,2 119,8 104,3 114,1 86,7 75,6 95,5 2. » 115,6 119,1 115,6 112,1 94,3 82,2 104,0 115,8 103,8 91,8 77,9 102,7 4. » 123,4 119,1 104,3 135,3 104,8 101,9 107,3 1. kvartal 110,2 109,8 98,5 115,7 89,0 77,5 98,1 2.
|
maalfrid_612e49102849c7b1e76e053738be9896529e915d_7
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.932
|
need to be cautious in extrapolating the causal effects we estimate to the population at large or to other settings. For example, the information transmitted by parents after having an appeal allowed or denied is likely to be different compared to settings where parents are on DI for other reasons (e.g., because more generous benefits induce parents to apply). Additionally, the latent demand or qualifications for DI could be higher among children whose parents are at the margin of program entry, as compared to children of inframarginal parents. At the same time, the intergenerational link among the compliers to our instrument is relevant for policy, since reforms aimed at stemming the rise in DI will likely have the largest effect on applicants on the margin of program entry. In both Norway and the U.S., the rise in DI rolls in recent decades appears to be primarily driven by a more liberal screening of marginal applicants who are often initially denied and relatively likely to appeal (,;,). A simple simulation which makes the screening process more stringent illustrates that accounting for intergenerational effects can be important for accurate projections of post-reform participation rates and program costs. It is important to note, however, that our analysis is silent on whether the intergenerational effects we estimate are welfare improving in terms of the trade-off between costs and insurance aspects of the program. The remainder of the paper proceeds as follows. Section discusses the challenges in estimating intergenerational welfare transmission and our experimental research design. In Section, we describe the data, provide institutional background, and compare the DI program in Norway with that of the U.S. Section presents and interprets our main findings on intergenerational welfare transmission. Section explores the breadth and nature of welfare cultures in DI receipt. The final section offers some concluding remarks. In the spirit of (), our definition of a family welfare culture is that welfare receipt in one generation causes increased participation in the next generation. This can be modeled by relating child's latent demand (and latent qualification) for a welfare program, their parent's receipt of welfare, =+ (1) where the superscripts and denote child and parent variables and coefficients. A child participates in the welfare program if 0. In addition to the parent's receipt of welfare, a child's participation also depends on a variety of other observable ( characteristics, parental characteristics, and the child's earnings capacity, health, and attitudes.
|
maalfrid_79eb34ad21649fff60a21b1c6e84c85e00c34428_46
|
maalfrid_uis
| 2,021
|
no
|
0.871
|
På Vestvågøy i Lofoten ligger Borg (Bertelsen 1985, Nilsen 1998). Undersøkelser av boplasslag og hustufter viser innen for et lite områdefiskets betydning og dets organiseringen slik det kan fremstå i jernalderen (Johansen & Munck 2003). Arkeologene gjorde ganske overdådige gjenstandsfunn i det største langhuset på Borg. Det er funnet smedredskaper i bygningen, dessuten gjenstander, hva som underbygger at huset må ha vært en høvdings bolig. Funnene omfatter våpen, smykker som spenner og perler, flere glassbegre hvorav ett med gullinnlegg og allment antatte kultbetingete objekter som kalles gullgubber. Gullgubber (fig. 15) er blant de heller sjeldne funngrupper i fra forhistorisk tid arkeologene finner ved sine undersøkelser. Gullgubbene er alltid funnet i boplasslag eller i samband med tufter etter hus (Haraldsen 1995). Gullgubbene indikerer derfor at stedet kan ha vært benyttet til hov. Høvdingen på Borg kan således også ha hatt funksjon som gode. Fig. 15. En av 17 gullgubber funnet sammen med våpen, ildstål, smykker etc. i tuften etter en forhistorisk kultbygning beliggende ved Mjøsas bredd, på Hov sør for Lillehammer i Oppland. På høsten er det her hvert år et rikt sikfiske i denne delen av Mjøsa, dokumentert tilbake til middelalderen. Foto: Universitetets Kulturhistoriske museum, Oslo. I alt ble det funnet 19 jernkroker i høvdingens hus. Syv av krokene er identifisert som fiskekroker og er med ett unntak, fragmentarisk bevart (8338 bj). Den bevarte fiskekroken har stilk som er avsluttet med et øye til feste av snøre. Odden er utstyrt med mothake. Fiskekroken er 63 mm lang hvorav stilken utgjør 36 mm, gapet 22 mm, og krokhøyden er 29 mm (fig. 16). Tre av fiskekrokene ble funnet utenfor huset ved inngangene mens de resterende fiskekroker ble funnet i husetessentrale rom og i husetes vestre ende, det vil si i det samme område hvor de fleste oldsakene undersøkelsen avdekket fremkom.
|
maalfrid_9d3a0085fea090f69b2a493f19830c6310f7d7b6_50
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.671
|
44* mengden av ekteskap kan derfor ikke fastslås med nøiaktighet. I almindelighet er den i hvert fall liten i forhold til de forandringer som skyldes ektevielser og ektefellers død. I den senere tid har antallet av opløste ekteskap ikke tiltatt så hurtig som antallet av inngåtte ekteskap. Som før nevnt var den årlige stigning i antallet av inngåtte ekteskap i årrekken 1894-1924 ca. O. pct. av gjennemsnittet i denne periode. Antallet av opløste ekteskap har derimot i perioden 1896-1922 steget med ca. 0.8 pct. Hertil er ennu å merke at året 1918 med den usedvanlig store influensadødelighet får en uforholdsmessig vekt ved beregningen. Uten dette år (og 1900), som ligger i samme avstand fra periodens annen ende, blir stigningen bare 0.6 pct. pr. år. Tallene for opløste ekteskap forløper langt jevnere enn tallene for inngåtte ekteskap. Der er, som ventelig kan være, ingen utpregede konjunktursvingninger. Da skilsmissene har en forholdsvis sterk vekst, blir den årlige stigning i antallet av ekteskap opløst ved døden ennu mindre enn stigningen for samtlige opløste ekteskap. Den blir for perioden 1896-1922 (1918 regnet med) 0.6 pct. pr. år. Skilsmissene har derimot en stigning på 6.6 pct. pr. år av gjennemsnittet 1896-1922 (1918 regnet med). Efter disse beregninger skulde det normale årlige antall opløste ekteskap i 1922 ligge omkring 11 000 for ekteskap opløst ved døden og 670 for skilsmisser. For skilsmisser gir beregningen antagelig et noget for højt tall, idet stigningen her har vært mindre efter 1914 enn i årene 1906-1913. I det hele tatt bør beregningen av normaltall her likesom ved inngåtte ekteskap bygge på folketellingens bestandsopgaver og de derav beregnede hyppighets- eller intensitetstall. Da dødeligheten ikke forandrer sig så meget, ialfall fra tiår til tiår, for voksne, blir det vesentlig antallet av bestående ekteskap og deres fordeling efter ektefellenes alder som kommer til å bli bestemmende for hvor stort antallet av ekteskap oplost ved døden skal bli år om annet. Her skal anstilles en prøve på nøiaktigheten av de forskjellige beregningsmåter for de to tellingsår 1910 og 1920. Som gjennemsnitt for årene 1919-1922 blir procenten av døde gifte følgende: 15-20. 20-25. 25-30. 30-35. 35-40. 40--45. 45-50. 50-55. Menn 0.40 0.40 0.45 0.50 0.50 0.55 0.75 0.90 Kvinner . . . . 0.40 0.55 0.60 0.60 0.60 0.65 0.70 0.90 55-60. 60-65. 65-70. 70-75. 75-80. 80-85. 85-90. Over 90. Menn Kvinner 1.30 1.20 2.00 1.70 3.10 2.60 4.90 4.10 7.80 7.40 13.70 11.80 21.60 20.00 34.6o 31.
|
maalfrid_0a579a3bf2422030ac3cb86ffb3808c3fbae6ce2_90
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.736
|
91 Trygge rammer for fosterhjem Kapittel 7 omsorgssituasjon (foreløpig omsorgsplan). Senest to år etter fylkesnemndas vedtak skal barnevernstjenesten vedta en ny plan for barnets fremtidige omsorgssituasjon som ikke skal endres uten at forutsetningene for den har falt bort, jf. barnevernloven § 4-15 tredje ledd. En omsorgsplan er mer overordnet og har et mer langsiktig perspektiv enn en tiltaksplan, se boks 7.1. Fordi omsorgsplanens funksjon er overordnet og langsiktig, kan det være hensiktsmessig å bruke en arbeidsplan i tillegg, som kan konkretisere og styre barnevernets oppfølging. Saksbehandlingsrundskrivet trekker frem at fosterforeldre bør delta aktivt i utarbeidelsen av en slik arbeidsplan og ha innflytelse på innholdet i kortsiktige og langsiktige tiltak. Når barnevernstjenesten har overtatt omsorgen og ungdommen ønsker videre tiltak etter fylte 18 år, skal barnevernstjenesten i god tid før myndighetsalder utarbeide en plan for fremtidige tiltak sammen med ungdommen, jf. barnevernloven § 4-15 fjerde ledd. Fosterforeldrene skal involveres i planleggingen så tidlig som mulig. For ungdom som bor i fosterhjem som et frivillig hjelpetiltak, skal oppfølging og planlegging av hva som skal skje etter fylte 18 år, beskrives i tiltaksplanen. Verken omsorgsplanen eller tiltaksplanen er et enkeltvedtak, men tiltakene som beskrives i planene, kan være vedtak som kan påklages. Barnevernstjenesten skal også utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester, dersom det vurderes som nødvendig, jf. barnevernloven § 3- 2 a. Se kapittel 3 og 6 for nærmere omtale av individuell plan. Kommunen der fosterhjemmet ligger, har ansvar for å føre tilsyn med at det enkelte barn får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet, jf. barnevernloven § 4-22 og forskrift om fosterhjem § 8. Denne tilsynsplikten ble overført fra barnevernstjenesten til kommunen gjennom lovendring i 2014. Formålet med endringen var å styrke tilsynet gjennom et mer profesjonalisert og tydelig kommunalt forankret tilsynsansvar. Det skal gå klart frem av fosterhjemskommunens delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsynet, jf. fosterhjemsforskriften § 8. Fosterhjemskommunen har også et helhetlig ansvar for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn, og for at tilsyn blir utført på en forsvarlig måte. Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med barnet så ofte som nødvendig for å kunne oppfylle formålet, men minimum fire ganger i året, jf. forskrift om fosterhjem § 9. Tilsynet skal påse at oppfølgingen er forsvarlig, og har en rolle i å sikre at barnet og fosterhjemmet får riktig og hensiktsmessig støtte og tilrettelegging. Tilsynspersonen skal snakke med barnet. og det skal i tilsynspersonens rapportering blant annet fremgå hvordan barnet er gitt mulighet til å uttrykke sine synspunkter og hva barnet har formidlet, jf. forskrift om fosterhjem § 9 fjerde ledd. Tilsynet supplerer omsorgskommunens oppfølging og kontroll (oppfølgingsbesøk). I de tilfeller fosterhjemmet ikke ligger i omsorgskommunen, vil det være to ulike kommuner som utfører oppfølgingen (omsorgskommunen) og tilsynet (fosterhjemskommunen). 6 Barne- og likestillingsdepartementet (2007): Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten – en veileder. Rundskriv Q-1104 B, s. 32 og Saksbehandlingsrundskrivet, www.bufdir. Tiltaksplanen tydeliggjør hva som er barnets særlig behov og hvordan disse skal imøtekommes. Tiltaksplanen har som oftest et kortere tidsperspektiv enn omsorgsplaner og skal evalueres jevnlig. Et viktig formål med tiltaksplanen er å sikre barnevernstjenestens oppfølging. Omsorgsplanen er mer langsiktig og formidler barnevernstjenestens plan for barnets fremtid når det gjelder hvor barnet skal bo og vokse opp, og når det gjelder barnets relasjon til og kontakt med sin familie. I tillegg tydeliggjør omsorgsplanen om barnet har særlige behov som må følges opp, men på et overordnet nivå. Omsorgsplanens formål er først og fremst å avklare barnevernstjenestens intensjoner og formål med plasseringen. De er dermed ikke direkte handlingsanvisende ved å konkretisere hvilke innsatser som må iverksettes for å nå spesifikke mål, slik tiltaksplaner gjør. Kilde: Barne- og likestillingsdepartementet (2007): Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten – en veileder. Veileder Q-1104 B. 7 Saksbehandlingsrundskrivet, punkt 10.5 og 10.6, www.bufdir.no.
|
maalfrid_7232fdbfc5451c0d6ccb3ab04a6567ddf2702219_6
|
maalfrid_arkivverket
| 2,021
|
no
|
0.922
|
Den 24. februar er det 60 år siden statsarkivet i Bergen ble opprettet, idet arkivarens første instruks skriver seg fra den dag. Bergen måtte vente lenge på sitt offentlige arkiv, idet Trondheim allerede i 1857 hadde fått sitt. Men interesserte menn i Bergen hadde lenge arbeidet med saken, før man i 1885 kunde åpne portene for det nye arkiv. I 1880 ble den gamle folkeskolebygning "Bethlehem" på Klosteret innkjøpt. Den ble utvidet ved tilbygg. Selve den gamle bygning ble arkivmagasin, mens tilbygget ble kontor- og vaktmesterbolig. Lesesalen var opprinnelig i magasinet, hvorfor dette ble utstyrt med overlys. Imidlertid viste denne ordning seg uholdbar, og ved vaktmester Benemanns avgang i 1901 lot arkivar Hermansen et av vaktmesterens to værelser innrede til leserom. Før 1885 var rettsprotokoller, kirkebøker og andre offentlige arkivsaker på Vestlandet spredt rundt på de forskjellige sorenskriver- og prestegårder, ofte i embetsmennenes leiede privatboliger, utsatt for å gå til grunne ved ild, vann, vanrøkt eller flytning. De eldre deler av stiftamtmennenes arkiver oppbevartes i Stadsporten, hvor der enno finnes verdifulle arkivsaker tilbake til 1600-tallet, men no bare for Bergens vedkommende. Stiftamtmann Smit ga drastiske skildringer av den tilstand hans gamle i Stadsporten oppbevarte embetsarkiv befant seg i, og antydet at de arkivsaker han måtte huse i sin egen bolig, opptok en temmelig betydelig og stadig voksende plass. Biskop Birkeland kunde opplyse at en del av bispearkivet endog var nedpakket i kasser, altså praktisk talt utilgjengelig. Etter fortsatte forhandlinger, bl. a. med riksarkivar Birkeland, som varmt anbefalte opprettelse av et statsarkiv for Bergen, bevilget Stortinget i 1880 den nødvendige sum til innkjøp av "Bethlehem". Til statsarkivar ble ved kgl. Res. av 8. november 1884 utnevnt cand. jur. kopist i finansdepartementet, Thomas Brown Lie Hermansen. Han innehadde denne stilling til sin død i 1903 og innla seg meget betydelige fortjenester av arkivet ved dets grunnleggelse. Han etterfulgtes av dr. Just Bing, som i over 30 år ledet og styrte det med stor dyktighet, og det samme kan også sies om den nuværende statsarkivar Einar Jansen. Statsarkivet hørte tidligere under stiftsdireksjonen i Bjørgvin bispedømme, men ble ved kronprinsens resolusjon av mars 1904 henlagt under riksarkivarens tilsyn og ledelse. Arkivets område omfatter foruten Bjørgvin bispedømme også Rogaland fylke. Derimot er alle arkivsaker fra Sunnmøre, som i geistlig henseende hører til Bjørgvin bispedømme, fra 1929 henlagt til statsarkivet i Trondheim. Arkivrommene på Klosteret viste seg nokså snart for små.
|
maalfrid_6c1e25a4ffbd5a2775493abfa2f11003a0a1e48f_42
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.98
|
Remarques généraies. Le champ de la statistique industrielle publiée par l'Office Royal des Assurances Ouvrieres se trouve limité par la loi sur les assurances contre les accidents (Loi du 13. 8. 1915), l'Office n'étant pas autorisé h demander de renseig.nements à d'autres établissement que ceux qui sont assujettis à l'assuraqce. La statistique industrielle embrasse: Tous les ouvriers et employes occupés aux industries suivantes: 1. L'exploitation d'usines et d'autres établissernents travaillant sur un pied industriel, on qui sont actionnés par une force motrice mecanique on employant des chaudieres h vapeur. 9. L'exploitation des mines, avec les travaux sy rattachant, le travail des carrieres de pierres et de calcaire, les ateliers de taille des pierres et autres analogues. 3°. L'exploitation de la glace. 4. Les industries visant la fabrication ou l'emploi industriel d'explosifs ou de matieres aisément inflammables. O. La construction, le montag6 ou la reparation 'de maisons, navires, voies ferrées, transporteurs aériens, routes, ports, quais, docks, barrages, canaux, écluses, égoilts, canalisation de gaz et d'eau, ainsi que le montage, l'entretien ou le démontage de conduites électriques et de paratonnerres. 6. Les travaux forestiers, comprenant la coupe et le charr. oi des bois et autres travaux sy rattachant, ainsi que les barrages pour bois flottes, le flottage et les travaux qui sy rattachent, . le service des • digues, canaux, écluses, chemins de fer, transporteurs aériens et tramways. 7. Le chargement et le déchargement des marchanclises, en tant qu'ils ne sont pas pratiqués par l'équipage des navires, et que le bátiment soit de la grandeur déterminée par le S i de la loi No. 2 du 4 mai 1910 pour les navires assujettis à l'enregistrement, le travail dans les chantiers, dans les magasins et entrepóts, y cornpris la manipulation, preparation et emballage, dans les entrepóts maritimes ou h c6té d'eux, des poissons ou autres.
|
maalfrid_6a30d6954df1ed9b0726a0fc40554551ee18cbd9_4
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.839
|
Helse Midt-Norge RHF tildeles inntil 82,2 mill. kroner, herunder 4,2 mill. kroner til de arbeidsmedisinske avdelingene. Reell aktivitet vil avgjøre endelige inntekter innenfor rammen. Departementet vil vurdere a konto-beløpets størrelse mot rapportert aktivitet. Ordningen skal i større grad rettes mot grupper som ofte er lenge sykmeldt, dvs. personer med muskel- og skjelettplager og lettere psykiske lidelser. Personer som gis tilbud skal med stor sannsynlighet komme raskere tilbake i arbeid. Det skal måles effekt av tiltakene, og tiltakene skal evalueres. Tjenestene til brukerne bør så langt det er mulig leveres i samarbeid med NAV, primærhelsetjenesten, samt arbeidsgiver og arbeidstaker. Det skal utvikles gode samarbeidsmodeller for å sikre helhetlige og koordinerte pasientforløp. Det vises til gode erfaringer fra iBedrift. Forskning på området arbeidsrettet rehabilitering forutsettes lagt til grunn. Kap. 734, post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus Helse Midt-Norge RHF tildeles 3 mill. kroner til pilotprosjekt om organisering av rettspsykiatri. Overordnet mål er å bedre domstolenes og politi/påtalemyndighetenes tilgang til sakkyndighet av høy kvalitet. Det vises til prosjektrapporten Rettspsykiatri – organisering, forskning og utdanning for beskrivelse av oppdraget. Kap. 770, post 21 Spesielle driftsutgifter(Forsøksordning tannhelsetjenester i tverrfaglig miljø) Helse Midt-Norge RHF tildeles 3,7 mill. kroner. Formålet er å få kunnskap om behovet for odontologiske tjenester hos sykehuspasienter, og å gi nødvendig undersøkelse og behandling. I tillegg skal det gis nødvendig spesialiserte odontologiske tjenester til direktehenviste pasienter. Forsøket finansieres gjennom tilskudd fra kap. 770, post 21. Behandlinger kan finansieres etter poliklinikkforskriften eller gjennom folketrygdens stønadsordning etter Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom (kap. 2711, post 72). For behandling finansiert over kap. 770 eller kap. 2711, post 72 er det ikke et vilkår at pasient er henvist fra lege. Tjenester som finansieres over disse kapitler gis vederlagsfritt. I forsøksperioden rapporteres aktiviteten direkte til Helsedirektoratet. Langsiktige mål: Reduserte ventetider. Valgfrihet for pasienter. Gode og effektive pasientforløp. Pasienter, brukere og pårørende opplever å få god informasjon og opplæring. Pasienter og brukere medvirker aktivt i utformingen av eget behandlingstilbud (individnivå). Pasienters og brukeres erfaringer brukes aktivt i utforming av tjenestetilbudet (systemnivå). Mål 2015: Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten er under 65 dager. Ingen fristbrudd. Etablert flere standardiserte pasientforløp i hht nasjonale retningslinjer. Andel kreftpasienter som registreres i et definert pakkeforløp er 70 pst. Andel pakkeforløp som er gjennomført innen definert standard forløpstid, uavhengig av type pakkeforløp er 70 pst.
|
wikipedia_download_nbo_Sveriges kvinnelandslag i fotball_42468
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.863
|
'''Sveriges kvinnelandslag i fotball''' representerer Sverige i internasjonal fotball for kvinner. Ettersom EM har en halvoffisiell status fordi under halvparten av UEFAs deltakerland deltok, er Sverige muligens verdens beste kvinnefotballag som ikke har vunnet noe. Kvinnelandslaget kom også på tredje plass i VM 2019, hvor de vant bronsefinalen mot England 2-1. Sverige debuterte med kvinnefotball i 1973, og var allerede fra tidlig av blant de beste kvinnefotballandslagene i verden. Sverige var med på noen uoffisielle VM, og de hadde flere gode resultater. Det var derimot i EM i 1984 at Sverige fikk vist hva de var gode for. Sverige kom til finalen der de møtte og slo England på straffespark. Dette var første og siste gang marginene skulle stå på svensk side i viktige sluttspill. Allerede i EM i 1987 kom Sverige til finalen, men tapte for Norge. I EM i 1989 ble det tredjeplass for Sverige, etter at de tapte semifinalen mot Norge, men slo Italia i bronsefinalen. I EM i 1991 kom ikke Sverige til sluttspillet, det vil si semifinalen, da de ble slått ut av Italia på bortemål i kvartfinalen (som ikke telte som del av sluttspillet). Imidlertid holdt det for Sverige til å bli kvalifisert til VM. Sveriges første VM endte pent med en semifinale, der de tapte for Norge, og en bronse etter å ha slått Tyskland 4-0. Også i EM i 1993 røk Sverige ut i kvartfinalen, denne gangen mot Danmark. I EM i 1995 gikk det langt bedre; Sverige kom til finalen, der de tapte mot Tyskland. VM var Sverige uansett kvalifisert som vertsnasjon. Sverige kom til kvartfinalen, der de tapte etter straffespark mot Kina. Sverige var også med i den første OL-turneringen i 1996, men røk ut i gruppespillet. I EM, der Sverige etter kvalifiseringen ble medarrangør med Norge, kom Sverige til semifinalen, der de tapte mot Tyskland. Bronsefinale i EM var avskaffet, så Sverige fikk delt tredjeplass. I VM i 1999 kom Sverige nok en gang til kvartfinalen, der de tapte for Norge. I OL i Sydney gikk Sverige nok en gang ut i gruppespillet. I EM i 2001 kom Sverige sterkt tilbake og kom til finalen etter å ha slått ut Danmark. I finalen møtte de nok en gang Tyskland, og tapte på golden goal i det 98. minutt. Neste turnering var VM i 2003, som nærmest ble en kopi av EM. Sverige imponerte ved å slå ut Brasil i kvartfinalen og Canada i semifinalen. I finalen tapte Sverige mot Tyskland etter golden goal, igjen i det 98. minutt. I OL i 2004 kom Sverige til semifinalen, der de tapte med ett mål for Brasil, før de møtte Tyskland i bronsefinalen, og tapte igjen med ett mål, og fikk akkurat ikke medalje. Jevnt ble det også i EM i 2005. Der kom Sverige til semifinalen, der de møtte Norge. Det var uavgjort etter full tid, men i ekstraomgangen scoret Norge i det 109. minutt, og sendte ut Sverige. I VM i 2007 gikk ikke Sverige videre fra gruppespillet da de hadde to mål dårligere målforskjell enn Nord-Korea. I OL i 2008 kom Sverige til kvartfinalen, og spilte uavgjort 0-0 etter full tid mot Tyskland, men Tyskland scoret to mål i ekstraomgangene, og Sverige gikk ut. Sverige kvalifiserte seg til EM i 2009 gjennom å vinne gruppen sin uten å avgi poeng eller slippe inn mål. Etter en rekke seire i treningskamper og seier i Algarve Cup var Sverige store favoritter. Det var en strek i regningen at Sveriges store spiller Hanna Ljungberg trakk seg rett før EM, men det rikket ikke ved Sveriges favorittstempel. Det gikk forsåvidt bra i begynnelsen med klar seier over Russland og Italia. En uengasjert uavgjort mot England var greit for et lag som allerede var videre. Imidlertid gikk alt galt for Sverige i kvartfinalen. Mot det b-pregede «Nye Norge» tapte Sverige 1-3, og gikk rett ut av EM. Svenske aviser, som før kampen mente det burde bli en parademarsj, var lite nådige mot Sverige. Kjente spillere i det svenske kvinnelandslaget:
|
maalfrid_eb2a2fce1729e65590f24969c5745294456d46d5_5
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021
|
no
|
0.61
|
Legemiddelverket har vurdert innsendt analyse fra Eli Lilly og forutsetninger i denne. I analysen sammenlignes effekt av kombinasjonen ramucirumab og paklitaksel mot BSC. Eli Lilly begrunner valg av BSC som sammenligningsalternativ med mangel på registrerte legemidler med relevant indikasjon. Denne sammenligningen gjenspeiler ikke norsk klinisk praksis. Legemiddelverket har ikke godtatt BSC som hovedkomparator med henvisning til etablert klinisk praksis som tilsier fortsatt aktiv behandling av pasienter i god allmenntilstand. Eli Lilly har utarbeidet en tilleggsanalyse med paklitaksel som komparator basert på den direkte sammenlignende RAINBOW studien. Legemiddelverket ønsket å bruke data fra RAINBOW studien grunnet modne data for totaloverlevelse i representativ pasientgruppe. Innspill fra klinikere tyder på at resultater for paklitaksel kan antas som representative for taksaner i kostnadseffektivitetsanalysen i mangel på direkte studier. Forutsetningene som Legemiddelverket har lagt til grunn i sin analyse er de samme som i analysen til Eli Lilly, bortsett fra følgende: Hovedkomparator mot ramucirumab og paklitaksel er endret fra BSC til paklitaksel. Pasientvekt og kroppsoverflate er basert på data for region 1 (60 % pasienter) fra RAINBOW (Europa, USA, Israel, Australia), og ikke hele ITT-populasjonen som også inkluderte pasienter fra Syd Amerika (6%) og Asia (34%). Dette for å forbedre overførbarhet av resultater. Livskvalitetsvekter er beregnet med britisk og ikke svensk tariff. Legemiddelverket har vurdert om kostnadene ved bruk av ramucirumab står i et rimelig forhold til den nytten behandlingen gir. Resultatene fra analysen Legemiddelverket mener er mest sannsynlig (heretter hovedanalysen) er følgende:
|
maalfrid_39b9fa356ad9400bd2baa8a9062bf2d7640bd00c_123
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.458
|
Solheim, L. J. og B. Øvrelid (2002). Samhandling i velferdsyrke. Bergen: Fagbokforlaget. Svensson, L. G. (2008). Profesjon og organisasjon. I A. Molander og L. I. Terum (red), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget AS. Tibell, A. (2002). Hämtjänstens syn på vårdtagare med missbruksproblem. C-uppsats. Stockholm:Institutionen för socialt arbete, Stockholm. I J. Jyrkämä og L. Haapamäki (red), Åldrande och alkohol, NAD publikation 52. Helsingfors: Nordiskt center för alkohol- och drogforskning (NAD). Thorsen, K. og K. Wærnes (1999). Blir omsorgen borte? Eldreomsorgens hverdag i den senmoderne velferdsstaten. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS. Vabø, M. (2007). Organisering for velferd. Hjemmetjenesten i en styringsideologisk brytningstid. Oslo: Norsk institutt for forrskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Vetlesen, A. J. (2001). Omsorg – mellom avhengighet og autonomi. I K. W. Ruyter og A. J. Vetlesen (red), Omsorgens tvetydighet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Vike, H. (2004). Velferd uten grenser 1. Den norske velferdsstaten ved veiskillet. Oslo: Akribe a.s. Wenger, E. (2006). Praksisfællesskaber. København: Hans Reitzels Forlag. Wærness, K. (1999). Omsorg, omsorgsarbeid og omsorgsrasjonalitet- refleksjoner over en sosialpolitisk diskurs. I K. Thorsen og K. Wærness (red), Blir omsorgen borte? Eldreomsorgens hverdag i den senmoderne velferdsstaten. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS. Wærness, K. (1992). Privat og offentlig eldreomsorg. Endringstendenser i dagens velferdsstat. I S. O. Daatland og P. E. Solheim (red), Og du skal leve lenge i landet. Dilemmaer og veivalg i eldrepolitikken. Oslo: Universitetsforlaget AS. Aadnanes, P.M. (2007). Den uavhengige avhengige. I T. J. Ekeland og K. Heggen (red), Meistring og myndiggjering. Reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Aakvaag, G. C. (2008). Moderne sosiologisk teori. Oslo: Abstarkt forlag AS. Aase, T. H. og E. Fossåskaret (2007). Skapte virkeligheter. Om produksjon og tolking av kvalitative data. Oslo: Universitetsforlaget AS.
|
maalfrid_7dacdc8632750a46a8fdad9e2774311f6128bd23_12
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.904
|
Hvilke vanskeligheter eller begrensninger har påvirket innføringen av nye metoder? Hvilke algoritmer ble brukt gjennom pandemien i 2009 for prøver med mistanke om pandemisk A(H1N1) virus? Angi ukenummer (fra-til) for bruk av ulike algoritmer. Hvilke prøver ble evt. prioritert? Angi pasientgrupper, yrkesgrupper/arbeidsfunksjon etc. Var FHIs anbefalinger/informasjon til hjelp i prioriteringen?
|
maalfrid_04b5020faf5d6630a9b0c6291d732a4a39d4082a_51
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.902
|
En fullstendig oversikt over aktive prosjekter fordelt på bransjer i de ulike fylkene er vist i En annen måte å se prosjektporteføljen på er fordeling etter næringer. I henhold til SSBs næringsinndeling* fremkommer det klart at det er Markedsbasert tjenesteyting (48%) og Industri (31,3%) som utgjør majoriteten av prosjektene, mens Primærnæringene utgjør 8,4%. I 2008-porteføljen er det en økning fra 45% i 2007 til 48% i 2008 for Markedsbasert tjenesteyting mens Industri går tilbake fra 39% til 31,3%. De andre næringene utgjør hver for seg mindre enn 4%. Markedsbasert tjenesteyting er den mest kostnadskrevende andelen (51% av totalt kostnadsbudsjett) med et kostnadsbudsjett på nær 4,2 milliarder kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 700 millioner kroner. Industri har et kostnadsbudsjett på ca. 2,3 milliarder kroner og et budsjettert skattefradrag på ca. 400 millioner kroner.
|
maalfrid_e93c09dfb748134c7f9cba4f439742d47c6eca9e_182
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.636
|
Rettshistorisk studier nr. Vild mand leje anden mands jord oc boe er paa: Tomtefeste i Norge fra middelalderen til ca. 1700 Rettshistorisk studier nr. Særdomstol og særprosess for proving av forvaltningssaker?
|
haldenarbeiderblad_null_null_19640613_36_134_1_MODSMD_ARTICLE53
|
newspaper_ocr
| 1,964
|
no
|
0.653
|
■ : den tvunget fram bedre og bedre redBkap for fangst. Men stang, altså red skapet for sportsfiskeren, er ikke 82, svært gammelt her i landet, det er først i 1820- årene vi tar kjennskap til denne fangstmetoden. Det er vel en smekker stang med en dansende flue, eller en rote rende sluk som gir den helt store spenningen i kamp med laksen. Men da laksefisket drives som næringsvei er det selvsagt garn, not og slike ting som må brukes. Vi regner med at 85 pst. av laksefangsten blir tatt i lia vet ,de resterende 15 pst. mø ter sin skjebne i vare elver. Hvor stor laksen blir er meget varierende tor de forskjellige elver. I noen vassdrag ligger vekten på en 20—30 kg, mens andre elver ikke fører fisk på stort større enn es,. 5—7 kg. Laksens klesdrakt er Fra grønn rygg, blanke sider, noe mattere buk og mørke flek ker vesentlig over sidelinjen. I gytetiden er den litt anner iedes ,fisken blir mørkere med røde flekker og svart eller Ful buk. Det er på høsten laksen gyter, og vnFelet klekkes den første våren. Lakseungene blir så i elven i 2—5 ar, de er da gjerne 14— cm. lange, og kailes smolt. Så vandrer de til navet, og vender hjem til sin barndomselv etter 2—3 ar, som voksen, gyteferdig fisk. Noen mener at all laks dør et ter a na gytt men' vi må reg ns med at 4—5 pst. overlever. Laks nar vi overalt i landet der det finnes elver den Kan gå opp i, for laksen er slik at den fødes i ferskvann, men må til havs for 2, vokse opp. Her hos oss er det i Enning dalsvassdraget vi finner den. Fiskeforeningen i Enningdal har i et par år arbeidet tor a få laksebestanden opp. Dette er et prisverdig tiltak som trenger all mulig støtte. Det vi skal gjøre og bør gjøre er a løse fiskekort, og alltid rette oss etter Meldende regler som fiskeforeningen setter. Om vi neglisjerer slike ting, vil ingen få glede av kulturarbeidet som foreningen legger ned. ting. Og plutselig hørte han en stemme som sa søren tute helt tydelig. Det kunne ikke være mor tor mor. sa aldri søren tute. Det kunne ikke være far, for dan sa det nok, men dan had de grovere stemme. Og ikke var det meg deiler, sa gutten til seg selv, for jeg la musestille der med tettene rett ned. Dobbelt søren tute, sa det i kottet. Tredobbelt søren tute. vet ble aldeles stille en stund, men så sa stemmen i kottet: Jeg tr odde du sov? Ingen kan sove i dette brå ket vel. Hvorfor sa du søren tute? Nå raslet det i papir igjen og gutten, kunne tydelig høre noen slepe på en tung eske. Jeg finner ikke de brente mandlene mine. Har du brente mandler i kottet?
|
maalfrid_59f7df94bf4881a4d1e3ddddfaddf8d83abdd07c_50
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.528
|
Alle kommunar har informasjonen frå viltkartlegginga på digital form. På denne måten kan kommunen sjølv framstille temakart etter behov. I nokre samanhengar kan det vere praktisk å ha viltkart i plotta utgåve. Ved plotting og t.d. ved framstilling av viltinformasjon i kommuneplanen sin arealdel er det vanleg praksis å dele informasjonen i fire tema: 1) Småvilt, 2) Hjortevilt, 3) Opplysningar unnateke offentlegheit og 4) Prioriterte viltområde. I denne viltrapporten er berre hjorteviltkartet og kartet over prioriterte viltområde vedlagt. Prioriteringskartet er framstillt på grunnlag av dei andre temakarta og nokre område er justerte ved fagleg skjøn på grunnlag av opplysningar om fåtalige og sårbare artar og kunnskap om dei aktuelle artane sine krav til leveområde. Med unntak av opplysningane som er unnateke offentlegheit (t.d. hekkeplassar for enkelte trua og sårbare artar), er underliggande opplysningar allment tilgjenge på Internet, i Naturbasen på Direktoratet for naturforvalting sine heimesider: www.naturforvaltning.
|
solabladet_null_null_20110825_21_60_1_MODSMD_ARTICLE49
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.79
|
synge «black gospel» har jeg hørt fra folk som har mer greie på det enn meg. De har en stil og et budskap til alle mennesker. Det er håp-sanger. Det trenger vi kanskje mer enn noen gang akkurat nå, sier Arnfinn Clementsen. For Krf-konserten var plan lagt lenge før 22. juli, men det som har skjedd på Utøya gjør ikke behovet for framtidstro mindre, mener de to Kff-érrie. Både Bjørg Lauvvik og Arnfinn Clementsen vrir seg når Solabladet spør om de skal vinne Krf-velgere med sang. skal ha like muligheter, at vi skal få leve ut talentene sine. vi blant annet med glad sang, kjemper mot mobbing og at folk Det er viktig for oss. Det sprer smiler Clementsen.
|
firdafolkeblad_null_null_19561126_51_92_1_MODSMD_ARTICLE7
|
newspaper_ocr
| 1,956
|
nn
|
0.914
|
Styrarinna stal. Etter å ha leita eit heilt år har dei no hekta styrarinna ved Vefsr. gamleheim. Ho er mistenkt fo. eit underslag på 10 000 kroner a-, gamleheimen sine midlar, Øog ho skal ogso ha stole frå dei gamle. — På Lepsøy ved Ålesund har dei funne 3 graver frå vikingtida.
|
digibok_2009091501039
|
books
| 1,998
|
no
|
0.86
|
Denne rapporten presenterer et arbeide som omfatter innsjø-/ferskvannssedimenter som er forurenset med tungmetaller og organiske miljøgifter. Arbeidet er en oppfyllelse av delmålet om å ha utarbeidet en oversikt over hvilke ferskvannslokaliteter som det bør gjøres tiltak i som følge av at sedimentene er forurenset, gjengitt iSt prp nr 1 (1996-97) . Arbeidet er utført av SFT våren 1998. reguleringsplaner eller i kommuneplanleggingen. Denne rapporten beskriver de vann/innsjøer hvor det er gjennomført undersøkelser av miljøgifter i sedimentene og hvor tilstanden er så forurenset at tiltak bør gjennomføres - særlig der bruken av vannene medfører oppvirvling og/eller spredning av sedimentene. En prioriteringsliste er utarbeidet der lokalitetene er sortert etter miljøgifttype og kombinasjoner av miljøgifter, og vurdert i forhold til forurensningskilde, verne- og brukerinteresser, samt spredningsfare. Undersøkelsene som er utført, viste at 5 1 vann/innsjøer har sedimenter med én eller flere miljøgifter (tungmetaller eller organiske miljøgifter) i konsentrasjon tilsvarende tilstandsklasse IV eller V. Videre viser undersøkelsene at atmosfæriske forurensninger bidrar mer til forurensning av sedimentene med metaller og organiske miljøgifter enn lokale utslipp i nedbørsfeltet (Rognerud et al. 1998). Av de 51 vannene/innsjøene er 1 innsjø gitt 1. prioritet for tiltak, 3 innsjøer er gitt 2. prioritet og 26 innsjøer er gitt 3. prioritet. De resterende 21 innsjøene/vannene er ikke gitt noen prioritet. Aktiviteter i eller bruk av innsjøen som medfører oppvirvling av de forurensede sedimentene er i konflikt med forurensningsloven. Prioriteringslisten er derfor et viktig virkemiddel for kommunene og Fylkesmannen til å stille krav om tiltak og helhetlig opprydding ved f eks søknader om mudring, i forbindelse med reguleringsplaner eller i kommuneplanleggingen. Dokumentet beskriver paragrafene i forurensningsloven som gir grunnlag for slike krav. For ferskvannssedimenter er det opprinnelig to delmål: - å ha kartlagt forurensede sedimenter i innsjøer og elver og - å ha utarbeidet en oversikt over hvilke vann det bør gjøres tiltak i. Denne rapporten presenterer et arbeide som omfatter innsjø-/ferskvannssedimenter som er forurenset med tungmetaller og organiske miljøgifter. Arbeidet er en oppfyllelse av delmålet om å ha utarbeidet en oversikt over hvilke ferskvannslokaliteter som det bør gjøres tiltak i som følge av at sedimentene er forurenset, og som er gjengitt i St prp nr 1 (1996-97). Undersøkelser for å måle miljøgiftinnholdet i innsjøsedimenter er gjennomført både i perioden 1986-1988 (SFT-rapportene 426/90 og 673/96) og i 1994-1996 (SFT-rapportene 688/97, 712/97 og 713/97). Vannene som inngikk i den første undersøkelsen (210 stk) er ikke knyttet til problemstillinger som "tidligere tiders feildisponeringer", men hadde som mål å undersøke vann som var/er påvirket av atmosfæriske avsetninger og de skulle ikke være forurenset av landbaserte punktkilder i nedbørsfeltet. "tidligere tiders feildisponeringer" / "gamle synder", men hadde som mål å undersøke vann som var (eller fortsatt er) påvirket av atmosfæriske avsetninger, og de skulle ikke være forurenset av landbaserte punktkilder i nedbørsfeltet. Resultatene herfra er derfor ikke lagt til grunn for prioriteringen i denne rapporten. Til klassifisering av sedimentene ut fra konsentrasjonene gjenfunnet i sedimentene, ble SFTs system for klassifisering av miljøkvalitet benyttet. "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann" (Andersen et al. 1997) ble benyttet for tungmetaller. "Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann" (Molvær et al. 1997) ble brukt for de organiske miljøgiftene fordi tilstandsklasser ikke er laget for ferskvannssedimenter. Klassifiseringen er utført av SFT. Områder/lokaliteter hvor sedimentene hadde en eller flere av miljøgiftene PCB, PAH, Cd, Hg og Pb ble i første rekke sortert ut, fordi de er blant SFTs høyest prioriterte miljøgifter. Det ble videre tatt noe hensyn til tilstedeværelsen av enkeltPAH og enkelte klororganiske forbindelser. Den videre prioriteringen er nærmere beskrevet i vedlegg 1 . Vurderingen av innsjøene har ført til at 1 innsjø er gitt 1 . prioritet, 3 innsjøer er gitt 2. prioritet og 26 innsjøer er gitt 3. prioritet. 21 innsjøer/vann er ikke gitt noen prioritet ut fra en helhetlig vurdering selv om enkelte miljøgifter er i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse IV. De prioriterte innsjøene/vannene er presentert i tabellen under og beliggenheten av vannene i figur 1 . En nærmere vurdering og beskrivelse av den enkelte innsjø i tabellen under foreligger i vedlegg 2. Gjennomføring av tiltak bør i størst mulig grad tilpasses lokale forhold, og de bør bygge på lokale målsetninger om bruken av et område - f eks hvilken tilstandsklasse sedimentene skal være i etter opprydding og/eller opphevelse av kostholdsråd. Videre må den statlige avfallspolitikken legges til grunn: Mest mulig skal gjenvinnes og brukes, minst mulig skal gå til deponi. Det er videre viktig å ikke etablere nye områder med forurensninger, samt å unngå at områder hvor det har vært en bedring gjennom årene forringes på ny. Ved gjennomføring av oppryddings-, mudre- og utfyllingstiltak bør man søke en mest mulig helhetlig prosess. Eksisterende og potensielle kilder må kartlegges med hensyn på type, spredningsvei og eventuelt sedimenteringsområde. Tilførsler fra industri, forurenset grunn, med mer, bør vurderes i forhold til hverandre som kilde til fortsatte forurensninger i vannene. I områder med flere forurensede lokaliteter vil det være hensiktsmessig å utarbeide en prioriteringsliste over hvilke lokaliteter som det er viktigst å få ryddet opp i først. En rapport utarbeidet av Hauge et al. (1996) gir informasjon om ulike tiltaksløsninger og vurderinger av disse, og en rapport utarbeidet av Konieczny (1998) inneholder en oppsummering av erfaringer fra andre land, samt innspill om fremgangsmåter og utredningsbehov knyttet til tiltaksgjennomføring. Begge rapportene er utarbeidet for SFT. I SFT-rapport 98:1 1 (SFT 1998) Videre vil enhver aktivitet som berører og/eller forstyrrer forurensede sedimenter være å forstå som forurensning. Forurensningsmyndigheten kan derfor overfor aktiviteter som virvler opp og/eller sprer forurensede sedimenter 1) stille krav om at tillatelse innhentes etter forurensningsloven eller 2) forurensingsspredning ikke skjer. Kommunen har det overordnete miljøansvar for sine områder både på land og i vann. Kommunen setter de lokale miljømålene. Det er derfor viktig at kommunen trekkes aktivt inn i oppryddingstiltakene. Mål for arealbruken og arealutviklingen i kommunen settes i kommuneplanen. Videre er kommunene førsteinstans i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner. Fylket ved Fylkesmannen skal sørge for at kommunenes målsettinger og arealbruk er i overensstemmelse med gjeldene lover og retningslinjer. Enkelte fylker har også egne strategier for å ivareta sin egenart. Fylkesmannen har ansvar for at nødvendig informasjon om forurensningstilstanden og håndteringen av forurensningene blir gitt kommunene og særlig i forbindelse med reguleringsplaner. SFT bør i fremtiden primært ha oversikten over tiltakene som gjennomføres og være pådriver for utvikling av nye teknologier, samt formidle erfaringer fra tiltak og utviklingen av nye teknologier til Fylkesmannen. SFT kan videre stille krav om at oppryddingstiltak gjøres mest mulig helhetlig. Oppryddingstiltak er ofte kostbare. Det er nødvendig med et grundig forarbeid, og alternative typer tiltak må vurderes nøye. Det kreves midler til både prøvetaking, vurdering av forholdene, selve tiltaket og oppfølgende overvåking. Tiltaksområdets areal, de forurensede massenes volumet, teknologien som benyttes med mer, vil være svært avgjørende for de totale kostnadene. Kostnadene vil være avhengig av i hvor stor grad man klarer å avgrense selve tiltaksområdet og finne frem til den best egnede løsningen. Det er ingen planlagte eller gjennomførte oppryddingstiltak for ferksvannssedimenter i Norge i dag. Når slike tiltak er gjennomført er det viktig at erfaringene fra disse tiltakene summeres opp og evalueres. Dette vil kunne avdekke tungvinte fremgangsmåter og/eller unødvendige utredninger. Rognerud, S. og E. Fjeld 1990; Landsomfattende undersøkelse av tungmetaller i innsjøsedimenter og kvikksølv i fisk. Statlig program for forurensningsovervåking, rapport 426/90, TA-714/1990. forurensningsovervåking, rapport 713/97, TA- 1485/1 997. Rognerud, S., E. Fjeld og J.E. Løvik 1997; Regional undersøkelse av miljøgifter i innsjøsedimenter. Delrapport 1. Organiske mikroforurensninger. Statlig program for forurensningsovervåking, rapport 712/97, TA- 1484/1 997. Rognerud, S., E. Fjeld og G.S. Eriksen 1996; Landsomfattende undersøkelse av kvikksølv i ferskvannsfisk og vurdering av helsemessige effekter ved konsum. Statlig program for forurensningsovervåking, rapport 673/96, TA- 1380/1 996. SFTs system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen et al. 1997) ble benyttet for klassifisering av sedimentenes tungmetallinnhold, mens SFTs system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær et al. 1997) ble benyttet for de organiske miljøgiftene. Klassifiseringssystemet for sedimenter bygger på overkonsentrasjoner i forhold til en bakgrunnsverdi beregnet ut fra blant annet lokalitetens mineralogiske egenart, og ikke på biologiske effekter av forurensede sedimenter. Klassifiseringssystemet for ferskvann mangler videre verdier for de organiske miljøgiftene for å gruppere til tilstandsklasse. Klassifiseringssystemet for marine områder er derfor benyttet. Ved bruk av dette klassifiseringssystemet er det ikke tatt hensyn til og justert for at innsjøsedimenter generelt har et høyere innhold av organisk materiale enn marine sedimenter. Videre finnes det ikke verdier/klasser for a- og y-HCH, OCS, SCB. Grenseverdiene for HCB/sumDDT er derfor lagt til grunn i tilstandsklassifiseringen for disse sistnevnte forbindelsene. Det var ingen vann/innsjøer som hadde sedimenter med PCB og/eller PAH tilstandsklasse V. Ingen områder faller derfor inn under denne gruppen. 6. Områder med sedimenter hvor både PCB og PAH er i tilstandsklasse IV. 7. Resterende områder med sedimenter hvor PCB er i tilstandsklasse IV. 8. Resterende områder med sedimenter hvor PAH er i tilstandsklasse V. Det var ingen vann/innsjøer som hadde sedimenter med PCB og/eller PAH i tilstandsklasse V. En innsjø hadde sedimenter hvor både sumPCB 7 og sumDDT tilsvarte klasse IV. Totalt inneholder gruppen 20 vann for videre vurdering. For 17 av vannene utgjorde de kreftfremkallende PAH i sedimentene (KP AH) mellom 50 og 60 %. I tillegg ble det laget to grupper av de resterende vannene som hadde tungmetaller i klasse IV (5 vann) og sumDDT og/eller B(a)P i klasse IV (8 vann). Den siste gruppen har to vann hvor KPAH utgjør mellom 50 og 60 %. Denne første utvelgelsen av områder ble sendt til fylkene med forespørsel om kommentarer og innspill før den endelige prioriteringen ble gjennomført. Den endelige prioriteringen bygger på innspill fra fylkene - herunder natur-, bruker- og verneinteresser, faren for oppvirvling og/eller spredning av sedimentene, og kommentarer og vurderinger i rapportene som ligger til grunn for dette arbeidet. gruveforurensninger i St prp nr 1 (1996-97), og er derfor lite vektlagt i dette arbeidet. Det er videre lagt mest vekt på områder som er påvirket av lokale kilder, fordi dette arbeidet skal gjenspeile målsetninger knyttet til "gamle synder". Vann/innsjøer som hovedsakelig er påvirket (eller påvirkes) prioritert eller ikke gitt noen prioritering. Fortsatte utslipp og tilførsler gjør det uhensiktsmessig å gjennomføre oppryddingstiltak i mange av sedimentene, hvis ikke bruken medfører stadig oppvirvling og direkte spredningsfare. Det er lagt forholdsvis mye vekt på tilstandsklassene og kombinasjonen av ulike miljøgifter. Vedlegg 2 gir ytterligere informasjon for hver lokalitet. Uansett er antallet prøver som dokumenterer miljøtilstanden (og gir tilstandsklassene) svært begrenset. Det er derfor vanskelig å lage generelle prioriteringskriterier for utvelgelse av områder for tiltak. Vektleggingen av miljøgiftene følger følgende: PCB > PAH > Hg > Cd > Pb, hvor > er ment å bety "mer vektlagt enn". For PCB gjelder at det er ukjent hvilke PCB-blandinger som dominerer i sedimentene som er undersøkt. Det har derfor ikke vært mulig å ta hensyn til eventuell tilstedeværelse av de mer toksiske PCB-kongenene i prioriteringsarbeidet. SFTrapport 97:33 (Konieczny og Mouland 1997) gir informasjon om ulike beregningsmetoder for PCB, samt korreksjonsfaktoerer for å anslå mer korrekt totalinnhold av PCB i marine sedimenter. Denne rapporten kan gi nyttig informasjon i forbindelse med vurdering av oppryddingstiltak i ulike vannforekomster. Andelen av KP AH (kreftfremkallende PAH som stammer fra forbrenning) i sedimentene er også vektlagt. Sedimenter hvor KPAH-andelen er mer enn 50% og der høye PAH-verdier også måles, har fått mer vekt i prioriteringsarbeidet enn sedimenter med lavere , . verdier/andeler av KP AH og PAH. Rognerud et al. (1997) antyder at det høye innholdet av PAH og KP AH i vannsedimentene i området Grenland - Lista kan gi biologiske effekter. Den biologiske tilgjengeligheten av komponentene bidrar til å avgjøre miljøfaren. Vannene på strekningen Grenland - Lista har også et høyt innhold av organisk materiale. Videre er målsetninger vedrørende vann som er påvirket av gruveaktiviteter, gjengitt i St prp nr 1 (1996-97) som oppfølging av tidligere delmål, tatt med i vurderingen. Vann som er knyttet til eller påvirket av gruvevirksomheten i et områder, har i denne rapporten fått lav eller ingen prioritering. Mange gruver er i utgangspunktet drevet med hensyn på kobberutvinning. Det er en selvfølge at disse har bidratt til høye kobberverdier lokalt. Bruken av området/vannforekomsten må tilpasses dette. Undersøkelsene som er lagt til grunn for dette arbeidet, viser at det var langt flere innsjøer som er forurenset av metaller og organiske miljøgifter som følge av atmosfæriske forurensninger enn lokale utslipp i nedbørsfeltet (Rognerud et al. 1998). Ingen vann er gitt prioritet. Tilstanden i sedimentene i de undersøkte vannene tilsvarer stort sett klasse I og 11. Ingen vann er gitt 1. eller 2. prioritet. Tilstanden i sedimentene i de undersøkte vannene tilsvarer stort sett klasse I og 11, men det er høyere verdier av klororganiske forbindelser (klasse 111 for f eks sumDDT for flere). Dette kan skyldes landbruksaktiviteter og bruken av sprøytemidler (tidligere). Tre vann er gitt 3. prioritet: N. Hærsjøen, Kongsvinger, er et mindre vann med begrenset nedbørsfelt. Skogsdriften kan være en forurensningskilde med utslipp av olje fra hogstmaskinene, bruk av spillolje til støvdemping av vei og tidligere DDT-behandling av skogplanter for utsetting. Sedimentene har konsentrasjoner av PAH og B(a)P i klasse IV, og bly og sumDDT i klasse 111. Andelen KP AH er mellom 50 og 60 %. Vurdering av det faktiske behovet for tiltak vil avhenge av natur-, bruker- og verneinteressene. oppvirvling eller spredning av sedimentene. Fortsatte kilder til tilførsler bør stanses før eventuelle tiltak. Skurvsjøen, Nord-Odal, er også et mindre vann med begrenset nedbørsfelt. Skogsdriften kan være en forurensningskilde med utslipp av olje fra hogstmaskinene, bruk av spillolje til støvdemping av vei og tidligere DDT-behandling av skogplanter for utsetting. Sedimentene har konsentrasjoner av B(a)P i klasse IV % totalPAH og sum DDT i klasse 111. Vurdering av det faktiske behovet for tiltak vil avhenge av natur-, bruker- og verneinteressene. sedimentene. Fortsatte kilder til tilførsler bør stanses før eventuelle tiltak. Åklangen, Eidskog, er påvirket blant annet av virksomheten på lokale sagbruk hvor lindan er brukt på lagret tømmer. Både sumDDT, lindan, PAH og B(a)P er i klasse 111. Vurdering av det faktiske behovet for tiltak vil avhenge av natur-, bruker- og verneinteressene. Fortsatte kilder til tilførsler bør stanses før eventuelle tiltak. Ingen vann er gitt 1. eller 2. prioritet, fordi vannene ikke har sedimenter hvor noen av de prioriterte miljøgiftene er i klasse IV eller V. Kornsjø, Halden, har likevel blitt gitt 3. prioritet. Kornsjø har sedimenter med Hg, Cd og Pb i klasse 111, samt Cr i klasse V, som følge blant annet av tidligere garverivirksomhet. Cr er ikke vektlagt i denne rapporten, men tas med her i forbindelse med vurderingen av totaltilstanden. Ingen vann er gitt 1. eller 2. prioritet. Østernvatnet, Bærum, har derimot såpass høye miljøgiftverdier i sedimentene at vannet er gitt 3. prioritet. B(a)P er i klasse V, sumDDT og PAH er i klasse IV og Cd er i klasse 111. (Løvenskioldbanen ligger i nedslagsfeltet). drikkevannsforsyningen i Bærum, men fungerer nå kun som "nødvannkilde" dersom de ordinære reservevannskildene ikke har kapasitet eller av andre grunner ikke kan benyttes. Vurdering av behov for tiltak vil avhenge av natur-, bruker- og verneinteressene. Det er ingen spesielle aktiviteter som medfører oppvirvling av sedimentene, og det antas at vannet ikke vil bli utsatt for inngrep som kan utløse forurensningene i fremtiden. Østernvatn er ikke regulert og det er frigitt til alminnelige rekreasjonsformål. Vannet har stor betydning i forbindelse med friluftsliv. Langtjern, Lørenskog, er også gitt 3 prioritet, selv om ingen av de utvalgte parametrene er i klasse IV eller V. Langtjern er påvirket av tilførsler av klororganiske forbindelser fra utslipp i nedbørsfeltet - særlig oktaklorstyren. Dette er vektlagt sammen med at sumPCB 7 , sumDDT, PAH og B(a)P alle er i klasse 111. Vurdering av behov for tiltak vil avhenge av natur-, bruker- og verneinteressene. Fortsatte kilder til tilførsler bør stanses før eventuelle tiltak. Ingen vann er gitt 1. eller 2. prioritet, men Nøklevatnet, Oslo, er gitt 3. prioritet. Vannet påvirkes blant annet av luftforurensning fra Oslo og er et viktig rekreasjonsområde (bading). Det er høye verdier av PAH i sedimentene - klasse IV - og andelen KP AH utgjør mer enn 60% av disse. Videre er B(a)P, sumDDT og Cd alle i klasse 111. Vannet har tidligere inngått i drikkevannsforsyningen i Oslo, men fungerer nå kun som "nødvannkilde" dersom de ordinære reservevannskildene ikke har kapasitet eller av andre grunner ikke kan benyttes. Det er ingen spesielle aktiviteter som medfører oppvirvling av sedimentene, og det antas at innsjøene ikke vil bli utsatt for inngrep som kan utløse forurensningene i fremtiden. Det er videre lite hensiktsmessig å gjøre tiltak i sedimentene når vannet fortsatt påvirkes/tilføres forurensninger. Nøkle vatn er ikke regulert og det er frigitt til alminnelige rekreasjonsformål. Vannet og har stor betydning i forbindelse med friluftsliv. Gjersrudtjernet har tidligere vært resipient for sigevann fra Grønmo fyllplass i Oslo, og det burde være aktuelt å gjøre ytterligere undersøkelser av sedimentene her. (Eldre data om tjernet kan muligens foreligge hos Oslo kommune.) Ingen vann er gitt prioritet. Det har vært drevet omfattende gruvevirksomhet i flere av kommunene (Modum, Kongsberg, Øvre Eiker, Ringerike), og vannene her vil her kunne ha forurensede sedimenter. Som følge av at et eget arbeide utføres for gruver og gruvepåvirkede vann, er vann som er knyttet til eller påvirket av gruvevirksomheten i et område, primært ikke gitt noen prioritering eller foreslått for opprydding i denne rapporten. Bruken av området bør tilpasses etter den aktuelle tilstand. Sedimentene i Åsterudtjernet, Ringerike, som er påvirket av avrenning fra gruver, hadde kobber og nikkel i klasseV, mens innholdet av øvrige metaller og organiske miljøgifter var lavt. PAH derimot er i klasse 111, og KPAHene utgjør mellom 50 og 60 %. Vurdering av behov for tiltak vil avhenge av natur-, bruker- og verneinteressene. Ingen vann er gitt 1. eller 3. prioritet, men Hallevatnet, Larvik, er gitt 2. prioritet, vannets sedimenter er påvirket av luftforurensning fra Grenland + langtransporterte forurensninger. PAH og B(a)P er i klasse V og andelen KP AH er mer enn 60%. SumDDT er i klasse IV. Det faktiske behov for tiltak vil avhenge av natur-, bruker- og verneinteressene. Tilførslene til vannet bør reduseres før eventuelle tiltak gjennomføres. Ingen vann er gitt 1. og 2. prioritet, da det kan være vanskelig å skille de lokale fra de fjerntliggende tilførselskildene og forholdene ligger til rette for at høye konsentrasjoner av metaller og organiske mikro forurensninger skal kunne etableres i innsjøsedimenter i denne delen av landet (Rognerud et al. 1997). Videre kan ikke tilstanden her knyttes direkte til tidligere tiders feildisponeringer (utgangspunktet for denne rapporten). For de to vannene som er gitt 3. prioritet (Heddalsvatn og Bamblevatn) er PAH vektlagt, fordi de høyest observerte verdiene av PAH og KP AH var så vidt høye at biologiske effekter ikke kan utelukkes (Rognerud et al. 1997). Spesielt gjelder dette vann der høye PAHkonsentrasjoner blir ledsaget av forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller og klorerte organiske forbindelser. Heddalsvatn, Notodden, er påvirket av industrien på/ved Notodden, Tinfos og Hydro. PAH og B(a)P er i klasse IV. Andelen KP AH er mellom 50 og 60 %. De øvrige miljøgiftene ligger stort sett i klasse 11. Det bør vurderes om tiltak kan gjennomføres i sedimentene utenfor Tinnfoss, men disse kan være noe spredd som følge av påvirkning fra Tinnelva. Kildene til tilførslene (nye og eventuelle gamle) bør reduseres før eventuelle tiltak i vannet. Betydningen av sedimentenes miljøgiftinnhold på natur- og brukerinteressene bør vurderes i denne sammenheng. Ingen vann er gitt 1. prioritet, da det kan være vanskelig å skille de lokale fra de fjerntliggende tilførselskildene, og forholdene ligger til rette for at høye konsentrasjoner av metaller og organiske mikro forurensninger skal kunne etableres i innsjøsedimenter i denne delen av landet (Rognerud et al. 1997). Videre kan ikke tilstanden her knyttes direkte til tidligere tiders feildisponeringer (utgangspunktet for denne rapporten), men de fleste synes å være påvirket av nærliggende industriutslipp. Tiltak vil for alle disse vannene måtte vurderes ut fra lokale natur-, bruker- og verneinteresser. reduseres/stanses. Auslandsvatn, Grimstad, påvirkes blant annet av luftforurensning fra Norton - Lillesand. PAH og B(a)P i klasse V og andel KP AH på mer enn 60%, sumDDT er i klasse IV, flere tungmetaller og sumPCB7 i klasse 111, anses likevel som grunnlag godt nok for å gi vannet 2. prioritet. Kalking kan ha ført til økt sedimentasjon av metaller. Fjellsvatn og Bjellandsvatn, Arendal, er blant annet påvirket av luftforurensning fra smelteverksvirksomhet i Eydehavn. De høye konsentrasjonene i sedimentene - PAH og B(a)P i klasse V, andel KP AH mellom 50 og 60%, sumDDT i klasse IV og flere tungmetaller i klasse 111, gir grunnlag for å gi vannet en viss prioritet. Østre Grimevatn, Lillesand, er blant annet påvirket av tidligere gruvedrift (gullverk i perioden 1897-1907). Vannet er i utgangspunktet ikke gitt noen prioritet pga den tidligere gruvedriften, men fordi PAH og B(a)P er i klasse V, med andel av KP AH mellom 50 og 60% og sumDDT i klasse IV, samt enkelte metaller i klasse 111, har vannet likevel fått en viss prioritet. Trevatn, Froland, er blant annet påvirket av tilførsler fra impregnerings verk, jernverk og treforedling. Det er høye konsentrasjoner av PAH og B(a)P i sedimentene (klasse V) og andelen av KP AH ligger mellom 50 og 60%. Miljøgiftinnholdet er ellers lavt i sedimentene, så vannet er ikke gitt noen prioritet. For vannet som er gitt 2. prioritet er PAH vektlagt, fordi de høyest observerte verdiene av PAH og KP AH var så vidt høye at biologiske effekter ikke kan utelukkes (Rognerud et al. 1997). Spesielt gjelder dette vann der høye PAH-konsentrasjoner blir ledsaget av forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller og klorerte organiske forbindelser. Generelt viser den regionale fordelingen av PAH høyest konsentrasjoner på Sørlandskysten fra Grenlandsregionen og ned til Lista. De høye PAH-verdiene ledsages videre av høy andel av KP AH (de potensielt kreftfremkallende forbindelsene av PAH). Vann som er påvirket av utslipp fra eksisterende smelteverk og industri er gitt lav prioritet. Det er lite hensiktsmessig å gjøre tiltak i sedimentene når vannet fortsatt påvirkes av industrikildene. Vollevatn, Kristiansand, er blant annet påvirket av veiavrenning og bebyggelse. SumDDT og PAH er i klasse IV og B(a)P er i klasse V. Andelen KP AH er mellom 50 og 60%. Flere tungmetaller og PCB er i klasse 111. Vannets sedimenter har også høye verdier av As, Co og Ni som muligens kan skyldes utslipp fra Falconbridge. Sammen gir dette grunnlag for å gi vannet 2. prioritet. Vesvatn, Birkenes, påvirkes blant annet av luftforurensning Kristiansand og vannet ligger i et veiknutepunkt. Vannet brukes som drikkevann. De høye konsentrasjonene i sedimentene - PAH og B(a)P i klasse V og andel KPAH over 60%, sumDDT og enkelte tungmetaller i klasse 111, samt at vannets sedimenter også har høye verdier av As, Co og Ni som muligens kan skyldes utslipp fra Falconbridge, gir grunnlag for å gi vannet en viss prioritet. Ingen vann er gitt 1. eller 2. prioritet, da tilstanden i sedimentene synes å være påvirket av nærliggende industriutslipp. Tiltak vil for alle disse vannene måtte vurderes ut fra lokale natur-, bruker- og verneinteresser. Vann som er påvirket av utslipp fra eksisterende smelteverk og industri er gitt lav prioritet. Det er lite hensiktsmessig å gjøre tiltak i sedimentene når vannene fortsatt påvirkes av industrikildene. For vann i Sauda og Haugesundsområdet kan lokale kilder være betydelige. Nedre Helgalandsvatn, Karmøy, påvirkes blant annet av luftforurensning fra Al-verk i Haugesund. De høye konsentrasjonene i sedimentene - PAH og B(a)P i klasse V, sumDDT og enkelte tungmetaller i klasse 111, gir grunnlag for å gi vannet en viss prioritet. Andelen KPAH er mindre enn 50%. Gunnarstadvatn, Bokn, er blant annet påvirket av luftforurensning fra Al-verk i Haugesund. Vannet er ikke gitt noen prioritet her selv om PAH er i klasse IV og B(a)P i klasse V, fordi øvrige undersøkte miljøgifter er i lave konsentrasjoner (unntak av sumDDT i klasse III). Ingen vann er gitt 2. prioritet. Forekomsten av sedimenter med organiske forurensninger synes å dominere over forekomsten av tungmetallforurensede sedimenter, men stort sett er tilstandsklassene lave. For enkelte vann hvor PAH og B(a)P forekommer sammen med klororganiske miljøgifter er dette vektlagt i prioriteringen. Dette blant annet som følge av at biologiske effekter ikke kan utelukkes i vann der høye PAH-konsentrasjoner blir ledsaget av forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller og klorerte organiske forbindelser. Tveitevatnet, Bergen, har PCB-aktive sedimenter (klasse IV) som muligens kan gi biologiske effekter, og flere organiske komponenter gjenfinnes i sedimentene. SumDDT og B(a)P er i klasse IV, PAH og HCB, samt Cv og Zn er i klasse 111. Varmet er trolig tilført utslipp av klororganiske forbindelser i nedbørsfeltet, og kildene kan være mange - herunder en gammel søppelfylling. Tiltak bør gjennomføres ved bruk som kan medføre oppvirvling av sedimentene, men må uansett avgjøres ut fra natur-, bruker- og verneinteresser. Hopsvatnet, Askøy, er blant annet påvirket av utslipp fra trikotasje-fabrikk. De høye konsentrasjonene i sedimentene - PAH og B(a)P i klasse IV, sumDDT og PCB i klasse 111, gir grunnlag for å gi vannet en viss prioritet. Andelen KPAH er mindre enn 50%). Apeltunvatnet, Bergen, er blant annet påvirket av tilførsler/avrenning fra bilverksted, kjøpesenter og boliger. SumDDT er i klasse IV, mens andre organiske forbindelser er i klasse 111. Fortsatte tilførsler som følge av vannets beliggenhet bør håndteres for å unngå ytterligere forurensninger. Natur-, bruker- og verneinteresser bør være avgjørende om tiltak bør gjennomføres. Vannet er ikke gitt noen prioritet her. Ingen vann er gitt 1. eller 2. prioritet. Som følge av at et eget arbeide utføres for gruver og gruvepåvirkede vann, er vann påvirket av gruvevirksomhet ikke gitt noen prioritering eller foreslått for opprydding her. Bruken av området bør tilpasses etter den aktuelle tilstand. Krokavatn, Fjaler, er gitt 3. prioritet på grunn av de høye PAH-verdiene - PAH og B(a)P er i klasse V. Øvrige miljøgifter i sedimentene er lave, og tilstanden må som helhet betegnes som bra. Vannet er gitt prioritet fordi andelen av KPAH er mellom 50 og 60 %. Ingen vann er gitt prioritet. Som følge av at et eget arbeide utføres for gruver og gruvepåvirkede vann, er vann påvirket av gruvevirksomhet ikke gitt noen prioritering eller foreslått for opprydding her. Gusdalsvatnet, Eide, er påvirket av gruveaktiviteter (olivinbrudd). Nikkel er i klasse IV. Bruken av vannet bør tilpasses etter den aktuelle tilstand. Ingen vann er gitt 1. eller 2. prioritet. Mange av de undersøkte vannene i Sør-Trøndelag er påvirket av gruvevirksomhet. Som følge av at et eget arbeide utføres for gruver og gruvepåvirkede vann, er vann som er knyttet til eller påvirket av gruvevirksomheten i et område, primært ikke gitt noen prioritering eller foreslått for opprydding. Bruken av området bør tilpasses etter den aktuelle tilstand. Ringvatnet, Meldal, er påvirket av gruveaktiviteter. Kobber er i klasse V. Det er fiskeinteresser knyttet til innsjøen, og sør i Ringvatnet er det viltinteresser (gruntvannsområde med innløp av flere små bekker omgitt av myr, avskjermet av løv- og barskog i kantene med andefugler, lommer, trane, vade-, måke- og alkefugler). Som følge av fiske- og viltinteressene er vannet gitt 3. prioritet. Ved tiltak i Ringvatnet anbefales også tiltak i Malisetertjønna. Bjørnlivatn, Meldal, er påvirket av gruveavgang fra Løkken gruver. Tungmetallene kadmium, kobber og sink er i klasse V. (Vannet vil få endret farge (vil bli gult).) Det er ingen spesielle brukerinteresser knyttet til vannet, men vannet har et stort potensiale som fiskevann. Orvsjøen, Røros, er påvirket av gruvedriften og Røros kobberverk. Vannet er et deponi som bør få være i fred. Det er ingen spesielle brukerinteresser knyttet til vannet, men vannet har et stort potensiale som fiskevann. Orvsjøen er her ikke gitt noen prioritet. Djupsjøen, Røros, er påvirket av gruveaktiviteter (olivinbrudd). Kobber er i klasse V, kadmium og sink i klasse IV. I Djupsjølia nord for Djupsjøen er det rike grasmyrområder og bjørkeskog med lokal verneverdi, og nordvest for Svenslia, ved Djupsjøens østkant, er det en rødlistelokalitet for lappmarihand. Området omfatter også Småsetran som er et 350 år gammelt byj ordbruks- og seterområde, og det er preparerte skiløyper over vestre ende av Djupsjøen om vinteren. Som følge av gruvepåvirkning av vannet og de ulike frilufts- og verneinteressene som er knyttet til området, så bør området få være i fred (ingen prioritet). Stikkilen, Røros, er påvirket av gruveaktiviteter (Røros kobberverk). Kobber og kadmium er i klasse V, sink i klasse IV. I Granåsen nord for Stikkilen, er det et skogfritt område under tregrensa under suksesjon, og Osthammaren sørøst for Stikkilen, har serpentinvegetasjon med rike høystaudelier og myrer. Begge områdene har mulig lokal verneverdi. For øvrig er det knyttet fiske- og badeinteresser til vannet. Undersøkelser av fisk kan være en mulig oppfølging av vannet med hensyn på bruk til konsum. Hittersjøen, Røros, er påvirket av gruveaktiviteter (avrenning - Røros kobberverk) og bebyggelse. Kobber og kadmium er i klasse V, sink i klasse IV. Det er knyttet fiske- og badeinteresser til vannet. Undersøkelser av fisk kan være en mulig oppfølging av vannet med hensyn på bruk til konsum. Grunnsjøen, Røros, er påvirket av gruveaktiviteter (avrenning - Røros kobberverk). Kobber er i klasse IV. Det er knyttet noe fiskeinteresser til vannet, og området mellom Djupsjøen og Store Hittersjø med Grunnsjøen, er et viktig område for våtmarksfugl. Det er også viltinteresser i området (andefugl og elg). Det antas at forurensningene i sedimentene har liten betydning for dyrelivet i området. Ingen vann er gitt 1. eller 2. prioritet, og flere av de undersøkte vannene i Nordland er påvirket av gruvevirksomhet. Som følge av at et eget arbeide utføres for gruver og gruvepåvirkede vann, er vann som er knyttet til eller påvirket av gruvevirksomheten i et område, primært ikke gitt noen prioritering eller foreslått for opprydding. Bruken av området bør tilpasses etter den aktuelle tilstand. Ingen vann i Troms er gitt prioritet pga at vannene er relativt lite forurenset - ingen parametre er i tilstandsklasse IV. Som en kuriositet kan det nevnes at 0. Kaperdalvatn på Senja har høy anrikingsfaktor for flere metaller, men konsentrasjonene i overflatesedimentene var bare litt høyere enn i prøver fra nærliggende innsjøer (Skotvold et al. 1997). Forurensningskildene er ikke kjent. For Ytre Kårvikvatn er heller ikke forurensningskildene kjent (klasse 111 for Cv). Fylkesmannen nevner at det kan være behov for å gjøre undersøkelser i flere vann - herunder Oksfjordvassdraget/Oksfjordvatn - som er påvirket av tidligere gruvedrift, og hvor vannet og elva fører sjørøye. Overvatn og Nedrevatn (i Salangsvassdraget) nevnes både av Fylkesmannen i Nordland og i Troms som viktige vann å gjennomføre undersøkelser i. Forsvaret har skytefelt, og vassdraget fører laks, sjøørret og sjørøye. Det ytres også ønske om at vann som er påvirket av skytefeltet Mauken - Blåtind bør undersøkes. Ingen vann i Finnmark er gitt prioritet pga at vannene er relativt lite forurenset - ingen parametre er i tilstandsklasse IV. Det kan likevel nevnes at konsentrasjonene av Pb og Ni i Bjørnevatn er blant de høyeste i Nord-Norge. Videre har Storvatnet nær Alta, forhøyede konsentrasjoner av Ni, Cv og Pb som trolig skyldes tidligere gruvedrift i nedbørsfeltet til dette vannet (Skotvold et al. 1997). Stendavatnet Nestunvatnet Tveitevatnet Solheimsv. Andrevann Avzejav'ri Bai sj av' Gardsjøen Gavdujav'ri Gravsjøen Guotkojav'ri Gussajav' Gædgesuoloj av ' ri Gålgutjav' Lafjordvatnet Langvatnet Lavvujav'ri Læwajav' Midtre Pumpehusvatn Oardujav' Vasavatnet Vegvatnet Vouddajav'ri Vuorasjav' transformatorer, kondensatorer, hydrauliske væsker, skjæreoljer, smøreoljer, vakuumpumper, varmevekslere, flammeretardenter, mykgj ørere for resiner, plast, gummi, tilsettingsstoffer i maling, voks, fugemasse, betong med mer), og store mengder har blitt sluppet ut i naturen over hele verden. PCB produseres også ved forbrenning. PCB spres også via atmosfæren. Teoretisk finnes det 209 enkeltforbindelser (kongener) av PCB, men bare 100-150 finnes i kommersielle blandinger og kan påvises ved analyse av biologisk materiale. (Se blant annet Konieczny og Mouland 1997 for nærmere informasjon). Mange klorerte forbindelser har vært brukt som insekticider. Fra midten av 1940-årene til midten av 1960-årene hadde disse stoffene utbredt bruk i alle deler av landbruket. Stoffenes egenskaper som liten flyktighet, kjemisk stabilitet, fettløselighet, liten/lav omdannings- og nedbrytingshastighet, samt stor giftighet, gjorde disse stoffene til effektive insektsmidler. Er et løsemiddel, men dannes også ved forbrenningspro sesser. Er et løsemiddel, men også et uønsket biprodukt fra visse industrielle prosesser - herunder kan det dannes ved visse forbrenningsprosesser. HCB er tungt nedbrytbart, fettløselig og hopes opp i organismer. HCB kan gi skader på nyrene, leveren og immunsystemet. Dioksiner (polyklorerte dibenzofuraner (PCDF) og dibenzo-p-dioksiner (PCDD)) Det er mange kilder til dioksiner, men dioksiner kan dannes i prosesser i metallindustri/metallurgisk industri og treforedlingsindustriens klorblekerier. Dioksiner kan også være langtransportert. Dioksinene er tungt nedbrytbare og hopes opp i fettvev. Dioksiner i ferskvannssedimenter er ikke undersøkt her. - PAH slippes i hovedsak ut fra metallurgisk industri (aluminiums- og mangan-smelteverk). Andre forbrenningsprosesser produserer også mye PAH - herunder utslipp fra vedovner. - PAH spres også via atmosfæren. Flertallet av grunnstoffene regnes som metaller. Stoffene som har tetthet over 4,5 g/cm 3 regnes til tungmetallene. Mange av tungmetallene blir giftige for organismene over en viss konsentrasjon eller i visse typer forbindelser. Tungmetallene regnes derfor inn under miljøgiftene, og de som kan ha "giftvirkning" måles. sporelementer og ikke tungmetaller (Rognerud et al. 1998). Rognerud et al. (1998) beskriver prosesser som påvirker tilførslene av metaller til sedimentene og hvor de høyeste konsentrasjonene gjenfinnes, samt en tabell som viser hovedkildene til ulike metallforurensninger i innsjøer. Metaller er tillagt mindre vekt enn både PCB og PAH i prioriteringen, selv om innsjøer/vann har blitt tilført store konsentrasjoner som følge av gruvevirksomhet. I forbindelse med oppryddingstiltak er det likevel viktig at også utslipp av tungmetaller kartlegges og reduseres der det er mulig. Kvikksølvforbindelser er sterkt toksiske overfor vannlevende dyr og pattedyr, og oppkonsentreres i næringskjeden. Kvikksølvforbindelser har lang biologisk halveringstid (Berg et al. 1997). Tilstedeværelse av kvikksølv i sedimenter som utsettes for biologiske prosesser som medfører dannelse av mer toksiske forbindelser - fra uorganisk til organisk form - under f eks oksiske forhold og tilstedeværelse av organisk stoff, eller oppvirvling bør vurderes som områder som er viktig å rydde opp i. Kadmium finnes i en rekke produkter, og i en del innsjøer med gruveavløp. Bruk av kadmium i batterier har økt sterkt de senere årene. Kadmium er sterkt bioakkumulerende (særlig i lever og nyrer) i fisk og pattedyr og halveringstiden er lang (Berg et al. 1997). Kobber (Cv) forekommer i forhøyede konsentrasjoner i gruveavløp og ved en del industrianlegg. Kopper oppkonsentreres ikke i næringskjeden (Berg et al. 1997), men er akutt giftig. Nikkel (Ni)og sink (Zn) er giftige og bioakkumuleres, men det er liten fare for oppkonsentrering i næringskjeder i vannmiljø (Berg et al. 1997). OPPTAK AV MILJØGIFTER UNDER ULIKE FORHOLD. Miljøgiftene kan tas opp både direkte fra sedimentene eller via føden - herunder opptak i partikkelspisende organismer og videre ved predasjon av disse organismene. Tilførsler av organisk materiale til områder med miljøgiftholdig sediment eller utslipp som bidrar til økning av oksygeninnholdet i bunnvannet kan videre føre til økt utløsning eller opptak av miljøgifter i organismer. (Rognerud og Fjeld 1990, Rognerud et al. 1996).
|
maalfrid_45aaeedb818ed22a9c3ce5912bae0f03fbabfd61_84
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.912
|
Varemerkesøknad nr. 201604078, det kombinerte merket ODIN, er ved avgjørelse fra Patentstyret av 31. mars 2017 besluttet overført til ny søker Valhall NGP AS, jf. varemerkeloven § 21.
|
maalfrid_77f0956a2d89e144c4ad25a55562b03af314ff30_118
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.881
|
I stedet for å beslutte salg av bolig etter § 2-5, kan namsmannen eller tingretten sette som vilkår for å åpne for gjeldsforhandling at salg gjennomføres, jf. § 3-1 annet ledd. Det foretas i disse tilfellene ingen åpning før vilkårene er oppfylt. Motsetningsvis fører oppfyllelse av vilkårene til at det skal åpnes for gjeldsforhandling da de øvrige vilkår for gjeldsordning anses oppfylt. Dersom det er tingretten som har satt vilkåret om salg, sendes saken tilbake til namsmannen som eventuelt bistår skyldner med å oppfylle vilkåret om gjennomføring av salg. Når vilkåret er oppfylt, går saken tilbake til retten for åpning. Dersom namsmannen setter vilkår for åpning kan skyldneren påklage dette til retten. Da er klagefristen 1 måned, jf. tvfbl. § 5-16. Dersom skyldner ikke medvirker til gjennomføring av salg, betyr dette i praksis at namsmannen kan avslå søknaden etter gol. § 2-6 bokstav c. Rettspraksis: LF-2003-598 Åpning, vilkår salg av bolig Lagmannsretten kom i motsetning til namsretten at det ikke var nødvendig å sette som vilkår for åpning av gjeldsforhandling at boligen måtte selges. Boligen skal bare kreves solgt før åpning dersom det ved siden av at vilkårene i gol. § 4-4 ikke er oppfylt er støtende at den beholdes eller det er helt urealistisk at kreditorene vil godta en ordning hvor boligen beholdes LA-1994-127 Åpning, vilkår, salg av bolig Boligen var etter lagmannsrettens mening av rimelig standard og medførte kun rimelige kostnader. Det var da ikke grunn til å sette salg som åpningsvilkår LH-2000-775 Åpning, vilkår, salg av bolig Skyldnerne hadde bedt om at saken måtte bli "returnert uten åpning" dersom det var aktuelt å stille som åpningsvilkår at boligen skulle selges. Namsretten hadde så nektet åpning under henvisning til at boligen skulle selges. Lagmannsretten kom for øvrig til at spørsmålet om salg burde utstå til gjeldsforhandlingene med kreditorene, og åpnet gjeldsforhandling uten vilkår. Oslo 1995-0611 Åpning, vilkår, salg av bolig Retten satte som vilkår for åpning at en leilighet måtte selges. Åpningstidspunktet skulle være "den dag da namsmannen mottar melding om at leiligheten er solgt.". For å oppnå formålet med en gjeldsordning, ligger det i sakens natur at salg av bolig vil være frivillig fra skyldners side. Bestemmelsens første ledd pålegger med andre ord søkeren å medvirke til at bolig som ikke kan beholdes etter vurderingen i gol. 4-4 selges. (Ot.prp. nr. 81 s.60. ). På tilsvarende måte er namsmannen pålagt å sørge for at salget faktisk foregår på en forsvarlig måte slik at hensynet til at det blir frigjort likvide midler som fordeles på kreditorene blir ivaretatt. I de tilfellene der skyldner ikke bidrar til salget, vil saken kunne avslås i henhold til § 2-6 eller heves i henhold til § 3-7, hvis det er åpnet for gjeldsforhandling. Salg av felles bolig vil kreve samtykke fra ektefelle, jf. ekteskapsloven § 32. Namsmannen bestemmer hvordan salget skal gjennomføres med bakgrunn i en vurdering av hvilket type salg som gir kreditorene best dekning. Det kan være underhåndssalg, auksjonssalg eller vanlig salg. Hvis namsmannen finner det tjenlig, kan det innhentes bistand av en eiendomsmegler som forestår salget. Det er i prinsippet medhjelpersalg som nå er den vanligste måten salget gjennomføres på, selv om auksjonssalg ved namsmannen fremdeles kan forekomme. Om namsmannen finner det tilrådelig, kan skyldner gjøres pliktig til å selge eiendelen selv.
|
wikipedia_download_nbo_Mária Homolová_378341
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.758
|
'''Mária Homolová''' (født 29. september 1987) er en slovakisk turner som spesialiserer seg i apparatturn. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hennes beste resultat var nummer 32 i bom.
|
maalfrid_1000925a942dd08b33c8634f299acaebd2752281_18
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.955
|
We also show that the estimated pass-through rate is in the same range as our baseline result if we exclude multinational corporations (for which it can be difficult to accurately measure value added) or exclude the largest firms (that are more likely to have multiple plants, which may not necessarily have the same wage setting). We now turn attention to quantifying the importance of worker heterogeneity, firm wage premiums, worker sorting, and interactions between worker and firm effects as sources of inequality in the U.S. labor market. To begin with, we consider a special case which assumes that and that. The first restriction imposes a log additive structure on the earnings that worker can expect to receive from working in firm. Under this functional form, the worker fixed effect captures the (time-invariant) portable component of earnings ability, whereas the firm fixed effect can be interpreted as a firm-specific relative pay premium. The second restriction assumes there is no pass through of firm or market level shocks. As a result, the firm effects on earnings do not vary over time. By invoking these two restrictions, our statistical model of earnings reduces to the two-way (worker and firm) fixed effect model of AKM. Under the above restrictions, the variance of log earnings can be written as: (8) where the worker and firm components tell us how much of the variation in log earnings can be attributed to heterogeneity in worker and firm effects, respectively. The third component captures the contribution to earnings inequality from the sorting of workers to firms. The goal is to quantify these three components to draw inference about the determinants of earnings inequality in the U.S. economy. The decomposition includes both workers who move between firms and stayers. However, the firm and worker effects are only separately identified within a connected set of firms that are linked by worker mobility. Consistent with previous work, we therefore restrict our sample of workers (including stayers and movers) to those who work at a firm in the largest connected set in each time interval (2001-2008 and 2008-2015). In the U.S., this set covers more than 90 percent of the workers (see Online Appendix Table). Even if the above restrictions hold, it is challenging to draw inference about the inequality contribution from firm effects and worker sorting. A key challenge is the incidental parameter bias caused by the large number of firm-specific parameters that are solely identified from workers who move across firms. The analysis of ()
|
maalfrid_cff40283af779851d6bfe3284ae83b3c90843a69_179
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.828
|
(5.5.4) ) , , ( I S K T P P P K K . Figur 5.5.2 skisserer sammenhengen mellom samlet tilbud og etterspørsel etter boligkapital. I figuren er etterspørselsfunksjonen (5.5.1) tegnet for gitt nivåer på disponibel realinntekt og realrente etter skatt, mens tilbudsfunksjonen (5.5.4) er tegnet for gitte nivåer på byggekostnader og tomtepris. Likevekt i boligmarkedet (tilbud lik etterspørsel) inntreffer der den heltrukne etterspørselskurven krysser den heltrukne tilbudskurven. Boligkapitalen og boligprisen er i dette krysningspunktet gitt ved henholdsvis K og PK 0. Anta nå at det skjer et positivt skift i etterspørselen etter boligkapital (angitt med stiplet etterspørselskurve i figuren), som enten kan skyldes en økning i disponibel realinntekt eller en reduksjon i realrenten etter skatt. Den nye likevekten i boligmarkedet er i figuren karakterisert ved boligprisen PK* og boligkapitalen K*. Til den nye boligprisen er etterspørselen etter boliger igjen lik tilbudet. Vedlikeholdsinvesteringene er nå høyere enn i utgangssituasjonen, jf. (5.5.3). Fortjenestemarginen (det vil si PK i forhold til PI og PS) må derfor øke i den nye likevekten for at entreprenørene skal være villig til å tilby høyere vedlikeholdsinvesteringer, jf. (5.5.2). Vi kan tenke oss mange utviklingsbaner for pris/ kvantum fra den opprinnelige likevekten til den nye. En endring i etterspørselen vil slå raskere ut i boligprisen enn i boligkapitalen, siden det tar tid å justere boligbeholdningen. K(PK; PS, PI) K(PK; Y, r) K PK K* K PK*
|
maalfrid_2ff4a3fd4531e6e31995323be66f32bad652293b_107
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
en
|
0.971
|
How do you like it here? Follow up: - Expectations? In line with expectations? - Any regrets? What was your expectations towards your fellow students? How do you like your fellow students? How do you like your teachers? How do you like your practical training? - Cooperation between students Vocational/previous experience: do this come to use? General studies program: do this come to use? For nursing: Have you had your trainee period? How did you like it? What is a good nurse/navigator? What is it important to be good at to be a good nurse/navigator? What is not a good nurse/navigator? Which of these skills/qualities do you feel you have/lack? What is the hardest to learn? What is easy to learn? Any situations where you have thought "this is right/I am at the right place"? Any situations where you have thought "this is wrong/I am at the wrong place"? Where do you see yourself in ten years? - What do you do? - Where do you live? What is the study environment like? - Who do you spend most time with? - Do you feel like you fit in?
|
maalfrid_63bc6888ed31a863fd0dba337515e47f1329b207_7
|
maalfrid_forsvarsbygg
| 2,021
|
no
|
0.896
|
Statsforvaltningen må utvise åpenhet så vel utad mot innbyggerne som innad i egen virksomhet og mellom de forskjellige forvaltningsgrener. Dette er en nødvendig forutsetning for allmennhetens tillit til statstjenesten, og motvirker klanderverdig atferd og ukultur. Offentlighet og en åpen diskusjon er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Det er en sammenheng mellom kravet til åpenhet, lojalitet og plikten til å rapportere om uheldige forhold i virksomheten. For å kunne danne seg en helhetlig oppfatning av f.eks. hvor langt rapporteringsplikten går, må det konkrete spørsmålet også vurderes i lys av kravet til åpenhet og lojalitet, noe som vil innebære at de svarene en kommer fram til og de dilemmaene som oppstår, vil variere fra sak til sak. De viktigste lovbestemmelsene her er offentlighetslovens regler om allmennhetens rett til innsyn og meroffentlighet. Ikke bare bestemmelsenes ordlyd, men også formålet med bestemmelsene må etterleves. Bestemmelsene bør praktiseres på den mest innsynsvennlige måte. Hensynet til virksomhetens omdømme vil for eksempel ikke være et argument mot offentliggjøring. Den aktive opplysningsplikten tar sikte på å støtte opp om innbyggernes demokratiske deltakelse, så vel som å imøtekomme ulike gruppers behov for informasjon om deres plikter, rettigheter og muligheter. Informasjonen må være både korrekt og tilstrekkelig. Dette innebærer at vesentlige opplysninger ikke må holdes tilbake, verken av bekvemmelighetshensyn eller av andre grunner. Verken administrativt eller politisk overordnete skal instruere eller oppfordre underordnete til å gi feilaktige eller villedende opplysninger. Det er en rett, og i noen tilfelle følger det også av lojalitetsplikten, at den underordnete skal gjøre den overordnete oppmerksom på dette. I noen tilfelle kan det være riktig for statsansatte å gå utenfor virksomheten med sin kunnskap eller mistanke om uriktige eller villedende opplysninger som har blitt gitt. Se for øvrig pkt. 2.2 om rapportering og 3.4 om varsling. Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen, slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med statens virksomhet, og således kunne få innsikt i hvordan staten skjøtter sine oppgaver. Staten har en aktiv opplysningsplikt. Statsansatte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger, enten det er til andre myndigheter, selskaper, organisasjoner eller innbyggere. I noen sammenhenger vil dette innebære at man uoppfordret skal gi nødvendige opplysninger av betydning for behandling av saken.
|
maalfrid_76d6a6de8b709065f60947d089fbb88c80219621_5
|
maalfrid_kompetansenorge
| 2,021
|
ru
|
0.998
|
Ære Во многих ориентированных на коллектив обществах представления о чести и связанные с ней правила играют важную роль. Нарушитель кодекса чести, действующего в группе, может обесчестить себя. Но так как честь семьи/рода общая, то честь теряет не только сам нарушитель, но вся семья/род. Поэтому важно, чтобы отдельные члены семьи не нарушали кодекса чести. Тот кто теряет честь, может потерять все. Представления о чести часто связаны с контролем над сексуальностью девушек и женщин. Во многих ориентированных на индивида обществах представления о чести не играют такой центральной роли. Индивид несет ответственность за себя сам, если он совершает преступление, это имеет последствия только для него. Обсудите понятие чести. Рассмотрите фотографии. Является ли это насилием? Likestilling og likeverd Individets rolle i det norske samfunnet В норвежском обществе преобладает мышлeниe ориентированное на индивид. Идея о центральном значении индивида развивалась на протяжении последних двухсот лет. Норвежские законы изменялись в такт с этим развитием. В современном норвежском законодательстве учитываются права и ответственность индивида. Идея о значении индивида играет важную роль в норвежском обществе, в государственном управлении и среди граждан. «Моя жизнь - это моя личная ответственность. Выбор, который я делаю, влияет на мою дальнейшую жизнь. Если этот выбор оказывается ошибочным, то это в первую очередь имеет значение для меня самого. У меня есть свобода выбора, но одновременно я несу ответственность за свои решения.» Rett til å ta selvstendige valg Право индивида на самостоятельный выбор является oсновополагающей ценностью в норвежском обществе. Это означает, что каждый отдельный человек может делать свой выбор в жизни, исходя из своей жизненной ситуации, способностей, интересов и стремлений. Likestilling mellom kjønnene Равноправие и равноценность полов – еще одна основополагющая ценность в Норвегии. Это означает, что мужчины и женщины имеют одинаковую возможность получать образование, иметь работу и быть материально независимыми. Ответственность и обязанности должны равно распределяться между полами, взрослые члены семьи принимают важные решения сообща.
|
maalfrid_a55b17bf0ee1b75a6ee3a98e62be532b5e9180c2_1
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.772
|
drone langs løypetraseen løpsdagen søndag16. august 2015. Bakgrunnen for søknaden er at arrangøren ønsker film og bilder til profilering av motbakkeløpet på sosialemedier. I verneforskriften for Hallingskarvet nasjonalpark er det et generelt forbud mot motorferdsel på land, i vann og i lufta under 300 meter, jf. § 3 pkt. 6.1. Forvaltningsplanen gir åpning for at det i særlige tilfeller kan gis tillatelse til motorferdsel i tilknytning til reportasjer og nyhetssaker der formålet er opplysning og informasjon om verneområdet. Med hjemmel i naturmangfoldloven § 48 gir Hallingskarvet nasjonalparkstyre Geilo IL v/Espen Nordby Andersen dispensasjon til å benytte drone til filming under motbakkeløpet Hallingskarvet opp. Dispensasjonen gjelder for løpsdagen 16. august 2015. Dispensasjonen er avgrenset til 300 meter ut på hver side av løypetraseen. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal ligge til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet. Når det gjelder krav til kunnskap om naturmangfoldet i naturmangfoldloven § 8, har forvaltningen god oversikt over villreinens bruk av området. I NINA rapport 634, Villrein i Nordfjella – Status og leveområde, er området definert som et vinterbeiteområde for villrein. Ut i fra tidspunktet på året flygingen skal gjennomføres vil det være lav sannsynlighet for at det er villrein i området. Miljødirektoratets Naturbase eller Artskart inneholder ikke opplysninger om andre arter som kan bli påvirket av motorferdsel på sommeren. Forvaltningen er kjent med at det er rovfuglreir i området, men ut fra tidspunktet på året anser ikke forvaltningen at flyging med drone vil være et problem i dette tilfellet. § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning. Dette prinsipper er viktig for den totale belastningen motorferdsel vil medføre i verneområdet. Den type drone som skal benyttes har liten rekkevidde og vil bare marginalt utgjøre en forstyrrelse utover de personene som er med på filmingen. Forvaltningen kan ikke se at bruk av drone vil føre til negative konsekvenser for enkeltarter eller økosystemer. Ut ifra sakens karakter mener forvaltningsmyndigheten at kunnskapsgrunnlaget er godt i denne saken, og at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 dermed får mindre betydning. I og med at det er lav sannsynlighet for at naturmangfoldet blir berørt av vedtaket og det ikke kan påvises store effekter av tiltaket på verdifulle naturtyper og arter, legger forvaltningsmyndigheten til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 11 og 12. Bakgrunnen for vedtaket etter naturmangfoldloven § 48 er at tillatelsen ikke strider mot vernevedtaket eller vil påvirke verneverdien nevneverdig. Forvaltningsplanen åpner opp for at det kan gis tillatelse til motorferdsel knyttet opp til reportasjer og nyhetssaker, men at disse må være knyttet opp til informasjon eller opplysninger om verneområdet. Man kan ikke si at filmingen i dette tilfellet er knyttet opp mot verneområdet direkte, men knyttet opp mot et arrangement innenfor Hallingskarvet nasjonalpark. Bakgrunnen for at det likevel er gitt tillatelse, er at dokumentering av arrangementet er viktig for arrangøren og at tillatelsen ikke medfører økt belastning på naturverdier. Vedtaket kan påklages til Klima- og Miljødepartementet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven §§ 28 og 29. Klagen sendes til Hallingskarvet nasjonalparkstyre. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen.
|
maalfrid_0b67c7eceb2de300a41e978bc9a9236333401698_228
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.858
|
234 2012–2013 Arbeidsdepartementet Kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkekontakten) er en døgnåpen telefontjeneste for oppfølging av tidligere nordsjødykkere. Dykkekontakten bidrar utenom svartelefontjenesten med bl.a. seminarer, samtalegrupper og informasjon på nett. Dykkekontakten har i 2011 hatt daglig leder i ½ stilling samt 2 stillinger som henholdsvis kontaktsykepleier og sosionom. Overført fra 2011 til 2012: Post 21: Arbeidsretten er en spesialdomstol som behandler tvister om forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler. Den behandler også visse tvister om fortolkning av arbeidstvistloven og tjenestetvistlovens regler, saker om brudd på fredsplikten og saker om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp. Riksmekleren skal mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, det vil si i tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Hovedoppgaven er å hjelpe partene til å unngå konflikt, og dermed bevare arbeidsfreden. Rikslønnsnemnda behandler i hovedsak tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler som blir henvist til den når det gripes inn i arbeidskonflikter med tvungen lønnsnemnd. En avgjørelse fra Rikslønnsnemnda får virkning som tariffavtale mellom partene. Tariffnemnda fastsetter forskrifter som innebærer at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for utenlandske arbeidstakere og norske arbeidstakere som ikke er omfattet av tariffavtalen som sådan. Saksmengden ved institusjonen kan variere sterkt mellom år med hovedoppgjør og år med mellomoppgjør. I 2011, som var et år med mellomoppgjør, var det mekling i 28 rikssaker. En riksmekling endte i konflikt. I forrige mellomår, 2009, var det 33 meklinger. I 2010, som var et hovedoppgjørsår, var det mekling i 97 rikssaker. Videre ble 47 kretssaker ferdigbehandlet i 2011, mot 51 i 2010. Utviklingen i antall kretsmeklinger har vist en nedgang (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 2011 Saldert budsjett 2012 Forslag 2013 01 Driftsutgifter 16 127 15 000 16 315 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 1 837 1 898 70 Tilskudd til faglig utvikling 4 000 4 000 4 000 Sum kap.
|
wikipedia_download_nbo_Dieter Klauß_516043
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.747
|
'''Dieter Klauß''' (født 16. september 1947, død 8. februar 2010) var en tysk landhockeyspiller.
|
maalfrid_6ba5df75e08d4820bbe65c3d360ffea78e2bdfe4_208
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.253
|
Tabell13.1. Uteståande ån offentlege bankar. 1979-1981. Mill.kr og prosent Kredittinstitusjon Uteståandelånpl. Fylketsin delav 1979 1980 1981 1979 1980 1981 Mill.kr Pat. Heile fylket 8 065,1 9162,3 9764,9 10,2 10,3 10,0 Norges Postsparebank 367,1 393,3 406,9 13.1 13,2 l 2,9 A/S Den Norske Industribank 274,7 311,3 375,9 6,2 6,3 7,1 Den Norske Stats Husbank 3 755,4 4187,0 4 574,8 10,4 10,2 10,2 Distriktenes utbyggingsfond 2) 255,5 293,8 317,9 7,9 8,0 8,0 Norges Kommunalbank 2 076,1 2428,7 618,6 11,7 12,0 12,2 Statens 153,0 152,4 157,1 8,5 8,2 8,2 Statens Landbruksbank 308,0 343,8 379,0 6,1 6,2 6,2 Statens lånekasse for aviser 4,0 6,4 6,0 4,1 6,2 5,4 Statens lånekasse for utdanning 871,3 1 045,6 928,7 11,6 11,6 8,8 1) Ikkje medrekna lån til statskassa, statsforvaltningens fond og lån til statsbankar. 2) Tala for 1980 er rekna ut på grunnlag av den fylkesvise fordelinga i 1979. Kjelde: NOS Kredittmarkedstatistikk og materialeiByrået.
|
wikipedia_download_nno_Jacob Rivedal_120331
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
no
|
0.491
|
'''Jacob Rivedal''' () var ein norsk eigedomshandlar. Han var fødd i Ytre Holmedal i Askvoll kommune, og vaks opp på husmannsplassen Ystekvia. Han emigrerte til Amerika og busette seg i Spokane i Washington.
|
maalfrid_92db7544e3962bc16fdb22ff816e626e3d62846d_29
|
maalfrid_nibio
| 2,021
|
no
|
0.741
|
Landbruksdirektoratet kan organisere kjøp og salg av kvoter, men det finnes også private omsetningskanaler, og kjøp/salg kan avtales direkte mellom gårdbrukere. Gjennomsnittspris hos to private omsetningskanaler var på kr 4,93 per liter i 2014. I forhold til 2013 er dette en prisoppgang på 37 øre per liter. Høyest pris i 2014 var i Oppland, med kr 6,65 kroner per liter, og lavest pris var i Hordaland med 2,65 kroner per liter. Den totale mengden som ble solgt privat i 2014 var på 15,8 mill. liter kumelk, en økning på 6 mill. liter fra året før. Mengden som ble solgt privat utgjorde 71 prosent av den totale mengden solgt (iflg. Tabell 2.17), mot 40 prosent i 2013. Tabell 2.19 omhandler strukturen i melkekvoter i de ulike landsdelene, og i landet som helhet. De to nederste linjene i tabellen viser hvilken andel av jordbruksbedriftene og kvotene som befinner seg i de ulike intervallene. En jordbruksbedrift kan benytte flere innleide kvoter. I februar 2015 var det totalt 9 464 jordbruksbedrifter med kvote på totalt 1 672 mill. liter. I februar 2014 var det 361 flere jordbruksbedrifter med kvote, og total kvote var 1,5 mill. liter større. På landsbasis er den største gruppen (30,2 %) av jordbruksbedriftene i størrelsesorden 100–159 000 liter. Andelen jordbruksbedrifter i gruppen over 240 000 liter økte fra 13,7 prosent i 2011 til 21,2 prosent i 2014. Andelen av kvote som blir produsert i den største gruppen økte fra 34,6 prosent til 46,4 prosent i samme periode.
|
maalfrid_0c14bc462c92b15651f25550e64ad932f232e454_7
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.775
|
Egnethet for oppdyrking (topografi og helningsretning, jordkvalitet, arrondering, størrelse, hydrologi og stabilitet) Resultat ca. 1000 daa,-vi trengte ca.
|
maalfrid_7d5a9aeeb9e6b16c899e5ed4a343c789de66804f_15
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.936
|
o Fig. 11. Death rate in /00 from 16 June 1966 to 1 November 1967. DISCUSSION GROWTH By means of the growth curves of the different size groups (Fig. 6) and the settlement and growth of the spat, the area within which an expected growth curve had to pass, was drawn (Fig. 12, shaded area). According to the von Bertalanffy growth equation kt L = L (l_e- ) (Beverton & Holth 1957) where L = length in millimetre t t at the age t in months, L oo = maximum size towards which the length of the mussel is tending, and k = a measure of the rate at which length app roaches Loo' the best fitted curve (Fig. 12) is given by the equation 65(1-e 27). Lt The mussels growing in the cages in Prestvaagen needed almost three years to reach 70% of their maximum length (65 mm) (Fig. 12) and about four years and three months to reach 5 mm in length. Comparison with growth rates in other areas shows that in the Vigo area in North Spain mussels will reach 50 mm in seven months (Andreu 1957) while in Hudson bay they need nine years to reach this size (Lubinsky 1958). As a rule the mussels in the exploited beds of Western Europe reach a length of 50 mm in two to four years (Theisen 1968).
|
maalfrid_ca00e94059d0f079543416202e994f33a6ed0469_22
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.736
|
sikkerhet, eller til å påføre pasientene en betydelig belastning. Meldeplikten skal således understøtte det systematiske sikkerhetsarbeidet i virksomheten. Tilsynsmyndigheten har som oppgave å følge med på dette arbeidet og gripe inn ved tegn på alvorlige mangler. En god meldekultur blant helsepersonell er en forutsetning for at både alvorlige hendelser, men også mindre alvorlige hendelser og nestenuhell, meldes slik at man kan lære av dem. En ledelse som fokuserer på og etterspør det systematiske arbeidet er også viktig. Alvorlige hendelser, mindre alvorlige hendelser og nestenuhell må gjennomgås for å avklare årsaker. Korrigerende og forebyggende tiltak må planlegges og iverksettes for å unngå lignende hendelser. Disse prosessene må være en del av helsetjenestens internkontrollsystem. Statens helsetilsyn har i alle årsrapporter fra Meldesentralen pekt på ulikheter i antall meldte hendelser fra virksomhetene i spesialisthelsetjenesten. Vår erfaring fra flere år tyder på at institusjonene i spesialisthelsetjenesten oppfyller den lovpålagte meldeplikten i svært ulik grad. De helseinstitusjoner som melder flest uønskede hendelser er ikke nødvendigvis de institusjoner hvor det skjer flest uønskede hendelser. Mange meldinger kan være et uttrykk for en god meldekultur og et kvalitetsarbeid som fungerer. Statens helsetilsyn har fra 1994 til 2006 publisert årsrapporter for Meldesentralen. I 2008 publiserte vi en oppsummeringsrapport for årene 2001–2007, og i 2010 en årsrapport for begge årene 2008 og 2009. I 2011 publiserte vi et temahefte om uønskede hendelser rapportert fra psykisk helsevern. Alle disse rapportene er tilgjengelige på Statens helsetilsyns nettside: www.helsetilsynet.no. Årsrapportene gir blant annet: • en beskrivelse av hensikten med meldeplikten • en redegjørelse for gjeldende lovverk • en presentasjon av utviklingen i antall meldinger • en mer detaljert beskrivelse av meldinger registrert i det siste året • en drøfting av spesielt utvalgte temaer. Vi vil presisere at hensikten med disse rapportene fra Meldesentralen ikke er å gi et estimat på forekomsten av uønskede hendelser, dødsfall eller skader i spesialisthelsetjenesten. Andre datakilder er offentlig statistikk publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB), Norsk pasientregister (NPR) og Kriminalpolitisentralen (KRIPOS). Videre gir statistikken fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) utfyllende opplysninger om risikobildet knyttet til spesialisthelsetjenesten. Denne rapporten presenterer resultatet av en kvantitativ analyse av data om uønskede hendelser som er blitt rapportert og registrert i databasen Meldesentralen. Den handler ikke om andre meldeordninger, som for eksempel rapportering av bivirkninger av legemidler (til RELIS: regionale legemiddelinformasjonssentre) og rapportering av tilfeller av vold mot helsepersonell (til Arbeidstilsynet). Datamaterialet som denne rapporten bygger på omfatter 18 745 meldinger for perioden 2001–2010. Meldeskjemaet for rapportering av uønskede hendelser ble revidert i 2007. Meldinger registrert i perioden 2001–2007 (13 136 meldinger) er meldt på det gamle meldeskjemaet, og meldinger registrert i perioden 2008–2010 (5609 meldinger) er meldt på det reviderte meldeskjemaet.
|
wikipedia_download_nbo_Santo Niño (Cagayan)_500538
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.648
|
'''Santo Niño''' (''Bayan ng Santo Niño'') er en kommune på Filippinene. Kommunen ligger i landsdelen Luzon, og tilhører provinsen Cagayan. Kommunen er inndelt i 31 barangayer per 30. september 2019.
|
wikipedia_download_nbo_Peace & love_170795
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.81
|
'''Peace & Love''' er den største festivalen i Sverige og den eneste med en klar melding om solidaritet, forskjellighet og forståelse, som løper gjennom hele programmet. Festivalen startet i 1999 og finner sted i Borlänge. Peace & Love sitt konsept går ut på å spre budskapet om forskjellighet, solidaritet og forståelse. Det handler om å krysse landegrenser og bringe forskjellige kulturer fra nær og fjern sammen og prøve å få mennesker til å forandre sine holdninger til seg selv og andre. Peace & Love-festivalen er fortsatt en av Skandinavias festivaler som vokser med rekordfart. I 2006 var det 15 000 besøkende hver dag, med over 37 000 besøkende i løpet av arrangementet. 2007 var det niende året for festivalen. Ved10 års jubileet i 2008 slo festivalen den gamle rekorden med over 25 000 besøkende! Dette gjorde festivalen til den nest største i Sverige. Hvert år fokuserer festivalen på et tema som den vil at de besøkende skal reflektere over. På temadagene, før konsertene starter, kan publikum få med seg debatter og undervisning, og de kan selv delta i workshops og diskusjoner som handler om årets tema. '''Tidligere tema''' *2008 – Våkne! I løpet av årene har utenlandske artister som Patti Smith, New York Dolls, Ed Harcourt, Vive la Fête, Hanoi Rocks, Motörhead, Cut Copy, og Khonnor underholdt publikum. Det har også store svenske artisert som The Cardigans, Thåström, Håkan Hellström, The Sounds, Mando Diao, Lars Winnerbäck, Ulf Lundell, The Hives, Looptroop, The Hellacopters og In Flames samt mange fler. Gruppen som har spilt flest ganger på festivalen er Sugarplum Fairy, et rockeband fra Borlänge. I besetningen finner vi Carl og Victor som er småbrødrene til Gustaf Norén fra det kjente bandet Mando Diao, som også er et rockeband fra Borlänge. I 2008 gjestet musikklegender som Sex Pistols og Manu Chao. Andre som opptrådte var Jazon Mraz, W.A.S.
|
maalfrid_905ff532df9bce1ba11b240ffcb02b20f3489563_1232
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.32
|
Utland – bosatt/hjemmehørende i utlandet Lignings-ABC 2006 1199 Prosent på utbytte Til aksjonærer bosatt i 15 pst. Albania 15 pst. Argentina 15 pst. Aserbajdsjan 15 pst. Australia 15 pst. Bangladesh 15 pst. Barbados 15 pst. Belgia 20 pst. Benin 25 pst. Brasil 15 pst. Bulgaria 15 pst. Canada 15 pst. Chile 15 pst. Danmark 15 pst. Egypt 15 pst. Elfenbenskysten 15 pst. Estland 25 pst. Filippinene 15 pst. Finland 15 pst. Frankrike 15 pst. Færøyene 15 pst. Gambia 15 pst. Grønland 20 pst. Hellas 25 pst. India 15 pst. Indonesia 15 pst. Irland 15 pst. Island 15 pst. Israel 15 pst. Italia 15 pst. Jamaica 15 pst. Japan 15 pst. Fra 1. mars 2006 Kasakhstan 25 pst. Kenya 15 pst. Kina 15 pst.
|
maalfrid_8bd183745d9cb7e42bef73ac33d9f23b1a6c58fc_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.788
|
Møtedato: 02.03.2018 Saksnummer: Saksbehandler: Morten Johannessen Dato saksframlegg: 21.02. På bakgrunn av utkast til forvaltningsplan og innspill fra styret i møte 04.01.18, søkte forvalter 10.01.2018 om finansiering fra Miljødirektoratet til 29 tiltak. Samlet søknadsbeløp var 1 384' kr. To av søknadene gjaldt midler til Statens naturoppsyn (bestandskontroll av mink og driftsmidler). Øvrige søknader gjaldt tiltak i regi av nasjonalparken. Søknadene ble fremmet via Elektronisk søknadssenter i kategorien Midler til tiltak i verneområder, kapittel 1420 post 31. Se vedlegg 1. Miljødirektoratet har tildelt midler til 19 av tiltakene med samlet beløp på 827' kr. I tillegg er det tildelt 100' kr direkte til Statens naturoppsyn til bestandskontroll av mink. Se vedlegg 2. Av tiltak det ikke er tildelt midler til, kan det søkes på nytt om midler til følgende tiltak når forvaltningsplanen har vært til faglig godkjenning i Miljødirektoratet: Bakgrunn/stativ for i informasjonstavler, informasjonstavler og informasjonsbrosjyre. Supplerende tildeling skjer i juni. Følgende tiltak er det ikke tildelt midler til, men henvises til kapittel 1420 post 21: Kartlegging av strandtorn, nye arealer slått/beite og nyere tids kulturminner. Det er tildelt 150' kr over post 21 til arbeidet med forvaltningsplan. Hvis skjøtselsplan for området innenfor Vestre Saltstein og Tangbukta prioriteres og kostnaden til det anslås til 80' kr, er 70' kr udisponert på den posten. Søknader om midler til følgende tiltak er avslått: Kartlegging av strandtorn, besøk av kinesiske barn og driftsmidler Statens naturoppsyn. Styret inviteres til å gi føringer for prioritering/rekkefølge av de tiltakene det er tildelt midler. Styret bes også om å prioritere mellom kartleggingsoppgaver som er henvist til post 21. Vedlegg Søknad 10.01.
|
maalfrid_bd01f375dad31191befed8c5f37576360e73472c_15
|
maalfrid_bibliotekutvikling
| 2,021
|
da
|
0.903
|
Formålet med «Biblioteket som samskaper» var at medvirke til, at de deltagende biblioteker kunne spille en aktiv rolle i at være nyskabende og relevante samfunds udviklere. Det var et mål, at deltagerne kunne arbejde mere samskabende med indbyggerne og lokalsamfundet om løsning af fælles opgaver, problemer eller udfordringer. Ligeledes var det et mål, at deltagerne skulle have indsigt i geninnovation samt metoder og værktøjer til overføring og vidensspredning til egen og til andre organisationer. Ud over disse projektmål skulle vores læringsdesign forholde sig til nogle grundvilkår i projektet. Projektet forløb over to år, og i denne periode skulle deltagerne samles til i alt otte to-dages fællessamlinger – to hvert halvår. Der var deltagere fra fire fylkesbiblioteker og otte folkebiblioteker – to fra hvert fylke. Den geografiske spredning på bibliotekerne var stor, ligesom der var stor forskel på størrelsen af bibliotekernes og deres lokalsamfund. Sidst men ikke mindst havde deltagerne fra fylkesbibliotekerne og folkebibliotekerne hver deres opgaver i projekter. Deltagerne fra folkebibliotekerne havde til opgave at igangsætte prøvehandlinger og processer i deres lokalsamfund og derigennem udvikle værdiskabende samskabelsesprojekter med indbyggerne. Og deltagerne fra fylkesbibliotekerne havde til opgave at deltage i og lære at understøtte samskabende processer med henblik på vidensopsamling og -spredning En væsentlig opgave med læringsdesignet blev at tilrettelægge et forløb, der foruden at sikre projektets målopfyldelse, dels kunne fastholde deltagernes motivation og engagement over de to år, dels kunne møde de enkelte deltageres behov i relation til deres kontekst og opgave og dels at kunne skabe et fællesskab omkring læring. Dette blev udmøntet i tre læringsspor: • Aktionslæring – samskabelsesprojekter på arbejde. Sporet var rettet mod deltagerne fra folkebibliotekerne og havde til formål at oparbejde praksisbaseret viden og erfaring fra at arbejde med samskabelsesprojekter således, at deltagerne kunne lede samskabelsesprocesser på egen hånd. • Understøttelse af samskabende processer – vidensopsamling, -forankring og - spredning. Sporet var rettet mod fylkesbibliotekerne og havde til formål, at oparbejde organisatorisk kompetence til at understøtte ligeværdige samskabelsesprocesser. Herunder var der fokus på vidensopsamling fra folkebibliotekernes samskabelsesprojekter med henblik på såvel organisatorisk forankring som spredning. • Fællessamlinger – centrale tematikker i samskabelse.
|
maalfrid_0d9c03cf0c0597772667a6d379be46acd3c2f150_23
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.364
|
Dager Andel reinnleggelse Hjerneslag(Alle andre) Hjerneslag(Namsos) Hjertesvikt(Alle andre) Hjertesvikt(Namsos) Totalt(Alle andre) Totalt(Namsos)
|
maalfrid_82501ef15b4f4318f3deb4c3f89683f9c84b9a8d_231
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.468
|
2010 10,606 7,119,659 7,127,369 (d) 10,606 (f) 7,119,659 (g) 2013 1,320,052 22,000 393,000 1,319,637 1,299,251 (b) 37,293 (e) 2010 7,180,332 121,000 3,930 7,175,681 600 (c) 2010 40,058 2011 39,659 2012 37,704 2013 37,393 2014 37,023 (a) Households. (b) Domestic. (c) Single Customers Supplied By A LNG Satellite Plants. (d) Total (DSO's). (e) Non-Domestic. (f) P > 200 mbar (DSO's). (g) P ≤ 200 mbar (DSO's).
|
maalfrid_696735a0ff42c538caeffd9fc18de40b6cb290de_22
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.908
|
skal fremme utdanningsforskning av høy vitenskapelig kvalitet og gi et bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutforming, forvaltning, profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse. I tråd med dette må den nye programsatsingen ha en offensiv og nyskapende strategi for kunnskapsdeling og formidling som både retter seg mot fagfeller og brukerne i sektoren. Programmet må utarbeide en egen plan for kunnskapsdeling og formidling som skisserer konkrete tiltak rettet mot de ulike målgruppene gjennom hele programperioden. Her må programmet trekke veksler på erfaringer fra andre forskningsprogram nasjonalt og internasjonalt, bl.a. . Artikler i internasjonale tidsskrift er den viktigste vitenskapelige publiseringsformen. Det sikrer kritisk og uavhengig kvalitetsvurdering av publikasjonene, og er en forutsetning for at man skal kunne delta i internasjonalt forskningssamarbeid. Prosjekter som får støtte fra programmet må derfor tilstrebe publisering i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. I tillegg til publisering i tidsskrift er bøker en viktig vitenskapelig publiseringskanal. Forskere som får økonomisk støtte under programmet bør oppfordres til å publisere på internasjonale forlag. Deltakelse på internasjonale konferanser med presentasjon av paper og poster vil også være en viktig del av den vitenskapelige formidlingen i programmet. I dag påvirker resultater fra forskningen i for liten grad profesjonsutdanningene og profesjonsutøvelsen i praksisfeltet. En mulig forklaring på dette kan være at forskningsresultater ikke blir publisert i medier som når disse målgruppene. Det kan dessuten tenkes at en del av forskningen tar utgangspunkt i problemstillinger som oppleves som lite relevante for praksisfeltet. Svært sjelden vil imidlertid forskning generere empiriske funn som uten videre kan implementeres i praksis. Det er derfor viktig å øke praksisfeltets kompetanse i å etterspørre, fortolke og ta i bruk praksisrelevant forskningsbasert kunnskap. vil ha en offensiv strategi for kunnskapsdeling og formidling, men det er grunn til å understreke at også andre aktører har et ansvar for at forskningsbasert kunnskap tas i bruk og at andre virkemidler således må bidra til å understøtte programsatsingen. For å sikre god kommunikasjon mellom forskere og brukere vil programmet kompensere for manglende insentiver til allmenn- og brukerrettet formidling ved å bygge slike insentiver inn i programmet. For å nå sentrale brukergrupper vil formidling rettet mot profesjonsutdannerne og profesjonsutøverne bli særskilt prioritert. Programmet vil bruke et bredt spekter av formidlingskanaler som har allmennheten og brukere som målgruppe, bl.a. Forskningsrådets nettsider, nyhetsbrev, oppslag i dagspressen, fagblader etc. Programmet vil stille krav til formidling i det enkelte prosjekt, men for å oppnå større gjennomslagskraft og økt tillit blant brukerne, bør formidlingen også favne resultater fra flere prosjekt. 17 TLRP-programmet er et stort engelsk utdanningsforskningsprogram som startet opp i 2000. Det er organisert under forskningsrådet ESRC – Economic and Social Research Council. Se http://www.tlrp.
|
maalfrid_e980fe19b96803e1188a93b3cfeb622b72419d30_3
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
en
|
0.18
|
FIGUR 10A. ESTIMERTE TOTALE DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER. FISKEFARTØY 8 METER OG OVER. 1980-2003............................................................................ 29 FIGUR 10B. ESTIMERT DRIFTSMARGIN (PROSENT). FISKEFARTØY 8 METER OG OVER. 1980- 2003.................................................................................................................... 29 FIGUR 11A. ESTIMERTE TOTALE DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER. HEILÅRSDRIVNE FISKEFARTØY 8 METER OG OVER SOM DRIV "SILDEFISKERI" OG FISKE ETTER TORSKEARTA FISK. 1980-2003............................................................................ 30 FIGUR 11B. ESTIMERT DRIFTSMARGIN (PROSENT). HEILÅRSDRIVNE FISKEFARTØY 8 METER OG OVER SOM DRIV "SILDEFISKERI" OG FISKE ETTER TORSKEARTA FISK. 1980-2003. ......................................................................................................... 30 FIGUR 12. STATSTILSKOTT TILDELT FISKEFLÅTEN I MEDHALD AV STØTTEAVTALEN MELLOM NORGES FISKARLAG OG STATEN. 1980-2004.. .....................................
|
maalfrid_20ebaae3a7b035cfc5a82b2fdc2d563fdca269bf_1
|
maalfrid_usn
| 2,021
|
en
|
0.901
|
When are you planning to submit the thesis: ……...... (date) New agreement period: from …….. to ………… (date) It is possible to apply for an extension of the agreement for a longer period of time than the period you have financing.You hereby apply for the right to supervision and access to the University's infrastructure. Do you have financing for the whole or a part of the extension period: Yes No Are you working full time or part-time with your PhD thesis: PhD candidate: Principal supervisor:
|
maalfrid_364b20381b5dbd75533afcccb5fa3166ccb2638e_20
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.941
|
Structural Adjustment in Mozambique Figure 4. 63%, monetary growth by half this distance, whereas the growth in production has increased sharply. Thus, the rapid inflation in Mozambique over the last part of the 1980's seems to need supplementary explanations in addition to the growth rates of money supply and production. Zambia is another country where inflation has increased dramatically over the 1980's. This corresponds well with the message from figure 4.4, where the highest monetary growth rate over the last sub-period is reported for Zambia. Somewhat more striking is the inflation performance in Zimbabwe. In spite of an increasing monetary growth rate and stagnating GDP growth, Zimbabwe reports a decreasing rate of inflation. Figures 4.4 and 4.5 illustrate some important problems about macroeconomic analysis for developing countries. Combined with the general growth performance, the figures shed some light on the macroeconomic relationship between the growth in production, the growth in the money supply, and inflation. On the other hand, the tendencies are weak and unstable, implying that firm conclusions under no circumstance can be drawn. Chapter 3 gave a brief comment on the rationale for financial sector reforms in developing economies. These are designed by the multilateral donors in order to improve the quality and efficiency of the financial system. As we have seen, the lifting of interest rate regulations is an important element of these financial sector reforms. Figure 4.6 reports average nominal lending rates for our ten sub-Saharan countries. For half of the countries in the sample, there has been a sharp increase in nominal interest rates over the 1980's. These are Kenya, Malawi, Mozambique, Tanzania, and Zambia. Two countries (Burundi and Rwanda) reveal insignificant variation over the ten-year period, whereas three countries (Botswana, Ethiopia, and Zimbabwe) have reduced their nominal lending rates. However, as most economic agents respond to real interest rates, figure 4.6 is limited to illustrating the actual action taken to deregulate nominal interest rates. The impact of deregulation and the macroeconomic policies on real interest rates are examined in figure 4.7. The real interest rates are calculated by subtracting the rate of inflation from the nominal interest rates illustrated in figure 4.6, and these measures provide a measure of the real cost of credit, as inflation over time will reduce the value of a given amount of credit. According to figure 4.7, only two countries have seen an increase in the cost of credit over the whole period. These are Kenya and Tanzania. The real cost of credit seems to have fallen for the rest of the countries from the first to the second sub-period. The point of establishing real interest rates is often underlined in the financial sector reform programmes. Figure 4.
|
maalfrid_aea5877eca86bf76855f1a738ae96b1195286b30_9
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.802
|
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) Fakultetets utdanningsleder for lektorprogrammet som også har ansvar for skolerettet og didaktisk virksomhet. Kompetansesenteret for realfagsundervisning er et nettverksbasert senter som består av - Skolelaboratoriene og didaktiske/skolerettede undervisnings- og forskningsmiljøer ved MNs institutter. - Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen, Naturfagsenteret. Kompetansesenteret for realfagsundervisning skal arbeide for å realisere fakultetets strategier for utdanning og skole. Kompetansesenteret skal drive kunnskapsutvikling om forståelse og læring i realfag og arbeide for å skape motivasjon og interesse for realfagene. Senteret skal bidra til kvalitet i realfagsundervisningen i hele utdanningsløpet fra barnehage til universitet, og gi kunnskapsbaserte bidrag til utdanningspolitikk i realfag. kompetanseheving av lærere i realfag (etter- og videreutdanning)
|
maalfrid_079cc167e3605c4c5bb26ca9a50d337eb5d591be_9
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.754
|
Hele vekstsesongen Løkhvitråte Vekstskifte, minst 10-15 år etter påvisning av soppen. Friskt plantemateriale. I følge forskrift om plantehelse er det forbudt å spre smitte, maskinsamarbeid eller andre mulige smitteveier fra arealer med påvist smitte må unngås. Meldeplikt ved funn av løkhvitråte, funn gir restriksjoner på bruk av arealer. Hvileknoller kan holde seg levedyktige i jord i minst 20 år. Flekkvise angrep, kan forveksles med andre skadegjørere, men det er typisk at ved opptak henger det mye jord på røttene på angrepne planter. I vekstsesongen, på lager Purregråskimmel Vekstskifte, friskt plantemateriale. Varsomhet ved opptak og innlagring. Rask nedkjøling på lager, holde lav temperatur (ca. -1 °C) Purregråskimmel viktigst i purre, men kan angripe andre -arter. Hele vekstskiftet Løkbladgråskimmel Vekstskifte. Friskt plantemateriale. Sørge for rask opptørking med luftige og åpne plantebestand. Unngå smitte fra avfallshauger. Eldre blad mer mottagelige enn yngre blad. Størst problem i tette bestand av stikkløk. Kan observeres seint i sesongen, men gjør sjelden stor skade. Hele vekstskiftet Fusariose Vekstskifte. Friskt frø og plantemateriale. God jordstruktur. Løkfluebekjempelse reduserer muligheten for soppen å komme til med smitten. Skånsom handtering ved høsting, gode lagringsforhold. 4 år uten løk nødvendig dersom smitte er påvist. Kan skade både løk og purre. Hele vekstskiftet Papirflekk Vekstskifte. God drenering og god jordstruktur. Smitten sprer seg fra jorda med vannsprut ved vanning og regn. Hele vekstskiftet Purpurflekk Vekstskifte. Friskt frø og plantemateriale. Smitte fra planterester i jorda. Hele vekstsesongen Algesopp Vekstskifte. God drenering og god jordstruktur. Luftmangel i jorda pga. vannmetting eller dårlig jordstruktur ofte utløsende faktor. Hele sesongen Virussykdommer Virusfritt plantemateriale. Unngå smitte fra andre åkrer med stor avstand i mellom, løkrester osv. Overføres med bladlus. Symptomene kan ligne sinkmangel. Forbudt å kjøpe løk og løkfrø fra utlandet.
|
friheten_null_null_20180524_78_12_1_MODSMD_ARTICLE151
|
newspaper_ocr
| 2,018
|
no
|
0.758
|
Donald Trumps avgjørelse om å trekke USA ut av Iran-avtalen er en livsfarlig politikk som øker atom-triusselen i verden. Hans tale var ekstremistisk og fullstendig uansvarlig. Jeg er spent på hva norske regjeringspolitikere nå sier til Trumps truende tale. : I forrige uke var det noen som surret om at Trump var en seriøs Nobelpris-kandidat, fordi han fikk i stand toppmøtet mellom Nord- og Sør-Korea. Men etter kveldens galmannstale, kan verden senke sine forventinger til resultatet av det kommende møtet mellom USA og Nord-Korea i Singapore. Hvorfor skulle Nord-Korea stole på en atomavtale med USA, når landet har en president som kan finne på å skrote enhver avtale som USA inngår. USAS atompolitikk truer verdensfreden på skremmende vis. President Trump og USA har brutt atomavtalen med Iran. Det kan gå mot ny krig i Midtøsten. Klassekampen har en større artikkel om dette i dag, fredag 11. mai. artikkelen kunne like gjerne vært trykt i Dagsavisen, eventuelt Aftenposten. Det følger ingen klokskap med.
|
maalfrid_e392740d95a6dffb2eb68f190063322ba28c1bd2_181
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.672
|
Jerve. Antal Præmier udbetalte for dræbte Rovdyr og Rovfugle har i 1895, sammenholdt med 1F.!94)), udgjort Amter. Smaalenene Akershus • Hedemarken Kristians Buskerud Jarlsberg og Larvik Bratsberg Nedenes . Lister og Mandal Stavanger Søndre Bergenhus Nordre Bergenhus Romsdal . Søndre Trondhjem Nordre Trondhjem Nordland Troms0 . Finmarken • Ialt 1895 — 1894 I efternaevnte Amter er derhos ifølge derom af vedkommende Amtsformandskab fattet Beslutning udbetalt Præmier for følgende Rovfugle : Amter. Hubroer. Rayne. 1895. 1894. 1895. 1894. Smaalenene Akershus Bratsberg Lister og Mandal Stavanger Søndre Bergenhus . Nordre Bergenhus . Troms0. ••••••••••■•■•■ Endelig er i Smaalenenes Amt udbetalt Præmier for 120 Maar og i Lister og Mandal Amt Præmier for 108 Sælhunde. 1) Oplysninger om de i foregaaende Aar udbetalte Præmier i Trettende Bind, Side 96. 2) Heraf 2 Falke. )
|
wikipedia_download_nbo_Politikkåret 1868_476056
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.633
|
*25. april - Wyomingterritoriet opprettes i USA. *23. april - Benjamin Disraeli etterfølger Edward Geoffrey Stanley som premiärminister i Storbritannia. *4. juni - Carl Wachtmeister etterfølger Ludvig Manderström som utenriksminister i Sverige. *3. desember - William Ewart Gladstone etterfølger Benjamin Disraeli som Storbritannia statsminister.
|
maalfrid_e09c0c1f71e8862856155a487e7683c6004c5c15_16
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.853
|
Days 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 Casualty 1 Casualty 2 Owners class work Claim 1 Claim 2 Casualty 1: 50% of 2 d. + 25% of 2 d. + 50% of 2 d = 2,5 d @ USD 10000 = USD 25.000 Casualty 2: 25% of 2 d. + 50% of 2 d. +100% of 4 days = 5,5 days @ USD 10000 = USD 55. Each of the two cover 50% excess of deductible If owners work is carried out simultaneously, 50% charged to the assured, and balance 50% excess of ded. is divided between casualties (two casualties = 25% each) For period where deductible exhausted for one casualty but not for the other, 50% cover under the former If Owners'
|
maalfrid_ba3322f328eb32a43393adcae72c819a91df6d0a_48
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.154
|
Tabell 13. Tid til yrkesrettet attføring. Over 45 år uansett diagnose. Modell 1 Modell 2 Kontrollvariable Exp(B) Konfidensintervall Exp(B) Konfidensintervall Avslagsgruppe Kjønn Alder(54) Sivilstand, ugift gift skilt,sep Diagnose Muskel og skj. l Lettere psyk. l Alle andre lid. 1,420*** 1,315*** ,902*** 1 1,233 1,284* 1 ,421*** ,681*** 1,268-1,591 1,174-1,472 ,891- ,913 1,015-1,499 1,048-1,575 ,354- ,501 ,596- ,779 1,400*** 1,306*** ,909*** 1 1,190 1,248 1 ,436*** ,707*** 1,248-1,570 1,165-1,463 ,897- ,920 ,977-1,450 1,017-1,531 ,366- ,519 ,618- ,809 Sykepenger 0/1 Rehab.p 0/1 Yrk. att 0/1 Dagp 0/1 1,258** 1,232** 1,204** 1,291**
|
maalfrid_b36a8bedb0821b595b5e88e32751e2fcb5c8e888_6
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.973
|
SSBs viktigste oppgave er å utvikle, produsere og kvalitetssikre relevant statistikk, analyser og forskning, og resultatene i 2019 er i hovedsak i tråd med forventningene i tildelingsbrevet fra Finansdepartementet. Nær sagt all innrapportering til SSB for næringslivet gjøres nå elektronisk og gjennom Altinn, og oppgavebyrden for næringslivet har også i 2019 blitt lavere. Punktligheten er tydelig forbedret fra 2018. Resultatene for aktualitet er noe svakere enn forutsatt og vil bli fulgt nærmere opp i 2020. Ny statistikklov ble vedtatt av Stortinget og deler av loven ble gjort gjeldende i 2019. SSB har i 2019 arbeidet med å forberede ny lov, samt med å implementere den. Det er særlig arbeidet med å utarbeide forslag til nasjonalt statistikkprogram som har stått sentralt. Med utgangspunkt i den nye statistikkloven har vi også startet arbeidet med å revidere SSBs overordnede mål og strategier. Det er opprettet to nye organer på statistikkområdet i 2019 – Utvalget for offisiell statistikk og Rådet for Statistisk sentralbyrå – som erstatter henholdsvis Statistikkrådet og styret for SSB. Arbeidet med forskningsdataportalen microdata.no ble videreført i 2019, blant annet ved å tilrettelegge for flere variabler. Portalen vant i 2019 datatilsynets pris «Innebygd personvern i praksis 2018». Arbeidet intensiveres i 2020 og framover, i arbeidet med etablering av microdata.no2, som delfinansieres gjennom Norges forskningsråds infrastrukturprogram. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet er gjennomført og ny informasjon er innarbeidet. Dette har bidratt til at ubalansene i nasjonalregnskapet er blitt redusert. Det pågår flere store utviklingsarbeider som skal effektivisere produksjonen av statistikk, forskning og analyser. En svært viktig forutsetning for videre utvikling ble fullført i 2019 gjennom å etablere byråets IT-plattform for utvikling og test. Plattformen tilbyr høy grad av selvbetjening og gir mulighet for høyere tempo i utviklingsarbeidet. SSB har gjennom flere år gjennomført tiltak for å gjøre det enklere å finne relevante statistikker og navigere i dem. Vi legger ned mye arbeid i å nå flere brukere med relevante artikler som dekker kjente brukerbehov, blant annet innenfor sosial ulikhet, arbeidsmarked og indekser. Foruten ovennevnte, har ulike fagmiljøer gjennom 2019 arbeidet med fornyelse og forbedring av sine ansvarsområder, herunder også innenfor administrasjon, kommunikasjon og IT.
|
maalfrid_f0968a256f383a3bd7def33b9bcf0cdf82995036_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.519
|
.... 5 .......... 21 2.1 Norsk økonomi ............................... 21 2.2 Arbeidsmarkedet ............................ 27 2.3 Internasjonal økonomi ................... 31 2.4 Finansmarkedene ........................... 36 2.5 Eiendomspriser og gjeld ............... 37 2.6 Petroleumssektoren ....................... 38 2.7 Fordeling og ulikhet ...................... 42 ...... 47 3.1 Budsjettpolitikken .......................... 48 3.2 Kommuneforvaltningens økonomi 77 3.3 Pengepolitikken .............................. 87 3.4 Finansiell stabilitet og makroregulering ........................................ 88 3.5 Sysselsettings- og inntektspolitikken ........................................ 95 3.6 Statens gjeldsforvaltning ............... 103 3.7 Klimapolitikken .............................. 106 3.8 Økonomiske virkninger av pandemien frem mot 2025 ............. 120 ............................ 126 4.1 Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk ............................................. 126 4.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget for 2021 ......................... 126 4.3 Dynamiske virkninger .................. 129 4.4 Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer ........... 130 4.5 Fordelingsprofilen på skatteopplegget ........................................ 138 4.6 Bærekraftige bilavgifter ................ 140 ............ 146 5.1 Produktivitet og effektiv ressursbruk ................................................. 146 5.2 Et mer produktivt næringsliv ....... 148 5.3 Effektiv ressursbruk i offentlig sektor .............................................. 156 5.4 Næringsstøtte ................................. 162 ........................ 174 6.1 Innledning ...................................... 174 6.2 Arbeidet med bærekraftsmålene .. 175 1 Beregning av strukturell oljekorrigert budsjettbalanse .............. 197 2 Dokumentasjon av usikkerhetsviften for 3-prosentbanen .............. 203 3 Historiske tabeller og detaljerte anslagstall .......................................
|
maalfrid_b2888195cb53d422deb8ba120fed0c5fda9a469f_151
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.125
|
1 1925. 1926. Januar-august. August. 1925. Varegrupper og varer. I Mengdeenhet. 1926. 17 426 122 1 135 320 1 686 007 271 367 212 659 536 711 3 797 454 1 076 112 224 695 634 058 230 493 469 565 588 463 20 888 36 552 703 735 801 302 1 070 199 209 599 244 166 682 098 521 256 514 333 491 054 564 225 239 046 1 269 335 618 717 22 801 38 201 og 310 505 184 101 230 760 31 480 21 684 120 925 398 645 89 062 55 033 59 935 30 720 72 435 29 628 1 027 5 710 129 39 528 101 054 19 602 11 959 18 809 2 538 579 2 968 1 679 638 ' plaier, t . 11 810 3 545 94 926 63 910 825 1 827 68 492 29 102 Kg.
|
maalfrid_0c165b4487ca30ae514a25b2407bf9c507349aec_11
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.733
|
[Skriv inn tekst] PS. Avsnitt 4.4 under er kommentarer til en sammensatt linje og ikke spesifikt til forprosjektet Kolltveit – Bildøy. Avsnittet er tatt med i dette notatet men kommenterer forhold som er aktuelle også andre steder langs vegstrekningen. Tegninger C1000/C1001/C1002/C1003/C1004/C1005/C1006 Det er ønskelig med minst 10,0m fjellnabb mellom parallelle tunnelløp for å kunne sprenge løpene relativt uavhengig av hverandre. Tilgjengelig avstand mellom brutårn for Sotra brua på Drotningsvik og tunnelpåhugg ved Drotningsvik er ca. 170m. Etter en totalvurdering har vi kommet frem til at kantlinje veg må kunne parallellforskyves 3,0m over en strekning på 100m for at vi skal ligge i nærheten av utgangsønsket om fjellnabber mellom tunnelløp i påhuggsområdet på Drotningsvik. Sikt i innerkurve på bruer er også en problemstilling (særlig Straumsundet / Arefjord / Bildøystraumen bruer) som vi har vurdert i sammenheng med nærliggende tunnelpåhugg. I den sammenhengende Rv 555 linjen som er presentert på disse tegningene har vi brukt prinsippet med 3,0m parallell forskyving av kantlinjer over 100m. Videre har vi tatt hensyn til sikt i innerkurve bruer og ønsket om fjellnabb på 10,0m mellom parallelle tunneler. Det er da en kort strekning på Bildøy og en kort strekning ved Arefjord samt siste del av strekningen Storavatnet-Lyderhorntunnelen hvor smal midtdeler iht. H7 profilet er aktuelt. [I tillegg er smal midtdeler iht. H7 profilet aktuelt på Sotra brua dersom bane eller bussveg ikke skal være med på brua. Linjen som er vist på disse tegningene tar ikke hensyn til alle de forskjellige alternativene på Sotra brua]. Ruterkryss Kolltveit – er ikke med i denne linjen som går til RK Kolltveit. Men vi har sjekket at vi kan kjøre smal midtdeler iht. H7 profilet gjennom ruterkrysset og på Rv 555 brua over lokalvegen. Overgang fra smal midtdeler til bred midtdeler ved nytt tunnelpåhugg Kolltveit kan tas mellom bru og påhugg forutsatt samme parallellforskyvingsprinsipp med 3,0m parallell forskyving over 100m. Den viste Rv 555 linjen på disse tegningene er forskjøvet mot sør på Bildøy og en S-kurve er tatt inn for å muliggjøre at lokalveg Bildøy-Straume kan nytte eks. trasé fra Straumsundet og opp til nytt kryssområde på Bildøy. Straume tunnelen: Påhugget ved Straumsundet er nå plassert så bra vi får til med nye Rv 555 bruer parallelt med eksisterende bru over Straumsundet (som vi estetisk tror er det peneste). Rv 555 bruene over Straumsundet ligger i ca. samme høyde som eksisterende bru (igjen tror vi det blir penest estetisk) og vi går inn i påhuggsområdet med et linjepålegg som ligger ca. 11m under høyden som eksisterende veg har like ved siden av Rv 555 linja. Påhugget ved Stovevatnet er plassert der vi tror det er best for å komme innpå KDP linjen ved Arefjord. Rv 555 linjen ligger ca. 1m over vannstanden i Stovevatnet, her kan linjen ev. heves litt for å ha valgmuligheten mellom bru over Stovevatnet eller en fylling i Stovevatnet. Men pga. overgang til smal midtdeler antar vi at fylling blir penere enn skjeve bruer i dette området (og vesentlig rimeligere enn bruer over Stovevatnet). Overgang til bredere midtdeler må tas før Arefjord bruer pga. sikt i innerkurver på bru og ønsket om fjellnabb i midten i Arefjordtunnelen. 6 eller 5 felt totalt på Arefjord bruer er aktuelt pga. ramper mot kryss Arefjord. Breddeutvidelser i kjørefelt er lagt inn. Grøfteutforming mot fjellvegg er lagt inn med – 1,2m helning 1:4, 0,5m flat, 3,8m helning 1:2 =5,5m totalt. Terrengmodell er satt til fjell slik at dette grøfteprofilet slår inn i skjæringer og selve fjellskjæringsflaten er satt til 10:1.
|
wikipedia_download_nbo_Gökhan Zan_294999
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.489
|
Gökhan Zan (født 7. september 1981 i Hatay) er en tyrkisk fotballspiller som spiller i Galatasaray. Han spiller vanligvis midtstopper i klubblaget. Han er 191 cm høy og er derfor en god hodespiller. Han kom til Galatasaray i juli 2009 fra byrivalen Beşiktaş på fri transfer. Seniorkarrieren startet i Hatayspor i før han fortsatte til Canakkale Dardanelspor i 2000. I juli 2003 skrev han kontrakt med toppklubben Beşiktaş. Sesongen 2004-2005 var han på utlån til Gaziantepspor. Han debuterte i den tyrkiske toppserien i februar 2006 da franske Jean Tigana var sjef i Beşiktaş. Han har spilt både på U-19 og U-21 landslagene til Tyrkia før han debuterte på A-landslaget 8. oktober 2005. Pr 16. september 2011 så har han 34 A-lanskamper for Tyrkia. Kontrakten med Galatasaray går til juni 2014. På transfermarkedet så er han verdsatt til ca 3 millioner Euro.
|
maalfrid_74aa2e3a7c448d6f4bfa7b2aea8f1cba8aae38bb_3
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.949
|
seg mer automatisk innenfor de tidspunktene som er definert for den enkelte avdeling. Tjenestemottaker får ved innlogging opp en kalender som viser tilgjengelige tidspunkter. Man kan til enhver tid bestille tjenester 14 dager frem i tid innenfor den åpningstiden som er definert. Den tiden som allerede er bestilt av andre vil vises som opptatt. Tjenestemottaker må da finne et annet, ledig tidspunkt for sin bestilling. Tjenesteshop vil således også kunne tenkes som et verktøy for å hjelpe tjenestemottakere til å organisere og planlegge hverdagen sin. Det handler også om ansvarliggjøring i forhold til å møte opp eller ta i mot tjenester til de avtalene man selv har bestilt. Kommunen opplever stadig at tjenestemottakere velger og la være å ta i mot tjenester som er satt opp som faste avtaler. Ved at tjenestemottaker selv bestemmer tidspunktet vil tjenesteyter muligens oppleve færre «bomturer» og dermed kunne få en bedre ressursutnyttelse. Det ble høsten 2015 nedsatt en prosjektgruppe for å jobbe videre med Tjenesteshop etter endt pilot. Prosjektgruppen besto av personer fra Virksomhet Funksjonshemmede, Virksomhet Psykisk helse og avhengighet, kommunens IT-avdeling, en tjenestemottaker-representant, samt en person fra Utviklingssenter for hjemmetjenester og Sykehjem som representerer samarbeid med nabokommune. I tillegg ble det etablert tett kontakt med ressursperson som jobber med velferdsteknologi i kommunen. Prosjektets mandat ble utarbeidet av en styringsgruppe som består av kommunalsjefen i Helse og Omsorg, leder for Forskning og utvikling i enheten, samt to virksomhetsledere. I tillegg ble det etablert arbeidsgrupper i de virksomhetene som var tenkt å involveres i prosjektet. Det ble tidlig avholdt en Kick-off hvor både prosjektgruppe og arbeidsgrupper arbeidet med å legge en fremdriftsplan for videre arbeid. Til denne kick-off'en ble det også invitert personer fra andre enheter i kommunen i et forsøk på å adoptere bort ideen om å overføre ansvar for booking av avtaler til innbyggere / tjenestemottakere. Vi hadde deltakelse fra boligkontor, dagtilbudet til funksjonshemmede, kommunens tjenestekontor (tildelingskontor) osv. Det er gjennomført opplæringsprosesser av både superbrukere ute i avdelingene, personal som skal håndtere dette i det daglige, samt tjenestemottakere. I forhold til prosessen med anskaffelse av teknologi ble det jobbet nært med kommunens innkjøpsleder, samt en av kommunens advokater som har anskaffelser som særområde. Vi ble i samarbeid enige om å benytte anbud med forhandlinger i anskaffelsesprosessen. Dette var en tidkrevende prosess, men resultatet ble bra. Prosjektet har søkt om, og er blitt tildelt skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Vestfold i 3 omganger. Midler vi har mottatt herfra har vært avgjørende for gjennomføring av prosjektet. Våren 2017 ble prosjektet bevilget forskningsmidler via HELSEVEL-programmet i Norges Forskningsråd. Vi jobber på bakgrunn av dette, sammen med Telemarkforskning, Høgskolen i Sørøst-Norge og Sintef i forhold til å se på opplevd kvalitet av tjenestene ved innføring av Tjenesteshop, samt eventuell gevinstrealisering ved innføringen. Høsten 2017 ble det etablert en ny prosjektgruppe, med et nytt mandat hvor fokus er på implementering og utprøving av løsningen i større og bredere grad. Prosjektgruppa skal jobbe for å etablere løsningen for flere tjenestemottakere i flere virksomheter i Helse og Omsorg, samt spre løsningen ut til flere kommuner. Teknologien er i drift, og utprøving av løsningen har vært i gang fra tidlig januar 2017, både opp mot fysisk og psykisk funksjonshemmede, samt personer som har utfordringer med sin psykiske helse.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.