id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_2ce698c235950a70449c1d97a0c6aa95846b6f6a_17
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.463
|
Fødde Befolkningsvekst Befolkning i yrkesaktiv alder 4 Befolkning over 80 år 5 Befolkning over 80 år, framskrive 6 Forventa levealder, menn 7 Forventa levealder, kvinner 8 Grunnskule som høgaste utdanning Låginntekt 10 Ulikskap i inntekt, Gini Arbeidsledige Uføretrygda 13 Barn av einslege forsørgjarar 14 Forskriftsmessig drikkevatn m.o.t E.coli 15 Personskadar, behandla i sjukehus 16 Trivst på skulen, 10. kl. 17 Blir mobba på skulen, 10. kl. 18 Lågaste meistringsnivå i lesing 19 Fråfall i vidaregående skule 20 Røyking, kvinner 21 Overvekt 22 Sosial ulikskap i dødelegheit Behandla i sjukehus Psykisk liding, behandla i sjukehus Psykisk liding, legemiddelbrukarar 26 Hjerte- og karsjukdom, beh.
|
maalfrid_8992ea174a80c99261869947187c086ba50565a7_100
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.84
|
Et problem i norsk skole er at elevrettigheter ikke når tilstrekkelig frem til elevene. Et hinder i veien fra rettighet til praksis, kan være saksbehandlingsreglene i selve loven. Enkeltvedtaksformen kan i dette henseende være illustrerende. Ved å definere noe som enkeltvedtak, dvs. rettigheter eller plikter som virker bestemmende for en eller flere bestemte personer, utløses umiddelbart forvaltningsrettslige saksbehandlingsregler etter fvl. kap. IV. Når skolens dynamiske karakter innebærer at det ofte fattes avgjørelser av relativt inngripende og bestemmende overfor elevene, som likevel ikke faller inn under enkeltvedtaksformen, står en overfor et potensielt rettssikkerhetsproblem i skolen. En tilnærming til denne problematikken som ble diskutert på idédugnaden, var å rette fokus mot at alminnelige forvaltningsrettslige saksbehandlingsregler gjelder uavhengig av om en innenfor enkeltvedtaksformen eller ikke. Videre må skolemyndighetene oppfordre den enkelte skoleleder til at det er bedre å ta i bruk en saksbehandlingsregel for mye enn en for lite, for eksempel skriftlig begrunnelse av vedtak som treffes. En slik framgangsmåte kan også betegnes som merrettssikkerhet (nærmere om dette under). Selv om skolen på grunn av sin bevegelige karakter er å anse som en spesiell forvaltningsinstitusjon, kan en ikke la dette gå på bekostning av at de grunnleggende rettssikkerhetskrav elevene har. Regelsettet i fvl. kapittel IV er ment å sikre og ivareta rettssubjektene når forvaltningsmyndighet treffer avgjørelser som virker bestemmende på ens rettigheter eller plikter, jfr. fvl. § 1a og b. Regelsettet er med andre ord en sikkerhetsventil som utløses når tas fattes avgjørelser som griper inn i og påvirker ens omgivelser. Hensikten bak dette regelsettet og sikkerhetsventilen er ikke ubetydelig. Som privatperson står en ofte i et avhengighetsforhold til offentlig myndighet. Som elev er en for eksempel avhengig av vitnemål og karakterer fra skolen for å komme inn på videre utdanning eller inn i arbeidslivet. Styrkeforholdet mellom forvaltningen som offentlig instans og privatpersoner er ofte skjevt.
|
maalfrid_70b3f36445aba22c17ae79d192ad7c79ece0f275_55
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.287
|
1213 14 15 16 17 18 1920 2122 r. Garantiforpliktelser Skatterestanser Inntektsskattore Reduksjonstabell Sinabr. (Arb.- bruk-) og Boligb. Fiskeribk. og Havfiskef. Andre off. fond Priv.- gar.- forpi. bl. a. banker. Garantiforpl. i alt I alt Derav for 1937 -38 1937-38 1938-39 1937-38 1938-39 1000 kr 1000 kr. pct. pct. 546 252 798 666 354 15.00 15.00 Bt. 5 Bt. 5 35 48 33 81 228 119 16.50 16.50 » ±40 40 36 23 3 26 23 11 10.00 10.00 ±30 -:- 20 37 21 4 19 44 98 60 14.00 14.00 » 10 » ±- 10 38 4 4 8 12 4 14.00 14.00 ±40 » ±40 39 416 11 427 40 24 16.00 16.00 » ±25 -:- 25 40 491 26 517 45 35 12.00 12.00 ±20 90 41 1 077 22 600 1 000 2 699 5 727 952 19.60 19.50 » ±25 » ±25 42 19 13 23 55 54 24 16.00 16.00 » 9 ± 40 » 9 ± 40 43 53 2 55 100 29 17.50 17.00 » 35 --:- 30 44 44 10 530 584 499 429 18.00 18.00 » 30 7 45 6 462 8 13 17 485 23 968 4 410 1 790 19.60 19.60 8 8 46 39 3 42 74 34 17.00 17.00 » 40 40 47 451 21 9 1 263 1 737 1 127 350 18.00 17.50 » ±30 ±30 48 14 323 337 182 91 17.50 17.50 ±30 » -± 30 49 173 25 341 539 1 757 499 19.00 19.00 » 30 » 6 30 50 19 6 1 822 1 847 4 184 1 516 9.00 18.60 » 6 ± 30 » 6 ± 25 51 69 32 36 138 75 24 19.00 19.00 » 30 ±30 52 255 69 324 163 90 18.00 18.00 » 40 » 9 ± 40 53 227 -- 227 314 94 18.00 18.00 » -40 » ±40 54 101 4 8 113 71 32 18.00 18.00 ±40 40 55 162 17 179 70 42 18.00 18.00 ±40 » .2.- 40 56 77 3 80 63 23 18.00 18.00 :40 » ±40 57 124 293 649 1 066 285 135 15.50 16.50 » 1o+ 30 » 10± 30 58 1 382 17 530 1 930 4 389 127 19.00 18.50 » 9 ± 10 » 5 O 59 291 7 298 405 120 18.00 18.00 » 40 40 60 273 274 657 160 18.50 18.50 11 11 61 801 3 36 840 542 195 18.70 18.40 » 12±40 » " ± 40 62 382 1 383 306 76 19.40 19,40 .± 30 30 63 236 236 71 36 19.00 19.00 » : 30 » ±30 64 270 41 311 324 98 18.00 18.00 » ±40 ±40 65 25 051 187 1327 148 326 174 891 39 412 16 453 16.16 13 Jemerkes at kommunen er medlem av Ytre Fjordane Kraftlag, se side 55. 3 Nedgangen skyldes lenholdsvis i 1. til 8. kl. 6 Med to trin sloifet. 7 Tallene nedsatt med 30 pct. i 1. kl., 28 pct. i 2. kl., 15 pct. o. s. v. til 10 pct. i 8. kl. 9 Antatt inntekt inntil 600 kr. i 1. kl. stigende med 300 kr. i hver kl. 4. kl. Antatt inntekt under 1 000 kr. i 1. kl. stigende til 2 000 i 8. kl.
|
maalfrid_5f3ff03d16a545c7ad43b3dd8a7879e69b54e352_35
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.934
|
FINAL DRAFT PROGRAMME In experiencing the social and economic shock of COVID 19 comes the realization that we must adapt new and better ways to deal with global crises. The pandemic has triggered unparalleled global action and exposed stark social and economic inequalities and system weaknesses. It has shown that we have to abandon the old, normal way of dealing with global emergencies. It has highlighted that longterm complex challenges and short-term crisis demand new responses and ways of working. As we look ahead: what do we need to do differently? And what can we learn from the pandemic? What kind of collaboration and action are needed to achieve transformative change and prepare us for a radically different world? Cities will because of demographic and economic development be central. Through a conversation with representatives from civil society organisations to those of universities and governments, the Habitat Day talks in Norway will look at what is necessary to make us more ready for the new ways of working and living to be developed to tackle present and future crises. The global context of today is one of evolving multiple crises of which the pandemic is one and the climate is the most serious. Drawing on lessons learnt from capacity building, advocacy and grassroot action, how can we catalyse, plan and implement a different and better future? We are now just experiencing the first wave of what might come. Pöbel Erik Berg, Chairman,Habitat Norway () Maimunah M.
|
maalfrid_cf801e4ca8a8febb6e83fb6533eb5d7967db841f_1
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.916
|
er å anse som et "annet immaterielt driftsmiddel enn forretningsverdi". Konsekvensen er i tilfelle at fradrag for avskrivning bare kan kreves dersom "verdifallet er åpenbart", jf. skatteloven § 6-10 tredje ledd. (6) Saken har vært behandlet i to omganger av ligningsmyndighetene og domstolene. Ligningsmyndighetene godkjente i første omgang ikke at det var overført avskrivbar goodwill overhodet, og lignet Roa Medisinske Senter AS ut fra dette. Hadeland og Land tingrett opphevet denne ligningen ved dom 5. mai 2006. Etter tingrettens oppfatning ble det overført goodwill ved overdragelsen av legevirksomhetene. Etter anke fra staten stadfestet Eidsivating lagmannsrett 7. mars 2007 tingrettens dom, og ga noen retningslinjer for hvordan den fremtidige ligningsbehandlingen skulle gjennomføres. Retningslinjene er bare tatt inn i rettens premisser, og er ikke bindende ved den senere rettslige behandlingen, jf. ligningsloven § 11-1 femte ledd. (7) Ved den nye ligningsbehandlingen la ligningsmyndighetene, i tråd med lagmannsrettens dom, til grunn at det var overført noe avskrivbar goodwill. (8) I det siste ligningsvedtaket – Riksskattenemndas vedtak 9. september 2011 – ble vederlaget rundet av oppover til 1 460 000 kroner. Av dette ble 300 000 kroner ansett som "personlig goodwill" – en form for fremtidig lønn – som ikke gir rett til avskrivning. Dernest ble "legepraksisene" verdsatt til 1 160 000 kroner, hvorav "fastlegeavtalene" utgjorde 1 000 000 kroner. Det fremgår av begrunnelsen for vedtaket at dette siste beløpet refererer seg til verdien av basistilskuddet, og at Riksskattenemnda anså dette som et annet immaterielt driftsmiddel enn forretningsverdi som ikke ga rett til avskrivning. Restbeløpet – 160 000 kroner – ble ansett som avskrivbar "forretningsmessig goodwill". (9) Roa Medisinske Senter AS aksepterte ikke Riksskattenemndas vedtak og reiste sak om gyldigheten. Gjøvik tingrett kom til at den delen av vederlaget som ikke måtte anses som personavhengig goodwill var avskrivbar og avsa 29. april 2013 dom med slik domsslutning: (10) Staten anket til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten kom til at verdien av basistilskuddet etter fastlegeavtalene måtte anses som et annet immaterielt driftsmiddel enn forretningsverdi, og at det ikke var noe å utsette på Riksskattenemndas verdiansettelse. Lagmannsrettens dom ble avsagt 25. februar 2014, og har denne domsslutning: (11) Roa Medisinske Senter AS har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett.
|
maalfrid_95c57adb2971b2502c30ddbbf97396cc11b7b00d_7
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.776
|
Landskapet på østsida av Randsfjorden opp til Brandbukampen har generelt store naturverdier, med høy tetthet av verdifulle naturtyper og rødlistearter. Et langstrakt område fra Sølvsberget og Søsterkirkene i sør til Brandbukampen i nord skiller seg ut som spesielt verdifullt. Her er det store kvaliteter knyttet til både våtmark, kulturlandskap og skog. Den gode forekomsten av naturbeitemarker og hagemarker er viktig. I tillegg kommer det uvanlige høye innslaget av ulike kantsoner. Området har også mange verdifulle skogsmiljøer, særlig kalkskoger. Spesielt viktige karaktertrekk er De mange kalkrike vannene av nasjonal interesse, særlig de de som er definert som kalksjøer/kransalgesjøer (utvalgt naturtype med spesiell beskyttelse), med viktige bestander av mange sjeldne og truede arter. Tilsig av næringsstoffer har over tid redusert verdien av mange av disse vatna. Beitemark som er lite eller ikke gjødslet, og med ganske stort antall dammer og små vann. Arealene har store innslag av kravfulle og rødlistede arter (beitemarksopp og planter), og naturverdiene er avhengige av aktiv skjøtsel, hovedsakelig ved beiting eventuelt supplert med rydding/tynning. Hadeland er ett av de viktigste kalkskogsområdene i Norge, og Tingelstad-Røykenvika-området utgjør her en sentral del. Spesielt et stort mangfold av marklevende sopp knyttet til gran og furu er karakteristisk. Ved skogsdrift er det viktig å ta hensyn til naturverdiene. Området preges av stor tidsdybde med utnytting av naturressurser gjennom flere tusen år. Spor etter menneskelig aktivitet fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid understreker dette. Kulturminnene og kulturmiljøene er viktige for vår identitet og er et grunnlag for opplevelser og næringsutvikling. Mange funn av steinøkser fra yngre steinalder vitner om at området tidlig var aktivt som jordbruksareal. Flere bronsealderfunn i område kan settes i sammenheng med den makteliten som fantes i de beste jordbruksbygdene. Gravminner er en dominerende kulturminnetype fra jernalder i området, herunder gravhauger/gravfelt samt eksempelvis Steinringen på Bilden. Bydeborgen på Sølvsberget er også fra jernalderen og vitner om urolige tider og ufred i folkevandringstiden. Områdets fire middelalderbygninger i stein; Søsterkirkene, Steinhuset og St. Petri/gml Tingelstad kirke er særegent for et så lite område. I tillegg har det vært middelalderkirker på Grinaker, Dvergsten, Nes og Bilden og Kjos. I overgangen fra leilendingsbruk til selveiere, i hovedsak på begynnelsen av 1700-tallet, foregikk en sterk nybygging på gårdene. 1800-tallet var preget av modernisering og store omlegginger i jordbruksdriften. Området har mange flotte bygningsmiljøer; hovedhusene er på mange av gårdene staselige midtkammersbygninger og med store stabbur. Driftsbygningene framstår som store monumentale byggverk med lange tømmermannstradisjoner. Den store røde låven preger dagens gardstun og landskap. Samtidig er den et resultat av en driftsform som i hovedsak ble avviklet på 1950-60- tallet. Låvene er med sine dimensjoner og farger godt synlige og dominerende i landskapet.
|
maalfrid_3bdfa99ceaae0575009b402ad98a2a533591333d_59
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.888
|
Other prevention and treatment of NCDs Population/individual measures to reduce exposure to unhealthy diets and physical inactivity and to strengthen capacity for prevention, early detection, treatment and sustained management of NCDs including: Cardiovascular disease control: Prevention, screening and treatment of cardiovascular diseases (including hypertension, hyperlipidaemia, ischaemic heart diseases, stroke, rheumatic heart disease, congenital heart disease, heart failure, etc.). Diabetes control: Prevention, screening, diagnosis, treatment and management of complications from all types of diabetes. Exposure to physical inactivity: Promotion of physical activity through supportive built environment (urban design, transport), sports, health care, schools and community programmes and mass media campaign. Exposure to unhealthy diet: Programmes and interventions that promote healthy diet through reduced consumption of salt, sugar and fats and increased consumption of fruits and vegetables e.g. food reformulation, nutrient labelling, food taxes, marketing restriction on unhealthy foods, nutrition education and counselling, and settings-based interventions (schools, workplaces, villages, communities). Cancer control: Prevention (including immunisation, HPV and HBV), early diagnosis (including pathology), screening, treatment (e.g. radiotherapy, chemotherapy, surgery) and palliative care for all types of cancers. Implementation, maintenance and improvement of cancer registries are also included. Chronic respiratory diseases: Prevention, early diagnosis and treatment of chronic respiratory diseases, including asthma. Excludes: Tobacco use control (12320), Control of harmful use of alcohol and drugs (12330), research for the prevention and control of NCDs (12382). Research for prevention and control of NCDs Research to enhance understanding of NCDs, their risk factors, epidemiology, social determinants and economic impact; translational and implementation research to enhance operationalisation of cost-effective strategies to prevent and control NCDs; surveillance and monitoring of NCD mortality, morbidity, risk factor exposures, and national capacity to prevent and control NCDs.
|
maalfrid_77e80b0a43d7accb0d9d91fffe2cb949d1b28ec6_75
|
maalfrid_nyemetoder
| 2,021
|
en
|
0.777
|
RRMS I.V.: 10 mg/ml, concentrate for solution for infusion 1 treatment course: 12 mg/day on 5 consecutive days 2 treatment course: 12 mg/day on 3 consecutive days, 12 months after first course If needed: 3 and 4 treatment course: RRMS Oral: 10 mg tablets. Recommended cumulative dose: 3,5 mg/kg body weight over 2 years, administered as one treatment course of 1,75 mg/kg per year. Each treatment course consists of two treatment weeks (week 1: beginning of first month, week 2: beginning of second month). Following completion of two treatment courses, no further treatment is required In years 3 and 4. RRMS Oral: 120 mg or 240 mg, gastro-resistant hard capsules. Recommended maintenance dose: RRMS Oral: 0,5 mg, hard capsules. RRMS S.C.: 20 mg/ml or 40 mg/ml, solution for injection, prefilled syringe (1 ml). RRMS I.V.: RRMS, PPMS I.V.: 300 mg, concentrate for solution for infusion. Initial doses: 600 mg administered at two separate infusions of 300 mg each (first 300 mg, then 300 mg 2 weeks later). Subsequent doses: 600 mg, once every 6 months, starting 6 months after the first infusion of the initial dose.
|
maalfrid_ed54d8e561b89e41c79a475887892feb840359cc_1
|
maalfrid_fellesstudentsystem
| 2,021
|
no
|
0.794
|
Personopplysninger, taushetsbelagte/sensitive Stopp! Ikke personopplysninger Fritt frem - kjør på! Men obs: hva er en personopplysning?
|
maalfrid_01404e4a992c0981dbb2c2cda3c551406dd04637_43
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.944
|
Figure A1:Distribution of average monthly temperature for the 1961-1990 period for observed series (blue) as compared with uncorrected RCM series (red) and bias corrected RCM series (green) for the Kuršumlija climate station.
|
maalfrid_8d72570fbf723e216a20c754541cac6bd207c79e_26
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.798
|
Mandat for sakkyndige til faglig vurdering av søknad om godkjenning av utdanningstilbud 1. Det skal foretas en faglig vurdering av søknad om fagskolegodkjenning for utdanningstilbudet elektronikk fra Fagskolen Tinius Olsen. 2. Den faglige vurderingen skal foretas i henhold til kapittel 7 Standarder og kriterier for godkjenning av utdanningstilbud i Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning. 3. Kriteriene, 1 – 18, er likeverdige og må vurderes som tilfredsstillende i forhold til et minimum av hva som forventes av kvalitet i fagskoleutdanning. 4. Den sakkyndige vurderingen baseres på tilbyders søknad og annet relevant skriftlig materiale som anses som nødvendig for faglig vurdering. 5. De sakkyndige skal ikke vurdere faglig kriterium 5. 6. Vurderingene må gis en tydelig begrunnelse og en entydig konklusjon og nedfelles skriftlig. 7. Den faglige vurderingen skrives inn i en rapport sammen med NOKUTs egen vurdering av styringsordning, reglement og kvalitetssikringssystemet. Det skrives en rapport for hvert utdanningstilbud. Rapporten danner grunnlag for NOKUTs vedtak. 8. Sakkyndig kan bli pålagt å utføre en tilleggsvurdering av søkers kommentar til den faglige vurderingen. Både søkers kommentar og eventuell sakkyndig tilleggsvurdering inngår i NOKUTs beslutningsgrunnlag. 9. Sakkyndig arbeider på oppdrag fra NOKUT og skal dermed ikke diskutere vurderingen i media eller med søker før vedtak er fattet.
|
maalfrid_9aca09a3dd3c87cc5e3f3c583d7ea4543b48df30_66
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.814
|
68 2002–2003 Om lov om endringer i vegtrafikkloven mv. (domstolsbehandling av tap av retten til å føre motorvogn mv.) Straffeprosessloven § 261 gir kapittel 27 (§§ 389 flg.) om gjenopptakelse tilsvarende anvendelse ved gjenopptakelse av saker som er avgjort ved vedtatt forelegg, så langt de generelle reglene passer, jf. første punktum. Begjæringen må imidlertid settes frem for lagmannsretten, mens en eventuell ny behandling av saken foretas ved tingretten, jf. annet punktum. Bestemmelsen ble revidert ved lov 15. juni 2001 nr. 63. Lovendringen trer i kraft samtidig med de øvrige lovendringene om gjenopptakelse av straffe saker. Begjæringer om gjenopptakelse av forelegg skal etter ikrafttredelsen ikke lenger settes frem for lagmannsretten, men for tingretten. Siden vedkom mende tingrett ikke tidligere har tatt stilling til saken, fant man ikke tilstrekkelig grunn til å legge og så slike avgjørelser til kommisjonen, jf. Ot.prp. nr. 70 (2000 – 2001) side 72. Dommer Tor Langbach ved daværende Trondheim byrett har i brev 20. desember 2001 til departemen tet tatt til orde for at er hensiktsmessig å endre straffeprosessloven § 261 før ordningen med gjen opptakelseskommisjon trer i kraft: «Ved lov av 15. juni 2001 nr. 63 er vedtatt nye regler om gjenopptakelse. I denne forbindelse er det foretatt endring av straffeprosessloven § 261, hvoretter gjenopptakelse av vedtatte fore legg nå legges til tingrettene i stedet for til lag mannsretten, slik regelen er pr. i dag. For lag mannsrettens behandling gjelder kap. 27 via en henvisning i § 261 første punktum. Dette er i dag uproblematisk, fordi kap. 27 nettopp regule rer domstolers behandling av gjenopptakelses saker. Når det gjelder hvordan tingrettene skal behandle disse sakene, har man opprettholdt lo vens gjeldende henvisningsregel om at «regle ne i kap. 27» gjelder «tilsvarende så langt de passer». Dette blir problematisk, fordi kap. 27 vil nå inneholde regler om gjenopptakelseskom misjonens saksbehandling, og det er ikke lett å se at disse reglene lar seg anvende på tingrette ne. Problemet oppstår allerede når det gjelder rettens sammensetning. Etter domstolloven § 21 andre ledd er utgangspunktet at tingretten settes med én dommer, hvor ikke annet er be stemt i prosesslovene. For straffesaker gjelder den særbestemmelse at det skal være en fag dommer og to lekdommere ved hovedforhand ling, jf. § 276 første ledd. Spørsmålet om gjen opptakelse av vedtatte forelegg skal ikke behandles i hovedforhandling. Det er ikke lett å finne noen løsning på dette i den nye utformin gen kap. 27 har fått, i og med at kommisjonen avgjør dette ved deltakelse av fem medlemmer, jf. ny § 399. Også andre regler i kap. 27 – f.eks. § 398a – er vanskelig å tilpasse tingrettenes behandling. Det kan være hensiktsmessig at dette avkla res før reglene iverksettes. Departementet er enig i at henvisningen til straffe prosessloven kapittel 27 ikke gir den beste løsnin gen ettersom de generelle saksbehandlingsreglene der er tilpasset ordningen med en egen kommisjon som skal ta stilling til gjenopptakelsesbegjæringer. Selv lest i lys av reservasjonen om at reglene bare gjelder så langt de passer, er saksbehandlingsreg lene for kommisjonen ikke godt egnet for domsto lenes behandling av en begjæring om gjenopptakel se av et forelegg. Etter departementets oppfatning vil det være mer hensiktsmessig at saksbehandlin gen etter § 261 følger de nåværende reglene i kapit tel 27 om domstolenes behandling av begjæringer om gjenopptakelse, så langt disse reglene passer. Departementet foreslår derfor for at et utvalg av saksbehandlingsreglene i kapittel 27 innarbeides i § 261. Forslaget berører bare saksbehandlingsreglene som knytter seg til behandlingen av spørsmålet om saken skal gjenopptas, siden det bare er dette kom misjonen skal ta stilling til (se straffeprosessloven §§ 394 til 399, slik bestemmelsene skal lyde etter at lovendringen 15. juni 2001 nr. 63 blir satt i kraft).
|
maalfrid_117024ce4500c1f4fb5c2f50df4cc704737d4900_25
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
sv
|
0.254
|
For deltakere på AMO og skolegang for yrkeshemmede i tabell 2 har vi en noe sterkere ottar trygdytelse er da om lag 42%. økning i jobbtilbøyeligheten over tid. Tre år etter tiltaksregistrering er jobbandelen gjennomgående over førti prosent. Andelen som m Tabell 1: Observert arbeidsmarkedstilstand for ordinære AMO deltakere: 1. år 2. år 3. år 1. år 2. år 3. år 1. år 2. år 1993 0,5163 0,5770 0,5734 0,1241 0,1187 0,1170 0,0375 0,0369 1994 0,5245 0,5426 0,6108 0,1258 0,1196 0,1196 0,0362 0,0399 1995 0,4763 0,5800 0,6232 0,1341 0,1296 0,1216 0,0386 0,0376 1996 0,5310 0,6112 0,6193 0,1361 0,1240 0,1309 0,0332 0,0344 1997 0,5626 0,5979 0,5883 0,1278 0,1341 0,1456 0,0331 0,0341 1998 0,5589 0,5648 0,5668 0,1364 0,1523 0,1416 0,0193 0,0223 1999 0,5196 0,5587 0,5537 0,1501 0,1323 0,0176 0,0179 2000 0,5632 0,5807 0,5583 0,1119 0,0146 0,0165 1. år 2. år 3. år 1. år 2. år 3. år 1. år 2. år 1993 0,4943 0,5577 0,5460 0,1188 0,1111 0,4712 0,4881 0,5878 0,1267 0,1281 3. år 0,0404 0,0372 0,0390 0,0361 0,0338 0,0211 0,0201 0,0170 3.
|
maalfrid_1a3602e081648b3b2de1e12a43c1cb4949ac96ea_75
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.404
|
kr. hl. 35 000 I 000 500 2 250100 50 I 200 kr. Hvor ilandbragt Vintersild (storsild og vårsild) Mengde Verdi Fetsild Småsild Mengde Verdi Mengde Verdi Nr. hi. 37 000 19 416 1) 66 114 5 ow 2 000 hl. Sør-Rana Korgen Nord-Rana . • • • • • • • • Lurøy Træna • Rødøy Meløy Bodø Narvik Gildeskål Beiarn Bodin Skjerstad Fauske Saltdal Sørfold Nordfold Kjerringøy Leiranger Steigen Hamarøy Tysfjord Ankenes Evenes Ballangen Lødingen Tjeldsund Svolvær Vågan Gimsøy Borge sogn Valberg sogn Buksnes Hol Flakstad Moskenes Værøy Røst Hadsel Bø Øksnes Langenes Sortland Dverberg Bjørnskinn Andenes Uopgitt av lensmennene kr. 2 057 10 285 560 3 885 2 ) 66 000 198 000 Ialt 494 , 5 196. 1) Også fetsild. 2) Tallet omfatter også fetsild og utgjør differansen mellem lensmennenes »F. G. bygger delvis på råstoffopgaver fra sildoljefabrikkene. Verdien skjønnsmessig beregnet av utg.
|
maalfrid_24003df8bdf67679139f70396e53965f62789bff_150
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.901
|
services; accounting services; computerized and online accounting services; revenue accounting management services; business management consultancy in the fields of revenue management, price and profit optimization, performance management, inventory management, sales effectiveness, refund management, budgeting and forecasting; travel expenses administration; stock management (computerized); inventory management services (computerized); search engine optimization services; direct marketing services; on-line marketing services, namely, providing links to third-party websites featuring goods and services relating to travel, transportation and tourism; provision and rental of advertising space; rental of advertising space on the Internet; consultancy on marketing and strategy in the field of social media; marketing of brands via customer-based on-line social media; direct electronic on-line marketing services, advertising and promotional services for hotels, airlines, cruise lines, car rental companies, train operators and service providers in the travel, transportation and hotel industries, for third parties; organization and conducting of marketing and promotional events; planning of business meetings; business management and administration, namely, providing on-line services for buyers and suppliers in the conference, events and hotel industries for the interactive planning of meetings and to book facilities via local, national and global computer networks; retail sale of computer software; business mediation in purchasing and sales, import and export, and wholesale and retail sale of software, software packages and Web applications; business services provided to travel agencies, namely, negotiating special discounts and commissions; placement of temporary personnel, including specialists in information technology and information and communications technology, for third parties; provision of information and advisory services relating to ecommerce; consultancy and provision of information relating to the foregoing services. Klasse 36 Services relating to electronic financial payment and transactions; payment processing services; credit and debit card payment processing services; electronic payment services; processing of payment transactions; insurance services, in particular in the field of travel; insurance mediation, including insurance mediation for motor vehicles, transport and travel; insurance underwriting, including in the field of travel; accident, car, life, motor vehicle, transport and travel insurance services; property management services; issuing, exchanging and redeeming travel vouchers, in particular of vouchers for transport, accommodation vouchers, meal vouchers, event vouchers and vouchers for activities; fundraising for others via a global computer network; collection of charitable donations and charitable fund raising for individuals and organizations for the purposes of humanitarian, scientific, environmental, educational and cultural activities; consultancy and provision of information relating to the foregoing services. Klasse 38 Telecommunications services, including the transmission of voice, data, graphics, images, audio and video via telecommunications networks, wireless communications networks, the Internet and wireless telephony; telecommunications services for data exchange between airlines, airports and ground crews among others via a connectivity or shared platform; providing access to telecommunication networks and telecommunications infrastructures; providing access to a cloud computing network; providing access to computer networks and to computer databases, electronic and online; providing access to data, information and computer software on computer networks; rental of access time to a computer database in the field of travel information and reservations, namely for flights, trains, boats, cruises, hotels, restaurants, car rental and for cultural, entertainment, leisure and sports events; transmission of data, information and computer software via global computer networks; providing access to platforms on the Internet; providing access to e-commerce platforms on the Internet; electronic messaging services; providing electronic message alerts to travelers and others relating to routes, flights, climate conditions, accommodation, destinations and events via mobile digital electronic devices and global computer communications networks; providing discussion forums (chat rooms); providing bulletin boards and on-line forums for the transmission of messages in the field of travel, transportation and temporary accommodation; VPN (virtual private network) service provider; telecommunications services relating to operations and processes for the airline, airports, tourism and travel industries; information and advice relating to the foregoing services. Klasse 39 Services provided by travel agencies or intermediaries; tourist travel information, timetables, times of arrival and departure of all means of transport by air, land, water or rail, routes and fares; providing information to tourists relating to excursions and tours at their travel destination; providing travel information including electronic documents, graphics and audiovisual information via a global computer network; providing travel information, including information on cruises, geographical maps, routes and travel recommendations, travel and driving tips, travel news, city directories and listings, and travel guidebooks; information on parking and checking-in at airports; providing information relating to the amount of carbon dioxide emissions produced by means of transport; travel booking services, including reservation services for airlines, cruises, car rental and tourist excursions; travel ticket reservation services; travel arrangement services; transport reservation services for sporting, scientific, political and cultural events; car rental intermediary services; boarding, check-in, seats and booking with frequent-flyer priority; automated check-in services for travelers; transport invoicing; luggage check-in; providing information relating to seat availability for a specific means of transport by air, land, water or rail, and the available class or rate; providing transport information recorded on a database, in particular transport information in the field of transportation by air, land, water or rail, for others; generating routes from confirmed reservations; management services for transport routes; booking and organization of cruises, excursions, expeditions and sightseeing tours; organization of transport by air, land, water and rail; services for the planning, programming, development, operation, navigation, control, analysis and management of flights, trains, cruises and boats; tracking of passengers, cargo, luggage or vehicles by computer or via GPS; consultancy and provision of information relating to the foregoing services. Klasse 41 Education; organization of events, seminars, workshops and education conventions in the fields of information and communications technology, transport, travel, hotels, restaurants, sports, cultural activities and entertainment; provision of training and courses, including training and courses in the fields of information and communications technology, transportation, travel, hotels, restaurants, sports, cultural activities and entertainment; providing classes and training seminars in the field of installation, operation, analysis, implementation, management, integration and deployment of computer software; providing training and courses in the field of business process enhancement, such as expenses management, management of meetings and payment processing; providing classroom training and courses in the field of corporate and personal travel and bookings, bookings and sales of tickets and seats in the transportation, travel, hotels, restaurants, sports, cultural and entertainment sectors; providing a training program for travel agents in the fields of travel agency management and administration and travel information resources;
|
maalfrid_f08dc43af99b6eecbaaaaa614ba27f46cc715420_4
|
maalfrid_folketrygdfondet
| 2,021
|
no
|
0.837
|
Avkastningsutvikling over tid Folketrygdfondets strategi for forvaltningen av SPN har en lang tidshorisont. Det innebærer at både de absolutte resultatene for SPN og resultatene av den aktive forvaltningen bør evalueres over lang tid. Utviklingen før, gjennom og etter finanskrisen belyser nettopp dette. For hele perioden fra 1998 har gjennomsnittlig årlig avkastning for SPN vært 7,34 prosent. Årlig avkastning for rullerende fireårsperioder har, med unntak av en kortere periode rundt årsskiftet 2008/2009, vært positiv. I perioden frem mot finanskrisen steg avkastningen målt som rullerende fireårsavkastning opp mot 12,5 prosent, men falt raskt og ble negativ gjennom finanskrisen. Den rullerende fireårsavkastningen steg i tiden etter finanskrisen og nådde en topp på nær 15,9 prosent for fireårsperioden frem til utgangen av februar 2013. Rullerende fireårsavkastning er nå 8,38 prosent, og dermed 1,04 prosentpoeng høyere enn snittet for hele perioden siden 1998. Årlig rullerende fireårsavkastning for hhv. aksjeporteføljen og renteporteføljen viser tydelig at avkastningsutviklingen for de to aktivaklassene er forskjellig. Aksjeporteføljens rullerende fireårsavkastning har variert langt mer enn for renteporteføljen. Etter å ha vært negativ steg den rullerende fireårsavkastningen og nådde en topp på over 40 prosent for fireårsperioden frem til mars 2007. I perioden under og etter finanskrisen ble den rullerende fireårsavkastingen for aksjeporteføljen rundt 0 eller negativ. Mot slutten av 2012 forsvant gradvis effekten av finanskrisen i de rullerende fireårstallene, og rullerende fireårsavkastning er nå 8,63 prosent, som er 0,52 prosentpoeng høyere enn snittet for hele perioden siden 1998. Som følge av at det langsiktige rentenivået steg, falt renteporteføljens rullerende fireårsavkastning fra et nivå på i overkant av 8,7 prosent ned mot om lag 2,6 prosent ved inngangen til finanskrisen sommeren 2008. Etter at langsiktige renter falt som en reaksjon på finanskrisen, økte rullerende fireårsavkastning for renteporteføljen og var i overkant av 9,3 prosent i juli 2012. Rullerende fireårsavkastning er nå på 7,18 prosent, som er 0,89 prosentpoeng høyere enn snittet for hele perioden siden 1998.
|
digibok_2009071403005
|
books
| 1,910
|
da
|
0.928
|
Fru Vagel. Ingrid, hendes Datter. Gabriel Utbø. Fatima Stenseth. Leopold Hage, Maler. Bakke, Lensmand. Fru Vagels Dagligstue. Et rummeligt, aflangt Værelse. Enkelt møbleret, men smagfuldt og hjemmelunt. Studier og løst henkastede Skisser paa Væggene. Det er en lys Aprileftermiddag. Idet Tæppet gaar op, staar Ingrid og ser mod Døren ud til Entreen. {glytter forsigtig ind. Han er uden Overfrak, har sort, høipullet Hat paa Hodet) Er Mor din inde? Nei, kom du bare. Her er ingen. Jeg synes, at jeg lugter hende alligevel. Her er ingen, har du hørt. Mor er gaat ud. Aa Fanden ! (Tar hende om Livet.) Kys mig da, Ingrid. Lad mig Se lidt paa dig før St. (Rynker Brynene.) Nu har du Hatten paa igjen. Det er en Vane, jeg har, ved du. Jeg liker at ha den paa Hodet. Hjemme hos dere selv, bruger du at ha Hatten paa der ogsaa? Ta Hatten af. Øieblikkelig. Kan det muntre dig saa — (Lægger Hatten fra sig.) Du er rar, du Ingrid. Gæren igaar. Snerpet idag. Jeg maa se, om jeg kjender dig igjen, skjønner du. Det er ikke saa ligetil. Glo da. Imens er jeg paa Eftermiddagsvisit altSaa Og kikker i Albumer. (Aabner et Album paa Bordet.) Hvem er den der? (bøier sig frem) Det? Det er Far det naturligvis. Saa han slig ud? Du husker vel ikke ham, du? Om jeg husker min egen Far! Det er jo ikke mer end fem Aar siden, han døde. Men da havde han jo været skilt fra din Mor — hvor længe omtrent? Seks Aar. Seks og fem er el ve. Og nu er du nitten. Otte Aar, da du saa ham sidst. Aa ja. Kanske. For du fulgte jo med Mor din. Gjorde du ikke det? Han var vist en Staskar, gamle Vagel. Det var Far. Og flink Billedhugger var han da ogsaa. Han har gode Ting oppe i Galleriet. Havde han faat leve, vilde nok mangt ha været anderledes nu. Ja, hvorfor skiltes de egentlig? Du spør om saa meget. Hm. Jeg forstaar. Hvad forstaar du? Du forstaar ingenting. Ikke nogetsomhelst forstaar du. Sid ikke der og gjør dig til, Far! Du kjender dem godt, alle de gamle, væmmelige Historierne. (River Albumet fra ham.) Hvad er det, du sidder og graver efter? (Maaier ham med øinene). Kunde jeg bare begribe, hvorfor jeg holder fast ved dig? Det skal jeg nøiagtig kunne si dig. Jeg er den første. Raa er du ogsaa. Ikke en blød Stribe i dig. Nei, bli staaende. Slig ja. Nu er du god. De truende, mørke Øinene under den viltre Haarluggen. Og saa de trassige Læberne. Som du staar der, skulde jeg ha Lyst til at male dig. Ved du, hvad jeg har Lyst til? Til at kaste mig bort. Aa, fy da! Gaa til Grunde. Hvirvles til Skum og ingenting. Som en Bølge. Naar er du kommet paa det? (gaar op og ned) Jeg har som Ildsluer indvendig Mor kan bare prøve! Hun tirrer mig til Blods, Mor. Jeg blir styg og vild i Blodet af at være sammen med hende. Har ikke hun gjort, hvad hun lysted, da hun var ung? Uden at spørge om Lov? Nei, spurgt sig for har hun vist ikke. Det holdt jeg med hende i. Saa er vel alt godt da. Men saa skal heller ikke hun murre, naar jeg tar mig Friheder. (Biodt.) Der er saant eget Forhold mellem Mor og mig. Det skjønner ikke du noget af. (stoit.) Der er skrevet Bøger om Mor. Digte og Skuespil. Valkyrien kaldte de hende for. Aa, hun har vist været storartet! Og saa klok da! Alt ved hun, alt, før det er hændt ofte. Hun ser os begge tvers igjennem. Det kan du stole paa. Tvers igjennem, sa du. — Hvad siger hun da egentlig om mig? Det ved jeg ikke. (Med en brat indskydeise.) Hun siger vel, at du er en Slamp. (fører Haanden op til Tindingen) Nu er jo Mor gammel snart. Men endnu vil hun Kjærlighed. Det kan jeg føle mig til. For jeg, skal du vide, jeg veirer Mor, som hun veirer mig. (sagte.) Og den Tanken kan jeg ikke udholde. I hendes Alder! Det er jagu godt gjort. Hun vil vel være lykkelig, hun med. Er der noget galt i det? I Grunden liker jeg hende, som hun er. Engang faar en da se til at bli fornuftig. Ingrid (foragtelig) Hvor dumt! Du staar jo og modsiger dig selv hele Tiden. Men jeg arbeider, jeg. Det gjør da vi andre ogsaa. Ingrid (haanlig) Som jeg staar her og glaner paa dig for Eksempel — da arbeider jeg. Med Øinene. Selv om du ikke mærker det. Men jeg er paa Kontor, jeg. For fyrti Kroner Maaneden. (Reiser sig.) Forresten vil jeg si dig en Ting, Ingrid, som du kan ha godt af at høre. Undskyld, at jeg gjæsped. Jeg er lidt træt. Jeg kom sent hjem i Nat. — Jeg er, saa at si, noget af en Mand. Det skal du faa mig til at tro. Det har du let for at være. Eftersom du mangler alle finere Fornemmelser. Er det dette, du kalder Kjærlighed? Kjærlighed! Pøh! (griber efter sin Hat) Adjøs. Nu gaar jeg. (med Hænderne paa Ryggen) Gaa du bare. Og kommer aldrig igjen. Det har jeg hørt før. Men dette blir sidste Gangen. Det lover jegdig. Jeg er lei baade af dig og Kontoret. Og Mor med. — For fyrti Kroner Maaneden . . Men vi er fattige her i Huset. Hver Dag fra ni til to paa det knastørre Kontoret. Det stinker. Og endda skulde jeg ikke ta Glæderne, hvor jeg finder dem! (I Udbrud.) Jeg er Elskerinde, jeg! (Lægger Hodet mod hans skulder og siger dæmpet.) Tak for igaar, Leopold. (kjærtegner hende) Har du nu snart glodd dig mæt paa mig? Synes du, at jeg er vakker? Deilig er du. Men jagu er du ogsaa det rareste, jeg har været med paa. Jeg kan ikke undvære dine Kjærtegn. Det ved du. Jeg liker dig ikke, men jeg elsker dig. (Med et Biik mod vinduet.) Aa, disse lange, underlige, trætte Vaareftermiddagene ! Jeg blir syg af dem. Det er saa lyst i Veiret, at ofte orker jeg ikke at gaa hjem om Kvældene, men blir ved at drive maalløs opover Veiene i Snesørpen. Livet er saa kort, og det er saa ondt, at en skal dø. (udenskabeiig.) Holder du af mig, Leopold? I Kvæld. Klokken ni. Paa samme Sted. Vil du? Vi vil være sammen udover hele Kvælden. Man kan da ikke leve uden Kjærlighed lei. (med et Ryk) Der ringte det. Jeg har siddet og ventet paa det hele Tiden. Vær ikke ræd. Mor har Entrenøkkel. Bi lidt, saa skal jeg se efter. Ingrid ud. Leopold bort til Døren, lyttende. Kan du tænke dig til, hvem det var? Gabriel Utbø! Om jeg bare kunde gjætte mig til, hvad han vil Mor. Var det hende, han spurgte efter? Han maatte nødvendigvis tale med Mor, sa han. Jeg bad ham komme igjen om en Halvtime. Kjender du ham? Personlig, mener jeg. Han kom til os, da jeg var liden. Dengang var han jo Skuespiller, som du nok ved. Det er først sidenefter, at han er blit den vilde Fyren — Anarkist, eller hvad han nu er. En berygtet Fyr . . . Hver Gang vi gaar forbi hverandre paa Gaden, myser han saa rart bort paa mig. — For et flakkende Blik han havde! Ja, nu er han sgu solgt. For den dumme Historiens Skyld? Pyt, det kan da ikke være saa farlig. Da siger Aviserne noget andet. Jeg under dem det godt. Hvem under du godt? De andre. — Et Billede det er da noget haandgribelig det, noget, man kan ta paa og røre ved. (Foragteiig.) «Selvmordets Apostler" — læste du den? Nei. Hvor har den staat? Den var stram. De svælger og fraadser i Vellystfantasier og Selvmordstanker, stod der. Og noget om at de stærkere af dem driver de uerfarne og svage i Døden . . . Sludder naturligvis, men jeg vilde alligevel ikke være i hans Bukser. Pyt, hvad gjør det! (Hen for si g P aan y .) Jeg skulde nok ha Lyst til at vide, hvad han vil Mor. Det fortæller du mig i Kvæld. (Reiser sig.) For nu gaar jeg. Om en Halvtime sa du jo. Og jeg gidder ikke træffe Mor din idag. (Gnber sin Hat og sætter den med et flot Kast paa Hodet.) KyS mig da, Ingrid. I Kvæld. Klokken ni. Sikkert. For du husker nok, at du sveg mig engang. (trykker hende ind til sig) Fru Vagel kaabeklædt i Døren til Venstre. Hun er i Begyndelsen af Fyrtiaarene med Træk af stolt, noget herjet Skjønhed. 2 — Spændte Sind. (slipper Ingrid) (trodsig mod Moderen) Værelset er ligesaa meget mit som dit. Jeg betaler for mig. (blir staaende i Døren) Jeg siger jo heller ingenting. Leopold glir ud. Din Ridder, hvor blev der af ham? Jeg ser ham ikke. Han liker ikke at overvære Slagsmaalsscener mellem Mor og Datter. Og saa gik han. Sætter du dig op mod mig! Jeg er fuldvoksen. Jeg sørger for mig selv. Jeg er ikke nogen Unge. (halvt hen for sig) Som da jeg var ung. Det samme op igjen. Ingrid (kampberedt) Jeg siger, at jeg kjender denne Ungdommens letkjøbte Filosofi. Den er gammel. Ja, for du har selv dyrket den. Fru Vagel gaar ud i Entreen og kommer straks tilbage efter at ha lagt Hat og Kaabe fra sig. Lad os snakke lidt sammen, Ingrid. I alskens Ro og Fred. Prøve at begribe lidt af hverandre. Det vilde ikke være for tidlig. (Peger paa en stoi.) Tak, jeg staar. (som ogsaa blir staaende) Først det : Er du forlovet med ham — denne — hvad er det, han heder igjen? Leopold Hage. Du vidste det godt. Er du forlovet med ham ? Forlovet — det er et Ord, som ikke findes i den Ordbogen, jeg har. Hvad er du da? Det er frit Forhold. Men dere drømmer da vel om at gifte dere med Tiden. Han har ingenting. Og jeg har ingenting. En Malerslask og en Kontorrotte — hvad skulde det bli til? Vi drømmer i det hele tat ikke. Vi er vokset fra sligt. Du har ikke mange Illusioner, efter hvad det lader. Hvor skulde jeg ha faat dem fra? Fru Vagel (sagtmodig) Desuden — Hvem har Penge til at gifte sig for her i Landet? Naar man er unge. Det spør jeg rigtignok om. Man arbeider. En Dag er man ved Maalet. Er man to, gaar det fortere. Og har graa Håar i Hodet. Aa nei. Det skal vi ikke ha noget af. Inden da har vi brugt hverandre op for Iænge siden. Goddag og Farvel. Vi er ikke saa indholdsdybe, vi. Det er vel til ingen Nytte da at gjenta, hvad jeg mener om din Ven. Saa er der bare en Ting, jeg har at be dig om: At forskaane mig for Mosjøens Nærvær her i Huset. Ja, for du betaler for dig. Det er det, jeg gjør. Af hvilken Grund du mener at kunne by din Mor hvadsomhelst. Du bød ogsaa Far hvadsomhelst. Jeg slægter dig paa. Du er en Orm. Du stikker med giftigsky Øine. Fru Vagel farer sammen. Der traf jeg nok Blinken. Din Far var en udmærket Mand. Det var den bitre Nødvendighed. Hvorfor gifted du dig da ikke med ham den anden? Og det spør du om? Det spør jeg om. Det vover du at spørge om. (Mod hende.) Jeg afskyr — hører du — jeg hader den erfarne Minen din, alt dette üblyge og bevidste, som er over dig. Se nu bare, som du staar der! Med haanende Øine bag de optrukne Brynene. Du er ikke ung, radikal Dame længer nu. Jeg siger, at den passer dig ikke længer, den udfordrende Elegancen, du klær dig med. Kommer du ind i denne fattigslige Stuen vor, har du en Paafuglehale efter dig af alle Gadens Blik. Er du ved Samling, Ingrid! Du er ikke radikal Dame længer nu. Det var jo det, du var. Berømmelig Dame fra Ottiaarene. En af dem, som sværmed for ny Kunst og Kvindesag og fri Kjærlighed og hvad ved jeg. Det var Tider. Vaarsol i Luften og alle Flag til Tops. Hurra! — Vi er ikke saa fordringsfulde, vi, som er kommet efter. Vi klær os i Vadmelsgraat og takker beskedent for hver god, liden, mæt Stund og ber Mødrene vore ikke misunde os dem. — De spraglede Farverne passer ikke længer. De klær dig ikke, lille Mor. Jeg undser mig for at nævne det. Gener dig ikke. Jeg er slet ikke saa zart af mig. Som om jeg var et — forvorpent Fruentimmer. (sky og sagte) Nu er du jo gammel. Fru Vagel gaar nogle Gange op og ned, mens Ingrid følger hende med Blikket. Standser saa foran Datteren. Du er ond, Ingrid. Ingrid (bønlig) Ikke ond. Ved du at saare, straks gjør du det. ikke høisindet, lille Ingrid. Ikke sig det! Jeg er ikke ond. Fru Vagel Styg og skadeglad er du. Husk paa, at du er gammel, Mor! (hvast, idet hun snur sig mod Datteren) Gammel. Jeg! Jeg ved, hvem som kommer. Jeg bønfalder dig paa mine Knær om at være forsigtig med dig selv. For min Skyld. Gabriel Utbø ind. Han er en Mand i Midten af Trediveaarene. Høi, bleg, mørkskjægget. I den ene Haand Cylinderhat, i den anden Handsker. Han ser alvorsstemt ud. Gabriel! Gabriel Utbø! (stiv af Høitidelighed) Jeg har været her før engang. (uden at fatte sig) Har du — har De været her før? Ikke et Ord har jeg hørt. fra ingr ID .) Hvorfor har du ikke nævnt det? (hvisker til Moderen) Nu gaar jeg til Leopold. (ud.) Er det mig, som jager Deres Datter paa Døren ? Det er nok heller mig. Hun var temmelig kort paa det, da jeg var her første Gangen ogsaa. (river Døren op) Ingrid, hører du ! Ingrid ! (Med et hjæipeiøst udtryk.) Hun er gaat. Det er længe siden nu, Fru Vagel, at vi to var sammen. Jeg ser det. Hun er vakker. Hun ligner paa Dem. Gid hun ikke gjorde det! (Høflig.) De vil tale med mig? Jeg har noget at be Dem om. (ser sig rundt i stuen.) Her bor altsaa De? — Jo, der er noget, jeg gjerne vilde be Dem gjøre for mig. Noget, som haster. (afmaalt) Hvis jeg kan. Jeg tror, De kan — — De har nok læst hvad der blir skrevet om mig paa denne sidste Tiden. (træt og ligegyldig, idet hun sætter sig) Ja, hvad er det egentlig for en Historie? Gabriel Utbø Tillader De, at jeg lægger Hatten fra mig? (med en Haandbevægelse) Men sæt Dem da! Tak. (Han sætter sig.) Saa underlig at sidde Ansigt til Ansigt med Dem igjen. Aldrig havde jeg tænkt, at det skulde virke saa gjøre et sligt — nagende Indtryk paa mig. Det er ikke de samme Ansigter. Ansigterne har forandret sig. De ser heller ikke saa nyslaat ud nu længer. Ni Aar er ingen kort Tid. Set hverandre har vi da. En anden Sag er det, at De bestandig lod, som om De ikke kjendte mig. Jeg vidste jo ærlig talt ikke, om De brydde Dem om at kjendes ved mig, Fru Vagel. Hvad er det saa? (med et Blik paa hende) (bøier sig mod ham) Kan jeg hjælpe Dem, skal det være mig en Fornøielse. Det vented jeg ogsaa. Fru Vagel (en smule skarpt) (efter et kort Ophold) De spurgte, hvad det er for en Historie, som gaar om mig. En høist übehagelig Historie, Fru Vagel. Saa meget har De vel set. Eller rettere sagt, den har udviklet sig til at bli en übehagelig, en meget farlig Historie. Jeg hører den gjerne en Gang til. Nuvel da. Her gik en ung Mand om her i Byen, Bakke hedte han, Hans Ulrik Bakke, — han var Student, og en Dag fandt han paa, at nu vilde han ta Livet af sig. Saa rendte han til Skogs en Nat og skjød sig for Panden. Det har jeg læst. Ja, naturligvis har De det. Da ved De ogsaa, at jeg var den sidste, han tog Afsked med. Og nu beskylder man Dem for, at De ikke efter Evne prøved at forebygge Selvmordet? Havde det været en anden, vilde ikke en Hund ha gjødd. De har et daarligt Rygte, Gabriel Utbø. (klagende i Stemmen) Hvorfor gaar dere allesammen til Bunds her i Byen? (ironisk) Ja, sig det. Hvorfor sørger ikke De og Deres for at være de overlegne, Gabriel Utbø? Hvorfor gir dere Fienden Ret til at pege Fingre efter dere? — Se nu paa min lille Pige der! Nu styrter hun sig med skinnende Øine ind i Fornedrelsen. Dum og fanatisk. Og før hun har fyldt de tyve, er der faldt Smuds og hede Taarer paa hendes Ungdoms grønne Blade. (reiser sig halvt op i Stolen) Jeg er nok kommet i en übeleilig Stund, kan jeg forståa. Og her sidder jeg uden at kunne hjælpe. Ikke en Haandsrækning engang. Til hende mindre end nogen anden, (udbryder.) Men er det da ikke forfærdelig! (tar et Par Skridt mod hende. Siger dæmpet og indtrængende) Gyda Vagel, hvis De ikke hjælper mig — og De kan, hvis De vil — da gaar det samme Veien med mig som med Ulrik Bakke. De ogsaa. Kort og godt. Jeg har i Eftermiddag faat Vished om, at en af de første Dagene kommer der i «Demokraten" en Artikkel, hvor noget i mit Liv blir røbet, noget beskjæmmende for mig, som jeg hidtil har dækket over. Det maa De hindre. (forbløffet) Jeg! De kan, hvis De vil. Men store Gud, Mand, hvad har De da gjort! De mener vel som mig, at hvert fuldvoksent Menneske raar over sit Liv. Men naar jeg nu fortæller Dem Hør her, Fru Vagel! Jeg var atten Aar, da jeg begik — lad os kalde det et Slags übevidst Falskneri. Nu ved De det. Det var Løier, en kaad Guttestreg. Ingenting andet. der var noget, som blandt andet jeg maatte ordne. Saa klussed jeg et rigt Navn op paa en Veksel. Bare Leg, siger jeg Dem. Et forfløient Indfald. Næste Dag gik en af Kammeraterne til Banken med Vekslen. Jeg havde Alderen og kom i Straf for det. (urolig.) Der er vel ingen, som hører os? Noget sligt har jeg ikke havt den ringeste Anelse om. De skjønner, at hvis den Artiklen kommer ind — og ind kommer den, saa sandt ikke De faar det hindret — da vil det glimre med storspærret Tryk hele Landet rundt: 3 — Spændte Sind. tidligere straffedømt. — Og det, ser De, det agter jeg ikke at opleve. Det forstaar jeg godt. Da er jeg færdig. Men at det ikke er sivet ud! At jeg ikke med et eneste Ord har hørt det nævne! Det er da næsten ufattelig. Her i vore gjennemsigtige Forhold. Det var ikke her i Byen, det gik for sig. Og desuden — jeg stammer jo fra Dybet, ved De — dernedefra — og " simple" Folk tar ikke sligt altfor høitidelig. Han er kommet i Ulykken, siger de. Dermed basta. Det er jo klart, at noget sligt, som De der antyder, maa hindres. Jo, nu skal De høre! (med et Sæt) Til Redaktøren! Lagde De Dem ud for mig, kasted han hele Artiklen i Papirkurven. (ser forskende paa ham) Hvem har skrevet den — den Artiklen? Det kommer der jo ikke saa nøie an paa — — Et hysterisk, halvskrullet Kvindfolk, om De endelig vil vide det. Vær De sikker paa, at ikke under noget Tilfælde tar han den. Saa dum er han nemlig ikke. Jo, han gjør. Der har alt været Antydninger. Ingenting, de gaar af Veien for, hvor det gjælder at ramme mig. Mig er der frit Slag paa. Og nu har de desuden faat Blod paa Tand. Folk er jo blit gale her i Byen. Men hvorfor? Hvorfor i al Verden skulde han la være at ta den ind for min Skyld? Fordi det vilde smigre ham, at De kom. De kjender ham? Ganske lidt. Han er altid særdeles tjenesteivrig, naar vi en sjelden Gang træffes. Der kan De se. (Frem og «lbage paa Gulvet.) (afbryder ham med rynkede Bryn) Det Kvindemennesket, De lever sammen med, var det for hendes Skyld, at jeg blev saa forsmædelig vraget den Gangen? Hvor har De det fra, at jeg bor — hos en Dame? Jeg har tat mig den Frihed at holde et vaagent Øie med Dem i alle disse Aarene. De har jo ogsaa ladet Folk snakke om Dem. Var det for hendes Skyld, spør jeg? Der har kanske været mange efter min Tid? En Mand raar ikke for, hvad Slags Fruentimmer han dumper op i. Ikke første Gangen. Men siden. Første Gangen — da var det Dem, Fru Vagel. Jeg synes, jeg husker, at jeg en Morgenstund fik en ondsindet, liden Brevlap sendt mig ind af Døren. Nu skulde og maatte det være Slut, stod der. Ikke et Ord til Farvel. Jeg har ikke tidligere havt Leilighed til at takke Dem for den Brevlappen. (med bortvendt Ansigt) Jeg indser jo nok, at det er vel fordringsfuldt af mig at komme her. Aa ja, jeg skjønner det jo godt — nu. Hvad skjønner De? Jeg er ældre end Dem. (aander op) Og saa det, at De tog mig. Ikke jeg Dem. Det skabte fra først af noget modstræbende i mig. Og nu vil De, at jeg skal gaa til Redaktør Becker for Dem. Bad De ham om den Tjenesten, vilde han bli skjælvende indvendig. (atter utaalmodig) De har ikke svaret mig paa, hvorfor han just skulde vise sig saa overmaade imødekommende ligeoverfor mig. Da kjender De ham ikke. Husk paa at De tilhørte Venstre i Venstres Nødstider. Sligt glemmer ikke han. Der gaar jo Sagn om Dem: Det var dengang det. Netop derfor. Gamle Minder stemmer ham velvillig som god Mad. Jeg forsikrer Dem — Han er brutal og paagaaende og ærgjerrig, Becker, men inderst inde er han zart. Ikke kvindekjær, men ømhjærtet. (Fortrolig.) I Grunden en ældre Jomfru da, ser De. Med Tænder. Naturligvis maatte jeg i Tilfælde ha Lov at si ham, hvad De her har betrodd mig. De nærmere Omstændigheder. Hvor uskyldig i Virkeligheden det hele var. Ham, som jeg hader, som jeg altid har hådet! Ellers nytter det ikke. Det maa De da selv kunne begribe. Den fordømte Gutungen, som har rotet mig op i alt dette! Jeg maa jo prøve at vække hans Medlidenhed, skjønner De. (krymper sig) Medlidenhed! Ja, for det er jo hans gode Hjærte, jeg faar appellere til. Og saa at tænke sig, at havde det været nu, vilde jeg i det høieste ha faat en Advarsel! Hverken mer eller mindre. Men naar De havde sligt såart Minde i Deres Liv, nei, jeg fatter ikke, at De ikke for varligere frem. Jeg skulde ha hyklet, mener De. Gjemt mig unna. Gaat med Maske for Ansigtet. Det er jo det, De har gjort. De har netop gaat med Maske for Ansigtet. Aa ingenting. — (ømt.) De havde saanne bedrøvede Øine. Det var de bedrøvede Øinene Deres, som fra først af Jeg kom til at føle næsten moderlig for Dem. Gener Dem endelig ikke. Ud at Tugthuset vilde De ha sagt. Nuvel da. Var de just sluppet fri, den Gangen jeg traf Dem? Saa lang Tid kunde det da ikke være. Flere Aar da — — Med Maske, sa De. De mener, at jeg har gaat omkring og været noget udenfor mig selv? Aa, jeg mente i Grunden ingenting. Bevislig har. De havt noget at skjule. Det staar da ikke til at nægte. (knytter Næven) Havde det været en anden, jeg gjentar, at ikke en Haand havde løftet sig mod ham. Ved De da ogsaa, hvad man siger? Hvad siger man? Man paastaar blandt andet, at De dråk den unge Manden, Deres Ven, fuld og saa lod ham gaa. Gaa? Hvor lod jeg ham gaa? I Døden. Til Skogs, hvor han dræbte sig. Hvem kan da være ondskabsfuld nok til at sætte sligt noget ud? Gabriel Utbø (trækker paa Skuldrene) De ved jo, hvordan Folk er her i Byen. Slaphed og Surhed til Hverdags. Forargelse til Søndags. Drikker jeg noget, blir jeg gal og vild af det — aa, ja, De har nok hørt om mig. Det er det gamle Mindet, som raser mig til Hjernen. Hvorfor drikker De da? Jeg har det i Blodet. Var jeg Dem — jeg synes, det maatte kjendes som et Fornyelsens Bad at bli renvasket for Godtfolks Smuds paa en eller anden Maade — for alt dette klamme og klæbende. (husker i Knæerne) — — Er det da endnu ikke gaat op for Dem, at det er det, jeg ikke kan. Jeg kan ikke. Hvorfor kan De ikke? Jeg er en udsat Mand. Det kan ha Følger. (efter at ha tænkt sig om) Det er sandt. Det er farligt. Det kan ha Følger. Jeg skal si Dem, hvad det er. Opsamlet Nag er det. Folk har set sig olme paa os. Paa alle os Fribyttere og Zigeunere og løse Fugle her i Byen — alle vi, som flagrer over Hoderne paa dem og fløiter dem en god Dag. Nu gnir de sig i Hænderne, fordi de har en af os i Fælden. Men nei ! — Idag var Begravelsen. Han blev begravet iformiddag, han Gutungen, som tog Livet af sig. Der skulde De ha været. Folk skar Tænder op i Ansigtet paa mig, og en ung Præst stod og dundred. (Ser hende ind i øinene.) Nei, den Skadefryden under jeg Dem ikke. Er der ikke noget af Forfængelighed og Guttetrods i dette, Gabriel Utbø? (uden at høre) Som den übændigste af dem alle. Hver Gang Deres Navn udpeget. Men hvad har det egentlig med Deres anarkistiske Sympatier at bestille? Fængselsluften skaber Rebeller, eræt bon tti hende.) Vil De saa hjælpe mig? I Guds Navn da. Skumringen er imidlertid seget ind. Ruderne staar kvældblaa mod den sluknende Dag. De blir siddende tause, begge to. Han ser med et stjaalent Blik bort paa hende. (idet han forlegen leder efter Ordene) Og saa maa jeg faa Lov — at takke Dem. Det er som jeg siger — jeg har slet ikke fortjent dette av Dem. Det er saa altfor meget. Man har jo sine egne Sorger. Kjender De ham, denne — Leopold Hage, som gaar løs her i Byen? Han skal ha Talent. Det er alt, hvad jeg ved. Talent, Talent — (Heftig) Ingrid er tusen Gange for god for ham. Men det finder kanske ikke Deres Datter? Det er Trods. Ingenting andet end trodsig Barnesind. Hun vil ikke tilstaa det for sig selv. (Dæmpet.) Men jeg ved noget om ham. Ved De noget om ham? Fru Vagel nikker. Noget, som kan skade ham, og som De vil gjøre Brug af kanske, hvis det falder sig slig? Det kan gjerne hænde. Nu ved De ogsaa noget om mig, Fru Vagel. (med et lidet Smil) Nu ved jeg ogsaa noget om Dem. Deres Datter! . . . Jeg husker hende godt — — hun var umeddelsom og sky. Men sød, nydelig. (Smiler.) De har skjænket mig Deres Datter engang. Minds De det? Fru Vagel ser spørgende paa ham. Hver Gang De var rigtig glad i mig, i hede, hellige Stunder, da svor De, at De engang i Tiden vilde lønne mig med Deres Datter for min Kjærligheds Skyld. Nei, det husker jeg da lykkeligvis ikke. Da ved en jo ikke, hvad en selv siger. Gabriel Utbø reiser sig. Fru Vagel blir siddende. Det sukked saa tungt. Det er saamen bare i Speilet og paa sit Barn, eftersom det vokser en over Hodet, at man mærker, man ældes. Jeg ser Dem saa sjelden. (med en lidt anstrengt Latter) Jeg sidder arresteret, kjære. Naar man dagstøt har to speidende Øine over sig, blir man viljelammet tilslut. Barnet lider af kronisk Skinsyge. Og jeg — jeg finder mig lydig i det. Saa dybt er jeg sunket. — Har heller ingenting at gaa ud for. Farvel, Fru Vagel. Og Tak. Skal De alt gaa? Jeg maa gaa nu. Aa nei, bli siddende. For gode, gamle Skyld. Ikke endda! Gaa ikke! Saa mange uudtalte Ord. Saa mange og Bønner og Eder. Gaa ikke! Hjem til den sidste Elskerinden Deres? Hende, De lever sammen med? Hun venter — hvad? 4 — Spændte Sind. (uden at ta hans Haand) Gabriel Utbø Og naar skal jeg faa Lov at komme igjen? De kan jo komme imorgen — saan ved Femtiden. (Med en utaaimodig Bevægeise.) Men det siger jeg Dem, at jeg aldeles ikke svarer for Udfaldet. Det hele er paa det uvisse. I Grunden er det vetløst af mig dette. (Reiser sig.) Hvad har jeg med Dem at gjøre? Som jeg ikke SelV har nok at Staa i ? (Maaler ham med Øinene.) Min Hr. Kavaler fra gamle Dage! Og desuden! Der er jo andre Aviser end Becker's. Kommer det ikke der, blir det vel indtat et andet Sted. Jo mer jeg tænker paa det, jo Umullgere finder jeg det. foran sig.) Her ser De mig igjen. Gammel og herjet. Slig ser jeg ud. Gaa nu. (bukker og skynder sig mod Døren. I morgen Eftermiddag altsaa. (ud.) Fru Vagel driver urofyldt bortover Gulvet. Hun ruller Persiennerne ned og sætter Skjærm for Lampen. Hendes Ansigt er mørkt og dirrende. Ingrid speidende i Døren til Venstre. Hun har Overtøiet paa. Er han gaat? (som med et faar Øie paa hende) Hvem spør du om? Er han gaat, spør jeg? Mødte du ham ikke i Trappen? Har han været her saa længe? — Jeg fik ikke Ro paa mig, og saa sprang jeg lige hjem. (farer mod hende) Mistænker du mig for noget? Nei, nei, men hvad vilde han? (feier bortover Gulvet) Hvad han vilde? Han kom her i Anledning sine — Ungdomsdumheder og Selvmordsplaner. — Hvad er det, du glaner efter? (paa Graaten) Jeg taaler ikke, nei, jeg taaler ikke, at du er alene med ham. Og jeg taaler ikke — (Roiig.) Gaa ud og ta Tøiet af dig. (slænger ud) Jeg er lei af mig selv og hele Verden. Gabriel Utbøs Værelse med Vindu ud til Gaden. Til venstre Dør, som fører til Fatimas Leilighed. Til høire Dør ud til Entreen. Værelset er udstyret med en vis udvortes, iøinefaldende Luksus. Gabriel Utbø driver frem og tilbage med Hænderne paa Ryggen. Fru Fatima skotter ind. Hun har Tøfler paa og er i Morgenkjole. Vil du ha Kaffen ind til dig? (som blir ved med at drive) Vil ingen Kaffe ha. Ingen Kaffe paa Middan? Jeg skal ud et Sted. Et Steds bort. Om et Par Timer. Og nu slog den just tre inde i Stuen. Jeg kan skjønne da, at ikke blir der Stunder til at drikke Kaffe. Ti Minutter over er den. Hvor skal du bort Klokken fem da, Feiern min? (sætter sig i Sofaen. Efter et lidet Ophold) Det er nok ikke større bevendt med dig naa. Rent skidt, tror jeg. Han standser og ser tankespredt paa hende. Ved du, hvad jeg liker? Jeg liker muntre Gutter, jeg. Og jeg liker, at man lar mig i Fred. Jeg trodde, det var mig, du likte, jeg. Taushed. Han tar atter paa at drive. Kan du forklare, hvorfor jeg aldrig har villet gifte mig med dig, saa ofte du end har budt mig Ægteskab? Og skjønt vi begge har Papirerne vore i redeligste Orden? Det kan jeg umulig. Fordi der ikke er Eventyr i Ægteskab. Jeg synes da ellers, at Ægteskaberne dine har været eventyrlige nok. (atter leende) Og endda vil du til, du ogsaa. — Hvorfor siger jeg naa dette, mener du? (i fuld Arrigskab) I Guds Navn, Fatima, hvordan kan jeg vide det. Saa skal jeg bry dig med det. Fordi du idag minder mig saa besynderlig om en Ægtemand. Var de slig, Ægtemændene dine? Alle tre. Ikke var der gaat nogle Uger, før de tog paa at renne Gulvet op og ned, mens jeg sad i Sofaen og saa paa. Uden at si et Ord kanske? Med de trollede, blanke Øinene dine? (fortsætter at gaa) De maa ha havt det koselig, Ægtemændene dine. Fatima De svæved. Men en Forskjel er der da. Det var mig, de svæved for. Indtil de en Dag blev gærne af det. Men du —du ændser mig knapt, du. Det er sandt. Ikke er det din Skyld, at jeg gaar her. Det er Feilen, Ser dU. (Slaar Hænderne om sine Knæer og gynger si« op og ned.) Jeg liker muntre Gutter, jeg. Gabriel Utbø (næsten skriger) Da du leied dig ind her hos mig i Høstes, saa gjorde vi op en Kontrakt. Husker du den? Vi vilde le tilsammen, le, saa Stuen blev sat paa Taget. Det har vi da gjort. Grundig ogsaa. Og saa vilde vi ha en hed Dag sammen, Gabriel. Kort eller lang. Men hed. I hverandres Arme. Saa Vi døde af det. (Reiser sig med gnistrende Øine.) Hvad er det, du skjuler for mig? Noget er hændt. Igaar eller idag. Ud med det. Jeg vil vide det. Hys da, Menneske! Ser du ikke, hvor nervøs jeg er. (langsomt og truende) Minds du det svartstribede Silkeunderskjørtet, du forærte mig engang i Verden? Jeg skulde tro, jeg husker det. Det var svært vakkert det Silkeunderskjørtet. Dyrt var det vist ogsaa. Men en bedrøvelig Ende fik det. Du klipped det i Filler, gjorde du. Jeg gjorde saa. Du havde løiet for mig. Saa tog jeg det stribede Silkeunderskjørtet og klipped det i yrende smaa Strimler, og Strimlerne dem lod jeg drysse for Fødderne dine. Og du — du orked ikke at komme af Flækken. For Øinene mine. Jeg husker den Natten. (løfter Stemmen) Lyver du for mig en Gang til, saa klipper jeg det, vi to har havt sammen, stort og smaat, alt af dig og mig, jeg klipper det op i Stumper og Stykker og slænger dem i Synet paa dig. Og saa gaar jeg. (med sine Øine dybt i hans) Er det altsammen? Ingenting andet. (slipper hans Blik) Hun henter et Hækletoi fra Værelset indenfor og sætter sig til med det i Sofaen. Gabriel Utbø frem og tilbage. Standser endelig foran hende. Du har ikke Nerver, du. Jeg er tat ud af faste Fjeldet, jeg. Haard som Flint. Aa nei da. Sig ikke det. Jeg er nok ikke nogen Flintesten (Lar Hækietøiet faide.) (hopper i det) Et Eventyr. Som du inderlig gotter dig over. Bedre at le end graate, har jeg tænkt. — Du er nok ikke lysten paa den Artiklen, kan jeg mærke. Det trækker sig mere og mere sammen om mig. Aa nei, jeg er nok ikke af Flint. Det mangler nok meget paa det. Gid, jeg var — Jeg husker hjemme paa Landet. (Læ gg er Hækietøiet fra sig.) Aa, de vanvittige Sommernætterne hjemme paa Landet! Er det længe siden det? Var bare uskyldige Barnet den Gangen, kan du vide. Aldrig har jeg set slige Nætter. Jeg kunde ikke faa sove for dem. Stod i det aabne Vinduet og speided og bied. Men aldrig kom han. Hvem kom ikke? Kjæresten min. Ham, jeg længted efter, men ikke vidste om. Han kom ikke. Aldrig. (Ler.) Men saa rømte jeg. Du har vel prøvet lidt af hvert. Jeg havde nemlig en fortærende, slig rent ugudelig Lyst paa Livet. Gabriel Utbø blir staaende foran Vinduet med Ryggen til hende. (efter et lidet Ophold) Du Gabriel! Folk holder vist mig for en rigtig Eventyrerske. Gjør de ikke det? Folk kjender ikke synderlig til dig, skulde jeg tro. Nei, for jeg gaar ikke ud. Og her kommer ingen, efterat han, den vesle Uskyldigheden vor, gjorde Slut paa sig. — Jamen maa jeg le, naar jeg tænker paa, at her skulde ha været Pensionat en Gang. Og saa blev jeg eneste Pensionæren, du fik. (over Hækletøiet) Da du kom og spurgte paa Værelse, jo, dig havde jeg hørt Navnet paa. Slig Bohemer. (Ler.) Jeg blev rent fælen. Du smilte, gjorde du. Vi smilte, begge to. Vi kjendte paa første Øiekastet, baade du og jeg, at her var to, som forstod hverandre. — End du da? Synes ikke du, at jeg er en Eventyrerske? Eventyrerske? Hvad er egentlig det for noget ? En, som Mandfolkene aldrig tør være tryg paa. Men hvis der nu kom noget paa, Fatima, noget alvorsfuldt, et eller andet med Fare i, turde jeg ikke da stole paa dig? (med spillende Øine) Noget med Politi, mener du? Ja, med Politi for Eksempel. Nu ser du paa Klokken igjen. (i stærk Ophidselse) Hvad raker det mig, at han gik bort og tog Livet af sig? Vi faar staa for vore Handlinger, hver for sig, tænker jeg, og ikke vælte Skylden over paa andre. Kan jeg gjøre for, at han ikke gad videre? Det spør jeg om. Det spør jeg ogsaa om. Hvad havde du med det? Lidt havde jeg kanske alligevel. (ser op fra Hækletøiet) Jeg har ogsaa været Mors Gut engang, men mig fik de brændemærket og forgiftet Sjælen paa. Aldrig har du nævnt det for mig. (ærgerlig over at ha sagt for meget) Vi er jo kommet overens om, at vi ikke graver i de Tingene, som har været. Da synes jeg, at du dagstøt pirrer dig med at snuse og rote i det, som mit er. Ikke paa den Maaden. (med Hverdagsstemme) Nei, jasaa da. Det var du, som tog Livet af han Ulrik Bakke. Hvem har sagt det? 5 — Spændte Sind. Du svarte Fuglen min! Hvem siger det, spør jeg? Noget saa barnslig som han! En Kvæld, som du var borte, kom han op og spurgte, om jeg ikke var stolt over at ha dig til Mand. (Ler.) Rene Barnet, (vemodig.) Jeg savner'n. Likte godt, at han havde sin Gang i Huset her. Ja, nu kommer han ikke mer. Bra, at vi har denne Reden vor, Gabriel. Her logerer vi. Her kommer ingen ind. De er alt indenfor. Du siger da ikke det? De har brudt ind til os. Snart har de Hals og Haand over mig. Fatima (spændt) (gjør et Slag bortover Gulvet) Det var ingenting. Vi har da havt det lunt og varmt i denne Reden vor. (Ler.) Og hedere skal du faa det. (Reiser sig. Øinene gnistrer paany.) Nu lyver du igjen. Det er noget, du skjuler. Sig det. Straks. (fast og stærkt) De stirrer hverandre hadefuldt ind i Øinene. Fordømte Fruentimmeret ! Er der ikke noget andet, du skal ha sagt? (tæt ind paa hende) Jeg længter efter noget ungt og skjært. En ung Pige. Noget fint og lyst. Du da Mordern! Her er en, som vil snakke med Utbø. Ikke ved jeg. En ung Frøken vist. (lyser op) En Dame? Jasaa. Har du set hende før? Aldrig har hun været her i min Tid. Det kan jeg trygt svare for. Jasaa? Du faar Frøkenbesøg, du Gabriel? (til Tjenestejenten) Bed hende komme ind. Fatima Du vil vel først af med mig, kan jeg tro? Fatima Du skal se, det er den Skjønjomfruen, du har gaat og længtet saa trut efter. Saa faar vel jeg retirere mig, jeg da. For Skjønjomfruen. Saa længe. Ingrid Vagel ind. Hun blir staaende foran Døren. Gabriel Utbø tar et Par Skridt mod hende. Standser saa og ser forbauset — spørgende paa hende. Det er mig. Ingrid Vagel. Vil De ikke Sidde. (Med en Haandbevægelse mod Sofaen.) Der. Værsaagod. (uden at ta Øinene fra ham) De faar ikke Lov at komme til os mere. Gabriel Utbø Hvad behager? Ikke komme, siger De? Jeg forbyr Dem det. Det var da underlig . . . klare Dem nærmere. Vi har ikke noget med Deres Ungdomsdumheder og Selvmordsplaner at bestille. (rykker til) Det er daarlig af mig dette — jeg ved det nok. Det slåp ogsaa bare ud af Mor i Ilskhed — hun kunde ikke styre sig. De havde vel gjort et altfor — gribende Indtryk, kan jeg tænke. Men jeg holder ikke den Tanken ud — jeg taaler ikke, at De for anden Gang blir min Mors Elsker. (i Angst.) Kanske De er det alt? Gabriel Utbø ryster paa Hodet. Ingrid Det er dette, jeg er kommet for at si Dem. Gabriel Utbø (efter et lidet Ophold) For De maa da selv indrømme, at det var noksaa rimelig, om De fortake mig, hvordan De er faldt paa dette her. Synes ikke De ogsaa det? Hun svarer ikke, men blir ved at stirre ham ufravendt i Ansigtet. Naar jeg nu paa Ære og Samvittighed forsikrer Dem, at der ikke har været Antydning til noget sligt mellem Deres Mor og mig, da jeg var oppe hos hende igaar, vil De saa tro mig? Frem med det: Hvordan i al Verden har De faldt paa noget saa umulig? Selv om jeg bare var Barnet den Gangen, jeg havde da Øine at se med. Det er ikke saa letvint at narre mig. Der er noget sygelig i dette, Frøken Vagel. (et Par Skridt nærmere) Gir De mig saa Deres Ord paa, at De ikke kommer oftere. — Ja, for det er Alvor dette. Det kan jeg umulig love Dem. Fordi jeg blandt andet skal møde hos Deres Mor — lad mig se —om en Time. Klokken fem. Deres Mor har altsaa virkelig nævnt for Dem — (stærkt.) Aldrig i Livet tilgir jeg hende det. Hun var fra sig selv. Jeg har jo sagt Dem det. Hun kunde ikke styre sig. Igaaraftes? Lige efter at jeg var gaat? Da var det, hun sa det? Ingrid tier. Gabriel Utbø Det er det lumpneste, jeg endnu har hørt! Gaar De til Mor i Eftermiddag, følger jeg med. Jeg vil være tilstede, naar De er der. Hvad jeg har at snakke med Deres Mor om, er ikke for andres Øren. Jeg har hådet Dem, Gabriel Utbø. Hådet Dem. Hådet Dem. Da De kom igaar —(i udbrud.) Lad os i Fred! Hvad har De med os at gjøre? (Dirrende.) Vidste De, hvor ondt jeg har havt det for Deres Skyld! Hver Kvæld, naar jeg blev jaget til Sengs, og dere to sad igjen derinde i Stuen I Førstningen kjendte jeg mig bare tilovers. Siden graat jeg mig syg af Skam og Sorg. Da jeg vanked i Deres Mors Hus, kunde vel De være en otte, ni Aar. (Afgjørende.) Det er noget, De har drømt, Frøken. Hver ny Rynke i Mors Ansigt — jeg har elsket de Rynkerne, eftersom de kom. mig. (Knytter Haanden.) Mor er gammel nu, og ingen skal komme hende for nær. Hvad mere sa Deres Mor? Det var bare det. Han stiller sig ved Vinduet med Ryggen til hende. (stamper i Gulvet) Jeg har nok sagt noget galt, jeg. (vender sig til hende og siger mildt) Men De selv, Frøken Vagel? De mener, at jeg ikke er saan videre — ren af mig? Gabriel Utbø Er De det da? At jeg har et daarligt Rygte. At Folk bryr sig med mig. Men hvem har Skylden for det? De selv skulde jeg tro. Mors Skyld. For at hævne mig paa hende var det, at jeg — De forstaar. Jeg vilde, hun skulde ha det igjen. Og det har hun da ogsaa faat. (Hovent.) Forresten liker jeg bedst, at Folk snakker ondt om mig. (lidt ironisk) Man blir bare ufri og klisset af andres (leder efter Ordet) Smil. Jeg vil kneise, jeg. (som begynder at more sig) Og det gjør De? De kneiser, naar Folk lægger ondt ud for Dem? Ingrid Da puster jeg i vindfrisk Luft, synes jeg. (efter at ha tænkt sig lidt om) Tillader De mig et eneste lidet Spørgsmaal, De gaar? Har De aldrig været forelsket? (beklagende i Stemmen) Aldrig forelsket! (med Overvindelse) Hvorfor spør De om det? De kan jo la bli at svare, hvis De ikke vil. De ved slet ikke, hvad det er at være forelsket? Forelsket . . . Det er vel at gaa for sig selv det — i Drømme ligesom — og gjenta Navnet paa ham, som man er glad i. Deres Mor har været forelsket. Nu er det mig, som er ung. Kanske Deres Mor ogsaa er ung. I sit Sind. Det har hun ikke Lov at være. Hun er først og fremst Mor. Min Mor. Der sa De det. Derfor blir alting klamt og skummelt for mig, fordi hun alligevel (Næsten fortrolig.) bare og stured og blikked i Jorden — grubled over Mor og mig selv, og hvad Folk tænkte og sa — følte mig aldrig tryg hverken ude eller hjemme. (Bedende.) Gaa ikke til Mor i Eftermiddag, Gabriel Utbø! Og nu? Blikker De ikke i Jorden nu mere da? Nu kneiser jeg. Det er vel morsommere det. At kneise. Ingrid svarer ikke. Morsommere at kneise end at kræke. Imorgen dør vi. Og saa vil De ha levet først. Saa det suser. — Men om De nu selv fik Barn en Gang i Tiden da, Frøken Vagel? En Datter, for Eksempel, som voksed sig blodfuld og stor og vakker. Jeg vil dø ung, jeg. Det vil vist alle i Deres Alder. Men vi raar ikke for, naar Døden kommer desværre. Han kommer helst som en Tyv om Natten. (ser betydende paa ham) Deres Øine mødes. Han stryger sig træt over Panden og sætter sig stille ned. (med blød Stemme) Faar ogsaa jeg Lov at gjøre Dem et Spørgsmaal? (knapt hørlig) Spør De bare. Jeg undres, om De er en rigtig stolt Mand, Gabriel Utbø. (ser op) Stolt. Hvordan kommer De paa det? Jeg syntes, det ikke var stolt af Dem at gaa til Mor med — Deres Bekymringer. Ikke til Mor ikke. Jeg øined ingen anden Udvei. Det gjorde mig lidt ondt næsten. (Med bamiig Kiang i stemmen.) Man maa være stolt mod Menneskerne. (reiser sig beslutsomt) Hør nu her, Frøken Vagel! Det gjælder et Svar. Ja eller nei. Har jeg faat det Svaret, gaar jeg. Og kommer aldrig igjen. Det lover jeg Dem. Høitidelig. Er der noget, jeg paa en eller anden Maade kan være Dem til Hjælp med? De stoler vel ikke paa os længer nu? Ikke var jeg ude af Stuen, før Deres Mor forraadte mig. Nei, nei! Saan maa De ikke anskue Mor. De ved jo, hvor überegnelig hun er. (Fortrolig.) Mest paa sidste Tiden. (Atter ivrig.) Jeg er sikker paa, at hun gjør sit yderste for Dem. Mor er saan. For eller imod. Saan er jeg ogsaa. Hun aner ikke, det er jeg vis paa, at hun har sagt noget galt. Var det virkelig Deres Mening, Frøken Vagel, at true mig? True. Hvordan det? De sa, at hvis jeg gik til Deres Mor, da skulde nok De — jeg ved ikke hvad. Var det virkelig Deres Mening at sætte mig en Kniv paa Struben? Jeg haded Dem. Og nu? Hader De mig ikke nu da? Stolt, sa De — (Levende.) Naar vi dybest stikker i Sølen, da er Skjønheds- og Livslængslerne vingestærkest i os. Det føler jeg. Ingrid (nikker) For det er sandt. Har De ogsaa erfaret det? 6 — Spændte Sind. Jeg stikker i Sølen, jeg med. Lige til Halsen. Aldrig har jeg set det saa klart som nu. Det var da besynderlig. De, som er saa ny i Verden! (med tindrende Øine) Lev, Gabriel Utbø! Hvad er det, De siger? Hvad sa De? De skal leve. Og udrette noget. Noget stort. Jeg vil det. Saa det lyser i alle Sølepytterne. Jeg ved jo ikke, hvad der staar paa. Mor har ikke sagt nogetsomhelst til mig. Der var et Øieblik, jeg trodde, hun havde. Hvorfor siger De nu egentlig dette? Det for mig til Hjærtet. Jeg kunde ikke gjøre for det. Hvor rar De er! Jeg undres, om andre unge Piger ligner Dem? De har vel ikke sølet sig til, som jeg har. — Nylig sa De, at De længted efter noget — efter noget rent, var det vist. Jeg synes, De er saa ren, at det skinner af Dem, jeg, Frøken Vagel. Det er nok bare De, som synes det. Jeg synes det. I Nat, da jeg laa og haded — for jeg kan hade — da loved jeg mig selv — jeg svor, at jeg vilde bli Jente paa Gaden, en Gadejente vilde jeg bli, og jeg skulde være saa væmmelig, at Mor niaatte slåa Øinene ned, hver Gang hun gik forbi mig. — Var jeg ren da ogsaa? De kjender nok ikke stort til mig, kan jeg forståa. (afbrydende hende) De er en andens. Er det ikke det, De vil ha sagt? En andens? (Tænker si g om.) Nei, det er jeg da vel ikke. De tilhører en Mand. En Mand eier Dem. Ingen eier mig. (smiler fornøiet) Det er nok ikke saa let at skjønne sig paa mig. End De selv da? Forstaar De Dem paa Dem selv? Ikke altid. Aa nei, De ligner nok ikke andre unge Piger alligevel, De. (ser ham ind i Øinene; siger saa dæmpet) Jeg har hådet Dem. (spændt) Hvad har De? Jeg har ogsaa beundret Dem lidt. Naar Folk rakked Dem til som værst. Og det gjør de svært ofte, om De vil vide det. Da beundred De mig? I mit stille Sind. Det hænder da vel aldrig? Aa jo. Et Par Gange kanske. Da haded De? Da haded jeg Dem. Jeg vidste ellers ikke, at Folk saan i det hele tat befatted sig større med mig. (s er smilende paa hende.) Nei, jasaa da, Frøken Vagel. De vil, jeg skal bli ved at leve, De, og formere mig og gjøre mig Jorden underdanig. Og De beundrer mig, naar jeg blir skjældt ud paa min Ryg, og De hader mig, naar Folk gir mig et godt Ord med paa Veien. End nu da? Hvad gjør De nu? Hader eller elsker De mig? Nu har De ikke tænkt paa Selvmordsplanerne Deres en hel halv Time. De maa nok tro, at jeg har lagt Mærke til det. (skvætter til) Selvmordsplanerne mine! — Nei, dem har jeg vist ikke tænkt paa. Der kan De bare se. Hvad kan jeg se? At det er deilig at leve. Jeg synes ogsaa, det kunde være deilig at leve. (Ser P aa sit ur.) Men nu maa nok jeg afsted, Frøken Vagel. Jeg skal være hos Deres Mor Klokken fem. Det er en Aftale mellem os. Og hente det Svaret. (Alvorlig.) Gid det blev ja. Stolt, sa De. Det lille Ordet har boret sig ind i mig. Jeg kan ikke faa det ud af Tankerne. (Gjentar for sig seiv.) Det maa man. (halvt drømmende) Deilig at leve — (Rykker si g op .) Men ikke med de andres Skadefryd efter sig. Som en klukkende Kjølvandsbølge efter Baaden. Ikke med min Skam i hver Mands Mund! (ryster sorgfuldt paa Hodet) Jeg tør nok aldrig mer reise mig i Stolthed mod Menneskerne, Frøken Vagel. (rækker ham Haanden) Hun vil si noget, da Døren ud til Entreen blir revet op. Fatima i Døraabningen. Hun er nu omklædt. Nei, skal De alt gaa da, Frøken Vagel? Hvad er det, du vil? (Ta r sig sammen.) Det er Frøken Vagel — Fru Fatima Stenseth, som jeg bor hos. (lukker Døren efter sig) Aa hvad. Jeg kjender Frøken Vagel, jeg, skulde jeg tro. (Dytter hi ham.) Du har da snakket nok om den Familien, du, Gabriel. (hvisker rasende) Hold Kjæft, Menneske! Hørte De, hvad han sa, Frøken Vagel? Ingrid staar og famler efter Dørvrideren. Hold Kjæft, sa han. Nei Gu, om jeg gjør. Vi prater ofte om den Tiden, han Gabriel vanked hos Deres Mor, vi to, Frøken Vagel. Mest om Kvældene, naar vi aabner os for hverandre. Eller ved Nattetid. Der er ingen, som har Hemmeligheder for hverandre om Natten, ved jeg. (Leende.) Se paa Gabriel, hvor han glor! Nei, ska De alt gaa da, Frøken Vagel? Det er vel ikke mig, som jager Dem. — — Hvad var det nu, jeg vilde ha sagt. Jo, nu har jeg det. Jeg glemte rent at si dig, jeg, Gabriel, at her staar en Mand ude i Gangen, som ber saa inderlig tyndt om at at bli kjendt med dig. Vidste jeg ikke bedre, skulde jeg tro, han kom for at berede dig. Jøsses, noget saa høitidelig. Han ser ud som en Præst. Du har da vel ikke gjort noget galt, Gabriel? (Aabner Døren og roper.) Kom ind, De Manden min! Her bor selveste Gabriel Utbø. Lensmand Bakke, en mager Mand med langt, graat Skjæg, ind fra Entreen. Han lukker Døren omhyggelig efter sig. Blir derpaa staaende og nidstirre Gabriel Utbø ind i Ansigtet. (med dyb Røst) Jeg er Ulriks Far. Lensmand Jens Bakke. Gaar derpaa hvid i Ansigtet og med knyttede Næver mod Gabriel Utbø. Du! Du! Du! Hvad vil De mig? Hvad har De her at gjøre? Staa, hvor De staar, siger jeg. Naar blev du dus med ham, Gabriel? Hustruen kan jeg tænke. Godt, at Familien er tilstede, for nu skal der kundgjøres, hvad han er for en. (ind paa ham.) Først er du en Morder. Jeg har ikke gjort Sønnen Deres noget ondt. Lensmand Bakke Og saa er du en forhenværende Straffange. Hvad er det, han siger? Jeg siger, at han er en forhenværende Straffange. Jeg har nemlig spurgt mig for. Jeg vilde vide, hvem han var, denne freidige Herremanden. — Har De ikke vidst det før, saa hører De det nu af min Mund. Han har havt Straf paa sig. Straf paa sig, siger han. (tørker Sveden af Panden) Og desuden en Morder. Manden er gal. Underlig, at jeg ikke er blit det. Eneste Barnet. Den haabefulde Gutten vor. Som du har dræbt. Han var saa bra en Gut, indtil han kom sammen med Staa ikke der og haanglan, siger jeg! Der er en Gud til — ved du det. Og Religion. Og Moral. Som ikke lar sig spotte. (med Anstrængelse) Vil De se at komme Dem afsted. Der er Døren. Gaa Deres Vei. Jeg skal selv vide at finde den. (Roligere.) Jeg saa Dem paa Begravelsen igaar, men jeg orked mig ikke til at gjøre op med Dem da. era fawma.) Undskyld mig, Frue, men jeg kunde ikke andet. (Aabner Døren.) Farvel allesammen og Gud se i Naade til Dere. Man hører Entredøren bli slaat igjen. Hei! Nu gik Livets eget Veir gjennem Huset. (bleg, mens han stirrer mod Døren) Faa se paa dig, Gut! Staa stil. Jeg maa se paa dig. Jeg har aldrig set dig før jo. Ingrid (skriger) Sig det ikke. Og Siddet paa Boden. (Slaar Hænderne sammen.) Det er jagu det bedste, jeg har hørt. Aa gaa fra mig! Kom, Gabriel Utbø, saa gaar vi til Mor. Nu forstaar jeg —Vi gaar til Mor. Hun ved Raad for alt. Er det mulig for mig at være stolt, Frøken Vagel? Gaar du, er det Slut mellem os for Evigheden. Slut er det alligevel. — Tør De gaa nedover Gaden med mig, Frøken Vagel? Idag, imorgen, bestandig. (roper efter dem) Ta Straffangen Deres og gaa, De Frøken Vagel. Fru Vagels Dagligstue. Gabriel Utbø og Ingrid Vagrl ind fra Entreen. (vender sig skuffet mod Gabriel Utbø) Mor er altsaa ikke hjemme. Det er da tydelig nok. Hendes Tøi hænger heller ikke i Entreen. (ser paa sit Ur) Og nu er den alt et Kvarter over. For det var jo Klokken fem, at hun har sat Dem Stevne her. — Vent lidt, saa skal jeg spørge Pigen. (ud.) (ind igjen) Mor har været borte hele Formiddagen. Straks hun havde spist, gik hun paany, siger Pigen. Ikke noget Bud heller. Lod hun da ikke et eller andet Ord falde til Dem ved Middagsbordet? Jeg spiste ikke hjemme idag. — Saa er der ikke andet for end at sætte sig ned og vente da. De sætter sig. Kort Ophold. (med halv Stemme) Det var underlig. Ikke var han over Dørtærskelen, før jeg vidste, hvad han vilde, og hvem han var. (dækker Ansigtet med Hænderne) Fy, hvor det var afskylig! Han ligned en Profet. Saa De det? Med det gammeltestamentlige, flommende Skjægget sit. Jeg saa ikke efter. Jeg stod og frøs, jeg. Hele Tiden. Da han bøied Overkroppen frem og strakte de lange, knoklede Armene mod mig, saa han ud, som han kom lige fra Ørkenen. (Hen for sig.) Hvor pludselig alt dette er kommet! Jeg tror nu, at han var lidt flau af sig, da han gik. Han var Fanden heller. Naar har De hørt, at Sandsigere blir flaue. — — Det er kommet saa overrumplende paa mig, synes jeg. Overrumplende. Hvordan det? Og alligevel staar det for mig, som jeg har gaat og ventet paa en slig Katastrofe i alle disse Aarene. Den maatte jo komme engang. Det var klart. Men jeg likte vel — der var vel noget i mig, som likte at gaa langsmed et Braadyb. Mærkelig, at den ikke er kommet for lange Tider siden. Men ikke saa uhyggelig. Var det nødvendig? Og da den saa kom, var jeg naturligvis ganske uforberedt, (smiier svagt.) Han sparte ikke paa Ordene, den gamle. Det eneste Barnet, sa han. (Reiser sig.) Men nu siger jeg Dem Farvel, Frøken Vagel. Det er jo ikke til nogen Nytte for mig at sidde her længer. Jeg vil, at De skal ha talt med Mor, før De gaar. (Bort hi vinduet.) Kunde jeg begribe mig paa, hvor hun har gjort af sig! For De skjønner jo, at efter dette er det noksaa ligegyldig, hvad den der Redaktøren behager at svare. Vente skal De. — Og Mor, som ellers bruger at være saa ordholdende! Naa ja. Siden De endelig vil det. Jeg skylder jo ogsaa at takke Deres Mor. La De Mærke til, hvor Folk glodde uforskammet, da vi gik sammen hid? Jeg var saa altfor optat af, hvad De fortalte. <ser paa ham.) Det er da vel ikke noget at bry sig om. Aa nei. I gamle Dage — jeg siger gamle Dage, skjønt det ikke er længer siden end igaar — da vokste jeg, det fyldte mig med vellystig Trods ligesom at møde dumme, glanende Øine. Heder hun virkelig — hvad var det, hun hedte igjen? Hun, De bor hos vel. Værtinden. (ilde berørt) Fru Stenseth heder hun. Fatima, om De endelig vil vide det. Fatima var det, ja. Heder hun virkelig Fatima? Hun gjør vel det, siden hun kalder sig slig. (med et sky Sideblik) De har vist været oppe i meget rart, De. (Nikker tii sig seiv.) Men det har jo jeg ogsaa. Ja, nu ved De alt om mig, Frøken Ingrid Vagel. En trist Historie var det. Underlig nok; men som jeg sidder her, er det ganske stille inde i mig. Rundt omkring ropes der op. Inde i mig er det svalt og stille. De er træt. Derfor skal De bli siddende rolig der i Sofaen, til Mor kommer. Engang maa hun da vel komme, (øm i stemmen.) Faar jeg Lov at tale aabent til Dem, Gabriel Utbø? Aldeles oprigtig. Han nikker samtykkende. Det gjør han aldrig. (lidt stødt) Saa. Hvorfor bad De hende da, naar det ikke gavner til noget? (trækker paa Skuldrene) Man slaas jo for Livet. Sig det. Det kom paa mig — jeg blev rent blændet af, hvor svimlende meget jeg havde at udrette. Jeg skulde netop til at begynde, syntes jeg. Det er vel sligt noget, som stiger til Hodet, naar Grunden tar paa at svigte under en. (ser ham fast ind i Øinene) Saa er jeg fra nu af en ufri Mand. Det er De. Skjønt der ærlig talt vel er liden Rimelighed for, at Ølriks Far — (Spruter ut i Latter.) Ølrik. Hørte De, han sa Ølrik? (smittet af hendes Latter) Hvad sa han? Ølrik. "Han var saa bra en Gut, Ølrik." — Det er stygt af mig at le, rent galt er det, men jeg kan umulig la bli. I Virkeligheden er jeg forfærdelig høitidelig. (Atter aivoriig.) Og De selv, Frøken Vagel. Ikke glem Dem selv. For Fremtiden blir De afhængig af vor Taushed. Det er det, jeg vil, at De skal forståa. Og under slige Kaar tænker jeg, at De anser Dem for god til at leve. Det maatte jo ogsaa være utaalelig. Ikke til at bære. Gabriel Utbø. Tror De paa en Gjengjældelse, Frøken Vagel? Det ved jeg ikke, nei, jeg tror ikke paa noget saant abstrakt. tog og stopped mig ind i. Oppe paa Væggen var der et tilgitret Vindu, og gjennem det Vinduet kunde jeg, naar jeg strakte mig rigtig høit paa Tæerne, se ned i en Have, hvor det glimted under Løvet — rødt og gult — Plommer og Æbler og saftfulde, tunge Pærer. Den Haven blev til mit eget deilige Liv, som de havde laast mig ude fra. Jeg kasted mig ned paa Gulvet og graat over, at de andre, alle Skurkerne, nu tog for sig af den søde Frugten, mens jeg stod bag jernsmidde Stænger og saa paa. Saa barnslig var jeg. Det skulde de ha igjen! Jeg skulde vide at hævne mig ! (Standser og ser forundret paa hende.) Der falder mig noget ind. Kanske jeg slet ikke er et saa udmærket og sjeldent Menneske, som jeg har gaat Og indbildt mig . . . (Ryster sørgmodig paa Hodet.) Hvad sa De? Jeg kan ikke glemme, at han var eneste Barnet. Ingrid Er det den gamle Faren, De tænker paa? Hun lever vist, Moren ogsaa. Jeg husker, han fortalte mig engang, at han havde en Mor. For hende er det værst. Hvorfor værre for hende end for ham? Mødrene har det altid værst. Det kommer da virkelig an paa, hvad Stof Mødrene er lavet af. Det er sandt. (utaaimodig hen tii vinduet.) Bare Mor vilde komme. — Godt at vide, at De ialfald ikke har Skyld for, at han tog Livet af sig. Men om jeg nu havde Skyld for det alligevel, Frøken Vagel. (snur sig mod ham) Da havde jo Aviserne Ret da. Men det har de ikke. Gabriel Utbø De har For det var mig, som drap ham. Jeg saa ham ofte paa Gaden. Han var lang og tynd og havde Barneøine dybt inde i Hodet. (driver urofyldt op og ned) Ikke bogstavelig, skjønner De. Tag det ikke slig. Men da han kom op til mig med de umulige Manuskripterne sine, da for en Djævel i mig. (Skjæivende i Røsten.) Saa undrende i Øiet, saa eftergivende og blød har ogsaa jeg været her paa Jorden, (standser brat foran hende.) Hvorfor staar jeg egentlig her og fortæller Dem alt dette? De stoler vel paa mig. (gaar paany) Jeg sa altsaa til ham, hvad sandt var, at han dudde ikke til at skrive. — Ja, saa forstaar De Resten. Ingrid ryster paa Hodet. Han gik altsaa der og skranted og sygned. Øined ingen Udvei, nu da han ikke trodde paa noget mægtigt Kald for sig længer. (Hugger samtalen ©ver.) Ja, for Fanden, saa skjød han sig da. Og De vidste om det. Han var Enthusiast, og Enthusiaster, som har mistet Troen paa sig selv, de er Balloner, som man har pumpet Luften ud af. Indtil de næste Gang gaar til Veirs igjen. — Igrunden er jeg en noksaa daarlig Fyr da, ser De. (Tar hendes Haand og siger ømt.) Lille Ingrid! (drar hende langsomt til sig) Er De da ikke lidt forfærdet over mig? (kysser hende) Vaarskyen min! Hvorfor kalder De mig slig? Det glitrer af Dem. (Kysser hende paany.) Gid jeg havde truffet Dem før. Jo, det er. (sii PP er hende.) De har Ret. Under slige fornedrende Kaar vil jeg ikke leve. (med lysende Øine) Det skal De heller ikke. Med løftet Hode skal De gaa gjennem Livet. Det ringer paa Entreklokken. To Gange efter hverandre. Den Ringningen kjender jeg. (hastig og indtrængende) StrakS han er gaat (Gaar bort og kysser ham paa Munden.) Nu er vi to om det. Baade om godt og ondt. Nu staar vi sammen, hvad der end kommer. Leopold Hage ind. Han har Hatten paa. Han ser ikke Gabriel Utbø og gaar smilende mod Ingrid, som har stillet sig afventende midt i Stuen. Jeg saa Mor din nede i Byen, og saa tænkte jeg (Faar Øie paa Gabriel Utbø.) Jasaa. (Tar i Befippelsen Hatten af og blir staaende og maabe paa dem begge. Siger saa nølende) Jeg er kanske tilovers her? (fast og lavmælt) SUCI at forståa. (Blir ved at stirre fra den ene til den anden.) Jeg forstyrrer. Jeg forstyrrer. (Sætter demonstrativt Hatten paa Hodet.) Jeg har faat en Efterfølger. Pladsen er optat. (tar et Skridt mod Ingrid og bukker ironisk) Undskyld da, Frøken, at det blev mig. Jeg bebreider dig jo ingenting. Jeg har vidst det hele Tiden. Hvad har du vidst? Jeg har ogsaa gjort mig op, hvad du er for en. Hør ikke paa ham, Frøken Vagel! Leopold Og vil du vide det, saa er jeg til Tjeneste. (til Gabriel Utbø) Lad ham bare snakke. Det er sundt at høre Sandheder. De vil angre paa det. Sandheder, siger du. Du vil høre Sandheder. Her har du en, som har vasket sig. (Gaar end™ et Par Skridt frem og siger dvælende med optrukne Øienbryn og dæmpet Stemme.) Du er af dem, som man morer sig med, men gifte sig med dig, nei, det gjør man ikke. Ikke frivillig. Jeg har heller aldrig bedt dig om Ægteskab. Nei, for du vilde bare more dig med mig. Ikke saa meget som et Vink har du ladet falde om Ægteskab. Al den Tid vi har kjendt hverandre. (Tar endnu et skridt frem.) Bebreide mig noget! Du ! Og vil du høre Sandheder, saa er jeg Kar for at gi dig dem ind med Pepper paa. Jeg skjønner mig ikke paa Dem, Frøken Vagel. Bed da Manden gaa. Er De da aldeles værgeløs? For hun føler, at jeg har Ret. (snur s\ g mysende mod Gabriel utbø.) Jeg er husvant her og skal nok finde Veien hjem. Ingrid Der var vist noget mer, du vilde ha sagt. (bider Tænderne sammen og siger med halvlukkede Øine) Fra Mand til Mand, til du har graa Håar i Hodet . . . Jeg kjender Arten. (haanlig) De! (kaster Hodet tilbage) Jeg er bra Mands Barn, jeg. Udgaat fra et hæderlig Hjem. Jeg skal nok grave mig frem i Verden. Vær tryg paa det. (Med et tirrende Biik hi Gabriel utbø.) Først Mor og saa Datter. Gabriel Utbø (ruser mod ham) (med sin uskyldigste Mine til Ingrid) Ja, for det er da vel noget, du ved. Det ved da Gud og Hvermand. (m Gabriel utbø.) Ikke nærmere, om jeg maa be. Smaa Slag. (ser spottende P aa dem begge.) Det gik svært fort. Nu skal du gaa, Leopold. Elsket igaar. Idag sparket paa Porten, (smiler giftig.) Om lidt har dere Fruen i Huset her. Hun er nemlig paa Hjemveien. Jeg saa hende tilfældigvis nede i Byen. Saa faar dere den moderlige Velsignelsen atpaa. (Nikker hi Gabriel utbø, idet han gaar.) Men jeg var den første. Hvorfor siger De ingenting? De sidder der og stirrer saa underlig fremmed ud i Luften. Jeg kjender Dem ikke igjen. Jeg havde glemt det. (deltagende, idet han gaar frem til hende) Hvad har De glemt? Sig mig det. Er det — det er da ikke den Historien om ham — den anden — han, som tog Livet af sig — er det han, som skræmmer Dem? Hvad har jeg med ham? Hvad vedkommer han mig? (i sindsoprør.) De ved det godt. Jeg havde glemt, at De har været min Mors — aa, jeg vil ikke ta Ordet i min Mund engang. Men det — jeg har jo alt sagt Dem det trodde jeg, at vi var færdige med. De Ved JO (Tar sig sammen og siger fort og stærkt.) Jeg har aldrig været Deres Mors Elsker. Sig heller, at det raker mig ikke, for saa har De da Ret paa en Maade. (vnr sine Hænder.) At jeg virkelig kunde glemme det! Jeg har aldrig været Deres Mors Elsker. Hvorfor gaar De ikke Deres Vei ? Det er det eneste, jeg ber Dem om. Gaa Deres Vei! Men først De sa, at jeg skulde bli ved at leve, sa De. Som en fri Mand. Med løftet Hode var det vist. Vil De ikke si mig, hvad De mente med det ialfald, før jeg gaar? Det nytter jo ikke nu. (ser paa hammedÆkkeihed.) Jeg holdt paa at bli forelsket i Dem. Det vidste jeg, at De vilde bli. Jeg spilte ræddende Engel. Mor og jeg to ræddende Engle. Vi havde langt om længe fundet en Opgave, vi to, som det heder, oiaanende.) En Opgave ! (Med styrke.) Jeg vilde ha gjort en stolt og fri Mand af Dem. Og det er jeg ikke nu? Jeg er ikke nogen stolt og fri Mand nu? En stolt Mand ! De ! Som vil langmodig finde Dem i at leve under Naadens Kaar. Allemandshund! Alles vor Hund! (Ler bittert.) De er nok ingen stolt Mand. Og hvordan havde De tænkt at skabe mig om til en Mand efter Deres eget Sind da? Det skulde jeg nok ha Lyst til at vide. Jeg vilde — nu er det jo ganske det samme — jeg havde sat mig for, at De skulde ta imod den Artiklen. Og svare paa den. — ,Ja." — Med Mands Klang i Stemmen skulde De svare: Jeg har været uskyldig dømt. For hundred Aar siden." Hvad vilde De? Jeg vilde ha gaat opover Gaden med Dem. I Triumf. Eller noget saant. Det vilde De? Og saa? 8 — Spændte Sind. (lidt træt) Saa vilde jeg vel ha blit Deres. Saa vilde De ha blit min. Det er for sent nu altsaa? Nu vil jeg bare, at De skal gaa. Saa vilde De ha blit min. Aa, jeg kunde kaste mig ned for Dem i Beskjæmmelse og Sorg! De rører mig. De rører ved det inderste i mig, og der gaar som en Klang af Metal til mit Øre. Det er mig selv, det bedste i mig, mit eget Væsen, som dirrer. Hvor jeg er blit gammel og stump og styg! Kan De huske, De spurgte mig, om jeg ikke syntes, det var deilig at leve? De er Livet, og jeg ser, at De er — nei, ikke deilig, men underlig. Underlig og fjærn som den dirrende Lyden mod mit Øre, den, som faar mig til at lytte og skjælve. (Afbrydende sig, da hun gjør Mine Hl at gaa.) Gaar De ? De har kysset mig. Er det da noget saa uoprettelig, det, at jeg har kysset Dem? Jeg kommer til at skrige af Skam, hver Gang jeg tænker paa det. Jeg har ikke været Deres Mors Elsker. At De gidder! Og selv om jeg nu havde — (Kian o g høito Med Dem ved Siden har jeg Mod til alt. Ikke til at staa Ansigt til Ansigt med den Artiklen. Det maa De ikke be mig om, Frøken Vagel. Ikke det. (Med en nervøs Gysen.) Jeg vil ikke ydmyges. Ikke staa med nedslagne Øine frem for hoverende Fiender, (sagte.) Jeg har lidt af et Navn at forsvare. Har kanske ogsaa noget at gjøre i Verden. (næsten forundret) De har vist ikke Trods, De. Nedslagne Øine skal De staa der. (hurtig) Skal jeg? (tar sig i det) Mig er det naturligvis rasende ligegyldig. Jeg er kuldskjær Hør her, hvad jeg siger. Deres Mor er stærk. Hun udvirker, at den ikke kommer ind. Den gamle — jeg skal nok stoppe Munden paa ham. Og Redaktøren — husk desuden paa, at han har bundet sig, idet han gir Deres Mor sit Løfte. Det har De Ret i. Mor er stærk, naar det gjælder at sætte noget igjennem. Vi gjemmer os bort, til alt dette ufyslige er over. I Mørket drysser jeg Glans og Guld over mit Navn. Jeg arbeider. Jeg ved noget at gjøre, som Der er svære Kræfter i mig endnu. Og en Dag dukker vi op. Vi to. Omstraalte. Og naar Hr. Redaktøren plirrer lunt til Dem. Med venstre Øielaag. Han ved jo, at han har Hals» og Haandsret over Dem. Med et Ord er han istand til at ribbe Dem for al den Stasen, De har bedækket Dem med. Men jeg gaar ikke opover Gaden med Dem efterpaa. Vær sikker paa, at aldrig vil nogen forståa Dem som mig. De! De skjønner ingenting af mig. Jeg forstaar da, at De er frisk og hel. Aa, brug da ikke slige Ord! (Nærmere.) Skal jeg betro Dem noget? Jeg elsker Dem. Leopold — han forstod mig. Den fæle Fyren, ja. Tror De ikke, jeg ved, at nu gaar han rundt paa Kafeerne og snakker om mig. Brauter af at ha været min Elsker. Jeg likte ham. For den grove Mandsrøsten, han har. Og jeg vil komme til at længes efter Kjærtegnene hans. De korte, iltre Kyssene. Kanhænde jeg en Dag er saa gal, at jeg byr mig frem til ham paany. Kom ikke til mig og snak om Renhed. (Nærmere.) Og De! De er ikke, hvad De selv gaar og indbilder Dem. Svag og feig og brautende er De. Jeg ser Dem tvers igjennem. — Skal jeg betro Dem en Ting til? Gabriel Utbø svarer ikke. Naar De snakker saan storstemt til mig, da stirrer jeg ind i Mors Smil. Jeg ser det for mig, det festlige Glimtet i Blikket hendes, hver Gang der blir sagt noget rigtig braavakkert til hende. Jeg har hådet det Glimtet. Hådet det nydende, mætte Smilet. Barn er slig. (lidt utaalmodig) Men De er jo ikke noget Barn. Hun svarer ikke. Hendes Læber skjælver. De er ikke nogen Smaapige, ved jeg. Pludselig kaster hun sig i Gulvet med Hodet i en Lænestol og brister i Graat. Han blir staaende hjælpeløs. (tar sig for Panden og siger sagte) Jeg føler mig fattig og forkommen. Gjør et Slag bort til Vinduet og vender saa atter tilbage. (bøier sig over hende) Jeg er haardhændt og dum og begriber vist ingenting. Driver op og ned. Blir tilslut staaende ved Vinduet med Ryggen til Værelset. (hastig ind over Stuen) Deres Mor kommer. (ser op med forgrædt Ansigt) Mor? Kommer Mor, siger De? Hun er oppe i Gaden. (reiser sig og tørker Øinene) Hvorfor graater De da? Jeg vilde takke Dem, om De sa mig det. Jeg er saa bitterlig ensom paa Jorden. Fru Vagel ind. Hun har en Violbuket paa Brystet. Jeg kommer for sent. Jeg ved det. Har De ventet? (tn inomd.) Du her! . . . Men hvad er det Barn? Du har jo grædt. Jeg! Hvordan falder du paa det? (ser afvekslende paa dem begge) Vist har du grædt. Hvad er her paafærde? Ingenting. (Paa vei hi Døren.) Ingen Verdens Ting. Selvfølgelig er det nOget. (Vender sig Ul Gabriel Utbø.) Hvad er det? Spør Deres Datter. De har da ikke forbrudt Dem mod hende? For noget er det. (atter paa Graaten) Ingenting har jeg sagt dig. Det er ingenting. Alt er bare i saant Rot inde i mig. Lad mig være i Fred. (ud.) Der kom til en Slags Forklaring mellem os. I hvilken Anledning da, om jeg maa spørge? Frøken Vagel svæver i den Vildfarelse, at der engang har været et Forhold mellem hendes Mor og mig. Men det har der jo! Det er jo sandt! Hvad svarte saa Becker? Aa, dette urenslige Syn paa Kjærligheden! AI denne forhyklede, overflødige Finfølelse! Her kommer jeg fra Solen. Rislende Smaabække i alle Gaderne. Folk gik og smilte. Jeg med. En stor, solskinnende Dag! Ny og dristig følte jeg mig. (voldsomt.) Jeg roper det ud i den levende Vaarsolen, at jeg, som staar her, jeg har tilladt mig at elske. (River Døren op.) Ingrid! (smiler og siger med fortrolig Klang i Stemmen) Aa langt ifra. (idet hun lukker Døren.) Jeg vilde bare være sikker paa, at Barnet ikke sidder derinde. Hun er der ikke. Hun er gaat ind paa sit Værelse. Og jeg har sagt til Pigen, at hun ikke slipper nOgen hid. (Straalende, idet hun halvt aabner Armene mod ham.) Ypperlige Nyheder! De har altsaa talt med Becker? Nu i Eftermiddag. Tilslut fandt jeg ham da. Som De ser: Jeg er uovervindelig. Gabriel Utbø stirrer forventningsfuld paa hende. De kan nu heller ikke forestille Dem, hvor han var aimabel. Ja, ja. Men hvad svarte han? (ser op og ned ad ham) Giv Tid. Det haster ikke. Det kommer nok. (Kjølig.) Jo, han lod virkelig til ikke at være ganske uvillig. Ikke nogen Artikkel altsaa? Jeg faar afgjørende Svar imorgen. (Smiler.) De havde Ret. Der er ikke Salt paa hans Bord. Han er fettet indvendig. (s er forskrækket ud.) Mon hvad han tænker forresten! Om OS to! (Med en liden, koket Latter.) Naa, det sætter jeg mig ganske udover. Gabriel Utbø tier. Bare gamle, gode Dage. Vi svælged i Fortidslevninger. (Med et.) Jeg ryster ham af mig. Tone.) Han vil nok drive det vidt. Han tror paa, hvad han siger. Og han er haandfast og skraasikker. (s P ø g ende.) Deres Person syntes nu slet ikke at interessere ham. For De kan jo nok vide, at jeg prøved at liste Samtalen over paa Dem. De fortalte ham den altsaa? Ellers havde jeg jo ikke opnaad nogetsomhelst. De gav mig jo desuden selv Tilladelse. — Som jeg gjengav den, forklarer den meget i Deres Væsen, sa han. Kaster Lys over forskjellig i Deres Karakter og Optræden. For han havde jo, han ogsaa, hørt saa meget slemt om Dem. Efter dette blev De næsten sympatisk for ham, sa han. Jeg skildred ham altsaa mit Syn paa Dem — hvem De var. Jeg tror, han blev en Smule rørt tilslut. (strækker Armene ud i Pine) Aa, jeg holder det ikke ud! Hvad holder De ikke ud? At være saan — sympatisk. Det faar De finde Dem i. (Dæmper stemmen.) Siden igaar — hver Stund paa Dagen har jeg set ind i de bedrøvede Øinene Deres. Nu forstaar jeg, hvorfor jeg ikke evned at holde Dem fast. Der var noget i Deres Liv, som ikke jeg vidste om. (Biødt.) Stakkars min unge, kjæreste, forurettede Ven ! De maa si til Deres Datter — nu, straks — hører De! — at aldrig har der været noget mellem Dem og mig. De maa gjøre hende det begribelig, hamre det ind i hende, om det er nødvendig, at det er en Misforstaaelse, naar hun gaar rundt og indbilder sig — — Venskab har det været. Ingenting andet end Venskab. Hvad er foregaat her? Aldrig var der Kjærlighed mellem Dem og mig, Fru Vagel. Hvad er foregaat, spør jeg? Jeg holder af Deres Datter. Og jeg vil at hun skal holde af mig. Sludder. Hvad er foregaat? Ikke her. Men Deres Datter kom op til mig, hvor jeg bor — Og saa Det blir for vidtløftig at fortælle, kort sagt, hun er faldt paa den usalige Ide, at De har været min Elskerinde. Den Mistanken er det, som De maa rydde ud af hende. For Deres egen Skyld. Jasaa. Det er det, jeg skal bruges til. For Deres egen Skyld ogsaa. Naturligvis — det maatte være for min egen Skyld. En Mor bør staa med Helgenglorie om Hodet. I en Fjærnsky. (Bort «i hende.) Ved De! Jeg har aldrig kjendt en uskyldig, ung Pige før . . . De maa hjælpe os, Fru Vagel. Desuden har jeg jo lovet Dem hende. Det var jo bare Spøg. Ingrid er ellers ingen uskyldig Pige. De sigter til, at hun har havt — en Ven. Det er forbi. Hun har brudt med ham. Brudt med ham, siger De! Naar skede det? Nu. Straks før De kom. Brudt med ham! Der var heller ikke noget tabt. Han stod under hende. I enhver Henseende. Nu er hun fri. Kan vælge, hvad Liv hun selv vil. (let henkastet) Men det er ikke De. Hvad er jeg ikke? De har vraget mig engang før. Og nu vil De kanske vrage mig en Gang til. Jeg har Deres Hemmelighed. Det har De nok ikke regnet med. (kold og rolig) Og hvis jeg nu afslaar at bli Deres Elsker? De er i min Magt. De har lagt Deres Skjæbne i mine Hænder. De truer! For at gjøre mig til Vilje — af Godhed for mig er det, Becker nægter at opta den Artiklen. Det kan De trygt stole paa. De faar ikke Lov at gaa. Tripper med nervøse Skridt frem og tilbage foran Døren. 9 — Spændte Sind. Hvad behager! De forbyr mig! De blir. Jeg tillader Dem ikke at gaa. Jeg stiller mig simpelthen i Veien. Det skal vi bli to om. Hør mig, Gabriel! I denne lumre Ovnskroken har jeg siddet og ventet, aa, jeg har været Fange, jeg med. Og mens Aarene gik, kom jeg til at ligne en af de Stasstuerne, du ved, som de har rundt om i Fattighjemmene, og som blir ødslige og tørre af, at ingen bor i dem. (Høiere.) Da jeg brød ud i Formiddag — ti kvælende Aars Byrde væltet jeg af Sjælen. Se her — denne Violbuketten ! Jeg kjøbte den nede i Byen, kan du tænke. Ikke sandt! Den lugter af Paris. Kjærlighed og violette Vaarkvælder. (ømt.) Tak fordi jeg fik Lov at gjøre dig den lille Tjenesten, Gabriel. (Bebreidende.) Du har ikke saa meget som takket mig. (Atter klagende.) Aa, du skulde ikke ha prikket mig paa Blodet, du. Jo, du gjorde. Nu brænder det. Dig til Glæde. (Dæmpet.) Jeg husker dine Kjærtegn, Gabriel. Redaktøren skal ha Tak, men jeg modtar ikke hans Tilbud. Skriv til ham eller lad mig selv skrive, at han behøver ikke at ha Bekymringer for min Skyld. Lad ham trykke væk. (Med Had.) Og De — De skal ikke faa Anledning til at true oftere. (med en Indskydelse) Det har Ingrid sat dig paa. For der tar De feil, om De smigrer Dem med, at jeg vil være Deres Slave. Hvad vi to har havt sammen, har jeg holdt høit og hellig. jeg kunde ogsaa ha Lyst til at skrige noget ud i den blanke Vaarsolen. (Drar Aanden dybt.) Saa tør jeg endelig puste frit igjen. Hør mig, Gabriel! Men fort. Jeg har liden Tid. Aldrig har en Kvinde Magt til at elske, som naar hun tar paa at ældes. (Hvast.) Hvorfor smilte du? Javist! Du er tilslut ligesaa mindesyg, du, som Landets mest frygtede Redaktør. Den Sommeren, De elsked og vidste Dem elsket af en stor, gudebaaren Digter, husker De den? Jeg har hørt fortælle, at naar De kom fra Bad og morgenfrisk gik langs Stranden efterpaa, da strømmed hans tilbedende Vers frem og til— bage i Deres Sind. De var til Dem, de Versene. I et af dem stod der, at mens han havde sat sit Livs Rigdomme over Styr paa slyngende og mørke Stier, saa havde De værnet om Deres, samlet nye og øget dem, indtil De nu dryssed gyldne Skatte over hans spildte Liv. Hvem har nu sladret om det? — (stærkt.) Jeg vil være for dig som Sibyllen — Sibyllen vil jeg være, hun, som hvisked Guden Livets sødeste Hemmeligheder i Øret. Gabriel Utbø haanler. Du ler! De Ordene har jeg hørt før. Af hvem? Jeg vil vide det. Af Dem, Gyda Vagel. Da De tog mig ind til Dem første Gangen — minds De, at De la begge Hænderne over mine Øine. Jeg vil være Sibyllen, sa De, som hvisker Guden Livets sødeste Hemmeligheder i Øret. (tar sig til Hodet) Min Gud, siger jeg da bare de gamle Tingene om igjen! De siger de gamle Tingene om igjen. De er blit gammel. (kaster Violbuketten i Gulvet og sætter sig stille ned) Jeg er blit gammel. Ja, saa er der vel ikke mere. Nei, saa er der vel ikke mere. Han tar et Par Skridt mod Døren, men blir staaende, som om han ikke kan bestemme sig til at forlade Værelset. Jeg skulde gjerne ha talt to Ord med Deres Datter, før jeg gaar. Ikke i min Stue. Det gjør mig ondt, at vi skal skilles som Uvenner. Hverken Ven eller Fiende. Vil De da si Deres Datter fra mig — (afbrydende sig). De venter nok paa, at jeg skal gaa, kan jeg skjønne. (forbindtlig) Ja. Jeg vilde ha bedt Dem hilse og si, at jeg er en stolt Mand. Det skal jeg vise hende. Ingen tør raa og by over mig. — Og saa takker jeg Dem for, hvad De har gjort for mig. Fru Vagel reiser sig. Pludselig høres Larm af Røster ude i Entreen. Jeg maa ind. Jeg skal ind. Leopold Hage kommer. Han har Hatten paa Hodet. Pigen nægter mig at komme ind. Hvor er Ingrid? Snakke med Ingrid. Det er nødvendig. Jeg har noget vigtig at si hende. (Med et skadefro bh* paa Gabriel utbø.) Dere skriger saan. Jeg maa snakke med dig, siger jeg. (Peger paa Gabriel utbø.) Ved du, hvad han er for en? Det ved du nok ikke. Han har siddet i Kasjotten. Ved du det ogsaa? Leopold (forbløffet) Hvem har sagt Dem det? Ulrik Bakkes egen Far. Han roper det ud paa hvert Gadehjørne. Jeg har det fra hans egen Mund. Han har selv sagt det. Ingrid gjør uvilkaarlig en Bevægelse mod Gabriel Utbø, som om hun vil komme ham til Hjælp. Endnu er der Raad. Lad os begynde Livet paany, Ingrid! (skriger) Med ham! De er rædde for Ild, Dyrene. Ved De ikke det? Vi gjør op et Baal. Af vor Godhed for hinanden. Vor Tro paa hinanden. Midt i hylende Skogen, cm leopold.) Udyret! Jeg er ikke ræd for Dem. (ude af sig) Din Mors Elsker ... Jo, du kan bare prøve! Ingrid rykker fra ham, rammet i Hjærtet. Der er ingen, som siger noget paa en Stund. De stirrer forventningsfulde paa ham. (knuger Hænderne) Ringet paa alle Kanter. Prisgit, vanæret. En Paria, a Ekstase.) Men jeg ser noget. Ingrid (levende) Hvad ser De? Himmel. Hav. Graagrøn Sjø mod svarte, nakne Fjeld. (Tar Violbuketten op og slænger den paa Bordet.) Deres Mors døde Ungdom, Frøken Vagel! (barnlig i Røsten) Det var ikke pent sagt. Jeg er udenfor, jeg. Som Sjøen og Maagerne. Ikke bedre at vente af en som mig. (ud.) (til Ingrid) Vær ikke sint paa mig, Ingrid. Jeg erkjender, at jeg gik for vidt. Man er Kunstner for Fanden. En Kunstner har fuldt op af Følelse. Følelsen løber af med en. (sprætter op som af Drøm) Hvad har De her at gjøre? Det ved De jo. Han viger baglængs mod Døren med Hatten i Haanden, fulgt af Fru Vagel. (idet han forsvinder) Fru Vagel synker sammen i en Krog af Sofaen. Ingrid tar Violbuketten og ser længe paa den. Den døde Ungdommen din, Mama! Hun blir staaende og dreie Buketten aandsfraværende mellem Fingrene, før hun lægger den fra sig. (i oprevet Fortvivlelse) A*a Mor, der er en Port af Jern mellem os! Nei, sig det ikke, Ingrid! Fatima ind. Gabriel Utbø har skudt sig! (op fra Sofaen) Skudt sig! Jeg vilde ha frelst ham, jeg. Af Kloen Deres Og saa Et Stykke bortenfor her. Min Skyld! Min Skyld! Ikke var det for min Skyld. Fru Vagel (sagte til Ingrid) Fatima (nikker) Jo, det er. (rækker i Angst Hænderne mod Datteren) Lad os holde sammen, Ingrid! Gamle Darre, Proprietær, forhenværende Fabrikeier. Jonas, hans Søn. Alvhilde, hans Datter. Bernhard Heltzen, Ingeniør. Elise Heltzen, hans Hustru. Handlingen foregaar i en Skogbygd paa Østlandet. En tarvelig udstyret Stue med Tømmervægge. Idet Teppet gaar op, staar Alvilde Darre i Vinduet med Ryggen til Scenen. Det banker forsigtig paa Døren. Jonas Darre ind. Han er i Midten af Trediveaarene, men har allerede et noget svampet Udseende. Værdig af Væsen og Lader. Flækket Redingot. Begyndende Luvslidthed. Den gamle — er ikke han her? Godmora! (helt ind) Jo saamen. Mig og ingen anden. Faderen — jeg speider forgjæves efter ham? (maaler ham med Øinene) Naar er du kommet? 10 — Spændte Sind. Ber om Undskyldning. Skal straks være der. dar sit ur frem.) Fra Byen 11.3. Noterte det, som jeg satte mig i Karjolen. Og nu er den — lad mig se! — 4.14. Kjørt den paa fem, siger og skriver fem Klokketimer for nu at holde os til de rundere Tal. Veiene dem skal vi helst ikke snakke om. Godt gjort, hvad? — Havde dere Stormen her ogsaa? Far har ikke lukket et Øie i hele Nat, han. Nei, har han ikke det! (ryster nedstemt paa Hodet) Han er svag, Far. Og idag skinner Solen. Tynd, elendig Høstsol da forresten, (ser sig rundt.) Jeg spurgte, hvor du har gjort af den gamle? Ja, se dig rundt, du. Det er det, jeg gjør. (Hen til Bordet foran Sofaen i Baggrunden af stuen.) beslagne MerSkumSpibe da ! (Tar den op til nærmere Ettersyn.) Et herligt, gammelt Arvestykke! Faar han Lov til at ta sig en Røg nu, Gamlen? Den gik nemlig ikke under Auktionshammeren. Rent ud sagt, lille Søster, jeg finder, at alt i alt har dere det ganske trivelig her. Jonas (spøgefuld) Det er nemlig akkurat, hvad du har levnet os. Og der har vi, saa sandt jeg lever, den gamle Buffeten. (Stryger kjærtegnende bort over Pladen.) Har Skuet den, fra jeg evner at huske. (Aabner Buffetdøren.) (som staar og iagttar) En liden Hjærtestyrkning, hvad? (Foragteiig.) Hr. Patronen ! Saa heder jeg, ja. Mellem Brødre. (Efter at ha undersøgt Buffetens indhoid.) Hverken vaadt eller tørt, ser jeg. Havde vi bare anet det. Kommer dertil, at jeg var selvskrevet, saa at si tvunget til at beære et mindre Afskedslag med min Nærværelse igaar, en i alle Dele vellykket, liden Pikenik — (Løfter Pegefingeren.) Men er det ikke — ? Hys, hys! (Sænker stemmen.) Hør nu her, lille Søster! Om ikke du har noget særlig imod det, er det min Agt at slåa mig ned her i Skogsbygden igjen. I den allernærmeste Fremtid. Paa min Barndoms Tomter saa at si. Javel. Det trorj'eg^knapt, jeg vil raa dig til. Hvis som sagt du ikke har noget særlig at indvende. Jeg! Vi flytter^til Byen, vi. Der minded du mig om en Ting. Død og Pine. Var nemlig indom her en af Dagene — (Tar si g i det.) Naa ja, det bør vi fornuftigvis gjemme til senere. (Med Ansigtet o P mod Taget.) Jovist er det den kjære gamle, som pusler deroppe. Du kan umulig faa snakke med ham nu. Han skal ud og gaa nu. Efter at ha faat sig en velgjørende, liden Middagslur paa blanke Søndagseftermiddagen. Forstaar — (Bevæget.) Som jeg stændig og støt siger: Min gamle er en Hædersmand, siger jeg, den første i Landet. i Tanker med Hænderne i Bukselommerne.) (snur sig hurtig) Saa havde Østerlid blit ved at være i Slægten, lille Søster, som den har været det i mer end to hundrede Aar, og det havde røgt af Fabrikpiberne den Dag i Dag. — Hvordan har han det ellers? Saan til daglig? undover stuen.) Hvad jeg vilde ha sagt: Alvilde For du havde selvfølgelig ingen Skyld — ? I at det gik, som det gik, mener du? Ingen Skyld, du? Havde bare Værket faat Lov at fortsætte i Fred, lille Søster. Alvilde Var i Opgaaende, ikke sandt? Jeg husker det: Vi skulde bare ha Taalmod til at vente, saa vilde nok Tiderne rette paa sig. Jeg fatter ikke, at du har en glad Dag mere. Du, ja! fælles Ophav var en ganske — en ganske bitte — liden Smule sløv paa det sidste. Om Far havde fulgt dine Raad lige til Slutten, skal jeg hviske dig det, bare hviske det, hvordan det havde endt? (tæt hen til ham) Bare hviske det. (Hvisker.) Paa Tukthuset! (tar et Skridt tilbage og siger med stærkt Eftertryk) Du fornær — mer mig! (gaar fra ham) Der ender det nemlig gjerne med Svindlere. (efter at ha mønstret hende en liden Stund fra Siden) Du har været en fresk Jente i dine Dage, du Alvilde. Saa — har jeg det? Forfaren i Kjærlighed. Synden. (Med en Haandbevægeise.) Ja, Gud bevare mig for at vide noget. Komisk med Patronen. En sjelden fresk Jente. (Lurende.) Kan ellers ikke noksom forundre mig over dig, lille Søster. Knapt nok, at du tidligere vørded den gamle saa meget som saa. Og nu hænger du over ham dagstøt. Har endog overtat Husstellet her paa egen Haand, efter hvad jeg har ladet mig fortælle. (Kniber høire øie sammen.) Der gaar — hvad skal jeg kalde dem? Kanske du i din Omsorg endog har fundet en Mand til mig? Jonas Vilde slet ikke være af Veien, synes jeg. Saa faldt jeg heller ikke Far til Byrde, ser du. Ja saa, at du fornærmed mig. (siaar om.) Men for at finde os mere neutrale Omraader: med (gjør et Kast med Hodet mod Vinduet) dl! Med Ingeniør Heltzen vilde du nok ha sagt. Ikke jeg, som tog hans Navn i min Mund, lille Søster. Nei, for det var mig. Langt fra mig at ville saare. Ved jo, hvor rent ømskindet du er paa det Punkt, skjønt det jo egentlig er noget, vi nolens volens faar finde os i. Derfor nægted jeg mig udtrykkelig den Fornøielse at nævne ham ved Døbenavn. Du la Mærke til det? — Kjender du ham? Personlig? Hvad var det nu, hun hedte igjen? Elise Wagner hedte hun. Elise Wagner var det ja. Mange Penge der. Ser du noget til hende? Nei. (Knytter venstre Haand og siger med brændende Inderlighed.) Aa, den, som var en Mand! Hvad gjorde du da, lille Søster? Alvilde tier. Lad høre. Om du var et Mandfolk, hvad tog du dig saa for? (som hun vaagner op) Hvad jeg tog mig for? (stærkt.) Tjene Penge. Vinde Gaarden tilbage. Du har nok alle Tankerne dine der, kan jeg forståa. (som morer sig) En Ting, sa du? Inden den Tid kunde gjerne Far være — aa nei! Og fik ikke han sidde til Høibords paaØsterlid, saa var det mest det samme, ræsonnerer du. — Jagu maa jeg le. En Forskjel er der da. Det er paa den bare Bakken, at vi sidder. (Driver op og ned.) Og nu vil du altsaa slåa dig ned her i Bygden igjen? Oprigtig talt, lille Søster: Har man gaat gjennem Isen en Gang, blir man varsommere siden. (Hemmeiighedsfuidt.) Jeg har noget i Kikkerten, ser du. Det er vel Skog det? En mindre Skoghandel, ja. Kontanter? Hvor har du faat dem fra? Ja, det er det store Spørgsmaal, lille Søster. Det er ikke her i Bygden det. Jonas (plystrer) Her i Bygden, hvor du snart sagt har ruineret hver eiende Mand, saa langt du rak? Ikke jeg, som sa, at det var her i Bygden. Men hys, hys. Der har vi vor gamle. (Med Fingeren paa Munden.) Det blir mellem os. Selvfølgeligen ! Alvilde (hen for sig) Her i Bygden! Gamle Darre ind. Han er en Mand i Sekstiaarene med nedfaldende, hvidt Haar og en graa Skjægkrans rundt Hagen. Han Iæner sig tungt til en Stok. (mod ham) Nei, er det ikke —Jo vist er det! (strækker be gg e Hænderne frem.) Kjære Far! Hørte RøSten din. (Gir ham lidt modvillig Haanden.) Velkommen faar du vel være da. — Længe siden han kom, Alvilde? (med rap Tunge) En Halvtime? Hvad? Alvilde? (ser paa sit ur.) lalfald ikke to Minutter mere. Fik du sove, Far? (sætter sig i Sofaen og tar efter Piben) Dormet lidt. (Brummende til Sønnen.) Noget, du pønser paa da, kan jeg tænke? Men kjære Far! For det gaar jo ikke saa altfor ofte paa. Husker jeg ikke feil, er det første Gangen, du viser dig, siden vi flytted ind i dette vesle Huset her. Mange Slags paatrængende Forretninger, ved du vel Men har du ikke et Tæppe til Far da, Alvilde? Et strikket Tæppe. Om du fryser. Sligt no Sludder! Godt Ord igjen. Jeg mente, at du kanske til Tider frøs over Knæleddene ... En Fodskammel da? Nei, at jeg ikke tænkte paa det! Det skal jeg da aldrig i Livet tilgi mig. Saa du kunde ha det rigtig magelig — en magelig Fodskammel til at ha under Fødderne. (bider i Pibespidsen) Hm! (om iidt.) Du blir vel her til imorgen da? (falder ind) Ja, for her kan du sandelig ikke bli liggende. Ingen Plads her, skjønner du. Vi har denne Stuen, vi. Og saa de to Kammerserne ovenpaa. Det er alt, som vi har. Alt, som vi har. (Mildere.) En Madbit er der vel altid Raad for, Alvilde? Tak, Far! For du skal vel ud og se paa kjendte Steder nu. (Tungt.) Aa ja! Vilde jo gjerne det, kan du vide, mens det er saa nogenlunde lyst i Veiret. Hører, han vil sætte Fabrikkerne i Gang igjen, den unge Heltzen. Med ny Driftsmaade. Lykke til! Velbekomme! Endnu er det da ikke blit til noget. — Saa anbefaler jeg mig altsaa. Kjære Far! Kjære Søster! Jonas gaar. (efter en Stunds Tørrøgning) Hvad tror du egentlig, den Gauken har for sig? (andet Steds henne) Hvad han har for sig? Vilde vel hilse paa dig. Sov du bra, Far? Dormet lidt, SOm Sagt. (Med et dybt Drag af Piben.) Stygt af mig kanhænde, men aldrig ser jeg Jonas i Synet nu mere, uden at der kommer noget op i mig. Ved du hvad, Far! Det er jeg rigtig lykkelig over. Gid der indimellem kom noget op i dig mod mig ogsaa! (lægger Piben fra sig) Men i Herrens Navn da, Alvilde! Da ligned du dig selv, ser du. Slig som du var i din Krafts Dage. Jeg vilde ikke noget heller, jeg. Jonas stikker Hodet ind af Døren. Der er han igjen ! cro Datteren.) Var jeg slem i gamle Dage da? Jeg skulde vel kanske ha banket? (uden at ændse ham) Var jeg slem af mig den Gangen? Ikke saa overvættes snil som nu. (Haivsagte.) Jeg blev saa glad, da jeg saa, at du sad og bed i Pibespidsen. Men nu bare tørrøger jeg . . . Jo, du er god, du! (Tii sønnen.) Er du nu der igjen? Bare et Øieblik, Far. Vilde saa gjerne ha glædet dig med noget Var her en af Dagene indom og besaa den nye Leiligheden i Byen. Paa dine Vegne, saa at si. To solfulde, rummelige, vel proportionerte Værelser ud til en høist befærdet Gade. (varmt.) Du skal se, du kommer til at trives der, Far. (ikke videre venlig) Ikke andet jeg foreløbig vilde ha sagt. Godmora! (Ud.) La du Mærke til det, Alvilde, at han ikke bad mig slåa Følge? La du ogsaa Mærke til det? 11 — Spændte Sind. Han har vel andet, han pønser paa. Saa blir jeg hjemme hos dig, jeg. Men ikke for længe, Far. Husk paa den raa Kvældsluften. Og Eftermiddagsturen din, den maa dU gaa. Det Ved dU. (Gaar bort til Vinduet, idet hun knytter Haanden og hvisker hen for sig.) Ja, den SOITI Var Jonas! Skal nok gaa den. (Blir siddende en liden Stund og se frem; siger saa skjælvende i Mælet.) Kan du tænke dig nOget saa rart, Alvilde, at just nu drømte jeg om Mor. Du husker vel ikke Mor, du? Alvilde (hen i Veiret) Mor? Aa jo da. Jo, jeg drømte som sagt om Mor og vakned saa glad og let, at jeg kan ikke si det. De døde er nærmest, har jeg hørt fortælle, naar det er som allerstillest inde i os. Da holder de sig nok helst langveis fra mig. Hvem gjør det? Døde Folk. (som for at undskylde sig) Det er ogsaa bare, naar jeg sover, at jeg ser Mor. En sjelden Gang — (Dæmpet.) Derfor tog det mig saa underlig trods alt — jeg nægter ikke for det — saa underlig tog det mig, da jeg fik se Jonas staa der midt paa Gulvet. — Hvad tror du, han har for sig? (snur sig braat mod Faderen) Mor skjæmte vist Jonas ordentlig bort, du. Gjorde hun ikke det? Den førstefødte ved du. (Biødt.) Kanske jeg var for braa mod Gutten alligevel. (Med et suk.) Vorherre ved, hvad han egentlig har at leve af? Han ser da ikke ud til at være ilde faren Er en Slags Agent inde i Byen, siger han. Var nok lidt for braa, naar jeg rigtig tænker efter. Han har det vel ikke for godt han heller, Stakkar! (ømt.) Barna mine! — Men nu skal du gjøre mig en Tjeneste, Alvilde. Bestandig staar du der i Vinduet og glor. Jeg har sagt dig det saa mange Gange: Jeg liker det ikke. Liker det slet ikke. Skulde du ha set sligt noget! Et gult, lidet Bjerkeblad! — Tænk dig, Far, et lidet, gult Bjerkeblad har klisset sig fast til Rudeglasset! Øverst oppe. Om ikke det sad paa den svære Hængebjerken nede i Alleen, skulde det vel være rart. Har de Flagget oppe idag? Ja da. Og det hugger i Vinden, saa en nær sagt kan høre det. (Med Aitmen mod Karmen.) Igaar — som Ildsluer vælted det opover Bakken — Rogn og Asp og Bjerk — alle Træerne i Haven — rødt og gult — væltende Ildsluer, som slog sammen om Huset. Efter Stormveiret i Nat er det bare de vaade Grenene igjen — svarte som forkullede. (Haivt hen for sig.) Vil du vide, hvad jeg drømte om, Far? At det Det hændte, jeg stod indimellem her og drømte, at det brændte for fuldeste Alvor. Gamle Darre (ser paa hende) Hellere det end at Indflyttere regjerer der. Svært, hvor overspændt du er, Alvilde. Det har du fra Mor din ... Du maa da ikke snakke saa rent ukristelig heller, selv om du ikke mener større med det. Det var kanske det bedste. Hvad var det bedste? Stygt at høre paa. Lidt medgjørlige faar vi vel allesammen se til at bli. Sæt nu, at nogen brændte inde? Jeg brænder ogsaa inde. En skulde næsten tro, at (Mildere.) Ved nok, at det bare er Spøgen din. Alligevel Ikke har de gjort os noget. Vær du sikker paa, at nu liker hun sig. Det smager hende, kan du tro, at staa der i Storstuen hos os og glane over til Fattigfolket paa Bakken. Du er ikke snil, Alvilde. Hvorfor har du ikke gaat paa Besøg da, naar du har saa meget tilovers for hende? Ingen, som har bedt mig. Det sørged nok du for. (om lidt.) Altid saa lægger du ud om hende. Det var da ellers den unge Ingeniøren, som lod sig tilslaa Gaarden. (bleg i Ansigtet) Lad det være som det vil; men naar jeg tænker paa alt det, som har gaat for sig her siden ifjor Høstes, nei, da skjønner jeg ingenting i Verden længer. . . . Om det saa er Tjenestejenterne vore, har de tat dem fra os. Vore Tjenestefolk! Gamle Darre reiser sig halvt op, men sætter sig paany. (med brudt Stemme) Sig det bent ud, du Alvilde. Det er Far din, som har Skylden. (bort til ham) Du Far! Jeg kunde vel ha været forsigtigere. Mere omtænksom. Holdt igjen. Ikke lagt mig ud for saa mange. Kjære, kjære Far! Men saa er der to Ting, som trøster mig. Jeg har ikke noget uhæderlig paa mig. (stryger ham over Panden) Har de alle gjort Ret for sig, ja. Og skal saa bli. — Hør, Alvilde, er det Jonas, som har sat dig paa de Sørgetankerne ? Hvad for Tanker? Paa alt det med Gaarden. Vi havde det saa bra just nu. Jeg har ikke hørt dig nævne det paa aldrig saa længe. Nu har jeg nok plaget dig igjen, Far. (truer spøgefuldt med Fingeren) Ikke ha det i Tankerne heller. Tankeme (Med Hodet mod hans Skulder.) Jeg SVneS bare, at det er saa grænsesløst uretfærdig. (Heftig. For jeg bryr mig ikke om mig selv. Men du Far! Det var jo snilt af dem det. De kunde jo ha lat bli. Hvad kunde de ha lat bli? De behøvde jo ikke at ha laant os Hus saa længe. Mange, som havde sagt nei til det. (Ryster P aa Hodet.) Derfor var det jo saa rent umanerlig af dig, Alvilde, at ta mod den unge Fruen, som du gjorde. (i kvalt Raseri) Jaget os paa Landeveien, mener du? Hun sad der saa stilfærdig og pen, den unge Fruen. Spurgte, om der ikke var noget, hun kunde staa til Tjeneste med. Du bed hende af, du. Ikke underlig, at Ingeniøren skyr os . . . . Men nu skal du holde op, Alvilde. Nu taler vi ikke mere om det. (veniigo Jeg vil ikke, at du hidser dig selv, skjønner du. (Reiser sig og siger med høitideiig Alvor.) Som du har været mod mig — baade Nat og Dag — lige siden Ulykken kom — sandelig om jeg ved, hvordan jeg nogensinde skal kunne gjengjælde dig det. (Smiler.) Himmelseng, gjorde du. Og der havde jeg at bli liggende. Med syv blaa Dundyner over. Selv satte du dig ved Siden, (sætter sig igjen.) Aldrig vidste jeg, at jeg havde saa god en Ven i Datteren min. Saa lidet jeg har kunnet være for dig. Du! Har ikke du været noget for mig? Aa nei, du husker nok ikke de lange Vinterkvældene, du, naar jeg sad paa Fanget dit, og du fortalte. Om alle dem, som havde bodd her før, Farfar og hans Far og videre opover. Du har nok været meget for mig, du Far. Mere end du selv ved om. (sagte.) Det var da, den begyndte — al Godheden din. Da vi stængte Dørene og gav Nøklerne fra . . . Du graat. Aa nei, det gjorde jeg da vel ikke. Du havde Taarer i Øinene. Ingenting saa hjælpeløst som stærk Mands Graat. (Hvisker.) Da svor jeg en dyr Ed (varmt og inderlig.) om du fik sidde paa Østerlid endnu en Gang i Livet, Far. Som i dit eget rigtige Hjem! Gamle Darre Det ved du jo ikke gaar for sig. Men om det nu ailigevel gik for sig. Vi faar ta Tingene, som de er, Alvilde. Finde os i, at det nu engang ikke kan være anderledes. Tænke som saa, at det hjælper ikke at stampe imod. (smiler.) Svært, hvor hjemkjær du er blit paa det sidste. (reiser sig og gir sig til at drive urofyldt op og ned) Ja, det var jeg ikke før. Da havde du aldrig Ro paa dig. Længted til Byluft og Støi og Tummel. Ud — langt bort. (stanser og ser tankefuld frem for sig) Ofte synes jeg, at jeg hverken har hjemme i Byen eller paa Landet . . . Men nu skal du gaa Turen din, Far. Har vel ikke slig Hast heller. Hvorfor er du saa opjaget idag, Alvilde? Jeg vil, du skal gaa en lang, god Tur, Far, førTaagen lægger sig. Glem ikke, hvad Doktoren sa til dig. Alvilde gaar bort til Vinduet igjen. (reiser sig med Besvær) Tror du virkelig, at han kom hid bare for at hilse paa mig, Alvilde? Kanske vi havde Sengeplads til ham alligevel, naar vi grunder lidt paa det. I Nødsfald kunde han jo ligge paa Sofaen her i Stuen? Du skal gaa nu, Far. Op gjennem Skogene. En god, lang Tur. Ud i Gangen og henter Overfrakken til ham. (mens hun hjælper ham Frakken paa) Du, som var saa glad i at gaa til Skogs? Nu er der mest ikke andet end Stubber og Kvistegran igjen. Kan du gjætte, hvad det er allersaarest at se paa, Alvilde? Furutoppene. Som de ligger og soper langs Jorden efter Storhugsten iforfjor. Soper de langs Jorden, siger du? Furutoppene ja. Ligger der og tørker bort, de, som suste med slig Sorgens Magt baade i Storm og i Sol. Nu faar Kulmilerne dem. Er det der, de ender, de susende Furutoppene? (undrende.) Hvor gammelt kan vel saant et Træ bli? Det er nu saa forskjellig det. To hundrede Aar. Og flere til. Men da raadner de gjernest indeni. Duger bare til Ovnsved eller Milerne. (Nikker ni Farvel.) Saa gaar jeg da. Alvilde følger ham ud. Kommer straks efter ind igien. Hun gaar hen til Vinduet og gjør et Tegn med Haanden. Derpaa bort til Døren, hvor hun blir staaende. (i uklar Eksaltation, mens hun aandeløst lytter) Susende Furutopper! Lidt efter nølende Skridt ude paa Gangen. Ingeniør Bernhard Heltzen ind. Han er omkring de fem og tyve høibygget, slank med noget fromt i sit Ansigt. Han har Regnkappe paa 0£ holder Hatten i Haanden. (ser sig sky omkring) Jeg har faaet den — den Billetten din. Krydsed du Far paa Opveien? Men han saa ikke mig. (Forpint.) Hvorfor kunde vi ikke ha mødtes som vanlig? Der, hvor vi brugte at træffes. Hele Sommeren. Jeg kom nemlig i Tanker om, at kanske det vilde opbygge dig at se, hvordan Far og jeg har det. For en Gangs Skyld. Det er mig übehagelig dette. Det skjønner du nok selv. Her i din egen Fars Stue. (Lavmælt.) Jeg mente ogsaa, vi var enige om, vi to, at ikke noget i Verden har vi at si hverandre mere. Det er det, vi har da, ser du. Mens jeg husker det — jeg har Gang paa Gang villet nævne det, men har aldrig kommet mig til — vi har mangt og meget over hos os, som har været i din Slægt — det ved du nok — kanske du vil sætte Pris paa at eie et og andet — at ha det med dere til Byen, naar dere nu snart flytter Jeg vil ialfald be dig underrette din Far om det. (smiler koldt) Dere har havt Høstfest paa Østerlid, hører jeg. For Husmændene og alle Folkene. (Da hun mærker, at han ser adspredt ud.) Ja, det kommer JO ikke mig ved. — Du ved, at i næste Uge flytter vi da? Det var ganske snurrig forresten. Jeg har nemlig ikke sagt eller skrevet det til saa meget som et Menneske. Jeg regner naturligvis ikke Far og Jonas. Hvem har fortalt dig det? Minds ikke. (ser mysende paa ham) Det gaar dig vel til Hjærtet det, at vi flytter? Bernhard tier. Det har jo ikke været andet end Sanser. Sanser — ? (Haardt.) Der er vel andet ogsaa. Naar du husker rigtig efter, er det kanske jeg, som har forført dig, skal vi se ... Tænk dig nu godt om, før du svarer. Det er det, jeg har gjort. I disse tre Ugerne, vi ikke har set hverandre. Jeg har havt gode Stunder. Vi havde da set hverandre før. Men aldrig snakket sammen. Du var som en ustyrlig Gut. Kaad og løssluppen. Bare Glitter og Leg. Kanhænde fordi Fruen din tilfældigvis ikke var hjemme. Hvad ved jeg? Du virked saa — saa rent forheksende paa mig. Var det min Skyld det ogsaa? Og de Maanederne, som kom? Fik jeg være i Fred for dig? Var du ikke efter mig, hvor jeg gik? Nu snakker du jo. Det gjorde jeg vel før ogsaa. Da var det bare Øinene dine, som sa noget. 12 — Spændte Sind. Naar du snakked, saa behøvde jo ikke jeg . . . Tør man spørge, hvad det er, du har tænkt - - Du sa, at du havde gode Stunder til at tænke, sa du. Jeg har blandt andet tænkt, at — jeg tænkte, at der vist ståk noget under. Jeg kjender dig jo slet ikke . . . At du ikke har været saa altfor sparsom med dig selv tidligere heller. Jeg er med Barn. (som han har faat et Slag for Panden) Hvad sa du? Er det med Hensigt, at jeg blev frugtsommetror du? Med Barn! Hvor længe har du vidst om det? Tre Uger. Bernhard (tæt bort til hende) Kanske du fordrer Doktorundersøgelse. Hvor raa du er! Og hvor glad du er i dig selv ! Jeg spør dig engang til, om det nu ogsaa virkelig er sandt, hvad du her slænger mig i Synet? (skadefro — triumferende) Det hændte endog, at du brauted med, hvad for fin Familie du var af. Alle de fine Forbindelserne dine. Det høved dig at sidde som stormægtig Herre paa Østerlid. (Kon.) Jeg er af godt Folk, jeg med. (hen for sig i stor Forundring) Ja, slig var jeg vist. Tror du, jeg var glad i mig selv da ogsaa? Naar jeg stod Ansigt til Ansigt med Var jeg glad i mig selv da ogsaa, tror du? Hvorfor kom du tilbage til mig, naar du haded mig? (stryger sig over Panden) Jeg ved ikke, hvor jeg har været henne. Nu har du da indrømmet, at du hader mig. Hådet dig! Elsket dig! Hvorfor snakked du aldrig? Det var, ja, det var, som jeg maatte rykke Hjærtet ud af Livet paa mig, alt, alt maatte jeg gi, hver Trevl, for at faa et levende Ord af dig. Munden, som du havde presset sammen, Øinene dine med det farlige Glimtet i, dit Legeme — — Og saa Haaret dit, Alvilde, det svære, lyse Haaret dit i de lyse Nætterne, naar du kom i Skogen til mig. — (Med et fraværende smii.) Ikke det dummeste at være glad i sig selv. (i vaande.) Ild, Ild har gaat over mig! Hvad vilde du med mig? Nu er jeg ikke glad i mig selv længer. Da forraadte jeg jo dig. Som du alt har forraadt din Kone og dit Barn. Min Kone og mit Barn! Nu maa du si det til hende. Aabent. Si hende det, som det er. Uden at ta fra eller lægge til. (som for sig selv) Og hvad vil hun svare? Hvad hun vil svare? Hun anser dig vel for en Gentleman. Naturligvis svarer hun, at du har at gifte dig med mig. Er det da noget saa forfærdelig i det? (ud af hele sin Overbevisning) Forfærdelig! At gifte sig med mig? (Om udt.) Du lod engang et Ord falde om, at i dit Forhold til din Kone var der noget, som pinte dig — en gnagende Orm, var det vist. Standser og ser paa hende. (ser ned) Væmmelse. For os begge. (fattet og overveiet) Du har desuden lovet det. Skulde det gaa galt, sa du, saa gifter vi os. Det kan gjerne hænde, at jeg har sagt. Og du er jo en Gentleman. (skotter forsagt bort paa hende og siger efter et kort Ophold) i denne sidste Tiden, du heller? (barnlig i Tonen) Stakkars du! Stakkars os begge! (Oprevet.) Og mit Arbeide! Jeg har Beregninger at gjøre . . . Fabrikkerne staar, de. (Roper.) Nei, jeg kan ikke! Vil du da, at jeg skal ta Ungen i en Sæk paa Ryggen og gaa Tiggergang gjennem Bygden med ham! Det banker diskret paa Døren. Er det din Far? Det er Jonas, (idet denne træder ind.) Hvad kommer du her luskende efter? (uden at ændse hende) Ingeniør Heltzen, ser jeg. Har netop tilladt mig at gjøre Hr. Ingeniøren en liden Eftermiddagsvisit, men traf ingen hjemme. (Aimabei.) Kom ialfald ikke til Uleilighed den Gangen — he! Hr. Ingeniøren med Familie befinder sig vel? Bernhard (ser ikke paa ham) Kjender dere hverandre? Det har da ingen af dere nævnt for mig. Jeg siger det bent ud, jeg, Alvilde: En Ære for vort fattige Hus, siger jeg. — Om jeg kjender Hr. Ingeniøren, spurgte du? (med et betydningsfuldt Blik til Alvilde) Nu gaar jeg. Alt paa Vei hjem, Hr. Ingeniør? (ser fra den ene til den anden) Det var da underlig dette — (Med et sprang mod Broderen.) Det er af ham, af Bernhard Heltzen, du har laant Pengene! (forvirret og vred) Hvad er det, du skriger op om? Penge — Jeg skjønner saa sandelig ikke — Hvad behager? (til Bernhard) Og du — (Retter sig hurtig) De har git ham, fordi han var min Bror — De kvied Dem for at si nei til min Bror. Hvis jeg er overflødig her — hm! Nei, at jeg ikke skjønte det straks — ! cni Broderen.) Du har benyttet dig af (Ser harmfuldt paa ham.) Du med dine dunkle Rygter! (Hen mi ham.) Hvor lavsindet du er! (stærkt.) Jeg forbyr dig at ta imod de Syndepengene. Hører du! cni Bernhard.) Kanske han alt har faat dem? (som nu har fattet sig) Jeg begriber saamen ikke et Ord. End De, Hr. Ingeniør? (slaar ud med Haanden) Men er der da ikke Skam i dig, lille Søster! (rolig til Bernhard) Har han faat dem? Naar gav De ham de Pengene? Svar mig? Hvor mange var det? Jeg ber Dem tusen Gange om Undskyldning, Hr. Civilingeniør, for denne min Søsters paafaldende og høist mærkværdige Optræden. Baade paa den gamles og egne Vegne. Kan ikke stærkt nok udtrykke, hvor det saavel bedrøver som fortørner mig. (Nikker skadefro tii alvilde.) Der har vi Gubben! Bernhard gjør en utaalmodig Bevægelse. (fortsættende dæmpet) Det er jo uhørt. Tror imidlertid, at jeg med god Samvittighed tør forsikre, at noget sligt aldrig tidligere har passeret. (Med et Biik tn søsteren.) I ens egen Fars Stue! Gamle Darre ind. Hvem er her, Far? Ingeniør Heltzen! Havde noget, jeg nødvendigvis skulde tale med Deres Frøken Datter om. (tar sig sig sammen) (nikker ud i Luften) Høist generøst! Snilt af Dem det, Ingeniør. (Lunt.) Man behøver jo ikke netop at se ud som Knytnæver, fordi Vorherre har gjort os til Naboer, (romr lumsk tn alvilde.) Far min brugte at si: En har ikke Tænder bare for at bide med dem, men ogsaa for at smile. (Med et kraftig Haandsiag.) Velkommen hid, Nabo! Som jeg selv skulde ha sagt det! Alt paa Udgaaende, Hr. Ingeniør? Maa desværre. De faar selv komme over en Dag og vælge ud, hvad der bedst passer Dem, Hr. Darre. Han gaar mod Døren. (følger efter og hvisker med bønlig Stemme) Sig et Ord til mig, før du gaar! Et eneste. Jeg skammer mig. Skammen gjør myg. Aa, vær ikke sint paa mig! Bernhard bukker ind mod Stuen. De andre følger ham til Døren. (midt paa Gulvet) Hvad har jeg altid sagt, Alvilde! Bra Folk har jeg sagt. (thjonas.) Jeg syntes, han bad mig komme over? Naar du selv har Lyst, Far. Naar jeg selv har Lyst! Og saa vil jeg gribe Anledningen til at takke dig, Alvilde. For al din datterlige Omsorg. Jo, jeg vil. Du har tat Byrden fra os andre, du. Gaar her og stuller og steller og gjør ham Alderdommen i det hele tat lys og fredelig. En Godhedens og Kjærlighedens Gjerning saa at si. (rystende i Maalet) Hvad Alvilde har været for mig ! (save.) Det er den andre Trøsten, jeg har, at dere har faat Opdragelse til det, som rent og godt er. Begge to. De bedste Skolerne inde i Byen . . . Ingenting, som mangler paa det. (stavrer bort m vinduet, men tar et Skridt blændet tilbage.) Nei, Se da ! Hvad er det, Far? (Hen tti vinduet.) Pragtfuldt! Hvorfor har du ikke nævnt det for mig, Alvilde? (Forklarende til Sønnen.) Indtil Stormen tog, hvad dens var. (Kikker gjennem den huie Haand.) Rigtig et Stormandssæde at kalde for! De har pudset Bygningerne op siden i Vaares, ser jeg. Det kunde vel trænges. (s nur sig.) Kom hid, Alvilde! Skynd dig! Sligt Syn skulde du aldrig ha set. Og se! Det vokser! Ligesom Huset løfter sig fra Bakken! I Brand og Blod. (borte fra Sofaen, hvor hun sidder foroverbøiet med Hodet i Hænderne) Vil ikke. Vil du ikke, siger du? Du, som alle Tider paa Dagen staar her og hænger. (Godmodig ænende.) Nu fik du det, som du vilde. Nu brænder det paa Østerlid, Barnet mit. (Bevæget.) Vakrere Gaard skal en lede efter. (Lavmælt.) Ikke tænkte jeg, at jeg skulde sætte Foden min der mere. (tindrende af Velvilie med Armen om hans Skulder) Det drømte du nok ikke om i Nat, Far. Er du glad for det? Og nu tar de Flagget ned Jeg forlanger ikke mer, jeg, Barnet mit. (smertelig skuffet) Hvad indbildte du dig? Bare en eneste Gang til her i Livet. Kan ikke si, hvor såart jeg har længtet til det. JaSaa? (Presser Hænderne mod Brystet og hvisker.) Holder jeg da virkelig af ham? Og naar du nu flytter ind i den nye Leiligheden i Byen, Far — har daglig for Øie gamle, kostelige Familiestykker fra Østerlid — der er jo nok at vælge imellem — hvad? — jeg tænker, vi nærmest bør være Hr. Ingeniøren takskyldige, jeg. Alvilde reiser sig. Hvor skal du hen, Ungen min? Et Snarærind. Jeg kommer snart igjen. (med Myndighed) Naar Far spør, har du værsaagod at svare. Uden at ændse ham gaar Alvilde. Der er et Udtryk af vild Besluttethed i hendes Ansigt. (rynker Brynene) Hun er noget fri af sig, den samme kjære, lille Søster, (speider ud.) Saa min Sandten tror jeg ikke, det er til Østerlid, Jentungen agter sig? Til Østerlid ? (v«i siden af sønnen.) Hvad skulde hun der? ... Nu standser hun, som om hun betænker sig. (Banker P aa Ruden.) Alvilde, Alvilde ! Hun vil ikke høre, skjønner du vel. Hvad skal dette bety? 13 — Spændte Sind. Nu gaar hun igjen. (Hen for sig.) Hvad ikke hun kan finde paa! (stærkt.) Jeg synes, vi skulde gaa efter, jeg, Far. Det vil desuden gjøre et heldigt Indtryk — vidne fordelagtig om, at vi tilfulde forstaar at paaskjønne Hr. Ingeniørens sjeldne Elskværdighed. Naar du selv har Lyst, sa han. Men om hun nu straks kommer tilbage? Paa Øieblikket, ropte hun jo. Det hørte jeg selv. Hvad tror du, hun pønser paa ? (idet han gaa r fra vinduet.) Der slukte de paa Østerlid. Graat og ødslig, hvor en ser. Skal ikke si det, jeg, Far, hvad hun pønser paa. Men at det er vor Pligt at ta Rede paa hende, det tør jeg trygt udtale. (Med et bhic in vinduet.) Jasaa? Illuminationen er slukt. En kort Fornøielse. Du gjør mig rigtig ræd. Han bad os jo selv. Og Søndag er det. fjørende.) Nei, det blir for braat. Ingen Mening i det. Du maa indrømme det selv. Retfremme, elskværdige Mennesker, ser du. Baade han og hun. Medfølende og forstaaelsesfulde. Ingen Kruseduller der. Om hun nu virkelig skulde finde paa at bli der H vad ial Verden — ? (Besiutsomt.) Saa gaar jeg op og steller mig lidt da. Du har gjort mig rigtig fælen, har du. Ja, gjør du det, Far. Gamle Darre gaar. (roper ud efter ham) Og saa skal du ta Piben med dig, Far. Den gamle, sølvbeslagne Merskumspiben. En liden Røg, hvad? Kjære Far! Storstuen paa Østerlid, udstyret med gammeldags Hygge. Paa Bagvæggen Glasdør ud til Verandaen og Haven. Vindu paa hver Side. Fru Elise Heltzen sidder i en Armstol foran Ovnen, beskjæftiget med et Haandarbeide. Det tar paa at skumre. Bernhard Heltzen kommer. Uden at hilse gaar han ret frem til hende. Jeg har været dig utro. Fru Elise reiser sig mekanisk. I Maaneder har jeg knapt nok set dig. Jeg vil, du skal vide det. Hverken dig eller Gutten. Hvor er Thorolf? (næsten ikke til at høre) Ryggen halvt vendt mod ham. Idag ser vi bent over — lige frem til Huset, hvor hun holder til. (tar et Skridt mod hende) Paa Bryllupsreisen vor — hedt var det i Kupeen, brændende. Jeg gik ud paa Platformen for at svale mig i det friske Luftdraget. Da kom du til mig. Dine Læber skjalv, og der var Smærte og Godhed i dine Øine. Aldrig saa jeg dig — (famler efter Ordet) mer ladylike. Hvad sa du da? (Da hun ikke svarer.) op for mig igjen. Du vilde bli mig en tro og bra Hustru, sa du. csawfct, uden overgang.) Hun er med Barn. (med sænket Stemme) Al min Tid har jeg æret dig og set op til dig. Min egen lille Guts Mor! Hør, hvad jeg siger: Lyset i dine Øine den Gangen, det smærtefulde, varmende Lyset, det har fulgt mig, forfulgt mig. (inderlig.) Kan du saa meget som forestille dig, Elise, at jeg har været dig utro nogen Gang før? (Med Styrke.) Aldrig ! Tabt! — Bestandig tabte jeg. Tabte du, siger du? (vrir sine Hænder) At jeg ikke skjønte det! Svigtet! Forsmaat! (paa Vei til at kaste sig paa Knæ for hende) Du skal ikke graate for min Skyld, du. Over mig Selv graater jeg. (Farer sammen og ropert Der er hun! Hvem, siger du? Opover Bakken. Gjennem Alleen, o heftig uviiie.) Jeg vil ikke se hende! Jeg vil ikke tale med hende ! (bort til Vinduet til høire for Glasdøren) Uden Hat og Kaabe! Saa sandelig er det hende! Fru Elise gaar hen og skruer paa en Knap. (behersket og fattet) Jo, jeg vil. Baade se hende og tale med hende vil jeg. — Svar mig paa den ene Tingen : Er hun fuldt sandfærdig? Kan man stole paa hende? Om hun er sandfærdig, spør du? (Tankespredt, idet han blir ved at stirre ud af Vinduet.) Hvad 1 al Verden kan hun ville her? (om lidt med sin vanlige Stemme) Det er altsaa din Vilie at bli skilt fra mig? Du er enig med dig selv om det? Og dere to — hun og du — dere forstaar hverandre ? Paa enkelte Punkter ialfald. (Lyttende.) Der er hun i Entreen. En Haand banker paa Døren. (aabner den) Hvad vil De her, Frøken Darre? Alvilde ind. Hun har Blaasten i Haaret. Hendes Øine brænder. Forvirret af Lysglansen blir hun staaende i Døren. Kort Ophold. Det er min Hustru. Vi kjender hverandre. (Afmaait høflig.) Har De iøvrig noget imod, at jeg blir her? Foreløbig. Alvilde ryster paa Hodet. Ser derpaa fra den ene til den anden; gaar saa frem til Bernhard. (lidt forpustet) De har laant Penge til min Bror? Er det derfor, De kommer? (ra sin Hustru.) Jeg laante hendes Bror nogle Penge her om Dagen. Det var uforsigtig. De Pengene gir han Dem nemlig aldrig tilbage. (Med Eftertryk paa hvert ord.) Ikke den fjærneste — hører De! — ikke en Anelse har jeg havt om det. Hvem mistænker Dem for noget sligt? Jeg blev forfærdet blev jeg. Og jeg faar ikke Fred, før De høit og dyrt forsikrer mig om (Nærmere.) Ja eller nei. Det er vel ikke noget at ta slig paa Vei for — det. Ansigt til Ansigt — tror De mig? Hvorfor skulde jeg ikke tro Dem? (lar Armene synke og trækker Pusten dybt) Det var godt. (om lidt) Er der noget mere? (ser paa dem begge) Jo, der er noget mere. (bøier sig mod hende) Jeg er underrettet. Saa, det er De? Det tænkte jeg De var. (med Blikket i Fru Elises) Og hvad svarer De til det? (med et Ryk af et Übehag) Det er vel ikke vanskelig at gjætte sig til, hvad hun svarer. Jeg er ingen Hindring. som sagt, jeg staar ikke i Veien. Desuden er det jo min Mands Skyldighed, efter hvad han her har sagt mig. Det er ikke hans Skyldighed. Jeg finder endog, at det er hans Pligt. (med de brændende Øinene) Nei. For det var mig, som tog ham. Ikke han mig. Hvad skal slige Samtaler som denne tjene til? (Mod alvilde.) De ved jo ikke, hvad De selv staar der og snakker. — i denne Stuen her — om jeg saa skulde presse mig frem over Dørtærskelen. cni Bernhard.) Begynder De nu at forståa? Uden Omsvøb: De vilde tvinge mig ud og Dem selv ind? Fru Elise Med Barnet paa Armen? (ironisk til sin Mand) Jo, du har været i fine Hænder! Dette er ikke sandt. Aldrig i Evighed sandt. Jeg forbyr dig at fæste Lid til det, Elise. (med en Grimase) Ja, saa var det jo det hæsligste, jeg i alle mine Dage har hørt. (smiler svagt) De tænker vel, at jeg har en eller anden "Hensigt" nu cgsaa? Lige meget, hvad De har. cræt bort hi hende.) Og dette siger De op i mit aabne Ansigt? (halvveis paa Graaten) Jeg vilde, at Far skulde faa dø i sin egen Rede. Og af den Grund maatte jeg vippes ud af den? (med et brutalt Tonefald til Bernhard) Saa De behøver altsaa ikke at føle nogen Forpligtelse ligeoverfor mig. Skjønner De det? Han driver nogle Slag op og ned. Standser saa foran sin Hustru. Det er jo modbydeligt dette, Elise. At da skal være nødt til at høre paa noget saa — uhumsk. (Derpaa med en spottende Aline til Alvilde.) Men Var ikke Midlet en Smule farebringende ? Jeg mener, naar Deres Far, som De saa ædelmodig har ofret Dem for, nu snart kommer efter, hvilken Tilstand De er i? Far skal ingenting faa at vide. Og hvordan vil De dølge det? (som om han taier «i sig seiv.) Jeg kan til Nød sætte mig ind i, at De fra først af maatte føle en Slags Uvilie mod mig, fordi, naa ja, fordi jeg tog Gaarden her. en Plan — fuldfærdig, oplagt! — (N*s»n bedende.) Sig det, du Alvilde! Var det virkelig din Plan, da vi dansed sammen, vi to, den lyse Sankthansnatten, at gjøre mig til din — til din — Elsker for efterpaa at — aa, det er jo utrolig! Det stod for mig, at vi kjendte hverandre — havde kjendt hverandre siden lange Tider tilbage. Og saa var det første Gangen i Livet, at vi tåltes ved. Alligevel — paa min Vis kjendte jeg Dem. Naar en i Tankerne har tumlet med et Mandfolk baade Nat og Dag ovodsig.) Det var vel noget fristende i det, skulde jeg tro, at binde an med en, som en havde saa fortærende imod. Var det mig det? — en Yrsel tog mig. Midt i Sorgen og Naget havde jeg vel gaat og ventet paa et eller andet; det skjønner jeg nu. Paa noget forunderlig, vidunderlig. Der varTrolddom ved Dem. (Sænker stemmen.) Jeg vilde Eventyret, om jeg saa skulde gaa til Bunds paa det. a udbmd.) Jeg er af Kjød og Blod, jeg! (Haaniig.) Vi er ikke saa nøieregnende med os selv her paa Landet — korte Sankthansnatten. Du vilde (Biødt og bøniig.) Men sidenefter da? Siden? Glæd mig da ialfald med, at du ikke har gaat her i Had og Nag sidenefter. Det er jo saa rent forfærdelig for mig — (Dæmpet.) Alt det, vi to har havt sammen, Alvilde! Om du tog lidt Hensyn til mig ogsaa. (ser koldt paa hende) Alt det hun og jeg har havt sammen. (Knytter Haanden.) Jeg maa og vil ha Rede paa dette her. (mildt) Saa svar da! Men det er jo afskylig dette ikke til Politiforhør heller! Haded — haded De mig — aa, det er mig saa imod at tro det! — gik De virkelig og haded, da vi drev sammen i Skogene og paa Veiene den lune, lyse Sommernatten? Siden — ? Naar jeg stod der i Vinduet hele kokhede, ulidelige, lange Sommeren — Dag ud, Dag ind — stod der og stured og stirred (Truende.) Det var jo ikke til at bære det, at Far havde maattet gaa fra Fædrenegaarden. igjen, alle de, som leved og døde her — hele Slægten — og kræved den mandstærk tilbage. Og da de saa ikke kom (Lavmælt og inderlig) Der samler sig mangt og meget op i en i Ensomheden. (s er wt paa dem begge.) Nu er det sagt. Der er ikke mere. Barnet, naar det kommer, skal jeg selv ta paa mig. Vi er kvit. era fru elisb.) Og har jeg forarget Dem, saa ber jeg Dem tilgi mig. En liden Pause. (i en Tone som om hun maa si det, saa pinlig det er hende) Er det nu ogsaa sandt det, at De skal ha Barn? Alvilde (med et Ryk) Jeg tvivler ikke. Ikke det. Men at Deres Mand skulde falde paa at mistænke mig for at staa i Ledtog med Jonas — Bror min — det ækled og harmed mig. 14 — Spændte Sind. Jeg ser forresten godt, hvor De vil hen: (knapt hørbart) Alvilde bøier Hodet og tier. (udford rende) Jeg tror ikke paa noget Maskepi mellem Frøken Darre og hendes Bror. Det er ikke min Sag at dømme. Jeg føler mig bare saa usigelig frastødt. (Vender sig mod alvilde.) Det er altsaa ikke længer det hæsligste, du har hørt? Aa, jeg ved ikke. Jeg begynder jo efterhaanden at forståa. Var det i et Selskab, det blev fortalt, eller jeg havde set det paa Tryk . . . Du var engang et hensynsfuldt og fint Menneske. DU har forandret dig. (Uden at se paa ham.) Hvad jeg bebreider min Mand, det er ikke det, at han holder mer af en anden end af mig. Bernhard gir hende et hastig Blik. De har erfaret det? Jeg skulde vist aldrig ha kommet hid. (ser nu paa ham) Men at du først gav mig Besked, da det ikke nytted at dølge det længer — det vil jeg ha vanskelig for at glemme dig. Du sa, at jeg holder mer af en anden end af dig. (med en flygtig Dirren i Stemmen) Det er jo det, du gjør. Alvildb løfter Hodet. Hans og hendes Øine synker sammen. Saa smiler de begge. Sig det ikke, aa nei, sig det ikke! (opildnet. Til sin Hustru) Jeg har aldrig elsket dig! (med det sitrende Smilet) Saa kom det da endelig! Da vi vendte hjem fra Syden — efter den lange, altfor lange Bryllupsreisen vor — det er et Træk blandt mange — blev der, som rimelig var, holdt Selskaber for os rundt i Slægten. Paa et af dem — jeg husker det, som det var igaar — det var endda ved Desserten — kom din gamle Onkel Jakob bort til os. Rød var han i Ansigtet, og et rødt Lommetørklæde vifted han med i Haanden. Han havde vel drukket lidt for meget, kan jeg tænke. ,Jeg liker ikke, at de rige Gutterne bestandig drar afsted med de rige Pigerne, " lo han og slog efter os med Lommetørklædet. Det var alt? Vi var to umyndige Barn, da de gav os bort til hinanden. Andre valgte for os. Jeg valgte ikke selv. Pengene valgte for os. Du har vist Ret, hvad dig selv angaar. Derfor har jeg altid havt Længsler udenfor dig. Jeg er kold? (barnlig spørgende) Ja, er du ikke det, Elise? (atter med et Stænk af Spot) Tænk, om du ikke har forstaat at vække andre Følelser hos mig end en Mors? (Bitten.) Dig gaar det nok godt i Livet. Du er af dem, Folk har det med at bli indtat i. a smærte.) Det kom saa overraskende paa mig dette. (Høit og bestemt.) Men Gutten beholder jeg. Ham er vi vel nærmest to om. Thorolf gir jeg ikke fra mig. (Bøier sig mod ham med et forbindtlig Smii.) Nu kan du jo desuden snart vente Barn med den, du elsker. Alvildes og hans Øine hviler i hinanden. (lidenskabeligt til Alvilde) Jeg elsker dig for hver Stund, du gav mig! Thorolf beholder jeg. (Mod ham med spændt Ansigt.) Du! Du! Da jeg kom hid nu i Eftermiddag, var det for at be dig om Tilgivelse. (atter behersket) Ingen Grund til at ta Hensyn til mig, kjære. Mig har du da alt saa grundig ydmyget. (ser fra den ene «i den anden.) Jeg mærker, at jeg er ganske tilovers her. (Gaar mod Døren, men snur sig paa Veien.) Gutten blir min. (i Døren.) Jeg burde naturligvis ha gaat for længe siden, (ud.) Alvilde og Bernhard ser lidt paa hverandre. Med et tar han hende knugende fast om Haandleddet. Det gjør godt. Haardere. Saa Blodet springer. (mens han blir ved at holde fast) Du maa la mig faa Lov at gaa nu. (sænker Stemmen) Naar to har elsket som du og jeg, Alvilde (Afbrydende sig, idet han etterhvert drar hende nærmere.) har Taarer i Øinene. Jo, du har. Hvad feiler dig? (bleg af Sindsbevægelse) Dit er mit! De staar tæt omslynget. Jeg har vel i Grunden likt dig hele Tiden. (sagte.) Og du har ikke Væmmelse for mig? Saa skilles vi som gode Venner da? Skilles vi, siger du ? Tør du skilles fra mig, du ! (intenst.) Har to været saa nær hverandre som du og jeg, Alvilde Darre, da gaar siden Blodet i Mindelser og Længsel. (med Øinene i hendes) Mindelser og Længsel! Slåa mig! Det er bedre. (følger efter) Ikke her. Ikke nu. — Aa, la være med at si det! Og hvorfor maa jeg ikke si det? Fordi — fordi (Løfter Hodet.) Hvor lydt her er! Du er gaat mig i Blodet — skjønner du ikke det? — i mit Blod uden at jeg selv vidste om det. Alvilde Jeg synes, jeg hører nogen graate ovenpaa. De staar begge lyttende. Det er din Kone, som graater. Hun var stolt engang. (Trakker paa skuldrene.) Faar være! Vide det skal du: Fra jeg saa dere i Stue sammen, Elise og dig, har du virket ligesaa übændig paa mig som før. Nu graater det vist ikke længer. (synker iho P .) Aa, hvor alt er sørgelig! Baade sørgelig og latterlig. (Efter et lidet o P hoid, mens hun myser bort paa ham.) Med dlg fik jeg det da, SOITI jeg vilde. Ingen Grund til at minde mig om det nu, synes jeg. (mellem Tænderne) Jeg gik her noksaa vanskjøttet. Her og i Byen. Drev mest med de store Gutterne her. De vidste ogsaa, hvad de vilde. (Ler haaniig.) Men det aller mest latterlige det er nu det, at jeg kom til at like din Kone. (Med Eftertryk paa hvert ord.) Jeg likte din Kone. (kort) Jeg hører det. Du vil jo aldrig kunne fuldtro mig mere. Og selv om du kunde — a o prø r.) Hvad bryr jeg mig, tror du, om at ta den Pladsen, som hendes er! (Strækker Armene ud for sig i Pine.) HvOr lei, aa hVOr kvalm jeg er af mig selv! Hvad om vi foreløbig holder min Kone udenfor. Og her staar jeg uden Gnist i mig til at gjøre hverken ondt eller godt. Gud ved, hvorfor jeg staar her! Udtappet. Udblaast. Du har tændt noget i mig, Alvilde — ved du det! — noget, jeg ikke var mig bevidst. Elsker du mig, sa du? For du er saa forheksende deilig! De sa saa, de store Gutterne. Salighed og Smærte i dit Smil. Aa, jeg har jo været saa latterlig naiv. Du lærte mig, hvad Elskov er. cniføier sagte.) Tre Uger siden, Alvilde ! Det blev det til! Hvorfor kom du da hid idag? (bristende i Stemmen) Hun vender sig fra ham. Har jeg gjort dig ondt? Alvilde ryster paa Hodet. Skulde jeg virkelig ha krænket dig? Pludselig griber Alvilde ham krampagtig i Armen. Og saa Barnet ! (lar i Angst Blikket streife over Stuen) Jeg har ikke skjønt det før. Ikke sat mig ordentlig ind i det. Først nu gaar det op for mig. Jeg er med Barn ! Paa en Maade kjender jeg mig slet ikke igjen her. høiere til Taget. (swrøiet.) Jeg er med Barn! uudbmd.) Vil du vide det: Jeg hader — jeg afskyr det Barnet! Det er nok jeg selv, som har gjort mig ondt. (ser P aa ham.) Hun havde Ret, din Kone, da hun sa, at du har forandret dig. (undrende.) Engang trodde jeg mig skabt til at vinde al Verdens Lykke, (sørgmodig -ømt.) Men nu vil jeg hviske dig en Ting i Øret, Bernhard Heltzen. Jeg er heller ikke saa ganske den samme, som jeg var. For der er — der er noget mer end Sanser. Da har lært mig det. (Sætter iet Skrig.) Far ! Gamle Darre (i Døraabningen) Er du her, Alvilde? Gamle Darre ind. Han har sort Bonjour paa. Høie Flipper. Bagefter ham Jonas, klædt som i første Akt, men nybarberet og nykjæmmet. (i stor Bevægelse) Det skulde vare et lidet Øieblik, sa du. (undskyidende tii Bernhard.) nemlig, før jeg fik Spurlag paa Datteren min. (Tii alvilde.) Nu har en Time gaat. I Herrens Navn, Alvilde, hvad bestiller du her? (sagte til Alvilde) Du var ikke saa jomfruelig før af dig. (hvisker fortrolig efter at ha trykket hans Haand) Gubben er jo noget opskræmt, som De ser. Klogest at fare varsomt. (Kremter nat.) Haaber ellers ikke, at der er kommet Kurrer paaTraaden mellem os, Hr. Ingeniør. Fremmed Indflydelse — hm! . . . Vilde i Sandhed Smærte mig. (Lægger Ansigtet ide humoristiske Folder og siger høit med et koselig, lidet, lunt Blink.) Skulde undres jeg, Far, om ikke jeg alt har knækket Nødden. (braat mod ham) Saa kunde du jo ha sagt det straks. Kom ikke paa det før i dette Nu. Ber saa meget om Forladelse. (Polisk.) Hvad siger du, Far, om Alvilde i sin aldrig svigtende Kjærlighed fandt paa at ta vor Ven, Hr. Ingeniøren, paa Ordet? — Det er jo saa, Hr. Ingeniør Heltzen, at De var villig til at afgi en eller flere Gjenstande af Boet til Minde om lykkelige Dage her paa gamle Østerlid? (Smiler skøieragtig.) Alvilde har nu støt været en Smule hastig af sig. (med et dybt Aandedrag) Er det, som han siger, Alvilde? (rystende i Mælet) Hvad er du her for da, Alvilde? (med dulgt Spot) Det er det, at Alvilde og jeg tror os at holde af hverandre. Holde af — mi jonas.) Hvad er det, han siger? Det er det, at Alvilde og jeg tænker paa at gifte os med hverandre. Jonas (uvilkaarlig) Hørte du det, Far? Men De er jo gift, Mand! (smiler) Jeg kan jo skilles. Kan De skilles? Det er ikke, som han siger, Far. Hvad er dette, Alvilde? Jeg ser egentlig ikke nogen større Ulykke heri. Tvertimod. Hvis Hr. Vil du holde Mund. (Skarpt.) Hvad betyr dette, Alvilde? Saa sig da noget, Alvilde? Hvorfor svarer du ikke paa, hvad jeg spør om? (som far) Har ingenting at svare, Far. Staa da ikke der som en anden Saltstøtte (Hen for sig.) Dette ender galt. (kort og bestemt) Hvor er Deres Frue, Ingeniør Heltzen? Hvis det forholder sig slig, at Hr. Ingeniør Heltzens Frue desværre er sengeliggende, saa forekommer det mig som det übetinget mest passende at be om Tilladelse til at komme igjen en anden Gang. Er ikke du ogsaa enig i det, Far? Alvilde er jo her. Min Hustru er ikke syg. (tar Faderens Arm) Kom, saa gaar vi, Far. 15 — Spændte Sind. Alvilde gaar med. Vi rusler hjem til os selv; alle tre. Men først tar vi os den Frihed at takke Hr. (river sig løs) Hvad staar paa, spør jeg? Kom nu, Far! Noget, dere dølger for mig. Hvad staar paa, spør jeg? Alle tier. (med stærk Røst) Hvad staar paa? Glem ikke, Far, at du er i fremmed Mands Hus. Gamle Darre (tørker Sveden af Panden) Han ser forvildet rundt sig. Bernhard vil si noget; Alvilde (dæmpet) Fru Elise ind. Hun er reiseklædt. I Armene har hun Gutten sin, svøbt i rød Kaabe og med rød, skindkantet Hue paa Hodet. smaa, faste Skridt, uden at se til Siderne, gaar hun ret frem til Bernhard. Vognen Staar Udenfor. (Bøier sig frem med Øinene i hans.) Jeg valgte selv. Og nu gaar du din Vei? Med Gutten! cni alvilde.) Saa er der ikke andet for end at si det, som det er da! De skal ikke gaa for min Skyld, Fru Heltzen. (Tar et Skridt frem; hun er hvid i Ansigtet.) For det er mig, mig er det, som jager Bernhard Heltzens Kone fra HUS 02 Hjem. (Roper i det samme med noget jamrende i Stemmen.) Det var Hjemmet vort ogsaa en Gang! Jeg vilde det godt for dig, jeg, Far! DU, Siger du! Dul (Han vokser. Holdningen rank. Haaret tilveirs. Blussende i Synet gaar han mod hende.) lal nU S3ndt, Alvilde! Gud naade dig, om du ikke taler sandt! Er der noget mellem Heltzen og dig? Ikke det, Hr. Darre! Gamle Darre Er det ? (Med Haanden løftet tii siag.) Tvi vørde dig ! (stiller sig i Veien for ham) De faar være saa snil at huske paa, hvor De er! (skyver Bernhard fra sig og ler haansk) Fremmed Mands Hus, sa Jonas ! (Løfter Haanden paany.) Tvi vørde dig! Haanden synker. Han raver. Far dør! Far er syg! De styrter frem. Gamle Darre falder med et Dunk mod Gulvet. Hjælp! Far dør! (til en forskrækket Tjenestejente, som imidlertid har trængt sig ind i Stuen Ta Gutten, dU Ingeborg. Gulvet.) Han er død. (dirrende, idet hun skuler bort paa Alvilde) Hvad skulde ogsaa hun her efter! Hun gaar stille ud med Gutten. (fort til Jonas) For alle Tilfælders Skyld: Jeg skikker Bud paa Distriktslægen ? BehøVeS ikke. (Dystert nikkende, mens han ufravendt betragter Faderen.) Døden det er vor bedste Ven det, Frue. Det blev de sidste Ordene, Far sa til mig. (faar et Graatanfald) Nu er der bare os to igjen, lille Søster. Alvilde knæler ned ved Siden af Liget. (nsérmer sig med et fugtig Blik) Svoger! (Kremter.) For det er jo saa, at efter Naturens Orden blir jeg nu i Fars Sted for Alvilde — (Fornemmer den andens Übehag og siger beroligende) Tasser bort til Liget igjen. (reiser sig og siger fast og kort) Far skal ikke bli liggende her. Ønsker De det ikke — saa naturligvis. . Far kunde saa gladelig undvære Gaarden her, han. Han skal ikke bli liggende her, Far. Bernhard ud. Saa gaar jeg hjemom da og bereder ham en efter Omstændighederne værdig Modtagelse. Vel mødt, Søster, Alvilde. (ud.) Alvilde og Fru Elise staar i Tanker paa hver sin Kant. Det er ikke noget Offer, jeg bringer, naar jeg afstaar Bernhard til Dem, for jeg ved jo nu, at aldrig en Stund har jeg eiet ham helt. Jeg har handlet i Mørke, (undrende.) Det var min Vilie at tjene min Far, og saa dræbte jeg ham. (modstræbende efter et lidet Ophold) Som De selv sa: De vilde vel det bedste. (bøier sig og kysser hendes Haand) Tak. (ser hende ind i Ansigtet.) Jeg holdt af min Far; derfor dræbte jeg ham. Og gid De maa gjøre Bernhard lykkeligere, end jeg kunde det! Lykke — ! Bernhard — ! Bernhard ind. (ærbødig til Alvilde) Nu kommer de straks. Folkene. De kommer for at hente Deres Far. Kommer Folkene? (Med et blygt, næsten umærkeligt Smil, mens hun søger med Blikket rundt i Stuen.) Jeg fløi HOk hid, SOm jeg Var, jeg. (Til Fru Elise, som staar der reiseklædt.) De naar ikke Toget i Kvæld, Fru Heltzen. Hverken De eller den lille Gutten Deres. Fire af Gaardsfolkene ind. Et Par af dem har Lygter med sig. Fru Elise brer et Tæppe over den døde, hvorpaa de løfter ham op paa en med- bragt Baare og fører ham ud. Alvilde sidst. Idet hun skal til at lukke Døren efter sig, snur hun og gaar frem til Bernhard. Vi sees ikke mer, men jeg blir en god Mor for Barnet vort. (ud.) (gaar mod Døren) Jeg er træt. Godnat. (stirrer i Gulvet) Du kaldte mig engang en forkjælet Gut .— Fru Elise standser og ser spørgende paa ham. Nu har Livet brændt mig naken. Det er Slut Slut med Gutten. Saa bli en Mand.
|
nordlandsavis_null_null_19631018_70_77_1_MODSMD_ARTICLE35
|
newspaper_ocr
| 1,963
|
no
|
0.65
|
— Det er du som har brakt oss opp i dette Remi! Hvor for? -- Tving sannheten ut av ham! — Hva mente de - auksjo nen i natt. — Av stor verdi? — Auksjonen? — Hva mente de — auk sjon — stor verdi ? — Snakk! — Stans! — Javel — her har dere det! Dere er blitt ført hit for å bli solgt som kreaturet 1 — på et slavemarked! — Slaver? — Sånt finnes ikke lenger! — Dere er av stor verdi al le sammen. Ingen må bli ska det. — Kom ikke med det tovet! Fortell oss sannheten! — Jeg har ikke mer å for telle! — Dere må være i fin form til auksjonen i natt. — Auksjonen? — Av stor verdi? ■ — Fortell oss sannheten — ellers gir vi deg en omgang med disse jernkulene!
|
maalfrid_698b397b6371d2a8bfdcd2bb46daac49974618be_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.84
|
Etter offentlig ettersyn ble det gjort justeringer i planforslaget, slik som tydeliggjøring av begreper, presiseringer av krav, innføring av definisjon av flatt tak, nye dokumentasjonskrav mv. Oslo bystyre godkjente endringer i §§ 6, 7, 8, 9, 10, 12, 18 og 20 i vedtak 12.06.2013. Vedtaket ble påklaget 03.07.2013 av K12 arkitekter AS, ved Pål Tysland, på vegne av enkelte grunneiere innenfor planområdet. Kluge advokatfirma påklaget vedtaket 26.08.2013 på vegne av Neptune Properties AS. Tor Arne Pedersen påklaget vedtaket 28.07.2013. Fylkesmannen viser til klagene i sin helhet. Kommunen tok ikke klagene til følge. Det vises til oversendelsen til Fylkesmannen 01.12.2014. Etter oversendelsen har Fylkesmannen blitt opplyst om at K12 arkitekter AS, ved Pål Tysland, er representert av advokatfirmaet Bull og Co. Bull og Co og Kluge har kommet med ytterligere bemerkninger. Plan- og bygningsetaten fikk oversendt disse dokumentene til orientering og eventuelle kommentarer 11.02.2015, men har ikke sett behov for ytterligere kommentarer, jf. brev datert 11.03.2015. Fylkesmannen forutsetter at partene er kjent med sakens dokumenter og gir derfor ikke ytterligere saksreferat. Fylkesmannen er klageinstans for kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven, jf. Kommunal- og regionaldepartementets brev av 28.09.2009 og Miljøverndepartementets rundskriv T-2/09. 1.Rettslig utgangspunkt Fylkesmannen skal vurdere klagernes anførsler og kan overprøve alle sider av saken, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 34 annet ledd. Klageinstansen (Fylkesmannen) skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf. fvl. § 34 annet ledd tredje punktum. Fylkesmannen bemerker at kommunens valg av løsninger i en reguleringsplan i stor grad bygger på politiske og planfaglige vurderinger. Vurderingene er ikke uten videre avgjørende, men vil normalt tillegges stor vekt. En planvurdering innebærer videre at ulike og til dels motstridende interesser veies mot hverandre. En plan kan således gi seg utslag i konsekvenser, som for enkelte oppfattes negativt, uten at dette er til hinder for godkjenning av planen. 2.Kort oppsummering av hovedanførslene Klagene er omfattende. Fylkesmannen har ikke funnet det hensiktsmessig å gå inn på alle anførslene, men behandler de mest sentrale anførslene. Det er først og fremst anført at planen er ugyldig ved at den ikke er vedtatt på korrekt måte. Videre er det anført at enkelte av bestemmelsene må settes til side som ugyldige da det materielle innholdet strider mot lov og forskrift, samt at bestemmelsene er så uklare at de ikke oppfyller klarhetskravet. Fylkesmannen viser for øvrig til klagene i sin helhet.
|
maalfrid_bb8d32dc924b3a9b6f22d8d8803c0a380a623aad_0
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
en
|
0.915
|
E¤ects and role of macroprudential policy: Evidence from reserve requirements based on a narrative approach Pablo Federico BlackRock Carlos A. Vegh University of Maryland and NBER Guillermo Vuletin Colby College Preliminary and incomplete: November 17, 2012 We analyze the macroeconomic e¤ects of changes in legal reserve requirements and the relationship between reserve requirement policy and monetary policy in four Latin American countries (Argentina, Brazil, Colombia, and Uruguay). To correctly identify innovations in reserve requirements, we develop a narrative approach – based on contemporaneous reports from the IMF and Central Banks – that classi…es changes in reserve requirements into endogenous or exogenous to the business cycle. We show that this distinction is critical in understanding the e¤ects of reserve requirements. In particular, we show that output falls in response to exogenous changes in reserve requirements but would increase in response to all changes due to misidenti…cation. We also show that, when properly identi…ed, reserve requirement policy acts as a substitute for monetary policy rather than a complement. For instance, in bad times reserve requirements are lowered to stimulate output while interest rates need to increase to prevent the domestic currency from rapid depreciation. E31, E32, E52, E58, F31, F41. macroprudential, reserve requirement, monetary policy, narrative, output, capital ‡ow, interest rate spread, credit, business cycle, VAR. This paper was written while the authors were visiting the World Bank's O¢ce of the Chief Economist for Latin America and the Caribbean and Vegh was also visiting the Macroeconomics and Growth Division (DEC) at the World Bank, and is part of an ongoing project on macroprudential policy at the O¢ce of the Chief Economist. The authors are very grateful for the hospitality and stimulating policy and research environment and would like to thank Tito Cordella, Augusto de la Torre, Alain Ize, and participants at several brainstorming sessions for many helpful comments and discussions. We would also like to thank Robert Dekle, Sebastian Edwards, Graciela Kaminsky, Hashem Pesaran, Alessandro Rebucci, and participants at the conference on "Global Crisis and Latin American Economies" at University of Southern California (November 16, 2012) for usefuls and constructive comments. Jorge Puig and Pedro Pablo Matinez provided excellent research assistance. We are also grateful to Inessa Love for sharing her code for Panel VAR estimation (pvar.ado). The views expressed in the paper are the authors' own and do not necessarily re‡ect those of the O¢ce of the Chief Economist or the World Bank.
|
maalfrid_fa216510f9239c77fe8bd6085b8f4f7c043ede58_24
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.889
|
I Helseundersøkelsen ble det stilt en rekke spørsmål om bl.a. sykedager, førlighet, evne til å klare daglige gjøremål uten hjelp. Tallene i figur 2 viser svarfordelingen på en del av disse spørsmålene blant unge og eldre som var syke i begynnelsen av registreringsperioden. Som en ser av figuren er det ganske få av de unge med sykdom som har spesielle problemer, mens det er svært mange av de eldre. En ser også at andel syke med praktiske eller sosiale problemer øker sterkt i de to øverste aldersgruppene. Det er f.eks. 3 prosent av de unge med sykdom som har bevegelsesproblemer, mot 40 prosent av 67-79-åringene og hele 63 prosent av de som er 80 år eller eldre. Regnet som andeler av alle personer, dvs. både personer med og uten sykdom ved begynnelsen av registreringsperioden, blir andelene med bevegelsesproblemer 2 prosent for de unge, 33 prosent for de nest eldste og 55 prosent for de aller eldste. Det kan være flere årsaker til at omfanget av problemer i samband med sykdom øker vesentlig sterkere med alder enn sykdomsprevalensen. Noe av forklaringen kan være at med stigende alder øker tallet på syketilfelle regnet pr. person med sykdom, samtidig som sykdomsmønsteret endres (jf. figur 1). Større betydning har det antakelig at en forverring av den alminnelige fysiske konstitusjon med økende alder fører til at ellers like sykdommer oftere får alvorligere konsekvenser for de eldre enn for de unge. Spesielt er det grunn til å anta at det er dette som er årsaken til at konsekvensene av sykelighet er betydelig mer alvorlige for de aller eldste enn for de nest eldste. Forskjellene i sykdomsprevalens, antall syketilfeller og sykdomsmønster mellom disse to gruppene av eldre er som vi har sett svært små. Etter at de som ble intervjuet i Helseundersøkelsen hadde fortalt om sine sykdommer og plager, ble de spurt om hvordan de vurderte sin helse «sånn i alminnelighet». Trass i at 4 av 5 eldre har minst ett syketilfelle og at mange har ulike praktiske og sosiale problemer, er det ganske få som vurderer sin egen helse som direkte dårlig. Selv blant eldre med sykdom ved begynnelsen av undersøkelsesperioden vurderte omtrent halvparten helsen som god eller meget god. Ytterligere 1/3 svarte at helsen verken var god eller dårlig, mens omtrent 1 av 6 eldre med sykdom syntes de hadde dårlig helse. Figur 3. Andel av de som var syke i begynnelsen av registreringsperioden som mener de har god eller meget god helse. Prosent i ulike aldersgrupper Litt bemerkelsesverdig er det kanskje at de aller eldste har en minst like positiv vurdering av helsen som de nest eldste. Dette kan tyde på at de fleste vurderer helsen ut fra hva man kan vente i så høy alder, eller at de sammenligner seg med andre som de synes har det verre. Det er vel også noe sant i at det ikke bare er spørsmål om hvorledes man «har det», men også om hvorledes man «tar det».
|
maalfrid_8a379e80a1995dd29b755b0568b574aea1fcc8a0_2
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021
|
no
|
0.784
|
Tittel Leverandøreffekter Ormen Lange 2008-2012 Forfatter(e) Bjørn G. Bergem, Arild Hervik og Oddmund Oterhals Rapport nr 1402 Prosjektnr. 2483 Prosjektnavn: Ormen Lange - Analyser av regionale leverandøreffekter 2008-2012 Prosjektleder Bjørn G. Bergem Finansieringskilde A/S Norske Shell Rapporten kan bestilles fra: Høgskolen i Molde, biblioteket, Boks 2110, 6402 MOLDE: Tlf.: 71 21 41 61, Faks: 71 21 41 60, epost: biblioteket@himolde.no – www.himolde. Rapporten oppsummerer resultater fra kartleggingen av regionale leverandørvirkninger knyttet til investeringer og drift for Ormen Lange prosjektet i perioden 2008-2012. Av samlede utgifter på 35,8 milliarder kroner i perioden er 17 prosent verdiskaping knyttet til regionale vare- og tjenesteleveranser fra Midt-Norge. Den regionale andelen for investeringer er 12 prosent og for drift 35 prosent. Samlet viser beregningene at den regionale andelen knyttet til drift gjennomgående er betydelig høyere enn for investeringer, og gjennomgående også høyere enn forventningene fra konsekvensutredningene.
|
maalfrid_1a360962d98835b04cdcb8fcfb2497ad1a7bf766_119
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.819
|
(111) (210) 199903219 (151) 1999.01.13 (180) 2009.01.13 (220) 1999.03.25 (540) (546) (730) International Skating Union, 2, chemin de Primerose, CH-1007 Lausanne, CH (511) 9 Exposed films, cinematographic video films, magnetic tapes with recordings, films, all on skating, protective helmets. 16 Printed matter on skating, particularly magazines, periodicals, newspapers, photographs, images, catalogues, cards, posters, publications and propelling pencils. 41 Organising and holding figure and speed skating championships, organising training workshops on skating, teaching and courses on skating, organisation and running of conferences and exhibitions on figure and speed skating, organising and providing sports' establishments for figure and speed skating championships. (450) 48/08, 2008.11.24 (111) (210) 199905324 (151) 1998.10.28 (180) 2008.10.28 (220) 1999.05.27 (540) (541) (730) Erich Netzsch GmbH & Co Holding KG, 19, Gebrüder Netzsch-Strasse, D-95100 Selb, DE (511) 7 Machinery for the manufacture of fine ceramic, coarse ceramic, sanitary ceramic, ceramic oxide and electroceramic ware and ceramic tile; filter presses for industrial sanitary wastes; worm gear, piston, membrane pumps; bottling machines; pulverizing machines; dressing machines for slaughter houses; machines for plants preparing pig feed and for sugar factories; grinding machines, especially ball mills; automatic washing machines for laboratory and medical glassware and for animal cages; plastic laminated covers, containers, tubs and lids, especially those made of glass fiber reinforced polyester resin or silicone rubber for technical use. 9 Analyzing and testing devices for testing and controlling of chemical and physical properties of raw and finished products, namely heat scales, plastometers, strength testing machines, torsion meters, tension meters, temperature controls; plastic laminated covers, containers, tubs and lids, especially those made of glass fiber reinforced polyester resin or silicone rubber for laboratory use. (450) 48/08, 2008.11.
|
maalfrid_e44063dae073a1e0d9e4ba583443f25be5d661bc_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.659
|
Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D 1/6/17 Møtenr. Møtedato: 30. oktober 2017 Notatdato: 23. oktober 2017 Arkivsaksnr.: Saksbehandlere: Universitetsstyret vedtok 20. juni 2017 fordeling av antatt statsbevilgning for 2018 og årsplan for treårsperioden 2018-20. I følge dette vil tildelingen til HF bli på 611 millioner kr. Dette er en økning på 12 millioner kr fra 2017. Fakultetsstyret ved HF diskuterte hovedtrekkene i enhetenes rammer i styremøtet 22. september, og ga sin tilslutning til fordelingen. Fakultetet har flere potter som enda ikke er vedtatt fordelt. Dette gjelder midler til vitenskapelig utstyr som deles ut etter søknad, samt tiltak i årsplanen. Den endelige fordelingen vedtas av Fakultetsstyret 27. oktober. Tabellen nedenfor viser foreløpig beregnet ramme for ILOS for 2018. Tabellen viser endringer fra 2017 til 2018 etter komponenter i HFs finansieringsmodell. Det er verdt å merke seg at UiO har endret sin fordelingsmodell med virkning fra 2018-fordelingen. Dette har ført til en endring i måten midler tilflyter fakultetene, spesielt gjelder dette resultatmidler som følge av avlagte grader. Dette er ikke implementert i HFs fordeling for 2018, men distribueres som en del av midlene fordelt til studieplasser. ILOS har en økning i rammen på ca. 1,6 millioner kr (1,8 %) fra 2017 til 2018. Dersom vi ser vi bort fra rekrutteringsstillingene er det en nedgang på ca. 1 million kr (1,4 %). Siden midler til rekrutteringsstillinger bare er en prognose, og ikke tildeles før stillingene er besatt, må vi vurdere den økonomiske situasjonen uten disse midlene. På studieplasser er det en økning på ca. 5,2 millioner kr (13,9 %). Potten til studieplasser er høyere i 2018 enn i 2017. Instituttet har en nedgang i resultatbaserte midler på ca. 4,8 millioner kr. Dette innebærer at utdanningskomponenten går ned, hovedsakelig som følge av lavere satser i 2018. Forskningskomponenten går også ned. For øremerkede midler er det foreløpig en reduksjon på ca. 1,4 millioner kr fra 2017. Dette skyldes hovedsakelig at det i 2018 ikke overføres midler i forbindelse med fellesløftet eller til instituttets fire praksis II-stillinger. Dette er en reduksjon som allerede ligger i ILOS'
|
maalfrid_1ee2d56c98f24f43d9e668c40a6c8c1243a6a383_45
|
maalfrid_toll
| 2,021
|
no
|
0.557
|
73.22 Radiatorer for sentraloppvarming, ikke elektrisk oppvarmet, og deler dertil, av jern eller stål; varmluftaggregater og varmluftfordelere (herunder apparater som også kan avgi frisk eller kondisjonert luft), ikke elektrisk oppvarmet, med motordrevet vifte eller blåser, samt deler dertil, av jern eller stål Fremstilling hvor alle anvendte materialer skifter posisjon Fremstilling hvor verdien av alle anvendte materialer ikke overstiger 50% av ferdigvarens pris fra fabrikk 73.23 Husholdningsartikler og deler dertil, av jern eller stål; stålull; gryteskrubber, skure- og pussehansker og liknende, av jern eller stål Fremstilling hvor alle anvendte materialer skifter posisjon Fremstilling hvor verdien av alle anvendte materialer ikke overstiger 50% av ferdigvarens pris fra fabrikk 73.24 Sanitærartikler og deler dertil, av jern eller stål Fremstilling hvor alle anvendte materialer skifter posisjon Fremstilling hvor verdien av alle anvendte materialer ikke overstiger 50% av ferdigvarens pris fra fabrikk 73.25 Andre støpte varer av jern eller stål Fremstilling hvor alle anvendte materialer skifter posisjon Fremstilling hvor verdien av alle anvendte materialer ikke overstiger 50% av ferdigvarens pris fra fabrikk 73.26 Andre varer av jern eller stål Fremstilling hvor alle anvendte materialer skifter posisjon Fremstilling hvor verdien av alle anvendte materialer ikke overstiger 50% av ferdigvarens pris fra fabrikk ex kapittel 74 Kobber og varer derav; unntatt: Fremstilling hvor: - alle anvendte materialer skifter posisjon, og - verdien av alle anvendte materialer ikke overstiger 50% av ferdigvarens pris fra fabrikk 74.01 Kobbermatte; sementkobber (utfelt kobber) Fremstilling hvor alle anvendte materialer skifter posisjon 74.02 Uraffinert kobber; kobberanoder for elektrolytisk raffinering Fremstilling hvor alle anvendte materialer skifter posisjon 74.03 Raffinert kobber og kobberlegeringer, i ubearbeidd form: - raffinert kobber Fremstilling hvor alle anvendte materialer skifter posisjon - kobberlegeringer og raffinert kobber inneholdende andre elementer Fremstilling fra raffinert kobber, ubearbeidd, eller avfall og skrap av kobber 74.04 Avfall og skrap av kobber Fremstilling hvor alle anvendte materialer skifter posisjon 74.05 Kobberforlegeringer Fremstilling hvor alle anvendte materialer skifter posisjon ex kapittel 75 Nikkel og varer derav; unntatt: Fremstilling hvor: - alle anvendte materialer skifter posisjon, og - verdien av alle anvendte materialer ikke overstiger 50% av ferdigvarens pris fra fabrikk 75.01 til 75.03 Nikkelmatte, nikkeloksidsintere og andre mellomprodukter ved fremstilling av nikkel; ubearbeidd nikkel;
|
wikipedia_download_nbo_Per Thomsen_230648
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.934
|
'''Per Berle Thomsen''' (født 17. august 1905 i Bergen, død 22. oktober 1983 i Stavanger) var en norsk journalist, redaktør og forfatter. Han og resten av familien flyttet til Stavanger etter at farens forretning gikk med i den store bybrannen i 1916. Han returnerte til Bergen for å få sin examen artium ved katedralskolen, som han fikk i 1923. I 1924 fullførte han handelsgymnaset i Bergen. Han flyttet deretter permanent til Stavanger og i 1926 ble han ansatt som journalistvikar i Stavanger Aftenblad. Han var journalist frem til 17. april 1941. Hans svoger redaktør Christian S. Oftedal hadde trukket seg som redaktør 19. juni 1940, fordi han ikke ville skrive på diktat fra tyskerne, i august ble Oftedal arrestert av tyskerne for illegalt arbeid. Broren Sven N. Oftedal overtok da redaktørjobben, til han ble avsatt av tyskerne. Styret i Aftenbladet ansatte da Per Thomsen som redaktør, en stilling han hadde i en dag. Gestapo avsatte han allerede den 18. april. Han sa senere at det var to revolvere som fikk ham til å slutte i pressen. Da krigen sluttet ble han ansatt som fungerende redaktør, mens Oftedal var stortingsrepresentant. Han ble nyhetsredaktør i 1949, en stilling han hadde frem til Oftedals død 1955. Han ble da ansatt som redaktør og ble dermed den første faste redaktør som ikke nedstammet i rett linje fra grunnleggeren Lars Oftedal. Han var formann i Stavanger Presseforening. Han var i juryen for Narvesen-prisen i 20 år, like lenge var han medlem av Norsk Presseforbunds hovedstyre. Gjennom hele sitt voksne liv var han opptatt av naturen, det førte til at Stavanger Turistforening fikk dra nytte av hans arbeidskapasitet. Han var en aktiv skribent og redaksjonsmedlem i foreningens årbok. For sin innsats her ble han tildelt Den norske Turistforenings gullknapp. Da han gikk av som redaktør i 1973 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats som pressemann. * 1973 St. * ''På Tomannsfot'' * ''Med kikkert på magen'' * ''Hypp, all mine hester'' * ''Tomannsbu'' * ''Kan hende med torden''. * ''Avisen og menneskene, Stavanger Aftenblad 100 år''
|
maalfrid_5d4cdc3efe8e36adfceda215622548111ce9d76c_60
|
maalfrid_arkivverket
| 2,021
|
no
|
0.856
|
- Ved installasjon skal den enkelte institusjon kunne bestemme om denne funksjonen skal tas i bruk eller ikke. Dersom funksjonen ikke tas i bruk, skal feltet være blankt så lenge basen er i aktiv bruk, jf. kap. 15.4. - En sak som er definert som avsluttet, må kunne aktiviseres på ny. Koden som markerer "sak avsluttet" må kunne fjernes. - Nye dokumenter skal ikke kunne registreres i en avsluttet sak uten at koden som markerer "sak avsluttet" først er fjernet. Ved forsøk på å registrere nye dokumenter skal det gis følgende melding: " :". - En sak skal ikke uten videre kunne defineres som avsluttet dersom det forekommer uavskrevne dokumenter i saken. I et slikt tilfelle skal brukeren først gis melding om at dokumenter i saken ikke er avskrevet: " :". Brukeren skal deretter kunne velge om funksjonen skal gjennomføres eller avbrytes. - Når en sak med uavskrevne dokumenter blir definert som avsluttet (tross melding), skal samtlige uavskrevne dokumenter automatisk avskrives med dato + måte settes til (sak avsluttet). - Saker som har "blank" som feltverdi, skal ikke selekteres til rapporter eller statistikk som gir oversikt over sakers behandlingsstatus. Institusjoner som har tatt funksjonen for saksoppfølging i bruk, bør fastsette rutiner for å definere saker som skal utvelges for oppfølgingskontroll. Det bør også fastsettes rutiner for framstilling og distribusjon av egen utskrift over alle ikke-avsluttede saker pr. en bestemt dato. Ifølge merknader til Forvaltningslovens § 11 a er man pliktig til å gi et foreløpig svar innen 2 eller 4 uker på alle innkomne henvendelser dersom det vil ta lang til å få behandlet saken. I det foreløpige svaret skal man antyde når og evnt. hvordan saken vil bli behandlet. Mange institusjoner har behov for å følge opp saksbehandlingen ved å se både den gjennomsnittlige behandlingstid pr. sak og om institusjonen sender foreløpig svar. Ved å merke av i avskrivningsfeltet i journalen på en spesiell måte, skal man kunne få en oversikt over de innkomne saker som har fått foreløpig svar, men som gjenstår som reelle restanser. Registrering av foreløpig svar skal gjøres ved å skrive tre stjerner - *** - i rubrikken i sfeltet. Ved produksjon av restanseliste skal alle dokumenter som har registrert - # *** - i sfeltet, tas med. Det skal være valgfritt for brukerinstitusjonen om det ønsker å ta funksjonen i bruk ved hjelp av installasjonsparameter o.l.
|
maalfrid_c4ff3ff1884d51ef91f4d65911607bde9379eae6_12
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.799
|
C#/P0 /l/0// úí9,ru, tt* Chironomidae-L Recently I have set up a listserver via e-mail) dealing with chironomids. This mailing list will provide a means of communication and information exchange among persons interested in chironomids. Both researchers and students will be able to exchange nev,ls, ideas and requests on all aspects of chironomid biolory. Anyone can subscribe and post to this list. To subscribe send a message with the text: Subscribe Chironomidae-L to: Majordomo@cf.ac.uk At the moment the list has approximately 70 subscribers. Members can expect V2 postings per week but hopefully this will increase as the number of subscribers increases. Chironomidae-L is archived and so all previous discussions can be accessed. I look forward to your input. Hayley Richards University of Wales, Cardiff School of Pure and Applied Biology P.O. Box 915 Cardiff CFl3TL. UK e-mail: Richardsh@cf. ac.uk Personalia ,\dldresses clhanged Chironomid homepage As many of you are well aware, chironomid workers are about as mobile as the midges the are chasing. For current updates on address changes please review the chironomid homepage. Note that even the homepage has a new address page 6 and Ian's address on the last page). Dr Carlos de la Rosa, Director Riverwoods Field Laboratory 100 Riverwoods Circle Lordida, Florida 33857, USA e-mail: delarosa@strato.net Dr Marcos Callistro de Faria Pereira Lab. Ecologia de Limnologia Dep. Biologia Geral - #CB Universidade Federal de Minas Gerais Caixa Postal 486 30161-970 Belo Horizonte - #MG, Brazil e-mail: callisto@monoicb.ufmg.br F¡fitrrialOffiæof Gmwomn Dr Ulrike Nolte c/o Division of Entomology CSIRO P.O.
|
maalfrid_8719ca5955999e40df33600e439e54156c8d1cf5_36
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.893
|
autogenous mills, beater mills and mills for manufacture of cement and minerals; conductor pipes and liners (machine parts) for mills; grinding flanges (machine parts); axe wheels (parts for machines), blade wheels, (parts for machines), belt mounted driving wheels (machine parts); slides, cutters (machine parts); plates for protection of machines; parts and accessories for all of the above products (not included in other classes). Klasse:9 Scientific apparatus and instruments, including equipment, instruments and apparatus for laboratories (not included in other classes), including crucibles; geodetic apparatus and instruments; apparatus and instruments for weighing, measuring, signaling and checking; apparatuses and instruments for conducting, switching, transforming, accumulating, regulating or controlling electricity; plotters (for curve drawing); process simulators; metal detectors for industrial purposes; dosimeters; scanners (data processing equipment); data processing equipment in the form of computer hardware and software (recorded), including computer systems for process control and automation, software for chemical analysis and control and adjustment of data for raw materials and manufactured materials, analysis apparatus, not for medical purposes; electric filters, parts and accessories for the above products (not included in other classes). Klasse:11 Apparatus and equipment for heating, including rotary kilns and drying kilns; incinerators and burners, combustion furnaces; drying apparatus, namely apparatus for hydration; parts and accessories (not included in other classes) for incinerators, including bearings, cylinders, rolls, drums and seal rings; drying apparatus, grills, cooling installations and machines, cooling apparatus, including cooling apparatus for slag and stones; cooling containers; filters (parts of industrial installations); cleaning apparatus for all sorts of emissions, including exhaust smoke cleaning apparatus and exhaust gas cleaning apparatus and dust cleaning apparatus; water cleaning apparatus and machines, water filtering apparatus; air and gas filtering installations, purification installations for sewage and purification installations for waste water; gas suspension calcinators, namely machines for separation and neutralisation of gases, heating apparatus in the form of equipment for grilling, calcination and annealing, including limestone calcination equipment, preheater equipment and melting equipment; reactors, exhaust gas cleaning installations for power stations and industrial installations; heat-regulating apparatus; heat exchangers (not included in other classes); ventilation installations, air conditioning installations; fans (parts of air conditioning installations), ionization apparatus for the treatment of air; parts and accessories for the above products (not included in other classes). Klasse:12 Vehicles for transportation by the cement and mineral industry, including tipper vehicles with release mechanisms, hopper-cars, mine cars, tipper wagons, tripper cars; maintenance cars for machines; launch lifts (parts for vessels for us on land); carts; parts and accessories for all of the above products (not included in other classes). Klasse:24 Filtering materials of textile. Klasse:35 Business investigations; information relating to business activities; sorting and editing information in computer databases; commercial project management for building projects. Klasse:37 Contracting business, namely supervision of building construction and building project management, lease of building material and equipment, repair and maintenance of process plants with buildings; repair and maintenance; installation; construction; construction of plants, including turnkey and semi-turnkey plants; building and repair of warehouses, engine rooms and warehouse facilities for storing of cement, minerals and raw materials; installation, maintenance and repair of apparatus, equipment and machines for cement and mineral production; construction, installation, maintenance and repair of apparatus, equipment and machines for mining and mineral dressing installations; installation, maintenance and repair of incinerators and burners, cooling installations and machines, filters (parts of industrial installations), purifying plants for sewers and for waste water, water cleaning apparatus and machines, water filtering apparatus, combustion plants, air and/or gas filtering installations, waste gas cleaning installations for power stations, industrial installations and ventilation installations; installation, maintenance and repair of turnkey plants and process plants; installation, maintenance and repair of mills, including raw mills and cement mills for manufacture of cement; maintenance and repair of machines; mounting and start up of machines for manufacture of cement and mineral process installations; reconstruction of torn or partly ruined machines; installation, maintenance and repair of computer hardware; installation, maintenance and repair of apparatus and instruments for weighing, measuring, signaling and checking and apparatus and instruments for conducting, switching, transforming, accumulating/ regulating or controlling electricity. Klasse:40 Manufacture and treatment of materials and objects, including suspension and separation of solid substances for the manufacture of cement and mineral and manufacture of hydrocarbon from oil and gas fields; manufacture, combustion, conversion, destruction and recycling of material, including waste; air filtering; filtering for hazardous substances in materials. Klasse:41 Education and training. Klasse:42 Scientific and technological services and research and design relating thereto; industrial analysis and research, development and design; services of engineers, including engineer project management; testing of mineral dressing installations; communication of technical information; professional advisory services (not commercial), namely technological advice on technical solutions, choice of material, supervision of extraction of raw material, including raw material analyses for choice of process equipment and in the form of feasibility studies; technological advice on the management of turnkey plants and process installations; development and research in relation to cement industry, mining industry and related industries, including manufacture of cement, mining and protection of the environment; geological prospecting; geological investigations; architectural planning and architectural advice in connection with construction work; contracting business; namely technological planning of construction projects, including plan arrangements, planning of construction projects, foundation and construction work, project design of steel and concrete constructions, project design of process equipment and mounting of process equipment, project design of plants, construction, mounting, test and start up work of process installations; technological projecting and advice in connection with supply of turnkey and semi-turnkey cement plants, manufacture installations, plant sections, warehouse facilities, machines, spare parts and in connection with the supply of control and operating systems; inspection of cement manufacture installations; design of machines for manufacture of cement and mineral process installations; design and development of computer hardware and computer software;
|
maalfrid_7589e9b53ddbf990a00bbc8831e13ccf28d02edb_15
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.555
|
Du kan også kopiere tekst fra sesjonsvinduet og lime det inn i et Worddokument. Marker det området av sesjonsvinduet du ønsker å kopiere og gi kommandoen. Flytt deg så til Word (Microsoft Word 2010)og innenfor dokumentet du ønsker å lime det inn i, klikk på høyre musetast og velg deretter passende. På lignende måte kan du kopiere en grafisk fil () og lime den inn i et Word-dokument. I stedet for å skrive (deler av) sesjonsvinduet eller en graf ut på papir kan du lagre det på en fil. Du merker det området som skal lagres, eller aktiverer den grafen du vil ha lagret (som beskrevet i forrige avsnitt), og velger så . Innholdet i et grafisk vindu vil da bli lagret i Minitabs eget grafiske format, mens du fra sesjonsvinduet får lagret resultatene som en tekstfil. Arbeidsarket kan lagres permanent med kommandoen (eventuelt). Hele prosjektet med (ett eller flere) arbeidsark, sesjonsvindu, grafiske vinduer, m.m. kan lagres med (eventuelt). På universitetet må du huske å lagre på ditt hjemmeområde (M-området)! Minitabs hjelpesystem er meget godt utbygd. Det er faktisk så godt utbygd at du nok trenger litt øvelse for å sile hjelpen du kan få, dersom det ikke er helt konkrete spørsmål du forsøker å få svar på. Generell hjelp får du ved å velge eller trykke på tastaturet. Da kommer det fram et todelt bilde, der den ene delen innholder en liste over temaer som blir behandlet. Den andre inneholder forklaringer av rullegardin menyen øverst i Minitab-vinduet. I en dialogboks vil det vanligvis være en -knapp nederst i vinduets venstre hjørne. Klikk på denne, og du får hjelp om dette temaet. I begge tilfeller kommer du inn på en tekstside i hjelpesystemet. En del ord eller linjer i teksten er understreket og skrevet i blå skrift. Hvis du flytter musen så markøren peker på en slik tekst, vil du se at markøren tar form av en hånd. Slike ord og tekstlinjer kan du klikke på og dermed få mer hjelp om den kommandoen eller det temaet som er understreket. Det er også mulig å søke etter kommandoer og temaer du ikke kjenner hele navnet på. Men du må kjenne (eller gjette!) begynnelsen av navnet.
|
maalfrid_530b2980db2d850a6672f5bc2e5abc317a3c374c_246
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.48
|
Kulturminne, kulturlandskap og naturmangfald forsvinn eller vert skada i eit raskt tempo og i stort omfang. Endringar i klima, industri og næring, i busetjingsmønster og livsstil er faktorar som skapar store utfordringar i arbeidet med å ta vare på desse miljøverdiane. Å ta vare på dei kulturhistoriske verdiane er eit framtidsprosjekt, der utfallet er avhengig av korleis vi vel å møte dagens utfordringar. Berekningar av korleis klimaet vil kunne endre seg i løpet av dette hundreåret tilseier at det blir meir nedbør og varmare i alle landsdelar. Det vil føre til auka skadar og tap av kulturminne og kulturmiljø. Eit fuktigare klima vil utsetje treverk for større risiko for råte og skadedyrangrep. Om lag fire av fem freda bygningar i Noreg er trebygningar, der så godt som alle har treverk i takkonstruksjonar eller bjelkelag. Eit handfast teikn på klimaendringane er dei hundrevis av arkeologiske gjenstandar som har smelta fram frå fonner i høgfjellet, og som raskt blir brotne ned når dei kjem fram i dagen. På Svalbard gir tinande permafrost dårlege bevaringsforhold for dei arkeologiske kulturminna, og auka kysterosjon utgjer ein alvorleg trussel mot dei mange kulturminna som ligg ved kysten. Kulturminneverdiane på Svalbard blir i tillegg, i aukande grad, påverka av ferdsel i terrenget, auka utbygging og press på areala i busetnadene. Klimaendringane vil òg kunne få indirekte konsekvensar, mellom anna som følgje av behovet for energieffektiviserande tiltak i den eksisterande bygningsmassen som blir stadig viktigare. Dersom energisparetiltak blir utført på gal måte, kan verneverdige bygningar både få bygningsskadar og miste sin kulturhistoriske verdi. I dei neste to tiåra vil befolkningsvekst og urbanisering vere blant dei sterkaste trendane. Dette vil setje press på natur, klimagassutslepp og ikkje minst på dei kulturhistoriske verdiane i byar og tettstader. Tre fjerdedelar av befolkningsveksten er venta å komme i fire storbyregionar. For å sikre gode bymiljø og urbane kvalitetar for framtida, må vi i dag ha ei bevisst haldning til korleis vi forvaltar dei eksisterande kulturhistoriske verdiane og ressursane når presset på areal og infrastruktur aukar. Mens mange store og mellomstore norske byar opplever press i retning av vekst og utvikling, har tradisjonell industri blitt nedlagt. Endringar i industri og næring gjer at mange industrilokale og anlegg frå1900-talet, og tidlegare vert ståande utan bruk. Dei forfell òg raskt, dersom dei ikkje blir sette i stand og haldne ved like. Tekniske og industrielle kulturminne er bygningar og anlegg som har betydd mykje for mange, og ein type kulturminne som har fått auka merksemd. Det nordisk-baltiske samarbeidsprosjekt Bærekraftige historiske byer: Byens kulturarv - # Bra for klimaet! vart gjennomført i 2011 og 2012. Berekraftpolitikk og -praksis vart undersøkt i lys av dei utfordringane og moglegheitene dette representerer for forvaltning av kulturarven i deltakarlanda Latvia, Estland, Finland, Sverige og Noreg. Det vart avdekt at lovgiving, prinsipp og eksempel på god praksis varierer frå land til land, men målsetjinga er å skape eit felles informasjonsgrunnlag som utgangspunkt for vidare diskusjonar og samarbeid landa i mellom. Prosjektet belyser korleis kulturarven kan vere ein verdifull ressurs for ei berekraftig utvikling; både i ei konkret betydning - som eit gigantisk eksisterande klimagasslager og verdifull ressurs, og i overført betydning - som historisk dokument og kjelde til kunnskap om korleis samfunnet i dag kan møte ressursknappleik. Gjennom prosjektet vart det avdekt fleire eksempel på interessante likskapar mellom byplanprinsippa i historiske byar og tettstader, og prinsippa for moderne «økobyplanlegging». Med andre ord vil vern av byens kulturarv ofte falle saman med og la seg kombinere med strategiar for berekraftig utvikling. Arbeida har vore leia av Riksantikvaren i Noreg og Frederica Miller, Gaia arkitektar, har vore leigd inn som konsulent. Prosjektet er resultatet av eit initiativ frå arbeidsgruppa «Sustainable Historic Towns Working Group» (SuHiTo WG), ei av fleire tematiske grupper under the Monitoring Group of the Baltic Sea Region Cultural Heritage Cooperation. SuHiTo-gruppa vart etablert i 2000, for å adressere og fremje den urbane kulturarven si berekraft i integrert forvaltning, planlegging og byutvikling.?Prosjektet har delvis vore finansiert av Nordisk ministerråd.
|
maalfrid_59383ff9e2c7d4895f7b55e296250d6c7d0cfb01_24
|
maalfrid_sdir
| 2,021
|
no
|
0.832
|
Forskrift nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for de med sitt arbeid om bord på skip kap. 11 og 12 Eksponering av kjemikalier skal unngås Kan det ikke unngås, skal tiltak iverksettes Opplæring og informasjon Stoffkartotek Hvilke stoffer som finnes om bord, bruk, oppbevaring og risiko ved eksponering Verneutstyr Hvilke som er nødvendig og hvordan de skal brukes Tiltak for å unngå eksponering Hygiene Tiltak og beredskapsplaner ved uforutsette situasjoner, ulykker og uhell Opprinnelig emballasje skal benyttes. Annen kan brukes om den er godkjent for samme bruk.
|
maalfrid_b48b94d143b30e5e303ba06927354962faccc960_10
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.714
|
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet tiltrakk seg flest selvfinansierende søkere, men fakultetene som tok opp flest internasjonale gradsstudenter er Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet, med resp. 19 og 8 internasjonale mastergradsstudenter, fulgt av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (7), og Det humanistiske fakultet (3). Det psykologiske fakultet tok ikke opp INTGRAD-studenter i 2015. (Jf. Figur 21 og 22).
|
wikipedia_download_nbo_Varp_247307
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.883
|
Fil:Varpet Torpa.jpg|thumb|right|På dette bildet fra 1976 ses Varpet som lå ved den gamle sætervegen som gikk forbi Ohovde på Vest-Torpa. (Varp brukes også om renning i en vev.) Et '''varp''' eller '''verp''', også kalt et '''kast''', er en haug med stein eller pinner som er kastet sammen for å markere eller minnes en opprivende hendelse, for eksempel et mord, en henrettelse eller liknende. Skikken med å kaste en sten eller en annen gjenstand der hvor det er foregått noe spesielt finnes i mange land, og regnes som en urgammel skikk. I folketroen knytter det seg også ofte forestillinger om at det kan hende en noe ondt dersom man går forbi varpet uten å kaste noe på. Ordet «varp» er i slekt med det norske «verpe» og tysk ''werfen'' «kaste». Biskop Jens Nilssøn, som reiste vidt og bredt på Østlandet i forbindelse med sine visitasreiser på slutten av 1500-tallet, beretter at han så noen slike varp på Kjølveien mellom Hadeland og Toten: «Saa fore wi derfra i nord offuer Kiølveigen 1 mil til nogle kaars staaendis vdj it varp, som wi haffde paa den høyre haand paa en backe. Och haffde wi tilforn 3 eller 4 varp 1 fiering imellum huert». På andre siden av elva for Neset i Bygland, hvor Sigurd Sordal ble henrettet i 1790-årene for drapet på sin kjæreste, finnes et digert varp. Det er kjent fra mange steder at slike hauger aktualiserte og holdt liv i sagnet som knyttet seg til stedet. Folk kom på og gjenfortalte historien hver gang de passerte. I tilfellet Sigurd Sordal var hans egen familie mot forbindelsen, og mente det var noe «gale» med jenta. En dag hun satt i fjøset og melket gikk han inn og stakk henne i hjel. Han må selv ha ment det var et barmhjertighetsdrap, for etterpå spaserte han ut i tunet og trallet slått: Eg tykkjer so vondt um tulla mi; men no hev ho sloppe sorgi si! Så rømte han bygda. Han fikk seg arbeid annetsteds, men ble stadig mer stille, og når de hadde fri og de andre undommene hadde dans og fest, satt han for seg selv og leste i Bibelen. To år senere vendte han tilbake rede til å ta sin dom og sin straff. Han skulle halshugges på Steglefloti, hvor det ble reist en avrettingstribune i form av en stegle. Da Sigurd ble hentet ut, gjorde han først et sprang så langt at ingen har gjort det etter ham, så tok han til å synge på slåtten sin, som senere fikk bære navn etter ham, «Sigurd Sordals slått». Dommen ble lest opp med skarpretteren og en stor menneskemengde tilstede. Til slutt ropte dommeren ut at han likevel kunne få friheten igjen dersom det var noen blant publikum som var villig til å ta ham til ekte: «Daa steig ei ung, raudleitt gjenta fram, Bergit Spræle heitte ho, og ropar: "Eg vil gifta meg med Sigurd" "Men eg vil døy!" svara Sigurd med same.» Straks øksa falt og hodet trillet ned på steglet sprang de fallesyke frem for å sikre seg friskt blod, som de trodde var dem til hjelp mot nye anfall. Liket ble liggende, overlatt til seg selv uten å komme i kristen jord. Til sist sloss kråker og skjærer om liket. * Amund Helland: ''Topografisk-statistisk beskrivelse over Nedenes amt. Anden del.'' Kristiania: Aschehoug, 1904, s. 455. *Hallvard Rysstad: "Sigurd Sordal. (Gamall segn)", (s. 337-339). ''Syn og Segn. Norsk Tidsskrift''. Det norske Samlaget. Aattande aargangen. Kristiania 1902.
|
solabladet_null_null_20160121_25_3_1_MODSMD_ARTICLE219
|
newspaper_ocr
| 2,016
|
no
|
0.849
|
Helle Tuxen ble Norges yngste medaljevinner i FINA Grand Prix:
|
wikipedia_download_nbo_Liodden_108686
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.922
|
Bildet er tatt fra fjellet Beia mot øst, og viser Liodden og Liodden camping. Blåfjell i Liemarka (1154 moh.) '''Liodden''' er et lite sted i Nesbyen kommune i Hallingdal på østsida av Hallingdalselva, ca. 160 m. over havet, 7 km sør for Nesbyen, og 5 km nord for Bromma (Børtnes). Stedet er en del av Liegrenda (Liagardene), som ligger litt lengre øst bak en åsrygg. Liegrenda har 40 – 50 husstander, mens bare 4 – 5 av disse ligger på Liodden. En del hus er fraflyttet, men brukes som fritidsboliger. På vestsida av elva går Rv7, på østsida av elva går Bergensbanen. Liodden stasjon ble lagt ned for mange år siden, og ble revet ca. år 2003. Det er lite næringsvirksomhet i bygda, utenom jord og skogbruk. De fleste har arbeid utenfor bygda. Det er en campingplass på Liodden, og noen driver med gravearbeid i tillegg til primærnæringen. Det er også et enmannsfirma som driver med skiltproduksjon. Flere mindre vannfall er under prosjektering/utbygging (2007). I 1989 ble en vesentlig flaskehals på bygdeveien fjernet, da det ble bygd vei over jernbanen som erstatning for en smal og lav undergang. I 1999 ble flaskehals nr. 2 fjernet, da det ble bygd ny bro over Hallingdalselva. Den gamle broen fra 1959 var veldig smal, og kunne bare ta kjøretøy på max. 10 tonn. Øst for Liodden ligger Liemarka (ca. 1000 moh.), et område som strekker seg over mot Vassfaret nasjonalpark. Det er et kupert og vakkert fjellområde med mange fiskevann. Det blir drevet aktiv fiskekultur. Fiskekort kan kjøpes via selvbetjening. Det er også jakt på elg, hare og rype. Høyeste fjell er Blåfjell (1154 moh.) Her er ca. 200 hytter og setrer. Ved Kråkehaugen lengst øst mot Vassfaret ligger Vassfartoppen serveringssted med en liten alpinbakke. En ny utbyggingsplan er godkjent med vel 100 nye hyttetomter. Veien inn i området ble rustet skikkelig opp straks etter århundreskiftet, og fremstår i dag som en meget god grusveg. Veien er avgiftsbelagt.
|
maalfrid_4a461c81aca366a4c8a2336625639cd2b3ba677e_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.805
|
Posten skal tilby formidling av følgende adresserte sendinger ved alle postkontorer, Post i Butikk og i alle landpostruter: prioritert brevpost inntil 2 kg uprioritert brevpost inntil 2 kg lettgods inntil 20 kg Sendinger som nevnt i første ledd skal tilbys til og fra utlandet. Posten kan stille krav om et minste antall sendinger ved formidling av uprioritert brevpost. Formidling av farlige sendinger omfattes ikke av leveringsplikten. Posten skal tilby formidling av aviser og blad i abonnement inntil 2 kg som prioritert og uprioritert brevpost. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan gi dispensasjon fra kravene i første ledd dersom de etter en helhetsvurdering vil medføre en urimelig byrde for Posten. Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til brukernes behov for tjenestene. Når Posten tilbyr én tjeneste som oppfyller kravene i første og annet ledd, kan Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i særlige tilfeller gi tillatelse til at en tilsvarende tjeneste ikke skal regnes som leveringspliktig. For leveringspliktige sendinger jf. punkt 3.1, skal Posten tilby: ettersending til midlertidig adresse ettersending i minst 1 år ved varig adresseendring retur av sendinger til avsender ved ukjent adressat eller dersom adressat ikke ønsker å motta sendingene oppbevaring av sendinger i en periode på inntil 3 måneder. Liggefrister for registrerte sendinger skal overholdes med mindre annet er særskilt avtalt med avsender. Sendinger som skal ettersendes skal videreformidles straks. Kravene til fremsendingstid, jf. punkt 3.8.3, gjelder. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan gi dispensasjon fra kravene i første ledd dersom de etter en helhetsvurdering vil medføre en urimelig byrde for Posten. Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til brukernes behov for tjenestene. Posten skal tilby formidling av verdibrev inntil 2 kg. Posten plikter ikke å tilby formidling av verdibrev ved kontraktspostkontorer, så lenge tjenesten tilbys ved minst ett annet sted i kommunen. For sendinger til utlandet skal tjenesten tilbys i den grad Postens samarbeidspartner i mottakerlandet tilbyr slik formidling. Posten skal tilby postoppkrav for sendinger inntil 20 kg innenlands.
|
maalfrid_6c3e86ba64285053e87a47825df2ebf78ba69b8b_9
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.22
|
Produksjonsindeks for bergverksdrift, industri og kraftforsyning 1961=100 Jan.- #april 1966 1967 1967 1966 1967 April Mars April BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFTFORSYNING. 133 143 120 129 150 Br 128 144 120 118 174 Kullgruver 161 172 133 149 188 M 142 154 125 119 185 St 98 133 107 118 177 Mineralbrott og annen ekstraktiv virksomhet 108 116 118 103 126 I Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri ........ .. . • • • • • • • . • T T Bekledningsindustri • . . • • • . • • • • • • • • • . • • • • • Treindustri • • • . • • • • • . • • Møbel- og innredningsindustri T Grafisk industri, forlag m.v. Lærindustri ..... ••••••••••••••• Gummivareindustri . • .....•• • •••• • •• Kjemisk industri ......... ......... Kull- #og mineraloljeforedling• • • • • • Jord- og steinvareindustri Primær jern- #og metallindustri . Jern- #og metallvareindustri Maskinindustri• • — . • ..... • . • • • • • • • • • Elektroteknisk industri ................... Transportmiddelindustri . ......... 137 159 138 155 164 Kraftforsyning151 157 135 150 150 Produksjon etter anvendelse: Eksport ......• • ••• • •• 0• • •• • Konsum Vareinnsats i bygg og anlegg .............. V 162 170 150 159 179 120 127 111 116 137 114 124 96 104 130 129 144 118 129 158 123 129 114 120138 1) Rettet tall.
|
maalfrid_6c1ecd7f6eb640f30a6b8a7982d34dacdb5d9b49_216
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.3
|
Tabell D-k: Indeks for beregnet utgiftsbehov for kommunene 2008, RNB Kommune 1563 Sunndal 1566 Surnadal 1567 Rindal 1571 Halsa 1573 Smøla 1576 Aure 1601 Trondheim 1612 Hemne 1613 Snillfjord 1617 Hitra 1620 Frøya 1621 Ørland 1622 Agdenes 1624 Rissa 1627 Bjugn 1630 Åfjord 1632 Roan 1633 Osen 1634 Oppdal 1635 Rennebu 1636 Meldal 1638 Orkdal 1640 Røros 1644 Holtålen 1648 Midtre Gauldal 1653 Melhus 1657 Skaun 1662 Klæbu 1663 Malvik 1664 Selbu 1665 Tydal 1702 Steinkjer 1703 Namsos 1711 Meråker 1714 Stjørdal 1717 Frosta 1718 Leksvik 1719 Levanger 1721 Verdal 1723 Mosvik 1724 Verran 1725 Namdalseid 1729 Inderøy 1736 Snåsa 1738 Lierne 1739 Røyrvik 1740 Namsskogan 1742 Grong Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks ber. inn- PU PU landutg.
|
maalfrid_04095bd2aebe8fafcb66a09afbedb30254c7bc7b_39
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.79
|
inkludert i bestemmelse av drikkevannskvalitet (Sft-veiledning 97:04), med fosfor som støtteparameter. Avrenning fra vegen langs bekkedrag som endrer vannkvaliteten kan påvirke det biologiske mangfoldet i og rundt bekkedraget negativt. Økt trafikksikkerhetstiltak som salting går ofte på bekostning av tiltak for ivaretakelse av miljø. Avbøtende tiltak Kryssing av bekkene bør gjennomføres skånsomt. For å sikre overflatevann bør det vurderes fangdammer/rensedammer for tunnelavrenning, fra lengre strekninger med oppsamlet avrenning fra veg i dagen og fra sårbare krysninger av elver / bekker. Brønner som får redusert vannkvalitet eller vannkapasitet må erstattes med nye brønner.
|
nordlandsavis_null_null_19670602_74_40_1_MODSMD_ARTICLE2
|
newspaper_ocr
| 1,967
|
no
|
0.776
|
Svenske speidere på gullgraving i Finnmark.
|
firdafolkeblad_null_null_19810810_76_58_1_MODSMD_ARTICLE12
|
newspaper_ocr
| 1,981
|
nn
|
0.518
|
Vinterkulden blir viktig energiressurs. (NPK) Gode idear er som regel enkle: Det må då vere riv ruskande gale å brenne opp store mengder olje for å få elektrisitet som i sin tur kan drive kjøleaggregata. Når ein kan ta vare på sommarvarmen Øog utnytte den til husoppvarming om vinteren, er det vel like lett å ta vare på vinterkulda for å kjøle ned hus om sommaren? Dette spurde fysikaren Theo dore Tayloi seg sjølv om Øog gjekk i gong med å byggje eit kuldeattvin ningsanlegg ved Princeton universitetet i USA. Saman med andre vitskapsmenn legg dei no planane for å lagre 5000 tonn kunstis som skal smelte sakte ned om sommaren Øog gi det nye stor bygget til eit forsikringsselskap ri keleg tilgang på kaldt vatn som kan nyttast til å halde temperaturen i kontora nede. Det er ikkje småtteri som kan sparast, i følgje vitskaps mennene. I store bygningar kan dette systemet skjere ned den store energibruken til nedkjøling av byg ningar med 90 prosent. Forsik ringsselskapet som har tinga luf tavkjølingssystemet frå Princeton forskarane reknar med dei kan re dusere el.rekninga si med 72 000 kroner i året. Trass i dette er det ik kje naturleg snø Øog is dei byggjer kuldelageret sitt med. Snøen blir laga elektrisk om vinteren av ein kunstismaskin. Systemet er like enkelt som det er effektivt: — ein samlar seg ein stor haug med snø om vinteren Øog isolerer han godt slik at han smel tar sakte ned. Frå ishaugen går eit rør som fører det kalde smeltevat net inn i bygningen der det blir nyt ta til å kjøle ned lufta som går gjennom luftkjølingsanlegget. net som no er blitt oppvarma av den varme lufta blir deretter ført attende til islageret for å hjelpe til å smelte isen Øog såleis produsere meir kaldt vatn, Øog så blir vatnet leia bort Øog kan nyttast til andre ting — t.d. som råstoff for kunstisen ein treng neste år. Hjernen bak dette kuldeattvin ningsanlegget, fysikaren Theodore Taylor, har tidlegare drive med avansert kjernefysikk med fisjons energi som spesialitet. No har han i staden gått over til å finne måtar å spare energi på Øog han har store planar for oppfinninga si. Mellom anna forhandlar han med meieri industrien for å få dei til å nytte kjølesystemet hans til å halde mjølk Øog ost kald. 6 millionar fat olje vil denne industrien spare i året om dei let han konstruere kjø lesystema deira. Han drøymer Øog om å lage enorme isreservoar ovan for tørre Øog varme byar Øog late isen gje dei både kulde Øog drikkevatn. Ein ide også for nordmenn? Her i landet vil vi stort sett ha isen gra tis Øog den einaste tilførte energien som trengt er den som går med når ein samlar snø Øog is i haugar for sommaren. Om Taylor kan spare opptil 90 prosent av elektrisitetsrekninga med kunstis, kor mykje kunne ein ikkje spare inn om ein nytta naturleg is? Kan skje ein ide for norske meieri også?
|
maalfrid_abcbd3398e0d5c680606059a1110530819ea714d_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.933
|
Innleveringsrutiner for masteroppgaven ble endret i 2018. Det er ikke lenger obligatorisk å levere papireksemplarer av masteroppgaven. Det forventes at den digitale løsningen gjør det enklere for studentene å levere oppgaven. . Studiebarometeret fra NOKUT er en årlig undersøkelse om studiekvalitet ved lærestedene i Norge. Undersøkelsen sendes til 30 000 studenter. 35,7 % av studentene ved MHA besvarte undersøkelsen. Den overordnet tilfredshet med studiet fikk score 5 (1-5), altså toppscore. (evalueringsskjema i papirversjon) ble utdelt ifm kull 31s siste samling våren 2018. 20 studenter valgte å svare. Undersøkelsen dekker alle de obligatoriske emnene, samt ekskursjonene og administrasjonen av studieprogrammet. Hovedpunktene fra den skriftlige evalueringen – kull 31: Mye egeninnsats kreves for å fullføre studiet. Stort press pga stadige eksamener/innleveringer mellom samlingene, spesielt i høstsemesteret Kullet var generelt fornøyd med kurslederne. Pensumet ble opplevd som for omfattende i noen emner. Gruppeeksamen oppleves krevende som eksamensform – krever flere dager. Litt vanskelig å fordele arbeidet. En del mener dette ikke er egnet utenom selve samlingene. Det arbeides med å avvikle skriftlige gruppeeksamener som eksamensform. HADM4001 – Metode og statistikk bør tilbys tidlig i studiet. Dette er nå tilfelle for kull 32. Kullet var fornøyd med studiemiljøet, hvordan de blir tatt imot og med informasjonsflyten. Positivt at det er rom til faglige diskusjoner, som fører til at alle kan dele erfaringer. Studentene i både kull 31 og kull 32 har gitt uttrykk for å være fornøyd med studieopplegget, selv om mange synes det er krevende å kombinere arbeid og studier. Studentene i begge kullene fungerer godt sammen, og kullene har klart å opparbeide en relativt god kullfølelse og samhørighet. Det blir spesielt understreket at det veldig positivt og erfaringsrikt å få studere med folk fra forskjellige grener av helsesektoren.
|
maalfrid_5ba02974b5e51d690afe337648f9ab1f6816896d_7
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.706
|
3.1 Oversikt over totalbøstand, utvikling og andel reservatene. Totalbestand. Totalt på Skagerrakkysten ble det registrert 77700 par sjøfugl. Tallet ble estimert med utgangspunkt de siste tellingene fra hvert fylke. For de fleste fylkene med unntak av Aust- Agder forekom disse totaltellingene i perioden 1989 1993. Ærfugl, sildemåke og fiskemåke var de tallrikeste artene (fig.3 .1.1). I de neste underkapitlene vil hver bli omtalt rekkefølge etter flest antall par. Tab.3.1.1 par per art med utgangspunkt de siste tellingene fra hvert fylke. Alle fylkene med unntak av Aust-Agder den siste tellingen løpet av perioden 1989- 1993. Totaltellingene på Aust-Agder er stort sett fra 1975-78. Ant.par 3610 550 246 1789 1130 5500 1810 -14700 1323 7382 394 1135 154 150 1016 -11600 1663 702 526 1145 640 1800 1866 -8300 1046 201 182 838 244 900 13589 17000 300 14 13 204 243 400 843 -2000 642 247 28 185 335 1500 770 -3700 15 1 38 -55 1 3682 108 254 4943 3422 2956 2567 -18000 21 10 1 4 7 -45 7 26 13 23 35 50 -160 13 62 13 22 16 35 -160 242 88 28 95 172 750 -1400 53 6 2 3 7 -70 24 -25 8 1 3 12 60 1 9 18 52 -140 7 51 2 1 -60 14 30 3 15 -100 1 36 1 1 39 32 49 o 5 -80 2 4 11 38 1 16 1* 55 8 8 12806 9514 1702 10453 6462 14108 22546 -77700 - betyr at summen er avrundet. • ved fylke betyr at det ikke var fullstendige totaltellinger. • ved tall betyr tallet er registrert ved reservattellinger eller tellinger referanseområde, og at totaltall ikke fmnes.
|
maalfrid_71d95027e814d0d9ec04611b3e2aa87b63c4afd9_244
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
de
|
0.091
|
1 4 4 8407100 1 23 4 4 8 4 07200 I 44 8407300 H410101 I. 8 4 Ci 8 4 08890 8408910 8408990 8409100 2. 8 4 09900 9 64 16 1 06 33937 36771 2107 21903 12344 2963 89520 190247 1.775 1873 5568 296254 200631 204954 64337 61535 1768027 10 3 4 13 4 32 941537 1. 2849 2874 872 987 9 20 :3"-?» = 3 5 7 o 6 3 9 :45 3 9 7 4 9 4 1 909 0 6 6 39 b 1542988 b 2101893 86702 1.25386 b 3672223 3120 :
|
maalfrid_be7765ab33d8af0d82e16a765f561a7ebee16f29_21
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.85
|
Dette innebærer at bare 4 av 22 sjeldne/truede arter knyttet til barskog, mangler i Hedmark. For 6 arter er bestandene under 30 par. TILTAK: hekker ved små tjern omgitt av torvmyr. Den finnes i Hele Hedmark, men bestanden er liten, med unntak av området rundt EidskogIKongsvinger. Dersom det åpne området rundt myra avtar f.eks. etter gjødsling, planting e.l., vil arten i mange tilfeller ikke kunne bruke hekkeplassen mer. Arten er følsom for ferdsel og forstyrrelser i hekketida. HENSYN: Lokaliteten bør registreres i viltkartverket hos fylkesmanen. Grøfting bør unngåes, veitraseer bør legges vekk fra tjernet og man bør unngå forstyrrelser i hekketiden. hekker oftest i utilgjengelig myr. Den finnes i Hele Hedmark. Mest mellom 300-700 m og er vanligst i området Vangsåsen, Elverum, Trysil. HENSYN: Lokaliteten må registreres og unntas fra grøfting, gjødsling og tilplanting. Unngå menneskelig virksomhet i nærheten (dvs, minimum innen synsvidde) l.april-l.juni. hekker på fast plass hvert år, og finnes i nesten alle kommuner i hedmark, mest i Østlige deler av fYlket. Bestanden tok seg opp fra et minimum omkring 1930, men har de senere år vært i tilbakegang igjen nasjonalt. Reirtrærne er utsatte ved hogst, ved at de felles eller blåser ned når de settes igjen. Det er mulig å sette opp kunstige reirplattformer for å styre hekkingen til mindre utsatte områder. HENSYN: registrer reirplass og sett igjen en kappe rundt reiret ved hogst. Unngå aktivtet nærmere reiret enn 300m i tiden 15. mars-lS.august. finnes i øvre deler av skogen i Hedmark og plasserer ofte reiret i store furuer like under skoggrensa. HENSYN: Reirplassen registrere og et område i radius 200 m bør forbli urørt. Unngå forstyrrende virksomhet i en radius av 500 m i hekketida IS.februar-lS.august. finnes i glissen bestand over hele Hedmark. Den er knyttet til bestander på over 200 dekar med eldre skog, gjeme i mosaikk med små myrer og hogstflater. Den har reirtre i hkl. IV- V, og foretrekker en sone med gammelskog mellom reir og hogstflater, mens mindre åpninger ikke ser ut til å påvirke den. HENSYN: Registrer reirplass og sett igjen en sone på 50-100 m rundt reiret, unngå at det blir en isolert øy med gammelskog. Unngå forstyrrelser 200 m rundt reiret i perioden 15 .mars-lS . august Vepsevåk finnes nord til Ringsaker/Åmot i Hedmark, men en antar at det er bare omkring 10 par Hedmark HENSYN: Reiret og en omkrets på 50 m bør spares, og forstyrrelser unngås i en radius på 200m i perioden IS.mai-lS.august.
|
maalfrid_3bcf2b64404c541afb4c6d253abb0827c61f03b7_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
es
|
0.965
|
Presidenten i Venezuela …] Hugo Chavez sier at presidenten i USA …] Chavez sa dette under en tale i FNs hovedforsamling. Trusselen er i deres eget hus, djevelen er i deres hus. Desde que el presidente venezolano, Hugo Chávez, aprovechó el miércoles pasado la tribuna de la ONU para recomendar -entre insultos a George W. Bush- una de sus lecturas favoritas, Noam Chomsky se ha convertido en número uno de la lista de los libros de Amazon. También ha estado en lo más alto de la lista de Barnes & Noble, pero ayer había caído a la sexta posición. El libro del lingüista que creó la teoría de la gramática generativa (pero que es más conocido por su activismo político y sus feroces críticas a la política exterior de EE UU) se titula Hegemonía o supervivencia. Hugo Chávez muestra en la ONU el libro de Noam Chomsky el pasado miércoles. Publicado hace tres años, dormía plácidamente en los sótanos de la ignorancia; en la lista de Amazon, estaba en el puesto 26.000. Ahora se vende como rosquillas, y como rosquillas de ocasión, a 7,80 dólares (el precio de la edición de bolsillo es de 13 dólares). El escritor norteamericano tiene 77 años y dijo a The New York Times que estaría encantado de conocer al líder venezolano porque considera "bastante constructivas" muchas de sus opiniones.
|
maalfrid_606dca9ad664f1c3648d24d8f8029abf24cfb917_4
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.931
|
• Finnes hos miljøforvaltningen, vitenskapsmiljøene og ulike sektormyndigheter. • Summen av disse kartlagene skal sammen utgjøre et økologisk grunnkart for Norge.
|
maalfrid_1e0b2d71e742caecd94eee1a843268a7f1916927_46
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.891
|
transportbånd for å sende den til tining. Prosjekt har som mål å automatisere denne prosessen, og er nærmere beskrevet under Konvensjonell sektor. Kvalitet på hyse Det er et stort potensial i å øke kvaliteten på og verdien av fersk hyse fra kystflåten. Gjennom Prosjekt , som ble avsluttet i 2019, ble det vist at hyse kan holdes levende om bord frem til levering. Resultatene viser at levendelevering av hyse har gitt landindustrien et meget godt råstoff, noe som har bidratt til høyt filetutbytte, høy loinsandel og kvalitetsforbedring gjennom pre-rigor filetering. Den levendeleverte hysen ga 25 % høyere andel av premiumprodukter og en loinsandel på 55 %, mens tradisjonelt levert hyse hadde en loinsandel på 16 %. Redusert vann¬gjennom¬strømning under lasting førte til lavere oksygenmetning og en dødelighet opp mot 50–60 %. Parallelle forsøk med Nofimas testtanker med kontinuerlig og stabil tilførsel av vann gjennom hele laste- og føringsprosessen viste en dødelighet ned mot 10 %. Det gjenstår fortsatt et FoU-arbeid knyttet til optimalisering, dokumentering og utprøving i kommersiell skala. FHF utlyste derfor midler til en videreføring av arbeidet med levendeleveranser av hyse i 2019. I Prosjekt er målsettingen å øke andelen levendelevert hyse fra snurrevadflåten gjennom optimalisering av fangstoperasjoner, sortering, overlevelse, velferd om bord, utslakting og produksjon. Prosjektet vil øke kunnskapen om hvordan fangstoperasjoner (dybde, halstørrelse, oppstigning), lasting og sortering påvirker overlevelse for hyse. Videre skal teknologi og systemer for levendelagring om bord testes, dokumenteres og optimaliseres. I den forbindelse skal forskerne foreta evaluering og dokumentasjon av fiskevelferd. Prosjektet, som skal avsluttes i desember 2021, setter også fokus på å optimalisere utslakting av levende hyse og prosessering av pre-rigor råstoff av hyse. Kommersielt fôr til fangstbasert akvakultur Det har vært et ønske fra næringen om å utvikle og prøve ut et kommersielt tørrfôr for langtidslagret villfanget torsk. Dermed kan hvitfiskbedriftene forlenge sesongen, noe som styrker bedriftenes betjening av markedet, konkurransedyktighet og verdiskapingspotensial. Med villfanget torsk i merd vil flere hvitfiskbedrifter kunne utjevne råstofftilgangen, utnytte prisoppgang i markedet mot slutten av året og ivareta en høy kvalitet på bedriftens produkter. Gjennom prosjektet, som ble avsluttet i 2019, har forskerne lykkes med å utvikle og tilpasse et egnet tørrfôr til villfanget torsk med god smakelighet som genererer en historisk høy tørrfôrtilvenning på 90–97 %. Det er dokumentert vellykkede fôringsstrategier for å få villfanget torsk til å akseptere og vokse godt på det kommersielle tørrfôret, med gunstig tilvekstmønster, høyt slakteutbytte og god slaktekvalitet. Omdanning av tørrfôr til mykfôr med høyt vanninnhold var viktig, og ble utført med et egnet system for tilsetning av vann under vakuum som er kommersielt tilgjengelig. Den oppnådde fôrfaktoren anses som lovende. (Prosjekt ) Automatisk veiing, telling og sortering av levende torsk For helårlig aktivitet, stabil råstofftilgang til markedet og økt lønnsomhet i hvitfisknæringen er levendelagring av torsk en viktig bidragsyter. Teknologiutfordringer knyttet til vektestimering og telling av levende hvitfisk er en av de største flaskehalsene for økt verdiskaping for levendefangst-næringen i dag. FHF har derfor, helt i slutten av 2019, iverksatt Prosjekt , der målsettingen er å utvikle et system for automatisk veiing, telling og sortering av levende villfanget torsk som kan brukes fra båt til merd, mellom merder og fra merd til slakteri. Automatiske systemer vil både innfri myndighetenes vilkår og gi hvitfisknæringen et generelt løft når det gjelder ressurskontroll, fiskehelse og råstoffkvalitet. Målsettingen er at teknologien som utvikles i dette prosjektet, også skal kunne implementeres på fartøysiden. Et automatisk system for veiing, telling og sortering vil dermed legge grunnlag for gjennomgående rapportering i hele verdikjeden, fra fangst til marked. Dette vil styrke ressurskontrollen. Kvalitet Kveisen Hysterothylacium aduncum er vanlig i hvitfisk fanget i Norge. Sammenlignet med Anisakis, som bruker marine pattedyr (hval) som endelig vert, lever Hysterothylacium bare i kaldblodige organismer som fisk. Den er ikke tilpasset forholdene i mage- og tarmsystemet til pattedyr og mennesker. Derfor antas det at H. aduncum ikke utgjør noen helserisiko for mennesker. Den kan imidlertid periodevis opptre i store mengder og ha en betydelig kvalitetsnedsettende effekt hvis den følger fisken ut til kunde. Gjennom Prosjekt , som hadde oppstart i 2019, er det arbeidet med å øke kunnskapen om H. anduncum i torsk, sei og hyse i norske farvann med forslag til preventive tiltak. Det er dokumentert at kveisen ikke går inn i fiskemuskelen, og at den ikke utgjør noen helserisiko for mennesker.
|
firdafolkeblad_null_null_19510702_46_50_1_MODSMD_ARTICLE48
|
newspaper_ocr
| 1,951
|
nn
|
0.827
|
Det var ei tid Bondepartiet prøvde å gjera Bondelaget til eit underbruk under partiet. Det gjekk ikkje. Bondelaget er for bønder av alle parti. Arbeidarpartiet vil gjerne nyt te Bonde- Øog Småbrukarlaget til ein kamporganisasjon for sosial isme. Det går ikkje, skriv Agder.
|
maalfrid_214d20975f3ae140a02e38ec302967b453237455_30
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.462
|
Leiar: Rektor Johann Roppen Rektoratet Prorektor Jens Standal Groven Dekan Odd Ragnar Hunnes ASH Dosent Randi Bergem Professor Inger Marie Okkenhaug ASH Professor Finn Ove Båtevik Dekan Arne Myklebust AHL Prodekan Anne Øie Dosent Arne Kåre Topphol AHL Førstelektor Birgitte Fondevik Dekan Aud Folkestad (nestleiar) AKF Førsteamanuensis Wenche Torrissen Førsteamanuensis Kjetil L. Høydal AKF Førsteamanuensis Helga Synnevåg Løvoll Dekan Audhild Gregoriusdotter Rotevatn AMF Prodekan Paul Bjerke Førsteamanuensis Idar Flo (vår – for Ellen Lexerød Hovlid) og førsteamanuensis Ellen Lexerød Hovlid (haust) AMF Professor Henrik G. Bastiansen Stipendiat Erlend Walseth (vår) Stipendiat Gunhild Nordvik Reite (haust) Stipendiatane Stipendiat Anne Natvig (vår) Stipendiat Stein Conradsen (haust) Student Oda Næs Skoglund (vår) Student Jeanette Reisig (haust) Studentparlamentet Student Thea Müller (vår) Student Marte Nesfossen (haust) Student Sigmund Bratlie (vår) Student Synnøve O. Tangen (haust) Studentparlamentet Student Tormod Daae Smedsvig (vår) Student André K. Svarstad (haust) FoU-rådgivar Geir Tangen, møte 1/18 Konstituert forskingssjef Henriette Hafsaas, møte 2-4/18 Forskingssjef Henriette Hafsaas, møte 5- 7/18 FoU-adm. Høgskuledirektør Karen Lomeland Jacobsen Leiinga Fungerande bibliotekleiar Kirsti Langstøyl (haust) Biblioteket FoU-rådgivar Geir Tangen FoU-adm. Samansettinga av Forskingsutvalet er bestemt av Høgskulestyret i sak 4/2013. Funksjonstida for dei fagtilsette representantane er frå 1. mars 2017 til 28. februar 2020. Funksjonstida for stipendiatane er to år. Funksjonstida for studentrepresentantane er eitt år.
|
maalfrid_72a5f86df73ec1dc8d88ee1d21b5ded3736e7873_17
|
maalfrid_npd
| 2,021
|
en
|
0.897
|
Upload selected seismic and field data, pre-stack and post-stack data reports etc. for sharing and long-term storage. Verification of uploaded data and navigation data A basic QC is performed to check trace headers before loading. Meta-data is checked according to Yellow Book Table S-1. Seismic data is made available to the NPD and to other authorities as legally required. Search and identify the availability of specified seismic data. The company can download data to FTP or request the data to be delivered on media. Manage changes in entitlements to datasets. Entitlements change on instruction from the data owner or on request from the Trade module when a trade is executed.
|
maalfrid_4622355aa172d646e096798cf22e97fb98cc546b_2
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.803
|
Det er mulig å fordype seg i studier i ASK på enkelte universitet og høgskoler i Norge. Tema ASK inngår også som del av tema i studieplanen for noen studier ved flere studiesteder. Statpeds rådgivere og andre fagpersoner med ASK-kompetanse foreleser ved bachelor-utdanninger for ergoterapi, vernepleie, logopedi m.m., og ved etter- og videreutdanninger I tillegg tilbyr Statped etterutdanning i ASK for ledere og rådgivere i PP-tjenesten. Statped kan også delta med kompetanse i etablering av kommunale nettverk. Disse kan ha utgangspunkt i tilmeldte saker til Statped, eller det kan handle om kompetanseheving knyttet til enkelte temaer.
|
maalfrid_85e72fd9b7acf66d9eba2346e5b26768a6977ac9_29
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.848
|
30 Om lov om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven) § 1 Formål Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøyskoler i Norge. Folkehøyskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter denne lovs § 2 kan bruke folkehøyskolenavnet, jf. § 7, 2. ledd. Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen. § 2 Vilkår for tilskudd Departementet godkjenner en skole for tilskudd. For å få tilskudd, må følgende vilkår oppfylles: –a. Skolen skal være et eksamensfritt supplement til det offentlige utdanningssystemet –b. Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet –c. Skolen skal ha minst 35 elever årlig i gjennomsnitt over fire år, jf. § 7, 2. ledd –d. Skolen skal ha minst ett langkurs som varer minimum 16.5 uker, og minst 50 prosent av den samlede virksomheten skal bestå i langkurs, jf. § 7, 2. ledd –e. Skolen skal ha en rektor som er pedagogisk og administrativt ansvarlig leder –f. Skolen skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Eieren av skolen fastsetter sammensetningen av styret. Elever og tilsatte skal være sikret representasjon, og skal selv velge sine representanter. Representantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett på styremøtene. Styret skal føre tilsyn med skolens drift, og tilsette og si opp skolens personale –g. Styret fastsetter hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift –h. Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer de tilsatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig –i. Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen må være utformet slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv § 3 Bortfall av tilskudd Dersom et vilkår for tilskudd ikke lenger oppfylles, faller skolens rett til tilskuddet bort. § 4 Tilskuddsmodell Tilskuddet består av tre elementer: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie.
|
maalfrid_02590831a86245d806adf5ed7e7b16eb8214237c_29
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.973
|
Prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne og uten å gi opp. Viser selvstendighet og utfordrer egen fysiske kapasitet i læringsarbeidet. Samarbeider med andre når det er felles oppgaver og bidrar til at også andre lærer i faget. Eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i form av prestasjon eller ferdighetsutvikling.
|
maalfrid_cac9e683354880c7e400d55e794f9f6aa92e06d3_2
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.928
|
does not vanish. This is a symmetric polynomial in,,, in the sense that its value does not change if the three variables are permuted, hence can be uniquely factored as a polynomial ∆ in the elementary symmetric polynomials(): () = ∆(()()()) The polynomial ∆ is called the 'discriminant', and is given by ∆() = (Some authors use a different sign convention for and ∆.) Confirm the formula for ∆ in the special case when = 0, by showing that ()()()= 4( + +)+ 27() when + + = 0. Let =() ∆()= 0 This is the open subspace ofwhere the discriminant does not vanish. Let: commute. A map: can be viewed as a family of cubic polynomials()() with nonzero discriminant, and a map: with = is a continuous choice of ordering (()()()) of the three distinct roots of these polynomials. . Show that: is a covering space. Hint: Use that is a local homeomorphism and that each fiber has six points. Let ˜ = (1 0 1) , and let =(˜) = (01 0). The fundamental groups =() and =( ˜) are called the 'braid group' and the 'pure braid group' (on three strands), respectively. The injective homomorphism : identifies with a subgroup of. Let Σ denote the symmetric group on three letters, viewed as the group of permutations:1 2 31 2 3. (Some authors write for this symmetric group.) For each of the six permutations Σ, show that : given by () = ()
|
maalfrid_877731a323ce9ea04271695a901e9bd86844968c_747
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.673
|
Kontingent betalt til organisasjon som fungerer som ledd i medlemmenes virksomhet (serviceorganisasjon) vil være fradragsberettiget som driftskostnad etter sktl. § 6-1. Dette gjelder dersom organisasjonen utelukkende fungerer som et ledd i medlemmenes virksomhet, i den forstand at medlemmene gjennom kontingent bare belastes for kostnader som ville vært fradragsberettigede dersom de var utredet direkte av vedkommende medlem. Dette vil f.eks. gjelde kontingent til regnskapslag i jordbruket, visse serviceforeninger mv. Det er ikke noen beløpsmessig begrensning i fradragsretten for disse kontingentene. 6.2.1 Generelt Driver en organisasjon både servicevirksomhet og regulær foreningsvirksomhet, anses den ikke lenger som serviceorganisasjon. Dette gjelder selv om den regulære foreningsvirksomhet er liten. Organisasjonen kan eventuelt være en yrkes- og næringsorganisasjon hvor kontingentene er fradragsberettigede, jf. . 6.2.2 Utskilt servicevirksomhet Dersom det ved siden av ordinær foreningsvirksomhet ytes bistand av rent teknisk, regnskapsmessig eller lignende art, er kontingent til dekning av kostnadene i denne virksomheten fradragsberettiget som en ordinær driftskostnad så fremt denne virksomheten både forretnings- og regnskapsmessig er organisert som en egen avdeling. Denne avdelingen må faktisk (administrativt og regnskapsmessig) være utskilt fra foreningen. Administrativ utskilling kan f.eks. gjøres ved å ha egne ansatte og egne lokaler mv. Det er imidlertid ikke noe krav at servicevirksomheten er organisert som en egen juridisk enhet. Kostnader – allment om fradrag – Sktl. kap. 6 – FSFIN § 6-51-1 Sktl. § 6-1 første ledd er hovedregelen for fradrag i alminnelig inntekt. Denne bestemmelsen gir rett til fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. En rekke særregler om fradragsrett fremgår av sktl. § 6-10 til § 6-32. Disse reglene kan presisere, innskrenke eller utvide den fradragsretten som ellers ville følge av § 6-1 første ledd. I § 6-51 er det oppstilt en særregel som begrenser fradragsrett for kostnader over kr 10 000 til de tilfeller hvor betalingen skjer via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling. Videre er det i § 6-24 og i §§ 6-40 flg. en del særregler som gir rett til fradrag uten at kostnaden knytter seg til erverv av skattepliktig inntekt. Nærmere regler om fradragsretten er også gitt i FSFIN og FSSD. Skattedirektoratets takseringsregler inneholder bestemmelser som standardiserer fradragsretten på en del områder. Mange av særreglene om fradrag er behandlet andre steder i Skatte-ABC. I dette emnet behandles den generelle fradragsregelen i § 6-1 første ledd. Sktl. § 6-2 første ledd, jf. kap. 9, har særregler om tap ved realisasjon av formuesobjekt i og utenfor virksomhet. § 6-2 annet ledd har regler om tap på utestående fordringer og annet tap i virksomhet. I andre tilfeller kan et formuestap være fradragsberettiget etter sktl.
|
maalfrid_44b8bfc5b6c291c636ccc2521b624852a1a3ec87_39
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.23
|
(51) C 04 B 026/16 (21) 2003 4195 (51) (21) 2003 4394 (22) 2003.10.01 (41) 2003.12.01 (30) 2001.04.02, SE, 0101166 (86) 2002.03.28 (86) PCT/SE02/00622 (85) 2003.10.01 (24) 2002.03.28 (71) Nexplo Bofors AB, S-691 86 Karlskoga, SE (72) Johan Dahlberg, S-702 11 Örebro, SE Lennart Selin, S-681 91 Kristinehamn, SE (74) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 7085 Majorstua, 0306 Oslo (54) Drivladning og fremgangsmåte og innretning for dens fremstilling (51) (21) 2003 4288 (22) 2003.09.25 (41) 2003.12.01 (30) 2001.03.30, US, 280411 (86) 2002.03.27 (86) PCT/US02/10038 (85) 2003.09.25 (24) 2002.03.27 (71) SmithKline Beecham Corp, P O Box 1539, King of Prussia, PA 19406-0939, US (72) Michael R Palovich, Collegeville, PA 19426, US Katherine L Widdowson, King of Prussia, PA 19406-0939, US (74) Zacco Norway AS, Postboks 765 Sentrum, 0106 Oslo (54) Fremgangsmåter for å syntetisere fenolinneholdende forbindelser (51) (21) 2003 4657 (22) 2003.10.17 (41) 2003.12.01 (30) 2001.04.18, US, 823747 (86) 2002.04.12 (86) PCT/US02/11944 (85) 2003.10.17 (24) 2002.04.12 (71) UOP LLC, 25 East Algonquin Road, Des Plaines, IL 60017-5017, US (72) Steven P Lankton, Des Plaines, IL 60017-5017, US (74) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 7085 Majorstua, 0306 Oslo (54) Fremgangsmåte for rensing av en diolefinstrøm (51) A 61 K 031/195 A 61 P 015/10 (21) 2003 4299 (22) 2003.09.26 (41) 2003.11.27 (30) 2001.03.28, GB, 0107750 2001.05.30, GB, 0113112 2001.08.17, GB, 0120152 (86) 2002.03.18 (86) PCT/IB02/00807 (85) 2003.09.26 (24) 2002.03.18 (71) Pfizer Inc, 235 East 42nd Street, New York, NY 10017-5755, US (72) Stephen Challenger, Sandwich, Kent CT13 9NJ, England, GB Andrew Simon Cook, Sandwich, Kent CT13 9NJ, England, GB Adam Thomas Gillmore, Sandwich, Kent CT13 9NJ, England, GB Donald Stuart Middleton, Sandwich, Kent CT13 9NJ, England, GB David Cameron Pryde, Sandwich, Kent CT13 9NJ, England, GB Alan Stobie, Sandwich, Kent CT13 9NJ, England, GB (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 Oslo (54) N-fenpropylcyklopentyl-substituerte glutaramidderivater som NEP inhibitorer for FSAD (51) C 07 C 311/20 (21)
|
maalfrid_91f7508b54e4088df29729e8961f4bcd534b4b0d_29
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.762
|
Side: Dok.nr: Rev.: Dato 29 av 60 UHS-00-A-20114 01A 05.03. Grunneierrettigheter må ivaretas. Det er svært krevende å leve med visshet om at eiendom og levebrød vil forringes eller tas fra deg. Midler til juridisk bistand til berørte må avsettes. Tilbakeføring av eksisterende baneareal til LNF-område må innarbeides i planer og budsjetter. Grunnforholdene er svært krevende, og det er flere lokale tilfeller av utglidninger i planområdet. Fellesutvalget henstiller til enda nøyere kartlegginger før oppstart av anleggsfase. Erfaringer fra Statens vegvesen rv. 110-prosjekt ved Seut viser av trafikale forhold, herunder framkommelighet og trafikksikkerhet, i anleggsfase. Bane NOR etterstreber å behandle berørte grunneiere på best mulig måte. Kompensasjon til berørte grunneiere vil gis i henhold til gjeldende lovverk og praksis. Brosjyren "Grunneier møter Bane NOR" [23] gir informasjon om prinsipper for erstatning. Se Bane NOR sin nettside: https://www.banenor.no/Prosjekter/ prosjekter/ostfoldbanen2/haugseut/berorte-naboer for detaljert informasjon. Utgifter til bistand i tilknytning til behandling av kommunedelplaner dekkes ikke. Planarbeidet omfatter ikke vurderinger knyttet til arealbruk på eksisterende baneareal etter nedlegging av eksisterende bane, jf. kapittel 2.6.5 i fastsatt planprogram [1]. Ny arealbruk i dagens jernbanetrasé håndteres i egne planer. Det er ikke tatt stilling til framtidig bruk av eksisterende jernbanetrasé, stasjonsområde og andre arealer tilhørende Bane NOR. Inntil nytt dobbeltspor er etablert og operativt vil eksisterende jernbanetrasé være i drift. Da vil Bane NOR, i henhold til etablert praksis, fjerne all jernbaneteknisk infrastruktur. Der det er relevant, og etter en konkret vurdering av de stedlige forholdene, kan det reetableres landbruksjord der hvor man legger ned gammel bane. Bane NOR vil, i samarbeid med berørt kommune, ta stilling til frigivelse og endret bruk av eksisterende baneareal. I planarbeidet er det utført omfattende arbeid med å kartlegge grunnforhold som grunnlag for valg av tekniske løsninger. Se fagrapport geoteknikk [18] for detaljer.
|
maalfrid_877c7752255ba121746909a000cb40514a2a0998_96
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.816
|
Figur 5.1 Incentiver for å delta i institusjonelt samarbeid Ekstern forventning oppgis som det viktigste incentiv et for direktoratene. I dette ligger at direktoratene forventes å delta i institusjonelt samarbeid, og impliserer både Stortingets vektlegging av bred norsk deltakelse og NORADs direkte etterspørsel av direktoratenes tjenester. Med denne vektleggingen skiller ikke direktoratene seg vesentlig fra det samlede antall offentlige institusjoner. Sammenlikningen viser at ideologiske årsaker og mulighet for egen utvikling tillegges vesentlig mindre betydning som incentiv i direktoratene. Det er i svært liten grad forretningsmessige og økonomiske incentiv er som ligger til grunn for direktoratenes institusjonssamarbeid. NORAD har ingen spesifikke synspunkter på hvordan direktoratene skal organi-sere bistandsarbeidet internt i virksomheten. I samarbeidsavtalen mellom direktoratene og NORAD er dette spørsmålet følgelig heller ikke omtalt, bortsett fra at det i avtalene stadfestes at direktoratene skal utpeke en kontaktperson med ansvar for å koordinere samarbeidet med NORAD. Ut over dette er det opp til direktoratene selv å organisere bistandsarbeidet på en måte de finner hensiktsmessig. Ressurser knyttet til administrasjon av institusjonssamarbeid, og samarbeid med NORAD for øvrig, vil kunne være av betydning for hvordan direktoratet organiserer bistandsarbeidet internt. Når det gjelder rekruttering av personell, er det en generell forståelse av at direktoratenes innsats overfor mottakerland skal være basert på samme kompetanseområde som direktoratene har ansvar for i Norge. I samarbeidsavtalene mellom NORAD og direktoratene er det et eget avsnitt som omhandler rekruttering av personell. Det forutsettes at direktoratet trekker på direktoratets samlede ekspertise innenfor ulike fagfelt til gjennomføring av oppdrag. Dette er formulert noe ulikt i de samarbeidsavtalene vi har sett på. Viktig for egen utvikling Forretningsmessige grunner Ideologiske årsaker Ekstern forventning %-andel av prosjektene Direktoratenes svar (%) Svar fra norske off. institusjoner samlet (%)
|
maalfrid_3d658eea0d872ac15f2e6a7434efe18bc6b9cdc9_58
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.701
|
Fra 2020 har OsloMet tatt i bruk en internhusleiemodell. Denne inneholder beregninger av arealkostnad pr. Kvadratmeter. Fakultetene tildeles en ramme på bakgrunn av arealbruk, og ved uendret areal vil kostnaden bli lik tildelt ramme. Klarer de seg med mindre areal får de fortsatt tildelt samme ramme, men belastes mindre husleiekostnader. Da oppnår fakultetene en gevinst som kan disponeres til andre formål. Ledige areal etc. belastes eiendom. Dette tas det høyde for i budsjettet til eiendom. Men det er institusjonsnivået/eiendom som har «risikoen» for å betale husleien uansett. Det er foreløpig ikke avklart om denne kostnaden skal inngå i husleiegrunnlaget, eller gjennom saldering av basis. NTNU har en intern husleiemodell med pris pr. kvadrat. Strøm og renhold er inkludert i husleien. Normert arealramme er konstant. Fakultet kan si fra seg areal og beholde rammen, dvs. "tjene" på husleien ved at kostnad går ned. God erfaring med innføring av internhusleie. Fakultetene er mer bevist sine arealbruk. Til nå har det ikke vært problem med at man har ledige lokaler totalt sett. Hadde en liten buffer sentralt ved innføring. NMBU er selvforvaltende, og har en intern husleiemodell. Fastpris på areal, fakultetene får en ramme som tilsvarer brukt areal. Jobber med å revidere denne modellen. Alle er i vekst, og har behov for mer areal. Da blir det vanskelig å bruke mindre areal enn de får midler til. Ingen fordeling av husleie. Alt dekkes felles (unngår internfakturering). Ingen insentiver for å være arealeffektiv, Midlene holdes sentralt. En post som har økt de siste årene. Realbudsjetteres. Ingen insentiver for å være arealeffektiv. UiA har vokst mye de siste årene, og det er et press på areal. Har startet et arbeid med dette. Enn så lenge tildeles dette driftsavdelingen som betaler husleie. Ingen insentiver for å være arealeffektiv. I Bergen får de dekket etter areal. I Oslo har de beregnet en snittpris per kvadrat som de får fordelt kostnader ut ifra (ut fra disponert m). Er du effektiv på areal styrker du bunnlinja gjennom reduserte kostnader. Går gjennom fordelingsnøkler og fordeles i regnskapet. Dermed er det ikke internfakturering, men en ren kostnadsfordeling. Har ikke noe problem med å fylle lokalene da de er i vekst. Alt av husleie realbudsjetteres ved Nord. Ingen insentiver for å være arealeffektiv. 4 institusjoner har internhusleiemodeller, det er «de gamle universitetene som eier egne bygg» (NTNU, UiT og NMBU) samt OsloMet. Store forskjeller i oppfatningen av hvor hensiktsmessig internhusleiemodeller er. Fakultetene tar inn sin del fra underliggende enheter i egne modeller. På felles tar de inn 3,5 % av bruttoinntektene til underliggende enheter (ligger i modellen). Dette har vært rundt 15 MNOK per år. 100 % av indirekte kostnader/dekningsbidrag fra prosjekter går til fakultetene. Indirekte kostnader/dekningsbidrag fra prosjekter - 80 % til fakultetene. 20 % sentralt. Indirekte kostnader: Går hovedsakelig til fakultetene, men 5 % av omsetningen på alle BOA-prosjekter går til felles. 100% til fakultetene. Da de innførte TDI lot de fakultetene beholde hele den indirekte kostnaden (100%).
|
maalfrid_a9ae0b1f7a38336011c3daeac707eae767a6df3e_543
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.875
|
Directive 2007/36/EC is amended as follows: (1) in Article 1, the following paragraph is added: '4. Member States shall ensure that this Directive does not apply in the case of the use of resolution tools, powers and mechanisms provided for in Title IV of Directive 2014/59/EU of the European Parliament and of the Council (*). ___________ (*) Directive 2014/59/EU of the European Parliament and of the Council of 15 May 2014 establishing a framework for the recovery and resolution of credit institutions and investment firms and amending Council Directive 82/891/EEC and Directives 2001/24/EC, 2002/47/EC, 2004/25/EC, 2005/56/EC, 2007/36/EC, 2011/35/EU, 2012/30/EU and 2013/36/EU, and Regulations (EU) No 1093/2010 and (EU) No 648/2012, of the European Parliament and of the Council (OJ L 173, 12.6.2014, p. 190).'; (2) in Article 5, the following paragraphs are added: '5. Member States shall ensure that for the purposes of Directive 2014/59/EU the general meeting may, by a majority of two-thirds of the votes validly cast, issue a convocation to a general meeting, or modify the statutes to prescribe that a convocation to a general meeting is issued, at shorter notice than as laid down in paragraph 1 of this Article, to decide on a capital increase, provided that that meeting does not take place within ten calendar days of the convocation, that the conditions of Article 27 or 29 of Directive 2014/59/EU are met, and that the capital increase is necessary to avoid the conditions for resolution laid down in Articles 32 and 33 of that Directive. 6. For the purposes of paragraph 5, the obligation on each Member State to set a single deadline in Article 6(3), the obligation to ensure timely availability of a revised agenda in Article 6(4) and the obligation on each Member State to set a single record date in Article 7(3) shall not apply.'. In Article 1 of Directive 2011/35/EU, the following paragraph is added: '4. Member States shall ensure that this Directive does not apply to the company or companies which are the subject of the use of resolution tools, powers and mechanisms provided for in Title IV of Directive 2014/59/EU of the European Parliament and of the Council (*). ___________ (*) Directive 2014/59/EU of the European Parliament and of the Council of 15 May 2014 establishing a framework for the recovery and resolution of credit institutions and investment firms and amending Council Directive 82/891/EEC and Directives 2001/24/EC, 2002/47/EC, 2004/25/EC, 2005/56/EC, 2007/36/EC, 2011/35/EU, 2012/30/EU and 2013/36/EU, and Regulations (EU) No 1093/2010 and (EU) No 648/2012, of the European Parliament and of the Council (OJ L 173, 12.6.2014, p. 190).'. EN 12.6.
|
maalfrid_b11971dbc9361760e767b9a2cd4b132185ddc95b_3
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.915
|
Utgangspunktet for varehandelsstatistikk 2002, omsetning etter varegruppe, er kravet fra Eurostat om å kartlegge varehandelsforetakenes fordeling av omsetning på varegrupper hvert 5. år. Fordelingen skal skje etter 4-sifret CPA (Classification of products by activity), og på foretaksnivå. For 2002 omfatter undersøkelsen næring 52 "Detaljhandel, unntatt med motorvogner. Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk", mens det for 2003 ble publisert en tilsvarende fordeling for næring 51 "Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner". For 2005 vil det bli krevd en tilsvarende fordeling for næring 50 "Handel med, vedlikehold og reparasjon av motorvogner. Detaljhandel med drivstoff til motorvogner". Undersøkelsen for 2002 gir en oversikt over salgsinntekter for ulike handelsvarer fordelt på de ulike næringene innenfor næring 52. Den gir også informasjon om fordelingen av omsetningen fra reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk på ulike varegrupper. I tillegg gir undersøkelsen informasjon om det totale salgsarealet i foretakets butikker, og om antall faste markedsboder eller -disker (kun for næring 52.620 "Torghandel"). Hovedresultatene fra undersøkelsen ble publisert på Internett (http://www.ssb.no/vov) den 6. juli 2004. Sist gang det ble gjennomført en undersøkelse om omsetning etter varegruppe for næring 52 var for referanseåret 1996. Den undersøkelsen ble gjennomført på bedriftsnivå, og ikke på foretaksnivå. Undersøkelsen den gang omfattet også bruttofortjeneste for de ulike varegruppene, men den omfattet ikke fordeling av omsetning fra reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk på ulike varegrupper. Den ga heller ikke informasjon om salgsarealet for de ulike næringene eller antall markedsboder eller -disker. Formålet med notatet er å gi en dokumentasjon av datafangst, kontrollrutiner, metodevalg, frafall og usikkerhet i undersøkelsen når det gjelder beregning av salgsinntekter totalt og salgsinntekter fordelt på varegrupper. Notatet tar ikke for seg hvordan beregningen av salgsarealet eller antall markedsboder er gjennomført. Den gjeldende standard for næringsgruppering som er benyttet i denne undersøkelsen er SN2002. Den bygger på EU sin standard NACE Rev.1.1. SN2002 ble innført i Statistisk sentralbyrå fra og med statistikkåret 2002, og erstattet den tidligere standarden SN94. I Standard for næringsgruppering er et foretak den minste kombinasjon av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Detaljhandel omfatter virksomheter som driver salg av nye og brukte varer i eget navn og for egen regning, i hovedsak for kjøpers personlige bruk eller til private husholdninger, fra fast utsalgssted eller fra torgplass, ved omførsel, postordre eller internett. Her grupperes også virksomhet som driver auksjonssalg og kommisjonssalg (salg for annens regning, men i eget navn) til privatpersoner og husholdninger. Detaljhandel omfatter også handel med kontormaskiner, kontorrekvisita, maling, trelast o.l. når disse varene selges direkte til privat bruk. Eurostat krever at fordelingen skal skje etter 4-sifret CPA (Classification of products by activity). For 2002 omfattet dette 21 varegrupper, men pga. behov fra Varekonsumindeksen og Prisindeks for Detaljhandel i SSB, ble antall varegrupper utvidet. Undersøkelsen omfatter derfor totalt 60 ulike varegrupper. Med handelsvarer mener en varer som blir kjøpt inn og solgt videre uten å bli bearbeidet i foretaket. Varer som er bearbeidet i foretaket blir regnet som egenproduserte varer og ikke handelsvarer, og er dermed ikke inkludert.
|
maalfrid_4cde7c439454e62e357c9040513a2aeb0dca7735_45
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.818
|
Bymoen - Styggedalen, Detaljplan og teknisk plan Fagrapport Hydrologi, Strekning 4 Side: Dok.nr: Rev: Dato: 46 av 56 FRE-40-A-25121 04A 01.03. I Notat «N-NAA-003 vannstand ved Tyrifjorden og Storelva ved Helgelandsmoen» [2] er det presentert gjentaksintervall for både vannføring i Storelva og vannstand i Tyrifjorden. Det er konstruert en 5-årsflom og modellert dagens situasjon for å vurdere om det blir avrenning mot Synneren. Denne situasjonen er vist i figuren nedenfor. Ut fra dette konkluderes at avrenning fra Storelva mot Synneren skjer med et gjentaksintervall mellom 5 og 10 år (nærmest 10-år).
|
wikipedia_download_nno_Fylkesveg 6636_63432
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.583
|
'''Fylkesveg 6636''' går mellom Viggja og Skjetnemyra i Skaun kommune. Vegen er 3,9 km lang. Før Trøndelag fylke vart oppretta 1. januar 2018 var vegen kjennetegna som Fylkesveg 774 i Sør-Trøndelag.
|
maalfrid_216535c2a04b7ff05299a58bc651f449c0bf6252_5
|
maalfrid_dsa
| 2,021
|
no
|
0.549
|
på fylkesnivå. Eit døme på dette er at det er ulik stråledose ved enkelt eller dobbelt kontrastteknikk undersøking av kolon. Mange organ blir likevel undersøkt på stort sett same vis og for desse kan ein bruke datasetta til å samanlikne kollektivdosar mellom fylke dersom ein kjenner gjennomsnittleg dose per undersøking for det aktuelle fylket. For å kunne halde god oversikt over kor mange undersøkingar som blir gjort og eventuelt også kunne knytte ein doseverdi til undersøkinga er det særs viktig at ein har god oversikt over teljemetodane. Eit døme på noko som kunne vore gjort annleis er teljinga av angiografi og intervensjonar som er studert per organ, sidan det er slik NORAKO er oppbygd. Dette medfører er talet på prosedyrar er for høgt dersom ein samanliknar med kor mange pasientar som har vore på bordet. Doseberekninga blir derimot rett med å gjere det på denne måten sidan doseverdiane også er tilgjengelege på organnivå per i dag. I StrålevernRapport 2006:6 har vi skrive noko om korleis ulik koding av undersøkingar kan ha påverka resultata våre. Vidare utvikling av NORAKO med omsyn på å kunne telje rett vil vere grunnlaget for å få til stadig betre kartleggingar i framtida slik at ein kan følgje utviklinga innan radiologi over tid eller sjå på variasjon mellom ulike geografiske område.
|
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19491122_78_82_1_MODSMD_ARTICLE14
|
newspaper_ocr
| 1,949
|
no
|
0.411
|
Tidene for andrer seg.
|
maalfrid_ff6eaefaf32276cfad518cda755b3464e4c145cf_0
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.777
|
AU-TPD-DW-ED-00345 Ptil 2019/795/TGj 11.7. Vi viser til deres søknad om samtykke til leteboring av brønn 32/4-2 med West Hercules. I medhold av forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften) § 25 fjerde ledd bokstav b gis dere samtykke til leteboring av brønn 32/4-2 med West Hercules. Samtykket gis blant annet på bakgrunn av dokumentasjonen som er innsendt i forbindelse med søknaden og dokumentasjon knyttet til samsvarsuttalelsen (SUT) for West Hercules, med de forutsetningene og forpliktelsene samsvarsuttalelsen representerer for reder og operatør. Behandlingen av søknaden om samtykke koordineres av oss, se veiledning til styringsforskriften § 26. I tråd med dette er søknaden forelagt Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Rogaland. Miljødirektoratet har opplyst at de ikke har kommentarer til at samtykke blir gitt. Direktoratets vedtak følger for øvrig av eget brev. Fylkesmannen i Rogaland har heller ingen kommentarer til at samtykke blir gitt. Vedtaket kan påklages etter forvaltningsloven § 28. Fristen er tre uker fra mottak av dette brevet. En eventuell klage skal sendes til oss. Nærmere opplysninger om klageadgangen kan fås hos oss. Vedtaket skal gjøres kjent for arbeidstakernes tillitsvalgte, deriblant verneombudene, jf. arbeidsmiljøloven § 18-6 åttende ledd.
|
maalfrid_2bcd45b9dfead7618d93191f7e46a5153f0a086f_18
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.861
|
18 2019–2020 Endringer i statsbudsjettet 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) Den siste tiden har oppmykningen av smitteverntiltakene bidratt til at aktiviteten har økt også i andre deler av detaljhandelen. Ifølge SSB økte omsetningsvolumet i detaljhandelen med 4,8 pst. fra mars til april, etter en nedgang på 0,9 pst. i februar til mars. Veksten var særlig sterk for butikker med salg av byggevarer og sport- og fritidsutstyr, men omsetningen økte også for butikker med salg av blomster, klær og møbler. Oppgangen i detaljomsetningsindeksen er uvanlig stor og kan tyde på at flere husholdninger har skiftet forbruket fra tjenestekonsum til varekonsum. Oppmykingen av smitteverntiltak har bedret situasjonen i flere næringer. Regjeringens beslutning om å åpne opp for virksomhet der det er entil-en kontakt mellom tjenesteyter og kunde fra slutten av april, gjør at det igjen er aktivitet i disse næringene. Samtidig lettet gjenåpningen av barnehager og barneskoler situasjonen for arbeidstakere på tvers av bransjer. Fra 7. mai ble det tillatt med arrangementer på offentlig sted for inntil 50 personer, og smittevernrådene ble endret fra å holde en avstand på to meter til å holde avstand på minst én meter. Fra 1. juni kan serveringssteder som ikke selger mat åpne, så lenge de kan overholde avstandsregelen på én meter og krav om sitteplasser og bordservering. Dette ventes å lette situasjonen for aktører innen overnatting og servering. For de kommersielle aktørene i kultur og idrett er det grunn til å vente krevende tider en stund fremover som følge av smitteverntiltakene. En kartlegging av hvordan virusutbruddet påvirker markedene for bygge- og anleggsbransjen, gjennomført av Oslo Economics og Atkins Norge, viser at smitteverntiltakene som ble innført i mars medførte et fall i aktiviteten i pågående byggeprosjekter. Aktørene i markedet melder at mange nå har funnet løsninger som ivaretar smittevernreglene, samtidig som de klarer å opprettholde produksjon og fremdrift i prosjektene på et tilnærmet normalt nivå. I anleggssektoren, som blant annet er avhengig av statlige investeringer i infrastruktur, venter aktørene at etterspørselen vil være nokså upåvirket av koronasituasjonen, og det forventes full kapasitetsutnyttelse de kommende 18 månedene. Innenfor byggesektoren er det større usikkerhet, og aktørene forventer et betydelig fall i etterspørselen. Prognosesenteret anslår at boligbyggingen vil falle med 17 pst. i 2020 og 8 pst. i 2021. Ifølge Boligprodusentene var salget av nye boliger 45 pst. lavere i april i år enn april i fjor. Så langt i år er det solgt 29 pst. færre boliger enn i samme periode i fjor. Den videre utviklingen i byggeaktiviteten vil avhenge av den generelle økonomiske utviklingen, ettersom byggingen av både bolig- og næringsbygg er svært konjunkturfølsom. Koronapandemien har hatt store økonomiske konsekvenser over hele verden. I et forsøk på å begrense konsekvensene for hardt rammede husholdninger og bedrifter, har mange land innført omfattende økonomiske støtteordninger. Det offentlige har tatt et stort ansvar for å dempe inntektstapet for husholdningene og sikre at ellers levedyktige bedrifter kommer seg igjennom krisen. IMF har beregnet diskresjonær, finanspolitisk støtte på verdensbasis per 13. mai til om lag 9 000 mrd. amerikanske dollar når man slår sammen direkte budsjettiltak og andre tiltak som lån og garantier. Det er en økning på 1 000 mrd. dollar fra tilsvarende beregning per 8. april, som i stor grad skyldes at konsekvensene av pandemien har vist seg å være mer alvorlige og langvarige enn først antatt. IMF anslo i Fiscal Monitor publisert i april at avanserte økonomier i gjennomsnitt kan få et budsjettunderskudd i år på 11 pst. av BNP, hvis det ikke blir flere nedstengninger det neste halvåret. Rike lands gjeld kan i år komme til å øke fra 105 til 122 pst. av BNP, ifølge IMF. Det er store likheter mellom hvilke typer finanspolitiske tiltak som er innført hos våre viktigste handelspartnere. Bedrifter har fått likviditetsstøtte, som lånegarantier og utsatt innbetaling av skatter og avgifter, og i noen tilfeller direkte støtte, som kompensasjon for stort omsetningstap og subsidierte lån. Husholdninger har fått støtte gjennom ulike former for inntektssikring, som permitteringsordninger hvor det offentlige har overtatt mye av lønnsansvaret for å hindre oppsigelser, samt økt omfang av og nivå på arbeidsledighetstrygd og sykepenger. Hvordan de ulike typene tiltak er innrettet, varierer fra land til land. Hensynet til å raskt innføre tiltak har bidratt til at mange land på lik linje med Norge har bygget på eksisterende, eller tidligere benyttede, ordninger. Eksempelvis har Tyskland utvidet sin eksisterende ordning for delvis permittering (korttidsarbeid) til å kunne benyttes under virusutbruddet. Omfanget av diskresjonære, finanspolitiske tiltak varierer også, og vil blant annet avhenge av landenes finanspolitiske rammeverk og handlingsrom. I tråd med intensjonen i handlingsregelen er det i Norge vedtatt omfattende tiltak over stats- 1 Tracking the $9 Trillion Global Fiscal Support to Fight COVID-19, IMFBlog 20. mai 2020.
|
maalfrid_b40b32b22b922e599c37a6cbad9a1d4679470a1f_219
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.69
|
x Vurderes i lys av evt. omlegging Blåsjø, mulig behov for utvidelse. x 2002 x x 1981 Mulig stort bygg med 3 garasjeporter.STF.Grunneie r, beitelag, Statskog Kan da lagre ved og gass som lett kan fraktes over isen om vinter. Mulig Grunneier og beitelag og Statskrft også henger seg på. x 2017 Da får ei bedre lager for ved. Går tomt for ved, nesten hvert år. + det er mulig å lage hunderom. Må nok bytte ovner og lage mer ventilasjon. x x 2006 2006 2014 x x 1996-97 1990 2013 Vurderes i lys av evt.
|
maalfrid_60e0ce8808bff4274b889c0ddd72291f0a04b169_5
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.729
|
Denne strategien er nok like mye motivert av ønsker om energisikkerhet, økonomisk vekst, forbedringer av lokalt miljø og langsiktig teknologistimulering, som av klimagasskutt.
|
maalfrid_7a2b3b0dd2f9d33f59422672725501fd337cd888_21
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.538
|
[1] Miljødirektoratet (2015), «Veileder for håndtering av sediment – revidert 25.mai 2018. Veileder M- 350/2015,» [Internett]. [2] NGI, (2014a), «Prosjektering av mudring og tildekking i Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna. Forprosjekt.». [3] Kystverket, «Kystinfo,» [Internett]. Available: https://kart.kystverket.no/. [Funnet 01 10 2019]. [4] NVE, «Vann-nett,» [Internett]. Available: https://vann-nett.no/portal/. [Funnet 08 10 19]. [5] Kartverket, «Se havnivå,» [Internett]. Available: https://www.kartverket.no/sehavniva. [Funnet 03 10 2019]. [6] NGI (2014b), «Tiltaksbeskrivelse for søknad om tillatelse til opprydding i forurensede sedimenter i Trondheim havn. (Dokument nr.: 20130339-03-R, revidert 30 mai 2014)». [7] Artsdatabanken. [Internett]. Available: https://artskart.artsdatabanken.no. [Funnet 03 10 2019]. [8] Miljødirektoratet, «Naturbase,» [Internett]. Available: https://kart.naturbase.no/. [Funnet 03 10 19]. [9] Miljødirektoratet, «Miljøstatus kart 3.0,» [Internett]. Available: https://miljoatlas.miljodirektoratet.no/MAKartWeb/KlientFull.htm?. [Funnet 20 10 2019]. [10] Direktoratet for kulturminneforvaltning, «Kulturminnesøk,» [Internett]. Available: https://www.kulturminnesok.no. [Funnet 03 10 2019]. [11] Store norske leksikon, [Internett]. Available: https://snl.no/Bratt%C3%B8ra. [Funnet 20 10 2019]. [12] Rambøll (2014), «Ny kaifront Brattøra. Geoteknisk vurdering (Notatnummer: G-not-001-1350004972- havnetrappa)». [13] Multiconsult AS (2007), «Miljøteknisk grunnundersøkelse. Datarapport (Oppdrag-/Rapportnr. 412287- 1)». [14] Finn.no, «Finn.no,» [Internett]. Available: https://kart.finn.no/. [Funnet 17 10 2019]. [15] Multiconsult (2015), «Sluttrapport. Fjerning av drifstoffanlegg på Pirterminalen, Trondheim (Dok.nr: 416617-RIGm-RAP-004.». [16] M. (2009), «Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (Veileder TA-2553/2009)». [17] Direktoratsgruppen for gjennomføringen av vannforskriften, «Veileder 02:2018. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver.». [18] NGI (2011), «Helhetlig tiltaksplan. Opprydding i forurenset sjøbunn i Trondheim havnebasseng. Delrapport 1A: Datarapport. Rapport nr. 20091794-0039-R».
|
wikipedia_download_nno_Shunt i medisin_114002
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.83
|
Fil:Phonocardiograms_from_normal_and_abnormal_heart_sounds. Ein '''shunt''' er ein kunstig eller naturleg anastomose, eit hol eller ei trong opning som flyttar, eller som opnar for rørsla av væske frå ein kroppsdel til ein annan. Omgrepet kan skildrast som medfødd eller erverva. Erverva shunt kan vere anten biologisk eller mekanisk. * '''Kardial shunt''' — eit blodstraummønster i hjarta som vikar frå den normale kretsen i kretsløpssystemet. Kan skildrast som høgre-til-venstre, venstre-til-høgre eller bidireksjonell, eller som systemisk-til-pulmonal eller pulmonal-til-systemisk. * '''Cerebral shunt''' — ved hydrocefalus og andre tilstandar som fører til kronisk auking i hjernetrykk, blir det brukt ein tilbakeslagsventil for å tappe cerebrospinalvæske frå hjernen og vidare ut i andre kroppsdelar. Denne ventilen plar å vere utanfor hovudskallen, men under huda, ofte ein stad bak øyret. * '''Lumboperitoneal shunt''' — ved kronisk auking i hjernetrykk, til dømes idiopatisk intrakraniell hypertensjon eller hydrocefalus, blir det brukt ein shunt, med eller utan tilbakeslagsventil, for å tappe overflødig cerebrospinalvæske frå hjernen til peritonealhola i buken. Denne shunten blir vanlegvis satt inn mellom to av ryggvirvlane i lumbalregionen, der den punkterar sekken med cerebrospinalvæske eller subaraknoidalrommet. Den går vidare gjennom huda til peritonealhola, der den blir tappa av det normale drenasjesystemet i kroppen. * '''Peritoneovenøs shunt''' — ein shunt som tappar peritonealvæske frå peritoneum til vener, vanlegvis den indre halsvena eller øvre holvena. Dette blir stundom brukt hjå pasientar med refraktær ascites. Det blir brukt eit langt røyr med tilbakeslagsventil som går subkutant frå peritoneum til den indre halsvena i nakken, som gjer at ascitesvæske kan renne direkte ut i kretsløpssystemet. ::Moglege komplikasjonar: ::#Bløding frå åreknutar (varicar) ::#Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) * '''Lungeshunt''' — oppstår når det er normal perfusjon til ein alveole, men ventilasjonen klarar ikkje å tilføre det perfuserte området. * '''Portosystemisk shunt''' (PSS), òg kjent som '''levershunt''' — ein bypass i leveren danna av kretsløpssystemet til kroppen. Den kan vere anten medfødd eller erverva. Medfødd PSS er ein uvanleg tilstand som oppstår i hundar og kattar, og finst i hovudsak i små hunderasar som Dvergschnauzer og Yorkshireterrier, og i kattar som Perserar, Himalayakattar og blandingsrasar. Erverva PSS er òg uvanleg og oppstår i hovudsak i eldre hundar med leversjukdom som fører til portal hypertensjon, særleg cirrhose. * '''Portokaval shunt''' — behandling for høgt blodtrykk i leveren. *''Denne artikkelen bygger på «Shunt (medical)» frå , den 27. februar 2015.''
|
lovdata_cd_49717
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.857
|
Formålet med fredningen er å verne om en av de viktigste hvileplasser for hvalross på Svalbard og tilhørende plantesamfunn, fugler og pattedyr.
|
maalfrid_64cbba3e51a16e80600d2a96347b3311f4d1c3b5_2
|
maalfrid_nb
| 2,021
|
en
|
0.823
|
Lars Skoglund 2016 LA BOUTIQUE OBSCURE Hommage à Georges Perec 9' Appearing-disappearing layer of electronic sounds from the analog synthesizer ARP Odyssey. Played back through stereo speakers gently blending with the ensemble, with a full sound on the solo parts. Strict synchronization track - ensemble is not necessary, but the correct starting points are important. Percussionist 1 operates the playback. (The fade-in-outs are already mixed in.) Track 01 0: Reduced melodic line, "Hauptstimme" poco sul pont.
|
maalfrid_0d19eaaf4e836c365eaa7c2b53e72ae84e407013_133
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
pt
|
0.102
|
Reise- og ferieundersøkelsen 2011 Statistisk sentralbyrå 133 1.2 Faglig ansvarlige seksjoner og institusjoner................................................................... 38 1.3 Hva handler undersøkelsen om? ................................................................................... 38 2.1 Utvalg............................................................................................................................. 38 2.2 Intervjutid ....................................................................................................................... 38 2.3 Incitamenter ................................................................................................................... 38 2.4 Innsamlingsperiode........................................................................................................ 38 2.5 IO-brev og noteringshefte, foresattebrev og påminningsbrev ........................................ 38 2.6 Forberedelsestid: ........................................................................................................... 39 2.7 Registerkoblinger ........................................................................................................... 39 2.8 Frafall og avgang ........................................................................................................... 39 2.9 Innledningsteksten ......................................................................................................... 40 3.1 Bosted og husholdning................................................................................................... 40 3.2 Ferie - reiser med minst 4 overnattinger ........................................................................ 41 3.3 Reiser med minst 1 overnatting ..................................................................................... 41 3.4 Handling på dagsturer til utlandet .................................................................................. 42 3.6 Vedfyring........................................................................................................................ 43 3.7 Vedfyring i fritidsboliger.................................................................................................. 43 3.8 Arbeid............................................................................................................................. 43 3.9 Inntekt ............................................................................................................................ 1.1 Bakgrunn og formål........................................................................................................ 83 1.2 Faglig ansvarlige seksjoner og institusjoner................................................................... 83 1.3 Hva handler undersøkelsen om? ................................................................................... 83 2.1 Utvalg............................................................................................................................. 84 2.2 Intervjutid ....................................................................................................................... 84 2.3 Incitamenter ...................................................................................................................
|
maalfrid_cb6e28d7b6a33f4e0ae4cdebf84bb0cd21de5613_0
|
maalfrid_uia
| 2,021
|
no
|
0.779
|
Dato 2. mars 2012 Varighet 0900 —1500 Antall sider inkl. forside 1 Tillatte hjelpemidler Ingen Merknader BOKMAL (Sett av 1-1.5 time til å svare på denne delen) Fyrstesuverenitet - Folkesuverenitet 2 Embetsmannsstaten (Norge) 3 Valg- og stemmerettsreformer i Storbritannia 4 Historie som myte, historie som krønike (teori- og metodepensum) (Sett av 4-5 timer til å svare på denne delen) Forholdet mellom stormaktene i Europa ca. 1850-1914. Utvikling av økonomi og næringsliv i Norge på 1800-tallet —linjer og hovedtrekk.
|
maalfrid_1f44e302b15f46c21be12d30d677f216ed0ce632_20
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.809
|
For heile forskrifta, sjå (1) Skatte- og avgiftskrav samt tilgodebeløp, inkludert eventuelle gebyrer og renter etter skattebetalingsloven § 11-5, som alene utgjør under 100 kroner betales eller tilbakebetales ikke. Dette gjelder likevel ikke for: a) sjømenn som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd, hvor beløpsgrensen er 2 000 kroner, b) betaling av krav på toll, merverdiavgift og særavgifter som kreves opp ved innførsel, jf. skattebetalingsloven § 10-41, hvor beløpsgrensen er 50 kroner, unntatt for alkoholholdig drikk og tobakk, hvor det ikke gjelder noen beløpsgrense, c) betaling av vektårsavgift med døgnsats etter bestemmelsene om korttidsbruk av tilhenger jf. forskrift 29. juni 2000 nr. 688 om vektårsavgift § 7, d) engangsavgift på motorvogner, hvor beløpsgrensen er 200 kroner, og e) tilleggsavgift for forsinket betaling av årsavgift med redusert sats, hvor beløpsgrensen er 50 kroner. (2) For skatte- og avgiftskrav som betales i terminer eller i henhold til nærmere fastsatt avgiftspesifikasjon eller deklarasjon, gjelder beløpsgrensen for den enkelte termin, spesifikasjon eller deklarasjon.
|
wikipedia_download_nbo_Gulløyer_41380
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.707
|
Fil:Chrysopa egg.jpg|thumb|222px|right|Egg, på stilk. Planten er Oleander (''Nerium oleander'') og er full av bladlus. Fil:Chrysopidae larvae.jpg|thumb|222px|right|Nymfer lever som rovdyr, blant annet på bladlus. Planten er Oleander (''Nerium oleander''). '''Gulløynene''' (Chrysopidae) er en familie av nettvinger. De fleste arter er lyst grønne og har røde eller gylne fasettøyne. Flere arter regnes å være viktige nyttedyr da de lever av andre små dyr, som midd, bladlus og lignende. Gulløyer er kanskje den mest kjente gruppen av nettvinger. De er stort sett lys grønne, men kan være lys brunlige, noen arter har mørke flekker, særlig på hodet. De har gyllenrøde, metalliske fasettøyne. Gulløyene har bitende munndeler, lange, trådformede antenner og to par vinger som ofte er ganske like hverandre. Vingene er vanligvis klare med et tett årenett. Larvene er avlange, bredest litt foran midten, bakkroppen kjegleformet. Hodet er tydelig avsatt med lange, framoverrettede, sigdformede kjever (mandibler). Beina er forholdsvis lange. Gulløyer er ofte å se ved utlampen eller de kommer de inn i hus for å overvintre. De besøker gjerne blomster for å spise pollen. De voksne insektene kommuniserer ved hjelp av feromoner og lyd, og det er vist at ulike arter har ulik "sang" på samme måten som sangfugler. Disse insektene har stink-kjertler som trolig gir dem et visst vern mot rovdyr. Eggene legges på blader og sitter ytterst på en lang stilk som dannes av et sekret som hunnen skiller ut, som størkner umiddelbart i kontakt med luften. Denne stilken hindrer at eggene blir spist av maur og andre krypende rovinsekter inkludert gulløynenes egne larver. De har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne (''imago''). Larvene lever i stor grad av bladlus og er derfor regnet som viktige nyttedyr i hagebruk og fruktdyrking. Tre arter er på Norsk rødliste for arter (2006). * ''Nineta inpunctata '' – Status '''DD''' * ''Nothochrysa capitata '' – Status '''VU''' * ''Nothochrysa fulviceps '' – Status '''VU''' I Norge er det funnet 14 arter, bare en art har norsk navn, nordvintergulløye, (''Chrysoperla carnea''), som er vanlig i hele verden. Nomenklaturen innen gulløyene, følger Greve, 1987. *** overfamilie '''Hemerobioidea''' **** familien '''Gulløyer, (Chrysopidae)''' ***** underfamilie '''Apochrysinae''' ****** slekten ''Apochrysa'' ****** slekten ''Domenechus'' ****** slekten ''Joguina'' ****** slekten ''Loyola'' ****** slekten ''Nobilinus'' ****** slekten ''Nothancyla'' ***** underfamilie '''Chrysopinae''' – ca. ****** slekten ''Abachrysa'' ****** slekten ''Ankylopteryx'' ****** slekten ''Anomalochrysa'' ****** slekten ''Apertochrysa'' ****** slekten ''Atlantochrysa'' ******* '' Atlantochrysa atlantica'' (McLachlan 1882) ****** slekten ''Austrochrysa'' ****** slekten ''Belonopteryx'' ****** slekten ''Berchmansus'' ****** slekten ''Borniochrysa'' ****** slekten ''Brinckochrysa'' ******* '' Brinckochrysa chlorosoma'' (Navás 1914) ******* '' Brinckochrysa nachoi'' ****** slekten ''Cacarulla'' ****** slekten ''Calochrysa'' ****** slekten ''Ceraeochrysa'' ****** slekten ''Ceratochrysa'' ****** slekten ''Chrysacanthia'' ****** slekten ''Chrysaloysia'' ****** slekten ''Chrysemosa'' ****** slekten ''Chrysocerca'' ****** slekten ''Chrysopa'' ******* '' Chrysopa abbreviata'' ******* '' Chrysopa altaica'' ******* '' Chrysopa commata'' ******* '' Chrysopa dasyptera'' ******* '' Chrysopa dorsalis'' ******* '' Chrysopa dubitans'' ******* '' Chrysopa flaviceps'' (Brullé 1839) ******* '' Chrysopa formosa'' ******* '' Chrysopa hummeli'' ******* '' Chrysopa hungarica'' ******* '' Chrysopa nierembergi'' ******* '' Chrysopa nigricostata'' ******* '' Chrysopa pallens'' ******* '' Chrysopa perla'' (Linnaeus 1758) ******* '' Chrysopa phyllochroma'' ******* '' Chrysopa regalis'' ******* '' Chrysopa viridana'' ******* '' Chrysopa walkeri'' ****** slekten ''Chrysoperla'' ******* '' Chrysoperla agilis'' ******* '' nordvintergulløye, ''Chrysoperla carnea'' (Stephens 1836) ******* '' Chrysoperla lucasina'' (Lacroix 1912) ******* '' Chrysoperla mediterranea'' (Hölzel 1972) ******* '' Chrysoperla mutata'' (McLachlan 1898) ******* '' Chrysoperla nigrinervis'' ******* '' Chrysoperla pallida'' ******* '' Chrysoperla renoni'' (Lacroix 1933) ****** slekten ''Chrysopidia'' ****** slekten ''Chrysopodes'' ****** slekten ''Chrysotropia'' ******* '' Chrysotropia ciliata'' (Wesmaël 1841) ****** slekten ''Cunctochrysa'' ******* '' Cunctochrysa albolineata'' (Killington 1935) ******* '' Cunctochrysa baetica'' (Hölzel 1972) ****** slekten ''Dichochrysa'' ******* '' Dichochrysa abdominalis'' (Brauer 1856) ******* '' Dichochrysa alarconi'' (Navás 1915) ******* '' Dichochrysa ariadne'' (Hölzel 1978) ******* '' Dichochrysa clathrata'' (Schneider 1845) ******* '' Dichochrysa cyprina'' (Navás 1932) ******* '' Dichochrysa flavifrons'' (Brauer 1850) ******* '' Dichochrysa fortunata'' (McLachlan 1882) ******* '' Dichochrysa genei'' (Rambur 1842) ******* '' Dichochrysa granadensis'' (Pictet 1865) ******* '' Dichochrysa iberica'' (Navás 1903) ******* '' Dichochrysa inornata'' (Navás 1901) ******* '' Dichochrysa picteti'' (McLachlan 1880) ******* '' Dichochrysa prasina'' (Burmeister 1839) ******* '' Dichochrysa sensitiva'' ******* '' Dichochrysa subcostalis'' (McLachlan 1882) ******* '' Dichochrysa subcubitalis'' (Navás 1901) ******* '' Dichochrysa venosa'' (Rambur 1842) ******* '' Dichochrysa ventralis'' (Curtis 1834) ******* '' Dichochrysa venusta'' (Hölzel 1974) ******* '' Dichochrysa zelleri'' (Schneider 1851) ****** slekten ''Dysochrysa'' ****** slekten ''Eremochrysa'' ****** slekten ''Evanochrysa'' ****** slekten ''Glenochrysa'' ****** slekten ''Gonzaga'' ****** slekten ''Himalochrysa'' ****** slekten ''Italochrysa'' Principi, 1946 – ikke nært beslektet med de andre europeiske slektene. ******* '' Italochrysa litalica'' (Rossi 1790) ******* '' Italochrysa stigmatica'' (Rambur 1842) ****** slekten ''Kostka'' ****** slekten ''Kymachrysa'' ****** slekten ''Leucochrysa'' ****** slekten ''Mallada'' ****** slekten ''Meleoma'' ****** slekten ''Nacarina'' ****** slekten ''Nesochrysa'' ****** slekten ''Neula'' ****** slekten ''Nineta'' ******* '' Nineta carinthiaca'' (Hölzel 1965) ******* '' Nineta flava'' (Scopoli 1763) ******* '' Nineta guadarramensis'' (Pictet 1865) ******* '' Nineta inpunctata'' (Reuter 1894) ******* '' Nineta pallida'' (Schneider 1846) ******* '' Nineta vittata'' (Wesmaël 1841) ****** slekten ''Nodochrysa'' ****** slekten ''Nuvol'' ****** slekten ''Oyochrysa'' ****** slekten ''Parachrysopiella'' ****** slekten ''Parankylopteryx'' ****** slekten ''Peyerimhoffina'' ******* '' Peyerimhoffina gracilis'' (Schneider 1851) ****** slekten ''Plesiochrysa'' ****** slekten ''Retipenna'' ****** slekten ''Rexa'' ******* '' Rexa lordina'' ******* '' Rexa raddai'' (Hölzel 1966) ****** slekten ''Santocellus'' ****** slekten ''Semachrysa'' ****** slekten ''Signochrysa'' ****** slekten ''Stigmachrysa'' ****** slekten ''Suarius'' ******* '' Suarius iberiensis'' ******* '' Suarius nanus'' (McLachlan 1893) ******* '' Suarius tigridis'' (Morton 1921) ******* '' Suarius walsinghami'' ****** slekten ''Titanochrysa'' ****** slekten ''Tumeochrysa'' ****** slekten ''Turnerochrysa'' ****** slekten ''Ungla'' ****** slekten ''Vieira'' ****** slekten ''Yumachrysa'' ***** underfamilie '''Nothochrysinae''' ****** slekten ''Asthenochrysa'' ****** slekten ''Dictyochrysa'' ****** slekten ''Hypochrysa'' ******* '' Hypochrysa elegans'' (Burmeister 1839) ****** slekten ''Kimochrysa'' ****** slekten ''Leptochrysa'' ****** slekten ''Nothochrysa'' ******* '' Nothochrysa capitata'' (Fabricius 1793) ******* '' Nothochrysa fulviceps'' (Stephens 1836) ****** slekten ''Pamochrysa'' ****** slekten ''Pimachrysa'' ****** slekten ''Triplochrysa'' * Greve, Lita. 1987. ''Nettvinger, Kamelhalsfluer og Mudderfluer.'' Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller 12, 43 sider. * Greve, Lita, Olsen, Kjell Magne og Kobro, Sverre (2011) ''Peyerimhoffina gracilis'' (Schneider, 1851) (Neuroptera, Chrysopidae) new to Norway. Norwegian Journal of Entomology 58: 126-127. *
|
maalfrid_1915dc57031dce12c40d2a20632afcbef8fac1a7_96
|
maalfrid_arbeidsretten
| 2,021
|
no
|
0.904
|
– 75 – Dersom arbeidsgiver opprettholder sitt vedtak, er det viktig at vi alle – tillitsvalgte som medlemmer – må stå sammen! Vi håper kampviljen i medlemmene fortsatt brenner! Vi må tåle noen ubekvemheter underveis, men dersom arbeidsgiver ikke klarer å splitte oss, klarer de heller ikke å svekke oss. Dette gjør vi for hverandre, våre kommende kolleger og for våre kolleger over hele landet.» (187) Det sentrale i det som uttales her, er behovet for en felles opptreden fra NSFs side som et svar på arbeidsgivers vedtak. (188) Flertallet legger etter dette til grunn at de tillitsvalgte har besluttet at medlemmene i fellesskap skal nekte å påta seg arbeid som de tidligere ville valgt å påta seg, har tilkjennegitt dette overfor medlemmene og medlemmene har sluttet seg til dette. Dette iverksettes sammen med de øvrige tiltakene i form av markeringer, underskriftskampanjer og mediestrategi. Referatene fra tillitsvalgtmøtene viser at formålet med handlingene er å utøve et press mot arbeidsgivers vedtak av 11. juni 2013, i strid med fredsplikten. Målet er å sikre videreføring av praksis med at det ikke arbeides oftere enn hver tredje helg, og at arbeid ut over dette skal være frivillig og med kompensasjon i tillegg til det som følger av overenskomsten del B. Det er da uten betydning at de tillitsvalgte i e-poster, på internett og i medlemsmøter presiserer at pålagte arbeidsoppgaver skal utføres. Flertallet går etter dette ikke inn på de anførte problemene med å få på plass ny turnusavtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid på intensivavdelingen. (189) Flertallet legger til grunn at NSF var kjent med forholdene på Ahus. NSF har ikke grepet inn mot tillitsvalgtes uttalelser og tiltak, og må derfor anses å ha sluttet seg til aksjonen. Det er på denne bakgrunn ikke nødvendig å ta stilling til om NSF må identifiseres med enhver som har verv som tillitsvalgt. (190) Flertallet konkluderer derfor med at tiltakene og ytringene fra NSF, de tillitsvalgte og medlemmene samlet er av en slik art og et slikt omfang at det utgjør et pressmiddel som strider mot fredsplikten. Pressmiddelet brukes for å hindre arbeidsgiver i å fortsette prosessen med gjennomføring av vedtaket av 11. juni 2013 for så vidt gjelder økt helgebelastning. (191) Spekter har også krevd dom for at de aksjoner som pågår, skal opphøre. Dette er begrunnet med at det oppleves som vanskelig å få gjennomført turnusplanlegging og at det er behov for dom som markerer et skjæringspunkt. For at det skal foreligge annen arbeidskamp må det foreligge en opptreden som utgjør et pressmiddel.
|
maalfrid_94ecc573f8e5015368bcebff059ac925abf3cd84_16
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.469
|
(111) (151) 2019.09.13 (300) 2018.11.01, EM, 017979984 (210) 201906302 (220) 2019.05.02 (180) 2029.05.02 (540) (541) (730) Santen Pharmaceutical Co. Ltd., 9-19, Shimoshinjo 3- chome Higashiyodogawa-ku Osaka-shi, 533-8651 OSAKA, Japan (740) OSLO PATENTKONTOR AS, Hoffsveien 1A, 0275 OSLO, Norge (511) Klasse 5 Oftalmiske preparater. (450) 2019.09.23 (111) (151) 2019.09.13 (300) 2018.11.01, EM, 017979985 (210) 201906303 (220) 2019.05.02 (180) 2029.05.02 (540) (541) (730) Santen Pharmaceutical Co. Ltd., 9-19, Shimoshinjo 3- chome Higashiyodogawa-ku Osaka-shi, 533-8651 OSAKA, Japan (740) OSLO PATENTKONTOR AS, Hoffsveien 1A, 0275 OSLO, Norge (511) Klasse 5 Oftalmiske preparater. (450) 2019.09.23 (111) (151) 2019.09.13 (300) 2018.11.01, EM, 017979987 (210) 201906304 (220) 2019.05.02 (180) 2029.05.02 (540) (541) (730) Santen Pharmaceutical Co. Ltd., 9-19, Shimoshinjo 3- chome Higashiyodogawa-ku Osaka-shi, 533-8651 OSAKA, Japan (740) OSLO PATENTKONTOR AS, Hoffsveien 1A, 0275 OSLO, Norge (511) Klasse 5 Oftalmiske preparater. (450) 2019.09. (111) (151) 2019.09.13 (210) 201807195 (220) 2018.06.01 (180) 2028.06.01 (540) (541) (730) Trafsys AS, Fjellsdalen 3, 5155 BØNES, Norge (740) ACAPO AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, Norge (511) Klasse 9 Dataprogrammer for styring og overvåkning av infrastruktur, vei og jernbane. Klasse 35 Databehandling; innsamling av informasjon til databaser; kompilering og systematisering av informasjon inn i databaser; alle de forannevnte tjenester relatert til styring og overvåkning av infrastruktur, vei og jernbane. Klasse 42 Design og utvikling av datamaskiner og dataprogrammer; industriell analyse og forskning; vitenskapelige og teknologiske tjenester og forskning og relatert design; alle de forannevnte tjenester relatert til styring og overvåkning av infrastruktur, vei og jernbane. (450)2019.09.23 (111) (151) 2019.09.13 (210) 201912091 (220) 2019.09.12 (180) 2029.09.12 (540) (541) (730) HONG KONG PALACE AS, HO102 Fjordgata 45, 7010 TRONDHEIM, Norge (511) Klasse 30 Sushi [risrett med fisk]. Klasse 39 Levering av mat fra restauranter. Klasse 43 Restaurant- og cateringtjenester; restauranter med hjemlevering; servering av mat og drikke for gjester i restauranter; japanske restauranttjenester; reservasjon av restauranter; restauranttjenester. (450)2019.09.23 (111) (151) 2019.09.13 (300) 2018.08.20, CA, 1915845 (210) 201902326 (220) 2019.02.19 (180) 2029.02.19 (540) (541) (730) TS Brandco Inc., 40 King Street West, Suite 2100, ONM5H3C2 TORONTO, Canada (740) PLOUGMANN VINGTOFT, Postboks 1003 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (511) Klasse 5 Medisinsk marihuana. Klasse 34 Tørket marihuana; tørket cannabis; cannabis og marihuana til rekreativt bruk. Klasse 41 Utdannings- og underholdningsarrangementer.
|
maalfrid_94963fd02c49d9d99074013cae3e2957a06800e0_42
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.821
|
Dette kapittelet omhandler ulike utfordringer og dilemmaer vi ser for skoleleder, og peker fram mot vårt forskningsprosjekt som blir behandlet i kapittel 5. Det er lite relevant forskning på dette feltet, både nasjonalt og internasjonalt. Her synes det å være store, hvite felt på kartet. Vi vil referere til den forskningen som finnes og er aktuell, særlig den som er knyttet opp mot Den kulturelle skolesekken og den svært aktuelle undersøkelsen The Wow Factor. Alle i en organisasjon må ta ansvar for å realisere felles mål. Det er ikke bare et ansvar for skolelederen. Dette kommer til uttrykk i St.meld. nr. 30 (2003-2004), Kultur for læring, der vi blant annet kan lese at: Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres, er de riktige for virksomheten, er grunnleggende. Dette er kjerneegenskaper i lærende organisasjoner og samtidig nødvendige ferdigheter for skolen som organisasjon(Kultur for læring) Meldingen understreker behovet for faglig og pedagogisk ledelse, og sier at skolene må legge mer vekt på hvordan de kan ta vare på egen læring og bli lærende organisasjoner. I dette ligger at en er bevisst skolens kunnskapsmål. Kunnskapsløfteter en målorientert reform, der læreplanene er utgangspunkt for utviklingsarbeidet på skolene.
|
maalfrid_e317fe974e07869c5d684688f4f20eeea618b7d2_25
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.513
|
VERNEOMRÅDESTYRET FOR OKSØY-RYVINGEN OG FLEKKEFJORD Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/1550-0 Saksbehandler: Bjørn Vikøyr Dato: 28.03.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernomr. 20/14 22.04.
|
maalfrid_4a272b5e4ba16f9162b4593fa85dd9ef7cf4d3be_6
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.969
|
Totalt 369 trær (vanlig gran) ble vurdert årlig. Alle trær i et ca 14 m bredt transektbelte gjennom hvert felt ble nummerert, og avstanden til veibanen oppmålt. Antall registrerte trær på felt 1, 2 og 3 var henholdsvis 125, 123 og 121. Skadeomfanget ble bedømt etter en skala fra 0 til 9, hvor 0= uskadd og 9= totalskadd. 1og 2 angir små og lite tydelige skader. 3 og 4 angir tydelige men moderate skader. Karakter 5-8 ble gitt ved omfattende og alvorlige til meget alvorlige skader. Skadeomfanget er bedømt følgende datoer: 17. november 1998, 22. juli 1999, 27.juli 2000 og 10.juli 20001. Jordprøver ble samlet 1. november 1998, 29.september 1999, 19. oktober 2000, 12. juni 2001 og 10. oktober 2001. Prøvene ble tatt ned til 20 cm dybde, etter at strøsjiktet var fjernet. Hver prøve besto av ca 5 stikk. Prøvene ble tatt i følgende avstander fra hvit stripe: 6, 8, 12, 16, 20, 24, 28, 32, 36, 40, 44, 50, 60, 70, 80, 90, og 100m. I felt 3 ble det ikke tatt prøver ved 90 og 100 m, fordi dette var utenfor skogens utstrekning. Prøvene ble analysert for vannløselig klorid(Cl), ammoniumlaktat-løselig dvs. lettløselig natrium( Na-AL) og volumvekt ved Jordforsk Lab, Ås. Analyseresultatene er korrigert for volumvekt og oppgitt i mg/l jord.
|
maalfrid_e88d33d2504701da513aa5ef2fdf55789f0a0ee6_6
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.742
|
(33) Patentvernet ville ellers være til hinder både for videre forskning og utvikling og for en legitim konkurranse på markedet. Spesielt gjelder dette når den metoden som er patentert, ikke i seg selv er uttrykk for noe patenterbart nytt, slik situasjonen er ved analogifremgangsmåtepatentene. Det avgjørende må derfor bli en konkret vurdering av om metoden har en tilstrekkelig nærhet til fremgangsmåten i patentkravet, slik at den kan karakteriseres som noenlunde identisk. Noe annet ville være å fjerne seg for langt fra utgangspunktet om at patentkravet bestemmer beskyttelsesomfanget. (34) Den konkrete vurderingen ligger utenfor hva Høyesterett kan prøve. Jeg er imidlertid enig med lagmannsretten i at man ved denne grensedragningen i ikke ubetydelig grad må lene seg mot den tekniske sakkyndighet. (35) Anken har ikke ført frem. Krka Sverige AB må få erstattet sine sakskostnader for Høyesterett. Kostnadsoppgaven lyder på 529 000 kroner. Bortsett fra 12 000 kroner er alt salær, i det vesentlige forut for ankeforhandlingen, som varte en dag. Beløpet fremstår som urimelig høyt for en sak av denne karakter. Nødvendige kostnader settes skjønnsmessig til 250 000 kroner. Det er ikke krevd dekning for mva. (36) Jeg stemmer for denne K J E N N E L S E : 1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for Høyesterett betaler Eisai Co. Ltd. og Pfizer AS en for begge og begge for en til Krka Sverige AB 250 000 – tohundreogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. (37) Dommer Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. (38) Dommer Likeså. (39) Dommer Likeså. (40) Dommer Likeså. (41) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne K J E N N E L S E : 1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for Høyesterett betaler Eisai Co. Ltd. og Pfizer AS en for begge og begge for en til Krka Sverige AB 250 000 – tohundreogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. Riktig utskrift bekreftes:
|
maalfrid_813556a360308e0144a7a9f3ed6e2135af2f0239_155
|
maalfrid_uia
| 2,021
|
no
|
0.755
|
Helse MASTHSI‐D Helse‐ og sosialinformatikk, erfaringsbasert masterprogram, deT1 Studieprogram hvor hoveddelen av undervisningen er undervisning i teoretiske fag. Undervisningen foregår hovedsakelig i auditorier eller ordinære klasserom. Undervisningsformen er hovedsakelig forelesninger, seminarer, gruppearbeid og ferdighetstrening. Helse BACFHA Folkehelsearbeid, bachelorprogram T1 Studieprogram hvor hoveddelen av undervisningen er undervisning i teoretiske fag. Undervisningen foregår hovedsakelig i auditorier eller ordinære klasserom. Undervisningsformen er hovedsakelig forelesninger, seminarer, gruppearbeid og ferdighetstrening. Helse MASTFHV Folkehelsevitenskap, masterprogram T1 Studieprogram hvor hoveddelen av undervisningen er undervisning i teoretiske fag. Undervisningen foregår hovedsakelig i auditorier eller ordinære klasserom. Undervisningsformen er hovedsakelig forelesninger, seminarer, gruppearbeid og ferdighetstrening. Helse MASTHELSE Klinisk helsevitenskap, masterprogram T1 Studieprogram hvor hoveddelen av undervisningen er undervisning i teoretiske fag. Undervisningen foregår hovedsakelig i auditorier eller ordinære klasserom. Undervisningsformen er hovedsakelig forelesninger, seminarer, gruppearbeid og ferdighetstrening. Kliniske studier i praksisfeltet inngår i enkelte emner i spesialiseringsdelen. Helse BACEMK Ernæring, mat og kultur, bachelorprogram S1 Studieprogram med undervisning dels i teoretiske fag og dels i fag som krever bruk av spesialrom. Bruk av spesialrom innebærer lite til middels bruk av forbruksmateriell, samt lite ressurser til klargjøring av rom. Ved store studentkull kreves det gjentakende undervisning pga plassbegrensninger i spesialrom. Helse BACIDR Idrett, bachelorprogram S1 Studieprogram med undervisning dels i teoretiske fag o gdels i fag som krever bruk av spesialrom. Bruk av spesialrom innebærer lite til middels bruk av forbruksmateriell, samt lite ressurser til klargjøring av rom. Ved store studentkull kreves det gjentakende undervisning pga plassbegrensninger i spesialrom. Programmet har også noen ekskursjoner. Helse MASTPSYH Psykisk helsearbeid, masterprogram S1 Studieprogram hvor hoveddelen av undervisningen er undervisning i teoretiske fag. Undervisningen foregår hovedsakelig i auditorier eller ordinære klasserom. Undervisningsformen er hovedsakelig forelesninger, seminarer, gruppearbeid og ferdighetstrening. Programmet har praksis i enkelte emner (4 uker) og ulike former for praksisstudier. Helse BACVPL Vernepleie, bachelorprogram SP1 Studieprogram hvor praksis er en integrert del av studieprogrammet. Fagområdene som inngår i programmet krever en undervisningsform hvor teori og praksis integreres, og det kreves omfattende oppfølging av studenter i praksis. Studet krever noe bruk av spesialrom med et lite omfang forbruksmateriell. Helse MASTIDR Idrettsvitenskap, masterprogram S1 Studieprogram med undervisning dels i teoretiske fag o gdels i fag som krever bruk av spesialrom. Bruk av spesialrom innebærer lite til middels bruk av forbruksmateriell, samt lite ressurser til klargjøring av rom. Ved store studentkull kreves det gjentakende undervisning pga plassbegrensninger i spesialrom. Programmet har også noen ekskursjoner. Helse BACSPL Sykepleie, bachelorprogram SP2 Studieprogram hvor praksis er en integrert del av studieprogrammet. Fagområdene som inngår i programmet krever en undervisningsform hvor teori og praksis integreres, og det kreves omfattende oppfølging av studenter i praksis. Programmet inneholder også undervisning i spesialrom hvor det ved stores studentkull kreves gjentakende undervisning. Helse BACSPL‐A Sykepleie, bachelorprogram Grimstad SP2 Studieprogram hvor praksis er en integrert del av studieprogrammet. Fagområdene som inngår i programmet krever en undervisningsform hvor teori og praksis integreres, og det kreves omfattende oppfølging av studenter i praksis. Programmet inneholder også undervisning i spesialrom hvor det ved stores studentkull kreves gjentakende undervisning. Helse MASTSSP Spesialsykepleie, masterprogram SP2 Studieprogram hvor praksis er en integrert del av studieprogrammet. Fagområdene som inngår i programmet krever en undervisningsform hvor teori og praksis integreres, og det kreves omfattende oppfølging av studenter i praksis. Programmet inneholder også undervisning i spesialrom hvor det ved stores studentkull kreves gjentakende undervisning. HHK BACJUR Rettsvitenskap, bachelorprogram T1 Studieprogram hvor hoveddelen av undervisningen er undervisning i teoretiske fag. Undervisningen foregår hovedsakelig i auditorier eller ordinære klasserom. Undervisningsformen er hovedsakelig forelesninger, seminarer, gruppearbeid og ferdighetstrening. HHK BACMARK Markedsføring og ledelse, bachelorprogram T1 Studieprogram hvor hoveddelen av undervisningen er undervisning i teoretiske fag. Undervisningen foregår hovedsakelig i auditorier eller ordinære klasserom. Undervisningsformen er hovedsakelig forelesninger, seminarer, gruppearbeid og ferdighetstrening. HHK BACREIS Opplevelsesbasert reiseliv, bachelorprogram T1 Studieprogram hvor hoveddelen av undervisningen er undervisning i teoretiske fag. Undervisningen foregår hovedsakelig i auditorier eller ordinære klasserom. Undervisningsformen er hovedsakelig forelesninger, seminarer, gruppearbeid og ferdighetstrening. HHK BACREV Regnskap og revisjon, bachelorprogram T1 Studieprogram hvor hoveddelen av undervisningen er undervisning i teoretiske fag. Undervisningen foregår hovedsakelig i auditorier eller ordinære klasserom. Undervisningsformen er hovedsakelig forelesninger, seminarer, gruppearbeid og ferdighetstrening. HHK BACØKAD Økonomi og administrasjon, bachelorprogram T1 Studieprogram hvor hoveddelen av undervisningen er undervisning i teoretiske fag. Undervisningen foregår hovedsakelig i auditorier eller ordinære klasserom. Undervisningsformen er hovedsakelig forelesninger, seminarer, gruppearbeid og ferdighetstrening. HHK BACØKAD‐G Økonomi og administrasjon, bachelorprogram, Grimstad T1 Studieprogram hvor hoveddelen av undervisningen er undervisning i teoretiske fag. Undervisningen foregår hovedsakelig i auditorier eller ordinære klasserom. Undervisningsformen er hovedsakelig forelesninger, seminarer, gruppearbeid og ferdighetstrening. HHK MASTINNOV Innovasjon og kunnskapsutvikling, masterprogram T1 Studieprogram hvor hoveddelen av undervisningen er undervisning i teoretiske fag. Undervisningen foregår hovedsakelig i auditorier eller ordinære klasserom. Undervisningsformen er hovedsakelig forelesninger, seminarer, gruppearbeid og ferdighetstrening. HHK MASTREV Revisjon, masterprogram T1 Studieprogram hvor hoveddelen av undervisningen er undervisning i teoretiske fag. Undervisningen foregår hovedsakelig i auditorier eller ordinære klasserom. Undervisningsformen er hovedsakelig forelesninger, seminarer, gruppearbeid og ferdighetstrening. HHK MASTØKAD Økonomi og administrasjon ‐ Siviløkonom, masterprogram T1 Studieprogram hvor hoveddelen av undervisningen er undervisning i teoretiske fag. Undervisningen foregår hovedsakelig i auditorier eller ordinære klasserom. Undervisningsformen er hovedsakelig forelesninger, seminarer, gruppearbeid og ferdighetstrening. Humped BACENG Språk og kultur ‐ engelsk fordypning, bachelorprogram T1 Se baceng09.
|
maalfrid_d33bc34c64d666145a60ad44e7c4ce212df79465_22
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.637
|
SSB konkluderte for brukerundersokelsen med at det var behov for ei kombinert jord- #og skogbrukstelling med vesentlig bruk av tellere, avgrenset til enheter med minst 20 dekar jordbruksareal i drift og/eller minst 100 dekar eid produktivt skogareal. Budsjettanslag og bemanningsplan for dette alternativet var henholdsvis 33,5 millioner kroner og 51 årsverk. Telling av ervervsmessig hagebruk var da ikke inkludert.
|
maalfrid_ba5e4268cc0a852ad07bca8ba29cc51b8212f6e6_36
|
maalfrid_veiviseren
| 2,021
|
no
|
0.885
|
En viktig dimensjon er drøfting av kostnader knyttet til drift av tjenester til personer med demens. Sykdomsbildet og tjenestebehovet er, som beskrevet i kapittelet om demens, progredierende. Man kan derfor se for seg at tjenestebehov og kostnader følger hverandre ut gjennom sykdomsforløpet. Ser man på ressursbruken til tjenester, er det imidlertid et stort skille mellom tjenester til de som bor hjemme og de som bor i institusjon eller i tilrettelagt botilbud. Dette understreker at det er den siste fasen som er mest ressurskrevende, og at det er et stort sprang mellom å få litt hjelp og å få hjelp til det aller meste. Norske studier (Selbæk et al. 2007) viser at omtrent 80 % av pasientene på sykehjem i dag har demens. Multipliserer vi denne andelen med antall sykehjemsplasser (40 337), gir dette 32 300 personer med demens i sykehjem i 2013. I tillegg viser Nasjonal kartlegging at om lag 2 200 personer med demens mottar tilbud i tilrettelagte bokollektiver. Dette gir at totalt 34 500 av dagens ca. 78 000 personer med en demensdiagnose får et spesielt tilrettelagt bo‐ eller institusjonstilbud. Det utgjør om lag 40 % av de som har fått en demensdiagnose. Prosjektet «Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens» (REDIC) (Vossius, Selbæk et al. 2015) er gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet som en del av Demensplan 2015. Målsettingen med prosjektet var å kartlegge bruk av kommunale helse‐ og omsorgstjenester, bruk av spesialisthelsetjenester, og omfang av hjelp fra pårørende til personer med demens i Norge. Dette danner grunnlag for et kostnadsestimat knyttet til demens i dag. I prosjektet er også faktorer assosiert med ressursbruk analysert, og helserelatert livskvalitet hos pasienter med demens er undersøkt. Det er også gjennomført en framskriving av antall personer med demens til 2060. Framskrivingen danner grunnlag for å gjøre et anslag over behovet for sykehjemsplasser. Data fra totalt 5 630 personer er samlet inn, hvorav 2 771 personer hadde demens. Detaljerte kostnadsdata er samlet inn hos 1 940 studiedeltakere. Alle kostnader er oppgitt i 2013‐kroner. I REDIC‐rapporten anslås gjennomsnittlige kostnader per sykehjemsplass til å være 817 166 kroner i 2013. Lønnskostnadene utgjør 84 % av totalutgiftene. Kostnadene omfatter ikke investeringskostnadene. I rapporten deles sykdomsforløpet inn i tre deler: sykdomsdebut til diagnose, diagnose til institusjonsopphold og institusjonsopphold. Fasene anslås å være tilnærmet like lange, med gjennomsnittlig lengde på 3,0, 3,0 og 2,1 år respektivt. I rapporten (gjengitt med tillatelse som Figur 2 under) viser hvor stort spranget er i kostnader er mellom de som får hjelp i eget hjem og de som får tildelt opphold i sykehjem. De fysiske løsningene skal så langt som mulig støtte: Opplevelse av trygghet. Mulighet for å få støtte i krisesituasjoner. Støtte for faglig tyngde og kunnskap. Ergonomiske omgivelser som letter arbeid med pleie og hjelp. Omgivelser som forenkler praktisk arbeid renhold, matlaging etc... Løsninger som støtter ro og kjennskap til beboerne.
|
maalfrid_de7857c78f903484d33f87f01c54991ba5d0f25e_165
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.931
|
kontrollskolene som ligger utenfor anbefalt norm. Disse funnene indikerer at forskjellene også representerer en forskjell vi kan anta at skolene opplever som reell. Spørsmålet er om endringen også oppleves relevant og tilstrekkelig for at samarbeidet med skolehelsetjenesten skulle resultere i betydelig forbedret psykososialt læringsmiljø. For å støtte opp om gjennomføringen er det ofte nødvending med en implementeringsstøtte som er tilpasset tiltaket (Borg og Pålshaugen, 2018; Clancy mfl., 2013). I denne studien bestod støtten av flere elementer; en veileder og manual, to workshoper med prosjektet, obligatoriske oppstartsmøter ved skolene, midtveisrapport samt administrativ koordinator. Vi undersøkte sentrale aspekter ved disse og vurderte det mot gjennomføring og kvalitet. Generelt var deltakelsen på workshopene høy. Oppstartsmøtene hadde både helsesykepleier og skolens ledelse, som regel representert ved rektor, til stede, og møtet ble gjennomført i henhold til manualen. Vi må imidlertid spørre oss om implementeringsstøtten bidro til et strukturert og systemrettet samarbeid som skilte seg betydelig fra samarbeidet mellom skolehelsetjenesten og kontrollskolene. Det faktum at en del helsesykepleiere arbeidet ved både tiltaks- og kontrollskoler underveis i prosjektperioden kan også ha bidratt til å minske forskjellene – altså en potensiell smitteeffekt. Det er naturlig å tenke at positive erfaringer fra et velfungerende og strukturert samarbeid ved tiltaksskolene, bevisst eller ubevisst, ble overført til kontrollskolene. Som tidligere nevnt var en anbefaling i prosjektet at kommunene unngikk slik bevegelse av helsesykepleiere på tvers for å ivareta føringen om minst mulig oppsplitting av tjenesten. I praksis finner vi at dette prinsippet ikke så lett lot seg overholde. Videre så vi at flere av kommunene omfordelte helsesykepleiere i oppstarten samt at enkelte helsesykepleiere dekket mer enn to tiltaksskoler. Det kan se ut som kontrollskolene har opplevd større grad av kontinuitet når det gjelder helsesykepleiere som allerede kjente skolen godt og som dermed hadde etablert gode samarbeidsrelasjoner over tid før oppstart av prosjektet. Elementene i implementeringsstøtten ble stort sett benyttet eller fulgt opp slik manualen foreskrev. Tiltakets utforming vektla stor grad av realisme og gjennomførbarhet, og relativt få elementer var definert som faste uten rom for lokal tilpasning. Implementeringsstøtten var utformet for å understøtte et tettere og mer systematisk samarbeid. Videre ble tiltaksskolene instruert i å dreie fokus over på universelle tiltak som skulle styrke et helsefremmende læringsmiljø. Ut over dette ble ikke tiltakskolene og helsesykepleiere opplært til å jobbe på en kvalitativt annerledes måte enn øvrige skoler, og nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten skulle følges uavhengig av om skolen var en tiltaks- eller kontrollskole. Vårt inntrykk er at dette har bidratt til at vi finner få tegn på tiltaksslitasje og prosjektet hadde ikke frafall av verken tiltaks- eller kontrollskoler underveis i perioden.
|
maalfrid_135bf83236156e44868d13bfe607f50756326c85_36
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.682
|
- 36 - # For beregning av varmeverdi for hele avfallsmengden er det benyttet to formellsett hentet fra ECN databasen: HHVMilne = 0,341C+1,322H – 0,12O – 0,12 N + 0,0686S – 0,0153Ash HHVChan = 0,3491C + 1,17853H – 0,134O – 0,0211Ash + 0,1005S - 0,0151N Der: HHV = Øvre eller kalorimetrisk varmeverdi (MJ/kg) C = karboninnhold i % av TS H = hydrogeninnhold i % av TS O = oksygeninnhold i % av TS N = nitrogeninnhold i % av TS S = svovelinnhold i % av TS Ash = askeinnhold i % av TS Formel for beregning av kalorimetrisk varmeverdi for hele avfallsmengde (inkludert fukt) er: HHVhele avfallet = HHV x (1-w/100) der w = fuktinnhold i % Nedre effektiv brennverdi (LVH) kan da beregnes for hele avfallsmengden og for hhv den fossile andelen og den fornybare andelen etter følgende formel: LHV = (HHV – 2,442 x 8,936 x H/100) x (1-w/100) – 2,442 x w/100 (MJ/kg) Forholdet mellom varmeverdien for fornybart avfall og varmeverdien for den totale avfallsmengden angir den fornybare andelen på energibasis.
|
maalfrid_a3bc41917c4740b8a08a9609be189669ae4de141_6
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
no
|
0.911
|
Forsøk med fluktåpninger i teiner og ruser for å redusere bifangst av leppefisk under minstemål (11 cm). Eventuell reduksjon i fangst av småfisk av andre arter er ikke enda analysert. Groveste rist i ruser hadde veldig bra seleksjons effekt på undermåls gressgylt (< 11 cm) og grønngylt (< 11.5 cm) (Figur 1). Seleksjonseffekt er også synlig på berggylt, men da fra større størrelse (<12.5 cm), og bergnebb fra mindre størrelse (< 10 cm).
|
maalfrid_8f6e139eb3f0de4ce9b2bd1ddffa3e3b72675d6b_96
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.465
|
(111) (151) 2007.08.01 (180) 2017.08.01 (210) 200711244 (220) 2007.09.27 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Bayer Schering Pharma AG, Müllerstrasse 178, 13342, BERLIN, DE (511) 5 Pharmaceutical preparations, hormonal preparations all included in this class. 2008.02.07 (450) 08/08, 2008.02.18 (111) (151) 2007.08.22 (180) 2017.08.22 (210) 200711246 (220) 2007.09.27 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Dirtbag Music Inc, 1135 Garnet Avenue, Unit U, CA92109, SAN DIEGO, US (511) 38 Streaming music videos on the Internet. 2008.02.07 (450) 08/08, 2008.02.18 (111) (151) 2007.08.21 (180) 2017.08.21 (210) 200711248 (220) 2007.09.27 (300) 2007.03.06 EM 005734504 (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Schill + Seilacher AG, Schönaicher Str. 205, 71032, BÖBLINGEN, DE (511) 1 Chemical products for use in industry; textile auxiliaries for washing, cleaning, degreasing, wetting and simultaneous bleaching of textiles and for emulsifying and dispersing certain colorant groups. 2008.02.07 (450) 08/08, 2008.02. (111) (151) 2007.07.04 (180) 2017.07.04 (210) 200711250 (220) 2007.09.27 (300) Ingen (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730) International Agency for the Prevention of Blindness (Non-profit Corporation), C/- International Centre for Eye Health, London School of Hygiene and Tropical Health, Keppel Street, WC1E7HT, LONDON, GB (511) 36 Charitable fund raising services. 41 Education services directed towards the prevention and treatment of blindness. 42 Medical services directed towards the prevention and treatment of blindness. 2008.02.08 (450) 08/08, 2008.02.18 (111) (151) 2007.06.01 (180) 2017.06.01 (210) 200711251 (220) 2007.09.27 (300) Ingen (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730) Rodman Polyships SA, Rios-Teis, s/n, 36216, VIGO (PONTEVEDRA), ES (511) 12 Vehicles, apparatus for locomotion by land, air or water and engines for land vehicles. 2008.02.08 (450) 08/08, 2008.02.
|
maalfrid_e1ebe869a6aa4a2723bf931b38525749900caec8_200
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.607
|
tæring eller avmagring, maa slagtes snarest mulig; vendes eller sælges melk av saadanne dyr uten i kokt tilstand; 6. intet sykt eller mistwnkt dyr maa sælges uten til slagt; 7. kjøt av tuberkuløse hjemmeslagtede dyr maa ikke sælges, uten dyret i slagtet tilstanil er undersøkt av dyrlæge og av tjenlig til menneskeføde eller uten at det hele slagt føres til kontrolstationen, førend det falbydes; 8. de av tuberkulose dyr fødte kalver, fra deres mødre og anbringes i et smittefrit rum samt med melk fra syke eller mistænkte dyr, uten at den i kokt; dog kan kalven i de to første døgn gives raa mormelk, naar suret ikke er angrepet; 9. nyfødte og nyindkjøpte dyr maa ikke indsættes blandt den del av besætningen, medmindre de ved en i forveien foretagen tuberkulinprøve er fundne sunde. Resultatet av undersøkelsen for hver besætning anføres paa skema, iler erholdes utlevert fra amtskontoret. Pet te indsendes i utfyldt stand snarest mulig til direktøren for det civile veterinærvwsen. For sit arbeide med clisse undersøkelser erholder dyrlægen av statskassen efter indgiven særskilt regning skyss- og kostgodtgjørelse i henhold til lov av 10de juli 1894 samt tillike et honorar, som fastsættes av Landbruksdepartementet under hensyn til reisernes længde og varighet og de undersøkte besætningers størrelse. Honoratet fastsættes og utbetales ved budgetterminens utløp under ett for samtlige de av dyrlægen i terminen foretagne undersøkelser. Skyss- og kostregningene, der regelmæssig anvises kvartalsvis, bør angi antallet av de paa hver reise undersøkte dyr. For at paase, at de givne forskrifter til tuberkulosens bekAwmpel:e efterkommes, vil der desuten i tilfælde bli tilstaat dyrlægen skyss- og kosigodtgørelse samt en arbeidsgodtgjørelse av kr. 4,00 pr. døgn for en reise til vedkommende sted i passende tid, efterat undersøkelsen er foretat. Forsaavidt flere gaardbrukere i samme grænd tilstaaes offentlig bidrag til tuberkulinundersøkelse av sine besætninger, har dyrlægen at foreta disse undersøkelser og den eventuelt senere nødvendige inspektion paa samme reise, forsaavidt der derved ikke vil foraarsakes et forholdsmæssig langt fraveer fra dyrlægens hjem og forsømmelse av anden paatrængende offentlig eller privat praksis. Angaaende fremgangsmaaten ved utførelse av tuberkulinundersokelser henvises til den i veterineeraarsberetningen indtagne anvisning til tuberkuliundersokelse av kvægbesætninger. Til veiledning ved bedømmelsen av utfaldet av tuberkulinprøverne meddeles følgende: Er proven rigtig iverksat og utført, vil der ved bedømmelsen av hvorvidt et dyr har reagert for tuberkulinindpodningen eller ikke, bli ai ta hensyn til dyrets alder, dets temperatur før indsproitningen, forskellen wellem begyndelsestemperaturen og den høieste temperatur, tidspunktet for dette maksimums indtræden i forhold til podningstidspunktet samt temperaturkurvens maate at stige og falde paa begge sider av hoidepunktet. Intet dyr bør podes, som ikke viser normal temperatur, eller som har tydelig feber.
|
maalfrid_c23daadaf36d2e0f11e841249cf8c185115f582a_250
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
no
|
0.91
|
Kritisk gytebestandsnivå (Blim): 2.5 millioner tonn Føre-var-gytebestandsnivå (Bpa): 5 millioner tonn Tiltaksgrense for maksimalt langtidsutbytte (MSYBtrigger): 5 millioner tonn Kritisk fiskedødsrate (Flim): ikke definert Føre-var-fiskedødsrate (Fpa): 0,15 Fiskedødsrate for maksimalt langtidsutbytte (FMSY): 0,15 Avtalt fiskedødsratenivå i forvaltningsplan (FMGT): 0,125 Ventet fiskedødsrate i 2017: 0,191 Ventet gytebestand i 2018: 3.691 millioner tonn Anbefalt kvote 2017: 437 364 tonn (revidert råd) 384 197 tonn (revidert råd) 6.4.3 KVOTESITUASJONEN I 2018 Det har heller ikke for 2018 lyktes samtlige kyststater å bli enige om en avtale om forvaltningen av norsk vårgytende sild Kyststatsforhandlingene mellom kyststatene Norge, EU, Færøyene, Island og Russland ble gjennomført i tre runder. Første forhandlingsmøte om kvotefordeling av norsk vårgytende sild for 2018 ble gjennomført i London 18-20. oktober 2017. Partene fikk under møtet vite at ICES hadde trukket sitt kvoteråd for 2018. Partene ble derfor enige om å møtes igjen når det kom et revidert kvoteråd. Partene møttes i København 3. november 2017 for å fortsette forhandlingene. Heller ikke da var det fremgang i forhandlingene. Den 6-7. desember møttes partene igjen og det ble enighet om en TAC på 435 000 tonn, samt en utvidelse av adgangen til å overføre ubenyttet kvote til neste år fra 10 % til 14 %. Adgangen til å fiske 10 % på forskudd på neste års kvote ble uforandret. Norge og EU inngikk den 7. desember 2017 en bilateral ad hoc-avtale om forvaltning av norsk vårgytende sild for 2018. Partene ble enige om å gi hverandre soneadgang i tråd med tidligere bilaterale avtaler om norsk vårgytende sild. Ut over dette er Russland gitt adgang til å fiske sin kvote i norsk sone. Dette for å unngå fiske på småfisk i Russisk sone. Norge har for 2018 fastsatt en totalkvote 304 500 tonn, dvs. 70 % av revidert TAC på 435 000 tonn. TAC er i samsvar med anbefalingen fra ICES. Det er avsatt 1 115 tonn til forsknings- og forvaltningsformål, 639 tonn til rekruttering og 500 tonn til agn i 2018. Disse kvantaene er trukket fra den norske totalkvoten før fordeling til de ulike fartøygruppene. Norsk kvote i 2018, justert for disse elementene, er da 302 246 tonn. Dette kvantumet ble fordelt mellom fartøygruppene i henhold til Norges Fiskarlag sitt landsmøtevedtak 6/07, samt avtalen mellom Fiskebåtredernes Forbund og Sør-Norges Trålerlag om endret fordeling av gruppekvotene for makrell og norsk vårgytende sild mellom ringnot- og trålgruppen. Endelig fordeling er vist i tabell 5.
|
altaposten_null_null_20150922_47_181_1_MODSMD_ARTICLE59
|
newspaper_ocr
| 2,015
|
no
|
0.561
|
«cooper» når de hø rer at på Coop Kviby gis det ingen med lemsutbytte. - Folket her utover vil heller ha butikk enn utbytte, sier bu tikkledelsen. Det står Samvirkelaget på skil tet, og butikken i Kviby hevder med stolthet sin rett til å overle ve. Ulempen er at prosentsugne fremmedfolk går fem på, når de står der og vifter med blåkortet med Coop-skrift. - Den heter jo Coop ett eller an net, så jeg tok fram Coop-kortet for å dra det. Da sa betjeningen at her får man ikke medlemsut bytte. Jeg ble nokså forundret, sier kunden, som lurer på om Al taposten kan forske ut om dette henger sammen. - Føler meg forvirret. Trodde kjøpeutbytte skulle man få i alle butikker i kjeden, sier altaværin gen, som bare stoppet i forbifar ten. ved Samvirkelaget i Kviby be krefter overfor Altaposten at kunden er i godt selskap. - Ja, det hender seg at kunder stusser. Jeg prøver å forklare så godt jeg kan, men det kan være en utfordring når vi har vikarer og folk på jobb som kanskje ikke kjenner bakgrunnen like godt, sier Pedersen. Foreløpig har hun også bare en manuell kasse, får vi vite, og ingen mulighet til å registrere medlemskortene. Hun ber oss prate med Stig Arne Karlsen, styreleder for, ja hva he ter de egentlig? - Coop Kviby SA. Vi er et lokalt andelslag. Et samvirkelag, så gammelskiltet på veggen er treffende, sier styrelder Karlsen. Også han kan forstå at kunder stusser, men sier at da alterna tivet sto mellom butikk eller utbytte, falt valget seg enkelt for andelshaverne, folk i bygda og utover fjorden. - Lite. Vi har ikke så mye kon takt med dem, sier Karlsen, som sier de er utenfor kjeden. Ingen fordeler og heller ingen ulem per.
|
maalfrid_4a790906beb3fd9d706e083b546bfc725b665676_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.571
|
• KI, FAI og FI om studiekvalitetsrutiner generelt • Underveisevaluering INF1000 – 1001 – Mentometerundersøkelse på forelesning, til nytte for studentene der og da • Hvordan studentene faktisk jobber med emnet • Hvordan vi kan legge til rette for din læring….. • ITA: Frode inviterte studenter på lunsj til samtale om emnet i påfølgende semester (etter eksamen) – Tilbakemeldinger til faglærere som de aldri har fått tidligere • ITA:
|
maalfrid_15d21aa2fdd702cc8d5896f9fbe49eb844b73a31_1
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.853
|
Presisering av virkeområdet for distribusjonstilskudd etter prisutjevningsforskriftens § 8 andre og tredje ledd Det har kommet 10 høringsuttalelser. mener at endringer ikke bør gjøres før den varslede evalueringen av konkurransefremmende tiltak er gjennomført. mener det ikke er foretatt en helhetlig vurdering av PU-ordningen og at det er en mangelfull analyse av konkurransesituasjonen på det norske melke- og meierimarkedet. De kan heller ikke se at det har vært åpne utredningsprosesser knyttet til kapitalgodtgjørelsen eller distribusjonstilskuddet. mener forslagene ikke er i tråd med det regjeringen varslet i stortingsmeldingen. Det har ikke vært åpne utredningsprosesser rundt spesiell kapitalgodtgjøring, og departementet bryter med utredningsinstruksen og god forvaltningsskikk. støtter videreføring av innfrakttilskudd. Selskapet mener imidlertid at departementet bør vurdere å utvide forsyningsplikten for sikre tilgangen på økologisk melk. Også stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig å ha en grense for forsyningsplikten på økologisk melk på 15 mill. liter. Departementet viser til at regjeringen allerede i Meld. St. 11 (2016-2017) skriver at det er særskilt behov for å vurdere situasjonen for uavhengige meierier med egne leverandører. Regjeringen følger konkurransen i melkemarkedet tett, og vil evaluere og foreslå endringer i de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk. Departementet ser ingen motsetning mellom å gjennomføre endringer innenfor et felt hvor det er uttrykt bekymring for utviklingen og samtidig evaluere andre deler av politikken. Forslagene har på vanlig måte blitt utredet og presentert gjennom en høringsprosess. Innspillene om forsyningsplikt på økologisk melk er ikke relevante opp mot regelverket som vurderes her. Med bakgrunn i det særskilte behovet for å vurdere situasjonen for uavhengige meierier med egne leverandører som er beskrevet i Meld. St. 11 (2016-2017) foreslo departementet endringer i ordningen med spesiell kapitalgodtgjøring med virkning fra 1. juli 2017.
|
maalfrid_f276c6c02f2d63ff814bea94f674c38864057db3_4
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.978
|
Solem, Ø., Bergan, M.A., Bongard, T., Jensås, J.G., Berg, M., Bremset, G., Borgos, T., Nielsen, L.E., Rognes, T., Skoglund, S. & Ulvan, E.M. 2016. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. Årsrapport 2015. – NINA Rapport 1220. 33 s. I 2015 ble det gjennomført elektrisk fiske på 30 stasjoner i hovedstrengen av Gaula, åtte stasjoner i sidevassdraget Sokna og åtte stasjoner i sidevassdraget Bua. I hovedstrengen var det betydelige variasjoner i forekomst av ungfisk av laks og aure. Det ble fanget årsyngel (0+) av laks på alle de 30 undersøkte stasjonene, mens lakseparr (≥ 1+) ble fanget på 28 av stasjonene i Gaula. Det var jevnt over lavere tetthet av laksunger i nedre enn i øvre del av hovedstrengen; nedstrøms Sokna var midlere tetthet 72 yngel og 23 parr per 100 m, mens midlere tetthet oppstrøms Sokna var 116 yngel og 70 parr per 100 m. De høyeste tetthetene av laksunger ble funnet i Sokna og øvre deler av Gaula. Forekomst av aureunger var betydelig lavere enn forekomsten av laksunger. Ungfisk av aure ble fanget på 25 av de 30 undersøkte stasjonene; årsyngel ble fanget på 25 stasjoner mens parr ble fanget på 11 stasjoner. Tettheten av både aureyngel og aureparr var gjennomgående svært lave i alle deler av hovedstrengen, med høyeste estimerte tetthet på henholdsvis 14,1 og 12,2 individ per 100 m. Ett unntak fra dette var én stasjon ved Støren hvor det ble estimert en tetthet på 96,3 individer av årsyngel per 100 m. Midlere tetthet av aureunger var noe høyere nedstrøms enn oppstrøms Sokna, men likevel vesentlig lavere enn hva som i senere år er funnet i andre større laksevassdrag som Driva, Orkla, Surna og Eira. Det var for alle områder høyere tetthet av laksyngel i 2015 enn i 2014 og 2013. Spesielt stor mellomårsvariasjon var det i de øverste områdene, der tettheten av laksyngel var mer enn dobbelt så høy i 2015 som i 2014. Det var også en god økning i områdene fra Støren og ned. Det er nærliggende å anta at forskjellene i yngeltetthet helt eller delvis skyldes årlige variasjoner i gyteaktivitet i ulike vassdragsavsnitt. Resultatene tyder derfor på en vesentlig høyere gyteaktivitet hos laks i vassdraget høsten 2014 enn høsten 2012 og 2013. Dette bildet samsvarer godt med resultatene fra gytefiskundersøkelsene i perioden 2012 - 2014. Relativ forekomst av lakseparr i ulike vassdragsavsnitt i de tre undersøkelsesårene viser et langt mer uensartet bilde enn hos laksyngel. I to av områdene ble det funnet lavere tettheter av lakseparr i 2015 enn i 2014. For ett av disse områdene var tettheten høyere enn i 2013. I et område ble det funnet marginalt høyere tetthet enn i 2013 og 2014, og i fire områder ble det funnet lignende nivåer som 2014. For to av disse var det allikevel en nedgang i forhold til 2013. Dette gjaldt spesielt for områdene nedstrøms Gaulfossen der parrtettheten i 2015 utgjorde mindre enn én fjerdedel av tettheten i 2013. Det er usikkert hva som er årsaken til denne observasjonen men en av årsakene kan være lavere smoltalder i nedre deler av Gaula (Solem mfl. 2014), og at store andeler av den sterke årsklassen fra 2012 hadde vandret ut som smolt fra området nedstrøms Gaulfossen. De svært lave tetthetene av lakseparr som ble registrert i nedre deler høsten 2015 og 2014, indikerer at det nå er svært lav produksjon av smolt i de nederste 30 kilometerne av vassdraget. Det tilsier derfor at det for årene 2012 og 2013 har vært mangel på gytefisk i denne delen av vassdraget, noe som også underbygges av det lave antallet gytegroper som ble registrert for årene 2012 og 2013. Lav tetthet av lakseparr i nedre deler og lavt antall gytefisk ved registreringene høsten 2015 gir grunn til bekymring. Det anses derfor som viktig å fortsette ungfiskundersøkelsene for å overvåke situasjonen i årene framover. I Sokna ble det fanget laksunger på alle de åtte undersøkte stasjonene, mens aureunger ble fanget på syv av stasjonene. Tettheten av ungfisk var gjennomgående noe høyere i Sokna enn i Gaula, noe som gjaldt både for laksunger og aureunger.
|
maalfrid_06b8d5f406ae5f31d67a02f078f79155c4fbd6e1_21
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.923
|
SFU-tildelingen i 2016 ser ut til å ha vært håndtert godt fra NTNUs side. Den interne prosessen på NTNU, både hva angår informasjon til søkerne, de interne tidsfristene, tilgangen på støtte underveis, og arbeidet til den interne vurderingskomiteen, har fått gjennomgående gode tilbakemeldinger fra de involverte fagmiljøene. Det er tydelig at det brukes mye ressurser sentralt på denne prosessen, og det har gitt uttelling i form av gode søknader fra NTNU for 2016. Informasjonsarbeidet rundt utlysningen av midler til Studentaktiv læring i 2018 har også fått generelt godt skussmål. Men her oppgir representantene fra fagmiljøene at den interne prosessen rundt nominering av kandidater, var unødvendig tungvint. I tillegg stilles det spørsmålstegn ved den interne vurderingen av søknadene, om den har vært tilstrekkelig grundig og rettferdig, og om den i det hele tatt er nødvendig. Det bør vurderes om prosessen rundt denne utlysningen kan gjøres enklere, og hvorvidt den kan få mer preg av støtte til fagmiljøene enn som et administrativt hinder. Det bør også diskuteres hvorvidt det er nødvendig å sile kandidatene internt på NTNU. NTNU Innovativ utdanning, små og store prosjekt, oppleves som et veldig bra initiativ fra fagmiljøene som er spurt, og det er lavere terskel for å søke på disse prosjektmidlene enn på de nasjonale midlene. Tilbakemeldingene er generelt positive rundt søknads- og vurderingsprosessene for 2017-utlysningen. Forbedringspotensialet her ser ut til å ligge i å få informasjonen ut til alle fagmiljøene på NTNU, og i å oppmuntre dem til å søke. Spesielt gjelder dette for de små prosjektene, som bør være egnet til å løfte fram et bredt spekter av fagmiljøer. NTNUs utdanningspris 2018 er først og fremst karakterisert ved at den er lite kjent. Fagmiljøene oppgir heller ikke å være spesielt motivert av en slik pris, men understreker også at den kan ha en potensielt god symbolverdi. Gitt at det bare ble bare vurdert to kandidater til prisen, og gitt tilbakemeldinger fra fagmiljøene generelt, ser det imidlertid ut til at dette symbolet er veldig lite synlig. Informasjonsarbeidet rundt utlysningen har ikke vært godt nok, og det bør forbedres hvis prisen skal ha en troverdighet. De interne vurderingskomiteene oppleves av fagmiljøene generelt som habile, kompetente og, med unntak av et enkelttilfelle ved vurderingen av kandidater til utdanningsprisen i 2018, godt sammensatt. Tilbakemeldingene til søkerne fra komiteene gir inntrykk av at komiteene har arbeidet godt. Unntaket er vurderingsprosessen ved Studentaktiv læring-utlysningen i 2018, som kan synes å ha falt litt mellom to stoler. Utdanningsutvalget ser her ut til å ha tatt på seg jobben både som støttefunksjon som skulle gi konstruktive tilbakemeldinger, og som vurderingskomite som skulle sile søknadene. Det bør avklares bedre hvilken rolle utvalget skal ha ved denne utlysningen i fremtiden. For alle tildelingene av prosjektmidler ventes søkermiljøene å samarbeide med de pedagogiske støttefunksjonene som er tilgjengelig på NTNU, både for teknisk og fagpedagogisk støtte. Imidlertid oppgir både fagmiljøene og representantene fra støttefunksjonen selv at denne støtten er relativt lite brukt.
|
maalfrid_4d9392ccef3a343dfcbf3d36040e002d67883bf0_13
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.771
|
Arjo Ltd, St. Catherine Street, Gloucester GL1 2SL, GB AS Bergen Patentkontor, Postboks 981, 5808 Bergen Apparater og utstyr til løfting, behandling og transport av pasienter; heiser; heise- og løfteapparater for invalide; hjelpemidler for å stå og gå; fatler, engangsfatler; deler og tilbehør til forannevnte varer. GB, 1999.01.16, 2186414 2000.03. Arjo Ltd, St. Catherine Street, Gloucester GL1 2SL, GB AS Bergen Patentkontor, Postboks 981, 5808 Bergen Apparater og utstyr til løfting, behandling og transport av pasienter; heiser; heise- og løfteapparater for invalide; hjelpemidler for å stå og gå; fatler, engangsfatler; deler og tilbehør til forannevnte varer. GB, 1999.01.16, 2186420 2000.03. IONA International Corp, 1-4-1, Kasumigaseki, Chiyoda-ku, JP Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0259 Oslo Kosmetiske preparater, kosmetiske preparater for bad; kosmetiske preparater for pleie og forskjønnelse av hår; seper; solbeskyttende midler (kosmetiske preparater for soling av huden); parfymer; tannpussemidler. 2000.03.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.