id stringlengths 13 22 | nb stringlengths 1 14.3k | nn stringlengths 1 14.4k | nb_license stringclasses 8
values | nn_license stringclasses 8
values | nb_creators listlengths 0 7 | nn_creators listlengths 0 7 |
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_170_13 | Selv om demokratiet kan spores tilbake til de greske bystatene for flere tusen år siden, er demokratiet slik vi kjenner det i dag, en relativt "ung" styreform. Dersom interessen for og aktiviteten rundt det blir redusert, kan det være en stor fare for at demokratiet slik vi kjenner det, forsvinner og blir erstattet av ... | Sjølv om demokratiet kan sporast tilbake til dei greske bystatane for fleire tusen år sidan, er demokratiet slik vi kjenner det i dag ei relativt ung styreform. Dersom interessa for og aktiviteten rundt det blir redusert, kan det vere ein stor fare for at demokratiet slik vi kjenner det, forsvinn og blir erstatta av mi... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_167_4 | I et demokrati er det folkeflertallet som bestemmer. Kan flertallet bestemme hvilken religion du skal ha? Bruk et par minutter på skrive ned noen stikkord for deg selv, før dere drøfter spørsmålet i små grupper. | I eit demokrati er det folkefleirtalet som bestemmer. Kan fleirtalet bestemme kva for religion du skal ha? Bruk eit par minutt på skrive ned nokon stikkord for deg sjølv, før de drøftar spørsmålet i små grupper. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Arve Hepsø"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Nils Naastad"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Arve Hepsø"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Nils Naastad"
}
] |
nbnn_article_178_0 | Vi hører ofte at Norge er et av verdens beste land å leve i. På en del rapporter og kåringer basert på levekår kommer Norge høyt, eller høyest, på listene. Dette har vedvart også etter pandemien. Samtidig har flere fått det vanskeligere de siste åra. Koronapandemien med påfølgende høy inflasjon har gitt oss svært høyt ... | Vi høyrer ofte at Noreg er eit av verdas beste land å leve i. På ein del rapportar og kåringar basert på levekår kjem Noreg høgt, eller høgast, på listene. Dette har halde fram også etter pandemien. Samtidig har fleire fått det vanskelegare dei siste åra. Koronapandemien med følgande høg inflasjon har gitt oss svært hø... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_156_0 | Sammenlikn partiprogrammene til Arbeiderpartiet og Høyre. | Samanlikn partiprogramma til Arbeidarpartiet og Høgre. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_intro_164_0 | Norge er en rettsstat. Det vil si at staten blir styrt etter lover og regler, ikke ut fra mektige personers meninger, slik det var da Norge hadde eneveldige konger. Vi sier gjerne at vi har tre statsmakter: Stortinget, regjeringen og domstolene. | Noreg er ein rettsstat. Det vil seie at staten blir styrt etter lover og reglar, ikkje ut frå kva mektige personar meiner, slik det var då Noreg hadde eineveldige kongar. Vi seier gjerne at vi har tre statsmakter: Stortinget, regjeringa og domstolane. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_170_0 | I de siste 50 årene har det gått en demokratiseringsbølge over verden. Demokrati har blitt et honnørord, og de fleste land i verden kaller nå seg selv demokratiske. | I løpet av dei siste 50 åra har det gått ei demokratiseringsbølgje over verda. Demokrati har blitt eit honnørord, og dei fleste landa i verda kallar no seg sjølv demokratiske. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Arve Hepsø"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Nils Naastad"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Arve Hepsø"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Nils Naastad"
}
] |
nbnn_article_178_8 | I tillegg til rapporter som den fra FNs utviklingsprogram (UNDP) som måler forventet levealder, utdanning, kjønnsforskjeller og sånt, fins det også ei måling som måler hvor lykkelig et lands befolkning er. World Happiness Report måler ting som sosial støtte i samfunnet, frihet, sjenerøsitet i samfunnet, men også helse,... | I tillegg til rapportar som den frå FNs utviklingsprogram (UNDP) som måler forventa levealder, utdanning, kjønnsforskjellar og sånt, finst det også ei måling som måler kor lykkeleg eit lands befolkning er. World Happiness Report måler ting som sosial støtte i samfunnet, fridom, sjenerøsitet i samfunnet, men også helse,... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_170_14 | Demokratiet som styreform kan bare overleve dersom det er åpenhet rundt prosessene, og aktivitet og interesse for det som skjer i de demokratiske institusjonene. | Demokratiet som styreform kan berre overleve dersom det er openheit rundt prosessane og aktivitet og interesse for det som skjer i dei demokratiske institusjonane. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_170_4 | Trass i at det har foregått en demokratiseringsbølge i verden de siste 50 årene, kan vi ikke på langt nær si at demokratiet som styreform har befestet sin posisjon for alltid. Det har tvert imot forekommet alvorlige tilbakeslag der demokratier har blitt erstattet av diktaturer, blant annet i Hellas i 1967 og Chile i 19... | Trass i at det har skjedd ei demokratiseringsbølgje i verda dei siste 50 åra, kan vi ikkje på langt nær seie at demokratiet som styreform har sikra posisjonen sin for alltid. Det finst tvert imot døme på alvorlege tilbakeslag der demokrati har blitt erstatta av diktatur, mellom anna i Hellas i 1967 og i Chile i 1973. I... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_intro_171_0 | I denne oppgaven skal du drøfte forskjellige dilemmaer og utfordringer vi møter i demokratiet. | I denne oppgåva skal du drøfte ulike dilemma og utfordringar vi møter i demokratiet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Arve Hepsø"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Nils Naastad"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Arve Hepsø"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Nils Naastad"
}
] |
nbnn_article_170_10 | Eller hva om velgerne gjennom åpne valg velger ledere som ikke anerkjenner demokratiet? Hva om en politisk bevegelse som ønsker å oppheve demokratiet får flertall ved valg? Kan da andre land gripe inn når et lands innbyggere velger å si nei til demokratiet? Hvilken rett har de til det? Skal ikke den demokratiske viljen... | Eller kva om veljarane gjennom opne val vel leiarar som ikkje verdset demokratiet? Kva om ei politisk rørsle som ønskjer å oppheve demokratiet, får fleirtal ved val? Kan da andre land gripe inn når innbyggjarane i eit land vel å seie nei til demokratiet? Kva rett har dei til det? Skal ikkje den demokratiske viljen få d... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_171_2 | I et demokrati har vi folkestyre. Det vil si at representanter som skal styre landet er valgt av folket, og at folket selv kan delta i politiske partier, organisasjoner og interessegrupper. | I eit demokrati har vi folkestyre. Det vil seie at representantar som skal styre landet er valde av folket, og at folket sjølv kan delta i politiske parti, organisasjonar og interessegrupper. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_170_8 | De internasjonale organisasjonene kan miste legitimitet – EUs nye grunnlov ble forkastet i folkeavstemning i Irland. Deltagelsen ved parlamentsvalget i EU er bare på 43 prosent. I mange land var valgdeltagelsen ned mot 30 prosent. Når valgdeltagelsen blir så lav, er det stor fare for at de demokratiske institusjonene s... | Dei internasjonale organisasjonane kan miste legitimitet – den nye grunnlova til EU blei forkasta i ei folkerøysting i Irland. Deltakinga ved parlamentsvalet i EU er på berre 43 prosent. I mange land var valdeltakinga ned mot 30 prosent. Når valdeltakinga blir så låg, er det stor fare for at dei demokratiske institusjo... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_178_11 | Haug, M. (2023, 7. mars). Forventa levealder falt i 2022. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/dode/artikler/forventa-levealder-falt-i-2022 | Haug, M. (2023, 7. mars). Forventa levealder falt i 2022. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/dode/artikler/forventa-levealder-falt-i-2022 | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
}
] |
nbnn_article_170_5 | Nasjonalstaten er den største demokratiske politiske enheten. Vi har internasjonale organisasjoner som EU og FN, men vi kan ikke omtale disse organisasjonene som demokratiske enheter. EU har rett nok et folkevalgt parlament, men den reelle makten i EU er lagt til kommisjonen og ministerrådet. Men innenfor rammen av nas... | Nasjonalstaten er den største demokratiske politiske eininga. Vi har internasjonale organisasjonar som EU og FN, men vi kan ikkje omtale desse organisasjonane som demokratiske einingar. EU har rett nok eit folkevalt parlament, men den reelle makta i EU ligg hos kommisjonen og ministerrådet. Men innanfor ramma av nasjon... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_171_0 | Drøft følgende spørsmål. Bruk noen minutter på skrive ned noen stikkord for deg selv før dere diskuterer i grupper. | Drøft følgjande spørsmål. Bruk nokre minutt på skrive ned nokre stikkord for deg sjølv før de diskuterer i grupper. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_178_0 | FNs utviklingsprogram (UNDP) har flere ganger rangert Norge som det beste landet å leve i. Her skal vi ta for oss noen av de faktorene som gjør at Norge kommer såpass høyt opp på listene, og vi skal se litt på hva som ligger bak tallene. | Utviklingsprogrammet til FN (UNDP) har fleire gonger det siste tiåret rangert Noreg som verdas beste land å leve i. I denne artikkelen skal vi ta for oss nokre av dei faktorane som gjer at Noreg kjem såpass høgt opp på listene, og sjå litt på kva som ligg bak tala. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_191_3 | Når råvaren fisk blir solgt videre fra fiskeforedlingsbedriften til butikker og restauranter, kommer inn i bildet. De ansatte i butikken selger varene til deg, og kokkene selger sine tjenester og ferdigheter når du går ut for å spise. Prisen på råvaren ligger langt over det fiskeren en gang fikk betalt for å selge fisk... | Når råvara fisk blir seld vidare frå fiskeforedlingsbedrifta til butikkar og restaurantar, kjem inn i biletet. Dei tilsette i butikken sel varene til deg, og kokkane sel sine tenester og dugleikar når du går ut for å ete. Prisen på råvara ligg langt over det fiskaren ein gong fekk betalt for å selje fisken i første omg... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan-Arve Overland"
}
] |
nbnn_intro_191_0 | På arbeidsmarkedet kjøpes og selges arbeidskraft. Arbeidsgiverne ser på arbeidskraft som et gode som de ønsker å kjøpe, mens arbeidstakerne velger å selge sin arbeidskraft. Det er sannsynlig at verdien av arbeidskraften øker med relevant arbeidserfaring og utdanningsnivå. | På arbeidsmarknaden blir arbeidskraft kjøpt og seld. Arbeidsgivarane ser på arbeidskraft som eit gode som dei ønskjer å kjøpe, medan arbeidstakarane vel å selje arbeidskrafta si. Det er sannsynleg at verdien av arbeidskrafta aukar med relevant arbeidserfaring og utdanningsnivå. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_170_6 | I det internasjonale samfunnet finnes det en rekke problemer som vanskelig kan løses på nasjonalt nivå. Internasjonal terrorisme, de globale miljøproblemene og ustabil internasjonal økonomi er eksempler på dette. Alle, eller de fleste, statene er enige om at dette er problemer som må løses i fellesskap. Det har likevel... | I det internasjonale samfunnet finst det ei rekkje problem som det er vanskeleg å løyse på nasjonalt nivå. Internasjonal terrorisme, dei globale miljøproblema og ustabil internasjonal økonomi er døme på dette. Dei aller fleste statane er samde om at dette er problem som må løysast i fellesskap. Det har likevel vist seg... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_191_5 | I teorien kan alle varer og tjenester bli produsert i privat sektor, men vil det være heldig for alle i samfunnet? Dette er et politisk spørsmål som stadig står på agendaen. Det er kanskje greit at frisørene ikke er ansatt av staten, men hva med skolene? Ville skolen du går på, bli bedre hvis den var drevet av private?... | I teorien kan alle varer og tenester bli produserte i privat sektor, men vil det vere heldig for alle i samfunnet? Dette er eit politisk spørsmål som stadig står på agendaen. Det er kanskje greitt at frisørane ikkje er tilsette av staten, men kva med skulane? Hadde skulen du går på, blitt betre dersom han var driven av... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_170_9 | Mange av de "nye" demokratiene mangler demokratisk tradisjon. Det er ofte en utfordring for demokratiske stater å observere at statlige myndigheter i noen land begår overgrep mot egne innbyggere og fratar dem grunnleggende menneskerettigheter. I hvilken grad kan et land gripe inn i et annet lands indre anliggender slik... | Mange av dei "nye" demokratia manglar demokratisk tradisjon. Det er ofte ei utfordring for demokratiske statar å observere at statlege styresmakter i nokre land gjer overgrep mot sine eigne innbyggjarar og tek frå dei dei grunnleggjande menneskerettane. I kva grad kan eit land i slike tilfelle gripe inn i dei indre til... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_178_9 | CIA: The World Factbook https://www.cia.gov/the-world-factbook/ | CIA: The World Factbook https://www.cia.gov/the-world-factbook/ | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
}
] |
nbnn_article_208_3 | De fleste grupper i arbeidslivet har rett og lov til å streike. Men noen faller likevel utenfor dette. Det gjelder embetsmenn og militære. | Dei fleste gruppene i arbeidslivet har rett og lov til å streike. Men nokre fell likevel utanfor dette. Det gjeld embetsmenn og militære. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_128_3 | Sentrum–periferi-dimensjonen handler om forholdet mellom by og land. Er det viktig at folk bor i tynt befolkede strøk? Norge er et langstrakt land, og mye næringsvirksomhet skjer der naturressursene er. Jordbruk og matproduksjon er et eksempel, og bøndene må jo bo der jordbruket skal drives. Samtidig bor rundt 80 prose... | Sentrum–periferi-dimensjonen handlar om forholdet mellom by og land. Er det viktig at folk bur i tynt folkesette strøk? Noreg er eit langstrakt land, og mykje næringsverksemd skjer der naturressursane er. Jordbruk og matproduksjon er eit døme, og bøndene må jo bu der jordbruket skal drivast. Samtidig bur rundt 80 prose... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_206_4 | I arbeidslivet skal det foreligge en arbeidsavtale mellom lønnstakeren og bedriften. Det er fullt mulig for en arbeidstaker å forhandle direkte med sin arbeidsgiver om lønn og ulike arbeidsforhold. For visse etterspurte arbeidstakere kan dette på kort sikt være økonomisk fordelaktig. Men store deler av arbeidstakeres l... | I arbeidslivet skal det liggje føre ein arbeidsavtale mellom lønstakaren og bedrifta. Det er fullt mogleg for ein arbeidstakar å forhandle direkte med arbeidsgivaren sin om løn og ulike arbeidstilhøve. For visse etterspurde arbeidstakarar kan dette på kort sikt vere økonomisk fordelaktig. Men store delar av løna til ar... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_206_0 | Hovedavtalen legger føringer for de fleste forhold i arbeidslivet. | Hovudavtalen legg føringar for dei fleste tilhøva i arbeidslivet. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_178_2 | Norge har høy forventet levealder, en viktig faktor i levekårsstatistikken, og den gjennomsnittlige levealderen har økt betraktelig de siste hundre årene. I Norge er det nå en forventet levealder på 83,2 år. For menn var den 80,9 år i 2022, og for kvinner 84,35 år. Samtidig har disse tallene både i Norge og i mange and... | Noreg har høy forventa levealder, ein viktig faktor i levekårsstatistiken, og den gjennomsnittlige levealderen har auka kraftig dei siste hundre åra. I Noreg er det no ein forventa levealder på 83,2 år. For menn var den 80,9 år i 2022, og for kvinner 84,35 år. Samtidig har desse tala både i Noreg og i mange andre land ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_206_2 | I Hovedavtalen finnes de generelle bestemmelsene om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I tillegg tar Hovedavtalen for seg de ansattes medbestemmelsesrett. Hovedavtalen revideres normalt hvert fjerde år. | I Hovudavtalen finst dei generelle avtalepunkta om forhandlings- og samarbeidstilhøve mellom arbeidsgivarar og arbeidstakarar. I tillegg tek Hovudavtalen for seg medråderetten til dei tilsette. Hovudavtalen revideres normalt hvert fjerde år. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_meta_214_0 | Dokumentasjonsverktøy | Dokumentasjonsverktøy | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Mai-Bente Meyer"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Mai-Bente Meyer"
}
] |
nbnn_article_178_12 | United Nations Development Programme, UNDP (8.9.2022): Human Development Report 2021-2022. Hentet fra https://hdr.undp.org/content/human-development-report-2021-22 World Happiness Report (2023, 20. mars). Happiest Countries Prove Resilient Despite Overlapping Crises. https://worldhappiness.report/news/happiest-countrie... | United Nations Development Programme, UNDP (8.9.2022): Human Development Report 2021-2022. Hentet fra https://hdr.undp.org/content/human-development-report-2021-22 World Happiness Report (2023, 20. mars). Happiest Countries Prove Resilient Despite Overlapping Crises. https://worldhappiness.report/news/happiest-countrie... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_191_4 | Næringsstrukturen i Norge består av både offentlige og private aktører. De private aktørene er vanligvis bedrifter som lever av å selge varer og tjenester. Offentlig sektor leverer også varer og tjenester til innbyggerne, men har ikke samme mål om å tjene penger. De er finansiert av pengene som kommer inn i statskassen... | Næringsstrukturen i Noreg har både offentlege og private aktørar. Dei private aktørane er vanlegvis bedrifter som lever av å selje varer og tenester. Offentleg sektor leverer òg varer og tenester til innbyggjarane, men har ikkje same målet om å tene pengar. Dei er finansierte av pengane som kjem inn i statskassa til dø... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_171_1 | 1.1.2020 ble det gjennomført en rekke kommunesammenslåinger i Norge. Mange kommuner har nå altså blitt større. Diskuter om dette er til det bedre eller verre for lokaldemokratiet. | 1.1.2020 vart det gjennomført ei rekkje kommunesamanslåingar i Noreg. Mange kommunar har no altså vorte større. Diskuter om dette er til det betre eller verre for lokaldemokratiet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
}
] |
nbnn_article_170_12 | Dersom troen på de demokratiske institusjonene forsvinner, er det fare for at aktivitet blir flyttet fra demokratisk behandling til politiske særorganisasjoner og aksjoner. Miljøsaker er blitt stadig viktigere de siste tiårene, og miljøorganisasjoner som Bellona, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har fått økt innfl... | Dersom trua på dei demokratiske institusjonane forvitrar, er det fare for at aktivitet blir flytta frå demokratisk behandling til politiske særorganisasjonar og aksjonar. Miljøsaker er blitt stadig viktigare dei siste tiåra, og miljøorganisasjonar som Bellona, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har fått auka innverk... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Mai-Bente Meyer"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Mai-Bente Meyer"
}
] |
nbnn_article_136_1 | Valgdeltakelsen har vært utjevnende over tid. I dag er det ingen forskjell på valgdeltakelsen mellom kvinner og menn, og det er liten forskjell mellom by og land. Men det er en tendens til at de med høy utdanning og høy inntekt har en større valgdeltakelse enn de med mindre utdanning og lavere inntekt. | Valdeltakinga har vore utjamnande over tid. I dag er det ingen skilnad på valdeltakinga mellom kvinner og menn, og det er liten skilnad mellom by og land. Men det er ein tendens til at dei med høg utdanning og høg inntekt har ei større valdeltaking enn dei med mindre utdanning og lågare inntekt. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_167_0 | FNs menneskerettighetserklæring inneholder rettigheter for alle mennesker i verden. Likevel skjer det menneskerettighetsbrudd i mange land i verden. | FNs menneskerettserklæring inneheld rettar for alle menneske i verda. Likevel skjer det menneskerettsbrot i mange land i verda. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
}
] |
nbnn_article_191_0 | I arbeidslivet skiller vi gjerne mellom primær-, sekundær- og tertiærnæringer. I tillegg trekker vi et skille mellom privat og offentlig sektor. | I arbeidslivet skil vi gjerne mellom primær-, sekundær- og tertiærnæringar. I tillegg trekkjer vi eit skilje mellom privat og offentleg sektor. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
}
] |
nbnn_article_252_1 | FN ledes av en generalsekretær. Den første generalsekretæren var nordmannen Trygve Lie, som satt fra 1946 til 1953. I dag (2022) er det portugisiske António Gutteres som har jobben. Den har han hatt siden 1. januar 2017. En av de viktigste oppgavene generalsekretæren har, er såkalt preventivt diplomati. Det vil si at h... | FN har ein generalsekretær til leiar. Den første generalsekretæren var nordmannen Trygve Lie, som sat frå 1946 til 1953. I dag (2022) er det portugisiske António Gutteres som har jobben. Den har han hatt sidan 1. januar 2017. Ein av dei viktigaste oppgåvene generalsekretæren har, er såkalla preventivt diplomati. Det vi... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_218_0 | Se for deg at du har fått en god idé, som du tror du kan tjene penger på – en forretningsidé. Det første du må gjøre, er å lage en forretningsplan. Forretningsplanen er en gjennomgang av de forskjellige sidene ved ideen og hvordan du har tenkt å sette den ut i livet. Denne planen vil hjelpe deg i prosessen fram til eta... | Sjå for deg at du har fått ein god idé, som du trur du kan tene pengar på – ein forretningsidé. Det første du må gjere, er å lage ein forretningsplan. Forretningsplanen er ein gjennomgang av dei ulike sidene ved ideen og korleis du har tenkt å setje han ut i livet. Denne planen vil hjelpe deg i prosessen fram til etabl... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_208_0 | Streik ble første gang tatt i bruk i Norge i forbindelse med bergverksdriften på 1600-tallet. Streik vil si at arbeidstakerne legger ned arbeidet. I dag er dette et lovlig virkemiddel i arbeidslivet. | Streik blei første gongen teke i bruk i Noreg i samband med bergverksdrifta på 1600-talet. Streik vil seie at arbeidstakarane legg ned arbeidet. I dag er dette eit lovleg verkemiddel i arbeidslivet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_218_2 | Forretningsplanen er et godt verktøy, fordi den forbereder deg på å starte bedriften, og fordi den kan gi deg et mer strukturert og realistisk bilde av prosessen. Den forklarer deg selv og andre hva du skal gjøre, og hvorfor du gjør akkurat det, og ikke noe annet. Et grundig arbeid med forretningsplanen vil øke sjansen... | Forretningsplanen er eit godt verktøy, fordi han førebur deg på å starte bedrifta, og fordi han kan gi deg eit meir strukturert og realistisk bilete av prosessen. Han forklarer for deg sjølv og andre kva du skal gjere, og kvifor du gjer akkurat det, og ikkje noko anna. Eit grundig arbeid med forretningsplanen vil auke ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_214_0 | Svart arbeid koster fellesskapet mange milliarder. I denne oppgaven skal du bli kjent med Spleiselaget.no sine nettsider og gjøre enkle søk i deres arkiv. | Svart arbeid kostar fellesskapet mange milliardar. I denne oppgåva skal du bli kjend med Spleiselaget.no sine nettsider og gjere enkle søk i arkivet deira. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_231_0 | Hva er din forståelse av makt? | Kva er forståinga di av makt? | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Arve Hepsø"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Nils Naastad"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Gro-Anita Mortensen"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Arve Hepsø"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Nils Naastad"
}
] |
nbnn_article_206_3 | Hvorfor vokste det frem kollektive avtaler? Kort kan man si at mange industriarbeidere følte at de ikke var sterke nok alene i forhandlingene med bedriftene om sine avtaler. Ved å gå sammen i fagforeninger kunne de opptre i fellesskap og stå sterkere i forhandlinger om blant annet lønn og arbeidstid. | Kvifor voks det fram kollektive avtalar? Kort kan ein seie at mange industriarbeidarar kjende at dei ikkje var sterke nok aleine i forhandlingane med bedriftene om avtalane sine. Ved å gå saman i fagforeiningar kunne dei opptre i fellesskap og stå sterkare i forhandlingar om mellom anna løn og arbeidstid. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Thoresen Olseng"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Thoresen Olseng"
}
] |
nbnn_article_252_8 | FN-sambandet. (u.å.). Generalsekretæren og sekretariatet . Hentet 16. mars 2022 fra https://www.fn.no/om-fn/fns-hovedorganer/generalsekretaeren-og-sekretariatet | FN-sambandet. (u.å.). Generalsekretæren og sekretariatet . Henta 16. mars 2022 frå https://www.fn.no/om-fn/fns-hovedorganer/generalsekretaeren-og-sekretariatet | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Erik Sølvberg"
}
] |
nbnn_article_191_1 | utgjør første del av næringsstrukturen. Her finner vi dem som dyrker eller fanger råvarer fra naturen, og som selger disse varene til andre. Typiske primærnæringer er jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Å være fisker er med andre ord et typisk yrke innenfor primærnæringene. | utgjer første del av næringsstrukturen. Her finn vi dei som dyrkar eller fangar råvarer frå naturen, og som sel desse varene til andre. Typiske primærnæringar er jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Å vere fiskar er med andre ord eit typisk yrke innanfor primærnæringane. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_252_2 | Generalforsamlingen består av alle landene i FN. Den samles hver høst. I Generalforsamlingen har alle land én stemme, og hver stemme teller likt. Generalforsamlingen representerer verdenssamfunnets stemme, og en FN- har stor betydning. Selv om en resolusjon kun er en anbefaling til medlemslandene, er den å se på som de... | Generalforsamlinga har representantar frå alle landa i FN. Ho kjem saman kvar haust. I Generalforsamlinga har alle land éi stemme, og kvar stemme tel likt. Generalforsamlinga representerer stemma til verdssamfunnet, og ein FN- har stor tyngde. Sjølv om ein resolusjon berre er ei tilråding til medlemslanda, er ho å sjå ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_252_4 | Sikkerhetsrådets hovedansvar er å bevare fred og sikkerhet i verden. Hvis freden er truet, kan rådet sammenkalles på kort varsel. Sikkerhetsrådet vil vanligvis oppfordre partene til å finne en fredelig løsning og kan blant annet ta initiativ til mekling. Rådet har mulighet til å beordre økonomiske sanksjoner eller koll... | Tryggingsrådet sitt hovudansvar er å bevare fred og tryggleik i verda. Dersom freden er truga, kan rådet kallast saman på kort varsel. Tryggingsrådet vil vanlegvis oppfordre partane til å finne ei fredeleg løysing og kan mellom anna ta initiativ til mekling. Rådet har høve til å krevje økonomiske sanksjonar eller kolle... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_208_0 | Streik ble første gang tatt i bruk i Norge i forbindelse med bergverksdriften på 1600-tallet. Streik vil si at arbeidstakerne legger ned arbeidet. | Streik blei første gongen teke i bruk i Noreg i samband med bergverksdrifta på 1600-talet. Streik vil seie at arbeidstakarane legg ned arbeidet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_252_9 | FN-sambandet. (2021, 28. juli). Hva er FN? Hentet 16. mars 2022 fra https://www.fn.no/om-fn/hva-er-fn | FN-sambandet. (2021, 28. juli). Hva er FN? Henta 16. mars 2022 frå https://www.fn.no/om-fn/hva-er-fn | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Thoresen Olseng"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Elisabeth Thoresen Olseng"
}
] |
nbnn_article_218_1 | En god forretningsplan bør inneholde: | Ein god forretningsplan bør innehalde: | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_meta_221_0 | Prøv deg på denne UB quizen for å sjekke hva du har fått med deg om etablering, drift og avvikling. | Prøv deg på denne quizen om UB for å sjå kva du har fått med deg om etablering, drift og avvikling. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_221_0 | Prøv deg på denne UB quizen for å sjekke hva du har fått med deg om etablering, drift og avvikling! | Prøv deg på denne quizen om UB for å sjå kva du har fått med deg om etablering, drift og avvikling! | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_252_6 | Arbeidet med disse områdene er også nedfelt i FNs bærekraftsmål. Dette er 17 mål for blant annet å stoppe klimaendringer, utrydde fattigdom og sult og sikre likestilling og god utdanning. Målsettingen er at disse målene skal være nådd innen 2030. | Arbeidet med desse områda er også nedfelt i FNs berekraftsmål. Dette er 17 mål for mellom anna å stoppe klimaendringar, utrydde fattigdom og svolt og sikre likestilling og god utdanning. Målsetjinga er at desse måla skal vere nådde innan 2030. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_231_1 | Tips: Hvis det er vanskelig å komme på konflikter, kan du gjerne bruke FN-sambandet sin ressurs om konflikter . | Tips: Viss det er vanskeleg å komme på konfliktar, kan du gjerne bruke FN-sambandet sitt ressurs om konfliktar . | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_252_7 | Innenfor FN-systemet er det mange forskjellige organisasjoner som har hver sine hovedområder de jobber med. Av de mest kjente er FNs barnefond – UNICEF, FNs utviklingsprogram – UNDP, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur – UNESCO og Verdens helseorganisasjon – WHO. | Innanfor FN-systemet er det mange ulike organisasjonar som har kvar sine hovudområde dei jobbar med. Av dei mest kjende er FNs barnefond – UNICEF, FNs utviklingsprogram – UNDP, FNs organisasjon for utdanning, vitskap og kultur – UNESCO og Verdas helseorganisasjon – WHO. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_253_1 | I 1950-årene kom tre nye land til i Nato, det var Hellas, Tyrkia og daværende Vest-Tyskland. I 1982 ble Spania medlem. Etter at den kalde krigen tok slutt i 1990, gikk en rekke østeuropeiske stater ut av Warszawapakten og ble medlemmer av Nato. I 2024 er det 32 medlemsland i Nato, de nyeste er Montenegro, Nord-Makedoni... | I 1950-åra kom tre nye land til, det var Hellas, Tyrkia og dåverande Vest-Tyskland. I 1982 blei Spania medlem. Etter at den kalde krigen tok slutt i 1990, gjekk ei rekke austeuropeiske statar ut av Warszawapakta og blei medlemmer av Nato. I 2024 er det 32 medlemsland i Nato, dei nyaste er Montenegro, Nord-Makedonia, Fi... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_252_3 | Sikkerhetsrådet er det mektigste organet i FN. Det består av 15 medlemsland. Fem av dem er faste, de andre ti blir valgt for to år om gangen. De faste medlemmene er USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina. Det er kun Sikkerhetsrådet som kan benytte militær makt, og i motsetning til Generalforsamlingens vedtak h... | Tryggingsrådet er det mektigaste organet i FN. Det er sett saman av 15 medlemsland. Fem av dei er faste, dei andre ti blir valde for to år om gongen. Dei faste medlemmene er USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina. Det er berre Tryggingsrådet som kan nytte militær makt, og i motsetnad til vedtaka i Generalforsa... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Mai-Bente Meyer"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Mai-Bente Meyer"
}
] |
nbnn_intro_231_0 | Hva er makt i det internasjonale samfunnet, og hva slags former for makt kan stater og andre aktører bruke? Dette er spørsmål du skal svare på i denne oppgaven. | Kva er makt i det internasjonale samfunnet, og kva slags former for makt kan statar og andre aktørar bruke? Dette er spørsmål du skal svare på i denne oppgåva. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_252_0 | De forente nasjoner (FN) er en internasjonal organisasjon som i dag har 193 medlemsland. FN ble opprettet i 1945 og har som mål å hindre kriger og oppnå varig verdensfred. Vi skal her se litt på hvordan organisasjonen er bygd opp. | Dei sameinte nasjonane (SN eller FN) er ein internasjonal organisasjon som i dag har 193 medlemsland. FN blei oppretta i 1945 og har som mål å hindre krigar og oppnå varig verdsfred. Vi skal her sjå litt på korleis organisasjonen er bygd opp. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_218_0 | En person som starter en virksomhet, blir ofte kalt «gründer». Ordet er tysk og betyr «grunnlegger». | Ein person som startar ei verksemd, blir ofte kalla «gründer». Ordet er tysk og tyder «grunnleggjar». | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_206_0 | Hovedavtalen legger føringer for de fleste forhold i arbeidslivet. Først i 1935 aksepterte partene i arbeidslivet hverandre som likeverdige forhandlingsparter. Avtalen setter premissene for blant annet hvordan gangen i et tariffoppgjør skal være. | Hovudavtalen legg føringar for dei fleste tilhøva i arbeidslivet. Først i 1935 aksepterte partane i arbeidslivet kvarandre som likeverdige forhandlingspartar. Avtalen set premissa for mellom anna korleis gangen i eit tariffoppgjer skal vere. | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_231_2 | Har du eksempler på at bruk av makt har forverret en konflikt? Her vil vi ikke bare ha eksempelet, men også en forklaring på hvorfor du mener makt har forverret konflikten. Det kan være ulike meninger om hva bruken av makt har ført til. Kom gjerne med flere holdninger til spørsmålet. Husk å definere hva slags type makt... | Har du døme på at bruk av makt har forverra ein konflikt? Her vil vi ikkje berre ha dømet, men også ei forklaring på kvifor du meiner makt har forverra konflikten. Det kan vere ulike meiningar om kva bruken av makt har ført til. Kom gjerne med fleire haldningar til spørsmålet. Husk å definere kva slags type makt det er... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_218_0 | Alle etableringer av bedrifter tar sikte på å tjene penger og få et overskudd. En person som starter en virksomhet, blir ofte kalt «gründer». Ordet er tysk og betyr «grunnlegger». | Alle etableringar av bedrifter tek sikte på å tene pengar og få eit overskot. Ein person som startar ei verksemd, blir ofte kalla «gründer». Ordet er tysk og tyder «grunnleggjar». | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_253_7 | For å opprettholde en sterk militær beredskap plasserte Nato det nordlige kommandosenteret sitt på Kolsås i Bærum utenfor Oslo. Herfra ble hele nordområdet og Barentshavet overvåket døgnet rundt. | For å halde oppe ein sterk militær beredskap plasserte Nato det nordlege kommandosenteret sitt på Kolsås i Bærum utanfor Oslo. Herifrå blei heile nordområdet og Barentshavet overvaka døgnet rundt. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_206_0 | Lønn og arbeidsforhold er viktige saker som arbeidstakerne selvfølgelig er opptatt av i arbeidslivet. Behovet for en felles organisering av arbeidstakere oppstod rundt 1900. Utover i mellomkrigstiden, som følge av politiske og økonomiske kriser, og som en konsekvens av vekst i antall industriarbeidere, ble arbeidskonfl... | Løn og arbeidstilhøve er viktige saker som arbeidstakarane sjølvsagt er opptekne av i arbeidslivet. Behovet for ei felles organisering av arbeidstakarane oppstod rundt 1900. Utover i mellomkrigstida, som følgje av politiske og økonomiske kriser, og som ein konsekvens av vekst i talet på industriarbeidarar, blei arbeids... | CC-BY-NC-SA-4.0 | CC-BY-NC-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_253_6 | I 1950-årene økte spenningen mellom stormaktene USA og Sovjetunionen. Koreakrigen og seinere Vietnamkrigen forsterket den kalde krigen. Både i øst og vest var det atomvåpen nok til å kunne utslette motparten over hundre ganger. De rakettene med lengst rekkevidde kunne allerede i 1960-årene treffe mål sentralt i USA ell... | Spenninga mellom stormaktene USA og Sovjetunionen blei større i 1950-åra. Koreakrigen og seinare Vietnamkrigen forsterka den kalde krigen. Både i aust og vest var det atomvåpen nok til å kunne utslette motparten over hundre gonger. Dei rakettane med lengst rekkevidd kunne alt i 1960-åra treffe mål sentralt i USA eller ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_253_4 | Når medlemslandene i Nato diskuterer viktige saker, holder de ikke avstemninger for å avgjøre saken, men prøver å finne et alternativ som alle kan gå med på, det vil si at de diskuterer seg fram til enighet (konsensus). | Når medlemslanda i Nato diskuterer viktige saker, held dei ikkje avrøystingar for å avgjere saka, men prøver å finne eit alternativ som alle kan gå med på, det vil seie at dei diskuterer seg fram til einigheit (konsensus). | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_253_9 | Sikkerhetsrådet i FN har blant annet bedt Nato om militær hjelp både i Afghanistan og i Libya. I disse konfliktene har Norge stilt opp med soldater og kampfly i Afghanistan og bombing i Libya. | Tryggingsrådet i FN har bede Nato om militær hjelp både i Afghanistan og i Libya. I desse konfliktane har Noreg stilt opp med soldatar og kampfly i Afghanistan og bombing i Libya. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_258_0 | I 1950 lanserte den franske utenriksministeren Robert Schuman sin plan om et økonomisk samarbeid mellom Frankrike og Tyskland. Hovedargumentet hans var at stater som handler sammen, gjør alt for å unngå krig, for krig vil jo ødelegge handelen. | I 1950 lanserte den franske utanriksministeren Robert Schuman ein plan om eit økonomisk samarbeid mellom Frankrike og Tyskland. Hovudargumentet hans var at statar som handlar saman, gjer alt for å unngå krig, for krig øydelegg handelen. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_253_11 | Tenk etter | Tenk etter | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_253_0 | I 1949 gikk Norge og ni andre vesteuropeiske land sammen med USA og Canada og dannet en nordatlantisk forsvarsorganisasjon (Nato). | I 1949 gjekk Noreg og ni andre vesteuropeiske land saman med USA og Canada og danna ein nordatlantisk forsvarsorganisasjon (Nato). | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_258_8 | Oppgave | Oppgåve | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_252_5 | FN jobber ikke bare konkret med konfliktløsing og fredsbevaring i konfliktområder, men også med andre områder som indirekte kan virke inn og skape fred. Et av de viktigste områdene FN jobber med, er menneskerettighetene. Allerede i 1948 utarbeidet FN Menneskerettighetserklæringen. Andre områder er økonomisk utvikling o... | FN jobbar ikkje berre konkret med konfliktløysing og fredsbevaring i konfliktområde, men òg med andre område som indirekte kan verke inn og skape fred. Eit av dei viktigaste områda FN jobbar med, er menneskerettane. Allereie i 1948 utarbeidde FN Menneskerettsfråsegna. Andre område er økonomisk utvikling og kampen mot f... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_253_10 | Flere land i Øst-Europa har blitt medlemmer av Nato etter den kalde krigen. Russland har oppfattet dette som en trussel mot deres sikkerhet, og i 2022 brukte de Ukrainas ønske om medlemskap i Nato som et argument for å gå til krig mot landet. I forbindelse med krigen i Ukraina søkte også Finland og Sverige medlemskap i... | Fleire land i Aust-Europa har blitt medlemmer av Nato etter den kalde krigen. Russland har oppfatta dette som ein trussel mot sikkerheita deira, og i 2022 brukte dei Ukrainas ønske om medlemskap i Nato som argument for å gå til krig mot landet. I samband med krigen i Ukraina har også Finland og Sverige søkt medlemskap ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_258_2 | Med Romatraktaten i 1957 begynte et tettere samarbeid mellom de seks første landene i EU: Italia, Frankrike, Forbundsrepublikken Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg. Det første målet var å bygge ned tollmurene mellom landene og opprette en felles tollgrense utad. Tanken var at varer ville bli billigere for forbru... | Med Romatraktaten i 1957 begynte eit tettare samarbeid mellom dei seks første landa i EU: Italia, Frankrike, Forbundsrepublikken Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg. Det første målet var å bygge ned tollmurane mellom landa og opprette ei felles tollgrense mot land utanfor unionen. Tanken var at varer kom til å bl... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_253_5 | I paragraf 5 i Natos vedtekter står det at et angrep på én stat må betraktes som et angrep på alle medlemsstatene. Derfor er alle statene forpliktet til å bidra dersom en medlemsstat blir angrepet militært og trenger hjelp. 11. september 2001 ble USA rammet av et terrorangrep der fire kaprede passasjerfly ble styrtet, ... | I paragraf 5 i vedtektene til Nato står det at eit angrep på éin stat må reknast som eit angrep på alle medlemsstatane. Derfor er alle statane forplikta til å hjelpe til dersom ein medlemsstat blir angripen militært og treng hjelp. 11. september 2001 blei USA ramma av eit terrorangrep der fire kapra passasjerfly blei s... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_258_1 | 9. mai 1950 var den første samarbeidsavtalen for det som den gangen het Den europeiske kull- og stålunionen på plass. Vi regner dette som selve startdagen for Den europeiske union, EU. Det viktigste politikkområdet for EU ble de fire frihetene: fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. | 9. mai 1950 var den første samarbeidsavtalen for det som den gongen heitte Den europeiske kol- og stålunionen på plass. Vi reknar dette som sjølve startdagen for Den europeiske unionen, EU. Det viktigaste politikkområdet for EU blei dei fire fridommane: fri flyt av varer, tenester, kapital og personar. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_253_3 | Nato blir ledet av en generalsekretær med sete i Brussel i Belgia. Det er Jens Stoltenberg, tidligere statsminister i Norge, som er generalsekretær i Nato (2024), noe han har vært siden 2014. Han er den trettende i rekken. | Nato blir leidd av ein generalsekretær med sete i Brussel i Belgia. Det er Jens Stoltenberg, tidlegare statsminister i Noreg, som er generalsekretær i Nato (2024), noko han har vore sidan 2014. Han er den trettande i rekka. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_253_2 | Som en følge av at Nato ble dannet, opprettet Sovjetunionen, sammen med en rekke østblokkland, en tilsvarende militær organisasjon, Warszawapakten, oppkalt etter den polske hovedstaden der pakten ble signert. Felles for de landene som ble med i Warszawapakten, var at alle lå som en buffer mellom Sovjetunionen og Vest-E... | Som ei følge av at Nato blei danna, oppretta Sovjetunionen, saman med ei rekke austblokkland, ein tilsvarande militær organisasjon, Warszawapakta, oppkalla etter den polske hovudstaden der pakta blei signert. Felles for dei landa som blei med i Warszawapakta, var at alle låg som ein buffer mellom Sovjetunionen og Vest-... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_260_5 | Selv om EØS-avtalen er den største og viktigste avtalen Norge har med EU, er det en rekke andre avtaler som regulerer Norges forhold til EU. Av disse er Schengen-avtalen den mest betydningsfulle og mest kjente. Men til sammen har Norge 74 store og små avtaler med EU innenfor en lang rekke politiske områder. | Sjølv om EØS-avtalen er den største og viktigaste avtalen Noreg har med EU, er det ei rekkje andre avtalar som regulerer Noreg sitt forhold til EU. Av desse er Schengen-avtalen den viktigaste og mest kjende. Men til saman har Noreg 74 store og små avtalar med EU innanfor ei lang rekkje politiske område. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_258_4 | Tidligere var det kraftige restriksjoner på hvor mye penger man kunne ta med seg inn i et annet europeisk land. Et viktig prinsipp for EU var å fjerne disse restriksjonene. Penger, eller kapital, skulle kunne flyttes fritt mellom landene. | Tidlegare var det kraftige restriksjonar på kor mykje pengar ein kunne ta med seg inn i eit anna europeisk land. Eit viktig prinsipp for EU var å fjerne desse restriksjonane. Pengar, eller kapital, skulle kunne flyttast fritt mellom landa. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_258_5 | Neste punkt var å få styr på de mange ulike valutaene, som daglig endret verdi i forhold til hverandre. Vekslingsgebyrer ved kjøp av et annet lands valuta gjorde handelen mellom landene dyrere. Først ble kursen på de ulike valutaene frosset, deretter begynte man å arbeide for en felles løsning. 20 av EUs 27 medlemsland... | Neste punkt var å få styr på dei mange ulike valutaene, som dagleg endra verdi i forhold til kvarandre. Vekslingsgebyr ved kjøp av valuta frå eit anna land gjorde handelen mellom landa dyrare. Først blei kursen på dei ulike valutaene frosen, deretter tok ein til å arbeide for ei felles løysing. 20 av dei 27 medlemsland... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_253_12 | Se på kartet. Hvilken betydning tror du det har for Norge at Sverige og Finland har blitt medlemmer av Nato? | Sjå på kartet. Kva betydning trur du det har for Noreg at Sverige og Finland har blitt medlemmer av Nato? | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_231_3 | Bruk gjerne lenken fra oppgave 3. | Bruk gjerne lenkja frå oppgåve 3. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_260_9 | Deler av teksten er hentet fra NOU 2012: 2, men er bearbeidet og tilrettelagt av NDLA. Der det er direkte sitater, er det markert med en fotnote eller referanse i parentes. | Delar av teksten er henta frå NOU 2012: 2, men er omarbeidde og tilrettelagde av NDLA. Der det er direkte sitat, er det markert med ein fotnote eller referanse i parentes. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_261_1 | Da legges det ikke toll eller avgifter på handelen med EU (unntatt landbruksprodukter). Norge betaler den største kontingenten av i alt tre land som er med i denne ordningen, og som til sammen betaler ca. 25 milliarder kroner i året. Noe av EØS-midlene kommer tilbake til Norge som stipendordninger for deg som skal utda... | Då blir det ikkje lagt toll eller avgifter på handelen med EU (bortsett frå landbruksprodukt). Noreg betaler den største kontingenten av i alt tre land som er med i denne ordninga, og som til saman betaler ca. 25 milliardar kroner i året. Noko av EØS-midlane kjem tilbake til Noreg som stipendordningar for deg som skal ... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_260_7 | En ting er påvirkningen disse avtalene har på samarbeidsområder med EU-landene, en annen ting er at avtalene med EU også påvirker interne forhold i Norge. | Ein ting er påverknaden desse avtalane har på samarbeidsområde med EU-landa, ein annan ting er at avtalane med EU òg påverkar interne forhold i Noreg. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_260_6 | Det finnes blant annet avtaler om politisamarbeid, om deltakelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner, om programsamarbeid om forskning, utdanning og regionalt samarbeid og avtaler innenfor fiskeri- og landbrukssektoren. ( NOU 2012: 2, punkt 3.1 ) | Det finst mellom anna avtalar om politisamarbeid, om deltaking i EUs sivile og militære krisehandteringsoperasjonar, om programsamarbeid om forsking, utdanning og regionalt samarbeid og avtalar knytte til fiskeri- og landbrukssektoren. ( NOU 2012: 2, punkt 3.1 ) | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_meta_260_0 | Norge er ikke medlem av EU, men gjennom avtaler som EØS-avtalen og Schengen-avtalen og andre avtaler direkte med EU er Norge tett integrert med EU. | Noreg er ikkje medlem av EU, men gjennom avtalar som EØS-avtalen og Schengen-avtalen og andre avtalar direkte med EU er Noreg tett integrert med EU. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_intro_260_0 | Norge er ikke medlem av EU, men gjennom avtaler som EØS-avtalen og Schengen-avtalen og andre avtaler direkte med EU og EU-landene er Norge tett integrert med EU. I 2012 kom en utredning som i tittelen sier noe om Norges forhold til EU: "Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU". | Noreg er ikkje medlem av EU, men gjennom avtalar som EØS-avtalen og Schengen-avtalen og andre avtalar direkte med EU og EU-landa er Noreg tett integrert med EU. I 2012 kom ei utgreiing som i tittelen seier noko om Noregs sitt forhold til EU: "Utenfor og innenfor. Norges avtaler med EU". | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_261_0 | Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, EØS, er en avtale som Norge inngikk med EU i 1994. 70 prosent av norsk import og 80 prosent av norsk eksport skjer med EU-landene. Gjennom ordningen med EØS får Norge fri adgang til EUs indre marked, og de fire frihetene: fri utveksling av varer, tjenester, kapital og arbeids... | Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, EØS, er ein avtale som Noreg inngjekk med EU i 1994. 70 prosent av norsk import og 80 prosent av norsk eksport skjer med EU-landa. Gjennom ordninga med EØS får Noreg fri tilgang til den indre marknaden i EU, og til dei fire fridommane: fri utveksling av varer, tenester, kapi... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_260_3 | Det samlede avtaleverket med EU gjelder både utenrikspolitikk og innenrikspolitikk. Disse avtalene ivaretar ikke bare forhold til selve EU som organisasjon, men også til de 27 EU-statene og de to andre EFTA/EØS-statene, Island og Liechtenstein. | Det samla avtaleverket med EU gjeld både utanrikspolitikk og innanrikspolitikk. Desse avtalane ivaretek ikkje berre forhold til sjølve EU som organisasjon, men òg til dei 27 EU-statene og dei to andre EFTA/EØS-statane, Island og Liechtenstein. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_253_14 | Undersøk: Hva har tidligere vært Sveriges og Finlands viktigste argumenter for ikke å være med i Nato? | Undersøk: Kva har tidlegare vore Sveriges og Finlands viktigaste argument for ikkje å vere med i Nato? | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_253_13 | Hvorfor tror du det var viktig for Sverige og Finland å bli med i Nato etter at Russland angrep Ukraina? | Kvifor trur du det var viktig for Sverige og Finland å bli med i Nato etter at Russland angreip Ukraina? | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_261_7 | Hovedintensjonen med EØS-avtalen er at norske bedrifter og borgere har samme tilgang til det indre markedet som bedrifter og borgere i EU-landene. Dette gjelder handel med varer, investeringer, bank og forsikring, kjøp og salg av tjenester og rett til å ta arbeid, studere og bo i andre land i området. | Hovudintensjonen med EØS-avtalen er at norske bedrifter og borgarar har same tilgang til den indre marknaden som bedrifter og borgarar i EU-landa. Dette gjeld handel med varer, investeringar, bank og forsikring, kjøp og sal av tenester og rett til å ta arbeid, studere og bu i andre land i området. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_260_8 | "Avtalene har betydning på de fleste samfunnsområder - økonomi, næringsliv, arbeidsliv, velferd, helse, distriktspolitikk, energi, miljø, klima, samferdsel, forskning, utdanning, mat, landbruk, fisk, alkohol, likestilling, forbrukervern, sivil beredskap, grensekontroll, innvandring, politisamarbeid, sikkerhets- og fors... | "Avtalene har betydning på de fleste samfunnsområder - økonomi, næringsliv, arbeidsliv, velferd, helse, distriktspolitikk, energi, miljø, klima, samferdsel, forskning, utdanning, mat, landbruk, fisk, alkohol, likestilling, forbrukervern, sivil beredskap, grensekontroll, innvandring, politisamarbeid, sikkerhets- og fors... | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_261_10 | Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å la et eget overvåkingsorgan, ESA, og en egen EFTA-domstol overvåke at norske myndigheter og virksomheter overholder avtalen. | Noreg er gjennom EØS-avtalen pliktig til å la eit eige overvakingsorgan, ESA, og ein eigen EFTA-domstol overvake at norske styresmakter og verksemder held avtalen. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_article_261_8 | EUs regelverk blir fortløpende tatt inn i EØS-avtalen slik at de gjelder for alle landene som har skrevet under avtalen. | EUs regelverk blir fortløpande teke inn i EØS-avtalen slik at det gjeld for alle landa som har skrive under avtalen. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
nbnn_meta_262_0 | Fra 1990 har EU-landene hatt en avtale om felles grensekontroll. Norge, Sveits, Liechtenstein og Island er fire ikke-EU-land som også har skrevet under på avtalen. | Frå 1990 har EU-landa hatt ein avtale om felles grensekontroll. Noreg, Sveits, Liechtenstein og Island er fire ikkje-EU-land som òg har skrive under på avtalen. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Clemens Saers"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.