id stringlengths 13 22 | nb stringlengths 1 14.3k | nn stringlengths 1 14.4k | nb_license stringclasses 8
values | nn_license stringclasses 8
values | nb_creators listlengths 0 7 | nn_creators listlengths 0 7 |
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_472_45 | Du viser dybdelæring når du kan flere årsaker til endringer i borevæskens egenskaper, og hvilke konsekvenser disse har for boreoperasjonen og sikkerheten. | Du viser djupnelæring når du kan fleire årsaker til endringar i eigenskapane til borevæska, og kva konsekvensar desse har for boreoperasjonen og tryggleiken. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_42 | Du har nå sett en endring i egenskapene til borevæsken. Forklar hvilken effekt lignosulfonat har på saltforurenset slam. : Hvorfor og når brukes tynneren i boreslam? | Du har no sett ei endring i eigenskapane til borevæska. Forklar kva effekt lignosulfonat har på saltforureina slam. : Kvifor og når blir tynnaren brukt i boreslam? | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_24 | Mål pH-verdien, den skal ligge mellom 7 og 10. | Mål pH-verdien, han skal liggje mellom 7 og 10. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_2 | utarbeide labrapport | utarbeide labrapport | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_37 | Fyll inn i tabellen: densitet, avlesninger, gelstyrke og beregning av plastisk viskositet, flytegrensen og tilsynelatende viskositet. | Fyll inn i tabellen: densitet, avlesingar, gelstyrke og utrekning av plastisk viskositet, flytegrensa og tilsynelatande viskositet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_29 | Behold baseslammet til de neste øvelsene. | Behald baseslammet til dei neste øvingane. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_36 | Nå har du sett en endring i egenskapene til borevæsken. Forklar hvilken effekt salt har på boreslam, og hvilke konsekvenser dette kan ha for boreoperasjonen ( ). | No har du sett ei endring i eigenskapane til borevæska. Forklar kva effekt salt har på boreslam, og kva konsekvensar dette kan ha for boreoperasjonen ( ). | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_33 | Miks i labmikseren i cirka 1–2 minutter. Legg merke til turtallsendringen i slammikseren. Beskriv den i rapporten. | Miks i labmikseren i cirka 1–2 minutt. Legg merke til turtalsendringa i slammiksaren. Beskriv han i rapporten. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_28 | Sjekk gelstyrken etter 10 sekunder . | Sjekk gelstyrken etter 10 sekund . | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_17 | Vi bruker en slamvekt til å måle slammets densitet. | Vi bruker ei slamvekt til å måle densiteten til slammet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_34 | Bruk et Fann-viskosimeter og ta følgende avlesninger: avlesning v/600 rpm avlesning v/300 rpm | Bruk eit Fann-viskosimeter og ta følgjande avlesingar: avlesing v/600 rpm avlesing v/300 rpm | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_19 | Du skal først teste de reologiske egenskapene ( , flytegrense og ). Etterpå skal du endre slammets egenskaper med tilsetninger som illustrerer forurensning fra formasjonen. Til slutt skal du bruke et tilsetningsstoff for å reparere det forurensede slammet, slik at det kan brukes videre. | Du skal først teste dei reologiske eigenskapane ( , flytegrense og ). Etterpå skal du endre eigenskapane til slammet med tilsettingar som illustrerer forureining frå formasjonen. Til slutt skal du bruke eit tilsettingsstoff for å reparere det forureina slammet, slik at det kan brukast vidare. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_21 | Lag en tabell som viser avlesninger og beregninger i de ulike situasjonene. | Lag ein tabell som viser avlesingar og utrekningar i dei ulike situasjonane. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_meta_472_0 | Bli kjent med slamlaboratoriet og utstyret. Vi tester gelstyrken til vannbasert borevæske. | Bli kjend med slamlaboratoriet og utstyret. Vi testar gelstyrken til vassbasert borevæske. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_473_2 | densitetsmåling | densitetsmåling | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_472_22 | Alle målinger skal noteres inn i rapporten. Ta gjerne bilder underveis. | Alle målingar skal noterast inn i rapporten. Ta gjerne bilete undervegs. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_38 | Fortsett med slammet fra den forrige øvelsen. Slammet skal nå repareres. | Hald fram med slammet frå den førre øvinga. Slammet skal no reparerast. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_472_43 | Fyll inn i tabellen: densitet, avlesninger fra retorten, gelstyrke og beregning av plastisk viskositet, flytegrensen og tilsynelatende viskositet. | Fyll inn i tabellen: densitet, avlesingar frå retorten, gelstyrke og utrekning av plastisk viskositet, flytegrensa og tilsynelatande viskositet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_31 | Fortsett med slammet fra den forrige øvelsen. Slammet skal nå forurenses av salt fra en saltformasjon. | Hald fram med slammet frå den førre øvinga. Slammet skal no bli forureina av salt frå ein saltformasjon. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_468_54 | Polymer er betegnelsen på et stoff eller en væske der korte molekyler er hektet sammen i en lang kjede. Kjedene kan ligge parallelt eller ustrukturert i stoffet. Dette gjør stoffet/væsken fleksibel(t) og tøyelig slik at det/den holder sammen til tross for ytre belastning. | Polymer er nemninga på eit stoff eller ei væske der korte molekyl er hekta saman i ei lang kjede. Kjedene kan liggje parallelt eller ustrukturerte i stoffet. Dette gjer stoffet/væska fleksibel(t) og tøyeleg slik at det/ho held saman trass i ytre belastning. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_intro_472_0 | Bli kjent med slamlaboratoriet og utstyret. Her skal du teste egenskapene til vannbasert borevæske og reparere slammet når det er blitt forurenset av salt fra brønnen. | Bli kjend med slamlaboratoriet og utstyret. Her skal du teste eigenskapane til vassbasert borevæske og reparere slammet når det har blitt forureina av salt frå brønnen. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_intro_468_0 | Borevæsken består av vektmateriale og tilsetningsstoffer. Blandingsforholdet mellom ulike tilsetningsstoffer er avgjørende for borevæskens egenskaper. I slamlabben skal vi bli kjent med laboratorieutstyret og med hvordan testene utføres. | Borevæska består av vektmateriale og tilsetjingsstoff. Blandingsforholdet mellom ulike tilsetjingsstoff er avgjerande for borevæska sine eigenskapar. I slamlabben skal vi bli kjende med laboratorieutstyret og med korleis testane blir utførte. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_473_6 | Du finner beskrivelse av testemetodene i artikkelen Tester som utføres på borevæsken (ndla.no) . | Du finn ei beskriving av testemetodane i artikkelen Testar som blir utførte på borevæska (ndla.no) . | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_1 | beregning av mengde som skal tilsettes | utrekning av mengde som skal tilsetjast | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_472_23 | Du får utdelt 350 ml baseslam (bentonitt). | Du får utdelt 350 ml baseslam (bentonitt). | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_39 | Tilsett 1/2 g lignosulfonat (tynner) til slammet. | Tilsett 1/2 g lignosulfonat (tynnar) til slammet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_473_17 | Det kommer mest gjennom filteret i begynnelsen, derfor leser vi av i begynnelsen og beregner resultatet for full tid. Avlest verdi etter 7,5 minutter skal multipliseres med 2 for å få verdien for 30-minutterstest. | Det kjem mest gjennom filteret i byrjinga, derfor les vi av i byrjinga og bereknar resultatet for full tid. Avlesen verdi etter 7,5 minutt skal multipliserast med 2 for å få verdien for 30-minuttstest. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_26 | Avlesning v/300 rpm | Avlesing v/300 rpm | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_473_15 | V Barytt = m Barytt ρ Barytt | V Barytt = m Barytt ρ Barytt | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_10 | mA = massen av stoffet som skal tilsettes | mA = massen av stoffet som skal tilsetjast | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_44 | I labrapporten skal du beskrive øvelsene og observasjonene og besvare spørsmålene til forsøkene. Du skal også forklare hvilke oppgaver slammet har i brønnen. Husk å beskrive HMS, arbeidsverktøy og arbeidsteknikkene du har brukt. | I labrapporten skal du beskrive øvingane og observasjonane og svare på spørsmåla til forsøka. Du skal òg forklare kva oppgåver slammet har i brønnen. Hugs å beskrive HMS, arbeidsverktøy og arbeidsteknikkane du har brukt. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_14 | V Barytt = volumet av barytt som skal tilsettes | V Barytt = volumet av barytt som skal tilsetjast | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_473_18 | Baseslammet er blandet på forhånd for å spare tid. Se artikkelen Baseslam til laboratorieøvelser (ndla.no) . Det brukes baseslam med samme egenskap som i øvelse 1. Dersom øvelsen gjøres med samme baseslam som i øvelse 1, kan informasjon om egenvekt og viskositet overføres direkte som utgangspunkt for øvelsen. | Baseslammet er blanda på førehand for å spare tid. Sjå artikkelen Baseslam til laboratorieøvingar (ndla.no) . Det blir brukt baseslam med same eigenskap som i øving 1. Dersom øvinga blir gjord med same baseslam som i øving 1, kan informasjon om eigenvekt og viskositet blir overført direkte som utgangspunkt for øvinga. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_23 | Redusert vekt | Redusert vekt | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_21 | Utgangspunkt | Utgangspunkt | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_472_46 | Rapporten skal være på minst to sider inkludert tabellen. Ta gjerne med bilder i labøvelsene til illustrasjon av rapporten din. | Rapporten skal vere på minst to sider inkludert tabellen. Ta gjerne med bilete i labøvingane til illustrasjon av rapporten din. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_16 | m Barytt = massen av barytten som skal tilsettes ρ = densiteten av barytten som skal tilsettes (4,2 kg/l) | m Barytt = massen av barytten som skal tilsetjast ρ = densiteten av barytten som skal tilsetjast (4,2 kg/l) | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_19 | Lag en tabell som vist nedenfor. | Lag ein tabell som vist nedanfor. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_12 | V slam = volumet av det opprinnelige slammet d 2 = den nye densiteten (økt densitet) i slammet d 1 = den opprinnelige densiteten i slammet d A = densiteten av det tilsatte stoffet | V slam = volumet av det opphavlege slammet d 2 = den nye densiteten (auka densitet) i slammet d 1 = den opphavlege densiteten i slammet d A = densiteten av det stoffet som er tilsett | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_3 | Du skal beregne hvor mye som må tilsettes borevæsken for å øke vekta til et gitt nivå. | Du skal berekne kor mykje som må tilsetjast borevæska for å auke vekta til eit gitt nivå. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_32 | ml filtrat 7 ½ min | ml filtrat 7 ½ min | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_20 | Test av slam | Test av slam | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_39 | Sett inn dataene fra testene i tabellen. | Set inn dataa frå testane i tabellen. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_4 | Deretter skal du teste slammets egenvekt og reologi. | Deretter skal du teste eigenvekta til slammet og reologi. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_29 | Tilsynelatende viskositet TV | Tilsynelatande viskositet TV | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_28 | Flytegrense FG | Flytegrense FG | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_27 | Plastisk viskositet | Plastisk viskositet | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_24 | Slamdensitet, SG | Slamdensitet, SG | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_48 | Bland forsiktig inn beregnet vannmengde og utfør testene i tabellen. Følg med på turtallet. | Bland forsiktig inn berekna vassmengd og utfør testane i tabellen. Følg med på turtalet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_472_25 | Miks slammet i labmikseren i cirka 1–2 minutter. | Miks slammet i labmiksaren i cirka 1–2 minutt. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_33 | Beregn ml filtrat 30 min | Berekn ml filtrat 30 min | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_40 | Vi kaller en økning i slammets egenvekt for "å veie opp slammet". Når vi skal øke slamvekta, må vi beregne hvor mye barytt som skal tilsettes det eksisterende slammet. | Vi kallar ein auke i eigenvekta til slammet for "å vege opp slammet". Når vi skal auke slamvekta, må vi berekne kor mykje barytt som skal tilsetjast det eksisterande slammet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_473_42 | Tilsett beregnet baryttmengde forsiktig under miksing og utfør testene i henhold til tabellen. Følg med på turtallet. | Tilsett berekna baryttmengde forsiktig under miksing og utfør testane i samsvar med tabellen. Følg med på turtalet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_41 | Du skal regne ut hvor mye barytt (gram) som må tilsettes for at slamdensiteten i baseslammet skal bli 1,25 kg/l. Bruk densitet 4,2 kg/l for barytt og regn ut for det volumet slam du har. | Du skal rekne ut kor mykje barytt (gram) som må tilsetjast for at slamdensiteten i baseslammet skal bli 1,25 kg/l. Bruk densitet 4,2 kg/l for barytt og rekn ut for det volumet slam du har. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_53 | Rapporten skal være på minst to sider inkludert tabellen. Ta gjerne bilder i løpet av labøvelsene til illustrasjon av rapporten din. | Rapporten skal vere på minst to sider inkludert tabellen. Ta gjerne bilete i løpet av labøvingane til illustrasjon av rapporten din. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_477_1 | DDH er utgitt i flere utgaver over mange år. API-standarden ( American Petroleum Institute ) er mye brukt i petroleumsbransjen, og det er standarden som benyttes i DDH. | DDH er utgitt i flere utgaver over mange år. API-standarden ( American Petroleum Institute ) er mye brukt i petroleumsbransjen, og det er standarden som benyttes i DDH. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_477_0 | Sentralt i emnet: | Sentralt i emnet: | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_25 | Avlesning v/600 rpm | Avlesing v/600 rpm | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_36 | Konsistens filterkake (porøs – myk/fast – hard) | Konsistens filterkake (porøs – mjuk/fast – hard) | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_47 | Regn ut hvor mye vann (densitet 1,0 kg/l) som må tilsettes for å redusere slamdensiteten til 1,20 kg/l. | Rekn ut kor mykje vatn (densitet 1,0 kg/l) som må tilsetjast for å redusere slamdensiteten til 1,20 kg/l. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_37 | For å kunne justere slammet må vi først kjenne til eksisterende status. | For å kunne justere slammet må vi først kjenne til eksisterande status. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_38 | Sjekk slammet i henhold til tabellen og noter resultatet. | Sjekk slammet i samsvar med tabellen og noter resultatet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_50 | Forklar hva som har skjedd med slammets egenskaper. hvordan endringene kan virke på borehastigheten, hullrensingen og slamrensingen. | Forklar kva som har skjedd med eigenskapane til slammet. korleis endringane kan verke på borehastigheita, holreinsinga og slamreinsinga. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_45 | Forklar hvilken effekt barytt har på slam (densitet, viskositet, pH, filtrat og filterkake). hvilke konsekvenser endringene kan ha for boreoperasjonen. | Forklar kva effekt barytt har på slam (densitet, viskositet, pH, filtrat og filterkake). kva konsekvensar endringane kan ha for boreoperasjonen. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_473_43 | Sjekk densiteten til borevæsken i slamvekta. | Sjekk densiteten til borevæska i slamvekta. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_477_2 | I kapittel B beskrives API-standarden som gjelder for borestrengen og hvordan beregninger skal utføres. På første side i kapittel B står det om API ståltyper og kvaliteter ( API Steel grades and properties ). Navnene på borerør er gitt ved E75, X95, G105 og S135. Styrken på disse angis med tallene multiplisert med 1000 psi; E75 har minimum styrke på 75 000 psi, X95 har minimum styrke på 95 000 psi, osv. | I kapittel B beskrives API-standarden som gjelder for borestrengen og hvordan beregninger skal utføres. På første side i kapittel B står det om API ståltyper og kvaliteter ( API Steel grades and properties ). Navnene på borerør er gitt ved E75, X95, G105 og S135. Styrken på disse angis med tallene multiplisert med 1000 psi; E75 har minimum styrke på 75 000 psi, X95 har minimum styrke på 95 000 psi, osv. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_intro_473_0 | I denne øvelsen skal du endre vekta i slammet ved hjelp av barytt. | I denne øvinga skal du endre vekta i slammet ved hjelp av barytt. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_12 | LDC = lengde drillcollar (m) | LDC = lengde drillcollar (m) | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_51 | Rapporten skal beskrive slammets egenskaper i de ulike tilstandene, besvare spørsmålene til forsøkene og forklare hvilke konsekvenser endringene i slammet kan forårsake i boringen. | Rapporten skal beskrive eigenskapane til slammet i dei ulike tilstandane, svare på spørsmåla til forsøka og forklare kva konsekvensar endringane i slammet kan forårsake i boringa. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_477_9 | T = strekkreftene som virker øverst i denne seksjonen ( 10 3 daN) | T = strekkreftene som virker øverst i denne seksjonen ( 10 3 daN) | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_477_8 | T = 0,981∙10 -3 ∙(LDP PDP + LDC PDC)∙k | T = 0,981∙10 -3 ∙(LDP PDP + LDC PDC)∙k | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_intro_474_0 | Denne malen kan du bruke til å lage rapporter fra ulike arbeidsoppdrag. Følg instruksjonen underveis. | Denne malen kan du bruke til å lage rapportar frå ulike arbeidsoppdrag. Følg instruksjonen undervegs. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
}
] |
nbnn_article_473_44 | Vis utregningen og sett inn dataene fra testene. | Vis utrekninga og set inn dataa frå testane. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_11 | PDP = vekt drillpipe (kg/m) | PDP = vekt drillpipe (kg/m) | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Kristin Bøhle"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
},
{
"type": "writer",
"name": "Einar Berg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Kristin Bøhle"
},
{
"type": "writer",
"name": "Ragnhild Baglo"
},
{
"type": "writer",
"name": "Einar Berg"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_meta_473_0 | Boreslam veies opp med barytt, og densiteten sjekkes i slamlaben. Denne øvelsen gir oss innsikt i endringene som skjer med slammet. | Boreslam blir vege opp med barytt, og densiteten blir sjekka i slamlaben. Denne øvinga gir oss innsikt i endringane som skjer med slammet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_10 | LDP = lengde drillpipe (m) | LDP = lengde drillpipe (m) | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_14 | k = oppdriftsfaktor | k = oppdriftsfaktor | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_meta_474_0 | Her finner du et verktøy til å lage rapporter fra ulike arbeidsoppdrag. | Her finn du eit verktøy til å lage rapportar frå ulike arbeidsoppdrag. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_473_46 | I noen tilfeller skal slammets densitet justeres ned. Da tilsettes en lettere væske. | I nokre tilfelle skal densiteten til slammet justerast ned. Då blir ei lettare væske tilsett. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_25 | Margin of Over Pull ( MOP ) er kreftene man har i reserve til å dra med for å komme løs med en fastkjørt borestreng. MOP er differansen mellom lovlig last (Ta) og det aktuelle strekket i borestrengen (T) som er beregnet. | Margin of Over Pull ( MOP ) er kreftene man har i reserve til å dra med for å komme løs med en fastkjørt borestreng. MOP er differansen mellom lovlig last (Ta) og det aktuelle strekket i borestrengen (T) som er beregnet. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_16 | Grunnen til at strekket må justeres for oppdrift ved å multiplisere med oppdriftsfaktor ( Buoyancy factor ), er at vekten blir lavere når den henger i en væske med en viss densitet i forhold til om den hang i luft. Den kan hentes fra en tabell i DDH i kapittel A eller raskt regnes ut: | Grunnen til at strekket må justeres for oppdrift ved å multiplisere med oppdriftsfaktor ( Buoyancy factor ), er at vekten blir lavere når den henger i en væske med en viss densitet i forhold til om den hang i luft. Den kan hentes fra en tabell i DDH i kapittel A eller raskt regnes ut: | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_13 | PDC = vekt drillcollar (kg/m) | PDC = vekt drillcollar (kg/m) | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_24 | Te = flytegrensen ( tensile yield strength ) (10 3 daN) | Te = flytegrensen ( tensile yield strength ) (10 3 daN) | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_31 | Sikkerhetsfaktoren for strekket i røret finnes ved å finne forholdet mellom lovlig last og det aktuelle strekket i borestrengen som en har regnet ut. På norsk sokkel er det vanligvis et krav om at sikkerhetsfaktoren må være over 1,5. | Sikkerhetsfaktoren for strekket i røret finnes ved å finne forholdet mellom lovlig last og det aktuelle strekket i borestrengen som en har regnet ut. På norsk sokkel er det vanligvis et krav om at sikkerhetsfaktoren må være over 1,5. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_41 | FPN = posisjon på nøytralpunkt som prosent av total lengde av drill collar-lengden (%) | FPN = posisjon på nøytralpunkt som prosent av total lengde av drill collar-lengden (%) | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_39 | WOB = maksimal vekt på bit ( weight on bit ) (t) | WOB = maksimal vekt på bit ( weight on bit ) (t) | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_22 | Ta = 0,9 ∙ Te | Ta = 0,9 ∙ Te | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_38 | LDC = lengde drill collar (m) | LDC = lengde drill collar (m) | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_meta_477_0 | Drilling Data Handbook (DDH) er en vanlig kilde for oppslag i forbindelse med boreaktiviteter. | Drilling Data Handbook (DDH) er en vanlig kilde for oppslag i forbindelse med boreaktiviteter. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_27 | RT = reserve-drakrefter for å kunne dra seg løs ved fastkjøring (Margin of Over Pull) (10 3 daN) | RT = reserve-drakrefter for å kunne dra seg løs ved fastkjøring (Margin of Over Pull) (10 3 daN) | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_40 | ∝ = hullvinkel i forhold til vertikalen (inklinasjon) | ∝ = hullvinkel i forhold til vertikalen (inklinasjon) | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_501_4 | Friksjonstrykket som oppstår i chokeline, virker på bunnen i brønnen og brukes som hjelp til å holde konstant bunnhullstrykk i forbindelse med utsirkulering av kick. | Friksjonstrykket som oppstår i chokeline, verkar på botnen i brønnen og blir brukt som hjelp til å halde konstant botnholstrykk i samband med utsirkulering av kick. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_501_1 | Denne øvelsen handler om å starte sirkulasjon riktig, lese av trykk, omdirigere returen gjennom BOP-en og observere hvordan trykket utvikler seg når vi tar returen ut gjennom . | Denne øvinga handlar om å starte sirkulasjon riktig, lese av trykk, omdirigere returen gjennom BOP-en og observere korleis trykket utviklar seg når vi tek returen ut gjennom . | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
nbnn_article_501_6 | Når vi skal klargjøre for sirkulasjon, må vi sette ventilene på standpipemanifolden i riktig posisjon og passe på at ventilene i BOP-en står i åpen posisjon slik at det er åpent fra pumpa til brønnen og fra ringrommet til overflateutstyret. | Når vi skal klargjere for sirkulasjon, må vi setje ventilane på standpipemanifolden i rett posisjon og passe på at ventilane i BOP-en står i open posisjon slik at det er ope frå pumpa til brønnen og frå ringrommet til overflateutstyret. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_33 | Fs = sikkerhetsfaktor, her skal denne som regel være over 1,5 | Fs = sikkerhetsfaktor, her skal denne som regel være over 1,5 | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Stavanger Offshore Tekniske skole (SOTS)"
},
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
},
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_501_10 | Øvelsen kan skrives ut fra dette dokumentet: | Øvinga kan skrivast ut frå dette dokumentet: | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_18 | k = oppdriftsfaktor for stål som er senket ned i borevæske | k = oppdriftsfaktor for stål som er senket ned i borevæske | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_47 | Formelen over kan snus med hensyn på WOB (vekt på borekronen), dersom man skal bruke en viss lengde med vektrør: | Formelen over kan snus med hensyn på WOB (vekt på borekronen), dersom man skal bruke en viss lengde med vektrør: | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_472_20 | Du skal observere og rapportere egenskapene i de ulike situasjonene. | Du skal observere og rapportere eigenskapane i dei ulike situasjonane. | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Linda Vasshus Lidal"
}
] |
nbnn_article_477_32 | Fs = Ta/T | Fs = Ta/T | CC-BY-SA-4.0 | CC-BY-SA-4.0 | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] | [
{
"type": "writer",
"name": "Sissel Paaske"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.