link stringlengths 48 124 | title stringlengths 3 83 | question stringlengths 14 833 | answer stringlengths 27 20.9k | lang_type stringclasses 2
values |
|---|---|---|---|---|
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ord-med-bade-ae-o-og-a/ | Ord med både æ, ø og å | Eg lurer på om vi har ord med både æ, ø og å i seg. | Vi har nokre samansetningar med alle tre, som blåbærsyltetøy og sjåførlærar. Ei viktig gruppe er ord med øy + væring: måløyværing, måsøyværing, vågsøyværing. Andre grupper er ord med spørsmål: lærespørsmål, lærlingspørsmål, lækjarspørsmål (bokmål legespørsmål), ned- og oppvæpningsspørsmål. søksmål: ærekrenkingssøksmål.... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/tolking-eller-tolkning-pa-bokmal/ | Tolking eller tolkning på bokmål? | Er tolking ‘det å tolke’, altså selve tolkeprosessen, mens tolkning er produktet eller resultatet av tolkingen? | Ifølge Bokmålsordboka er det ikke noe klart betydningsskille mellom tolkning og tolking. Det er altså ikke som med paret bygging / bygning, som er et skoleeksempel på det skillet du nevner. Det er fullt mulig å bruke tolking om handlingen (det rene verbalsubstantivet) og tolkning om resultatet, hvis man ønsker det. Det... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/medlemskap-eller-medlemsskap/ | Medlemskap eller medlemsskap? | Skal ein skrive medlemskap eller medlemsskap? Det heiter jo medlemsland, så då må det vel bli medlems skap? | Nei, det heiter medlemskap, altså utan nokon ekstra s (binde-s). Medlemsland er ei samansetning av to sjølvstendige ord: medlem + land. Samansetningar får ofte binde-s, og alltid når medlem er førsteledd. Medlemskap er derimot ikkje ei samansetning av to sjølvstendige ord, for skap kan ikkje stå på eigne bein. Skap i d... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/klokkertro-kullsviertro/ | Klokkertro, kullsviertro | Når og hvordan oppstod ordet klokkertro? Er det en sammenblanding av kullsviertro og klokkerkjærlighet? | Klokkertro ‘sterk og urokkelig tro eller overbevisning’ er ikke mye mer enn hundre år gammelt i norsk, og det er hovedsakelig et etterkrigsord. Det kan godt være en sammenblanding av andre ord. Det er vanskelig å si sikkert hvor gammelt klokkertro er. Et søk i Nasjonalbibliotekets samling av digitalisert litteratur (ww... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/knehone-og-larhone/ | Knehøne og lårhøne | Hva er ei knehøne og ei lårhøne, og hva er opprinnelsen til disse ordene? | I Nynorsk etymologisk ordbok (1919) står det under knehøne at ordet er synonymt med lårhøne og dessuten med høne alene. Høne er i denne sammenhengen et ord for det kvinnelige kjønnsorganet, og brukt om personer er betydningen ‘svak, karakterløs person, reddhare’. Høne og lårhøne har vært brukt slik særlig på Østlandet,... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/og-og-a-eller-og-for-a/ | Og, og å eller og for å? | Kva er rett? Ho drog heim for å eta og kvila. Ho drog heim for å eta og å kvila. Ho drog heim (både) for å eta og for å kvila. | Alt dette er grammatisk rett. Her er det berre å bruka språkkjensla. Vel det som verkar mest praktisk og samstundes får fram den nyansen har i tankane. Den siste varianten høver dersom ein vil understreka at nokon har to sjølvstendige føremål. Det er mest aktuelt der handling nummer to er noko heilt for seg sjølv og er... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ga-i-baret/ | Gå i baret | Kva tyder det eigentleg å gå i baret? | Ifølgje Bokmålsordboka tyder det ‘å bli lurt, dumme seg ut; bli ruinert ’, medan Nynorskordboka seier ‘ tape heilt, ryke; dumme seg ut’. ‘Å bli lurt’ er ei nyutvikling. D ei mest tradisjonelle tydingane er med to andre uttrykk ‘ å gå i vasken ’ (om ting) og ‘ å måtta gje tapt ’ (om folk). Det handlar om at det ber nedo... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/leddsetning-som-krever-komma/ | Leddsetning som krever komma? | Er den første delen av setningen nedenfor en leddsetning, slik at den skal avsluttes med komma? «Etter enda en vaskesyklus, tilsettes skyllemiddelet.» | Nei. Foranstilte leddsetninger skal riktignok avsluttes med komma, men dette er ingen leddsetning. Det viktigste kjennetegnet på en setning er at den inneholder et verb som er bøyd i presens eller preteritum. Formuleringen Etter enda en vaskesyklus … inneholder ikke noe verb i det hele tatt. «Etter enda en vaskesyklus»... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/nedlasting-eller-nedlastning/ | Nedlasting eller nedlastning? | Jeg oversetter en hjemmeside til norsk og lurer på hvordan jeg skal oversette ordet «downloads». Heter det «nedlastinger» eller «nedlastninger»? | Det er valgfritt: nedlastninger eller nedlastinger. Det ser ut til at de fleste velger den enkle varianten uten -n-. Det er ingen fastlagt betydningsforskjell mellom variantene, men den n-løse varianten står enda sterkere i utellelig betydning (nedlasting av …). | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/kjempeliten/ | Kjempeliten? | Er det god norsk å si kjempeliten? En kjempe er jo diger? | Vi må regne kjempeliten som et innarbeidet ord i norsk, selv om vi ikke vil anbefale å bruke det i alle sammenhenger. Vi har flere paradoksale forsterkere i norsk. Vi kan for eksempel si forferdelig fin uten at noen vil tro at vi mener noe annet enn fin. Ungdommelige slangord som dritgodt blir også forstått riktig (sel... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/i-spill/ | I spill? | Heter det på spill eller i spill? | Når noe er i fare, står det PÅ spill. Å sette noe på spill er å risikere (å miste) det. Dette er et gammelt uttrykk, knyttet til vågespill. Hvis man for eksempel setter livet på spill, «spiller» man med livet som innsats. Å sette noe i spill er noe litt annet. Det betyr å sette noe i bevegelse, som en ball eller en bri... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ikke-apostrof-etter-engelske-ord/ | Ikke apostrof etter engelske ord | Skal jeg bruke apostrof før genitivs-s-en etter engelske ord? | Nei, bruk s på vanlig måte. Det heter for eksempel «Microsofts kontorer i Oslo» og «Wodehouses romaner». Hvis det engelske ordet står i flertall, altså med s-endelse, blir det apostrof etter: «Aker Solutions' treningssenter» (eller bedre: «treningssenteret til Aker Solutions»), «New York Times' kritikerfavoritt». | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/deltaker-eller-deltager-gjentakelse-eller-gjentagelse/ | Deltaker eller deltager, gjentakelse eller gjentagelse? | Bør jeg skrive antakelig, deltaker, mottaker og gjentakelse eller antagelig, deltager, mottager og gjentagelse? Og hvorfor? | Du kan selv velge mellom variantene i en rekke ord som har valgfritt -tak- eller -tag-, men du bør bruke dem konsekvent. Variantene er altså helt valgfrie, men hvert ord bør likevel skrives konsekvent i en tekst. Ulike avledninger av for eksempel deltak-/deltag- bør også behandles likt (deltaking + deltaker osv.). Du t... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/over-20-kuldegradar-og-liknande/ | Over 20 kuldegradar og liknande | Viser formuleringa «over 20 kuldegradar» til høgare eller lågare temperaturar enn 20 kuldegradar? | Det meteorologisk korrekte er å bruka over om høgare temperatur på både pluss- og minussida, altså varmare vêr. Over svarer til varmare når vi tenkjer på 1 a, 2 og 3 nedanfor. 1 a) tal på plussida (høge tal: varmare) 1 b) tal på minussida (høge tal: kaldare) 2) «temperatur», som i uttrykket «høg temperatur» 3) høgare k... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/resirkulering-gjenvinning-attvinning-gjenbruk-ombruk-og-oppvinning/ | Resirkulering, gjenvinning, attvinning, gjenbruk, ombruk og oppvinning | Kva er skilnaden på resirkulering, gjenvinning, attvinning, gjenbruk og ombruk, og kva heiter upcycling på norsk? | Om vi held oss til nynorsk og til kjeldene vi har sett inn til slutt nedanfor, kan vi koka svaret ned til dette: attvinning (= ca. resirkulering) = ombruk + materialattvinning + energiutnytting upcycling = oppvinning Men det finst andre måtar å dela det inn på, og då kjem ofte gjenbruk inn i biletet. Alle prefiksa i de... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/viser-til-eller-syner-til/ | Viser til eller syner til? | Eg skriv helst syner i staden for viser på nynorsk, som i «det syner seg at det er best». Men når det handlar om å referera til noko, skriv eg viser til. Er det rett? | Ja, det er heilt rett å visa til noko på nynorsk. Det er bra å skriva syna, men visa er òg eit nynorskord. Visa er ofte jamgodt med syna – og somme tider betre. I uttrykket med til er det best å bruka visa. Det heitte at vísa til alt i gamalnorsk. Det er altså ingen inkonsekvens å skriva visa til, men elles syna. I utt... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ettspraklig-eller-enspraklig/ | Ettspråklig eller enspråklig? | Hvorfor heter det enspråklig ordbok? Ordboka handler jo om ett språk, ikke én språk. | Når et adjektivisk ord er førsteledd i en sammensetning, er det vanligvis hankjønnsformen som fungerer som sammensetningsform, også når etterleddet er et intetkjønnsord, jamfør ord som enkjønnet, enegget, høyfjell, grovbrød. Men intetkjønnsformene kommer inn her og der. Vi finner både enspråklig og ettspråklig i Bokmål... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/velle-svelle-deg-fortelle/ | Velle, svelle, deg fortelle | Hva heter å velle (som i å velle fram, ‘strømme’) og å svelle (som i å svelle opp) i fortid? Det kan da ikke hete vellet fram og svellet opp? Det blir jo som å si at det smellet i veggene? | Jo, det kan hete blant annet det. Bøyningen er slik i bokmål, med preteritum uthevet: å velle – veller – velte/vella/vellet – har velt/vella/vellet å svelle – sveller – svelte/svella/svellet – har svelt/svella/svellet Det finnes også noen lydord med -ell- som har samme grammatikk historisk, og som har beholdt rester av... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/lytte-til-eller-lytte-pa/ | Lytte til eller lytte på? | Er lytte på en sammenblanding av lytte til og høre på? Eller kan vi for eksempel lytte på radio, lytte på en cd og lytte på en platespiller? | Det er ikke bare en sammenblanding. Vi får ta en nærmere titt på både høre på, lytte til og lytte på. Vi kan høre på nesten hva som helst som er lyd eller formidler lyd. Vi kan høre på musikk, radio og plater. Vi kan lytte til det samme. I lytte til radio står radio for radioprogram eller mediet radio. Selve utstyret (... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/av-ad-eller-om-gangen/ | Av, ad eller om gangen? | Heter det én av gangen eller én om gangen? | Vi anbefaler én om gangen. Av gangen, oftest uttalt /a gangen/, er en omtolkning av ad gangen, som til dels har blitt uttalt på samme vis. Ad gangen, som skriver seg fra dansk, virker ganske stivt og formelt i dag. | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/skal-vi-pa-sjino-om-sammenfallet-av-sj-lyd-og-kj-lyd/ | Skal vi på sjino? Om sammenfallet av sj-lyd og kj-lyd | Jeg har noen spørsmål om tendensen til sj-uttale der man tidligere brukte kj-uttale, f.eks. /sjino/ i stedet for /kjino/: Hvorfra og hvordan sprer denne uttalen seg, og hvor er den vanligst? Er endringen et eksempel på framskritt eller språklig forfall, og hvordan stiller språkforskerne og Språkrådet seg til den? Og ti... | Sj-uttale for tradisjonell kj-lyd spredte seg først for alvor blant ungdom i storbyene i 1980-åra, særlig i Oslo, Bergen og Stavanger. Når flere ord blir uttalt likt, kan det føre til misforståelser og til utskifting av enkelte ord med lengre ord. Men det er stor enighet blant språkforskerne om at de negative virkninge... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/streaming-stroyming-eller-strauming/ | Streaming = strøyming eller strauming? | På bokmål er saka grei: to stream = å strømme, og streaming = strømming. Men heiter det å strøyme eller å straume på nynorsk? | I denne tydinga tilrår vi e-verbet å strøyme – strøymer – strøymde – har strøymt framfor a-verbet å straume – straumar – strauma – har strauma. Berre spesielt interesserte bør lese teksten nedanfor. Vi har gjort nokre pedagogiske uthevingar. Parverb i norsk I norsk har vi ein del parverb, det vil oftast seia eit sterkt... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/vev-web-eller-nett/ | Vev, web eller nett? | Kva er rett å bruke, vev, web eller nett? Kva med nettside/vevside? | Begge delar er i og for seg rett, men orda nett og vev tyder ikkje heilt det same. Internett er ein teknisk infrastruktur, mens ei av tenestene (funksjonane) på nettet er Verdsveven (Word Wide Web), med kortforma veven. Det finst fleire andre tenester på nettet: e-post, filoverføring (ftp), fjerninnlogging (telnet), pr... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/korleis-skriv-vi-oljefondet-med-stor-eller-liten-forbokstav/ | Korleis skriv vi oljefondet – med stor eller liten forbokstav? | Når vi omtalar Statens pensjonsfond utland uformelt som oljefondet, er det rett å bruke liten forbokstav? | Ja. Rett nok kan tilnamn ha stor forbokstav, men dette kan vi beint fram rekne som ei beskrivande nemning (på line med til dømes statsbudsjettet). | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/caffe-latte-kaffelatte/ | Caffè latte, kaffelatte | Jeg jobber på en kafé der vi nettopp har begynt å selge caffè latte, men vi vet ikke om skrivemåten er helt riktig. | Det var full klaff med caffè latte. I den siste utgaven av Tanums store rettskrivningsordbok står det caffè latte. Norsk ordbok (bokmål) fra Kunnskapsforlaget har skrivemåten kaffe latte. Dette er greie varianter som du selv kan velge mellom. Kaffelatte i ett ord er også mulig. Her er den italienske Wikipedia-artikkele... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/blanding-av-eller-blanding-mellom/ | Blanding av eller blanding mellom? | Heiter det blanding av A og B eller blanding mellom A og B? | Det heiter stort sett blanding av A og B på både nynorsk og bokmål. Blanding mellom har blitt brukt litt i tydinga krysning mellom (dvs. resultatet av kryssing, altså paring av ulike slag), men vi kan sjå bort frå denne varianten. | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/uttalen-av-initiativ/ | Uttalen av initiativ | Hvordan uttales initiativ? Kan man si insjinativ? | Det finnes ikke offisielle uttalenormer for norsk, men du er i alle fall på helt trygg grunn om du sier /initsiativ/ eller /inisiativ/. Det som står om uttale i ordbøkene, er ikke påbud, men orientering om vanlig og allment akseptert uttale. I eldre uttaleordbøker står det at uttalen er /initsiativ/. Bokmålsordboka og ... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/raent/ | Rænt? | På radioen hørte jeg nylig en som kritiserte noe han kalte rænten (ræænten), og det var ikke en bergenser som snakket om styringsrenta. Hva kan dette være for et ord? Er det rant? Ordet mangler i Bokmålsordboka, og ifølge Nynorskordboka betyr det ‘trynering til gris’! | Ordet er (en) rant, men du finner det bare i de største norske ordbøkene og i engelsk-norske ordbøker. Det er et nyere lån fra engelsk a rant. Det Norske Akademis ordbok oversetter det slik: lang, energisk (og høyttravende) ytring; tirade Merk tirade. Et annet ord for det samme er harang. Harang og tirade er også lånor... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/absorptiv-kapasitet-absorpsjonskapasitet-eller-absorpsjonsevne/ | Absorptiv kapasitet, absorpsjonskapasitet eller absorpsjonsevne? | Når bør absorptiv kapasitet brukes, og når er absorpsjonskapasitet best? Jeg ser at EU benytter absorption capacity for ‘evnen til å ta opp nye medlemmer’, mens organisasjonslitteraturen benytter absorptive capacity for ‘evnen til å ta opp i seg ny kunnskap’. | Rent grammatisk er begge deler fullt mulig i norsk, men det er absorpsjonsevne som har vært mest brukt om absorpsjon av stoffer. Det er ikke noe i veien for å bruke det i overført betydning (se betydning 2 i Det Norske Akademis ordbok). Substantivene absorpsjon og absorbering er generelt mer kjent og brukt enn det tilh... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/etter-all-sannsynlighet/ | Etter all sannsynlighet | Benyttes uttrykket etter all sannsynlighet når noe er 100 prosent sikkert, eller er det et visst forbehold inne i bildet? | Etter all sannsynlighet betyr ifølge Bokmålsordboka ‘etter alt å dømme’. Man bør ikke gå ut fra at mottakeren oppfatter uttrykket nøyaktig slik det er ment. På den ene siden har vi uttrykk som en inntil visshet grensende sannsynlighet, som kanskje kan tolkes som at sannsynlighet stopper like før visshet (jf. også sanns... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/diskusjon-av-eller-om/ | Diskusjon AV eller OM | Kan ein skrive om ein diskusjon AV noko? | Når ein diskusjon involverer to eller fleire partar (som i eit ordskifte), er det vanleg og rett å kalle det ein diskusjon OM noko. Når diskusjon tyder ‘kritisk undersøking/vurdering’, er det rettast å kalle det ein diskusjon AV noko. Men det er vanlegare (både på bokmål og nynorsk) å kalle det drøfting. | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/dialektord-inn-i-skriftspraket/ | Dialektord inn i skriftspråket? | Vi skriv oppgåve om språknormering og lurer på kva for kriterium som må vere oppfylte for at eit dialektord skal bli teke inn i skriftspråket. | Det er ingen einskildinstans som avgjer kva for ord som høyrer heime i skriftspråket. Det finst heller ikkje noka liste over kriterium som alle er samde om. Ord vinn ein plass i skriftspråket når dei blir nytta i skrift såleis at dei når ut til mange og etter kvart blir felleseige for dei som skriv. Mange dialektord er... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/lokasjon-lokalitet-og-lokalisering/ | Lokasjon, lokalitet og lokalisering | Hva er forskjellen mellom lokasjon, lokalisasjon og lokalitet, og når bør man bruke disse ordene? | Liknende spørsmål har vi fått mange ganger etter tusenårsskiftet, for ordet lokasjon har forbløffende raskt spredt seg på bekostning av andre ord som sted, område, beliggenhet og avdeling, filial osv. Kort sagt bør lokasjon brukes mindre og de andre ordene mer. Vi kan se nærmere på dette ordknippet. Lokalisere (lokalis... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/symbolet-for-diameter/ | Symbolet for diameter | Er tegnet for diameter en vanlig Ø, og skal det stå kolon mellom tegnet og tallet? | Diametersymbolet er strengt tatt en liten runding med en skråstrek gjennom (⌀), ikke en ø. Under «Encodings» i den engelske Wikipedia-artikkelen om diameter står det hvordan du skriver tegnet. Hvis du ikke får det til, kan du ty til vanlig ø i stedet. Ikke bruk kolon, men sett et hardt mellomrom mellom symbolet og tall... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/a-borde-et-skip-uttalen/ | Å borde et skip – uttalen | På Dagsrevyen i dag ble det snakket om bording av skip. Den ene reporteren kalte det «bårding», den andre kalte det «båring». Selv kaller jeg det boring med o. Hva er riktig? | Bord- i bording uttales akkurat som bord i å gå om bord, altså slik du uttaler det. D-en er stum. Uttalen /bårding/ vekker mistanke om påvirkning fra engelsk boarding, mens /båring/ er vanlig uttale av boring (altså det å bruke redskapet bor) i nynorsk og mange dialekter. | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/skadd-saret-eller-begge-deler/ | Skadd, såret eller begge deler? | Når heter det skadde eller skadede, og når heter det sårede, for eksempel etter en terrorhandling? | Enhver som har fått en skade (medregnet skuddsår), kan kalles skadd eller skadet. Årsaken til skaden kan være alt fra en ulykkeshendelse til krigshandlinger. Men folk som har blitt skadd av fiendtlig våpenmakt, kalles oftest sårede. En som er skadd, kan være skadd av noen eller noe. Skaden er altså ikke nødvendigvis på... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/muligens-pa-nynorsk/ | Muligens på nynorsk | Eg ser at det er mange som i fullt alvor skriv «moglegeins» på nynorsk. Det kan vel ikkje vere rett? | Nei, «moglegeins» eller «mogelegeins» er eit tulleord som ein har brukt for å parodiere dårleg omsetjing frå bokmål. På nynorsk heiter det beint fram kanskje eller kan hende (med a-infinitiv: kanskje eller kan henda). | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/hvordan-syklene-sine-deres-ser-ut/ | Hvordan syklene sine/deres ser ut | Vi diskuterer hva som er riktig av sine og deres i følgende setning: «Noen setter syklene sine i kjelleren, mens andre har glemt hvordan syklene sine/deres ser ut.» | Sine viser tilbake til subjektet i setningen, som er eieren av det som står etter sine. I setningen «Noen setter syklene sine i kjelleren» viser sine til noen (det er disse noen sine sykler), og det er helt korrekt. Regelen gjelder også for leddsetninger. «Andre har glemt» er oversetning (minus objekt), mens «hvordan s... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/dannelse-eller-danning/ | Dannelse eller danning? | Heter det dannelse eller danning? Eller betyr de to ordene kanskje forskjellige ting? | Det heter helst dannelse når vi snakker om en viss væremåte, ellers er det valgfritt. Ifølge Bokmålsordboka betyr dannelse ett av tre: a) ‘(grad av) finhet i kultur og væremåte kombinert med (visse) kunnskaper’, som i allmenndannelse og ha dannelse b) ‘det å danne; tilblivelse’, som i dannelse av skyer c) ‘resultat av ... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/parafere-og-kontrasignere/ | Parafere og kontrasignere | I vår bedrift har vi i alle år brukt ordet parafere om det å skrive initialer på hver side av en kontrakt der underskriften kommer på siste side. Er dette riktig, eller burde vi heller bruke kontrasignere om dette? Hva er i det hele tatt forskjellen på å parafere og å kontrasignere? | Det er ikke allmenn enighet om forholdet mellom disse ordene, og det er vanskelig å komme med noen entydig konklusjon. Vi tar ordbøkene nærmere i øyesyn nedenfor. Slik står det i Bokmålsordboka: parafere (fra fr.) medunderskrive et dokument som alt er underskrevet, bekrefte kontrasignere medunderskrive Og i Den Danske ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/bagett-skrivemate-og-uttale/ | Bagett – skrivemåte og uttale | Heter det bagett eller baguette, og hvordan skal det uttales? | Skrivemåten av det franske ordet baguette ble fornorsket i 1980. Korrekt norsk skrivemåte har siden da vært bagett, se rettskrivningsordbøkene. Skrivemåten uten -u- er i samsvar med den franske uttalen. (Denne u-en i fransk er stum, den tjener bare til å vise at g-en skal uttales som en vanlig hard g.) Ordet bagett bør... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/som-om-eller-bare-som/ | Som om eller bare som? | Kan man sløyfe «om» i «det var som om», «å late som om», «det virker som om», «det ser ut som om» og lignende uttrykk? Er forresten «det virker som at» eller «ser ut som at» et brukbart alternativ? | Det går oftest bra å sløyfe om. Det er ikke nødvendig å ty til at. Vi snakker her om hypotetiske sammenligninger der det kommer en leddsetning etter som (om). (I sammenligninger der bare substantiver er involvert, for eksempel «Gutten så ut som en mann», har om naturligvis ingenting å gjøre.) Det er som (om) de bare la... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/har-tenkt-til-a/ | Har tenkt til å... | Er det lov til å bruke uttrykket «å ha tenkt til noe» i skrift? | Det er egentlig ikke noe galt med dette uttrykket, men noen regner det som dårlig språk. Skriv heller «har tenkt å» hvis du vil unngå kritikk. «Tenkt å» uttrykker akkurat det samme med færre ord og er slik sett et hakk bedre. Mange skriver og spør hvorfor noen sier «tenkt til å». Vi har ikke fasiten, men til gjengjeld ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/tenkje-krenkje-senke-og-liknande-pa-nynorsk/ | Tenkje, krenkje, senke og liknande på nynorsk | Eg slit med bøyinga av verb som sluttar på -enke eller -enkje på nynorsk. Kan de hjelpe? | Den tradisjonelle bøyinga av tenkje, blenkje og krenkje er slik: tenkje – tenkjer – tenkte – har tenkt blenkje – blenkje – blenkte – har blenkt krenkje – krenkjer – krenkte – har krenkt Dette er såkalla e-verb; dei har ikkje nokon a i bøyingsendingane (bortsett frå dei valfrie infinitivsformene å tenkja osb.). J-en er ... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/frita-for-eller-frita-fra/ | Frita FOR eller frita FRA? | Er jeg fritatt for eller fritatt fra militærtjeneste? | Du kan trygt si at du er fritatt for militærtjeneste. Tradisjonelt heter det for det meste frita for i de fleste uttrykk (fritatt for ansvar, skyld o.a.), men vi vil ikke si at frita fra er feil. Begrepene å være fri for noe og å være fri fra noe er sammenfiltret langt bakover i språkhistorien. Fra hevder seg best fora... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/komplettere-eller-komplementere/ | Komplettere eller komplementere? | Min kollega bruker ordet komplementere i sammenhenger der det for meg virker mest korrekt å bruke komplettere. Eksempel: «Hvis vi bestiller delene som mangler, får vi komplementert denne dingsen.» Er dette riktig? | Å gjøre komplett er ganske enkelt å komplettere, jamfør Bokmålsordboka: komplettere v2 utfylle, gjøre fullstendig Komplementere står ikke i Bokmålsordboka, men det har kommet inn i Det Norske Akademis ordbok. I Den Danske Ordbog er det definert med ‘være komplement til; udvise komplementaritet til’. Det har altså med u... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/forsta-eller-misforsta-meg-rett/ | Forstå eller misforstå meg rett | Heiter det «forstå meg rett» eller «misforstå meg rett»? Eller er begge delar mogleg? | Uttrykksmåten «misforstå meg rett» er ein humoristisk kombinasjon av «forstå meg rett» og «misforstå meg ikkje». Til vanleg bør ein bruka eit av dei to sistnemnde uttrykka. « Misforstå meg rett» kan ha oppstått som ein glepp, men det er lenge sidan det vart ein fast frase til bruk i mindre høgtidlege samanhengar. Det f... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/bullshit-pa-norsk/ | Bullshit på norsk? | Bullshit har i flere tiår vært et begrep innenfor forskning og filosofi, etter Harry Frankfurts kjente essay om emnet («On Bullshit»). Hva kan det kalles på norsk? Tullprat, drittpreik e ller oksemøkk? | Man må kunne bruke gode gamle ord som skittsnakk, pisspreik osv. i denne spesialbetydningen, selv om disse ordene gjerne har flere betydninger. Nykonstruksjonen oksemøkk vil vi ikke anbefale. Rent konkret kan bullshit være ‘oksemøkk’, men på norsk skiller man sjelden slik møkk fra kumøkk/kuskitt (nynorsk også kumøk/kus... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/for-en-grunn-av-en-grunn/ | For en grunn, av en grunn? | Heter det «Jeg gjorde det av en grunn» eller «Jeg gjorde det for en grunn»? | Tradisjonelt heter det ingen av delene på norsk. De to formuleringene er mer eller mindre direkte oversettelser av «I did it for a reason». Den minst direkte oversettelsen, med «av», knytter seg til eksisterende norske uttrykk som «av den grunn», «av grunner som …». På norsk starter vi vanligvis i en annen ende: « Det ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/namn-pa-fag-pa-bade-nynorsk-og-bokmal/ | Namn på fag på både nynorsk og bokmål | Dersom namnet på eit fag eller emne berre står på bokmål i studiekatalogen, må eg då bruke bokmålsnemninga i ein nynorsk tekst? | Nei. Namn på fag skal finnast på begge dei norske skriftmåla. Treng du hjelp med omsetjinga, kan du spørje den fagansvarlege eller ta kontakt med Språkrådet. | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/fleire-kolon-etter-kvarandre/ | Fleire kolon etter kvarandre? | Er det gale å bruke fleire kolon etter kvarandre? Eller kan eg ramse opp slik som nedanfor? «Satsinga inneheldt tre delar: del 1: kjøpe mat til heile nabolaget; del 2: byggje scene i parken; og del 3: måle søppeldunkane i fine fargar.» | Det er ingen regel som seier at det er gale å setje fleire kolon etter kvarandre slik. Men det kan verke forvirrande eller litt uelegant, så vurder om du kan skrive det om. Dømet ditt kan skrivast om slik: Satsinga inneheldt tre delar: 1) kjøpe mat til heile nabolaget, 2) byggje scene i parken, 3) måle søppeldunkane i ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/splitte-mine-bramseil/ | Splitte mine bramseil | Vi har hatt en diskusjon om det heter «splitte mine brannseil» eller «splitte mine bramseil». Kan dere avgjøre saken? | Det heter «splitte mine bramseil». Det handler nok opprinnelig om bramseil som blir spjæret i uvær. Bramseil og røyl var de øverste seilene på de fullriggede skipene i gamle dager. I dag fungerer uttrykket som et humoristisk alternativ til «jøss», «fytterakkern» og andre kraftuttrykk. Ordbog over Det Danske Sprog har u... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/avstemming-eller-avstemning/ | Avstemming eller avstemning? | Ved et valg, har vi da en avstemning eller avstemming? Og hva med sammensetninger? Ifølge Bokmålsordboka heter det f.eks. avstemningsresultat og folkeavstemning, men jeg finner også avstemmingsresultat og folkeavstemming på nettet. | I denne betydningen heter det ifølge ordbøkene avstemning, og det er mest brukt. Avstemming (med to m-er) er helst ‘det å avstemme’ i regnskapssammenheng eller å avstemme (tilpasse) i andre sammenhenger. I Tanums store rettskrivningsordbok er avstemming reservert for fagfeltene elektro og økonomi. I valgsammenheng er d... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/a-endelser-i-bokmal-dora-men-dronningen-brevene-har-hoppet/ | A-endelser i bokmål: døra, men dronningen, brevene, har hoppet? | Kan jeg kombinere en form som døra med f.eks. dronningen, flertallsformen brevene og verbformen hoppet? | Du kan i prinsippet kombinere former på slump, men det er vanlig å peile seg inn mot enten såkalt radikalt bokmål (mye -a) eller såkalt moderat/konservativt bokmål (lite -a, i retning dansk). Statistisk sett er a-former mest brukt om det mindre formelle og høytidelige, men det er ikke nødvendig å rette seg etter statis... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/skada-eller-skadd-lada-eller-ladd-pa-nynorsk/ | Skada eller skadd, lada eller ladd på nynorsk? | Kva heiter lade og skade i perfektum partisipp på nynorsk? Børsa var l___, men eg vart ikkje sk____. | Tradisjonelt heiter det ladd og skadd, men skada og lada vart teke inn og jamstilt i 2012. Variantane skada og lada er ubøyelege. Skadd og ladd kan ein la vere å bøye dersom ein ikkje samsvarsbøyer svake verb elles. Men brukar ein samsvarsbøying, må ein skrive slik: han/ho er skadd det er skadd eller skadt dei er skadd... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/tinglysning/ | Tinglys(n)ing | Heter det tinglysing eller tinglysning? Jeg ser at det heter tinglysingsloven, men i ordbøkene står begge deler. | Begge deler er tillatt. Tinglysing har vært mest brukt. Tinglys(n)ing er en avledning av å tinglyse. Å lyse betyr å offentliggjøre. Vi har sammensetninger som bannlyse og etterlyse. Opprinnelig er lyse i disse ordene det samme som å lyse i betydningen ‘gjøre lyst’. Man kan skille mellom lysing (f.eks. lysing med lommel... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ugler-i-mosen/ | Ugler i mosen | Stemmer det at uttrykket ugler i mosen (altså ‘noko mistenkeleg’) botnar i ei mistyding? | Ja, her er det visst som i serien Twin Peaks: The owls are not what they seem! Det opphavlege uttrykket i dansk tyder det same som ulvar i myra, for dansk mose = norsk myr. For fleire hundre år sidan skjedde det eit samanfall i nokre jyske dialektar, slik at dei sa ulle(r) for både ulvar og ugler. Det var dermed duka f... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/cheerleader/ | Cheerleader | Hva kan en bruke på norsk i stedet for cheerleader? | Man kan nok bruke heialeder, men man bør vurdere publikum først. Fenomenet cheerleading har særlig vært knyttet til typiske USA-idretter som amerikansk fotball og dreier seg om å lede heiingen på lag som deltar i konkurranser. I dag er cheerleading også etablert som en egen sport. Det er i utgangspunktet slett ikke om ... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/uttalen-av-medan-og-sidan/ | Uttalen av medan og sidan | Korleis uttalar ein orda medan og sidan på nynorsk? | Den tradisjonelle leseuttalen er /mean/ og /sian/. Dei fleste d-ar mellom vokalar og til slutt i ord etter vokal er stumme. Dette gjeld vel å merke gamle norske ord, ikkje importord. I gammalnorsk hadde desse orda stungen d (uttalt som th i engelsk the). Det er mange hundre år sidan dei stungne d-ane fall bort i norsk.... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/tjenesteyting-eller-tjenesteytning/ | Tjenesteyting eller tjenesteytning | Er det noe som heter tjenesteytning? | Nei, det heter tjenesteyting. Også tjenesteytelse (eldre: tjenesteydelse) er mulig på bokmål, men det har vært lite brukt. I det hele tatt er * ytning en særdeles lite brukt blandingsform; heller ikke i eldre dansk-norsk het det * ydning. | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/cherrytomat-eller-sherrytomat/ | Cherrytomat eller sherrytomat? | Eg har alltid trudd at det heitte cherrytomatar, etter det engelske cherry tomatoes, som eg reknar med kjem av at dei er på storleik med kirsebær. Men eit nettsøk synte at orda vert nytta om einannan. Hadde det ikkje vore greiare om det beint fram heitte kirsebærtomat? | Du har rett, det heiter cherrytomat, ikkje sherrytomat. Kirsebærtomat vart elles nytta ein del i norsk før det vi med ein vri på ein filmtittel kan kalla the attack of the cherry tomatoes. Søk i basen nb.no etter «kirsebærtomater». Det er ikkje mykje som tyder på at desse tomatane kjem att. | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/er-engelsk-flare-det-same-som-norsk-flare/ | Er engelsk «flare» det same som norsk «flare»? | På engelsk heiter å blussa opp to flare up, men i ei attdikting av Olav H. Hauge finn eg å flara upp i om lag same tyding. Er det det same ordet? Og kan solar flare i så fall kallast solflare på nynorsk? | Ifølgje etymologiske ordbøker kan flare ha kome til engelsk frå norsk. Den opphavlege tydinga er å vifta med noko breitt og flatt, men seinare har det fått tydinga ‘å loga opp’. Å loga opp (som er mykje vanlegare) svarer til å flamme opp på bokmål. Ein loge (med å-uttale) er altså ein flamme. Substantivet (ei) flare er... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/skansentunnelen-eller-skansetunnelen/ | Skansentunnelen eller Skansetunnelen? | Bør det hete Skansentunnelen eller Skansetunnelen? Bør en generelt bruke bestemt eller ubestemt form i førsteleddet i sammensatte geografiske ord? | Akkurat dette navnet (brukt om en tunnel i Trondheim) er fastsatt med bestemt form (-en) av Kartverket, og da må man holde seg til det når man følger rettskrivningen. Men generelt bør den ubestemte formen brukes i sammensetninger. Det er mange stedsnavn som har bestemt artikkel knyttet til seg. Når et slikt stedsnavn b... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/baeret-og-baertur/ | Bæret og bærtur | Kvifor seier vi at vi ikkje skjønar bæret? Har det med å vera på bærtur å gjera? Og korleis vart uttrykka til? | Når vi ikkje skjønar bæret, handlar det truleg om at vi ikkje eingong skjønar noko ganske lite, jamfør ikkje å skjøna det grann, ein døyt eller dusta (dust = ‘støv(fnugg)’). «Skjønner ikke bæret (av det og det)» var godt kjent i Oslo-slang kring 1980, men kan godt vera eldre og ha anna opphav. Bærtur er eit heilt anna ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/best-practice/ | Best practice | Finst det eit norsk ord for best practice? Uttrykket viser til dei smartaste måtane å løyse eit problem på, særleg der ein ikkje har eit fast regelverk å følgje. Formålet er sjølvsagt at ein skal sleppe å gjere dei same feila som andre har gjort. | På ein måte har ordet alltid funnest på nynorsk: føredøme (= ‘eksempel til etterfølgelse’). To andre framlegg frå oss er bestepraksis og mønsterpraksis. Mønsterpraksis blir nytta i somme offentlege etatar. Modellpraksis (modelpraksis) er i bruk på dansk; modell kan jo tyde ‘førebilete’. Den som veit om best practice, k... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/a-vektlegge-noe-hoyt/ | Å vektlegge noe høyt? | I en jobbutlysing står det at gode samarbeidsevner vil bli «vektlagt høyt». Blir ikke det litt feil? | Denne uttrykksmåten ser ut til å være en sammenblanding av «prioritert høyt» og «vektlagt sterkt» eller noe tilsvarende. Den er ikke å anbefale. | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/internet-of-things-iot-pa-nynorsk/ | Internet of things (IoT) på nynorsk | Dette heiter «tingenes internett» på bokmål. Kva bør det heite på nynorsk? «Tingas internett» kling som direkte omsetjing frå bokmål, og «internettet av ting» kling som maskinomsetjing frå engelsk. | Du kan skrive tingnettet (eller tinginternettet). Somme har òg brukt dingsenettet, men det høver best i uhøgtidlege samanhengar. | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/storhetstid-pa-nynorsk/ | Storhetstid på nynorsk | Kva heiter «storhetstid» på nynorsk? | Det heiter stordomstid – og ikkje * storleikstid, som ein stundom ser. Systemet er enkelt: stordom = storhet storleik = størrelse | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/landsmanninne/ | Landsmanninne | Ordet landsmanninne vert brukt ein del av sportsjournalistar, spesielt i NRK. Er dette eit verkeleg ord, eller er det berre noko som einskildpersonar i Kringkastinga har funne på, og som dei nyttar for moro? | Nei, landsmanninne er verkeleg nok, og det er ikkje nytt. Vi finn det alt hjå Ludvig Holberg i 1769. Men d et er mykje betre å skrive landskvinne. Ordet landsmanninne er med i eit band av Norsk Riksmålsordbok frå 1937. Det tyder på at det då vart rekna som eit ord i språket. Seinare har det stått i fleire ordbøker. I d... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/gi-blaffen/ | Gi blaffen | Kva er blaffen i uttrykket «å gi blaffen»? Er det blafring, jamfør «å blåse i noko»? | Det er truleg ei forkorting av «å gi blanke fa(nd)en», men det kan ikkje utelukkast heilt at det kjem av substantivet blaff. I Bokmålsordboka (2017) står det: I blaff - en (trolig samme ord som II blaff) bare i uttrykket gi blaffen i (noe(n)) ‘ikke bry seg om, ta hensyn til’ II blaff, som det er vist til ovanfor, tyder... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/hoyopploselige-bilder/ | Høyoppløselige bilder? | Hvordan lager man adjektiv som uttrykker at bilder har høy eller lav oppløsning? Heter det høyoppløst/lavoppløst bilde eller høyoppløselig/lavoppløselig bilde? | Å snakke om bilder med høy/lav oppløsning er i alle fall greit, det samme gjelder høyoppløsningsbilder og lavoppløsningsbilder. Kampen mellom oppløst og oppløselig kan vi ikke avgjøre helt. Det er ikke opplagt for oss hva som er mest logisk av oppløst og oppløselig. Vi overlater avgjørelsen på hvert område til fagmiljø... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/barnebarnsbarn/ | Barnebarnsbarn? | Kan eg kalle oldebarnet mitt eit barnebarnsbarn? Eg høyrer sjeldan det ordet no. Eg skriv forresten eit barn – fleire born, så kva skal eg skrive dersom eg får fleire etterkomarar av dette slaget? | Du kan trygt kalle oldebarnet ditt eit barnebarnsbarn. Det har i alle fall sterkare tradisjon i norsk enn oldebarn. Tradisjonell nynorsk har omlyd, altså born med o, i fleirtal. Men merk at det vi brukar i samansetning, ikkje er fleirtal, men ei særskild samansetningsform. Det heiter difor eit barnebarnsbarn – to barne... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/mellomrom-for-sporsmalstegn-og-utropstegn/ | Mellomrom før spørsmålstegn og utropstegn? | Skal det være mellomrom foran spørsmåls- og utropstegn på norsk? | Nei, det skal ikke være mellomrom foran disse tegnene, akkurat som det ikke skal være mellomrom foran komma, kolon eller punktum. | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/lengre-eller-lenger/ | Lengre eller lenger? | Jeg har aldri fått helt tak på forskjellen mellom komparativene lengre og lenger. Kan dere gi veiledning? | Kanskje er det nok å ta en titt på de to første bolkene nedenfor? I tilleggene er det bare presiseringer, ikke ny informasjon. LENGRE: til substantiv og pronomen (adjektivisk) Lang er et adjektiv; det vil si at det står til substantiv (som f.eks. tid eller stykke) eller til et pronomen (som du og jeg). I intetkjønn het... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/veg-eller-vei/ | Veg eller vei | Jeg har deltatt i diskusjoner om hvorvidt en veg skal skrives veg eller vei. Hva er riktigst? Må vi ellers skrive veg hvis vi skriver om Statens vegvesen i en tekst? | På bokmål kan det hete både veg og vei. Men uavhengig av valget må dere skrive Statens vegvesen, for det er et navn som er fastsatt i den formen. Dere må også holde dere til den vedtatte skrivemåten av det enkelte veinavnet. Bortsett fra i navn kan vi altså velge fritt mellom veg / vei. Det er med andre ord tillatt å b... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/bruk-av-utropstegn/ | Bruk av utropstegn | Kan man ha tre utropstegn på rad, slik man ser mange steder? Norsklæreren min mener forresten at utropstegnet blir brukt for mye i dag. Har han rett i det? | Vi vil nok gi læreren din rett. Man kan godt spare litt på virkemidlene. Hovedregelen er at vi bruker (ett) utropstegn for å vise at noe er ment som et utrop, en ordre, en oppfordring eller et ønske. Eksempel: Sett deg! Velkommen til bords! Også særlig følelsesladde ytringer kan fortjene et utropstegn. I vanlig sakpros... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/berort-pa-nynorsk/ | Berørt på nynorsk | Å berøre kan på nynorsk heite å røre ved eller beint fram å ta på. Men kva heiter det å vere berørt av abstrakte ting som planar, tiltak og vedtak på nynorsk? Det heiter vel ikkje å vere rørt eller rørd, som somme skriv? | Nei. Rørte partar er tullenynorsk. Ein bør heller skrive berørte om ikkje noko anna høver. Men ofte finst det gode alternativ. Å berøre er ikkje eit av dei orda som kan takast inn i nynorske ordlister, men det er eit ord ein ofte kan ha bruk for. I overførd tyding bør berørt absolutt ikkje omsetjast med rørt. Det kunne... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/haakon-eller-hakon/ | Haakon eller Håkon? | Bør vi skrive Haakon 7. eller Håkon 7.? Da jeg gikk på skolen, stod det Håkon 7. i lærebøkene, men nå finner jeg skrivemåten Haakon 7. på Språkrådets nettsider. | Det er Haakon 7. som er den offisielle skrivemåten i dag. Håkon-navnet ble i gammelnorsk tid skrevet på forskjellige måter, blant annet Hákon og Hakon. Den første vokalen i navnet var opprinnelig en lang a, som i løpet av middelalderen ble til en å -lyd. Bokstaven å forekommer i norsk første gang på 1400-tallet (men sl... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/snegl-snile-snegle/ | Snegl + snile = snegle? | Jeg sier ei snæile, men jeg finner bare en snegl og en snile i ordbøkene. Må jeg skrive snegl? Og hva er grunnen til at vi har ulike former av dette ordet? | I oppdaterte ordbøker skal det stå både snegl, snile og snegle. Snegle ble tatt inn i bokmål i 2021. Merk at det er et hankjønnsord: sneglen. Vi har altså disse bøyningsmønstrene i bokmål: en snegl(e) – sneglen – snegler – sneglene en snile – snilen – sniler – snilene Snegl(e) uttales oftest /snæil(e)/ i bokmålsnært ta... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/sitater-pa-bokmal-i-nynorsk-tekst-og-omvendt/ | Sitater på bokmål i nynorsk tekst og omvendt | Hvis man intervjuer noen som bruker bokmål, skal man da sitere vedkommende på bokmål eller nynorsk? | I utgangspunktet bruker man det samme språket i (muntlige) sitater som i teksten ellers. Nynorsk og bokmål er forskjellige skriftspråk, i likhet med for eksempel svensk og engelsk. En bokmålsskrivende journalist gjengir vanligvis både dialekt, muntlig nynorsk, engelsk og svensk på bokmål. En nynorskskrivende journalist... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/hendelse/ | Hendelse | Kan jeg som journalist bruke hendelse om en større ulykke? Eller er en hendelse snarere en filleting som at noen bulker bilen din? | En hendelse kan være nesten hva som helst. Hvis du vet at det har skjedd en ulykke eller et uhell, bør du bruke et av disse mer presise ordene i stedet for det vage (uønsket) hendelse. Alt som hender, er i prinsippet en hendelse, enten det er smått eller stort, negativt eller positivt (se Bokmålsordboka). Både språklig... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/svigerbror-og-svigersoster/ | Svigerbror og svigersøster? | Det er mange som sier svigerbror og svigersøster for svoger og svigerinne. Er ikke det feil? | Ordene svigerbror og svigersøster står i både Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Det er ikke galt å bruke dem. Svigerbror og svigersøster er brukt i mange dialekter, særlig nordpå. Men som du ser av statistikken nedenfor (søk i aviskilder ved Nasjonalbiblioteket), er svoger og svigerinne de vanlige ordene for disse fami... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/vanligste-feil/ | Vanligste feil | Hvilke ord blir oftest skrevet feil i norsk? | Det er et interessant spørsmål som vi dessverre ikke har fasitsvaret på. Normal 0 21 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-qformat:y... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/brillefin/ | Brillefin | Eg lurer på opphavet til adjektivet brillefin. | Vi har diverre ingen sikre opplysningar om opphavet til ordet brillefin, som tyder ‘ glimrande, framfrå’. Dersom du ikkje er glad i mysterium, bør du ikkje lesa lenger. Det som er nokså sikkert, er at ordet brillefin har opphav i slang (jf. denne slangordboka frå 1952). Både brillefin og brillefint vart nytta i ei omse... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/seniorutvikler/ | Seniorutvikler | Heter det senior utvikler eller seniorutvikler på norsk (jamfør engelsk senior developer)? Og hva med forbokstaven? | Korrekt skrivemåte på norsk er seniorutvikler, jamfør seniorrådgiver, senioringeniør og så videre. Det skal være liten forbokstav i stillingstitler. | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/10-000-eller-10000/ | 10 000 eller 10000 | Kan ein skriva 10000, eller må det vera 10 000 med mellomrom? Er det ulike reglar for tekst og formlar? | Det normale er 10 000, anten det er i løpande tekst eller i matematiske oppstillingar. Det finst eitt unntak, og det er i visse rekneark og liknande der maskina ikkje kan rekna rett dersom talet står med mellomrom. Ved firesifra tal er det valfritt med mellomrom: 1000 eller 1 000. Merk: Ikkje bruk punktum. Tips: Bruk d... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/krollalfa/ | Krøllalfa | Kva kallar ein teiknet @? Kan det kallast «ved»? | Språkrådet har vedteke krøllalfa som namn på teiknet @. Ordet krøllalfa har vi i fyrste rekkje bruk for når det skal gjevast munnleg melding om e-postadresser. Då er det viktig at spesielle teikn blir omtalte på ein eintydig måte. Eksempel: ole punktum olsen krøllalfa ruskogrask punktum enno Dette gjev ole.olsen@ruskog... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/rort-vann/ | Rørt vann | Jeg leste nylig en artikkel hvor en politiker ble beskyldt for «å fiske i rørt vann». Hva vil det si, og hvor kommer dette uttrykket fra? | Dette uttrykket står slik forklart i Bokmålsordboka: ‘utnytte en forvirret situasjon til egen fordel’. Vi har fått det fra dansk. Slik står det hos språkforskeren og folkeminnesamleren Peder Syv, som levde fra 1631 til 1702: I oprørt vand er godt at fiske. Syv har trolig hentet det fra den greske dikteren Aristofanes (... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/aioli-eller-aioli/ | Aioli eller aïoli? | Det finnes en type hvitløkmajones som noen skriver aioli, andre aïoli (med to prikker over i-en). Hva er rett på norsk? | Vi anbefaler skrivemåten aioli, med vanlig i. Ordet står ikke i Bokmålsordboka, men det står i Nynorskordboka og i Tanums store rettskrivningsordbok, begge steder med vanlig i. Også Finn-Erik Vinje angir i boka Skriveregler (Oslo 2005) skrivemåten aioli. Skrivemåten aïoli er fra fransk, men fransk har ordet fra oksitan... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/hei-hallo-og-komma/ | Hei, hallo og komma | Skal det stå komma etter Hei, og skal neste avsnitt starte med stor eller liten forbokstav? | Det skal berre stå komma dersom det kjem noko rett etter på same lina, slik: Hei, Sara Hei, alle saman! Dette gjeld både e-post, vanlege brev og trykksaker. Utropsteiknet er valfritt i begge tilfelle, og i begge tilfelle skal neste avsnitt innleiast med stor forbokstav. Det skal derimot ikkje setjast komma etter Hei el... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/forkortelser-for-maneds-og-dagsnavn/ | Forkortelser for måneds- og dagsnavn | Hvordan forkortes måneds- og dagsnavn? | Forkortinger av månedsnavn har tre bokstaver, forkortinger av ukedagsnavn har to. Det heter altså: jan. feb. aug. sep. okt. nov. des. Mars, mai, juni og juli forkortes ikke, og vanligvis heller ikke april. De fleste ukedagsnavnene forkortes til to bokstaver, men nynorsk laurdag forkortes til tre: bokmål: ma. ti. on. to... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/berberis-kornell-og-mogop-enkel-eller-dobbel-konsonant/ | Berberis, kornell og mogop – enkel eller dobbel konsonant? | Før vart berberiss skrive slik, med dobbel s. Men no ser eg i ei ordliste at ordet skal skrivast med enkel s, medan kornell får dobbel l og mogop får enkel p. Burde ikkje desse orda ha dobbelkonsonant til slutt, sidan den siste vokalen er stutt? | Skrivemåten av desse orda er regulert ut frå eit ortografisk hovudprinsipp: Det skal vere dobbelkonsonant etter kort trykktung vokal, slik som i kornell, men ikkje etter kort trykklett vokal, som i berberis og mogop. | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/hvor-kommer-kul-og-kult-fra/ | Hvor kommer kul og kult fra? | Er ordet kul/kult norsk? Hvor kommer det eventuelt fra, og hva betyr det opprinnelig? | Ordet har så å si to røtter, ei svensk og ei engelsk. Indirekte er det ikke helt uten rot i norsk heller. Adjektivet kul står i Bokmålsordboka: II kul a1 (sv) morsom, grei en kul film / ha det kult / den kuleste læreren på skolen Den svenske rota Ordet kommer fra svensk, ifølge Bokmålsordboka. Leiter man i svenske ordb... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/hvordan-deler-en-ord-som-trafikkork-ved-linjeskift/ | Hvordan deler en ord som «trafikkork» ved linjeskift? | Hvis en skal dele et ord som trafikkork ved linjeskift, blir det da «trafik-kork» eller «trafikk-kork»? | Den sløyfede konsonanten «gjenoppstår» i slike tilfeller. Det må skrives «trafikk-kork». | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/nar-kom-skrivematen-likne-inn-i-bokmal/ | Når kom skrivemåten «likne» inn i bokmål? | Jeg lurer på når skrivemåten likne ble innført i bokmål, og hvorfor skattemyndighetene lenge foretrakk den. I skatteetaten skrev de tidligere nesten bare likne og likning. I dag brukes også ligne og ligning, ser det ut til. Er det fordi ligningsloven har g? | Skrivemåten likne ble tillatt på bokmål (den gang kalt riksmål) i 1917 og fullt ut sidestilt med ligne i 1938. Bruken av likne i skatteetaten må sees i sammenheng med navnene på likningskontorene rundt omkring i landet. Det har vært et mål at statsorgan skal ha navn som passer på både bokmål og nynorsk, både av språkpo... | nno |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.