link stringlengths 48 124 | title stringlengths 3 83 | question stringlengths 14 833 | answer stringlengths 27 20.9k | lang_type stringclasses 2
values |
|---|---|---|---|---|
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/stopp-en-hal/ | Stopp en hal! | Heiter det stopp ein hal, stopp ein halv, stopp en hal eller stopp en halv? Eg har sett alt mogleg. Kva kjem dette uttrykket av? | Skriv helst stopp en hal i begge målformer. Stopp en hal er opphavleg eit austnorsk sjømannsuttrykk som ifølgje fleire ordbøker er basert på det engelske stop and haul ‘stans med å hale’. Den vanlege tydinga i dag er ‘vent no litt’. I engelsk kan and ‘og’ fungera underordnande i formuleringar som try and og stop and. J... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/stemor-stefar-stebarn-definisjon-og-brukbarhet/ | Stemor, stefar, stebarn: definisjon og brukbarhet | Jeg er nylig blitt «ekstramor» til tre nesten voksne barn. Jeg har kalt meg stemor, men er blitt kritisert for dette av barnas biologiske mor. Hun anfører tre grunner: 1) Barna er snart voksne, og jeg har ikke vært oppdrager for dem – «i mors sted». 2) Hun, barnas mor, er i live. 3) Jeg er ikke gift med barnas far. I t... | Hvis det er greit for barna at du kaller deg noe med «mor» i, bør du kunne kalle deg stemor, se Avklaring av begrep og kjennemerker i familie- og barnestatistikken (Statistisk sentralbyrå 1996, s. 14). Ifølge denne definisjonen er det mest avgjørende at du bor sammen med barnas far. Om man kan snakke om steforeldre og ... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/tjenestemann-eller-tjenesteperson/ | Tjenestemann eller tjenesteperson? | Kan man bruke tjenesteperson i stedet for tjenestemann? | Det er foreløpig (2017) bare tjenestemann og tenestemann som står i rettskrivningsordbøkene, med betydningen ‘offentlig funksjonær som ikke er embetsmann’. I den nye tjenestemannsloven blir ordet byttet ut med statsansatt. Tjenestemann er brukt i lov om statens tjenestemenn fra 1983: Med «tjenestemann» menes enhver arb... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/interessert-i-interesse/ | Interessert i interesse? | Jeg har sett de utroligste skrivemåter av interessert, men det skal vel fremdeles skrives slik jeg her har gjort? | Det kan du være sikker på! Ordet kommer av interesse, som er sammensatt av latin inter ‘mellom’ og esse ‘være’. Interesse og interessert skal altså skrives som i overskriften her. Interessert er et av de ordene folk slår mest opp i ordboka. Et nettsøk i oktober 2014 viste omtrent denne fordelingen på norske nettsider (... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/hamster/ | Hamster | Vi sit og diskuterer om det heiter ein hamster eller eit hamster? Kan de avgjera saka? Kjem forresten hamster av å hamstra eller omvendt? | Svaret er ein hamster – den hamsteren. Og substantivet ligg til grunn for verbet. I den digitale boksamlinga til Nasjonalbiblioteket (bokhylla.no) leiter vi (våren 2017) nesten fåfengt etter eit hamster før Elin Brodins roman Skade frå 1994. Men kryr av hamstrar i hankjønn både lenge etter og over hundre år attende. De... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ar-pa-baken-eller-nakken/ | År på baken eller nakken? | Heiter det å ha mange år på nakken eller på baken? | Det heiter helst å få år på baken og få til dømes politiet på nakken. Men det har vore vanleg å ha så og så mange år på nakken òg. Uttrykket «år på baken» har sjølv mange år på baken. Det finst allereie i gammalnorsk i uttrykket hafa marga vetr á baki, altså vintrar på ryggen, som bak gjerne tydde før. Det handlar om k... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/markedssjef-eller-markedsjef/ | Markedssjef eller markedsjef? | Hva er det korrekte: markedssjef eller markedsjef? | Riktig skrivemåte er markedssjef, altså med binde-s. Det samme gjelder alle andre sammensetninger med marked og nynorsk marknad: markedsanalyse, markedsføring, markedsøkonomi osv. Du kan gå ut fra et ord som oftest har s etter seg i sammensetning, også har det når neste ledd begynner med s. Med andre ord: Vet du at det... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ossetisk/ | Ossetisk | For nokre år sidan høyrde vi mykje om Ossetia i media. Kva slags språk er ossetisk? | Ossetisk er det berre om lag 600 000 menneske som talar, og dei som gjer det, høyrer heime i Kaukasus. Dei to hovuddialektane heiter digor eller vestossetisk (mindretalet) og iron eller austossetisk (fleirtalet). Ordet iron tyder både ‘ein ossetar’ og ‘ossetisk’. Landet ossetarane bur i, kallar dei sjølve Iriston. Eit ... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/distrikts-norge/ | Distrikts-Norge | Vi har en diskusjon her om hvordan Distrikts-Norge skal skrives. I ett ord eller med bindestrek, med store eller små bokstaver? | Den riktige skrivemåten er Distrikts-Norge, altså med stor forbokstav i begge ord og bindestrek mellom ordene. Slik bør en skrive alle liknende sammensetninger med landsnavnet: Bygde-Norge, Fotball-Norge, Fastlands-Norge, Helse-Norge, Idretts-Norge, Innlands-Norge, Kunnskaps-Norge, Skole-Norge, Utdannings-Norge, Utkant... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/olet-eller-olen-eller-ollen/ | Ølet eller ølen eller øllen? | Heter det ølet eller øllen? | Ølet er det tradisjonelt korrekte i norsk, men vi kan også skrive ølen hvis vi sikter til en porsjon med øl. Drikken/brygget/sorten = ølet Øl har alltid vært et intetkjønnsord i norsk. Man brygger (et) øl, ikke en øl, og så smaker man på ølet. Porsjonen kan også være = ølen Det man får servert, er også et øl, men da te... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/trygd-og-trygding/ | Trygd og trygding | I eldre nynorske tekstar er trygd og trygding nytta om heilt andre ting enn i bokmål. Kva er grunnen til det? | Det korte og greie ordet trygd var ein gong i tida det viktgaste nynorske motstykket til «sikkerhet» og «garanti». Å trygda var å forsikra, og trygding var forsikring. Utgangspunktet for utgreiinga er dette enkle systemet med tradisjonell nynorsk og bokmål: trygg = sikker å tryggja = gjøre sikker trygd = sikkerhet, gar... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/nordisk-rad-eller-nordisk-rad/ | Nordisk råd eller Nordisk Råd? | I mange norskspråklege dokument som gjeld det nordiske samarbeidet, nyttar ein skrivemåtane «Nordisk Råd» og «Nordisk Ministerråd», altså med stor forbokstav òg i «Råd» og «Ministerråd». Men er ikkje det gale? | Det rette er «Nordisk råd», slik det står til dømes under oppslagsordet «nordisk» i Tanums store rettskrivningsordbok, og «Nordisk ministerråd». Namna har liten forbokstav òg på den offisielle nettstaden www.norden.org/no. | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/mal-malsetting-formal/ | Mål, målsetting, formål | Det ser ut til at formål, målsetting og mål ofte brukes i samme betydning. Men de tre ordene betyr vel ikke det samme? | Formål, målsetting og mål har dels sammenfallende betydning, dels separate bruksområder der de ikke kan erstatte hverandre. Det er vanskelig å gi klare regler for bruksområdene. I Bokmålsordboka er det satt opp slik (fellesnevnere understreket her): formål ‘sak; endelig mål, sikte; tanke, hensikt, plan ' mål (bet. 9) ‘... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/a-brette-opp-ermene/ | Å brette opp ermene | Jeg har lenge trodd at «å brette opp ermene» er det rette, og at «å brette opp armene» er feil. Men da jeg googlet begge variantene, fant jeg forbausende mange oppbrettede armer! Og en lærer jeg kjenner, mente at «å brette opp armene» er det det heter fra gammelt av. Kan jeg få en kommentar til dette? | Skriv helst brette opp ermene. Ordbøkene skiller fremdeles tydelig mellom en arm (kroppsdel) og et erme (del av et klesplagg). Det siste er avledet av det første. Mange vil riste på hodet om man skriver «brette opp armene». En bør skrive ermene. En bør også bruke erme i uttrykk som «å riste noe ut av ermet» og «ha et e... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/sangere-og-musikere/ | Sangere og musikere | Hvorfor skilles det mellom sangere og musikere og mellom sang og musikk? Er ikke sang musikk? | At sang er en form for musikk, ser vi av begrepene vokalmusikk og instrumentalmusikk. Men musikk kan også brukes om bare det siste. Musikk har altså en vid og en litt mindre vid betydning. Hva som er ment, går oftest fram av sammenhengen, om det da er viktig. Er sang nevnt i samme setning, er musikk ofte bare instrumen... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/al-og-avl/ | Al og avl | Kan ordene al(e) og avl(e) brukes om hverandre? | Avl er først og fremst (re)produksjon av nye individer (forplantning), mens al kan brukes om oppdrett i vid forstand (inkludert avl i den snevre betydningen). Men bildet er mer sammensatt. Avle Verbet avle betyr 1 ‘dyrke’: avle poteter, heimavla tobakk, 2 ‘få avkom, gi liv’: avle barn og overført ‘skape, være opphav ti... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/innbygger-av-gibraltar/ | Innbygger av Gibraltar | Hva kalles en innbygger av Gibraltar? | I Tanums store rettskrivningsordbok er det opplyst at en innbygger av Gibraltar kalles gibraltarer på bokmål. På nynorsk blir dette gibraltarar. Bøyningen av innbyggernavnet blir dermed slik: Bokmål: (en) gibralt a rer – (denne) gibralt a reren – (flere) gibralt a rere – (alle) gibralt a rerne Nynorsk: (ein) gibralt a ... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/to-punktum-etter-forkortelser/ | To punktum etter forkortelser? | Skal det være to punktum etter en forkortelse som står til slutt i en setning? Eksempel: «Viser til samtale av 4. juni d.å..» | Nei, to punktum skal aldri stå etter hverandre. I tilfeller som dette får punktumet til slutt i forkortingen en dobbeltfunksjon og markerer også avslutningen av setningen. Står det et annet tegn til slutt, som kolon, spørsmålstegn eller utropstegn, har punktumet bare forkortelsesfunksjon og er obligatorisk, for eksempe... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/dedisere-dedikere-dedikert/ | Dedisere, dedikere, dedikert | Kva er skilnaden på å dedisere og å dedikere? Og kva er det å vere dedikert? | Å dedisere og ein dedikasjon (om bøker) Å dedisere er det eldste av dei to verba i norsk. Til dette verbet høyrer eit substantiv med -k-: ein dedikasjon. Å dedisere tyder fyrst og fremst å tileigne eit verk til nokon. På ei særskild side framme i ei bok kan det stå trykt til dømes «Til minne om mor mi». Dette er altså ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/feminist/ | Feminist | Hvor gamle er ordene feminisme og feminist, og hva betyr de egentlig? | Ordene feminisme og feminist kommer fra fransk, der de ifølge flere kilder ble brukt første gang i henholdsvis 1837 og 1872. I en oversettelse av Alexandre Dumas bruker Camilla Collett ordet feminist allerede i 1877, og året etter bruker hun selv ordet feminisme, men ellers er disse ordene fint lite brukt i norsk litte... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/russeerter/ | Russeerter | Tross utallige etterlysninger blant annet i Bergens Tidende har det vært uråd å oppdrive et svar på hva russeerter opprinnelig er. De forekommer i mange gamle menyer og oppskrifter. Kan Språkrådet hjelpe? | Det vil vi gjerne gjøre. Som det står i i Kostlære av Ingjald Reichborn-Kjennerud og Caroline Steen (s. 247), er russiske erter «ikke helt modne grønne erter som overstrøes med sukker og varmes over svak ild», og som siden ovnstørkes eller vindtørkes. Se også Fornuftigt Madstel: en tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog a... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/i-hytt-og-pine/ | I hytt og pine? | Jeg ble nylig kritisert for å bruke uttrykket «i hytt og pine». Det heter visst noe annet. Har jeg brukt uttrykket i hytt og pine? Hva betyr forresten hytt? | Det tradisjonelle er «i hytt og vær», som er blanda sammen med «død og pine». I Bokmålsordboka står det under oppslagsordet hytt: hytt substantiv (kanskje av dial hott ‘slump’) i uttrykket «i hytt og vær» på måfå / (vanlig, men ukorrekt: «i hytt og pine») Uttrykket betyr altså på slump og ut i været (= i lufta). Det gå... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/lav-eller-lag-hog-eller-hoy/ | Lav eller låg, høg eller høy? | Jeg holder på med å skrive en artikkel innenfor skogbruk og lurer på hva som er riktigst av «et lavt tre» og «et lågt tre», «et lågere damptrykk» eller «et lavere damptrykk». Jeg har det samme spørsmålet når det gjelder høy og høg. Er det noe som passer best i mitt fag? | Lav og låg er helt likestilte varianter i bokmål, og det er ingen betydningsforskjell mellom dem. Det samme gjelder høg og høy. Faget er ikke avgjørende. Likestillingen gjelder ikke alle avledninger og sammensetninger, se andre avsnitt i «Unntak fra valgfriheten» nedenfor. (Resten av svaret er for spesielt interesserte... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ordn-eller-ordne-i-imperativ-bydeform/ | Ordn eller ordne i imperativ (bydeform)? | Heter det «ordn opp» eller «ordne opp» når man ber noen rydde opp i noe? | Både «ordn opp» og «ordne opp» er riktig, og dette gjelder på både bokmål og nynorsk. Den første varianten er i tråd med hovedregelen i norsk: bydeformen (imperativformen) av et verb svarer til infinitiven minus -e. Til infinitiven kjøre svarer imperativformen kjør, og til skyte svarer skyt, osv. Infinitiven minus -e k... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/eg-lev-ikkje-eg-lever/ | Eg lev ikkje, eg lever | Mange skriv lev i presens på nynorsk. Kan det verkeleg vere rett? | Nei, det heiter eg lever, du lever, dei lever og så vidare. Særskilt interesserte kan lese meir om bakgrunnen nedanfor. Sterke og svake verb Lever er presensforma til eit svakt verb. Svake verb har to stavingar i både presens og preteritum: å leve – ² lever – levde Dette stemmer med dei fleste dialektane rundt i landet... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/partinavn-og-forkortelser-som-bryter-med-skrivereglene/ | Partinavn og forkortelser som bryter med skrivereglene | Flere norske partinavn bryter med rettskrivningen, og forkortelsene spriker i flere retninger når det gjelder bruk av punktum og forbokstav. Skal det være slik? | Språkrådet anbefaler generelt både folk og partier å følge rettskrivningen, men i vanlig tekst bør man nok rette seg etter navneeieren i dette tilfellet. I motsetning til statsorganer er partier og private organisasjoner ikke forpliktet til å følge rettskrivningen når de fastsetter navn. Det kan selvsagt diskuteres om ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/bosnia-hercegovina/ | Bosnia-Hercegovina | Kvifor gjev ordbøker og ordlister att namnet Bosnia-Hercegovina på denne måten (med bindestrek) og ikkje som Bosnia og Hercegovina? Eg har fått vite at det før krigen i landet var krangel om nett dette. Det var eit krav at det skulle stå og (på bosnisk og kroatisk i) mellom Bosnia og Hercegovina, sidan dei utgjer to ul... | Det er vedteke at den offisielle skrivemåten på norsk er Bosnia-Hercegovina, altså med bindestrek. Slik er det i dansk og svensk òg. Det er vi i Noreg som avgjer korleis namn skal skrivast på norsk. Dette gjeld òg namnet på andre land og på stader i utlandet. På norsk har bindestreken i samansetningar som dette same fu... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/pakke-snippesken/ | Pakke snippesken | Hvorfor heter det å pakke snippesken når man tar sin hatt og går, altså drar sin vei? Burde man ikke heller pakke hatteesken? | Det er ikke godt å si, men ei snippeske er i alle fall noe man før pakket løse skjortesnipper i når man skulle reise eller flytte. Vi har om ikke annet funnet en mulig kilde til spredning av uttrykket i Kirsten Brunvolls komedie for amatørteateret med tittelen På venteværelset (1935): Merk at det ikke heter å pakke sni... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/indian-summer-attpasommar/ | Indian summer – attpåsommar | Kvifor kallar ein det indian summer når det kjem ein varm periode etter at sommaren eigentleg er over? | Dette skal visst ha å gjera med vêrlaget i område der nordamerikanske urfolk har halde til eller gått på jakt. Det er nok ikkje mogleg å koma til botnars i ordhistoria, men du kan gjerne lesa i Online Etymology Dictionary og Wikipedia sjølv og vurdera teoriane. Ifølgje Den Danske Ordbok, som nemner ein diskutabel etymo... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/gulf-golf-og-bukt/ | Gulf, golf og bukt | Jeg har sett Mexicogulfen med -u- på flere kart. Er det Språkrådet som har bestemt at det skal skrives Mexicogolfen? | Nei. Det har alltid hett golf i norsk, og ikke minst Golfstrømmen. Språkrådet har ikke funnet opp formen, bare stadfestet den. Ordet golf har vært brukt i dansk og norsk med o i lange tider før det fantes noe Språkråd. Paret golf og gulf er altså ikke som paret golv og gulv, der u-varianten er den «fine» som samsvarer ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/april-%e2%88%92-trykkplasseringa/ | April − trykkplasseringa | Skal april uttalast med trykk på fyrste eller siste stavinga? | Den vanlegaste uttalen er nok med trykk på /-i-/, men i somme dialektområde ligg trykket på /a-/. Begge desse uttalemåtane vil vi rekne som korrekte. I aprilsnarr høyrer ein nok oftare den opphavlege trykkplasseringa i austnorsk. Endå alternativa er jamgode reint språkleg, er det somme som reagerer når dei høyrer trykk... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/banning-i-det-offentlige-rom/ | Banning i det offentlige rom | Kan Språkrådet gjøre noe med den økende bruken av banning og stygt språk i mediene? Kampanjer mot krenkende språk i skolegården hjelper ikke mye når barn og unges forbilder i mediene snakker så stygt som de gjør. | Språkrådet kan saktens oppfordre til god folkeskikk, men den rette klageinstansen er først og fremst de mediene det gjelder. Dere har helt sikkert rett i at kampanjer og retningslinjer monner mindre når forbilder i mediene bryter med dem. Det er likevel begrenset hva Språkrådet kan gjøre med dette. Hva Språkrådet gjør ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/prosent-p-a/ | Prosent p.a. | Etter mange år som banktilsett ser eg at bankar og finansinstitusjonar ikkje lenger er så nøye med å setje p.a. (altså ‘per anno ’) etter rentesatsen på innskot eller lån. I prislister og i tilsegnsbrev står det til dømes: «Rentesats f.t. 3,75 %.» Ein kan kome til å tru at renta er 3,75 % av lånesummen uavhengig av ned... | Kor stort problem upresist fagspråk er i dagleglivet, varierer frå sak til sak, og av og til er det ubetydeleg. Vi trur nok folk flest veit kva 3,75 % rente inneber, men det hjelper jo lite dersom det finst eit mindretal som mistyder og kanskje hamnar i eit uføre. Så ingenting er betre enn om ein spanderer «p.a.» eller... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ambassador-til/ | Ambassadør til? | Hva er riktig: Norges ambassadør i Tyskland eller Norges ambassadør til Tyskland? Det siste høres/ses stadig oftere i massemediene. | Vi anbefaler «ambassadør i Tyskland», eller mer presist: «ambassadør i Berlin». «Ambassadør til» er nok blitt vanligere på grunn av påvirkning fra engelsk. Embetsmannsspråk eller engelsk? I gamle dager utstyrte man gjerne fyrster og embetsmenn (især prester) med et til + stedsnavn (jf. «hertug til Holsten», «sogneprest... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ikke-punktum-i-overskrifter/ | Ikke punktum i overskrifter | Jeg lurer på om det er lov med punktum i overskrifter. | Det skal ikke være punktum til slutt i overskrifter eller titler. Ifølge skrivereglene skal det ikke være punktum etter «visse frittstående tekstdeler», for eksempel overskrifter, underskrifter, innholdslister, margtitler og korte margtekster og ikke minst boktitler (på bokomslag) og avisnavn (i selve avishodet). Emnef... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/bade-om-fleire-ting/ | Både om fleire ting? | Kan ein bruka ordet både om meir enn to ting, altså til dømes både Ole, Dole, Doffen og Donald? | Ja, det kan ein heilt trygt gjera. Det går nok ei diffus grense ein stad, kanskje meir estetisk enn grammatisk, men ein merkar gjerne når ein har trødd over grensa. Både er i slekt med begge og båe, og i rettskrivingsordbøkene (per januar 2021) står det at både «eigentleg» tyder begge, så det er ikkje rart om folk lure... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/verdens-tak-pa-nynorsk/ | Verdens tak på nynorsk | Korleis skal ein seia verdens tak på nynorsk? Eg tenkjer på den nemninga som blir nytta om Himalaya eller delar av Himalaya, eventuelt om Pamir. | Ein kan bruka verdstaket og kanskje (fjell)taket over verda. Men særleg i poetisk stil kan verdsens tak vera best. Verdas tak er ikkje umogleg, men det finst framleis mange nynorskbrukarar som tykkjer -s på a-former er umusikalsk. Sidan dei to førstnemnde uttrykka ikkje er innarbeidde klisjear, må ein syta for at det e... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/brant-brente-eller-forbrente-seg/ | Brant, brente eller forbrente seg? | Hva er rett å si når en skal fortelle om en som fikk en alvorlig forbrenning på grunn av solbærtoddy? Hun ble forbrent / brant seg / forbrant seg på solbærtoddy? | Det heter brente seg, ikke brant seg. Opplysningen om forbrenning bør komme i tillegg, for det er ikke vanlig å si at man forbrenner seg på noe. Vi har to såkalte parverb: 1) brenne – brenner – brant – har brent (sterkt, intransitivt) 2) brenne – brenner – brente – har brent (svakt, transitivt) Når noe (subjekt) brenne... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/lesing-eller-lesning/ | Lesing eller lesning? | Er det riktig å skrive «anbefalt lesing» eller «anbefalt lesning»? Og hva med «god lesing/lesning»? | På bokmål er det helst lesning som brukes om ‘lesestoff’, slik som i «anbefalt lesning». Lesing er kort sagt ‘det å lese’. Vi kan se hva som står i Bokmålsordboka: lesning f1 el. m1 1 lesing høytlesning, opplesning / eleven er god i lesning / lesning på egen hånd selvstudium 2 kunnskaper en har skaffet seg ved å lese s... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/over-ny-bruk-av-ordet/ | Over – ny bruk av ordet | Jeg ser stadig oftere at folk skriver slikt som «han velger/foretrekker vin OVER øl». Kan man skrive sånn? | Det kan man nok, men det er helt unødvendig, og det kan bli oppfattet som dårlig norsk eller i verste fall feil. Det er ren oversettelse fra engelsk. Språkrådet anbefaler ikke oversettelseslån fra engelsk der vi har fullgode formuleringer fra før. Å foretrekke er konkret sett å trekke noe fram foran noe annet, ikke å l... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/paddehatter/ | Paddehatter | Hvorfor heter det å dukke opp som paddehatter? | Paddehatt betyr ‘sopp’, og det hender jo at sopp brått kommer opp av jorda i mengder når det har regnet. Paddehatter både skyter opp (fram, i været), gror, vokser, dukker opp o.a. I overført betydning brukes uttrykket helst om rask og plutselig vekst på løst grunnlag. Det ligger sjelden noen positiv vurdering i det. No... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/baerekraftsmal-og-andre-sammensetninger-med-baerekraft/ | Bærekraftsmål og andre sammensetninger med bærekraft | Skal ord som bærekraftmål, bærekraftrapport og bærekraftindikator skrives med eller uten -s-? | Det er valgfritt. Beslektede ord som kjernekraft -, varmekraft - og tyngdekraft - har helst ikke -s- i sammensetninger, mens kjøpekraft - vel har mest -s-. At det heter kjernekraftverk, henger litt sammen med at det heter kraftverk, men merk at det også heter kjernekraftulykke. Da begrepet bærekraft var ungt, dominerte... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/lover-og-forskrifter-med-stor-eller-liten-forbokstav/ | Lover og forskrifter med stor eller liten forbokstav? | Kan navnet på lover og forskrifter skrives med stor bokstav? | Nei, titler på lover og forskrifter skal skrives med liten forbokstav, altså kjøpsloven, straffeloven, byggherreforskriften osv. Det samme gjelder titler på avtaler, traktater, konvensjoner og protokoller, for eksempel barnekonvensjonen. Logikken bak den lille forbokstaven lovnavn er at vi kan se loven som en regel (el... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/for-og-etter-var-tidsrekning-fvt-og-evt/ | Før og etter vår tidsrekning (fvt. og evt.)? | Har Språkrådet vedteke at det skal heite før og etter vår tidsrekning (fvt. og evt.) i staden for før og etter Kristi fødsel (f.Kr. og e.Kr.)? | Språkrådet deltok i terminologiarbeidet den gongen desse såkalla livssynsnøytrale nemningane vart innførte i KRL-faget, men Språkrådet har ikkje vedteke at dei skal vere obligatoriske. Det gjeld altså: før vår tidsregning (bokmål) / før vår tidsrekning (nynorsk) etter vår tidsregning (bokmål) / etter vår tidsrekning (n... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/skipsnavn-i-anforselstegn-eller-kursiv/ | Skipsnavn i anførselstegn eller kursiv? | Vi er flere forfattere som samarbeider om et verk. Vi lurer på om skipsnavn skal markeres, og i så fall hvordan. Må vi være konsekvente? | Vanligvis skriver vi skipsnavn uten anførselstegn, f.eks. MF Eira, men MF «Eira» er også mulig. Når man har med MF, er det mindre nødvendig med markering enn når navnet står alene. Kursiv kan brukes i stedet, men anbefales vanligvis ikke. Der det er fare for misforståelse, anbefaler vi markering. For eksempel kan det v... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/samme-lest/ | Samme lest | Jeg lurer på om uttrykket heter skodd over samme lest eller bygd på samme lest? Begge er brukt, det siste mest. Er de OK å bruke? | Ikke helt. Du kan ofte bruke et verb som er logisk i sammenhengen, men skåret over samme lest er det tryggeste valget. Utgangspunktet er lest i betydningen ‘modell til å lage sko etter eller til å sette i sko for å bevare fasongen’. Valgfrie verb I Ordbog over det danske Sprog (ODS) finner vi det som svarer til norsk s... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/skrasikkerhet/ | Skråsikkerhet | Jeg forstår ikke logikken bak ordet skråsikker. Hva kommer det av? Og er det alltid negativt? | Skråsikker virker ulogisk hvis man tenker på adjektivet skrå. Men opprinnelsen er nok skrauv og skrov ‘noe som ruver’, jamfør skrauv, skrov og å skrøyve. Det betyr altså nærmest ‘kjempesikker’. I sørøstnorske dialekter har skrauv- og skrov- vært generelle forsterkere (akkurat som kjempe-). Slik er det også i svenske by... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/spillvarme-og-liknande-pa-nynorsk/ | Spillvarme og liknande på nynorsk | Kva heiter spillvarme på nynorsk? Eg ser at somme skriv spel-. | Det heiter beint fram spillvarme, nett som det heiter spillolje og spillvatn. Det handlar om slikt som går til spille, jamfør uttrykket gråte over spilt mjølk. Spilling har altså ingenting med speling å gjere (bortsett frå at ein spiller pengar når ein spelar dei bort). | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/brever-og-kontorer-intetkjonn-flertall-uten-prinsipper/ | Brev(er) og kontor(er) – intetkjønn flertall uten prinsipp(er)? | Hvorfor kan det hete både flere brev og flere brever, flere kontor og flere kontorer, men bare flere hus på bokmål? Er det noen regel for dette? | Når det gjelder ubestemt flertall av intetkjønnsord på bokmål, er det vanskelig å gi enkle regler. Flerstavingsord Bare -er Ord med e-utlyd (epl e, stykk e) har -er i flertall på bokmål: flere epler, flere stykker Valgfri -er Lånord som slutter på en annen vokal enn -e, har oftest valgfrihet: flere drama/dramaer, firma... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/over-en-lav-sko/ | Over en lav sko | Hvorfor i all verden bruker vi uttrykket over en lav sko? Har det med masseproduksjon av skotøy å gjøre? Og hvordan bør uttrykket brukes? | Uttrykket betyr «i store mengder; i fleng». Det handler opprinnelig om drikking (å drikke over en sko), men ingen kan forklare uttrykket helt. Det har ikke med skoproduksjon å gjøre; da hadde det kanskje heller hett over en lav lest, som noen har vridd det til. Ordbog over det danske Sprog har denne mulige forklaringen... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/kvifor-har-vi-ae-o-og-a-i-alfabetet/ | Kvifor har vi æ, ø og å i alfabetet? | Kvifor har vi bokstavane æ, ø og å i det norske alfabetet? | Kort sagt har vi æ, ø og å for å gje att lydar i norsk talemål. Vi har alfabetet vårt frå latin, men dei nordiske språka har fleire vokalar enn latin hadde, og det latinske alfabetet vart difor tilpassa lydsystemet vårt alt i mellomalderen. Det latinske alfabetet vart spreidd med det latinske språket, som var administr... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/dass-gate/ | Dass' gate? | Heiter det verkeleg Petter Dass' gate med apostrof til slutt? | Ja, det er rett. Slik skriv ein òg Herman Foss' gate, Elias Blix' gate og namnet på andre gater som er oppkalla etter personar med etternamn som sluttar på s, x eller z. | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/blurb-vaskeseddel-og-baksidetekst/ | Blurb, vaskeseddel og baksidetekst | Jeg har støtt på ordet blurb i forbindelse med omtaler av bøker og filmer. Hva betyr det? | På engelsk brukes blurb om en kort reklametekst f.eks. for en bok. På norsk kaller vi dette tradisjonelt for vaskeseddel. Løsrevne sitat brukt i markedsføringsøyemed er blitt kalt skrytesitat. Ordet blurb kommer fra engelsk, og i Cappelens store engelsk-norsk ordbok (1996) er det oversatt slik: Ordet kan spores tilbake... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/er-dysleksi-et-lyte/ | Er dysleksi et «lyte»? | Kan dysleksi (medfødt dysleksi) defineres som et lyte? Jeg underviser på lese- og skrivekurs for voksne med dysleksi. For at noen med diagnosen dysleksi skal kunne gå til hjelpemiddelsentralen og få låne kompensatoriske hjelpemidler som datamaskin og egnede programmer, må dysleksi betraktes som et lyte (folketrygdelove... | Hva lyte betyr tradisjonelt og allmennspråklig, kan være noe annet enn det det betyr i regelverket. Det er det siste som teller i denne sammenhengen. Det ser ut til at dysleksi kan regnes som et lyte. I Bokmålsordboka er dysleksi bare forklart som ‘lesevanske(r)’, mens lyte er forklart som ‘feil’ eller ‘skavank’, med b... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/faste-eller-fast-ansatte/ | Faste eller fast ansatte | Heter det faste og midlertidige ansatte eller fast og midlertidig ansatte? Hva med offentlig ansatte, faglig ansatte, selvstendig næringsdrivende og daglige ledere? | Det heter fast ansatte og midlertidig ansatte (eventuelt tilsatte, som er det samme). Fast uten -e står ikke som adjektiv til de ansatte, men står snarere adverbielt til å ansette. Riktignok har fast knyttet seg så sterkt til ansatt at vi kan snakke om to slags ansatte: de faste og de midlertidige, men vi anbefaler lik... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/er-kurdisk-ein-dialekt-av-tyrkisk/ | Er kurdisk ein dialekt av tyrkisk? | Eg har norsk-tyrkisk bakgrunn og har høyrt at kurdisk ikkje er eit eige språk, men berre ein dialekt av tyrkisk. Stemmer det? | Nei, kurdisk er langt ifrå ein dialekt av tyrkisk. Kurdisk høyrer til dei indoeuropeiske språka og er i slekt med persisk, og med norsk, men ikkje med tyrkisk. Til dei indoeuropeiske språka høyrer nesten alle språk i Europa og dessutan asiatiske språk som urdu og hindi. Kurdisk høyrer til den iranske undergruppa av dei... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ein-forelder/ | Ein forelder? | Kan ein seie ein forelder, eller er dette berre eit fleirtalsord? | Du kan seie og skrive ein forelder dersom til dømes «ein av foreldra» eller «ei mor eller ein far» fell tungt. Forma forelder er nokså ny. Språkrådet vedtok henne i 1974, noko inspirert av at svenskane hadde teke i bruk en förälder. Det tok tid før denne eintalsforma vart innarbeidd i norsk. | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/samfunnskritisk-i-ny-betydning-dvs-nodvendig-samfunnsviktig/ | Samfunnskritisk i ny betydning (dvs. nødvendig, samfunnsviktig)? | Jeg har alltid vært interessert i samfunnskritisk litteratur, men nå ser jeg at alt fra funksjoner til virksomheter kan være samfunnskritiske. I slike sammenhenger betyr samfunnskritisk tydeligvis ‘avgjørende for at samfunnet skal fungere’. Hva mener Språkrådet om den nye bruken av ordet? | Det hadde vært best om adjektivet samfunnskritisk var entydig knyttet til substantivet samfunnskritikk, og at kritisk i andre sammenhenger (f.eks. helse) var reservert for noe avgjørende negativt, som i «en kritisk situasjon». Den positive betydningen (‘avgjørende, viktig’) kan dekkes av samfunnsnødvendig og det videre... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/mangler-det-noe-i-oppramsingen/ | Mangler det noe i oppramsingen? | Kan dere svare på om denne setningen er korrekt? «Meld deg inn i vår organisasjon, som gir deg trygghet på arbeidsplassen, arbeider for flere heltidsstillinger, krever lønnsløft for fagarbeiderne og lovfestet rett til læreplasser.» Vi har fått innspill om at det må være et verb før ordet «lovfestet». | Her gjelder det å finne ut hva som svarer til tallene i den kjente oppramsingsformelen 1, 2 og 3! Leddene 1 til 3 er sidestilt, og a og b er sidestilt under 3. 1) gir deg trygghet på arbeidsplassen 2) arbeider for flere heltidsstillinger 3) krever a) lønnsløft for fagarbeiderne + b) lovfestet rett til læreplasser Etter... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/hvordan-markerer-man-avsnitt/ | Hvordan markerer man avsnitt? | Hva er den rette måten å sette avsnitt i en tekst på? Og hva bør et avsnitt inneholde? | Det er tre hovedmåter å markere avsnitt på: 1 Blanklinje Man tar to linjeskift slik at det blir en tom linje (blanklinje) før neste avsnitt. Da lar man samtidig alle linjer begynne fra venstre marg. Her er et eksempel på nytt avsnitt etter blanklinje. Her er et eksempel til. 2 Ny linje med innrykk Man tar linjeskift og... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/kvadratmeter-forkorting/ | Kvadratmeter (forkorting) | Kan ordet kvadratmeter forkortast? Korleis skal ein i så fall gjere det? | Ein kan nytte forkortinga kvm eller symbolet m ². Det er heilt i orden å forkorte kvadratmeter, og den rette forkortinga er kvm (utan punktum til slutt). I tillegg kan ein sjølvsagt nytte symbolet m ² (m tett følgd at eit total, som bør vere opphøgd dersom programvara tillet det). På nynorsk kan det òg heite rutemeter,... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/uttalen-av-spetalen/ | Uttalen av Spetalen | Hvordan uttales etternavnet Spetalen egentlig? I radioen sier de Spet a len med trykk på andre stavelse. | Hvordan navnebærerne uttaler etternavnet, har vi ikke oversikt over, men gårdsnavnet som etternavnet kommer av, uttales i alle fall tradisjonelt med trykk på første stavelse og enstavelsestonelag (tonem 1): Spétalen. Nedenfor følger to utklipp fra Norske Gaardnavne av Oluf Rygh. Fra bindet Jarlsberg og Larviks amt (190... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/orlogsskip-krigsskip/ | Orlogsskip, krigsskip | Hva er forskjellen på orlogsskip og krigsskip? | Ifølge Bokmålsordboka og andre ordbøker betyr orlogsskip og krigsskip det samme. Dette er for enkelt hvis vi ser på eldre bruk, jf. Ordbog over det danske Sprog: Ordet orlog betyr ‘krig' på nederlandsk (oorlog) og er lånt inn i både norsk og andre skandinaviske språk, men bare om det som angår sjøen, altså sjøkrig og m... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/forfordele/ | Forfordele | Kva tyder forfordele? Er det å gje nokon for lite eller å gje nokon for mykje? | Tradisjonelt tyder forfordele å gje nokon for lite eller gjere urett mot dei på anna vis. Det er altså det motsette av å favorisere. Vi tilrår å bruke ordet i den tradisjonelle tydinga eller å velje andre ord. Fleire og fleire bruker det i staden om å favorisere, og denne tydinga er nyleg komen inn i norske og danske o... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/dobbelt-konsonant-enkelt-konsonant-og-lignende/ | Dobbel(t) konsonant, enkel(t) konsonant og lignende | Heter det dobbel konsonant, dobbelt konsonant eller kanskje dobbeltkonsonant? Hva med enkel? | Det er mulig å skrive dette i både ett og to ord, men reglene for skrivemåten er ikke helt de samme for dobbel(t) og enkel(t). Sammensetning til ett ord krever uansett -t- i bokmål. Når man uttaler det som et toordsuttrykk, er det riktig å skrive det i to ord også. Da kan en velge mellom dobbel konsonant og dobbelt kon... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/allmenn-eller-almen/ | Allmenn eller almen? | Stemmer det at allmenn og almen er sidestilte, valgfrie former på bokmål? Hva er i så fall den mest moderne eller fremtidsrettede av de to formene? | Som det går fram av Bokmålsordboka, er allmenn i dag den eneste korrekte formen på bokmål. Skal dere følge offisiell norsk rettskrivning, må dere velge den. I offisielt språk er almen bestemt form entall av en alm. I intetkjønn heter det allment og i bestemt form og flertall allmenne. Merk også at det heter allmennhet,... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/trilemma/ | Trilemma | Eg kom over ordet trilemma i ein avistekst. Ordet er brukt om ein situasjon der ein må velje mellom tre vonde. Er dette eit kurant ord i norsk, og kan -lemma brukast med andre talformer òg? | Det er ingenting formelt i vegen for å bruke trilemma på norsk. Søk på nb.no og i andre tekstbasar syner at trilemma er brukt på norsk, t.d. her i ei bok utgitt i 1990: Ordet står òg i Fremmedordbok av Dag Gundersen med definisjonen «valg mellom tre (oftest vanskelige eller ubehagelige) muligheter, jf. dilemma». Ordet ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/sloyfing-av-infinitivsmerke-etter-visse-verb/ | Sløyfing av infinitivsmerke etter visse verb | Eg tykkjer stundom det verkar naturleg å utelata infinitivsmerket, som i «eg freista gjera det» i staden for «eg freista å gjera det». Andre gonger er det omvendt, til dømes «eg forsøkte å gjera det» i staden for «eg forsøkte gjera det». Det er mest så eg ikkje torer (å) velja. Kva reglar gjeld her? | Etter ein del verb står infinitiven snart utan å, og snart med å. Det gjeld mellom anna desse: behøve (å), gidde (å), makte (å), orke (å), trenge (å), våge (å) Her kan du kan velje sjølv. Variasjonen er til ein viss grad regional, og det er vanlegast å sløyfe infinitivsmerket vest og nord i landet. Difor er det vanlega... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/kronologisk-ikkje-kronologisk-omvendt-kronologisk/ | Kronologisk, ikkje-kronologisk, omvendt kronologisk | I samband med eit systematiseringsarbeid ordnar eg stoffet i omvend kronologisk rekkjefølgje. Eg nyttar f.eks. ein ringperm der det nyaste står først. Kva er ordet for denne sorteringsmåten? Omvend kronologisk eller ikkje-kronologisk? | Det må beint fram bli det du sjølv skriv: omvend kronologisk rekkjefølgje. I Nynorskordboka finn vi kronologisk forklart med ‘som gjeld kronologi, som samsvarer med tidsfølgja’. I ei trong tyding av ordet er kronologi tidsfølgje framover, altså den vegen sjølve tida går. Men i vidare tyding er kronologi tidssamanheng i... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/kjem-slang-inn-i-ordbokene/ | Kjem slang inn i ordbøkene? | Kjem slangord nokon gong til å stå i ordbøkene? | Det er allereie med slangord i dei fleste ordbøkene. Dei er då gjerne merkte med «slang» eller liknande. I allmennordbøker (vanlege ordbøker) er berre den aller vanlegaste slangen teken inn. Det finst også spesielle bøker om slang, der det er med mange fleire ord og uttrykk. Den største norske slangordboka er Tone Tryt... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/spanskroyr/ | Spanskrøyr | Kvifor heiter det spanskrøyr når treverket i denne reiskapen ikkje stammar frå Spania, men frå strok som Sør-Asia? | Spanskrøyr er både eit botanisk fagord og namnet på ein prylereiskap som vart nytta i skulen i gamle dagar. Som botanikkord er spanskrøyr nemninga på stengelen på palmar av slekta Calamus, som Calamus rotang. Ordbøkene fortel at prylereiskapen kunne vere laga av slike stenglar, og at rottingstol før kunne heite spanskr... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/uttalen-av-de-pa-nynorsk/ | Uttalen av «de» på nynorsk | Korleis skal pronomenet de (2. person fleirtal) uttalast på nynorsk? | Den vanlegaste uttaleforma er /de/. Den kan du trygt bruke. Uttaleforma /di/ finst i somme dialektar (mellom anna i delar av Sogn og Trøndelag og mange stader i austnorsk), og den uttaleforma må òg godtakast, særleg hos dei som har ho i dialekten. Det same gjeld mellomting mellom /di/ og /de/. | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/katta-i-sekken/ | Katta i sekken | Hva er opprinnelsen til uttrykket katta i sekken? | I oppslagsboka Bevingede ord (1991) er uttrykket forklart slik: Kjøpe katten i sekken, kjøpe noe usett og bli snytt. Uttrykket skriver seg trolig fra en historie om Till Eulenspiegel (1300-tallet), som sydde en katt inn i et hareskinn, la den i en sekk og solgte den som en hare. Et lignende uttrykk finnes i et fr[ansk]... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/lovgivning-eller-lovgiving/ | Lovgivning eller lovgiving | Har jeg oppfattet Bokmålsordboka rett når den tillater bruk av ordet lovgivning om de reglene og bestemmelsene vi må forholde oss til? | Du kan skrive både lovgiving og lovgivning, ja til og med lovgiing, men formen med - ning er nok den vanligste i den betydningen du nevner. Om du vil, kan du gjerne bruke lovgiving om ‘det å gi lover’ og lovgivning om reglene og bestemmelsene. Men det er ikke noe krav. | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/det-lengste-ordet-i-norsk/ | Det lengste ordet i norsk? | Jeg lurer på hva som er det lengste ordet i norsk. | Det finnes ikke noe enkelt svar på dette. Noen uhøytidelige forslag finner du likevel lenger nede i teksten. Mange er ute etter et fasitsvar på dette spørsmålet og bruker klageknappen når de ikke får det. Vi kan dessverre ikke hjelpe dem. Hvis du klarer deg med noe mindre enn fasiten, kan du trygt lese videre. Hvis ikk... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/fuge-s-foran-s-med-eksemplene-midnattssol-og-hoytrykksspyler/ | Fuge-s foran s, med eksemplene «midnattssol» og «høytrykksspyler» | Heter det midnattssol (med binde-s) eller midnattsol (uten binde-s)? Enn høytrykk(s)spyler? | Det heter midnattssol og høytrykksspyler med binde-s (fuge-s). Tommelfingerregelen i dag er denne: Dersom første ledd (altså her midnatt og høytrykk) har fuge-s i alle andre sammensetninger, skal det også være fuge-s før sisteledd som begynner med s. Hvis du er ganske sikker på at det heter f.eks. midnatt s gudstjenest... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/tredjedel-tredel-fjerdedel-firedel-og-sa-vidare/ | Tredjedel, tredel, fjerdedel, firedel og så vidare | Dei siste åra synest eg det er vorte mykje vanlegare å skrive åttedel enn åttendedel eller åttandedel. Eg har sjølv gitt meg for overmakta og gått over til åttedelsfinale. Kva alternativ tilrår Språkrådet? | Her må du nesten velja sjølv. Det er valfritt. Nedanfor får du bakgrunnen. Det er sjølvsagt valfritt om du vil lesa vidare òg. Åttedel og åttandedel er heilt jamstilte former, som tredel og tredjedel, firedel og fjerdedel og så vidare, sjå til dømes Nynorskordboka. Slik har det vore sidan 25.5.1951, då eit rundskriv fr... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/kritthuset/ | Kritthuset | Kva er det å koma i kritthuset? Det høyrest som eit fint og skrøpeleg byggverk? | Eit krithus (med éin t på nynorsk) er ikkje noko byggverk, men eit lite «hus» à la brillehus. I norske dialektar har det vore mykje nytta om små smykkeskrin. Ordbog over det danske Sprog (ODS) har denne definisjonen: lille cylindrisk (blik)bøsse, delt ved en bund i midten i to med laag lukkede rum, hvoraf det ene anven... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/sjtokman-shtokman-eller-stockman/ | Sjtokman, Shtokman eller Stockman? | Hva er korrekt norsk skrivemåte for dette store gassfeltet i Barentshavet? | Korrekt skrivemåte er Sjtokman. Etter de transkripsjonsreglene som gjelder, er Sjtokman riktig skrivemåte i norsk. I engelsk er skrivemåten Shtokman vanlig, derfor ser vi ofte den også. Det er blitt innvendt mot skrivemåten Sjtokman at navnet opprinnelig er tysk, og det er jo riktig. Men norsk skrivemåte tar utgangspun... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/tema-tryggleik/ | Tema tryggleik | Kva er skilnaden mellom sikkerheit, tryggleik og trygging? Og kva er rettast på nynorsk? | Før heitte «sikkerhet» berre tryggleik, trygging og trygd på nynorsk. Ein kan langt på veg greia seg med tryggleik og trygging, men det kan finn ast hol som må fyllast ut med sikring eller sikkerheit. Vi har grovt sett to system i nynorsken, sjå A og B nedanfor. A) Tradisjonell line: tryggleik, trygging o.l. for «sikke... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/skraldning-og-dumpster-diving/ | Skraldning og dumpster diving | I miljøbevegelsen i Norge er aktiviteten dumpster diving blitt ganske vanlig. Det er snakk om skrotsanking /søppelsanking med (gjen)bruk for øye. Hva bør det hete på norsk? | Søppeldykking er mest brukt. Det er en form for søppelsanking (som altså er et videre begrep). Konteinerdykking/containerdykking er også foreslått. I tillegg har vi søppelslang. Det er et godt ord, men det er vanskelig å lage et greit ord for «folk som går på søppelslang» (jf. søppeldykker). Andre elementer som kanskje... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/gjenboer/ | Gjenboer | Hva er opphavet til ordet gjenboer, som ofte brukes i boligannonser? | Opphavet ligger i en spesialbetydning av gjen-, nemlig ‘overfor’. Vi forklarer dette nærmere i siste avsnitt. Først noen ord om hva en gjenboer er og ikke er. Noen tror at en gjenboer er en som blir værende igjen når en bolig selges, i verste fall et gjenferd. Men ordet viser til noe som normalt er litt mindre sjeneren... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/uttalen-av-gyda/ | Uttalen av Gyda | Hvordan skal navnet på ekstremværet Gyda uttales? | Det finnes ingen spesialregler for uttalen av navn på ekstremvær, så værnavnet bør uttales på samme måte som personnavnet ellers. Folk som heter Gyda, må selv få bestemme uttalen, men der ingen har fastsatt noe annet, er det god grunn til å uttale navnet /jy:da/, med tonem 2. På gammelnorsk ble navnet uttalt /gyða/ med... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/draumedag-om-draume-og-droyme-i-samansetjingar/ | Draumedag! Om draume- og drøyme- i samansetjingar | Heiter det draumedag eller drøymedag om ein fantastisk dag? Og kva med draumestaden/drøymestaden om ein ideell stad? | Vi tilrår draume- i samansetjingar som viser til noko ideelt eller fantastisk. Begge variantar er moglege, for ein kan tenkja seg to utgangspunkt: 1) substantiv: (like bra) som i draume / i ein draum / i draumane 2) verb: som ein drøymer om Men 1 er mest nærliggjande i dei fleste tilfelle. Vi vil difor tilrå draumebil,... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/alibi-uttale/ | Alibi – uttale | Korleis uttalar ein ordet alibi – med trykk på fyrste eller siste stavinga? | Det er valfritt. I Noreg er uttale med visse unnatak ikkje offisielt normert. Vi kan likevel gje råd om uttale ut frå kva som er vanleg eller har tradisjon. Her er Bjarne Berulfsens Norsk uttaleordbok (Aschehoug, 1969) ei god kjelde, særleg for bokmål. Hjå Berulfsen heng trykk på fyrste stavinga saman med lang a, men o... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/a-misunne-men-likevel-unne/ | Å misunne, men likevel unne? | Jeg prøver å finne et ord som uttrykker den følelsen en kan få når noen f.eks. har en fin genser som man selv gjerne ville hatt, samtidig som man unner den andre genseren. Jeg synes misunne, misunnelig og misunnelse passer dårlig om dette. Kan jeg bruke medunne? | Misunne er i nok utgangspunktet negativt, men sagt med en vennlig tone endrer meningen seg til nettopp det du legger i medunne. Det blir nok sjelden misforstått. Problemet med medunne er at det logisk sett ikke tilfører noe til unne. Bokmålsordboka har dette (2014): ikke unne; være bitter eller sjalu over at en annen h... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/det-offentlege-rommet/ | Det offentlege rommet | Eg lurer på når uttrykket «det offentlege rom» eller «det offentlige rom» først vart teke i bruk i norsk. Eg lurer òg på opphavet, reint språkleg, og kva ein legg i det. | Bruken av «offentleg rom» om konkrete lokale eller stader (skular, kyrkjer, stasjonar osb.) er nokså gamal. Men den abstrakte tydinga du viser til, som er knytt til bunden form eintal, er av nyare dato. Eit viktig spreiingssentrum har truleg vore boka Borgerlig offentlighet (no. utg. 1971) av den tyske filosofen og sos... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/gbnr-for-gards-og-bruksnummer/ | Gbnr. for gards- og bruksnummer? | Er det mulig å slå sammen forkortelsene for gards- og bruksnummer, for eksempel Gbnr 12/121? | Ja, men med liten forbokstav og punktum. Denne forkortinga står ikkje i ordbøkene, men er vanleg i fagmiljøet. Bruk likevel helst den etablerte skrivemåten gnr. 12, bnr. 121 når du skriv for folk flest, eller skriv det fullt ut. Hugs i alle fall liten forbokstav og punktum etter nr.: gbnr. 12/121. | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/en-skal-ikke-tale-om-strikke-i-hengt-manns-hus/ | En skal ikke tale om strikke i hengt manns hus | Hva ligger det i ordtaket «En skal ikke tale om strikke i hengt manns hus»? Har dere forresten gode tips til bøker med kjente norske ordtak? | I Bokmålsordboka kan man lese at en eller ei strikke er det samme som et reip eller et tau. Meningen med ordtaket er at man skal vokte seg for å si slikt som kan få folk til å tenke på hendelser som er pinlige for dem. Ifølge oppslagsboka Bevingede ord (1991) er en spansk variant av dette ordtaket brukt av forfatteren ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/rettleiing-og-veiledning/ | Rettleiing og veiledning | I den seinare tid har orda vegleiing og vegleiar dukka opp i stadig fleire dokument på nynorsk. Dette er vel eit forsøk på å «nynorskifisere» bokmålsorda veiledning og veileder? | Ja, på nynorsk har det alltid heitt rettleiing og rettleiar. Allereie «bokmålets far», Knud Knudsen, slo på 1800-talet fast at å rettleia var det norske ordet for at vejlede. Rett nok har vegleiing alltid funnest (òg i tydinga vegleia seg ‘finna veg’), men det er rettleiing som i det store og heile har vore ekvivalente... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ta-vare/ | Ta vare? | Eg ser på nettet at stadig fleire avsluttar innlegg med «Ta vare!». Det minner om det engelske «Take care!». På norsk verkar det amputert. Kan det vera rett å bruka det? | «Ta vare!» er eit nyare omsetjingslån frå engelsk. Stilistisk er det svært markert, og mange synest det skurrar kraftig. Det kan vera lurt å velja noko anna. Amputasjonen er for så vidt ikkje verre enn den vi finn i «Ha det!» for «Ha det bra/godt!», så uttrykket kan slik sett godtakast reint grammatikalsk, i alle fall ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/legning-uttales-leggning/ | Legning uttales leggning | Jeg har alltid sagt både legning og setning med kort e, men det virker som om de fleste yngre sier legning med lang e. Hva er riktig? | Den tradisjonelle uttalen er leggning. Her har vi konsonantforenkling foran n-en i -ning, som i f.eks. bygning, setning og metning. Grunnordene er legge, bygge, sette, mette. Den nye uttalen bunner i et tradisjonsbrudd. Det har kommet til en ny generasjon som har tilegnet seg ordet først og fremst gjennom lesing, og så... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/skitt-og-kanel/ | Skitt og kanel | Jeg lurer på bakgrunnen for uttrykket skitt og kanel. | Å skjelne mellom skitt og kanel betyr å skjelne mellom det verdiløse og det verdifulle. Den logiske og praktiske bakgrunnen må ganske enkelt være at kanel, som er blitt regnet som noe meget fint, ikke ser spesielt fint ut. Brukshistorien vet vi mindre om. Dette står i oppslagsboka Bevingede ord (Evensberget og Gunderse... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ad-undas-til-dundas/ | Ad undas, til dundas? | Uttrykket ad undas (ein mildare variant av til helvete) er vel kjent, men somme seier «til dundas». Er dette ein feil, eller kan ein kalle det dialekt? | Som du kanskje veit, tyder ad undas ‘til bølgjene’ på latin. Unda = bølgje. Varianten til dundas kan byggja på ei mistyding eller omtolking, men kan likevel ikkje kallast direkte feil. Uttrykket til dundas er snart hundre år gammalt i skriftmålet. Utbreidde, gamle variantar av slike ekspressive uttrykk kan ikkje godt s... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/kreti-og-pleti/ | Kreti og pleti | Kven er eigentleg kreti og pleti? | Som Ordbog over det danske Sprog fortel, kjem både kreti og pleti frå Det gamle testamentet, altså frå hebraisk: (efter 2Sam. 8.18, 15.18 og 20.23) om kong Davids livvagt (alm. tydet som « kretere (folk fra øen Kreta) og filistre »); brugt alm. (ofte lidt nedsættende) som betegnelse for alle slags folk Bibelomsetjingan... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/til-stede-ikke-tilstede-eller-til-stedet/ | Til stede, ikke tilstede eller til stedet | I vårt motto har vi formuleringen tilstede. Noen av medarbeiderne mener at det skal skrives til stede. Hva er riktig? Hvorfor heter det forresten stede? | Det heter å være til stede akkurat som å være på plass. Sammensetninger med til stede skal derimot skrives i ett: tilstedeværende, tilstedeværelse. Å tilstede er noe helt annet enn til stede. T ilstede er et verb (å tilstede) som har trykk på til og betyr ‘å tillate’. Det brukes lite i dag. Det er altså ikke noe som he... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/berre-eit-simpelt-sporsmal/ | Berre eit simpelt spørsmål? | I det siste har eg høyrt unge menneske seia at noko er simpelt når dei meiner enkelt. Ikkje fortel meg at det simplaste ofte er det beste! Simpel er då det same som sjofel og tarveleg? | Denne bruken av ordet er både ganske ny og veldig gammal. Den nye bruken av simpel er nok resultat av engelskpåverknad – og han er tydelegvis eigna til å auka generasjonskløfta. På norsk har enkel lenge vore det vanlegaste ordet for det som heiter simple på engelsk. Difor heiter det enkelt og greitt, ikkje simpelt og g... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/eksklusive-inklusive/ | Eksklusiv(e), inklusiv(e) | Heiter det eksklusiv meirverdiavgift eller eksklusive meirverdiavgift? | Det er valfritt. Eksklusiv(e) tyder ‘unnateke, frårekna, utan(om)’. Inklusiv(e) tyder det motsette: ‘med, medrekna’. Ver merksam på at ikkje alle forstår orda inklusiv(e) og eksklusiv(e). Adverbet eksklusiv(e) er noko heilt anna enn adjektivet eksklusiv ‘fornem, for nokre få utvalde’. Det kan berre heite ein eksklusiv ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/er-fartoy-hunkjonn/ | Er fartøy hunkjønn? | Stemmer det at fartøy skal omtales som «hun» på norsk? Hva er i så fall grunnen? | Det finnes to ganske ulike tradisjoner for å bruke hunkjønnspronomen om (visse typer) fartøy. Den ene, som vi kan kalle «den sentimentale», finnes også i blant annet dansk, svensk og engelsk. Den andre, som vi kan kalle «den grammatiske», er mer hjemlig eller vestnordisk. Man bestemmer langt på vei selv om man vil følg... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/mosebok-og-forbokstav/ | Mosebok og forbokstav | I ein artikkel i Språknytt skriv de om «mosebøkene» med liten m, og likeins om kvar «mosebok», men Bibelselskapet opererer med t.d. «Første Mosebok» og «1 Mos». Korleis heng dette på greip? De skriv elles at uttalen ikkje er «hogd i stein», men uttale er jo ikke skrift. Her må de rydda opp både i forbokstavar og metafo... | Steinmetaforen er nok meint som skjemt (jf. Moses og steintavlene); han viser til uttaleregelen, ikkje til sjølve lyden. Når det gjeld skrivemåten, må vi vedgå at den heller ikkje er hoggen i stein. Det finst ikkje ei fast norm på dette punktet. Du har sjølv sett kva Nettbibelen opererer med. Boka Skriveregler av Finn-... | nno |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.