id stringlengths 12 178 | doc_type stringclasses 313
values | publish_year int64 1.82k 2.02k | lang_fasttext stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf stringclasses 964
values | text stringlengths 4 1M |
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_5280bf153a58b09df630a896e068c2200d3525fe_289 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.185 | 1 1 2 1 3 1 4 1 5 1 6 1 7 1 8 1 9 Utførte dagsverk i perioden 1/9 1956 — 30/4 1957 (vinter) Hogst av eieren og familiemedlemmer av fremmed (leid) arbeidshjelp Kulturarbeid Diverse I alt Hogst Lunning og kjøring Kulturarbeid Diverse I alt 50 2 611 30 137 167 30 2 440 6 3 324 333 15 87 2 2 — 342 — — 88 20 1 061 28 1 14 43 48 89 3 210 150 53 62 1 266 15 29 2 135 146 101 6 253 4 — 1 520 52 37 89 56 25 886 194 151 63 13 421 64 4 1 249 21 — 21 42 225 24 2 143 210 116 199 29 554 31 119 1 268 2 10 12 14 112 565 15 10 40 1 66 20 20 50 50 14 14 102 28 1 156 351 176 201 64 792 191 — 2 160 198 87 219 504 141 33 1 584 83 30 7 120 128 47 614 238 87 40 365 5 17 1 583 76 98 1 175 32 5 1 551 270 117 9 10 406 12 20 3 923 810 530 29 48 1 417 112 203 2 122 135 122 42 10 309 194 41 1 891 941 885 241 36 2 103 100 17 2 221 1 763 1 074 329 62 3 228 13 12 380 8 5 1 14 10 4 252 45 26 4 75 56 11 1 154 54 28 58 12 152 168 1 362 132 48 18 198 80 12 198 10 5 15 31 10 262 90 97 11 6 134 135 71 910 14 7 21 — 21 3 480 142 63 17 222 39 22 982 38 5 — 43 137 89 2 661 428 221 169 32 850 274 103 2 345 711 381 154 47 1 293 511 150 4 485 2 035 936 1 071 87 4 129 124 10 1 866 543 181 95 4 823 62 — 687 179 71 10 260 17 31 2 762 1 095 201 17 14 1 327 543 103 5 187 2 058 1 187 855 36 4 136 83 715 3 295 924 365 75 81 1 445 481 93 6 764 3 349 1 179 580 29 5 137 15. Møre og Romsdal fylke (forts.) : 19 Volda1 184 1 377 20 Ørsta 1 521 889 21 Vartdal 47 25 22 Hjørundfjord 146 196 23 Sunnylven 562 391 24 Norddal 2 023 1 050 25 Stranda 1 244 847 26 Stordal 898 618 27 Ørskog 448 357 28 Sykkylven 767 414 29 Skodje 1 095 799 30 Vatne 670 448 31 Borgund 285 154 32 Giske — 33 Vigra 34 Haram Lunning og kjøring Nr.1 Herreder I alt 5+10 2 77 2 77 8 34 110 3 47 2 38 1 60 1 30 1 29 2 69 1 28 63 7 - 1 1 94 2 66 1 7C 9'; 1 75 1 95 5 3.1 2 4:: 3 5 4, 3' - 3: 1 3( 1 51 2" 3' 9: 71 1 01 3 5 3 6: 8 6 2 6: 9, 4 0: 9 3' 4 7 , 11 91 35 Vestnes 648 378 36 Tresfjord 1 092 877 37 Voll 805 605 38 Eid 134 305 39 Grytten 1 034 527 40 Hen 801 713 41 Veøy 2 100 1 791 42 Eresfjord og Vistdal 915 892 43 Nesset 967 689 44 Bolsøy 1 128 976 45 Sør-Aukra 213 142 46 Sandøy 47 Nord-Aukra . |
maalfrid_34da9fd3094f35a376104c5d26069c490a6131ff_134 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.753 | Politiet har ansvar for å iverksette og organisere redningsinnsats. Redningstjeneste, dvs. ivaretakelse av liv og helse, vil være en prioritert oppgave for nødetatene selv om de i det daglige utfører andre oppgaver. Politiet har ansvar for å organisere, lede og koordinere arbeidet i innsats området på land. Innsatslederen skal imidlertid ikke lede brannvesenets og helsetjenestens faginnsats. Innsatslederens organisasjon må tilpasses ulykkens omfang, varighet og karakter. Innsatsledelsen består normalt av innsatsleder, fagleder brann og fagleder helse samt delledere fra politiet. Se også kapittel 6.3 om redningstjeneste. Politiet har også ansvar for å iverksette tiltak samt organisere og koordinere hjelpe innsatsen i andre typer ulykkes og katastrofe situasjoner. Eksempler på slike hendelser kan være skogbrann, flom og skred. Ved slike hendelser vil den totale innsatsen som oftest ledes og koordineres av andre etater enn politiet. Politiet har kun ansvaret for den politi faglige delen av innsatsen. 185 Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 27 første ledd. 186 Politiloven § 27 tredje ledd. |
wikipedia_download_nbo_Pål Sæther_105301 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.958 | '''Pål Sæther''' (født 19. februar 1972) er en norsk tidligere lengdehopper som representerte Follo FIK. Hans personlige rekord er 7,40 meter, noe som plasserer ham på delt 36.-plass på norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden ble satt 19. august 1994 under NM i Jessheim. Han klarte 7,41 meter innendørs. |
maalfrid_f096b353eb6d3a50611b78f979201d479405428d_37 | maalfrid_dfo | 2,021 | no | 0.834 | Økonomisystemet skal ha et sikkerhetsnivå som er tilpasset virksomhetens aktiviteter og der det tas hensyn til risiko og vesentlighet knyttet til aktiviteten. Økonomisystemet skal ha tilgangskontroller som sikrer systemets funksjoner og data mot uautorisert endring (dataintegritet). Tilgangskontrollene skal være basert på at alle brukere har en personlig identifikasjon som er sikret med passord eller lignende, og det skal kunne tildeles tilgangsrettigheter tilpasset brukernes oppgaver. Systemet skal tilfredsstille lovmessige krav til beskyttelse mot innsyn i data. Økonomisystemet skal ha funksjonalitet som for alle vesentlige funksjoner som medfører oppdatering av regnskapsdata eller generering eller importering av filer med elektronisk signatur/segl (eksempelvis betalingsfiler), logger personlig identifikasjon, dato og klokkeslett for handlingen. Loggrutinene skal være utformet slik at det er enkelt å lese og søke i loggdataene. Det skal etableres sikre prosedyrer, herunder logging, knyttet til endring av lagrede data når endringen gjøres uten bruk av applikasjonenes normale funksjoner. Det skal etableres rutiner for applikasjonsforvaltning og drift av økonomisystemet som sikrer tilfredsstillende tilgjengelighet til systemets funksjoner og data. Ved anskaffelse av nytt økonomisystem eller vesentlige oppgraderinger i systemer, skal systemet testes og formelt godkjennes av virksomheten før det settes i drift. Riksrevisjonen skal orienteres når systemet tas i bruk. Ved godkjenning eller attestasjon av elektronisk dokumentasjon, skal dokumentasjonen tilknyttes elektronisk signatur som viser som har godkjent eller attestert dokumentasjonen. Det skal være mulig å vise om dokumentasjonsdataene eventuelt er blitt endret etter dette. Finansdepartementet kan fastsette nærmere bestemmelser om sikkerhet i økonomisystemet. |
maalfrid_71895de36764f8f99638e69281211cce79506327_6 | maalfrid_forbrukerradet | 2,021 | no | 0.734 | Forbrukerrådet mener at forskriften bør tre i kraft så raskt som mulig. Med vennlig hilsen Forbrukerrådet Jorge B. Jensen (s.) Bjarki Eggen (s.) |
wikipedia_download_nbo_Gunnar Staalesen_24059 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.585 | '''Gunnar Staalesen''' (født 19. oktober 1947 i Bergen) er en norsk forfatter og dramatiker. Staalesen er etter examen artium ved Bergen katedralskole 1966, utdannet cand. philol. fra Universitetet i Bergen 1976, med fagene engelsk, fransk og allmenn litteraturkunnskap. Han har arbeidet som informasjonssekretær ved Den Nationale Scene. I 1975 vant han 2. pris i Gyldendals konkurranse om beste kriminalroman med ''Rygg i rand, to i spann'' om de to bergenske politietterforskerne Dumbo og Maskefjes. Boken ble utgitt i Gyldendals svarte serie, og ble også belønnet med Rivertonprisen 1975. I 1987 ble Staalesen forfatter på heltid. Staalesens kriminalromaner om privatdetektiv Varg Veum er oversatt til 20 språk. Staalesen introduserte sosialrealismen i norsk kriminallitteratur. Flere av tegneseriealbumene har hatt premiere på Raptus - Bergen Internationale Tegneseriefestival, både Gunnar Staalesen og tegner Mike Collins var til stede. * ''Uskyldstider'' – roman (1969) * ''Fortellingen om Barbara'' – roman (1971) (illustrert av Marianne Heske) * ''Rygg i rand, to i spann'' – kriminalroman (1975) * ''Mannen som hatet julenisser'' – kriminalroman (1976) * ''Bukken til havresekken'' – kriminalroman (1977) * ''Den femte passasjeren'' – kriminalroman (1978) * ''Din til døden'' – kriminalroman (1979) * ''Tornerose sov i hundre år'' – kriminalroman (1980) * ''Kvinnen i kjøleskapet'' – kriminalroman (1981) * ''I mørket er alle ulver grå'' – kriminalroman (1983) * ''Hekseringen'' – noveller (1985) * ''Knut Gribb tar Bergenstoget'' – kriminalroman (1986) * ''Vaskerelvens Rose'' – skuespill (1986) * ''Svarte får'' – kriminalroman (1988) * ''Falne engler'' – kriminalroman (1989) * ''Fredag den trettende, eller Poseidons hevn'' – skuespill (1990) * ''Vikingskattens hemmelighet'' – ungdomsroman (1990) * ''Bitre blomster'' – kriminalroman (1991) * ''Regnbyen. Om solen, regnet, byen og bergenserne'' – (1991) (sammen med Stig Holmås) * ''Arven (fra sceneversjonen av Amalie Skrams Hellemyrsfolket)'' – skuespill (1992) * ''Varg Veums Bergen. En annerledes Bergens-guide.'' – reiseguide i Varg Veums Bergen (1992) * ''Vikingskattens forbannelse'' – ungdomsroman (1992) * ''Dødelig madonna'' – kriminalroman (1993) (sammen med Fredrik Skagen) * ''Begravde hunder biter ikke'' – kriminalroman (1993) * ''Sivert skuteløs (fritt etter Amalie Skrams «To venner»)'' – skuespill (1994) * ''Vikingskattens voktere'' – ungdomsroman (1994) * ''Bergens mysterier'' – kriminalroman (1995) (sammen med Willy Dahl og Erling Gjelsvik) * ''Blues for Amalie Jensen. Tekster fra Bergen'' – noveller (1995) * ''Skriften på veggen'' – roman (1995) * ''Amalie Skrams verden'' – tekst/bilder (1996) (sammen med Irene Engelstad og Liv Køltzow) * ''De døde har det godt'' – noveller (1996) * ''1900. Morgenrød'' – roman (1997) * ''1950. High Noon'' – roman (1998) * ''1999. Aftensang'' – roman (2000) * ''Hundreårsboken'' – sakprosa (2000) (sammen med Jo Gjerstad) * ''Som i et speil'' – kriminalroman (2002) * ''Duen fra Bergen'' – lettlestbok (2003) * ''Ansikt til ansikt'' – kriminalroman (2004) * ''Mordet på Michelsen'' – kriminalroman, utgitt som miniatyrbok (2005) * ''1900. Christian Molands hemmelige liv'' – skuespill (2005) * ''Dødens drabanter '' – kriminalroman (2006) * ''Kalde hjerter '' – kriminalroman (2008) * ''Den tredje døde'' – kriminalroman, utgitt som miniatyrbok (2009) * ''Vi skal arve vinden – ''kriminalroman (2010) * ''Der hvor roser aldri dør'' – kriminalroman (2012) * ''Ingen er så trygg i fare'' – kriminalroman (2014) * ''Storesøster'' – kriminalroman (2016) *''Utenfor er hundene'' – kriminalroman (2018) * 7 Fjell (Varg Veum): ''De dødes dal'' – tegneseriebok (2004) (tegner: Mike Collins) * 7 Fjell (Varg Veum): ''Dødelig ekko'' – tegneseriebok (2005) (tegner: Mike Collins) * 7 Fjell (Varg Veum): ''Vintermassakren'' – tegneseriebok (2007) (tegner: Mike Collins) * 7 Fjell (Varg Veum): ''Hevneren fra Solbris'' – tegneseriebok (2008) (tegner: Mike Collins) * 7 Fjell (Varg Veum): ''Død mann sladrer ikke'' – tegneseriebok (2009) (tegner: Mike Collins) * 7 Fjell (Varg Veum): ''Isdalskvinnens hemmelighet'' – tegneseriebok (2011) (tegner: Mike Collins) * 7 Fjell (Varg Veum): ''De syv'' – tegneseriebok (2012) (tegner: Mike Collins) * ''Vredens konfekter'' – hørespill, NRK Radioteatret (1982) * ''En usedvanlig travel dag på privatdetektivens kontor'' – hørespill, NRK Radioteatret (1982) * ''Mysteriet om barna som forsvant'' – tv-serie for barn, NRK TV (1982) * ''Foreldrene som forsvant'' – videofilm mot alkohol, produsert av Bergen kommune (1982) * ''Da va no eg so fekk fem'' – folkekomedie, Åsane Ungdomslag (1986) (sammen med Terje Røed Fuglum) * ''Knut Gribb tar Bergenstoget'' – musical, Den Nationale Scene (1986) * ''Vaskerelvens Rose'' – skuespill, Den Nationale Scene (1986) * ''Døde sardiner'' – kammeropera, Bergen Kammeropera (1987) (musikk ved Ketil Hvoslef) * ''Fredag den trettende'' – skuespill, Den Nationale Scene (1989) * ''Ved Fløifjellets fot'' – skuespill, Christi Krybbe skole (1989) * ''Den siste Bøschen'' – hørespill, NRK Radioteatret (1990) * ''Hellemyrsfolket'' – skuespill, Den Nationale Scene (1992) * ''Dumbo og Maskefjes: Rygg i rand, to i spann'' – krimserie, NRK TV (1993) * ''Mysteriet på Dovrebanen'' – kriminalkomedie, Norsk Jernbanemuseum (1993) * ''I mørket er alle ulver grå'' – hørespill, NRK Radioteatret (1993) * ''Sivert Skuteløs'' – skuespill, Den Nationale Scene (1994) * ''Tornerose sov i hundre år'' – hørespill, NRK Radioteatret (1996) * ''Svarte får'' – hørespill, NRK Radioteatret (1998) * ''Pappas hage'' – skuespill, Midtun skole (1999) * ''Thomas Ryers testamente'' – hørespill, NRK Radioteatret (2001) * ''1900: Maskespill og maskefall'' – skuespill, Den Nationale Scene (2002) * ''Bitre blomster'' – hørespill, NRK Radioteatret (2003) * ''En vals med den grønne redsel'' – hørespill, NRK Radioteatret (2003) * ''Tusen år er som i går'' – skuespill, Bergen Byspill (2005) * ''1900. Christian Molands hemmelige liv'' – skuespill, Altona Teater (2006) * ''Ut på Nordnes''– teaterstykke, skrevet til festforestilling 27. april i anledning Nordnæs Bataillons 150-årsjubileum (2008) * ''Peder Påske''– skuespill, Den Nationale Scene (2011) * ''Hellemyrsfolket'' - musikal, Den Nationale Scene (2014) * Rivertonprisen 1975, for ''Rygg i rand, to i spann'' * Bokhandlerprisen 1989, for ''Falne engler'' * Palle Rosenkrantz-prisen 1990, for ''Falne engler'' * Rivertonprisen 2002, for ''Som i et speil'' * Petrona Award 2017 for beste skandinaviske kriminalroman oversatt til engelsk for ''Where roses never die'' (''Der roser aldri dør'') * Digitaliserte bøker av Staalesen og om Staalesen hos Nasjonalbiblioteket. |
maalfrid_2f0d018f7b1423161312edc6443c1437e926a365_70 | maalfrid_helsedirektoratet | 2,021 | no | 0.826 | Norbäck et al 1995 studerte astmasymptomer og 30-minutters CO2-nivå i Uppsala. Det var assosiasjon mellom nattlig tung pust og CO2 med henholdsvis 1020 og 850 ppm i gjennomsnittlig konsentrasjon på dagtid for de med og uten symptom. Justert OR; 95% CI for en økning av CO2 på 1000 ppm var 20,0; 2.7-146. CO2 var over 1000 ppm i 26 % av de undersøkte boligene. Øie et al 1999 var del av "Barneastmastudien" i Oslo hvor bronkial obstruksjon første to år var nesten fire ganger hyppigere (OR 3.8; 2.0-7.2) ved boligfukt. 27 % av case og 14 % av matchede kontroller hadde fukt i boligen (Nafstad et al.1998). Øie et al fant at effektene ble svært mye sterkere når fukt var kombinert med lav ventilasjon (OR 9.6; 1.05-87). Emenius et al 2004 fant ikke assosiasjon mellom ventilasjon og "wheeze", men andre indikatorer på lav ventilasjon som høy relativ luftfuktighet og kondens på vindusruter var assosiert med «wheeze». Bornehag et al 2005 fant assosiasjon mellom økt ventilasjon i 390 svenske hjem og mindre allergiske symptomer hos barn, men forfatterne karakteriserte sammenhengens som svak, muligens på grunn av lav statistisk styrke (power). Hägerhed-Engman et al 2009 fant sammenheng mellom mugglukt langs gulvlist og allergiske symptomer hos barn, hovedsakelig snue. Mugglukt langs gulvlist kan være en proxy for skjult fuktproblem inne i ytterveggen eller fundamentet. i kombinasjon med mugglukt langs gulvlist økte ytterligere risiko for tre av fire utfall (for astma, høysnue og eksem, men ikke for legediagnostisert astma). Etter energikrisen i 1973 ble det satt i gang omfattende energisparetiltak i Sverige, blant annet med tetningslister for å redusere varmetap. Slike tiltak var signifikant assosiert med allergi, overfølsomhet, astma, sensibilisering for husstøvmidd (Wickman et al 1991, Sundell et al 1995). Dette var assosiert med nedsatt ventilasjon, økt fuktighet inne, fukt, fuktskader, mugg, hyppighet og økning av antall husstøvmidd og middallergi. Husstøvmidd er avhengig av habitater (i seng og soveplasser) med relativ fuktighet over 40% hele året for å kunne infestere et boligmiljø. I mesteparten av Norden er det bare mulig dersom ventilasjon er svært lav når det er kaldt om vinteren. |
maalfrid_ad556b85adf3864ec11a670de3a4cb168336f23f_8 | maalfrid_bufdir | 2,021 | et | 0.263 | 8a. Ráđđehus lea gulaskuddamii sádden láhkaevttohusa mas čuožžu čielgasit ahte buotlágan givssideapmi, veahkaválddálašvuohta, vealaheapmi, vuortnuheapmi ja eará loavkašuhttin lea áibbas dohkketmeahttun – beroškeahttá makkár vealahan- dahje vuortnuhanákkat leat, leažžá dál sohkabealli, eallinoaidnu, doaibmanávccat, seksuála orienteren dahje eará. Jus láhkaevttohus dohkkehuvvo, das boahtá leat earret eará: • Doaibmangeatnegasvuohta. Čielga doaibmangeatnegasvuohta buohkaide geat barget skuvllain gávdnat ja dustet givssideami ja eará dilálašvuođaid go oahppis ii leat oadjebas ii ge buorre dilli skuvllas. Doaibma galgá čađahuvvot jođánit. Čavgejuvvon doaibmangeatnegasvuohta gusto erenoamážit jus lea bargi dat guhte givssida oahppi. • Nannejuvvon váidinvejolašvuohta. Oahppit ja váhnemat sáhttet álkit dieđihit áššiid fylkkamánnái jus skuvla beahttá. Fylkkamánni galgá jođánit dahkat oaivila áššis ja čuovvolit ášši dassážii go váttisvuohta lea čovdojuvvon. • Beaivesáhkut sidjiide geat eai čuovvol áššiid. Suohkanat mat eai čuovo fylkkamánni gáibádusaid sáhttet sáhkkohallat beaive- # sáhkuiguin. Dat sáhttá doaibmat eastadeaddjin, ja bágget doaimmaid biddjot johtui daid dilálašvuođain go lea dárbbašlaš. Máhttodepartemeanta b. Ráđđehus áigu nannet mánáidgárddiid, skuvllaid ja suohkaniid gelbbolašvuođa eastadit ja gieđahallat givssideami. Gelbbolašvuođapáhkka mii sáhttá heivehuvvot iešguđetlágan dárbbuide mánáidgárddiin ja skuvllain galgá ráhkaduvvot. Skuvllat main leat alimus givssidanlogut galget vuosttažin oažžut veahki, ja stuorimus resurssat galget biddjojuvvot daidda skuvllaide. Máhttodepartemeanta c. Ráđđehus galgá dahkat sidjiide geat givssiduvvojit ja sin bearrašiidda álkibun oažžut dieđuid dan birra movt sii sáhttet olahit iežaset áššiiguin: • Internehttii ásahuvvo ođđa portála mii galgá dahkat mánáide, nuoraide ja váhnemiidda álkibun gávdnat dieđuid doaibmabijuid birra givssideami vuostá. • Mánáidáittardeaddji nannet, vai sii sáhttet doarjut mánáid ja nuoraid áššiin mat leat erenoamáš váddásat, leat "váktabeanan" suohkaniid hárrái ja nannet áŋgiruššama mánáidgárddiid oahppobirrasii. • Ođđa telefovdna- ja čálašanbálvalus. Vuosttašceahkkefálaldat mánáide ja nuoraide geat rahčet givssidanáššiiguin ja dárbbašit rávisolbmuid geaiguin hupmat. Kunnskapsdepartementet 9 Galget hábmejuvvot oahpporesurssat oahpaheaddjeoahpuid váras joavkovuđot ovdagáttuid birra. Máhttodepartemeanta 10 Vuođđooahpahusaid oahppoplána ođasmahttinbarggus galget fágaidrasttildeaddji fáttát demokratiija ja borgárvuohta, ceavzilis ovdáneapmi ja álbmotdearvvašvuohta ja eallinhálddašeapmi vuoruhuvvot. Máhttodepartemeanta 11 Lhbti-tematihkka galgá maid leat das mielde go Buorre mánnávuohta bistá eallinagi -doaibmabidjoplána 12. doaibmabidju álggahuvvo. |
maalfrid_4bc8bf47f987d69a88158e889b77877fdbd75739_9 | maalfrid_mattilsynet | 2,021 | no | 0.982 | Sunndaløra ble undersøkt. En del forekomst av bulkemispel. Mye blankmispel, noe frukt i privathager. Spredte forekomster av vertplanter i Oppdøl, Flå og Ålund. Spredte forekomster av vertplanter i Meisingset og rundt Tingvoll tettsted ble undersøkt. En god del forekomster av bulkemispel i Kristiansund by og området rundt ble undersøkt. Spredte forekomster av bulkemispel i Frei tettsted, Møstavågen, Kvalvåg Ørnevik og Kvalevik ble kontrollert. Spredte forekomster av bulkemispel i Bremsnes, Ekkilsøya og Bruhagen ble kontrollert. Noen få bulkemsipler ble funnet i Farstad og en større forekomst ved Einesvågen. Det ble kontrollert en god del bulkemispelforekomster i Molde by. Spredte forekomster av bulkemispel i området rundt Vestnes tettsted. Noen større forekomster langs E39 mot Vik. Spredte forekomster i Fiksdal og Rekdal. En del bulkemispelforekomster i området rundt Vatne. Spredte forekomster av bulkemispel på Ellingsøy, særlig rundt Vik. En god del bulkemispelforekomster i Ålesund by og nærliggende områder. Forekomster av bulkemispel i Hareid-området, Grimstad og Bjastad ble undersøkt. Ulsteinvik og områdene rundt ble undersøkt. Noe bulkemispelforekomster. Fosnavåg, Nerlandsøy, Myklebust og Sandvika ble undersøkt. Noen forekomster av bulkemispel. Gjerdesvik, Hauge, Gursken, Larsnes og Årvik ble undersøkt. En del forekomst av bulkemispel. Fiskå, Slagnes og Åheim ble undersøkt. Lite vertplanter. Bolig- og friområder i og rundt Flekkefjord ble systematisk gjennomgått. Boligområder i sentrum og langs R465 mot Svindland ble kontrollert. Lite mispler og frukt. Lyngdal ble kontrollert. Det var en god del forekomst av bulkemispel i boligstrøkene. Vigeland ble kontrollert. Det var en god del forekomst av bulkemispel. |
maalfrid_ced08ac162942bf08f0311aa7f0dce1d93213331_7 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.755 | 21.Lage en oversikt over eksisterende arealstatistikk for naturmangfold, og gi anbefaling om hvordan det kan etableres et arealregnskap for klima og naturmangfold. 1.november 22.I samråd med Mattilsynet, levere en vurdering av hvordan god dyrevelferd kan ivaretas ved oppdrett og utsetting av fasan og rapphøns i naturen for hundetrening, herunder om praksisen bør forbys. 1. mai 23.Utarbeide konkrete retningslinjer for behandling av søknader etter forskrift om fremmede organismer. 1.oktober 24.Vurdere behovet for mer effektive tiltak for å motvirke utilsiktet innførsel av følgeorganismer ved planteimport. Arbeidet bør skje i samarbeid med Mattilsynet, med bistand fra Tolletaten. 1.desember 25.Gjennomføre høring og levere utkast til vedtak om endringer i forskrift om fremmede organismer, bl.a. knyttet til virkeområde og oppføring av arter og grupper av organismer i forskriftens vedlegg. 1.mars 26.Utarbeide veiledning om kommunedelplaner for natur. 1. september 27.Levere innspill til arbeidet med stortingsmeldingen om forvaltningsplanene for hav i 2020. april 28.Levere innspill til departementet i utarbeidelse av en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder, som skal legges fram for Stortinget i 2020. Som del av dette forberede og gjennomføre et seminar for miljøforvaltningen våren 2020 om hvilken betydning klimaendringene bør ha for fremtidig marint vern i Norge (jf. rapporter fra spesielt IPBES og IPCC). mai 29.Levere innspill til departementet i forberedelsene til og delta på OSPARs ministermøte i Lisboa. juni 30.I samarbeid med departementet lage grunnlaget for og gjennomføre en workshop for miljøforvaltningen om nasjonal oppfølging av internasjonale prosesser om hav, herunder havpanelet, FNs havkonferanse, CBD post 2020 og OSPARs ministermøte. september 31.Levere tre tilrådinger om skogvern, med maksimalt ca 50 områder pr. tilråding. 1.april, 12. august og 2. september. 32.Gi en faglig vurdering av mulige nye nasjonalparkområder som inngår i direktoratets faglige anbefaling for supplerende vern. Oppdraget konkretiseres i eget oppdragsbrev. 1.juni 33.Evaluere modellen for lokal forvaltning av verneområdene. 31.desember 34.Utrede alternativ til dagens ordning med individuelle verneforskrifter: sentral forskrift kombinert med forskrift med lokale bestemmelser jf. eget oppdragsbrev 06.11.2019 1. juli 35.Levere forslag til opplegg for evaluering av prinsippene for økologisk kompensasjon, etter henholdsvis 2 og 5 år. 1.juni 36.Gjennomføre en ekstern vurdering av FKT-ordningen. Nærmere beskrivelser av oppdraget framgår av et eget oppdragsbrev i saken. 1.desember 37.Utarbeide en faglig vurdering av dagens erstatningsordninger for husdyr og tamrein tatt av rovvilt, herunder hva som er konsekvensene av å videreføre dagens ordninger og eventuelt behovet for å gjøre endringer i dagens ordninger. 1. |
maalfrid_59fb30e1c131183f67463ec6d134a5e3f99b2d53_28 | maalfrid_distriktssenteret | 2,021 | no | 0.798 | De økonomiske virkemidlene i kommunereformen vil utgjøre til sammen 75 millioner i engangsstøtte og reformstøtte. Det vil være mulig å hente ut effektiviseringsgevinster knyttet til administrasjon og tjenester på til sammen 27 mill. kroner. Netto driftsresultat samlet for kommunene i 2013 var 2,2 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er noe lavere enn nivået på 3 % som var anbefalt i 2013. Inndelingstilskuddet fører til at man fra sammenslåingstidspunktet vil få et rammetilskudd som er 6,1 mill. kroner lavere per år de første 15 årene. Inndelingstilskuddet som sammenslåtte kommuner får trappes ned i perioden 15-20 år etter sammenslåingen. Innen 20 år må det være realisert et effektiviseringspotensial tilsvarende størrelse på inndelingstilskuddet. Nedgangen etter 20 år vil være 105,3 mill. kroner. |
maalfrid_3569dd718d1167ba3b72c8af121a5bf5a38895aa_0 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.792 | Pasienterfaringer med norske sykehus i 2014. Kongsberg sykehus Inpatients' experiences with somatic hospitals in 2014. PasOpp-rapport 15 (33 med vedlegg) Helsedirektoratet Inpatients; patient satisfaction; health care surveys; questionnaires; hospitals; Norway Holmboe O, Bjertnæs ØA. Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2014. Kongsberg sykehus. PasOpp-rapport nr. 2−2015. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2015. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt av metoder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av helsetjenesten. Målet er å bidra til gode beslutninger slik at brukerne får best mulig helsetjenester. Kunnskapsenteret er formelt et forvaltningsorgan under Helsedirektoratet, men har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. |
maalfrid_b5fd2d3a70dc7a6f82c048f05242fa5316bfbff4_23 | maalfrid_sykkelbynettverket | 2,021 | no | 0.93 | Figur 1 Antall km syklet forrige uke for transport og trening etter kjønn aldersgruppe og type sykkel. Gjennomsnitt. N=6251 Bortsett fra aldersgruppen over 55 år, sykler folk med elsykkel mer enn folk uten. Denne forskjellen er størst for yngre, og for kvinner. Denne kan gi et fortegnet bilde, siden den ikke tar hensyn til at det er flere som har vanlig sykkel enn elsykkel i utvalget. Figur 2 viser derfor det samme som over, men som summen av alle kilometer syklet. Figur 2 Antall km syklet forrige uke for transport og trening etter kjønn aldersgruppe og type sykkel. Total. |
maalfrid_04610a75f757cb50419700e2c188af6266796741_32 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.882 | • Opphør av avhengighetsforholdet 1) Tredjemanns patent kjennes ugyldig • Plikt til å utfordre grunnpatentets gyldighet? 2) Tredjemanns patent utløper/andre bortfallsgrunner • Bortfall mens inngrepssaken pågår? 3) Teknisk utvikling • Må kjøperen endre sin utnyttelse? |
maalfrid_caf76d43c8ac62157fe7f98305ebda04bdc33b6e_26 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.691 | Disse typene, s æ r l i g storbregnegranskog, e r s j e l d e n t pent u t v i k l e t og fore- # kommer i s j e l d e n t s t o r e bestand i Lurudalen. T i l t r o s s f o r d e t t e utgjØr areal- # e t av små- og storbregnegranskog henholdsvis bare ca. 4% og 2% av d e t t o t a l e kartleggingsarealet ( s e f i g . 9 ) . Kalkskogene (enhet 44 på k a r t e t ) e r svært sjelden i Lurudalen, og bare knytt- # e t til b e r g a r t e r i l i e n e Ø s t f o r Brufossen. Typen har i m i d l e r t i d s t o r i n t e r e s s e på grunn av fore- # komsten av f l e r e kalkkrevende og r e g i o n a l t s j e l d n e a r t e r , b l . a. blåveis (Hepatica nobilisl og t y s b a s t (Daphne mezereum). Kalkskog e r u t f i g u r e r t bare 2 ganger på k a r t e t . ~ågurt-granskog (enhet 46 på k a r t e t ) e r også sjelden. Den e r f l o r i s t i s k s e t t l i t e i n t e r e s s a n t , men har s t o r f o r s t l i g betydning. HØgstaude-granskog (enhet 48 på k a r t e t ) e r også sjelden, men e r i m i d l e r t i d av f l o r i s t i s k i n t e r e s s e ( s t o r artsrikdom) og av s t o r v e r d i som b e i t e f o r hjortedyr, s æ r l i g e l g (se Moen 1975: 108). ~ågurt-skogene og hØgstaudeskogene utgjØr tilsammen bare ca. 0,5% av d e t t o t a l e kartleggingsarealet. 4. Hei- og engvegetasjon Bare en vegetasjonstype h a r dominerende forekomst innenfor denne gruppen, nemlig rØsslyng-fukthei (enhet 70 på k a r t e t , ca. 11% av t o t a l a r e a l e t ) . Typen e r f l o r i s t i s k s e t t t r i v i e l l og a r t s f a t t i g , og dessuten l i t e produktiv,.på grunn av mangel på 1Øsmasser. De stØrste sammenhengende a r e a l e r av typen finnes i sØrhellinga av RongstjØrnfjella og Dalvassklumpen. d lå bær-moltefukthei h a r preferanse f o r snØrike nordhellinger, gjerne nær skoggrensa. Hovedforekomsten e r derfor i nordhellinga av Reinhornfjellet. v p e n e r som f o r r i g e type f l o r i s t - # i s k s e t t t r i v i e l l og lågproduktiv. Blåtopp-fukteng, r i k fukteng, hØgstaudeeng og storbregneeng (enhetene 76,78, 791 og 792 på k a r t e t ) e r a l l e sjeldne engtyper, og a l l e utgjØr e n k e l t v i s mindre enn 0,5% av t o t a l a r e a l e t . 5. Fjellvegetasjon Bare mindre a r e a l e r e r k a r t l a g t over skoggrensa, og da mest i området Rein- # h o r n f j e l l e t - T u r t l i f j e l l e t . I fjellvegetasjonen dominerer 'kreklinghei (enhet 80) og blåbær-blålynghei (enhet 8 2 ) , som begge e r a r t s f a t t i g e og lågproduktive vegetasjonstyper. 6. Elvekantvegetasjon ( s e kap. I V 11 og kartvedlegg) Elvekantvegetasjonen på strekningen Storholmen-Brufossen e r s t e r k t vekslende. Dette skyldes v e s e n t l i g a t en s t e r k veksling i s u b s t r a t e t s beskaffenhet, f r a hØgre strekninger med sand/grus til p a r t i e r med berg rett i elva. Det sist- # nevnte e r særlig påfallende f r a Lurukroken og Østover. Denne typen (enhet 25 i e r vegetasjonsfri. D e mest hyppige typene langs Luru utenfor e r "Kantsone bjØrkl' (enhet 7) "Kantskog" (enhet 8) "Salix- # kant" (enhet 11) og "Graskant" (enhet 12). Kantskogene langs Luru e r bj@rke-dominert, mens kantskogene langs SanddØla e r gråordominert. Typen "Salixkant" e r dominert av gråvier (Salix Zapponwn/ glauca) og/eller grønnvier (SaZix phy ZicifoZia) Typen "Graskant" er langs Luru gjerne dominert av grasarten blåtopp (IdoZinia caemlea), og typen e r særlig vanlig i Øvre Luru. PA noen strekninger e r d e t mosaikk mellom typene "Salix- # kant" og "Graskant" ( s e elvekantkartene) C. VIRKNINGER AV PLANLAGT KRAFTUTBYGGING 1. Produks jonsverdier Lurudalsmagasinet Lurudalsmagasinet har dominans av vegetasjonstyper tilhØrende klasse 1 og 2, d e t v i l s i l i t e n og måtelig produksjon, henholdsvis 47,4% og 34% av a r e a l e t (se tab. 1B). D e dominerende vegetasjonstypene e r fattigmyr (24,1%) og rØss- # lyng-fuktfuruskog Myrfrekvensen e r 37,7%. |
wikipedia_download_nbo_San Bernardo alle Terme_506698 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.841 | '''San Bernardo alle Terme''' er en kirke på Quirinalen i Roma, dedisert til den hellige Bernhard av Clairvaux. Kirken ligger til Piazza di San Bernardo i rione Castro Pretorio. San Bernardo alle Terme tilhører sognet ''Santa Maria degli Angeli e dei Martiri''. Kirken ble oppført i 1598 i en kuppeldekket rundbygning som tidligere hadde utgjort en del av Diokletians termer. Fasaden og interiøret er i sin nåværende form fra 1700-tallet. Interiøret huser blant annet åtte helgenskulpturer utført av Camillo Mariani omkring 1600. San Bernardo alle Terme har siden 1670 vært tittelkirke. |
maalfrid_90a595fc4990defd6707e1266d6e85673aad142e_6 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.873 | Vårt systematiske litteratursøk resulterte i 3696 referanser. Av disse ble 3628 eksklu‐ dert basert på tittel og sammendrag. Etter fjerning av dubletter, innhentet vi 61 refe‐ ranser i fulltekst. 58 av disse ble ekskludert, blant annet fordi populasjonen ikke omfat‐ tet personer med alvorlige pyskiske lidelser, intervensjonen ikke kunne ansees som fy‐ sisk trening, resultatene manglet estimater og konfidensintervall, eller at den systema‐ tiske oversikten ikke var av høy metodisk kvalitet. Vi endte opp med å inkludere to sys‐ tematiske oversikter av høy metodisk kvalitet. Én systematisk oversikt omhandler effekten av fysisk trening med moderat intensitet for personer med alvorlige psykiske lidelser på fysisk og psykisk helse. Den systema‐ tiske oversikten omfattet åtte studier med til sammen 375 deltakere og inkluderte pri‐ mærstudier som omfattet personer med schizofreni, men også primærstudier som om‐ fattet en blanding av deltakere med schizofreni, psykoser og bipolar lidelse. For denne pasientpopulasjonen gir fysisk trening muligens liten eller ingen forskjell på kropps‐ masseindeks (SMD ‐0,24 [95% KI ‐0,56 – 0,08]) eller vekt (SMD 0,13 [95% KI ‐0,32 – 0,58]). Det er usikkert om fysisk trening har effekt på fysisk form eller symptomer på angst eller depresjon. Den andre systematiske oversikten vurderer effekten av aerob trening på nevrokogni‐ tiv funksjon for personer med schizofreni. Oversikten inkluderte ti primærstudier, om‐ fattet 383 deltakere og viser at fysisk trening trolig gir en liten bedring av global kognisjon (Hedges g 0,33 [95%KI 0,13 – 0,53]) og arbeidshukommelse (Hedges g 0,39 [95% KI 0,05 – 0,73]). Videre gir fysisk trening muligens moderat bedring av oppmerk‐ somhet (Hedges g 0,66 [95% KI 0,2 – 1,12]) og sosial kognisjon (Hedges g 0,71 [95% KI 0,27 – 1,15]) men fører muligens til liten eller ingen forskjell på prosesseringshastighet. Vi er usikre på effekten av trening på verbal læring og minne, resonnering og problemløsning og visuell læring og minne. Det er ikke gjort vurdering av langtidseffekten av fysisk trening i de systematiske over‐ siktene og ingen av disse har vurdert ulike former for trening opp mot hverandre i di‐ rekte sammenligninger. Én av de inkluderte systematiske oversiktene oppsummerte effekten av fysisk trening på fysisk og psykisk helse for personer med alvorlige psykiske lidelser. Her ble søket etter primærstudier utført i 2013. I vår litteraturgjennomgang fant vi tilsvarende over‐ sikter av nyere dato, men disse ble ekskludert fordi de ikke tilfredsstilte kravene om høy metodisk kvalitet. Vi har begrenset kunnskap om det er tilkommet nye primær‐ studier etter 2013 som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget om sammenheng mel‐ lom trening og utfallene psykisk og fysisk helse. |
altaposten_null_null_20160525_48_96_1_MODSMD_ARTICLE3 | newspaper_ocr | 2,016 | no | 0.875 | milliarder dersom du betaler noen tusen i «gebyrer» til dem på forskudd. Jovisst, men hvor enkelt er det å avsløre en slik svindel når mel dingen kommer fra en du tilsy nelatende kjenner? - Her ser du, sier Johannes Ola vi Lantto og viser frem meldin gene ei god venninne av kona skrev på Facebook. seg for å være henne, at paret er en av flere i Alta som har vunnet 300.000 kroner. Lantto fortel ler at han til å begynne med var skeptisk, men etter hvert som praten gikk mellom de to, var det tilsynelatende ingen ting som tilsa at «Vigdis» ikke pratet sant. - Vi kjenner jo Vigdis, sier Lantto oppgitt. I kjent stil måtte paret ut med et «gebyr». Når de kritisk spør hvorfor, får de til svar at «Vig dis» nettopp gjorde det samme, og sendte ekteparet Lantto en «kvittering» fra DNB som bevis. - Dette var da altså gebyret for at vi skulle få premie, sier han. Og gebyret? Ikke mindre enn 23.000 kroner. - Det er nettopp det, både jeg og kona kjenner jo Vigdis. Hadde det vært en med et utenlandsk navn fra Nigeria, så er saken noe helt annet. Men her er det altså noen som har oppretta en falsk bruker i hennes navn, med hen nes bilde. Det var ingen ting som tilsa at vi ble lurt, sier Lantto. Johannes til barnebarnet Stian André Kemi, som var i andre etasje. Det ble redningen for ek teparet fra Eiby. - Jeg kommer springende ned og oppdager at de allerede har overført penger til «Vigdis». Jeg gir beskjed med en gang om at de bare må komme seg til ban ken fort som fy og få stoppet transaksjonen, sier Kemi. - Det gikk nok bare to minutter før de satt i bilen, sinte som fy, legger han til. - Hun som satt i banken gikk rett inn i vår konto og fikk slettet betalingen, sier Lantto og føler seg lettet over at det heldigvis ordnet seg denne gangen. |
maalfrid_b0a81aab904deba3a47677c0098ff2aa8bc4e491_32 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.837 | 2006– 2007 35 nasjonal kvotehandel. Nasjonale virkemidler og tiltak spiller likevel en helt sentral rolle i mange EU- land. På europeisk nivå har en omfattende virkemiddelbruk blitt initiert gjennom European Climate Change Programme (ECCP). Hvert av de 27 medlemslandene har også innført nasjonale virkemidler og tiltak som enten bygger på ECCP, eller som kompletterer dem. Dette er tiltak særlig knyttet til fornybar energi og energieffektivisering, tiltak i transportsektoren, tiltak i industrien, herunder økt bruk av fornybare råmaterialer, forskning, tiltak i landbrukssektoren og skogsektoren. En rekke land, blant annet Sverige, Danmark og Frankrike, bruker avgifter (særlig energiavgifter) som klimapolitisk virkemiddel. Det er innført minstesatser for avgifter på blant annet kull og naturgass i EUs energiskattedirektiv. EU-kommisjonen har utarbeidet et «Green paper on market-based instruments for environment and energy related purposes». Der fremmes forslag om økt bruk av markedsbaserte virkemidler i miljøpolitikken, med hovedvekt på klima- og energipolitikken. Blant annet reises spørsmålet om å splitte minimums avgiftssats etter energidirektivet i et energiledd og et klimaledd. Nasjonale virkemidler er ofte basert på hvilken tilgang landet har til energiressurser og sammensetningen av energibruken, i tillegg til nærings- og miljøpolitiske interesser og mål. Selv om EU har fastlagt visse minimumssatser for energiavgifter, har de fleste landene høyere avgiftssatser for mineralolje enn minimumssatsene, mens minimumssatsene er effektive for visse anvendelser av kull og naturgass. De klimapolitiske virkemidlene er utformet slik at konkurranseutsatt industri står overfor mindre strenge reguleringer enn andre næringer. Dette gjelder både i Norge og i de fleste OECD-land som fører en aktiv klimapolitikk. De landene som har innført klimamotiverte avgifter, har i første rekke avgifter på husholdninger og transportsektoren. Konkurranseutsatt industri er ofte unntatt eller betaler lavere CO- og energiavgifter enn andre næringer. Utslippsintensiv industri er i stor grad også holdt utenfor systemene med omsettelige klimagasskvoter. De delene av prosessindustrien som er store brukere av elektrisitet, blir berørt av virkningene av kvotesystemet på kraftprisen. I Kyotoprotokollen har ikke EU-landene individuelle målsettinger, men én felles. Denne fellesmålsettingen gjør det mulig for EU å utjevne kostnadsforskjeller mellom de ulike medlemslandene, og det var for å gi andre industriland med kvantitative forpliktelser samme mulighet til å utjevne de individuelle kostnadsforskjellene at de fleksible mekanismene under Kyotoprotokollen ble utviklet. EU har i likhet med Norge vedtatt en rekke langsiktige klimamålsettinger. EU har som mål en reduksjon i klimagassutslipp på 20 prosent innen 2020. Under forutsetning av at andre industriland forplikter seg tilsvarende og at de økonomisk mest utviklede utviklingslandene bidrar adekvat, er EU videre villig til å forplikte seg til å redusere utslippene med 30 prosent innen 2020 sammenliknet med 1990 innenfor en global og omfattende avtale post-2012. Inntil en global og omfattende post-2012 avtale er på plass, har EU som mål å oppnå en reduksjon i klimagassutslipp på 20 prosent innen 2020. Sverige besluttet i mai i fjor at svenske utslipp av klimagasser i 2020 bør være 25 prosent lavere enn i 1990. Målet skal følges opp fortløpende ved såkalte kontrollstasjoner minst hvert femte år. Storbritannia har vedtatt et mål om å redusere utslippene av klimagasser med 60 prosent innen 2050 og 30 prosent innen 2020. Frankrike har som mål å redusere klimagassutslippene med 75–80 prosent innen 2050 under forutsetning av at andre land også gjør det samme. Regjeringen i Tyskland har 40 prosent i 2020 som nasjonalt mål, betinget av at EU samlet reduserer 30 prosent. Det er varierende i hvilken grad de ulike EU-landenes klimamål implisitt innebærer reduksjoner fra eget territorium eller en forpliktelse om å ta ansvar for å redusere utslippene både nasjonalt og gjennom bruk av fleksible mekanismer. |
maalfrid_3fb3320f09357f4792df1033f0ac1bfe2ac4f25d_267 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.646 | Rom 313 sett fra vegg mot Universitetshagen Dør mot korridor Eldre dørvrider, nyere nøkkelskilt Vindu mot Universitetshagen Overlys Rommet sees først på tegninger fra hovedombyggingen av 1914, da betegnet "Stald for kaniner, rotter og marsvin", med ett vindu mot Universitetshagen og tre dører, mot korridor og mot begge naborom. Rommet er noe bredere på tegningen enn dagens rom 313. På tegninger fra 1986 er rommet betegnet "Dyrestall", men ser ellers ut til å være uforandret. På tegninger fra hovedombyggingen i 1994 fremstår rommet som i dag, med en dør mot korridor. Overflater antas å være fra denne hovedombyggingen. Eldre dør, varevindu og overlys har høy verneverdi. |
maalfrid_f2db8dea8fcf1f9c8ad3ed9f35b93fe8d9748b87_12 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.817 | Vi kan ta utgangspunkt i en lyd. Lyden forplanter seg fra kilden gjennom luften som en bølge, luftmolekylene vibrerer. Styrken i signalet betegnes som "lydtrykk", og bølgen kan gjengis f eks som nedenfor: "Lydtrykk" kan beskrives ved hjelp av amplitude og svingehyppighet (frekvens). Amplituden måles gjeme i (dB), mens frekvensen måles i (Hz), dvs antall svingninger pr sekund. Når dette overføres til et signal i telenettet, vil strøm og spenning på overføringslinjen variere på samme måte som ved det 1 Avsnittene 1.1 -1.4 bygger i stor utstrekning på Jon Tidemand Ruud (red) (2.utgave, 2.opplag), NKI Forlaget, Oslo 1989. I tillegg er fremstillingen supplert med opplysninger fra Aschehougs og Gyldendals Kunnskapsforlaget, Oslo, 1980 og 1/1996. |
maalfrid_66392282b9d504b1995b6621925ceccee6df76e9_206 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.762 | 209 2004–2005 Om lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) Forslaget til ny statsborgerlov anslås totalt å Departementet vil komme tilbake til finansie medføre et merbehov på ca. 12,8 mill. kr det første ring i forbindelse med de årlige budsjettfremlegge året og deretter ca.10,8 mill. kr pr. år, gitt at antallet ne. som søker om og får innvilget statsborgerskap er på samme nivå som de seneste årene. |
altaposten_null_null_19990805_31_176_1_MODSMD_ARTICLE39 | newspaper_ocr | 1,999 | no | 0.808 | - Hvem er du? spør Sofie innledningsvis i filmen «Sofies verden». Hadde hun heller spurt om hva jeg ble etter to timer i ki nosalen, er svaret enkelt: totalt forvirret. For med rekordstore 70 millioner kroner til rådighet, flere av Nordens beste skuespillere og utgangspunkt i en bok som har hatt utro lig suksess verden over, var forventningene til storfilmen «Sofies verden» berettiget høy. Grøtete Derfor var nedturen stor etter pressevisning en av «Sofies verden» som har verdenspre miere førstkommende fredag på Alta kino. Undertegnede har lest boka, og det var vel det som berget stumpene av filmen som er regissert av habile Erik Gustavson. For her var det ikke enkelt å henge med i svingene når filmen sveiper mellom antikken, renes sansen og bursdagsselskap i Oslo. Og når det som vanlig er grøtete lyd på dia logen til skuespillerne, slik norsk film kan bedre enn noen i verden, ble det til tider helt umulig å skjønne noe som helst. Intrikat handling For de som ikke har lest boka og dermed ikke kjenner den spesielle historien: «Sofies verden» er fortellingen om Sofie som plutselig får mystisk brev i postkassa med filosofiske spørsmål. far som er major i Libanon. Sofie møter også den mystiske filosofen Alberto Knox som hjelper henne med å komme til bunns i både de filosofiske spørsmålene og hvem Hilde er. Dette blir en reise i tid og rom hvor de møter store tenkere som Sokrates, Shakespeare, Leonardo da Vinci og Søren Kirkegaard. Et terhvert får den intense letingen etter svar konsekvenser for Sofies eget liv; personen Hilde blir et spørsmål om hva som er virke lighet eller fiksjon. Mangler driv Forvirret? filmen presentert på en uinteressant, uforstå elig og til tider kjedelig måte. I utgangspunktet kan det vel heller ikke være noen enkel oppgave å lage en god film basert på Gaarders «Sofies verden». Emnet dveler med store spørsmål som krever tid til bearbeiding. Underfundige filosofiske be traktninger flagrer hemningsløst forbi i den ne filmen uten at det blir verken tid eller rau lighet til å kunne fordøye det som sies. Og selve historien mangler det store drivet som ofte preger gode filmer. Teknisk flott På den positive siden: det er vel ikke laget en bedre teknisk film i Norge noensinne. Fil mingen. settingen generelt er utrolig flott gjennom ført, eneste minus er lydkvaliteten på dialo gen som gjentatte ganger ikke er hørbar. Flotte skuespillerprestasjoner løfter jo også inntrykket med Thomas von Bromssen, An drine Sæther, Bjørn Floberg og Nils Vogt i spissen. Filmen er allerede solgt til hele 61 land, og skal etterhvert sendes som tv-serie i åtte de ler. Men seiv om filmen er et sjumilsteg in nen norsk film på tekniske og filmatiske vir kemidler, ender det handlingsmssig opp med total forvirring som ødelegger hele inntryk ket. FULL FORVIRRING: Norgeshistoriens dyreste film «Sofies verden» har verdenspremiere på Alta kino fredag. Men seiv om mange peng er og store ressurser er brukt til å lage filmversjonen av Jostein Gaarders suksessrike bok, er resultatet blitt en forvirrende film som ikke imponerer. |
maalfrid_2c3ac4e1c6094289f9742beae17e4e7b5280ca0c_47 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.932 | kvalitets- og utviklingsarbeid 2015. En systematisk evaluering av Akademisk skrivesenter vil bli gjennomført våren 2016. PhD on Track () er en åpent tilgjengelig veiledningsressurs for unge forskere. Nettstedet er utviklet i samarbeid mellom bibliotekene ved Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Aalborg. Formålet er å spre kunnskap om kartlegging av forskningslitteratur og publisering av egne forskningsresultater (vedlegg 3_12). Den geografiske fordelingen viser at Norge står for 23,6% av bruken i 2015, på andre plass står USA med 17,2%, fulgt av Storbritannia med 8,4%. Samtidig viser sammenligning av bruk i 2014 at bruken i Norge har gått ned med 15%, mens bruken internasjonalt har steget (USA +35,6%, UK +13,1%). Det nasjonale perspektivet viser at Oslo og Hordaland har de fleste brukere både i 2014 og 2015. Det kan tolkes dithen at PhD on Track hovedsakelig blir formidlet gjennom fagmiljøene redaksjonen er knyttet til. Tallene fra felles survey viser at PhD on Track generelt blir lite brukt i undervisningen ved UB. Allerede de første brukerundersøkelsene for PhD on Track viste store forskjeller mellom fagene når det gjelder veiledning, søk og publisering. En ny brukerundersøkelse som ble gjennomført desember 2015 ved HF-fakultetet (se vedlegg 3_12), bekreftet at PhD on Track har sterkt utviklingsbehov innen humaniorafagene, og her ligger antageligvis en nøkkel til å snu den negative trenden i bruk av nettsiden i Norge. Det vil også være naturlig å anta at det samme gjelder for samfunnsfagene. Derfor vil et sterkere fokus på skriveprosessen og utforming av vitenskapelig tekst være viktige aspekter innenfor videreutviklingen av nettstedet, noe som støttes av statistiske data for brukerflyten i Norge og av data fra felles survey. Søk & Skriv () |
maalfrid_90250a9fddecce8cc4854ac7f7da691bf6c30563_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.154 | INNEKLIMAKARTLEGGING: REK avklaring med K Ruyter (Saknr 2015,009) ERGONOMISK ARB.PL.VURD.: ca 6 pers (Saknr 2015,0065) UNDERVISNING: Info om BHT på ledergruppesamling (Saknr 2015,0083) VEILEDNING/HELSESAMTALE GRAVID: Fakadm (Saknr 2015,0488) ERGONOMISK ARB.PL.VURD.: ca 8 personer (Saknr 2015,0098) ERGONOMISK GRUPPEVEILEDNING: REK (Saknr 2015,0497) AMU/LAMU: (Saknr 2015,0108) ERGONOMISK ARB.PL.VURD.: ca 15 personer (Saknr 2015,0111) FYSISK ARBEIDSMILJØ: Vibrasjon håndholdt verktøy (Saknr 2015,0069) BYGGESAK: OUS ett stort rom til kontorløsning (Saknr 2015,011) VEILEDNING/HELSESAMTALE GRAVID: REK (Saknr 2015,0086) SAMTALE/RÅDGIVNING ANSATT: REK (Saknr 2015,0094) BYGGESAK: Ombygging gammel dyrestall (Saknr 2015,0064) ARBEIDSMED UTREDN/VEILEDNING: Oppfølging etter kjemikalieeksponering ca 3-4 pers (Saknr 2015,0063) PSYKOSOS. OG ORGANISATORISK: Inkludert ARK (Saknr 2015,0114) INNEKLIMAKARTLEGGING: Fakadm. Støymåling (Saknr 2015,049) Knut Ruyter Nærmeste Leder Eva Mjelde/Anne Skotte A Langtvet/A G Thyrum Nilsen Nærmeste Leder Anne Skotte Eva Mjelde Unn-Hilde Grasmo- Wendler Andresen Knut Lybäck-Forsbacka Anna Carolina Evensen Trine Lie Maria Anna-Lena Lybäck-Forsbacka Anna Carolina Lybäck-Forsbacka Anna Carolina Evensen Trine Lybäck-Forsbacka Anna Carolina Andresen Knut Lybäck-Forsbacka Anna Carolina Lie Maria Anna-Lena Evensen Trine Andresen Knut Lie Maria Anna-Lena Mollø-Christensen Inger Kristi Andresen Knut 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12. 31.12.15 31.12.15 05.02.15 31.12.15 31.12.15 04.05.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12.15 31.12. |
maalfrid_f498778cdc1cefcf61bcef881a12c60dd2faec6c_18 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.696 | Alt i alt ser det ut til å være en viss polarisering blant sysselsatte mødre både når det gjelder arbeidstid og arbeidstidsønsker. På den ene side er det en del mødre med full jobb som ønsker å arbeide mindre, på den annen side en del mødre med korte deltidsordninger som ønsker å trappe opp arbeidsinnsatsen. Størst tilfredshet ser det ut til å være blant mødre med lang deltid. Her betrakter over 80 prosent av de ansatte sin nåværende arbeidstid som ideell. Som for fedrenes vedkommende kan vi også for mødrene spørre hvorfor ikke heltidsarbeidende som ønsker kortere arbeidstid, faktisk reduserer arbeidstiden så lenge det ikke er økonomien som står i veien. Muligens opplever også en del mødre etterhvert sterke normer om heltidsinnsats på jobben, kanskje føler enkelte at det er vanskelig å holde seg faglig oppdatert hvis arbeidsinnsatsen trappes ned, og kanskje innebærer deltidsarbeid mindre interessante arbeidsoppgaver eller reduserer sjansene for lønnsopprykk og framtidig karriere. Blant enslige forsørgere har det vært en markert endring i arbeidstidspreferanser på første halvdel av 1990- tallet. Mens bare 6 prosent av de ansatte her ønsket kortere arbeidstid i 1991, gjaldt dette hele 25 prosent i 1995 (tabell 6). ønsker om lengre arbeidstid ser derimot ut til å ha blitt noe mindre vanlig. Endringene har trolig sammenheng med forskyvningene mot lengre arbeidstid blant enslige mødre. Det er først og fremst heltidsansatte som uttrykker ønsker om kortere arbeidstid selv om lønnen skulle minke tilsvarende. Andelen er her 30 prosent. |
maalfrid_e820222cfe9d8d02b21eb26c0ce0221e476e09df_58 | maalfrid_ssb | 2,021 | en | 0.684 | and Hall, London Oil Revenues and the Norwegian Economy. Bjerkholt, O. and Offerdal: Macroeconomic Prospects for a Small Oil Exporting Country. Martinus Nijhoff Publishers, Dodrecht, Holland The choice between hydro and thermal power generation under uncertainty. In O. Bjerkholt, O. Olsen and J Vislie (eds.): Recent modelling approaches applied energy economics. Chapman - Hall Langtidsgrensekostnad for fastkraft. Indifferenskostnad for fastkraft (Long-term marginal cost of firm power. Indifference cost of firm power). Departmental report ES 20/88. In Norwegian Om tiltak for økt aktivitet i industrien og et mer fleksibelt kraftmarked (Concerning measures to promote industrial activity and a more flexible power market). Proposition no 79 (1988-89) to the Storting. In Norwegian Om lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (Concerning an Act on production, conversion, transmission, sale, distribution and use of energy etc.) (The Energy Act). Proposition no. 73 (1988-1989) to the Odelsting. In Norwegian Om energiøkonimisering og energiforskning (On energy conservation and energy research). Proposition no. 61 (1988- 1989) to the Storting. In Norwegian Annual Report 1988. |
ruijankaiku_null_null_20100416_16_3_1_MODSMD_ARTICLE60 | newspaper_ocr | 2,010 | no | 0.745 | Sveriges vitenskapsråd (Vetenskapsrådet) finan sierer et studium av etnopolitisk mobilisering blant tornedalinger og kvener i 1960-2000. - Historisk sett er det snakk om folk med samme språk og kultur, men så kom nasjonalstatene og splittet opp folket. Nå kan man se enkelte forsøk til å gjenopp bygge fellesskapet. prosjekter som har tilknytning til kvener og tornedalinger, blant annet en historie bok for Barentsområdet og utstillingen Roads to Ruija. - Historiebok for Barentsområdet er et prosjekt mellom fire land og flere univer siteter. Forsker Lars Elenius ved Luleå Teknisk Universitet arbeider med flere kvenske prosjekter med både svensk og EU-finansiering. dette er et område med mange minorite ter. Utstillingen Roads to Ruija er et svensk finsk-norsk samarbeidsprosjekt med Varanger museum som den norske aktø ren. Jeg er med i en referansegruppe. Det skal bli en vandreutstilling som skal tur nere i de tre land fra høsten 2010, forteller Elenius. |
maalfrid_039d200c86e141bd4af63648b55eaf34a487a614_26 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | no | 0.625 | (111) (151) 2005.03.08 (180) 2015.03.08 (210) 200402189 (220) 2004.03.02 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) SLICKBORE (730) Halliburton Energy Services Inc , 2601 Beltline Road, TX75006-5401 CARROLLTON, US (740) Zacco Norway AS , Postboks 765 Sentrum, 0106 OSLO, NO (511) 7 Borehullsverktøy til bruk i boring i olje- og gassbrønner; borehullsverktøy til bruk i boring av olje- og gassbrønner bestående av borehullsmotor, boreshode/krone og borehullssensorer. 37 Brønnboretjenester; brønnboretjenester ved bruk av et boresystem bestående av en borehullsmotor, borehode/krone og borehullssensorer brukt for å øke retningsstyringsevne og ytelse. (450) 11/05, 2005.03.14 (111) (151) 2005.03.08 (180) 2015.03.08 (210) 200402191 (220) 2004.03.02 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke i standard font (571) GEO-PILOT (730) Halliburton Energy Services Inc , 2601 Beltline Road, TX75006-5401 CARROLLTON, US (740) Zacco Norway AS , Postboks 765 Sentrum, 0106 OSLO, NO (511) 7 Borehullsverktøy til bruk i boring i olje- og gassbrønner; borehullsverktøy til bruk i boring av olje- og gassbrønner bestående av borehullsmotor, borehode/krone og borehullssensorer brukt til styrbar rotasjonsboring. 37 Brønnboretjenester; brønnboretjenester ved bruk av borehullsverktøy egnet til styrbar rotasjonsboring; brønnboretjenester som bruker et informasjonssystem med kapasitet til å motta og å overvåke sanntid på bor målinger og verktøystatusinformasjon på overflaten samt overføre informasjon til borehullsverktøy. (450) 11/05, 2005.03. (111) (151) 2005.03.08 (180) 2015.03.08 (210) 200402202 (220) 2004.02.05 (300) Ingen (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (571) F FRANSA (730) Fransa Clothing Company A/S , Telehøjen 8, 5220 ODENSE SØ, DK (740) Oslo Patentkontor AS , Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (511) 3 Såper, parfymevarer, kosmetiske preparater, hårvann. 18 Håndvesker, reise- og handlevesker, kofferter, håndkofferter, lommebøker, pengepunger. 25 Bekledning til gutter og piker; fottøy og hodeplagg til gutter og piker. (450) 11/05, 2005.03.14 (111) (151) 2005.03.08 (180) 2015.03.08 (210) 200402208 (220) 2004.03.03 (300) Ingen (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (571) AG ANOTHER GENERATION ENTERTAINMENT PROJECT (730) Stian Ervik Wahlvåg, Torvtaket 42, 7092 TILLER, NO (511) 9 Tegnefilmer, Lydfilmer, Dataprogrammer, Dataspillprogrammer, Publikasjoner, Publikasjoner (Elektroniske -) [Nedlastbare], 16 Tidsskrifter, Etiketter 41 Utgivelse av tekster, Videobåndredigering, Digital bildebearbeidelse, Filmproduksjon, Videofilming, Teksting [for film og fjernsyn], (450) 11/05, 2005.03. |
wikipedia_download_nbo_Birger Grinde_384962 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.938 | '''Birger Grinde''' (født 7. september 1908, død 23. august 1998) var lufttrafikkinspektør i Luftfartsdirektoratet. Grinde ble utdannet som flyger ved Marinens flyveskole og fikk flygervingen i 1931. Han ble ansatt i DNL i 1937 og fløy innlandsrutene med Junkers Ju 52 i årene før annen verdenskrig. Høsten 1939 ble han beordret som nestkommanderende ved Marinens 3. flyavdeling på Skattøra, og deltok i 1940 i kampene ved Narvik, før han måtte overlevere Skattøra flystasjon til tyskerne. Etter at kampene i Norge var over kom han seg først over til Sverige, og siden til England. Under krigen var han først instruktør i Little Norway. Fra 1942 var han tilknyttet 333 skvadron i Storbritannia og fløy bl.a. Catalina. Etter krigen ble han ansatt som lufttrafikkinspektør i Luftfartsdirektoratet. Grinde var norsk rådsrepresentant ved den internasjonale luftfartsorganisasjonen ICAO i periodene 1953-56 og 1971-74. Han gikk av med pensjon fra stillingen som lufttrafikksjef i Luftfartsverket høsten 1978. |
maalfrid_b4bfa1585ab994c3d4dc90b14eb8eb6ee4ee0369_18 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.377 | (21) 20080400 (22) 2008.01.22 (41) 2008.04.17 (30) 2005.07.22, US, 60/701,722 (86) 2006.07.12 (86) PCT/US06/026967 (24) 2006.07.12 (71) Arkema Inc, 2000 Market Street, PA19103 PHILADELPHIA, US (74) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (72) Glenn T Carroll, 2437 Chestnut Avenue, NORRISTOWN, PA19403, US Gary E Stringer, 403 East Fifth Street, BIRDSBORO, PA19508, US Gary S Smith, 7 Cardinal Lane, COLLEGEVILLE, PA19426, US (54) Organosulfonyl latentesyrer for syrgjøring av petroleumsbrønn (51) (21) 20082131 (22) 2008.05.07 (41) 2008.06.26 (30) 2005.11.28, DE, 10 2005 056 784 (86) 2006.11.23 (86) PCT/EP06/68780 (24) 2006.11.23 (71) BASF SE, 67056 LUDWIGSHAFEN, DE (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Ekkehard Schwab, Berwartsteinstrasse 4, NEUSTADT, 67434, DE Gerd Kaibel, Robert-Bosch-Strasse 4, LAMPERTHEIM, 69623, DE Bram Willem Hoffer, Werderstr. 17, HEIDELBERG, 69120, DE Dirk Neumann, Wormser Str. 43, LADENBURG, 68526, DE Jochen Bürkle, Bellenstr. 78, MANNHEIM, 68163, DE Thomas Butz, Im Klosterhof 1, FRECHEN- KÖNIGSDORF, 50226, DE (54) (21) 20082911 (22) 2008.06.27 (41) 2008.06.27 (30) 2005.11.30, US, 60/740,885 (86) 2006.11.30 (86) PCT/US06/061403 (24) 2006.11.30 (71) Colgate-Palmolive Co, 300 Park Avenue, NY10022 NEW YORK, US (74) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 7085 Majorstua, 0306 OSLO, NO (72) Alexandrine Tuzi, ANS, 4430, BE Guy Broze, GRACE-HOLLOGNE, 4460, BE (54) Rengjøringsblandinger og fremgangsmåte ved rengjøring (51) (21) 20081622 (22) 2008.04.02 (41) 2008.06.18 (30) 2005.10.24, US, 60/729,573 (86) 2006.10.24 (86) PCT/US06/41256 (24) 2006.10.24 (71) Wyeth, Five Giralda Farms, NJ07940-0874 MADISON, US (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Denis Drapeau, 55 Old Farm Road, SALEM, NH03079, US Wenge Wang, 1 Hollowridge Road, NORTH CHELMSFORD, MA01863, US Yen-Tung Luan, 3 Armand Drive, CHELMSFORD, MA01824, US Paul Thoday, 4 Carriage Way, STERLING, MA01564, US Judy Chou, 251 Wood Street, LEXINGTON, MA02421, US (54) |
maalfrid_7fa93f7f7998c3286740146471d22b7f89d2160c_38 | maalfrid_ssb | 2,021 | nn | 0.53 | Spørsmåla på denne sida gjeld leilegheita der er registrert som busett 3. november 1990 i sjå adressa i namnefeltet på den andre sida. Nei Har andre som bur i fått LIJa Dersom det er motteke eitt bustadskjema leilegheita, skal det fyllast ut og sendast tilbake svarkonvolutten saman med alle personskjema. Dersom leilegheita har fått bustadskjema, treng de berre svare på spørsmåla om (leilegheita) på eitt av dei. For kvar leilegheit skal det nyttast berre ein svarkonvolutt. Send derfor alle skjema frå dei busette leilegheita tilbake den same svarkonvolutten. Ja Nei CD U ieller høgare E5 Papir Glas El Batteri E. Anna avfall Kor mange rom på eller meir er det i leilegheita? Ta med gang, bad I. 11,M 0 0 0 771 0 Eleller fleire Har leilegheita bad/dusj, wc og eitt i same etasje? Kva etasje leilegheita i? Set fleire kryss dersom leilegheita har i fleire etasjar. Kva slags hus ligg i? rettleiinga. Frittliggjande einebustad eller knytt til gardsdrift Hus i kjede, rekkjehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbustad Kor stor er leilegheita målt i meter? Ta med alle rom til gang, bad 0.1. El meir Kor stort er i leilegheita? eller Det er ikkje i Mindre enn Er det bad eller dusj inne i leilegheita? Kva slags er det til leilegheita? Set berre eitt kryss. Eg/vi eig ho gjennom eit burettslag eller Eg/vi eig ho aleine eller saman med Eg/vi leiger ho gjennom arbeidet - (tenestebustad) Eg/vi leiger ho for eit avgrensa tidsrom Eg/vi leiger ho på andre Kor mange personbilar disponerer dei som bur i leilegheita? tomannsbustad eller anna med mindre enn etasjar El Blokk, leigegard eller anna med etasjar eller meir pensjonat, aldersheim, militærforlegning eller anna bygg for Er det i huset? Ja Nei Kor mange leilegheiter er det i huset? 0 EJeller fleire Er det vassklosett i leilegheita? Ja Nei Kva slags kjelder til er det i Sentralvarme ande brensel (olje, parafin Elektriske Omnar for fast omnar, varmee.l.koks e.l.) Ingen 1 eller fleire Sorterer hushaldet til vanleg avfallet Set berre kryss for som blir leverte/henta etter at dei er sorterte ut. Inga særskild sortering. Praktisk vanskeleg, manglar tilbod e.l. vart bygd? |
maalfrid_55a2a00fce5451f5e5d4e6bed90951fddb5da655_14 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | nn | 0.242 | 539! Holm! Slåttemark! B! Fyst!registrert!1989! og!2001! 543! Bøyafjellstølen! Naturbeitemark! B! Fyst!registrert!2001,! denne!lokaliteten! dekkjer!berre!delar! av!den!gamle! 544! Amblegard! Parklandskap! C! Fyst!registrert!i!2001,! avgrensing!er!noko! endra! 545! Kaupanger! stavkyrkje! Parklandskap! B! Fyst!registrert!i!2001,! endra!avgrensing,! naturtype!og!verdi! 546! Bøyaøyri!vest! Brakkvassdelta! C! 5 ! 547! Fimreiteåsen:! Middagshaugen! Gamal!lauvskog! A! Fyst!registrert!i!1990,! samt!2001!og!2005! 550! Fimreiteåsen:! Meisauri! Rik!edellauvskog! A! Fyst!registrert!2001,! samt!2003!og!2005! 551! Fimreiteåsen:! Nakkane! Gamal!lauvskog! A! Fyst!registrert!2004,! deles!no!i!fleire! lokalitetar! 552! Fimreiteåsen:! Hønsaholten!øst! Gamal!lauvskog! A! Fyst!registrert!2004,! deles!no!i!fleire! lokalitetar! 553! Fimreiteåsen:! Hønsaholten! nord! Gamal!lauvskog! B! Fyst!registrert!2004,! deles!no!i!fleire! lokalitetar! 554! Fimreiteåsen:! Hønsaholten! vest! Gamal!lauvskog! C! Fyst!registrert!2004,! deles!no!i!fleire! lokalitetar! ! |
firdafolkeblad_null_null_19910503_86_43_1_MODSMD_ARTICLE11 | newspaper_ocr | 1,991 | nn | 0.823 | Mandag kolliderte ein postbil med ein tankbil like ved den tidligare bossomnen på Klavelandet. Tank bilen slapp frå det utan personskader Øog minimale materielle skader, medan post bilen nærast vart vrak. Sjåføren av postbilen hadde engle vakt Øog slapp frå ulukka med ein mindre fotskade. Ho sat fast i vraket Øog måtte skjærast laus. FF: TONE KORTH Tor Rune Sandvik, driftsleiar på Poslcn, er glad for at det gjekk så godt for sjåføren. — Så får det heller stå til med postbilen, seier han. — Folk er trass alt viktigare enn materiell, sjølv om Postverket i Bergen nok ikkje vert særleg glade når dei får att bilen dei lånte til oss. Sjåføren er sjuk meldt ei veke med brist i ei tå. Ved lensmannskontoret i Flora opplyser vakthavande lens mannsbetjent at dei der vil starte gransking Øog avhøyr i saka i neste veke. — Det gjekk mykje betre for postsjåføren enn kva ein skulle tru, seier vakthavanc lensmannsbetjent Væreide. — Det var fleire som snakka om at ho hadde englevakt. Post bilen var lovleg langt ut i vegba nen før svingen, bremsespora syner at bilen var eit godt stykke frå kvitstripa, seier han vidare. sjølv at det ikkje er mykje å gå på. Det tok vel ein time å rydde vegen etter ulukka, Øog det var mykje trafikk som hopa seg opp på begge sider av ulukkes staden. Lensmannsbetjenten seier at det euer måten er overraskande få ulukker langs denne strek ninga, når ein ser på kor uvørent bilistane køyrer. Tankbilen frakta brannfarleg oksygen, men ingenting lakk ut frå tankbilen som fekk små skader. Det var fronten på postbilen det gjekk hardast ut over. Sjåføren i postbilen hadde meir enn vanleg flaks Øog slapp frå ulukka med ein liten fotskade. Ulukka blokkerte trafikken langs Riksveg 5 i godt over ein time. |
maalfrid_479a4b0a7c6d6e86c0535c2a419d40a894eea59b_2 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.522 | Reguleringsplanen ligger i papirutgave på kommunehuset i Vang. Plankart (6 + 3 stk.) 1. ROS – analyse 2. Oppsummering av innkomne merknader med kommentarer. 3. Befaringsrapport arkeologiske registreringer 4. Ingeniørgeologisk rapport 5. Geoteknisk rapport 6. Jordskredundersøkelser 7. Snøskredundersøkelser 8. Beregning av vegtrafikkstøy 9. Ytre miljøplan 10. |
maalfrid_8df3eef51122508f3a35e679e5669eb54bedc54a_2 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.935 | Det er flere grunner til at jordbruksareal ikke inngår i søknad om produksjonstilskudd bortsett fra å ikke være i bruk. Det kan blant annet være areal som brukes til produksjon av ferdigplen eller brukes som beitehager og sportsanlegg for hest. Jordbruksareal utenfor landbrukseiendom er gjerne brukt eller planlagt til andre formål. Noe jordbruksareal kan også være midlertidig ute av drift. Datakilder: |
maalfrid_af400aa5c30e3dd7d1e27eee01eebb4df6e071e0_24 | maalfrid_mattilsynet | 2,021 | no | 0.948 | Oversikt over inspeksjoner i midtre del av Rogaland. Vi har ryddet deler av Strand og Hjelmeland kommuner. I begge disse kommunene ble det foretatt etterkontroller og rydding i fruktområdene. I Strand gjelder det fra Døvig/Sørskår til Alsvig. I Hjelmeland kommune ble det satt i gang en rydding i Fister/Mosnes området etter meldinger fra publikum. Det ble imidlertid ikke funnet smitte på noen av disse lokalitetene. Det ble og utført et større ryddearbeid i Randaberg i Vistnes området. Dette er svært vanskelige områder å rydde i fordi det er mye forvillet bulkemispel, oftest inne i kratt av bjørnebær og rynkeroser. Ellers har hovedoppgaven vært å foreta etterkontroller og rydding i områdene rundt planteskolene. Bortimot 900 lokaliteter er ryddet i Stavanger, Sandnes og Sola. Svært mye av dette er friområder, som er tidkrevende å rydde. Smitte ble ikke påvist i Sandnes, mens det i Stavanger ble påvist smitte en rekke steder. I Sola bare på en lokalitet. Oversikt over inspeksjoner i søndre del av Rogaland og vestre del av Vest-Agder. Den største ryddeaktiviteten har vært i Bjerkreim kommune. Her har vi gått igjennom det aller meste av kommunens sørligste del. I Sokndal fortsatte vi rydde arbeidet der vi sluttet i fjor. Mye av ryddearbeidet er også her i utmarksområder. Det er bare påvist helt ubetydelig med smitte i området. Som det går fram av tabellen over har vi et større antall kontroller i Lund og Flekkefjord fordi disse kommunene ligger nærmest "smittefronten" i Sokndal kommune. Heldigvis er ikke pærebrann påvist noen steder i dette området. |
maalfrid_0ca440f9dc58c86106b6bd6584e101d2c1a172cc_12 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.754 | Lav ⨁⨁◯◯ Observasjonsstudier eller RCTer som er nedgradert to ganger Det er mulig at eksponeringen fører til../ Eksponeringen fører muligens til… De fleste estimater fra observasjonsstudier vil være i denne kategorien. RCT: randomisert kontrollert studie, se mer om RCT og observasjonsstudier i Innledningen Nedgraderingsreglene (begrensninger i studiedesign, mangel på samsvar mellom studiene, direkthet, presisjon eller rapporteringsskjevheter) Oppgraderingsregler (store eller svært store effekter, dose-respons sammenhenger, konfunderingsvurderingene) Vi har også redegjort for status for tidligere forsøk på å beregne sykdomsbyrden av bruk av snus gjennom det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet, Global Burden of Disease (GBD). Norge er i dag det eneste landet ved siden av Sverige innenfor EU/EØS området hvor det er tillatt å selge snus. Samtidig som vi har hatt en nedgang i tobakksrøyking, har vi i Norge hatt en økning i snusbruk. I kapittel 15 diskuteres hvilke data vi trenger for å kunne vurdere de samlede helsekonsekvensene ved økt snusbruk blant ikke-røykere og blant personer som i utgangspunktet røyker. |
maalfrid_7c2b4591e622327288fd5cd5378ffe1732bbab80_83 | maalfrid_hivolda | 2,021 | nn | 0.556 | Å kome til orde er ein viktig del av det å skulle ta tilbake ei oppleving av å meistre eigen kvardag. Anten det dreier seg om å få fortelje sine historier i ei skjønnlitterær form, eller det dreier seg om å sikre at mennesket bak diagnosen blir framstilt i eit språk i journalteksta som ikkje er reduserande eller umyndiggjerande.Korleis kjem pasientar til orde med si eiga oppleving i psykiatrijournalar? Korleis kjem relasjonelt arbeid mellom pasient og behandlar til syne i psykiatrijournalar? Og korleis skil dette seg frå korleis pasientperspektivet kan skildrast i skjønnlitterære tekster? Kva er ein journal? Dersom ein reflekterer over det som generelt fenomen? Er det eit skriv som prøver å vidareformidle ei sanning – korrekt ettergi fortidige hendingar? Er det difor det kliniske språket i ein journal prøver å uttrykke seg nøytralt og objektivt, formidle sanninga utan å ha klussa henne til med ei personleg oppleving? Blir det – i alle fall i medisinsk arbeid der relasjonsarbeid gjerne er hovudmålet med behandlinga – nettopp ikkje sanning? For i arbeid mellom menneske er der alltid to menneske, to stemmer, to opplevingar, to røyndomar. Men dersom journalen underslår at der er to ulike opplevingar av same situasjon, kjem den eine stemma, den sjuke, ikkje til orde. Eg har som utgangspunkt at ulike disiplinar vil ha å tene på å stå i eit aktivt forhold til kvarande. Som medisin/psykiatri og kunst/litteratur. Eg viser til utvalde eksempel i litteratur og teori. Desse eksempla er ikkje meinte å skulle uttale at noko er slik som eg tolkar det. Eg kan ikkje ut frå mine eksempel konkludere med at dette er strukturar som er gjengse. Til det har eg korkje empiri eller erfaring eller innsikt nok. Det eg prøver er å bruke eksempel som viser at vi har nokre tankestrukturar i både samfunnet, medisinen, filosofien og kunsten vår som kan føre til at vi har vanskeleg for å finne uttrykk for i journalar, ei forteljing eller ei referering av heilskapssituasjonar der relasjonen mellom behandlar og pasient blir ordlagt. Det blir ein del av eit større bilde som dreier seg om at vi kanskje har nokre utfordringar i å skape tilbod i psykiatrisk behandling, som tar omsyn til heile pasienten, inkludert denne sine eigne ressursar. |
altaposten_null_null_19980420_30_88_1_MODSMD_ARTICLE21 | newspaper_ocr | 1,998 | no | 0.789 | Alta-ungdommene som skal til UKM-finale i Trondheim blir ikke alene. Arrangørene opplyser at 700 ungdommer er meldt på/kvalifisert til finalen. Fra Alta reiser Inger Solheim (tegning) og Kari Brennes Band. |
maalfrid_3191a65e5d50c4602efec825e4ce9441097dbe3f_27 | maalfrid_fhi | 2,021 | no | 0.832 | Tabell 6.1 viser antall/andel vannverk, personer og m i forhold til gjennomsnittlig vannforbruk, figur 6.2 viser tilsvarende andel grafisk fremstilt. Det gjennomsnittlige vannforbruket omfatter vann til husholdningsforbruk, til næringsmiddelproduksjon, til annen industri- og næringsvirksomhet, til annet forbruk (jordbruksvanning mv) og lekkasje. Gjennomsnittlig vannforbruk i området fra 200 til 799 liter per person og døgn er det desidert mest vanlige. 73,1 % (72,8 % i 2006) av vannverkene oppgir et vannforbruk i dette området. En ser også at det er 164 vannverk (151 i 2006) med gjennomsnittlig vannforbruk større enn 1000 (l/p/d). Disse vannverkene utgjør en andel på 12 % (11,1 % i 2006), men forsyner bare 2,3 % av personene (samme som i 2006). Gjennomsnittlig vannforbruk for hele utvalget er 487 liter per person per døgn (490 l/p/d i 2006). |
maalfrid_5b7bb43094f7e640b6119582526a80f683c73d51_27 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | nn | 0.537 | 6.5.3 Kvotejakt på gaupe Jakt på gaupe er heimla i viltlova §9, og er på det viset å sjå på som ei vanleg jaktform. Rovviltnemnda (eller Miljødirektoratet) fatter vedtak om kvote og andre vilkår for jakta dersom bestandsmålet i regionen er nådd (føresetnad for vedtak av rovviltnemnda, jf rovviltforskrifta §11). Til forskjell frå tidlegare bestemmelsar er det no i prinsippet kvoteregulert jakt på gaupe i heile landet. Jakttida på gaupe er 1. februar - 31.mars. I kommentarane i forskrifta til §11 er det gitt høve til kvotefri jakt i delar av ein region "så lenge dette kan skje innenfor rammen av det nasjonale bestandsmålet for regionen" og som "er områder der det normalt ikkje opptrer gaupe i ynglende bestander". Dette gjev opning for å kunne vedta kvotefri jakt på gaupe i heile Region 1, der det ikkje er nasjonale mål for yngling av gaupe. Tre av fylka i regionen, Vest-Agder, Sogn og Fjordane og Rogaland har etablert kvart sitt interkommunale skadefellingslag som har beredskap for skadefelling i første rekke etter vedtak frå fylkesmennene. Interkommunale fellingslag har krav på løn i utøving av faktiske oppdrag i samsvar med rovviltforskrifta §9a. Laget har krav på å få godtgjering på kr 1400 pr døgn pr deltakar frå dag ein, jf brev frå MD av 15.09.2011. I tillegg kan alle aktuelle fellingslag søke om dekning for administrative utgifter inntil kr 15 000,- pr skadefellingsløyve, jf §9. Kunnskapsutveksling, informasjonsverksemd og god dialog vil vere viktige verkemiddel for å dempe konfliktnivået og auke aksepten for vedtak i forvaltingsorgana. Særleg er dette viktig i område med ulv og bjørn og i område med forvaltningsmål for årlege ynglingar. Stortingsmeldinga har føresett at rovviltforvaltinga skal utøvast i dialog med berørte partar. Viktigaste arena for denne dialogen er prosessen knytt til utforming av forvaltingsplanen. Innhaldet i forvaltingsplanen er fundamentet for alle vedtak om rovviltforvalting i regionen, og eit grunnlag for vedtak fram i tid. Det er og viktig å legge til rette for informasjon som kan føra til ei breiare semje og auka kunnskap om dei store rovdyra, til dømes om bestandstorleik og biologi. NINA har ei nøkkelrolle her gjennom Rovdata, ikkje minst gjennom ansvaret for det nasjonale overvakingsprogrammet. Informasjon om forsking og overvaking i regi av NINA kan ein finna i . Ein kan og få tilgong på ei innsynsløysing for Rovbase og anna aktuell informasjon om rovvilt gjennom Miljødirektoratet sine heimesider om rovvilt på . Her vil ein kunne finne det meste som har med rovviltforvalting å gjere, mellom anna om førebyggande og konfliktdempande tiltak og vedtak i heile rovviltforvaltinga. Tilgong til fylkes- eller regiontilpassa informasjon kan ein finna på nettsidene til fylkesmennene . Informasjon frå sekretariatet for Region 1 finn ein under . Der blir det mellom anna lagt ut innkalling til og protokollar frå møte i rovviltnemnda. |
maalfrid_f95af60c720265be6e65b13701ff9c326ccc3a33_41 | maalfrid_ntnu | 2,021 | no | 0.873 | Tiltakene som ble foreslått i eksisterende skjøtselsplan er fulgt og det er ikke kommet fram at det bestemte problemer forbundet med skjøtselen utover at dette er tungdrevne områder som krever stor arbeidsinnsats for å holdes i hevd. Det meste av de ugjødsla slåttemarkene faller inn under naturtypen T32-4 Intermediær eng med klart hevpreg etter NiN2. Mindre partier, spesielt i slåttemarkene vest for gårdstunet, ligger nær opptil T32- 20 Svakt kalkrik eng med klart hevdpreg. Den vanligste vegetasjonstypen er G4 Frisk fattigeng (artsrike utforminger), mens G7 Frisk til tørr middels baserik eng, G11 Vekselfuktig, baserik eng og G12 Fuktig, middels næringsrik eng dekker mindre arealer. De ugjødsla slåtteengene er stort sett relativt kortvokste, svært artsrike og med dominans av urter. I gjennomsnitt er det funnet 32 arter per 0,25 m² i faste vegetasjonsruter i slåttemarkene. Totalt er det registrert 121 arter av karplanter i slåttemarkene. De vanligste artene er: ryllik, kvitveis, harerug, autikkelsvæve, firkantperikum, følblom, prestekrage, tiriltunge, smalkjempe, nattfiol, storblåfjør, tepperot, småengkall, raudkløver, kvitkløver, engfiol og engkvein (se ellers artslista). Den rødlista arten bakkesøte (NT), kvit variant, vokser i slåttemarka like nordvest for gårdstunet. Ellers er den rødlista arten nebbstarr (NT) funnet på fuktige partier i beitemarka. Det er ingen vesentlige endringer i vegetasjonen siden forrige revisjon av skjøtselsplanen, men det er noe mer mosedominans i slåttemarka like øst for gårdstunet. Denne er samtidig den minst artsrike av de ugjødsla slåttemarkene i Storlia. Begrunnelse: Det er ikke nødvendig å gjøre justeringer i skjøtselen i Storlia. Det viktigste er at drifta holder fram som før med slått i juli og påfølgende etterbeite. Slåttengene bør ikke gjødsles. Eventuelt krattoppslag i kantene som ikke holdes nede av beitedyr bør i størst mlig grad fjernes, men spredte kratt og små trær langs driftsvegene kan gjerne få stå. Bevare artsrike, ugjødsla og tradisjonelt drevne slåtteenger, og ellers opprettholde et åpent kulturlandskap med tilnærmet samme botaniske mangfold som i dag, og med tilnærmet samme hevd. |
altaposten_null_null_20070801_39_175_1_MODSMD_ARTICLE18 | newspaper_ocr | 2,007 | no | 0.716 | Overtannlege Steinar Rapp presi serer at det er arbeidsgiver og ikke utenlandske tannleger seiv som må betale språkkurs i Norge. - Hos oss var det slik at Finnmark fylkeskommune tok regningen. tannlegedekningen nylig var litt upresis. Jeg vil også nevne at den tyske legen i Hasvik søkte ny jobb i Øksfjord der hans kone var tannle ge, men ikke fikk denne. Det var fordi tumusperioden i Hasvik var over at han ikke kunne fortsette der, understreker Rapp. |
wikipedia_download_nbo_Liste over tunneler i Tyskland_383630 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | da | 0.36 | '''Liste over tunneler i Tyskland''' er en liste over de lengste vei- og jernbanetunnelene i Tyskland. (over 2 kilometer lange) Tunnel Tiergarten Spreebogen (TTS) Flughafentunnel (Köln) |
maalfrid_b862059cccd571418fca86e7610b7a4e4b79a69a_182 | maalfrid_arkivverket | 2,021 | no | 0.3 | Vedlegg 1 Metadatakatalog v 3.1, M085 lister følgende "aktuelle verdier": Relasjonsnøkler codeList http://rel.kxml.no/noark5/v4/api/metadata/moeteregistreringstype/ Attributter MI SF SP MP SL Offentlig saksliste, dvs en saksliste hvor informasjon (vanligvis kun i sakstittel) |
maalfrid_2fe0be645bb98a2809b0f3cc0e875bf5e5714d7a_20 | maalfrid_natursekken | 2,021 | no | 0.832 | I naturfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal få kompetanse til å gjøre miljøbevisste valg og handlinger, og se disse i sammenheng med lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Kunnskap om sammenhenger i naturen er nødvendig for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den. Naturfaglig kompetanse kan bidra til at vi finner løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte. |
maalfrid_ef10866a60f8f1cc73512e22d53104a89a2e9213_63 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.778 | sammenslåing av disse tre kommunene, da de øvrige kommunene i Nord-Østerdal som ikke inngår i en ny kommune vil være avhengig av fortsatt samarbeid. I Nord-Østerdalen er det et interkommunalt barnevern for kommunene Rendalen, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal. Det er derfor vanskelig å sammenligne mellom kommunene. Tynset har de laveste netto driftsutgiftene til barnevernstjenesten per innbygger i alderen 0- 17 år på drøyt kr 4 500. Dette er også lavere enn gjennomsnittet for landet (uten Oslo) på i underkant av 8 000 kr per innbygger 0-17 år. Alvdal ligger omtrent på landsgjennomsnittet mens Tolga er rett under gjennomsnittet i Hedmark. Ressursbruken på barnevernstjenesten henger sammen med andelen barn med barnevernstiltak. Alvdal har den laveste andelen barn på barnevernstiltak på 3,5 prosent, men også Tolga ligger under landsgjennomsnittet. Til tross for dette har begge kommunene større utgiftene målt i netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år enn landet for øvrig (uten Oslo), som kan skyldes vil type saker og behov det dreier seg om. Et mål på kvaliteten til barnevernstjenesten kan være andelen undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder. Dvs. avvik fra 100 prosent er fristbrudd. Kommunene ligger godt over landsgjennomsnittet og Hedmark. Kapasiteten og kompetansen innen barnevernet i form av «Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk» eller «Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år» kan heller ikke i særlig grad sammenlignes i samarbeidskommunene. Det interkommunale barnevernskontoret har ikke dedikerte ansatte til de ulike kommunene men jobber isteden på tvers og etter behov. Men sammenlignet med landet for øvrig (uten Oslo) har de god kapasitet. Det er kun Alvdal som har flere barn med undersøkelse/ tiltak enn landet uten Oslo. Det er allikevel innenfor den anbefalte arbeidsmengden på inntil 20 saker per årsverk. I forhold til kompetanse scorer kommunene om lag som landet for øvrig og Hedmark, med unntak av Tynset som ligger over. Økonomisk sosialhjelp, råd/veiledning, sosialt forebyggende arbeid, kommunale sysselsettingstiltak og tilbud til personer med rusproblemer er en del av tjenestene som inngår i sosialtjenester. I vedlegg 3 er nøkkeltall presentert. Økonomisk sosialhjelp er en behovsprøvd ytelse og det er derfor hensiktsmessig å se hvor stor andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde. Ettersom mottaker av sosialhjelp ofte flytter over kommunegrensene kan ikke andeler av mottakere direkte beregnes på fylkes- eller landsnivå. KOSTRA-tallene er derfor for mangelfulle for å måle på dette nivået. Andelen mottakere av sosialtjenester med sosialhjelp som hovedinntektskilde er beregnet av SSB til å være på 46 prosent i Norge utenom Oslo. Alvdal har en lavere andel (40,4 prosent), mens Tolga (52,9 prosent) og Tynset (55,3 prosent) ligger over. |
maalfrid_7aea74c35f52f9cca378d3c8b11b02da71ad358b_24 | maalfrid_nve | 2,021 | en | 0.18 | 21.130 Fet. Eme. i.j3a jia. |
maalfrid_a302ccfaa3ff3af9d9d5a15bc82feeacd8103e5a_5 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.878 | §6-10 a) «kun nettselskap som har tillatelse til å utføre fjernstyring av bryterfunksjonalitet». Bestemmelsen er noe uklar. Vi tolker punktet slik at det er kun nettselskap som kan «initiere» fjernstyring av bryterfunksjonalitet, altså at leverandør kan bistå med dette såfremt det er «initiert» av nettselskapet. Dette bør tydeliggjøres i veilederen. Forslag: Endre ordlyd til : «kun nettselskap som har tillatelse til å bestille å utføre fjernstyring av bryterfunksjonalitet» § 7-12 begrepet «integrasjon» bør defineres mer nøyaktig eller endres tilbake til «sammenkoblet» Begrepet kan tolkes fra å bety fysisk kobling mellom to nettverkssoner for overføring av data begge veier til tunnelering av data en vei ved at en nettverksport åpnes for utgående trafikk. Det er sannsynlig at NVE mener kobling av nettverk (ikke tillat uten at andre systemer klassifiseres iht DMS). Tunnelering av data ut vil sannsynligvis være tillatt så lenge dataene ikke går direkte ut til åpen internett fra indre sone. Det bør være tydelig at «integrasjon» gjelder kun enveiskommunikasjon Er det bedre å beholde ordet «sammenkoblet»? Forslag: Endre ordlyd til: «De deler av informasjonssystemet som er sammenkoblet med virksomhetens driftskontrollsystem skal sikres i henhold til til driftskontrollsystemets klasse» Sikkerhet og beredskap er et kjerneområde for alle bedrifter i norsk energiforsyning. Distriktsenergi og våre medlemsbedrifter er opptatt av å opprettholde og videreutvikle den samlede kraftforsyningsberedskapen. Distriktsenergi er opptatt av at NVE viderefører sitt sterke engasjement om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen. Dette betyr også at staten samlet må tilrettelegge for at det gjennom den økonomiske rammereguleringen gis rom for å gjøre nødvendige investeringer, og at det stimuleres til FoU-aktiviteter. Vi er også opptatt av at det i reguleringen må gis rom til både å fortsette – og der dette er rasjonelt – utdype samarbeidsordninger mellom selskapene. Slikt samarbeid kan for eksempel gjelde felles driftssentralløsninger. Distriktsenergi imøteser videre dialog, og stiller gjerne opp i både møter med NVE og i andre fora for å bidra til ytterligere felles løft for IKT-sikkerheten i vår bransje. |
wikipedia_download_nno_Infinity av Journey_140867 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.719 | '''''Infinity''''' er det fjerde studioalbumet til det amerikanske rockebandet Journey, gjeve ut i januar 1978 på Columbia Records. Det var det første albumet deira med vokalisten Steve Perry og det siste med trommeslagaren Aynsley Dunbar. Journey ønskte seg ein sterkare solovokalist og henta først inn Robert Fleischman, som dei spelte inn eit par songar med, mellom andre «For You», som kom ut på ''Time3''. Fleischman vart etter kort tid erstatta av Steve Perry, på grunn av musikalske usemjer. Fleischman vart seinare kjend som den første songaren til glam metal-bandet Vinnie Vincent Invasion. Perry song duett med klaverspelaren Gregg Rolie på «Feeling That Way», som syng solovokal på «Anytime». «Patiently» var den første songen Perry og Neal Schon skreiv i lag. Perry skreiv teksten, der han uttrykker det triste med å vere på turné og heimefrå. Schon skreiv musikken for songen. Andre populære singlar er «Lights» og «Wheel in the Sky». Sistnemnde vart skriven i lag med den dåverande frontmannen Fleischman. Manageren til Journey, Herbie Herbert, henta den engelske produsenten Roy Thomas Baker til å produsere ''Infinity''. Baker brukte ein lagvis lyd, slik han han gjorde med Queen, og som ein kan høyre på spor som «Winds of March» (med hjelp frå lydteknikaren Geoff Workman). I tillegg vart metoden til Baker, med å bruke fleire lagdelte harmoniar, som han brukte på mange album han produserte, eit av varemerka til Journey. Med Perry av bandet fekk dei ein meir radiovenleg stil, og Journey oppnådde den høgaste listeplasseringa si til då med ein 21. plass på Billboard-lista i USA. Songen «Patiently» er dedisert til bandet Lynyrd Skynyrd, som hadde mista songaren sin (Ronnie Van Zant) og to andre bandmedlemmar (gitaristen Steve Gaines og systera hans, korvokalist Cassie Gaines), i oktober 1977, medan Journey spelte inn albumet. *Gregg Rolie – klaverinstrument, kor- og solovokal (2 & 3) 3x Platina (+3 000 000) *''Denne artikkelen bygger på «Infinity (Journey album)» frå , den 27. mai 2020.'' |
maalfrid_44ffac66c350cf329c1ec6584e5056061b646c3f_153 | maalfrid_husbanken | 2,021 | no | 0.525 | Sosialdepartementet (1969). Innstilling om institusjoner for eldre, Innstilling II fra Komiteen for eldreomsorgen. Otta, Engers boktrykkeri. Sosialdepartementet (1971). Boliger for eldre, Innstilling III fra Komiteen for eldreomsorg. Sosialdepartementet. Sosialdepartementet (1973). Eldres helse, aktivitet og trivsel, Innstilling IV fra Komiteen for eldreomsorg. SSB (2013). Pleie- og omsorgstjenester 2012. Oslo: Statistisk sentralbyrå, Rapporter, 43–2013. St. meld. nr. 50 (1996–1997). Handlingsplan for eldreomsorgen Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr. 25 (2005–2006). Mestring, muligheter og mening: framtidas omsorgsutfordringer. Omsorgsplan 2015. St.meld. Helse- og omsorgsdepartementet. Oslo, Departementenes servicesenter: 122 s. St.meld. nr. 29 (2012–13). Morgendagens omsorg. Helse og omsorgsdepartementet. Strand, A. H. (2013). Boligstandard og tilgjengelighet. I H. C. Sandlie and A. S. Grødem, (Red.) Bolig og levekår i Norge 2012. Oslo, NOVA Rapport 14/2013 Sørvoll, J. (2011). Norsk boligpolitikk i forandring 1970–2010. Dokumentasjon og debatt. Oslo: NOVA, rapport 16/11. Sørvoll, J. og H. C. Sandlie (2014). Et velfungerende leiemarked? Profesjonell utleie og offentlig–privat samarbeid. Oslo: NOVA, notat 4/14. Tingvoll og Sæterstrand (2007). Sykehjemmets rolle i fremtidens helsevesen. Tidsskrift for Den Norske Legeforening 2007(127): 2274–2275. Torp, P.-E. (2014). Hvordan er staten rustet til å imøtekomme boligbehovet hos eldre? Foredrag på Presentasjon på Husbankens Oslofrokost 04.09.14: Boliger for eldre – løsninger for fremtiden. Vabo, S. I. (2012). Tiltakende statlig styring av kommunesektoren – også på eldreområdet? I M. Reitan, J. Saglie and E. Smith, (Red.) Det norske flernivådemokratiet. Oslo, Abstrakt Veenstra, M. (2012). Lengre liv – bedre helse? I S. O. Daatland and M. Veenstra, (Red.) Bærekraftig omsorg? Familien, velferdsstaten og aldringen av befolkningen. NOVA-Rapport 2/12 Vetvik, E. og P. G. Disch (2014). Kommunal omsorg – i plan? Status 2011 – utfordringer mot 2025 2. utgave. Senter for omsorgsforskning Sør, Wågø, S. og K. Høyland (2009). Bokvalitet og hverdagsliv for eldre. En evaluering av ulike boligkonsepter. SINTEF Byggforsk, Prosjektrapport 36 2009. Ytrehus, S. og A. B. Fyhn (2006). Bufast, Bjørvika og Benidorm. Boligplaner og boligønsker for eldre år. Oslo: Fafo, rapport 511. |
maalfrid_42c54dc87b433e4b20c4539f49a09d5e5fa273a7_61 | maalfrid_banenor | 2,021 | no | 0.744 | Vekstregion Helgeland Tilbakemeldinger fra store og tunge bransjer som petroleum, fiske/havbruk og gruve/bergverk beskriver utviklingstrender som vil utfordre dagens lufthavnstruktur. TØI har utarbeidet prognoser som viser hvordan den enkelte bransjen vil påvirke trafikkutviklingen framover. Dette kommer i tillegg til de normale trafikkprognosene. I denne regionen er det spesielt videreutvikling av baser og offshoreaktiviteter som vil gi økt trafikk over lufthavnene. Anslått tilleggstrafikk utover 2010-nivå pga. oljevirksomhet for Brønnøysund og Sandnessjøen basert på kjente funn og dagens informasjon. Vekstregion Bodø - Salten Bodø har nasjonal lufthavn, og er et viktig knutepunkt for reisende ut og inn av fylket. Lufthavnen er Nordlands nav i nettet av FOT-ruter til de lokale lufthavnene. Flyfrakt og flypost til denne delen av Nord-Norge går over lufthavnen. Bodø er ett av tre alternativer for framtidig jagerflybase. Framskriving av flypassasjerutvikling for hele Nordland Referanseprognose Nordland. Total vekst. Nordland: 2 010 2010-20 2020-30 2030-40 2010-40 Nasjonale 1 975 25 % 14 % 12 % 60 % Lokal 632 14 % 12 % 10 % 40 % Sum 2 607 23 % 14 % 11 % 55 % Trafikkframskriving flypassasjerer i hele Nordland. Vekstregionen Midtre Hålogaland Den bransjevise gjennomgangen av trender og framtidig næringsaktivitet vil i framtidsbildene med mest vekst medføre til dels sterk økning i transportbehovet. Flere bransjer vil påvirke lufthavnstrukturen. Evenes er aktuell lufthavn for framtidig direkte eksport av fisk med fly. Evenes er ett av tre alternativer for framtidig jagerflybase. Et vedtak i favør av Evenes vil medføre et utvidet transportbehov. TØI har analysert bransjebeskrivelsene for reiseliv. I henhold til disse vil det bli en høy og økende etterspørsel i vekstregionen. |
maalfrid_d24e8e6c8309fb0da37a05251d38b8908ace139c_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.644 | Prøveforelesning 20 minutter Første pulje – Kandidater som holder prøveforelesning 4. Hvor demokratisk har demokratiet i Athen blitt oppfattet i ettertid? Skoleloven av 1860 i et sekulariseringsperspektiv. Forholdet mellom Danmark og Det tysk-romerske riket i høymiddelalderen. Nynazisme i Norge og Sverige 1975-2000 – en sammenligning. Stat og marked i norsk økonomi 1945 – 1985. The history of jeans. Europeisk integrasjon og menneskerettigheter 1948 – 2014. Islamisme som historisk og politisk fenomen. |
maalfrid_67aaf796c0c3c1b27b554c2236fa76346d010291_8 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.678 | IKT. Som ledd i dette, utfører direktoratet tilsyn, områdeovervåking og gir informasjon og veiledning. Oppgaven er en integrert del av Digitaliseringsdirektoratets samlede virksomhet. Samtidig skiller tilsynsfunksjonen seg ut, ved at den innebærer myndighetsutøvelse, og det stilles særskilte krav til uavhengighet. Digitaliseringsdirektoratet skal ha oppdatert kunnskap om regelverksutvikling og lovforslag på området i EU og prosessen i EU generelt. Digitaliseringsdirektoratet skal bidra til departementets arbeid med implementering av EU-regelverk i norsk lovgivning innen universell utforming av IKT. Effekter: 22.Etterlevelse av krav til universell utforming av IKT i privat og offentlig sektor 23. Difi og DFØ har samarbeidet på flere fagområder hvor det ene av direktoratene har hatt hovedansvaret, men hvor det har vært åpenbare grenseflater mot det andre direktoratet. Flyttingen av fagområder mellom Difi og DFØ endrer hvilke fagområder direktoratene samarbeider på. Både Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet forventer at de to direktoratene samordner sine arbeidsoppgaver og disponerer ressursene på en måte som samlet sett gir størst mulig effekt i statsforvaltningen. Det vil være viktig med et godt samarbeid mellom Digitaliseringsdirektoratet og Brønnøysundregistrene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet legger opp til felles møter mellom Digitaliseringsdirektoratet, Nr. Oppdrag Frist 13. Så fremt EUs webtilgjengelighetsdirektiv vedtas som en del av norsk regelverk i 2020, skal direktoratet forberede håndheving og annen oppfølging, herunder utvikling av standardisert tilgjengelighetserklæring som virksomhetene kan ta i bruk. Det skal vurderes om løsningen kan gjøres tilgjengelig via Altinn. 01.07.2020 14. Bistå departementet ved behov i oppfølgingen av nytt EAA- direktiv 31.12.2020 15. Forberede oppfølgingen av WAD-kravene digitalt tilsyn 31.12. |
maalfrid_72444640c3c540a9b12fddbfc69bb30dde13b749_133 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.721 | Jeg viser til brev av 09.11.2012. Jeg har følgende forslag til bedømmelseskomitéer: Komité for Carola Freiin von Villiez som skal vurdere søkerens tyske professorkompetanse i forhold til norsk professorkompetanse: Professor Erik Brown, Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, leder Professor Christel Fricke, Center for the Study of Mind in Nature, UiO, Professor Lars Johan Materstvedt, Filosofisk institutt, NTNU, Alle har sagt seg villige til å delta i komitéen. Alle har professorkompetanse på søkerens fagområde. Komité for Alois Pichler og Sorin Idan Bangu: Professor Anat Biletzki, professor II, Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, leder, Professor Allan Janek, Universitetet i Innsbruck, Professor Colin Howson, Universitetet i Toronto, Alle har sagt seg villige til å delta. Prof. Biletzki er ansatt som professor i filosofi ved Quinnipiac universitetet i Connecticut, og var tidligere professor i filosofi ved Tel Aviv universitetet. Hun har bred kompetanse i filosofi, med spesialisering i logikk og Wittgensteinstudier. Professor Allan Janek er professor i filosofi ved Innsbruck universitetet og er internasjonalt kjent som Wittgensteinforsker, men har også kompetanse i matematikkens filosofi. Professor Colin Howson er professor i filosofi ved Toronto universitetet og hans spesialisering er matematikkens og fysikkens filosofi. Fagområdene til Referanse Dato 2012/11526-REL 27.11. |
maalfrid_9b6557162c075fbf3c579a14a927be82924d33f2_53 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.536 | Sykdom som et eksistensielt laboratorium De mange dilemma Tapt autonomi Sårbarhet Håp Fører demens til et uunngåelig "tap av selv"? |
maalfrid_46ce8f5a5c59083f4c9e7ff86e1699e02f7136a7_17 | maalfrid_nmbu | 2,021 | no | 0.918 | Vi kan få økt internasjonal innflytelse innen arealbruk og interaksjoner mellom fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i jord og vann. Hvordan kan instituttet selv bidra for å nå dette målet? Vi skal jobbe med internasjonalisering av nettverkene våre. Det skal vi gjøre i sammenheng med både publikasjoner, søknader og undervisning. Internt skal vi jobber på: (a) God arbeidsfordeling og rolleforståelse mellom adm, vitenskapelige og teknisk ansatte. (b) Tilrettelegging for gode møte/mingleplasser. Hvordan kan fakultetet bidra? Støtte oss med midler fra NMBU sentralt. Legge til rette for tverrfaglig samarbeid, og gi økonomisk uttelling for dette. Bruke budsjettmodellen til å favorisere samarbeid. Hvordan kan NMBU bidra? Systematisk faglig støte med søknadsforberedning, og prosjektoppfølging, både økonomisk og administrativ Trengs det nye virkemidler? Vi trenger ansatte med «riktig» kompetanse i forhold til arbeidsoppgaver som gjør det lettere for forskere. De skal sitte tett på våre forskere og være tilgjengelig, proaktiv, har innsikt i muligheter og begrensinger, og støtte opp forskerens initiativer. Bør noen virkemidler avvikles? Fjerne tidstyver – f.eks voksende og tidkrevende administrative oppgaver. Viktig med en forståelse av at vitenskapelige ansatte er produksjonsenheten, og det bør være en løpende vurdering av ressursbruk i forhold til dette. Ia. Innen forskning: Utvikling av et eget NMBU Talentutviklingsprogram – hvordan bør dette legges opp? Talentprogrammer skal være på plass for flere år. Dekanen har valgt å gi frihet til institutter. Det skal evalueres. Jeg er positiv til måten vi har organisert dette på IMV. |
nordlandsavis_null_null_19570104_64_1_1_MODSMD_ARTICLE41 | newspaper_ocr | 1,957 | no | 0.864 | En dansk politimann stoppet Øog cvermannet for en tid siden en etter lyst, bevepnet forbryter. Politiman nen som var sivilkledd, fikk under bataljen fire skudd gjennom frak ken sin, men ble ikke såret. Etter lengre tide betenkning har de høye myndigheter nå bestemt at han på statens bekostning — kan få de lire hull i frakken kunststoppet! |
maalfrid_8d4a6528cde4e2ac480bf4caa535960f2d9bee58_12 | maalfrid_difi | 2,021 | no | 0.58 | Beholdt kapittelstruktur og bilagsstruktur (gjenkjennelseseffekt) Nesten lik layout 17.06. |
maalfrid_d6a35d6d12e300d1f20a999287377f18c7ad960a_80 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.82 | Forsker, dr.med, overlege Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge, Harstad Forsker, dr. polit. Kapitlet gjør et dypdykk i den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø, fordi dette er den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som er størst i omfang og bredde når det gjelder samiskrelatert forskning. Gjennomgangen viser en bred interesse for samiskrelatert forskning. Selv om det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader er mange ganger lavere enn det totale antall, har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode 1990– 2009 hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet. Samtidig har noen fagområder i undersøkelsesperioden lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter. Årsakene kan være mange og sammensatt. Biologi/fysiologi, medisin og helseforskning, historie og arkeologi er de fire største fagområdene når det gjelder samiskrelatert doktorgradsproduksjon. Selv om det er et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister, samfunns-vitere og jurister, er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den 40 Takk til Hildegunn Bruland for kommentarer til manuskriptet. |
maalfrid_4106e6935f9a81fb2cb9a63161bc701c3df88072_43 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.905 | Rapport fra arbeidsgruppe – Etterkontroll av Gjenopptakelseskommisjonen 43 antallet vitner gjør det lite hensiktsmessig med offentlighet eller åpne avhør, samt at åpne avhør kan påvirke forklaringer til vitner som ikke tidligere har forklart seg i «lukkede» avhør. I intervjuene, både med kommisjonens medlemmer, sekretariatets ansatte og eksterne interessenter, er det gitt uttrykk for at kommisjonen generelt er for lite kjent, på grunn av at den er for lite synlig i mediene. I den forbindelse har flere lagt vekt på at synlighet i mediene er viktig for tilliten til kommisjonen. Enkelte har også lagt vekt på at kommisjonen og dens arbeid er for lite kjent blant sentrale interessenter, som ulike grupper i straffesakskjeden. Det oppfattes igjen som uheldig for rekrutteringen til sekretariatet. Flere mener dessuten at kommisjonen er for lite offensiv eller proaktiv i sin relasjon til omgivelsene, det være seg overfor mediene som overfor andre interessenter. Det gis i den forbindelse uttrykk for at kommisjonen selv i større grad burde sette dagsordenen for mediedebatten enn den hittil har gjort. Synlighetsproblematikken er foreslått løst på to måter. Den ene er at kommisjonen blir mer synlig gjennom jevnlige foredrag, kronikker og lignende, der det blant annet informeres om kommisjonens rolle, gjenåpningskriteriene og om hvordan kommisjonen generelt arbeider. En slik folkeopplysningstilnærming er foreslått brukt både overfor mediene og aktører i straffesakskjeden, for eksempel gjennom innlegg på seminarer, møter og kurs slik det i større grad synes å ha blitt gjort i kommisjonens tidligere fase. Med bakgrunn i den informasjonen som er tilgjengelig i kommisjonens årsmeldinger, kan det se ut som om denne formen for informasjonsvirksomhet var mer utbredt tidligere. I årene 2009-2011, ser den ut til å ha vært nærmest fraværende. Forslaget begrunnes med at det kan skape en bedre forståelse for de avgjørelser kommisjonen fatter. Den andre løsningen er at det utformes en strategi for kommunikasjon- # eller mediehåndtering. Det antas å skape en mer bevisst holdning og større forutsigbarhet med hensyn til hvordan mediene kan håndteres. For eksempel kan det å møte mediekritikk med taushet oppfattes som uheldig for kommisjonens tillit. I stedet gis det uttrykk for at kommisjonen både bør forsvare, og forklare sine avgjørelser, samt korrigere negative medieomtaler som er åpenbart uriktige. I løpet av de siste tiår er mediene blitt mer personfokuserte, kritiske og uforutsigbare. Den journalistiske selvforståelsen er, ifølge den siste Maktutredningen, «å stå på folkets side i avsløringen av de mektige, men ikke avspeile folks meninger og smak». Det har blant annet ført til en økende turbulens for ledere i forvaltningen, som blir mer og mer presset i det daglige på grunn av medienes pågåenhet. Ledere av uavhengige forvaltningsorganer vil trolig være mer eksponert for et slikt press enn administrative ledere av tradisjonelle forvaltningsorgan, der det vanligvis er den politiske ledelsen som stilles til ansvar og utfordres av mediene. Politikere og andre som søker innflytelse må tilpasse seg den journalistiske formen og utnytte medienes særtrekk. De må med andre ord tenke og handle journalistisk. Kommisjonsleders opptreden i mediene er vanligvis knyttet til konkrete saker som det er medieinteresse for, og der mediene selv setter dagsordenen. Det er forståelig og langt på vei riktig at kommisjonen er forbeholden med selv å oppsøke mediene og å forsvare seg mot kritikk. Kommisjonen er bundet av taushetsplikten, og det skaper verdighet og tillit at den ikke innlater seg i polemikk om enkeltsaker. Likevel mener arbeidsgruppen at kommisjonen som andre offentlige institusjoner, bør ha et aktivt forhold til mediene. På den ene siden gjør taushet kommisjonen lite synlig for allmennheten. På den andre siden er taushet også kommunikasjon, som tolkes og tillegges 85 NOU 2003: 19. 86 NOU 2003: 19 side 49. 87 Jfr. Christensen og Lægreid 2002 kapittel 10. 88 Jfr. NOU 2003: 19 side 48. |
maalfrid_5246a0fa5eae2df5d51211f58857489c4abcc554_6 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.849 | Jeg har valgt å stoppe i året 1908 – et naturlig tidspunkt: 1. januar 1909 ble de to store norske musikkforlagene Carl Warmuth og Br. Hals slått sammen til det nye forlaget Christiania dominerer gjennom hele fremstillingen fordi musikkhandelsvirksomheten var konsentert der, ikke minst på 1800-tallet. Det var musikkhandlere og musikkhandelsvirksomhet i andre norske byer, men omfanget kan ikke måle seg med hovedstadens. De steder som har fremhevet seg er Bergen, Trondheim og Arendal og gis hvert sitt kapittel. Kildene er mangfoldige. Først og fremst er det som nevnt avisene og Avisene er de viktigste kilder til datering av notetrykk og til allmene opplysninger om bok- og musikkhandlere. Andre særlig viktige kilder er forlagskatalogene og forlagsprotokollene der de har vært tilgjengelige. Enn videre Norsk bokfortegnelse, andre typer kataloger, adressekalendere, andre aviser, bibliografier, leksika, biografier, dagbøker, offentlige dokumenter, monografier, småtrykk, ukebladartikler, tidsskriftsartikler, brev og manuskripter, skifter, bilder osv. i det nær uendelige, foruten selvsagt notetrykkene selv. Og en rekke muntlige kilder. I de senere år har også internetts store betydning kommet til. I og med at et platenummer kun angir når verket ble produsert gang, må de sammenholdes med andre opplysninger på notetrykket, som opplysninger om opplag, firmanavnets form, eventuell adresse, trykkeriets navn, reklame – fortrinnsvis egenreklame – på noteheftets bakside, pris. Videre kan det ligge opplysninger i en dedikasjon, i den stilistiske utforming av tittelsidens illustrasjon eller der denne er signert. (Når det gjelder adressenes gatenummer kan det virke forvirrende at både gamle og nye matrikkelnummer er brukt – det finnes dessverre ingen parallellført oversikt over hovedstadens gatenummer.) For Christianias vedkommende er kildene fra før 1763 tilfeldige og usystematiske, og kan bare gi glimt av musikkhandelen fra den tid. Fra det tidspunkt Norges første avis startet, 25. mai 1763, endrer registreringsmulighetene seg radikalt. Vi kan nå nokså nøye følge utviklingen av byens musikkhandel, fra da den befant seg på et tilsynelatende tilfeldig og uorganisert plan til den ble en omfattende og viktig bransje med til tider helt avgjørende betydning for utviklingen av musikklivet forøvrig. |
maalfrid_6afabca6462e4875046d5dcfc5b6fd4f5f8d3c32_58 | maalfrid_vegvesen | 2,021 | no | 0.812 | Det er utarbeidet fem vedlegg til denne håndboken. Disse ligger som egne vedlegg ved siden av håndboken. Vedleggene er utarbeidet som eksepler på bruk, krav og illustrasjon av Anslagverktøyet, og vil bli oppdatert etter behov. Vedleggene er henholdsvis eksempler på: • Vedlegg 1: Eksempler på et stort prosjekt • Vedlegg 2: Eksempel på et lite prosjekt • Vedlegg 3: Samleprosessliste • Vedlegg 4: Sjekkliste for prosessledere i Anslag • Vedlegg 5: |
maalfrid_020d08f701242df6b8a8c82e4a6009b361085512_18 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.827 | 2016–2017 21 Regulering av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten i denne perioden, ville gjennomsnittlig årlig realvekst i pensjonen ha vært om lag 1,0 pst., det vil si noe lavere enn det gjeldende regler har gitt siden innføringen av nye reguleringsregler. I 2016 gir gjeldende reguleringsregler et dårligere resultat enn det gjennomsnittet av lønns- og prisveksten ville ha gitt. Gjennomsnittet for perioden 2011– 2016 forventes likevel å gi en realvekst på 0,7 pst. per år, hvilket er sammenfallende med det en regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten ville ha gitt i denne perioden. Inkluderes også prognoseårene 2017 og 2018, forventes gjeldende regler å ville gi en årlig gjennomsnittlig realvekst i pensjonene på 0,5 pst., mens regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten forventes å ville ha gitt en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,6 pst. Å regulere pensjoner med lønnsveksten fratrukket en fast faktor på 0,75 pst. gir generelt en noe mindre jevn utvikling i realverdien av pensjonen enn å regulere med gjennomsnittet av lønns- # og prisveksten, og det gir noe høyere risiko for negativ realinntektsutvikling i enkeltår. På den annen side vil pensjonistene med gjeldende reguleringsregler få større del i den økonomiske veksten i oppgangstider. Over tid forventes gjeldende regler som nevnt å gi om lag samme realvekst i pensjonene som regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Arbeids- og sosialdepartementet t i l r å r : Tilråding fra Arbeids- og sosialdepartementet 28. oktober 2016 om Regulering av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold blir sendt Stortinget. 1 Anslaget for realvekst er ikke justert for avvik mellom anslått og faktisk lønnsvekst Kilde: |
firdafolkeblad_null_null_19840730_79_55_1_MODSMD_ARTICLE20 | newspaper_ocr | 1,984 | nn | 0.606 | (NPK) EF har lenge hatt eit sta dig aukande overskot av vin. For å få unna den aukande vinflaumen, er det kome framlegg om å gjere vi nen om til brukande brennstoff for bilar, skriv Nynorsk Pressekontor. Men eit slikt tiltak vil kosta pen gar. Det vert rekna med at vindriv stoffet vil koste om lag 20 kroner literen. |
maalfrid_4713f31a3c3fcfe67b1553a8cbdc5ae29eb59e03_7 | maalfrid_uib | 2,021 | no | 0.832 | På GB har MN en overføring på 9,6 mill. kroner fra 2015. Fakultetet har budsjettert med ingen overføring til 2016, men justerer prognosen etter juli til en positiv overføring på 5 mill. kroner. Endringen kommer som følge av tildeling av nye studieplasser og midler til SFU (bioCEED). Resultatet til MN per juli er 1,5 mill. kroner. Dette er 3,3 mill. kroner lavere enn budsjettert. Per juli har fakultetet hatt en aktivitet i BOA på 198 mill. kroner. Dette er 41,6 mill. kroner lavere enn budsjettert. Aktiviteten har vært lavere enn budsjettert for alle finansieringskilder bortsett fra oppdragsaktivitet som er som budsjettert. Det er per juli ikke noe som tyder på at instituttene vil få lavere aktivitet enn årsbudsjettet, og fakultetet opprettholder dermed prognose lik budsjettmålet (364 mill. kroner). På GB har MOF en overføring på 21 mill. kroner fra 2015. Fakultetet har budsjettert med en positiv overføring på 15 mill. kroner til 2017. Fakultetet holder fast på sin prognose for overføring på 15 mill. kroner. Per juli er resultatet 1,1 mill. kroner noe som er 8,1 mill. kroner lavere enn budsjettert. Avviket er i hovedsak knyttet til investeringer som er gjennomført tidligere enn budsjettert, tapsføring i eksternt finansierte prosjekter og forskuttering av ombygging av ferdighetssenter. Per juli er fakultetets aktivitet i BOA lik 113,7 mill. kroner. Dette er 19,7 mill. kroner lavere enn budsjettert. Avviket skyldes først og fremst forsinkelser i bruk av driftsmidler for NFR- aktivitet. Totalt for 2016 har MOF et budsjettmål for BOA på 254 mill. kroner. Fakultetet nedjusterer prognosen til 235,9 mill. kroner etter juli hovedsakelig på bakgrunn av lavere aktivitet innen NFR-aktivitet. |
maalfrid_fa98412490c4d683c0400fbc0715fa70c48223ad_1 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.707 | Fylkesmannen i Møre og Romsdal Trygg framtid for folk og natur Program 13.20: . Prosjekteksempler som viser funksjonelle og arkitektoniske fortrinn med materialet. v/ Geir Brendeland, Sivilarkitek MNAL. 1400: Pause med beinstrekk, kaffe og frukt. 1415: Røynsle frå ulike byggeprosjekt som viser at utstrakt bruk av massivtrekonstruksjonar er svært konkurransedyktig med meir konvensjonelle konstruksjonar i stål og betong, og kva som er viktige føresetnader i prosjekteringsfasen for å få til dette v/ Ingeniør. Bjørn Nordemoen, iTre a/s. 1500: 1530: Oppsummering innlegg frå salen etc. (slutt ca 1600) |
maalfrid_18bd009c21821f73b9268b1f82933bf2964c1099_3 | maalfrid_oslomet | 2,021 | en | 0.953 | When an education system, either at a school or a university level, is subject to mandates such as these, a common response is to 'teach to the test'. This means that any peripheral or extended activity is cut from the curriculum, in a 'back to basics' approach. While there is some evidence that schools and universities in Australia may have considered this approach (Polesel, Rice & Dulfer, 2014) the second challenge, 'preparing learners for the future', means that simply returning to old ways isn't an option (Riddle, 2015). The ever-expanding influence of technology means that learners need engage with new content and this requires educators to offer something more than the traditional curriculum. The second challenge for educators is the perception that much of the content taught in classrooms is outdated and that children are not being prepared for work and life in the future. As governments and the commercial sector look towards perceived requirements, it seems evident that not enough Australian school leavers are choosing Science, Technology, Engineering and Mathematics (STEM) as career options to sustain development (Chapman & Vivian, 2017). As an indicator, in 2016, 18% of university graduates were from STEM fields in comparison to 35% from Singapore and 47% in China (Segal, 2016). While the reasons for this are likely to be complex, a simple attribution is that schools in Australia do not do enough to engage children with STEM concepts (Prinsley & Johnston, 2015). Further, it is anticipated that digital technologies will play an ever-increasing role in any future scenario and so schools need to do more to teach children about how use technologies in STEM learning (Littlejohn & Hunter, 2016). This renewed focus on using technologies for authentic purposes is welcomed by educators who are promoting the digitalization of schools. It is interesting, however, that the drive for an increased emphasis on technologies in education from a business perspective may concentrate on narrow, employable skills in the industry rather than a broader, problem solving based approach. In particular, there is a call to teach computer programming or 'coding' to all children from an early age (Brewster, 2015). While computer coding is a very important part of the technological transformation, it certainly isn't the only skill that will be required to advance digital technologies in the future (Scott, 2015). It is important to recognize that a wide range of skills are required and we need people with different expertise in order to work in teams to implement digital solutions. Although the two issues outlined here might be seen to be in direct competition in terms of school priorities, they can actually be closely aligned under the banner of Literacy. Traditional literacy encompasses aspects of reading and writing, as addressed in the NAPLAN and PISA, but contemporary definitions of literacy are broader. The 'new' literacies (Lankshear & Knoebel, 2011; Knoebel & Kalman, 2016) incorporate digital literacies and the use of technology for a wide range of purposes. Reading and writing is not redundant in this context but they need to be applied in contemporary ways. This means that schools need to deliberately teach children to be literate in contexts where they can apply these skills for current and future purposes. Prior to the Australian Curriculum, teaching with and about digital technologies was overlaid in other curriculum areas. The Australian Curriculum offers Digital Technologies as a subject within a curriculum area in its own right (ACARA, 2017a). |
nordlandsavis_null_null_19620130_69_7_1_MODSMD_ARTICLE21 | newspaper_ocr | 1,962 | no | 0.737 | Deling av Sor-Rana Bondelag. |
maalfrid_6e211f4e540530c825d91c27dfe976e815bdcb92_6 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.817 | gjort, og NCMM og BIO planlegges innfaset ved Det medisinske fakultet på nivå med fakultetets institutter fra 1.4.2015. Den totale rammen fra UiO sentralt til LV-satsingen er på 71,9 mill. kroner for 2015. NCMMs og BiOs andel av denne rammen beløper seg samlet til 39,4 mill. kroner, og er en viktig del av den sentrale satsingen på livsvitenskap. Midlene til NCMM, BiO og LV-satsingen overføres nå til Det Medisinske fakultet, og kan ikke omdisponeres til andre formål. |
maalfrid_12421a109056ee0a2a0a0ab1e753d641b4bded46_83 | maalfrid_patentstyret | 2,021 | en | 0.147 | (54) Wristwatches (51) 10-02 (72) Ugo NESPOLO, Via Duchessa Jolanda n. 13/A, 10138 TORINO, Italia (IT) (50) Designet er i farger. (55) 2.1 2.2 2. |
maalfrid_ad7366ea35d0e9af1c2fdfde92194e47c4bd1074_12 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.935 | 2 =2[]()=2[] 3.2.5. Let() = ker() be the augmentation ideal, and dually let() = cok(). There are direct sum decompositions=()2 and=2() since = 1 on2. Let the vector space () =() = 1 + 1 be the in, and let () =()()() be the of. We think of() as a subspace of, and() as a quotient space of. We say that is if it is generated by() as an algebra. See [MM]. 3.2.7. When has one algebra generator as in Proposition 3.2.4,() = 1 + 1 for degree reasons, and this determines the Hopf algebra structure on in either of the cases =[]() and =2[]. 3.3.1. Araki and Kudo [AK] defined homology operationsin the mod 2 homology of infinite loop spaces. Their work was extended by Browder in [Br]. Dyer and Lashof [DL] introduced the corresponding operations in mod homology, for an odd prime. The algebra of operations is known as the Dyer–Lashof algebra, and we will refer to theas Dyer–Lashof operations, in spite of the fact that we restrict to the mod 2 case, where the operations were first defined by Araki and Kudo. The mod 2 Steenrod operations are also known as squares, as they take values in degrees below the degree of the cup product square. Dually the mod 2 Dyer–Lashof operations are squares, as they take values in degrees above the degree of the Pontryagin product square. 3.3.2. We extend our notations from section 1.2. Let =1 be the group of order 2. The space of 2 little-cubes(2) is a free contractible -space, and serves as a model for. The augmented singular complex:((2))2 is a -free resolution of2. |
maalfrid_526f4c612da23881e85a4a7c639824c543e2dc10_1 | maalfrid_nasjonalparkstyre | 2,021 | no | 0.833 | - NRK Hordaland skal til enhver tid følge eventuelle anvisninger som forvaltningsmyndigheten, SNO eller reinpolitiet gir for å ivareta verneformålet. - Det skal sendes en rapport til Stabbursdalen nasjonalparkstyre innen 1. desember 2014. Andre eventuelle nødvendige tillatelser, for eksempel fra grunneier eller etter annet lovverk, må innhentes av NRK Hordaland. NRK Hordaland har søkt om dispensasjon til filming med drone eller helikopter i perioden 11. august til 24. august 2014 (uke 33 -36). Flygingen skal skje over makimalt 2 dager og makimalt 4 timer per dag. Siden de er avhengig av at været er bra under filming ønsker de utvidet periode hvor de har anledning til å filme. Dokumentarserien omhandler fremvisning av hele Norge med fokus på kulturlandskap, natur, geologi og yrkesliv. Opptakene er planlagt vist våren 2016, bestående av seks episoder på 50 min. Deres mål er å kunne bidra til å gi seerne økt forståelse for hva som gjør disse områdene verneverdige og viktige å ta vare på for fremtiden. De har som mål å gi folk muligheten til å oppleve nasjonalparken, og bevisstgjøre seerne hvorfor det er viktig å ta vare på verneområdet for fremtiden. De ønsker også å inspirere seerne til å komme seg mer ut og besøke nasjonalparkene. NRK Hordaland ønsker å filme følgende områder: Verdens nordligste furuskog. Fra Stabbursnes, inn over Stabbursfossen, Rávttosávzi og Stabbursdalen. Fjellrekken Gáissene. Spor etter isavsmeltingen i Lávkaávzi ved Dilljohka. Samtidig som NRK Hordaland filmer til eget program har de også mulighet til å ta på seg filmoppdrag på bestilling av Stabbursdalen nasjonalparkstyre, hvis nasjonalparkstyret ønsker eller har bruk for opptak/bilder fra verneområdet. Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Stabbursdalen nasjonalpark og naturmangfoldloven (nml). I verneforskriften står det at formålet med Stabbursdalen nasjonalpark er å bevare et stort naturområde tilnærmet fri for tekniske inngrep, for å sikre biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. I dette inngår blant annet å bevare en del av verdens nordligste furuskog, variert vassdragsnatur og gáisáene med et karakteristisk preg, samt geologiske forekomster og kulturminner. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift, naturopplevelse og utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Naturmangfoldloven (nml) trådde i kraft 1. juli 2009. I lovens § 8 framgår det at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmangfoldet. |
maalfrid_caf69d483ef94c09f4e69c0bc6156adedcdbc1d7_164 | maalfrid_norad | 2,021 | en | 0.954 | Evaluation of the International Organization for Migration and its Efforts to Combat Human Trafficking 147 Article three of this protocol defines human trafficking as "the recruitment, transport, transfer, harbouring or receipt of a person by means of the threat or use of force or other forms of coercion, of abduction, of fraud, of deception, of the abuse of power or of a position of vulnerability or of the giving or receiving of payments or benefits to achieve the consent of a person having control over another person, for the purpose of exploitation." According to this definition, trafficking consists of three core elements. The action of trafficking which means the recruitment, transportation, transfer, harbouring or receipt of persons; the means of trafficking which includes threat or use of force, deception, coercion, abuse of power or position of vulnerability, and the purpose of trafficking which is always exploitation. In the words of the PalermoProtocol "exploitation shall include, at a minimum, the exploitation of the prostitution of others or other forms of sexual exploitation, forced labor or services, slavery or practices similar to slavery, servitude or the removal of organs." 1.3 Norwegian Ministry of Foreign Affairs Portfolio on Human Trafficking The Norwegian Government has published three action plans to combat human trafficking since 2003. Six ministries are responsible for the implementation of the plans. All three action plans are based on the Palermo Protocol and its definition of human trafficking. The latest plan is also taking into account the Council of Europe Convention on Action against Trafficking which came effect in 2008. In the Ministry of Foreign Affairs (MFA) anti-trafficking activities are administered by three different sections: the Western Balkans Section, the Section for Global Security Issues and the CIS Countries, and the Section for Human Rights and Democracy. Norway also funds a number of activities in the field of human trafficking through its cooperation agreements with Norwegian NGOs. Norwegian embassies in countries such as Nigeria, Kenya, Malawi, Mozambique, South Africa, Bangladesh, Thailand and Indonesia also provide funding. According to the Ministry's annual report on its efforts against trafficking in 2007, about 110 projects (192 annual agreements) had received or were planned for funding during the period 2000-2010. By 31 December 2009 the total funds allocated for the period amounted to approx. 360 million NOK. By 2007 Europe was by far the largest region in terms of funding while Bosnia and Herzegovina was the largest single recipient country. Other major recipients were Albania and Macedonia. Asia was the second largest region with regard to funding, followed by Africa. 1.4 Partners The largest single collaboration partner for MFA in its efforts to combat human trafficking is the International Organization for Migration (IOM), which by 2007 had 145 The recruitment, transportation, transfer, harboring or receipt of a child for the purpose of exploitation shall however be considered "trafficking in persons" even if this does not involve any of the means listed in the paragraph (Source: Palermo Protocol article 3 paragraph c) |
wikipedia_download_nno_Switched at Birth_51329 | wikipedia_download_nno | 2,021 | nn | 0.76 | '''''Switched at Birth''''' er ein tv-film frå 1991 regissert av Waris Hussein. Filmen er basert på den sanne historia om Kimberly Mays og Arlena Twigg, to barn som var ombytta kort tid etter fødselen på eit sjukehus i Florida i 1978. Når Arlena Twigg blir sjuk avslører ei blodprøve at ho ikkje er den biologiske dottera til foreldra sine. Når Arlena døyr under ein operasjon ni år gamal, byrjar foreldra hennar å leite etter den biologiske dottera si som har vakse opp som Kimberly Mays. Mays vart eit offer i ein rettskamp på slutten av 80-talet og I byrjinga av 90-talet mellom dei biologiske foreldra og Bob Mays, mannen som hadde oppdratt ho. Mays vann retten til å få bli hos Bob Mays. I 1993, rømte ho seinare vekk frå Bob og flytta inn med dei biologiske foreldra. |
maalfrid_7f491084b3d7a032afebb5a2934475ec0ed098d7_14 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.963 | lum to be irrelevant to the determination of whether the "type of military action, with which an individual does not wish to be associated, is condemned by the international community as contrary to the basic rules of human norms," according to paragraph 171 of the UNHCR Handbook. Hinzman cited the Federal Court of Appeal decision in Al Masiri v. Canada, in which the objection of a Yemeni citizen to participation in Iraq's "non-defensive incursion into a foreign territory" (the invasion of Kuwait) was recognized as grounds for protection, because the military action violated international standards. Justice Mactavish drew upon the principle of complicity derived from international criminal law to narrow the holding in Al Masiri. The court called for a reading of paragraph 171 of the UNHCR Handbook in light of the exclusion provisions of the Refugee Convention, which state that refugee protection is available to those who breach domestic laws of general application, where compliance with those laws would result in the individual breaching accepted international norms. The court conceded that "refusal to be involved in the commission of a crime against peace could indeed potentially bring a senior member of government or military within the ambit of paragraph 171." Nevertheless, the court held that: [A]s a mere foot soldier, Mr. Hinzman could not be held to account for any breach of international law committed by the United States in going to Iraq. As a result, in the circumstances of this case, 'the type of military' action that is relevant to Mr. Hinzman's claim, as that phrase is used in paragraph 171 of the Handbook, is 'on the ground' activities with which he would have been associated in Iraq. In other words, the assessment is of jus in bello, not jus ad bellum, because Hinzman cannot be held complicit in crimes against peace. This interpretation is discriminatory because it permits higher level commanders to raise conscientious objection grounded in jus ad bellum, but not regular soldiers. A soldier may hold himself morally responsible for his participation in a war of aggression, irrespective of whether or not he may be held liable under international law. While the legality of the war should serve as background for the primary assessment of Hinzman's conscientious objection, the court constricts the validity of the objection to a requirement of individual legal responsibility. This is an inappropriate amalgamation of international criminal law upon refugee law which infringes upon the right to conscience. Justice Mactavish upheld the Board's finding that breaches of international humanitarian law by U.S. soldiers did not rise to the level of being either systematic or condoned by the state, and that Hinzman failed to prove that he would have been called upon to commit such breaches. The court concluded that, "[T]he issues raised by this application have not required me to pass judgment of the legality of the American-led military action in Iraq and no finding has been made in this regard." Similarly, the Norwegian Immigration Appeals Board rejected a series of asylum claims involving selective objectors (deserters and draft evaders) from Israel. The Israeli applicants were opposed to military action in the Occupied Territories that they believed violated international law, specifically citing the aggressive nature of the action and attacks on civilians as points of concern. One applicant claimed to have been ordered to shoot children with plastic bullets, and another claimed that he was ordered to destroy the home of civilians not involved with opposition actions. Most were originally nationals of Central or Eastern European countries who immigrated to Israel and claimed to suffer religious and ethnic discrimination. In an echo of Muhammed Ali's famous claim, "I ain't got no quarrel with the Vietcong ... no Vietcong ever called me Nigger," they exhibited feelings of empathy for the Arabs who suffered similar discrimination. Some had actually served in the armies of their birth states and affirmed their willingness to defend Israel, but maintained that the actions in the Occupied Territories were illegal and unjust. The applicants claimed they were fearful of abuse and punishment (including detention, classification as psychologically handicapped, and restrictions on employment as well as on movement) by state and non-state actors if returned. The Board noted that in spite of several U.N. Security Council Resolutions, including 242 (1967) and 338 (1978), criticizing the occupation by Israel and the ongoing controversy regarding the legitimacy of Israeli military actions there, it did not consider it necessary to determine whether this amounted to evidence of interna- 20 GEOILJ 337 FOR EDUCATIONAL USE ONLY Page 15 20 Geo. Immigr. L.J. 337 © 2006 Thomson/West. No Claim to Orig. U.S. Govt. Works. |
maalfrid_8270669aa2c4fe6686304b3501d7753093f0d559_180 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.773 | Kapittel 9 181 Om lov om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling) . Det er flere måter å redusere antall dommerkonstitusjoner på, og følgende fremgangsmåte foreslås: – Man bør, før noen konstitueres, undersøke hvilke muligheter som foreligger for , enten ved bruk av settedommerkonstitusjoner for et gitt tidsrom eller overføring av saker til annen domstol. I dag gjøres ikke dette konsekvent, og det vil bidra til best mulig ressursutnyttelse dersom man mer formalisert og i alle saker rutinemessig undersøker om det foreligger ledig kapasitet ved i første rekke nabodomstolene til å avhjelpe arbeidskraftbehovet. Det bør i så fall vurderes hvor langt man skal gå i å pålegge slike ekstraoppgaver hvis man ikke får en frivillig ordning. Det er vanligvis ikke vanskelig å få til slike ordninger i dag. – Det kan innen samme instans, der dommeren har sitt faste tilhold ved en domstol. Dette vil øke smidigheten i saksavviklingen ved de små domstolene, som ofte er særlig sårbare for svingninger i saksbelastningen eller overfor sykefravær, samtidig som det ikke er grunnlag for økning i den faste bemanningen. En slik ordning er i tilfelle forutsatt å skulle kunne administreres av domstolene selv. Etter departementets oppfatning vil behovet for slike «fellesdommere» bli redusert ved en omstrukturering av domstolene i retning av større enheter. I overskuelig fremtid må vi imidlertid regne med at det i Norge vil finnes små og sårbare domstoler, som i perioder trenger hjelp. Justisdepartementet vil foreslå lovfestet en mulighet for opprettelse av dommerstillinger felles for flere domstoler. Departementet er usikker på om man vil få søkere som ønsker seg et dommerembete på disse betingelser. Hvor vellykket ordningen vil bli, vil nok bl.a. avhenge av de økonomiske betingelsene i form av dekning av utgifter til reise, kost og overnatting i tillegg til ordinær lønn. – Det foreslås også at man prøver ut en ordning hvor , utover det dommerantall som domstolenes egne saker gir grunnlag for. Øremerkingen skal skje med uttrykkelig forutsetning om at domstolen har plikt til å avgi dommere til behandling av saker ved andre domstoler i regionen tilsvarende et visst antall ukeverk pr. år. I motsetning til ordningen nevnt ovenfor med dommerstillinger felles for flere domstoler, vil denne ordningen ikke være knyttet til bestemte dommere. Forslaget kan sees som en videreføring av dagens ordning med «overtallighet» ved en del av de største domstolene for å redusere behovet for konstitusjoner. Departementet ønsker en utprøving av en slik ordning. – Videre har kommisjonen foreslått at Disse skal kunne settes inn ved de domstoler som til enhver tid er hardest belastet. For en del år siden hadde man i Justisdepartementets regi en ordning med «flyttbare dommerfullmektiger», som ble satt inn ved domstoler som hadde problemer med saksavviklingen. Ordningen var svært kostbar på grunn av de omfattende tilleggene som følger at statens beordringsregulativ. Samfunnsutviklingen har også ytterligere vanskeliggjort å få ansatt kvalifiserte dommere som er interessert i en stilling som innebærer flytteplikt den største delen av året. |
maalfrid_7d9a48de98861c1880d9bf5103270c0922f4c46e_14 | maalfrid_nve | 2,021 | no | 0.887 | Tidligere grunnundersøkelser er lagt inn som et eget lag i GIS og kodet etter hva undersøkelsene avdekket; kvikkleire, bløt leire, leire eller friksjonsmasser. Disse er med på å gi en indikasjon om hva som er i grunnen i området, og friksjonsmasser er med på å avgrense og redusere kartleggingsområdet. Tidligere grunnundersøkelser er mottatt fra NVE, Statens vegvesen, Storfjord kommune og fra Multiconsults eget arkiv. Tabell 4-2 viser tidligere grunnundersøkelser i delområdene i Storfjord kommune. 7. Hatteng-Elvevoll Multiconsult 712055 2013 3 TOT + 1 PS 712055-RIG-RAP-001 7. Hatteng-Elvevoll Multiconsult 710992 2010 3 PG + 5 P r710992-1 7. Hatteng-Elvevoll Multiconsult 711147 2011 10 DRT + 2 PS r711147-1 7. Hatteng-Elvevoll Rambøll 6130002 2013 52 DRT + 4 CPT + 19 PS G-RAP-001A-613002 7. Hatteng-Elvevoll Rambøll 1350021109 2017 4 TOT + 1 PS G-rap-001- 1350012209 7. Hatteng-Elvevoll Rambøll 6110078 2011 4 TOT + 1 PS 611078R01 8. Skibotn Statens vegvesen 50697 2015 4 TOT 6 TOT 3 TOT 50697-GEOT-1 50697-GEOT-2 50697-GEOT-3 8. Skibotn Multiconsult 711868 2013 5 TOT + 23 DRT + 9PS 711868-RIG-RAP-001 8. Skibotn Rambøll 6080032A 2008 11 TOT + 2 CPT + 2 PS 6080032R01 TOT=Totalsonderinger; DRT=Dreietrykksonderinger; CPT=Trykksonderinger; PS=P Befaringene ble i første omgang utført i kartleggingsområdene definert av NVE og vurdert ut ifra terrengkriteriene beskrevet i kap. 3. Hovedmålet med den første befaringen var å identifisere interesseområder innenfor de gitte kartleggingsområdene som møtte terrengkriteriene for et potensielt omseggripende, naturlig utløst kvikkleireskred. Siden det kun skal fokuseres på naturlig utløste skred ble det også lagt vekt på nåværende og potensiell erosjon i interesseområdene. Resultatene fra den første befaringen er beskrevet i befaringsrapporten fra Storfjord komme, rapport nr. 714062-RIG-RAP-3.1 [2]. Tilleggsbefaring ble utført i soner der grunnundersøkelsene har påvist at det er kvikkleire eller sprøbruddmateriale. I tilleggsbefaringene ble det lagt vekt på mer nøyaktig avgrensing av faresonene og erosjonsforhold, samt vurdering av potensielle løsne- og utløpsområder. Det ble også benyttet drone av typen DJI Mavic Pro til å ta oversiktsbilder over alle påviste kvikkleiresoner i kommunen. Tilleggsbefaringen ble utført på våren når vannføringen i elver og bekker generelt sett er høyest på grunn av snøsmelting. Vedlegg E viser bilder fra tilleggsbefaringene. |
maalfrid_ff7b315bfe16075afb78723aac264229ee9d86f7_9 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | no | 0.94 | Svartand: 2 hanner ved Lerskallen (lok. 11) Gråhegre: 1 ind. fløy fra øst mot vest over Gomnes 02.02. (lok. 6) Lomvi: 1 ind. øst for Frognøya (lok. 6) Elva var isfri på hele strekningen fra Tyrifjorden til Drammensfjorden, med unntak av de midtre delene av Bergsjø. Det var ei tynn ishinne enkelte steder nord for Mjøndalen. Drammenselva hadde klart mest vannfugl av de undersøkte vassdragene under tellingen, noe som var forventet når store deler av Tyrifjorden var islagt. Svanene opptrådte allikevel bare i moderate antall, mens endene var tallrike – særlig stokkand og toppand. Over 250 toppender er langt mer enn det som ble telt i hele undersøkelsesområdet i 2005, og dette var det beste året for toppand så langt i denne overvåkningen. Også sothøne var forholdsvis tallrik, med flokker på 17 ind. på Bergsjø og 7 ind. ved nybrua ved Mjøndalen. Som vanlig var det på Bergsjø og på strekningene Steinberg til Mjøndalen og Langesøya til Gulskogen det ble registrert flest svaner og ender. Mer overraskende var det at det lå store flokker med stokkand, toppand og kvinand ved Strømsøy, hvor det tidligere bare er registrert små antall ender. Det ble registrert mange sjeldne og uvanlige overvintringsarter i Drammenselva i 2006. Storskarv er bare sett en gang i Drammeselva tidligere under disse tellingene (i 2000), men i år ble det sett i alt 10 fugler på strekningen Steinberg-Strømsøy. Også i år lå det to dvergdykkere ved Åmot, mens bergand (hunn) ble sett nedenfor Gulskogbrua. Men den største overraskelsen under årets telling var nok de to sædgjessene som lå ved Langsesøya. En ung havørn ble sett noen dager etter tellingen ved Skotselv. |
maalfrid_064d37aae912440c3e0e4332b964944cb0dbe3e4_1 | maalfrid_fylkesmannen | 2,021 | en | 0.111 | Innleiing ................................................................................................................................................... 3 Skulane i Ulstein 2018/2019 .................................................................................................................... 4 Skulefritidsordninga ................................................................................................................................ 4 Elevar og undervisningspersonale ........................................................................................................... 5 Rammeutfordringar for Ulstein kommune ............................................................................................. 6 Kompetansen til dei tilsette ................................................................................................................ 7 Læremiddel/IKT ................................................................................................................................... 8 Læringsmiljø og læringskultur ................................................................................................................. 8 Elevundersøkinga 7.trinn: ................................................................................................................... 9 Elevundersøkinga 10.trinn: ............................................................................................................... 10 Skulens innsatsteam mot mobbing ................................................................................................... 11 Vurdering for læring og læringskultur ............................................................................................... 11 MOT ................................................................................................................................................... 12 Faglege resultat ..................................................................................................................................... 12 Nasjonale prøver 5.klassesteg ........................................................................................................... 13 Nasjonale prøver ungdomstrinn ....................................................................................................... 16 Karakterar i matematikk, norsk og engelsk. Standpunkt og eksamen. ............................................. 17 Grunnskulepoeng .............................................................................................................................. 18 Gjennomføring .................................................................................................................................. 18 Samandrag ............................................................................................................................................. |
friheten_null_null_19730910_32_37_1_MODSMD_ARTICLE22 | newspaper_ocr | 1,973 | no | 0.761 | DNA-avisen Fremtidens hets linje overfor SV i Buskerud an tok av og til under valgkampen slike dimensjoner at man kunne frykte et dårligere valg enn ven tet. Arbeiderpartiet stilte også opp med en del brukbare fag lige opprop i innspurten, men valgresultatet for Buskerud vi ser at hetsen slo den gale veien og at de faglige oppropene ikke nådde de virkelig brede lag av arbeidervelgerne. Tilbakegan gen for AP er som en hel del an dre fylker omkring 10%, mens SV gikk fram 6,1%. DNA måtte avgi sitt fjerde mandat til SVs Kåre Øystein Hansen. Framgangen for Valgforbun det er sikker over hele linjen i Buskerud-byene. Mest bemer kelsesverdig er det atAP-grepet om Kongsberg- velgerne for før ste gang er løsnet siden NKP's meget gode valg rett etter kri gen. SV nesten tredoblet stemme tallet på Kongsberg og fanget opp 945 av de 1044 stemmene AP tapte. Valget i Buskerud viser at Sosialistisk Valgforbund også har fått fullt gjennombrudd i Ei ker-kommunene, Røyken og Lier. SP gikk tilbake en god del i Er land Steenbergs hjemkommune. Det skjedde forresten i flere av nei-kommunene fra i fjor. Det er SV og Kr. F som er gått fram der. |
maalfrid_107bc9c6893dbab2a995aa1c415b7cb9389836dd_7 | maalfrid_riksantikvaren | 2,021 | no | 0.83 | spekking av slusekamre. Forutsetningen er at resultatet av tiltaket ligger visuelt nært opp til opprinnelig utførelse. Av sikkerhetsmessige årsaker stilles det ingen krav til at tradisjonelle arbeidsmetoder skal følges ved vedlikehold av de delene av kanalanleggene som helt eller delvis befinner seg i vann. Fredningsbestemmelser for områder fredet etter kulturminneloven § 19: 3.Innenfor området som er fredet etter kulturminneloven § 19, må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Med dette menes: a.alle former for ny bebyggelse b.etablering eller utvidelse av stier, veier og parkeringsplasser c.oppsetting av gjerder og skilt d.fjerne eller endre opprinnelige eller eldre konstruksjoner eller strukturer som belegg, belysing m.m. e.planering, utfylling/tildekking, masseuttak, graving i grunnen eller andre landskapsinngrep f. å endre eller fjerne beplanting og trær som er å regne som del av anleggenes struktur. Om det blir nødvendig å fornye trær eller annen beplantning skal det benyttes samme type så langt det er mulig, og de skal plantes på samme sted. Ved felling av trær på grunn av sykdom, skade eller alder, kan det settes vilkår om nyplanting Dispensasjon fra fredningsbestemmelsene: 4.Tilbakeføring til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjon kan tillates under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert dokumentert grunnlag. Tiltaket krever særskilt tillatelse (dispensasjon) fra forvaltningsmyndigheten. 5.Fredningen skal ikke være til hinder for forsvarlig drift av kanalen eller kanalen som del av regulert vassdrag. Det vil si at forvaltningsmyndigheten skal gi dispensasjon for begrunnede nødvendige sikkerhetstiltak som følger av drift, så lenge det ikke er i strid med fredningens formål. Planer om eventuelle oppgraderinger av kanalens anlegg i henhold til Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (FOR 2009-12-18 nr 1600) skal forelegges forvaltningsmyndigheten. Eventuelle tiltak skal, så langt det er mulig, ta hensyn til kulturminnenes verneverdi. 6.Tiltak som i eventuelle nødssituasjoner må gjøres av sikkerhetshensyn, kan gjennomføres uten dispensasjon. I slike situasjoner skal det, så langt det er mulig, tas hensyn til kulturminnenes verneverdi. Tiltaket skal umiddelbart meddeles forvaltningsmyndigheten. |
maalfrid_7120a4b349a50d012d4a865302cbe1b60e0b21c3_70 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.151 | 65. Emisjoner. Mill. kr A. Ihtndehaverobligasjoner i norske kroner' Mendehaverobligasj oiler i utenlandsk valut a 3 Sertifikater4 a) I alt Stats - ungen C) Kornmuneforvaltningen medr. kommuneforetak (i ) Statsbanker () Private kredittforetak Statsforetak g) Private foretak' 1980 18 281 5 747 1 695 1 900 6 903 198 838 4 299 1981 20 230 3 297 2 977 3 597 7 034 750 2 575 3 005 1982 19 885 5 818 3 208 2 325 7 015 940 579 4 713 1983 35 155 21 549 3 013 1 650 7 806 764 373 4 532 1984 28 588 13 822 3 663 1 650 7 429 764 260 7 369 .. 1985 35 075 19 903 2 841 1 700 8 790 443 1 398 17 702 41 574 1986 53 129 34 520 2 500 2 475 12 776 48 810 40 595 34 530 1987* 29 944 - 3 311 2 475 22 703 250 1 205 34 853 125 483 Januar-februar 1987 3 842 150 3 692 10 678 1988 3 210 - 3 210 10 229 39 864 1985. Juli 8 656 7 271 44 500 638 203 1 516 9 109 August 691 - 25 200 466 3 658 2 684 September 843 35 - 808 - 3 714 2 094 Oktober 2 214 272 400 1 018 324 200 563 3 404 November 1 281 - 150 - 863 24 244 2 518 2 010 Desember 3 451 500 580 400 1 835 136 328 2 287 Januar 14 480 14 027 250 203 - 2 725 1 282 Februar 890 - 50 - 790 50 913 2 097 Mars 1 571 300 800 471 1 037 1 635 April 1 329 350 200 548 231 2 726 2 364 Mai 855 80 300 475 3 145 1 960 Juni 2 083 - 281 575 877 350 2 034 3 345 Juli 19 652 18 745 - 883 24 - 1 916 5 661 August 1 728 - 109 1 469 150 8 692 2 909 September 2 813 1 748 100 - 940 - 25 4 189 3 916 Oktober 2 865 - 690 200 1 951 24 4 426 3 498 November 2 219 155 - 2 060 4 3 880 3 119 Desember 2 644 135 400 2 109 4 912 2 744 Januar 2 140 - 2 140 3 743 6 223 Februar 1 702 - 150 1 552 5 737 4 455 Mars 2 282 255 - 1 727 300 9 786 5 092 April 1 329 125 250 954 3 972 6 976 Mai 2 174 75 - 2 099 2 799 2 397 Juni 3 673 420 625 2 600 28 1 711 8 659 Juli 2 605 543 300 1 762 719 9 598 August 2 078 265 - 1 813 1 124 14 967 September 2 201 252 - 1 649 300 1 664 11 823 Oktober 2 670 488 600 1 582 2 831 18 450 November 2 301 329 - 1 703 - 269 - 14 866 Desember 4 789 559 550 3 122 250 308 767 21 977 Januar 1 458 1 458 3 460 18 942 Februar 1 752 1 752 - 6 769 20 922 Første gangs salg av obligasjoner. Spareobligasjoner er ikke med. Medregnet norske obligasjonslän lagt ut i eurokroner. 2 Mcdr. private banker og private finansieringsselskap. 3 F.o.m. 1979 beregnet etter gj.sn. valutakurs i vedk. måned. For tidligere dr etter kurs ved utgangen av året. 4 Kortsiktige lånepapirer lagt ut i Norge. |
maalfrid_5b868c5c35e8bc29cbda6424ba4d642f256bda7d_1571 | maalfrid_skatteetaten | 2,021 | no | 0.676 | Aksjeselskap, hjemmehørende i Norge eller utland Aksjeselskap mv. ............................. Aksjeselskap, opphør av skatteplikt til Norge Utflytting av aksjeselskap mv............ Aksjeselskap i utlandet som eier fast eiendom/anlegg, norskeid Direkte skattlegging av aksjonær i utenlandsk selskap med fast eiendom eller anlegg i utlandet ........ Aksjesparekonto Aksjer – utbytte............................... Aksjesparekonto.............................. Aksjetap, fritaksmetoden Fritaksmetoden............................... Aksjeutbytte Aksjer – utbytte............................... Aksjeutbytte, fritaksmetoden Fritaksmetoden............................... Aksjeutbytte, kildeskatt Intern rett, bosatt/hjemmehørende i utlandet.......................................... Aksjonær Aksjer – formue .............................. Lån til aksjonær/deltaker ................. Aksjonær, tillegg for bruk av fri bil Persongrupper som ikke omfattes av standardregelen............................... Aksjonærmodellen Aksjer – realisasjon.......................... Aksjer – utbytte............................... Aksjonærregisteret Aksjonærregisteret........................... Aktivering Driftsmiddel – allment om fradrag for inngangsverdi............................. Driftsmiddel – immaterielt (ikkefysisk) driftsmiddel.......................... Transaksjonskostnader mv. .............. Vedlikehold..................................... Aktivitetskrav, grensen passiv kapitalforvaltning og virksomhet Aktivitet.......................................... Akupunktur, særfradrag for sykdomsutgifter Akupunkturbehandling.................... Akvakultur Akvakultur (fiskeoppdrett mv.) ........ Alarm, bil Tilleggsutstyr.................................. Aldershjem Pasienter/beboere i alders- og sykehjem (pleiehjem) mv. ................ Aldershjem, særfradrag for sykdomskostnader Kostnader til opphold i alders- eller sykehjem......................................... Alderspensjon Pensjon – allment............................ Pensjon i arbeidsforhold – foretakspensjon ............................... Pensjon i arbeidsforhold – innskuddspensjon............................ Pensjon i arbeidsforhold – pensjon utbetalt av arbeidsgiver over driften mv.................................................. Pensjon – individuell pensjonsordning (IPA og IPS) ......... Pensjon – utenlandsk pensjonsordning.............................. Allmennaksjeselskap Aksjeselskap mv. – allment............... Allmenningsrett Allmenningsrett .............................. Alminnelig inntekt Alminnelig inntekt .......................... Skattefri arbeidsinntekt ................... Alternativ fordelingsmetode, unngåelse av dobbeltbeskatning Den alternative fordelingsmetoden... Amatøridrett Idrett.............................................. Amerikansk opsjon Finansielle instrumenter – begreper . Andeler, kontinuitet ved arv og gave Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet...................................... Andel i selskap med deltakerfastsetting, fritaksmetoden Inntekt og tap fra selskap med deltakerfastsetting ........................... Andelshaver Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne ................................. Samvirkeforetak .............................. Andelslag Samvirkeforetak .............................. Andelslag, skattefri omdanning Uregistrert andelslag/ samvirkeforetak............................... Andelsleilighet Bolig – boligselskap mv. og andelshaverne ................................. Bolig – formue ................................ Bolig – fritaksbehandling ................. Bolig – realisasjon ........................... Andelsleilighet, beregning av gevinst ved realisasjon Generelt ......................................... |
maalfrid_6830393fdf1736d95b80b15a6f0e622ee86cad51_23 | maalfrid_regjeringen | 2,021 | no | 0.744 | For trinn 1 er det identifisert: 1 hendelse (personskade) med høy risiko 3 hendelser med middels risiko (3 i kategorien personskade og 1 i kategorien økonomi). 1.1.1 Behandlet avfall over bord. Forlis: Hele lasten går til sjø og synker. Personer om bord skades/dør eller går ned med fartøy (dødsfall). 5 1 2 1 3 1 1.2.1 Behandlet avfall over bord. Forlis: Hele lasten går til sjø og synker. Personer om bord skades/dør eller går ned med fartøy (dødsfall). 5 1 3 1 4 1 1.3.1 Fartøyet kolliderer med annet større fartøy, men forblir flytende og last intakt. Materielle skader. Personer skadd/omkomne ombord/i sjøen; gjelder mannskap på begge fartøy 5 1 1 1 1 1 1.4.1 Fartøyet kolliderer med fritidsbåt, men begge forblir flytende og last intakt på fartøyet. Materielle skader. Personer skadd/omkomne ombord/i sjøen; Personskade: Ny vurdering av sannsynligheten ble utført i workshop nr. 2 basert på foreliggende data om ulykker med fritidsbåter. Norsk statistikk fra Sjøfartsdirektoratet viser at det var 27 dødsulykker i 2016 i norske farvann hvorav 12 av dødsfallene var i trange farvann. For nyttefartøy var det 7 dødsfall i 2016. I den samlede statistikken over alle uhell (inkl. dødsfall) med fritidsbåter skyldtes 3,7 % kollisjon med annen båt. Basert på dette er det vurdert at en kollisjon mellom fartøyet som transporterer avfallet og en fritidsbåt som medfører dødsfall inntreffer sjeldnere enn en gang pr. 100 år. |
solabladet_null_null_20120703_22_52_1_MODSMD_ARTICLE37 | newspaper_ocr | 2,012 | no | 0.788 | - Kjekke opplevelser blir snak ket om, sier Byberg. Varige saker I Sola er alle fire menighetene i sving med sine trosopplærings planer. - Hvorfor kan ikke alle .menig hetene gjøre det samme? Barn og trosopplæring er vei ikke så forskjel lig fra Tananger til Ræge? - Det har vært viktig for den nor ske kirke å forankre dette i hver menighet,. Menighetene sine res surser, blant annet med frivillige, må tilpasses. Alt er ikke mulig alle steder, men jeg er sikker på at menighetene vil bruke hveran dres erfaringer og opplegg etter hvert, sier Byberg, som har sam arbeid med både Sømes og Ræge menighet. - Ender disse planene i skri vebordsskuffen, og så fortsetter søndagsskolen og korene som før? - En plan skal aldri være en tvang strøye. Tiltakene må ha et liv, og planen skal være et digitalt verk tøy, ikke et direktiv. De nasjona le tiltakene endrer seg for hvert år, og det vil nok våre også. Til takene består inntil man finnet noe som er bedre. Derfor er det også så viktig at utvildingsarbei det er forankret i hver menighet, og ikke kommet seilende fr a na bomenigheten eller fra Oslo. Da tror ikke jeg det blir varige saker, sier Byberg. - Men det tror du om dette? -Ja, vi har et fundament her som står på stein. |
maalfrid_d36ae4504368129c6e05566420c729b68f358db1_19 | maalfrid_ssb | 2,021 | es | 0.54 | - c.,52..,-, ,...,. 5 U) |
maalfrid_187da04a53d0884d58bcf038327fc02988195a00_58 | maalfrid_ssb | 2,021 | no | 0.201 | Fishing boats and time trade' etc., by use of the boat, type boat and length. County FOring I alt av fisk Total Transport fish Vesentlig fraktfart Essentially freight trade Vesentlig Under passasjer Kombinert repara- #I oppfartfart sjon lag Essentially Combined m.v. Laid passenger trade Repai- #up trade ring Type boat No. County Length Uker Weeks 7 486 1 583 2 308 2 337 1 258 55 752 470 472 Total 185 59 37 87 2 686 3 632 01 østfold 134 276 Akershus - #Oslo 2 2 36 26 06 Buskerud 90 3 41 16 30 512 4 306 07 Vestfold 26 26 255 1 332 08 Telemark 118 7 33 78 572 4 853 09 Aust-Agder 111 12 17 26 56 1 602 19 558 10 Vest-Agder 417 217 192 8 4 343 28 955 11 Rogaland 967 221 371 279 96 3 590 23 078 Hordaland - #Bergen 738 156 90 304 188 2 475 24 189 14 Sogn og Fjordane 1 140 320 352 243 225 6 841 47 641 More og Romsdal 479 116 66 221 76 4 147 41 029 16 Sør-Trøndelag 266 55 66 118 27 2 080 13 109 17 Nord-TrOndeZag 1 857 349 537 676 295 15 135 132 314 18 Nordland 691 41 296 222 132 7 853 75 940 Troms 399 34 208 104 53 5 491 50 234 20 Finnmark 811 289 387 71 64 5 284 3 475 Decked steel boats 8 6 Akershus - Oslo 12 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 77 22 55 376 159 11 Rogaland 111 30 81 899 561 Hordaland - #Bergen 9 9 248 243 14 Sogn og Fjordane 406 224 108 43 31 1 927 952 Møre og Romsdal 2 2 136 245 16 SOr-TrOndeZag 9 5 4 73 60 17 Nord-Trøndelag 59 11 48 539 416 18 Nordland 95 2 41 23 29 749 663 Troms 43 43 317 170 Finnmark 9 5 4 135 437 Under 60 feet 129 44 70 15 505 438 215 134 81 694 461 209 67 142 1 038 673 42 22 .15 5 1 234 685 22 30 8 41 1 157 638 140 - # 106 49 43 14 521 143 feet and over 1) Private use not included. |
maalfrid_20556836fe998f6658fc0b3b0182b8e6ad9cd9a9_223 | maalfrid_vkm | 2,021 | en | 0.871 | VKM Report 2018:07 224 aeruginosa. Among the isolates tested, Ps. aeruginosa was resistant to the most antibiotics. Amoxicillin Chloramphenicol Ciprofloxacin Doxycycline Erythromycin Gentamicin Metronidazole Nalidixic acid Neomycin Streptomycin C. jejuni (n=139) Culture method: Fecal samples Susceptibility test: Microdilution (CLSI) Typing methods: Not stated. Thrushes (n=94) Raptors (n=9) Shorebirds (n=36) Each group included several species. O C O Sweden Observed MICs were generally low, with only low to moderate incidence of resistance to the tested compounds. One isolate, however, was resistant to nalidixic acid and ciprofloxacin, indicating that quinolone-resistant genotypes of C. jejuni have the potential to spread to wild bird hosts. (Waldenstrom et al., 2005) tetracycline chloramphenicol ampicillin kanamycin streptomycin Gram-negative bacteria (n=191 from 19 birds) Culture method: Cloacal swabs (n=30) Susceptibility test: Agar difssion (CLSI) Typing methods: Not stated. Wild birds (n=30 were examined) (16 species): Family: Rusty-breasted Nunlet White-barred Piculet Black-billed Scythebill Ochre-cheeked Spinetail O C C (insectivore) O Brazil At Salto da Divisa 97% of the isolates exhibited a resistant phenotype, and resistance to more than one antibiotic was frequent (71%). At Jequitinhonha 36% of isolates were resistant, but 94% showed resistance to only one antibiotic. Of the five antibiotics tested, resistance to ampicillin (Nascimento et al., 2003) |
maalfrid_38cb7c6c648d86a7a16a78a3f48ca312618869bf_20 | maalfrid_forsvarsbygg | 2,021 | no | 0.79 | I forbindelse med utarbeidelse av befolkningsprognoser er følgende forutsetninger lagt til grunn: Tatt utgangspunkt i all informasjon vi har mottatt om forventet opptrapping av Forsvarets aktivitet på Ørland hovedflystasjon. • Overføring av F 16 fra Bodø til Ørland • Anlegg og utbygging av utvidet Ørland • Oppstart og drift av F35 • Beregnet virkninger av konsum utført av økt befolkning, innpendlere og vernepliktige skjønnsmessig. • Beregnet virkninger av økte underleveranser til Ørland i anleggs- og i driftsfase. • Tatt hensyn til behov for ca 100 erstatningsboliger. • Nye funksjoner lagt til Ørland Flystasjon – skole, vedlikehold med mer Den regionaløkonomiske modellen Panda er anvendt for beregningene. Den beregner samvirke mellom økt økonomisk aktivitet og befolkningsutvikling. Det er lagt til grunn en prognosehorisont fram til 31.12.2030. Ved sammenligning med for eksempel SSB's prognoser må det tas hensyn til at SSB bruker 01.01 i året som tidspunkt mens vi nytter 31.12 som telletidspunkt. 31.12.2030 tilsvarer altså SSB's 01.01.2031. Siste sanne statistikkår er 2011 med 31.12.2011 som siste tidspunkt. Selv om det foreligger informasjon om utviklingen etter den tid, foreligger ikke den i tilstrekkelig detaljert grad til å kunne nyttes som historiske data eller som premiss for prognosene. Det betyr at 2012 (31.12.2012) er første prognoseår. Vi har valgt å se på de to kommunene som én funksjonell enhet uten å skille mellom utviklingen i hver av kommunene – vi har rent teknisk lagt til grunn en «kommunesammenslutning». Ved vurdering av prognosene har vi sett på kommunene samlet. Om befolkningsveksten kommer i den ene eller i den andre kommunen vil i stor grad være en konsekvens av hvordan boligtilbudet er i de to kommunene til enhver tid og hvordan det utvikler seg. Med boligtilbudet forstås både summen av eksisterende boliger og nybygde boliger fratrukket boligavgang. I kommuner som har opplevd nedgang i folketall, men likevel har hatt boligbygging, kan det tenkes at det er skjult ledig boligkapasitet som kan mobiliseres ved økt boligetterspørsel. Rambøll med samarbeidspartnere har hatt et oppdrag for kommunene der befolkningsprognoser har stått sentralt (Rambøll, 2013). ALM og Rambøll har utvekslet informasjon og drøftet faglige utfordringer knyttet til dette arbeidet. Til tross for ulik faglig tilnærming, er befolkningsprognosene for regionen nokså like. Rambølls (2013) prognose når et innbyggertall på 11700 i 2030. ALMs prognose når dette tallet i 2027. Det betyr at underveis vil ALM prognose ligge svakt over Rambølls. Beregningene tar utgangspunkt i SSB 4 M publisert juni 2012. (SSB har ikke utarbeidet prognose i 2013.) Det er lagt til grunn den oppfatning at denne har litt for sterk befolkningsutvikling og det er derfor skjønnsmessig lagt til grunn en noe lavere veksttakt. |
maalfrid_4c76e6e18c24e17b04eb771f53db6bec5673f79f_0 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.792 | Det humanistiske fakultet viser til tidligere møter og korrespondanse om endringer i studieordningen for Exphil og spørsmål om tilsetting i to stillinger i stillingsplan 2014-18 (førsteamanuensis eller lektor), senest møte med instituttledelsen 22.11.16. Fakultetsstyret vedtok i første runde med faglige prioriteringer differensiert bruk av stillingskategorier. I retningslinjer for stillingsplaner for HF er det en forutsetning for utlysning av vitenskapelig stilling at den er tilstrekkelig strategisk begrunnet. De fleste vitenskapelige stillinger lyses ut som førstestillinger. Det er likevel en nødvendighet å differensiere i stillingskategorier, blant annet med professor II og lektorstillinger, for å dekke fakultetets behov. Det står derfor følgende i retningslinjene: Exphil er et studietilbud hvor dette er særskilt relevant å vurdere bruk av lektorer. Når det gjelder fakultetet som helhet, ser vi at flere og flere institutter ansetter i lektorstillinger for å dekke opp et fast undervisningsbehov. Lektorene har nå mulighet til opprykk i egen karrierestige og det satses fra fakultetets side på lektorene i form av årlige lektorseminarer, coachinggrupper for opprykk og det settes av midler til utviklingstiltak. Fakultetet ser behovet for å løfte denne ansattgruppen da undervisning er en viktig del av vårt virke, og undervisningskvalitet skal prioriteres høyt. Om man ikke ønsker å tilsette lektorer på undervisningsintensive studietilbud, trengs det særskilte begrunnelser. Etter fakultetets vurdering foreligger det ikke tilstrekkelig begrunnelse for å ansette i førstestillinger ved Exphil. I fakultetets vurdering inngår også hensyn til likebehandling av den etterhvert store gruppen av lektorer ved HF. |
wikipedia_download_nbo_VM i friidrett innendørs 1995_142653 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.793 | '''VM i friidrett innendørs 1995''' ble arrangert i Barcelona i Spania mellom 10. og 12. mars. 6,46 s (WMR) 7,39 s (WMR) 17,72 m (WMR) 50,23 s (WMR) 15,03 m (WR) 4834 (WMR) |
maalfrid_dab706ff7848259e15a85a1f218c4183624d97a1_4 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.821 | Sammenlignet med den nærmest foregaaende Periode maa denne Stigning betegnes som meget moderat. I Aarene mellem 1873 og 1877 øgedes Landdistrikternes Skattebyrde med 4 à 5 pCt. aarlig , medens den aa,rlige Tilvæxt i Byerne varierede mellem 8 1/2 og 10 1/2 pCt. Endnu stærkere var for Byernes Vedkommende Stigningen i 1878, da Belobet af de udskrevne Skatter var ikke mindre end 15 1/2 pCt. høiere end i det umiddelbart foregaaende Aar. Sammenholder man Summen af de udlignede direkte Skatter med Summen af de kommunale Kassers rene Indtægt, viser det sig, i hvilket Omfang Kommunerne har været nødsagede til at fyldestgjøre sit Indtægtsbehov ved Udligning af nævnte Slags. For de 3 Aar 1878-80 udgjorde det samlede Belob af Kommunekassernes rene Indtægt i Gjennemsnit 21,299,019 Kr. og det hele udlignede Skattebeløb 15,468,284 Kr. Af Indtægten maatte saaledes 72.6 Procent eller henved 3/ Dele dækkes ved Skatter. Der er imidlertid denne Henseende en ikke ringe Forskjel mellem Land og By. Medens nemlig Summen af de kommunale Indtægter i Landdistrikterne for de nævnte 3 Aar i Gjennemsnit androg til 10,897,267 Kr. og Skattebelobet til 8,676,259 Kr., saaledes at altsaa 79.6 Procent eller 4/5 Dele af Indtægten maatte tilveiebringes ved Hjælp af Skat, var Indtægtssummen for Byerne i de samme Aar gjennemsnitlig 10,401,752 Kr. og Skatteudligningen 6,792,025 Kr., d. v. s. Skatterne udgjorde her ikke mere end 65.3 Procent eller knapt 2/3 Dele af Kommunekassernes Indtægt. Af hvad der nedenfor vil blive oplyst, fremgaar, at det her omhandlede Forhold væsentlig staar i Sammenhæng med den Omstændighed, at Bykommunerne i større Udstrækning har indirekte Afgifter til sin Raadighed.. Det for Tiden bedste, omend i og for sig temmelig ufuldkomne, Udtryk for Skatteevnen, naar man vil sammenligne By med Bygd, er ganske vist den ved Fattigskatligningen ansatte Formue, hvorover Opgave meddeles nedenfor under Post 8, senest for Aaret 1880. Sammenstiller man hermed Skattebeløbet i samme Aar for hver af de nævnte Landsdele, kommer man til det Resultat, at der i Landdistrikterne udlignedes Kr. 1.04 i Skat paa hvert 100 Kr. Formue, men i Byerne Kr. 1.41, altsaa ikke lidet mere. Beregnet i Forhold til Folketallet ved Udgangen af 1875, androg de samlede kommunale Skatter for 1876 i Landdistrikterne til Kr. 5.30 og i Byerne til Kr. 15.81 pr. Individ. Anslaar man den hjemmehørende Folkemængde i hver af disse to Landsdele i 1880 til henholdsvis 1,514,000 og 411,000 — hvilke Tal dog ingenlunde er ganske paalidelige — kommer man til det Resultat, at Kommuneskatterne for 1880 var stegne til Kr. 5.85 pr. Individ paa Landet og til Kr. 17.06 pr. Individ i Byerne. Angaa'ende Kommuneskatternes Fordeling paa Eiendomsskat og personlig Skat indeholder Tabellerne for 1880 følgende Opgaver, der omfatter samtlige Skatteslags med Undtagelse af de engere Skolekredses Udredsler : |
maalfrid_b1cd1e510245a69e6c0ca4aa706d8c6ed473827c_177 | maalfrid_ssb | 2,021 | da | 0.112 | 7 8 9 10 11 = ,i-.) ,c1-). 1 ,1 '4 8to ..5 ra tip; =i18 '1).. 1•8•ED.r: to . ,,t1 2, 't 1) Skolens indtægter. Skolens udgifter. No. a° L IIc. ±g <T: ;:;,. t -t; *F-1 4 $4 <1, elopp ;-. • co 44) ,... cl., ;-,2 P- = s- ' ctd. ; '' 7. E-I 7 .1 Q. 30 930 620 - - - - - - - - 1. 1321 2 716 200 1 423 550 200 - 12 2 185 2 300 175. 2 475 2. 401 1 064 200 700 205 200 - 1 105 920 185 1 105 3. 12 3 290; ! 37■ 724 - 280 200 - 267 - 747 660 140 800 1. 37 848j - 360 200 - 267 - 827 720 125 845 2. 42; 680 - - 400 400, - 800 680 120 800 3. 721 I 26 lO8 j 1 928 6641 2 146 60 - 825 600 700 200' 212 1 732: 1 520 ; 212 1 732 4. 5. 6. 721 1 2241 490 360 680 80; 120 80 1 320, 880, 440 1 320 7. 361, 628 1 1 350 98 102 80 120 40 4401 400 40 440 8. 351 9281 - 564 - 400 - - 964; 8001 1501 9501 9. 421 566 600 238 92 2001 - - 530 266, 92 358 10. 36 946! - 150 258 460; - - 368; 488 380 868 11. 1 . -, 1 196 ; 1 075' 101 1 176 12. 13. 32 980 100 - 502 1011 - 400 1 002: 852f 150, 1 002 14. 34 66 1 1 306 2 1541 528 344 j 1371 - 2461 - 1 60 400 1 60 Budget fælles med kredsskolen. 60 15. 16. 7591 18244i 3 367 4 372;440 3 320 1614862 862 14 11 2 620 ; 11 453 28 331 1 3941 1 580 40 100 - 281 400 417 - 200 800, 800 . 50, 1 250 1 698i 1 080 1 481 170 217 1 250 1 698 1. 2. 27 928 -1 - 1 0001 - -; -, 1000, 700 300 1 000 3: 88 3 9021 140 281 1 817 200 1 600 1 501 3 9481 3 261 687 ---.... 3 948 72 3 094 150 394 - - 800 1 620, 2 814 2 400 323 2 723 1. 9 122 - - 67 80 - - 147, 122 25 147 1. |
maalfrid_cd74178924c68627a59637642b830c54c9cddc6f_194 | maalfrid_uio | 2,021 | en | 0.885 | cos (see figure 7.12) is integrated over solid angles satisfying ˆ 0. cos dcos d =( ) (7.118) 15 (7.119) where is the . The numerical value is = 156055 10WmJ4 (or = 567051 10WmKwith temperature measured in Kelvin). In thermal equilibrium the equal amount of energy is transported through the given area in the opposite direction, In a photon gas for which the energy and pressure are given as =( ) The small frequency approximation, 1, of the Planck's radiation function( ) is called the Rayleigh-Jeans approximation. Give the explicit expression for this approximation and show that if this approximation is taken as generally valid, it will result in an "ultra-violet catastrophe" – the total energy in the radiation field becomes infinite. Wien's displacement law gives the location of maximum of the Planck's radiation function as a function of frequency for a given temperature. Derive this law. What is the expression for the Planck' radiation function as a function for wavelength, that is, the intensity per unit wavelength interval instead of intensity per frequency interval as given in (7.113)? Carry through the arguments leading to (7.119). Verify that the explicit expression for the Stefan-Boltzmann constant and thus show that = the constant is defined in (7.114). Express the energy density and the radiation pressure in terms of the unidirectional energy flux. Compare the contributions from electrons, ions and the radiation field to the total pressure in the interior of the Sun ( = 15 10kg/m, = 15 10K) and in a white dwarf ( = 10kg/m, = 10K)? With a surface temperature = 10K, what will the corresponding comparison near the surface of the star be? |
maalfrid_8f1872308360ae4b32015b3aba247b8e20d2fdf1_2 | maalfrid_uio | 2,021 | no | 0.953 | Aksjeselskapet Fluorfri AS ble stiftet i 2016. Formålet med selskapet var å utvikle fluorfrie smøreprodukter, som kunne erstatte alle de miljøskadelige produktene som brukes i langrennssporten. Initiativet ble godt mottatt i langrennsmiljøene, og Fluorfri AS fikk lån fra Lillevik Sparebank på kr. 1.000.000 ved oppstart. Selskapet leide lokaler til produksjon og markedsføring av produktene og hadde utgifter til utviklingen av selve produktene. I desember 2018 var lånebeløpet brukt opp og etter avtalen med banken, skulle lånet nedbetales over 10 år, første avdrag forfalt i januar 2019. Selskapets egenkapital var kr. 400.000. Behovet for produktene i markedet var økt som følge av at flere arrangører av skirenn hadde innført fluorforbud, og aksjeeierne begynte å bli fornøyde med produktene de utviklet og mente at de snart var klare for produksjon og salg. Selskapet hadde imidlertid ikke inngått kontrakter om salg av produkter, og det var dermed ingen sikre inntekter i nær fremtid. Redegjør kort for: a) hvorvidt denne situasjonen aktualiserer plikter etter aksjeloven for styret, b) hvilke handlingsalternativer etter aksjeloven som kan være aktuelle og c) hvilke konsekvenser det har at styrets plikter ikke etterleves. |
wikipedia_download_nbo_Irland under Sommer-OL 1928_192454 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.941 | '''Irland under Sommer-OL 1928'''. 27 sportsutøvere fra Irland deltok under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Irland, som deltok for andre gang i et OL, kom på delt 24.-plass med en gullmedalje, nasjonens første medalje i et OL. '''Irland under Sommer-OL 1928 Amsterdam''' |
altaposten_null_null_20010926_33_221_1_MODSMD_ARTICLE24 | newspaper_ocr | 2,001 | no | 0.809 | Det var muligens elektrisk svikt som medførte at en bil tok fyr utenfor Buktakiosken i går for middag. Brannvesenet kom raskt til stedet, men kunne lite gjøre. mindre totalskadd. Politiets etter forskning vil forhåpentligvis gi svar på om det var det eletrkiske anlegget eller annet som forårsa ket brannen. |
wikipedia_download_nbo_Linuxkjernen_110235 | wikipedia_download_nbo | 2,021 | no | 0.888 | '''Linuxkjernen''' er en fri og åpen, monolittisk og Unix-liknende operativsystemkjerne som benyttes verden over i operativsystemet Linux. Den anvendes i personlige datamaskiner, arbeidsstasjoner, tjenere og superdatamaskiner, vanligvis i form av Linuxdistribusjoner. Linuxkjernen brukes også i robotikk, tingenes internett, smarthus (varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk, Smart Grid, smarte strømmålere, lyskontroll etc.) og i innebygde systemer som carputere, nettoper, rutere, trådløse basestasjoner, hustelefonsentraler, TV-mottakere, smart-TVer, digitale videopptakere og nettverkstilsluttede datalagre. Diverse operativsystemer for mobilt internettutstyr, notatblokk-PCer, Nett-PCer, nettbrett, lesebrett, smarttelefoner og smartur benytter modifiserte Linuxkjerner. Linuxkjernen ble skapt av finnen Linus Torvalds (1969–), som lanserte første utviklingsversjon den 17. september 1991. Første stabile versjon kom 14. mars 1994. I dag vedlikeholdes den av et nettverk med brukere, hvor det inngår en rekke multinasjonale selskaper. I 2015 hadde nesten 12 000 programmerere fra omkring 1 200 selskaper bidratt til kjernens utvikling, mens gruppen «amatører» i 2007 stod for 3,9 % av endringene. Siden 1996 har utviklingsdiskusjoner foregått daglig på Linuxkjernens e-postliste. Linuxkjernen er skrevet nesten utelukkende i programmeringsspråket C (med noen GNU C syntaksutvidelser) og AT&T assembler. Kildekoden er fri og åpen programvare, som er lisensiert under GNU General Public License versjon 2 (GPLv2), men ikke versjon 3 (GPLv3). Siste versjon er 5.4.14 som ble lansert 23. januar 2020. Stamtreet til Unix og Linux. Linuxkjernen benyttes verden over i operativsystemet Linux. Den er fri og åpen programvare, og er således både fri programvare og åpen kildekode. Den blir lansert under en fri programvarelisens: Alle kan fritt bruke, kopiere, studere og forandre den og kildekoden er åpen slik at folk oppmuntres til å frivillig forbedre den. Dette står i kontrast til proprietær programvare, som er begrenset av opphavsrett og hvor kildekoden vanligvis er skjult for brukerne. Linuxkjernen er lisensiert under GNU General Public License versjon 2 (GPLv2), men ikke versjon 3 (GPLv3). Den er ikke en del av GNU-prosjektet og er heller ikke dette prosjektets offisielle operativsystemkjerne. Linuxkjernen er en Unix-lignende operativsystemkjerne. Den har arvet mye fra UNIX, men den følger ikke offisielt Single UNIX Specification og derfor har Open Group heller ikke sertifisert den og gitt den varemerket «UNIX». Enkelte Linuxdistribusjoner har imidlertid blitt sertifisert med dette varemerke. Litt forenklet kan vi si at FreeBSD og beslektede Unix-lignende operativsystemer er etterfølgere av Berkeley Software Distribution (BSD), mens Linuxkjernen også har hentet mye fra UNIX System V. Linuxkjernen har i dag et stort anvendelsesområde. Den anvendes i personlige datamaskiner, arbeidsstasjoner, tjenere og superdatamaskiner, vanligvis i form av Linuxdistribusjoner. Linuxkjernen brukes også i robotikk, tingenes internett, smarthus (varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk, Smart Grid, smarte strømmålere, lyskontroll etc.) og i innebygde systemer som carputere, nettoper, rutere, trådløse basestasjoner, hustelefonsentraler, TV-mottakere, smart-TVer, digitale videopptakere og nettverkstilsluttede datalagre. Diverse operativsystemer for mobilt internettutstyr, notatblokk-PCer, Nett-PCer, nettbrett, lesebrett, smarttelefoner og smartur benytter modifiserte Linuxkjerner. Historien om Linuxkjernen er et viktig kapittel i operativsystemets historie. Denne artikkelen nevner også andre operativsystemer av betydning: Windows 3.0, Windows 3.1, Windows 95, Windows 98, Windows NT, OS/2, Klassisk MacOS, Mac OS X, NeXTSTEP og Novell NetWare. De blir sammenlignet med Linuxkjernen på flere områder, for å skape en større kontekst. Etterhvert har Linuxkjernen blitt endret fra å støtte kooperativ fleroppgavekjøring til å støtte fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett». Den har også blitt utvidet med symmetrisk flerprosessering, multitråder, delte biblioteker, virtuell hukommelse og behovsbetinget sideveksling, dynamisk lastbare moduler, støtte for et tyvetalls ulike filsystemer, avansert støtte for datanett og kommunikasjon med nettverksoperativsystemer (deriblant Network File System (NFS) og Netware), internett, og støtte for ulike busser for periferienheter etter hvert som disse har utviklet seg. Opprinnelig ble den utviklet for Intels 32-biter mikroprosessor 80386. I årenes løp har den blitt portert til de fleste datamaskinarkitekturer, deriblant x86-64, Motorola 68000, SPARC, PowerPC, IBM POWER, MIPS, PA-RISC, DEC Alpha, SuperH, IBM System z9, Intel Itanium, ARM og RISC-V. Linuxkjernen er skrevet nesten utelukkende i programmeringsspråket C (med noen GNU C syntaksutvidelser) og AT&T assembler. Linuxkjernen har vokst fra 8 413 linjer med C-kode i første utviklingsversjon, som ble lansert 17. september 1991, til å omfatte 26 552 127 linjer med C-kode i versjon 5.2.0 som ble lansert 7. juli 2019. Den 23. desember 2018 var det 104 258 registrerte brukere på 62 446 registrerte datamaskiner ifølge nettstedet Linux Counter. Fil:OS-structure.svg|thumb|450px|Strukturen til operativsystemer som benytter henholdsvis monolittiske kjerner og mikrokjerner. Linuxkjernen er en monolittisk kjerne. Dette betyr at hele operativsystemet kjører i operativsystemkjernen. I mikrokjerner opererer derimot det absolutt minste antall tjenester innenfor kjernen, og andre tjenester bygges lag på lag omkring den. Unix og Unix-lignende operativsystemer benytter stort sett monolittiske kjerner, som er den tradisjonelle arkitekturen. Mikrokjerner oppstod i 1980-årene som en reaksjon på utfordringer som tradisjonelle kjerner hadde i møtet med den teknologiske utvikling. Stadige teknologiske forandringer gjorde at det stadig måtte utvikles nye utstyrsdrivere, nye nettverksprotokoller og nye filsystemer, såvel som andre deler av operativsystemene. I distribuerte operativsystemer var dette spesielt følbart, fordi datanett kunne bestå av mange ulike datamaskinarkitekturer, som hver enkelt hadde sin egenarter og gjennomgikk sin egen særegne utvikling, noe som igjen førte til enda mer arbeid for utviklere. Mikrokjerner er implementert ved hjelp av modulær programmering: Utstyrsdrivere, nettverksprotokoller, filsystemer og flere ting er fjernet fra kjernen. De er isolert i moduler utenfor kjernen, hvor de er lettere å håndtere og modifisere. Forløperen til Linuxkjernen var MINIX, og i begynnelsen var Linuxkjernen avhengig av MINIX under oppstart. MINIX ble opprinnelig utviklet av Andrew S. Tanenbaum ved Vrije Universiteit Amsterdam, og første versjon ble lansert i 1987. MINIX er et POSIX-kompatibelt Unix-lignende operativsystem med en mikrokjerne. Den 29. januar 1992 startet Tanenbaum en debatt på Usenets diskusjonsgruppe comp.os.minix. Der hevdet han at mikrokjerner var overlegen i forhold til monolittiske kjerner, og at Linuxkjernen allerede før lanseringen i 1992 var foreldet. Debatten startet saklig, men utviklet seg etterhvert til en ''«flame war»''. Emnet ble tatt opp igjen den 9. mai 2006, og den 12. mai 2006 forklarte Tanenbaum på nytt sin holdning til monolittiske kjerner. Eksempler på mikrokjerner i distribuerte operativsystemer er Amoeba 809, Eden, Mach og V system. De prosessbaserte distribuerte og Unix-lignende operativsystemene LOCUS 845, Accent og QNX hadde derimot en monolittisk kjerne. Windows NT var implementert rundt en mikrokjerne i versjonene 3.1, 3.5 og 3.51. I versjon 4.0 og senere har kjernen vært monolittisk. OS/2, NeXTSTEP, Novell NetWare og det distribuerte operativsystemet Plan 9 benyttet hybridkjerner; det samme gjelder Mac OS X. Klassisk MacOS hadde en monolittisk kjerne på Motorola 68000-serien, men benyttet en såkalt nanokjerne (eller «picokjerne») på PowerPC. Mikrokjernen GNU Mach er GNU-prosjektets offisielle operativsystemkjerne. Den har sin forløper i mikrokjernen Mach fra Carnegie Mellon University, og er kjernen i GNU Hurd. Selv om Debian offisielt er en Linuxdistribusjon, finnes det en uoffisiell avart (Debian GNU/Hurd) som kjører GNU Hurd i stedet for Linuxkjernen. Det samme gjelder Arch Hurd (som er basert på Arch Linux), Guix System Distribution, tidligere avarter av Bee og Gentoo, og den tidligere distribusjon NixOS. Linuxkjernen er ikke en del av GNU-prosjektet, men er blitt utviklet ved hjelp av GNU C og andre utviklingsverktøy fra GNU. Som allerede nevnt, er den også lisensiert under GNU General Public License versjon 2 (GPLv2), men ikke versjon 3 (GPLv3). Fil:Priv rings.svg|300px|thumb|right|Beskyttelsesringer for x86 i beskyttet modus. Kart over Linuxkjernen. Fil:Linux kernel ubiquity.svg|thumb|300px|Linuxkjernen støtter ulike datamaskinarkitekturer, og gir en felles plattform for å kjøre fri og åpen så vel som proprietær programvare. Moderne mikroprosessorer har beskyttelsesringer, som beskytter data og funksjonalitet fra feil. I Linux gjenspeiles de i skillet mellom brukermodus og kjernemodus. Eksempler på programmer som kjører i brukermodus er applikasjonsprogramvare, vindussystemene X, Wayland, Mir og en rekke skrivebordsmiljøer. De har ikke lov til å utføre maskinvarerelaterte kommandoer direkte, men sender systemkall til Linuxkjernen som utfører disse kommandoene. Linuxkjernen er således den betrodde delen av Linux, som utfører maskinvarerelaterte kommandoer direkte. En slik beskyttelse sørger for feiltoleranse, og hindrer at programvarefeil i en nettleser eller et annet brukerprogram krasjer hele operativsystemet. Windows 95 og Windows 98 manglet til sammenligning slik feiltoleranse. Der kunne for eksempel programvarefeil i et videospill havarere hele datasystemet. OS/2 og Windows NT på den andre siden, utnyttet i likhet med Linux den beskyttede modus i x86-arkitekturen hvor disse beskyttelsesringene blir tatt i bruk. Beskyttelsesringene gir ulike ''prioritetsnivåer'', hvor operativsystemkjernen har større ''prioritet'' enn brukerprogrammer, dersom de to kommer i konflikt. Linuxkjernen kjører i prioritetsring 0 (høyest prioritet), mens de øvrige prosesser kjører i prioritetsring 3. Den monolittiske kjernen gjør at hele Linuxkjernen kjører i ring 0. En mikrokjerne ville ha ført til at kun det absolutt minste antall tjenester hadde kjørt i ring 0, og at de resterende delene av operativsystemkjernen kjørte i ring 3. Dette ville igjen ha svekket ytelsen, fordi ring 3 er tregere enn ring 0, og fordi ulike deler av kjernen hadde vært nødt til å sende systemkall til hverandre i stedet for å utføre kommandoer direkte. Mikrokjerner er enklere å modifisere, men prisen for modulariteten er en svekket ytelse. Figuren nedenfor viser de ulike lagene i Linux. Den viser også skillet mellom brukermodus og kjernemodus. Utstyrsdrivere og kjerneutvidelser for skedulering, interprosesskommunikasjon, minnehåndtering, virtuelle filer, datanett, Fieldbus og generiske tellere kjører i operativsystemkjernen (ring 0), med full tilgang til maskinvaren. Dette gjelder også komponentene Advanced Linux Sound Architecture, Security-Enhanced Linux (SELinux), etc. Nevneverdige unntak er virtuelle filsystemer som er basert på ''Filesystem in Userspace'' (FUSE) og ''character in userspace'' (CUSE), såvel som deler av UIO (utstyrsdrivere i brukermodus). Vindussystemet X og Wayland, som de fleste bruker sammen med Linux, kjører i brukermodus. Til forskjell fra tradisjonelle monolittiske kjerner, kan utstyrsdrivere konfigureres som lastbare kjernemoduler, som innlastes og avlastes mens systemet kjører. Utstyrsdrivere også under visse omstendigheter bli deaktivert og aktivert dynamisk, for å håndtere maskinvareavbrudd og for bedre å støtte symmetrisk flerprosessering. Linuxkjernen mangler et binært applikasjonsgrensesnitt (ABI). Maskinvaren er også en del av filsystemets hierarki. Utstyrsdrivere har et grensesnitt til brukerapplikasjoner gjennom en definisjon i katalogene /dev eller /sys. Prosessinformasjon blir definert i katalogen /proc. '''Applikasjoner''' Bash, LibreOffice, GIMP, Blender, 0 A.D., PostgreSQL, MySQL, MariaDB, Mozilla Thunderbird, Mozilla Firefox, etc. '''Lavnivå systemkomponenter''' '''Daemoner''':''systemd, runit, logind, networkd, soundd, …'' '''Skrivebordsmiljø''': ''GNOME'', ''KDE'', ''Xfce'', ''LXDE'', ''Sugar'', ''MATE'', ''Cinnamon'', ''Enlightenment'', ''LXQt'', ''Budgie'''''Vindussystem''':''X11, XFree86, Wayland, Mir, SurfaceFlinger (Android)'' '''Andre biblioteker:'''''GTK+, Qt, EFL, SDL, SFML, FLTK, GNUstep'', etc. '''Grafikk''':''Mesa'', ''AMD Catalyst'' '''C-standardbiblioteket''' open(), exec(), sbrk(), socket(), fopen(), calloc(), … (omkring 2000 subrutiner)''glibc'' er kompatibelt med POSIX og Single UNIX Specification (SUS), ''uClibc'' var for innebygde systemer, ''bionic'' er skrevet for Android, etc. '''Linuxkjernen (kjernemodus)''' stat, splice, dup, read, open, ioctl, write, mmap, close, exit, unlink, fork, exec, etc.(omkring 380 POSIX/SUS-kompatible systemkall) Delsystem forFieldbus *) Delsystem forGeneriske tellere *) Andre komponenter: ALSA, DRI, evdev, LVM, device mapper, Linux Network Scheduler, NetfilterLinux Security Modules: ''SELinux'', ''TOMOYO'', ''AppArmor'', ''Smack'' Maskinvare (mikroprosessor, hovedminne, datalager, etc.) *) Tilføyd i versjon 5. Fil:Kde 3.5.5 - 003.png|thumb|Fleroppgavekjøring i en fransk versjon av Debian med skrivebordsmiljøet KDE 3.3.5. Nettleseren Konqueror kjører samtidig med Amarok og KwikDisk. Det vises tre instanser av nettleseren, en av dem brukes som filbehandler og den andre til bildefremvisning. I likhet med tradisjonell Unix (og de fleste av dagens operativsystemer) har Linuxkjernen støtte for fleroppgavekjøring: Flere programmer kan utføres tilsynelatende samtidig på en og samme datamaskin. Frem til versjon 2.4, som ble lansert 4. januar 2001, benyttet Linuxkjernen kooperativ fleroppgavekjøring. Dette betyr at programmer samarbeider om å dele mikroprosessor-tid mellom seg. En prosess fortsetter å utføre instruksjoner alene på mikroprosessoren helt til den overlater kontrollen til en annen prosess. Det er opp til programmererne å sørge for at programmene gir fra seg tilgangen til mikroprosessoren når de ikke lenger foretar seg noe nyttig. Dersom et program henger seg opp eller utfører langvarige operasjoner uten å slippe kontrollen til andre prosesser, kan hele datasystemet gå i stå. Som kontrast har Unix støttet den mer sofistikerte fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett». Det har «forkjøpsrett», makt til å avbryte prosessen, og senere gi det andre oppgaver. Slik at den i mellomtiden ikke sperrer andre programmer. Linux støttet dette fra starten, men bare overfor programmer i brukermodus. Når en prosess kjøres, settes den boolske variabelen TASK_RUNNING, som er knyttet til prosessen, lik sann. Prosessen kan avbrytes av andre prosesser, som har en høyere prioritet, og som dermed setter TASK_RUNNING lik falsk. I versjon 2.4 begynte arbeidet med å innføre fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett» også i Linuxkjernen. Arbeidet var fullført med lanseringen av versjon 2.6 den 17. desember 2003. Fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett» er imidlertid ikke gjennomført i alle seksjoner av kjernen. Linuxkjernen inneholder forskjellige klasser for skedulering. Standard skeduleringsmekanisme er Completely Fair Scheduler, som ble introdusert i versjon 2.6.23 av kjernen den 9. oktober 2007. Internt er denne skeduleringsklassen kjent som SCHED_OTHER. Linuxkjernen inneholder også to POSIX-kompatible sanntidsklasser som kalles SCHED_FIFO (basert på en køstruktur) og SCHED_RR (round robin skedulering). Ved å benytte programvareendringen PREEMPT_RT, kan full støtte for «forkjøpsrett» bli innført for kritiske seksjoner, avbruddshåndterere og kodesekvenser hvor avbrudd er deaktivert. Denne programvareendringen og dens funksjonalitet er blitt delvis integrert i Linuxkjernen. Bruk av «forkjøpsrett» innebærer mindre latens, gjør responsen raskere, og gjør Linux mer egnet for sanntidsapplikasjoner. Eldre versjoner av Linuxkjernen hadde en stor kjernelås for synkronisering over hele kjernen, men denne ble fjernet av Arnd Bergmann den 25. januar 2011. En tilleggspolitikk for skedulering kjent som SCHED_DEADLINE, er en implementasjon av algoritmen earliest deadline first skedulering (EDF) og ble tilføyd versjon 3.14 av Linuxkjernen den 30. mars 2014. Kooperativ fleroppgavekjøring ble benyttet i Windows 3.0 og Windows 3.1, så vel som i det klassiske MacOS, RISC OS og i de fleste versjoner av nettverksoperativsystemet NetWare (før versjon 6.5). Windows 95 og Windows 98 benyttet kooperativ fleroppgavekjøring under kjøring av 16-biter programmer, og fleroppgavekjøring med «forkjøpsrett» under kjøring av 32-biter programmer. Fleroppgavekjøringen med «forkjøpsrett» var standard på OS/2 og NeXTSTEP, og har alltid vært det på Windows NT og OS X. Fil:Simplified_Structure_of_the_Linux_Kernel.svg|thumb|Lokaliseringen av Completely Fair Scheduler i Linuxkjernen. Siden versjon 2.0, som ble lansert 9. juni 1996, har Linuxkjernen støttet symmetrisk flerprosessering. Dette er en flerprosessering som støttes direkte av maskinvaren, mens asymmetrisk flerprosessering besørges indirekte av operativsystemet eller annen programvare. Til sammenligning var dette fraværende i klassisk MacOS så vel som i MS-DOS baserte versjoner av Microsoft Windows. Det ble innført støtte for dette i OS/2 (fra versjon 2.11), og ble standard i Windows NT og MacOS X. Symmetrisk flerprosessering innebærer to eller flere mikroprosessorer i et og samme datasystem. Symmetrisk flerprosessering faller inn under kategorien SIMD (''Single Instructions, Multiple Data'') i Flynns taksonomi, og innebærer at to eller flere mikroprosessorer deler et felles dataminne. Dette betyr at flere prosessorkjerner finnes på samme mikrobrikke, at flere mikrobrikker (med en eller flere kjerner) finnes i en enkelt mikroprosessor, eller at flere mikroprosessorer finnes på et hovedkort. Symmetrisk flerprosessering kan også realiseres i et nettverk; da deles et felles dataminne av to eller flere datamaskiner. Symmetrisk flerprosessering ble første gang lansert i enkelte modeller av stormaskinen IBM System/360. Modell 65, modell 67 og modell 67-2, som kom på markedet i 1965, hadde to mikroprosessorer som kjørte samtidig. Operativsystemene OS/360 M65MP og IBM TSS/360 støttet denne flerprosesseringen, og det samme var tilfelle med Michigan Terminal System. I 1986 innledet Sun Microsystems en ny RISC-familie gjennom spesifikasjonen til datamaskinarkitekturen SPARC, og i 1987 gjorde den sin debut i arbeidsstasjonen «Sunrise». SPARC er en forkortelse for «skalerbar prosessorarkitektur» (''Scalable Processor ARChitecture''), og arkitekturen kunne skaleres opp til flere tusen mikroprosessorer (superdatamaskiner). Unix-avartene SunOS og Solaris var laget for disse datamaskinene. Det finnes mange flere eksempler. Her er bare noen systemer nevnt. Sequent Computer Systems lanserte i 1987 datamaskiner med opptil 20 stk 32-biter Intel 80386 mikroprosessorer (''Symmetry S''-serien). I 1995 ble Intel Pentium Pro lansert, med innebygd logikk for symmetrisk flerprosessering. I 2006 lanserte Intel dobbeltkjerneprosessoren Intel Pentium Dual Core og firekjernersprosessoren Core Quad. I dag er flerkjerners mikroprosessorer stort sett standard. Fil:Intel Core I7-920 Boxed - 14.JPG|thumb|Intel Core i7 920 mikroprosessor med 4 kjerner. Flerkjerners mikroprosessorer er i dag blitt utbredt. Linuxkjernen støtter tråder, som betyr at flere deler av det samme dataprogrammet kjører samtidig. Mens ordinære prosesser er uavhengige, har mye tilstandsinformasjon, separate minneadresser og interne prosess-kommunikasjonsmekanismer, deler tråder informasjonen fra én enkel prosess, samt minne og andre ressurser, direkte; de kan betraktes som asynkrone prosedyrer i et program. Kontekstskifter skjer som regel raskere mellom flere tråder enn mellom prosesser. Oppgaver med forskjellige ressurskrav kan utføres i forskjellige tråder, ved at for eksempel at skjermen oppdateres mens platelageret, som trenger lite systemressurser, arbeider. Trådene kan også fordeles på ulike mikroprosessorer når flerprosessering er tilstedeværende, for å øke dataprogrammers ytelse. Forut for versjon 2.6 benyttet Linuxkjernen LinuxThreads. Dette var en delvis implementasjon av POSIX Threads, som er definert av POSIX 1003.1c. LinuxThreads benyttet det nye systemkallet clone() til å skape tråder som delte foreldreprosessens adresseområde. Dette var en avart av systemkallet fork(), som har vært en del av UNIX siden 1971. Tråder ble gitt unike prosessidentifikatorer, og kunne skape problemer for håndteringen av Unix-signaler. Signalene SIGUSR1 og SIGUSR2 ble brukt til å koordinere trådene på en slik måte at de samme signalene ikke kunne brukes av andre programmer. To alternativer vokste etter hvert frem som en mulig etterfølger til LinuxThreads: Next Generation POSIX Threads og Native POSIX Thread Library (NPTL). NTPL vant frem og ble standard i versjon 2.6 av Linuxkjernen. Fil:Virtual memory.svg|thumb|250px|Virtuell hukommelse: Programmet tror at det har en kontinuerlig mengde med hovedminne. I virkeligheten ligger aktive deler av programmet spredt i hovedminnet, mens inaktive deler ligger på en harddisk. På samme måte som UNIX, og andre moderne operativsystemer, støtter Linuxkjernen virtuell hukommelse. Det har den gjort helt fra starten av. Virtuell hukommelse gir dataprogrammer inntrykk av at de har tilgang til en kontinuerlig mengde med hovedminne. I virkeligheten befinner deres minne seg fragmentert i hovedminnet, og kan endog overstige den mengden med hovedminne som finnes i datamaskinen. I det sistnevnte tilfelle, brukes datamaskinens harddisk delvis som minne ved å forflytte deler av programmet frem og tilbake mellom hovedminnet og harddisken ''(swapping)''. Fra UNIX arvet Linuxkjernen sideveksling. Denne metode er også i bruk i andre Unix-lignende operativsystemer, og i de fleste moderne operativsystemer. Sideveksling er en form for minnehåndtering hvor datamaskinen lagrer og henter data fra et sekundært datalager for bruk i hovedminnet. Hvert fragment kalles en side, og er 4 Kb i størrelse. Linuxkjernen benytter behovsbetinget sideveksling, som betyr at den kopierer en side inn i den fysiske hukommelsen bare hvis et forsøk blir gjort på å aksessere den og siden ikke allerede er i hukommelsen. I kontrast til sideveksling står segmentering. Under segmentering har hvert segment en maksimal størrelse, men varierer innbyrdes i størrelse. Segmentering ble benyttet i operativsystemet Multics, som var forgjengeren til UNIX. Linuxkjernen ble opprinnelig utviklet for 32-biter mikroprosessoren Intel 80386, som var en del av x86-familien. De første medlemmer av denne familien var 16-biter mikroprosessorene Intel 8086 og Intel 8088. De benyttet segmenter som var 64 Kb i størrelse, for å være kompatibel med 8-biter mikroprosessoren Intel 8085. Intel 80286 støttet virtuell hukommelse, og «arvet» segmenter på 64 Kb fra sine forgjengere. Dette var også grunnen til at OS/2, som i utgangspunktet var «skreddersydd» for Intel 80286, benyttet en segmentert minnemodell. Det samme gjorde Windows 3.0 og Windows 3.1. Intel 80386 økte maksimalgrensen på segmentenes størrelse fra 64 Kb til 4 Gb. Den metode som Linuxkjernen benyttet på denne mikroprosessoren, var å ta i bruk ''bare et enkelt segment'' og deretter foreta sideveksling innenfor dette segmentet. Slik kunne man «lure» operativsystemet til å tro at den underliggende maskinvaren ikke var segmentert, men støttet sideveksling i utgangspunktet. Denne metoden ble også tatt i bruk av Windows NT på Intel 80386. Sideveksling gir mindre fragmentering av harddisken enn segmentering. Liksom FreeBSD, Solaris, AIX, Mac OS X, Windows NT og det tidligere nettverksoperativsystemet NetWare, har Linuxkjernen støtte for dynamisk lastbare kjernemoduler. Dette er objektfiler som inneholder en utvidelse av operativsystemets kjerne, og som vanligvis brukes for å støtte nyere maskinvare, filsystemer eller for å tilføye nye systemkall. Når deres funksjonalitet ikke lenger er påkrevet, kan de bli lastet ut av kjernen for å frigjøre hukommelse og andre ressurser. Modulene blir lastet inn og ut av kjernen med kommandoen modprobe. De er lokaliserte i filkatalogen /lib/modules og hadde tidligere filetternavnet .o. Siden versjon 2.6 har de hatt filetternavnet .ko. Programmet modprobe var en del av ''modutils'' fra versjon 2.2 til versjon 2.4.x av Linuxkjernen. Fra og med versjon 2.6 blir verktøyet levert sammen med ''module-init-tools''. Kommandoen lsmod lister ut de lastbare kjernemoduler. I nødstilfeller, når datasystemet ikke starter opp på grunn av feil i modulene, kan spesifikke moduler aktiveres eller deaktiveres ved å modifisere kjernens oppstartsparametere. Deaktivering av et kjernemodul skjer via kommandoen sysctl med opsjonen /proc/sys/kernel/modules_disabled. Et datasystem som benytter RAM-disken initramfs, kan av sikkerhetsmessige hensyn laste spesifikke moduler under oppstart og deretter deaktivere lastingen av moduler. Hvis angripere kan forandre initramfs, kan de også forandre på binærkoden i kjernen. I motsetning til FreeBSD, Solaris, Mac OS X og Windows NT, har Linuxkjernen intet applikasjonsprogrammeringsgrensesnitt (API) eller binært applikasjonsgrensesnitt (ABI) for kjernemoduler. Dette betyr at det er forskjeller mellom ulike kjerneversjoner hva angår de interne strukturer og funksjoner, noe som kan skape kompatibilitetsproblemer. For å avhjelpe dette, er versjonsdata plassert innenfor seksjonen .modinfo i lastbare ELF-moduler. Versjonsinformasjonen kan sammenlignes med den kjørende kjerne før et modul kjøres. Hvis versjonene er inkompatible, vil modulen ikke bli lastet. Likesom de fleste moderne operativsystemer, har Linuxkjernen støtte for delte biblioteker. Et delt bibliotek er en fil som kan deles av eksekverbare filer, og som kan lastes opp under oppstart og under kjøring. De kan bli statisk lenket, hvilket betyr at både biblioteket og programmene allokeres minne når det blir skapt. Alternativt kan bibliotekene bli dynamisk lenket, hvilket betyr at programmene bare kobler seg til biblioteket gjennom en API når det vil ha en bestemt oppgave utført. Biblioteker ligger i katalogen /usr/lib/. De har prefikset lib, og er etterfulgt av filetternavnet .so. Hvis de er statisk lenket har de filetternavnet .a. Kjernen er skrevet nesten utelukkende i programmeringsspråket C (sammen med noen GNU C syntaksutvidelser). Enkelte korte seksjoner av koden er skrevet i AT&T assembler. I versjon 4.1 ble store deler av assemblerkoden skrevet i C., og i versjon 4.2 ble enda mer av assemblerkoden omskrevet i C. GNU C (GCC) var lenge den eneste kompilator som var i stand til å bygge Linuxkjernen på en korrekt måte. GNU C Compiler (GCC) er standard kompilator for Linuxkjernens kildekode. I 2004 modifiserte Intel sin Intel C++ Compiler, slik at den også var i stand til å kompilere Linuxkjernen. I 2009 ble dette gjort enda en gang på en modifisert utgave av versjon 2.6.22 av Linuxkjernen. Siden 2010 har det pågått et arbeide med å bygge Linuxkjernen med Clang, en C-kompilator som er et alternativ til GCC. Den 12. april 2014 kunne nesten hele den offisielle kjernen bli kompilert med Clang. Prosjektet er kjent som ''LLVMLinux'', oppkalt etter infrastrukturen LLVM som ligger til grunn for Clang. LLVMLinux er ikke en fork av Linuxkjernen eller LLVM, men et metaprosjekt som består av programvareoppdateringer som til slutt blir en del av hovedprosjektet. Fordelen med LLVMLinux for Linuxkjernens utviklere, er at Clang er kjent for raskere kompilering enn GCC. Fire grensesnitt er definert: To interne i kjernen, og to mellom kjernen og brukermodus. Fil:Linux AMD graphics stack.svg|thumb|300px|På XDC2014 kunngjorde Alex Deucher fra Advanced Micro Devices (AMD) en felles driver for grafikkort og APU'er. Den propritære Linuxdriveren, libGL-fglrx-glx, deler Direct Rendering Manager med Mesa 3D. Ettersom kjernen mangler et stabilt binærgrensesnitt, brukte AMD sin egen binary blob. Portabilitet i kildekoden sikrer at et C-program som er skrevet i henhold til en standard kan kompileres og kjøres på ethvert system som følger samme standarden. De relevante standarder i sammenheng med Linuxkjernen, og GNU C Library som er tilknyttet den, er POSIX og Single UNIX Specification. Linuxdistribusjonene EulerOS og Inspur K-UX, som begge er derivater av Red Hat Enterprise Linux, følger offisielt UNIX-03 standarden. Ingen andre Linuxdistribusjoner har fått varemerket «UNIX» av Open Group, hovedsakelig på grunn av kostnadene ved konformitets-testing. GNU C Library støtter standardene K&R C, ANSI C, ISO C99, ISO C11, ISO C18, Single UNIX Specification (UNIX 93, UNIX 95, UNIX 98, UNIX 03, UNIX V7), POSIX.1c, POSIX.1d, POSIX.1j, POSIX.2, POSIX.1-2001, POSIX-2004, POSIX-2008, POSIX.1-2017, BSD-grensesnitt, System V Interface Definition (SVID), X/Open Portability Guide 4.2 og utvidelser av C-syntaksen som er spesifikke for Linuxkjernen. Biblioteket støtter også C++-standardene C++98, C++03, C++11, C++14, C++17 og den kommende standarden C++20. Linuxkjernens API består hovedsakelig av systemkall. Binærportabilitet betyr at ethvert program som er kompilert for en gitt maskinvareplattform, kan kjøre i kompilert form på enhver annen maskinvareplattform som følger standarden. Binærportabilitet er et essensielt krav for den kommersielle levedyktighet til applikasjoner fra uavhengige programvareleverandører som er bygd for operativsystemer som er basert på Linuxkjernen. Binærkompatibilitet er mye mer krevende enn kildekodeportabilitet. Per januar 2020 er Linux Standard Base (LSB) den eneste standard for binærkompatibilitet. Flere interne applikasjonsgrensensnitt i kjernen anvendes mellom forskjellige undersystemer og deres undersystemer. Noen har vært stabile over flere versjoner, mens andre har endret seg. Det er ingen garanti for at de vil vedvare; vedlikeholdere og bidragsytere kan fritt endre dem når som helst. Eksempler er rammeverk for de følgende klasser av utstyrsdrivere: * Advanced Linux Sound Architecture (ALSA) * WEXT for trådløse nettverkskort (foreldet) Linuxkjernen har intet stabilt binærgrensesnitt. Fil:Tianhe-2.jpg|thumb|Superdatamaskinen Tianhe-2 i Guangzhou, Kina. Den kjører Kylin Linux. Fil:Ipod linux booting kernel.jpg|thumb|En iPod som starter iPodLinux. Linuxkjernen ble opprinnelig ikke konstruert som en portabel operativsystemkjerne. Den ble laget for 32-biter mikroprosessoren Intel 80386, som på denne tiden hadde vokst i popularitet. Støtten for Intel 80386 forsvant i versjon 3.8 av Linuxkjernen den 28. februar 2013. Den første portering ble gjort til Motorola 68000 av brukere av Amiga, men for å gjøre dette måtte store deler av Linuxkjernen omskrives. Linus Torvalds kalte dette for en fork og for et «Linuxlignende operativsystem». Med denne erfaringen i minne, ledet Torvalds en restrukturering av Linuxkjernen for å oppnå en portering til 64-biter RISC-arkitekturen DEC Alpha, slik at både 80386 og DEC Alpha kunne støttes i et enkelt tre i kildekoden. Idag er Linuxkjernen en av de mest porterte operativsystemkjerner i verden. Den har blitt portert til de fleste datamaskinarkitekturer, deriblant x86-64, SPARC, DEC Alpha, Blackfin, PowerPC, IBM POWER, MIPS, PA-RISC, SuperH, IBM System z9/z10/zEnterprise System, Intel Itanium, ARM og RISC-V. Linux kjører som det primære operativsystem på Sunway TaihuLight, Tianhe-2, Titan-Cray XK7, IBMs Blue Gene og andre superdatamaskiner. I november 2016 ble Linuxkjernen kjørt på 498 av verdens 500 kraftigste superdatamaskiner, rangert på listen TOP500 (de to andre benyttet AIX og IBM POWER7). I november 2017 var dette tallet økt til 500. Diverse operativsystemer for nettbrett, lesebrett, smarttelefoner og smartur benytter modifiserte Linuxkjerner. Eksempler på slike enheter er iPod og iPhone fra Apple Computer, med iPodLinux og iPhone Linux (iOS fra Apple er derimot basert på Mac OS X). Andre eksempler er Android, WebOS, Tizen, Sailfish OS, Openmoko Linux og Ångström, så vel som de tidligere operativsystemene Familiar Linux, Firefox OS, H5OS, Maemo, MeeGo, Moblin, OpenZaurus og Symbian. I 2013 ble Android det mest utbredte operativsystemet i verden. I årenes løp har Linuxkjernen støttet ulike busser for periferienheter etter hvert som disse har utviklet seg: * Micro Channel architecture (MCA) ble støttet fra versjon 2.2. * I2O ble støttet fra versjon 2.4. * AGP 1.0/2.0 ble støttet fra versjon 2.2.0 av Linuxkjernen; AGP 3.0 ble støttet fra versjon 2.4. * PCI-X 1.0 ble støttet fra versjon 2.2.0 av Linuxkjernen; PCI-X 2.0 ble støttet fra versjon 2.6. * PCI Express 1.0 ble støttet fra versjon 2.6.0 av Linuxkjernen; PCI Express 1.1 ble støttet fra versjon 2.6.15 (og versjon 2.4.33.0) av Linuxkjernen; PCI Express 2.0 ble støttet fra versjon 2.6.19 av Linuxkjernen; PCI Express 2.1 ble støttet fra versjon 2.6,24 (og versjon 2.4.36.2) av Linuxkjernen; PCI Express 3.0 ble støttet fra versjon 2.6.31 av Linuxkjernen; PCI Express 3.1 ble støttet fra versjon 3.11.0 av Linuxkjernen; PCI Express 4.0 ble støttet fra versjon 3.2. * USB 1.0 ble støttet fra versjon 2.0.0 av Linuxkjernen; USB 1.1 ble støttet fra versjon 2.2.0 av Linuxkjernen; USB 2.0 ble støttet fra versjon 2.4.0 av Linuxkjernen; USB 3.0 ble støttet fra versjon 2.6.31 av Linuxkjernen. USB 3.1 ble støttet av versjon 4.6.0 av Linuxkjernen. USB 3.2 ble støttet av versjon 4.18.0 av Linuxkjernen. * FireWire (konkurrent til USB) ble støttet fra versjon 2.6.31 av Linuxkjernen. Linuxkjernens datasikkerhet har vært diskutert, fordi programvarefeil presenterer en potensiell sikkerhetsrisiko. Dette kan muliggjøre privilegie-eskalering og skape tjenestenektangrep. I løpet av årene er flere programvarefeil blitt oppdaget og rettet i Linuxkjernen. Nye egenskaper blir ofte implementert for å forbedre Linuxkjernens sikkerhet. Kritikere har anklaget Linuxkjernens utviklere for å dekke over sikkerhetshull eller for å ikke informere om dem; i juli 2008 reagerte Linus Torvalds på kritikken med følgende uttalelse: Linuxdistribusjoner lanserer ofte sikkerhetsoppdateringer til Linuxkjernen. Noen av dem (deriblant Debian, Ubuntu, Red Hat Enterprise Linux og SUSE Linux) tilbyr egne versjoner med langtidsstøtte hvor en spesiell versjon av Linuxkjernen oppdateres over en lengre periode. Fil:Kernel-panic.jpg|thumb|En kjernepanikk i Linux. En kjernepanikk er en uopprettelig systemfeil som oppdages av Linuxkjernen, i motsetning til lignende feil som oppdages av kode i brukermodus. Kjernen indikerer en slik tilstand ved å kalle funksjonen panic() i filen sys/system.h. De fleste tilfeller av kjernepanikk skyldes uhåndterte unntak i kjernen, slik som referanser til ugyldige minneadresser. De indikerer typisk en programmeringsfeil et eller annet sted i kjeden av kall som fører til panikken. De kan også indikere en feil med maskinvaren, slik som feil i RAM eller i de aritmetiske funksjoner i mikroprosessoren som er forårsaket av en mikroprosessorfeil, en overhetet eller skadd mikroprosessor eller en myk feil. En rapport om ikke-fatale programvarefeil i kjernen blir kalt et «oops»; slike avvik fra korrekt adferd av Linuxkjernen kan føre til fortsatt kjøring, men med redusert pålitelighet. Disse krasjrapportene blir automatisk samlet og kan sendes upstream av ulik programvare, slik som for eksempel programmet ''kernel oops'', ''Automated Bug-Reporting Tool'' (ABRT) i distribusjonene Fedora, Red Hat Enterprise Linux, CentOS etc. og ''apport'' i distribusjonen Ubuntu. KernelOops.org samler disse rapportene og utgir statistikk på deres hjemmeside. Kjernens panikkmeldinger kan ikke bli skrevet ut på en synlig måte, ved å ta i bruk grafikken på en stasjonær datamaskin. For å avluse slike tilstander må andre metoder benyttes, slik som å tilknytte en serieport. Oppdateringer av Linuxkjernen, som kan installeres uten å omstarte datamaskinen, er tilgjengelige i form av live patcing. Programvaren Ksplice, som ble lansert 28. april 2008, sørget for dette. Den 21. juli 2011 ble denne oppkjøpt av Oracle Corporation. Den 26. februar 2014 lanserte selskapet Red Hat på sin side programmet kpatch, mens SuSE lanserte kGraft den 27. mars 2014. De utgjør et minimalistisk grunnlag for live patching. De ble integrert i Linuxkjernens versjon 4.0 den 12. april 2015, og danner essensen i kjernens ftrace-funksjonalitet. De danner en API for kjernemodulene og et binærgrensesnitt for programmer i brukermodus. Versjon 4.0 av Linuxkjernen støtter bare x86-arkitekturen og mangler mekanismer som sikrer konsistens på funksjonsnivå mens oppdateringer pågår. Det pågår imidlertid arbeid med å integrere dette i Linuxkjernen. Linuxkjernen har hatt støtte for et tyvetalls ulike filsystemer. Nedenfor er noen av de mest toneangivende beskrevet. Dette filsystemet ble benyttet av MINIX, som var forgjengeren til Linux. Det ble introdusert i 1987 sammen med MINIX 1.0. Det støttes av Linuxkjernen, men er lite brukt av Linuxbrukere i dag. ==== extended file system (ext) Dette ble utviklet for å overvinne visse begrensninger i MINIX file system, og hadde en metadatastruktur som var inspirert av Berkeley Fast File System i Berkeley Software Distribution (BSD). ext debuterte den 5. juli 1992 i versjon 0.96c av Linuxkjernen, og var den første implementasjonen som benyttet et virtuelt filsystem. Ext kunne håndtere filer på opptil 2 gigabyte i størrelse. ext ble erstattet av ext2 og xiafs. Den 14. januar 1997 ble ext fjernet fra versjon 2.1.21 av Linuxkjernen, og er ikke lenger i bruk. Xiafs ble lansert den 13. mars 1993 i versjon 0.99.7 av Linuxkjernen. Det var ment å erstatte extended file system (ext) og konkurrerte i begynnelsen med ext2. Det ble fjernet den 14. januar 1997 fra versjon 2.1.21 av Linuxkjernen sammen med ext. ==== Second extended file system (ext2) Fil:Mandriva 2010.png|thumb|Skjermbilde av Mandriva Linux 2010. Denne distribusjonen benyttet filsystemet Journaled File System. ext2 eller ''second extended filesystem'' («det andre utvidede filsystem») var et POSIX-kompatibelt filsystem som ble lansert den 13. mars 1993 i versjon 0.99.7 av Linuxkjernen. ext2 var en erstatning for extended file system (ext); i begynnelsen konkurrerte det med filsystemet xiafs, men ble etter hvert ledende. Dets metadatastruktur var inspirert av det tidligere Berkeley Fast File System i Berkeley Software Distribution (BSD). ext2 benyttes fortsatt på lagringsmedia med flashminne (slik som Secure Digital og minnepinner) fordi mangelen på en journal øker ytelsen og minimaliserer antall skrivinger (flashminne har et begrenset antall skrivesykluser). Avhengig av størrelsen på blokkene, hadde ext2 støtte for harddisker på maksimalt 2–32 tebibyte (TiB), og for datafiler med maksimal størrelsesorden på mellom 16 gibibyte (GiB) og 2 tebibyte (TiB). ext2 støttet lagring av datafiler med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 18. januar 2038 i den gregorianske kalenderen. ==== Third extended filesystem (ext3) ext3 eller ''third extended filesystem'' («det tredje utvidede filsystem») er et tidligere POSIX-kompatibelt og journalførende filsystem. Det var etterfølgeren til ext2, og ble en del av versjon 2.4.15 av Linuxkjernen den 23. november 2001. ext3 skilte seg fra ext2 på tre områder. Det første var innføringen av en journal, noe som økte stabiliteten og fjernet behovet for å kjøre en sjekk av filsystemet dersom datamaskinen skulle krasje. Det andre var at filsystemet kunne vokse i tilkoblet (online) tilstand. Det tredje var at HTrær ble benyttet som datastruktur for å indeksere større filkataloger. Dette økte skalerbarheten fra en praktisk grense på noen få tusen filer i ext2 til titalls millioner av filer per filkatalog. Avhengig av størrelsen på blokkene, hadde ext3 støtte for harddisker på maksimalt 4–32 tebibyte (TiB), og for datafiler med maksimal størrelsesorden på mellom 16 gibibyte (GiB) og 2 tebibyte (TiB). ext3 støttet lagring av datafiler med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 18. januar 2038 i den gregorianske kalenderen. ext3 manglet dynamisk inodeallokering og ''extents''. Metadata hadde en fast størrelse, ble plassert på velkjente steder og datastrukturene hadde en viss redundans. Ved alvorlige datakrasj, var filene i ext2 og ext3 i større grad gjenopprettbare enn i et trebasert filsystem. Den 9. desember 2015 ble ext3 fjernet fra versjon 4.3 av Linuxkjernen. Fil:Elivescreenshot.jpeg|thumb|Skjermbilde av Linuxdistribusjonen Elive. Elive benyttet filsystemet ReiserFS. XFS er et 64-biter POSIX-kompatibelt og journalførende filsystem som ble lansert av Silicon Graphics i oktober 1993. Filsystemet var standard i operativsystemet IRIX fra versjon 5.3, som ble lansert i desember 1994. XFS er etterfølgeren til Extent File System (EFS), som var filsystemet til IRIX før versjon 5.3. I mai 2000 ble XFS lisensiert under GNU General Public License (GPL) versjon 2. Den 18. februar 2004 ble XFS innlemmet i versjon 2.4.25 av Linuxkjernen, og den 18. desember 2003 ble filsystemet innlemmet i Linuxkjernens versjon 2.6. XFS støtter harddisker på opptil 18 exbibyte (EiB) (16 tebibyte (TiB) på 32-biter Linux) og datafiler på opptil 9 exbibyte (TiB) (16 tetibyte (TiB) på 32-biter Linux). Dette er noe mer enn ext4 og noe mindre enn btrfs. Journaled File System (JFS) er et 64-biter journalførende filsystem som er utviklet av IBM. JFS ble lansert i februar 1990 i versjon 3.1 av UNIX-avarten AIX. I september 1994 ble det også tatt i bruk i OS/2 3.0 «Warp». Det finnes to generasjoner av filsystemet, ''JFS'' og ''JFS2''. JFS2 ble integrert i Linuxkjernen fra versjon 2.4.18 og er fri programvare under GNU General Public License. Veritas File System (''VxFS''), også kalt ''JFS'' og ''OnlineJFS'', er et extent-basert filsystem som ble utviklet av AT&Ts Unix System Laboratories, og lansert i 1991 av VERITAS Software. Det er det primære filsystem i operativsystemet HP-UX, med online støtte for defragmentering under navnet ''OnlineJFS''. Det blir også støttes i AIX, Solaris og SCO OpenServer og ble tidligere også støttet av SINIX og UnixWare. Dette filsystemet ble støttet fra versjon 2.6.0 av Linuxkjernen, og ble tidligere definert av fs/Konfig. Fra versjon 2.6.29 av Linuxkjernen, som ble lansert den 23. mars 2009, har det vært definert av fs/freevxfs/Kconfig. Veritas File System støtter harddisker på opptil 128 zettabyte (ZB) og filer på opptil 8 exabyte (EB). ReiserFS er et POSIX-kompatibelt journalførende filsystem som ble designet og utviklet av et team hos Namesys ledet av Hans Reiser. ReiserFS var det første journalførende filsystemet som ble støttet av Linuxkjernen; det ble integrert i Linuxkjernens versjon 2.4.1. ReiserFS støtter harddisker på opptil 6 tetibye (TiB) og datafiler på opptil 1 exbibyte (EiB) (8 tetibyte (TiB) på 32-biter Linux). Datafiler i ext4 kan lagres med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 18. januar 2038 i den gregorianske kalenderen. Fil:Suse 10.0 Gnome.png|thumb|SUSE Linux 10.0 med skrivebordsmiljøet GNOME. OpenSUSE 13.2 var blant de første Linuxdistribusjoner som benyttet Btrfs som standard. Reiser4 er et journalførende filsystem som er utviklet av Hans Reiser og Namesys, som etterfølgeren til ReiserFS. Det ble innlemmet i versjon 3.15 av Linuxkjernen den 14. august 2014. Prosjektet har vært sponset av Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) og Linspire. Filsystemet blir fortsatt utviklet, men det er tvilsomt om disse endringene blir tilføyd Linuxkjernen i nær fremtid, ettersom opphavsmannen soner en fengselsdom. ZFS (''Zettabyte File System'') er et kombinert filsystem og en logisk volumhåndterer som ble utviklet av Sun Microsystems for operativsystemet OpenSolaris i 2005. Det ble i utgangspunktet lisensiert under en åpen kildekodelisens, og integrert i Linuxkjernen. Oracle Corporation endret i 2010 lisensen til en proprietær lisens for operativsystemet Solaris. Grunnet lisensieringsproblemer er det ikke mulig å videreutvikle ZFS for Linuxkjernen, selv om en rekke Linuxdistribusjoner har hatt støtte for det. Eksempler er Arch Linux, Debian, Fedora, Gentoo, OpenSUSE, Red Hat Enterprise Linux, CentOS og Ubuntu. OpenZFS oppstod som en fork av ZFS i 2010, og støttes også av Linuxkjernen. Ubuntu 16.04 LTS («Xenial Xerus»), som ble lansert den 21. april 2016, gjør det mulig å installere OpenZFS som filsystem. ZFS innbefatter beskyttelse mot datakorrupsjon, svære lagringskapasiteter, effektiv datakompresjon, integrasjon av konsepter om volumhåndtering, snapshots, og copy-on-write kloner, kontinuerlig integritetssjekking og automatisk reparering, RAID-Z og aksesskontrollister i Network File System versjon 4 (NFSv4). Filsystemet støtter harddisker på 256 zebibytes og datafiler på 16 exibytes. Lisensieringsproblemene med ZFS har bidratt til at btrfs vokste frem som et alternativ (se nedenfor). ZFS har mange likheter med btrfs, og kunne ha blitt en konkurrent hvis det ikke hadde vært for lisensieringsproblemene som er knyttet til det. ZFS/OpenZFS er copy-on-write filsystemer liksom btrfs. De er imidlertid implementert som hashtabeller, mens btrfs er implementert ved hjelp av B-trær. ==== Fourth extended filesystem (ext4) ext4, eller ''fourth extended filesystem'' («det fjerde utvidede filsystem»), er et POSIX-kompatibelt og journalførende filsystem. Det er etterfølgeren til filsystemet ext3, slik ext3 var etterfølgeren til ext2. ext4 er også bakoverkombatibelt med ext3. ext4 er inspirert av finesser som ble utviklet for filsystemet Lustre mellom 2003 og 2006, og som ga økt lagringsplass og ytelsesforbedringer. Den 21. oktober 2008 ble den endelige versjonen lansert i versjon 2.6.28 av Linuxkjernen. I ext4 ble blokklagringen i ext2 og ext3 erstattet av extents som reduserer fragmentering og gir økt ytelse på store datafiler. En enkel extent i ext4 kan opprette inntil 128 mebibyte (MiB) med kontinuerlig diskplass innenfor en blokk på 4 kibibyte (Kib). Opptil fire ''extents'' kan lagres i en inode. Når det er mer enn fire ''extents'' i en datafil, blir resten indeksert i et tre. ext4 er hurtigere og mer stabilt enn ext3, fordi datafiler fragmenteres meget sjelden på grunn av «forsinket allokering». ext4 støtter harddisker på opptil 1 exbibyte (EiB), og datafiler på opptil 16 tebibyte (TiB). Datafiler kan lagres med rett dato innenfor tidsrommet 14. desember 1901 og 10. mai 2446 i den gregorianske kalenderen. ==== B-tree file system (btrfs) Fil:B-tree.svg|thumb|400px|right|Et B-tre av femte orden. Btrfs, en forkortelse for ''B-tree file system'', uttalt ''butter F S'', ''better F S'', eller ''b-tree F S'', er et copy-on-write og journalførende filsystem. Det er etterfølgeren til ext4, og løser problemer knyttet til pooling, snapshots, sjekksummer og datasystemer hvor mange forskjellige typer innmatningsutstyr er integrerte. Filsystemet er POSIX-kompatibelt. En utviklingsversjon ble integrert i versjon 2.6.29 av Linuxkjernen den 23. mars 2009. En stabil versjon ble lansert 29. mars 2013 i versjon 3.10 av Linuxkjernen. Det støtter defragmentering (også automatisk defragmentering gjennom opsjonen ''autodefrag''), ''data scrubbing'', online endring av størrelsen på diskvolumer, offline filsystemsjekk (fsck), transparent datakompresjon (zlib og Lempel-Ziv-Oberhumer) av datafiler eller logiske disker, union mount, etc. Btrfs støtter harddisker på inntil 16 exbibyte (EiB) og filstørrelser på inntil 16 exbibyte (EiB). Dets datastruktur er et B-tre, en selvbalanserende tredatastruktur, som sorterer data og tillater søking, sekvensiell aksess, innsettelse og sletting i en logaritmisk tid. I begynnelsen ble Linuxkjernen lansert under en lisens som la ned forbud mot kommersiell bruk. I versjon 0.12 skjedde det en overgang til GNU General Public License (GPL). Lisensen tillater distribusjon og salg av modifiserte og umodifiserte versjoner av Linux, men krever at alle kopiene blir utgitt under samme lisens og er ledsaget av den komplette korresponderende kildekode. Torvalds beskrev i august 1997 lisensieringen av Linux under GPL som ''«den beste tingen jeg noensinne har gjort.»'' Fil:Heckert GNU white.png|thumb|Linuxkjernen blir utgitt under lisensen GNU General Public License versjon 2 (GPLv2). Linuxkjernen er eksplisitt lisensiert under versjon 2 av GPL, uten å velge «enhver senere versjon», som er vanlig. Der har vært debattert om hvor enkelt lisensen kunne utvides til senere GPL versjoner (deriblant versjon 3) og hvorvidt dette er ønskelig. Torvalds poengterte under lanseringen av versjon 2.4.0 at hans egen kode bare ville lansert under GPL versjon 2. Betingelsene for GPL sier likevel at hvis ingen versjon er spesifisert, kan alle senere versjoner bli brukt. Alan Cox har påpekt at svært få bidragsytere til Linux har spesifisert en spesiell versjon av GPL. Den 25. september 2006 viste en undersøkelse at 28 av 29 nøkkelprogrammerere foretrakk GPLv2 i stedet for utkastet til den daværende GPLv3. Torvalds kommenterte: «Jeg tror at mange utenforstående … trodde at jeg personlig var kun en merkelig mann, fordi jeg så offentlig hadde publisert at jeg ikke var en stor tilhenger av GPLv3». Profilerte kjerneutviklere som Linus Torvalds, Greg Kroah-Hartman og Andrew Morton, uttrykte deres innvendinger mot GPLv3 overfor massemedia, refererte til klausulene om DRM/tivoisering, patenter, «tilleggsrestriksjoner» og advarte mot en «balkanisering» av det «åpne kildekodeuniverset» gjennom GPLv3. Linus Torvalds gjentok kritikken i september 2014. Det diskuteres hvorvidt lastbare kjernemoduler (LKM) er derivatverk i henhold patentlovgivningen, og faller utenfor betingelsene til GPL. Torvalds har hevdet at kjernemoduler som bruker en begrenset, delmengde av kjernegrensesnittene noen ganger kan betraktes som et ikke-derivatverk, og således tillater noen binære utstyrsdriverere og andre lastbare kjernemoduler som ikke er lisensiert under GPL. Et eksempel er proprietære grafikkdrivere fra Nvidia som bruker kjernemodulet dma_buf. Modulet gjør det mulig for flere grafikkprosessorer å kopiere data inn i hverandres rammebuffere. En mulig bruk er Nvidia Optimus som kombinerer to raske grafikkprosessorer med en integrert Intel grafikkprosessor, hvor Nvidias prosessor skriver til rammebufferet i Intels prosessor når dette er aktivt. Nvidia kan likevel ikke bruke denne infrastrukturen fordi et teknisk middel tvinger gjennom den regel at den bare kan brukes på en LKM som også er en grafikkprosessor. Alan Cox skrev på Linuxkjernens e-postliste i oktober 2012 at å avvise forespørsler fra en av deres ingeniører ville fjerne denne tekniske tvangen fra APIen. Ikke alle var enig i dette, og Torvalds mener at mange lastbare kjernemoduler per definisjon er derivatverk. På den andre side har Torvalds også uttalt at «dette grå området er i særdeleshet noe som kan sammenlignes med en utstyrsdriver som opprinnelig ble skrevet for et annet operativsystem (og klart ikke er et derivatarbeid som har Linux som opprinnelse). … DET er et grått område, og _det_ er det område hvor jeg personlig tror at enkelte moduler kan betraktes å ikke være avledede arbeider kort og godt fordi de ikke var konstruert for Linux og ikke avhenger av noen spesiell Linux-adferd.» Spesielt proprietære grafikkdrivere blir flittig diskutert. Det er det sannsynlig at slike spørsmål bare kan bli avgjort i en rettssal. Linuxkjernen bruker firmware «binary blobs» for å støtte diverse maskinvareutstyr. Disse datafilene har forskjellige lisenser. Mange av dem har restriksjoner og deres eksakte underliggende kildekode er vanligvis ukjent. I februar 2002 hevdet Richard Stallman at slik programvare «krenker GPL» som krever at «en komplett korresponderende kildekode» er tilgjengelig. Den 20. februar 2008 ble Linux-libre lansert av ''Free Software Foundation Latin America''. Dette er en fri variant av Linuxkjernen uten proprietære objekter; den benyttes av de Linuxdistribusjoner som anbefales av Free Software Foundation, men kan også benyttes av de fleste distribusjoner. Den 15. desember 2010 annonserte Debian Project at den neste stabile versjon av Debian, versjon 6.0 «Squeeze» ville ha en kjerne som var «renset for alle ikke-frie firmware elementer». Dette gjelder også senere stabile versjoner av Debian. Fil:Linus Torvalds, 2002, Australian Linux conference.jpg|thumb|Linux er et registrert varemerke som tilhører Linus Torvalds i flere land. Her er han fotografert under den australske Linuxkonferansen i 2003. Linuxkjernen er et registrert varemerke som tilhører Linus Torvalds i USA, Tyskland, den europeiske union og Japan. Dette ble ufrivillig og indirekte forårsaket av advokaten William R. Della Croce, Jr. fra Boston i Massachusetts, som selv ikke hadde vært involvert i utviklingen av en eneste linje med kode i Linuxkjernen. Ikke desto mindre gjorde han i september 1995 navnet Linux til sitt eget varemerke. I november 1996 sendte han brev til ulike Linuxdistributører og gjorde krav på 10 % royalties av deres salgsinntekter. WorkGroup Solutions, Yggdrasil, Linux Journal, Linux International og Linus Torvalds saksøkte Della Croce, med krav om at varemerket ble erklært ''«bedragerisk og oppnådd under falske premisser».'' Spørsmålet ble avgjort av retten den 20. august 1997, og varemerket ble tildelt Linus Torvalds. Varemerket blir administrert av Linux Mark Institute som opprinnelig hadde sitt sete i Monterey, California, men som i dag holder til i Oregon. Den 6. mars 2003 kunngjorde SCO-gruppen at de ville saksøke IBM; i en sivil rettssak hevdet SCO-gruppen at IBM hadde krenket deres angivelige eiendomsrett til Unix ved å bruke Unix-kode i deres bidrag til utviklingen av Linuxkjernen. SCO-gruppen sendte også brev til en rekke selskaper og advarte dem om at deres bruk av Linux uten en lisens fra SCO-gruppen ville krenke opphavsretten. Overfor pressen sa de også at de ville saksøke individuelle brukere av Linux, og IBM opptrådte derfor som forsvarere på vegne av sine Linux-kunder. SCO-gruppen hadde også saksøkt Novell, den tyske bilforhandleren DaimlerChrysler (delvis frafalt i juli 2004) og den amerikanske detaljisten av bildeler AutoZone; likeledes ble det amerikanske programvareselskapet Red Hat saksøkt med påstand om vedergjelding. Den 15. desember 2014 fikk IBM medhold av retten på de fleste punkter, og den 1. mars 2016 ble de øvrige av SCO-gruppens anklagepunkter avvist av retten. Den 30. mars 2016 anket SCO-gruppen dommen, og saken er derfor ennå åpen. Den 16. februar 2018 krevde retten at begge parter skulle legge frem en felles statusrapport som skulle være grunnlaget for en endelig dom. I rettsaken mot Novell spesifiserte SCO-gruppen den 8. mars 2007 detaljene i søksmålet. På tross av påstander om at de var den rettmessige eier av 1 million linjer med kode, spesifiserte de bare 326 linjer med kode, hvorav det meste ikke var mulig å kreve opphavsrett på. Retten avgjorde den 10. august 2007 at SCO aldri har hatt opphavsretten til Unix. Ankedomstolen i den tiende krets avgjorde den 26. august 2009 at spørsmålet om opphavsrett skulle avgjøres av en jury. Juryens dom falt 30. mars 2010 i favør av Novell. Den 22. desember 2003 forklarte Linus Torvalds overfor nettstedet Groklaw at han var opphavsmannen bak deler av den koden som SCO-gruppen gjorde krav på, og at feilnumrene i filen errno.h ikke stammet fra SCO-UNIX, men fra andre kilder enn UNIX: Den 30. mai 2003 kommenterte Linus Torvalds saken slik overfor Computerworld: Santa Cruz Operation (SCO) var et programvareselskap som ble grunnlagt i Santa Cruz, California i 1979. SCO var en av mange bidragsytere til utviklingen av operativsystemet UNIX gjennom blant annet SCO UNIX (senere kjent som SCO Open Desktop og SCO OpenServer) som var en avart av Unix for x86-arkitekturen. I boken ''The Art of Unix Programming'' (2003) hevdet Eric Steven Raymond at SCO var «det første Unix-selskapet» i verden. Forut for opprettelsen av SCO var UNIX-markedet dominert av maskinvareprodusenter og teleselskaper. SCO solgte SCO UNIX til Caldera Systems i 2001, og endret sitt navn til Tarantella, Inc. Tarantella, Inc. ble i sin tur oppkjøpt av Sun Microsystems i 2005. Selskapet Caldera Systems var blitt grunnlagt i oktober 1994 i Utah. I mai 2001 endret det navn til ''Caldera International'', og deretter til SCO-gruppen. At selskapet på dette viset brukte navnet til SCO har ført til forvirring og forveksling av de to selskapene. I 2007 lå SCO-gruppen an til å gå konkurs, og i 2011 ble den oppkjøpt av selskapet UnXis, Inc. I rettssaken hevdet SCO-gruppen at de fikk enerett på varemerket UNIX da SCO solgte sine rettigheter til Caldera Systems. Det urimelige i et slikt krav er at SCO var en av mange aktører som bidro til utviklingen av UNIX; dette må betraktes som et lagarbeid, og SCO var ikke de eneste bidragsyterne. Kravet fra SCO-gruppen ville bety at ikke bare Linuxkjernen, men også IBM's Unix-avart AIX, såvel som HP-UX fra Hewlett Packard, Solaris fra Sun Microsystems, IRIX fra Silicon Graphics Inc. (SGI), og flere Unix-avarter, var ulovlige. SCO-gruppen var heller ikke identisk med SCO, selv om de brukte navnet til det tidligere selskapet. SCO-gruppen hadde ikke utviklet SCO-UNIX, men hadde ''kjøpt'' en av mange avarter av UNIX, og deretter gjort krav på enerett i UNIX-markedet. Fil:Alan Cox at FOSS 2007.jpg|thumb|Den engelske programmereren Alan Cox er en prominent utvikler av Linuxkjernen. Fil:AndrewMorton-3. Fil:Greg Kroah-Hartman lks08.jpg|thumb| …Greg Kroah-Hartman er en tredje …. Linuxkjernen vedlikeholdes av et nettverk med brukere, hvor det inngår eller har inngått multinasjonale selskaper som Intel, IBM, Texas Instruments, Advanced Micro Devices, Hewlett-Packard, ARM Holdings, Dell, Red Hat, SuSE, Novell, Linaro, Oracle, Nokia, Google, Facebook, Fujitsu og Samsung. I 2015 hadde nesten 12 000 programmerere fra omkring 1 200 selskaper bidratt til kjernens utvikling, mens gruppen «amatører» i 2007 stod for 3,9 % av endringene. Siden 1996 har utviklingsdiskusjoner foregått daglig på Linuxkjernens e-postliste. I 2007 hadde utviklingen av kjernen skiftet fokus. Fra at de 20 mest aktive utviklere skrev 80 % av koden, var det endret til at de 30 mest aktive skrev 30 % av koden. De mest aktive utviklere brukte derimot mer tid på å gjennomgå forandringene. I 2007 ble endringer i kjernen angivelig gjort av 1900 utviklere. Dette kan være et betydelig underestimat fordi utviklere som arbeider i team vanligvis regnes som en. Det er antatt at Linuxkjernens brukernettverk består av mellom 5000 og 6000 personer. Linux Foundation offentliggjorde i 2016 en rapport for perioden desember 2014 til juli 2016, som viste at omkring 1500 utviklere bidrar til hver versjon fra omkring 200–250 selskaper. De 30 mest aktive utviklere bidro til litt mer enn 16 % av koden. De største bidragsyterne blant selskaper var Intel (12.9 %) og Red Hat (8.0 %); tredje og fjerde plass ble holdt av kategoriene «ingen» (7.7 %) og «ukjent» (6.8 %). Den 2. juli 2007 uttalte Greg-Kroah Hartmann om versjon 2.6.22.0 at 5 % av koden var en del av «kjernen», mens 52 % var utstyrsdrivere. Evolusjonen gjør ofte uventede (og ikke nødvendigvis optimale) ting, men ingen av dens inkrementelle forandringer får Linuxkjernen til ''å bryte sammen'' på et gitt tidspunkt. Enhver versjon av Linuxkjernen er brukbar, selv om utstyrsdrivere ikke støtter alle egenskapene ved maskinvaren som de er skrevet for. Arkitekturen til Linuxkjernen har vist seg å fungere på grunn av dens utvidbarhet og tilgangen på utviklere. Mange uavhengige frivillige utviklere har sørget for at de delene som krever mest utvikling — utstyrsdrivere, filsystemer og nettverksprotokoller — blir implementert på en utvidbar måte. Disse systemene er gjort utvidbare ved å bruke en data-abstraksjon, der hver utstyrsdriver er implementert som et separat modul med et felles grensesnitt. En utvikler kan tilføye en ny utstyrsdriver, med minimal interaksjon med andre utviklere. Det er også enkelt å tilføye flere maskinvareplattformer. Arkitekturen separerer maskinvarespesifikk kode i distinkte moduler innenfor hvert undersystem. På denne måten kan en liten gruppe av utviklere implementere en portering til en ny datamaskinarkitektur ved å utelukkende omskrive de maskinvare-spesifikke delene av kjernen. Kostnadene ved å utvikle Linuxkjernen på nytt. Kostnadene ved å utvikle versjon 2.6.0 av Linuxkjernen på nytt i et tradisjonell proprietært miljø har blitt estimert til 612 millioner amerikanske dollar, 467 millioner euro og 394 millioner britiske pund i 2004-priser ved å benytte estimasjonsmodellen årsverk i COCOMO. I 2006 fastslo et studium som ble finansiert av den europeiske union at kostnadene ved å utvikle versjon 2.6.8 eller høyere av Linuxkjernen på nytt til 1.14 milliarder amerikanske dollar, 882 millioner euro og 744 millioner pund. En studie fra 30. juni 2001 fant at distribusjonen Red Hat Linux 7.1 inneholdt 30 millioner linjer med kildekode. Ved å bruke COCOMO-modellen, fant studien at Red Hat Linux 7.1 ville krevd omtrent åtte tusen årsverk om den skulle blitt utviklet ved konvensjonelle proprietære metoder. Ifølge studien ville dette ha kostet omtrent 1,08 milliarder år-2000-US-dollar å utvikle ved konvensjonelle proprietære metoder. En lignende analyse av Debian 2.2 «potato» viste at denne inneholdt 55 millioner kodelinjer og ville kostet 1,9 milliarder år-2000-US-dollar eller 14 milliarder norske kroner å utvikle med konvensjonelle metoder. En SLOC-studie for Debian 3.1 «sarge» anno 2005 viste at den inneholdt 215 millioner linjer med kode, som tilsvarer en utviklingskostnad på ca. 58 milliarder norske kroner. Debian 4.0 «Etch» inneholdt ifølge en SLOC-studie fra 17. juni 2007 hele 283 millioner linjer med kildekode (76,5 milliarder kroner). Dette var 7 ganger flere linjer enn Windows XP (40 millioner linjer med kildekode og 10,8 milliarder kroner). I januar 2016 estimerte Black Duck Open Hub at Debian 8, «Jessie» (med 74 millioner linjer kode) ville koste omkring 1.4 milliarder dollar å utvikle, ved å bruke en annen metode basert på samme modell. Ved å bruke David A. Wheeler's metodologi, estimerte Amanda McPherson, Brian Proffitt og Ron Hale-Evans i oktober 2008 at det å utvikle versjon 2.6.25 av Linuxkjernen på nytt ville ha kostet 1.3 milliarder dollar. De estimerte kostnadene ved å utvikle Fedora 9 «Sulphur» på nytt (6 772 902 linjer med kildekode) var 10.8 milliarder dollar. Garcia-Garcia og Alonso de Magdaleno fra Universitetet i Oviedo, Spania, anslo den årlige verdiøkning av kjernen til omkring 100 millioner euro mellom 2005 og 2007 og 225 millioner euro i 2008. Anslagene viste at det ville koste 1 milliarder euro eller 1,4 milliarder dollar per februar 2010 (versjon 2.6.33) å utvikle den på nytt i den europeiske union. Den 7. mars 2011 ble tilsvarende tall for versjon 2.6.37.x av Linuxkjernen, ved å bruke David A. Wheeler's beregninger, oppgitt til omkring 3 milliarder dollar og 2.2 milliarder euro, og tallene fortsetter å øke. Den nåværende utviklingsmodellen går ut på at Linus Torvalds lanserer nye «mainline» versjoner («vanillaversjoner») av Linuxkjernen. De utgjør hovedgreinen eller den generiske utviklingsgreinen. Nye versjoner blir offisielt lansert omtrentlig hver tiende uke, etter at Torvalds foretar en innledende runde med å integrere større endringer som er foretatt av andre utviklere, og etter flere runder med feilrettende testutgaver. Hovedgreinen er ikke den ''stabile'' greinen, men inkorporerer alle former for endringer, deriblant de siste egenskaper, sikkerhetsoppdateringer og feilrettinger. Brukere som ikke vil risikere en ny versjon som ikke er grundig testet, kan benytte en separat ''stabil'' utviklingsgrein. Den følger hver versjon, og er ment for de som bare ønsker oppdateringer av sikkerhetsmoduler og feilrettinger, men ikke en helt ny versjon. Denne greinen blir vedlikeholdt av det ''stabile utviklingsteamet'', som inkluderer Greg Kroah-Hartman, Chris Wright, Alan Cox, med flere. Forut for versjon 2.6 fantes det en stabil grein (2.4) for relativt små og trygge endringer, og en ustabil grein (2.5), hvor store endringer og opprettinger var tillatt. Begge greinene ble vedlikeholdt av den samme gruppen utviklere, ledet av Torvalds. Brukerne hadde alltid tilgjengelig en grundig testet 2.4 versjon med de siste sikkerhetsoppdateringer og feilrettinger, men måtte vente på de nye egenskapene i 2.5-greinen. Ulempene var at den ''stabile'' versjonen ble akterutseilt. Den støttet ikke lenger ny maskinvare og manglet nødvendige nye egenskaper. På slutten av 2.5-greinens levetid, begynte enkelte vedlikeholdere å portere endringene tilbake til 2.4-serien. Men dette resulterte i introduksjonen av nye feil. 2.5 greinen ble til slutt stabil og omdøpt til 2.6. Men i stedet for å åpne en ustabil 2.7-grein, bestemte kjernens utviklere å fortsette med å tilføye store endringer i 2.6-greinen. Disse versjonene ble lansert i en raskere rekkefølge enn 2.4.x, men tregere enn 2.5.x. Dette gjorde at nye egenskaper ble raskere tilgjengelig og ble mer testet. Som respons på mangelen på et ''stabilt'' kjernetre hvor feilrettinger kunne koordineres, kunngjorde Adrian Bunk i desember 2005 at han ville fortsette med å utgi 2.6.16.y-kjerner, selv om det stabile utviklingsteamet gikk over til 2.6.17. Han inkluderte også enkelte oppdatering av utstyrsdrivere, og gjorde vedlikeholdsreglene i 2.6.16-serien svært lik dem i 2.4. Siden da ble en ''stabil'' grein dannet, og ble oppdatert med feilopprettinger. I oktober 2009 kunngjorde Adrian Bunk at han ville vedlikeholde 2.6.27 i fem år som en erstatning for 2.6.16. Dermed ble en ny ''stabil grein'' dannet, med stadige feilrettinger. Fra versjon 2.6 ønsket noen fortsatt et ''ustabilt'' kjernetre. Andrew Morton endret hensikten i sitt -mm tre fra å behandle minnehåndtering til å bli et sted for eksperimentell kode. I september 2007 stanset han vedlikeholdet av dette treet. ===''Linux-next'' Den 12. februar 2008 skapte Stephen Rothwell ''linux-next'' treet for å samle patcher som skulle havne i den stabile greinen i neste utviklingssyklus. Flere vedlikeholdere av undersystemer adopterte endelsen ''next'' på trær med kode som skulle inkluderes i neste stabile versjon. Per 30. april 2021 holdes utviklingsversjonen av Linuxkjernen i greinen ''linux-next''. Fra versjon 2.6.16 har det jevnlig blitt utgitt versjoner med langtidsstøtte (LTS). De passer særlig for industrielle og kommersielle miljøer som trenger stabilitet. Det er blitt utgitt 20 versjoner med langtidsstøtte, hvorav fem er gjeldende: Mange Linuxbrukere kjører en «vanillakjerne» (stabil kjerne) som følger med en Linuxdistribusjon. Flere leverandører av distribusjoner (deriblant Red Hat og Debian) vedlikeholder også et annet sett av Linuxkjernen som blir oppdatert langsommere enn «vanillakjernen». De inneholder vanligvis alle rettinger fra den relevante ''stabile'' greinen, men støtter også utstyrsdrivere og egenskaper som ikke har blitt lansert i «vanillaversjonen» som distribusjonen startet sin grein fra. Red Hat Enterprise Linux 6 «Santiago» leveres for eksempel sammen med versjon 2.6.32 av Linuxkjernen. Denne versjonen hadde langtidsstøtte, og siste offisielle underversjon var 2.6.32.71. Red Hat har laget sine egne uoffisielle oppdateringer, og Red Hat Enterprise Linux 6.10 ble for eksempel lansert sammen med versjon 2.6.32-794 av Linuxkjernen. Linuxkjernens kildekode ble tidligere vedlikeholdt uten noe automatisert versjonskontrollsystem, stort sett fordi Linus Torvalds mislikte tanken på et sentralisert system. I 2002 gikk utviklingsteamet over til å bruke BitKeeper. BitKeeper var tilgjengelig for Linus og flere andre uten kostander, men var ikke fri programvare, noe som ble en kilde til kontrovers. Systemet hadde en viss interoperabilitet med frie versjonskontrollsystemer som Concurrent Versions System (CVS) og Subversion. I april 2005 prøvde Andrew Tridgell å gjenskape en fri utgave av BitKeeper gjennom omvendt ingeniørkunst. Dette førte til at BitMover, selskapet som utga BitKeeper, stanset støtten til Linuxkjernens brukernettverk. Som en reaksjon skrev Torvalds og andre kildekoden til det nye versjonskontrollsystemet Git. Det nye systemet ble skrevet i løpet av noen uker, og i løpet av to måneder ble det tatt i bruk på den offisielle Linuxkjernen. Versjon 0.99 av Git ble lansert 11. juli 2005. Siste versjon er 2.30.1, som ble lansert 8. februar 2021. Linuxkjernen har hatt tre forskjellige former for versjonsnummer. Den første nummereringen ble brukt forut for versjon 1.0. Den første versjonen av kjernen var 0.01. Den ble etterfulgt av 0.02, 0.03, 0.10, 0.11, 0.12 (første versjon lansert under GPL), 0.95, 0.96, 0.97, 0.98, 0.99 og deretter 1.0. Fra 0.95 og fremover var det mange patch-utgaver mellom versjonene. Fil:Linus Torvalds.jpeg|thumb|200px|Linus Torvalds. Etter versjon 1.0 og før versjon 2.6, bestod versjonsnumrene av «a.b.c». Tallet «a» var hovedversjonen, tallet «b» betegnet en større revisjon av versjonen, og tallet «c» indikerte en mindre revisjon. Eksempel på denne nummereringen er 2.2.6. Hovedversjonen endret versjonsnummer i 1994 (versjon 1.0) og i 1996 (versjon 2.0). Versjon 3.0 ble lansert i 2011, men var ingen større endring i kjernen. Heller ikke versjon 4.0 (lansert i 2015), var noen fundamental endring. Endringene ble gjort kort og godt for å forhindre at tallet «b» skulle vokse å bli for stort. De mindre revisjonene bestod av patcher for sikkerhet, feilrettinger eller nye ustyrsdrivere. Testutgaver ble tildelt oddetall i sifferet «b»: 1.1.x, 1.3.x, 2.1.x, 2.3.x og 2.5.x. Etter lanseringen av versjon 2.6.0 i 2004, oppstod det flere diskusjoner om versjonsnummereringen blant utviklerne. Til slutt avgjorde Linus Torvalds og andre at en mye kortere «tidsbasert» utgivelsessyklus ville være egnet. I omkring syv år var de to første tallene «2.6», og et tredje tall ble inkrementert med hver ny versjon, som utkom etter to til tre måneder. Et fjerde tall ble noen ganger tilføyd for å spesifisere en feilretting eller en sikkerhetsoppdatering. Det var slutt på bruken av oddetall for å markere ustabile versjoner. I stedet ble utviklingsversjoner kalt utgivbare kandidater (''release candidates''), og fikk suffikset «-rc» etterfulgt av et ordinært tall. Utgivbare kandidater er en teknisk betegnelse på noe som kommer etter betaversjoner. Et fjerde tall ble brukt ved en alvorlig feil som måtte fikses øyeblikkelig. Dette var tilfelle med koden for Network File System (NFS) i versjon 2.6.8, og versjon 2.6.8.1 rettet denne feilen. Det var ikke tilstrekkelig med andre endringer i kjernen for å legitimere en ny mindre versjon, som ville vært 2.6.9. Fra versjon 2.6.11 ble dette en ny offisiell versjonsnummerering. Det ble vanlig praksis å tilføye sikkerhetsoppdateringer og feilrettinger, og indikere dette med et fjerde tall. Den 29. mai 2011 kunngjorde Linus Torvalds at versjonen etter 2.6.39 ville bli versjon 3.0. Dette var både for å hindre at versjonsnumrene ble for store og for å minnes 20-årsjubileet til Linux. Utgivelsessyklusen skulle fortsatt være tidsbasert, ved å bruke det andre tallet; 3.1 skulle følge etter 3.0 etter noen få måneder. Et tilleggstall (nå det tredje tallet) skulle indikere feilrettinger og sikkerhetsoppdateringer, som for eksempel 3.0.18. Linuxfellesskapet refererer til dette som versjonsnummeret «x.y.z». Etter versjon 3.19 ble det nye versjonsnummeret endret til 4.0. Versjoner med suffiks som «tip», indikerer en annen utviklingsgrein av Linuxkjernen, ofte med initialene til personen som laget den. «ck» betyr for eksempel Con Kolivas, «ac» står for Alan Cox, etc. Noen ganger er bokstavene relatert til utviklingsgreinens fokus; «wi» (''wireless networking'') indikerer for eksempel testutgaver for trådløse nettverk. Linuxdistribusjoner kan også ha sine egne suffikser med et annet nummereringssystem på deres stabile men eldre Linuxversjoner for næringslivet. Flere nåværende og tidligere varianter av Linuxkjernen sørger for tilleggsfunksjonalitet, men tilhører ikke den offisielle utviklingsgreinen. Av varianter kan nevnes μClinux, Linux-libre, Compute Node Linux, Cooperative Linux, Longene, grsecurity, INK, L4Linux, MkLinux, RTLinux og User-mode Linux. Noen varianter har etterhvert blitt slått sammen med den offisielle utviklingsgreinen. μClinux var en fork av Linuxkjernen for mikrokontrollere i innebygde systemer uten en minnehåndterer. μClinux ble skapt som en fork av versjon 2.0.33 av Linuxkjernen, og ble gjenforent med hovedversjonen av Linuxkjernen i versjon 2.5.46. Linux-libre er en kjerne uten binary blobs. Compute Node Linux (CNL) er en avart av Linuxkjernen som kjører på superdatamaskiner fra Cray Inc. Den er basert på SUSE Linux Enterprise Server. CNL er en del av Cray Linux Environment. I november 2016 ble CNL kjørt på verdens tredje raskeste superdatamaskin. Cooperative Linux er en tidligere distribusjon som var basert på Slackware og som kunne kjøres i parallell med Microsoft Windows på samme datamaskin. Longene er en variant som har som formål å være binærkompatibel med applikasjonsprogramvare og utstyrsdrivere som er laget for både Microsoft Windows og Linux. Grsecurity er en variant som ivektlegger forbedringer på datasikkerhet, deriblant på webtjenere med nettverkstilgang til usikre steder. INK er konstruert for å kjøre på superdatamaskinen Blue Gene fra IBM. L4Linux er en variant av Linuxkjernen som kan kjøre virtualisert på L4 mikrokjernefamilien. MkLinux («mikrokjerne Linux») er en tidligere Linuxdistribusjon som ble startet av Open Software Foundation Research Institute og Apple Computer. MkLinux var beregnet på Macintosh med PowerPC mikroprosessorer. RTLinux («real time Linux») er en mikrokjerne for sanntidsoperativsystemer som kjører Linux som en prosess med forkjøpsrett. Sanntidssystemet gjør det mulig å kontrollere roboter, datainnsamling, produksjonsystemer og andre tidssensitive instrumenter og maskiner. User-mode Linux (UML) er en variant av Linuxkjernen som gjør det mulig for flere virtuelle Linuxbaserte operativsystemer (kjent som «gjester») å kjøre som en applikasjon innenfor et Linuxsystem («vert»). Fil:Andrew tanenbaum froscon.jpg|thumb|200px|Professor Andrew S. Tanenbaum. Fil:KL Intel i386DX.jpg|thumb|16 MHz Intel 80386 DX. Intel 80386 var den første arkitekturen for Linux …. Fil:Motorola MC68HC000RC12F 1b.jpg|thumb|… Deretter fulgte Motorola 68000-serien … På bildet ser vi en 12 MHz Motorola MC68HC000. Fil:IBM PowerPC601 PPC601FD-080-2 top.jpg|thumb|… PowerPC … På bildet ser vi en 80 MHz IBM PowerPC 601. Fil:DEC Alpha 21164.jpg|thumb|… DEC Alpha … Bildet viser en 500 MHz DEC Alpha 21164 (EV56). Fil:KL Sun UltraSparc.jpg|thumb|… og SPARC … Bildet viser en 200 MHz UltraSPARC. Da UNIX var et ungt operativsystem, var kildekoden åpent tilgjengelig. UNIX versjon 6 ble for eksempel lansert i mai 1975 og kildekoden kunne fritt distribueres på universiteter. John Lions ved University of New South Wales publiserte i mai 1976 boken ''Lions' Commentary on UNIX 6th Edition, with Source Code'' som inneholdt en beskrivelse av hver eneste linje i kildekoden. AT&T oppdaget etter hvert operativsystemets kommersielle potensial, og ved lanseringen av UNIX System III (som var basert på UNIX versjon 7 og PWB/UNIX) i 1982 var kildekoden blitt en forretningshemmelighet som var ulovlig å studere på universiteter. I denne situasjonen ble MINIX utviklet av Andrew S. Tanenbaum ved Vrije Universiteit Amsterdam. I 1987 publiserte han hele kildekoden med sine 12 649 linjer i en lærebok om operativsystemer. MINIX 1.0 var blitt utviklet for å kjøre på Intels 16-biter mikroposessorer. MINIX 1.5 (1991) ble portert til Motorola 68000 og SPARC, mens MINIX 2.0 (1997) ble laget for 32-biter Intel 80386 og SPARC. MINIX 3 som ble lansert 24. oktober 2005 støtter 32-biter Intel 80386 og ARM. Siste versjon av MINIX er 3.3.0, som ble lansert 16. september 2014. Forløperen til Linuxkjernen var MINIX, og i begynnelsen var Linuxkjernen avhengig av MINIX under oppstart. Og blant brukerne av MINIX var Linus Torvalds. I 1991 var MINIX 2.0 ennå ikke lansert, og Linus savnet et fritt operativsystem for de nye 32-biter mikroprosessorene Intel 80386 og Intel 80486, som hadde vokst i popularitet. Han begynte arbeidet med å lage et nytt operativsystem for denne nye familien av mikroprosessorer. Prosjektet ble innledet av Linus den 26. august 1991 med en posting på Usenets diskusjonsgruppe comp.os.minix: GNU-prosjektet hadde skapt mange komponenter i et fritt operativsystem, men mikrokjernen GNU Mach og operativsystemet GNU Hurd var ennå ikke ferdig utviklet. Avarter av Berkeley Software Distribution (BSD) var ikke frigjort fra juridiske problemstillinger, slik at de kunne distribueres som fri programvare. 386BSD ble lansert 12. mars 1992, og siste versjon ble lansert 12. november 1994. 386BSD ble imidlertid stanset fordi den hadde brutt opphavsretten. NetBSD ble lansert i mai 1993, FreeBSD den 1. november 1993 og OpenBSD den 18. oktober 1995. Pantentene til AT&T og University of California, Berkeley tvang frem et fritt alternativ. Linus hadde ikke noe avansert operativsystem i tankene. Ei heller var det ment for allment bruk. Han ante ikke at prosjektet raskt skulle samle utviklere og brukere, der Minix-hackere tidlig bidro med kode og idéer til Linuxkjernen. Ei heller ante han at kjernen etterhvert skulle få hjelp av flere tusen programvareutviklere. Minix bestod av en mikrokjerne, som var basert på Mach fra Carnegie Mellon University. Dette representerte avansert nytenkning på denne tiden i universitetsmiljøer. Linux mangler mikrokjerne. Det både var (og er) «monolittisk» liksom den opprinnelige UNIX. Linus benyttet heller ikke segmentert swapping etter modell fra operativsystemet Multics, fordi dette lettere gir et fragmentert minne enn sideveksling. I stedet valgte han samme minnemodell som IBM benyttet tre år senere i OS/2 «Warp» 3.0: Første versjon ble lansert den 17. september 1991 med versjonsnummeret 0.01. Datoen kan regnes som Linuxkjernens «fødselsdato», selv om den formelt ennå var uferdig. Kjernen hadde da 8 413 linjer med kode, og det ble solgt 90 datamaskiner som var bygd og sentrert omkring den nye operativsystemkjernen. Versjon 0.02 ble lansert den 5. oktober 1991. Tredje versjon (desember 1991) hadde versjonsnummeret 0.11, og kunne rekompileres uavhengig av MINIX. Ved lanseringen av verjon 0.12 i februar 1992, erstattet Linus sin egen lisens (som ikke tillot kommersiell distribuering) med GNU-lisensen for fri programvare. Den første postingen på Usenets diskusjonsgruppe alt.os.linux kom den 19. januar 1992. Den 31. mars 1992 ble den omdøpt til comp.os.linux. Versjon 0.95 (7. mars 1992) kunne kjøre XFree86, som var en fri klone av vindussystemet X. Hoppet i nummereringen fra 0.12 til 0.95, skyldtes troen på at versjon 1.0 var umiddelbart forestående. Dette var en overoptimistisk antagelse: Versjon 0.95 ble etterfulgt av 0.95a (24. mars 1992), 0.96a (med fire revisjoner), 0.96b (med to revisjoner), 0.96c (med to revisjoner), 0.97 (1. august 1992) og 0.99. Fra 1993 til 1994 ble det lansert 15 oppdaterte versjoner av 0.99. Den 13. mars 1994 ble versjon 1.0 av Linuxkjernen endelig lansert. En fri operativsystemkjerne for Intel 80386 var en realitet, og er fødselsdatoen til den første stabile Linuxkjernen. === Versjon 1. Versjon 1.1 var en utviklingsversjon som kulminerte i lanseringen av den stabile versjon 1.2 den 7. mars 1995. En mer modulær oppbygning av kildekoden gjorde det enklere å portere Linuxkjernen til andre datamaskinarkitekturer enn Intel 80386. En variant av Linuxkjernen (versjonene 1.2 og 2.0) for Motorola 68000-serien, kalt Linux/mk68, ble utviklet uavhengig av den offisielle Linuxkjernen. Debian's Linuxdistribusjon ''Debian/mk68k'' benyttet denne porteringen av versjon 2.0. === Versjon 2. Versjon 2.0 ble lansert den 9. juni 1996, etter å ha blitt utviklet gjennom utviklingsversjonen 1.3. Denne nye stabile versjonen ble utviklet ved hjelp av GNU C versjon 2.7.2 og GNU Binutils 2.6.0.14. Versjon 2.0 hadde bedre støtte for nettverk, med protokollene Point-to-Point Protocol (PPP), Serial Line Internet Protocol (SLIP), Compressed SLIP (CSLIP) og Parallel Line Internet Protocol (PLIP), såvel som DDP (AppleTalk), samt flere utstyrsdrivere. Den støttet symmetrisk flerprosessering med opptil 16 mikroprosessorer på en og samme datamaskin. Den var enda mer modulært oppbygd enn versjon 1.2, og hadde dynamisk opplastbare moduler hvor blant annet aksesskontrollister ble implementert. Versjon 2.0 var også den første operativsystemkjernen med innebygd støtte for Java. Versjon 2.2, den stabile utgaven av utviklingsversjonen 2.1, ble lansert den 25. januar 1999. Den ble portert til Motorola 68000-serien, PowerPC, såvel som til 64-biter mikroprosessorene SPARC64 og DEC Alpha. Den støttet også optimaliseringer for x86-kloner fra AMD og Cyrix Corporation. Versjon 2.2 innførte også støtte for Micro Channel architecture (MCA), Plug and play-støtte for PCI-kort, støtte for CD-ROM, DVD, Iomega Zip-drive, irDA, digital penn, og utvidet støtte for de fleste typer av Joystick. Koden for håndtering av lyd, lydkort og periferiutstyr for lyd (høytalere, etc.), var gjort mer modulær og enklere å oppdatere. Støtten for video var kraftig forbedret: Støtten for et voksende antall TV-kort ble utvidet gjennom Video4Linux. Det samme gjaldt støtten for radio og digitalkameraer. Støtten for amatørradiostasjoner ble utvidet ved å tilføye støtte for protokollene NetROM og ROSE (''Remote Operations Service Element protocol''), og forbedringer i AX.25-laget. Versjon 2.2 innførte også støtte for internettprotokollen IPv6, med SPX og IPX, og var den første operativsystemkjernen som var fullstendig kompatibel med IPv4. Filsystemet extended file system (ext) i de tidligere utgavene av Linuxkjernen, ble erstattet av ext2. I datanett ble det mulig å lese innholdet på datamaskiner med andre operativsystemer og deres filsystemer. Det ble innført slik støtte for NTFS (Windows NT), FAT (MS-DOS), Virtual FAT og FAT32 (Windows 95 og Windows 98), Microsofts filsystem Joliet (med lange filnavn på CD-ROM), Hierarchical File System (Apple Macintosh), Amiga Fast File System (Amiga), Unix File System for blant annet Berkeley Software Distribution (BSD), filsystemer for UNIX System V, Minix file system (MINIX), filsystemet til Acorn RISC OS, samt filsystemer for FreeBSD, SunOS og Solaris (deriblant ZFS). I nettverk ble støtten for NetWare forbedret. To andre nyheter var støtte for Unicode og en tilpasning til UNIX98 som er en del av Single UNIX Specification. Versjon 2.4, den stabile utgaven av utviklingsversjonen 2.3, ble lansert den 4. januar 2001. I heterogene nettverk ble støtten til andre operativsystemers filformater utvidet med High Performance File System (OS/2), Extent File System (IRIX) og NeXTSTEP. Linuxkjernen støttet for første gang Sun NFS 3.0. I versjon 2.4 gjorde implementasjonen av IPv4 gjort enda mer skalerbar. I nettverkslaget ble det også tilføyd støtte for DECnet, og innenfor OSI-modellens datalink-lag ble de to lagene for PPP og ISDN i versjon 2.2 slått sammen til ét lag. Versjon 2.2 satte en grense på 1024 samtidig kjørende prosesser eller tråder. I versjon 2.4 var grensen skalerbar under kjøring, slik at det eneste som begrenser antall prosesser var datamaskinens mengde med RAM. Versjon 2.4 tilføyde støtte for USB, PCMCIA, PCI-utvidelsen I2O og ISA Plug and Play. IDE-kontrollere støttet maksimalt 4 lagringsenheter i en datamaskin, det være seg harddisker, CD-ROM eller DVD. Versjon 2.2 utvidet grensen til 4 kontrollere og 10 IDE-enheter. I versjon 2.4 ble dette utvidet til 10 kontrollere og 20 enheter. Versjon 2.4 kunne også kjøres i innebygde systemer. En generisk oppstartslaster gjorde det mulig å kjøre DOS- og Windows-programmer direkte fra kjernen gjennom emulatorer som Wine og DOSEMU. Versjon 2.4 var også mer kompatibel med POSIX, og mer avhengig av formatet ELF enn versjon 2.2, selv om versjon 2.2 var den første Linuxkjernen som bare kunne kompileres som ELF. Kjerneserien 2.5 ble påbegynt den 23. november 2011 og kulminerte i kjerneserien 2.6 som ble lansert den 17. desember 2003. Serien ble utviklet på grunnlag av den tidligere 2.4-serien og hadde omfattende innovasjoner. For utviklere var den nye kildekoden lettere å oppdatere, mens brukerne kunne dra nytte av en revidert prosess-skedulerer, en revisjon av I/O-funksjoner og en lavere ventetid. I et operativsystem med fleroppgavekjøring er det et program som tildeler beregningstiden til de ulike prosessene som skal kjøre. Dette programmet er prosess-skedulereren. Siden lanseringen av versjon 2.6 har flere grunnleggende oppgaver blitt utført av skedulereren. Den ungarske utvikleren Ingo Molnár designet og implementerte en ny skedulerer for den første 2.6-kjernen, den såkalte O (1) skedulereren. Relevante algoritmer til denne skedulereren har tidskompleksiteten , der er stor O-notasjon. Skedulereren arbeidet effektivt selv med mange prosesser og krevde svært liten beregningstid. I prinsippet benyttet den to koblede lister med prosesser, en som ønsket å kjøre og en annen som allerede kjørte. Når alle prosessene var i den andre listen, ble tabellene byttet om prosessen startet på nytt. Skedulereren var utformet slik at prosesser som brukte store mengde beregningstid ble straffet i forhold til interaktive prosesser hvis begge ønsket å kjøre samtidig. Interaktive prosesser krever som regel svært liten beregningstid, men er svært tidskritiske, for eksempel hvis brukeren ventet lenge på svar fra det grafiske brukergrensesnitter. -skedulereren benyttet heuristikk for å avgjøre om en prosess var interaktiv eller om mikroprosessoren benyttet lang tid. Den interne «klokken» i kjernen ble økt fra 100 til 1000 hertz i versjon 2.6, dvs. den kortest mulige lengde av en ''timeslice'' (den periode hvorved en prosess har lov til å kjøre) er satt til et millisekund. Interaktive prosesser drar også fordeler av dette, ettersom de også befinner seg i køen. Men fordi dette gir mer belastning på mikroprosessoren og dermed et høyere strømforbruk, bestemte man å stille klokken til 250 Hz i versjon 2.6.13. Under konfigurasjon av kjernen kan imidlertid også verdiene 100, 300 og 1000 Hz velges. I versjon 2.6.23 av Linuxkjernen, som ble lansert 9. oktober 2007, ble -skedulereren erstattet av en ''Completely Fair Scheduler'' (CFS), som også ble utviklet av Ingo Molnár. CFS er kontroversiell blant utviklere, da den gir skalerbarhet også for tjenere med mange prosessorkjerner. Utviklere som Con Kolivas er av den oppfatning at dette har gitt lavere ytelse på typiske stasjonære systemer. Fra og med versjon 2.6 er de fleste systemkall preemptive, dvs. selv om systemet utfører oppgaver i kjernemodus, kan systemkall, spesielt de som bruker for lang tid, bli satt på pause for å kjøre andre oppgaver i brukermodus. Systemkallet fortsetter deretter når brukermodusprosessen har brukt opp sin tilmålte tid eller hvis den skulle be om en ny tidsplan. Ett unntak er systemkall som er atomiske, dvs. at de er garantert ikke-avbrytbare. ==== ISA "plug & play" Automatisk håndtering av enheter som støtter ISA "plug & play". Tidligere var det mulig å benytte slike enheter ved hjelp av dedikert programvare for konfigurasjon (isapnp). === Versjon 3. === Versjon 4. * Oldlinux. * Linux 0.01 News – Side for videreutvikling av 0. * Anatomy of the Linux kernel – IBM, 6. |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.