id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_3525d852ec815c5f4b4bebe61a56242a75e66417_88
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.844
|
I forbindelse med etableringen av Mattilsynet ble det etablert et nytt regime for finansiering av tilsyn med matproduksjonen. I tillegg til å føre tilsyn og kontroll med næringsmiddelproduksjonen, fører Mattilsynet også tilsyn med alt dyrehold. Det ble lagt opp til at også denne delen av Mattilsynets til syn og kontroll i stor grad skulle avgifts- og gebyr finansieres. Det ble derfor også gjennomført endringer av dyrevernloven i 2004. Endringene innebar at det ble gitt anledning til å ilegge avgifter og gebyrer til dekning av Mattilsy nets arbeid med dyrevelferd. Hjemmelen gir mulighet for at de virksomheter som omfattes av matloven, skal betale en avgift på næringsmidler for å dekke kostnader med tilsynet med dyrevelfer den. Tilsvarende ble det gitt adgang til å pålegge produsenter eller importører av fôr å betale en avgift til dekning av tilsynet med dyr som ikke omfattes av matloven, for eksempel pelsdyr og familie- og hobbydyr. Ettersom bestemmelsen i gjeldende dyrevern lov er et utslag av en helhetlig finansiering av Mat tilsynets virksomhet, foreslår departementet en videreføring av dagens bestemmelse om avgift og gebyr. De premissene som det er gjort rede for i Ot.prp. nr. 100 (2002 – 2003) om lov om matproduk sjon (matloven) og Ot.prp. nr. 16 (2003 – 2004) om lov om endring av dyrevernloven m.m. vil være relevante for tolkningen av denne bestemmelsen. Det antas at ikrafttredelsen av ny lov om dyrevel ferd i seg selv ikke vil medføre noen endringer i avgifts- eller gebyrnivået. Forslaget til ny lov innfører og gir grunnlag for å stille krav til dyreholder og andre som har med dyr å gjøre. Dette gjelder både overfor dyr i dyrehold og overfor viltlevende dyr. Mange av bestemmel sene i forslaget er videreføring av gjeldende lov, eller fastsetter eller utvikler prinsipper i loven eller som er nedfelt i forskrifter gitt med hjemmel i loven. Dette innebærer at lovrevisjonen i seg selv har begrensede økonomiske konsekvenser. Det er ikke mulig å utrede og beregne de øko nomiske konsekvensene av flere av de foreslåtte overordnede prinsippene i loven. Forslaget gir utstrakte hjemler til forskriftsregulering. Hva slags krav som vil bli stilt på disse områdene og hvilke kostnader disse kan medføre, vil være et resultat av selve forskriftsprosessene. Dette innebærer at det i hovedsak vil være den eventuelle forskriftsre gulering og ikke lovkravene i seg selv som kan gi økonomiske konsekvenser. Slike konsekvenser forutsettes utredet i aktuelle forskriftsprosesser. Den nye varslingsplikten antas å få små økono miske konsekvenser for dem plikten gjelder. Hjel peplikten er noe utvidet i forhold til gjeldende lov og kan medføre kostnader til veterinærbehandling, avliving og lignende. Slike utgifter vil bli dekket av det offentlige med unntak av der den enkelte selv har forvoldt skaden. Det nye kravet om realkompetanse antas ikke å medføre økonomiske konsekvenser for den enkelte. Eventuelle krav om formalkompetanse vil bli gitt i forskrift. Et slikt krav vil kunne medføre økonomiske konsekvenser for den kravet retter seg mot alt etter hvor store krav som stilles. For de fleste former for næringsmessig dyrehold, eksiste rer det allerede i dag krav til formell kompetanse hjemlet i særlovgivning eller i forskrifter under dagens dyrevernlov. For disse antas et slikt krav å medføre relativt små økonomiske konsekvenser. Kravet om at nye driftsformer og tekniske løs ninger skal være egnet og utprøvd før de tas i alminnelig bruk, vil ha økonomiske konsekvenser for produsenter og tilbydere. Slik utprøving er imidlertid nødvendig for å hindre at uegnet utstyr tas i bruk, og kostnader forbundet med dette er noe den enkelte produsent må påregne som et ledd i sin næringsvirksomhet. Krav om tillatelse for bruk av dyr i undervis ning, utenom opplæring i alminnelig stell og hånd tering, er nytt. Kravet medfører noe merarbeid for brukerne idet de må søke om slik tillatelse og eventuelt betale gebyr for søknadsbehandlingen. Det antas imidlertid at dette vil medføre svært små økonomiske konsekvenser.
|
hardanger_null_null_19750409_63_27_1_MODSMD_ARTICLE27
|
newspaper_ocr
| 1,975
|
nn
|
0.578
|
Ein mann i Jondal har ført opp ein garasje i ein avstand 6.0 meter, utan å søkja veg sjefen om dispensasjon frå frå fylkesvegen si midtline på veglova. Vegsjefen har alt under byg ginga av garasjen gjort bygg herren merksam på lova og bedt han om å senda søknad om løyve til plassering av ga rasjen. Byggherren har ikkje gjort dette trass seinare opp moding, men tvert om utvida til dobbel garasje. Etter dette har vegsjefen kravt at gara sjen vert fjerna. Mannen har no sendt klage til fylket, og har protestert på vegsjefen sitt vedtak på grunnlag av uteståande opp gjer for medgått grunn til ut betring av fylkesvegen på ei gedomen hans. Han viser og så til at Krossdalsvegen ligg pa ein bruksrett, tinglesen år 1873. Saka har vore lagt fram for fylket sitt utval for klage saker, men dei har påpeika at garasjen er ulovleg oppført og klagen kan ikkje verta imøte komen. Seinare har fylkes mannen slutta seg til dette synet, og gjer fylkesutvalet det same. må den nye garasjen rivast.
|
maalfrid_1ffdfdda24c149aa9357e6f9f4cb38d2f4cb8be2_94
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.334
|
Vedlegg 2 95 Statsrekneskapen medrekna folketrygda for 1999 Sum kap 0448 170 3 507 3 677 3 829 – -152 0 4 4 9 Statens innkrevingssentral (jf. kap 3449): 0 1 Driftsutgifter – 115 299 115 299 128 600 – -13 301 Sum kap 0449 – 115 299 115 299 128 600 – -13 301 Sum Politi og påtalemyndighet 51 139 5 981 499 6 032 638 6 103 205 126 105 -196 672 Sivile vernepliktige og redningstjenesten 0 4 5 0 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450): 0 1 Driftsutgifter 11 809 241 685 253 494 254 558 – -1 064 Sum kap 0450 11 809 241 685 253 494 254 558 – -1 064 0 4 5 5 Redningstjenesten (jf. kap. 3455):
|
maalfrid_193c2b02b7aca0fa9a89dd2131aeded872678e2b_38
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.652
|
til IKT-utvikling. Vi viser til Note 3 til artskontorapporteringen for øvrige detaljer for utbetalinger til drift. Mellomværende med statskassen utgjorde pr. 31.12.2017 8 163 974 kroner. Oppstillingen av artskontorapporteringen viser hvilke eiendeler og gjeld mellomværende består av. Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for UNE. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert pr. d.d. men revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet av 2. kvartal 2018. Beretningen er unntatt offentlighet fram til Stortinget har mottatt Dokument 1 fra Riksrevisjonen, men vil bli publisert på UNEs nettsider så snart dokumentet er offentlig. Oslo 6.2.
|
wikipedia_download_nbo_Liggevogn_418376
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.794
|
En '''liggevogn''' er en egen form for jernbanevogn, som oftest brukes i nattog. Herunder tog som har så lang kjørestrekning at det blir for lenge å ligge hele tiden Vognene fungerer som et enklere og også rimeligere tilbud enn sovevogn. Kupeene har normalt seks køyeplasser, tre på hver side av kupédøren. Køyene kan hurtig gjøres om til alminnelige sitteplasser, så passasjerene også kan benytte kupeen på dagtid. Plasser i liggevogn er billigere enn i sovekupeer og kan vanligvis kjøpes enkeltvis. Det har ikke vært vanlig å skille mellom kjønn ved plassreservasjon, men etter hvert har jernbaneselskapene valgt i kunne tilby egne damekupeer. Noen tilbyr også familiekupeer, eller at en gruppe på færre enn seks personer som reiser sammen får reservere en hel kupé. Vogntypen fikk sitt gjennombrudd i Europa på 1960- og 1970 -tallet i takt med den voldsomme populariteten for Inter-Rail. Mange jernbaneforvaltninger anskaffet slike, men ikke norske NSB. Både svenske og tyske liggevogner har likevel i mange år inntil ca. 2000 trafikkert norske spor, hhv. Oslo-København, Oslo-Stockholm, Narvik-Stockholm og Oslo-Hamburg. Sykkelrommet i BDcm 61 85 82-90 403-2, innkjøpt i 2020 til Bergensbanen. Norske Vy Tog kjøpte i 2020 inn åtte brukte kombinerte, opprinnelig tyske, ligge- og sykkelvogner. Planen er å sette dem inn i fjerntogene både dag og natt på Bergensbanen fra og med sommeren 2021. Vognene er bygget på 1960-tallet, men senere modernisert og ombygget i flere omganger. De har nå seks kupeer, hver med seks passasjerplasser, pluss sykkelrom. Nummer og litra på disse er: BDcm 61 85 82-90 402-4, BDcm 61 85 82-90 403-2, BDcm 61 85 82-90 404-0, BDcm 61 85 82-90 409-9, BDcm 61 85 82-90 410-7, BDcm 61 85 82-90 411-5, BDcm 61 85 82-90 412-3, BDcm 61 85 82-90 413-1. De to første ankom Oslo i desember 2020. Kupe i vogn BDcm 61 85 82-90 403-2, her rigget som sittevogn. BDcm 61 85 82-90 410-7 nettopp ankommet Lodalen i Oslo.
|
maalfrid_cea1a7935b94e7593e85f31baf32b4befbc6a289_10
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.726
|
1200-2006-0052 IEN, gnr. 49 Nord- og Midhordland jordskifterett 11 Utskrift av rettsboken sendes partene i vanlig brev. Saken utsettes inntil videre. Retten hevet, ca kl. 15:00. Meland, 15.10.
|
maalfrid_9f1685fe613e97fe9f91ce56e40e49d8517f1214_0
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.812
|
To semester Deltid Bodø Profesjonshøgskolen Per-Christian Borgen Per.Christian.Borgen@uin. Gisle Pettersen, gisle.pettersen@uin. Bachelorgrad eller tilsvarende. Dessuten kreves minimum 1 års yrkespraksis etter fullført utdanning. Søkere med annen bakgrunn og utdanning kan også tas opp til studiet etter en individuell vurdering. Språk/Language: Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. I tillegg evalueres undervisningen fortløpende i forbindelse med samlingene, muntlig eller skriftlig. Studentenes evaluering av studiet vil sammen med andre faglige vurderinger være utgangspunkt for revisjon og planlegging av det videre arbeidet med studietilbudet. Dessuten skal hver student skrive en obligatorisk hjemmeoppgave (arbeidskrav). Den må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt eget "Reglement for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. "Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)" og lokale reglement og retningslinjer på www.uin.no/Lover og Reglement. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Skriftlig skoleeksamen over 6 timer. Et trygt og godt arbeidsmiljø lønner seg både menneskelig og økonomisk. Studiet gir deg mulighet til å øke din kompetanse på et arbeidsområde hvor satsningen er økende hos både arbeidsgivere og myndigheter. Studiet er tverrfaglig og er lagt opp slik at du kan kombinere det med å være i jobb. HMS-lovgivningen stiller krav om et systematisk arbeid i virksomhetene for å skape et trygt arbeidsmiljø for alle ansatte. Studiet har som mål å gi deg nødvendige kunnskaper til å arbeide systematisk med helse, miljø og sikkerhet, innsikt i de samfunnsmessige og organisatoriske rammer som påvirker dette arbeidet, og forståelse for sammenhengen mellom arbeidsmiljø og helse. Studiet har en ramme på 30 studiepoeng og gjennomføres som et deltidsstudium over to semestre. Studieprogresjonen vil være 50 % av normal studieprogresjon. Undervisningen vil bli organisert som fem ukesamlinger med relativt konsentrert undervisning, hovedsaklig forelesninger. Hver ukesamling går normalt fra mandag til torsdag. Undervisningen vil vanligvis foregå i tidsrommet mellom kl. 09.15 og kl. 15.00.
|
maalfrid_10bd55fdaa33376057333c7557db5adf75b9c6c2_47
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
en
|
0.962
|
Stronger household income is expected to continue to sustain the strong rate of growth in US consumption. The need to modernise equipment and increased petroleum investment will bolster investment growth further ahead. The growth outlook, however, is slightly weaker than in the June Report, reflecting lower expected growth among a number of main trading partners as a result of the UK's vote to leave the EU. The highly polarised US presidential campaign has increased the uncertainty surrounding future economic policy in key areas such immigration, infrastructure and trade. The projection for US GDP growth for 2016 has been revised down to 1.5%, while the projection for 2017 is revised down to 2.1%. In China, growth has gradually slowed in recent years, but is being supported by government economic measures. Quarterly growth in Q2 picked up at a somewhat faster pace than foreseen in the June Report. Growth in transport services edged up, and the contribution to growth from manufacturing and construction increased. This may be attributable to higher real estate and infrastructure investment prior to summer owing to economic policy easing (Chart 8). Declining private sector investment through summer has led to renewed uncertainty about the growth potential of the Chinese economy. Weak turnover and profitability are likely weighing on investment growth. Return on capital has deteriorated sharply in the metal and coal industries, while returns have remained firm in the more consumer-oriented industries (Chart 9). Growth in investment in stateowned enterprises remains buoyant, but growth has edged down so far in Q3, which may reflect fading effects of government measures. The weakness in July must be seen in light of extreme weather in central and southern regions of the country. Developments in investment improved somewhat in August, likely owing to the start of reconstruction activity following the extreme weather. The expansionary economic policy has reduced the likelihood of an abrupt halt in growth in the near term, and the projection for GDP growth in 2016 has been revised up to 6.4%. The projections beyond 2016 have not been changed. Chinese imports have grown at a slower pace than envisaged earlier. According to the IMF, the slowing of import growth since 2014 reflects lower growth in both investment and exports, partly owing to the appreciation of the Chinese currency. In addition, the ongoing rebalancing towards a more consumptiondriven economy is likely weighing on imports as the import content of consumption is lower than that of 1 See Kang and Liao (2016): "Chinese Imports: What's Behind the Slowdown?", IMF Working Paper 16/106.
|
maalfrid_2ffcfd1417e959fee5e6b2012993ae552aeaf10f_99
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.963
|
government to do more on regulation and control. In addition, the newly established East African Industrial Fish and Fish Exporters Association will work commonly to find a sustainable use of the waters. The aim of the Department of Fisheries is to manage the resource in such a way that production levels can be kept at around 400,000 t, with specific initiatives to strengthen BMUs, restock larger water bodies, strengthen advisory service to fishermen communities and strengthen fisheries information system. The Department also recently introduced a number of new measures to stop illegal fishing. Identity cards are to be issued to all fishermen, all boats are to be registered and provided with number plates and identity cards. It is intended to reduce the current numbers of about 31,000 boats to about 25,000. Each boat owner will also be required to pay between USD 50 to 80 in an annual operation fee, depending on the lake of operation. Furthermore, no person will be approved unless they have the right fishing gear, is a member of an approved landing site, has a valid identification card and is submitting records of their catch to the district fisheries officers. With improved market prices for fish, government intervention for increased production and stagnating supply from capture fisheries, aquaculture has begun to attract entrepreneurial farmers seeking to exploit the opportunities provided by the demand for fish. According to FAO (2005) this recent expansion has also resulted in the transformation of 20 to 30 % of the smallholder subsistence ponds into small‐ scale production units through developments in management as well as scale of production. It is estimated that there are 2,000 such farmers who own nearly 5,000 ponds, with an average pond size of 1,500 m² per pond. More significantly, the impact of the USAID FISH programme in supporting hatchery and feed development, and in defining business models for small and medium –sized commercial ventures has also made transition from artisanal production more viable. Uganda's economic growth over the last decade, and the rise of local commercial enterprises has also increased the local investment interest and capability in developing aquaculture. The introduction of improved GIFT stocks to Uganda has not yet occurred to any significant level (though small stocks are reported to have imported) but some actors have been looking into the possibility. However, SON are currently developing a locally improved tilapia strain which has the potential to match the GIFT stocks, and so this may not a critical issue. Currently, the licensing system for cage farming is not firmly regulated and though a license can be obtained to set up a cage facility in a water body the license will not be attached to any specific site. It is up to the promoter to find a suitable site, get a lease of the land and negotiate with local communities, specifically through the Beach Management Units, as well as to get an approved EIA for the site. Uganda has approximately 70,746 km of main roads of which 23 % is paved and heavier vehicles are generally needed to travel in the rural remote areas, particularly in poor weather. In many cases average speeds are low. In Kampala, road conditions are good, but due to a substantial increase in vehicle users, and the absence of peripheral routings, daytime congestion is increasingly severe. Fifteen international flight companies operate from Entebbe and the flight time to Europe is approximately nine hours. All of them offer cargo space daily for chilled products while frozen products are taken to Mombasa port, a three day journey by road. The approximate cost for export transport is chilled by air at 1.6 USD/kg or frozen by sea via Mombasa (container) 50‐60 USD cent/kg to EU. Reliable access to electricity has been a challenge in Uganda. However, the GOU has introduced a number of thermal plants as well as finally starting the construction of the 250 MW Bujagali Hydro station. Phone and internet service is steadily improving in the country. Uganda has a strategic position in the Eastern and Central Africa region. Southern Sudan, Eastern Congo, Rwanda and Burundi are high potential export markets.
|
maalfrid_44200f435c6469f9d23e62f2799f746150eb66ec_5
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.265
|
(51) (21) 20121085 (22) 2012.09.25 (41) 2001.12.20 (30) 1999.04.28, US, 09/301,484 (62) 20015240, med inndato 2001.10.26 (62) 20015240, med inndato 2001.10.26 (86) 2000.04.20 (86) PCT/US2000/10809 (24) 2000.04.20 (68) 20015240, med inndato 2001.10.26 (71) IPR Licensing Inc, 3411 Silverside Road, Concord Plaza, Suite 105 Hagley Building, DE19810 WILMINGTON, US (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) James A Proctor Jr, 440 Mosswood Boulevard, INDIALANTIC, FL32903-4007, US (54)
|
maalfrid_152954e1fe11f4cc327e73d288b6df0210ce9e58_28
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.74
|
margen. Eksemplet er ørets seksualiserte konnotasjoner som finnes i en rekke kulturkretser, blant andre de malesiske folkeslagene Dogon og Bambara. De betrakter klokkehornet som en fallos og ørekanalen som en vagina. Ordene er spermien som øret insemineres med slik at øret blir åstedet for talens og tankens befruktning. Derrida følger opp med å si at ordene trenger inn i kvinneørets innerste ganger før de krøller seg opp rundt livmoren. Koblingen mellom øret og livmoren i metaforen om det kjønnede øret, tegner indirekte også opp et spor i retning av en annen av Derridas tekster som fremdeles ikke var skrevet på dette tidspunktet, "Otobiographies: The Teaching of Nietzsche and the Politics of the Proper Name" i The Ear of the Other. Otobiography, Transference, Translation (1988). I denne teksten, som handler om selvbiografiens form, hevder Derrida, med utgangspunkt i Nietzsche, at øret kan fungere som navlestrengen mellom staten og individet. I dette øret høres farens dogmatiske tale, det er maktens og erkjennelsens språk. Navlen ('omphalos') er imidlertid selve symbolet for morens livgivende evne. Øret kan derfor også ses, eller høres, som en navle som kobler det til morens språk, en åpen og ambivalent diskurs. Navlens fysiognomiske utforming med sine folder, gjør den lik et øre, men også en munn. Det danner bildet av 'navleøremunnen', med klare likhetstrekk til bildet av øremuslingen. Øret blir kjønnet i betydning av at øret tilskrives kvinnen. Øret er et kvinnelig øre. Det språket som motstår metafysikken i Otobiographies, er mors-målet, et kvinnelig språk. I avsnittet der fotnote 6 er hektet på uttrykket 'banner', hevder Derrida at 'det fremmede' som begrep nettopp ikke er 21 Derrida, Jacques : The Ear of the Other. Oversettelse Avital Ronell. Lincoln and London:
|
maalfrid_e218506243eba5db5c12d0b33efb05303be01556_2
|
maalfrid_nkom
| 2,021
|
no
|
0.849
|
Telenor kan innta om leveringseksklusivitet i standardavtalene fremgår av vedtakets kapittel 7.1, jf. punkt 263. Vedtaket uttrykker i kapittel 7.1 punkt 182 at Telenor har en legitim interesse i å stille visse krav om eksklusivitet og presiserer at Telenors adgang til å stille slike krav er begrenset av hva som er nødvendig og forholdsmessig for å ivareta denne interessen. Vedtaket anerkjenner at Telenor har en legitim interesse i at tilgangskjøper ikke skal kunne benytte regulert tilgang og samtidig tilgang hos annen vertsoperatør til å oppnå relevante og signifikante konkurransefortrinn i sluttbrukermarkedet, sammenlignet med Telenors egen virksomhet. Det følger av vedtaket at et sluttbrukertilbud som benytter parallell tilgang til annet eksternt mobilnett til å tilby en dekning som det reelt sett er grunn til å oppfatte som bedre enn hva Telenor selv kan tilby, anses for å være et relevant og signifikant konkurransefortrinn i reguleringens forstand. Det følger videre av vedtaket at eventuelle krav om eksklusivitet ikke skal hindre tilgangskjøper i å kunne migrere hele eller deler av kundemassen til annen vertsoperatør. Vedtaket stiller i den forbindelse krav om at migrasjonsperiodens lengde skal være rimelig, både ut fra tekniske og kommersielle forhold, herunder eventuelle forpliktelser tilgangskjøper måtte ha overfor sine sluttkunder. For å oppnå økt klarhet om reguleringens krav og dermed økt forutberegnelighet for aktørene, er det i vedtaket foretatt presiseringer knyttet til eksklusivitet på ulike nivåer, herunder SIM, abonnementsforhold, konsern, selskap og merkevare. Telenor har inntatt krav om leveringseksklusivitet i de nye standardavtalene punkt 2.3/2.6. Standardavtalenes punkt 2.3/2.6 første ledd lyder slik:
|
maalfrid_103411c792246bae8994195167bc957ff6f2003f_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.936
|
A weaker model formulation is that is, conditional on the lags of. (1) may be of interest "on its own", as a general model of single time series. One example is when is not a an observable variable, but a residual from OLS estimation. In that interpretation (1) becomes a model of autocorrelated regression residuals, as covered in introductory econometrics courses, see also13.3.1 in HN. Estimate by NLS or feasible GLS, possibly iterated. When is an observable, the main motivation for using (1) is for.
|
maalfrid_3342379655338d6dc8a54e1957bbf9791a69e1a8_66
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.73
|
forholdet mellom Ingebrigtsen og Andersen. Det er ikke fullstendige regnskaper og avtaler i signert form. Andersens syn på deres mellomværende og en del utregninger har likevel stor bevismessig verdi. Lagmannsretten har i sin bevisvurdering også tatt hensyn til den omstendighet at det for Andersen var et poeng å bortskaffe de aktuelle bevisene. Den 2. februar 2004 registrerte Andersen seg i VPS. Det var dagen før Nilsen gjorde det samme. Samme dag som han registrerte seg, og før tiltaleperioden, kjøpte Andersen 200 000 aksjer i Acta for kr. 497 000. Det var en drøy uke før selskapet la frem sitt resultat for fjerde kvartal (Q4) 2004 den 11. februar. Andersen solgte aksjene igjen etter knappe to uker med en bruttogevinst på kr. 180 000. Det ga en gevinst på 37 %. Andersen opplyste i meglersamtale 2. februar at han hadde fått et stalltips om aksjen. For lagmannsretten forklarte Andersen at han hadde fått stalltipset et år tidligere. Handelen er ikke omfattet av tiltalebeslutningen, men er en del av bakteppet for senere handler. Den første tiltaleperioden Den første tiltaleperioden gjelder tidsrommet fra 17. september 2004 til 24. januar 2007. Forut for den første tiltaleperioden hadde Andersen sammen med Ingebrigtsen og Nordbotn drevet Sunny Beach i Spania. Selskapet skulle tjene penger på omsetning på salg av leiligheter. Det synes ikke å foreligge noen formell skriftlig avtale mellom de tre om prosjektet. En oppstilling, som lagmannsretten legger til grunn ble utarbeidet av Andersen og sendt til Ingebrigtsen, viser at selskapet gikk med et tap på kr. 597 101. Da var Andersen godskrevet renter med kr. 631 742 for lån til selskapet. Lagmannsretten forstår det slik at sett bort fra disse rentene, ville prosjektet gått med et lite overskudd. I følge regnskapet hadde Ingebrigtsen gitt like stort lån til selskapet som Andersen. For ham var det ikke regnet renter. Andersen og Ingebrigtsen har for lagmannsretten hevdet at tapet i Sunny Beach var ca. kr. 2 mill. fordi hverken Ingebrigtsens rentekostnader eller utgifter til møblering av leilighetene var medtatt. Av bankutskrifter fremgår at Ingebrigtsen overførte kr. 900 000 til Andersen 1. desember 2004. Tidspunktet ligger innenfor den første tiltaleperioden. Lagmannsretten kan ikke se at det er gitt noen forklaring for denne overføringen med grunnlag i Sunny Beach eller andre forhold. Det er på det rene at Andersen handlet aksjer i Acta for tilsvarende beløp. Videre registrerer lagmannsretten at Andersen overførte kr. 1,1 mill. til Ingebrigtsen 28. desember s.å. Når det gjelder disse overførslene mellom Ingebrigtsen og Andersen viser lagmannsretten til at Andersen tidligere – i september – lånte kr. 2 mill. i Handelsbanken mot sikkerhet i hytte og kjøpte 460 000 Acta-aksjer. Den 12. november lånte han (ektefellen) kr. 2 mill.
|
maalfrid_e9917d3013adb67e9b5791075c031adb67578815_32
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.709
|
Bygging av ny veg, T-kryss med Torpveien og Raveien. Lengde ca. 550 meter. Oppsummering: Løsningen har ingen konsekvenser for temaene bomiljø og kulturminner. Det har heller ikke vesentlige konsekvenser for dyrka mark. Ny Gs-veg langs Torpveien Lengde ca. 2,5 km. Tiltaket beslaglegger dyrka mark langs riksvegen. Ingen vesentlige konsekvenser for andre tema. I handlingsprogrammet for NTP er det avsatt 30 mill.kr i 2023 og 20 mill. kroner etter 2023 til «E18 - # Tiltak Fokserød/Kullerød». Det er gjort grove kostnadsvurderinger av de aktuelle løsningsalternativene basert på skisser og løpemeterkostnader. Det foreligger ikke detaljbeskrivelse av tiltakene, eller tegninger. Det er ikke gjort rede for grunnforhold, i beregningenedet er lagt til grunn normale, enkle grunnforhold. Kostnader for grunnerverv er kun sjablongmessig antatt, uten nærmere kjennskap til omfang. Tiltakene er kostnadsberegnet som frittstående tiltak. Alle kostnader er inkl. entreprenørrigg, mva. og byggherrekostnader. Kostnader er oppgitt i 2020-kr. Noen av løsninger som er foreslått avviker på dette skissestadiet fra vegnormalene. Dette vil kunne medføre utfordringer i forbindelse med godkjenning og krav om fraviksbehandling, dette må utredes i ev. videre planleggingen. Usikkerhet rundt entreprenørmarked og ev. coronavirus tiltak er ikke medtatt. Det presiseres at kostnadene har stor usikkerhet. Løsningsalternativ Beskrivelse av tiltaket Sannsynlig verdi Høy verdi 1 Et nytt felt mellom rundkjøringer (og løsning 10 og 11) Bygging av et nytt kjørefelt, ombygging av rundkjøringene. Gs-vegen blir ikke berørt. Det er også gjort kostnadsvurderinger av utvidelse av to nye kjørefelt. Omfatter bygging av to nye kjørefelt, flytting av gs-veg, tilpasning til sideterreng og utvidelse av rundkjøringer.
|
maalfrid_b20e7d59ca41f8eba4294be4a4e8430d815c2b16_9
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.806
|
(tidl. artikkel12 TEF) Innenfor traktatenes virkeområde og med forbehold for eventuelle særlige bestemmelser i dem er enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet forbudt. Europaparlamentet og Rådet kan etter den ordinære regelverksprosessen vedta tiltak med sikte på å forby slik forskjellsbehandling. (tidl. artikkel13 TEF) 1. Med forbehold for traktatenes øvrige bestemmelser og innenfor rammen av den myndighet Unionen har tillagt det, kan Rådet ved enstemmighet etter en særlig regelverksprosess og etter at Europaparlamentet har gitt sitt samtykke, treffe egnede tiltak for å bekjempe forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, rase eller etnisk opprinnelse, religion eller tro, uførhet, alder eller seksuell legning. 2. Som unntak fra nr.1 kan Europaparlamentet og Rådet etter den ordinære regelverksprosessen vedta grunnleggende prinsipper for Unionens stimuleringstiltak for å støtte tiltak truffet av medlemsstatene for å bidra til at målene nevnt i nr.1 oppnås, men uten at dette innebærer noen form for harmonisering av medlemsstatenes lover og forskrifter. (tidl. artikkel17 TEF) 1. Det innføres et unionsborgerskap. Unionsborger er enhver som er statsborger i en medlemsstat. Unionsborgerskapet kommer i tillegg til og erstatter ikke statsborgerskap. 2. Unionsborgere har de rettigheter og plikter som er fastsatt i traktatene. De har blant annet a) rett til å ferdes og oppholde seg fritt på medlemsstatenes territorium, b) stemmerett og rett til å stille som kandidat ved valg til Europaparlamentet og ved kommunale valg i bostedsstaten, på samme vilkår som statsborgerne i denne staten, c) rett til beskyttelse på territoriet til en tredjestat der medlemsstaten der vedkommende er statsborger, ikke er representert, av enhver medlemsstats diplomatiske og konsulære myndigheter, på samme vilkår som for statsborgere i denne medlemsstaten, d) rett til å rette en anmodning til Europaparlamentet og henvende seg til Det europeiske ombud samt til Unionens institusjoner og rådgivende organer på et av traktatens språk og få svar på samme språk.
|
wikipedia_download_nno_Shams Ad Din i Jemen_121523
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.903
|
'''Shams Ad Din''' er ein landsby sørvest i Jemen. Han ligg i Abyan guvernement. *''Denne artikkelen bygger på «Shams Ad Din, Yemen» frå , den 30. mai 2016.''
|
maalfrid_cc3688f44e447b65ac2ab8a2d644e990effed965_0
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.849
|
Dato: 08.09.2016 Sted: Styrerommet, Campus Ås Tid: Kl. 0900-1540 : Siri B. Hatlen, Camilla Kielland, Ole Johan R. Holtet, Ruth Haug, Marianne Harg, Sol Høgset, Jens Oddershede, Morten Sørlie, Alf Bjørseth, Øystein Evensen, Trond Langseth (unntatt sakene 83, 86-90) : Mari Sundli Tveit, Halvor Hektoen, Jan Olav Aasbø, Birger Kruse, Siri Margrethe Løksa Protokoll: Lise Gorseth 73/2016 Godkjenning av innkalling og sakliste Vedtak: Universitetsstyret godkjenner innkalling og saksliste. 74/2016 Godkjenning av protokoll fra 16.06.2016 Det ble orientert om at IDF-møtet hadde merknader til styringsreglementets formuleringer om tilsettingsfullmakt for dekaner og direktører i universitetsadministrasjonen. Rektor informerte om at sak om innstillings- og tilsettingsorganer kommer på neste styremøte. Vedtak: Universitetsstyret godkjenner protokollen. 75/2016 Referat fra IDF-møtet 05.09.2016 Vedtak: Referat fra sentralt IDF-møte 05.09.2016 ble delt ut i møtet. Punktene fra referatet ble orientert om under hver enkelt sak. Referatet legges ved protokollen. 76/2016 Orienteringssaker fra Styreleder Rektor Konstituert dekan Anne Storset orienterte om arbeidet med pasientgrunnlaget etter flytting til Ås.
|
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19510612_79_43_1_MODSMD_ARTICLE20
|
newspaper_ocr
| 1,951
|
no
|
0.975
|
N. O. Øvrebø gjenvalgt som formann for Landbruksselskapet.
|
maalfrid_9851060b85bbdfba27988336a029491d439cd632_51
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.683
|
Forvaltningsselskap skal beregne sin ansvarlige kapital etter reglene i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for forvaltningsselskap, AIF-forvaltere, oppgjørssentraler og pensjonsforetak. I-VIII I forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) gjøres følgende endringer: Del 3 kapittel 9 IX kapitalforhold mv. (§ 9-47 til § 9-51) oppheves. I-IX I forskrift 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak, oppgjørssentraler og verdipapirforetak gjøres følgende endringer: Del B oppheves, med unntak § 20 om overgangsregler, som flyttes CRR/CRD IV-forskriften, jf. omtale av del XI i punkt 16.1. Del A beholdes. I-X Følgende forskrifter oppheves: Forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften). Forskrift 22. desember 2006 nr. 1615 om kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks store engasjementer. Forskrift 22. desember 2015 om beregning av likvide eiendeler, utbetalinger og innbetalinger i likviditetsreserven (LCR). Forskrift 29. juni 2017 nr. 747 om forsvarlig likviditetsstyring. Forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i banker, kredittforetak, finansieringsforetak, holdingforetak i finanskonsern og verdipapirforetak som benytter IRB- # eller AMA-metode. Forskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv. for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som benytter IRB- eller AMA-metode.
|
maalfrid_3a7ec354f15ae5bdedddb1d5c97955b7674d6931_22
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.923
|
This opening section considers a range of historical, economic, political, policy/legal, socio-cultural and behavioural factors influencing young people's reproductive health and rights. The analysis places the status, roles and rights of young people within the broader developmental context of Tanzania. Subsequent sections of the report are informed by and analysed in relation to this section. Poverty Tanzania ranks as one of the poorest countries in the world (GDP per capita in 2000 was US$478); and is ranked 140 out of 162 in the Human Development Index. Estimates for 2000 suggest that over 50% of the population of mainland Tanzania are living below the poverty line. Poverty is highest in rural areas, where 79% of the total population - and more than three out of every four young people - live. Lack of economic and social opportunities has led to growing despair among young people. High infant and under-5 mortality rates and low life expectancy (see below) are important indicators of persistent poverty in Tanzania. One of the key challenges to achieving sustainable improvements in poverty indicators derives from the still rising numbers of HIV infections (see below). Estimates suggest that Tanzania's future GDP will be up to 20% lower in 2010 than it would have been without HIV/AIDS. Demographic and health indicators The population of Tanzania according to the Population and Housing Census 2002 is 34,569,232 (33,584,607 Mainland; 984,625 Zanzibar). The annual population growth rate is 2.9%. 65% of the population is under 25 years of age. Adolescents aged 10-19 comprise almost 25% of the population; young people aged 10-24 over 30%. Tanzania has a high age dependency ratio which has increased from 0.89 in 1991 to 0.97 in 2000. The dependency ratio is higher in rural than urban areas (PRSP 2000). The total fertility rate is 5.6, and declining slowly (TRCHS 1999). TFR is higher in rural (6.5) than urban areas (3.2). Age-specific fertility for the 15-19 year cohort is 199 per 1000. The contraceptive prevalence rate has increased from 10% in 1992 to 22% in 1999 (16% for modern methods). Unmet need in 1999 was estimated at 40% (TRCHS 1999). IMR and U5MR both worsened in the period between the 1996 DHS and 1999 TRCHS. IMR increased from 88 to 99 per 1000 live births; U5MR from 137 to 147. Neonatal mortality over the same period increased from 25 to 44. Life expectancy has decreased from 50 in 1988 to 47 in 1999. The maternal mortality ratio (MMR) is estimated at 529 per 1000 live births. Gender relations and status of women Recent deterioration in social capital and traditional security systems has increased the vulnerability of women, young people and children. 25% of households are female headed and one fifth of adolescents 10-19 years live in female-headed households (TRCHS 1999). 5 UNDP (2001) Human Development Report 6 United Republic of Tanzania (2000) Poverty Reduction Strategy Paper (known henceforth as PRSP) 7 National Bureau of Statistics Tanzania & Macro International (2000) Tanzania Reproductive and Child Health Survey 1999 (known henceforth as TRCHS 1999)
|
maalfrid_4f5baaa21004ca0ba49036a74cc1721d84aa613f_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.585
|
Velferd 1. aldersstruktur 2. fødsler/fruktbarhet 3. dødsfall/dødelighet 4. migrasjon/flytting O. offentlige utgifter - A. alderspensjoner - B. helse og omsorg C. familiepolitikk D. arbeid Tall & bokstaver for sammenheng: se boksene over; I = internasjonalt, N = Norge Sammenheng 1-4; N 1-4, D; N 1; I 1; N 1 → O; N 1 → O; I 1 → O; I O, B; N 1 → A; I 1, 3 → A; N 1, D → A; N A, D; N A → D; N Metode: demografi, prognoser, regresjonsanalyse Population Handbook Kap. 1-3, 5, 10, 12. B. O'Neill & D. Balk (2001) World population futures. Population Bulletin 56(3) Sept. 2001. 1-40. A. Foss (2012) Stokastiske befolkningsprognoser for Norge 2012-2060. Økonomiske analyser 2/2012 s. 30-34 Artikler fra SSB om befolkningsframskrivinger ca 60 sider (legges ut på nettet). Forelesningsnotater om befolkningsprognose ca 15 sider (legges ut på nettet). Forelesningsnotater om regresjonsanalyse ca 5 sider (deles ut). Demografisk utvikling generelt E. Andersen (2014) Befolkning: Folkeveksten er høy, men avtar noe. Samfunnsspeilet 5/2014 s. 6-11 SSB (2016) «Befolkning og arbeidsinnsats» Økonomiske analyser 1/2017 s. 59-73 United Nations (2010) World Population Ageing 2009 s. xxiii-xxx, s. 1-34, s. 40-60. Østby, L. (2004) Den norske eldrebølgen: Ikke blant Europas største, men dyrt kan det bli. Samfunnsspeilet 1/2004 s. 2-8. Offentlige utgifter og makroøkonomiske konsekvenser Stortingsmelding nr. 29 (2016-2017) Perspektivmeldingen 2017. Avsnitt 1.1 (s. 5-7), 1.2.2 (s. 9-11), 1.4 (s. 15-16), 1.5.3 (s. 19-20), kap. 3 (s. 47-70), avsnitt 8.1-8.3 (s. 151-163), 8.5 (s.169), kap. 11 (s. 207-227). D. Bloom et al. (2015) Macroeconomic implications of population ageing and selected policy responses. Lancet 385: s. 649-657. http://dx.doi.org/10.1016/S0140- 6736(14)61464-1 T. Christiansen et al. (2012) Ageing populations: More care or just later care? Nordic Economic Policy Review 2/2012, s. 23-53. J. Kjelvik (2012) «Aldring og eldre i velferdsstaten: et økonomisk perspektiv». I S.O. Daatland og M. Veenstra (red.) «Bærekraftig omsorg? Familien, velferdsstaten og aldringen av befolkningen» NOVA rapport 2/2012, s. 41-55 Alderspensjoner Bongaarts, J (2004) Population Aging and the Rising Cost of Public Pensions. Population and Development Review, Vol. 30, No. 1. (Mar., 2004), pp. 1-23 Brunborg, H., Fredriksen, D., Stølen, N.M, og Texmon, I. (2008) Levealdersutvikling og delingstall. Økonomiske analyser, 4/2008, s. 27-35 D. Fredriksen og N.M.Stølen (2014) Pensjonsreformen: stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt». Økonomiske analyser 6/2014, s. 34-39. AFP og tidlig pensjonering Blekesaune, M. & Solem, P.E. (2003) Working conditions and early retirement: A prospective study of retirement behaviour. s. 68-85 I M. Blekesaune & E. Overbye (red.) Familieendring, helse og trygd. NOVA Rapport 22/2003, NOVA. Vestad, O.
|
maalfrid_ee967db2b8c8901e57c41f7d448a68f8ec107a61_1
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
pt
|
0.133
|
Sammendrag............................................................................................................................. 3 Bakgrunn.................................................................................................................................. 3 Problemstilling ......................................................................................................................... 5 Design....................................................................................................................................... 5 Utvalg....................................................................................................................................... 6 Variable.................................................................................................................................... 7 Datainnsamling......................................................................................................................... 7 Dataoppbevaring .................................................................................................................... 10 Pilot ........................................................................................................................................ 11 Tidsplan.................................................................................................................................. 11 Prosjektorganisasjon .............................................................................................................. 12 Konsesjonen fra Datatilsynet ................................................................................................. 12 Etikk ....................................................................................................................................... 13 Vedlegg 1: Beskrivelse av persondatabasen ......................................................................... 15 Vedlegg 2: Beskrivelse av biobanken................................................................................... 23 Vedlegg 3: Beskrivelse av spørreskjemadatabasen............................................................... 34 Vedlegg 4: Regler for tilgang til data og regler for publisering............................................ 35 Vedlegg 5: Retningslinjer for adgang til biologisk materiale................................................ 37 Vedlegg 6: Samtykkeerklæringer........................................................................................... 42 Vedlegg 7: Spørreskjemaer...................................................................................................
|
maalfrid_c692ec7245b8bfa3bfcdd38c39651fffe0307361_84
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.931
|
flattened and fragmentary specimens. The longest fragment recorded is about 6 cm long. The proximal end of the rhabdosome is gently curved dorsally, the distal part being nearly straight. The rhabdosome widens rapidly from an initial width of 1 .2 mm at th to 8 mm at the leve! of th5. The two proximal thecae are comparative!y short. The metathecal part of th l originates dose to the aperture of the sicula and is 1 .25-1 .5 mm long, that of th2 being 3 mm long. The metathecal spacing of th l and th2 is 0.4-0.5 mm, and that of th2 and th3 about 1 .4 mm. The metathecal portion of th3 is 4-6 mm long. The maximum length of the distal metathecal parts is 8 mm. The base of the metathecae is triangularly en larged both proximally and distally, implying that the major part of the prothecae is extended distally beyond the origin of the metathecae. The metathecae are indined at about 1 000-1 350 to their prothecal parts. The distal thecae are more widely spaced than the extreme proximal thecae, the former numbering 3-4 per 10 mm.
|
maalfrid_0499ebcecc77b6c6596036eb3af93e451633c05c_11
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.965
|
on capitalisation, organisation of the corporate bodies or protection of the minority shareholders, etc. are considered to be so important, that all companies carrying out their main activity in that country are expected to comply with them, irrespective of where they are registered and of what criteria their company law of origin has. Traditionally, the place of registration is used as the connecting factor particularly in the Common Law countries, whereas conflict rules in many Civil Law systems, particularly those inspired by German law, are traditionally based on the main place of business. Within the European Union and the EFTA, however, a conflict rule based on the place of business has recently been deemed to be against the freedom of establishment if it results in imposing restrictions on the possibility of a company registered in one state to carry out its activity in another state. Hence, for companies registered in a EU or EFTA country, another EU or EFTA state where they have their main seat cannot impose its own company law and has to recognise the capitalisation, transferability of shares, limits to the legal personality, etc., as they are determined in the company law of the country of origin. This, however, does not mean that the connecting factor of the real seat has disappeared from the landscape of European private international law: the European Court of Justice has recently confirmed that companies are creatures of national law, and that it is up to national law to determine the connecting factors that each state requires for a company to be organised or to continue existing under its law. 11 See particularly the European Court of Justice decisions in the cases Centros (C-212/97), Überseering (C- 208/00) and Inspire Art (C-167/01). If a state has the real seat as connecting factor, and a company originally registered in that state moves its real seat to another country, thus losing the basis for the original registration, the country of origin may request that the company is wound up before the real seat is moved. 12 The first decision that moved in this direction was the Daily Mail decision by the European Court of Justice (C-81/87), now confirmed by the decision Cartesio (C-210/06).
|
maalfrid_127a90d8ca639e0820046283b195209d8e2c5208_21
|
maalfrid_konkurransetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.809
|
(173)Konkurransetilsynet har utført kvantitative analyser med data fra inntektsdiversjonsratene fra kundeundersøkelsene. Resultatene fra analysen viser en klar negativ sammenheng mellom inntektsdiversjonsratene og kjøretid. Analysene indikerer videre at diversjonen til de 3-4 nærmeste butikkene er vesentlig høyere enn til andre butikker. Resultatene sammenfaller således med de deskriptive oppsummeringene i tabell 5 og tabell 6. (174)Videre fremgår det av kundeundersøkelsene i områder hvor kundene har et fåtall alternative butikker å velge mellom at diversjonen ikke går til kun en butikk, men fordeler seg mellom alle butikkene. (175)Etter Konkurransetilsynets oppfatning vil også en butikks omsetning relativt til omsetningen til andre butikker i området gi en indikasjon på hvor sterke konkurrenter de er. Butikkenes omsetning samvarierer med andre karakteristika som for eksempel hvor mange kvadratmeter salgsareal og antall varelinjer butikken har. Omsetningen gir en indikasjon på hvor mange kunder en butikk tiltrekker seg og hvor mye de handler for. Dette gjenspeiler hvor attraktiv butikken er sammenlignet med nærliggende butikker. Høy relativ omsetning indikerer at en butikk utøver et sterkere konkurransepress på nærliggende butikker enn hva en butikk med lav relativ omsetning gjør. Dette underbygges også av Konkurransetilsynets kvantitative undersøkelser som viser at diversjonen er høyere til butikker med høy omsetning relativt til andre nærliggende butikker. (176)Butikker i de ulike segmentene kan utøve ulikt konkurransepress på hverandre. På samme måte som omsetning vil segmenttilhørighet samvariere med butikkenes karakteristika. Nærbutikker har for eksempel som oftest relativt lite salgsareal og ikke ferskvaredisk. Overgangen mellom de ulike segmentene i dagligvaremarkedet er imidlertid flytende, og butikker innenfor samme segment kan ha svært ulik størrelse og vareutvalg samt betydelige forskjeller i andre karakteristika. (177)På spørsmål om i hvilken grad mindre nærbutikker konkurrerer med større supermarkeder har Ica svart følgende: "---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ -------------------------------------------------" (178)Prisnivået er forskjellig mellom de ulike segmentene. Generelt har nærbutikker høyere priser enn supermarkeder som igjen har høyere priser enn lavprisbutikker og hypermarkeder, jf. tabell 7. Konkurransetilsynets kvantitative undersøkelser viser at nærbutikker får lavere inntektdsiversjon enn butikker i øvrige segment, selv når en hensyntar ulikheter i butikkenes relative omsetning. For de tre øvrige segmentene viser undersøkelsene at segmenttilhørighet ikke har en entydig betydning utover forholdene som fanges opp av butikkenes størrelse målt i omsetning. (179)På bakgrunn av det ovenstående legger Konkurransetilsynet til grunn at geografisk nærhet og omsetning relativt til andre butikker i området har stor betydning for hvor nær konkurrent en butikk i et gitt område er til en annen butikk i samme område. 119 Konkurransetilsynet har benyttet regresjonsanalyser med en OLS-modell der de observerte inntektsdiversjonsratene er avhengig variabel. Modellen og resultatene av analysene er nærmere beskrevet i vedlegg 1 og vedlegg 2. 120 Vedlegg 1, avsnitt 29. 121 Vedlegg 1, avsnitt 30. Dette gjelder selv om en tar høyde for at de nærmeste butikkene også har kort kjøretid. 122 Dette er for eksempel tilfelle i ------------------------------------------. 123 Som forklart i kapittel 7.3.1 må man være varsom med å legge for stor vekt på størrelse og konsentrasjon i markeder med differensierte produkter. 124 Vedlegg 1, avsnitt 31. 125 Svar på pålegg om å gi informasjon fra Thommesen 9. august 2013, side 5. 126 Vedlegg 1, avsnitt 34.
|
maalfrid_877731a323ce9ea04271695a901e9bd86844968c_1185
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.828
|
senere, men ikke lenger enn til og med inntektsåret 2019. Skattedirektoratet har lagt til grunn at også aksjeselskaper kan benytte de samme overgangsreglene. Ved gjennomsnittsfastsetting av skogbruksinntekt fastsettes inntekten til gjennomsnittlig årsinntekt de siste fem hele kalenderårene. Gjennomsnittsberegningen foretas før fradrag for gjeldsrenter. Gjeldsrenter fradras særskilt med det beløpet de har utgjort det siste året. Ved fastsettingen av avkastningen av skogbruk tas med verdien av skogsvirke uttatt til eget bruk, av jakt, fiske, torvtak o.l., leieinntekter fra jakt, fiske, torvtak o.l. og utbetalt offentlig tilskudd til skogkulturarbeid. I selskaper med deltakerfastsetting gjennomføres gjennomsnittsfastsettingen hos den enkelte deltaker. Hver av deltakerne kan fritt velge hvilket år han/hun vil avslutte gjennomsnittsfastsettingen innenfor ovennevnte tidsrom. Den enkelte deltaker er ikke bundet av hva øvrige deltakere i samme selskap gjør. 17.2.2 Fastsettingen i året for opphør av gjennomsnittsfastsettingen For det året skattyter (aksjeselskapet eller deltaker i selskap med deltakerfastsetting) velger å avslutte gjennomsnittsfastsettingen gjelder følgende overgangsregel for oppgjør av gjennomsnittsoverheng og gjennomsnittsunderheng, se lov 19. desember 2014 nr. 80 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) X fjerde ledd: – Er summen av de inntil fire siste (foregående) års skattlagte skogbruksinntekter etter gjennomsnittsfastsetting høyere enn summen av de faktiske skogbruksinntektene i samme periode, skal denne differansen (gjennomsnittsoverhenget) komme til fradrag i skogbruksinntekten i det året gjennomsnittsfastsettingen opphører. – Er summen av de inntil fire siste (foregående) års skattlagte skogbruksinntekter etter gjennomsnittsfastsetting lavere enn summen av de faktiske skogbruksinntektene i samme periode, skal differansen (gjennomsnittsunderhenget) tas til inntekt i det året gjennomsnittsfastsettingen opphører. Eksempel på fastsetting i året for opphør av gjennomsnittsfastsetting: Aksjeselskap/selskapsdeltaker velger å avslutte gjennomsnittsfastsettingen etter inntektsåret 2016, slik at inntektsåret 2017 er første året uten gjennomsnittsfastsetting. Summen av skattlagte gjennomsnittsinntekter for årene 2013, 2014, 2015 og 2016 utgjør kr 800 000, mens summen av faktiske årsinntekter for samme periode utgjør kr 770 000. Skattyter skal da i 2017 ha et fradrag i faktisk skogbruksinntekt på kr 30 000. De som velger gjennomsnittsfastsetting helt fram til og med 2019, må inntektsføre/ fradragsføre gjennomsnittsunderheng/gjennomsnittsoverheng for perioden 2016 – 2019 i inntektsåret 2020. For deltaker i selskap med deltakerfastsetting som i medhold av overgangsreglene ikke har opphørt med gjennomsnittsfastsetting, vil beregningsgrunnlaget være vedkommendes andel av nettoinntekten etter at denne er fordelt på deltakerne. Deltakerens andel av nettoinntekten må fordeles mellom inntekter som kan gjennomsnittsfastsettes og inntekter som ikke kan gjennomsnittsfastsettes. Eventuell arbeidsgodtgjørelse til deltakeren inngår i gjennomsnittsberegningen. Nærmere om reglene for gjennomsnittsfastsetting av inntekt i skogbruket, se Skatte- ABC 2016/17 og Lignings-ABC for tidligere år. Disse reglene får i medhold av overgangsregelen tilsvarende anvendelse så lenge aksjeselskapet/selskapsdeltakeren velger å foreta gjennomsnittsfastsettingen (senest til og med 2019). 17.2.3 Endring av ligning/fastsetting for aksjeselskaper og selskapsdeltakere som ikke har opphørt med gjennomsnittsfastsetting For skattyter som i medhold av overgangsreglene fortsatt foretar gjennomsnittsfastsetting, skal endring av ligning/fastsetting, både når den er til gunst og når den er til ugunst for skattyteren, bare få betydning for gjennomsnittsberegningen dersom endringen er vedtatt før melding om skatteoppgjøret for det påfølgende inntektsåret er sendt skattyteren.
|
maalfrid_966fecf7f21faa1520c2d496bef93703d8010c20_238
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.727
|
I den politiske plattforma for regjeringa er det varsla fleire tiltak for fornying og modernisering. Dette er nødvendig for å effektivisere offentleg sektor og sikre gode konkurransevilkår for norsk næringsliv. I transportsektoren vil regjeringa ta nye organisatoriske løysingar i bruk for å få høgare tempo på utbyggingane og for å få meir ut av ressursane. I tillegg til å auke løyvingane vil regjeringa gjennomføre ei større reform av transportsektoren. Stortinget har gjennom behandlinga av Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014– 2023 slutta seg til at Statens vegvesen og Jernbaneverket skal gjennomføre eit effektiviseringsprogram. Ressursar som blir frigjorde gjennom effektiviseringstiltak skal omdisponerast slik at ein størst mogleg del av løyvinga til etatane blir nytta til å utvikle det nasjonale transportsystemet. Regjeringa vil følgje opp og styrkje arbeidet med effektivisering og auka produktivitet i transportetatane. For å gi insentiv til meir effektiv statleg drift og skape handlingsrom for prioriteringar blir det innført ei avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Delar av gevinstane frå mindre byråkrati og meir effektiv bruk av pengane blir i dei årlege budsjetta overførte til fellesskapet. Innhentinga er sett til 0,5 pst. av driftsutgiftene i verksemdene. Samferdselsdepartementet har starta eit omfattande reformarbeid. Formålet med Transportreforma er auka samfunnsøkonomisk lønnsemd samla sett i transportsektoren, med ei finansiering innanfor dei rammene som handlingsregelen set. I arbeidet er det lagt opp til heilskaplege løysingar for transportsektoren. For å sikre at gevinstane ved dei ulike reformene kan komme til nytte så raskt som mogleg, vil det likevel vere aktuelt å utarbeide og foreslå konkrete løysingar etter kvart som dei er klare. Reformarbeidet er omfattande og krev ekstern kompetanse i periodar. Regjeringa foreslår derfor å løyve 12 mill. kr til kjøp av slik kompetanse, jf. omtale av kap. 1300, post 21. Arbeidet med ein ny Nasjonal transportplan er starta. I mars 2014 fekk transportetatane og Avinor AS retningslinjer for analyse- og strategiarbeidet. Dette arbeidet vil munne ut i ein rapport i februar 2015. Regjeringa vil, m.a. på bakgrunn av denne rapporten, lage nye retningslinjer for planfasen i arbeidet med Nasjonal transportplan. Her vil det også bli vurdert nærmare om infrastrukturtiltak kan nyttast i arbeidet med kommunesamanslåingar, jf. Prop. 95 S og Innst. 300 S (2013– 2014). I denne samanhengen vil det òg bli vurdert å utvikle Nasjonal transportplan i ei meir strategisk retning der Stortinget skal kunne vedta nasjonale planar med mål, rammer, tiltak, finansiering og samfunnsøkonomisk lønnsemd, medan fagetatar og selskap i større grad tek ansvar for detaljar og gjennomføring. Innrettinga på Nasjonal transportplan må òg tilpassast dei endringane det no blir arbeidd med for å reformere og effektivisere transportsektoren. Etablering av utbyggingsselskap for veg er omtalt i Prop. 97 S (2013–2014) Ein del saker om luftfart, veg og jernbane, jf. Innst. 255 S (2013–2014) og Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014, jf. Innst. 260 S (2013–2014). Departementet tek sikte på at utbyggingsselskapet blir etablert i løpet av 2015, og er operativt med planlegging og utbygging av konkrete riksvegprosjekt snarast mogleg etter etableringa. Departementet prioriterer arbeidet med å etablere selskapet og vil på eigna måte legge fram eit samla opplegg for Stortinget med styring, finansiering, oppstartsportefølje og andre oppgåver for utbyggingsselskapet. Forslaget vil òg omtale nødvendige lovendringar m.m. Vidare tek departementet sikte på å opprette eit interimsselskap hausten 2014, jf. Prop. 93 S (2013–2014). Interimsselskapet skal førebu og legge til rette for at utbyggingsselskapet kan vere operativt snarast mogleg etter etableringa og vil vere ein viktig samarbeidspart for departementet fram til utbyggingsselskapet er etablert. Det blir foreslått at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å utgiftsføre driftsutgifter for interimsselskapet på kap. 1321 Utbyggingsselskap for veg, post 70 Tilskott til drift, mot tilsvarande innsparing på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23 Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant- og køyretøytilsyn m.m., jf. forslag til romartalsvedtak.
|
firdafolkeblad_null_null_19840802_79_56_1_MODSMD_ARTICLE41
|
newspaper_ocr
| 1,984
|
no
|
0.901
|
Høyre ønsker et samfunn med likhet i muligheter, ansvar og plik ter, uansett kjønn, sivilstand, sosi al og geografisk bakgrunn. Når det gjelder likhet i mulighe ter, uansett kjønn, så har kvinnene i dag bedre muligheter enn tidlige re. De har bedre utdannelse og bre dere yrkestilslutning, og har der med større muligheter enn noen gang til å markere seg i samfunns liv og politikk. Hvor finner vi så disse mulighe ter, og hvordan kan de utnyttes? Vi kan selvfølgelig bruke pressen til å fremme våre synspunkter, og dette blir gjort, men i for liten grad. Viktigere er det at vi arbeider aktivt for å komme med der tinge ne skjer, slik at vi kan utnytte de muligheter som finnes ved arbeid i styrer, utvalg og råd. Vi må våge å hevde våre menin ger, og vi må våge å stå på vårt standpunkt seiv om vi noen ganger kan være i mindretall. På den må ten kan vi være med på å påvirke og å utvikle vårt samfunn. Valget i 1983 var ikke godt nok for oss kvinner og av den grunn må vi nå vise at vi duger. Stortingsvalget i 1985 bør gi et bedre resultat for oss uten at dra stiske kvoteringsregler blir tatt i bruk, og vi må seiv motivere og ak tivisere oss for å oppnå dette. Likestillingsloven er et godt vir kemiddel, men den må ikke være en «sovepute». Loven skal hjelpe til, slik at samfunnet ikke går glipp av den innsikt og erfaring vi kvin ner sitter inne med, det være seg i yrkeslivet og i det politiske arbeide, men det må være vår egen oppgave å stå på for å få være med.
|
maalfrid_d38d62d56d0dcbad0c71bfb854cbd6d7cca3542e_20
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.822
|
• Helium voice • Archaeoacoustics – Ancient voices recorded onto pottery?
|
maalfrid_c60234977f9b959bd6e0ac683525cf96262ff35c_29
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.663
|
34 2005–2006 Om lov om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) m.m. ved ikrafttredelsen av den utvidede NPE-ordnin gen eller opprettholdes. Legeforeningen mener det bør gis en garanti for at helsepersonell ikke kan bli personlig ansvarlig for regresskrav i forbin delse med overgangsperioden som forsikringssel skap ikke dekker, og nevner som en mulig løsning at slike krav kan dekkes under tilskuddsordnin gen. Finansdepartementet viser til at «det vanlige er at private produkt- og tjenestetil byderes ansvar begrenses til inngåtte kontrak ter og innenfor de rammer som er lagt til grunn for kontrakten, herunder hvem som skal behandle kravene og foreta erstatningsoppgjør. Å endre disse rammene vil kunne ha særlig betydning for forsikringsselskapene fordi det i forsikringslovgivningen er krav om avsetnin ger til dekning av inngåtte kontrakter. Dersom NPEs praktisering er ulik den selskapene har lagt til grunn for sine avsetninger, vil det kunne oppstå spørsmål ved hvor mye NPE kan kreve i regress fra selskapene. Slike spørsmål vil imidlertid ikke oppstå dersom NPEs ansvar for privat helsesektor først løper fra tidspunktet loven eventuelt trer i kraft for privat helsesek tor. Eldre skader vil da behandles i de aktuelle selskapene. Dette kan ikke antas å svekke pasi entenes rettigheter, og vi ber derfor HOD vur dere en slik løsning.» Norsk Pasientskadeerstatning uttaler: «At NPE skal behandle og utbetale erstatning for eldre skader dekket av forsikring, forutset ter et godt samarbeid mellom NPE og forsi kringsselskapene. NPE har allerede et lite antall lignende saker og samarbeidsforhold vedrørende eldre skader innen offentlig helse tjenesten der institusjonens ansvar var dekket av forsikring på skadetidspunktet. Vi kan ikke se at det skal være problematisk at samarbeidet med selskapene vil bli utvidet som følge av den foreslåtte endring i pasientskadeloven. Problemet med de uforsikrede er ikke omtalt i høringsnotatet. Skal NPEs ansvar for behandling og utbetaling av erstatning forut sette en gyldig forsikring på skadetidspunktet, eller vil staten bære det økonomiske ansvaret for erstatningsutbetalinger også der gyldig for sikring ikke forelå? Naturlig nok kan ikke NPE kreve regress fra et forsikringsselskap når for sikring ikke forelå. Lignende spørsmål om løsning/finansier ing kan reises for de tilfeller der NPE utbetaler en erstatning og vedkommende forsikringssel skap har et annet syn enn NPE på forsikringens dekningsomfang, faktum eller rettsanven delse. Hovedformålet med en overgangsordning må i dette tilfellet være å sikre at pasienter og andre skadelidte ikke blir uten erstatningsdekning på grunn av overgangen fra gjeldende ordning til at pasientskadeloven settes i kraft for privat helsetje neste. Det vil si at man går fra ordningen med ansvarsforsikring på alminnelige erstatningsretts lige vilkår til den foreslåtte ordningen der NPE er ansvarlig og tjenesteyterne betaler tilskudd til NPE. Overgangsordningen må være slik at overgan gen heller ikke medfører at helsepersonell person lig, eller virksomheten der de er sysselsatt, blir sit tende med det endelige økonomiske ansvaret for skader relatert til en viss periode. Forutsetningen er at de har hatt forsikring etter helsepersonell oven § 20 frem til loven trer i kraft for privat sektor og deretter har oppfylt pasientskadelovens krav om tilskudd til NPE. Departementet finner ikke grunn til å gå bort fra den fastsatte overgangsregelen i pasientskade loven § 21. Det følger av første punktum at loven gjelder for skader som er voldt etter lovens ikraft tredelse for henholdsvis offentlig og privat helse tjeneste, jf. første punktum. Det vises til at denne ordningen både ble anbefalt av Lødrup-utvalget og foreslått av Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 31 (1998-99) og er vedtatt også for så vidt gjelder pri vat sektor. Lødrup-utvalget påpekte at det kan være vanskelig å avgjøre når en skade er voldt, men at dette likevel er et mer entydig tidspunkt enn kon stateringen av en skade. Videre ble det pekt på at man unngår problemet med at loven får anven delse på skader som ligger langt tilbake i tid. Departementet kan ikke se at det i høringen er fremkommet argumenter som tilsier en endring på dette punktet. I henhold til § 21 annet punktum skal eldre ska der behandles etter pasientskadeloven, men slik at erstatningskravet avgjøres etter de ansvarsregler som tidligere gjaldt. For privat sektor er dette alminnelig erstatningsrett. Dette vil gjelde tilfeller der skade er voldt før loven trer i kraft, men hvor skaden/erstatningskravet ved lovens ikrafttre delse ennå ikke er meldt til skadevolderens forsi kringsselskap eller på annen måte er tatt til behandling, for eksempel ved søksmål mot skade volderen. Sakene behandles av NPE etter pasi entskadelovens saksbehandlingsregler.
|
maalfrid_0ed7e1a13a1e722bf017934bf9dc92531b161b0f_90
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
nn
|
0.56
|
ville finne det rimeleg om nordmennene valde same styreform som Sveits, som var eit land som likna Noreg både i folketal og i måte å styre landet på. Også Nikolaus Gjelsvik meinte at nordmennene måtte sjå over til Sveits. Han trakk fram både dei franske og amerikanske formene for republikk, men kom fram til at Noreg burde ha ein republikk etter sveitsisk mønster. Gjelsvik peika på at riksstyret i Sveits vart vald for tre år om gongen, og var samansett av sju menn. Kvart år vart ein av dei vald til formann (president), og ein anna til varaformann. Han meinte at Noreg i røynda hadde hatt denne styreforma under den svenske unionen, og at det soleis høvde bra å halde fram med den. Ein trengde ikkje gjere store inngrep i grunnlova for å få til desse endringane. Gjelsvik tilbakeviste også synet som gjekk ut på at eit monarki ville føre med seg så mykje meir ære enn ein republikk. Dette synspunktet var for Gjelsvik latterleg; og igjen vart Sveits drege fram. Dersom ein samanlikna Sveits med til dømes Belgia, var det liten tvil om at Sveits var det mest ærerike landet. Men skulle det vise seg at folkefleirtalet var for kongedøme, måtte ein berre bøye seg. "Men ein konge, som dei prakkar inn paa oss, folket uspurt, vert til skam og skade fyr landet." I følgje Didrik Ferkingstad utnytta monarkistane det at det blant republikanarane herska uvisse om kva ein norsk republikk skulle innebere. Denne forvirringa gjorde at republikanarane i staden konsentrerte seg om å markere hovudskiljet mellom republikk og monarki ved å leggje vekt på at i republikken valde folket ein president for ein viss periode, medan kongen sat på livstid med ei arveleg krone. Dette høver godt med inntrykket eg har fått ut i frå agitasjonen til . Kong Oscar skulle etter kvart avvise tilbodet om å sende ein av prinsane sine til Noreg. Meir presist skjedde dette den 26. oktober. Det norske riksstyret tok avslaget med knakande ro; no kunne dei byrje med den offisielle agitasjonen for å få danske prins Carl til Noreg. Ei viktig årsak til ynsket om det dansk- engelske prinseparet var at den norske regjeringa håpa at engelske prinsesse Maud ville medverke til at Storbritannia ville garantere det norske sjølvstendet. Men den offisielle forklaringa var at det passa bra at den danske prinsen skjøna norsk, hadde ein to år gamal son som ville bli heilt norsk, og dessutan ikkje høyrde til ein av 32 "No!", , 17. oktober 1905, nr. 122. Redaksjonell. 33 "Skal det norske folket innføra republiken eller skal det føra inn ein prins?", 14. oktober 1905, nr. 121. Av Nikolaus Gjelsvik. 34 Ibid. 35 Ferkingstad 1958, s. 31.
|
maalfrid_9847e8bd7adf1b0b917f0c817da97c4c848865a6_47
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
es
|
0.167
|
Opgivet Alder for Fordelino. paa Amter. ,,, i cà e g . *t .-,, 4 • i t,., r;' ti, -. w;' P' g) _ t, 7.1 - 52, c%' cT;- ,å' tl, 4 • r' . ti 1,-; .2 -, -A 9-- • rf) --,-4; ,,t _s pi ,-4 ',:. =,3 ii..) -zi pi ct eo ; 0 '-' r,-1 -43 t' g ci/ F) 0 ".c) -c5:: ,.. 80-90 Aar. 90-100 Aar. M. K. M. K. M. K. - 1 - - - i - - - - i - - - - 2 4 1 2 - - - - - - - --1111- # - - - - 3 2 - - 1 - .. _ .. -- 1. - 2 1 2 - - - 2 - - 1 - ------- -- --- 1 - - - 1 1 - - - - 2 - - - - - - - - 1 2 1 - 1 - 1- - - 1 -1 - - - - 5 - 1 - - - - 1 - - - - 2 1 - - 1 1 - _ _ - - . 1 1 - - 23- .. 1 1 - - - - - - 1 1 ------ 1 - - - - - - - - - 2 1 - - - - 2 - .. .. ,_ ------- - - - 1 - - - - - - - - -i i 1 - - - 11 1 1 2332- - .. .. - - - - - - 29 6 2 4 3 ` 2 1 3 1 - - ----2-2 .. _ .. - - - 1 - - - - - - 3 -12i - - - - - - . _ --- ----- - - - - 1 - 1 ----- - - - - - 1 - 8 15 2 - 563 16 3 - - 2 - 3 1 2 3 -2-- 4 5 - - 218 144 63 36 35 36 37 50 40 25 15 33 21 45 25 26 30 34 36 41 1.0 15 - - - - 11 88 - ----- 2 - - 125 - - - 5 - 4 - - 2 1 - 15 9 7 5 4 1 5 3 - 2 - 1 4 3 8 - - 2 2 1 2 - _ _ _ ._ _ ii - - - - - 1 ii - 1. 1 - - - 2 - 1 - - - -------- 1 ------ - - - - 3 - 1 1.
|
maalfrid_7456018ff6d8c1d249596461e29c7666d6751f6c_0
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.321
|
Institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap Program høsten 2012 Sted: Rom 415, Sydnesplass 12-13 29. 8. Harald Dag Jølle (Universitetet i Tromsø) om Nansen-biografien 5. 9. Gunnar Ellingsen (UiB) sluttseminar. Kommentator: Peder Roberts, Strasbourg 10. 10. Bjørnar Mortensen Vik (UiB) avhandlingskapittel 31. 10. Karen Helle (UiB) om Danielsen-biografien 7. 11. Dunja Blazevic (UiB) avhandlingskapittel 21. 11 Magnus Vollset (UiB) sluttseminar. Kommentator: Iris Borowy, Rostock 28. 11. Iris Borowy (Universitetet i Rostock): Sustainable development, wealth, poverty, and health.
|
maalfrid_c5abca265bea066dab64ea5aadd8f348624bc2f4_25
|
maalfrid_bufdir
| 2,021
|
no
|
0.712
|
Antall Snitt Kjønn Mann (n=473) Kvinne (n=475) Alder Under 30 år (n=193) 84 30 - 49 år (n=319) 78 50 - 66 år (n=193) 82 67 år og eldre (n=243) 81 Landsdel Nord-Norge (n=88) Midt-Norge (n=132) 82 Vestlandet (n=190) 79 Østlandet (n=331) 81 Sørlandet inkludert Telemark (n=84) 84 Oslo (n=123) Utdanning Grunnskoleutdanning/folkeskole/realskole (n=58) 79 Videregående opplæring (allmennfag/yrkesfag) (n=256) 83 Yrkesutdanning ved fagskole (n=76) 82 Utdanning ved universitet/høyskole (n=558) 80 Status I inntektsgivende arbeid (hel- eller deltid) (n=501) 81 Uten fast arbeid (arbeidsledig) (n=13) 88 Elev/student (n=95) 81 Alderspensjonist (n=236) 81 På annen trygd/pensjon (n=73) 82 Sektor Privat sektor (n=295) 79 Offentlig sektor (n=204) 83 Bransje Industri og produksjon (n=48) 82 Bygge- og anleggsvirksomhet (n=24) 78 Varehandel reparasjon av motorvogner (n=30) 83 Transport og lagring (n=22) 84 Overnattings- og serveringsvirksomhet (n=23) 81 Informasjon og kommunikasjon (n=33) 68 Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning (n=46) 79 Undervisning (n=67) Helse- og sosialtjenester (n=60) 81 Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter (n=19) 88 Annen tjenesteyting (n=59) 75 Lederansvar Leder med personalansvar (n=66) 81 Ansatt uten personalansvar (n=411) 81 Selvstendig næringsdrivende (n=24) 69 Kjennskap/erfaring Har du hatt kollegaer/ansatte med nedsatt funksjonsevne? (n=412) 82 Arbeidsplass hatt noen tiltak/strategi for å rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne (n=132) 81 Kjenner noen med nedsatt funksjonsevne (n=787) 81 Har hatt/har en funksjonsnedsettelse (n=142) 82 (n=948)
|
maalfrid_871da6b4d8d2ee6622e93f43ee2e62650c501c7b_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.759
|
Klageinstansen skal før vedtak treffes. Den kan pålegge underinstansen å foreta nærmere undersøkelser m.m. (§ 33 siste ledd) Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal klageinstansen avvise saken, jfr. dog § 31. Klageinstansen er ikke bundet av at underinstansen har ansett vilkårene for å foreligge. Tas klagen under behandling, kan klageinstansen og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på ved prøving av det . Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen til helt eller delvis ny behandling. Begrenset endringskompetanse i reguleringsplanklager, jf.
|
maalfrid_8d090abf6feeab6fb5d7018fbfe6b945000e5a96_140
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.926
|
being and dignity of all people, building self-respect and the respect of others (undp 2000, 56–72). A hrba is said to enjoy several advantages over traditional development strategies including the ability to ensure genuine participation of the poor and to better ensure accountability of policymakers and implementers. The human rights framework introduces the important idea that certain actors have duties to facilitate and foster development (ohchr 2006). Of particular importance is that an hrba creates 'claims' and 'duties' as opposed to 'philanthropy' and 'charity' that characterises traditional development (Uvin 2004, 129). Moreover, an hrba greatly infl uences the implementation of development programmes in that 'the means, the processes, are diff erent, even if many of the goals remain the same'. Human rights therefore 'contribute to human development by guaranteeing a protected space where the elite cannot monopolize development processes, policies and programmes' (ibid.). While there is considerable agreement in international human rights law in recognising the obligations of the state, an hrba importantly entails an extension of the 'claim-duty relationships to include all relevant subjects and objects at sub-national, community, and household levels' (Jonsson 2004, 4). Moreover, a focus on human rights can guarantee 'a protected space where the elite cannot monopolise development processes, policies and programmes' (ibid.). Linking human rights to development actually forces development practitioners to confront the tough questions of their work: matters of power and politics, exclusion and discrimination, structure and policy (Uvin 2004). And as Arjun Sengupta puts it, 'if poverty is considered as a violation of human rights it could mobilize public action which itself may signifi cantly contribute to the adoption of appropriate policies, especially by Governments in democratic countries' (Sengupta 2005, para. 23). At this stage it is important to distinguish between 'rights-based development' and 'human rights-based development', since these terms result in some confusion when used interchangeably by various international organisations and aid agencies. Eide (2006, 250) argues, for instance, that a rights-based approach can 'cover any kind of rights and is locally determined as a result of power relations' and can include '
|
maalfrid_26381d6dee5d47055f232e24fed1d82a191a6a66_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.985
|
only country accessible, Isabelle's parents, with three young children, experienced refugee camps. Completely overflowed with the influx of tens of thousands of individuals leaving Cambodia, Thailand indeed confined these refugees in camps, without offering them any humanitarian solutions. Because these territories were former French colonies, the French Parliament decided in 1977 to welcome 150, 000 refugees. While Isabelle told us this story, her mother came in and offered offered us some tea. We then tried to pick up the conversation where we left off but the memories of the camps were too painful to go any further. Isabelle then showed us around her neighbourhood, the school she attended, the shops she went to as a child, the buildings where she and all her friends lived. She discussed memories of her childhood with such peace of mind. She told us that she had a happy childhood at school, but that she had to make the final choice to leave her neighbourhood and change schools because, as she reached adolescence, she understood that her neighbourhood had a bad image: Isabelle continues to explain how her impression of her neighbourhood changed over time and the reasons why she chose to leave: Beyond these images, she thinks that, today, more needs to be done for the people living in the neighbourhood. For her, the renovation of the "Haut du Lièvre" was just a smokescreen, an illusion. What needs to be done is to bring solutions to people, to their problems, to provide them with jobs. She considers her job as a psychologist to be her own answer to help those in difficulties. She considers that mental suffering can be linked to material suffering, to the fact that one is rejected because he or she cannot find a job. When talking about her childhood friends, she realises that each has followed a different path but that all have opted for jobs fostering a sense of solidarity as a way of giving back to those who suffer from what diversity has brought them. Isabelle ended the conversation by mentioning her current life situation, that she feels great, totally French, at a time when she is rediscovering her Chinese origins. When looking back, she says that she does not regret anything.
|
maalfrid_2ccab43862c9481e58edf44d584c4e16bd8dd200_49
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.801
|
Denne rapporten har ment å bidra med mer kunnskap om hvilke endringer melkeroboten har ført med seg, særlig med fokus på bonden og bondens sfære. I løpet av de siste 20 år er det få enkeltfaktorer som kan sammenlignes med melkeroboten når det kommer til hva som har endret norsk landbruk, og da på flere nivå. Strukturelt har melkeroboten utvilsomt bidratt med å sette fart på utviklingen fra små til større og færre bruk (Vik 2016). Videre har melkeroboten også endret hverdagen for bonden, med tanke på både arbeidsmengde, fritid og hva bonden bruker arbeidstimene på. Dagens melkerobotbønder har i overgangen til robot fått frigitt mye tid som tidligere gikk til melking av kyr, men som nå brukes på andre ting. Rapporten har vist at denne tiden mest sannsynlig blir brukt på andre områder i driften, siden det er en generelt større produksjon som skal driftes, både med tanke på antall dyr, melkekvote og fôrareal. Derfor er ikke arbeidstimene nødvendigvis færre, om ikke flere for en melkerobotbonde. På den andre siden, og kanskje det viktigste momentet som har drevet bøndene til overgang til robot er den økte fleksibiliteten i arbeidshverdagen roboten medfører. Både fleksibilitet til å styre arbeidsdagen mer selv, uten faste melkingstider, men også fleksibilitet som kan ha gitt bøndene en tilnærming til en mer «moderne livsstil». Med dette menes en mer normal arbeidstid som kan sammenlignes mer med andre yrker (med unntak), og som har gitt en ny mulighet til å styre fritiden mer selv. Dette innebærer for eksempel å kunne bli med barn på fritidsaktiviteter og generelt tilbringe tid med familien på tider av døgnet som tidligere ikke var mulig. Bøndene rapporterer også at de synes de har fått en mye mer interessant arbeidshverdag med melkerobot. Dette er ikke så uventet da en vet at et flertall har investert i både nytt fjøs og et helt nytt driftssystem med overgang fra tradisjonelt båsfjøs til løsdriftsfjøs, som i tillegg også kanskje inkluderer andre automatiserte løsninger i fjøset, noe som kan være med på å skape en ny giv og motivasjon. Videre har det vært fremmet ideer om at roboten også bidrar i retning av en mer «moderne livsstil» når det gjelder likestilling, både på gården og i familien. Denne rapporten viser imidlertid at det er lite som tyder på akkurat det. Kvinnelige partnere av gårdbruker og kvinnelige gårdbrukere har tradisjonelt hatt en større andel av oppgaver knyttet til hjem og familie enn mannlige bønder eller mannlige partnere til bønder. Melkeroboten ser ikke ut til å endre på dette. Mannlige melkerobotbønder deler like mye (les: lite) på arbeidsoppgaver som har med hus og hjem å gjøre som andre melkeprodusenter, om ikke mindre.
|
maalfrid_3136b74bff88861ea370644b64ad774933c7eac2_1
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.221
|
1.1Bakgrunn, organisering og mandat ............................................................................................... 7 1.2Avgrensninger ............................................................................................................................... 7 1.3Om rapporten og kilder ................................................................................................................. 2.2Mål og indikatorer ....................................................................................................................... 12 2.2.1Målhierarki med eksempel fra jordbruket ......................................................................... 12 2.2.2Indikatorer med eksempel fra jordbruket .......................................................................... 13 2.2.3Resultatkjede ..................................................................................................................... 14 2.3Kort om miljøprogram ................................................................................................................ 15 2.3.1Kartlegging av miljømål, miljøtilstand, virkemiddelbruk og datakilder ........................... 18 2.4Føringer for miljøinnsats og miljørapportering i jordbruket ....................................................... 18 2.4.1Nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser ........................................................... 18 2.4.2Internasjonale indikatorer for jordbruk og miljø ............................................................... 3.1Hvem rapporterer og hvordan ..................................................................................................... 24 3.2Hva er muligheter og begrensninger i dagens system med rapportering .................................... 25 3.2.1Målene ............................................................................................................................... 25 3.2.2Indikatorene ....................................................................................................................... 28 3.2.3Forvaltningen og dagens rapportering på virkemiddelbruk............................................... 30 3.2.4Datakildene ........................................................................................................................ 30 Systemet for rapportering ..................................................................................................................
|
maalfrid_ab77c43f3adb8eeea65f18c9045282b35803c47f_4
|
maalfrid_inn
| 2,021
|
no
|
0.838
|
I dette kapittelet omtales de ulike kvalitetsområdene. Helt i starten av hvert kapittel skisseres høgskolens ambisjoner, eller målsetninger, knyttet til kvalitetsområdet. Deretter beskrives ulike tiltak som har blitt iverksatt for å nå målsetningene etterfulgt av en vurdering av hvor langt vi har kommet i arbeidet. Basert på en samlet vurdering av kvalitetsarbeidet på hvert område, skisseres det anbefalte tiltak på bakgrunn av data og resultater. De samlede anbefalingene fra alle kvalitetsområder samles avslutningsvis i kapittelet. Disse anbefalingene legges frem for høgskolestyret ved styrets behandling av rapporten. Under hvert kvalitetsområde trekkes det frem eksempler på hvordan det arbeides ved høgskolens ulike fakulteter. Fakultetsrapportene, som følger i kapittel 3, er bygget opp med en beskrivelse og vurdering av hvert kvalitetsområde i samme rekkefølge. Fakultetsrapportene gir et utfyllende og mer detaljert bilde av hva som fungerer godt og hva som ikke fungerer så godt innenfor de ulike områdene. Tiltakspunktene fra forrige kvalitetsrapport ble vedtatt i oktober 2018 og mye av arbeidet med tiltakene er i startfasen. Høgskolens arbeid med å sikre kunnskapsgrunnlaget er tett knyttet til målet om Universitetsstatus 2020 og arbeidet med å videreutvikle faglig kvalitet omtales under. Fagmiljøenes deltagelse i forsknings- og utviklingsarbeid blir ikke særskilt behandlet i denne rapporten og studentenes deltagelse i FoU – virksomhet omtales i hovedsak i fakultetsrapportene. I kvalitetsrapport 2017-2018 ble det ikke beskrevet egne anbefalte tiltak knyttet til dette kvalitetsområdet. Institusjonens målformuleringer tilknyttet kvalitetsområdet 'Fagmiljøenes kompetanse' er godt dekket gjennom høgskolens strategi 2018-2020 'Sterkere sammen' hvor ett av hovedmålene er å ha status som Universitet i 2020. En av hovedintensjonene med fusjonen har vært å ta ut faglige synergier og videreutvikle faglig kvalitet for å kunne oppnå universitetsstatus. Det ble derfor etablert nye fakulteter på tvers av studiesteder. Slik har høgskolen fått nye og større fagmiljøer knyttet til utdanningene og FoU- virksomheten. Dagens profil er et resultat av et langsiktig og systematisk arbeid med både innhold og kvalitet, der det er arbeidet med kompetanseheving og spissing i strategiske forskningsområder koblet til utdanningene. Virksomheten foregår på seks studiesteder. Studentene får sitt studietilbud på ett studiested, og vitenskapelige tilsatte som underviser og veileder på studiet har kontorplass samme sted. På studietilbudene innen økonomi og administrasjon som tilbys på to steder, kan faglig vitenskapelig tilsatte undervise begge steder.
|
maalfrid_5e8ad07b45d723cace5f9ee7683a7b3c367497b0_50
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.965
|
Once the interviews were completed, they were transcribed. The data analysis was inspired by an open coding strategy of the interview data. Here, the main focus was on finding emerging patterns, which consisted of grouping and comparing the informants' perceptions, user patterns, and experiences of sharing. The informants' answers were grouped into four broad themes. In order to offer the informants a voice, direct quotations are used in the data analysis. Data analysis This section presents the data analysis and seeks to answer the research question addressed earlier in the paper: how does a group of employees in the CA interpret the meaning of sharing? The emphasis here is on breaking down this notion by presenting four emergent themes from the open coding of the interview data. Each theme represents an adoption of the new workplace principle of sharing, and shows how individuals develop particular assumptions, expectations, and knowledge about its definition. Performing such an analysis can facilitate a clearer understanding of the meaning of sharing. The four themes are displayed in Table 2. Theme 1: Sharing as a facilitator of organizational change The first theme pertains to expectations of sharing as a facilitator of organizational change and represents an approach whereby top managers want their employees to work in a different way. This interpretation comes as little surprise, because the CA's top management was the initiator behind the ESMP. Sharing represents a "problem-solver" and can produce organizational belonging in the face of internal forces that may contradict unity. Certain professions, such as teachers – a large profession – are assumed to identify with the high schools in which they work and with their professional identity, rather than with a feeling of belonging to the CA. However, the motivation for implementing the social ESMP was related to disentangling a common problem with which most organizations struggle to cope today: escaping the meeting culture, e-mail overload, and the use of too many forms of IT: There was a need to create an ESMP that considered the fact that we worked with various work surfaces. You had to open each system one at a time, just to approve an invoice. Our challenge was also to escape the 'hell of e-mail'. (I-4) The top management aimed to simplify employees' work surface. This was related to the fact that employees worked across several non-integrated ICTs and stored information in different places, making it challenging to create an overview. In response, the top management argued that a single site that could work as the central access point connecting all the employees was required. This would be realized by replacing the intranet with the ESMP. Therefore, a project group was created to work with various drafts of a new interface design, which would break an established work pattern in the CA. While the intranet was run as an internal website on which a group colleague wrote internal news stories, the new design suggested that the ESMP should be the main site opened by employees each day, with embedded sharing features and URL links to each internal IT system. In this way, the ESM would be the melting pot where everybody talked about work. Afterwards, an organizational discourse emphasizing the importance of a sharing culture emerged: It was clear that we needed something that could enable us to work with the culture across [the organization], knowledge of each other's work. My responsibility has been to legitimize sharing in the management structure. Parallel to that, we made attempts to raise discussion about organizational culture and work processes internally. Should we establish a sharing culture, TABLE 1 Gender Number Position Duration Date F I-1 Advisor 1 hour 27 Aug, 2013 F I-2 Middle Manager 1 hour 30 Aug, 2013 F I-3 Advisor 1 hour 5 Sep, 2013 F I-4 Exe. TABLE 2 Theme No.
|
maalfrid_fab6d5440d28c5d0c112e7080822772ac1c6fdaf_26
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.175
|
(51) (87) EP2824027 (86) 13175688.4 (86) 2013.07.09 (87) 2015.01.14 (80) 2016.04.20 (73) ABB Oy, Strömbergintie 100380 Helsinki, FI-Finland (72) Säkkinen, Petri, ABB OyMerenkulkijankatu 100980 Helsinki, FI-Finland (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (54) Ship's propulsion unit (51) (87) EP2548809 (86) 12177182.8 (86) 2012.07.19 (87) 2013.01.23 (80) 2016.04.27 (30) 2011.07.22, GB, 201112660 (73) IFCO Systems GmbH, Zugspitzstrasse 1582049 Pullach, DE-Tyskland (72) Cope, Andrew Christopher, 37 Larchmere DriveEssingtonWolverhampton, Staffordshire WV11 2DG, GB-Storbritannia Stringer, John Andrew, 115 Deakin AvenueBrownhillsWalsall, West Midlands WS8 7QA, GB- Storbritannia (74) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, Norge (54) (51) (87) EP2748074 (86) 12759273.1 (86) 2012.08.23 (87) 2014.07.02 (80) 2016.04.20 (30) 2011.08.23, NL, 2007290 (86) 2012.08.23 (86) PCT/NL2012/000058 (73) GVG Oliehandel B.V., De Vlotkampweg 776545 AE Nijmegen, NL-Nederland (72) VAN GELDER, Peter, Heinz, Maria, Deijnschestraat 8aNL- 6545 KC Winssen, NL-Nederland (74) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua , 0306 OSLO, Norge (54) HOLDER AND LIQUID CONTAINER ASSEMBLY (51) (87) EP2826723 (86) 13867643.2 (86) 2013.12.18 (87) 2015.01.21 (80) 2016.04.20 (30) 2012.12.26, RU, 2012156941 (86) 2013.12.18 (86) PCT/RU2013/001135 (73) Sokol, Konstantin Pavlovich, Pr-t. Sotsialisticheskiy 130 Kv. 41 Altaysky krayg. Barnaul 656015, RU-Russland (72) Sokol, Konstantin Pavlovich, Pr-t. Sotsialisticheskiy 130 Kv. 41 Altaysky krayg. Barnaul 656015, RU-Russland (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (54)
|
maalfrid_e696a2437e34dd5cc1cdec3a83b9155b63072fb4_14
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.801
|
Figur 9 og Figur 10 viser fordeling av henholdsvis Jeløy- og fergetrafikken beregnet for 2014 i Regional transportmodell (RTM). RTM er nærmere beskrevet i kapittel 8. Fordelingen er gjort mot soner/målpunkt og viser ikke hvilke vegvalg trafikantene gjør. Beregningene har samme trafikkmønster som nummerskiltregistreringene som lå til grunn for beskrivelse av trafikkmønsteret i KVUen for hovedvegsystemet i Moss og Rygge. Beregningene viser at om lag 30 prosent av Jeløy- og fergetrafikken skal mot nordøst, til Osloveien, E6 og fv. 120. Fra Jeløya skal i underkant av 20 prosent av trafikken sørover til E6, og for fergetrafikken er denne andelen i overkant av 40 prosent. En stor andel, over 25 prosent, av trafikkstrømmen fra Jeløya skal til Moss syd. For fergetrafikken er denne andelen i overkant av 10 prosent. Ved å legge rv. 19 i tunnel mellom Kanalen og Tykkemyr vil gjennomgangstrafikken mellom Jeløya/fergen og nordøst kunne ledes i tunnelen. Også for trafikk mellom Jeløya/fergen og E6 sørover vil store deler av trafikken kunne velge tunnelen. Gjenværende Jeløy- og fergetrafikk vil ha andre reisemål og dermed måtte benytte det øvrige veg- og gatenett. Det samme gjelder for øvrig lokaltrafikk, som mellom Sentrum og Moss syd. Områdereguleringsplan for Østfoldbanen Sandbukta – Moss – Såstad er omtalt i kapittel 3. I vår vurdering av trafikale effekter for vegsystemet i 2030 er vegsystemet i denne planen lagt til grunn. Reguleringsplanen forutsetter: Søndre jernbaneovergang er stengt (ÅDT på 2 000 i 2016). Fjordveien har kryss mot Nyquists gate, Øvre jernbanetorg og Rockwool. Værlegata vest – Nyquists gate er forbeholdt kollektivtrafikk og stengt for gjennomkjøring. Bebyggelsen på Thorneløkka har adkomst til Fjordveien via Nyquists gate.
|
maalfrid_b2974efe7aa4c8b88bf15039887dd04ac49cff13_45
|
maalfrid_nhn
| 2,021
|
no
|
0.939
|
Detaljert funksjonell spesifikasjon e-resept Side 47 av 223 Versjon 2.
|
maalfrid_41657019093210355e73046c14b542a34d8d03be_25
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.964
|
in turn can promote trade and attract tourists, competence and investments to Norway. In the international reputation survey "National Brands Index" from 2014, Norway was ranked 13 out of 50 countries with global influence. International relations are based on trust, and a good reputation contribute to create a perception of Norwegian businesses and organisations as attractive partners. Innovation Norway has initiated efforts to help develop a strong national brand for increased competitiveness. The initiative is called Brand Norway, and its purpose is to make Norway more attractive. As part of the Brand Norway initiative, Innovation Norway has conducted surveys among business executives in 17 countries in order to find out how Norway and Norwegian businesses are perceived internationally. The survey shows that the Norwegian business community is regarded as highly specialized with a range of quality products, however, many Norwegian companies need to improve their skills at market orientation and international marketing. Innovation Norway offers services supporting businesses to become more successful at growing internationally. It is important that such services are adjusted to the businesses' needs in various market. The Foreign Service plays an important part in promoting Norway's reputation by presenting Norwegian businesses and culture abroad, but also by promoting Norway as an attractive destination for foreign investments and foreign talents. Every year, funds are made available for business activities, including cultural and creative industries, at Norwegian Embassies and Consulates. to promote Norwegian export, business interests and Norway's position as an attractive country internationally. The Foreign Service works in close contact with relevant communities and ministries. Many publicly supported stakeholders promote Norwegian companies abroad. Innovation Norway promotes Norway as a tourist destination on commission from the Ministry of Trade, Industry and Fisheries through among other things the official tourism portal visitnorway.com. In joint campaigns with the tourism industry, Innovation Norway finances profile marketing, while individual businesses finance their own sales promoting part of the campaigns. Innovation Norway is also responsible to promote the scope of the Norwegian business community and Norway as an attractive country for investments. It is important to demonstrate the added value of increased cooperation between actors in culture and tourism and to stimulate knowledge building. In this context, the Government is working on a strategy for culture and tourism, with emphasis on cultural tourism. The Norwegian Seafood Council works closely with the Norwegian fisheries and aquaculture industry to develop markets for Norwegian seafood. Norwegian Energy Partners (NORWEP) plays an important role in bringing out the energy industry. The stakeholders in Norwegian Arts Abroad promote the creative industries. Official visits also contribute in promoting Norwegian business abroad. When representatives of the Royal Family or the Government visit other countries, the visits are often used to promote Norwegian business. Such visits contribute in making Norway known and to establish relations that are useful to the Norwegian business community. Innovation Norway organizes business delegations in connection with state visits or official visits. When planning the delegations, it is important to identify the main interests and objectives for the visit from both sides, so that the composition of the business delegations is aligned accordingly.
|
maalfrid_d1fc26e4535cbabf652018b471928d36cce9e368_1
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.577
|
Statens vegvesen Statens vegvesen uttaler at alle tiltak, nærføringer og kryssinger av offentlig vei med kabeI/Iedning skal klareres med Statens vegvesen. Kommentar: Vi tar Statens vegvesen sin uttalelse til etterretning. Med vennlig hilsen For Clemens Kraft AS ,. ,7 /(""c' Mobil: 97 17 O6 O9 svein.mygland@clemenskraft.
|
maalfrid_2f92ec23c20226e6910a18abe32cf80912e985a2_0
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.933
|
April 3, 2019 Seminar: "Career Development Strategies" University of Bergen, Department of Biomedicine By Erik Wong, PhD The transition of doctoral education curriculum from an original apprentice type of format to a more structured training program has permitted an evolving content to meet the needs for a new generation of PhD researchers with a broadened knowledge base and career intentions. Beyond good progress and achieving completions, other areas to focus are wellbeing and employability, as vitalizing strategies for career development. In 2018, a report from the US National Academies of Science (NAS), Engineering and Medicine addressed "Graduate STEM* education for the 21st century". "… the time has come for a shift away from the current system to one that places the needs of the individual student front and center," said Mary-Sue Coleman, President of the Association of American Universities and one of the authors. In this seminar, we acknowledge that the global community demands a high quality and welltrained workforce, and encourage contextual dialogs on career options and sustainability factors. In addition to high quality research education to sharpen one's search and evaluation skills, tactical training including developing toolkits for career selection, transferable skills, leadership engagement and translational approaches should also be incorporated in our preparation to launch the next generation of technical leaders. *
|
wikipedia_download_nbo_Orléanais_437425
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.468
|
'''Orléanais''' var en provins i det sentrale Frankrike, på begge sider av den store Loirebuen. Provinsen omfattet landskapene Orléanais (det egentlige Orléanais), Gâtinais, Blaisois, Vendômois, Dunois, Beauce, Pithiverais og Puisaye, med hovedstaden Orléans. Den danner nå størstedelen av departementene Loiret, Loir-et-Cher og Eure-et-Loir.
|
maalfrid_f427dc09bab6292d47d93979e0a86bc742b499a9_14
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.779
|
de mener dette kan føre til at landbruket blir så tungdrevet at det ikke lenger er drivverdig, noe som på sikt kan føre til et forringet kulturlandskap. Det påpekes at det allerede i dag er klare regler for hvilke inngrep i kulturlandskapet som ikke er tillatt Østfold bondelag er i utgangspunktet positive til formålet med vernet, også med tanke på vern mot nedbygging av svært verdifull jordbruksjord. Det påpekes at det er svært viktig at forskriften har et formål som bidrar til å kunne opprettholde et moderne landbruk slik at en videre drift for å ta vare på verneverdiene, er mulig. Det forutsettes at et utkast til forvaltningsplan legges fram samtidig med vernevedtaket, jf. naturmangfoldloven § 36. Det forutsettes videre at forvaltningen legger opp til en størst mulig grad av medinnflytelse fra berørte grunneiere, og at berørte grunneiere gis økonomisk kompensasjon i henhold til naturmangfoldloven § 50. For øvrig vises det til høringssvar fra Rygge Bondelag. Fylkesmannen mener at den foreslåtte verneforskriften ikke inneholder restriksjoner som vil svekke mulighetene for fremtidig landbruksdrift. Dette er vesentlig for opprettholdelsen av kulturlandskapet som ligger til grunn for vernet. Fylkesmannen viser videre til at produksjon av ferdigplen er en driftsform som tillates av landbruksmyndighetene. Da driftsformen ikke påvirker landskapet mer enn andre driftsformer, vurderes det ikke som aktuelt å regulere dette i verneforskriften. Fylkesmannen legger til grunn at verneforskriften ikke vil være til hinder for å skjøtte kantvegetasjon slik at driften av jordbruksarealene kan opprettholdes. Direktoratet for naturforvaltning understreker at en forutsetning for å opprettholde landskapet og verneformålet i området, er at det skal drives jordbruk. Det vises til at Fylkesmannen har vurdert at det skal gis et generelt unntak for jordbruksdrift, også nye driftsformer, forutsatt at dette ikke kommer i konflikt med verneformålet. Direktoratet viser til at landskapet er karakterisert ved dagens drift. Selv om ikke alle driftsomlegginger vil være i strid med landskapets art eller karakter, mener direktoratet det må være opp til forvaltningsmyndigheten å foreta en vurdering av om eventuelle nye driftsformer er i strid med verneformålet. Direktoratet mener derfor at det i forskriften åpnes for at eksisterende jordbruksdrift skal være tillatt. Dette innebærer jordbruksdrift slik som på vernetidspunktet. Direktoratet vil samtidig opprette et eget punkt i tillatelsesbestemmelsen som åpner for at det kan gis tillatelse til endring i jordbruksdriften. Målsettingen er at denne bestemmelsen skal være med å sikre en styrt utvikling av landskapet. På den måten vil man sikre at jordbruksdriften ikke vil være i strid med verneformålet. Unntaksbestemmelsen i forskriften vil dermed lyde "eksisterende jordbruksdrift på vernetidspunktet". Miljøverndepartementet understreker, som direktoratet, at opprettholdelse av eksisterende jordbruksdrift er viktig for å ivareta verneformålet i landskapsvernområdet. Departementet har i samsvar med gjeldende mal endret endret unntaksbestemmelsen i verneforskriftens § 4 bokstav e til; "Drift og vedlikehold av jordbruksarealer. Retningslinjer for drift fastesettes i forvaltningsplan, jf. § 8. Det vises for øvrig til naturmangfoldloven § 34 femte ledd, som sier at verneforskriften ikke skal være til hinder for å videreføre bærekraftig bruk som bygger opp under verneformålet i et område.
|
maalfrid_79170bee1ae9a134b1482a164f7dec11e9ad9f4d_8
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.93
|
Øke antall deltakere fra VG1 og VG2 til Åpen dag 2016 Dialog med Amalie Skram vgs. Fagmiljøene på UiB har blitt oppfordret til å vurdere muligheten for å lage egne opplegg for yngre målgruppe. VG1 og VG2 elever vil bli invitert til Åpen dag. Særlig talentfulle elever innen for eksempel matematikk og språkfag vil bli oppfordret til å melde seg på VG3-opplegg. Skal tydeliggjøres på nettsidene til Åpen dag hvilke arrangement som er tilrettelagt yngre målgruppe. Invitere ungdomsskoleelever til Åpen dag 2016 Dialog med Holen ungdomsskole. Ungdomsskoleelever vil bli invitert til Åpen dag 2016. Skal tydeliggjøres på nettsidene til Åpen dag hvilke arrangement som er tilrettelagt yngre målgruppe. Annet UiB deltok på Yrkeslabyrinten for ungdomsskoleelever 20. - 21. oktober hvor vi gikk fra å være en av de minst besøkte standene til å bli en av de mest besøkte.
|
maalfrid_9c47ca6379370568b284a37a9696ed1817415ae9_22
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.674
|
ND Vestfold Tabell innenlands. Vestfold. Handelsdistrikt og viktigste kommuner.
|
maalfrid_15621d4c4726a55c12f170f5500a9c15b1d37a8c_8
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.939
|
Aursjøvegen A/S v/Terje Erstad Skoleveien 8 6600 Sunndalsøra 05.02. Aursjøvegen åpner som regel 01 juni hvert år for ferdsel. Viser til tidligere søknader og korrespondanse om brøyting av Aursjøvegen innenfor beskrevet område. Aursjøvegen ønsker å ha mulighet til å brøyte veien to uker før åpning 01.06 for tining, opptørking og eventuelle rehabiliteringer før trafikken settes på. Avtalen med forvaltningsmyndighetene bør få en permanent beskrevet ordning.
|
friheten_null_null_19461025_6_249_1_MODSMD_ARTICLE50
|
newspaper_ocr
| 1,946
|
no
|
0.511
|
Vann- og kloakkanlegg på Sokna.
|
maalfrid_92507ce6cfa0e50cb091eef6ca37e501711c520c_22
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.372
|
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bokmål mal:Tekst med kulepunkter • Økt foreldrebetaling 110 kr/mnd. – Rammetilskuddet redusert med 301,5 mill. kroner • Bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm – Helårseffekt ny pedagognorm 424 mill.
|
maalfrid_7fb26d5b473eff2f0b1802908d8981d3e1bf1f4d_6
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.6
|
Tildelte forskningsmidler for 2017 bestod av Annum-, stimulerings-, øremerkede- og andre forskningsmidler samt midler overført fra 2016 - og ble fordelt på 37 aktive tiltak. De fleste forskningsgruppene gjennomførte aktivitetene som planlagt, og regnskapet viser forbruk på ca. kr 1 930 000, et mindreforbruk ift. prognosen på ca. kr 234 000. I mindreforbruket ligger det et beløp på kr 130 873 som er rest tildelinger for pensjonert professor Anne Aa. Scheie. Forskningen fortsetter med disse midlene, som skal overføres 2018. Ellers gjenstår det en rest på kr 10 595 som er NORM-tildeling til reise/forskning for to stipendiater, videre skal kr 31. 685 overføres som reisemidler til USA for en stipendiat, kr 46 212 som er tildelt Linda Bergersen som PES-midler og kr 12 890 som er overførbare stimuleringsmidler (det avventes en faktura fra USA).Totalt utgjør disse overføringene til 2018 kr 232 255. Det bør spesielt nevnes at tiltak 100450 er instituttleders forskningsmidler. Der gjenstår det kr 221 144 pr. 31.12.2017 som overføres 2018. Videre gjenstod det noe midler i 2017 etter de tre midlertidige ansatte amerikanske professorene Dartt, Paster og Chen. Det gjenstående beløpet, kr 85 000, skal benyttes til forskningsopphold ved Harvard i USA for tre stipendiater i løpet av 2018. 100227 Incentivmidler 27 12 588 15 450 2 862 100450 Eph og Ephriner - funksjonelle studier 38 887 21 530 -17 357 Forskn.midler H-Chr. Åsheim 100486 Kvalifiseringsstipend 43 734 43 000 -734 100583 Frie forskningsmidler - Morten Enersen 44 312 61 000 16 688 100585 Frie forskningsmidler - Thomas M. Kuntziger 54 715 55 500 785 100588 Frie forskningsmidler - Trond Halstensen 76 308 79 600 3 292 100589 Frie forskningsmidler - Amer Sehic 216 945 221 000 4 055 100590 Frie forskningsmidler - Hilde Galtung 63 788 63 850 62 100592 Frie forskningsmidler - Fernanda Petersen 23 193 20 000 -3 193 108005 Gjesteprofessorat 105 007 100 000 -5 007 Kr 85.000 ovf, reise USA stip. 120248 Stim. midler M. Bryne - 120249 Stim. midler Galtung 15 900 16 300 400 120811 Stim.midler Tor P. Utheim - 380022 Anatomigruppen 18 257 18 229 -28 380024 Baktereologigruppen 73 226 69 167 -4 059 380025 Biokjemigruppen 21 223 20 000 -1 223 380026 CrossTalk gruppen 157 705 171 563 13 858 380027 Immunologigruppen 41 000 45 000 4 000 380028 Elektronmikroskopigruppen 200 896 200 000 -896 380029 DECA gruppen 96 579 88 750 -7 829 380030 Molekylær embryologiforskningsgruppe 37 744 40 000 2 256 380031 Stimuleringsmidler _ Anne Aa. Scheie - 380036 Stim.midler Baktereologigruppen 66 042 78 932 12 890 Må ovf. 2018 Avventer faktura 380038 Stim.midler Cellegruppen - 380039 Annum IOB 20 065 20 900 835 380040 Stim.midler Biofilmgruppen - 380041 Oral biofilm 23 105 33 700 10 595 NORM-midler Junges/Sturød 380044 Forskn. midler Magne Bryne 14 333 20 000 5 667 380045 GPR 81 611 -611 380046 Forskn. midler Linda H. Bergersen 10 038 56 250 46 212 PES-midler Linda Bergersen 380047 Avsluttet prosjektmidler 37 527 168 400 130 873 Forskningsmidler A Scheie 380048 Oral Anatomi 73 732 105 417 31 685 Opphold USA stipendiat 380049 Forskningsmidler til satsningsområde 1 431 -1 431 380050 Forskningsmidler Lars P. Sand 73 073 70 000 -3 073 380051 Forskningsmidler Roger Simm 69 259 70 000 741 380052 Forskningsmidler Trude M.
|
maalfrid_e476f7d1857855288904778d52db14c1540cf863_41
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
no
|
0.903
|
Plasseringen av rammen var noe lengre framme enn det man hadde ønsket. Bildene ble litt "grøtete" i forhold til det vi hadde hatt tidligere. Det er tre forhold som kan være årsaken til dette; det kan det være flere partikler i vannet, blitsene stod nærmere hverandre enn tidligere og til sist kan det være diffuserene som lyser opp flere partikler enn tidligere. Antagelsen er at det har med diffusere og plasseringen å gjøre. En annen plassering av blitsene i tillegg til at man unngår å bruke diffuserene vil nok gi gode bilder. Fra bildene ser dette ut som det beste oppsettet så lang, gitt at sammenstilling av bildene er ønsket. Faktisk burde kameraene vært enda nærmere hverandre, da det fortsatt var en liten effekt av forskjellig "ståsted". Vinkelen på kamera A og C var ca 30 grader ut til siden. På grunn av vidvinkelen var det stor overlapp mellom bildene. Det er mulig man bør bruke mindre vidvinkel, f.eks 24 mm eller 30 mm. Dette vil også redusere fordreiningene i bildets ytterpunkter, samt øke detaljene i bildet. Figure 3 Dette bildet viser bilder fra oppsettet med tre rammer tett i en annen. Figure 4 Samme bilder som Figure 3.
|
maalfrid_8555422b9085928ede287d2d71b19f06229b8299_97
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.804
|
ner er vernet svakere, og i enkelte sammenhenger er det helt fraværende. Det er også treffende å beskrive interessen i ikke å vite som et hensyn som har betydning ved tolkning og anvendelse av loven. Hvordan man definerer retten til ikke å vite; som en rettighet eller som en interesse, har ikke nødvendigvis betydning for forståelsen av gjeldende rett. I hvilken utstrekning man har en rett til ikke å vite, beror på en tolkning av regelverket. Definisjonen av retten til ikke å vite som en rett eller interesse er en frittstående definisjon uten tilknytning til ord eller uttrykk som fremkommer av loven. Tesen kan sies å ha blitt bekreftet. Gjeldende rett fremhever reglene om samtykke og informasjon som viktige mekanismer for ivaretakelsen av interessen i ikke å vite. Denne avhandlingen har pekt på at det knytter seg betydelig utfordringer til praktiseringen av informert samtykke i forbindelse med genomundersøkelser. Man må tilstrebe at det blir gitt så god informasjon som mulig i forkant av genomundersøkelser. For å oppnå dette er det nødvendig at det eksisterer gode retningslinjer for hvilken informasjon som skal gis. Forslaget til veileder er i denne forbindelse et viktig initiativ. Det er imidlertid umulig å løse utfordringene knyttet til kravet om informert samtykke utelukkende ved hjelp av gode regler og rutiner for informasjon. Uansett hvor grundig man informerer, vil informasjonen aldri kunne dekke alle mulige utfall av en genomundersøkelse. Informasjonsutfordringene reiser spørsmålet om kravet til informert samtykke er tilstrekkelig som rettslig virkemiddel når det kommer til å ivareta interessen i ikke å vite. Analysene som er gjort av regelverket i denne oppgaven, kan tyde på at også andre regler enn dem som knytter seg til informasjon og samtykke, er viktige for ivaretakelsen av interessen i ikke å vite. Denne avhandlingen har vært inne på betydningen av formålsbestemthetsprinsippet. Kravet til formålsbestemthet innebærer en plikt til å angi formålet med behandlingen av opplysningene som en genomundersøkelse frembringer. Formålsbestemthetsprinsippet virker her sammen med informasjonen som blir gitt i forkant av undersøkelsen til å definere rammene for samtykket. På denne 302 Se avsnittene 4.3.6 og 4.3.7 303 Jf. avsnitt 4.2.2.2 og 4.3.7 304 Se avsnitt 4.2.3.
|
maalfrid_5c1f8fd0d67ba0e58ad16e415f60430f2baf7707_116
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
en
|
0.342
|
1 £ OLSEN IN6VART M25/213 M257213 1 H K GAMVIK KCHNINE M25/214 M25/214 1 H E MORTENSEN JAN M25/215 M25/215 1 H E JOHANSEN ID.AR M25/216 M25/216 1 H E BJERKNES OLE M25/217 M25/217 1 H A 6AMVIKMSK A/S M25/218 N25/218 M25/218 1 H A GAMVIKFISK A/S N25/219 M25/219 1 H E RUSE JOHANNES M25/220 H25/220 1 H E HANSEN IOAR M25/221 W25/221 1 H K GAMVIK KOMNUME N25/222 M25/222 1 H K GAHVIK KOMHUNE NESVECEN 7 N E S V E G E N 7 NESVEGEN 8 N E S V E S E N 8 N E S V E C E N SB NESVEGEN 8B NESVEGEN NESVEGEN 9 STRANDVESEN S T R A N D V E G E N N E S V E G E N 11 N£SVE£EN 11 NESVEGEN 11 NESVEGEN 12 NESVEGEN 12 STRANDVEGEN STRANDVEfiEN LUNEBC LUNEBC BAKERIVESEN BAKERIVEfiEN DAT. TING DAT. ETBi. 20/02-1976 DAT.HJOV SANF. NED UTSK. CAT.
|
maalfrid_107c06e264563e003981dc5b8d1bf80c56794137_44
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021
|
no
|
0.944
|
lag Folkemuseum. Det er primært prosjekter som er forankret i forvaltningssystemet selv, kommune og/eller fylkeskommune, som faller inn under slike utviklingsprosjekter. Ut fra kategoriseringen "Aktivitetens art" går det frem at fire av seks regionale prosjekter er barne- og ungdomsprosjekter. Unntakene er Bergen kommunes "Godt nytt år" og Buskerud fylkeskommune. Det er symptomatisk at de regionale prosjektene primært er barne- og ungdomstiltak, der egenaktivitet og sosial innvandrerintegrasjon står sentralt. Det er heller ingen profesjonelle kunstprosjekter tilhørende det eksklusive kretsløpet blant de regionale aktørene. Finnes det ingen profesjonelle minoritetskunstnere utenfor Oslo? Mosaikkvideoen bidrar til å fremheve Oslo som kunstnerisk profesjonelt sentrum i Mosaikkprogrammet — noe Oslo i praksis også er — og Resten er ikke representert. Selv om også Torshovteaterprosjektet er definert som lokalt, reaktiviserer utskillelsen av regionale utviklingsprosjekter den gamle norske kulturpolitiske motsetningen mellom sentrum-periferi, profesjonell-amatør og smalt og utvidet kulturbegrep. Det er vanskelig å forstå hvorfor man har valgt å opprettholde distinksjonen mellom prosjekter i Oslo og regionale prosjekter i Mosaikkprogrammet. Hvis fokuset er på skulle det i prinsippet ikke være noen grunn til å skille ut noen prosjekter. Med tanke på prosjektlederens insistering på at gamle motsetninger som sentrum-periferi er utfordret, kunne man jo tenke seg at denne motsetningen ble utfordret i Mosaikkprogrammet selv. I praksis har de regionale aktørene kun bedrevet de samme aktivitetene som mange andre Mosaikkprosjekter, nemlig ulike former for å integrere, rekruttere, kvalifisere osv. — med barn og unge som målgruppe.
|
maalfrid_c660b4a5fb2867c307b5f48e8a61ef298c5790cb_5
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.709
|
8 2002–2003 Om lov om endringer i lov om enerett til firma og andre forretningskjennetegn mv. Norske Advokatforening, Norsk Forening for Indu striens Patetentingeniører og Norsk Designråd har ik ke merknader til forslaget. Høringsinstansene er i hovedsak positive til de foreslåtte endringene, og høringsrunden har ikke avdekket grunnleggende motforestillinger mot de partementets forslag. De fleste er enige i at virk somhetene selv er de nærmeste til å vurdere om de har behov for et særpreget firma, og at det er øns kelig med en redusert offentlig kontroll med relati ve hindre ved registrering. Ingen har hatt innven dinger mot at absolutte hindre fortsatt bør kontrol leres. Forslagene om harmonisering av firmalovens og varemerkerettens særpregskrav og etablering av en innsigelsesordning hos Patentstyret tas godt imot av samtlige høringsinstanser som har hatt merknader. Enkelte instanser tar opp at det bør vurderes å i tillegg innføre en adgang til administra tiv prøving av firmaregistrering, i likhet med ord ningen som foreslås på varemerkerettsområdet. Når det gjelder forslagene om å oppheve områdeav grensning av firmavernet og å opprettholde dagens bransjeavgrensningen, har enkelte høringsinstan ser vært uenige i departementets forslag. De viktigste merknadene blir kommentert ne denfor under de relevante kapitlene.
|
maalfrid_92229a87e42b5d3c338a7295c800e911d13b3b8a_252
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.226
|
217 Folketelling 1920. Skålevik 183. Skålvær 106. Skånevik 28, 59, 91, 117, 126, 140, 186. Skåneviksjøen 186. Skånland 109. Skånland og Evenskjær 198. Skåre 26, 59, 89, 117, 126, 139, 186. Skåtøy 20, 57, 81, 116, 124, 135, 179. Skafså 83, 180. Skage 105. Skalelv 200. Skansen og Veden 166. Skarbu 179. Skarbøvik 190. Skarnes 172 Skarstein 198. Skarsvåg 200. Skar søy (Aure) 146, 161. — (Stemshaug) 146, 161. Skatval 38, 103, 119, 129, 149, 193. Skedsmo 14, 55, 70, 114, 121, 171. Ski 69. Skibyen 168 Skien 48, 53, 82, 124. Skilsøy 181. Skiptvet 12, 51, m, 114, 121, 166. Skjåk 16, 55, 78, 115, 123, 173. Skjeberg 12,67, 114, 121, 134. — jernb.st. 166. Skjebergdal 67. Skjee 74. Skjeggeby 167. Skjerney 137. Skjerstad 42, 64, 107, 119, 130, 196. Skjervøy 44, 65, 110, 120, 131, 156, 199 Skjold 26, 89, 117, 126, 186. Skjomen 108. Skjærhalden 166. Skjønne 73. Skjøtningberg 200. Skodje 32, 98, 118, 128, 144, 190. Skoger 20, 73, 115, 124, 177. Skogerøy 157, 163. Skogn 38, 104, 119, 129, 149, 193. Skogsøy 154, 162. Skogvold og Stave 198. Skogøy 152. Skorpen (Kinn) 143. — (Tysnes) 236. Skotfoss 82, 180, Skotselven 176. Skotterud 172. Skrautvål 80. Skreia 174. Skroven fiskevær 196. Skudenes 26, 89,117, 126, 139, 186. Skudeneshavn 50, 54, 89, 117, 126, 139. Skute 80. Skøyen 170. Slagen 74, 178. Slemdal 169. Slemmestad 176. Slidre 81. Slotten 111. Smelror 201. Smestadgrenden 170. Smølen 147, 161. Snåsa 38, 63, 105, 119, 129, 159, 194. Snarum 72, 115. Snekkerplassen 183. Snertingdal 16, 79, 115, 123. Snig med Rauberg 183. Snilfjord 101. Snilstveitøy 140. Sogn 10, 30, 189. Sogndal 50, 53, 87, 117, 126. - (Sogn) 30, 60, 94, 118, 127, 188. Sogndalsfjæren 188. Sogn og Fjordane 2, 4, 6, 10, 30, 50, 52, 60, 112, 113, 118, 127, 132, 143, 164, 184, 188. Sokndal 26, 58, 87, 117, 126, 184. Soknedal, 36 62, 102, 119, 129, 192. Solbergelven 176. Solbergfoss 166. Solbergmoen 176. Sole 88, 185. Solem skogen 169. Solheim 93. Solli 68. Sollia 16, 55, 77, 114, 122, 173. Sollihøgda 72. Solstad 106. Solsvik 187. Solum 2J, 57, 82, 116, 124, 180. Solumsmo 72. Solvang (Tommelstad) 172. Solvorn 94, 188. Solør 8, 14, 112, 114, 172. Solør og Odal 76. Son 48,^53, 69, 114, 121, 170. ! Sortland 42, 64, 109, 120,130, ; 152, 154, 197. ! Spangereid 24, 58, 86, 116, 125, 137, 183. Sparbu 38, 63, 104, 119, 129, 194. Spedalen 182. Spildra 156, 163. Spind 24, 58, 86, 117, 125, 137, 184. Spjelkavik 190. Spjærøy 67, 134. Spon vik en 166. Spydeberg 12, 54, 68, 114, 121. — jernb.st. 166. Stårheim 96. Stabben 147, 161. Stabekk 170. Stadsbygd 36, 62, 101, 118. 128, 192. Stamnes (Bruvik) 92. — (Nordland) 40, 63, 106, 119, 130, 150, 195. Stamsund 197. Stangaland 26, 59, 117, 126, 139, 186. — (Kopervik landdistr.) 89. Stange 14, 55, 76, 114, 122, 172. Stangeland 185. Staiigfjorden 189. Stangvik 34, 100, 118, 128, 146, 191. Stathelle 48, 53, 81, 116, 124. Statland 194. Staubo 181. Staulen 150. Stavanger 50, 53, 88, 126, 138. — (Kinn) 96. Stave og midtre Vere 184. Stavne 193. Stavsjø 76. Stavøy 143. Stedje 94, 188. Steigen 42, 64, 108, 119, 130, 152, 196. Steilene 168. Steine 105. Steinshavn 190. Steinsundøy 143, 161. Stemshaug 34, 61, 100, 118, 128, 146, 191. Stenberg 176. Stenkjær 50, 54, 104, 119, 129. Stensgård 70. Stiklestad 104, 193. Stjernøy 156, 163.
|
maalfrid_74302cd8cc137851f821b8081fee5aee497c2fdf_36
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.864
|
En alternativ gjennomkjøringskorridor til E6 gjennom Oslo må være fremkommelig for alle typer kjøretøy, fra personbil til modulvogntog. Mesteparten av vegstrekningene rv. 22 og fv. 120 ikke oppfyller ikke kravene i vegnormalene. Situasjonen er spesielt utfordrende for store kjøretøy, som har høyere krav til kurvatur, vegbredde, kryssløsninger og bæreevne, sammenlignet med mindre kjøretøy. Den lave standarden medfører ujevn hastighet som gir større drivstofforbruk og utslipp, og fører til at store kjøretøy heller ikke kan kjøre i skiltet hastighet. Transportkostnadene øker også når kjøretidene øker. Uansett er forutsigbare kjøretider hele året viktig fordi godset/varene skal frem til mottakere som ofte har et stort apparat som venter på at lasten ankommer til avtalt tid ('just-in-time'). Forsinkelseskostnadene i logistikk-kjeden kan lett bli betydelige. En undersøkelse av bæreevne gjennomført av Statens vegvesen anbefaler, som et minimum, vedlikeholdstiltak på 79 km av rv. 22 og 65 km på fv. 120, hovedsakelig i form av fornying/utskifting av bærelag. Dagens rv. 22 har et generelt behov for bedre fremkommelighet, spesielt mellom Mysen og Hvam, men også inn mot Sarpsborg. Vegen har ikke en standard som svarer til trafikkvolumet hverken i nord eller sør. Det er også svært mange kryss i plan. Også fv. 120 har dårlig standard på strekningen nord for E18 opp til Lillestrøm. Det er behov for en forbedring av både bredde og kurvatur på flere deler av strekningen. På sørsiden av E18, fra Elvestad til Moss, er det først og fremst behov for større bredde og utbedring av noen få kryss for å sikre fremkommelighet for modulvogntog på denne delen av strekningen. En økning av trafikken, i tråd med prognosene, vil gjøre situasjonen enda mer prekær for vegen som både er en lokal og regional vegforbindelse, og en aktuell omkjøringsveg for E6. Inn mot Lillestrøm, på rv. 22 og fv. 120, er det store problemer med fremkommelighet i rushtiden, blant annet for kollektivtrafikken, som står i samme kø som resten av trafikken. Akershus fylkeskommune har gjennomført en nærmere analyse av trafikksituasjonen på Nedre Romerike. I analysen blir det spesielt pekt på at det er behov for kollektivfelt og prioritering av busstrafikken på disse vegstrekningene for å kunne håndtere trafikkveksten i årene fremover. Kollektivfelt kan også brukes av beredskapsetater ved hendelser. I gjeldende NTP 2018-2029 er det et ønske om at norske veger legges til rette for modulvogntog. Som nevnt i foregående kapittel, finnes det i dag ikke en omkjøringsveg som er gjennomgående tilrettelagt for kjøring av modulvogntog mellom E6 sør for Oslo og E6 nord for Oslo. Dette fører til at disse kjøretøyene blir stående fast på E6, dersom vegen stenges på grunn av planlagte eller uforutsette hendelser. Dersom alternative omkjøringsveger ikke er tilgjengelige (fordi modulvogntog ikke får lov til å kjøre der), får transportørene merkostnader ved venting og/eller nødvendig splitting av modulvogntogene i mindre enheter, merkjøring og kanskje behov for bistand fra andre transportører, mm. Kollektivtilbudet i området er ikke gjennomgående og er svært Oslo-orientert. Forventet befolkningsvekst i kommunene rundt byene vil legge ekstra press på transportsystemet og øke behovet for et tilgjengelig kollektivsystem som alternativ til bilen. Dersom trafikken øker på rv. 22 og fv. 120, for eksempel ved en overføring av trafikk fra E6 i fremtiden, vil situasjonen for gående og syklende bli krevende siden det ikke er sammenhengende gang- og sykkelveg på strekningen i dag. Når det gjelder potensialet for å øke andelen gang- og sykkelreiser, er det først og fremst behov for utbygging av gang- og sykkelveger langs rv. 22 for å knytte tettsteder sammen. Totalt er det kartlagt et behov på ca. 25 kilometer med gang- og sykkelveger for å knytte tettsteder sammen i Rakkestad og Eidsberg kommuner. 40) Statens vegvesen (2019). Bæreevne til rv. 22, rv. 111 og fv. 120 i Akershus og Østfold fylker. Mars 2019. 41) Akershus fylkeskommune (2019). Tiltakspakke for Grønn mobilitet, fagrapport.
|
maalfrid_0d22eac2ef07b3c42ed91db99044b1b3814b9492_21
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.853
|
Bane NOR Eiendom Bane NOR Eiendom av Bane NOR Eiendoms samfunnsoppdrag er å gjøre det attraktivt for folk å ta toget, og samtidig skape økonomiske verdier. På stasjonene leies det ut både leiligheter og næringslokaler, og ulike steder har ulike behov. – Vi har to hovedoppgaver: Å optimalisere leieinntektene og sørge for et tilbud de reisende har nytte og glede av. Leieinntektene går tilbake til jernbanefamilien, og bidrar til å utvikle jernbanen. Vi ønsker liv på stasjonene, enten i form av tilbud til de reisende og lokalbefolkningen, eller at noen bor der. Lokaler som står tomme forfaller raskere, og bruk er det beste vernet vi har, sier eiendomssjef Markus Steinbakk. Å leie lokaler på en jernbanestasjon er annerledes enn å leie andre steder. – Mange av disse er over hundre år gamle og ofte verneverdige. Når vi skal gjøre tilpasninger til leietaker, må vi samarbeide med lokale myndigheter. Leietaker må dessuten forholde seg til nærheten til skinnegangen, sier Steinbakk. – Samtidig gir leietakerne gode synergier når det gjelder sikkerhet: Om noe skulle skje, er det folk til stede på stasjonene som kan reagere raskt, legger han til. Bane NOR Eiendoms lokaler på stasjonene omfatter blant annet kontorer, kafeer, frisører, gallerier og boliger. – Noe av det aller morsomste i denne jobben er å treffe mennesker som vil leie lokaler for å følge drømmen sin. Det betyr mye for det enkelte mennesket, og det gjør meg ydmyk, sier Steinbakk. Det er stor forskjell på å leie ut lokaler i distriktene og i mer sentrale strøk. På store knutepunktstasjoner er det ofte rift om lokalene, mens på mindre steder må det mer kløkt og kreativitet til. – På små pendlerstasjoner er det fullt av folk på morgenen og på ettermiddagen, men ganske stille på dag- og kveldstid. Da er det en utfordring å finne kommersielle leietakere med lønnsomme og bærekraftige konsepter, sier eiendomsforvalter Cecilie Risøe Lindegaard. – Det er ulike strategier for å finne nye leietakere. Noen ganger blir vi kontaktet, andre ganger er det vi som tar initiativ. Vi kan også sette opp skilt med «Lokaler til leie», legge ut annonser på finn.no eller bruke en eiendomsmegler som kjenner det aktuelle markedet. Av og til tar vi også direkte kontakt med aktører vi tenker kan være aktuelle, sier hun. Bane NOR Eiendom hjelper gjerne leietakerne med å tilpasse lokalene eller søke kommunen om tillatelse til bruksendring. – Vi ønsker jo at det skal gå bra for dem, derfor gjør vi stadig noen grep for å hjelpe dem med å lykkes. For ikke så lenge siden hjalp vi for eksempel en leietaker som driver en stasjonskafé. På grunn av kravet om at togfører skal ha fri sikt, kan de ikke sette ut skilter eller andre løse gjenstander på perrongen. Kafeen har rosa logo, og vi bestilte noen rosa benker for å skape mer oppmerksomhet, forteller Lindegaard. Den perfekte leietaker for Bane NOR Eiendom er en som tar ansvar for lokalene innvendig, tar kontakt ved behov, forholder seg til kontrakten, trives, kommer med ideer til forbedring og er proaktiv. – Det er utfordrende og spennende å jakte på den perfekte leietakeren, og det gjør denne jobben så morsom, sier Cecilie Risøe Lindegaard.
|
maalfrid_3816308a50ae7ef9c36690cbfc964b90b47b78a7_6
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.884
|
8 2018–2019 Samtykke til ratifikasjon av frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Ecuador av 25. juni 2018 – Kapitlet om handel med varer: Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet – Bestemmelsene om veterinære og plantesanitære tiltak: Landbruks- og matdepartementet – Rettslige og horisontale bestemmelser: Utenriksdepartementet – Kapitlet om immaterialrett: Justis- og beredskapsdepartementet Forhandlingene har blitt ført på grunnlag av omforente norske posisjoner. Forhandlingsdelegasjonen har trukket på innspill fra berørte departementer. Resultatet er i overensstemmelse med føringer gitt av mandatet fra regjeringen og instruksene som er gitt til de enkelte forhandlingsrundene. EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene vært avklart løpende mellom departementene og under forberedelsesmøter til hver enkelt forhandlingsrunde. Det har også vært redegjort for forhandlingene i møter med sivilsamfunnsorganisasjoner og i EFTAs konsultative komité. Forholdet mellom Norge og Ecuador er godt. Norge har samarbeidet tett med Ecuador som ledsagerland i fredsforhandlingene med den colombianske regjeringen og geriljagruppa ELN. I perioden februar 2017 til april 2018 var Ecuador vertskap for fredsforhandlingene inntil Ecuadors regjering valgte å trekke seg fra forhandlingene. Norge og Tyskland inngikk i 2014 en resultatbasert klimaavtale, «Programa REM Ecuadoravtalen«, om betaling for utslippsreduksjoner fra redusert avskoging i Ecuador. I desember 2018 annonserte Norge og Tyskland en første utbetaling på 13 millioner dollar til Ecuador. Som en del av avtalen vil Norge totalt kunne bidra med inntil 300 millioner kroner frem mot 2020. Den norske ambassaden i Bogota er sideakkreditert til Ecuador. Norge har et honorært generalkonsulat i Quito, og et konsulat i Guayaquil. Norsk folkehjelp og Misjonsalliansen har tilstedeværende i Ecuador. I følge siste oppdaterte tall fra Norad lå norsk bistand til Ecuador på 14,5 millioner kroner i 2017. I mai 2017 ble Ecuador for andre gang i historien hørt i FNs menneskerettighetsråd om gjennomføringen av menneskerettighetene i landet gjennom Universal Periodic Review (UPR). Der kunne Ecuador vise til omfattende sosial og økonomisk utjevning med gode resultater innen fattigdomsreduksjon de siste ti årene. Ecuador mottok 182 anbefalinger fra FNs medlemsland, hvorav 159 ble akseptert. Blant annet aksepterte Ecuador anbefalinger om å vedta en nasjonal handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter, skape en effektiv konsultasjonsmekanisme for urfolk, tilpasse nasjonale lover om ytringsfrihet til internasjonale standarder, sikre beskyttelse av journalister og menneskerettighetsforsvarere, samt å styrke arbeidet mot diskriminering knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet. Ecuador kunne vise til stor fremgang innen sosiale og økonomiske rettigheter, og landet har høstet skryt for sitt arbeid for likestilling og mot diskriminering. Under president Moreno søker Ecuador å følge opp anbefalingene. Regjeringen har blant annet tatt initiativ til en reform av medieloven med sikte på å styrke ytrings- og pressefriheten i landet. Reformen ble vedtatt ved utgangen av 2018. President Moreno har også etablert mekanismer for dialog med næringslivet, sivilsamfunnet, sosiale organisasjoner og urfolksgrupper. Lenin Moreno, som vant presidentvalget i 2017, var tidligere president Rafael Correas (2007– 2017) visepresident og stilte som regjeringspartiet Alianza Pais' kandidat til å videreføre landets «borger-revolusjon«. Som president har imidlertid Moreno brutt med Correa og tatt avstand fra Correas venstreorienterte politiske prosjekt til fordel for allianser med høyresiden i Ecuador og en ny tilnærming til USA og USA-vennlige regjeringer i regionen.
|
maalfrid_40302207e9a647032b59ae1871dc838f98994ea8_53
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.261
|
allowances FEMALES (cont.
|
maalfrid_313140e2d506f343485191eba1e75bc23157527c_220
|
maalfrid_nbim
| 2,021
|
en
|
0.81
|
Rockwell Collins Inc 07-02-13 Annual 4 Non-Salary Comp. Approve Employee Stock Purchase Pln For Rockwell Collins Inc 07-02-13 Annual 5 SH-Dirs' Related Declassify the Board of Directors For Rockwood Holdings Inc 21-05-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director Withhold Rockwood Holdings Inc 21-05-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director For Rockwood Holdings Inc 21-05-13 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For Rockwood Holdings Inc 21-05-13 Annual 3 SH-Dirs' Related Require a Majority Vote for the Election of Directors For Rofin-Sinar Technologies Inc 14-03-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Directors For Rofin-Sinar Technologies Inc 14-03-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Directors For Rofin-Sinar Technologies Inc 14-03-13 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For Rofin-Sinar Technologies Inc 14-03-13 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Rofin-Sinar Technologies Inc 14-03-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Directors For Rogers Corp 03-05-13 Annual 1.8 Directors Related Elect Director Withhold Rogers Corp 03-05-13 Annual 2 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Rogers Corp 03-05-13 Annual 3 Routine/Business Ratify Auditors For Rogers Corp 03-05-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director Withhold Rogers Corp 03-05-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director Withhold Rogers Corp 03-05-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director Withhold Rogers Corp 03-05-13 Annual 1.4 Directors Related Elect Director Withhold Rogers Corp 03-05-13 Annual 1.5 Directors Related Elect Director Withhold Rogers Corp 03-05-13 Annual 1.6 Directors Related Elect Director Withhold Rogers Corp 03-05-13 Annual 1.7 Directors Related Elect Director Withhold Rollins Inc 23-04-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director For Rollins Inc 23-04-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director For Rollins Inc 23-04-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director For Rollins Inc 23-04-13 Annual 2 Non-Salary Comp. Approve/Amend Executive Incentive Bonus Plan For Rollins Inc 23-04-13 Annual 3 Routine/Business Ratify Auditors For Roper Industries Inc 24-05-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director For Roper Industries Inc 24-05-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director For Roper Industries Inc 24-05-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director For Roper Industries Inc 24-05-13 Annual 2 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Roper Industries Inc 24-05-13 Annual 3 Directors Related Declassify the Board of Directors For Roper Industries Inc 24-05-13 Annual 4 Routine/Business Ratify Auditors For Rosetta Resources Inc 16-05-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director For Rosetta Resources Inc 16-05-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director Against Rosetta Resources Inc 16-05-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director For Rosetta Resources Inc 16-05-13 Annual 1.4 Directors Related Elect Director For Rosetta Resources Inc 16-05-13 Annual 1.5 Directors Related Elect Director For Rosetta Resources Inc 16-05-13 Annual 1.6 Directors Related Elect Director For Rosetta Resources Inc 16-05-13 Annual 1.7 Directors Related Elect Director For Rosetta Resources Inc 16-05-13 Annual 2 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Rosetta Resources Inc 16-05-13 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Omnibus Stock Plan For Rosetta Resources Inc 16-05-13 Annual 4 Routine/Business Ratify Auditors For Ross Stores Inc 22-05-13 Annual 1c Directors Related Elect Director For Ross Stores Inc 22-05-13 Annual 1a Directors Related Elect Director For Ross Stores Inc 22-05-13 Annual 1b Directors Related Elect Director For Ross Stores Inc 22-05-13 Annual 1d Directors Related Elect Director For Ross Stores Inc 22-05-13 Annual 1e Directors Related Elect Director For Ross Stores Inc 22-05-13 Annual 1f Directors Related Elect Director For Ross Stores Inc 22-05-13 Annual 2 Non-Salary Comp. Amend Omnibus Stock Plan For Ross Stores Inc 22-05-13 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Ross Stores Inc 22-05-13 Annual 4 Routine/Business Ratify Auditors For Rouse Properties Inc 03-05-13 Annual 7 Non-Salary Comp. Approve/Amend Executive Incentive Bonus Plan For Rouse Properties Inc 03-05-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director Withhold Rouse Properties Inc 03-05-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director Withhold Rouse Properties Inc 03-05-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director For Rouse Properties Inc 03-05-13 Annual 1.4 Directors Related Elect Director For Rouse Properties Inc 03-05-13 Annual 1.5 Directors Related Elect Director Withhold Rouse Properties Inc 03-05-13 Annual 1.6 Directors Related Elect Director For Rouse Properties Inc 03-05-13 Annual 1.7 Directors Related Elect Director For Rouse Properties Inc 03-05-13 Annual 1.8 Directors Related Elect Director Withhold Rouse Properties Inc 03-05-13 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Rouse Properties Inc 03-05-13 Annual 4 Non-Salary Comp. Advisory Vote on Say on Pay Frequency Three Years Rouse Properties Inc 03-05-13 Annual 6 Non-Salary Comp. Amend Omnibus Stock Plan Against Rouse Properties Inc 03-05-13 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For Rouse Properties Inc 03-05-13 Annual 5 Antitakeover Related Approve/Amend Stock Ownership Limitations For Rovi Corp 30-04-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director For Rovi Corp 30-04-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director For Rovi Corp 30-04-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director Withhold Rovi Corp 30-04-13 Annual 1.4 Directors Related Elect Director Withhold Rovi Corp 30-04-13 Annual 1.5 Directors Related Elect Director Withhold Rovi Corp 30-04-13 Annual 1.6 Directors Related Elect Director For Rovi Corp 30-04-13 Annual 2 Non-Salary Comp. Amend Omnibus Stock Plan For Rovi Corp 30-04-13 Annual 3 Routine/Business Ratify Auditors For Rovi Corp 30-04-13 Annual 4 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report Against Rowan Cos Plc 26-04-13 Annual 1 Directors Related Elect Director For Rowan Cos Plc 26-04-13 Annual 2 Directors Related Elect Director For Rowan Cos Plc 26-04-13 Annual 3 Directors Related Elect Director For Rowan Cos Plc 26-04-13 Annual 4 Routine/Business Ratify Auditors For Rowan Cos Plc 26-04-13 Annual 5 Routine/Business Ratify Auditors For Rowan Cos Plc 26-04-13 Annual 6 Routine/Business Authorize Board to Fix Remuneration of External Auditor(s) For Rowan Cos Plc 26-04-13 Annual 7 Non-Salary Comp. Approve Omnibus Stock Plan For Rowan Cos Plc 26-04-13 Annual 8 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Rowan Cos Plc 26-04-13 Annual 9 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Royal Caribbean Cruises Ltd 22-05-13 Annual 1a Directors Related Elect Director For Royal Caribbean Cruises Ltd 22-05-13 Annual 1b Directors Related Elect Director For Royal Caribbean Cruises Ltd 22-05-13 Annual 1c Directors Related Elect Director For Royal Caribbean Cruises Ltd 22-05-13 Annual 2 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Royal Caribbean Cruises Ltd 22-05-13 Annual 3 Routine/Business Ratify Auditors For Royal Caribbean Cruises Ltd 22-05-13 Annual 4 SH-Dirs' Related Declassify the Board of Directors For Royal Gold Inc 20-11-13 Annual 1 Directors Related Elect Director Against Royal Gold Inc 20-11-13 Annual 2 Directors Related Elect Director For Royal Gold Inc 20-11-13 Annual 3 Routine/Business Ratify Auditors For Royal Gold Inc 20-11-13 Annual 4 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report Against RPC Inc 23-04-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director Withhold RPC Inc 23-04-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director Withhold RPC Inc 23-04-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director For RPC Inc 23-04-13 Annual 1.4 Directors Related Elect Director Withhold RPC Inc 23-04-13 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For RPM International Inc 10-10-13 Annual 1.4 Directors Related Elect Director Withhold RPM International Inc 10-10-13 Annual 2 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For RPM International Inc 10-10-13 Annual 3 Routine/Business Ratify Auditors For RPM International Inc 10-10-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director Withhold RPM International Inc 10-10-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director Withhold RPM International Inc 10-10-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director For RR Donnelley & Sons Co 23-05-13 Annual 1.10 Directors Related Elect Director For RR Donnelley & Sons Co 23-05-13 Annual 2 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For RR Donnelley & Sons Co 23-05-13 Annual 3 Routine/Business Ratify Auditors For RR Donnelley & Sons Co 23-05-13 Annual 1.9 Directors Related Elect Director For RR Donnelley & Sons Co 23-05-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director For RR Donnelley & Sons Co 23-05-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director For RR Donnelley & Sons Co 23-05-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director For RR Donnelley & Sons Co 23-05-13 Annual 1.4 Directors Related Elect Director For RR Donnelley & Sons Co 23-05-13 Annual 1.5 Directors Related Elect Director For RR Donnelley & Sons Co 23-05-13 Annual 1.6 Directors Related Elect Director For RR Donnelley & Sons Co 23-05-13 Annual 1.7 Directors Related Elect Director For RR Donnelley & Sons Co 23-05-13 Annual 1.8 Directors Related Elect Director For RTI International Metals Inc 26-04-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director For RTI International Metals Inc 26-04-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director For RTI International Metals Inc 26-04-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director For RTI International Metals Inc 26-04-13 Annual 1.4 Directors Related Elect Director For RTI International Metals Inc 26-04-13 Annual 1.5 Directors Related Elect Director For RTI International Metals Inc 26-04-13 Annual 1.6 Directors Related Elect Director For RTI International Metals Inc 26-04-13 Annual 1.7 Directors Related Elect Director For RTI International Metals Inc 26-04-13 Annual 1.
|
maalfrid_ae9fe2f4dd8f14a0a78420f134fa652c96ce2068_8
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
no
|
0.732
|
6 : Norads strategi mot 2010 Rådgivning om god bistand Bistandsfaglig rådgivning til Utenriksdepartementet, ambassadene i utviklingslandene og delegasjonene ved multilaterale utviklingsorganisasjoner er Norads viktigste produkt. For å gi råd om god, effektiv og relevant bistand, må Norad kombinere ulike typer kunnskap. Norad skal gi råd i forberedelsen, gjennomføringen og oppfølgingen av bistandsprogrammer. I alle fasene skal rådene si noe om realisme i måloppnåelse og resultatmåling, samt identifisere risiko- # faktorer og eventuell risikodempende innsats. Kunnskap om prioriterte sektorer og temaer skal kombineres med kunnskap om enkeltland, ulike typer land og regioner. Dette skal kobles til kunnskap om bistandsstrategier, virkemidler, samspillet mellom staten og privat sektor, globale og regionale prosesser og erfaringer om hva som virker og hva som ikke virker. Bistandshåndboken og juridisk rådgivning er viktige verktøy i rådgivningen om god bistandsforvaltning. Skjerpet fokus på resultater innebærer at fagkompetansen i sterkere grad skal kobles med kunnskaper om samarbeidslandenes egne systemer for resultatstyring.
|
maalfrid_0a07c677cef48d682d88591ba614cccb42e1f206_26
|
maalfrid_arkivverket
| 2,021
|
nn
|
0.494
|
Bergensposten 2/ 2017 25 same er nemnd under Haukenæs og Våge. Til Rolvsvåg må Daniel sagmeister ha komme fordi det det kunne settast opp ei vassdriva sag der. I dei eldre listene over sager er ikkje Rolvsvåg med, slik at det må vere med Daniel saga er kommen der. Truleg har han henta tømmer frå fleire andre gardar, i tillegg til det han kunne hente av eigen skog. Kan hende var skogen i Rolvsvåg mykje meir omfattande fram til Daniel si tid, og han kan ha bidrege til å hogge den ut. Elles har han hatt sag å tilby til andre i Samnanger med tømmer, og det har vore mange interesserte kjøparar i denne tida. Ikkje minst var «skottehandelen» omfattande og truleg ganske lukrativ for dei som hadde noko å selje. «Sagmeister» var normalt nemninga på den ansvarshavande på dei mange oppgangssagene som var tekne i bruk på 1500- og 1600-talet. Sagmeisteren kunne ha mange oppgåver: Han stod ansvarleg ovanfor eigaren, og hadde ansvaret for alt arbeid og alt utstyr på saga. Han var sjef for alle tilsette ved saga, dvs. sagdrenger, sjauarar og andre, og skulle styre transport av tømmer, som regel på vinterføre, sjå til god mellomlagring av sagvirket før transport. Han skulle sjå til transport av ferdig virke til plankelagra og lasteplassane, og han måtte skaffe husrom til dei tilsette.
|
maalfrid_b52a2c2cbe7be2fd04be6bc2661338c10976fe20_27
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.584
|
c) Tegninger Uttegningen e r en helt frittstående operasjon. Papirhullbånde t leses av en liten datamaskin som ut f r a informasjonen på båndet styrer selve tegnemaskinen. Hver tegning består av to "deltegninger". I den f ~ r s t e tegnes mot log (n+ l ) i et rutenett hvor X-aksen har logaritmisk inndeling, n (dn dekade tilsvarer 90 mm), og Y-aksen har lineær inndeling (1 m m tilsvarer 1 a r t = l .O)). I den andre tegnes mot n. Her n n tilsvarer 1 cm på X-aksen 1 e n k e l t p r ~ v e og 1 m m på Y-aksen 1 a r t (gn- #1.0). Deltegning nr. 2 tegnes ovenfor deltegning nr. 1, slik a t tegningen om Ønskelig kan kopieres direkte inn på en side. Dersom det e r 8 tegninger, tegnes disse innenfor et a r e a l på ca. 100 50 cm, f æ r r e tegninger på et mindre areal. Tegningene tegnes i rekkefølgen 1 til 8 på f ~ l g e n d e måte:
|
maalfrid_98af2828964db37dad52d781901d58da828a3295_41
|
maalfrid_dsa
| 2,021
|
no
|
0.922
|
Grafen i figur 70 oppsummerer måleresultatene for Radnett i 2010. I tillegg til gjennomsnitt og maksverdi viser den gjennomsnitt for vinter og sommer. Vinter er månedene november til april, mens sommer er mai til oktober. Grafen viser tydelig forskjell mellom vinter og sommer for flere av stasjonene. Dette skyldes snø på bakken som demper stråling fra grunnen i vinterhalvåret. Generelt er det høyere verdier sør for trøndelagsfylkene. Dette skyldes at det forekommer mer naturlig radioaktivitet i berggrunn og jord i sør [1]. Det ble håndtert 6 alarmer i 2010. Tre av disse skyldtes teknisk feil. To alarmer skyldtes bruk av industriell radiografi ved legging av fjernvarme i Hamar og Harstad. Den siste alarmen skyldtes radonutvasking. Oppetiden og tilgjengligheten av Radnett var generelt god i hele perioden. Det var fem tilfeller av nedetid utover 24 timer i 2010. Stasjonen i Mehamn var nede i ca. 2 måneder etter at den blåste ned og flere av komponentene måtte byttes. Harstad var nede frem til midten av januar på grunn av komponentfeil. Stasjonen på Runde var nede i 3 uker på grunn av teknisk feil. Drevsjø har vært nede siden april på grunn av manglende strømleveranse. Kjeller var nede noen dager i juli på grunn av planlagt vedlikehold av strømforsyningen. Flere av stasjonene hadde problemer i januar på grunn av kulde. De var tidvis borte noen timer når temperaturen ble lavere enn -27 °C. De aktuelle stasjonene er reparert for denne feil. Cs-137 i luft kommer i all hovedsak fra oppvirvling av nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Svært små mengder kommer også fra restene etter det globale nedfallet fra de atmosfæriske prøvesprengingene på 50- og 60-tallet. Tabell 4 oppsummerer forekomsten av Cs-137 på de fem luftfilterstasjonene i 2010. Den viser at konsentrasjonen av Cs-137 i luft ved de tre nordlige luftfilterstasjonene er lavere enn konsentrasjonene ved stasjonene som er plassert i sør. Resultatene fra Skibotn, Viksjøfjell og Svanhovd ligger ned mot, og som oftest under, det som er mulig å måle. Denne forskjellen på Cs-137 i luft mellom nord og sør har sammenheng med Tsjernobyl-ulykken der Sør-Norge generelt fikk mer nedfall sammenlignet med Nord-Norge. Ingen resultat fra 2010 avviker mye fra det normale og alle verdiene anses som lave og ligger langt under helseskadelige nivå av radioaktivitet i luft. Ved enkelte tilfeller kan man se spor av små økninger i konsentrasjonen av cesium i luft. Dette stammer mest trolig fra nedfallsområder etter Tsjernobyl-ulykken der støv blir virvlet opp, transportert og fanget inn i luftsugeren, såkalt resuspensjon fra bar mark. Det største avviket fra normalnivået ble funnet på et filter fra Svanhovd i uke 3-2010 (1,00 Bq/m) som tilsvarer ca. 4 ganger gjennomsnittsverdien for denne stasjonen dette året. Samme uke ble det påvist en liten økning av Cs-137 i luft også ved Viksjøfjell som tilsvarer en dobling av gjennomsnittsverdien for denne stasjonen (0,54 Bq/m). Utover dette viser data fra 2010 viser ingen unormalt høye verdier. Ingen av resultatene fra de to naturlige nuklidene skiller seg ut fra tidligere målinger. Be-7 og Na-22 har begge en antydning til sesongvariasjon med noe høyere aktivitet på sommerhalvåret sammenlignet med vinterhalvåret.
|
hardanger_null_null_19771022_65_77_1_MODSMD_ARTICLE24
|
newspaper_ocr
| 1,977
|
nn
|
0.529
|
Odda formannskap har slutta ses til tilrådinga frå bygnings rådet i saka om utbetring og om leggig av E-76 på strekninga Grostøl-Vassvikvatnet. For å verna om det vakre landskaps biletet og den biologiske produk sjon i Grastjørn, vil bygnings rådet rå til at veglina i størst mogeleg grad fylgjer den eksisterande. Gammal veg grunn må brukast til parkeringsplass for hytte- og turfolk og vegsjefen må sørgje for naudsynt grunnavståing samt opparbeiding av raste plass. Der det ikkje er aktuelt med rasteplass eller parkering, må gamal asfalt brytast opp og arealet tilsåast. Også vegskrå ningane må jordslåast og til såart.
|
maalfrid_15db1727a2bcdd8d6d68b4dd92b934f626109179_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
da
|
0.719
|
1910: Topskarven, der ellers vistnok yderst sjelden viser sig i fjorden udenfor Fredriksstad, og som af mig første gang ble observeret og skudt ifjor høst ved Torbjømskjar fyr, synes at have optrådt talrig i løbet afvinteren. Sangsvane Torbjømskjær 1890: 26 marts er ved Thorbjørnskjar 7 svaner seet yve østover. Grav and Tisler 1892: På Tisler traf jeg 16 juni et kuld på 13 unger, der neppe kunde vare mer end 5, 6 dage gamle. Det forste ag kunde således vare lagt 3 eller 4 mai. Stokkand Tisler 1892: På Tislertrafjeg 15 juni et kuld med meget små unger og på Ageroen 16 juni ligeledes et kuld, hvor ungerne neppe var mer end 8 dage gamle, i hvilke tilfålde aglagningen ikke kunde vare beg)indt fOr flere dage ud i mai. 191 O: 17 mai fandt jeg ved Tisler, H vaier på den øverste høide af den temmelig høi og brat holme et allerede klakket rede under en lav, krybende ener, medens nedenfor ved stranden lå en bitteliden unge og svømmede uden at moderen var at se. I dette tilfålde måtte, om ungen blev regnet som nyk:lakket, det første ag vare lagt allerede 14 å 15 april. Ærfugl Tisler 1892: Var alm. omkring Hvaloeme vinteren 91-92. På Tisler såes det fårste edderfuglyoge 3 juni og i Onsoskjarene 7 juni, hvorefter det fårste ag kunde beregnes at vare lagt allerede 4 og 8 mai. 15 og 16 juni så jeg ved Tisler flere kuld med ganske små unger, der ikke kunde vare mange dage gamle, ligesom jeg også sammesteds fandt et endnu ikke klakket kuld. Det fremgår altså heraf, ligesom af et på Misingen 13 mai gjort fund af et afkråker netop fortaret friskt ag, at de fleste dog ikke har beg)indt agHigningen får omkring 12 mai. 15 juni havde også arbolteme flokket sig sammen og så jeg en stor mangde af disse ved de ydre skjar omkring Tisler. Kun såes endnu ligge inde i sundene sammen med sine hunner. 1903: l juni. Tisler, Hvaler 4 ag =friske (ikke fuldl.) . l juni. Tisler, Hvaler 3 ag = friske (ikke ful dl.) 1905: Reder: Il juni. Tisler, Hvaler 6 ag = 7, 7, 7, 7 ,6,5 dage ruget. 11 juni Tisler, Hvaler 5 ag = 5,5,5,3,2, dage ruget. 11 juni. Tisler, Hvaler ag = råddent, 3,3,3,2 dage ruget. 11 juni Tisler, Hvaler ag =l dag ruget. Om aggenes ulige rugning se nannere notisen for juni: - 11 juni fandt jeg på Tisler flere ædderfuglreder, hvorafjeg tog 4 kuld, den ene på 6 tig, de andre på 5. To af disse sidste kuld havde store grågrønne pletter. I 6 iigs kuldet viste dggene sig ulige ruget, således at de 4 første var antagelig 7 dage ruget, det 5te 6 og 6te 5 dage. Disse sidste iig var også samtidig de mindste. Ungens øieable målte hos de 4 første 6 mm, hos no. 5 5 mm, og hos no. 6 4 mm. iggenes mål var følgende: 84.7 83.7 83.6 83.183.9 78.? 52.152.5 52.3 54.2 51.5 51 .
|
maalfrid_1aba9b307a9227b52f9096bf48dcbc804685f62f_2
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.629
|
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet, Botanisk Notat presenterer botaniske rapporter for oppdrag o.l. og som trykkes i små opplag. Serien er uperiodisk, og antall numre varierer per år. De fleste numrene blir lagt ut i pdf-format på Internettet, se http://www.ntnu.no/nathist/bot_notat Forsidebilde: Bekkekløft med blokkmark og bergvegger inn mot Blåfjellfossen i Gullbergelva (foto K. Hassel). Hassel, K. & Holien, H. Gullbergelva, Åfjord kommune: Kartlegging av biologisk mangfold med hovedvekt på lav og moser. – NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat 2008-3: 1-12.
|
maalfrid_3e94084ffcfc455999d8b637d72f71cbd72dc95c_25
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
de
|
0.989
|
nördlicher Teil der Insel. Bei Sand (Nähe des Hofes) . Bei Sundshömmen nördlicher Teil der Insel. Bei Rumberg Bei Flakstad Kirke An beiden Stellen sehr grosse Strandterrassen, die gute Be stimmungen erlauben; höher hinauf finden sich nicht umgelagerte Endmoränen. Bei Eggum- Heimerdalsvand; sehr grosse Strand-Terrassen und -Wälle Bei dre Borgefjord . vand Bei Sund an Napströmmen, W. von Buksnäs Kirche Bei Reine in der Nähe von Baistad; Terrasse (am Fuss einer Moräne, mit höchstem Punkte m.) . Diese Messung ist niedriger als die umgebenden, und dürfte etwas fraglich sein; sie wird deswegen auf der Karte Fig. 7 nicht mitgenommen. SW-Spitze von Valbergfjeldet, heim Einlaufe zu Raalsfjorden hei Vik bei Moland . . im westlichen Teile, zwischen Henningsvür und Lyngvär; zwischen Rörvik und Rörvikvand bei Kvitnäs auf Hindö dem Tal bei Lunkanfjord auf Hindö, 7 km. SSO von Fiske fjord, finden sich mehrere sehr ausgeprägte Terrassen; obere Grenze, zufolge· Nivellemenent von ING. LANGS:i.
|
maalfrid_1f7b3766632ec7bb3e99f605da3be0856a3c40d8_38
|
maalfrid_dsa
| 2,021
|
en
|
0.957
|
The dose from inhalation was also estimated for each radionuclide and, again, a reverse calculation was performed to derive the concentration in soil that would relate to a dose of 1 mSv. Large differences were again observed between data from a real site and those in the safety standards. Whilst it is possible to calculate the intake of radionuclides from different pathways and resultant dose, it should be recognised that calculations may be wrong; exposure pathways may have been missed. An experiment was therefore conducted to provide reassurance to the population living in Sarzhal village, near to the test site. The village is located within the plume contamination area from the test site and is, as such, slightly contaminated. Investigations were undertaken of radionuclides in air, in livestock etc and biokinetic models were used to derive concentrations in the body. Body counts were also taken for individuals. The results showed some consistency between models and measured exposures, helping to provide reassurance to the population. Claudia Koenig (Leibniz University Hannover) presented. A series of expert interviews, based on two dose models, were conducted as part of the ENTRIA project on disposal options for radioactive residues: interdisciplinary analyses and development of evaluation principles. The interviews were based around regulatory establishment of dose assessment concepts for the final disposal of radioactive waste. In Germany, a fixed calculation model is used for radioecological dose assessment for regulatory purposes and is used for routine discharges from nuclear power plants (atmospheric and surface water pathways). The model is used for licensing over a 40-year timeframe with doses being compared against a public dose criterion of 0.3 mSv/y. Whilst other models are available, this particular model has a strong position within the German regulatory framework. All model parameters are stipulated and the model is very conservative in terms of water and food ingestion rates and time spent outdoors. A second dose assessment model considers the long-term safety assessment for final disposal where a distinction is made between processes in the near-field, far-field and biosphere and different scenarios and FEPs are considered. Different public dose criteria are also applied according to whether scenarios are probable (10 µSv/y) or less probable (<0.1 mSv/y). Assessments for waste disposal consider a time span of 1 million years. Six interviews were held with experts from relevant institutions (Federal Office for Radiation Protection, German Commission on Radiological Protection, Gesellschaft für Anlagen und Reaktorsicherheit (GRS) mbH, and the National Radiation Protection Association). Each interview was taped and transcribed anonymously, prior to being analysed. The results of the surveys fell into two clusters: Dose models are too conservative; there is a view that the high demand on legal safety for licensing process for nuclear power plants has led to very conservative calculation assumptions. The survey results also highlighted a need for harmonisation of the two existing main models for dose assessment and that, while biosphere modelling has little impact on safety considerations regarding a waste repository, it is needed for communication around the migration of radionuclides.
|
maalfrid_b7ac1f602892d0e399a15265846336b0a1e5ec6b_92
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.804
|
Dicom Group plc, Andromeda House, Calleva Park, Aldermaston, Berkshires, RG7 8AR, England, GB Computer software, computer hardware, data processing machines and equipment; parts and fittings therefor. Installation, maintenance and repair of computer hardware, office machines and equipment. Practical training, tuition and teaching in the use of computer hardware, computer software, office machines and equipment; practical training, tuition and teaching in the use of computer hardware, computer software, office machines and equipment, provided online from a computer database or the Internet. Consultancy in the field of computer hardware, computer software, office machines and equipment; consultancy in the field of computer hardware, computer software, office machines and equipment, provided online from a computer database or the Internet; maintenance of computer software; updating of computer software; rental of computer software; computer hardware, office machines and equipment rental. Gonzalez Byass SA, Manuel Maria Gonzalez, 12, 11403 Jerez de la Frontera, ES Wines, liqueurs and other alcoholic beverages (except beer). ES, 2001.01.24, 2.373.
|
maalfrid_4661a0ada055471887aadd61b561bc08332b46c3_151
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.608
|
ACIS (Associação de Comércio e Indústria). (n.d.). Consumer Rights Law, Law 22/2009 of 28 September, Translation to English and Summary of key points. www.ACISMOZ.com CEPA & CRISIL. (2010). National Council of Electricity: Report evaluating EdM's Tariff Methodology Chr. Michelsen Inst. (2006). Socio-Economic Baseline Data for Rural Electrification Projects Supported by Norway 2005. Report 3: Namacurra Electrification Project - Extension to Pebane (MOZ 2016) Chr. Michelsen Inst. (2006). Socio-Economic Baseline Data for Rural Electrification Projects Supported by Norway 2005. Report 2: Namacurra Electrification Project (MOZ 2016) Chr. Michelsen Inst. (2006). Socio-Economic Baseline Data for Rural Electrification Projects Supported by Norway 2005. Report 1: Assistance to the Gurué-Cuamba-Lichinga Transmission Line Project (MOZ 0012) CNELEC. (2010). Relatorio de actividades e contas do exercicio de 2010 CNELEC. (2010). Relatorio do CNELEC sobre Desempenho da EDM no Âmbito do Contrato Programa, Qualidade do Serviço e Estudo da Actual Metodologia de Cálculo de Tarifas. Novembro de 2010 EDM. (1997). Power Supply to Niassa Province (Cuamba And Lichinga), Project document EDM. (1999). Rural Electrification: Zambézia Province, Project Document EDM. (2002). Gurue - Cuamba - Lichinga Transmission Line Project, ENC6/2001, Lot 2 -110 kV Transmission Lines, Lot 3 - Substations, Lot 4 - Distribution Systems, Contract Document, Commercial File. Contract Agreement 15 July 2002 between Electricidade de Mocambique and ABB Utilities AB, Sweden EDM. (2002). Gurue - Cuamba - Lichinga Transmission Line Project, Enc6/2001, Lot 2 - 110 kV Transmission Lines, Contract Document, Employer's Requirements. Contract Agreement 15 July 2002 between Electricidade de Mocambique and ABB Utilities AB, Sweden EDM. (2005). Namacurra Project - Extension to Pebane, Project Document EDM. (2006). Gurue-Cuamba-Lichinga/Lot 4 Additional Works ENC 6/2001-4-Add. Agreement between Electricidade de Moyambique E.P. and Joint Venture EFACEC Engenharia, SA, Portugal and MECI, Portugal dated 5 October 2006 EDM. (2006). Namacurra Electrification Project- Pebane Extension. Agreement for Consulting Services between Electricidade de Mocambique, Mozambique and Norconsult AS, Norway, June 2006. Addendum No 1. EDM. (2006). Namacurra Electrification Project, Pebane Extension, ENC 5/2002. Agreement between Electricidade de Mocambique and Eltel Networks A/S, Norway. Contract Document, Addendum, March 2006 EDM. (2008). Cuamba Extension Project (Extension to the Gurue - Cuamba - Lichinga Project), Addendum No.1 to Agreement For Consulting Services between Electricidade de Mocambique, Mozambique and Norconsult and Vattenfall Power Consultants AB EDM. (2010).
|
maalfrid_2757783dbf8911d8b3e34ba5eed9a3ea5b55ccb3_2
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.813
|
Beregn enkle oppsummerende mål for den samme variabelen. Hvordan ligger din egen verdi i dette bildet? Lag et kryssplott med på-aksen og på-aksen, med forskjellige symboler for de som løp og de som ikke løp. Forklar hva plottet viser. Lag andre grafiske fremstillinger som viser effekten av aktivitet på. Gjennomfør en regresjonsanalyse med vekt som responsvariabel og høyde som forklaringsvariabel. Forklar hva resultatene av regresjonsanalysen forteller deg. (Kommandoer: og .) Forklar hva (r-kvadrert) i utskriften betyr. Denne oppgaven er essensielt oppgave 2.106 på side 186 i læreboka. De to datasettene i oppgave 2.106 (ett for kvinner og ett for menn) er fremkommet ved at man har latt et antall eliteløpere løpe på tredemølle ved bestemte hastigheter ('Speed', som her betraktes som forklaringsvariabel), og målt stegfrekvensen (antall steg per sekund) ved hver hastighet. Responsvariabel er gjennomsnittlig stegfrekvens for henholdsvis kvinnelige og mannlige løpere ('Stride rate'). En enkel måte å organisere dataene på i MINITAB er å lage seks kolonner: speed, stride rate kvinner, stride rate menn, en dobbelt så lang kolonne der speed ligger to ganger etter hverandre og en dobbelt så lang kolonne der stride rate for kvinner og stride rate for menn ligger etter hverandre. Til slutt lager du en kolonne med en kategorisk variabel som angir om individene i den sistnevnte kolonnen er kvinner eller menn. De tre første kolonnene må du skrive inn manuelt. De to neste kan du lage manuelt eller ved å bruke. Den siste kolonnen må du lage manuelt. Plott først dataene for hastighet og stegfrekvens. Her lager du tre figurer: Først en der dataene plottes i samme figur, men med ulike plottesymboler for menn og kvinner, dernest en der det legges inn en felles regresjonslinje og til slutt en der det legges inn separate regresjonslinjer. Plottene kan du lage med kommandoen . På bildet som kommer fram kan du spesifisere de tre typene av plott som er beskrevet ovenfor ved, og henholdsvis. Du trenger den sjette kolonnen, som identifiserer kvinner og menn, for å lage det første og siste av plottene. Anta nå at du fikk dataene uten identifikasjon av kjønn. Beregn koeffisientene for minste kvadraters linje for alle dataene. Bruk de to kolonnene der dataene for kvinner og dataene for menn er slått sammen. Lag plott av residualene fra linjen i punkt mot rekkefølgen av observasjonene og mot hastighet. Forklar hvordan det vises i plottet at dataene kommer fra to forskjellige grupper. Kommandoene er her. Klikk på og be om å få plottet (i) residualene mot rekkefølgen av observasjonene og (ii) residualene mot hastighet.
|
maalfrid_bda776cc85b82a7eb2721c1c3edd8d6e369260ba_6
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.921
|
not only for generating hypotheses on the determinants of adolescent obesity, but also on potential responses to the problem. While CO-CREATE WP2 focuses on policy assessment and monitoring of existing anti-obesity policies, a core purpose of CO-CREATE as a whole, is to generate policy ideas. The first stage of this has therefore been done during WP4, the mapping workshops, wherein participants are asked to use the maps they create, to identify policy amenable drivers of adolescent obesity. (The workshop with the topic experts was to generate a system map of adolescent obesity, not to take the process to the next stage of coming up with 'action ideas'; therefore, this report contains only the 'action ideas' from the adolescents' sessions.) The method used in CO-CREATE WP4 is 'group model building' (GMB) which derives from the tradition of systems dynamics. As such, participants generated causal loop diagrams (CLD, see Figure 2) that represent their perceptions of the drivers of adolescent diet and physical activity, and hence, obesity. The final stage of the mapping sessions involves guiding participants through the process of identifying 'action ideas' – places to intervene in the system that may have a mitigating effect on adolescent obesity (Allender et al., 2015; Brennan, Sabounchi, Kemner, & Hovmand, 2015; Hovmand, 2014). These "leverage points" (Meadows, 1999), as identified by the workshop participants, provide hypotheses about potential policy responses to adolescent obesity, and factors on the map that influence it. (Hovmand, 2014) Group model building (Allender et al., 2015; Brennan et al., 2015; Hovmand, 2014) was used to elicit CLD with adolescents, aged 16-18 in six countries (Netherlands, Norway, Poland, Portugal, South Africa and the United Kingdom). Using this method, workshop participants are guided by a trained facilitator through staged exercises to generate variables and connections between them.
|
maalfrid_1d27bfc4d54a7a8f6ba2ae633e0972bbc05b8754_1
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.933
|
Urbanet Analyse har evaluert to jernbanestrekninger på vegne av Jernbanedirektoratet. Jernbanedirektoratet hadde fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å etterprøve store statlige investeringer innenfor jernbane. Jernbanedirektoratet valgte ut to investeringsprosjekter, «Barkåker–Tønsberg» og «Gevingåsen tunnelen». Prosjektene ble begge ferdigstilt i 2011. Hensikten med evalueringen har vært å vurdere effekter tiltakene, hva tiltakene har gitt til samfunnet og til hvilken kostnad. Dette notatet inneholder de samfunnsøkonomiske analysene som er gjort i prosjektet. Notatet er et vedlegg til hovedrapporten, UA-rapport 89/2017. Harald Høyem har gjennomført de samfunnsøkonomiske analysene, Kristine Wika Haraldsen var med i en tidlig fase. Maria Amundsen har gjennomført analyser av passasjerdata. Tormod Wergeland Haug har vært fagansvarlig for de samfunnsøkonomiske analysene og Mads Berg har vært kvalitetssikrer. Hilde Solli har vært prosjektleder for oppdraget. Kontaktperson hos Jernbanedirektoratet har vært Malene Nerland. I tillegg har en rekke personer i Jernbanedirektoratet og Bane NOR har bidratt med informasjon om strekingene, om utbyggingsprosjektene og med data og statistikk. En stor takk til alle som har bidratt, uten deres innspill ville ikke denne evalueringen vært mulig. Jernbanesektoren ble omorganisert ved årsskiftet 2016/2017. På tidspunktet da prosjektene ble gjennomført var Jernbaneverket som hadde ansvaret, og det henvises av denne grunn gjennomgående til Jernbaneverket i evalueringen. Vurderingene og anbefalingene i rapporten er gjort av Urbanet Analyse. Vi står ansvarlig for eventuelle feil og mangler ved dokumentet.
|
maalfrid_248cc6fa844ee7c2fa5ba62444811a93c6ac8727_18
|
maalfrid_diku
| 2,021
|
en
|
0.937
|
complex problems that require entrepreneurial approaches, and designing and delivering solutions. The panel is unanimous in recommending that Engage receive the second round of funding.
|
maalfrid_b89e2c13015d393313c89510bd350bef0bb555b4_22
|
maalfrid_nkom
| 2,021
|
en
|
0.933
|
A bid is only eligible to become a winning bid if: it is at least at the minimum offer for the corresponding package, calculated as set out below; and if it has not been discarded in order for the bidder to make bids for additional packages, under the provisions set out in Section 11.2.4 below. We call such bids . A headline bid must be placed at round prices, i.e. with a bid amount that is equal to the sum of round prices for all of the lots in the package (we call this the ). During a round, bidders can make a headline bid by indicating the number of lots they wish to acquire at the round prices, subject to not violating the spectrum cap or the activity rules (if applicable) outlined in Section 11.2.8 below, and the bid amount will be set automatically to the round price of the package. In each round, each bidder may submit at most one headline bid. If in a given round (including any extension granted to the bidder under the provisions set out in Section 11.1.3) a bidder does not make a headline bid, or specifies an empty package for its headline bid, then its headline bid for that round is a bid of zero for an empty package (a package containing no lots). Headline bids are particularly relevant for the application of the activity rules and the calculation of price increments in the event that a further round is needed. Additional bids can be at or below round prices. Bidders can optionally make multiple additional bids along with their headline bid, but are not required to do so. Additional bids must be at least the minimum offer for the bid package (calculated as set out below), but cannot exceed the round price of the bid package. Additional bids must also satisfy any constraints arising from the activity rules and the other bids made by the bidder. To make an additional bid, bidders need to specify the bid package and the amount of the additional bid. The EAS will automatically include in the bid form any packages for which the bidder held an eligible bid at the end of the preceding round, with a bid amount corresponding to the highest bid already submitted by the bidder for the package, indicate any constraints on the bid amount (i.e. the minimum offer, the round price and the relative cap if applicable), and whether the bid has fallen beyond the minimum offer for the package.
|
maalfrid_b76a6cb97a5f065c75fb4c119d5e566619cb8a6a_19
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.94
|
Is there some "default" type of partnership that is triggered into application? Commercial – the general partnership Non-commercial – the "partnership under civil law" Why? How? The intention of the parties is not conclusive Formal registration is not essential for creation of the "default"
|
maalfrid_b6aa8c57a1d76fdc8fbfe832043c92468551da88_69
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.828
|
(111) (151) 2012.02.27 (180) 2022.02.27 (210) 201209739 (220) 2012.09.20 (540) (546) Merket er et (730) Department for Communities and Local Government, Eland House, Bressenden Place, GB-SW1E5DU LONDON, Storbritannia (511) Klasse:6 Plaques made of non-precious metals; metallic flags; metal badges (not for wear); signboards of metal; none of the aforesaid relating to motor vehicles, insurance, mortgage and other financial products and services, motor maintenance, motor vehicle recovery and repair. Klasse:9 Media for the reproduction of images; devices for producing digital or electronic reproductions; recording discs in digital form; apparatus for the reproduction of images; physical reproductions of electronically stored images in digitised pixel format; digital apparatus; CD-ROMs; electronic publications (downloadable); downloadable electronic images; none of the aforesaid relating to motor vehicles, insurance, mortgage and other financial products and services, motor maintenance, motor vehicle recovery and repair. Klasse:16 Printed publications and printed matter; none of the aforesaid relating to motor vehicles, insurance, mortgage and other financial products and services, motor maintenance, motor vehicle recovery and repair. Klasse:20 Plaques made of plaster, wax, plastic or wood; plastic banners; not for use in relation to the promotion or advertising of motor vehicles, insurance, mortgage and other financial products and services, motor maintenance, motor vehicle recovery and repair services. Klasse:24 Flags and banners made of cloth or textile; pennants made of cloth or textile; none of the aforesaid relating to motor vehicles, insurance, mortgage and other financial products and services, motor maintenance, motor vehicle recovery and repair. Klasse:41 Hosting awards, none relating to motor vehicles, insurance, mortgage and other financial products and services, motor maintenance, motor vehicle recovery and repair; granting of achievement awards relating to the quality of parks, gardens, green spaces, natural habitats and other public places, in particular awards relating to the accessibility, horticultural standards, level of maintenance, health and safety features, cleanliness, conservation and environmental sustainability, biodiversity, involvement of the local community and management and marketing of such places. 2013.01.31 (450) 2013.02.11 (111) (151) 2012.04.23 (180) 2022.04.23 (210) 201209750 (220) 2012.09.20 (300) 2012.03.27, LV, M-12-358 (540) (546) Merket er et (730) Behold SIA, Cesu iela 31 K-3, LV-1012 RIGA, Latvia (511) Klasse:35 Retail sale services, supermarkets, hypermarkets, in connection with the sale of food and household goods; the bringing together for the benefit of others of a variety of goods excluding the transport thereof enabling customers to conveniently view and purchase those goods and buy them in a supermarket. 2013.01.31 (450) 2013.02.
|
maalfrid_4c023283cf336ca0d96e15af3c89833acdb01d59_29
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
en
|
0.786
|
h'ps://www.itsoundsgood.
|
maalfrid_122682003853132f6b10153e007fc6ddc1da014c_24
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
de
|
0.993
|
26 REFSNES MATGLEDE AS Susanne Hentschel / +47 941 44 025 / post@refsnesmatglede.no / www.refsnesmatglede.no • Marmelade und Geleé • Würstchen und Schinken • Salamie und Corned elg • Salz und Räucherwaren www.facebook. Im Jahr 2012 sind Thomas und Susanne nach Nordnorwegen ausgewandert und leben seitdem in Refsnes. Refsnes liegt in der Gemeinde Kvæfjord in Südtroms. 2014 haben sie durch einen Zufall eine kleine Hobbyproduktion mit selbstgemachter Marmelade begonnen. Schon ein Jahr später hatten sie acht unterschiedliche Marmeladen und verschiedene Grillwürstchen in ihre Produktpalette aufgenommen. Seit 2017 sind sie offiziell ein anerkannter Betrieb der auf lokale Produkte spezialisiert ist. Die Produktpalette hat sich auf über 50 verschiedene Waren erweitert, unter anderem Rentiersalamie, "Corned Elg" und Schinken sowie 20 verschiedene Marmeladen. Man kann bei ihnen aber auch Catering zu den verschiedensten Anlässen bestellen. Zusammen mit Katze Wisky und Hund Herman sorgen sie für gute und einzigartige Geschmackserlebnisse.
|
maalfrid_3186a68d26c05eb33e3e807ac391f141b919b800_36
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.401
|
Arendal International School (ais) Arendal 120 Hesnes Montesorriskole (1.-7) Grimstad 70 69 55 Justøy skole - Montessoriskolen i Lillesand Lillesand 35 45 47 St Franciskus skole (1.-10.) Arendal 219 221 228 Steinerskolen i Arendal (1.-10.) Oasen skole AS (1.-9.) Songdalen 202 212 209 Samfundets skole Dvergsnes (1.-4.) Kristiansand 25 34 32 Samfundets skole Oftenes (1.-6.) Søgne 65 62 69 Samfundets skole Sentrum (1.-10.) Kristiansand 209 196 201 Steinerskolen i Kristiansand (1.-10.) Kristiansand 84 71 76 Stiftelsen Farsund Kristne grunnskole (1.-10.) Farsund 30 29 28 Stiftelsen Lyngdal Kristne grunnskole (1.-10.)
|
maalfrid_eb8d88e1f4c41fd991bb6e7dbc5320d4409e2171_31
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.787
|
inntekt enn den andre, forutsetter bruk av ekvivalensskala at den som har høyest inntekt i dette tilfellet, også bruker mest penger på barnet. Den korrigerte ekvivalentinntekten tar ikke hensyn til alle utgifter som omsorgsforeldre avlastes for ved barnas besøk hos samværsforeldrene eller til alle utgifter som samværsforeldre pådrar seg ved disse besøkene. For det første kan både samværsforeldre og omsorgsforeldre inngå i mer enn én bidragsrelasjon. I disse tilfellene har vi bare opplysninger om samværsforelders samvær med barnet/barna i en av disse bidragsrelasjonene, den som er trukket ut til undersøkelsens utvalg. Dermed har vi bare kunnet anslå kostnadene og besparelsene knyttet til samværet med barnet/barna i denne ene bidragsrelasjonen, ikke kostnader/besparelser i forbindelse med samvær med barn i eventuelle andre bidragsrelasjoner som samværsforelderen eller omsorgsforelderen måtte inngå i. For det andre vil nye partneres særkullsbarn i den uttrukne samværsforelderens eller omsorgsforelderens husholdning også kunne være på besøk hos sin andre forelder og dermed avlaste husholdningen for noe utgifter, og den nye partneren kan ha særkullsbarn som kommer på besøk og dermed påfører husholdningen utgifter. Heller ikke dette har vi kunnet ta hensyn til ved beregning av korrigert ekvivalentinntekt. Vi har imidlertid opplysninger fra register om hvor mange bidragsrelasjoner den enkelte samværsforelder og omsorgsforelder inngår i, og vi vet om ny partner har særkullsbarn i husholdningen eller på besøk. Disse opplysningene har vi i noen grad kunnet nytte i drøftingen av resultatene. For det tredje har vi ikke kunnet ta hensyn til variasjonen i geografisk avstand mellom foreldrene og dermed til variasjonen i reiseutgifter ved samværet. Innledningsvis i dette avsnittet antydet vi at lang avstand mellom foreldrenes bosted og dermed høye reiseutgifter når barna skal på besøk hos samværsforeldrene kan bidra til høye totale barnekostnader for enkelte foreldre. Gjennom spørreskjemaet til Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 er det samlet inn en del opplysninger om reisemåte, reiseavstand og utgifter i forbindelse med besøksreiser. Kvaliteten på disse opplysningene er ikke så god at vi har funnet å kunne ta hensyn til variasjoner i reisekostnader når vi korrigerer individuell inntekt etter skatt og ekvivalentinntekt for utgifter ved barnas besøk hos samværsforeldrene. Vi har for eksempel ikke opplysninger om antall besøksreiser. I noen grad har vi kunnet trekke inn opplysninger om reisemåte, reiseavstand og reiseutgifter når vi i etterhånd (utenfor modellen) vurderer resultatene fra inntektsanalysene (avsnitt 6.8). Korrigert ekvivalentinntekt, er, etter vårt syn, den indikatoren som gir det beste bildet av samværsforeldres og omsorgsforeldres økonomiske velferdsnivå. Den tar både hensyn til at omsorg for og utgifter ved felles barn, inklusive utgifter og besparelser som følge av barnas besøk hos samværsforelder, påvirker fordelingen mellom partene i den brutte foreldrerelasjonen, og den tar hensyn til at nåværende husholdningssituasjon (andre omsorgsforpliktelser, andre husholdningsmedlemmers inntekter) påvirker fordelingen av økonomisk velferd mellom de ulike foreldregruppene. Vi tar derfor utgangspunkt i dette inntektsbegrepet når vi skal konstruere en indikator som gir uttrykk for hvem som har så lav inntekt eller så lavt økonomisk velferdsnivå at de er, eller ligger nær opp til å være, 'fattige'. Grovt sett finnes det to ulike metoder for å konstruere en 'fattigdomsgrense' eller en 'lavinntektsgrense'. En kan enten ta utgangspunkt i en absolutt tilnærming eller en relativ tilnærming. I en absolutt tilnærming tar en utgangspunkt i det pengebeløpet som kreves for å skaffe seg et utvalg av basisvarer, for eksempel matvarer som en anser som ernæringsmessig nødvendig. Nødvendige utgifter til husleie, klær mv. blir lagt til. Det mest kjente eksemplet på en absolutt definisjon av fattigdom eller lavinntekt er den amerikanske fattigdomsgrensen. Den ble utviklet tidlig på 1960-tallet og tok utgangspunkt i det gjennomsnittlige inntektsnivået til en husholdning med to barn som brukte 30 prosent eller mer av det totale forbruket på matvarer (Dalaker 1999).
|
maalfrid_938e22dfad5b1e4100d4a88f9aa44559083030c6_17
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.92
|
I Omsetningsrådets møte 13. desember 2019, jf. sak 126/19, ble budsjett for Norturas administrasjonsgodtgjørelse i 2020 behandlet. I Norturas søknad var 350 000 kroner til fraktkostnader tilknyttet nedskjæringsforsøk ved Animalias pilotanlegg inkludert i driftskostnadene. I møtet ble det stilt spørsmål vedrørende kostnadsdekning for private aktører og om fraktkostnadene skal dekkes av omsetningsavgiften. Vedtak angående fraktkostnadene ble derfor utsatt. Nortura har nå søkt om bevilgning på 350 000 kroner til å dekke fraktkostnader til nedskjæringsforsøk. De skriver at godtgjørelsen vil tilfalle samtlige som leverer slakt til pilotanlegget, med mindre annet er avtalt. Fra og med 2021 vil søknad om dette inngå som en del av Animalias budsjett. Nortura skriver at nedskjæringsforsøkene som gjennomføres av Animalia har stor verdi for hele bransjen, da det blant annet danner grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet, vurdering av utbytter og rett prising av kvalitet og gir også verdifull informasjon om utvikling i avl. De skriver videre at dette finansieres i fellesskap over omsetningsavgiften og kommer alle bønder til gode. Frem til i dag har aktørene som leverer inn slakt til pilotanlegget for nedskjæring dekket frakten selv, og pilotanlegget har dermed fått levert slakt vederlagsfritt med hensyn til fraktkostnader. Nortura er den største leverandøren av slakt, men det hentes også noe fra Fatland Oslo og fra Furuseth. Nortura mener det ikke er riktig at disse aktørene skal belastes frakt for levering av slakt som blir bestilt med hensikt å skjæres ned for nedskjæringsforsøk som er bestilt av Totalmarked og finansiert over omsetningsavgiften. De skriver videre at Totalmarked, Animalia og en felles bransje mener disse kostnadene delvis må dekkes av omsetningsavgiften. Det er nå skrevet avtaler og gjort klart for en dekning av deler av kostnadene knyttet til frakt. Totalmarked og Animalia mener at de som leverer slakt til pilotanlegget bør få kompensert en fast sats per kg kjøtt som fraktes. Den er satt til 3,00 kroner per kg ved leveranser fra Rudshøgda. For andre anlegg som leverer til pilotanlegget som befinner seg nærmere Økern vil satsen settes lavere, med utgangspunkt i frakt fra Rudshøgda. Maksimalsats blir 3,00 kroner per kg uansett hvor leveransen kommer fra. Nortura skriver også at godtgjørelsen vil tilfalle samtlige som leverer slakt til pilotanlegget med mindre annet er avtalt. I e-post av 12. august 2020 utdyper de dette med at de ønsker å holde muligheten åpen for, i unntakstilfeller, å gi høyere sats, dersom de for eksempel har behov for å hente slakt fra andre landsdeler som krever frakt over mye større avstander. Dette er ikke noe de regner med å ha behov for, men de ønsker dette handlingsrommet. Fra og med 2021 vil Nortura innstille på at kostnadene inngår som en del av Animalias budsjett. I Omsetningsrådets møte 13. desember 2019 ble det stilt spørsmål ved om fraktkostnader til nedskjæringsforsøk ved Animalias pilotanlegg skal dekkes av omsetningsavgiften, og i så tilfelle om kostnadsdekningen skal inkludere private aktører. Markedsreguleringens formål er å bidra til uttak av avtalt målpris (svinekjøtt) og å sikre et balansert marked. For at omsetningsavgiftsmidlene skal brukes til å dekke fraktkostnader til nedskjæringsforsøk, skal tiltaket være til nytte for bonden og ikke kun industrileddet. I e-post av 20. august informerer Animalia om at det for 2020 er budsjettert med 170 storfe og 250 svin.
|
maalfrid_ea8b8cf5e6af806f3f11b9c704bb83ed741f37b6_6
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.891
|
Side 7 Det vises for øvrig til Rundskriv H14/2015 – Fellesføring i tildelingsbrevene for 2016. Statsbudsjettet for 2016 for Utenriksdepartementets område ble vedtatt av Stortinget 10. desember 2016, jf. Innst. 7S (2015-2016). Utenriksdepartementet tildeler Fredskorpset følgende budsjettmidler for 2016: Kap.144. Kap. 160.
|
friheten_null_null_19550607_15_127_1_MODSMD_ARTICLE87
|
newspaper_ocr
| 1,955
|
no
|
0.984
|
TORSHOV KUL Styremøte hos Unni Kinn i dag kl. 19,30.
|
maalfrid_74db10002c015c447bfc5b4a0bf65aa3a949c719_54
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.811
|
••• # ,le • •• ., ." -+-1 , 1 , . i , . i . , 1 i , 1 . , i i i 0 3 6 9 12 15 18 21 24 27 30 33 36 Måneder etter første fødsel Gjennomsnitt for perioden 1968-88 Kilde: signal på styrken i en kvinnes yrkestilknytning. av disse forskjellene kan sannsynligvis tilskrives at kvinnene i den finske undersøkelsen er født noe tidligere enn kvinnene i den norske og svenske undersøkelsen (jf. note 3 og 4). Finske modre har den lengste yrkeserfaringen ved fødselen, mens norske mødre har vært lengst hjemmeværende (dvs. ikke i jobb eller studier) før fødselen. Inntrykket av en svakere yrkestilknytning blant norske modre bekreftes også av at en lavere andel har hatt rett til betalt fødselspermisjon - under 70 prosent i Norge sammenlignet med rundt 80 prosent i Sverige og Finland. For å kontrollere for forskjeller som beskrevet over når vi sammenligner nordiske modres yrkesatferd, har vi gjennomført en multivariat analyse. Det er en analyse der en studerer effekten av én forklaringsfaktor når alle andre faktorer holdes konstante; se Rønsen og Sundström (1996b) for nærmere detaljer. Resultatene tyder på at nordiske mødre skiller seg en del at i yrkesatferd, selv om de er "like" ellers, så langt vi kan kontrollere. Høy religiøs aktivitet ser for eksempel ut til å ha en mer negativ effekt på tilbøyeligheten til å jobbe heltid etter fødselen i Norge enn i Sverige og Finland. Tilsvarende er norske mødre som giftet seg direkte, mindre tilbøyelige til å jobbe heltid enn samboere og andre gifte modre som tidligere har vært samboere, mens vi ikke finner slike forskjeller i de andre landene. Hoy utdanning fører til en raskere tilbakegang til både heltid og deltid i Norge, mens effekten er svakere og stort sett begrenser seg til heltidsarbeid i Sverige og Finland. For alle tre land gjelder at tilbøyeligheten til å jobbe både heltid og deltid er klart mindre jo lengre kvinnene har vært hjemmeværende før fødselen. Dette er helt i samsvar med tidligere analyser fra USA og andre europeiske land, og tolkes gjerne som et Vi har også studert nærmere betydningen av familiepolitikk, og først og fremst virkningen av å ha rett til betalt permisjon i forhold til ikke å ha det. Resultatet er entydig, og viser at mødre som har permisjon, går mye raskere ut i jobb enn andre mødre. Virkningen er imidlertid sterkest i Sverige, som er det landet som har hatt den gunstigste ordningen. Svenske mødre med betalt permisjon er over to og en halv gang mer tilbøyelige enn dem uten slike rettigheter til å begynne i jobb, såvel heltid som deltid, etter fødselen. Permisjonsrettigheter har også stor betydning i Finland. Mødre med permisjon går to ganger så raskt ut i heltidsarbeid som andre modre, mens det er liten effekt på deltid. I Norge er effekten av fødselspermisjon svakest, men tilbøyeligheten til å begynne i jobb øker likevel med over 30 prosent, og det gjelder både heltid og deltid. Et interessant resultat for Sverige og Finland er at fødselspermisjonens betydning ser ut til avta på åttitallet. I Sverige faller dette sammen med introduksjonen av den spesielle og tidligere omtalte "fartspremien" på neste fødsel. Det kan tyde på at omleggingen hadde en viss effekt, og at en del mødre som planla flere barn ventet med å begynne i jobb. I Finland får fødselspermisjonen noe mindre betydning først i siste halvdel av åttitallet, og bare for tilbøyeligheten til å jobbe deltid. Det kan være et tegn på at deltid, som alltid har vært en marginal yrkestilpasning blant finske kvinner, har fått enda mindre betydning som kombinasjonsstrategi etter den gradvise innføringen av kontantstøtte til pass av egne barn (hemvårdsstönad) fra 1985.
|
maalfrid_9011b22453e52804c299726d6b325f38e5caccb4_2
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.952
|
multiple interventions. The following interventions were identifi ed: 1 Social mobilisation and infor mation, education and communication (IEC; used in 28 projects), included many methods of communicating TB messages, such as loudspeakers, posters and school information. 2 Engagement of the private sector (PPM; used in 13 projects) included involving primary care practitioners in TB control activities such as referral of suspects or diagnosis, or involving private facilities in diagnosis and follow-up. 3 Innovative approaches for microscopy services (used in 7 projects) included activities such as sputum collection and preparation in peripheral locations and transport of samples to a central laboratory. 4 Enhanced or semi-active case fi nding (ACF; used in 11 projects) involved activities where risk groups were encouraged or helped to provide sputum for examination. 5 Health systems strengthening (HSS; used in 20 projects) aimed at strengthening the DOTS strategy in general and expanding DOTS services to more areas through activities such as improving referral routines, more focused tracing of latecomers and new microscopy centres. 6 Use of incentives (used in 21 projects) included activities where health workers received an incentive for identifying cases or ensuring treatment completion, or where patients received incentives for treatment completion. On review, it was felt that some projects had no major new interventions beyond routine activities within the DOTS strategy; these were classifi ed as 'no intervention' for the purposes of the analysis. Each project was assessed with respect to each of the above types of intervention; 13 were determined to include one focal intervention, 13 incorporated two interventions and 19 used three or more interventions. Six of the projects had no clear focal intervention. Thirty-one projects were implemented by institutions such as NTPs and those with similar responsibilities, whereas NGOs implemented 20 projects. The majority of the projects were implemented in Asia (33 projects), 15 of which were in China. The remaining 18 projects were implemented in Africa. Most projects in China employed IEC (80%), HSS (93%) and incentives (100%), and this had a signifi - cant impact on the overall analysis. A total of 273 239 NSP cases were detected by the 51 projects. The mean and median numbers of NSP cases detected per project were respectively 5358 and 3877. A total of 85 267 additional NSP cases were detected in all the projects, an increase of 45%. The mean and median numbers of additional cases detected per project were respectively 1672 and 1207. The frequency distribution for 'additional case fi nding' is skewed to the right. A non-parametric test (Mann-Whitney test) was used to compare the additional case fi nding in the various strategies (Table 2). Two of the strategies were associated with statistically signifi cantly higher additional case fi nding. Projects using HSS strategies had a higher median additional case detection rate of 2463 NSP cases (95% confi dence interval [CI] 1722–3307) than projects without HSS (median 659, 95%CI 410–1194, P 0.001). Projects using incentives as a strategy had a higher median additional case fi nding rate of 2510 NSP cases (95%CI 1602–3680) than projects without this intervention (median 717, 95%CI 402–1194, P 0.001). Projects using no additional intervention reported signifi cantly fewer additional NSP cases (median 494, 95%CI 46–1027) than all other projects with an intervention identifi ed (median 1722, 95%CI 971–2282, P 0.044). Projects in China had a higher median additional case fi nding rate (median 2975 cases, 95%CI 2273– 4030) than projects in other countries (median 717 cases, 95%CI 410–1194); as a result, a stratifi ed analysis of additional case fi nding was performed for China/other than China (Table 3). Projects in China generally performed well, and no individual intervention was particularly prominent in identifying more additional cases. In other projects excluding China, projects with 'innovative microscopy services' identifi ed a higher median of additional NSP cases (1398, 95%CI 410–3363) than projects without this intervention (median 577, 95%CI 261–1041); the difference was not statistically signifi cant (P 0.08).
|
maalfrid_6e059be883cd0879987206f58ee8d4970734d927_178
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.627
|
Kapittel 7 179 Om lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. Lotterier og andre former for spill er særskilt unntatt fra merverdiavgiftsplikt etter den svenske merverdiavgiftsloven [mervärdesskattelagen (1994: 200)] 3 kap. 23 § 5 p. Begrepet «lotteri» er nærmere definert i egen lotterilov. For eksempel omfattes flipperspill av begrepet. Unntaket for «lotterier» gjelder også andre typer spill uavhengig av om eventuell gevinst består i et gratisspill eller en vare. Lotteriarrangørens eller representantens omsetning av loddsedler, tippespill og lignende omfattes ikke av unntaket og skal avgiftsberegnes. Unntaket omfatter heller ikke formidling av loddsedler, tipping og lignende. Avgift skal derfor beregnes av formidlingsprovisjon. Heller ikke inngangspenger til lokaler der det drives spillevirksomhet er omfatte av unntaket for lotterier. Lotterier og lignende samt spill om penger er unntatt fra avgiftsområdet. Dette følger av den danske merverdiavgiftsloven (lov nr. 375 af 18. maj 1994 om merværdiafgift) § 13 stk. 1 nr. 12. Unntaksbestemmelsen omfatter salg av loddsedler, tombola, amerikansk lotteri, bankospill, tipping, lotto, skraplodd, forskjellige former for oddsspill mv., herunder lotteri og tombola i forbindelse med fagmesser og forbrukerutstillinger. Videre er gebyrer som oppkreves for fornyelse av loddsedler, gebyrer ved gevinstutbetalinger i Det Kongelige Klasselotteri og vederlag til totalisatorforstandere ved travbaner mv. unntatt. Provisjon som tippeforhandlere for Dansk Tipstjeneste AS mottar for å ekspedere spillekuponger, samt forhandlerens vederlag i forbindelse med online-tipping er unntatt som en integrert del av avgiftsfri lotterivirksomhet. Gebyr som tippeforhandlere mottar for å skrive ut datatippekuponger på edb er imidlertid avgiftspliktig. Avgiftsunntaket omfatter ikke omsetning på basarer, byfester, loppemarkeder og lignende, herunder lykkehjul, skyteboder, spilleautomater eller salgsboder. Spill der gevinsten utbetales i form av gaver, spillemerker og lignende, samt underholdningsspill, er også avgiftspliktig. Dersom det kreves offentlig tillatelse til en lotteriaktivitet, er avgiftsunntaket betinget av at slik tillatelse er gitt. Tillatelse gis kun av politiet dersom formålet med aktiviteten er allmennyttig eller velgjørende. Lotterier som utøves på alminnelig ervervsmessig basis, for eksempel spill i bingohaller, er avgiftspliktig. Betaling for entré til spillekasinoer er ikke avgiftspliktig dersom betalingen kun gir adgang til spill som er unntatt fra avgiftsområdet. Ved spill der det utleveres spillemerker som gevinster, beregnes avgift kun av summen av innsatsene med fradrag av de spillemerker som er utlevert som gevinster. Etter den finske merverdiavgiftsloven (mervärdesskattelagen 1501/93) 59 § 1 mom. 2 punkten er lotterier og andre pengespill unntatt fra det avgiftspliktige området. Hva som omfattes av begrepet «lotterier» er definert i en egen lotterilov. Det foreligger heller ikke avgiftsplikt på utleie av plass for plassering av spilleautomater, andre spilleinnretninger og spill som er omfattet av lotteriloven.
|
maalfrid_78a50c565a3cd7798fc314c6cc24635f78110433_22
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.52
|
02.06.20 09.06.20 16.06.20 444 505 432 Er permittert eller kommer til å bli permittert 174 151 113 Er usikker på jobbsituasjonen min 32 41 37 Har akkurat fullført utdanning, militærtjeneste eller annet 32 63 59 Har aldri vært i jobb 21 37 24 Har deltidsjobb, men vil jobbe mer 17 25 18 Har ikke vært i jobb de siste 2 årene 19 26 29 Har jobb men vil bytte 6 * * Har jobb og ønsker å fortsette i den jobben jeg er i 17 15 15 Har mistet eller kommer til å miste jobben 88 108 105 Har sagt opp eller kommer til å si opp 38 37 29 Kilde:
|
maalfrid_29f59ac3e75904355f5793c6539bd052b953b263_14
|
maalfrid_vestlandfylke
| 2,021
|
no
|
0.346
|
3 792 - - - 3 525 Endre linjepl. Red. miljøkulv. Innkort. Bru/kulv. Red. arm til to felt 3 418 - - 7 700 - - 2 350 - - E39 Heiane-Ådland 2 814 2 587 Endra linjepålegg. Redusere g/s-veg E39 Ådland-Svegatjørn 38 500 - - E39 Fjøsanger-Arna 10 490 - - E39 Vågsbotn-Klauvaneset 4 120 - - E39 Flatøy-Eikefettunnelen 14 099 - - E39 Eikefet-Romarheim 1 750 1 750 Endring av bru E39 Bogstunnelen-Gaular grense 1 300 1 125 Fjerne kryss i vest E39 Myrmel-Lunde 534 534 Ingen endring E39 Storehaugen-Førde 3 768 2 871 Eittløps tunnel i staden for dobbelt løp. Erstatte to bruer med ei E39 Skjersura 779 - - E39 Klakegg-Byrkjelo 2 038 - - E39 Byrkjelo-Sandane 960 - - E39 Byrkjelo-Svarstad 9 100 8 550 Red. frå H5 til H1. Plankryss i staden for planskilt kryss Rv. 13 Grostøl-Sandvinsvatnet 3 300 3 132 Innkort. Tunnel, flytting tunnelinnsl. Red. tunnelprofil. Kortare bru Rv. 13 Kinsarvik-Bu 1 306 - - Rv. 13 Vikafjellet 3 610 - - E134 Vågsli-Røldal 4 278 4 244 Innkorting av portalar og bru, fjerne kulvert E134 Røldal-Seljestad 3 097 2 905 Innkorting av prosjekt, fjerne overgangsbr., lokalveg, byggje T-kr. 1 940 - - 1 700 911 Anna alternativ enn i kommunedelplan 855 830 Redusere tunnelprofil Rv. 52 Bjøberg-Borlaug 8 300 - - E16 Hylland-Slæen 1 816 1 460 Fjerne forbikøyringsfelt i tunnel, redusere tunnelprofil E16 Tvinno-Voss 1 700 1 494 Korte ned gang-og sykkelveg E16 Voss-Stanghelle 12 300 - - E16 Stanghelle-Arna 13 005 - - E16 Arna-Vågsbotn 7 496 - - Rv. 5 Erdal-Naustdal 2 600 - - Rv.
|
maalfrid_3314dd9bafe835c6100754d593502088b1d8e7c3_205
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.582
|
Angi tidsfordeling i %, sum skal bli 100. Etter skoletid _____ Er det kulturskolelærernes eller elevenes behov som i størst grad avgjør når aktivitetene tilbys? (0) Kulturskolelærernes behov (1) Grunnskolelærernes behov (2) Elevenes behov (3) Skolefritidsordningens behov (4) Jobbes det strategisk med rekruttering av kulturskoleelever? Ja Nei (1) (2) Er rekrutteringen rettet inn mot bestemte kulturskoletilbud? Ja Nei (1) (2) Jobbes det særskilt med inkludering av spesifikke grupper av barn og ungdom? Ja Nei (1) (2) Beskriv strategien for rekruttering inn mot bestemte kulturskoletilbud. Ta utgangspunkt i den rekrutteringsstrategien dere har brukt mest ressurser på. Hvilke tilbud? ______________________________________________ Hvorfor er denne rekrutteringen viktig?
|
maalfrid_682ee537eccf8dade0157756f642d28025e70bf7_105
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.926
|
Forskningsrådet bør jevnlig, for eksempel hvert fjerde år og koordinert mot revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, vurdere om det er grunnlag for å anbefale en endring i basisbevilgningen til instituttene. Forskningsrådet mener at STIM-EU-ordningen bør styrkes slik at norske forskningsinstitutter ikke får underdekning ved å delta i prosjekter under EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Forskningsrådet mener at det bør vurderes om deler av PES-ordningen bør innlemmes i STIM-EU- ordningen. Forskningsrådet vil be Kunnskapsdepartementet om å anbefale at EU åpner for en mer differensiert beregningsmodell for institusjonsstøtte som passer norske forskningsinstitutter bedre.
|
maalfrid_24e2187d808608032bd82a4c8f676e816c3cd7bc_44
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
de
|
0.112
|
*vAAN-z ,' cla Oa k 9 o';/ • 'a6'i 1 (Ili SA Litikds Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Valne stiord KulueseV 0 0- a.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.