id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
wikipedia_download_nbo_Eirik_7773
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.708
|
'''Eirik''' og '''Erik''' er mannsnavn med opprinnelse i norrøne ''Eiríkr'', som igjen er dannet av urnordiske ''*Aina-rikiaR'' eller ''*Aiwa-rikiaR''. Det første navneleddet er dannet av urnordiske ''*aina'', «alene, en», eller ''*aiwa'', «evig, alltid», og det andre navneleddet av ''rikiaR'', «rik, mektig hersker». ''ÆiríkR'' er kjent brukt i ni forskjellige runeinnskrifter fra vikingtiden, så navnet var kjent, men antakelig ikke blant de mest brukte i Norden på den tiden. ''Eirik'' var et svært vanlig navn i Norge i middelalderen. Over 360 forskjellige personer med navnet er nevnt i Regesta Norvegica. ''Eirik'' var også det niende mest brukte på første halvdel av 1600-tallet. På 1700-tallet var ''Erich'' en mye brukt variant av navnet i Norge. I nyere tid har Erik vært blant de mest populære navenene på guttebarn født på 1960-tallet og igjen på 1980-tallet. Eirik har igjen hatt stor popularitet på 1980- og 1990-tallet. ImageSize = width:auto height:190 barincrement: id:eirik value:orange legend: id:erich value:skyblue legend: id:eric value:darkblue legend: id:erik value:blue legend: color:eirik width: bar:1050 from:4 till:end shift:(-80,20) text: bar:1150 from:6 till: bar:1250 from:6 till: bar:1300 from:4 till: bar:1450 from:14 till: bar:1500 from:7 till: bar:1600 from:9 till: color:erich width: bar:1700 from:11 till: bar:1750 from:13 till: bar:1800 from:24 till: bar:1850 from:end till: color:eric width: bar:1700 from:44 till: color:erik width: bar:1750 from:38 till: bar:1800 from:19 till: bar:1875 from:27 till: bar:1885 from:34 till: bar:1895 from:end till: bar:1905 from:end till: bar:1915 from:end till: bar:1925 from:43 till: bar:1935 from:38 till: bar:1945 from:25 till: bar:1955 from:28 till: bar:1965 from:21 till: bar:1975 from:27 till: bar:1985 from:22 till: bar:1995 from:27 till: bar:2005 from:29 till: bar:1975 from:48 till: bar:1985 from:20 till: bar:1995 from:15 till: bar:2005 from:25 till: Historisk utvikling av populariteten til navnene Erich, Erik og Eirik i Norge. ''Erik'' var et svært vanlig navn i Sverige på 1800- og 1900-tallet. ''Eirikur'' var et svært vanlig navn på Island på midten av 1800-tallet. Navnet har siden vært noe mindre brukt. I Danmark var ''Erik'' et svært populært navn i perioden ca. 1920–1960. I Tyskland var ''Erich'' et populært navn på guttebarn på begynnelsen av 1900-tallet. ''Eric'' var et vanlig navn i England på første halvdel av 1900-tallet. I USA var ''Eric'' et populært navn fra 1960-årene til 1990-årene. Som tiltalenavn er ''Erik'' i dag det syvende mest brukte mannsnavnet i Sverige, og som fornavn generelt er det det mest brukte. Navnet er også mye brukt i resten av Skandinavia og i Finland. ''Eric'' er et vanlig navn i Frankrike, Belgia og USA. ''Eirik'' er mye brukt i Norge. Det er omtrent 12 000 personer i Norge som har Eirik som første eller eneste fornavn, og omtrent 20 000 som har Erik som første eller eneste fornavn. ''Eirikur'' er et vanlig navn på Island. ''Erik'' var per 1998 det vanligste andrenavnet i dobbeltnavn på menn i Norge. De vanligste kombinasjonene var: ''Jan Erik'', ''Svein Erik'', ''Lars Erik'' og ''Bjørn Erik''. id:eirikur value:red legend: bar:Sverige from:16 till:18 shift:(-5,12) text:P bar:Norge from:9 till: bar:Belgia from:3 till: bar:USA from:1 till: color:eirikur width: Eirik og Erik har navnedag den 18. mai i Norge og Finland. Erik har navnedag 18. mai i Sverige og Danmark. Fil:Erik Solheim 2005-10-17.jpg|thumb|Den norske politikeren Erik Solheim (f 1955) Fil:Eirik Newth.jpg|thumb|Den norske forfatteren Eirik Newth (f 1964) Fil:Eirik Tage Johansen (Team Norway).jpg|thumb|Den norske golfspilleren Eirik Tage Johansen (f 1982) * Norske konger: ** Erik av Pommern (Eirik III) * Eirik Raude (ca. 950 – ca. 1003), norsk oppdager, egentlig ''Eiríkr rauði'' * Erich Christian Dahl (1814–1882), norsk forretningsmann og grunnlegger av E. C. * Eirik Mikael Hornborg (1879–1965) * Erik Tandberg (1392–2020) * Erik Vea (f. 1951) * Erik Solheim (f. 1955) * Eirik Kvalfoss (f. 1959) * Erik Poppe (f. 1960) * Eirik Newth (f. 1964) * Erik Skjoldbjærg (f. 1964) * Erik Fosnes Hansen (f. 1965) * Erik Ødegaard (f. 1969) * Erik Holtan (f. 1969) * Erik Mykland (f. 1971), norsk fotballspiller kjent som "Myggen" * Erik Hagen (f. 1975), norsk fotballspiller, blant annet for Vålerenga og FK Zenit St. * Eirik Bakke (f. 1977) * Erik Nevland (f. 1977) * Eirik Tage Johansen (f. 1982) * Erik Huseklepp (f. 1984) * Erik Solbakken (f. 1984) * Erik Midtgarden (f. 1987), norsk fotballspiller, Pors Grenland (Utlån fra Odd Grenland)
|
maalfrid_24272b099faab68ab7beb8172c9f191117f842f4_40
|
maalfrid_valgdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.236
|
3 Tone Abrahamsen 1965 Vanse 4 Tanja Jørgensen Nordfonn 1971 Farsund 5 Jan Tormod Gilja 1974 Meberg 6 Iben Laila Andersen 1969 Langåker 7 Bjørn Arne Fossli 1966 Vanse Side Valglister med kandidater 11.08.2015 15:53:
|
maalfrid_389bb4d621b8a614248e88ccacbabf2e90ff72a2_1
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.615
|
Folkehelseinstituttet Seksjon for brukeropplevd kvalitet i Område for helsetjenester Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern i 2016. DPS Gjøvik - Enhet for allmennpsykiatri Valdres Inpatients' experiences with specialist mental health care in 2016. 1890-1565 2017: 126 PasOpp-rapport 13 (22 inklusiv vedlegg) Kjøllesdal JK, Holmboe O, Danielsen K, Haugum M, Iversen HH. «Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern i 2016.». [Inpatients' experiences with specialist mental health care in 2016.] Rapport nr. 2017: 126. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2017.
|
maalfrid_c349c3cf1d081ebe62916ffaa83500273d1a1eb5_69
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.553
|
1) Fordelinga av overført løyving frå 2015 i utgiftsgruppene 01–29, 30–49 og 50–89 skil seg noko frå fordelinga av overført løyving til 2016 i same tabellen i stortingsmeldinga i fjor. Det kjem av at 11,6 mill. kroner av overført løyving på post 0928,21 i postgruppe 01–29 er stilt til rådevelde på post 0919,76 i postgruppe 50–89 i 2016. 2) Sjå note 2 og 3 under tabell 1.5 i Vedlegg 1. Post Gruppe Overført løyving frå 2015 Nysaldert budsjett 2016 Samla løyving 2016 Rekneskap 2016 Meirutgift (-) og mindreutgift Overført løyving til 2017 01–29 Driftsutgifter ....................... 3 262 182 187 185 448 182 574 2 875 3 759 30–49 Nybygg, anlegg mv. ........... 4 144 79 678 83 822 78 460 5 361 4 851 50–89 Overføringar til andre........ 3 165 987 370 990 535 985 057 5 478 4 897 Overføring til Statens pensjonsfond utland ........... 0 121 671 121 671 124 779 -3 108 0 Sum 01–89 .......................... 10 570 1 370 905 1 381 476 1 370 870 10 606 13 507 90–99 Utlån, gjeldsavdrag mv. ..... 0 168 014 168 014 163 718 4 296 50 Sum......................................
|
maalfrid_a83801ae2d31ad73d1dda44b02f1bc388d15bfdd_153
|
maalfrid_naku
| 2,021
|
da
|
0.882
|
Denne rapport handler om de problemer, som etniske minoriteter med sjældne handicap møder i social- og sundhedsvæsenet. Primært handler problemerne om kommunikation – nemlig om at skabe et fælles grundlag for at tale om det samme. Der er foretaget interview med familier med etnisk minoritetsbaggrund og et sjældent handicap, med læger, socialrådgivere og pædagoger samt med en repræsentant for en patientforening. Familiernes fokus er især på problemer med at få den rette information og hjælp fra social- og sundhedssystemet samt på sproglige problemer, som ofte stiller dem ringere end andre familier. Familierne ønsker at indgå i og modtage de danske social- og sundhedstilbud. De lægger ikke vægt på specielle hensyn eller ønsker i forhold til deres etniske baggrund. Alligevel bruges etnicitet, kultur og religion ofte som en almindelig årsagsforklaring af mange fagfolk i social- og sundhedssektoren i forhold til etniske minoriteter med sjældne handicap. Rapporten tager afsæt i de specifikke forhold for familier med sjældne handicap, men berører desuden mange generelle problemstillinger for etniske minoriteter med andre former for handicap. Den kan derfor med udbytte læses af en bredere målgruppe.
|
maalfrid_ba3322f328eb32a43393adcae72c819a91df6d0a_21
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.652
|
Tabell 9. Trygdehistorikkfør avslag (fra 1996/98) 1999 2001 n=4 737 n=5329 ___________________________________________________________________________________ Tid på sykepenger før avslag Ingen 38,7 32,1 1 - 124 dager 10,1 8,9 125-248 dager 18,6 35,8 249+ dager 32,6 23,2 Tid på rehabiliteringspenger/ før avslag Ingen 56,9 51,4 Inntil ett år 27,1 27,9 Mellom ett og 2 år 11,5 14,1 Over 2 år 4,4 6,6 Tid på yrkesrettet attføring før avslag Ingen 71,6 69,7 Inntil ett år 14,2 14,4 Mellom ett og 2 år 8,1 8,3 Over 2 år 6,1 7,5 Tid på dagpenger før avslag Ingen 83,6 87,8 Under ett år 11,5 9,4 Over ett år 4,9 2,8 ________________________________________________________________________________ Tabell 10, viser overgang til ulike tilstander etter avslaget og i løpet av oppfølgingstiden. Relativt mange har fått uførepensjon etter avslaget. Av disse har de fleste (nesten 70%) fått full uførepensjon. Andelen som er blitt tilstått uførepensjon etter avslaget er størst blant de som fikk avslag i 2001. Også andel som er kommet på rehabiliteringspenger er relativt stor og større for de som fikk avslag i 2001. Også av de som fikk avslag i 2001 er det flere som har gått til yrkesrettet attføring etter avslaget. Andel som er kommet i arbeid (uansett arbeidstid) etter avslaget er relativt liten, men andelen er større blant de som fikk avslag i 2001. I tabell 11 har vi splittet opp andel som er kommet i arbeid etter arbeidstid. Den viser at både kvinner og menn har nedgang i full tid og økning i kort deltid, dvs. 4 til 19 timer pr. uke.
|
maalfrid_f04c64d5f43301e34819fde493af159f4780675b_133
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.312
|
Statistisk Aarbok 5918. Salaires moyens au mois d'avril 1918. Im Livstillinger. Professions. lønnen er angitt pr . Le salaire aithlique April 1918Stigning kontantunder harm kr. krigen procent. Salaire Augmentacom.fitant lion.Aendant en la guerre en 1 couronnes. 5ourcent. Maned. Mois. Dag å. Jo timer. yournée de ro —c— Dag å, 8 timer. Maned. Mois. Maned. Mois. Dag. Y ournée. Maned. Mois. Dag. Y ournée. Måned. Mois. Fyrbøtere. Chauffeurs Kullempere. Soutiers Akkordarbeidere ved off. veianlegg (2net halvar 1917). Ouvriers à la construction des routes officielles. Travail à forfait Dagarbeidere ved off. veianlegg (2net halvar 1917). Ouvriers à la construction des routes officielles. Travail à la journée . Brolegningsarb. (komm.) i Kr.a (iberegnet tillegg for 3 forsørgede). Paveurs (municipaux) à Kristiania Brolegningsarb. (komm.) i Sty. (iberegnet tillegg for 3 forsørgede). Paveurs (munic(aux) à Stavanger. Veiarbeidere (komm.) i Aker (iberegnet tillegg for 3 forsørgede). Cantonniers (municipaux) en Aker. (Grande commune rurale) Statsfunksjonæren Fonctionnaires de État: Brevbud o. I. (iberegnet tillegg for 3 forsørgede). Facteurs, etc. Underkonduktører, pengebrevbud m. fl. (iberegnet tillegg for 3 forsørgede). Sous-conducteurs, facteurs de lettres chargées, etc. Lokomotivførere m. fl. Mécaniciens de locomotive, etc. Kvinner. Femmes. 18 byer (gjennemsnitt): 18 villes (en moyenne): 20-24 år. Domestiques sans compter la Tjenestepiker med table et le logement. Age 20-21 ans 43 herreder (gjennemsnitt): 4j communes rurales (en moyenne).- 20- 24 ar. Domestiques sans compter Tjenestepiker med table et le logement. Age 20-24 ans kost og losji 25 -- 54 år. —a— Age 25-54 ans Budeier med kost og losji. Vachères (sans compter la table et le logement) Dagarbeidersker (med kost). Y ournalières deferene (sans compter la table) Statsfunksjonærer: Fonctionnaires de l' État.- Telefonistinner (Kna, Drammen og Trondhjem). Télé honistes (Kristiania, etc) Telegrafistinner. Télégraphistes 190. 10.40 115 1200 , 172 258. 243.00 83 350 00 58 32. 4.20 79 32. 33.00 74 47. 153.00 6o 212.00 69 kost og losji 25-54 an Age 25-54 ans Vaskekoner (med kost). É cureuses (sans compter la table) Vaskeriarbeidersker. Ouvrières des blanchisseries Syersker (pa systuer).
|
maalfrid_df5133ad63f745b2aaa78ddc8fab629ca0737d97_166
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.872
|
selvstendig og sammen med andre lage og bruke slike praktiske tverrfaglige læringsoppgaver i mekanisk opplæring som inkluderer nødvendig yrkesteori og allmennteori, og hvor det er innebygd krav til aktiv elevdeltakelse lage praktiske læringsoppgaver innenfor eget yrkesområde med utgangspunkt i fagspesifikke tegninger, faglige standarder og annen faglig arbeidsbeskrivelse, med faglig innhold som inkluderer og integrerer valg av arbeidsmetoder/teknikker, materialer, maskiner og helse-, miljø- og sikkerhetskrav analysere læreplanenes generelle og fagspesifikke del og kunne sette sammen mål og hovedmomenter fra ulike studieretningsfag til helhetlige differensierte læringsoppgaver i mekaniske fag vurdere ogbenytte ulike undervisnings- og arbeidsformer i mekaniske fags skoleog bedriftsopplæring (bl.a. tverrfaglige tema- og prosjektoppgaver) innen områdene produksjon, vedlikehold og reparasjon i mekaniske bedrifter, bl.a. i forbindelse med innføring av ny teknologi i opplæringen vurdere, bruke og begrunne hvordan trykte og elektroniske læremidler kan inngå i opplæringen og i de praktiske læringsoppgavene. En lærer i mekaniske fag skal kunne tilpasse opplæringen for enkeltelever, grupper og klasser. Elevenes forutsetninger, interesser og ressurser står her sentralt. Læreren må derfor kunne legge til rette for en differensiert opplæring for alle. I tillegg har læreren oppgaver som retter seg mot å identifisere behov og iverksette tiltak for elever som trenger spesielt tilpasset opplæring. Individuelle opplæringsplaner står her sentralt og kan bl.a. uttrykke hvordan bruk av maskiner, verktøy og utstyr, arbeidsmetoder og annet faglig innhold settes sammen for å gi delkompetanse innen ulike faglige emneområder. Disse oppgavene omhandles i dette målområdet. Studentene skal kunne kartlegge elevenes læreforutsetninger, ressurser og interesser innen mekaniske fag ved hjelp av ulike metoder og kunne legge til rette en differensiert opplæring for alle, også med tanke på delkompetanse, som tar hensyn til den enkelte elevs utvikling analysere læreplanene for mekaniske fag og på bakgrunn av analysen kunne lage planer med sikte på tilpasset opplæring for enkeltelever, elevgrupper og klasser gjennomføre en opplæring tilpasset elever med ulike læreforutsetninger slik at eleven kan mestre fagstoffet i sitt eget tempo innenfor rammene av aktuelle læreplaner i mekaniske fag identifisere elever med behov for særskilt tilrettelagt opplæring i mekaniske fag og kunne delta i samarbeid om utvikling av individuelle opplæringsplaner som er yrkesrelevante. I mekanisk industri har fagopplæring skjedd ved at kunnskaper, tradisjoner og holdninger har blitt overført fra mester/fagarbeider til svenn/lærling. Denne opplæringen bygger på kontinuerlig veiledning og vurdering fra mester/fagarbeider til svenn/lærling gjennom opplæringsprosessen.
|
maalfrid_3283b266be8f37e2bd696dedeab0737147e55f1a_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.805
|
På bakgrunn av virusutbruddet og iverksettelse av nødvendige tiltak for håndtering av covid- 19-pandemien, har Stortinget vedtatt bevilgningsendringer på ulike kapitler som er tilordnet Arbeids- og velferdsetaten, jf. Prop. 52 S (2019-2020) og Innst. 197, Prop. 67 S (2019-2020) og Innst. 216 og Prop. 73 S (2019-2020) og Innst. 233. Bevilgningsendringer som følge av Stortingets vedtak framgår i tabellen under. Arbeids- og velferdsdirektoratet gis med dette fullmakt til å føre utgifter på Post 70 Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere og Post 71 Stønad til lærlinger under Kap. 2543 Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger. Postene ble opprettet etter vedtak i Stortinget 7. april. 2020, jf. Prop. 73 S (2019-2020), Innst. 233. Det vises til nærmere redegjørelse for de to nye ordningene nedenfor. (beløp i 1000-kroner) Vår ref 19/3102-28 Dato 30.
|
maalfrid_b006dd5822f4f6df0dd4690968353f3006665d5a_15
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.508
|
Pålitelighetsklassene stiller videre krav til prosjekteringskontroll ut fra følgende matrise: Krav til partialfaktorer er i Håndbok 016 er differensiert i form av konsekvensklasse fra Eurokodene (CC1, CC2 og CC3), bruddmekanisme (seigt, nøytralt og sprøtt brudd) samt skilnad på effektiv- og totalspenningsanalyser. Dette er vist i Figur 5.
|
maalfrid_f302e001aabaa9b019509a0bd75c74836a42ba2f_28
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.836
|
Hovedtrekk i ressurs- og miljøsituasjonen Boks 1.3. Støy og støyberegninger Stortinget har vedtatt at støyplagen skal reduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til 1999. For å følge utviklingen i forhold til dette målet, utvikles det nå et modellverktøy i Statistisk sentralbyrå. Modellen beregner hvor mange personer som er eksponert for støy fra ulike kilder og regner om til en såkalt støyplageindeks (SPI). Miljøvernmyndighetene har vedtatt at SPI skal brukes for å følge utviklingen om støyplage i forhold til målet om reduksjon. Veitrafikk 423 690 446 862 78 5 Industri 25 845 24 237 4 -6 Annen næringsvirksomhet 15 339 16 087 3 5 Luftfart 28 595 22 233 4 -22 Jernbane 31 827 25 542 4 -20 Bygg og anlegg 21 079 21 678 4 3 Skytefelt .. .. .. .. Skytebaner 12 060 12 060 2 0 Motorsportbaner 4 848 4 848 1 0 Produkter utendørs .. .. .. .. 1 Nedre grense for beregning av SPI er 50 dBA. For veitrafikkstøy er grensen 55 dBA, mens industri og næringsvirksomhet har 48 dBA som nedre grense. Skytebaner har 30 dBA frittfelt som nedre grense. 2 Tall for 1999 er hentet fra rapporten: "Mulige tiltak for å redusere støy. Framskrivninger til 2010 og oppsummering på tvers av kilder" (SFT 2000). Tall for 2003 er beregnet på grunnlag av tallene for 1999 og skalert for endring i aktivitetsnivå. 3 Nye SPI-verdier ikke beregnet i dette arbeidet. 1999-verdien brukes inntil videre også for 2003. Kilde for 1999-verdi: SFT (2000). Kilde: Statistisk sentralbyrås støymodell. Veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplager i Norge. Foreløpige tall viser at veitrafikken stod for 78 prosent av de kartlagte plageårsakene i 2003. Industri, bygg og anlegg, jernbane og luftfart stod for 4 prosent hver, mens annen næringsvirksomhet bidro med 3 prosent. SPI for de ulike kildene er beregnet med noe forskjellig nedre grense for støynivå, både fordi støy fra de forskjellige kildene har forskjellig karakter med hensyn på plage og fordi datagrunnlaget ikke tillater statistikkføring av de laveste støynivåene. Hvis alle kildene hadde hatt samme nedre grense, ville veitrafikkstøy dominert fordelingen enda mer enn den gjør. Til tross for en markert nedgang i støyplagene fra jernbane og flyplasser, økte den samlede støyplagen i Norge med 2 prosent fra 1999 til 2003. Økningen kommer som en følge av en økning i plage fra veitrafikk i perioden på grunn av trafikkvekst samt økt bosetting i trafikkerte områder. Siden veitrafikk står for størstedelen av støyplagen, førte endringene i sum til en økning i støyplagene i Norge. Jernbanen bidro til 4 prosent av de kartlagte støyplagene i 2003. Fra 1999 til 2003 gikk plagene fra jernbanestøy ned med 20 prosent. Flere faktorer kan forklare denne reduksjonen; nedgang i togtrafikken, utskifting av tog til nye og mer stillegående typer, skinnesliping og endringer i bosetning. Av disse er skinnesliping den viktigste årsaken og ga alene en nedgang i støyplage på ca. 10 prosent. Luftfart stod for 4 prosent av de kartlagte støyplagene i 2003. SPI fra luftfart har gått ned med 22 prosent i perioden fra 1999 til 2003. Nedgangen i støyplage kan ses i sammenheng med reduksjon i antall landinger og avganger i perioden, i den sivile luftfarten gikk antall flybevegelser ned med 23 prosent. Forts.
|
maalfrid_90077a35525874298e9e08f29e4ea81d5068bcb3_133
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
ca
|
0.11
|
Land og varekode Mengde Verdi tonn 1000kr. Land og varekode Mengde Verdi tonn1000kr. Land og varekode Mengde Verdi tonn 6102 084 i30 387 1 114 6402 042 2 37 550 1 545 6004 850 136 4 772 6102 089 i 8 963 436 6402 080 2 15 787 244 6004 920 2 188 6102 090 i 3 964 276 6402 090 2 24 570 231 6004 950 32 205 6102 120 i 8 468 747 861 Viterisk., med., 6005 120 79 5 130 6102 140 i47 960 7 948 opt. instr. •• 12 954 6005 150 10 529 6102 150 i43 819 3 663 9010 001 13 523 6005 220 14 1 908 6102 190 i 126 230 10 210 9010 009 11 568 6005 320 6 488 6102 220 i 4 391 173 9014 100 2 258 6005 341 2 176 6102 240 i 1 875 129 9016 259 7 348 6005 349 36 3 359 6102 250 i11 588 537 9016 900 36 1 319 6005 350 15 909 6102 290 i24 118 1 180 9017 901 10 273 6005 360 54 4 659 6102 320 i 129 238 8 313 9017 909 48 2 099 6005 420 3 264 6102 340 38 853 3 716 9018 000 65 2 794 6005 440 1 100 6102 350 i 118 106 2 978 9021 000 4 282 6005 450 2 146 6102 390 i72 667 3 872 9023 159 23 948 388 6005 490 1 101 6102 420 9 477 302 9024 100 1 570 123 6005 520 11 588 6102 440 71 713 2 315 9024 200 32 225 426 6005 530 2 295 6102 450 11 604 278 9024 901 2 377 201 6005 540 15 1 636 6102 490 82 713 2 399 9024 909 18 347 480 6005 550 19 1 270 6102 520 52 223 1 360 9025 000 1 106 6005 560 171 17 083 6102 550 23 219 485 9029 001 5 316 6005 570 11 1 211 6102 590 15 741 339 9029 009 2 390 6005 590 1 107 6102 620 10 372 332 862 Fotogr., kine- 6005 620 78 13 232 6102 640 8 994 294 matogr. art. 21 876 6005 640 7 1 333 6102 650 22 649 517 3703 109 12 119 6005 650 6 636 6102 690 29 061 919 3705 009 2 449 6005 660 12 779 6102 720 29 603 644 863 Eksp. og fram- 6005 690 2 198 6102 750 i 121 731 605 kalt kinofilm 8 2 150 6005 720 23 2 956 6102 790 i 3 704 118 3706 000 0 163 6005 750 7 550 6102 850 16 244 200 3707 000 7 1 987 6005 790 8 789 6102 920 i50 659 092 864 Ur 448 6005 820 15 1 560 6102 940 i 2 534 136 9104 900 i 1 329 197 6005 840 1 113 6102 950 i 141 957 1 119 9106 000 i 444 6005 850 37 2 489 6102 990 i40 963 783 891 Musikkinstru- 6005 890 30 2 776 6103 159 i47 937 939 menter m. v.
|
maalfrid_eecdb0993c627c6eeee82419ce821de25bd68b50_7
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
no
|
0.962
|
Bankene kan sende betalingsoppdrag til oppgjør i Norges Bank via SWIFT eller via den nye nettbanklignende løsningen NBO Online. Oppgjør skjer også på grunnlag av avregninger fra NICS, VPS og Oslo Clearing. I 2009 deltok 16 banker i oppgjøret av NICS SWIFT avregningen, mens 20 banker brukte SWIFT-nettverket for innsending av betalingsoppdrag til NBO, se ramme om SWIFT. NBO Online benyttes som ordinær løsning for innsending av betalingsoppdrag fra banker som ikke bruker SWIFT, og som beredskapsløsning for bankene som er tilknyttet SWIFT. Manuelle oppgjørsrutiner basert på betalingsoppdrag med for eksempel telefaks, vil bare kunne benyttes i særlige tilfelle og etter godkjennelse av Norges Bank. I nytt NBO har Norges Bank opprettet en egen lukket brukergruppe (Closed User Group - CUG) for alle banker som er brukere av SWIFT og som har konto i Norges Bank. Bankene har måttet endre adresseringen i sine SWIFT-meldinger for betalinger som sendes direkte til oppgjør i NBO. Det er innført nytt SWIFT-basert grensesnitt mellom NICS og NBO. NICS har således også måttet endre sin måte å sende bankenes betalinger videre til NBO. Banker som deltar i CLS sender betalingsoppdragene relatert til CLS direkte til NBO CUG, og ikke lenger via NICS. Et nytt driftsmønster for Norges Banks oppgjørssystem ble satt i verk samtidig med at det nye oppgjørssystemet ble tatt i bruk. Det nye NBO-systemet åpner for mottak av betalingsoppdrag kort tid etter at foregående dag er avsluttet, dvs. normalt ca. kl. 16.40. Betalingsoppdragene vil imidlertid først bli gjort opp neste dag. En viktig endring i forhold til tidligere driftsmønster er at betalingsoppdrag kan gjøres opp fra kl 05.30 om morgenen alle dager NBO er åpent. NBO Online, som gir bankene innsyn i betalinger og tilgang på kontoutskrifter m.v., er normalt tilgjengelig hele døgnet alle dager. Før NBO åpner for oppgjør av dagens betalinger, posteres daglig oppgjør av renter på innskudd og renter på eventuelle D-lån over natten. En annen viktig endring i driftsmønsteret er at banker som deltar i verdipapiroppgjøret (VPO) for egen del eller på vegne av verdipapirforetak, innen henholdsvis kl 06.00 (VPO 1) og kl 12.00 (VPO 2) må ha gjort et innskudd på sin VPO-konto. Dette innskuddet benyttes som pengegrense i VPO-avregningen. Pengene kan ikke disponeres av banken fra innbetalingsfristen til VPO er gjennomført. Norges Bank fastsetter driftsmønsteret for NBO. Vesentlige endringer forelegges bankene til uttalelse før de kunngjøres med én måneds varsel. Gjeldende driftsmønster er tilgjengelig fra Norges Banks internettsider. NBO mottar den første masseavregningen fra NICS ca. kl. 05.40. Oppgjøret av den andre daglige masseavregningen fra NICS skjer normalt ca. kl. 14.40.
|
maalfrid_3bcd24f2f040f6c80f749a8d53b8fce0d36b9342_70
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
no
|
0.828
|
1.13.2 Sjøtrafikksentraltjenesten 1.13.2.1 Sjøtrafikksentraltjenesten (Vessel Traffic Service - VTS) er en internasjonal tjeneste som i Norge er driftet av Kystverket for å bedre sjøsikkerheten og verne miljøet i kystsonen. Kystverkets fem sjøtrafikksentraler overvåker og regulerer døgnkontinuerlig skipstrafikken i definerte tjenesteområder langs norskekysten. Dette er regulert gjennom forskrift 23. september 2015 nr. 1094 om bruk av sjøtrafikksentralens tjenesteområde og bruk av bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften). 1.13.2.2 § 7 i sjøtrafikkforskriften beskriver kommunikasjon i tjenesteområdet: § 11 beskriver lytte- og opplysningsplikten: 1.13.2.3 Sjøtrafikksentralens oppgaver er følgende: - Overvåke trafikken ved hjelp av overvåkings- og kommunikasjonssystemer som radar, land- og satellittbasert AIS, VHF samband, meteorologiske sensorer og videokamera. - Gi seilingstillatelse til fartøyer før innseiling til VTS-området og før avgang havn. - Informere og regulere skipstrafikken. - Gripe inn for å håndheve sjøtrafikkforskriften ved behov. - Overvåke fartøyene og ta straks kontakt ved mistanke om maskinproblemer, feil kurs eller andre unormale forhold. - Tilkalle, pålegge og gi assistanse til fartøy ved behov.
|
maalfrid_f1c44526f0950658a13e301087991fa90d861fc3_287
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
en
|
0.288
|
M A T R I K K E L FOR V A D S i S KOhMUNE 2C03 DEL II SIDE 5SRD 10 284 BRUK FESTE LNR K T H J £ M « £ L S H A V E R D A T . T I N G DAT.HJOtf SAMF. M£C UTSK. FRA SNR G M L . R E G . N R / B R U K S N A V N DAT.tTSi. D A T . S A M f 326 6 29/01-1952 00/00-0000 B Y G R . M 2 4 6 Z / T 1 3 326 7 1 F D FFR 21/03-1953 2C/C5-1977 B y C R . M 2 4 6 2 / T 0 1 326 8 1 F D N O R D - N O R G E S SALGSLAS S/L 20/01-1955 20/11-1956 B Y S R . M 2 4 6 2 / T 1 0 326 9 2 5 / 0 5 - 1 9 5 4 0 0 / C O - O O O O BYGR. M 2 4 6 2 / T 1 4 326 10 1 F E ESB£NS£N A N D R E A S 06/01-1958 06/01-1958 B Y G R . M 2 4 6 2 / T 0 2 326 11 1 F A NORD-NO*GES S A L o S L A G S/L 15/01-1*59 21/04-1982 BYGR. M2462/T15 326 12 1 F £ A M U N D S E N JAN 22/02-1961 18/08-1983 BYGR. M2462/T16 326 13 29/01-1963 0 0 / C O - O O C O BYGfi. M 2 4 6 2 / T 1 7 326 14 1 F A A A R S J T H E R BR. V A D S 0 A / S 17/01-1972 17/01-1972 B Y G R . M 2 4 6 2 / T 1 8 326 15 1 F A A A S S f t T H E R BR. V A D S * A/S 12/07-1978 20/C2-1979 B Y G R . M 2 4 6 2 / T 1 9 327 1 *i K V A D S « (COMMUNE 00/00-OOOC 28/09-1966 BY5R. 329 1 H K VADS« KOMHliNE 30/00-0000 10/11-1948 BYGR. M2467 330 1 H K V A D S f l KOMMUNE O Q / 0 0 - C G C O 00/OC-OOOO BYGR. M0468 (M2468) EKSPR. 331 1 H E STR9MSTED ESTER 10/04-1959 10/04-1959 BYtiR, M2468 332 1 H K V A D S 0 KOMMUNE 0 0 / 0 0 - C C C C 21/01-1936 BYGfi. M2A69 333 1 H K V A D S 0 KONMUNE 15/02-1922 24/09-1984 BYSR. M247C 334 1 H E A N D R E A S S E N WALTER 31/08-1923 13/04-1954 BYSR. 336 1 H E STRAND 0YSTEIN 00/CC-COCO 12/05-1980 BYSR.
|
maalfrid_72e17c6ddb447e357edae451d40c9c4f0f17662a_107
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.87
|
National Research Foundation of Korea (NRF) Korean Research Memory (KRM) daily Korean Research Memory is a national integrated information center and specialized archival system in the field of fundamental studies that is creating and maintaining research achievements database, supported by national academic rersearch programs. Nature Publishing Group Nature Precedings Yearly This collection offers pre-publication research and preliminary findings in the life sciences. Launched in 2007, it ceased accepting new submissions as of April 3rd, 2012. Documents on Nature Precedings should not be considered "published" works. For more information: http://precedings.nature.com Nature Publishing Group nature.com Weekly This collection includes articles published by Nature Publishing Group from 1869 to present. Netherlands Institute for Sound & Vision Academia Weekly This collection contains "Academia," the online access to video and audio for higher education, as provided by the Netherlands Institute for Sound & Vision. The collection contains historical material as well as recent television, radio, and film resources, among others. Note that only subscribers may access the complete resources of this collection on the Academia platform. For more information: http://www.academia.nl/ New York Public Library NYPL Digital Collections Weekly This resource includes visual and textual open access content from the New York Public Library's Digital Collections. For more information: https://digitalcollections.nypl.org/ Newfound Press Newfound Press Books Yearly Newfound Press, at the University of Tennessee, is the university libraries' digital imprint. Drawing on the resources that the university has invested in digital library development, Newfound Press considers manuscripts in all disciplines, encompassing scientific research, humanistic scholarship, and artistic creation. Nikkei Inc. Nikkei Asian Review Weekly The Nikkei Asian Review brings together stories on politics, the economy, business and international affairs, presented from an Asian perspective. For more information: http://asia.nikkei.com/info/about Norwegian Open Research Archives (NORA) Norwegian Open Research Archives (NORA) daily NORA aggregates scholarly open access content from over 50 Norwegian libraries and archives. It is a collaboration between the university libraries at the University of Bergen, NTNU, and University of Tromso with funding from the Norwegian Digital Library. Full text access is available from the university sites for most records. For more information: http://www.openaccess.no/ NOW Publishers NOW Research Journals Quarterly NOW Research Journals is a source of peer-reviewed publications in Business, Economics, Computer Science and Engineering. Subscribers can access full text. For further information: http://www.nowpublishers.com/Home/About Page 108 of 168 Last updated 10.05.
|
hardanger_null_null_19780624_66_48_1_MODSMD_ARTICLE1
|
newspaper_ocr
| 1,978
|
nn
|
0.353
|
Torsdag som var kunne bA.de kundar og ekspeditørar ved Ojako sin daglegvarefor ret ning på Bakka i Odda pusta letta ut. singa. Romsleg» luftig» og ryddig er vel dei or da som høver best på forretningen slik han er no. Det vanka blome bukettar for dei fyrste kundane som kom etter nyopninga» og dessutan var det høve til å ta ein kaffitår.
|
maalfrid_13ab4d29d6378cbdf6de84b03349341c232ac9e6_17
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.805
|
Økonomiske analyser 6/2008 katorene øker for lite eller at produksjonsindikatorene øker for mye. Fortsatt relativt klar vekst i sysselsettingen til og med 3. kvartal i år peker imidlertid i retning av at det ikke er produksjonsveksten som overvurderes. Konjunkturoppgangen var bredt basert og det var høy vekst i de aller fl este næringene. Situasjonen nå er mer sammensatt. For årets tre første kvartaler sett under ett er det privat tjenesteyting som viser den svakeste utviklingen blant hovedgruppene i fastlandsøkonomien. Spesielt har utviklingen i innenlands samferdsel og fi nansiell tjenesteyting vært svak. Industrien, annen vareproduksjon og off entlig forvaltning har i dette tidsrommet hatt en klart større produksjonsøkning og den er ganske sammenfallende. Innenfor disse hovedgruppene er det imidlertid store forskjeller, særlig innenfor industrien. Treforedling og næringer med store leveranser til husholdningene har vist en svak utvikling, mens metall- og verkstedsindustrien samt produksjonen av skip og oljeplattformer har vokst klart. Den sist registrerte utviklingen avviker en del fra bildet for de første tre kvartalene samlet sett. Fra 2. til 3. kvartal i år er utviklingen spesielt svak i industrien, der bruttoproduktet faller med 0,4 prosent. Kraftig produksjonsnedgang for næringene raffi nering, kjemisk og mineralsk industri bidrar alene til å redusere industriveksten med over 1 prosentpoeng. Den sterkeste utviklingen fi nner vi i off entlig forvaltning, med en økning på 1,3 prosent. Også for privat tjenesteyting og annen vareproduksjon enn industri viser KNR-tallene en klar produksjonsøkning. I tiden framover regner vi med at aktivitetsutviklingen i fastlandsøkonomien vil bli meget svak, og for de fl este næringene vil produksjonen trolig falle. Unntakene er i første rekke off entlig forvaltning og virksomheter med direkte eller indirekte leveranser til petroleumsvirksomheten. Virksomheter som til nå har vært begrenset av mangel på arbeidskraft vil oppleve færre begrensninger framover. Dette bidrar isolert sett til økt produksjon. Meget svak etterspørsel fra husholdningene vil bidra til svak aktivitetsutvikling i varehandelen og bygg- og anleggsvirksomheten. Bygge- og anleggsnæringen vil også merke sterk nedgang i næringslivsinvesteringene. Noe av bortfallet av privat etterspørsel vil imidlertid bli erstattet av økte off entlige investeringer. Det er ikke lenge siden kommuner rapporterte at knapt noen entreprenører ville gi anbud på mindre bygge- og anleggsprosjekter. Nå vil nok dette endre seg. De dystre utsiktene for internasjonal økonomi bidrar til at vi venter en meget svak utvikling for eksportorientert virksomhet. I den nærmeste tiden vil imidlertid den svake kronekursen bidra til å dempe problemene. Produksjonsnedgangen i sektorene som i første omgang opplever svikt i etterspørselen vil raskt forplante seg til de fl este private sektorer i økonomien. Vi regner med et fall i bruttoproduktet i Fastlands-Norge i fl ere kvartaler fra og med 4. kvartal i år og deretter en meget beskjeden økning til et stykke inn i 2010. Alt første halvår neste år regner vi med at produksjonen i fastlandsøkonomien vil komme under det en kan betrakte som et konjunkturnøytralt nivå. Dette må karakteriseres som et relativt kraftig konjunkturtilbakeslag. Nedgangen fra midten av 1980-tallet og inn på 1990-tallet, var imidlertid langt kraftigere. Som årsgjennomsnitt falt BNP i Fastlands-Norge fra 1986 til 1989 med over 2,5 prosent, og kom ikke tilbake til 1986-nivået før i 1992. Bankene vil i nedgangskonjunkturen framover være varsomme med å påta seg ny risiko og de vil trolig også ønske å styrke egenkapitalandelen i balansene. Dette leder til redusert tilgang på kreditt for næringslivet, som bidrar til nedgang i bedriftenes investeringer. I konjunkturoppgangen har produksjonskapasiteten blitt bygget kraftig opp. Med utsikter til store negative etterspørselsimpulser fra utlandet, husholdninger og fra næringslivet selv, vil det kunne ta noe tid før bedriftene føler behov for en ny kraftig kapasitetsoppbygging.
|
maalfrid_43e6377fe73630ef03c491693fd07e73c28d4fab_5
|
maalfrid_sprakradet
| 2,021
|
no
|
0.863
|
Han solgte aksjene sine. Han kom med en anførsel om manglende habilitet. Hans anførsel om at han kan fri seg fra betalingsplikten, bør avvises som uholdbar.
|
maalfrid_80b8fac9b23dc7716a53e5d0309304e0d4a8c196_26
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.949
|
QD art 15(c)/ECHR art 3 In summing up, the CJEU states that its interpretation is fully compatible with the interpretation of ECHR art 3 by the ECtHR (para 44). The CJEU also underlines that: art 15(c) corresponds, in essence, to article 3 ECHR. By contrast art 15(c) is a provision, the content of which is different from that of art 3 ECHR and the interpretation of which must therefore be carried out independently, although with due regard for fundamental rights, as they are guaranteed under the ECHR.
|
maalfrid_b827d6368317aee60a2e56d65af7e445912506b3_13
|
maalfrid_nibio
| 2,021
|
no
|
0.491
|
Arbeidstilsynet - Trondheim Avvik Kvithamar - Arbeidsulykke U, 17/02505-4 Tilsyn NIBIO Kvithamar 4.9.2017 U Journaldato: 25.10.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 25.10.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 003. Periodisk ajourhold av AR5 for Holmestrand kommune U, 17/02518-2 Ferdigstilling av periodisk ajourhold av AR5 for Holmestrand kommune U Journaldato: 25.10.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 24.10.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Ørland kommune - Utredningsoppdrag - Grunnlag for vurdering av mulige næringsulemper - Bistand i forbindelse med forberedelse av innløsnings- kompensasjonssaker - 16087. X, 17/02529-2 NIBIO-Rapport 3 (111) - Støy, bolig og næring - Verdi- og næringsulemper i støyutsatt jordbruk på Ørland U Journaldato: 24.10.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 02.10.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 33 Landbruksøkonomisk analyse /Ivar Pettersen Mattilsynet /Are Tømmerberg Sletta OK-program 2018 - Chaetosiphon fragaefolii i jordbær 2018 - 10538 U, 17/02546-1 Oversendelse av tilbud på OK-program 2018 - Chaetosiphon fragaefolii i jordbær 2018 U Journaldato: 25.10.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 23.10.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Implementering - Administrative støttesystemer - ERP-system X, 17/02590-1 Administrative støttesystemer - Møteoppsummering 13.09.2017 U Journaldato: 24.10.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 24.10.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Implementering - Administrative støttesystemer - ERP-system X, 17/02590-2 Styringsgruppemøte 10.10.2017 U Journaldato: 24.10.2017 Tilg. kode: Avskrevet: Klasse: 24.10.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel:
|
maalfrid_6e031e9156b5595fa424fd1bf42e82bd5284044c_2
|
maalfrid_lottstift
| 2,021
|
no
|
0.464
|
Lotteritilsynet får årleg gjennomført målingar om speleåtferd i befolkninga. Målingane blir utført i juni og desember. Kvar gong blir 1 000 personar 15 år og eldre spurde om deltaking i dei ulike spela. Diagrammet under viser prosentdel som har spelt det siste året fordelt på kvinner og menn. Det blir og vist total prosentdel i befolkninga utan at dette er vist i søyler. Av Norsk Tipping sine spel er talspel og Flax dei spela som flest har spelt det siste året (høvesvis 47 % og 40 %). Færrast har spelt på terminalspela Multix og Belago. Færre har sagt dei spelar hos Norsk Rikstoto (6 %). Dette er ein lågare prosentdel enn for Norsk Tipping sine sportsspel (9 %). Blant private spel og lotteri er det flest som svarer at dei har kjøpt lodd i pantelotteriet (37 %) og i andre lotteri (35 %) der andelen er størst for dei mindre lotteria der berre i underkant av 2 % seier dei har delteke i større lotteri med lisens. Færrast har svart at dei har spelt bingospel hos bingoentreprenørar. 1 Sentio Research Norge AS utførte målingane for oss. 2Resultata må tolkast innanfor feilmarginar på +/- 2 til 3 pst for hovudfrekvensane.
|
maalfrid_661d09a405679dc3e06a1a22951f64ba4ec73d2f_87
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.764
|
pensjonsforetakets system for styring og kontroll med kapitalforvaltningen jevnlig skal evalueres av uavhengige kontrollfunksjoner, videreføres ikke. Direktivet krever at pensjonsforetakene skal ha uavhengige kontrollfunksjoner. De generelle bestemmelsene som gjennomfører nevnte krav i direktivet vil erstatte forskrift om pensjonsforetak § 20 femte ledd. Bestemmelsene i någjeldende § 18, som inneholdt definisjoner, er overflødig og foreslås ikke videreført. Bestemmelsen viderefører någjeldende § 21 uten endringer. Bestemmelsen viderefører någjeldende § 22 uten realitetsendringer. I er henvisningen til § 18 første ledd nr. 19 tatt ut, fordi sistnevnte bestemmelse ikke eksisterer. Bestemmelsen viderefører delvis någjeldende § 24. foreslås endret, slik at den dekker innholdet i bestemmelsen. viderefører gjeldende § 24 første ledd første punktum, og forbyr pensjonsforetak å stille garanti for lån til tredjemann, som regulerer pensjonsforetaks adgang til å ta opp lån, er foreslått opphevet og flyttes til finansforetaksloven § 13-16 nytt annet ledd. Det vises til nærmere omtale i kapittel 6. Det vises også til forslag til endringer i finansforetaksloven § 13-16 og spesialmerknaden til nevnte bestemmelse. viderefører gjeldende § 24 annet ledd. viderefører gjeldende § 24 tredje ledd. Bestemmelsen er ny. Den gir utfyllende bestemmelser til reglene i finansforetaksloven § 13-5 om forsvarlig virksomhet mv. Bestemmelsen erstatter gjeldende § 26. Det vises til nærmere omtale i kapittel 7. stiller minstekrav til hva foretakets system for risikostyring skal omfatte. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 25 nr. 2. gjelder foretakets internkontroll. Bestemmelsen viderefører risikostyringsforskriften § 7 om gjennomføring av internkontrollen og § 8 annet ledd om at vurderingen av internkontrollen skal forelegges styret til behandling. gjennomfører direktivet artikkel 21 nr. 5, og krever blant annet at foretaket skal ha beredskapsplaner. viderefører kravet i risikostyringsforskriften § 6 annet ledd, slik at pensjonsforetakets styre fortsatt skal vurdere rutinene og retningslinjene for risikostyring og internkontroll minst årlig. Bestemmelsen gjennomfører også direktivet artikkel 21 nr. 3. Det vises til nærmere omtale i kapittel 7. viderefører risikostyringsforskriften § 3 nr. 8.
|
maalfrid_66eb22e59938cd84ef5a6a4254ed56fa3e13c4d8_217
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
fi
|
0.999
|
Kuten edellä on mainittu, oikeuskäytännössä on vahvistettu saamelaisten mahdollisuus saada ikimuistoista nautintaa koskevien säännösten nojalla sekä omistusoikeus että käyttöoikeus. Oikeuskäytäntö osoittaa kuitenkin, että tyypillisen saamelaisen maankäytön tunnustaminen oikeuksia muodostavana käyttönä on tuottanut vaikeuksia. Ruotsissa Nedre Norrlandin hovioikeus ei 15. helmikuuta 2003 antamassaan tuomiossa asettunut kannattamaan porosaamelaisten laiduntamisoikeutta yksityisen omistamalla maalla. Lisäksi Östersundin käräjäoikeuden 8. elokuuta 2005 antamassa tuomiossa ei myöskään Tåssåsenin saamelaiskylälle myönnetty laiduntamisoikeutta yksityisen omistamalla maalla. Norjan osalta voidaan viitata korkeimman oikeuden ratkaisuihin, katso Rt. 1988 sivu 1217 (Korssjøfjell-asia), Rt. 1996 sivu 1232 (Tysfjord-asia sekä Rt. 1997 sivu 1608 (Aursunden-asia). Edellä mainituissa ruotsalaisissa ja norjalaisissa oikeusratkaisuissa saamelaisten maankäyttö oli jättänyt jossakin määrin sellaisia jälkiä, jotka voivat todistaa saamelaisten läsnäolon. Vaikka saamelaisten maankäyttö voitiin todistaa, se ei ollut tuomioistuinten käsityksen mukaan tarpeeksi laajaa ja intensiivistä tai muut poissulkevaa, jotta se olisi muodostanut perustan oikeuksien saamiselle. Norjassa käsitys saamelaisten maan- ja vedenkäytöstä muuttui vuonna 2001. Korkeimman oikeuden päätöksessä, katso Rt. 2001 sivu 769 (Selbu-asia), todettiin, että saamelaisten maankäytölle ominaiset erityispiirteet tuli ottaa huomioon arvioitaessa, oliko maankäyttö luonut perustan oikeuksille. Ratkaisussa, joka oli täysistuntoratkaisu, enemmistöä edustanut äänensä ensimmäiseksi antanut tuomari lausui: "Ikimuistoiseen nautintaan perustuva oikeuden saaminen nojautuu kolmeen osatekijään: kysymyksessä tulee olla tietty joka on tapahtunut ja Ei ole kuitenkaan olemassa pysyviä kriteereitä sen asian ratkaisemiseksi, ovatko yksittäiset ehdot täyttyneet. … Vaatimukset tulee mukauttaa saamelaisten ja porojen maankäyttöön. Tällöin on otettava huomioon, että saamelaisten elämänmuoto on perustunut paimentolaisuuteen. Muiden laiduneläinten kohdalla painotettuja osatekijöitä ei voi ilman muuta soveltaa poronhoitoon. Nämä seikat tulee ottaa mukaan arviointiin. Konkreettisista osatekijöistä korostan etenkin sitä, että poronhoito edellyttää erittäin suurta aluetta ja että alueen käyttö vaihtelee vuodesta toiseen säästä, tuulesta ja laidunmaitten laadusta riippuen. Näin ollen ei voida vaatia, että porot ovat laiduntaneet tietyllä alueella joka vuosi. Sekä tästä syystä että saamelaisten paimentolaistyyppisen elämänmuodon takia poronhoidon keskeytyminen melko pitkäksikään ajaksi ei voi estää oikeuden saamista. Tässä yhteydessä mainitsen, että Mauken-tuomiossa [Rt. 1985 s.
|
maalfrid_e71758142e9da5ac24136dbe3ac5c7929d1dec0b_90
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.685
|
Mattilsynet Region Stor-Oslo Mattilsynet - SHF 2020 I, 20/01153-35 Kjøttkontrollrapport med vedtak om kassasjon - fjørfehold 3021019462 med hybriden Ross 308/508 fra hus R5 U Journaldato: 23.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 21.10.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 005 10.11.2020, Tatt til etterretning SHF - Senter for husdyrforsøk (1) /Birgitte Mosveen Mattilsynet Region Stor-Oslo Mattilsynet - SHF 2020 I, 20/01153-36 Kjøttkontrollrapport med vedtak om kassasjon - fjørfehold 3021019462 med hybriden Ross 308/508 fra hus R2 U Journaldato: 23.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 21.10.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 005 10.11.2020, Tatt til etterretning SHF - Senter for husdyrforsøk (1) Innkjøp av tjenester til Undervisningsoppdrag - ansvarlig for emnene GMBB201 og GMFO320- anbud - REALTEK X, 20/01200-3 Konkurransegrunnlag U Journaldato: 23.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 25.05.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Innkjøp av tjenester til Undervisningsoppdrag - ansvarlig for emnene GMBB201 og GMFO320- anbud - REALTEK X, 20/01200-4 Aktuelle leverandører U Journaldato: 20.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 25.05.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 040 REALTEK - Fakultet for realfag og teknologi /Torgeir Pedersen 3D Analyse AS Innkjøp av tjenester til Undervisningsoppdrag - ansvarlig for emnene GMBB201 og GMFO320- anbud - REALTEK U, 20/01200-5 Forespørsel 3D Analyse AS U Journaldato: 20.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 25.05.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 040 REALTEK - Fakultet for realfag og teknologi /Torgeir Pedersen Blom Norway AS Innkjøp av tjenester til Undervisningsoppdrag - ansvarlig for emnene GMBB201 og GMFO320- anbud - REALTEK U, 20/01200-6 Forespørsel Blom Norway AS U Journaldato: 20.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 25.05.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel:
|
maalfrid_7d0478fa1a0be0fc29835d918d56a8269e249a4f_63
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.402
|
Det Statistiske CentralbyrA har dessuten bl. a. utgitt følgende verker: Statistisk Årbol for Norge, siste årgang 1937. (Annuaire statistique de la Norv4e.) Statistisk-økonomisk oversikt, siste irgang 1937. (Apervu de la situation économique en 1937.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mens uel du Bureau Central de Statistique.) Månedsopgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce exterieur.) Fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk in. v. 1828--31. desember 1920. Kristiania 1889, 1913 og 1922. (Catalogue de la Statistique of icielle.) Statistiske Oversigter 1914. Kristiania 1914. Statistiske Oversikter 1926. Oslo 1926. (Résumé retrospectil 1914 et 1926.) Alle verker er til salgs hos H. Asc he ho ug & Co., Oslo. Av følgende årganger av *Statistisk Arbok* og *Norges handels er Byråets beholdning meget knapp, hvorfor man vilde være takknemlig for A få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok 1914-1916, 1919, 1920, 1926-1930 og 1934. Norges handel 1911-1915, 1921 og 1929. 14. mars 1938.
|
maalfrid_5e28585eff857681aa89beaec1fecd5440cc3a95_21
|
maalfrid_lottstift
| 2,021
|
no
|
0.773
|
Spillerne betaler et engangsinnskudd på maksimalt kr 10 000 – Kontroll av re-entry Engangsinnskudd blir foretatt med debetkort i turneringslokalet (gjelder deltagere som ikke har foretatt innkjøp via nettside)
|
maalfrid_a05737e6ee915378c5c5fe9aa1301c1f7de322a5_8
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.823
|
Hovedtariffavtalen (HTA) Særavtale for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Lov om yrkesskadeforsikring av 16.juni 1989 nr 65 Forskrift om sykdommer og forgiftninger mv som skal likestilles med yrkesskade av 11. mars 1997 nr 219 Forskrift om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade av 11. mars 1997 nr 220 Forskrift av 2. desember 2004 nr 1563 om erstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner mv Lov om folketrygd av 28.februar 1997 nr19 Lover og avtaler: Veteranadministrasjonen: Forsvarsnett: NAV: Statens Pensjonkasse: Fri Rettshjelp: Personellforbundet (Pefo): Norges Offisersforbund (NOF): Krigsskoleutdannede offiserers Landsforening(KOL): Norsk Tjenestemannslag (NTL): Befalets Fellesorganisasjon (BFO):
|
maalfrid_8ceee5c178bf96661daff8a99c61717f975d80c8_5
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.804
|
Holde kontakt med berørt reinbeitedistrikt. Føre logg over kontaktpunkter. Transformator og bygninger for drift og vedlikehold av vindkraftverket plasseres utenfor nedbørfeltene til Berlevåg vannverk. Utbygger Utført i trinn 1, følges opp for nye bygg i trinn 2. Større, planlagt vedlikehold (omfatter ikke ordinært oljeskift mv.) og spyling av anleggsmaskiner skal utføres utenfor nedbørfeltene. Ved oljeskift skal evt. søl fanges opp umiddelbart. Entreprenør Løpende i anleggsfasen Vindturbiner og transformatorer skal ha oppsamlingssystemer med kapasitet for å holde tilbake all olje fra omgivelsene ved lekkasje. Utbygger Ved innkjøp Ved bruk av mobile drivstofftanker skal disse ha doble vegger og utplasseres iht. revidert veileder for håndtering og lagring av mobile dieseltanker (http://www.byggemiljo.no/wp-content/uploads/ 2014/10/68_Veileder_disel.2013.pdf ) Entreprenør Løpende Prosedyrer for varsling av vannverk skal framgå av prosjektets felles varslingsplan. Tiltak Ansvarlig Frist Anleggsarbeidet herunder medfølgende støy skal varsles ved oppslag ved atkomstveier. Entreprenør Før anleggsstart De mest berørte naboene skal varsles ved brev dersom dette synes nødvendig ut fra nærhet til anleggsaktiviteten. Lokalt informasjonsmøte om anleggsvirksomheten skal vurderes. Alt avfall inkl. farlig avfall skal håndteres i henhold til gjeldende regelverk. Farlig avfall skal være deklarert ved levering. Det skal søkes å minimere mengden restavfall. Entreprenør Løpende Avfallshåndteringssystemet skal være i drift fra oppstart av anleggsarbeidet og helt til all anleggsvirksomhet er avsluttet. Entreprenør Løpende Risiko for utslipp til jord, luft eller vann skal kartlegges, og risikoreduserende tiltak skal iverksettes. Entreprenør Før anleggsstart Fordrøynings- og/eller sedimenteringsbasseng skal etableres for å hindre avrenning til sårbare resipienter. Entreprenør Løpende Midlertidige avløpsanlegg skal være lukkede systemer uten utslipp til resipient. Det skal etableres avløp med oppsamling av svartvann i tett tank. Gråvann går til infiltrasjon i grunnen der det er mulig.
|
wikipedia_download_nbo_1836 Komarov_284010
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.9
|
'''1836 Komarov''' er en hovedbelteasteroide og går i bane innenfor asteroidefamilien Dora. Den ble oppdaget 26. juli 1971 av Nikolaj Stepanovitsj Tsjernykh ved Krim-observatoriet i Nauchnij.
|
maalfrid_415879bfe20575e5d4dcc580a25c8aebe6188f39_4
|
maalfrid_dirmin
| 2,021
|
no
|
0.866
|
Minerallovens formål er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling. I henhold til mineralloven § 43 krever samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m³ masse og ethvert uttak av naturstein, driftskonsesjon fra DMF. Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett. En konsesjonssøknad skal underlegges en skjønnsmessig prøving før det avgjøres om driftskonsesjon skal gis. Ved vurderingen av hvorvidt driftskonsesjon skal gis skal det legges vekt på om søker er «skikket» til å utvinne forekomsten. Dette innebærer at det skal legges vekt på om prosjektet fremstår som gjennomførbart økonomisk, om det legges opp til bergfaglig forsvarlig drift og om søker har tilstrekkelig kompetanse for drift av forekomsten. Ved vurderingen av om det skal gis driftskonsesjon skal det også legges vekt på hensynene angitt i mineralloven § 2. DMF kan fastsette vilkår for en driftskonsesjon. Vurderingstemaet ved avgjørelsen av hvilke vilkår som skal stilles, vil i stor grad falle sammen med de hensyn som er relevante ved vurderingen av om konsesjon skal gis. DMF har foretatt følgende vurdering av konsesjonssøknaden: Mineralforekomsten som skal utvinnes tilhører kategorien grunneiers mineraler. Tiltakshaver er ikke grunneier til konsesjonsområdet, og det kreves derfor avtale med grunneier om utvinningsrett til forekomsten. Tiltakshaver har i søknadsprosessen fremlagt avtaler med grunneier for gnr./bnr. 160/1, datert henholdsvis 28. september 2017 og 29. juni 2020, som dokumentasjon for utvinningsrett. Avtalene gir Tiltakshaver utvinningsrett til forekomsten på det omsøkte konsesjonsområdet i avtaleperioden. DMF vurderer at Tiltakshaver har utvinningsrett til forekomsten.
|
maalfrid_4fa5167e3d40037684c37b1ecd49c3f06cece56f_137
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.828
|
antageligt, da paa den ene Side de skattefrie Fradrag i Smaabyerne ere mindre, men paa den anden Side i flere af de større Byer, og deriblandt i Christiania, betydeligere, saaledes at Drammen i nævnte Henseende nogenlunde indtager et Middelsstandpunkt. Kan man end ikke ligefrem overføre Forholdet for denne By paa samtlige Byer, saaledes at man kan sige, at dets Virkning til at udelukke Familieforsørgere vil blive 18 Gange saa stor, siden Drammens Folkemængde er 1/18 af det hele Indbyggerantal i Byerne, vil derfor denne Maalestok alligevel tilnærmelsesvis kunne benyttes, naar man vil danne sig en Forestilling om Forholdets Udstrækning og Indflydelse. I ethvert Fald er der ingen Tvivl om, at begge Dele ville blive særdeles betydelige. Den meddelte Opgave viser ogsaa, hvad Slags Personer det er, som efter det Side 134 Anførte selv den laveste Skattesats af 4 Kr. vil udelukke fra Stemmeretserhvervelse. Om dette endog for nogen Del vil blive Tilfældet med enslige Personer, fordi deres Skat selv uden noget Fradrag bliver mindre end det anførte Beløb, er det efter det Oplyste klart, at Familieforsørgere med lavere Indtægter i Kraft af den for dem vedtagne Skattereduction saameget snarere ville synke under det omhandlede Beløb af Skatteydelse. Til Belysning af de nye Stemmeberettigedes Fordeling paa de forskjellige Byer meddeles følgende Tabel 128. Stemmeberettigede efter nedenstaaende Skattesatser. Nye Stemmeberettigede pr. 1 000 Individer efter nedenst. Skattesatser. 6 Kr. 8 Kr. Kr. Kr. 6 Kr. 8 Kr. Kr. Christiania 2 737 253o 628 8 I 6 I 2 367 336 22 20 16 15 Stavanger 776 283 275 I 10 38 14 14 5 Drammen . . . . . . . . . 1025 24 21 12 De 6 største Byer . . . . . . 6325 4744 3756 2669 34 25 20 14 De øvrige Byer . . . . . . .
|
maalfrid_f6be94e368de293e13eca2d5e45d6c02a37edfb8_21
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.862
|
gjengitt i Figur 15. Størst er veksten i Trøndelag og Hordaland/Sfj. Møre og Romsdal hadde også svært sterk vekst til og med 2003, men fordi 2004 var et svakt resultatmessig år, har de falt noe tilbake i forhold til de to regionene på topp. VBT har også hatt høy vekst, og har faktisk mer enn tredoblet verdiskapingen fra 1994 til 2004. I forskningsprosjektet DRMN (Det Regionale Maritime Norge) ble det dokumentert at lokale koblinger og lokalt innovasjonspress er langt sterkere i Vestlands-regionene enn på Østlandet, Sørlandet og Nord-Norge (Hervik og Jakobsen, 2001). Den gangen ble det dokumentert at verdiskapingsveksten hadde vært sterkest i regioner med sterk lokal dynamikk. Vi kan se de samme tendenser i dataene nå, blant annet ved at Agder og Nord-Norge har hatt svak utvikling, men sammenhengene er ikke så tydelige som i analysen fra 2001. En mulig forklaring på dette er at den lokale næringsdynamikken har blitt endret de siste årene. Den maritime næringen som helhet har økt verdiskapingen med 60 prosent i 8-årsperioden. Utviklingen er 30 prosentpoeng svakere enn veksten i norsk næringsliv som helhet. Den svake utviklingen for maritim næring er et nytt fenomen; figur 16 viser at i perioden fra 1994 til 2001 har maritim næring hatt en bedre verdiskapingsutvikling enn annet norsk næringsliv, men fra 2002 har næringslivet generelt vokst raskere enn maritim næring har. Utviklingen i verdiskaping i hver av regionene de siste 10 årene presenteres i neste kapittel. Figur 17 illustrerer hvor stor andel av den totale verdiskapingen i regionene som kommer fra maritime virksomheter. Figuren viser at omfanget av maritimt næringsliv er betydelig langs hele kysten fra Finnmark til Oslofjorden. Selv om Oslo/Akershus er den største regionale næringen i absolutt forstand, er det på Vestlandet næringens betydning er størst. Figur 17 viser at betydningen er størst i Haugaland/Sunnhordland og Møre og Romsdal. I førstnevnte region står maritim virksomhet for 33 prosent av alle aksjeselskapers verdiskaping, mens andelen er 26 prosent i Møre og Romsdal. Deretter er det et sprang ned til Hordaland/Sogn og Fjordane med drøyt 19 prosent og Agder med 18 prosent.
|
maalfrid_8b9dcce2bcb27c530b0732c45b839d4d79840faa_337
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.97
|
No. 135 Roi-os Jernbanes iste Driftsberetning. — Aar 1877. — Dépenses par "Mil" de la longueur exploitée: des A (l'entretien de la voie) par kilom. fr. des B a (l'exploitation, locomotives) .Kr. par kilom. fr. voitures et wagons) . . • . Kr. par kilom. fr. . . Kr. par kilom. fr. salaires du personel des stations etc.) . . . . . Kr. par kilom. fr. des C (frais généraux) • . Kr. par kilom. fr. Total Kr. par kilom. fr. Kr. des Bb des B e ( des Ba ( l'entretien des stations) 8 504,0i 1 O45," 689,, 270. 0,83 •0,102 0,91 0,1,2 4,15 0. Dépenses par ,Mil" du parcours des locomotives: des A (l'entretien de la voie) . . • • . Kr. par kilom. fr. des B a (l'exploitation, locomotives) • • • • • • Kr. par kilom. fr. des Bb ( voitures et wagons) . . . . • . Kr. par kilom. fr. des B l'entretien des stations) . . . Kr. par kilom. fr. des Bd ( ____. salaires du personel des stations etc. . . . Kr. par kilom. fr. des C (frais généraux) . . • . Kr. par kilom. fr. Total Kr. par kilom, fr. Produit net par ,Mil" de la longueur exploitée . • • Kr• par kilom. fr. du parcours des locomotives . . • • • Kr• par kilom. fr. Rapport de la perte ou du produit net au capital employé . pour cent Rapport de la dépence totale à la recette brute - Rapport à la dépense totale des dépenses spéciales: sous A (l'entretien de la voie) - B (l'exploitation) - — C (frais généraux) Rapport à la recette totale des recettes spéciales : Voyageurs et bagages Marchandises, bestiaux etc. Revenus autres Rapport à la recette totale des dépenses spéciales : sous A (l'entretien de la voie) . .. - B (l'exploitation) — C (frais généraux) . . . 9,34 40.68 54.
|
maalfrid_9456ce93c93890265b8a409db5afa78099a004d4_72
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.499
|
2015–2016 79 Finansdepartementet rasjonane halden opp mot underliggjande dokumentasjon eller den fysiske vara. Kontrollane i 2014 medførte korrigeringar med 224 mill. kroner til føremon for statskassa, mot 389 mill. kroner i 2013. Nedgangen har truleg si årsak i betre og tettare oppfølging av deklarantar som har gjort mykje feil. Resultata av deklarasjonskontrollen kan òg føre til grundigare etterkontrollar i det økonomiske kontrollarbeidet. I 2014 gjennomførte etaten til saman 1 279 kontrollar i toll- og avgiftsrekneskapane til verksemder, kontrollar retta mot ulovleg disponering av motorkøyretøy og innførsel av kapitalvarer. Talet for 2013 var 1 270 kontrollar. Dette førte til at det vart etterrekna 812 mill. kroner i toll, særavgifter og meirverdiavgift, mot 443 mill. kroner i 2013 og 745 mill. kroner i 2012 . Frå 2013 til 2014 auka talet på særavgiftsoppgåver med om lag 10 pst. I 2014 vart det behandla rundt 13 500 særavgiftsoppgåver, og om lag 4 pst. av oppgåvene vart kontrollerte. Som ei følgje av dette vart det i 2014 korrigert 10 mill. kroner til føremon for staten, mot 3,5 mill. kroner i 2013, jf. tabell 6.5. Eit elektronisk system for innrapportering av særavgiftsoppgåver via Altinn vart innført hausten 2011. Ved utgangen av 2014 nytta 1 507 av til saman 1 855 særavgiftspliktige verksemder dette systemet, og målet er at alle registrerte særavgiftspliktige skal nytte det. Særavgiftsoppgåvene som kjem elektronisk, held høgare kvalitet enn dei papirbaserte. Den økonomiske kontrollen som etaten utøver, er viktig for å motverke økonomisk kriminalitet og for å sikre rett betaling av toll og avgifter. Etaten sitt resultat ved økonomisk kontroll dei tre siste åra er samanfatta i tabellen nedanfor. 1 Inkluderer kontroll med mellombels tolldeklarasjonar (i mill. kroner 2012: 92, 2013: 102, 2014: 121) og transitterte varer (i mill. kroner 2012: 102, 2013: 79, 2014: 110 ). Dei økonomiske kontrollane til etaten avdekte 229 alvorlege lovbrot i 2014, mot 185 i 2013 og 183 i 2012. 29 av sakene vart melde til politiet, mot 28 i 2013 og 30 i 2012. Kontroll med forfalska merkevarer og andre krenkingar av immaterielle rettar (IPR-varer) førte til at 281 varesendingar vart haldne att i 2014, mot 147 i 2013 og 281 i 2012. Om lag 69 000 einingar vart haldne att i 2014, mot 53 000 i 2013 og 279 000 i 2012. Nedgangen fram til 2013 kjem truleg av ei dreiing mot meir privat import som ikkje er omfatta av dei immaterielle rettane, medan auken i 2014 kjem av betre kontrollar som følgje av etterretning. Etaten arbeider for at dei immaterielle rettane vert respekterte, til dømes ved å gjere rettshavarar og potensielle kjøparar meir kjende med regelverket. Til saman avdekte dei økonomiske kontrollane vel 1,4 mrd. kroner i 2014 .
|
maalfrid_1e27205517f3fd4ab9e1457190869aa79b286846_117
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.966
|
different age groups. TIMSS and TIMSS Advanced play an important role in the argument behind this. Furthermore, the development of modules is required to make use of results from studies based on TIMSS and TIMSS Advanced in Sweden. Also, current changes in the Swedish school system, including new curricula and syllabi implemented in 2011, are to some extent claimed to be based on results from international comparative studies. It is, however, not obvious how the international studies actually have influenced the development of new curricula, other than the more or less obvious need for change in order to reverse negative trends in results. We have also seen a growing concern from Swedish companies about the mathematical competence of the workforce. Some industrial sectors have difficulties in recruiting people with the required mathematical abilities. This concern is also explicitly motivated by results from international comparative studies such as TIMSS and TIMSS Advanced. One advantage of TIMSS is that the cycles of the study are frequent enough to give useful trend measures. In Sweden, the timing of the TIMSS and TIMSS Advanced cycles has also been beneficial in relation to curricular reform. TIMSS 1995 (which also covered the Advanced level) came one year after the huge curricular reform in 1994, and the students participating in TIMSS 1995 had their whole school experience in the old national curriculum. The change in 1994 was fundamental, including reformed models for steering school and grading students, introducing new epistemological views, etc. Students in TIMSS 2007 (and TIMSS 2011) and TIMSS Advanced 2008 had their entire school experience in the reformed school from 1995, including the revision of the national curriculum in 2000. The Swedish school system and in particular the syllabi were changed again in 2011 and results from TIMSS 2015 will be a first opportunity to evaluate the new curricula and their implementation, particularly for TIMSS Advanced. Of course, curricular reform is not the only change that might have an effect on results in international large-scale comparative studies. Society is changing as well as school organisation and beliefs and attitudes towards mathematics and studies in general, but the curriculum is definitely something influential and the timing of the TIMSS cycles in Sweden has clearly been important for the evaluation of school reforms.
|
maalfrid_f443640fc32d3174a0d18ac3a13bf13203d47f58_9
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.907
|
sammenfallende interesser og like anførsler. Etter skjønnsprosessloven § 54 annet ledd må en saksøker som vil påberope seg at flere prosessfullmektiger er unødvendig, "ta spørsmålet opp snarest mulig under saken". Her ble spørsmålet først gjort gjeldende da det ved sakens avslutning ble spurt om advokatene hadde bemerkninger til hverandres omkostningsoppgaver. Det var da for sent å protestere mot antall prosessfullmektiger. Etter dette vil omkostningsoppgavene bli lagt til grunn. (49) Jeg stemmer for denne K J E N N E L S E : 1. Overskjønnet oppheves så langt det er påanket, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling. 2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Voss kommune v/Voss Utvikling AS til Anders og Odd Myrland og Helga og Arvid Berland i fellesskap 164 021 – etthundreogsekstifiretusenogtjueen – kroner, og til Karilill Vevatne 175 745 – etthundreogsyttifemtusensjuhundreogførtifem – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne kjennelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer. (50) Dommer Jeg er også kommet til at lagmannsrettens overskjønn må oppheves, men på et annet grunnlag enn førstvoterende. (51) Som førstvoterende har understreket, er den klare hovedregelen at vederlaget ved ekspropriasjon skal baseres på reguleringsplanen. Fra denne regelen har det i langvarig praksis vært gjort unntak for tilfeller hvor et område åpnes for bebyggelse, og det må avsettes arealer til veier, parkeringsplasser, friområder mv. Da tilkjennes det utjevnet strøkspris – lik for bebyggelig og ubebyggelig grunn. Dette unntaket omtales som "park-" eller "strøksprisprinsippet". (52) Etter at utmålingen av vederlaget ved ekspropriasjon ble lovregulert i 1973, har Høyesterett utviklet et nytt unntak: Ved plenumsdommen i Rt. 1996 side 521 (Lena) ble det gjort unntak for tilfeller hvor det offentlige gjennomfører en utbygging i et område hvor alternativet hadde vært en annen utbygging på eierens hånd. Dette betraktes som overføring av utbyggingsverdi fra den private til det offentlige. Ved verdsettelsen ses det da bort fra den rådighetsbegrensningen som følger av den reguleringsplanen som det eksproprieres på grunnlag av. Dette unntaket er ikke påberopt i vår sak. (53) Vår sak atskiller seg en del fra de tidligere sakene hvor Høyesterett har behandlet "parkprinsippet". Situasjonen er riktignok parallell ved at det er tale om avgrensning mot et område som ikke skal bebygges. Men i motsetning til de tidligere sakene er det tale om et område som ved samme reguleringsplan er regulert til et annet næringsformål. Det anføres derfor ikke at "parkprinsippet" kommer direkte til anvendelse. Anførselen er at siden utbyggingspotensialet er fordelt innenfor utbyggingsområdet, må arealet verdsettes som en del av det totale området. Det skal dermed verdsettes enten tilsvarende det tilstøtende hytteområdet, eller etter en noe lavere verdi. Jeg legger til grunn at dette også ble anført for tingretten og lagmannsretten.
|
maalfrid_522b009adac5e364ceac63f34de32efe40187aeb_15
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.797
|
Rause arbeidsgivere som åpner opp dørene Nærvær til jobb, tilbake til jobb, formidling til jobb Avklaring og trening i det ordinære arbeidsliv Midlertidig øk. stønad Midlertidig øk.
|
maalfrid_c5a901395911d23b8a2e72066f9bfcbccd99ab6d_47
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.873
|
publiseringspoeng. Dette kan være noe ambisiøst, men fakultetet ønsker å ha en positiv og offensiv holdning til ytterligere styrking av forskningsproduksjonen. PHS 991 767 332 1 103 100 1 000 1 000 Fakultetet har i løpet av 2013 sendt inn flere søknader om NFR-prosjekter, men har så langt ikke fått tildeling. Fakultetet vil fortsette og styrke sitt arbeid med ytterligere NFR-søknader, og viderefører målsettingen fra 2013 til 2014. PHS 0 0 0 0 0 500 500 Fakultetet hadde ingen tildelinger fra EU i 2013. Fakultetet vil arbeide aktivt med å komme i posisjon for EU-tildelinger de kommende år. PHS - 1 3 3 1 4 6 PHS hadde et mål om 4-5 disputaser i 2013. Profesjonshøgskolen er bevisst det faktum at utviklingen av uteksaminerte ph.d.-kandidater ikke har vært slik forespeilet. Det er imidlertid slik at fakultetet har hatt første fulle stipendiatløp siden akkrediteringen, og at antall uteksaminerte kandidater i startfasen vil være noe variabelt. Pr. 1. april har en kandidat ved fakultetet fått antatt sin avhandling for disputas, mens ytterligere en kandidat har levert. Videre har fire kandidater planlagt disputasdato i løpet av 2014, med levering i løpet av våren eller sensommeren. Det er også sannsynlig at ytterligere fire kandidater kan levere sin avhandling i løpet av 2014. Fakultetet har med dette et mål om at seks kandidater skal disputere i 2014.
|
maalfrid_a31a6cf0bb02b344aa072fa4465df30eb9e9477d_2
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.172
|
2.9 Alf Petter Høgberg ....................................................................................................... 36 2.10 Ingunn Ikdahl ............................................................................................................... 37 2.11 Carola Lingaas .............................................................................................................. 39 2.12 Jørn Lyngstad ............................................................................................................... 40 2.13 Anne Robberstad ......................................................................................................... 41 2.14 Inger-Johanne Sand ..................................................................................................... 42 2.15 Matthew Saul .............................................................................................................. 44 2.16 Gunnhild Storbekkrønning Solli .................................................................................. 46 2.17 Theresa Squatrito ........................................................................................................ 47 2.18 Ulf Stridbeck ................................................................................................................ 49 2.19 Aslak Syse .................................................................................................................... 51 2.20 Anniken Sørlie ............................................................................................................. 53 2.21 Henriette Tøssebro ...................................................................................................... 55 2.22 Tone Linn Wærstad ..................................................................................................... 56 ........................................................
|
maalfrid_d6e7ac3baf7aef0fba60a5ec03d0dacf838e7184_0
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
en
|
0.741
|
https://www.forskningsradet.no/en/about-the-research-council/Portfolios/Global-development-international-relations/portfolio-plan-global-development-and-- international-relations/?
|
wikipedia_download_nbo_Thurgood Marshall_144993
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.973
|
'''Thurgood Marshall''' (født 2. juli 1908 i Baltimore i Maryland i USA, død 24. januar 1993 samme sted) var den første afroamerikaniske dommer ved den amerikanske høyesterett. Han satt i dette embedet fra 1967 til 1991, da han trakk seg på grunn av sykdom. Han var utdannet ved Howard University i Washington, D.C. (eksamen 1933), hadde privatpraksis i Baltimore, og ble jurist for borgerrettighetsbevegelsen NAACP allerede året etter. I dette medfør fulgte han blant annet borgerrettssaken Brown mot skolestyret i årene fra 1951 til domsslutningen i 1954, hvor svarte fikk lovfestet rett til integrert undervisning med hvite i amerikanske skoler. Han vant en rekke dommerrettighetssaker for domstolene, ble dommer ved en appelldomstol i 1961, og ble United States Solicitor General i 1965. To år etter ble han høyesterettsdommer. Han var blant annet del av flertallet på 5 som vedtok flertallsslutningen i Roe mot Wade og dermed legaliserte abort i USA.
|
maalfrid_f6d427b3b52c28161d23d5b55ea7e039c8fa6eea_9
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.874
|
Samarbeid kan også understøttes gjennom måten tilbudene finansieres. Eksempelvis kan lønns- og andre driftsmidler for et tilbud finansieres fra både NAV og helsetjenesten, med gjensidige forutsetninger for at tjenesten leveres sammen med den andre sektoren. Flere tilbud er utviklet i samarbeid med, og utnytter partnerskapet med arbeidsgiver og arbeidstaker organisasjonene. Disse tilbudene baseres på et samspill i arbeidslivet, for å oppnå helsefremmende og forebyggende effekter. Gjennom et godt samarbeid, er det mulig å legge forholdene til rette for å kunne bli i arbeidslivet til tross for helseplager. Tilbud som videreføres bør legge til rette for et godt samarbeid mellom aktørene i arbeidslivet. 1) Tilbud som ivaretas bør understøtte flest mulig av kvalitetsaspektene, nevnt i punkt 1.4. 2) Tilbud som videreføres bør være nasjonale, slik at alle innbyggere får et likeverdig tilbud. 3) Tilbud som treffer store grupper mennesker som står i fare for å falle ut av arbeidslivet bør videreføres. 4) Tilbud som videreføres skal være vurdert som mest hensiktsmessig å levere i regi av spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at en ikke viderefører tilbud som kan leveres like godt og med bedre ressursutnyttelse i primærhelsetjenesten. 5) Tilbud som utnytter tverrfaglighet som en grunnleggende tilnærming til pasientenes sammensatte problemstillinger bør videreføres. 6) Overførbarhet til primærhelsetjenesten bør vektlegges i valg av tilbud. 7) Tilbud som videreføres skal i størst mulig grad gjennomføres i et samarbeid mellom helsetjenesten og NAV, og hensiktsmessige modeller for dette samarbeidet bør videreutvikles. 8) Tilbud som involverer arbeidstaker og arbeidsgiver i et samarbeid, bør prioriteres. 9) Tjenestene og den videre utviklingen bør ha fokus på enkle og effektive utredninger/avklaringer og intervensjoner, med grunnverdien «hvor lite er best». 10) De intervensjoner/tilbud som besluttes videreført, bør beskrives og defineres nøye slik at hele fagmiljøet omtaler samme intervensjon. 11) Kompetanseoverføring mellom sektorer og nivåer må vektlegges. Spesialisthelsetjenesten må aktivt utøve kunnskapsformidling til primærhelsetjenesten. Aktiv primærforebygging og helsefremming gjennom kunnskapsformidling til alle på arbeidsplassen, levert av kompetente fagfolk fra helsetjenesten og NAV, bør videreføres. En modell for dette er «bedriftstiltaket» beskrevet i rapporten HelseIArbeid. Et tiltak som bør videreføres, er en tidlig, individrettet utredning og avklaring i spesialisthelsetjenesten.
|
maalfrid_6eac03a6ec8bc0607dcba3fd990e9a56365577f5_43
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.837
|
direktoratet har lidd under dette ved at informasjon fra møtene ikke er blitt videreformidlet til direktoratet. Den ressursen som denne personen representerer, kunne med fordel vært utnyttet på en bedre måte i direkte samarbeid med Rådet for å styrke deres kommunikasjonskompetanse eller som bindeledd mellom SHdirs informasjonsavdeling og Rådet. Organiseringen internt i direktoratet har heller ikke vært optimal, den har vært preget av omstillinger og skifte av personer, noe som igjen har ført til uforutsigbarhet for Rådet. For eksempel skapte det problemer for Rådet at informasjonsavdelingen i SHdir kom inn på et tidspunkt hvor planer var lagt og ville at ting skulle gjøres annerledes. Etter vår mening burde direktoratets informasjonsavdeling ha vært inne mye tidligere og bidratt i samarbeidet med sin kompetanse om kommunikasjon, målgruppetenkning og mediearbeid. Prosjektet har et stort mål. Det dreier seg blant annet om å endre holdninger og atferd hos ledere og arbeidstakere med fler. Sett i forhold til målet er tre millioner årlig ingen stor sum, og fire år er ikke lang tid. Rådet mener de økonomiske rammene har vært små i forhold til det store målet, men synes likevel de har fått til mye og er stort sett fornøyd med tiltakene. I SHdir er det ulike meninger om det har vært tilstrekkelig med ressurser og om midlene er blitt brukt på en hensiktsmessig måte. Der også blir det antydet at det må større summer til hvis man virkelig skal få til noe. Statskonsults mening er at det overordnede målet er svært krevende og vil kreve store økonomiske ressurser dersom det skal oppnås målbare resultater. Men ser man på hvilke tiltak prosjektet har konsentrert seg om, så mener vi at den summen som er bevilget burde være tilstrekkelig for å gjennomføre disse på en god måte. Det blir også sagt at færre og mer målrettede tiltak ville gitt bedre uttelling for pengene. Det kan det sikkert være noe i, men delstrategien som Rådet har forholdt seg til, gav mange føringer og inneholdt mange konkrete tiltak som de var forpliktet til å følge opp. Dersom Rådet skulle ha satset på færre tiltak, ville det ha vært et avvik i forhold til den strategien og handlingsplanen de følte seg forpliktet overfor. Men kanskje var det slik som Rådet antyder, at direktoratet etter hvert mistet troen på den opprinnelige delstrategien? SHdir burde på et tidligere tidspunkt, for eksempel halvveis i prosjektperioden, bedt om en prosessevaluering og på bakgrunn av den eventuelt revidert strategien. Vi stiller oss litt undrende til uvitenheten blant medlemmene i referansegruppen om hvor mye penger Rådet har hatt til rådighet i prosjektet. Men det bidrar til å forsterke inntrykket av at mange av dem har vært lite involvert på tiltaksnivå. Det er ingen tvil om at Rådet har god kompetanse på psykisk helse og at de har dyktige og engasjerte medarbeidere. I dette informasjonsprosjektet har deres kompetanse først og fremst kommet til uttrykk gjennom det skriftlige arbeidet, i design, hefter og i taler. De mener også selv at de har god mediekompetanse og har i tillegg knyttet til seg kommunikasjonsbyråer.
|
maalfrid_9eae757e17a4105eaa82e36240adfa81bc2f31e0_47
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.919
|
GDP per capita (2011, in PPS) 16 500 25 100 Economic growth (2012, % change on previous year) -1.7 -0.3 Unemployment rate (2012, %) 10.9 10.5 Youth unemployment rate (2012, %) 28.1 22.8 Public debt (2011, % GDP) 81.4 82.5 Inequality of income distribution (2011, ratio of top 20% to bottom 20%) 3.9 5.1 Gender pay gap (2011, %) 18.0 16.2 At-risk-of-poverty rate (2011, %) 31.0 24.2 Human development index (2011, global ranking) 38 – Corruption perception index (2012, global ranking) 46 – See notes to tables in annex 2. Strengthening civil society Improving the well-being of children and youth at risk Increasing the competitiveness of green enterprises Enhancing research-based knowledge through research cooperation Meetings and study visits between programme and potential project partners strengthened the exchange of good practice and introduced project partners in several areas. The Council of Europe share their expertise in initiatives to improve the Hungarian child and youth welfare systems and measures to protect the most vulnerable groups, including the Roma population. In the Hungarian-Norwegian research programme, one of the largest research programmes in the Norway Grants, the Research Council of Norway and Hungarian research institutions are supporting cooperation on environment, health, social sciences and the humanities. Through the Global Fund for Decent Work and Tripartite Dialogue, five partnership projects between trade unions in Hungary and Norway have been awarded support to improve decent work and decent retirement. The current economic crisis has led to cuts in state funding that affect civil society in Hungary. NGOs are suffering from these financial constraints and are struggling to develop their capacity, enhance their advocacy role and improve the provision of much-needed services. At the same time, unemployment and social exclusion remain a concern with the Roma population particularly vulnerable. The NGO programme in Hungary strengthens the role of civil society in the areas of social justice, democracy and sustainable development. Minorities and vulnerable groups often struggle to get their voices heard in society. Promoting the rights of and empowering the Roma is an important aim of the programme. Through four rounds of calls for proposals, projects related to children and youth as well as gender equality will receive at least 11% of the funding. One programme was approved. Donor programme partners are present in nine out of eleven programmes proposed, showing the high interest in fostering bilateral relations. Geothermal energy is considered to be an important renewable energy source in many countries. The National Energy Authority of Iceland works together with relevant Hungarian authorities to exploit the potential of geothermal energy, in particular for district heating, also increasing awareness of and education in geothermal energy and other renewable energy solutions. Innovation Norway also facilitates partnerships and helps shape the programme around the use of environmentally friendly technologies, creating green jobs and fostering entrepreneurship.
|
maalfrid_0115e6bd6a9c86b962f4742f578c5d59413c15cc_87
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.27
|
Gran Furu Slindbarket Rundbarket Slindbarket Med rundbarking Uten rundbarking Med rundbarking Uten rundbarking 58,00 56,00 45,50 43,50 41,50 61,50 59,00 52,00 50,00 47,50 63,50 60,50 56,50 54,50 51,50 62,00 59,00 55,50 53,50 50,50 . . 53,00 • . 53,00 . 59,00 59,00 Driftsår I Rundbarket 1954-55' Driftsår Finertommer furu 1. klasse Innleggstommer furu 2. Prisene inkluderer en investeringsavgift på kr. 9,00 for gran og kr. 3,00 for furu.
|
maalfrid_cbf45f892bb81935c8906954c7f9b49ff2149739_83
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.634
|
ALOMAR Data 2010/04/23 U08:00-10:
|
maalfrid_4907b50743bf8f66a87cd33bcefd960cbf7286cf_48
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.775
|
Norge" med 0,36 mill. kroner i 2009 og halv årskostnad av 0,32 mill. kroner tilsvarende 0,16 mill. kroner i første halvår 2010. I kornprognosen er det forutsatt en salgskornavling (eksklusiv oljefrø og erter) på 1 330 700 tonn. Salgskornavlingene har i de senere årene bortsett fra i 2004/2005 alltid ligget under dette nivået. NFK presiserer at kornarealene er forutsatt å gå ned med 0,6 % i samsvar med trenden for arealutviklinga de senere årene. Avlingsnivået er satt i samsvar med budsjett for 2008 i "Totalkalkylen for jordbruket." Som forutsetning for vurdering av de maksimale kostnadene ved markedsregulering, har NFK tatt utgangspunkt i en krevende situasjon med relativt store avlinger i tillegg til overlagret fôrkorn fra foregående kornår og høy matandel av hvete og rug. Under slike forhold er det behov for markedsregulering både gjennom prisreduksjon av matkorn til fôr og gjennom overlagring. Det er forutsatt 95 % matandel i salgsavlingen for hvete og 90 % for rug. SLF konstaterer at i perioden 1995 til 2008 har matandelen i innkjøpt hvete og rug ligget over 90 % i fire år. I inneværende kornår var matandelen nede i 30 %. Dette var ekstremt lavt, og NFK har ikke tatt høyde for en så ekstrem situasjon. Matandelen i hvete må i kornåret 2009/2010 ned i 40 % for at kostnadene til markedsregulering skal bli større enn det NFK foreslår i budsjettet for beregning av maksimal omsetningsavgift. Ved en slik situasjon vil fondet bli redusert utover det som er forutsatt. SLF slutter seg til forutsetningene NFK har lagt til grunn. Forbruk av mathvete på 250 000 tonn er med unntak av kornåret 2008/2009 på nivå med de foregående kornårene. NFK har forutsatt et kraftfôrforbruk på 1 750 000 tonn. SLFs oppgaver over salg av kraftfôr i 2008 viser 1 832 000 tonn. Etter en økning i kraftfôrsalget over flere år, viser dette nå en nedgang i første kvartal 2009. SLF støtter NFKs prognose om et lavere kraftfôrforbruk for inneværende sesong enn tidligere. Etter tidligere anmodning fra SLF har NFK ved beregning av omsetningsavgiften ikke lagt inn sikkerhetsmargin i prognoseberegningene, men lagt inn nødvendig buffer i fondets størrelse. NFK har beregnet at fondet pr. 01.07.2009 vil være på ca. 27 mill. kroner og at det vil være redusert til ca. 25 mill. kroner pr. 01.07.2010. SLF mener at et fond på denne størrelsen gir tilstrekkelig sikkerhet for eventuell usikkerhet i prognoseberegningene. I tillegg ligger det en buffer i muligheten til å ta igjen et eventuelt etterslep ved fastsettelse av satsen for påfølgende kornår. Regnskap 2007 Foreløpig regnskap 2008 Budsjett 1.
|
maalfrid_b44a23b34f78e776d1e4cfac78175c642d499a99_2
|
maalfrid_klagenemndssekretariatet
| 2,021
|
no
|
0.761
|
(10)Evalueringskostnad for hvert geografiske område skulle beregnes som en sum av følgende elementer: «Personlig gods: Årlig estimert volum multipliseres med tilbudt pris for befaring, pakking og frakt til lastbærer og/eller langtidslager. Volum som fraktes fra lastbærer i Norge til destinasjon ute fordeles på m3- klassene etter fordelingsnøklene i Bilag 7, og multipliseres med tilbudte eksportpriser for frakt. Volum som skal befares, pakkes og fraktes fra destinasjon ute til bopel i Norge, fordeles på m3-klassene etter fordelingsnøklene i Bilag 7, og multipliseres med tilbudte importpriser for befaring i utlandet, frakt, og utpakking samt fjerning av emballasje i Norge. Langtidslagret volum multipliseres med tilbudt ukepris for lagring. Godset forutsettes lagret i 2,5 – 3.0 år, avhengig av verdensdel (detaljerte forutsetninger fremgår av prisskjemaet). Langtidslagret volum multipliseres med tilbudt pris for frakt til bosted og utpakking. Volum som fraktes med fly fra Norge til destinasjon ute fordeles på m3-klassene etter fordelingsnøklene i Bilag 7, og multipliseres med tilbudte eksportpriser for flyfraktUD-gods: Kostnaden for UD-gods beregnes som en prosent av tredje kulepunkt under personlig gods. Se bilag 7 for prosentsats.» (11)Videre stod det at «[d]et kan tilkomme kostnader vi må ta hensyn til for å gjøre en forsvarlig vurdering, for eksempel verdien av eventuelle avvik.» (12)Som veiledning til leverandørene stod det: «Veiledning til leverandørene: Leverandøren skal som del av tilbudet: • Tilby navngitt koordinator/flytteleder. • Beskrive vedkommendes ansvar og arbeidsoppgaver. Kunden vil gi høyere poeng til helhetlig ansvar og mer helhetlige arbeidsoppgaver enn snevert ansvar/få oppgaver. • Legge ved CV eller beskrivelse av utdanning, relevante kurs, generell arbeidserfaring/stillinger, og opptil fem relevante oppdrag innenfor den type leveranser denne rammeavtalen omfatter. UD forbeholder seg rett til å kontakte de fem referansene. Leverandørens svar blir evaluert som del av tildelingskriteriet TK 2 – Tilbudt kompetanse.
|
maalfrid_bb6ac11ec24f5575567fd6754948551801b7c619_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.241
|
Deres ref Vår ref Dato 15/1532-1 23.03.
|
friheten_null_null_19550707_15_153_1_MODSMD_ARTICLE9
|
newspaper_ocr
| 1,955
|
no
|
0.857
|
Etter f rig j øringen het det i trontaler og i valgpro grammer at boligbyggin gen skulle ha fortrinnsrett både til materialer og ar beidskraft. Og finansieringen skulle det ikke strande på. Husbanken skulle sørge for den på en måte som sikret en «sosialt forsvarlig husleie». Det var samtidig stadig ta le om «flaskehalser», som hindret at boligbyggingen fikk det omfang som var lo vet. Så manglet det sement, så var det trelasten som for svant, så var det for lite sa nitærutstyr, så var det un derskudd på murstein osv. Alltid var det en «flaske hals» å skylde på. Men bestrebelsene gikk ut på å komme vekk fra flaske halsene. Det ble iallfall sagt. Og det skjedde at boligbyg gingen fikk et omfang større enn «planlagt» i «nasjonal budsjetter». Det skjedde nærmest på tross av regjerin gen, tildels fordi de lokale instanser fikk større selvsten dig myndighet. I fjor ble det satt tak på Husbankens og Bustadban kens utlånsvirksomhet. Den ble skaret ned med nesten en tredjedel. Men det var altså ikke nok med denne tilsik tede «flaskehalsen». Nå er det gitt strenge or drer om nedskjæring av byggetillatel sene. En ny flaskehals er satt til. Det rammer over hele landet. I hvert enkelt fylke vil det skape store vansker.
|
maalfrid_87887cc79682236fb83a6a79466b9f1f6d2acfd9_182
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.152
|
cu ciiC =' nr , 20150533-01-R Ttalsondering M = 1 : 200 Borhull VSS12021 Posisjon: X 1130785.16 Y 86365.14 Dato boret :14.10.2015 Do. to. Figur nr . 04.12.2015 Tegn. Kont r .
|
maalfrid_b862059cccd571418fca86e7610b7a4e4b79a69a_204
|
maalfrid_arkivverket
| 2,021
|
no
|
0.852
|
[1..1] date Definisjon: Kilde: Registreres automatisk nå avskrivning [1..
|
maalfrid_7d6c8a9a32b803bea33fcf99a83fffcd109c7a8d_171
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.232
|
Sats, 1. trinn 9,5 pst 9,5 pst Opphevet Opphevet Opphevet Nedre grense: 1. trinn, klasse 1 233 000 kr 248 000 kr Opphevet Opphevet Opphevet 1. trinn, klasse 2 282 500 kr 300 000 kr Opphevet Opphevet Opphevet Sats, 2. trinn 13,7 pst 13,7 pst Opphevet Opphevet Opphevet Nedre grense: 1. trinn, klasse 1 262 500 kr 272 000 kr Opphevet Opphevet Opphevet 2. trinn, klasse 2 294 000 kr 305 000 kr Opphevet Opphevet Opphevet Sats, trinn 1 13,5 pst. 13,5 pst. 13,5 pst. Nedre grense, trinn 1: klasse 1 269 100 kr 277 800 kr 289 000 kr klasse 2 318 600 kr 329 000 kr 342 200 kr Sats, trinn 2 19,5 pst. 19,5 pst. Nedre grense: Nytt 2. trinn klasse 1 762 700 kr 793 200 kr Nytt 2.
|
wikipedia_download_nbo_Michel Simon_411992
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.328
|
'''Michel Simon''' (født 9. april 1895 i Genève, død 30. mai 1975 i Bry-sur-Marne) var en sveitsisk skuespiller som arbeidet i Frankrike. Han hadde sin storhetstid på 1930-tallet hvor han spilte i viktige filmer som ''La Chienne'' (1931), ''Boudu reddet fra drukning'' (1932), ''L'Atalante'' (1934), og ''Tåkekaien'' (1938). ''Feu Mathias Pascal'' Marcel L' ''La passion de Jeanne d'Arc'' ''La Chienne'' ''Boudu reddet fra drukning'' ''Boudu sauvé de eaux'' ''Sommer ved Frauensee'' ''Lac-aux-dames'' ''L'Atalante'' ''Attentatet på Orientekspressen'' ''La bataille silencieuse'' ''Rennestenen'' ''Le ruisseau'' ''Ildkysset'' ''Naples au baiser de feu'' ''Teppet faller'' ''La fin du jour'' ''Le dernier tournant'' ''Kjærlighetens kavalcade'' ''Cavalcade d'amour'' ''Derrière la façade'' ''Paris - New York'' ''Til damenes tjeneste'' ''Au bonheur des dames'' ''En venn kommer i aften'' ''Un ami viendra ce soir'' ''Vertshuset "Gullfisken"'' ''La taverne du poisson couronné'' ''Panikk'' ''Panique'' ''La poison'' ''Hun var bare 17 år'' ''Le due verità'' ''Amorøse eventyr'' ''Tempi nostri'' ''Den gamle mannen og barnet'' ''Le vieil homme et l'enfant''
|
maalfrid_d15b6f084f86e2e95043b4749f76922ea82cf7ba_9
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.73
|
Poa annua tunrapp Poa nemoralis lundrapp Polygonatum verticillatum kranskonvall Bjørndalen Brandrud (1989b) angir også fagerperikum fra kalkfuruskogen i Bustadlunden, men bare firkantperikum ble funnet av meg høsten 1994. Kalkfuruskogen på Bustadlunden inneholder så vidt denne undersgkelsen viser ikke arter av karplanter, moser eller lav som det er knyttet spesielle verneverdier til. Samtlige arter som er påvist her er også funnet andre steder i Rissa i annen vegetasjon (Flatberg 1975 dagboknotater1 krysslister ved Botanisk avdeling, Vitenskapsmuseet). Kakfuruskogen er også artsfattig sammenlignet med mange andre kalkfuruskoger i Midt-Norge Bjørndalen Brandrud 1989b, Flatberg 1993). Heller ikke i den omgivende hasselskogen ble det funnet arter av spesiell plantegeografisk interesse, og denne skogen er artsfattig selv om den er frodig. Men kalkfuruskoger er generelt en sjelden og særegen vegetasjonstype som en har forholdsvis lite av i Norge, og som en bØr ha som målsetting ta vare på der de forekommer. I det minste må en ha som målsetting sikre lokaliteter som avspeiler regionale særtrekk i flora og vegetasjonssammensetning. Kalkfuruskogen på Bustadlunden har imidlertid ikke vegetasjonsmessige særtrekk som rettferdiggjør en klassifisering som verneobjekt i en nasjonal eller regional sammenheng etter naturvernloven (Flatberg 1975, Bjørndalen Brandrud 1989b). Skogen represen terer også en artsfattig utforming av skogstypen, noe som blant annet kan ha sammenheng med at området er lite i utstrekning. Men det bØr være en kommunal målsetting sikre lokaliteter og vegetasjon av den type som en finner i Bustadlunden, bl. a. for bevare mangfoldet av naturtyper innen kommunen og regionen, og der en benytter plan- og bygningsloven. Men det er ingen sterke botanisk faglige argumenter for at en må forsøke reetablere den opprinnelige vegetasjonen i Bustadlunden. Med de planlagte inngrep på Bustadlunden i forbindelse med kalkbruddet, vil hele området totalt endre karakter (fig. Det vil derfor ikke være mulig gjenskape kalkfuruskog og hasselskog med dagens topografi og fysiognomi. Og det vil helt sikkert ikke være mulig gjenskape en vegetasjon som er helt ut identisk med den en har idag.
|
maalfrid_19d5a5ec66e6be155c9cc87fbfecbed5b66897ee_52
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.899
|
fornøyd med denne arbeidsformen. Resultatene gjengitt i kapittel 6 viser også at deltagerne er fornøyde med bruk av veiledere og eksterne veiledere, men at det ikke er like stor enighet mellom deltagerne om at dette er en nyttig undervisningsform. Det er også relevant for tilbyderne å se at flere av deltagerne svarer på en måte som kan tyde på at hverken eksterne eller interne veiledere har vært involvert i undervisningsopplegget, eller at deltagerne ikke har fått tilstrekkelig med informasjon om veiledernes rolle i undervisningsopplegget. Integrering av ferdighetstrening er selvfølgelig tett knyttet opp mot koblingen mellom rektorutdanningen og deltagernes egen organisasjon. Gjennomgangen av tilbydernes programplaner viser at ferdighetstreningen også gjennom enkelte oppgaver og øvelser skal bidra til å involvere skoleeier, f.eks. når deltagerne på rektorutdanningen får i oppgave å iverksette 360 graders tilbakemelding på seg selv. I Utdanningsdirektoratets kravspesifikasjon til rektorutdanningen er det ikke lagt føringer for hvilke arbeidskrav programmet skal inneholde, ei heller hvordan tilbyder av utdanningen skal vurdere den enkelte students innsats. Tabell 4-6 gjengir i hovedsak hva slags vurderingsformer de enkelte tilbyderne bruker for å vurdere den enkelte students innsats. Tabellen viser at det er noen ulikheter mellom tilbyderne, spesielt med tanke på omfanget av hva som legges til grunn for evalueringen. Felles for alle tilbyderne er imidlertid at de alle vektlegger studentenes skrevne tekster i den endelige vurderingen. Skriftlige arbeider/innleveringer er også viktige arbeidskrav underveis i studiet. To av tilbyderne (UiO og HiOA) oppgir å ha med et element av muntlig presentasjon i sluttvurderingen. NTNU og HVL/NLA bruker begrepet mappevurdering om sluttevalueringen for den enkelte student. De andre tilbyderne bruker en eller flere eksamener (også hjemmeeksamen) som utgangspunkt for endelig vurdering av studentens innsats. Gjennomføring av en prosjektoppgave underveis i studiet virker å være ett av arbeidskravene det har vært mest vanlig å bruke – prosjektoppgaven er stort sett resultat av gruppearbeid. Andre skriftlige arbeider og vurdering av aktuelle ferdigheter brukes også som arbeidskrav av tilbyderne. Imidlertid er det også en del variasjoner i hva tilbyderne velger å definere som arbeidskrav.
|
maalfrid_1ff8fedfbec500b54cd00abc10a97a083779f8f1_36
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.786
|
- 38 - 2. 5. 2. hoved-formålene med undersOkelsen var å vise at samfunnet i sine prognoser for dimensjonering av tomteareal og gulvareal for næringslivet, burde ta utgangspunkt i produksjonsresultat og ikke i sysselsetting. Dette betyr at den fysiske planleggingens dimensjonering bOr være overensstemmende med de langsiktige og produksjonsOkonomisk betingede beslutningene innen næringslivet. Arbeidskraft-bruken regnes da for å være kortsiktig. Det er altså prisene på arbeidskraft, byggepris og priser varer og tjenester som står sentralt i foretakenes produksjonsoverveielser. Tabellen viser prisutviklingen innen lOnnskostnader, byggekostnader, maskinpriser og engrospriser (indeks 100=1950). Engrospris viser prisutviklingen samtlige - halvfabrikata og råvarer som indikator på prisutviklingen på alle produksjonsfaktorene utenom arbeidslOnn, byggekostnader og kapitalvarer, og på sluttproduksjonen. Tabell 2.1. Prisutvecklingeni det svenska näringslivet. Kilde: SA 1973. Sammenhengen mellom arbeidskraft og realkapital i form av lokaler (byggekostnader) maskinell utrusting viser at arbeidskraft er blitt mye dyrere i lOpet av disse 20 årene. Den naturlige reaksjonen burde derfor være Øke arealbruken i forhold til arbeidskraften. Dette stemmer godt med fOlgende diagram.
|
maalfrid_bfdede438738a47c1ba54190e8c0975ea48d70a4_28
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.497
|
Strandsone I nokon grad påverka strandsone. Gruntområda i vatnet er relativt velutvikla og er ikkje smale. Smal buffersone og nokre vegetasjonskledde parti. Fleire strekningar med utfylling.
|
maalfrid_ada3c1172e8b9ee781bec32881a91405cb345928_27
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.902
|
Middelverdier for konsentrasjoner av metaller i innsjøene er gitt i Tabell 5. Primærdata er gitt i Tabell 16 i Vedlegg. Det var generelt lave konsentrasjoner av metaller i alle innsjøene som ble undersøkt i 2013. Middelverdiene tilsvarte tilstandsklasse I eller II for kadmium, krom, kobber, nikkel, bly og sink, dvs. ubetydelig eller moderat forurenset i henhold til SFT-veileder 97:04 for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen mfl. 1997). Konsentrasjonene av arsen lå innenfor variasjonsområdet som ble funnet i dette området ved en nasjonal undersøkelse i 2004-2006 (Skjelkvåle mfl. 2008). Det generelle bildet en fant da, var at konsentrasjonene var høyere på Sørlandet og i sørlige deler av Østlandet enn lengre nord i Sør-Norge; dette som en følge av langtransportert forurensning. Konsentrasjonene av arsen var i alle «våre» innsjøer betydelig lavere enn 5 µg As/l, som i Sverige er ansett som laveste biologiske risikonivå (LBRL) (Alm mfl. 1999, Lydersen og Löfgren 2000). Middelverdiene for jern og mangan var relativt lave i Skasen med henholdsvis 33 µg Fe/l 4,5 µg Mn/l. I de øvrige, mer humuspåvirkede innsjøene var imidlertid konsentrasjonene av disse elementene relativt høye (jf. Skjelkvåle mfl. 2008). I Tørråssjøen ble det den 20. august og den 17. september målt konsentrasjoner av jern på henholdsvis 3430 µg Fe/l og 4160 µg Fe/l, noe som må karakteriseres som meget høyt. Oksygen-konsentrasjonen i vannmassene ble ikke målt, men vi observerte at sedimentet i Tørråssjøen var svart, noe som kunne tyde på anoksiske (oksygenfrie) forhold pga. stor nedbrytning av organisk stoff, trolig først og fremst alger og annet plantemateriale. I slike tilfeller vil jern og mangan frigjøres fra sedimentet, og konsentrasjonene vil kunne bli meget høye, særlig i de «dypere» vannsjiktene. For kadmium, nikkel og bly er det i vannforskriften fastsatt grenseverdier for prioriterte stoffer, såkalte miljøkvalitetsstandarder (EQS = Environmental Quality Standards). Disse tilsvarer grensene mellom god og moderat kjemisk tilstand. For kadmium er års- og maksverdiene for den hardhetsklassen som har strengest EQS-verdier (lavest hardhet, dvs. klasse 1: < 40 mg CaCO3/l) satt ved henholdsvis 0,08 µg Cd/l og 0,45 µg Cd/l (Klassifiseringsveileder 01:2009). For nikkel og bly er tilsvarende EQS-verdier satt ved henholdsvis 20 µg N/l og 7,2 µg Pb/l (årsgjennomsnitt). Nivåene av disse elementene var i alle innsjøene betydelig lavere enn tilhørende EQS-verdier. Middelverdier for konsentrasjoner av metaller og arsen i 2013. Tilstandsklasser, dvs. forurensningsgrad (Andersen mfl. 1997)
|
maalfrid_560c4775dd70e432b4680bf1a19ecee99abc4ff5_7
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
en
|
0.773
|
This course will help you work structured with digital media files, learn about different file formats and how you can publish content on web. In the end of the course you will learn how to build your own digital portfolio and how to publish it on the web. You will also learn some basic software for production management. No tuition fees. Semester fees and cost of course literature apply. After finishing this course the students can: use software to produce and edit digital media files plan for using digital media in production (digital workflow) use software for web publishing and streaming explain characteristics, differences, advantages and disadvantages of different digital media formats and use of naming conventions. use some basic actions in production management systems Lectures and lab work on assignments. Students do evaluation on both courses and the hole curriculum. Samlet vurdering, karakterregel A-E, Beste A, Ikke bestått F Mappevurdering - Portfolio, teller 100/100 av karakteren, karakterregel A-E, Beste A, Ikke bestått F. Arbeidskrav 2 - Oppmøte - Attendance, teller 0/100 av karakteren, karakterregel Godkjent - Ikke godkjent. MMT1040v1 Digitale media - 5 studiepoeng.
|
wikipedia_download_nbo_Ulstein_640
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.804
|
'''Ulstein''' er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Kommunen består av den vestlige delen av Hareidlandet og en rekke andre øyer. I gammel tid het ''Hareidlandet Hǫð''. Den moderne skrivemåten blir Hod. Den viktigste av de mindre øyene er Dimna med 1 340 innbyggere (2019). Mange kaller Dimna for Dimnøya for å skille mellom øya og bygda Dimna, som ligger på den vestlige delen av øya. Andre bebodde øyer er Hatløya og Eika. Tidligere bebodde øyer er Vattøya, Håkonsholmen, Borgarøya og Spjutøya. Ulstein grenser til Hareid i øst og til Herøy i vest. I sør har kommunen fastlandsforbindelse til Ørsta og Volda, via Eiksundsambandet. Eiksundtunnelen går 287 meter under havet og er verdens nest dypeste veitunnel (fra 2019 er Ryfylketunnelen den dypeste). I Dimnasund er det funnet er boplass som er datert til å være - år gammel. Boplassen ligger nå under vann. Utgravinger på Osnes viser tegn til bosetting 5 000 år tilbake i tid. Oshaugen på Osnes er den største gravhaugen på Vestlandet, trolig fra eldre bronsealder. I perioden 1837–1916 omfattet Ulstein kommune også Hareid. Hareid ble skilt ut som egen kommune i 1917. Ulstein kommune omfattet også Vartdalstranda i perioden 1837–1895. Vartdal er fra 1964 en del av Ørsta kommune. Eiksund og Eika var tidligere en del av Herøy kommune, men ble overført til Ulstein i 1964. Kirkestedet var tidligere på gården Ulstein, som også har gitt kommunen navn. Ulstein ligger ca 3 kilometer nord for Ulsteinvik. På 1870-tallet vokste det fram et sentrum i Vik, som er blitt kalt Ulsteinvik for skille stedet fra andre Vik. I dagligtale blir sentrumsområdet bare kalt for Vik. I 2000 vedtok kommunestyret at kommunesenteret Ulsteinvik skulle være by. Bakgrunnen var en ambisjon om å skape et urbant og attraktivt sentrum. Ulsteinvik vant «Statens pris for attraktiv stad», som ble delt ut for første gang i 2012. I statuttene for kåringen heter det at: «Kåringen skal fremheve og hedre kommuner og/eller andre aktører som har vist vilje og evne til å skape et levende og attraktivt sted for å bo, arbeide, drive næring og besøke. Kåringen skal bidra til å løfte fram forbilder som kan inspirere andre til innsats». Tettstedene i kommunen er Ulsteinvik med innbyggere () og Sundgot med innbyggere. Sundgot ble skilt ut fra Ulsteinvik i 2015. Ulstein har også en andel ( innbyggere) i Dragsund tettsted, som hovedsakelig ligger i Herøy. Ulstein har en noe yngre befolkning enn landsgjennomsnittet. 20,0 % er i aldersgruppen 0-15 år og 3,9 % er over 80 år. Gjennomsnitt for landet er henholdsvis 18,5 % og 4,3 % (2020). 15,79 % av befolkningen (2021) i Ulstein er innvandrere eller barn av innvandrere. Dette er litt lavere enn landsgjennomsnittet på 18,51 %. De største gruppene basert på landbakgrunn er: Ulsteinvik er et skolesenter (Ulstein vidaregåande skule og Sunnmøre folkehøgskule). Det er fire barneskoler i kommunen (Ulsteinvik, Ulstein, Hasund og Haddal). Før var det skoler i Eiksund, i Dimna og på Flø. I tidligere tider var det skoler på Vattøya, Hatløya og på Eika. Det er en ungdomsskole i kommunen: Ulstein ungdomsskole. Ulstein er kjennetegnet av å ha mange ansatte i privat sektor og få ansatte i offentlig sektor. I næringslivet er den maritime industrien dominerende. Ulstein Group, Green Yard Kleven, Kongsberg Maritime og Island Offshore er viktige bedrifter. De øvrige bedriftene er også i stor grad rettet mot maritim teknologi. Mange er plassert i Saunesmarka industriområde. Ulstein Expo er et museum som med moderne og interaktive hjelpemidler forteller historien om den maritime industrien i Ulstein. På grunn av det høye antallet arbeidsplasser, har Ulstein betydelig netto innpendling fra Hareid, Herøy, Ørsta, Volda og Ålesund. Ulsteinvik er et viktig handelssenter. Ulstein kommune ligger på tredjeplass i fylket når det gjelder handelsomsetning per innbygger (2018). Ulstein har fylkets laveste andel med hensyn til sysselsatte i primærnæringene med 1,0 %, ifølge fylkesstatistikken for Møre og Romsdal 2020. Ulstein er kjent for fotballaget IL Hødd, som har spilt seks sesonger på øverste nivå og som topper maratontabellen for det nest øverste nivået. I 2012 vant laget cupfinalen og kunne kalle seg norgesmestere i fotball. Når det gjelder sport for øvrig står friidretten sterkt. Dimna IL er blant landets ledende klubber i aldersbestemte klasser og gjør seg etter hvert også gjeldende på seniornivå. Dobbelt verdensmester i 400 meter hekk Karsten Warholm representerer Dimna IL. Ellers gjør Ulstein seg bemerket innenfor rytmisk gymnastikk og turn (IL Hødd). I kommunen finnes også et sykkelmiljø rundt Ulstein og omegn sykkelklubb, et seilermiljø rundt Ulstein seilforening og et dykkermiljø rundt Ulstein og Hareid dykkerklubb. Golftradisjonene i Ulstein startet med Ulstein Pitch & Putt klubb. Klubben skiftet navn i 1999 til Sunnmøre golfklubb i forbindelse med en ny bane plassert i nabokommunen Hareid. Kommunen og idrettsmiljøene satser på nye anlegg. Ulsteinhallen, som ble ferdigstilt i 2015, er en av landets største idrettshaller, og vil kunne arrangere nasjonale og internasjonale friidrettsstevner. Ved siden av Ulsteinhallen ligger Nye Høddvoll, som sto ferdig til sesongen 2015. Ulstein Arena, som blant annet inneholder en svømmehall og en idrettshall, ble åpnet i 2017. Sjøborg kulturhus og kino i Ulsteinvik har mange store kulturarrangementer. Kulturhuset ligger i tilknytning til Quality Hotel Ulstein. Studio Hugo Opdal på Flø har mange utstillinger av kjente nasjonale og internasjonale kunstnere. De mest besøkte festivalene i Ulstein er Smak av Ulstein i juni hvert år og Trebaatfestivalen i uke 33 hvert år. Trebåtfestivalen er Norges nest største tre/veteranbåtfestival. Ulstein Bibliotek, som ligger i Ulstein Arena, er åpent 7 dager i uken. Vikebladet Vestposten er lokalavis for Ulstein og Hareid og kommer ut i Ulsteinvik. Handlingen i TV-serien "Heimebane", som blir vist på NRK i 2018 og 2019, er lagt til Ulsteinvik. I Ulstein er 76,9% av befolkningen (2018) medlemmer i Den norske kirke. Det er en kirke i Ulstein: Ulstein kyrkje. Den ble bygd på det gamle kirkestedet på gården Ulstein i 1848, men ble flyttet til Ulsteinvik i 1878. Fra Ulsteinvik er det 30 km til nærmeste flyplass (Ørsta/Volda lufthamn, Hovden), men Ålesund lufthavn, Vigra har flere avganger og det er bedre kommunikasjoner til/fra flyplassen. Nærmeste anløpssted for Hurtigruten er Torvik i Herøy, 24 km fra Ulsteinvik. Ulsteinvik har bussforbindelse til Oslo via Gardermoen daglig. En dagbuss og en nattbuss. Den 14. april 2014 ble kunngjort at den framtidige E39 skulle gå gjennom Ulstein. En forutsetning for dette var at det ble bygget bro mellom Hareid og Sula, men per 2014 var det ikke bevilget penger for å få dette gjennomført. Ulstein kommunestyre er i perioden 2019–2023 sammensatt slik: Fremskrittspartiet 6 representanter, Høyre 5, Arbeiderpartiet 5, Kristelig Folkeparti 3, Senterpartiet 3, Venstre 2, og Sosialistisk Venstreparti 1 representant. Til sammen 25 representanter. Knut Erik Engh (FrP) er ordfører for perioden 2019–2023 og Stian Lehmann Scheide (H) er varaordfører. Med hensyn til interkommunalt samarbeid definerer de 7 kommunene på Søre Sunnmøre seg som en region i stadig større grad. Til dels inkluderes også deler av Nordfjord i regionen. Avstandene er forholdsvis små. Avstanden fra Ulsteinvik til de andre 6 kommunesentrene er: Hareid 11 km, Fosnavåg (Herøy) 28 km, Larsnes (Sande) 28 km, Volda 33 km, Ørsta 34 km og Fiskå (Vanylven) 48 km + ferje. Av regionale sentrumsfunksjoner ligger Skattekontoret for Søre Sunnmøre i Ulsteinvik. Søre Sunnmøre Reinhaldsverk, som dekker fire av de sju kommunene, ligger også i Ulsteinvik. PPT-kontoret for Hareid, Ulstein, Ørsta og Volda ligger i Ulsteinvik. Hareid og Ulstein har felles brannvern og Hareid, Sande og Ulstein har felles NAV-kontor. Ulstein er vennskapskommune med den finske kommunen Veståboland. * Sigvald Mathias Hasund (1868–1959), professor (Norges landbrukshøgskole) * Martin Ulstein (1893–1943) * Ragnar Ulstein (1920-2019) * Idar Ulstein (1934–2012) * Kjetil Hasund (1942–) * Martin Tore Bjørndal (1944–2015) * Ottar Kaldhol (1946-), stortingsrepresentant (Ap) * Otto Sundgot (1951-) * Arve Bakke (1952-) * Per Eide (1954-) * Børre Meinseth (1966-) * Tore Ulstein (1967-) * Kjersti Kleven (1967-) * Gunvor Ulstein (1969-) * Fredrik Steen (1969-) * Øyvind Gjerde Kamsvåg (1971-) * Geir Hasund (1971-) * Ole Bjørn Sundgot (1972-) * André Nevstad (1972-) * Arild Sundgot (1978-) * Øystein Runde (1979– ) * Morten Moldskred (1980-) * Nina Furseth (1980-) * Erika Skarbø (1987-) * Bror Magnus Tødenes (1993-) * Karsten Warholm (1996-)
|
maalfrid_c60709292874f7753bc967e81b80f980e1c9be81_1
|
maalfrid_imdi
| 2,021
|
no
|
0.875
|
Norstat har på oppdrag fra IMDi gjennomført en kvantitativ undersøkelse i befolkningen om integrering av flyktninger Hvem mener befolkningen har ansvaret for at flyktninger integreres? Om og hvordan folk ønsker å bidra til integrering av flyktninger Undersøkelsen er gjort i et representativt utvalg i befolkningen gjennom Norstats respondentpanel Antall respondenter: 1 022 Datainnsamlingsperiode: 16. – 24.
|
firdafolkeblad_null_null_19410218_36_14_1_MODSMD_ARTICLE38
|
newspaper_ocr
| 1,941
|
no
|
0.571
|
Vare sjømenn og Sjømannsmisjonen. *V 3 må alle under korsot, ned i dypet. om det skal bli noe av oss. Klag blott ikke. Det er en ære hos Gud å hore til dom hvis liv fordypes». E. F r o m m e 1. Krigen er et kors for alle folk. men mest for dem iom den kre ver mest av. Krigen ødor kollo sale verdier av liv Øog eiendom. — Men den kan være en skole som fører fra overflaten ned i dypet. Lidelsens dyp. En skole som mod ner det innvortes menneske Øog gjor det sterkt. «Jeg har lært mere i lidelsens stunder enn el lers under år», sier Frommel. — Krigens mange lideLscr kan lære oss det som vi i en overfladisk tidsperiode ikke evnet. Krigens lidelser lærer blandt annet å vurdere menneske for det de er. ikke for det de har. Det man har. tillintetgjøres lett. Det menneske! er. legges åpent. Hvor mange store blir ikke da små. — Men hvor mange små syner s:g ikke da å være store. Våre sjomenn har atter synt oss at deres — gjennem år — ut ståtte savn Øog lidelse har vært en skole. Den gjor den : tjenest*?n plikttro mann ti", en helt Øog den enkleste tjeneste til dådsverk, når livet ydes som innsats. Det krever krigen idag. men ikke alle har lært å yde det offer. Det er få innen vårt folks stender som har synt slik styrke Øog utho.denhet. Øog ydet slike offer som vår ofte lite påskjonte sjømannsstand. — Måtte deres eksempel mane o>s til lærvillighet i krigens skole. — Vårt liv fordypes Øog styrkss da til de krav fremtiden måtte fordre. Den norske Sjømannsmisjon har idag en veldig opgave. Hvor våre sjomenn er. der er kirkens gjerning. Midt i krigens farer skal dens arbeide lyse Øog Guds kjærlighet varme. Kirken følger i Mesterens spor. Han er verdens — også. den blinde verdens lys ! Vi her hjemme slutter op om gjerningen med våre bønner Øog våre bidrag, iår som for. Sjo mannsmisjonsforeningene får sik kert alles støtte i denne tid når de har sine innsamlinger. Er dor grender som ikke har forening. så ta fatt på et lite arbeide c § bli med. Det koster nok tiltak Øog offer det også. men villig ydelse utdyper Øog styrker ens egen ka rakter. Den norske Sjømannsmisjon. Herman Fossgt. 5, Bergen, mottar med takk ethvert bidrag. E. ti. Ravnan.
|
maalfrid_530d2bfa47bfffbb3afddc5186de65d5fe313503_5
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.456
|
2 - TnDf- 2S..JUU 20 11 TEl EN - 25. JIJU20 1l - 3 Vå label t:en delt e sveg i kl)'5Set ved Sauheradveien og l!ne løpet fortsatte ne dover Den qrov et skikkeli g h ull i asfatten. -- lkko noon kan malt o at a I mot så store Viln nm engd er som vi fikk i lope t av noen .D'S IIAIIIUS HAMIÆR ll !DSllll!illmener seksjonsleder Jcbn et ter a t vannet stoppet cpp i cg ID s lll.!ijoosamnlde-l d ene enorme.. - Her del og smdelver tra Hø;As, Tinnem,yra.. Grotbeek, og Husk pd a t var ekstrere vannmende.r Han tror det er mllli; torobygge s l ikt. Der anl.egg,eoe er ødellll;t. det bli vun::le.rt a: opp lopene. V A/abe lken fa nt sin eget l0p og s:tengæ togt unne llen me d massene E 134. Flomskadene be løper seg t iI ma nge m illioner for t odde n komm une. Det kan gå på tjenest et ilbudet løs. JENS IIARMi HAIUÆI rl 1115111mD- - Vi ille dm!ie milliooene. Hvnr k.o&te., er ua;iktert, men del til kult i tj e.nes.tetilbudet. sier rddmnann Mathisen. f laks Jahn betegnet det !iCIIII litt t1aks at ingsnett et tor vann og gi tt pa: h vor vannet he rjet ""'-- Likevel vilkoste 1 ren! veier. Aanpesen. lng en pe rsonskad er - Vi er lettal owr11t&t illi ble personsk ader i lepet av men uerineen a v bered:skap;SlellIIX!l a: ereit ved litieL I tillegg var det en i g en fauilie i Lisleberad 11am S@.lv velgte.A fra s ier h nus som berummer sampalitiet.Sivillarswn!togb'ivi. Hedda Isvannet pa sse rt e 18 meter i går og vil ve nteover da gen i IEN5 IWW5 HAIUÆI h <eld st1!1; Heddabwnnet Jtadig det ikke lenge l'i!r vann belt umier seg. Presset pl v annet stort millimeter Nicolai Østhus STIGER: Hed dalvannet fortsatte stige i gar l veld, og vil ventelig ser til Telen .et oe<IJeJti- f orsette a stige ut ower dagen idag. og nett til se dag var 100 millii bøyereligpende h.er reget æ nlimeler pd sjB,eo er ne:st.en ml i lva - dette kombiocrt den HeodiJla store tlsigsomraer presset stortHedda.ls- """"'- Flypfassen steng es ? Slip per v ann F lyplassen blistenet som Dot store mengder vann i for host, men skal t y - stigning: utover cLaeen i dag,sier 0 51.hus, samleggertil at He.di1als\'Bnnet passerte IS meter i gir. I t)or tl)'- plasæn!itaigt i halvannet n 17.70. Under reka n11lcmme.n i 11187. nr 19,35 meter. Peer Gynt ble liggende i e i e lv over bre dder. ÆN5 MARIUS HAMM El tt !DSllll!lD- - Vi problemer Alcomma oss tra l:lq;b. men jentejo fort a l del vu ahnr ligtar trrrØ.ningæ fkk vann i kjelleren selv oppe i l:logis.. s le.rRmmineæ. !ltiMilig talt b le tal t pd senga av wnn- """"""· i etva kom til rorrel:nin litt OW!I" klokka oeoo i fm-relningt!D i ei Vannet steg i kjelleren samboeren Svein jobbet pd spreng fil verdierfra lljelleren. Vann t il an klene - Vannet fosset veggene pl tar- 1'1!tningen ogpresset.inn luker.DE!t gjerde s;itt til vi selv i 1. etasje etsom lieger litt la't.'1!re enn sel 11e tarretningsarealet. EvaHen sombrdv a.knet b1e klar over de l!llrme 'ÆilDIDBS- O I EL A: Peer Gynt framsto som en oy vann massene. Bratsbergbanen erstattes i lang t id av buss. Store de ler av je m ba ne linja forsvant i f lomme n. var natt til at det regraeret med rundl 100 millimeter med seejerbenelinja inrr lkretr jernbenestasjan. Enorm skado mange denne fi l'IIIllikelii; om. Jembe,-oerbt ror a. omfattende ......... disse vil til, er uvisst. Vi en geoteknisk selee stuedet fr motbkre senere, sie r informasjon.s- I Jernbane- ......_ n,ywiEn kom, sier Amundsen. Hanaboer vk - net til steinopejordmasser et ter at den gamle ras.te ut og llavnetDeclepti I Sauland var det hovedsakesom ble overs vam me t o privete ganl5ve; VannmasseÆ nulsten d1g bddeiVllabe.tten 5iOlll see etnytt oretra Dette omr beeper nedout !iledet. Trebilersom.s.toputen i J)llklæt lil av Buss for t og - NSB \'il kjøil:!llusstar t.oe: me,lli:m Notodden g Norda;
|
maalfrid_255dd414948a28e72ea8967d19fe65642fdb38c1_6
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.787
|
Statpeds økonomiforvaltning skal være i henhold til regelverk og instrukser, jf. bl.a., veilederen , med tilhørende bestemmelserog Hovedinstruks forøkonomiforvaltningen i Statped. Departementet viser til føringer i Kommunal- og moderniseringsdepartementets n. Departementet viser videre til føringer i Finansdepartementets rundskriv R-115 omutarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap. Finansdepartementet har fastsatt flere endringer i bestemmelsene om økonomistyring i staten (økonomibestemmelsene), bl.a. i kravene til publisering av styrende dokumenter for underliggende virksomheter. Følgende dokumenter skal publiseres på både regjeringen.no og virksomhetenes egne nettsider: Instruks fra overordnet departement, herunder ev. styreinstrukser, jf. pkt. 1.3 og 2.2. Instruksene skal i utgangspunktet publiseres innen 1. januar 2020. Dersom endringene i økonomibestemmelsene medfører at instrukser må oppdateres, har departementene fått frist til 30. juni 2020 med å fastsette oppdaterte instrukser. Oppdaterte instrukser må publiseres så snart de er fastsatt. Tildelingsbrev, inkl. ev. supplerende tildelingsbrev eller tillegg til tildelingsbrev, så snart brevene er sendt, jf. pkt. 1.5 og 2.3.2. Årsrapport innen 1. mai, jf. pkt. 1.6.1 og 2.3.3. Fristen for å sende rapporten til departementet er 15. mars, som før, jf. pkt. 2.3.3. Kravet gjelder fra rapporteringen for 2019. Revisjonsberetning innen 1. mai eller så snart den foreligger etter 1. mai, jf. pkt. 1.6.1 og 2.3.3. Kravet gjelder fra rapporteringen for 2019. Statped skal gjøre vurderingen av risiko i eget arbeid. I tråd med dette skal vurderingergjennomføres for å kartlegge de viktigste risikoforholdene i arbeidet med å nå defastsatte målene i dette tildelingsbrevet. Statped skal arbeide for å utvikle rutiner og arbeidsformer for å nå målene for regjeringens inkluderingsdugnad. Statped skal i årsrapporten redegjøre for hvordan rekrutteringsarbeidet har vært innrettet for å nå målet om 5 pst., vurdere eget arbeid opp mot målene og omtale utfordringer og vellykkede tiltak. Har virksomheten hatt nyansettelser i faste eller midlertidige stillinger i 2020, skal antallet med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en, samt nyansettelser i faste og midlertidige stillinger totalt, rapporteres i årsrapporten. Statped skal rapportere i tråd med publisert høsten 2019. For å nå regjeringens ambisjoner på grønt skifte og bærekraftig utvikling ber vi Statped ha særlig oppmerksomhet om å kutte klimagassutslipp av og i egen virksomhet. Statped skal ha en anskaffelsespolicy, samt systemer og rutiner som sikrer etterfølgelsen av regelverket for offentlige anskaffelser. Virksomhetslederen må sikre nødvendig kompetanse og etablere gode rutiner slik at alle innkjøp gjøres i samsvar med regelverket, og ellers mest mulig effektivt. Det er også viktig at innkjøpsarbeidet inngår i ledelsens 3 Vedtatt av Stortinget 26. mai 2005 4 Utgitt av Finansdepartementet og sist oppdatert mars 2014 (publikasjonskode R-0634 B) 5 Fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 12. desember 2003, sist endret 5. nov. 2015 6 Fastsatt av Finansdepartementet 12. desember 2003, sist endret 5. nov. 2015 7 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1.1.2020. Fastsatt av Kommunal og moderniseringsdepartementet, 8.11.
|
maalfrid_170fd68c4e1d411ad88d2727150e1ff41b0e1b02_10
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.943
|
10 SEJDIĆ AND FINCI v. BOSNIA AND HERZEGOVINA SEPARATE OPINIONS mentioned provisions of the Constitution of Bosnia and Herzegovina and Election Act 2001." 15. As regards amendments to the Constitution, its Article X provides as follows: "1. Amendment procedure. This Constitution may be amended by a decision of the Parliamentary Assembly, including a two-thirds majority of those present and voting in the House of Representatives. 2. Human Rights and Fundamental Freedoms. No amendment to this Constitution may eliminate or diminish any of the rights and freedoms referred to in Article II of this Constitution or alter the present paragraph." On 26 March 2009 the Parliamentary Assembly successfully amended the Constitution for the first time, in accordance with the above procedure. The amendment at issue concerned the status of the Brčko District. 2. Annex 10 (the Agreement on Civilian Implementation) 16. The Agreement on Civilian Implementation outlines the mandate of the High Representative – the international administrator for Bosnia and Herzegovina, established with the authorisation of the United Nations Security Council by an informal group of States actively involved in the peace process (called the Peace Implementation Council) as an enforcement measure under Chapter VII of the United Nations Charter (see UNSC Resolution 1031 of 15 December 1995). 17. It is well known that the High Representative's powers are extensive (see Berić and Others v. Bosnia and Herzegovina (dec.), nos. 36357/04 et al., ECHR 2007-XII). On numerous occasions, he has imposed ordinary legislation and has amended the Entity Constitutions (the Entity Constitutions, as opposed to the State Constitution, are not part of the Dayton Peace Agreement). Whether the High Representative's powers also cover the State Constitution is, however, less clear. The Dayton Peace Agreement is silent on this matter, but an episode concerning a typing error in the State Constitution would suggest a negative answer. Several months after the entry into force of the Dayton Peace Agreement, some of the international lawyers who had been present during the Dayton negotiations realised that a reference in Article V § 2 (c) was wrong (the reference to Article III § 1 (a)-(e) was meant to have been a reference to Article V § 3 (a)-(e)). In November 1996 the High Representative, Mr Bildt, wrote a letter to the United States Secretary of State, Mr Christopher, and proposed to correct the error by invoking Annex 10 to the Dayton Peace Agreement. Mr Christopher considered that Mr Bildt's authority under Annex 10 did not extend to the State Constitution (see the text of their correspondence in Nystuen, cited above, pp. 80-81). Shortly thereafter, the error was corrected without any formal decision:
|
altaposten_null_null_20140528_45_119_1_MODSMD_ARTICLE114
|
newspaper_ocr
| 2,014
|
no
|
0.747
|
fantastisk flott rådmann som tiltak i lokalmiljøet. Blant annet firma som har mange utlendin fra første stund har forstått vik- integrerer de flyktninger og ut- ger som jobber hos oss, og der tigheten av et slikt prosjekt, sier lendinger på en utmerket måte. for er dette er prosjekt vi gjerne han. Vi er et internasjonalt arkitekt- støtter. - Det kommer til å bli en møte plass hvor alle kan møtes, uan sett om man er turist, flyktning eller altaværing. Det blir et mø tested for det brede lag av folket, sier Kristin Nicolaysen, som er styreleder i Sisa. - Kort og godt handler Rabas om å skape det gode lokalsamfun net. Jeg ser på alle bidragsyter ne fra kommune og næringsliv som lokalsamfunnsbyggere. Med Rabas vil vi legge til rette for at folk kan komme sammen og samarbeide i et pulserende og kreativt fellesskap, legger Martinsen til. - Et godt formål Sivilarkitekt Henning Bek, som er daglig leder i Verte landskap og arkitekt, var aldri i tvil at de ville støtte prosjektet.
|
maalfrid_b9043e05ab3ed5a7644198f68c7e017a36f6a026_141
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.756
|
De totale utgiftene for norsk deltakelse i det indre marked og bidrag til ulike programmer og tiltak som skal forbedre hvordan det indre marked fungerer, var i 2014 på om lag 6,2 mill. kroner. I 2014 var aktivitetene bl.a. knyttet til gjennomgang av regelverket for det indre marked med henblikk på mer effektiv forvaltning samt hvordan reguleringene påvirker næringslivet og økonomien. Europakommisjonen har arbeidet aktivt med gjennomføring av et flerårig program for markedsovervåking og forbedring av kommunikasjonssystem for (i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 2014 Saldert budsjett 2015 Forslag 2016 70 Tilskudd 49 865 47 450 48 800 Sum kap. Program Regnskap 2014 Budsjett 2015 Forslag 2016 Gjennomføring og utvikling av det indre marked 6 227 000 5 000 000 4 400 000 Program for innovasjon og entreprenørskap (CIP, 2007– 2013) 42 396 000 39 500 000 41 400 000 Marco Polo-programmet (2004–2013)
|
maalfrid_ab21f9082ad16b66b4dad4860fd2e383ad7e1c46_10
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.905
|
§ 7-2 (4) Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås. Studiet er samlings- og nettbasert. Som et samlings- og nettbasert studium benytter man seg av en rekke svært etablerte arbeid- og undervisningsformer innen denne fagtradisjonen. Studiet vil benytte seg av: Forelesninger Seminar Gruppearbeid med fokus på case Studentframlegg Det er lagt opp til tre samlinger på tre dager per semester. Det vurderes som tilstrekkelig hvis de nettbaserte resursene er utviklet slik at man legger til rette for en aktiv studenthverdag også utenfor samlingene. Høgskolen bør utarbeide en tydelig plan for hvordan man vil benytte seg av nettressurser for å støtte studentenes studiehverdag. Arbeidskrav som følger de ulike emnene synes å gi god støtte for at læringsutbytte oppnås. Det er i tillegg lagt opp til praksis på to av emnene. Dette vurderer komiteen som svært positivt. Ja, studiets arbeids- og undervisningsformer er egnet til å oppnå læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen. Høgskolen bør sikre at nettressursene man har, er utviklet slik at de støtter studentene i deres studiehverdag. Følgende vurderingsformer er beskrevet for studiet:
|
maalfrid_dda0d2d91766115335fe48f413f690c68bd622fd_188
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.932
|
12 mill. kroner og skal kun dekke utgifter for norske forskere. Institusjonene har i tillegg lagt inn en vesentlig egeninnsats. Prosjektet har bedt om ett års forlengelse til 2016. Som et ledd i oppfølgingen av avtalen, ble det videre arrangert en todagers forskerworkshop i juni 2014. Norsk Polarinstitutt var vertskap for workshopen der målet var å gi anbefalinger om hvordan Norge og Storbritannia kan øke sitt samarbeid innenfor arktisk forskning. Det ble tatt utgangspunkt i naturvitenskapelige problemstillinger knyttet til is. Anbefalingene fra workshopen finnes i en egen rapport. Det planlegges en utlysning i 2015, men det forutsetter finansiering fra britisk side. Havet og kysten er Forskningsrådets målrettede satsing knyttet til økosystemrettet og føre-var- # basert havforvaltning, og mottok 10 mill. kroner fra UD i 2014. Midlene kom fra tilskuddsordningen Barents 2020 for oppfølging av HAV 21 i et nordområdeperspektiv. Midlene for 2014, sammen med midlene som er bevilget for årene 2015 (6 mill. kroner) og 2016 (4. mill. kroner), ble utlyst i en felles utlysning mellom de fire programmene Stort program for klima KLIMAFORSK, Polarforskningsprogrammet, Miljø 2015 og Havet og kysten. Det ble lyst ledig totalt 240 mill. kroner til forskerprosjekter, og utlysningen åpnet for finansiering av 1-2 store nasjonalt koordinerte prosjekter. Havet og kysten bidro totalt med 40 mill. kroner til utlysningen, inkludert 20 mill. kroner fra UD. Det er første gang Forskningsrådet gjennomfører en samarbeidsutlysning av en slik størrelse. Behovet for en samlet forskningsinnsats for å øke kunnskapen om de store klima- og miljøutfordringene er stort. Hensikten med denne utlysningen var å gi mulighet til en helhetlig forskningsinnsats på disse problemstillingene, og å bidra til å se de store sammenhengene. Det ble bevilget midler til 17 prosjekter. En stor del av midlene går til forskere i Nord-Norge. Flere av prosjektene skal foregå i Arktis, både på land og i havet. Mange av prosjektene er svært relevante for forvaltning og næringer. Det er god kjønnsbalanse blant prosjektlederne, og det er flere yngre prosjektledere. Merverdien ved en slik utlysning har vært høy, og hvert program har fått igjen forskning på sine områder for betydelig mer enn hva som er blitt lagt inn i utlysningen. Midlene fra UD har bidratt til å styrke utlysningen på områder som er relevante for oppfølging av Hav 21 og nordområdestrategien. Dette i tråd med tildelingen. Prosjektene vil bidra til økt kunnskap om marine økosystemer i nordlige økosystemer samt hvordan nordlige økosystemer påvirkes av ulik menneskelig påvirkning. Av de 17 prosjektene som ble bevilget, vil tre prosjekter bli fulgt opp av Havet og kysten. Prosjektene inkluderer hvordan endret havklima vil påvirke kaldtvannskorallrev, effekter av "nye" miljøgifter og blandingseffekter på atlanterhavstorsk, og kombinerte effekter av organiske stressfaktorer fra manetoppblomstringer og havbruksoperasjoner på havbunnsøkosystemer. Programmet har kommet i drift, og foreløpige forskningsresultater blir fortløpende beskrevet på programnettsiden. To større utlysninger er gjennomført i hhv. 2013 og 2014, og syv prosjekter har fått finansiering på til sammen 56,2 mill. kroner. Av disse er seks forskerprosjekter og ett kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN).
|
maalfrid_2ad62d274ba15d2314ac91dcbfd7769f1ddb630c_36
|
maalfrid_udi
| 2,021
|
en
|
0.968
|
above, § 67, the Court took notice of the general situation of violence at that time in Afghanistan but found that this without more, was not sufficient to find a violation of Article 3. Moreoever, in the Thampibillai and Venkadajalasarma judgements relied on by the parties in their observations in the present case, the Court considered the considerable improvement in the security situation in Sri Lanka and the "very real progress" in the peace process at the material time as relevant factors in its finding that there were no substantial grounds for believing that the applicants would be exposed to a real risk of ill-treatment contrary to Article 3 (Thampillai at paragraphs 64 and 65; Venkadajalasarma at paragraphs 66 and 67). In the earlier case of Vilvarajah and others, cited above, the Court recognized the possibility of detention and ill-treatment in respect of youg Tamil males returning to Sri lanka. However, it insisted that the applicants show that special distinguishing features existed in their cases that could or ought to have enabled the United Kingdom authorities to foresee that they would be treated in a manner incompatible with Article 3 (paragraphs 111-112 of the judgement). Finally, while in Ahmed v. Austria, judgement of 17 December 1996, Reports 1996-VI, the Court did find a violation of Article 3 partly on account of conditions in Somalia in early 1990s, it also noted that the Austrian Government had not contested the applicant's submission that there was no observable improvement in the general situation and had also accepted that the material time the applicant could not be returned there without being exposed to the risk of treatment contrary to Article 3 (see paragraph 5 of the judgement). 115. From the foregoing survey of its case-law, it follows that the Court has never excluded the possibility that a general situation of violence in a country of destination will be of a sufficient level of intensity as to entail that any removal to it would necessarily breach Article 3 of the Convention. Nevertheless, the Court would adopt such an approach only in the most extreme cases of general violence, where there was a real risk of ill-treatment simply by virtue of an individual being exposed to such violence on return. This understanding is further confirmed in the Elgafaji judgment of the ECJ where the Court states (para 43): Having regard to all of the foregoing considerations, the answer to the questions referred is that Article 15(c) of the Directive, in conjunction with Article 2(e) thereof, must be interpreted as meaning that: - the existence of a serious and individual threat to the life or person of an applicant for subsidiary protection is not subject to the condition that that applicant adduce evidence that he is specifically targeted by reason of factors particular to his personal circumstances;
|
maalfrid_4158993aa33d5e6e6fe7b1614b46ce0e1fbc045a_24
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.866
|
* St = Stokke, A = Andebu, SF = Sandefjord, GX = kommunegruppe X i KOSTRA-smh. Produktiviteten i barnehagene, målt som korrigerte brutto driftsutgifter pr. korrigert oppholdstime (korrigert for alder og oppholdstid), er høyere i Andebu (lavere utgifter pr. time) enn i de to andre kommunene. Brutto driftsutgifter pr. oppholdstime er 36 kr i Andebu, mot henholdsvis 42 og 50 kr pr. oppholdstime i Stokke og Sandefjord. Landsgjennomsnittet er til sammenligning 37 kr pr. oppholdstime. Målt på denne måten har Andebu produktivitet på nivå med gjennomsnittet for egen kommunegruppe, mens de to andre kommunene har lavere produktivitet enn gjennomsnittet for respektive kommunegrupper. Det er imidlertid ulike forhold som gjør at det tallene vanskelig kan sammenlignes. Som nevnt har Stokke økt barnehagedekningen betydelig fra 2003 til 2004. Dette vil sannsynligvis også påvirke utgiftsbildet. I tillegg inngår kostnader til en familiebarnehage og to åpne barnehager tallgrunnlaget til Stokke uten at antall barn/timer fra disse barnehagene er med i grunnlaget. Dermed er sannsynligvis brutto driftsutgifter pr. oppholdstime i Stokke lavere enn det som framgår av KOSTRA-tallene.
|
maalfrid_cc2279d4ddf681ab0c9ebf0a8543e99ef6e2a3e1_26
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.805
|
Figuren ovenfor viser at majoriteten av pasientene ga gode tilbakemeldinger på forhold knyttet til behandleren. Andelen fornøyde pasienter varierer mellom 60 % og 74 %, og andelen negative pasienter mellom 7 % og 14 %. Dårligst tilbakemelding gjelder i hvilken grad pasientene opplevde at behandlingen var tilpasset deres situasjon. Best tilbakemelding får behandlerne på pasientenes opplevelse av at de fikk fortalt til behandleren det som var viktig for dem: Her svarte 2/3 av pasientene i undersøkelsen at dette skjedde i svært stor eller stor grad. Innflytelse Den behandlingsformen flest pasienter har mottatt, er samtale med en behandler (87 % av 11085 pasienter, spørsmål 10_2). Dette gjør selve behandleren viktig, noe som aktualiserer spørsmålet om pasientene kan velge den behandleren de helst vil ha.
|
maalfrid_ba102fa4925183e0c2567fcb2e97e6d0d94be9c8_47
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.844
|
bør derfor i stor grad være knyttet til lærernes og instruktørenes daglige praksis, og arbeidsplassen bør brukes aktivt som arena for kompetanseutvikling. Vektleggingen av behovet for å utvikle skoler og lærebedrifter som lærende organisasjoner representerer en dreining i forhold til tidligere kompetanseutviklingsstrategier. Tidligere satsinger har i første rekke tatt utgangspunkt i hva den enkelte lærer eller instruktør har hatt behov for å lære for å være i stand til å gjennomføre opplæring i tråd med nye læreplaner. «Kompetanse for utvikling» vektlegger i større grad organisatoriske forhold i skoler og lærebedrifter og kan samtidig oppfattes å ha et mer langsiktig perspektiv ut over de konkrete kompetansebehovene som følger av endringene i forbindelse med Kunnskapsløftet som reform. I delrapport 1 gjennomgikk vi en rekke tidligere satsinger på kompetanseutvikling i Norge og Sverige. Gjennomgangen viste at store satsinger ofte har ført til begrensede endringer i praksis. For at ny kompetanse skal føre til endring, er det en rekke forutsetninger som må være til stede. For det første må innholdet i kompetansetiltaket være i samsvar med opplevde behov. Dersom målet er å endre praksis i hele organisasjonen, er det i tillegg en rekke organisatoriske forutsetninger som må være til stede. En studie av skoleutviklingsprosjekter i USA konkluderer med at varige organisatoriske endringer krever støtte fra ledelsen, bred kollegial oppslutning, godt samarbeid mellom ledelse og lærere og stabilitet i ledelse og administrasjon (Huberman og Miles 1984). På et overordnet, strategisk nivå er det lett å enes om behovet for å utvikle skolen som lærende organisasjon. På det lokale nivået må dette begrepet, i likhet med strategien for øvrig, gis et mer konkret innhold tilpasset lokale forhold. Gjennom prosesser på lokalt nivå vil det kunne avdekkes ulike syn på hvor det er størst kompetansebehov, hva det er behov for å lære, og hvilke læringsformer som er best egnet til å dekke kompetansebehovene. For evalueringen innebærer det at vi må undersøke hvordan de ulike elementene i strategien oversettes og fortolkes av aktører i ulike faser av prosessen og på ulike organisatoriske nivåer. En sentral antakelse i evalueringen har vært at ulike måter å organisere denne prosessen vil kunne få betydning for utfallet. Forutsetningene for å oppnå varige endringer i praksis vil trolig være best dersom man oppnår en felles forståelse mellom aktørene, ikke bare på det strategiske nivået, men også på det operative nivå i den enkelte skole og lærebedrift. 31 Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) (2005) s. 6.
|
maalfrid_53015cae9eba296a193c3e97a1fec9039c2be9dd_91
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.822
|
Kapittel 4 Det er bruk for alle 92 KAPITTEL 4 Formålet med dette kapitlet er å få fram en dekkende rapport om status for innsats knyttet til forebyggende arbeid i Norge. Det gis en beskrivelse av situasjonen innen de nasjonale hovedinnsatsområdene knyttet til forebyggende og helsefremmende arbeid (4.2) samt en generell status for forebyggende arbeid overfor barn og unge (4.3). Videre oppsummeres status knyttet til oppgaver innen helsetjenesten som: Samfunnsmedisin og årsverk i kommunehelsetjenesten (4.4), svangerskapsomsorgen og jordmortjenesten i kommunene (4.5), miljørettet helsevern (4.6) og smittevern (4.7), samt en status om helsemessig og sosial beredskap (4.8), strålevern (4.9) og rusmiddelforebyggende arbeid (4.10). Statistikkgrunnlaget på området forebyggende arbeid i kommunene er til dels mangelfullt og av varierende kvalitet. Forebyggende arbeid er et fagområde som er knyttet opp mot mange ulike samfunnsområder og kommunale, fylkeskommunale og statlige etater. Dette fører til at statistikken blir fragmentert og gjør det svært vanskelig å anslå den totale ressursinnsatsen. I St.meld. nr. 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid og i Innst.S. nr. 118 (1993-94) ble det pekt på behovet for å finne fram til et bedre sett av indikatorer vedrørende kommunenes innsats i det forebyggende arbeidet. Arbeidet med å utvikle statistikk er kommet kort. Det som eksisterer av statistikk gjelder i hovedsak legetjenester, helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Dette har bl.a. sammenheng med at miljørettet helsevern og individrettet helseopplysning er langt vanskeligere å beskrive statistisk. Dette er bakgrunnen for at Sosial- og helsedepartementet har initiert et arbeid som tar sikte på å utvikle indikatorer på kommunenes innsats innenfor forebyggende arbeid. Dette arbeidet vil ta sikte på å utnytte og forbedre eksisterende statistikk og informasjonssystemer, men det er også behov for et langsiktig utviklingsarbeid med sikte på å skaffe relevant, pålitelig og sammenliknbar styringsinformasjon både for kommunene og staten. På bakgrunn av det manglende kunnskapsgrunnlaget har utvalget bl.a. lagt til grunn tilgjengelig statistikk om ressursbruk og undersøkelser/evalueringer av ulik art. For å få fram et mer helhetlig bilde vises det til gode eksempler på helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunene i i kapittel 5 samt gode eksempler på helsefremmende tiltak i i kapittel 8. Oversikt over definisjoner, det viktigste lovgrunnlaget og det faglige grunnlaget er gitt i i kapittel 3 og vil følgelig ikke bli gjentatt i dette kapitlet. Ved behandlingen av St.meld. nr. 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid, jf Innst.S. nr. 118 (1993-94)
|
maalfrid_0b377fb65f2728c04011e4d5f523da84826bb9ee_2
|
maalfrid_sprakradet
| 2,021
|
no
|
0.936
|
– Etter en lang periode med uvisshet, der samlingene stod i fare for å miste relevansen og bli døde arkiv, har Universitetet i Bergen vært djerve, modige og smarte. De har vist eksemplarisk samfunnsansvar ved å overta dette store kunnskapsnettverket, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet. Tonnevis med bøker er blitt sendt vestover etter at Universitetet i Oslo sa fra seg ansvaret for det enestående kildematerialet for norsk språk og norske navn som forskere har samlet inn siden tidlig 1900-tall, og som blant annet danner grunnlaget for de stadig mer brukte nettordbøkene Bokmålsordboka og Nynorsk ordboka. Universitetet i Bergen forbarmet seg over samlingene og gav materialet hylleplass i lokalene sine i Bergen.
|
maalfrid_dcff06763af0d779f5ef8259c257ffeec7e2ac0c_84
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
en
|
0.253
|
Mars 2019 02A Bane NOR 2G Bane NOR SF, Postboks 4350, N-2308 Hamar postmottak@banenor.
|
wikipedia_download_nbo_3. divisjon fotball for kvinner_394304
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.867
|
:''For den pågående sesongen, se: 3. divisjon fotball for kvinner .'' '''3. divisjon fotball for kvinner''' er det fjerde nivået i norsk fotball for kvinner. Divisjonen er den øverste ikke-nasjonale i systemet, og det er de forskjellige fotballkretsene som bestemmer antall avdelinger. For kretsene Finnmark, Nordmøre og Romsdal, Sunnmøre og Troms er de i 2015 det laveste nivået.
|
maalfrid_d8dcaad762afb282b5622261138f306318123e42_186
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021
|
no
|
0.902
|
UKM er åpent for et vidt spekter av aktiviteter, og det legges fra arrangørenes side vekt på å være inkluderende for flest mulig kulturuttrykk. Men selv om det legges stor vekt på mønstringstanken i UKM-sammenheng, så er også konkurranse og vurdering av innslagene en del av konseptet. Som vi har sett i kapittel 3, er det ulike normer og ulike vurderingskriterier som gjør seg gjeldende på ulike deler av kunstfeltet, og også forskjellige måter å se på barn og unges uttrykksformer på innen de ulike delfeltene. Dette gjør det relevant å se på UKM i Bourdieus perspektiv, som en arena der ideologiene og normene fra ulike deler av kunstfeltet møtes, og der en kunne forvente at kunstfeltets interne kamper vil kunne komme til uttrykk. Det kan også være relevant å se UKM som en arena der barn og unge prøver ut sin plass i de voksnes kulturelle "verden" ved enten å utfordre/gjøre opprør mot denne eller ved å tilpasse seg den. For de kommunale aktørene representerer UKM på flere måter en utypisk oppgave. For eksempel har de kommunale kulturkontorene liten erfaring med å ha arrangøransvar, med de organisatoriske og praktiske oppgavene som ligger i dette. Mønstringen skiller seg dessuten ut fra permanente kulturtiltak som musikkog kulturskolen, ved at den ikke innebærer en vedvarende infrastruktur, faste rutiner, ansatte medarbeidere osv. Slik sett kan UKM heller karakteriseres som et avgrenset prosjekt, med en oppbyggings-/forberedelsesfase, en hektisk og arbeidskrevende gjennomføringsfase og noe etterarbeid, samtidig som det er repetitivt og derfor gir mulighet for å bygge opp kompetanse og erfaring fra år til år. Da UKM ble innført på slutten av 80-tallet, hadde langt fra alle kommuner særlig erfaring med prosjektorganisering, og nye samarbeidskonstellasjoner og rutiner måtte utvikles. I dette kapitlet vil vi beskrive UKMs historie og utvikling og presentere de problemstillingene som vil bli tatt opp i de kommende kapitlene.
|
maalfrid_22cba1e6cb2a64190cd58d3d9d93fc6ad5c90d76_42
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.914
|
I vedlegg 3 vises også uføreandeler etter alder i de resterende risikofellesskapene i KLP. Når risikofellesskapene fordeles på kjønn er populasjonene relativt små for enkelte av fellesskapene og det kan derfor være vanskelig å si noe om trendene. Vi ser likevel tydelig effekten av særaldersgrenser i pensjonsordningen for sykepleiere, ved at uføreandelene faller kraftig fra 65 år. Dette fallet skyldes at personer blir overført fra uførepensjon til særalderspensjon når de når særaldersgrensen.
|
maalfrid_ae46f9abd2f36a50712d2954898cba36c7b8cd6d_54
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.566
|
Avskjermet - Avskjermet Inngående eksternt produsert, 201801697-5 201801697-3 - Budsjett - Avskjermet offl. § 23 tredje ledd Journaldato: 26.11.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 26.11.2019, Tatt til etterretning Langsiktig utvikling / NTP handlingsprogram Avskjermet - Avskjermet Utgående internt produsert, 201801697-6 Svar - 201801697-3 - Budsjett - Avskjermet offl. § 23 tredje ledd Journaldato: 26.11.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 26.11.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Langsiktig utvikling / NTP handlingsprogram Miljødirektoratet Veiledning til statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning Utgående internt produsert, 201801698-3 Tilbakemelding - Omlegging og oppdatering av klimatilpasning.no - # Jernbanedirektoratets tilbakemelding U Journaldato: 19.11.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 19.11.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 584 Kommunikasjon Asplan Viak AS Trondheim /Wenche Lunder Jernbane Fauske - Tromsø (Nord-Norgebanen) - Minikonkurranse Utgående internt produsert, 201801809-14 - Avskjermet Offl § 23 fjerde ledd Journaldato: 07.11.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 06.11.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Administrasjon Samferdselsdepartementet Samferdsel og miljø-prosjekt SSB Inngående eksternt produsert, 201801863-2 Samferdsel og miljø 2020 - Ber om innspill til prioriteringer U Journaldato: 22.11.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 22.11.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 584 Utredningsledelse Klima/miljø Norsk Jernbaneklubb Norsk jernbanemuseum - Prosjektstøtte til historiske jernbaneformål 2019 Inngående eksternt produsert, 201801877-51 Avtale Ove Tovås og Norsk jernbaneklubb forlaget U Journaldato: 25.11.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: Saksbehandler: Norsk Jernbanemuseum Dok. dato: Arkivdel: 093 25.11.
|
maalfrid_4b907aa58a72fc8a9c3212aa648c8933fa5eb89d_55
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.883
|
s Oliver Bernd Freier GmbH & Co KG, Ostring, D-97228 Rottendorf, DE Perfumes, essential oils, products for body and beauty care, additions for baths, included in this class, shower gels, deodorant for own use, hair tonic, products for cleaning, care and embellishment of hair, setting lotion, hair colorants, hair tints, nail polish, nail polish remover, cosmetic sun protection products, tooth brushing products, non medical mouth and tooth care products. Packing boxes made of metal. Glasses made of metal and plastic, sun glasses, spectacle cases. Jewellery, in particular fashion jewellery, tie pins, pins, watches, chronometrical instruments, precious stones. Products made of leather and imitation leather, included in this class, in particular travelling trunks and suitcases, bags for example sports and shopping bags, small leather products, in particular toilet cases, purses, key cases, umbrellas, parasols, products made of plastic material, namely bags, in particular sports and shopping bags, included in this class. Packing boxes made of plastic, furniture, mirrors, frames. Clothing for women and men, including woven and knitted clothing, and clothing made of leather and imitation leather, in particular blouses, shirts, t-shirts, sweatshirts, jackets, pullover, tops, bustiers, trousers, skirts, twinsets, suits, coats, underwear, swimwear, headgear, scarves, headbands, neckties, jogging and fitness clothing, gloves, belts for clothing, stockings, tights, socks, shoes. Elastic ribbons and hair bands; buttons, hooks and eyelets for clothing, laces and embroideries. DE, 2000.09.21, 300 70 678. Francis Dreyfus Music, rue de Tilsitt 18, F-75017 Paris, FR Apparatus for recording, transmitting and reproducing sound or images, magnetic recording media, phonograph records, audio and video cassettes, compact disks (audio and video). Printing products, record covers, posters. Clothing, footwear (except orthopaedic footwear) headwear. Publication of books, reviews; entertainment, shows; phonographic publishing services; artists' booking agencies; rental of sound and audiovisual recordings. Pierre Fabre Sante, 45, place Abel Gance, F-92100 Boulogne, FR Pharmaceutical products and dietetic substances adapted for medical use, all these goods being used for smoking cessation.
|
maalfrid_5849c7190dc986437344bd3e22a91d152c3b4025_45
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.943
|
Sør Telemark Kragerø Oppmøtested Legges ned Sør Vest-Agder Kristiansand, Rige Sambrukstasjon Sambrukstasjon Sør Vestfold Larvik Kundesenter Legges ned Sør Vest-Agder Mandal Kundesenter Legges ned Sør Telemark Notodden Sambrukstasjon Sambrukstasjon Sør Telemark Rjukan Trafikkstasjon Legges ned Sør Telemark Skien Trafikkstasjon Servicekontor Sør Vestfold Tønsberg - Ås Trafikkstasjon Trafikkstasjon Sør Vestfold Tønsberg - St.
|
maalfrid_3241e685fe2898d609055a07ca12bd1c2c5946da_13
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.977
|
(3) There shall be a prime minister, which Office shall be occupied by Mr Morgan Tsvangirai. (4) There shall be two (2) Deputy prime ministers, one (1) from MDC-T and one (1) from the MDC-M. (5) There shall be thirty-one (31) Ministers, with fifteen (15) nominated by ZANU PF, thirteen (13) by MDC-T and three (3) by MDC-M. (6) There shall be fifteen (15) Deputy Ministers, with (eight) 8 nominated by ZANU PF, six (6) by MDC-T and one (1) by MDC-M. (7)Ministers and Deputy Ministers may be relieved of their duties only after consultation among the leaders of all the political parties participating in the Inclusive Government." The Legislative Process A simple majority of the House of Assembly could still override the Senate in the legislative process. The President's role in the legislative process was also unchanged; he could still refuse to assent a bill and only a two-third majority of the House of Assembly could force the President to sign it. That meant that the President without any consultation could stop laws which were passed by Parliament, and left the President with powers far beyond the balance which was otherwise established between the different instances of the executive. Other Issues The chapter on citizenship was replaced and a couple of clauses on loyalty were included. With the history of interpreting such provisions in almost absurd manners, it was an addition with a potential for misuse: " (2) It is the duty of every Zimbabwean citizen (a) to observe this constitution and to respect its ideals and institutions; and (b) to respect the national flag and the national anthem; and (c) to the best of his or her ability, to defend Zimbabwe in time of need." The problem was that criticism may be taken as disrespect of, for example, the President, and "defend in time of need" might not be restricted to loyalty during for example an armed conflict with an external enemy, but could be used against general criticism of the authorities in particular if quoted abroad. The amendment also introduced a provision for the Parliament to regulate by law the prohibition of double citizenship. The right to double citizenship had been guaranteed in the 1980 constitution but the guarantee was removed in 1983. The issue was still contentious 9 In the new constitution of 2013 the language of the last line was modified to read: "to the best of their ability, to defend Zimbabwe and its sovereignty," which restricts the interpretation somewhat.
|
maalfrid_36d3b2f36892141b8f77221ecb065db61a10312f_103
|
maalfrid_nyemetoder
| 2,021
|
no
|
0.739
|
Figur 1: Antall tellende besvarelser i undersøkelsen fordelt på de to hovedgrupperingene «Personer som bruker FL» og «Foreldre til barn som bruker FL». ........................................................................... 7 Figur 2: Prosentvis fordeling av respondentenes alder, - og kjønnsfordeling i gruppen «Personer som bruker FL selv» (n = 232). ........................................................................................................................ 8 Figur 3: Prosentvis fordeling av Barnas aldersfordeling i gruppen «Foreldre med barn som bruker FL» (n =141). .................................................................................................................................................. 8 Figur 4: Prosentvis fordeling av type diabetes i gruppene «Personer som bruker FL» (n=232) og «Foreldre til barn som bruker Freestyle» (n=141). ................................................................................. 9 Figur 5: Prosentvis fordeling av helseregion fordelt på «Personer som bruker FL» (n=229) og «Foreldre til barn som bruker Freestyle» (n=140). ................................................................................. 9 Figur 6: Prosentvis fordeling på hvilke målemetode respondentene brukte før de fikk FL, fordelt på «Personer som bruker FL» (n=232) og «Foreldre til barn som bruker FL»(n=141). .............................. 10 Figur 7: Prosentvis fordeling av hvor lenge respondentene har brukt FL, fordelt på «Personer som bruker FL» ( n=232) og «Foreldre til barn som bruker FL» (n=141). ..................................................... 11 Figur 8: Prosentvis fordeling av antall daglige vevsglukosemålinger gjort med FL, fordelt på «Personer som bruker FL» (n=219) og «Foreldre til barn som bruker Freestyle» (n= 137). .................................. 11 Figur 9: Prosentvis fordeling av respondentenes svar på om de bruker andre målemetoder enn FL, fordelt på «Personer som bruker FL» og «Foreldre til barn som bruker Freestyle». Det var mulig å krysse av for fler enn et svaralternativ. ................................................................................................. 12 Figur 10: Prosentvis fordeling av antall målinger med fingerstikkmetoden for respondenter som melder om å bruke «fingerstikkmetoden» i tillegg til FL, fordelt på «Personer som bruker FL» (n=105) og «Foreldre til barn som bruker FL» (n =42). ....................................................................................... 12 Figur 11: Gjennomsnittlig poengsum av påstandene, fordelt på «Personer som bruker FL» (n =232) og «Foreldre til barn som bruker Freestyle» (n =141). .............................................................................. 14 Figur 12: Prosentvis fordeling av respondenter som melder om endring i blodsukkerreguleringen, fordelt på «Personer som bruker FL» (n=232) og «Foreldre til barn som bruker Freestyle» (n 141). .. 16 Figur 13: Prosentvis fordeling endringer i hendelser med høyt blodsukker, fordelt på «Personer som bruker FL» (n=208) og «Foreldre til barn som bruker Freestyle» (n =122). .......................................... 16 Figur 14: Prosentvis fordeling endringer i hendelser med lavt blodsukker, fordelt på «Personer som bruker FL» (n=208) og «Foreldre til barn som bruker Freestyle» (n =122). .......................................... 17 Figur 15: Prosentvis fordeling endringer HbA1c, fordelt på «Personer som bruker FL»(n =232) og «Foreldre til barn som bruker Freestyle» (n = 141). ............................................................................. 17 Figur 16: Prosentvis fordeling av grunnen til å slutte med FL, fordelt på «Personer som bruker FL» (n =32) og «Foreldre til barn som bruker Freestyle» (n = 10). ..................................................................
|
maalfrid_88e869b5e325f9e1d602ab2419e86a7ce07d95b2_10
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.877
|
I denne konseptvalgutredningen analyserer vi behovet for tiltak i nettet i Bergen og omland. Ytterst på kysten er det høyt forbruk fra petroleumsindustri. Energiverk Mongstad, som i dag er tilknyttet nettet i dette området, er vedtatt nedlagt og utover dette er det svært lite produksjon i denne delen av området. Dette innebærer at all kraften til forbruket på kysten må overføres gjennom kraftnettet som i hovedsak består av to transmisjonsnettforbindelser, samt noe regionalnett. Det er ikke N–1 forsyningssikkerhet for eksisterende forbruk. Det betyr at enkelte feilhendelser i nettet fører til strømbrudd. Systemvern i form av belastningsfrakobling (BFK) er i bruk, slik at det først og fremst er industrikunder under Kollsnes og Lindås som kobles ut ved feil. Hvis vi legger til grunn dagens forbruk estimerer vi at kostnader til strømbrudd som følge av feil i transmisjonsnettet vil utgjøre 160 MNOK i nåverdi over en analyseperiode på 40 år. Forbruket må også reduseres når Statnett gjennomfører planlagte driftsstanser fordi vi ikke har N–1 forsyningssikkerhet i vedlikeholdsperioden (sommerhalvåret). Kostnaden til dette er forventet å være rundt 320 MNOK i nåverdi dersom vi koordinerer våre driftsstanser med driftsstans hos industrien. Uten slik koordinering ville kostnaden vært høyere. Transmisjonsnettet i analyseområdet er aldrende og det er et stort behov for reinvesteringer. I første omgang, i 2025-2035, er det stasjonsanlegg som må skiftes ut og oppgraderes. Senere i analyseperioden, fra rundt 2050, er det også behov for å reinvestere flere ledningsforbindelser. Samlet utgjør reinvesteringsbehovet 3,4 mrd. kroner i nåverdi. Det er store planer om nytt forbruk i Bergen og omland, og særlig ytterst på kysten. Planene består både av ny industri på land og av elektrifiseringsprosjekter for offshore petroleumsinstallasjoner. Begrensninger internt i området gjør at det ikke er driftsmessig forsvarlig å knytte til mer forbruk i dagens nett, og det er dermed svært krevende å møte store forbruksøkninger på kort tid. Selv om vi forventer en forbruksvekst, er volumet usikkert. Vi har utarbeidet tre scenarioer for forbruksutviklingen. Formålet er å vise et mulig utfallsrom for fremtidig forbruk, benytte det i våre analyser og lage en plan for hvordan vi skal utvikle nettet best mulig for å møte en usikker fremtid. Maksforbruket for alminnelig forbruk og industri er på totalt 2300 MW i dag. I lavscenarioet legger vi til grunn at forbruk som har fått nett-tilknytning blir etablert, og at maksforbruket dermed stiger til i underkant av 2600 MW i 2030 (tilsvarer 1,5 prosent økning per år). Dette inkluderer også forbruk som ikke er driftsmessig forsvarlig å knytte til i dagens nett, men som har fått tilknytning på særskilte vilkår. I høyscenarioet legger vi til grunn at alle kjente planer blir realisert, og maksforbruket stiger til i overkant av 5300 MW. Høyscenarioet innebærer en økning på nesten 10 prosent pr år, og vil i løpet av de neste ti årene gi en dobling av forbruket i Bergen og omland.
|
maalfrid_d8f868017b6178f56035ead5f6e61952e7d05002_30
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.828
|
en viktig, praktisk forutsetning for at de storslåtte treplantingsplanene i Paris kunne settes i verk, var en velutbygd planteskoleproduksjon. eksemplet med treflyttingsmaskinen forteller at det dreide seg om avansert planteskoledrift, der det ble produsert store og kostbare allétrær i mengder. Går vi tilbake til den tidlige barokk-epoken i første del av 1600-tallet, gir fagbøkene råd om hvordan man best kunne velge ut og hente trær fra naturlige skogsbestand for å plante i alléene. Dette er ingen god og farbar vei å følge, vet vi. Det er derfor rimelig å anta at planteskolene utviklet seg i takt med den stadig voksende etterspørselen fra de store barokkanleggene som vokste fram over det meste av europa. I nederland og nord-Tyskland var forholdene særskilt gunstige for store planteskolesentre, som i betydelig grad baserte sin virksomhet på eksport. Herfra kunne også norske byggherrer importere det de behøvde til sine hager og alléer.
|
maalfrid_9dbf9f851f94a95a1a744c15fdeff1d6cafbe7c2_324
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.882
|
2014–2015 331 Utenriksdepartementet Norge arbeider for å fremme bærekraftig utvikling på alle relevante områder i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og i forhandlinger om frihandelsavtaler, der Norge i første rekke forhandler sammen med EFTA-landene. Man har ikke kommet videre i de globale forhandlingene om handel og miljø under Doha-mandatet. Norge er med på initiativet mellom 14 medlemmer av WTO (inkl. EUs 28 land) der det i løpet av sommeren 2014 ble igangsatt forhandlinger om reduserte tollsatser på miljøvarer- og teknologier. Norge støtter arbeidet for økt handel med fornybar energi (SETI). OECD er en viktig premissleverandør for den globale klima- og miljødebatten, et arbeid Norge tar del i og benytter seg av. I EFTA arbeider Norge aktivt med å utvikle bindende bestemmelser om miljø i EFTAs handelsavtaler. Bestemmelsene dekker bl.a. beskyttelse av miljøet, fremme av miljøvennlige varer og tjenester samt utvidet samarbeid på handel og miljøområdet. Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Hong Kong som ble undertegnet i juni 2011, er den første EFTA-avtalen som er forhandlet med et resultat på bærekraftig utvikling basert på EFTAs felles posisjon fra juni 2010. Avtalen med Montenegro som trådte i kraft 1. november 2012 har kapittel om handel og bærekraftig utvikling som er identisk med EFTAs modellkapittel. Under EØS-midlene for perioden 2009–2014 bidrar Norge med rundt 15 mrd. kroner til sosial og økonomisk utvikling i 16 EU-land. Om lag en tredjedel av EØS-midlene er øremerket miljøvern, tiltak mot klimaendringer og grønn næringsutvikling. Miljø og klima er derved det største innsatsområdet i perioden 2009–2014. De viktigste globale miljøutfordringene er klimaendringer, tap av biologisk mangfold og spredning av miljøgifter. Dette forringer menneskers livskvalitet og hindrer bærekraftig utvikling. Miljøproblemene kjenner ingen landegrenser. Mottakerlandene sliter med å gjennomføre vedtatte regelverk på miljøområdet i EU. EØS-midlene skal bidra til at landene gjennomfører forpliktelser gjennom EU-direktiver og internasjonale konvensjoner. Det er i norsk interesse å bidra til dette. Miljøforvaltningens etater, samt en rekke forskningsaktører og institusjoner er partnere i flere land. Denne innsatsen har også betydning for vårt nasjonale miljøarbeid og forvaltningen får ny kunnskap gjennom europeisk samarbeid. Gjennom EØS-midlene bidrar Norge også til å utvikle og kommersialisere ny miljøteknologi og investere i miljøvennlige produksjonsprosesser i eksisterende bedrifter. God forvaltning av hav- og vannressurser krever en helhetlig tilnærming som ivaretar hensyn til biodiversitet, klimaendringer og forurensing. Norsk miljøforvaltning vil bidra med kompetanseoverføring og kapasitetsbygging som programpartnere i miljøprogrammer. Nøyaktig og god informasjon er en forutsetning for overvåkning, kontroll og analyse av miljøutfordringene. EØS-midlene bidrar til at miljølovgivningen etterleves. Det er nødvendig både å styrke offentlig forvaltning og bevisstgjøre industri og sivilt samfunn. Å bevare biologisk mangfold er viktig for å sikre bærekraftig utvikling. FN-konvensjonen om biologisk mangfold er et felles rammeverk. Overvåkningen av vernede områder forbedres samtidig som beskyttelsen av økosystemer mot invasjon av fremmede arter styrkes. I tillegg skal EØS- midlene bidra til at biologisk mangfold vektlegges i politikkutforming og lovgivning. På grunnlag av erfaringene fra forrige avtaleperiode gis det også støtte til tiltak for å øke bevisstgjøringen og kunnskapen om betydningen av biologisk mangfold. En offensiv klimapolitikk fordrer økt energieffektivisering, mer bruk av fornybar energi og kutt i klimagassutslippene. EØS-midler brukes til å redusere CO2-uslipp gjennom å bedre energieffektiviteten i offentlige bygninger og i industrien. I januar 2013 ble det klart at CCS-programmet i Polen ikke kunne realiseres i inneværende periode. Midlene avsatt til CCS, er etter forhandlinger med Polen i hovedsak overført til andre klimatiltak, inkludert energieffektivisering. Økt produksjon av fornybar energi stimulerer utviklingen av teknologi og sysselsetting. I dag utnytter imidlertid mottakerlandene bare en liten del av sitt potensial. Programområdet favner om biomasse, vind- og solkraft, vann- og bølgekraft så vel som jordvarme. Målene er økt produksjon og økt bruk av fornybar energi. Det gis også støtte til tiltak for å spre informasjon og skape større bevissthet om framtidsrettede energiløsninger. Bærekraftig utvikling er blant annet avhengig av konkurransedyktige bedrifter som tar ansvar for miljøet. Dette inkluderer også utvikling av ny teknologi.
|
maalfrid_1fb65bd73d369a56d1ee2181a591d1f02932e203_5
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.413
|
Lønnsbevegelsen 1924 til 1926 i håndverk, industri og transport. Fag. Pct. stigning (+) eller fall (-0. Fag. Pct. stigning (-I-) eller fall (÷). 1924- 1925. 1925- 1926. 1924- 1925. 1925- 1926. I. Gjennemsnittlige timeeller ukelønninger ifølge tabell 1. III. Time-eller dagsfortj. i en del større industrigrener ifølge tabell 3. Tømmermenn og byg- Papirindustri . . . + 0.1 + 16.2 ningssnekkere . . . . + 5.7 + 11.9 Sagbruksindustri . , . + 2.9 +. 12.0 Murere + 6.4 --;-. 11.5 Mekanisk industri : Murhåndlangere . . . . + 7.7 +12.1 Fagarbeidere . . . . . -F 5.1 - Malere . . . . . . . . + 7.5 .-:- 9.1 Hjelpearbeidere . . . + 5.4 1 - Cementstøpere o. a. an- Bergverksindustri . . . + 10.9 1 - leggsarbeidere . . . . + 4.8 --:- 11.5 Kjørekarer -I- 1.4 +. 8.6 Chauffører . ..... . Bakere - + 6.7 -s-- 9.6 4-- 12.5 Månedshyrer for IV. sjøfolk ifølge Skomakere .-1--, 4.2 +13.3 tabell 5. Skreddere . . . . . . . -F 6.2 --:-. 12.8 Båtsmenn . . . . . . . -i-- 1.0 --:-. 7.8 Tømmermenn --:- 0.9 --:- 9.5 II. Gjennemsnittlige Matroser + 0.5 -:-. 7.1 time- #eller ukelønninger Lettmatroser --f- 1.0 -.*-- 9.1 ifølge tabell 2. Jungmenn + 1.4 .-:-. 13.8 Fagarb. ved mek. verkst. + 8.4 --:-. 17.8 Dekksgutter - -f- 12.0 Hjelpearb. - - -F 9.9 --:- 18.7 Stuerter --:- 0.7 + 2.0 Barberer -I- 2.5 .-1-. 7.6 Kokker --:- 1.0 + 1.0 Bokbindere . . . . . . -1.- 7.9 --:- 15.1 Donkeymenn + 1.4 - Bryggeriarbeidere . . . -f- 7.1 -4-- 7.8 Fyrbøtere -!-- 0.5 + 6.9 Skofabrikkarbeidere . . -I- 8.7 .-:- 20.3 Kullempere + 3.6 --:- 13.2 Have- #og gartnerarb. . - --:-- 5.3 Det procentvise nedslag i den mekaniske industri er ikke opfort, da vedkommende opgave i tabell 3 kun gjelder et meget kort tidsrum. For bergverksindustrien mangler opgave over fortjenesten efter nedslaget. Oversikten viser at der innen håndverk og industri fra 1921-25 hyppigst var en lønnsstigning på mellem 4 og 8 pct., for en del faggrupper mere. Fra 1925-26 var derimot det almindelige et lønnsfall på mellem 10 og 14 pct.; for enkelte viktige industrigrupper var fallet adskillig større, fra 14 op til 20 pct. Merkes må dog at når fallet for skofabrikkarbeiderne ifølge tabellen er så stort som vel 20 pct., mens nedslaget ifølge det foran anførte om tariffbevegelsen bare skulde ha dreiet sig om ca. 17 pct.
|
maalfrid_847ad41f569d182d72815fe70ac744ccd9680147_184
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.842
|
Kartlegging av farlig avfall ved riving eller ombygging av byggverk. Bygninger med BRA større enn 100 m2 og mindre enn 400 m2. Anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse. Bygninger med BRA over 400 m2 byggverk inntil 5 etasjer. Anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse. Bygninger med BRA over 400 m2 høyere enn 5 etasjer. Anlegg eller konstruksjoner av tilsvarende størrelse. Prosjektering skal angi nødvendige ytelser for produkter og komponenter som inngår i installasjonen. Ved plassering skal brannkonsept og branntegninger med rømningsforhold legges til grunn. Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1 - 4 som er i brannklasse 1. Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1 - 4 som er i brannklasse 2 og bygninger i risikoklasse 5 og 6 som er i brannklasse 1. Prosjektering av brannalarmanlegg i bygninger i risikoklasse 1 - 6 som er i brannklasse 3, bygninger i risikoklasse 5 - 6 som er i brannklasse 2 og bygninger i brannklasse 4. Prosjektering av ledesystem i bygninger i risikoklasse 1 - 4 som er i brannklasse 1. Prosjektering av ledesystem i bygninger i risikoklasse 1 - 4 som er i brannklasse 2 og bygninger i risikoklasse 5 og 6 som er i brannklasse 1. Prosjektering av ledesystem i bygninger i risikoklasse 1 - 6 som er i brannklasse 3, bygninger i risikoklasse 5 - 6 som er i brannklasse 2 og bygninger i brannklasse 4.
|
wikipedia_download_nbo_Miracinae_399218
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.259
|
'''Miracinae''' er en gruppe som hører til familien Braconidae blant parasittvepsene og er en familie i ordenen Vepser. Små (1,5 - 3 millimeter), tettbygde snyltevepser, gulaktige eller svarte på farge. Antennene er omtrent så lange som kroppen og består av 14 ledd. Vingene har et markert, mørkt vingemerke, men ikke særlig påfallende årenett. På de tre første leddene av bakkroppen er det et Y-formet, opphøyd område. De er parasitoider som sngriper larvene til små sommerfugler i familiene Gracillariidae, Heliozelidae, Lyonetiidae, Nepticulidae og Tischeriidae. Vepsehunnet sprøyter virus av gruppen Polydnavirus inn i vertslarven når hun legger egg, disse angriper vertslarvens immunsystem og hindrer avstøting av parasitten. Virusene lagres i hunnens ovarier. ***** underfamilien '''Miracinae''' ****** slekten ''Centistidea'' ******* ''Centistidea ectoedemiae'' ******* ''Centistidea fereta'' (Papp & Chou, 1996) ******* ''Centistidea immitis'' ******* ''Centistidea insularis'' (Muesebeck, 1937) ******* ''Centistidea irruptor'' (Papp) ******* ''Centistidea kumatai'' (Maeto, 1995) ******* ''Centistidea lithocolletidis'' (Ashmead, 1893) ******* ''Centistidea mogrus'' (Papp, 1987) ******* ''Centistidea pendiasae'' (Papp, 2013) ******* ''Centistidea pistaciella'' ******* ''Centistidea sculpturator'' ******* ''Centistidea rupta'' (Papp, 2013) ******* ''Centistidea sii'' (Maeto, 1995) ******* ''Centistidea striata'' ******* ''Centistidea taiwanica'' (Papp & Chou, 1996) ******* ''Centistidea texana'' (Muesebeck, 1922) ******* ''Centistidea tortilis'' (Papp, 1984) ******* ''Centistidea zhaoi'' ****** slekten ''Miracoides'' ****** slekten ''Mirax'' Haliday, 1833 -arter i Europa: ******* ''Mirax dryochares'' ******* ''Mirax nanivorae'' ******* ''Mirax repertus'' ******* ''Mirax rufilabris'' ******* ''Mirax adjunctus'' ******* ''Mirax africana'' ******* ''Mirax aspidiscae'' ******* ''Mirax avena'' ******* ''Mirax brasiliensis'' ******* ''Mirax caspiana'' ******* ''Mirax carinatus'' ******* ''Mirax coptodiscae'' ******* ''Mirax cremastobombyciae'' ******* ''Mirax dilatus'' ******* ''Mirax fuscus'' ******* ''Mirax gonghenensis'' ******* ''Mirax heinrichi'' ******* ''Mirax leucopterae'' ******* ''Mirax linguaris'' ******* ''Mirax longicaudis'' ******* ''Mirax malcolmi'' ******* ''Mirax minuta'' ******* ''Mirax mubilibana'' ******* ''Mirax pallida'' ******* ''Mirax politus'' ******* ''Mirax sinopticulae'' ******* ''Mirax striacus'' ******* ''Mirax sulcatulus'' ******* ''Mirax topali'' ******* ''Mirax ubangus'' ******* ''Mirax vertus''
|
altaposten_null_null_20180502_50_50_1_MODSMD_ARTICLE26
|
newspaper_ocr
| 2,018
|
no
|
0.823
|
Likevel fastslår hun at teamet er brukt. - For de unge og nyutdannende har hjelpen og veiledningen fra teamet vært helt uvurderlig. Også for oss erfarne er det fint med nye øyne på våre måter å jobbe på.
|
ruijankaiku_null_null_20041217_10_7_1_MODSMD_ARTICLE50
|
newspaper_ocr
| 2,004
|
fi
|
0.925
|
TROMSSA Trond Trosterud våitteli kielitieteen tohtoriksi Tromssan yliopistossa marras kuussa aiheesta "Homonymy in the Uralic Two-Argument Agreement Paradigms". Toisessa koeluen nossaan han kåsitteli uralilaisten våhemmistokielten asemaa. Hån ei puhunut kveenistå, mutta tilan teiden kuvaukset ja johtopååtokset sopivat myos kveenin kieleen.
|
maalfrid_f11cccafa96ce7a01f2fa45b5f47ba1108cfaf24_3
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
da
|
0.381
|
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Henvisningskveld 29.11.2018 7 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Henvisningskveld 29.11.
|
maalfrid_f0b19ff441e004d1b893af2f54347eaa41648c37_443
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.214
|
Pa 37 Sør-Aukra 38 Sandøy 39 Fræna 40 Bud 41 Hustad Romsdal 42 Frei 43 Grip 44 Øre 45 Gjemnes 46 Tingvoll 47 Straumsnes 48 Kvernes 49 Bremsnes 50 Kornstad 51 Eide 52 Øksendal 53 Alvundeid 54 Sunndal 55 Stangvik 56 Asskard 57 Halsa 58 Tustna 59 Edøy 60 Brattvær 61 Hopen 62 Surnadal 63 Rindal 64 Aure 65 Stemshaug 66 Valsøyfjord Nordmøre d.
|
maalfrid_cfd745aa329da93f0939f7826d5a591e14ca921b_4
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.715
|
I uttrykket for vil leddet etterhvert som. For at NPG-betingelsen skal holde, må leddet være 0 allerede initialt gjennom endogen bestemmelse av eller. like store, korrigert for initial formue. Når vi tenker oss at NPG-betingelsen inngår som en relasjon i en simultan dynamisk modell, fjerner den en frihetsgrad. Den kan oppfylles gjennom endogen tilpasning av en og kun en variabelverdi, og merk at løsningen for denne endogene variabelen er den samme på alle tidspunkter. Det betyr at NPG-betingelsen ikke er en ligning av samme natur som de andre ligningene i modellen, f.eks. likevektsbetingelser for produkt- og arbeidsmarkeder. Hver enkelt av slike andre ligninger er egentlig et kontinium av ligninger som bestemmer et kontinium av variabelverdier, en på hvert tidspunkt, tilsammen en for hver variabel. I simulatane modeller er det strengt tatt meningsløst å si at en bestemt ligning bestemmer en bestemt variabel, fordi "alt avhenger av alt". Men i ligningssystemer der relasjonene har bestemte tolkninger, kan det likevel ofte være instruktivt å uttrykke seg slik. Spesielt vil særpreget ved NPG-betingelsen gjøre at det er "galt" å si at NPG-betingelsen bestemmer "vanlige" endogene variable (som f.eks. ), fordi disse variablene er kontinuerlige tidsfunksjoner (). I stedet er det "riktig" å si at NPG-betingelsen bestemmer en skalar, dvs. enten en initialverdi eller en vekstrate, selv om NPG-betingelsen inngår i en simultan modell. (7) kan f.eks. "brukes til" å bestemme (eller), når er eksogen. Men (7)kan ikke brukes til å bestemme. I en fornuftig økonomisk modell kan ikke initialverdier for beholdningsstørrelser bestemmes endogent, fordi disse er predeterminerte. Den endogene startverdien som assosieres med NPG-betingelsen vill ofte kalles "hoppevariabel". Grunnen er at denne initialverdien vil hoppe endogent straks det kommer ny informasjon som påvirker nåverdien av landets inntekter og utgifter i den intertemporale budsjettbetingelsen. I neste avsnitt setter vi NPG-betingelsen inn i en dynamisk generell likevektsmodell, og vi drøfter der betydningen av ulike "lukkinger" av modellen, dvs. betydningen av valget av endogen variabel som NPG skal assosieres med. Hvis vi nå forutsetter at NPG-betingelsen er oppfylt (på en eller annen måte) (8) siden NPG-betingelsen krever at den første parantesen er 0. Dette kan virke rart ved første øyekast; den positive formuen øker med vekstraten for importoverskuddet som her er lik den felles vekstraten for eksport og importverdi. Til tross for et initialt importoverskudd som øker med raten, vil altså den positive formuen likevel også øke med rate!
|
maalfrid_8ba1b9798d8eec285c25187764777c0bca9ad20b_36
|
maalfrid_godeidrettsanlegg
| 2,021
|
no
|
0.681
|
Utarbeidelse og levering av FDV- dokumentasjon/instruks som beskrevet. Dette gjelder: Dokumentasjon, brukermanual og produktdatablad på leverte produkter, rengjøringsmetoder og -utstyr, tillatte belastninger m.m. E.02.7. Eventuelle andre arbeider eller tillegg som entreprenøren mener bør tas med og som ikke er nevnt foran, spesifiseres og medtas her. ............................................................................ ............................................................................ ............................................................................ ------------- # SUM POST E.02 (Overføres til tilbudsskjema side D-1)
|
maalfrid_f8f60072389f166ad50266ed21cacaaa116f44b4_29
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.339
|
Tabell 9.1 Personer i forskjellige inntektsgrupper, etter antatt deltaking. Prosent Persons different income groups, by expected participation. Percentages Antatt deltaking Expected participation Ville Ville ikke Visste I alt stemme stemme Total ikke Would WouldUn- Vote not vote decided Pst. Inntekt Income Tallet på personer som svarte Number of respondents Under 10 000 kr. 7513 10 000 - 19 900 83(6) 20 000 - 29 900 88(5) 30 000 - 39 900 89 5 40 000 - 49 900 91(3) 50 000 - 59 900 96(1) 60 000 kr. og over and over 90(6) Alle Persons total 87 6 12 100 152 13 11 100 170 15 7 100 256 22 6 100 274 23 (6) 100 140 12 (3) 100 75 6 (4) 100 104 9 7 100 1171 100 Tabell 9.2 Personer i forskjellige inntektsgrupper, etter deltaking. Prosent income groups, by participation. Percentages • Tallet på per- Inntekt Income Deltaking Partici pation Stemte Stemte ikke Voters Non-voters I alt Total soner som svarte Number of respondents Pst. 100 146 13 100 168 15 100 240 21 100 306 26 100 130 11 100 71 6 100 88 8 100 1 149 100 Under 10 000 kr 73 27 10 000 - 19 900 II 80 20 20 000 - 29 900 II 82 18 30 000 - 39 900 II 87 13 40 000 - 49 900 , 89 11 50 000 - 59 900 II 93 (7) 60 000 kr. og over and over 94 (6)
|
maalfrid_8f176b6c168c366d075bfeb0963f2654cfa81180_88
|
maalfrid_uia
| 2,021
|
no
|
0.911
|
i 2011 en variant av programmet, tilpassa utenlandske studenter. Opptak av utenlandske stdenter er noe mer ressurskrevende når det gjelder administrasjon og faglig oppfølging. Dette kompenseres det per i dag ikke for, men er likevel prioritert lokalt for å ivareta og helst øke graden av internasjonalisering. Programmet har over lang tid hatt relativt stabile søker- og opptakstall. De offisielle talla for 2012 (18 primærsøkere og 13 opptatte) antas å være misvisende, da ikke alle søkere viser seg kvalifisert. I gjennomsnitt er ca. 10 studenter tatt opp årlig over en lang periode. Talla for gjennomstrømming er jamt over små, men fanger bare opp studenter som gjennomfører på normert tid. På mange masterprogram innen "tunge" fag er det ikke uvanlig at studentene bruker noe mer tid. Videre merkes det at stadig flere studenter ønsker løsninger på deltid, tilpassa annet arbeid, og dette legges det til rette for. I sum anlås kandidatproduksjonen å være relativt god (anslagsvis 8 per år), samtidig som det kontiuerlig arbeides med tiltak for å hindre frafall (skrivekurs, tettere oppfølging o.l.). Masterprogrammet, som blei etablert i 2010, er lagt til Fakultet for humaniora og pedagogikk, men er delt "likt" med Fakultet for økonomi og samfunnsfag. Delinga er ei forutsetning for programmets særegne, tverrfaglige profil, og dette, sammen med den store søkerinteressen for det, gjør at det kan sies å ha potensial for å bli et 'signaturstudium'. Programmet hadde i 2012 heile 75 primærsøkere, hvorav 26 studenter blei tatt opp. Søkertallet var med dette nesten like høyt som året før. Fagmiljøet ønsker – av hensyn til kapasitet og det å kunne gi et godt studietilbud – at antall relle studenter begrenses litt mer 20, og fordi noen studenter erfaringsmessig faller tidlig fra, blei det tatt opp litt flere enn dette. Ifølge den offiselle oversikten var kandidatproduksjonen for 2010-12 (som var det første kullet på programmet) på 10 kandidater. Dette var de som skal ha gjennomført på normert tid, og med tanke på de tall som foreligger for andre masterprogram, er dette å rekne som et godt resultat. b) en vurdering av fakultetets ressursbruk på emnenivå generelt, herunder en vurdering av omfanget av fakultetets totale emneportefølje. Fakultetene bes kommentere emner med få studenter spesielt dersom disse opprettholdes. Instituttet får tildelt ressurser etter en relativt enkel norm, som bare i noen grad differensierer etter ulike emnetyper, nivå o.l.. Ressursene refordeles ytterligere etter emnenes ulike behov for undervisningmengde og studentoppfølging, i sum slik at de tildelte midlene i stor grad brukes opp til nettopp undervisning. Refordelinga av ressursene vurderes som absolutt nødvendig, for å oppnå en rettferdig og jamt fordelt arbeidsbelastning på de ansatte. Arbeidsmengden varierer fra emne til emne, også innenfor samme studium, blant annet på grunn av kravet om differensierte vurderingsformer. I sum vurderes ressurstilførselen å være knapp. Noen emner, især på 200- og 400- nivå, har mindre undervisning og tilstrekkelige ressurser etter normen, mens andre emner får for lite, etter normen. Især gjelder dette norskfaglige emner på 100-nivå i lærerutdanningene og innen nordiskfaget.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.