id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_97234bd41daa5983002fbac9c2baac56cab3e16d_50
|
maalfrid_nhh
| 2,021
|
en
|
0.539
|
Treatment-Control Balance (lab sample) Treatment status All Control Treated Difference p-value Male 0.444 0.513 0.365 -0.148 0.003 (0.028) (0.037) (0.035) (0.050) Age 17.910 17.940 17.875 -0.064 0.606 (0.061) (0.078) (0.099) (0.125) Household with no parents 0.254 0.229 0.283 0.054 0.006 (0.011) (0.013) (0.015) (0.020) Access to TV 3.408 3.348 3.477 0.129 0.222 (0.055) (0.091) (0.056) (0.106) Business stream 0.385 0.346 0.429 0.083 0.569 (0.073) (0.104) (0.104) (0.145) Business knowledge 0.264 0.289 0.235 -0.054 0.173 (0.020) (0.030) (0.027) (0.040) Business ambitions 0.108 0.101 0.116 0.015 0.493 (0.011) (0.012) (0.019) (0.022) O-level failure rate for school 0.564 0.572 0.554 -0.019 0.695 (0.023) (0.026) (0.040) (0.047) Number of schools 43 22 21 Number of individuals 1915 1025 890 Note: For details, see Table 2. Joint p-value of the explanatory variables in a regression predicting treatment on background variables: p 0001.
|
maalfrid_cf3a33abacc4623387243c6696633396d18514e8_55
|
maalfrid_imdi
| 2,021
|
no
|
0.932
|
Etter endt praksis kom de fleste ungdommene tilbake til Ny sjanse, der de fikk videre veiledning og hjelp til å søke jobb eller skole. Fire av de seks ungdommene gikk tilbake til videregående opplæring, hovedsakelig til yrkesfaglig studieretning. Ungdommene fortalte at de ved å delta på Ny sjanse hadde forstått at det var viktig å fullføre videregående opplæring for at de i fremtiden skulle få et yrke de kunne tenke seg og fordi det var vanskelig å få fast jobb i hjemkommunen uten å ha fullført videregående. Arbeidspraksis og veiledning hadde dannet grunnlag for yrkesvalg og valg av studieretning. Eksempler på yrkesvalg er helsefagarbeider, markedsfører og servitør. Ungdommene som gikk tilbake til videregående var fornøyd med valget, og fortalte at de var mer motiverte for å fullføre enn det de hadde vært før Ny sjanse. De to ungdommene som gikk ut i arbeid var også fornøyd med situasjonen. Begge hadde hatt stort utbytte av praksisplass, og for en av deltakerne som hadde kort botid i Norge, var opplegget i Ny sjanse spesielt nyttig for å lære norsk. Denne deltakeren hadde ingen skolegang fra hjemlandet, og hadde derfor vansker med å følge den obligatoriske norskundervisningen. Deltakeren fortalte at han hadde gått rundt to år på norskkurs uten å lære seg norsk, men etter å ha begynt i Ny sjanse hadde han lært seg norsk i løpet av tre måneder. Deltakeren hadde fått fast jobb der han hadde vært i praksis, og hadde fått et stort nettverk av arbeidsgivere som etterhvert førte til at han fikk drømmejobben, som han selv beskrev det. Felles for alle ungdommene vi intervjuet var at de alle hadde fått et bedre liv etter at de deltok i Ny sjanse, sammenliknet med før. Deltakerne fortalte at de hadde fått bedre selvtillit og selvfølelse som følge av støtte og veiledning, og en opplevelse av mestring i arbeidslivet. Oppfølging fra veileder har ifølge deltakerne vært svært nyttig, også etter at Ny sjanse var avsluttet. Flere av deltakerne forteller at de har holdt kontakten med de ansatte i Ny sjanse, og stikker innom når de har tid, eller ringer og forteller hvordan det går. Flere av ungdommene som gikk tilbake til skolebenken har mindre penger enn tidligere, ettersom de ikke lenger har rett til bostøtte og kvalifiseringsstønad fra NAV. Dette har ført til at fire av ungdommene som tidligere bodde hjemmefra, har flyttet hjem til foreldrene igjen. Ungdommene beskriver denne situasjonen som "helt grei". Deltakerne ble også spurt om hva de ville gjort dersom de ikke hadde deltatt i Ny sjanse. Noen svarte at de ville søkt ulike jobber, men de trodde ikke de ville hatt hell ettersom de ikke hadde relevant arbeidserfaring og kurs i å skrive søknad og cv. En av deltakerne fortalte at han ville vært kriminell dersom han ikke hadde kommet inn på Ny sjanse og hatt et fast sted å gå til hver dag. Det generelle inntrykket fra intervjuene med ungdommene er at Ny sjanse har hatt stor innvirkning i deres liv, og ingen av deltakerne mente at de deltok "bare for å få penger". Flere av deltakerne har anbefalt Ny sjanse til venner og familiemedlemmer som har droppet ut av videregående, og fortalte at det hadde vært svært nyttig for disse også. En av deltakerne vektla at Ny sjanse ikke passer for alle. Han fortalte at det å bygge opp motivasjon hadde en sentral plass i gruppearbeidet, noe som ikke er spesielt nyttig og relevant for de som har en klar tanke og plan for framtiden. Andre deltakere forteller om en annen potensiell utfordring: Vi mener at intervjuene viser at Ny sjanse kan forandre livene til enkelte av deltakerne.
|
wikipedia_download_nno_Dreamer Deceiver_123853
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.878
|
«'''Dreamer Deceiver'''» er ein powerballade av det britiske heavy metal-bandet Judas Priest frå 1976 på albumet ''Sad Wings of Destiny''. I motsetnad til andre songar på albumet er songen ein «spacy ballade». Songen er skriven av den opphavlege songaren i Judas Priest, Al Atkins, men han fekk aldri spele inn songen med bandet. Han spelte seinare inn songen på eit av soloalbuma sine. Songen er kjend for å syne den fulle rekkjevidda til Rob Halford, frå roleg song til skrik i høgt toneleie. Songen vart framført av bandet på det britiske fjernsynsshowet ''The Old Grey Whistle Test'' i 1975. Teksten skildrar ein figur som tar forteljaren opp til himmelen. Han endar opp å «gå seg vill der oppe», men har «fred i sinnet». Han instruerer lyttaren om å prøve å finne ein veg. Gitarsoloen vert framført av Glenn Tipton. Denne songen glir over i den neste songen, «Deceiver», via eit langt, høgt hyl av Halford. Songen har ikkje blitt spelt av bandet sidan slutten av 1976, men er likevel blitt ein favoritt hos fansen. *''Denne artikkelen bygger på «Dreamer Deceiver» frå , den 11. september 2016.''
|
maalfrid_eae641c60c0c016b3d3c8d6bee892b0937bba8be_47
|
maalfrid_valgdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.256
|
33 Aleksander Wennersberg 1985 Hatlane 34 Arne Aambakk 1941 Spjelkavik 35 Kristin Høegh Krohn Devold 1939 Nørvøy Side Lister og kandidater 07.06.2019 08:38:
|
maalfrid_b822f42fd83d20ebcf5faaa11da92eae962d5ff9_55
|
maalfrid_husbanken
| 2,021
|
no
|
0.858
|
en mer permanent og marginalisert status på boligmarkedet. Det er derfor viktig å overvåke bosituasjonen blant unge-voksne, for og eventuelt kunne fange opp en slik negativ utvikling (Strand 2013:122). Det er imidlertid viktig å huske på at levekårsundersøkelsene sannsynligvis er preget av systematisk frafall av tunge grupper i bostedsløshetsstatistikken, som rusmisbrukere og psykisk syke. Dermed er det ikke merkelig at de viser at de fleste vanskeligstilte har problemer av forbigående karakter (Nordvik 2010a; Strand 2013). I tillegg til Nordvik og Strands undersøkelser viser studiene presentert og drøftet nedenfor (2.4–2.8) på mange faktorer som kan forklare at hushold kan plasseres i kategorien vanskeligstilte over lengre og kortere tidsrom. Policy relevans? Hva er policy relevansen av forskningen presentert ovenfor? Etter vår oppfatning peker anbefalingene fra forskningen i minst to grove hovedretninger. For det første viser Dyb og Johannessen (2013) at det er grunn til fortsatt innsats for de mest vanskeligstilte husholdene. Bostedsløse er en relativt liten gruppe mennesker, men deres utfordringer er betydelige. Det faktum at mange innsatte i norske fengsler blir bostedsløse etter endt soning kan for eksempel kreve særskilt politisk oppmerksomhet. I den sammenheng er det verdt å merke seg at Holm, Helgesen og Lid (2015) har gjennomført en begrenset undersøkelse av samarbeidet mellom ulike myndighetsnivåer knyttet til tilbakeføringen av personer fra fengsel og andre institusjoner til samfunnet. For det andre peker Nordvik og Strands studier av levekårsundersøkelsene i retning av «fortsatt satsing på virkemidler som hjelper dem som trenger litt økonomisk hjelp for å komme seg ut av en vanskeligstilt» situasjon (Nordvik 2010a:150). Poenget i denne sammenheng er at levekårsundersøkelsene fra 2007 og 2012 viser at en del har etableringsproblemer på boligmarkedet, selv om de ikke har utfordringer knyttet til psykisk sykdom, rusmisbruk eller andre problemer utover svak økonomi og utilfredsstillende boforhold. Dermed taler Nordvik og Strands forskning for en videreutvikling av de boligøkonomiske virkemidlene, kanskje spesielt bostøtte og startlån. Som følge av at levekårsundersøkelsene og kartleggingen av bostedsløshet fanger inn ulike grupper vanskeligstilte, kan de to policyanbefalingene nevnt ovenfor betraktes som komplementære.
|
maalfrid_a377a2b30701785880c63fafc7e9edeffcd6561f_15
|
maalfrid_sprakradet
| 2,021
|
nn
|
0.588
|
Undersøking av norsk tekst syner at skriftbiletet både for bokmål og nynorsk på mange måtar har sett seg dei siste to generasjonane. Den moglege rettskrivingsvariasjonen vert i liten grad realisert i det som er komi på prent. Dersom ein vil følgja Ususprinsippet (1a ovanfor), talar dette for å skjera ned på valfridomen i rettskrivinga, slik at ein kan stø opp om utviklinga mot ein fastare skriftnormal. Vidare gjer den tekniske utviklinga det mogleg å laga gode hjelpeprodukt til språkproduksjon og språkkontroll, men føresetnaden for at dei skal vera effektive, er at sjølve rettskrivinga er overskodeleg. For bokmål har ein teki konsekvensen av dette og avskaffa tonivåsystemet for rettskrivinga. Det er uttrykt gjennom bokmålsrettskrivinga frå 2005. Det vil i denne stoda vera vanskeleg å halda oppe eit tonivåsystem for nynorsk skriftmål. Dette er uttrykt i punkt 1 i mandatet som nemnda har arbeidd under. Den nære normeringshistoria for nynorsk skriftmål er elles skildra i St.meld. 35 (2007–2008) Mål og meining punkt 8.4.2 og 9.2.1 og kort rekapitulert (utan referanse) i NR2000 punkt 1.5. Utfordringa for nemnda har difor vori å laga eit framlegg til rettskriving som (1) gjev ei preskriptiv skriftnorm med ei handterleg mengd variantar (som svarar til dei operative normene i moderne skriftleg nynorsk i den mon Ususprinsippet (1a ovanfor) vert lagt til grunn), og (2) tek rimeleg omsyn til dei sterke krava om talemålsspegling, valfridom og tradisjonstilknyting som mange nynorskbrukarar stiller til rettskrivinga (prinsippa (2a) og (1b) ovanfor). Den rettskrivinga som ein kunne koma fram til, måtte såleis bli vidare enn den gamle læreboknormalen (hovudformene), men snevrare enn heile rettskrivinga for nynorsk (hovudformer og sideformer under eitt). F3 ser at nemnda har lati omsynet til faktisk språkbruk i skrift (usus) vega tyngst i svært mange tilfelle, slik at resultatet ligg nær det ein kan kalla «midtlinjenynorsken». Nemnda har også lagt vekt på å gjera tydeleg bruksreglane for skriftleg nynorsk, som i punkt 3.4.1 om blanda bøying av verb med både e- og a-bøying. F3 merkjer seg at omsynet til kravet om talemålsspegling ser ut til å ha fått auka vekt medan nemnda har vori i arbeid. Såleis er spørsmålet om gjennomslagskraft for nynorsk skriftmål i høve til andre skriftmålsval lite drøfta i NR2000. Somme av nemndframlegga (sjå nedanfor), og tilleggsfråsegna frå ein nemndmedlem (jf. vedlegg 7) styrkjer dette inntrykket. Det er mogleg å ønskja seg eit endå tydelegare fokus enn nemnda har hatt på prinsipp (1a), Ususprinsippet. Særleg gjeld dette dersom ein ser det som eit mål for reforma at færrast mogleg oppdagar at det er skjedd endringar i den preskriberte norma. Vi kan her visa til at F3 går mot nemndinnstillinga på eit par punkt, fleirtal av hankjønnsord på -nad og -a, og pronomenformene dokker – dokker, jf. punkta 3.2 og 3.3 nedanfor. Samstundes er NR2000 mellom anna resultat av eit omfattande kontaktarbeid frå og samarbeid innanfor ei breitt samansett nemnd. Somme endringar er komne til som resultat av høyringsresponsen på slutten (jf. pressemelding 1.4.2011). Nemnda gjev uttrykk for at det har vori vanskeleg å koma fram til ei samla innstilling (NR2000:4). F3 ønskjer ikkje å rokka ved den semja som trass alt er oppnådd, og vil nedanfor avgrensa seg til å kommentera nokre få einskildspørsmål der gjennomføringa vil by på særskilde utfordringar. Valfridom i bøyingssystemet kan tolkast slik at det føreset krav til konsekvens hos den individuelle språkbrukaren. Spørsmålet er kor strenge konsekvenskrav ein kan stilla gjennom offentleg språknormering. Innanfor bøyingssystemet er det fire moglege nivå. Ein kan (1) la vera å krevja konsekvens (og godta til dømes både presensform ropar og roper i same tekst), (2) krevja konsekvens når det gjeld einskildord (til dømes same genus på substantiv el. same bøying på verb gjennomført i heile teksten), (3) krevja konsekvens i delsystem (til dømes val av infinitivstype), (4)
|
maalfrid_91d23d0df113733868b0989f70babf0e4d1cadcc_184
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.163
|
Statistics Norway. Coal, coke and briquettes Mineral oil and products Gas, natural and manufactured Electricity Nordic countries . 134 16 929 1 050 -2 332 EFTA. . . . . . . . . . . . . . - 184 124 - EU. . . . . . . . . . . . . . . . 535 170 062 63 206 -2 332 Developing countries . -98 3 193 678 - Denmark. . . . . . . . . . . 155 5 202 64 -1 213 Finland . . . . . . . . . . . . 17 2 831 100 -33 Sweden . . . . . . . . . . . -38 8 506 885 -1 086 Belgium . . . . . . . . . . . -17 2 162 6 594 - France. . . . . . . . . . . . . 43 18 070 12 263 - Ireland . . . . . . . . . . . . - 1 283 - - Italy. . . . . . . . . . . . . . . 0 6 283 4 937 - Netherlands . . . . . . . . 0 30 082 6 101 - Portugal . . . . . . . . . . . 91 669 25 - Spain . . . . . . . . . . . . . 0 3 412 2 312 - UK . . . . . . . . . . . . . . . -111 73 682 7 830 - Czech Republic. . . . . . - -1 2 191 - Turkey . . . . . . . . . . . . - -1 1 500 - Germany. . . . . . . . . . . 317 17 879 22 096 - China . . . . . . . . . . . . . -34 2 131 216 - Canada. . . . . . . . . . . . - 15 995 0 - USA . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_ef398d5254dd4db1371dd4560124b5cd7d320fbd_47
|
maalfrid_ombudsmann
| 2,021
|
no
|
0.848
|
For å vurdere de nevnte spørsmål i noen større bredde, anser departementet det for nødvendig å nedsette et utvalg som også har representanter utenfor Forsvaret. Da forholdene er noe forskjellig i de forskjellige forsvarsgrener, er det nødvendig med representanter fra alle tre forsvarsgrener. Såvel de militære myndigheter som mannskapene bør være representert. Befalet bør komme såvel fra avdeling som fra sentrale staber." Med utgangspunkt i de betraktninger som er anført skulle utvalget særlig ha oppmerksomheten henvendt på.: a) Om tillitsmannsutvalgene kan gjøres til mer aktive samarbeidsorganer ved at de gis et utvidet virkeområde, og om dette bør ha virkninger for utvalgenes status. Som eksempel kan nevnes i denne sammenheng felter som permisjoner, indretjeneste, spisetjeneste, vedlikehold av bygninger og utstyr, utsmykning, sivilundervisning m v. Ved vurdering av disse spørsmål må klart fremgå hvordan sjefsansvaret for forvaltning m v tenkes ordnet. b) Om de praktiske sider ved gjennomføringen av et effektivt tillitsmannssystem bør formuleres mer presist og detaljert i bestemmelsene enn hittil. Særlig bør utvalget vurdere: - om utvalgenes sammensetning er den mest hensiktsmessige, og om en bør ha nærmere regler for etablering av fellesutvalg innenfor større avdelinger (brigader m v) - i hvilke former, i hvilket omfang og på hvilke tidspunkt under tjenesten mannskapene bør orienteres om tillitsmannsordningen - om tillitsmenn (befal og menige) bør gis bedre opplæring for vervet som tillitsmenn - om valg av tillitsmenn kan foregå på en mer tilfredsstillende og ensartet måte enn hittil - om tillitsmennene bør få disponere noe tid i tjenestetiden for møter med mannskapene m v. Tillitsmannsarbeid er ikke bare å delta på landskonferanser, men arbeid lokalt i det daglige. Det meste lar seg ordne lenge før det dukker opp som uløst sak hos Ombudsmannen. Her fra et møte med velferdsoffiseren på KNM Harald Haarfagre.
|
maalfrid_155810c7c225a3379075c99f25f84741849b8a98_29
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.644
|
Fiskerier 1890. 1 I 2 3 11 4 5 6 Antal Fiskere. Værdiudbytte Landsdele, hvori Fiskerierne ere foregaaede. Skrei- Fedsild- Makrel- Skrei- Fedsild- Vaarsildfiskerierne. fiskerierne. fiskerierne. fiskerierne. fiskerierne. fiskerierne. 22 500 6 464 18 96 114 26 500 .
|
maalfrid_313140e2d506f343485191eba1e75bc23157527c_243
|
maalfrid_nbim
| 2,021
|
en
|
0.816
|
United Rentals Inc 08-05-13 Annual 1.4 Directors Related Elect Director For United Rentals Inc 08-05-13 Annual 1.5 Directors Related Elect Director For United Rentals Inc 08-05-13 Annual 1.6 Directors Related Elect Director For United Rentals Inc 08-05-13 Annual 1.7 Directors Related Elect Director For United Rentals Inc 08-05-13 Annual 1.8 Directors Related Elect Director For United Rentals Inc 08-05-13 Annual 1.9 Directors Related Elect Director For United States Cellular Corp 14-05-13 Annual 1 Directors Related Elect Director For United States Cellular Corp 14-05-13 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For United States Cellular Corp 14-05-13 Annual 4 Non-Salary Comp. Amend Non-Employee Director Restricted Stock Plan For United States Cellular Corp 14-05-13 Annual 5 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For United States Cellular Corp 14-05-13 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Omnibus Stock Plan For United States Steel Corp 30-04-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director Against United States Steel Corp 30-04-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director Against United States Steel Corp 30-04-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director Against United States Steel Corp 30-04-13 Annual 1.4 Directors Related Elect Director Against United States Steel Corp 30-04-13 Annual 1.5 Directors Related Elect Director Against United States Steel Corp 30-04-13 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For United States Steel Corp 30-04-13 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report Against United States Steel Corp 30-04-13 Annual 4 SH-Dirs' Related Declassify the Board of Directors For United Stationers Inc 15-05-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director For United Stationers Inc 15-05-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director For United Stationers Inc 15-05-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director For United Stationers Inc 15-05-13 Annual 1.4 Directors Related Elect Director For United Stationers Inc 15-05-13 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For United Stationers Inc 15-05-13 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For United Technologies Corp 29-04-13 Annual 1i Directors Related Elect Director For United Technologies Corp 29-04-13 Annual 1j Directors Related Elect Director For United Technologies Corp 29-04-13 Annual 1k Directors Related Elect Director For United Technologies Corp 29-04-13 Annual 1l Directors Related Elect Director For United Technologies Corp 29-04-13 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For United Technologies Corp 29-04-13 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For United Technologies Corp 29-04-13 Annual 1h Directors Related Elect Director For United Technologies Corp 29-04-13 Annual 1a Directors Related Elect Director Against United Technologies Corp 29-04-13 Annual 1b Directors Related Elect Director For United Technologies Corp 29-04-13 Annual 1c Directors Related Elect Director For United Technologies Corp 29-04-13 Annual 1d Directors Related Elect Director For United Technologies Corp 29-04-13 Annual 1e Directors Related Elect Director For United Technologies Corp 29-04-13 Annual 1f Directors Related Elect Director For United Technologies Corp 29-04-13 Annual 1g Directors Related Elect Director For United Therapeutics Corp 26-06-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director Withhold United Therapeutics Corp 26-06-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director Withhold United Therapeutics Corp 26-06-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director Withhold United Therapeutics Corp 26-06-13 Annual 2 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For United Therapeutics Corp 26-06-13 Annual 3 Routine/Business Ratify Auditors For UnitedHealth Group Inc 03-06-13 Annual 1a Directors Related Elect Director For UnitedHealth Group Inc 03-06-13 Annual 1b Directors Related Elect Director For UnitedHealth Group Inc 03-06-13 Annual 1c Directors Related Elect Director For UnitedHealth Group Inc 03-06-13 Annual 1d Directors Related Elect Director For UnitedHealth Group Inc 03-06-13 Annual 1e Directors Related Elect Director For UnitedHealth Group Inc 03-06-13 Annual 1f Directors Related Elect Director For UnitedHealth Group Inc 03-06-13 Annual 1g Directors Related Elect Director For UnitedHealth Group Inc 03-06-13 Annual 1h Directors Related Elect Director For UnitedHealth Group Inc 03-06-13 Annual 1i Directors Related Elect Director For UnitedHealth Group Inc 03-06-13 Annual 1j Directors Related Elect Director For UnitedHealth Group Inc 03-06-13 Annual 1k Directors Related Elect Director For UnitedHealth Group Inc 03-06-13 Annual 2 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For UnitedHealth Group Inc 03-06-13 Annual 3 Routine/Business Ratify Auditors For UnitedHealth Group Inc 03-06-13 Annual 4 SH-Other/misc. Political Lobbying Disclosure For Universal American Corp/NY 29-05-13 Annual 1a Directors Related Elect Director Against Universal American Corp/NY 29-05-13 Annual 1k Directors Related Elect Director For Universal American Corp/NY 29-05-13 Annual 1l Directors Related Elect Director For Universal American Corp/NY 29-05-13 Annual 1m Directors Related Elect Director For Universal American Corp/NY 29-05-13 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For Universal American Corp/NY 29-05-13 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Universal American Corp/NY 29-05-13 Annual 1b Directors Related Elect Director For Universal American Corp/NY 29-05-13 Annual 1c Directors Related Elect Director For Universal American Corp/NY 29-05-13 Annual 1d Directors Related Elect Director For Universal American Corp/NY 29-05-13 Annual 1e Directors Related Elect Director Against Universal American Corp/NY 29-05-13 Annual 1f Directors Related Elect Director For Universal American Corp/NY 29-05-13 Annual 1g Directors Related Elect Director For Universal American Corp/NY 29-05-13 Annual 1h Directors Related Elect Director For Universal American Corp/NY 29-05-13 Annual 1j Directors Related Elect Director For Universal American Corp/NY 29-05-13 Annual 1i Directors Related Elect Director For Universal Display Corp 20-06-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director Withhold Universal Display Corp 20-06-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director Withhold Universal Display Corp 20-06-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director Withhold Universal Display Corp 20-06-13 Annual 1.4 Directors Related Elect Director Withhold Universal Display Corp 20-06-13 Annual 1.5 Directors Related Elect Director Withhold Universal Display Corp 20-06-13 Annual 1.6 Directors Related Elect Director Withhold Universal Display Corp 20-06-13 Annual 1.7 Directors Related Elect Director Withhold Universal Display Corp 20-06-13 Annual 2 Non-Salary Comp. Approve/Amend Executive Incentive Bonus Plan For Universal Display Corp 20-06-13 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report Against Universal Display Corp 20-06-13 Annual 4 Routine/Business Ratify Auditors Against Universal Forest Products Inc 17-04-13 Annual 4 SH-Other/misc. Adopt Sexual Orientation Anti-Bias Policy For Universal Forest Products Inc 17-04-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director For Universal Forest Products Inc 17-04-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director For Universal Forest Products Inc 17-04-13 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Universal Forest Products Inc 17-04-13 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For Universal Forest Products Inc 17-04-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director For Universal Health Realty Income Trust 05-06-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director For Universal Health Realty Income Trust 05-06-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director For Universal Health Realty Income Trust 05-06-13 Annual 2 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For Universal Health Realty Income Trust 05-06-13 Annual 3 SH-Dirs' Related Require a Majority Vote for the Election of Directors For Universal Health Services Inc 15-05-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director For Universal Technical Institute Inc 20-02-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Directors For Universal Technical Institute Inc 20-02-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Directors For Universal Technical Institute Inc 20-02-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Directors For Universal Technical Institute Inc 20-02-13 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For UNS Energy Corp 03-05-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director Withhold UNS Energy Corp 03-05-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director For UNS Energy Corp 03-05-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director For UNS Energy Corp 03-05-13 Annual 1.4 Directors Related Elect Director For UNS Energy Corp 03-05-13 Annual 2 Routine/Business Ratify Auditors For UNS Energy Corp 03-05-13 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report For UNS Energy Corp 03-05-13 Annual 1.9 Directors Related Elect Director For UNS Energy Corp 03-05-13 Annual 1.10 Directors Related Elect Director For UNS Energy Corp 03-05-13 Annual 1.5 Directors Related Elect Director For UNS Energy Corp 03-05-13 Annual 1.8 Directors Related Elect Director For UNS Energy Corp 03-05-13 Annual 1.6 Directors Related Elect Director For UNS Energy Corp 03-05-13 Annual 1.7 Directors Related Elect Director For Unum Group 23-05-13 Annual 5 Routine/Business Ratify Auditors For Unum Group 23-05-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director For Unum Group 23-05-13 Annual 1.3 Directors Related Elect Director Against Unum Group 23-05-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director For Unum Group 23-05-13 Annual 1.4 Directors Related Elect Director For Unum Group 23-05-13 Annual 2 Directors Related Declassify the Board of Directors For Unum Group 23-05-13 Annual 3 Non-Salary Comp. Approve Remuneration Report Against Unum Group 23-05-13 Annual 4 Non-Salary Comp. Approve/Amend Executive Incentive Bonus Plan For Urban Outfitters Inc 28-05-13 Annual 1.1 Directors Related Elect Director Withhold Urban Outfitters Inc 28-05-13 Annual 1.2 Directors Related Elect Director Withhold Urban Outfitters Inc 28-05-13 Annual 2 Non-Salary Comp.
|
maalfrid_b3a2176809beba1c4dd05e46b393403e21337f09_8
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.923
|
Tilsynsmyndigheten vurderer at ledelsen må skaffe oversikt på alle områder med fare for svikt i arbeidet med å tildele og gjennomføre KVP. Risikovurderingene må være bakgrunn for vurderingene av hvilke tiltak det er nødvendig å iverksette for å bidra til at lov og forskriftskravene om tildeling og gjennomføring av KVP overholdes. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen Forskrift om rammer for delegering mellom stat og kommune om oppgaveutførelsen i de felles lokale kontorene i arbeids- og velferdsforvaltningen Forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad Rundskriv Hovednr. 35 - Lov om sosiale tjenester i NAV, av 22.06.12 Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen: Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket: 1. Organisasjonskart/oversikt over Nav Skedsmo 2. Lokal samarbeidsavtale 3. Virksomhetsplan 4. Mål- og styringsdokumenter 5. Delegasjonsfullmakter/oversikt over ansatte med vedtaksfullmakt 6. Oversikt over personell som arbeider med KVP, og andre ansatte som gir råd og veiledning om KVP 7. Oversikt over møtestruktur 8. Oversikt over personell med navn/stilling, med oversikt over hvem som vil være tilstede under tilsynet 9. Rutine for innsøk og deltakelse i KVP 10. Referater fra partnerskapsmøter og brukerutvalg 11. Opplæringsplan for nyansatte 12. 30 saksmapper Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen: Varsel om tilsyn 02.09.14. Program for gjennomføring av tilsyn utsendt 18.11.14 E-poster og telefoner i forbindelse med innhenting av dokumentasjon og andre praktiske spørsmål/avklaringer i perioden 16.09. – 21.11.14. I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.
|
maalfrid_107e28eb3a107958e84d78dde371e6e6893e7999_69
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.842
|
business management consultancy; providing an online commercial information directory service on the Internet with the purpose of giving the users a list of car dealers, retail stores and assistance centres; advertising; advertising of goods and services on the Internet and by means of mobile telephony services and by electronic mail; commercial information and advice for consumers [consumer advice shop]; presentation of goods on communication media for retail purposes; promotion of goods and services by placing advertisements and advertising displays on an on-line electronic site accessible via a global computer network and/or by means of mobile telephony services. 2014.10.24 (450) 2014.11.03 (111) (151) 2013.10.16 (180) 2023.10.16 (210) 201408754 (220) 2014.07.31 (300) 2013.04.22, US, 85910822#@#2013.04.22, US, 85910837#@#2013.04.22, US, 85910843 (540) (546) (571) The mark consists of an exclamation point within a parallelogram. (730) Alliant Techsystems Inc, 7480 Flying Cloud Drive, US- MN55344 MINNEAPOLIS, USA (511) Klasse 9 Tactical gear and tactical equipment for military, law enforcement, and defense applications, namely, protective clothing with or without built in armor for protection against accident or injury, protective eyewear, protective sunglasses, protective goggles and masks, protective helmets, protective work gloves; protective gloves, namely, assault gloves, rescue gloves, rappelling gloves; protective clothing, namely, flame retardant balaclavas, slash resistant balaclavas, thermal balaclavas, protective load bearing vests reinforced with or without ballistic armor for holding tactical equipment, armor bearing vests, combination ballistic/flotation vests, load-bearing vests. Klasse 13 Firearms accessories, namely: holsters, pistol holsters, holster belts, duty belts, shoulder holster harnesses, leg-mounted harnesses, leg-mounted holsters, slings for firearms, straps for firearms, covers for firearms, cartridge pouches packs and carriers, ammunition magazine pouches packs and carriers, ammunition pouches packs and carriers, cases for guns and weapons, pouches, carriers, and keepers for firearms for affixation to belts, vests, and backpacks. Klasse 18 Backpacks; small backpacks; backpack pouches; rucksacks; waist packs; hip packs; lumbar packs; all purpose carrying bags for tactical equipment, duffel bags, harnesses, chest harnesses; all purpose carrying pouches and bags sold empty for attachment to backpacks, vests, belts, and carriers; garment bags for travel; satchels; travel bags; all-purpose sport bags; drawstring pouches and luggage. 2014.10.23 (450) 2014.11.03 (111) (151) 2013.11.21 (180) 2023.11.21 (210) 201408756 (220) 2014.07.31 (300) 2013.11.20, US, 86124676 (540) (541) (730) Sage Publications Inc, 2455 Teller Road, US-CA91320 THOUSAND OAKS, USA (511) Klasse 9 Prerecorded audiovisual recordings all featuring scholarly, academic, professional, learned, medical, scientific, and technical research including training and educational information related to these areas; downloadable electronic publications and audio video recordings in the fields of scholarly, academic, professional, learned, medical, scientific, and technical research including training and educational information related to the aforementioned fields of interest; computer database software in the fields of scholarly, academic, professional, learned, medical, scientific, and technical research, training and education; computer application software for mobile phones, portable media players, handheld computers and computers, namely, software for use in database management and electronic storage of data in the fields of scholarly, academic, professional, learned, medical, scientific, and technical research, training and education. Klasse 16 Scholarly and academic books, journals, magazines, newsletters, and catalogs about information and education in the fields of politics, social development, social sciences, medicine, and science. Klasse 41 Educational services, namely, conducting seminars and workshops in the fields of scholarly, academic, professional, learned, medical, scientific and technical research; providing on-line publications in the nature of books, journals, newsletters and catalogs in the fields of scholarly, academic, professional, learned, medical, scientific, and technical research including training, and educational information related to the aforementioned areas of research; publishing of books, journals, newsletters and catalogs. 2014.10.23 (450) 2014.11.
|
maalfrid_bd7b49cc6e1d054445696afb1e735be5ee44914e_160
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.367
|
(111) 141385 (210) 19885794 (730) Citizen Tokei Kabushiki Kaisha also trading as Citizen Watch Co., Ltd., 1-12, 6-chome, Tanashi-cho, Nishitokyo-shi, JP- TOKYO, Japan (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.02.09 (111) 141856 (210) 19884691 (730) Citizen Tokei Kabushiki Kaisha also trading as Citizen Watch Co., Ltd., 1-12, 6-chome, Tanashi-cho, Nishitokyo-shi, JP- TOKYO, Japan (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.02.09 (111) 141857 (210) 19884692 (730) Citizen Tokei Kabushiki Kaisha also trading as Citizen Watch Co., Ltd., 1-12, 6-chome, Tanashi-cho, Nishitokyo-shi, JP- TOKYO, Japan (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.02.09 (111) 141858 (210) 19884694 (730) Citizen Tokei Kabushiki Kaisha also trading as Citizen Watch Co., Ltd., 1-12, 6-chome, Tanashi-cho, Nishitokyo-shi, JP- TOKYO, Japan (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.02.09 (111) 142775 (210) 19882971 (730) Citizen Tokei Kabushiki Kaisha also trading as Citizen Watch Co., Ltd., 1-12, 6-chome, Tanashi-cho, Nishitokyo-shi, JP- TOKYO, Japan (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.02. (111) 146094 (210) 19900019 (730) Citizen Tokei Kabushiki Kaisha also trading as Citizen Watch Co., Ltd., 1-12, 6-chome, Tanashi-cho, Nishitokyo-shi, JP- TOKYO, Japan (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.02.09 (111) 148913 (210) 19885804 (730) AUSTRIA Juice GmbH, Kröllendorf 45, AT-3365 ALLHARTSBERG, Østerrike (740) Onsagers AS, Postboks 1813 Vika, 0123 OSLO, Norge 2017.02.13 (111) 149131 (210) 19904549 (730) SIMM Spielwaren GmbH, Wallersbacher Weg 2, DE- 91154 ROTH-ECKERSMÜHLEN, Tyskland (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge 2017.02.15 (111) 150438 (210) 19903151 (730) Lantmännen Cerealia Oy, Salmisaarenaukio 1, FI-00180 HELSINGFORS, Finland (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, Norge 2017.02.13 (111) 152265 (210) 19905424 (730) Citizen Tokei Kabushiki Kaisha also trading as Citizen Watch Co., Ltd., 1-12, 6-chome, Tanashi-cho, Nishitokyo-shi, JP- TOKYO, Japan (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge 2017.02.
|
maalfrid_0ce360830c49df5985f6c80dd17a240e4f50b6f9_108
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.694
|
Kommunenes regnskaper for budsjettåret 1958-1959 (forts.). 000 kr. Utgifter ... Kjøp av fast eiendom . Nybygg og ,• Reparasjoner og vedlikehold .. Kjøp av varig utstyr ••. •.• Andre utg. til varer og tjenester ... og pensioner ... Andre utgifter... . . . Overføringer ... ... .. .• Staten og sosiale trygder ... Fylkeskommunen ... . . Andre kommuner m.v. ••. Stønader til private rn.v. . ••• Gjeldsavdrag m.v. •••. Avsetninger m.v. ••• ••• ••• Andre poster etter regnskapet Inntekter Salg av fast eiendom og materiell - Gebyrer og bet, for komm. ytelser Overforinger ... ... ••• Staten og sosiale trygder ... Fylkeskommunen ... . ••• Andre kommuner m.v. .. Skatter og avgifter ..... Tilskott fra private m.v. ... Låneopptak my—. ... ... •.• - Tatt av fonds og ubr. bevilgn. m.v. Aktiva 73 86 490 173 494 692 38 137 - - Andre fordringer 4 096 Andre poster regnskapet I Passiva Ihendehaverobligasjonslån. --- --- Andre lån ... ••• •• • • Statsbanker ••• ••• ••• , 279 Forretnings- og sparebanker . - Forsikring . ••• -- _ - Andre ... •• ••• Annen gjeld ... ••• ••, . . Fond, aysetn. og ubrukte bevilgn.... 688 Andre poster etter regnskapet ...
|
maalfrid_71fb02afb7b434c9505fb9399b746357a4cbf435_6
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.652
|
Noen utfordringer Ca 20 – 25 % av elevene har så store utfordringer i skolen at de har behov for ekstra hjelp og støtte Det ser ut til å være relativt tilfeldig hvem som mottar spesialundervisning Kompetanse - 50 % av elevene i grunnskolen som mottar spesialundervisning har en assistent. Mange elever som mottar spesialundervisning har et lite tilfredsstillende læringsutbytte og situasjon i skolen.
|
maalfrid_5ca8008b7f0376d2dc756d35e712a7340b49fc17_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.542
|
Kopi på e-post: Siv.ing. Ragnar Hagen Kopi på EDU:
|
maalfrid_67ed32fdc8c8429d27d8dd69359ea65ecb30909a_98
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.694
|
Søknaden gjelder å få sette opp en kopi av en «kongeportal» fra 1775 (se illustrasjon) på Grønbakken, mellom parkeringsplassen der vår informasjonsbauta er plassert og E6. Tiltaket er et ledd i et arbeid for en samlet oppgradering av informasjonstilbud og standard på rasteplassene langs E6 i Oppdal gjennom Drivdalen. Sekretariatet (v/ Tore Ulvund) har tidligere deltatt i drøftingene, som har skjedd mellom OASE/Framtidsverksted Drivdalen og vegvesenet region midt. Plasseringen er mellom E6 og den søndre parkeringen på Grønbakken (rød prikk), den der vår skiferstein med verneområdeinformasjon er plassert (grønn prikk) – se kartet under. Etter forskriften for landskapsvernområdet pkt. 5 kan det kun . En kopi av en historisk velkomstportal kommer neppe inn under dette, og saken må derfor i tilfelle vurderes etter naturmangfoldloven § 48. Formålet med landskapsvernområdet er å bevare til forsknings-, undervisnings- og rekreasjonsformål natur- og kulturlandskapet, plantelivet og det kulturhistoriske miljø omkring Vårstigen og Kongsvold fjellstue. Saken skal også vurderes etter naturmangfoldloven §§ 8-12 jf. § 7. Denne gir ingen føringer for en sak av denne typen. En kopi av en portal av den typen som ble satt opp for å ønske konger på reise over Dovrefjell velkommen, ligger ikke innenfor verneforskriftens bygningsbegrep og den type bygninger som kan tillates oppført med hjemmel i forskriften. Søknaden vurderes derfor etter naturmangfoldlovens § 48. Tiltaket er ikke begrunnet i sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser. Etter § 48 kan det da gis dispensasjon dersom tiltaket ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig.
|
maalfrid_1134fd0d9443d40ef66288df84de768c1e198b08_2
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.706
|
1. Uregelrette substantiv 1.1. hankjønnsord 1.2. hokjønnsord 1.3. inkjekjønnsord 1.4. Tvikjønna ord 2. Substantiv, pronomen og verb som vi har lett for å bøya gale 2.1. Substantiv 2.2. Pronomen 2.3. Sterke verb 2.4. linne verb 3. Vanlege ord og omgrep 3.1. alfabetisk ordliste 3.2. Vanlege «akademiske» verb 3.3. Faste ordlag til bruk i oppgåver m.m. 3.4. Faste ordlag til drøftande tekster 4. Nynorsk målføring 4.1. Nynorsk stil på 1-2-3 4.2. Passiv 4.3. Genitivs-s 4.4. Substantivsykja − rota til alt vondt 4.5. Fyllord og «i forhold til» 5. Nyttig lesnad og gode hjelpemiddel Tillegg:
|
maalfrid_f36ca8def9965f27a8f96af95d54e7c9f36e8e9e_1
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.263
|
Registrerte varemerker ............................................................................................................................................ 3 Internasjonale varemerkeregistreringer ................................................................................................................. 35 Innsigelser ........................................................................................................................................................... 108 Slettelser, begjært av innehaver .......................................................................................................................... 111 Overdragelser og navne-/adresseendringer i spesifiserte rettigheter ................................................................. 112 Endringer i fullmaktsforhold ................................................................................................................................. 116 Fornyelser ............................................................................................................................................................ 118 Krav om administrativ overprøving av varemerkeregistreringer .......................................................................... 121 Fornyede internasjonale registreringer ................................................................................................................ 122 Ikke fornyede internasjonale registreringer ......................................................................................................... 124 Slettede internasjonale registreringer .................................................................................................................. 126 Rettelser .............................................................................................................................................................. 127 INID-koder I kunngjøringene er de enkelte data forsynt med koder overenstemmende med INID-kodesystemet (INID= Internationally agreed Numbers for the Identification of Data). (111) Registreringsnummer (151) Registreringsdato (180) Registreringen utløper (210) Søknadsnummer (220) Inngivelsesdato (300) Prioritetsopplysninger (450) Kunngjort registrert dato (511) Vare-/tjenesteklasse (521) Bruk/innarbeidelse (526) Unntaksannmerkning (540) Gjengivelse av varemerketekst (541) Merket er et ordmerke (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (551) Fellesmerkebestemmelser (554) Merket er tredimensjonalt (571) Beskrivelse av merket (591) Merket er i farger (730) Søker/innehaver (740) Fullmektig (791) Lisenshaver (793) Lisensinformasjon (891)
|
maalfrid_c47c4503c36ac72afe0c9e2bfcea6d1bb5c849e6_43
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.845
|
gjort i sine opplegg for elsektoren. Tvert om er det grunn til forsiktighet på dette punktet, nettopp fordi andelskravet er et sekundærmål. I tillegg til betydelig usikkerhet om kostnader og vekstpotensial for ny grønn energi, er det også vanskelig å forutsi de psykologiske effektene av en såvidt omfattende omlegging av energipolitikken. For aktørene er det langt viktigere å ha en oppfatning om fremtidige energi- og sertifikatpriser enn om utviklingen i andelskravet. Disse er derfor minst like godt tjent med at myndighetene tilkjennegir vilje til å styre mot det nasjonale utslippsmålet og at andelskravet vil oppjusteres i samsvar med de behov dette medfører. Alternativt og eventuelt som en tilleggssikring, kan det signaliseres vilje til å revurdere ambisjonsnivået hvis sertifikatprisen beveger seg utenfor et nærmere angitt normalområde. Former for avgrensing av variasjonsområdet for sertifikatprisen er noe vi finner i de fleste av de mange forslag til opplegg som foreligger for elmarkedene. Den påkrevde fastsettelsen av et bøtenivå for manglende oppfyllelse av kjøpsplikten, introduserer automatisk et tak for sertifikatprisen. Ingen rasjonell aktør betaler en høyere pris enn det hun pådrar seg ved å unnlate å oppfylle kravene. Noen land (bl.a. Danmark og Italia) har tatt konsekvensen av dette ved at myndighetene tilbyr "udekkede" sertifikater til en fastsatt pris. Dette blir da naturligvis også bøtenivået. I Italia er dette gjort enda litt mer sofistikert, ved at de udekkede sertifikatene skal anses som forskuttering for fremtidig grønn produksjon. I etterfølgende år vil staten derfor kjøpe ut et tilsvarende antall sertifikater fra markedet. En manglende oppfylling av andelskravet ett år, vil følgelig gjøre det dyrere å oppfylle kravene i etterfølgende år. Mens pristak er viktig for aktører med kjøpsplikt, er det "gulvet" som først og fremst interesserer produsentene av grønn varme. For disse representerer sertifikatordninger en betydelig større risiko enn både prisgarantier og investeringsstøtte.
|
maalfrid_b355ef69eb8de8863976fbc1c8196e34f11135fb_54
|
maalfrid_stami
| 2,021
|
no
|
0.931
|
av Resoil-ovnene. Den mest sannsynlige årsaken var overbelastning og treg start etter henstand av anlegget. Det var forholdsvis lav aktivitet på et av anleggene under prøvetakingsuken. Dette kan medføre at målt eksponering ved denne bedriften var lavere enn ved normal aktivitet. Imidlertid var det høy aktivitet med tømming av lagrede (15 kubikkmeter) boreslamtanker til blandetank inne i prosesshallen (ca. 10 tømming per dag). Tømmingen ble observert å medføre en del søl og sprut. På et anlegg med fullstendig forbrenning var det regn og sterk vind alle dagene, noe som reduserte støvforholdene fra et pukk/steinbrudd som lå ved siden av. Under prøvetakingsperioden var det liten aktivitet på vannrenseanlegget, og anlegget var tidvis nedstengt i påvente av slopvann å behandle. Lave nivå av løsemidler ved alle anlegg sammenlignet med gjeldende grenseverdier. Alle målingene av oljetåke/oljedamp, bortsett fra en måling av oljetåke var lave sammenlignet med gjeldende grenseverdier. Eksponeringen kan være forskjellig sommer og vinter, noe som bør dokumenteres ytterligere. Beskjeden eksponering for de ulike aerosolfraksjonene og respirabelt α-kvarts. Mengden α-kvarts er avhengig av mengden respirabel aerosol og kvartsinnholdet i borekaksen som behandles. Det ble målt generelt lave nivåer av endotoksin på anleggene. På to av anleggene ble det målt høyere nivåer ved arbeid og drift av vannrenseanlegget. Her var vannrenseanlegget lokalisert inne i prosesshallen. Det ble målt H2S over luktgrensen (0,1 ppm) på alle, bortsett fra ett anlegg. Spesielt i forbindelse med arbeid på vannrenseanlegget ble det målt verdier opp mot takverdi (10 ppm) og en måling overskred takverdien (10 ppm). Det ble identifisert humane patogener i boreslam og slopvann. Dette kan medføre en risiko for infeksjonssykdom ved håndtering av slam og slop.
|
maalfrid_ede719759dd9afc9fde46f21fd09366e122dd8fb_10
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
ja
|
0.15
|
w % s % n n ) 1963-00 4.4 5.57 149 -3.58 106 1.99 0.35 1025 1986-00 2.9 4.69 132 -3.82 106 0.87 -0.04 1075 1996-00 3.8 3.49 - -2.47 - 1.02 0.02) 1050 O 1962-00 47.8 3.38 141 -1.66 86 1.72 0.47 1250 1988-00 11.6 2.77 117 -1.66) 75 1.11 0.16 1315 1963-00 17.2 2.93 138 -1.50 1.43 0.18 - 1400- 2000- 7.1 2.89 - -1.57 - 1.32 - 1997-00 13.2 2.30 - -1.52 - 0.78 -0.28) 1949-00 5.3 2.04 -1.49 90 0.55 -0.22 1962-00 3.0 1.29 112 -1.10 86 0.19 -0.26 1962-00 2.2 0.87 112 -0.92 89 -0.05 -0.26 1985-88 59.0 -0.75 2000- 62.4 2.66 - -1.55 - 1.11 - 1970-00 38.0 2.76 91 -1.27 56 1.49 0.76 1989-93 3.7 -0.10 1996-00 3.7 2.51 - -3.12 - -0.61 -0.92 m s.
|
maalfrid_827a4c510c71c344678247958de33e39fb59da50_71
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.648
|
Så går vi over til noen spørsmål om skolepenger Har du/dere i løpet av de siste 12 månedene betalt skolepenger for noen i husholdningen? SKOLEPENGER SKAL OPPGIS SAMLET FOR ALLE I HUSHOLDNINGEN SOM HAR SLIKE. UTGIFTER TIL VOKSENOPPLÆRING, FRIUNDERVISNING MV. SKAL OGSÅ TAS MED. UTGIFTER TIL KOST, LOSJI, OG SKOLEMATERIELL HOLDES UTENFOR. 1. Ja 2. Nei → SpmInnt For hvem i husholdningen har dere betalt skolepenger? KRYSS AV FOR ALLE NEDENFOR Kommer opp liste over husholdningen Spørsmålene nedenfor stilles til alle som det betales skolepenger for: Går [Navn] på.... 1. grunnskole 2. på videregående skole, eller på 3. universitet eller høgskole 4. annet, SPESIFISER Hvis svaralternativ 4 over: SPESIFISER HVA SLAGS SKOLETYPE DET ER BETALT SKOLEPENGER TIL. Hvor mye har du/dere betalt i skolepenger for [Navn] de siste 12 månedene? Hva er husholdningens viktigste kilde til inntekt? Er det lønnsinntekt, inntekt fra selvstendig virksomhet, kapitalinntekt , pensjon eller trygd, arbeidsledighetstrygd eller andre inntektskilder som sosialhjelp mv. ? 1. Lønnsinntekt 2. Inntekt fra selvstendig virksomhet 3. Kapitalinntekter (renter, aksjeinntekter og inntekter fra utleie av eiendom) 4. Pensjon eller trygd (folketrygd, avtalefestet pensjon, tjenestepensjoner o.l) 5. Arbeidsledighetstrygd 6. Andre inntektskilder (eks. sosialhjelp / kvalifiseringsstønad / introduksjonsstønad, studiestøtte, barnetrygd / kontantstøtte) Så skal vi over på noen spørsmål om livsforsikring og pensjonsforsikring Har du/dere i løpet av de siste 12 månedene betalt premie for livsforsikring og/eller pensjonsforsikring? FORSIKRINGER SOM ER BETALT GJENNOM MEDLEMSKAP I FAGFORENINGER, OG SOM IKKE KAN SPESIFISERES, SKAL IKKE VÆRE MED. 1. Ja 2. Nei → NyForAEndr Hvor mye har du/dere betalt i slik premie de siste 12 månedene?
|
maalfrid_4ea9f997d6530b6305c68648b534cc763097706a_3
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.922
|
As mentioned earlier, private individual life insurance and pension contracts are not categorized as pensions, but rather as life insurance. Only the government social security schemes and the collective occupational pension schemes are categorized as pensions. The various schemes are briefly described in table 1. Table 2 presents the accrued-to-date value of households' pension entitlements in the various types of schemes in the beginning and by the end of 2015. The total value of entitlements in occupational schemes amounted to NOK 1 836 billion by the end of the year, about 20 per cent of the total value of entitlements. The government covered the remaining 80 per cent. The increase in pension entitlements due to social contributions in terms of actual and imputed contributions to all types of schemes, amounted to NOK 492 billion in 2015. The value of contributions to occupational schemes was all together NOK 164 billion, or 33 per cent of total contributions, somewhat higher than to be expected from their share of the total stock value of entitlements. This can be explained by a relative higher rate of social contributions in the occupational schemes compared to the government social security scheme. Pension benefits payments amounted to NOK 335 billion in 2015, of which NOK 269 from the government social security scheme. Here, payments of old age pensions dominated, constituting a share of about 80 per cent, corresponding to this scheme's share of the total stock value of entitlements by the end of the year. The total net transactions, i.e.
|
maalfrid_69e08f91b56992983d80bb279cc7e74f61d87842_1
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
da
|
0.54
|
Hvorfor InterCity-satsing? Utfordring:
|
maalfrid_5621ac1a3e840a936479c5f4d0bb525f3a2d3834_41
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.854
|
Entreprenøren er ansvarlig for å ha tilstrekkelig pumpekapasitet for å håndtere store vanninnbrudd på stuff, det henvises til teknisk beskrivelse. Tiltak for å håndtere vannlekkasjer i forbindelse med krysning av svakhetssoner eller permeable sprekker i bergmassen blir tatt opp i kapittel 4.4.2. Ved påhugg Kvitsøy og for eksempel ved passering av svakhetssoner vil bergmassen kunne være spenningsavlastet. I rundkjøringsområdet (inklusive ventilasjonstunneler og bergrom), hvor tunnelsystemet har en komplisert geometri og hvor det forekommer store spennvidder og kryssende tunneler, kan også redusert innspenning forekomme. Dårlig innspenning kan medføre økt behov for bergsikring, både med tanke på behov for økt kapasitet (mht. styrke og deformasjonsegenskaper), samt økte boltelengder for å sikre forankring i fast (ikke spenningsavløst) bergmasse. Bergspenningsmålinger utført i kjernehull på Kvitsøy indikerer et kompleks spenningsbilde med varierende størrelser og retninger på hovedspenninger i området. Det må således forventes at det kan opptre spenningsavlastede partier (evt. også strekkspenninger som resulterer i komplett avløst bergmasse). Dette vil være spesielt utfordrende i rundkjøringsområdet (inklusive ventilasjonstunneler og bergrom) og det anbefales å utføre ytterligere bergspenningsmålinger når Kvitsøytunnelen kommer ned til rundkjøringsområdet. Resultatene vil være et nyttig verktøy for å vurdere bergstabilitet og bergsikringsbehov. I forbindelse med kryssende svakhetssoner og lav bergoverdekning kan lave bergspenninger eller strekkspenninger i kombinasjon med høyt vanntrykk medføre økt sikrings- og injeksjonsbehov. Det er i Boknafjorden antatt å påtreffe en del svakhetssoner med retning ca. SV-NØ og NV-SØ i tillegg til N-S soner. En uheldig kombinasjon av strekkspenning i forhold til ugunstig orienterte sprekkesystemer kan bidra til at sprekkesystemer holdes åpne (og således at de har en meget høy hydraulisk konduktivitet) over større områder. Dette kan medføre spesielt utfordrende forhold med tanke på vanninnbrudd og tetting av lekkasjer. Høye spenninger i stive/kompetente bergarter kan medføre sprakefjell i tunnelene, både ved/på stuff og lenger bak i ferdig drevet og sikret tunnel/bergrom. Forekomst av sprakefjell er ikke vurdert som særlig sannsynlig i dette prosjektet, men det kan oppstå spenningskonsentrasjoner og anisotrope spenningsforhold ved passering av svakhetssoner i gneis og granitt bergartene. Normalt vil de største utfordringene være knyttet til høy anisotropi (i.e. forskjell mellom største og minste hovedspenning), noe som medfører høy konsentrasjon av tangentielle spenninger rundt tunneler og bergrom. Steder hvor det forekommer svake bergartslag eller svakhetssoner i ellers kompetent bergmasse kan det forekomme tyteberg (squeezing). Spesielt gjelder dette ved passering av de store svakhetssonene i prosjektet og ved driving gjennom partier med svakere bergartslag som for eksempel svartskifer. Spesielt i hovedbergart III (Karmøy ofiolitt- grønnstein, grønnskifer, glimmer/klorittskifer, tuff, lavabreksje, svartskifer, fyllitt og diabasganger) er det forventet at tunnelen drives gjennom svake bergartslag som for eksempel svartskifer. Denne bergarten kan reagere med luft og vann fra tunnelmiljøet og styrken kan da svekkes ytterligere. I slike tilfeller er det viktig å påføre sprøytebetong (i tillegg til annen bergsikring) kort tid etter at salven er skutt for å redusere bergmassens eksponeringstid mot luft og vann. Som nevnt i delkapittelet over kan det forekomme «squeezing» i slike partier og da er det viktig å overvåke bergmassen (for eksempel med bolteekstensometer) for å avdekke eventuelle deformasjoner. Ved påvising av deformasjoner må bergsikring dimensjoneres og suppleres for å ivareta stabiliteten.
|
maalfrid_1915f8c6e93e0b544eefe115e6f7d68675daca7a_81
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.732
|
Prioriteringen i de største byområdene Byvekstavtaler er gjensidig forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner for å nå målet om at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Løsningene som velges skal bidra til å sikre bedre fremkommelighet samlet sett, og spesielt ved å tilrettelegge for attraktive alternativer til privatbil. Avtalene skal også bidra til en mer effektiv arealbruk og mer attraktive bysentre. Måloppnåelse forutsetter en sterk satsing på kollektivtransport, sykkel og gange og en arealpolitikk som bygger opp under investeringene. Avtalene er et viktig verktøy for å sørge for bedre samordning i areal- og transportpolitikken. Det er lagt opp til at byvekstavtalene reforhandles etter hver fremleggelse og behandling av Nasjonal transportplan. Ny byvekstavtale for Trondheimsområdet 2019-2029 trådte i kraft i juni 2019. Framforhandlet forslag til byvekstavtale 2019-2029 for Oslo og Akershus, Bergensområdet og på Nord-Jæren ble lokalpolitisk behandlet høsten/vinteren 2019/2020. Regjeringen ble den 23. august 2019 enige om ulike tiltak for å redusere bompengebelastningen for bilistene og samtidig tiltak for å øke satsingen på kollektivtransport. For de fire byområdene som har byvekstavtaler innebærer regjeringens bompengeavtale økt tilskudd til 50/50-prosjektene (fra 50 til 66 pst.), der halvparten av det økte tilskuddet skal gå til reduserte bomtakster og halvparten til økt kollektivsatsing. For alle de ni byområdene som er aktuelle for byvekstavtaler innebærer avtalen tilskudd til reduserte takster og for Nord-Jærens del tilskudd til fjerning av rushtidsavgiften. Det er en betingelse at nullvekstmålet nås. Bompengeavtalen gjelder i tiårsperioden fra 2020 til 2029. Det er en helhet i bompengeavtalen, og det er ikke mulig å forhandle om enkeltelementer fra avtalen. Det er opp til kommunene og fylkeskommunene selv om de vil si ja til bidragene. Tilskuddsmidlene knyttet til regjeringens bompengeavtale dekkes over kap. 1330 post 66. De lokale partenes tilslutning til regjeringens bompengeavtale er per i dag ikke avklart i alle byområder. I forslaget til fordeling av rammer har transportvirksomhetene imidlertid forutsatt at det gis en slik tilslutning. Transportvirksomhetene er gitt i oppdrag å komme med forslag til tilskudd til de største byområdene innenfor byvekstavtalene og belønningsordningen i Nasjonal transportplan 2022–2033. Oppdraget gjelder fordeling av midler til 50/50-ordningen (kap. 1330 post 63) og tilskudd til belønningsordninger i byområdene (kap. 1330 post 66). Disse postene er gitt en økonomisk ramme på til sammen 45,4 mrd. kr for planperioden 2022–2033. I tillegg kommer statlige midler til programområdetiltak (kap. 1320 post 30) som ikke omtales her. De økonomiske rammene som omtales i oppdraget gjelder planperioden for ny Nasjonal transportplan, som er 2022–2033. Byvekstavtalene i de fire byområdene som har inngått/reforhandlet slike avtaler gjelder perioden 2019-2029. Regjeringens bompengeavtale gjelder for tiårsperioden 2020-2029 Innenfor en økonomisk ramme på 45,4 mrd. kr anbefaler transportvirksomhetene følgende: Staten oppfyller sine forpliktelser i de signerte/fremforhandlede forslagene til byvekstavtaler i Trondheimsområdet, Oslo/Viken, Bergensområdet og Nord-Jæren. Disse har en avtaleperiode fra 2019 til 2029, hvorav 2022-2029 omfattes av ny planperiode for Nasjonal transportplan. Rammen til byvekstavtalene betyr at staten legger til rette for å realisere 50/50-prosjektene Fornebubanen, Bussveien på Nord-Jæren, Metrobuss i Trondheim og Bybane til Fyllingsdalen (Bergen) i planperioden. Rammen inkluderer også ny t-banetunnel gjennom Oslo sentrum, basert på kostnaden i angitt i Nasjonal transportplan 2018-2029.
|
maalfrid_fc6f851aeecd96e51276668321ccf002831c077f_62
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.489
|
Profilet av den dyrkede jord blev tatt ca. 50 m ovenfor bestyrer boligen i ca. 380 m o. h. Matjordens dybde var ca. 30 cm, under grunnsjorden var en svak grønnlig-grå morenejord av fyllittmateriale og en del store blokker av lys sparagmit. Den bestod av sand, grus og stener og inneholdt 17,6 pct. leirbestanddeler (grovleir og finleir) og må således betegnes som et Efter den kjemiske analyse var jorden rik på plantenæringsstoffer og da særlig på kalk, hvorav matjorden inneholdt 0,79 pct., plogbunn laget 0,58 pct. og undergrunnsjorden 0,47 pct. Kalken var altså anriket i de øvre jordlag, sannsynligvis på grunn av den ringe nedbør og sterk fordunstning, som frembringer en opadgående bevegelse i jordvannet.
|
maalfrid_df0019067fa4fff35437f5a015c5476bd52dce6e_5
|
maalfrid_pts
| 2,021
|
no
|
0.685
|
Markedsverdien på den langsiktige porteføljen pr. 31.12.2019 var på 205 mill. kroner, og på likviditetsporteføljen 20 mill. kroner. Likviditetsporteføljen fikk en avkastning på 1,84 prosent, hvilket vil si 0,68 prosent foran referanseindeksen. Verdiøkningen til likviditetsporteføljen utgjorde 0,5 mill. kroner. Samlet hadde PTS 225,1 mill. kroner til forvaltning ved utgangen av 2019. Forvaltningen av porteføljen skjer i tråd med reglement og investeringsstrategi for PTS. Styret for PTS har valgt en investeringsstrategi med lav risikoprofil som innebærer at midlene er plassert i norske og globale fond fordelt med om lag 10 prosent i aksjer og resten i rentepapirer. Dagens PTS-spesifikke fondsforvaltningsreglement har stått uendret siden 1995. I takt med økende fondsforvaltningskapital har behovet for et mer standardisert og markedstilpasset reglement for PTS reist seg. PTS har derfor på vegne av styret foreslått at det gjøres endringer i reglementet og vil arbeide videre med dette i 2020. Hilsen, Direktør Markedsverdien på den langsiktige porteføljen pr. 31.12.2019 var på 205 mill. kroner, og på likviditetsporteføljen 20 mill. kroner. Likviditetsporteføljen fikk en avkastning på 1,84 prosent, hvilket vil si 0,68 prosent foran referanseindeksen. Verdiøkningen til likviditetsporteføljen utgjorde 0,5 mill. kroner. Samlet hadde PTS 225,1 mill. kroner til forvaltning ved utgangen av 2019. Forvaltningen av porteføljen skjer i tråd med reglement og investeringsstrategi for PTS. Styret for PTS har valgt en investeringsstrategi med lav risikoprofil som innebærer at midlene er plassert i norske og globale fond fordelt med om lag 10 prosent i aksjer og resten i rentepapirer. Dagens PTS-spesifikke fondsforvaltningsreglement har stått uendret siden 1995. I takt med økende fondsforvaltningskapital har behovet for et mer standardisert og markedstilpasset reglement for PTS reist seg. PTS har derfor på vegne av styret foreslått at det gjøres endringer i reglementet og vil arbeide videre med dette i 2020.
|
maalfrid_cfcea82c32c2e3db786890834a8b8fe4b39b1bf8_42
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021
|
no
|
0.791
|
Kap. 3 Reestimering bilhold og førerkort 45 Det er grunn til å understreke at det vil være relativt store krysseffekter når det gjelder effekter av variabler på sannsynlighetene for de ulike segmentene. En økning i inntekt vil for eksempel påvirke sannsynlighetene for segment FBTF (positivt) og DBTP (negativt) direkte, men også sannsynligheten for DBTF indirekte (sannsynlighetene summeres til 1). De påfølgende figurene viser hvor godt den estimerte modellen gjengir det materialet den er estimert på langs ulike dimensjoner (alder, kjønn, husholdsinntekt, befolkningstetthet og arbeidsplasstetthet). I alle figurene skal man sammenlikne to og to søylegrupper (den første søylen i et par viser situasjonen i datamaterialet, mens den andre viser hva modellen gir). Hovedinntrykket fra figurene er at modellen gir resultater som stemmer relativt bra med det materialet den er estimert på.
|
maalfrid_406a0395d8878028e40eeb1ce50ba31d075528a2_2
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.759
|
Side 3 av 4 -Leder av fakultetsstyret ved DMF, Nils Kvernmo 3. Protokoll fra Styrets møte 8.5.2015 godkjennes FLEXWT (Orientering v/Prorektor Melby): NTNU har bedt om å bli løst fra kontrakten/FLEXWT er terminert. Det har ikke latt seg gjøre å etablere en flytende vindturbin som planlagt innen fristene Evaluering av teknologifagene (Orientering v/Prorektor Melby): Karakterskalaen utdelt i møtet. Saken kommer tilbake som O-sak til styret Bedre Sammen (Orientering v/Prorektor Melby): Orientering om status (bl.a. Brüsselkontor, EU-søknader, samarbeidsavtaler, ledermøter/DD- møter (felles fora), evaluering av teknologifagene Fornybar-konferansen (Orientering v/Prorektor Hustad): Ocean Week (Orientering v/Prorektor Hustad): Deltakere: Næringsliv, SINTEF og NTNU. Orientering om gaver fra Kongsberg (posisjoneringssystem til forskningsbåten Gunnerus) og Rolls Royce. Læringsfestival (Orientering v/Prorektor Kjeldstad): For vitenskapelige ansatte spesielt mtp bruk av IKT. NKUL har også vært fulltegnet Mediebildet (Orientering v/Kommunikasjonssjef Fossen): 1.Elise Landsem tok opp ønske om styreevaluering. Styreleder vurderer hvilket møte det passer å foreta evaluering 2. * * * * * Neste møte i Styret er onsdag 17.6.
|
maalfrid_be98bab9e68728ded2244dac90c5bdaca5aba0b0_32
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.89
|
Omfanget av drenering er fortsatt for lavt til å opprettholde en god dreneringstilstand på all dyrka jord. Med dagens dreneringsomfang blir arealene med størst behov for drenering prioritert, og korn, potet og grønnsaksområder gis mye av midlene. Barrierer for å øke omfanget av drening er at det er et kostbart tiltak Det er også liten vilje til å forbedre dreneringen på leid areal. Leid areal utgjorde i 2013 44 prosent av jordbruksarealet i drift, mens 20 prosent av tilskuddet til drenering ble gitt til leid areal. Dreneringstilstand på dyrket mark er ikke en variabel i utslippsregnskapet for jordbrukssektoren, og økt drenering vil derfor ikke direkte synliggjøres i utslippsregnskapet. Dersom bedret dreneringstilstand fører til bedre forhold for plantevekst og mindre behov for gjødsling, vil dreningstiltak indirekte synes i jordbrukets utslippsregnskap gjennom lavere lystgassutslipp fra forbruk av mineralgjødsel. Utslipp av klimagasser i forbindelse med næringsforsyning og gjødsling er knyttet til overskudd og tap av nitrogen. Tiltakene som er aktuelle handler om å sikre en best mulig tilpasset gjødsling. Som utgangspunkt vil bonden ha liten interesse av å overdosere med mineralgjødsel og tiltakene for å redusere utslipp til luft handler dermed om å oppnå optimal utnyttelse på det enkelte skifte. En vesentlig utfordring er imidlertid knyttet til disponering av husdyrgjødselressursene (og andre organiske gjødselressurser). Dette handler om å vurdere de totale ressursmengdene på foretaksnivå (næringsbalanse), hvordan gjødsla lagres, hvordan den fordeles på arealene og hvordan og i hvilke mengder den spres på det enkelte skifte. Forbedringer i alle ledd i håndteringskjeden for husdyrgjødsel vil redusere utslippene. Det pågående arbeidet med revisjon av regelverket for organiske gjødselvarer mv vil tiltak for bedre lagring og bruk av husdyrgjødsel bli drøftet og ulike alternativer konsekvensvurdert med tanke på driftsmessige forhold og effekter for miljø og klima. Utredningen gjennomføres i samarbeid mellom Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet som vil avgi rapport 15. mars 2018. Gjødslingsplanlegging er en systematisk tallfesting av behovet for næring til den enkelte jordbruksvekst på hvert enkelt skifte av en gård. Behovet beregnes ut fra en rekke faktorer, først og fremst ut fra jordas næringstilstand og vekstens produksjonspotensial det enkelte sted. Hensikten med gjødslingsplanlegging er å sikre en næringsforsyning tilpasset plantenes behov, samtidig som en sikrer en miljøvennlig drift. Utgangspunktet for gjødslingsplanlegging er at det på skiftenivå skal stilles opp hvilke næringsmengder som skal tilføres fra ulike gjødselslag med utgangspunkt i ulike veksters behov ut fra forventet avling. Prinsippet er balansegjødsling, dvs at tilførslene skal samsvare med det som tas opp i plantevekst og fjernes med avlingen. Næringstilførsel som er tilpasset plantens behov sikrer optimal vekst og utnyttelse næringen der minst mulig går tapt til vann og til luft. Virkemiddelbruk: Forskriften for gjødslingsplanlegging pålegger utarbeiding av gjødslingsplan for alle driftsenheter som er berettiget produksjonstillegg. Det skal utarbeides gjødslingsplan før hver vekstsesong. Foretak som har en enkel driftsform med små variasjoner fra år til år, kan få godkjent en femårig gjødslingsplan, men foretak som disponerer husdyrgjødsel fra mer enn 5 gjødseldyrenheter skal ha en årlig gjødslingsplan. Det er også vilkår om gjødslingsplan for foretak som mottar ulike tilskudd, blant annet SMIL- tilskudd, levering av husdyrgjødsel, AK-tilskudd og regionalt miljøtilskudd. Det gjennomføres stikkprøvebasert kontroll av hvorvidt foretakene som søker areal- og kulturlandskapstilskudd og regionalt miljøtilskudd har en oppdatert gjødslingsplan. Kontrollen er en dokumentasjonskontroll, og det er ingen myndighetsoppfølging av hvorvidt planen følges.
|
maalfrid_5eeca5176ff12f9b94c0dc112edacd722fe2b3e9_230
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.503
|
I serien Norges offisielle statistikk (NOS): Folke- #og boligtelling 1980 Hefte III Familier og husholdninger Sidetall 157 Pris kr 30,00 Kvartalsvis nasjonalregnskap 1979-1984 Sidetall 113 Pris kr 30,00 Skogavvirkning til salg og industriell produksjon 1983-84 Sidetall 52 Pris kr 25,00 Sivilrettsstatistikk 1984 Sidetall 42 Pris kr 20,00 Veitrafikkulykker 1984 Sidetall 125 Pris kr 30,00 I serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå (RAPP): Insidens - #En modell for analyse av fordelingsvirkninger av endringer i avgifter og subsidier Sidetall 43 Pris kr 25,00 (RAPP nr. 85/20) Eksporttilpasning i MODAG A En MODAG-rapport Sidetall 99 Pris kr 25,00 (RAPP nr. 85 129) Ressursregnskap for skog Sidetall 72 Pris kr 25,00 (RAPP nr. 85/30) VAR hefte 1 Statistikk for Vannforsyning, Avløp og Renovasjon Analyse av VAR-data Sidetall 77 Pris kr 25,00 (RAPP nr. 85/31) Feriereiser og ferieplaner Undersøkelse i mai-juni 1985 Sidetall 49 Pris kr 25,00 (RAPP nr. 85/32) Aktuelle skattetall 1985 Sidetall 46 Pris kr 20,00 (RAPP nr. 85/33) BYRÅETS UKE- #OG MANEDSPUBLIKASJONER Abonnementsprisene for Byråets uke- #og månedspublikasjoner er for året 1985 fastsatt til: Pr. år Statistisk ukehefte kr 205,00 Statistisk månedshefte Månedsstatistikk over utenrikshandelen Bank- #og kredittstatistikk. Aktuelle tall tt 220,00 økonomiske analyser (Konjunkturtendensene) tt 80,00 Nye distriktstall (pr. fylke)
|
maalfrid_2091321a9f5cd9cd9f8578ae1751317b54ed520f_43
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.81
|
23 % av respondentene blant kontrollutvalgsmedlemmene er helt eller delvis enig i at utvalgsmedlemmene har sterk lojalitet til sitt politiske parti. En overvekt av respondentene sier indirekte at det ikke er spesielt sterke lojalitetsbånd mellom medlemmene av kontrollutvalget og deres politiske parti. Blant den andelen av respondentene som svarer at det sterke lojalitetsbånd, så er det en i større grad en tendens til også å vektlegge den partipolitiske tilknytningens betydning for kontrollutvalgets arbeid. Men selv blant respondenter som ligger over gjennomsnittet i vurderingen av partipolitisk lojalitet er 42 % helt eller delvis enig i at partipolitisk tilknytning betyr for arbeidet i kontrollutvalget. Samlet sett er litt over 70 % helt eller delvis enig i denne påstanden. I utgangspunktet kan dette tolkes i positiv retning i forhold til kontrollutvalgenes uavhengighet. Når det gjelder kontrollutvalgsmedlemmenes faglige bakgrunn så er omtrent 43 % helt eller delvis enig i påstanden om at utvalgsmedlemmene har den riktige faglige bakgrunnen for å gjennomføre kontrolloppgaver. Det er altså en relativt stor andel (57 %) som mener at medlemmene ikke har den riktige faglige bakgrunnen. Skal man vurdere hvorvidt dette er et problem, så er det flere hensyn som må veies opp mot hverandre. Isolert sett kan det nok oppfattes som en utfordring at mer enn halvparten av kontrollutvalgsmedlemmene mener at utvalgets medlemmer ikke har den rette faglige bakgrunnen for å kunne utføre kontrolloppgaver. På den annen side må dette vurderes opp mot hva som er intensjonen med ordningen med kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalg. Det har vel aldri vært noen intensjon at utvalgene skulle være besatt av bare eksperter, selv om man nok bør kunne forvente at utvalgsmedlemmene innehar en viss kompetanse og faglig bakgrunn utover det som er normalt for et vanlig kommunestyremedlem. Det er først hvis vi studerer faglig bakgrunn i lys av andre variabler at man kan si noe om hvorvidt kontrollutvalgsmedlemmenes manglende faglige bakgrunn hemmer kontrollarbeidet. I denne sammenheng kan det for eksempel tenkes at få tilgjengelige ressurser kombinert med faglig svake utvalgsmedlemmer, kan ha negative effekter både på kontrollutvalgets uavhengighet og muligheten til å gjennomføre effektive kontrolltiltak. Når det gjelder vurdering av kompetanse mer generelt, så er det en noe høyere andel (57 %) som er helt eller delvis enig i at medlemmene av kontrollutvalget har den nødvendige kompetanse for å håndtere kontrolloppgaver. Dette viser igjen at kontrollutvalgsmedlemmenes kompetanse er et spørsmål som kan betraktes som en utfordring. På den annen side så må enkeltmedlemmenes kompetanse også vurderes i forhold til hvordan kontrollutvalget er tenkt å skulle operere. Det er for eksempel ikke nødvendigvis slik at utvalget må ha kompetanse til å gjennomføre all tenkelig kontrollaktivitet på egen hånd. I stor grad er det jo slik at man i noen tilfeller er nødt å hente inn kompetanse fra andre instanser.
|
maalfrid_102613a102a6fe36e1553ee3ab94053e97e411e3_18
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.292
|
50 + 9ls 1 i I t i i i i 1 I ; 1 4 t l 4 i I I I I I I l.
|
maalfrid_0ea73f4fe9eb3b21bf0f6176b0c90202d408a2a0_40
|
maalfrid_himolde
| 2,021
|
en
|
0.23
|
Creswell, John. W. (2013). London, Sage publications. Dalen, Monica. (2004). . Oslo, Universitetsforlaget. Deci Edward, Olafsen Anja H. Ryan Richard. (2017). Lest 15.02.2018. Hentet fra: Fjellstad Holm, Simen. (2017). Lest 20.02.2018. Hentet fra: Haugli, Kurt B. M. og Ekeland, Halvor. (2017). Lest 01.05.2018. Hentet fra: Jacobsen, Dag Ingvar. (2015). Oslo, Cappelen Damm AS Johannessen, Asbjørn., Tufte, Per Arne., Christoffersen, Line. (2006). Oslo, Abstrakt forlag AS Krumsvik, Rune Johan. (2014). . Bergen, Fagbokforlaget Mintzberg, Henry. (1994). New York, Free Press Paperbacks. Mintzberg, Henry og Quinn, James B. (1991). Englewood Cliffs, N.J Prentice Hall. Mintzberg, Henry, Lampel, Joseph og Quinn, James B. (2003). Upper Saddle River, N.J, Prentice Hall. Newton, Cherissa. (2017). Hentet fra:
|
maalfrid_91b4f831c4b2a654f7dfa20174183cdccbf31707_26
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.795
|
Forebygging Langsiktige tiltak med hensikt å hindre at ansatte får helseskader, tap av arbeidsevne, forringelse av kompetanse, manglende mestring eller tap av arbeidsmotivasjon Individuelle tiltak – er det mulig?
|
maalfrid_bc7624a1c7e0a2b20798d00396b2cb6a2fe7259d_6
|
maalfrid_vestlandfylke
| 2,021
|
nn
|
0.598
|
Føremål og heimel Fylkestinget vedtek reglement for folkevalde organ, reglement for delegering og innstilling, reglement for saksbehandling, reglement for økonomiforvaltninga og reglement for finans- og gjeldsforvaltninga, jf. kommunelova §§ 5-13, 5-14, 11-12 og 14-2 bokstav d og e. I Vestland fylkeskommune er alle desse reglementa samla i dokumentet reglement for folkevalde organ og delegering. Dette er Vestland fylkeskommune sitt interne regelverk, og som mellom anna skildrar kva organ som har mynde til å fatte avgjerd på vegner av fylkeskommunen. Delegering vil seie overføring av mynde frå eit organ til eit anna. Det rettslege innhaldet av eit delegeringsvedtak er at den ein delegerer til, kan treffe avgjerder innan vedtaket sine rammer på vegne av det delegerande organet. Delegering av mynde inneber ikkje at det delegerande organet gir frå seg ansvaret på vedkommande område. Den som delegerer mynde kan når som helst ta tilbake mynde som er delegert. Gjennomgang av reglementet Delegeringsreglementet vert gjennomgått minst ein gong i kvar valperiode innan 31. desember året etter at fylkestinget vart konstituert, jf. kommunelova § 5-14. I mellomåra vert reglementet revidert etter behov. Generelt om delegering Retningsliner for bruk av delegert mynde All delegert mynde skal nyttast i samsvar med reglar om saksbehandling som følgjer av lover, forskrifter og god forvaltningsskikk, og må liggje innanfor planar og budsjettrammer som er vedtekne av fylkestinget eller anna fylkeskommunalt organ.
|
maalfrid_207d221cd658be1314b2434d4035850a1dab6f1a_61
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.128
|
h h 453 Nr. 12. Tabell 2. Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra mai til desember 1932, sammenlignet med juli 1914. varesort . Mengdeenhet. Juli 1914. Mai 1932. Juni 1932. Juli 1932. Aug. 1932. Sept. 1932. Okt, 1932. Nov. 1932. Des. 1932. Stig- 4.1:7,1 1914 til des, 1932. A. Matvarer. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Pct. Rsekjøtt, ferskt, mellemstek . Kg. 141 190 190 191 190 188 183 180 177 26 — » losirygg . . - i 130 150 149 150 150 150 147 139 137 5 — » bibringe . . - 1 113 132 132 133 133 131 127 120 121 7 iauekjøtt, ferskt, forpart . . - 140 165 167 174 167 151 136 133 140 0 — » stek . . . . - 149 190 193 198 189 171 154 152 158 6 salt, norsk, forpart - 112 133 135 134 141 138 130 130 133 19 — » —lår . - i 125 143 146 145 149 148 141 139 140 12 — »islandsk,forpart - i 93 109 110 111 112 112 115 124 127 37 ....... , — lir - 1 100 117 118 120 122 122 122 131 132 32 Calvekjøtt, fersk, gjøkalv, bryst 129 177 171 175 172 173 168 166 165 29 — — stek . - 144 212 205 201 202 204 199 197 195 35 — spekalv, forpart - i 93 122 123 127 125 124 121 117 121 30 — — — bakpart - i 102 141 141 143 143 142 140 134 142 39 Ivalkjøtt - 1 75 115 112 111 111 108 112 108 105 40 Cjcittdeig, almindelig . . . . - i 123 164 163 163 164 162 160 157 155 26 Carbonadedeig - i 165 228 231 231 232 229 226 220 216 31 fiddagspolser, ferske . . . . • i 113 170 170 169 170 169 166 165 165 46 — røkte • • • - 1 97 145 144 141 146 143 142 141 139 43 ikinkestek ..• 1 157 187 186 187 189 190 186 184 186 18 rlesk, ferskt, norsk, sideflesk . - 141 156 156 159 158 161 164 160 163 16 — saltet, — — . 146 164 166 168 167 170 174 168 171 17 — amerik. karbonadeflesk - 154 204 203 205 208 209 211 216 213 38 orsk , nyslaktet - 1 83 67 61 62 64 99 68 65 66 -I- 20 — sløiet, uten hode . . . - 45 49 48 46 48 48 51 51 50 11 — saltet 40 56 55 54 56 58 58 58 55 38 lyse (kolje), fersk, nyslaktet . - 35 63 61 60 61 62 62 59 60 71 — — røket - 1 65 84 86 86 87 90 88 87 84 29 bi, nyslaktet - 1 43 44 42 46 46 47 46 45 44 2 —sløiet, uten hode . . . . - i30 42 39 39 40 43 43 42 40 .33 :veite, stor, opskåret . . . . e 97 186 176 176 184 188 191 178 181 87 fakrell, fersk (ikke småmakrell) - 54 56 52 66 69 - - - ild, fersk (ikke småsild) . . - 22 48 49 48 50 51 52 50 48 118 'pekesild, norsk, "in stk. pr. kg. - 50 77 76 73 74 74 72 72 71 42 :lippfisk, More - 75 92 89 90 89 89 91 89 86 15 — Sørlandet - i95 121 120 121 121 117 118 116 114 20 rer, saltet - 40 59 60 61 59 60 61 59 58 45 Iskeboller, prima - 70 85 85 85 85 86 85 84 83 19 [elk, nysilt . Liter 17 27 27 27 27 27 27 27 27 59 — skummet . . . .. . . - 8 8 8 8 8 8 8 8 8 0 lote ' alm. rå - 81 138 136 138 140 141 140 140 139 72 na :refifite - 1 150 255 255 256 256 258 258 258 257 71 :ondensert melk, usukret . . 1/, boks i 31 51 51 51 50 50 50 50 50 61 mør, meierismør Kg. 244 260 272 275 282 292 291 290 281 15 — fjellsmør . . . . . . . - 222 234 244 248 257 265 266 267 257 16 fargarin, animalsk, beste . . - 144 182 182 182 181 182 182 181 181 26 —— billigste . - 108 116 116 115 116 116 116 116 115 6 — vegetabilsk, beste . 120 147 148 148 147 148 148 148 147 23 1st, norsk schweizer, imit. . . - 186 296 292 297 293 295 296 296 297 60 — gouda F 45 . . . . . . - 1 163 180 179 179 179 177 178 178 180 10 — geitemysost B. G. 30 . . - 164 175 174 174 175 178 180 182 180 10 — nøkkelost H.30 . . . - 81 134 133 132 132 132 134 138 136 68 — kumysost 54 54 53 54 52 53 , 53 52 +10 — pultost - 85 112 109 107 110 109 112[ 111 109 28 Be net pris.
|
maalfrid_2115012e0988602ac47d56d3b3bd0a4594ee329b_151
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
es
|
0.193
|
1 2 Kongsvingerjernbanens 17de Driftsberetning. Iste Juli 1878 til 30te Juni 1879. ...411.11111.01111ffillr 41101=11 .... ' '''' r--4 C'Z CO , ,..-4 Cq , . CO ',...1 00 ,n M ,t C.0 ,1.1 in CO Q....) Cl. CYD C) C) V:, C'l Z... C) C.) C.\ Z". .... C) 73l iC cep '... r--4 GO-:f4 in c) 1-44 r4.4 CO -ti W C:7" 0 C) C,/ In i:". CS . W • , C) . C.,/ C,./ "'i .4■1.4 VCO C %-; V r-. CO CO :: In CO cO.. P. V 1t.. :2: : cC cc. P V'f CP. C- C) C.: r--4 vr...1 co C:) . , ,O er■I CC) GO r....4 =,....i C\1 E-4 Zig l_c- -,,14 O r....4 I ,..1 ' , i in c-.).tv-4 ,....4 C.'> in GO ...,, .vil vvvvv.i P. in CC , V C.....O C.-0 "t'i P GC) G''' L-- 0 I-- cc co r. . r...1 C, In ,...4 C) ,-... cOc\t=0 -.71-1 . ,--4 ,-.4 co ,...1 c.0 c:;, 00 ' . . v-44 r-4 r-4 4. ' CO CO 98 .- Cip Ul •, ,, 4 co c, c.L.,- 1 c. •:-.- c) c..0 cc, . cq c.c.) :-.- c:-. oo . ::-. GOC.0 -;F1 r...4 CO C:2) ''J.4 C) C) ).C.':, c) ',714 a-i (=> .41c' c In c , C ,...i ,. Cn (;) C.,' In c-J r•-• ,-.1 , • r4.4,1 r-4 , 4-4 V ...A.4 tv-v <0 CS CS , r-i C,/ ________ CA • V C...0 GOC...0 :-.` GO CIO CD . V 0/0 GO GO : i... :,,' "Gfi C -,i4 c.C, co .. co In GO El8 ,-.4 ,--1 tl... 00 c.,z0 co ..14 tc, c■/00C L.,-.). -7:il 0 0 m .-- = 1.-• co 0 v-4.4 r-4 , r4-4 V CZ' t'r• - • r-iV "ti cn 4 C = 1-4 Ci '1.4 C7' '14 l'" V 00 In In ,. V Cr td0 C.,,Z C7) C,/ V C,/ ' C.: C.0 rl v-4 C Z) '''''i Irrri Cr) 1,--4 Cf...) ' . In r-4 r4-4 1'- v..In O C....0 GO .7ti 00 CO C C CO CO Z'.. CO 1 !-6. r-- rl'*- cC c■/ c0 C 'c0 ' GO .. C" \/ n i n co C,2 c G"t cO ' c) c E' E , tt , , cd . = • , . ,. . CL) -.1- , . CI" . .. , , c-,,... ' ,--. CL) 77.2);. 44 4-)C) -4-) . , cd 1.) , , cf2 rn -d ;-. ;•-. . C.) ct...... C.) , . -4, _, -4-, r,--_,..4 ''',1 . •. . , . 0 c.I. .
|
solabladet_null_null_20130221_22_15_1_MODSMD_ARTICLE71
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.959
|
Folk fra Sola benytter Sørmarka Arena oftere enn innbyggeme i Stavanger, Sandnes og Randaberg. Totalt fikk 992 solabuer tilbud om å delta i kulturundersøkelsen. 295 responderte, og 29 prosent av re spondentene svarte at de benytter seg av Sørmarka Arena minimum en gang i året.
|
wikipedia_download_nbo_Mellomholmen (Asker)_290249
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.811
|
'''Mellomholmen''' er ei lita øy, ca. 6 dekar, blant fem holmer i Askers skjærgård, og er blant de sørvestligste av de større øyene i kommunens arkipel. Mellomholmen ligger et par hundre meter vest for Brønnøya og Langåra, mellom disse øyene og Konglungen i vest. Det er noen få hytter på øya, som består av vendte, kambrosiluriske havbunnsavsetninger med kalkstein og skifer.
|
wikipedia_download_nbo_Aurora Spirit_530675
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.974
|
'''Aurora Spirit Distillery AS''' er et spritdestilleri i Årøybukt i Lyngen i Nord-Norge. Det er verdens nordligste destilleri. Spritproduksjonen er basert på ingredienser fra Nord-Norge, for eksempel ulike typer bær og korn høstet lokalt i Nord-Norge. Bedriften er bygd opp på et gammelt NATO-område, og modningen av whisky skjer i tunneler og bunkere på området. Ideen om å kombinere alkoholproduksjon og turisme ble lansert i 2011, med planer om å kombinere whiskyturismen i Skottland med nordlysturismen i Nord-Norge. I 2014 ble foretaket Aurora Spirit etablert. Per 2021 produserer destilleriet vodka, gin, akevitt og whisky. Mer enn 60 prosent blir eksportert. Spriten blir solgt under merket «Bivrost». Ordet ''bivrost'' er fra norrønt og ble brukt om nordlyset og betyr «det bevrende bro». De trodde nordlyset var broen for gudene mellom Midgard og Åsgard. Den første whiskyen ble produsert i 2017 og lagt på fat. De 1200 flaskene av single maltwhiskyen Bivrosts «Niflheim», (Isverden), ble lagt ut for salg i mai 2020. Flaskene ble utsolgt på 90 minutter. Den første ble solgt på auksjon for 77.000 kroner, norgeshistoriens dyreste. Neste whisky ble lansert i november 2020, med navnet ''Nidavellir''. Selskapet har vunnet flere priser og de har også fått pris for sin satsning på turisme.
|
maalfrid_51c36ebc6f88dae844e9d41fa090b8a45542eb96_11
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
en
|
0.341
|
Mean water temperatures in the main parts of standard oceanographic sections in the Barents Sea and adjacent waters in August–September 1965–2015. The sections are: Kola (70º30´N – 72º30´N, 33º30´E), Kanin S (68º45´N – 70º05´N, 43º15´E), Kanin N (71º00´N – 72º00´N, 43º15´E), North Cape – Bear Island (NCBI, 71º33´N, 25º02´E – 73º35´N, 20º46´E), Bear Island – West (BIW, 74º30´N, 06º34´E – 15º55´E), Vardø – North (VN, 72º15´N – 74º15´N, 31º13´E) and Fugløya – Bear Island (FBI, 71º30´N, 19º48´E – 73º30´N, 19º20´E) Year Section and layer (depth in metres) Kola Kola Kola Kanin S Kanin N NCBI BIW VN FBI 0–50 50–200 0–200 0–bot. 0–bot. 0–200 0–200 50–200 50–200 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 6.7 6.7 7.5 6.4 6.7 7.8 7.1 8.7 7.7 8.1 7.0 8.1 6.9 6.6 6.5 7.4 6.6 7.1 8.1 7.7 7.1 7.5 6.2 7.0 8.6 8.1 7.7 7.5 7.5 7.7 7.6 7.6 7.3 8.4 7.4 7.6 6.9 8.6 7.2 9.0 8.0 8.3 8.2 6.9 7.2 7.8 7.6 8.2 8.8 8.0 8.5 3.9 2.6 4.0 3.7 3.1 3.7 3.2 4.0 4.5 3.9 4.6 4.0 3.4 2.5 2.9 3.5 2.7 4.0 4.8 4.1 3.5 3.5 3.3 3.7 4.8 4.4 4.5 4.6 4.0 3.9 4.9 3.7 3.4 3.4 3.8 4.5 4.0 4.8 4.0 4.7 4.4 5.3 4.6 4.6 4.3 4.7 4.0 5.3 4.6 4.6 4.8 4.6 3.6 4.9 4.4 4.0 4.7 4.2 5.2 5.3 4.9 5.2 5.0 4.3 3.6 3.8 4.5 3.7 4.8 5.6 5.0 4.4 4.5 4.0 4.5 5.8 5.3 5.3 5.3 4.9 4.8 5.6 4.7 4.4 4.7 4.7 5.3 4.7 5.8 4.8 5.7 5.3 6.1 5.5 5.2 5.0 5.5 4.9 6.0 5.6 5.4 5.7 4.6 1.9 6.1 4.7 2.6 4.0 4.0 5.1 5.7 4.6 5.6 4.9 4.1 2.4 2.0 3.3 2.7 4.5 5.1 4.5 3.4 3.9 2.7 3.8 6.5 5.0 4.8 5.0 4.4 4.6 5.9 5.2 4.2 2.1 3.8 5.8 5.6 4.0 4.2 5.0 5.2 6.1 4.9 4.2 - 4.9 5.0 6.2 5.5 4.5 6.1 3.7 2.2 3.4 2.8 2.0 3.3 3.2 4.1 4.2 3.5 3.6 4.4 2.9 1.7 1.4 3.0 2.2 2.8 4.2 3.6 3.4 3.2 2.5 2.9 4.3 3.9 4.2 4.0 3.4 3.4 4.3 2.9 2.8 1.9 3.1 4.1 4.0 3.7 3.3 4.2 3.8 4.5 4.3 4.0 4.3 4.5 3.8 5.2 4.6 4.1 4.6 5.1 5.5 5.6 5.4 6.0 6.1 5.7 6.3 5.9 6.1 5.7 5.6 4.9 5.0 5.3 5.7 5.3 5.8 6.3 5.9 5.3 5.8 5.2 5.5 6.9 6.3 6.0 6.1 5.8 6.4 6.1 5.8 5.6 6.0 6.2 5.7 5.7 - - - 6.7 - 6.9 6.2 - - - - - - - - 3.6 4.2 4.0 4.2 - 4.2 3.9 5.0 4.9 4.9 4.8 4.0 4.1 4.4 4.9 4.4 4.9 5.1 5.0 4.6 4.4 3.9 4.2 4.9 5.7 5.4 5.0 5.4 5.3 5.2 4.7 4.1 - 5.3 5.1 4.9 5.4 - 5.8 - 5.8 5.6 5.1 - 5.4 - - 5.6 - - 3.8 3.2 4.4 3.4 3.8 4.1 3.8 4.6 4.9 4.3 4.5 4.4 3.6 3.2 3.6 3.7 3.4 4.1 4.8 4.2 3.7 3.8 3.5 3.8 5.1 5.0 4.8 4.6 4.2 4.8 4.6 3.7 4.0 3.9 4.8 4.2 4.2 4.6 4.7 4.8 5.0 5.3 4.9 4.8 5.2 - 5.1 5.7 5.0 5.2 5.6 5.2 5.3 6.3 5.0 6.3 5.6 5.6 6.1 5.7 5.8 5.7 5.8 4.9 4.9 4.7 5.5 5.3 6.0 6.1 5.7 5.6 5.5 5.1 5.7 6.2 6.3 6.2 6.1 5.8 5.9 6.1 5.7 5.4 5.8 6.1 5.8 5.9 6.5 6.2 6.4 6.2 6.9 6.5 6.4 6.4 6.2 6.4 6.4 6.3 6.1 6.6 Average 1965–2015 7.6 4.0 4.9 4.5 3.5 5.8 4.8 4.4 5.
|
maalfrid_fea83e6593673fb6f89f6e5d5fd98c057e9feb64_10
|
maalfrid_npd
| 2,021
|
en
|
0.969
|
Figure 1-7 shows the overall forecast for operating costs, investments, exploration costs, shutdown and disposal costs, and other costs. The 'other costs' category includes certain minor items, such as concept studies and preparations for operation. The costs associated with shutdown and disposal are expected to be low in the next few years. Some fields plan to cease production within a timeframe of five years. These are largely subsea fields where this type of cost is limited. Costs will also accrue in connection with shutdown and removal of certain facilities on fields that will remain in operation. Total costs in 2018 were around 220 billion kroner. As a consequence of higher investments and exploration costs, total costs will increase from 2018 to 2019. Despite a decline in investments from 2019, the activity level will remain high, viewed in a historical perspective.
|
maalfrid_b647361ab17a4dfd07de5879c3170eb939590642_6
|
maalfrid_nhh
| 2,021
|
en
|
0.928
|
Have you heard about this show? (Yes/No) Have you ever watched this show? (Yes/No) During the last week, have you watched this show? (Yes/No) Daladala (TBC1) Mizengwe (ITV) Weekend Movie (EATV) Jiji Letu (ITV) Ben and Mai Live TBC1) Fema TV Talk Show (TBC1/ITV) Uswazi (EATV) Do you have income from work? (Yes/No) If Yes, specify what kind of work this is. In a normal week, how many days do you work for an income? (Answer is 7 if you work every day a week, 6 if you work six days a week, etc) In a normal week, what is your income from this work? (Tsh) Do you have other sources of income? 1=Pocket money 2=Daily allowance for school 3=Monthly allowance for school 4=Other;
|
maalfrid_39bf4a42e28f5c7e0abddac864e3c02347752f84_22
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.822
|
hvilke krav som stilles til rettskilder og litteratur i fotnoter og registre i rettsvitenskapelige tekster. Formålet med Rettshistorie og komparativ rett er, å (I) bli i stand til å forklare og analysere, diskutere hvordan en rettskultur er sammensatt av de rettskulturelle faktorene (II) sammenligne, forklare, analysere og diskutere karakteren av disse rettskulturelle faktorene særlig i den norske, finske, engelske og tyske rettskulturen, men også andre rettskulturer. (III) å kunne sammenligne, forklare, analysere og diskutere både historiske og nå pågående endringer i disse rettskulturelle faktorene, og relatere disse endringene til rettens ulike nivåer. (IV) oppnå forståelse for rettskulturelle særtrekk og opphav av disse samt evne til å unngå rettskulturelle betingede misforståelser eller kommunikasjonssvikt. I Rettshistorie og komparativ rett skal studenten (1) få kunnskap om hva en rettskultur er, og hvordan den blir formet og omdannet gjennom møter med rettskulturelt gods fra andre rettskulturer. Det vil være et spesielt fokus på de 6 rettskulturelle strukturene Deretter skal studenten (2) få kunnskap om det historiske grunnlaget for den norske rettskulturen gjennom å studere norsk rettshistorie i et europeisk perspektiv. Igjen vil de 6 rettskulturelle strukturene stå i sentrum. Deretter skal studenten (3) få kunnskap om den norske, finske, engelske og tyske rettskulturen når det særlig gjelder de 6 rettskulturelle strukturene. Den kunnskapen om skal studenten tilegne seg gjennom følgende spesifikke tema omhandlet i pensumlitteraturen:
|
maalfrid_f595b4be98b62aae6aa6bd2d983aa12438a0206a_84
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.211
|
2017–2018 87 Endringar i vegtrafikkloven (køyretøykontroll og fartsskrivar) og samtykkje til godkjenning av vedtak nr. 122/2016 i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala av forordning (EU) nr. En medlemsstat som har foretatt en typegodkjenning, skal utstede et godkjenningsdokument til søkeren etter malen nedenfor. Ved underretning av andre medlemsstater om innvilgede typegodkjenninger eller om eventuelle tilbakekallinger skal medlemsstatene benytte kopier av dette dokumentet. 1 Sett kryss i de relevante rutene. 2 Angi hvilken komponent meddelelsen gjelder. Godkjenningsnummer ........................................... 1. Fabrikat eller varemerke................................................................................................................................. 2. Modellens navn ................................................................................................................................................ 3. Produsentens navn........................................................................................................................................... 4. Produsentens adresse...................................................................................................................................... 5. Framstilt for godkjenning for.......................................................................................................................... 6. Laboratorium/laboratorier.............................................................................................................................. 7. Prøvingsrapportens dato og nummer............................................................................................................ 8. Godkjenningsdato ............................................................................................................................................ 9. Dato for tilbaketrekking av godkjenning....................................................................................................... 10. Fartsskrivermodell eller -modeller som komponenten er beregnet til bruk med.................................... 11. Sted.................................................................................................................................................................... 12. Dato ................................................................................................................................................................... 13. Vedlegg (beskrivelser m.v.) ............................................................................................................................ 14. Merknader ........................................................................................................................................................ ............................................................................................................................................................................ .................................................................................. (Underskrift) TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT FOR DIGITALE FARTSSKRIVERE Navn på vedkommende myndighet................................................................................................................ Meddelelse om: godkjenning av: tilbakekalling av godkjenning:
|
maalfrid_295fccd4abd57da3e5c70afa25fcc5a2e8d5cd1d_10
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.69
|
Juss og fakta Det rettslig metodiske faktabegrepet (3) Frihet til? – rettssystemets legitimitet tilsier at faktafastsettelsen må skje på en måte som borgerne forstår og aksepterer, selv om de ikke nødvendigvis er enige i den enkelte sak. Altså: Rasjonell og sannhetskorrelerende bevisbedømmelse. Andenæs om bevisvurderingen: «Den faller i to ledd: Innsamlingen av konkrete bevisdata (vitneforklaringer, blodspor… ), og bearbeidelsen av disse bevisdata ved hjelp av erfaringssetninger f.eks. av psykologisk, økonomisk … eller rettsmedisinsk natur.» (1943)
|
maalfrid_d5376f47131b417cd3ad8e8c85854103bd3a5dca_54
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
no
|
0.797
|
Alle digitale løsninger i kommunen hviler på IKT-infrastruktur. IKT-infrastruktur for den nye kommunen må etableres tidlig i prosessen som basis for kritiske digitale løsninger. Den nye IKT-infrastrukturen bør ta høyde for behov for parallell drift av gamle og nye løsninger i overgangsfasen. Sentrale oppgaver på dette området: IKT-drift har ansvaret for hvordan IKT-tjenester leveres til kommunens innbyggere, næringsliv og ansatte. Ved kommunesammenslåing, må kommunene samkjøre organisering av IKT-drift og etablere ett nytt driftsteam. Den nye organiseringen av IKT-drift må understøtte Digitaliseringsstrategien som beskrevet i kapittel 4.2.4. Det er mulighet til å vurdere alternative modeller for IKT-drift, eksempelvis økt bruk av skyløsninger, automatisering og tjenesteutsetting. Les mer om muligheter for innovasjon, økt digitalisering og effektivisering i kapittel 5.2.3. Ved etablering av den nye kommunen, må de gamle kommunenes IKT-infrastruktur knyttes sammen, slik at IKT-tjenestene blir tilgjengelig på tvers av den nye kommunen. Valgt organisering av IKT-drift vil gi føringer for dette arbeidet. Satsing på skyløsninger vil eksempelvis eliminere behovet for konsolidering av datarom, men øker krav til fremtidig nettverkskapasitet. Hovedområdene i arbeidet med konsolidering av IKT-infrastruktur beskrives under:
|
maalfrid_03875df3a17f20f51d36d49c20b8f34cbd4e840d_7
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.927
|
Behandlingsplan for bekjempelse av i vassdrag i smitteregion Romsdalsfjorden. 9 Grytten kraftverk Grytten kraftverk har kun noe av sitt nedbørfelt innen Rauma nedbørfelt. Resten av feltene er fra nabovassdragene. Utløpet fra kraftverket har derfor betydelig større vannføring enn naturlig. Feltene fra Rauma som er del av Grytten har følgende årstilsig: 10,26 km og 19,55 Mm (Veslevatn) 10,77 km og 18,05 Mm (Mongevatn) 4,65 km og 8,61 Mm (Rangåhøvatn) Midlere årstilsig er gitt for perioden 1961-90. Kraftverket henter vann fra Olaskardsvatnet, Fetjåvatnet, Mongevatnet via Monge Pumpestasjon, Grøttavatnet, Rangavatnet, Nedre Mardalsvatnet via Mardal pumpestasjon og Fossafjelltjødna. Grøttavatnet er regulert mellom 980 og 930 moh. Deler av nedslagsområdet ligger i Nesset kommune, overføres fra Eikesdalsvassdraget til kraftverket og slippes videre til Rauma. Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 585 GWh, og ble satt i drift i 1977. Kraftverket eies av Statkraft (88 %) og Tafjord-kraft (12%). Driftsvannføring ved Grytten varierer over året fra ca 5 m/s til 13-14 m/s, se gjennomsnitt- og mediankurvene i figur 4.3. Maksimal driftsvannføring for perioden 1988-2006 var 18,8 m/s. Ved flom vil størstedelen av nedbørfeltet til Grytten renne ned i nabovassdraget og vil ikke gi særlig økning i Raumavassdraget. Maksimal driftsvannføring i Grytten kan utgjøre en betydelig del av vannføringen under behandling, og det kan være grunner til å be om at driften holdes lav. Stasjonen 103.4, Horgheim Ved Horgheim, rett oppstrøms Grytten kraftverk, finnes det vannføringsmålinger helt tilbake til 1912-1913. Nedbørfeltet er påvirket av kraftverksutbygging fra 1923 (Verma) og en utbygging i 1977 (da Nedre Mongevatn ble ført ut av feltet). Dette siste er et areal på 25,5 km og utgjør 2,3 % av nedbørfeltet til Horgheim. Figur 3.2 viser vannføringsserien fra Horgheim, samt tilsigsserien fra Horgheim for samme perioder. For perioden før nedre Mongevatn ble ført ut av feltet, var vannføring og tilsigsseriene like, mens etter regulering er de ulike. Tilsigsserien, som skal gi det "uregulerte" tilsiget til vassdraget, ligger litt høyere enn vannføringsserien. Gjennomsnittlig årlig vannføring ligger på 36,5 m/s. Gjennomsnittlig vannføring varierer over året som gitt i tabellen 3.2. Percentiler for vannføringsserien Horgheim er gitt i figur 3.3.
|
altaposten_null_null_20150612_47_109_1_MODSMD_ARTICLE169
|
newspaper_ocr
| 2,015
|
no
|
0.698
|
Litt som Candy Crush, bare med zombi er. Av en eller annen grunn faller det en konstant strøm av zombier ned i en bøtte. De har alle ulik farge, og det er din jobb å sortere dem og få dem ut. I praksis stryker du fingeren over likefargede zombier så raskt du kan. Jo flere du fjemer i én bevegelse, jo flere poeng og bonuser. Bonusene kan være spesielle figurer som gir deg hjernemas se, eller bomber som sprenger bort halve skjermen på en gang. Tidligere nevnte hjernemas se er pengene dine, som du bruker til å oppgradere bøtta di. Det gir deg enda flere bonuser. Dette høres heit sikkert ut som galskap, og spillet er frenetisk, teit og morsomt på samme tid. Denne var litt vanskelig å sette terning på. Sorry, Gud. Ifølge utgiveren er dette den mest populære bi belappen, og er installert på 130 millioner maski ner verden over. Det er ikke så mye når du tenker på at Angry Birds-serien har solgt over 2 milliar der eksemplarer, men så trenger du strengt tatt bare én bibel. Det finnes mange bibelapper, men denne er gra tis. Det gjør at vi får unnskylde at dagens vers er på engelsk, og at bøkene er delt opp etter engelsk slolvemåte. Her kan du dele fa vorittpassasjer med venner, få bibelen lest opp, se videoer og følge leseplaner. Minus er også at appen krever at du er online for å lese den nor ske utgaven. æUkens app; «Bibelen» Maskin: Alle Utgiver: LifeChurch.tv Aldersgrense:
|
maalfrid_0f996a914c7a4269530cc4650baaf2f22c350322_47
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.445
|
1 2 3J 4 5 6 7 9 Stranlede. Kantrede. Sammenstod. Sunkne Forladte i Soen. Savnede. Ellers. Uoplyst, hvorledes. Ialt. _ _ _ _ - - i i 4 1 1 1 1 - - 9 17 2 13 15 - 1 6 1 1 1 4 29 31 - 2 5 4 - - 7 49 37 - 2 4 2 3 1 13 62 2 5 1 2 7 28 s 1 2 2 - 1 1 15 2 1 - - - 2 5 Tilsammen ') ut; i 11 24 5 5 2) 46 219 ! 52 1 7 13 6 i 1 19 100 5 2 - - 4 - 2: Irland. . . Under 1 Aar 1— 5 — 5-10 10-15 15. Norge Sverige Storbritallnien o Finland Tyskland Holland Frankrige Britiske amerik. Am erika Udlandet forovri Uopgivet 1) Heraf 4 Dampskibe, drægtige 1289 Ton. Heraf 1 Dampskib, drægtigt 359 Ton.
|
maalfrid_749ec7dc91a94c344dd6869145ce5756ef140bb6_43
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.789
|
Det ble i 2010 gjennomført mange ulike typer tiltak med tanke på bedring av punktlighet. For flere av tiltakene er det en forventing om å se effekter fra 2011 og senere år. Osloprosjektet, og midlertidig ferdigstillelse av Sandvika og Lysaker, ga merkbar positiv effekt i punktligheten på Drammenbanen utover høsten. Ny sporsløyfe har økt fleksibiliteten på Drammen stasjon. Det er på deler av Vestfoldbanen og utvalgte steder i Oslo-området gjennomført fornyelser av KL-anlegg. Videre er ballastrensing blitt utført som planlagt på Østfold- og Kongsvingerbanen. Den største delen av godstransporten i Oslo og Akershus er av lokal karakter og er knyttet til det lokale næringsliv, byggebransjen og distribusjon av konsumvarer. Mye av vareleveringen er korte transporter med mindre lastebiler (Statens vegvesen, 2011). Utfordringen for godstransport i Oslo og Akershus er knyttet til rushtidsforsinkelser og manglende tilgjengelighet for henting og levering. Godstransport er kjennetegnet av høye tidskostnader, og næringen utnytter derfor perioden midt på dagen med bedre fremkommelighet. Med økende biltrafikk vil køene spre seg over flere timer og redusere tidsrommet uten forsinkelser. (Statens vegvesen, 2010). Nordøstkorridoren er viktig for godstransporten i Østlandsområdet med godsterminalen på Alnabru, og de fleste riksvegene i korridoren har fremkommelighetsproblemer på innerstrekningene i rush. I Sørkorridoren er det betydelig godstrafikk fra det europeiske markedet, og godstransporten stanger i de samme køene som øvrig biltrafikk i rushtiden.
|
maalfrid_00ff9c6c7b745f01e0220d54593ed2c7ff7b26f1_79
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.595
|
Figur 55B – VEG – Oversikt endret Rv.25 Vangsvegen, Parkgata, Østre gate, Wergelandsgate og fv.88 St. Olavs gate. Åkersvikvegen legges om på en strekning på ca. 230m på grunn av endret veg for Stangevegen og tilhørende rundkjøring. Vegen dimensjoneres i henhold til vegklasse H1/Sa2 med en totalbredde på 13,0m. Dette inkluderer en rabatt på 3,0m og gang- og sykkelbane på 3,5m. Vegen tilfredsstiller krav til universell utforming. For atkomst til Jernbaneverket sin hovedbygning og ringstallen / verkstedbygning er det foreslått en veg fra krysset Stangevegen – Brugata. Vegen vil krysse over nordre Rørostilsving i overgangsbru og føres mellom verkstedbygningen og ringstallen. Atkomsten dimensjoneres iht. vegklasse A1 med en bredde på 5,0m. Stigningen er maks på 5 % noe som tilfredsstiller krav til universell utforming.
|
maalfrid_2f63cce8bb93accaa72e0c8e13738ab916e83064_84
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.912
|
Kapittel 8 85 Om lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. Fylkestinget må selv treffe vedtak om oppløsning av sykehusselskapet. Avgjørelsesmyndigheten kan ikke delegeres, heller ikke til andre kommunale organer eller sykehusselskapets selskapsmøte. Bestemmelsen krever ikke kvalifisert flertall for å vedta oppløsning. Det er tilstrekkelig at et alminnelig flertall blant de medlemmene av fylkestinget som møter stemmer for oppløsning, jf. § 6. Bestemmelsen stiller ingen krav om at fylkeskommunalt sykehusselskap i visse situasjoner skal oppløses. Det kreves ikke at fylkeskommunalt sykehusselskap som har betalingsvansker skal oppløses. Bestemmelsen gir ingen, heller ikke kreditorer, rett til å kreve oppløsning. Dette henger sammen med at fylkeskommunalt sykehusselskap ikke driver næringsvirksomhet eller økonomisk virksomhet i egentlig forstand, men tjenesteproduksjon som gjør at helsepolitiske behov og formål kan tilsi at driften fortsetter selv om økonomien er svak. Eier er uansett fullt ut ansvarlig for sykehusselskapets forpliktelser slik at kreditor kan kreve dekning av eier direkte, uten at det er vedtatt oppløsning. Fylkestinget står helt fritt ved vurderingen av om fylkeskommunalt sykehusselskap skal oppløses. Oppløsning kan for eksempel vedtas hvis fylkestinget ikke ønsker at tilknytningsformen mellom fylkeskommunen og sykehuset skal være denne selskapsformen men at sykehuset skal omdannes til for eksempel forvaltningsetat eller AS. Oppløsningsvedtaket skal ikke godkjennes av departementet.
|
maalfrid_fadd6d6ad55e22f1ec3b4ef4c98df3ac836be67b_149
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.911
|
ND Telemark UTDANNING ETTER GRUNNSKOLEN Statistisk utdanningsstatistikk viser at prosent av de elevene som gikk ut av grunnskole Telemark våren var annen utdanning oktober samme Dette var en på fra den tilsvarende for Fra da det for gang ble laget slik statistikk, var på gjennomsnitt for hele landet fortsatte prosent av fra grunnskolen videreutdanning. Dette var en oppgang på også vel fra for, og på fra Statistikken viser videre at det Telemark, som resten av var relativt flere jenter enn gutter som fortsatte utdanning. var andelen prosent jentene, men den prolavere blant guttene. Tallene viser sterk sammenheng andelene som fortsatte utdanning og karakterer grunnskolen. På grunnlag av standpunkt- ogfagene norsk, engelsk og matematikk er inndelt tre grupper. elevene gruppa med de gjennomsnittskarakterer var det hele prosent som var utdanning oktober dem med de laveste karakterer var andelen bare Det tilsvarende tall for elever med karakterer den midterste gruppa var prosent. Mellom de elevene som begynte de ulike studieretninger var det også forskjeller det karakternivået. Blant dem begynte studieretning for allmenne fag hadde prosent en gjennomsnittskarakter som lå den For dem som begynte for handels- og kontorfag eller håndverks- #industrifag var de tilsvarende andeler henog prosent.
|
altaposten_null_null_20121105_44_258_1_MODSMD_ARTICLE6
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.941
|
Det var full rulle under den store kinodagen i Alta som etter endt dag hadde hatt 830 kino gjengere på besøk. - Man kan vel si at vi har hatt litt mer besøk enn en vanlig lørdag. I fjor hadde vi over 890 besøken de på 22 forestillinger. I år hadde vi satt opp 15 forestillinger, og med 830 besøkende er vi meget fomøyd. Det har vært kjempe gøy, og full rulle hele tida, fortel ler Kjell Gundersen, kinosjef på Aurora kino i Alta. - Det er aktuelle filmer som går hele tida. Det er heldigvis ikke sånn som før i tida, da det ofte var gamle filmer som ble kjørt. Nå er det nye filmer, så man kan trygt si at Alta er med i tiden, sier kinosjefen. For å kunne betjene så mange små og store gjester gjennom hele dagen ble det satt inn ekstra ressurser. - Vi hadde aldri fått dette til uten alle de frivillige som har stilt opp. Det hadde blitt lange vakter. Natt til lørdag jobbet vi til klokka halv ett for å ordne med gaver og diverse for å gjøre alt klart til kinodagen, forteller Gundersen. Ifølge Gundersen går det vel dig bra med Aurora kino i Alta, og seiv om sviktende besøkstall ofte blir nevnt på landsbasis mener han trenden har snudd i Alta. - Vi har oppgang i besøkstalle ne, så det er ingen fare med oss. Vi vil bli her uansett hva som skjer, smiler han. FRIVILLIGE: Det var en arbeidsvillig gjeng som sto på gjennom hele dagen, og Kjell Gundersen, Solveig Wikestrand, Geir Stian Altmann Larsen og Marianne Westgaard hadde nok å henge fingrene i.f Foto: Torill Josefsen)
|
maalfrid_d7460bc932f4352605b7cf03f15dd4fd5eec6058_34
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.807
|
Kvalitetssikring (KS1) av KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge Terramar, Oslo Economics Side 36 av 60 22. Basert på ovenstående vurdering mener vi at KVUen samlet sett ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å si noe om hvilke regionale nytte- og kostnadseffekter de ulike alternativene vil gi, og vi har derfor valgt å behandle effekter knyttet til regionale virkninger som en ikke-prissatt effekt i vår samfunnsøkonomiske analyse. I KVUen er det gjort en overordnet vurdering av fordelingsvirkninger. Det fremheves at alternativ 1 og 4 vil gi en omfordeling fra bilreisende til kollektivreisende samt gående og syklende. For næringslivet, for eksempel for handel og for personlig tjenesteyting, vil trafikantbetaling kunne føre til en todeling av markedene, dvs. innenfor og utenfor bomringen. Med dette menes at kundene i større grad vil foretrekke å gjøre innkjøp uten å krysse bomringen. Arbeidstakere vil foretrekke bo- og arbeidssted slik at kryssing av bomringen unngås. I Fremkommelighetsalternativene (alternativ 2 og 3) samt i det Kombinerte alternativet (alternativ 5) er det i likhet med Miljø og Kollektivalternativet (alternativ 1 og 4) foreslått hastighetsbegrensninger i sekundærvegnettet. De negative virkningene i disse alternativene blir imidlertid motvirket av bedre fremkommelighet i primærvegnettet. Nettovirkningen for biltrafikkantene blir, i sum, mest sannsynlig positiv. I disse alternativene vil både kollektivreisende, gående og syklende komme positivt ut. Bedre fremkommelighet på vegnettet vil være en fordel for kollektivtrafikken. I tillegg inkluderer disse alternativene sikringstiltak for gående og syklister. I alternativ 2, 3 og 5 vil bedre fremkommelighet for alle reisende, både bil og kollektiv skape fordeler for næringslivet. Handel og personlig tjenesteyting vil spesielt ha nytte av tiltakene i alternativene fordi virksomhetene er avhengig av god tilgjengelighet for både ansatte og kunder. Alternativ 5 har i tillegg tiltak for å styrke kollektivtrafikken, noe som oppgis å gi fordel for fellesskapet og støtter ønsket samfunnsutvikling.
|
nordlandsavis_null_null_19550805_62_58_1_MODSMD_ARTICLE13
|
newspaper_ocr
| 1,955
|
no
|
0.957
|
Mannen fra Nesna ble dømt. For bruk av dårlig murpipe. En mann fra Nesna ble for en tid siden frifunnet i Rana herredsrett for tiltale for uforsvarlig bruk av ildstcd. Saken gikk til høyesterett som nå har omgjort dommen. Den fant at mannen har gjort bruk av dårlig murpipe Øog det må betegnes som uforsvarlig omgang med ild. — Saken har vært behandlet på nytt i herredsretten som dømte mannen til 100 kroner i bot betinget.
|
maalfrid_dd7965c88d3a5dff1a8ab8d99c56eaadb2d30132_16
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.511
|
(111) (151) 2009.02.06 (210) 200814313 (220) 2008.11.12 (300) Ingen (540) (546) (730) Nortura BA, Postboks 360 Økern, 0513 OSLO, NO (740) Protector Intellectual Property Consultants AS, Postboks 5074 Majorstua, 0301 OSLO, NO (511) Klasse:29 Kjøtt, fisk, fjærkre og vilt; kjøttekstrakter; konserverte, tørrede, frosne og kokte frukter og grønnsaker, geleer, syltetøy, kompotter, egg, melk og melkeprodukter; spiselige oljer og fett. Klasse:30 Kaffe, te, kakao, sukker, ris, tapioka, sago, kaffeerstatning; mel og næringsmidler av korn, brød, bakverk og konditorvarer, konfektyrer, spiseis; honning, sirup, gjær, bakepulver; salt, sennep; eddik, sauser, krydderier, is. Klasse:31 Jordbruks-, hagebruks- og skogbruksprodukter samt korn, ikke opptatt i andre klasser; levende dyr; friske frukter og grønnsaker, frø og såvarer, naturlige planter og blomster, næringsmidler til dyr, malt. (450) 08/09, 2009.02. (111) (151) 2009.02.06 (210) 200814317 (220) 2008.11.12 (300) Ingen (540) (546) (730) Nortura BA, Postboks 360 Økern, 0513 OSLO, NO (740) Protector Intellectual Property Consultants AS, Postboks 5074 Majorstua, 0301 OSLO, NO (511) Klasse:29 Kjøtt, fisk, fjærkre og vilt; kjøttekstrakter, konserverte, tørrede, frosne og kokte frukter og grønnsaker, geleer, syltetøy, kompotter, egg, melk og melkeprodukter; spiselige oljer og fett. Klasse:30 Kaffe, te, kakao, sukker, ris, tapioka, sago, kaffeerstatning; mel og næringsmidler av korn, brød, bakverk og konditorvarer, konfektyrer, spiseis; honning, sirup, gjær, bakepulver; salt, sennep; eddik, sauser, krydderier, is. Klasse:31 Jordbruks-, hagebruks- og skogbruksprodukter samt korn, ikke opptatt i andre klasser; levende dyr; friske frukter og grønnsaker; frø og såvarer, naturlige planter og blomster, næringsmidler til dyr, malt. (450)08/09, 2009.02.
|
maalfrid_f2d6205c113be844af3b78a85c6cf9fa8f3934dd_36
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.909
|
Konkurransetilsynet er opptatt av å skape en attraktiv arbeidsplass, med dyktige medarbeidere som føler at de har gode faglige utviklings- og karrieremuligheter, og kapasitet og kompetanse som er godt tilpasset samfunnsoppdraget. Etter en midlertidig bemanningsreduksjon på grunn av naturlig avgang i 2015-2016, har rekruttering hatt en sentral rolle i tilsynets personalpolitikk. Tilsynet jobber helhetlig ut fra en langsiktig rekrutteringsstrategi som blant annet innebærer profilering av tilsynet som arbeidsplass i relevante fora. For eksempel hadde markedsavdelingene i løpet av 2019 fire økonomi- og jusstudenter på trainee-opphold på fire uker, for å øke interessen for tilsynet som arbeidsplass i et tidlig utdanningsstadium. Tilsynet har også jevnlig besøk av skoleklasser i den videregående skolen, der vi i tillegg til å fortelle om vårt håndhevingsoppdrag også markedsfører tilsynet som en spennende arbeidsplass for økonomer og jurister. Deltagelse ved arbeidslivsdager på universitet og høyskoler i de største byene er også viktige rekrutteringstiltak. For øvrig benyttes pris for beste masteroppgave, og masteroppgavesamarbeid med NHH som virkemidler for på å styrke rekrutteringsgrunnlaget og interessen for tilsynet som arbeidsplass. I 2019 ansatte Konkurransetilsynet 16 nye medarbeidere, hvorav én i midlertidig stilling. Totalt økte antall årsverk med nesten fire i forhold til 2018. I sammenligningen mellom 2019 og 2019, ble årsverk i kommunikasjonsstab og administrasjons- og organisasjonsavdelingen redusert, mens årsverk i etterforsknings- og andre stabene økte. Årsverk i markedsavdelingene var stabilt. Prosjekt dagligvare ble opprettet i høst, og nyansettelsene vil ha virkning i form av økt antall årsverk i markedsavdelingene og prosjektenheten i 2020. Konkurransetilsynet har hatt en nedadgående trend i personellmessig omsetning siden toppen i 2010, da situasjonen fortsatt var preget av flyttingen fra Oslo til Bergen i årene før. I 2019 var turnover ca. 9 prosent. Dette er relativt høyt, men kan forklares ved at tre ansatte sluttet per 1. januar 2019, og økningen fra 2018 til 2019 ansees derfor ikke som en negativ trend. Tilsynets medarbeidere er ettertraktet i arbeidsmarkedet. En årlig turnover på ca. 5 prosent viser at vi fremstår som en attraktiv arbeidsplass for våre medarbeidere. Andel av ansatte med kort tjenestetid er økt på grunn av nyansettelser. Median ansiennitet har gått ned fra 6,5 i 2018 til 6,0 i 2019. Dermed har tilsynet mange ansatte med flere års god og relevant erfaring. I 2019 fikk nyansatte intensiv opplæring gjennom et internt kursopplegg. Ved sammensetning av prosjektgrupper er kompetanseoverføring et viktig mål. Videre har tilsynet hatt stor fokus på en god og effektiv prosess for inkludering av nye ansatte. Tilbakemeldingene fra nyansatte på tilsynets opplæringsprogram er positive.
|
maalfrid_2911044e16ea24dc456fbbf6ed836b7f7807aea6_23
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.982
|
Grunneier var svært fornøyd med skjøtselsplanen som ble laget i 2005/2006 og den oppfølgingen kommunen, ved landbrukssjefen, hadde. Restaureringsarbeidet har blitt gjennomført med SMIL-midler og den årlige skjøtselen følges fortsatt opp. Indre motivasjon for opprettholde et åpent og levende kulturlandskap og bidra til økt turisme er viktig drivkraft for skjøtselsarbeidet. Det er viktig at Lysebotn fremstår som ei levende bygd både for de som har tilknytning hit og for turistnæringen. Viktigst var det likevel at noen satte i gang prosessen med skjøtselsplan og at det er god oppfølging av arbeidet. Det er svært viktig at arbeidet viser igjen og at noen setter pris på det. Den årlige støtten ved RMP er viktig, men har ikke vært avgjørende de siste årene. At det ikke er blitt søkt de siste årene skyldes svakere oppfølging fra kommunen med blant annet manglende timeskjema.Likevel vil det søkes om støtte også for disse årene i ettertid. Skjøtselsplan, SMIL-midler og RMP-tilskudd har vært og er viktige faktorer for å opprettholde skjøtsel i området. Kulturlandskapet her er godt synlig både fra Lysebotn og ikke minst fra veien som er innfartsåren ned til Lysebotn. Det er derfor et kulturlandskap det er viktig å opprettholde med åpne beitemarker og unngå at det vokser igjen med skog. Utsikt mot Auklend og Tangen fra Lyseveien ned mot Lysebotn.
|
bruvik_null_null_19720421_21_15_1_MODSMD_ARTICLE15
|
newspaper_ocr
| 1,972
|
no
|
0.692
|
I Aksjonen er no avslutta. lalt j kom det inn 24 702 kroner, og når I utgifter i samband med aksjonen , er trekte frå, vert nettosummen j 24.400 kroner. Av dette er 20.000 kroner overført til kommunen til toppfinansiering av heisen. Res ten 4 400 kroner vert dispo nert til utstyr i heistilbygget. Vi vil med dette retta ei takk til alle i kommunen som ved å kjøpa gåvebrev eller på annan måte gjorde sitt til å oppnå eit så godt resultat. Takk også til korps medlemer og andre som deltok aktivt i aksjonen. Dale Røde Kors Hjelpekorps.
|
wikipedia_download_nbo_Tommy Burns_55401
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.823
|
'''Tommy Burns''' (døpt ''Noah Brusso''; født 17. juni 1881 i Chelsey, Ontario, Canada, død 10. mai 1955) var verdensmester i tungvektsboksing 1906–1908. På grunn av hans italienske mor som var romersk-katolsk og ville forby han å bokse, brukte han det irskklingende navnet Tommy Burns framfor sitt egentlige navn Noah Brusso. Han kom fra en fattig familie med 13 barn. Burns drog til USA og startet sin karriere som prisbokser. Til tross for han var kun 170 cm høy klarte han å bli verdensmester i tungvektsboksing. I tittelkampen mot Marvin Hart 23. februar 1906 var oddsen 17:1 mot Burns og 10:7 at han ikke skulle klare ti runder. Tommy Burns vant kampen og forsvarte tittelen hele elleve ganger i løpet av snaue to år. I desember 1908 ble Tommy Burns den første bokseren som gikk med på en tittelkamp mot en farget bokser, Jack Johnson. Burns tapte tittelen i en omdiskutert kamp i Sydney, Australia. Politiet stoppet kampen etter 14 runder. Jack Johnson ble erklært som vinner av kampen på teknisk knockout av dommeren og ble ny verdensmester i tungvektsboksing. I et filmet intervju sier Burns at Johnson er den nest beste bokseren fram til hans tid etter James J. Jeffries. Tommy Burns døde lutfattig i Vancouver i Britisk Columbia. Kun fire personer møtte opp i hans begravelse på gravlunden Ocean View Cemetery i Burnaby i Britisk Columbia. Fram til 1961 lå han i en umerket, stusselig grav, men en sportsjournalist fra Vancouver samlet inn midler til et minnesmerke. Han ble i 1955 posthumt innvalgt i Canadian Boxing Hall of Fame og Canadian Sports Hall of Fame og den 9. juni 1996 i International Boxing Hall of Fame. * Jack Johnson vs.
|
maalfrid_da0912e18164a25451648ce8545628e9542abbb0_0
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.776
|
Det vises til høringsutkast for Jernbanesektorens handlingsprogram 2018 – 2029 som ble sendt på høring den 10.04.2018, med høringsfrist 22. juni 2018. Samarbeidsalliansen Osloregionen ønsker med dette å avgi høringssvar til forslaget til handlingsprogram. I høringssvaret er det først og fremst et overordnet perspektiv for hele Osloregionen og ikke kommentarer på de enkelte forslagene. Om Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen er et strategisk samarbeid som omfatter Oslo kommune og 78 omkringliggende kommuner og fem fylkeskommuner (Akershus, Østfold, Buskerud, Hedmark og Oppland fylkeskommuner). Gjennom fylkesovergripende strategier ønsker kommuner og fylkeskommuner i Osloregionen å understøtte utvikling av en mer internasjonalt konkurransedyktig hovedstadsregion, innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. Sentralt i Osloregionens areal- og transportstrategi er en flerkjernet region, der veksten i regionen brukes som en mulighet for å utvikle mer bærekraftige byer og tettsteder. Jernbaneutbygging på Østlandet har stor betydning for å knytte byregionene i Osloregionen tettere sammen, til resten av landet og til utlandet. Innspill til forslag til handlingsprogram Osloregionen støtter opp om det overordnede målet for regjeringens transportpolitikk om å legge til rette for et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet, og de tre hovedmålene for videre utvikling av transportsystemet:
|
maalfrid_033b26101be3918592798f0eade0a6b36782fc14_127
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.756
|
Hvis virksomheten overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen så snart som mulig og senest 1 måned etter eierskiftet. Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.
|
maalfrid_001227ca06efc5ab2cf392de7b894eef32086d8d_3
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.478
|
Foresightanalyse Fleire fasar: Før oppstart Kva utfordringar har vi?
|
maalfrid_18ec63b1638b4f6f058f3e398518974b906676bc_5
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.887
|
Likningen for hydrostatisk likevekt skal alle kunne, ogs˚a fra tidligere kurs og den st˚ar i formelsamlingen p˚a eksamen. Hvis de ikke engang klarer ˚a gjenkjenne denne i formelsamlingen og sette denne opp, s˚a skal det god argumentasjon til for i det hele tatt ˚a f˚a noen poeng p˚a denne oppgaven. 2 poeng for ˚a sette opp riktig uttrykk for hydrostatisk likevekt (med likevekt!)
|
maalfrid_82566913a08e7f9c5acdba11435470cbd8bc079a_168
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
en
|
0.967
|
asset prices, but the world recession and de‡ation of 1920-21 precipitated a further fall. During the 1980s, residential and commercial real estate prices rose rapidly (Graph 9.c). Rising house prices supported higher borrowing levels by households through their e¤ect on collateral values, and fuelled consumption spending. As opposed to pre-WW2, most people now owned their own homes, and the value of houses became an important part of the overall level of economic activity. House prices fell by about 1/3 in real terms from 1988 to 1992, thus contributing to lower household spending and reduced economic activity. The decline in commercial real estate prices caused banks' losses to increase. The stock market followed developments in international stock markets more closely and was not strongly a¤ected by the domestic slowdown. The stock market was more important for the …nancial strength of banks and their borrowers before WW2. Non-…nancial sector indebtedness increased only slightly prior to 1899 and during WW1 (and fell when the years 1919-20 are included) (Graph 10). Subsequent declining nominal incomes increased the debt burden. In the last episode, the level of indebtedness increased markedly during the boom, but fell afterwards because of enduring, albeit lower, in‡ation and nominal income growth.
|
wikipedia_download_nbo_Aleksandr Korneev_490435
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.698
|
'''Aleksandr Korneev''' (født 11. september 1980) er en russisk volleyballspiller.
|
maalfrid_aa9e36a6632191f6a2eeb9d3ba582ddfd024d6a2_34
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.719
|
Sentralvarme Ovner for flytende (radiatorer e.l.) drift forpakterbolig I.) Annet boligbygg med enn etasjer Blokk, leiegård eller annet boligbygg med etasjer eller mer Forretningsbygg, .
|
maalfrid_360d63d8f94f1478832ac48dba3829d9b282ab05_77
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
en
|
0.382
|
Korsbrekke, K., Mehl, S., Nakken, O. og Sunnanå, K. 1995. Bunnfiskundersøkelser i Barentshavet vinteren 1995. Fisken og Havet nr. 13 - 1995, Havforskningsinstituttet, 86 s. MacLennan, D.N. and Simmonds, E.J. 1991. Fisheries Acoustics. Chapman Hall, London, England. 336pp. Mehl, S., Aglen, A., Alexandrov, D.I., Bogstad, B., Dingsør, G.E., Gjøsæter, H., Johannesen, E., Korsbrekke, K., Murashko, P.A., Prozorkevich, D.V., Smirnov, O.V., Staby, A., and Wenneck, T. de Lange, 2013. Fish investigations in the Barents Sea winter 2007-2012. IMR/PINRO Joint Report Series 1-2013, 97 pp. Mehl, S., Aglen, A., Bogstad, B., Dingsør, G.E., Gjøsæter, H., Godiksen, J., Johannesen, E., Korsbrekke, K., Murashko, P.A., Russkikh, A.A, Staby, A., Wenneck, T. de Lange, Wienerroither, R. 2014. Fish investigations in the Barents Sea winter 2013-2014. IMR/PINRO Joint Report Series 2014(2), 73 pp. ISSN 1502-8828. Mehl, S. Aglen, A., Amelkin, A., Dingsør, G.E., Gjøsæter, H., Godiksen, Staby, A., Wenneck, T. de Lange, Wienerroither. 2015. Fish investigations in the Barents Sea, winter 2015. IMR-PINRO report series 2- 2015. 61 pp. Mehl, S., Aglen, A., Amelkin, A.V., Bogstad, B., Dingsør, G., Korsbrekke, K., Olsen, E., Russkikh, A.A., Staby, A., Wenneck, T. de Lange and Wienerroither, R. 2016. Fish investigations in the Barents Sea winter 2016. IMR/PINRO Joint Report Series 2016-4, 76pp. Mehl, S., Aglen, A., Bogstad, B., Russkikh, A.A., Staby, A., Wenneck, T. de Lange and Wienerroither, R. 2017. Fish investigations in the Barents Sea winter 2017. IMR/PINRO Joint Report Series 2017-3, 87pp. Mehl, S., Aglen, A. and Johnsen, E. 2016. Re-estimation of swept area indices with CVs for main demersal fish species in the Barents Sea winter survey 1994-2016 applying the Sea2Data StoX software. Fisken og havet 10/2016. Institute of Marine Research, Bergen, Norway. 43 pp. Mehl, S., Aglen, A., Johnsen, E. and Skålevik, Å. 2018. Estimation of acoustic indices with CVs for cod and haddock in the Barents Sea winter survey 1994 – 2017 applying the Sea2Data StoX software. Fisken og havet no. 5-2018. ISSN 0071-5638. Institute of Marine Research, Bergen, Norway. 29 pp. Mjanger, H., Svendsen, B.V., Fotland, Å., Mehl, S., Salthaug, A. 2017. Håndbok for prøvetaking av fisk og krepsdyr. Versjon 4.0. Januar 2017. Totland, A. and Godø, OR. 2001. BEAM – an interactive GIS application for acoustic abundance estimation. In T. Nishida, P.R. Kailola and C.E. Hollingworth (eds.): Proceedings of the First Symposium on Geographic Information System (GIS) in Fisheries Science. Fishery GIS Research Group. Saitama, Japan. Wienerroither R, Johannesen E, Dolgov A, Byrkjedal I, Bjelland O, Drevetnyak K, Eriksen KB, Høines Å, Langhelle G, Langøy H, Prokhorova T, Prozorkevich D, Wenneck T.de L. 2011. Atlas of the Barents Sea Fishes. IMR/PINRO Joint Report Series 1-2011, ISSN 1502-8828. Wienerroither R, Johannesen E, Dolgov A, Byrkjedal I, Aglen A, Bjelland O, Drevetnyak K, Eriksen KB, Høines Å, Langhelle G, Langøy H, Murashko P, Prokhorova T, Prozorkevich D, Smirnov O, Wenneck T. de L. 2013. Atlas of the Barents Sea Fishes based on the winter survey. IMR-PINRO Joint Report Series 2-2013. ISSN 1502-8828.
|
maalfrid_9b3dd613882b204dab7aa9ef9b61100861904df9_75
|
maalfrid_sykkelbynettverket
| 2,021
|
sv
|
0.991
|
mindre betydelse eftersom det trots felstavningar går att tolka beskrivningen av olycksförloppet. Däremot innebär en felstavning ett bortfall vid en automatisk sökning i fritexterna efter vissa begrepp som "grus", "ishalka", "alkohol", "spår" eller andra möjliga bidragande olycksorsaker. En rättstavningsfunktion i samband med inmatning i olyckstexten skulle därför vara värdefullt. En automatisk sökning i fritexterna skulle också gynnas av ett mer gemensamt språkbruk. Det skulle kunna åstadkommas genom med mer detaljerad information i samband med utbildning av inmatande personal. I ett sådant sammanhang behöver man också trycka på att det i olycksbeskrivningarna är just information om olyckan som ska matas in. I flera fall förekommer information om patientens skador vilket kanske är mer intressant ur sjukvårdens perspektiv, men inte för det olycksförebyggande arbetet. Att olycksbeskrivningen i många fall är bristfällig kan förklaras av att patienten inte har något minne av olyckan och att det inte finns tillgång till några vittnesuppgifter. I olycksbeskrivnigen skulle i sådana fall "Cyklat omkull" kunna kompletteras med "minnesförlust", som viktig information till den som ska analysera data. Enligt Transportstyrelsen (mailkontakt: Amin, 2012) görs ständigt förbättringar av STRADA-rapporteringen. Det är viktigt att detta arbete aldrig upphör och att det avsätts resurser i alla led för att upprätthålla en nationell olycksdatabas av så god kvalitet som möjligt. Ett gott samarbete behövs mellan alla inblandade parter: vårdpersonal som rapporterar in uppgifter, Transportstyrelsen som administrerar databasen, forskare och andra som analyserar data samt mottagare av resultaten. Trots den förbättringspotential som finns i STRADA är det en databas som även i ett internationellt perspektiv ger ett viktigt kunskapsbidrag. Exempelvis är kännedomen om cyklisters singelolyckor bristfällig internationellt, eftersom de helt saknas i olycksstatistiken i många länder.
|
maalfrid_58b35d54694f47aa59318912ce708f5645c80cf7_1
|
maalfrid_nlr
| 2,021
|
no
|
0.907
|
Som tidligere år arrangerer NLR Viken og Vestfold Frøavlerlag markdag i fellesskap. Vi starter hos Charlotte og Bjørnar Langklep, Undrumsdal, hvor vi ser på økologisk engsvingelfrøeng, videre til Hans Chr. Bjerkesti hvor vi har et forsøk med Hussar Plus i timoteifrøeng ved siden av Undrumsdal kirke, så til en rødkløverfrøeng til Johannes Ugulen, enga ligger ved siden av forsøket i timotei. Så går programmet over på vårraps hvor vi skal til Kåre Hesby, Sem og se to forsøk, sortsforsøk og gjødslingsforsøk. Videre kjører vi til Kristian Hotvedt hvor det er forsøk med biogjødsel i korn og gras. Etter besøk i frøenger og kornarealer samles vi på Fadum hos Henny Fadum og Geir Nilsen hvor det også er ei timoteifrøeng. Da blir det servert jordbær og is og info fra frøavlerlaget. Vi skal altså kjøre en del før vi ender opp på Fadum og oppfordrer derfor til at flest mulig kjører sammen for å redusere utfordringene med mange biler som skal parkeres hvert sted. Link til hele reiseruta: Se kartet under for å se hvor vi kan parkere for å få kort vei til frøenga til Bjørnar Langklep. Link til kartet:
|
wikipedia_download_nbo_Pierre d'Aubusson_26125
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.302
|
''' Pierre d'Aubusson ''' (født 1423, død 3. juli 1503) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var stormester av Johannitterordenen. Han ble kreert til kardinal 9. mars 1489 av pave Innocens VIII. * Dominique Bouhours, ''Histoire de Pierre d'Aubusson'' (Mabre-Cramoisy, Paris, 1677; Den Haag, 1793; Brugge, 1887) * G. E. Streck, ''Pierre d'Aubusson, Grossmeister, &c.'' (Chemnitz, 1873) * Gilles Rossignol, ''Pierre d'Aubusson, "le bouclier de la chrétienté". Les Hospitaliers à Rhodes.'' (La Manufacture, Besançon, 1991)
|
maalfrid_530b1bc709e029d8825e28730e4bb30f73387712_1
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.854
|
Equinor identifiserte selv følgende forbedringspunkter som resultat av tilsynet: Dokumentasjon av gap mellom Veslefrikk og nye utgaver av forskrifter og regelverk. Gjennomgang av FV-maler og klassifisering av overbordventiler og sjøvannsinntak. Manglende «air gap»-analyser. Nye «air gap»-analyser for operasjonsdypgang og sikkerhetsdypgang vil bli gjennomført. Torsjonsbegrensninger av skroget er ikke inkludert i lastkalkulator. Oppdater kart for båtanløp for Veslefrikk (kapteinhåndbok) i NOROG med bølgebegrensningstabell med hensyn på deplasement. Innføre logging av fartøy, deplasement og vær (Maritim Operasjonsmanual). Manglende akseptkriterier for korrosjon på skrog. Akseptkriterier for korrosjon vil bli etablert og kommunisert. Dette inkluderer også stivere i tanker. Test av tetthet av vanntette dører. Avklare innhold i FV-mal med fagmiljøet. Manglende dokumentasjon av gjennomført Maritim re-trening. Re-trening legges som kurs i Learn. Vedlikeholdsrapporter for SRS-analyser legges inn i STID (Statoil Technical Information and Documentation system). Kritisk sprekklengde og sprekkveksthastighet er ikke vurdert for sprekker i pontong (hog-belastning). Ikke klare retningslinjer i Maritim Operasjonsmanual for kontraballastering i forhold til styrke (torsjonskapasitet og bølgeslag) versus stabilitet. Equinor ga gode presentasjoner om tema og undertema i henhold til tilsynsvarselet. Dette ble fulgt opp med spørsmål og samtaler med personell, samt stikkprøver i dokumentasjon.
|
maalfrid_c06a35b6536ba0ca29807a1577794edcdf17276c_12
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.96
|
UNCITRAL Model Law on International Commercial Arbitration (1985) can be separated from those not so submitted, only that part of the award which contains decisions on matters not submitted to arbitration may be set aside; or (iv) the composition of the arbitral tribunal or the arbitral procedure 153 was not in accordance with the agreement of the parties, unless such agreement was in conflict with a provision of this Law from which the parties cannot derogate, or, failing such agreement, was not in accordance with this Law; or (b) the court finds that: 154 (i) the subject-matter of the dispute is not capable of settlement by 155 arbitration under the law of this State; or (ii) the award is in conflict with the public policy of this State. 156 3. An application for setting aside may not be made after three 157 months have elapsed from the date on which the party making that application had received that award or, if a request had been made under article 33, from the date on which that request had been disposed of by the arbitral tribunal. 4. The court, when asked to set aside an award, may, where ap- 158 propriate and so requested by a party, suspend the setting aside proceedings for a period of time determined by it in order to give the arbitral tribunal an opportunity to resume the arbitral proceedings or to take such other action as in the arbitral tribunal's opinion will eliminate the grounds for setting aside. 1. Recognition or enforcement of an arbitral award, irrespective of 164 the country in which it was made, may be refused only: (a) at the request of the party against whom it is invoked, if that party 165 furnishes to the competent court where recognition or enforcement is sought proof that: (i) a party to the arbitration agreement referred to in article 7 was 166 under some incapacity; or the said agreement is not valid under the law to which the parties have subjected it or, failing any indication thereon, under the law of the country where the award was made; or (ii) the party against whom the award is invoked was not given 167 proper notice of the appointment of an arbitrator or of the arbitrator proceedings or was otherwise unable to present his case; or (iii) the award deals with a dispute not contemplated by or not falling 168 3The conditions set forth in this paragraph are intended to set maximum standards. It would, thus, not be contrary to the harmonization to be achieved by the model law if a State retained even less onerous conditions.
|
maalfrid_b17e6ed7901eaef4fd52e9a2215c1109b45a0a95_74
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
en
|
0.953
|
this table, we define a firm using all establishments that belong to the same broad sector and are thus covered in the same segment of the Economic Census. However, in Appendix Table, we present decomposition in which we define a firm using the firm-by-industry pair. The sales measure in Census is shipments so it includes exports. Since the labor used at the firm goes into the production of output destined for exports as well as domestic consumption, it seems natural to use total sales. The concentration measures published by the U.S. Census Bureau also follow this convention. If we wanted a purely domestic measure of market concentration, we would want to deduct exports in concentration measures. Since we analyze cross-industry variation in concentration, accurate classification of industries is central to our analysis. In the raw data, each establishment is assigned an industry code that is based on the primary activity of the establishment. In 1982, the establishments are given a 1972 SIC code, from 1987 to 1997, the establishments are given a 1987 SIC code, and from 1997 to 2012, the establishments are given a NAICS code based on the classification corresponding to that year (i.e. 2002 is in 2002 NAICS codes). While most of our regressions are run at the industry level, the definition of industry concentration ratios and firm-level decompositions requires that each establishment is assigned to a single industry, meaning that a weighed (i.e., fractional) crosswalk of NAICS to SIC codes is not suitable. To construct a one-to-one crosswalk, we utilize the panel structure of the Census data and the fact that in 1997, each establishment is given both a 1987 SIC code and a 1997 NAICS code. If the establishment has the same NAICS code in the following years, we assign the given 1987 SIC code that is reported for the year 1997 to the later years as well. Then, if either the establishment was not in the sample in 1997 or the NAICS code changed in the later years, we use a modal mapping from the NAICS codes to the 1987 SIC code, meaning that we assign each NAICS industry to the SIC code that is it most likely to map to in the probabilistic mappings provided by the Census. There are, however, some 1987 SIC codes that are not the most likely industry for any NAICS code, meaning that those 1987 SIC industries would not exist in the post-1997 data ("orphaned SIC codes"). To avoid the creation of such an artifact in the data, we aggregate SIC codes so that each aggregate SIC code is observed both before and after the SIC-NAICS seam. In deciding which industries to group, we find the 1997 NAICS codes that establishments from the orphaned SIC codes are most likely to be reclassified as, and then we combine that SIC code with the SIC codes that were the most likely 1987 SIC codes for that NAICS code. For example, establishments from 1987 SIC code 2259 "Knitting Mills, Not Elsewhere Classified'" are most likely to be re-classified as NAICS code 315191 "Outerwear Knitting Mills," but of all the establishments that were given code 315191, the most common 1987 SIC code was 2253 "Knit Outerwear Mills." Therefore, we aggregate the 1987 SIC codes 2253 and 2259. We follow the same procedure for bridging the 1972-1987 SIC reclassification. Finally, we were forced to exclude some industries that are not defined consistently over time in the Census. These are only in manufacturing, services and finance. From manufacturing, we drop industries the move outside manufacturing in the 1997 SIC-NAICS redefinition which are 2411 (Logging), 2711 (Newspaper Publishing and Printing), 2721 (Periodical Publishing and Printing), 2731 (Book Publishing and Printing), 2741 (Miscellaneous Publishing), 2771 (Greeting Cards) and 3732 (Boat Building and Repair). From Services, we drop SIC codes 7338 (Secretarial and Court Reporting Services), 8734 (Testing Laboratories), 8062 (General Medical and Surgical Hospitals), 8063 (Psychiatric Hospitals), and 8069 (Specialty Hospitals, Except Psychiatric). From Finance, we drop SIC codes 6722 (Management Investment Offices), 6726 (Unit Investment Trusts)
|
maalfrid_334e58357eecf6ec19a485096b87188d9083db09_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.799
|
• Hvem søker (enkeltpersoner, beitelag/distrikt etc.) og for hvilket område (beitelag/distrikt, kommune) • Informasjon om kadaverfunn: Ant. kadaver totalt, ant. undersøkt av SNO, savnede lam/rein • I hvilket tidsrom har skaden skjedd • Antall dyreeiere som er berørt og antall dyr som går på beite i det aktuelle området • Om det er gjennomført eller mulig å gjennomføre forebyggende tiltak i beiteområdet. I Troms er det nå etablert 4 interkommunale skadefellingslag med følgende inndeling: Sør-Troms Tjeldsund, Evenes, Narvik, Skånland, Gratangen, Lavangen Gratangen kommune Midt-Troms I Bardu, Salangen Bardu kommune Midt-Troms II Målselv, Balsfjord, Sørreisa, Lenvik Målselv kommune Nord-Troms Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy, Kvænangen Kåfjord kommune I noen tilfeller ved akutt skade kan det være behov for en grundigere undersøkelse av området for å finne flere kadaver og avklare tapsomfanget. I slike tilfeller er det mulig å søke Fylkesmannen om akuttmidler til søk etter kadaver ved hjelp av kadaverhund. For å få tilskudd fra Fylkesmannen kreves det at en bruker ekvipasjer som er godkjent av Norske Kadaverhunder. Oversikt over godkjente ekvipasjer finner du på Norske Kadaverhunder sin hjemmeside () eller ved å ta kontakt med prosjekt Dyr i Drift. Kontakt prosjekt Dyr i Drift eller Fylkesmannens miljøvernavdeling dersom det skulle oppstå et akutt behov for kadaversøk i beiteområdet.
|
maalfrid_b707e6a4001f63da977e5be67775832e643680f4_7
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.409
|
Figur 6.4.1. Andel vestlige og ikke-vestlige innvandrere i prosent av befolkningen i Oslo , 1988-2003.................................................................................................................................... 136 Figur 6.4.2. Bydeler og bydelsgrupper i Oslo, 1988-2003.................................................................. 137 Figur 6.4.3. Andel ikke-vestlige innvandrere i prosent av befolkningen i den enkelte bydelsgruppe, 1988-2003.................................................................................................................................... 138 Figur 6.4.4. Dissimilaritetsindeks* for innvandrere etter landbakgrunn, 1998-2003.......................... 140 Figur 6.4.5. Dissimilaritetsindeks* og familieinntekt per forbruksenhet (gjennomsnitt for 1997) for utvalgte innvandrergrupper bosatt i Oslo per 1.1.1998. .............................................................. 141 Figur 6.5.1. Reduksjon i folketallet i hver aldersgruppe i 2020 om en ser bort fra netto-innvandring. Prosent......................................................................................................................................... 145 Figur 6.5.2. Reduksjon i folketallet om innvandring holdes utenfor. 2020. Fylke. Prosent................
|
maalfrid_32e084567348d144e8688614bdb1a4cfefbeb0c4_18
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.865
|
Sammendrag av innhold Kommisjonen la 26. juli 2005 frem forslag til en forordning som krever at visse typer informasjon skal vedlegges betalingstransaksjoner (KOM(2005) 343 endelig). Som en del av de siste årenes kamp mot terrorisme har EU vedtatt en rekke regler for å hindre hvitvasking og terrorfinansiering. Mange av reglene er gjennomføring av anbefalinger fra Financial Action Task Force (FATF), som er en internasjonal organisasjon opprettet av G-7 landene i 1989. Forslaget til forordning bygger på FATFs spesialanbefaling VII om tiltak mot terrorfinansiering. Formålet med forslaget er å gjøre det vanskeligere å hvitvaske penger og finansiere terrorvirksomhet gjennom å sikre sporbarheten til betalingstransaksjoner. Etter forslaget kreves at informasjon om betaler (avsender) skal følge betalingstransaksjoner formidlet av betalingsformidlere etablert i EØS-området. Normalt skjer betalingsformidling gjennom minst to separate formidlere – en som representerer betaleren og en som representerer mottakeren. Informasjonens innhold beror på om en eller begge av disse holder til i EØS-området. Dersom bare en av betalingsformidlerne er etablert i EØS-området, skal transaksjonen vedlegges "fullstendig informasjon" om betaleren. Med slik informasjon menes opplysninger om betalerens navn, adresse og kontonummer. Adressen kan erstattes med fødselsdag- og sted, personnummer eller kundeidentifikasjonsnummer. Før transaksjonen gjennomføres skal formidleren kontrollere at opplysningene stemmer på bakgrunn av informasjon hentet til veie fra en troverdig og uavhengig kilde. Når det gjelder transaksjoner til mottakere utenfor EØS-området som ikke er på mer enn 1000 euro, kan imidlertid formidleren selv bestemme om og i hvilken grad en slik kontroll skal gjennomføres ut fra en vurdering av om transaksjonen innebærer noen reell fare for hvitvasking eller terrorfinansiering. Hvis begge betalingsformidlerne holder til i EØS-området, er det tilstrekkelig å vedlegge betalerens kontonummer eller annen unik identifikasjon som gjør det mulig å spore transaksjonen tilbake til betaleren. Imidlertid kan mottakerens betalingsformidler kreve at det gis fullstendig informasjon også i disse tilfellene. Slik informasjon skal i så fall gis innen tre arbeidsdager etter at forespørselen ble mottatt. Betalerens formidler plikter å oppbevare de ovennevnte informasjon i minst fem år etter at transaksjonen er gjennomført. Mottakerens betalingsformidler er pålagt å ha effektive prosedyrer for å kunne kontrollere om det foreligger tilstrekkelig informasjon om betaler, jf. ovenfor. Dersom informasjonen mangler eller er ufullstendig, kan formidleren enten avvise transaksjonen eller be om fullstendig informasjon. I de sistnevnte tilfellene kan han velge om pengene skal utbetales umiddelbart eller om de skal holdes tilbake til informasjonen er mottatt. Dersom det gjentatte ganger ikke gis tilfredsstillende informasjon, skal formidleren enten avvise transaksjonen eller avbryte samarbeidsforholdet med formidlingsmotparten, samt melde fra om situasjonen til de relevante tilsynsmyndighetene. Formidleren plikter å bevare opplysningene han har mottatt om betaleren i minst fem år.
|
firdafolkeblad_null_null_19520724_47_58_1_MODSMD_ARTICLE25
|
newspaper_ocr
| 1,952
|
nn
|
0.703
|
vil ikkje døma i oljestriden. Den internasjonale domstolen i Haag har sagt at han ikkje rek nar seg kompetent til å døma i striden mellom det angloameri kanske oljeselskapet Øog Persia om nasjonaliseringa av oljeraffineria i Abadan. Med 9 mot 5 røyster fann retten at han ikkje er den rette instans til å fella dom om det britiske påstandet om at Per sia har krenkt folkeretten ved å nasjonalisere oljeindustrien. Rettspresidenten, som er ein britisk domar, var samd i fleir talsavgjerda.
|
maalfrid_84e82496850871e859b672c7b29e92d8a50398c4_2
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.844
|
samarbeidspartner for eksterne aktører som har konkrete ideer til innovasjons- og digitaliseringsprosjekter i og med kommunen. Innolab er etablert og i virksomhet. Flere hjernedugnader er avholdt både internt og eksternt. Innovatørnettverket er under etablering, og flere samspillsmøter er gjennomført (både internt og eksternt). Etablert og bygget en møteplass for innovasjonsarbeid i og utenfor kommunen. Utviklet arbeidsmetoden HJERNEDUGNAD SOM gir effektivt samspill med konkrete resultater å iverksette i etterkant av dugnadsøktene. Bygget en modell for idefangst gjennom kommunens nettsted der innbyggerne kan melde inn idé til behandling hos Innolab og få muligheten til å sparre med innovatørnettverket på idékvelder. Disse blir videreutviklet i Innolab frem til konseptutforming og inngår videre i prosjektporteføljen til porteføljekontoret. Tilsvarende idefangst bygges for de ansatte på kommunens intranett. Vant en skissekonkurranse og 6 millioner kroner fra Innovasjon Norge basert på en hjernedugnadsøvelse der pengene skal gå til utvikling og testing av ny anskaffelsesform for offentlig sektor i sept.17: Innovasjonspartnerskap 1000 bygg – 10000 muligheter. Første Hackathon-arrangementet Innolab leverte oppgaver til ble starten på en ny kommunal tjeneste: Tjommi (som er en enkel chat bot løsning som forklarer bergenske sjargonguttrykk og annen hverdagsinfo om Bergen på engelsk) som skal videreutvikles i et internship program med lansering i studiestart høsten 2018. Gjennomfører nå markedsdialog på en måte som aldri har vært prøvd før basert på Hjernedugnadsmodellen. "Innolab" blir benyttet i mange av byrådsavdelingene i kommunen og er med på å bryte ned barrierer og bygge nye samarbeidsmodeller og ny samarbeidskultur for fremtidens kommune. "Innolab" har en tett dialog og et godt samarbeid med kommunens næringsseksjon for å fange ideer og utvikle dem til god næringsutvikling for byen. "Innolab" samarbeider også med forskningsinstitusjoner og utdanningsinstitusjoner for offentlig og privat innovasjonssamarbeid og har flere Masterkandidater samt Doktorgradstipendiat tilknyttet arbeidet sitt. Nettverksbygging på tvers av bransjer og klynger er et av fokusområdene for å få til gode samspillarenaer for hjernedugnader i og utenfor kommunen. Metode, og hvordan jobbe, blir delt internt og eksternt med andre kommuner og offentlige foretak så vel som private selskaper. Metodikk kan enkelt gjenbrukes og "Innolab" bidrar som mentor/sparringspartner for dem som ønsker å jobbe på en ny måte med innovasjonsarbeid.
|
maalfrid_805ac8af8d95f031a97b99d6297657a976a043a8_12
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.8
|
Etter åpning av Kvivsvegen i 2012 vil det stå igjen 4 ferjestrekninger på denne delen av E39. I diskusjonene om reisetid og tilgjengelighet er disse strekningene sentrale. Tiltak kan skisseres med ulike ambisjonsnivå: 1. Økt kapasitet og frekvens med dagens ferjestørrelse Ved moderate trafikkvolum er dette en god løsning ved at ferjefrekvensen blir bedre. Antall ferjer må økes i samsvar med trafikkutviklingen, men dette er moderate investeringer som ikke binder opp kapital på lang sikt. Eksisterende ferjekaier kan brukes uten videre utbygging, inntil visse grenser. 2. Økt kapasitet ved større ferjer og/eller innkorting av ferjestrekning Ved moderate trafikkvolum gir større ferjer ingen bedring av frekvens eller reisetid. Ved innkorting av ferjestrekning vil reisetida gå tilsvarende ned. Men i begge tilfelle krever det investeringer i landanlegg for at effektene kan tas ut. Dette er varige investeringer som ikke får nytte for andre ferjesamband. Ved å investere i nye ferjer av kurant størrelse kan investeringene få nytte i andre samband senere. 3. Fast samband i form av undersjøisk tunnel Dette er kjent teknologi gjennom de siste 30 år i Norge. Grensene er blitt flyttet gradvis fram til at vi i dag planlegger tunnellengder på over 20 km og dybder ned mot 400 m (Rogfast). For flere av ferjestrekningene er det skissert tunnelløsninger. Utfordringene er størst ved Storfjord/Sulesund der tunnelen må ned til 600-650 m.u.h., og den får stigning/fall på 7 % over lange strekninger. Lange tunneler med stor stigning har økt risiko knyttet til brann i tunge kjøretøy. Dersom stigningen reduseres til 5 % betyr det oftest at tunnelen blir i størrelsesorden 40 % lengre for å komme ned på tilstrekkelig dybde. Se for øvrig kap 3.3. Av den grunn er det et økende krav å unngå lange undersjøiske tunneler der det finnes brukbare alternativer. 4. Fast samband i form av bru Det pågår et større utredningsarbeid for E39 der hengebruer, flytebruer og rørbruer inngår som erstatning for ferjesamband. Internasjonalt er det i dag bygd hengebruer opp til 2 km hovedspenn, og det er under planlegging bru over Messinastredet på 3,3 km hovedspenn. Flytebruer er også vurdert som kjent teknologi, men her er dybdeforhold og forankring en begrensning. Brulengder på over 3 km med endeforankring er fortsatt på utviklingsstadiet. Rørbruer av aktuelle dimensjoner er ikke bygd på verdensbasis. I KVU-rapportene er det gjort rede for aktuelle løsninger for hvert ferjesamband, og konklusjonene er ført videre i kap.4. Ferjefrie fjordkryssinger utgjør en stor del av potensialet for redusert reisetid på E39. Løsningene går dels på kjent teknologi som enkle brukonstruksjoner og korte tunneler.
|
maalfrid_bbd35002f4428a6561d0090ad238408b089de816_261
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.927
|
Det ble gitt tilsagn om lån og gaver til en verdi av 125 mrd. kroner. (USD 21,6 mrd USD), inkludert samfinansiering. Omlag 4 mrd. kroner (USD 700 mill.) ble gitt i gavebistand til de fattigste landene. De største enkeltsektorene var henholdsvis transport og IKT og energi på i overkant av 20 pst. hver. 85 pst. av nye programmer er nå innenfor bankens fem kjerneområder. Bankens årsrapport viser at har banken hatt fremgang på samtlige indikatorer i resultatrammeverket siden 2008. Banken har blant annet bidratt til at over 11 millioner elever har nytt godt av bedre skoler og skoleprogram, at over 2,3 mill. nye husholdninger har fått tilgang til elektrisitet og til at over 3,7 mill. nye mikrofinanskontoer har blitt åpnet. I tillegg har over 300 mill. mennesker fått tilgang til nye og forbedrede veier og over 6 mill. husholdninger har fått tilgang til vann. Investeringer i ren energi og tilgang til energi for alle er sentralt i bankens investeringer innen energi og banken har en eget program rettet mot ren energi og energi tilgang for alle. I 2012 var 2,3 mrd. USD investert i ren energiprosjekter. I 2012 bidro Norge også med en engangsstøtte til et prosjekt som bistår små bedrifter i å utvikle produkter for å øke fattiges tilgang til energi. Resultatrapporten viser også at banken har gjort betydelig fremgang når det gjelder integrering av likestillingshensyn, desentralisering av personell og myndighet til landkontorene, kvalitet i utforming av prosjekter og raskere utbetalingstakt. Samtidig viser rapporten at banken fortsatt har et forbedrings potensiale når det gjelder å dokumentere og sørge for at prosjektene oppnår den planlagte utviklingseffekten. Rapporten for 2012 viser at 76 pst. prosent av prosjekter implementert av offentlige myndigheter nådde målsettingene på en tilfredsstillende måte. Dette er en fremgang, men fremdeles noe under målsetningen på 80 pst. Overambisiøse planer, komplekse prosjekter, forsinkelser i gjennomførelsen av prosjekter både på grunn av for dårlige forberedelser, uforutsigbare politiske og økonomiske faktorer samt overvurdering av mottakers kapasitet er noen av årsakene til lavere resultatoppnåelse enn forventet. Banken har derfor satt i verk en rekke tiltak for å forbedre dette, blant annet styrket utformingen og planlegging av prosjektene, fokus på anbudsprosesser og oppfølging av prosjektene. En ny «krisemekanisme» hvor de fattigste medlemslandene kan søke om ekstra støtte dersom de skulle bli utsatt for alvorlige naturkatastrofer, ble godkjent av styret. Mekanismen er en 3-årig pilot og skal evalueres før den eventuelt blir permanent. Asiabankens tvisteløsningsmekanisme ble revidert for å forbedre tilgjengeligheten og effektiviteten for slik å gjøre det lettere for personer berørt av bankfinansierte prosjekter å klage når de mener at banken har brutt sine egne retningslinjer. Banken startet en omfattende gjennomgang av resultatrammeverket fra 2008. Et nytt og forbedret rammeverk ble vedtatt i januar 2013. Norge og flere andre givere hadde imidlertid ønsket enda mer konkrete indikatorer på inkluderende vekst, for eksempel en konkret målsetning om å øke antall prosjekter som støtter ordninger med direkte pengeoverføringer til utsatte grupper. Banken normaliserte forholdet til Myanmar ved å etablere et kontor i Yongon og gjenoppta faglig bistandsprosjekter. En foreløpig landstrategi ble vedtatt i 2013 og landet ble gitt et stort lån som blant annet slettet Myanmars gjeld til Asiabanken. IDB er den største og mest attraktive multilaterale finansinstitusjonen i Latin-Amerika og Karibia. Bankens hovedformål er å bidra til å redusere fattigdom og ulikhet gjennom en bærekraftig vekst. IDB gir lån til regionens 26 medlemsland. Bankens fond for de fattigste medlemslandene (FSO), gir ekstra billige lån til Bolivia, Guyana, Honduras og Nicaragua og gavebistand til Haiti. Banken har en sentral rolle i å påvirke politikkutformingen til samarbeidslandene. Det gjøres blant annet gjennom en rekke spesielle programmer som Sustainable Cities (bærekraftige byer-prosjektet) – som har utviklet et analyserammeverk for å planlegge byutvikling, og gjennom et fond for kapasitetsutvikling av nasjonale institusjoner. I Norges overordnede dialog med banken leggers særlig vekt på at banken skal være en utviklingsbank med fokus på fattigdomsbekjempelse, utjevning og likhet, godt styresett og antikorrupsjon, samt miljø og klima. Gjennom særskilt tematisk støtte støtter Norge sosial inkludering og utsatte grupper som urfolk og afrolatinere, samt likestilling og anti-korrupsjon. Også IDB preges av den internasjonale økonomiske krisen. Som følge av økt etterspørsel etter lån fra de multilaterale finansinstitusjonene, vedtok derfor medlemslandene i 2010 å gjennomføre en kapitaløkning i banken. For Norges del innebærer kapitaløkningen en garanti på 761 mill. kroner og et innbetalt beløp på ca. 17 mill. kroner, som innbetales over fem år, jf. forslag til romertallsvedtak.
|
maalfrid_1d6bd8ff318db672e0aeae974b93945e160b3ff0_158
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.558
|
2012–2013 165 Olje- og energidepartementet Ei trygg nasjonal kraftforsyning inneber òg balanse mellom produksjon, forbruk og overføring regionalt. Det er gjennomført tiltak for å utbetre dei regionale utfordringane i Midt-Noreg og BKK- området. Det vil krevjast aktive tiltak i energipolitikken for å halde ved lag regional forsyningstryggleik, slik det òg går fram av vurderingane i NOU 2012: 9. Også fleire høyringsuttaler gir uttrykk for at energipolitikken må utformast med tanke på å unngå liknande regionale ubalansar i framtida. Dei seinare åra er det gjort mange ulike analysar av eit mogleg kraftoverskot i Norden. Anslaga viser eit stort utfallsrom i anslaga for kraftbalansen i dei ulike landa og for heile Norden. I NOU 2012: 9 er det utarbeidd to ulike scenario med høvesvis eit stramt og eit ekspansivt kraftsystem, men den legg til grunn eit aukande nordisk kraftoverskot i åra som kjem. Fleire land i Norden skal auke den fornybare energiproduksjonen i åra framover. I enkelte land vil dette gå til erstatning for eller medføre redusert bruk av fossilbasert produksjon. Mange av kjernekraftverka i Sverige har nådd ein alder der det må utførast store og tidkrevjande opprustingar om levetida skal forlengast. Det er i dag uvisst i kva grad produsentane av kjernekraft vil ønskje å reinvestere i anlegga sine. Det er òg ein føresetnad at eventuelle nye kjernekraftreaktorar skal gå til erstatning for eksisterande, slik at det totale talet er uendra. Finland byggjer i dag eit kjernekraftverk på 1 600 MW (Olkiluoto 3) som truleg vil vere på plass i 2013. Dette vil medverke til å redusere det finske kraftunderskotet som er i dag. Målet for finsk energipolitikk er å bli sjølvforsynt med kraft i åra framover. På denne bakgrunnen har det finske parlamentet slutta seg til at det seinare kan investerast i ytterlegare kjernekraftverk i Finland. Ny utbygging av kjernekraft i Finland eller Sverige vil uansett ta tid. Frå søknad til endeleg ferdigstilling av Olkiluoto 3 i Finland vil det ha gått 13-14 år. Grada av kraftoverskot i Norden i åra framover vil avhenge av netto tilgang på ny produksjonskapasitet og forbruksutviklinga i dei ulike landa. Verknaden av eit eventuelt kraftoverskot på marknadsforholda vil òg avhenge av den samtidige utviklinga av overføringskapasitet til landa utanfor Norden, og situasjonen i desse marknadene. Også i åra framover kan det vere store variasjonar i kraftbalansen frå år til år avhengig av tilsig og temperaturar.
|
maalfrid_bcdd88c59309f4a586068b50a478b7f70865af38_313
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.884
|
Tjenestetypene representerer i stor grad ulike leveransemodeller. Mens finansieringstjenester har en forutgående kundebehandling og beslutning, og deretter leveres som en utbetaling av lån/tilskudd, vil våre rådgivningstjenester i stor grad leveres av egne ansatte og være en langt mer arbeidsintensiv leveranse. I noen tilfeller vil man også velge å levere tjenesten gjennom eksterne kompetanseleverandører (for eksempel mentortjenesten). Forholdet mellom aktivitetsnivå, målt som samlet leveranse til kunde, og gjennomføringskostnader vil derfor variere betydelig mellom tjenestene Andelen gjennomføringskostnader påvirkes først og fremst av innslag av rådgivning, kompetansetiltak, grad av mobilisering og andre aktiviteter utover tilsagn om finansiering. Dersom det er behov for arrangementer, mobilisering og annet proaktivt arbeid overfor målgruppen for å øke måloppnåelsen, vil gjennomføringskostnadene vanligvis øke noe. Tilsvarende vil virkemidler med kompliserte tildelingskriterier og rutiner ha noe høyere andel gjennomføringskostnader (alt annet likt). Bemanningskostnadene øker dersom Innovasjon Norge tar i bruk mer arbeidsintensive metoder for å øke måloppnåelsen. Herunder kan spesielt nevnes det økte fokuset på å ta rollen som kompetent sparringspartnere for våre kunder i deres forretningsutvikling. Andelen direkte prosjektkostnader for et virkemiddel påvirkes også av valg av leveransemodell. Innovasjon Norge kan velge å sette ut drift og gjennomføring av enkelte ikke-finansielle tjenester som kurs og rådgivning til eksterne tjenesteleverandører når det er mest hensiktsmessig. Da blir andelen direkte prosjektkostnader vanligvis høy, mens kostnader til egen bemanning og overhead går ned. Gjennomføringskostnader for virkemidler med høy andel av finansiering er vist Tabell 2. Forholdet mellom aktivitetsnivå, målt som samlet leveranse til kunde, og gjennomføringskostnader kan variere betydelig mellom virkemidler. Dette er vist i kolonnen helt til høyre. Følgende virkemidler har hatt vesentlige endringer i gjennomføringskostnader fra 2014: Miljøteknologiordningen viser en økning i samlede gjennomføringskostnader på 13,6 mill. kroner sammenlignet med 2014. Levert kunde i 2015 var 367 mill. kroner mot 200 mill. kroner i 2014. Rammene i 2015 ble vesentlig økt, noe som resulterte i en kraftig økning i antall søknader. Andel gjennomføringskostnader ble således redusert fra 13 prosent i 2014 til 11 prosent i 2015. Landsdekkende etablerertilskudd viser en økning i samlede gjennomføringskostnader på 18,7 mill. kroner sammenlignet med 2014. Levert kunde økte fra 145 mill. kroner i 2014 til 273 mill. kroner i 2015. Rammene i 2015 ble vesentlig økt og medførte en meget kraftig økning i antall mottatte søknader. Dette resulterte derfor i behandling av et stort antall avslagssaker i 2015, sammenlignet med 2014, og en ekstra ressursinnsats. I 2015 ble ordningen også belastet sin andel av selskapets digitale investeringer. Andel gjennomføringskostnader viser etter dette en liten økning fra 11 prosent i 2014 til 13 prosent i 2015. Lavrisikolånene viser en nedgang i samlede gjennomføringskostnader på 5,7 mill. kroner. Dette reflekterer nok noe lavere aktivitet i 2015 enn 2014; som følge av lavere utlånsvolum. Målt i 116Beløpene «Levert til kunde» kan avvike fra det som er vist andre steder i rapporten og i statistikkvedlegget. Tilsagn gitt til Innovasjon Norge er eliminert fra statistikken i tabellen over. Videre inkluderer også verdien av levert til kunde gjennomføringskostnadene fratrukket bidrag til felleskostnader.
|
maalfrid_4a53590d1ab26dce80a0ceff0ca879e5ad3e5806_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.936
|
generation, and it may therefore not lose in utility terms if, as usually assumed, utility is a function of consumption. According to this argument, the discount rate is not directly important for the mitigation level of the present generation, but instead determines how we would distribute the additional consumption from correcting the inefficiency across generations. Another way to protect the present generation from reducing its consumption would be to finance mitigation efforts today using governmental debt redeemed by future generations. Future generations would pay for the mitigation through, e.g., higher taxes, but would gain by having a better environment. These transfers from the present to the future generations would be a Pareto improvement, as every generation will be at least as well off as without a climate agreement. Such transfers have already been the subject of analyses using overlappinggenerations (OLG) models. For example, an early paper by Bovenberg and Heijdra (1998) looked at Pareto-improving mitigation when a government implements compensation by borrowing in foreign capital markets and repaying the debt by taxing future generations. A similar model in Heijdra et al. (2006) and Andersen et al. (2016) also designs debt policies that ensure that every generation gains, while Von Below et al. (2013) propose using the pension system as a transfer. This may work if young generations compensate old generations by paying for their retirement in the form of a pay-as-you-go pension. This reduces the incentive to save and accumulate capital, and therefore consumption will increase. Other mechanisms are also proposed. For example, Gerlagh and Keyzer (2001) consider a "trust-fund" that entitles all members of present and future generations to an equal claim over natural resources. They show that this fund can ensure efficiency and protect the welfare of all generations. Finally, Karp and Rezai (2014) explain how asset pricing can yield Pareto improvements when introducing an environmental tax. Here the productivity of capital depends on the state of the environment. As capital is long lived, the present generation can benefit from the improved future productivity of capital through asset pricing. Using appropriate transfers across generations, all generations may again gain. In this article, we examine the implications of Pareto improvements, focusing on the climate problem. While this principle is suggested as one way to reduce conflicts across generations, 3 A more general approach is by Arrow and Levin (2009), who focus on intergenerational transfers with an uncertain future population and when the size of the transferred resource can expand or contract.
|
maalfrid_1d20e1c71b981fcda82c43cd3d30bc6380d62e2f_1
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.708
|
(4) Grunnlaget for B hadde en tilføyelse om at han hadde besørget reinsdyrene fraktet til Y, og at de tilhørte hans datter, men hadde ellers i hovedsak samme innhold som for A. (5) Hammerfest tingrett avsa 1. oktober 2007 dom med slik domsslutning: (6) Grunnlaget for frifinnelsen for tiltalen post I – overtredelsen av driveplikten – var at tingretten fant at reindriftsloven § 20 ikke gjaldt for reineiere som har rein på privat grunn utenfor reinbeiteområde. (7) A og B anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen og straffutmålingen ved domfellelsen etter reindriftsloven § 24. Hålogaland lagmannsrett fremmet ankene i medhold av straffeprosessloven § 321 første ledd. Påtalemyndigheten anket ikke over frifinnelsen for overtredelse av reindriftsloven § 20, og tingrettens dom er derfor på dette punkt rettskraftig. (8) Hålogaland lagmannsrett avsa 11. juni 2008 dom med slik domsslutning: (9) A og B har anket lagmannsrettens dom. Anken gjelder lagmannsrettens lovanvendelse. Det gjøres prinsipalt gjeldende at reindriftsloven § 24 ikke får anvendelse fordi det ikke var utøvet reindrift i reindriftslovens forstand. Subsidiært er det gjort gjeldende at lagmannsretten har anvendt en for streng norm når den ikke har frifunnet på grunn av nødrettsbetraktninger. Utenom anken har de domfelte i skranken for Høyesterett gjort gjeldende at de må frifinnes på grunnlag av bestemmelsen i straffeloven § 3 annet ledd, fordi det i den nye reindriftsloven ikke er noen bestemmelse som tilsvarer reindriftsloven av 1978 § 24. Endelig er det – også det som ny anførsel – gjort gjeldende at B, siden han ikke eide reinen og bare har hatt stilling som "dreng" i forhold til A, ikke kan domfelles for å ha medvirket til overtredelse av reindriftsloven § 24. (10) Jeg er kommet til at ankene må føre frem.
|
maalfrid_82c16fc2eeb2e319db0095fba8a8660ca5d4047a_141
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.762
|
144 2010–2011 Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Den ordinære pensjonsalderen i folketrygden var 67 år fram til 2011, og uføre overføres også fra uførepensjon til alderspensjon ved denne alderen. Med mulighet for fleksibelt uttak av alderspensjon i perioden fra 62 til 75 år, slik at arbeidsføre på selvstendig grunnlag kan velge når pensjonen skal tas ut, er det ikke lenger en veldefinert pensjonsalder i folketrygden. Det må derfor tas stilling til når uføre skal gå over fra den nye uføretrygden til alderspensjon. Selv om overgang ved 62 år kan framstå som en logisk løsning i lys av den nye alderspensjonen, vil dette innebære at det i så fall må gis et eget uføretillegg ved siden av alderspensjonen for å sikre at alderspensjonen til uføre står i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon. Et slikt tillegg vil kunne komplisere pensjonssystemet unødvendig. Det kan også ha en uheldig signaleffekt om overgangen skal skje ved 62 år, siden det kan framstå som om dette er den alderen det er naturlig å avslutte yrkeskarrieren. Departementet foreslår derfor at uføre skal overføres til alderspensjon ved fylte 67 år, som i dag. I den nye alderspensjonen skal alle år med pensjonsopptjening medregnes når pensjonen beregnes. Årlig pensjon avhenger både av den opptjeningen man har og fra hvilket tidspunkt pensjonen tas ut. I tillegg til spørsmålet om alder for overgang fra den nye uføretrygden til alderspensjon, er det derfor også et spørsmål hvor lenge uføre skal tjene opp pensjonsrettigheter i den nye alderspensjonen. Fordi alle år med pensjonsopptjening skal medregnes i den nye alderspensjonen og opptjeningselementet i den nye alderspensjonen er gunstigere enn i dag, vil opptjening fram til 67 år, som er foreslått som alder for overgang til alderspensjon for uføre, kunne gi betydelig høyere alderspensjon enn det som følger av dagens regler, der det er en øvre begrensning på 40 opptjeningsår. For at det ikke skal innføres ytterligere aldersgrenser i pensjonssystemet, foreslår departementet at uføre som skal omfattes av den nye alderspensjonen i folketrygden skal gis opptjening fram til 62 år. Departementet mener at dette vil gi uføre en relativt god alderspensjon, sammenliknet både med uføres alderspensjon etter dagens regler og den alderspensjonen arbeidsføre vil få etter de nye reglene. Departementet foreslår videre at uføre som omfattes av dagens opptjeningsregler fortsatt skal tjene opp pensjonsrettigheter fram til 67 år. Se nærmere omtale i avsnitt 10.3. I kapittel 9 foreslås det at den nye uføretrygden skal omfatte alle uføre, og at de som mottar dagens uførepensjon skal overføres til den nye uføretrygden. Mottakere av uføretrygd vil dermed bestå av to grupper, både dagens mottakere som får konvertert sin ytelse, og de som blir uføre etter at ny uføretrygd er innført. Fordi opptjeningsreglene i den nye alderspensjonen innføres gradvis, avhengig av fødselsår, vil det innenfor begge gruppene være noen som skal tjene opp alderspensjon etter dagens opptjeningsregler, og noen som er omfattet av de nye opptjeningsreglene. Departementet foreslår opptjeningsregler for de ulike gruppene som har til hensikt å sikre dem om lag lik opptjening. Det foreslås at nye mottakere av uføretrygd skal få samme opptjeningsgrunnlag i dagens og ny alderspensjon. Videre foreslås det at tilsvarende også skal gjelde for personer som har blitt overført fra dagens uførepensjon til den nye uføretrygden. Se nærmere omtale i avsnitt 10.4. Personer som mottar uføretrygd kan ha pensjonsgivende inntekt i form av arbeidsinntekt eller annen pensjonsopptjening samtidig som de mottar uføretrygd, særlig gjelder dette personer som har en uføregrad lavere enn 100 prosent. I dag legges disse opptjeningsgrunnlagene sammen, og begrenses som hovedregel til den opptjeningen man hadde før uførheten. Departementet foreslår at dagens regler videreføres i dagens alderspensjon. I ny alderspensjon foreslås det en teknisk omlegging som innebærer at opptjeningen som ufør blir subsidiær i forhold til inntekt. Omleggingen innebærer en forenkling og gir hovedsakelig samme resultater som i dag. Se nærmere omtale i avsnitt 10.5. I avsnittene 10.6 til 10.9 foreslår departementet enkelte tekniske tilpasninger av gjeldende regler for opptjening av alderspensjon som følge av forslaget om ny uføretrygd. Når uføretrygden skal ytes fram til 67 år, og alderspensjon kan tas ut fra 62 år, er det et spørsmål om disse to ytelsene skal kunne kombineres i perioden fra 62 til 67 år. Ved lov 4. juni 2010 nr. 17, jf. Prop. 82 L (2009–2010), er det vedtatt en midlertidig løsning som innebærer at gradert uførepensjon kan kombineres med fleksibel alderspensjon fra 1. januar 2011. Summen av uføregrad og uttaksgraden for alderspensjon kan maksimalt utgjøre 100 prosent. Mottar man 50 prosent uførepensjon, kan denne kombineres med 50 prosent alderspensjon. Uføre får dermed mulighet til å trappe ned yrkesaktiviteten på samme måte som arbeidsføre får. Departementet foreslår at de midlertidige reglene videreføres som en varig løsning for den nye uføretrygden.
|
solabladet_null_null_20120705_22_53_1_MODSMD_ARTICLE163
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.958
|
Året etter overtok Mons Gabrielsen tittelen og hadde den frem til 1817 da sønnen Gabriel Monsen overtok. Han satt som losoldermann frem til 1881 da sønnen Mons Monsen over tok. Mons var losoldermann frem til 1909, da stasjonen i Tananger ble underlagt Stavanger. I Tananger finner vi flere slekter der sønn følger fars fotspor som los, men det kan ikke sammenlignes med losdynastiet på Rott. Losdynastiet fra Rott Sønn fulgte far i losyrket. På Rott finner vi en av de største og mest kjente losslektene i Norge. Rott-dynastiet startet med de to losene Jens og Rasmus Trulssen fra Sør Stokkå på Karmøy, opprinnelig fra Dysjaland i Sola. Da begge druknet i 1846 overtok Rasmus sine tre søn ner, Lars, Tønnes og Rasmus. På grunn av alle redningene og deres urokkelige mot til havs ble de kjent langt utfor Rogalands kys ter. På grunn av de fyldige, svarte skj eggene de alle hadde, fikk de kallenavnet «De svarte Rotdane». loser i fem generasjoner, i tillegg til flere losbåtførere. I tre generasjoner holdt de til'på Rott før de begynte å flytte inn til Tananger.
|
maalfrid_3f8d4764c778b436f6c39a72f9f92c52a2bdc6a6_29
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
en
|
0.963
|
Education in Iceland, evaluation of quality systems of the HEIs as well as subject level reviews, follow up activities, quality enhancement activities (with the Quality council), accreditation on demand and to councel the government on HEI-issues. A five year program of quality audit of all HEIs in Iceland, carried out by expert groups assigned by the QB as well as a subject review program carried out by the HEIs and foreing experts, assigned by the QB. A peer review system, where Quality audits of the HEIs are carried out by a group of experts (two members of the QB, two foreign experts and a student representative) based on a reflective analysis of each HEI, based on the quality handbook of the QB, with a site visit to the HEI. The expert group produces a report with a judgement, using a four-level scale: full confidence, confidence, limited confidence and no confidence. HEIs that receive limited confidence need to hand in an action plan and are revisited a year later for evaluation by members of the QB, for re-evaluation of the judgement. Subject review reports from the HEIs and the foreign experts are handed in to the QB for evaluation by the QB. All activities are conduced in English. All reports are written in English and published in English. The evaluation of each HEI is based on a self-evaluation report (Reflective analysis), written in accordance with the QEF manual of the QB. HEIs are allowed to attach material to the report. The Reflective Analysis is supposed to be partly based on the subject review reports mentioned here above. The expert group that is assigned to each Quality audit can aske for extra material if deemed needed. Finalizing the first round (2011-2015)of evaluation of the HEIs, three HEIs have already been evaluated, one is under evaluation, one will be evaluated during autumn 2014 and two during the spring-term of 2015. A review of the system and preparation for the second round will begin in a year. The Quality Board for Icelandic Higher Education includes six foreign members, whom none is based in Iceland. It is served by a secretary with personal staff of 1,5 persons. It only uses foreign experts and all reports are written by the experts themselves, not the personal of the QB. The secretariat is a part of the Icelandic Centre for Research and is subject to the internal QA system of the Centre. The whole system of Quality assurance for Icelandic Higher Education will be subject for evaluation during the year 2015 – 2016. The overall responsobility for higher education rests with the Ministry of Education and Science, Cabinet of Ministers and Parliament (Saeima), which decide on the regulations in higher education area, Law on Institutions of Higher Education, as well as Council of Higher Education, which has responsibility to formulate long-term m plans and proposals for the development of education and science in the system of higher education. The Ministry of Education and Science supervises compliance with legislation in institutions of higher education and colleges, as well as shall be responsible for State policy in the field of higher education. The Minister for Education and Science represents the interests of institutions of higher education and colleges in the Saeima and the Cabinet.
|
maalfrid_4fdbec35c3d7c23759ee549b49ebb64eddfdd5d1_88
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.821
|
Inngrepssituasjon: Ny E10 får relativt store konsekvenser for distriktet. Spesielt i området Kanstadbotn som er ett svært sentralt område i distriktets drift. Det er en del utfordringer i bynært område (Sortland, Strand). Skogplanting barskog Områder jakthundprøver Turistvirksomhet og økt snøscootertarfikk Vassdragsutbygging. Friluftslivet har endret seg og man har fått andre former for aktiviteter som kan være utfordrende (f.eks. hundekjøring, kiting, sykkelritt, ti på topp, jakthund prøver, ulovlig snøscooterkjøring mv.) Bynære områder (nær Sortland) er allerede utfordrende. Distriktet melder om store tap til ørn, og har hatt relativt lav kalveprosent. Kalveprosent ble for øvrig dokumentert høsten 2017 av Mattilsynet. Det er også observert Gaupe på Hinnøya. Videre er klimaendringer i dette distriktet, som i andre distrikter utfordrende. Spesielt hyppigere mildværsperioder midtvinters skaper vanskelige beiteforhold/låste beiter. Topografien i distriktet gjør det svært sårbart for flere større inngrep. Vinterbeite er en begrenset ressurs. Eksisterende inngrep er ofte i gode og viktige beiteområder, dvs. de lavereliggende områder og områder som ligger kystnært. Slik forvaltningen ser det er dette et distrikt som ikke tåler flere store inngrep uten at det får store konsekvenser for reindriften. Dette ser vi her, og i andre distrikter. Reinbeitedistriktet er geografisk oppdelt i 3 områder som har hver sin flokk. Disse flokkene blander seg svært sjelden sammen på grunn av topografien. Videre vil det i helårsreinbeitedistrikter på en øy være stor grad av overlappende bruk av årstidsbeiter. Det er deler av reinbeitedistriktet som ligger innenfor analyseområdet. Og da på en slik måte at det er enkelte siidandeler som blir mer berørt enn andre. Med bakgrunn i situasjonen nevnt ovenfor, så vil vindkraft i disse områdene kunne forverre situasjonen betraktelig. Beitet består i hovedsak av «beitelommer» under 400 moh. Ellers består distriktet av høye og bratte fjell. Distriktet er avhengig av å flytte flokken ofte mellom de forskjellige områdene, etter årstidsvariasjoner. De er således svært sårbar når det gjelder trekk og flyttveiene, vinterbeiter mv. Områdene må sies å ha for reindriften i distriktet.
|
maalfrid_498ded5825b021856d0f4719fd9eb5e8a4f21ea7_32
|
maalfrid_nbim
| 2,021
|
en
|
0.96
|
We allocate to real estate to obtain a more diversified total portfolio. Allocation to real estate can add market and currency risk to the total portfolio. The additional systematic risk is controlled through balanced funding of this asset class, in order to maintain the fund's overall market and currency risk. We obtain exposure to real estate through both unlisted and listed markets. The unlisted and listed portfolios are funded using the same model, but adjustments for market risk and currency are tailored to each investment. We allocate to real estate to improve the overall risk-return profile of the fund. Real estate returns have had varying, and at times low, correlation to those of equities and fixed income. Therefore, the fund's total risk can be reduced by including real estate. From January 2017, the allocation to real estate is no longer defined by the fund's benchmark index. Authority has been delegated to Norges Bank to decide the allocation to real estate and how it should be funded. Listed and unlisted real estate is managed under a combined strategy expected to approach 5 percent of the fund during the 2020-2022 strategy period. The combined real estate strategy is reported as real estate management.
|
maalfrid_94876426ba7a683ae14d17c47ad5d6367347de12_1
|
maalfrid_dsa
| 2,021
|
no
|
0.434
|
Et molekyl vi er interessert i Merket med en isotop som er positronemittor Injiseres i pasienter (eller dyr)
|
maalfrid_055c5363b5c3154c518960d4f3f16801bbb4f029_76
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.904
|
There is an increasing number of computer programs which cooperate with OxMetrics to deliver an easy-to-use yet powerful user experience. Such modules implement different services, and may use OxMetrics: to receive the data for analysis; to store the text output from the analysis; to display the graphical output. At the time of writing, the OxMetrics compatible modules include: G@RCH (,) Ox Professional: OxRun and OxPack (,) PcGive (,), including PcNaive (, ) STAMP (,) TSP (,) The above modules (except for TSP) are all accessed via the command. In addition, there are interactive packages written in Ox which can be run via OxPack. It is possible that only a subset of the modules are installed. The remainder of this chapter gives a brief introduction on how to use PcGive. Even if PcGive is not one of the modules you plan to use, it will still be useful to read it: most modules work in a similar way. Before we start, we load another database, and digress by talking about financial data. Load the data set from the folder. The DOWJONES variable holds the weekly Dow–Jones index (Dow Jones Industrial Average): close at midweekfrom Janary 1980 to September 1994, 770 observations in total. 1 The figures are for Wednesday, or Tuesday if the stock market was closed on Wednesday. The data are from.
|
maalfrid_27e12a94586ef5367945055023fa365b723ed1ee_197
|
maalfrid_toll
| 2,021
|
da
|
0.477
|
29-98 29.34 A Forbindelser som i strukturen inneholder en ukondensert tiazolring (også hydrogenert) Strukturen til tiazol, som er omtalt på side 29-81 i de alminnelige bestemmelser til underkapittel X, punkt A.2.b. B Forbindelser som inneholder et benzotiazolringsystem (også hydrogenert), ikke videre kondensert Strukturen til benzotiazol, som er omtalt på side 29-82 i de alminnelige bestemmelser til underkapittel X, punkt C.p. 29-98 29.34 C Forbindelser som inneholder et fenotiazinringsystem (også hydrogenert)
|
maalfrid_0068ce7c5cb58d070340050c25265fe48ca5fac1_67
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.724
|
33)Indigobarksopp (NT) er sjeldan i Noreg, og har sitt kjerneområde i indre til midtre delar av Sognefjorden, men finst sør til Rogaland. Den er lett kjenneleg på sin vakre indigofarge, og burde ikkje vere mykje oversett. I Granvin er det to gamle funn frå den solrike lia ovanfor gamle Granvin stasjon, begge frå 1951. Det er ikkje usannsynleg at desse er gått ut, sidan landskapet har endra seg mykje på dei 59 åra som har gått sidan funna vart gjort. 34)Gråsvart kremle (NT) veks oftast i rik edellauvskog, og er funnen i slike skogar ved Jerike/Kjerlandsskårane og Beggevik. 35)Kokskremle (NT) har nokså lik økologi som den over, men er berre funnen i naturreservatet ved Uraneset. Begge bør finnast langt fleire stader. 36)Blågrøn kremle (NT) er sjeldsynt vestpå, og vart funnen som ny for heradet i 2009 rett aust for Joberget naturreservat. 37)Tyrikjuke (NT) er ein vedbuande art som veks på læger av både furu og ulike lauvtre. Det er to gamle funn (1951), det eine i den solvarme lia ovanfor gamle Granvin stasjon. 38)Skumkjuke (EN) er ein svært sjeldsynt art som veks på ulike edellauvtre, og er funnen ein gang på lind ved Lines. 39)Skjelrøyrsopp (EN) er ein svært sjeldsynt art som veks i middels rik til rik edellauvskog, og vart funnen litt aust for Joberget naturreservat i 2009 (ny nordgrense). Funnet publiserast i bladet "Sopp og nyttevekster" i 2010. 40)Bittermusserong (EN) er ein svært sjeldsynt edellauvskogsart som også er uvanleg vestpå. I Granvin er det to funn, ved Drivegjeli og innanfor Uraneset naturreservat. 41)Svartspetta musserong (NT) er ein noko vanlegare musserong som også er bunden til edellauvskog. Dei to funna i heradet er frå naturreservata ved Joberget og Uraneset. Så langt er det funne 18 raudlista lavartar i Granvin. Mange av dei er knytte til skog med lang kontinuitet, men somme også til berg og blokkmark over skoggrensa. Dei fleste eldre opplysningane er henta frå Norsk LavDatabase - NLD (http://www.nhm.uio.no/botanisk/lav/index.html), men det vart også nokre nye funn i 2009. Typisk er det J. J. Havaas som står for dei fleste av dei gamle funna, og han har også fått kalla ein art opp etter seg. Lista pregast av at det har vore få eller ingen undersøkingar frå etterkrigstida fram til i dag, så her er det ein jobb å gjere. 1) Gubbeskjegg (NT) veks som oftast i gammal kystfuruskog eller på berg i område med høy råme. Alle funna i Granvin er frå perioden 1897-1948. Status for arten er dermed noko usikker, og den bør ettersøkast i fuktige, gamle furuskogsmiljø. 2) Kort trollskjegg (NT) veks gjerne på høge, lysopne bergveggar eller på grove blokker. Også her er det berre gamle funn i heradet, frå 1896 til 1935.
|
solabladet_null_null_20110908_21_65_1_MODSMD_ARTICLE148
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.852
|
Allerede på fredag er det tem pokjøring og målet er å komme på den øverste delen av listen. Verken han eller Lode kjenner til nivået på konkurrentene, men Andersen tror det kan bli tøft. - Dette er ett VM for amatø rer som står uten proffkontrakt og UCI-poeng (poeng du sam ler opp i profesjonelle konkur ranser som Tour de France). syklister fra for eksempel Italia som stiller. Belgia er også en sterk sykkelnasjon, så det vil nok bli hardt å få til en god plasse ring, tror Andersen. Seier i NM Begge er en del av Sola Cykle klubb og Team Pad, og er med på det de kan av konkurranser. De har kjempet side om side og satt sitt preg på veteransiden, som da de vant hver sin etappe i veteran-NM i Halden i sommer. Norge ble tildelt wildcard plasser i årets VM, og da la syk kelforbundet resultatene fra NM i grunn da de tok ut trop pen. trener sjelden sammen. De har begge individuelle treningsopp legg som de har satt opp seiv. Harde løp Oppkjøringen har de tilpasset til hver sine behov, og Andersen har brukt den siste måneden på harde løp. Den siste uken har han derimot tatt det litt roligere og siste økten på sykkelen før han setter seg på flyet til Stave lot i Belgia, tok han sammen med venner, som fungerer som drahjelp for ham. - Einar og jeg trener veldig forskjellig, så det er sjelden vi får treninger sammen. Jeg er veldig strukturert og har alt fastsatt fra dag til dag slik at jeg vet hva jeg skal gjøre.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.