id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_932f75305726fa039bc46f5b7f9563c18172a05f_0
|
maalfrid_skrivesenteret
| 2,021
|
no
|
0.857
|
Ende i en fagartikkel om norskfaglige emner: språkpolitikk og språk og identitet Øve på å formulere et hovedsyn kort og presist: samskriving? Tenkeskrive om språk og identitet. Lese Wetås sitt innlegg med to ulike briller: - med blikk for språk og språkpolitikk - med blikk for sjanger og argumentasjon Lese noe om språk- # politikk (læreboka?) Repetere det vi kan om retorikk og argumentasjon. Finne informasjon om Språkrådet og Språkrådets oppgaver. Samarbeidslæring om fagstoffet – lese og oppsummere muntlig for læringspartner. Quizlet med fagbegrep Bruke to ulike samtalerammer som utgangspunkt for lesing av Wetås sin tekst? Strukturere, formulere og revidere egen tekst Gjenkjenne argumen- # tasjon og appellformer. Wetås tekst tematiserer språkpolitiske utford- # ringer. Hvem bestemmer over språket og hvordan? Wetås tekst viser sammenhenger mellom språk, identitet og politikk. Fra beskrivelsen av kjerneelementet: «Elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn. De skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge» Kommentar: Oppgaven er tredelt. I den første delen skal du kort og presist formulere hovedsynet. I den andre delen skal du bruke relevant fagspråk. I den siste delen skal du vise evne til selvstendig refleksjon. Kunnskap om språk og språkpolitikk Retorikk og argumentasjonsanalyse Fagspråk Nærlesing for å forstå både argumentasjon og hovedsyn/ budskap Ulike skrivehandlinger:
|
maalfrid_419ebcffd0986738e395b2f5b996b90065accda2_103
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.25
|
Tabell 2 (forts.). Personer 15 år og over, fordelt efter erhverv. Erlivervsgrupper. III. 6. Foredling av fettstoff (forts.). De enkelte industrigrener. Les différentes hr anches d'industrie. III. 6. 1. Trantilvirkn., sild- og selolje-, guanoind. o. 1. i alt. Extraction d'huile de haleine, de foie de morue, de harengs et fabrication de guano, total A. Selvst. næringsdr. Chefs d'établissement B. Selvst. arb. Travailleurs isolés . . C.-D. Funksjonærer. Employés E. 1. Formenn o. 1. Contremaîtres, etc. E. 2. Arbeidere. Ouvriers Riket. M. III. 6. 2. Oljeniøller i alt. Moulins à huile, total C.-D. Funksjonærer. Employés E. 1. Formenn o. 1. Contremaîtres, etc. E. 2. Arbeidere. Ouvriers III. 6. 3. Oljeraffinering og -lierdning i alt. Baffinerie et durcissement d'huiles, to- \ tal I C.-D. Funksjonærer. Employés | E. 1. Formenn o. 1. Contremaîtres, etc. E. 2. Arbeidere. Ouvriers III. 6. 4. Såpe- og lystilivirkniiig i alt. Fabrication de savon et de chandelles, total A. Selvst. næringsidr. Chefs d'établissement B. Selvst. arb. såpekokere og lysestøpere. Savonniers et fondeurs de chandelles, travailleurs isolés . . . . C.-D. Funksjonærer. Employés E. 1. Formenn o. 1. Contremaîtres, etc. E. 2. Arbeidere. Ouvriers 1 381 K. Bygder.
|
maalfrid_9210acf940cc99b4f3a817e9c1b8a70bfbbf85f5_14
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.619
|
registrert synlege parasittar på 45 av fiskane, og alle var av slekta spp. Graden av parasittering var 1 på 23, 2 på 16 og 3 på 6 av fiskane. Lengdefordeling, aldersfordeling, empirisk vekst og kondisjonsfaktor for aure fanga med garn i Strandavatnet. . Gjennomsnittleg lengde, vekt, k-faktor, feittstatus og magefyllingsgrad for fisk fanga med garn i Strandavatnet. Standardavvik (Sd) og tal fisk (n) undersøkt er vist. Fisketype Fiskemål Lengde (cm) Vekt (g) K-faktor Feitt Mage Aure Gj.sn. 19,3 78,8 0,98 1,4 3,0 Sd 4,1 43,5 0,07 0,5 0,8 n 155 155 155 155 155 Analysane av mageinnhaldet til eit utval av fiskane viste at hovudføda var landinsekt og dyreplankton (). I tillegg hadde fiskane ete ein del fjørmygg.
|
maalfrid_4fb82b660e2921017511b16c99f8b2882d06dc9f_84
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.392
|
Ny rettighet. Ordinære dagpenger Ny rettighet. Dagpenger under permitteringer Gjenopptak. Ordinære dagpenger Gjenopptak. Dagpenger under permitteringer Avbrutt saksbehandling 03 Oslo 241 23 87 5 13 11 Rogaland 156 36 39 10 17 15 Møre og Romsdal 79 16 25 15 2 18 Nordland 79 45 20 33 17 30 Viken 394 38 93 10 33 34 Innlandet 104 9 24 11 13 38 Vestfold og Telemark 132 11 41 5 13 42 Agder 93 10 30 * 3 46 Vestland 170 23 63 40 17 50 Trøndelag - Trööndelage 114 32 36 11 9 54 Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku 62 29 17 38 11 Ukjent 5 * 4 * Side 78 av 100 Kilde:
|
maalfrid_2a0b7bbcc6cd4e6ddccd88ba4f34ffe7cfe5292e_70
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.715
|
Inntekt fra bevilgninger Inntekt fra bevilgninger* 163 473 101 158 982 164 - brutto benyttet til investeringer i immaterielle eiendeler og varige driftsmidler -6 318 557 -11 703 423 + utsatt inntekt fra avsetning knyttet til investeringer (avskrivninger) 17 004 572 5 937 525 + utsatt inntekt fra avsetning knyttet til investeringer (bokført verdi avhendede anleggsmidler) 0 0 - utbetaling av tilskudd til andre Andre poster som vedrører bevilgninger (spesifiseres) Tilleggsbevilgning Digilab 2018/2017 500 000 600 000 Sum inntekt fra bevilgninger 174 659 117 153 816 265 *Vesentlige tildelinger kan spesifiseres på egne linjer. Inntekt fra tilskudd og overføringer Tilskudd fra andre statlige virksomheter 250 000 37 500 Tilskudd fra EU 1 826 180 1 945 644 Andre tilskudd og overføringer -183 952 152 727 Sum inntekt fra tilskudd og overføringer 1 892 228 2 135 871 Inntekt fra gebyrer Gebyrer 0 0 Sum inntekt fra gebyrer 0 0 Salgs- og leieinntekter Salgsinntekt tjenester, avgiftspliktig 0 0 Prosjektinntekter (Salgsinntekt tjenester, avgiftsfri)
|
maalfrid_d20491229a78e8eed4cd3dee64cabe007f015280_6
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.832
|
Utviklingen på arbeidsmarkedet Rapport om arbeidsmarkedet Nr. faller ledigheten for både menn og kvinner. Forskjellen mellom menn og kvinner er størst i aldersgruppen 40-59 år, der vi ser en økning i ledigheten blant kvinner på om lag 5 prosent, mens blant menn reduseres ledigheten for denne aldersgruppen med om lag 3 prosent. Nedgangen i ledigheten for de eldste har blant annet sammenheng med at personer som tidligere ville vært ledige i denne aldersgruppen nå får tilbud om ulike førtidspensjoneringsordninger, blant annet avtalefestet pensjon. Dessuten har det vært en utfasing av såkalte ledige "gavepensjonister". Det er i de siste årene ikke inngått nye avtaler om gavepensjon. Kilde: Aetat. Siden ordinære tiltak grad er rettet mot de som er helt ledige, vil en nedgang i de ordinære tiltakene bidra til et høyere tall på helt ledige. Imidlertid kan ikke den prosentvise veksten i ledigheten for menn under 20 år forklares ut i fra nedgang i ordinære tiltak for denne gruppen, da det viser seg at den prosentvise nedgangen i ordinære tiltak heller er noe mindre for denne gruppen enn for de øvrige. Utviklingen i ledigheten fordelt på alder det siste året bør sees i sammenheng med ledighetsnivået i de ulike aldersgruppene. Figur 3 og 4 viser at for de aldersgrupper som har den største prosentvise endringen i ledigheten, er også andelen av ledige i forhold til befolkningen lavest. Dette betyr at for aldersgruppene under 20, 40-49, 50-59 og over 60 år er det forholdsvis få ledige, noe som betyr at små endringer i nivået for disse aldersgruppene kan gi store utslag i de prosentvise endringene. Figur 4 viser at det er for aldersgruppene 20-24 og 25-29 som har den største ledigheten i forhold til befolkningen. Begge disse gruppene ligger klart over gjennomsnittet med henholdsvis 4,8 og 3,9 prosent av den tilhørende befolkningen som helt ledig. Dette skyldes at ungdom som regel avslutter utdannelsen i denne alderen, og det vil ofte ta noe tid å etablere seg på arbeidsmarkedet. Videre er ungdom sin posisjon på arbeidsmarkedet mest følsom overfor innskrenkninger på grunn av kort ansiennitet og midlertidige kontrakter. På den annen side er det lettere for ungdom å omstille seg til nytt arbeid enn for eldre fordi ungdom som regel har en kompetanse som er bedre tilpasset etterspørselen på arbeidsmarkedet. 1 Med "gavepensjonister forstås eldre ledige med dagpenger som i tillegg mottar en mindre godtgjørelse fra tidligere arbeidsgiver.
|
maalfrid_a4085452a9ee9c0e683f9d29ec6e11544f952ade_9
|
maalfrid_nyemetoder
| 2,021
|
no
|
0.552
|
Dersom det tilkommer nye opplysninger (herunder innføring av nye biotilsvarende medikamenter, pasientsikkerhet, kostnadseffektivitet, overlevelsestall m. m.) som endrer resultatet vesentlig, vil beslutningen kunne vurderes på nytt. Osimertinib (Tagrisso) innføres ikke til andrelinjebehandling av voksne pasienter med lokalavansert eller metastatisk epidermal vekstfaktor-reseptor (EGFR) T790M- mutasjonspositiv ikke-småcellet lungekreft (NSCLC). Beslutning: Beslutningen som er fattet av Beslutningsforum for nye metoder er resultat av en lang prosess og en grundig vurdering av de menneskelige konsekvenser som følger både av beslutning om innføring så vel som beslutning om ikke å innføre en behandlingsmetode. Dersom det tilkommer nye opplysninger (herunder innføring av nye biotilsvarende medikamenter, pasientsikkerhet, kostnadseffektivitet, overlevelsestall m. m.) som endrer resultatet vesentlig, vil beslutningen kunne vurderes på nytt. 1.Beslutningsforum for nye metoder ønsker å innføre brodalumab (Kyntheum) til behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis. 2.Beslutningen om innføring eller ikke innføring av brodalumab (Kyntheum) til behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis utsettes inntil det foreligger en pris som står i et rimelig forhold til prisen for den valgte komparator og den effektdokumentasjon som lå til grunn i den aktuelle hurtigmetodevurderingen. 3.Brodalumab (Kyntheum) skal ikke tas i bruk til behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis, før medikamentet har vært med i anbud og anbudet trer i kraft den 1. mai 2018. Prisen inngitt i anbudet skal vurderes av Beslutningsforum for nye metoder i henhold til punkt 2 ovenfor, før endelig beslutning. Beslutning: Beslutningen som er fattet av Beslutningsforum for nye metoder er resultat av en lang prosess og en grundig vurdering av de menneskelige konsekvenser som følger både av beslutning om innføring så vel som beslutning om ikke å innføre en behandlingsmetode.
|
maalfrid_cf2d86a1176854b020c37d142851625a5d5e671d_14
|
maalfrid_iearth
| 2,021
|
no
|
0.855
|
‐ Bryte ned eksempler på gode artikler (gjerne fagets «nistepakke»). Fjerne overskrifter, få studentene til å kjenne igjen overganger. ‐ På lavere nivå: gode tekster. På høyere nivå, også svake artikler for å identifisere hva som ikke funker. ‐ Fjerne konklusjon, få studentene til å formulere den. Tilsvarende med andre deler? Abstract? Tittel? Hvordan få til et godt språk? Grunnleggende, men hvem tar ansvaret? Skrive forståelig (kort, presist, aktivt). Språk og fagets tenkemåte henger sammen.
|
maalfrid_66eb789259d109e9b2694fd999869dbc928fa958_56
|
maalfrid_politiet
| 2,021
|
no
|
0.975
|
Tre (3) prosent har vært utsatt for biltyveri eller tyveri fra bil.
|
maalfrid_1ffdfdda24c149aa9357e6f9f4cb38d2f4cb8be2_121
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.419
|
Vedlegg 2 122 Statsrekneskapen medrekna folketrygda for 1999 0 8 3 0 Foreldreveiledning og samlivstiltak: 2 1 Spesielle driftsutgifter – 2 000 2 000 1 988 12 – 7 0 Samlivstiltak – 3 500 3 500 3 496 – 4 Sum kap 0830 – 5 500 5 500 5 484 12 4 0 8 4 0 Tilskudd til krisetiltak: 6 0 Tilskudd til kommuner til krisetiltak – 53 070 53 070 53 106 – -36 7 0 Tilskudd til utviklings- og opplysningsarbeid – 1 040 1 040 1 015 – 25 Sum kap 0840 – 54 110 54 110 54 121 – -11 0 8 4 1 Familievern og konfliktløsning: 6 0 Tilskudd til familievernkontorer – 127 417 127 417 128 408 – -991 7 0 Utviklings- og opplysningsarbeid m. m. – 3 360 3 360 3 383 – -23 Sum kap 0841 – 130 777 130 777 131 791 – -1 014 0 8 4 4 Kontantstøtte: 2 1 Evaluering, informasjon mv. – 6 662 6 662 6 429 322 -89 7 0 Tilskudd, – 2 178 114 2 178 114 2 347 536 – -169 422 Sum kap 0844 – 2 184 776 2 184 776 2 353 965 322 -169 511 0 8 4 5 Barnetrygd:
|
wikipedia_download_nno_1675 Simonida_39939
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.835
|
'''1675 Simonida''' er ein hovudbelteasteroide og går i bane innanfor asteroidefamilien Flora. Han blei oppdaga den 20. mars 1938 av Milorad B. Protić ifrå Beograd. * '' 1675 Simonida - baneparametrar hjå JPL Solar System Dynamics''
|
maalfrid_e2f87e6c8c19dffc041349f53041d459231e93f0_53
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.819
|
galand fortsatt bør inngå i omstillingen av opplæ ringsvirksomheten i Sivilforsvaret. Samlet sett vil drift av to kompetansesentra bidra til økte utgifter for DSB og redusere etatens evne til å gjennomfø re effektiv og god opplæring for eget personell. En eventuell nedleggelse av Sivilforsvarets kompetansesenter i Rogaland, i likhet med kom petansesenteret i Sør-Trøndelag, vil kunne gi inn sparinger som kan stilles til disposisjon for Sivil forsvaret for blant annet å gi handlingsrom for opplæring, øvelser, vedlikehold og reinvesterin ger i den operative virksomheten i fremtiden. Med det nye kapittel 10 A i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kom muneloven) er regler om statlig tilsyn med kom munesektoren blitt en del av kommuneloven. Ka pittel 10 A inneholder felles regler om rammer, prosedyrer og virkemidler for statlig tilsyn med kommunesektoren. Reglene skal gjøre statens til syn med kommunene mer oversiktlig, enhetlig og forutsigbart. Hovedsynspunktet bak lovendringen er at kommuneloven skal regulere tilsyn gjen nomføres, så som rammer og myndighet for til syn, saksbehandlingsregler og klage og virkemid delbruk, mens særlovgivningen skal angi områder det skal føres tilsyn med, jf. Ot.prp. nr. 97 (2005-2006) og Innst. O. nr. 19 (2006-2007) Statleg tilsyn med kommunesektoren. I Ot.prp. nr. 61 (2008-2009) om lov om endrin ger i lov om sivilforsvaret med videre foreslås det en tilsynshjemmel knyttet til bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt. Tilsynet med kom munene foreslås å følge kommuneloven kapittel 10 A. I Ot.prp. nr. 65 (2008-2009) om lov om endrin ger i brann- og eksplosjonsvernloven og el-tilsyns loven foreslås endringer som åpner opp for at en overføring av tilsynsmyndighet, for eksempel til Fylkesmannen, kan skje på et senere tidspunkt dersom departementet finner det hensiktsmessig. Fylkesmannen har en sentral rolle i å samord ne beredskapsarbeidet i fylkene. I den forbindelse følger Fylkesmannen også opp beredskapsarbei det i hver enkelt kommune. Det har i denne sam menheng også vært gjennomført en ordning hvor Fylkesmannen har deltatt i tilsyn med brannvese nene. Justisdepartementet vil i samråd med Forny ings- og administrasjonsdepartementet, vurdere den mest hensiktsmessige måten å overføre tilsy net med kommunenes plikter i tilknytning til brannvesenet fra Direktoratet for samfunnssik kerhet og beredskap til Fylkesmannen. De senere årene har antallet alarmanlegg i boliger økt kraftig og er fortsatt i vekst. Den teknologiske utviklingen og masseproduksjon har gjort alarm anleggene rimeligere, og økningen i befolknin gens velstand gjør at mange har anskaffet seg alarmanlegg, spesielt for varsling av tyveri og brann. Normalt varsler slike anlegg utløst inn brudds- og brannalarm til vaktselskapets alarm sentral. Flere vaktselskap har innført den praksi sen at de ved mottatt brannalarm fra et slik anlegg ringer brannvesenets alarmsentral 110 og melder om utløst alarm. Mer enn ni av ti alarmmeldinger har vist seg å ikke være utløst av brann. Kravet til brannalarm i boliger er at det skal være røykvarsler som kan høres på alle soverom. Dette sikrer tidlig lokalt varsel og skal gi nok tid til at de som oppholder seg i boligen kommer seg ut ved brann. Å installere automatiske branna larmanlegg og knytte dette til en privat alarmsen tral for å sikre verdier når man selv ikke er hjem me, er en frivillig sak. Enkelte brannvesen har inngått avtaler med vaktselskap om å rykke ut til et objekt når selska pet melder om utløst brannalarm, mot at det beta les for tjenesten. Det er også tilfeller av at brann vesenet selv tilbyr å motta alarmer fra boligalarm anlegg. Utrykninger som følge av utløst alarm i boliger har i enkelte brannvesen relativt stort omfang. I noen brannvesen har det vært praktisert å rykke ut ved mottatt melding fra vaktselskap om utløst brannalarm, uten å ha noen avtale med vaktselskapet om økonomisk vederlag. I slike til felle har brannvesenet sendt regning til vaktsel skapet i ettertid for unødig utrykning dersom det har vist seg å ikke være brann. Noen saker hvor vaktselskap ikke har betalt for slike oppdrag, behandles for tiden i rettsapparatet. Når et vaktselskap ringer brannvesenet om ut løst alarm uten at det er verifisert brann, kan dette ses på som at vaktselskapet søker å flytte ansvaret for å vurdere behovet for utrykning over til brann vesenet. Brannvesenet på sin side har ingen forut setninger for å bedømme om det er brann i objek tet.
|
firdafolkeblad_null_null_19721016_67_77_1_MODSMD_ARTICLE23
|
newspaper_ocr
| 1,972
|
nn
|
0.57
|
Fprste 24 timars kurs avslutta med godt resultat. Det synest å vere stor interesse i Florø for dei Yamahakursa som er sette i gang og som gjev eit grunnlag til å spele på elektronisk orgel. Det første kurset starta på føresommaren, men på grunn av ferien er det først avslutta i desse dagar. Kurset går over 24 timar med to timar for veka. Yamaha-kursa er delt i 3 klassar. Første kurset er eit A-kurs, og dette tek sikte på elevar som aldri har spela noko instru ment og som heller ikkje har hatt note lære. B-kursa tek sikte på slike som har gått A-kurs eller som har spela andre instrument eller har hatt notelære før. C-kursa byggjer vidare på B-kursa med meir avansert speling. Det første elevkullet hadde avslutnings fest på Astoria Hospits fredag kveld. Fest en vart styrd ?v Ruth Hovden, som sjølv har vore elev, og både ho sjølv og dei fire andre A-kandidatane gav døme på kva dei : hadde lætt på kurset. Læremeisteren Terje Nybø. må ha hatt godt grep på det , heile, for det var nesten utruleg at so mykje kunne lærast på 24 timar. Det var Ruth Hovden som ynskte gjest ene velkomne til avslutningsfesten. Der etter las Ragnhild Fjereide ein stutt pro log og ho avslutta med ynskje om at Florø måtte verte ein musikkens by. Einar Sunde FJiassen (som ogso er gått inn som lærar på dei nye kursa som er i gang) og Terje Nybø gjorde greie for Yamaha-skulen som har vore i gang her I landet i 10 år, etter japansk opplegg. Resultatet er ein e'
|
maalfrid_8a87a8963771e40350b4a033a3f7bfe7da6cc71d_40
|
maalfrid_diku
| 2,021
|
no
|
0.848
|
Den klare majoriteten av elevene er godt fornøyd med forberedelsene de fikk før de reiste ut. 80 prosent svarer at de er fornøyd eller svært fornøyd, og kun 4 prosent svarer at de er misfornøyd eller svært misfornøyd. Dette er en marginal forbedring sammenlignet med 2016. Utvekslingselevene er alt i alt mer fornøyd enn avtaleelevene, men forskjellen er ikke spesielt stor. På en skala fra 1-5 har utvekslingselevene en gjennomsnittsverdi på 4,05, mens avtaleelevenes gjennomsnitt er 3,87. Dette er på linje med resultatet fra 2016-undersøkelsen. Avtaleelevenes gjennomsnittlige vurdering av forberedelsene før avreise varierer med elevenes bostedsfylke. Figuren viser gjennomsnittlig svarfordeling på en skala fra 1-5. Et gjennomsnitt over 3 viser at tyngdepunktet i fordelingen er på den positive siden av skalaen. Jo høyere verdi, jo mer fornøyd er elevene i gjennomsnitt. Elevene fra Vestfold er mest fornøyde med forberedelsene de fikk før avreise. Nest mest fornøyd er elevene fra Trøndelag og Møre og Romsdal. Elevene fra Trøndelagsfylkene var også fornøyde i 2016, mens elevene fra Møre og Romsdal faktisk var de minst fornøyde med forberedelsene i 2016. Her ser vi med andre ord en positiv utvikling. For de øvrige fylkene er det mindre variasjon, med et unntak for Troms, som kommer ut med en gjennomsnittlig skår på kun 2,78. Troms var også et av fylkene som skilte seg ut negativt i 2016, men gjennomsnittet har til tross for dette falt betydelig siden den gang – fra 3,4 til kun 2,8. Forskjellen mellom det laveste og det høyeste rangerte fylket på dette spørsmålet er i årets undersøkelse hele 1,51. Dette er en betydelig forskjell når man tar utgangspunkt i en fem-punkts skala. 20 Øvrige fylker har for få avtaleelever til at vi kan presentere gjennomsnittsverdier for dem 21 Tall for dette fylket ble ikke presentert i 2016, grunnet for få respondenter.
|
altaposten_null_null_20091031_41_253_1_MODSMD_ARTICLE77
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.592
|
Du kan vinne billet ter til eksklusiv in timkonsert med Mik sha og Slogstorm. Alt du må gjøre er å sende inn et bilde av ditt beste metallfjes. Av lars Richard Olsen tars@altaposten. - Man kan ikke være på turné i nord og ikke spille på vidda og vi har derfor satt opp en intimkon sert på Gargia Fjellstue. Konserten er adgangsbegrenset til 60 stykket, sier Mathis Ståle Mathisen fra Miksha.
|
maalfrid_914de378edfe70868211d2a6098b9a41f74d2c38_6
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.802
|
132/33 kV trafostasjon i Dalsbotnfjellet vindkraftverk er plassert som vist i figur 4. Produksjonen fra alle vindturbiner i vindkraftverket føres mot denne trafostasjonen på et 33 kV kabelnett. Produksjonen føres deretter videre til tilknytningspunkt (Frøyset) på en ny 132 kV ledning.
|
maalfrid_fe4c278a50be72a808e70f708250dc9dece21c19_48
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.752
|
(111) (151) 2007.06.22 (180) 2017.06.22 (210) 200713489 (220) 2007.11.08 (300) 2007.01.15 FR 07 3 474 608 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730) Avanquest Software, 89 boulevard National, 92250, LA GARENNE-COLOMBES, FR (740) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 7085 Majorstua, 0306 OSLO, NO (511) 9 Scientific (other than medical), photographic, cinematographic and teaching apparatus and instruments; apparatus for recording, transmitting and reproducing sound or images; electronic, optical, magnetic information and/or data media (texts, sound, still or animated images) regardless of the recording (digital or analogue), consultation or transmission mode; magnetic tape cassettes, video and laser cassettes; recording discs; videotapes; computer diskettes; videodiscs; optical discs; optical compact discs; interactive compact discs; recorded computer programs and software, software and software packages regardless of the medium; interactive software, software for converting audio or video files from one format to another; software for transferring audio and video files from one device to another; digital virtual discs (DVDs); equipment for processing and accessing information and data; computers and laptop computers; computer peripheral devices; electronic cards and expansion cards for microcomputers; magnetic pens, magneto-optical pens, electronic pens; software for uploading and downloading music, videos, ring tones, images, logos and press articles and all types of digital data. 38 Telecommunications; communications by computer terminals; communications via all means of telecomputing; communications by fibre optic networks; transmission and distribution of multimedia programs (computer editing of texts and/or still or animated images, and/or musical sounds or not, for interactive or other use); electronic mail services; information transmission via computer communications; message sending; communication via cable and via satellite; computer-aided transmission of images and messages, transmission of information stored in a data bank; transmission of data, sound, images and text via and on the Internet; correspondence exchange services including correspondence exchange services via computers or via telephony and telecommunications apparatus and instruments and on the Internet and/or Web; provision of online access; transmission of information via computer networks online; services for providing and transmitting music, ring tones, images, press articles and videos by downloading and all types of digital data especially to portable telephones and all player-recorders for music, images, texts, videos and multimedia data; uploading and downloading of music, ring tones, images and videos especially to portable telephones and all player-recorders of music, images, texts, videos and multimedia data; leasing access time to a computer database server centre; downloading music, ring tones, logos, photographs, videos, press articles from an Internet site or from any other source and intended for any multimedia device, especially for use on player-recorders for music, images, texts, videos and multimedia data. 42 Design, development and updating of software for computers, for portable computers, for personal digital assistants (PDAs) or for telephony and telecommunications apparatus and instruments and all player-recorders for music, images, texts, videos and multimedia data; design, development and updating of Internet and/or Web sites and for commercial or advertising sites; database reconstruction, all these services applied to communication sectors and especially to mobile communication and by any medium, especially the Internet, telephone and portable telephone, computer and portable computer, personal assistant (computer), television, satellite and all playerrecorders for music, images, texts, videos and multimedia data. 2008.08.27 (450) 36/08, 2008.09.01 (111) (151) 2007.09.24 (180) 2017.09.24 (210) 200713532 (220) 2007.11.08 (300) 2007.04.02 FR 07 3 492 585 (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730) Champagne Perrier Jouët SA, 28 avenue de Champagne, 51200, EPERNAY, FR (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (511) 33 Wines protected by the appellation of origin wines from Champagne. 2008.08.27 (450) 36/08, 2008.09.
|
maalfrid_da13568b35aabf2edc89a53c8350c9d308252c41_460
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.475
|
61.23 1. 3.42 1. 2.67 8. 4.00 12. 5.33 20. De enkelte Hovedretter De enkelte hovedretter i pst. av Antall alle middager cu P. cp mid- # dager Hovedretter g ul ( i alt 4.. ca +D i. Vilt og fjærkre Lapskaus Blodmat og innmat Flesic og kjottmat i alt Fersk fisk m. smør - fisk m. hvit saus - sild Spekesild Saltet eller røykt fisk m. smør - eller røykt fisk m. hvit saus . • • Klippfisk og tørrfisk m. smør - og tørrfisk m. hvit saus . . Fiskepudding og fiskeboller m. smør og fiskeboller m. hvit saus Rogn Fiskegrateng og plukkfisk Fiskemat i alt Grot i alt Pannekake m. syltetøy - m. flesk Smørbrød m.
|
solabladet_null_null_20141023_23_42_1_MODSMD_ARTICLE305
|
newspaper_ocr
| 2,014
|
no
|
0.803
|
Navn Erlend H. Baardsen Fam. W. Jacobsen Fam. Gevinstene kan hentes hos Sola Fotball, Sola stadion Åsenveien 22, tlf. 51 65 15 46 (Ring måndag til torsdag mellom kl. 12.00 - 15.00, for avtale om henting)
|
hardanger_null_null_19760707_64_57_1_MODSMD_ARTICLE18
|
newspaper_ocr
| 1,976
|
no
|
0.4
|
Ullensvang Viltnemnd: sterkt usamd i desse syns måtar. Ein meiner at dei he red og bygdelag som har verd fulle jaktterreng innanfor sine grenser, må ha førerett til å hausta viltproduksjonen og til å gå på jakt. Dette vil vera ein kjærkomen stimulans i elles ofte næringssvake distrikt. — Jakt er i mange høve noko langt meir enn vanleg frilufts liv. og bør respekterast og få sin pl£ss deretter. Det bør set jast strenge krav til jaktut øving, noko som og er i ferd med å verta gjort. — Jegarane skal hausta ein ofte verdfull produksjon i utmarkene, og dei skal regulera viltmengda så tett opptil det optimale som mogeleg i kvart område. Det biologiske produksjons grunnlaget for dyreliv (sær leg i verdfulle biotopar) bør ve ra overordna både trongen til jakt og til vanleg friluftsliv. På viltfagleg grunnleg må ein kunna regulera vekk organisert turistferdsle 0.1.
|
maalfrid_75020dc60faaa61730131dd64dacbbbcf1d739e8_66
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.831
|
Id 98207464609866 Forklaring Indikatoren viser andel netto driftsutgifter til studieretning for elektrofag (funksjon 543), av netto driftsutgifter til videregående opplæring i alt. Netto driftsutgifter viser driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Andelen netto driftsutgifter til studieretning for elektrofag (543) = (Netto driftsutgifter til studieretning for elektrofag (543))/ (Netto driftsutgifter til videregående opplæring i alt)* 100 Teller: Netto driftsutgifter (kontoklasse 1. artene (010- 480) + 590 - artene (600- # 890)) for funksjon 543, studieretning for elektrofag. Data fra kommuneregnskapet i 1000 kr. Nevner: Netto driftsutgifter (kontoklasse 1. artene (010- 480) + 590 - artene (600- # 890)) for funksjonene 510- 590. Data fra kommuneregnskapet i 1000 kr. Id 98207447009266 Forklaring Indikatoren viser andel driftsutgifter til studieretning for mekaniske fag (funksjon 550), av netto driftsutgifter til videregående opplæring i alt Netto driftsutgifter viser driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Andel netto driftsutgifter til studieretning for mekaniske fag (550) = (Netto driftsutgifter til studieretning for mekaniske fag (550))/ (Netto driftsutgifter til videregående opplæring i alt)*
|
maalfrid_1f0a3574533d4cd05bc55fee458df4201a6ea298_11
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.838
|
Lokomotivføreryrket er et yrke hvor det i tiden framover innføres ny teknologi både i kjøretøy og infrastruktur (ERMTS), og det er nødvendig for utdannelsen at den hele tiden samarbeider godt med jernbanevirksomhetene. Skolen beskriver da også i sin søknad at de samarbeider tett med jernbaneforetakene, gjennom læreplangruppa der representanter for jernbaneforetak og fagforening sitter. Det avholdes også samarbeidsmøter, hospitering og gjensidig faginformasjon gjennom utveksling av tekniske tegninger, innleie av instruktører og kjørelærere med videre med foretakene. Vi vurderer at disse samarbeidsarenaene gjør at læringsutbytte for utdanningen er i henhold til det bransjen mener er nødvendig. Det er også i søknaden beskrevet av lærerne på skolen må opprettholde sitt sertifikat. Dette oppnås gjennom at de er deltidsansatt hos et jernbaneforetak. Lokomotivførerutdanningen forholder seg til førerforskriftens struktur (førerforskriftens vedlegg IV, V og VI) innenfor infrastruktur og kjøretøy, samt yrkesmessig kompetanse som skolen anser som praksis. Se også forklaring i 3.2.2. Skolen har utarbeidet sin utdanning på bakgrunn av kravene beskrevet i førerforskriften. På vegne av den sakkyndige komiteen ba NOKUT Statens jernbanetilsyn om en tolkning av to spørsmål knyttet til førerforskriften og sikkerhetsstyringsforskriften (se NOKUTs sak 16/00732 dokumenter 17, 18 og 20).
|
firdafolkeblad_null_null_19400227_35_17_1_MODSMD_ARTICLE6
|
newspaper_ocr
| 1,940
|
nn
|
0.831
|
Torskefisket ved Island har teke til for alvor, Øog det cr gjort gode fangstar, vert det meldt. o Des ottast for eit gresk skip. Dei ottast at eit gresk okip atter er krigsforlist. Ingen har høyrt noko frå skipet .sidan 15. januar.
|
maalfrid_e5fb6edf696d9e216e8143a673986940fc6ee465_19
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
en
|
0.1
|
Temperatur: Referanse: Sedimentprøver Oppdragsgiver Prøvetaker: Prøvetakingsdato: Sedimenter Prøvetype: Prøvenr.: 05.11.2018 Prøvemerking: Ro 4 Analysestartdato: 06.11.2018 Resultat Analyse Enhet Metode MU LOQ 1.6 Kobber (Cu) mg/kg TS b) EN ISO 17294-2:2016 / SS 028311, ed. 1 25% 0.5 8.6 Krom (Cr) mg/kg TS b) EN ISO 17294-2:2016 / SS 028311, ed. 1 25% 0.5 5.0 Nikkel (Ni) mg/kg TS b) EN ISO 17294-2:2016 / SS 028311, ed. 1 25% 0.5 12 Sink (Zn) mg/kg TS b) EN ISO 17294-2:2016 / SS 028311, ed. 0.081 Kadmium (Cd) mg/kg TS b) EN ISO 17294-2:2016 / SS 028311, ed. 1 25% 0. < 0.001 Kvikksølv (Hg) mg/kg TS b) 028311mod/EN ISO17852mod 0.001 65.9 Tørrstoff % b) EN 12880: 2001-02 5% 0.
|
friheten_null_null_19470925_7_223_1_MODSMD_ARTICLE27
|
newspaper_ocr
| 1,947
|
no
|
0.774
|
En sydame hadde for en ukjent kunde sydd en kåpe. Forleden dag kom kunden for å hente kåpen. Hun prøvde den og ble meget begeistret. Hun foreslo sydamen å koke kaffe og så ville hun gå ut og kjøpe kaker. En mann som hadde fulgt henne ble igjen i leiligheten. Mens sydamen var ute på kjøkkenet forsvant mannen og hverken han eller kunden kom til bake. Sylønnen så sydamen ikke noe til. EN APOTEKER FRA SØRLANDET har meldt om tyveri av to verdifulle smykker til flere tusen kroners verdi. Han kom for noen dager siden til Oslo og tok inn på hotell. Da han skulle ta fram smykkene var de for svunnet. Kofferten som smykkene lå i hadde han ekspedert med toget. Han savner et massivt gullarmbånd med diamanter og et gull halskjede med en smaragd og perler.
|
maalfrid_c94a5b692d17b36b529471e19bf6cc5fb01ed0ef_28
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.754
|
Den indiske innvandrergruppa er langt jevnere kjønnsmessig, og 49 prosent av befolkningsgruppa er kvinner. En av tre med indisk bakgrunn er etterkommere, og 22 prosent av disse har blitt 20 år eller eldre. En like stor andel av etterkommerne som blant de med pakistansk bakgrunn er altså kommet i en alder der ekteskap er mest aktuelt, og andelsvis flere enn blant de med tyrkisk og marokkansk bakgrunn er etterkommere. I flere av innvandrergruppene der mange har kommet som flyktninger, er det et langt tydeligere mannsoverskudd i enkelte aldersgrupper, enn i andre innvandrergrupper. Blant personer med bakgrunn fra Afghanistan finner vi det tydeligste mannsoverskuddet (figur 2.12). Av totalt 5 600 personer med bakgrunn fra Afghanistan er 60 prosent menn. I aldersgruppa 25-44 år er det 62 prosent som er menn. Det er også et klart mannsoverskudd i aldersgruppa 15-20 år, der 68 prosent er menn. Det er få etterkommere med afghansk bakgrunn, noe som har en klar sammenheng med den korte botiden denne gruppen har. Ved inngangen til 2005 hadde hele 88 prosent av afghanske førstegenerasjonsinnvandrere en botid i Norge på under 5 år. Også irakiske førstegenerasjonsinnvandrere er en gruppe med relativt kort botid. Ved inngangen til 2005 hadde 86 prosent en botid i Norge på under 10 år (se tabell A1). Irakiske førstegenerasjonsinnvandrerne den største ikke-vestlige gruppen ved inngangen til 2005. I alt er det over 15 000 førstegenerasjonsinnvandrere og drøye 3000 etterkommere, der mindre enn 1 prosent har fylt 15 år. 58 prosent av hele innvandrergruppen med bakgrunn fra Irak er menn. Sammenlignet med 2002 har gruppa fått en jevnere kjønnssammensetning, da var andelen menn var på 68 prosent. I aldersgruppa 25-44 år utgjør menn 61 prosent (figur 2.13).
|
maalfrid_1cfb964b827776d7b556b6294fd7b3f5d8377d2c_88
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.716
|
Question 31 Multiple answers allowed 175L6 Hvilke av følgende påstander er du enig i? LES OPP! 1 Et symptom på KOLS kan være hosting med oppspytt av slim 2 Et symptom på KOLS kan være brystsmerter 3 Et symptom på KOLS kan være tung pust 4 Et symptom på KOLS kan være pipelyder i brystet 5 Et symptom på KOLS kan være høyt blodtrykk 6 Ingen av disse Question 32 Maximum 100 Question only asked, if [ Q3 , 1 TO 2 ] User defined button : 999 "Vet ikke" 181L3 Tenk deg at du slutter å røyke nå, på en skala fra 0 til 100 hva tror du sjansen vil være for at du utvikler KOLS? Question 34 184L1 Målt på en skala fra 1 til 7, i hvilken grad tror du det er mulig å bli kurert dersom man først har fått sykdommen KOLS? 1 = i liten grad, og 7 = i stor grad. 1 1 I liten grad 2 2 3 3 4 4 5 5 6 6 7 7 I stor grad Question 3500 I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende utsagn målt på en skala fra 1 til 7 der 1 er helt uenig og 7 helt enig...
|
maalfrid_313fa05fd31678c2c5c946c1947de2a3d129291a_78
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021
|
no
|
0.799
|
84 Kap. Det er et velkjent og veldokumentert faktum at man i et sterkt købelastet veisystem har en situasjon som fra et samfunnsøkonomisk synspunkt kan være langt fra optimal. Hovedproblemet (med dagens norske avgiftssystem for drivstoff og kjøretøy) er de såkalte eksterne køkostnader, dvs. økt tidsbruk og drivstofforbruk som en ekstra bil som kjører inn i et allerede købelastet system, vil påføre den trafikk som allerede er i systemet. Uten noen form for "køprising" vil trafikanter ikke ta hensyn til dette når de treffer beslutninger om hvor, når og hvordan de vil reise og man får for mye biltrafikk i systemet, i særdeleshet på steder og til tider hvor det er kapasitetsproblemer. Ideell køprising innebærer at man skal ha avgifter pr tidsenhet eller pr km som i stor grad varierer mht hvor og når man kjører. Dette krever et ganske avansert system både mht registrering av kjøretøyers bevegelse, den faktiske trafikksituasjon til enhver tid og mht beregning av korrekt avgift. Et "perfekt" system vil derfor av flere grunner være komplisert å konstruere, kontroversielt og trolig ganske kostbart å operere. Klarer man ikke å gjøre dette i henhold til de teoretiske prinsipper kan man også risikere å gjøre situasjonen verre i noen tilfeller. Det er imidlertid godt mulig at et forholdsvis enkelt (og "billig") køprisingssystem, f. eks. i form av tidsdifferensierte satser på en bompengering i større byer, kan ta ut en betydelig del av de samfunnsøkonomiske gevinster man ville få med et mer teknisk avansert og dyrt system. Skal man benytte et enkelt system som en bompengering ‐ eventuelt supplert med flere "betalingspunkter" ‐ til køprising er det en del forhold som er viktig å ha klart for seg: a)Plassering av "ring" og betalingspunkter er viktig. Man bør fortrinnsvis ikke ha plasseringer som gir attraktive omkjøringsmuligheter som innebærer at trafikanter velger andre kjøreruter og kanskje skaper mer kø andre steder eller pådrar seg selv store ekstra tids‐ og kjørekostnader. I visse tilfeller kan det imidlertid også være gunstig at noen trafikanter velger alternative kjøreruter, men dette er meget situasjonsavhengig. Betalingspunktene bør fortrinnsvis også fange opp en stor del av den trafikk som har høye eksterne køkostnader slik at man virkelig får en effekt av betydning. b)Takstene er viktig. De kjøretøy som passerer et betalingspunkt kan ha vidt forskjellige eksterne køkostnader avhengig av turenes start‐ og målpunkter. Man vil da risikere å prise noen turer for høyt og noen for lavt, og nettoresultatet blir ikke nødvendigvis positivt hvis ikke takstene settes "riktig". c)Betaling for passering av en ring vil (nesten) alltid medfører at man får en økning i antall bilturer med både start og målpunkt innenfor ringen fordi køene her reduseres og det blir gunstigere å benytte bil. Det kan også bli lettere å få parkert innenfor "ringen". d)For å få en god effekt bør man ha innkreving i begge retninger.
|
maalfrid_de8936b1a68983255ff819f315b8c1f3352c891f_7
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
da
|
0.146
|
EMPLOYMENT Kilde: Fiskeridirektoratet Sources:
|
maalfrid_1ac0b65e337865ffbe04f626bb294e3e201b2d96_25
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.695
|
Få fremmede arter er registrert innenfor planområdet, men i influensområdet opptrer noen fremmede skadelige arter i høyere kategorier (SE = svært høy risiko og HI = høy risiko). Hagelupin (SE) forekommer spredt langs fv. 506 (Dønnumskia). Kanadagullris er funnet ved fv. 506 nær Nesfossen i Nessas ravine. Småtorskemunn (PH = potensielt høy risiko) er registrert i nedre del av ravinen ved Bjørke. Rødhyll (HI) finnes spredt i skogtyper og kulturmark i hele området. Ved dammen nederst i Holsevja (rett utenfor planområdet, ny naturtypelokalitet med internt nr. 9, se fig 9), ved Eidsvoll stasjon, er det registrert bl.a. krypfredløs (HI = høy risiko), kjempespringfrø (SE) og parkslirekne (SE). Langs jernbanesporet er det funnet bl.a. sandskrinneblom (PH) og vinterkarse (SE). Planområdet omfatter hele eller deler av sju naturtypelokaliteter (fig. 8) samt berører minst tre naturtypelokaliteter og flere viltområder som i større eller mindre grad faller innenfor influensområdet. Minst fem av naturtypelokalitetene tillegges stor verdi (B- eller A-lokaliteter, dvs. stor verdi etter Statens vegvesens håndbok V712). I tillegg faller to viltområder med stor verdi (Andelva og Vorma) innenfor influensområdet. Tre verneområder (alle med stor verdi) blir antagelig berørt: VV00000598 Andelven, Nessa, Risa, VV00002997 Eidsvoll prestegård naturreservat og VV00000544 Vorma. Ravinesystemene som krysses eller berøres på denne strekningen har på grunn av div. tidligere inngrep i hovedsak middels verdi, men det relativt store systemet knyttet til Nessa har . Verdien mht. naturmiljø på strekningen vurderes til stor verdi.
|
maalfrid_50b0ed98d44a064525a10c8404c8bf19189536b8_275
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.948
|
2016–2017 281 Utenriksdepartementet programsamarbeidsavtalen med Norge, understøttet arbeidet med SDG 4 knyttet til hhv. utvikling av indikatorer og monitorering av globale utdanningsmål. På Generalkonferansen ble også vedtatt at det skal utvikles en global konvensjon for anerkjennelse av høyere utdanning, et arbeid Norge har vært pådriver for. Arbeidet med å styrke nasjonale myndigheters kapasitet i utdanningssektoren i utviklingsland er en viktig del av Norges støtte til UNESCO. En evaluering av kapasitetsbyggingsprogrammet CapEFA (nå CapED) viste gode resultater. Eierskapet hos nasjonale myndigheter og evnen til å arbeide på tvers i og utenfor UNESCO-systemet ble fremhevet, og det ble konludert med at programmet er «value for money». International Institute for Educational Planning (IIEP), som også er en prioritert partner i programsamarbeidsavtalen med Norge, kan tilsvarende vise til gode resultater innen kapasitets- og systemsbygging, med vekt på land som er rammet av krise og konflikt. Blant resultatene som ble oppnådd i 2015 knyttet til målene i organisasjonens strategiske plan for 2014–2021 var: – IIEP gjennomførte opplæring av flere enn 3000 personer, herunder rundt 2000 gjennom prosjekter i felt, og bidro med dette til å styrke kapasitet og kunnskap rundt utvikling av gode utdanningssystemer i 36 land (64 prosent i Afrika). IIEP kan bl.a. også vise til videreføring av instituttets forskningsarbeid på finansiering, åpenhet og korrupsjon i utdanningssektoren. – UIS koordinerte arbeidsgruppen som utvikler indikatorer til oppfølgingen av bærekraftmålet for utdanning. I aktivitetsrapporten for 2015 kan UIS bl.a. vise til at de også har utviklet nasjonale, regionale og globale datasett for utdanning, bl.a. knyttet til lærere, samt til barns tilgang til- og oppmøte i grunnskole. Dette vil styrke statistikken som ligger til grunn for vurdering av måloppnåelse i forhold til bærekraftmålet. – Global Monitoring Report kan for første halvdel av 2015 bl.a. vise til 9500 trykte og 47600 nedlastinger av hovedrapporten som ble lansert i april og handlet om resultater og utfordringer i arbeidet med å oppnå de globale utdanningsmålene om utdanning for alle. GEM produserte også åtte mindre rapporter om aktuelle utdanningsspørsmål første halvår 2015 og hadde 120519 treff på «World Education Blog». GEM blir brukt av beslutningstakere og bidro dermed til politikkutvikling på utdanningsområdet. Situasjonsbeskrivelse Global Partnership for Education (GPE) arbeider for at barn i fattige og kriserammede land skal få mulighet til å gå på skole og lære noe der. 65 utviklingsland, mer enn 20 giverland, internasjonale organisasjoner (inkludert Verdensbanken, Unicef og UNESCO), frivillige organisasjoner og privat sektor er med. Partnerskapet skal bidra til effektivisering av bistanden gjennom styrket koordinering av alle aktører på landnivå. Gjennom partnerskapet forplikter mottakerlandene seg til å prioritere utdanning i sine egne budsjetter. Støtten skjer gjennom samarbeid med nasjonale utdanningsmyndigheter om sektorprogrammer. Hovedformålet med partnerskapet er å sikre at alle får muligheter til inkluderende utdanning av god kvalitet og livslang læring. Dette skal nås og måles gjennom bedre læringsresultat, å nå barn som i dag ikke får tilbud om skolegang og mer effektive skolesystemer i partnerlandene. Gjennom sektorprogrammene gis det støtte til rekruttering og videreutdanning av lærere, og tilgang til godt og relevant læremateriell. Nærmere halvparten av landene som mottar støtte, er påvirket av konflikt eller krise. GPEs nye strategi for perioden 2016–2020 legger stor vekt på å øke kvaliteten på læring i et likhetsperspektiv, der man spesielt søker å nå de mest sårbare og fattige grupper av barn. Strategien legger også stor vekt på institusjons- og kapasitetsbygging i samarbeidslandene. Det har vært utfordrende å få på plass et resultatrammeverk som dokumenterer at støtten bidrar til resultater. Det brukes nå 32 indikatorer for å måle utviklingen i perioden 2016 til 2020. I tillegg til en økning i antall barn på skolen, har en også som mål å øke andelen av land som kan vise til fremgang i læringsutbytte fra 54 til 65 prosent. Det legges ikke skjul på at det knytter seg store metodologiske utfordringer til dette arbeidet. Andre indikatorer måler økning i bevilgninger til utdanning i mottakerlandenes statsbudsjetter og økning i antall kvalifiserte lærere. I 2014 forpliktet giverne seg til å bidra med to milliarder dollar i finansiering for perioden 2015 til 2018.
|
maalfrid_52e8a9ce7ab26b6d1305ce7c83c50f9a684def51_4
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.831
|
41% 59% 1% (n=200) 43% 56% 1% (n=847) 42% 57% 1% (n=5548) Jevnaker. Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Kjønn Mann 39% 61% 0% (n=100) Kvinne 42% 57% 1% (n=101) Alder 15-20 år 0% (n=17) 21-24 år 33% 67% 0% (n=18) 25-34 år 0% (n=14) 35-44 år 0% (n=37) 45-54 år 42% 58% 0% (n=38) 55-64 år 43% 53% 3% (n=30) 64 år og eldre 29% 71% 0% (n=45) Utdanning Grunnskole 0% (n=25) Videregående skole 36% 63% 1% (n=86) Universitet/høyskole (1-3 år) 47% 53% 0% (n=36) Universitet/høyskole (4 år eller mer) 57% 43% 0% (n=47) Botid 5 år eller mindre 36% 64% 0% (n=22) 6-10 år 42% 58% 0% (n=19) 11-19 år 45% 55% 0% (n=38) 20 år eller mer 39% 60% 1% (n=121)
|
maalfrid_6abdbcdfbda40a3fd57b4248e9eabe456770ecdb_31
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.239
|
(51) (87) EP2771307 (86) 12842768.9 (86) 2012.10.25 (87) 2014.09.03 (80) 2018.05.30 (30) 2011.10.26, US, 201161551496 P (86) 2012.10.25 (86) PCT/US2012/061791 (73) Novomer, Inc., 1 Bowdoin Square, Suite 300Boston, Massachusetts 02114, US-USA (72) PORCELLI, Richard, V., c/o Novomer, Inc.950 Danby RoadSuite 198Ithaca, NY 14850, US-USA FARMER, Jay, J., c/o Novomer, Inc.950 Danby RoadSuite 198Ithaca, NY 14850, US-USA LAPOINTE, Robert, E., c/o Novomer, Inc.950 Danby RoadSuite 198Ithaca, NY 14850, US-USA (74) ZACCO NORWAY AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (54) PROCESS FOR PRODUCTION OF ACRYLATES FROM EPOXIDES (51) (87) EP3122722 (86) 15713860.3 (86) 2015.03.26 (87) 2017.02.01 (80) 2018.07.04 (30) 2014.03.27, EP, 14161945 (86) 2015.03.26 (86) PCT/EP2015/056658 (73) Indena S.p.A., Viale Ortles, 1220139 Milano, IT-Italia (72) CABRI, Walter, INDENA S.p.A.Viale Ortles 12I-20139 Milano, IT-Italia PETERLONGO, Federico, INDENA S.p.A.Viale Ortles 12I- 20139 Milano, IT-Italia CICERI, Daniele, INDENA S.p.A.Viale Ortles 12I-20139 Milano, IT-Italia GAMBINI, Andrea, INDENA S.p.A.Viale Ortles 12I-20139 Milano, IT-Italia (74) OSLO PATENTKONTOR AS, Postboks 7007 M, 0306 OSLO, Norge (54) (51) (87) EP2935232 (86) 13818495.7 (86) 2013.12.18 (87) 2015.10.28 (80) 2018.06.13 (30) 2012.12.19, NL, 2010010 (86) 2013.12.18 (86) PCT/NL2013/050915 (73) Sulfateq B.V., Admiraal de Ruyterlaan 5A9726 GN Groningen, NL-Nederland (72) VAN DER GRAAF, Adrianus Cornelis, Turftorenstraat 12NL-9712 BP Groningen, NL-Nederland HEERES, Andre, Lintdal 3NL-9723 GC Groningen, NL- Nederland SEERDEN, Johannes Paulus Gerardus, Van Loghemstraat 56NL-9731 MC Groningen, NL-Nederland (74) BRYN AARFLOT AS, Stortingsgata 8, 0161 OSLO, Norge (54) COMPOUNDS FOR PROTECTION OF CELLS (51) (87) EP2751094 (86) 12756693.3 (86) 2012.08.31 (87) 2014.07.09 (80) 2018.06.20 (30) 2011.09.01, US, 201161530104 P (86) 2012.08.31 (86) PCT/EP2012/067027 (73) Glaxo Group Limited, 980 Great West RoadBrentford, Middlesex TW8 9GS, GB-Storbritannia (72) LEE, Mei-yin, GlaxoSmithKlineGunnels Wood RoadStevenageHertfordshire SG1 2NY, GB-Storbritannia (74) ZACCO NORWAY AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (54)
|
maalfrid_faadc052c3422a92a72111f8d90e1c6e61958063_14
|
maalfrid_bibliotekutvikling
| 2,021
|
no
|
0.447
|
Kvarving, Lena 1970- - Gender perspectives in the armed forces and military operations: an uphill battle : cultural, structural and functional factors that prevent or promote implementation of UNSCR 1325 in the Norwegian Armed Forces and NATO Langtangen, Stine 1977- - Ventetid Larsen, Stephanie S. - Finn ditt hovedchakra : om kilden til dine åndelige gaver Laugtug, Anne Grethe 1946- - Rebekkalogens historie Lauren, Christina - Da jeg hørte deg Lepperød, Trond 1967- - Reisen med Rjukanbanen : gjennom krig og fred Levy, Deborah 1959- - Svømme hjem : roman Lian, Torun 1956- - Knokkelsommer : roman Limstrand, Kirsten 1946- - Brev fra Brooklyn 1923-1940 : utvandring fra Salten Liukas, Linda 1986- - Hei Ruby : i den magiske datamaskin [sic] Lofnes, Solveig Berg 1964- - Nikolai Astrup and Jølster Lunde, Ivar Konrad 1973- - Praktisk krise- og beredskapsledelse : etablering av beredskap : potensialbasert beredskapsledelse : proaktiv stabsmetodikk Mallery, Susan - En million små ting Mangalwadi, Vishal 1949- - Boken som skapte din verden :
|
wikipedia_download_nbo_Lamborghini 400GT_70406
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.984
|
'''Lamborghini 400 GT 2+2''' var en 2+2-seters sportsbil fra den italienske produsenten Lamborghini, og etterfølger til 350 GT. Den ble først vist på bilutstillingen i Genève i 1966. I forhold til forgjengeren var motorvolumet økt til 3.929 ccm, noe som økte ytelsene til 320 hk. 400 GT 2+2 hadde et annet karosseri enn 350 GT, med blant annet lengre akselavstand og en annen taklinje. Det større karosseriet gjorde det mulig med to seter bak, mens 350 GT kun hadde plass til bagasje eller étt enkelt sete bak. Karosseriet ble designet av Carrozzeria Touring. 400 GT 2+2 hadde også en girkasse designet av Lamborghini, med synkronisering på alle gir, noe som forbedret drivverket betraktelig. Det ble også produsert en variant av 350 GT med et identisk karosseri og en 4 liters V12, som ble kalt 400 GT. Kun 23 av disse små coupéene ble bygget, hvorav tre var bygget med et karosseri i aluminium. Totalt 247 biler ble bygget mellom 1966 og 1968, da modellen ble erstattet av Islero.
|
maalfrid_cdc599f756718e04c4c71b70154e0a9a96c03735_12
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
en
|
0.975
|
The costs associated with salmon angling was the strongest constraint to angling participation for our respondents, not surprisingly given the relatively expensive fishing in Icelandic rivers. , , and were on average all weak constraints. Not surprisingly, we find that younger anglers on average are less constrained or even neutral to restrictive fishing regulations and C&R in particular, in line with the general attitude towards C&R found. The strategies to negotiate through the constraints to fishing directly addressed these, with budgeting money and going to less expensive rivers as the most important strategies. These were followed by adapting their fishing (going to other rivers, fishing other times) – a response to Costs and Restrictive fisheries. Among the surveyed resident Icelandic anglers there is a strong image of nature common for both countries. While Iceland seems to have a perceived image of being expensive, clean and offer good fishing, Norway was conceived to have few, but big salmon to offer, but also problems with salmon farming and disease/pollution. This poses some potential opportunities and challenges for both countries. For both destinations, it requires more research and sampling foreign anglers to get a more representative image of Norway and Iceland as salmon angling destinations. It is worth noting that since the average angler does not exist, there is probably not one single true image of an angling destination, but several and sometimes contrasting images may occur.
|
maalfrid_d4b72997249e7f04142ab197e3449a5574f77805_299
|
maalfrid_uia
| 2,021
|
no
|
0.9
|
Redusere, og eventuelt også endre valgemnetilbudet. I det foreliggende forslaget til studieprogram er det lagt stor vekt på å tydeliggjøre mulighetene til faglig fordypning i alle tre profilene gjennom valgemnetilbudet i tredje semester. Samtidig må det understrekes at sidetittelen «siviløkonom» fordrer at studentene har mulighet for å velge faglig bredde i stedet for ytterligere fordypning ut over spesialiseringsemnene. Det er således ikke foreslått å gjennomføre betydelige reduksjoner i det samlede faglige tilbudet til studentene, men den valgte programstrukturen legger til rette for at dette kan vurderes på senere tidspunkt dersom det skulle være aktuelt eksempelvis som følge av sviktene studentrekrutering. Endre metodeundervisningen slik at studenter i alle spesialiseringer får mer kunnskaper og bedre ferdigheter i kvantitative metoder. Det er lagt inn ett nytt felles metodeemne for alle spesialiseringene hvor det kvantitative elementet er økt vesentlig. Teste ut eller gjennomføre hele eller deler av forslaget til endringer i veiledning og sensurering av masteroppgaven. I det foreliggende programbeskrivelsen er det foreslått å organiseres selve veiledningsprosessen noe mer formalisert en tidligere. Det legges til rette for at studentene, i grupper, skal presentere først problemskissen og deretter status i prosjektet to ganger i løpet av semesteret. Veileder skal som en integrert del av veiledningen gi tilbakemeldinger ved disse tre milepælene. Det er ikke foreslått å gjennomføre endringer i den gjeldende sensureringen, men det pågående arbeidet knyttet til karakterbruk i regi av NRØA («Vassdal utvalget») følges tett. Endring rekkefølge på BE-410 Corporate Finance og BE-415 Investments i spesialisering finansiell økonomi Tiltaket som her er foreslått er ikke lenger aktuelt som følge av foreslåtte endringer i studieprogrammet. Det kan likevel nevnes at BE-410 «Corporate Finance» er flyttet til høst første semester og er gjort obligatorisk for alle studenter i programmet. Tydeliggjøre innhold i og progresjon mellom emnene i spesialisering International Management and Strategy. I forslaget til nytt program fremgår det tydelig at de fire kjernekursene bygger på hverandre. ORG409 International Management bygger blant annet videre på kulturelle ulikheter fra ORG 439 Culture and Ethics. Videre utvikles konseptene rundt ulike institusjoner i ORG4xx Emerging Markets. Emnet MF-401 bygger videre både på utfordringer knyttet til kulturelle og etiske problemstillinger belyst i ORG439, samt økt forståelse for hvordan ulike økonomier påvirker både profittmaksimerende organisasjoner og NGOs fra ORG4xx Emerging Markets. Studiepoengsproduksjon per student og studentgjennomstrømning bør følges opp, og det bør vurderes om det er mulig å gjøre tiltak for å øke disse. Det er utformet et nytt masteroppgaveseminar for gjennomføring og veiledning av arbeidet med masteravhandlingen. I dette seminaret vil en ha et opplegg ved oppstart og under gjennomføring som innebærer en standardisering og oppstramming av gjennomføringsprosessen. Dette vil både øke evnen til å gjennomføre masterarbeidet og stryke relasjonen i studentkullene. Denne tilnærmingen forventer vi at øker motivasjon og gjennomføring.
|
maalfrid_510d8771c9bf418b4c56aa34d9b1e9850957efb9_65
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.704
|
Vedlegg 6 66 Om Noregs deltaking i den 54. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) og vidareførte sesjonar av FNs 53. generalforsamling ICARA International Conference on Assistance to Refugees in Africa Internasjonal konferanse om bistand til flyktningar i Afrika ICJ International Court of Justice FNs mellomfolkelege domstol ICO Islamic Conference Organization Organisasjonen for Den islamske konferansen ICRC International Committee of the Red Cross Den internasjonale raudekrosskomiteen ICSAB International Civil Advisory Board Den rådgjevande komiteen for Den internasjonale tenestemannskommisjonen ICSC International Civil Service Commission Den internasjonale tenestemannskommisjonen ICSU International Council of Scientific Unions Vitskapsunionens internasjonale råd ICTY International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia FNs mellomfolkelege domstol for pådømming av krigsbrotsverk i det tidlegare Jugoslavia IDA International Development Association Det internasjonale utviklingsfondet (under Verdsbanken) IEA International Energy Agency Det internasjonale energibyrået IFAD International Fund for Agricultural Development Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling IFC International Finance Corporation Det internasjonale finansieringsinstituttet IFOR Implementation Force Multilateral implementeringsstyrkje i Bosnia-Hercegovina leidd av NATO IGAD Intergovernmental Authority on Development Organisasjon for tørke og utvikling på Afrikas horn ILC International Law Commission Folkerettskommisjonen ILO International Labour Organization Den internasjonale arbeidsorganisasjonen IMF International Monetary Fund Det internasjonale valutafondet IMO International Maritime Organization Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (før 1982: IMCO)
|
maalfrid_e79c221107ba31d8956269b0559c2933bbb3fd6c_3
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.848
|
Produksjonsaktiviteten i Fastlands-Norge, uttrykt ved bruttoprodukt i faste priser målt i basisverdi, viser nå en vekst på 2,0 prosent for 2000 og 1,6 prosent for 2001. Veksten er revidert ned med 0,1 prosentpoeng i 2000 og opp med 0,3 prosentpoeng i 2001. I 2000 er det vareproduserende næringer og offentlig forvaltning som er justert ned, mens veksten i tjenestenæringene er revidert noe opp. For 2001 er vareproduserende næringer lite revidert, mens tjenesteytende næringer vokser litt raskere enn tidligere beregnet. Sysselsettingsutviklingen totalt er lite revidert for 2000 og 2001. Antall sysselsatte personer i alt viser nå en vekst på 0,4 prosent i 2000 og 0,5 prosent i 2001. Endring i utførte timeverk i alt er revidert ned fra -0,8 prosent til -1,1 prosent i 2000, i hovedsak på grunn av mer fullstendig fraværstatistikk. Innarbeiding av tall fra ny strukturstatistikk har ført til mange endringer i nasjonalregnskapets næringstall. Dette skyldes at den nye strukturstatistikken benytter nye metoder for datainnsamling. Dessuten er det de siste årene gjennomført en omfattende utbygging og revisjon av Bedrifts- og foretaksregisteret (BOF), som ligger til grunn for datainnsamlingen. Endringene har spesielt påvirket tallene for samferdsel, forretningsmessig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet. For industri var ny strukturstatistikk allerede innarbeidet i tidligere publiserte nasjonalregnskapstall for 1996 og 1997. Når det gjelder samferdselsnæringene har ny statistikk bidratt til en oppjustering av bruttoproduktet i post og telekommunikasjoner (om lag 6 prosent i 1997). For næringsgruppen transport ellers er bruttoproduktet justert ned med om lag 16 prosent i 1997, og driftsresultatet er betydelig lavere enn tidligere beregnet (vel 8 milliarder i 1997). Det er først og fremst innarbeiding av tall fra strukturstatistikk for landtransport (godstransport på vei mv.) og tjenester tilknyttet transport som bidrar til dette. For utenriks sjøfart er det foreløpig ikke publisert ny strukturstatistikk, men nye beregninger for eksport av tjenester har bidratt til en mindre oppjustering av bruttoproduktet. For hotell- og restaurantvirksomhet er bruttoproduktet justert opp med 20 prosent i 1997. Dette skyldes både innarbeiding av tall fra strukturstatistikken og at det er gjort tilleggsberegninger for å ta hensyn til uregistrert produksjon og inntekt («svart» omsetning, tips og naturalytelser). Disse tilleggene, som bygger på forskjellige forutsetninger, utgjør totalt om lag 10 prosent av bruttoproduktet i hotell- og restaurantvirksomhet i 1997. Bruttoproduktet i forretningsmessig tjenesteyting, inklusive statlig virksomhet, er revidert opp med om lag 7 prosent sammenlignet med tidligere publiserte tall for 1997. Produksjon og produktinnsats er sterkere oppjustert, henholdsvis 15 og 25 prosent. De nye beregningene har gitt en sterk oppjustering for eiendomsdrift, hvor det er registrert stor økning i antall bedrifter i BOF (som blant annet skyldes «outsourcing»). Også for databehandlingsvirksomhet og forskning og utviklingsarbeid ligger de reviderte tallene på et vesentlig høyere nivå enn tidligere ved innarbeiding av informasjon fra strukturstatistikken. Revisjonene bakover til 1991 er gjennomført ved å utnytte flere datakilder for de ulike delnæringene innen forretningsmessig tjenesteyting (Lønns- og trekkoppgaveregisteret, sysselsettingsstatistikk mv.). I bygge- og anleggsvirksomhet, inklusive statlig og kommunal virksomhet, er bruttoproduktet revidert opp (10 prosent for 1997). Også driftsresultatet i bygge- og anleggsvirksomhet er høyere enn tidligere publisert. Anleggsvirksomhet tilknyttet Statens vegvesen er overført fra markedsrettet virksomhet til statsforvaltningen fra og med 1991. For varehandel inklusive reparasjon av kjøretøyer mv. er produksjonen oppjustert med om lag 4 prosent. Dette skyldes innarbeiding av informasjon fra strukturstatistikk og avanseundersøkelser for detaljhandel og engroshandel. En relativt sett sterkere oppjustering av produktinnsatsen, bidrar til at bruttoproduktet i denne næringen er lavere enn tidligere publisert i nasjonalregnskapet. Driftsresultatet i varehandel er imidlertid betydelig høyere enn tidligere (om lag 6 milliarder for 1997), fordi kapitalslitet er justert ned. Bruttoproduktet i finansiell tjenesteyting er justert opp med om lag 2 milliarder, eller 5 prosent i 1997. Dette skyldes innarbeiding av ny regnskapsstatistikk for hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting (forsikringsmeglere, verdipapirforetak mv.). Primærnæringene er lite revidert, bortsett fra skogbruk hvor bruttoproduktet er justert kraftig opp. For skogbruk er det foretatt en definisjonsendring ved at produksjonen, i tillegg til hogstverdien, fra 1991 også omfatter netto tilvekst av dyrket skog. Endringene i produksjonsbegrepet i skogbruket, som er i tråd med internasjonale retningslinjer, er gjennomført som en del av arbeidet med å forbedre behandlingen av miljø og naturressurser i nasjonalregnskapet, se Sørensen et al. (2001). Et resultat av tallrevisjonen er at samlet produksjon og samlet produktinnsats er justert opp, og relativt 2 Strukturstatistikken for bygge- og anleggsvirksomhet og tjenestenæringene har ikke sammenlignbare tall for 1990-årene. Ved publisering av hver ny årgang er kun tall for foregående år revidert. I tallrevisjonen har en lagt vekt på å utnytte strukturstatistikken for de to siste årene, 1998 og 1999. For å få sammenhengende tidsserier i nasjonalregnskapet, har det vært nødvendig å supplere strukturstatistikkens tall bakover med annen informasjon.
|
maalfrid_20378f13fd2515f1f1622d9f9eb825117b50b70a_124
|
maalfrid_uia
| 2,021
|
en
|
0.903
|
Master ICT Basic knowledge and practice in object oriented programming is needed; Java is used as implementation language. On successful completion of the course, the student should: have a clear understanding of the central concepts in regard to the Semantic Web (SW), e.g., Resource Description Framework (RDF), RDF Schema, Web Ontology Language (OWL) and SPARQL Protocol and RDF Query Language (SPARQL) be able to make ontologies in OWL be able to query and manipulate an ontology with the help of SPARQL be able to program semantic web applications (by using Java/Jena) have knowledge about how the following concepts relate: XML, RDF, RDFS, the relational data model and NoSQL have knowledge about triple stores and SPARQL endpoints have knowledge about information architecture and how to do data integration, e.g. by utilizing semantic web technologies in federating data from multiple sources with help of a federated database system have a clear understanding of the central object oriented concepts in the Unified Modelling Language (UML): Object/class, slot/property, cardinality/multiplicity, link/association, etc. be able to make UML models and apply OCL to make the models more precise be able to use a modelling tool for making UML models and do automatic code generation from UML models The main focus of the course is on knowledge representation together with some focus on architecture, querying and reasoning. Example architecture of a knowledge system is presented, and its different parts are discussed. Description logic is important in providing a logical formalism for ontologies and more specifically SW which is extensively used in the course. Ontologies will be presented and the students are also to make ontologies themselves with help of SW. Different ways of representing data (e.g. relational and NoSQL databases), mapping between different data representation format, information architecture, integration are demonstrated and discussed. Some focus will be given to object-oriented software development where UML will be used for the specification, construction, visualization and documentation of software systems. Lectures, laboratory exercises, and self-study. Some of the laboratory exercises are compulsory (and some may be guided). The course lecturer will be present for counselling during the laboratory exercises. The work load for the average student is approximately 200 hours. Students must pass the compulsory group assignments in order to take the examination. Information about compulsory assignments will be given in Fronter at the start of the course.
|
maalfrid_917cf4f388413ecd8c993dfc7db9bab96292b869_24
|
maalfrid_artsdatabanken
| 2,021
|
en
|
0.669
|
225 I. Skrede et al.: Delimitation of European species Illustration — Landeros et al. (2012: f. 23). regularly stipitate-cupulate, cup 1.5–4 cm broad, 1–4 cm high, hymenium greyish (6-7E1-3), drying dark greyish brown (6E3), receptacle surface subpubescent, concolorous with hymenium when fresh, when dried pale greyish brown; stipe distinct, hollow, with 5–6 prominent yellowish white bluntedged ribs (4A2-3) extending onto receptacle, ribs dichotomously branched apically, not interconnected, remaining whitish in dried specimens. of to , outermost cells with light brown walls. pleurorhynchous, 230–270 12–15 µm. broadly ellipsoid, 14.2–16.6 10.6–13.6 µm. 2.0–3.2 µm broad, straight, septate, gradually enlarged to 4.5 µm at tips. . denmaRk, Zealand, Copenhagen, Fredriksberg Park, 7 July 1984, JV 615.84 [H383] (C-F-92113). – noRway, Akershus, Bærum, Øverland Arboretum, 27 July 2007, [H131] (O-68514); Oppland, Dovre, Grimsdalen, Kvannbekken at Gravhøi, 12 Sept. 1982, 507.82 [H347] (O- 253284); Grimsdalen, Tverråi, 940 m asl, Aug. 1985, [H209] (O-253282); Vågå, Brunskardsknappene, 1180–1200 m asl, on soil, 29 Aug. 1998, [H247] (O-253283); Sør-Trøndelag, Opp dal, Vinstradalen at Ryphuskollen, on rich calcareous soil, 11 Aug. 1984, TS 15.84 [H227] (O-253285); Finnmark, Cirgojokka, Vassbotndalen, Bjørnelva to Scaccavaggi, in vegetation, 25 Aug. 1986, [H388] (C-F-53529); ibid., 27 Aug. 1986, [H385] (C-F-53538). – Sweden, Uppland, Uppsala, Carolinaparken, 9 July 1948, 9956 [H298] (C-Fungi Exs. Suec. 2061 epitype). Notes — We have identified two widespread species of the morphospecies complex, i.e., and nom. nov. (= Battarra), separated by one and two substitutions. Dissing (1966b) included both species in his concept of stating that "collections with a darker, brownish colour have been seen from Norway". Some of these specimens also have a whitish margin, due to colourless hyphae in the outer excipulum. These latter specimens apply to (see this species above). Landeros et al. (2012) examined an isolectotype specimen of and the holotype specimen of , and placed them into synonymy based on morphological features. We have found good reasons to keep these two species apart (see ). (Scop.) Fr., Syst. Mycol. 2: 14. 1822 — Fig. 8c Scop., Fl. Carniol., ed. 2, 2: 475. 1772; Fr., Syst. Mycol. 2: 14. 1822. . (Scop.) Falck, Sluzowce Monogr., Suppl. 3: 401. 1923. P. Micheli, Nov. Pl. Gen., t. 86, f. 7, 1729, selected by Dissing (1966b). designated here: Sweden, Blekinge parish, Karlskrona, Wämö, 5–14 Oct. 1946, (C-Fungi exs. Suec. 2062). MycoBank MBT375400. Schaeff., Fung. Bavar. Palat. Nasc. 4: 112. 1774. a. (forma) , Fr., Syst. Mycol. 2: 14. 1822 ('' Schaeff. = for Schaeff.). designated here: Schaeff., Fung. Bavar. Palat. Nasc. 3: t. 282. 1772 ('Elvela vicesima nona'). MycoBank MBT375690. Bergeret, Phytonom. Univ. 1: t. 145. 1783 (= a. (forma) fide Fries (1822)). Schrad., J. Bot. 2: 66. 1799 (= a. (forma) fide Fries (1822)). Illustrations — Boudier (1905–1910: pl. 225), Dissing (1966b: f. 21). Description of the species — Dissing (1966b: 85). . enGland, Surrey, Oxshott Heath, roadside, 16 Oct. 1994, [H105] (FH). – latvia, Riga, on soil, 6 Sept. 1982, [H107] (FH). – noRway, Akershus, Asker, Leangbukta, under pine and beech, 15 Oct. 2004, 326.04 [H135] (O-187744); Nordland, Andøy, Oksbåsen, sand dunes at sea shore, 13 Sept. 2005, 235 [H235](O-360158). – Sweden, Blekinge parish, Karlskrona, Wämö, 5–14 Oct. 1946, [H408] (C-Fungi Exs. Suec. 2062 epitype); Öland, Böda parish, Byerum, along wayside in forest, 24 Aug. 1960, [H405] (C-Fungi exs. Suec. 3263); Halland, Spendshult, rich soil, 17 Sept. 2009, [H062] (O-253287). Notes — We have selected an epitype specimen from Southern Sweden that deviates from the Latvian and North Norwegian specimens in two characters. Skrede, T. Carlsen & T. Schumach., — MycoBank MB820330; barcode GenBank KY784378; barcode GenBank KY772627; Fig. 7f From Latin 'described from Denmark'. denmaRk, Jutland E, Hobro Østerskov, 18 Sept. 2008, (C-F-85205). sensu Hornem., Fl. Dan., fasc. 26: pl.1559. 1816. sensu Rostr. in Lange, Nomenclator 'Florae Danicae': 54. 1887. Illustration — Hornemann (1816: pl.1559, as ). stipitate-capitate, small to medium-sized, cap cam- # panulate or slightly irregularly lobate, 1.2–3.0 cm broad, of similar height, hymenium brownish yellow (5C6-8), receptacle surface white to yellowish, smooth; stipe short, 0.5–0.8 cm broad, 1.5–3.5 cm high, whitish to yellowish, hollow, often with Photos of dried apothecia of 'white' spp. a. (C-Fungi Exs. Suec. 1355); b. (O-66205, epitype); c. (O-18774). — Scale bars = 1 cm. — Photos: I. Skrede.
|
solabladet_null_null_20140220_23_13_1_MODSMD_ARTICLE299
|
newspaper_ocr
| 2,014
|
no
|
0.49
|
KJARTAN BYBERG: -Jeg er veldig fomøyd. Han er flink til å gi konstruktiv kritikk og er en stille og rolig type.
|
maalfrid_678c47acd0645e838fbbb03e0ce127701384b923_39
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.699
|
10 2 4 6 285 12 276 1 2 i - 4 - - '42 . 2 8 - • 8 . "' 1. Justitssager 32 1899. 1 2 3 4 7 Samlet Antal Antali 1899 eller ' 1899 endelig delser i samme hvilke Straf afgjordes.fældte1). (Rubr. 5 og 6 Aar ikke ilagdes. , og 18.) I medregnet. -. M. K. 1 M. K. M. K. , M. , K. Landsdele. Forbrydelsernes Art. I. Riget Forbrydelse med Hensyn til Religion og Sædelighed Statsforbrydelser m. V. (Straffel Kap. 9) . Forbr mod den offentl. Myndighed 358 19 Forfalskning af offentlige Dokumenter m. V 15 1 Mened 5 1 Mord 3 - Drab 7 1 Fostermord, Fødsel i Dølgsm. m. Kvinde fornøden Bistand ni, V. - Legemsfornærmelse 544 19 Krænkelse af Andres Frihed . . • 35 - Falsk Indklage for Retten . . . • 4 i Ærekrænkelse 56 21 Voldtægt 8 Hor 12 11 Bigami 2 - Blodskam 10 7 Orngjmngelse mod Naturen . . . • 4 Ulovligt Samlevnet 35 34 Besvangrelse under misligholdt Ægteskabsløfte S. Leiermaalsforseelse 9 114 Forførelse og Rufferi . . . . . . . - I Andre Løsagtighedsforbrydelser . GO 2 Tyvsforbrydelse 2 710 340 Røveri i .. Underslag .. ... . . . . . • • • 240 17 Konkurssvig 34 2 Falsk ........ . . . ..... 134 8 Urigtig Forkl. for off. Myndighed 16 8 Anden bedragersk Adfærd . . . . . 250 65 Ulovl.Brug af Andres Eiendom n3.V. 53 3 Mordbrand - Anden Ildspaasættelse 6 Beskadigelse af Eiendom eller Gods 157 9 Mishandling af Dyr 53 3 Forbrydelse i Embedsførelse . . . - Forbrydelse i Bestilling ell. Ombud 8 Forbrydelse mod Saartsloven . • . 11 9 1 52 1 856 1 148 32 55 15 - 116 16 1 9 70 17 4 47 2 16 713 3540 I 1) Se Tabel 1, Anm. 2.
|
maalfrid_627717faf927a152f93ae108993f6439d949ca3a_14
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.991
|
8. Innmeldte saker fra institusjonene.
|
maalfrid_48a05ab89222af60c7366f73a4450d339100f17c_49
|
maalfrid_dsa
| 2,021
|
no
|
0.728
|
Rebehandlingsraten viser store variasjoner, der region Øst peker seg ut for kurative pasienter og region Vest og Midt for de palliative ved å ligge betydelig over de andre regionene, se Figur 5.23. Landsgjennomsnittet er 1,2 for de kurative og 2,3 for de palliative. For 2001 mangler data fra region Øst slik at det blir vanskelig å sammenligne, men for de andre regionene er det ingen endring for de kurative, mens for de palliative har rebehandlingsraten i Midt og Nord øket og Sør blitt redusert. Figur 5.23. Rebehandlingsrate for lymfompasienter i 2002 fordelt på behandlingsintensjon og region. Antall felteksponeringer pr behandlingsserie er vist i Figur 5.24. Middelverdiene i 2002 var 48 for kurative og 33 for palliative behandlingsserier. Dett er en øking på omtrent 5 % fra 2001 for begge grupper, men der mangler data for region Øst. Den største økingen har vært i region Midt med 17 felteksponeringer pr behandlingsserie for de kurative. Figur 5.24. Antall felteksponeringer pr behandlingsserie for lymfompasienter i 2002 fordelt på behandlings- # intensjon og region.
|
maalfrid_0ea537e446f5fd4670b85e4b4ec75652259b147b_114
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.862
|
Utenfor sirklene finner vi forhold som omfattes av den generelle situasjon i samfunnet. Dette er forhold som Forsvaret selv har liten mulighet til å påvirke på annen måte enn ved å framstå som en profesjonell og troverdig virksomhet. Den ytterste sirkelen representerer forhold som eier av materiellforvaltningen må avklare, enten selvstendig eller i dialog med virksomhetens ledelse. De indre sirklene viser hvilke forhold som kontinuerlig må vurderes, bearbeides og danne mål for å oppnå og framskaffe det produkt som materiellforvaltningen er ansvarlig for å framskaffe for Forsvaret. Kunden for forvaltningenes produksjon er i hovedsak forsvarssjefen.
|
maalfrid_a9c1f7ae88c3ca88b86a9d97e7553464f8d5dcb9_0
|
maalfrid_nlr
| 2,021
|
no
|
0.899
|
De siste årene har det kommet såfrø av raisvingel på markedet og det er noen på Vestlandet som har prøvd seg på denne nye grasarten. Felleskjøpet Øst Vest solgte i 2005 totalt 5 tonn Hykor. Av denne mengden gikk 1200 kg til Vestlandet, 800 kg som rein Hykor og 400 kg av blandingen SPIRE Surfôr Raisvingel, som er en blanding med 85 % Hykor og 15 % rødkløver av sorten Lea. . Raisvingel er resultat av kryssinger mellom raigras- og svingelarter. En ønsker å finne frem til kryssinger som har bedre overvintringsevne enn raigras og samtidig kan gi like god eller bedre avling og kvalitet. Sorten Hykor er en kryssing mellom italiensk (2- årig) raigras og strandsvingel fra Tsjekkia. Man regner Hykor for å være vinterherdig. Andre raisvingelsorter som Felina og Felopa er ikke like vintersterke. Mange tilbakemeldinger går på at gjenlegget med Hykor virket tynt og at avling fra 1. slått ble mindre enn forventet. Noe av forklaringen på dette kan være at raisvingel har en annen voksemåte enn det man er vant til hos raigras. Hykor er heller ikke aggressivt mot ugras på samme måte. Raisvingel danner tuer som på litt sikt blir veldig tette. I engårene vokser tuene sammen og dekker godt mot ugras. I gjenlegget kan det virke som det er behov for mer såfrø en de anbefalte mengdene på 3 – 4 kg/da. Det blir tilrådd at en enten sår Hykor i reinbestand eller i blanding med rødkløver. For å holde ugraset på et akseptabelt nivå bør en vurdere å sprøyte gjenlegget i stedet for å basere seg på bruk av dekkvekst. Flere av plantevernmidlene som kan brukes i gjenlegg tar hensyn til kløver. Når Hykor først har kommet over den litt vanskelige oppstartfasen, er den en yterik sort med svært god evne til gjenvekst. For å få grovfôr av god kvalitet må Hykor høstes minst tre ganger i sesongen. I engårene har vi fått tilbakemeldinger om større avlinger på 2. og 3. slått med Hykor, enn det som tidligere ble oppnådd med flerårig raigras. Brukt til beiting vil den raske gjenveksten sette store krav til tilpassing av dyretallet for å hindre at Hykor blir for utvokst og skyter. For sau har kanskje Hykor litt for breie og grove blader og stiv stengel til at smakeligheten er helt på topp. Skal man satse på raisvingel til beiting kan det være rett å velge sorten Felopa som skyter seinere. På Jæren har de hatt et forsøk der de har gitt beitende storfe valget mellom ruter med standard beiteblandinger og blandinger med 10 – 20 % Hykor. I gjennomsnitt for hele beitesesongen, kom de forskjellige rutene likt ut. I 2004 ble det observert flest dyr på rutene med 15 % Hykor. I Øystese ble det våren 2005 sådd et skifte med Felleskjøpets SPIRE Raisvingel/kløver blanding. Denne blandingen ble valgt ut fra ønsket om å få noe som egnet seg spesielt godt til vårbeiting, to slåtter og høstbeiting. En håpet i tillegg at Hykor kunne gjøre det bra selv om teigen som skulle fornyes lå på ei myr med tung kald jord. Arealet ble sådd tidlig i mai. Våren var kald og våt i fjor, så det spirte seint. Ut i juli ble gjenlegget pussa og gjenveksten kom raskt og teigen så fint og tett ut etter kort tid. Etter hvert som sauene kom ned fra fjellet fikk de tilgang på denne teigen sammen med noen skråninger med gammel eng. Det ble observert at sauene nølte litt med å gå løs på raisvingelen, de gikk like gjerne oppe i brekkene. Heller ikke hjorten så ut til å ha helt sansen for raisvingelen, han gikk bare rett gjennom teigen men stoppet for å beite når han kom opp i brekkene. Utover høsten, når det ble mindre av annet gras, beitet sauene også teigen med Hykor. Sør i Hordaland har Haugaland Landbruksrådgjeving hatt felt som viser at raisvingel kan gi avlinger som er mer en 10 % større en tilsvarende for flerårig raigras. Raisvingelsortene som var med i forsøket var Hykor, Felopa og Retu som er en ren strandsvingel sort. Kvalitetsanalyser vise at raisvingelsortene kan sammenliknes med en av de middels gode grasartene når det gjelder energikonsentrasjon, Fem/kg tørrstoff og PBV, g/kg ts. Artikkelen er tidligere publisert i Vestlandsk Landbruk nr 3, 2006.
|
maalfrid_ad904b7d787bef60e7abc45d96f40b7e13ede1ee_9
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.826
|
Linken 15.2.18 kl. 09.30 til 12.00 - #Det serveres lunsj kl. 11. Aldring og helse ønsker i samarbeid med USHT Troms å invitere til et informasjonsmøte om Mitt livs ABC. Opplæringen er tiltenkt alle som er tjenesteytere til barn, unge, voksne og eldre med utviklingshemming. Dette kan være ansatte i botjenester, på dagsenter, på vernede bedrifter, avlastningstilbud, barnebolig, barnehage og skole. Opplæringen er basert på å lese fagstoff i en perm med 10 temahefter, drøfte det heftet som er lest i tverrfaglig sammensatte refleksjonsgrupper og å delta på to seminar – et ved oppstart og et ca. halvveis i opplæringen. En opplæringsperiode er på ca. et år. Det vil være mulig å ta fordypning etter at perm 1 er gjennomført. Man kan også ta Helsefagarbeiderutdanning med ABC til fagbrev. Gå inn på for mer informasjon. Det er også muligheter for deltagelse på videokonferanse for dette møtet. Påmelding til: . Meld fra om du/dere kommer til Tromsø eller om dere deltar via videokonferanse.
|
maalfrid_b5d99c4858d99a2342a51c6fce280d0d54873bb7_21
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.63
|
Kapittel 10 22 Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 1999) Etter § 15 i lov om Aktieselskapet Vinmonopolet av 19. juni 1931 nr. 18 fastsettes lønnen til administrerende direktør av Kongen. Vinmonopolets styre har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, og tilsynsansvaret i forhold til administrerende direktørs ledelse av virksomheten. Etter styreinstruksen skal styret utarbeide instruks for administrerende direktør. Etter departementets vurdering bør styret med utgangspunkt i sin myndighet og sitt ansvar også fastsette administrerende direktørs lønn. Etter statsforetaksloven, som det er naturlig å sammenligne med, er det styret som fastsetter lønnen til administrerende direktør. Departementet foreslår derfor at vinmonopolloven § 15 blir endret slik at styret i Vinmonopolet fastsetter lønnen til administrerende direktør.Det vises til lovforslaget. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2000. Den vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
|
maalfrid_298207d3984081df81d282e98b0698371f0330dc_61
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.85
|
VEGAØYAN VERDENSARV – VISUELL KARAKTER RAPPORT 15.08.2016 62(63) Landskap En kulturell oppfatning av forholdet mellom menneske og natur. Oppfatningen er basert på erfaring og omtale. Landskapskarakter Betegner hvordan forholdet mellom menneske og natur arter seg i et område. Den sammenhengen av praksiser, visuelle forløp og fortellinger som gjør at landskapet skiller seg fra et annet. Dette skillet kan både settes med utgangspunkt i geografi, virksomhet og ferdselsformer. Landskapsbilde Hvordan karakteren synliggjøres og kan betraktes i et område. Verdensarvinstitusjon Ytringer og standpunkt gitt av de ulike organisasjonene som til sammen forvalter verdensarvstatusen (Unesco, ICOMOS, IUCN). Verdensarvlandskap Det kulturlandskapet som kan iakttas innenfor grensene for verdensarvområdet. 2001 12.oktober Referat fra 1.møte i referansegruppen for arbeidet rettet mot nominasjon av nordnorsk skjærgård som verdensarvområde Gaute Sønstebø, DN 2002 07.mars Møtereferat vedr. nominasjon av Vegaøyene som verdensarvområde Gaute Sønstebø, DN 2002 23.-26. juni Vegaarkipelaget – Oppsummering av Peter Ogdens rapport etter befaring 23.-26.
|
maalfrid_f5e8a998692b2d37f5f707dcfb25590857dd19f1_13
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
nn
|
0.572
|
(75) Som eg har vore inne på tidlegare, meiner eg at EMDs dom må lesast i samanheng. Det eg no nett har sitert er ei understreking av det som elles er sagt i dommen om at EMK artikkel 10 skal tene til vern av samfunnsdebatten og ikkje sikre rett til omtale av kjende personar utan relevans til ein slik debatt. (76) Eg viser også til EMDs dom 16. november 2004 i saka Karhuvaara med fleire mot Finland, som gjaldt artikkel 10. Saka gjaldt offentleggjering av ein dom mot ektefellen til ein politikar. I dommen viste EMD til at dette kunne påverke røystinga til veljarane, og at det derfor i alle fall til ein viss grad hadde samfunnsinteresse, jf. premiss 45. EMD gjorde i dommen ei avveging i høve til privatlivet og viste i den samanhengen til dei grensene som var trekte opp i von Hannoverdommen, sjå særleg tilvisinga til premiss 64, som eg har sitert tidlegare. (77) Eg går så over til å sjå nærare på omstenda i saka vår. Det er nødvendig å presisere at Young og Karlsen vel var kjende personar på det aktuelle tidspunktet, men at dei ikkje stod for samfunnsfunksjonar, verken i det offentlege styringsverket eller i samfunnslivet elles. (78) Frå Se og Hør er det halde fram at Young og Karlsen sjølv valde rampelyset, også om sine personlege tilhøve, og at dei då må ta konsekvensane av det også i ettertid. Eg ser at det godt kan vere at dei som ein konsekvens av dette måtte finne seg i nærgåande omtale under Big Brothersendingane og også ei tid etter dette. Men eg kan ikkje sjå at det same må gjelde to år etter at sendingane var slutt og om lag eitt år etter at dei hadde slutta å gi intervju. (79) Sjølv om det nok kan vere slik at den som har "stilt seg til skue i det offentlige liv", jf. Rt. 1994 side 506 på side 517, må finne seg i meir enn dei som ikkje har gjort det, kan eit slikt synspunkt ikkje ha innverknad på vurderinga i høve til Young og Karlsen. Det er ikkje dokumentert i saka at Young og Karlsen har vore sentrale i pressa. Dei sentrale oppslaga kom i Se og Hør, i hovudsak etter avtale i den første tida etter Big Brotherprogramma. Ein slik avtale kan ikkje – utan klare haldepunkt – oppfattast som klarsignal til seinare publisering som oppfølging av dei avtala reportasjane. Andre media hadde meir nøytrale oppslag, og det var også i stor grad tale om omtale av hendingar som Young og Karlsen var med på. Om dette viser eg til den temmeleg utførlege omtalen av presseoppslag som eg har gitt tidlegare. (80) Det må også kome inn kva slags informasjon det er tale om. Ei nøytral melding om at eit ekteskap eller sambuarskap er avslutta, når dette er heilt på det reine, ville nok i eit tilfelle som det aktuelle kunne forsvarast. Det er derimot ikkje akseptabelt at ein publikasjon går ut med ein reportasje om at eit forhold er avslutta, der det ikkje er på det reine eller der det er ein usikker fase mellom partane. I ein slik situasjon treng privatlivet vern, også når det gjeld formidling av sanne opplysningar. Kjerneområdet for vernet etter straffelova § 390 gjeld nettopp formidling av sanne opplysningar om personlege tilhøve.
|
maalfrid_44414258149df9bb3aae6344001065a021d50660_52
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.574
|
I tabell 1 finnes kvartalsopgavene over lønninger ved Statsbanenes og Telegrafvesenets anlegg, i tabell 2 kvartalsopgavene over lønninger ved havneanleggene, i tabell 3 opgaver for budgettåret 1932/33 over lønninger ved veianleggene, tabell 4 gjelder den samlede arbeidstid, og tabell 5 gjelder arbeidsstyrken og samlet utbetalt lønn. lønningsstatistikken skjelnes det mellem ordinært arbeide og nodsarbeide. Det er dog bare for Veivesenet at lønninger for begge slags arbeider er fort op (tabell 3). Timefortjenesten beregnes på grunnlag av det samlede antall arbeidstimer og det samlede beløp som er utbetalt i lønn til vedkommende slags arbeidere. De tidligere opgaver, som går tilbake til 4. kvartal (2. halvår) 1920, er også tatt inn i Statistiske Meddelelser (senest i 1933 nr. 4 og 5). Da planen for statistikken er uforandret, kan opgavene for så vidt sammenlignes. Men man ma være opmerksom på at det er forskjellige og ulike store anlegg som kommer med til forskjellige tider. Lønningene ved de forskjellige slags anlegg beveger sig gjennemgående parallelt. Timefortjenesten var således (beregnet som veiet gjennemsnitt for vedkommende anlegg) for arbeidere i ordinært arbeide: 4. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv. 4. kv. 1923. 1925. 1927. 1928. 1929. 1930. 1931. 1932. 1933. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1.87 1.93 1.56 1.54 1.58 1.59 1.56 1.46 1.47 1.79 1.84 1.44 1.47 1.45 1.47 1.43 1.43 1.54 1.62 1.22 1.25 1.32 1.27 1.25 1.21 1.20 1.33 1.36 1.17 1.13 1.03 1.09 1.04 1.03 1.07 1.32 1.41 1.17 1.08 1.08 1.08 1.08 1.05 0.98 1.11 1.30 1.17 1.00 1.02 0.97 0.95 0.94 0.86 1.25 1.23 1.32 1.28 1.17 1.16 1.14 1.07 1.11 1.06 1.09 1.01 0.91 0.89 0.92 0.90 0.88 0.75 Fra 4. kvartal 1932 til 4. kvartal 1933 er det så godt som ingen forandring i lønningene for Statsbanene, stigning for Telegrafvesenets dagarbeidere og for Havnevesenet stigning for de månedslønnede og fall for de timelønnede. Også for Veivesenets arbeidere var det fall. En sammenligning av (de veiede) gjennemsnittslønningene for årene 1932 og 1933 viser følgende bevegelse: Gjennemsnittslønninger. 1932.i 1933. Kr.Kr. Procentvis fall ( ± ) eller stigfling ( +). 1.47 1.46 -:- 0.7 1.44 1.42 -i- 1.4 1.21 1.21 1.02 1.07 + 4.9 1.05 0.98 -:- 6.7 0.94 0.86 -i--. 8.5 1.14 1.13 -1- 0.9 0.90 0.86 ±..4. Akkordarbeidere Håndverkere Dagarbeidere Dagarbeidere 1 Dagarbeidere 1 Timelonnede Statsbanene: Telegrafvesenet: Veivesenet: Havnevesenet: 1- #I oversikten ifjor var opført almindelige gjennemsnittslønninger, i år veiede.
|
maalfrid_2351ff1a998ab5207afba0de845f84cb15d7c6b7_78
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.88
|
Kunnskapen om effekten av trafikksikkerhetstiltak, målt som reduksjon av drepte og hardt skadde, er grunnleggende viktig for å kunne velge rett tiltak og prioritere mellom ulike tiltak. Denne kunnskapen er ferskvare. Trafikksikkerhetssituasjonen er i rask endring og effekten av kjente tiltak vil endres over tid. , som utgis av TØI med finansiering fra Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen, er en sentral kilde til kunnskap om effekter av tiltak. Den fornyes kontinuerlig og i 2019 ble seks kapitler revidert. Revisjonene legges ut på nettet etter en kvalitetssikring. Arbeidet med oppdatering av må videreføres. Kunnskap om virkninger av nyere tiltak, som for eksempel førerstøttesystemer, må prioriteres. For å kunne prioritere mellom ulike trafikksikkerhetstiltak må det settes økt fokus på sammenhengen mellom tiltakskostnader på den ene siden og nytte i form av reduserte kostnader i forbindelse med trafikkulykker på den andre. Deler av dette er dekket gjennom , men kostnadstall er ferskvare og kunnskapen må oppdateres kontinuerlig. Kunnskapsbasert trafikksikkerhetsarbeid vil alltid være orientert langs en linje som omfatter ulykkesregistrering, eksponering (hvor mye brukes et tiltak), risikoberegning, effekt av tiltak og kostnader ved tiltaket. Med et slikt faglig fundament vil det kunne være mulig å gjennomføre et mest mulig effektivt trafikksikkerhetsarbeid, hvor nytten av investeringene optimaliseres og det blir mest mulig trafikksikkerhet for hver krone investert. Trafikksikkerhetsoppdraget til NTP setter fokus på viktige satsingsområder for innretningen av trafikksikkerhetsarbeidet i NTP-perioden 2022-2033 (jf. deloppdragene 1 – 9). I tillegg til det mer generelle kunnskapsfokuset gitt i kapitlene 10.1 – 10.5, vil vi framheve enkelte områder hvor det er et særskilt behov for kunnskapsoppbygging. Drift og vedlikehold av det eksisterende vegnettet er en kostnadskrevende og stor oppgave. Viktigheten av jevn og god standard er av betydning for trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper. I et hardt presset marked er det avgjørende viktig å få mest mulig ut av hver krone brukt til drift og vedlikehold, samtidig med at vi sikrer at vi får en fordeling av midler som ivaretar alle transportbrukere. Denne problemstillingen aktualiseres av nullvekstmålet. Økt bruk av sykkel, kollektivtrafikk og gange i byområder tilsier behov for endret fordeling av midler til drift og vedlikehold i byer. For å oppnå dette er det nødvendig med økt fokus på grunnleggende kunnskap om trafikksikkerhetseffekten av ulike drift og vedlikeholdstiltak. Noe av dette er belyst i FoU-programmet «BEVEGELSE» og i , men dette bør videreutvikles, fornyes og systematiseres for å sikre optimal bruk av midler. Bosettingsmønsteret i Norge er i endring og våre byer og bynære strøk vokser. Bl.a. gjennom, FoU- # programmene «BEDRE BY» og «BYLOGISTIKK», begge i regi av Statens vegvesen, er det satt fokus på enkelte tematiske områder som omhandler transport i byer og tettsteder.
|
maalfrid_cb8d1c2b633c898b0806f32caebb1fc7f67bf1f2_416
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.147
|
Innførsel fra Importation de Land. Norge Island f1949 Islande 1195 Sverige f1949 Suède 1195 Belgia og Luxembourg 1949 Belgique et 1950 Luxembourg Frankrike 1949 France 1950 Hellas1949 Grèce1950 Irland1949 Irlande 1950 Italia1949 Italie1950 Nederland 1949 Pays -Bas 1950 Polen1949 Pologne 1950 Sovjet -Samv. 1949 U. S. S. R. 1950 Spania1949 Espagne 1950 Storbr.ogN.Irl. 1949 Gr.Bret. et Irl. 1950 du N. Sveits1949 Suisse1950 Tsjekkoslov. 1949 Tchécoslov. 1950 Vest -Tyskland 1949 Allem. occid. 1950 Østerrike 1949 Autriche 1950 Sør-Afr.-Samb. 1949 Union S.-Afr. 1950 Canada f1949 Canada 11950 Samb.statene 1949 Etats - Unis 1950 Argentina 1949 Argentine 1950 Brasil1949 Brésil1950 Austral -Samb. 1949 Conféd. -austr. 1950 New Zealand 1949 N. -Zélande 1950 I alt. Internasjonale oversikter. 384 Aperçus internationaux. Valeur en $ de l'importation des Innførsel til. Importation et Norge Danmark Finnland 1 Island Sverige Belgia og Luxemb. Frankrike Irian& Italia Nederland Polen Mill. $ Mill $ Mill. $ Mill. $ Mill. $ Mill. $ Mill. $ Mill. $ Mill. $ Mill. $ Mill. $ , . 30.3 6.0 1.1 45.4 13.3 27.8 0.8 10.2 18.1 * 13.1 ■ . 29.7 6.3 * 0.6 * 30.4 10.1 16.1 0.7 * 13.1 18.3 * 7. , 33.0 . 21.6 6.4 41.2 35.0 24.1 1.6 18.7 14.1 * 16.; 1 26.0 . 26.0 * 2.6 * 39.3 9.4 23.7 1.5 * 11.7 10.3 * 7. 1 5.0 28.7 . 2.6 14.4 17.5 20.2 6.3 3.7 32.2 *" 8.1 5.5 29.0 . 3 1.8 * 12.8 16.4 20.4 7.1 * 8.6 31.9 * 8J , - 1.0 - . 0.7 - 0.7 0.2 1.0 0.9 * OJ 0.5 0.8 - - - 0.2 0.1 - 2.6 108.9 53.8 25.4 2.4 . 65.4 50.1 9.9 32.3 59.8 * 32.' 98.1 68.2 24.0 46.1 49.2 10.2 3 21.3 68.6 29. - 51.9 41.9 18.2 1.6 75.8 . 111.2 7.7 44.6 258.9 * 12.] 13.9 15.0 15.7 * 0.4 * 46.9 . 140.1 6.8 * 51.1 377.3 * 8. 1 41.1 38.4 34.4 1.3 63.9 182.4 . 6.7 45.8 126.6 * 34.( 43.9 72.9 20.7 * 0.2 * 70.5 221.9 . 7.0* 79.9 100.2 * 16.1 0.7 0.3 1.4 - 3.0 1.0 6.8 2.0 5.2 2.3 _ 0.7 0.3 - - 1.4 0.7 5.7 4.6 3.8 0.8 _ 0.3 0.1 - - 1.3 5.5 0.3 . 0.4 6.1 - - 0.2 - - * 1.7 2.0 1.2 . * 0.3 5.9 - 18.4 20.3 7.3 2.8 36.3 28.6 59.5 1.8 . 25.7 * 13. 1 11.5 16.6 1.8 29.1 31.6 106.8 2.9 . 20.1 14. 26.8 17.8 34.7 2.8 57.4 165.4 79.2 11.9 24.7 . * 19.1 30.6 28.9 27.4 * 1.2 * 50.2 195.2 68.4 7.9 * 18.6 . * 9.( 16.0 33.8 18.9 2.2 55.3 8.7 38.7 1.0 33.7 26.6 11.9 25.8 27.4 333 36.0 6.9 12.5 2.7e 15.6 6.7 22.0 3.4 37.7 - 2.8 5.5 4.9 - 16.5 21.5 .. 10.3 3.8 23.6 - 5.2 10.8 4.8 -3 12.2 2.3 . 7.5 9.3 1.2 - 15.3 12.5 46.0 2.7 9.5 13.6 _ 7.4 11.7 9.1 11.6 26.9 2.7 3 3.0 11.6 - 165.0 251.9 73.5 15.9 200.9 159.1 114.0 275.3 58.3 211.2 * 39.1 150.2 269.0 63.3 * 6.5 * 229.2 188.0 113.7 235.9 * 88.7 203.2 * 22.:-: 6.9 15.0 4.1 0.4 18.2 77.1 53.6 1.7 44.2 43.7 * 11J 6.0 14.3 3.0 * 0.2 * 15.9 67.4 82.2 1.9 * 119.5 28.5 * 11.,1_ 15.9 11.8 8.1 2.8 27.9 12.0 19.0 0.9 15.4 41.1 .. 8.7 6.4 7.9 1.8 3 19.6 11.8 12.8 1.3 3 11.9 23.0 .. 30.1 38.3 15.2 0.5 84.5 121.0 237.6 1.6 63.2 125.9 * 8.ç 32.4 94.8 23.6 3 0.9 * 125.6 159.7 200.5 5.4 * 115.7 262.1 * 15. 2.1 5.4 1.6 - 5.7 6.5 10.2 - 32.0 12.0 * 10.( 2.1 3.5 -3 0.3 * 5.8 6.5 8.9 - * 40.8 15.5 * 9.:': 1.3 1.0 1.3 - 8.0 15.0 56.2 3.3 21.0 8.2 * 3.:. 1.6 1.1 0.9 7.5 19.5 71.2 2.0e 16.0 15.7 *3 1., 20.4 3.0 0.4 1.5 7.6 51.5 37.5 10.6 11.4 11.8 * 1.1 12.3 0.5 - * 0.7 * 3.9 58.7 22.5 16.7 * 14.3 8.7 * 104.9 130.8 30.3 9.9 112.7 326.3 571.0 68.3 516.7 305.1 * 23. 1 82.5 78.9 22.7 * 5.7 * 96.9 306.2 377.5 58.9 * 340.2 237.0 * 8.., 4.4 9.4 22.5 - 31.8 48.7 39.9 1.8 77.3 61.2 _ 6.9 6.6 15.9 -3 28.0 29.2 88.5 3.2 69.0 44.9 - 8.3 11.4 2.0 0.5 33.6 42.0 32.2 2.5 26.9 17.0 * 12.7 16.1 16.2 13.7 34.8 40.6 53.2 1.4 25.7 18.8 _ 3.1 3.1 3.8 - 17.8 58.9 143.8 2.6 82.4 7.9 7.0 3.1 7.3 - * 20.3 83.9 118.7 2.5 * 64.7 24.1 _ 2.0 1.3 0.5 - 3.7 5.5 45.2 1.9 5.7 5.7 _ 2.3 1.3 - - 2.5 8.4 30.9 2.0 6.1 6.9 - 747.2 712.4 488.0 70.3 1 356.8 1 994.8 3 346.6 550.8 1 498.9 1 870.6 .. 777.6 805.4 409.8 59.4 1 168.0 1 803.3 3 250.5 480.9 1 497.8 1 850.9 .. 678.5 853.8 387.4 . . . • 1 950.0 3 064.7 446.8 . . 2 068.5 .. A n m . Tallene er angitt c. i. f. og gjelder spesialhandelen, hvis intet annet er anført. F. o. b. 2 Generalhandel. 3 Jan.-nov.
|
maalfrid_4ea988a7fbe2fd4d9d93b66e71a9707627698c22_54
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
en
|
0.98
|
English teacher insists that they use British pronunciation. This way of pronouncing differs quite a bit from what they got used to at RA. One of the students found it very discouraging. Both cases were taken to the main teacher and solutions seem to have been found. But it is unfortunate that such things happen; and correspondingly important that the parents bring them to the notice of the school's administration so that it can be speedily solved. It might have been thought a good idea that the Norwegian teacher at NCS/RA used some of the extra time off of the English/Mathematics lessons to fill up gaps in one or more of the subjects. When one regards the Norwegian curriculum in the different subjects and the experience of the returned students, one finds that the gaps are so small that adjustments in the schedule in these areas do not seem necessary. It might be valuable, however, to look into the possibility of using some of the extra time for Norwegian, for instance Norwegian grammar. Still I would think that the biggest challenge for future plans is to fit in a second foreign language. The way this extra time has been used so far has been proven valuable for the Norwegian students, and that must also be taken into consideration when assessed. The lead these students worked up during the year 02/03 in subjects like English, Mathematics, Science and Social Studies gave them room to fill in the gaps they found that they had when returning to Norwegian schools; the one exception being a second foreign language. In Norway some central aims in educational policy are focused on social integration and fellowship (Beane p. 31). Professor Guttorm Fløistad writes in his book "To be able to more than you manage" (my translation): "As human beings we live and breathe in net-works made up of human beings" (p.17). A main point in moving the Junior High students at NCS from the compound in Nairobi to RA was to enable these students to experience a wider social environment. It was thought that the older the students get, the larger the social arena they require for living, breathing and developing. The cooperation between NCS and RA has given the students this space, and there is no doubt as to the importance of it. The students have very positive experiences, and parents refer to children who clearly express that without the opportunity to attend RA they would not have wanted to go to Junior High at NCS in Nairobi. The social environment at the Norwegian compound would have been too small for them if they should have both lived and attended school there.
|
maalfrid_74e4853793e7c7f0df64bb51b6f2595c0493cf39_90
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.48
|
Jordbruk og skogbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,7 0,7 35,5 -3,9 32,2 -6,9 13,5 3,7 22,6 12,0 Fiske,fangst og fiskeoppdrett . . . . . . . . . . . . . 18,8 1,5 11,5 -1,3 10,4 -15,5 14,5 -1,3 -6,0 -11,6 Utvinning av råolje og naturgass, inklusiv tjenester 1,4 -3,8 -2,3 -6,9 -5,9 2,2 -3,8 -2,7 -6,2 -4,2 Utvinning av råolje og naturgass. . . . . . . . . . 0,4 -4,3 -3,3 -6,9 -6,3 1,7 -5,0 -3,8 -7,1 -4,7 Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning. . . . . 30,2 15,6 31,6 -3,9 6,1 23,2 34,7 40,3 18,4 9,1 Bergverksdrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,4 -9,2 6,3 6,1 7,1 -25,4 -19,5 -13,8 4,7 18,1 Industri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,7 2,4 6,7 -3,0 8,3 2,1 2,6 10,3 -1,4 3,0 Nærings- og nytelsesmiddelindustri . . . . . . . . 0,9 -3,1 -0,9 -9,7 -0,7 -2,5 0,5 6,3 -1,8 -1,5 Tekstil- og bekledningsindustri . . . . . . . . . . . 0,6 0,1 10,5 -2,5 3,0 -3,5 3,0 14,8 5,5 14,7 Trelast- og trevareindustri . . . . . . . . . . . . . 22,5 7,0 28,9 2,3 13,6 7,2 4,7 9,9 -9,5 -1,5 Treforedling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,2 -2,1 0,3 -1,1 3,5 -2,4 -7,9 -2,1 -15,2 -10,1 Forlag og grafisk industri . . . . . . . . . . . . . . 7,3 3,6 5,7 -4,7 12,1 3,8 4,0 8,9 -5,0 0,6 Oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri. . . 13,6 5,7 7,1 -0,4 8,0 7,6 7,7 8,5 -2,2 2,5 Kjemiske råvarer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . -10,5 -2,8 -10,4 0,5 0,7 -3,7 -8,4 3,3 5,2 4,3 Metallindustri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17,1 0,0 16,4 0,2 5,2 1,9 -6,8 6,5 -3,3 -4,3 Verkstedindustri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,5 4,6 9,1 -2,4 13,8 3,1 4,6 13,7 -0,8 6,2 Bygging av skip og oljeplattformer. . . . . . . . . -3,5 7,1 3,9 1,0 12,4 4,0 10,7 24,9 11,9 20,1 Møbelindustri og annen industri . . . . . . . . . . 25,8 1,6 23,8 -4,5 13,5 1,3 -3,0 1,0 -10,7 -6,4 Kraftforsyning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -5,0 22,2 -6,0 18,5 26,4 25,3 20,7 3,1 -7,9 -9,6 Vannforsyning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -7,7 -0,5 -5,8 -0,5 -0,1 -0,5 -0,8 -0,8 -0,9 0,1 Bygge- og anleggsvirksomhet . . . . . . . . . . . . 2,5 5,3 5,0 3,8 9,0 4,7 3,7 12,6 2,2 4,6 Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv. . . . . . 7,5 4,2 7,4 0,7 7,8 5,6 2,8 8,9 3,4 4,6 Hotell- og restaurantvirksomhet . . . . . . . . . . . 5,8 2,9 3,2 -4,0 1,8 5,6 7,1 7,1 4,4 4,1 Rørtransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,2 2,2 4,5 -3,6 1,9 14,9 -0,8 2,8 -2,0 2,6 Utenriks sjøfart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,0 -4,8 1,1 -7,4 -3,7 -5,9 -2,2 -7,1 -1,5 5,6 Transport ellers . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,6 2,6 8,3 0,1 5,6 1,7 3,1 6,1 4,3 5,5 Post og telekommunikasjon . . . . . . . . . . . . . 8,6 2,5 7,3 -0,2 4,8 2,6 2,7 2,3 1,0 0,4 Finansiell tjenesteyting . . . . . . . . . . . . . . . . 8,1 5,8 8,7 1,2 4,3 7,2 10,8 15,6 13,2 13,4 Boligtjenester (husholdninger) . . . . . . . . . . . . -1,6 1,1 -2,0 0,2 1,3 1,3 1,3 1,0 1,0 1,0 Forretningsmessig tjenesteyting . . . . . . . . . . . 3,5 8,7 6,0 2,0 13,7 8,4 11,0 18,7 5,7 10,5 Offentlig administrasjon og forsvar. . . . . . . . . . 1,1 -1,0 3,6 -5,0 6,2 -1,4 -3,4 6,3 -7,7 0,6 Undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,3 2,4 5,5 -3,6 11,1 -0,9 3,1 9,8 -4,5 1,1 Helse- og sosialtjenester . . . . . . . . . . . . . . . 1,7 3,0 3,3 0,3 7,1 2,8 1,8 5,8 -2,2 2,7 Andre sosiale og personlige tjenester . . . . . . . . 0,4 5,6 1,5 6,1 7,5 5,0 4,1 1,9 1,7 1,5 Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge. . . . . . 4,4 4,1 5,9 0,6 7,9 3,8 4,3 8,5 1,4 4,1 Merverdi og investeringsavgift . . . . . . . . . . . 7,5 4,1 8,3 2,3 5,3 5,0 3,7 5,6 3,6 3,6 Korreksjon ikke innbetalt moms . . . . . . . . . . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. Andre produktskatter, netto. . . . . . . . . . . . . 8,1 1,5 12,0 -1,5 4,4 3,9 -0,8 4,3 2,1 1,2 Statistiske avvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. Fastlands-Norge (basisverdi). . . . . . . . . . . . 3,6 4,3 5,1 0,5 8,4 3,7 4,6 9,0 1,1 4,3 --------------------- Offentlig forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,1 1,5 3,8 -2,8 8,2 0,5 0,5 8,0 -4,6 1,4 Statsforvaltningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,1 1,1 5,7 -2,9 6,9 1,0 -0,4 7,6 -4,6 -0,1 Sivil forvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,9 2,3 6,5 -1,6 7,9 2,2 1,0 8,3 -3,8 -0,0 Forsvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -1,9 -7,5 2,3 -11,2 1,1 -7,5 -11,6 2,2 -10,7 -1,1 Kommuneforvaltningen . . . . . . . . . . . . . . . -0,4 1,8 2,4 -2,8 9,2 0,2 1,1 8,3 -4,7 2,7 1 Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi Vedlegg:
|
maalfrid_0e5526dc0f25734ec6d55af3dbb5473617cd8439_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.476
|
3 2004–2005 Om lov om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp dert ordning vil fleire kome inn under ordninga, og advokatbistanden vil totalt sett blir rimelegare for ei større gruppe enn i dag ved at salæret blir fastsett etter den offentlege salærsatsen og det offentlege dekkjer deler av utgiftene. Slik ordninga er i dag, må dei med inntekt over 230 000 kroner bære heile advokatrekninga sjølv og med den ordinære time satsen advokaten tar. Som i drøftinga i rettshjelpsmeldinga og i Ot. prp. nr 37 (2001–2002), finn departementet at dei beste grunnar talar for at eigendelen må vere eit forutsigbart beløp. Departementet foreslår at det i fritt rettsrådssaker skal betalast ein fast eigendel til svarande ein grunndel. I saker med fri sakførsel, der bistanden i typetilfella er meir omfattande, ser departementet for seg at det skal betalast ein eigendel på 25 % av kostnadane i saka, men med eit tak, slik at den totale eigendel ikkje overstig fem gon ger grunndelen. Advokatar som tar oppdrag i staffesaker og i be nefiserte saker får salær etter ein timesats fastsett av det offentlege. Den offentlege salærsatsen er pr. i dag 770 kroner. Etter departementet sitt syn er det naturleg å knytte eigendelen på fri rettshjelp til den offentlege salærsatsen, fordi denne sakleg sett ligg nær ordninga med fri rettshjelp. Med ein ei gendel (grunndel) lik salærsatsen betaler klienten sjølv i realiteten den første timen med advokathjelp. Klienten skal ikkje betale meirverdiavgift av eigen delen. Det offentlege dekkjer meirverdiavgifta, som så blir betalt til advokaten saman med at han/ho får dekt sitt salær i saka. Departementet vil leggje til rette for at eigendel kan bli kravd inn på forskot. Når oppdraget er avslutta, sender advokaten sitt sa lærkrav til det offentlege med frådrag av eigende len. Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og fami liedepartementet, Finansdepartementet, Modernise ringsdepartementet, Konkurransetilsynet, Fylkes mannen i Hedmark, Fylkesmannen i Nordland, Fyl kesmannen i Vest- Agder, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Østfold, Trygderetten og Statens innkrevjingssentral er i hovudsak positive til framlegget. Solør tingrett anser framlegget for å vere gunsti gare enn den tidlegare ordning med eigendel. Tin gretten har inntrykk av at det, særleg i familiesa ker, er ein overhyppighet av parter med fri sakfør sel og at ordninga med fri rettshjelp synes å bidra til å oppretthalde konfliktar som parter uten fri rettshjelp klarer å leggje bak seg. Tingretten ser difor positivt på tanken om ei meir gradert retts hjelpsordning, slik at fleire får hjelp i staden for at nokon får dekt alle sine utgifter som i dag. Tingret ten har tru på ein eigendel som virker motiverande på partane i ei sak for å finne fram til ei omforent løysing. Borgarting lagmannsrett er imot å gjeninnføre eigendelar så kort tid etter ordninga fall bort. Drammen tingrett meiner eigendelar for fri rettshjelp med slike beløp som er foreslått ikkje vil få innverknad verken på staten sine inntekter eller avgrensing av unødige tvistar. Vidare tas det til orde for ei kartlegging av i kva for ein grad det faktisk skjer ei sakleg behovsprøving etter rettshjelpsloven § 18, og kva for moglegheiter ein har til å avgrense unødige tvistemål, særlig i barnefordelingssaker. Forbrukarrådet støtter ikkje gjeninnføring av ei gendelar på fri rettshjelp no, men ser likevel ikkje bort frå at eigendelar kan bli naturleg i framtida, til dømes i ei meir gradert rettshjelpsordning som skissert av departementet. Dersom gjeninnføring li kevel blir vedtatt, meiner Forbrukarrådet at grunn delen ikkje bør settjast høgere enn 500 kroner og at det bør bli åpna for at tilleggsdelen kan fråfalles i særlege tilfelle. Jusshjelpa i Nord-Norge og JURK er negative til gjeninnføring av eigendelar på fri rettshjelp. Dei vi ser m.a. til at ordninga med gratis fri rettshjelp ber re har vart i eit år og at framlegget til gjeninnføring av eigendel vil hindre dei med dårleg økonomi å nytte seg av ordninga med fri rettshjelp. Den Norske Advokatforening går imot framleg get om gjeninnføring av eigendel for fri rettshjelp. Dei viser til at det er ei grunnleggjande rett å ha ein reell fri tilgang til å bringe ein konflikt inn for dom stolsapparatet. Advokatforeninga meiner vidare at forskotsinnkrevjing av eigendelar for ressurssvake reelt vil virke som ei rettsnekting. Foreninga anfø rer óg at advokaten si innkrevjing av eigendelar rei ser etiske spørsmål ved at ein klient som ikkje betaler eigendelen blir utsett for rettsleg inndriving frå advokaten, og dermed har små moglegheiter til å finne ny advokat i saka. Vidare heiter det i fråseg na at gjeninnføring av eigendel med eit innslags punkt basert på den inntektsgrensa departementet har foreslått, vil kunne representere eit brot på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art 6 om «access to court». D e p a r t e m e n t e t meiner innføring av mode rate eigendelar slik som foreslått ikkje represente rer rettsnekting for dei borgarar som ønskjer ei rettslig prøving av saka si for domstolane. Det er viktig for departementet at borgarane får best mog leg juridisk bistand i samband med ivaretaking av sine grunnleggjande rettar. Ved ei omprioritering av ressursane som i dag medgår til fri rettshjelp, er det sjølvsagt viktig å ta omsyn til dei med minst res sursar.
|
maalfrid_905ff532df9bce1ba11b240ffcb02b20f3489563_205
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.607
|
Bindende forhåndsuttalelser i skattesaker 172 Lignings-ABC 2006 Anmodning om bindende forhåndsuttalelse i saker om inntekts- og formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, skal som hovedregel avgis av ligningskontoret for den kommunen som etter skattelovens regler skal fastsette skattepliktig inntekt og formue, jf. lignl. § 8-6 og emne . Anmodning som gjelder skatteforhold vedrørende skattytere som skal lignes ved et sentralskattekontor etter lignl. § 2-4 nr. 1 bokstavene a og b, skal som hovedregel avgis av vedkommende sentralskattekontor. Om hva dette omfatter og hvilket av sentralskattekontorene det gjelder, se emne under . Anmodninger som er felles for flere saksforhold eller flere skattytere (fellesanmodninger) og som omfatter skattytere som lignes ved forskjellige ligningskontor, skal avgis av Skattedirektoratet. Gjelder anmodningen kompliserte spørsmål, spørsmål av allmenn interesse eller spørsmål av prinsipiell betydning, skal uttalelsen likevel normalt avgis av Skattedirektoratet. Ligningskontoret må derfor vurdere hvor anmodningen skal behandles. Saker som skal behandles av Skattedirektoratet må umiddelbart oversendes dit. Om hva som skal anses som kompliserte spørsmål, spørsmål av allmenn interesse eller spørsmål av prinsipiell betydning, se Skattedirektoratets retningslinjer for behandling av bindende forhåndsuttalelser. Anmodninger som gjelder merverdiavgift skal alltid behandles av Skattedirektoratet. Anmodning om forhåndsuttalelse kan fremsettes av enhver som er skatte- eller avgiftspliktig. Disse kan be om bindende forhåndsuttalelser vedrørende skattemessige konsekvenser av planlagte, framtidige disposisjoner. Anmodningen kan være felles for flere saksforhold og/eller flere skatte- eller avgiftspliktige (fellesanmodning). Deltakerlignet selskap og boligselskap som nevnt i sktl. § 7-3, kan sende anmodning som gjelder fastsetting av formue og/eller inntekt for deltakerne/andelseierne. Det samme gjelder for sameiere i seksjonert eiendom etter lov av 16. mai 1997 nr. 28 om eierseksjoner. Anmodningen kan fremsettes gjennom fullmektig. Det må da fremgå av anmodningen hvem den fremsettes på vegne av. Aksjeselskap må f.eks. ha fullmakt for å sende anmodning på vegne av en aksjonær. Anmodning om bindende forhåndsuttalelse i saker om inntekts- og formuesskatt og arbeidsgiveravgift og trygdeavgift, sendes ligningskontoret for den kommunen som etter skattelovens regler skal fastsette skattepliktig inntekt og formue, jf. lignl. § 8-6. Anmodning som gjelder skatteforhold vedrørende skattytere som lignes etter lignl. § 2-4 nr. 1 bokstavene a og b, sendes vedkommende sentralskattekontor. Anmodninger som gjelder flere saksforhold og/eller flere skattytere (fellesanmodninger etter forskriftens § 3) sendes Skattedirektoratet (postboks 6300 Etterstad, 0603 Oslo) dersom anmodningen omfatter skattytere som lignes ved forskjellige ligningskontor. Anmodningen om bindende forhåndsuttalelse skal være skriftlig. Anmodningen skal inneholde:
|
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19510516_79_36_1_MODSMD_ARTICLE24
|
newspaper_ocr
| 1,951
|
no
|
0.858
|
Den nye tellemåten fra 1. juli. Det er nå klart at den nye tellemåten vil bli innført fra 1. juli i år ved de institusjoner som sorterer under Kirke Øog Under visningsdepartementet. Depar tementet har bestemt seg for den linje som skal følges i utta len av brøker, Øog i disse dager legges siste hånd på det rund skriv som skal sendes ut. Det vil bli henstilt til de øvrige departe menter å innføre ref ormen fra samme tidspunkt.
|
lovdata_cd_25542
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.655
|
Fredningen omfatter Sogn politimesterbolig med garasje, Skrivarvegen 4, gnr./bnr.: 15/26, Leikanger kommune. Fredningen gjelder bygningenes interiør og eksteriør. Interiøret, omfatter innvendig hovedstruktur (rominndeling) og arkitektoniske detaljer (dører, vinduer, listverk, overflater, dekor etc), samt fast innredning. Bygningene er merket av på kart,1 datert 31. mai 2001 og påført Riksantikvarens stempel. Kart og forskrift om fredning skal oppbevares hos Riksantikvaren, Sogn- og Fjordane fylkeskommune og eier.
|
maalfrid_8f8604b7c15de4eb1bea5af6d9354d0157bf2af2_74
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.911
|
B. Politisager.B. Politisager: 1882. Frifundne ved Underretten. Ialt. Frifundne ved Overretten. Frifundne ved HOiesteret. ,T; Forbrydelsens Art. r-c's ' Overtrædelse af Lovgivningen om Salg og Udskjænkning af Brændevin Overtrædelse af Lovgivningen om Salg og Udskjcenkning af 01 og Vin Overtrædelse af Lovgivningen om Handelen - - Haandværksdriften Tyendelovgivningen Lovgivningen om Værnepligt og Udskrivning - - Veivæsenet Skolevæsenet . - - Skydsvæsenet Fiskerilovgivningen Lovgivningen om Skovvæsenet Bygningslovgivningen Lovgivningen om Sundhedsvæsenet - - Havnevæsenet . 22 10 5 3 5 9 5 29 1 2 2 2 109 32) 6 21 23 23 5 3 5 9 5 30 4 2 1 2 113 i) Frifunden ogsaa ved Underretten. 2) Frifundne do. do. 1) Frifunden ogsaa saavel ved Underretten som Overretten.
|
hardanger_null_null_19790221_67_14_1_MODSMD_ARTICLE13
|
newspaper_ocr
| 1,979
|
nn
|
0.449
|
SKULESTYRET sitt framlegg til klassedeling for sku leåret 1979/80 var| einstemmig vedte ke i formannskapet sist onsdag. Kon torsjefen hadde gått inn for framleg get. Det tek utgangspunkt i eit ram metimetal på 2 350 timar. Av dei 828' tildelt Odda barneskule, Spesialklas sen får 50, Skar de barneskule 136, Tyssedal barneskule 160, Røldal bar neskule 112, Røldal ungdomsskule 134, Odda ungdomsskule 852, Før skuletiltak 27, Tilsynsassistent 12, Ergoterapeutisk assistent 14 og skule styrekvoten — reserven — vert på 25 veketimar. SYSSELSETJINGSTILTAK FOR UNGDOM Odda sosialstyre har rådd til at 61 837 kroner av statstilskotsmidlar til sosiale tenester og hjelpetiltak for 1979 kan nyttast til sysselsetjingstil tak, for ungdom. Formannskapet stør tilrådinga. INDRE HARDANGER INDUSTRI A/S Formannskapet går inn for at ein kommunal eigedom vederlagsfritt vert overdregen til Hardanger Indu stri A/S på vilkår av at eigedomen vert nytta til tomt for verna industri. Eventuelle kostnader for Odda kom mune med opparbeiding av veg, vatn og kloakk må verksemda betala. Der som verksemda sluttar å vere verna industri, eller vert lagt ned, skal tom ta falle attende til Odda kommune utan vederlag. Kommunen kjem til å ta på seg kostnadene vedjjverdraginga ENERGIKONFERANSE El-forsyningens Informasjons teneste kjem til å skipe til ein energi konferanse 13. og 14. mars For mannskapet har peika ut ordføraren og Knut Erdal til å representera Odda kommune på konferansen. I morgon, torsdag, 22.2. er det speidarane sin tenkedag. Dette har dei lyst til å markera med ei enkel kveldsgudsteneste i Odda kyrkje kl. 19.00. Ein del av speidarane skal gå i fakkeltog til kyrkja. Ungdomskoret Genesis vert med på gudstenesta og Bjelkemyr skal tala. Speidarane har bede om at det un der denne gudstenesta vert teke opp eit offer til soknehuset. Vi vonar at mykje folk sluttar opp om denne gudstenesta. Den er ikkje berre for speidarar og annan ungdom, men alle er hjarteleg velkomne.
|
maalfrid_3651af0ed2981cceac7897d9b6ac8ee20014a669_14
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.735
|
Som virkemiddel i egen økonomistyring må virksomheten rutinemessig utarbeide økonomirapporter. For hver måned i 2013 skal virksomheten rapportere til det sentrale statsregnskapet på den måte og innen de frister som er fastsatt i rundskriv R-10/2011 fra Finansdepartementet. Kopi av månedsrapporten til statsregnskapet sendes Kunnskapsdepartementet (mn@kd.dep.no). Virksomheten skal utarbeide økonomirapporter til Kunnskapsdepartementet som følger: 1.per 31.08.13 med frist til departementet 20.09.13, med prognose pr. 31.12.13. 2.per 31.12.13 med frist til departementet 01.02.14. Samtidig med denne rapporten må virksomheten sende egen søknad om overføring av eventuelle ubrukte midler fra 2013 til 2014. Økonomirapportene skal angi regnskapsførte utgifter og inntekter etter kontantprinsippet, inkludert påløpt arbeidsgiveravgift. Rapportene skal vise hvordan regnskapet utvikler seg i forhold til budsjettrammen og disponeringsplanen. Rapporteringen skal skje på postnivå for alle utgifts- og inntektskapitler der det er tildelt midler. Det skal også utarbeides rapporter, regnskapsdata og skriftlige kommentarer for prosjekter som virksomheten har mottatt øremerkede midler til eller egne tildelingsbrev om. Virksomheten må spesielt legge vekt på å kommentere eventuelle avvik og faseforskyvninger. Rapportene skal vise prognose for forbruk (i prosent) pr. 31. desember, og skal gi forklaringer til avvik og informasjon om korrigerende tiltak. Rapporten pr. 31. august 2013 skal inneholde ajourførte budsjettall (eventuelle endringer i RNB). Denne rapporten inngår i grunnlaget for departementets utarbeidelse av omgrupperingsproposisjonen for 2013. Uavhengig av tidspunktene for økonomirapporteringene, skal virksomheten informere departementet om vesentlige avvik i forhold til vedtatte planer eller tildelingsbrev straks virksomheten får kjennskap til slike avvik. Virksomheten må samtidig fremme forslag om mulige korrigerende tiltak.
|
maalfrid_469e7e18f76c0176aa7a03be307ec0980d246270_154
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.943
|
Økt kunnskap om miljøgifters effekt på human helse er avgjørende for å utvikle politikk og tiltak som bidrar til bedre folkehelse. Forskningsrådets MILJØFORSK-program bygger kunnskap om bærekraftig byutvikling ved å vektlegge miljøfaktorer. Tilsvarende bygger en rekke andre programmer i Forskningsrådet kunnskap på ulike områder relatert til byer. Forskningsrådets BYFORSK-initiativ bygger kunnskap i bredden av byutfordringene og vektlegger forskning som krysser fag, sektorer og disipliner med mål om å generere kunnskap for mest mulig helhetlige løsninger, teknologier og innovasjonen for utvikling av fremtidens bærekraftige byer. Gjennom JPI Urbant Europa får norske forskningsmiljøer mulighet til å utvikle kunnskap om bærekraftige byer gjennom internasjonalt prosjektsamarbeid. Vekst til forsking og forskningsbasert innovasjon er påkrevd for å understøtte en kunnskapsbasert utvikling av bærekraftige byer med tilhørende god arealforvaltning. Det foreslås å styrke forskningsinnsatsen til by og arealforvaltning gjennom programmene MILJØFORSK og KLIMAFORSK. Miljøinstituttene står for en fjerdedel av all FoU innen miljø- og klimaforskning og er sentrale aktører for å frambringe kunnskap som kan bidra til å løse de store klima- og miljøutfordringene. Det er viktig og nødvendig at instituttene kan tilby en bred kompetansebase på høyt internasjonalt nivå, at de samarbeider med de beste internasjonale miljøene, og har kapasitet og utstyr til å møte næringslivets og forvaltningens behov. Instituttenes FoU-leveranser bidrar til å styrke og videreutvikle næringslivets og offentlig sektors innovasjonsevne og -kraft. Gjennom instituttene får norsk næringsliv og forvaltningen lettere tilgang til forskning og akademisk kompetanse nasjonalt og internasjonalt. Evalueringen av miljøinstituttene i 2015 viste at den faglige kvaliteten ved instituttene er gjennomgående solid. Instituttene har gjennomgående høy kompetanse og det er betydelig variasjon mellom instituttene. Noen av miljøinstituttene er langt framme i internasjonalt forskningssamarbeid og står for 20 prosent av EU-inntektene til forskningsinstituttene. Samlet sett har miljøinstituttene negativt driftsresultat i 2015. Små driftsmarginer og relativt lav basisbevilgning gjør at finansieringssituasjonen for mange av instituttene er krevende, spesielt når det samtidig er behov for omstilling til nye markeder. Basisbevilgningen er det økonomiske virkemidlet som i særlig grad bidrar til å styrke instituttenes arbeid med å videreutvikle og fornye kompetansebasen i samsvar med forventet etterspørsel i markedet i årene fremover. Den gir instituttene muligheter til å kvalitetssikre og formidle forskningens resultater, til å utvikle samarbeid med de beste fagmiljøene nasjonalt og internasjonalt, og til å konkurrere på det internasjonale markedet, ikke minst innenfor EUs rammeprogram. For å kunne tilby FoU-tjenester som holder høy internasjonal kvalitet også i årene fremover, er det viktig at realverdien av basisbevilgningen til instituttene ikke svekkes. Forskningsrådet foreslår at bevilgningen til miljøforskningsinstituttene økes slik at realverdien av basisbevilgningen opprettholdes.
|
maalfrid_157cb526cedbf51ce5d333110a4f0e30126882db_134
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.709
|
Kapittel 7 Varederivater ansielle instrumenter notert på regulert marked, jf vphl § 1-3. For å fange opp varederivatmarkedet, må dette for varederivatenes vedkommende utvides til å gjelde organiserte markeder. Videre er det etter syn neppe nødvendig å begrense et varederivatforetaks handel i andre finansielle instrumenter enn varederivater. I slik handel vil det neppe foreligge fare for interessekonflikter. Vphl § 2a-2 (fra 1.9.1999, tidligere § 8-6) regulerer ansattes adgang til å handle finansielle instrumenter for egen rekning. Det følger av vphl § 2a-2 første ledd at ansatte i verdipapirforetak, finansinstitusjoner med videre ikke kan handle finansielle instrumenter som nevnt i vphl § 1-2 andre ledd nr. 4 til 7 for egen rekning. Bestemmelsen innebærer et totalforbud for slike ansatte mot å handle i derivater. Begrunnelsen for forbudet er at derivathandel vil kunne innebære en vesentlig større eksponering i markedet for den ansatte enn ved tilsvarende eksponering i de underliggende instrumenter. Det er derfor antatt at det oppstår en særlig fare for interessekonflikter mellom den ansatte og foretakets kunder ved derivathandel, jf Ot. prp. nr. 84 (1997-98) side 21. De øvrige bestemmelsene i vphl i kapittel 2a regulerer handel i underliggende instrumenter (aksjer og obligasjoner), og er således ikke aktuelle ved handel i varederivater. Etter syn vil den samme fare for interessekonflikter kunne foreligge ved den handel ansatte i varederivatforetak foretar i varederivater for egen rekning. Slike interessekonflikter kan skade tilliten til markedet, og mener derfor at ansatte i varederivatforetak ikke bør ha anledning til å handle i varederivater for egen rekning. mener imidlertid at ansatte i varederivatforetak ikke bør underlegges de alminnelige reglene om egenhandel i vphl i kapittel 2a, i de tilfeller de handler i andre finansielle instrumenter enn varederivater. Etter syn vil det neppe foreligge fare for interessekonflikter ved slik handel, hvor vedkommendes arbeidsgiver utelukkende handler i varederivatmarkedet. Bestemmelsene i vphl §§ 8-7 og 8-8 om short- salg og lån av finansielle instrumenter gjelder i utgangspunktet for alle typer finansielle instrumenter. Etter oppfatning har bestemmelsene bare praktisk betydning for derivathandel med andre finansielle instrumenter som underliggende. Dette er ikke tilfelle for varederivater. Det kan tenkes varederivater med andre varederivater som underliggende, men bestemmelsene synes ikke å ta sikte på slike situasjoner. For å gjøre forholdet klart foreslår at bestemmelsene unntas når det gjelder varederivater. Når det gjelder reglene om startkapital etter vphl § 8-9, er hovedreglen at foretaket skal ha en startkapital som minst svarer til 730.000 euro. For foretak som bare skal yte enkelte investeringstjenester kan Kredittilsynet gi tillatelse til en lavere startkapital på minimum 125.000 euro. Dette tilsvarer omtrent størrelsen på minste aksjekapital for allmennaksjeselskaper på en million kroner. foreslår at slik adgang til nedsatt startkapital også gis for varederivatforetak, slik at kravet om startkapital også for disse foretak skal kunne settes i samsvar med foretakets risiko. Bestemmelsen gjelder i dag de enkelte investeringstjenester, og ikke hvilket finansielt instrument virksomheten er knyttet til. Det må i ny vphl § 7-12 presiseres at tilsvarende adgang også kan gjelde når konsesjonen er avgrenset til å gjelde varederivater. Vphl § 8-10 har regler om kapitaldekningskrav.
|
maalfrid_ad2f70524eb0cd9fef5733fef05e85e4ef25fc06_40
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.827
|
Side 41 av 101 bredere og vurderes som et mer stabilt kriterium enn både dødelighet og antall ikke-gifte over 67 år. Departementets vurdering er at innbyggere 67 år og over bør inkluderes i delkostnadsnøkkelen for helsetjenester, for å fange opp at etterspørselen etter helsetjenester varierer mellom kommuner. Kriteriet erstatter kriteriet dødelighet, som foreslås tatt ut. Kriteriet er vektet inn i delkostnadsnøkkelen ut fra effekten i regresjonsanalysene. På samme måte som i dagens delkostnadsnøkkel vektes basiskriteriet inn som et gjennomsnitt mellom egne analyser og KOMMODE 2011-2013, og det samme gjelder sone- og nabokriteriet. Siden sone- og nabokriteriet ikke kan inkluderes sammen i analysene, er vektingen bestemt ut fra effekten av sonekriteriet (både i KOMMODE-modellen og i departementets egne analyser) og deretter fordelt likt mellom de to kriteriene siden de begge har effekt når de inkluderes hver for seg. Innbyggere 0-22 år får i utgangspunktet samme vekt som andelen av de totale helseutgiftene som går til barn og ungdom, mens resterende vekting er fordelt på innbyggere i alt.
|
maalfrid_045625f7b0b8e8a9a100cb84e15d870553ba2afc_36
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021
|
no
|
0.794
|
Vi ville se hvor fornøyde bibliotekene er med samarbeidet med barnehagene i kommunen ut fra type samarbeid. Tallene viser at 18 kommuner er tilfredse/svært tilfredse med samarbeidet med barnehagene i forhold til barnebibliotek. 26 kommuner er tilsvarende fornøyde i forhold til samarbeid om bokdepot. 76 kommuner er tilfredse/ svært tilfredse med ordningen der barnehagene besøker biblioteket. Dette er også en viktig og godt etablert ordning i mange av landets kommuner. Bibliotekene selv ser nok på denne ordningen som spesielt god og viktig både for barna som lånere, og for biblioteket som institusjon. Uansett om man tilbyr barnehagene barnehagebibliotek eller bokdepot, er det hensiktsmessig å invitere barnehagene til biblioteket. Undersøkelsen viser at mange bibliotek prioriterer velkjente og lite ressurskrevende former for samarbeid. Noen kommuner har gode ordninger og godt samarbeid med barnehagene på tross av at de verken tilbyr barnehagebibliotek eller depotordning. I disse tilfellene er det snakk om små kommuner med korte avstander mellom barnehager og bibliotek. 104 av kommunene inviterer barnehagene til biblioteket. Dette er det vanligste tilbudet til barne- # hagene. Kategorien «annet» er den nest høyeste med 71 kommuner. Her nevnes teaterforestillinger /eventyrforestillinger/lesestund, emnekasser/ temapakker/bokkasser, foredrag/bokprat for barnehageansatte og /eller foreldre, barnehagene besøker biblioteket, vanlig utlån, biblioteket besøker barnehagene, litteraturformidling/bokprat til barna, Lesevenn (4. klasseelever formidler til barnehagebarna på sitt eget morsmål), utstillinger i biblio- # teket med bidrag fra barnehagene, besøk av bokbåt, lage bok sammen med barnehage og gavebøker/boksjekker. 49 av bibliotekene tilbyr bokdepot, 24 tilbyr barnehagebibliotek og 23 tilbyr bokbussbesøk. 11 av folkebibliotekene har ikke tilbud rettet mot barnehagene. I oppsummeringen av den danske undersøkelsen fra 2004, understreker Elisabeth Hansen hvor viktig det er å kartlegge hvilke formål barnehagebiblioteket skal ha allerede ved oppstarten. Ved å definere formål er det lettere å se hvilke aspekter ved biblioteket som skal fremmes og hvordan ressursene best kan utnyttes. I artikkelen finnes en god gjennomgang av ulike formål, og vi har benyttet varianter av kategoriene i undersøkelsen vår. Vi har spurt bibliotekene hvilke formål de har med opprettelsen av barnehagebibliotek i barnehagene. Flest synes det er viktig å gi et tilbud til barn fra familier som ikke benytter bibliotekene. Videre analyse av gevinstene av barnehagebiblioteket viser også at de har lykkes med å nå denne gruppen i større grad enn uten barnehagebibliotek. I alternativet «annet» fremhever bibliotekene språkstimulering.
|
maalfrid_30930a154ad6f46fd1450fe144149f4990be8c06_6
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
no
|
0.666
|
Nasjonal transportplan Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal Transportplan 2014–2023 (NTP) vart lagt fram 12. april 2013, og handsama i Stortinget 18. juni 2013. Det er sett av 1 mrd. kroner til Stad skipstunnel i andre del av planperioden. Prosjektet kan dermed starte opp i siste seksårsperiode. Regjeringa skal her gå vidare med prosjektet Stad skipstunnel i en KS2-fase. Regjeringa legger til grunn at en KS2-prosess (Kvalitetssikringsprosess 2) tar utgangspunkt i det «store» tunnelalternativet, då dette er vurdert å ha størst nyttepotensial. I KS1-rappporten er det vist til at driftskonseptet er viktig både av omsyn til tryggleiken ved bruk av tunnelen, og av omsyn til den totale økonomien i prosjektet. Kvalitetssikrar tilrår difor at driftskonseptet vert utgreia nærmare. Andre tilrådingar er fleire geologiske undersøkingar, fastsetting av prosjektspesifikke mål og krav, og etablering av ein gevinstrealiseringsplan. Nasjonale forventingar til regional og kommunalplanlegging T-14973 Dokumentet er ein kongeleg resolusjon der regjeringa samanfattar kva område planmyndigheitene skal ha særleg fokus på ved planlegging for ei berekraftig utvikling. Det er delt i seks område: Fylkesplan for Sogn og Fjordane 2005-2008, forlenga til 2012, seier at god infrastruktur er eit av grunnlaga for å sikre vekst slik at fylket når målet om å oppretthalde folketal og busetnadsmønster. Realisering av Stad skipstunnel er ei prioritert oppgåve i utvikling av infrastrukturen. Ei balansert utvikling mellom bruk og vern er eit grunnleggande tema i fylkesplanen. Planen listar opp seks sentrale berekrafttema som er ei sjekkliste for å vurdere kva innverknad eit tiltak har: livskvalitet, lokal ureining, ressursforvaltning, biologisk mangfald, energi / klima og berekraftig produksjon / forbruk.
|
altaposten_null_null_20160812_48_153_1_MODSMD_ARTICLE247
|
newspaper_ocr
| 2,016
|
no
|
0.536
|
Altaposten takket ja til å prøve flyturen, den er inkludert i mu seets vanlige inngangsbillett, og Tapio har rett i det med svimlen de.
|
maalfrid_9ae17263f1a60b1e97700a5ed0324eb8a81dd9cf_56
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.761
|
R210 Laboratorieundersøkelser 1 Geologi og tilslagsmaterialer 13 Kornfordeling Juni 2015 (ny, basert på metode 14.433, november 1996) Metoden beskriver hvordan materiale med kornstørrelser mindre enn 0,063 mm mengdebestemmes etter at en prøve med kornstørrelser opp til 90 mm er blitt vasket og tørrsiktet etter metode 131. Mengden partikler med kornstørrelse mindre enn 0,020 mm av materiale som passerer 22,4 mm angir om materialet er telefarlig. Metoden benyttes når finstoffmengden til en prøve ligger tett opptil kravverdien for tillatt mengde partikler mindre enn 0.063 mm. Kravet varierer avhengig av fraksjon. Med et innhold på 5-7 % materiale mindre enn 0.063 mm er det aktuelt å utføre slemmeanalyse. Slemmeanalyse: en indirekte analyse av kornfordeling ved måling av densitet for en oppslemmet prøve (suspensjon), basert på at partikler med forskjellig størrelse har ulik synketid i suspensjonen (Stokes lov). -glassylinder, høyde ca. 460 mm, diameter 63 mm og merket for 1 liter. Indre diameter skal være slik at 1-litersmerket er (360 ± 20) mm fra indre bunn -kontrollert hydrometer 152 H som er gradert fra 5 til +60 g leire per liter (kalibrert for s = 2,65 kg/m i destillert vann ved 20 °C). -begerglass, f.eks. 500 ml -stoppeklokke -termometer med nøyaktighet minst ± 0,5 °C -dispergeringsapparat e.l. -dispergeringsmiddel: (natriumhexametafosfat - # (NaPO3)6 nH2O) 50 g oppløses i 1000 ml destillert vann. NB! Oppløsningens dispergerende virkning avtar med tiden. Oppløsning eldre enn 1 mnd. Alt materiale mindre enn 0,063 mm fra metode 131 benyttes. Det blandes omhyggelig, og en representativ tørr prøve på ca. 10-20 g tas ut. Om ikke 10 g materiale oppnås, brukes det som er tilgjengelig. Prøven som er tatt ut til slemmeanalyse skal gjennombløtes og overføres til en suspensjon. De fineste partiklene i suspensjonen kan vise tilbøyelighet til å fnokke, dvs. klebe seg sammen, for eksempel på grunn av kalkholdig materiale. Kalkinnhold kan undersøkes ved å tilsette en dråpe saltsyre på en liten, tørr prøvedel. Kalkinnhold indikeres ved brusing. Hvis det ikke er indikasjon på innhold av kalk, plasseres prøven i et begerglass og tilsettes 20 ml dispergeringsmiddel og en liten mengde vann (inntil ca. 100 ml) og blandes omhyggelig med et egnet redskap. Dersom det er kalk i prøven, tilsettes i stedet 115 ml dispergeringsmiddel og tilsvarende mindre vann. Inntreffer fnokking etter tilsetting av 20 ml dispergeringsmiddel i ikke kalkholdig materiale, tilsettes i stedet 115 ml dispergeringsmiddel og tilsvarende mindre vann. Inntreffer likevel fnokking, kreves det annen forpreparering av prøven som beskrevet i metode 214. Fnokking kan oppdages ved at det danner seg en synlig horisontal grenseflate i suspensjonen og fnokkede partikler kan være synlige under denne grensen. Prøven skal stå tildekket i begerglass (plastfolie) i minst 16 timer til gjennombløting. Etter bløtning overføres prøven til dispergeringsbeholderen. Beholderen fylles så noe over halvfull med vann og plasseres i dispergeringsapparatet e.l.
|
wikipedia_download_nbo_NM i landeveissykling 1963_489407
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.831
|
'''Norgesmesterskapet i landeveissykling 1963''' bestod av flere arrangementer som kåret norgesmestere i landeveissykling. Kongepokalen ble vunnet av Fredrik Kveil. 4.17.40. 1.11.51. 1.12.03. 1.12.28. 2.25.35. 2.27.25. * Einar Munthe-Kaas (red.) ''Sportsboken 1963'', s. 202-03. Norsk Kunstforlag.
|
maalfrid_b259b49dc0766c565af3d94e9a2d6dc758b30de5_4
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.681
|
32018R0296 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/296 av 27. februar 2018 om avslag på godkjenning av det aktive stoffet Reynoutria sachalinensis-ekstrakt, i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1107/2009 om markedsføring av plantevernmidler - # 32018R0309 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/309 av 1. mars 2018 om ikke fornyet godkjenning av det aktive stoffet propineb, i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1107/2009 om markedsføring av plantevernmidler, og om endring av vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 540/2011 - # 32018R0524 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/524 av 28. mars 2018 om endring av gjennomføringsforordning (EU) nr. 540/2011 vedrørende forlengelse av godkjenningsperiodene for de aktive stoffene Bacillus subtilis (Cohn 1872) stamme QST 713, identisk med stamme AQ 713, clodinafop, clopyralid, cyprodinil, dichlorprop-P, fosetyl, mepanipyrim, metconazol, metrafenon, pirimicarb, Pseudomonas chlororaphis stamme: MA 342, pyrimethanil, quinoxyfen, rimsulfuron, spinosad, thiacloprid, thiamethoxam, thiram, tolclofosmetyl, triclopyr, trinexapac, triticonazol og ziram - # 32018R0605 Kommisjonsforordning (EU) 2018/605 av 19. april 2018 om endring av vedlegg II til forordning (EF) 1107/2009 for fastsettelse av vitenskapelige kriterier for bestemmelse av hormonforstyrrende stoffer - # 32018R0676 Kommisjonsforordning (EU) 2018/676 av 3. mai 2018 om korrigering av kommisjonsforordning (EU) nr. 546/2011 når det gjelder gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 32017R0373 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373 av 1. mars 2017 som fastsetter felles krav til flysikringstjenester og om krav til nasjonale tilsynsorganers utøvelse av sikkerhetstilsyn innenfor feltet lufttrafikkstyring - # 32018D0637 Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/637 av 20. april 2018 om endring av vedtak 2009/766/EF om harmonisering av 900 og 1800 MHz-frekvensbåndene for bakkebaserte systemer som kan levere pan-europeiske elektroniske kommunikasjonstjenester i Fellesskapet, hva angår relevante tekniske krav til tingenes internett - # 32018D0661 Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/661 av 26. april 2018 om endring av gjennomføringsbeslutning (EU) 2015/750 av 8. mai 2015 om harmonisert bruk av 1452-1492 MHzbåndet til bakkebaserte systemer som kan levere elektroniske kommunikasjonstjenester i Unionen, til å omfatte frekvensbåndene 1427-1452 MHz- og 1492-1517 MHz - # 32018R0674 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/674 av 17.
|
maalfrid_fb49af9ac5e8b1a804385754b3d2b4349e6f0f8a_28
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.898
|
Likeverdige helsetjenester er en viktig målsetning i norsk helsepolitikk, men vi vet det er store utfordringer i helsetjenestene med hensyn til å oppnå dette. Mange av utfordringene er knyttet til kommunikasjon, og skyldes blant annet språkproblemer, ulik helseforståelse, problemer med å forstå helsevesenet og ulike forventninger til helsevesenet. Dette fører til feil bruk av helsetjenester samt dårligere pasienttilfredshet og behandlingsresultater. Økt kompetanse på kommunikasjon med innvandrerpasienter er et svært viktig tiltak for å bedre situasjonen. Å utvikle et e-læringskurs for å styrke helsepersonells kompetanse på god kommunikasjon med innvandrerpasienter og å gjøre kurset fritt tilgjengelig for ansatte i helsevesenet. Gjennom dette ønsker vi å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til innvandrerpasienter og bedre fysisk og psykisk helse for innvandrerpasienter. Kurset har blitt utviklet etter design thinking metoden, der involvering av brukere er vesentlig. Brukere er helsepersonell, som skal ta kurset, og innvandrere, som kjenner utfordringene fra ståstedet som pasient. Begge brukergruppene har vært delaktige i hele prosessen med å utvikle kurset. I startfasen gjennomførte vi intervjuer og workshoper der vi diskuterte kommunikasjonsutfordringer og mulige løsninger, og underveis i arbeidsprosessen fikk vi innspill på både kursinnhold- og utforming. For å legge kursinnholdet nærmest opp til brukeres erfaringer, besluttet vi å inkludere lydfiler der pasienter og helsepersonell fremlegger sine perspektiver på kommunikasjonsutfordringer, i kurset. E-læringskurset er ferdig produsert. Det bærende elementet i kurset er lydfilene, som følges opp med faglig innhold om helsekommunikasjon og refleksjonsoppgaver. Det er lagt opp til at kurset kan tas både individuelt og av flere kollegaer på en arbeidsplass. Kurset vil bli lagt ut på LHL Internasjonal sine nettsider og promotert gjennom relevante kanaler og samarbeidspartnere i helsevesenet. Det vil være gratis å gjennomføre kurset.
|
wikipedia_download_nbo_Indra Lorentzen_184302
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.825
|
'''Indra Lorentzen''' (født 17. august 1956) er en norsk ballettdanser og instruktør. Mens hun var aktiv ble hun regnet som Norges fremste ballettdanser. Hun er oppvokst i Oslo med indonesisk far og svensk mor, og begynte å danse som fireåring. Skolegangen var ved St. Sunniva skole (Oslo) og hos Rita Tori. Hun tok etterutdanning internasjonalt i København, London, Genève, New York og ved New York Pantomime School. Til Nasjonalballetten kom hun (1972) som kursdeltaker, men ble ansatt i 1973 og solist fra 1977. Lorentzen hadde ledende roller, som ''Miranda'' i ''Stormen'', George Sand i ''En kvinne ved navn George'' (1989), som Angelica Gayo i ''Tango Buenos Aires 1907'' (også hennes avskjedsforestilling, 1998), ''La Sylphide'' og hovedrollen i ''Volven'' (1989). Hun har også undervist på Statens Balletthøgskole og vært med i Tigerstaden Danseteater, og den svenske Cullbergballetten (1984-85, blant annet i filmen ''Abbalett''). Hun hadde et skadeavbrekk (1991–93) og pensjonerte seg fra Nasjonalballetten i 1998. I denne tiden har hun koreografert og regissert, litt i svenske Västanå teater, litt på Grønland, i ''Kalaallit Nunaat''. Ved Beaivváš Sámi Teahter koreograferte hun ''Bárgiduvvon bálgát'' (1994) ''Ridn`oaivi ja nieguid oaidni'' (2008). Hun har studert scenekunst fra ymse kulturer som fra Indonesia, Bangladesh og Alaska. * Dansekritikerprisen 1980 for ''Aili'' i ''Månereinen'' * Norsk Kasettavgiftsfond's stipend for prosjektet ''Livsrytmer''
|
wikipedia_download_nbo_Komlefjorden_180401
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.93
|
'''Komlefjorden''' eller '''Kumlefjorden''' er en fjord i Søgne i Kristiansand kommune i Agder. Den har innløp ved vestenden av Songvårfjorden og strekker seg 2,5 kilometer nordvestover. Åløya ligger like øst for innløpet, og litt lenger nord ligger bygda Ålo. Fjorden består av en opptil 400 meter bred ytre del, og en smalere indre del, som også kalles Tånevikkilen. Innløpet til denne kilen er bare rundt 50 meter bredt, men åpner seg litt opp lenger inne.
|
maalfrid_c340d3a0a440766d43ecb7b08d1af3076bb7be05_5
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.783
|
1. Med midler fra Miljøverndepartementet ble det laget stedsanalyser i 23 lokalsamfunn, bestående av en stedsanalysedel og en tiltaksdel. 2. Tiltaksdelen rommer forslag til ulike tiltak som endring av trafikk/trafikkstruktur, plassering av ulike aktiviteter i lokalsamfunnet og forslag til områder for fremtidig boligplasseringer.
|
wikipedia_download_nbo_MS «Tansøy»_388770
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.413
|
'''MS «Tansøy»''', nå '''«Slogen»''', er en passasjerbåt bygget i 1959 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Skipet gikk for rederiet frem til 2000. *Bygget av: Løland Motorverkstad, Leirvik i Sogn (byggenummer 11) *Motor: 3cyl. 2T EV DM (Wichmann Motorfabrikk, Rubbestadneset) *1959: Sept.: Levert som '''«Tansøy»''' *1996: Okt.: Ommålt: *2000: Okt.: Solgt til Tansøy AS (Carl Gunnar Nesheim, Fotlandsvåg) *2006: Mars: *2006: Juni: Omdøpt '''«Lyngenfjord»''' *20??: Omdøpt: '''«Løding»''' *20??: Omdøpt: '''«Landego»''' *2017: Omdøpt: '''«Slogen»'''
|
firdafolkeblad_null_null_19651004_60_77_1_MODSMD_ARTICLE32
|
newspaper_ocr
| 1,965
|
no
|
0.396
|
ti! topps i Landskonkuranse I den landsomfatande idrotts konkuransen som Frelsesarmeen sine speiderkorps har hatt gåan de nokre ar. vart 3. Floro speider tropp best i ar. Pa andreplassen kom 2. Mandal FA Øog nr. 3 vart 10. Kristiansand FA. Også individuelt plasserte Floro speiderane seg i teten med di dei tok 6 av dei 10 forste plassane. Av resultatlista nemner vi : Beste tropp Øog vinner av van dreskjoldet (1. napp) 3. Floro FA. Nest beste tropp: 2. Mandal FA. Tredje beste tropp: 10. Kristian sand FA. Beste speider Øog vinnar av vandrepokalen (1. napp): Inge Byrkjeland 3. Fioro FA. Nest beste speider : Walter Hoyvik. Tredje beste speider : Agnar Stromsnes. Nr. 4 vart Atle Jansen, nr. 7 Kjetil Byrkjeland Øog nr. 8 Edgar Bjornseth. At speidarane i 3. Floro FA er gutar som gar målmedvite inn for dei oppgåvene dei set seg, er re sultatet av denne konkuransen eit godt dome pa. Da dei forste aret var med i 1963 vart dei nummer 3 av troppene i landet, ifjor kom dei pa 2. plassen Øog iar gjekk dei . ttså til topps. Tysdag far troppa vitjing av korpssjefen for FA-korpset. kap tein John Bjart veit. Meininga var t ein skulle ha årsfest da, men pa grunn ..v andre arrangement i lokalet må dette sta ut til sei nare. Likevel vert det eit speidarinn i den samkoma som skal ve ra i Frelsesarmeen tysdag kveld, m. a. vert det da premieutdeling : . landskonknransen, tale av korpssjefen o. a. Han har elles med seg lysbilete fra speidarleirane i sommar. Det -■. Ole saieis verte litt av kvart for speidarinteresserte Oizsa den kvelden. Sa far vi k atten ■ seinare.
|
maalfrid_a7f15900d7e66ba6d311696d3914774e6a431269_44
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.957
|
During the year 2013, the hospital's Blood Bank Committee conducted a series of outreach blood harvesting exercises in an effort to mobilize blood for the hospital. In total 142 pints of transfusion blood was harvested within communities of the NBR (table 31). To understand the high proportion of transfusion among pregnant or recently pregnant women we explored the prevalence of anemia among a cohort of pregnant women visiting the hospital. Table 32 outlines the hemoglobin level estimation among pregnant women referred to the hospital for routine screening test. A total of 4,915 pregnant women were tested. Of those 72.7% (3574) were "Moderately Anemic", 1.2% (61) were with "Severe Anemia" and 0.2% (11) were "Very Severely Anemic"
|
maalfrid_7d58abe3a702a67ab193327c131304525c165ffc_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.961
|
GE.09-16259 (E) * Reissued for technical reasons. ** The annex to the present report is circulated as received. United Nations A/HRC/11/19* Distr.: General 5 October 2009 Original:
|
maalfrid_684e51a8083c97e63de808e90dd4e5ad6e9c2f11_35
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.956
|
30 Mathias Johannessen NATCA is, as mentioned earlier, the interest organization for air traffic controllers in Norway. The association represent close to 550 air traffic controllers (Interview 2009). The informants describe the organization as both a professional association, with emphasis on professional matters such as regulations and technological questions, whilst at the same time being a trade union in the sense that it possesses the mandate to negotiate with policy makers, and has the formal right to go on strike (Interview 2009; Interview 2010). This matter varies throughout Europe. In France, for instance, there are several different associations that cover only the professional union side. The same situation is found on the trade union side there as well. In Sweden, they have a differentiated solution with one professional association and one trade union for air traffic controllers (Interview 2010). The board of NATCA counts nine formal representatives; all of them air traffic controllers. In addition, the association has local representatives at the various airports and control centers in Norway (NATCA 2010c; Interview 2009). They have an office located at Flyporten, Gardermoen. However, the office is rarely used and is regarded to be of low importance for the association as such. The current leader, for instance, uses office spaces located at a control centre on a frequent basis (Interview 2009). Avinor, the Norwegian air navigation service provider, supports one full-time position within NATCA. This is a company policy applicable for all interest organizations that represent a group of employees in the company. This ensures that the leader receives a salary for his/her work that equals to a 100 % position as an air traffic controller. All other members of the board in NATCA volunteer in their positions but receive reimbursement for expenses such as hotel and flights when they for instance participate at a conference on behalf of NATCA. For the other members of the board, Avinor has a company policy for providing their employees who are involved in interest organizations with some "off-days" when they attend conferences or need to do work for NATCA (Interview 2010). It should here be noted that the average air traffic controller receives a significant part of his/her annual income due to overtime and/or extra payment for graveyard shifts (Interview 2009).
|
maalfrid_5ae83098031f61fcee97f924b400df608f21799a_8
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.188
|
15.9 Tabell 8. kjønn Arsgjennomsnitt 1979 1980 1981 1980 1981 1981 1982 1979 1980 1981 1000 uppgitt 1 872 1 913 1 932 1 934 1 945 1 930 1 939 100 100 100 1 110 1 127 1 133 1 138 1 137 1 126 1 125 100 100 100 762 786 799 796 807 804 813 100 100 100 191 197 204 209 192 213 208 10 10 11 158 163 169 176 156 173 164 15 14 15 33 34 35 32 36 40 44 4 4 4 Lønnstakere 1 619 1 652 1 662 1 664 1 691 1 660 1 667 86 86 86 937 947 944 947 964 937 940 83 84 83 683 705 718 717 727 722 727 90 90 90 Familiearbeidere 57 58 57 57 55 50 50 3 3 3 12 14 14 11 13 10 12 1 1 1 45 44 43 46 41 39 38 6 6 5 9. fraværende fraværsårsak kjønn. 1 000 Fraværsårsak 1979 1980 1981 1980 1981 1981 1982 133 144 138 133 145 129 161 71 74 68 74 78 60 81 63 71 70 59 67 69 81 56 62 59 72 72 61 73 34 38 32 48 44 32 43 22 24 26 23 28 30 31 34 35 30 10 20 14 34 21 19 176 12 (7) 19 13 16 13 (4) 98 15 årsaker 43 46 49 52 52 53 53 16 15 19 20 22 22 18 28 30 30 32 30 32 35 9. ArbeidssOkere kjønn/alder. 16 - 19 20 - 24 25 - 49 50 - 74 " 18 14 17 13 18 17 22 19 19 23 20 19 18 16 11 11 10 1198 8 969 (4) 98 8 12 13 16 15 14 15 17 5 (3) (4) (4) (4) (4) (5)
|
maalfrid_97112d90d473adab10c9f5ca64ac37f5a316c93f_41
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.945
|
næringsstoffanbefalinger og en egen arbeidsgruppe er opprettet som svarer ut dette på vegne av egg- og kjøttbransjen. Avdelingen har også vært sentral sammen med kommunikasjonsavdeling i å utforme og avholde flere egne arrangement i serien «La oss snakke om kjøtt» m.m. Skole Det nye læreverket Matopedia som ble lansert til skoleåret 2017/2018 sammen med en ny nettside for skolen; matopedia.no har blitt videreført og fulldigitalisert. OEK deltok også i samarbeidskampanjen «Sunn ungdomsmat» herunder «NM i lunsj» sammen med de øvrige opplysningskontorene, Norsk Sjømatråd med flere. Innovasjon Det jobbes kontinuerlig med innovasjon knyttet til aktivitetene i hele organisasjonen. Kostnadene knyttet til dette er tatt innunder de ulike avdelingene og overordnede tiltak er kostnadsført på innovasjon/utviklingskostnader. Som et viktig overordnet strategisk grep har det gjennom 2019 blitt videreført tiltak for å bygge og tydeliggjøre verdien «norsk» og positive assosiasjoner til «norsk»-begrepet inn i alle råvarene og kommunikasjon rundt disse. Lam/sau 2019 var også preget av en svært utfordrende overskuddssituasjon på lam og sau. OEK har gjennom hele 2019 tydeliggjort lam og sau gjennom både egne medier, som matprat.no og gjennom facebook-poster, instagram og Snapchat. «Norsk lam med smak av verden» har vært bærende uttak og målsettingen har vært å gjøre lam til helårsråvare. Det har blitt gjort en betydelig jobb på å få fram sauekjøtt som en god råvare, også gjennom utvikling av egne oppskrifter. Det har videre vært gjennomført omfattende innholdsutvikling på lam, og en har holdt fast på strategien fra 2017 om å produsere oppskrifter som synliggjør bruk av lam med utgangspunkt i nye stykningsdeler/produkter samt vise nye anvendelsesområder for å gjøre lammekjøtt relevant for yngre forbrukere og dermed rekruttere nye brukere. Det har blitt produsert en rekke nye bilder og artikler for å få fram lam og sau sine gode råvareegenskaper og anvendelighet. Lam var hovedråvare i julematsesongen, samt under OEKs deltagelse på «by:Larm». Gitt den utfordrende markedsituasjonen har aktivitetene vært høyere på lam enn lams volummessige andel av rødt kjøtt tilsier. Sau og lam har også stått sentralt i bærekraftsatsingen og blitt profilert på egen temaside «Bærekraftig matproduksjon». For å lykkes med å øke omsetningen av lam og sau er det avgjørende at det faktisk finnes produkter i butikk tilgjengelig for forbrukerne, produkter som svarer ut de krav og ønsker forbrukerne har. Svinekjøtt Svinekjøtt har i flere år dessverre hatt et dårlig omdømme hos den norske forbruker jfr. en rekke undersøkelser gjennomført av OEK. I 2019 videreførte OEK det omdømmebyggende prosjektet for svin, startet i 2017, med tre pulser: uke 7 – 9, uke 21- 23 og i september/oktober i tillegg til at svin som råvare alltid har vært representert på forsiden på matprat.no. Kampanjen «Gris! På innsiden av fjøsdøra» var sentral i satsingen tidlig på året og svin var også fokus som råvare under «by:Larm». Senere har det nye konseptet «Anette serverer» blitt brukt for å skape inspirasjon og oppmerksomhet om svinekjøtt som en god og anvendelig råvare.
|
firdafolkeblad_null_null_19860619_81_44_1_MODSMD_ARTICLE12
|
newspaper_ocr
| 1,986
|
nn
|
0.546
|
Misjonær Kåre Fauske og evan gelisten var på «oppdagingsreise» til ukjende område. Etter opplys ningane dei hadde fått, var det in gen kristne i denne grenda. Ca. 500 husstandar skulle det bu her mel lom elvane inne i fjellheimen i Peru. Men brått høyrde dei song om Je sus, og gjekk etter lyden. Det viste seg å vere ein mann som hadde vore ein tur i byen. Der hadde han råka på misjonen sin bokhandel og kjøpt med seg heim ei songbok. Ikkje kunne han songane, ikkje melodi ane. Men han likte teksten og laga melodiane sjølv. «Kjem de til oss», spurde han. Det er ikkje lett for mi sjonæren å svare når han veit med seg sjølv at han rekk ikkje alt. Det er bruk for fleire til å gå med evan geliet. «Saman om å sende» var mottoet for krinsmøtet på Skilbrei Ung domssenter 23.-25. mai. Det møtte 83 utsendingar, og det var reist eit telt på bailplassen for å få plass til heile møtelyden. Eit nytt innslag er kome på krins møtet desse siste åra: Besøk frå Syg na vidaregåande skule i Balestrand. Bygginga har gått fint, hovedtyng da av arbeidet er gjort, men det ån delege byggjearbeidet er berre i byr jinga. Misjonsfolket er med, dei rettar seg på benkane og høyrer etter når personale og elevar får ordet. Men det nyaste nye var krinsung domskoret. 28 unge frå Nordfjord og Sunnfjord stilte opp og song til orgel og piano. Med så fine songar og så dyktig dirigent reknar vi med at koret veks når det blir kjent. Enno har dei hatt berre få øvingar. Dirigenten, Leif Kåre Aambø, kjem hit kvar gong frå Fjellhaug Bibel skule i Oslo. Krinsmøtet stod i «oppmuntrin gens tegn» som ein sa. Ingen ting kan «oppmuntre» slik som Guds ord. Difor får forkynninga av Ordet så stor plass både heime og ute i mi sjonsmarka. «Vi er svart opptekne av å ha det godt, også åndeleg godt, men ein gløymer ofte Ordet. Utan Guds ord skjær det seg. Lev i ordet, ha eit godt samvit, kunne sjå Gud i augo og vite at alt er oppgjort, og leve der Gud vil ha ein. Då vert din fred som elva. Es. 48. ske på ungdoms- og misjonskvelden laurdag. Talarar elles var heimesekretær Steinar Hunnestad og misjonær Osvald Hindenes som kom frå No rea Radio, Gimlekollen, i tillegg til krinsungdomskoret var det song av Gudrun Rinde og Bygstad musik kor, som og har mange unge songarar. Etter valet er desse med i krinssty ret: Klaus Vidar Hole, Bryggja, Hil dur Friborg, Ervik, Signy Bjarna stein, Eid (ny), John Kirkeli, Førde (ny), Anne Berta Kleppenes, Sanda ne (attval), Knut Hammersvik, Inn vik, som vart 1. varamann tek plas sen for Gunnar Johannessen som er reist frå krinsen. I ungdomsnemda er desse med: Eivind Kvamen, Viksdalen, Anne Haldis Instefjord, Førde, Reidar Nordpoll, Nordpoll (attval). Åshild Eikevåg, Vassenden (ny), Leidulf Rygg, Breim (attval). Til misjonsarbeidet kom det inn ca. 33.300,- fordelt på misjonen, Skilbrei Ungdomssenter og Sygna vidaregåande skule. S.G.
|
wikipedia_download_nbo_Torbjørn Leopold Seippel_351336
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.843
|
'''Torbjørn Leopold Seippel''' (født 29. november 1889 i Biri, død 5. juli 1981) var en norsk diplomat. Etter examen artium 1909 gikk han Krigsskolen 1910, og studerte 1911–1913 ved den nystartede Norges tekniske høgskole i Trondheim og årene 1914–1918 ved Statens gymnastikkskole, det som senere ble Idrettshøgskolen. Han mottok en cand.jur. 1920, hvorpå han kunne tiltre for Utenriksdepartementet der han ble til 1923, før ett år som edsvoren fullmektig og tre år som visekonsul ved generalkonsulatet i Antwerpen 1925 til 1927. Han var så byråsjef i hovedstaden noen år, før han atter reiste ut i 1935 for å bli generalkonsul til Cape Town. Fra 1945 var han ambassadør ved ambassaden i Rio de Janeiro med sideakkreditering til Caracas i Venezuela, Bogotá i Colombia 1947 og Quito i Ecuador 1947. Fra 1950 bar det til Norges ambassade i Helsingfors, og fra 1953 til Norges ambassade i Lisboa som minister først, som ambassadør fra 1957 til 1959. Sin St. Olavs Orden ble mottatt i 1946, og i 1953 fikk han den Finske Løvefot. Han var sønn av språkprofessor Heinrich Julius Manfred Alexander Seippel (1851–1938) og Ragnhild Marie Nielsen (1859–1940) som var fra datter av lensmannen i Østre Gausdal. Torbjørn vart selv gift med Oslojenta Randi Marie Honne (1914–1947) og fra 1951 med Signy Hoelfeldt Lund (1908–1989).
|
maalfrid_514a9d6fa0e4972d37f9b7d168435f415a4e9778_2
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.522
|
TITTEL VERNEPLAN IV, GEOFAGLIG VURDERING AV VASSDRG I HEDMARK OG OPPLAND FORFATTER Margrethe Elster Jim Bogen V 41 DATO Oktober 1990 ISBN 82-410-1070-3 ISSN 0802-0191 SAMMENDRAG Denne rapporten omhandler resultatene fra geofaglige undersøkelser av vassdrag i Hedmark og Oppland i tilknytning til Verneplan IV. Det er foretatt en geofaglig vurdering av tilsammen 12 vassdrag i de to fylkene. Vassdragene er klassifisert etter en firestjerners skala. To vassdrag, 7 Finna og 12 Vøra, har meget stor verneverdi. 3 Undsetåa, 4 Vangrøfta, 6 Jora, 9 Ostri, 10 Tundra og 11 Skjøri har stor verneverdi, mens 1 Rotna, 2 Tegninga og 8 Tora har middels verneverdi. 5 Veståa/Auståa har liten verneverdi. ABSTRACT This report describes the results of geological studies in watercourses in the Norwegian counties of Hedmark og Oppland in connection with the 4th Norwegian National Watercourse Protection Plan. Their conservation status has been assessed on a 4-point scale. Two watercourses, 7-Finna og 12-Vøra, have very high geological status. 3-Undsetåa, 4-Vangrøfta, 6- Jora, 9-Ostri, 10- Tundra and 11-Skjøri have high status, while 1-Rotna, 2-Tegninga and 8-Tora have average status. 5-Veståa/Auståa has low geological status. EMNEORD /SUBJECT TERMS Verneplan/Protection Plan Vassdrag/Watercourse Geofag/Geology ANSVARLIG UNDERSKRIFT Einar Be im fung.
|
maalfrid_0904e505514a1d1b56012559f1d54ea37c3f32e5_50
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
en
|
0.92
|
The Norwegian Food Safety Authority (NFSA) requested the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) to assess the safety of EPA, DPA and DHA in food supplements at the following doses for the general population, ages 10 years and above: EPA: 1500, 1050 and 1825 mg/day DPA: 100, 125 and 150 mg/day DHA: 1050 and 1290 mg/day It is emphasised that this risk assessment concerns the single fatty acids EPA, DPA or DHA separately and not mixtures of these as found in e.g. fish oil/cod liver oil. For risk assessment of combined mixtures of n-3 LCPUFAs in e.g. fish oil/cod liver oil, see the EFSA opinion from 2012 or the VKM assessment from 2011 (EFSA, 2012; VKM, 2011). In the reviewed literature of this risk assessment, no studies investigating ratios between EPA, DPA, DHA or other fatty acids in mixtures have been identified. In the EFSA report 2012 it was concluded that doses up to 1.8 g per day of EPA in adults and 1 g per day of DHA in adults, adolescents and children for one year is unlikely to cause adverse health effects. Some adverse health effects related to gastrointestinal function, including abdominal cramps, flatulence, eructation, vomiting and diarrhea have been reported in the reviewed literature, but seem to be associated with intake of an oily substance and not related specifically to EPA, DPA and/or DHA. The major concerns with high intake of EPA or DHA have been increased bleeding time or related to immune function, lipid peroxidation and glucose homeostasis. Due to lack of clinical studies and/ or randomised controlled trials, vulnerable groups like pregnant /lactating women have not been evaluated in this report. VKM concludes that: The specified daily doses of 1500, 1750 or 1825 mg/day of EPA in food supplements are unlikely to cause adverse health effects in adults (≥18 years). No conclusion can be made for children or adolescents for EPA. No dosage of DPA in food supplements can be evaluated due to lack of data.
|
maalfrid_5ce08d29be6ec0e0f7fff2a0f535146cf562679b_85
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
no
|
0.779
|
Med et retningsavhengig symbol menes linje- eller punktsymbol som er avhengig av den retningen koordinatene er registrert i. Et eksempel på dette er høyspentsymbolet i "gamle ØK". Nedenfor ser vi en høyspentlinje bestående av to linjeelementer med omvendt retning. Denne typen problemer er vanskelig å løse uten bruk av forholdsvis store utviklingskostnader og mye datakraft. Det er valgt å definere standarden uten bruk av retningsavhengige symboler. Nedenfor følger hvordan problemene med de viktigste tilfellene av retningsbaserte symboler er løst: Mastesymbolet på høyspentlinje er erstattet med en svart prikk der stolpene faktisk står. Hvis en har større master med flere bein, vil beina få hver sin prikk. Linjesymbolet, som tradisjonelt er stiplet med ulik lengde på hver side av dobbeltstreken, erstattes med et linjesymbol hvor stiplingen er lik på begge sider. En slik kurve har vært markert med korte tverrstreker i retning av terrengfallet. Etter krav fra brukere er denne tatt med slik den er tegnet ut tidligere. Der en eiendomsgrense følger en naturlig detalj, har ØK hatt markør på den ene siden av den naturlige detaljen (f.eks. bekk), noe som er vanskelig å takle EDB- messig. Det er valgt en todelt løsning av problemet: Der en grense følger bekk, sti, traktorveg eller privat veg, foreslås det lik markør på begge sider av grensen. Når eiendomsgrensen følger annen veg, utelates markøren (teigdelende i DEK). Dette kompenseres ved påføring av flere gnr/bnr slik at eiendomsforholdene kommer klart fram. Mur har vært markert med kort tverrstrek, som viser murens fallretning. Etter ønske fra brukere blir ikke mursymbolet forandret.
|
maalfrid_5844c8e0ae436f59270b0ace7f378cbc7ab80723_206
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.204
|
1Does not include visits in connection with baptism, confirmation, wedding or funeral. The Culture and Media Use Surveys, Statistics Norway. http://www.ssb. 1Covers the period as from September 1992. 2Covers the period as from September 1996. Media use surveys, Statistics Norway. http://www.ssb.no/medie_en/ Media use surveys, Statistics Norway. http://www.ssb.no/medie_en/ 1991 1994 1997 2000 2004 Visited cinema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 61 60 65 68 Visited theatre, musical or revue . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 45 44 50 49 Visited opera or operetta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 5 6 6 5 Visited ballet or dance performance. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 9 8 11 12 Visited concert with classical music, contemporary music, church music or choir. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 34 37 37 35 Visited pop, jazz, song, folk music, brass band concert etc. . . 32 38 38 39 47 Visited exhibition of pictorial art or handicrafts. . . . . . . . . . . . 41 44 43 44 42 Visited museum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 45 44 45 42 Visited public library. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 51 52 52 54 Spectator at sports event . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 59 54 57 55 Religious or philosophical community meeting. . . . . . . . . . . .. 39 39 41 40 February 1991 1992 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 1983 1985 1987 1989 NRK P1 Radio. . . . . 69 52 49 45 42 38 31 30 27 29 29 29 27 28 26 28 29 26 NRK P2. . . . . . . . . . 20 25 21 22 25 24 7 8 5 5 5 5 4 5 5 5 4 4 NRK P3. . . . . . . . . . . . . . . . 11 13 10 10 8 8 8 7 6 7 5 5 P4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 21 21 22 19 21 19 18 21 19 16 17 Channel 24 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 5 Local radio . . . . . . . 2 10 11 14 23 23 13 15 13 12 12 13 11 12 14 12 11 9 NRK 1 Television . . 83 80 80 80 74 67 58 62 55 53 53 51 50 54 52 51 53 51 NRK 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 8 8 10 9 7 7 11 8 8 TV2 . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 42 55 50 51 50 54 51 53 56 51 52 50 TVNorway . . . . . . . . . . .. 9 12 12 14 13 16 16 19 15 20 18 21 18 19 TV 3. . . . . . . . . . . . . . . .. 7 9 7 9 12 12 12 14 14 14 13 12 14 13 Swedish television . 12 9 6 6 6 4 3 4 2 2 2 2 1 1 2 1 1 1 Local television. . . . . 0 0 0 2 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 1 0 1991 1992 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Newspapers . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 84 85 84 82 84 81 81 77 78 77 77 75 74 Magazines, periodicals etc. . . . . . . . . . . 18 14 16 16 16 15 14 15 14 13 14 13 12 11 Weeklies . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 20 22 20 18 17 16 15 17 14 16 16 17 16 Cartoons . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 10 9 11 10 9 9 9 9 8 7 7 8 7 Books. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 21 18 19 19 17 18 19 20 22 23 23 23 25 Records, tape, cassettes, CD, MP3 . . . . . 43 38 44 38 37 41 42 44 50 47 49 45 47 45 Video. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 10 11 8 9 9 8 9 10 9 10 9 10 9 Radio . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 65 67 66 59 61 59 60 57 56 58 58 58 55 Television. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 81 82 84 82 84 83 84 82 85 85 84 83 85 Home PC . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. .. 11 9 12 13 17 21 25 33 31 36 36 47 Internet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. .. .. .. ..
|
maalfrid_d24ef65d17b78ef9aac39576a461ecda1ac079d7_42
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.958
|
1 INTRODUCTION. The Norwegian University of Science and Technology (NTNU) and the University of Bergen (UiB) would like to develop further cooperation with education- and research institutions in Japan and asked Innovation Norway Tokyo (IN) . Hence, an agreement was signed December 11, 2015. 2 GOALS, PRIORITIES AND DELIVERABLES. The main deliverables should be the concrete collaboration being developed and organized between NTNU and UiB in Norway, and research groups, departments and researchers at Japanese partner institutions. The success of the joint effort will be measured by established parameters such as: Student exchange, internships and educational cooperation UiB sought to develop long-term partnerships with institutions for research and higher education abroad. The resource in Tokyo is accessible for UiB as a whole. In the beginning of the project, priority was given to contacts, initiatives and agreements already established or in process towards conclusion. Marin Sciences/Climate Research/Polar research/Energy and Japanese language were all among the initial key subject areas, with an intention to strengthen contacts and cooperation with researchers, research environments and institutions in a wide range of academic disciplines, including medicine and health sciences, social sciences and law.
|
maalfrid_b65c9e24f9888add4ebac97ff57831411b58089f_10
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.907
|
Den første Statistisk Aarbog for Kongeriget Norge har årsangivelsen 1880, men kom ikke ut før i 1881. Men allerede to år tidligere — i 1879 — kom den franske utgaven: Annuaire Statistique de la Norvége. Dette var sannsynligvis uttrykk for at man prioriterte de utenlandske brukerne. Den første årboka inneholdt 85 tabeller og 120 sider. Allerede i tabell 1 finner vi den første trykkfeilen, men pga. den omstendelige trykkeprosessen, er dette rettet et annet sted i boka! Her ser vi også hvordan man den gang skrev kvadratkilometer: El kilometer. Fram mot århundreskiftet økte omfanget av tabeller gradvis og nye elementer kom til; i 1892 introduserte man kildehenvisninger, i 1897 tok man i bruk en ny emnegruppering og 1898 fikk årboka et vedlegg med internasjonale tabeller, da som nå utarbeidet i samarbeid med de nordiske statistikkbyråene. Fra og med 1886- utgaven ble årboka tospråklig, som den var helt fram til 1996, da det igjen ble laget separate utgaver. I mellomtiden var imidlertid fransk byttet ut med engelsk i 1952. Før 1897 bestod tabellene bare av absolutte tall, men dette året ble det laget en rekke tabeller som også inneholdt relative fordelinger — prosenttabeller — og forholdstall. En annen nyhet ble introdusert i 1901, nemlig en «Grafisk fremstilling av de forskjellige Landes Handelsflaader». Diagrammet — som av trykketekniske grunner ble laget som eget vedlegg — var en type volumdiagram, basert på en meget innfløkt beregning og krevde derfor en halv side med forklarende tekst. Året etter ble antallet diagrammer økt, og fram til og med 1912 var det hvert år et eget grafisk vedlegg. Deretter skulle det gå mer enn 80 år før årboka igjen fikk grafiske framstillinger. I 1901 kostet årboka 1 kr, noe som skulle tilsvare ca. 50 kr i 2000. Tatt i betraktning at volumet har økt til omtrent det femdobbelte, er derfor dagens pris på 250 kr omtrent på samme nivå som dengang. Fra århundreskiftet økte omfanget betraktelig og i 1924 passerte man 200 tabeller og 300 sider. Nå synes man tydeligvis at det fikk være nok: I forordet i 1924 heter det således: «Statistisk Arbok 1925 er i stor utstrekning omredigert, bl.a. for å innskrenke bokens omfang.» Det samme skjedde året etter, da man også gikk over til å betegne årboka 0...med det år i hvilket den kommer ut».
|
maalfrid_a1d2424145899f954ddd5785c7e01ee88662c24b_3
|
maalfrid_dsb
| 2,021
|
no
|
0.87
|
Oslo Economics har på oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av ulike alternativer for innretning av arbeidet på elsikkerhetsområdet. Analysen inngår som et delprosjekt i DSBs samlede gjennomgang av elsikkerhetsområdet. Analysen er gjennomført etter retningslinjer og prinsipper for denne typen analyser gitt i DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser (2014) samt Finansdepartementets rundskriv R-109/14. Analysen er gjennomført med bred involvering fra DSBs prosjektgruppe og øvrige ressurspersoner. Det er i prosjektet utarbeidet tre alternative konsepter som grunnlag for samfunnsøkonomisk analyse, i tillegg til nullalternativet. Konseptene varierer både i måten elsikkerhetsområdet er organisert og finansiert på, samt hvilke arbeidsoppgaver som prioriteres. Endringer i prioritering av oppgaver gjennomføres ved at dagenes ressurser benyttes på en annen måte. Det vil si at årsverk frigjøres og omdisponeres på ulike måter i de forskjellige konseptene. Alternativene er: Alternativ 1: Effektivisering – som innebærer noen grep for å frigjøre ressurser, men selve organisasjonsstrukturen og finansieringsmodellen forblir uendret. Alternativ 2: Regionale kompetansemiljøer – som innebærer konsolidering rundt tre kompetansemiljø, redusert tilsynsaktivitet og økt ressursinnsats på regelverksutvikling, analyse- og informasjonsarbeid. Finansieringsmodellen endres til en kombinasjon av gebyrfinansiering og sektoravgift. Alternativ 3: Samling av ressursene – som innebærer at alle ressursene samles på ett sted, tilsynsaktiviteten konsolideres rundt færre, men mer omfattende tilsyn, og frigjorte årsverk benyttes til økt ressursinnsats på regelverksutvikling, analyse- og informasjonsarbeid samt samarbeid med bransjen og andre myndigheter. Finansieringsmodellen endres til sektoravgift. Det er i utgangspunktet krevende å identifisere og verdsette de samfunnsøkonomiske virkningene av ressurser som benyttes på elsikkerhet. Dette fordi ressursene benyttes til å forebygge og hindre at skader på materielle verdier, helse og liv inntreffer. Det er samtidig mange andre faktorer som også påvirker om slike hendelser skjer. I mangel av observerbare årsakssammenhenger mellom arbeidet med elsikkerhet og hendelser, er følgende logikk for å analysere virkninger av de ulike alternativene lagt til grunn: Dagens situasjon, behov og mål som er utviklet i DSBs prosjektgruppe gir grunnlaget for å foreslå andre måter å løse elsikkerhetsarbeidet på. De tre alternative konseptene for innretning av elsikkerhetsarbeidet gir i hovedsak virkninger som følge av at det skjer endringer langs to dimensjoner: – Endringer i DSBs organisasjonsmodell og måten DSBs virksomhet finansieres på – Omdisponering av dagens ressurser for å møte morgendagens utfordringer, det vil si at dagens ressurser benyttes på en annen måte. Endringene i disse dimensjonene i de tre alternative konseptene gir først og fremst effekter for DSB og det elsikkerhetsarbeidet som DSB driver. DSB og DSBs arbeid gir igjen effekter for samfunnet i form av bedre elsikkerhet. Det er først og fremst effekter for DSB og DSBs arbeid som er identifisert og vurdert. Det legges til grunn at det er en positiv sammenheng mellom DSBs arbeid for elsikkerhet og elsikkerhet i samfunnet. Effekter for samfunnet drøftes kvalitativt. De prissatte kostnadene ved alternativ 2 og 3 er noe høyere enn ved alternativ 1. Alternativ 1 innebærer små endringer i kostnadssituasjonen sammenlignet med nullalternativet. Dette forklares med at det er små endringer i dette alternativet og at organisasjonen i stor grad videreføres som i dag. Alternativet gir marginal endring i lønnskostnader som følge av omdisponering av ressurser fra merkantile til faglige stillinger. Reisekostnadene øker noe fordi flere ressurser deltar på tilsyn. Det oppstår også noen midlertidige ekstrakostnader ved at de endringene som ligger i alternativet genererer behov for noen ekstra ledelsesressurser til å administrere og gjennomføre endringene.
|
maalfrid_93cc781bf0f1e832853d57ce933e0f709d4ae277_2
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.851
|
Forum for Natur og Friluftsliv i Rogaland (FNF) påklager NVEs vedtak i brev av 6.10.2014. De viser til tidligere innsendte høringsuttalelser fra natur- og friluftsorganisasjoner. FNF skriver at de er sterkt uenig i utredningsdokumentene og NVEs vurdering av områdets verdi som friluftsområde i kommunen. FNF viser til at Faurefjell er en av de høyeste toppene i området og er et populært og lett tilgjengelig turmål, som er tilrettelagt med sti og merket av på nytt turkart. FNF skriver at Rogaland har overoppfylt sine mål for vindkraftverk i fylket, og at de mange konsesjonene som er gitt båndlegger store områder. De viser til fylkeskommunen sin uttalelse, som mener at flere områder i fylket er svært presset med hensyn til arealutnyttelse og behov for vern. De skriver at de tidligere har holdt lav profil vedrørende de fleste andre prosjekter, men at regionen nå er mettet. De mener området øst for E39 har svært høy verdi for landskap, naturmangfold og friluftsliv og derfor må bevares fritt for vindkraftverk. De mener at grunnlaget for avslaget til Holmafjellet vindkraftverk også gjelder for Faurefjellet vindkraftverk. De viser til områdets landskapsverdier og hevder at det er dette turister, lokale besøkende og turgåere kommer for å oppleve. De mener vindkraftverket vil endre hele inntrykket fra nede i dalene og opp til de andre toppturmålene både i Bjerkreim og Gjesdal kommuner. De mener tiltaket vil medføre visuelle virkninger fra blant annet Byrkjedalstunet, som er ett av de mest besøkte turiststedene i Rogaland. De viser til andre turistattraksjoner i regionen og mener Faurefjellet vindkraftverk vil medføre visuelle virkninger i tilknytning turisme og reiselivsvirksomhet i området. De mener området er unikt med hensyn til landskap og understreker viktigheten av å beholde området som urørt. Klagen ble oversendt Hybrid Technology AS til uttalelse i e-post av 8.10.2014, jamfør forvaltningsloven § 33. Tiltakshaver har kommet med kommentar til klagen og innsigelsen i brev av 10.10.2014. Til FNF sin klage skriver de at vedrørende merket turløype i området viser de til kapittel 8.3.2.1 i konsesjonssøknaden der det fremgår at turløypen er en enkel merket tursti, som er ryddet og merket etter at første versjon av konsesjonssøknaden ble sendt inn i 2010. Turstien starter ved adkomstveien vest for planområdet, og følger en trasé nordøstover opp til selve Faureknuten, men traseen ligger delvis utenfor og delvis helt i kanten av planområdet. Når det gjelder synlighet fra de attraksjonene FNF omtaler, viser de til at synlighetskartene inkludert i fagutredning for landskap, vedlegg 7, til søknaden tydelig viser at vindkraftverket ikke er synlig fra noen av de attraksjonene FNF nevner, det vil si verken fra Oltedal, Dirdal, Frafjord, Månafossen, Byrkjedalstunet eller Gloppedalsura. De viser for øvrig til kommentarer til innsigelsen fra Fylkesmannen vedrørende landskapsverdier. Til innsigelsen fra Fylkesmannen påpeker tiltakshaver at konsekvensutrederenes konklusjon er at landskapet i tiltaks- og influensområdet er representativt for regionen og av middels verdi. De påpeker at det kun er et mindre område på 94 dekar av det totale planområdet på 4700 dekar, som er kategorisert som INON. Når det gjelder virkninger for fugl, skriver de at de stiller seg undrende til at Fylkesmannen gjør en direkte sammenlikning mellom hubro og havørn i sin uttalelse, da dette er to rovfuglarter som har ulike adferdsmønstre, både i forbindelse med jakt på byttedyr og øvrig adferd. De viser til Fylkesmannen sin uttalelse, hvor det oppgis at plan- og influensområdet for Faurefjellet og Holmafjellet inneholder hekkelokaliteter for blant annet kongeørn, havørn, vandrefalk, hubro og storlom. Tiltakshaver viser til konsekvensutredningen for Faurefjellet vindkraftverk, hvor det står at ingen av disse artene hekker i selve planområdet, men at det er en hekkeplass for vandrefalk ikke langt fra grensen til planområdet.
|
altaposten_null_null_20080306_40_56_1_MODSMD_ARTICLE21
|
newspaper_ocr
| 2,008
|
no
|
0.852
|
Over 200 konfirman ter gjør seg klar til innsats for å hjelpe unge mennesker som lever i skyggen av krig og terror. Tirsdag får alle husstander i Alta, Talvik, Leirbotn og Rognsund besøk av konfirmant-gj engen med bøssene. I Alta starter aksjonen med gudstjenester i Alta og Elvebakken kirker, før de starter på runden. - Vi er veldig glad for innsatsen konfirmantene yter, sier kateket Oddhild Klevberg. Samtidig er det ikke så rent lite alvor som ligger bak aksjonen til Kirkens nødhjelp. ling og muligheten til å forme sin egenfremtid. - Krig og terror stjeler ungdom mers drømmer. ikke å være redd, eller drømmen om å kunne leve i et fritt land, sier Klevberg. I forbindelse med årets aksjon har de hentet historier fra konfliktso ner; Irak og Israel/Palestina. Krig og konflikt fører til fattigdom og flin drer utviklingen av et samfunn. Kamp om ressurser kan skape gro bunn for nye konflikter. Dersom vi vil skape varig fred og trygghet, må fattigdommen bekjempes. gjennom fasteaksjonen i 2008 rette fokus mot mennesker i skyg gen av krig og terror. Gjennom en felles dugnad skal menigheter, lokalsamfunn, unge og voksne over hele Norge være med å gjøre drømmer til virkelighet.
|
firdafolkeblad_null_null_19400206_35_11_1_MODSMD_ARTICLE13
|
newspaper_ocr
| 1,940
|
nn
|
0.712
|
No skal oppvarmingi kontrollerast. Forsyningsdepartementet har sendt ut melding om at central anlegg for varmt vatn i bustad hus må ikkje fyrast opp med kol, antracit, koks eller cinders oftare enn to samanhengande dagar kvar tridje veka. Vanlege bustadrom må ikkje fyrast opp til meir enn ! Det skal fyrast i berre eitt rom i bustadhus, dersom ein nyttar kol Øog koks. 18 grader Celsius. Det gjeld også for kontor Øog skulerom. I butik kar Øog forretningsrom må det ik kje vera meir enn 15 grader. .1 vanlege bustadhus, der det ikkje er serleg påkravt, må ein ikkje fyra opp meir enn i eitt rom Øog i dei mest turvande soverom.
|
maalfrid_38804a621fe8047d9e617cd05291dca5ffb8e53d_48
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.665
|
2010–2011 55 den fangst ein kan hauste utan at bestandsstorleiken endrar seg. Toppen på denne produksjonsfunksjonen er MSY og den fiskedødsraten som fremmar denne toppen over tid, vert kalla F. Fiskedødsraten (F) er den einaste variabelen i produksjonsfunksjonen som kan kontrollerast direkte ved fiskeriforvaltning. Berre gjennom F kan forvaltning av fiskeria kontrollere storleiken på gytebestanden, men han er også utsett for naturleg variasjon som frå år til år kan overstige påverknad av F. Å hauste ein konstant fangst på MSY er ikkje eit berekraftig val sidan MSY er eit langtidsgjennomsnitt. Det maksimale konstante utbyttet som kan takast er vesentleg lågare enn MSY. I ICES ser ein at innan fiskeriforvalting er det fleire ulike karakteristika for fiskebestandar som varierer, og informasjonen tilgjengeleg for dei forskjellige bestandane varierer òg. Difor har ICES delt bestandane inn i tre ulike kategoriar som dette rammeverket vert brukt på. Det er langliva bestandar med bestandsestimat, kortliva bestandar med bestandsestimat og bestandar utan bestandsestimat. Det er litt ulik framgangsmåte mellom kategoriane for å bruke ICES sitt rammeverk. I det følgjande oppsummerer vi karakteristika for langliva bestandar med bestandsestimat som fleire av våre bestandar tilhøyrer. For langliva bestandar med bestandsestimat baserer ICES MSY-tilnærminga på å halde fiskedødsraten på nivå med eller lågare enn F. Ved denne tilnærminga vert både fiskedødsrate og biomasse-referansepunkt nytta. Desse referansepunkta er F og B . B er ein tenkt verdi som bestandsstorleiken fluktuerer rundt når F=F. B er eit biomassereferansepunkt i haustingsregelen som utløyser ein førevar-respons. Denne responsen er å redusere fiskedøden for å styrkje bestanden si evne til å byggje seg opp att. Konseptet med B er utvikla frå PA-referansepunktet B som ICES har nytta som basis for fiskerirådgjeving i meir enn eit tiår. B er eit biomassenivå høgare enn der det er lågt sannsyn for svekka rekruttering. ICES si MSY-tilnærming er nedfelt i haustingsreglar (HCR) av den typen som er framstilt i figur 4.1. Som eit førsteval er B sett til det same som B når dette referansepunktet er tilgjengeleg, viss ikkje der er god basis for å bruke noko anna. Dersom det i framtida vert nok observasjonar av variasjon i SSB (biomasse av gytebestanden) ved fiske rundt F, bør B revurderast til å samanfalle med dei lågare verdiane av gytebestandsstorleikar tilknytt MSY. Revurderte verdiar bør liggje høgare enn B i dei fleste tilfella. ICES sin MSY-haustingsregel (Figur 4.1) er utforma for å fremje gjenoppbygging av bestanden til det normale området av bestandsstorleikar som er knytt til MSY når bestanden er lågare enn dette (det vil seie når bestanden er lågare enn B). Sannsynet for og hastigheita på rehabiliteringa vert auka ved å redusere F når bestanden er lågare enn bestandsstorleikar knytt til fiske på F. Rådgjevinga frå ICES vart frå og med våren 2008 utarbeidd av den nye rådgjevande komiteen, ACOM. ACOM er sett saman av ein forskar frå kvart av dei 20 medlemslanda i ICES i tillegg til leiaren. ACOM er no ICES sin einaste rådgjevingskomité for utarbeiding av vitskaplege råd for kyst-/havressursar og økosystem. ACOM baserer sitt arbeid og sine råd på ekspertgrupper som utfører dei vitskaplege analysane, kvalitetssikringsgrupper («review groups») som også bruker uavhengige medhjelparar og grupper som lagar utkast til råd (Advisory Drafting Groups). Alle desse gruppene får støtte og sekretærhjelp av ICES-sekretariatet i København. For å gjere prosessane som fører fram til råda frå ICES så opne som mogleg, er det opna for at observatørar frå einskilde interesseorganisasjonar kan ta del i møta til ACOM og i møta til gruppene som lagar utkast til råd. Observatørar kan også ta del i arbeidet med kvalitetssikring av råda. Observatørane må godkjennast av dei einskilde nasjonale delegatane. ACOM kjem med råd fleire gonger om året, men råda for bestandar som Noreg har interesser i kjem på to ulike tidspunkt – bestandar i Barentshavet (utanom lodde) og Nordsjøen i juni, og dei pelagiske bestandane makrell, NVG-sild, lodde og kolmule i oktober. Rådet for reker i Barentshavet og Skagerrak/Nordsjøen kjem utanom dei faste tidspunkta og vert vanlegvis gjevne i november. Frå 2010 tok ICES MSY-omgrepet inn i si rådgjeving. ICES gjev fiskeriråd som er konsistente med alminnelege internasjonale prinsipp for MSY, føre-var-tilnærming og økosystemtilnærming, medan det på same tid må svarast på spesielle behov frå forvaltingsorgan som ber om råd. Fiskeria som ICES gjev råd for har så langt ikkje generelt vore forvalta med MSY som målsetjing.
|
maalfrid_c1e68b71d47e2b70c87531bb78d2506edc6a6066_6
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.739
|
Kommunen vil miste noe ved å bli større. Hvilke kvaliteter tror du kan gå 'tapt'?
|
maalfrid_a7cdf9743662c9703d20113acf08fbc621e72ec1_25
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.913
|
1981) INNGATTE EKTESKAP I Statistisk Sentralbyrås befolkningsstatistikk at det i ble inngått ekteskap brudgommen bosatt i er det laveste tallet som er registrert i på 36 år. I forhold til folkemengden ble det inngått 5,4 ekteskap pr. 1 000 innbyggere, laveste hyppighet som noen er registrert. Giftermålshyppigheten ikke tidligere gifte gikk ned fra til i nesten alle aldersgrupper, nedgangen størst yngste. observerte gjennomsnittsalder ved første inngåelse av ekteskap år menn og 23,6 år kvinner. observerte gjennomsnittsalderen har ikke endret seg så i senere år som betydelige nedgang i giftermålshyppigheten i yngre aldersgruppene skulle tilsi. henger sammen med virkning aldersstrukturen i ugifte delen av befolkningen kan på observert gjennomsnittsalder. beregning av gjennomsnittlig giftermålsalder kull ugifte fra aldersbetingede giftermålshyppighetene gir som resultat at det fra 1971 til stigning på år menn og år kvinner, observerte gjennomsnittsalder ved forste vigsel i samme tidsrom steg med 1,1 år menn og kvinner. Av vigde i hadde nær 13 prosent vært gift for, og av igjen utgjorde skilte nærmere prosent.
|
wikipedia_download_nbo_Hugo Lous Mohr_144222
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.836
|
'''Hugo Lous Mohr''' (født 27. september 1889, død 20. februar 1970) var en norsk maler. Lous Mohr studerte kunstmaling hos Henrik Sørensen fra 1916 til 1918. Han foretok studiereiser til Frankrike, Italia, Spania og Nederland. Hans mest kjente arbeider er takmaleriene i Oslo domkirke. Blant andre kirkelige arbeider kan nevnes freskoutsmykning i Johanneskirkens menighetshus i Bergen og korveggen i Volda kirke samt korutsmykninger i Vang kirke i Hedmark og i Dale kirke i Vaksdal. I Nasjonalgalleriets samlinger er hans portrett av sønnen ''Bjart'', ''Frosset Fjell'' og ''Skjærgård''. Ett av hans malerier, ''Kornskrud'', ble gjengitt på en tidligere utgave av 50-kronersseddelen (serien 1948–1966). Han mottok Statens kunstnerlønn fra 1952. Han er far til arkitekten Bjart Mohr og legen Jan Mohr og bror til Otto Lous Mohr.
|
maalfrid_11e3ec8e1369994641674a49c204406757426d2d_211
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.454
|
Takserte telefonsamtaler (paa langlinjerne) utgaaende indgaaende til indlandet. til utlandet. fra indlandet. Utgifter. I Apparater : Det samlede antal Indutgaatægter ende og tilindgaa- faldende ende Norge. telefonsamtaler Gebyrandel. Andre Centralutgifter. app. Nr. Alm. telefonapp. Kr. O. Kr. 0. Kr. O. 381 340 721 192 80 31 16 21 00 ..
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.