link stringlengths 48 124 | title stringlengths 3 83 | question stringlengths 14 833 | answer stringlengths 27 20.9k | lang_type stringclasses 2
values |
|---|---|---|---|---|
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ras-og-skred-likheter-og-forskjeller/ | Ras og skred – likheter og forskjeller | Hva er egentlig forskjellen på ras og skred? | Alt som løsner og raser ut eller ned, kan i prinsippet kalles ras. Når det raser snø fra taket, er det et snøras eller takras. Det er ikke galt å bruke ordet ras om store ras i naturen, men hovedordet for slike ras, både i fagspråket og allmennspråket, er skred. Se for eksempel nettstedet varsom.no. Substantivet skred ... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ren-energi-pakke/ | Ren energi + pakke =? | Hvordan skal vi stave navnet ren energi-pakken? | Du har stavet det helt riktig. For det første har navn på lover og regelverk stort sett liten forbokstav på norsk. Det heter for eksempel jernbanepakken. Hvis vi setter sammen uttrykket ren energi med pakke uten videre, får vi * ren energipakken. Men det er ikke en god skrivemåte. Det ser ut som om ren står til helhete... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/masse-lykke-til/ | Masse lykke til? | Er det språklig sett riktig å ønske noen masse lykke til? | Det kan vanskelig stemples som direkte galt. Dette er nok mest et spørsmål om smak og stil. Ifølge Bokmålsordboka brukes masse blant annet i vendinger som «det kom masse folk på festen», «å tjene masse penger» og «få masse bry med noe». Ut fra dette er kanskje også masse lykke mulig, som i for eksempel «han følte masse... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/16564/ | Unnskyldninger – til og fra hvem? | Kan man selv si at man unnskylder noe galt som man har gjort? | Det har blitt vanlig å si «Jeg unnskylder (for) at …» når man ber om unnskyldning. Politikere kan for eksempel bruke «Unnskyld», «Jeg vil unnskylde» og «Jeg vil gi en unnskyldning» om akkurat det samme. Men o pprinnelig er det å unnskylde nærmest det motsatte av å be om unnskyldning. Litt forenklet sagt er det bare den... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/treffe-fatte-eller-gjore-vedtak/ | Treffe, fatte eller gjøre vedtak? | Heter det å treffe, fatte eller gjøre vedtak? Og hva gjør man med avgjørelser? | Opprinnelig heter det å gjøre vedtak, men ganske tidlig begynte varianten treffe vedtak å presse seg på. I perioder har også fatte vedtak hevdet seg sterkt. Fatte er i denne sammenhengen smitte fra uttrykket fatte beslutning. Treffe skriver seg fra uttrykket treffe avgjørelse, som stammer fra kansellispråkets tid. I Or... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/hva-er-den-storste-byen/ | Hva er den største byen? | Jeg lager en del kvisser, og i det siste har jeg fått kritikk for å stille spørsmål av typen «Hva er den største byen i Brasil?» og «Hva er hovedstaden i Australia?». Er det virkelig galt å formulere det slik? Kritikerne hevder at svaret på det siste spørsmålet for eksempel kan være «en stor by». | Dette er formuleringer som trolig blir rett forstått av de fleste, og de har nok kommet for å bli. Men kritikerne har likevel et poeng. Det er først de siste tiårene at det har blitt vanlig å stille spørsmålet «Hva er …» når man er ute etter navnet på noe. Før het det i stedet: Hva heter den største byen i Brasil? Hva ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/monkeypox-eller-mpox-apekopper-eller-m-kopper/ | Monkeypox eller mpox, apekopper eller m-kopper? | Heter sykdommen monkeypox apekopper på norsk? Eller skal vi nå skrive mpox? | Det heter ingen av delene på norsk. I mangel av en mer beskrivende betegnelse bør vi skrive m-kopper. Bakgrunn Høsten 2022 bestemte Verdens helseorganisasjon (WHO) at betegnelsen monkeypox skulle erstattes av mpox. Meningen var å fjerne koplingen til aper og på den måten gjøre ordet mindre belastende. I kjølvannet av d... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/kan-dyr-vera-gravide-og-sjenerte/ | Kan dyr vera gravide og sjenerte? | I eit fjernsynsprogram for born vart ein hund omtalt som gravid og ein annan som sjenert. Det var løye å høyra. Er det rett ordbruk? | Det er terminologisk tvilsamt og eit kraftig tradisjonsbrot å snakka om gravide dyr. Fagtermen er drektig. Både graviditet og sjenanse har stort sett vore reservert for menneske. Direkte omsetjing frå engelsk fremjar einsrettinga. Shy er både blyg (sjenert) og sky. Pregnant er både gravid og drektig. Å kalla dyr gravid... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/policy-pa-norsk/ | Policy på norsk? | Har Språkrådet en policy for ordet policy på norsk? Som varamann til kommunestyret blir jeg rett som det er invitert til presentasjon av strategidokumenter og lignende. Kommunens øverste ledelse bruker stadig vekk ordet policy. « Fundament for policyområdene, kvalitetspolicyen, miljøpolicyen, informasjonspolicyen » osv... | Policy står i ordboka, så det er ikke galt å bruke det, men vi anbefaler å bruke andre ord når de fungerer greit. Det er i alle fall en «policy» Språkrådet selv følger. For eksempel kaller vi språkpolicy enten språklige retningslinjer eller språkpolitikk. Politikk er på norsk mer enn partipolitikk. Det kan brukes om ne... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/derimot-tvilsom-bruk-av-ordet/ | Derimot – tvilsom bruk av ordet | Jeg lurer på om ordet derimot er brukt på riktig måte her: 1) De dro for å filme videoer av undervannsstunt til TikTok og YouTube. Det gikk derimot ikke helt som forventet. 2) NN har lang erfaring som øre-nese-halsspesialist. Han har derimot aldri vært borti pasienter med hvitløkfedd sittende fast i nesen. 3) Jeg har h... | Nei, her skapes det falske motsetninger i teksten. I eksempel 1 kunne ordet bare vært sløyfet, i eksempel 2 kunne men vært brukt i stedet, og i eksempel 3 kunne det stått likevel, ennå eller begge deler. Det som kommer etter «derimot», må stå i rak motsetning til noe som står foran «derimot» (tidligere i setningen elle... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/pavens-skjegg/ | Pavens skjegg | Eg veit at å stridast om pavens skjegg tyder å trette om bagatellar. Er det fordi paven ikkje har skjegg, slik at det ikkje er noko å trette om? | Kanskje, eller så er det fordi det er uråd å avgjere om paven har skjegg. For ikkje å bli råka av munnhellet nøyer vi oss med å gje att Ordbog over det danske Sprog: strides om kejserens ell. (nu l. br.) pavens […] ell. (nu næppe br.) bispens […] skæg (ty. um des kaisers bart streiten; maaske egl.: strides, om Karl den... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-eller-dem-som/ | De eller dem som? | Er det riktig å skrive «de» eller «dem» i setninger som den nedenfor? «Konferansen er for de/dem som ønsker å komme.» | I «Konferansen er for dem» (uten noe mer) skal det være objektsform, altså dem. Men når det kommer et som etter, må både de og dem godtas. Vi tilrår dem. Objektsformen dem har vært foretrukket i skrift der «de(m) som …» står som objekt eller som styring til preposisjon. Eksempler: Gi klærne til dem som trenger dem! (St... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/prosjektor-prosjektor-eller-projektor-og-uttalen/ | Prosjektør, prosjektor eller projektor – og uttalen | Heter det prosjektør, projektør, prosjektor eller projektor? Skal j-ene uttales rett fram eller med sj-lyd? | Dette var rettskrivningssituasjonen før: projektor ‘lyskaster’ eller ‘apparat til å vise lysbilder eller film på et lerret eller lignende’ prosjektør ‘lyskaster’ eller ‘apparat til å vise lysbilder eller film på et lerret eller lignende’ I 2021 ble det innført to nye ting: et betydningsskille mellom prosjektør og proje... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/radarpar/ | Radarpar | Kva er bakgrunnen for ordet radarpar? | Midt i sekstiåra vart dette ordet teke i bruk i svensk sportsjournalistikk for å karakterisere to personar som er svært samkøyrde. Seinare har det òg vore mykje brukt om tilsvarande par i underhaldningsbransjen. Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner forklarer det slik: radarpar (fam.) to spillere som opererer svært godt... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/for-en-tid-siden-en-tid-tilbake/ | For en tid siden, en tid tilbake | Stadig oftere hører jeg at folk sier «for en tid tilbake», «for en uke tilbake», «for noen år tilbake». Kommer det av engelsk «some time back»? Og er «for en tid siden » blitt avleggs? | «For noen år tilbake» er en variant noen gjerne bruker for å gi talen eller teksten en mer formell eller høytidelig tone. Det skulle ikke være nødvendig. «For noen år siden» og liknende uttrykk med siden har i flere hundre år vært det naturlige førstevalget i norsk tekst og tale, og det er like godt som før. Vi anbefal... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/inntrykket-er-at/ | Inntrykket er at | Hvorfor har folk begynt å si «mitt inntrykk er at» og «vårt inntrykk er at» i stedet for «jeg/vi har inntrykk av at»? Å få et inntrykk er i utgangspunktet noe ganske passivt – er dette en måte å gjøre det enda mer passivt og uforpliktende på? | Vi vet jo ikke helt hva folk tenker, men objektivt sett blir det unektelig mer passivt og indirekte på denne måten. Muligens føles det også mindre forpliktende. Merk at vi også har tradisjonelle objektivt klingende formuleringer fra før, som «det ser ut til at», eller i stivere form: «det synes som om» og «det later ti... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/fair-play-skrivemate/ | Fair play-skrivemåte | Jeg vasker et manus og lurer på skrivemåten av begrepet/termen FAIR PLAY. Skal det skrives fair play, Fair play eller Fair Play? Hva med sammensetninger, som FAIR PLAY + koordinator? Fotballforbundet bruker ordet både som navn på en verdi og et virkemiddel, som kampanjenavn og generelt om begrepet ærlig spill. NFF like... | Under oppslagsordet fair i Tanums store rettskrivningsordbok finner en fair play, skrevet på denne måten. Dette er den riktige skrivemåten på norsk (det spiller ingen rolle at det er lånt fra engelsk). Regelen er at stor forbokstav brukes i egennavn (navn) og i ord som innleder en ny setning etter punktum. Fair play er... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/utenlands-eller-utlands/ | Utenlands- eller utlands-? | Vi har en avdeling som tar seg av saker i utlandet, men merk at selve avdelingen ligger i Norge. Vi er usikre på om vi bør kalle den utlandsavdelingen eller utenlandsavdelingen. | Dere bør velge utenlands- i alle sammensetninger. Riktignok kan utenlandsavdelingen tolkes på to måter (i utlandet og for utlandet), men det finnes ikke noe etablert skille mellom utlands- og utenlands- i den retningen. I ordbøkene finnes det mange sammensetninger med utenlands-, blant annet utenlandsopphold, utenlands... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/skjenkebevilgning-eller-skjenkebevilling/ | Skjenkebevilgning eller skjenkebevilling? | Heter det skjenkebevilgning eller skjenkebevilling? | Svaret er skjenkebevilling, som er det samme som skjenkeløyve (nynorsk også skjenkjeløyve). bevilling = å gi lov/løyve/tillatelse bevilgning = å gi (bevilge) pen g er På nynorsk heter bevilling løyve og bevilgning løyving (man løyver penger). På nynorsk kan løyve brukes om alle slags tillatelser, særlig tillatelser fra... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/fleire-hjelpemiddel-og-laekjemiddel/ | Fleire hjelpemiddel og lækjemiddel | På mange statlege nettsider kan ein lese om lækjemidlar og hjelpemidlar. Det må vel vere gale? | Ja, det er gale. Det rette er fleire hjelpemiddel og fleire lækjemiddel. Inkjekjønnsordet middel heiter middel i fleirtal: eit middel – fleire middel, nett som eit hus – fleire hus. Vi får: eit hjelpemiddel – hjelpemiddelet – fleire hjelpemiddel – alle hjelpemidla eit lækjemiddel – lækjemiddelet – fleire lækjemiddel – ... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/internett-eller-internett/ | Internett eller internett? | Må det være stor forbokstav i Internett? Og hvorfor skal det være to t -er? Er det i det hele tatt tillatt å fornorske egennavn? | Internett er navnet på et internasjonalt datanett som det bare er ett eksemplar av. Derfor har det hatt stor forbokstav i rettskrivinga: Internett (sjeldnere Internettet). Mange tenker likevel på Internett som et medium på linje med radio, film osv. Derfor åpnet Språkrådet i 2015 for å skrive navnet med liten forboksta... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/onboarding/ | Onboarding | Vi er i gang med implementering av en ny prosess for å sikre en helhetlig mottakelse av alle nyansatte, også med sikte på å gi best mulig støtte til lederne våre. En slik prosess omtales som onboarding, men vi vil gjerne finne et godt norsk ord for dette. | Et slikt opplegg kan kalles introduksjonsprogram (for nyansatte). I ntroduksjonsprogram har blitt brukt i over seksti år i denne betydningen. Det står i Økonomisk engelsk-norsk ordbok (Kunnskapsforlaget). Det verbale uttrykket som tilsvarer onboarding, er å gå/stige om bord. Hvis man vil bruke skipsmetaforer, kan man s... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/marka-eller-marka/ | Marka eller marka? | Kan marka regnes som egennavn på skogen rundt Oslo? I lokalavisa jeg arbeider i, skriver vi stadig om marka i forbindelse med ny lov, hyttebygging etc. Miljøverndepartementet bruker stor og liten m om hverandre i saker om marka (Oslomarka). Hva er riktig? | Oslo er ikke alene om å ha ei eller flere marker omkring seg, altså utmarksområder med skog. Dere bør velge mellom marka og Oslo-marka. Avgrensede områder som Nordmarka og Østmarka har stor forbokstav. Viser man til all marka rundt Oslo, kan man også skrive Oslo-marka på linje med f.eks. Oslo-skogen. Det heter riktigno... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/snigel-spegel-og-speilegg/ | Snigel, spegel og speilegg | Heiter det verkeleg spegelegg på nynorsk? Eg har ikkje vanskar med å seie spegel, men eg slit litt med spegelegg. Det same gjeld snigel. | Nei, det heiter speilegg på nynorsk. Ein må rekne dette som eit lån frå bokmål i skrift. Men spegel kan uttalast /speiel/, så i prinsippet kunne vi gjerne ha skrive spegelegg og sagt /speilegg/. Snigel kan uttalast /sniel/. I gamle norske ord som spegel, snigel og tygel (gammalnorsk spegill, snigill og tygill) har vi e... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/oster-viner-osv-med-stor-eller-liten-forbokstav/ | Oster, viner osv. med stor eller liten forbokstav? | Hvilke regler gjelder for stor og liten forbokstav i navn på oster, viner og andre mat- og drikkevarer? | Hvis betegnelsene står for sorter/typer og ikke varemerker, skal det være liten forbokstav. Det heter altså gruyère, roquefort, gouda (el. gauda), calvados, tabasko(saus). Det skal være liten forbokstav også når førsteleddet i ordet stammer fra et egennavn: gudbrandsdalsost, johannesbrød, ringerikspoteter. Også vin- og... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/holocaust-eller-holocaust/ | Holocaust eller holocaust? | Skal holocaust/Holocaust skrives med stor eller liten forbokstav? Og hva med minnedagen for denne tragedien? | Det riktige er holocaust og holocaustdagen. I Bokmålsordboka finner vi disse opplysningene: holocaust m. eller n. [altså en holocaust eller et holocaust når ordet bøyes] uttale: hål´låkåst el. hål´lokåst etymologi: gjennom engelsk, fra latin holocaustum 'brennoffer (som brennes helt opp)', av gresk betydning: ‘politisk... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/samsvarsboying-av-svake-partisipp-av-sterke-verb-gitt-tatt-gatt-osb/ | Samsvarsbøying av svake partisipp av sterke verb (gitt, tatt, gått osb.) | Eg blir ikkje klok på om det heiter at dei er gitt eller gidd eller gitte eller gidde! I ei ordbok eg har, står det forsyne meg at bedde, tadde, slådde, stådde og gådde er moglege fleirtalsformer. Men det kan då ikkje heite at varene er gådde ut på dato? | Dei gjeldande reglane er enkle. Det heiter berre: det/han/ho/dei er gått. Som det står i punkt 3.5.2 i nynorskrettskrivinga frå 2012: «Desse supinumsformene skal ikkje ha samsvarbøying: blitt, dradd/dratt, fått, gitt, gått, latt, sett, slått, stått, tatt.» (Sett er altså her supinum av å sjå, ikkje av å setja.) Altså t... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/kamelsluking/ | Kamelsluking | Hvor kommer uttrykket å svelge kameler fra? | Det kommer av det bibelske å sluke kameler. I dag brukes uttrykket om det å godta noe man egentlig er imot, for å oppnå noe annet. Historisk sett er meningen en litt annen. I Matt 23,13–34 skjeller Jesus ut de skriftlærde og fariseerne. Han sier i vers 23–24: Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! […] Blinde ... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/bjornetjeneste/ | Bjørnetjeneste | Hva betyr egentlig bjørnetjeneste? Jeg mener at det er å gjøre noen en tjeneste som viser seg å ha negative følger, mens barna mine mener at det er å gjøre noen en kjempetjeneste. Det eneste vi er enige om, er at det vil være en bjørnetjeneste om jeg gjør leksene for dem! | En bjørnetjeneste er «tjeneste» med negative konsekvenser, egentlig en ikke-tjeneste. Ordet henspiller på en fabel av franskmannen Jean de La Fontaine (1621–1695). Fabelen forteller om en bjørn som ville jage ei flue fra sin herres nese med en stein, men kom i skade for å knuse herrens hode. Dette brukes som et bilde p... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/spiritualitet-og-andelighet/ | Spiritualitet og åndelighet | Vi arbeider med å legge til rette omsorgstjenester for mennesker med utviklingshemming. Vi lurer på om man kan bruke spiritualitet som synonym til åndelighet. | I dag ser vi en tendens til å bruke spiritualitet mer og mer i den vide betydningen ‘åndelighet’. Dette skyldes først og fremst påvirkning fra engelsk spirituality. Vi anbefaler å bruke åndelighet om det åndelige (= sjelelige, kulturelle, religiøse) og reservere spiritualitet for det åndrike/åndfulle og vittige, slik d... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/arhundre-eller-arhundret/ | Århundre eller århundret? | Heter det «det 20. århundre», det «20. århundret» eller «det 20. hundreåret»? | Alle variantene du nevner, er brukbare: det 20. århundre det 20. århundr et det 20. hundreår et De fleste ville vel ha sagt det 20. år et i bestemt form (altså med -t) hvis det var snakk om år i stedet for århundrer/hundreår. Men uttrykkene med århundre uten -t kan sees som faste uttrykk som har stivnet i ubestemt form... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/droyt-vel-og-knapt-snaut/ | Drøyt/vel og knapt/snaut | Er det forskjell på drøyt hundre kroner og vel hundre kroner? Eller på knapt og snaut? Bør man skrive knapt/snaut eller knappe/snaue? | Drøyt og vel er det samme, og knapt og snaut er det samme. Man bør holde drøyt/vel klart atskilt fra knapt/snaut, men bøyningen er det ikke så nøye med. Tradisjonell betydning og bruk Dette er det tradisjonelle systemet, som de fleste fremdeles holder seg til: DRØYT/DRYGT / VEL = litt mer enn (også godt og vel) KNAPT /... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/nar-det-kommer-til/ | Når det kommer til | Jeg er norsklærer på en videregående skole. De fleste elevene mine skriver «når det kommer til …» der jeg ville ha skrevet «med hensyn til / hva angår / når det gjelder». Det har kommet så langt at jeg har sluttet å rette. Er det riktig? | «Når det kommer til» er en anglisisme som mange reagerer på, og det må være greit å gjøre oppmerksom på dette. Anbefal gjerne «når det gjelder». Det er kanskje litt strengt å bruke rød penn. Men vi mener at du i det minste kan kommentere bruken hvis kommentaren ikke drukner i andre rettelser. Det er ikke logikken eller... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/klar-som-et-egg/ | Klar som et egg!? | Hvorfor snakker vi om å være klar som et egg? | Vi vet ikke. Kanskje har dette begynt som en misforståelse som er blitt spredd etter en omgang med intern humor, for eksempel i en skoleklasse. Uttrykket kan da ha blitt vrengt og vridd til noe helt annet enn det begynte med. Mange forklaringer er lansert. Vi tviler på alle. Visuelt klar? Noen har foreslått at utgangsp... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/lovbrudd-forbrytelser-forseelser-o-a-pa-nynorsk/ | Lovbrudd, forbrytelser, forseelser o.a. på nynorsk | Korleis omset vi bokmål forbrytelse og forbryter til nynorsk, og kva heiter forseelse på nynorsk? | I jussen har ein skilt mellom to slags lovbrot (= bokmål lovbrudd). Den mest alvorlege forma har ein kalla brotsverk, som svarer til bokmål forbrytelse. Den andre forma er misferd, som heiter forseelse på bokmål. No heiter alt berre lovbrot. Den som gjer seg skuldig i eit brotsverk, på bokmål forbryteren, vart frå gamm... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/apostrof-i-toern/ | Apostrof i «Toer’n»? | Vi skal lage en spalte på en hjemmeside for en fotballspiller med drakt nummer to. Denne spilleren ønsket å kalle spalten sin for «Toern». Men hva er den rette skrivemåten? Er det Toeren, Toer’n, Toern eller kanskje Toer-en? | Det formelt mest riktige vil være å skrive Toeren fullt ut. Skriver man noe annet, sier man på en måte at den vanlige toeren ikke kan uttales /toern/, og det er jo i strengeste laget. Man kan likevel skrive Toer’n med apostrof. Dette er i prinsippet tillatt etter reglene når man vil markere en muntlig (uformell) tone. ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/bruk-av-stor-forbokstav-i-overskrifter-og-titler/ | Bruk av stor forbokstav i overskrifter og titler | Jeg ser at det ofte brukes stor forbokstav i alle ordene i sangtitler, kapitteloverskrifter og lignende. Er det riktig? | Nei. På norsk skal bare det første ordet i en tittel ha stor forbokstav. Unntaket er selvsagt egennavn i tittelen, det vil si personnavn, stedsnavn og andre navn som skal skrives med stor forbokstav ellers også. Den samme regelen gjelder kapitteloverskrifter og liknende i andre sjangre. Det overforbruket av store bokst... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/klinten/ | Klinten | Kva er denne klinten som ein skil frå kveiten? | Klinte er eit ugras i nellikfamilien med giftige frø. Nemninga har vore nytta i omsetjing av Matt 13,24 –30, der det står om ein fiende som sår ugras i kveiten til ein mann. Men kva er dette bibelske ugraset? I dei nyare norske bibelomsetjingane har det stått ugras eller ugress, bortsett frå i 1938-bibelen på nynorsk, ... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/skambein-og-skamlepper/ | Skambein og skamlepper | Er det ikkje på tide å bli kvitt orda skambein og skamlepper? Kanskje det bør heita lystbein og lystlepper i staden? | Det kan og bør kallast underlivsbein og kjønnslepper. Blomstrande nemningar som lystbein og lystlepper kan gjerne reserverast for lyrikk og erotikk. No bør ikkje gamle ord skiftast ut berre fordi dei ikkje er heilt logiske, eller fordi vi ville valt noko anna om vi skulle starta på nytt i dag. Språk og kommunikasjon er... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/mykje-ver-mye-vaer/ | Mykje vêr / mye vær | Eg høyrer no støtt at det er mykje vêr (eller på bokmål: mye vær) der eller der. Er dette rett ordbruk? | Ja, i og for seg, men oftast finst det betre alternativ. Vêr kan tyda både vêr generelt og (vind og) uvêr særskilt, sjå tyding 3 i Norsk Ordbok og tyding 2 i Det Norske Akademis ordbok. På reint formelt grunnlag må ein difor seia at ordbruken er korrekt, med teoretisk grunnlag i tradisjonell norsk. Men når ein ser ette... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/koppeepidemi-ikke-kopperepidemi/ | Koppeepidemi, ikke kopperepidemi | I en av våre større dagsaviser leste jeg nylig om «kopperepidemiene» som har tatt livet av så mange opp gjennom tidene. Men det heter vel fremdeles koppeepidemiene? | Ja, å skrive koppe r epidemi kan sammenlignes med å skrive meslinge r epidemi. Sykdommen kopper har trolig navn etter sykdomsutslettets likhet med koppsatt hud (se koppsetting). Kopper er da flertall av kopp, som i sammensetning heter kopp- eller koppe-. Kjente sammensetninger er adjektivet kopparret og substantivene k... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/med-samme-mynt/ | Med samme mynt | Hva er opprinnelsen til uttrykket betale med samme mynt? Og hvilken mynt er det snakk om? | Uttrykket er gammelt i norsk og dansk. Det finnes allerede i Peder Syv s ordtakssamling fra slutten av 1600-tallet. Ludvig Holberg har brukt med [ens] egen mønt, og det svarer godt til det engelske uttrykket pay back in one’s own coin, som skal være belagt enda tidligere. Det er all grunn til å tro at uttrykket er eldg... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/talkshow/ | Talkshow? | Eg lurer på om ein skriv ordet talk show i to ord som på engelsk, eller om det er såpass fornorska at ein skriv det i eitt? Finst det forresten eit norsk ord for fenomenet? | Talkshow er teke inn i fleire norske ordbøker i denne forma, altså skrive i eitt. Eit alternativ er prateprogram. I Språknytt 2/1995 står det om ein som datagenererte 250 framlegg til avløysarord for talk show. På Språkrådet si liste « På godt norsk » står det berre eitt ord: prateprogram. Det er dessverre dobbelt så l... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/hverken-bror-eller-soster-eller-begge-deler/ | Hverken bror eller søster, eller begge deler | I vår organisasjon har vi hatt en debatt om rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Vi vedtok å bruke ordet hen for å vise til personer som hverken definerer seg som kvinne eller mann. Men dette har gjort oss oppmerksomme på andre mangler i språket. En «hen» kan vel ikke være enten bror eller søst... | Vi har dessverre ikke registrert noe forslag om det du spør om, men en mulig løsning er rett og slett å bruke søskenet, forelderen og barnet. Fordelen med det er at man slipper å arbeide inn noe helt nytt. I flertall fungerer disse ordene riktignok ikke spesifiserende, men problemet i utgangspunktet er jo at vi har for... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/oversvommelse-pa-nynorsk/ | Oversvømmelse på nynorsk | Eg leiter etter det rette ordet for oversvømmelse på nynorsk. Det kan då ikkje heita oversvømming eller oversymjing? Somme snakkar om rare nynorskord, men kvifor heiter det eigentleg oversvømmelse? | Der ordet flaum ikkje dekkjer, heiter det overfløyming, ev. at noko står under vatn. Flaum dekkjer flom, det at vatnet i elvar og sjøar stig og fløymer utover, men flaum har eit vidare bruksområde enn flom i bokmål. Det dekkjer i grunnen langt på veg oversvømmelse, men ein kan bruka overfløyming der ein meiner flaum ik... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/allikevel-likevel/ | Allikevel, likevel | Hva er forskjellen på ordene allikevel og likevel, og i hvilke sammenhenger er det ene å foretrekke fremfor det andre? | Det er ingen betydningsforskjell mellom allikevel og likevel. Likevel kan brukes til alt. Husk at allikevel har én l i vel og to i all. Oppslagene i Den Danske Ordbog og Ordbog over det danske Sprog (se henholdsvis alligevel og ligevel) tyder på at allikevel lenge ble brukt i danske dialekter og sosiolekter før det ble... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/vaere-med-og-eller-a/ | Være med og eller å? | Heter det virkelig «Vil du være med å forme morgendagens løsninger?» I mine ører skurrer det kraftig! | Det er ikke galt, men vi holder en knapp på «med og», eventuelt «med på å», i alle fall når det er entydig. Det vanlige rådet har gått ut på å velge mellom være med og og være med på å. Man kan trygt holde seg til de alternativene. Men være med å er gammelt i skriftspråket, og den såkalte fortidsprøven (med «var» i pre... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/perimeter-kjonn-og-kringvern/ | Perimeter: kjønn og kringvern | Jeg har lest korrektur på en tekst for Forsvaret og rettet perimeteret til perimeteren. De sier at det er feil. Hva er riktig? | Perimeteren er riktig, selv om intetkjønnsformen er etablert i Forsvaret. I Bokmålsordboka finner vi I perimeter m3 (fra gr. av peri- og meter) omkretsen av en mangekantet figur II perimeter n. (se II - meter) apparat til å måle øyets synsfelt med Ordet for apparatet har altså intetkjønn. Det blir en parallell til term... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/uttale-av-k-som-i-kald-eller-som-i-kylling/ | Uttale av k som i «kald» eller som i «kylling» | Finst det faste reglar for når bokstaven k skal uttalast som i kald, og når han skal uttalast som i kylling? | K uttalar vi med kj-lyd framfor i, y, ei og øy, elles med vanleg k-lyd. Nokre lånord har unntak frå regelen. G lyder dei same reglane som k, men blir til j. Framfor i, y, ei og øy uttalar vi altså k som /kj/ og g som /j/: kime, kylling, keisam, køyre gilde, gyllen, geipe, gøyme Framfor dei same lydane uttalar vi boksta... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/a-innlede-en-setning-med-men-eller-og/ | Å innlede en setning med «men» eller «og» | På barneskolen lærte vi at man aldri skal begynne en setning med «og» eller «men». Men er dette egentlig en regel? Og hvor stammer den i så fall fra? | Dette er en gammel skoleregel med ukjent opphav. Den kan fungere greit som hovedregel, men den bør ikke følges slavisk. Finn-Erik Vinje nevner i boka Bedre norsk (Fagbokforlaget, 1998) at det kan finnes gode logiske grunner til å innlede med «og» eller «men»: Iblant har man behov for å binde sammen konkluderende setnin... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/atkomst-og-atferd-eller-adkomst-og-adferd/ | Atkomst og atferd eller adkomst og adferd? | Heter det atkomst eller adkomst, atferd eller adferd? | Begge skrivemåter er riktige, se Bokmålsordboka, der du også finner betydningene av ordene. Vi har to ulike ad i norsk, det latinske ad (som i advent) og det opprinnelig danske ad. Til den danske preposisjonen ad svarer i særnorsk tradisjon at og åt (jf. nynorsk åtferd). Før 1938 het det ad- i bokmål. Så ble ordene del... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/hannhund-annet-ord/ | Hannhund – annet ord? | Jeg lurer på om det finnes et usammensatt ord for ‘hannhund’? Altså så å si det motsatte av tispe? | Det finnes ikke noe ord som er utbredt og allment kjent i dag, men jo, rakke kan brukes slik. Der man konsekvent sier tispa eller bikkja om hunndyret, vil man kunne bruke hunden entydig om en hannhund. Når språket har ord som bukk, vær, hingst, okse, råne, men ikke noe like kjent spesialord for hannhund, kan det henge ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/de-gule-vestene/ | De gule vestene | Bør ikke dette navnet skrives med stor forbokstav? En bevegelse trenger vel ikke å ha en ledelse og en organisasjonsstruktur for å ha stor forbokstav? Dessuten betyr jo navnet noe annet enn «gule vester» i bokstavelig forstand. | Jo, det er nok nettopp en organisasjon som må til for at en bevegelse skal bli omtalt med stor forbokstav. Inntil videre bør vi skrive «de gule vestene» eller «gulvestene». Organisasjoner har vedtatte navn og stor forbokstav, mens løsere bevegelser eller grupper snarere har kallenavn eller betegnelser med liten forboks... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/misledende/ | Misledende? | Jeg benyttet meg av ordet misledende i en artikkel forleden og fikk det glatte lag i kommentarfeltet etterpå. Kan ikke ordet brukes? | Du har ikke gjort noe direkte galt, men du kunne gjerne valgt noe annet, nærmere bestemt villedende eller misvisende. Å mislede har vært i bruk i både norsk og dansk og svensk, men ble regnet som ganske litterært og foreldet i norsk for over hundre år siden. Når ordet nå sprer seg, er det i hovedsak som et nyere overse... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/statsforvalteren-stor-eller-liten-forbokstav/ | Statsforvalteren – stor eller liten forbokstav? | Vi har lært at fylkesmannen (personen) skal skrives med liten forbokstav og Fylkesmannen (kontoret) med stor. Stemmer regelen? Og gjelder den også for statsforvalteren? | Ja, regelen er den samme som før. Vi skriver Statsforvalteren (før: Fylkesmannen) med stor forbokstav når vi sikter til et visst statsforvalterembete: Jeg fikk et brev fra Statsforvalteren i Trøndelag (= fullstendig navn). I vedtaket fra Statsforvalteren heter det at … Eg fekk eit brev frå Statsforvaltaren i Trøndelag ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/er-ho-nordmann-eller-nordkvinne/ | Er ho nordmann eller nordkvinne? | Må eg, som er kvinne, kalle meg nordmann, eller kan eg bruke nordkvinne i staden? | Tydinga til eit samansett ord er ikkje alltid summen av delane. Nordmann kan brukast om folk av begge kjønn. Ingen kan nekte deg å skrive nordkvinne, men ver klar over at det kan verke litt påfallande. Nynorskordboka definerer nordmann som ‘person frå Noreg’. Før vart ordet mann meir nytta i tydinga ‘menneske’, medan t... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/syklist-kolliderte-med-bil/ | Syklist kolliderte med bil | Jeg leser stadig om språklig usymmetriske kollisjoner mellom biler (i stedet for bilister) og syklister (i stedet for sykler). Her skjules bilføreren (og dennes ansvar) bak panseret. Hva er grunnen? Kan Språkrådet gjøre noe med dette? | Vi ser at det er en uheldig ubalanse her, men den kan ha gode grunner. Det spørs om det finnes noen patentløsning. Det er lite Språkrådet kan gjøre i første omgang. Vi kan gjerne anbefale kombinasjonene sykkel + bil syklist/syklende + bilist/bilfører der det passer. Vi kan likevel ikke si at syklist + bil er helt ufors... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/sammensetninger-med-egennavn-oslofolk-ibux-tablett/ | Sammensetninger med egennavn: oslofolk, Ibux-tablett | Hvordan skriver man sammensetninger med egennavn, for eksempel med et stedsnavn eller et varemerke som første ledd? | Sammensetninger med et egennavn som førsteledd kan i prinsippet skrives på to måter: oslofolk eller Oslo-folk, sydentur eller Syden-tur. Dersom førsteleddet er et varemerke, får sammensetningen stor forbokstav og bindestrek: Ibux-tablett. Er sammensetningen svært vanlig og innarbeidet, øker sjansen for sammenskrivning ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/jernbanestasjon-eller-togstasjon/ | Jernbanestasjon eller togstasjon? | Eg er ein ihuga jarnbanemann som ergrar meg grøn når eg høyrer det nymotens og barnslege ordet togstasjon. Kva seier Språkrådet om det? | Det er ingen tvil om at jernbanestasjon (nynorsk òg jarnbanestasjon) er det tradisjonelle i både fagspråk og allmennspråk. Togstasjon er nokså nytt i ordbøkene. Rådet vårt er å halda seg til jernbanestasjon, særleg når ein skriv. Men vi trur du må venja deg til å høyra togstasjon òg, for helsa si skuld. Nedanfor er eit... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/strategiplan-2007-2010-trearsplan-eller-firearsplan/ | Strategiplan 2007–2010: treårsplan eller fireårsplan? | Korleis skal ein forstå tittelen «Strategiplan 2007–2010»? Omfattar planen berre åra 2007, 2008 og 2009, eller gjeld han for 2010 òg? Med andre ord: Er dette ein treårsplan eller ein fireårsplan? | Vi les denne tittelen slik at planen òg dekkjer året 2010, altså at det er ein fireårsplan. Du kan samanlikne dette med uttrykk som «måndag–fredag». Når det siste ordet står for noko som har utstrekning i tid (ikkje berre eit tidspunkt), er vi vane med at ‘til’ betyr ‘til og med’. | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/hvorfor-er-det-stum-e-i-mange-norske-etternavn/ | Hvorfor er det stum e i mange norske etternavn? | Hvorfor har så mange vanlige norske etternavn en e som ikke uttales? Jeg tenker på navn som Bøe, Lie, Moe osv. | Bøe, Lie og Moe stammer fra den tida dansk var eneste skriftspråk i Norge. På 1700-tallet satte man på dansk inn en e etter vokaler som skulle ha lang lyd, eller man kunne fordoble vokalen og skrive f.eks. Huus for hus. Og både Bøe, Lie og Moe uttales jo med lang vokal på norsk (som /bøø/, /lii/ og /moo/). I dagens ret... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/slass-sloss-boyning-og-uttale/ | Slåss, sloss – bøyning og uttale | Vi diskuterer forskjellen på slåss og sloss. Kan dere forklare oss dette, slik at det blir slutt på slåssingen? | Kort sagt: Formen sloss er bare preteritum, akkurat som slo. Å slåss er en avledning av verbet slå. Å slåss har sin egen betydning (‘slå hverandre’), men bøyningen er helt parallell. Se på rotvokalen her: å slå – slår – sl o – har slått å slåss – slåss – sl o ss – har slåss Sloss er preteritum (fortid) av slåss, slik s... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/aten-eller-athen/ | Aten eller Athen? | Korleis skriv ein namnet på hovudstaden i Hellas på norsk? | Etter rettskrivinga kan ein velje mellom Aten og Athen. Begge desse skrivemåtane har lang tradisjon i norsk. | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/grammatiske-lan-fra-engelsk/ | Grammatiske lån fra engelsk | Jeg vet at norsk importerer engelske ord og uttrykk, både i rå og oversatt form. Men påvirkes norsk av engelsk også på dypere plan – grammatisk? | Ja, det finnes visse tendenser til grammatisk, særlig syntaktisk, påvirkning. Noen av de uttrykkene vi har samlet i artikkelen Oversettelseslan (betydningslån og fraselån) fra engelsk, skiller seg også grammatisk fra de lignende norske uttrykkene. Det kan være snakk om bortfall eller tillegg av preposisjoner, ny bruk a... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/verdiskaping-eller-verdiskapning/ | Verdiskaping eller verdiskapning? | Heter det verdiskaping eller verdiskapning? Dreier det seg om handlingen eller prosessen (verdiskaping) på den ene side og resultatet (verdiskapning) på den annen side, slik vi skiller mellom bygging og bygning? | Det kan hete både verdiskaping og verdiskapning på bokmål. Det er fritt fram for å bruke verdiskaping om prosessen og verdiskapning om resultatet, men det er altså ikke obligatorisk. Bokmålsordboka forklarer ordet verdiskaping som ‘det å skape materielle el. åndelige verdier'. Ordboka viser altså bare til handlingen el... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/hongkong-eller-hong-kong/ | Hongkong eller Hong Kong? | Heter det Hongkong eller Hong Kong på norsk? Dagens Næringsliv skriver Hong Kong, mens de andre store avisene ser ut til å benytte Hongkong. | Det er skrivemåten Hongkong som er den rette på norsk. Denne skrivemåten har lang tradisjon i Norge og Danmark og ble blant annet brukt allerede i Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon. En nordisk Encyklopædi fra 1898. Også på tysk heter det Hongkong. Engelsk og fransk har skrivemåten Hong Kong. Skrivemåt... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/huset-brant-eller-huset-brente/ | Huset brant eller huset brente? | Heter det «huset brant» eller «huset brente»? | Det heter at huset brant. Men hvis brannen var påsatt, kan vi i tillegg si at noen brente huset. Det sterke verbet brenne – brant og det svake verbet brenne – brente er det vi kaller parverb. Det sterke verbet har én staving i preteritum (brant), det svake har to (brente). Det sterke verbet er intransitivt, det vil si ... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/trakke-i-salaten-og-trampe-i-klaveret/ | Tråkke i salaten og trampe i klaveret | Hvor skriver disse uttrykkene seg fra, og hva er verst av de to alternativene? | I Tone Trytis Norsk slangordbok finner vi både trampe i klaveret og trampe/trå/tråkke i salaten forklart som ‘gjøre noe dumt, pinlig el. taktløst’. Uttrykkene må regnes som stort sett synonyme. Hva som er det mest alvorlige, kan folk ha ulike meninger om. Noen mener nok at tramping i klaveret er noe som påkaller mer um... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/olav-tryggvasson-eller-tryggvason/ | Olav Tryggvassøn eller Tryggvason? | Jeg legger merke til at det benyttes ulike stavemåter av denne vikingkongens navn, men mener selv at den korrekte stavemåten er «Olav Tryggvassøn», med to g-er, to s-er og søn med ø. Jeg har alltid ment at en skal skrive navnet slik vedkommende selv skrev det i sin tid. Hva mener Språkrådet? | Navnet er normert til Olav Tryggvason og har vært det i mange år. Det følger retningslinjene for normering av historiske navn slik de foreligger på Språkrådets liste over historiske navn. Navnet har vært gjennomført slik i lærebøker for skoleverket og står også slik f.eks. i Store norske leksikon. I Språkrådets liste o... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/for-en-slikk-og-ingenting/ | For en slikk og ingenting | Hvor kommer uttrykket for en slikk og ingenting fra? | Det kommer nok fra dansk. En slikk er en ubetydelig mengde, en smule. Egentlig er det det man får med seg ved å slikke én gang. I utgangspunktet het det bare for en slik (= slikk), som det ennå heter på dansk. Det ser ut til at «og ingenting» ble lagt til etter at uttrykket kom inn i norsk. Vi finner det først i Aftenb... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/samling-i-bann/ | Samling i bånn | Hvor stammer uttrykket samling i bånn fra, og hvordan skal det brukes? | Det stammer fra vinter-OL i 1928 og er opprinnelig positivt. Det viste til en samling av laget etter en lang og bratt utforkjøring med sikte på å ta igjen et forsprang i innspurten. Det tok lang tid før uttrykket ble vanlig i skrift (brukt fritt og metaforisk), og betydningen ble vridd litt på veien. Mange bruker det n... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/opphaver/ | Opphaver | En kunstnerorganisasjon ønsker å få etablert ordet opphaver om den som har opphavsrett til et åndsverk. Grunnen er at det vil være kjønnsnøytralt, noe det tradisjonelle opphavsmann ikke er. Er dette et ord som bør tas i bruk i lover og forskrifter? Hva med skaper i stedet? | Etter Språkrådets syn er ordet opphaver laget på en tvilsom måte. Kort sagt: Det gir ikke helt den tilsiktede meningen å ha opp et åndsverk. Andre ord med -haver Fra før har vi ord som ihendehaver, innehaver, fordringshaver, makthaver, panthaver, patenthaver og parthaver, men merk at leddet - hav - i alle disse ordene ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/spre-sine-vinger/ | Spre sine vinger? | Heter det å spre vingene på norsk, eller er det en direkte oversettelse av «spread one's wings»? I bibeloversettelsene er kapittel 39 vers 29 i Jobs bok endret slik: 1930: Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden? 1978: Er det din forstand som gjør at falken kan svinge seg opp... | I bibeloversettelsene ser vi utviklingen fra et danskpreget riksmål (1930) via et bokmål har tatt opp mye norsk folkemål (1978), til et bokmål som står under mer engelsk innflytelse enn før. Både spre sine vinger og spre vingene er i stor grad oversettelseslån. Noen søk i den norske bokheimen viser at å spre sine vinge... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/spydde-eller-spoy/ | Spydde eller spøy? | I en roman av Dag Solstad heter det om et stålverk at det «spøy ut røyk». Burde forfatteren ha skrevet «spydde» her? | Det eneste riktige etter rettskrivningen er spydde på både bokmål og nynorsk. Men det er ikke avgjørende. I det sitatet du gjengir, bryter Solstad med rettskrivningen, kanskje med vilje. Det finnes ingen regel som sier at man ikke kan gjøre det i skjønnlitteratur. Med «spøy» gjengir han kanskje en vanlig uttaleform i e... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/suffiksene-sjon-og-ing/ | Suffiksene «-sjon» og «-ing» | Hva er forskjellen mellom -asjon og -ering? Eksempelvis: installasjon/ installering, reservasjon/reservering og definisjon/definering. | Ofte kan disse to typene substantiver brukes om hverandre, men ordene på -ing står generelt nærmere verbet. De viser oftest til prosessen/handlingen, slik verbet gjør. Ordene på -sjon kan vise til det samme, men de har gjerne spesialbetydninger. De viser oftest til ‘produktet eller resultatet av prosessen/handlingen’. ... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/leg-eller-lek/ | Leg eller lek? | Hvorfor skriver så mange nå lekmann og lekdommer når det alltid har hett legmann og legdommer? | Hovedgrunnen er at begge deler er riktig. Allment om betydningen E n lekdommer har ikke juridisk utdanning slik en fagdommer har, men kan være meddommer i det norske rettssystemet. En lekpredikant er i motsetning til en prest ikke teologisk utdannet. Generelt er lekfolk personer som ikke er spesielt faglærte eller sakk... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/traust-solid-og-palitelig/ | Traust = solid og pålitelig | Nylig snakket jeg med en som klaget over at både været og landet var traust og grått. Jeg tror han med traust mente trist eller trøstesløst. Er det riktig bruk av ordet? | Tradisjonelt sett er trausthet nærmest det motsatte av tristhet og trøstesløshet. Traust er i slekt med tro/tru og det engelske trust (jf. trofast og trustworthy). Trauste ting er sterke, solide og slitesterke. Trauste folk er støe og pålitelige. Men vi har registrert den samme tendensen til betydningsendring som du ha... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/da-eller-nar-materialane-fortel-nar-huset-vart-bygt/ | Då eller når? («Materialane fortel når huset vart bygt») | Skal det heita «Materialane fortel når huset vart bygt», eller bør ein skriva «Materialane fortel då huset vart bygt»? Eg får ikkje heilt til å nytta regelen om «den gong då, kvar gong når» her. | Det kan berre heita «Materialane fortel når huset vart bygt». Dette har ikkje noko å gjera med regelen om «den gong då, kvar gong når». Grunnen er at «når» i dette tilfellet har ein heilt annan funksjon enn å seia at noko vart teke opp att. «Når» innleier her ei indirekte spørjesetning, dvs. ei spørjesetning som er led... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ae-o-og-a-i-internasjonal-sammenheng/ | Æ, ø og å i internasjonal sammenheng | Finnes det en «korrekt» erstatning for de særegne norske bokstavene æ, ø og å i internasjonal sammenheng? Jeg tenker da spesielt på navn i e-postadresser. | Det finnes en norsk standard (NS 4129:1995) «Kontordokumenter og blanketter. Utforming» der dette mønsteret er tilrådd: æ > a (Næs > Nas) ø > o (Løland > Loland) å > a (Aas > As) I 2003 tilrådde Uninett det samme for e-postadresser. Språkrådet og mange andre institusjoner praktiserer dette. Ellers er det sterk tradisjo... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/korona-uttale/ | Korona-uttale | Hvordan uttales koronavirus og covid? | Korona bør uttales bokstavrett, med vanlig norsk o-lyd («trang» o), som i krone. Det er rimelig å uttale o-en i covid på samme vis. Altså: kór ó na og k ó vid, med trykk på de understrekede o-ene. Noe av poenget med å skrive koronavirus med k er at vi har ordet korona ‘krone, krans’ fra før i norsk, blant annet i « sol... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/fler-eller-flere-mer-eller-mere/ | Fler eller flere, mer eller mere? | Jeg har lært på skolen at det heter mer uten -e og flere med -e, men jeg ser og hører stadig flere brudd på denne regelen. Er den endret? Små barn ber gjerne om «mere». Er det der det kommer fra? | Fra 1938 het det bare mer og flere i bokmålsrettskrivningen. I 2005 ble det åpnet for både mere og fler. Det betyr at alt er lov. Fra 1907 til 1938 var mer og mere likestilte i rettskrivningen. Stadig flere valgte mer, som i 1938 altså ble eneform. Stillingen til fler(e) var uklar før 1938, men dette året ble også fler... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/bakoversveis/ | Bakoversveis | Kvar kjem uttrykket «å få bakoversveis» frå? | Det er freistande å seia «frå folkedjupet». Det er tydelegvis særnorsk, i alle fall kjem det ikkje frå dansk eller svensk. Meininga er naturlegvis at noko gjer så sterkt inntrykk at det kjennest som om håret blir blåse bakover. Sjølve ordet bakoversveis er over åtti år gammalt. Det fyrste skriftlege dømet på «fikk bako... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/bekymringsverdig/ | Bekymringsverdig | Jeg har i lengre tid irritert meg over bruken av ordet bekymringsfullt. En situasjon eller tilstand kan ikke være full av bekymringer. Den kan imidlertid være vel verdt å bekymre seg over, altså bør det hete bekymringsverdig. En person, derimot, kan gjerne være full av bekymringer, altså bekymringsfull. Kan Språkrådet ... | Nei, vi kan nok ikke det. Dessuten er utviklingen så å si den motsatte av den du skisserer. Det er helst slik at det er bekymringsverdig som er nytt for det som tidligere var bekymringsfullt. Helt nytt er det ikke. Det ser ut til at 1978 er året da bekymringsverdig blir tatt i bruk i skrift, i alle fall er det svært få... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/sporre-sporsmal/ | Spørre spørsmål? | Jeg er blitt fortalt at jeg ikke kan skrive «å spørre et spørsmål», og at det er grammatisk feil. Når blir det eventuelt riktig? | Spørre spørsmål er nokså vanlig i talemålet, men vi tilrår å spørre om noe og å s tille spørsmål. Formuleringen spørre spørsmål er et eksempel på såkalt indre objekt eller etymologisk objekt, det vil si at objektet er av samme rot som verbet. Eksempler: synge en sang, gå sin gang, grave en grav, dø en stille død. Vanli... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/samenes-nasjonaldag/ | Samenes nasjonaldag | Hva heter denne dagen? Samedagen, samefolkets dag eller samenes nasjonaldag? | Både samenes nasjonaldag og samefolkets dag må kunne brukes. Samefolkets dag er nevnt i forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget. Det samiske folkets nasjonaldag er nevnt i forskrift om bruk av det samiske flagget (fastsatt av Sametinget). Både samefolkets dag og samenes nasjonaldag er brukt i nyere te... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/sitat-i-sitat/ | Sitat i sitat | Korleis skal ein markere eit sitat inni eit anna sitat? | Eit sitat inni eit anna sitat bør helst markerast med enkle hermeteikn. Vanlege markerer vi til vanleg med doble hermeteikn, som « » eller “ ”. Dette er rett: Han sa: «No må de kome og ete middag.» Eit sitat som står inni eit anna sitat, blir markert med enkle hermeteikn, vanlegvis ‘ og ’. «Kven var det som sa ‘velkome... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/stemor-og-stefar-i-stedet/ | Stemor og stefar i stedet? | Jeg har i eldre tekster sett skrivemåtene stedmor, stedfar og stedbarn. Det virker mer logisk enn det som står i Bokmålsordboka, for ei stemor er jo opprinnelig i stedet for den virkelige mora. Hvorfor er ikke dette en godtatt skrivemåte? | Det er fordi Bokmålsordboka har rett; dette har ikke noe med sted å gjøre. Første ledd kommer av lavtysk stef-, jamfør også engelsk stepmother, svensk styvmor osv. Det lavtyske stef- har en parallell i gammelnorsk stjúp- (som senere ble stjúk- og stýk-, da -ps- i stjúpsonr ble til -ks-). Stjúp må opprinnelig ha betydd ... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/historisk-presens-bruk-og-misbruk/ | Historisk presens: bruk og misbruk | Når bør man bruke historisk presens, og hvor konsekvent må man være? | Det finnes nok ikke noe enkelt svar på dette. Man bør kjenne konvensjonene i sjangeren, unngå ytterligheter, føle seg fram og ikke minst passe på timingen. Historisk presens er gammelt. I gammelnorsk vekslet man meget fritt mellom presens og preteritum, ofte tilsynelatende umotivert. I moderne norsk brukes historisk el... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/sykepleierstudent/ | Sykepleierstudent? | Jeg arbeider med å utdanne sykepleiere, og jeg ser at studentene og utdanningen benevnes på forskjellige måter. Hvilke er mest riktige? S ykepleierutdanning eller sykepleieutdanning? Sykepleierstudent eller sykepleiestudent? Sykepleierstudiet eller sykepleiestudiet? | Bokmålsordboka, med offisiell rettskrivning, har bare formene med r i sykepleierelev og sykepleierskole, ved siden av tilsvarende former med sjuke -. Også vernepleierskole er nevnt. Dette sammen med institusjonsnavnet sykepleierhøgskole taler for r i ordene du nevner, men det er rimelig med valgfrihet i sammensetninger... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/barnevernstjeneste-eller-barneverntjeneste/ | Barnevernstjeneste eller barneverntjeneste? | Heter det barnevernsnemnd eller barnevernnemnd, barnevernsbarn eller barnevernbarn, barnevernslov eller barnevernlov osv.? Altså med eller uten s? | Ifølge Tanums store rettskrivningsordbok, som er den ordboka som inneholder flest sammensatte ord, skal det være binde-s (fuge-s) i alle sammensetninger med barnevern som førsteledd. Barnevernstjenester er altså riktig. Likevel kan barneverntjenester neppe kalles feil. I 1968 anbefalte Språkrådet benevnelsen barneverns... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/kjore-seile-eller-ga-med-bat/ | Kjøre, seile eller gå med båt? | Jeg har skrevet en artikkel om at man snart kan «gå med båt til Nordpolen». Som helt vestlending, halvt sørlending og halvt nordlending er jeg blitt opplært til at man «går med båt». Østlendingene i redaksjonen ler av meg. Jeg tyr nå til Språkrådet for å få svar på hva som er riktig. | Du har ditt på det tørre. De som har greie på skip og skipsfart, bruker ofte verbet gå om båter, når de ikke bruker seile. Eksempler på å gå: Båten går til Hammerfest. Vi gikk med stykkgods til England. Båten gikk (i fart) på England. Skipet går i morgen. Ferja går mellom Avvik og Oppstopperneset. Med skuter legger man... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ga-ta-banen/ | Gå ta banen | Hvordan skriver vi «gå ta banen» på en korrekt måte? Jeg sikter til det munnhellet vi bruker for å uttrykke overraskelse. | Du kan trygt skrive det slik du har gjort det, selv om ta i denne betydningen (= av) ikke står i Bokmålsordboka eller Tanums store rettskrivningsordbok. Preposisjonen ta er en dialektvariant av ut av (= av), men det ville vært svært upraktisk å sette inn apostrofer for bokstavene u og v for å markere at de er sløyfet (... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/ord-som-rimer-pa-polse/ | Ord som rimer på pølse | Er det noe norsk ord som rimer på pølse? | Nei. Det finnes ikke noe velkjent eller utbredt norsk ord som rimer på pølse, med mindre vi tar utgangspunkt i dialektuttale. [Vi ber om at lesere som ikke takler dette svaret, slutter å klage til Språkrådet.] Hvis vi går litt utenom den slagne landevei, finner vi mølse, som er dialektuttale av mylse. Ordet kan bety de... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/jesu-kristi-pauli-og-columbi/ | Jesu, Kristi, Pauli og Columbi | Hvorfor heter det Jesu og Kristi når det er tale om noe som er knyttet til Jesus/Kristus, som for eksempel Jesu fødsel og Kristi himmelfart? Er formene obligatoriske, eller kan man skrive Jesus', Kristus'? | Dette er genitivsformer som vi har arvet fra latin, som kristendommen kom til landet med. Kristi er en obligatorisk form. Det samme gjelder Jesu, i alle fall i faste uttrykk. I samme gate har vi det faste uttrykket et pauli ord. Men det er ikke bare ord knyttet til kristendommen som får slike former. Vi kan legge til e... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/sporsmalstegn-etter-retoriske-sporsmal/ | Spørsmålstegn etter retoriske spørsmål? | Har dere noen synspunkter på tegnbruk etter retoriske spørsmål? | Hvis spørsmålet har den minste karakter av utbrudd, kan du trygt bruke utropstegn. Det er h ovedregelen for retoriske spørsmål. Men du kan også følge språkfølelsen din og sette spørsmålstegn der du finner det mest naturlig. Her er noen eksempler på retoriske spørsmål som man med fordel kan sette utropstegn etter: Kan d... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/nodt-for-og-noydd-for-eller-til/ | Nødt FOR og nøydd FOR? Eller TIL? | Fleire og fleire skriv nøydd for i staden for nøydd til. Kva bør ein bruka? | Nøydd til (og bokmål nødt til) er det tryggaste valet i skrift, det vil seia det mest nøytrale. Varianten nødt for kom inn i litteraturen frå talemålet for litt over hundre år sidan, fyrst i lokalaviser, så i romanar, særleg i replikkar. Nødt for dukkar opp i eldre kjelder frå både Trondheim, Bergen og området rundt Os... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/skrifta-pa-veggen/ | Skrifta på veggen | Kva kjem dette uttrykket av, og kva betyr det eigentleg? | Å sjå skrifta på veggen er å sjå at det lir mot slutten, og at det er for seint å gjera noko med det. Den som ikkje ser skrifta på veggen, er blind for lagnaden og i verste fall dauv for åtvaringar. Uttrykket skriv seg frå Daniels bok kapittel 5 i Det gamle testamentet, som fortel om eit gjestebod der kong Belsasar og ... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/fukk/ | Fukk! | Er ordet fuck eigentleg norsk? Eg las nett ein artikkel i avisa der det står at «det norrøne fokka kan bety både ‘ha sex’ og ‘ødelegge’». | Engelsk kan ha fått ordet frå gammalnorsk i si tid, men det hadde nok ikkje den påståtte dobbeltydinga den gongen. Dessutan heitte det at fukka med -u- (som rett nok hadde o-uttale). Det nedarva norske ordet heldt seg lengst i Hordaland, Telemark og Vestfold, som å fukka/ fukke (helst uttalt med trong ó). Tydinga var m... | nob |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/forhandsregel-eller-forholdsregel/ | Forhåndsregel eller forholdsregel? | Jeg lurer på om ordet forhåndsregel er et egentlig ord, eller om det bare er en misforståelse av forholdsregel. | Forhåndsregel er først og fremst en misforståelse av forholdsregel. I de aller fleste tilfeller er det ordet forholdsregel som bør brukes. For å oppklare misforståelsen må vi først granske ordet forholdsregel nærmere. Norsk ordbok på ordnett.no forklarer det slik: forholdsregel forberedende skritt til å møte en vanskel... | nno |
https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/steinkast/ | Steinkast | Eg har fleire gonger fundert på kor langt eit steinkast er. Veit de om det finst noko slags cirkamål for det? | I Nynorskordboka er steinkast forklart som 1 ‘steinkasting’ og 2 ‘avstand, lengd så langt som ein kan kaste ein stein’. Ordboka nemner «det ligg berre eit steinkast unna» som døme på praktisk bruk. Eit steinkast er eit særs omtrentleg mål, som berre kan sirklast varsamt inn. For kven er «ein» i definisjonen? Det er vel... | nno |
End of preview. Expand in Data Studio
Norwegian Language Q&A Dataset
This Norwegian language dataset is a collection of question-and-answer entries from Språkrådet, the Language Council of Norway. The data was collected from the section of the website called Språkspørsmål og svar, which contains questions and answers on the subject of Norwegian language usage and grammar. The data contains a mix of Bokmål and Nynorsk. The data was collected on March 7, 2025.
This dataset was collected and shared with Språkrådet's permission.
Dataset Structure
The dataset consists of 1095 rows of question and answer pairs. 378 of the rows contain the word "Nynorsk". Often this means the text content for this question is all Nynorsk, but some entries are mainly in Bokmål but briefly mention Nynorsk. Depending on your use case you might need to filter these further.
The dataset contains five columns:
- link - URL for each question and answer page
- title - question title
- question - question text
- answer - answer text
- lang_type - label for Bokmål ("nob") or Nynorsk ("nno")
Using the dataset
Loading the dataset:
from datasets import load_dataset
ds = load_dataset("hhval/norwegian_qa")
- Downloads last month
- 2