id stringlengths 6 6 | review stringlengths 13 22.9k | sentiment int64 0 1 |
|---|---|---|
001436 | Popsyndere i sommersol
Er årets sommerplate signert Kent?
De er en skandinavisk institusjon, og har etter femten års eksistens til gode å fostre en dårlig plate.
Likevel, få band trigger åndssnobben og indiehora i meg som den svenske nasjonalskatten.
Hver gang broderfolkets pop-flaggskip slipper ny plate, sliper je... | 1 |
001439 | Markerer gevir
Oversett New York-band trollbinder Teltscenen med velspilt, dramatisk indierock.
Ikke enkelt å skulle spille seg ut av obskuriteten med kun ett album bak seg i en sjanger som tilsynelatende aldri går tom for nye band, men dersom det er ett av disse bandene som fortjener akkurat dette er det New York-tr... | 1 |
001440 | Flagg på halv stang
Edle motiver til tross:
23 låter som vingler mellom gammel storhet og småklam forkynnelse blir et knippe for mange.
Det beste av begge verdner eller kompromissets urinlunkne kunst?
Dette er et spørsmål man bør stille seg når ulike sjangre surres sammen, slik tilfellet er når en av verdens størst... | 0 |
001441 | Et massivt nei, takk
Massive Attack anno 2010:
Bakgrunnsmusikk som mest av alt forklarer hvor mye ecstasy folk tok på 90-tallet.
Massive Attack.
De fleste på purunge Hove tenker nok mer på hitten til den langt mer fremadstormende og relevante Nicki Minaj enn på en Bristol-duo som ikke har betydd noe på 12 år.
Stor... | 0 |
001442 | Ekstatisk svanesang
LCD Soundsystem er snart historie, hevder James Murphy.
At det er en stor skam, beviste han til de grader på Roskildes åpningskveld.
James Murphy, popgeniet bak LCD Soundsystem, ser mest av alt ut som en lubben pizzabaker med pulesveis der han inntar scenen på Roskilde.
Men den forventningsfulle... | 1 |
001443 | Et salig kaos
Det koster visst å være kulest i rockeklassen.
En sliten fyr, Julian Casablancas.
Etter at The Strokes, tross varslet comeback, har skuslet bort momentumet de siste årene, forsøker newyorkeren å bære fanen videre i egen hengslete person.
På Amfiscenen vrøvler han lettere usammenhengende mellom låtene,... | 0 |
001444 | Doktor Albarn
Den musikalske heksedoktoren Damon Albarn åpnet dørene til sitt laboratorium på Roskilde i natt.
Like før Gorillaz går på, svirrer ryktene foran den Orange Scenen i Roskilde.
Snoop Dogg kommer!
Lou Reed også!
At Damon Albarns høyst suksessrike musikalske laboratorium åpner en halvtime på overtid, gjø... | 1 |
001445 | La ulven leve
Alabama-rapperen Yelawolf er blant de få som kan skrike "fuck you!" i trynet ditt og få det til å føles som en bamseklem.
Det ser ikke spesielt lovende ut når Yelawolf, den mest inspirerte rapbookingen Hove kan klaske i bordet med i år, skal entre scenen i amfiet.
Det befinner seg knapt en kjeft på omr... | 1 |
001447 | Javisst!
Folkens.
I kveld ble det skrevet et lite stykke norsk hiphophistorie.
På norsk.
Man skal være i overkant raus om man ikke er litt drittlei av bergensdialekt nå.
Samtidig har Loddefjord-miljøet gitt oss den mest spennende og beste musikken den siste tiden.
Det kan og skal ingen ta fra disse suburbane poet... | 1 |
001448 | Ga Hove stjerner i øya
Fire eller førti år.
Alle elsker Karpe Diem.
Det er ikke mange norske band som kunne fulgt opp Yelawolf og Lars Vaular på Amfiscenen i kveld.
Men for Chirag Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid ble dette en triumfferd og nok et bevis på at disse gutta er stjerner.
Nytt av året er Karpe Diems... | 1 |
001449 | Det brenner på Hove
Arcade Fire erobret Hove fåmælt, armert med den farlige ammunisjonen Mange Nye Og Ukjente Låter, og forlot scenen med publikum i gråt og gruppeklem.
Det åttemanns sterke bandet har hatt en litt lei fortid med Norge etter forrige Hovekonsert, med en avlysning, en høyst middelmådig ny konsert noe se... | 1 |
001450 | Rå romfart
Lindstrøm & Christabelle ga publikum energien de trengte til å feste seg gjennom Hoves siste natt.
"Shit, dette blir langdrygt", var det første som slo meg da jeg entret Teltscenen for å la super-DJ Lindstrøm & hans syngende spacediskopartner Christabelle avslutte jobbuka på Tromøya.
Et fåtallig og slapt ... | 1 |
001451 | Rustfritt stål
Alice In Chains viste muskler, potens og følelser på Roskilde.
I dagslys ser Alice In Chains ut som en gjeng bilmekanikere som plutselig har fått tildelt en scene.
Sigarettene dingler fra munnvikene, det er null styling, det er så uhipt at det nesten bikker over.
Og det er noe av det som gjør dem så ... | 1 |
001453 | Høymesse for Smiths venner
Dronningen av rock kom, spilte og beseiret Roskilde.
Før Patti Smith forlater scenen, ryker hun av gitarstrengene sine.
En etter en.
Med bare hendene.
Og avleverer følgende avskjedshilsen:
"I stand before you with all my brutal imperfections.
With love".
Hun har nettopp bevist at hun ... | 1 |
001454 | Konge med menneskelig ansikt
Konsertene hans er like sjeldne som de er legendariske.
Søndag kveld la Prince alen til sin legendestatus med en hjertevarm Roskilde-finale.
Roskildes Orange Scene noen minutter over ti på kvelden, søndag 4. juli.
En beskjed om at publikum bes ta hensyn til at artisten ikke ønsker å bli... | 1 |
001455 | Venstrefotsarbeid
Jeg husker hvorfor jeg elsker rap, og det er Big Boi sin fortjeneste.
Big Boi har siden debuten med Outkast seksten år tilbake, stått i skyggen av eksentriske, esoterikse og forholdsvis uberegnelige Andre 3000.
Der Andre er blitt regnet som den geniale, har Big Boi, særlig av utenforstående, blitt ... | 1 |
001456 | Sval sommerflørt
Lissie utmerker seg med vinden i håret og rasp i stemmen.
Å gi ut en like sterk EP som Lissie leverte med fjorårets Why You Runnin' er selvsagt bra, men skaper også ekstremt store forventninger til selve debutalbumet.
Kombinér det med strålende omtale etter musikkbransjetreffet SXSW, et godt liveryk... | 1 |
001457 | Jeg er M.I.A
Mer selvsentrert og mer selvsikker:
M.I.A skaper både trender og bra musikk også i 2010.
At musikken til M.I.A er langt mer sofistikert enn oppførselen hennes, er det ingen tvil om.
På sitt tredje album øser den britisk-tamilske artistenen raust av sin lett gjenkjennelige rytmiske, men utfordrende musi... | 1 |
001458 | Halvslapp slap-metal
Er det egentlig noen som vil ha Korn anno 2010?
35 millioner solgte album er ikke nødvendigvis noen kvalitetsgaranti.
Korn har sjelden vært direkte dårlige (som Limp Bizkit), ei heller skikkelig gode (som Deftones), men har likevel etablert seg blant de største aktørene på dagens metal-scene.
M... | 0 |
001461 | Blek svenske, solbrun pop
Sommerhet elektropop som nok engang viser at Sverige er nærmere Balearene enn resten av Skandinavia.
Som halvpart av Göteborgs definerende elektronikaduo The Tough Alliance har Eric Berglund gjennom tre album vært med på å forme svensk undergrunnspop – ikke bare som artist, men også via etik... | 1 |
001462 | Vestenfor fest, østenfor trøst
Det magiske ved The Middle East forduftet i det vestfoldske sollyset på Slottsfjell.
Den gjennombloggede australske indieseptetten The Middle East har mottatt velfortjent entusiasme for EPen The Recordings Of The Middle East, som ble relansert for et større publikum i fjor, etter at ban... | 0 |
001463 | Springskalle
Band of Skulls gjorde vorspielet til en helaften.
Anmeldelse:
Belle & Sebastian (4) Anmeldelse: The Middle East (3)
Allerede etter et kvarter velger Band of Skulls å gjøre P3-hit'en «I Know What I Am» til dansing, jubel og spontan roping fra et overraskende stort publikum foran Baglerscenen.
Og selv o... | 1 |
001464 | Nulltoleranse
Terningkast 2: Zeromancer anno 2010 er så feil at det nesten blir riktig.
Men bare nesten.
Les:
Lydverkets sommerfavoritter
Der moderbandet Seigmen gjennom nittitallet spesialiserte seg på å pensle ut episk, svær og fremmedgjort rock, syntes avleggeren Zeromancer fra starten i 1999 mistenkelig fornøy... | 0 |
001466 | Ja takk til A-Trak
Euforisk inngang til klubbnatta.
Les:
Klubbguide til Oslo Live
På Oslo Lives andre dag viser A-Trak hva hovedstadsfestivalen bør - og forhåpentligvis vil - være.
Kallenavnet "DJenes DJ" viste seg å være velfortjent for kanadieren, som elegant koker sammen 90-tallets rave, techno og trance med nå... | 1 |
001467 | Søstrene fra helvete
Terningkast 1:
Hva var vitsen med å booke Scissor Sisters, Oslo Live?
Futten gikk ut av Oslo Live-torsdagen samtidig som sola forsvant over hovedstaden.
Men denne gangen kan man ikke skylde på været; at store deler av publikum tar kvelden kun få låter uti siste konsert skyldes rett og slett det... | 0 |
001468 | Ikke noe luftslott
Terningkast 5: Canadisk hipster-duo overbeviser på Kontraskjæret.
Les:
Klubbguide til Oslo Live
Første gang jeg opplevde Crystal Castles live var på en svett og trang hipsterfest i Gøteborg for noen år tilbake.
Den gangen var de forholdsvis ukjente, med bare en EP på samvittigheten, og gjemte se... | 1 |
001469 | Sutring i sola
Terningkast 3:
Svenske Johnossi ble aldri noe mer enn et venteband på Oslo Live fredag.
Les:
Lydverkets anmeldelser fra torsdagen på Slottsfjell og Oslo Live
Det kan umulig være bare enkelt å spille i Johnossi.
Den teorien springer ut fra to ting.
For det første, vokalistens sutrende, halvdesperat... | 0 |
001470 | En snau time i Drammen
Terningkast 2:
Donkeyboys manglende karisma gjør suksessen deres til et fascinerende studie i merkevarebygging, kapitalisme og lykkelige tilfeldigheter.
Ikke minst live.
Også slaktet:
Kelis (2) , Giggs (1), Scissor Sisters (1) og Zeromancer (2)
"Jævlig bra til å være fra Drammen!".
Ordene ... | 0 |
001471 | Roxrevyen
Terningkast 5:
Den 21 år gamle London-sangerinnen Rox sjarmerte Slottsfjell i senk.
Anmeldelse:
Bilal, Oslo Live (5) Les:
Lydverkets sommerfavoritter.
Jeg skal ikke skryte på meg å ha spilt den ferske debutplaten Memoirs i filler.
Men mitt inntrykk av den – habil, men noe steril soulpop med anstrøk av ... | 1 |
001472 | Stjerne i solnedgang
Terningkast 5: Soulgeniet Bilal skrev historie på Kontraskjæret.
Anmeldelse: Rox, Slottsfjell (5) Les:
Lydverkets sommerfavoritter.
Mørket rullet betimelig inn over hovedstaden, og allerede fra første akkord ble det klart:
Bilal har med seg et særdeles tight band.
Og når hovedpersonen selv åp... | 1 |
001473 | Stjerne uten låter
Juliette Lewis har alt - bortsett fra bra låter.
Rockestjernen og skuespilleren Juliette Lewis er kjent for et liveshow som oser energi.
Hun har frontet bandet Juliette & the Licks, men til Slottsfjell kommer hun alene etter at bandet kastet inn årene i 2008.
På kveldens konsert stiller rockerebe... | 0 |
001474 | Bass i dass
Den britiske rapperen Giggs er alt kollegaen Dizzee Rascal ikke er.
«I'm just passing through», melder Giggs fra scenen etter andre gang han har startet «Look What The Cat Dragged In».
Og han har dessverre altfor rett.
Aldri har jeg sett en mindre motivert rap-gig enn den Giggs har å by på.
London-rapp... | 0 |
001475 | Sur nedbør
Terningkast 3:
Kent klarte ikke helt å gjengjelde fansens varme følelser.
Anmeldelse:
Johnossi, Oslo Live (3) Anmeldelse:
Juliette Lewis,Slottsfjell (3) Anmeldelse:
Sivert Høyem, Oslo Live (4)
Forutsetningene kunne vel knapt ha vært bedre for den folkekjære svenske nasjonalskatten.
Kvartetten kommer ... | 0 |
001476 | Sur milkshake
Lydverkets tohodede anmeldertroll Andreas Øverland og Marius Asp diskuterer seg fram til en dom over Kelis-konserten på Slottsfjell.
Også slaktet:
Donkeyboy (2), Giggs (1), Scissor Sisters (1), Zeromancer (2)
Noen konserter er så komplekse av natur at det krever to minst anmeldere til å oppsummere dem... | 0 |
001478 | Magiløst fra Maggio
Veronica Maggio er Juliette Lewis' rake motsetning:
Hun har låtene, men mangler gnisten.
Anmeldelse:
Juliette Lewis,Slottsfjell (3)
Man skulle tro at dansbar soulpop treffer blink en lørdag ettermiddag på Slottsfjell.
Alt er lagt til rette for det: deilig vær, god festivalstemning og svensk po... | 0 |
001479 | Kongen av Kontraskjæret
Bun B sendte Oslo Live 2010 høytsvevende, kvalitetsstemplet og med et visst forventningspress inn i historibøkene.
I det øyeblikket Bun B blir introdusert med den rettmessige tittelen "kongen av dirty south hiphop", skjer det noe.
Folk strømmer til den i utgangspunktet relativt beskjedent bef... | 1 |
001480 | O, lykke!
Teenage Fanclub er fortsatt et band du skal anstrenge deg hardt for å mislike.
De etterhvert middaldrende skottene i Teenage Fanclub har flere av de siste tjue årenes mest begavede popøyeblikk på samvittigheten, men det er heldigvis ingenting som tyder på at den melodiske brønnen er i ferd med å tørkne til.... | 1 |
001483 | Søster Sharon
Den amerikanske funkdronningen Sharon Jones og hennes Dap-Kings forvandlet Rockefeller til en svett, ekstatisk soulklubb.
De færreste band, uavhengig av sjanger, er i samme grad som The Dap-Kings i stand til å lukke ørene for samtidens kjas og mas uten å stå i fare for å fremstå som romantiserende og sm... | 1 |
001484 | Ingen gud, bare religion
De evigunge punkveteranene i Bad Religion holdt midnattsmesse for menigheten på Rockefeller.
Noen band bare nekter å bli gamle, Bad Religion nekter i tillegg å bli dårlige.
Av alle de bandene som sprang ut av det kaliforniske skatepunk-miljøet på 80- og 90-tallet har det LA-baserte ensemblet... | 1 |
001487 | Lett-metall
Avenged Sevenfold har laget et stilistisk mareritt av et album.
Selvtillit er vel og bra, særlig i kombinasjon med en viss form for selvinnsikt.
Avenged Sevenfold har masser av det første, heller lite av det siste, og - jeg vegrer meg for å skrive dette - ganske dårlig musikksmak.
Slikt blir det særdele... | 0 |
001488 | Våt og vakker drøm
Får du utslett av å høre velprodusert musikk som tematiserer knulling?
Da trenger du ikke lese videre.
Les:
Disse skivene har fått terningkast 6 av Lydverket i år
I den grad The-Dream, som den 29 år gamle produsenten og artisten Terius Nash fra Atlanta kaller seg, har opparbeidet seg et navn her... | 1 |
001489 | Rossbiff
Årsbeste-produksjon, en gjesteliste fra helvete og det gode gamle forvrengte verdensbildet til Rick Ross – saken er biff.
Les:
Ray Kay med nytt stjernesamarbeid
Det er fire år siden Rick Ross og «Hustlin'» slo ned med et brak.
«I know Pablo /Noreaga/The real Noreaga/He owes me a hundred favours», mente Ro... | 1 |
001491 | Forstadslykke
Styrken og storheten i Arcade Fires nye skive ligger først og fremst i detaljene som trer frem ved gjentatte besøk.
Les også:
Terningkast 6 til Arcade Fire på Hove
En forstad er en forstad er en forstad er en forstad.
Monotoni, tomhet og rastløshet for noen, trygghet, samhold og likhet for andre.
En... | 1 |
001493 | Svaret er nei
De Øya-aktuelle sørafrikanerne i Die Antwoord lager så pillråtten musikk at spørsmålet "kunst eller kødd?" blir overflødig.
Taking over the interweb.
Die Antwoord, Cape Town-trioen bestående av "rapper" Ninja, "sanger" Yo-Landi Vi$$er og "DJ" Hi-Tek, har på kort tid vokst fra kultstatus til eksplosiv s... | 0 |
001494 | Nasjonalskatt
Med landets beste lyd i ryggen sparket The National i gang Øya-uka, og beviste at rock og Operaen er en kombinasjon vi bør få mer av.
Brooklyn-baserte The National kan lett oppfattes som et noe krevende band å la seg rive med av.
Ikke fordi låtene deres er utilgjengelige rent musikalsk sett, men rett o... | 1 |
001497 | Er du der, Ariel?
Ariel Pink lengter tilsynelatende tilbake til tida da han ble buet av scenen.
I likhet med stadig flere er jeg overbevist om at den LA-baserte gærningen Ariel Pink og hans Haunted Grafitti, som først nylig har blitt et band på ordentlig, med Before Today står bak et av årets aller beste album.
"Ku... | 0 |
001498 | Rå seniormakt
Det begynte som tam kos og endte i triumf for Iggy & The Stooges.
Noen comeback kommer lovlig seint.
Iggy Pop hadde en serie med dårlig mottatte soloplater og var uten platekontrakt da han motvillig lot seg dra inn i gjennforeningsbransjen i 2003.
Iggys våpendrager fra de beinharde 70-åra, James Willi... | 1 |
001499 | Kanon med løskrutt
M.I.A er best til å selge noe hun ikke nødvendigvis har.
Les også:
Lydverket møtte M.I.A.
Den britisk-tamilske kruttønna M.I.A er kjent for både drøye utspill og bra musikk; men inntrykket etter rapperens konsert på Øya onsdag, er at hun egentlig ikke har så mye å komme med som liveartist.
Som k... | 0 |
001500 | Laber stemning på lokal festival
Perler ble til gråstein da Casiokids møtte Øya-publikummet.
Bare Donkeyboy og Kvelertak har flere spillejobber enn Casiokids denne sommeren, i følge Dagens Næringsliv.
På en lang turnéliste har nok Øya-konserten i august lenge blinket som et sikkert høydepunkt.
Men responsen som ven... | 0 |
001501 | Sommeren er ikke over
Fryktløst, ambisiøst og gjennomvakkert:
Animal Collectives Panda Bear står fjellstøtt på egne bein.
Det er uutholdelig varmt i Øyas klubbtelt idet Panda Bear, en fjerdedel av de siste ti årenes mest bejublede indie-kvartett, entrer scenen.
Etter en lang, dronete intro viser det seg at dét spil... | 1 |
001503 | Mot alle odds
Against Me! gjør en glimrende konsert på Øya.
Men publikum ser ikke ut til å bry seg videre om det.
Against Me! starter settet med catchy ”High Pressure Low” foran et stillestående publikum med unntak av et par engasjerte hoder som nikker energisk et stykke foran.
Alt låter pompøst, men på den bra måt... | 1 |
001505 | Bestevenner
Strømbrudd truet, men ingenting stopper Yeasayer i Norge.
Det er ingen ting å si på kjemien mellom Brooklyn-bandet Yeasayer og den sultne delen av det musikkinteresserte publikummet her til lands.
Norge er det eneste landet i verden hvor de har klatret virkelig høyt med vinterens "Odd Blood"-album, og nå... | 1 |
001507 | Et vell av lykke
Mens øsende regn gled over i sol på Øya leverte Field Music en av årets største konsertopplevelser.
"En orgie i god smak", skrev Lydverkets Marius Asp i sin anmeldelse av den britiske kvartetten Field Musics Field Music (Measure) da den ble utgitt i februar.
Og nettopp fordi bandet har ekstreme meng... | 1 |
001508 | How much is the fish, Oslo?
De søplete sørafrikanerne i Die Antwoord gjør seg bedre live enn på plate.
Litt, i det minste.
I går kveld, da jeg stod i kø utenfor John Dee for å komme inn på Owen Pallett, kom noen kolleger og jeg i snakk om Die Antwoord og min anmeldelse av bandets EP 5 tidligere denne uken.
Det gikk... | 0 |
001510 | Vestlandsfanden
Purified In Blood beviser nok en gang at de befinner seg blant landets beste band, uansett sjanger.
Enkelte band er sultnere enn andre, og Purified In Blood synes definitivt å ha snublet over en ungdomskilde etter splittelsen i 2007 og gjenforeningen året etter.
I mellomtiden har Under Black Skies ut... | 1 |
001511 | Riktig god Marinade
Verken lyden eller stemmen holdt helt hjem.
Med det enorme scenetekket til Marina Diamandis betyr slike trivialiteter forsvinnende lite.
Fra Marina Diamindis, bedre kjent som Marina and The Diamonds går på til hit'en «Mowglis Road» i knallgul jakke med ører, til hun småjogger av scenen til «Guilt... | 1 |
001512 | Ghetto superstar
Gjengen er blant Norges mest ustabile liveband.
Men ingen skinner som John Olav Nilsen.
En av de større attraksjonskollisjonene på årets Øya inntraff fredag kveld med La Roux på Sjøsiden og John Olav Nilsen & Gjengen på Enga.
Midtveis i konserten med sistnevnte kom fasitten:
"La Roux helt falsk, k... | 1 |
001513 | Uten fyr og flamme
Tann-, preg- og fargeløst:
En bronkittplaget Elly Jackson sleit med det meste på Øya.
Det var lett å få litt vondt av Elly Jackson, eller La Roux, på scenen på Øya fredag kveld.
Ikke bare ser hun bokstavelig talt falmet ut - det vanligvis flammene røde håret har blitt musebrunt, og popstjerna sli... | 0 |
001514 | Piken med styringen
Robyn på scenen er en krysning av Energizer-kaninen og Sexy Langstrømpe.
Flokken ved siden av meg har allerede sunget seg gjennom både "Dancing On My Own" og "Be Mine", to ganger, når scenen mørklegges.
En velkjent stemme fra et bånd ber oss skru forventningene i taket, slik at ikke hjertet spren... | 1 |
001515 | Joviale gangstere
Når Margaret Thatcher er borte, danser gangsterne på bordet.
Når man inviterer godt voksne legender til å spille opp til fest, kan resultatet bli varierende.
Fryktelig varierende.
Øya-publikummet minnes med skrekk og rødmende flauhet dansebandkatastrofen Nancy Sinatra leverte i 2002, mens de senes... | 1 |
001516 | Så som så
Haugesund-bandet CCTV har attityden inne, men mangler identitet som låtskrivere.
At artister tror de er kulere, viktigere og bedre enn de faktisk er, trenger slett ikke være noen uting.
Særlig ikke i startfasen, da overdreven overbevisning om egen fortreffelighet kjapt kan skubbe teorien over i praksis.
M... | 0 |
001517 | Paul lever
Paul Weller står for det gylneste gubbeøyeblikket på årets Øyafestival.
"Den beste festivalbookingen på norsk jord noensinne".
Det spares ikke på det verbale kruttet når Øya introduserer artistene sine, men i tilfellet Paul Weller er det lett å forstå og dele entusiasmen; pophistorien bugner ikke akkurat ... | 1 |
001518 | Monstermakerne
Trekkfugler, hasjlukt, perler, droning og et vaskekte norsk mesterverk.
To streker under "klassisk festivalavslutning".
Forventningene til Motorpsychos framføring av kataloggrunnsteinen "Timothy's Monster" har ligget tjukk de siste ukene.
Selv tok jeg meg i snuse begeistra på den nylig utgitte fire c... | 1 |
001520 | Exxtatisk avslutning
Tre unge briter med gåsehudfremkallende låter sendte Øya 2010 inn i historien på mykest mulig vis.
Et loddent teppe av magi bredte seg; The XXs karakteristiske, messende og lekende gitar i skjønn harmoni med to av de såreste, næreste og best sammensatte sangstemmene som kan oppdrives veltet ut ov... | 1 |
001521 | Vil, vil, men får det ikke til
Converge kan være verdens beste liveband.
De kan også være riktig så midt-på-treet.
Jacob Bannon og hans Converge må ha et noe underlig inntrykk av Norge.
Først spilte de på Sub Scene for noen år tilbake, og store deler av konserten ble brukt på å fortelle kids at det var helt greit å... | 0 |
001522 | Regjerer fortsatt
I Was A King leverer en gnistrende oppfølger til et av senere tids mest kritikerroste norske album.
Det selvtitulerte debutalbumet fra 2009 fikk mye skryt (jeg var selv med i hylekoret); mye av grunnen var deres uhøytidelige takling av popmelodiformatet (svært korte låter), den åpenbare, men vellykk... | 1 |
001523 | Modent og mektig
De britiske metal-legendene inviterer deg med på en majestisk og uforutsigbar rom-odyssée.
Fordommene man suger til seg i tenårene kan være vanskelige å riste av seg, ofte skjer det ikke før man av ren nødvendighet blir tvunget til å konfrontere seg selv med dem.
Mitt eget forhold til Iron Maiden er... | 1 |
001525 | God på bunn
Åge er fremdeles konge på trønderhaugen, men det er ikke altfor velfortjent.
Man kan tyte så mye man bare vil om hjemmefordeler, patriotisme og ubetinget kjærlighet - men det er en grunn til at Åge har oppnådd den legendestatusen han faktisk har - særlig i, men også utenfor, Trøndelag.
De siste åra har h... | 0 |
001527 | Megafint
Overraskende viril konsert fra potensielle folk-favoritter på Pstereo.
Man forventer gjerne en noe innadvendt konsert når tre skjeggete, smårare nerder i cordfløyel med et behagelig folkpopalbum fra 2009 på samvittigheten entrer scenen og tar plass bak henholdsvis gitar, banjo og trommesett.
Det er fort gj... | 1 |
001528 | Døgnflue med mugne vinger
Snart fire år etter brakdebuten beviser Klaxons kun hvilket gudsjammerlig kjedelig band som skjuler seg bak alt ståket.
Starten av 2007 tilhørte Klaxons, fire fargesterke London-jyplinger med en uttalt forkjærlighet for dystopisk litteratur og jovialt dop, med en musikalsk plattform der diss... | 0 |
001530 | Søt skotte savner særpreg
Tre plater ut i samarbeidet har Isobel og Mark fremdeles til gode å finne en låtskrivingsformel som virkelig kler dem.
Etter at tidligere lit.vit.-poster girl Isobel Campbell forlot Belle & Sebastian, har hun hatt problemer med å finne en musikalsk retning som passer hennes låtskriving og hv... | 0 |
001532 | Trøstutstillingen
Er Gustav Ejstes og hans Dungen i det hele tatt i stand til å lage et svakt album?
Drit i det.
Verdens beste svenske band, Dungen, kaller en spade en spade på sitt hittil sjette album, Skit i allt:
Ikke heng deg opp i hverdagens bedritne små problemer, men vend deg mot øyeblikket, nuet; det er nå ... | 1 |
001533 | Desperasjon er fortsatt usexy
Digger du endimensjonal, klisjéfylt og billig pop?
Da er nok Katy Perrys Teenage Dream årets beste skive i dine ører.
I en tid der popverdenen er i ferd med å boble over av kreative, kvinnelige artister, sier det seg selv at et album må ha en viss egenart for å fremstå som vellykket, se... | 0 |
001534 | Daffe stemmeskjelv
Lovende singel, men unødvendig EP fra den britiske vibratoklumpen.
Fjorårets The Crying Light var, om enn helhetlig og vakker, allikevel ikke det store neste steget for Antony Hegarty og hans sort/hvite bande av seriøse musikanter.
Det har på mange måter vært forventet at han skulle utforske nye m... | 0 |
001538 | Veltrente musikanter
Harrys Gym viser muskler med en stemningfull, detaljrik og slagkraftig andreplate.
Det har skjedd mye siden den selvtitulerte debuten til Harrys Gym kom ut på det lille selskapet Hype City for to år siden.
Den gang var de et relativt ukjent Oslo-band som riktignok hadde en by:Larm-opptreden bak ... | 1 |
001539 | Blass Vegas
The Killers-vokalist Brandon Flowers' solodebut vil verken skremme bort trofaste fans eller skaffe ham så altfor mange nye.
Det er fristende å forstå Brandon Flowers' første utspill på egne bein som en tematisk storebror til The Killers' suksessplate Sam's Town (2006).
I likhet med den deler Flamingo nav... | 0 |
001540 | Knirk i termikken
Poppunktrio har byttet ut sinne med kjærlighetssorg, og ordforråd og appell har forsvunnet i prosessen.
Etter utblåsningen på The Body, The Blood, The Machine (2006), der Portlandbandet tok et oppgjør med det religionsgjennomsyrede USA i ti pumpende fuzzanekdoter, har de senket skuldrene.
Etter det... | 0 |
001541 | Interpolariserende
NYC-trioen Interpol leverer et monokromt og monotont album som definitivt kommer til å splitte opinionen.
Sammen med The Strokes, Yeah Yeah Yeahs, The Rapture og TV
On the Radio var Interpol med på å resirkulere og redefinere lyden av New York ved inngangen til det nye årtusenet, og etablerte NYC-... | 1 |
001542 | Premissleverandøren
Singelen "The Only Girl (In The World)" understreker Rihannas fantastiske evne til å være en konstant nyskapende popstjerne.
Etter Chris Brown-skandalen presterte ikke Rihanna bare å reise seg igjen bemerkelsesverdig kjapt.
Hun kom rett og slett tilbake på best tenkelige måte; med Rated R, som ba... | 1 |
001544 | Mørkt mesterverk
Röyksopps hypnotiserende elektronikamonster angriper stille, men slipper ikke taket med det første.
Der fjorårets Junior var dansbar popelektronika med blant andre Fever Ray og Robyns vokal som en viktig ingrediens, er Senior tungt, konseptuelt og instrumentelt.
Röyksopp selv beskriver skiva som "de... | 1 |
001546 | Fremdeles en dårlig idé
Linkin Park øser gledelig av sin bisarre lapskaus av nu metal og rap, pompøs produksjon og platt låtmateriale.
Linkin Park valgte å lansere den første låta fra sitt nye album i et krigsspill fra Afghanistan.
Det sier kanskje det meste om dette bandet generelt, og ferske A Thousand Suns spesie... | 0 |
001547 | Weezer fingeren til ungdommen
Nye musikalske samarbeid og en konstant mangel på skamvett gjør Hurley til enda et vellykket nytt Weezer-album, sjokkerende nok.
Gad vite om Weezer egentlig treffer nye bølger med 16-åringer med Raditude og Hurley, de to siste og Viagra-proppfulle fremstøtene derfra, eller om det bare er... | 1 |
001549 | Hevnen er stygg
Styggvakker, ubehagelig og støyende:
Dette er plata som for alvor bør plassere Årabrot på det internasjonale metalkartet.
Man bør nok ha et snev av masochisme i seg i møte med Årabrot.
En dragning mot det vonde og mørke, en forståelse av at også negativitet kan være en kilde til kreativitet, og troe... | 1 |
001552 | That 70's Band
Black Mountains nye album er et utmerket alternativ for de av oss som ikke har tilgang på tidsmaskin.
Som et særdeles fruktbart samarbeid mellom Black Sabbath, The Velvet Underground og Fleetwood Mac destillerer Black Mountain ned det meste av det beste fra årene 1968 til 1977.
Rufsete skjegg, tøffe s... | 1 |
001553 | Håpløst forelsket
Jenny & Johnny bekrefter det faktum at romanser er finest for dem som er midt oppi det.
Bak det sukkersøte navnet Jenny & Johnny skjuler Jenny Lewis og Jonathan Rice seg.
To musikere med både fartstid, talent og en relativt grei suksess - som nå har blitt kjærester og bestemt seg for å jobbe sammen... | 0 |
001554 | En helt ny verden
Trodde du progressiv instrumentalpop var innadvendt og utilgjengelig?
Sett på Pow Pow, og tro om igjen.
Mye har skjedd med oslobandet Pow Pow etter debuten med Leaving Las Palmas i 2007.
Ikke bare har de bygget seg opp et rykte som et av landets mest spennende liveband; de har også trukket ut alle... | 1 |
001555 | Fremad i alle retninger
Enslaved er for bra til at kun metalfolket skal ha glede av dem.
"Vikingmetal" meg her og der.
Joda, den snart 20 år gamle Haugesund-kvintetten Enslaved er fortsatt i kontakt med sine røtter som ekstremmetal-pionérer, både i kraft av lyriske motiver (betyr albumtittelen noe sånt som "Odins sa... | 1 |
001556 | Tannløs Linnros
Nervøs popsvenske faller pladask mellom alle stolene som finnes.
Det er naturlig å anta at en 27-åring med bakgrunn fra Snook og Maskinen, med en ulmende popperle av en plate i bagasjen skulle klare å levere et liveshow med en viss råhet og snert.
Låtmaterialet på Oskar Linnros' solodebut Vilja Bli e... | 0 |
001557 | Senioropprørerne
De britiske veteranene i Manic Street Preachers rives mellom liv og lære i sitt siste forsøk på å sikre pensjonskassa.
Bare et drøyt år etter at de forsøkte å drive ut gjenferdet etter Richey James Edwards for siste gang - på overraskende intense, nakne og gode Journal For Plague Lovers - vender Mani... | 0 |
001559 | Grom grimhet
Heseblesende hardcore-ungfoler klarer overgangen fra scene til debutplate med bravur.
Bergenserne kom nærmest fra intet og rett inn til tittelen "et av Norges mest lovende band" for kun kort tid siden - blant annet hjalp det på å skifte navn fra City Of Dead Unicorns og å ha et liveshow som virkelig fung... | 1 |
001560 | Streit Streitesen
Det er lenge siden Vinni var narkofyllas ansikt utad, gitt.
Det er altså gått et drøyt år siden sist vi hørte fra Vinni, med Paperboys-skiva The Oslo Agreement, som gikk i voksenpop-fella så det (bokstavelig talt) sang.
Allerede midt i det gitarklimprende Jarle Bernhoft-gjestede førstesporet av sol... | 0 |
001565 | De gjenstridige
Tiden går, Bad Religion består.
I anledning sitt trettiårsjubileum har de amerikanske punklegendene gjort noen ganske så radikale grep.
Bad Religions femtende album er spilt inn i samarbeid med Mark Ronson og Timbaland, inneholder utstrakt bruk av autotune, samples og trommemaskin, en duett med Katy ... | 0 |
001566 | Brutal ungdom
Ti kniver i hjertet, mor og far i døden:
Bring Me The Horizon har levert årets sterkeste metalplate.
Forvirring, apati og desperasjon, gruppepress, rusmisbruk og kriminalitet.
Hvem er jeg?
Hva vil jeg?
Hva i helvete skal jeg bli til her i verden?
Det er kanskje lett å glemme det senere i livet, når... | 1 |
001568 | Den søte popkløe
Kritikeryndlingene i Deerhunter lever endelig opp til forventningene på sitt fjerde album.
Med Cryptograms, Atlanta-bandets andreskive, startet hypen rundt Bradford Cox og hans kaotiske bande med introverte støypoppere for alvor.
Preget av Cox' sykdom, dødsfall i bandmiljøet og en god del generell e... | 1 |
001570 | Hør, han smiler
Antonys fjerde fullengder er lyden av en dramadronning som har tørket tårene og går mot lyset.
Godt for ham, godt for oss.
En bemerkelsesverdig suksesshistorie, britiske Antony Hegarty.
Med dyper røtter i New Yorks homofile kunstmiljø fremstår han som en krysning av Warhol-musen Candy Darling og den... | 1 |
001571 | Du salige apokalypse
Sufjan Stevens nye album er til å bli svimmel av – i best tenkelige forstand.
Det ble aldri én plate tilegnet hver av de amerikanske delstatene, slik Detroits høyt bejublede indieprins løgnaktig nok skisserte som plan overfor en nærmest pinlig lydhør musikkpresse i perioden rundt gjennombruddsalb... | 1 |
001572 | Duffelhelter i toppform
Belle & Sebastian fortsetter sin imponerende sterke totusentallsdiskografi med et album som både nikker tilbake og ser fremover.
Noe av det mest irriterende en blodfan kan tenke seg innen "folk med meninger om Belle & Sebastian", er de som insisterer på at bandet ikke har gjort noe bra etter T... | 1 |
001573 | Parantes slutt
I Am Not A Human Being er, ironisk nok, det mest menneskelige Lil Wayne har gitt fra seg.
Ideen bak I Am Not A Human Being er egentlig såre enkel.
Etter togkræsj-i-sakte-film-floppen Rebirth ble New Orleans' store sønn fengslet i et års tid for diverse idiotiske forhold, noe som har gitt liten, om noe... | 0 |
001574 | Ikke til å redde
Die Antwoords musikk vekker sterke følelser.
Men dét alene er ikke nok.
Aaarrgghh!
Hvorfor?
Hvorfor?
Her prøver en stakkars anmelder hardt å møte et band med fordomsfrie ører, tross deres mildt sagt frynsete rykte.
Men akkurat idet man tenker ”den melodien der var jo ganske fin”, ”ooh, den rytme... | 0 |
001575 | Ta imot den milliarden, da
Robert Plant har aldri posert.
Det er bare sånn han står.
Og han hadde fortjent et bedre band.
En av tre har Zeppelinmotiv på trøya.
Og trøya er utenpå genseren i kveld.
Heldigvis har nok de fleste i Sentrum Scenes utmerkede konsertlokaler hatt stor glede av Robert Plants kreative opptu... | 0 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.