id
stringlengths
6
6
review
stringlengths
13
22.9k
sentiment
int64
0
1
001577
Noe for alle, alltid, alltid Forskjellen på "klassisk rock" og klassisk rock? Spør hvem som helst, bare ikke Kings Of Leon. Siden debuten Youth And Young Manhood i 2003 har familiebedriften Kings Of Leon vokst seg til å bli et av verdens mestselgende band, med over 6 millioner solgte eksemplarer av forgjengeren Only...
0
001579
Hamskiftet Torgny Amdam mestrer overgangen fra hardcore punk til softcore elektropop på forbilledlig vis. Tidene forandrer seg. For noen år tilbake ville det ha vært ganske oppsiktsvekkende om vokalisten i et av norges mest fremtredende punkrockband gikk hen og debuterte som soloartist med et album i skjæringspunkte...
1
001580
Friskmeldt feinschmecker Bryan Ferry velger den enkleste og samtidig vanskeligste veien mot en renessanse: Han er seg selv kliss lik - og vinner stort på det. Overflate, overflate, overflate. Skulle du komme på en artist som har brukt de siste 40 årene på å skli bortover tingenes overflate med samme presisjon og el...
1
001581
Rastløs energi Glitch-brite fenger og forvirrer på imponerende debutalbum. Det krever sin soveromsprodusent å skulle holde hodet klart - og interessen oppe - for klipp-og-lim-basert instrumentalelektronika gjennom et helt album. Britiske Gold Panda slutter seg herved til denne eksklusive klubben (som fra før først o...
1
001582
Ut fra skyggene Sørstatsbandet Kylesa markerer seg kraftig med et sjangeroverskridende og mektig femtealbum. Delstaten Georgia i det sydlige USA har i løpet av et snaut tiår etablert seg som et vitalt kraftsentrum for moderne metal og hard rock. Særlig har Atlanta-baserte Mastodon markert seg med en uavbrutt rekke m...
1
001583
Partysvenske go home! Swedish House Mafia er musikkens svar på en to-for-én Smirnoff Ice-deal på en britisk strandbar på Kypros hvor ingen bryr seg om annet enn dritt. Swedish House Mafia består av de tre svenske stjerne-DJene Axwell, Steve Angello og Sebastian Ingrosso som de siste åra hver for seg visstnok har fått...
0
001586
Mørk, mørk, identitetskrise Cradle of Filth bør snart bestemme seg for om de vil være et ekstremt metalband eller et ekstremt symfonisk metalband. Beskrevet av bandet selv som et mørkt lappeteppe av grusomhet, galskap og skrudd sex, er Darkly, Darkly, Venus Aversa Cradle of Filths niende studioalbum på nitten år, og ...
0
001588
Et veikt klynk fra dødsriket Ja, det er nok Michael. Dessverre. I fjor høst kom "This Is It", en "ny" Michael Jackson-låt skrevet med Paul Anka, som kjapt viste seg å være en revampet demo fra 1983. Sangen ble sluppet i forbindelse med DVDen ved samme navn, som viste forberedelsene til den planlagte konsertmaratone...
0
001589
Grønt lys Cee-Lo Green viser seg fra sin mest strukturerte og helstøpte side på The Lady Killer - og får godt betalt. Den gjengse radiolytter ble først introdusert for Cee-Lo gjennom suksessen til samarbeidsprosjektet med Danger Mouse, Gnarls Barkley, og den påfølgende radiohit-en ”Crazy”, men Atlanta-artisten hadde ...
1
001590
På harrytur Ida Maria har gitt Katla noen absolutt hørverdige øyeblikk. Neste gang bør hun stole på at hun kan selv. Det tok ikke mer enn tre år fra Ida Maria gikk seirende ut av Norges lille Zoom-finale til USAs bloggkonge Perez Hilton booka henne til turné - og hun endte med å avlyse det hele etter fire spillejobb...
0
001592
Magi i praksis Pikekvartettens forførende musikalske heksekunster ville antageligvis ha sendt dem rett på bålet om de levde i middelalderen. Los Angeles-baserte Warpaint ble startet opp av fire barndomsvenninner allerede i 2004, men har vært gjennom noen utskiftninger på veien, og tatt seg god tid med å albumdebutere...
1
001593
Dark side on the moon Drakes ustabile halvbror leverer et album dynket i mørke. Resultatet er lysende. I magasinet Spin uttalte Kid Cudi nylig at Man on the Moon II var et album laget “ for those whom cocaine does not work”, og stadige dop-episoder, arrestasjoner, flytende kokain (!) og noen i overkant spesielle int...
1
001594
Sprikende nasjonalromantikk Solefald leverer et hardtslående og ambisiøst, men ikke alltid like stødig innlegg i den norske sidemålsdebatten. I henhold til Wikipedia er høgnorsk benevnelsen på en uoffisiell og lite utbredt form for nynorsk, som står i en ubrutt tradisjon tilbake til det første nynorske skriftspråket ...
0
001595
Vakkert monster Kanye West har levert årets album. Og vel så det. Det er uhyre lett å redusere Kanye West til en artist som slavisk følger impuls og magefølelse i sin tilsynelatende konstante hunger etter å bli verdens mest omtalte mann. Likeledes vil det være lett å mene at My Beautiful Dark Twisted Fantasy er sel...
1
001596
Flott foredling Rikholdig produksjon gir luft under vingene til Kråkesølvs allerede svevende rock, og resultatet er upåklagelig. Man kunne kanskje forventet dette, men første som slår en når man hører Bomtur Til Jorda er hvor naturlig det låter at Øystein Greni nå legger sin hånd på Bodøbandet - og hvor godt kvartett...
1
001597
Enden er god Med fem sterke nye låter runder Robyn av et prosjekt det er umulig å komme utenom når musikkåret 2010 skal oppsummeres. Historien om Robyn Miriam Carlsson (31) kan ganske enkelt leses som et av de velsignede unntakene som bekrefter regelen om at verden er et urettferdig, mørkt og jævlig sted. Det har b...
1
001598
Goth av banen My Chemical Romance river seg løs fra emosjangeren uten å fremmedgjøre gamle fans, og redefinerer seg selv som stemmen til en ny generasjon i samme slengen. Et konseptalbum er per definisjon en samling låter tuftet på et felles musikalsk tema, aller helst knyttet sammen av et gjennomgående narrativ - so...
1
001599
Ufokusert fredag Nicki Minaj har alt, men ødelegger sitt eget album med de tre grusomme ordene «bredt», «stort» og «mange». Bøttevis med stadig tightere gjestevers (hvor verset på Kanyes monster er direkte galskap), to veldig vellykkede mixtapes, Cash Money-kontrakt og en stadig økende buzz – Nicki Minaj så i januar ...
0
001601
Duffy Duck Du trodde ikke november kunne bli verre, sier du? Da bør du sjekke ut Duffys nye album sporenstreks. 2008 var året for unge, lovende, britiske syngedamer som forstod at Amy Winehouse ville komme til å skusle bort momentumet hun bygde med Back To Black. Walisiske Duffy var blant de heteste kandidatene til...
0
001602
Black Eyed Piss Will.I.Am og Fergie gjør deg definitivt svart i blikket. Hundre spenn på at du har hørt Black Eyed Peas et eller annet sted tidligere. Sannsynligvis ufrivillig. Will.I.Am s banale produksjoner og Fergies fantasiløse vokalprestasjoner ser nemlig ut til å være perfekt tilpasset enhver tilstelning hvor...
0
001603
Rakner i sømmene Selv ikke forventninger under frysepunktet greier å dempe følelsen av at Michael er sopt i hop utenfor hovedpersonens kontroll. Du dør, verden går videre. Regninger må betales, katten trenger mat og - skulle du være et millionselgende popikon - plater skal ut. Ettermælet får andre seg av. Det er b...
0
001604
Rett Westerberg Ryan Adams redefinerer ordet “overskudd” med et raust knippe uutgitte og gjennomgående vitale låter. Ryan Adams har brukt det siste tiåret på å nøytralisere, fremmedgjøre og skuffe den store delen av fanbasen som fikk hjertet knust av den monumentale debuten Heartbreaker (2000) og hang med videre på G...
1
001607
Sent, men veldig godt Fire år er lang tid å bruke på en plate. I tilfellet Turns har det gitt resultater. De har måttet smøre seg med tålmodighet, de som har ventet på den første albumutgivelsen fra bandet som inntil nylig kalte seg The Turns. Det er ti år siden gruppa oppstod, sju år siden deres hittil eneste utgi...
1
001609
Dødsdømt En ørliten opptur fra den grufulle debutplaten, men White Lies' selvgode nekromanse er fortsatt befengt med klisjeer og ufrivillig komikk. "Let's grow old together/ and die at the same time". Den spektakulært idiotiske tekstlinjen fra tittelsporet på White Lies' debutplate To Lose My Life... gjør det i seg ...
0
001610
Kaldt og godt Bodøværingenes tredje album er et tilnærmet perfekt lydspor i det arktiske vintermørket, men finner sin største styrke i sin egen følsomhet. La oss begynne med en liten brannfakkel; i et musikalsk territorie med såpass strengt bevoktede perimetere som de man finner innenfor ekstremmetalen blir det stadi...
1
001611
Business as usual Et stort steg for Erik & Kriss, et mikroskopisk steg for norsk rap. Den kjipeste gruppa jeg veit om her til lands er altså tilbake med sin fjerde fullengder på bare fem år. Man kan si hva man vil, men standhaftigheten må man nesten ta av seg hatten for – sjelden synes noen å bli mer motivert av å k...
0
001612
Sosial nedtur Social Distortion har brukt syv år på å lage en sidrumpa og gubbete plate hvis eneste egentlig funksjon er å minne verden på at bandet fremdeles eksisterer. Med en fartstid som strekker seg helt tilbake til 1978 ble jeg nesten litt overrasket da jeg fant ut at dette bare er Social Distortions syvende al...
0
001613
Grasiøst og grenseløst Tilsynelatende ubesværet knipser Iron & Wine nok et praktverk ut av ermet. Da Tom Waits i 1983 ga ut platen Swordfishtrombones, lukket han døra til karrierens innledende kapittel. Sentimentalt, rennesteinsromantisk preik svøpt i brusten pianojazz måtte vike for et større, farligere og mer ureg...
1
001618
Hjortefot på syre San Fransiscos flotteste eksentrikere tar et skritt til siden og ett frem på deres beste album til nå. Av og til tenker jeg at Deerhoof er verdens beste band. Dette er gjerne en tanke som slår meg temmelig sent på kvelden, og gjerne når jeg hører en av kvartettens mest hysteriske glansnummer, som "...
1
001620
En smågodtodyssé Tredjealbumet til The Go! Team fortsetter videre inn i bandets skrudde og kronbarnslige musikalske univers med stort hell. The Go! Team har på to album kjørt seg opp som en velfungerende og unik småbedrift. Med en ekstrem overdose musikalske uttrykk i ett høres dette bandet på papiret ut som en se...
1
001621
Det skal gjøre vondt å spille i band Lovende trio seigpiner lytteren gjennom et album med skrikende behov for gode melodier og lidenskap. Det er ingen fare for at Brighton-trioen Esben And The Witch skal bli avfeid som en gjeng tullete studenter med rare hatter som synger Postgirobyggetlåter på engelsk; med titler so...
0
001622
Følt det før Tidligere rockehelts ferd mot soulprins skjemmes fortsatt av annenhåndsfunk, men Jarle Bernhoft glimter til med jevne mellomrom. En hyppig insinuert, men like fordømt banal innvending mot en artist som Jarle Bernhoft - som om hans fortid som frontfigur i det eksepsjonelt elendige bandet Span ikke var nok...
0
001623
Sukk frå orkestergrava Kaizers Orchestra er tilbake med sitt mest ambisiøse prosjekt til no. Men pumpeorgel og jærendialekt er ikkje kva det ein gong var. Det er gått ti år sidan Kaizers Orchestra fekk heile Noreg til å dansa ompa. Mange rundar russisk rulett har utspelt seg sidan den gong, og då den nye singelen "...
0
001624
Slappin' da bass Hercules And Love Affair tar den klassiske diskoen med inn i housealderen. Starten på housealderen, altså. Da Hercules And Love Affair i 2008 så dagens lys med det kritikerroste, selvtitulerte debutalbumet sitt, var det med en ikke mindre enn genierklært vokalist på laget: Antony Hegarty fra Antony...
1
001625
Indirekte lykke Et mer kranglete Lionheart Brothers returnerer med det ene øyet hvilende mot skoene og det andre rettet mot stjernehimmelen. Det er ingen manko på psykedelisk, malende og drømsk støypop - la oss nå for enkelhets skyld kalle det shoegaze - i den norske undergrunnen for øyeblikket. Snarere tvert imot. ...
1
001626
På kloss hold John Olav Nilsen & Gjengen er klare for runde to. Og godt er det. 2009 var året John Olav Nilsen flaug inn i den norske musikkmanesjen. Ein litt skadeskutt fugl med flakkande blikk, gjengen sin i ryggen og eit arsenal av låtar som fekk sjølv dei verste gribbane til å løfta på blikket. Loddefjord var ...
1
001627
Å lytte mellom lydene Engelske James Blake debuterer med et komplekst og egenrådig album der stor skjønnhet bor i begrensningene. 23 år gamle James Blake kom fra venstre og satte sitt umiskjennelige preg på den britiske popvirkeligheten i 2010, med tre rikt sammensatte EPer og en slående intim versjon av Feists "Limi...
1
001629
Låtsnikkarboden Ungt, blondt talent lager sår og storslått popmusikk. Hørt regla før? Uvesentlig. Den rurale og storslåtte popmusikken har skapt seg en nedtråkket sti i kulturlandskapet. På norsk jord har dette blitt en sjanger to nesten Askeladden-aktige skikkelser har dukket dypt ned i de siste årene. En av dem...
1
001630
De døde reiser seg Texasbandet blir nok aldri trendy igjen, men ...And You Will Know Us By the Trail of Deads syvende album er en forrykende krysning av prog, psykedelia og punk. Konserten på So What i 2000 var av det slaget det fortsatt går gjetord om: Heseblesende, forrykende, energisk, intens, og ikke minst ekstr...
1
001631
Slapp fødsel La oss ikke håpe denne forsmaken setter standarden for Lady Gagas første albumutgivelse som verdensstjerne. "Jeg skrev den på ti jævla minutter", kunne Lady Gaga fortelle magasinet Vogue om tilblivelsen av "Born This Way", og videreformidlet i samme åndedrag Elton Johns utsagn om at det er "den mest homo...
0
001632
PJ for president PJ Harvey er tilbake med eit album dynka i rustenraudt blod frå slagmarka. Og for eit album det er. Det siste me høyrte frå soloartisten Polly Jean Harvey, var albumet White Chalk frå 2007. Her bytta ho ut gitaren med pianoet, og la grunnlaget for nokre fantastiske konsertopplevingar - seansen i Op...
1
001633
Mellom stolene Rogalandsdebutanten Moi vil mye, men mangler låtmateriale og personlighet til å gjennomføre det i denne runden. Den 26 år gamle siddisen Ingjerd Østrem Omland, bedre kjent som Moi, har gjort seg bemerket blant ivrige popentusiaster siden hun kunne smykke seg med tittelen Ukas Urørt på tampen av 2009. ...
0
001634
Tam Sam Samsaya overbeviser som scenepersonlighet. Som låtskriver befinner hun seg imidlertid midt på treet. En liten halvtime kan synes som et snaut vurderingsgrunnlag for en konsertanmeldelse, men i realiteten er by:Larm-formatet like rettferdig som det er brutalt: Her er din tilmålte tid. Bruk den fornuftig. ...
0
001635
Sjå på det, Montée Montée tok by:Larm-publikumet tilbake til jappetida. Den gode delen. "Vi er Montée, og vi forfekter tre grep og sannheten!" Ehm, nei. Både publikum og vokalist Anders Tjore visste at det var heilt andre premiss som låg til grunn for Montées kickoff-konsert i Teltet natt til i dag. Bandets and...
1
001636
Stang ut Det er glatt i Oslos gater i dag. Men når Anine Stang går på trynet, gjør hun det på en av by:Larms scener - i beste konserttid. Noen skal visst bare bli stjerner, koste hva det vil av tid, krefter og stadig svinnende skamfølelse. En av disse er snart 26 år gamle Anine Stang, sist sett i Det Store Korslag...
0
001637
Harde kår og innavl Jeroan Drive er i store trekk en krysning av Blood Command og Social Suicide, og fremstår med det som en blåkopi av seg selv. Bandmessig innavl er blitt hverdagskost i det bergenske hardcoremiljøet. Det har seg nemlig slik at to tredjedeler av Blood Commands besetning, samt Remi Arefjord fra Soci...
0
001638
Pow!Pow! Progspace instrumentalmusikk kan slå begge vegar. Pow Pow greier heldegvis å halda seg på den smale sti. Når Pow Pow ynskjer velkomen til sin konsert på by: Larms mest absurd søylebefengte konsertarena, Sub Scene, er det trommisen som tek seg av pratinga. Og kvifor ikkje? Bandet, men røtter både i hovu...
1
001646
Øk det og styrk det! Honningbarna har skjønt kva by: Larm handlar om. Då Honningbarna sto skulder mot skulder og tok imot jubel frå eit fullstappa Rockefeller i går kveld, kunne dei gjera det trygge på at dei hadde gjort alt som sto i deira makt for å gjera seg fortent til den massive omtalen dei vart tilgodesett i ...
1
001648
Veien tilbake Turns er for øyeblikket landets beste flinkisband. Etter omtrent fem år med planlegging og hardt arbeid fikk Montée-frontmann Anders Tjore endelig ferdigstilt Turns debutalbum nå i januar. Out, som plata heter, er fylt til randen med smart arrangert gitarpop med en tung jazzflinkisfaktor ved seg. Det ...
1
001649
Generasjon mørk Den purunge kvartetten Aristillus er allerede forbi punktet der de kan kalles lovende. Knyttet nært opp mot platebutikken Tigers musikkscene debuterte nylig fire nymyndige oslogutter med Devoured Trees & Crystal Skies, en albumutgivelse som med stødige, unge middelklassehender viderefører den mørke, d...
1
001652
Misunnelsesverdig tight 20-åringene i Envy er en aldri så liten live-sensasjon. Fredag leverte Envy en av festivalens mest omtalte konserter da de fylte Urørt-scenen på Internasjonalen til bristepunktet. I etterkant løp ryktene om en aldri så liten sensasjon av en gruppe blant bransjefolk og journalister. Praten ko...
1
001654
Dans på tro og ære Tôg et liveband som fortjener å danses til. Lenge. Tôgs debutplate har ennå ikke blitt sendt av gårde til platebutikkene, men stavangerbandet har på et knapt år likevel klart å skape seg et navn de fleste vil kunne gjenkjenne. Dette er takket være tre radiosingler ("Sansen", "Reint mel i påsen", ...
1
001659
Ut av skrapet Amerikaopphald og skilsmisse til trass: Bigbang kjennes akkurat passe trygge på seg sjølve på sitt siste album. I samband med utdelinga av årets Statoil-stipend, som er meint å fremja norsk musikkeksport, skisserte juryformann Knut Schreiner det han såg på som føresetnadar for norske bands suksess i ut...
1
001660
Med vidåpne øyne Fjorden Baby! foredler den balstyrige energien fra debutalbumet på storslagen klubbpop-oppfølger. Jeg må vel innrømme at da Loddefjordingene albumdebuterte i 2009, tenkte jeg at dét kom til å være første og siste livstegn fra denne banden. John Olav Nilsen kapret publikum, også det Fjorden Baby! syn...
1
001661
En varslet nedtur Lupe Fiascos tredjealbum Lasers lever i stor grad opp til artistnavnet. Mye bakenforliggende historie bak Lasers, gitt. Lupe Fiasco som så ut som en av de gutta som definitivt hadde fremtiden foran seg etter debuten Lupe Fiasco's Food & Liquor nesten fem år tilbake, før han etter den streite oppføl...
0
001662
Ny frukt på gammel gren Varm sekstitallsglede fra et lystig Oslorock-allstarlag. Det lyser "sideprosjekt" og "supergruppe" lang vei når man leser besetningslisten i The Apricot: Anders Tjore (Montée, Turns), Christian Engfeldt (Cato Salsa Experience, Turns), Børge Henriksen (Skambankt, Brut Boogaloo), Peder Bernhardt...
1
001663
Mordet på Jessie J Jessie J sliter med å koma seg vekk frå låtskrivarrolla på debutalbumet Who You Are, trass eit openbart talent. Dersom du nokonsinne har gått rundt med "Party In The USA", Miley Cyrus sin største hit til no, på hjernen, er det ikkje berre Disney-konsernet og ein overivrig farsfigur du har å skulda ...
0
001664
Kjærkomment comeback Selv etter et ti år langt fravær fremstår Rival Schools langt friskere og mer autentiske enn de fleste av bandene på dagens alternativrockscene. Merittlisten er imponerende. Walter Schreifels spilte bass i Youth of Today, og inspirerte tusenvis av hardcorekids som vokalist og gitarist i Gorilla ...
1
001669
Brukte sprøyter Lyspunktfattig debutalbum fra nok en tungsindig, britisk vennegjeng. Ahh... Det britiske hype-maskineriet. Et tungtprustende, krigstypeskrevet annonseringsverktøy som i flere tiår i overrumplende grad har forsøkt så godt det kan å skryte opp liktlydende band som som til syvende og sist sjelden tåler...
0
001670
Det var det? The Strokes har vanskar med å forklara kva som eigentleg er poenget med The Strokes på fjerdealbumet Angles. Året var 2001, og The Strokes var over natta blitt opphøgd til rockens framtid. Med debutplata Is This It hadde dei fem gutane frå New York City drege gitarbasert musikk opp av ein sump av nu met...
0
001672
Hopp i havet Frank Ocean debuterer med et mørkt, eksentrisk mesterverk som bør få den mest innbitte r&b-skeptiker til å svelge en tåre og hvine av glede i samme åndedrag. Den 23 år gamle New Orleans-sangeren Frank Ocean har inntil nylig vært mest kjent som eldstemann og ikke-rappende vokalalibi i det allstedsnærværen...
1
001673
Anabole hipsteroider The Pains Of Being Pure At Heart biffer opp produksjonen på sitt sympatiske andrealbum. Det var mange som fikk full pott på hipsterbingoen da The Pains Of Being Pure At Heart debuterte i 2009. Tynne folk fra Brooklyn med sped vokal, fislete innspilling, selvbevisste tekster og et temmelig godt f...
1
001675
Helg hele uka The Weeknd har bygget et skeivt, sjarmerende ballonghus med et knippe knallsterke øyeblikk. Rart hvor fort ting skjer om dagen. Det tok ikke lange tida fra Drake begynte å promotoere The Weeknd på Twitter til Toronto-prosjektet til Abel Tesfaye ble plassert i den samme PBR&B-boksen som Frank Ocean (hip...
1
001676
Glasset er tomt Snaue tre år etter pangdebuten er det kun irritasjonsmomentet ved Glasvegas' oppblåste tristesse som lever videre. Alt klaffet for den skotske kvartetten Glasvegas da de slapp sin selvtitulerte debutplate i 2008, som temmelig unisont ble hyllet som den viktigste begivenheten i britisk musikkliv siden ...
0
001678
Avkledd for suksess Den stadig mer profilerte London-duoen har fått seg en skikkelig makeover, men The Kills har dessverre også mistet noe vesentlig i prosessen. Lenge varslet som et dypere og mer personlig album fra et band som helt siden debuten har blitt anklaget for å ha plenty med stil, men ingen substans, er Bl...
0
001679
Stadig meir glødande Rumble In Rhodos høyres betre ut ein nokon gong på tredjealbumet Signs Of Fervent Devotion. Hausten 2006 sto eitt av Norges beste live-band på scena på Rockefeller for aller siste gong. JR Ewing hadde gjort sitt og ofra nok for heimlandets hardcore-ry, og trakk, til mange sin frustrasjon, inn år...
1
001680
Den søte kløe Glem hvitveis og linerle: Anna Järvinens Anna själv tredje er årets hittil sikreste vårtegn. Med Anna själv tredje (mer om den kryptiske tittelen her) avslutter finsksvenske Anna Järvinen etter eget sigende trilogien hun påbegynte med den kritikerhyllede debuten Jag fick feeling i 2007 og forbilledlig ...
1
001681
Wizlunkent Wiz Khalifas Rolling Paper er blitt en skive like velprodusert som den er uengasjerende. Selv om det kunne virke slik da gratisskiva Kush & Orange Juice utmerka seg som en fjorårets største overraskelser, og den lokale bangeren "Black & Yellow" fikk globalt nedslagsfelt før, under og etter Superbowl, komme...
0
001685
Foo i form På deres syvende album vender Foo Fighters tilbake til røttene med en energi, fandenivoldskhet og selvinnsikt som lenge har vært sårt savnet. Det som opprinnelig var et soloprosjekt Dave Grohl begynte å sysle med mens han fremdeles var mest kjent for å være trommeslager i Nirvana, har siden debuten i 1995 ...
1
001686
Oppstigningen fortsetter I sin søken etter mesterverket har Montée endret fokus fra den mesterlige helheten til de mesterlige enkeltlåtene. Da hovedstadsbandet Montée debuterte med Isle of Now nærmere to år tilbake fikk de ufortjent lite oppmerksomhet. Dette var et helstøpt og komplisert verk som mikset tropiske ryt...
1
001687
Vilt, vakkert og vondt De norske metalcoreveteranene i Insense er tilbake med et følsomt, komplekst og hardtslående fjerdealbum. Gjennom band som Bring Me the Horizon, Avenged Sevenfold og Killswitch Engage har metalcoresjangeren opplevd en eksplosiv popularitetsøkning i Norge de siste årene, og det er derfor litt ov...
1
001688
Arkitektens frilek Jens Carelius returnerer med en grandios plate som krever en finslipt og tålmodig fordøyelsesevne. Norges kanskje fremste ambassadør for klassisk folk og fingerplukking på tolvstrengers gitarer, Jens Carelius, har med sin tredje albumutgivelse valgt å tenke langt større og friere enn tidligere. De...
1
001691
Skuggefulle landskap Fleet Foxes legg med sitt andre album ut på nok ein vandring gjennom lauvtunge skogar, med sola glitrande mellom tretoppane. Men skuggane kvilar tyngre på bakken enn sist. Timinga kunne knapt vore betre: Våren har endeleg banka på døra, parkar over det ganske land er i ferd med å bli fylt opp a...
1
001692
Daffe Raffe Raphael Saadiq følger opp suksessalbumet The Way I See It med mer av det samme - minus de virkelig gode låtene. Enkelte ignoranter synes fortsatt å leve i den villfarelse at soulsjangeren trakk sine siste åndedrag en gang på midten av 70-tallet. Raphael Saadiq er blant artistene som gjennom hele sin ka...
0
001693
Det moderne feilsteg Britiske The Wombats vender tilbake med tyngre produksjon og langt flere elektroniske elementer, og fremstår med det som en tidvis ganske masete gjeng. Av en eller annen grunn har svært mange britiske indieband de siste årene fått for seg at det å ta med seg langt flere synther og produsenter med...
0
001696
Nærgående gatepop Sterke, sommersløve lydspor til kjærlighetssorg preger Veronica Maggios første helstøpte album. Det begynner å bli en stund siden Veronica Maggios lettlikte, soulflørtende singler som "Stopp" , "17 År" og "Måndagsbarn" fikk fotfeste også her i Norge. Samtidig har jeg ventet på at hun skulle slå til...
1
001698
En sjelden blomst Gang Gang Dance har tatt et melodisk og produksjonsmessig skritt videre, uten å miste særpreget. Ta en titt på omslaget til Eye Contact, den nye og femte plata til Gang Gang Dance. Det er et bilde av noe som ser ut til å være et vanndråpedekket insekt, sittende på en taggete, kremgul blomst. Vannd...
1
001699
Svart framtid Årets mest hypede album er blitt en bekmørk, selvrefleksiv, absurd, smakløs og ekstremt fascinerende affære. Ting går fort om dagen. Fra å være et navn kjent for et knippe unge menn som bruker overdrevent mye tid på diverse forum for vestkyst-rap, smalt det fort for kollektivet Odd Future Wolf Gang Kil...
1
001700
Vilt, vakkert og vått Wild Beasts sitt tredje album er eitt av årets mest forførande. Wild Beasts tok med Two Dancers frå 2009 steget ut av einspaltersanmeldelsar i den britiske musikkpressa, og ut til eit publikum som var svoltent på velprodusert indie med litt skarpare kantar. Sjølv om The xx enda opp med å stela ...
1
001701
Internetts kritthvite sønner Anstrengte gjester, dårlig smak og mangel på gode punchlines preger humormusikken anno 2011. At YouTube har vært fødestue numero uno for sketsjmusikken de siste årene er et opplagt fenomen. Det er dermed selvsagt at dette hovedsakelig dreier seg om den sosiale gruppen med høyest mestring...
0
001703
Revidert katekisme Kate Bush klipper ut, stryker bort, limer inn og føyer til i sin egen katalog - med stort hell. Kate Bush er en inspirasjonskilde for horder av unge artister i dag, uten at navn skal nevnes – da blir man kjapt beskyldt for lat, sjåvinistisk musikkjournalistikk. La det likevel være sagt at kvinnens...
1
001705
Keiserinnas nye klede Lady Gaga skapte med sitt første album ein illusjon av å vera ein av popmusikkens mest progressive aktørar, ei som sprengte grenser, og som i tillegg hadde eit genuint talent å visa til. Denne illusjonen slår kraftig sprekker med andrealbumet. Ta ein titt på Lady Gagas Ray Kay-regisserte video ...
0
001706
Woont i hjertet Jamie Woon sjarmerer, men imponerer ikkje, under sin klubbkonsert på Blå laurdag natt. Ved midnatt, ein halvtime før annonsert konsertstart, går britiske Jamie Woon på scena på Blå i Oslo. Med ei litt for stor dressjakke, ein skjeggvekst farleg nær pornosmultring, og tre musikarar i ryggen. Lokalet ...
0
001707
Salig er Thurston Sonic Youth-sjef Thurston Moore kroker opp med Beck på sin hittil peneste utgivelse. Som en drivende kraft i Sonic Youth, åtti- og nittitallets kanskje mest innflytelsesrike band i alternativsfæren, kunne Thurston Moore forlengst lent seg tilbake og latt den gedigne bandkatalogen gjøre jobben for et...
1
001708
Voksesmerter Black Stone Cherry oppdager strippeklubber og kjører åpen Mustang i California. Kentucky-bandet prøver å bli voksne. Black Stone Cherry tar sine første forsiktige steg inn i voksenlivet. De unge sørstatsguttene som debuterte med friske Black Stone Cherry i 2006, og fulgte opp med det sylskarpe rockealb...
0
001709
Tatt av vinden Det seilende Denver-ekteparet Tennis har laget sommerens mest harmoniske lydspor. Lo-fi produksjon, jentegruppevokal à la 60-tallet, gitarfuzz og idylliske tekster om kjærlighet og seiling. Alt er tilsynelatende i vater for Denver-ekteparet som utgjør Tennis - Cape Dory oppsto i kjølvannet av et åtte ...
1
001710
Fremtiden i hans hender Proviant Audios smekre miks av elektronika, jazz og funk treffer hodet, hjertet og kroppen på samme tid. Tønsberggutten Mathias Stubø, eller Proviant Audio, gir ut sitt første album Real Love Tastes Like This på engelske Paper Recordings. Et kvalitetsstempel i seg selv; plateselskapet har god...
1
001711
Sirkelen er sluttet My Morning Jacket tar ett steg tilbake og to fram med Circuital, et av bandets sterkeste album så langt i karrieren. Den genierklærte Kentucky-kvintetten My Morning Jacket brukte tre album på å perfeksjonere sin særegne sørstatspsykedelia og de to neste på å løsrive seg fra den – med varierende he...
1
001712
Godt håp Med et debutalbum utenom det vanlige sikrer norske Hope I Die Virgin seg en plass blant de mest interessante og spennende bandene vi har her til lands. Oslokvartetten har lenge vært et navn å se opp for på hovedstadens undergrunnsscene, men de har tilsynelatende vært tilfredse med å pleie en tilværelse i sky...
1
001713
Barn av sin by Ferskingene i Gabriel debuterer med seig og lovende hardcore med egenart. Den meste slående forskjellen mellom Gabriel og idolene fra fødebyen er følelsene i musikken. Der spesielt Kollwitz formidler ektefølt smerte gjennom sin såre musikk, står Gabriel igjen som et prosjekt som først og fremst skal l...
1
001714
Kodeknekkerne Syv utgivelser ut i karrieren er endelig Death Cab For Cutie komfortable i albumformatet. Death Cab For Cutie skylder mye av sin overrumplende inntreden i musikk-almuens rekker til strategiske låtplasseringer i serier som The O.C., CSI og Californication - og "Meet Me At The Equinox", første singel fra ...
1
001715
Frå veslevaksen til vaksen Sondre Lerche har funne fram til seg sjølv, og gitt ut sitt beste album til no. "Gutteaktig sjarm" er vel eitt av uttrykka som har blitt brukt éin gong for mykje i samband med Sondre Lerche. Ein kjem likevel liksom ikkje unna kor slentrande naive stega han har teke sidan debuten Faces Down...
1
001716
Rå livskraft Med en punkrockopera i fire akter har kanadiske Fucked Up laget en av de råeste skivene du kommer til å høre i 2011. Det Torontobaserte musikerkollektivets tredje album er en frittstående omskrivning av den klassiske Romeo og Julie-historien, satt til en fiktiv engelsk by på åttitallet, og gitt et eget s...
1
001717
Kvakk, kvakk, kvakksalver Ironisk nok er det Doctor Midnight selv som er det svakeste leddet i den nye norske supergruppa. Satyricon, Cadaver, Celtic Frost, Apotygma Berzerk, KMFDM, The Kovenant, Extol, Shotgun Messiah og Marilyn Manson; den samlede merittlisten til medlemmene i The Mercy Cult burde være oppsiktsvekk...
0
001718
Retroaper Arctic Monkeys fjerde fullengder demonstrerer et stadig smartere og mer nostalgisk band. Alex Turner og hans ledsagere i Arctic Monkeys har gjennom hele sin karriere båret preg av å være i en stadig modningsprosess. Der overgangen til andreskiva først og fremst gikk ut på å føre deres purunge rastløshet fr...
1
001719
Hvil i fred Morbid Angels første album på åtte år gjør ikke annet enn å påføre death metal-tilhengere verden over en følelse av smerte og nederlag. Det er åtte år siden death metal-pionerene i Morbid Angel sist ga ut et album. Heretic ble ikke særlig godt mottatt, men alle kan gjøre feil. På Illud Divinum Insanus e...
0
001722
Pubrocken lever En hyggelig, men litt kort visitt fra Nick Lowe. La oss håpe han kommer tilbake til høsten. Regner øser ned i bakken konstant og Norwegian Wood er avventende og litt stille denne fredagskvelden, mens vi venter på at Nick Lowe skal gå på. Men et drøyt kvarter og et strømbrudd seinere er han på plass....
1
001723
Vekkelsesmøtet Patti Smith laget vekkeslesmøte i Frognerbadet. Det begynner å fylles opp i badet rett før Patti Smith skal til å gå på. Regnet har roet seg litt ned og det er nærmest opphold i forhold til hvordan det har vært så langt i kveld. Patti Smith kommer på til varm applaus. Hun har på seg en svart lue og...
1
001724
Ringos stjernesirkus Lørdag var Ringo Starr sjefen i sitt eget stjernesirkus på Norwegian Wood. Enkelte vil kanskje påstå at det er patetisk at en mann på 70 reiser rundt og spiller gamle hits om igjen. Og selv om Ringo Starr har vært en av rockens aller mest betydningsfulle trommeslagere, er det noe som har vært – ...
1
001726
Mesterlige Mastodon Mastodon gjorde opp for fjorårets avlysning - og vel så det - med en gnistrende konsert på Norwegian Wood. Det ble felt noen bitre tårer i den tenksomt anlagte delen av metalleiren da Atlanta-kvartetten Mastodon så seg nødt til å avlyse fjorårets Norwegian Wood på grunn av sykdom. Gleden over at ...
1