text string | label int64 |
|---|---|
I høst la kulturministeren fram et budsjett som på mange måter konsoliderte stillingen i kulturlivet – og så var det et par spreke tiltak ved siden av. Det er sånn at kunstens og kulturens stilling i samfunnet, som både kulturministeren og jeg er opptatt av, blir avgjort i statsbudsjettet – der kunsten og kulturen altså blir tilgodesett med 0,7 pst. – og i kommunebudsjettene, og det er etter min mening i kommunene at den store utfordringa ligger nå. Med elendig kommuneøkonomi, uten rettigheter og vern, står kulturen laglig til for hogg – spesielt kultur for barn og unge, det flerkulturelle møtet og samtidskunsten. Da er mitt spørsmål: Hva vil kulturministeren gjøre? Hva slags initiativ vil hun ta for å sikre mangfoldet i kunsten og kulturen uten det å komme med fromme bønner til kommunene? Kulturministeren sa jo sjøl at uten en lov som sikrer bevilgninger, og med trang økonomi, er det fare for kutt. Videre er det nå kommet en nordisk rapport som viser at orkestrene våre for det meste spiller tradisjonell musikk og veldig lite samtidsmusikk. Da er det om å gjøre å sikre eksistensen til de ensemblene som følger opp behovet for formidling og presentasjon – og nytolking – av den nye musikken. Det er ikke mange av dem, men det er altså om å gjøre å sikre eksistensen til de få blomstene som er der. Oslo Sinfonietta er en av dem. Komiteen skrev et brev og spurte om hva kulturministeren ville gjøre for å sikre Oslo Sinfonietta – og fikk ikke noe svar. Kulturrådet har bedt om at det blir etablert en støtteordning for musikkensembler nettopp for å sikre Oslo Sinfonietta og andre samtidsensembler støtte. Det har jeg foreslått i budsjettinnstillingen. Hvordan ser kulturministeren på et sånt forslag? | 1 |
La meg først få takke Line Henriette Hjemdal for å ta opp et veldig viktig spørsmål. Klimakur legger et helt nytt grunnlag for fornuftig klimadiskusjon i Norge. Så langt har det vært altfor lite debatt rundt Klimakurs utredning. Det er etter min mening veldig skadelig, for hvis det blir lite debatt nå, betyr det bare at vi skyver debatten foran oss til det øyeblikk vi skal ta de ulike beslutningene. Jeg tror vi allerede nå kan forskuttere at det ikke kommer til å bli en enkel sak å gjennomføre tiltakene i Klimakur, uansett hvilken del av menyen vi velger, for nær sagt alle tiltak som er fornuftige for helheten, som er fornuftige for Norge, og som er fornuftige for verden, vil støte på en eller annen særinteresse som vil være skeptisk til akkurat det tiltaket, men være for mange av de andre. Så det kommer til å bli en tøff runde når vi skal gjennomføre Klimakur. Derfor bør vi starte debatten nå, som det sies her, og ikke vente til 2011, da den fulle debatten i Stortinget vil komme. Jeg er enig i utgangspunktet til spørreren, nemlig at det er fornuftig å ta de billigste og enkleste tiltakene først og de andre etter hvert. Regjeringen vil selvsagt fortløpende komme tilbake til Stortinget med tiltak som vi mener er kommet så langt i utredning at de er mulig å gjennomføre. Jeg har også den innstilling at det vil være en stor styrke for klimapolitikken om vi etter denne runden med Klimakur kan klare å gjøre det samme som vi gjorde forrige gang, nemlig finne fram til et bredt forlik i Stortinget. Men det vil altså være på basis av at Regjeringen fortløpende legger fram tiltak. Vi legger fram en stortingsmelding i 2011. Da får vi den fulle debatten i Stortinget. Forhåpentlig kan denne meldingen legge grunnlaget for et nytt klimaforlik som vil spikre fast hva vi skal gjøre på hjemmebane fram mot 2020. Så skal vi også gjøre masse i utlandet. Det er ingen motsetning mellom hva vi gjør hjemme, og hva vi gjør ute. | 1 |
Partiet som i sin tid ble stiftet for sterk nedsettelse av skatter og avgifter, demonstrerer i dette budsjettet en nokså begrenset omtanke for næringslivet. Vi får beregnet at Fremskrittspartiets budsjettforslag ville ha utgjort nær 100 mill. kr i økte gebyrer og avgifter for næringslivet gjennom selvfinansieringspolitikken, ulike registre og vesen. Eksempelvis ville Fremskrittspartiets foreslått kutt på 12 mill. kr i Fiskeridirektoratet innebåret økte kontrollavgifter og havbruksgebyrer om innsatsen mot uregulert fiske skulle opprettholdes. Men kanskje Fremskrittspartiets omdelte forslag er å forstå som et forslag om nettopp ytterligere avgiftsskjerpelser for næringen? Det er mitt spørsmål til representanten Korsberg. | 1 |
For meg er ikke en handlingsplan et mål i seg sjøl. Det er i så fall et virkemiddel, men vi har mange virkemidler og planer på dette området, som gjør at vi vet hvilken retning vi skal gå i. Men vi trenger å hente inn noe mer kunnskap om hvordan ting fungerer. Vi trenger å drive mer utviklingsarbeid – hvilket vi gjør når det gjelder høykonflikt, vold i nære relasjoner, det å få inn barnas stemme og det flerkulturelle familieverntilbudet. Vi vet absolutt hva vi driver på med, men jeg syns det er spennende å høre på ulike meninger på dette feltet, for det er det. Det er brytninger, og det gjør at vi kan få en mer opplyst diskusjon om veien videre. Men det er også et spennende forslag dette med å se på om det mulig f.eks. å flytte noen ressurser fra domstolen til familievernet. Som familievernminister, er jeg selvfølgelig for det. Jeg syns det er viktig at vi unngår at saker tas til domstolene når de ikke bør. Det er også noen saker som først og fremst bør gå direkte til hovedforhandling, og som ikke bør megles. Men det er et mindretall. | 1 |
Vi har mange seriøse aktører innen restaurantbransjen i Oslo som strever i det daglige, og som får problemer fra den kriminelle delen i denne virksomheten, bl. a. på grunn av konkurransevridning som denne illegale virksomheten medfører. Mye er som kjent styrt av mafia og internasjonale bander som har en helt annen og uakseptabel forretningskultur enn her i landet. Videre taper det offentlige store beløp grunnet et betydelig antall konkurser blant restauranter og andre serveringssteder, noe som interpellanten Husøy var inne på. Ofte er bedriftene kjemisk renset for aktiva slik at det ikke engang er penger igjen til bobehandling. Årsaksforholdet er komplekst. Avgiftsnivået i Norge er meget høyt, med merverdiavgifter og særavgift på alkoholholdige drikker, penger som restauratøren innkasserer på vegner av det offentlige. Til sammen utgjør dette store beløp, med tilsvarende stor fristelse for uærlige sjeler. Eierstrukturen i bransjen er uoversiktlig og bedriftene er hovedsakelig organisert som aksjeselskaper, ofte med et minimum av kapital. Gårdeieren er første ledd, han får ofte betalt en prosentdel av brutto omsetning kontant og fortløpende. Neste ledd er den som sitter på leiekontrakten, som kan være omsettelig. Selve driftsselskapet eier i mange tilfeller ingenting, ikke en gang inventaret, som ofte leies – bryggerier og andre leverandører er gjerne villige til å finansiere både innredning og inventar. Videre preges mange virksomheter av at regnskapsrutinene er mangelfulle, og det finner sted svart omsetning. Konkurskarantene er ofte uten virkning fordi man fortsetter virksomheten ved hjelp av stråmenn, eller den flyttes ut av landet. Fremskrittspartiet mener man kan løse noen problemer ved å sørge for å innføre et krav om en ansvarsforsikring for å kunne utøve denne form for virksomhet. Slik er det i dag for leger, tannleger, eiendomsmeglere, advokater m. fl., selv om dette ikke er direkte sammenliknbart. Dette systemet må innføres for restaurantbransjen og kan knyttes til skjenke- og driftsløyvene. Ansvarsforsikringen må dekke forsikringsselskapenes ansvar for alle skatter og avgifter samt lønninger. Forsikringsselskapene kan utarbeide tilbud, og så må selvfølgelig kostnadene vurderes for å se om dette er realiserbart. Hvis det er gjennomførbart, kan en del useriøse aktører lukes ut, samtidig som samfunnet kan få inn betydelige beløp i skatter og avgifter. Jeg håper at statsråden i sin oppsummering kan kommentere et forslag om å få vurdert en slik ansvarsforsikring, som kanskje kan bidra et stykke på vei til å løse noen av de problemene vi står overfor i restaurantbransjen. Til slutt vil jeg ta opp forslag fra Dag Danielsen og meg selv om å få vurdert en slik ansvarsforsikring. Forslaget er omdelt på representantenes plasser. | 0 |
Jeg vil takke for debatten og for øvrig takke komiteen for et godt samarbeid i forbindelse med behandlingen av denne saken. Det var Sivilombudsmannens brev og avgjørelse i forbindelse med Turistforeningens klage på forsøket som har bidratt til å løse denne situasjonen, og som har ført til at statsråden og regjeringen har bestemt seg for å legge forsøket dødt. Det er bra. Jeg vil gi ros til Turistforeningen for det arbeidet de har gjort for å ivareta alle oss som er opptatt av friluftslivets interesser. Jeg synes også det da er naturlig at vi som står bak innstillingen, altså det første punktet i innstillingen, som er å be regjeringen vurdere å stoppe forsøket, kanskje skal la være å fremme det forslaget, siden statsråden allerede har sagt at hun skal stoppe forsøket. Det må vi som står bak denne innstillingen, avklare fram mot avstemningen i kveld. Men jeg vil i utgangspunktet anbefale det. Det er likevel behov for å komme med et par anmerkninger til debatten. Det ene er til Tor André Johnsen, som trekker fram Sverige. Man skal ha en ganske spesiell innstilling til distriktspolitikk hvis man mener at det Sverige driver med, er god distriktspolitikk. Men jeg merker meg at han altså mener at de fører en vellykket scooterpolitikk. Det andre er det som ble trukket fram av andre representanter, som mente at det var viktig at ting ikke skulle avgjøres på Stortingets kontorer, det være seg mitt kontor eller andres kontor. Men problemet med denne saken er at det ikke har blitt bestemt i stortingssalen i det hele tatt. Denne saken har ikke vært oppe til behandling i Stortinget før i dag. Den har blitt bestemt på regjeringens kontorer. Og det er ikke noe «all makt i denne sal» hvis saker som er i strid med forsøksloven, bestemmes i regjeringens kontorer istedenfor i denne salen. Men jeg er glad for at vi nå bringer dette tilbake igjen til vanlige prosedyrer, og at vi får den framdriften i lovbehandlingen som statsråden har varslet om, og så skal vi være om oss og bidra så godt vi kan i debatten. Jeg vil bare understreke den ene tingen som jeg tok opp i min replikk til statsråden, og det er spørsmålet om planverktøy for å ha oversikt over friluftsinteresser, og i og for seg andre interesser. Statsråden er vel kjent med at det er et problem at en god del naturmangfold ikke er kartlagt godt nok til at man tar hensyn til det tidlig nok i planprosesser. Det samme gjelder friluftsliv. Jeg mener det er avgjørende viktig hvis vi skal ivareta friluftslivet, sammen med alle de andre interessene som er nødvendige å ivareta, at man har et godt planverktøy når man nå skal lage scooterløyper i mange, mange kommuner. | 1 |
Jeg takker statsministeren for svaret. Jeg er glad for at han er enig i SVs vurderinger på dette spørsmålet, selv om jeg kanskje ville uttrykt meg enda sterkere enn det statsministeren gjør. Jeg tror at hvis man i det hele tatt kunne se for seg at utgangen av denne krigen skulle være et delt Kosovo hvor Milosevic belønnes ved å kunne beholde de delene av Kosovo som er mest attraktive for ham, vil man ikke bare sende et signal til Balkan, men også et signal til alle andre – og det er hundrevis av etniske konflikter rundt omkring i verden – i forhold til hvordan man da faktisk kan klare å sette i gang en helt ny tegning av verdenskartet ut fra etniske grenser, da aner vi ikke hva slags kriger som faktisk kan settes i gang som et resultat av en sånn type signal. | 1 |
Jeg har et spørsmål til justis- og beredskapsministeren. TV 2s politiundersøkelse har gitt grunn til store bekymringer. I går var det en sending der en av Politiets Fellesforbunds ledere var ganske så skarp i sine uttalelser. Denne forbundslederen var ikke alene, for det viste seg at 95 pst. av forbundslederne i PF mener det samme. Her blir enkelte representanter i regjeringen nevnt med navn, og enkelte andre i ledelsen i Arbeiderpartiet blir også nevnt. Påstanden fra denne forbundslederen var at beredskapen og sikkerheten i Norge var av en slik karakter at hvis folk hadde visst hvor ille det var, hadde det blitt et folkeopprør. Denne forbundslederen påsto i tillegg at den sittende regjeringen dekker over virkeligheten. Mitt første spørsmål til justisministeren er: Hvilke kommentarer har justisministeren til slike påstander fra politiet og forbundslederne i PF? Videre registrerte jeg at svaret fra justisministeren i denne sammenhengen i går var at man måtte ta kontakt med Politidirektoratet for eventuelt å få kommentarer. Mitt andre spørsmål blir derfor: Når politiet og forbundslederne i PF er så vidt klare i sine meldinger, er det da Politidirektoratet som er den øverste ansvarlige hvis situasjonen er slik den beskrives, eller er det justisministeren og regjeringen? | 0 |
Nei, det er ikke slik at Regjeringen ønsker å legge føringer på hva som er den beste omsorgen for hvert enkelt barn. Det vi er opptatt av, er at vi skal ha et tilbud som er til barnets beste, og som legger til rette for at foreldrene kan ha omsorg for sine barn og følge opp barn med nedsatt funksjonsevne i tiltrekkelig grad. Men så er det jo et mål at det skal være mulig å kombinere det med et mest mulig normalt yrkesliv, som det er vanskelig for mange å gjøre i dag. Derfor må vi se på hva slags strukturer og ordninger som kan tilrettelegge for det. Det jeg sa i min innledning, har noe med innretningen på dette forslaget å gjøre. Det betyr selvfølgelig ikke at det ikke i mange av enkeltforslagene er ting som vi kan diskutere, og som vil virke i retning av det målet som jeg her har redegjort for. | 1 |
Jeg registrerer at statsråden bevisst ønsker å misforstå. Jeg utfordrer statsråden på: Når man nå har slått fast – ut fra det statsråden sier i sitt innlegg – at man ikke kan ha straffesanksjoner på linje med det som Fremskrittspartiet foreslår her, fordi man tilhører en krets, vil det være noe helt nytt. Da er mitt spørsmål: Skal det være gjennomgående nå at man ikke er et individ, men man tilhører en krets, og derfor må vi utarbeide straffer, straffelover og sanksjoner ut fra at man tilhører en viss krets? Det var jo det statsråden sa. Det er noe helt nytt at man nå skal begynne å legge straffesanksjoner med bakgrunn i at du er et enkeltindivid som tilhører en krets. Det sa statsråden, hvis ikke jeg misforsto. Da er det ikke Fremskrittspartiet som foreslår noe som helst. Men jeg utfordrer statsråden på: Skal dette også være gjeldende på andre områder når man gjennomfører straffesanksjoner, ny straffelov, at man skal vurdere hvilken krets man kommer fra for å få riktig straffenivå? | 0 |
La meg kommentere to, kanskje tre ting også, men iallfall begynne med to ting som statsråden var inne på, og som også gjaldt innlegget til Oppebøen Hansen. Jeg kan ta det også nå når jeg ser at han har tegnet seg – etterpå får han muligheten til å svare på det. Jeg opplevde det slik at representanten Oppebøen Hansen var forholdsvis høy og mørk da han fremsto på TV 2 i går, men at dette var en klar «instruks» – noe som også var de samme ordene som SVs representant benyttet fra denne talerstolen. Man hadde nå i Stortinget gitt en klar instruks til statsråden og regjeringen. Så opplever jeg at statsrådens svar er ganske forvirrende – som også representanten Sandberg var inne på – nemlig det at statsråden sier at han oppfatter ikke dette som en instruks, men man vil selvfølgelig komme tilbake på «egnet» måte når tiden tilsier det. Ja, det betyr, slik jeg tolker det og vurderer det, at denne saken har vi ikke kommet noe mye lenger med etter dagens debatt. Vi må gå nye runder i Stortinget, kjempe nye kamper for de helt opplagte rettighetene til de aller svakeste i dette samfunnet. Jeg er villig til å ta den kampen, jeg er villig til å gå de rundene, men jeg skulle gjerne ha ønsket at man hadde vært mer handlekraftig også fra regjeringspartiene, ikke bare når tv-lampene skrus på, men også når vi behandler saken i denne salen. Så er det helt riktig det som representanten Sandberg var inne på, som også er et svar til representanten Chaudhry: Ja, Fremskrittspartiet har villet løse finansieringen av disse lovfestede rettighetene veldig enkelt, nettopp ved å knytte finansiering til den enkelte rettigheten. Problemet i dag er jo nettopp at kommunene som skal forvalte dette, på mange områder ikke har penger til å gjøre det, og kutter ut å gi hjelp, med den begrunnelse at kommunekassen er tom. Det er jo det store dilemmaet. Da kan man snakke veldig flott og vidt om det lokale selvstyret, men det beviser jo at i disse sakene fungerer ikke det optimalt, og ikke på en god nok måte. Jeg tror også, som flere representanter har sagt, at en fullstendig gjennomgang er viktig ut fra det perspektivet som representanten Trine Skei Grande har, for å finne ut: Hvilke rettigheter har vi? Hvordan fungerer disse rettighetene? Hvilke rettigheter ønsker vi skal være i fremtiden? Og hvordan skal vi kunne målstyre disse rettighetene inn på et slikt spor at de som har bruk for dem, garantert får dem? Det er det som er viktig, for det er etter mitt skjønn helt meningsløst at personer nærmest må bli velferdsflyktninger i dette landet for å få sine rettmessige krav oppfylt. | 0 |
Jeg beklager at jeg brukte litt for lang tid. Jeg vil gjerne få lov til å avslutte spørsmålet, som jeg ikke fikk noe klart svar på. Er det slik at norske myndigheter nå vil imøtekomme asylsøkernes krav om mer penger til personlig forbruk? Blir dette vurdert? Det var det som egentlig var spørsmålet mitt. Kunne jeg få et svar på det? | 0 |
Representanten for Høyre la i sitt innlegg mest vekt på omorganisering av offentlig sektor som virkemiddel i distriktspolitikken. SV er ikke uenig i at det trengs, men når representanten Hoddevik sier at dette skal gå ut på å frigjøre arbeidskraftressurser til andre viktige jobber i privat sektor, blir jeg bekymret. Stortinget har med Høyres stemmer vedtatt viktige reformer, bl.a. for eldreomsorg, psykiatri og helse, og vi har vedtatt reformer for skole. Er det slik at Høyre mener at disse reformene ikke lenger er viktige? Beregninger fra Regjeringen viser at det trengs i hvert fall godt over 50 000 nye årsverk for at disse reformene skal kunne gjennomføres, og svært mange av dem som bruker og trenger disse reformene mest, nemlig de eldre, bor i distriktene. Eller er det slik at hvis de får privatisert disse virksomhetene, ser Høyre det som verdiskaping på en mer høyverdig måte enn hvis disse jobbene blir utført i offentlig sektor? For hvis man er enig i reformene, må man faktisk også ha folk til å gjøre disse viktige jobbene. Jeg synes Høyre er nødt til å foreta en nødvendig avklaring nå, for hvis de har lagt seg på en annen politikk i den henseende, er det nødvendig å få det klart fram. Så til slutt: Alle partier har snakket varmt om servicekontor – kanskje ikke Høyre så mye i dag, men ellers. Ser Høyre at det kan være nødvendig med pålegg til statlige etater, slik at de faktisk blir pålagt å være med i slike ordninger, slik at man kan få til en rasjonell tjenesteyting i forhold til befolkningen? Eller skal man sitte og vente på at det private initiativ hos den enkelte etat skal bidra til at vi får lagt ned enda flere funksjoner? | 1 |
Under den sittende administrasjonen i USA har det blitt et stigende skille mellom Europa og USA. Det skyldes ikke primært Europa, men at amerikanerne under Bush-administrasjonen systematisk har forsøkt å undergrave veldig mye av det internasjonale rammeverk som er utarbeidet gjennom mange år. Det gjelder alt fra landmineavtale til håndvåpenavtale, ABM-avtalen, prøvestansavtalen og Den internasjonale straffedomstolen – og man kan ta med Kyoto-avtalen, selv om Fremskrittspartiet vel er mot den. Poenget er at et stadig stigende antall europeiske ledere ser med stor bekymring på amerikansk utenrikspolitikk, simpelthen fordi det virker som om amerikanerne ikke ønsker dette tette samarbeidet gjennom de internasjonale organisasjonene, som jo bringer verden noen skritt fremover. FN er i så måte den viktigste. I representanten Høglunds innlegg ble det sagt at vi ikke må akseptere et europeisk lag og et amerikansk lag, hvis jeg forstod ham rett. Men det er jo det som er realiteten. Realiteten er at i disse spørsmålene er det amerikanerne som har beveget seg bort fra Europa, og ikke motsatt. Dette ser vi også i spørsmålet om Irak, der et stadig stigende antall europeiske ledere advarer sterkt mot det amerikanerne truer med, nemlig at man kan komme til å gå til aksjon, eventuelt støttet av Tony Blair, uten at man har ryggdekning for dette i folkeretten. Jeg oppfattet også representanten Høglund dit hen at han tross alt mener at det internasjonale rammeverket og FN er viktig, og at man ikke skal gå utover det. Derfor kunne det vært interessant å få høre om Fremskrittspartiet entydig mener, for jeg hører i alminnelighet svært få kritiske ord om amerikansk utenrikspolitikk fra det partiet, at det å gå til noen som helst militær aksjon uten at dette er hjemlet i folkeretten og i FNs sikkerhetsråd, er uaktuelt for Fremskrittspartiet, og at de på denne måten faktisk også i likhet med mange andre europeere tar klar stilling til at folkeretten er ukrenkelig, og at amerikanerne ikke har noen rett til å gjøre noe som helst uten at det er forankret i denne. | 1 |
Jeg takker statsråden for et informativt og godt svar, som jeg tolker det, hvor jeg ser et håp for at det blir en løsning. Nå er dette dessverre ikke første gang jeg stiller dette spørsmålet i spørretimen. Jeg hadde dette oppe den 14. mai 2003 og den 13. oktober 2004, og fortsatt er det til utredning, dessverre. Det er ikke tvil om, slik som statsråden sier, at det er behov for et slikt sted. Det er derfor jeg nå tar opp spørsmålet for tredje gang. Jeg håper virkelig at det blir en løsning innen snarlig tid – jeg la merke til at statsråden nevnte innen utgangen av den måneden vi er i nå, november. Jeg tolker det også dit hen at Bæreia kan være et godt sted å være for veteraner. Stedet ble etablert i 1959, og statsråden har vært der. Kan statsråden love at det skjer noe? | 0 |
Representanten Brustad viste til de ulike signalene Høyre sender om den private eiendomsrett, og det gjør det påkrevd å få en avklaring. Den private eiendomsrett er en grunnleggende rettighet som sikrer retten for enkeltmennesket til å eie verdier, og den er selvfølgelig grunnlovsbeskyttet. Men den angripes – stadig vekk. Mange gode grunner kan anføres for hvorfor jeg eller noen andre bør kunne vandre over, slå leir på eller endog disponere annen persons eiendom: Kanskje er eieren for rik, har arvet for mye eller på annen måte sender ut signaler som gjør at enkelte partier ser det som legitimt å fremme forslag om å avskjære deres rett til å disponere egne hjem. Nå er det de som bor nær strand, som angripes og skal tas. I morgen er det kanskje de som bor nær fjell og skog. I overmorgen er det muligens alle med privat tomt. For har man ikke klare prinsipper om hva som er rett og galt og ditt og mitt, er det ingen ende på hvor langt man kan gå. Kan statsråden forsikre alle som eier hus, hytte eller annen eiendom, om at han vil sette hensynet til den private eiendomsretten høyt og ikke bidra til den type svekkelse som fri ferdsel i strandsonen innebærer? | 0 |
Folk som bor i énpersonshusholdninger er en stadig voksende gruppe i landet vårt, ca. 3/4 million mennesker regner vi i dag med tilhører denne gruppa. I en moderne husholdning er det noen basisutgifter som iallfall et langt stykke på vei er de samme, enten husholdningen består av én eller flere personer. Det kan være utgiftene til husleie, strøm og oppvarming, telefon, ulike kommunale avgifter, bilhold – det er sikkert også flere andre eksempler. Når disse utgiftene skal dekkes med én inntekt – i motsetning til husholdninger der man har to inntekter – sier det seg selv at dette utgjør en ikke ubetydelig økonomisk merbelastning for aleneboende. Disse merutgiftene kan være én av flere årsaker til at aleneboende, spesielt unge aleneboende, er overrepresentert blant de permanent fattige. Dersom det er et ønske om å treffe tiltak for aleneboende og aleneforsørgere, må det være avgjørende både å få økt innsikt i hvordan situasjonen faktisk er, og en grundig vurdering av hvordan ulike politiske tiltak vil slå ut for dem som bor alene eller er aleneforsørgere. Da vil det være nødvendig å se på skatte- og avgiftspolitikk, boligpolitikk, ulike offentlige velferdsordninger, studiefinansiering og pensjonsordninger, for å nevne noen sentrale områder. Jeg kunne tenke meg å trekke fram et eksempel som viser hvor komplisert og sammensatt dette er. Et samlet storting har ønske om å utjevne forskjellen i pensjoner mellom enslige og gifte og samboende pensjonister. Dette kan tenkes å forsterke forskjellen i levekår mellom énpersonshusholdninger og husholdninger med to inntekter når det gjelder pensjonister, bare for å vise hvor komplisert dette kan være. Det er åpenbart slik at aleneboende ikke er en ensartet gruppe, der er jeg helt enig med representanten Nesvik. Mange som bor alene, har selvsagt gode både sosiale og økonomiske levekår. Men det kan ikke være til hinder for at vi får en gjennomgang – en grundig og brei gjennomgang – for å avdekke de spesifikke utfordringene noen aleneboende har, og hvilke målrettede tiltak som mest treffsikkert kan møte disse. Jeg er også kjent med at Regjeringa har til hensikt å sette i gang en utredning for å få mest mulig kunnskap om ensliges levekår og situasjon, i samarbeid med bl.a. Statistisk sentralbyrå. I dette arbeidet vil også, slik jeg har forstått det, ulike tiltak bli vurdert og eventuelt foreslått. Dette stiller sjølsagt SV seg positivt til, og jeg håper arbeidet kan bli et nyttig politisk redskap – både for Regjeringa og for Stortinget. Jeg registrerer at Regjeringa vurderer om det arbeidet som skal gjennomføres, skal munne ut i en egen stortingsmelding. Jeg og SV mener at denne saka er så viktig at den krever stor bredde og grundighet i det som skal forelegges Stortinget. Derfor mener SV helt klart at det allerede nå er grunnlag for å si at det bør være en egen stortingsmelding. Vi kommer ikke til å fremme noe konkret forslag om dette i dag. Siden flertallet i komiteen vil overlate den endelige beslutningen om dette til Regjeringa, ønsker vi selvsagt ikke at et slikt forslag skal bli nedstemt her i salen. Jeg vil likevel henstille til statsråden at Stortinget får seg forelagt en egen melding om dette store og viktige spørsmålet, som angår stadig flere i landet vårt. | 1 |
Sentrumspartiene skriver i sine merknader på side 103 om distrikts- og regionalpolitikken: «Gode tjenestetilbud, reduserte avstandskostnader, interessante arbeidsplasser og konkurransedyktig næringsliv er viktig.» Det er ingen tvil om at dette er gode og viktige ord. Det er akkurat det de er, ord som Senterpartiet er ekspert på å bruke i festtaler og ved hyggelige anledninger. Men skal disse ordene omgjøres til handling, må det ligge vedtak bak, enten i form av lovendringsforslag som gjør det lettere for befolkningen og næringslivet i distriktene, f.eks. at kommunene selv skal kunne avgjøre om bedrifter som ønsker å satse på snøscooterkjøring som en del av utviklingen av turistnæringen, skal kunne gjøre det, eller i form av forslag til bedre avskrivningsregler, økning i bevilgningene til utbygging av veier eller vedtak om skatte- og avgiftslette som reduserer avstandskostnadene. Da Senterpartiet var i regjeringsposisjon, foreslo de ingenting av det de sier de skal gjøre. Og flyttestrømmen fra Distrikts-Norge var så stor som aldri før. NHO har slått fast at transportkostnadene i Norge er 50 pst. høyere enn i EU. Da Senterpartiet satt i regjering, økte avstandskostnadene ved at diesel- og bensinprisene steg. De økte kostnadene for transport på vei ved at realbevilgningene til veibygging ble redusert. Veikapitalens tilstand ble dramatisk forverret under sentrumspartienes regjering, og dermed kostnadene for Distrikts-Norge i forhold til sentrale strøk. Fremskrittspartiet har gang på gang i budsjettene foreslått å redusere avstandskostnadene ved å senke drivstoffavgiftene, ved å øke bevilgningene til veibygging og ved å senke skatte- og avgiftsnivået for bedriftene. Senterpartiet har hele tiden gått motsatt vei, de har økt skatte- og avgiftsnivået og redusert bevilgningene til veibygging. Resultatet var slående da Senterpartiet satt i regjering: Folk flyttet som aldri før fra Distrikts-Norge. Hvor mange bevis trenger Senterpartiet på at deres distriktspolitiske medisin er feil? Er det nå nødvendig å avfolke hele Distrikts-Norge før Senterpartiet skifter medisin? | 0 |
Representanten Tenden, tidlegare nestleiar i transportkomiteen, snakka varmt om toget. Det sette eg pris på å høyra, for ein snakka ikkje like varmt om toget då ein sjølv hadde samferdselsministeren. Då sette ein av 250 mill. kr til IC på Austlandet, og det ville tatt ca. 500 år å få bygd det ut med dei summane Venstre hadde då. No er ein ute av regjering, og då har ein meir pengar. Mitt spørsmål er retta mot OPS. Nokon kallar det for Offentleg Privat Sløsing å halda på med OPS, for det betyr at mange milliardar kroner vil gå frå skattebetalarane til folk som låner ut pengar til desse OPS-prosjekta – altså på sett og vis ei sløsing med skattebetalarane sine pengar, når ein lèt pengane gå dit i staden for å gå til veg og investeringar. Kva er grunngjevinga for at Venstre går for OPS, som er dumt og dyrt? | 1 |
Det ville jeg ha gjort, rett og slett fordi det er de som reagerer mest positivt på den typen endringer, i form av å øke sitt arbeidstilbud, for å bruke et økonomisk språk. Med andre ord: De velger å jobbe mer. Derfor har SV alltid vært for at vi skal gi skattelettelser til dem som tjener lite, og vi har alltid vært imot at vi skal gi skattelettelser til dem som tjener mye. For en ekstra krone til folk som Tybring-Gjedde og meg sjøl – nå kan riktignok ikke vi sammenlignes, verken når det gjelder formue eller inntekt, men la det gå – er ikke like mye verdt som for noen som virkelig har lite, og som da ville jobbe mer for å få mer penger i pungen. Til det som Tybring-Gjedde var innom, nemlig at forskjellene har økt: En undersøkelse fra OECD viste nettopp det. Fra 1986 og fram til 2008 har forskjellene økt, men fra 2006 gikk forskjellene nedover allikevel. Men det har ikke kompensert for den store økninga som har vært fra 1986 og fram til i dag, og som vi ønsker å få ned ytterligere. | 1 |
Jeg takker for svaret, men føler det nødvendig å gjenta spørsmålet. Jeg registrerer henvisningen til pågående planprosess knyttet til Nasjonal transportplan, men dette er faktisk en stor pakke som går 20 år frem i tid, og hvor bilistene i dag ikke bare inviteres til, men pålegges å begynne sin betaling av sin andel av 42 milliarder kr i inneværende år, 2008. Selv om man selvfølgelig må se statens bidrag innenfor rammen av de tolv milliardene også knyttet til Nasjonal transportplan, kan det ikke være noe formelt til hinder for at Stortinget gir den garantien allerede i dag, knyttet til at staten på den ene eller annen måte møter sin forpliktelse på 12 milliarder kr i løpet av 20 år. Det er det ene. Det er det politiske. Men det formelle må jo også være fullt mulig, og det vil jeg gjerne at statsråden bekrefter. | 0 |
Den rød-grønne regjeringen og SV har tatt kampen mot ufrivillig deltid på det største alvor, og derfor har vi hatt egne strategier i helseforetakene bl.a. for det. Vi er helt tydelige på at faste og fulle stillinger skal være det rådende i arbeidslivet, og det er der vi også vil styrke folks rettigheter. Men her tegnes det opp et bilde av at hvis en ønsker å jobbe full stilling, ja, da må en jobbe på måter som kan gå på helsa løs. Det er den virkelighetsbeskrivelsen vi ikke er med på, ved å si at sentrale fagforeninger ikke skal få godkjenne turnusordninger, ved å si at en skal stå alene lokalt og forhandle med sjefen om hvordan ens arbeidstid din skal være for at en skal være verdig en full stilling. Det er den virkelighetsbeskrivelsen og de løsningene som vi aldri kan gå med på, fordi vi ser at arbeidsfolk trenger et sterkt vern. Maktforholdene i samfunnet og i arbeidslivet er slett ikke jevnbyrdige. | 1 |
I dag opplever vi de store ords regjering. Svarene vitner om at miljøvernministeren fortsatt er i tåkeheimen på Soria Moria. Hadde man hatt tåkekraftverk her i landet, hadde kraftkrisen vært løst. Men så lett er det ikke. Det man observerer, er at vi har en rotete og uforutsigbar miljøpolitikk. Vi har dag hørt at man snakker om Mongstad 2014 som det store gjennombruddet, selv om alle vet at Tjeldbergodden har visjoner og planer for 2012, og det er ikke teknologiforskjeller. Det ligger ikke én krone til Mongstad i statsbudsjettet for i år, selv om Regjeringen har lovet at man skal sette i gang umiddelbart. Når det gjelder NOX, ser man at Regjeringen vil rasere fiskeriflåten for å redusere NOX-utslipp. Samtidig kommer de med en politikk som innebærer at vi får flere dieselbiler og mer bioenergi som øker NOX-utslipp. Jeg ber statsråden prøve å være konkret på ett område, og det går på vindkraft. Flere kommuner i Norge har hatt folkeavstemning om vindkraft, og flere kommuner har sagt nei takk til vindkraft av miljømessige hensyn. Nå ser vi i Aftenposten at Regjeringen ved NVE ønsker å overprøve disse folkeavstemningene på grunn av andre ting. Kan statsråden forsikre om at folkeavstemninger om vindkraft vil bli overholdt og respektert i Regjeringen? | 0 |
På årets Zero-konferanse sa Erna Solberg: «I utgangspunktet mener vi at de sektorene som er i kvotesystemet, de skal fortsatt være hovedsakelig styrt gjennom kvotesystemet.» Videre sa representanten Solberg, som er leder i Høyre, at transportsektoren må ta en større andel av kuttene enn det som det er lagt opp til til nå. Mange, inkludert SV, har tolket dette som et litt uklart forhold til klimaforliket, for det er jo ingen tvil om at hvis de sektorene i Norge som hovedsakelig er styrt gjennom kvotesystemet, ikke skal gjennomføre tøffere tiltak enn det i tiden som kommer – noe som også er i strid med det som f.eks. Norsk Industri og Fellesforbundet selv ønsker – blir det vanskelig å nå klimamålene. Hva tenker Kristelig Folkeparti om Høyres snuoperasjon i denne saken og hvilke konsekvenser det eventuelt måtte få, både for et framtidig klimaforlik og for et framtidig samarbeid på borgerlig side? | 1 |
Dei samla inntektene for kommunesektoren vil passere 300 milliardar kr i 2009. Den samla reelle inntektsveksten for kommunesektoren frå og med 2006 til og med 2009 er stipulert til 28,6 milliardar kr. Til samanlikning var veksten i dei frie inntektene i den førre regjeringsperioden, der Framstegspartiet stemte for tre av fire statsbudsjett, på om lag 19 milliardar kr. Eg har forståing for at mange er urolege for kva konsekvensar finanskrisa kan få for skulen, og sjølvsagt for den situasjonen ein opplever i sitt eige lokalsamfunn, for vi veit at det mange stader er stramme budsjett og ein kamp om pengane òg for skulen. Før eg går nærare inn i problemstillinga, vil eg nemne at vi jobbar med nye finanspolitiske tiltak som vert lagde fram for Stortinget i månadsskiftet januar/februar, og sjølvsagt er ulike tiltak for kommunesektoren ein del av vurderingane der. Ansvaret for dei sentrale velferdstenestene som skule og barnehage er lagt til kommunane. Men kommunane er veldig ulike, og det er behov for lokal tilpassing. Lokale folkevalde har god kunnskap om og nærleik til dei oppgåvene som skal løysast. Det er heldigvis brei einigheit i Stortinget om at prioriteringane av dei sentrale velferdstenestene skal gjerast av veljarane og lokalpolitikarane lokalt, òg når det gjeld skule, og om ikkje lenge på barnehageområdet, i tillegg til f.eks. helse og omsorg. Rammefinansiering gir handlefridom og rom for prioriteringar. Det gir både betre demokrati at ein kan bestemme det lokalt, og det er òg meir kostnadseffektivt, fordi kommunepolitikarane sjølve er ansvarlege for dei prioriteringane dei gjer, og pila peikar tilbake, akkurat som vi på statleg nivå er ansvarlege for dei prioriteringane vi gjer, og pila peikar mot oss. Øyremerking kan sjølvsagt vere aktuelt i nokre tilfelle, som representanten tok opp, f.eks. når ei stor nasjonal, prioritert teneste er i ein oppbyggingsfase. Løyvingane til barnehagar dei siste åra er òg eit døme på det. Når målet om full barnehagedekning er nådd, tek vi sikte på ei overføring av dei midlane til kommuneramma, slik at dei kan gå inn i dei lokale prioriteringane til lokalpolitikarane i Noreg. Vi har store ambisjonar for kva elevane skal lære i den norske skulen. Utviklinga når det gjeld tilpassa opplæring dei siste åra og læringsutbyttet i skulen, har vore veldig urovekkjande, og det har vore brei einigheit om at vi må gjere noko med det. Vi veit no – og før jul fekk vi for første gong resultat som viser det – at vi er på rett veg, at norske elevar har framgang når det gjeld læringsresultat. Det er positivt. Men det må for alt i verda ikkje få oss til å kvile. Derfor skal vi møte både det elevane lærer, og den budsjettsituasjonen som er innanfor skulen, med djup bekymring. Når det gjeld utviklinga i gruppestorleik og i økonomien dei siste åra, er biletet følgjande: Under den førre regjeringa hadde vi ein klår nedgang i lærartettleiken. Dei tre siste åra har det vore ei stabil utvikling. Det er noko nedgang i gruppestorleiken dersom ein inkluderer spesialundervisning, og noko oppgang dersom ein ser på gruppestorleiken utan spesialundervisning, men begge utviklingstrekka er små. I sum er det nokså stabilt. Det er likevel grunn til bekymring, og det er særleg to ting som gir grunn til bekymring. Det eine gjeld det talet som representanten nemnde, nemleg at i år er det etter GSI ein ganske klår oppgang i gruppestorleiken på 1. trinn, i motsetnad til i fjor, der vi såg ei klår utvikling den andre vegen på 1. trinn. Det er alvorleg, for det er stikk motsett retning av det som vi har føresett skal skje. Men vi har eit stort tiltak som eg veit at ein vert einige om i Stortinget neste år, som gjer at det vil peike i motsett retning. Vi har innanfor kommuneramma sett av 1 milliard kr i fullårseffekt frå hausten 2009 til fleire lærarar i norsk og matematikk på 1.–4. årstrinn. Vi har òg på høyring eit lovforslag om plikt til forsterka opplæring i kommunane. Det er eit anna utviklingstrekk som òg gir grunn til bekymring. Når vi ser på fordelinga av dei store ekstra overføringane til kommunane – ein kan jo ikkje seie at skulen er ein tapar, for det har vore ei positiv utvikling – er det to felt der ein endå tydelegare kan sjå at auken er stor. Men særleg stor er han på barnehagefeltet, noko som har vore veldig positivt og veldig nødvendig. Det andre feltet der vi har hatt ei stor og positiv utvikling, er helse og omsorg. Eg trur ikkje noko parti her er ueinig i at det er nødvendig med ei stor prioritering av barnehage eller helse og omsorg. Så vi treng neppe å ha ein debatt om vi burde ha ei anna prioritering. Men det eg har gitt uttrykk for før, og det gjer eg gjerne igjen, er at i åra framover må vi i tillegg få til ein liknande ekstra auke i den delen av kommunebudsjetta som går til skule, i tillegg til nødvendige prioriteringar til barnehage og helse og omsorg, for å nemne nokre felt. Så må det seiast at i det gjennomsnittsbiletet som altså viser ei stabil utvikling innan skule, er det store skilnader. I mange kommunar har det vore ei stor satsing på skule – store forbetringar, investeringar i bygg og materiell, fleire lærarar, fleire timar og etter- og vidareutdanning av lærarar. Det er sjølvsagt òg eksempel på kommunar som ligg under snittet – der det har vore kutt, og der skulen heilt klårt har kome dårleg ut. Men det ligg i det valet vi har gjort, ved at det skal vere lokale prioriteringar. Uansett sektor, uansett feltet ein ser på, vil ein finne kommunar i Noreg der det har vore veldig sterk prioritering av eit felt, og felt der det har vore veldig svak prioritering. Det kan ha ulike grunnar, vere politiske prioriteringar, men det er sjølvsagt utgangspunktet i dei ulike kommunane. Representanten Anundsen spør i interpellasjonen om kva tiltak vi vil setje i verk for å hindre at elevane sin rett til tilpassa opplæring ikkje vert svekt ytterlegare. Eg har nemnd nokre tiltak. Eg har allereie sagt at øyremerking, altså å øyremerke heile ramma til f.eks. skulen, ikkje er aktuelt. For å gå litt vidare: Tidleg innsats er som sagt ikkje berre eit slagord, det er ein realitet som vi no gjennomfører. Vi gjennomfører det ved den enorme barnehagesatsinga, men òg ved fleire timar på barnetrinnet, ved forsterka opplæring, ved pengar til fleire lærarar i kommuneramma, ved sterkare tilsyn innanfor skulepolitikken, og auka satsing på det i budsjettet for i år, ved sterkare vekt på kartlegging og oppfølging av elevane sine resultat dei første skuleåra, for å nemne noko. Så veit vi at det som betyr aller mest for kva elevane lærer, og korleis dei har det på skulen, er læraren. Det trur eg dei fleste av oss kan kjenne oss igjen i frå vår eigen oppvekst – ingenting hugsar vi så godt frå skuletida som ein verkeleg god lærar. Vi veit at læraranes kompetanse spelar ei veldig stor rolle. Eg vil heilt til slutt seie at vi arbeider med ei ny lærarutdanning som skal gi rom for at lærarane både kan fordjupe seg meir fagleg og verte flinkare til å formidle dei faglege kunnskapane. Vi har i år for første gong introdusert eit nytt og varig system for etter- og vidareutdanning av lærarar, noko som vil vere starten på eit ekstremt viktig skritt for å gi den oppfølginga som ein treng. Vi brukar det på ei rekkje ulike måtar, frå etterutdanning i norsk og matematikk via vidaregåande og yrkesfag til at ein begynner på dei varig kompetansegivande vidareutdanningane. For første gong kjem det òg frå hausten av eit tilbod om ei skuleleiarutdanning til alle nye skuleleiarar og til ein del av dei som ikkje allereie har den kompetansen. Så vi set i gang ei rekkje tiltak frå nasjonale myndigheiter si side. Vi gjennomdrøftar det i kvalitetsmeldinga, som kom ut i sommar, for å sørgje for at tilpassa opplæring vert ein realitet. I tillegg til det er det òg behov for å gå endå vidare – halde fram med utvidinga av skuledagen, halde fram med kampen for å arbeide med å sikre at meir ressursar vert sette inn med omsyn til tidleg innsats, spesialundervisning og tilpassa opplæring. I så måte er det rommet som ligg der, viktig. Og Midtlyng-utvalet, som skal levere innstillinga si om nokre månader, ser nettopp på korleis vi kan forbetre spesialundervisninga og gjere heilheita i skulen slik at færre treng spesialundervisning, og at fleire av dei kan fangast opp i den alminnelege skulekvardagen. Vi er på rett veg, som òg den siste internasjonale undersøkinga viser, men vi må ikkje kvile; vi må tvert imot forsterke innsatsen i åra framover. | 1 |
Det var bare en kort merknad til representanten Reikvam fra SV, som avla meg en visitt og sa noe sånt som at dette var en altfor viktig sak til å angripe fylkeskommunen på. Nå er det slik at det er SV selv som bringer fylkeskommunen inn i denne saken. Det er SVs Dokument nr. 8-forslag, og det er SV som altså i utgangspunktet er så enestående sikre på at dette skal fylkeskommunen få lovfestet som oppgave, at de varsler det og forsøker å få det til gjennom et Dokument nr. 8-forslag. Så faller troen litt underveis, og det er lite tro tilbake til slutt, for forslaget blir spesifikt ikke gjentatt. Vi er enig i mye av det saklige innholdet. Det er viktig å sørge for at elever fullfører sin utdanning, og det er viktig at de som er kommet ut i arbeidslivet og mangler kompetanse, forsøker å skaffe seg den etterpå, og at de som er arbeidsledige og mangler kompetanse, også får anledning til å skaffe seg den. Men vi er ganske rykende uenige med SV om virkemidlene, og vi er rykende uenig i at fylkeskommunen skal få nye særoppgaver i tillegg til den monopollignende situasjon og stilling de faktisk har når det gjelder videregående utdanning. Det er en viktig sak å få mangfold i tilbudet. Det gjør vi etter Fremskrittspartiets mening best ved å slippe mange andre til når det gjelder å tilby videregående opplæring, slippe mange andre til i konkurranse med fylkeskommunen, slik ordningen er i dag. Da vil det bli et mangeartet tilbud. Forutsetningen for at mange skal kunne gjøre seg nytte av et mangeartet tilbud, er at de som søker andre tilbud enn fylkeskommunens tilbud, også får en finansiell backing som er likeverdig med den de får ved å velge det offentlig styrte tilbudet. Det er der enigheten mellom Fremskrittspartiet og SV slutter. Vi vil altså slippe til mangfoldet, vi vil sikre valgfriheten for alle typer elever som ønsker å skaffe seg videregående opplæring. Der er det altså slik at SV vil velge for de mange, helst for alle, og det er Fremskrittspartiet grunnleggende uenig i. | 0 |
Jeg kan berolige representanten Heggelund med at SV fremdeles vil at folk skal yte etter evne og få etter behov. Det er en del av vår velferdskontrakt. Så er det spørsmål om midlertidighet. Vi i SV har programfestet at vi ønsker at mennesker som har hatt midlertidig stilling i to år, skal få mulighet til fast ansettelse, selvfølgelig etter de kriteriene som står i loven i dag når det gjelder fireåresregelen. Det mener vi ville vært bra. Vi støtter en treårsregel for alle fordi vi ønsker å ha ryddige regelverk, som folk kan forholde seg til. Vi mener at det viktigste er å nå målet om at færre skal være midlertidig ansatt, og at flest mulig skal ha sikkerhet og trygghet i arbeidslivet. Det håper vi å kunne oppnå flertall for. | 1 |
Jeg må nok be representanten Horne om å se på Stortingets merknad en gang til, for det er ikke riktig det hun sier nå. Praksisen er endret i tråd med det Stortinget sa. Som jeg nettopp redegjorde for i mitt svar, er det sånn at det å være hjemme med barn og få inntekten redusert som resultat av dette gir ikke lenger grunnlag for å få økt bidrag. Men Nav har alltid operert med, og regelverket opererer med, en grense på 80 pst. der det altså er mulig å redusere sin inntekt med inntil 20 pst. uten at det resulterer i skjønnsfastsetting. Det betyr f.eks. at det er innenfor dagens regelverk å kreve økt bidrag på grunnlag av at man har foreldrepermisjon med 80 pst. lønnskompensasjon. Så er det selvfølgelig mulig å diskutere – det har ombudet tatt initiativ til – om det er et riktig regelverk. Det stiller jeg meg åpen for, men endringene som Stortinget ba om, ble gjennomført fra 1. januar 2009. | 1 |
Representanten fra Høyre viste til alle forskningsmiljøene som krever mer og mer. Og så sier hun at Regjeringen leverer en Lada og ikke en Audi, som Høyre vil ha. Men hvis Lada-en er miljøvennlig, og folk rundt om i hele landet har mulighet til å få en Lada, er det vel kanskje bedre med en slik bil enn ingen bil. Men så gjelder det hvordan man presenterer det man sier. Forskningen er blitt økt med 900 mill. kr – nominelle kroner – FoU har fått en økning på 2,3 milliarder kr i løpet av de to siste årene. Realveksten i 2007 er på 2,5 pst. og var i 2006 på 6,7 pst. Det er faktisk bedre enn det den forrige regjeringen greide. Er det slik at Høyres ønsker er slik som for en liten bjørn som heter Ole Brumm: Ja takk, begge deler? For årets statsbudsjett innebærer jo i tillegg at det er full barnehagedekning, at Kunnskapsløftet er fulgt opp, og at det er gratis læremidler til barn i videregående skole. | 1 |
La oss litt roleg og sivilisert prøve å samtale om dette og sjå på dei punkta. Eg antek at når du seier i dei komande statsbudsjetta, så siktar du til eit punkt i statsbudsjettet om FME-sentera. No skal eg lese eksakt kva som står: «Stortinget ber regjeringen i de kommende statsbudsjett øke bevilgningene til FME-sentrene og at det opprettes et FME-senter for geotermisk energi.» Frå vi vart einige om det, til vi laga statsbudsjettet, gjekk det to månader med sommarferie mellom. Det ville vere uforsvarleg å opprette eit nytt FME-senter på den tida. Vi kunne ha vurdert aukar der, men i staden valde vi å putte ein betydeleg auke på klimaforsking på andre felt no. Det står «i de kommende». Vi kjem til å kome tilbake til det. «I de kommende» tyder eitt eller fleire. Om fossil olje står det at Stortinget ber regjeringa innføre forbod, osv. og at dette føreset at det finst støtteordningar frå 2013. Det finst støtteordningar frå 2013. Er det behov for meir? Definitivt. Er det klokt å greie ut nærare og verkeleg finne ut kva som er viktig, og ikkje panisk gjere det på ein månad? Ja, det er òg klokt etter vår oppfatning. Er det brot på klimaforliket? Nei, på ingen måte. Bør vi heller kanskje samtale om korleis vi skal følgje det opp saman, enn å karakterisere det sånn? Etter mi oppfatning: Ja. | 1 |
Det er riktig at SV har måttet holde Aetat i ørene fordi Aetat ikke har greid å utløse de krefter som helt iøynefallende er der klare til bruk i dette arbeidet. Men vi mener også vi har gitt tydelige signaler om at det må en forandring til, og at vi har fått tilbakemelding om at dette omstillingsarbeidet er Aetat i gang med. Den observante leser vil også se at det i mindretallsmerknaden fra Arbeiderpartiet og SV nettopp står at dette er ordninger som vi nå forventer at Aetat håndterer på en annen måte. Når det gjelder Revita spesielt, så er Revita det jeg vil kalle en selvhjelpsorganisasjon, samtidig som det er en privat bedrift. Hadde forslaget om en forsøksordning i dag gått ut på å gi eksplisitt støtte til selvhjelpsgrupper, så hadde jeg stemt for. Vi behøvde ikke engang å gjøre det gjennom Aetat – hvis vi ikke hadde villet. Selvhjelpsgrupper kan selvfølgelig sammen med den enkelte hjelpsøker sørge for å få de tiltak som er nødvendige, økonomisk fundert i det systemet som er lagt til grunn. Men det er ikke det som foreligger. Det som foreligger, er et forslag om omfattende restrukturering av hele systemet vårt. Man bør tenke seg om hvorvidt man skal bruke så mye krefter så unyttig. | 1 |
Jeg vil hevde at det har skjedd store forbedringer når det gjelder oppfølging av studenter fra Kvalitetsreformen ble innført i 2002. Ved felles hjelp og anstrengelser har vi for dem som likevel får problemer, prøvd å jenke til det regelverket vi har og nå forsøker vi altså en annen viktig ting, nemlig å få til en best mulig samordning mellom de ulike regelverkene, dvs. innenfor trygdeordninger og alt som har med sykdom, helse og velferd generelt i befolkningen å gjøre, og det som gjelder studentene. Målet er at alle studenter som starter på et studium, skal kunne klare å gjennomføre det, selv om de måtte bli syke underveis. Samtidig har vi, som representanten også forstår, litt ulike utfordringer i forholdet mellom et generelt regelverk, som lånekasseregelverket er, og det mer spesielle regelverket vi har innenfor helse- og sykdomsområdet. Men gjennom samskipnadene har vi et godt system her i landet for både å kunne informere og legge til rette for at det blir gode velferdstilbud til studentene. Jeg vil også peke på den loven som nå er trådt i kraft fra årsskiftet, om antidiskriminering, som gjelder den gruppen som representanten Eriksen peker på, nemlig funksjonshemmede. Det er nå en viktig oppgave for alle studiesteder å legge til rette ikke bare fysisk, men også f.eks. når det gjelder eksamen, og når det gjelder å fullføre studier for studenter som har en funksjonshemning, og som har et dokumentert behov for spesiell tilrettelegging. Så her er det – sakte, men sikkert – en god forbedring av situasjonen til de rundt 1 200 studentene som dette til enhver tid dreier seg om. Det er en liten del av alle studenter, men det er en meget viktig utfordring og oppgave både for regjering og for universitet og samskipnader at forholdene legges til rette slik at studentene skal kunne gjennomføre uten å tape i forhold til andre studenter. Jeg vil gjøre det jeg kan for å bedre regelverket slik at det blir en god samordning mellom Lånekassens regelverk og helse- og sosialregelverket, og jeg vil også gjøre mitt beste for å inspirere og motivere både universitetene, høyskolene og samskipnadene til å gjøre sin del av denne viktige velferdsjobben. | 1 |
Jeg takker for svaret. Årsaka til at sosialkomiteen i budsjettbehandlinga sist høst var opptatt av dette spørsmålet, var at mange rapporter tydet på at det både i spesialisthelsetjenesten og kanskje ikke minst i pleie- og omsorgstjenestene i kommunene ville være mangel på nok og godt nok kvalifiserte ansatte, og at det ville komme til å bli det største hinder for å kunne tilby tilstrekkelige tjenester både når det gjelder kvalitet og kvantitet. Det er lite som tyder på at situasjonen har blitt bedre, slik helseministeren også var inne på. Dette haster, og jeg er glad for å høre at arbeidet er godt i gang, også fordi det ser ut som om hovedvekta nå blir lagt på hjelpepleiere og den type yrkesgrupper. Etter min oppfatning vil lønnsspørsmålet være et av de viktigste rekrutteringstiltaka i den sammenheng, og spørsmålet blir da: Vil en heving av lønnsnivået for pleie- og omsorgsarbeidere være et mål for Regjeringa? Og hvordan vil Regjeringa bidra til at en slik lønnsheving kan finne sted? | 1 |
Et av de mest prisverdige engasjementer vi ser i samfunnet, er voksnes engasjement for barna og ivaretakelsen av barna. Det gjelder så vel foreldrenes engasjement for sine egne barn som andres engasjement overfor de samme barna. Derfor er det viktig at vi som politikere sørger for tiltak som gjør at de barna som har behov for hjelp først, også får hjelp først. SV har i ulike sammenhenger tatt opp forholdene innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, der vi har sett at dagens situasjon er slik at barn ofte venter dobbelt så lenge som voksne, kanskje opptil 100 dager fra de er henvist til behandling hos psykiater, mens voksne venter halvparten så lenge. I begge tilfellene er ventelistene altfor lange, men det synliggjør at man til nå ikke har lyktes med en prioritering der nettopp de som har behov for hjelp og skulle ha vært behandlet først, også blir det. Vi ser også med det eksemplet som har vært trukket fram om epilepsi, tilfeller der barn med alvorlige fysiske lidelser, som jo epilepsi er, ikke raskt nok får den behandlingen de skulle ha hatt. Det er et åpenbart ansvar for oss alle som politikere å bidra til en politikk som sørger for at de som har behov for hjelp først, også får hjelp først. Men skal vi få til det, er vi helt avhengige av at vi klarer å skape langsiktige politiske relasjoner i denne salen som skaper forutsigbarhet i helsepolitikken, og som har langsiktighet som målsetting. For hvis enkelttilfellene skal styre helsepolitikken, ved at vi slipper alt annet vi har i hendene og sier at fordi dette tilfellet er så spesielt, er det det som nå skal prioriteres, vil det nettopp være barna som rammes. Hvis vi ikke klarer å iverksette de langsiktige tiltakene som gjør at man får økt kapasitet i forhold til epilepsi, vil man naturligvis ikke kunne behandle de epileptikerne som har behov for det. Hvis vi ikke klarer å bygge ut langsiktig den kapasiteten innenfor psykiatrien som gjør at barn med psykiske lidelser kan prioriteres, vil de naturligvis ikke bli prioritert. En politikk som går ut på at statsråden skal besvare spørsmål innen to dager på et område der man har tid til å tenke seg om i en uke, eller planlegge over måneder, er nettopp en politikk som ikke muliggjør langsiktig planlegging. Derfor er det all mulig grunn til å advare mot en type politikk som skal styres av medieoppslag i TV 2 og Dagbladet, i stedet for en langsiktig, gjennomtenkt politikk fra et politisk flertall i denne saken. Det skal ikke være journalister i Dagbladet og TV 2 som skal bestemme Norges helsepolitikk. Det skal man faktisk gjøre i Stortinget, og det skal man gjøre ut fra anstendighet med henblikk på hvem som har behov for hjelp først, og hvem som har det sist. | 1 |
I forbindelse med omstruktureringen i Forsvaret utgjør omleggingen av den øverste forsvarsledelsen en betydelig del. Fremskrittspartiet ønsker som kjent ingen integrering av Forsvarets overkommando i Forsvarsdepartementet. I forbindelse med at Forsvarets overkommando skal legges ned og forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner integreres i Forsvarsdepartementet vil det bli gjennomført en rekke omorganiseringer også ellers i forsvarsledelsen. De organisatoriske endringer vil ifølge Regjeringen bli gjennomført sommeren 2003, eller så snart det praktisk er gjennomførbart. Dette vil medføre at ny lokalisering av den nye strukturen må skje i midlertidige lokaler. I denne forbindelse er Fremskrittspartiet svært skeptisk til de økonomiske sidene ved dette. Det er kostbart å gjennomføre en fysisk flytting av kontorer fra et sted til et annet, og man vet at dette er en midlertidig løsning. Fremskrittspartiet er undrende til om Regjeringen har foretatt en beregning på hvor store de totale kostnadene vil bli for den midlertidige flyttingen isolert sett, og hvor store kostnadene vil bli for hele den nye samlokalisering totalt med oppføring av nye bygg og leie av midlertidige lokaler. Fremskrittspartiet frykter at disse kostnadene kan bli enorme i forhold til den eventuelle gevinst som oppnås gjennom integrering og samlokalisering. Har virkelig Kristelig Folkeparti og representanten Wisløff Nilssen sett på dette og funnet den beste løsning sett i forhold til nettopp kostnader? | 0 |
På vegne av representantene Gjermund Hagesæter, Åge Starheim og meg selv har jeg gleden av å fremme forslag om innvandringspolitiske siktelinjer og endringer i lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her. | 0 |
Jeg vil først gjøre oppmerksom på at adjektivet «psykisk» dessverre er falt ut i spørsmålet som er omdelt, men det tror jeg helseministeren er klar over. Spørsmålet skal altså lyde: «Autisme er en alvorlig psykisk sykdom som utvikler seg i tidlig barndom. Prognosene har tradisjonelt sett vært dårlige, og medisinsk behandling har hittil ikke vist seg å være effektivt. Det finnes en behandling som gir oppsiktsvekkende gode resultater, og som gis gjennom TIPO Norge. Basis er bl.a. forskningsbasert arbeid som har pågått i Oslo siden 1989. Ett av de regionale helseforetakene dekker utgifter til TIPO-behandling, de øvrige ikke. Vil statsråden ta initiativ til at alle helseforetakene dekker slik behandling?» | 0 |
Jeg tror ikke jeg var uklar. Jeg tror jeg prøvde å si akkurat det jeg mener, nemlig at det bør være et visst rom for skjønn, for i dag kan man altså fritas enten hvis man har vedtak om spesialundervisning eller om ekstraordinær språkopplæring og man ikke har utbytte av å delta på prøvene. Jeg synes det siste poenget har ganske stor betydning, fordi det handler om hvordan det enkelte barn opplever prøvesituasjonen, og det kan ha betydning for videre læring. Så er mitt inderlige håp at vi får skuldrene litt ned når det gjelder diskusjonen om de nasjonale prøvene. De er et hjelpemiddel. Hvis de brukes med vett og forstand, kan de gi lærerne noe informasjon om hvordan elevene er i forhold til et landsgjennomsnitt. De kan gi skolen informasjon om hvordan man står i forhold til et landsgjennomsnitt. Men det er læringen mellom prøvene som er det avgjørende for hva som er kvaliteten. Om man trener på en prøvesituasjon, synes jeg ikke det er så ille. Men hvis man drilles og drilles og drilles på det som måles på nasjonale prøver, så går det på bekostning av andre ting i skolen. | 1 |
Eg takkar igjen for svaret. Vi kjem i den situasjonen at spørsmålet blir om det er mogleg for foreldre og elevar å ha frie val. Helseministeren var inne på at det ikkje er dokumentert at økologisk produsert frukt nødvendigvis er noko betre. Men likevel: På kva slags måte ser helseministeren at det er mogleg at det frie valet blir tilgjengeleg i alle kommunar og på alle skolar – det frie valet til å velje økologisk produsert frukt, om det er det ein vil ha – at det valet faktisk finst? | 1 |
Dette er også et spørsmål til utdanningsministeren om de nasjonale prøver, men med en annen hovedside knyttet til dette. «Innføring av obligatoriske nasjonale prøver ble støttet av et samlet storting som ledd i arbeidet med å bedre læringsresultatene i norsk skole bl.a. ved hjelp av underveismålinger om læringsresultatet hos elever på ulike klassetrinn. Elevorganisasjon, enkeltelever og lærere har direkte eller indirekte oppfordret til boikott eller levering av blank besvarelse. Hvilke konsekvenser får dette for de som oppfordrer og de som følger oppfordringen?» | 0 |
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til landbruksministeren, som blir besvart av fiskeriministeren: «Ser statsråden at prisreguleringen på landbrukseiendommer kan redusere antall salg av denne type eiendom, samt at noen eiendommer heller ikke blir tilført det vedlikeholdet de trenger, og at dette derfor kan føre til avfolkning av distriktene på sikt?» | 0 |
Det skjer spennande ting i utlandet på næringsområda. I Tyskland, Storbritannia, USA, Danmark og Sverige blir det satsa knallhardt på det ein i Tyskland kallar Industri 4.0, der ein tar i bruk ny teknologi som kjem til å forandre heile måten vi tenkjer produksjon på, og der ein kan – kanskje – bringe tilbake mykje meir industri til heimlandet sitt. Når det gjeld bergverksområde, som no må utvidast med heile mineralfeltet, snakkar ein no om grøne gruver, «urban mining», osv., som gjer at ein kan utnytte vesentleg meir enn f.eks. berre den eine prosenten av avgangsmassane som ein skal utnytte ved Nussir-prosjektet. Vi ser no òg kjempespennande takter på område innanfor marin sektor, der ein utnyttar mykje meir av råstoffa, osv. Men i Noreg skjer ikkje denne typen interessante ting. No har regjeringa sete i to år, og eg ser veldig lite spor av dette i budsjettet. Når kjem regjeringa til å følgje etter utlandet? | 1 |
For noen år siden het det «40 år og ferdig». Nå heter det «glitrende grå». Det har vært nevnt mange eksempler her i dag på god seniorpolitikk i mange bedrifter, f.eks. har Moelven vært nevnt. Jeg besøkte bedriften for fire år siden. Seniorene der var veldig glad for den ekstra ferien de fikk, men de sa at det aller viktigste var at bedriften sa: Dere er gode arbeidstakere, og vi vil gjerne beholde dere. Det sa de var den aller viktigste motivasjonen for å stå i jobb - å bli fortalt at man faktisk er verdifull. Det lønner seg å jobbe. Jeg er, i likhet med flere medrepresentanter, litt - for å si det parlamentarisk - forbauset over tonen i Høyres interpellasjon. Det er altså flere yrkesaktive eldre nå enn for noen år siden, og de står lenger i arbeid. Arbeidsledigheten blant eldre arbeidstakere er lavere enn den har vært noen gang. Vi har altså rigget til et nytt folketrygdsystem, en AFP-ordning og et lønnsoppgjør i tråd med en sterk arbeidslinje. De sterkeste arbeidsincentivene i hele pensjonssystemet er nå rettet mot seniorene. Det er det ingen tvil om. Det er veldig sterke virkemidler. Så når man skal beskrive framtida, kommer det til å bli flere eldre i arbeidsstyrken. Det vi også vet, er at eldre er friskere nå enn de var før. Jeg er derfor ikke i stand til å se så mørkt på det som Høyre gjør, som beskriver situasjonen som forferdelig dyster. Vi har åpnet for deltid for dem som er over 62 år. Det gir nettopp en mulighet til dem som ikke klarer full jobb. De kan nå gå av som 62-åring med pensjon fra folketrygden, eller kombinere dette med deltidsjobb. Det gir folk en mulighet til faktisk å stå i jobb, og ikke motsatt. Da vi behandlet den saken her i Stortinget, var Høyre fortørnet over at vi ikke overlot seniorpolitikken kun til bedriftene. Dette henger altså ikke sammen. Poenget med den ordningen er at flere skal se muligheten til å stå lenger i jobb. Alternativet er jo ikke at folk nødvendigvis jobber lenger, men at de blir støtt ut og havner på uføretrygd. Det synes vi er en dårlig løsning hvis det er mulig for folk å stå lenger i jobb. Det er også en av grunnene til at vi nå utvikler ordninger der man skal kunne kombinere med lønnstilskudd på en arbeidsplass hvis helsa svikter. Vi har satt i gang forsøk med 6-timersdagen, som statsråden sa, rettet mot seniorer. Det er en svært viktig ordning. Så kommer diskusjonen om 68- og 69-åringene, som i det gamle systemet ikke har mulighet til å arbeide uten avkortning i folketrygden. Den saken diskuterte vi for ikke mange dager siden. Da sa jeg, på vegne av SV, og det tror jeg at jeg gjentar: Grunnen til at vi ikke kunne gå med på det nå, var at vi valgte, i motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet, å holde nivået på arbeidsmarkedstiltakene for de arbeidsløse oppe. Jeg tror ikke engang jeg kan snakke om Fremskrittspartiets omgang med kutt i NAV- og arbeidsmarkedstiltak. Det er en total rasering. Høyre har kuttet 160 mill. kr på arbeidsmarkedstiltak. Det er snakk om å holde folk i arbeidsstyrken, folk som er i en marginal posisjon, og som trenger hjelp til å beholde jobben. StatoilHydros rollemodell i seniorpolitikk har vært nevnt. Jeg tror ikke det går an å ta sterkere avstand fra det som har skjedd der, enn det SV har gjort. Det er en håpløs politikk å betale velkvalifiserte 58-åringer for å slutte i jobb, gi dem pensjon og til og med tilby dem å kunne jobbe fullt ved siden av. Jeg tror ikke jeg spår veldig spesielt om jeg sier at jeg tror at StatoilHydro vil bli nødt til å leie inn igjen en del av disse til høyere lønn enn det de hadde før, fordi de trenger dem. Hvordan dette har foregått, er det litt vanskelig å se for seg. Høyre er bekymret for situasjonen i skolesektoren, og kanskje også i helsesektoren. Jeg vil peke på at det nå er på plass gode lønnsoppgjør, men det er også viktig å se på de forslagene som ligger i Likelønnskomisjonen framover, for det er ikke bare spørsmål om å beholde seniorene, men faktisk om å rekruttere. Da er det ingen tvil om at vi også er nødt til å se på det som heter likelønn, for å kunne rekruttere og beholde folk i de sektorene i åra framover. | 1 |
Både i innlegg og i merknader har Høyre snakket mye om sitt yndlingstema, sammenhengen mellom skattelettelser og vekstevne. Man skulle jo tro at om resonnementet om den absolutte sammenheng mellom lav skatt og høy produktivitet var riktig, burde vi hatt lister i Europa over land som lå på bunnen av skattelistene og på toppen av tabellen over produktivitetsvekst. Men slik er det ikke. Da World Economic Forum, som – for å si det forsiktig – langt fra er noen sosialistisk tenketank, nylig kåret de mest produktive økonomiene i verden, var altså fire av de seks øverste nordiske land, med en sterkt utbygd velferdsstat og et relativt høyt skattenivå. Hva er det World Economic Forum ikke har skjønt som Høyre har skjønt, om sammenhengen mellom produktivitet og skattenivå? | 1 |
Når det gjelder disse to sakene, vil jeg bare vise til et kort notat i St.prp. nr. 11, hvor budsjettposten Vegformål har fått en nettotilgang på hele 75 mill. kr etter rettssaken mot OVDS – bruttoen var på over 100 mill. kr. Det vises overhodet ikke til hvor man ønsker å benytte disse ekstramidlene. Jeg forutsetter at det går i den sekken med ubrukte midler som Vegvesenet ellers har, og som det nå stod i avisen var på hele 600 mill. kr. Da står altså nesten 700 mill. kr på bok, og det i en tid hvor hele landet skriker etter veipenger. Da er det kanskje på tide å se på planleggingsvirksomheten til Vegvesenet. Trenger vi å ha den, eller bør også den konkurranseutsettes? Både vegvesen og departement sier at det er planleggingsvirksomheten som har gjort at disse 600 mill. kr ikke er brukt. Ikke vet jeg. Det kunne vært interessant å få en redegjørelse fra statsråden om disse ubrukte midlene. Hvorfor er ikke disse midlene brukt, hvor har hun tenkt å bruke dem, og når vil hun bruke dem? Og vil den dårlige planleggingen fortsette i 2005, eller ligger det andre ting bak når det gjenstår så mange ubrukte midler? Hvis statsråden ikke har noen forslag til å bruke disse midlene, vet jeg om mange strekninger som både er planlagt og står klare til å ta imot disse pengene på dagen. | 0 |
Først en kommentar til forslag nr. 5, som er identisk med et forslag som står på side 10 i selve stortingsmeldingen. Der står det «gjennomføre en ny undersøkelse om lærernes og skoleledernes tidsbruk og organisering for å se om det har blitt noen forbedringer i tidsbruken». Det eneste som mangler der, er et årstall, og jeg er ikke sikker på om 2013 er det riktige årstallet for å gjennomføre denne undersøkelsen. For, som Dagrun Eriksen var innom tidligere i debatten, det er faktisk en ganske tidkrevende operasjon å kartlegge tidsbruk i skolen på en så bred måte. Hvis forslagsstilleren kunne tenke seg å sende over det forslaget, kan jeg gjerne være i dialog med komiteen videre utover i denne stortingsperioden om når tidspunktet for å gjennomføre en ny tidsbruksundersøkelse er til stede. Jeg tror det viktigste vi nå har fokus på, er å sørge for at de gode intensjonene i denne debatten blir omsatt i handling i store og små saker som vi diskuterer videre. Jeg tror at Trine Skei Grande var inne på et par vesentlige spørsmål. Riksrevisjonen er jo Stortingets organ. Jeg vil selvfølgelig aldri finne på å blande meg borti hva Riksrevisjonen kommer med av forespørsler eller kritikk når det gjelder å gjennomgå forvaltningen. Men når Stortinget vurderer det man får av Riksrevisjonen, er det jo interessant på hvilken måte man kvitterer ut, for det er klart at det styrer jo i veldig stor grad hva man får kritikk for, og hva man ikke får kritikk for, å ha fulgt opp. Det kan bli en spennende diskusjon neste gang man diskuterer krav til Skole-Norge og til Kunnskapsdepartementet i en sånn sammenheng. Jeg tror at når det gjelder mangel på helsesøstre, kan man komme i den situasjonen at det ikke er noen som følger opp de barna som opplagt har noen utfordringer, enten det er spiseforstyrrelser av noe slag, eller at man ikke rører på seg, eller at man trenger å legge om kostholdet. Vi er heller der at en del barn får ytterligere understreket at de har noen utfordringer, men får ikke hjelp til å følge det opp. For jeg er ikke sikker på om lærere eller andre kaster seg over disse oppgavene. Helsesøsterfunksjonen er derfor viktig både når det gjelder de problemstillingene som her har vært oppe, og når det gjelder det psykososiale miljøet på skolen – for vi vet at det er nesten 20 pst. av barn og ungdom som har noen utfordringer med den psykiske helsen. Og det er klart at en helsesøster har en annen inngang til det. Det skal vi absolutt komme tilbake til ved mange korsveier i forbindelse med den videre diskusjonen om dette. | 1 |
Det kunne være fristende å fortsette diskusjonen om Haugesund med representanten Hoksrud, men med fare for å komme i konflikt med Stortingets julelunsj skal jeg ikke dra det for langt ut. Men la meg si at kjernen i denne debatten er jo om rabatten fører til at det bygges flere dobbeltrom eller ikke. Jeg synes at regjeringspartiene bør ta på alvor de advarslene en får, bl.a. fra Pensjonistforbundet, som har veldig mange medlemmer som er direkte berørt av dette selv, og som påpeker noe åpenbart, nemlig at rabattordningen faktisk åpner for at en kommune kan spare penger på å la eldre bo på dobbeltrom istedenfor å bygge nytt. Det er svakheten med ordningen. Det var ikke en ytring, det er fakta, så det skulle ikke være noe behov for at representanten Hoksrud må følge videre opp. Jeg har en liten tilleggsbemerkning til avstemningen. Jeg har tatt opp de forslag SV sto alene om, men vi ønsker, etter å ha vurdert nærmere forslagene fra andre partier, å slutte oss til ytterligere fire forslag som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fremmet, og som vi mener er kloke. Det gjelder forslag nr. 16 fra Arbeiderpartiet og forslag nr. 26, nr. 28 og nr. 29 fra Senterpartiet. Jeg vil be om at SV får anledning til å stemme for de forslagene i voteringen. | 1 |
Jeg skal henge meg på det representanten var inne på på slutten – dette skillet mellom militær og sivil innsats. På London-konferansen i januar leverte flere organisasjoner innspill, hvor de bl.a. advarte mot en militarisering av den humanitære hjelpen. En rapport fra Care, det afghanske utdanningsdepartementet og Verdensbanken viser at afghanerne betrakter skoler og utdanningsinstitusjoner som er bygd med støtte av de militære PRT-ene, som mer sårbare for angrep. Vi har fra norsk side vært opptatt av at det ikke er en militær oppgave å forestå sivil bistand på taktisk nivå, noe også Kai Eide lovpriste i et foredrag i Afghanistankomiteen i februar. Så hører vi gjentatte ganger representanten Eriksen Søreide ta til orde for et tettere sivilt-militært samarbeid, og ikke bare på koordineringssiden. Mener Eriksen Søreide at hjelpeorganisasjonene og Kai Eide tar feil i dette spørsmålet, mens hun har rett? | 1 |
Nå var jeg i bystyret i Moss, beklager! Som saksordfører for St.meld. nr. 28 for 2003–2004, Om søskenmoderasjon i foreldrebetalingen m.m., er jeg glad for at vi i rett tid nok en gang har kommet i mål på de fleste områdene. Vi har behandlet meldinga på rekordtid, fordi forskriftene skal gjelde fra 1. mai 2004, når maksimalprisen på 2 750 kr pr. måned i elleve måneder og en årlig foreldrebetaling på 30 250 kr skal innføres. Komiteen er enig om alt unntatt innretningen på søskenmoderasjonen. Det ble sagt her i forrige sak at det er «17. mai». Vi har sagt hver gang vi har kommet i mål hittil i denne saken, at det er julaften, 17. mai og bursdag på én gang. Våren 2003 vedtok Stortinget nye bestemmelser i barnehageloven om foreldrebetaling og likeverdig behandling i forbindelse med behandlinga av Ot.prp. nr. 76 for 2002–2003. Denne stortingsmeldinga omhandler følgelig innføring av regler for søskenmoderasjon i forskriften om foreldrebetaling i barnehage. Videre orienterer Regjeringa om forskriften for økonomisk likeverdig behandling i forhold til offentlige tilskudd. Iverksettelsen av barnehageforliket er den største reformen innen barnehagesektoren noensinne. 1. mai 2004 trer forskriften om foreldrebetaling og økonomisk likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd i kraft, og skjønnsmidlene innføres fra samme dato. I statsbudsjettet for 2004 er bevilgningen til barnehagene økt med om lag 2,2 milliarder kr i forhold til saldert budsjett for 2003. Stat og kommune skal dekke om lag 80 pst. av driftskostnadene fra 1. mai 2004. Kommunenes nominelle nivå forutsettes opprettholdt. Det er helt nødvendig for at vi skal få på plass denne reformen som et enstemmig storting har sagt skal være fullfinansiert. Komiteen understreker også ved denne behandlinga enstemmig at barnehagereformen skal være fullfinansiert, og at det offentlige tilskuddet jevnlig skal justeres slik at det utgjør om lag 80 pst. Det vi dessverre har sett i 2003, er at mange kommuner har redusert sin innsats ved at søskenmoderasjonen er fjernet. Noen kommuner har økt foreldrebetalingen, og graderte satser er fjernet. Det er helt nødvendig at kommunene nå følger opp det Stortinget har vedtatt, slik at vi får på plass en makspris, full barnehagedekning, søskenmoderasjon, inntekstgraderte satser og økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. Det er gledelig at vi har fått om lag 10 000 nye barnehageplasser i 2003. Vi har ikke nådd målsettinga vår for 2003, men det er bra at vårt barnehageforlik har stimulert kommuner og private til å bygge og satse på barnehager på tross av usikkerhet og korte frister. Hva full barnehagedekning vil bety av antall plasser, vet vi først når vi får trinn 2 i maksimalprisordningen på plass. Da vil vi se det reelle behovet. Vi vet av erfaringer fra Sverige at dess lavere pris, dess flere ønsker plass. Uenigheten i komiteen går på forskriften for søskenmoderasjon. Flertallet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, fremmer et forslag om at alle barnehager med offentlig tilskudd skal tilby minimum 30 pst. søskenmoderasjon for barn nummer to og minimum 50 pst. moderasjon fra tredje barn og oppover. Jeg vil understreke at dette er et minimum. Regjeringspartiene og Senterpartiet vil at kommunene selv skal få bestemme nivå og andre detaljerte regler. Flertallet har hele tiden vært klare på at vi ønsker sentrale føringer på søskenmoderasjonen, og at den skal fullfinansieres. Utviklingen i kommunene i 2003, hvor kommunene bruker nominelt mindre til barnehager enn i 2002, gjør dette enda mer nødvendig. Komiteen bad i Budsjett-innst. S. nr. 2 for 2003-2004 om en orientering om innføringen av kommunal plikt til økonomisk likeverdig behandling mellom offentlige og private barnehager. Regjeringa legger opp til å komme tilbake til spørsmålet om innfasing i budsjettet for 2005. En enstemmig komite understreker at økonomisk likeverdig behandling skal bli resultatet, og ber departementet i revidert nasjonalbudsjett presentere et opplegg som sørger for dette. Forskriften må forstås i samsvar med disse merknadene fra komiteen. | 1 |
Regjeringa vil ordne opp i det innkjøpsrotet som Riksrevisjonen har peika på, for Riksrevisjonen sin rapport var lite tilfredsstillande lesing både for Fornyings- og administrasjonsdepartementet og for ei rekkje andre departement og deira underliggjande etatar. I tillegg til å ta fatt i problema internt sende eg straks ut brev til alle departementa der eg bad dei om å sikre at regelverket vert etterlevt ved eigne innkjøp. Eg bad òg statsrådane i kvart departement syte for at deira underliggjande etatar gir desse reglane større merksemd enn det tyder på at dei har gjort. Denne våren har vi teke ein ny runde med departementa. Eg har fått stadfesta at alle er i gang med endringar. Det er sett i gang eit breitt spekter av tiltak. Det vert gjort forbetringar i retningsliner og rutinar, tilsette vert sende på kurs, det vert utvikla nye innkjøpsstrategiar, nye malar og interne kontrollmekanismar, og det vert fokusert på innkjøpsreglane i etatsstyringa. Eg kan ikkje garantere at dette arbeidet er tilstrekkeleg til at det vert heilt slutt på at statlege verksemder bryt innkjøpsregelverket, men, som representanten Lodve Solholm òg gav uttrykk for, reknar eg med ei klår forbetring. Å syte for at innkjøpsreglane vert etterfølgde, er ikkje nokon eingongsjobb. Det er eit kontinuerleg arbeid. Ettersom innkjøp er eit delegert ansvar, er det opp til kvar einskild leiar å gripe fatt i dette ansvaret og syte for å halde ei vedvarande fokusering på reglane. Vi skal likevel setje i verk ein del tiltak sentralt for å leggje til rette for god etterleving av reglane. Eg var inne på fleire av dei reglane i den interpellasjonsdebatten som det har vore vist til: Manglande vilje til å kunngjere kjøp vert no møtt med sanksjonar ettersom Klagenemnda for offentlege innkjøp, KOFA, har fått fullmakt til å påleggje gebyr på inntil 15 pst. av innkjøpsverdien om ein gjer ulovlege direkte innkjøp. Krinsen av personar som kan bringe denne typen saker inn for KOFA, er utvida. KOFA har på mange måtar vore ein suksess og er ein viktig faktor i innsatsen for at ein skal følgje innkjøpsreglane. Men sakshandsamingstida i KOFA har vore eit problem, og fleire stortingsrepresentantar har peika på det i tidlegare debattar. Difor har vi gode nyheiter å kome med i dag. Innan utgangen av denne månaden vil KOFA ha avslutta alle dei 163 sakene som kom inn i løpet av 2006, i tillegg til at dei har handsama ein del av dei sakene som er komne inn i år. Dette har dei kunna gjere fordi Regjeringa auka løyvingane til KOFA både i fjor og i år. For å halde fast ved denne gode trenden har eg i eit brev til nemnda bedt om at dei skal ha som mål at den gjennomsnittlege sakshandsamingstida ikkje skal overskride tre månader, dvs. at det i snitt ikkje skal gå meir enn tre månader frå éin leverandør sender sitt fyrste brev til KOFA til saka er ferdig opplyst av klagar og innkjøpar, sekretariatet har handsama saka og nemnda har kome til avgjerda si. Dette er eit måltal som nemnda sjølv finn det realistisk å nå allereie til hausten. Vi har òg skjerpa protokollplikta, slik at denne gjeld frå kjøp over 100 000 kr. Dermed vil òg små innkjøp kunne etterprøvast, og gjennom protokollen vil ein kunne kontrollere om konkurransekravet er følgt. Som vi veit, har brot på innkjøpsregelverket fleire grunnar. Både manglande vilje og manglande kunnskap kan vere av årsakene. For å bøte på dei manglande kunnskapane om reglane har Fornyings- og administrasjonsdepartementet gitt ut ein omfattande rettleiar som gir ei brei dekning av det nye og forenkla regelverket, som tok til å gjelde frå 1. januar i år. I samband med det praktiske innkjøpet knytt til eit kjøp vil det alltid oppstå konkrete problem og avvegingar som likevel ikkje kan løysast gjennom ein generell rettleiar. Difor har eg sett i gang eit prosjekt for å sjå nærare på moglege tiltak som kan gi eit styrkt tilbod om rettleiing og informasjon om offentlege innkjøp og tilhøyrande regelverk. Eit anna viktig og framtidsretta grep for å redusere talbrot er å få offentlege innkjøparar til å ta i bruk elektroniske forretningsprosessar og e-handel. Ved å ta det i bruk får vi enklare og tryggare innkjøpsprosessar. Det gir mindre administrasjon, redusert tidsbruk og betre kvalitet i innkjøpsprosessen, både for den einskilde verksemda, for leverandørane og ikkje minst for revisjonen. Eit anna viktig argument er at det gir færre feil og betre styring og kontroll gjennom å kunne spore elektronisk. Som eit ledd i arbeidet med å auke bruken av e-handel i statleg sektor har Fornyings- og administrasjonsdepartementet sitt e-handelssekretariat hjelpt departementa i arbeidet med å kome fram til målsetjingar, strategi og planar for sine innkjøp, som inkluderer elektroniske prosessar. Mange av departementa er no godt i gang med å etablere eller revidere sin innkjøpsstrategi. Som Stortinget høyrer, har regjeringa Stoltenberg hatt stor merksemd på innkjøpsregelverket. Vi ventar at kvar einskild verksemd fokuserer på innkjøpsreglane framover, slik at vi i framtida unngår ei gjentaking av årets omfattande merknader frå Riksrevisjonen. | 1 |
Det er ubegripelig for meg at det norske forsvaret må kjøpe våpen fra land som er i krig, for å sikre norske soldaters sikkerhet. Men jeg skal ikke utdype dette nærmere. Det er uhyre stor avstand mellom Fremskrittspartiet og SV i denne saken, noe representanten Hagen gav fullt innblikk i, ikke minst i spørsmålet om hvem som har retten på sin side i Midtøsten-konflikten. Men jeg vil over til et annet perspektiv i denne saken. Vi har tidligere i dag drøftet gjennomføringsproposisjonen og en viss utviklingsavtale med JSF-prosjektet. Jeg stilte statsråden et spørsmål da som ikke ble besvart, men jeg gjentar det gjerne. Ser statsråden ingen betenkeligheter ved at norsk industri inviteres inn i JSF-prosjektet, riktignok uten garantier, til å levere teknologi til et prosjekt der israelsk industri og myndigheter er tungt involvert? Utfordrer ikke dette våre eksportregler på dette området på en slik måte at Stortinget bør konsulteres videre før utviklingsavtale inngås? | 1 |
Representanten Leirstein vet utmerket godt at jeg ikke kan komme med verken meninger eller synspunkter eller lekkasjer på neste års statsbudsjett eller statsbudsjetter deretter. Men det er viktig at vi både får voksne og eldre arbeidstakere til å stå i arbeidslivet så lenge som mulig, og at de som også er i alderen mellom 67 og 70 år, stimuleres til å delta mer i arbeidsmarkedet. Så jeg er helt enig i intensjonen bak Leirsteins replikk, og i det som statsministeren sa. Det er mange 67–70-åringer som kan bidra betydelig i arbeidslivet, og vi har selvfølgelig et fokus på det når vi trenger mer arbeidskraft. | 1 |
La meg som barneminister først få lov til å understreke at jeg er glad for at vi skal se på de ulike sidene ved å ratifisere tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen, som jeg ser på som viktig. Så vidt jeg vet, har det ikke vært vanlig at man har ratifisert en tilleggsprotokoll samtidig som man ratifiserer selve konvensjonen, men som det ble sagt både fra representanten Brandvik og fra representanten Andersen, er dette noe som regjeringa allerede tar tak i. Så man kan ikke lese dette som at regjeringa ikke ønsker å se på de ulike sidene, men det har noe med tradisjonene i forholdet mellom storting og regjering å gjøre. | 1 |
Innledningsvis vil jeg bare få si at jeg skjønner godt at statsråd Dåvøy har store problemer med å tolke forslaget fra Arbeiderpartiet og Høyre, i hvert fall når det gjelder formuleringen i den første delen, om nye retningslinjer. Slik jeg ser det, er den biten som det er interessant å se på, den som har med indeksregulering å gjøre. Så til sosialministerens innlegg. Et av argumentene hennes var at ved å indeksregulere grunnbeløpet ville drøftingene med organisasjonene falle bort – det virket faktisk som om hun var bekymret for det. Jeg tror nok ikke at det er det de er mest bekymret for i organisasjonene, de er vel heller interessert i å få en økning i grunnbeløpet. Så bare en liten sak til: Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har fremmet et eget forslag når det gjelder det som har med retningslinjene å gjøre. Regjeringspartienes egne representanter i Stortinget ber faktisk Regjeringen vurdere behovet for nye retningslinjer for regulering av grunnbeløpet. Da er mitt spørsmål: Trenger statsråden et sånt forslag fra sine egne grupperinger i Stortinget for å kunne ta et initiativ for å se på retningslinjene, eller er dette et området som statsråden vurderer selvstendig? | 0 |
Jeg lærte meg veldig fort som statsråd at det å datofeste leveringer fra regjeringen er en usedvanlig farlig øvelse, og det vil jeg derfor ikke gjøre denne gangen heller. Men regjeringen har et veldig sterkt press på seg for å levere raskt, nettopp fordi en har stortingsvedtaket som bakgrunn for den jobben som nå skal gjøres etter gjennomgang av dommen. Og det er helt riktig, som representanten Henriksen sier, at forholdet mellom personvern og kriminalitetsbekjempelse er viktige dilemmaer i en rettsstat. Det gjør det også så pass komplekst at det er viktig å levere fra seg noe som er grundig gjennomarbeidet. Så jeg våger ikke å datofeste når dette arbeidet er sluttført, men det er igangsatt flere prosesser i regjeringen for å følge opp. | 0 |
Jeg takker statsråden for svaret. I lys av den kalde perioden vi har hatt, har særlig store byer vært veldig utsatt for forurensing. Bergen har ifølge tv vært den mest forurensede byen i Europa. Det er jo en alvorlig sak. Ifølge en tidligere rapport fra SSB er vedfyring sammen med biltrafikk hovedgrunnen til svevestøv. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Er det på dette grunnlag, relatert til forurensningen, forsvarlig å legge opp til mer vedfyring? Vil det kunne bli aktuelt å lage retningslinjer for hvor i landet man skal bruke vedfyring, eller er det greit at det nå, med disse nye rentbrennende ovnene, også brukes i store byer? | 0 |
Først av alt skal jeg faktisk gjøre noe som sikkert er litt uvant, og det er at jeg skal skryte av statsråden, for at hun har fremmet dette forslaget om tilleggsbevilgning, særlig sett i lys av den debatten vi hadde her i fjor høst. Jeg husker den debatten svært godt, fordi Fremskrittspartiet foreslo en økning på 1,5 milliarder kr til sykehusene på bakgrunn av de innrapporteringene vi fikk om den økonomiske situasjonen, det vi så knyttet til de innstrammingsforslag og innsparingsforslag som da forelå, og som ville medført et redusert pasienttilbud, satt enkelte avdelinger i fare og medført fare for oppsigelser ved en rekke av landets sykehus. Jeg husker også svært godt en av debattene i fjor høst der statsråden gav uttrykk for følgende: Denne regjeringen bevilger penger til sykehusene bare én gang i året. Det gjør vi i budsjettet. Så gikk det i overkant av én måned, og så kom et forslag om en tilleggsbevilgning på 800 mill. kr. La oss legge det som har vært bak oss, og nå begynne å se framover. Hvordan kan vi da være med og bidra til nettopp at pasientene får den hjelpen de har behov for når de har behov for den? Jeg skal bruke et eksempel på hvordan ting ikke alltid fungerer: Fredag fikk jeg en telefon fra en hjertepasient i Midt-Norge som først hadde fått beskjed om at det ville ta flere år før han kunne få hjelp med å få korrigert hjerterytmen. Han tilskrev Haukeland Sykehus og fikk beskjed fra Haukeland om at det frie sykehusvalget gjaldt ikke i denne situasjonen, fordi de hadde nok å gjøre i sin egen helseregion, så de kunne ikke ta imot ham. Vedkommende søkte på nytt på sitt nærmeste sykehus, som er St. Olavs Hospital, og har nå fått svar: 18 måneders ventetid! Dette er en person som er svært usikker på sin egen framtid, fordi hjerterytmen går opp og ned. Dette viser at vi har en vei å gå. Dette viser også at sykehusene har store utfordringer. Det skal vi ta inn over oss, for det er vår jobb som stortingspolitikere nettopp å gjøre det. Fremskrittspartiet foreslår i denne innstillingen 700 mill. kr utover det Regjeringen foreslår i sin proposisjon. Vi mener at det faktisk også kan være å ta litt lite i, med tanke på den tilbakemeldingen statsråden nå kom med, at det kanskje ser enda verre ut for fjoråret enn det man visste om. Heldigvis går det bedre i noen av helseforetakene. Det er helt åpenbart at mange står overfor store utfordringer, bl.a. fordi man for å dekke løpende utgifter må ta opp kassakredittlån. Det vet vi er svært dyrt. Vi har også fått en avklaring knyttet til avskrivingsregimet, slik at vi nå får kartlagt at man får 80 pst. av gjenanskaffelsesverdi, ikke 100 pst., og vi vet at det er store planlagte utbygginger i spesialisthelsetjenesten. Derfor fremmer vi det forslaget om en tilleggsbevilgning på 700 mill. kr utover det som er foreslått. Den er fordelt ut fra de normale fordelingskriteriene. Det nasjonale rådet som statsråden nå har oppnevnt, knyttet til kunnskap og prioritering, er et viktig råd. Men det er viktig at vi lar det rådet få fungere på en best mulig måte, slik at det også kan gjøres alvor av de anbefalingene det kommer med. Som statsråden sa i sitt innlegg, skal det rådet gi anbefalinger, og så skal man følge de vanlige prosessene for å få disse rådene implementert eventuelt i den politiske gangen. Da er det viktig at vi ikke skaper større forventninger enn det som faktisk ligger i dette rådets mandat, slik at man vet at dette må gå gjennom de prosessene som skal til for at man kan få til den likebehandlingen. I dagens situasjon er det i en del tilfeller ens bostedsadresse som er utslagsgivende for hva slags hjelp en får, eller dessverre ikke får. Slik kan det faktisk ikke være. Når det gjelder sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst, har jeg tidligere gitt statsråden skryt for handlekraft. Det vil jeg gjenta fra denne talerstol. Vi så tidlig i den prosessen at regjeringskollegaene var skeptiske. Det kan man være, fordi man har forskjellige innfallsvinkler til denne reformen og den måten det gjøres på, så det er ikke noen kritikk av dem. Men det er veldig bra at vi tar de grepene som skal til når det gjelder organiseringen, og griper fatt i det for å få mest mulig ut av de ressursene som til enhver tid blir tildelt helsesektoren og spesialisthelsetjenesten. Jeg tror det er veldig mye positivt å hente gjennom den sammenslåingen som her foretas. Det er også viktig at vi tar inn over oss at når vi snakker om den synergien vi skal få på plass, kan dette ta tid. Jeg tror ikke vi skal ha de store forventningene til at vi får noen voldsom positiv synergi det først året, kanskje ikke det andre året heller, men dette vil utvikle seg over tid. Da er det nettopp viktig at denne store helseregionen får beholde ressursene, slik at den kan utvikle seg i takt med det Stortinget har sagt den skal få utvikle seg som. Det er helt klart at det som vi så innenfor Helse Øst og Helse Sør når det gjelder delelinjen – som man kan kalle det populært – i hovedstaden, skapte store problemer og en uholdbar situasjon, i og med at vi faktisk er et land med ikke mer enn 4,6 millioner innbyggere. Jeg har uttalt at i Fremskrittspartiet ser vi dette som det første steg på veien. Jeg vet at statsråden er dypt uenig med meg i hvorvidt dette skal være første eller siste steg på veien, men vi får nå se hva framtiden bringer. Det eneste vi vet om framtiden, er at vi ikke vet hvordan den kommer til å bli, og at vi sikkert kommer til å ta feil noen og hver av oss. Men vi får nå se, da! Videre tror jeg det er viktig at man, som statsråden også sier, går inn med mer styring, nettopp for å ha kontroll med hva som skjer der ute – særlig innenfor en del av det som Stortinget også har sagt at man må gripe fatt i. Jeg nevner geriatri, og bl.a. spesialistutdannelse nettopp innenfor geriatrien. Hva gjør vi nå for å møte denne utfordringen? Vi har i dette hus nå vedtatt en omsorgsmelding med masse gode tiltak, men så er spørsmålet: Hva gjør vi videre for å følge opp nettopp disse tiltakene? Geriatrien kommer til å bli en av de virkelig store utfordringene, der sykehusene må få på plass avdelinger med godt utdannede folk. Videre ser vi at vi fortsatt har et stort problem når det gjelder korridorpasienter. Etter min mening er det en helt uholdbar situasjon at personer i verdens beste land å bo i, som man sier, må ligge i korridorene på sykehusene. Det er helt uakseptabelt. Vi vet også at vi vil få en utvikling der antallet eldre over 80 år vil øke betydelig i årene som kommer, og at et av de stedene som vil komme til å merke dette, nettopp er medisinsk avdeling på sykehusene. Da er det viktig at vi har planene klare, og at sykehusene er forberedt på dette, slik at vi sikrer at denne gruppen får det som skal til. Når det gjelder psykiatrien, ser vi dessverre nå også at man foreslår lagt ned enkelte avdelinger. Man sier at man skal ta vare på dette internt i sykehusene istedenfor å ha avdelinger ute i befolkningen. Noen eksempler har vi på dette, og det gjør meg litt urolig, fordi Stortinget har sagt at vi skal ha en betydelig vekst innenfor psykiatrien. Der skal vi ikke ha noen tilbakegang, vi skal ha en vekst. Den veksten må være tydelig, og den veksten må være stor. Da er det viktig at vi får på plass planer for samarbeidsarenaene. Særlig ser vi nå at man mangler betydelig samhandling innenfor psykiatrien nettopp for å kunne få tatt imot de pasientene ute i kommunene som kan skrives ut fra institusjoner. Det samme gjelder jo innenfor rusomsorg. For å si det rett ut så er det jo meningsløst at hvis man først skal avruse en person, skal samme person få beskjed om at det skal gå to måneder før han eller hun kan komme til behandling. Si det til en heroinmisbruker, så skal jeg garantere at denne personen har gjenopptatt misbruket sitt rimelig raskt. Det må med andre ord være en sammenheng mellom forventningene som vi skaper, og det tilbudet som faktisk gis der ute. Det er det dette hus som har ansvaret for, og det er statsråden som har ansvaret for det i det daglige. Jeg håper at disse tingene faller på plass, men jeg frykter dessverre at vi fortsatt vil se mange forslag knyttet til innsparinger, at enkelte må si opp folk og gå til nedleggelse av avdelinger og sommerstengte avdelinger, fordi de midlene som vi gir, ikke er tilstrekkelige. Når det gjelder det som har med antall behandlede pasienter å gjøre, skal det blott mangle at det er en økning, for aldri har noen regjering hatt mer penger tilgjengelig. Spørsmålet er: Hvordan skal vi bruke dem, og hvordan skal vi bruke dem mest effektivt? Man leser det også av det forslaget Fremskrittspartiet hermed fremmer, og som er inntatt i innstillingen. | 0 |
På vegne av stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og meg selv ønsker jeg å fremme et representantforslag om skjerpede krav til revisorers uavhengighet i kommunal sektor. | 0 |
Jeg er veldig glad for spørsmålet! For å ta det siste først. Det er helt klart, også med tanke på foregående taler, at hvis man følger med på de forslagene som er fremmet av Fremskrittspartiet, er poenget nettopp at vi har en selvstendig finansieringsløsning for å gjennomføre de store samferdselsmessige løftene som nasjonen Norge må ta i løpet av de kommende 20 årene. Vi har mulighet, og vi har finansieringsløsning og finansieringsverktøy for å gjøre det på 20 år uten bompenger. Vi har, siden flertallet ser ut til å tvinge gjennom den løsningen som ligger i saken, vært opptatt av å sikre en garanti for at staten faktisk betaler det som staten lover - men ikke forplikter seg til - å betale. De fleste som er i inngrep med prosjekter der staten skal betale små andeler, og der bilistene betaler store andeler, har dårlige erfaringer. Derfor er det viktig at Stortinget utstyrer Samferdselsdepartementet med fullmakt. | 0 |
Det kunne verke som representanten Hagen trudde at vi hadde laga eit forslag som skulle gjelde for Israel. Eg kan forsikre representanten om at det er det ikkje. Det er Israel sjølv som i den seinare tid har sett seg i den situasjonen, ved å okkupere, ved sine krigshandlingar, som gjer at dei er spesielt aktuelle for tida i forhold til vårt forslag. Det gjeld for alle land som er i krig, eller der krig truar. Det som sjølvsagt kan skape prinsipielle problem, er at vi kan risikere å kome i ein situasjon der vi ikkje kan kjøpe våpen frå våre allierte. Det bør då vere eit ekstra incentiv frå vår side til å arbeide for at våre allierte ikkje skal vere i krig. Det er sjølvsagt også ei målsetjing med forslaget. | 1 |
I sitt innlegg var statsråden inne på organiseringen og innretningen av det offentlige virkemiddelapparat. Men det aller viktigste må jo være at vi får realisert de prosjektene som har den største verdien, og som har utviklingsmuligheter, enten de ligger på Dombås, Dokka, i Kirkenes, Hammerfest eller det indre Østlandet. Det må være punkt nr. 1. Det er ingen objektiv sannhet at en arbeidsplass i Brønnøysund er mer verdt enn en arbeidsplass i det indre Østlandet. I det siste har statsråden gått inn for stor bruk av selektivitet, noe jeg trodde Høyre var imot, det kom i statsbudsjettet for inneværende år, altså en retting mot næringssvake områder. Vi fikk også noe med regionalitet nå i revidert nasjonalbudsjett, og så skal vi få en ny fondsinnsprøytning på statsbudsjettet for neste år, rettet mot næringssvake områder. Jeg vil minne om at ved behandlingen av eierskapsmeldingen etterlyste stortingsflertallet landsdekkende såkornfond, og kom med et pålegg til Regjeringen om å innføre dette. Når kan vi regne med at dette følges opp? | 0 |
Jeg vil innledningsvis si at jeg synes det er prisverdig av representanten Lillian Hansen fra Arbeiderpartiet fra talerstolen her å innrømme at deres feilslåtte politikk for landbruket gjør at det blir smørkrise. Hun hevder også at hun er plaget med vondt i magen. Da tror jeg ikke hun har vondt i magen fordi hun har spist for mye smør, hun har antakelig vondt i magen for at hun har drukket for mye Möller’s Tran. Så litt tilbake til det jeg var inne på når det gjaldt reguleringer og regulatorene. Som jeg var inne på tidligere, mener Ivar Pettersen, som er direktør i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, at troverdigheten er på spill med Tine som regulator. Jeg kan ta et par sitater. Han sier i VG den 10. desember: «Spørsmålet er om det er verdt å lappe på systemet, eller om systemet bør endres fundamentalt.» Et veldig godt poeng. Så sier han også: «I om lag 80 år har markedsreguleringene vært opplevd som en trygghet spesielt for bøndene. Nå er utryggheten demonstrert.» I Aftenposten i dag uttaler bl.a. Stig Terje Sunde seg. Han er deleier i Scandza, selskapet som eier Synnøve Finden, og det står følgende: «Det er Tine som leverer over 90 prosent av det smøret vi bruker i Norge. Bodd og Sunde mener derfor norske forbrukere bør være bekymret over Tines håndtering av smørsaken, og tror ikke dette vil være siste gangen Tine prioriterer ned norske forbrukeres ønsker og behov. Om noen år kan det være osten som ikke lenger vil være å finne i hyllene, mener de.» Det er ganske alarmerende, og det er folk fra bransjen selv som sier dette, det er ikke politikere fra Fremskrittspartiet som sier det. Jeg vil ta et nytt sitat, fra Bondebladet. Der er vår kjære matminister sitert på følgende: «Matmeldingen er så god at den bør ligge som en bestselger under juletreet hos landets bønder.» Det er et ordtak som heter at tro kan flytte fjell, men her må man nok gjøre mer enn å tro. Jeg tror at statsråden kommer til å oppleve én ting: Det kommer til å bli en bestselger, men det kommer til å bli en vinner på byttetoppen etter jul, ikke under juletreet. For innholdet i meldingen er som sagt dårlig. NILF-sjef Pettersen mener at skal man gjøre noe med det man sier i meldingen, må man legge på 3,5 mrd. kr. Det er mye penger. Vi har vel 23 mrd. kr i dag på toll og alt. Skal vi legge til ytterligere 3,5 mrd. kr, vet jeg ikke hvor dette går. Vi ser også det jeg har nevnt før med pelsdyrnæringen, og vi ser at det er de store heltidsbøndene, bl.a. på Jæren og andre steder, som er taperne i meldingen. Og det skaffer i hvert fall ikke mer mat for landet. | 0 |
Jeg har følgende spørsmål til miljøvernministeren: «I oppslag på NRK tekst-TV 18. november i år kommer det fram at fylkesmannen i Troms nok en gang nekter filmselskapet Freeride å fly med helikopter i Lyngsalpene. Selskapet har ønske om å lage en dokumentar om ekstremsport. Samtidig har filmskaperne bak «Populærmusikk fra Vittula» fått lov til å filme i det samme området. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det blir likebehandling, slik at dokumentarfilmen kan lages?» | 0 |
Vi har hatt henvendelser som går på dette. Vi ser ikke at studenter kommer i noen mer problematisk situasjon enn annen ungdom som står ute i arbeidslivet, på den måten. Studenter er jo også sikret hvis de får en yrkesskade i studiesituasjonen. Det betyr ikke at politisk ledelse og vi ikke følger med på det som skjer, men per i dag ser vi ikke behov for en egen utredning om problematikken. | 1 |
Det har vært mye snakk om skole. Jeg tenkte jeg skulle si noe om samfunnet også, med det samme. I tidligere generasjoner var det altså sånn at en betydelig del av arbeidsstokken arvet arbeidsplassen etter faren sin. Helt til nylig har det vært sånn at hvis du har lært deg et yrke, enten gjennom yrkesfag eller høyere utdanning, har du med stor sannsynlighet kunnet stå i det yrket – og kanskje i den jobben du fikk da du var ferdig utdannet – inntil du gikk av med pensjon. Dette sier jeg fordi det er viktig å huske på at det verken er for i dag eller for i morgen vi snakker om når vi gjør de grepene vi gjør med ungdomsskolen i dag, det er tiårene framover mot 2065. Hvert eneste år forsvinner mellom 10 til 15 pst. av arbeidsplassene i privat næringsliv. Heldigvis blir det skapt flere – mellom 12 til 15 pst. nye arbeidsplasser blir skapt hvert år. Men det skjer altså en endring i næringslivet som samfunnet vårt aldri tidligere har stått overfor, noe som gjør at det kreves mer kompetanse blant de elevene vi sender inn i videregående utdanning – og forhåpentligvis ut av videregående utdanning. Derfor er jeg veldig glad for den avklaringen statsråden kom med, om at denne stortingsmeldingen på ingen måte medfører at man svekker ambisjonene om akademiske resultater og akademisk læring i skolen. Gjør vi det, vil vi også sende mange av disse elevene ut i en kortsiktig yrkeskarriere og deretter uføretrygd. Så noen korte betraktninger om infrastrukturen: Det er et paradoks at vi vedtar at vi skal ha mer praksisrettet undervisning, uten å vite om vi har en infrastruktur ute i skolene til det. Kjemi er et fag jeg hadde stor nytte og glede av – og så lærte jeg meg også matematikk, i tillegg til kjemi – men det er det for det første ulovlig, og sannsynligvis også til dels farlig, å gjøre uten å ha et velegnet kjemirom. Dette kan man ikke gjøre i et vanlig klasserom. At vi ikke engang kan enes om at vi trenger å kartlegge situasjonen før vi tar hvert enkelt års budsjettdebatt, synes jeg er litt uheldig. Så en liten visitt til Senterpartiet: Hvis det er sånn at vettet er likt fordelt i hele landet, som jeg også tror det er, synes jeg det hadde vært greit om vi hadde klargjort at det er fylkeskommunene som har ansvaret for å finansiere videregående utdanning – uansett hvor gamle elevene er. Så en liten visitt, helt avslutningsvis, til Høyre: Vi kunne ha brukt denne dagen til å avklare hva Høyre mener om valgfag. Jeg prøvde flere ganger i valgkampen å utfordre dem på det, men fikk ikke noe svar. Jeg trodde jeg hadde fått et svar i høst. Jeg må innrømme at jeg er mer usikker på hva Høyre mener nå, enn jeg var før debatten startet. Men så er det sånn at Fremskrittspartiet, gjerne sammen med Venstre, sikkert nok tar på seg ansvaret for å være garantist for valgfrihet også internt i den offentlige skolen. | 0 |
Det var en taus forsamling, en veldig taus forsamling. Medmennesket og representanten Odd Einar Dørum er bak i salen. Jeg hadde ventet at når Venstre ikke har noen representant i komiteen, så hadde han i hvert fall tatt ordet som tidligere justisminister i en slik viktig prinsipiell sak for enkeltindividet og enkeltmennesket. Men der følger ikke Venstre opp det de sier i festtaler. Høyre og ordfører for saken, Bjørn Hernæs, har ikke redegjort for de utfordringene han har fått i spørsmålene. Hva vil Høyre gjøre overfor disse hederskvinner og -menn som er kommet opp i en vanskelig livssituasjon, som har problemer, og som har gjort en innsats for kongeriket? Arbeiderpartiet finner det ikke verdt å ta ordet i saken. Og Kristelig Folkeparti, som skal verne om det gode, de kristne grunnverdiene, og snakker om menneskeverdet – hvilken respekt for menneskeverdet er det Kristelig Folkeparti utviser her overfor disse personene? Ingen. Og det er betegnende for diskusjonen og debatten. Jeg hadde håpet at enkelte andre i hvert fall kunne strekke sine hender, ikke mot himmelen, men mot presidenten og be om ordet for å redegjøre fra Stortingets talerstol for hvorfor de har det standpunktet de har i saken, og ikke glemme disse personene på den måten som de gjør. | 0 |
Det står heilt klart i det forslaget vi har sendt på høring, at kristendomen framleis skal ha den største plassen i undervisninga om religionane. Det er heilt naturleg med vår historie og tradisjon. Så er det riktig at ein ikkje kjem til å merke store endringar for den enkelte elev eller skule i KRL-faget. Det kjem òg veldig tydeleg fram når ein ser på læreplanane. Bakgrunnen for det er nettopp at når vi går gjennom lærebøkene, finn vi at dei er gode og kan brukast. I all hovudsak er den praksisen og den undervisninga som skjer i faget, god, men nokre endringar er foreslått i læreplanane. Men det har særleg vore nødvendig å foreslå endringar i lovverk, f.eks., som at det ikkje skal vere høve til å forskyve kompetansemål i faget. Men ein kjem ikkje til å merke store endringar i faget for den enkelte skuleelev eller skule. | 1 |
Utanriksministeren undra seg på kvifor vi ikkje hadde reagert betre på dette med teletenestene. Mellom anna veit vi kva som har skjedd innafor Bravida. Den tidlegare direktøren der går av med lønn, opsjon og pensjon til saman i millionklassa. Kva har han gjort? Han har fått lønn for strevet. Han har kvitta seg med eit par tusen norske arbeidsplassar. Det er klart at folk er kritiske til det. Når vi er i den situasjonen at det vi eksporterer mest av, faktisk er jobbar, reagerer folk på det. Spørsmålet mitt til utanriksministeren går på kva visjonar han har for korleis vi som land skal tilpasse oss. Kva er det han brenn for i forhold til korleis vi skal tilpasse oss globaliseringa? Vi har ein verdskommisjon for globalisering som har peika ut ein del område som er veldig viktige. Eg skal ramse opp nokre av dei: Det er ein demokratisk og effektiv stat. Det er slikt som berekraftig utvikling og produktive og rettferdige marknader. Eg kunne ha ramsa opp endå fleire område. Men kva er det utanriksministeren brenn for, slik at vi kan oppnå det som er det viktigaste av alt, nemleg å jamne ut skiljet mellom fattig og rik? | 1 |
Utdanning og skole er et satsingsområde for Fremskrittspartiet. I forhold til regjeringens forslag har vi plusset på en rekke viktige poster. Sluttsummen er blitt adskillig større enn regjeringens, men det vil også det inntjente resultatet bli, både for den enkelte og for storsamfunnet. For å få en bedre og konkurransedyktig skole må vi løse de store problemene i skolen. Med fare for å bli beskyldt for å snakke ned skolen er det ikke til å komme bort fra at vi har ca. 90 000 grunnskoleelever som er det vi kaller svake lesere, noe som innebærer at barna er så dårlige til å lese og skrive at de strever med å klare seg på skolen. Internasjonal forskning viser at 75 000 av disse barna kunne ha vært hjulpet hvis effektive tiltak hadde vært satt inn fra 1. til 3. klasse. Det største tiltaket disse elevene blir møtt med, er leksehjelpordningen, der det kun unntaksvis er lærere som deltar. Fremskrittspartiet ønsker at skolen selv skal få sette inn hjelp der det er behov for det, og vil fjerne dagens lovpålagte tilbud. 40 pst. av de som utfører spesialundervisning, er ufaglærte assistenter uten noen form for pedagogisk eller annen skolerelatert utdanning. Med en slik innsatsfaktor blir ikke resultatet optimalt. Hver tredje elev i videregående yrkesfagutdanning dropper ut av skolen hovedsakelig på grunn av lite læringsutbytte i grunnskolen. Når ambisjonen er at alle skal med, er det åpenbart noe helt galt i denne ligningen. Etter- og videreutdanning av lærere er viktig, og Fremskrittspartiet styrker dette. Skolen har også et stort behov for nyutdannede, godt kompetente lærere. Fremskrittspartiet ønsker å følge Finlands eksempel og innføre 5-årig lærerutdanning med vekt på fordypning i fag som de underviser i. For Fremskrittspartiet er voksenutdanningen en sentral og viktig del av utdanningsløpet. Voksenutdanning, etter- og videreutdanning er av stor betydning i dagens samfunn. Mange må av ulike grunner omskolere seg, og i dag er det sjeldnere enn før at en person står i samme arbeid hele livet, og arbeidslivet er mye mer omskiftelig. Tilbudet innen voksenutdanningen er fragmentert og forholdsvis lite oversiktlig, og forbundene etterlyser en helhetlig nasjonal plan for voksenutdanning. Med bakgrunn i dette har vi i vårt budsjett ivaretatt og lagt til rette for at det kan utarbeides en helhetlig plan for voksenutdanning. Ellers registrer vi at det er stor enighet om Ny GIV-satsingen på arbeidsplassen, som forhåpentligvis vil gi flere faglærte arbeidstakere innen barnehage- og helsesektoren, noe det er stort behov for, også sett i lys av Samhandlingsreformen som skal tre i kraft fra 1. januar 2012. Fremskrittspartiet ser at Program for basiskompetanse i arbeidslivet er et tiltak som ivaretar og styrker voksnes mulighet til å delta i, eller fortsette i, arbeidslivet. Fremskrittspartiet har økt budsjettposten med 20 mill. kr for at flere søknader kan godkjennes. Ordet «matematikk» kommer fra det greske ordet «máthema», som betyr læring, studie og vitenskap. Dessverre blomstrer ikke disse vitenskapene i dag. Realfagskunnskapene er dårlige, og underskuddet på ingeniører er voksende. Næringsliv og kommuner melder stadig om behovet for flere ingeniører. Dette legger Fremskrittspartiet til rette for ved at vi finansierer flere studieplasser på landsbasis. Fremskrittspartiet har til sammen satt av midler til 160 nye studieplasser innen ingeniørfag. I tillegg har vi sørget for penger til nye laboratoriebygg ved Universitetet i Stavanger, ved UMB på Ås og ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Vi har også satt av midler til 160 nye studieplasser innen sykepleie. Med bakgrunn i Norges stolte sjøfartstradisjon, og fordi det heldigvis fremdeles er behov for norske sjøfolk, er jeg glad for at vi har prioritert 8 mill. kr til MS «Gann», tilhørende i Rogaland og MS «Sjøkurs» på Sørlandet, som begge er gode arenaer for opplæring av sjøfolk. Fremskrittspartiet ønsker å likebehandle godkjente skoler av samme type og har derfor bevilget 2 mill. kr til Haugesund Toppidrettsgymnas. Alle partiene var positive og ga ros til Stiftelsen Arkivet for deres evne til å ivareta og formidle kunnskap om 2. verdenskrig, Innst. 22 S for 2011–2012, utarbeiding om norske krigsseilere under 2. verdenskrig. Med bakgrunn i dette foreslår Fremskrittspartiet 1,5 mill. kr til Arkivet for å utarbeide materiell som kan brukes i skolen. Uttalelsene fra Kirken i forbindelse med regjeringens budsjett er at budsjettet for 2012 er det svakeste noen regjering har lagt fram de siste ti årene. Fremskrittspartiet er enig i denne kritikken og viser til at flertallet har styrket kirkebudsjettet med 2,2 pst., noe som ikke engang tilsvarer lønns- og prisveksten. Budsjettet inneholder dermed ikke de nødvendige midler for å ivareta Kirkens oppgaver på en god nok måte. Regjeringens forslag om å nulle ut budsjettposten til private kirkebygg sto i stor kontrast til budsjettet for 2011, der komiteen hadde en felles merknad som tydelig uttrykte viktigheten som posten har for å ivareta trosfrihet og det å kunne utøve sin egen tro utenom Den norske kirke. Fremskrittspartiet er positiv til at finansieringsordningen til private kirkebygg nå er opprettholdt. Jeg viser også til forslaget fra opposisjonen, der det bes om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak i forbindelse med revidert budsjett, som inneholder vurdering av om tilskuddet som utbetales per kvadratmeter, står i forhold til dagens byggekostnader. Kontrollkomiteen har nettopp behandlet Riksrevisjonens rapport om vedlikehold og sikring av kirkebygg. Rapportens undersøkelser av vedlikehold og sikring av kirkebyggene viser at mange kirker er i en sørgelig bygningsmessig tilstand, og at det står dårlig til med brannsikring. Ikke engang kirker som er bygd før 1650, og som automatisk er fredet, er i varetatt. Faktisk er det i denne kategorien man finner den største andelen av kirker i utilfredsstillende tilstand – hele 41 pst. Vi skylder både våre forfedre og våre etterkommere å endre på dette. Innsatsen må økes, slik at 100 pst. av denne kulturarven bevares. Riksrevisjonen peker også i sin rapport på at rentekompensasjonsordningen alene ikke er nok til å utbedre manglene ved kirkene våre. Fremskrittspartiet mener at det er både en nasjonal og en lokal oppgave å sikre kirkebyggene, slik at de kan brukes aktivt i kirkesoknene og bevares som en del av vår kristne kulturarv. Selv om kirkebyggene er et kommunalt ansvar, ser Fremskrittspartiet at det er behov for statlig økonomisk drahjelp, og vi har derfor i vårt alternative statsbudsjett bevilget 120 mill. kr i tilskudd til opprusting og brannsikring av kirker. I tillegg foreslår vi å øke rentefrie lån med 1 mrd. kr. For å styrke grunnlaget for kirkens lokale aktivitet i kommunene har Fremskrittspartiet bevilget 30 mill. kr til dette formålet Regjeringen svikter og følger ikke opp Trosopplæringsreformen. Komiteen viser i sin fellesmerknad til betydningen av å ha kjennskap til egen tro i møte med andre tros- og livssyn. For Fremskrittspartiet er det at stor betydning at nye generasjoner får innsikt og opplæring i den kristne tro, spesielt når vi vet at kristendomsundervisningen er sterkt redusert i skolen. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å øke tilskuddet til Trosopplæringsreformen med 30 mill. kr, slik at flere menigheter kan gi tilbud om dette. Den norske kirkes behov for IKT-satsing er ikke omtalt i regjeringens budsjettforslag med et eneste ord. For å styrke IKT-samarbeidet, som er vesentlig for effektivisering av kirken, styrker vi budsjettet med 2 mill. kr. Kirken har også behov for å styrke kompetansen innenfor gravferdstjenesten, og vi plusser derfor på 1 mill. kr til dette. Nidaros Domkirke og Oslo Domkirke har spesielle oppgaver innenfor Kirken. Derfor styrker vi dem med totalt 3 mill. kr. Sjømannskirken er også av stor betydning for mange, og arbeidsoppgavene, som er økende, står ikke i forhold til antall ansatte. Derfor styrker vi budsjettet med totalt 9 mill. kr. Prestemangelen i Den norske kirke er ikke av ny dato. Dette har vært et sentralt tema i årevis. Regjeringen tilførte prestetjenesten åtte nye stillinger i fjor. Da sier det seg selv at Kirken må redusere aktiviteten for å holde budsjettet når det ifølge siste tall fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er behov for 356 nye stillinger. Da vil antall medlemmer bli som i Danmark, som har 2 500 medlemmer per prest, og som for øvrig ligger nest sist av de nordiske landene. Norge ligger selvsagt sist. Holder vi oss til opplysninger i budsjettet, er behovet 300 prester. Regjeringens manglende vilje til å finansiere flere prester kan tyde på at de ikke vil ta inn over seg prestenes viktige rolle i å ivareta Den norske kirke som en åpen og aktiv folkekirke. Fremskrittspartiet har for øvrig styrket prestetjenesten med 30 mill. kr. Sluttsummen på Fremskrittspartiets budsjett er nok en god del høyere enn regjeringens, men det ville også gitt atskillig bedre resultat dersom vårt budsjett hadde blitt vedtatt. | 0 |
Som jeg redegjorde for i mitt innlegg, så er det virkelighetsbildet representanten Åmland tegner, feil. Regjeringen gjør masse for å bekjempe rasisme og diskriminering, herunder antisemittisme. Så jeg mener det undergraver mulighetene for en redelig debatt om dette hvis Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis linje skal være å late som om vårt svar har vært at vi skal vente med å gjøre noen ting. Vi gjør mye nå. Jeg er derimot enig i et virkelighetsbilde som sier at vi i det norske samfunnet ikke har tatt nok på alvor faren for at antisemittismen kunne vokse fram igjen. Og jeg tror at mange av oss er negativt overrasket over de tallene vi f.eks. ser fra undersøkelsen i Oslo. Jeg har lyst til å understreke, og det sier også den undersøkelsen, at dette ikke bare er holdninger blant muslimske barn i Oslo-skolen. Dette er holdninger som vi ser også godt representert blant barn med annen bakgrunn, bl.a. kristen bakgrunn. Derfor skal vi ikke gjøre dette til bare et spørsmål om den muslimske delen av vår befolkning. | 1 |
Det er, som det ble sagt i et tidligere innlegg, ikke hver dag det blir enighet mellom regjeringspartiene og opposisjonen om en oppfordring til regjeringen om å gjennomgå en problemstilling. Det er et klart uttrykk for at både jeg og regjeringspartiene ser at dette er en problemstilling vi må gå nærmere inn i. Så er jeg opptatt av at vi skal gjøre det uten å ramme andre barn og familier, for det kan være mange grunner til at konflikter oppstår, mange grunner til at barn flytter. Og vi må sørge for at skal vi gjøre endringer, gjør vi det ikke på en måte som rammer andre urimelig. Jeg legger også merke til at heller ikke opposisjonen fremmer et konkret forslag knyttet til endringer, men ønsker at dette skal gjennomgås. Det synes jeg understreker klokheten i at vi bruker noe tid for å være sikre på at vi ikke heller ungen ut med badevannet og gjør regelendringer som kan få en konsekvens som jeg heller ikke tror forslagsstillerne ønsker seg. | 1 |
I foregående sak var det en del snakk om Stortingets vilje, og at Regjeringen må følge opp Stortingets vilje. Jeg oppfatter, ut ifra flere runder vi har hatt om Capio Anoreksi Senter, bl.a. i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, at Stortingets vilje er at Capio Anoreksi Senter skal benyttes, og at plassene skal benyttes fullt ut så lenge det ikke finnes andre tilsvarende steder som kan forestå behandlingen. Så registrer jeg at spesielt Vigdis Giltun har en form for retorikk knyttet opp mot årsakene til at man ikke går inn på forslaget, som jeg synes er veldig misvisende, og som ikke er egnet til å skape avklaringer i denne saken, men bare forvirring. Det som jeg har sagt tidligere, og som jeg fortsatt står ved, er at det kan ikke være sånn at man skal definere virksomheten som sykehus for at vi skal kunne benytte plassene fullt ut. Jeg har også i den debatten som Vigdis Giltun refererer til, sagt at det er noe av en fallitterklæring dersom vi skal måtte begynne å karakterisere virksomheter som sykehus for å kunne benytte dem. Nå hører vi representanten Sonja Irene Sjøli si at dersom man skal forandre loven og legge til rette for at Capio skal defineres som sykehus, bør man gjøre tilsvarende med en rekke andre institusjoner. Det har vært min begrunnelse for at man ikke bør gjøre det. Jeg har hele tiden argumentert for at Capio skal brukes fullt ut. Det står jeg for i dag. Jeg oppfattet også at en av merknadene som ligger fra flertallet i komiteen, fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, men som Fremskrittspartiet ikke er med på, synliggjør det: «Helseforetakene må bidra til at slike tilbud benyttes i et helhetlig behandlingstilbud for anoreksipasienter.» Så mener jeg at hvis det viser seg at helseforetakene på tross av en rekke henstillinger fra Stortinget ikke tar i bruk plasser, eller bare tar dem i bruk i beskjeden grad, må statsråden bidra til at helseforetakene tar dem i bruk. Det har jeg sagt før, det har Giltun hørt på, og det mener jeg fortsatt. Det er faktisk ikke sånn at helseforetakene helt alene og bare på egen kjøl skal ta stilling til gode behandlingstilbud. Det bør og skal også statsråden gjøre. Jeg mener at vi på sikt vil få en nasjonal helseplan til behandling i Stortinget, der man nettopp må spesifisere hva slags tjenester som skal være i bruk, og hvordan de skal brukes. Når det gjelder anoreksi, har jeg av egen erfaring sett at behandlingstilbudet i dag generelt er altfor dårlig. Det at, så vidt jeg vet, bare fem av femten plasser er i bruk, er kritikkverdig etter mitt syn. Til den måten Vigdis Giltun har valgt tilnærmingen på her: Jeg har også fått de e-postene, jeg har også sett på tekster der foreldre beskriver barna sine som er sterkt syke, men som har hatt nytte av behandlingen ved Capio, og som burde ha fått behandling videre der – andre burde også ha fått det – og så leser jeg hva Vigdis Giltun får seg til å skrive til disse pårørende: Dessverre sviktet de rød-grønne partiene inklusive SV i denne saken. De taler med to tunger, og forslaget de fremmer, vil ikke føre til noen endring. Dette skriver Vigdis Giltun til pårørende til pasienter som har fått behandling ved Capio. Jeg har problemer med å finne ord som er dekkende for hva jeg synes om den typen korrespondanse, fordi jeg oppfatter at det er så ufint overfor andre partier i Stortinget og så misvisende med tanke på engasjementet. Jeg kan ikke få understreket sterkt nok: La oss ta alle plasser i bruk! Hadde jeg vært statsråd, hadde jeg krevd at alle plassene skulle tas i bruk. Men jeg er faktisk ikke statsråd, og det kan jeg bare beklage. | 1 |
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren: «I St.meld. nr. 64 (1984-85) ble det åpnet for salg av prestegårder. På 15 år har staten solgt 97 av totalt 190 prestegårder. I dag er 40 gårder til salgsvurdering, samt at om lag 20 skal tas opp til salgsvurdering. Dette viser at prosessen har tatt lang tid, til ergrelse for potensielle kjøpere. Vil statsråden bidra til at det blir fortgang i salget?» | 0 |
Et Høyre-slagord om det viktigste først, mener jeg å huske fra en valgkamp. Når man hører på Jan Petersens innlegg, er det meste viktig. Det var ikke et eneste spørsmål knyttet til vårt forhold til Europa som ikke var viktig å ta fatt på, alt var viktig. Det kan kanskje være riktig, men hvis man skal prioritere, kunne det vært interessant å få vite hva Jan Petersen faktisk mener er det viktigste. Hvis en hører på Jan Petersens innlegg, tar han bølgen for EU, uansett hva EU måtte gjøre. Det hadde vært interessant å høre om det finnes et eneste punkt i EUs politikk som ikke Jan Petersen ønsker servilitet til, der han faktisk ønsker å ha en posisjon og prøve å få endret EU til det som er positivt. Her er altså det meste viktig, her skal vi dra ned til EU og ta bølgen og legge oss servilt under det EU i sin visdom måtte slutte seg til. Det kunne vært interessant om hr. Petersen kunne utdype hva som faktisk er det viktigste her. Så et spørsmål der det er en betydelig forskjell på norsk politikk og EUs, som det også kunne vært interessant å høre hr. Petersens syn på. I Norge har vi en sentralbank som ikke er uavhengig av de politiske myndigheter. Det er forskjellig fra systemet man har i EU. I EU har man en sentralbank som ikke skal ta politisk diktat, og man har også en annen type valutamål, nemlig et inflasjonsmål, som vi ikke har i Norge. Hvis vi skal inn i EU, vil det nødvendigvis medføre en endring av norsk pengepolitikk. Men Høyre har ikke ved de ulike anledninger her i Stortinget når man har diskutert valutapolitikk, ønsket eller tatt til orde for en fristilt sentralbank eller for den saks skyld et inflasjonsmål. Betyr det at Jan Petersen egentlig mener at vi skal legge om til den europeiske sentralbankens valutapolitiske målsettinger, der lav inflasjon er det eneste målet, der det ikke finnes andre viktige hensyn å ta, f.eks. lav arbeidsledighet – arbeidsledigheten er jo vesentlig lavere i Norge enn i EU. Etter mitt skjønn må det være det aller viktigste. Hvis man ønsker å inngå i et samarbeid, legger man seg servilt under en sentralbank. Men hvis man ønsker alt som er viktig, og som man kan markere uenighet om, ville det kanskje være et tips til Petersen at den sentralbankmodellen vi har valgt i Norge, er viktig og bedre enn EUs. | 1 |
Mitt spørsmål lyder: «Ifølge Dagens Næringsliv 2. mars mener statssekretær Robin Kåss «det kan være nødvendig å gå videre med et fullskalaanlegg før man har fått høstet alle erfaringer fra testanlegget». Fagfolk vil mene at slik hastverk medfører høy risiko for feil valg og dårlig ressursbruk. Støtter statsråden sin statssekretærs vurderinger, og hva er i så fall statsrådens resonnement i forhold til at et slikt hastverk vil øke sjansen for at man klarer å utvikle en CO2-renseteknologi som er teknologisk robust og økonomisk bærekraftig?» | 0 |
La meg først få returnere ønsket om en god sommer. Men jeg vil gjerne sende representanten Jensen en utfordring med på veien: Vi har i det siste sett noen interessante illustrasjoner av hva slags rolle Norge kommer til å få i verden hvis Fremskrittspartiet får en hånd på rattet. Samtidig som Per Sandberg vil bygge en ny europeisk mur på den greske grensen, tar Fremskrittspartiet aktivt til orde mot at Norge skal bidra til fredsløsninger i den krigen som mange av dem som kommer til Hellas, flykter fra. På Verdens miljødag vedtok Fremskrittspartiets gruppe å gå imot Norges deltakelse i Kyoto 2-avtalen – etter et langt internt seminar om hvorvidt menneskeskapte klimaendringer finnes eller ikke. Vil Fremskrittspartiet i regjering – hvis det skulle gå så galt at de kommer dit til høsten – forplikte seg til å jobbe for en ny internasjonal klimaavtale i den neste fireåresperioden? | 1 |
Dette er ei så pass alvorleg sak at dersom statsministeren vil gi uttrykk for norsk bekymring over dette og orientere om det arbeidet som er sett i gang for å få heilt klare tal på bordet, synest eg det ville vere veldig fint. Det er ikkje nokon grunn til å tru at ikkje fleirtalet av fiskarane, både norske og russiske, er lovlydige, men vi veit at brot på kontrollregimet skjer. Derfor må ressurskontroll og ressursovervaking i nordområda vere ei hovudoppgåve. SV har lenge ønskt ei styrking av Kystvakta, bl.a. fordi vi veit at umelde kontrollar frå Kystvakta er eit av dei mest effektive tiltaka mot ulovleg fiske, både norsk og utanlandsk. Kystvakta har også eit veldig viktig og utstrekt samarbeid med russiske kollegaer. Eg set pris på at statsministeren seier at han vil vurdere å ta dette opp med sin russiske kollega, men eg vil spørje: Er statsministeren einig i at ei styrking av Kystvakta og Kystvaktas samarbeid med russiske kollegaer også vil vere eit viktig signal i denne samanhengen? | 1 |
Dette er ingen het debatt, men uavhengig av det hadde det vært en fordel med litt mer varme i salen! Jeg skal kort innom Prop. 36 S, som er endringer på statsbudsjettet for 2012. I den saken omtales også et stort bompengeprosjekt. Det gjelder E39 Eiganestunellen i Rogaland, utbyggings- og finansieringsplan. Det er en forlengelse av bompengeordningen i Nord-Jærenpakken, som skal sikre bompengebidraget til Eiganestunellen. La meg kort slå fast at modernisering av E39 gjennom Stavanger er Fremskrittspartiet for. La meg være like klar på at bompengefinansiering av dette tiltaket er Fremskrittspartiet imot. Derfor har vi lagt frem et alternativt forslag for bygging av Eiganestunellen med statlig finansiering. Jeg viser også til merknader og forslag som Fremskrittspartiet hadde i forbindelse med Stortingets behandling av Ryfast-prosjektet. Jeg skal også kort innom veivedlikehold. I svar fra statsråden er det oppgitt at kartlegging av fylkesveinettet forventes å være ferdig tidlig i 2013. Det er bra, men jammen er det på tide. Det er jo underlig at det ikke er gjort samme kartlegging av fylkesveinettet som det er gjort av riksveinettet. Men vi ser frem til å få den kartleggingen. Det som gjør oss urolige, er en del av det etterfølgende i svaret, og jeg siterer: «Statens vegvesen mener at vedlikeholdsetterslepet målt i kroner er lite egnet som overordnet indikator for standarden på vegnettet.» Vi er redd for at man nå vil løpe vekk fra det store ubehaget som kanskje så mye som 70–75 mrd. kr i samlet vedlikeholdsetterslep på riksveinettet og fylkesveinettet forteller om, at man søker å snakke seg bort fra det problemet og lar være å måle etterslepet. Det vil vi advare mot. Så skal jeg kort innom budsjettet for 2013 og kjøp av persontransporttjenester, et av de mange spørsmål vi har stilt om budsjettet. Vi har også fått svar på det. Vi har fått fordelingen av de 2 900 mill. kr som det kjøpes for gjennom NSB. Der er fordelingen at 48 pst. går til nærtrafikk i Oslo, 6 pst. til nærtrafikk i Stavanger, 4 pst. til nærtrafikk i Trondheim og 3 pst. til nærtrafikk i Bergen. Det illustrerer på en veldig tydelig måte skjevdelingen i måten staten bidrar til finansiering av kollektivtransporten på i de store byene. Man følger et spor, men man følger ikke transporten. Det er et system vi ønsker å endre. Så til slutt til fiskeri- og kystministeren om ISPS-skip. Det er Fraktefartøyenes Rederiforening som er bekymret over praktisering av et nytt regelverk. Det har vært praktisert på en håndterbar måte tidligere. Man er redd for at dette endres. | 0 |
Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren. Det går mot kraftkrise i Midt-Norge i løpet av få år. Regjeringen har foreløpig ikke satt inn noen konkrete tiltak for å hindre denne situasjonen i å oppstå. Den vil derimot tillate et eget prisområde i bl.a. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene, som gjør at strømprisen kan bli mangedoblet for både kraftkundene og industrien. Fremskrittspartiet har flere ganger foreslått økt kraftutbygging for å unngå denne kraftkrisen. Gasskraftverk viser seg nå å være det eneste alternativet som kan bygges raskt nok til en akseptabel kostnad, og som vil gi tilstrekkelig volum med ny kraft. I dagens situasjon burde derfor Regjeringen ønske å framskynde byggingen av gasskraftverk. Dessverre medfører Regjeringens politikk at slike prosjekt utsettes, da det settes strenge, særnorske rammevilkår for CO2-håndtering. Regjeringserklæringen er med andre ord et veikart for kraftkrise. Næringslivet og husholdningene blir naturlig nok stadig mer bekymret. Strømregningen vil gå i taket, og arbeidsplasser kan forsvinne, frykter mange næringslivsledere. Nå anbefaler derfor Statnett at det leies inn mobile gasskraftverk uten CO2-rensing som et tiltak for å hindre kraftkrise. Disse mobile gasskraftverkene forurenser riktignok like mye som et kullkraftverk. De bruker dobbelt så mye gass som et vanlig gasskraftverk, og de gir derfor en mye høyere strømpris enn fra et vanlig gasskraftverk. Men i valget mellom mobile gasskraftverk og en strømkrise, ønsker de fleste mobile gasskraftverk. Derfor dreier spørsmålet til miljøvernministeren seg om hvordan Regjeringen stiller seg til mobile gasskraftverk. Vil Regjeringen tillate bruk av mobile gasskraftverk uten CO2-rensing, slik at vi unngår strømmangel i en hel region i landet? | 0 |
Jeg har fundert på hva jeg skal bruke min siste replikk til statsminister Bondevik på. Det må bli et spørsmål om verdier og rettferdighet – kanskje også moralske verdier. For fire år siden lovte statsminister Kjell Magne Bondevik at vi skulle få fjernet den såkalt negative effekten som medfører at folk som har arbeidet og opptjent folketrygdpoeng, blir straffet for det gjennom pensjonen. Det er ikke gjennomført. Det andre dreier seg om behandlingen av embetsmenn som har arbeidet et langt liv for den norske stat og hatt løf-ter om en pensjonsordning. Den ble dramatisk endret for noen år siden av Arbeiderpartiet, nemlig den såkalte knekkpunktsaken, og disse har nå gått til rettssak mot staten. Mitt spørsmål er: Hvorfor har ikke statsminister Kjell Magne Bondevik fulgt opp sitt løfte? Han sa fra talerstolen for tre år siden til og med at det var hans fordømte plikt å få fjernet virkningen av den negative effekten. Og hvorfor har ikke statsministeren hatt den rettferdighetssans å inngå et forlik med gruppen av embetsmenn, ledet av Eivinn Berg og Dagfinn Aarskog, i den såkalte knekkpunktsaken? | 0 |
Jeg takker statsråden for svaret. Statsråden og undertegnede er rimelig enig i målsettingen. Men det er en kjensgjerning – nr. 1 – at antall kilometer skogsbilvei, både nye veier og opprustede, gamle veier, og antall kroner som er investert i dette, har fra 2010 til 2011 gått ned. Det er dette jeg griper fatt i. Samtidig ønsker jeg også å orientere statsråden om – hvis han ikke vet det – at det finnes mye hogstmoden skog som ikke blir tatt ut. For eksempel sto det i Nationen lørdag 28. april: «I Trøndelag er over 25 prosent av det hogstmodne arealet i dag ikke drivverdig uten nye veier.» Med mer satsing på skogsbilveier vil vi få ut mer tømmer fra hogstmoden skog. Vi vil pleie skogen på en mye bedre måte. Vi vil få en miljøgevinst. Vi vil få flere muligheter til å bruke skogen. | 0 |
Jeg er helt enig med statsråden i at det viktigste må være å få køene ned. Der er vi helt enige. Jeg takker igjen for svaret. Det var veldig greit å få høre at dette skal opp til diskusjon her. Men det er litt vanskelig for oss politikere når Kriminalomsorgens Yrkesforbund kommer med ett tall og departementet kommer med et annet, og så svirrer det tredje tallet i pressen. Så jeg håper at statsråden har forståelse for at vi som politikere bør få en diskusjon om dette, slik at vi blir enige om hva slags tall vi skal ha i våre dokumenter i framtiden. Når det f.eks. er høringer, får vi ett tall fra én part og et annet fra andre. | 0 |
Jeg vil stille følgende spørsmål til samferdselsministeren: «Flytilbudet og prisen på flybillett er grunnleggende viktig for Nord-Norge, både for privatpersoner og for næring i landsdelen. Når flytilbudet blir vesentlig redusert, slik det ble fra 7. januar på flyruten Tromsø–Oslo, rammer dette hardt. Slik systemet er i dag, har ikke Stortinget myndighet til å kunne gå inn og styre verken flypriser eller ruteavganger. Vil statsråden jobbe for å sette flere flyruter i Nord-Norge på anbud?» | 1 |
Jeg tenkte jeg skulle ta Erna Solberg på ordet og gå over fra å snakke om de tingene som ligger mitt hjerte nærmest, til en del av de tingene som Erna Solberg ønsket at vi skulle diskutere her i dag. Storbymeldingen var en veldig all right oppsummering da den kom, for det første av hvordan tilstanden var i forhold til en god del ting rundt storbyenes situasjon, storbyregionene. Den var i og for seg også en god oppramsing av en del av de tingene som Regjeringen hadde satt i gang med, stort sett med et samlet storting bak seg på veldig mange av områdene. Men det var ikke så mye nytt der, og det er vel det som er litt av grunnen til at det ikke er så mye futt i diskusjonen som det kunne ha vært, dersom vi hadde diskutert en del andre ting. Det som lå av nye ting den gangen storbymeldingen kom i fjor, på sommeren var det vel, var noen få endringer i inntektssystemet, som også kom i kommuneproposisjonen, og som gikk på en mindre øremerking av tilskudd. Nå skal det sies at mesteparten av de pengene var tilskudd til barnehager, som Regjeringen senere bestemte seg for ikke å innlemme som en del av rammetilskuddet, og så var det penger til rus og psykiatri, som jo ble avgjort av Stortinget før jul. Uansett: De pengene som det til slutt var snakk om i forhold til inntektssystemet og overføringer, var peanøtter i forhold til den store diskusjonen om størrelsen på rammene til kommunesektoren, slik som det ble til slutt. Det andre punktet som var tatt opp, var i forhold til oppgavedifferensieringen. Den største og viktigste biten var jo Rusreform II. Regjeringen gikk inn for at dette i utgangspunktet skulle til kommunene, men snudde og endte opp med å gå for en statliggjøring. Og en av de tingene som jeg synes er rart – det er ikke noen overraskelse for folk i salen og de som følger med – er at både SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet var for at Oslo i hvert fall burde fritas og få lov til å ha hovedansvaret for dette, noe vi ikke fikk. Jeg synes det er rart at ikke Regjeringen har sluttet seg til de merknadene som SV har lagt inn her – og jeg vil gjerne utfordre statsråden på det – om hvorfor ikke de storbyene som søkte om å få lov til å overta de rusoppgavene som i dag ligger hos staten, kan få en ny behandling av søknaden sin nå. Den siste tingen er koordineringen av den statlige politikken overfor storbyene, og her er det, som det går an å lese i innstillingen, altså slik at flertallet ikke helt klarer å få fatt i hvordan denne samordningen skal være. Senterpartiet og SV har noen felles forslag i forhold til å styrke fylkets mulighet til også å forplikte staten på dette området, men dette siste punktet, som det nå i realiteten er uenighet om, er altså det eneste som gjenstår. | 1 |
Det gjelder først en kommentar fra Steensnæs til Gundersen om at man ikke skal undervurdere betydningen av forholdet til Russland. Det er jeg helt overbevist om at verken representanten Gundersen eller Fremskrittspartiet har gjort. Det som må være det sentrale her, er at vi kan ikke av hensyn til Russland sitte og akseptere folkemord og menneskerettighetsbrudd over en lav sko, slik det har skjedd tidligere. Jeg er glad for det standpunktet Steensnæs har landet på når det gjelder den konkrete konflikten vi nå står oppe i i forhold til Jugoslavia. Men signaleffekten her er veldig viktig, at man ikke noen gang må la det være tvil om at dersom et land er i ferd med å utføre et folkemord, kan dette få konsekvenser for dem. Mitt poeng er at folkeretten ikke må hindre menneskerettighetene. Menneskerettighetene er grunnleggende, og de er det moralske fundamentet for folkeretten. Dersom en ikke har menneskerettigheter, har en etter min oppfatning heller ikke folkerett. Så mitt spørsmål til representanten Steensnæs er, også med tanke på den debatten vi har sett i media i den senere tid, om han mener at det å hindre en humanitær katastrofe er nok i seg selv for at NATO skal kunne gripe inn i en konflikt. Min oppfatning er at i visse situasjoner er det nødrett, og det er det i denne situasjonen. Men det vil det også være andre steder, og det overgriperne og undertrykkerne må få klar beskjed om, er at ingen kan være trygg ved å henvise til og dekke seg bak folkeretten. | 0 |
Eg takkar statsråden for svaret. Det var eit godt svar, og eg tek med meg rosen til Sogn og Fjordane for det dei har gjort. Politikarane i Sogn og Fjordane har prioritert dette i fleire år. Dei læt vel over det faglege samarbeidet som ein har nettopp med vegkontoret, som er grunnlaget for at ein har kunna jobbe med det. Grunnen til at eg tek opp spørsmålet i spørjetimen, er at samferdsleministeren etter den tragiske russeulukka i fjor hadde kontakt både med elevorganisasjonar, med russen, med Statens vegvesen og med Trygg Trafikk, der ein var i gang med ei oppfølging. Det var difor naturleg å stille spørsmål no når det nærmar seg våren, om kva ein har gjort. Eg er veldig nøgd med dei tiltaka som statsråden ramsar opp, kanskje med unntak av at eg saknar tiltak som går på å hindre at ungdom set seg i bilar. Ein ting er sjølve russebilane, men det er òg veldig mange privatbilar som vert fylte opp. Vil statsråden jobbe vidare med å gi ungdommane eit alternativ til å setje seg i privatbilar? | 1 |
Jeg tillater meg å foreslå Hans Frode Kielland Asmyhr. | 0 |
Den nye gen- og bioteknologien vil revolusjonere den medisinsk-tekniske utviklingen de nærmeste 10-20 år. Menneskets genspeil er kartlagt, og dette åpner for muligheten til ved hjelp av genterapi å forebygge, behandle, ja til og med fjerne alvorlige lidelser vi i dag sliter med, som eksempelvis diabetes. Skal vi i Norge imidlertid kunne nyttiggjøre oss denne teknologien og norske pasienter få del i dette fremskrittet, må norske forskere til enhver tid få delta på internasjonalt nivå og ikke hemmes av en nasjonal, norsk restriktiv lovgivning, slik Kristelig Folkeparti tidligere har stått for. Vil representanten Steensnæs og Kristelig Folkeparti medvirke til en positiv lovgivning på dette området til beste for norske pasienter, og vil partiet styrke norsk forskning innen gen- og bioteknologien de nærmeste år? Dette er særdeles nødvendig. Det ligger meget tilbake å ønske når det gjelder medisinsk forskning. | 0 |
Under lokalvalgkampen ble, ifølge NRK, utenrikskomiteens leder skremt etter en debatt mellom Dagfinn Høybråten og Carl I. Hagen, og han var særlig skremt over deres holdning til den såkalte muren på Vestbredden. Jeg vil spørre utenrikskomiteens leder om han ikke er enig i at denne muren, uansett hvor beklagelig vi synes det er at realitetene tilsier at den har kommet på plass, faktisk har hatt en effekt, og at den redder liv. Burde ikke heller utenrikskomiteens leder la sin frustrasjon gå ut over f.eks. egen regjering, når den valgte å gi anerkjennelse til Hamas, en organisasjon som jo er mye av bakgrunnen for at man i det hele tatt kom i den situasjon at man så seg nødt til å bygge en slik mur? | 0 |
La meg først si at jeg er glad for at statsråden nå gjorde det uttrykkelig, og helt utvetydig, klart at vi får en orientering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett også hva gjelder revidert investeringsplan for Sivilforsvaret. Det er et veldig viktig punkt for at Sivilforsvaret skal få de forutsigbare rammevilkårene som de har behov for. Jeg tok egentlig ordet bare for å oppklare det som har vært en åpenbar misforståelse i representanten Kolbergs innlegg, hvor han hevdet at Fremskrittspartiet sto alene om en merknad hvor vi satte spørsmålstegn ved om opplysningsplikten eller informasjonsplikten var oppfylt. Det er ikke riktig. Vi står alene om en merknad hvor vi skriver at det er «uheldig» at disse opplysningene ikke er brakt videre til Stortinget, men vi har ikke satt spørsmålstegn ved informasjonsplikten. | 0 |
La meg også takke for en god debatt om et veldig viktig tema. Og la meg ta representanten Khan på ordet. Ja, jeg synes det var en veldig god idé. Jeg skal sørge for å invitere minoritetsspråklige organisasjoner til departementet, slik at vi kan gå gjennom hvordan vi sammen kan lage flere rollemodeller for disse viktige yrkene, som representanten har tatt opp. Den utfordringen tar jeg på strak arm. Det skal vi sørge for. Språk åpner dører i sin alminnelighet. Det å beherske språk, det å beherske norsk er selve nøkkelen også til dette. Det betyr at mange ting må gjøres når ungdommene kommer lenger ut i aldersløpet, selvfølgelig. Men blant dem som har vært her mer enn to generasjoner, velger nå flere med ikke-vestlig bakgrunn høyere utdanning enn det vanlige norske ungdommer gjør. Det viser jo at det er all mulig grunn til å være optimistisk for framtiden. Det er mange ting som vi har gjort, og som andre har gjort, som har gitt resultat, så vi må også se at det finnes positive trekk i dette. Den satsingen vi nå gjør gjennom stortingsmeldingen, ikke minst når det gjelder språk, er veldig avgjørende for at vi skal lykkes i framtiden. Det er klart at når flere ungdommer behersker norsk, vil det også være mange andre veier til utdanning som ligger åpne. Ikke minst vil jeg tro at læreryrket kan framstå som mer naturlig å velge for flere. I stortingsmeldingen, som har vært omtalt av mange, og i strategiplanen har vi mange ulike tiltak som egentlig dreier seg om akkurat dette: hvordan ungdommene skal beherske det norske samfunn gjennom språk for at de skal ha alle disse valgmulighetene som ligger åpne. Jeg tror at denne debatten i så måte har vært et godt bidrag. Mange ideer er luftet, mange tanker er luftet, der vi har en felles horisont for at flere barn skal mestre og lykkes både i skolen og i livet. Ikke minst må vi ha flere rollemodeller i de yrkene der vi i dag ikke har så mange med minoritetsspråklig bakgrunn som vi gjerne skulle ønske. Her er nevnt politi, førskolelærer og lærer, men det kan også være andre – ta et yrke som journalist, et yrke som nyhetsoppleser på tv, et yrke som skuespiller, et hvilket som helst yrke som kan være et ansikt mot ungdom, ikke bare et ansikt mot minoritetsspråklig ungdom, men et ansikt mot norsk ungdom. Veldig mye av dette dreier seg dypest sett om en avmystifisering av noe som ligger litt i oss. Det viser bare at alle ungdommer er vanlige ungdommer, som kan bli hva som helst hvis mulighetene legges til rette for det. Det blir en vekselvirkning mellom oss som myndighet og de mange der ute, som må være en viktig bit av dette. Derfor synes jeg at Saera Khans forslag om et møte med minoritetsspråklige organisasjoner for å gå gjennom dette og utdanning til yrker som lærer, førskolelærer, politi osv. kan være en vei å gå. Hvis vi fra departementet kan bidra til at flere ser de mulighetene som ligger i lærerutdanningen, er det et lite og godt bidrag i riktig retning. | 1 |
Jeg tror det sikreste grunnlag for tillit er at regjeringen og det politiske miljø til enhver tid baserer sine beslutninger på det til enhver tid best tilgjengelige vitenskapelige grunnlag. Jeg tror ikke vi som politikere kan overprøve hva våre beste forskere sier om de ulike utslippene. Her er det altså slik at de testmetodene som har vært utviklet av EU, har vist seg ikke å være holdbare. De har vært riktige i testkjøring på baner, kanskje i laboratorier og mange andre – la oss kalle det litt teoretiske steder, men de har ikke vært riktige der ute i virkeligheten. Så viser det seg at utslippene i virkeligheten blir større enn testene skulle tilsi, og det er grunnlaget for den omleggingen vi nå ser. Men jeg gjentar: Det er en vanskelig avveining mellom klimagassutslippene, som tilsier overgang til dieselbiler, og de lokale utslagene i byene, ikke minst for astmatikerne, som tilsier at man ikke vektlegger dieselbiler så mye. At dette skaper forvirring for forbrukerne, er lett å forstå. Vi må bruke prissignal og informasjon for å opplyse best mulig. | 1 |
Elever lærer best og mest når de forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem. De lærer best når de får gode, konkrete, positive tilbakemeldinger om kvaliteten på det arbeidet de gjør, når de skjønner hva de trenger å jobbe mer med, når de vet hva som skal til for å komme videre i prosessen. Elevene må vite hvilke kriterier de blir vurdert etter, og de må få gode vurderinger og råd om hva som skal til for å gå videre i læringsprosessen. Det er også viktig at elevene lærer å vurdere sitt eget arbeid. Vi har en skole i dag som ikke i stor nok grad utjevner de sosiale forskjellene. Dette er alvorlig. Dette var noe som SV i regjering umiddelbart grep fatt i, bl.a. gjennom stortingsmeldingen … og ingen sto igjen, der vi gikk i gang med å etablere et rettferdig vurderingssystem i skolen for å få en mye jevnere og mer rettferdig vurdering. Det er også sosialt utjevnende. Vurderingssystemet vi har i skolen i dag, har ikke fungert godt nok. Lærere og rektorer har ikke hatt god nok kompetanse på dette området, og det har ikke vært systematisert godt nok. Det er alvorlig, og det er noe SV umiddelbart har grepet fatt i. Vi har etablert et varig system for videreutdanning av lærere på prioriterte områder, der vurdering er et av de prioriterte områdene. Vi har satt i gang en ny rektorutdanning der vurdering også vil være et viktig område. Vi kommer med en ny lærerutdanning om kort tid. I denne lærerutdanningen vil kompetansen for de nyutdannede lærerne innen vurdering være et viktig område. Den forrige regjeringen kom med en lærerutdanning hvor vurdering ikke var høyt nok prioritert. Vi har på høring et forslag om å forskriftsfeste elevsamtaler hvert halvår helt fra første klassetrinn. Dette er viktig. Vi innfører obligatoriske kartleggingsprøver i lesing. De nye nasjonale prøvene som skal være støttende i arbeidet for den enkelte elev, skal være støttende for lærerne. Det er viktig at dette skjer lokalt, og prøvene skal ikke brukes til å sammenligne skoler. Vi innfører utvalgsprøver i skriving. Vi innfører veiledende læreplaner fordi det er læreplanene som skal være retningsgivende for vurderingen, hva elevene skal lære. Når man hører på Høyre her i dag, høres det ut som om det er karakterene som er det viktige i forhold til hva elevene skal lære. Nei, det er læreplanene, og det er ut fra læreplanene elevene skal vurderes. Det er satt i gang et stort nasjonalt forsøk – Bedre vurderingspraksis – i skolen. Om lag 77 skoler er med på dette. Dette har vært vurdert underveis og har en følgeforskning med seg. Vi har her fått mange gode, konkrete erfaringer på hvordan vi skal få en best mulig vurderingspraksis i skolen. Vi tar vurderinger i skolen på alvor. Det er ikke slik som Høyre hevder, at karakterer fremmer god læring og tilpasset opplæring. Det er gode tilbakemeldinger og vurderinger i skolen som fremmer dette. Høyres svar på vurderingssystemet er å offentliggjøre resultatene av de nasjonale prøvene – og mer karakterer og flere karakterer. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker karakterer fra femte klasse. Dette er basert på ideologi og ikke på kunnskap. Det er også, beklageligvis, helt feil medisin i forhold til å innføre et bedre vurderingssystem i skolen. Jeg er veldig fornøyd med at SV i regjering har fremmet et godt kvalitetssystem for vurderingspraksis i skolen, som vi er i gang med å gjennomføre nå. | 1 |
Vi er skjønt enige om mye av det som opprinnelig ligger i forslaget, så jeg skal ikke løfte opp det. Men mange her har nevnt CO2-renseprosjektene som en spesielt viktig tilnærming. Med de begrunnelsene som regjeringen har gitt for å utsette Mongstad, nemlig teknologiutfordringer, er det greit for markedet å vite regjeringens tanker. I dag i Vårt Land er miljøbevegelsen ute og sier at de vil ha rensing på Kårstø, når en ikke får rensing på Mongstad. Politisk rådgiver hos statsråden sier at det skal man ikke utelukke. Men tror statsråden selv at det er mulig å få til rensing på Kårstø før 2020, når regjeringen selv bruker teknologiutfordringer til å utsette Mongstad? Det er jo liten grunn til å tro at noen vil begynne å bygge et renseanlegg på Kårstø før man har sett om det funker på Mongstad. Derfor er spørsmålet: Tror statsråden det er mulig fra regjeringens side å jobbe fram et CO2-renseprosjekt på Kårstø før 2020? | 0 |
På vegne av representanten Karin Andersen og meg selv har jeg den glede å fremme et forslag om barnefattigdom. | 1 |
Fagskolene er viktige som alternativ til høyere utdanning, og denne regjeringen har hatt stor oppmerksomhet på fagskolenes rolle i utdanningslandskapet. Blant det arbeidet vi har gjort, kan jeg nevne opprettelsen av Nasjonalt fagskoleråd etablering av en ny database for fagskolestatistikk der fagskolene nå har rapportert inn for første gang utarbeidelse av tilstandsrapport for fagskolene det pågående arbeidet med å inkludere fagskolene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Det er også satt i gang et arbeid med en nasjonal kandidatundersøkelse for fagskolekandidater. Regjeringen vil dessuten komme tilbake til Stortinget med en vurdering av eventuelle endringer i finansieringsordningen for fagskoler i kommuneproposisjonen for 2013. Jeg er enig med representanten Harberg i at fagskolene skal tilpasse sine utdanningstilbud i tråd med regionale og nasjonale behov, og at det skal være fleksible opptakskrav for å komme inn på fagskolene. Samtidig må de som blir tatt opp på fagskoletilbud, være kvalifisert, slik at de får et læringsutbytte som tilfredsstiller det nivået som læringsutbyttebeskrivelsene legger opp til. Det er det som er fastsatt i NOKUTs retningslinjer. Opptak til fagskoleutdanning skjer i dag på tre måter: opptak på bakgrunn av fag- eller svennebrev opptak på bakgrunn av generell studiekompetanse opptak på bakgrunn av realkompetansevurdering Opptak på bakgrunn av bare generell studiekompetanse skjer til fagskoleutdanninger hvor det ikke eksisterer et beslektet fagbrev i videregående opplæring. Jeg er ikke enig med representanten Harberg i at rammebetingelsene for opptak til fagskoler er uforutsigbare, men det kan likevel være rom for mer presise formuleringer. Det kan f.eks. være slik at en i fagskoleloven og i lovens forarbeider ikke er tydelig nok på i hvilke tilfeller det skal kreves fagbrev som opptakskrav. Det rettslige utgangspunktet for opptak er imidlertid presisert i merknadene til forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, som representanten var inne på. Der fremgår det at fagskoleutdanninger som bygger på fagbrev fra videregående opplæring, skal ha dette fagbrevet som opptaksgrunnlag. Departementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning med merknader har vært på ordinær høring i forbindelse med forslaget til endringer. Det kom ingen sentrale innvendinger mot vårt forslag knyttet til opptak i fagskoleutdanning. NOKUTs tolkning av nevnte regelverk, hvor det i enkelte tilfeller stilles krav til fag- eller svennebrev fra videregående opplæring for opptak til fagskoleutdanning, er i samsvar med det som er departementets intensjon med forskriften. Dette sikrer at studentene får et forsvarlig læringsutbytte. Jeg mener likevel at det kan være aktuelt å se nærmere på om det i større grad bør være anledning til å gi opptak til fagskoler på bakgrunn av generell studiekompetanse. Kunnskapsdepartementet har derfor, fra og med 15. februar i år, iverksatt en prøveordning. Dette innebærer at fagskoler som tilbyr fagskoletilbud innenfor fagområdene kunst, kultur, design og håndverk og media og kommunikasjon kan etablere tilbud med generell studiekompetanse som opptakskrav. Formålet med prøveordningen er bl.a. å sammenlikne opptakskompetanse med sluttkompetanse. Vi ønsker altså å finne ut om det er forskjell i sluttkompetansen ut fra om studentene er tatt opp på grunnlag av fag- eller svennebrev eller generell studiekompetanse. I tillegg vil flere grupper få mulighet til å ta fagskoleutdanning, og det vil også bidra til at flere får reelle muligheter til livslang læring. De fagskolene som ønsker å delta i prøveordningen, må på vanlig måte søke NOKUT om godkjenning av fagskoletilbudet. Departementet kan beslutte at prøveordningen også skal omfatte andre fagområder. Dersom det blir aktuelt, vil berørte instanser i sektoren, som bl.a. Nasjonalt fagskoleråd, få seg forelagt et slikt forslag. En eventuell utvidelse av prøveordningen må også ses i sammenheng med stortingsmeldingen om utdanning for velferd – Meld. St. 13 for 2011–2012 Utdanning for velferd. Der foreslår vi bl.a. at det skal iverksettes forsøk med helse- og sosialfaglig fagskoleutdanning basert på annen videregående opplæring enn fagbrev og yrkeskompetanse. Det er altså en bevegelse i denne saken som burde være interessant for interpellanten. Den pågående prøveordningen vil bli evaluert, og på bakgrunn av evalueringen vil vi vurdere om opptaksreglene i fagskolelovgivningen skal forandres eller presiseres. Gjennom disse grepene vil regjeringen sørge for at det tilbys et godt og kvalitetssikret nasjonalt fagskoletilbud, og at tilbudet skal være tilgjengelig for de søkerne som er kvalifisert. Vi vil fortsette den gode dialogen vi har med Nasjonalt fagskoleråd, og også med studentorganisasjonen for fagskolestudenter, som nå er under etablering. Dette vil bidra til at fagskoletilbydere og studenter får gode og forutsigbare rammevilkår å forholde seg til. | 1 |
En ny E18 – Arendal–Tvedestrand – gleder vi oss til. Det er et nødvendig og etterlengtet prosjekt. Men det som er spesielt i denne saken, er at regjeringen flytter grenser for bompengeinnkreving – på sikt kanskje bortimot det uforsvarlige. I dag skal det vedtas å innkreve bompenger til planlegging av E18, Arendal–Tvedestrand, en vei som kanskje ikke blir bygd innen overskuelig framtid, og kanskje ikke av denne regjering. Jeg vil, som forrige taler, poengtere at det er Arendal–Tvedestrand det dreier seg om. Dermed blir det et soleklart brudd på nytteprinsippet. Bompenger skal betales av dem som benytter den veien pengene skal brukes til. Det gjøres ikke i dette tilfellet. Bommen plasseres mellom Kristiansand og Lillesand, og veien som skal planlegges, er mellom Arendal og Tvedestrand. Ikke nok med det: Det er allerede en bom fra før på E18 mellom Kristiansand og Lillesand. Nå vil regjeringen at det skal komme én til – altså to bommer mellom to nabobyer. Man må passere begge bommene for å komme seg mellom Kristiansand og Lillesand. Konsekvensen av Fremskrittspartiets forslag, konsekvensen av å si nei til denne ekstra bommen, er jo ikke at man ikke får planlagt veien. Det er helt feil å hevde det. Dersom vi skulle innføre et prinsipp i dag om at alle veier, også statlige og europaveier, skal planlegges med bompengemidler, er vi helt ute å kjøre. Dette er et statlig ansvar. Det har staten stort sett tatt til nå, og det bør den også ta i denne saken. Vi skal heller ikke underslå at når det gjelder denne andre bommen, kan det her være en betydelig underliggende faktor for dem som vil ha denne nye bommen, nemlig å hindre handelslekkasje fra Aust-Agder til Vest-Agder, bl.a. fordi det i praksis blir innført skatt for alle som kommer fra Aust-Agder, og som skal handle på Sørlandssenteret. Når regjeringen viser prinsippløshet og ikke tar hensyn til nytteprinsippet i bompengeinnsamlingen, åpner regjeringen for at det er helt andre hensyn som vil ligge til grunn for plassering av bomstasjonene enn at det er brukerne av veien som skal betale. Det er beklagelig, og det kan skape tvil om hva som er hensikten med bompengeplasseringer i kommende prosjekter andre steder. Dette har ført til kraftige reaksjoner fra bl.a. NAF, som mener at regjeringens handlemåte er fullstendig uakseptabel. NAF ber, som det ble sagt av en tidligere taler, om at man stiller de nødvendige midler til disposisjon. Den nye bommen skal samle inn 200 mill. kr i tillegg til eksisterende ordning, og det koster 40 mill. kr å samle inn de 200 mill. kr. Det er et tankekors i seg selv. Det er altfor svakt at man i kanskje verdens rikeste land ikke engang kan planlegge statlig vei uten bompenger. Nå er vi over på den litt overordnede delen av dette prosjektet. De langsiktige konsekvensene av å vedta proposisjoner som denne er negative for veier, bilister og innbyggere i dette landet. Og de langsiktige konsekvensene må jo bli at regjeringen tvinger lokale myndigheter til å inngå bompengeprosjekter, for så etterpå å få en skyllebøtte fra regjeringspartiene om at dette er frivillig. Det er ikke lokal enighet i dette prosjektet, fordi vertskommunen Lillesand, der bommen skal stå, ikke vil ha bommen i det hele tatt. Dette viser at det ikke er lokal enighet. Og som tidligere sagt, er dette prosjektet – og dette vedtaket som nå kommer – et prosjekt som flytter grenser for bompenger i negativ retning. Og slik jeg ser det, er det en mangel på langsiktig tenkning på hva, og hvordan, bompengeinnsamling i framtiden skal være, når vi først skal ha det. Det må være brukerne av veien som betaler for den – og ikke slik som i dette tilfellet. | 0 |
Hvis det er parlamentarisk, er jeg nesten fristet til si: «Å herregud!» Men la meg si et par ting om interpellasjonen, som er viktig. Den er faktisk langt viktigere enn bare å se på bussbransjen. Det er slik at det er rekrutteringsutfordringer for hele transportbransjen, og da er det ikke, med adresse til representanten Langeland, bare et spørsmål om bussen går, men det er faktisk et spørsmål om varetransporten går, om vogntogene går, om logistikken stopper opp. Det er derfor det fra Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, fra Transportbedriftenes Landsforening og fra Norges Lastebileier-Forbund er sendt et fellesbrev datert 29. september 2010 til tre departementer, ikke bare til Samferdselsdepartementet, men også til Kunnskapsdepartementet og til Arbeidsdepartementet. La meg være veldig klar på å si at gode arbeidsgivere er viktig. Uansett hvilken næring eller bransje det gjelder, ligger det selvfølgelig et stort ansvar på både næringer og bedrifter selv for å opptre som gode og ansvarlige arbeidsgivere. Det er et ansvar som ingen arbeidsgiver verken kan eller skal løpe fra. Men det er også slik at myndighetene er med på å legge rammevilkår for ulike næringer. Og da – igjen med adresse til representanten Langeland – er det faktisk slik at det er i årene under denne regjeringens styre at rekrutteringsproblemene har tiltatt, akkurat som innenfor eldreomsorgen. Det er en regjering som har styrt alene uten å ha trengt å bry seg om opposisjonen. Men det er den regjeringen som har ansvar for rammebetingelsene og regimet. Nettopp det er påpekt i ett av punktene i det brevet som jeg nå har referert til, som har overskriften «Tiltak for rekruttering til transportbransjen». Når det gjelder finansieringsordning for yrkessjåførutdanningen, peker man på at siden 2007 har antallet førerkort i tyngre klasser blitt redusert med mer enn 30 pst. Samtidig har altså kostnadene med å få yrkessjåførutdanning økt med 100 pst. La oss stoppe litt ved det. Som andre har vært inne på, er det altså slik at Stortinget i mars 2007 behandlet tilpasning til og innpasning av EU-direktiv i forbindelse med opplæring av førere. Jeg var saksordfører for EØS-saken. Det var en parallell lovsak. Fremskrittspartiet understreket den gangen at Norge «innenfor direktivets rammer kan og bør legge til rette for en komprimert variant når det gjelder de grunnleggende kvalifikasjonene. Fremskrittspartiet mener en slik variant er viktig for å sikre at krav om grunnleggende kvalifikasjoner gis et tids- og kostnadsmessig omfang, som i praksis virker rekrutterende til sjåføryrket og ikke avvisende til rekruttering». Det er dessverre det siste som nå har skjedd. Direktivet åpnet for en komprimert variant på 140 timer. Regjeringen valgte full modell med 280 timer. Så et konkret tiltak er å gå over til en komprimert variant av opplæring og utdanning, som fortsatt vil gi god utdanning og god opplæring, men til halvparten av den prisen vi kjenner i dag. Det første av fire tiltak som det pekes på i dette brevet – da går jeg tilbake til dette fellesbrevet – er styrking av samarbeid om AMO-tiltak mellom bransjene og Nav. Siden det er referert til tiltak som er gjort i Hordaland fylkeskommune – 2 mill. kr for å skaffe flere bussjåfører – skal jeg også referere bekymringen der. Det er at når fylkeskommunen går inn med dette gode tiltaket, er man redd for at Nav går ut. Slik må det selvfølgelig ikke være. Derfor er det viktig å understreke overfor samferdselsministeren at hun har en jobb å gjøre i forhold til sin kollega i Arbeidsdepartementet. Derfor er også dette fellesbrevet fra tre forbund sendt til tre departementer. Derfor har man også i fellesbrevet som punkt 1 fremhevet styrking av samarbeid om AMO-tiltak mellom bransjene og Nav. Dette har vært – og vil nok fortsatt også kunne være – en hovedrekrutteringskorridor inn til transportyrket, til det å være sjåfør innenfor transportnæringen. Det er en viktig korridor som vi må ta vare på, og hvor vi ikke kan akseptere at Nav trekker seg ut og ikke gjør jobben sin – heller ikke her, slik de på andre områder heller ikke gjør jobben sin. Så her har statsråden en viktig oppfølgingsjobb. | 0 |
Man må ta utgangspunkt i at Mattilsynet er satt til bl.a. å beskytte forbrukerne – og det er i utgangspunktet en bra og riktig ting, det er jeg helt sikker på at vi er enige om – mot mat som kan være dårlig, som kan gi helseskade, som kan ha negative miljøeffekter, osv. Ja, jeg tror det er fornuftig med en dialog med Mattilsynet for å se på alle disse merkesystemene for å finne noe som er bedre tilpasset – at vi beholder den beskyttelsen av forbrukerne som er avgjørende, men har systemer som gjør at mat som reelt sett ikke er dårlig, blir spist. | 1 |
Når det gjelder driftsforholdene på Oslo Lufthavn Gardermoen, har Luftfartsverket på oppdrag fra Samferdselsdepartementet foretatt en bred evaluering av driftsiverksettelsen, driftserfaring og miljøforhold ved hovedflyplassen på Gardermoen, og konkludert med at man er på rett vei til å få den funksjonelle og effektive flyplassen som forutsatt. Som en som bruker flyplassen ofte, kan jeg ikke dele den konklusjonen. Jeg tror ikke jeg har opplevd å komme av gårde til fastsatt rutetid en eneste gang etter at flyplassen åpnet, og jeg må si at det er fryktelig frustrerende å komme for sent til et møte der man skal holde en tale. Jeg vil ikke bare skylde på flyplassen, flyselskapene må også ta sin del av skylden. Flere elementer har skapt problemer etter åpningen av flyplassen: omlegging av luftrommet, manglende tilgjengelighet til den elektroniske informasjon, bagasjeanlegg som ikke har fungert tilfredsstillende, sykefravær blant de ansatte, mangel på flygeledere, snø, tåke osv. Man skulle tro at det var første gang det ble bygd flyplass i Norge, og at vinter var et ukjent begrep, men så er jo ikke tilfellet. Før driften på Gardermoen ble satt i gang, burde man vært sikker på at alt fungerte. Det er også forbausende hvor ofte både rullefortau og rulletrapper står. Jeg forutsetter nå at Oslo Lufthavn Gardermoen anstrenger seg maksimalt for å eliminere driftsproblemene, slik at de regularitetsmål som er satt for flyplassen, realiseres. Det må også snarest legges fram en plan for å øke kapasiteten i flygeledertjenesten og se på om det kan gjøres noe med opptaksprøvene til flygelederskole. Det virker litt merkelig at av flere tusen som søker, er det bare noen få som slipper til. En årsak kan være at man møter uforberedt til opptaksprøve. Et kurs før prøven hadde kanskje bedret situasjonen. Det er ikke akseptabelt at mangel på flygeledere skal medføre forsinkelser og innstillinger i flytrafikken. De problemer som har oppstått ved avising av flyene, der avrenning har forårsaket forurensning av grunnen, burde vært kjent på forhånd slik at dette kunne vært unngått. Her har man jo erfaring fra andre flyplasser, og betonglegging av plasser der fly avises med oppsamlingssystem for avisingsvæsken, kan jo ikke være så vanskelig. Jeg håper at situasjonen tas alvorlig av både flyplassledelse og flyselskap, slik at brukerne ikke opplever en ny vinter med kaos. Sikkerhetskontrollen burde også vært gjenstand for en gjennomgåelse. På Gardermoen er det ikke mulig å følge sine gjester til venteområdet uten å ha billett. Dette er ikke hyggelig når ventetiden på forsinket fly er lang, og det er barn man skal følge. Man burde forvente at når det ble bygd en ny flyplass til erstatning for Fornebu, skulle det bli bedre og ikke verre for de flyreisende. | 0 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.