id
stringlengths 12
86
| doc_type
stringlengths 5
37
| publish_year
int64 1.88k
2.02k
| lang_fasttext
stringlengths 2
3
| lang_fasttext_conf
stringlengths 3
5
| text
stringlengths 6
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
lovdata_cd_45938
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.749
|
For første barn betales enkepensjon, dog minst 2/3 av full enkepensjon. For neste barn betales kr 24.280,- pr. år og for hvert av de øvrige barn kr 15.175,- pr. år. Mottar alle barna barnepensjon fra folketrygden, skal samlet pensjon fra folketrygden (grunn- og tilleggspensjon) gå til fradrag i samlet barnepensjon fra krigspensjoneringen, jf. samordningsbestemmelser i sivilloven §23 nr. 1 femte ledd og militærloven §18 nr. 1 femte ledd. I lov 13. juni 1980 om endringer i krigspensjoneringslovene, avsnitt II nr. 3, er det bestemt at de nye samordningsbestemmelsene ikke skal føre til nedgang i løpende pensjoner fra krigspensjoneringen. Ovennevnte bestemmelse om reduserte ytelser under institusjonsopphold gjelder tilsvarende for forhøyede barnepensjoner. 1) Gjelder tosidig samordning krigspensjon/pensjon fra folketrygden. Om flersidig samordning, se rundskriv 80 - 00 Nr. 10.
|
lovdata_cd_45942
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.807
|
Enhver har rett til dokumentinnsyn etter offentlighetsloven. Dette gjelder uansett om vedkommende er norsk eller utenlandsk statsborger. Den som krever dokumentinnsyn behøver heller ikke oppgi noen grunn, men dersom det er på det rene at vedkommende krever dokumentinnsyn for å drive sjikane, kan en nekte vedkommende å 'få se dokumentene. 4 - Hvilke myndigheter omfattes av loven?
|
lovdata_cd_40336
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.878
|
Den summariske oppgjørsordningen for statsansatte opphører med virkning fra 1. januar 2000. Dette betyr bl.a. at alle statlige arbeidsgivere kan få refusjon for forskutterte sykepenger etter de alminnelige regler. Det er gitt nærmere orientering om hva endringene innebærer for trygdeetaten i en egen melding til kapittel 8, se melding nr. 3/99. 2.3 Innsnevring av folketrygdlovens feriebegrep til å gjelde bare lovbestemt ferie. Medfører konsekvenser for kommunenes rett til refusjon for forskutterte sykepenger til lærere.
|
lovdata_cd_37635
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.774
|
Tredjelandsborgere som bor i Nederland, har pensjon fra folketrygden og har vært yrkesaktive i Norge i minst ett år, har etter konvensjonen med Nederland rett til gravferdsstønad. Denne retten gjelder også for deres familiemedlemmer.
|
lovdata_cd_25958
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.609
|
Forskrift om verneplan for myr i Hedmark fylke, vedlegg 8, fredning av Bersvenmyra naturreservat, Stor-Elvdal kommune, Hedmark. Bersvenmyra naturreservat er et myrområde i den nordvendte lia i fjellsida sør for Sollia i Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke. Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 47/3, 49/1 og 50/13. Naturreservatet dekker et areal på ca 1800 dekar. Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:10.000, datert Miljøverndepartementet november 2001. Formålet med fredningen er å bevare i naturtilstand og som landskapselement et vel avgrenset myrkompleks hvor flatmyr, strengmyr og strengblandingsmyr inngår, og hvor rikmyr dominerer, samt å bevare tilhørende vegetasjon og fauna.
|
lovdata_cd_52354
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.601
|
(1) Seriebetegnelsen er en betegnelse på den enkelte opsjons- og terminserie, som samtidig angir særlige vilkår for derivatkontraktene i serien. Seriebetegnelsen består av visse standardiserte tegn som forklart nedenfor og i kontraktsspesifikasjonen. (2) Bortfallsåret angis som det siste sifferet i det årstall serien bortfaller. (3) Bortfallsmåned og opsjonsslag angis i seriebetegnelsen etter reglene nedenfor: Bortfallsmåned Kjøpsopsjon SalgsopsjonJanuar A (alfa) M (mike) Februar B (bravo) N (november)Mars C (charlie) O (oscar)April D (delta) P (papa) Mai E (echoe) Q (quebec)Juni F (fox) R (romeo)Juli G (golf) S (sierra)August H (hotel) T (tango)September I (india) U (uniform)Oktober J (juliet) V (victor) November K (kilo) W (whisky)Desember L (lima) X (x-ray) (4) Bortfallsmåned og oppgjørsform for terminkontrakter angis i seriebetegnelsen etter reglene nedenfor, inndelt etter om terminkontrakten kun gjelder kontantoppgjør, eller levering av underliggende instrument mot betaling av terminkurs med eller uten kontantoppgjør i tillegg (andre oppgjør): Bortfallsmåned Kun kontantoppgjør Andre oppgjørJanuar A (alfa) M (mike)Februar B (bravo) N (november)Mars C (charlie) O (oscar)April D (delta) P (papa)Mai E (echoe) Q (quebec)Juni F (fox) R (romeo)Juli G (golf) S (sierra) August H (hotel) T (tango)September I (india) U (uniform)Oktober J (juliet) V (victor)November K (kilo) W (whisky)Desember L (lima) X (x-ray) (5) Har en opsjons- eller terminserie vært gjenstand for kontraktsjustering etter pkt 5.1.15, skal dette fremgå med en særskilt merking. Tilsvarende gjelder dersom en seriebetegnelse er avvikende i forhold til reglene i dette kapittel. 0 Endret ved forskrift 21 juni 1999 nr. 776, tidligere 5.1.14, (i kraft 19 juli 1999), 24 aug 1999 nr. 1042 (i kraft 6 sep 1999).
|
lovdata_cd_52426
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.447
|
Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 1. januar 1995 med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer §1-3. Endret 6 jan 1996 nr. 12, 20 des 2002 nr. 1826, 26 mars 2003 nr. 407. §1. Disse sykdommene er etter lov om vern mot smittsomme sykdommer allmennfarlige smittsomme sykdommer. Alvorlig, akutt luftveissyndrom - SARS SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome) Botulisme BotulismChlamydiainfeksjon, genital Genital Chlamydial infectionDifteri DiphteriaFlekktyfus Typhus feverGonore GonorrhoeaGulfeber Yellow feverHemoragisk feber Hemorrhagic feverHepatitt A-virusinfeksjon Viral hepatitis AHepatitt B-virusinfeksjon Viral hepatitis BHepatitt C-virusinfeksjon Viral hepatitis CHepatitt D-virusinfeksjon Viral hepatitis DHepatitt E-virusinfeksjon Viral hepatitis EHiv-infeksjon HIV infectionKikhoste PertussisKolera CholeraKopper SmallpoxLegionellose LegionellosisLepra LeprosyMeningokokksykdom Meningococcal diseaseMiltbrann Anthrax Paratyfoidfeber Paratyphoid feverPest PlaguePoliomyelitt PoliomyelitisRabies RabiesShigellose ShigellosisSyfilis SyphilisTilbakefallsfeber Relapsing feverTuberkulose TuberculosisTyfoidfeber Typhoid feverSykdom forårsaket av meticillin-resistente gule stafylokokker Illness caused by methicillinresistant Staphylococcus areusSykdom forårsaket av multiresistente pneumokokker Illness caused by multi resistant Streptococcus pneumoniaeSykdom forårsaket av vancomycin-resistente enterokokker Illness caused by vancomycin resistant enterococciSykdom forårsaket av entero patogen E. coli (enterohemoragisk E. coli/EHEC, enteroinvasiv E. coli/ EIEC, enteropatogen E. coli/EPEC, enterotoksigen E. coli/ETEC, enteroaggregativ E. coli/EAggEC) Illness caused by enteropathogenic E. coli (enterohaemorrhagic E. coli/EHEC, enteroinvasive E. coli/ EIEC, enteropathogenic E. coli/ EPEC, enterotoxigenic E. coli/ETEC, enteroaggregative E. coli/EAggEC) 0 Endret ved forskrifter 6 jan 1996 nr. 12, 20 des 2002 nr. 1826, 26 mars 2003 nr. 407. §2. Forskriften trer i kraft 1. januar 1995. Publisert: I 2000 3587 (Vedlegg)
|
lovdata_cd_49771
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.818
|
1.27 Vedtak om tildelinger, jf. punktene 1.9-1.13, kan ikke påklages etter forvaltningslovens §28, jf. lov av 14. desember 1956 nr. 7 om forsynings- og beredskapstiltak §32a. Jf. kongelig resolusjon av 6. april 1979. Mrk. 1.27.1 I tilfelle store urimeligheter er oppstått eller betydelige skader eller ulemper kan påvises, skal dette søkes rettet opp av tildelingsmyndigheten.
|
lovdata_cd_50498
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.735
|
1. På ethvert skip som er trygt fortøyd eller oppankret under normale forhold i havn, skal skipsføreren sørge for at det fås hensiktsmessige og effektive vakter med henblikk på sikkerheten. 2. Ved organisering av vaktene skal det tas hensyn til bestemmelsene i «Rekommandasjon om prinsipper og driftsveiledning for ansvarshavende dekksoffiserer på vakt i havn» og «Rekommandasjon om prinsipper og driftsveiledning for ansvarshavende maskinoffiser på vakt i maskinen i havn», vedtatt av Den internasjonale konferanse om opplæring og sertifikater for sjømenn, 1978.
|
lovdata_cd_56333
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
en
|
0.759
|
1. NAME OF RESEARCH SHIP CRUISE NO. 2. DATES OF CRUISE From: To: b) GENERAL OPERATIONAL METHODS (including full description of any fish gear, trawl type, mesh size, etc.) 4. ATTACH CHART showing (on an appropriate scale) 5. a) TYPES OF SAMPLES REQUIRED (e.g., geological/water/plankton/fish/radionuclide) b) METHODS OF OBTAINING SAMPLES (e.g., dredging/coring/drilling/fishing, etc. When using fishing gear, indicate fish stocks being worked, quantity of each species required, and quantity of fish to be retained on board). 7. ANY HAZARDOUS MATERIALS (chemicals/explosives/gases/radioactives, etc. (Use separate sheet if necessary) - Size of explosive charge in kg. 9. NAMES AND ADDRESSES OF SCIENTISTS OF THE COASTAL STATE(S) a) Whether visits to the ship in port by scientists of the coastal state concerned will be acceptable (Yes/No) Part C.
|
lovdata_cd_24166
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.424
|
Stjørdal kommune: 1.000 dekar for område 1, 2.000 dekar for område 2 og 9.000 dekar for område 3. Frosta kommune: 1.500 dekar for område 1 og 4.000 dekar for område 2. Leksvik kommune: 2.000 dekar. Snåsa kommune: 2.000 dekar. Røyrvik kommune: 8.000 dekar. 0 Endret ved forskrifter 25 juli 2001 nr. 902 (Lierne), 28 april 2004 nr. 690 (Verran).
|
maalfrid_555f487ff94128175a7fbecd4e3526c27c76a99d_32
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.529
|
Oversikt over aktuelle grupper for HBV screening: Aktuelle grupper: HBV markører: Friske givere: Blodgivere HBsAg antiHBc Givere av celler/vev/organer HBsAg anti-HBc Pasienter: Preoperativt HBsAg anti-HBc Før invasive prosedyrer HBsAg anti-HBc Før immunosuppresjon HBsAg anti-HBs anti-HBc Før immunmodulering HBsAg anti-HBs anti-HBc Før invitro fertilisering HBsAg anti-HBc HIV-positive HBsAg anti-HBs anti-HBc Hemodialysepasienter: før oppstart: HBsAg anti-HBs anti-HBc Hemodialysepasienter: kontroll: HBsAg anti-HBc Risikogrupper: Gravide med definert risiko HBsAg (anti-HBs) anti-HBc Innvandrere fra endemisk område HBsAg anti-HBs anti-HBc Adopsjonsbarn fra endemisk område HBsAg anti-HBs anti-HBc Rusmisbrukere HBsAg anti-HBs anti-HBc Innsatte i fengsel HBsAg anti-HBs anti-HBc MSM HBsAg anti-HBs anti-HBc Før HBV vaksinasjon: Studenter innen helsesektoren HBsAg anti-HBs anti-HBc Studenter ved politihøyskoler HBsAg anti-HBs anti-HBc Smitteutsatte: Diskusjonstemaer: Hvilke markører skal undersøkes? Bør all HBV- screeening være lik? Er det like kriterier for screening over hele landet? Gjøres det unødvendig HBV-screening i lavprevalente grupper, for eks. før vaksinasjon? Vil innføring av HBV-vaksine i barneprogrammet gi gevinst i form av mindre behov for og/eller enklere screening? Referanser: 1.Smittevernloven, Helse og omsorgsdepartementet, 1994, LOV-1994-08-05-55 www.lovdata.no/all/tl-19940805-055-003,html 2.Blodforskriften, Helse og omsorgsdepartementet, 2005 www. lovdata.no/for/sf/ho/ho-20050204-0080,html
|
lovdata_cd_20540
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.882
|
Forskrift for alkoholomsetning, Nesna kommune, Nordland. Fastsatt av Nesna kommunestyre 29. september 1994 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. §4-4 og lov 3. juni 1983 nr. 52 om overnattings- og serveringssteder (hotelloven), jfr. forskrift 1. juli 1983 nr. 1137 om orden og lukningstider for overnattings- og serveringssteder §5. Stadfestet av fylkesmannen i Nordland 27. desember 1995. 1.1 Nesna kommune har som målsetting at alkoholomsetningen i kommunen skal skje i ordnede og forsvarlige former for å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader av alkohol. Målsettingen søkes realisert gjennom holdningsskapende arbeid, kontroll av salgs- og skjenkebevillinger ved eventuell overtredelse av lov eller forskrift. 2.1 Salgsbevillinger for øl i skatteklasse 2 kan gis til dagligvareforretninger. Andre forretninger kan vurderes. 2.2 Salgstiden for øl i skatteklasse 2 følger normalåpningstiden, dvs.: Mandag - fredag kl. 09.00 - 17. Lørdag kl. 09.00 - 14. Campingplasser: Mandag - lørdag kl. 09.00 - 24. Søndag kl. 13.00 - 22. 2.3 Bevillingsperioden følger kommunestyreperioden med opphør senest 31. mars året etter at nytt kommunestyre tiltrer. 3.1 Det totale antall alminnelige skjenkebevillinger må vurderes ut fra skjenkestedets art. Dette gjelder også vurdering om bevilling til skjenking av øl i skatteklasse 3 og skjenking av brennevin. 3.2 Nesna kommune innehar 2 ambulerende skjenkebevillinger for øl, vin og brennevin som kan tildeles etter søknad til formannskapet. Ambulerende skjenkebevilling kan bare tildeles for enkeltstående arrangementer av sluttet karakter. Søknaden må være formannskapet i hende senest 3 uker før arrangementet finner sted. - antall gjester som deltar på arrangementet. 3.3 Skjenketiden for øl i skatteklasse 2 og vin er på fredager og lørdager fra kl. 09.00 og inntil en halv time før stengetid. På tirsdager og torsdager fra kl. 09.00 og inntil en halv time før stengetid. Øvrige dager ikke utover kl. 24.00. 3.4 Skjenketiden for brennevin og øl i skatteklasse 3 er på fredager og lørdager fra kl. 13.00 og inntil en halv time før stengetid. På tirsdager og torsdager fra kl. 13.00 og inntil en halv time før stengetid. 3.5 Det enkelte skjenkesteds åpningstid fastsettes slik: Mandag fra kl. 13.00 til kl. 24.00. Tirsdag/onsdag fra kl. 09.00 til kl. 01.30. Onsdag fra kl. 13.00 til kl. 24.00. Torsdag/fredag fra kl. 09.00 til kl. 01.30. Fredag/lørdag fra kl. 09.00 til kl. 03.00. Lørdag/søndag fra kl. 09.00 til kl. 03.00. Søndag fra kl. 13.00 til kl. 24.00. 3.6 Skjenking av brennevin er forbudt på søndager, 1. og 17. mai, nyttårsdag, langfredag, første påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag og første juledag, og på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg. Dispensasjon fra skjenketiden kan etter søknad gis av formannskapet. 3.7 Bevillingshavere fastsetter selv sin skjenketid innenfor denne forskrifts ramme. 3.8 Bevillingsperioden følger kommunestyreperioden med opphør senest 31. mars året etter at nytt kommunestyre tiltrer. 4.1 Brudd på bestemmelsene i denne forskrift kan medføre at salgs- og skjenkebevillinger blir inndratt. 5.1 Forskriften trer i kraft straks.
|
lovdata_cd_22695
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.833
|
Forvaltningsstyresmakta kan gjennomføre skjøtselstiltak som er nødvendige av omsyn til føremålet med fredinga, jf kulturminnelova §21. Det bør utarbeidast forvaltningsplan som skal innehalde nærare retningsliner for m.a. gjennomføring av skjøtselstiltak.
|
lovdata_cd_18813
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.806
|
Forskrift om vedtekt for forsøk vedrørende driftsstyrer for de videregående skoler og administrativ innplassering av fylkestannlegen, Hedmark. Godkjent av Kommunal- og arbeidsdepartementet 24. juni 1993 med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning §7, jf. kgl.res. av 11. desember 1992 nr. 1050. Fylkestannlegen er leder av tannhelsetjenestens driftsstyre. Fylkestannlegen er ovcrordnet alt personell i tannhelsetjenesten. På vegne av fylkesrådmannen v/fylkeshelsesjefen har fylkestannlegen ansvar for fagområdet tannhelse. Den enkelte videregående skole ledes av et internt driftsstyre. Driftsstyret består av sju medlemmer, derav to arbeidsgiverrepresentanter, tre oppnevnt av arbeidstakerorganisasjonene, og to medlemmer valgt av elevrådet, etter den til enhver tid gjeldende avtale. Arbeidsgiverrepresentantene er rektor og rektors stedfortreder. Rektor er driftsstyrets leder. Driftsstyret fastsetter selv sin møteplan. Lederen innkaller til møtene i god tid. Saksdokumentene skal være møtedeltakeme i hende senest 3 dager før møtene. Ved tilsettinger skal sakene være møtedeltakerne i hende minst fem virkedager før møtene. Leder, minst 3 av styremedlemmene eller fylkesrådmannen ved fylkesutdanningssjefen kan kreve driftsstyret innkalt til ekstra møte. Fylkesrådmannen ved fylkesutdanningssjefen eller en representant vedkommende utpeker, kan møte i driftsstyrets møter med talerett og forslagsrett. Driftsstyret kan ellers innkalle de personer det finner nødvendig av hensyn til saksbehandlingen. Styret er vedtaksført når minst 3 representanter er tilstede og minst en av disse er arbeidsgiverrepresentant. Det føres møtebok. Melding om møtene, saksliste og utskrift av møteboka skal sendes fylkesrådmannen ved fylkesutdanningssjefen i to eksemplarer. Driftsstyret sørger for kunngjøring av sine vedtak på skolen. Driftsstyret skal innenfor rammer som er gitt i lov og forskrift og overordnede fylkeskommunale organer fastsette bl.a.: Driftsstyret skal behandle ansettelses- og permisjonssaker etter bestemmelsene i §5 i disse vedtekter og fylkeskommunale reglementer. Ved skoler som gir yrkesopplæring skal driftsstyret oppnevne rådgivende yreksutvalg. Nærmere bestemmelser om utvalgenes gjøremål og sammensetning fastsettes av fylkesutvalget i reglement. Klager over inntak, jf. §6 i disse forskrifter, og klager over avgangskarakterer og vedtak i disiplinærsaker behandles av særskilt nenmd. Personale i ledende stillinger ved skolen tilsettes av fylkesutvalget. Skolens driftsstyre skal avgi uttalelse før tilsetting finner sted. Fylkesutvalget fastsetter i reglement hva som skal regnes som ledende stillinger etter denne bestemmelse. Tilsetting av skolens øvrige personale foretas av driftsstyret. For tilsettingssaker gjelder det fylkeskommunale tilsettingsreglement så langt dette ikke strider mot avtale, lov eller forskrift for videregående skole. For permisjonssaker gjelder reglement fastsatt av fylkeskommunen, så langt dette ikke strider mot avtale, lov eller forskrift for permisjon i videregående skole. Vedtak i driftsstyret i tilsettingssaker etter de to foregående ledd, kan ett eller flere av medlemmene innen møtets avslutning klage inn for særskilt klageutvalg. Nærmere regler om klageutvalgets sammensetning og saksbehandling fastsettes av fylkesutvalget i reglement. Fylkeskommunen skal sørge for at inntak av elever skjer etter bestemmelser i lov og forskrifter, og at det etableres forsvarlige administrative rutiner for inntaket. Klagenemnda, etter §4 i disse vedtekter, behandler klager over inntak. Forvaltningslovens kap. VI om klage og omgjøring gjelder så langt bestemmelsene passer. Nærmere regler om klagenemndas saksbehandling i inntakssaker fastsettes av fylkesutvalget i reglement. Fylkeskommunen er pliktig til å påse at den videregående skole i fylket planlegges og drives i samsvar med gjeldende lovgivning, slik at skolen ivaretar hensyn til elever, ansatte, organisasjoner og andre, bl.a. ved at fylkeskommunen: 1) Gir tilbud om undervisningsprogram - også utenfor eget fylke - til elever som har vansker med å følge undervisningen i den valgte studieretning/linje. 2) Medvirker til at de ansatte får høve til å holde kunnskapene ved like og følge med på det faglige området. 3) Bidrar til utvikling av fagplanene ved igangsetting av forsøk etter departementets nærmere godkjenning. 4) Medvirker til utleie og utlån av skoleanlegg og utstyr til kulturelle organisasjoner og andre og fastsetter regler for dette. Reglene skal være slik formet at ingen blir utestengt av religiøse eller politiske grunner. 5) Gir uttalelse overfor departementet i forbindelse med eventuelle søknader om etablering av private videregående skoler. Denne forskrift om vedtekter trer i kraft straks og gjelder til 1. januar 1994. Vedtektene kommer i stedet for følgende lover og forskrifter: Vedtektene §1 - lov av 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten §3-4 annet ledd. Vedtektene §2 - lov av 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring §9 bokstav c, §10 annet ledd, §15 annet ledd første setning, §23, §24 første ledd, §25, §26, §27. Vedtektene §3 - lov av 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring §24 tredje og fjerde ledd. Vedtektene §4 - forskrifter av 25. mars 1983 om begrunnelse og klage over avgangskarakterer fra grunnskolen og den videregående skolen, med hjemmel i lov av 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring §6 og kgl.res. av 16. desember 1977 §10 tredje ledd 1. og 2. setning og §13 siste setning. Vedtektene §5 - lov av 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring §19 og §21. Vedtektene §6 - lov av 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring §7 tredje ledd. Vedtektene §7 - lov av 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring §5 annet ledd, §8 annet ledd, §39 annen setning.
|
lovdata_cd_42682
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.658
|
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familieavdelingen 17.08.2005.
|
lovdata_cd_34760
|
lovdata_cd_odelsting_2005
| 2,021
|
no
|
0.855
|
Publisert: Ot.prp.nr.97 (2002-2003) Tittel: Om lov om endringer i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper, lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper og i enkelte andre lover (likestilling i styrer i statsaksjeselskaper, statsforetak, allmennaksjeselskaper mv.) Regjeringen har besluttet at reglene om kjønnsrepresentasjon for de privat eide allmennaksjeselskapenes del, ikke skal settes i kraft dersom den ønskede kjønnsrepresentasjonen oppnås frivillig i løpet av 2005. Det legges opp til at vurderingen av hvorvidt reglene skal tre i kraft eller ikke for allmennaksjeselskapene, skjer på basis av hvordan kjønnsrepresentasjonen i disse selskapene utvikler seg fram til 1. juli 2005. På dette tidspunktet av året vil de fleste allmennaksjeselskapene ha gjennomført sine årlige generalforsamlinger med tilhørende styrevalg. Vurderingene vil skje basert på statistikk fra Foretaksregisteret. Statistikk som inkluderer endringer fram til 1. juli 2005 vil kunne foreligge om lag 15. august 2005, og det legges opp til at loven derfor tidligst kan tre i kraft fra dette tidspunkt. Dersom målsettingen om kjønnsrepresentasjon ikke er oppfylt, og Regjeringen derfor ønsker at loven skal tre i kraft, gjøres regjeringsvedtak om ikrafttredelse på vanlig måte. Er målet oppfylt frivillig i de privat eide allmennaksjeselskapene per 1. juli 2005, slik at bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon i disse ikke skal tre i kraft, vil Regjeringen vurdere nærmere om den aktuelle lovbestemmelsen bør oppheves, eller om bestemmelsen bør bli stående en stund til uten å være i kraft, slik at den kan ikraftsettes på et senere tidspunkt ved behov. Det foreslås ikke regler om kjønnsrepresentasjon for privat eide aksjeselskaper. Grunnen til dette er at de fleste aksjeselskaper i Norge er små familiebedrifter hvor eierne er fysiske personer som selv sitter personlig i styret. For slike bedrifter vil regler om kjønnsrepresentasjon ikke passe så godt. I allmennaksjeselskapene derimot, er det normalt med en bredere spredning av aksjene og et mindre personlig preg over ledelsen av selskapet. I april 2003 var den gjennomsnittlige kvinneandelen blant de faste styrevervene (eier- og ansattevalgte) i norske privat eide allmennaksjeselskaper kun på 7,3 prosent. I de statlige virksomhetene er tallene betydelig høyere. I mars 2003 var kvinneandelen her 45,7 prosent. På bakgrunn av kvinners høye utdanningsnivå og yrkesaktivitet er det et tankekors at kvinner fortsatt i så liten grad er å finne i ledelsesposisjoner i næringslivet, særlig i privat eide selskaper. Regjeringen mener den lave kvinneandelen i styrene er uheldig, og finner det helt nødvendig å gripe inn for å fremme en samfunnsutvikling som anerkjenner og gjør bruk av begge kjønns kompetanse. Dagens situasjon innebærer at samfunnet ikke bruker den ressursen som kvinners kompetanse utgjør, hvilket er et ressurstap for landet. Regler om kjønnsrepresentasjon vil bidra til å endre denne situasjonen. Det er også gode grunner til å tro at forslaget vil bedre kvinners innflytelse og muligheter i næringslivet. Forslaget vil innebære økt likestilling og demokrati, styrke ledelsen i næringslivet og bedriftenes konkurransekraft. Regjeringen har siden våren 2002 arbeidet for å bedre kjønnsrepresentasjonen i selskapers styrer. Når det gjelder de statlige selskapene, har Regjeringen arbeidet for å nå målet om 40 prosent kjønnsrepresentasjon. Dette målet er nå nådd, jf kapittel 2 nedenfor. Videre har Regjeringen invitert nærings- og arbeidslivets organisasjoner til en samarbeidsavtale, med sikte på en opptrapping av kvinnerepresentasjonen i de privat eide allmennaksjeselskapenes styrer. Dette har sammenheng med Regjeringens beslutning om at lovregler for disse selskapene ikke skal tre i kraft om målsettingen om kjønnsrepresentasjon oppnås frivillig, jf over. Lovforslaget er en videreføring av et av forslagene som den første Bondevik-regjeringen fremmet i 1999 i et høringsnotat om endringer i likestillingsloven, og et høringsbrev med et utkast til lovregler om kjønnsrepresentasjon i selskapslovgivningen som Stoltenberg-regjeringen sendte ut sommeren 2001. I kapittel 7 foreslås enkelte endringer i likestillingsloven § 21. Departementet foreslår å endre 40-prosentkravet i likestillingsloven § 21 første ledd til en regel om krav til et bestemt antall, på samme måte som utformingen av kravet til kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskapene mv. Å ha den samme beregningsmåten her gir en bedre lovteknisk løsning, og en bedre sammenheng i regelverket. Kapittel 8 gjelder ikrafttredelsesordningen og overgangsregler. Det foreslås at reglene for de offentlig eide selskapene skal tre i kraft 1. januar 2004. I forhold til de privat eide selskapene skal lovreglene bare settes i kraft dersom den ønskede kjønnsrepresentasjon ikke oppnås frivillig innen 1. juli 2005, jf over om dette. En undersøkelse gjennomført av ECON på oppdrag av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond viser at av de 611 allmennaksjeselskapene som var registret i Brønnøysund per september 2002, var det 467 selskaper uten noen kvinnelige styremedlemmer. Det vil si at 76 prosent av styrene i allmennaksjeselskapene bestod av bare menn (ECON, 20031) . I de 611 allmennaksjeselskapene var det til sammen 3.636 styreverv, inklusive vararepresentanter. Av disse vervene utgjorde kvinner 8,6 prosent. Når vararepresentantene holdes utenfor, synker kvinners andel av totalt antall styreverv til 6,4 prosent. En annen måte å analysere kjønnsbalansen i styrene på, er å ta et gjennomsnitt av kvinneandelen i hvert av de 611 styrene. Målt på denne måten faller gjennomsnittlig kvinneandel i styrene til 5,4 prosent, uten vara. 1 Allmennaksjeselskaper (ASA), interkommunale selskaper (IKS) særlovsselskaper (SÆR), statsaksjeselskaper (AS) og statsforetak (SF). En annen kartlegging omfatter kvinnerepresentasjonen både i styrer og annen ledelse i de største bedriftene i Norge (Hoel 20022) . Kartleggingen omfatter allmennaksjeselskaper, aksjeselskaper og bedrifter med andre selskapsformer, i både offentlig og privat sektor, i alt 230 bedrifter. Av disse var det 38 prosent som ikke hadde noen kvinner i styret og 41 prosent som manglet kvinner i ledergruppen. Samme kartlegging i 2001 viste at det var 48 prosent av selskapene som ikke hadde noen kvinner i styret og 45 prosent som ikke hadde noen kvinner i ledergruppen. Tilsvarende undersøkelser er utført i USA av selskapet Catalyst, som i en årrekke har publisert oversikter over kvinners posisjoner i Fortune 500.3 Catalyst sine oversikter viser at kvinneandelen i USA er noe høyere enn i Norge. Tall fra desember 2001 viser at kvinner utgjorde 12,4 prosent av styrerepresentantene i de 500 største selskapene. Av disse selskapene var det 13 prosent som ikke hadde noen kvinner i styrene. Catalyst har gjennomført slike kartlegginger siden 1993, og statistikken viser at med samme endringstakt som man har hatt fram til nå, vil kvinner utgjøre 25 prosent av styrerepresentantene i USA i 2027. Tilsvarende tall fra Storbritannia viser at i 2001 var det i alt 9,6 prosent kvinnelige styremedlemmer i 100 av de største selskapene. Antallet bedrifter som har over 10 prosent kvinner i styret har økt fra 23 til 32 fra 2000 til 2001 (Hoel, 2002). En fersk utredning fra Sverige viser at kvinneandelen i styrene der er noe høyere enn i Norge.4 I styrer i privat eide selskaper utgjør kvinner i gjennomsnitt 13 prosent. Dette er en merkbar økning fra 1995 da kvinneandelen var på 5 prosent. Utredningen har kartlagt kvinnerepresentasjonen i virksomheter med flere enn 200 ansatte. I rapporten heter det at denne økningen kan skyldes privatisering av deler av offentlig sektor, som har større andel kvinner i styrer og ledende stillinger. En annen årsak kan være en generell utvikling mot mer likestilling i arbeidslivet. 50 prosent av bedriftene melder at de har uttalt at de ønsker å øke antallet kvinner i toppstillinger. Dette kan ifølge rapporten tolkes som at flere virksomheter i dag mener at den lave kvinneandelen i lederstillinger er et problem, og at virksomhetene er motivert for å gjøre noe for å endre dette. 1 ECON Senter for økonomisk analyse (2003): Kvinner og menn med styreverv. 2 Hoel, Marit (2002): Kvinner i styrer og ledelse i norsk næringsliv. Ledelse Likestilling Mangfold, rapport. 3 Fortune 500 er en liste over 500 ledende virksomheter i USA. 4 SOU 2003:16: Mansdominans i förändring, om ledningsgrupper och styrelse. Analysen viser at alle kvinnene med styreverv i allmennaksjeselskapene har en partner med inntektsgivende arbeid, samtidig som en tredjedel av de mannlige styrerepresentantene har en hjemmeværende kone. Det er imidlertid ingen store systematiske forskjeller når det gjelder antall egne barn, selv om det er en noe høyere andel menn enn kvinner som er småbarnsforeldre. med forpliktelser knyttet til betalt arbeid. Langt flere kvinner arbeider i offentlig sektor, og det er grunn til å spørre om offentlige arbeidsgivere i samme grad som de private viser velvilje til ansattes styreforpliktelser i næringslivet. Menn deltar også på flere styremøter enn kvinner, og bruker mer tid på styrevervet. ECON har i sin analyse, jf punkt 2.2, også sett nærmere på styrerepresentantenes holdninger og meninger om tiltak for å øke rekrutteringen av kvinner. De kvinnelige styrerepresentantene er betydelig mer opptatt av å øke kvinneandelen i styrene enn det mennene er. De kvinnelige representantene vil gå mer drastisk til verks, og mener at man må ha et mål om 40 prosent representasjon av begge kjønn. Kvinnene er også mer positive til bruk av kvotering enn det mennene er. Både de kvinnelige og de mannlige styrerepresentantene legger vekt på kvinnebaser og nettverk som sentrale virkemidler, men kun 11 prosent av de aksjonærvalgte kvinnene hadde registrert seg i Kvinnebasen.5 Mange trekker frem at rekrutteringen burde bli mer profesjonell, og at det er nødvendig å tenke nytt og kreativt for å rekruttere flere kvinner til styrene. ECONs konklusjon er at det finnes nok aktuelle kandidater blant kvinnene, men at de ikke blir tilbudt styreverv (ECON, 2002). I 2002 kartla Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) medlemmenes holdninger til å rekruttere flere kvinner til styrer.6 Blant de spurte var det 92 prosent menn. De viktigste konklusjonene i undersøkelsen går ut på at flere kvinner vil gi bedriften bedre «image», at flere kvinner i ledelsen/styret vil bidra til bedre effektivitet og kvalitet, og at bedriftene gjerne vil ha kvinner i styrene. Det ble også konkludert med at problemet med å rekruttere flere kvinner, er å finne de kvalifiserte kvinnene. De fleste av NHOs medlemmer som har respondert i undersøkelsen har positive holdninger til å rekruttere flere kvinner. Nesten alle avviser at flere kvinner kan bringe med seg økt usikkerhet (96 prosent), vil føre til unødig bruk av tid og energi (96 prosent) eller at de skulle anses som en trussel (75 prosent). Tvert imot mener mange at flere kvinner vil være et bidrag til bedre effektivitet og kvalitet (61 prosent) og at flere kvinner i styret vil gi bedriften et bedre «image» utad (73 prosent). Meningene er mer delte i spørsmålet om kvinner vil bidra til økt lønnsomhet. Her er 38 prosent helt eller nokså uenig og 37 prosent nokså eller helt enig. Blant NHO-medlemmene er det liten forståelse for argumentet om at «eierne ikke vil bli representert av en kvinne» eller at de andre styremedlemmene er for negative. Den begrunnelsen som de fleste oppgir for dagens lave kvinneandel i styrene, er enten at de ikke finner kvalifiserte kvinner, eller at de kvalifiserte kvinnene ikke ønsker å påta seg styreverv. 66 prosent av de spurte mener kvinnene ikke opptrer i de fora hvor rekrutteringen foregår. 5 Kvinnebasen er en landsdekkende kompetansebase for kvalifiserte kvinner, med 3500 registerte (april 2003). Basen er organisert som et prosjekt, og administreres av Likestillingssenteret. F.o.m. 1. juli 2003 skal basen overføres til Aetat, for varig drift. 6 NHO (2002): Hvor ligger hun(den) begravet i de norske styrer? 2.4 Hvorfor flere kvinner i styrene? I Regjeringens arbeid legges det stor vekt på å legge forholdene til rette for økt verdiskaping i næringslivet. I bunnen ligger en erkjennelse av at gode rammebetingelser går på tvers av fag og sektorer, og omfatter mange forhold som sammen bidrar til forutsetningene for et konkurransedyktig næringsliv. Økt mangfold i styrerommene, ikke bare med hensyn til kjønn, men også alder og bakgrunn, kan bidra til bedre strategiske valg, mer innovasjon, raskere omstillinger, og gjennom dette bedre lønnsomhet. Det er på det rene at begge kjønn i like stor grad kan fylle de aktuelle funksjoner i næringslivet på en like god måte. Det er av de fleste regnet som en selvfølge i dag at kvinners utdanningsnivå og kompetanse for øvrig ikke står tilbake for menns, også på områder som er utpreget næringslivsrelevante. Det er derfor et tankekors at kvinner fortsatt i så liten grad er å finne i lederposisjoner i næringslivet. Dette innebærer at norsk næringsliv ikke nyttiggjør seg verdifull kompetanse som kvinnene har. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (2001) viser at 59 prosent av alle studentene på universitetene og høyskolene er kvinner, og at det er flere kvinner enn menn i befolkningen som har fire års universitetsutdanning eller høyskoleutdanning. I aldersgruppen 20-24 år er det nærmere dobbelt så mange kvinner som menn med slik utdanning. Det er bare i aldersgruppen på 60 år og eldre at det er flere menn enn kvinner med universitets- eller høyskoleutdanning. Kvinner har også gjort et sterkt inntog i utdanninger som tradisjonelt kvalifiserer for høyere stillinger og styreverv. I 2000 utgjorde kvinner 44 prosent av alle som fullførte en utdanning innen økonomi. Kvinnene utgjorde 52 prosent av alle nyutdannede jurister og 22 prosent av alle nyutdannede sivilingeniører. Også innen realfag er kvinneandelen betydelig, med 42 prosent av alle som fullførte hovedfag i 2000. I tillegg kommer at kvinnene er i flertall blant alle som fullfører medisinstudiet, samt hovedfag innen samfunnsfag og humaniora (Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk). Kvinners yrkesaktivitet øker, og nærmer seg menns nivå. I 2002 var det bare 7 prosentpoeng som skilte menns og kvinners yrkesdeltakelse, selv om flere kvinner enn menn samtidig jobber deltid. Det foreligger en undersøkelse som støtter påstanden om at det har en positiv effekt når det kommer flere kvinner inn i høyere posisjoner i næringslivet. En undersøkelse gjennomført ved BI (Kleveland 20007) skulle se nærmere på om størrelsen av styret i en bedrift hadde noen effekt på selskapets resultater. Analysen omfattet 998 små og middelstore selskaper med minst 10 ansatte og med et gjennomsnitt på 3-4 medlemmer i styrene. 28 prosent hadde en eller flere kvinner i styret. Det viste seg at selskaper med små styrer har bedre resultater enn de med større styrer. Kvinners deltakelse i styrene inngikk i analysen, og de fant - ganske uventet- en klar positiv sammenheng mellom kvinners deltakelse og selskapets resultater. Sammenhengen ble sterkere jo flere kvinner som var medlemmer av styret. Kvinnene var hovedsakelig representert i de større styrene. Til tross for en negativ sammenheng mellom store styrer og resultater, var det altså en klar sammenheng mellom kvinnerepresentasjon og gode resultater for bedriften. I tillegg til de rent selskapsrettslige begrunnelsene for å endre aksjelovgivningen, vil Regjeringen peke på at endringen også vil innebære økt likestilling og demokrati. Det er gode grunner til å tro at forslaget vil bedre kvinners innflytelse og muligheter i næringslivet. Lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene har som mål å sikre et likestilt samfunn som bygger på prinsipper om lik fordeling av ansvar og plikter mellom kvinner og menn, og retten til å være representert i sentrale beslutningsfora. I likestillingslovens formålsparagraf heter det at «kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling», jf. § 1 annet ledd. I medhold av lovens § 1a første ledd skal «offentlige myndigheter arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder». 7 Kleveland, Elisabeth og Ying Miao (2000): Board-size effect in unlisted Norwegian firms. MSc Thesis Finance, BI. Som det framgår av kapittel 11, vil regjeringen ikke sette i kraft lovreglene om kjønnsrepresentasjon for de privat eide allmennaksjeselskapene, dersom næringslivet har oppnådd denne målsettingen på frivillig grunnlag innen 1. juli 2005. En målsetting om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i styrene i allmennaksjeselskapene er i første rekke næringslivets eget ansvar. Nærings- og handelsdepartementet har imidlertid påtatt seg en viss pådriverrolle i denne prosessen. Departementet vil fortsette å innhente informasjon om utviklingen og bidra til en kontinuerlig overvåking av situasjonen. Debatt og holdningsskapende arbeid er et viktig virkemiddel, som vil motivere virksomhetene til selv å utvide sitt rekrutteringsgrunnlag til ledende stillinger. Et annet tiltak er Fyrtårnprogrammet i regi av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), som har som mål å bringe frem vellykkede bedrifter eid og ledet av kvinner. Dette lederutviklingsprogrammet er et bidrag til å synliggjøre kvinner i næringslivet. Andre virkemidler for å synliggjøre aktuelle, kompetente kandidater for styreverv og ledende stillinger, er Kvinnebasen og SNDs styrebase. SNDs Styrekompetanseprogram og kurs for strategisk styreledelse er beregnet for både menn og kvinner, og arrangeres i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Målet er å gi økt kompetanse i styrearbeid. Hittil har 620 kvinner og menn kvalifisert seg for styreverv gjennom kurset. av kvinnelige styremedlemmer. Styrekompetanse er gjennom dette arbeidet blitt et «Master of management-program» ved BI. NHO har satt i verk prosjektet «Female Future - mobilisering av talent» som skal bidra til å synliggjøre kvinner i næringslivet. Dette er en nasjonal satsing der NHO inviterer medlemsbedriftene til å bidra til å øke andelen kvinner i ledelse og styrer innen 2005. I 1999 sendte den forrige Bondevik-regjeringen på høring forslag om en totalrevidering av likestillingsloven. Høringsnotatet inneholdt blant annet forslag til ulike måter å regulere kjønnsrepresentasjon i styrene i selskaper i offentlig og privat sektor. Det ble lansert ulike forslag som dels gikk ut på å utvide likestillingsloven § 21 om krav om minst 40 prosent representasjon av begge kjønn i offentlige råd og utvalg, og dels gikk ut på en endring av selskapslovgivningen. Regjeringen framla for det første et forslag om at regler om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i det minste skulle gjøres gjeldende for offentlig heleide foretak. Som et mer omfattende alternativ foreslo man at reglene også skulle gjelde for delvis offentlig eide foretak. Som et tredje, enda mer omfattende, alternativ foreslo man at det i tillegg til de hel- og halvstatlige virksomhetene, også skulle gjøres gjeldende regler om kjønnsrepresentasjon for alle børsnoterte selskaper. Regjeringens siste forslag gikk ut på at det skulle innføres krav om kjønnsrepresentasjon også i styrer i alle andre foretak som driver næringsvirksomhet, dvs. for så vel aksjeselskaper som allmennaksjeselskaper, stiftelser og offentlig eide foretak. I forhold til de private selskapene ble det foreslått krav om en andel av hvert kjønn på 25 prosent for styrer av en viss størrelse, med en gradvis oppjustering etter hvert. Et forslag til lovtekst ble bare utformet i forhold til likestillingsloven, og ikke den øvrige selskapslovgivningen. For eksempel ble følgende lovtekst foreslått inntatt i likestillingsloven § 21 når det gjaldt forslaget om kjønnsrepresentasjon for de børsnoterte selskapene: Høringsnotatet kom med en del føringer og alternativer, men gikk ikke detaljert inn på hvordan selskapslovgivningen best kunne endres. Det ble bedt om innspill fra høringsinstansene, og departementet påpekte at det var detaljer rundt de enkelte forslagene som ikke var utredet. Forslaget om kjønnsrepresentasjon i styrene inngikk i et større høringsnotat om forslag til endringer i likestillingsloven. Høringsnotatet ble derfor sendt ut til et bredt utvalg høringsinstanser. Det vises til Ot.prp.nr.77 (2000-2001) om lov om endringer i likestillingsloven mv. kapittel 3, for fullstendig oversikt over høringsinstansene. Det kom inn mange synspunkter på forslaget til regler om kjønnsrepresentasjon i styrene. Kun et fåtall uttalte seg konkret om de ulike alternativene i høringsbrevet eller gikk særlig i dybden på forslaget. De fleste uttalte mer generelt at de enten støttet eller ikke støttet forslaget. Hvorvidt det burde gjelde regler om kjønnsrepresentasjon både for offentlige og private virksomheter var det også delte meninger om. Flere høringsinstanser mente at forslaget var for dårlig utredet, og at det derfor var vanskelig å ta stilling til enkelthetene i forslaget. men det ble vist til at man burde benytte andre virkemidler enn lovregulering for å få dette til. Flere foreslo holdningsskapende arbeid og bevisstgjørende tiltak som alternativer. Hovedargumentet til de som var imot forslaget var først og fremst konsentrert rundt hensynet til aksjonærdemokratiet, dvs. at selskapets eiere må få stå fritt til å bestemme hvem som skal ivareta deres interesser. Motstanderne var også opptatt av hvordan regler om kjønnsrepresentasjon ville virke inn på små og mellomstore bedrifter. Flere pekte på at små bedrifter vil ha behov for å rekruttere styremedlemmer som kjenner bedriftens virksomhet, og at minstekrav om kjønnsrepresentasjon vil kunne medføre problemer for disse foretakene. Enkelte var også i tvil om det fantes tilstrekkelig med kompetanse. De fleste som var imot regler om kjønnsrepresentasjon var imot forslaget i sin helhet, det vil si både i forhold til private og offentlige virksomheter. Det ble blant annet vist til at offentlige og private selskaper må ha samme rammebetingelser. Noen pekte også på at lovregulering i statlige selskaper var unødvendig i og med at staten allerede har instruksjonsmyndigheten som virkemiddel for å få flere kvinner inn i styrene. Enkelte høringsinstanser åpnet for at det kunne gjelde regler om kjønnsrepresentasjon for offentlige selskaper fordi dette i tilfelle ville være noe staten som eier påla seg selv, og dermed ikke ville innebære noen tilsidesettelse av prinsippet om aksjonærdemokratiet. Flertallet av de som uttalte seg var imidlertid positive til forslaget om kjønnsrepresentasjon i styrene. Disse mente også at reglene burde gjelde både for private og offentlige virksomheter. Enkelte tok riktignok forbehold om at bedriftene måtte være av en viss størrelse. Forslaget fikk bred støtte fra kvinne- og likestillingsorganisasjonene, fylkeskommunene, ulike fagorganisasjoner og flere bispedømmer. Kun et fåtall av departementene hadde merknader til den delen av høringsbrevet som omhandlet kjønnsrepresentasjon i styrene. De som uttalte seg støttet enten forslaget ubetinget, eller de var opptatt av at reglene måtte være like for offentlige og private virksomheter, dersom det først skulle innføres lovregler om kjønnsrepresentasjon i styrene. Et synspunkt som gikk igjen blant de som var for forslaget om lovregulering, var at de mente den foreslåtte graden av kjønnsrepresentasjon på 25 prosent som skulle gjelde for de private virksomhetene, var for lav. Flere mente at kravet burde ligge på 40 prosent, likt med det som var foreslått for de offentlige foretakene. De fleste høringsinstansene la til grunn at det finnes nok av kompetente kvinner å velge mellom. De gode erfaringene med likestillingsloven § 21, og dens effekt for å få flere kvinner inn i utvalg, styrer og råd, ble også trukket fram av flere som et argument for hvorfor det burde innføres tilsvarende lovregler for selskapene. Stoltenberg-regjeringen valgte å skille spørsmålet om kjønnsrepresentasjon i styrer fra det øvrige arbeidet med endringene i likestillingsloven, og sendte ut et eget høringsbrev om dette 2. juli 2001. Høringsbrevet inneholdt forslag til endringer i selskapslovgivningen som innebar krav om kjønnsrepresentasjon i offentlig eide virksomheter, samt i alle allmennaksjeselskaper (også privat eide), men ikke i privat eide aksjeselskaper. Grunnen til at det ikke ble foreslått regler om kjønnsrepresentasjon for de privat eide aksjeselskapene var at de fleste aksjeselskaper i Norge er små familiebedrifter hvor eierne selv sitter personlig i styret. I allmennaksjeselskapene derimot er det normalt en bredere spredning av aksjene, og disse selskapene har også normalt ikke det samme personlige preget over ledelsen som i den typiske familiebedriften. Høringsbrevet inneholdt forslag om at hvert kjønn skal være representert med et visst antall medlemmer i selskapets styre (et antall tilsvarende ca 40 prosent av styrets medlemmer). Tre ulike modeller ble presentert: Den første modellen gikk ut på at regler om kjønnsrepresentasjon bare skal gjøres gjeldende for offentlig eide virksomheter. Videre ble det foreslått at likestillingsloven § 21 skal komme til anvendelse der staten oppnevner medlemmer til styrer i stiftelser. Den andre modellen gikk ut på at reglene i tillegg til de offentlig eide virksomhetene, også skal gjøres gjeldende for privat eide allmennaksjeselskaper. konsekvenser som strekker seg langt ut over forholdet til kjønnsrepresentasjonen. På denne bakgrunn ble denne «nominasjonsmodellen» ikke anbefalt av departementet. Høringsinstansene ble videre særskilt bedt om å vurdere om samvirkeselskaper, herunder boligbyggelag, bør være omfattet av kravene til kjønnsrepresentasjon. Nedenfor gis en oversikt over høringsinstansene. Det kom inn 83 uttalelser totalt. Blant disse uttalte 19 at de ikke hadde merknader til forslaget. De høringsinstansene som har avgitt realitetsuttalelse er merket med * i listen nedenfor. - Aksjonærforeningen i Norge* - Brønnøysundregistrene* - COOP NKL BA* - Delta Kappa Gamma Society International, avd. - Finansnæringens Arbeidsgiverforening* - Finansnæringens Hovedorganisasjon* - Konkurransetilsynet* - Kvinneuniversitetet i Løten* - Luftfartsverket* - Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening* - Norges Fondsmeglerforbund* - Norsk arbeidsgiverorganisasjon for virksomheter med offentlig tilknytning* - Norske Sivilingeniørers Forening* - Senterkvinnene* - Statens nærings- og distriktsutviklingsfond* - Søren Wiig, Stipendiat ved Universitetet i Bergen* - Vinmonopolet AS* - Yrkesorganisasjonens Sentralforbund* Forslaget til kjønnsrepresentasjon i styrene fikk en blandet mottakelse også denne gang. Størsteparten av de som uttalte seg var positive til forslaget. Representantene for arbeidstakerorganisasjonene og kvinne- og likestillingsorganisasjonene var generelt positive til innføring av regler om kjønnsrepresentasjon i styrene. Forslaget fikk også bred støtte fra de fleste fylkeskommunene og mange av departementene. De fleste støttet både modell 1 og 2, det vil si regler om kjønnsrepresentasjon både for offentlige virksomheter og for allmennaksjeselskaper (både offentlig og privat eide). Få støttet nominasjonsmodellen. Mange av de som støttet forslaget, gjorde dette uten å kommentere det nærmere, eller de sluttet seg til departementets begrunnelse. Forslaget vakte mest motstand hos representantene for finansnæringen og arbeidsgiverorganisasjonene. Ingen bestred direkte behovet for en større kvinneandel i styrene. Flere understreket tvert imot dette behovet eksplisitt. Hovedargumentasjonen blant motstanderne var hensynet til aksjonærdemokratiet, hensynet til at kvalifikasjoner og kompetanse må være avgjørende, ønske om å unngå mer «byråkrati» og at små og mellomstore bedrifter vil få problemer med å oppfylle kravet. Mange mente at holdningsskapende tiltak vil være bedre egnet for å oppnå formålet. Noen støttet at kjønnsrepresentasjon skal gjelde for offentlige foretak fordi dette vil være noe staten som eier pålegger seg selv. De fleste høringsinstansene var skeptiske til nominasjonsmodellen. Lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene har som mål å sikre et likestilt samfunn som bygger på prinsipper om lik fordeling av ansvar og plikter mellom kvinner og menn. I likestillingslovens formålsparagraf heter det at «kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling » jf. § 1 annet ledd. I medhold av lovens § 1a første ledd skal «offentlige myndigheter arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder ». Prinsipper om rettferdighet og likhet, og om demokrati og innflytelse, dreier seg om anerkjennelsen av kvinners rettigheter til fullt borgerskap og at disse rettighetene må reflekteres i kvinners deltakelse på alle samfunnsområder. Likestillingsloven § 21 første ledd fastsetter at når «et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder m.v. med 4 medlemmer eller flere, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent av medlemmene. I utvalg med 2 eller 3 medlemmer skal begge kjønn være representert. Disse reglene gjelder også for varamedlemmer. Regelen om kjønnsrepresentasjon ble tatt inn i likestillingsloven i 1981 (40-prosentkravet ble innført i 1988). Bakgrunnen for lovendringen var et ønske om en sterkere representasjon av kvinner i alle statlige råd og utvalg mv. Forslaget ble begrunnet i at økt kvinnerepresentasjon var et rettferdskrav og et samfunnsbehov.1 Med innføringen av kjønnsrepresentasjonsregelen ønsket en å fremskynde utviklingen. Det ble understreket at kvinners særinteresser stort sett blir ivaretatt bedre av kvinner enn av menn, og at kvinner ofte har en annen erfaringsbakgrunn enn menn. Bestemmelsen har hatt store virkninger: Fra 1979 til 1997 økte kvinneandelen i statlige styrer og råd fra 21,8 prosent til om lag 40 prosent. Siden da har kvinneandelen holdt seg rundt 40 prosent. § 21 annet ledd gir hjemmel for å fravike hovedregelen dersom det foreligger «særlige forhold som gjør det åpenbart urimelig å oppfylle kravene ». Lovens ordlyd innebærer at det skal mye til før dispensasjon kan innvilges, og regelen praktiseres strengt. Barne- og familiedepartementets rundskriv Q 4/1996 inneholder forskrift fastsatt med hjemmel i § 21 femte ledd, med kommentarer. I følge rundskrivet må det ikke ha latt seg gjøre å finne egnede kvinner eller menn til å sitte i vedkommende utvalg, for at det skal godtas at det foreligger en åpenbar urimelighet. Det vil ikke være tilstrekkelig å vise til at det ikke finnes ledende tillitsrepresentanter av dette kjønn på utvalgets arbeidsområde. I følge forskriftens § 3 må det oppnevnende departement be om forslag som inneholder dobbelt så mange kandidater som organisasjonen eller etaten mv. skal være representert med i utvalget, herunder like mange kvinner som menn. Dette skal gjøre det lettere for departementet å oppfylle regelen. I følge forskriftens § 4 må forslag til utvalg som ikke tilfredsstiller kravet om 40 prosent forelegges Barne- og familiedepartementet for godkjenning. Dersom departementet vurderer at lovens vilkår for å gjøre unntak ikke er oppfylt, må det oppnevnende departement endre sammensetningen av utvalget i tråd med likestillingslovens krav. Forslag til offentlige utvalg og styrer mv. som ikke oppnevnes i statsråd eller i departementene og som ikke tilfredsstiller kravet til minst 40 prosent representasjon, skal forelegges fagdepartementet, jf forskriftens § 5. 1 Ot.prp.nr.67 (1980-1981) s. 3. Likestillingsloven § 21 gjelder i utgangspunktet bare offentlige utvalg, dvs. utvalg som er valgt eller oppnevnt av et offentlig organ. Hva som er et offentlig organ vil følge samme kriterier som etter forvaltningsloven. Bestemmelsen gjelder også ved valg eller oppnevnelse av medlemmer til visse ikke-offentlige organer mv. I forarbeidene er det uttalt at reglene vil gjelde ikke-offentlige utvalg der det offentlige skal oppnevne eller velge minst 3 medlemmer. Som eksempel nevnes bankenes representantskap. det offentlige har oppnevnt eller valgt.2 Justisdepartementets lovavdeling har i et brev av 3. september 1998 til Kommunal- og regionaldepartementet foretatt en vurdering av anvendelsen av kommuneloven § 36, § 37, § 38 og likestillingsloven § 21 på statlige nemnder og ikke-offentlige utvalg mv., herunder selskapsorganer. I brevet uttaler Lovavdelingen at man på bakgrunn av forarbeidene og reelle hensyn antar at likestillingsloven § 21 iallfall gjelder for ikke-offentlige utvalg mv. når det er særskilt bestemt at det offentlige skal oppnevne representanter til utvalget, og dette skyldes hensynet til samfunnsmessig kontroll eller lignende. Om valg/oppnevnelse av medlemmer til ikke-offentlige organer mv. uttalte Lovavdelingen følgende i brevet: «Vi vil så vurdere om reglene om kjønnsrepresentasjon i kommuneloven § 36, § 37, § 38 (eventuelt likestillingsloven § 21) kommer til anvendelse når kommuner velger medlemmer til ikke-offentlige organer. Aksjeselskaper vil i første omgang bli holdt utenfor drøftelsen. 1 Som nevnt gjelder reglene om kjønnsfordeling i kommuneloven § 36, § 37, § 38 utgangspunktet bare ved valg av medlemmer til folkevalgte kommunale organer, herunder styrer for kommunale bedrifter og institusjoner. I tråd med synspunktene ovenfor bør imidlertid reglene etter vårt syn som utgangspunkt anvendes analogisk på ikke-offentlige nemnder m.v i den utstrekning likestillingsloven § 21 gjelder for slike nemnder som er oppnevnt av statsorganer, slik at prinsippet om kjønnsfordeling også i denne sammenheng får samme gjennomslag i kommunal som i statlig sektor. Vi vil derfor ta utgangspunkt i en tolkning av likestillingsloven § 21. I Ot.prp.nr.67 (1980-1981) s 6 første spalte er det uttalt at reglene også gjelder ved det offentliges oppnevnelse eller valg av medlemmer til utvalg som ikke er offentlige. Som eksempel nevnes bankenes representantskap. For så vidt gjelder dette eksemplet, viser vi til at sparebankloven § 8 annet ledd første punktum uttrykkelig fastsetter at kommunestyret eller fylkestinget skal oppnevne medlemmer til bankenes forstanderskap, uavhengig av om kommunen/fylkeskommunen har eierinteresser i banken. Regelen er begrunnet i behovet for offentlig kontroll med bankdriften, jf Ot.prp.nr.5 (1960-1961) s 10 første spalte. Inntil 1990 inneholdt forretningsbankloven § 11 en liknende regel for så vidt gjaldt representantskapet i forretningsbanker. De offentlige representantenes funksjon har i slike tilfeller sterke likhetstrekk med utførelse av alminnelige forvaltningsmessige tilsynsoppgaver. Ut fra sammenhengen med tradisjonell offentlig virksomhet kan det derfor virke naturlig at reglene i likestillingsloven også gjelder i slike og liknende tilfeller. Som nevnt kan ordlyden ikke sies å være til hinder for et slikt standpunkt. 3 På bakgrunn av forarbeidene og reelle hensyn antar Lovavdelingen at likestillingsloven § 21 iallfall gjelder for ikke-offentlige utvalg m.v når det er særskilt bestemt at det offentlige skal oppnevne representanter til utvalget, og dette skyldes hensynet til samfunnsmessig kontroll e l, sml sparebankloven § 8. Reglene vil selvsagt bare gjelde for de offentlig oppnevnte medlemmene. Når kommunale organer foretar oppnevnelser til slike organer, bør utgangspunktet være at reglene om kjønnsfordeling (og øvrige regler om personvalg) i kommuneloven anvendes analogisk, jf punkt I.4 ovenfor. Når det gjelder anvendelsen av likestillingsloven § 21 på styret i et helt eller i det vesentlige offentlig eid aksjeselskap uttalte Lovavdelingen i brevet under tvil at loven i prinsippet kan komme til anvendelse. Lovavdelingen uttalte at det bør være et vilkår at selskapet i det alt vesentlige driver mer tradisjonell forvaltningsvirksomhet, uten å være utsatt for konkurranse av noen betydning fra private aktører, og at spørsmålet for øvrig vil bero på en helhetsvurdering, der det i tillegg må legges vekt på blant annet bakgrunnen for opprettelsen av selskapet og graden av økonomisk og administrativ tilknytning til det offentlige. Om dette uttalte Lovavdelingen i brevet: «Vi vil så vurdere om reglene om kjønnsfordeling gjelder ved oppnevnelse av representanter til generalforsamlingen og styret i aksjeselskaper som er helt eller delvis eid av kommunen. Liknende problemstillinger i forhold til andre selskapsformer vil ikke bli behandlet her. Også i denne sammenheng vil vi først undersøke hvordan problemstillingen er regulert i likestillingsloven § 21. I et aksjeselskap utøver det offentlige sin myndighet som aksjeeier gjennom generalforsamlingen etter de alminnelige, privatrettslige reglene i aksjeloven. Selv om det ofte vil knytte seg viktige samfunnsinteresser til virksomheter som forvaltningen har eierinteresser i, står det offentlige i denne sammenheng prinsipielt sett i samme stilling som enhver annen aksjeeier. I motsetning til når det gjelder sparebanker m.v, foreligger det altså ingen særlige, rettslige holdepunkter utenfor likestillingsloven for at reglene om kjønnsrepresentasjon gjelder. I tilfeller hvor det er en juridisk person som er aksjeeier i et aksjeselskap, må retten til å møte på generalforsamlingen utøves av en fysisk person som har rettslig handleevne på vegne av den juridiske personen. Dette vil for statens vedkommende være enten fagstatsråden, eller en person fra embetsverket som er tildelt myndighet til å representere staten. Fagstatsråden møter som statens lovlige stedfortreder, og det må være på det rene at likestillingsloven § 21 ikke kan få anvendelse når det er fagstatsråden som er statens representant på generalforsamlingen. Spørsmålet om anvendelsen av § 21 er dermed bare aktuelt ved representasjon av personer fra embetsverket. Reglene i § 21 får dessuten bare anvendelse i de tilfeller der det er aktuelt å oppnevne minst to representanter. Det er antatt at aksjeloven skal forstås slik at det for hver aksjeeier bare kan møte én person på generalforsamlingen (pluss eventuelt en rådgiver, jf § 9-2 tredje ledd), med mindre det følger av vedtektene eller generalforsamlingen gir samtykke til at flere møter på vegne av aksjeeieren, jf Mads Henry Andenæs: Aksjeselskapsrett, Oslo 1992, s 298, Marthinussen/Aarbakke: Aksjeloven med kommentarer (2 utg ved Aarbakke/Aarbakke) Oslo 1996, s 164 og Skåre/Knudsen: Lov om aksjeselskaper, Oslo 1987, s 205. En eventuell anvendelse av § 21 forutsetter dermed at vedtektene eller generalforsamlingen tillater at staten lar seg representere av flere personer. Kravet om representasjon fra begge kjønn gjelder når et offentlig organ «oppnevner eller velger» utvalg, råd, osv. Det kan være noe usikkert om ordene «oppnevner eller velger» også omfatter det at en juridisk person utpeker fysiske personer til å handle på vegne av seg i forbindelse med utøvelsen av organets eierbeføyelser. Iallfall er oppregningen «utvalg, styrer, råd, nemnder m.v.» ikke særlig treffende i forhold til generalforsamlingen i et aksjeselskap. Forarbeidene omtaler ikke spørsmålet direkte. Men det er lagt til grunn at interne arbeidsgrupper og «faglige team» m.v som går inn som en del av det daglige arbeidet i administrasjonen eller liknende, ikke kan regnes som et utvalg e l i lovens forstand, jf Ot.prp.nr.67 (1980-1981) s 6 første spalte, jf s 14. Dette kan begrunnes med at deltakelsen her mer er en funksjon av vedkommendes stilling og oppgave i det offentlige organ, enn oppnevning til et nytt organ. Noe av det samme kan etter vår oppfatning sies når det gjelder oppnevning av representanter til generalforsamlingen i et aksjeselskap. På denne bakgrunn antar vi at det heller ikke kan være et krav at reglene i kommuneloven § 36, § 37, § 38 skal komme til analogisk anvendelse i forhold til oppnevningen av en kommunes representant til generalforsamlingen i helt eller i det vesentlige kommunalt eide aksjeselskaper. Som nevnt i brevet fra Barne- og familiedepartementet 11 mai 1998 skal det likevel tilstrebes å få en mest mulig lik representasjon av hvert kjønn (jf likestillingsloven § 1 annet ledd). Og der det ikke er representantenes gjøremål i den kommunale forvaltningen, men et ønske om en forholdsmessig politisk representasjon som begrunner sammensetningen av den kommunale delegasjonen, taler gode grunner for å anvende reglene i kommuneloven § 36, § 37, § 38 analogisk. Selv om ordet «styrer» er brukt i likestillingsloven § 21 første ledd første punktum, kan ordlyden ikke sies å være avgjørende for spørsmålet om styret i et aksjeselskap er omfattet av bestemmelsen, se nærmere punkt II.2 ovenfor. som lå til grunn for likestillingsloven § 21, at reglene kan komme til anvendelse på styret i et privatrettslig subjekt, jf Ot.prp.nr.67 (1980-1981) s 14 annen spalte. Ettersom styret i et aksjeselskap som hovedregel velges av generalforsamlingen, blir et spørsmål om generalforsamlingen kan regnes som et «offentlig organ» i lovens forstand. Ifølge Ot.prp.nr.67 (1980-1981) s 6 første spalte skal uttrykket «offentlig organ» i utgangspunktet tolkes på samme måte som uttrykket «forvaltningsorgan» i forvaltningsloven. Det er på det rene at aksjeselskaper som helt eller i det vesentlige er eid av det offentlige og som ikke hovedsaklig driver konkurranseutsatt virksomhet, etter en konkret vurdering kan være omfattet av forvaltningsloven og offentlighetsloven, jf St.meld.nr.32 (1997-1998) Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen (offentlighetsmeldingen) s 41. De enkelte selskapsorganene - herunder generalforsamlingen - vil derimot ikke kunne regnes som selvstendige forvaltningsorganer etter disse lovene. Det er imidlertid ikke nødvendig å forstå forarbeidene til likestillingsloven slik at grensedragningen etter likestillingsloven § 21 skal være helt identisk. Problemstillingen må derfor settes i en større sammenheng, der det avgjørende må være i hvilken grad hensynene som begrunner at et aksjeselskap som sådant kan være omfattet av forvaltningsloven og offentlighetsloven, samtidig taler for at likestillingsloven § 21 skal komme til anvendelse når generalforsamlingen oppnevner styre i et slikt selskap. På den annen side driver en del offentlig eide aksjeselskaper virksomhet av mer tradisjonell forvaltningsmessig karakter uten være utsatt for konkurranse fra private aktører i nevneverdig grad. At utskilling av offentlig virksomhet i et aksjeselskap uten videre skal medføre at selskapet som helhet faller utenfor likestillingsloven § 21, vil i slike tilfeller kunne fremstå som en utilsiktet bivirkning av valget av organisasjonsmodell. Samtidig vil argumentene mot å trekke paralleller til vurderingene etter offentlighetsloven og forvaltningsloven, ikke gjøre seg gjeldende i samme grad. Videre synes det som nevnt forutsatt i forarbeidene til likestillingsloven at reglene om kjønnsfordeling kan komme til anvendelse overfor styret i et privatrettslig subjekt, se også formålsbestemmelsen i likestillingsloven § 1 annet ledd. I hvert fall så lenge selskapet i det alt vesentlige er eid av det offentlige, vil dessuten anvendelse av likestillingsloven § 21 være praktisk forenlig med aksjelovens system for oppnevnelse av styre. Under tvil er Lovavdelingen etter en samlet vurdering kommet til at likestillingsloven § 21 i prinsippet kan komme til anvendelse på representantene til styret i et helt eller i det vesentlige offentlig eid aksjeselskap. Det må etter vårt syn være et vilkår at selskapet i det alt vesentlige driver mer tradisjonell forvaltningsvirksomhet, uten å være utsatt for konkurranse av noen betydning fra private aktører. Anvendelse av reglene vil derfor først og fremst være aktuelt for selskaper som har en rettslig eller faktisk monopolstilling. For øvrig vil spørsmålet bero på en helhetsvurdering, der det i tillegg må legges vekt på bl.a bakgrunnen for opprettelsen av selskapet og graden av økonomisk og administrativ tilknytning til det offentlige, se nærmere offentlighetsmeldingen s 41. I kommunale aksjeselskaper bør utgangspunktet være at prinsippene om kjønnsrepresentasjon i kommuneloven § 36, § 37, § 38 anvendes analogisk på styret i aksjeselskaper i den utstrekning dette følger av retningslinjene ovenfor. Interkommunale selskaper er en egen selskapsform som reguleres av lov om interkommunale selskaper, jf punkt 4.4.2. Det er uklart i hvilken grad likestillingsloven § 21 kommer til anvendelse på denne selskapstypen. Likestillingsloven § 21 gjelder for regionale helseforetak og helseforetak. Dette er også lagt til grunn i Ot.prp.nr.66 (2000-2001) om lov om helseforetak. I kapittel 7 under merknaden til forslaget til lovens § 21 uttalte Sosial- og helsedepartementet: «Det er ikke tatt inn bestemmelser om kjønnsmessig representasjon i lovforslaget. likestillingsloven § 21 som krever at hvert kjønn skal være representert i styret med minst 40 % av henholdsvis medlemmene og varamedlemmene. Dersom departementet eller styret i regionalt helseforetak bare skal velge tre styremedlemmer, er det tilstrekkelig at det velges ett medlem som er av annet kjønn enn de to andre. Et spørsmål er hvorvidt likestillingsloven § 21 kommer til anvendelse når statlige, fylkeskommunale eller kommunale organer oppnevner styret i en stiftelse. En stiftelse utgjør et eget rettssubjekt, og driver vanligvis ikke tradisjonell forvaltningsvirksomhet. Opplistingen i § 21 første ledd første punktum, jf ordlyden «utvalg, styrer, råd, nemnder m.v. » er ikke uttømmende, og ordlyden i bestemmelsen er heller ikke for øvrig så klar at den kan sies å gi noe generelt og sikkert svar. I arbeidsgruppeinnstillingen som lå til grunn for likestillingsloven § 21 synes det forutsatt at reglene kan komme til anvendelse på styret i et privatrettslig subjekt, jf Ot.prp.nr.67 (1980-1981) s. 14 andre spalte. Det vises til Lovavdelingens uttalelse referert over knyttet til styret i et helt eller i det vesentlige offentlig eid aksjeselskap, hvor det uttales at det må være et vilkår at selskapet i det alt vesentlige driver mer tradisjonell forvaltningsvirksomhet, uten å være utsatt for konkurranse av noen betydning fra private aktører, og at spørsmålet for øvrig vil bero på en helhetsvurdering, der det må legges vekt på blant annet bakgrunnen for opprettelsen av selskapet og graden av økonomisk og administrativ tilknytning til det offentlige. Det må etter dette kunne sies å knytte seg tvil til hvorvidt stiftelser er omfattet av likestillingsloven § 21, og om loven i så fall både gjelder ved statlig oppnevning av medlemmene, og ved kommunal og fylkeskommunal oppnevning. Under enhver omstendighet vil regelen bare gjelde når det offentlige skal oppnevne minst 3 medlemmer, og vil bare gjelde for de representantene det offentlige har oppnevnt, jf Ot.prp.nr.67 (1980-1981) s. 6 første spalte. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Vinmonopolet er begge spesielle virksomheter regulert i egne særlover, og eies fullt ut av staten. Antakelig kommer likestillingsloven § 21 til anvendelse på disse virksomhetene, ut fra kriteriene som er omtalt ovenfor. Likestillingsloven § 21 fjerde ledd gjør unntak for tilfeller som reguleres av kommunelovens regler om kjønnsrepresentasjon. Om kommunelovens regler, se punkt 4.2. Unntaksbestemmelsen kom til gjennom en lovendring i 1995. Bakgrunnen var at reglene om kjønnsrepresentasjon i kommuneloven grep inn på områder som også var regulert av likestillingsloven § 21, idet denne bestemmelsen gjaldt generelt for både statlige og kommunale organer. Det ble derfor ansett å foreligge et behov for harmonisering og lovteknisk samordning av reglene, se Ot.prp.nr.29 (1994-1995) s. 13, jf s. 16. Tanken var at kommunelovens regelverk om kjønnsfordeling mv. innenfor sitt område skulle innebære en uttømmende regulering av problemkomplekset. 2 Ot.prp.nr.67 (1980-1981) s. 6. Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner § 36, § 37, § 38 har regler om kjønnsrepresentasjon når folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner oppnevner medlemmer til folkevalgte kommunale og fylkeskommunale organer. Ved oppnevninger til utvalg som ikke er folkevalgte vil det enkelte kommunestyre/fylkesting - i likhet med andre aktører - være bundet av likestillingsloven § 21. Kommunelovens regler om kjønnsrepresentasjon håndheves av fagdepartementet, jf kommuneloven § 59. Kommuneloven gjelder ikke direkte for oppnevning til ikke-offentlige organer. Det vises imidlertid til Lovavdelingens uttalelse referert under punkt 4.1.2, om at utgangspunktet når kommunale organer foretar oppnevnelser til slike organer bør være at reglene om kjønnsfordeling (og øvrige regler om personvalg) i kommuneloven anvendes analogisk. Når det gjelder kommunalt eide aksjeselskaper vises det til Lovavdelingens uttalelse i forhold til offentlig eide aksjeselskaper, referert under punkt 4.1.2. Lovavdelingen uttalte at utgangspunktet bør være at prinsippene om kjønnsrepresentasjon i kommuneloven § 36, § 37, § 38 anvendes analogisk på styret i aksjeselskaper i den utstrekning dette følger av retningslinjene som ble angitt i forhold til de statlige selskapene. Stiftelsene er regulert i lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser. Ny lov om stiftelser, jf lov 15. juni 2001 nr. 59 er ikke trådt i kraft ennå. Det følger av gjeldende lov § 5 (ny lov § 26 og § 30) skal ha et styre, og at styret representerer stiftelsen utad og har ansvaret for at stiftelsen blir forvaltet tilfredsstillende. Verken gjeldende lov om stiftelser eller den nye loven inneholder regler om krav til kjønnsrepresentasjon. Som det framgår av punkt 4.1.2 er det uklart hvorvidt likestillingsloven § 21 gjelder for stiftelser. 4.4.1.1 Om styrets posisjon og oppgaver mv. I aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, jf lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjesloven) er det generalforsamlingen som er selskapets øverste myndighet, jf aksjelovene § 5-1 første ledd. Gjennom generalforsamlingen fastsetter selskapets eiere blant annet selskapets vedtekter, tar beslutninger om utbytte, kapitalforhøyelser og nedsettelser, fusjoner og fisjoner, vedtar selskapets årsregnskap m.m. På generalforsamlingen velger selskapets eiere også styret, jf aksjelovene § 6-3. Dersom selskapet skal ha bedriftsforsamling, er det (unntatt i statsaksjeselskapene, jf aksjeloven § 20-4 nr. 1) bedriftsforsamlingen som velger styret, jf aksjeloven § 6-35 og allmennaksjeloven § 6-37. Noen selskaper opererer med «valgkomiteer» i forbindelse med forberedelsen av generalforsamlingens styrevalg. Aksjelovene regulerer ikke hvordan eierne skal organisere seg i arbeidet med å finne fram til styrekandidater og ellers å forberede styrevalget. Slike valgkomiteers oppgaver ligger derfor utenfor det som aksjelovene regulerer. I selskaper med flere enn 30 ansatte som ikke har bedriftsforsamling, skal i tillegg til de styremedlemmene som velges av eierne, også et antall styremedlemmer velges av og blant de ansatte, jf aksjelovene § 6-4 og § 6-5. (Om selskapet har bedriftsforsamling, gjelder det særlige regler om de ansattes representasjon i styret, jf allmennaksjeloven § 6-37, jf aksjeloven § 6-35.) Styret har det overordnede ansvaret for selskapets forvaltning og daglige virksomhet. Det skal blant annet sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten, og styret har det overordnede ansvaret for den daglige ledelsen, jf aksjelovene § 6-12 og § 6-13 . Det skal utøve sine funksjoner i tråd med de retningslinjer som gjelder etter selskapets vedtekter og formål og andre forutsetninger for selskapets virksomhet som er fastsatt av generalforsamlingen. Det er styret som ansetter daglig leder, jf aksjelovene § 6-2 annet ledd, og som fastsetter en eventuell instruks for den daglige ledelsen, jf § 6-13 annet ledd. Styret skal også føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet, jf § 6-13, det vil si å påse at daglig leder gjennomfører sine oppgaver med hensyn til organisering av selskapet på en forsvarlig måte. En viktig del av styrets oppgaver er å fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Dette plan- og budsjettarbeidet er grunnlaget for utøvelsen av styrets tilsynsansvar med virksomheten og den daglige ledelsen. Styret skal videre holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Der selskapet ikke har bedriftsforsamling, er det styret som treffer beslutninger i saker som gjelder investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser, samt betydelige rasjonaliseringer eller omlegginger av driften. Når selskapet har bedriftsforsamling, jf aksjeloven § 6-35 og allmennaksjeloven § 6-35 flg., hører det overordnede tilsyn med daglig leders forvaltning av selskapet, samt enkelte andre ansvarsområder som ellers hører til styret, under bedriftsforsamlingen. Styremedlemmer kan bli strafferettslig ansvarlig etter reglene i aksjelovene kapittel 19 for brudd på aksjelovenes regler eller for grov uforstand under utførelse av sitt verv for selskapet. Styremedlemmene kan også bli personlig erstatningsansvarlig dersom vedkommende forsettlig eller uaktsomt i utøvelsen av sitt styreverv volder selskapet, aksjeeiere, kreditorer eller andre tap, jf aksjelovenes kapittel 17 og alminnelig erstatningsrett. Det gjelder etter allmennaksjeloven og aksjeloven ingen regler om den kjønnsmessige sammensetningen av selskapets styre. Likestillingsloven § 21 kommer i utgangspunktet ikke til anvendelse på denne typen selskaper. I forhold til statlig og kommunalt eide aksjeselskaper vises det til omtalen under punkt 4.1 og 4.2. Aksjelovene oppstiller imidlertid enkelte andre krav til styrets sammensetning. I aksjeselskaper med aksjekapital på tre millioner kroner eller mer, samt i allmennaksjeselskaper, krever loven at det skal være minst tre medlemmer i styret, jf aksjelovene § 6-1 første ledd. Har et selskap bedriftsforsamling, skal styret etter loven ha minst fem medlemmer. og er bosatt i slik stat. Bostedskravet er begrunnet i jurisdiksjonsbetraktninger for det tilfellet at styrets medlemmer skulle komme i ansvar, jf NOU 1992:29 side 151. Kongen (Nærings- og handelsdepartementet) kan gi dispensasjon fra bostedskravet. Det må foreligge en reell begrunnelse for at dispensasjon fra bostedskravet etter aksjelovene § 6-11 skal gis. Typiske tilfeller er at utenlandske personer besitter en helt spesiell kompetanse, eller at man ønsker samme besetning i ledelsen i forskjellige konsernselskaper lokalisert i ulike land. Dersom det gis dispensasjon fra bostedskravet for styremedlemmer, gis det etter praksis ikke dispensasjon fra bostedskravet til daglig leder etter samme bestemmelse. En styresammensetning som er i strid med lovens bopelskrav, uten dispensasjon, kan ikke utøve funksjonen som selskapets styre. Det kan heller ikke representere selskapet i prosesser, jf «Aksjeloven og allmennaksjeloven med kommentarer » av Magnus Aarbakke m.fl., Tano 1999 s. 392, og Rt-1993-429 Hkj. Det samme må antakelig også gjelde i forhold til et styre som ikke fyller lovens og vedtektenes krav til antall styremedlemmer. Håndhevingen av lovens regler om styrets sammensetning skjer gjennom Foretaksregisterets lovlighetskontroll etter kapittel 5 i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven). Styremedlemmer skal meldes til Foretaksregisteret med navn, fødselsnummer og bopel, jf foretaksregisterloven § 3-1 nr. 4 og § 3-1a nr. 5, jf § 3-7 annet ledd. Foretaksregisteret kontrollerer at det som kommer inn til registrering, og grunnlaget for det, er i samsvar med loven, jf foretaksregisterloven § 5-1. Dersom styrets sammensetning ikke er i samsvar med lovens krav og selskapets vedtekter, vil Foretaksregisteret nekte registrering etter foretaksregisterloven § 5-2. Selskapet gis en frist til å rette opp mangelen, jf § 5-2 annet ledd. Vanligvis gis en frist på 3 uker i disse sakene. Hvis mangelen ikke rettes opp innen fristen, avviser Foretaksregisteret registreringsmeldingen. Dersom det er tale om en nyregistrering av et selskap, vil avvisningen av registreringsmeldingen føre til at selskapet ikke kan registreres. Dette medfører at forpliktelsene etter stiftelsesdokumentet ikke lenger er bindende, jf aksjelovene § 2-18 tredje ledd annet og tredje punktum, og videre at selskapet ikke kan erverve rettigheter og påta seg forpliktelser, jf aksjelovene § 2-20. Med andre ord innebærer det at selskapet ikke kan tre i funksjon. Dersom det dreier seg om et eksisterende selskap som har endret styresammensetningen på en måte som ikke tilfredsstiller lovens (og vedtektenes) krav, og selskapet ikke retter opp forholdet jf foretaksregisterloven § 5-2, kommer reglene om tvangsoppløsning i aksjelovene § 16-15 flg. til anvendelse. Etter aksjelovene § 16-15 første ledd nr. 2 skal skifteretten ved kjennelse beslutte selskapet oppløst når selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret et styre som fyller lovens krav. Slik oppløsning finner imidlertid først sted etter at selskapet har fått flere nye muligheter til å rette opp forholdet. Prosedyren innledes med at Foretaksregisteret eller skifteretten gir selskapet varsel om at vilkårene for oppløsning er oppfylt, og gir selskapet en ny frist på en måned til å bringe forholdet i orden, jf aksjelovene § 16-16 første ledd. Dersom ikke selskapet bringer forholdet i orden, kunngjør Foretaksregisteret forholdet etter reglene i § 16-16 annet ledd, med en ytterligere to ukers frist for selskapet til å bringe forholdet i orden. Deretter treffer skifteretten kjennelse om oppløsning av selskapet etter reglene i § 16-17, og avvikler selskapet etter reglene i konkursloven og dekningsloven, jf § 16-18. I praksis forekommer det nok sjelden eller aldri slik tvangsoppløsning av selskaper som er oppegående og interesserte i å drive videre, fordi selskapet da retter opp manglene og velger et lovlig styre innen de tre fristene man får til å rette på forholdet. Det eksisterer i dag tre særskilte selskapsformer for offentlig eide virksomheter. Dette er statsforetak (jf lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak), interkommunale selskaper (jf lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper), regionale helseforetak og helseforetak (jf lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m.). Alle disse selskapene skal etter loven ha et styre med tilsvarende rolle og oppgaver som styret i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, men med visse særtrekk tilpasset den enkelte selskapsforms formål. Ingen av disse lovene har egne bestemmelser om kjønnsrepresentasjon i styret. Når det gjelder styret i regionale helseforetak og helseforetak, kommer likestillingsloven § 21 til anvendelse, jf punkt 4.1.2 over. I forhold til de to andre selskapstypene er det uklart om likestillingsloven § 21 gjelder, jf omtalen under punkt 4.1.2. Det finnes også enkelte særlover som regulerer sammensetningen mv. av virksomhetens styrer i spesielle virksomheter, jf lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet og lov 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. statsaksjeselskaper, som ellers er underlagt reglene i aksjeloven kapittel 20 del II, underlegges særlovgivning, jf lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. Ingen av disse lovene inneholder regler om kjønnsrepresentasjon i styret. Som det framgår under punkt 4.1.2 knytter det seg også her tvil til hvorvidt likestillingsloven § 21 gjelder. Forretningsbanker kan i henhold til lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 3 være organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Sparebanker er organisert som selveiende institusjoner i henhold til lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker. Sparebanker kan imidlertid i henhold til en nylig vedtatt lovendring, jf lov 21. juni 2002 nr. 32 om endring av lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap), også organiseres som aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper. Av lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 3-2 annet ledd følger det at lovgivningen om allmennaksjeselskaper får anvendelse på sparebanker og forretningsbanker som er organisert som allmennaksjeselskap, hvis ikke annet følger av nevnte lov eller av forskrifter gitt i medhold av loven. Lovens § 3-9 fastsetter at foretaket skal ha et styre på minst fire medlemmer, og at styret velges av representantskapet. Dersom selskapet ikke har representantskap, velges styret av generalforsamlingen. Bestemmelsen inneholder ikke krav til den kjønnsmessige sammensetningen av styret. Forsikringsselskaper kan i henhold til lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 3-1 være organisert som aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper eller gjensidige selskaper. Av samme bestemmelse følger det at for forsikringsallmennaksjeselskaper gjelder reglene i allmennaksjeloven, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av forsikringsvirksomhetsloven. Enkelte regler om sammensetningen av styret i forsikringsselskaper er gitt i forsikringsvirksomhetsloven § 5-1. Bestemmelsen fastsetter blant annet at styret må bestå av minst tre medlemmer, at selskapets ansatte skal være representert i styret og at styret skal ha et flertall av personer som ikke er ansatt i selskapet eller i selskaper i samme konsern. Styremedlemmene velges av representantskapet. Har selskapet ikke representantskap, velges styremedlemmene av generalforsamlingen. Loven inneholder ikke bestemmelser om den kjønnsmessige sammensetningen av styret. De ansattes rett til å velge representanter i selskapers styrende organer er regulert direkte i den enkelte lov, se for eksempel aksje- og allmennaksjeloven § 6-4, § 6-35 og allmennaksjeloven § 6-37, statsforetaksloven § 20 og § 33, stiftelsesloven § 29, lov om interkommunale selskaper § 10 og helseforetaksloven § 22 og § 23. Valgmåte, vilkår for stemmerett og valgbarhet, og tvister om valget, reguleres nærmere i forskrifter gitt i medhold av disse lovene. For aksje- og allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper og stiftelser gjelder representasjonsforskriften ( forskrift 18. desember 1998 nr. 1205), mens det for statsforetak og helseforetak er gitt egne forskrifter. For interkommunale selskaper er det derimot ikke fastsatt forskrift. De ulike forskriftene er basert på representasjonsforskriftens regler med særlige tilpasninger til den enkelte selskapstype. Bedriftsdemokratinemnda er gjort til tvisteløsningsorgan etter samtlige forskrifter. Konkret inneholder forskriftene regler om hvem som skal regnes som ansatt (hel- og deltidsansatte) og videre vilkårene som må være oppfylt for stemmerett og valgbarhet ved valget av representanter. I forbindelse med gjennomføringen av valget skal det opprettes et valgstyre bestående av representanter for de ansatte og selskapet/foretaket. Valgstyrets oppgave er å lede valget og sørge for at forberedelsen og gjennomføringen av avstemming skjer i henhold til regelverket. Valget skal som hovedregel avvikles som flertallsvalg, men dersom de ansatte eller de ansattes organisasjoner krever det, kan det foregå som forholdstallsvalg. Helseforetaksforskriften og til en viss grad representasjonsforskriften og forskrift til statsforetaksloven, har regler om kjønnsrepresentasjon. Etter helseforetaksforskriften § 9 og § 10 skal både forslagene og valgresultatet oppfylle krav til representasjon av begge kjønn. Helseforetaksforskriftens regler er likevel i en viss utstrekning mangelfulle dersom valget avvikles som forholdstallsvalg. Reglene om kjønnsrepresentasjon etter representasjonsforskriften og forskriften til statsforetaksloven er av frivillig art, og legger opp til at forslag på kandidater ved valget bør inneholde minst én kvinnelig kandidat dersom det i selskapet er mer enn en tredel kvinnelige ansatte, jf § 13 og § 14. Den danske ligestillingsloven1 inneholder regler om kjønnsrepresentasjon i offentlige utvalg og statlige styrer. Loven trådte i kraft 1. juni 2000, og viderefører og skjerper «udvalgsloven»2 og «bestyrelsesloven»3 som nå er opphevet. Lovens § 8 inneholder en bestemmelse som likner likestillingsloven § 21: «Offentlige udvalg, kommissioner og lignende, der er nedsat af en minister til at forberede fastsættelse af regler eller planlægning af samfundsmæssig betydning, bør have en ligelig sammensætning af kvinder og mænd». Når det gjelder andre institusjoner fastsetter § 11 følgende: «Bestyrelser, repræsentantskaber eller tilsvarende kollektiv ledelse i statslige forvaltningsmyndigheder bør have en ligelig sammensætning af kvinder og mænd. Stk. 2. Bestyrelser, repræsentantskaber eller tilsvarende kollektiv ledelse for selvejende institutioner, interessentskaber, anpartsselskaber og aktieselskaber, der ikke kan henregnes til den offentlige forvaltning, bør så vidt muligt have en afbalanceret sammensætning af kvinder og mænd. Dette gælder, hvis udgifterne ved de selvejende institutioners virksomhed overvejende dækkes af statslige midler, eller hvis den overvejende del af selskabet ejes af staten. Stk. 3. Ressortministeren kan beslutte, at stk. 1 skal gælde for de i stk. 2 nævnte institutioner og selskaber m.v. Stk. 4. Ressortministeren kan beslutte, at stk. 1 eller 2 skal gælde for nærmere angivne selvejende institutioner, interessentskaber, anpartsselskaber og aktieselskaber, hvis udgifterne ved de selvejende institutioners virksomhed dækkes med over 50 pct. af statslige midler, eller hvis over 50 pct. af selskabet m.v. ejes af staten. Ressortministeren kan endvidere beslutte, at stk. 1 eller 2 skal gælde for selskaber, der udøver virksomhed i henhold til koncession eller lignende offentlig godkendelse». I følge det danske arbeidsministeriets veiledning4 omfatter § 11 stk. 1 statlige forvaltningsmyndigheter som er omfattet av forvaltningsloven, men ikke kommunale og fylkeskommunale forvaltningsmyndigheter. § 11 stk. 2 omfatter selveiende institusjoner, hvis utgiftene til driften overveiende dekkes av statlige midler, eller hvis den overveiende delen av selskapet eies av staten. I følge veiledningen er en virksomhet omfattet av bestemmelsen dersom virksomheten dekkes med minst 60-70 prosent statstilskudd, eller staten eier minst 60-70 prosent av denne. Som det framgår av lovteksten stilles det ikke et absolutt krav om kjønnsrepresentasjon, men at disse «bør så vidt muligt »ha en avbalansert sammensetning av kvinner og menn. Med en «afbalanceret kønssammensætning », menes minst 1/3 av hver kjønn. Den ministeren som er ansvarlig for finansieringen kan imidlertid beslutte at ledelsen i disse institusjonene skal følge regelen om en «ligelig kønssammensætning ». Dette innebærer at hvert kjønn bør være representert med 50 prosent. I veiledningen uttales at ønsket om å skjerpe kravet kan være begrunnet i at virksomheten ved noen av disse institusjonene i høy grad tilsvarer statlige forvaltningsmyndigheter. I medhold av § 11, stk. 4 kan fagstatsråden beslutte at bestemte institusjoner mv. skal være omfattet av likestillingslovens regler. i henhold til konsesjon eller liknende offentlig godkjenning, besluttes omfattet av loven. Anvendelsen av stk. 4 vil i følge veiledningen bero på en konkret vurdering av om det finnes hensiktsmessig å la bestemmelsen omfatte selskapet. En grunn kan for eksempel være at selskapet har overtatt offentlige oppgaver som vanligvis hører inn under en statlig institusjon som er omfattet av bestemmelsen. Fagstatsrådens mulighet for å omfatte selskaper som utøver sin virksomhet i henhold til konsesjon eller lignende offentlig godkjennelse, er myntet på styrer i private virksomheter som har overtatt offentlige oppgaver. I veiledningen uttales det at muligheten til å omfatte selskaper med konsesjon må forventes å få stadig mindre betydning i takt med den økende liberalisering av forskjellige markeder. 1 Lov nr. 388 af 30 maj 2000 om ligestilling af kvinder og mænd. 2 Lov nr. 157 af 24. april 1985. 3 Lov nr. 427 af 13. juni 1990. 4 Minister for Ligestilling, Ligestillingsafdelingen: «Vejledning om Ligestillingslovens bestemmelser om kønssammensætningen i offentlige udvalg, kommissioner o.lign. og i bestyrelser for statslige forvaltningsmyndigheder m.v.». Oktober 2000, s. 5 flg. Den finske jämställdhetslagen5 4 § 2. moment inneholder en bestemmelse om krav om minst 40 prosent av hvert kjønn i «statliga komittéer, delegationer och andra motsvarande statliga organ samt i kommunala organ, med undantag för kommunfullmäktige (...)». Unntak fra regelen kan gjøres dersom «särskilda skäl talar för något annat ». 4 § 3. moment fastsetter at «Om ett ämbetsverk eller en inrättning eller ett bolag med kommunal eller statlig majoritet har ett förvaltningsråd, en direktion eller ett annat lednings- eller förvaltningsorgan, som består av förtroendevalda, skall i organet finnas en jämn representation av kvinnor och män, om inte särskilda skäl talar för något annat ». På det finske Social- och hälsovårdsministeriets hjemmeside står blant annet følgende om bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon: «Principen om en jämn representation i avseende på kön har utsträckts till att gälla även annan offentlig förvaltning. Om ett ämbetsverk, en inrättning eller ett bolag med kommunal eller statlig majoritet har ett förvaltningsråd, en direktion eller ett annat lednings- eller förvaltningsorgan som består av förtroendevalda skall i organen finnas en jämn representation av kvinnor och män. Som eksempel på «särskilda skäl» nevner departementet «att det saknas kvinnor eller män i de tjänste- eller arbetsuppgifter som utgör en bas för utnämning till medlem av dessa ledningsorgan. Ifølge departementet tilligger det den oppnevnende myndighet å sørge for at bestemmelsen følges, og at det allerede ved nominasjonen av kandidater passes på at kravet om kjønnsrepresentasjon kan oppfylles. Jämställdhetsombudsmannen overvåker at bestemmelsen overholdes, både innenfor statsforvaltningen og kommunalforvaltningen, og har kompetanse til å gripe inn i arbeidsgruppenes sammensetning. Rättskansleren overvåker at bestemmelsen iakttas som et ledd i lovlighetskontrollen av statsrådens beslutninger. 5 Lag om jämställdhet mellan kvinnor och män (8.8.1986/609). Prinsippet om at det ikke skal skje noen diskriminering på grunnlag av kjønn er en av grunnpilarene i den internasjonale menneskerettighetsbeskyttelsen. Prinsippet er nedfelt i alle de sentrale menneskerettighetskonvensjonene, så som FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 2 og 26, FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 2 og 3 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 14. FNs kvinnekonvensjon ble vedtatt av FNs Generalforsamling 18. desember 1979 og trådte i kraft 3. september 1981. Norge ratifiserte konvensjonen i 1981. Bakgrunnen for vedtakelsen av konvensjonen var at kvinners rettigheter ikke ble tilstrekkelig ivaretatt av det dagjeldende menneskerettighetsvernet. dermed en aktivitetsplikt for medlemslandene. Norge har i medhold av konvensjonens artikkel 2 f) påtatt seg en forpliktelse til å «treffe alle egnete tiltak, også i lovs form, for å endre eller oppheve eksisterende lover, forskrifter, sedvaner og praksis som diskriminerer kvinner ». Dagens praksis med en lav kvinneandel i styrer kan anses som et forhold som faller innenfor denne bestemmelsen. Stortinget besluttet i forbindelse med vedtakelsen av menneskerettsloven i 1999 at kvinnekonvensjonen skal implementeres i lovgivningen. Arbeidet med innarbeidingen av kvinnekonvensjonen er for tiden høyt prioritert i Barne- og familiedepartementet. Etter departementets oppfatning inneholder ikke de sentrale menneskerettighetskonvensjonene bestemmelser som kan begrunne begrensninger i forslaget om regler om en balansert kjønnsrepresentasjon i styrer. Tvert imot må det antas at den foreslåtte ordningen er i tråd med målsettingen om faktisk likestilling mellom kvinner og menn. Norge ble i januar 2003 eksaminert i sin 5. og 6. rapport avgitt til Kvinnekomiteen, dvs. komiteen som overvåker medlemsstatenes overholdelse av kvinnekonvensjonen. Komiteen ga Norge ros for den foreslåtte framgangsmåten for å øke kvinneandelen i styrer.7 De foreslåtte reglene om kjønnsrepresentasjon er et tiltak i tråd med de forpliktelser Norge har påtatt seg i medhold av kvinnekonvensjonen. 6 NOU 1993:18 s. 131. 7 CEDAW/C/2003/I/CPR.3/Add.2/Rev.1 punkt 16. Det er gitt en rekke direktiver på selskapsrettens område. Ingen av disse inneholder regler som er relevante i forhold til spørsmålet om kjønnsrepresentasjon i styrer. Artikkel 6 nr. 1 i Traktaten om den europeiske union (TEU eller Maastrich-traktaten)8 fastslår at unionen bygger på prinsippene for frihet, folkestyre, respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter og rettsstaten, som alle er prinsipper som er felles for medlemsstatene. Artikkel 6 nr. 2 fastslår at unionen skal respektere de grunnleggende rettigheter, slik de er sikret i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og slik de følger av de forfatningstradisjoner som er felles for medlemsstatene, som generelle prinsipper i Fellesskapets rett. Forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn kommer til uttrykk i TEF Artikkel 141. Bestemmelsens nr. 1 og 2 inneholder forbud mot forskjellsbehandling med hensyn til lønn. nr. 3 fastsetter at «Rådet skal etter fremgangsmåten i artikkel 251 og etter å ha rådspurt Den økonomiske og sosiale komité treffe tiltak for å sikre at prinsippet om like muligheter for og likebehandling av kvinner og menn gjennomføres med hensyn til sysselsetting og erverv, herunder prinsippet om lik lønn for samme arbeid eller arbeid av samme verdi ». Artikkel 141 nr. 4 inneholder en bestemmelse om særbehandling av det ene kjønn, som lyder: «For å sikre full likhet i praksis mellom kvinner og menn i arbeidslivet er prinsippet om likebehandling ikke til hinder for at en medlemsstat opprettholder eller treffer tiltak som har til formål å innføre særlige fordeler som skal gjøre det lettere for det underrepresenterte kjønn å være yrkesaktiv, eller å forebygge eller oppveie ulemper i yrkeskarrieren. Traktatbestemmelsene som er omtalt over suppleres blant annet av rådsdirektiv 76/207/EØF om gjennomføring av prinsippet om lik behandling av kvinner og menn når det gjelder adgang til arbeid, yrkesutdanning og forfremmelse, samt arbeidsvilkår (likebehandlingsdirektivet). Direktivet er en del av EØS-avtalen, jf EØS-avtalens vedlegg XVIII om helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn. Direktivet er nylig blitt endret gjennom europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/73/EF. Endringene tar sikte på å implementere den foreliggende praksis fra EF-domstolen og justere i forhold til to nye direktiv om diskriminering, direktiv 2000/43/EF (etnisk diskriminering) og 2002/78/EF (rammedirektivet for likebehandling i arbeidslivet). EØS/EFTA-landene har vurdert direktiv 2002/73/EF som EØS-relevant, og det er ventet at EØS-komiteen vil treffe beslutning om å innlemme direktivet i EØS-avtalen sommeren 2003. Likebehandlingsdirektivet inneholder forbud mot direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, jf artikkel 2. EØS-avtalen artikkel 70 fastsetter at «Avtalepartene skal fremme prinsippet om lik behandling for kvinner og menn ved å gjennomføre de bestemmelser som er angitt i vedlegg XVIII ». Vedlegg XVIII gjelder bestemmelser om helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvinner og menn. Etter sin ordlyd er bestemmelsen begrenset til gjennomføring av bestemmelsene som er angitt i vedlegg XVIII. Likebehandling mellom kjønnene er imidlertid en sentral målsetting i EØS-samarbeidet, som blant annet kommer til uttrykk i EØS-avtalens fortale, og det kan være naturlig å tolke EØS-avtalen artikkel 70 slik at bestemmelsen gir uttrykk for et mer generelt prinsipp om likebehandling, og ikke er begrenset til de eksisterende direktivenes anvendelsesområde. Det kan derfor ikke utelukkes helt at styreverv kan anses for å være omfattet av denne bestemmelsen. Selv om styreverv skulle være omfattet av artikkel 70, representerer forslaget til regler om kjønnsrepresentasjon ikke særbehandling av det ene kjønn. Reglene vil bare innebære at eierne må velge et bestemt antall styrerepresentanter fra hvert kjønn. Etter departementets syn er de foreslåtte reglene om kjønnsrepresentasjon tvert imot i samsvar med målsettingen om likebehandling. EUs rådsrekommandasjon av desember 1996 om likevekt mellom kvinners og menns deltakelse i beslutningsprosessen (96/694/EF) er innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XVIII. Her uttales det at: «Kvinners deltaking i beslutningsprosessen forutsetter at de er representert i beslutningstakende organer på alle nivåer i det politiske, økonomiske, sosiale liv og i kulturlivet, og krever særlig at de innehar ansvarsfulle stillinger og stillinger tillagt beslutningsmyndighet». Myndighetene oppfordres til å vedta en strategi for å fremme likevekt mellom kvinners og menns deltakelse i beslutningsprosessen på alle nivåer. Det legges stor vekt på å fremme like muligheter for kvinner og menn, og å avskaffe hindringer for kvinners deltakelse i beslutningsprosessen. Rekommandasjonen er ikke juridisk bindende, men legger likevel føringer på hvilken retning en utvikler nasjonalt regelverk. Gjennom målrettede handlingsprogrammer har EU siden 1980-tallet bidratt økonomisk og med praktisk tilrettelegging til utvikling av samarbeidstiltak og felles likestillingsforståelse mellom medlemslandene. Det dreier seg om konkrete likestillingstiltak, kunnskapsutvikling og nettverksbygging. Siden 1980 har EU gjennomført fire handlingsprogrammer for likestilling mellom kvinner og menn, og er nå inne i det femte. Norge har deltatt aktivt i dette samarbeidet siden det 4. likestillingsprogrammet (1996-2000). Det 5. likestillingsprogrammet (2001-2005) på Europakommisjonens politikk for integrering av kjønnsperspektiv og likestilling på alle politikkområder. Tematisk fokuseres det bredt på å fremme kjønnsperspektiv og likestilling innenfor økonomi, deltakelse og representasjon, sosiale rettigheter, det sivile samfunn og kjønnsroller. Likestillingssenteret gjennomførte i 2001-2002 et flernasjonalt likelønnsprosjekt med støtte fra dette programmet. Barne- og familiedepartementet sendte i mars 2003 inn søknad om støtte til et nytt flernasjonalt prosjekt under programmet, der målet er å fremme kvinners deltakelse i økonomiske beslutningsprosser, gjennom et fokus på kvinnelig eierskap. I høringsbrevet av 2. juli 2001 foreslo departementet at det for statsaksjeselskaper, statsforetak, samt for offentlig eide særlovselskaper, herunder interkommunale selskaper, skulle innføres regler om at hvert kjønn skal være representert med et visst antall medlemmer i selskapets styre, tilsvarende ca 40 prosent av styrets medlemmer. Departementet foreslo i tillegg at reglene også skulle gjøres gjeldende for allmennaksjeselskaper. Privat eide aksjeselskaper ble foreslått holdt utenfor ordningen. Det ble videre foreslått at likestillingsloven § 21 skulle komme til anvendelse når staten oppnevner medlemmer til styret i stiftelser. I høringsbrevet ba man også høringsinstansene særlig om å vurdere om samvirkeselskaper, herunder boligbyggelag, burde omfattes. Som en alternativ modell til regler om kjønnsrepresentasjon i styret, nevnte høringsbrevet et system som er basert på at det før styrevalget skal foreslås et visst minimumsantall av hvert kjønn til styrevalgene, det vil si en form for nominasjonsprosess. Departementet anbefalte imidlertid ikke en slik løsning, og uttalte i den forbindelse i høringsbrevet: Når reglene ble foreslått gjort gjeldende for allmennaksjeselskaper, men ikke for aksjeselskaper med private eiere, begrunnet høringsbrevet dette med at aksjeselskapene gjerne er små private foretak hvor ledelsen av selskapet har et personlig preg, typisk et familieselskap, hvor selskapets eiere er fysiske personer som selv sitter i styret. Departementet mente at hensynet til den direkte eierrepresentasjonen som er vanlig i disse selskapene, tilsa at aksjeselskapene ble holdt utenfor ordningen. En undersøkelse foretatt av NHO i november 2000 viste at av de til sammen 148.591 aksjeselskapene i Norge, hadde 83 prosent under 10 ansatte, og ca tre fjerdedeler av selskapene var familieselskaper. Når det gjelder allmennaksjeselskapene, mente man i høringsbrevet at eierrepresentasjonen sto i en annen stilling. Departementet sa om dette at: «For så vidt gjelder selskaper som ikke er heleiet av det offentlige, begrenses på denne bakgrunn forslaget til å omfatte bare allmennaksjeselskaper. Selskapsformen allmennaksjeselskap er etablert nettopp med sikte på selskaper som henvender seg til allmennheten med hensyn til eierskap, og er derfor forutsatt av lovgiver å være selskaper med spredning av aksjene. De hensyn som gjelder i forhold til aksjeselskaper, jf over, gjør seg derfor ikke på samme måte gjeldende for allmennaksjeselskaper. Det finnes riktignok også enkelte allmennaksjeselskaper med bare en eller få eiere, hvor forutsetningen om spredning av aksjene altså i praksis ikke slår til, men disse eierne har frivillig valgt en selskapsform som er utformet med sikte på selskaper med spredning av aksjene. Regler om kjønnsrepresentasjon vil for disse eierne i prinsippet ikke stille seg i noen annen stilling enn andre regler i allmennaksjeloven som passer best for selskaper med en spredt eierkrets. Det ble heller ikke foreslått at regler om kjønnsrepresentasjon skulle gjøres gjeldende for aksjeselskaper som delvis er eiet av det offentlige. Høringsbrevet uttalte om dette: «Det foreslås heller ikke særregler for styrene i aksjeselskaper som bare delvis er eiet av det offentlige. Dette ville bety at de andre eierne i slike aksjeselskaper ville få andre rammevilkår enn man ville hatt dersom det offentlige ikke var en betydelig medeier, og en slik forskjellsbehandling anses lite hensiktsmessig. I høringsbrevet reiste man spørsmålet om reglene burde omfatte alle allmennaksjeselskapene (ca 600), eller om reglene bare burde komme til anvendelse på de allmennaksjeselskapene som er børsnotert (ca 190 selskaper). Høringsbrevet uttalte om dette: «En avgrensning til allmennaksjeselskapene vil medføre en relativt begrenset utbredelse av ordningen. Departementet har vurdert om anvendelsesområdet for regler om kjønnsrepresentasjon bør begrenses ytterligere, til bare å gjelde børsnoterte selskaper. Av allmennaksjeselskapene er ca 190 norske selskaper børsnotert. Departementet er kommet til at dette vil begrense anvendelsesområdet av reglene mer enn det som er ønskelig. En ulempe ved å avgrense reglene til å gjelde bare børsnoterte selskaper kan også være at selskaper som forbereder børsnotering, ofte vil måtte gjøre de nødvendige endringer i styrets sammensetning som en forberedelse til børsnoteringen. En slik utskiftning av styret i forkant av en børsnotering vil antakelig ofte ikke anses som hensiktsmessig. Av de som uttaler seg, støtter 34 av høringsinstansene forslaget om at reglene om kjønnsrepresentasjon skal omfatte både de offentlig eide selskapene og allmennaksjeselskapene. 12 av instansene er imot, mens 13 ikke tar direkte stilling til spørsmålet. 4 av de som er imot, godtar at reglene skal gjelde for de offentlig eide virksomhetene. De som er for at reglene skal gjelde både de offentlig eide selskapene og allmennaksjeselskapene er Norsk Kvinnesaksforening, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Norske Sivilingeniørers Forening, Norsk Studentunion, Norsk Helse- og Sosialforbund, åtte av fylkeskommunene, Fylkesmannen i Buskerud, Kommunenes Sentralforbund, Kristelig Folkepartis Kvinner, Kvinneuniversitetet på Løten, Likestillingsombudet, Likestillingssenteret, Landsorganisasjonen, Norges Bondelag, Norges Bondekvinnelag, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund, Universitetet i Bergen, Juridisk rådgivning for kvinner, Kirkerådet, Oslo bispedømmeråd, Landbruksdepartementet, Justisdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Sosial- og helsedepartementet. Senterkvinnene støtter forslaget om at reglene om kjønnsrepresentasjon skal gjelde for offentlig eide selskaper og samvirkeselskaper, men tar ikke stilling til hvorvidt de skal gjelde for allmennaksjeselskaper og boligbyggelag. Likestillingssenteret uttaler: «At kvinner ikke velges inn i styrer er et problem, for de flinke kvinnene, men først og fremst for bedriftene som velger bort halvparten av landets ressurser, kompetanse og impulser. Et nasjonalt problem blir det i den forstand at Norge etter hvert vil få et næringsliv som ikke er i stand til å møte sine kunders behov, konkurranseutsetting eller krav om omstilling i en tid med behov for nettopp dette. Positiv særbehandling av kvinner inn i næringslivets styrer er derfor et spørsmål om bl.a lønnsomhet og ikke et negativt pålegg som bedrifter må forholde seg til. Om lovfesting uttaler senteret: «Likestillingssenteret ser positivt på bruk av lovendringer for å endre praksis, men det må tas i bruk også andre virkemidler; informasjon, påvirkning og at diskriminering reelt sett må koste, kan være vel så effektivt. (...) Likestillingssenteret er enig med departementet om at en avgrensing til kun børsnoterte allmennaksjeselskaper er uheldig. Men vi er uenige i at de nye reglene ikke skal gjelde for privat eide aksjeselskap. Likestillingssenteret er i utgangspunktet for at de foreslåtte reglene skal gjelde for alle selskaper, private- og offentlig eide. Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) støtter at det gis regler om kjønnsrepresentasjon for de ulike offentlig eide selskapene og for alle allmennaksjeselskaper, og mener i tillegg at samvirkeselskaper bør være omfattet. Videre uttaler NIF blant annet: «Et argument som ikke er belyst i høringsbrevet fra departementet er problemet med inhabilitet blant styremedlemmer. Pr i dag er det slik at et fåtall nøkkelpersoner går igjen i selskap etter selskap og at dette svekker tilliten til selskapenes styrende organer. Ved å lovfeste kjønnsrepresentasjon i styret vil man få flere kandidater å velge mellom og dermed kanskje lettere unngå inhabilitet. Landbruksdepartementet og Justisdepartementet støtter forslaget til at de offentlige eide selskapene og alle allmennaksjeselskaper skal omfattes, men påpeker at spørsmålet om samvirkeforetak skal være omfattet bør avventes til Samvirkelovutvalgets utredning foreligger. Landbruksdepartementet uttaler at man ser det positive i en bedret kjønnsrepresentasjon i styrene i de større økonomiske samvirkene innen landbrukssektoren, i arbeidet med økt verdiskaping, markedsretting og næringsutvikling. også bør gjelde for stiftelser. Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet støtter også at offentlige virksomheter, herunder interkommunale selskaper, alle allmennaksjeselskaper, samt boligbyggelag bør være omfattet. «Dersom det innføres lovendringer med krav til kjønnsrepresentasjon i styrer, bør dette gjelde både private og offentlige selskap. Staten som myndighet bør ikke diskriminere etter eierskapet som sådan når begrunnelsen er allmenn. Det bør altså ikke stilles særskilte krav til statseide selskap. Staten setter i dag allerede krav til private eiere i forbindelse med styresammensetning, for eksempel ved krav om at styremedlemmer skal være bosatt i EØS-land og krav til representasjon av de ansatte i styrer. Det er mao. ikke prinsippet om inngripen i eierenes rettigheter, men hvor langt en slik inngripen bør gå som bør drøftes. Sosial- og helsedepartementet støtter også forslaget om at både de offentlige eide virksomhetene samt alle allmennaksjeselskaper bør omfattes, og mener videre at det bør inntas en egen bestemmelse om kjønnsrepresentasjon for de regionale helseforetakene og deres datterforetak/helseforetak i helseforetaksloven. Kvinneuniversitetet på Løten påpeker at den lave kvinneandelen i styrene blant annet er et signal om at det er flere låste kulturer som stenger for utvikling, og at det ikke er noe som tyder på at dette retter seg opp med tidens hjelp. Slik situasjonen er i dag, er det menn som kvoteres inn, og Kvinneuniversitetet tror det er riktig å foreta endringer i lovverket. De støtter forslaget til at offentlig eide virksomheter og alle allmennaksjeselskaper, samt samvirkeforetakene, bør være omfattet. Kvinneuniversitetet støtter også en utredning av hvordan man kan innføre en nominasjonsprosess; et system hvor det før styrevalget skal foreslås et visst minimumsantall av hvert kjønn, som bør gjøres gjeldende for de private selskapene som ikke omfattes av lovendringen (privat eide aksjeselskaper). «Denne observasjonen er åpenbart for unyansert. For de største samvirkeforetakene - innenfor landbruk, fiskeri og forbrukersamvirket er beskrivelsen langt på vei riktig. Men det finnes i Norge også et meget betydelig antall mindre samvirkeforetak innenfor nær sagt alle bransjer og næringer som driver en svært avgrenset virksomhet til fordel for en liten krets av medlemmer - eksempelvis private barnehager, bygdeservicelag, lag for utsalg av hjemmeproduserte varer, private vannverk, lokale veilag osv. For disse vil mange av de samme innvendinger mot bastante kvoteringsregler, som høringsbrevet peker på for private aksjeselskaps vedkommende, kunne gjøres gjeldende. (...) Samvirkeforetakene kan ikke naturlig grupperes slik aksjeselskapene kan i to prinsipielt forskjellige kategorier (private aksjeselskap og allmennaksjeselskap). Heller ikke det nevnte utvalgsarbeid ventes å introdusere noen slik inndeling. Den gruppering som evt. kunne brukes til å sortere samvirkeforetakene i relasjon til de foreslåtte regler, er inndelingen i primærsamvirker og sekundærsamvirker hvor sekundærsamvirker er sammenslutninger som utelukkende eller i det vesentligste har primærsamvirker som medlemmer. Primærsamvirkene har for sin del typisk enkeltindivider som medlemmer. Men det er ingen tvil om at gruppen sekundærsamvirker er langt mer sammensatt og mangfoldig enn allmennaksjeselskapene. Coop uttaler videre at det mest hensiktsmessige vil være å forholde seg noe avventende med å vurdere lovfesting av regler på dette punkt for samvirkeforetakenes del, og eventuelt reise spørsmålet på ny i den høringsrunde som forestår når Samvirkelovutvalgets innstilling foreligger. Coop viser også til at samvirkelagene har regler om kjønnsrepresentasjon i egne vedtekter, og at mye taler for at i brede demokratiske medlemsorganisasjoner er det vel så aktiviserende og mobiliserende at slike regler eventuelt vokser fram gjennom debatt og fri meningsutveksling som gjennom lovfestede regelverk. Når det gjelder forslaget om at reglene skal gjelde de statlige selskapene, går Næringslivets Hovedorganisasjon, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening, Norsk arbeidsgiverorganisasjon for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO), Aksjonærforeningen i Norge og Finansnæringens Arbeidsgiverforening også imot dette. Norges Fondsmeglerforbund, Høyre og Oslo Børs har ingen kommentar til denne delen av forslaget. Oslo Børs uttaler likevel at i disse tilfellene vil ikke prinsippet om aksjonærdemokratiet tilsidesettes, ettersom staten selv er kontrollerende eier. Sparebankforeningen, Norges Rederiforbund og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon godtar forslaget om at reglene skal gjelde de offentlig eide selskapene bl.a fordi styret representerer det offentliges eierinteresser. Norges Rederiforbund uttaler at dette sånn sett er i tråd med deres generelle holdning om at det er eieren selv som må ha rett til å bestemme hvem som skal lede vedkommende bedrift. Sparebankforeningen uttaler at det kan være naturlig med en kvotering i statlige selskaper fordi styremedlemmene skal representere allmennheten. «... Prinsippet etter aksjelovgivningen - også i utlandet - er at aksjonærene fritt bestemmer hvem som skal ivareta eiernes interesser. Eierrepresentasjon er normalt det viktigste styringsmiddelet eierne har. Enhver begrensning i denne retten vil medføre at aksjonærene ikke kan bestemme fullt ut over egne investeringer. Særlig er det tilfelle i mindre allmennaksjeselskaper hvor det er få eiere. Departementet bør vise varsomhet med å gjøre så store inngrep i denne rettigheten, og vurdere konsekvensene mye grundigere. Beskjæringer av aksjonærrettigheter oppleves som ensidig negativt og gir norske selskaper en ulempe i konkurransen om internasjonale investorer. Det generelle inntrykket av lovforslaget er at det bærer preg av manglende forståelse for og innsikt i hva styrearbeidet innebærer. I tillegg er det i mange allmennaksjeselskaper, selv børsnoterte selskaper, ofte en eller flere eiergrupper som krever sin representant i styret. I slike tilfeller kan det være problematisk å finne kandidater av begge kjønn som kan representere eiergruppene - eller bli enige om hvem som må finne en ny kandidat dersom ikke kjønnsrepresentasjonen er i henhold til loven. Det er en risiko for at den foreslåtte regel kan medføre at eierne ikke blir enige om et styre som har tilslutning fra det nødvendige flertallet av aksjonærene. Denne konfliktsituasjonen er ikke vurdert av departementet, ei er det fremsatt forslag til regler som gjør det mulig å løse en slik konflikt uten at selskapet tvangsoppløses med de konsekvenser det kan ha for arbeidsplasser mv. Både Oslo Børs og Norges Fondsmeglerforbund påpeker at departementets forutsetning om at eierne i prinsippet selv kan velge eierform ikke er korrekt, fordi en rekke børser, verdipapirforetak, oppgjørssentraler og autoriserte markedsplasser er lovpålagt å organiseres som allmennaksjeselskap. Norges Fondsmeglerforbund viser også til at en rekke lover stiller særskilte krav til ledelsens egnethet, herunder vandel og erfaring, etter for eksempel verdipapirhandelloven § 7-2 annet ledd, og et avdempet egnethetskrav for eiere etter verdipapirhandelloven § 7-4 tredje ledd. Norges Fondsmeglerforbund påpeker at disse kravene ikke er vurdert opp mot lovforslaget og at det heller ikke er foreslått noen løsning for de tilfeller der det oppstår en slik konflikt at de forskjellige lovenes krav ikke lar seg oppfylle samtidig. Disse muligheter for konflikter må utredes nærmere med sikte på å finne en løsning, for eksempel i form av dispensasjonshjemler. «... Det argumenteres med at ordningen bare bør gjelde for selskaper hvor det normalt er bredere spredning av aksjene. Skal en følge argumentasjonen til departementet fullt ut, bør kjønnsrepresentasjonen i så fall kun gjelde i selskaper som er allmennaksjeselskaper og børsnoterte. Når enkelte allmennaksjeselskaper ikke har valgt å børsnotere seg, vil de som hovedregel ha liten spredning av aksjene, og argumentet for kjønnsrepresentasjon bortfaller. (...) Sparebankforeningen er av den prinsipielle oppfatning at eierne selv må kunne bestemme hvilke styremedlemmer de ønsker å være representert med i bedriftene. Vi kan derfor ikke støtte forslag om lovpålagt kjønnsrepresentasjon i styrene i private bedrifter. Dersom regjeringen likevel fremmer forslag om 40 % kjønnsrepresentasjon for børsnoterte allmennaksjeselskaper, bør dette også gjelde for børsnoterte sparebanker og forretningsbanker. Styrene i store børsnoterte foretak, ofte med store og profesjonelle administrasjoner, spiller ofte en annen faktisk rolle for foretakets styring og drift enn styrene i mindre foretak. Det vil i disse foretakene være viktig at styrene innehar kompetanse til å kontrollere og stille kritiske spørsmål til selskapenes administrasjon; det kan være behov for nettverksbyggere og personer med en bred kontaktflate mot potensielle samarbeidspartnere, finansielle aktører, investorer m.v. Hvilket kompetansebehov det ulike foretak til enhver tid har, er det eierne som er og bør være ansvarlige for å vurdere. Styremedlemmene er eiernes representanter. Eierne har foretatt investeringer med tilhørende risiko, og må selv fritt kunne velge hvem som er best skikket til å ivareta deres interesser, uavhengig om man er kvinne eller mann. Særlig i et mer og mer endringsorientert næringsliv vil det være avgjørende å finne den riktige kompetansen med en gang - muligheten til å «prøve seg frem» er mer og mer begrenset. Dette betyr ikke at eierne ikke finner denne kompetanse blant kvinner. For en rekke foretaks vedkommende vil det både være naturlig og riktig å velge inn kompetente kvinner i styrene og også lett å finne dem. Det vil imidlertid ikke alltid være tilfellet, og kvoteringsbestemmelser som skal gjelde for alle allmennaksjeselskaper, vil derfor medføre en urimelig begrensning av eiers rett til å ivareta sine interesser. «Etter vårt syn bygger Departementets begrunnelse for å opprettholde forslaget om regler om kjønnsrepresentasjon for allmennaksjeselskaper på en delvis sviktende og uriktig beskrivelse av de rettslige og faktiske forhold. Det er på det rene at det i forhold til allmennaksjeselskaper ofte er slik at det er en stor spredning av aksjene mellom mange personer eller selskaper. Dette er imidlertid også en situasjon som ikke er uvanlig for vanlige aksjeselskaper. På samme måte er det også mange eksempler på at det er liten spredning av aksjene i allmennaksjeselskaper på samme måte som for vanlige aksjeselskaper. (...) Som kjent bygger aksjeloven på den forutsetning at det er opp til selskapene selv å velge selskapsform, hvilket igjen er gjenspeilet i definisjonene av de to selskapsformer. Det avgjørende er hva som står i selskapets vedtekter. Med innføring av kjønnsrepresentasjonsregler for allmennaksjeselskaper, vil man etter vårt syn klart kunne risikere at lovverket «oppmuntrer» til at selskaper ikke velger allmennaksjeselskapsmodellen eller at allmennaksjeselskaper gjøres om til vanlige aksjeselskaper. Vi antar at dette er en utilsiktet virkning av et slikt regelsett som ikke er ønskelig sett fra Departementets side. En annen viktig innevending mot de foreslåtte reglene er at disse vil kunne medføre at styrene i børsnoterte allmennaksjeselskaper, kanskje særlig i forhold til utenlandske investorer, vil kunne fremstå som mindre profesjonelle og dermed også mindre attraktive som investeringsobjekter. Børsen vil i tillegg bli påført nye kontrolloppgaver som vil «stjele» ressurser fra langt viktigere oppgaver. Luftfartsverket uttaler at man i utgangspunktet ikke synes det er noen ønskelig løsning å lovregulere kjønnsrepresentasjon i selskapers styrer, men at man på bakgrunn av de faktiske opplysninger som legges fram i høringsbrevet ikke har innvendinger mot at det foretas en bred vurdering av om lovfesting er rett virkemiddel for å endre dagens lave kvinneandel. Som det framgår av kapittel 2 foran, er det i dag en relativt lav kvinneandel i styrene i norske selskaper. Det er på det rene at kvinner og menn kan fylle ledelsesfunksjoner i næringslivet på en like god måte, og at kvinners næringslivsrelevante utdanningsnivå og kompetanse ikke står tilbake for menns. Som det sies i høringsbrevet, innebærer den lave representasjonen av kvinner i norske styrer at norsk næringsliv ikke får nyttiggjort seg den næringslivsrelevante kompetansen som innehas av kvinner. Å utnytte kvinners kompetanse bedre, vil etter departementets syn generelt bidra til å styrke ledelsen i næringslivet. Et annet moment av interesse i denne sammenheng, som ble påpekt av Norske Sivilingeniørers Forening i høringen, er at en jevnere kjønnsrepresentasjon også vil kunne bidra til at man lettere unngår tendensene til et næringsliv som i for stor grad er preget av for tette bånd og små kretser, noe som kan føre til beslutningsprosesser som ikke er optimale (på grunn av «inhabilitets»-lignende forhold). Som nevnt i kapittel 2, finnes det også en undersøkelse som kan tyde på at en jevnere kjønnsbalanse i selskapenes ledelse «lønner seg», i den forstand at selskaper med en god kvinneandel i ledelsen oppnår bedre resultater enn sine mer «mannetunge» konkurrenter. Etter departementets syn er det i denne sammenheng ikke avgjørende om en slik kvinneandel oppnås gjennom lovgivning eller ikke. Dersom den ønskede kjønnsrepresentasjonen oppnås frivillig vil det ikke bli innført lovregler for privat eide allmennaksjeselskaper, jf omtalen av dette i kapitlene 1 og 8. Det at kvinneandelen eventuelt oppnås gjennom lovigvning, innebærer imidlertid etter departementets syn ikke at virkningene av denne økte kvinneandel blir mindre gunstige. Departementet foreslår å gjøre regler om kjønnsrepresentasjon gjeldende for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som er heleid av det offentlige (statsallmennaksjeselskaper og statsaksjeselskaper). foreslås det samme i forhold til statsforetak og offentlig eide særlovselskaper. Det har kommet få innvendinger mot dette i høringen. Det foreligger etter departementets syn ingen hensyn som taler mot at det gis lovregler om kjønnsrepresentasjon i de virksomhetene der staten selv er heleier. I forhold til statlige virksomheter gjør ikke det hensynet seg gjeldende som ellers har stått sentralt i forhold til debatten knyttet til private selskaper, nemlig hensynet til de private eiernes råderett over selskapet. Ut fra de hensyn som det vises til i punkt 6.1.3.1 over, mener derfor departementet at det bør innføres regler om kjønnsrepresentasjon i de statlig eide selskapene. Når det gjelder de statlige selskapene, kan det anføres at det strengt tatt ikke er nødvendig med noen lovregulering fordi kjønnsrepresentasjon her like gjerne kunne gjennomføres ved bruk av instruksjonsmyndigheten. Departementet mener likevel at det er ønskelig å lovfeste krav om kjønnsrepresentasjon i de statlige virksomhetene. Dersom loven blir satt i kraft for allmennaksjeselskapenes del, jf om dette kapittel 8, tilsier hensynet til sammenheng og konsistens i reglene at også statsallmennaksjeselskapene bør omfattes av lovregler om kjønnsrepresentasjon. Man ville ellers sette statsallmennaksjeselskapene i en annen stilling enn de privat eide allmennaksjeselskapene. Det ville gi svært uheldige signaler. Også dersom reglene ikke blir satt i kraft for de privat eide allmennaksjeselskapene, er imidlertid lovfesting av kravet til kjønnsrepresentasjon i statlige virksomheter viktig. Lovfesting har i seg selv en funksjon fordi det synliggjør det viktige prinsippet om kjønnsrepresentasjon. En lovregulering av de statlige virksomhetene vil også sikre at kjønnsrepresentasjonen opprettholdes uten hensyn til skiftende syn på spørsmålet. Regjeringen har derfor som målsetting at et lovkrav om kjønnsrepresentasjon i styret skal gjelde alle virksomheter som er heleiet av staten. For de statlige selskapene, foreslår departementet derfor at loven skal tre i kraft uten hensyn til om loven trer i kraft for de private allmennaksjeselskapene eller ikke (se nærmere i kapitlene 1 og 8 om Regjeringens målsetting om at det ikke skal lovreguleres i de private allmennaksjeselskapene dersom ønsket kjønnsrepresentasjon oppnås frivillig). På samme måte som i høringsbrevet, foreslås reglene om kjønnsrepresentasjon ikke gjort gjeldende for aksjeselskaper som bare delvis er eiet av det offentlige, men hvor det også er private eiere. Om man innførte regler om kjønnsrepresentasjon i slike aksjeselskaper, ville det bety at de private medeierne ville få andre rammevilkår enn eiere i aksjeselskaper der det offentlige ikke er medeier, og en slik forskjellsbehandling anses for lite hensiktsmessig. Departementet foreslår imidlertid at de nye selskapsrettslige reglene om kjønnsrepresentasjon gis for Aktieselskapet Vinmonopolet i lov 19. juni 1931 nr. 18, fordi dette selskapet (til tross for sitt navn) er unntatt fra aksjelovens regler. De nye reglene om kjønnsrepresentasjon foreslås også innført for regionale helseforetak og helseforetak, i lov 15. juni 2001 nr. 93. For regionale helseforetak og helseforetak gjelder i dag likestillingslovens regler om kjønnsrepresentasjon. Av hensyn til sammenheng og konsekvens i systemet mener imidlertid departementet at de samme selskapsrettslige reglene om kjønnsrepresentasjon bør gjelde for disse, som foreslås for de øvrige særskilte statlige selskapsformene. Denne overgangen fra likestillingslovens regler om kjønnsrepresentasjon til den nye selskapsrettslige regelen om kjønnsrepresentasjon betyr i utgangspunktet lite, særlig ettersom den samme antallsregelen nå også foreslås i likestilllingsloven § 21, jf kapittel 7. Endringen vil innebære at dispensasjonsadgangen som i dag foreligger etter likestillingsloven § 21 annet ledd forsvinner. Departementet kan imidlertid ikke se at dette skal være avgjørende for ikke å lovregulere kravet om kjønnsrepresentasjon i helseforetaksloven. Også i forhold til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, jf lov 3. juli 1992 nr. 97, foreslås de nye selskapsrettslige reglene om kjønnsrepresentasjon innført. til endringer i lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap og lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap. Disse lovene er i ettertid blitt opphevet, i medhold av lov 21. juni 2002 nr. 43 om omdanning av statens jernbanetrafikkselskap, og selskapene er blitt omdannet til aksjeselskaper (NSB BA og Posten Norge BA) . Disse selskapene vil derfor omfattes av bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon som foreslås for statsaksjeselskaper, jf forslaget til ny § 20-6 i aksjeloven. Departementets forslag omfatter ikke kommunalt eide aksjeselskaper. Dette var heller ikke foreslått i høringsbrevet. Etter aksjelovenes system gjelder det i kapittel 20 særregler for selskaper som er heleid av staten. Tilsvarende særregler finnes imidlertid ikke for kommunalt eide aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Departementet ser det som naturlig å videreføre dette systemet. Spørsmålet om i hvilken grad det gjelder regler om kjønnsrepresentasjon for styret i kommunalt eide aksjeselskaper, må derfor fortsatt vurderes ut fra en tolkning av likestillingslovens og kommunelovens regler, jf om dette i punktene 4.1.2 og 4.2 foran. Interkommunale selskaper er derimot regulert i en egen lov, lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper, jf punkt 4.4.2. Det framgår av punkt 4.1.2 at det er uklart om likestillingsloven § 21 kommer til anvendelse på interkommunale selskaper. Det er her behov for en klargjøring, og departementet ser det mest naturlig at det er de nye selskapsrettslige reglene om kjønnsrepresentasjon som innføres også for de interkommunale selskapene. Det er av relativt liten betydning om man her innfører de nye reglene, eller om man gjør likestillingsloven § 21 anvendelig. Betydningen av om man velger det ene eller det andre knytter seg først og fremst til dispensasjonsadgangen. Det vises her til det som sies over om dette i tilknytning til helseforetakene. Som det framgår av omtalen under punkt 4.1.2, er det uklart om likestillingsloven § 21 etter gjeldende rett kommer til anvendelse når det offentlige oppnevner medlemmer til styret i en stiftelse. En nærmere lovregulering av dette vil klargjøre spørsmålet. Departementet finner det her mindre naturlig å la de nye selskapsrettslige reglene komme til anvendelse, og mener at likestillingslovens system vil passe bedre. Departementet foreslår derfor en presisering i den nye stiftelsesloven om at likestillingslovens bestemmelser om kjønnsrepresentasjon skal gjelde når staten, kommuner og fylkeskommuner oppnevner medlemmer til styret i en stiftelse. I høringsbrevet ble det bare foreslått regler om dette når staten oppnevner medlemmer til en stiftelse. Kristelig Folkepartis Kvinner tok opp spørsmålet om kommunale og fylkeskommunale oppnevninger i sin høringsuttalelse, og ba om at regelen også skulle omfatte disse. Spørsmålet om kommunale og fylkeskommunale oppnevnelser til styret i stiftelser har ikke vært ute på høring, noe som taler imot å lovregulere dette nå. Departementet finner imidlertid at det ikke foreligger noen grunner til å stille kommunale og fylkeskommunale oppnevnelser til styret i stiftelser i noen annen stilling enn statlige oppnevnelser, og foreslår derfor også for disse den samme regelen om at likestillingsloven § 21 skal gjelde. Når det gjelder selskaper med private eiere, har hensynet til eiernes rådighet over selskapet stått sentralt i departementets vurderinger. Styret er eiernes redskap i forvaltningen av selskapet, jf punkt 4.4.1.1 foran om styrets rolle i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Flere høringsinstanser framhever dette som et argument mot å innføre regler om kjønnsrepresentasjon i privat eide selskaper. Prinsippet om at selskapets eiere skal bestemme hvem som skal besitte styrevervene og dermed forvalte deres investeringer og kapital, tilsier i utgangspunktet en viss tilbakeholdenhet med å lovregulere sammensetningen av styrer i privat eide selskaper. Dette er imidlertid ikke prinsipielt til hinder for selskapsrettslig lovregulering av styrets sammensetning, der dette er ønskelig ut fra en selskapsrettslig helhetsvurdering. Aksjelovene stiller i kapittel 6 krav til antall styremedlemmer, krav om at halve styret skal være bosatt her i riket, eller være EØS-borger bosatt i en annen EØS-stat, og krav om ansatterepresentasjon i styret. Et forslag om kjønnsrepresentasjon i styrene er i utgangspunktet i tråd med dette. Det vil med regler om kjønnsrepresentasjon fremdeles være eierne som velger sine representanter. Reglene vil bare innebære at eierne må velge et bestemt antall styrerepresentanter fra hvert kjønn. Forutsatt at vedtektene gir noe spillerom med hensyn til antall styremedlemmer, vil kravet om kjønnsrepresentasjon ikke innebære at eierne må unnvære en bestemt person som de gjerne ville hatt med i styret. Det vil bare innebære at de eventuelt må velge en annen person i tillegg. ikke i forbindelse med høringen eller ellers kommet fram opplysninger som tyder på at det er en mangel på kompetente kvinner til styreverv i norske allmennaksjeselskaper. Grunnen til at ikke flere kvinner i dag rekrutteres til styrevervene, skyldes etter departementets vurdering ikke manglende kompetanse, men snarere tradisjonelle ideologiske og kulturelle forhold, som gjør at kvinnelige kandidater ikke blir tatt i betraktning. Etter departementets vurdering, innebærer på denne bakgrunn ikke regler om kjønnsrepresentasjon i styret i utgangspunktet noen urimelig begrensning av eiers rett til å ivareta sine interesser. Den nærmere avveiningen av hensynet til eierrådigheten i forhold til behovet for en jevnere kjønnsrepresentasjon i styret, må imidlertid skje mer konkret i forhold til den aktuelle selskapsformen. Det er her viktige forskjeller mellom aksjeselskapsformen og allmennaksjeselskapsformen, som innebærer at departementets konklusjon faller ulikt ut for disse to selskapstypene. Det typiske aksjeselskapet i Norge er en liten eller mellomstor bedrift, der ledelsen av selskapet ofte har et mer personlig preg, typisk familiebedrifter der eierne er fysiske personer som selv sitter i styret i selskapet. En stikkprøve foretatt av NHO i november 2000 viste at 83 prosent av aksjeselskapene hadde under 10 ansatte, og at tre av fire aksjeselskaper var familieselskaper. I allmennaksjeselskapene derimot, er det normalt med en bredere spredning av aksjene, og et mindre personlig preg over ledelsen av selskapet. Det er altså generelt en mer direkte eierrepresentasjon i styret i aksjeselskapene enn i allmennaksjeselskapene. Selskapsformen allmennaksjeselskap er etablert nettopp med sikte på selskaper som henvender seg til allmennheten med hensyn til eierskap, og er derfor forutsatt av lovgiver å være selskaper med spredning av aksjene. Det er i denne sammenheng derfor en betydelig prinsipiell forskjell mellom allmennaksjeselskapsformen og aksjeselskapsformen. Hensynet til den direkte eierrepresentasjonen i styret står derfor i en annen stilling for allmennaksjeselskapene enn det gjør for aksjeselskapene. Som det ble framhevet i høringsbrevet, og som også enkelte høringsinstanser har framhevet, finnes det også allmennaksjeselskaper med bare en eller få eiere, hvor forutsetningen om spredning av aksjene ikke slår til. Det avgjørende må imidlertid etter departementets syn være at selskapsformen etter loven er utformet med sikte på selskaper med spredning av aksjene, ikke om det i enkelte allmennaksjeselskaper likevel ikke er slik spredning av aksjene. På denne bakgrunn foreslår departementet at det gis lovregler om kjønnsrepresentasjon for privat eide allmennaksjeselskaper, (forutsatt at disse ikke oppfyller Regjeringens målsetting om kjønnsrepresentasjon frivillig innen 1. juli 2005, jf nærmere om dette i kapittel 1 og kapittel 8). For privat eide aksjeselskaper derimot, foreslås ikke lovregler om kjønnsrepresentasjon, på grunn av hensynet til den direkte eierrepresentasjonen i disse selskapene. Departementet viser til Sparebankforeningens uttalelse om at dersom Regjeringen fremmer forslag om 40 prosent kjønnsrepresentasjon for børsnoterte allmennaksjeselskaper, bør dette også gjelde for børsnoterte sparebanker og forretningsbanker. Som nevnt i punkt 4.4.2 kan forretningsbanker, sparebanker og forsikringsselskaper organiseres som aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper. Dersom selskapet er organisert som allmennaksjeselskap får lovgivningen om allmennaksjeselskaper anvendelse, hvis ikke annet følger av finansieringsvirksomhetsloven eller forsikringsvirksomhetsloven. Disse lovene inneholder ikke bestemmelser om den kjønnsmessige sammensetningen av styret. Departementets forslag innebærer at reglene om kjønnsrepresentasjon kommer til anvendelse på disse selskapstypene i den grad de er organisert som allmennaksjeselskaper. Som anført lenger nede i dette avsnittet finner departementet ikke grunn til å begrense reglene til kun å gjelde børsnoterte selskaper. Når det gjelder merknader fra bl.a. Norges Fondsmeglerforbund om forholdet til særlige lovpålagte krav til ledelsens egnethet, vandel og erfaring mv. vil departementet bemerke at det ikke er grunn til å frykte at lovforslaget vil innebære særskilte problemer. Departementet baserer dette på forutsetningen om at det ikke er mangel på kvinner med den nødvendige kompetansen. Når det gjelder argumentet om at Børsen vil bli påført nye kontrolloppgaver som vil «stjele» ressurser fra langt viktigere oppgaver, viser departementet til at det er Foretaksregisteret som skal gjøre denne kontrollen, og ikke Børsen. For en nærmere omtale av håndhevingssystemet, vises det til omtalen i punkt 6.4. vurderer på denne bakgrunn ikke dette alternativet nærmere, men viser bare til begrunnelsen i høringsbrevet for ikke å begrense ordningen slik. Når det gjelder Likestillingsombudets forslag om at man i forhold til private aksjeselskaper tar inn en bestemmelse om at selskapet bør tilstrebe en jevn fordeling av kvinner og menn i styret, vil departementet bemerke at en slik «bør»-bestemmelse om styrets sammensetning ikke passer inn i aksjeloven. Det er her snakk om næringslovgivning, i dette tilfellet regler som regulerer sammensetningen av selskapets ledelse. Utover de reglene som gjelder om dette, og som må følges, må det for øvrig være opp til eierne selv hvordan de vil sette sammen styret. Oslo Børs kommenterer i høringen at det er en risiko for at den foreslåtte regelen kan medføre at eierne ikke blir enige om et styre som har tilslutning fra det nødvendige flertallet av aksjonærene, og at departementet ikke har framsatt forslag til regler som gjør det mulig å løse en slik konflikt. Departementet vil til dette bemerke at slike situasjoner også kan oppstå i dag, uavhengig av reglene om kjønnsrepresentasjon. Departementet kan ikke se at reglene om kjønnsrepresentasjon skulle være egnet til å skape særlige problemer av denne typen. Departementet antar at det som ligger til grunn for denne merknaden fra Oslo Børs, er at man der mener at reglene om kjønnsrepresentasjon vil kunne skape flere slike situasjoner. Etter departementets syn er det ikke grunnlag for å anta at regler om kjønnsrepresentasjon vil gjøre det vesentlig vanskeligere for eierne å velge et styre, det vil si å finne et styre som har flertallet av aksjonærene bak seg på generalforsamlingen, jf allmennaksjeloven § 6-3 første ledd jf § 5-17. Enkelte uttaler i høringen en frykt for at regler om kjønnsrepresentasjon vil gjøre det norske markedet mindre attraktivt for utenlandske investorer. Denne frykten framstår som udokumentert. Siden høringsbrevet gikk ut, har forslaget blitt møtt med mye positiv respons i media over hele verden. Departementet ser likevel ikke bort fra at det i en kort overgangsperiode kan komme enkelte negative reaksjoner fra utlandet, kanskje særlig fra land der likestilling er relativt ukjent. Basert på erfaringen så langt er det imidlertid også grunn til å forvente positive reaksjoner. Det er imidlertid ikke slike kortsiktige reaksjoner den ene eller den andre veien som bør være retningsgivende her. Dette er en langsiktig selskapsrettslig reform med langsiktige virkninger for norsk næringsliv og derved det norske samfunn. Over tid er det resultatene i næringslivet som vil avgjøre effekten på investeringslysten i markedet fra utlandet. En undersøkelse på feltet, jf kapittel 2 foran, viste for øvrig en klar positiv sammenheng mellom kvinners deltakelse og selskapets avkastning. Det er resultatene som teller, og departementet mener at de foreslåtte endringene vil styrke norsk næringsliv. Høringsinstansene ble bedt om å uttale seg spesielt om samvirkeselskaper og boligbyggelag bør være omfattet av reglene om kjønnsrepresentasjon. Noen av disse er i likhet med allmennaksjeselskaper private sammenslutninger med stor spredning av medlemsmassen. Mange av de samme hensynene som taler for at ordningen gjøres gjeldende for allmennaksjeselskaper, vil derfor også gjelde i forhold til disse selskapene. Samtidig er det mange av samvirkeselskapene som er små, slik at det ikke faller seg naturlig å sammenlikne dem med allmennaksjeselskapene. Flere av de som vil bli berørt av et slikt forslag ber om at man avventer oppfølgingen av Samvirkelovutvalgets innstilling. Departementet finner dette hensiktsmessig, og mener at spørsmålet må utredes nærmere i tilknytning til arbeidet med en alminnelig samvirkelov. Blant annet må det undersøkes om det gjør seg gjeldende særlige hensyn i forhold til samvirkeforetakene. Eventuelle regler om kjønnsrepresentasjon må dessuten tilpasses de øvrige reglene om organisasjon og ledelse i et forslag til en samvirkelov. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som består av Justisdepartementet, Landbruksdepartementet, Barne- og familiedepartementet og representanter fra styrene for noen av de største samvirkeforetakene. Denne gruppen skal vurdere nærmere om, og i så fall på hvilken måte, det skal skje en lovregulering av kjønnssammensetningen i samvirkeforetakenes styrer. 6.2 Hvilken grad av kjønnsrepresentasjon bør kreves, og hvordan skal kravet utformes? I høringsbrevet ble det foreslått at kravet til kjønnsrepresentasjon tar utgangspunkt i samme prosentkrav som i likestillingsloven § 21, det vil si krav om 40 prosent kjønnsrepresentasjon, men at det utformes som et krav til antall styremedlemmer av hvert kjønn i stedet for i prosent. Det ble også foreslått at kravet til kjønnsrepresentasjon skal gjelde både for styremedlemmene og for varamedlemmene, slik at kravet må være oppfylt for hver gruppe. I høringsbrevet sa departementet følgende om dette: «Forslaget til regler om kjønnsrepresentasjon innebærer et krav om 40 % kjønnsrepresentasjon etter mønster av kravet i likestillingsloven § 21, men er utformet som et krav til antall styremedlemmer av hvert kjønn. Grunnen til dette er at for styrer på 4, 6 eller 8 medlemmer innebærer et 40 % krav i realiteten et 50 % krav. Det er derfor en lovteknisk bedre løsning at man angir det reelle antallet styremedlemmer som kreves av hvert kjønn i loven. På samme måte som i likestillingsloven, jf § 21 første ledd, siste punktum, foreslås kravet om kjønnsrepresentasjon gjort gjeldende både i forhold til styremedlemmene, og i forhold til varamedlemmene, slik at kravet til kjønnsrepresentasjon må være oppfylt for hver gruppe. Departementets forslag til beregningsregler ble kommentert av Universitetet i Bergen, Kommunenes Sentralforbund, Juridisk rådgivning for kvinner, Landsorganisasjonen i Norge, Finansdepartementet, Kristelig Folkepartis Kvinner og Likestillingsombudet. Universitetet i Bergen støtter departementets forslag til beregningsregler og uttaler: «Det virker fornuftig at man i loven angir det reelle antallet styremedlemmer som kreves av hvert kjønn. Vi vil også gå inn for å at kravet til kjønnsrepresentasjon må gjelde både de ordinære medlemmene og varamedlemmene. Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) støtter også forslaget og uttaler: «Slik JURK forstår det dreier dette seg om hvordan man rent teknisk skal formulere reglene, og at dette forslaget ikke innebærer at man går bort i fra regelen om ca 40 % kjønnsrepresentasjon. Dersom dette er tilfellet, stiller JURK seg positiv til at departementet foretar de grep som er nødvendig for at lovteksten skal bli så brukervennlig som mulig. Departementet foreslår at reglene skal gjelde tilsvarende for vararepresentanter. JURK er enig i departementets forslag, da man ved eventuelt fravær på denne måten vil forebygge forskyvning i kjønnsrepresentasjonen i styret. Landsorganisasjonen i Norge uttaler seg ikke eksplisitt om departementets forslag til beregningsmåte, men påpeker at reglene må utformes slik at de faktisk gir hvert kjønn en minimumsrepresentasjon tilsvarende 40 prosent både blant medlemmer og varamedlemmer til styret. Kommunenes Sentralforbund (KS) støtter departementet i at det vil være en bedre løsning å angi det reelle antallet av hvert kjønn som kreves. KS kommer også med forslag til hvordan de mener lovteksten bør utformes og uttaler i den anledning: «KS er imidlertid enig med departementet i at den nåværende formulering i likestillingsloven - og for så vidt også i kommuneloven - er uheldig, og at det vil være en lovteknisk bedre løsning at man angir det reelle antall representanter som kreves for hvert kjønn. Vi gjør derfor framlegg om følgende formulering: I klartekst innebærer vårt framlegg at kravet til 50 - 50 fordeling fravikes for organer med fire og seks medlemmer og i forhold til kommunelovens krav også for åtte medlemmer. Kristelig Folkepartis Kvinner uttaler at de støtter at kravet om kjønnsrepresentasjon må være oppfylt både for styremedlemmer og varamedlemmer. Finansdepartementet har ikke innvendinger til selve beregningsmåten, men stiller spørsmål ved om 40-prosentkravet som er satt som nedre grense ikke er for høyt, og uttaler i den anledning: enn 40 % eventuelt kombinert med en klausul om å revurdere/evaluere regelen igjen etter for eksempel 3 år. Likestillingsombudet er positiv til at det er et tilnærmet 40-prosentkrav som stilles, og uttaler: «I departementets høringsbrev foreslås det at hvert kjønn skal være representert med et visst antall medlemmer i selskapers styre. Det nevnes at antallet skal tilsvare ca 40 % av styrets medlemmer. Likestillingsombudet har merket seg at kravet her er skjerpet siden forrige høringsrunde da departementet foreslo minimum 25 % representasjon av hvert kjønn i styrer i private foretak. Likestillingsombudet er positiv til dette. (...) Departementet foreslår at kravet utformes med 40 prosent kjønnsrepresentasjon som målsetting, etter mønster av 40-prosentkravet i likestillingsloven § 21. Enkelte høringsinstanser har tatt til orde for et mer begrenset krav til kjønnsrepresentasjon. Departementet vil i den forbindelse påpeke at dersom kravet til kjønnsrepresentasjon settes lavere enn 40 prosent, vil man i mindre grad oppnå den tilsiktede virkningen med lovforslaget, som er å få til en mer balansert kjønnssammensetning i styrene for i større grad å utnytte den kompetansen som finnes hos begge kjønn. Det faktagrunnlag som foreligger når det gjelder kvinner med relevant kompetanse, tyder ikke på at det vil være noen mangel på kompetente kvinner, og det er heller ikke hevdet av noen høringsinstanser at det faktisk ikke finnes nok kompetente kvinner. Det er derfor ingenting som tilsier at det skulle være noe behov for å redusere prosentandelen til noe lavere enn 40 prosent. Departementet opprettholder også den lovtekniske løsningen som ble foreslått i høringsbrevet, hvor man ikke setter kravet til kjønnsrepresentasjon i form av et prosentkrav, men i form av et krav til et konkret antall i henhold til styrets størrelse. Denne løsningen har fått god støtte i høringen. For øvrig vises til høringsbrevets begrunnelse, som er gjengitt over i punkt 6.2.1. Når det gjelder Kommunenes Sentralforbunds forslag til utforming av lovtekst, vil departementet bemerke at resultatet ville bli at kravet til kjønnsrepresentasjon generelt vil bli noe lavere enn det blir med departementets forslag til lovtekst. Departementet går derfor ikke inn for den løsningen som Kommunenes Sentralforbund foreslår. For øvrig når det gjelder utformingen av lovteksten vises til spesialmerknadene. I høringsbrevet foreslo departementet en generell regel om kjønnsrepresentasjon for styret som helhet. Det ble ikke foreslått separate regler om kjønnsrepresentasjon for henholdsvis de eiervalgte og de ansattevalgte styrerepresentantene. Kravet til kjønnsrepresentasjon relaterte seg etter høringsforslaget til samlet antall medlemmer i styret. Samtidig ble det foreslått en særskilt bestemmelse om kjønnsrepresentasjon for de ansattes representanter i styret, blant annet for å unngå at kravet til kjønnsrepresentasjon i styret ble oppfylt utelukkende av de ansattes representanter. Det sistnevnte forslaget innebærer at begge kjønn som hovedregel skal være representert blant de styrerepresentantene som velges av og blant de ansatte når de velger to eller flere representanter til styret etter reglene i allmennaksjeloven § 6-4 annet til tredje ledd (eller, for statsaksjeselskapene, aksjeloven § 20-4 nr. 1 jf. § 6-4). Det ble foreslått et unntak fra denne særlige regelen for selskaper der et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte. I høringsbrevet ba departementet høringsinstansene uttale seg spesielt om det generelle kravet til kjønnsrepresentasjon bør gjelde for det samlede styret, som foreslått i høringsbrevet, eller om det bør gjelde separate krav for de to gruppene med styrerepresentanter. I høringsbrevet het det om dette: «Etter allmennaksjeloven § 6-4 kan et flertall av de ansatte kreve at et visst antall styremedlemmer og observatører velges av og blant de ansatte, dersom selskapet ikke har bedriftsforsamling. Tilsvarende gjelder for de fleste av de andre foretakene som omfattes av forslaget. Departementet foreslår bestemmelser om at begge kjønn skal være representert blant de styremedlemmer med varamedlemmer som velges etter reglene om de ansattes representasjon i styret, forutsatt at det etter loven skal velges minst to ansatterepresentanter til styret. Ved den foreslåtte ordningen vil de ansattes representanter i styret inngå i den generelle beregningen av kjønnsrepresentasjonen. om kjønnsrepresentasjon i styret gjelder separat for henholdsvis de eiervalgte styrerepresentantene og for de ansattes representanter, for eksempel slik at det generelle kravet til kjønnsrepresentasjon knyttes alene til de eiervalgte styrerepresentantene, men slik at det gjelder et separat krav til en viss kjønnsrepresentasjon for de ansattevalgte representantene. Dersom det ikke finnes ansatte av begge kjønn i selskapet, eller kjønnsfordelingen er svært skjev, kan en regel om kjønnsrepresentasjon blant de ansattevalgte styremedlemmer slå urimelig ut i forhold til ulike grupper ansatte i bedriften. Det foreslås derfor unntak for den situasjonen at et av kjønnene utgjør mindre enn 20 % av samlet antall ansatte på det tidspunktet valget skjer. Fem høringsinstanser (Likestillingsombudet, Norsk Helse- og Sosialforbund, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Landsorganisasjonen i Norge og Norske Sivilingeniørers Forening) uttaler eksplisitt at det bør gjelde regler om kjønnsrepresentasjon også for de styrerepresentantene som etter loven skal velges av og blant de ansatte. Mange andre høringsinstanser uttaler seg ikke direkte om det bør gjelde slike regler, men legger bare dette til grunn når man drøfter hvordan de ansattes styrerepresentasjon skal reguleres (jf nedenfor). «Departementet foreslår bestemmelser om at begge kjønn skal være representert blant de styremedlemmer med varamedlemmer som velges etter reglene om de ansattes representasjon i styret. Likestillingsombudet støtter dette forslaget. Forslaget samstemmer etter Ombudets mening godt med forslaget om organisasjonenes aktivitetsplikt etter likestillingsloven. Norsk Helse- og Sosialforbunduttaler at man ser fordelen ved at lovgiver lager klare krav om at reglene om kjønnsrepresentasjon også skal gjelde for de ansattes representanter i selskapets styre. «YS støtter at reglene om kjønnsrepresentasjon også skal gjelde for de ansattes representanter. Som kjent har Norge et svært kjønnssegregert arbeidsmarked, og det er viktig også å sørge for en viss representativitet. Vi støtter derfor departementets forslag om å gi unntak for minsterepresentasjonsregelen i bedrifter hvor et av kjønnene utgjør mindre enn 20 % av samlet antall ansatte. «... Ved separat valg av ansatterepresentanter støtter LO forslaget om krav til kjønnsrepresentasjon fra de ansatte, forutsatt at det etter loven skal velges minst to ansatterepresentanter til styret. LO støtter forslag til unntak fra reglene der hvor ett av kjønnene utgjør mindre enn 20 % av samlet antall ansatte på det tidspunkt valget skjer. «NIF er av den oppfatning at det også blant de ansattes representanter i styret bør være sikret en balansert fordeling av kjønnene. Bare tre høringsinstanser går imot at det bør gjelde regler om kjønnsrepresentasjon for de ansattevalgte styrerepresentantene (Oslo Børs, Landbruksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet). «Når det gjelder de foreslåtte bestemmelsene om at begge kjønn skal være representert blant de styremedlemmer med varamedlemmer som velges etter reglene om de ansattes representasjon i styret, mener Landbruksdepartementet at man bør bruke en formulering der man oppfordrer de ansattes representanter til å ta hensyn til bestemmelsene om kjønnsrepresentasjon. Dvs at kravet om kjønnsrepresentasjon bare gjelder for de eiervalgte styrerepresentantene, mens det for de ansattevalgte representantene kun oppfordres til å ta hensyn til kravet om kjønnsrepresentasjon. Dersom det fra lovgivers side legges opp til at de ansatte skal velge en representant fra hvert kjønn (forutsatt at det skal velges minst to), mener vi at dette legger for sterke føringer på hvem de ansatte skal velge. Oslo Børs, som er imot forslaget til regler om kjønnsrepresentasjon generelt, jf kapittel 6 foran, uttaler: «Børsen er også i mot en plikt til å ha begge kjønn representert blant de ansattes representanter. Også for de ansatte er det av stor betydning å fritt kunne velge sine representanter. Flertallet av høringsinstansene går altså inn for at det skal gjelde regler om kjønnsrepresentasjon også for de ansattevalgte styremedlemmene. Det spørsmålet som høringsinstansene videre ble bedt om å ta stilling til, var om kravet til kjønnsrepresentasjon bør gjelde i forhold til det samlede styret, eller om det bør gjelde separate krav til kjønnsrepresentasjon for de eiervalgte og for de ansattevalgte styremedlemmene. krav for de to gruppene styremedlemmer (Nærings- og handelsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Oslo Børs, Næringslivets Hovedorganisasjon, AS Vinmonopolet, Posten Norge BA, Norske Sivilingeniørers Forening, Universitetet i Bergen, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Landsorganisasjonen i Norge). Fire høringsinstanser (Norges Fondsmeglerforbund, Likestillingsombudet, Juridisk Rådgivning for Kvinner og Norsk Helse- og Sosialforbund) går inn for at kravet til kjønnsrepresentasjon bør gjelde i forhold til det samlede styret. Det er altså et klart flertall i høringen for at kjønnsrepresentasjonen blant de ansattes representanter i styret bør vurderes for seg. For de høringsinstansene som går inn for en slik separat løsning, synes hovedargumentet å være at man mener det ellers kan bli vanskelig å samordne generalforsamlingens valg av styremedlemmer med de ansattes valg av styremedlemmer i forhold til kjønnsrepresentasjonen, og videre at man frykter at eierne kan komme til å legge føringer på de ansattes valg av styrerepresentanter. «Det sentrale spørsmålet er etter vårt syn på hvilken måte kravet om kjønnsrepresentasjon bør gjennomføres. Det er viktig at «byrden» med å oppfylle kjønnskvoten i styret ikke blir overført til de ansatte. Man bør unngå den situasjonen at generalforsamlingen ikke velger tilstrekkelig mange av hvert kjønn for så å skyve ansvaret med å oppfylle kravene over på de ansatte. Man kan for eksempel tenke seg en situasjon hvor et selskap har et styre på åtte personer hvorav to skal velges av og blant de ansatte. Tre av åtte skal etter forslaget være kvinner. Dersom generalforsamlingen kun velger en kvinne blant sine representanter må begge de ansattes representanter være kvinner. Det er uheldig at ansvaret på denne måten legges over på de ansatte. I forslaget til ny § 6-4 fjerde ledd sett i sammenheng med forslaget til ny § 6-11a, ser det ikke ut til at forholdet mellom ledelsen og de ansatte med henhold til kravet om kjønnsrepresentasjon er løst. Det er dermed mulighet for at dette vil få slike uheldige konsekvenser som beskrevet ovenfor. I beste fall kan bestemmelsene tolkes slik at ansvaret for riktig kjønnsrepresentasjon tilligger generalforsamlingen ettersom forslaget til ny § 6-4 kun krever at begge kjønn skal være representert, det vil si minst en av hvert kjønn. Men dette vil skape praktiske problemer i og med at styrerepresentantene velges fra to forskjellige hold. Valgene skjer ikke i samme prosess. Det vil her være behov for klare regler. I en tilleggsuttalelse senere, uttaler Arbeids- og administrasjonsdepartementet videre: «Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) vil bemerke at en utilsiktet virkning av forslaget om at begge kjønn skal være representert ved valg av de ansattes representanter til allmennaksjeselskapers styre, vil kunne være at dette langt på veg hindrer at valget kan gjennomføres som forholdstallsvalg etter representasjonsforskriften § 14, jf § 9. Etter forholdstallsvalgmodellen avgis det stemme på lister som skal inneholde det antall kandidater og varamedlemmer som skal velges til styret. På bakgrunn av avstemmingsresultatet avgjøres det hvor mange faste medlemmer som blir valgt fra hver liste. Varamedlemmer tildeles deretter den eller de lister de faste medlemmene blir valgt fra. Problemet oppstår dersom de ansatte for eksempel skal velge to representanter til styret og det er kommet inn to forslag til lister over kandidater. Kravet til kjønnsrepresentasjon er ikke oppfylt hvis begge listene får inn en fast representant hver og kandidatene som står som nummer én på listene er menn. Reglene med krav til kjønnsrepresentasjon løser ikke spørsmålet om hvilken av de to kandidatene som må byttes ut med en kvinne i en slik situasjon. Det er svært uheldig dersom lovforslaget hindrer at valget på en effektiv måte kan gjennomføres som forholdstallsvalg. AAD har derfor behov for å utrede dette nærmere. Det bør vurderes konkret hvordan et krav til kjønnsrepresentasjon skal knyttes opp mot de forskjellige valgmåtene. Vi foreslår derfor at det i stedet for å regulere kravet til kjønnsrepresentasjon for de ansatte i den enkelte lov, gis en hjemmel for nærmere regulering i forskrift. Den nærmere reguleringen av kravet til kjønnsrepresentasjon kan så skje i representasjonsforskriften og de øvrige forskrifter om ansattes rett til representasjon. På denne måten kan vi unngå eventuelle uheldige og utilsiktede konsekvenser av de foreslåtte reglene og reglene kan tilpasses den enkelte situasjon. Regulering i forskrift er også i tråd med det gjeldende systemet for ansattes styrerepresentasjon, hvor retten til representasjon er regulert i lov mens den nærmere gjennomføringen er regulert i forskrift. AAD vil avslutningsvis bemerke at den foreslåtte lovendringen uansett vil innebære at representasjonsforskriften og andre forskrifter om ansattes rett til representasjon må endres. «I høringsnotatet har departementet bedt om en tilbakemelding på om ansattes representanter bør inngå som en del av totalvurderingen av styresammensetningen eller om de bør vurderes separat. Børsen er av den oppfatning at det ikke er hensiktsmessig at valg i den ene kategorien påvirker valg i den andre. Styremedlemmer som representerer de ansatte velges blant en helt annen personkrets og basert på andre forutsetninger enn øvrige styremedlemmer. Funksjonstiden for de to gruppene vil ikke nødvendigvis være sammenfallende, og de ansatte kan dermed bli tvunget til å velge en ansattes representant av et bestemt kjønn. I en slik situasjon vil de ansattes valgfrihet bli redusert betraktelig. Oslo Børs mener derfor at det bør være separate vurderinger for de forskjellige grupper styremedlemmer. «... Vi mener derfor at reglene om kjønnsrepresentasjon i styret bør gjelde separat for de ansattevalgte representantene. «... det generelle kravet til kjønnsrepresentasjon knyttes alene til de eiervalgte styrerepresentantene, men slik at det gjelder et separat krav til en viss kjønnsrepresentasjon for de ansattevalgte representantene». Dersom departementet med dette mener at eierrepresentantene skal ha ansvaret for at styret som sådan oppfyller kravet om kjønnsrepresentasjon så vil man sikre den nødvendige kjønnsbalanse i styret. Dersom departementet imidlertid mener at eierrepresentantene og de ansatte kun skal sørge for kjønnsrepresentasjonen for egen gruppe, slik at de ansattes styrerepresentasjon ikke vil inngå i den generelle beregning, kan man risikere at kvinneandelen blir mindre enn forutsatt. Dette pga departementets samtidige forslag til unntaksregel for det tilfelle at et av kjønnene blant de ansatte utgjør mindre enn 20 %. I slike tilfeller foreslås det at det ikke skal stilles krav om kjønnsrepresentasjon blant de ansattes representanter til styret. NIF mener at dette punktet bør klargjøres». «Hvis det blir innført en kvoteringsordning, vil denne etter NHOs oppfatning måtte omfatte de ansattes representanter. Det vil være vanskelig å se dette organisert på noen annen måte enn at de ansatte isolert må oppfylle kvoteringskravet dersom de har flere enn et styremedlem, dvs. at den reelle kvoteringsprosenten for de ansatte da vil bli 50 % ved to styremedlemmer, 33 % ved tre styremedlemmer. Å omfatte de ansattes representanter, uten å sette et særskilt krav til disses representanter, vil medføre en overføring av kvoteringskravet til de aksjonærvalgte styremedlemmene i sin helhet. Dette er etter vår oppfatning uakseptabelt og harmonerer ikke med prinsippene om at alle styremedlemmene i et selskap er likeverdige medlemmer av styret, uavhengig av representasjonsgrunnlag. «Med den foreslåtte ordningen vil de ansattes representanter i styret inngå i fordelingen av kjønnsrepresentasjon i styret som helhet. Utfallet av valget på de ansattes styrerepresentanter vil neppe på noen hensiktsmessig måte kunne styres ut fra regler om kjønnsrepresentasjon i styret. Det vil heller ikke være rimelig eller praktisk å kreve at valget av de ansattes representanter og oppnevningen av statens styremedlemmer skal være påvirket av hverandre ut fra regler om kjønnsrepresentasjon. På denne bakgrunn vil vi gå inn for alternativet om å anvende regelen om kjønnsrepresentasjon separat for henholdsvis de eiervalgte styrerepresentantene og for de ansattes representanter. «I BFDs forslag til ordning inngår de ansattes representanter i styret i den generelle beregningen av kjønnsrepresentasjonen. I og med at de ansattes og eierens/eiernes representanter velges av ulike organer og på ulike tidspunkt, forutsetter dette at de ansatte og eierne på forhånd er omforent om kjønnsfordelingen blant sine respektive representanter i styret. Hvis ikke vil det lett kunne oppstå uklare valgsituasjoner. Loven bør derfor som hovedregel stille separate krav til kjønnsfordelingen blant eierrepresentantene og de ansattes representanter. «YS støtter at reglene om kjønnsrepresentasjon også skal gjelde for de ansattes representanter. (...) YS mener videre at det vil være mest praktisk med en regel hvor kjønnsrepresentasjonen i styrene gjelder separat for henholdsvis eiervalgte styrerepresentanter og de ansattes representanter. Dette for å unngå at de ansatte kommer i en situasjon hvor de blir «tvunget» til å foreta sitt valg utfra premisser lagt av eierne, og indirekte blir de som må sørge for at minsterepresentasjonsregelen oppfylles. «LO mener det må være separate valg av eiervalgte og ansattevalgte representanter, slik at det generelle kravet til kjønnsrepresentasjon knyttes alene til de eiervalgte styrerepresentantene. Ved separat valg av ansatterepresentanter støtter LO forslaget om krav til kjønnsrepresentasjon fra de ansatte, forutsatt at det etter loven skal velges minst to ansatterepresentanter til styret. LO støtter forslag til unntak fra reglene der hvor ett av kjønnene utgjør mindre enn 20 % av samlet antall ansatte på det tidspunkt valget skjer. «Når det gjelder spørsmålet om beregningen av kjønnsrepresentasjonen skal gjøres under ett for hele styret eller for de eiervalgte styremedlemmene og de ansattes representanter hver for seg, mener Likestillingsombudet at beregningen skal gjøres under ett for hele styret på samme måte som beregningen etter § 21 gjøres i dag. Forslaget om å gjøre unntak fra kravet om kjønnsrepresentasjon for de ansattes representanter når situasjonen er den at et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte, støttes av høringsinstansene, bortsett fra Likestillingsombudet. Noen høringsinstanser har imidlertid enkelte merknader til den foreslåtte prosentsatsen. Universitetet i Bergen uttaler: «Likestillingskomiteen mener kjønnsrepresentasjonen skal omfatte eiervalgte styrerepresentanter og de ansattes representanter separat. Når det gjelder unntak fra dette kravet i bedrifter der kjønnsfordelingen er svært skjev, mener vi grensen på under 20 % for et av kjønnene er satt for høyt. I Norge har vi et sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked, og vi frykter at særlig mange produksjonsbedrifter vil bli omfattet av unntak fra regelen på denne måten. Vi vil derfor foreslå at grensen settes betydelig lavere, for eks. under 10 %. «NHO støtter departementets forslag om at kvotering ikke skal gjelde for ansatte i selskaper hvor andelen ansatte av det ene kjønn er mindre enn 20 %. Dette må imidlertid ikke føre til at et kvoteringskrav kreves oppfylt av de aksjonærvalgte styremedlemmene alene. I stedet må kravet til minimumsrepresentasjon av det ene kjønn i styret i det aktuelle selskap reduseres. Norges Fondsmeglerforbund uttaler at de er usikre på om det er riktig å gjøre unntak for de situasjoner der et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte, og sier i den forbindelse: «... Vi kan ikke se at det prinsipielt skal være noen forskjell på ansatte og eiere i denne sammenheng. YS og LO støtter forslaget om å gjøre unntak i de selskapene der ett av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte, jf deres høringsuttalelser som er gjengitt ovenfor. «Ombudet finner det ikke rimelig at det gjøres unntak fra kravet om kjønnsrepresentasjon for de ansattes representanter dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 % av de ansatte i selskapet når valget skjer. Dersom det viser seg at kjønnssammensetningen blant de ansatte er så skjev at det blir umulig eller urimelig å kreve en jevn kjønnsrepresentasjon må en eventuellunntaksbestemmelse fange opp dette. Forslaget om at hvert kjønn skal være representert når det etter loven skal velges to eller flere ansatterepresentanter til styret, får bred støtte blant høringsinstansene, herunder fra LO og YS. De samme hensyn som generelt begrunner reglene om kjønnsrepresentasjon i styret, tilsier etter departementets syn også regler som sikrer at begge kjønn er representert blant de ansattevalgte styrerepresentantene, når det velges to eller flere slike. Når det gjelder forslaget om å gjøre unntak fra kravet om kjønnsrepresentasjon for de ansattes representanter dersom ett av kjønnene utgjør mindre enn en viss prosent av de ansatte i selskapet, antar departementet i lys av høringen at den foreslåtte grensen på 20 prosent ligger på et riktig nivå. Til Norges Fondsmeglerforbunds merknad om at det prinsipielt ikke skal være noen forskjell på ansatte og eiere i denne sammenheng, vil departementet for det første peke på at det i en bedrift med en betydelig overvekt av ett kjønn blant de ansatte, ofte vil være slik at de ulike kjønn arbeider i ulike deler av virksomheten. En regel om kjønnsrepresentasjon kan i slike bedrifter medføre at ansatte i bestemte deler av virksomheten, for eksempel kantinepersonalet eller kontorpersonalet, får forholdsmessig større innflytelse enn ansatte i andre deler av virksomheten, for eksempel de som arbeider i selve produksjonen. blir underrepresentert i styret i forhold til den betydningen denne gruppen ansatte har i virksomheten. Noen tilsvarende situasjon gjør seg ikke gjeldende på eiersiden. For det andre er det den vesentlige forskjell at de ansattes representanter til styret skal velges blant de ansatte, mens det ikke er noe krav om at de aksjonærvalgte styremedlemmene selv skal være aksjeeiere. Det er med andre ord ikke noen sammenheng mellom aksjonærenes eget kjønn, og deres styrerepresentanters kjønn. Selv om det ikke finnes en eneste mannlig aksjonær, kan generalforsamlingen godt velge mannlige styrerepresentanter, og omvendt. Slik forholder det seg ikke for de ansatte. Om det bare finnes kvinnelige ansatte, er det ikke mulig å velge en mannlig ansatterepresentant til styret. Når det gjelder spørsmålet om å gjøre unntak der et kjønn utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte, er det derfor ikke naturlig å trekke noen slik parallell mellom ansattes og eieres valg av styrerepresentanter, som Norges Fondsmeglerforbund synes å gjøre. På denne bakgrunn opprettholder departementet forslaget i høringen om at det skal gjelde en regel om at begge kjønn skal være representert blant de styrerepresentantene som skal velges av og blant de ansatte, når det etter loven skal velges to eller flere slike. Lovutkastet er gitt en noe annen lovteknisk utforming enn i høringen, ved at bestemmelsen om dette foreslås tatt inn i den generelle bestemmelsen om kjønnsrepresentasjon (allmennaksjeloven § 6-11a og aksjeloven § 20-6) som et annet ledd der, og ikke i en egen bestemmelse som i høringsutkastet. Denne endringen er imidlertid av rent lovteknisk art. Når det gjelder spørsmålet om kravet til kjønnsrepresentasjon bør gjelde for det samlede styret som helhet, eller om kjønnsrepresentasjonen for de ansattevalgte styrerepresentantene skal beregnes separat, har departementet vært i tvil. En løsning der styret behandles som en helhet, er i utgangspunktet å foretrekke fra et rent prinsipielt synspunkt og vil, som påpekt av NHO, harmonere med prinsippet om at alle styremedlemmene i et selskap er likeverdige medlemmer av styret, uavhengig av representasjonsgrunnlag.Det bør derfor etter departementets syn foreligge relativt gode grunner for å fravike dette prinsippet ved å innføre separate regler om kjønnsrepresentasjon for de to gruppene av styrerepresentanter. Flere høringsinstanser har påpekt at det er vanskelig med regler om kjønnsrepresentasjon som refererer seg til hele det samlede styret, fordi det ikke er mulig å koordinere de to ulike valgprosessene i forhold til hverandre. Det vises til bl.a. Arbeids- og administrasjonsdepartementets høringsuttalelse. Departementet kan se at dette kan komme til å skape en viss usikkerhet ved aksjeeiernes valg av styremedlemmer. I de fleste tilfeller vil det uansett være klart for eierne hvor mange av hvert kjønn de må velge inn i styret for at kravene til kjønnsrepresentasjon skal oppfylles, særlig der det skal velges to ansatterepresentanter (og en av hvert kjønn av disse). I noen tilfeller vil det imidlertid være knyttet en viss usikkerhet til dette. Der det skal velges en eller tre ansatterepresentanter vil eierne ikke på forhånd kunne vite om det blir valgt henholdsvis en mann eller en kvinne, eller en mann og to kvinner eller to menn og en kvinne. Motsatt vil en tilsvarende usikkerhet også kunne oppstå ved de ansattes valg. Departementet anser det som viktig å legge forholdene til rette slik at det oppstår minst mulig tvil og usikkerhet hos selskapene som skal gjennomføre de nye reglene om kjønnsrepresentasjon. På denne bakgrunn foreslår departementet en regel der kravene om kjønnsrepresentasjon skal beregnes separat for henholdsvis ansattevalgte og eiervalgte styremedlemmer, slik flertallet av høringsinstansene har gått inn for. Departementet legger avgjørende vekt på at en slik bestemmelse vil være enklest for selskapene å håndtere, siden de to valgprosessene da vil kunne skje helt uavhengig av hverandre i forhold til kjønnsrepresentasjonen. Departementet legger også vekt på at en slik løsning utelukker enhver mulighet for at eiernes valg medfører noe press på de ansattes valg av styrerepresentanter i forhold til kjønnsfordelingen. I noen tilfeller vil en slik separat løsning føre til en noe annen kjønnsrepresentasjon i styret enn en slik samlet løsning som ble foreslått i høringsbrevet, særlig der det bare skal velges ett styremedlem av og blant de ansatte. Samlet sett vil imidlertid denne effekten på kjønnsrepresentasjonen ikke være betydelig. Den vil også kunne slå ut i begge retninger når det gjelder kjønn, avhengig av om den ene ansatterepresentanten som velges er en mann eller en kvinne. Når styret velges av bedriftsforsamlingen, jf allmennaksjeloven § 6-37, og det etter denne paragrafens første ledd tredje punktum skal velges ansatterepresentanter til styret, må etter forslaget kravet til kjønnsrepresentasjon oppfylles på samme måte, særskilt for de styremedlemmer som velges blant de ansatte og for de øvrige styremedlemmene. Som det framgår foran i punkt 4.4.3 skjer valget av ansatterepresentantene til styret i henhold til detaljerte saksbehandlingsregler i forskrift 18. desember 1998 nr. 1205 om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften) og i forskrifter gitt med hjemmel i lov om helseforetak og lov om statsforetak. I sin tilleggsuttalelse etter høringen, som er gjengitt over under punkt 6.3.2, har Arbeids- og administrasjonsdepartementet påpekt at innføring av krav til kjønnsrepresentasjon blant de ansattevalgte styremedlemmene langt på vei vil kunne hindre at valget kan foretas som forholdstallsvalg, og at det er behov for å utrede dette nærmere, for å unngå eventuelle uheldige og utilsiktede konsekvenser av de foreslåtte reglene. Etter Barne- og familiedepartementets syn er det av vesentlig betydning at det skal gjelde regler om kjønnsrepresentasjon også for ansatterepresentantene i styret. Det forhold at reglene og systemene for valg av ansatterepresentanter vil måtte endres som følge av dette, bør ikke medføre at de ansatte holdes utenfor denne viktige reformen. På denne bakgrunn foreslås en regel om kjønnsrepresentasjon blant de ansatte. Behovet for en lovhjemmel for å regulere valgmåten nærmere ved forskrift er for aksjeselskapene og allmennaksjeselskapenes del dekket opp gjennom den eksisterende hjemmelen i aksjeloven § 6-4 fjerde ledd. Det anses ikke nødvendig å foreta endringer i disse hjemmelsbestemmelsene for å ivareta behovet for å tilpasse forskriftens regler til kravet til kjønnsrepresentasjon. Tilsvarende gjelder i forhold til de andre lovene hvor det innføres regler om kjønnsrepresentasjon, og hvor det foreligger en tilsvarende forskriftshjemmel om fremgangsmåten for valget av ansatterepresentanter, (jf lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet § 5 tredje ledd, lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak § 20 femte ledd annet punktum, lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. § 6 fjerde ledd annet punktum, lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper § 10 tolvte ledd, lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. § 22 annet ledd). I høringsbrevet av 2. juli 2001 ble det ikke foreslått noen særskilte regler om håndheving av kravet til kjønnsrepresentasjon. Høringsbrevet la opp til at kravet om kjønnsrepresentasjon vil bli håndhevet gjennom det alminnelige systemet for håndhevingen av selskapsrettslige regler, jf om dette i punkt 4.4.1.2 foran i kapitlet om gjeldende rett. Departementet sa følgende om dette i høringsbrevet: «Kontroll og håndheving av reglene om kjønnsrepresentasjon i styret vil skje gjennom Foretaksregisterets generelle lovlighetskontroll etter kapittel 5 i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven). Foretaksregisteret vil etter reglene der nekte registrering av et styre hvis styresammensetningen ikke er i samsvar med selskapslovgivningens krav. Et allmennaksjeselskap som er registrert med et styre som ikke fyller lovens krav, skal eventuelt tvangsoppløses ved kjennelse av skifteretten, etter reglene i allmennaksjeloven § 16-15 flg, etter slik kunngjøring og frister mv. som følger av reglene der. Det foreslås ingen endringer i reglene om dette. Basert på opplysninger om navn og fødselsnummer på styremedlemmene (jf foretaksregisterloven § 3-7 annet ledd) har Foretaksregisteret allerede i dag data til å kontrollere kjønnssammensetningen. For å markere dette ytterligere, foreslås imidlertid en ny bestemmelse i foretaksregisterloven § 3-7 annet ledd annet punktum om at for styremedlem skal registeret også inneholde opplysninger om kjønn. Likestillingsombudet og Nemnda vil ikke være involvert i den direkte håndhevingen av at selskapene overholder reglene. Likestillingsombudets rolle vil være som pådriverorgan. Det er ikke så mange av høringsinstansene som uttaler seg om forslaget til håndhevingsmåte. De som uttaler seg er Likestillingsombudet, Likestillingssenteret, Norsk Helse- og Sosialforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo Børs, Den Norske Advokatforening, Brønnøysundregistrene, Norges Fondsmeglerforbund og Nærings- og handelsdepartementet. «...Dette vil medføre en effektiv kontroll av alle angjeldende selskaper. At kontrollen legges hit, vil også medføre at sanksjonssystemet vil bli reelt. Dersom en utenforliggende instans skulle bli tillagt kontrollfunksjonen frykter vi et ikke fungerende sanksjonssystem, og at flere selskaper vil kunne omgå regelverket. Likestillingsombudet savner en vurdering av spørsmålet om dispensasjonsadgang dersom det foreligger forhold som gjør det åpenbart urimelig å kreve at kravene oppfylles. Ombudet mener også at reglene om kjønnsrepresentasjon bør plasseres i likestillingsloven og håndheves av Ombudet. «Likestillingslovgivning har for lenge vært et område som ikke har blitt tatt på alvor, spesielt av næringslivets aktører. (...) Vi vil anbefale at brudd på regelverket følger det ordinære privatrettslige sanksjonssystemet, noe som innebærer at brudd på regelverket er straffbart. Det er etter Likestillingssenteret sitt syn ingen grunn til at udemokratiske og diskriminerende handlinger, som dessuten på sikt rammer oss alle, ikke skal betraktes som ethvert annet brudd på aksjeloven eller tilsvarende regler. «Høringsnotatet legger til grunn at det ikke er knyttet vesentlige økonomiske administrative konsekvenser til gjennomføring av lovforslaget. Dersom Foretaksregisteret skal føre kontroll med etterlevelse av de regler om kjønnsrepresentasjon som er foreslått, vil dette imidlertid kunne få betydning for kostnadene knyttet til kontroll av innsendte meldinger. Foretaksregisteret sender i dag opptil 20 % av alle de innsendte meldinger i retur på grunn av ulike feil og mangler, og det er knyttet betydelige kostnader til så vel kontrollen som til ulike tiltak vi setter i verk for å holde denne andelen så lav som mulig. I dag er det relativt få allmennaksjeselskap. Økningen i feilprosent på grunn av forslaget kan derfor ikke antas å være særlig stor. Vi vil likevel peke på at vi i så fall også må føre slik kontroll ved omdanning til allmennaksjeselskap i henhold til kap. 15 i aksjeloven. I disse situasjonene vil vi anta at regler om kjønssrepresentasjon vil være lite kjent. «... vil innebære et press på kvinner for å påta seg rollen som styremedlem eller, kanskje mer praktisk, til å fortsette i denne, for at selskapet skal oppfylle lovens krav. Hensett til de strenge regler om styreansvar som påhviler det enkelte medlem av styret, er dette uheldig. «... NHO er sterkt uenig i at en manglende oppfyllelse av et evt. kvoteringsforslag skal møtes med slike sanksjonsmidler. Det er ingen forholdsmessighet mellom forseelsens karakter - underrepresentasjon av et kjønn i styret - og virkemiddelet - tvangsoppløsning av selskapet. Dette vil også stride mot det grunnleggende prinsipp i norsk rett om at sanksjonene skal stå i forhold til forseelsens karakter og grad av alvorlighet. I mange tilfelle vil selskapet ikke være i stand til å oppfylle kvoteringskravet, gitt andre hensyn selskapet må ta, for eksempel behov for en spesiell kompetanse i styret, jf hva vi har nevnt ovenfor om de ulike behov man har til kompetanse i styrene. Hvis en slik sanksjon innføres, og den benyttes av overvåkingsmyndigheten, vil vi få en helt uholdbar situasjon for norske allmennaksjeselskaper som ikke i tilstrekkelig grad kan være overveiet av departementet. Hvis den innføres, men ikke håndheves, vil en slik bestemmelse være med på å undergrave tilliten til lovverket. Norges Fondsmeglerforbund viser til krav til ledelsens egnethet og andre regler som er fastsatt for å sikre en betryggende drift, og uttaler at det ikke er foreslått noen løsning for de tilfeller der det oppstår en slik konflikt at de forskjellige kravene ikke lar seg oppfylle samtidig. Norges Fondsmeglerforbund uttaler at disse muligheter for konflikter må utredes nærmere med sikte på å finne en løsning, for eksempel i form av dispensasjonshjemler. Utgangspunktet for departementets vurderinger av hvilke regler som bør regulere håndhevingen, er at reglene om kjønnsrepresentasjon ikke skiller seg prinsipielt fra allmennaksjelovens øvrige regler som stiller krav til styrets sammensetning, jf reglene om antall styremedlemmer i allmennaksjeloven § 6-1 og bostedskravene i § 6-11, selv om det er ulike formål som ligger til grunn for disse ulike kravene til styrets sammensetning. Dagens system for håndheving av de gjeldende reglene om styrets sammensetning (bostedskravet mv.) er nærmere beskrevet i kapittel 4 foran. Som det framgår der, skjer håndhevingen gjennom Foretaksregisterets lovlighetskontroll i forbindelse med registreringene som kreves, jf foretaksregisterloven § 5-1 og § 5-2 . Dersom selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret et styre som fyller lovens krav, skal selskapet, etter diverse varsler og muligheter for å rette opp forholdet (jf nærmere om dette i punkt 4.4.1.2 foran), tvangsoppløses etter reglene i aksjelovene § 16-5, § 16-6 § 16-7, § 16-8, § 16-9, § 16-10 § 16-11, § 16-12, § 16-13, § 16-14 § 16-15, § 16-16, § 16-17, § 16-18 . gjelder en dispensasjonsadgang. Noen tilsvarende dispensasjonsadgang foreslås likevel ikke i forhold til reglene om kjønnsrepresentasjon som foreslås i allmennaksjeloven mv. Departementet har vurdert en slik dispensasjonsadgang i lys av høringsinstansenes merknader, men er kommet til at noen dispensasjonsordning ikke er ønskelig. En dispensasjonsadgang vil etter departementets syn for det første kunne bli administrativt meget byrdefull, og vil for det andre kunne føre til en uthuling av systemet. En dispensasjonsadgang ville også involvere staten direkte i selskapenes konkrete beslutningsprosesser når det gjelder valg av styre, på en måte som etter departementets syn ville være prinsipielt uheldig. Dispensasjonsbehandlingen ville innebære at staten ville måtte overprøve selskapenes egne vurderinger av hvem som anses som egnet - og ikke egnet - til deltakelse i vedkommende styre. Dette faller utenfor hva staten bør håndtere. Etter departementets syn vil forvaltningen være lite egnet til å foreta denne type vurderinger i forhold til et konkret privateid selskap. Det ville også være svært vanskelig å finne klare og objektive kriterier som skal ligge til grunn i en vurdering om et selskap skal få dispensasjon fra regelen om kjønnsrepresentasjon i styret. Enkelte høringsinstanser framhever spesielt problemer knyttet til situasjonen der et styremedlem trekker seg under styreperioden. Blant annet frykter Den Norske Advokatforening at det vil bli vanskelig for vedkommende å fratre på grunn av kravene til kjønnsrepresentasjon. Her vil departementet bemerke at dette er en situasjon som ikke er spesiell i forhold til reglene om kjønnsrepresentasjon. Frafall av styremedlemmer underveis i styreperioden som medfører at enten bostedskravene og/eller lovens eller vedtektenes krav til antall styremedlemmer ikke er oppfylt, er ikke uvanlig. Dette er situasjoner som selskapene i praksis finner løsninger på, og departementet kan ikke se at dette skal stille seg noe annerledes i forhold til reglene om kjønnsrepresentasjon. Høringsinstansenes spesielle bekymringer i forhold til dette synes begrunnet i en forutsetning om at det er vanskelig å finne egnede styremedlemmer av begge kjønn. Denne forutsetning om mangelen på kompetente styremedlemmer av begge kjønn deles ikke av departementet. Departementet legger som nevnt foran under punkt 6.1.3.4 til grunn at det ikke vil by på problemer å finne tilstrekkelig antall kvalifiserte kvinnelige styrekandidater, jf også omtalen i kapittel 2. De selskapsrettslige konsekvensene av at et styre ikke har den pliktige kjønnsrepresentasjon, vil i utgangspunktet være de samme som når selskapets styre ikke tilfredsstiller bostedskravet i § 6-11. I Magnus Aarbakke m.fl. i «Aksjeloven og allmennaksjeloven med kommentarer », 1999, beskrives virkningen av at bostedskravet ikke er oppfylt slik: «En virkning av at styret ikke tilfredsstiller bopelkravet i § 6-11 første ledd er at det ikke kan utøve funksjonene som selskapets styre - heller ikke representere selskapet i prosesser, jf Rt-1993-429 Hkj. Det vil imidlertid ikke være aktuelt å gjøre endringer i likestillingsloven § 21 for så vidt gjelder ansattevalgte representanter. For allmennaksjeselskapene og statsaksjeselskapene derimot, er det stilt krav om kjønnsrepresentasjon også for de representantene til styret som skal velges av og blant de ansatte. Ved oppnevning til offentlige utvalg, styrer, råd, nemnder mv. vil det ikke være særlig praktisk å ha regler om ansattes representasjon i styret. Grunnen til dette er at ansatte normalt ikke vil ha krav på å være representert i offentlige oppnevnte utvalg, styrer, og råd. Likestillingsloven § 21 annet ledd gir hjemmel for å fravike hovedregelen om 40 prosent kjønnsrepresentasjon dersom det foreligger «særlige forhold som gjør det åpenbart urimelig å oppfylle kravene ». Lovens ordlyd innebærer at det skal mye til før dispensasjon kan innvilges, og regelen praktiseres strengt. Det vises til det som er sagt i punkt 4.1.1 foran om praktiseringen av bestemmelsen. Departementet tar imidlertid sikte på å vurdere nærmere om man bør fjerne dispensasjonsadgangen. Begrunnelsen for hvorfor man eventuelt bør oppheve dispensasjonsadgangen er for det første hensynet til likhet i regelverket. Lovforslaget om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper mv. inneholder ingen tilsvarende bestemmelse om dispensasjon jf omtalen under punkt 6.4.3. Det er vanskelig å begrunne at det offentlige skal kunne nyte godt av en rettighet som ikke kommer foretakene til gode. Utviklingen går også mot stadig færre dispensasjonssøknader. Dette kan indikere at man ved de fleste oppnevninger greier å oppfylle kravene til kjønnsrepresentasjon, hvilket kan bety at dispensasjonsbestemmelsen er i ferd med å bli overflødig. Spørsmålet om å fjerne dispensasjonsbestemmelsen i likestillingsloven har ikke vært ute på høring, og det foreslås derfor ingen endringer i dette nå. Departementet vil sende forslaget ut på høring før det tas endelig stilling til om man bør oppheve dispensasjonsadgangen. 8.1 Høringsbrevets forslag og Bondevik II-regjeringens «7. I høringsbrevet ble det foreslått at loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Når det gjelder overgangsregler, ble det foreslått at for selskaper som er stiftet og registrert i Foretaksregisteret før loven trer i kraft, skal selskapets styre være organisert i samsvar med loven innen to år etter at loven er trådt i kraft. Ingen av høringsinstansene har kommentert denne delen av forslaget. Bondevik II-regjeringen besluttet 7. mars 2002 å følge opp høringsbrevets forslag om å utarbeide lovforslag om krav om kjønnsrepresentasjon i styret i statsforetak, statlige særlovselskaper, statsaksjeselskaper og allmennaksjeselskaper mv. Samtidig besluttet Regjeringen å invitere nærings- og arbeidslivets organisasjoner til en samarbeidsavtale, med sikte på en økning av kvinneandelen i allmennaksjeselskapenes styrer. Det ble bestemt at dersom den ønskede representasjon oppnås gjennom en slik avtale i løpet av 2005, vil Regjeringen ikke iverksette loven. Departementet foreslår at lovreglene om krav om kjønnsrepresentasjon i styrene i statsforetak, statlige særlovselskaper, statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper og interkommunale selskaper trer i kraft på vanlig måte, uansett om reglene vil bli satt i kraft for allmennaksjeselskapene eller ikke, jf nedenfor under punkt 8.2.1.2. Det foreslås at reglene for de offentlig eide selskapene trer i kraft 1. januar 2004. I forhold til offentlig eide virksomheter gjør ikke det hensynet seg gjeldende som ellers har stått sentralt i forhold til debatten knyttet til ikrafttredelsen av reglene for de privat eide allmennaksjeselskapene, nemlig hensynet til de private eierne. Gjennom regulering i lovs form vil man også sikre at kjønnsrepresentasjonen opprettholdes uten hensyn til skiftende syn på dette spørsmålet. Som nevnt foran har Regjeringen vedtatt at lovregler om kjønnsrepresentasjon i styret i privat eide allmennaksjeselskaper ikke skal settes i kraft, dersom disse selskapene greier å oppfylle lovens krav frivillig. Regjeringen tar sikte på å vurdere situasjonen med hensyn til frivillig oppnådd kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskapene per 1. juli 2005, og vil da avgjøre om loven skal tre i kraft eller ikke for de privat eide allmennaksjeselskapenes del. På denne tiden av året vil de fleste selskapene ha gjennomført sine årlige generalforsamlinger med tilhørende styrevalg. Vurderingen vil måtte skje på basis av statistikk fra Foretaksregisteret. Basert på at bedriftene må få noe tid på seg til å sende inn opplysninger om eventuelle endringer, vil en slik statistikk i følge Foretaksregisteret praktisk kunne foreligge rundt 15. august 2005. Tidligste ikrafttredelsesdato bør derfor være 15. august 2005. Departementet vil presisere at reglene i foretaksregisterloven § 3-1a nytt nr. 9, som krever registrering av kjønnsfordelingen blant styremedlemmene i allmennaksjeselskaper, uansett vil følge hovedregelen om ikrafttredelse fra 1. januar 2004. Det vil være hensiktsmessig med regler om registrering av kjønnsfordelingen i disse styrene allerede fra 2004, fordi dette gir mulighet til å følge utviklingen nøye. Slik registrering vil også gjøre det enkelt å få nøyaktig informasjon fra Foretaksregisteret om hvor mange av selskapene som har oppnådd den ønskede kjønnsrepresentasjonen på frivillig basis, når man i 2005 skal ta stilling til ikrafttredelsen for de privat eide allmennaksjeselskapene. Departementet foreslår at for selskaper som registreres etter at reglene er trådt i kraft, må kravene til kjønnsrepresentasjon være oppfylt fra registreringen. (Det foreslås heller ingen særregler for selskaper som er stiftet før ikrafttredelsen, men som registreres først etter denne.) Dette er selskaper som vil være forberedt på reglene om kjønnsrepresentasjon allerede i oppstartsfasen. Disse vil derfor ikke ha samme behov for tid til å innrette seg og gjøre de nødvendige endringer, som selskaper som har vært etablert en stund vil ha behov for. For selskaper som er registrert før lovens ikrafttredelse, gis det en overgangsperiode på to år fra ikrafttredelsen før selskapet må oppfylle de nye kravene til kjønnsrepresentasjon i styret. For mange selskaper vil de nye reglene innebære en utskifting av 40 prosent av styret. Departementet mener en overgangsperiode på to år kan være hensiktsmessig, da dette er i overensstemmelse med den overgangsperioden som gjaldt etter § 21-1 nr. 11 i forbindelse med vedtakelsen av de nye aksjelovene i 1997. Basert på den etter departementets syn selvsagte forutsetning om menns og kvinners likeverdighet når det gjelder næringslivsrelevant kompetanse, kan det videre legges til grunn at det heller ikke vil ha noen spesielle konsekvenser for selskapene at det gjelder regler om kjønnsrepresentasjon i styret - utover de positive konsekvenser som beskrives i kapittel 2. Dersom reglene blir satt i kraft også for de privat eide allmennaksjeselskapene, kan det knytte seg særlige spørsmål til selve overgangen, i en periode fram til man har oppnådd en naturlig jevn kjønnsfordeling i ledelsen i næringslivet generelt. Tall fra Foretaksregisteret per 8. april 2003 viser at i allmennaksjeselskaper i dag er totalt 3546 personer registrert som styrerepresentanter (eier- og ansattevalgte) inkludert vararepresentanter. Av disse er 348 kvinner (9,8 prosent) og 3198 menn. Disse tallene viser at det etter gjennomføringen av de nye reglene vil være en betydelig andel av styredeltakerne som må byttes ut med kvinnelige representanter. Det kan i praksis kanskje kreve noe innsats å finne så mange egnede kandidater. Departementet mener imidlertid at dette vil la seg gjøre uten store problemer i løpet av den fire-årsperioden som eksisterende allmennaksjeselskaper vil ha på seg før man eventuelt må oppfylle reglene. For ansatterepresentantene i styret gjelder det et unntak fra kravet til kjønnsrepresentasjon for selskaper der et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av arbeidsstokken, jf annet ledd fjerde punktum. Ved anvendelsen av dette unntaket vil beregningen av antallet ansatte være den samme beregningen som også ellers legges til grunn ved anvendelsen av aksjelovens regler om ansatterepresentasjon. Kjønnsrepresentasjonen for varamedlemmer beregnes separat, og skjer etter de samme reglene som for styremedlemmene, jf første ledd nr. 5 for vararepresentanter for de «ordinære» styremedlemmene, og annet ledd tredje punktum for vararepresentanter for ansatterepresentantene. Om det for eksempel er tre styremedlemmer og tre varamedlemmer, skal det etter første ledd nr. 1 være minst en av hvert kjønn blant styremedlemmene og en av hvert kjønn blant varamedlemmene. Tredje ledd presiserer at reglene om kjønnsrepresentasjon også gjelder for aksjeselskap som er heleid datterselskap til statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap, eller til statsforetak. Uttrykket «heleid datterselskap» er her også ment å omfatte aksjeselskaper som indirekte, gjennom ett eller flere heleide datterselskaper, er heleid av staten. Det er hensikten at alle aksjeselskaper som eies fullt ut av staten, enten direkte eller indirekte gjennom datterselskaper, skal omfattes av reglene om kjønnsrepresentasjon. Allmennaksjeselskap som er heleid datter av et statsaksjeselskap omfattes av utkastet til ny § 20-6 tredje ledd i allmennaksjeloven. For aksjeselskapenes del er forslaget om å innføre regler om kjønnsrepresentasjon begrenset til statsaksjeselskapene, mens de privat eide aksjeselskapene holdes utenfor. For allmennaksjeselskapenes del foreslås derimot reglene i utgangspunktet gjort gjeldende generelt for alle selskaper. Allmennaksjeselskaper som er eiet av private eiere (helt eller delvis) reguleres av utkastet til ny § 6-11a i allmennaksjeloven, mens statsallmennaksjeselskaper reguleres av utkastet til ny § 20-6 i allmennaksjeloven. Utkastet til ny § 6-11a vil imidlertid likevel bare bli satt i kraft dersom man ikke innen 1. juli 2005 oppnår den ønskede kjønnsrepresentasjonen frivillig i de privat eide allmennaksjeselskapene, jf mer om dette i kapittel 8 foran. Første og annet ledd i utkastet til ny § 6-11a i allmennaksjeloven er lik den tilsvarende bestemmelsen i første og annet ledd i utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven, og det vises til spesialmerknadene over til den bestemmelsen. Når det gjelder datterselskaper til allmennaksjeselskap, vil det avhenge av selskapsformen om det enkelte datterselskapet vil omfattes av reglene om kjønnsrepresentasjon. Det gis ingen særregler om dette. Er datteren et aksjeselskap, vil dette ikke omfattes av reglene, da det ikke innføres regler om kjønnsrepresentasjon for aksjeselskaper med private eiere. Er datteren et allmennaksjeselskap, vil utkastets § 6-11a gjelde. Utkastet til ny § 20-6 i allmennaksjeloven gir de samme reglene om kjønnsrepresentasjon for statsallmennaksjeselskapene, som aksjeloven § 20-6 gjør for statsaksjeselskapene, og § 6-11a gjør for allmennaksjeselskapene med private eiere. Nye § 20-6 er egentlig unødvendig ved siden av utkastet til ny § 6-11a, siden sistnevnte er en generell regel, som også omfatter statsallmennaksjeselskapene. Når departementet likevel foreslår en egen bestemmelse om kjønnsrepresentasjon for statsallmennaksjeselskapene, skyldes dette at det er usikkert om den generelle bestemmelsen i utkastets § 6-11a vil bli satt i kraft, jf om dette i kapittel 8 over. Om § 6-11a ikke blir satt i kraft, vil det være nødvendig med en egen regel om kjønnsrepresentasjon for statsallmennaksjeselskapene. Første og annet ledd i utkastets § 20-6 i allmennaksjeloven er likelydende med utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven, og det vises til merknadene over til den bestemmelsen. Tredje ledd etablerer det samme prinsippet for datterselskap av statsallmennaksjeselskaper, som det som følger av utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven. Poenget er at også allmennaksjeselskaper som ikke selv er et statsallmennaksjeselskap, men som er heleiet av staten indirekte, ved at selskapet er eiet av et statsaksjeselskap, statsallmennaksjeselskap eller statsforetak, er omfattet av utkastet til ny § 20-6 i allmennaksjeloven. På samme måte som for utkastet til ny § 20-6 tredje ledd i aksjeloven, er det hensikten at bestemmelsen skal omfatte alle selskaper som eies fullt ut av staten, enten direkte eller indirekte gjennom datterselskaper i ett eller flere ledd. (Et aksjeselskap som eies av et statsallmennaksjeselskap, omfattes av utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven.) 10.3 Endringene i lov 19. juni 1931 nr. Aktieselskapet Vinmonopolet er, til tross for navnet, ikke et aksjeselskap i lovens forstand, jf lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet § 3 tredje ledd, som slår fast at aksjeloven i utgangspunktet ikke gjelder for selskapet. I lov om Aktieselskapet Vinmonopolet § 5 første ledd foreslås et nytt fjerde punktum som gir reglene om kjønnsrepresentasjon i aksjeloven § 20-6 tilsvarende anvendelse for Vinmonopolet. Etter § 5 annet ledd skal tre av styrets medlemmer velges blant de ansatte. Dette innebærer at begge kjønn skal være representert blant disse, jf forslaget til ny § 20-6 i aksjeloven. 10.4 Endringene i lov 9. juni 1978 nr. I lov om likestilling mellom kjønnene § 21, foreslås å endre første ledd om beregningsmåten for kravet til kjønnsrepresentasjon. Første ledd får ny utforming. Det vises til omtalen under punkt 7.1. 10.5 Endringene i kapittel 3 i lov 21. juni 1985 nr. For de virksomhetene som omfattes av forslaget til regler om kjønnsrepresentasjon i styret, foreslås også i utkastet nye regler i foretaksregisterloven kapittel 3 som krever at styremedlemmers og varamedlemmers kjønn registreres i Foretaksregisteret. Det foreslås videre (unntatt i § 3-6 om stiftelsene) bestemmelser om at det skal registreres om styremedlemmet eller varamedlemmet er valgt blant de ansatte. Regelen tar sikte på styremedlemmer og varamedlemmer som er valgt etter de særskilte reglene om ansatterepresentasjon i styrene. (Om en person som velges av generalforsamlingen e.l. som «ordinært» styremedlem tilfeldigvis også skulle være ansatt i selskapet, vil regelen ikke komme til anvendelse.) Siden det gjelder separate regler om kjønnsrepresentasjon for henholdsvis ansatterepresentantene i styret og de ordinære styrerepresentantene, må Foretaksregisteret vite hvem som er ansatterepresentanter for å kunne vurdere om kjønnsrepresentasjonen er i samsvar med lovens krav. 10.6 Endringen i lov 30. august 1991 nr. Nytt § 19 femte ledd i lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak gir utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven tilsvarende anvendelse. Det vises til merknadene over til den bestemmelsen. Om et statsforetak eier et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap, omfattes dette av utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven og allmennaksjeloven. 10.7 Endringen i lov 3. juli 1992 nr. Utkastets § 13 første ledd nytt annet punktum i lov 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond gir utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven tilsvarende anvendelse. Det vises til merknadene over til den bestemmelsen. 10.8 Endringen i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. Utkastet til et nytt fjerde ledd i § 6 i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v., gir utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven tilsvarende anvendelse. Det vises til merknadene over til den bestemmelsen. 10.9 Endringen i lov 29. januar 1999 nr. Utkastet til et nytt fjerde punktum i § 10 første ledd i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper, gir utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven tilsvarende anvendelse. Det vises til merknadene over til den bestemmelsen. 10.10 Endringen i lov 15. juni 2001 nr. I ny § 27a i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser foreslås en regel som knytter seg til styremedlemmer som staten, fylkeskommuner og kommuner oppnevner til stiftelser. Det har hittil vært ansett som usikkert om likestillingsloven § 21 omfatter disse situasjonene. Utkastet til ny § 27a slår fast at likestillingslovens regler om krav om 40 prosent kjønnsrepresentasjon gjelder. Se nærmere om dette i punktene 4.1.2 og 6.1.3.3 foran. 10.11 Endringen i lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. Nytt annet punktum i § 21 første ledd i lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m., gir utkastet til ny § 20-6 i aksjeloven tilsvarende anvendelse. Det vises til merknadene over til den bestemmelsen. Se for øvrig omtalen foran under punktene 4.1.2 og 6.1.3.2. Hovedregelen om ikrafttredelse er at loven trer i kraft 1. januar 2004, jf del XII nr. 1. Dette vil gjelde statsaksjeselskapene, statsallmennaksjeselskapene, statsforetakene, de statlig særlovselskapene, de interkommunale selskapene, de regionale helseforetakene og helseforetakene mv. Det foreslås særlige regler om ikrafttredelse for de privat eide allmennaksjeselskapene og for stiftelsene, jf nedenfor merknadene til nr. 2 og nr. 3. Allmennaksjeloven § 6-11a, som omfatter de privat eide allmennaksjeselskapene, vil etter utkastet ikke tre i kraft samtidig med resten av loven, jf del XII nr. 2. Etter nr. 2 kan utkastet til ny § 6-11a i allmennaksjeloven tidligst bli satt i kraft 15. august 2005. § 6-11a vil imidlertid bare bli satt i kraft dersom de privat eide allmennaksjeselskapene ikke innen denne datoen oppnår den ønskede kjønnsrepresentasjonen frivillig, jf nærmere om dette i kapittel 1 og kapittel 8. Departementet vil presisere at reglene i foretaksregisterloven § 3-1a nytt nr. 9, som krever registrering av kjønnsfordelingen blant styremedlemmene i allmennaksjeselskaper, uansett vil følge hovedregelen i nr. 1 om ikrafttredelse fra 1. januar 2004. Det vil være hensiktsmessig med regler om registrering av kjønnsfordelingen i disse styrene allerede fra 2004, fordi dette gir mulighet til å følge utviklingen nøye. Slik registrering vil også gjøre det enkelt å få nøyaktig informasjon fra Foretaksregisteret om hvor mange av selskapene som har oppnådd den ønskede kjønnsrepresentasjonen på frivillig basis, når man i 2005 skal ta stilling til ikrafttredelse for de privat eide allmennaksjeselskapene. Utkastets del XII nr. 3 gir en særregel for ikrafttredelsen av endringen i stiftelsesloven av 2001. Denne endringen vil tre i kraft samtidig med at stiftelsesloven av 2001 settes i kraft. For selskaper som registreres etter at reglene er trådt i kraft, må kravene til kjønnsrepresentasjon være oppfylt fra registreringstidspunktet. nr. 2 omhandler privat eide allmennaksjeselskaper, jf ny § 6-11a i allmennaksjeloven. Dersom denne bestemmelsen blir satt i kraft (jf over om dette), blir ikraftsettingsdatoen tidligst en gang etter 15. august 2005. For allmennaksjeselskaper som er registret før dette, vil to-årsfristen derfor utløpe tidligst etter 15. august 2007. Dette betyr at eksisterende allmennaksjeselskaper vil ha en periode på over 4 år fra i dag til å oppfylle kravene. nr. 3 gir to-årsregelen anvendelse for stiftelser som er registrert før den nye stiftelsesloven settes i kraft. At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om lov om endringer i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper, lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper og i enkelte andre lover (likestilling i styrer i statsaksjeselskaper, statsforetak, allmennaksjeselskaper mv.). Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper, lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper og i enkelte andre lover (likestilling i styrer i statsaksjeselskaper, statsforetak, allmennaksjeselskaper mv.) i samsvar med et vedlagt forslag. I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer: § 20-6 skal lyde: (1) I styret i statsaksjeselskap skal begge kjønn være representert på følgende måte: 1. Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. 2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. 3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. 4. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. (2) Første ledd gjelder ikke styremedlemmer som skal velges blant de ansatte etter § 6-4 eller § 6-35 jf allmennaksjeloven § 6-37 første ledd. Når det skal velges to eller flere styremedlemmer som nevnt i første punktum, skal begge kjønn være representert. Det samme gjelder for varamedlemmer. Annet og tredje punktum gjelder ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer. (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for aksjeselskap som er heleid datterselskap til statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap, eller til statsforetak. Nåværende § 20-6 blir ny § 20-7. I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endringer: Ny § 6-11a skal lyde: (1) I styret i allmennaksjeselskap skal begge kjønn være representert på følgende måte: (2) Første ledd omfatter ikke styremedlemmer som skal velges blant de ansatte etter § 6-4 eller § 6-37 første ledd. Når det skal velges to eller flere styremedlemmer som nevnt i første punktum, skal begge kjønn være representert. Det samme gjelder for varamedlemmer. Annet og tredje punktum gjelder ikke dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer. Ny § 20-6 skal lyde: (1) I styret i statsallmennaksjeselskap skal begge kjønn være representert på følgende måte: (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for allmennaksjeselskap som er heleid datterselskap til statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap, eller til statsforetak. I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet § 5 første ledd skal nytt fjerde punktum lyde: § 21 nytt første ledd skal lyde: § 3-1 nytt annet ledd skal lyde: I selskaper som omfattes av aksjeloven § 20-6 skal registeret også inneholde opplysninger om styremedlemmers og varamedlemmers kjønn, samt opplysninger om medlemmet er valgt blant de ansatte etter reglene i aksjeloven § 6-4 og § 6-35 jf allmennaksjeloven § 6-37 første ledd. § 3-1a nytt nr. 9 skal lyde: 9. Styremedlemmers og varamedlemmers kjønn, samt opplysninger om medlemmet er valgt blant de ansatte etter reglene i allmennaksjeloven § 6-4 og § 6-37 første ledd. § 3-4 nytt annet ledd og tredje ledd skal lyde: I interkommunale selskaper, jf lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper, skal registeret også inneholde opplysninger om styremedlemmers og varamedlemmers kjønn, samt opplysninger om medlemmet er valgt blant de ansatte etter lov om interkommunale selskaper § 10 åttende til tiende ledd. I Aktieselskapet Vinmonopolet, jf lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet, skal registeret også inneholde opplysninger om styremedlemmers og varamedlemmers kjønn, samt opplysninger om medlemmet er valgt blant de ansatte etter lov om Aktieselskapet Vinmonopolet § 5 første ledd. § 3-6 nytt fjerde ledd skal lyde: For stiftelser skal registeret, for styremedlemmer og varamedlemmer som er oppnevnt av staten, også inneholde opplysninger om kjønn. § 3-9 første ledd nytt nr. 7 skal lyde: 7. Styremedlemmers og varamedlemmers kjønn, samt opplysninger om medlemmet er valgt blant de ansatte etter lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak § 20 eller lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. § 22 og § 23. I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal § 19 nytt femte ledd lyde: I lov 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond skal § 13 første ledd nytt annet punktum lyde: I lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. skal § 6 nytt fjerde ledd lyde: I lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper skal § 10 første ledd nytt fjerde punktum lyde: I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser skal ny § 27a lyde: Lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene § 21 første, annet og femte ledd gjelder tilsvarende når staten, en fylkeskommune eller kommune oppnevner hele styret i en stiftelse. Når staten, en fylkeskommune eller kommune oppnevner deler av styret i en stiftelse, gjelder første punktum her tilsvarende i forhold til de styremedlemmene dette gjelder. I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. skal § 21 første ledd nytt annet punktum lyde: 1) Loven gjelder fra 1. januar 2004, med mindre annet følger av nr. 2 og nr. 3 nedenfor. 2) Ny § 6-11a i lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjelder fra den tid Kongen bestemmer, men tidligst fra 15. august 2005. 3) Ny § 27a i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven 2001) trer i kraft når stiftelsesloven 2001 settes i kraft. 1) Med mindre annet følger av nr. 2 og nr. 3 nedenfor, skal styret i foretak mv. som er registrert i Foretaksregisteret før 1. januar 2004, være sammensatt i samsvar med loven her innen 1. januar 2006. 2) For allmennaksjeselskaper som er stiftet og registrert i Foretaksregisteret før ny § 6-11a i allmennaksjeloven settes i kraft, skal styret være sammensatt i samsvar med loven her innen to år etter ikraftsettingsdatoen. 3) For stiftelser som er opprettet før stiftelsesloven 2001 trer i kraft, skal styret være sammensatt i samsvar med loven her innen to år etter den dato stiftelsesloven 2001 trer i kraft. Ot.prp.nr.96 (2002-2003) Om lov om endringer i straffeprosessloven (ny organisering av et eget etterforskingsorgan for politiet og påtalemyndigheten)
|
maalfrid_d6b522bdffb5230735d448efbb20766746df8306_28
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
no
|
0.802
|
Kartverket april 2015 30. april til 14. oktober. Se "Friluftsloven" for mer informasjon om ferdselsrett. Loven finnes på www.lovdata.no. I tillegg kan ferdselsveier som er åpne for allmenn ferdsel som sti-, løype- og turveiforbindelser i jordbrukslandskapet registreres i denne kategorien. Leke- og rekreasjonsområde leke- og rekreasjonsområde som lekeplasser, ballplasser, nærmiljøanlegg, hundremeterskogen, badestrender, offentlig sikrede områder, parker og lignende områder som er mindre enn 200 daa LR Marka marka omfatter noen av de viktigste områdene for friluftsliv i kommunen og/eller regionen Merknad: marka grenser som regel direkte opp mot byer og tettsteder og har en direkte atkomst herfra, ofte kombinert med tilrettelagte parkeringsplasser MA Nærturterreng Vegetasjonskledd områder på mer enn 200daa. Områdene skal være tilknyttet byggeområder som f.eks. boligområder, skoler og barnehager, og ligge i gangavstand fra disse. De er vanligvis naturlig avgrenset av bebyggelse eller dyrket mark. Merknad: området skal være tilknyttet byggeområder som f eks boligområder, skoler og barnehager, og være i gangavstand fra disse. Det er vanligvis naturlig avgrenset av bebyggelse eller dyrket mark NT Store turområder med tilrettelegging områdetypen dekker de nasjonalt viktigste fjell-, skog og heiområdene med tilrettelegging i form av merket sti- og løypenett med tilhørende overnattingssteder TM Store turområder uten tilrettelegging store områder eller systemer av delområder som er "inngrepsfrie" TU Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Områder langs kyst, innsjøer og vassdrag med muligheter for allment friluftsliv. (tidligere Strandsone)
|
lovdata_cd_13880
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.752
|
Vikna kommunestyres vedtak 6. november 1986 om våpen og flagg for kommunen godkjennes. Vikna kommunes våpen blir: I blått tre sølv lakser som danner en sirkel. Vikna kommunes flagg blir: I blått tre hvite lakser som danner en sirkel.
|
lovdata_cd_8211
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.835
|
2. Fri ferdsel, sanking av bær og matsopp, samt å ta tørt virke til brensel på stedet. 3. Beiting. 4. Bruk, vedlikehold og utbedringer av eksisterende veg og kraftlinje gjennom området samt eksisterende og godkjente hytter. 5. Bruk av snøscooter på snødekt mark etter gjeldende regler, jfr. lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og kommunens forskrifter og vedtak i medhold av loven. 6. Tiltak for å lette oppgangen av fisk i Barvikelva i samsvar med planer godkjent av forvaltningsmyndigheten.
|
lovdata_cd_56563
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.469
|
Følgende kommuner skal sogne til Øst-Finnmark tingrett: Vadsø, Sør-Varanger, Vardø, Lebesby, Gamvik, Båtsfjord, Berlevåg. Følgende kommuner skal sogne til Indre Finnmark tingrett/Sis-Finnmárkku diggegoddi: Tana, Nesseby, Porsanger, Karasjok, Kautokeino. Følgende kommuner skal sogne til Hammerfest tingrett: Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Hasvik, Nordkapp. Følgende kommuner skal sogne til Alta tingrett: Alta, Loppa.
|
lovdata_cd_9440
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.532
|
Forskrift om delingslova - iverksetting av grunneigedomsregistret i GAB, Sula kommune, Møre og Romsdal.
|
lovdata_cd_16347
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.592
|
Forskrift om fisket med stang, håndsnøre, dorg og oter ved Tanaelvas munning, Finnmark. Med hjemmel i lov av 6. mars 1964 om laksefisket og innlandsfisket §13 og §40, har Direktoratet for naturforvaltning 1. juni 1991 fastsatt følgende forskrift: §1. I tiden fra og med 1. september til og med 14. juli er det forbudt å fiske med stang, håndsnøre, dorg og oter i Tanaelvas deltaområde innenfor en rett linje fra Grønnesodden til Aitevagcåkka. Linjen er merket med to overrette hvite merker på Grønnesodden. §2. I Tanaelvas deltaområde innenfor denne linjen gjelder de samme bestemmelsene for fisket med stang, håndsnøre, dorg og oter, som de til enhver tid gjeldende forskrifter om fisket i Tanaelvas fiskeområde. §3. Overtredelse av bestemmelsene i denne forskrift er straffbart, jf. lov om laksefisket og innlandsfisket §86.
|
lovdata_cd_44402
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
da
|
0.64
|
§19 Første ledd andre punktum skal lyde:
|
lovdata_cd_31256
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.675
|
Bygningsrådet i Røros skal ha 7 medlemmer med personlige varamenn som velges av kommunestyret.
|
lovdata_cd_53356
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.897
|
Når et skip forsettlig settes på grunn for felles sikkerhet, skal tap og skade på eiendeler innen sjøfellesskapet som dette medfører, erstattes i felleshavari uten hensyn til om skipet likevel ville ha drevet på land.
|
lovdata_cd_49551
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.635
|
Forskrift om lossertifikat og losutdanning. Fastsatt ved kgl.res. 9. oktober 1981 med hjemmel i lov av 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. §26 første ledd. Fremmet av Fiskeridepartementet. Endret 8 des 1981 nr. 1 (ikrafttredelse), 11 juni 1993 nr. 525, 29 juni 2001 nr. 766 (bl.a hjemmel), 3 aug 2001 nr. 1693, 22 okt 2001 nr. 1694 (tittel). §1. (Opphevet ved forskrift 3 aug 2001 nr. 1693.) Opptak og godkjenning av losaspiranter. §2. (Opphevet ved forskrift 11 juni 1993 nr. 525.) §3. Kystdirektoratet treffer avgjørelse om opptak av losaspiranter. Direktoratet kan frata en losaspirant plassen hvis det viser seg at aspiranten mangler anlegg for yrket eller ikke tilfredsstiller kravene til orden, edruelighet og pålitelighet. For avgjørelser etter første ledd gjelder reglene i forvaltningsloven. Klager avgjøres av Fiskeridepartementet. 0 Endret ved forskrifter 11 juni 1993 nr. 525, 3 aug 2001 nr. 1693. §4. Opplæringen består av en teoretisk og en praktisk del. Den teoretiske opplæringen foregår etter en nærmere fastsatt plan og avsluttes med en prøve. Den praktiske opplæringen foregår på fartøy under veiledning av los inntil losaspiranten kan dokumentere tilfredsstillende kjennskap til de aktuelle farvann og steder. Dette skal bekreftes av erfarne loser innen de aktuelle sertifikatområder. 0 Endret ved forskrift 3 aug 2001 nr. 1693. Loseksamen. §5. Loseksamen holdes normalt en gang årlig for alle farvann. Kystdirektoratet gir nærmere regler om ordningen. Adgang til å fremstille seg til loseksamen har losaspirant som har gjennomgått losopplæring iht. §4, samt los når det gjelder utvidelse av lossertifikat. §6. Eksamen ledes av eksamenskommisjon som består av vedkommende losoldermann som formann, to loser og en farvannskjent skipsfører, de tre siste oppnevnt av Kystdirektoratet for hver eksamen. Eksaminasjonen utføres av et av kommisjonens medlemmer etter nærmere bestemmelser av kommisjonens formann. En representant for Kystdirektoratet bør være til stede under eksamen. §7. Losaspiranten skal eksamineres inngående og godtgjøre at han har det nødvendige kjennskap til de farvann og steder sertifikatet skal omfatte. Han skal herunder kunne redegjøre for: 1. Alle mèd, stevninger og friseilingsmerker for grunner, kursendringer m.v., havner, ankerplasser, brohøyder, dybder, strømforholdene og vindens innflytelse på disse, farvannets oppmerking, fyrbelysning, tåkesignaler samt kaier og dybdene ved disse. 2. Alt som eksamenskommisjonen anser som nødvendig for forsvarlig utførelse av lostjenesten under navigering til og fra de forskjellige lasteplasser og anløpssteder i sertifikatområdet, så vel ved dag som nattseilas og under varierende værforhold. 3. Fartøybehandling under manøvrering til og fra kai samt under ankring og letning m.v. 4. Havnereglementer i vedkommende farvann, særlig påbud om redusert fart, forbud mot ankring o.l. 5. De plikter og det ansvar som påhviler en los i medhold av losloven og tjenesteinstrukser, tolloven, havneloven, lov om vern mot vannforurensning, lov om vern mot oljeskader, lov og forskrifter om vern mot overføring av smittsom sykdom fra utlandet og liknende bestemmelser. Kystdirektoratet kan bestemme at eksaminanden skal underkaste seg en prøve i engelsk etter et pensum som departementet fastsetter. Direktoratet kan også bestemme at aspiranten skal gjennomgå en praktisk prøve. §8. Etter endt eksaminasjon avgjør kommisjonen om losaspiranten har bestått eksamen og utsteder i tilfelle eksamensattest. Losoldermannen sender deretter aspirantens dokumenter med bilag til Kystdirektoratet. Hvis flere aspiranter innen samme kull har bestått loseksamen i samme farvann, gir kommisjonen aspirantene innbyrdes rekkefølge etter de oppnådde resultater. En losaspirant som ikke består eksamen, skal av kommisjonen straks gis muntlig underretning med begrunnelse hvorfor han ikke har bestått. Departementet gir nærmere retningslinjer om begrunnelse og adgang til klage. Losaspirant som to ganger har fremstilt seg til loseksamen uten å ha bestått denne, kan ikke fremstille seg til eksamen på ny for de samme farvann og steder med mindre han har fått adgang til det av Kystdirektoratet. 0 Endret ved forskrifter 29 juni 2001 nr. 766, 3 aug 2001 nr. 1693. §9. På grunnlag av eksamensattesten utsteder Kystdirektoratet lossertifikat, påført de farvann og steder som lossertifikatet dekker. Lossertifikater gis nummer i kronologisk orden etter oppnådde resultater for de forskjellige eksamenskommisjoner. Jfr. §8, 2. ledd. Departementet fastsetter sertifikatets form. Innehaver av lossertifikat benevnes los, men har ikke rett til å drive yrke som los med mindre han er ansatt som statslos antatt til midlertidig tjeneste av loskontor eller ved sjølosstasjon eller er ansatt som rutelos. §10. For å opprettholde gyldigheten av lossertifikat må losen periodisk legge frem ny legeerklæring som viser at han tilfredsstiller krav til helse m.v. i henhold til gjeldende forskrifter. Han må opprettholde sitt farvannskjennskap og plikter å holde seg underrettet om alle offentlige kunngjøringer om oppmerking og fyrbelysning, utlegging av sjøkabler m.v. innenfor sitt sertifikatområde og forøvrig holde seg ajour med lover som angår hans tjeneste som los. §11. Kystdirektoratet skal føre kontroll med at losene fyller de krav som er fastsatt. Kontroll settes i verk når direktoratet finner grunn til det. Finner Kystdirektoratet at en los ikke oppfyller de fastsatte krav, kan sertifikatet settes ut av kraft eller inndras midlertidig. Finner direktoratet at losens manglende oppfyllelse av de fastsatte krav er varig, kan sertifikatet inndras endelig. Direktoratet avgjør så raskt som mulig om sertifikatet skal inndras endelig. For avgjørelser etter annet ledd gjelder reglene i forvaltningsloven. Klager avgjøres av Fiskeridepartementet. §12. Disse bestemmelser trer i kraft fra den tid Fiskeridepartementet bestemmer.1 Fra samme tid oppheves forskrifter om regulering av tilgangen av loser og om lossertifikater og om lossertifikater, fastsatt ved kgl. res. av 24. september 1948. Fiskeridepartementet kan gi overgangsbestemmelser. 1 Fra 1 jan 1982 iflg. forskrift 8. des. 1981 nr. 8695. Publisert: (Vedlegg V utelatt)
|
lovdata_cd_62860
|
lovdata_cd_somb_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.833
|
Publisert: Somb-1978-9 (1978 22) Sammendrag: Familietilsetting - uttalelse i disfavør av ektefelles konkurrent. Saksgang: (Sak 786/77.) Embetskontorfunksjonærenes Landsforbund klaget i brev av 14. juni 1977 på vegne av A til ombudsmannen over forbigåelse ved tilsetting av klinikkassistent ved distriktstannlegeklinikken i X. Den tilsatte (B) var gift med distriktstannlegen. Stillingen ble lyst ledig i april 1977 sammen med tre andre tilsvarende stillinger i folketannrøkta i fylket. I utlysingen ble opplyst: «Kontorsøsterskole og øvelse i regnskap og annet kontorarbeid er en fordel. Til stillingen meldte seg 5 søkere, og tillitsmannsutvalget for klinikkassistentene ga slik innstilling: I fylkestannlegens innstilling 13. mai 1977 til Helse- og sosialstyret i fylket ble B plassert foran A. Fylkestannlegen anførte: «Kvalifikasjonene hos de to først innstilte er noenlunde like. A ligger kanskje et hakk over siden hun har kontorsøsterskolen. tilfredsstillende med det kjennskap han har til henne. Ansiennitetsmessig ligger B best an. Hun har 13 års offentlig tjeneste hvorav 5 år å militærtannlegekontor og 5 år i folketannrøkta. A har 3= år i folketannrøkta og 8= år ved privat tannlegekontor. A er fast ansatt som klinikkassistent i - - - (annen klinikk i fylket) og B har temporær deltidsstilling som klinikkassistent i X. B tilsettes som klinikkassistent i stilling med redusert timetall ved distriktstannklinikhen i X med tiltredelse 1. august 1977. Hvis hun ikke tar stillingen tilsettes A og deretter - - -. I møte 26. mai 1977 traff Helse- og sosialstyret enstemmig vedtak i samsvar med fylkestannlegens innstilling. I klagen til ombudsmannen ble pekt på slektskapsforholdet mellom den tilsatte og distriktstannlegen. Videre ble reist innvenlding mot at distriktstannlegen i tilsettingssaken hadde gitt en negativ uttalelse om A. Om den tilsattes og klagerens kvalifikasjoner ble uttalt: «Ansiennitetsmessig har B 13 års tjeneste, men det er 10 år fra hun sluttet i offentlig tjeneste til hun begynte igjen (august 1976). Hun har heller ikke den utdannelse som kreves etter annonsen. A har 12 års ansiennitet og har hatt sammenhengende tjeneste. Hun har også de skoler som stillingen krever. Skal en ta i betraktning ansiennitet vil vi betrakte A's ansiennitetsforhold som det sterkeste, da hun har lang sammenhengende tjeneste. Fylkestannlegen ga 22. juli 1977 slik uttalese til klagen: «Her er to søkere som etter mitt skjønn ligger nokså likt an. Innstillingen fra tillitsmannsutvalget tyder også på det siden B er innstilt som nr. 2 til stillingen i X og som nr. 1 til de andre stillinger hun søkte på. Hun vurderes altså høyt også av tillitsmannsutvalget. Vanligvis blir søknader til stillinger for hjelpepersonell til distriktstannklinikkene forelagt styreren av distriktet til uttalelse, så også i dette tilfelle. Styreren uttalte seg da sterkt imot at A ble ansatt på hans klinikk, så sterkt at hvis det skjedde, ville han søke seg over i et annet distrikt. Når jeg derfor uttalte at «han er i tvil om samarbeidet med A ville bli tilfredsstillende», er det et svakt uttrykk for en realitet som ikke kan forties. Etter mitt skjønn er det ikke rimelig å foreta en ansettelse som vil ha de konsekvenser. Distriktstannlegen har vært knyttet til folketannrøkta i fylket i 9 år, hvorav 7 år som distriktstannlege kl. A i X. Han har gjort og gjør fremdeles en utmerket tjeneste der. I brev av 2. august 1977 til ombudsmannen bemerket fylkesrådmannen bl.a.: «A er den av de to søkere som har den beste teoretiske utdannelse. Det er imidlertid ikke riktig at B ikke har den utdannelse, som kreves for stillingen, slik som ELF anfører. Jeg viser til utlysingen, - - -. I brev av 21. oktober 1977 til fylkesrådmannen reiste jeg spørsmål om hvilke regler som gjaldt, eventuelt hvilken praksis som ble fulgt, med hensyn til familietilsettinger i fylkeskommunen. Jeg tok også opp spørsmålet om distriktstannlegens habilitet til å gi uttalelse i saken. Fylkestannlegen uttalte 18. november 1977 til spørsmålet om familietilsettinger: «Jeg forstår Sosialdepartementets rundskriv av 3. mai 1960 slik at det særlig gjelder ansettelse av nær beslektet i over- eller underordnet forhold til hverandre, hvor kasse- og pengeansvar er knyttet til stillingen. B er ansatt i en stilling med redusert arbeidstid, svarende til stilling i skoletannpleien, hvor man bare behandler fritt klientel. Hun har ingenting med kasse eller regnskap å gjøre. Det skulle derfor etter mitt skjønn, ikke være noen betenkeligheter ved at ektepar arbeider på samme klinikk på disse premisser. Fyllkesrådmannen tilføyde i brev av 29. november 1977 til ombudsmannen: «Fylkeskommunen har ikke fastsatt regler om familieansettelser. Jeg kjenner ikke til andre konkrete tilfelle av familieansettelse i over- eller underordnet forhold til hverandre, slik at det vanskelig kan angis noen praksis. I stor grad brukes imidlertid regelverket i Statens personalhåndbok som utfylling til fylkeskommunens egne personalregler. Jeg kommer derfor til å presisere overfor de enkelte etater at statens regler legges til grunn ved behandling av framtidige saker om familieansettelse, inntil fylkeskommunen eventuelt vedtar egne regler. Til habilitetsspørsmålet bemerket fylkestannlegen: «Det er på det rene at distriktstannlegen er inhabil til å avgi uttalelse i saken etter forvaltningslovens §6. Ved ansettelser ved en så liten arbeidsplass som et tannlegekontor vil det imidlertid være av vesentlig betydning at samarbeidsforholdene fungerer fullt ut tilfredsstillende. På tross av inhabilitet fant jeg det derfor likevel riktig å forelegge saken for distriktstannlegen. På grunn av familiære forhold ble det imidlertid ikke avgitt noen vanlig uttalelse med innstilling i rangert rekkefølge. Tannlegens uttalelse var kun av negativ art, idet han anførte at han ikke ønsket A tilsatt. Ut over dette ble det ikke gitt noen uttalelse. Jeg vil imidlertid peke på at det ved behandling av denne sak i Helse- og sosialstyret ble gjort oppmerksom på det eksisterende familieforhold. Helse- og sosialstyret ga 26. januar 1978 slik enstemmig uttalelse: «Bedømt etter kvalifikasjoner har helse- og sosialstyret ansett de to søkere som noenlunde likeverdige. A har den fordel at hun har kontorsøsterskolen, men B har lengst ansiennitet og lengst tjeneste i folketannrøkta. Det som har vært avgjørende for helse- og sosialstyret er det sterke motsetningsforhold som eksisterer mellom A og styreren av distriktet X. Embetskontorfunksjonærenes Landsforbund bemerket i brev av 10. februar 1978 bl.a.: «Motsetningsforholdet mellom A og distriktstannlegen kjenner vi ikke størrelsen på men A hadde neppe søkt stillingen dersom' dette hadde vært tilfelle. Vi nærer en frykt for at motsetningsforhold ville blitt lansert som argument mot enhver som konkurrerte med B. «Fylkeskommunen har ikke fastsatt regler om familietilsettinger. Fylkesrådmannen opp - lyser imidlertid i brev av 29. novemher 1977 at regelverket i Statens personalhåndbok søkes anvendt til utfylling av fylkets egne personalregler. I Statens personalhåndbok (pkt 211.3) er referert Lønns- og prisdepartementets henstilling i skriv av 9. mars 1963 om at det ved tilsettinger i statsstillinger «ikke bør tas hensyn til søkere som tilhører vedkommende overordnede embets eller tjenestemanns nærmeste familie». Med hensyn til stillingen folketannrøkta uttalte Sosialdepartementet li skriv av 3. mai 1960 til fylkestannlegene i de fylker hvor folketannrøkta var innført: «Ansettelse av nær beslektede i folketannrøkta. Det har flere ganger vært reist spørsmål om tilsetting av en distriktstannleges ektefelle som klinikkhjelperske ved samme klinikk hvor mannen arbeider. I et par tilfeller hvor slik søknad har vært forelagt for Sosialdepartementet, har tilsetting vært frarådet med den begrunnelse at man fant det uheldig. Finansdepartementet har i skriv av 5. april 1937 utarbeidet visse retningslinjer for ansettelse av embets- eller tjenestemenns nærmeste familie i over eller underordnede forhold til hverandre. særlig hvor kasse- og pengeansvar er knyttet til stillingen. Sosialdepartementet antar at tilsvarende retningslinjer bør følges i folketannrøkta, og ber om at man i fylkene er oppmerksom på forholdet ved tilsetting av hjelpepersonell (klinikkassistenter, klinikkhjelpersker og tannteknikere). Man antar imidlertid at be stemmelsene ikke vil være til hinder for at ektefeller arbeider som distriktstannleger ved samme klinikk, men man bør antakelig såvidt mulig søke å unngå at en av dem blir oppnevnt som styrer. Både det som er sagt i Statens personal håndbok og det som uttales i Sosialdepartementets rundskriv, er ikke begrenset til de til felle der det er knyttet pengeansvar til stillingen, slik fylkestannlegen har gitt uttrykk for Det er således på det rene at tilsettingen av E som klinikkassistent ved den klinikk der mannen arbeidet som distriktstannlege, var i strid med både de retningslinjer som fylket søker? følge, og med de regler Sosialdepartemente har angitt bør gjelde i Folketannrøkta. I tilsettingssaken ble innhentet uttalelse fra distriktstannlegen. Hans opplysninger om per sonlig sterkt motsetningsforhold til A ble til lagt avgjørende betydning ved tilsettingen, jfr bl.a. Helse- og sosialstyrets uttalelse av 26 januar 1978. Det er reist spørsmål om distriktstannlegens habilitet til å gi slik uttalelse jfr. at han er gift med søkeren B. - Jeg nevner i den sammenheng at reglene om habilitet i forvaltningsloven av 10. februar 1967 kapittel II også gjelder den som tilrettelegger grunn laget for avgjørelse i forvaltningssak. Overordnet med nær familietilknytning til en stillingssøker (f.eks. ektefelle) vil ubetinget være inhabil til å gi uttalelse om denne søker. Hvorvidt slikt familieforhold like ubetinget medfører inhabilitet til å gi uttalelse om andre søkere med sikte på disses innbyrdes rangering. finner jeg ikke grunn til å gå inn på. Den aktuelle tilsettingssak var konsentrert om søkerne A og B som de antatt sterkest kandidater. Slik innstilling- og tilsettingsmyndigheten vurderte saken, ville enhver innvending mot A styrke B's kandidatur tilsvarende. Fylkestannlegen anser det «på det rene» at distriktstannlegen var inhabil. men fant det på grunn av den særlige betydning av samarbeidsforholdene ved et tannlegekontor «likeve riktig å forelegge saken for distriktstannlegen» (utfalelse av 18. november 1977). Jeg forstår fylkestannlegen slik at han mener at det var holdbart ikke bare å innhente slik uttalelse. men også å tillegge den betydning. - Jeg kan ikke følge ham i dette. Slik saken lå an da den ble forelagt for distriktstsannlegen og slik den senere ble fremmet. sto valget mellom A og B. Skulle distriktannlegen spørres og hans utfalelse tillegges vekt. måtte det være nå d et rene at uttalelsen ville være av betydning for om hans ektefelle skulle få, stillingen. De massive feil som etter min mening foreligger i denne tilsettningsaken (at man har tilsidesatt retningslinjene om familjetilsettinger og at tilsettingsmyndigheten ved sit tilsettingsvedtak har lagt avgjørende vekt på uttalelse fra den tilsattes ektefelle). reiser spørmålet om det foreligger et gyldig tilsettingsvedtak - jfr. forvaltningsloven §41 Min mening er At vedtaket i helse- og socialstyret om å tilsette B som klinikkassistent i X ikke er gyldig. Vedtaket hør etter mitt syn omgjøres (jfr. forvaltningsloven §35 første ledd bokstav c) og tilsettingssaken behandles på nytt. I brev samme dag til fylkeskommunen uttalte jeg at jeg hadde merker meg at fylkesrådmannen ville presisere overfor etatene i fylket at statens regler og familietilsettinger vil bli fulgt i fremtiden. Landsforbund og fylkeskommunen 23. oktober 1978 var blitt enige om følgende protokoll: «Partene viser til sivilombudsmannens uttalelse, datert 31.3.1978, i klagesak A mot helse- og sosialstyret i - - -. Saken er senere behandlet i fylkeskommunens organer, senest i helse- og sosialstyret, som i møte 28.9.1978 gjorde følgende vedtak: «Med tilvising til skriv av 31. mars 1978 fra Stortingets ombudsmann gis B oppsigelse i stillingen som klinikkassistent ved distriktstannklinikken i X med 3 måneders oppsigelsestid. Stillingen kunngjøres ledig med tiltredelse ved oppsigelsestidens utløp, dvs. fra 1. januar 1979. Vedtaket iverksettes ikke dersom det gjennom forhandlinger med Embetskontorfunksjonærenes Landsforbund er mulig å komme fram til en løsning som fylkeskommunen kan akseptere. Helse- og sosialstyret har gjennom dette vedtak innrømmet at den aktuelle tilsettingssak var beheftet med alvorlige formelle feil. En har vært innstilt på å omgjøre vedtaket, og behandle saken på nytt. Partene viser til at statens regler om familietilsettineer nå er endret, slik at disse ikke hindrer den tilsetting som er foretatt. En viser også til de uheldige konsekvenser det kan få for de av de ansatte som er berørt, om en skal foreta oppsigelse og ny tilsetting i stillingen. Partene er etter dette enige om å tilrå at helse- og sosialstyrets vedtak av 28.9.1978 ikke blir iverksatt. Somb-1978-8 Forbigåelse av søker på grunn av hyppig stillingskifte.
|
lovdata_cd_50737
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.821
|
55. Disiplinærsaken skal overlates til den høyere foresatte dersom den nærmeste foresatte er inhabil, jfr lovens §16. Lovens §14, tredje ledd om særlige grunner, tar sikte på andre tilfeller hvor det kan reises tvil om habiliteten. Som eksempel på slike forhold nevnes at det foreligger et særlig motsetningsforhold mellom den som skal refses og refsende sjef. 56. Foresatte kan ikke gi pålegg om å ilegge refselse eller om å anvende refselse av bestemt art eller størrelse. Han kan imidlertid avgjøre saken selv dersom han er uenig med lavere sjef om hvilken refselse som skal anvendes i en sak han er blitt kjent med, eller han av andre grunner ønsker å behandle en bestemt type saker. 57. Befal med refselsesmyndighet avgjør selv hvordan myndigheten skal brukes innenfor rammen av bestemmelsene. Befalet skal selv vurdere bevisene og ta stilling til hvordan loven bør anvendes. Befalet må være oppmerksom på at å unnlate å refse etter omstendighetene kan være straffbart, jfr militær straffelovs §65 som lyder: «Krigsmand som pligtstridig undlader at anmelde sine undergivnes straffbare Handlinger eller at udøve sin Disciplinærmyndighed straffes med Arrest eller med Fængsel indtil 3 Aar, men med Arrest eller med Hefte indtil 2 Maaneder, saafremt Undladelsen er skeet av Uagtsomhed. Til lovens §15.
|
lovdata_cd_11266
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.415
|
Formålet med fredningen er å bevare et variert myrområde med plantegeografisk interessant vegetasjon.
|
lovdata_cd_39724
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.554
|
Denne pasientgruppen er karakterisert ved ett eller flere av følgende kriterier: - Langvarig obstruktive perioder (mer enn en måned) - I tillegg omfatter gruppen de pasienter som har så hyppige eller langvarige anfall eller så dårlig effekt på medikasjon, at de ikke fyller kriteriene for moderat astma. I Norge benyttes ofte Kjell Aas' inndeling, med alvorlighetsgrader fra I til V. Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom Aas' inndeling (I til V) og inndelingen ovenfor (mild, moderat og alvorlig).
|
lovdata_cd_11200
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.162
|
1986 Endr.
|
lovdata_cd_28357
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.729
|
I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Asker kommune, vedtatt av Asker kommunestyre 16. mars 1982, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 25. august 1983. II. Vedtekten omfatter hele Asker kommune, med unntak for områder som omfattes av stadfestet reguleringsplan. III. Vedtektsområdet er vist på kart i målestokk 1:20.000, datert 16. mars 1982, og gitt Miljøverndepartementets påtegning 25. august 1983. IV. Innenfor vedtektsområdet kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen. VI. Denne vedtekt trer i kraft ved stadfesting og gjøres gjeldende for 4 år fra stadfestingsdato. (II 1983 s 511)
|
lovdata_cd_42494
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.798
|
Etter denne bestemmelsen anses sak om separasjon eller skilsmisse tidligst reist når det foreligger stevning for domstolene eller begjæring overfor fylkesmannen. Det er lagt til grunn at sak ikke er reist dersom stevningen eller begjæringen avvises. Det fremgår av det ovenstående at det er snakk om sak reist i Norge.
|
lovdata_cd_51195
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.765
|
0 Overskriften endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 20 des 2000 nr. 1398 (i kraft 1 jan 2001). §65. Vilkår for utstedelse av reisebevis. Flyktning som har eller gis lovlig opphold i riket, skal etter søknad gis reisebevis for flyktning dersom ikke særlige grunner taler mot det, jfr. lovens §19 første ledd. a) det foreligger forhold som gjør at det ikke ville blitt utstedt pass til norsk statsborger, jf. b) det foreligger forhold som beskrevet i lov 8. april 1981 nr. f) utenrikspolitiske interesser eller hensynet til rikets sikkerhet tilsier det. Har flyktningen reisedokument utstedt av fremmed stat, gjelder retten etter første ledd bare når flyktningen er innvilget asyl eller bosettingstillatelse, eller Norge i henhold til internasjonal avtale har plikt til å utstede reisebevis for flyktning, jfr. lovens §19 første ledd og Europarådsoverenskomst 16. oktober 1980 om overføring av ansvaret for flyktninger. Reisebevis for flyktning kan også utstedes til utlending som tilfredsstiller vilkårene for å få reisedokument etter overenskomst 23. november 1957 om flyktningesjømenn, og til flyktningesjømann som kan dokumentere sammenhengende tjeneste på norsk skip registrert i Norsk Ordinært Register (NOR) i minst to av de siste tre år. §66. Reisebevisets gyldighetsområde. Reisebevis for flyktning skal lyde på én person. Reisebeviset gis som regel gyldighetstid lik arbeidstillatelsen eller oppholdstillatelsen, men ikke lengre enn to år. Reisebeviset gjelder for tilbakereise til Norge i gyldighetstiden. Reisebeviset skal være gyldig for reise til alle land med unntak av flyktningens hjemland. Når det foreligger forhold som nevnt i §65 annet ledd, eller andre særlige grunner tilsier det, kan det settes kortere gyldighetstid. Reisebeviset kan videre begrenses til bare å gjelde enkeltreiser eller det kan gjøres unntak for andre land enn hjemlandet. Flyktning med norsk reisebevis er unntatt fra visumplikt i de land som har tiltrådt Den europeiske overenskomst 20. april 1959 om opphevelse av visumtvangen for flyktninger, jfr. §105 bokstav f. §67. Fornyelse av reisebevis. Reisebevis kan etter søknad fornyes på de vilkår som følger av §65, med mindre bestemmelsene i §68 kommer til anvendelse. Fornyelse kan også nektes når innehaveren har tapt sitt reisebevis uten at det er gitt en troverdig forklaring på hvordan dette er skjedd, jfr. §76 annet ledd. For fornyet reisebevis gjelder bestemmelsene i §66 tilsvarende. §68. Inndragning av reisebevis. c) innehaveren anskaffer hjemlandets reisedokument, jf. d) innehaveren mister sin flyktningestatus ved erverv av norsk eller fremmed statsborgerskap eller på annen måte, jfr. e) ansvaret for innehaveren går over til annen stat i henhold til Europarådsoverenskomst 16. g) utreise vil være uforenlig med dom, kjennelse eller annen avgjørelse truffet av offentlig myndighet. e) det finnes i uvedkommendes besittelse. f) innehaveren ikke lenger har tillatelse til opphold i riket. Foreløpig inndragning foretas av politiet, utenriksstasjon eller annen offentlig kontrollmyndighet, som oversender saken til Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Når reisebevis inndras etter første ledd bokstav f eller g eller annet ledd bokstav a til e, underretter Utlendingsdirektoratet vedkommende politikammer, som anmerker innehaverens arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse på særskilt dokument, der det skal fremgå at innehaveren ikke har gyldig reisedokument. Eventuelle begrensninger og vilkår skal fremgå av anmerkingen. Utlending som har eller gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse i riket på grunnlag av søknad om asyl, men uten å ha fått innvilget asyl, skal gis utlendingspass for reise utenfor Norge dersom utlendingens forhold til hjemlandets myndigheter tilsier det. Utlendingspass kan også gis til slik utlendings nærmeste familiemedlemmer som har eller gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse i riket og som søker om utlendingspass og innleverer sitt pass eller annet reisedokument vedkommende er i besittelse av. For øvrig kan utlendingspass etter søknad gis til utlending som ikke kan få pass eller annet reisedokument fra sitt hjemland eller annet land, og som har eller gis arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse i riket. Når særlige grunner tilsier det, kan utlendingspass også utstedes i andre tilfeller. Utlendingspass kan nektes utstedt når det foreligger forhold som nevnt i §65 annet ledd. §70. Utlendingspassets gyldighetsområde. Utlendingspass skal lyde på én person. Utlendingspasset gis gyldighet for et bestemt tidsrom fastsatt av Utlendingsdirektoratet i det enkelte tilfelle. Gyldighetstiden settes som regel lik gyldigheten av utlendingens arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, men ikke lenger enn to år. Utlendingspasset gjelder for tilbakereise til Norge i gyldighetstiden. Utlendingspasset skal være gyldig for reise til alle land med unntak av utlendingens hjemland. Når sterke rimelighetsgrunner tilsier det, kan utlendingspasset likevel gjøres gyldig for reise til hjemlandet. Når det foreligger forhold som nevnt i §65 annet ledd, eller andre særlige grunner tilsier det, kan det settes kortere gyldighetstid. Utlendingspass kan videre begrenses til bare å gjelde enkeltreiser, bare for innreise fra bestemte land eller til ikke å gjelde for tilbakereise til Norge. Det kan også gjøres unntak for reise til andre land enn hjemlandet. Utlending med norsk utlendingspass og gyldig arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse i Norge er ikke visumpliktig ved reise til annet Schengen-land. For øvrig må utlendingen selv undersøke hvorvidt det land vedkommende skal reise til, krever visum. 0 Endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 8 mars 2001 nr. 339 (i kraft 25 mars 2001). §71. Fornyelse av utlendingspass. Utlendingspass kan etter søknad fornyes på de vilkår som følger av §69, med mindre bestemmelsene i §68, jfr. §72, kommer til anvendelse. Fornyelse kan også nektes når innehaveren har tapt sitt utlendingspass uten at det er gitt en troverdig forklaring på hvordan dette har skjedd, jfr. §76 annet ledd. For fornyet utlendingspass gjelder bestemmelsene i §70 tilsvarende. §72. Inndragning av utlendingspass. Utlendingspass inndras etter bestemmelsene i §68. §73. Passerbrev (nødpass). Når utlending som gis innreisetillatelse til riket, ikke kan skaffe seg pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument, kan Utlendingsdirektoratet samtykke i at utenriksstasjon med utstedelsesadgang, jfr. §110, utsteder passerbrev (nødpass) for reise til Norge. Dokument som nevnt i første ledd gis gyldighet for en enkelt reise og for et bestemt tidsrom fastsatt av Utlendingsdirektoratet i det enkelte tilfelle. Med mindre særlige grunner tilsier det, bør gyldighetstiden ikke settes lengre enn tre måneder. §74. Fremgangsmåte ved søknad om reisebevis og utlendingspass. Søknad om asyl omfatter også søknad om reisebevis eller utlendingspass, jf. §54 første ledd. For øvrig fremmes søknad om reisebevis eller utlendingspass gjennom politiet i det distrikt der søkeren har sitt faste opphold. Søknaden skal fremmes på fastsatt skjema. Søknaden skal inneholde fotografi av søkeren og underskrift. Pass eller annet reisedokument søkeren er i besittelse av, må innleveres sammen med søknaden, jf. lovens §19 tredje ledd. Politiet skal om nødvendig forlange fremlagt de legitimasjonspapirer søkeren har eller kan skaffe og eventuell dokumentasjon av søkerens status som flyktning. Søknad om reisebevis for flyktningesjømann, jfr. §65 fjerde ledd, sendes direkte til Utlendingsdirektoratet eller gjennom norsk utenriksstasjon. 0 Endret ved forskrifter 6 des 1999 nr. 1259 (i kraft 1 jan 2000), 11 des 2003 nr. 1863 (i kraft 1 feb 2004). §75. Vedtaksmyndighet og utstedelse av reisebevis og utlendingspass. Utlendingsdirektoratet avgjør søknad om reisebevis og utlendingspass, jfr. lovens §21 første ledd. Direktoratet underretter vedkommende politikammer, som utsteder dokumentet. b) barnet er blitt gjenforent med eller kom sammen med en av foreldrene, og denne har eller får reisebevis eller utlendingspass. Før det utstedes reisebevis eller utlendingspass til søker under 18 år, skal det foreligge samtykke fra foreldre eller andre som utøver foreldreansvar over søkeren. Til umyndiggjort eller alvorlig sinnslidende utstedes reisebevis eller utlendingspass bare når det foreligger samtykke fra vergen eller den som ellers har omsorgen. Arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse anmerkes i reisebeviset eller utlendingspasset, jfr. §12 femte ledd. Ved utlevering av reisebevis eller utlendingspass skal utlendingen gjøres kjent med at reisebeviset eller utlendingspasset inndras ved anskaffelse av hjemlandets reisedokument, jfr. §68 første ledd bokstav c og 72. Første gangs utstedelse av reisebevis eller utlendingspass er gebyrfri. §76. Plikt til å melde fra om tapt reisebevis og utlendingspass. Innehaver av reisebevis eller utlendingspass plikter å ta vare på dokumentet så det ikke kommer uvedkommende i hende. Når reisebevis eller utlendingspass er tapt eller på annen måte kommet bort, plikter innehaveren uten opphold å melde fra til politiet eller nærmeste norske utenriksstasjon. Innehaveren skal samtidig avkreves en detaljert forklaring om når, hvor og hvordan dette er skjedd. Forklaringen skal søkes kontrollert så langt det er mulig og i den utstrekning det er nødvendig. §77. Fornyelse og forlengelse av reisebevis og utlendingspass. Søknad om fornyelse av reisebevis og utlendingspass fremmes for og avgjøres av politiet i det distrikt der innehaveren har sitt faste opphold. I tvilstilfeller skal spørsmålet om fornyelse forelegges for Utlendingsdirektoratet. Når nytt reisebevis eller utlendingspass utstedes, skal det gamle inndras. Er reisebevis eller utlendingspass gått tapt, skal spørsmålet om utstedelse av nytt reisebevis eller utlendingspass forelegges Utlendingsdirektoratet til avgjørelse. Norsk utenriksstasjon som er gitt myndighet til å utstede pass til norske statsborgere, kan forlenge gyldighetstiden for reisebevis eller utlendingspass med inntil seks måneder når særlige grunner foreligger, forutsatt at innehaveren har tillatelse til opphold i riket i dette tidsrommet. Melding om forlengelse skal sendes til Utlendingsdirektoratet. Utenriksstasjon skal føre slik fortegnelse over forlengelser som bestemt for pass til norske borgere. Ved fornyelse av reisebevis eller utlendingspass betales en åttedel av rettsgebyret, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr §1 annet ledd og forvaltningslovens §27a. Når nytt reisebevis eller utlendingspass utstedes, betales et halvt rettsgebyr. I særlige tilfeller kan vedtaksmyndigheten frafalle krav om gebyr etter femte ledd. Overføringer av flyktninger m.m., jf.
|
lovdata_cd_35143
|
lovdata_cd_odelsting_2005
| 2,021
|
no
|
0.811
|
Publisert: Ot.prp.nr.21 (1999-2000) Finans- og tolldepartementet legger med dette fram forslag til: - Lov om endring i lov av 19. mai 1933 nr. - Lov om endring i lov av 19. juni 1959 nr. - Lov om endringer i lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) 3) Forslag om skatte-, avgifts- og tollmyndighetenes adgang til opplysninger om hemmelig telefonnummer mv. 7) Forslag om presisering av skattefritak for gevinst i pengespillet Kjempeflax mv. Finansdepartementet legger fram forslag til endringer i bestemmelsene om taushetsplikt i ligningsloven og tolloven. Etter gjeldende rett kan Arbeidstilsynet gi opplysninger som ellers er underlagt taushetsplikt til skatte- og avgiftsmyndighetene til bruk i deres kontrollarbeid. Reglene om taushetsplikt tillater imidlertid ikke at skatte- og avgiftsmyndighetene gir Arbeidstilsynet tilsvarende informasjon. Finansdepartementet legger fram utkast til endringer i ligningsloven § 3-13 slik at det åpnes for at ligningsmyndighetene kan gi informasjon til Arbeidstilsynet. Erfaring fra kontrollsamarbeid mellom etatene viser at de bedrifter som ikke overholder skatte- og avgiftsreglene ofte også unnlater å overholde plikter etter arbeidsmiljøloven. Utvidet adgang til å utveksle opplysninger vil muliggjøre et mer effektivt samarbeid mellom de to etatene i kontrollsammenheng. Det forekommer også at skatte- og avgiftsmyndighetene i forbindelse med sitt arbeid avdekker mislighold av regnskapsførers plikter etter lov om autorisasjon av regnskapsførere. Etter gjeldende rett har skatte- og avgiftsmyndighetene ikke hjemmel til å gi slike opplysninger til den myndighet som autoriserer regnskapsførere. Departementet foreslår også endringer i ligningsloven § 3-13 og tolloven § 8, slik at skatte- og avgiftsmyndighetene kan gi opplysninger om mulige brudd på regnskapsførerloven til Kredittilsynet, som er den myndighet som autoriserer regnskapsførere. Forslaget er begrunnet i ønsket om at autorisasjonsmyndighetens tilsyn med regnskapsførere skal bli mer målrettet og effektivt. Finansdepartementet sendte 11. mars 1999 ut høringsutkast med forslag til endringer i ligningsloven, merverdiavgiftsloven og tolloven. I tillegg til de forslag som er nevnt i kapittel 2.1, omfattet høringsnotatet også forslag om at skatte- og avgiftsmyndighetene skal kunne innhente opplysninger om hemmelig telefonnummer mv. Det siste forslaget omtales i kapittel 3. Forslagene ble sendt på høring til følgende: Høringsfristen ble satt til 11. juni 1999. Det er 11 av høringsinstansene som har avgitt realitetsuttalelse. I tillegg har Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening avgitt høringsuttalelse. Datatilsynet, Telenor og NHO stiller seg kritiske til deler av departementets forslag. På den annen side mener kontrollmyndighetene og Økokrim at forslagene på enkelte punkter ikke går langt nok. Forvaltningen er i forbindelse med utføringen av sine arbeidsoppgaver avhengig av å få inn korrekte opplysninger fra fysiske og juridiske personer. Opplysninger kan innhentes enten hos den et forvaltningsvedtak retter seg mot, eller ved at opplysningen innhentes fra en annen, enten en privat person, et foretak eller et annet forvaltningsorgan. Hovedregelen er at innehavere av offentlige stillinger og verv har plikt til å bevare taushet om de opplysninger de har fått kunnskap om i kraft av sin stilling, jf forvaltningsloven § 13, merverdiavgiftsloven § 7, ligningsloven § 3-13 nr. 1 og tolloven § 8 nr. 1. Taushetsplikten gjelder ikke bare overfor private, men også overfor andre offentlige etater eller myndigheter. De opplysninger som skatte- og avgiftsmyndighetene har, berører i hovedsak private interesser, først og fremst økonomiske eller forretningsmessige forhold. Opplysninger om enkeltpersoners økonomiske situasjon faller som regel inn under kategorien personlige opplysninger. Det ligger viktige personvern- og rettssikkerhetshensyn bak bestemmelsene om taushetsplikt. Hensynene som begrunner taushetsplikt varierer, avhengig av om opplysningene er av personlig, økonomisk eller forretningsmessig art. Felles er at kontrollorganer generelt er tjent med at kontrollobjektene har tillit til at opplysningene de gir ikke brukes av andre, eller til andre formål enn de ble innhentet for. Eksempelvis er skattyternes opplysningsplikt overfor ligningsmyndighetene svært omfattende, og det er derfor særlig viktig at skattyterne kan stole på at opplysningene kan gis uten fare for at de kommer på avveie. Det tillitsbaserte forholdet mellom skattyter og ligningsmyndighet er av vesentlig betydning. Hensynet til personvern vil tidvis kunne komme i motstrid med andre viktige samfunnshensyn. I slike situasjoner må det foretas en avveining av de motstridende hensyn, det er ikke slik at hensynet til personvern i alle tilfelle vil være mer tungtveiende enn andre hensyn. Således kan tungtveiende samfunnshensyn i enkelte tilfelle tale for at det bør gjøres unntak fra lovbestemt taushetsplikt. Det er viktig at ikke omfattende og mange unntak uthuler hovedreglen om taushetsplikt. Når slike unntak gjøres, bør de derfor være prinsipielt begrunnet. I de tilfeller det gjøres unntak, er det også viktig at ikke flere enn de som har et legitimt behov for opplysningene får tilgang til disse. Unntak fra taushetsplikt vil ikke innebære at opplysningene blir offentlig tilgjengelige. Taushetsplikten vil gjelde tilsvarende for de som mottar opplysninger i medhold av unntaksbestemmelsene, se for eksempel ligningsloven § 3-13 nr. 4. I dag er det gitt flere unntak fra lovbestemt taushetsplikt på ulike rettsområder. Unntak fra hovedregelen om at det ikke er adgang til å gi opplysninger videre til andre offentlige organer eller etater er for eksempel gjort i forvaltningsloven § 13b nr. 4, 5 og 6, som bl.a åpner for adgang til å anmelde eller gi opplysninger om straffbare handlinger til påtalemyndigheten. Lignende unntak er gjort i ligningsloven § 3-13 nr. 2 og tolloven § 8 nr. 2. Unntak kan også gjøres ved at et organ gis rett til å kreve taushetsbelagte opplysninger fra andre organer, jf f.eks. ligningsloven § 6-13 nr. 2 og 3, merverdiavgiftsloven § 50 og tolloven § 16A andre ledd. Viktige hensyn står ofte mot hverandre ved avgjørelsen av om det skal åpnes adgang for at taushetsbelagte opplysninger skal kunne overføres fra et organ til et annet. Bekjempelse av økonomisk kriminalitet, herunder skatte- og avgiftsunndragelser, er et slikt hensyn. Økonomisk kriminalitet er en form for kriminalitet som fører til urettmessig omfordeling av ressurser på bekostning av den lovlydige del av befolkningen. Ofre for økonomisk kriminalitet vil både kunne være enkeltindivider, juridiske personer og det offentlige. I den utstrekning det offentlige rammes av økonomisk kriminalitet, vil dette innebære økt belastning for den øvrige del av befolkningen. Dette vil kunne skje både i form av behov for økte skatter og avgifter og i form av reduserte offentlige tilbud. Det høye velferdsnivået i Norge er kostbart og forutsetter at alle bidrar etter evne. Aksept av omfattende skatte- og avgiftsunndragelse vil på sikt kunne undergrave forståelsen for at det er behov for et skatte- og avgiftsnivå som sikrer det offentlige velferdstilbudet. Det foreligger indikasjoner på at økonomisk kriminalitet er en type kriminalitet som over tid har økt både i omfang og kompleksitet. Samfunnet har satt inn store ressurser på å bekjempe denne typen kriminalitet. Dette gjelder både i forhold til politi og påtalemyndighet og i forhold til forvaltningen for øvrig. Et virkemiddel som kan bidra til avdekke økonomisk kriminalitet, kan være å åpne for at ellers taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til offentlige kontrollorganer i kontrollsammenheng. Forvaltningsloven § 13 bokstav b første ledd nr. 5 åpner adgang for Arbeidstilsynet til å gi ellers taushetsbelagte opplysninger om arbeidsforhold til skatte- og trygdemyndighetene. Arbeidstilsynet kan altså gi skattemyndighetene opplysninger til bruk i deres kontrollarbeid. Skattemyndighetene kan derimot på grunn av reglene om taushetsplikt i ligningsloven § 3-13 ikke gi Arbeidstilsynet tilsvarende informasjon. I høringsnotatet ble ligningsloven § 3-13 foreslått endret slik at ligningsmyndighetene kan gi informasjon til Arbeidstilsynet i forbindelse med kontrollsamarbeid. Forslaget var begrunnet med at dette kunne gi en mer effektiv utnyttelse av kontrollressursene. Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Økokrim, Ligningsutvalget, Landsorganisasjonen i Norge og Skattedirektoratet har uttrykt at de støtter departementets forslag. Skattedirektoratet har påpekt at etaten vil legge til grunn det såkalte «minste privilegiums prinsipp» ved etatens interne spredning av personopplysninger. Prinsippet innebærer at den enkelte ansatte i etaten ikke skal ha tilgang til flere opplysninger enn det som er nødvendig for å utføre de oppgaver vedkommende skal løse. Dette bør også legges til grunn ved avgivelse av opplysninger til Arbeidstilsynet. Skattedirektoratet peker også på at etatens ressurser er begrensede. Det forutsettes derfor at det ikke er tale om utarbeidelse av særskilte registre eller rapporter, men utelukkende avgivelse av opplysninger som allerede finnes og som lett kan oversendes. Datatilsynet og NHO stiller seg kritiske til forslaget. Datatilsynet bemerker at det generelt er viktig at det ikke oppstilles for mange unntak fra reglene om taushetsplikt. Tilsynet anfører at mistanke om ulovligheter ikke bør være tilstrekkelig til at opplysninger leveres videre. Videre legges det vekt på at opplysningene som skal kunne overleveres er for generelt og omfattende angitt. Dette må også ses i sammenheng med foreliggende forslag til ny personvernlovgivning. Registereier vil få utvidet plikt til å informere om hvilke opplysninger som utleveres til andre og når utlevering vil være aktuelt som følge av den nye lovgivningen. Også for dette formålet vil det være av betydning at adgangen til å overlevere opplysninger er mer konkretisert enn det som framgår av høringsnotatet. NHO uttrykker at departementets begrunnelse for unntak fra taushetsplikt ikke er tilstrekkelig prinsipielt begrunnet. Videre vises det til at forvaltningsorganer ikke bør ha større rettigheter til å levere taushetsbelagte opplysninger enn politiet har. Ved mistanke om lovbrudd, bør etterforskning og frigivelse av dokumenter mellom offentlige etater skje gjennom vanlige prosessregler ved politietterforskning. NHO påpeker også at kriteriene for hvilke opplysninger som skal kunne overleveres er for vage. Her vises det særlig til uttrykket «uregelmessigheter». NHO hevder at forslaget vil være en trussel mot rettssikkerheten til skattytere som gjennom skrivefeil, misforståelser og feiltolkning gir uriktige opplysninger. Samarbeidet mellom skatteetaten og Arbeidstilsynet vil kunne effektiviseres dersom det opprettes rutiner for utveksling av opplysninger til nytte for den andre etat i dennes kontrollarbeid. Det er først og fremst opplysninger om konkrete kontrollobjekter som vil være taushetsbelagte etter gjeldende rett. Arbeidstilsynet har erfart at de bedriftene som ikke overholder regelverket som gjelder på skattemyndighetenes forvaltningsområde, ofte også unnlater å følge de regler som følger av arbeidsmiljøloven. Departementet legger derfor til grunn at Arbeidstilsynet vil kunne ha stor nytte av opplysninger om at det hos et kontrollobjekt har skjedd brudd på arbeidsmiljølovgivningen eller skatte- og avgiftslovgivningen eller eventuelt opplysninger om at det foreligger mistanke om slike regelbrudd. Begge etaters kontroll med at virksomheter følger gjeldende lover og regler er ressurskrevende. Kontrollsamarbeid har vist seg å være nyttig for begge parter. Jo mer erfaring de to etatene sitter inne med i forkant av eventuelle kontroller, desto mer målrettet vil selve utvelgelsen av kontrollobjekter kunne være. Ved økt utveksling av opplysninger til kontrollformål mellom de to etatene, vil en kunne oppnå en mer effektiv utnyttelse av kontrollressursene. Dette vil også være formålstjenlig ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Finansdepartementet mener at det foreligger et godt begrunnet behov for en lovendring som åpner for gjensidig utveksling av informasjon. Hensynet til å verne skattytere mot at opplysninger de gir til ligningsmyndighetene blir gitt videre til uvedkommende er viktig. Etter departementets syn må det likevel kunne gjøres unntak når særlige grunner foreligger. I Ot.prp.nr.21 (1991-1992) side 27 andre spalte sies det følgende i forbindelse med forslag om en utvidet adgang til å gi politiet opplysninger til bruk under etterforskning av lovbrudd utenfor skatteetatens forvaltningsområde: «På den annen side bør ikke taushetsplikten gi beskyttelse mot undersøkelse av viktige ansvarsforhold. Ligningsopplysningene må - når det først er samlet inn av ligningsmyndighetene - kunne brukes også til enkelte andre samfunnsviktige formål, ikke minst avdekking av økonomisk kriminalitet. I Innst.O.nr.46 (1991-1992) uttalte finanskomiteens flertall bl.a følgende om departementets vurderinger i Ot.prp.nr.21: «Komiteens fleirtal, med unntak av medlemene frå Framstegspartiet, vil likevel leggje stor vekt på behovet ligningsstyresmaktene og påtalemakta har i ei rekkje saker, m.a. narkotikasaker og saker som gjeld økonomisk kriminalitet. Etter departementets vurdering er en adgang for etatens kontrollorganer til å gi opplysninger til påtalemyndigheten ikke tilstrekkelig til å motvirke økonomisk kriminalitet. Påtalemyndigheten vil først bli koblet inn når det er konstatert mistanke om økonomisk kriminalitet (foreligger anmeldelse). Politiet vil i de fleste tilfeller ikke etterforske slike saker uten at det foreligger en anmeldelse fra kontrollmyndighetene. Informasjonsutveksling vil være nødvendig for å avdekke forhold som gir grunnlag for anmeldelse. Etter departementets vurdering vil derfor en informasjonsutveksling basert på straffeprosessens regler, slik enkelte høringsinstanser har foreslått, ikke være tilstrekkelig til å avdekke økonomisk kriminalitet på dette området. Et godt samarbeid mellom skatteetaten og Arbeidstilsynet om kontrollobjekter, herunder utveksling av opplysninger, vil innebære en mer effektiv bruk av etatenes kontrollressurser. Finansdepartementet kan ikke se at en skattyter som gir uriktige opplysninger til ligningsmyndighetene om sine inntekts- eller formuesforhold, eller de bedrifter som unnlater å betale arbeidsgiveravgift, bør ha godt begrunnede forventinger om å være beskyttet av reglene om taushetsplikt i forhold til andre offentlige myndigheter som arbeider med kontroll av tilgrensende områder. Datatilsynet har pekt på at adgangen til å utlevere opplysninger fra ligningsmyndighetene til Arbeidstilsynet er for generelt og omfattende angitt. Dette reiser spørsmål om det bør utformes nærmere kriterier for når og hvilke opplysninger som skal kunne overleveres. I det lovutkastet som ble sendt på høring, var det ikke inntatt nærmere kriterier i lovteksten. Formålet med høringsforslaget er å lette utvelgelsen av kontrollobjekter. Dette tilsier at ligningsmyndighetene kan utlevere opplysninger til Arbeidstilsynet når det foreligger mistanke om brudd på skattelovgivningen. Som nevnt vil det ofte avdekkes brudd på arbeidsmiljølovgivningen hos kontrollobjekter hvor det foreligger brudd på skattelovgivningen. I tillegg bør ligningsmyndighetene kunne rapportere mistanke om konkrete brudd på arbeidsmiljølovgivningen som oppdages i forbindelse med skattekontroller. Ligningsmyndighetene vil ha informasjon som tilsier at regelbrudd med større eller mindre grad av sannsynlighet er skjedd. Personvernhensyn kan tale for at en har en viss sikkerhet for at det har skjedd regelbrudd før ligningsmyndighetene kan gi Arbeidstilsynet informasjon. Samtidig vil mye av formålet med en adgang til å gi opplysninger ikke bli oppfylt dersom det innføres alt for strenge krav til bevis allerede på dette stadiet. Det er i tilfeller med mistanke om regelbrudd det vil være størst behov for et samarbeid. I slike tilfeller vil samarbeidet gjøre det lettere å dokumentere eller avvise at det foreligger regelbrudd. Departementet vil derfor ikke foreslå at regelbrudd med sikkerhet må ha skjedd, men forutsetter at det foreligger en konkret mistanke av en viss styrke. Departementet har på bakgrunn av høringen vurdert om det bør oppstilles nærmere begrensninger med hensyn til innholdet i de opplysninger som kan utleveres fra ligningsmyndighetene. Formålet med adgangen til å utveksle opplysninger tilsier at ligningsmyndighetene normalt ikke bør gi nærmere informasjon om hvilke brudd på skattelovgivningen det er mistanke om. Dette vil ikke være opplysninger som Arbeidstilsynet har behov for ved utvelgelsen av kontrollobjekter. Hensynet til skattyterne tilsier også at det ikke bør gis noen detaljerte opplysninger om hvilke brudd på skattelovgivningen som foreligger. Når det gjelder opplysninger om mulige brudd på arbeidsmiljølovgivningen som ligningsmyndighetene får i forbindelse med skattekontroller, så bør det kunne gis nærmere informasjon om mistanken. På denne bakgrunn foreslår departementet at ligningsmyndighetene skal kunne utlevere opplysninger til Arbeidstilsynet etter de retningslinjer som er beskrevet ovenfor. En lovendring på dette området vil medføre en samordning og effektivisering av offentlig innsats mot økonomisk kriminalitet. Det vises til forslag til endring av ligningsloven § 3-13 nr 2 bokstav b. Departementet gjør oppmerksom på at i tilfeller hvor ligningsmyndighetene og Arbeidstilsynet utveksler informasjon som etatene henter fra et konsesjonspliktig register, kan det oppstå spørsmål i forhold til om konsesjonene hjemler slik utveksling av opplysninger. Departementet forutsetter at ligningsmyndighetene og Arbeidstilsynet tar eventuelle problemstillinger vedrørende dette direkte opp med Datatilsynet. Informasjonsutvekslingen må også tilpasses ny personvernlovgivning når den er vedtatt og trådt i kraft. Lignende behov for adgang til informasjonsutveksling kan også oppstå i forhold til merverdiavgiftsloven. Departementet vil vurdere dette som ledd i en større gjennomgang av reglene om unntak fra taushetsplikt i merverdiavgiftsloven § 7. Det fremmes derfor ingen forslag om unntak fra reglene om taushetsplikt i merverdiavgiftsloven. Departementet antar at forslaget ikke vil innebære vesentlig arbeidsbelastning for ligningsmyndighetene. Det antas at forslaget vil føre til mer effektiv utnyttelse av etatenes kontrollressurser. Etter gjeldende regler utelukker reglene om taushetsplikt i ligningsloven § 3-13 og tolloven § 8 at skatte- og avgiftsmyndighetene gir opplysninger til Kredittilsynet om mulige brudd på regnskapsførerloven som blir avdekket i forbindelse med kontroller. I høringsnotatet foreslo departementet at ligningsmyndighetene og tollmyndighetene skal kunne utlevere opplysninger om mulige brudd på regnskapsførerloven til Kredittilsynet uavhengig av regler om taushetsplikt. Ingen av høringsinstansene har gått i mot forslaget. Toll- og avgiftsdirektoratet har referert en uttalelse fra et tolldistrikt som påpeker at forslaget kan påvirke regnskapsføreres ønske om å gi informasjon til skatte- og avgiftsmyndighetene. Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening uttaler at informasjonsutvekslingen bør gå via et sentralt organ, og foreslår Skattedirektoratet. På denne måten vil en oppnå størst sikkerhet for at oversendelse av informasjon skjer ved overtredelser av betydning. Ordningen med autorisasjon av regnskapsførere ble innført ved lov av 18. juni 1993 nr. 109 (regnskapsførerloven). Den innebærer at enhver som i næring påtar seg å føre regnskap for andre, må være autorisert etter bestemmelsene i loven. Etter regnskapsførerloven skal regnskapsførere utføre sine oppdrag i samsvar med regnskapslovgivningen. Tilsyn med regnskapsførere er lagt til Kredittilsynet. Finansdepartementet ser det som ønskelig med en mer effektiv kontroll med at regnskapsførere oppfyller lovbestemte krav. Slikt tilsyn er ressurskrevende da det er et betydelig antall regnskapsførere som har autorisasjon etter loven. Adgang for skatte- og avgiftsmyndighetene til å opplyse Kredittilsynet om regnskapsførere som ikke overholder sine lovbestemte plikter, vil gjøre tilsynet mer målrettet og effektivt. Tollvesenet har omfattende oppgaver i forhold til næringslivet og andre i forbindelse med oppkreving av toll, innførselsmerverdiavgift og særavgifter. Mislighold av regnskapsførers plikter etter lov om autorisasjon av regnskapsførere kan bli avdekket for eksempel i forbindelse med etterkontroller i bedrifter. Departementet foreslår derfor at også tollvesenet skal ha adgang til å gi opplysninger om slikt mislighold til Kredittilsynet. Departementet ser behovet for å sikre at informasjonsutveksling skjer når det foreligger mistanke om overtredelser av betydning. Samtidig vil det bli tidkrevende og omstendelig å kreve at all slik informasjonsutveksling skal skje via et sentralt organ (direktorat), slik Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening foreslår. Det vises i denne forbindelse til at kontrollundersøkelser normalt vil foregå på et lavere nivå i etatene. Departementet vil derfor ikke foreslå at informasjonsutvekslingen skal gå gjennom et sentralt organ. På denne bakgrunn foreslår departementet at ligningsmyndighetene og tollvesenet gis adgang til å gi opplysninger om mislighold av regnskapsførers plikter til Kredittilsynet. Det vises til forslag til endring i ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav b og tolloven § 8 nr. 2 bokstav b. Når det gjelder behovet for endringer i merverdiavgiftsloven, vises det til omtalen i kapittel 2.4. Det foreslås at endringene trer i kraft straks. Departementet antar at forslaget ikke vil innebære vesentlig arbeidsbelastning for lignings- og tollmyndighetene. Det antas at forslaget vil føre til mer effektiv utnyttelse av etatenes kontrollressurser. Finansdepartementet foreslår at skatte-, avgifts- og tollmyndighetene skal kunne innhente opplysninger om navn og adresse på innehaver av hemmelig telefonnummer, telefaksnummer og personsøkernummer fra tilbyder av tilgang til telenett eller teletjenester. Etter gjeldende rett har kontrollmyndighetene ikke mulighet til å avdekke hvem som er innehaver av et hemmelig nummer når det foreligger mistanke om at dette brukes for å unndra arbeid og tjenester fra skatt og avgift. Det samme gjelder ved mistanke om formidling av ulovlig innførte varer. Hensynet til en effektiv kontroll tilsier at kontrollmyndighetene skal kunne innhente opplysninger om innehaver av hemmelig nummer når det foreligger mistanke om brudd på skatte-, avgifts- og tollovgivningen. Av personvernhensyn bør det være begrensninger i myndighetenes adgang til å innhente slike opplysninger. Departementet foreslår at kontrollmyndighetene skal kunne kreve opplysninger om hemmelige telefonnummer med videre når særlige hensyn gjør det nødvendig og det foreligger mistanke om lovbrudd. Det foreslås at endringene tas inn i tolloven ny § 16B, ligningsloven ny § 6-13a og merverdiavgiftsloven ny § 48a. Tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste har etter lov av 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon § 9-3 ikke anledning til å opplyse om hvem som er innehaver av hemmelig nummer. Ligningsloven og merverdiavgiftsloven pålegger en rekke offentlige og private instanser plikt til å gi opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene uten hinder av den taushetsplikt de ellers har. For tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste er det ikke gitt slike bestemmelser. Tilsvarende bestemmelse er heller ikke gitt i tolloven . Etter gjeldende rett har skatte,- avgifts- og tollmyndighetene altså ikke hjemmel til å innhente opplysninger om navn og adresse til innehaver av hemmelig nummer. Det høringsnotatet som er nevnt i kapittel 2 omfattet også forslag om å gi skatte- og avgiftsmyndighetene adgang til opplysninger om hemmelig telefonnummer, telefaksnummer og personsøkernummer når særlig grunn foreligger. Ti av høringsinstansene hadde egne merknader til dette forslaget. Telenor, Datatilsynet og NHO er kritiske til at skatte- og avgiftsmyndighetene skal ha adgang til å kreve opplysninger om abonnent til hemmelig nummer. To av høringsinstansene hadde merknader til den tekniske gjennomføringen av forslaget. Økokrim, Skattedirektoratet, Norges Skatterevisorers Landsforening og Ligningsutvalget uttalte at de foreslåtte endringene på visse områder ikke gir tilstrekkelig vid hjemmel til å kreve opplysninger, men gir for øvrig sin tilslutning til forslagene. Toll- og avgiftsdirektoratet foreslo at tollvesenet bør ha tilsvarende adgang til å kreve opplysninger. Det følger av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 første ledd at enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Retten til fri kommunikasjon gir en sentral garanti for den enkeltes integritet. Retten til å ha hemmelig telefonnummer med videre er en del av den beskyttelsen personer har om sin integritet. Den mest sentrale faktor på dette området er konfidensialitet om innholdet i korrespondanse. I tillegg kommer informasjon om når og med hvem man har korrespondert. Det er imidlertid akseptert at retten til fri kommunikasjon ikke er absolutt. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 annet ledd regulerer offentlig myndighets adgang til å gjøre inngrep i utøvelsen av slike rettigheter. Slike inngrep må ha hjemmel i lov, og det følger videre av artikkelen at de må være «nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.» Departementet anser at lovforslaget er et nødvendig ledd i å sikre landets økonomiske velferd og forebygge kriminalitet. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8 er dermed ikke til hinder for å gi lovbestemmelser med det foreslåtte innhold. Unntaksbestemmelser må imidlertid vurderes ut fra hvor store inngrep i integriteten de innebærer og hva en oppnår ved å innføre slike unntak. Retten til å ha hemmelig telefonnummer beskytter enkeltpersoners integritet i den forstand at man ikke kan knytte en bestemt person til et telefonnummer. På denne måten kan enkeltpersoner beskytte seg mot uønskede telefonhenvendelser og nyte godt av privatlivets fred. Kontrollmyndighetenes erfaringer viser at hemmelig telefonnummer ikke bare brukes innenfor den private sfære, men også i offentlige annonser, for eksempel i aviser. Motivasjonen for å ha hemmelig telefonnummer er da ikke lenger nødvendigvis ønsket om å beskytte privatlivets fred. Motivet kan være å skjule sammenhengen mellom lovovertredelser og bestemte personer. I slike situasjoner bør hensynet til personvern ha mindre vekt enn hensynet til effektiv kontroll. Det er et viktig personvernprinsipp at personer skal ha oversikt over hvor opplysninger om en selv befinner seg. Den som tegner et abonnement på hemmelig telefonnummer, telefaksnummer og personsøkernummer, vil i utgangspunktet ha forventninger om at en svært snever personkrets vil ha kjennskap til nummeret. For å ivareta dette personvernhensynet, bør bestemmelser om andres rett til kunnskap om hemmelige nummer være snevre. Nummerinnehaveren bør også ha kunnskap om hvem som kan kreve opplysninger om abonnementsforholdet. Toll-, skatte- og avgiftssystemet er basert på egenoppgaver og selvdeklarering fra personer og bedrifter. Det er med andre ord tale om et tillitsbasert system. Ved skatte- og avgiftsunndragelser og brudd på tollovgivningen brytes denne tilliten. Myndighetenes kontrollarbeid går i stor grad ut på å etterse at opplysningsplikten er oppfylt. For at kontrollarbeidet skal være effektivt, må myndighetene ha tilgang til opplysninger som er nødvendige for å kontrollere at de opplysningspliktige følger regelverket. Når hemmelig nummer benyttes i forbindelse med skatte- og avgiftspliktig aktivitet eller ulovlig inn- og utførsel av varer, tilsier hensynet til effektiv kontroll at kontrollmyndighetene skal ha rett til å få opplyst hvem som står bak. Det vises for øvrig til avveiningen mellom personvernhensyn og behovet for effektive kontrollhjemler i kapittel 2.3. Telenor, NHO og Datatilsynet har stilt seg kritiske til forslaget. Telenor har vist til politiets adgang til å få opplysninger om innehaver av hemmelig telefonnummer og reist spørsmål ved kontrollmyndighetenes behov for slike opplysninger. Telenor har også pekt på at forslaget vil ha begrenset betydning i og med at en av mobiloperatørene tilbyr kontantkort, og dermed ikke registrerer sine kunder med navn og adresse. Telenor fremhever at begrensningen «særlig grunn» er for generell, og foreslår at det bør kreves at det foreligger konkret mistanke om brudd på skatte- og avgiftsregelverket for at opplysninger skal kunne kreves. Telenor mener videre at kompetansen til å vurdere hvorvidt vilkåret for å få utlevert opplysninger er oppfylt bør ligge hos Post- og teletilsynet. Dersom kompetansen ikke skal ligge hos Post- og teletilsynet, foreslår Telenor at kompetansen bør begrenses til Skattedirektoratet, og helst til nærmere angitte enheter eller stillinger i Skattedirektoratet. Telenor uttaler at det bør klargjøres om lovteksten innebærer at det kun er eksisterende telefonnummer, eller om det også er tidligere hemmelige telefonnummer det kan kreves opplysninger om. Både Telenor og NHO har uttrykt prinsipiell skepsis mot å gi kontrollmyndighetene videre adgang til opplysninger enn politiet har. NHO har gitt uttrykk for at bekjempelse av økonomisk kriminalitet ikke bør særbehandles i forhold til annen type kriminalitet når man skal vurdere hvilke opplysninger offentlige etater skal kunne få tilgang til. NHO har videre uttalt at det er uheldig at fagetaten selv skal vurdere om det foreligger særlige grunner. Videre er det anført at avgjørelsen vil ligge innenfor forvaltningens frie skjønn, og at domstolenes adgang til å overprøve vedtaket dermed vil være begrenset. Datatilsynet viser spesielt til Justisdepartementets tidligere vurderinger av forholdet mellom taushetspliktbestemmelsen i den tidligere telegraflov § 5 og någjeldende telekommunikasjonslov § 9-3 og ligningsloven § 6-13. Hensynet til privatlivets fred var framholdt som en hovedbegrunnelse for bestemmelsene om taushetsplikt. Datatilsynet hevder også at begrensningen «særlig grunn» er for generell. Skattedirektoratet har gått inn for at adgangen til å kreve opplysninger også bør omfatte hemmelig internettadresse. Skattedirektoratet foreslår også at adgangen til å kreve opplysninger bør delegeres til fylkesskattekontorene i avgiftssaker. Ligningsutvalget og Norges skatterevisorers landsforening har gitt uttrykk for at det er ønskelig å få opplysninger om telefonregningens størrelse. De samme høringsinstansene har også gått inn for at det bør gis adgang til opplysninger om navngitt abonnents hemmelige telefonnummer. Økokrim uttrykker at begrensningen «særlig grunn» synes noe streng. Videre påpeker Økokrim at det vil være uhensiktsmessig med en ordning hvor en må innhente fullmakt fra Skattedirektoratet i hvert enkelt tilfelle. Det foreslås at fullmakten må kunne være en generell fullmakt til underliggende organer, supplert av visse retningslinjer for bruken. Samferdselsdepartementet har ikke merknader til innholdet i forslaget, men foreslår at ordlyden endres til «... en abonnent med ikke offentlig telefonnummer, telefaksnummer eller personsøkernummer». Etter departementets vurdering tilsier personvernhensyn at det må foreligge et godt begrunnet behov for at myndighetene skal få adgang til opplysninger om hemmelige telefonnummer, telefaksnummer og personsøkernummer. Departementet viser til at skatteetatens kontrollerfaringer avdekker at hemmelig nummer i en del tilfeller brukes til å formidle skatte- og avgiftspliktig aktivitet. Skattedirektoratet påpeker at dette foregår i et visst omfang. Denne typen annonsering har til nå fortrinnsvis skjedd i aviser, men det er grunn til å anta at slik annonsering også foretas gjennom andre medier, for eksempel via internett. Også tollvesenet har opplyst at kontrollerfaringer viser at behovet for å få adgang til å kreve opplysninger om hemmelig nummer er til stede. Dette gjelder både i forbindelse med tollvesenets grensekontroll og i forbindelse med etatens virksomhetskontroll. I høringsnotatet ble det uttalt at Finansdepartementet «vil vurdere å ta inn en tilsvarende bestemmelse i tolloven». Bare Toll- og avgiftsdirektoratet har uttalt seg om dette forholdet. På bakgrunn av Toll- og avgiftsdirektoratets høringsuttalelse, har departementet bedt etaten om å begrunne dette behovet nærmere. Toll- og avgiftsdirektoratet har kommet tilbake med en slik nærmere begrunnelse. Tollvesenet har gjennom kontroll- og underretningsvirksomhet blitt oppmerksom på at det i enkelte miljøer ofte opereres med hemmelig telefonnummer, og da særlig i tilknytning til ulovlig innførsel av narkotika og sprit. Toll- og avgiftsdirektoratet nevner flere eksempler på at kunnskap om navn og adresse til abonnent med hemmelig telefonnummer vil kunne bidra til mer effektiv kontroll. Hemmelige telefonnummer kan for eksempel være oppgitt i notisbøker funnet på personer i tilknytning til kontroll. Tollvesenet har tilgang til flere registre til bruk i grensekontrollen. For å søke i registrene, er en avhengig av å kjenne identiteten til den en ønsker opplysninger om. En tilgang til opplysninger om hvem som er innehaver av det hemmelige telefonnummeret, medfører blant annet at tollvesenet kan få oversikt over aktuelle kjøretøy, fartøy eller andre transportmidler vedkommende disponerer. Det kan også avdekkes hvorvidt vedkommende har reist til utlandet med fly eller lignende. På denne måten får tollvesenet mulighet til å kunne fange opp forsøk på ulovlig innførsel. Ved omsetning av varer som for eksempel motorkjøretøy, blir hemmelig telefonnummer ofte benyttet ved annonsering i aviser elle andre medier. Motorvognene er i noen tilfeller importert til Norge uten å ha blitt fortollet. I disse tilfellene blir de også solgt ufortollet slik at endelig fortolling skjer i kjøpers navn. Den egentlige importørs navn vil ikke framgå av noen dokumenter som fremlegges for myndighetene. Hemmelige telefonnummer blir også benyttet ved annonsering av ulovlig innførte varer og varer med innførselsrestriksjoner, som for eksempel matvarer og husdyr. I forbindelse med vedtakelsen av tolloven § 16A om tollvesenets adgang til å kreve opplysninger hos andre offentlige organer, ble også private rettssubjekters opplysningsplikt vurdert, jf. Ot.prp.nr.108 (1992-1993) s. 15-16. Arbeidsgruppen nedsatt for å foreta en revisjon av tolloven foreslo blant annet at tollvesenet skulle kunne kreve opplysninger direkte fra banker, forsikringsselskap og lignende. Finansdepartementet fant at forslaget ville innebære en endring i rettstilstanden i retning av utvidet opplysningsplikt, og at forslaget ikke tok stilling til de tvilsspørsmål som kunne dukke opp, for eksempel med hensyn til den saklige avgrensningen av de opplysninger som skal være omfattet. Det ble på denne bakgrunn uttalt at det for tiden ikke var hensiktsmessig med en særbestemmelse i tolloven om opplysningsplikt overfor tollvesenet for private rettssubjekter. Finansdepartementet finner imidlertid at forslaget om å gi Toll- og avgiftsdirektoratet adgang til å kreve opplysninger om innehaver av hemmelig nummer er tilstrekkelig avgrenset, og at det foreligger et behov for en slik adgang. Selv om spørsmålet ikke har vært gjenstand for detaljert drøftelse i høringen, legger departementet til grunn at hensynene som gjør seg gjeldende i forhold til tollvesenets adgang til å kreve opplysninger om hemmelig nummer, langt på vei er sammenfallende med hensynene som gjør seg gjeldende i spørsmålet om skatteetaten skal få slik tilgang. Høringsinstansene har fått anledning til å uttale seg om hvordan disse hensynene bør vektlegges. De forskjellige kontrolletatenes hjemler bør etter departementets oppfatning være mest mulig parallelle på de områdene der de enkelte etatenes behov er sammenfallende. I de tilfeller hvor kontrollmyndighetene har anmeldt en sak til politiet, vil en kunne oppnå at for eksempel hemmelig telefonnummer kan opplyses med hjemmel i telekommunikasjonsloven § 9-3. Dette kan tilsi at det ikke er behov for den foreslåtte lovendringen. Etter departementets syn er det imidlertid ikke i de situasjoner hvor en sak har kommet så langt som til at den er anmeldt, at kontrollmyndighetene har behov for opplysninger om for eksempel hemmelig telefonnummer. Kontrollmyndighetene trenger opplysningene på et tidligere stadium for i det hele tatt å kunne avdekke lovbrudd. Senere i prosessen vil det eventuelt være aktuelt med anmeldelse. De fleste lovbrudd som skatte- og avgiftsmyndighetene avdekker, behandles forvaltningsmessig. Lignende forhold gjør seg gjeldende for tollvesenet. Ulovlig innførsel av forbudte eller restriksjonsbelagte varer anmeldes ikke politiet før forholdet er avdekket og kontrollen har resultert i beslag. Departementet legger til grunn at skatte-, avgifts- og tollmyndighetene har et selvstendig behov for slike opplysninger. Departementet ser at mulighetene for bruk av såkalt kontantkort begrenser kontrolleffektivitetsgevinsten som forslaget legger opp til. Det er likevel grunn til å gå ut fra at flere innehavere av hemmelig nummer fortsatt er registrert med navn og adresse hos tilbyderen. Kontrollmyndighetene har ikke alternativ mulighet til å undersøke om et hemmelig nummer brukes i forbindelse med lovbrudd på deres forvaltningsområde. Departementet anser at toll-, skatte- og avgiftsmyndighetene har et berettiget behov for å kunne innhente slike opplysninger. Departementet vil bemerke at økonomisk kriminalitet, og særlig skatte- og avgiftsunndragelser, kjennetegnes ved at handlingene krenker viktige samfunnsinteresser, mens enkeltpersoner sjelden opplever at de lider et tap. Dette gjør det vanskelig å avdekke slike forbrytelser. Det kjennetegner også denne formen for kriminalitet at tvilstemaet ofte er hvorvidt det er skjedd en straffbar handling eller ikke. Departementet anser at slike forhold gjør det nødvendig å gjøre særlige virkemidler tilgjengelige ved bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Det å gi kontrollmyndighetene rett til opplysninger om for eksempel hemmelig telefonnummer, vil være et slikt virkemiddel. Finansdepartementet er enig i at det som den klare hovedregel skal utvises respekt for det tilfelle at abonnenten ikke ønsker alminnelig offentlighet med hensyn til telefonnummer mv. I de tilfeller hvor det for eksempel etableres et hemmelig telefonnummer for «risikofritt» å kunne annonsere svart arbeid, har dette etter departementets syn imidlertid ikke lenger krav på beskyttelse for å verne privatlivets fred. Finansdepartementet kan i hovedsak ikke se at det for næringsdrivende som annonserer offentlig foreligger velbegrunnede behov for å benytte hemmelige telefonnummer. Begrunnelsen for hemmelig telefonnummer er at enkeltpersoner skal kunne ha kontroll over hvem som får tilgang til deres privatliv, ikke at personer skal kunne unndra seg offentlige myndigheters kontroll. Dette innebærer at hensynet til å verne om den enkeltes integritet får mindre vekt i denne sammenheng. Hensynet til privatlivets fred må også vike når det er grunn til å tro at hemmelig telefonnummer brukes for å omsette varer som er ulovlig innført til landet. Departementet er av den oppfatning at det foreligger tungtveiende hensyn som taler for en endring av tolloven, ligningsloven og merverdiavgiftsloven slik at hensynet til kontroll på dette området blir bedre ivaretatt. Personvernhensyn tilsier imidlertid at det må være begrensninger i kontrollmyndighetenes adgang til slike opplysninger. Departementet ser at kontrollmyndighetene også kan ha behov for å innhente opplysninger om navn og adresse til innehaver av hemmelig elektronisk postadresse og eventuelle andre framtidige kommunikasjonsadresser, men vil ikke på det nåværende tidspunkt foreslå hjemmel som gir dem adgang til å innhente slike opplysninger. Departementet er usikker på hvor stor betydning adgang til opplysninger om telefonregningens størrelse og opplysninger om navngitt abonnents hemmelige telefonnummer vil ha for å gjøre kontrollen mer effektiv. Hensynet til abonnentenes interesse i hemmelighold tilsier at adgangen til å kreve opplysninger ikke omfatter telefonregningenes størrelse. Departementet har kommet til at det praktiske behovet vurdert opp mot personvernhensynet ikke er så tungtveiende at en vil anbefale å innføre adgang til å innhente denne typen opplysninger. Etter en samlet vurdering foreslår departementet at kontrollmyndighetene skal kunne be om opplysninger om navn og adresse (bopel, firmaadresse eller forretningssted) til abonnent med ikke offentlig telefonnummer, telefaksnummer eller personsøkernummer. Etter departementets oppfatning tilsier en avveining mellom personvernhensyn og det foreliggende kontrollbehov at det bør oppstilles begrensninger i adgangen til å kreve opplysninger om hemmelig telefonnummer mv. I høringsnotatet ble det foreslått at det må foreligge særlig grunn for at kontrollmyndighetene skal kunne kreve opplysninger om innehaver av hemmelig nummer. På bakgrunn av at enkelte høringsinstanser har påpekt at vilkåret om særlig grunn er for lite presist, har departementet kommet til at vilkåret bør endres. Det foreslås at det må foreligge mistanke om brudd på lignings-, merverdiavgifts- eller tollovgivningen og at særlige hensyn må gjøre det nødvendig for at opplysninger skal kunne kreves. Departementet vil understreke betydningen av at adgangen til å innhente opplysninger må benyttes med varsomhet. Departementet mener at den foreslåtte ordlyden vil innebære en balansert avveining av hensynet til effektiv kontroll og personvernhensyn. Vilkårene innebærer at det ikke er adgang til å kreve opplysninger i forbindelse med såkalte stikkprøvekontroller, dvs. kontroller der utvelgelsen av kontrollobjekter ikke bygger på konkrete opplysninger. Det kreves noe mer enn tilfeldig utvelgelse av kontrollobjekter. Konkret mistanke om at enkeltpersoner unndrar inntekt eller omsetning fra pliktig innberetning, vil etter departementets forslag oppfylle lovens krav. Det kan imidlertid ikke være en forutsetning at det foreligger mistanke om at en navngitt person står bak skatte- eller avgiftsunndragelser. I utgangspunktet vil kontrollmyndighetene i slike tilfeller vite hvem de skal kontrollere uten å måtte kreve opplysninger av tilbyder av teletjenester. Dersom annonsering av varer eller tjenester gir grunn til å anta at en person som står bak et hemmelig nummer unndrar inntekt eller omsetning fra pliktig innberetning, vil vilkårene være oppfylt. Det samme gjelder kontrollsituasjoner der det foreligger konkrete opplysninger som gir grunn til mistanke om at abonnent til hemmelig nummer deltar i organisert smugling av narkotika eller annen ulovlig innførsel av varer. Departementet forutsetter at kontrollmyndighetene må opplyse om nummeret for å få vite abonnentens navn og adresse. Det vil ikke være adgang for kontrollmyndighetene til å be om utskrifter av samtlige av teleoperatørens kunder med f.eks. hemmelig personsøkernummer. Dette representerer i seg selv en begrensing i adgangen til å innhente opplysninger. I langt de fleste sakene vil det være aktuelt å innhente opplysninger om et nummer om gangen. Det vil imidlertid kunne være praktisk for skatte- og avgiftsmyndighetene, for eksempel i forbindelse med kontrollaksjoner, å innhente opplysninger om flere nummer samtidig. Vilkårene for å innhente opplysninger må da være tilstede for hvert enkelt nummer. Etter departementets vurdering kan forslaget ikke sies å innebære at kontrollmyndighetene får en mer omfattende adgang til opplysninger enn det politiet samlet har. Etter teleloven § 9-3 fjerde ledd har politi og påtalemyndighet krav på opplysninger med mindre særlige forhold gjør det utilrådelig. I forarbeidene til bestemmelsen er det uttrykt at adgang til å kreve opplysninger ikke er strengt avgrenset til å gjelde politiets arbeid med straffesaker. Opplysninger kan også innhentes i forbindelse med politiets sivile gjøremål. En sammenligning med politiets adgang til å innhente opplysninger er heller ikke særlig relevant. Departementet vil peke på at ligningsmyndighetene i dag i stor utstrekning kan innhente opplysninger om skattytere fra tredjemann uten at politiet har en tilsvarende adgang. Eksempelvis kan Skattedirektoratet pålegge en bank å gi opplysninger om midler den har til forvaltning også fra ikke navngitt person, jf ligningsloven § 6-4. Kravet om at det må foreligge mistanke om lovbrudd for å innhente opplysninger om hemmelig nummer, vil innebære et strengere krav for å innhente opplysninger om en skattyter enn det som gjelder i en rekke andre situasjoner. Departementet forutsetter at vurderingen av hvorvidt kravet om mistanke om lovbrudd er oppfylt, skal foretas av kontrollmyndighetene. Adgang for teleoperatøren til å påklage et vedtak om utlevering av opplysninger, vil ivareta rettssikkerheten til nummerinnehaveren. Ligningsloven § 3-6 nr. 1 og forvaltningsloven § 28 vil gi slik klagerett. Departementet forutsetter at vedtak om å pålegge opplysningsplikt skal begrunnes. Adgang til å få prøvet pålegg om å gi opplysninger for domstolene, vil avhenge av om vurderingen av hvorvidt kravet om mistanke er oppfylt faller inn under forvaltningens frie skjønn. Departementet legger til grunn at dette er en type vedtak som er underlagt full prøvelsesrett. Departementet er av den oppfatning at det vil være hensiktsmessig med en begrensning i den personelle kompetansen til å innhente opplysninger. Begrensningen bør imidlertid ikke være så omfattende at det å kreve opplysninger blir en for omstendelig prosess, som innbefatter en uforholdsmessig stor personkrets innad i kontrolletatene. Disse hensynene vil Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet kunne ivareta ved å gi fullmakt til visse underliggende organer, som for eksempel fylkesskattekontorene og tolldistriktene, supplert med retningslinjer for bruken av adgangen til å kreve opplysninger. Departementet legger til grunn at skatte- og avgiftsmyndighetene skal ha rett til opplysninger om både tidligere og eksisterende nummer dersom vilkårene er oppfylt. Samferdselsdepartementets forslag innebærer ingen realitetsendring, men bidrar til felles begrepsbruk i lovgivningen på dette området. Ordlyden foreslås endret i henhold til Samferdselsdepartementets forslag. Det vises til forslag til endringer i tolloven ny § 16B, ligningsloven ny § 6-13a og merverdiavgiftsloven ny § 48a. Departementet foreslår at forslaget til lovendringer trer i kraft straks. Departementet antar at forslaget ikke vil innebære noen tyngende arbeidsbelastning av betydning verken for tilbydere av tilgang til telenett og teletjeneste eller for kontrollmyndighetene. Forslaget vil imidlertid føre til en mer effektiv utnyttelse av etatenes kontrollressurser. Inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige selskaper og innretninger mv. er med virkning fra inntektsåret 1998 gjort til fullt ut statlige skatter. På bakgrunn av dette ble det i Ot.prp.nr.32 (1998-1999) fremmet forslag om tilpasninger i skattelovgivningen. Endringene ble vedtatt ved endringslover av 19. mars 1999. Departementet har arbeidet videre med vurdering av om bestemmelser i skattebetalingsloven om innkreving og betaling av etterskuddsskatt bør endres etter overgangen til ren statlig selskapsskatt. Departementet foreslår at de grupper av personlige skattytere som i dag er etterskuddspliktige gjøres forskuddspliktige. Dette vil i hovedsak omfatte utenlandske styremedlemmer mv. som mottar godtgjørelse fra selskap hjemmehørende i Norge. Videre foreslås det enkelte endringer av mer teknisk karakter. Alle som skal betale skatt, er etter bestemmelsen i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, delt inn i to grupper etter skatteinnkrevingsmetoden: - Forskuddspliktige - skattytere som plikter å betale forskudd på skatt i det kalenderåret som blir å legge til grunn ved inntektsligningen. - Etterskuddspliktige - skattytere som skal betale skatten i året etter inntektsåret, dels før ligningen er foretatt (forhåndsskatt) og dels etter at ligningen er foretatt (resterende skatt). Det fremgår av skattebetalingsloven § 2, jf. § 27 hvem som er etterskuddspliktige skattytere. Øvrige skattytere er forskuddspliktige, jf skattebetalingsloven § 1. Oppdelingen i skattebetalingsloven mellom forskudds- og etterskuddspliktige skattytere er i det vesentlige slik at personlige skattytere, samt dødsboer og konkurs- og administrasjonsboer etter personlige skattytere, er forskuddspliktige, mens skattepliktige juridiske personer (selskaper og andre innretninger som har eget styre) er etterskuddspliktige. Det er likevel eksempler på personlige skattytere som er etterskuddspliktige, jf skattebetalingsloven § 2 bokstav e. Det kan også tenkes skattepliktige juridiske personer som ikke omfattes av § 2, og som derfor er forskuddspliktige. Oppdelingen er ikke foretatt etter skatteart, men etter hvem som skal betale skatten. Den materielle skatteplikten er den samme uavhengig av om skattyter er forskuddspliktig eller etterskuddspliktig. I Stortingets skattevedtak og Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren har det tradisjonelt vært sondret mellom personlige skattepliktige/skattytere og dødsboer på den ene side, og andre skattepliktige/skattytere på den annen side. I Stortingets skattevedtak for 1999 ble sondringen mellom personlige skattytere samt dødsboer og andre skattytere (juridiske personer) videreført. Dette medførte at omleggingen til en ren statlig inntektsskatt ikke fikk virkning for etterskuddspliktige personlige skattytere. Omleggingen fikk heller ikke virkning for dødsboer som skal betale skatt etterskuddsvis, jf skattebetalingsloven § 2 bokstav f. Eventuelle skattepliktige juridiske personer som er forskuddspliktige ble imidlertid omfattet. Etter skattebetalingsloven § 2 bokstav e er i utlandet hjemmehørende mottakere av godtgjørelse, tantieme, gratiale og liknende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket fritatt for innbetaling av forskuddsskatt og for å bli undergitt forskuddstrekk. Disse utenlandske styremedlemmene mv. er i dag den eneste gruppen av etterskuddspliktige som er personlige skattytere. Skatteloven av 1999 § 2-3 første ledd bokstav e og f gir internrettslig hjemmel for å skattlegge blant annet nevnte styrehonorarer. Etter skatteloven av 1999 § 2-3 første ledd bokstav e og f, jf. § 3-7 tredje ledd, skal det svares skatt av godtgjørelse (herunder pensjon) fra norsk selskap eller innretning til direktør eller medlem av styre, kontrollkomité eller lignende og av tantieme, gratiale og lignende, selv om mottakerne er bosatt i utlandet. Styregodtgjørelse kan etter skatteavtalene skattlegges i det land hvor selskapet er hjemmehørende, jf for eksempel Nordisk skatteavtale artikkel 16. Skattytere med begrenset skatteplikt etter skatteloven av 1999 § 2-3 første ledd bokstav e og f har bare krav på minstefradrag tilsvarende minstegrensen for minstefradraget, jf skatteloven av 1999 § 6-32 fjerde ledd siste punktum. Ettersom utenlandske styremedlemmer mv. ikke ble omfattet av omleggingen til ren statsskatt for etterskuddspliktige høsten 1998, skal innbetalt skatt fra disse etterskuddspliktige skattyterne som en særordning fortsatt fordeles mellom kommuner, fylkeskommuner og staten i henhold til reglene om fordeling av etterskuddsskatt i skattebetalingsloven § 44 med tilhørende forskrifter. Finansdepartementet sendte ved brev av 29. juni 1999 på høring et notat om forslag til endringer i skattebetalingsloven § 2 - hvilke skattesubjekter som skal anses som etterskuddspliktige. Høringsfristen ble satt til 30. september 1999. Det er innkommet svar fra 11 høringsinstanser. Følgende høringsinstanser har hatt realitetsmerknader til departementets forslag: Følgende instanser har opplyst at de ikke har merknader til departementets høringsnotat: Høringsinstansene har i hovedsak bare mindre merknader til departementets forslag. Alle instansene som har avgitt realitetsmerknader er positive til forslaget. Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening uttaler at det ikke er noen grunn til at utenlandske styremedlemmer skal favoriseres fremfor norske, og at Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening derfor støtter forslaget om å oppheve skattebetalingsloven § 2 bokstav e. Ligningsutvalget anfører følgende: «Plikten til å sende selvangivelse for denne gruppen er lite kjent. Selskapet innberetter skattetrekket og det er ofte pga en lønns - og trekkoppgave at skattyter blir opptatt til beskatning. Den foreslåtte endring vil ha positive konsekvenser, med hensyn til at flere blir opptatt til beskatning. Dessuten skjer det at skattyter blir lignet både på person og etterskuddsavdeling. Dette vil kunne unngås med den foreslåtte ordningen. Mange skattytere reagerer på at de blir behandlet som et selskap og må bruke organisasjonsnummer istedenfor sitt eget personnummer. Den nye ordningen er også gunstig slik. Om valget mellom trekkplikt og forskuddsutskriving uttaler Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening: «I valget mellom en ordning med trekkplikt eller forskuddsutskriving, går NARF inn for førstnevnte. Vi har merket oss at departementet vektlegger de forenklinger en slik ordning vil ha for innkrevingen av skatten (jf høringsnotatet punkt 3.3 Økonomiske og administrative konsekvenser.) For oss er dette i utgangspunktet underordnet, og vi beklager at departementet ikke samtidig vurderer de økonomiske konsekvensene for den arbeidsgiver som skal foreta innberetning, trekk mv. «Når vi likevel støtter en forskuddstrekkordning, er dette med bakgrunn i at vi mener at det ikke vil innebære vesentlig merarbeid for denne part. Allerede i dag skal styrehonorarer mv til utenlandske styremedlemmer innberettes, og en utvidelse med trekkplikt vil antas å føye seg naturlig og relativt kostnadsfritt inn i den ordinære lønnsprosedyren i selskapet. En fordel er for øvrig at det slippes å skille mellom hjemmehørende og ikke-hjemmehørende mottakere av de nevnte ytelsene. Også Skattedirektoratet og Ligningsutvalget er av den oppfatning at det bør foretas forskuddstrekk i ytelser til utenlandske styremedlemer. Skattedirektoratet uttaler således følgende: «Når det gjelder hvilken forskuddsform som bør velges, antar direktoratet at det mest hensiktsmessige med en trekkordning tilsvarende den som er etablert for selskapets trekk i godtgjørelse til innenlandske styremedlemmer. Skattedirektoratet og Ligningsutvalget mener at det ikke er grunn til å endre ansvarsregelen i skatteloven av 1911 § 31 tredje og fjerde ledd. Direktoratet uttaler: «De utbetalende selskaper skal etter den foreslåtte ordningen, foreta forskuddstrekk og reglene om arbeidsgiveransvar i skattebetalingsloven vil komme tilsvarende til anvendelse. Det innebærer at ansvar etter sktl § 31 tredje ledd bare vil oppstå i de tilfelle hvor et styremedlem mv ikke betaler eventuell restskatt ved forfall. Skattedirektoratet peker på at forslaget vil ha økonomiske og administrative konsekvenser i det utenlandske styremedlemmer i dag må registrere seg i enhetsregisteret for å få organisasjonnummer som brukes som registreringsnummer for alle skattytere i etterskuddssystemet. Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening understreker i sine avsluttende merknader at det er en forutsetning at alle nødvendige opplysninger for å kunne foreta forskuddstrekk fremgår av skattekortet til det enkelte styremedlem, og at arbeidsgiver ikke tillegges flere plikter «utover det som gjelder generelt». Finansdepartementet ser flere hensyn som taler for at de personlige etterskuddspliktige skattytere gjøres om til forskuddspliktige skattytere. Dagens ordning fører til forskjell i behandlingen av utenlandske og innenlandske styremedlemmer mv. Etter departementets oppfatning er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å opprettholde en slik forskjellsbehandling. Også styrehonorarer mv. til utlendinger er personlige inntekter som bør følge vanlige regler om personbeskatning, herunder forskuddsordninger for personer. Ligningsmyndighetene og skatteoppkreverne opplever en rekke problemer og merarbeid ved ligningen og innkrevingen av skatt fra denne gruppen etterskuddspliktige. Skattedirektoratet har derfor overfor departementet uttrykt et praktisk behov for at utenlandske styremedlemmer gjøres forskuddspliktige. Personlige etterskuddspliktige skattytere skal etter gjeldende regler levere selvangivelse til den eller de kommuner hvor de er skattepliktig, jf ligningsloven § 4-6 nr. 1. Det vil derfor ikke medføre økt arbeidsbelastning for disse skattyterne å bli omgjort til forskuddspliktige med hensyn til antall selvangivelser som skal leveres. Nåværende innbetalingsordning gir de utenlandske styremedlemmene mv. en utsettelse med å betale skatten til året etter inntektsåret. For skattyterne vil en omlegging til forskuddsplikt innebære at de mister denne utsettelsen med å betale skatten. Etter departementets oppfatning må imidlertid de praktiske hensyn som taler for å endre ordningen gå foran personlige skattyteres ønske om å utsette innbetaling av skatt, når ikke særlige forhold tilsier noe annet. Finansdepartementet fremmer på denne bakgrunn forslag om at utenlandske styremedlemmer mv. som i dag omfattes av skattebetalingsloven § 2 bokstav e overføres fra etterskuddsplikt til forskuddsplikt, jf skattebetalingsloven § 1. Lovteknisk foreslås dette gjennomført ved at skattebetalingsloven § 2 bokstav e oppheves. Fordelingsreglene for etterskuddsskatten fremstår i dag nærmest som en særordning. Departementet finner det unødvendig å opprettholde en komplisert og administrativt omfattende ordning for fordeling av etterskuddsskatt for en liten gruppe av skattytere. Ved å gjøre utenlandske styremedlemmer mv. forskuddspliktige, vil det således kunne åpnes for enklere ordninger for fordeling av skatt som betales etterskuddsvis. Spørsmålet krever imidlertid en nærmere utredning, og det tas sikte på at eventuelle lovendringer i den forbindelse fremmes i løpet av høsten 2000. Når skattesubjektene i bokstav e skal bli forskuddspliktige må det avgjøres hvilken forskuddsform som bør velges - om det skal foretas forskuddstrekk etter skattebetalingsloven kapittel II eller utskrives forskuddsskatt på de mottatte ytelser etter skattebetalingsloven kapittel III. Finansdepartementet antar at det er mest hensiktsmessig med en trekkordning tilsvarende den som er etablert for selskapets trekk i godtgjørelse til innenlandske styremedlemmer, se skattebetalingsloven § 5 nr. 1 bokstav b. En vil da følge systemet for tilsvarende ytelser utbetalt til styremedlemmer mv. bosatt i Norge. Det antas enklere både for styremedlem og utbetalende selskap å forholde seg til forskuddstrekk. Videre vil det være en fordel for innkrevingsmyndighetene ved at innkrevingen kan finne sted via en juridisk person i Norge. Innføring av forskuddstrekk antas ikke å medføre behov for lovendring. 4.4.3 Ansvarsregelen i skattebetalingsloven § 37 ny nr. Ansvarsregelen i skatteloven av 1911 § 31 tredje ledd er opphevet ved lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 19-1, med ikrafttreden 1. januar 2000. Fra samme tidspunkt blir en bestemmelse med tilsvarende ordlyd innført i skattebetalingsloven § 37 ny nr. 5, jf skatteloven av 1999 § 19-2 nr. 2. Etter skattebetalingsloven § 37 ny nr. 5 er selskapet ansvarlig for skatt ilignet utenlandske styremedlemmer. Utlendingen har regressansvar overfor selskapet, og selskapet har herunder rett til å motregne eller holde tilbake beløp selskapet er skyldig styremedlemmet, jf skattebetalingsloven § 37 ny nr. 6. Ansvarsregelen kan blant annet begrunnes med at det er vanskelig for innkrevingsmyndighetene å innfordre krav hos styremedlemmer mv. som er bosatt i utlandet. Etter Finansdepartementets oppfatning tilsier ikke den ovenfor foreslåtte endring at det er grunn til å endre skattebetalingsloven § 37 ny nr. 5 og 6. Etter skattebetalingsloven § 2 bokstav b er boligselskaper fritatt for innbetaling av forskuddsskatt og for å bli undergitt forskuddstrekk. Bestemmelsen henviser til skatteloven av 1999 § 7-12. Etter skatteloven av 1999 § 7-12 skal selskap med delt eller på annen måte begrenset ansvar med hovedformål å gi andelshaverne bolig i hus eiet av selskapet ikke lignes som selskap på nærmere vilkår. Dette gjelder bare når minst 85 % av selskapets leieinntekter kommer fra andelshaverne. Er vilkårene oppfylt lignes inntekt på andelshavernes hånd etter reglene i skatteloven av 1999 § 7-12. Dette medfører i praksis at andelshavere i boligselskaper lignes på tilnærmet samme måte som selveiere. Oppfyller boligselskapet ikke vilkårene i skatteloven av 1999 § 7-12, lignes selskapet som eget skattesubjekt. Henvisningen til skatteloven av 1999 § 7-12 i skattebetalingsloven § 2 bokstav b må forstås slik at det er boligselskaper som lignes etter de ovennevnte særregler i skatteloven som går inn under bokstav b, det vil si boligselskaper der andelshaverne prosentlignes. Bestemmelsen med henvisningen til skatteloven slik den lyder i dag, er dermed overflødig. Boligselskap som omfattes av bestemmelsene i skatteloven som det henvises til er ikke eget skattesubjekt, og skal derfor heller ikke skal svare skatt. Finansdepartementet foreslår derfor at skattebetalingsloven § 2 bokstav b oppheves. Etter skattebetalingsloven § 2 bokstav f er dødsboer, konkurs- og administrasjonsboer etterskuddspliktige skattytere dersom avdøde eller skyldneren er etterskuddspliktige etter § 2 bokstav a - e. Dødsboer, konkurs- og administrasjonsboer vedrørende forskuddspliktige er derimot forskuddspliktige. I alminnelighet medfører dette at dødsboer er forskuddspliktige, jf skattebetalingsloven § 1, jf. § 2 bokstav f. Dette gjelder enten dødsboet skiftes privat eller offentlig. Etter opphevelsen av skattebetalingsloven § 2 bokstav e vil det som nevnt ikke lenger være personlige etterskuddspliktige. Bestemmelsen i skattebetalingsloven § 2 bokstav f vil derfor være overflødig for så vidt angår etterskuddspliktige dødsboer, og bestemmelsen foreslås endret slik at den ikke omfatter dødsboer. Etter skattebetalingsloven § 29 nr. 1 annet ledd skal skatt fra rederiselskap mv., innbetales til skatteoppkreveren i den kommune der ligningsansettelsen ble foretatt. Skattebetalingsloven § 29 nr. 1 annet ledd henviser til de særlige regler i skatteloven av 1911 om skattested for rederiselskaper. I forbindelse med omleggingen av selskapsskatten til en ren statsskatt, ble reglene om skattested og ligningssted for rederiselskaper endret. Etter omleggingen til statsskatt for etterskuddspliktige er det ikke lenger behov for egne regler om skattested og sted for ligning for rederiselskaper, og bestemmelsene ble således opphevet ved endringslover av 19. mars 1999. Dette medfører at den særlige bestemmelsen i skattebetalingsloven § 29 nr. 1 annet ledd om innbetaling av skatt fra rederiselskaper blir uten praktisk betydning, og departementet forslår derfor at bestemmelsen oppheves. Rederiselskaper mv. vil dermed omfattes av hovedregelen om innbetaling av skatt fra etterskuddspliktige skattytere i skattebetalingsloven § 29. Skattebetalingsloven § 39 nr. 2 omhandler tilfeller der det foreligger en fordelingstvist mellom to eller flere kommuner. Bestemmelsen gjelder kun etterskuddspliktige skattytere, og innebærer for disse at reglene i § 39 nr. 1 om betaling av den høyeste utskrevne skatt gjelder med de forbehold som følger av § 39 nr. 2. Bestemmelsen i § 39 nr. 2 medfører at skatteoppkreveren i den aktuelle kommune kan inndrive den del av skatten som er fastsatt i kommunen og som ikke vedrører den omtvistede formues- eller inntektspost. Bestemmelsen i § 39 nr. 2 har ikke betydning for etterskuddspliktige som er omfattet av omleggingen til ren statsskatt, da statsskatt ikke er underlagt reglene om stedbundet beskatning. Bestemmelsen vil imidlertid fremdeles ha betydning i forhold til etterskuddspliktige som skal svare naturressursskatt. Departementet foreslår at skattebetalingsloven § 39 nr. 2 endres, slik at det fremgår at bestemmelsen kun vil være aktuell for etterskuddspliktige som skal svare naturressursskatt. Henvisningen i skattebetalingsloven § 39 nr. 1 siste punktum er feil. For å få riktig henvisning foreslås at henvisningen til § 8, 3 endres til § 7 nr. 2. 4.5 Varsel om senere forslag til endringer i reglene om skattested mv. Ovennevnte lovendringer nødvendiggjør ingen umiddelbare lovendringer med hensyn til skattelovgivningens regler om utenlandske styremedlemmer mv. Som følge av omleggingen bør det imidlertid foretas en nærmere gjennomgang av blant annet skattelovens regler om skattested for utenlandske styremedlemmer mv. Departementet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. Det vises til vedlagte forslag til endringer i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt § 2, § 29 § 39. Endringene av § 2 og § 39 foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001. De bør være vedtatt i god tid før forskuddsutskrivingen høsten 2000 for inntektsåret 2001. Endringen av § 29 nr. 1 annet ledd foreslås å tre i kraft straks. For skattyterne vil den foreslåtte omleggingen få som konsekvens at de ikke lenger vil få en utsettelse med å betale skatten til året etter inntektsåret. Tapet av skattekreditt antas å få beskjedne økonomiske virkninger. I overgangsåret vil imidlertid disse skattyterne få en ekstra belastning ved at de blir forskuddspliktige og etterskuddspliktige i samme år. De utbetalende selskaper vil etter den foreslåtte ordningen måtte foreta og innberette forskuddstrekk. Videre vil reglene om arbeidsgivers ansvar i skattebetalingsloven komme tilsvarende til anvendelse. For skattekreditorene vil den foreslåtte endringen medføre at de mottar denne andelen av skatteinntektene på et tidligere tidspunkt, nemlig som ledd i den generelle fordelingsordningen for forskudd fra forskuddspliktige. De foreslåtte endringene vil innebære en nyttig administrativ forenkling av innkreving og fordeling av skatt for disse skattyterne, men endringene antas å få relativt små økonomiske konsekvenser. Departementet foreslår at det gis nye regler om betalingsmåten for skatt, toll og avgifter til staten. Gjeldende regelverk om betaling av skatt, toll og avgifter til staten er utformet med henblikk på tradisjonelle oppgjørsmåter. Det vil si betaling med kontanter, sjekk eller betalingsoverføring ved bruk av bank- eller postgiro. For enkelte krav har det også vært krav om bruk av spesielle blanketter ved betaling. Slike bestemmelser har vært gitt for å sikre at myndighetene kan behandle innbetalingene raskt og korrekt. Dette er et viktig hensyn, da det for flere skatte- og avgiftsarter er flere millioner innbetalinger pr. år. I de senere år har det vært store forandringer i bankenes tilbud av betalingstjenester. Særlig i de siste årene har det vært en utvikling i retning av elektroniske betalingstjenester. Erfaringene fra Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet viser at elektronisk betaling i dag skaper problemer, da en ikke ubetydelig andel av transaksjonene har mangelfull informasjon om hvem og/eller hva betalingen gjelder. Konsekvensen av dette er at skatte- og avgiftsmyndighetene må identifisere betaler og hva betalingen gjelder ved bruk av manuelle, og ofte tidkrevende, undersøkelser. Bankene bruker også betydelige ressurser på arbeidet med å fremskaffe informasjon som kan benyttes i dette identifikasjonsarbeidet. I forbindelse med utviklingen av nye betalingsformidlingstjenester er det utviklet tekniske løsninger som gjør at betalingsmottaker kan stille effektive krav om at elektroniske betalinger skal inneholde nødvendig informasjon om betalingen. Departementet mener at det bør åpnes for at betaling av skatt, toll og avgift til staten kan skje ved hjelp av de nye formene for betalingsformidling. For å sikre rask og korrekt behandling av innbetalingene, er det imidlertid behov for bestemmelser som sikrer at myndighetene får tilstrekkelig informasjon om hvem og hva betalingen gjelder. Det foreslås derfor endringer i deler av skatte-, toll og avgiftslovgivningen, slik at departementet gis hjemmel til å gi regler om innbetalingsordningen, samt hjemmel til å pålegge bankene plikt til å avvise betalingsoppdrag hvis det gis mangelfulle opplysninger om hva betalingen gjelder. Nærmere regler om hvilken informasjon som skal gis, og om avvisning dersom det er gitt mangelfull informasjon, vil bli fastsatt i forskrift. Forslaget omfatter de viktigste skattene, toll og avgiftene til staten, samt skatt og avgift under den kommunale fellesinnkrevingen. Forslaget omfatter ikke kommunal eiendomsskatt og rene kommunale avgifter som f.eks. renovasjonsavgift. For de fleste skatte-, toll- og avgiftskrav stilles det ikke formkrav e.l. for hvordan betaling til oppkreverne av kravet skal skje. Det er mest vanlig å benytte betalingsoverføring mellom kontoer, for eksempel ved bankgiro (blankett) eller elektronisk betaling. Det er normalt også adgang til å betale beløpet kontant, ved utbetalingsanvisning eller lignende. For enkelte krav er det imidlertid gitt særskilte bestemmelser om bruk av blankett, eller at betaling skal skje ved innbetaling til skatte- eller avgiftsmyndighetenes bankkonto. Bakgrunnen for disse begrensningene er bl.a å sikre at skatte-, toll- og avgiftsmyndighetene enkelt skal kunne identifisere betaler og hva betalingen gjelder. Slike begrensninger gjelder bl.a de fleste typer skatt (forskuddstrekk, forskuddsskatt, restskatt, resterende skatt og ansvarsbeløp etter skattebetalingsloven § 49). Med hjemmel i en forskrift til skattebetalingsloven, har Skattedirektoratet fastsatt særskilt blankett som skal benyttes ved betaling via bank. Det er ikke oppstilt unntak fra denne plikten, og elektronisk betaling av slike krav vil derfor være i strid med regelverket. Tilsvarende gjelder for arbeidsgiveravgift som betales etter de samme regler, jf folketrygdloven § 24-4 sjette ledd. Årsavgift og omregistreringsavgift for kjøretøy er regulert i lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter (motorkjøretøy- og båtavgiftsloven). Forskrift om årsavgift for motorvogn inneholder ingen krav til betalingsmåte. For omregistreringsavgift var det frem til november 1999 krav om at avgiften skulle betales eller overføres ved girering til en bestemt bankkonto, og at det skulle benyttes en bestemt blankett. Fra 15. november er det innført en ny innbetalingsordning, som legger til rette for elektronisk betaling av omregistreringsavgift. For merverdiavgift kan departementet fastsette nærmere regler om bruk av særskilt blankett ved betalingen, jf merverdiavgiftsloven § 35 tredje ledd. Investeringsavgift skal betales etter reglene i merverdiavgiftsloven, jf investeringsavgiftsloven § 7 femte ledd. Hjemmelen i merverdiavgiftsloven er ikke benyttet. Oppgaven som benyttes til deklarasjon av merverdiavgift inneholder imidlertid også en særskilt betalingsblankett som kan benyttes ved betaling via bank. Finansdepartementets forslag til endringer i regelverket om betaling av skatt, toll og avgifter til staten ble sendt på høring 30. august 1999, med høringsfrist 30. november 1999. I høringsnotatet foreslo departementet at det ble åpnet for elektronisk betaling av de fleste skatter, toll og avgifter til staten. For å sikre forsvarlig behandling av innbetalingene, ble det foreslått lovendringer som gir departementet hjemmel til å fastsette bestemmelser om innbetalingsordningen for de aktuelle skatter, toll og avgifter. Med de betalingsformidlingstjenester som tilbys i dag, vil et krav om at betaler skal oppgi et bestemt kundeidentifikasjonsnummer (KID), være det mest aktuelle vilkår for å betale elektronisk. De foreslåtte lovendringene gir departementet hjemmel til å gi bestemmelser om at betalingsformidlerne skal avvise elektroniske betalingsoppdrag som mangler gyldig KID. Disse kravene bygger på den teknologi som er mest aktuell i dag, men det er grunn til å regne med at det i fremtiden også vil tilbys løsninger som er ukjente eller lite utbredte nå. Krav om bruk av KID og eventuell avvisning av elektroniske betalingsoppdrag uten gyldig KID vil bli fastsatt i forskrift. Ved at hjemmelen i loven er såvidt generell, har departementet mulighet til å endre regelverket i samsvar med den teknologiske utviklingen, uten å måtte gå veien om lovendringer. Følgende instanser hadde ingen merknader til departementets forslag: Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Akademikerne, Aksjesparerforeningen i Norge, Forbrukerrådet, Kommunenes Sentralforbund og Datatilsynet. Samferdselsdepartementet, Riksrevisjonen, Norges Bank, Den norske Bankforening, Sparebankforeningen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Skattedirektoratet, Ligningsutvalget, Norsk Bedriftsforbund og Oslo kemnerkontor har enkelte merknader til forslaget. Alle er generelt positive til forslaget om å legge til rette for å åpne for elektronisk betaling av de aktuelle skatter, toll og avgifter. Det vises for øvrig til enkelte uttalelser som refereres i det følgende: Riksrevisjonen viser til at de tidligere har meddelt Finansdepartementet at det for større statlige innbetalingsordninger er behov for å kunne avvise elektroniske innbetalinger dersom KID ikke følger med. På denne bakgrunn uttales at Riksrevisjonen ikke har merknader til de foreslåtte endringer i regelverket. Norges Bank uttaler at de med utgangspunkt i sitt lovpålagte ansvar for å fremme et effektivt betalingssystem, generelt ser positivt på departementets forslag om å legge til rette for elektronisk betaling av skatt, toll og avgifter. Norges Bank forutsetter at det fortsatt vil være anledning til å benytte eksisterende blankettbaserte betalingsløsninger. Konsekvensen av kravet om KID vil derfor være at betalere som ikke har tilstrekkelige systemer enten vil investere i nye systemer eller satse på blankettbasert betaling. Det uttales videre at bruk av KID gir en bedre utnyttelse av effektiviseringspotensialet i elektroniske betalinger enn om KID ikke brukes. Norges Bank har derfor ingen merknader til at det gis hjemmel til å pålegge bankene å avvise elektroniske betalinger som mangler KID. Det forutsettes imidlertid at departementet vurderer ulempene ved en slik avvisning mot de forvaltningsmessige fordelene avvisning medfører. Den norske Bankforening og Sparebankforeningen har avgitt felles høringsuttalelse. Bankforeningene uttaler at de i utgangspunktet er positive til at det legges til rette for elektronisk betaling, og viser til at dette har vært etterspurt lenge av bankenes kunder. De bemerker imidlertid at de «prinsipielt er skeptiske til at bankene, som nøytral betalingsformidler, gjennom lov pålegges å utøve en kontrollfunksjon når lovgiver samtidig må oppfattes som en av partene i betalingstransaksjonen. ... Når banknæringen likevel ikke vil gå mot forslaget om KID-kontroll, skyldes dette at vi erkjenner at denne kontrollplikten er en nødvendig forutsetning for å kunne åpne for elektronisk betaling av skatt, toll og avgifter. Bankforeningene anser at «Det er helt sentralt for bankene at plikten til å oppgi KID i forbindelse med betalingsoppdraget legges på betaler gjennom lov eller forskrift. Bankforeningene mener videre at kontroll av KID og avvisning av betalingsoppdrag uten gyldig KID er den aktuelle løsning for å sikre tilstrekkelig informasjon om betalingene. De uttaler på denne bakgrunn at «de konkrete lovforslagene som hjemler forskrifter om bankenes avvisningsplikt, rekker (de) i sin foreslåtte form lenger enn det som er nødvendig.» Det uttales videre at «de kontrollplikter som bankene pålegges, skal være nøye vurdert av lovgiver. Vi finner det derfor lite forenlig med legalitetsprinsippet at lovgiver gir slike generelle fullmakter til gjennom forskrift å pålegge bankene nye kontrolloppgaver. Når det gjelder gjennomføringen av avvisning av elektroniske betalingsoppdrag uten gyldig KID, vises det til at det ikke kan registreres KID på transaksjoner som kommer i det internasjonale SWIFT - formatet. Det uttales at antallet transaksjoner i SWIFT - format kan komme til å øke. For øvrig uttales at det vil være uproblematisk med avvisning av transaksjoner fra elektroniske oppdragsmedier som har «on-line»-forbindelse med banken. I slike tilfeller vil betaler få umiddelbar melding om en eventuell avvisning. For kunder som sender elektroniske betalingsoppdrag «off-line» eller ved filoverføringer, vil det imidlertid variere hvor raskt betaler vil få melding om avvisning. For å bedre dette, må det gjøres endringer i systemene både hos bankene, leverandører av regnskapssystemer og hos betalerne. Av hensyn til dette arbeidet, anbefaler bankforeningene at ikrafttredelse av lov-/forskriftsendringene tidligst skjer med virkning fra 1. november 2000. Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler følgende: «NHO ser det som positivt at det nå legges til rette for elektronisk betaling av skatt, toll og avgifter. De forslag til løsninger som fremsettes i høringsnotatet foranlediger ingen kommentarer fra vår side. «HSH støtter Finansdepartementets endringsforslag om å innføre endringer i regelverket for å tilrettelegge for elektronisk innbetaling av skatt, toll og avgifter. Vi er også enig i at en forutsetning for en slik tilrettelegging er at det innføres systemer for kundeidentifikasjon av innbetalinger. Slike systemer bør være av den art som avviser alle innbetalinger hvor kundeidentifikasjon ikke er angitt. HSH tror det etter hvert vil bli et marginalt problem at næringslivet ikke har elektroniske betalingssystemer som overfører KID-numre. Skattedirektoratet er positiv til at det ved de foreslåtte lovendringer gis hjemmel til å pålegge bankene å avvise elektroniske betalingsoppdrag som mangler gyldig KID. Direktoratet uttaler følgende om den foreslåtte lovteksten: «Det bemerkes at formuleringen «Departementet kan videre gi regler om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger», muligens vil være mer presis enn den formuleringen som er foreslått i høringsnotatet. Ligningsutvalget uttaler at de ser positivt på at det foreslås å åpne for elektronisk betaling, og at de ikke har merknader til de foreslåtte lov- og forskriftsbestemmelsene. Til forslaget om å pålegge bankene å avvise betalingsoppdrag uten gyldig kundeidentifikasjon uttales: «Ligningsutvalget ser det som svært viktig at betalingssystemet samtidig med overføringen foretar kontroll mot KID, slik at en evt. avvisning på grunn av ugyldig KID mv. kan forekomme før betalingsoppdraget aksepteres av banken. Betaleren vil derved straks bli varslet hvis et betalingsoppdrag ikke kan gjennomføres eller på grunn av mangler må avvises. Det synes derimot ikke å være akseptabelt at betaleren, f.eks. som ved bruk av såkalte bedriftsterminaler, først får melding om avvisning av betalingsoppdraget på et senere tidspunkt. En slik situasjon vil skape usikkerhet for brukeren, være uoversiktlig, og vil kunne resultere i at betalingsfrister ikke overholdes. Norsk Bedriftsforbund støtter forslagene til endringer i regelverket, og uttaler følgende: «Norsk Bedriftsforbund ser positivt på at betaling til det offentlige skal kunne skje ved bruk av elektroniske betalingsinstrumenter. Betaling av skatt, toll og avgifter medfører betydelige administrasjonskostnader for små og mellomstore bedrifter i dag. En forenkling med hensyn til at betalingen kan utføres elektronisk vil kunne bedre på denne situasjonen. Oslo kemnerkontor uttaler at åpning for elektronisk betaling må forutsette at betalingsformidler effektivt avviser elektroniske betalinger som mangler gyldig KID. Departementet foreslår at det gjennomføres endringer i samsvar med forslaget i høringsnotatet. Alle høringsinstansene som hadde merknader, var positive til forslaget om å åpne for elektronisk betaling av de aktuelle skatter, toll og avgifter. Den norske Bankforening og Sparebankforeningen hadde imidlertid enkelte innvendinger til departementets forslag til endringer i regelverket. Ligningsutvalget hadde merknader til hvilke former for elektronisk betaling som bør avvises ved mangelfull KID. Bankforeningene bemerker at den foreslåtte lovhjemmel til å gi bestemmelser i forskrift om bankenes plikt til å avvise betalingsoppdrag, er videre enn det som er nødvendig for å gi pålegg om kontroll av KID og eventuell avvisning ved ugyldig KID. Departementet er enig i denne vurderingen, men antar at det i fremtiden vil tilbys nye løsninger som sikrer effektiv elektronisk betaling og tilhørende kontrollmekanismer. De foreslåtte lovendringene vil åpne for at det gjennom forskrift gis bestemmelser som er tilpasset de løsninger som til enhver tid anses hensiktsmessige og forsvarlige i forhold til den teknologiske utviklingen. Eventuelle endringer i disse forskriftene vil på vanlig måte være gjenstand for alminnelig høring. Hvilken informasjon det kan stilles krav om at bankene skal kontrollere med hjemmel i disse bestemmelsene vil for øvrig, ut fra den sammenheng de står i, være begrenset til informasjon som er relevant for betalingsformidling. Kontrolloppgaver ut over dette er det ikke aktuelt å pålegge i medhold av de foreslåtte lovbestemmelser. Departementet anser det derfor som hensiktsmessig og forsvarlig at hjemlene til å gi slike regler formuleres på en måte som åpner for en fortløpende tilpasning til den teknologiske utviklingen på området. Bankforeningene peker videre på at det ikke kan registreres KID på betalingsoppdrag i SWIFT-format. Departementet har ikke oversikt over omfanget av slike betalingsoppdrag på skatte-, toll- og avgiftsområdet. Hvilke konsekvenser dette bør få, vil bli tatt opp i forbindelse med utarbeidelsen av de aktuelle forskriftsbestemmelsene. Bankforeningene anbefaler at lov- og forskriftsbestemmelsene som åpner for elektronisk betaling ikke bør tre i kraft før 1. november 2000. Dette av hensyn til betalernes, bankenes og systemleverandørenes tilrettelegging av systemer og rutiner for å møte de nye kravene på en hensiktsmessig måte. Departementet bemerker at de foreslåtte lovendringene kun gir departementet hjemmel til å gi bestemmelser om bruk av f.eks. KID og bankenes plikt til å avvise betalingsoppdrag uten gyldig KID. Lovendringene bør derfor kunne tre i kraft straks. Ikrafttredelse av de aktuelle forskriftsbestemmelser vil imidlertid måtte skje på et senere tidspunkt. Departementet vil i den forbindelse ta hensyn til de behov for tilpasninger som er tatt opp fra bankforeningene samt behovet for informasjon til banker, betalere og systemleverandører mv. Skattedirektoratet hadde forslag til en endret formulering i bestemmelsene som gir departementet hjemmel til å gi regler om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag. I høringsnotatet ble det foreslått bestemmelser som ga hjemmel til å pålegge avvisning av «betalingsoppdrag hvis det gis mangelfulle opplysninger.» Departementet er enig med direktoratet i at formuleringen «betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger» er mer presist, og forslår derfor denne ordlyden. Ligningsutvalget uttalte at det vil være uakseptabelt dersom betalingsoppdrag uten gyldig KID ikke blir avvist umiddelbart. Dette kan bl.a skje når betalingsoppdraget sendes til banken uten å bli behandlet i bankenes betalingsformidlingssystemer umiddelbart («off-line»). Det ble bl.a vist til at avvisning som skjer etter at betalingsoppdraget er sendt, kan føre til usikkerhet for betaler og betalingsmislighold. Når betaler registrerer betalingsoppdraget direkte i bankens system («on-line»), skal avvisningen skje umiddelbart. Departementet mener at det ikke vil være forsvarlig å åpne for elektronisk betaling uten at det etableres systemer og rutiner som sikrer at betalingsmottaker får tilstrekkelig informasjon om betalingen. Slike systemer er knyttet til bestemte typer kontoer og omfatter alle elektroniske betalingsoppdrag til disse kontoene. KID-kontroll og eventuell avvisning må derfor skje for alle elektroniske innbetalinger til slike kontoer, uavhengig av om det er et «on-line»- eller «off-line»-betalingsoppdrag. Departementet viser til at avvisning etter at betalingsoppdraget er sendt, bare skal kunne skje i «off-line»-løsninger. Slike løsninger er stort sett bare brukt av næringsdrivende. I «on-line»-løsninger, som brukes av de fleste privatpersoner, vil betalingsoppdraget ikke bli mottatt hvis det mangler gyldig KID, slik at betaler får umiddelbar beskjed om avvisningen. Eventuell usikkerhet for de som benytter «off-line»-løsninger vil for øvrig kunne reduseres ved å etablere rutiner som sikrer at KID registreres. Det vil også fortsatt være mulig å betale kontant eller med blankettbasert giro, dersom man ønsker å unngå risiko for avvisning på grunn av manglende/ugyldig KID. Departementet mener at denne ulempen ikke bør være til hinder for en løsning som vil avhjelpe problemet med uidentifiserte betalinger. Dette problemet gjelder i dag særlig for merverdiavgift. Men også for skatt, årsavgift for kjøretøy og andre typer krav hvor det er et høyt antall transaksjoner vil det lett kunne bli mange uidentifiserte elektroniske innbetalinger dersom ikke KID benyttes. Åpning for elektronisk betaling av slike krav forutsetter derfor at det innføres et krav om bruk av KID. Dette vil også legge til rette for full utnyttelse av det effektiviseringspotensiale bruken av elektronisk betaling har. Finansdepartementet foreslår derfor at det generelt åpnes for elektronisk betaling av de fleste skatter, toll og avgifter. Videre må det, for å begrense antallet uidentifiserte innbetalinger, samtidig innføres krav om bruk av KID og avvisning av betalingsoppdrag uten gyldig KID for de skatte-, toll- og avgiftsarter hvor det er et stort antall transaksjoner. Dette gjelder merverdi- og investeringsavgift, årsavgift og omregistreringsavgift for motorkjøretøy, toll, arveavgift, skatt, skattetrekk og arbeidsgiveravgift mv. For avgifter etter særavgiftsloven er det foreløpig ikke behov for å avvise elektroniske betalinger, selv om de mangler gyldig KID. Det foreslås likevel å gi hjemmel også i særavgiftsloven til å fastsette regler om avvisning på dette området. Det vises til forslag til nytt annet punktum i særavgiftsloven § 1, forslag til endring av skattebetalingsloven § 12 nr. 3, forslag til nytt annet punktum i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 1 første ledd, forslag til nytt fjerde ledd i arveavgiftsloven § 33, forslag til nytt sjette ledd i tolloven § 9 og forslag til endring av merverdiavgiftsloven § 35 tredje ledd. Ved ligningen for inntektsåret 1998 ble det gjennomført en landsdekkende prøveordning med utsendelse og innlevering av forhåndsutfylt selvangivelse. For inntektsåret 1997 var en begrenset prøveordning blitt gjennomført i fem utvalgte kommuner. Departementet har i Ot.prp.nr.1 (1999-2000) kapittel 27 foreslått å videreføre den landsomfattende prøveordningen ytterligere ett år. Det heter avslutningsvis i ovennevnte kapittel i Ot.prp.nr.1 (1999-2000) at: Skattedirektoratet har i brev av 5. november 1999 til departementet anbefalt at det fastsettes en særskilt klagefrist for de som anvender forhåndsutfylt selvangivelse og som får ligningen utlagt i juni måned. Departementet har på bakgrunn av dette funnet å ville tilrå endring av ligningsloven § 4-2 nr. 7 med sikte på fastsettelse av slik særskilt klagefrist i forskrift. Klage over ligning må leveres innen 3 uker etter at utleggingen ble kunngjort, jf ligningsloven § 9-2 nr. 4 første punktum. Av ligningsloven § 4-2 nr. 7 følger det at departementet i forskrift kan gi særregler for saksbehandlingen og utlegging av skattelister. For øvrig skal ligningsloven gjelde tilsvarende for skattytere som anvender forhåndsutfylt selvangivelse. Ved kgl. res. av 5. desember 1997 er myndigheten til å fastsette de nærmere regler om prøvedrift med forhåndsutfylt selvangivelse delegert til Skattedirektoratet. Slik forskrift er fastsatt 16. desember 1997. Forskriften inneholder ikke særskilte regler med hensyn til frist for klage over ligning. Dette innebærer at den alminnelige klagefristen på 3 uker i ligningsloven § 9-2 nr. 4 vil gjelde, jf ovenfor. Hovedtyngden av personlige skattytere med forhåndsutfylt selvangivelse vil få sin ligning utlagt i juni. I følge Skattedirektoratets planer vil juni-utlegget i 2000 bli lagt ut mot slutten av måneden. Etter gjeldende regler vil klagefristen for denne gruppen i så fall utløpe medio juli 2000. Dette vil være på et tidspunkt hvor mange avvikler sommerferie og gjerne er bortreist. Tidspunktet for utleggingen kombinert med de gjeldende fristreglene vil kunne gjøre det praktisk vanskelig for mange å utøve sin rett til å klage over ligningen. Departementet finner dette uheldig og vil tilrå at det fastsettes en særskilt klagefrist for disse tilfellene. Prinsipielt bør en så vidt sentral bestemmelse som fristen for å klage over ligningen fremgå av loven. Dette har sammenheng med reglenes tilgjengelighet. Gjeldende rett er i overenstemmelse med dette syn, jf ovenfor. Departementet foreslår imidlertid at de nærmere regler om fristen for å klage over ligning gjennom forhåndsutfylt selvangivelse med utlegg i juni fastsettes i forskrift. Ligningsloven § 4-2 nr. 7 foreslås tilpasset dette, da den etter sin nåværende ordlyd ikke gir hjemmel til å fastsette særskilte klagefrister. Ved valget av denne lovteknikk har departementet lagt avgjørende vekt på at dette vil være en særskilt klagefrist med tilknytning til et prosjekt som er under prøvedrift også for inntektsåret 1999. Behovet for og plasseringen av en slik særskilt fristregel vil bli vurdert på nytt dersom ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse gjøres permanent. Gjennom hjemmelsbestemmelsen vil det også bli gitt et signal om at det her vil kunne gjelde særskilte klagefrister. Videre vil det være tale om en forlengelse av fristen som vil være til gunst for skattyterne. Endelig vises det til at skattyter vil motta melding om skatteoppgjøret samtidig eller kort tid etter utleggingen av skattelistene, jf ligningsloven § 8-9. Det vil her kunne inntas opplysninger om den særskilte klagefrist som gjelder ved utlegg i juni. Når det gjelder den nærmere utforming og lengden av den særskilte klagefristen finner departementet det hensiktsmessig å overlate dette til Skattedirektoratet, som i henhold til delegasjon innehar kompetanse til å fastsette regler i forskrift. Det vises her til at det vil kunne være behov for en viss fleksibilitet i forhold til det videre arbeidet med ligningen for inntektsåret 1999. Det tas sikte på at klagefristen ikke bør utløpe i feriemåneden juli, men først et stykke ut i august. Det vises til forslag til endring i ligningsloven § 4-2 nr. 7. Norsk Tipping AS har innført et nytt pengespill som kalles Kjempeflax. Gevinsten i spillet utbetales med en fast sum pr. måned i et visst antall år. Det månedlige premiebeløpet vil bli regulert med økningen i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks. Samlet gevinst kan utgjøre millionbeløp. Departementet har foretatt en vurdering av de skattemessige sidene ved det nye spillet og foreslår lovendringer som presiserer at gevinst i lotteriet skal være fritatt fra inntektsskatteplikt og at fordring på gjenstående utbetaling av gevinsten skal være fritatt fra formuesskatteplikt. Skatteloven av 1911 § 43 første ledd bokstav a hjemler skatteplikt for tilfeldige gevinster. I bokstav b er det gjort unntak for en del gevinster, blant annet gevinst fra Norsk Tipping AS. Departementet legger til grunn at hensikten med bestemmelsen er å unnta gevinst fra Norsk Tipping AS uansett utbetalingsform. Dette bør tydeliggjøres i loven. Det fremmes derfor forslag om presisering av skatteloven av 1911 § 43 bokstav b, slik at de tilfeldige gevinster som nevnes i bokstaven unntas fra beskatning også om gevinsten utbetales ved flere utbetalinger i en periode. Det foreslås en tilsvarende endring i skatteloven av 1999 § 5-50 annet ledd. For å avskjære tvil om formuessskatteplikt for fordringen på gjenstående utbetaling, foreslås det også uttrykkelig bestemmelse om unntak fra formueskatteplikt på slike fordringer i skatteloven av 1911 § 38 bokstav f og skatteloven av 1999 § 4-2 første ledd bokstav k. I skatteloven av 1999 § 5-50 annet ledd bokstav a er gevinst fra Det Norske Pengelotteri unntatt fra inntektsskatteplikt. Dette er en videreføring av tilsvarende unntaksbestemmelse i skatteloven av 1911 § 43 første ledd bokstav b. Det Norske Pengelotteri er ikke lenger en egen institusjon. Unntaket er dermed uten betydning og det foreslås strøket. Det vises til forslag til endring av skatteloven av 1911 § 38 bokstav f og 43 første ledd bokstav b i skatteloven av 1999 § 4-2 første ledd bokstav k og 5-50 annet ledd. Det foreslås at endringene trer i kraft fra og med inntektsåret 1999. Skatteloven § 26 første ledd bokstav e ble endret ved lov av 19. mars 1999 nr. 9. Ved lovendringen falt skattefritaket for Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland ut av lovteksten med virkning fra 1. januar 1999. På bakgrunn av dette foreslår departementet at skattefriheten gjenopprettes med virkning fra samme dato. Skattefritaket for nevnte fond er videreført i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 2-30 bokstav e nr. 8. Det er derfor ikke behov for å fremme tilsvarende endringsforslag i denne lov. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 26 første ledd bokstav e. Norges Kommunalbank er fritatt for skatteplikt i medhold av skatteloven § 26 første ledd bokstav e. Ved lov av 16. juli 1999 nr. 68 ble Norges Kommunalbank omdannet til aksjeselskap. Omdanningen ble vedtatt med virkning fra og med 1. november 1999. Det er i Ot.prp.nr.44 (1998-1999) Om lov om omdanning av Noregs Kommunalbank til aksjeselskap forutsatt at Kommunalbanken AS blir organisert og drevet som et ordinært finansieringsforetak, og gitt samme rammevilkår som andre finansieringsforetak organisert som aksjeselskap. Dette innebærer at selskapet er underlagt de vanlige regler for denne type finansieringsinstitusjoner, herunder også skatteplikten. Etter omdannelsen pr. 1 november 1999 er det ikke lenger behov for å opprettholde skattefritaket for Norges Kommunalbank i skatteloven § 26 første ledd bokstav e. Departementet foreslår derfor at den tilsvarende bestemmelsen i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 2-30 første ledd bokstav e endres i tråd med dette. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 2-30 første ledd bokstav e. § 26 første ledd bokstav e skal lyde: Statens Landbruksbank og de til denne knyttede driftskredittlag, Statens Fiskarbank, Kommunalbanken, Den Norske Stats Husbank, Statens lånekasse for utdanning, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND Invest AS, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond. § 38 første ledd ny bokstav f skal lyde: Fordring på gevinst som nevnt i § 43 første ledd bokstav b som ikke er forfalt til betaling. § 43 første ledd bokstav b skal lyde: Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 1999. I lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres følgende endring: Departementet kan videre gi regler om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger. § 12 nr. 3 annet og tredje punktum skal lyde: Departementet kan gi regler om innbetalingsordningen og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger. Departementet kan videre gi regler om myndigheten til å råde over innbetalte midler, herunder om plikt for skatteoppkrever og banker til å overføre mottatte beløp til særskilte kontoer for skatt og om hvilke banker som kan føre disse kontoene. § 29 nr. 1 annet ledd oppheves. § 2 bokstav b oppheves. Nåværende bokstav c og d blir ny bokstav b og c. Bokstav e oppheves. Nåværende bokstav f blir ny bokstav d og skal lyde: Konkurs- og administrasjonsboer, for så vidt skyldneren går inn under noen av de grupper som er nevnt foran under a - c. Nåværende bokstav g og h blir ny bokstav e og f. § 39 nr. 1 fjerde punktum skal lyde: Det samme gjelder når det foretas forskottstrekk etter § 7 nr. 2 til dekning av skatt av samme formue eller inntekt som det er utskrevet forskottsskatt for. § 39 nr. 2 første punktum skal lyde: Bestemmelsene i første ledd fritar ikke etterskottspliktige som skal svare naturressursskatt for plikten til å innbetale til vedkommende skatteoppkrever naturressursskatt som ikke er medregnet ved utlikningen av den skatt som blir innbetalt. Endringene under I trer i kraft straks. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001. I lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter gjøres følgende endring: Departementet kan gi regler om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger. § 33 nytt fjerde ledd skal lyde: Departementet kan gi regler om innbetalingsordningen og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger. § 8 nr. 2 bokstav b skal lyde: § 9 nytt sjette ledd skal lyde: Når særlige hensyn gjør det nødvendig, og det foreligger mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan Toll- og avgiftsdirektoratet, eller den direktoratet gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste å gi opplysninger om navn og adresse til en abonnent som ikke har offentlig telefonnummer, telefaksnummer eller personsøkernummer. § 35 tredje ledd skal lyde: Når særlige hensyn gjør det nødvendig, og det foreligger mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan Skattedirektoratet, eller den direktoratet gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste å gi opplysninger om navn og adresse til en abonnent som ikke har offentlig telefonnummer, telefaksnummer eller personsøkernummer. Ny § 6-13A skal lyde: § 6-13A Opplysninger om abonnent til telefonnummer mv. § 4-2 nr. 7 annet punktum skal lyde: Departementet kan også fastsette skjema og gi særregler for saksbehandlingen , utlegging av skattelister og klagefrister. Endringene under I trer i kraft straks. Endringen under II trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 1999. § 2-30 første ledd bokstav e nr. 3 oppheves. Nåværende nr. 4 til nr. 9 blir nr. 3 til nr. § 4-2 første ledd ny bokstav k skal lyde: Fordring på gevinst som nevnt i § 5-50 annet ledd som ikke er forfalt til betaling. § 5-50 annet ledd skal lyde: e) offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier. Departementet kan gi forskrift for å utfylle forrige punktum, og kan i tvilstilfelle vedta at et tiltak skal anses som arrangert av massemedier. § 8-10 skal lyde: Bestemmelsene i § 8-11 til 8-20 gjelder for aksjeselskap som er stiftet i henhold til aksjeloven og allmennaksjeselskap som er stiftet i henhold til allmennaksjeloven, og som krever ligning etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til bestemmelsene i 8-20. Ny overskrift til § 8-12 skal lyde: Selskap innenfor ordningen kan ikke yte lån til eller stille sikkerhet til fordel for skattytere utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet. Tilsvarende gjelder for lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for selskap som slik skattyter har direkte eller indirekte eierinteresser i, eller til skattyterens nærstående. Som nærstående regnes skattyterens foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer eller samboers foreldre. § 8-13 første ledd skal lyde: Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide skip eller flyttbare innretninger som nevnt i § 8-11 første ledd a og b. Vilkårene i § 8-11 til 8-19 må være oppfylt gjennom hele inntektsåret. § 8-14 tredje ledd nytt fjerde og femte punktum skal lyde: Inntekt beregnet i foregående punktum reduseres i den utstrekning selskapet ved inntreden har fremførbart underskudd som nevnt i § 14-6. Deltakers andel av fremførbart underskudd som nevnt i § 10-43 fjerde ledd kommer kun til fradrag i andel av beregnet inntekt fra det samme selskapet. § 8-14 nytt fjerde ledd skal lyde: Inntekt etter tredje ledd skal også fastsettes når et fartøy overføres til et selskap innenfor ordningen etter reglene i § 11-21. Det samme gjelder når fartøy er kommet inn i ordningen ved overføring av andel eller aksje i selskap som nevnt i § 10-40 og § 10-60 . Inntekten skal skattlegges i det mottakende selskapet i transaksjonsåret og fastsettes som om dette selskapet hadde vært eier av fartøyet i den periode det har vært avskrevet av andre selskaper i samme konsern. § 8-15 første ledd skal lyde: Selskap innenfor ordningen er fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt med de unntak som følger av annet til åttende ledd. § 8-15 annet ledd skal lyde: Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Tilsvarende kostnader og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-11 første ledd d-g. Det gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelens verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter fjerde og femte ledd og § 8-14 tredje ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i § 14-6. Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensning kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt i første punktum for kommandittister og stille deltakere innenfor ordningen, eller for deltaker innenfor ordningen som eier andel i selskap som nevnt i § 10-60. § 8-15 tredje ledd skal lyde: Aksjeselskap og allmennaksjeselskap innenfor ordningen skal føre en konto for tilbakeholdt skattlagt inntekt. Dersom aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet ikke er nystiftet, skal inngående saldo på kontoen ved inntreden i ordningen settes lik aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets totale egenkapital med fradrag for innbetalt aksjekapital og overkurs, og korrigert for egenkapitalandelen av netto midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skattepliktig inntekt legges til kontoen. Utdelinger som nevnt i femte ledd a nr. 1 til 3 og utlignet skatt trekkes fra kontoen. Ved realisasjon av børsnoterte aksjer og aksjer i selskaper som omfattes av § 8-11 første ledd g, skal kontoen korrigeres med reguleringer av aksjens inngangsverdi etter § 10-32 fjerde og femte ledd og § 10-34. § 8-15 nytt fjerde ledd skal lyde: Når summen av skattyterens gevinst- og tapskonti ved inntreden i ordningen er positiv, skal dette beløpet inntektsføres etter reglene i § 14-45 og § 14-47. Nåværende fjerde og femte ledd blir femte og sjette ledd. § 8-15 syvende ledd skal lyde: For selskap som nevnt i § 8-10 fastsettes et minste gjeldsrentefradrag tilsvarende 50 prosent av selskapets totale balanseførte kapital multiplisert med en normrente. Eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Aksjer i selskap som nevnt i § 8-11 første ledd g skal ikke medtas som en del av selskapets balanseførte kapital ved beregningen foran. Ved verdsettelsen av eierselskapets andeler og aksjer i selskaper som omfattes av § 8-11 første ledd e og f som er ført etter egenkapitalmetoden, skal det ikke tas hensyn til slike selskapers balanseførte gjeld. Hvor andeler og aksjer som nevnt i foregående punktum er ført etter kostmetoden, er det den forholdsmessige andel av dette selskapets balanseførte kapital som skal legges til grunn for beregningen i eierselskapet. Dersom aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapets totale faktiske rentekostnader, inkludert andel av rentekostnader i selskap som nevnt i de to foregående punktum, er mindre enn det beregnede gjeldsrentefradraget, anses differansen som skattepliktig inntekt etter annet ledd første punktum. Departementet fastsetter normrente i forskrift. § 8-17 annet ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde: Utgangsverdien ved dette inntektsoppgjøret fastsettes til markedsverdien av selskapets eiendeler fratrukket gjeld. Inngangsverdien fastsettes til saldoen på kontoen for tilbakeholdt skattlagt inntekt i selskapet ved uttredelsesårets begynnelse , tillagt tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs og korrigert for reguleringer etter § 10-32 fjerde og femte ledd og § 10-34 av inngangsverdien på selskapets børsnoterte aksjer og aksjer i selskaper som omfattes av § 8-11 første ledd g. Nåværende tredje til femte punktum blir fjerde til sjette punktum. Selskapet anses ikke trådt ut etter første ledd b dersom brudd på vilkårene etter § 8-11, § 8-12 og 8-13 første og annet ledd rettes innen to måneder etter at bruddet oppstod. Første punktum gjelder ikke ved gjentatt brudd på vilkår i § 8, § 9, § 10, § 11, § 12 og 8-13 første og annet ledd innen tre år regnet fra det tidspunktet forrige brudd ble rettet. Denne bestemmelse forlenger ikke fristene etter § 8-11 fjerde og femte ledd. § 8-18 tredje ledd skal lyde: Utdeling som nevnt i § 8-15 femte ledd a nr. 3 regnes som utbytte på mottakende aksjonærs hånd, jf. § 10-10, § 10-11 § 10-12, § 10-13. § 8-18 fjerde ledd bokstav b tredje punktum skal lyde: Konsernbidrag anses først tatt fra selskapets konto for skattlagt inntekt, jf. § 8-15 tredje ledd. Ny § 8-19 skal lyde: § 8-19 Særlige regler om beregning av endring i skattlagt kapital (RISK) (1) Avsatt utbytte til aksjonær innenfor ordningen som tas fra ubeskattet inntekt, skal ikke inngå i beregning av endring i selskapets skattlagte kapital etter § 10-34 annet ledd annet punktum. For utbytte som nevnt i første punktum gjelder tilsvarende for differanse mellom avsatt utbytte ved foregående årsoppgjør og besluttet utdelt utbytte i inntektsåret, jf. § 10-34 annet ledd tredje punktum. (2) Utbytte fra selskap som nevnt i § 8-11 første ledd g, som har redusert det utdelende selskapets konto for skattlagt inntekt, skal legges til ved beregning av endring i skattlagt kapital etter § 10-34 annet ledd annet punktum i det mottakende selskapet. (3) Konsernbidrag som har redusert det ytende selskapets konto for skattlagt inntekt, skal gå til fradrag ved beregning av endring i skattlagt kapital etter § 10-34 annet ledd annet punktum i det ytende selskapet i avsetningsåret. (4) Konsernbidrag som nevnt i tredje ledd, skal legges til ved beregning av endring i det mottakende selskapets skattlagte kapital etter § 10-34 annet ledd annet punktum i avsetningsåret. Nåværende § 8-19 blir ny § 8-20. Overgangsregel til lov om endringer i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal lyde: Selskap innenfor ordningen som før denne lovs ikrafttreden har stilt garanti eller sikkerhet til fordel for skattyter utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet, må avvikle garanti- eller sikkerhetsstillelsen innen 1. januar 2002. Tilsvarende gjelder for sikkerhetsstillelse til fordel for selskap som slik skattyter har direkte eller indirekte eierinteresser i, eller til skattyters nærstående, jf skatteloven § 8-12. Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000. Endringen under II trer i kraft straks. Ot.prp.nr.20 (1999-2000) Om lov om endringar i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn mv.
|
lovdata_cd_30659
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.813
|
1. Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål, kan bare skje i områder som er avsatt til dette formål i godkjent generalplan. Oppføring av bygninger og fradeling og bortfesting av tomter som nevnt kan bare skje på grunnlag av endelig reguleringsplan. 2. I kommunen tillates ikke bygning som nevnt i nr. 1, oppført nærmere vassdrag en 50 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand eller nærmere riksveg enn 30 m og veg åpen for allmen ferdsel en 12,5 m målt horisontalt fra vegens midtlinje. (II 1982 s 499)
|
lovdata_cd_37124
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.786
|
Partene i overenskomsten om sosial trygghet, som er inngått i dag mellom Kongeriket Norge og Republikken Hellas, er blitt enige om at denne protokollen skal utgjøre en integrert del av overenskomsten: 1. For Norges vedkommende er det enighet om at greske statsborgere i tjeneste på norske skip i utenriks fart omfattes av den norske lovgivning om stønad under arbeidsløyse bare dersom vedkommende har fast bopel i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige. I så tilfelle har vedkommende rett til stønad også utenfor Norge etter samme regler som landets egne statsborgere. Utferdiget i to eksemplarer på engelsk i Athen den 12. juni 1980.
|
lovdata_cd_61390
|
lovdata_cd_somb_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.827
|
Publisert: Sombu-1997-19 (1997 s 16) Sammendrag: Beregningsgrunnlag for bostøtte. Saksgang: Sak 96-1173. Husbanken tok grunn- og hjelpestønad med i vurderingen av husstandens samlede inntekt/økonomiske situasjon når beregningsgrunnlaget for bostøtte for 1. termin 1995 skulle fastsettes. Husbanken viste til §8 siste ledd i forskrift om bostøtte der det står at «husstandens faktiske inntekt og formue» i den aktuelle bostøttetermin kan benyttes som beregningsgrunnlag for rimelig boutgift dersom husstandens økonomiske situasjon er vesentlig endret i forhold til siste skatteligning, og det vil virke urimelig om ikke denne endringen blir tatt i betraktning. Da grunn- og hjelpestønad skal dekke konkrete merutgifter i forbindelse med sykdom, og disse derfor er skattefrie, kunne jeg vanskelig se at forskriften gav hjemmel for å trekke grunn- og hjelpestønad med i vurderingen av husstandens økonomiske situasjon. Husbanken omgjorde deretter vedtaket og innvilget klageren bostøtte i den aktuelle periode. Videre ble det opplyst at det var innført en rekke endringer i det statlige bostøttesystemet, bl.a. er forskrift om bostøtte opphevet. Forskriften §8 er nå inntatt i Husbankens retningslinjer for bostøtte der det nå heter at «Økonomiske ytelser som søker eller annet husstandsmedlem mottar til livsopphold fra stat eller kommune, likestilles med slik inntekt». Sombu-1997-20 Uklar forskrift om refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid.
|
lovdata_cd_59684
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.368
|
Forskrift om forbud mot omsetning og bruk av fôr med høyt kadmiuminnhold. Fastsatt av Det sentrale Mattilsynet ved hovedkontoret 5. april 2005 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) §23 første ledd, jf. §17 første ledd, jf. forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer, vedlegg 1. Endret 9 april 2005 nr. 304, 11 april 2005 nr. 313, 13 april 2005 nr. 315. §1. Fôrvarer oppført i vedlegg 1 i forskriften her er forbudt å omsette eller bruke i produksjon av fôrblandinger. Produserte fôrblandinger (fôrvarer) der et produkt opplistet i vedlegg 1 inngår er forbudt og omsette og bruke som fôr. §2. Unntatt fra §1 er fôrvarer hvor det kan dokumenteres kadmiumverdier som overholder grenseverdiene i forskrift 7. november 2002 nr. 1290 om fôrvarer eller bestemmelser i forskriftens §7. Dokumentasjon må være basert på prøver som er representative for partiet og analysert ved et laboratorium som er akkreditert for den benyttede metoden. Metoden skal være internasjonalt anerkjent for analyse av kadmium i fôr. §3. Virksomheter som er i besittelse av, eller har omsatt produkter omfattet i §1 i forskriften her, skal straks selv eller ved sin leverandør informere Mattilsynet ved distriktskontoret om dette. Dersom virksomheten har omsatt slike produkter skal mottakere straks informeres om at produktene er omfattet av denne forskrift, jf. matloven §6. §4. Destruksjon av fôrvarer omfattet av denne forskrift skal skje i henhold til forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall. §5. I særskilte tilfelle kan Mattilsynet ved Regionkontoret dispensere fra denne forskrift. Der annen fôrvare ikke er å oppdrive tillates dyreeier å bruke fôrvare omfattet av denne forskrift inntil ny fôrvare uten unødig opphold fremskaffes. Mattilsynet ved distriktskontoret skal umiddelbart gis informasjon om dette. §6. Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift, kommer bestemmelser om straff i matloven §28 til anvendelse. Vedlegg 1: Liste over fôrvarer, levert av AS Norsk Mineralnæring Hensmoen 3516 Hønefoss som det er forbudt å omsette eller bruke i produksjon av fôrblandinger jf. §1. Fôrvarer Prod. nr. Fakt. Mikromin Drøv FK 10 7901 26.10.2004 FKØV VaksdalVerp 2250 NF 7902 28.10.2004 Lekum Mølle Smågris 390 7904 28.10.2004 Lekum Mølle Mineralpremiks Fisk EWOS 8053 29.11.2004 Ewos ForøySvin Løten 1101 8055 02.10.2004 Løten Mølle Svin Edel Løten 0802 8056 02.12.2004 Løten Mølle VitaMineral Mg-rik sau 8059 15.12.2004 FKØV KamboKalkun slutt NF 8062 01.12.2004 LEKUM MØLLE Mikromin Drøv FK 10 8078 03.12.2004 FKØV VaksdalSvin 3300 NF 8081 07.12.2004 Løvberg Mølle Hest Flisa 3% 8084 08.12.2004 Flisa Mølle Mikromin Drøv FK 10 8088 07.12.2004 FKØV FlorøMikromin Drøv FK 10 8088 08.12.2004 FKØV StangeMikromin Drøv FK 40 8091 08.12.2004 FKRA KvalebergetMikromin Hest FK 60 8092 08.12.2004 FKRA Kvaleberget Svin 3300 NF 8093 09.12.2004 Herland Mølle Verp 2250 NF 8096 09.12.2004 Herland Mølle Slaktekylling start/vekst NF 8097 09.12.2004 Herland Mølle VitaMineral Mg-rik 8102 08.12.2004 Flisa Mølle VitaMineral Mg-rik 8102 16.12.2004 Råde Mølle VitaMineral Mg-rik 8102 13.12.2004 Strand Brænderi VitaMineral Mg-rik 8102 14.12.2004 Skiptvet Mølle VitaMineral Mg-rik 8102 09.12.2004 Herland Mølle VitaMineral Mg-rik 8102 14.12.2004 Bakke Bruk Mikromin Drøv FK 10 8150/8152 17.12.2004 FKØV LenaHest 420 m/smak 8155 20.12.2004 Fiskå Mølle Kr.SandSmågris Løten 1003 8159 17.12.2004 Løten Mølle VitaMineral Normal 8163 20.12.2004 Fiskå Mølle Kr.SandVitaMineral Normal 8163 20.12.2004 Årnes Kornsilo og mølle VitaMineral Normal 8163 04.01.2005 Ørje Kornsilo og mølle Svin Råde 0,25% 8167 21.12.2004 Råde Mølle Verp Solegg 1% 8168 21.12.2004 Råde Mølle og kornsilo VitaMineral Mg-rik 8169 06.01.2004 Årnes Kornsilo og Mølle VitaMineral Mg-rik 8169 07.01.2005 Arnkværn Mølle VitaMineral Mg-rik 8169 13.01.2005 Strand Brænderi VitaMineral Mg-rik 8169 14.01.2005 Flisa Mølle Mineralpremiks Fisk EWOS 8175/8176 30.12.2004 Ewos FlorøVitaMineral Beite 8177 29.12.2004 Degernes Landbrukslag Drøv 706 8178 29.12.2004 Løvberg Mølle Smågris Løten 1003 8184 28.12.2004 Løten Mølle Pia Horse Supplement 8188 07.01.2005 Skollerud gård Mikromin Drøv FK 10 8211/8212 12.01.2005 FKØV FlorøMikromin Drøv FK 10 8211/8212 07.01.2005 FKØV VaksdalDrøv 706 m/smak 8213 07.01.2005 Arnkværn Mølle VitaMineral Mg-rik sau 8214 07.01.2005 FKØV KamboVitaMineral Mg-rik sau 8214 13.01.2005 Strand Brænderi Verp 950 m/farge 8215 07.01.2005 Arnkværn Mølle Mikromin Drøv FK 40 8221/8222 13.01.2004 FKRA KvalebergetSinksulfat Monohydrat HA04N1-2159 05.01.2005 (leveringsdato)
|
lovdata_cd_62843
|
lovdata_cd_somb_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.898
|
Publisert: Somb-1978-26 (1978 59) Sammendrag: Bytte av bolig - kommunens omgjøring av godkjenning. Saksgang: (Sak 52/78.) A klaget 10. januar 1978 til ombudsmannen over oppsigelse av leieforhold i et borettslag etter krav fra boligsjefen i Oslo. I 1972 fikk B tildelt leilighet i et borettslag av Oslo kommune fordi hans daværende leilighet skulle saneres. Leiligheten, med unntak av ett værelse og bad, ble fremleid til A fra september 1974. Kontrakten utløp 15. november 1976, men med samtykke av borettslaget bodde A der til sommeren 1977. A fikk 1. juli 1977 en annen leilighet i Oslo. B og A avtalte så bytte av boliger. Byttesøknaden ble godkjent av styret i borettslaget og deretter sendt boligsjefen i Oslo av hensyn til kommunens forkjøpsrett. Boligsjefen godkjente 12. oktober 1977 søknaden under forutsetning av at det dreide seg om et reelt byte. Ved senere kontroll kom fram opplysninger om B's bostedsforhold som etter boligsjefens oppfatning viste at boligbyttet ikke var reelt og at A hadde eller burde hatt kjennskap til dette. Boligsjefen anmodet styret i borettslaget om å si opp leieforholdet til A. B fant etter samtale med boligsjefens kontor «å måtte annullere byttesøknaden av 28.9.77 med A», og sa opp leieforholdet i borettslaget. Borettslaget sendte 16. desember 1977 oppsigelse til A og opplyste: «Etter krav fra Boligsjefen i Oslo må jeg hermed si Dem opp til fraflytting fra Deres leilighet til den 1. februar 1978. Grunnen til oppsigelsen er at byttet mellom Dem og B ikke er et reelt bytte. Boligsjefen mener at det er gitt uriktige opplysninger eller holdt tilbake opplysninger ved byttet og at De har eller burde hatt kjennskap til dette. Oppsigelsen sendes derfor i henhold til husleielovens §32a, 6. ledd. Boligsjefen uttalte 26. januar 1978 til ombudsmannen: «Søknaden ble godkjent under forutsetning av at det var et reelt bytte. Ved senere kontroll ble vi gjort kjent med at A ikke hadde flyttet ut av borettslagsleiligheten. Fam. B er ikke registrert i Oslo, de bor i en annen kommune. Dette bekreftet B ved besøk ved vårt kontor 1.12.77. Familien skal fortsatt bo utenfor Oslo, men B skulle ha en hybelleilighet for overnatting i Oslo. Da B ble gjort oppmerksom på at boligsjefens kontor ikke ville godkjenne en slik byttesøknad, trakk han byttesøknaden tilbake. Med dette har B sagt opp sitt leieforhold og leiligheten skal gå tilbake til boligsjefens kontor for å kunne tilvises til en familie som er godkjent av boligtilvisningsnemnda. I avsluttende brev 20. mars 1978 til kommunen uttalte jeg: «Når boligsjefen 12. oktober 1977 godkjente byttesøknaden, innebar dette at kommunen ikke ville eller kunne gjøre forkjøpsretten gjeldende. Denne beslutningen skapte en rett for A i forhold til kommunen, som boligsjefen ikke fritt kunne omgjøre. Så vidt skjønnes har boligsjefen for sin omgjøring lagt avgjørende vekt på at familien B er registrert/bosatt i en kommune langt fra Oslo. Dette er imidlertid ikke noe nytt moment i saken. Etter det opplyste er registrerings- og bostedsforholdet det samme nå som i 1972 da B fikk tildelt leilighet i borettslaget gjennom Oslo kommune. Det er ikke fremkommet opplysninger i saken som tyder på at A visste at B ikke var registrert i Oslo. At B tidligere fremleide leiligheten til A, burde være kjent for kommunen, jfr. at A sendte kopi av fremleiekontrakten til boligsjefen i forbindelse med søknad om bolig. Jeg kan etter dette heller ikke se at A var nærmere til å ha kjennskap til B's bostedsforhold enn kommunen. Den omstendighet at B er registrert i en annen kommune, innebærer ikke uten videre at omsøkte bytte ikke er reelt i forhold til lov av 4. februar 1960 (nr. 2) om borettslag §16 tredje ledd siste punktum. Jeg viser til at B etter det opplyste er i Oslo over 100 dager i året på grunn av sitt arbeid. På bakgrunn av de opplysninger som foreligger i saken, finner jeg at boligsjefen neppe hadde adgang til å omgjøre sin tidligere beslutning om å godkjenne byttet. Jeg vil derfor be om at saken vurderes på nytt. Den omstendighet at B «annullerte» byttesøknaden og sa opp leieforholdet i borettslaget, bør etter min mening ikke tillegges noen vekt for kommunens nye behandling av saken. Boligtilvisningsnemnda vedtok i møte 27. juni 1978, etter anbefaling fra kommuneadvokaten, å be styret i borettslaget trekke tilbake oppsigelsen av A's leieforhold. Somb-1978-25 Kommunal leilighet i hybelhus - husleielovens rekkevidde, mislighold av leiekontrakt.
|
lovdata_cd_18457
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
nn
|
0.529
|
I medhald av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, §8, jfr. §10 og §21, §22 og §23 er øyane Guriøyna, Espøyna, Vardøyna, Ramsøyna, Melkeneset, holmane Ongholmen, Naustholmen, Hamneholmen, Rundholmen, Sandholmane, Droga, skjera Tåna, Godskjeret, Ryggene, Kråka, ein del andre nærliggande skjer og omliggande sjøareal, i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane fylke, verna som naturreservat ved kgl.res. av 28. mai 1993 under namnet Smelvær naturreservat.
|
lovdata_cd_15275
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.658
|
Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 35/90, 36/1, 36/18, 36/25, 36/40, 36/44, 36/62, 36/68. Naturreservatet dekker et areal på ca. 6,4 km2. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5.000, datert Miljøverndepartementet november 1989. Kartet og fredningsforskriftene oppbevares i Åmot kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.
|
lovdata_cd_20968
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
nn
|
0.616
|
I medhald av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, §8, jfr §10 og §21, §22 og §23, er eit myrområde i Haram kommune, Møre og Romsdal fylke, freda som naturreservat ved kgl.res. av 13. desember 1996 under namnet «Fjørtoftneset naturreservat».
|
lovdata_cd_62010
|
lovdata_cd_somb_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.868
|
Publisert: Somb-1989-35 (1989 92) Sammendrag: Feilaktig utskrevet forskuddsskatt - renter ved tilbakebetaling. Saksgang: (Sak 973/88) A klaget til ombudsmannen over den rentegodtgjørelse på 2/3 % pr. mnd. hun var blitt tilstått av kemnerkontoret i forbindelse med tilbakebetaling av for mye utskrevet forskuddsskatt for 1987. Hun mente seg berettiget til «reelle renter etter de rentesatser som forelå i tiden 15. mars 1987 til 22. mars 1988». Klagen ble i første omgang forelagt ligningskontoret for å få avklart hvilke feil som var blitt begått i forbindelse med utskrivningen av forskuddsskatten. Ligningskontoret svarte 28. september 1988: «Ved utskrivning av forskuddsskatt for 1987 ble svært mange beløp på 10-tusentallet (beløp i området 10.000-19.999) ved lesing av de optiske blankettene registrert som 60-tusen, slik at forskuddsskatten for disse ble kr. 50.000 for høy. Ligningskontoret mottok en liste over slike feil fra datasentralen i Skattedirektoratet. Feilen vedr. klageren ble likevel ikke oppdaget enten fordi hun ikke var oppført på listen eller p.g.a. feil ved ligningskontoret. Det er imidlertid ingen tvil om at den blankett som ble sendt datasentralen viste forskuddsskatt på kr. 16.000 for klageren. Klageren opplyser at hun i februar 1987 - etter å ha mottatt krav om innbetaling av 1. termin - oppsøkte ligningskontoret for å få oppklart forholdet. Det er ikke opplyst hvem hun har snakket med, og det har ikke vært mulig nå i ettertid å få nærmere klarhet i hva som er skjedd. Ligningskontoret ser imidlertid ingen grunn til å betvile klagerens fremstilling av henvendelsen slik den er gitt i klagen til ombudsmannen og i brev av 3/3-88 til ligningskontoret. Av ukjent årsak ble den utskrevne forskuddsskatten ikke korrigert etter denne henvendelsen. Klageren henvendte seg senere til kemnerkontoret som henviste henne til ligningskontoret. Etter hva en forstår har hun imidlertid ikke kontaktet ligningskontoret om saken senere. Under ligningsbehandlingen for inntektsåret 1987 oppdaget saksbehandleren den feil som var skjedd, og kontaktet klageren umiddelbart den 3/3-88. Klageren skrev da brev av samme dato, og framsatte krav om tilbakebetaling av kr. 40.000. Utbetaling skjedde fra kemnerkontoret den 18/3-88, jfr. oppstilling som følger sakens dokumenter. Jeg tok deretter saken opp med kemnerkontoret idet jeg bl.a. skrev: «I sitt brev 28. september 1988 bekrefter ligningskontoret tidligere opplysning om at den feilaktige utskrivningen på kr. 66.000,- har sin årsak i en ren teknisk svikt i Skattedirektoratet. Fra ligningskontorets side var forskuddsskatten beregnet til kr. 16.000,-. Videre redegjøres for grunnen til at feilen i første omgang ikke ble oppdaget og rettet. Etter dette kan konstateres at det er tale om en vesentlig feil begått av forvaltningen som klageren selv er helt uten skyld i. I kemnerkontorets brev 21. april 1988 til klageren gjør kemnerkontoret gjeldende at det aktuelle regelverk ikke hjemler rentegodtgjørelse i et tilfelle som det foreliggende. Det kan imidlertid være grunn til å spørre om skattebetalingslovens §18 og forskriftene om rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av skatt m/ merknader, tar sikte på å regulere feilutskrivninger som skyldes rene tekniske svikt. Er det i så fall adekvat å argumentere i retning av at gjeldende regelverk stenger for å nytte en høyere rentesats? Vil det rettslig sett være noe i veien for å innrømme reell rentegodtgjørelse f.eks. ut fra et erstatningssynspunkt? Kemnerkontoret svarte: «Jeg er enig med Dem i at det i den foreliggende klagesak er konstatert at det er tale om en vesen i feil begått av forvaltningen som klageren selv er helt uten skyld i. Under en telefonsamtale med Deres kontor den 12. d.m. med klageren - A - om at hun skulle møte på Kemnerkontoret onsdag 18. januar og at hennes krav var imøtekommet og at rentebeløpet ville bli utbetalt. A møtte til avtalt tid idag og mottok rentebeløpet kr. 2.500,-. Ved min avgjørelse har jeg lagt til grunn at det ikke dreier seg om endring av forskuddsskatten for 1987, men at det har skjedd en feil ved utskrivningen som rettslig sett ikke kan være til hinder for at man holder skattyteren noenlunde skadesløs ved å innrømme reell rentegodtgjørelse. Etter dette kunne jeg avslutte saken som ordnet. Somb-1989-34 Sparing med skattefradrag - bindingstiden brutt ved feil fra bankens side.
|
lovdata_cd_2870
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.462
|
I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63 §8, jfr. §10, er Børsesjø med tilgrensende belte av våtmark, beliggende i Skien kommune, Telemark, ved kgl.res. av 17. desember 1976 fredet under betegnelsen «Børsesjø naturreservat». Det fredede området er på ca. 1.165 da, herav ca. 717 da vannareal og ca. 448 da landareal.
|
maalfrid_b98a8e61d6052217b0d573adb6e1b8940248c01f_70
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.487
|
Grønmo, L. S. m.fl. (2012). Fremgang, men langt frem. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i Timss 2011. Akademika. Kjærnsli, M. og Olsen, R. V. (red.) (2013). . Universitetsforlaget. Kunnskapsdepartementet. Kompetanse for kvalitet. Strategi for etter- og videreutdanning 2012-2015. Lagerstrøm, B. O. (2000a). . Notater 2000/72. Statistisk sentralbyrå. Lagerstrøm, B. O. (2000b). . Notater 2000/70. Statistisk sentralbyrå. Lagerstrøm, B. O. (2007). . Rapport 2007/21. Statistisk sentralbyrå. NOU 1997/25: . Akademika. Opplæringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. LOV-2012-06-22-53 fra 01.01.2014. Hentet 28. juni 2014 fra http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61 Roll-Hansen, D. (1999). . Notater 1999/30. Statistisk sentralbyrå. SSB (2014). . Hentet 27. juni fra http://www.ssb.no/hugjen/ St.meld.nr.30 (2003-2004). St.meld.nr.33 (2002-2003). St.meld. nr 16 (2006-2007) St.meld. nr 31 (2007-2008) St.meld.nr. 11 (2008-2009) Utdannings- og forskningsdepartementet (2005) Van Daal, V., Solheim, R. G. og Gabrielsen, N.N. (2012). . Lesesenteret. Universitetet i Stavanger 2012.
|
lovdata_cd_39245
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
en
|
0.12
|
Truser med fast innlegg refunderes etter behov. Det gis ikke refusjon for mer enn maksimalt 2 stk pr kvartal eller 8 stk pr år. Duofem Elite og Ultra leveres kun som kvinnemodell. Duofem Ultra har ekstra absorbsjonsevne. 714335 Freedom Cath S 23mm 9,00 15,50 13,84 AF714038 Freedom Cath M 28mm 9,00 15,50 13,84 AF714020 Freedom Cath L 35mm 9,00 15,50 13,84 AF781284 Clear Advantage silikon S 12,50 21,53 19,22 AF781193 Clear Advantage silikon M 12,50 21,53 19,22 AF789816 Clear Advantage silikon M-L 12,50 21,53 19,22 AF781144 Clear Advantage silikon L 12,50 21,53 19,22 AF782043 Clear Advantage silikon XL 12,50 21,53 19,22 AF5212 Conveen uridom 20mm 12,00 20,66 18,45 CPL5200 Conveen uridom 25mm 12,00 20,66 18,45 CPL5205 Conveen uridom 30mm 12,00 20,66 18,45 CPL5210 Conveen uridom 35mm 12,00 20,66 18,45 CPL5215 Conveen uridom 40mm 12,00 20,66 18,45 CPL5221 Conveen Security+ u/latex 21mm 12,50 21,53 19,22 CPL5225 Conveen Security+ u/latex 25mm 12,50 21,53 19,22 CPL5230 Conveen Security+ u/latex 30mm 12,50 21,53 19,22 CPL5235 Conveen Security+ u/latex 35mm 12,50 21,53 19,22 CPL5240 Conveen Security+ u/latex 40mm 12,50 21,53 19,22 CPL22001 Conveen Sec. kort u/latex 21mm 12,50 21,53 19,22 CPL22002 Conveen Sec. kort u/latex 25mm 12,50 21,53 19,22 CPL22003 Conveen Sec. kort u/latex 30mm 12,50 21,53 19,22 CPL22004 Conveen Sec. kort u/latex 35mm 12,50 21,53 19,22 CPL22005 Conveen Sec. URIDOMER MED FESTESTRIPS (ikke selvkl.) URIDOMER UTEN FESTESTRIPS (ikke selvkl.)
|
lovdata_cd_44036
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.671
|
Jordbruk, skogbruk, fiske, fangst og en rekke andre relaterte næringer følger gammel ordning med differensierte avgiftssatser. Dette gjelder bare dersom virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, eventuelt i tillegg omfatter slike produkter av ubetydelig omfang. Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når arbeidstakeren er bosatt i en kommune i:
|
lovdata_cd_56208
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.656
|
Forskrift om kvalitetssystem i ervervsmessige luftfartsvirksomheter (BSL A 1-1). Fastsatt av Luftfartstilsynet 5. januar 2001 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) §4-1, §7-1, §9-1 og §15-4 og vedtak av 10. desember 1999 nr. 1273 om delegering av myndighet til Luftfartstilsynet etter luftfartsloven. Endret 3 desember 2002 nr. 1343.
|
maalfrid_e070b1d2a7b3dbeded9bd1408f20b73d3ec93e93_13
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.592
|
§ 3-59 på lovdata. Dette er de samme reglene som gjelder for bortvisning på eksamen. Bestemmelsen inneholder et selvstendig grunnlag for å bortvise elever, lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater, praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb. Bestemmelsen fastsetter grunnlaget for bortvisning, nemlig at kandidaten på en eller annen måte hindrer eller forstyrrer gjennomføringen av prøven. Det vil ikke være mulig å bortvise kandidaten med mindre oppførselen oppfattes som rettsstridig etter dette. Hindre eller forstyrre under prøven må antas kun å omfatte de groveste tilfellene av forstyrrelser og hindring. Bortvisning er en svært streng straff. Konsekvensen er at kandidaten ikke får gjennomført prøven, og at han eller hun må ta prøven på et senere tidspunkt. Det igjen kan føre til at kandidaten blir forsinket i sin yrkesutøvelse. Det er derfor stilt strenge krav til en beslutning om bortvisning. Først skal kandidaten ha en advarsel. Det skal være mulig å korrigere oppførselen. Det er også lederen av prøvenemnda som kan avgjøre om kandidaten skal bortvises. Det er fylkeskommunen som avgjør om bortvisning skal skje på praksisbrevprøven og kompetanseprøven. Årsaken til at ansvaret ikke er lagt til prøvenemnda, er at det ikke er pålagt med prøvenemnd i forbindelse med praksisbrevprøve og kompetanseprøve. Før det fattes et enkeltvedtak om bortvisning skal kandidaten ha fått mulighet til å uttale seg. Kandidaten kan påklage et vedtak om bortvisning til fylkesmannen. Dersom kandidaten klager og får medhold i en klage om bortvisning, har kandidaten rett til ny fag- eller svenneprøve, praksisbrevprøve eller kompetanseprøve. Fylkeskommunen har ansvaret for å dekke kostnader forbundet med en ny prøve. Det gjelder også for praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb. Bortvisning fra fag-/svenneprøven, praksisbrevprøven og kompetanseprøven, som tidligere var regulert i § 3-63, er flyttet til § 3-60.
|
lovdata_cd_63378
|
lovdata_cd_somb_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.89
|
Publisert: Somb-1970-7 (1970 28) Sammendrag: Lærer ble etter klage gitt etterbetaling fra 1. mai 1966 på grunn av bedret lønnsansiennitet. Saksgang: (Sak 943 K/69). En lærer, som etter skoledirektørens avgjørelse av 8. 1. juli 1967. Ansiennitetsforbedringen var gitt med hjemmel i et rundskriv av 2. november 1965 om godskriving av tidligere statstjeneste ved overgang til lærerstilling. Ordningen skulle ifølge rundskrivet gjøres gjeldende med virkning fra 1. juli 1965, og læreren mente at denne dato også måtte legges til grunn ved avgjørelsen av spørsmålet om etterbetaling. Han anførte at når han ikke hadde tatt opp saken før i 1968, kom det av at han ikke tidligere hadde kjent til rundskrivet. På forespørsel opplyste Kirke- og undervisningsdepartementet at etter gjeldende ordning måtte vedkommende kommune selv bære utgiftene ved en eventuell etterbetaling av lønn til læreren. Departementet uttalte videre: «- - - Når det gjelder foreliggende krav om etterbetaling av lønn på grunnlag av tilstått bedret lønnsansiennitet, antar departementet at saken i så måte må likestilles med en vanlig lønnsfordring. Eventuelle spørsmål om preskripsjon i den forbindelse antas derfor å måtte vurderes blant annet ut fra de generelle bestemmelser om foreldelse av fordringer. Jeg forela også for Lønnsog Prisdepartementet spørsmålet om hvordan det ut fra de retningslinjer som følges av staten i slike tilfeller - så på lærerens krav om etterbetaling fra 1. juli 1965, når han først søkte om ansiennitetsforbedring i mars 1968. Departementet uttalte: «Lønns- og prisdepartementet skal innledningsvis bemerke at lærer - - - (klageren) som sersjant ikke kan ha vært lønnet høyere enn nåværende lønnsklasse 7, eventuelt lønnsklasse 9 i statens regulativ, mens lærerlønnsstigen begynner i lønnsklasse 13. Fram til 1. mai 1966 ble det etter lønnsregulativets §2, som det er vist til i Kirkedepartementets rundskriv nr. 23 R 1965 av 2. november 1965, bare gitt gjennomgående lønnsansiennitet inntil 3 lønnsklasser. Fra nevnte dato ble full gjennomgående lønnsansiennitet gjennomført. En eventuell etterbetaling på dette grunnlag kan således først gis med virkning fra 1. mai 1966. Ved henvendelse til Kirkedepartementet underhånden har Lønns- og prisdepartementet fått opplyst at lærer - - - s (klagerens) påstand om at ovennevnte rundskriv hverken ble kommunisert i lærerorganisasjonens tidsskrift Norsk Skoleblad eller i Kirkedepartementets meddelelsesblad Norsk Skole, medfører riktighet. Hvis rundskrivet heller ikke ble levert fra skoleinspektøren i - - - til den skole hvor lærer - - - (klageren) er ansatt, antar Lønns- og prisdepartementet at en vanskelig kan bebreide læreren at han ikke har søkt om bedret lønnsansiennitet på et tidligere tidspunkt. Etter de retningslinjer som følges av staten i liknende, tilfelle, ville vedkommende ha fått etterbetaling fra 1. mai 1966. Jeg tok saken opp med formannskapet, og pekte på at det etter de foreliggende uttalelser fra Kirke- og undervisningsdepartementet og Lønns- og prisdepartementet, spesielt etter det som var opplyst om praksis i staten i slike tilfeller, syntes å være grunn for formannskapet til å overveie etterbetalingsspørsmålet på ny. Formannskapet vedtok deretter at klageren skulle få etterbetaling på grunn av bedret lønnsansiennitet fra 1. mai 1966. Somb-1970-6 Spørsmål om faglærer ved ungdomsskole var tilsatt i full faglærerpost.
|
lovdata_cd_28809
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.736
|
1. Fradeling av tomt, bortfeste (herunder punktfeste) for og bygging av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus og/eller oppføring av tilbygg til disse, kan bare foretas etter disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet godkjent av fylkesmannen. Fylkesmannen kan, etter forslag fra bygningsrådet, frita for eller gi utsettelse for disposisjonsplan for bestemte områder. 2. For enkelthytter og mindre hyttegrender på inntil 5 hytter, inkl. bestående hyttebebyggelse, kan bygningsrådet, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra bestemmelser i pkt. 1. 3. Fylkesmannen gis melding om hver byggesak som blir godkjent iflg. pkt. 2. 4. For bygninger som er nevnt under pkt. 1, skal foruten bygningslovens kap. III og IV, §65 og §68, også gjelde §63, §66 nr. 1, §69, §70, §71, §72, §73, §74 nr. 2, §93, §94, §94, §109 og kap. XV og XVI. (II 1980 s 282) 27. april 1989 nr.
|
lovdata_cd_36511
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.577
|
Tidskonto og tidskontoperiode er definert i loven. Tidskontoordningen omfatter arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilansere. For arbeidstakere baseres ordningen på avtale med arbeidsgiver, jf. lov av 4. februar 1977 nr. 4 (arbeidsmiljøloven) §31A> nr. 1. Tidskontoens størrelse ved uttak av fødselspenger er maksimalt 39 uker med redusert dagsats, 29 uker med full dagsats, i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet. Prosentsatser for uttak av fødselspenger er 10, 20, 25, 40 eller 50% av valgt dagsats. Stønadsperioden vil bli tilsvarende forlenget - samlet beløp skal være det samme - men perioden for uttak av tidskonto ved fødsel må minimum være 12 uker, maksimum to år. Tidskontoens størrelse ved uttak av adopsjonspenger er den samme som for fødselspenger, prosentsatser og periode for uttak likeså. - andre særlige forhold. 3.15. Stønad til enslig mor eller far (kapittel 15)
|
maalfrid_aa63531717622e1a4be76eb6168d6e070ce3cf57_11
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.605
|
Beate Sjfjell & Wiesbrock Anja (eds.), (Cambridge University Press, 2016). ISBN 9781107129641. Beate Sjåfjell (ed.), Special edition of International and Comparative Corporate Law Journal: Countries, companies and possibilities and barriers for sustainability (2015) Volume 11, issue 1 Beate Sjåfjell and Benamin J. Richardsson (eds.), , (Cambridge University Press, 2015) Beate Sjåfjell og Arild Stubhaug (red.) , (Institutt for privatretts skriftserie PrivIus, 2015) Beate Sjåfjell & Anja Wiesbrock (eds.) (2015). . (Routledge, 2016). ISBN 978-1-13-801956-0. 212 s. Linn Anker-Sørensen, Jukka Mähönen and Beate Sjåfjell (eds) (2016) volume 13, Issue 5 . Mads Andenæs, Mads and Gudula Deipenbrock (eds.), (Springer, 2016). Mads Andenæs (ed.), . Springer. ISBN 978-3- 319-32172-1. Artikkel. s 1–9 Mads Andenæs & Eirik Bjørge (eds.), . (Cambridge University Press), ISBN 9781107082090. Kapittel. s 536–569 Mads Andenæs & Eirik Bjørge (eds.), . (Cambridge University Press), ISBN 9781107082090. Kapittel. s 1–36 Mads Andenæs & Duncan Fairgrieve (eds.), , (Oxford University Press) ISBN 978-0-19-873533-5. Kapittel 1. s 1–32 Mads Andenæs & Happold Matthew (eds.) , (T.M.C. Asser Press, 2016), ISBN 978-94-6265-116-6. 250 s. Vi lanserte vårt som et elektronisk og gratis tidsskrift. Tidsskriftet har som mål å utgi fagartikler, anmeldelser og debattinnlegg til dagsaktuelle juridiske problemstillinger. Bortsett fra tilgjengeliggjøring av Anker-Sørensen og Sjåfjell, Vår europeiske selskapsrett, som oppdateres hvert år, har tidsskriftet ligget nede, og vi planlegger en revitalisering av dette i 2017. Selskapsrettstidsskriftet retter seg mot praktikere, forskere og studenter. Redaksjonen består av professor Beate Sjåfjell ved Det juridiske fakultet i Oslo, juridisk direktør i Finanstilsynet Cecilie Ask, advokat Asle Aarbakke, Advokatfirma BAHR, advokat Filip Truyen, Advokatfirma Wikborg Rein, stipendiat Eivind Furuseth ved Det juridiske fakultet i Oslo og redaksjonssekretær Linn Anker-Sørensen. Forskergruppen har i 2015 og 2016 totalt publisert fire utgaver av .Dette er et nyhetsbrev somformidler nyheter med selskapsrettslig relevans. gis ut som en ren informasjonstjeneste, uten noen krav på fullstendighet, og distribueres kun elektronisk.Våre kilder er offentlige databaser slik som lovdata.no, regjeringen.no, og . I tillegg benytter vi det private initiativet og vi har gleden av å legge inn en rekke linker til europalovs gode oversiktssider i vårt nyhetsbrev.
|
lovdata_cd_19610
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
nn
|
0.516
|
I medhald av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern §5, jfr. §6 §13 og §21, §22 og §23, er eit heiområde i Hå og Time kommunar i Rogaland fylke verna som landskapsvernområde med plantelivsfredning ved kgl.res. av 17. september 1993 under namnet Synesvarden landskapsvernområde med plantelivsfredning.
|
lovdata_cd_26278
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.78
|
Forskrift om bruk av og orden i Hammerfest havn, Finnmark. Fastsatt av Hammerfest havnestyre 2. september 2002 med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. §16 fjerde ledd. Stadfestet av Kystdirektoratet 6. september 2002 i med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 51 §10 første ledd, jf. delegeringsvedtak av 16. oktober 1990 nr. 806. Endret 14 jan 2005 nr. 27. Forskriften her gjelder for Hammerfest havnedistrikt med mindre annet er bestemt i de enkelte paragrafer. §1-2. (havnestyre) Begrensningen skal ikke være større eller vare lengre enn det som er nødvendig. I kurante tilfeller kan havneadministrasjonen nedlegge forbud eller sette vilkår som nevnt i foregående ledd. Det samme gjelder når det ikke er tid til å sammenkalle havnestyret før et nødvendig tiltak treffes. Lossing, lasting og transport må skje forsvarlig slik at kommunens havnearealer og havneanlegg ikke påføres skader. Varer må ikke slepes på kai uten bruk av ruller eller traller og heller ikke styrtes fra kjøretøy eller fartøy uten forsvarlig underlag. Losse-, laste- og transportmateriell skal etter bruken fjernes eller settes bort på det sted havneadministrasjonen anviser. Intet må opplegges på kommunens kaier, lager eller arealer uten havneadministrasjonens tillatelse. Varer som tillates opplagt skal oppta minst mulig areal. Disse må ikke komme nærmere kaikant enn 1 meter. Adkomsten til lager, fartøyer, fortøyningsinnretninger, innretninger av betydning for sikkerheten eller landingstrapper må ikke sperres. Fartøyer og gjenstander må sikres slik at de ikke kan komme i drift eller på annen måte volde fare eller skade. Dersom fare eller skade likevel skulle oppstå, plikter eieren eller den ansvarlige straks å iverksette nødvendige tiltak for å begrense faren eller skaden. Ved passering av mudderapparater, dykker- og arbeidsprammer, flåter o.l., eller hvor det pågår anleggsarbeid i og ved sjøen, skal det vises særlig aktsomhet. Passerende må om nødvendig holde godt unna og redusere hastigheten til minste styrefart slik at det ikke oppstår bølgeslag eller annen fare for skade. Utenfor de alminnelige benyttede skipsleiene, må ingen bryte råk eller lage annen åpning i isen som kan volde skade eller ulempe, uten at det er innhentet tillatelse fra havneadministrasjonen. Dykkerarbeid skal ikke finne sted uten tillatelse fra havneadministrasjonen. a. Flytende kaikonstruksjoner i havnedistriktet. Dersom fartøy nevnt i foregående ledd ikke er påført registreringsnummer, kan det tildeles nummer av havneadministrasjonen som også bestemmer hvordan nummeret skal påføres fartøyet. Det registeret havneadministrasjonen fører etter denne bestemmelse skal være offentlig. Ingen må innen havnedistriktet legge ut faste eller flytende anlegg eller innretninger slik som f.eks. flåter, kiosker, husbåter, losjiskip, fortøyningsinnretninger, merker, bøyer o.l. uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dette gjelder ikke dersom tiltaket er kortvarig og ikke vil være til ulempe for ferdselen eller andre brukere av området. Dykking/undervannsarbeid innenfor Hammerfest havnedistrikt skal ikke finne sted uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen, i et område fra strandlinjen og ut til linjer trukket fra: Sjømerker i Melkøysundet til Melkøya - østre del, videre til Rypeklubbskjæret og derfra til Straumsnes; med unntak av: Områder fra samme strandlinjer og ut til linjer trukket fra: Fuglenes lykt til Meland, og fra Batterimoloen til Molvikbåen og til Rypeklubben - vestre nes. Bruk av seilbrett må ikke finne sted i Hammerfest havnedistrikt uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen, i et område tilsvarende det som er definert i §5-8. Luftfartøy(er) kan, med mindre havneadministrasjonen bestemmer annerledes bare starte og lande i følgende område i Hammerfest havnedistrikt: a. Innenfor en rett linje trukket fra Grøtneset til Straumsneset (sjøkart 489) b. I øvrige områder, kun etter tillatelse fra Hammerfest havnevakt. §5-13. (opplag av fartøyer) Havneadministrasjonen kan kreve et opplagt fartøy flyttet eller fjernet. Fra det tidspunkt forskriften her trer i kraft oppheves tidligere forskrifter gitt i medhold av §8 bokstav b og §56 i lov om havnevesenet 24. juni 1933 med unntak av §1 annet ledd og §8 i havnereglementet av 20. november 1950 for Hammerfest havnedistrikt. 1 Havnereglementets §1 annet ledd lyder: Foruten dette sjøterritorium omfatter havnestyrets myndighetsområde alle anlegg, byggverk og grunnarealer som tilhører Hammerfest Havnevesen eller forvaltes av dette samt alle offentlige og private anlegg og byggverk som grenser umiddelbart til havnen. For ubebygget sjøgrunn dannes grensen for havnestyrets myndighetsområde oppover land av høyeste ordinære spring høyvannslinje. Havnereglementets §8 lyder: Maskindrevne fartøyer skal innen havnedistriktet ikke anvende større fart enn god sjømannsskikk og fartøyets manøvrering tilsier. Ikke under noen omstendigheter må farten være så stor at det oppstår skadesjø som kan volde skade eller fare for andre fartøyer eller havnens anlegg. Innenfor moloen på Fuglenes skal maskindrevne fartøyer gå med sakte fart, dog ikke over 6 nautiske mil i timen. 0 Endret ved forskrift 14 jan 2005 nr. 27 (i kraft 1 feb 2005).
|
lovdata_cd_58109
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.866
|
Forskrift om domenenavn under norske landkodetoppdomener (domeneforskriften). Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 1. august 2003 med hjemmel i lov av 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) §7-1 og §10-1 annet ledd. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Formålet med denne forskriften er å fastlegge offentligrettslige rammebetingelser for virksomhet som tildeler domenenavn under norske landkodetoppdomener. a) landkodetoppdomene: b) registerenhet: c) registrar: d) Domeneklagenemnda: e) registreringsdata: data om søker og søkers virksomhet som avkreves i forbindelse med søknad og endringsmeldinger. Hvert norske landkodetoppdomene administreres av kun én registerenhet som fastsetter regler for tildeling av domenenavn (navnepolitikk) for dette landkodetoppdomenet. Registerenheten utøver ikke forvaltningsmyndighet og tildelingen skjer etter privatrettslige regler. Tildelingsreglene skal være offentlig tilgjengelig og som et minimum utformes slik at de: g) ivareta nasjonale interesser og tar hensyn til internasjonal utvikling på Internett-området. Før vedtakelse og vesentlig endring av tildelingsreglene skal det innhentes synspunkter fra brukernes representanter og myndighetene. Post- og teletilsynet skal informeres om alle endringer. Registerenheten skal kreve at den som søker om registrering av domenenavn under de norske landkodetoppdomener avgir en erklæring som inneholder søkers bekreftelse på at registrering og/eller bruk av navnet som søkes registrert: a) ikke er i strid med tildelingsreglene, jf. d) ikke uberettiget gir inntrykk av å angå offentlig forvaltning eller myndighetsutøvelse. b) registerenheten skal kunne trekke tilbake et tildelt domenenavn når det er åpenbart at tildelingen er i strid med første ledd. I kontrakten mellom registerenheten og søkeren skal det tas inn bestemmelser som begrenser registerenhetens bruk av registreringsdataene i forbindelse med registrering og opprettholdelse av domenenavn. Registerenheten skal overlate deler av registreringsprosessen, herunder formidling av søknader og endringsmeldinger på vegne av søkere og innehavere av domenenavn, til registrarer, og skal fremme konkurranse mellom disse ved å gi samme vilkår til alle registrarer. Registerenheten skal sørge for nødvendige sikkerhetseksemplarer av alle registreringsdata. Sikkerhetseksemplarene skal håndteres på en sikker måte og slik at brukerne ikke blir unødig skadelidende. Registerenheten er forpliktet til å etablere en domeneklagenemnd. Dersom det er flere registerenheter skal de etablere en felles klagenemnd. Klagenemnda skal gis mandat til å behandle klager: c) fra registerenheten over at navn er registrert i strid med egenerklæringen, jf. d) fra tredjeperson, jf. e) fra offentlige organ, jf. f) fra Post- og teletilsynet over at domenenavn er registrert i strid med denne forskriften. Klagenemnda skal gis anledning til å avvise en klage etter nærmere fastsatte regler. Registerenheten har plikt til umiddelbart å rette seg etter klagenemndas avgjørelser. Registerenheten skal sørge for at domenenavnet ikke kan overdras dersom mekling er begjært og mens saken er til behandling for Domeneklagenemnda. Registerenheten kan finansiere Domeneklagenemnda gjennom et påslag på registreringsgebyret og egenandel fra klageren. Registerenheten gir prosedyrer for klagenemnda i tråd med prinsippene i denne forskriften. Registerenheten skal innhente synspunkter fra brukernes representanter og myndighetene før vedtakelse og vesentlig endring av prosedyrene og før nemndas medlemmer utpekes. Post- og teletilsynet skal informeres om alle endringer. Klagenemndas avgjørelser er offentlige, med unntak av opplysninger som gjelder tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drift- og forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Klagenemnda skal behandle tvister knyttet til domenenavn registrert etter at denne forskriften har trådt i kraft. Klager etter §7 annet ledd bokstav a og b må fremsettes innen en måned fra søker eller innehaver fikk melding om registerenhetens avgjørelse. Andre klager etter §7 annet ledd må fremsettes senest 3 år etter at domenenavnet ble registrert. Post- og teletilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes, jf. ekomloven §10-1. Dersom en registerenhet ikke oppfyller kravene i denne forskriften kan Post- og teletilsynet påby at ulovlige forhold rettes, eller at virksomheten skal opphøre, innen en fastsatt frist, jf. ekomloven §10-6. Ved avvikling av virksomheten skal registerenheten legge til rette for at registreringsvirksomheten i størst mulig grad kan fortsette som før. Registerenheten skal sørge for at alle registreringsdata overføres til en ny registerenhet som oppfyller forskriftens krav. Dersom det på avviklingstidspunktet ikke foreligger et foretak som oppfyller forskriftens krav, skal Post- og teletilsynet selv overta registerenhetens oppgaver inntil en ny registerenhet er etablert. Post- og teletilsynet kan selv avgjøre om driften i interimsperioden skal foregå i samsvar med den avviklede registerenhetens tildelingsregler, jf. §3, og regler om klageorgan, jf. §7, eller om det skal fastsettes nye. I interimsperioden er Post- og teletilsynet bundet av denne forskriften så langt den passer. Post- og teletilsynet kan ilegge tvangsmulkt etter ekomloven §10-7. Brudd på forskriften straffes etter ekomloven §12-4. Forskriften trer i kraft 1. oktober 2003. Publisert: I 2003 hefte 12 (Merknader)
|
lovdata_cd_36045
|
lovdata_cd_odelsting_2005
| 2,021
|
no
|
0.817
|
Publisert: Ot.prp.nr.86 (1988-1989) Finansdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i lov 14 juni 1985 nr 62 om verdipapirsentral mv. Lovutkastet inneholder bl.a endringer av reglene om Verdipapirsentralens virkeområde, om hvem som kan være kontofører, om kontoføreres ansvar og om registrering av rettigheter. Forslagene til endringer er i hovedsak av lovteknisk art, basert på en gjennomgang av loven og de erfaringer som er vunnet etter at loven har vært i kraft i noen tid. Utgangspunktet for disse endringene er forslag fra Verdipapirsentralen (VPS). Verdipapirsentralen (VPS) ble etablert ved lov 14 juni 1985. Bakgrunnen for opprettelsen var særlig den sterke økningen i omsetningen av verdipapirer og de problemer håndteringen av de store papirmengdene skapte for hele verdipapirmarkedet. En ønsket å etablere et effektivt og sikkert system for registrering av verdipapirer. VPS har gitt oss en papirløs verdipapirhandel. Dette innebærer en oppgjørsteknisk forenkling med betydelige reduksjoner i kostnadene. VPS innebærer at informasjon blir samlet enkelt tilgjengelig for deltakerne i markedet. Selskapene og andre interesserte kan lettere holde oversikt over hvem som er aksjonærer. Selskapene skal ikke lenger føre aksjebok. Aksjonærene mottar oppgaver over sine verdipapirkonti. Utbytteutbetalinger blir forenklet. VPS medfører også en effektivisering av verdipapirmarkedet i flere andre relasjoner. For det offentlige gjør VPS det mulig med en bedre og mer effektiv kontroll med verdipapirhandelen. Kredittilsynet har etablert en direkte terminalforbindelse med sentralen, og har på denne måten bedre forutsetninger for å overvåke aktiviteten i markedet fra dag til dag. Departementet følger utviklingen av systemer for bruk av VPS i tilsynsarbeidet nøye. VPS og Kredittilsynet har utviklet et samarbeid for å løse de praktiske problemer dette reiser. Oslo Børs mottar opplysninger fra VPS til bruk i sine kontrollfunksjoner. Departementet viser til at børsens elektroniske handelssystem, VPS og det sentrale elektroniske Foretaksregisteret gir muligheter til å oppnå et åpent og velordnet verdipapirmarked som sikrer aktørene informasjon som ellers er vanskelig tilgjengelig. Utviklingen av disse registrene med opplysninger som er offentlige åpner for et effektivt tilsyn i markedets interesse. Også andre kontrollinteresser tilgodeses gjennom VPS. Statistisk sentralbyrå og Norges Bank mottar opplysninger til bruk i utarbeidelse av kredittmarkedsstatistikken. Ligningsmyndighetene mottar hvert år kontrolloppgaver fra sentralen. Teknologisk ligger verdipapiromsetningen i Norge nå i fremste rekke internasjonalt. I Danmark er det etablert en verdipapirsentral på linje med den norske, mens et lignende system vil starte høsten 1989 i Sverige. I Finland er arbeidet ennå på utredningsstadiet. Ved London-børsen eller andre internasjonale børser er det ennå ikke innført noe system for papirløs omsetning. Det er ingen andre land som har gått til avskaffelse av de fysiske papirer enn Danmark og Norge. Det foreslås endringer i reglene om VPS' verdipapirer (fondsaktiver). Flere av de foreslåtte regelendringer er presiseringer av hva som regnes som gjeldende rett eller hjemmel til å gi utfyllende regler i forskrift. Forslaget til regler om VPS' virksomhetsområde vil ventelig ikke medføre endringer i forhold til det som nå i praksis er VPS' virksomhetsområde. Det foreslås at adgangen til å være kontofører skal utvides. Lovteknisk foreslås at det innføres en forskriftshjemmel. Det forutsettes etablert et regelverk og et konsesjonssystem for foretak som ønsker å bli kontoførere. Det foreslås videre lovfestet at Kredittilsynet skal føre tilsyn med kontoførerne. Alle institusjoner som nå er kontoførere står allerede under tilsyn. Den nye bestemmelsen får betydning i den grad foretak som ikke nå står under tilsyn, blir kontoførere. Det foreslås å endre den binding på styresammensetningen som nå står i loven. Forretnings- og sparebankene har nå en representant hver i styret, og dette foreslås endret til tilsammen minst en. Det er foreslått hjemmel til å gi regler om tilgang til VPS' registre. Slik tilgang vil kunne føre til mer effektiv utnyttelse av den informasjon som finnes i VPS' registre. Bestemmelsen om kontoførernes økonomiske ansvar for VPS er foreslått presisert til et generelt ansvar for VPS' drift, og ansvaret er foreslått innrettet som prinsipalt proratarisk og subsidiært solidarisk. Det er nå en viss usikkerhet forbundet særlig med rettsvirkningene av registreringer i VPS og når disse inntrer. Det foreslås endringer og forskriftshjemmel for utfyllende og presiserende regler som vil kunne bidra til å redusere eventuell usikkerhet. I Finansdepartementets høringsnotat 27 desember 1988 om endringer i verdipapirsentralloven (vpsl), som ligger til grunn for denne proposisjonen, heter det: « Finansdepartementet arbeider forøvrig med kostnadene i VPS og forvalterregistrering som vil bli tatt opp som egne saker, og som ikke drøftes i det vedlagte notatet. Av hensyn til tilgangen på egenkapital til næringslivet, må forholdene legges til rette for et vel funksjonerende verdipapirmarked. Departementet vil fortsette gjennomgåelsen av regelverk og institusjoner med sikte på å redusere kostnader og bedre effektiviteten. Nivået på kostnadene forbundet med VPS må vurderes. Det har vært uenighet om fordelingen av disse kostnadene. Det er en viktig målsetning at VPS' drift er kostnadseffektiv, og at sentralen har en tilfredsstillende prisstruktur. Forvalterregistrering i VPS krever godkjennelse fra Finansdepartementet, jf aksjeloven § 3-14 første ledd. Finansdepartementet ser nå nærmere på praksis, regelverk og håndhevelsesspørsmål for i større grad å få frem reelle eierforhold til fondsaktiver som er registrert i VPS. Finansdepartementet utreder forskjellige virkemidler for å sikre at det reelle eierforhold registreres i VPS slik lovgivningen krever. I en del tilfelle er det registrert forvaltere uten godkjennelse fra departementet, jf aksjeloven § 3-14. I andre tilfelle er det registrert en annen eier enn den som har eiendomsretten. I atter andre tilfelle skjuler eierne seg bak et interessentskap e l som ikke er noen registrert juridisk person. Dette er lovstridige forhold som bidrar til å svekke VPS som redskap for å skape et åpent og oversiktlig marked. Kredittilsynet har i rundskriv til kontoførerne og i kunngjøringer beregnet på utenlandske investorer innskjerpet at de reelle eierforhold skal registreres i alle tilfelle hvor departementet ikke har godkjent en forvalterordning. Departementet vil utarbeide regler som gir Kredittilsynet bedre virkemidler for å håndheve kravene om at reelle eierforhold skal registreres. Departementet arbeider dessuten med tilpasningen til de oppgjørsformer som er i bruk ved utenlandske børser der norske verdipapirer omsettes. I høringsnotatet ble det også foreslått plikt til å registrere sertifikater i VPS. Innføring av slik plikt avhenger ikke direkte av lovendring, men av endring i forskriftene om hva som skal registreres i VPS. Slike regelendringer er ikke tatt med i proposisjonen. Departementet har funnet at før det innføres registreringsplikt for sertifikater, bør de som nå er deltagere i sertifikatomsetningen ha adgang til å være kontoførere i VPS. Dette ivaretas ved forslaget til endring i lovreglene om adgangen til å være kontofører i denne proposisjonen. 2 Kort om Verdipapirsentralen (VPS) Verdipapirsentralen (VPS) ble opprettet i 1985 for å effektivisere og forenkle rutinene i forbindelse med verdipapiromsetning. VPS er nå det sentrale register for rettigheter til verdipapirer. Grunnlaget for virksomheten er lov 14 juni 1985 nr 62 om verdipapirsentral (vpsl). Det sentrale registeret føres av forskjellige kontoførere. Kontoførerne er tilknyttet VPS' datasystem, og utfører registreringer etter oppdrag fra utstedere, eiere og andre rettighetshavere. Mens registrering opprinnelig var frivillig for selskap og låntager, ble registrering ved lovendring 9 januar 1987 og forskrift 6 juli 1987 gjort obligatorisk for børsnoterte aksjeselskaper og obligasjonslån, med enkelte unntak ut fra gjenstående løpetid, lånebeløp og kreditorenes nasjonalitet. Dette unntaket omfatter bl.a sertifikater (ihendehaverobligasjoner med inntil 12 måneders løpetid). VPS-systemet registrerer store verdier. 31 desember 1988 var det i VPS registrert 1427 obligasjonslån med en samlet ligningsverdi på ca 236 mrd kr fordelt på 79.224 obligasjonseiere. Det var på samme tid registrert 197 aksjeselskaper og 2 grunnfondsbevisserier med en samlet ligningsverdi på ca 106 mrd kr fordelt på 467.509 aksjeeiere. Av disse utgjorde grunnfondsbeviser i sparebanker 100 mill kr i ligningsverdi fordelt på 1296 eiere. Fondsaktivene var ved utgangen av 1988 fordelt på 538.525 verdipapirkonti. Det er i første rekke registreringspliktige fondsaktiver (verdipapirer) som er registrert. Bare i liten grad er fondsaktiver uten registreringsplikt med i ordningen. For øvrig er det deler av verdipapirmarkedet som i dag ikke omfattes av registreringsordningen. Dette gjelder bl.a ANS-andeler (andeler i ansvarlige selskaper) og kommandittselskapsandeler. Forskrift om at også slike verdipapirer kan registreres kan gis med hjemmel i vpsl § 1-3. Det vises forøvrig til omtale i St.meld.nr.26 (1988-1989) om Norges Bank og Kredittilsynets virksomhet i 1987 (Kredittmeldingen) s 25 flg. Verdipapirsentralloven ble utarbeidet og vedtatt i løpet av kort tid. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe i juni 1983 som la frem en innstilling 22 juni 1984. Proposisjonen ble fremmet 3 mai 1985, og loven vedtatt i juni 1985. Loven er endret én gang, ved lov 9 januar 1988. Ved denne anledning ble det gitt regler om registreringsplikt og dessuten foretatt enkelte mer tekniske endringer. I forbindelse med innføring av registreringsplikt varslet departementet å innføre registreringsplikt for sertifikater. VPS har opplyst at de nødvendige rutiner for slik registrering er ferdig utviklet. Det er videre nødvendig med endring av lovreglene om adgang til å være kontofører, slik at hensynet til de typer foretak som nå deltar i handelen med sertifikater, i nødvendig grad kan ivaretas. Etter at VPS har vært i drift noen tid, har en nå vunnet erfaringer med systemet. På denne bakgrunn er det fremsatt flere forslag til endringer. Forslagene kommer dels fra VPS, og dels fra andre institusjoner og organisasjoner. Styret i VPS oppnevnte 20 januar 1987 en arbeidsgruppe med følgende mandat (juristgruppen): « Gruppen gis i oppgave å gjennomgå erfaringer med lov om VPS samt annen lovgivning som virker inn på VPS' virksomhet med sikte på å påpeke svakheter i gjeldende regelverk samt å vurdere eventuelle forslag til endringer hvor gruppen finner dette naturlig. Gruppen bestod av jurister fra Norges Bank, Bankforeningen, Sparebankforeningen, Den norske Hypotekforening, Norges Fondsmeglerforbund og Norges Industriforbund. Gruppen har utarbeidet fire delutredninger til styret i VPS om registrering av pant i VPS (7 mai 1987), relaterte kontoførere (25 juni 1987), VPS - ansvarsforhold m.v (17 september 1987) og kolliderende krav (13 januar 1988). På bakgrunn av dette arbeidet har styret i VPS 2 mars 1988 fremmet forslag om endringer av vpsl § 3-7, § 4-4, § 4-5, § 5-1, og § 7-1, samt foreslått et nytt kapittel 8. Styret i VPS har videre 27 april 1988 vedtatt et forslag til endring av vpsl § 1-1. På dette grunnlaget utarbeidet departementet et høringsnotat med forslag til regelendringer. I høringsnotatet ble i tillegg til lovendringer også enkelte forskriftsendringer drøftet. Notatet ble 27 desember 1988 sendt til følgende instanser: Det er mottatt følgende høringsuttalelser: Fiskeridepartementet (ingen merknader) Justisdepartementet Landbruksdepartementet (ingen merknader) Miljøverndepartementet (ingen merknader) Olje- og energidepartementet (ingen merknader) Utenriksdepartementet (ingen merknader) Et sammendrag av de viktigste uttalelser fra de høringsinstansene som har avgitt uttalelse, er gitt i det følgende. Uttalelsene er ordnet etter de endringer som ble foreslått i høringsnotatet og etter rekkefølgen i den listen over høringsuttalelser som er gitt ovenfor. 1 Endring i Vpsl § 1-1 - VPS' Advokatforeningen er enig i de betenkeligheter departementet peker på når det gjelder VPS' forslag til utvidelse av «formålsbestemmelsen». Vi er enig i at VPS' forslag til endret formålsbestemmelse kan åpne for tolkningstvil. Sentralens formål og virkeområde må begrense seg til rettsvernregistrering. Advokatforeningen gir derfor sin tilslutning til departementets forslag til presiseringen i første ledd og bestemmelsen om at departementet kan fastsette nærmere regler for den virksomhet sentralen kan drive med hjemmel i loven. All erfaring tilsier at institusjoner som har monopol på enkelte områder og samtidig kan drive konkurranseutsatt virksomhet, vil utnytte sin monopolstilling til å overprise monopoltjenester for å subsidiere konkurranseutsatte tjenester. Når det gjelder VPS, vil en slik situasjon lede til en prisstruktur som ikke er forenlig med et effektivt fungerende verdipapirmarked. Bankforeningen er enig i departementets syn og i premissene for å begrense sentralens virksomhet til tjenester som er knyttet til eneretten. Bankforeningen legger videre til grunn at denne begrunnelsen for begrensning i sentralens virksomhetsområde, også vil danne rammen ved eventuell fastsettelse av nærmere regler for sentralens virksomhet. Førsteamanuensis Olav Torvund ved Institutt for rettsinformatikk uttaler: Det vil være en fordel å få en presisering av at VPS er et rettsvernregister, slik det er foreslått i utkastet. Det er videre positivt at det gis hjemmel til å fastsette mer generelle regler om hva slags virksomhet som skal kunne drives. Kredittforetakenes Forening har ingen innvendinger mot departementets forslag til formulering av ordlyden i § 1-1 om Verdipapirsentralens enerett og virksomhetsområde. Kredittilsynet er enig med departementet i at VPS' virksomhetsområde må vurderes ut fra eneretten for institusjoner og sammenholdes med VPS' formål som er uttrykt i lovens forarbeider. Norges Bank støttet de endringsforslag som er fremmet til VPS1 § 1-1. Det er en fordel at VPS' funksjon som rettsvernregister nå presiseres i ordlyden i § 1-1. Videre at det gis hjemmel til å fastsette mer generelle regler for hva slags virksomhet VPS kan drive. Et slikt regelverk kan bidra til å avklare den usikkerhet og uenighet som tildels er tilstede mellom VPS og de ulike impliserte parter når det gjelder forståelsen av forbudet mot å drive annen virksomhet enn den som er knyttet til eneretten. Norges Fondsmeglerforbund er prinsipielt helt enig med Finansdepartementet i at det kan være betenkelig å utvide VPS' tillatte virksomhetsområde ut fra at VPS har en monopolsituasjon og derfor ikke bør operere i et konkurransemarked. Det forslag til lovendring som VPS har fremlagt kan neppe forstås på annen måte enn at VPS - dersom lovendring skjer slik VPS foreslår - får et mye bredere virksomhetsområde enn opprinnelig tenkt ved lovens tilblivelse. Formuleringen «å effektivisere håndteringen av verdipapirer i forbindelse med forvaltning og omsetning», må anses som en meget vid formulering som omfatter svært mye utover de rene rettsvernsregisterfunksjoner. Etter vår mening vil det være en klar fordel at Verdipapirsentralens oppgave som rettsvernregister presiseres i loven. Dette spørsmål har jo forårsaket en del diskusjon og selv om det nå vel er avklart at Verdipapirsentralen har en slik funksjon, synes det riktig at dette får et slikt uttrykk. Når det gjelder Verdipapirsentralens virksomhetsområde utover dette, er vi i første rekke opptatt av at Verdipapirsentralens monopol ikke utvides mer enn nødvendig. Vi kan imidlertid se fordeler ved at Verdipapirsentralen kan utnytte sin kapasitet til nytte for verdipapirhandelen, men da på konkurransemessig basis. På denne måte vil forhåpentligvis omkostningene ved Verdipapirsentralens drift kunne fordeles på flere oppgaver, slik at det totalt sett blir billigere. Bestemmelsen i verdipapirsentralloven § 1-1 har skapt betydelige tolkningsproblemer allerede fra starten. Selv om forarbeidene kaster et visst lys over bestemmelsens rekkevidde, ser vi et klart behov for å presisere virksomhetsområdet nærmere. konkurransemarked, hvor overskudd fra monopolområdet kan brukes til å støtte virksomhet utenfor monopolområdet. På den annen side ser vi grunn til å advare mot at det trekkes for snevre grenser for den virksomhet VPS kan drive. Særlig finner vi grunn til å peke på at den sentraliserte behandling av verdipapiromsetningen i Norge gir unike muligheter for brukerne til å hente informasjon ut av systemet. Selv om en del av denne informasjon også kan formidles av andre, kan det ikke være tvil om at det for brukere som har direkte kobling mot VPS vil være rasjonelt å kunne få denne informasjonen direkte. Lovbestemmelsen med tilhørende forskrifter må derfor ikke hindre en naturlig utvikling når det gjelder formidling av informasjon fra VPS-systemet direkte til de enkelte brukere. Vi er for øvrig enige i at det i lovteksten uttrykkelig presiseres at VPS er et rettsvernregister. Sparebankforeningen er enig med departementet i at en må holde fast ved utgangspunktet i Ot.prp.nr.83 (1984-1985) om at en monopolsituasjon ikke samtidig bør operere i et konkurransemarked. Vi er også enig i at det forslag til ny ordlyd i VPS-loven § 1-1 som VPS har foreslått ville ha innebaret en utvidelse av virksomhetsrammen, og at den foreslåtte ordlyd ikke ville gitt noen nevneverdig klarere grense for virksomhetsområdet enn den nåværende. For øvrig er vi enige i VPS' forslag om at det bør fremgå eksplisitt av loven at sentralen er et rettsvernregister. Ligningsmyndighetene benytter opplysninger fra Verdipapirsentralens registre i den alminnelige ligningskontroll og som grunnlag for ligningsavgjørelser under ordningen med forenklet servangivelsesbehandling (hvor prøvedrift er igangsatt for inntektsåret 1988). En er i dette arbeidet helt avhengig av at opplysningene om verdipapirer som skal benyttes er av god kvalitet. Sett fra ligningsmyndighetenes side er det også ønskelig at opplysninger av ligningsmessig betydning i størst mulig utstrekning blir registrert i registre tilgjengelig for ligningsmyndighetene. Det vil her være fordelaktig at registrene er samlet på et sted, som bør være Verdipapirsentralen. Ligningsmyndighetene har således sterk interesse i at dette hensyn tas ved eventuelle endringer av Verdipapirsentralens virksomhetsområde. Verdipapirsentralen viser til sitt opprinnelige forslag, og uttaler videre: Departementet viser til det prinsipielt betenkelige ved å la en monopolinstitusjon operere på et konkurransemarked, idet overskudd fra monopolområdet kan brukes til å støtte virksomhet på andre områder (krysssubsidiering). Verdipapirsentralen deler dette synspunkt. Det er derfor nedlagt et betydelig arbeid for å regulere dette forhold i sentralens retningslinjer. I «Retningslinjer for Verdipapirsentralens drift», vedtatt av representantskapet 1.6.88, heter det bl.a (i § 5-2): «Verdipapirsentralens inntekter og kostnader skal over tid balansere. De enkelte oppgaver skal tilfredsstille VPS' krav til lønnsomhet og være kalkulert ut fra de ressurser som medgår. Dette gjelder også oppdrag for offentlig myndighet. Verdipapirsentralen benytter en modell for kalkulering av priser for nye tjenester som medregner alle medgåtte ressurser. Dette omfatter også tidligere utvikingskostnader til andre systemer som benyttes helt eller delvis av de nye produktene. Nye tjenester vil i disse tilfelle gi den effekt at prisene på etablerte tjenester synker, idet faste kostnader fordeles på flere transaksjoner. Dette prinsipp er fulgt ved kalkuleringen av priser for bl.a grunnfondsbevis, sertifikater og opsjoner i VPS-systemet. Forbruker- og administrasjonsdepartementet viser til Prisdirektoratet, som uttaler: Ut fra konkurransepolitisk synspunkt støtter direktoratet Finansdepartementets forslag om at Verdipapirsentralens virksomhet avgrenses til den virksomhet som er knyttet til eneretten (monopoldelen). Vi er enige i at § 1-1 første ledd bør endres slik at loven klarere gir uttrykk for VPS' virkeområde. Fordi VPS utfører registreringsoppgaver som ikke har noen egentlig rettsvernfunksjon, bør det overveies å bruke begrepet «rettighetsregister» istedenfor «rettsvernregister». Finansdepartmentets forslag slik som det nå foreligger, gir VPS et relativt begrenset virkeområde. I hovedsak slås det fast at VPS er et rettsvernregister og har enerett til registreringer i hht VPS-lovgivningen. Årsaken til at man fra Finansdepartementets side har valgt en såvidt restriktiv linje mht VPS' virkeområde, oppgis å være betenkeligheter med å la en monopolinstitusjon operere på et konkurransemarked, med fare for kryssubsidiering. Departementet vil imidlertid påpeke at slik forslaget til formålsparagraf nå er utformet, kan det reises tvil om hvorvidt VPS har anledning til å yte (dvs selge) aktuell kredittstatistikk (de som ikke er unntatt fra offentlighet) til andre enn de institusjoner som er oppgitt i loven om VPS. VPS sitter inne med statistikk som kan være vanskelig å finne samlet og oppdatert via andre kilder. Det vil derfor være uheldig om informasjonstilgangen fra VPS blir unødig begrenset. I dette tilfellet synes heller ikke argumentet om kryssubsidiering å ha særlig vekt siden det neppe er andre som kan tilby samme statistikktjenester. eller i retningslinjene komme frem at VPS også kan yte kredittstatistikk til andre enn de institusjoner som er uttrykkelig nevnt i loven. Aksjesparerforeningen uttaler: Aksjesparerforeningen deler departementets betenkeligheter med å utvide gruppen av kontoførere med den følge at sikkerheten og muligheten for kontroll reduseres. Det er forsåvidt en fleksibel ordning som er foreslått, nemlig at utvidelse til andre grupper kontoførere eller spesielle kontoførere skal være betinget av konsesjon. Det bør imidlertid være visse faste krav som stilles i hvert tilfelle, f.eks med hensyn til soliditet og adgang/mulighet til kontroll fra myndighetene. Advokatforeningen er enig i at hensynet til effektiv konkurranse taler for at obligasionsutstedende kredittforetak får adgang til å være kontoførere for alle fondsaktiver registrert i VPS. Dette hensyn må imidlertid avveies mot hensynet til personvernet til den enkelte investor og alminnelige sikkerhetshensyn. Advokatforeningen mener det er viktig at alle kontoførere i VPS må stå under betryggende offentlig tilsyn. Neste spørsmål er om restriksjonene i lovens § 3-3 annet ledd, om utsteders adgang til å få informasjon og identifisere de enkelte långivere skal fjernes. Spørsmålet er parallelt til bestemmelsen i § 3-4 om aksjeselskapers rett til å få opplysninger om egne aksjeeiere. Advokatforeningen er enig i at obligasjonsutstedende kredittforetak bør kunne Tå innsyn i hvem som har foretakets obligasjoner og nærmere informasjon om disse långivere. Dette bør imidlertid presiseres direkte i lovteksten slik at dette innsyn begrenser seg til kontofører for utsteder. Vedrørende spørsmålet om innskrenkning av adgang til å være kontofører for aksjefond (og obligasjonsfond) skriver Advokatforeningen: Advokatforeningen er enig i at den foreslåtte endring av lovteksten på dette punkt skaper den beste harmoni mellom § 5-1 i lov av 12 juni 1981 nr 52, om aksjefond og lov om verdipapirsentral. Det påbudte skillet mellom forvaltningsselskaper og aksjefondet selv ivaretas best gjennom den foreslåtte lovendring. Om utvidelse av kontoførergruppen uttaler Advokatforeningen : Advokatforeningen ser det betenkelige i å utvide gruppen av kontoførere uten at disse nye kontoførerne er undergitt betryggende offentlig kontroll både faktisk og rettslig. Det må også stilles strenge krav til soliditeten' til den enkelte kontofører. Med basis i ovenstående vil advokatforeningen ikke anbefale at det åpnes for det enkelte aksjeselskap til å bli kontofører for egne fondsaktiver uten at kravene til sikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt. Om spørsmål om relaterte kontoførere uttaler Advokatforeningen: Advokatforeningen er enig Ø at forbindelser mellom kontoførere bare må skje med basis i nødvendig fullmakt fra investorene. En er således enig i at lovendring på dette punkt ikke er nødvendig. Det bør ikke åpnes adgang for kontoførere til å opprette forbindelser seg imellom. Vedrørende den foreslåtte utvidelse for obligasjonsutstedende kredittforetak skriver Den norske Bankforening: Vi ser en klar prinsipiell og faktisk forskjell på den funksjon hhv obligasjonsutstedende kredittforetak og bankene spiller innenfor verdipapirmarkedet. Hele virksomheten i obligasjonsutstedende kredittforetak er knyttet til utstedelse av obligasjoner for salg i verdipapirmarkedet. Bankenes rolle i verdipapirmarkedet er av en helt annen karakter. Det kan oppstå kryssende hensyn mellom obligasjonsutstedende kredittforetaks rolle i verdipapirmarkedet og nøytralitet i forhold til sammensetningen av porteføljen på hhv obligasjoner ustedt av kredittforetaket selv og andre fondsaktiver, for de investorer kredittforetaket er kontofører for. Departementet bør, etter vårt syn, vurdere dette forhold før obligasjonsutstedende kredittforetak eventuelt gis anledning til å være kontofører for investor for alle typer fondsaktiver. Om forslaget om opphevelse av § 3-3, annet ledd uttaler Bankforeningen : I en del sammenhenger kan det være hensiktsmessig at informasjon fra obligasionsutsteder kan formidles til de aktuelle långivere. Dette kan f.eks være tilfelle med «put/call»-obligasjoner i forbindelse med endringer i rentevilkårene. For å nå frem med informasjon til långivermassen eller deler av denne, er det slik VPS-systemet er bygget opp, ikke nødvendig at obligasjonsutsteder selv har innsyn i egen långivermasse. I dag besørges VPS' utsendelse av informasjon direkte til långiverne etter oppdrag fra obligasjonsutstederne. Direkte innsyn i egen långivermasse vil gi obligasjonsutstedere mulighet til å sortere ut spesielle långivere etter bestemte kriterier, f.eks investert beløp, aktivitetsnivå (kjøp og salg), oppførsel ved renteendringer i forbindelse med «put/call»-obligasjoner osv. Obligasjonsutstedere kan da tilpasse informasjon som sendes ut til ulike kategorier långivere. Om relaterte kontoførere uttaler Bankforeningen : foreta en lovendring som etablerer en ordning med relaterte kontoførere. Bankforeningen uttaler videre om utvidelse av kontoførergruppen: Bankforeningen er således enig med departementet i at kontoførergruppen, pga det økonomiske ansvaret må utgjøre en økonomisk solid enhet. Økonomisk soliditet må være et absolutt krav for å kunne bli kontofører. I tillegg til hensynet til soliditet innen kontoførergruppen, bør adgangen til å være kontofører også vurderes ut Trå om denne adgangen har betydning for foretakets betjening av sine kunder innenfor foretakets ordinære virksomhet. Førsteamanuensis Olav Torvund, Institutt for Rettsinformatikk uttaler: Jeg har ingen innvendinger når det gjelder endringer for eksisterende kontoførere. Jeg vil imidlertid peke på at spørsmålet om obligasjonsutstedernes innsyn er en del av et større problemkompleks. Situasjonen her er at informasjon som tidligere ikke har vært tilgjengelig nå er blitt tilgjengelig gjennom VPS-systemet, og problemet er hvordan denne informasjonen skal utnyttes. Om utvidelse av kontoførergruppen viser Torvund til at den delen av kontofører for utstederfunksjonen som består i å legge inn grunnopplysninger ved nyregistrering av et selskap, eller ved en emisjon, i realiteten er en handelsregisterfunksjon, og han skriver videre: Når vi nå har fått Foretaksregisteret synes det langt mer hensiktsmessig å hente slike opplysninger derfra enn å registrere de på nytt gjennom en KU. Det skjer i dag en dobbeltregistrering som neppe er rasjonell, og som dessuten medfører risiko for feil. En opphevelse av utstederfunksjonen er imidlertid ikke uproblematisk, da KU er pålagt oppgaver og ansvar ved overgang til registrering i VPS og i forhold til de enkelte investorer. Disse spørsmål bør imidlertid utredes nærmere med sikte på å oppheve KU-funksjonen. Generelt bør hele kontoførerfunksjonen analyseres nærmere, og det er også først på bakgrunn av en slik analyse at det har noen hensikt å drøfte utforming av reglene. Den foreslåtte løsning kan være akseptabel som en midlertidig løsning, men knapt nok mer. Om spørsmål om relaterte kontoførere uttaler Torvund: Relaterte kontoførere bør etter min mening ikke tillates. Jeg er således enig med departementet på dette punktet. Det er ikke noe vanskelig å opprettholde de funksjoner som i dag ivaretas gjennom relaterte kontoførere innenfor dagens system, men det krever at de reelle forhold trer fram for kunden. Det må generelt være ønskelig at kunden alltid kjenner det reelle kontofører-forholdet. Innføring av generell adgang til å være kontofører - investor for kredittforetakene er hensiktsmessig både for investorene og kredittforetakene. Innføring av denne lovendringen vil føre til både økt konkurranse blant kontoføre - investorene og dermed positive gevinster for investorene, og mer rasjonell forvaltning av kredittforetakenes egne beholdninger av verdipapirer. Både kontoførernes solidaransvar og behovet for kompetanse i forbindelse med tilknytning til VPS, gjør at det må stilles kvalitativt strenge krav for innvilgning av adgang til å være kontofører. Tilliten til VPS - systemet er avhengig av høy kvalitet (både kompetanse og sikkerhetsstillelse) på de tilknyttede kontoførere. Oppheving av restriksjonen på kredittforetakenes adgang til informasjon om egen investormasse vil være et positivt bidrag til effektiviseringen av obligasjonsmarkedet. Dette vil komme både investorene og utstederne til gode. Kredittilsynet vil stå overfor visse problemer dersom kontoførergruppen utvides til å omfatte institusjoner som ikke omfattes av tilsynsloven § 1. Foruten generell kontroll av økonomisk soliditet og kontoførerfunksjoner kan f.eks børsnoterte selskaper risikere å bli involvert i innsiderproblemer og selskapsoppkjøp. Norges Bank uttaler om obligasjonsutstedende kredittforetak: Norges Bank er enig i at kredittforetakene ifølge ny § 3-1, annet ledd, bokstav e, får adgang til å være kontofører for investor (Kl) også for andre fondsaktiver enn kredittforetakets obligasjoner. Generelt om utvidelse av kontoførergruppen uttaler Norges Bank: Norges Bank har ikke innvendinger til de andre utvidelser som er foreslått. Bokstav g) åpner for at det gjennom forskrift kan etableres en konsesjonsordning for andre enn de grupper som er konkret opplistet. En slik ordning vil etter vår mening bidra til økt fleksibilitet og tilpasningsdyktighet uten å måtte gå veien om lovendring. Det bør imidlertid legges opp til en restriktiv konsesjonspraksis når det gjelder adgangen til å være kontofører for investor (KI). Det vises i denne forbindelse til departementets egen gjennomgang av det omfattende økonomiske ansvar og risikopotensiale som er forbundet med KI-funksjonen (jf høringsnotatet s 16). - at Postsparebanken kan være kontofører på lik linje med bankene. - den foreslåtte endring for aksjer og obligasjonsfondene. Aksjeselskapene er ikke underlagt tilsyn av Kredittilsynet. Vi forutsetter at Kredittilsynet pålegges tilsynsoppgaver overfor aksjeselskaper som opptrer som kontofører utsteder for egne aksjer. - kredittforetak gis adgang til å få informasjon som identifiserer de enkelte långivere. Sett i sammenheng gir disse forslagene kredittforetakene en helt unik konkurranseposisjon i forhold til de øvrige aktørene i verdipapirmarkedet, hvilket vi kommer tilbake til nedenfor. Ved det forslaget som er fremlagt vil kredittforetakene komme i en unik posisjon. Som kontofører utsteder med rett til innsyn i hvem som er eier av de utstedte obligasjonene vil de få en informasjon som ingen andre har tilgang på. I tillegg vil de som kontofører investor også få tilgang på informasjon om obligasjonseierens øvrige portefølje (eller deler av den). Vi har forsåvidt ingen innvendinger mot at kredittforetakene gis mulighet etter loven til å kunne være kontoførere for alle fondsaktiver registrert i VPS. Vi viser her bl.a til Finansdepartementets egen vurdering hvor det heter (side 9): «En antar at kredittforetakene vil kunne bidra til å øke konkurransen på dette området dersom de tillates å yte tjenester på linje med f.eks banker og fondsmeglerforetak». Om forsikringsselskap som kontofører skriver Norges Forsikringsforbund: Departementet åpner i høringsnotatet for at andre foretak eller grupper av foretak kan slippe til som kontoførere, etter nærmere bestemmelse av Kongen. Departementet sier ikke noe presist om hva slags praksis de vil kunne legge seg på i slike saker. Vi er positive til at departementet vurderer å utvide gruppen av kontoførere, og vil konkret også foreslå at forsikringsselskapene gis adgang til å være kontofører (utsteder og investor) for egne fondsaktiver. Norges Forsikringsforbund skriver om adgangen til å identifisere de enkelte långivere: Når det gjelder forslaget om å fjerne restriksjoner på utsteders (herunder kredittforetakene) adgang til identifikasjon av de enkelte långivere (§ 3-3 annet ledd i nåværende lov), vil vi sterkt advare mot en slik endring. Vi er prinsipielt imot at obligasjonsutstedere skal ha automatisk oversikt over hvem som besitter deres obligasjoner. Vi vil anta at denne type informasjon om et ihendehaverpapir vil ha en uheldig virkning på markedet totalt sett på grunn av slik særlig markedsinformasjon. Skulle utsteder selv ha adgang til slik informasjon, kan det neppe heller være noen grunn til å nekte innsyn for alle andre grupper. Norske Finansanalytikeres Forening uttaler om innsynsrett for obligasjonsutstedere: NFF er imot på prinsipielt grunnlag at obligasjonsutsteder skal få innsynsrett til identifisering av långivere på ethvert tidspunkt. Dette vil kunne medføre konkurransefortrinn for utstedere i forbindelse med put/callsituasjoner, fastsettelse av nye renter etc. Subsidiært vil NFF hevde at dersom innsynsrett tillates for obligasjonsutsteder, må det gjelde en generell innsynsrett for alle aktører i obligasjonsmarkedet for å sikre lik informasjonsspredning. Overført til aksjemarkedet ville en eksklusiv rett for obligasjonsutsteder til innsyn bety det samme som om aksjeselskapene skulle ha enerett til innsyn i aksjonærprotokollen. Meningen med et ihendehaverobligasjonsmarked er nettopp den at låntaker ikke skal vite hvem långiver er og heller ikke ha mulighet til å kunne påvirke markedet selektivt når det gjelder obligasjonslån som er lagt ut til offentlig tegning. For typen «oppkjøpslån» bør slik innsynsrett absolutt ikke gjelde, dette i investors interesse, da låntaker på individuell basis kan by på lån overfor den enkelte långiver. Dette vil medføre mindre åpenhet av omsetningen i obligasjonsmarkedet. Vi er for vår del tilfreds med at det nå foreslås adgang for selskapene til å stå som kontofører for egne aksjer, slik Industriforbundet foreslo i brev til departementet av 22 oktober 1987. Departementet peker i høringsnotatet på at spørsmålet om å stå som kontofører for egne utstedte obligasjoner og sertifikater ikke er reist. Prinsipielt mener vi at det ikke kan være grunn til å begrense kontoførerfunksjonen for egne fondsaktiva bare til aksjer. Selskapet bør også kunne stå som kontofører for egne utstedte obligasjoner og sertifikater. Departementet påpeker i høringsnotatet de problemer som kan oppstå dersom f.eks et industriselskap blir kontofører utsteder (for egne aksjer). I et slikt tilfelle vil det for de samme aksjer ikke være noen som har absolutt plikt til å være kontofører investor. Etter vår mening vil dette ikke skape problemer i praksis. ha problemer med å inngå avtale med en eksisterende kontofører som påtar seg å være kontofører investor for disse aksjene. Det kan eventuelt stilles som et konsesjonsvilkår at det inngås slik avtale. Sparebankforeningen er enig i utgangspunktet om at det generelt er heldig med størst mulig konkurranse også innenfor kontofører-virksomheten, idet dette bl.a vil kunne bidra til krav om større effektivitet og derved lavere kostnader. Dette hensynet må veies mot sikkerhets-, tillits- og soliditetshensyn. En utvidelse av kontoførergruppen bør derfor forutsette at det fortsatt legges stor vekt på sikkerhets-, tillits- og soliditetshensyn, dvs en relativt streng siling. En bør også holde fast ved prinsippet om at også kontoførere skal være underlagt Kredittilsynets kontroll, for så vidt gjelder denne del av virksomheten. Sparebankforeningen støtter departementets forslag om en generell forskriftshjemmel for utvidelse av kontoførergruppen og slutter seg også til antydningen om at forskriftene bør legge opp til en konsesjonsordning. Om relaterte kontoførere uttaler Sparebankforeningen : I juristgruppens delutredning av 25 juni 1987 er det imidlertid reist spørsmål om systemet med relaterte kontoførere er i fullt samsvar med VPS-loven. Tilsvarende gir departementet uttrykk for på side 21 i høringsnotatet at de ordninger som er etablert harmonerer dårlig med lovens system. Selv om vi er litt i tvil om det reelle innhold i departementets bemerkning, jf nedenfor, fastholder Sparebankforenigen at den beste løsningen er at loven endres slik at adgangen til denne type relasjoner fremgår uttrykkelig. Vi er for øvrig enige i at det er en for snever problemstilling å se dette kun som et spørsmål om VPS' kontroll- og godkjenningsadgang overfor slike avtaler. Skattedirektoratet har ingen innvendinger mot en utvidelse av kontoførergruppen, men finner det sterkt ønskelig at det etableres en konsesjonsordning med individuell vurdering av hvert foretak som ønsker å være kontofører. Som nevnt i høringsnotatet er det et stort ansvar forbundet med å være kontofører. I tillegg til de sider av ansvaret som er nevnt i høringsnotatet side 16, vil Skattedirektoratet også fremheve at det er den enkelte kontofører som lar registrere opplysningene i sentralen. Følgelig bør disse også være ansvarlige for at de opplysningene som registreres er riktige, fullstendige og i tråd med de regler som gjelder for hva som kan registreres i Verdipapirsentralen. Verdipapirsentralen ser ikke tekniske eller praktiske vanskeligheter med den utvidelse av kontoførergruppen som foreslås. Ved at det legges opp til en forskriftshjemmel med mulighet til å opprette en konsesjonsordning, vil det være mulig å påse at de nødvendige hensyn til teknisk sikkerhet, offentlig tilsyn, økonomisk sikkerhet, opplæring i bruk av systemene o l er ivaretatt for de foretak eller grupper av foretak som får konsesjon. Blant de foretak som vil kunne være aktuelle som kontoførere vil de fleste kun være aktuelle som kontofører for utsteder, hvilket reiser få problemer, i og med at utstederrollen i VPS medfører liten risiko for tap for tredjemann. Departementet påpeker det problem som ligger i at det for aksjeselskapenes kontofører Tor utsteder er en absolutt kontraheringsplikt for aksjeeiere i selskapet, mens aksjeselskapene selv ikke vil kunne være kontofører for investor. Verdipapirsentralen vil i denne sammenheng vise til at det neppe vil være noe problem for selskaper som skal være kontofører for egne aksjer å inngå en avtale med en eksisterende kontofører for investor. Selskapene vil evt gjennom konsesjonsbetingelser e l kunne pålegges å inngå slik avtale. Andre grupper av foretak vil imidlertid også kunne være aktuelle som kontofører for investor, hvilket reiser større problemer. Kontofører for investor utfører forvaltning av andres verdier og representerer et langt større økonomisk risikopotensiale. I Verdipapirsentralens vedtekter § 10 er da også kontofører for utsteder holdt utenfor den interne fordelingen av kontoførernes solidaransvar etter vpsl § 7-1 tredje ledd. Sterke hensyn taler således etter sentralens syn for at det også i fremtiden gjennomføres en restriktiv praksis mht hvem som kan være kontofører for investor i VPS-systemet. Om obligasjonsutstedende foretak skriver Verdipapirsentralen: Verdipapirsentralen har ikke bemerkninger til forslaget om å oppheve de begrensninger som til nå har vært lagt på de obligasjonsutstedende kredittforetakenes kontoføring. Verdipapirsentralen har ingen bemerkninger til forslaget om å gi obligasjonsutstederne innsyn i obligasjonsmassens eierforhold. Generelt vil øket innsyn i registrene for Verdipapirsentralen kunne medføre nye tjenester og dermed økt inntektspotensiale. Samferdselsdepartementet har innhentet Postsparebankens uttalelse og samordnet denne med departementets uttalelse. Departementet uttaler: Som det fremgår av Postdirektoratets brev, finner Postsparebanken det svært skuffende at den ikke er foreslått gitt adgang til å være kontofører etter § 3-1, 2 ledd. Departementet kan ikke se at det skulle være noe til hinder for å nevne banken her. som fremgår av høringsnotatet, særlig side 16, er lite treffende når det gjelder Postsparebanken. Postsparebanken skriver i sin uttalelse: Av det tilsendte høringsnotatet ser vi at Postsparebanken heller ikke denne gang er foreslått gitt adgang til å være kontofører. Såvidt vi kan se av kommentarene til endringsforslagene er det ikke gitt noen begrunnelse for dette avslaget på vår anmodning. Vi finner det svært skuffende at Postsparebanken ikke er tatt med i det nye forslaget, og har vanskelig for å se noen begrunnelse til ikke å ta Postsparebanken med blant foretakene nevnt i § 3-1, 2 ledd. Vi mottar jevnlig forespørsel fra våre kunder om å være kontofører for deres aksjer og obligasjoner, og slike oppdrag må vi nå henvise til annen bank. Postsparebanken har som mål at flest mulig av vare kunder skal være totalkunder her, og vi finner det uheldig å måtte henvise kunder til andre banker. Vi har derfor vurdert spørsmålet om å bli kontofører for våre kunder, men vi har foreløpig ikke tatt standpunkt til dette. Det er likevel aktuelt å være Kontofører for egen portefølje. Blant de endringsforslag YS finner positive, kan nevnes § 3-1 annet ledd e) som gjør at alle obligasjonsutstedende kredittforetak får adgang til å være kontofører for alle fondsaktiver registrert i VPS. Som en konsekvens av dette, ser ikke departementet lenger grunnlag for å opprettholde begrensningen i adgangen til informasjon gjennom VPS-systemet (jf § 3-3). Dette sier vi oss enig i, fordi informasjonstilgangen bør være nk for alle de nevnte kredittforetakene. Advokatforeningen har intet å innvende mot forslaget om at regressansvaret for kontofører eller megler skal være et skyldansvar med omvendt bevisbyrde. Advokatforeningen er videre enig i presiseringen om at kontoførerne har et altomfattende solidarisk ansvar for sentralens forpliktelser overfor tredjemann enten dette skriver seg fra erstatningsbetingende handlinger eller forpliktelser stiltet på annen måte. Bankforeningen er av den oppfatning at det solidariske ansvar etter § 7-3, 3 ledd, bør begrenses til VPS' økonomiske forpliktelser ved erstatningsansvar som følge av feil ved registrering o l. VPS' økonomiske forpliktelser i forbindelse med sentralens «ordinære» drift, dvs sentralens egne økonomiske disposisjoner, bør ikke være dekket gjenom solidaransvar. Bankforeningen kan ikke se noen argumenter for at VPS i denne relasjon ikke skal vurderes på ordinær måte. Bankforeningen finner det samtidig naturlig at kretsen av brukere som er solidarisk ansvarlig, utvides fra å gjelde kun kontoførere til å omfatte alle brukere som kan registrere transaksjoner inn i VPS. I VPS' vedtekter, § 10 er solidaransvaret i dag ytterligere begrenset til å gjelde kontofører investorfunksjonen. Kretsen av brukere som kan registrere transaksjoner som kan utløse tap, er ikke begrenset til kontoførere alene. Institusjoner som har anledning til å være brukere ihht vpsl § 3-2 og § 3-6 (meglere som selv ikke er kontoførere samt skifteretten, namsmyndighetene og vergemålsretten) kan alle registrere inn transaksjoner som kan utløse tap. Jeg har ingen spesielle kommentarer til de foreslåtte presiseringer. Jeg er imidlertid skeptisk til å ta inn en slik bestemmelse i et nytt kapittel 8. Kapittel 2 heter «Verdipapirsentralens organisasjon og finansiering», og spørsmålet om ansvar hører naturlig sammen med organisasjon og finansiering. Bestemmelsen bør derfor tas inn i kapittel 2. Bestemmelsen var opprinnelig (i «Blåboka») foreslått som en del av § 2-2. Utkastets § 8-1 kan f.eks tas inn som et nytt annet ledd i § 2-2, slik at det nåværende annet ledd blir tredje ledd. Kredittforetakenes Forening støtter ønsket fra VPS om en presisering av innholdet i § 7-1 annet ledd, slik at det klarere framgår at VPS kun har regresskrav overfor kontofører ved skyld. Næringslivets Hovedorganisajon uttaler: Vi er enige i at en presiserer kontoførernes ansvar til å være et skyldansvar med omvendt bevisbyrde. Vi slutter oss forsåvidt til argumentasjonen i høringsnotatet. Vi er videre enige i at en klargjør prinsippet om at kontoførerne er solidarisk ansvarlige for VPS' økonomiske forpliktelser generelt, ikke bare for eventuelt erstatningsansvar. Sparebankforeningen slutter seg til departementets bemerkninger om at § 7-1 annet ledd bør endres, slik at det gjøres klart at den enkelte kontoførers ansvar i regressomgangen ikke er objektivt. Når det gjelder § 7-1 tredje ledd synes det rimelig klart, både ut fra sammenhengen med de to foregående ledd og plasseringen under kap 7, at kontoførernes kollektive objektive ansvar for VPS' økonomiske forpliktelser bare gjelder erstatningskrav, og ikke også alminnelige driftsmessige forpliktelser mv. nødvendig tjeneste på verdipapirmarkedet og som selv fastsetter sine priser, skal kunne bli insolvent. I praksis er VPS-systemet valgt for godt, uten noen returmulighet tilbake til det papirbaserte systemet. På denne bakgrunn kan Sparebankforeningen subsidiært støtte forslaget om et økonomisk sikkerhetsnett for VPS. Vi er imidlertid ikke enige i at sikkerhetsnettet skal utgjøres av kontoførerne alene. Også andre brukergrupper, særlig aksje- og obligasjonsutstederne, har betydelig nytte av og bruk for VPS. Gjennom representantskapet vil de også ha innflytelse på og medansvar for de overordnede retningslinjer for VPS' drift, og ikke minst for godkjennelse av budsjett og fastsetting av prisene. Fordelingsnøkkel for ansvaret mellom de ulike brukergrupper og internt innen den enkelte gruppe bør løses gjennom VPS' vedtekter. Vi reiser også spørsmål om det er heldig med et lovfestet direkte solidaransvar. En slik regel innebærer at en kreditor kan presentere hele sitt udekkede krav for hvem han måtte ønske av brukerne. Foruten likviditetsbehandlingen får denne brukeren også alt arbeidet med å kreve samtlige andre brukere for deres andel, jf gjeldsbrevloven § 2 annet ledd. Det vil være en bedre løsning at en lovfester det som i dag er realiteten ved udekkede erstatningskrav etter § 7-1 tredje ledd: Ansvaret er prinsipalt proratarisk, subsidiært solidarisk, og indirekte, dvs fordeles og kreves inn av VPS. Vi viser til VPS' vedtekter § 10 nr 7. Verdipapirsentralen er videre enig i departementets forslag om å presisere regressansvaret til et skyldansvar med omvendt bevisbyrde (pkt 2.4.1 i høringsnotatet), men påpeker at et slikt forslag ikke er oppført blant de øvrige forslag i notatets del 4. I forbindelse med at bestemmelsen om ansvar revurderes, ønsker Verdipapirsentralen også vurdert rekkevidden av det objektive ansvar etter § 7-1, og om bestemmelsen eventuelt trenger å presiseres. Det er reist spørsmål om bestemmelsen skal oppfattes slik at sentralens objektive ansvar også omfatter ansvar for riktigheten av de opplysninger som registreres av kontofører og megler. Verdipapirsentralen er av den oppfatning at det objektive ansvar ikke dekker tap som skyldes uriktig behandling av opplysninger hos kontofører eller megler, enten dette skyldes bevisste feilregistreringer eller er resultat av feiltolkninger av registergrunnlaget. Dette følger etter vårt syn av lovens ordning med et desentralisert registreringssystem, hvoretter kontofører/megler er ansvarlig for å registrere opplysninger inn i systemet (se f.eks vpsl § 4-1 tredje ledd og § 3-2). Dette må etter sentralens syn også innebære at disse alene har ansvaret for riktigheten av opplysningene som registreres (jf f.eks registreringsforskriftenes § 1). Vi har ingen merknader til at Verdipapirsentralloven § 7-1 annet ledd endres slik at det går klart fram at kontoførernes regressansvar er betinget av at det er utvist skyld, og at vedkommende kontofører i denne forbindelse får bevisbyrden. Formuleringen av § 7-1 første ledd gir umiddelbart inntrykk av at det bare er registreringsfeil Verdipapirsentralen hefter for. Forarbeidene tyder imidlertid på at det er meningen at ansvaret også skal omfatte tap som skyldes feil ved det underliggende forhold, se Ot.prp.nr.83 (1984-1985) s 51, pkt 4.3.4.3. Uttalelsen er også sitert av Torvund i «Lov om Verdipapirsentral med kommentarer» s 307. Uten at vi tar standpunkt til hvordan regelen bør være, bør det overveies å avklare spørsmålet. Vi viser i denne forbindelse til ansvarsreglene i tinglysningsloven § 35, særlig første ledd bokstav d og foretaksregister § 10-2. Etter den siste bestemmelsen hefter staten ikke for feil som skyldes det underliggende forhold. I tråd med advokatforeningens høringsnotat av 19 oktober 1984, pkt 3.2.2 på side 5, gir advokatforeningen sin tilslutning til at realtidsregistrering legges til grunn for rettsvern og prioritetsreglene. Foreningen er enig i at prioriteten knyttes til registreringen i daglig journal. En er videre enig i at oppgjørsdagens begynnelse legges til grunn som rettsvernstidspunkt for handelstransaksjoner. Det forutsettes da selvsagt at meglerapparatet er forpliktet til ikke å frigjøre vederlaget til selger før kjøper har vunnet rettsvern. Om krav til/virkning av registrering skriver Advokatforeningen: Advokatforeningen er enig i at det bør avklares hvilke minimumsopplysninger som må registreres for å oppnå rettsvern. Når det gjelder opplegget for nektelse av registrering anser advokatforeningen det for vesentlig at man foretar en foreløpig registrering i åtte tilfeller hvor mangelen kan avhjelpes eller feilen rettes. I lovteksten bør det presiseres at kontoføreren da skal foreta en foreløpig registrering. Når det gjelder frist for å rette feilen eller mangelen, er vel poenget at Verdipapirsentralen skal gi generelle frister og at disse meddeles direkte fra kontofører i forbindelse med nektelsen. Det er vel neppe praktisk at Verdipapirsentralen i det enkelte tilfelle skal sette frist. Dette bør komme til uttrykk i lovteksten. Den norske Bankforening skriver: Bankforeningen gir sin tilslutning til departementets forslag til tidspunkt for rettsvern og prioritet, samt endring i panteloven § 1-4 (1). Bankforeningen vil imidlertid påpeke at forslaget til konkret utforming av ny § 5-1 kan virke uklar. - Begrepet «oppgjørsdag» er uheldig fordi det kan misforstås. - Begrepet «handelstransaksjon» trenger etter vårt syn å bli nærmere definert i loven. Hva som ligger i «andre transaksjoner» kan også være uklart. - Videre kan det ikke være selve kontrollen i VPS som eventuelt avviser transaksjonen. Poenget må være at kontrollen i VPS avdekker forhold som iht vpsl eller øvrige lover fører til at transaksjonen avvises. Dessuten har Bankforeningen i eget brev bedt departementet vurdere å oppheve forbudet mot frempantsettelse i vpsl § 4-4 tredje ledd. Jeg er enig i at man bør ta sikte på en overgang fra prioritet pr dag til prioritet etter registreringstidspunkt. Utkastets forslag er imidlertid utilstrekkelig og generelt for dårlig utredet. En slik overgang bør derfor ikke skje slik som foreslått. Rent umiddelbart kan det sies at det er uholdbart å knytte rettsvirkninger til «handelstransaksjoner» og «oppgjørsdag» når transaksjonstype og tidspunkt ikke på noen måte er definert i loven. Det vil være helt uholdbart å basere tredjemanns rettsstilling på hva VPS til enhver tid måtte definere som «handelstransaksjon» og «oppgjørsdag». Også «daglig journal» er sa svakt definert at det neppe er tilrådelig å la denne danne utgangspunkt for en omfattende rettslig regulering. En grunnleggende forutsetning for systemet må være at den som vil registrere en transaksjon med stor grad av sannsynlighet skal kunne vurdere om transaksjonen går igjennom eller ikke. Reglene er basert på at en godtroende erverver skal kunne vinne rett i henhold til avhenders legitimasjon. Dette betyr at han må vite hva som er registrert og som har prioritet foran ham, slik at han kan se at avhender virkelig er legitimert. Dette gjelder både transaksjoner som fører fondsaktiver ut av kontoen eller behefter denne, eller transaksjoner som øker innestående på en konto. En slik kontrollmulighet er også en forutsetning for at § 5-4 skal ha noen betydning. Prioritet basert på tidspunkt forutsetter med andre ord en spørreadgang som gir mulighet til å kontrollere status på en konto i øyeblikket. Dersom en slik spørreadgang ikke etableres, vil en overgang til prioritet etter tidspunkt innebære at man ikke bare kan risikere å bli stående med lik prioritet som andre avtalte transaksjoner som man ikke kjenner, men man vil også risikere å stå bak dem. Dette vil i såfall være et klart tilbakeskritt. Forholdet mellom § 5-1 og § 5-4 er problematisk, og det er ikke harmoni mellom reglene. Dette har jeg drøftet nærmere i min kommentar på s. 242-245, og jeg viser til dette. Når man nå ser på § 5-1 bør man også se på § 5-4. Etter det jeg kan se er § 5-4 ikke nevnt i utkastet. Når man først velger å gå over til prioritet etter tid, så bør man gjøre dette fullt ut. I praksis betyr dette at man gir registrert rettighetshaver full overføringslegitimasjon, tilsvarende gbl § 14, noe som også var hensikten da reglene opprinnelig ble gitt, jeg viser her til Ot.prp.nr.83 (1984-1985) s 47. Dette innebærer at såvel arrest og utlegg som konkurs først får prioritet fra registreringstidspunktet. Selv om dette gir en viss øket mullighet for at noen skal vinne rettsvern i forhold til konkursbo eller utleggstagere, vil muligheten for å registrere disse likevel representere et klart fremskritt i forhold til hva som gjelder for verdipapirer og andre formuesgoder, og boet vil f.eks ha langt bedre muligheter til å sikre verdiene enn det som ellers ville følge av hovedregelen i konkursloven § 100. En regel om at tvungne rettsstiftelser har prioritet etter dag mens avtalte rettssiftelser har prioritet etter tidspunkt, vil neppe kunne håndteres i praksis. Fondsaktiver er generisk bestemte formuesgoder, og i det øyeblikk de er ført ut av en konto vil man svært vanskelig kunne etterspore dem. Særlig vil situasjonen bli vanskelig, i praksis umulig, dersom fondsaktiver kjøpes og selges flere ganger i løpet av en dag. En regel om at tvungne rettsstiftelser har prioritet etter dag og går foran avtalte rettsstiftelser registrert samme dag, vil dessuten komme i konflikt med § 5-4. Ser man de foreslåtte regler i sammenheng med lov om verdipapirhandel § 40, må resultatet bli at en tilbakeføring er umulig dersom salg formidles gjennom megler. Megler kjøper og selger i eget navn, og en kjøper vil ikke vite hvor de kjøpte fondsaktiver kommer fra. Man vil da ikke kunne kreve disse tilbakeført til selger fordi det f.eks er tatt utlegg i fondsaktivene på selgers hånd etter at salget ble registrert. Et utlegg i fondsaktiver bør kunne tas på en slik måte at dette kan registreres umiddelbart. Også for konkursbo må man forutsette at man snart vil få bedre rutiner som gjør det mulig å registrere dette umiddelbart etter konkursåpning. Selv med prioritet etter tidspunkt vil man kunne risikere at to registrerte handelstransaksjoner kolliderer. Man unngår derfor ikke helt prioritetsproblemene. Man bør imidlertid vurdere forholdet mellom fordring på en genusytelse (fondsaktiver) som ikke kan oppfylles, og rettsvern. Man bør vurdere om ikke situasjonen med to eller flere kolliderende handelstransaksjoner bør løses etter andre regler. Generelt må det sies at utforming av prioritetsregler er vanskelig. Det viste seg at de reglene som ble vedtatt i 1985 ikke var udelt heldige, og at de generelt var for lite gjennomtenkte. Det ville være en stor feil om man nå vedtar viktige prinsipielle endringer som om mulig er enda mindre gjennomtenkt enn de reglene man erstatter, og som kanskje skaper flere problemer enn de Tøser. Norges Bank er prinsipielt enig i at et realtidsregister er å foretrekke fremfor gjeldende ordning med registrering på dag, men etter vår mening er overgang til et slikt register fortsatt ikke praktisk gjennomførbart. Når det gjelder VPS' praksisen med å avvise begge transaksjonene dersom ikke prioritetsreglene løser kollisjonen. Dette er for øvrig en problemstilling som kan tenkes å få aktualitet også ved et realtidsregister. Et alternativ til dagens ordning, er å gi lik prioritet, jf her tinglysningsloven § 20 annet ledd. Vi vil innledningsvis understreke at fondsmeglerforetakene opptrer som kommisjonærer, dvs i eget navn, men for fremmed regning. Det fremgår av kommisjonsrettslige prinsipper og direkte av verdipapirhandelloven § 47 at fondsmeglerforetaket er ansvarlig for oppfyllelse av kjøp eller salg det har foretatt. Prinsipielt vil det være en fordel med realtidsoppdatering av daglig journal i VPS. Problemet er imidlertid at fondsmeglerforetak med få unntak har bygget opp sine datasystemer ut fra dagens ordning hvoretter alle handler og overførsler foretatt i løpet av dagen samlet opp på daglig journal og hvor oppdatering av konti skjer i løpet av natten. Norges Fondsmeglerforbund vil etter en foreløpig vurdering anta at en reform som foreslått vil påføre fondsmeglerforetak investeringskostnader på mellom 50 og 100 mill kroner. Årlige driftskostnader er vanskelig å anslå, men det er klart at disse blir betydelige. Kostnadene vil her være knyttet til personell og åpne linjer mot VPS. Norges Fondsmeglerforbund kan ikke se at fordelen som oppnås ved realtidsoppdatering av VPS kan forsvare de betydelige kostnader dette innebærer. Vi vil også fremheve at kollisjonstilfelle løses fondsmeglerforetakene imellom, og at man hittil ikke har hatt nevneverdige kostnader forbundet med dette. Vi vil derfor på det nåværende tidspunkt gå imot endringer. Vi vil i midlertid ikke ha innvendinger mot at det gis en hjemmel for departementet til å gi forskrifter om realtidsoppdatering slik at en kan komme tilbake til dette etter at mer erfaring er vunnet, og etter at en har bedre oversikt over kostnadssiden. Norges Fondsmeglerforbund vil sterkt gå i mot den foreslåtte endring i vpsl § 5-1 hvoretter handelstransaksjoner regnes som registrert ved oppgjørsdagens begynnelse, hvilket får den konsekvens at kjøper ikke gis prioritet/rettsvern før oppgjørsdag, jf vpsl § 5-1 tredje ledd. Vårt prinsipielle utgangspunkt er at VPS-systemet legger forholdene til rette for at nest mulig av rettsvirkningene ved verdipapirhandel inntrer samtidig med at handelen skjer. Etter tradisjonell rettsoppfatning går «eiendomsretten» til aksjer over til kjøper på handelsdag. Denne oppfatning har sitt grunnlag i at aksjeeiernes rettigheter og plikter går over på erververen handelsdagen. Tilsvarende opphører selgers rettigheter og plikter overfor selskapet på handelsdagen. I tillegg til argumentene overfor vil vi anføre som et annet utgangspunkt, nemlig at den som er først i tid også bør ha best rett. Således bør VPS-systemet sålangt som mulig bygges opp slik at selger fratas legitimasjon til å råde over allerede solgte/pantsatte verdipapirer. Videre bør VPS-systemet ha spørremuligheter som gjør at godtroerverv av allerede solgte/pantsatte aksjer forhindres. Vi er enige i at en går over til realtidsregistrering. Vi forutsetter at de praktiske problemer og tilpasninger i denne forbindelse er drøftet og avklart med VPS. Sparebankforeningen slutter seg til forslagene om endringer i kapittel 4 og 5, herunder innføring av realtidsregistrering. Vi reiser likevel spørsmål om ordet «handelstransaksjon» kan benyttes uten videre i lovteksten. Det er vel kjent innen VPS-systemet, men er ikke definert eller brukt andre steder i loven. Problemet er avgrensningen mot konto til konto- overføringer, som reelt sett ofte er resultatet av en handel. Sparebankforeningen har også vist til at forbudet mot frempantsettelse i § 4-4, tredje ledd ble begrunnet med praktiske problemer for VPS. Siden det er et visst behov for slik pantsettelse, og VPS etter det foreningen har bragt i erfaring vil kunne utvikle en slik tjeneste, ber foreningen departementet vurdere å oppheve dette forbudet. Verdipapirsentralen er enig i de endringer som her foreslås. Sentralen ser ingen problemer mht å gjennomføre de punkter hvor departementets forslag avviker fra det som ble fremmet av VPS. Juridisk seksjon i Verdipapirsentralen har i notat 8 mai 1989 bl.a skrevet følgende om realtidsoppdatering av daglig journal: Daglig journal har alltid vært et realtidsoppdatert register i VPS, dvs et register som oppdateres fortløpende etter som det kommer inn transaksjoner. Hittil har imidlertid ikke daglig journal vært nevnt i loven. Når det nå foreslås en ny § 4-9 hvoretter alle transaksjoner skal innføres etter hvert som VPS mottar dem, er dette altså bare en kodifisering av gjeldende praksis. Bakgrunnen for at man ønsket daglig journal eksplisitt nevnt var blant annet at det i § 5-1 foreslås å legge tidspunkt til grunn for prioritering ved kolliderende krav. Dette vil være et objektivt konstaterbart tidspunkt som gir en klar og håndhevelig bestemmelse. Kodifisering av registrering i daglig journal medfører med andre ord ingen endring i forhold til dagens VPS-system. Et uttrykt mål med Verdipapirsentralen er å effektivisere verdipapirhandelen. Det blir da et viktig mål at så få transaksjoner som mulig forkastes (med den følge at de må registreres på nytt senere). De gjeldende prioritetsbestemmelser gir ikke klare nok kriterier for prioritering av transaksjoner, noe som har vært et problem. VPS må anses som en mindre justering av § 5-1. Dermed vil forholdene legges til rette for at det nå kan prioriteres mellom transaksjoner som tidligere var uforenlige og som følgelig ble forkastet. Endringen innebærer ikke isolert sett at brukerne blir nødt til å omgjøre sine interne EDB-systemer, i og med at VPS fremdeles vil ta imot transaksjoner på samme måte som tidligere. Det er riktig at fortløpende registrering mot VPS vil innebære at transaksjonene får bedre tidsprioritet, men det er kun i de (meget få) tilfeller hvor transaksjoner (registrert av to forskjellige meglere) etter någjeldende regelverk ville være uforenlig at tidspunktet for registrering får betydning. Det vil være et hensiktsmessighetsspørsmål om brukerne ønsker å legge om sine interne rutiner for å sikre bedre tidsprioritet. Ved gjennomgang av innkomne transaksjoner til VPS siste halvår ble det ikke funnet tilfeller hvor slik bedret tidsprioritet ville gitt andre resultater mht prioritet i forhold til gjeldende ordning. Det må videre påpekes at det ikke skal innføres realtidsregistrering i VPS. Våre registre (med unntak av daglig journal) vil fremdeles bli oppdatert over natten. Den foreslåtte endring innebærer ikke noe mer inngripende enn at hver transaksjon, i tillegg til de øvrige opplysninger, påføres et klokkeslett som det sa kan tas hensyn til dersom de øvrige opplysninger ikke avklarer prioritetsspørsmålet. Vi har merket oss forslaget til endring i panteloven § 1-4 første ledd. Verdipapirsentralen kan klart ikke anses som et realregister etter panteloven § 1-1 fjerde ledd og § 1-4 første ledd, og vi er enig i at Verdipapirsentralen uttrykkelig tas med på lime med realregistre og Løsøreregisteret i § 1-4 første ledd. Samme realitet følger for øvrig i det vesentlige allerede av Verdipapirsentralloven § 4-4 første ledd bokstav e sammenholdt med § 4-5. Det foreligger ikke nå forhold som skulle tilsi en lovendring som fratar bankene styrerepresentasjon. Bankene er den helt dominerende kontoførergruppen i VPS-systemet. Vpsl § 7-1, 3 ledd fastslår at kontoførerne er solidarisk ansvarlig for sentralens økonomiske forpliktelser. VPS' vedtekter § 10 inneholder bestemmelser som innebærer at det er kontofører investorfunksjonen som har dette ansvaret. Som følge av disse bestemmelser vil bankene stå ansvararlig for mellom 90 % og 95 % av sentralens forpliktelser, fordelt med om lag 75 % på forretningsbankene og 20 % på sparebankene. Forretningsbankene kan på ingen måte akseptere dette ansvar uten lovfestet rett til styrerepresentasjon. Jeg er enig i at man bør løse opp noen av de bindinger som gjelder for valg styre. Man må vel også opprettholde at kontoførerne skal ha en særlig posisjon, ut fra at disse i siste omgang har den økonomiske risiko. Man bør etter min mening vurdere om ikke Oslo Børs bør få en sterkere posisjon i VPS' styre. I dag kan man få inntrykk av at de to sentrale institusjoner i markedet, Oslo Børs og VPS, nærmest lever i hver sin verden. Dette kan neppe være heldig, og en styrking av Oslo Børs i VPS' organer vil muligens kunne bedre dette noe. Norges Fondsmeglerforbund er av den oppfatning at bestemmelsen i vpsl § 2-7 ikke bør forandres. Bankene er desidert den største kontoførergruppen i VPS. Bankene bærer dermed også den største økonomiske risiko for sentralens drift, jf bestemmelsen om solidaransvar. Vi synes derfor det er høyst rimelig at den desidert største brukergruppen og bærer av den største økonomiske risiko er sikret representasjon i VPS-styret. Etter vårt syn er det naturlig at ikke bare kontoførerne skal være representert i styret, men at også medlemmer fra investorsiden blir representert. Som kjent representerer forsikringsselskapene en betydelig investorgruppe, og deres deltagelse i styret vil (som i dag) gi en bredere brukerrepresentasjon. Vi er enige i at det ikke er hensiktsmessig å utvide antall styremedlemmer. En naturlig konsekvens av at kretsen av kontoførere utvides er at en endrer bestemmelsen om forslagsrett til styret. Den binding en nå har vil gjøre det vanskelig å gi de nye kontoførergrupper tilfredsstillende representasjon i styret. VPS' styremedlemmer i dag er i praksis hentet fra forretningsbankene, sparebankene, aksjeutstederne, obligasjonsutstederne, storinvestorene, fondsmeglerne og Norges Bank. Dette gir styret en bred kompetansebakgrunn, samtidig som det avspeiler hvilke brukergrupper som har størst betydning for VPS. På bakgrunn av forretnings- og sparebankenes heft dominerende posisjon blant kontoførerne kan vi ikke se rimelig grunnlag for å fjerne regelen om at ett medlem skal velges etter forslag fra henholdsvis forretningsbankene og sparebankene. Gjennom VPS-loven § 7-1 tredje ledd og vedtektene § 10, vil bankene måtte bære det alt vesentlige av et erstatningskrav mot VPS dersom VPS selv ikke er i stand til å dekke det. VPS-sammenheng. Det må være en rimelig korrelasjon mellom styringsrett og risiko. Yrkesorganisasjonens Sentralforbund uttaler: Bestemmelser som gir hhv spare- og forretningsbankene representasjon i styret foreslås fjernet. YS kan ikke være enige i utvalgets anbefaling. Til tross for at man legger opp til en utvidelse av antallet kontoførende enheter, vil bankene ha en dommerende stilling som kontoførere og er, som følge av VPS' vedtekter § 10, an varlig for sin andel av sentralens forpliktelser. Denne andelen utgjør i dag 90-95 % av sentralens forpliktelser. Dette vil være et ansvar det er umulig å bære uten den reelle innflytelse en lovfestet styrerepresentasjon gir. 5.1 VPS' I brev til Finansdepartementet 9 juni 1988 har VPS foreslått endring av vpsl § 1-1. Det er opplyst at forslaget er enstemmig vedtatt av styret i VPS, og at det ble forelagt representantskapet til orientering på møtet 1 juni 1988. Utgangspunktet for VPS er at § 1-1 slik den lyder i dag ikke gir noen klar veiledning om hva slags virksomhet VPS kan drive. Etter vpsl § 1-1 slik den nå lyder har VPS enerett til å foreta registreringer av verdipapirer med de virkninger som er angitt i vpsl og tilhørende lovgivning, og virksomhetsområdet er begrenset til det som er knyttet til eneretten. VPS foreslår å lovfeste en angivelse av VPS' formål, og knytte avgrensningen av virksomhetsområdet til dette. Den nåværende vpsl § 1-1 lyder: Verdipapirsentralen har enerett til å foreta registreringer av verdipapirer, med de virkninger som er omtalt i denne lov og i tilhørende lovgivning. Den kan ikke drive annen virksomhet enn det som er knyttet til eneretten. Kongen avgjør i tvilstilfeller hva slags virksomhet som er knyttet til Verdipapirsentralens enerett. VPS har foreslått denne ordlyd: Verdipapirsentralen er et rettsvernregister, som har til formål å effektivisere håndteringen av verdipapirer i forbindelse med forvaltning og omsetning. Den har enerett til å foreta registrering av verdipapirer med de virkninger som er omtalt i denne lov og i tilhørende lovgivning. Verdipapirsentralen kan ikke drive virksomhet som faller utenfor dens formål. Kongen avgjør i tvilstilfeller hva slags virksomhet som er knyttet til Verdipapirsentralens formål. (Brev 9 juni 1988 fra VPS til Finansdepartementet) Det var ved opprettelsen av VPS enighet om at VPS skulle være en monopolinstitusjon med enerett til å forestå registreringer med de virkninger som følger av lovgivningen. Jf Arbeidsutvalgets innstilling del 1, s 29, Ot.prp.nr.83 (1984-1985) s 26-27 og Innst.O.nr.101 (1984-1985) s 16. I proposisjonen om vpsl er VPS' oppgaver angitt slik: Verdipapirsentralens primære oppgave er å effektivisere håndtering av verdipapirer i forbindelse med forvaltning og omsetning. Den skal effektivisere rutinene etter at avtale om omsetning er sluttet. (Ot.prp.nr.83 (1984-1985) s 25) Finanskomiteen ga sin tilslutning til dette (jf Innst.O.nr.101 (1984-1985) s 16). Departementet pekte videre på de prinsipielle betenkeligheter ved å la en monopolinstitusjon operere på et konkurransemarked. Innen monopolområdet vil prisene kunne fastsettes uten konkurranse. Virksomhet utenfor monopolområdet innebærer fare for at overskudd fra monopolområdet brukes til å støtte virksomhet på andre områder (kryssubsidiering). På bakgrunn av dette foreslo departementet å begrense VPS' virksomhetsområde til det som er knyttet til eneretten. Finanskomiteen sluttet seg til dette, jf innstillingen s 16. VPS har i sin begrunnelse for endring vist til at forarbeidene, etter VPS' syn, anviser et noe videre virksomhetsområde enn det som følger av lovteksten. Videre er det lagt vekt på at grensen for VPS' virksomhetsområde nå er uklar, og at det er lite hensiktsmessig med avgjørelse av Kongen i en rekke enkelttilfeller: Den praksis som er fulgt etter at VPS ble etablert, har reist en rekke tolkningsspørsmål om rekkevidden av § 1-1. Bestemmelsen har således ikke i dag en utforming som gir tilstrekkelig veiledning når VPS' virksomhetsområde skal trekkes opp. Dette illustreres med at bl.a handelssystemet, mekleroppgjøret, emisjonsrutiner, renter og uttrekning ikke dekkes direkte av ordlyden. (Enkelte eksempler på virksomhetsområdet fremgår av juristgruppens innstilling om VPS' virksomhetsområde.) På denne bakgrunn fastslås at § 1-1 i dag ikke er heldig utformet. Den gir ikke noen klar veiledning mht hva som er de faktiske forhold. Til det er den for knapt og uklart formulert. Dette betyr usikkerhet når det gjelder hvordan den skal praktiseres. Den er neppe i overensstemmelse med lovgivers intensjoner. Den er heller ikke tilpasningsdyktig overfor de behov som måtte melde seg i markedet til en hver tid. stilling til områdene for Verdipapirsentralens virksomhet. Juristgruppen påpeker i sin innstilling om VPS' virksomhetsområde at verken lov eller forarbeider gir noen klar avgrensning av hva slags virksomhet institusjonen kan drive (jf innstillingen på side 7 under avsnittet om konklusjoner). Det er derfor behov for en avklaring av dette, og av hvilken rolle VPS bør spille i verdipapirmarkedet (jf også innstillingen på side 7). Gruppen påpeker videre det lite ønskelige i at regjeringen må ta stilling til den enkelte tjeneste hver gang VPS ønsker å tilby noe nytt (jf side 8). Etter at Verdipapirsentralen nå har virket en tid, og man har erfaringer for hvordan den har fungert i praksis, synes situasjonen å være moden for en klargjøring og modernisering av bestemmelsen. (Vedlegg til brev fra VPS til Finansdepartementet 9 juni 1988 s 3) Departementet la i høringsnotatet stor vekt på at en monopolinstitusjon ikke i tillegg bør operere i et konkurransemarked, og at det tillatte virksomhetsområde for VPS derfor bør være begrenset. En ga videre uttrykk for at VPS' forslag til bestemmelse om virkeområdet ventelig ville utvide VPS' tillatte virksomhetsområde, samtidig som grensene for dette neppe ville bli særlig klarere enn de er etter den nåværende lovteksten. For å avhjelpe de praktiske problemer med å avgjøre tvilstilfelle foreslo departementet at det i stedet gis en fullmakt til å fastsette generelle regler for hva slags virksomhet VPS kan drive. Virksomhetsområdet må avgrenses etter en alminnelig tolkning av lovbestemmelsen, der det også legges vekt på angivelsen av VPS' formål i forarbeidene. I høringsnotatet ble følgende ordlyd foreslått: Verdipapirsentralens enerett og virksomhetsområde. Verdipapirsentralen er et rettsvernregister og har enerett til å foreta registreringer av verdipapirer med de virkninger som er omtalt i denne lov og i tilhørende lovgivning. Den kan ikke drive annen virksomhet enn det som er knyttet til eneretten. Dette har fått bred tilslutning fra høringsinstansene. Justisdepartementet har i sin høringsuttalelse foreslått å bruke «rettighetsregister» i stedet for «rettsvernregister». Departementet viser til dette og argumentasjonen foran, og foreslår følgende nye lovtekst i § 1-1: Næringsdepartementet har spesielt tatt opp adgangen for VPS til å yte kredittstatistikk. Det er en del av en mer generell problemstilling om hvem som skal ha tilgang til informasjon fra VPS-systemet. VPS har bl.a statistikk som det kan være vanskelig å finne samlet og oppdatert fra andre kilder. Adgang til og bruk av slik statistikk vil kunne reguleres nærmere i forskrifter. I Innst.O.nr.22 (1986-1987) om skatteopplegget for 1987 - Lovendringer, ble også innføringen av obligatorisk registrering i VPS behandlet. Flertallet i Finanskomiteen ba i den forbindelse departementet «vurdere særskilt om de obligasjonsutstedende kredittforetak også kan være kontofører i Verdipapirsentralen for annet enn egne obligasjoner.» (Innst.O.nr.22 (1986-1987) s 17 I) I brev til Finansdepartementet 2 januar 1987 har Kredittforetakenes Forening også tatt dette spørsmålet opp: Kredittforetakene ønsker prinsipielt å kunne være kontoførere for alle typer verdipapirer. Det er nødvendig for at vi skal kunne opprettholde den daglige kontakt med våre investorer. I dagens system vil investor i stor utstrekning oppsøke kredittforetakene ved heving av rentekuponger og uttrukne obligasjoner. Etter innføring av VPS vil investorer med mer enn én type verdipapirer måtte føre konto i bank (eller hos megler) som kan føre konto for hele porteføljen. Bankene får gjennom denne økte kundekontakt en urimelig konkurransefordel i verdipapirmarkedet. Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at de aller fleste «private» megler firmaer er eiet av banker. Vi vil også peke på den helt klare urimelighet i at kredittforetakene ikke skal kunne være kontoførere for sine egne porteføljer av aksjer og obligasjoner utstedt av andre. Kredittforetakene har i all hovedsak tidligere selv forvaltet sine verdipapirporteføljer og vi finner det urimelig og samfunnsøkonomisk ulønnsomt at de etter innføring av VPS skal måtte kjøpe denne tjenesten fra banker eller meglere. (Brev til Finansdepartementet 2 januar 1987 fra Kredittforetakenes Forening) Argumentene er tildels gjentatt i brev fra Kredittforetakenes Forening til Finansdepartementet 28 april 1988. Departementet foreslo i høringsnotatet endring av § 3-1 annet ledd bokstav e) slik at obligasjonsutstedende kredittforetak får adgang til å være kontoførere for alle fondsaktiver registrert i VPS. Norges Fondsmeglerforbund går i mot at obligasjonsutstedende kredittforetak skal få generell adgang til å være kontoførere. Den norske Bankforening peker for sin del på at det kan oppstå kryssende hensyn mellom kredittforetakenes rolle som obligasjonsutstedere, og hensynet til nøytralitet i forhold til investorer. I tillegg til Kredittforetakenes Forening går Den norske Advokatforening, Norges Bank, Norges Forsikringsforbund, VPS og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund inn for den utvidelsen departementet har foreslått. De slutter seg også i hovedsak til departementets begrunnelse. Departementet vil fremdeles legge vekt på hensynet til effektiv konkurranse i tjenesteytingen tilknyttet VPS. Dette hensynet bør særlig gis vekt i tilknytning til de områder hvor det er plikt til registrering i VPS. En antar at kredittforetakene vil bidra til økt konkurranse om de kan yte tjenester på linje med banker og fondsmeglerforetak. Videre antas at det kan oppnås rasjonaliseringsgevinster ved forenklet betjening av kredittforetakenes eksisterende kundemasse. Det antas derimot ikke at rollen som kontofører vil føre til praktiske problemer som følge av virksomheten for øvrig. En må ta utgangspunkt i de begrensede og mer klassiske funksjoner som kontoføreren her vil ha. Det vises ellers til at Kredittilsynet vil føre tilsyn med kontoførervirksomheten og at en gjennom regelverket vil kunne motvirke eventuelle uheldige utslag av de forskjellige rollene. Departementet foreslår derfor at begrensningen i § 3-1 annet ledd bokstav e) oppheves. I brev til Finansdepartementet 11 august 1988 har Kredittforetakenes Forening foreslått at restriksjonene i § 3-3 annet ledd på utsteders adgang til å få informasjon som identifiserer de enkelte långivere fjernes, og begrunner dette bl.a slik: Begrunnelsen for utformingen av § 3-3, annet ledd bygger altså på ønsket om opprettholdelse av forholdet mellom utsteder og investor slik dette var før dannelsen av VPS, og ikke på en reell vurdering av konsekvensene for dette. Før dannelsen av VPS var obligasjoner et «ihendehaverpapir» i ordets rette forstand, slik at identifisering av investorene var umulig uavhengig av eventuelle vurderinger av om dette var ønskelig eller ikke. Etter dannelsen av VPS er en slik identifisering mulig og en vurdering av eventuell benyttelse av dette bør ta utgangspunkt i konsekvensene av økt innsyn for utstederene, og ikke ut i fra et ønske om «status quo» i obligasjonsmarkedet. Økt informasjon i obligasjonsmarkedet i form av muligheten for identifisering av investorene vil kunne danne grunnlag for en mer «optimal» markedsavklaring, med både økt nytte for investor og lavere lånekostnader for utsteder. Slike effektivitetsgevinster vil kunne være et bidrag til et «optimalt» kredittmarked. (Brev 11 august 1988 fra Kredittforetakenes Forening til Finansdepartementet) Departementet foreslo i høringsnotatet at begrensningen i obligasjonsutstedernes adgang til informasjon om långiverne (investorene) gjennom VPS-systemet skulle oppheves. Den norske Bankforening, Norges Fondsmeglerforbund, Norges Forsikringsforbund og Norske Finansanalytikeres Forening har gått i mot denne endringen. Disse høringsinstansene peker på at en obligasjonsutsteder som får innsyn i hvem som eier obligasjonene, vil kunne få en spesielt gunstig posisjon i obligasjonsmarkedet. Både Forsikringsforbundet og Finansanalytikerforeningen peker på at slik informasjon i tilfelle bør gjøres tilgjengelig for alle deltagere i obligasjonsmarkedet, på samme måte som aksjeboken for aksjeselskaper i prinsippet er offentlig og i prinsippet tilgjengelig for enhver. Norges Bank skriver at de ikke har avgjørende innvendinger mot en endring som foreslått. Førsteamanuensis Olav Torvund, Institutt for Rettsinformatikk, påpeker at dette er en del av det større spørsmålet om tilgang til informasjon i VPS-systemet. Kredittforetakenes Forening argumenterer på den annen side for at adgang til slik informajon vil kunne føre til et mer åpent og bedre funksjonerende obligasjonsmarked. Departementet har lagt vekt på innvendingene fra flere av høringsinstansene. Departementet bygger videre på at dette er en del av den mer alminnelige problemstillingen om tilgang til informasjon som foreligger i VPS-systemet. De viktigste obligasjonsutstederne ved siden av de obligasjonsutstedende kredittforetakene (herunder endel statsbanker), er forretnings- og sparebanker, finansieringsselskaper, andre større foretak og kommuner. regulert i emisjonsforskriftene, jf Finansdepartementets forskrift 27 februar 1989 med tillegg 7 april 1989. Forretnings- og sparebanker kan være kontoførere. Obligasjonsutstedende kredittforetak kan være kontoførere for egne utstedte obligasjoner. Denne begrensning er foreslått opphevet ovenfor. Nedenfor er det foreslått å gi andre foretak adgang til å være kontofører for utsteder også for verdipapirer som foretaket selv har utstedt. Som kontofører for utsteder for obligasjoner foretaket selv har utstedt, vil en obligasjonsutsteder etter gjeldende regler ikke ha alminnelig tilgang til informasjon som identifiserer de enkelte långivere. Som kontofører for investor vil imidlertid en obligasjonsutsteder ha tilgang til slik informasjon om de investorer vedkommende er kontofører for. Obligasjonseiere (långivere) som ikke ønsker at utsteder skal ha slik informasjon, kan i dag nytte en annen enn utstederen som kontofører for seg. Obligasjonsutstedernes behov for å kommunisere med obligasjonseierne ivaretas nå ved at VPS forestår utsendelse av materiell. Regelen i § 3-3 annet ledd ble begrunnet med at man ønsket å opprettholde systemet med «ihendehaverobligasjoner» hvor utsteder ikke kjente til hvem som var eier av obligasjonene. I VPS-lovens forarbeider var det ikke tatt stilling til om dette f.eks også skal omfatte konvertible obligasjoner. Taushetsplikt og innsynsrett er forøvrig regulert i § 2-14 § 2-15. Hva VPS kan tilby av opplysninger har også en side mot virksomhetsområdet, slik dette er regulert av § 1-1. Etter § 2-15 står taushetsplikt tilbake for offentlig tilsyn og kontroll. Den alminnelige rett til innsyn i et selskaps aksjebok etter aksjeloven § 3-8 gir på den annen side ikke adgang for enhver til å få opplysninger fra VPS om aksjonærene i de forskjellige registrerte selskapene. Etter vpsl § 3-4 kan aksjeselskap hvis aksjer er registrert i VPS, selv få opplysninger om egen aksjebok direkte fra VPS. Departementet finner på denne bakgrunn at det bør gis nærmere regler om tilgang til opplysninger som finnes i VPS' registre. Det bør herunder gis bestemmelser om hvem som skal ha tilgang til slike opplysninger. Dette vil måtte bli et relativt omfattende og teknisk preget regelverk som etter sin art bør gis i form av forskrift. Det foreslås derfor innført en forskriftshjemmel som nytt ledd i § 2-15. Med denne hjemmelen vil bl.a innsyn i hvem som eier obligasjoner kunne reguleres. Samtidig foreslås § 3-3 annet ledd opphevet. En slik opphevelse vil ikke bli satt i kraft før et tilfredsstillende regelverk er etablert. Det er et klart behov for å gi slike nærmere regler om innsyn i VPS' registre. Departementet foreslår slik nytt annet ledd i § 2-15: Andeler i norske aksjefond kan registreres i VPS, jf vpsl § 1-3 første ledd. Etter vpsl § 3-1 annet ledd bokstav f) kan aksjefond være kontofører forsåvidt gjelder egne andeler og fondets egen beholdning av fondsaktiver. Norske Verdipapirfond A/S - Norfond tok i brev til Kredittilsynet 22 november 1985 opp forholdet mellom denne bestemmelsen og § 5-1 i lov 12 juni 1981 nr 52 om aksjefond m.v (aksjefondl). Kredittilsynet behandlet dette spørsmålet, og fant at vpsl § 3-1 annet ledd bokstav f) burde oppheves: Kredittilsynet anser det klart at lov om aksjefond 5-1 første ledd må gå foran lov om Verdipapirsentralen § 3-1. Det er et grunnleggende prinsipp i loven om aksjefond at en uavhengig instans (depotmottaker) skal håndtere de verdipapirer som inngår i et aksjefond og også gjennomføre de aktuelle verdipapirtransaksjoner på vegne av forvaltningsselskapet. En viser her til retningslinjer for nasjonale lover om aksjefond vedtatt av Europarådet og OECD, jf vedlegg 1 til Ot.prp.nr.68 (1980-1981) Om lov om aksjefond. Som det fremgår av vedlegget har Artikkel 14 § 1 i Europarådets modellov følgende ordlyd: «The depositary bank shall carry out the orders and follow the directions given by the management company, in particular about acquiring and seiling securities and negotiating and exercising right issues, and see to it that those orders and instructions are not incompatible with the law, the Fund Rules and the general regulations by the supervisory authority. Det skulle følge av dette at det ikke vil kunne aksepteres at forvaltningsselskapet selv er kontofører i Verdipapirsentralen. (Brev til Norske Verdipapirfond A/S 8 oktober 1986 fra Kredittilsynet) EF vedtok 20 desember 1985 et direktiv om lovgivningen om såkalte UCITS (Undertakings for Collective Investmens in Transforable Securities) eller investeringsinstitutter. Norske aksjefond tilsvarer det som i den danske versjonen av direktivet betegnes som investeringsfond. Direktivet er rettet til medlemslandene, og stiller krav til deres lovgivning på dette området. vphl 7 skal investeringsfonds formue oppbevares hos en depositar. Medlemslandene er videre bl.a forpliktet til å sette strenge grenser for administrasjonsselskaps og depositars adgang til å påta seg forpliktelser på vegnet av fondet, jf bl.a art vphl 41. Departementet viste i høringsnotatet til motstriden mellom de to bestemmelsene når det gjelder kontoføring av fondets egen beholdning av fondsaktiver (kontofører for investor). Videre ble det foreslått at bestemmelsen i aksjefondloven bør gå foran, og også opprettholdes, mens bestemmelsen i vpsl ble foreslått endret. Når det gjelder kontoføring av egne fondsandeler (kontofører for utsteder), syntes imidlertid aksjefondlovens bestemmelse ikke å hindre dette. En la også vekt på praktiske hensyn, og foreslo at fondene fortsatt får adgang til å føre egne fondsandeler. (Det ble foreslått å bruke uttrykket «fondsandel». I aksjefondloven nyttes forskjellige betegnelser, dels «part», dels «andel» og dels «fondsandel».) Imidlertid er det forvaltningsselskapet for aksjefondet, og ikke aksjefondet selv, som bør knyttes til VPS som kontofører. All administrasjon er i aksjefondloven forutsatt utført av forvaltningsselskapet, mens aksjefondet er en formuesmasse, jf aksjefondl § 1-2. Det ble også pekt på at det er sterkt begrenset hva slags forpliktelser et aksjefond ved dets forvaltningsselskap kan påta seg, jf aksjefondl § 4-9. Som kontofører vil forvaltningsselskapet, og ikke det enkelte fond, stå ansvarlig overfor VPS. I den nåværende lovteksten nevnes bare aksjefond. Etter lov om aksjefond § 3-2 skal fond hvis midler plasseres i samsvar med lovens § 4-4 med unntak for aksjer, kalles obligasjonsfond. I forhold til VPS bør de to typer fond være likestilt. Det ble foreslått endringer av § 3-1, annet ledd bokstav f) i samsvar med dette. Ingen av høringsinstansene har gått i mot dette forslaget, og departementet foreslår lovendring i samsvar med det som er gjengitt fra høringsnotatet over. Departementet foreslår slik lovtekst: Forvaltningsselskap for aksjefond eller obligasjonsfond for så vidt gjelder fonds andeler i fond forvaltningsselskapet administrerer. Departementet har fått henvendelser fra institusjoner og institusjonsgrupper som ønsker å kunne bli kontoførere. Norges Industriforbund har i brev 22 oktober 1987 til departementet foreslått at vpsl endres slik at de selskaper som ønsker det kan stå som kontoførere for egne aksjer, og skriver bl.a videre: Vi kan for vår del ikke se at det skulle være prinsipielle argumenter mot at selskapene selv står som kontoførere for egne fondsaktiver. Vi finner det tvertimot prinsipielt meget uheldig at kontoførerfunksjon monopoliseres, slik det nå er gjort. Det er et faktum at alle de opplysninger utstederkontoen inneholder kommer fra selskapet selv. Det samme vil være tilfelle med endringer i aksjekapital, opplysninger om utbytteutbetaling, grunnlaget for emisjoner m.v. Vi kan vanskelig se reelle argumenter for at disse opplysninger med hjemmel i lov skal måtte formidles via et mellomledd. (Norges Industriforbund, brev til Finansdepartementet 22 oktober 1987) Industriforbundet synes å ønske at medlemsbedriftene skal kunne ha rollen som kontofører (utsteder) for egne aksjer. På møtet 15 desember 1987 i Det kredittpolitiske samarbeidsutvalg ba Finansieringsselskapenes Forening om at det ble fremmet lovforslag om at finansieringsselskapene gis adgang til å være kontoførere for egne papirer i VPS. Finansieringsselskapenes Forening synes å ønske at medlemmene skal kunne være kontofører (utsteder) og kontofører (investor) for egne papirer. Dette vil i første rekke være obligasjoner og sertifikater, dersom disse skal registreres i VPS. I brev 13 juni 1986 til Samferdselsdepartementet ber Norges Postsparebank om lovendring slik at banken får anledning til å være kontofører (investor) for egen portefølje og for sine kunder. I forbindelse med forslaget til regler om opsjonshandel er det foreslått at opsjoner og båndleggelser av de underliggende aksjene skal registreres i VPS. Det er også pekt på at opsjonssentraler kan bli kontoførere. Jf Ot.prp.nr.78 (1987-1988). Kontoførernes oppgaver, og hvem som kan være kontofører, reguleres av vpsl § 3-1. Kontoførerne fører konti for utstedere av verdipapirer (aksjeseselskaper, obligasjonsutstedere) og for investorer (eiere av verdipapirer), og dessuten for seg selv (som både utsteder og investor). I Ot.prp.nr.83 (1984-1985) Om lov om Verdipapirsentral ble følgende begrunnelse gitt for innholdet i § 3-1 annet ledd: Ved avgjørelsen av hvem som skal være kontoførere bør det legges vekt på hvem som har sammenlignbare funksjoner i dagens omsetningssystem. I tillegg må det stilles krav ut fra hensynet til sikkerhet. som skal kunne foreta registreringer i systemet. Dette innebærer at kontoførerne bør stå under offentlig tilsyn, slik tilfellet er i dag. (Ot.prp.nr.83 (1984-1985) s 36 I) Departementet skrev følgende om dette i høringsnotatet: Tidligere førte flere aksjeselskaper selv sitt aksjonærregister (tilsvarer kontofører (utsteder) funksjonen i VPS). Etter at registreringsplikt for børsnoterte aksjer ble innført med virkning fra årsskiftet 1987/88, er det nå i praksis bare forretningsbankene av de børsnoterte aksjeselskapene som fortsatt kan være kontofører (utsteder) for egne aksjer. Som påpekt av Industriforbundet vil det i mange tilfelle kunne være enklere, og dermed rimeligere, om aksjeselskapet selv fikk føre sin egen utstederkonto i VPS. Dette taler for en utvidelse av adgangen for aksjeselskaper til å være kontofører (utsteder) for egne aksjer. Mange aksjeselskaper utsteder også obligasjoner (og sertifikater). Spørsmålet om aksjeselskaper generelt skal kunne være kontofører (utsteder) for slike papirer er imidlertid ikke reist. Finansieringsselskapene har i dag funksjoner i forbindelse med omsetningen av obligasjoner og sertifikater. Dette er nærmere regulert i forskrifter med hjemmel i verdipapirhandelloven § 4 annet ledd, jf Finansdepartementets forskrift 27 oktober 1988 om adgang til å opptre som mellommann ved omsetning av sertifikater. Med plikt til å registrere obligasjoner (og planlagt registreringsplikt for sertifikater) taler begrunnelsen som er gjengitt over, for at det åpnes en mulighet for at denne typen foretak skal kunne være kontoførere for egne papirer. Finansdepartementet vurderer derfor å gi disse foretakene adgang til å være kontoførere (utsteder og investor) for egne fondsaktiver. Med sikte på at sertifikater kanskje skal registreres, vil en også vurdere å gi finansmeglere adgang til å være kontoførere (utsteder og investor) for egne fondsaktiver. Tilsvarende gjelder for opsjonshandelsforetak. Jf departementets høringsnotat 25 mars 1988 om regelverk for handel med opsjoner i aksjer. VPS systemet håndterer store verdier, og kontoførernes utførelse av de oppdragene de får er også vanligvis av stor betydning for den enkelte oppdragsgiveren. Departementet vil også vise til at kontoførerne i fellesskap har et visst ansvar for VPS' forpliktelser, jf vpsl § 7-1 tredje ledd og drøftelsen nedenfor i pkt 2. Pga det økonomiske ansvaret er det viktig at kontoførerne som gruppe utgjør en økonomisk solid enhet. Ut fra forholdet kontoførerne imellom er det videre viktig at soliditeten til de enkelte kontoførerne tilfredsstiller et visst minstenivå. De foretakene som er kontoførere påtar seg videre bl.a kontraheringsplikt, jf vpsl § 3-1 fjerde ledd. Kontraheringsplikten er absolutt for «fondsaktiver hvor vedkommende kontofører selv fører utstederkonto.» Ellers kan kontoføring bare nektes når det er særlig grunn til det. (I lovteksten er det ikke klart angitt om dette bare gjelder kontoføring for investorer, eller om det også gjelder kontoføring for utstedere. Jf kommentarutgangen til Torvund s 144, hvor det argumenteres Tor en viss kontraheringsplikt også som kontofører (utsteder).) Dersom f.eks et industriselskap blir kontofører (utsteder) for egne aksjer, vil det for de samme aksjene ikke være noen som har absolutt plikt til å være kontofører (investor) sålenge industriselskapet selv ikke har adgang til å være kontofører (investor). Av disse grunnene må det stilles strenge krav til de foretakene som får adgang til å være kontoførere. Hittil har de institusjoner som har adgang til å være kontoførere stått under tilsyn fra Kredittilsynet. Utvidelse av adgangen til å være kontofører vil kunne føre til økt konkurranse mellom kontoførerne. Kontoførerne selger sine tjenester til utstederne og investorene. Økt konkurranse kan føre til bedre service og lavere priser for kontoførernes kunder. På den annen side har det for kontoførerne for investorer vært lagt begrensninger på adgangen til å ta betalt for denne tjenesten fra investorene, jf bl.a Finanskomiteens merknader på s 18 i Innst.O.nr.101 (1984-1985). Ingen av høringsinstansene har gått i mot den foreslåtte utvidelsen. Det er fra flere hold påpekt at det må stilles strenge krav for å bli kontofører, og at det bør føres en restriktiv praksis. F eks skriver Sparebankforeningen i Norge at det fortsatt må legges stor vekt på sikkerheten, og at kontoførerne bør være underlagt Kredittilsynets kontroll forsåvidt gjelder denne del av virksomheten. Næringslivets Hovedorganisasjon hevder i sin uttalelse at det ikke kan være grunn til å begrense kontoførerfunksjonen for egne fondsaktiver bare til aksjer, og at selskapene også bør kunne stå som kontofører for egne utstedte obligasjoner og sertifikater. Det foreslås også at det eventuelt stilles som konsesjonsvilkår at det inngås avtale med en kontofører som påtar seg å være kontofører for investor for fondsaktiver hvor et selskap er kontofører for egne utstedte fondsaktiver. Departementet slutter seg til høringsinstansenes synspunkter mht tilsyn. Etter vpsl § 2-13 fører Kredittilsynet tilsyn med Verdipapirsentralen. De institusjonstyper som hittil har kunnet være kontoførere, står alle under tilsyn fra Kredittilsynet. Med utvidet adgang til å være kontofører vil dette ikke nødvendigvis lenger være tilfelle. § 2-13 foreslås derfor endret slik at Kredittilsynet får hjemmel til å føre tilsyn med kontoførere. Det foreslås også hjemmel til å gi nærmere forskrifter om slikt tilsyn og pålegg til VPS og kontoførerne, herunder om kostnadsspørsmål i denne forbindelse, jf også § 2-2. Departementet skrev følgende i høringsnotatet om reglenes form: kontoførere. Pga utviklingen i verdipapirmarkedet kan det være behov for mer fleksibilitet i reglene om hvem som kan være kontofører. De foretakstyper som er oppregnet i vpsl § 3-1 er forholdsvis vel definerte, og vel regulerte gjennom egen lovgivning. Ved en utvidelse som skissert over, vil det være større behov for å kunne vurdere det enkelte foretak som ønsker kontoførerstatus. Det foreslås derfor at det ved en eventuell endring av loven gis en forskriftshjemmel som gir forvaltningen adgang til å gi generelle regler om hvem som kan være kontoførere i tillegg til de typer foretak som er oppregnet i loven. Forskriftene kan igjen legge opp til en konsesjonsordning, slik at det enkelte foretak som ønsker å være kontofører kan vurderes. Høringsinstansene har sluttet seg til en forskriftshjemmel og et konsesjonssystem som foreslått. Samferdselsdepartementet og Norges Fondsmeglerforbund har foreslått at det i tillegg lovfestes at Postsparebanken kan være kontofører. Departementet foreslår lovendring som foreslått i høringsnotatet, dog slik at Postsparebanken inkluderes i oppregningen i § 3-1 annet ledd. Departementet legger opp til at det etableres en konsesjonsordning for foretak som ønsker å være kontoførere. Konsesjonsbetingelsene må utformes slik at det i nødvendig utstrekning tas hensyn til sikkerhet og soliditet. Betingelsene vil kunne variere ettersom foretaket skal være kontofører for utsteder eller for investor. Generelt vil kravene for kontofører for investor være strengere. Betingelsene vil også kunne variere ettersom hvilke typer fondsaktiver foretaket skal kunne være kontofører for. Nytt annet ledd i § 3-1 skal etter departementets forslag lyde: g) Forvaltningsselskap for aksjefond eller obligasjonsfond for sa vidt gjelder fonds andeler i fond forvaltningsselskapet administrerer. h) Andre foretak eller grupper av foretak etter nærmere bestemmelse av Kongen. Departementet foreslår følgende som ny § 2-13 første og annet punktum: § 2-13 Overskrift første og annet punktum skal lyde: Kredittilsynet skal føre tilsyn med Verdipapirsentralens og kontoførernes virksomhet og kan i denne forbindelse gi de pålegg det finner nødvendig. Kongen kan gi nærmere forskrifter om tilsyn og adgangen til å gi pålegg. I tillegg skal «Bankinspeksjonen» erstattes av «Kredittilsynet» i resten av paragrafen. Styret i VPS foreslo i brev til Finansdepartementet 22 mars 1988 et nytt tredje ledd i § 3-7 om tilknytningsavtale. VPS har bl.a skrevet dette om saken: Nåværende lov om VPS regulerer ikke forholdet mellom brukere som ikke har avtale med Verdipapirsentralen. Det eksisterer et klart behov for slike relasjoner; dvs. systemmessige forbindelser som gir spørre- og oppdateringsmuligheter mot konti på tvers av systemets alminnelige sikkerhetssperrer. I slike tilfeller vil flere juridiske enheter gå inn under den samme tilknytningsavtale med VPS. Forholdet mellom for eksempel ABC-bank og en rekke sparebanker fungerer på denne måten. Juristgruppen påpeker det sterke behovet for å tillate slike relasjoner som nevnt (notat «Relaterte kontoførere» s. 1), samtidig som den ser at hensynet til investors sikkerhet og enerådighet må veie tungt (side 5). Verdipapirsentralen er enig med juristgruppens vurdering av behovet for praktiske ordninger på dette felt. Med dagens oppbygning av konsern- og samarbeidsavtaler særlig innen bankvesenet, kan distriktsbanker tilby sine kunder VPS-tjenester uten å bygge opp stor spesialisert kompetanse slik som ordinær tilknytning forutsetter. Dermed effektiviseres bruken av systemet og servicenivået overfor investorer i utkant-Norge forbedres. Målsettingen om desentralisert kundebehandling opprettholdes. De ulike hensyn ivaretas best ved at disse forhold kan reguleres ved avtale som må godkjennes av VPS. (Vedlegg til brev fra VPS til Finansdepartementet 22 mars 1988 s 53) VPS foreslo slik ny lovtekst: Avtaler mellom kontoførere som gir rett til spørring og oppdatering av verdipapirkonti må godkjennes av Verdipapirsentralen. Departementet skrev følgende i høringsnotatet: Utgangspunkt og hovedregel i vpsl er at den enkelte eier av registrerte fondsaktiver oppretter en konto som føres av en kontofører. Den som etter registeret fremstår som berettiget er legitimert til å disponere innestående på en konto, dvs føre aktiva ut fra kontoen, påføre heftelser, endre såkalte faste opplysninger (navn, adresse, konto for utbetaling etc.) samt spørre om beholdninger etc. (§ 4-2 første ledd, jf kommtarutgaven til Torvund 1987 s 177) Dette kan bare gjøres gjennom henvendelser til kontoføreren for vedkommende konto (§ 4-1 tredje ledd). begrensede rettigheten. Den berettigede har adgang til å gi fullmakt til andre etter vanlige fullmaktsregler (§ 4-3 annet ledd). I vpsl nevnes enkelte spesielle typer fullmakter som kan registreres i VPS (§ 4-3 første ledd). Vpsl nytter begrepene «bruker» og «kontofører». Brukere omfatter både de som kan foreta registreringer - kontoførere og meglere med fullmakt samt skifteretten, namsmyndighetene og vergemålsretten (skifteretten, namsmyndighetene og vergemålsretten er forutsatt å kunne foreta enkelte registreringer, se nedenfor), og de som bare kan hente informasjon fra systemet - aksjeselskaper og store investorer. Etter § 4-1 tredje ledd kan investors konto bare disponeres gjennom den kontofører som fører vedkommende konto (med mindre annet følger av bestemmelser i loven, se § 3-2 - meglere kan registrere kjøp og salg direkte uten å være kontoførere og § 3-6 - skifteretten, namsmyndighetene og vergemålsretten kan registrere hhv konkurs- og tvangsforretninger og umyndiggjørelse). Kontoførere er definert som foretak som på vegne av investorer eller utstedere av fondsaktiver fører konti i VPS, jf vpsl § 3-1. Det er i samme § nærmere angitt hvilke typer institusjoner som kan være kontoførere. Loven avgjør ikke hva som ligger i begrepet «en kontofører», om dette er den enkelte juridiske person, f.eks en bank, eller om det omfatter konsernet, f.eks både en bank og dens datterselskap, f.eks et heleiet fondsmeglerforetak. Det må trolig være opp til det enkelte foretak som ønsker å inngå tilknytningsavtale med VPS å avgjøre hvordan det ønsker å organisere tilknytningen. VPS opplyser at de fleste brukere har inngått samlet tilknytningsavtale på konsernbasis. Med slik samlet tilknytningsavtale kan likevel forskjellige deler av konsernet få forskjellig adgang til VPS. F eks kan fondsavdelingen i banken/konsernet ha innsyn i alle VPS-konti opprettet i konsernet, mens de enkelte bankfilialer som utstyres med det nødvendige utstyr bare får innsyn i VPS-konti opprettet i den ene bankfilialen. Dersom et foretak/konsern av ulike grunner skulle ønske å fordele sin VPS-tilknytning på flere avtaler, vil spørsmålet om å etablere forbindelser mellom kontoførerne som gir adgang til hverandres førte konti, kunne oppstå. Det heleide fondsmeglerforetaket ønsker f.eks spørremulighet mot konto som morbanken er kontofører for. I verdipapirsentrallovens forstand vil fondsmeglerforetaket og morbanken kunne være to forskjellige brukere. Etter reglene i vpsl er det i så fall opp til investor å gi fullmakt for den enkelte konto. Utover dette er det ikke adgang for kontoførerne selv å opprette slike forbindelser seg i mellom. I den grad det vil være et reelt behov for forbindelser mellom kontoførere, slik at den ene får adgang til konti den andre har opprettet og er kontofører for, vil det være opp til den enkelte kontofører å skaffe seg de nødvendige fullmakter fra investorene. Departementet ga på bakgrunn av dette i høringsnotatet uttrykk for at det ikke var tilstrekkelig grunn til å foreslå lovendringer. Det heter videre: Forskjellig fra spørsmålet om hvordan et foretak/konsern ønsker å organisere sin VPS-tilknytning er spørsmålet om hvorvidt og i hvilken grad et foretak kan inngå tilknytningsavtale på vegne av et annet foretak. Det er etterhvert i tilknytning til VPS etablert en praksis hvor foretak som ikke har inngått tilknytningsavtale med VPS overfor investor fremstår som kontoførere. Det er f.eks inngått samarbeidsavtaler mellom enkelte større sparebanker og mindre, lokale sparebanker. Etter disse avtalene fremtrer den lille sparebanken som kontofører i VPS overfor sine kunder og påtar seg oppdrag i forbindelse med dette. Den virkelige kontofører er imidlertid den større sparebank. Den lille banken ekspederer oppdragene til den større banken som utfører disse. I forhold til kundene fremstår den lokale bank som kontofører, og dennes navn fremkommer på alle meldinger til investor. Gjennom slike ordninger kan små lokale sparebanker tilby VPS-tjenester uten selv å måtte bygge opp den kompetanse og foreta de investeringer som ellers kreves for å tilknytte seg VPS-systemet. På den annen side harmonerer de ordninger som er etablert, dårlig med lovens system. Det bør heller ikke opereres med ordninger som gir publikum et feilaktig bilde av tilknytningsforholdet til VPS. VPS har i sitt forslag til lovendring i første rekke konsentrert seg om adgangen til å kontrollere tilknytningsavtalene, og ønsker lovhjemmel for dette. Jf siste setning i sitatet foran. Etter departementets mening bør en i tilfelle først og fremst vurdere om det er behov for denne type tilknytningsordninger i tillegg til kontoførersystemet. I såfall kan det også vurderes å endre loven slik at det blir rom for disse ordningene. VPS bygger på et system med tilknytning via kontoførere. Finansinstitusjoner og andre som ikke er kontoførere må, basert på et vanlig fullmaktsforhold, kunne forestå kontakten med en kontofører for de som ønsker det. Noen lovregulert tilknytningsform i tillegg til kontoførersystemet kan det imidlertid ikke være grunn til å etablere. VPS' adgang til å kontrollere tilknytningsavtaler som VPS' kunder inngår, vil etter departementets syn i tilfelle matte følge av alminnelig kontraktsrett. Når f.eks bank A inngår en tilknytningsavtale med VPS, og senere ønsker å utvide denne avtalen til også å omfatte bank B. må VPS som avtalepart kunne akseptere eller nekte dette ut fra de hensyn VPS skal ivareta. På et slikt grunnlag må VPS bl.a kunne sikre at hensynet til kundene til den banken som ønsker tilknytning uten å være kontofører, blir vel ivaretatt. En nærmere spesifisering av dette kan ev tas inn i VPS' standard- tilknytningsavtale. Finansdepartementet vil på bakgrunn av dette ikke foreslå noen endring i § 3-7 som innebærer en ny ordning for tilknytning utenom kontoførerordningen. Høringsinstansene har overveiende sluttet seg til at det ikke er behov for lovendring, og at det er viktig at de reelle forhold trer klart frem for investor. Norges Bank skriver f. støtter de vurderinger og den konklusjon som departementet trekker når det gjelder forslaget fra VPS om å etablere en ny ordning for tilknytning utenom den gjeldende kontoførerordningen. Også VPS tar forslaget i høringsnotatet til etterretning. Sparebankforeningen er den eneste av høringsinstansene som går i mot forslaget. Foreningen foreslår lovendring slik at adgangen til å dele funksjoner som kontofører mellom to foretak fremgår uttrykkelig. Foreningen uttaler videre: Vi tar til etterretning departementets synspunkter om at det ikke bør opereres med ordninger som gir publikum et feilaktig bilde av tilknytningsforholdet til VPS. Så vel i avtalen med investor, som på utskrifter fra VPS, bør det derfor framgå at kontoen føres av den større sparebank med den lokale sparebank som medhjelper. Departementet finner ikke tilstrekkelig grunn til å fravike konklusjonen i høringsnotatet på dette punktet, og fremmer ikke forslag om lovendring. 5.3 Sammensetningen av VPS' I brev 28 april 1988 til Finansdepartementet har Kredittforetakenes Forening foreslått endring av § 2-7, og skriver bl a: Sett i lys av at de fleste rutiner knyttet til obligasjonslån (uttrekning av avdrag, rentebetaling, behandling av put- og call-options o.s. v) utføres i VPS og den store andelen av VPS's virkeområde som obligasjoner etterhvert har fått finner vi det naturlig at det lovfestes at også obligasjonsutstedende kredittforetak skal ha 1 representant i styret. Dette vil sikre en sammensetning av styret hvor alle de viktigste brukerne er representert. (Brev 28 april 1988 fra Kredittforetakenes Forening til Finansdepartementet s 2) Styret i VPS velges av representantskapet. Det skal velges syv medlemmer med varamedlemmer, og representantskapet velger også leder og nestleder. Det er videre i § 2-7 bestemt at fire medlemmer skal representere kontoførerne, og at tre av disse skal velges etter forslag fra hhv Norges Bank, forretningsbankene og sparebankene. Det er foran foreslått at en utvidelse av adgangen til å bli kontofører bør vurderes. Dette betyr bl.a at «gruppen» kontoførere vil kunne bestå av flere forskjellige institusjoner og institusjonstyper. I høringsnotatet viste departementet til at det neppe er hensiktsmessig å utvide antall styremedlemmer. Det er også vanskelig å sikre alle de mulige institusjonstypene styreplass innenfor et styre på syv personer. Departementet viste til at det kunne være uheldig om bare få av de forskjellige institusjonstyper i kontoførergruppen er sikret styreplass. Det ble derfor foreslått at bestemmelsen om at forretningsbankene og sparebankene skal ha ett styremedlem hver, tas bort. Bestemmelsen om at fire av styrets syv medlemmer skal representere kontoførerne, ble foreslått opprettholdt. Det samme gjelder bestemmelsen om at ett av styremedlemmene skal velges etter forslag fra Norges Bank. Næringslivets Hovedorganisasjon har gått inn for å oppheve bindingene på styresammensetningen. Norges Forsikringsforbund har pekt på at ikke bare kontoførerne, men også investorene bør være representert. Den norske Bankforeningen, Norges Fondsmeglerforbund, Sparebankforeningen i Norge og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund har gått i mot forslaget om å oppheve den lovfestede styrerepresentasjon for bankene. Det er vist til at det er kontofører for investor som står økonomisk ansvarlig for VPS, og at bankene etter vedtektsbestemmelsene om fordeling av ansvar står ansvarlig for mellom 90 og 95 % av VPS' forpliktelser. På denne bakgrunnen argumenteres det for at bankene bør ha en særlig posisjon i styret. Departementet vil legge vekt på argumentet at bankene bør ha en særstilling i de styrende organene da de bærer en stor del av den økonomiske risiko forbundet med VPS som følge av at de fører de fleste kontiene. På den annen side er det også ønskelig å oppheve noen av bindingene på styresammensetningen. Kontoførerne som gruppe har flertall i styret med 4 av 7 medlemmer. EU av disse fire medlemmene velges etter forslag fra Norges Bank. Departementet vil foreslå at det lovfestes at minst ett av disse fire medlemmene skal velges etter forslag fra forretnings- og sparebankene. På denne måten er særstillingen opprettholdt, mens det samtidig blir noe mer rom for å bringe inn representanter for andre grupper. Det understrekes at dette ikke nødvendigvis betyr at flere medlemmer eller varamedlemmer til styret ikke kan representere forretnings- og sparebankene. Dette vil det være opp til representantskapet å avgjøre, jf også formuleringen «minst ett». Departementets forslag til nytt første ledd i § 2-7 lyder: Representantskapet velger et styre på syv medlemmer med varamedlemmer. Blant medlemmene velger representantskapet styrets leder og nestleder. Fire av styrets syv medlemmer skal representere kontoførerne. fra Norges Bank, og minst ett medlem etter forslag fra forretnings- og sparebankene. VPS har fremholdt at bestemmelsen om ansvar ved regress i § 7-1 annet ledd ikke klart angir om ansvaret er objektivt eller avhengig av skyld. VPS foreslår en presisering av at det bare er et skyldansvar, men slik at kontoføreren får tvilsrisikoen (bevisbyrden). Utgangspunktet er her at det er gjort en feil i forbindelse med registrering, endring eller sletting av en rettighet, og at VPS har erstattet tap som følge av dette. § 7-1 annet ledd bestemmer når VPS har et regresskrav overfor den som gjorde feilen. Departementet viste i høringsnotatet til forarbeidene til loven (Ot.prp.nr.83 (1984-1985) s 52) og til merknadene til bestemmelsen i Torvunds kommentarutgave (Lov om Verdipapirsentral, Oslo 1987 s 310). For å unngå tvil om innholdet ble det foreslått å presisere bestemmelsen om dette ansvaret i regressomgangen til et skyldansvar med omvendt tvilsrisiko (bevisbyrde). Ingen av høringsinstansene har innvendinger mot dette. Verdipapirsentralen kan kreve hel eller delvis regress hos den som har forårsaket eller medvirket til den feil som førte til erstatningen , med mindre denne kan godtgjøre at feilen ikke kan lastes ham. Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet. En vil også nevne at «den som har forårsaket eller medvirket» må sees i sammenheng med første ledd, og reglene om hvem som kan foreta registrering, endring eller sletting av rettighet. Dette vil i første rekke være kontoførere, men omfatter også bl.a meglere, jf vpsl § 3-2. VPS har fremholdt at bestemmelsen i § 7-1 tredje ledd om kontoførernes ansvar for VPS' forpliktelser er uklar om kontoførernes solidariske ansvar kun gjelder erstatningskrav etter § 7-1 eller ansvar for VPS' økonomiske forpliktelser i sin alminnelighet. VPS har foreslått at dette presiseres til ansvar bare for VPS' forpliktelser etter vpsl § 7-1 (erstatningsansvar). Spørsmålet som reises er om kontoførerne skal være solidarisk ansvarlige for VPS' forpliktelser generelt, eller om de bare skal være solidarisk ansvarlige for erstatningskrav pga feil hvor VPS ikke har regress overfor den enkelte som forårsaket feilen. Departementet skrev bl.a dette i proposisjonens avsnitt om finansieringen av VPS: Arbeidsutvalget foreslår at staten skal garantere for at VPS kan dekke sine økonomiske forpliktelser. En slik garanti er ment å skulle dekke et eventuelt ansvar som ikke kan dekkes gjennom forsikring eller fonds. VPS vil få et objektivt og ubegrenset ansvar og garantien forutsettes å skulle dekke eventuelle upåregnelige tap. Departementet er kommet til at organisering av VPS som en selveiende institusjon bør lede til at staten ikke har noe økonomisk ansvar for sentralens forpliktelser. Sikkerhet for at sentralen kan dekke sine forpliktelser bør derfor etableres ved at kontoførerne er solidarisk ansvarlig, jf avsnitt 4.3.4. Dersom et slikt ansvar noen gang skulle bli aktuelt, vil kontoførernes tap i etterhånd kunne fordeles på samtlige av sentralens brukere gjennom økning av gebyrene. (Ot.prp.nr.83 (1984-1985) s 32) I Torvunds kommentarutgave heter det: Til tross for at bestemmelsen er plassert som en del av en erstatningsbestemmelse, kan det ikke være tvilsomt at ansvaret gjelder VPS' økonomiske forpliktelser generelt, ikke bare erstatningskrav. Spørsmålet er ikke drøftet eksplisitt av departementet, men synes forutsatt i Ot.prp.nr.83 (1984-1985) s. 32, hvor spørsmålet om solidaransvar for kontoførerne drøftes som alternativ til statsgaranti i avsnittet om finansiering av VPS. I Arb. utv. Del I s. 78 og Del II s. 48 er det forutsatt at kontoførernes ansvar skal være av et slikt omfang. En annen løsning ville også lede til uheldige resultater. VPS ville da ikke ha noe økonomisk fundament for sin vanlige drift, og man kunne risikere å komme opp i meget vanskelige avgrensningsspørsmål dersom man måtte ta stilling til om et udekket underskudd skrev seg fra en erstatningsutbetaling eller ikke. (Torvund, Lov om Verdipapirsentral, Oslo 1987, s 311) Det ble vist til dette i høringsnotatet, hvor departementet forøvrig skrev følgende: Departementet finner at bestemmelsen med fordel kan presiseres. Mht innholdet legger departementet vekt på at kontoførerne som gruppe er sentrale i VPS' drift og bl.a står for VPS kontakt med både utstedere og investorer. Etter vpsl § 2-7 om valg av styre skal også fire av styrets syv medlemmer velges etter forslag fra kontoførerne. VPS har ingen egenkapital, og VPS betaler nå en ekstra premie (garantiprovisjon) på sine låneopptak, slik at kostnadene i VPS øker. Dersom det går klart frem av loven at kontoførerne er solidarisk ansvarlige for alle VPS' ulike forpliktelser, vil ventelig VPS' lånekostnader reduseres. Risikoen for feil, og de økonomiske konsekvensene av slike feil, vil kunne variere sterkt mellom de enkelte kontoførerne og typene av kontoførere. Dette kunne tale for å skille mellom f.eks kontofører (utsteder) og kontofører (investor), og videre igjen mellom de kontoførere som bare fører egne fondsaktiver og de som også fører for andre. nærmere regler kan eventuelt gis i en forskrift. I VPS' vedtekter er det forøvrig i § 10 gitt regler om en nærmere fordeling av ev ansvar mellom kontoførerne: Mellom kontoførerne internt fordeles ansvaret etter foregående ledd proratarisk slik at halvparten av ansvarsbeløpet beregnes forholdsmessig etter det antall konti som ble ført gjennom den enkelte kontofører pr. 31. desember året før ansvar oppsto, og halvparten beregnes forholdsmessig etter ligningsverdien av innestående fondsaktiver på disse konti pr. 31. desember året før ansvaret oppsto. (VPS' vedtekter § 10 fjerde ledd, vil bli syvende ledd etter vedtektsendring av 9 desember 1987) Ut fra dette vil departementet foreslå at kontoførernes ansvar presiseres til et solidarisk ansvar for VPS' økonomiske forpliktelser generelt, ved at det nåværende tredje ledd i § 7-1 flyttes til et nytt kapittel 8 med overskrift «kontoførernes solidariske ansvar». Lovens kapittel 8 og 9 blir hhv kapittel 9 og 10. Den norske Bankforening, Norges Fondsmeglerforbund og Sparebankforeningen i Norge går mot departementets forslag, som de ser som en uheldig utvidelse av solidaransvaret. Det vises til høringsuttalelsene som er gjengitt foran. Ingen andre høringsinstanser har innvendinger mot forslaget. Departementet vil legge vekt på at VPS har stor betydning for verdipapirmarkedet. Det er store verdier som forvaltes. Selv om risikoen for at VPS skulle bli insolvent er liten, ville virkningene av en slik situasjon kunne bli betydelige. VPS må ha et solid økonomisk fundament og risikoen for en insolvenssituasjon uansett årsak må være minimal. Enkelte har forsøkt å trekke en sondring mellom økonomisk ansvar som følge av at VPS har pådratt seg erstatningsansvar og et mer generelt ansvar for driften. Etter departementets oppfatning vil det i praksis være svært vanskelig å gjennomføre en slik sondring. Departementet foreslår at ansvarets omfang etter § 7-1 tredje ledd presiseres til et generelt ansvar for VPS som ikke er begrenset til heftelse for VPS' erstatningsansvar. Det har vært anført at slikt ansvar kan føre til at VPS mister insitamentet til kostnadseffektiv drift. Departementet er enig i at det er viktig at kostnadsnivået i VPS holdes på et rimelig nivå. En viser til at styre og administrasjon bør søke å ivareta disse hensynene på vanlig måte. Kontoførerne har for øvrig etter vpsl fire av syv plasser i VPS' styre. VPS styringssystem er lagt opp for å sikre en så kostnadseffektiv drift som mulig. Ansvarsformen for kontoførerne vil neppe her ha selvstendig betydning. De to bankforeningene har foreslått at dette ansvaret for VPS skal bæres av alle brukere, og ikke bare av kontoførerne. Dette er bl.a begrunnet med at det er VPS' brukere som møter i representantskapet, og der fastsetter gebyrene som er VPS' inntekter, jf vpsl § 2-5 annet ledd bokstav c og § 2-2 første ledd. Hvem som kan være brukere i VPS-systemet er nærmere angitt i vpsl kapittel 3. Begrepet brukere omfatter kontoførere, meglere, aksjeselskaper, obligasjonsutstedere, store investorer og skifteretten, namsmyndighetene og vergemålsretten. Departementet finner at det i tilfelle måtte være de tilknyttede brukerne som skulle stå ansvarlig, jf vpsl § 3-7. Videre ville det etter departementets syn være prinsipielt uheldig om skifteretten, namsmyndighetene og vergemålsretten skulle stå ansvarlig sammen med private rettssubjekter. Obligasjonsutstedere og aksjeselskaper som ikke selv er kontofører, skal knyttes til VPS gjennom en kontofører. Aksjeselskaper kan i tillegg få opplysninger om egen aksjebok direkte fra VPS. VPS har videre opplyst at alle fondsmeglerforetak som er brukere, også er kontoførere. De som gjenstår i tillegg til kontoførerne blir da storinvestorene, som har en spesiell tilknytning og bare kan hente informasjon om egne konti, og aksjeselskaper som får informasjon om egen aksjebok. Ut fra dette ville det i praksis bli liten reell forskjell om man i stedet for kontoførene la ansvaret på de private tilknyttede brukerne. Det er nedenfor foreslått et tillegg til § 3-2, slik at også andre enn fondsmeglerforetak skal kunne foreta registreringer for den type fondsaktiver de er meglere for. Jf den foreslåtte adgang til utvidelse av kontoførergruppen foran og merknadene innledningsvis om å registrere flere typer fondsaktiver. En finner ikke at dette gir tilstrekkelig grunn til å endre ansvarsregelen. Departementet opprettholder på denne bakgrunn at det er kontoførerne som bærer ansvaret for VPS. Mot argumentet om at inntektene (gebyrene) fastsettes av representantskapet vil departementet fremholde at dette vanligvis gjøres på bakgrunn av et forslag fra styret med sammensetning som nevnt. Sparebankforeningen har foreslått at ansvaret, i stedet for å være prinsipalt solidarisk, gjøres prinsipalt proratarisk og subsidiært solidarisk, samt indirekte, dvs at det fordeles og kreves inn av VPS. Departementet er enig i at dette vil være en mer hensiktsmessig ansvarsform. hvordan dette ansvaret i første omgang skal fordeles. Nærmere regler om fordelingsnøkkel foreslås gitt i VPS' vedtekter. Etter den nåværende vedtektsbestemmelsen skal ansvaret fordeles etter hhv antall konti ført og ligningsverdien av innestående fondsaktiver på disse konti. Bestemmelsen er også noe omformulert for å få klarere fram at bestemmelsen gjelder ansvaret overfor kreditorene. Det er foreslått å flytte bestemmelsen om kontoførernes solidaransvar til kapittel 2, i stedet for til et nytt kapittel 8 som foreslått i høringsnotatet. Departementet er enig i at bestemmelsen med fordel kan passes inn som et nytt annet ledd i § 2-2. Departementet foreslår i samsvar med det ovenstående følgende som nytt annet ledd i § 2-2, samtidig som § 7-1 tredje ledd oppheves. Understrekningen angir det som er nytt i forhold til § 7-1 tredje ledd. 5.4.3 Rekkevidden av VPS' Det er ikke kommet noe forslag til endring om rekkevidden av det objektive ansvaret for VPS etter § 7-1 første ledd. VPS har imidlertid også drøftet innholdet av denne bestemmelsen i sin høringsuttalelse. Det vil være vanskelig å gi en presis grense i lovteksten for omfanget av dette ansvaret. Departementet ser ingen foranledning til å ta opp dette generelt. Den forståelse VPS gir uttrykk for, er for øvrig i samsvar med departementets forståelse på dette punkt. Dagens registreringssystem beror dels direkte på verdipapirsentrallovens bestemmelser, og dels på de datatekniske løsninger VPS har funnet mest hensiktsmessig innenfor rammen av regelverket. De enkelte investorer har en eller flere konti i VPS. På hver enkelt investorkonto kan det for det første registreres transaksjoner som endrer beholdninger. Dette kan være enten «handelstransaksjoner», «overføringer konto til konto», eller «overføringer megler konto til konto». Det kan også registreres begrensede rettigheter eller båndleggelser på de enkelte konti. Slike begrensede rettigheter kan være pant, utlegg, arrest, konkurs eller umyndighet. Kontofører for den enkelte konto (og enkelte andre, meglere med fullmakt, skifteretten, namsmyndighetene og vergemålsretten) registrerer rettsstiftelser (handelstransaksjoner, overføringer og begrensede rettigheter) i en såkalt daglig journal i VPS. Denne er åpen for mottak av registreringer i et visst tidsrom. Den inneholder alle registreringer VPS mottar i løpet av dagen. Etter at systemet stenges for mottak av flere registreringer, blir sentralens registre oppdatert ved hjelp av det som er samlet opp i den daglige journalen, slik at endringene vil fremkomme på de enkelte konti dagen etter. På dette tidspunkt vil man også få frem eventuelle kollisjoner mellom registreringer. Det er i tillegg enkelte spørrefunksjoner i systemet slik at en kan få opplysninger om rettsstiftelser som er kommet inn i den daglige journalen. Det vil si at en får oppgitt fremtidig status på en konto. Det gis ingen nærmere tidsangivelse enn dagen for registreringen i det nåværende registreringssystemet. Etter vpsl skal prioritetsrekkefølgen mellom kolliderende rettsstiftelser også bestemmes av registreringsdagen, dog slik at utleggs- og arrestforretninger går foran andre rettsstiftelser registrert samme dag. Utleggsforretninger skal derimot innbyrdes i tillegg prioriteres etter tidspunkt, jf vpsl § 5-1 (tidspunkt for forretningen, ikke for når innkommet i VPS). Dersom prioritetsreglene ikke umiddelbart løser kollisjoner mellom rettsstiftelser, blir registreringen av disse rettsstiftelsene etter VPS' nåværende tekniske løsninger avvist. Det kan f.eks tenkes at det forsøkes registrert en begrenset rettighet på en konto samme dag som det forsøkes registrert en reduksjon i kontoens beholdning. Årsaken til at registreringene ble avvist, må oppklares utenfor VPS' automatiske system. Registreringene må deretter foretas på nytt. Begrensede rettigheter skal bare registreres, og disse regnes som registrert på dagen for registrering i den daglige journalen. Handelstransaksjoner og overføringer skal også gjennomføres i den forstand at fondsaktiver skal føres inn på eller ut av kontoen. Handelstransaksjoner registreres i den daglige journalen på vedkommende dag, handelsdagen, mens oppgjør foretas neste dag, tredje dag eller fjerde dag. Det vanligste er at oppgjørsdag er fjerde dag, (dvs to mellomliggende dager). overføringer av megler fra konto til konto både registreres i den daglige journalen og gjøres opp på første dag. I forarbeidene til vpsl ble det gitt uttrykk for at man ønsket et registreringssystem hvor tidspunktet ble angitt med klokkeslett i tillegg til dato, og at prioritetsrekkefølgen skulle avgjøres ut fra dette. Dette var det imidlertid vanskelig å få gjennomført i praksis, slik at en i stedet etablerte systemet med prioritet fra dagen for registrering i den daglige journal. I tilknytning til høringsuttalelsen fra Advokatforeningen uttalte departementet bl.a dette i proposisjonen: Prioritet etter tidspunkt for registrering vil imidlertid være svært vanskelig å praktisere, selv om det ideelt sett kunne være ønskelig. VPS's registre vil ikke bli oppdatert i real-tid. Innmeldte transaksjoner vil bli samlet i en daglig journal. Det enkelte registreringssted kan velge å overføre transaksjoner til daglig journal fortløpende, eller de kan velge å samle opp transaksjoner i løpet av en dag og overføre disse samlet. Dette medfører at man ikke kan gi prioritet med utgangspunkt i tidspunktet for registrering på daglig journal, men må eventuelt se på tidspunktet for registrering på det enkelte desentrale registreringssted. Dersom to kolliderende transaksjoner med kort mellomrom er lagt inn fra to forskjellige registreringssteder, vil det være meget vanskelig å avgjøre prioriteten mellom dem. Departementet vil ut fra dette holde fast ved at registreringsdagen er avgjørende for prioriteten. (Ot.prp.nr.83 (1984-1985) s 47) VPS har anbefalt å etablere et system der registreringer gis et tidspunkt i den daglige journalen. I sammenheng med dette foreslo VPS en ny § 4-9: Kongen kan gi nærmere regler for føringen av daglig journal. Departementet sa seg i høringsnotatet enig i at det bør innføres et prioritetssystem som tar utgangspunkt i når rettsstiftelser er registrert i den daglige journalen, og begrunnet dette slik: Ut fra dette kan prioritetsreglene forenkles, slik at kolliderende rettigheter som er registrert samme dag gis prioritet etter tidspunktet på dagen de er registrert i den daglige journalen. Dette systemet kan, om nødvendig, reguleres nærmere i forskrifter med den foreslåtte hjemmelen. Etter et slikt registreringssystem vil tallet på rettsstiftelser som kan komme likt i tid bli redusert, og registreringssystemet vil, sammen med endrede prioritetsregler, ventelig derfor også redusere risikoen for prioritetskonflikter. Etter det nåværende prioritetssystemet har kontoførerne kunnet samle opp registreringer og sende dem inn samlet til VPS på slutten av dagen. Dersom frivillige rettstiftelser gis prioritet etter tidspunkt på dagen, vil det kunne bli viktigere å få registrert rettigheter/transaksjoner med en gang. Videre vil rekkefølgen for utførelsen av de enkelte oppdragene hos den enkelte kontofører kunne få større betydning. Et realtidssystem vil stille større krav til rutinene hos kontofører. En mulig konsekvens av systemet er at en må kreve fortløpende registrering fra den enkelte kontofører. Samtidig vil direkte registrering av de enkelte oppdrag kunne være dyrere enn en samlet overføring på slutten av dagen. De fleste høringsinstansene har gitt sin tilslutning til dette. Norges Bank har sagt seg prinsipielt enig, men har innvendinger ut fra praktiske vanskeligheter ved gjennomføringen. Norges Fondsmeglerforbund skriver også at det prinsipielt vil være en fordel med realtidsoppdatering av daglig journal i VPS, men viser også til praktiske problemer for kontoførerne. Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet. En eventuell lovendring bør imidlertid ikke settes i kraft før det er gitt rimelig tid til å løse de praktiske problemene forbundet med en slik omlegging. Det vises i denne forbindelse til at det foreslås adgang til forskjellig ikrafttredelse for de forskjellige lovendringene. En finner grunn til å nevne at det neppe vil være absolutt nødvendig for alle kontoførere og meglere å endre sin tilknytning til et såkalt «online-system» med fortløpende registrering, da VPS fremdeles vil motta transaksjoner på samme måte som før. Eventuelle tilpasninger til tidspunktregistrering vil kunne gjøres over tid og i tilknytning til andre endringer i brukernes EDB-systemer. Vpsl § 5-1 angir en prioritetsrekkefølge for kolliderende rettigheter. Rekkefølgen mellom kolliderende rettigheter bestemmes nå av dagen for registrering i VPS. Med en daglig journal der tidspunkt for når de forskjellige rettigheter er mottatt i VPS blir registrert, er det mulig å skille mellom registreringer som er innkommet samme dag. Det foreslås derfor at prioritetsregelen endres, slik at prioriteten avgjøres etter tidspunktet på dagen registreringen kom inn til VPS. Unntakene i § 5-2 for avtaleerverv uten god tro og erverv ved arv foreslås opprettholdt. Prioritetsreglene for tvungne rettstiftelser påvirkes ikke av forslaget, og foreslås beholdt uendret. om at utleggs- og arrestforretninger går foran andre rettsstiftelser samme dag, og regelen om at utleggsforretninger som registreres samme dag innbyrdes prioriteres etter når forretningen ble foretatt, og ikke etter tidspunkt for registrering i VPS. Videre gjelder dette regelen i § 5-3 om frivillig stiftede rettigheters rettsvern i konkurs. Disse må være registrert i VPS senest dagen før konkursåpningen ble registrert. Departementet foreslår i samsvar med dette følgende endringer: Kongen kan gi forskrift om føring av daglig journal. Endring i § 5-1 annet ledd: Kolliderer registrerte rettigheter, bestemmes prioriteten mellom rettighetene av tidspunktet for innføring i daglig journal i Verdipapirsentralen. Utleggs - og arrestforretninger går foran andre rettstiftelser som er innført samme dag. Er flere utleggsforretninger innført samme dag, går eldre foran yngre. Både § 5-1 og § 5-3 nytter uttrykket «registrert i» VPS, uten at dette spesifiseres noe nærmere. Det er i dag forskjellige oppfatninger om når handelstransaksjoner og overføringer skal få rettsvern. Det er også opplyst at man i VPS ikke er konsekvente mht å la tidspunkt for registrering i daglig journal eller oppgjørstidspunktet for handelstransaksjoner og overføringer bestemme rettsvern og prioritet. Se juristgruppens delutredning 13 januar 1988, «kolliderende krav» s 3. VPS' juristgruppe kom ikke med noen innstilling om tidspunkt for handelstransaksjoners prioritet, men understreket at det er behov for avklaring av dette gjennom lovgivning. Se juristgruppens delutredning 13 januar 1988, «kolliderende krav» s 7. Departementet viste i høringsnotatet til dette. Rettstiftelser registreres på de enkelte konti i VPS. Registreringene foretas av kontofører, en megler med fullmakt, eller i noen tilfelle av offentlige myndigheter. I vpsl § 4-4 er det oppregnet hvilke opplysninger som skal registreres når panterett og andre sikkerhetsretter skal registreres. Det fremgår ikke av bestemmelsen om alle disse opplysningene må være korrekt registrert for at registreringen av rettigheten skal aksepteres. VPS' juristgruppe har i delutredningen 7 mai 1987 påpekt bl.a dette: Det er en svakhet ved lov om VPS at § 4-4 ikke inneholder bestemmelser om hvilke opplysninger som må anses som rettsvernsbetingelser og hvilke som bare er å betrakte som ordensforskrifter. I forbindelse med overgang fra ett sett rettsvernbestemmelser (håndpant) til et annet (registreringssystem) kan det da oppstå stor usikkerhet om rettstilstanden. I mangel av positive bestemmelser er det vanskelig å si med sikkerhet hvor langt pantelovens bestemmelser rekker for VPS-registrerte pant. At VPS-pant ikke er nevnt i panteloven § 1-4 gjør det f.eks. usikkert hvorvidt angivelse av beløp er en rettsvernbetingelse. spørsmål ved hvorvidt krav som omtalt i panteloven § 1-5 har rettsvern utover det registrerte beløp. (Juristgruppens delutredning 7 mai 1987, Registrering av pant i VPS, s 3) VPS skrev bl.a dette i notatet som fulgte lovforslaget: Etter forslaget presiseres i samsvar med gruppen (notatet side 4) hvem bestemmelsen i § 4-5 retter seg mot, nemlig kontofører, samt holdepunkt for frist for midlertidig registrering, nemlig at kontofører setter den. og at den skal være rimelig. I § 4-4 mener gruppen det er behov for å klargjøre hva som er rettsvernsbetingelser og hva som bare er ordensforskrifter, således at rettighetshaverens adresse og fødsels- eller foretaksnummer kun anses som ordensforskrifter. Det er også uklart hvilke plikter bestemmelsene pålegger VPS når det gjelder iverksetting av kontroller i systemet. Det bør derfor gå fram både av § 4-4 og 4-5 hvilke minstekrav av opplysninger som må foreligge for at en transaksjon ikke skal avvises av systemet. Det riktige synes å være at vilkårene så langt mulig angis i lovteksten. De kan imidlertid også angis ved forskrift. I medhold av § 4-4 kan presiserende forskrifter gis. VPS har ikke tatt stilling til et slikt presiserende forslag. Departementet bør i første rekke vurdere hvilke opplysninger som må foreligge for at registrering skal nektes. (Vedlegg til brev fra VPS til Finansdepartementet 22 mars 1988.) I samsvar med dette foreslo VPS disse lovendringene (understrekninger satt til her): nytt annet ledd i § 4-4: endring av § 4-5: Er grunnlaget for et krav om registrering utilstrekkelig, skal registreringen nektes av kontofører. Grunnen til nekting skal opplyses til den som framsatte registreringskravet. Kan feilen eller mangelen avhjelpes, foretar kontofører en foreløpig registrering hvor nektingen anmerkes, og han skal sette en rimelig frist for å rette den. Dersom feilen eller mangelen rettes innen fristen, får rettigheten prioritet fra den foreløpige registreringen. Blir den ikke rettet, skal registreringen slettes. Departementet sa seg i høringsnotatet enig i at det i loven bør avklares hvilke opplysninger som må registreres for å oppnå rettsvern for den rettighet som skal registreres. Det ble i høringsnotatet foreslått en noe endret lovtekst i forhold til hva VPS hadde foreslått: Bl a bør fristen for retting kunne settes av VPS, ikke kontofører. Dette må kunne settes som en generell frist. En rimelig frist vil f.eks være 10 virkedager, dvs to uker. Etter forslaget vil registrering med feil som ikke rettes, bli slettet. Det vil likevel være mulig å gjenfinne opplysninger om en slik forsøkt registrering i VPS' historiske arkiv. Kostnadene forbundet med dette vil imidlertid være relativt høye. Det vil være adgang til å bringe nektelse av registrering inn for VPS' klagenemnd. Slik innbringelse bør normalt gi oppsettende virkning på slettingen, dog slik at klagenemnden må kunne bestemme det motsatte i særlige tilfelle. I tillegg til endring i vpsl vil departementet også foreslå en endring i § 1-4 i lov 8 februar 1980 nr 2 om pant, slik at også VPS angis blant de registre som er oppregnet i bestemmelsen. Det vil da fremgå at angivelse av pantekravets størrelse, eller det høyeste beløp som pantet skal sikre, er en rettsvernsbetingelse også for registrering av pant i VPS. Ingen av høringsinstansene går i mot departementets forslag, som opprettholdes med tillegg av en forskriftshjemmel. Mht adgangen til frampantsettelse vises til avsnitt 5.6.2 nedenfor. Rettsvernsbestemmelsene ved pant følger av de alminnelige regler i panteloven, og dette presiseres ved at VPS foreslås tatt med i oppretningen i panteloven § 1-4. Departementet foreslår slik lovtekst: f) disposisjonsrett for kontoinnehaver. En pantsettelse må omfatte hele den pantsatte konto. Er grunnlaget for et krav om registrering utilstrekkelig, skal registreringen nektes av kontofører. Grunnen til nektelsen skal opplyses til den som fremsatte registreringskravet. Kan feilen eller mangelen avhjelpes, foretar kontofører en foreløpig registrering hvor nektelsen anmerkes, og Verdipapirsentralen skal samtidig sette en frist for å rette feilen eller mangelen. eller mangelen rettes innen fristen, får rettigheten prioritet fra den foreløpige registreringen. Blir feilen eller mangelen ikke rettet, skal registreringen slettes, med mindre nektelsen er bragt inn for Verdipapirsentralens klagenemnd. Kongen kan gi nærmere forskrifter om nektelse av registrering. Lov 8 februar nr 2 om pant § 1-4 overskrift og første ledd foreslås endret slik: (1) hvis avtalepant får rettsvern ved tinglysning eller registrering i et realregister, i Løsøreregisteret eller i Verdipapirsentralen, er rettsvernet betinget av at pantekravets størrelse eller det høyeste beløp som pantet skal sikre, er angitt i det dokument som hjemler panteretten. I § 3-2 første ledd nyttes uttrykket «autoriserte fonds- og aksjemeglere». Dette foreslås endret til «fondsmeglerforetak». Det vises til at dette begrepet er definert og brukt i verdipapirhandelloven. Overskriften foreslås ikke endret. Videre foreslås tilføyet et nytt punktum, som utvider adgangen til å være megler i forhold til VPS. Dette knyttet til de foretak som ellers har adgang til å stå som mellommann ved omsetning av de fondsaktiver som er registrert i VPS. Tillegget får betydning i den grad andre enn fondsmeglerforetak har adgang til å være mellommann for fondsaktiver som er registrert. Jf den foreslåtte utvidelsen av adgangen til å være kontofører foran, og merknadene innledningsvis om å registrere flere typer fondsaktiver. Det foreslås slik lovtekst: Fondsmeglerforetak kan registrere kjøp og salg av registrerte fondsaktiver direkte i Verdipapirsentralen, selv om de ikke er kontoførere. Det samme gjelder andre foretak som med hjemmel i lov er gitt adgang til å opptre som mellommann ved omsetning av fondsaktiva som er registrert i Verdipapirsentralen. Den norske Bankforening og Sparebankforeningen i Norge har foreslått endring i § 4-4 tredje ledd. Det er etter denne bestemmelsen ikke adgang til å registrere rettsstiftelser i en begrenset rettighet. Etter vanlige panterettsregler er det adgang til å frempantsette en panterett, jf panteloven § 1-10. Forbudet i vpsl § 4-4 tredje ledd hindrer bl.a at det kan oppnås rettsvern for frempantsettelser. Det vises til et behov for slik adgang til frempantsettelse, og til at det er brakt i erfaring at VPS kan tilby en slik tjeneste. Departementet foreslår at forbudet i § 4-4 tredje ledd mot at det rettsstiftelser i en begrenset rettighet kan registreres oppheves, og at forskriftshjemmelen i § 4-4 fjerde ledd endres noe slik at det også kan gis forskrift om registrering av rettigheter i en begrenset rettighet. Samordning med andre offentlige registre har betydning i flere relasjoner. En samordning med Foretaksregisteret kan få særlig store praktiske konsekvenser. Det kan være nær sammenheng mellom de opplysninger som registreres, de kan også være identiske. Samordning kan innebære kostnadsbesparelser. Det kan også føre til at korrekte opplysninger blir registrert i større grad enn ellers. Førsteamanuensis Olav Torvund, Institutt for rettsformatikk, har tatt opp at kontofører for utsteder i noen grad fører inn de samme opplysninger som er registrert i Foretaksregisteret. Dette gjelder f.eks ved aksjekapitalforhøyelser. For det første er dobbelt innføring av de samme opplysninger upraktisk. Videre pekes det på risikoen for feil. Departementet viser til at det i vpsl § 4-8 om utstederkonti er hjemmel for å gi nærmere forskrifter om utstederkonti, og legger til grunn at en samordning med Foretaksregisteret kan foretas med hjemmel i denne bestemmelsen. Det foreslås endringer i reglene om VPS' virksomhetsområde, om adgangen til å være kontofører, om styresammensetningen, om ansvaret for VPS og om registrering av aktiva. Flere av de foreslåtte regelendringer er presiseringer av hva som regnes som gjeldende rett eller innføring av forskriftshjemler. Disse forslagene medfører ikke materielle endringer av rettstilstanden, og får derfor heller ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Forslaget til regler om VPS' virksomhetsområde vil ventelig ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning. Det legges ikke opp til endringer i forhold til det som nå i praksis er VPS' virksomhetsområde. Det foreslås at adgangen til å være kontofører skal utvides. Den foreslåtte lovendringen er innføring av en forskriftshjemmel. Det forutsettes etablert et regelverk og et konsesjonssystem for foretak som ønsker å bli kontoførere. Dette vil i noen grad kunne binde administrative ressurser. Det foreslås videre lovfestet at Kredittilsynet skal føre tilsyn med kontoførerne. Alle institusjoner som nå er kontoførere står allerede under tilsyn. Den nye bestemmelsen får betydning i den grad foretak som ikke nå står under tilsyn, blir kontoførere. Økt adgang til å bli kontofører vil også kunne føre til større konkurranse kontoførerne imellom, og muligens lavere kostnader, og priser, på de tjenester kontoførerne utfører. Bestemmelsen om kontoførernes økonomiske ansvar for VPS er foreslått presisert til et generelt ansvar for VPS' drift, og ansvaret er foreslått innrettet som prinsipalt proratarisk og subsidiært solidarisk. I den grad dette oppfattes som en endring i forhold til gjeldende rett, vil det kunne føre til lavere kostnader for VPS ved låneopptak, og noe høyere risiko (kostnad) for de som er kontoførere. Samtidig vil omleggingen til prinsipalt proratarisk ansvar i tilfelle redusere risikoen for den enkelte kontofører. Det er nå en viss usikkerhet forbundet med registreringer i VPS. De foreslåtte endringer og forskriftshjemmelen vil kunne bidra til å redusere denne usikkerheten. Dette har neppe administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning. Det er foreslått å gå over til tidsprioritet. For kontoførerne og meglere kan omlegging av datasystem osv til såkalt «online-system» få store økonomiske konsekvenser, jf også det som er referert i høringsuttalelsen fra Norges Fondsmeglerforbund foran. Slik omlegging vil likevel neppe være nødvendig for hver enkelt kontofører. VPS vil fremdeles motta transaksjoner på samme måte som før. Eventuelle tilpasninger til tidspunktregistrering vil kunne gjøres over tid. At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om lov om endring i lov 14 juni 1985 nr 62 om verdipapirsentral mv. Stortinget blir innbudt til å gjøre vedtak til lov om endring i lov 14 juni 1985 nr 62 om verdipapirsentral mv i samsvar med et vedlagt utkast. § 1-1 Verdipapirsentralens enerett og virksomhetsområde. Nåværende § 2-2 annet ledd blir nytt § 2-2 tredje ledd. § 2-7 overskrift og første ledd skal lyde: Representantskapet velger et styre på syv medlemmer med varamedlemmer. Blant medlemmene velger representantskapet styrets leder og nestleder. Fire av styrets syv medlemmer skal representere kontoførerne. Av disse fire velges ett medlem etter forslag fra Norges Bank , og minst ett medlem etter forslag fra forretnings- og sparebankene. § 2-15 nytt annet ledd skal lyde: g) Forvaltningsselskap for aksjefond eller obligasjonsfond for så vidt gjelder fondsandeler i fond forvaltningsselskapet administrerer. Fondsmeglerforetak kan registrere kjøp og salg av registrerte fondsaktiver direkte i Verdipapirsentralen, selv om de ikke er kontoførere. Det samme gjelder andre foretak som med hjemmel i lov er gitt adgang til å opptre som mellommann ved omsetning av fondsaktiver som er registrert i Verdipapirsentralen. § 3-3 annet ledd oppheves. § 5-1 annet og nytt tredje ledd skal lyde: I lov 8 februar 1980 nr 2 om pant gjøres følgende endring: § 1-4 overskrift og første ledd skal lyde: (1) Hvis avtalepant får rettsvern ved tinglysing eller registrering i et realregister, i Løsøreregisteret eller i Verdipapirsentralen, er rettsvernet betinget av at pantekravets størrelse eller det høyeste beløp som pantet skal sikre, er angitt i det dokument som hjemler panteretten. Ot.prp.nr.85 (1988-1989) Om lov om endring i lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd.
|
maalfrid_c496293017f1a3bbbb7898e6b97a6a02aa180ab1_8
|
maalfrid_justervesenet
| 2,021
|
no
|
0.733
|
4. Et måleinstrument skal være tilstrekkelig følsomt, og skal ha tilstrekkelig oppløsning tilpasset måleoppgaven. 5. Et måleinstrument skal være konstruert slik at dets måletekniske egenskaper er tilstrekkelig stabile i et tidsrom som produsenten fastsetter, forutsatt at det monteres, vedlikeholdes og brukes korrekt i samsvar med produsentens anvisninger og i det miljø det er bestemt for. 6. Et måleinstrument skal konstrueres slik at virkningen av en funksjonsfeil som medfører et unøyaktig måleresultat, reduseres så langt som mulig, med mindre en slik feil er åpenbar. 7. 7.1. Et måleinstrument skal ikke være av en slik art at det lett kan brukes til bedrageri, og muligheten for utilsiktet feilbruk skal være minst mulig. 7.2. Et måleinstrument skal være egnet til den påtenkte bruk, idet det tas hensyn til de i praksis forekommende driftsbetingelser, og det skal ikke stilles urimelige krav til brukeren for å oppnå et korrekt måleresultat. 7.3. Et måleinstrument som anvendes med gjennomstrømning eller elektrisk strøm utenfor det kontrollerte området, skal ikke ha unødige systematiske feil. 7.4. Dersom et måleinstrument er beregnet til måling av verdier av målestørrelsen som er konstant over tid, skal måleinstrumentet være ufølsomt overfor små variasjoner i målestørrelsens verdi, eller det skal reagere på en hensiktsmessig måte. 7.5. Et måleinstrument skal være robust og framstilt av materialer som er velegnet til de påtenkte driftsbetingelser. 7.6. Et måleinstrument skal være konstruert slik at målefunksjonen skal kunne kontrolleres etter at instrumentet er markedsført og tatt i bruk. Om nødvendig skal særskilt utstyr eller programvare til denne kontrollen være en del av instrumentet. Testprosedyren skal være beskrevet i bruksanvisningen. Dersom et måleinstrument har tilknyttet programvare med andre funksjoner enn målefunksjonen, skal programvaren som har avgjørende betydning for målefunksjonen, kunne identifiseres, og den skal ikke utsettes for forstyrrende påvirkning fra de tilknyttede programvarefunksjonene. 8. 8.1. Dersom måleinstrumentet koples til en annen anordning direkte eller ved fjerntilkopling, skal dets måletekniske egenskaper ikke påvirkes av anordningen på en feilaktig måte. 8.2. Komponenter som har avgjørende betydning for de måletekniske egenskapene, skal være konstruert slik at de kan sikres. De anvendte sikkerhetstiltak skal gjøre det mulig å påvise om inngrep har funnet sted. 8.3. Programvare som har avgjørende betydning for de måletekniske egenskapene, skal være merket tilsvarende, og skal være sikret. Identifikasjon av slik programvare skal lett framskaffes fra måleinstrumentet. Eventuell informasjon eller indikasjon på at det har funnet sted et inngrep skal være Side 9 av 27 FOR 2006-04-26 nr 468: Forskrift om krav til elektrisitetsmålere som selges. 07.01.2008 http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/usr/www/lovdata/for/sf/nh/xh-20060426-0...
|
lovdata_cd_10634
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.572
|
Forskrift om fredning for Vindflomyrene naturreservat, Østre Toten og Hurdal kommuner, Oppland og Akershus fylker. Fastsatt ved kgl.res. 18. januar 1985. Fremmet av Miljøverndepartementet.
|
lovdata_cd_38536
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.876
|
- privatpraktiserende lege, jf. - fastlønnet kommunelege som reiser i sykebesøk til egne pasienter utenom kontortid. - lege som har etablert privat praksis etter 10.10.1992 og ikke har driftsavtale med kommune eller fylke, jf. folketrygdloven §5-4 andre ledd. Til disse legene ytes det kun godtgjørelse for deltakelse i kommunal legevakt og for øyeblikkelig hjelptilfeller. Øyeblikkelig hjelp er i denne sammenheng knyttet til legers plikt til å yte tilfeldig, upåregnelig øyeblikkelig hjelp, jf. legelovens §27.
|
lovdata_cd_57453
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.875
|
Tilsynsmyndigheten skal sørge for at det kreves inn et gebyr til dekning av kostnadene som tilsynsmyndigheten måtte ha ved å opptre som rapportør for tilsetningsstoffer som skal ha godkjenning knyttet til den som er ansvarlig for omsetningen, dvs. antibiotika, koksidiostatika og vekstfremmende stoffer (BSA, Bran Specific Approval-stoffer), jf. del B pkt. 1.2 og §42 i fôrvareforskriften. Tilsynsmyndigheten skal sørge for at det innkreves et gebyr til dekning av kostnadene i forbindelse med godkjenning av virksomheter, jf. del C pkt. 1.1 og §42 i fôrvareforskriften. Ved beregning av gebyrene for å opptre som rapportør eller for godkjenning, skal bare kostnadene nevnt i vedlegg til del D om innkreving av gebyr tas i betraktning. Tilsynsmyndigheten kan imidlertid bruke faste satser ved vurderingen av enkelttilfeller uten at det skal anses som indirekte tilbakebetaling. Tilsynsmyndigheten skal utarbeide rapporter om gjennomføringen av gebyrinnkrevingen med opplysninger om: - Størrelsen på gebyrene eller de faste satsene som innkreves i hvert tilfelle i henhold til å opptre som rapportør eller for godkjenning. - Beregningsmetoden for gebyrene i forhold til faktorene oppført på listen i vedlegg til del D om innkreving av gebyrer. (Artikkel 5 nr. 1 i direktiv 95/69/EF)
|
lovdata_cd_3349
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.571
|
Forskrift om fredning av Steinene naturreservat, Ønsøy kommune, Østfold.
|
lovdata_cd_1549
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.594
|
1. Fra 1. januar 1964 blir Ballangen sokn skilt ut fra Ofoten prestegjeld under Nordre Salten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme som eget prestegjeld. 2. Fra samme tid nedlegges kallskapellanembetet i Ofoten prestegjeld. 1963 Forskr. om utskil. av prestegjeld, Jeløy m.fl.
|
lovdata_cd_46480
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.884
|
Som følge av at yrkesskadetrygdpensjonen vil bli regulert prosentvis i takt med folketrygdens grunnbeløp. vil forholdet mellom de to størrelsene holde seg konstant. I hver yrkesskadesak hvor forhøyelse skal skje får vi da et fast forholdstall. som nedenfor er kalt Yg. Det kan uttrykkes slik: Yg = (xxx/yyyy) (yrkesskadetrygdpensjoner dividert med grunnbeløpet) Med bruk av det konstante forholdstallet Yg, får vi - så lenge uføregraden forblir uendret - en enkel måte å beregne den endrede yrkesskadetrygdpensjonen på. uten at beløpet behøver å letes opp i en ny tabell for hver grunnbeløpsendring: Eksempel: Y-pensjonen utgjør ved 60% uføregrad (uten eventuelle barnetillegg) kr 2.157,- pr. mnd., og grunnbeløpet er samtidig kr 1.342, - pr. mnd. Yg = (2.157/1.342) Hvis grunnbeløpet som foreslått blir hevet til kr 1 409,- pr. mnd. fra 1. mai 1980, (jf. melding nr. 3/80 til kap. 15), vil den nye y-pensjonen etter dette eksempel bli: (ny)Y-pensjon = 1 409 x 1, 61 = kr 2 268,49 som avrundes til kr 2 269,-. 2.2 Forholdstallet ved endret uføregrad.
|
lovdata_cd_55336
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.769
|
Forskrift om immunitet og privilegier mv. for personer, eiendom og aktiva tilknyttet Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), og for personer som foretar inspeksjoner og evaluering under Wien-dokumentet av 1994. Fastsatt ved kgl.res. 7. januar 2000 med hjemmel i lov av 19. juni 1947 nr. 5 om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner mv §1 tredje ledd. Fremmet av Utenriksdepartementet. §1-1. (Norske lover og bestemmelser) Enhver person som har immunitet og privilegier i henhold til denne forskrift plikter, uten at dette får betydning for immuniteten og privilegiene, å respektere norske lover og bestemmelser. §1-2. (Avkall på immunitet) OSSEs generalsekretær kan i samråd med det sittende formannskap gi avkall på immunitet for eiendom og aktiva som tilhører OSSEs institusjoner og for medlemmer av OSSEs sendelag. De berørte regjeringer kan gi avkall på immunitet for sine representanter. §2-1. (Eiendom og aktiva) Eiendom og aktiva som tilhører OSSE, har immunitet mot ransaking, rekvirering, inndragning og ekspropriasjon. §2-2. (Kapital og valuta) OSSE kan uten hinder av finansielle restriksjoner, forskrifter eller moratorier av noe slag overføre sine midler eller sin valuta til eller fra Norge, og veksle valuta de sitter med om til norsk valuta. §2-3. (Skatt og merverdiavgift) Eiendom og aktiva som tilhører OSSE, samt inntekter OSSE oppebærer i Norge, er fritatt for all direkte skatt. OSSE innrømmes samme fritak for merverdiavgift som diplomatiske stasjoner. §2-4. (Unntak for særskilte offentlige tjenester) Fritaket for skatt i §2-3 omfatter ikke betaling for særskilte offentlige tjenester. §3-1. (Definisjon av representant) I dette kapittel menes med uttrykket «representant» lederne for medlemslandenes faste delegasjoner, deres stedfortredere, rådgivere, tekniske eksperter og OSSE-delegasjonenes sekretærer. §3-2. (Immunitet og privilegier) Representanter som er til stede på OSSE-møter som avholdes i Norge eller deltar i OSSE-institusjonenes arbeid i Norge, innrømmes følgende immunitet og privilegier når de utfører sine oppgaver eller er på reise til og fra møtestedet: a) immunitet med hensyn til rettsforfølgning for tjenestehandlinger; b) ukrenkelighet for alle papirer og dokumenter; c) det samme unntak fra alle innvandringsrestriksjoner og formaliteter i forbindelse med registrering av utlendinger som diplomatiske representanter; d) de samme privilegier med hensyn til valutalettelser som diplomatiske representanter; e) den samme immunitet og de samme lettelser med hensyn til sin personlige bagasje som diplomatiske representanter. §3-3. (Unntak for representant som representerer eller har representert Norge) Bestemmelsen i §3-2 får ikke anvendelse overfor representant som representerer eller har representert Norge. §4-1. (Immunitet og privilegier) Medlemmer av sendelag i OSSE opprettet av OSSEs beslutningsorganer, samt det sittende formannskaps personlige representanter, skal nyte godt av følgende immunitet og privilegier når de utfører sine oppgaver for OSSE i Norge: a) fritak for personlig arrestasjon eller frihetsberøvelse; b) immunitet med hensyn til rettsforfølgning, selv etter at deres oppdrag er avsluttet, for tjenestehandlinger, herunder muntlige og skriftlige utsagn; c) ukrenkelighet for alle papirer og dokumenter; d) rett til å bruke kode og motta papirer eller korrespondanse med kurér eller i forseglede sekker, som skal nyte godt av samme immunitet og privilegier som diplomatiske kurérer og sekker; e) det samme unntak fra alle innvandringsrestriksjoner og formaliteter i forbindelse med registrering av utlendinger som diplomatiske representanter; f) de samme privilegier med hensyn til valutalettelser som diplomatiske representanter; g) den samme immunitet og de samme lettelser med hensyn til sin personlige bagasje som diplomatiske representanter; h) de samme muligheter for hjemsendelse når det foreligger en internasjonal krise, som diplomatiske representanter; i) rett til å benytte bestemte symboler eller flagg på sitt område og på sine kjøretøyer. §4-2. (Utstyr) Utstyr som benyttes av OSSEs sendelag til gjennomføring av deres mandat innrømmes den immunitet og de privilegier som er fastsatt i §2-1, §2-3 og §2-4. §4-3. (Andre sendelag) Medlemmer av andre sendelag under OSSE enn de sendelag som er nevnt i §4-1, innrømmes immunitet og privilegier som fastsatt i §4-1 bokstav b), c), e) og f) når de er i tjeneste for OSSE. I situasjoner der de kan møte spesielle vanskeligheter, innrømmes disse medlemmer på anmodning fra det sittende formannskap i OSSE, immunitet og privilegier som fastsatt i §4-1 bokstav a), d), g), h) og i). §5-1. (Definisjon av tjenestemenn) I denne forskrift menes med uttrykket «OSSEs tjenestemenn» Generalsekretæren, Høykommissæren for nasjonale minoriteter og personer som har stillinger fastsatt av det rette beslutningsorgan i OSSE eller er utpekt av det. §5-2. (Immunitet og privilegier) OSSEs tjenestemenn skal nyte godt av følgende immunitet og privilegier: a) immunitet med hensyn til rettsforfølgning, selv etter at deres oppdrag er avsluttet, for tjenestehandlinger, herunder muntlige og skriftlige utsagn; b) det samme unntak fra alle innvandringsrestriksjoner og formaliteter i forbindelse med registrering av utlendinger som fremmede staters diplomatiske representanter; c) de samme privilegier med hensyn til valutalettelser som diplomatiske representanter; d) de samme muligheter for hjemsendelse når det foreligger en internasjonal krise, som diplomatiske representanter; §6-1. (Immunitet og privilegier) Personer som er på tjenestereise for OSSE og som er i besittelse av OSSEs identitetsbevis, innrømmes den immunitet og de privilegier som går frem av identitetsbeviset. Immunitet og privilegier som innrømmes på grunnlag av OSSEs identitetsbevis kan ikke gå utover den immunitet og de privilegier som går frem av denne forskriften kapittel 3 og 4. §6-2. (Visum) Søknader om visum (når dette kreves) fra innehavere av OSSEs identitetsbevis skal behandles så raskt som mulig. §7-1. (Personer som foretar inspeksjoner og evaluering under Wien-dokumentet av 1994) Inspektører og, der det forefinnes, hjelpepersonell som foretar inspeksjoner under Wien-dokumentet av 1994 innrømmes under sitt oppdrag diplomatiske privilegier og diplomatisk immunitet i samsvar med Wien-konvensjonen av 18. april 1961 om diplomatisk samkvem. Det samme gjelder medlemmer av evalueringslag og, der det forefinnes, hjelpepersonell som foretar evaluering under Wien-dokumentet av 1994. §8-1. (Ikrafttreden)
|
lovdata_cd_57299
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.71
|
Følgende farekoder, faresymbol og farebetegnelser gjelder ved merking av kjemikalier iht. §15 i forskriften her: Ved advarselsmerking av farlige kjemikalier iht. §15 i forskriften her, skal setninger som benyttes for å beskrive faremomenter (R-setninger) ha følgende ordlyd: R1 Eksplosjonsfarlig i tørr tilstand. R2 Eksplosjonsfarlig ved støt, gnidning, ild eller andre antennelseskilder. R3 Meget eksplosjonsfarlig ved støt, gnidning, ild eller andre antennelseskilder. R4 Danner meget følsomme eksplosjonsfarlige metallforbindelser. R5 Eksplosjonsfarlig ved oppvarming. R6 Eksplosjonsfarlig ved og uten kontakt med luft. R7 Kan forårsake brann. R8 Brannfarlig ved kontakt med brennbare stoffer. R9 Eksplosjonsfarlig ved blanding med brennbare stoffer. R10 Brannfarlig. R11 Meget brannfarlig. R12 Ekstremt brannfarlig. R14 Reagerer voldsomt med vann. R15 Reagerer med vann under dannelse av ekstremt brannfarlige gasser. R16 Eksplosjonsfarlig ved blanding med oksiderende stoffer. R17 Selvantennelig i luft. R18 Ved bruk kan brennbare damper/eksplosive damp-luft-blandinger dannes. R19 Kan danne eksplosive peroksider. R20 Farlig ved innånding. R21 Farlig ved hudkontakt. R22 Farlig ved svelging. R23 Giftig ved innånding. R24 Giftig ved hudkontakt. R25 Giftig ved svelging. R26 Meget giftig ved innånding. R27 Meget giftig ved hudkontakt. R28 Meget giftig ved svelging. R29 Ved kontakt med vann utvikles giftig gass. R30 Kan bli meget brannfarlig under bruk. R31 Ved kontakt med syre utvikles giftig gass. R32 Ved kontakt med syre utvikles meget giftig gass. R33 Kan opphopes i kroppen ved gjentatt bruk. R34 Etsende. R35 Sterkt etsende. R36 Irriterer øynene. R37 Irriterer luftveiene. R38 Irriterer huden. R39 Fare for alvorlig varig helseskade. R40 Mulig fare for kreft. R41 Fare for alvorlig øyeskade. R42 Kan gi allergi ved innånding. R43 Kan gi allergi ved hudkontakt. R44 Eksplosjonsfarlig ved oppvarming i lukket rom. R45 Kan forårsake kreft. R46 Kan forårsake arvelige skader. R48 Alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning. R49 Kan forårsake kreft ved innånding. R50 Meget giftig for vannlevende organismer. R51 Giftig for vannlevende organismer. R52 Skadelig for vannlevende organismer. R53 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. R54 Giftig for planter. R55 Giftig for dyr. R56 Giftig for jordlevende organismer (jordbunnsorganismer). R57 Giftig for bier. R59 Farlig for ozonlaget. R60 Kan skade forplantningsevnen. R61 Kan gi fosterskader. R62 Mulig fare for skade på forplantningsevnen. R63 Mulig fare for fosterskade. R64 Kan skade barn som får morsmelk. R65 Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging. R66 Gjentatt eksponering kan gi tørr eller sprukket hud. R67 Damp kan forårsake døsighet og svimmelhet. R68 Mulig fare for varig helseskade. Når flere setninger kombineres i én setning iht. §15 i forskriften her, skal ordlyden på setningene være som angitt nedenfor. Kombinasjonen regnes som en setning: R14/15 Reagerer voldsomt med vann under dannelse av ekstremt brannfarlige gasser. R15/29 Reagerer med vann under dannelse av giftige og ekstremt brannfarlige gasser. R20/21 Farlig ved innånding og hudkontakt. R20/22 Farlig ved innånding og svelging. R20/21/22 Farlig ved innånding, hudkontakt og svelging. R21/22 Farlig ved hudkontakt og svelging. R23/24 Giftig ved innånding og hudkontakt. R23/25 Giftig ved innånding og svelging. R23/24/25 Giftig ved innånding, hudkontakt og svelging. R24/25 Giftig ved hudkontakt og svelging. R26/27 Meget giftig ved innånding og hudkontakt. R26/28 Meget giftig ved innånding og svelging. R26/27/28 Meget giftig ved innånding, hudkontakt og svelging. R27/28 Meget giftig ved hudkontakt og svelging. R36/37 Irriterer øynene og luftveiene. R36/38 Irriterer øynene og huden. R36/37/38 Irriterer øynene, luftveiene og huden. R37/38 Irriterer luftveiene og huden. R39/23 Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding. R39/24 Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved hudkontakt. R39/25 Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved svelging. R39/23/24 Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding og hudkontakt. R39/23/25 Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding og svelging. R39/24/25 Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved hudkontakt og svelging. R39/23/24/25 Giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding, hudkontakt og svelging. R39/26 Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding. R39/27 Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved hudkontakt. R39/28 Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved svelging. R39/26/27 Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding og hudkontakt. R39/26/28 Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding og svelging. R39/27/28 Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved hudkontakt og svelging. R39/26/27/28 Meget giftig: fare for alvorlig varig helseskade ved innånding, hudkontakt og svelging. R42/43 Kan gi allergi ved innånding og hudkontakt. R48/20 Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding. R48/21 Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved hudkontakt. R48/22 Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved svelging. R48/20/21 Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding og hudkontakt. R48/20/22 Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding og svelging. R48/21/22 Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved hudkontakt og svelging. R48/20/21/22 Farlig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding, hudkontakt og svelging. R48/23 Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding. R48/24 Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved hudkontakt. R48/25 Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved svelging. R48/23/24 Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding og hudkontakt. R48/23/25 Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding og svelging. R48/24/25 Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved hudkontakt og svelging. R48/23/24/25 Giftig: alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding, hudkontakt og svelging. R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. R51/53 Giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. R52/53 Skadelig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. R68/20 Farlig: mulig fare for varig helseskade ved innånding. R68/21 Farlig: mulig fare for varig helseskade ved hudkontakt. R68/22 Farlig: mulig fare for varig helseskade ved svelging. R68/20/21 Farlig: mulig fare for varig helseskade ved innånding og hudkontakt. R68/20/22 Farlig: mulig fare for varig helseskade ved innånding og svelging. R68/21/22 Farlig: mulig fare for varig helseskade ved hudkontakt og svelging. R68/20/21/22 Farlig: mulig fare for varig helseskade ved innånding, hudkontakt og svelging. Ved advarselsmerking iht. §15 i forskriften her, skal følgende setninger benyttes for å beskrive nødvendige forholdsregler for en forsvarlig håndtering og bruk av kjemikaliene: S1 Oppbevares innelåst. S2 Oppbevares utilgjengelig for barn. S3 Oppbevares kjølig. S4 Må ikke oppbevares i nærheten av bolighus. S7 Emballasjen skal holdes tett lukket. S8 Oppbevares tørt. S9 Oppbevares på et godt ventilert sted. S12 Emballasjen må ikke lukkes tett igjen. S13 Må ikke oppbevares sammen med næringsmidler, drikkevarer eller dyrefôr. S15 Må ikke utsettes for varme. S16 Holdes vekk fra antennelseskilder - Røyking forbudt. S17 Holdes vekk fra brennbart materiale. S18 Skal behandles og åpnes med forsiktighet. S20 Det må ikke spises eller drikkes under bruk. S21 Det må ikke røykes under bruk. S22 Unngå innånding av støv. S24 Unngå hudkontakt. S25 Unngå kontakt med øynene. S26 Får man stoffet i øynene; skyll straks grundig med store mengder vann og kontakt lege. S27 Tilsølte klær må fjernes straks. S29 Må ikke tømmes i kloakkavløp. S30 Vann må ikke tilsettes. S33 Ta forholdsregler mot utladning av statisk elektrisitet. S35 Produktet og emballasjen skal uskadeliggjøres på en sikker måte. S36 Bruk egnede verneklær. S37 Bruk egnede vernehansker. S38 Ved utilstrekkelig ventilasjon, må det benyttes egnet åndedrettsvern. S39 Bruk vernebriller/ansiktsskjerm. S41 Unngå innånding av røyken som oppstår ved brann eller eksplosjon. S45 Ved uhell eller illebefinnende er omgående legebehandling nødvendig; vis etiketten om mulig. S46 Ved svelging, kontakt lege omgående og vis denne beholderen eller etiketten. S49 Må kun oppbevares i den originale emballasjen. S51 Må bare anvendes på godt ventilerte steder. S52 Bør ikke benyttes på større flater i beboelses- eller oppholdsrom. S53 Unngå direkte kontakt - innhent spesielle opplysninger før bruk. S56 Ta hånd om dette kjemikaliet og dets emballasje og lever til godkjent avfallsbehandlingsanlegg. S59 Innhent opplysninger om gjenvinning og ombruk hos produsent, importør eller omsetter. S60 Dette kjemikaliet og dets emballasje skal behandles som farlig avfall. S61 Unngå utslipp til miljøet. Se helse-, miljø- og sikkerhets- (HMS) datablad for ytterligere informasjon. S62 Ved svelging må ikke brekning fremkalles: Kontakt lege omgående og vis denne etikett eller emballasje. S63 Ved uhell ved innånding bringes den skadelidende til frisk luft og holdes i ro. S1/2 Oppbevares innelåst og utilgjengelig for barn. S3/7 Emballasjen oppbevares godt lukket på et kjølig sted. S3/9/14 Emballasjen oppbevares på et kjølig, godt ventilert sted adskilt fra ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.) S3/9/14/49 Må kun oppbevares i den originale emballasjen på et kjølig, godt ventilert sted adskilt fra ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.) S3/9/49 Må kun oppbevares i den originale emballasjen på et kjølig, godt ventilert sted. S3/14 Oppbevares kjølig og adskilt fra ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.) S7/8 Emballasjen skal holdes tett lukket og oppbevares tørt. S7/9 Emballasjen skal holdes tett lukket og oppbevares på et godt ventilert sted. S7/47 Emballasjen skal holdes tett lukket og oppbevares ved en temperatur som ikke er høyere enn ... °C. (Angis av produsent, importør eller omsetter.) S20/21 Det må ikke spises, drikkes eller røykes under bruk. S24/25 Unngå kontakt med huden og øynene. S27/28 Tilsølte klær må fjernes straks, og får man stoff på huden, vask straks med store mengder ... (Angis av produsent, importør eller omsetter.) S29/35 Må ikke tømmes i kloakkavløp, produktet og emballasjen skal uskadeliggjøres på en sikker måte. S29/56 Må ikke tømmes i kloakkavløp; ta hånd om dette kjemikaliet og dets emballasje og lever til godkjent avfallsbehandlingsanlegg. S36/37 Bruk egnede verneklær og vernehansker. S36/37/39 Bruk egnede verneklær, vernehansker og vernebriller/ansiktsskjerm. S36/39 Bruk egnede verneklær og vernebriller/ansiktsskjerm. S37/39 Bruk egnede vernehansker og vernebriller/ansiktsskjerm. S47/49 Må kun oppbevares i den originale emballasjen ved temperatur som ikke er høyere enn ... °C. (Angis av produsent, importør eller omsetter.) 0 Vedlegg III endret ved forskrifter 22 sep 2003 nr. 1193, 1 juli 2005 nr. 782.
|
lovdata_cd_61105
|
lovdata_cd_somb_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.943
|
Publisert: Somb-1999-50 (1999 s 184) Sammendrag: Adgangen til i løpet av skoleåret å endre satsene for skolefritidsordningen. Ved opptaket til skolefritidsordningen i Risør kommune hadde klageren fått oppgitt hva som var satsene for kommende år. Midt i skoleåret ble satsene imidlertid endret, slik at klagerens utgifter til ordningen ble nær doblet. Ombudsmannen fant det uklart om det hadde fremgått av de dokumentene klageren mottok i forbindelse med opptaket at satsene kunne bli endret i løpet av skoleåret. Hvis dokumentene ikke var vedlagt, mente han at det var inngått en avtale om betaling av bestemte satser for skoleåret. Ombudsmannen kunne heller ikke se at en rett til å øke satsene fulgte av forskriften om skolefritidsordningen. Kommunen behandlet saken på nytt og klageren fikk betalt tilbake. Saksgang: (Sak 1999-0659) Klageren henvendte seg til ombudsmannen i en sak om økning av satsene for skolefritidsordningen i Risør kommune. Det fremgikk i denne forbindelse at han før opptaket for skoleåret 1998-99 fylte ut et skjema der prisene for «kommende år» var angitt, og at kommunen senere har lagt til grunn at dette uttrykket må forstås som kommende skoleår. Videre gikk det frem at prisene ble bekreftet da opptaket fant sted, men at bystyret endret satsene pr. 1. januar 1999, slik at klagerens utgifter økte fra kr 600,- til kr 1.150,- pr. måned. Klageren mente at kommunen ikke hadde adgang til å gjøre en slik endring gjeldende overfor ham, og anførte at han ved opptaket ikke mottok opplysninger om at satsene kunne bli endret i løpet av skoleåret. Saken ble oversendt Statens utdanningskontor i Aust-Agder. Det ble her vist til at utdanningskontoret i et brev 15. februar 1999 til klageren syntes å legge til grunn at det ikke forelå noen rettslige hindringer for at kommunen kunne fastsette nye betalingssatser for skolefritidsordningen overfor klageren. Utdanningskontoret ble i lys av dette bedt om å opplyse hva som var hjemmelen for denne økningen. Kontoret ble videre bedt om å redegjøre for om §2 i forskriften om skolefritidsordningen, som trådte i kraft 1. januar 1999, kunne forstås slik at tidligere inngåtte avtaler om satsene for skolefritidsordningen uten videre kunne endres av kommunen. I denne forbindelse ble det vist til et brev som fulgte klagen, der skolesjefen syntes å ha lagt til grunn at klageren i forbindelse med opptaket ikke fikk noe varsel om at satsene for skolefritidsordningen kunne bli endret. Det ble imidlertid vist til at kommunen syntes å legge til grunn at det ikke forelå noen kontraktsmessige forpliktelser som hindret endring av satsene overfor klageren. Statens utdanningskontor for Aust-Agder viste til at kontoret i brev 15. Side:185 øke satsene for skolefritidsordningen i kommunen i løpet av skoleåret 1998-99. Det ble opplyst at utdanningskontoret hadde behandlet saken som et spørsmål om lovlighetskontroll, men at det på bakgrunn av opplysningene som forelå, ikke ble sett på som en aktuell problemstilling at kommunen skulle være kontraktsmessig bundet av de satsene som gjaldt ved begynnelsen av skoleåret. Det ble videre opplyst at økningen av satsene etter det utdanningskontoret forstod bygget på rent kontraktsrettslig grunnlag, og at det i så fall var tvilsomt om kontoret hadde fullmakt til å utøve lovlighetskontroll i saken. Statens utdanningskontor opplyste videre at kommunen hadde en rett og plikt til å vedta satsene for foreldrebetaling, og ikke trengte en særskilt hjemmel for dette. Derimot ble det vist til at det måtte foreligge en særskilt hindring dersom kommunen ikke skulle ha anledning til å øke satsene, og at utdanningskontoret hadde lagt til grunn at en slik rettslig hindring ikke forelå. Det ble videre vist til at kommunen hadde tatt forbehold i vedtektene for endringer, og at foreldrene derfor måtte avfinne seg med slike endringer. Utdanningskontoret syntes videre ikke å være klar over foreldrenes anførsel om at de aldri var blitt gjort kjent med innholdet i vedtektene fra kommunen. Etter utdanningskontorets syn var dette et bevisspørsmål som kommunen eventuelt måtte få uttale seg om, men kontoret fremhevet at det ikke trengte å være avgjørende for saken om vedtektene var utdelt eller ikke. Utdanningskontoret opplyste videre at kontoret i brevet 15. februar 1999 til klageren hadde henledet oppmerksomheten på forskriften for skolefritidsordningen på grunn av muligheten for at klageren mente at satsene var urimelig høye. Det ble imidlertid vist til at det ikke syntes å være størrelsen på foreldrebetalingen som var grunnlaget for klagen, men tidspunktet for iverksettingen av vedtaket. Klageren anførte at det svaret utdanningskontoret hadde gitt, var lite utfyllende. Han opplyste også at vedtektene for skolefritidsordningen for skoleåret 1999 til 2000 var forandret, slik at det bl.a fremgikk at prisene ikke kunne endres i skoleåret. Det ble også opplyst at forskriften i år var vedlagt opptaksbrevet, og at foreldrene måtte signere på at denne var lest da de bekreftet opptaket. Saken ble deretter oversendt Risør kommune, som ble bedt om å opplyse hvilken adgang kommunen mente den hadde til ensidig å endre satsene for skolefritidsordningen i løpet av skoleåret, og om hvor ofte satsene eventuelt kunne endres, og hvor store endringer i kommunens opprinnelige kalkyle som skulle til før satsene som foreldrene betaler kunne justeres. Kommunen ble også bedt om å opplyse hvilke rutiner den hadde for å sikre at foreldrene ble gjort kjent med regelverk og vedtekter for kommunens rett til å endre satsene. Det ble i denne sammenheng vist til at det i søknadsskjemaet for plass i skolefritidsordningen ved Risør barneskole for skoleåret 1999-2000 var opplyst at vedtektene ville bli sendt ut ved opptak, men at det ikke ble gitt slike opplysninger i søknadsskjemaet for 1998-1999. Kommunen ble også bedt om å opplyse hvilken betydning kommunen mente det har for retten til å endre satsene dersom det ikke var vedlagt eller vist til vedtekter eller annet regelverk i søknadsskjemaet og opptaksbrevet for skoleåret 1998-99. Kommunen opplyste at den med virkning fra 1. januar 1999 foretok en del endringer i statsene for skolefritidsordningen og barnehagene, og at resultatet ble en generell økning av satsene på ca 3-4 % som for de øvrige kommunale avgifter. I tillegg kom endringer av satsene for søskenmoderasjon og fjerning av koplingen av søskenmoderasjon mellom skolefritidsordningen og barnehage. Det ble opplyst at dette for de fleste foreldre førte til en beskjeden økning i satsene, men at økningen for noen foreldre var større og for noen svært få betydelig. Kommunen opplyste videre at de fleste kommunale satser endres i forbindelse med kommunens årlige budsjettbehandling og får virkning fra 1. januar 1999, dersom noe annet ikke er spesifikt vedtatt. Videre ble det opplyst at kommunen vanligvis hadde vedtatt økning av barnehagesatsene med virkning fra 1. januar, mens satsene for skolefritidsordningen hadde vært vedtatt fra 1. august. I medhold av §7 i vedtektene for skolefritidsordningen, der det heter at «Det betales for opphold i henhold til de satser og retningslinjer som til en hver tid er vedtatt av bystyret», mente kommunen å ha anledning til å endre satsene for skolefritidsordningen. Om kommunens rutiner ble det opplyst at kopi av vedtektene sendes ut når foreldrene får beskjed om opptaket, og at de etter dette vanligvis har en toukers frist til å bekrefte om de tar den tildelte plassen. Det ble opplyst at det var kommunens rutine å sende ut vedtektene til alle foreldre som hadde fått plass i skolefritidsordningen, selv om det ikke var henvist til dette i søknadsskjemaet for 1998/99, men at det i visse tilfeller bare var sendt ut vedtekter til alle «nye» foreldre som har barn i skolefritidsordningen for første gang. Kommunen presiserte for øvrig at det først forelå et kontraktsrettslig forhold mellom foreldrene og kommunen når plassen var blitt bekreftet. Avslutningsvis anførte kommunen at vedtektene åpnet for en endring av satsene midt i skoleåret, selv om dette ikke var opplyst i søknadsskjemaet, eller i bekreftelsen om opptaket, men at en henvisning til vedtektene nå var tatt inn i søknadskjema og/eller bekreftelsesskriv. Kommunen fremhevet videre at en manglende henvisning i seg selv ikke kunne være tilstrekkelig til å fravike vedtektene, når kopi av vedtektene tross alt blir formidlet til foreldrene. Kommunen mente derfor at man stod tilbake med at kommunen ikke hadde henvist til vedtektene som tross alt var sendt ut. Side:186 nå var vedtatt spesifikt i forbindelse med vedtektene og med virkning fra 1. august 1999 at satsene ikke kunne endres midt i skoleåret. Klageren fremholdt bl.a at uansett om vedtektene ble lest eller ikke, kunne den informasjon som var sendt ut i forbindelse med skoleåret om satser og vilkår for søskenmoderasjon, ikke oppfattes som annet enn at nyere endringer kom i august 1999, og ikke 1. januar 1999. Risør kommune anførte avslutningsvis at skolesjefen og administrasjonen må forholde seg til de politiske vedtak som gjøres av ansvarlige politiske myndigheter. Kommunen anførte videre at de myndigheter som har gjort vedtak selvsagt kan gjøre om sine vedtak, noe administrasjonen bare må forholde seg til og etterleve. I mine avsluttende brev til Statens utdanningskontor i Aust-Agder og Risør kommune uttalte jeg: «Risør kommune endret 18. desember 1998 satsene for skolefritidsordningen i kommunen med virkning fra 1. januar 1999. Spørsmålet i saken er om disse virkningene kan gjøres gjeldende overfor klageren. Det fremgår i denne forbindelse at klagerens barn var påmeldt skolefritidsordningen for 1998-99, og at endringene i satsene førte til at utgiftene til skolefritidsordningen økte fra kr 600,- i måneden til kr 1.150,- i måneden. Klageren har opplyst at prisene (inkludert vilkårene for søskenmoderasjon) var oppgitt i påmeldingsskjemaet for skolefritidsordningen for skoleåret 1998-99. Han har videre opplyst at det ikke var tatt forbehold for endringer i priser m.v. i løpet av skoleåret, og at vedtektene ikke var vedlagt. Endelig har han opplyst at prisene også var angitt i den bekreftelse som ble gitt på opptaket, men at det heller ikke her var henvist til vedtektene om eventuelle endringer i satsene. Prisene i påmeldingsskjemaet var videre angitt å gjelde for «kommende år», og kommunen synes selv å ha lagt til grunn at dette uttrykket måtte forstås som kommende skoleår. I et brev fra skolesjefen i kommunen til rådmannen er det for øvrig opplyst at alle foreldre får tilsendt vedtektene, der det fremgår at det betales for opphold i henhold til de betalingssatser som til en hver tid er vedtatt av bystyret. I brevet fremgår det imidlertid ikke at disse er blitt sendt ut i forbindelse med søknaden eller beskjeden om opptaket, og det synes heller ikke å være vist til vedtektene i denne forbindelse. Det fremstår etter dette som uklart om det fremgikk av de dokumenter klageren mottok i forbindelse med opptaket i skolefritidsordningen at satsene kunne bli endret i løpet av skoleåret. Hvis klageren ikke mottok vedtektene i forbindelse med opptaket, og det da heller ikke ble tatt forbehold overfor ham om endringer av satsene for skolefritidsordningen i løpet av skoleåret, synes kommunen å ha inngått en avtale med klageren om betaling av bestemte satser for skoleåret 1998/99. Dersom klageren mottok vedtektene, men det ikke ble henvist til den aktuelle vedtektsbestemmelse ved angivelsen av satsene, fremstår det heller ikke som klart at kommunen uten videre stod fritt med hensyn til å foreta slike endringer av satsene som i dette tilfellet ble gjort overfor klageren. Spørsmålet blir så om en rett til å øke satsene likevel kan sies å følge av forskriften om skolefritidsordningen. Av §1-1 i denne forskriften følger det at kostnadene ved en skolefritidsplass skal beregnes på bakgrunn av selvkost. I forskriftens §1-2 heter det at kommunen skal dekke kostnadene til lokaler, utstyr, utearealer og de administrative kostnadene i forbindelse med skolefritidstilbudet, mens den andre delen av selvkosten som ikke dekkes av statstilskuddet, kan kreves dekket av foreldrene. Forskriften trådte i kraft 1. januar 1999, og etter det som er opplyst fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, gjaldt det før dette ikke noen forskrift om skolefritidsordningen. Jeg har i den foreliggende sak ikke foretatt noen undersøkelser av om de satser kommunen vedtok med virkning fra 1. januar 1999 holder seg innenfor de rammer som er fastsatt i forskriften, og dette synes heller ikke å være et tema for klageren. Derimot er spørsmålet om forskriften gir kommunen adgang til å heve satsene for skolefritidsordningen også i tilfeller der det er inngått en avtale med klageren om prisene for det aktuelle skoleår. Etter min mening er dette ikke tilfellet. Forskriften slår fast at deler av kostnadene ved skolefritidsordningen kan kreves inn av foreldrene, og gir nærmere bestemmelser om hvilket beløp dette gjelder. Retten til å kreve inn satser for skolefritidsordningen er imidlertid ikke uavhengig av hva kommunen måtte ha avtalt med foreldrene i forbindelse med opptaket til skolefritidsordningen. Hvis kommunen i forbindelse med opptaket har gitt foreldrene tilsagn om en fast pris for hele skoleåret, gir ikke forskriften hjemmel for å endre denne prisen selv om det skulle vise seg at prisen ikke skulle tilsvare det maksimumsbeløp som følger av §1-2 i forskriften. For øvrig vil jeg bemerke at forskriften først og fremst inneholder begrensninger for hvilke satser foreldrene kan avkreves, og ikke i seg selv innebar en økt adgang fra kommunens side til å operere med høyere satser for skolefritidsordningen. I lys av det ovennevnte finner jeg at det knytter seg tvil til spørsmålet om kommunen kunne øke satsene for skolefritidsordingen overfor klageren. Jeg vil derfor be om at kommunen behandler saken på nytt, og at de ovennevnte synspunkter legges til grunn i denne forbindelse. Ved kommunens nye behandling av saken må det bl.a tas stilling til om klageren faktisk fikk tilsendt kommunens vedtekter i forbindelse med opptaket for skoleåret 1998/99, jf. ovenfor. Det ble senere opplyst at kommunen ikke kunne godtgjøre at klageren mottok kopi av vedtektene ved opptaket, og at formannskapet derfor fant å ville ta hans klage til følge. Med bakgrunn i formannskapets vedtak ble det opplyst at administrasjonen hadde startet tilbakebetaling til klageren og til alle de som var i samme situasjon som ham. Videre fremgikk det at formannskapet var innforstått med at enkelte rutiner omkring søknad og tildeling av plass i skolefritidsordningen måtte bedres, og forutsatte at dette ble gjort før neste opptak. Somb-1999-49 Klassebegrepet i grunnskoleloven og opplæringsloven.
|
maalfrid_1a0e522a138e6e0daa8c27e4c164d557f33a436a_12
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.828
|
Skarvan og Roltdalen nasjonalpark (ca. 442 km) ble opprettet i 2004, og omfatter deler av Selbu og Tydal kommuner (Sør-Trøndelag), og Stjørdal og Meråker kommuner (Nord-Trøndelag) (figur 1, 2 og 3). Formålet med vernet er å «ta vare på et i det vesentligste urørt fjell- og skogområde typisk for regionen», og sikre det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander (Forskrift om Skarvan og Roltdalen nasjonalpark, https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2004-02-20- 390). Roltdalen har nasjonalt verneverdig barskog, og er den største vegløse skog- og seterdalen i Sør-Trøndelag. Nasjonalparken har også mange viktige geologiske og kulturelle elementer. Det finnes tydelige landskapselementer etter istida med eskere og moreneavsetninger i dalbunnene, og et bredt spekter av kulturminner kan finnes spredt rundt om i verneområdet. Ressursene i området har vært utnyttet av folk i lang tid, blant annet som slåtte- og beitemark, gjennom setring, reindrift, kvernsteinsbrudd og gruvedrift (Moen & Kjelvik 1981, Hafstad & Andersen 2008). På Elvåvollen i Elvådalen vest for nasjonalparken var det setring til 1963 (pers. medd. Jørgen Berge i Moen & Kjelvik (1981)). Flere av setervollene i verneområdet har blitt brukt blant annet som hamninger for dyr på utmarksbeite, og disse har ei brukshistorie som strekker seg inn i vår tid. I tillegg er området fortsatt viktig for reindrifta. Vi viser ellers til Bretten (1997) for en gjennomgang av kvartærgeologiske og biologiske verdier, og til forvaltningsplanen for nasjonalparken (Hafstad & Andersen 2008) for en mer inngående beskrivelse av verneområdet. Litj-Kvennfjellvatnet i Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Sprøyten til venstre og Ruten sentralt i bakgrunnen. Foto: A. Lyngstad 15.9. 2014. I Skarvan og Roltdalen er arealene opp til om lag 500 moh. i mellomboreal sone, nordboreal sone går opp til den klimatiske skoggrensa (fra ca. 600 moh. i nordvest til over 700 moh. i sørøst), og alpine soner dekker areal høgere enn dette (Moen 1998).
|
lovdata_cd_10127
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.575
|
Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 76/8, 82/1, 82/2, 82/3, 82/6, 82/7, 83/1, 83/4, 84/5, 84/6, 84/7, 84/8. Reservatet dekker et areal på ca. 1,56 km2, hvorav ca. 0,56 km2 er landareal. Grensene for naturreservatet/fuglefredningsområdet fremgår av kart i målestokk 1:5.000, datert Miljøverndepartementet august 1984. Kartet og fredningsbestemmelsene oppbevares i Høylandet kommune, hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag og i Miljøverndepartementet.
|
maalfrid_e12aa519492a90bb6e3f46a159b16752c94dd886_4
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
en
|
0.902
|
definitions in the new Norwegian CITES-regulation aligns Annex I, list A, B and C to respectively CITES Appendices I, II and III. The difference between the Appendices as under the Convention and the proposed uplisted or added species under the new Norwegian CITES-regulation will be as follows: -Species transferred from CITES Appendix II to Annex I, list A -Species transferred from CITES Appendix III to Annex I, list B -New species proposed to be included in Annex I, list A or B The Norwegian Environment Agency requests VKM to undertake an assessment according to Res. Conf. 9.24 (Rev. CoP16) and as further specified in annex 1 to the present document, for the proposed species specified in annex 2 to the present document. When adding new species to the lists under the new national regulation, the first review to be undertaken will be a selection of the additional listings under the EU CITES-regulation. The assessment shall cover the evaluation of the biological status and an impact assessment of legal and illegal trade. The assessment shall be presented in the format outlined in annex 1, and shall be approximately two pages per species. Annex 2 to this assessment includes the proposed changes to the Norwegian CITES species lists. The proposals cover six different species groups: mammals, birds, reptiles, amphibians, terrestrial invertebrates and plants. The requested assessment produced by VKM will constitute the scientific basis for the processing of permits and for a public hearing if the results indicated a need to modify the appendixes of the Norwegian CITES-regulation. A non-detriment finding (NDF) procedure for the specimen in question must be conducted by both the exporting and importing Parties, cf. Res. Conf. 16.7, prior to trade. All trade in CITES specimen thus require CITES permits issued for each species in order to document compliance with the requirements given in the Convention. The assessments related to listing of species under CITES is done in accordance with Res. Conf. 9.24 (Rev. CoP16), including evaluation of extinction risks as the direct result of trade and taking into consideration several biological factors. Norwegian CITES regulation https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-06-15-889 The full convention text, resolutions and relevant documents from CoP, Standing Committee, Animal Committee and Plant Committee: and CITES 'Non-detriment findings' -analysis is outlined in the following documents: Non-detriment findings Res. Conf. 16.
|
lovdata_cd_60169
|
lovdata_cd_skatt_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.766
|
Sammendrag: Forskrift om bokføring og inntektsdokumentasjon for serveringssteder (forskrift nr. 126). Forskrift om bokføring og inntektsdokumentasjon for serveringssteder (forskrift nr. 126). Skattedirektoratet fastsatte 12. desember 2002 forskrift om bokføring og inntektsdokumentasjon for serveringssteder. Forskriften har ikrafttredelse 1.april 2003. Etter delegasjonsvedtak av 7. november 2002 fastsatte Skattedirektoratet 12. desember 2002 forskrift om bokføring og inntektsdokumentasjon for serveringssteder. Forskriften er gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven §45 og ligningsloven §5-2. Forskriften skal sikre bedre inntektsdokumentasjon ved kontantomsetning. Også kredittomsetning og uttak omfattes. Forskriften retter seg mot serveringssteder som serverer øl, vin eller brennevin. Hovedpunktene i forskriften er følgende: Vedlagt følger forskriften og merknadene til de enkelte bestemmelsene. Vedlegg 1: Forskrift om bokføring og inntektsdokumentasjon for serveringssteder (forskrift nr. 126) Fastsatt av Skattedirektoratet 12. desember 2002 med hjemmel i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift §45, jf. fullmakt av 9. juli 1969 og lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning §5-2, jf. delegasjonsvedtak av 7. november 2002. Forskriften skal sikre god dokumentasjon av all omsetning i serveringsvirksomheter i restaurantbransjen, og bidra til at all omsetning og uttak bokføres, beskattes og avgiftsberegnes korrekt. Forskriften gjelder den som i næring driver serveringssted der det foregår servering av øl, vin eller brennevin. Bokføringen skal innrettes slik at omsetning og uttak kan spesifiseres på varegruppene mat, øl, vin, brennevin, mineralvann, tobakk, kaffe og te og andre varer. Innkjøpte varer for videresalg skal spesifiseres på tilsvarende måte. Ved varetelling grupperes varene på samme måte som spesifikasjon av varekjøp. Eventuelle overnattingsinntekter, garderobeinntekter, inngangspenger (cover charge), automatinntekter skal spesifiseres. Annen omsetning skal spesifiseres i den grad det er nødvendig av hensyn til rapportering til skatte- og avgiftsmyndighetene. Kontantomsetning skal fortløpende registreres på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system og dokumenteres ved daterte, nummererte summeringsstrimler (kassaruller) eller tilsvarende rapporter, med mindre annet er bestemt i denne forskrift. Summeringsstrimlene skal angi klokkeslett for hvert enkelt salg. Omsetningen må registreres på en slik måte at det klart fremgår hvilke beløp som skal avgiftsberegnes med de forskjellige merverdiavgiftssatsene. Kassaapparatet skal kunne skrive kvittering til kunden for hvert salg og beløpet som registreres skal være lett synlig for kunden med mindre det er vanskelig gjennomførbart. Kvittering skal alltid skrives ut når beløpet som registreres på kassaapparatet ikke er lett synlig. Registreringer på kassaapparatet eller terminalen skal ikke slettes eller endres uten at det tydelig fremkommer i inntektsdokumentasjonen. Korreksjonsposter skal dokumenteres med angivelse av beløp, årsak og antall korreksjoner. Ved dagens slutt skal det skrives ut summeringsstrimler (z-rapporter) med angivelse av klokkeslett for når kassaapparatet er avsluttet. Rapportene skal vise kontantomsetning fordelt på de varegrupper som er nevnt i §3. I tillegg skal rapportene vise korreksjoner som er foretatt i løpet av dagen. Inngangspenger og garderobeavgift kan dokumenteres med gjenpart av forhåndsnummererte billetter der det klart fremgår hva kunden har betalt og hva betalingen gjelder. Billettene skal for hvert år være fortløpende nummerert. Billettsystemet må også kunne dokumentere kunder som gis fri adgang og/eller fri garderobe på grunnlag av medlemskap eller lignende. Det skal daglig utarbeides en rapport over omsetningen basert på antall solgte billetter. Inntekter fra gevinst- og underholdningsautomater skal dokumenteres med kopi av tømmebilag for automaten og faktura eller avregning fra automatens eier eller entreprenør. Tømmebilag for gevinst- og underholdningsautomater skal minst inneholde de opplysninger som det stilles krav om i forskrift til lotteriloven. Det skal foreligge en lettfattelig systembeskrivelse av kassasystemets oppbygging og funksjoner. Beskrivelsen skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Skattedirektoratet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet til språk. Det skal daglig foretas en opptelling av kontantbeholdningen i virksomheten. Beholdningen skal avstemmes mot omsetningen i henhold til rapporter om nevnt i §4. Avstemmingen skal vises i en oppgjørsbok eller i et forhåndsnummerert løsbladsystem. Eventuelle differanser skal forklares. Oppstillingen skal dateres og signeres av den som har foretatt kassaopptelling og avstemming. Det skal utarbeides oversikt over priser som til enhver tid er oppkrevd. I den utstrekning trykte menyer brukes, skal disse dokumentere prisene. Det skal likeledes utarbeides oversikt over hvilke priser som brukes ved uttak til eiere, ansatte, artister og kunder. Prisoversiktene skal dateres og signeres av den som har ansvaret for å fastsette prisene. Dokumentasjon som nevnt i §4 til §7 skal oppbevares ordnet her i landet i minst 10 år etter regnskapsårets slutt. Forskriften trer i kraft med virkning fra 1. april 2003. Vedlegg 2: Merknader til forskrift om bokføring og inntektsdokumentasjon for serveringssteder (Forskrift nr. 126) Intensjonen bak forskriften er å sikre bedre inntektsdokumentasjon, særlig ved kontantomsetning. Enkelte av bestemmelsene gjelder også kredittomsetning og uttak. Avgrensningen av forskriftens virkeområde er knyttet til formuleringer i serveringsloven og skal forstås slik at virksomheter som har plikt til å ha serveringsbevilling og som omsetter øl, vin eller brennevin faller innenfor forskriftens virkeområde. Avgrensningen er ment å omfatte typisk restaurantvirksomheter, men også vanlige kafeer m.v. med skjenkerett omfattes av forskriften. Det har vært hensikten at forskriften skal omfatte de virksomheter som skal levere «tilleggsskjema for overnattings- og serveringssteder med skjenkerett for øl, vin og brennevin», RF-1122. Serveringssteder som ikke har bevilling faller dermed utenfor forskriftens virkeområde. Hensikten med å pålegge restauranter å opprette egne varegrupper for mat og drikke mv. er at skattemyndighetene skal få et best mulig grunnlag for å vurdere sammenhengen mellom vareinnsats og omsetning - bruttofortjeneste. Det sentrale med å spesifisere omsetningen på de nevnte varegruppene er å opprette en klar forbindelse mellom kontiene i regnskapet og RF-1122. Annet ledd skal sikre at virksomhetene innretter bokføringen slik at de til en hver tid kan gi de opplysningene skatte- og avgiftsmyndighetene krever. Hensikten med denne paragrafen er å sikre korrekt registrering og god dokumentasjon av kontantomsetning. Det vises i denne forbindelse til NOU 2002:20 Ny bokføringslov, hvor kontantomsetning er definert som følgende; «Med kontantsalg menes salg der kjøpers betalingsforpliktelse overfor selger gjøres opp ved levering.» Definisjonen inkluderer således også betaling med kredittkort. Hovedregelen er at kontantomsetningen skal registreres fortløpende på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system. Hva som menes med annet likeverdig system er avhengig av utviklingen på dette området. I NOU Ny bokføringslov nevnes bl.a. automater og kassaprogramvare til PC. Det sentrale er at systemene oppfyller de samme kravene som stilles til et kassaapparat. Kontantomsetningen skal dokumenteres med daterte, nummererte summeringsstrimler eller tilsvarende rapporter. Disse skal også angi tidspunktet for hvert enkelt salg. Begrepet summeringsstrimler brukes i denne sammenheng om såkalte sladreruller/kassaruller i ordinære kassaapparat. Med tilsvarende rapporter menes rapporter over løpende registreringer i andre typer kassasystemer, herunder datalister etc. Det stilles et ytterligere krav til ved at registreringen skal vise hvilke beløp som skal avgiftsberegnes med de forskjellige merverdiavgiftssatsene. Dette er et krav som også følger av forskrift nr. 1 til merverdiavgiftsloven, §8 første ledd, kfr. forskrift av 6. mai 1999 nr. 544 §5-2 femte ledd til regnskapsloven av 1998. Når det gjelder kravet til at beløpet som registreres på kassaapparatet skal være lett synlig, og kravet til kvittering, vises det til NOU Ny bokføringslov hvor dette temaet er behandlet. Bokføringsutvalgets forslag er at kassaapparatet ved kontantsalg som hovedregel skal være synlig og kunne skrive ut kvittering. Hvis det ikke er synlig skal det alltid skrives ut kvittering. Forskriften er i samsvar med bokføringsutvalgets forslag, med den presisering at det er beløpet som registreres på kassaapparatet som skal være synlig for kunden. Hensikten med kvitteringen og lett synlig display er at kunden skal kunne se hva som er registrert inn i kassasystemet. Forskriften omhandler ikke eksplisitt krav til innholdet i kvitteringen. Kvitteringen vil imidlertid være et «speil/kilde» av de opplysningene som kreves registrert/spesifisert på summeringsstrimlene. Dette innebærer bl.a. at kvitteringen skal inneholde klokkeslett og varegrupper. Ytterligere krav følger av annet regelverk. Det vises her til gjeldende rett vedrørende krav til innhold i salgsdokumenter. Forskrift nr. 2 til merverdiavgiftsloven regulerer innholdet i salgsdokumenter ved salg mellom næringsdrivende. Regnskapsloven av 1998 §2-3 er en generell regel vedrørende dokumentasjon og regulerer også salg til forbruker. Både forskrift nr. 2 og regnskapsloven av 1998 §2-3 krever at salgsdokumentet skal spesifisere bl.a. ytelsenes art. Dette antas å innebære et krav om ytterligere spesifisering i forhold til spesifisering på varegrupper. I NOU Ny bokføringslov videreføres spesifikasjonskravene i regnskapsloven av 1998 §2-3. Det er derfor grunn til å merke seg at kravene til spesifikasjon i forslaget til ny bokføringslov er mer omfattende enn hva som følger av denne forskrift. Registreringer på kassaapparatet eller terminalen skal ikke slettes eller endres uten at det tydelig fremkommer i inntektsdokumentasjonen. Korreksjonsposter skal dokumenteres med angivelse av beløp, årsak og antall korreksjoner. Korreksjoner kan skyldes feilslag, opplæring og lignende. Bestemmelsen er ment å sikre at virksomheten ikke skal kunne foreta endringer i registrerte opplysninger uten at dette tydelig fremkommer i dokumentasjonen. Det skal ved dagens slutt skrives ut summeringsstrimler, dvs. Z-rapporter, med angivelse av klokkeslett for når kassaapparatet ble avsluttet. Det sentrale her er at dette skal foregå ved dagens slutt og ikke neste dag. Z-rapporten skal vise kontantomsetning fordelt på varegrupper og eventuelle korreksjoner som er foretatt. Kravet om å vise omsetningen pr. varegruppe har sammenheng med spesifikasjonskravet i §3. Alle virksomheter som omfattes av forskriften skal som hovedregel, jf. første ledd, dokumentere all kontantomsetningen med summeringsstrimler på kassaapparat. I fjerde ledd er det gjort unntak for inngangspenger og garderobeavgift. Slike inntekter kan dokumenteres ved gjenpart av forhåndsnummererte billetter som er fortløpende nummerert for hvert år. Ved et krav om fortløpende nummerering hvert år unngår en at det brukes flere nummerserier og en kontroll av omsetningen vil bli enklere. Det skal også fremgå av billetten hva som er betalt og hva det er betalt for, og det skal dokumenteres kunder som gis fri adgang/garderobe. Det skal daglig utarbeides rapport over omsetningen basert på antall solgte billetter. Det er ikke stilt krav om at det gjøres ved dagens slutt. Hensikten med bestemmelsen er å sikre skatte- og avgiftsmyndighetene en lettfattelig og grei oversikt over kassasystemet i den enkelte virksomhet. Det stilles krav til bruk av språk, men det åpnes for at Skattedirektoratet ved enkeltvedtak skal kunne gjøre unntak. Kravet til språk er i utgangspunktet sammenfallende med NOU Ny bokføringslov som tillater norsk, svensk, dansk og engelsk ved dokumentasjon av regnskapssystemet. Hensikten med paragrafen er å sikre at virksomheten teller opp fysisk kassebeholdning og avstemmer denne mot kontantomsetning i henhold til rapporter som nevnt i §4. Dette skal gjøres daglig og det er ikke et krav om at det gjøres ved dagens slutt slik det er krav om ved utskrift av Z-rapport i §4. Med kontantbeholdning menes i tillegg til kontanter også kredittkort, betalingskort, sjekker, utgiftsbilag som er betalt av kassen og lignende. Hensikten med paragrafen er å sikre opplysninger om priser slik at kontrollmyndighetene og andre i ettertid kan gjøre økonomiske analyser av drift og regnskaper. Det skal utarbeides en oversikt over prisene som til enhver tid er oppkrevd. Dette kan gjøres ved trykte menyer eller ved at det lages prislister. Alle varepriser skal dokumenteres. Dette innebærer at tilbudspriser og alle typer spesialtilbud («happy hour», etc.) skal framgå med angivelse av kronebeløp. I de tilfeller der varer og tjenester tas ut av virksomheten, for eksempel til eier, ansatte mv., skal dette bokføres i regnskapet selv om det ikke er mottatt betaling. Prisene som benyttes ved slike uttak skal være dokumentert. Prisene på drikke, inngangspenger og garderobe skal alltid dokumenteres. Det er imidlertid gjort et unntak for matpriser i de tilfeller der serveringssteder endrer meny og pris oftere enn hver uke. Dette kan gjelde for eksempel veikroer som endrer meny daglig. Restauranter mv. med fast meny over lengre perioder, men som endrer dagens rett omfattes ikke av unntaket. Oppbevaringsplikten omfatter alt materiale som omtales i forskriften og som er med på å dokumentere omsetningen, herunder kassaruller, prislister mv. Dokumentasjonen skal oppbevares på en betryggende og ordnet måte i 10 år etter regnskapsårets slutt. Det vises til gjeldende rett, §11 i regnskapsloven av 1977 og §2-7 i regnskapsloven av 1998 som begge har krav til ti års oppbevaring. I NOU Ny bokføringslov er prislister ansett som sekundærdokumentasjon med 3,5 år oppbevaringstid. Dette er et forslag til nye oppbevaringsregler, herunder ny oppbevaringstid. Dersom lovforslaget blir vedtatt, vil ikke 10 års oppbevaringsplikt bli noen realitet da loven vil erstatte denne forskriften. SKM-2002-22 Forskuddsutskrivingen for år 2003.
|
maalfrid_23604f9d481a81e56b0b4146205ccb7d9aaa55b8_51
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.689
|
Berge, E. (27. september 2016) Om Norddal kommune [Powerpoint presentasjon vist i forelesning] [Tilgjengelig fra NMBU – fronter LAA360] Clemetsen, M. (2009) Landskapsressursanalyser - verktøy for integrert stedsutvikling og forvaltning. Metodenotat (tilgjengelig fra fronter) Ekman, I. (2014) Norddal. Norske arkitekters landsforbund [Internett]. Tilgjengelig fra: https://www.arkitektur.no/norddal [Lest 18.10.2016]. Furseth, A. (1982) Norddal kyrkje. Norddal Sokneråd. s.8 Furseth, A. (2000) Norddal Elverk AS - 75 år. Norddal Elverk. s.6 Herdalssetra (u.å.) Seteropplevningar [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www. herdalssetra.no/ [Lest 18.10.2016]. Lovdata (2004) Forskrift om vern av Geiranger-Herdalen landskapsvernområde, Stranda og Norddal kommunar, Møre og Romsdal. [Internett]. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2004-10-08-1310 [Lest 17.10.2016]. Miljødirektoratet (2008) Geiranger-Herdalen [Internett]. Tilgjengelig fra: http:// faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002331 [Lest 17.10.2016]. Møre og Romsdal Fylke (2008) Forvaltningsplan Vestnorsk fjordlandskap, delområde Geirangerfjorden [Internett]. Tilgjengelig fra: http://www. nasjonalparkstyre.no/Documents/Geiranger_dok/Forvaltningsplan_Vestnorsk_ fjordlandskap.pdf [Lest: 20.10.2016]. NGU (2016) Løsmasser [Internett]. Tilgjengelig fra: http://geo.ngu.no/kart/ losmasse/?Box=86872:6919230:107416:6933244 [Lest: 9.10. 2016]. Norddal kommune (2006) Kommuneplanen sin samfunnsdel 2007-2018 [Internett]. Tilgjengelig fra: https://www.norddal.kommune.no/handlers/ fh.ashx?FilId=123 [Lest: 20.10.2016]. Norddal kommune (2011) Norddal kommune, kommuneplanens arealdel Målet med oppgaven var å besvare problemstillingen "Hvordan kan Norddal og innbyggerne samarbeide for å utvikle bygda til å bli mer attraktiv med fokus på bosetning, besøk og bedrift?" For å belyse dette har vi brukt ulike verktøy som landskapsressursanalyse og mulighetsstudiet. Disse metodene la videre grunnlag for utviklingen av strategier. Vi kom frem til ulike strategier som tok for seg et lokalt samarbeid med kommunen på overordnet nivå, bygging av boliger med hensyn til viktige kultur- og naturverdier i landskapet og videreutvikling av småskala reiseliv og lokalnæring. I forhold til disse strategiene mener vi at det er behov for at kommunen tar en større del i utviklingen av bygda Norddal innenfor bosetning, besøk og bedrift, samtidig som det bør være en gjensidig dialog mellom bygdene i kommunen og befolkningen. Det er også viktig at bygda Norddal fokuserer på en videreutvikling av reiseliv og næring, som både ivaretar ulike interesser og ser utviklingen i et langsiktig perspektiv.
|
lovdata_cd_9504
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.351
|
Kommunal- og arbeidsdepartementet har 31. oktober 1984 i medhald av §2 i lov av 29. mai 1970 nr. 32 om brannvern (brannlova) stadfestet vedtak av Valle kommunestyre 19. september 1984 om vedtekt til §7 i brannlova, Valle kommune. Kommunestyret kan fastsetje talet på medlemmer i brannstyret. Talet på medlemmer kan ikkje setjast lågare enn 3. Gjelder for: Roan kommune, Sør-Trøndelag.
|
lovdata_cd_15115
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.815
|
1. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forholdene, herunder uttak, lagring, planering eller utfylling av masse, oppføring av bygninger, anlegg eller andre faste innretninger, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, ulike former for gravevirksomhet og overflatebearbeiding samt henleggelse av avfall. Opplistingen er ikke uttømmende.
|
lovdata_cd_43957
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.389
|
[Endret 4/01, 5/03. Kred.nr. 8148 Fellesforbundet 9001 07.02673 Lilletorget 1 0184 OSLO8100 Arbeiderpartiets Presseforbund 9001 06.09312 Storgt. 14.0155 OSLO8101 Forbundet for Ledelse og Teknikk 9001 05.73865 Youngsgt. 11.0181 OSLO8102 Norsk Arbeids mandsforbund 7877 06.50290 Møllergt. 3, 9 etg. 0179 OSLO8107 EL & IT Forbundet 9001 07.20965 Youngsgt. 11.0181 OSLO8109 Norsk Grafisk Forbund 9001 07.28346 Postboks 8913 Youngstorget 0028 OSLO8111 Handel og Kontor i Norge 9001 07.02657 Youngsgt. 11.0181 OSLO8112 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet 9001 06.12941 Storgt. 34 c 0182 OSLO8115 Norsk Kjemisk industriarbeiderforbund 7877 08.20617 Youngsgt. 11.0181 OSLO8116 Norsk Kommuneforbund 9001 07.08175 Kr. Augustsgt. 23.0164 OSLO8119 Musikernes Fellesorganisasjon 9001 05.70211 Youngsgt. 11.0181 OSLO8120 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 7877 06.50207 Postboks 8719 Youngstorget 0028 OSLO8121 Norsk Olje- og Petrokjemiforbund 7877 06.59212 Kongsgt. 52.4012 STAVANGER8126 Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger sosionomer og vernepleiere 9001 06.35674 Boks 4693 Sofienberg 0506 OSLO8127 Opphørt 8132 Norsk Transportarbeiderforbund 9001 06.31121 Youngsgt. 11.0181 OSLO8133 Norsk Treindustriarbeiderforbund 9001 07.25371 Henrik Ibsensgt.
|
lovdata_cd_12652
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
nn
|
0.527
|
Det verna området femner om følgjande gnr./bnr.: 7/1, 5, 6, 10, 12, 13, 14, 16, 18, 20, 24, 27, 29, 52. Reservatet dekkjer eit areal på ca 100 dekar der ca 60 dekar er landareal. Grensene for naturreservatet er vist på kart i målestokk 1:50.000 datert Miljøverndepartementet november 1984. Kartet og vernereglane finst i Øygarden kommune, hos fylkesmannen i Hordaland og i Miljøverndepartementet.
|
lovdata_cd_52555
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.84
|
Ved beregning av solvensmarginkravets minstebeløp, jf §3, skal inndelingen i forsikringsklasser som oppført i dette vedlegget anvendes. 1 Ulykke Sumforsikring(personforsikringer) Erstatning av økonomisk tap Kombinasjon av disseSkade på passasjerer 2 Sykdom Sumforsikring(personforsikringer) Erstatning av økonomisk tapKombinasjon av disse 3 Landkjøretøy (med unntak All skade på eller tap av motordrevneav rullende landkjøretøy og ikke-motordrevnejernbanemateriell) landkjøretøy 4 Jernbanekjøretøy All skade på eller tap avjernbanekjøretøy 5 Luftfartøy All skade på eller tap av luftfartøy 6 Havgående fartøy og fartøy All skade på eller tap avpå innsjø, elv eller kanal havgående fartøy og fartøy påinnsjø, elv eller kanal 7 Godstransport (herunder All skade på eller tap av varer, bagasjevarer, bagasje og alt annet og gods under transport uansettgods) transportmiddel 8 Brann- og naturskader All skade på eller tap av eiendom ogeiendeler (unntatt eiendom og eiendelerinkludert i klassene 3, 4, 5, 6 og 7)forårsaket av brann, eksplosjon,storm, naturkrefter, kjerneenergi og jordskred 9 Annen skade på eiendom og All skade på eller tap aveiendeler eiendom og eiendeler (unntatt eiendomog eiendeler inkludert i klassene3, 4, 5, 6 og 7) forårsaket av annen årsak enn nevnt i klasse 810 Ansvar for landkjøretøy Alt ansvar forårsaket ved bruk avmotordrevne kjøretøy til lands(herunder førers ansvar)11 Ansvar for luftfartøy Alt ansvar forårsaket ved bruk avluftfartøy (herunder førers ansvar)12 Ansvar for havgående fartøy Alt ansvar forårsaket ved bruk avog fartøy på innsjø, elv havgående fartøy samt fartøy på innsjø,eller kanal elv og kanal (herunder førers ansvar)13 Alminnelig ansvar Alt ansvar annet enn nevnt underklassene 10, 11 og 1214 Kreditt Tap som følge av mislighold avforsikringstakers utestående fordringer(alminnelig insolvens, eksportkreditt,salg på avbetaling, hypotekforsikringog landbruksforsikring,restverdiforsikring m.v.)
|
lovdata_cd_33056
|
lovdata_cd_norgeslover_2005
| 2,021
|
da
|
0.484
|
1 Jfr. §279, lov 28 nov 1898 §11, strpl. §410 annet ledd, dl. §229, lov 21 des 1979 nr. 77 §97. §43. Parterne kan foreta proceshandlinger enten selv eller ved fuldmægtig, hvis ikke loven bestemmer noget andet. Som procesfuldmægtig for en part kan paa ethvert trin av saken bare en person gjøre tjeneste. At en part bruker procesfuldmægtig, utelukker ikke, at han selv optræder ved siden av fuldmægtigen. 1 Se §279 annet ledd, §364 annet ledd, §409 i.f. 2 Jfr. §48 tredje ledd. §44.1 Som prosessfullmektig for Høyesterett under muntlig hovedforhandling kan bare brukes advokater som har tillatelse til å være advokat ved Høyesterett.2 Under forberedelsen av saker for Høyesterett, ved skriftlig ankebehandling og ved kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg kan bare advokater brukes som prosessfullmektig. Høyesterett kan for den enkelte sak av særlige grunner tillate at en annen myndig3 person brukes. Som prosessfullmektig ved behandlingen av saker for lagmannsrett og ved søksmål for eller anke til tingrett kan foruten advokater4 brukes enhver myndig3 person som er fast ansatt i partens tjeneste eller styrer eller tar del i styrelsen av partens anliggender, som er partens ektefelle5 eller som er i slekt eller svogerskap med parten i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som søskenbarn. Retten kan for den enkelte sak av særlige grunner tillate at en annen myndig3 person brukes. Beslutningen kan ikke angripes ved kjæremål eller anke. Som prosessfullmektig i andre tilfeller kan foruten advokater og personer som nevnt i annet ledd første punktum brukes enhver myndig3 person. Retten skal likevel tilbakevise vedkommende dersom vedkommende søker erverv ved å opptre for andre i rettergang eller er ansatt som betjent hos noen som gjør det. Retten kan for den enkelte sak av særlige grunner unnlate å tilbakevise vedkommende. Beslutningen kan ikke angripes ved kjæremål eller anke. I alle tilfeller kan retten samtykke i at det som prosessfullmektig brukes utenlandsk advokat når det av hensyn til sakens art og omstendighetene for øvrig finnes ubetenkelig. Beslutningen kan ikke angripes ved kjæremål eller anke. Den utenlandske advokat likestilles i forhold til §91 tredje ledd, §119 tredje ledd og §126 annet ledd med norsk advokat. Den utenlandske advokaten kan underskrive eller medunderskrive for sin part etter §364 annet ledd og §409 annet ledd. Kongen fastsetter ved forskrift6 i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår utenlandske advokater forøvrig skal ha adgang til å opptre som prosessfullmektig. 0 Endret ved lover 11 april 1958 nr. 1, 4 des 1964 nr. 2, 31 mars 1978 nr. 8, 4 juli 1991 nr. 44 (i kraft 1 jan 1993), 27 nov 1992 nr. 113 (i kraft 1 jan 1994), 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366), 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). Endres ved lov 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901). 2 Se dl. §221. 4 Se dl. kap. 11. 7 Jfr. EØS-avtalen vedlegg VII punkt 2 (dir 77/249) og 2 a (dir 98/5). §45. En advokat som er antatt til prosessfullmektig, er overfor sin part forpliktet til selv å møte under hovedforhandlingen1 når ikke annet er avtalt; prosesshandlinger utenfor hovedforhandling kan han foreta ved en annen. Hvis advokaten får forfall og ikke i tide kan innhente bestemmelse fra parten, kan han også overdra utførelsen av hovedforhandling til en annen. En prosessfullmektig som ikke er advokat, kan bare overdra sitt verv til en annen når det er særlig avtalt eller han får forfall og ikke i tide kan innhente bestemmelse fra parten. 1 Jfr. kap. 23. 2 Jfr. §89 annet ledd. §46. En prosessfullmektig som ikke er advokat, skal fremlegge skriftlig fullmakt hvis ikke parten avgir erklæring om fullmaktsforholdet til rettsboken. Like med skriftlig fullmakt regnes det at fullmakten er meddelt gjennom telegraf eller telefon når forskriftene i lov om domstolene1 §164 er fulgt. Fullmakten forblir hos retten i original eller i en avskrift som er bekreftet av retten eller en offentlig tjenestemann eller advokat. En advokat behøver ikke å fremlegge skriftlig fullmakt med mindre retten finner grunn til å forlange det. Kommer retten i tvil om en fullmakt er ekte eller gyldig, kan den forlange at fullmakten skal bekreftes for notarius,2 eller foreta hvad den ellers finner hensiktsmessig for å bringe saken på det rene. Er ikke fullmaktsforholdet tilstrekkelig godtgjort, kan saksbehandlingen fremmes hvis utsettelse3 vilde medføre skade. 0 Endret ved lover 1 juni 1934 nr. 4, 4 des 1964 nr. 2. 2 Se lov 24 april 2002 nr. 12. 3 Jfr. §96. 4 Jfr. §47. §47.1 I kraft av almindelig prosessfullmakt for saken kan prosessfullmektigen: 1. anlegge og ta imot søksmål og motsøksmål,2 ta imot intervensjonssøksmål,3 godkjenne og frafalle påstander4 og foreta alle andre prosesshandlinger, som hører med til sakførselen i instansen; 3. ta imot de saksomkostninger som er tilkjent parten. En advokat anses å ha den fullmakt han påberoper seg til å foreta alle rettergangsskritt til fremme av saken, for å få fullbyrdet en avgjørelse av retten og til å ta imot det som hans part har krav på. 1 Jfr. dl. §193. 3 Se §74. 4 Jfr. §48. 5 Jfr. §396 og §397. 6 Jfr. §172 flg. §48. Indskrænkninger i omfanget av en almindelig procesfuldmagt har ikke bindende virkning overfor retten og motparten, medmindre de gjælder godkjendelse eller frafaldelse av paastande. I stedenfor almindelig procesfuldmagt kan der gives fuldmagt til at foreta enkelte bestemte proceshandlinger. 2 Jfr. §185 annet ledd. §49. En procesfuldmagt kan til enhver tid tilbakekaldes. Men overfor retten og motparten har tilbakekaldelsen først virkning, naar den er blit dem meddelt. Om parten dør, kommer under konkurs eller taper eller erhverver retslig handleevne, har ikke det til følge, at procesfuldmagten ophører. 1 Jfr. §101, §102, §103. §50. En procesfuldmægtig har ret til at træde tilbake fra fuldmagtsforholdet. Men han pligter at utføre det, som ikke kan utstaa, uten at parten utsættes for tap. Tilbaketrædelsen maa meddeles i saa god tid som mulig. Hvis den ikke er fyldestgjørende begrundet i partens forhold, har procesfuldmægtigen ikke krav paa større godtgjørelse, end parten kan betale uten øket utgift. Overfor retten og motparten har tilbaketrædelsen først virkning, naar den er blit dem meddelt. §51. Som retslig medhjælper ved siden av en part, som selv varetar sit tarv kan en anden optræde, naar han kunde være procesfuldmægtig. Ved siden av en prosessfullmektig kan en advokat eller en som har betingelsene for å få advokattillatelse,2 opptre som rettslig medhjelper, men for Høyesterett bare en annen advokat som har tillatelse til å være advokat ved Høyesterett.3 Bestemmelsene i §44 fjerde ledds første og annet punktum får dog tilsvarende anvendelse. 0 Endret ved lover 11 april 1958 nr. 1, 4 des 1964 nr. 2, 31 mars 1978 nr. 8. 1 Se §44 jfr. §288 tredje ledd. 3 Se dl. §221. 4 Jfr. dl. §200 og §202 til §204. §52. Den godtgjørelse, som tilkommer en procesfuldmægtig, kan saavel parten som procesfuldmægtigen begjære fastsat av retten, naar intet andet er avtalt mellem dem. Fastsættelsen finder sted efter reglerne i §179, første led. Er ikke begjæring om rettens bestemmelse fremsat inden sakens slutning, kan spørsmaalet fremdeles avgjøres ved rettens kjendelse,1 naar begjæring herom fremsættes inden en maaned2 efter slutningen. 1 Se §164. 2 Se dl. §146, §148 og §149. 5te kapitel. Søksmaalets gjenstand og virkningene av saksanlæg. §53. Før et krav er forfaldt, kan det ikke bringes ind for domstolene med paastand om fuldbyrdelsesdom undtagen i følgende tilfælde: 4. naar kravet er betinget av, at et andet krav, som saksøkeren paastaar dom for i samme sak, ikke blir opfyldt. Er kravet heller ikke forfaldt ved domsavsigelsen, fastsætter dommen den betingelse, som maa indtræde, eller den tidsfrist, som maa forløpe, før den kan fuldbyrdes. 1 Jfr. tvangsl. kap. 14 og 15. 2 Jfr. tvangsl. §4-4. §54.1 Har saksøkeren en retslig interesse av, at det blir fastsat ved dom, at et retsforhold eller en rettighet er til eller ikke er til, eller at et dokument er egte eller uegte, kan han reise søksmaal med paastand om fastsættelsesdom,2 selv om fuldbyrdelsesdom endnu ikke kan erhverves. 1 Jfr. §440 og §469, tvangsl. §6-6 tredje ledd, lov 15 mars 1940 nr. 3 §5 og sjøl. §177. 2 Jfr. §58, §151 og §366. 3 Jfr. lover 4 feb 1960 nr. 1 §39, 4 feb 1960 nr. 2 §61, 3 mars 1961 nr. 4 §26, asl. §5-22 flg. og asal. §5-22 flg. §55.1 Flere krav mot samme saksøkte kan saksøkeren, hvis ikke andet er bestemt ved lov,2 gjøre gjældende i én sak, naar kravene kan bringes ind for samme ret og behandles i samme procesformer. En ulovlig forening av flere krav ophæves ved kjendelse. 1 Jfr. §98 og §150. 2 Se §421 og §431. 3 Jfr. §9 og §326 samt kap. 28 til 30. 4 Se §164 og §396. §56.1 Motsøksmaal kan saksøkte reise, efterat stevningen er forkyndt, ved at fremsætte2 motkrav med paastand om selvstændig dom i samme retssak: 1. naar det staar i sammenhæng med saksøkerens krav eller med forsvaret mot det; 2. naar det helt eller delvis kan bringes i motregning mot saksøkerens krav. I alle tilfælde er det en betingelse, at motkravet kan bringes ind for samme ret4 og behandles i samme procesformer. 1 Jfr. §98, §150, §366, §367, §368 §394 annet ledd, §421, §431 §444, tvangsl. §6-6 tredje ledd, sl. §11 annet ledd og kkl. §145. 2 Jfr. §62 og §274 nr. 4. 3 Jfr. §59 annet ledd. 5 Jfr. §326 og kap. 28 til 30. §57. Naar saksøkte reiser motsøksmaal, faar de regler, som gjælder om saksøkeren, tilsvarende anvendelse paa ham i motsøksmaalet,1 hvis ikke andet er bestemt ved lov. 1 Jfr. §62 og §274 nr. 4. 2 Jfr. §9 annet ledd, §150, §151 §294 nr. 2. §58.1 Søksmaal og motsøksmaal2 kan ændres3 ved inddragning av: 1. krav paa fastsættelsesdom efter §54, naar søksmaalet eller forsvaret helt eller delvis avhænger av forholdet, og dette er omtvistet under saken; 2. krav, som staar i sammenhæng med et indbragt krav, naar det blir gjort sandsynlig,4 at inddragningen har sin grund i omstændigheter, som først senere er indtraadt eller blit parten bekjendt; 3. krav, som utspringer av rettergangen5 eller av motpartens forhold under saken til den ting eller ret, saken gjælder. Men inddragningen kan bare foretages, hvis de nye krav kan bringes ind for samme ret og behandles i samme procesformer. 1 Jfr. §59, §61 og §366 til §368 og tvangsl. §6-6 tredje ledd. 2 Jfr. §56. 3 Jfr. §62 og §274. 4 Se §198. 5 Jfr. kap. 13. 6 Jfr. §7. 7 Jfr. §7, §326 og kap. 28 til 31. §59.1 Saalænge stevningen ikke er forkyndt, kan saksøkeren ogsaa inddra2 andre nye krav, som kan bringes ind for samme ret og behandles i samme procesformer. Efterat stevningen er forkyndt, kan enhver av parterne inddra2 saadanne krav, hvis motparten samtykker4 eller retten5 finder, at han ikke har rimelig grund til at motsætte sig inddragningen. 1 Jfr. §366, §367, §368. 2 Jfr. §62 og §274. 3 Jfr. §326 og kap. 28 til 30. 4 Jfr. §92. 5 Se §166. §60.1 Enhver av parterne kan utvide sin paastand med hensyn til samme krav. §61. Saksøkeren kan utvide saken til flere saksøkte i henhold til §68,1 ogsaa efterat stevningen er forkyndt. 1 Jfr. §69 og §70. 2 Jfr. §62 annet, tredje og fjerde ledd. §62.1 Ændringer efter §56, §58, §59 og §60 kan foretages uten særskilt stevning. Enhver ændring av saken eller paastanden enten fra saksøkerens eller fra saksøktes side bør foretages saa tidlig som mulig. I motsat fald kan retten3 ved kjendelse4 beslutte at sætte ændringen ut av betragtning, naar den er forsinket i den hensigt at forhale saken eller overrumple motparten, eller naar den anden part forlanger det, og saken ellers vilde bli betragtelig forsinket. 2 Jfr. §274. 3 Se §166. 5 Jfr. §189 annet ledd og §335. §63.1 Et krav er tvistgjenstand2 fra det tidspunkt, da forliksklage er kommet ind til forliksraadet3 eller stevning til retten.4 Reises et krav under saken, blir det tvistgjenstand fra det tidspunkt, da det fremsættes. Kravet vedblir at være tvistgjenstand, indtil saken retskraftig5 er avgjort, hævet eller avvist. Når et krav er henvist fra forliksrådet til retten,6 opphører det å være tvistegjenstand dersom stevning ikke er sendt til retten innen ett år fra henvisningsdagen. 0 Endret ved lover 1 juni 1934 nr. 4, 14 feb 1969 nr. 9, 27 juni 1986 nr. 48. 1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §6b og §97. 2 Jfr. §8, §64 og §66, dl. §34. 3 Se §277. 4 Se §299. Jfr. sl. §33. 5 Se §161, §162 og §164 tredje ledd jfr. §99, §110 og §286 jfr. 287. 6 Se §285 annet ledd, §289 og §294 jfr. §299. 7 Se dl. §148 og §149. §64.1 Reises en anden sak mellem de samme parter om samme tvistgjenstand, skal retten av eget tiltak avvise den. 2 Jfr. §163 og lover 20 des 1974 nr. 68 §43, 10 juni 1977 nr. 71 §12, 28 april 1978 nr. 18 §15, 25 juni 1999 nr. 46 §4. §65.1 Overdrar saksøkeren den ting eller ret, saken gjælder, har erhververen ret til at overta saken i hans sted slik, som den da staar. Overdragelse fra saksøktes side gir derimot ikke erhververen ret til at overta saken uten samtykke2 av saksøkeren. I begge tilfælde kan overdragerens motpart dra erhververen ind i saken3 gjennem et processkrift,4 som kort angir sakens gjenstand og stilling, og som retten lar forkynde. Fortsættes saken mellem de oprindelige parter, blir dommen bindende ogsaa for erhververen. Ved disse forskrifter gjøres ingen indskrænkning i den borgerlige rets regler til gunst for den, som har erhvervet rettigheter i god tro. 1 Jfr. §178. 4 Se kap. 10. 5 Jfr. §79. 6 Se lover 7 juni 1935 nr. 2 §21, 17 feb 1939 nr. 1 §14 flg., 2 juni 1978 nr. 37, asl. §4-13 og asal. §4-13. §66. De virkninger som etter den borgerlige rett følger av at søksmål er reist,1 regnes fra det tidspunkt da forliksklage eller stevning er forkynt for saksøkte, eller da det er meddelt ham at kravet er framsatt under saken, når ikke annet er bestemt ved lov.2 I samsvar med domstollovens3 §146 avbrytes dog en frist allerede ved at forliksklage eller stevning er sendt til retten eller kravet er framsatt under saken. Når et krav er henvist fra forliksrådet til retten,4 opphører virkningene av at søksmål er reist dersom stevning ikke er sendt til retten innen ett år fra henvisningsdagen. Hvis søksmaalet blir avvist paa grund av uforsætlige feil, eller hvis det ellers ender uten dom, blir disse virkninger fremdeles i kraft, naar kravet reises paany senest tre maaneder,5 efterat kjendelsen blev forkyndt for saksøkeren, hvis ikke andet er bestemt ved lov. 0 Endret ved lover 14 feb 1969 nr. 9, 27 juni 1986 nr. 48. 1 Se således tvangsl. §8-21 tredje ledd, §11-39 tredje ledd, §11-40 tredje ledd, lover 9 des 1966 nr. 1 §6, 10 april 1969 nr. 17 §15, 13 juni 1969 nr. 26 §3-10, 3 mars 1972 nr. 5 §19 og §75, §28 juni 1974 nr. 58 §62, §63, §17 des 1976 nr. 100 §5, 18 mai 1979 nr. 18 §15, sjøl. §177, §178. 2 Se lover 27 mai 1932 nr. 2 §71 og 27 mai 1932 nr. 3 §53. 3 Lov 13 aug 1915 nr. 15 (dl.). 4 Jfr. §280, §285, §289 og §294 . 5 Se dl. §148 og §149. §67.1 Saksøkeren kan ikke frafalde saken uten tillike at opgi selve kravet, efterat stevningen er forkyndt for saksøkte eller et senere indbragt krav meddelt ham, medmindre saksøkte samtykker2 eller paastaar søksmaalet avvist eller har undlatt at ta til gjenmæle ved møte eller forberedende indlæg. Frafaldelse av saken maa erklæres mundtlig for dommeren eller gjennem processkrift4 og skal av retten forkyndes for saksøkte, hvis stevningen er eller blir forkyndt eller det senere indbragte krav meddeles saksøkte. Trænges samtykke av saksøkte, opfordrer retten ham til at uttale sig inden en frist,5 som retten sætter. Gjør han ikke indvending, ansees han for at samtykke. Blir saksøkerens krav i samsvar med dennes påstand oppfylt av saksøkte, kan saksøkeren kreve at saken straks blir hevet. Dersom saksøkeren krever sakskostnader dekket etter §175 annet ledd, skal dette meddeles saksøkte med en kort frist for uttalelse. 1 Jfr. §100, §382 og §394. 2 Jfr. §92 og §305. 3 Se §307 og §315. 5 Jfr. dl. §147 flg. 6 Jfr. §179. 6te kapitel. Procesfællesskap og tredjemands indtræden i saken. §68.1 Søksmaal, som kan bringes ind for samme ret og behandles i samme procesformer, kan reises av flere saksøkere eller mot flere saksøkte i fællesskap: 1. naar de paastaar sig berettiget eller paastaaes forpligtet i fællesskap (solidarisk eller for dele); 3. naar særskilt lovforskrift hjemler forening av søksmaalene. 1 Jfr. §61 og §62. 2 Jfr. §33, lov 21 juni 1985 nr. 83 §2-4. 3 Jfr. §98. 4 Se §69, §74, §79, §83 annet ledd, §103 annet ledd, §417, §418, §425 tredje ledd, §427, §429 og §433, lover 27 mai 1932 nr. 2 §47, 27 mai 1932 nr. 3 §44, 20 des 1974 nr. 68 §47, §48, §49. sjøl. §240. §69. Vil nogen av parterne, om han taper, gjøre krav gjældende mot en tredjemand,1 kan han dra dette krav ind i saken, saalænge den ikke er optat til doms i første instans, hvis kravet kan bringes ind for samme ret og behandles i samme procesformer. Er saken brakt inn for tingretten, kan kravet dras inn for denne rett selv om saken tidligere er pådømt av forliksrådet.2 Mekling i forliksrådet er ikke nødvendig. 0 Endret ved lover 18 des 1987 nr. 97, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). 1 Jfr. lov 21 juni 1985 nr. 83 §2-5. 2 Se §1 og §288 flg. §70.1 Ogsaa ellers kan søksmaal fra flere saksøkere eller mot flere saksøkte forenes, naar ingen av parterne reiser indsigelse,2 og søksmaalene kan bringes ind for samme ret og behandles i de samme procesformer. 1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §97. 2 Jfr. §91 og §92. §71. En ulovlig forening av flere søksmaal ophæves ved kjendelse. 1 Se §164 og §396. §72. Flere saksøkere eller saksøkte, som optræder under én sak, er indbyrdes uavhængige, hvis ikke sakens art eller særlige lovbestemmelser medfører noget andet.1 De bevis, som føres, skal tillægges betydning for dem alle. Maa der efter retsforholdets art gives samme eller overensstemmende dom for flere procesfæller,3 kommer den enes proceshandlinger alle til gode, selv om de strider mot deres egne proceshandlinger. 1 Jfr. §117 og dl. §150. 2 Jfr. §187. 3 Se §424, §425 tredje ledd, §432 §433 tredje ledd, lover 4 feb 1960 nr. 1 §39, 4 feb 1960 nr. 2 §61, 23 mars 1961 nr. 1 §10, 10 juni 1988 nr. 39 §3-1 §5-8, asl. §5-24 og asal. §5-24. §73. De forkyndelser og meddelelser, som efter loven maa rettes til motparten, naar en part foretar rettergangsskridt under behandlingen i instansen, skal rettes til alle andre parter i saken, hvis der er flere. 1 Jfr. §123 annet ledd, dl. §160 og §193 . §74.1 Vil nogen, som staar utenfor en sak, gjøre krav paa den ting eller ret, saken gjælder, i strid med den ene eller begge parter, kan han reise interventionssøksmaal, rettet mot begge parter, ved den domstol, hvor hovedsaken er bragt ind i første instans,2 saalænge den ikke er retskraftig avgjort. Er saken brakt inn for tingrett, kan intervensjonssøksmålet reises ved denne rett selv om saken tidligere er pådømt av forliksrådet.4 Mekling i forliksrådet er ikke nødvendig. 1 Jfr. tvangsl. §6-6. 2 Jfr. §34 og §47, dl. §193. 3 Se §161 jfr. §164 og §99 og §286 . 4 Se §1 og §288 flg. §75.1 Den, som har en retslig interesse i, at den ene av parterne vinder,2 kan optræde som hjælpeintervenient til støtte for denne part paa ethvert trin i saken, saalænge den ikke er retskraftig avgjort. 1 Jfr. §38 og lov 21 des 1979 nr. 77 §97. 2 Jfr. §418 i.f. og §429, lov 13 juni 1980 nr. 24 §11-1 jfr. lov 21 nov 1952 nr. 2 §48 nr. 2. 3 Se §161 jfr. 164 og §99 og §286. §76.1 Hjælpeintervention erklæres for retten mundtlig eller gjennem processkrift.2 Intervenienten maa bestemt opgi den interesse, han har. 3 Jfr. §53 og §54. §77.1 Blir retten til hjælpeintervention bestridt, avgjøres spørsmaalet ved kjendelse.2 Saalænge intervenienten ikke er avvist, maa han faa adgang til at være med. 2 Se §164, §166 og §396. §78.1 Hjælpeintervenienten træder ind i retssaken slik, som den staar ved indtrædelsen. Til støtte for den part, han hjælper, kan han anvende angreps- og forsvarsmidler, føre bevis og foreta andre proceshandlinger, dog ikke begjære gjenoptagelse.2 Hans proceshandlinger har virkning for parten, hvis de ikke kommer i strid med dennes egne proceshandlinger. §73 faar tilsvarende anvendelse. 2 Jfr. §117, §118 og §178, dl. §79.1 Hvis avgjørelsen i en sak er retslig bindende for hjælpeintervenienten2 i forhold til motparten, har han samme stilling som en part efter §72 andet led. Det samme gjælder naar fuldbyrdelse av dommen vilde medføre et umiddelbart retsindgrep for hjælpeintervenienten, og han vedtar, at avgjørelsen i saken skal være bindende for ham. 2 Se §65, §83, §424 og §432, tvangsl. §10-9 fjerde ledd samt de i note 3 til §72 nevnte lovbestemmelser. 3 Jfr. §118. §80.1 Naar en part efter loven skal gi tredjemand varsel om et søksmaal,2 lar han forkynde3 et processkrift,4 som kort angir grunden til varslingen og sakens gjenstand og stilling. Hermed kan ogsaa forbindes en opfordring til at træde ind i saken som hjælpeintervenient. Paa samme maate kan en part ogsaa ellers gaa frem, naar han mener, at han kan gjøre ansvar gjældende mot en tredjemand eller er utsat for ansvarskrav fra en tredjemand, om han taper saken. 1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 18 §19. 2 Se tvangsl. §10-9 fjerde ledd, lover 27 mai 1932 nr. 2 §71 og 27 mai 1932 nr. 3 §53. 3 Jfr. dl. kap. 9. 5 Se §76, §77, §78. §81. Vil saksøkte ikke indlate sig paa saken, fordi det bare er paa en andens vegne, han besidder den ting eller utøver den tinglige ret, saken gjælder, kan han opfordre den anden til at overta saken1 og til at erklære for retten inden en frist,2 som den fastsætter, om han er villig til at gjøre det. Opfordringen maa fremsættes i første instans og senest i det første retsmøte, saksøkte indkaldes til, eller naar frist er git til skriftlig tilsvar, før tilsvarsfristen er ute.4 Opfordringen fremsættes gjennem et processkrift,5 som kort angir retssakens gjenstand og stilling. Retten lar opfordringen forkynde6 og meddeler gjenpart til saksøkeren. Erklæringen kan avgives mundtlig eller gjennem processkrift.5 Retten gir begge parter meddelelse snarest mulig. 2 Jfr. §109 og dl. §147 flg. 3 Jfr. §294 nr. 3. 4 Se §303 og §313. 5 Se kap. 10. 6 Jfr. dl. 9. kap. §82. Naar den, som har faat opfordringen, undlater at erklære sig eller er uvillig til at overta saken, kan han ikke gjøre ansvar gjældende mot besidderen i anledning av sakens utfald, eller fordi besidderen har efterkommet saksøkerens paastand, medmindre han godtgjør, at retsforholdet mellem ham og besidderen eller andre særlige omstændigheter medfører noget andet. §83. Hvis den, som har faat opfordringen, overtar saken, træder besidderen ut. Men avgjørelsen med hensyn til den ting eller ret, saken gjælder, er bindende for ham og kan fuldbyrdes mot ham. 1 Jfr. tvangsl. §4-7, §4-8, §4-9, §4-10 og §4-11. §84. Naar flere vil gjøre gjældende enten samme pengekrav eller pengekrav som gjensidig utelukker hverandre,1 og en av dem reiser sak, kan saksøkte opfordre den eller de andre til at træde ind i saken2 og til at gi svar til retten inden en frist,3 som den fastsætter. Forskriftene i §81 andet, tredje og fjerde led faar tilsvarende anvendelse. Efterkommes opfordringen, skal saksøkte træde ut av saken, naar han nedlægger i retten det største beløp, som der handles om. Saken fortsættes i saa fald angaaende spørsmaalet om, hvem beløpet tilkommer, mellem den oprindelige saksøker og den eller dem, som har fremsat kravene. 1 Jfr. sjøl. §303. 3 Jfr. §109 og dl. §147 flg. 7de kapitel. Almindelig regler om saksbehandlingen. §85.1 Domstolene kan ikke gaa utenfor de paastande, som er fremsat, undtagen naar der handles om forhold, som parterne ikke har fri raadighet over. 1 Jfr. §383 og lov 21 des 1979 nr. 77 §97. 2 Se §416, §427, §435 og §482, lov 8 april 1981 nr. 7 kap. 4. §86.1 Det paahviler parterne at gjøre rede for de faktiske forhold og bevis, som er av betydning for avgjørelsen. Retten bør dog sørge for, at parternes anførsler blir saa klare og fuldstændige som mulig,3 og den kan selv iverksætte bevisoptagelser4 og undersøkelser i den utstrækning, som §190 hjemler.5 Naar parterne ikke har fri raadighet over et forhold,6 skal retten av eget tiltak sørge for alle de oplysninger, som er nødvendige for at sikre en rigtig avgjørelse. 2 Jfr. §87. 3 Jfr. §291 og §331. 4 Jfr. kap. 16. 5 Jfr. §214, §236 og §245. 6 Se §416, §427, §435 og §482, lov 8 april 1981 nr. 7 kap. 4. §87.1 Under sakens gang bør retten gi baade parterne og andre den veiledning, som kræves for at forebygge eller rette feil og forsømmelser i rettergangen.2 Navnlig bør den gi oplysning om adgangen til at angripe dens avgjørelser. 1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §97, tvangsl. §5-3 annet ledd jfr. §6-1 annet ledd og strpl. §409. 2 Jfr. §291, §301, §331, §347, §369, §399 tredje ledd. 3 Se §346, §355 flg., 396 flg. og 405 flg. §88.1 Hvis en part, som møter uten procesfuldmægtig,2 ikke kan fremstille sin sak paa en forstaaelig maate, men han indgaar paa senere at møte ved procesfuldmægtig,2 skal retten gi ham en kort utsættelse.3 Vil han ikke gaa ind paa det, ansees han for at utebli. Denne bestemmelse faar tilsvarende anvendelse paa procesfuldmægtiger,2 hvis ikke parten selv er tilstede og i stand til at vareta sit tarv. 3 Se §96. 4 Jfr. §312 og §341, dl. §133 fjerde ledd. §89. Er en part, som ikke har procesfuldmægtig,1 hindret fra selv at møte, ansees forfaldet for gyldig, naar hindringen har været uforutseelig eller forøvrig er av saadan art, at procesfuldmægtig ikke i tide kunde antages. Er en procesfuldmægtig hindret fra at møte, ansees forfaldet for gyldig, naar hindringen har været uforutseelig eller forøvrig er av saadan art, at utførelsen av saken ikke i tide kunde overdrages en anden. 2 Jfr. §307 annet ledd. 3 Jfr. §45 annet ledd. §90. Er en innkallelse til et rettsmøte ikke forkynt for parten personlig1 ved stevnevitne, anses han for å ha gyldig forfall, når han ikke i tide har fått vite om innkallelsen, og det ikke skyldes uaktsomhet fra hans side. Dog gjælder dette ikke indkaldelse gjennem offentlig kundgjørelse. 0 Endret ved lov 7 juni 1985 nr. 56. 1 Se dl. §191, §192, §193, §194, §195, §196. 2 Se dl. §181. §91.1 Indsigelser mot fremme av saken eller mot enkelte rettergangsskridt maa parterne fremsætte, saasnart der under saksbehandlingen blir anledning til det. I motsat fald sættes indsigelsen ut av betragtning,3 hvis ikke retten av eget tiltak maa ta hensyn til den omstændighet, indsigelsen grundes paa, eller parten gjør sandsynlig,4 at han ikke har visst om den, og at dette ikke er hans skyld. Så lenge hovedforhandling ikke er berammet,5 kan dog en part som ikke har møtt ved advokat, fremsette innsigelse mot fremme av hele saken, selv om innsigelsen ikke er gjort gjeldende under saksforberedelsen. 1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §97, strpl. §285. 2 Jfr. §303, §313, §371 og §405 annet ledd, dl. §41 annet ledd og §111. 3 Jfr. §384 nr. 6. 5 Se §318. §92.1 Avhænger domstolens adgang til at behandle saken av samtykke fra motparten,2 ansees det for git, naar han har møtt og forhandlet uten at fremsætte indsigelse. Forskriften i §91 sidste led faar tilsvarende anvendelse. 1 Jfr. §67 annet ledd. 2 Se §36, §59, §65, §70, §366, §367, §368 og §452 tredje ledd . §93.1 Spørsmaal om at avvise saken bør som regel avgjøres, før saksbehandlingen gaar videre. Dog kan retten2 gjøre undtagelse, navnlig naar spørsmaalet helt eller delvis avhænger av selve det forhold, saken gjælder. Spørsmål om å avvise saken kan under saksforberedelsen behandles skriftlig, i saksforberedende rettsmøte eller i et særskilt rettsmøte4 som partene5 innkalles til. Der kan ogsaa berammes særskilt hovedforhandlingsmøte6 til behandling av spørsmaalet. Paa grund av uteblivelse fra retsmøte, som bare er bestemt til behandling av et spørsmaal om avvisning, kan der ikke avsiges uteblivelsesdom. 1 Jfr. §379 og strpl. §285. 2 Se §166. 3 Jfr. §97. 4 Se dl. kap. 7. 5 Se §303 og §317. 6 Se kap. 23 og §397 nr. 1. 7 Se §289, §308, §315 og §340 . §94. Hvis ikke andet er bestemt ved lov,1 er de beslutninger om at fremme saken, som er truffet under saksforberedelsen,2 ikke bindende ved hovedforhandlingen, medmindre de er stadfæstet av kjæremaalsretten. 1 Se §275 tredje ledd. 2 Se §93 annet ledd. §95. Naar en avvisningspaastand er forkastet under hovedforhandlingen, skal forhandlingen om saken selv fremmes uten utsættelse, hvis ikke retsmøtet paa forhaand er begrænset til avvisningsspørsmaalet. 1 Se §93 annet ledd. §96.1 Retten2 kan ved kjendelse3 utsætte behandlingen av en sak, naar det særlig er bestemt ved lov,4 og ellers naar retten finder det nødvendig. At parterne er enige om utsættelse, er ikke avgjørende. Utsættelse efter begjæring av en part maa ikke besluttes, uten at der saavidt mulig er git den anden part adgang til at uttale sig. Mot negtelse av at utsætte kan kjæremaal ikke anvendes. 1 Jfr. tvangsl. §5-11 og §5-12, jfr. §6-1 annet ledd, §6-5. 3 Se §164. 4 Se §41, §46, §88, §97, §112, §151, §280, §289, §293, §307, §308, §336, §340, §376, §394, skjl. §23, lov 28 juni 1974 nr. 58 §74. 5 Jfr. §396, §397 nr. 1 og §298 nr. 1. §97.1 Uforsætlige feil, som hindrer fremme av saken, bør tillates avhjulpet. Hvis ikke andet er bestemt ved lov,2 kan retten i dette øiemed utsætte3 et retsmøte eller fastsætte en frist4 til at rette et processkrift,5 som er indgit i rette tid. 1 Jfr. §41, §46, §301, §347, §351, §360, §369, §399 og §408, dl. §41, lov 21 des 1979 nr. 77 §97 og strpl. §285. 4 Jfr. §109 og dl. §147 flg. §98.1 Retten2 kan forene flere saker til fælles forhandling og i tilfælde fælles avgjørelse, naar derved behandlingen kan lettes eller paaskyndes, og ialfald den ene part er den samme i alle saker. Retten kan bestemme, at der skal forhandles særskilt om et eller flere av de krav, som er forenet i én sak,3 eller om selvstændige tvistepunkter vedkommende samme krav. 1 Jfr. §150 og §151, lov 21 des 1979 nr. 77 §97 og strpl. §287. 3 Se §55, §56, §58, §59, §61, §68 til §70, §74 og §366 §368. 4 Jfr. §338 og 341 tredje ledd. 5 Jfr. §165 tredje ledd. §99.1 Retten2 kan paa ethvert trin av saken forsøke mægling mellem parterne. Kommer forlik i stand, faar reglerne i §285, §286, §287f>4 tilsvarende anvendelse, dog saaledes at anken gaar fra tingretten til lagmandsretten og fra lagmandsretten til Høiesteret. 1 Jfr. lov 21 des 1979 nr. 77 §97 og strpl. §419. 3 Jfr. §175 tredje ledd og §422. 4 Jfr. §175 tredje ledd. §99a. Kongen kan gi forskrift1 om en forsøksordning ved enkelte tingretter og lagmannsretter om utvidet mekling i saker som er brakt inn for domstolen (rettsmekling). 0 Tilføyd ved lov 6 sep 1996 nr. 64, endret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416). §100. Naar et søksmaal falder bort eller hæves uten dom,1 skal retten av eget tiltak uttale det i kjendelse. 1 Se §67, §99, §110, §382 §425. 2 Se §164, §396 og §397 nr. 1 samt §175 jfr. §179. 8de kapitel. Stansning av saksbehandlingen.
|
lovdata_cd_57545
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.575
|
Det gjelder særskilte regler for samordning av kapitalavkastningsgrunnlaget og likningsmessig formuesverdi ved beregning av formuesverdier av ikke-børsnoterte aksjer. Etter Finansdepartementets forskrift til skatteloven §4-12-2 femte ledd om formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer, skal kapitalavkastningsgrunnlaget og likningsmessig formuesverdi samordnes uansett hvilken verdsettelsesmetode som er benyttet ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget. Ved beregning av formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer skal verdiene som er benyttet ved beregning av kapitalavkastningsgrunnlaget, regnes som formuesverdi hos selskapet dersom denne er høyere enn likningsverdien. Verdien ved formueslikningen settes likevel ikke høyere enn omsetningsverdi.
|
lovdata_cd_52075
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.569
|
Dersom produktet ps·V ikke overstiger 0,3 MPa·m3 (3000 bar·l) velger produsenten selv en av metodene som er beskrevet i pkt. 2.1.1 og 2.1.2 for å fastsette beholdernes veggtykkelse. Dersom produktet ps·V overstiger 0,3 MPa·m3 (3000 bar·l), eller dersom høyeste driftstemperatur overstiger +100 °C, fastsettes veggtykkelsen etter metoden beskrevet i pkt. 2.1.1. Den faktiske veggtykkelsen i mantelringen og endebunnene skal imidlertid ikke være mindre enn 2 mm for beholdere av stål, og ikke mindre enn 3 mm for beholdere av aluminium eller aluminiumslegeringer.
|
lovdata_cd_33440
|
lovdata_cd_norgeslover_2005
| 2,021
|
nn
|
0.532
|
§14. Tilhøvet til allmenne rettargangsreglar. For farskapssaker gjeld reglane i dette kapittel, domstollova1 og tvistemålslova. §15. Kva for domstol saka høyrer under. Saka skal reisast ved heimtinget1 til barnet. Lever ikkje barnet eller bur det utanfor riket, skal saka reisast ved heimtinget til mora. Er også ho død eller busett utanfor riket, skal saka reisast ved heimtinget til den oppgjevne faren. 0 Endra med lov 11 juni 1993 nr. 83. §16. Kva for spørsmål som kan takast opp i ei farskapssak. 1 Jfr. tvml. §431. §17. Partane i saka. 1 Jfr. tvml. §433. §18. Setteverje for barnet. Er det ikkje oppnemnd verje for barnet, skal retten syte for oppnemning av setteverje1 når mora ikkje gjev opp kven faren er, eller når det ligg føre opplysningar som tyder på at faren kan vere ein annan enn den mora har gjeve opp. 1 Jfr. lov 22 april 1927 §15 andre leden. §19. Tilseiing om stemning og innkalling. Ved tilseiing for nokon etter domstollova1 §181 skal namnet på andre partar berre gjerast kjent når retten fastset det av særlege grunnar. §20. (Opphevd med lov 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000, etter res. 28 april 2000 nr. 366).) §21. Forklaring frå partar og vitne. Både mora og den som kan vere far til barnet, har plikt til å forklare seg i saka etter reglane for vitne1 og med same ansvar som vitne. I farskapssaker kan ingen nekte å svare på spørsmål fordi svaret kan føre til at vedkomande taper borgarleg vørnad, jf tvistemålslova3 §208. Når eit vitne har forklara seg under saksførebuinga, treng det ikkje kallast inn til hovudforhandlinga når retten held nytt avhøyr for uturvande og partane ikkje krev nytt avhøyr. 1 Sjå tvml. kap. 15. 2 Sjå strl. kap. 15. §22. Provføring om seksuelle tilhøve. I farskapssaker må det ikkje spørjast eller førast prov om seksuelle tilhøve for partane utanom den tida då mora kan ha blitt med barnet. Retten kan i orskurd1 likevel tillate slik provføring, når den finn at det har beinveges verknad for avgjerda i saka. §23. Fråvering. §24. Blodprøve og gransking av arvemerke. Er ein som kan vere far til barnet død eller utilgjengeleg av annan grunn, kan retten som prov i ei farskapssak innhente og gjere bruk av biologisk materiale eller prøver som tidlegare er tatt av han. Departementet1 kan ved forskrift2 gje utfyllande reglar om innhenting og bruk av slikt materiale. Let nokon vere å rette seg etter påbod etter første stykket eller §11 første stykket om å kome sjølv eller med barn vedkomande har omsorg for, til blodprøvetaking eller anna gransking av arvemerke, kan retten i orskurd3 fastsetje ei tvangsbot for kvar dag som går til påbodet er etterkome. Slik tvangsbot skal krevjast inn av innkrevjingssentralen for fostringstilskot etter reglane om innkrevjing av fostringstilskot.4 Elles gjeld tvangsfullføringslova5 §13-8 på tilsvarande måte. I staden for tvangsbot kan retten vedta at vedkomande skal gripast av politiet og førast til lækjar til blodprøvetaking. 0 Endra med lover 19 juni 1992 nr. 63, 11 juni 1993 nr. 83, 13 juni 1997 nr. 39 (i kraft 1 jan 1998). 4 Jfr. lov 9 des 1955 nr. 5. §25. Dom utan hovudforhandling. Retten kan seie dom i farskapssak utan hovudforhandling når ein DNA-test anten utpeikar ein mann som far eller viser at han ikkje kan vere far til barnet, likevel slik at partane skal få høve til å uttale seg om føresetnaden for å seie dom utan at hovudforhandling ligg føre. Har ein mann vedgått farskapen ved påteikning på farskapsførelegg,2 og mora ikkje har oppgjeve han som far, kan saka hevast etter første stykket bokstav a berre når mora samtykkjer. 1 Sjå tvml. §164. §27. Utvida rettskraft. Ein rettskraftig dom1 i ei farskapssak gjeld for og mot alle og skal leggjast til grunn i alle tilhøve der farskapen har noko å seie. 2 Jfr. tvml. §432. §28. Særreglar om overprøving. Alle partane i saka på første rettssteget held fram å vere partar i ankesaka. Den som er frifunnen etter §25 første stykket, er likevel berre part når retten eller nokon av dei andre partane dreg han inn i saka. Tyder opplysningar som kjem fram i ankesaka på at nokon annan kan vere faren, skal retten anten gjere han til part i prosesskrift eller oppheve dommen og sende saka til ny forhandling i tingretten. Den som er dømd å vere far utan å ha møtt i saka og har fått tilseiing om dommen etter reglane i domstollova1 §181, kan krevje gjenopptaking2 dersom han legg fram opplysningar som skaper alvorleg tvil om farskapsspørsmålet er rett avgjort i dommen. Ei rettskraftig avgjerd kan krevjast gjenoppteke utan omsyn til vilkåra i tvistemålslova §405, §406, §407, §408 dersom det ikkje låg føre ein DNA-analyse i saka. Vert det kravd gjenopptaking, skal retten gje pålegg om blodprøve og DNA-analyse. Når DNA-analysen ligg føre, gjeld regelen i §25 første ledd. 0 Føyd til med lov 20 des 2002 nr. 92 (i kraft 1 april 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1696). §29. Kostnaden med saka.
|
lovdata_cd_6304
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.813
|
Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om vegetasjonen, det karakterisktiske og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området.
|
lovdata_cd_54201
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.846
|
Stipend for eldre fortjente kunstnere skal være en påskjønnelse for mangeårig og verdifull innsats. Stipend for eldre fortjente kunstnere varer livet ut hvis det ikke sies opp av stipendiaten. Stipend for eldre fortjente kunstnere lyses ikke ut. En gruppe, forening eller organisasjon med god kjennskap til kunstnerens virksomhet og forhold, kan sende forslag og opplysninger til den mest nærliggende kunstnerorganisasjon. En kunstner kan også selv fremme sitt kandidatur gjennom en kunstnerorganisasjon. Kunstnerorganisasjonene fremmer begrunnet anbefaling om tildeling til Norges Kunstnerråds stipendkomite, som innenfor rammen av tilgjengelige midler fordeler stipendene mellom kunstnergruppene og setter opp begrunnet innstilling av kandidater i prioritert rekkefølge. Ved frigjøring av stipendmidler skjer ny tildeling fortløpende på bakgrunn av liste over reservekandidater innstilt til vårmøtet i Utvalget. Stipendet skal normalt tildeles kunstnere over 60 år. Unntak kan gjøres dersom særlige grunner foreligger. Kunstner som innstilles kan ikke ha fast lønnet arbeid, eller være i annen fast, statlig stipendordning, herunder garantiinntekt. Faglige kriterier som konkretiserer formålet med stipendene, fastsettes av hver enkelt kunstnerorganisasjon. Stipendet utbetales i halvårlige rater. Det trekkes skatt av stipendet.
|
lovdata_cd_43470
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.835
|
I tredje ledd første punktum fastsettes det at underretningen også skal inneholde opplysning om klageadgangen, klagefrist og den nærmere fremgangsmåte ved klage. Det vil etter dette ikke være tilstrekkelig informasjon om parten bare gis beskjed om at regler om klageadgang fremgår av etatens trykte orientering som kan utleveres på anmodning. Det må imidlertid aksepteres at det henvises til orientering som vedlegges. Plikten gjelder generelt og uten hensyn til om det må antas at parten kjenner til klageadgangen. Underretningen skal videre inneholde opplysninger om retten til partsinnsyn etter §18, jf. §19. Plikten til å gjøre oppmerksom på dokumentinnsynsretten i underretningen gjelder selv om det ikke er adgang til å klage over vedtaket i saken. Andre punktum foreskriver at underretningen også skal inneholde informasjon om muligheten til å be om at gjennomføringen av vedtaket utsettes etter §42 første ledd. Det skal gjøres i tilfelle hvor vedtaket kan tenkes gjennomført til skade for parten før klagesaken er avgjort. Lovgrunnen er behovet for å gjøre partene oppmerksomme på det som er lovens hovedregel, nemlig at klage normalt ikke har oppsettende virkning. Det vises til kommentarer til §42. Hovedregelen fører til at det påklagede vedtak ofte gjennomføres før klagen er avgjort, noe som kan komme som en overraskelse. Underretningen kan derfor gi parten en oppfordring til å begjære oppsettende virkning. God forvaltningsskikk tilsier at bestemmelsen i §42 første ledd forklares uten at begrepet oppsettende virkning av klage brukes som eneste beskrivelse på forholdet, da dette er et begrep uten mening for folk flest. Ved klage i trygdesaker og ved anke til Trygderetten er det i folketrygdloven §21-12 bestemt at trygderettsloven §14 kommer til anvendelse. Etter denne bestemmelsen gis som hovedregel en klage ikke oppsettende virkning. Se kommentarer til denne bestemmelsen i runskriv 90 - 00. Foruten de foran nevnte opplysninger, følger det av veiledningsforskriften §3 at partene etter forholdene skal opplyses om adgangen til fritt rettsråd, forvaltningens veiledningsplikt og adgangen til å få dekket saksomkostninger etter §36. Det er ingen ubetinget plikt til dette, jf. «bør». Noen plikt til å opplyse om adgangen til å bringe saken inn for retten ved søksmål, eller inn for Sivilombudsmannen, foreligger heller ikke etter loven. Ved klage over tilbakekrevingsvedtak i bidragssaker skal derimot innkreving av det feilutbetalte beløpet ikke iverksettes før klagen er avgjort av overordnet organ. Dette går fram av bidragsinnkrevingsloven §14 nr. 2 femte ledd. Se også kommentarene til rundskriv 52-00 pkt. 4.9.4. § 27a. Dersom ikke annet er bestemt, kan Kongen gi forskrifter om betaling for behandling av søknader om bevillinger, tillatelser, autorisasjoner o.l. som gis av forvaltningsorgan. Attest eller bevitnelse om tidligere vedtak gis uten betaling. Krav på betaling etter denne bestemmelse er tvangsgrunnlag for utlegg.
|
wikipedia_download_nbo_Rammelov_266429
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.707
|
En '''rammelov''', eller '''fullmaktslov''', er en lov hvor Stortinget har delegert lovgivningsmyndighet til forvaltningen. Grunnlovens § 75 a gir Stortinget myndighet til å gi lover i Norge. Denne myndigheten kan Stortinget delegere til forvaltningen. Når Stortinget delegerer sin lovgivende myndighet til forvaltningen kalles det '''fullmakts- eller rammelovgivning.''' . Delegering er praktisk viktig fordi Stortinget kan ikke gi alle regler i Norge på alle områder.Det er enighet om at grunnloven ikke gir Stortinget ubegrenset adgang til delegasjon, men grensene er diskutert både i juridisk og politisk teori . Fullmakts- og rammelover gir forvaltningen hjemmel til å lage forskrifter og rundskriv. Forskrifter er i likhet med lover bestemmende for borgernes rettigheter og plikter. Forvaltningsloven gir bestemmelser om hvordan forskrifter skal lages. Forskjellen mellom fullmaktslover og rammelover er ikke skarp. En lov kan være en kombinasjon av ramme- og fullmaktslov. De fleste lover som gjelder forvaltningen har fullmaktsbestemmelser. Loven trekker opp hovedlinjene og overlater detaljene til forvaltningen. Rammelover fastsetter hovedprinsipper, men overlater til Regjeringen eller andre offentlige myndigheter å fylle rammen med innhold. Et eksempel på en rammelov er: Lov av 9. mai 1997 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Loven etablerer fondet og utstyrer det med myndighet. Rammene for fondets virksomhet følger av lovens formålsparagraf: :''§ 1. Formål og virkemidler'' : ''Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND) har til formål å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Hensikten er å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke vil bli igangsatt som følge av høy risiko.'' Stortinget overlater til Regjeringen å fylle rammen med innhold: ' :''§ 8. Instruks om fondets virksomhet'' : ''Kongen kan fastsette generell instruks for fondets saksbehandling, organisasjon og virksomhet.'' Forøvrig består loven av tenkniske bestemmelser om hvordan fondets arbeid skal være organisert: :''Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser § 1. Formål og virkemidler § 2. Eierforhold og ansvar § 3. Partsstilling § 4. Fondets kapital § 5. Forholdet til annen lovgivning § 6. Taushetsplikt § 7. Forbud mot å motta gaver m.m. § 8. Instruks om fondets virksomhet Kapittel 2. Fondets ledelse § 9. Fondets styre § 10. Opphør av styreverv før tjenestetidens utløp § 11. Styrets myndighet § 12. Styremøter § 13. Vedtaksførhet og flertallskrav § 14. Daglig leder § 15. Daglig leders myndighet § 16. Fondets representasjon utad § 17. Overskridelse av representasjonsretten Kapittel 3. Regnskap, revisjon og kontroll § 18. Regnskap og revisjon § 19. Årsmelding § 20. Riksrevisjonens kontroll Kapittel 4. Sluttbestemmelser § 21. Oppløsning og avvikling av fondet § 22. Tilbakeføring av fondets midler til staten § 23. Endringer i andre lover § 24. Ikrafttredelse'' Loven har gitt hovedprinsippene - rammene - for hvilken lovgivende myndighet den har delegert til Regjeringen. Regjeringen kan ikke bestemme at loven ikke skal brukes. Stortinget har bestemt at ordningen skal etableres, men forvaltningen bestemmer hvordan den skal brukes innenfor lovens rammer. Rene fullmaktslover gir ikke selv regler om hvordan borgerne skal forholde seg. Fullmaktslover gir Regjeringen eller andre myndigheter fullmakt til å fastsette slike regler. Forvaltningen får også fullmakt til selv å bestemme når reglene skal brukes. Fullmaktslover gir ikke en plikt til å etablere en ordning, men forvaltningen har fritt skjønn innenfor de formål loven er ment å brukes til. Et eksempel på en fullmaktslov er lov av 11. juni 1993 om pristiltak, hvor det står: :''§ 1. Fullmakt til prisregulering.'' : ''Når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, kan Kongen fastsette:'' :''1) vedtak om maksimalpriser, minstepriser, prisstopp, prisberegninger, rabatter, maksimalavanser, leverings- og betalingsvilkår og andre bestemmelser om priser, fortjenester og forretningsvilkår, eller'' :''2) vedtak om meldeplikt for endring av størrelser i nr. 1.'' : ''Kongen skal gi melding til Stortinget om særlig viktige reguleringer som vedtas etter første ledd.'' De etterfølgende §§ sier mer om hva loven handler om og gir straffebestemmelser. :''§ 2. Urimelige priser og forretningsvilkår. § 3. Kontrollmyndigheter og opplysningsplikt. § 4. Straff. § 5. Inndragning. § 6. Tilbakebetaling av ulovlig merpris.'' Loven gir Regjeringen fullmakt til å delegere sin myndighet videre: :''§ 3. Kontrollmyndigheter og opplysningsplikt.'' : ''Konkurransetilsynet eller den Kongen bestemmer skal kontrollere at § 2 og vedtak i medhold av § 1 overholdes. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hvordan kontrollen skal utføres.'' Loven har gitt Regjeringen fullmakt til å gi regler «når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling». Den skjønnsmessige vurderingen av når dette er har Stortinget overlatt til Regjeringen. Fullmaktsbestemmelser er langt vanligere enn rene ramme- eller fullmaktslover. De fleste lover som gjelder offentlig forvaltning har fullmaktsbestemmelser som delegerer retten til å gir utdypende og mer detaljerte bestemmelser videre. Eksempel på fullmaktsbestemmelse er lov av 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven). :''§ 5. Skiltregler m.m.'' : ''Enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte.'' : ''Departementet gir regler om offentlige trafikkskilt, signaler og oppmerkinger, herunder om hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om oppsetting og oppmerking. Myndighet til å treffe vedtak om oppsetting og oppmerking kan også delegeres til kommuner.'' Praktisk viktig er at straffebestemmelser må stå i en lov på grunn av lovprinsippet i Grunnlovens § 96 første punktum: ''Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom''. :''§ 31. Alminnelige straffebestemmelser'' : ''Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud.'' Forvaltningen har rett til å gi bestemmelser om trafikkskilt og overholdes ikke forvaltningens skiltregler gjør loven handlingen straffbar. * Johs Andenæs: Statsforfatningen i Norge, 7. utgave. TANO 1990. * Erik Boe: Innføring i juss. Juridisk tenkning og rettskildelære, 3. utgave. Universitetsforlaget 2010. ISBN 978 82 15 01634 4. * Erik Boe: Innføring i juss, Bind 2 Stats og forvaltningsrett. TANO 1993 ISBN 82 518 3105 9. * Christensen, Morgen Egeberg, Helge O. Larsen, Per Lægreid og Paul G. Roness: Forvaltning og politikk 3. * Norges lover på internett http://www.lovdata.no/all/alfab.html
|
lovdata_cd_58976
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.718
|
Departementet delegerer med dette all myndighet etter forskrift 14. november 2003 nr. 1342 til lov om felles regler for det indre marked for naturgass (naturgassforskriften) kapittel 2 til Norges vassdrags- og energidirektorat. Departementet delegerer også myndighet etter følgende bestemmelser i naturgassforskriften kapittel 4 for så vidt gjelder utøvelsen av myndighet etter naturgassforskriften kapittel 2: - §4-5 om påleggskompetanse.
|
lovdata_cd_61049
|
lovdata_cd_somb_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.813
|
Publisert: Somb-1999-106 (1999 s 330) Sammendrag: Etablering av helikopterbase - krav om konsekvensutredning og fylkesmannens kompetanse som statlig fagmyndighet for støy. En privatperson og en velforening klaget til ombudsmannen over at Fylkesmannen i Aust-Agder hadde stadfestet en reguleringsplan fra Arendal kommune der det var tillatt etablering av en helikopterbase ved Aust-Agder Sentralsykehus. I klagene ble det bl.a gjort gjeldende at fylkesmannen ved behandlingen av saken i for stor grad hadde dispensert fra Miljøverndepartementets veiledende støykrav. Det ble også anført at kommunen feilaktig ikke hadde krevd en formell konsekvensutredning fra utbyggeren etter reglene i plan- og bygningsloven kap. VII a slik disse lød før lovendring i 1997. Ombudsmannen konkluderte med at det innebar en feil ved kommunens saksbehandling når det ikke var krevet at fylkeskommunen som utbygger hadde sendt melding til Samferdselsdepartementet/Luftfartsverket i tråd med plan- og bygningsloven §33-3 slik denne lød før lovendringen som trådte i kraft 1. januar 1997. Videre stilte han spørsmål ved om fylkesmannen var delegert kompetanse til å avgjøre om det kunne dispenseres fra de sentrale retningslinjene for støy i et tilfelle som det foreliggende, og om fylkesmannen kunne avgjøre spørsmålet om det skulle gjøres bruk av innsigelse mot kommunens planvedtak. Fylkesmannen ble på denne bakgrunn bedt om å vurdere klagen over planvedtaket på nytt. Etter en fornyet vurdering fant fylkesmannen ikke tilstrekkelig grunn til å ta reguleringssaken opp til ny behandling. Saksgang: (Sak 1997-0340) Forslaget til en reguleringsplan for sykehusområdet i Arendal, inkludert område avsatt til permanent helikopterbase, ble første gang lagt ut til høring i 1991. Side:331 beregnet. At utbygger skulle utrede alternative plasseringer før endelig avgjørelse av lokaliseringsspørsmålet ble truffet, var også forutsatt av kommunen selv i forbindelse med behandlingen av fylkeskommunens søknader om midlertidig tillatelse for basen. Slik midlertidig driftstillatelse hadde for øvrig blitt innvilget i flere omganger parallelt med behandlingen av reguleringsplansaken. Sommeren 1993 beregnet SINTEF støysoner for helikopteraktiviteten ved sykehuset. Etter å ha foretatt støymålinger 2. desember 1993, konkluderte SINTEF i et notat til fylkeskommunen 5. januar 1994 med at støydempende tiltak ville være nødvendig på bygninger innenfor støysonene «dersom man legger opp til at innendørs støynivå skal tilfredsstille de veiledende grenseverdier som Miljøverndepartementet har lagt fram». I brev 18. februar 1994 forela Arendal kommune forslag til fire alternative lokaliseringer for Norsk Luftambulanse til vurdering. Kravet om «konsekvensutredning/vurdering av alternative løsninger» ble også opprettholdt av bygningsrådet i møte 3. mars 1994 i forbindelse med behandling av en klage over forlenget midlertidig tillatelse for basen. Et alternativ som særlig var fremhevet av klageren i foreliggende sak, var Falkentomta ved Harebakken. I bygningsrådets vedtak ble således fylkeskommunen/ luftambulansen bedt om å «kommentere tanken om en samlokalisering av luftambulanse, legevakt og Falken slik som antydet i Falkens brev 15.2-94». Ved brev 25. mars 1994 fra fylkeskommunen ble de alternative forslagene til plassering av basen avvist under henvisning til at dette ville føre til en oppsplitting av utrykningsteamet (legen på sykehuset og resten av teamet på basen), samt at antall flybevegelser ved sykehuset ville øke. En samlokalisering av luftambulansetjenesten, Falken og den kommunale legevakten ble avvist under henvisning til at fylkeskommunen ikke hadde planer om en slik samlokalisering, og fordi luftambulansen hadde fått tilhold utenfor sykehusets mottakelsesavdeling. Den 22. juli 1994 la kommunen ut et revidert planforslag til høring. Helikopterbasen var da tatt ut av planen, og området for helikopterbasen var i stedet lagt ut som byggeområde for offentlige bygninger. Etter at fylkesmannens miljøvernavdeling i en høringsuttalelse 28. september 1994 hadde uttalt at det krevdes regulering til spesialområde for at helikopterbasen skulle kunne plasseres i planområdet, satt Arendal bygningsråd i møte 1. desember 1994 frem forslag til bystyret om å godkjenne planen med en endring der helikopterbasen på nytt var tatt inn. I brev 23. desember 1994 reiste fylkesmannens miljøvernavdeling innsigelse mot at kommunestyret skulle egengodkjenne reguleringsplan for området. Fylkesmannen påpekte at bygningsrådets beslutning om på nytt å ta basen inn i reguleringsplanen innebar en vesentlig endring, og at SINTEFs støyvurderinger i tilknytning til basen ikke forelå ved høringen i 1991 da basen sist var med i planen. Fylkesmannen krevde på denne bakgrunn en ny høringsrunde. Videre ble det påpekt, under henvisning til rundskriv T-1/86 fra Miljøverndepartementet, at det ennå ikke forelå dokumentasjon for mangel på alternative utbyggingssteder i kommunen. Det ble også krevd at planområdet på kartet måtte utvides med inntegnede støysoner. Kommunen tok etter dette kontakt med fylkesmannen på nytt både ved brev og senere samtaler. Dette medførte at fylkesmannen i brev 24. mars 1995 frafalt kravet om ytterligere utredning av alternative plasseringer av helikopterbasen. I fylkesmannens høringsuttalelse 22. september 1995 til det endelige reguleringsplanforslaget, ble dette fastholdt med slik begrunnelse: «Som et ledd i saksbehandlingen har fylkesmannen innhentet uttalelse fra fylkeslegen datert 14.09.95. Fylkesmannen deler fylkeslegens syn hva angår betydningen av at luftambulansetjenesten forblir i Arendal, og at basen plasseres like ved sykehuset. Etter fylkeslegens oppfatning er de ulemper helikopterbasen medfører ikke større enn at fordelen ved å ha basen lokalisert til Aust-Agder Sentralsykehus må veie tyngst i denne sammenheng. Det vises til uttalelsen i sin helhet som vedlegges dette brev. Fylkesmannen har også mottatt avtale av 31.08.95 mellom ASA og Norsk luftambulanse A/S (NL) og NLA om disponering av vakthavende lege ved NLA»s base i Arendal. Vakthavende lege skal fungere som «akutt-medisinsk bakvakt» hvilket innebærer at vakten skal kunne tilkalles av vakthavende anestesilege for å bistå ved plutselig oppståtte, hastepregede medisinske problemstillinger når sykehusets anestesilege selv er opptatt med andre viktige gjøremål. Det er således en klar fordel å ha selve basen der den nå ligger ved sykehuset, og en delt løsning med base et annet sted i kommunen og bare landingsplass ved sykehuset er derfor ikke aktuelt/uønsket. Det er på denne bakgrunn ikke foretatt noen nærmere utredning av alternative baseplasseringer i Arendal. Det vises også til uttalelse fra fylkeskommunens helse- og sosialetat av 04.01.95 som har utredet spørsmålet om delt løsning bla. på grunnlag av årsrapport for 1993 fra NLA. En delt løsning vil innebærer dobbeltflyvninger ved sykehuset i utrykningstilfeller når legen av hensyn til nødvendig, samtidig beredskap ved sykehuset må oppholde seg på sykehuset i vakttiden for NLA, og andre tilfeller hvor det er behov for rask transport fra sykehuset. Det antas at det for øvrig er vanskelig å fastsette antall flyvninger som må foretas fra sykehusområdet og hvilke som kan foretas fra annen base i Arendal. Fylkesmannen konkluderte i høringsuttalelsen med at det ikke var grunnlag for å rette innsigelser mot reguleringsplanen. Dette var i strid med anbefalingen fra fylkesmannens miljøvernavdeling. I miljøvernavdelingens uttalelse 8. Side:332 helikopterbasen meget uheldig». På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer som gjelder for arealbruk innenfor flystøysoner, fant miljøvernavdelingen at «lokaliseringen til den foreslåtte helikopterbasen ikke er egnet til dette formål». Etter dette egengodkjente Arendal bystyre reguleringsplanen i møte 11. desember 1995. Vedtaket ble påklaget av A 11. januar 1996. Klagen ble ikke tatt til følge i brev fra fylkesmannen 11. april 1996. Ved avgjørelsen la fylkesmannen til grunn at nødvendige utredninger av konsekvenser og alternative >plasseringer var foretatt i samsvar med de krav som følger av rundskriv T-1/86 og prinsippet som fremgår av forvaltningsloven §17. Det ble i den forbindelse vist særlig til fylkeskommunens vurderinger i brev 25. mars 1994 og protokollen fra fylkesutvalgets møte 27. september 1994. Fylkesmannen avviste også at reglene om konsekvensutredning i planog bygningsloven kap. VII a kom til anvendelse. A samt en velforening brakte saken inn for ombudsmannen. Av brevene hit fremgikk det at klagerne ikke var uenige i behovet for en landingsplass for helikopter ved sykehuset, men i at helikopterbasen som Norsk Luftambulanse opererer skulle etableres på samme sted og ikke lenger unna sykehusområdet. Et sentralt punkt for klagerne i den sammenheng var at det etter deres mening ikke hadde vært utredet reelle alternativer til plasseringen av helikopterbasen. Videre stilte de spørsmål ved om fylkesmannen hadde dispensert fra de veiledende støykravene i større utstrekning enn det som er forutsatt i rundskriv T-22/84 og T-1/86 fra Miljøverndepartementet. Klagerne anførte også at anleggelsen av helikopterbasen forutsatte en formell konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven kap. VII a. Ved brev herfra ble Fylkesmannen i Aust-Agder forelagt klagen. Fylkesmannen ble særlig bedt om å kommentere anførslene knyttet til spørsmålet om dispensasjon fra støykravene og kravet om konsekvensutredning. Fylkesmannen svarte slik: «Fylkesmannen vil innledningsvis påpeke at Miljøverndepartementet i rundskriv T-1/86 kun gir retningslinjer for behandling av flystøysaker som retter seg mot fylkesmannens oppgaver som statlig fagmyndighet på støy. Det er etter fylkesmannens syn ikke tale om rettsregler, men veiledende retningslinjer som tenderer til interne instrukser i statsforvaltningen. I følge rundskriv T-1/86 s. 2 p. 1.2 er det grunnlag for å fremme innsigelse mot kommunal arealplan når det foreligger forhold som er i vesentlig strid med retningslinjene for støy i arealplanleggingen eller på annen måte bryter med viktige prinsipper for å oppnå gode støyforhold. Retningslinjene, jf. rundskriv T-22/84, har etter oppgitt formål å forhindre støyproblemer i nye boligområder o.l. Fylkesmannen vil i denne sammenheng påpeke at klagerne er eiere av bolighus/eiendommer som ligger i støysone 1, jf. reguleringsplanen. Etter Miljøverndepartementets retningslinjer for arealbruk i flystøysoner - rundskriv T-22/84 - fremgår klart at det er fullt akseptabelt å bygge nye bolighus i slik støysoner. Det er bare bebyggelse som stiller særlige krav til støyfrihet som bør vurderes særskilt slik at evt. støyforebyggende tiltak kan tas med ved utbyggingen, jf. s. 2 p.2. På denne bakgrunn kan fylkesmannen ikke se at klagerne har noen vektig interesse i hvorvidt fylkesmannen fremmer innsigelse i denne saken av hensyn til sykehuset. Når det gjelder hensynet til sykehuset - om det er en ren offentlig oppgave å ivareta - har fylkeslegen funnet det klart ønskelig for sykehuset og luftambulansetjenesten at basen legges like ved sykehuset slik den har vært plassert siden 1991. En delt løsning med base et annet sted, er ikke ansett som aktuelt sett fra fylkeslegens, luftambulansens og sykehusets side. Det er derfor etter at fylkeslegens uttalelse forelå, ikke arbeidet videre med utredning av alternative plasseringsmuligheter for basen på det nåværende tidspunkt, jf. reguleringsplanens bestemmelse §9 p. 9.03 om ny vurdering av plasseringsspørsmålet dersom støybelastningen blir vesentlig større enn i dag. Problemstillingen er nå om det er akseptabelt/forsvarlig med base ved sykehuset med den aktivitet som det er gitt konsesjon til i dag. Det er dette spørsmål som er vurdert i reguleringsplansammenheng. Den medisinske sakkunnskap Fylkeslegen og sykehusets leger - har funnet det akseptabelt/forsvarlig at deler av sykehuset utsettes for støy sone II og III. Dette bygger på inngående kjennskap til forholdene ved sykehuset og en avveining av hensynet til utførelsen av luftambulansetjenesten og de ulemper pasienter og betjening på sykehuset utsettes for. Det er på denne bakgrunn fylkesmannen etter en overordnet helhetsvurdering er kommet til at det ikke lenger var grunnlag for å fremme innsigelse mot reguleringsplanen. Fylkesmannen fant m.a.o. ikke at det var holdbart å anvende de nevnte retningslinjer for støy fullt ut i dette helt spesielle tilfellet. Fylkesmannen fant at miljøvernavdelingens rent faglige vurdering av støyproblemer for sykehuset ikke kunne bli avgjørende i denne saken. Basis for fylkesmannens helhetsvurdering er retningslinjer for fylkesmannens samordningsfunksjon i forhold til kommuneretta styring. Det vises til Kommunaldepartements rundskriv H- 34/94. Fylkesmannen har et ansvar for å sikte mot samordning mellom fagetater internt og i forhold til ytre etater på fylkesnivå for på den måte å oppnå faglige løsninger på tvers av sektorene. Videre har fylkesmannen lagt vekt på Miljøverndepartementets rundskriv T-5/95 med «policy» for når innsigelse bør benyttes. Det fremgår av rundskrivet at terskelen for å fremme innsigelse nå skal være høy. Det vises i denne sammenheng til at «støyrundskrivene» er fra 1984/86. Fylkesmannen finner på denne bakgrunn sivilombudsmannens problemstillinger/spørsmål å være uten avgjørende betydning for reguleringsplansakens utfall, men vil likevel kort kommentere de ulike problemstillinger som er reist i Deres brev. Etter Miljøverndepartementets retningslinjer for fylkesmannens medvirkning som statlig fagmyndighet for støy ved arealplaner etter plan- og bygningsloven- rundskriv T- 1/86, s. 4 p. 2.2. Side:333 sml. p. 3.1 og 3.3, kan fylkesmannen i enkelte tilfeller vurdere fravik fra flystøyretningslinjene. Det forutsettes som kjent at kommunen har dokumentert at det ikke finnes alternative utbyggingssteder (steder for plassering av basen), og at det i tillegg foreligger særlige grunner. Det følger av retningslinjene at fravik kan foretas for støyømfintlig bebyggelse i støysone II men ikke for slik bebyggelse i støysone III. Fylkesmannen vil her påpeke at det kun er tale om en mindre del av en fløy på sykehuset som berøres av sone 3, og at det da er uklart om retningslinjene bør få full anvendelse i et slikt tilfelle. Etter fylkesmannens syn må det i et slikt tvilstilfelle være riktig og forsvarlig å foreta en konkret vurdering av de faktiske forhold og om det er nødvendig å ta i bruk et så sterkt virkemiddel mot en kommune som en innsigelse innebærer. Det er ikke dokumentert fra kommunens side at det er mangel på alternative plasseringssteder i kommunen. Det viser til det foranstående hva angår bakgrunnen for dette. Fylkesmannen vil i denne sammenheng også vise til Fylkeslegens uttalelse av 14.09.95 s. 2, hvor det fremgår at fylkeslegen har undersøkt andre tilsvarende saker. Det heter i uttalelsen at «Andre steder hvor en har forsøkt å flytte basen vekk fra sykehuset, har gitt erfaringer som gjør at det nå revurderes med sikte på tilbakeføring av basen». Når det gjelder retningslinjenes forutsetninger om særlige grunner er de omtalte særlige forhold i rundskrivet ikke «uttømmende». Fylkesmannen anser under enhver omstendighet det aktuelle tilfellet med en ambulansehelikopterbase med kun ett lite helikopter med et lite antall flygninger ved sykehuset som et helt spesielt tilfelle, og at det nå følger av de nevnte overordnede retningslinjer om samordning og innsigelse at fylkesmannen i slike tilfeller av begrenset karakter (kun en del av en fløy på sykehuset blir liggende i sone 3) må ha myndighet til å avgjøre hvorvidt innsigelse skal fremmes mot en slik reguleringsplan. På s. 4 i Deres brev bes også om fylkesmannens kommentar til påstander fra velforeningen som går på en rekke nærmere detaljer bla. om hvordan luftambulansetjenesten faktisk drives i dag. Fylkesmannen finner ikke anledning til å foreta en nærmere granskning av disse forhold i denne saken, men vil bare vise til at fylkeslegen har foretatt en grundig behandling av saken og at det er faglige vurderinger som danner grunnlaget for fylkeslegens klare standpunkt i saken. Til Deres spørsmål på s. 5 ang. konsekvensutredning vil fylkesmannen gjøre oppmerksom på at det rundskriv ombudsmannen henviser til er foreldet, idet rundskrivet av 1990 er erstattet av et nytt rundskriv med samme nr. i 1994, T1015. Det er bemerket i rundskrivet av 1994 at det ikke er fastsatt noen eksakt størrelsesavgrensning for hvilke tiltak som er meldepliktige, jf. rundskrivet s. 17. At nye landingsplasser «alltid» anses som meldepliktige kan etter fylkesmannens syn ikke tolkes slik at enhver landingsplass for helikopter omfattes av meldeplikten. Det fremgår klart av lovens bestemmelser om plikt til å foreta konsekvensutredninger, bla. av pbl. §33-1 og §33-3, at det er tale om større tiltak tiltak som har vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Fylkesmannen vil i denne sammenheng påpeke at den aktuelle helikopterbasen faller klart utenfor den forskrift om konsekvensutredninger som trådte i kraft 01.01.97, idet utredningsplikten forutsetter en investering på over 100 mill. kr (vedlegg II). Fylkesmannen anser for øvrig at de konsekvenser den aktuelle landingsplass fører med seg er tilstrekkelig grundig utredet i reguleringsplansaken og at det således er lite sannsynlig at en konsekvensutredning ville gitt momenter av betydning for avgjørelsen. Reglene om konsekvensutredning i plan- og bygningsloven (pbl.) kap. VII-a ble noe endret ved lov 4. august 1995, som trådte i kraft 1. januar 1997. Det er reglene slik de lød før denne endringen som kommer til anvendelse i denne saken. I plan- og bygningsloven §33-3 er det både før og etter nevnte lovendring etablert et system med meldeplikt for tiltak som «kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn», jf. formålsbestemmelsen i §33-1. Hovedsiktemålet med reglene om meldeplikt før lovendringen var å sikre at vedkommende fagdepartement fikk et grunnlag for å vurdere om det var nødvendig å stille krav om en formell konsekvensutredning eller ikke. Nærmere bestemmelser om hvilke tiltak det forelå meldeplikt for, fulgte av pbl. §33-2 annet og tredje ledd, som lød: b) åpning eller vesentlig utvidelse av store tiltak som forutsetter vesentlig endret arealbruk, så som skyte- og øvningsfelt, energiproduksjon med tilhørende transportsystemer, transportsystemer for olje og gass, offentlig samferdselsanlegg, vassdragsreguleringer for øvrig, massetak og nydyrking og store naturfredninger og liknende vernetiltak. Også ellers kan departementet i det enkelte tilfelle bestemme at det skal gis melding hvis virkningenes art, omfang eller betydning antas å være særlig store eller usikre, eller dersom det råder betydelige motsetninger m.h.t. vurdering av tiltakets virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Som det fremgår, var denne bestemmelsen ment å skulle angi rammen for hvilke tiltak det kan fastsettes meldeplikt for. De mer detaljerte regler forutsettes fastsatt i forskrifter, og dette ble gjort i Kronprinsregentens resolusjon 27. juli 1990. I forskriften §2 er det således oppregnet en rekke tiltak der tiltakshaver alltid skal sende melding. Side:334 som gjelder etablering av en landingsplass og base for helikopter, er spørsmålet om meldeplikt særlig aktuelt i lys av forskriften §2f), som lyder: «En tiltakshaver (utbygger) skal sende melding tidligst mulig under forberedelsen av følgende tiltak: f) etablering eller vesentlig utvidelse av flyplasser, og bygg og anlegg ved eksisterende flyplasser som ledd i en vesentlig endring av flyplassens funksjon. Det fremgår av fylkesmannens vedtak 11. april 1996 og svarbrev hit 2. juli 1997 at klagernes krav om konsekvensutredning er avvist fordi fylkesmannen tolker denne bestemmelsen slik at den bare gjelder flyplasser/landingsplasser av en viss størrelse. For å underbygge sitt standpunkt til dette, har fylkesmannen vist til plan- og bygningsloven §33-1 og 33-3 hvor det etter fylkesmannens syn «fremgår klart - - - at det er tale om større tiltak - tiltak som har vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn», jf. svarbrevet hit 2. juli 1997 s. 3. Det kan uten videre konstateres at fylkesmannens syn på dette spørsmålet ikke samsvarer godt med forskriftens ordlyd. At heller ikke departementet har ment at §2f) skal forstås slik fylkesmannen fremholder, synes videre å fremgå av Rundskriv T-1015 (1994) s. 17 hvor departementet uttrykkelig har presisert at det med flyplasser menes «alle typer landingsplasser for fly og helikopter». Det heter også at det ikke er satt noen eksakt størrelsesavgrensning for hvilke tiltak som er meldepliktige etter bestemmelsen. Tvert imot fremgår det av rundskrivet at etablering av nye landingsplasser for fly og helikopter, både sivile (offentlige og private) og militære, alltid skal anses som meldepliktige. Det var således uheldig og misvisende når fylkesmannen i klagevedtaket 11. april 1996 skrev (s. 4) at «(f)orskriften om konsekvensutredninger §2 pkt. f stiller krav om utredning ved etablering eller utvidelse av større flyplasser, og bygg og anlegg ved eksisterende flyplasser som ledd i en vesentlig endring av flyplassens funksjon». Det er ikke dette som står i forskriften. Jeg er imidlertid enig i at ordlyden i plan- og bygningsloven §33-3 annet ledd isolert til en viss grad gir støtte til fylkesmannens standpunkt. Etter bokstav a er det således tale om oppføring m.v. av «store bygg og anlegg», og etter bokstav b er det tilsvarende tale om «store tiltak». Etter alminnelige tolkingsprinsipper må imidlertid lovens ordlyd tolkes i lys av formålet både med lovbestemmelsene om melding og konsekvensutredninger. Formålet med meldeplikt er at departementet, etter at meldingen har vært lagt ut til offentlig ettersyn og berørte myndigheter og interesseorganisasjoner har fått uttale seg, skal ha grunnlag for å vurdere om det er nødvendig med en konsekvensutredning for å klargjøre om tiltaket «kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn», jf. §33-1. Ifølge forskriften §4 skal meldingen bl.a inneholde en oversikt over alternative løsninger, noe som ikke har vært gjort i denne reguleringssaken. Det sentrale er med andre ord å fange opp tiltak der virkningene for bl.a miljøet kan være vesentlige, og dette henger ikke nødvendigvis sammen med størrelsen på utbyggingen eller omfanget av investeringer, jf. i denne forbindelse også Ot.prp.nr.75 (1988-1989) s. 7 og 23. Ut fra dette mente departementet allerede ved lovbehandlingen at §33-3 annet ledd skulle gi hjemmel for at det i forskriften ble fastsatt en ubetinget meldeplikt ved etablering av flyplasser og landingsplasser, jf. s. 23 i proposisjonen hvor dette særskilt er nevnt som et eksempel på tiltak som etter departementets mening burde inn i forskriften. Det ble ikke reist innvendinger mot dette ved komitébehandlingen i Stortinget. Jeg kan ikke se at det kan tillegges vekt av betydning ved tolkingen i denne sammenheng at tiltaket ikke ville vært meldepliktig etter de nye bestemmelsene som trådte i kraft 1. januar 1997. Konklusjonen må derfor bli at det knytter seg tvil til holdbarheten av fylkesmannens standpunkt om at det ikke var nødvendig å sende melding til vedkommende fagdepartement (som ifølge Miljøverndepartementets rundskriv T-1015/94 i dette tilfellet er Samferdselsdepartementet v/Luftfartsverket). Under pkt. 3 nedenfor kommer jeg nærmere tilbake til hvilken innvirkning dette kan antas å ha for planvedtakets gyldighet. Retningslinjer for medvirkning fra statlig fagmyndighet for støy ved planer etter plan- og bygningsloven og vegloven, er fastsatt av Miljøverndepartementet i Rundskriv T-1/86. Forurensningsmyndigheten er her tillagt fylkesmannen. Primært er det imidlertid kommunen selv som har ansvaret for å ivareta støyhensyn ved sin arealplanlegging, og i rundskrivet er det presisert at kommunen i den forbindelse skal legge til grunn departementets retningslinjer for vegtrafikkstøy (T-8/79) og flystøy (T-22/84). Det er de sistnevnte retningslinjene som er aktuelle i denne saken. Det følger videre av Rundskriv T-1/86 at fylkesmannen som statlig fagmyndighet for støy skal uttale seg til det ferdige planforslaget som ledd i den offentlige utleggelsen. Fylkesmannens uttalelse skal foreligge før kommunestyrets endelige vedtak. I uttalelsen må eventuelle innsigelser (jf. plan- og bygningsloven §20-5 fjerde og femte ledd og §27-2 nr. 2) klart fremgå, og innsigelsen må i tilfelle gjelde «forhold ved planforslaget som er i vesentlig strid med retningslinjene for støy i arealplanleggingen eller på annen måte bryter med viktige prinsipper for å oppnå gode støyforhold». Side:335 med mindre planforslaget endres. Ved fortsatt uenighet, må planen sendes departementet for avgjørelse. Som kommunen, skal også fylkesmannen ved sin vurdering som statlig fagmyndighet i plansaker ta utgangspunkt i de retningslinjene for arealutnytting som er angitt i de ulike flystøysonene i rundskriv T-22/84. Fylkesmannen kan godta avvik fra retningslinjene i rundskrivet, men ifølge rundskriv T-1/86 bare på nærmere bestemte vilkår. I rundskrivets pkt. 2.2.1 heter det således: «Fylkesmannen kan i det enkelte tilfelle akseptere fravik fra flystøyretningslinjene når det gjelder: Ved vurderingen av om fravik fra rundskriv T-22/84 kan aksepteres, skal fylkesmannen legge kriteriene i retningslinjenes kap. 2 (Generelle merknader til flystøysoner) til grunn. Som grunnlag for vurderingen skal kommunen ha dokumentert at det er mangel på alternative utbyggingssteder i kommunen, og at det foreligger særlige grunner for å fravike retningslinjene. For den nærmere vurdering av om det foreligger slike særlige grunner, må fylkesmannen se på: - tettstedsutvikling og boligkvalitet, som f.eks nærhet til kommunikasjoner, arbeidsplasser, skoler, service, friområder, sol- og utsiktsforhold, m.v. - nærhet til andre støykilder. Før fylkesmannen tar standpunkt til eventuelle fravik, bør Luftfartsverket, respektive Forsvarets bygningstjeneste, kontaktes. Andre fravik fra flystøyretningslinjene kan bare aksepteres i helt spesielle tilfeller. Slike fravik skal departementet ta standpunkt til. Det fremgår av opplysningene i denne saken at det innenfor planområdet ligger både boligområde, parkområde, friluftscene m.v. samt sykehusets somatiske og psykiatriske avdelinger. Det er ikke omtvistet at boligområdene samt Bomuldsfabrikken, som benyttes til forskjellige kulturaktiviteter m.v., kommer innenfor støysone I. Heller ikke at deler av sykehuset kommer innenfor støysone II og III, og resten innenfor sone I. Ifølge Rundskriv T-22/84 er helseinstitusjoner definert som støyømfintlig virksomhet som ikke er tillatt i støysone III, og plasseringen av helikopterbasen i reguleringsplanen synes derfor å skulle forutsette at det gis dispensasjon. Ut fra ordlyden i Rundskriv T-1/86 pkt. 3.3 sammenholdt med pkt. 2.2.1 som er gjengitt ovenfor, må det i tilknytning til dette også reises spørsmål om fylkesmannen overhode er tillagt kompetanse til å innvilge en slik dispensasjon. Til spørsmålene herfra knyttet til forståelsen og anvendelsen av de nevnte rundskriv i denne saken, har fylkesmannen for det første understreket at Miljøverndepartementets merknader i Rundskriv T-1/86 og T-22/84 ikke er rettslig bindende rettsregler, men kun «vegledende retningslinjer som tenderer til interne instrukser i statsforvaltningen». I lys av dette, og fordi den «medisinske sakkunnskap» har funnet det akseptabelt at deler av sykehuset utsettes for støy i sone II og III, har fylkesmannen konkludert med at forholdet til departementets retningslinjer ikke reiser spørsmål som kan være av «avgjørende betydning for reguleringsplansakens utfall». Det er også vist til at det uansett skal en del til før det kan være aktuelt med en innsigelse fra fylkesmannens side. I forlengelsen av dette har fylkesmannen også pekt på at det bare er «en mindre del av en fløy på sykehuset» som berøres av sone 3, og etter fylkesmannens syn er det da uklart om retningslinjene bør få full anvendelse. Fylkesmannens avgjørelse fremstår på denne bakgrunn som en de facto dispensasjon fra departementets retningslinjer for arealutnyttelse i flystøysoner. Det er ikke grunn til å rette innvendinger mot fylkesmannens generelle merknader om de materielle virkninger av retningslinjer i motsetning til en rettsregel. Etter mitt syn er imidlertid den sentrale spørsmålsstillingen i denne sammenheng først og fremst i hvilken grad departementets rundskriv T-1/86 også må sies å inneholde en avgrensning av fylkesmannens kompetanse som statlig fagmyndighet for støy i et tilfelle som det foreliggende. Dersom fylkesmannen ikke hadde myndighet til å foreta en endelig vurdering av spørsmålet om dispensasjon fra støyretningslinjene, oppstår spørsmålet om hvilken betydning dette kan ha hatt for gyldigheten av planvedtaket. Adgangen til å reise innsigelse mot kommunal arealplanlegging er i utgangspunktet tillagt «statlig fagmyndighet», jf. plan- og bygningsloven §20-4 femte ledd §27-2 nr. 2 og 28-2 fjerde ledd. Bestemmelsene om innsigelsesmyndighet er kompetanseregler som begrenser kommunens myndighet til å vedta planer etter plan- og bygningsloven. En innsigelse fra statlig fagmyndighet (fylkesmannen) medfører at det ikke er truffet noe endelig planvedtak i kommunen, og at myndigheten overføres til Miljøverndepartementet. Det fremgår av rundskriv T-1/86 (og rundskriv T-5/95) at innsigelseskompetansen er delegert til fylkesmannen. Rundskriv T-1/86 inneholder også nærmere bestemmelser om grunnlaget for at fylkesmannen skal fremme innsigelse og i hvilken utstrekning fylkesmannen i det enkelte tilfelle kan akseptere fravik fra flystøyretningslinjene. Det er etter min mening naturlig å betrakte dette som bestemmelser som angir rammen for den myndighet som er delegert til fylkesmannen på dette området. Side:336 jf. det som ovenfor er gjengitt fra rundskrivets pkt. 2.2.1. Ut over i de konkrete tilfellene av avvik fra flystøyretningslinjene som er oppregnet i rundskrivet, fremgår det uttrykkelig at spørsmålet om dispensasjon skal overlates til Miljøverndepartementet. Siden deler av sykehuset i denne saken kommer innenfor støysone III, er det mye som taler for at Fylkesmannen i Aust-Agder skulle ha overlatt den nærmere vurderingen av om dispensasjon burde gis til departementet. I det minste burde fylkesmannen ha rådført seg med departementet for å avklare hvordan rundskrivet (delegasjonen) skulle forstås på dette punktet. Fylkesmannens anførsel om at det bare er en liten del av sykehuset som er i støysone III, kan etter mitt syn ikke tillegges avgjørende betydning ved vurderingen av kompetansespørsmålet, selv om dette forhold selvfølgelig kan få betydning i den materielle vurderingen av dispensasjonsspørsmålet. Det samme gjelder for øvrig også de øvrige hensyn som fylkesmannen har trukket frem som grunnlag for sin beslutning om å stadfeste kommunens planvedtak til tross for uoverensstemmelsen med de sentrale retningslinjene for flystøy. Spørsmålet om dispensasjon fra flystøyretningslinjene kan i denne saken ikke løsrives fra spørsmålet om fylkesmannen eventuelt skulle benyttet sin adgang til å fremme en innsigelse mot planen etter plan- og bygningsloven §27-2 annet pkt. Når fylkesmannen ikke var gitt kompetanse til å avgjøre det første spørsmålet, må Rundskriv T-1/86 også forstås slik at spørsmålet om bruk av innsigelse skulle vært overlatt til - eller i det minste tatt opp med - departementet. For ordens skyld presiserer jeg i denne sammenheng at det ikke kan være holdbart dersom fylkesmannen i sitt brev hit 2. juli 1997 har ment å avvise denne problemstillingen, fordi klagerne ikke har noen direkte interesse i spørsmålet om hvor basen skal plasseres i forhold til sykehuset. Klagen gjelder planvedtaket. Så lenge klagerne har «rettslig klageinteresse» med hensyn til dette, jf. forvaltningsloven §28, er det ikke grunnlag for å avvise enkeltstående innvendinger mot saksbehandlingen slik fylkesmannen her antyder. Som det fremgår av min gjennomgang under pkt. 1 ovenfor, er det grunn til å anta at fylkeskommunen som utbygger hadde plikt til å sende melding til Samferdselsdepartementet/Luftfartsverket i tråd med bestemmelsen i plan- og bygningsloven §33-3 slik denne lød før lovendringen, som trådte i kraft 1. januar 1997. Når reguleringsplanen ble vedtatt til tross for at dette ikke ble gjort, innebar dette en feil ved kommunens saksbehandling. Bestemmelsene om melding og konsekvensutredning i plan- og bygningsloven kan sees på som en videreføring av det alminnelige prinsipp om forvaltningens ansvar for sakens opplysning. Brudd på dette prinsippet er en feil som i alminnelighet lett vil kunne få betydning for vedtakets gyldighet. Jeg har imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til om dette er tilfellet i denne saken. Når det gjelder mine innvendinger mot fylkesmannens behandling av saken som fagmyndighet for >støy, er dette forhold som kommunen i mindre grad kan klandres for. Fylkesmannens feilvurdering av egen kompetanse på dette punkt kan imidlertid ha hatt betydning for utfallet av saken idet en innsigelse ville avskåret kommunen fra å treffe vedtak med endelig virkning. Hvordan Miljøverndepartementet ville ha vurdert saken, er det vanskelig å slutte noe sikkert om. Jeg finner imidlertid grunn til å fremheve at fylkesmannens miljøvernavdeling i sin uttalelse til planen var svært kritisk og innstilte på at innsigelse skulle reises. Min samlede konklusjon må etter dette bli at det knytter seg «begrunnet tvil til forhold av betydning i saken», jf. ombudsmannsloven 22. juni 1962 nr. 8 §10 annet ledd. Jeg ber derfor Fylkesmannen i Aust-Agder vurdere klagen over reguleringsplanvedtaket på nytt i lys av mine merknader ovenfor. Jeg nevner for ordens skyld at det i forbindelse med en fornyet vurdering av saken, kan være grunn til å ta utgangspunkt i SINTEFs siste støysonekart, som såvidt forstås utvider støyområdet noe. Hvilken betydning dette eventuelt har, bør imidlertid fylkesmannen vurdere selv i første omgang. Jeg ber om å bli holdt orientert om hva fylkesmannen foretar seg i saken. Fylkesmannen meddelte etter dette at han etter en samlet vurdering ikke hadde funnet det riktig å «gjenoppta plansaken slik situasjonen nå er». Som begrunnelse for dette ble det særlig vist til den tiden som hadde gått siden fylkesmannen traff vedtak i klagesaken, og til at fylkeskommunen og kommunen nå hadde innrettet seg etter reguleringsplanen, bl.a med hensyn til bevilgninger og videre arbeid med bebyggelsesplan og byggesøknad. Det ble også vist til at fylkesmannen nylig hadde krevet at arbeidene med lydisolering av de berørte bolighus skulle være igangsatt innen en bestemt frist. Jeg fant etter dette, alle forhold tatt i betraktning, ikke grunnlag for å kritisere at fylkesmannen ikke hadde foretatt en ny og fullstendig behandling av saken. I et nytt brev til fylkesmannen presiserte jeg likevel at mine merknader til sakens rettslige spørsmål og innvendinger mot fylkesmannens behandling av klagesaken stod fast. Fylkesmannen ble bedt om å merke seg dette, slik at tilsvarende feil kunne unngås i fremtiden. Somb-1999-105 Fjerning av ulovlig oppført hytte ved avbrenning - kommunens saksbehandling.
|
lovdata_cd_9558
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.735
|
Den makt Kongen har etter same lovs §6, §10 og §12 om skjøtsel, etter §21 til merking av fredingar m.v., etter §22 om regulering av ferdsel og etter §23 om å gjøre unnatak frå fredningsreglane, vert overført til Miljøverndepartementet.
|
lovdata_cd_29199
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.853
|
1. Når kommunene i medhold av reguleringsplan (§26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunens dens utgifter. Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt elle delvis skal utså. (I 1968 s 1078)
|
maalfrid_5e37ae2a62cc13ff4dcff5a36601837102b1a238_17
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
no
|
0.903
|
læringsutbytte/studiesituasjon, dette kan igjen gi et potensiale til å øke læringsutbyttet ved å komme med tiltak til disse utfordringene. Jeg bor i kollektiv og opplever noen ganger at det kan være litt utfordrende med digital undervisning når vi alle sitter og leser på forskjellige ting. Rotete opplegg i Zoom. Vanskelig å vite hvor vi er i oppgaven til enhver tid. Mye hopping frem og tilbake mellom whitescreen, lovdata og oppgaveteksten Har opplevd noen tekniske problemer. F.eks. har lyden på Zoom hengt seg opp etter vi har vært i grupper, slik at jeg har måttet oppdatere og gå inn på nytt. Det er spesielt arbeidsplassen hjemme som er problematisk. Jeg har ikke plass til et skrivebord, som gjør at jeg må lese og jobbe på sofaen/sengen. Det er veldig upraktisk. Skulle hatt flere skjermer tilgjengelig, har for liten arbeidsflate, for dårlig lys, for mye støy. Har heller ikke hatt tilgang på litteratur jeg regnet med å få fra biblioteket, og ikke råd til å kjøpe nytt ettersom jeg er permittert."
|
tidenskrav_null_null_20021227_93_299_1_MODSMD_ARTICLE33
|
newspaper_ocr
| 2,002
|
no
|
0.815
|
OSLO: Råkjørere skal tas hardere, og ungdom over 18 år får mer enn øl å leske seg med fra bu tikkhyllene, for rusbrus blir dagligvare. Her har du de viktigste loven dringene fra nyttår. Hvert år vedtar Stortinget en rek ke lovendringer, samtidig som re gjering og departementer justerer ulike satser og regler som påvirker oss alle. Svært mange av dem trer i kraft samtidig med at nyttårsrakettene farer til værs. Bot og rusbrus Denne gang har økning av farts bøtene stått sentralt for regjering en som hever bøtenivået «i et ledd for arbeidet for økt trafikksikker het». På strekninger med farts grense på 60 kilometer i timen el ler lavere må den som kjører 25 km/t for fort betale hele 4.000 kroner, mot 3.000 i fjor, skriver Dagsavisen. Når det gjaldt å likestille rusbrus og pils var regjeringens iver ikke like stor. En dom i EFTA-domsto len mot Norge tvang imidlertid politikerne til å sørge for at ferdig blandede vin- og brennevinspro dukter blir likebehandlet med salg av øl. Tidligere var salg av såkalt rusbrus kun tillått solgt på Vin monopolet. EFTA-domstolen fant at de norske reglene var i strid med EØS-avtalen og avtaler om likebehandling av drikker med la vere alkoholinnhold enn 4,76 prosent. Etter EFTA-domstolens avgjø felse ble Norge nødt til å endre lo ven slik rusbrusen, som er særlig populær blant ungdom, kan sel ges der hvor øl blir omsatt. Kjært barn Det omstridte småbåtregisteret har vært utskjelt fordi det har kos tet flere millioner kroner årlig å administrere, og nytteverdien har vært tvilsom. Derfor var det ven tet at regjeringen ville foreslå å legge ned registeret, slik sven skene har vedtatt. Men Bondevik & co. bestemte seg for å beholde ordningen, men registreringen skal heretter være frivillig. Også likestillingsloven er endret på viktige punkter. Alle bedrifter og offentlige arbeidsplasser er nå pålagt å melde fra om likestillings tilstanden hos seg. Dessuten kan du nå ha krav på erstatning der som du som arbeidssøker eller an satt er blitt forskjellsbehandlet på grunnlag av kjønn. Den nye navneloven åpner for en langt mer liberal navnepraksis enn det som har vært tillat tidli gere. Forbrukervennlig Flere av lovendringene gjør det lettere for deg som forbruker. * personen du retter kravet mot. Det opprettes også et eget erstat ningsorgan for slike saker. * Har du betalingsproblemer, skal en ny lov sikre deg mot in kassobyråer som blir for ivrige i tjenesten. Alle som driver inkasso skal delta i en ny klagenemnd for inkassosaker, og denne nemnda skal passe på at inkassobyråene ikke går unødig hardt til verks, og at de ikke legger på ublu gebyrer. Nei til kloning Sauen Dolly og varslene om det første klonede mennesket har skremt norske myndigheter. Der for forbys såkalt terapeutisk klo ning til medisinsk bruk. Hensik ten med slik kloning er å framstil le stamceller, som kan gjøre det mulig å lage organer. Men det er flere endringer i lov verket innen helsesektoren: * Pasientskadeloven gir staten sterkere kontroll over erstatning ene som gis. Til nå har Norsk Pa sientskadeerstatning hatt en nok så fri rolle, men nå skal staten - som også eier sykehusene - få mer makt over hvem som skal få er statning. * erstatning og dekning av tap bli kortere. EUs regler for slike saker blir nå en del av norsk lov, og ord ningen gjelder for hele EØS-om rådet - EU-landene og Norge, Is land og Lichtenstein. met for legemidler trer i kraft. Hensikten er å få legene til å skri ve ut den billigste medisinen, der som det finnes alternativer som er like gode. Den 31 år gamle mannen som er siktet for drapet på en annen mann Tønsberg natt til julaften har forklart slik at politiet mener han kan knyttes direkte til draps handlingen. Den siktede og av døde skal ha vært alene i leilighe ten da drapet skjedde, og 31- åringen skal ha erkjent å ha brukt en kniv. Mannen nekter likevel staffeskyld, sier politiet. - Det er ingenting som tyder på at det har vært andre i leiligheten bortsett fra de to, sier politiadvokat Jan Helge Palm i Vestfold politidis trikt. (ANB). Vil du se hele listen over en dringer i lover og regler, se www.lovdata.no. (ANB) Farstbøllene skal merke råkjøringen på pungen. Det blir dyrere å bryte fartsgrensene i 2003. Her har lensmannsbetjent Per Andreassen siktet inn bilene på E39 i Rodal. Rusbrus skal likestilles med øl, og blir å finne i butikkhyllene fra nyttår. (Arkivfoto: ANB)
|
lovdata_cd_41819
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.558
|
Uføretidspunktet angis med fire tall, to for måned og to for år. Er det flere uføretidspunkt i saken, må det fylles ut en grunnblankett for hvert uføretidspunkt. Ved økning av uføregraden i en tidligere tilstått uførepensjon skal virkningstidspunktet for endringen alltid oppgis som nytt uføretidspunkt. Det presiseres for ordens skyld at det uføretidspunktet som oppgis på blanketten ved økning av uføregrad ikke alltid anvendes ved selve pensjonsberegningen. Systemet velger det uføretidspunktet som gir pensjonisten den høyeste ytelsen. Jf. §12-10 andre ledd.
|
lovdata_cd_40301
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.934
|
Endringen trer i kraft 1. april 1998 og gjøres gjeldende for sykepengetilfeller hvor arbeidsuførheten inntrer etter 31.mars 1998.
|
maalfrid_9926c3a8c7f22dff2af2309078289432354d9c8e_302
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.354
|
offentlige trafikkskilt. Vegvisningsskiltene er særlig iøyenfallende og formidlere av stedsnavn. Også samiske stedsnavn har en likeverdig rett til å tas vare på som kulturarv. Derfor er det vegmyndighetenes plikt å sørge for at også samiske stedsnavn får en likeverdig behandling etter de samme prinsippene som norske stedsnavn. FAK 2013: Sámelága giellanjuolggadusat ja sámegielaid hálddašanguovlu. – http://www.regjeringen.no/se/dep/fad/fadd/samepolitihkka/samegielageavaheapmi/samelaga-giellanjuolggadusat-ja-samegiel.html?id=633281 FOR 2005: Forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk. FOR 2005-06-17 nr 657. – http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20050617-0657.html Helander, Kaisa Rautio 2001: Samiske og norske kommunenavn i Norge – dobbeltnavn eller tospråklige navn? – Namn i en föränderlig värld. Rapport från den tolfte nordiska namnforskarkongressen. Skrifter utgivna av Svenska litteratursällskapet i Finland. Helsingfors. 246–259. Helander, Kaisa Rautio 2008: Namat dan nammii. Sámi báikenamaid dáruiduhttin Várjjaga guovllus Norgga uniovdnaáiggi loahpas. Dieđut 1, 2008. Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla. Helander, Kaisa Rautio 2009a: Sámi báikenammadutkan – gielladiehtaga ja fágaidrasttideaddji bálgáid alde. – Sáhkavuoruin sáhkan. Dieđut 1, 2009. Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu. 22–41. Helander, Kaisa Rautio 2009b: Toponymic Silence and Sámi Place Names during the Growth of the Norwegian Nation State. – Critical Toponymies. The Contested Politics of Place Naming. Eds Berg, Lawrence D. & Vuolteenaho, Jani. Ashgate, Surrey. 253–266. Helander, Kaisa Rautio 2009c: Renaming Indigenous Toponymy in Official Use in the Light of Contact Onomastic Theories. – Names in Multi-Lingual, Multi-Cultural and Multi-Ethnic Contact. Proceedings of the 23rd International Congress of Onomastic Sciences. Toronto, Canada. 492–500. Helander, Kaisa Rautio 2013a: The Power of Administration in the Official Recognition of Indigenous Place Names in the Nordic Countries. – Names: People, Places, Perceptions and Power. Multilingual Matters. Under publisering. Helander, Kaisa Rautio 2013b: Om samiske stedsnavn i Norge. – Med namn i famn. Namn i det fleirspråklege Noreg. Universitetet i Tromsø. Under publisering.
|
lovdata_cd_5242
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.824
|
Forskrift om politivedtekt for Hattfjelldal kommune, Nordland. Justisdepartementet stadfester 30. april 1980 med et par mindre endringer vedtak av Hattfjelldal kommunestyre 22. desember 1977 og 17. juli 1979 om ny politivedtekt for Hattfjelldal kommune, Nordland fylke, jfr. kgl.res. av 16. januar 1925 og 19. august 1932, lov av 6. juni 1891 om politivedtekter for rikets herreder, lov av 22. mai 1875 om adgangen til å gi dramatiske og andre forestillinger og lov av 17. juni 1932 om tillegg til politilovgivningen. §5. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangør gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen. §6. Den som vil arrangere folketog, friluftsmøte e.l. på offentlig sted, skal på forhånd gi politiet melding om dette. Slik melding må også gis av den som på eller ut mot offentlig sted vil stelle til oppvisning eller framvisning eller gjøre bruk av høytaler. Politiet kan forby tilstelninger som nevnt i første ledd når det finner dette påkrevd for å opprettholde den alminnelige orden eller trygge ferdselen. §7. På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt å nyte, skjenke eller by fram rusdrikk. På sted som er nevnt i første ledd er også kortspill og spill om penger forbudt. 3. å kaste glass, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall. §10. Politiet kan forby aking og enhver annen form for sport, lek eller spill på offentlig sted når dette er påkrevd av hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden. §11. Er det påkrevd på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller plass blir helt eller delvis sperret for et begrenset tidsrom, må det innhentes tillatelse til slik avsperring fra politiet. Politiet kan fastsette nærmere vilkår for å tillate avsperringen. §12. Markiser, skilt, oppslag, flaggstenger, utstillingskasser e.l. som vender ut mot offentlig sted, skal være forsvarlig fastgjort. Markiser skal være anbrakt så høyt at underkanten er minst 2.25 m over grunnen. §13. Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby særlige sikkerhetstiltak. §14. Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted, som kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak. §15. Ved rensing av tak, maling av hus eller utføring av annet mindre arbeid eller ved oppheising og nedfiring av varer på eller ut mot offentlig sted må det sørges for at stiger, heiser e.l. som blir brukt, har tilstrekkelig styrke og bare behandles av øvede og pålitelige folk. §16. Avsperringer, avvisere, stiger e.l. skal fjernes når det arbeid som er nevnt i paragrafene 13, 14 og 15 er utført. §17. Stoppekraner for vanntilførselen på offentlig sted skal være forsynt med kapsel eller lokk i plan med grunnen. Avløpsrenner på offentlig sted skal være i plan med grunnen. Tak og avløpsrenner som fører ut til offentlig sted skal holdes rene og tette. §19. Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l. på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten. Eieren plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. §20. Kjøretøy som brukes til kjøring av gjødsel, søppel, avfall, jord, sand, koks, sagflis, kloakkinnhold e.l. på offentlig sted, skal være innrettet slik at det ikke spilles noe under kjøringen. §21. Politiet kan forby sykling, aking eller annen form for sport, lek eller spill i offentlige parker og anlegg. §22. På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek, spill eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk. §23. Det er forbudt å rive ned, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. §25. På offentlig sted er det forbudt: 3. å la hund gå løs i tiden 1. april til 30. oktober. §26. Politiet kan ta i forvaring hund som går løs i strid med bestemmelsene i paragrafene 24 og 25. Unnlater den som eier eller besitter hunden å hente hunden innen tre dager etter at han er varslet personlig eller ved kunngjøring i pressen, kan politiet selge eller avlive hunden. §27. Uten tillatelse av politiet må ingen: 1. drive skytebane, ringkast e.l. 2. som næring holde offentlig dans, karusell e.l. 3. holde sammenkomst med dans eller annen sammenkomst av utelukkende eller overveiende selskapelig eller underholdende art med adgang for en ubestemt krets av personer. §28. Den som vil sette i gang arrangement som nevnt i paragraf 27, punkt 1, 2 og 3 skal i god tid på forhånd sende søknad til politiet med opplysninger om tid og sted for arrangementet og om hvem som er den ansvarlige. Arrangement for en ubestemt krets av personer eller for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutninger hvor antallet vil være ubestemt, skal ikke finne sted mellom kl. 1 og kl. 8. §29. Ingen må bruke lokale, telt e.l. til arrangement som nevnt i paragraf 27 uten at politiet på forhånd har godkjent det som betryggende for publikum. Ingen må heller bruke karusell eller lignende innretning uten at politiet har gitt slik godkjennelse. §30. Ved arrangement som nevnt i paragraf 27 skal publikum oppføre seg sømmelig og ordentlig. Ingen må ved støy eller på annen måte hindre eller avbryte arrangementet eller forstyrre andre tilstedeværende. Berusede personer må ikke gis adgang til slike arrangementer. Når hensynet til offentlig ro og orden krever det, kan politiet avbryte arrangement som nevnt i paragraf 27. §31. Barn under 14 år som på egen hånd streifer om på offentlig sted etter kl. 20 i tiden fra 1. oktober til 30. april eller etter kl. 22 i tiden fra 1. mai til 30. september, kan politiet bringe eller vise hjem. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller annen sammenkomst som nevnt i paragraf 27, punkt 2 og 3, hvor offentlig dans utgjør den største delen av arrangementet uten i følge med foreldre eller person som står i foreldrenes sted. Enhver arrangør av sammenkomst som nevnt i paragraf 27, pkt. 2 og 3, plikter å føre kontroll med at bestemmelsene om aldersgrenser følges ved å kreve legitimasjon. §33. Overtredelse av denne vedtekt eller av pålegg gitt i medhold av vedtekten straffes etter straffelovens §339 nr. 2, hvis ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse. Fra samme tid oppheves politivedtekten for Hattfjelldal kommune, stadfestet 11. april 1933 å gjelde.
|
lovdata_cd_35326
|
lovdata_cd_odelsting_2005
| 2,021
|
no
|
0.801
|
Publisert: Ot.prp.nr.24 (1997-1998) Tittel: Om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (Samleproposisjon) Sosial- og helsedepartementet legger med dette fram forslag til endringer i folketrygdloven, lov om endringer i folketrygdloven, sjømannspensjonstrygdloven, bidragsinnkrevingsloven, yrkesskadetrygdloven, arbeidsmiljøloven, ferieloven, tilskottsloven og legemiddelloven. - Utvidelse av arbeidsgiverperioden for sykepenger. Arbeidsgivere har i dag ansvaret for å betale sykepenger til arbeidstakere i et tidsrom på opptil to uker (arbeidsgiverperioden). Sykefraværet og sykepengeutgiftene øker nå betydelig. Departementet foreslår på den bakgrunn at arbeidsgiverperioden utvides fra 14 til 17 kalenderdager. Hensikten med forslaget er også å motivere arbeidsgivere til å sette i verk tiltak for å forebygge sykefravær, og sikre en tidlig oppfølging av sykmeldte. Det foreslås at endringene trer i kraft 1. april 1998. En utvidelse av arbeidsgiveransvaret til 17 kalenderdager vil føre til en årlig innsparing for staten på om lag 1.050 millioner kroner, og en viss administrativ avlastning av trygdeetaten. - Økning av barnetillegget for alders- og uførepensjonister med fem prosentenheter, fra 25 til 30 prosent av grunnbeløpet. Fordi barnetillegget er en inntektsprøvd ytelse vil en slik økning bidra til å bedre økonomien spesielt for pensjonister med forholdsvis lave inntekter og forsørgingsansvar for barn. Forslaget vil dermed ha en god fordelingsmessig virkning. - Justering av den pensjonsgivende inntekten for delvis pensjonerte bedriftseiere som omfattes av delingsmodellen. Departementet foreslår at det gis adgang til å få redusert den pensjonsgivende inntekten, dersom denne er vesentlig høyere enn en antatt normallønn for arbeidsdeltagelsen i selskapet. Forslaget omfatter delvis pensjonerte bedriftseiere som får beregnet personinntekten etter skatteloven § 55 nr 4 eller nr 5, jf § 57 og § 58. - Staten som part i rettssaker på trygdeetatens område. Det foreslås lovendringer med sikte på å gjøre det klart at Rikstrygdeverket kan opptre på statens vegne i sivile søksmål som angår trygdeetaten. Når det gjelder visse innfordringssaker gis trygdekontorene tilsvarende kompetanse. Trygdeetatens innkrevingssentral skal likevel ha innfordringssaker av underholdsbidrag. - Lovhjemmel for regulering av handelen med stoffer som kan brukes ved ulovlig produksjon av narkotika og psykotrope stoffer. Departementet foreslår endring i lov om legemidler m.v. slik at det gis hjemmel for kontroll med import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering og omsetning av stoffene. Legemiddelloven har bestemmelser om tvangsgebyr, straff og inndragning som gjelder blant annet ved brudd på forskrifter gitt i medhold av loven. Hjemmelsbestemmelsen er nødvendig for å implementere rådsdirektiv (r.dir.) 92/109/EØF endret ved kommisjonsdirektiv (k.dir) 93/46/EØF, som Norge er forpliktet til å gjennomføre i henhold til EØS-avtalen. Likeledes vil hjemmelen tjene til å videreføre Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen av 1988 om bekjempelse av ulovlig handel med narkotika og psykotrope stoffer. - Lovteknisk revisjon av folketrygdloven kapittel 9 Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom. Departementet har gjennomgått dette kapitlet med sikte på å få et mer oversiktlig og enhetlig regelverk. På bakgrunn av denne gjennomgangen velger departementet å fremme hele kapitlet på nytt. - Enkelte justeringer og tilpasninger, hovedsakelig av teknisk karakter. De økonomiske konsekvensene av forslagene er knyttet til statsbudsjettet for 1998. Departementet legger her fram forslag om å utvide arbeidsgiverens ansvar for sykepenger til arbeidstakere, se folketrygdloven kapittel 8. Det foreslås at arbeidsgiverperioden utvides fra 14 til 17 kalenderdager. Hensikten med forslaget er å motivere arbeidsgivere til å sette i verk fraværsforebyggende tiltak og sikre en tidlig oppfølging av sykmeldte. Forslaget må ses i sammenheng med sykefraværsprosjektet mellom partene i arbeidslivet samt økningen i sykefraværet og folketrygdens sykepengeutgifter i de siste årene. Departementet foreslår at utvidelsen av arbeidsgiverperioden gjennomføres fra 1. april 1998. Sykefravær medfører utgifter over offentlige budsjetter, og inntektstap for samfunnet gjennom produksjonstap. Arbeidsgiverne får økte bedriftsøkonomiske og sosiale utgifter. Langtidsfravær øker dessuten risikoen for en overgang til varige trygdeytelser. På 1980-tallet økte sykefraværet betydelig, spesielt langtidsfraværet. Det ble derfor oppnevnt et utvalg for å utrede sykepengeordningen (Sykelønnsutvalget). Utvalget skulle vurdere behovet for endringer i regelverket og foreslå tiltak for å redusere sykefraværet og sykepengeutgiftene. Utvalget avga sin endelige innstilling høsten 1990, se NOU 1990:23 Sykelønnsordningen. Sykelønnsutvalget uttalte at sykefraværet og sykepengeutgiftene kan reduseres ved å påvirke bedriftene til å sette i gang et systematisk arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid. Videre la utvalget vekt på at virksomhetenes reelle kostnader ved et dårlig arbeidsmiljø bør synliggjøres, og at dagens regelverk ikke i særlig grad tilbakefører kostnadene ved arbeidsrelaterte helseskader til den enkelte bedrift. Utvalget konkluderte med at en utvidelse av arbeidsgiverperioden og/eller innføring av en ordning med delfinansieringsansvar for arbeidsgiver i hele eller deler av stønadsperioden, vil være de tiltakene som er best egnet for å oppnå en reduksjon av sykefraværet. Innføring av karensdag(er), lavere dekningsnivå for sykepenger og innstramminger i retten til å bruke egenmelding drøftes også. Arbeidsmiljøutvalget la fram sin innstilling sommeren 1992, se NOU 1992:20 Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle. Utvalget vurderte bl.a hvordan virksomhetene kan ansvarliggjøres i rehabiliterings- og attføringsarbeidet, bl.a gjennom en annen fordeling av kostnadene. Utvalget konkluderte med at arbeidsmiljøloven ikke kan sikre et godt arbeidsmiljø alene. Utvalget mente at arbeidsmiljøinnsatsen er avhengig av at virksomhetene selv ser nytten av å forbedre arbeidsmiljøet. For å oppnå et redusert sykefravær gikk utvalgets flertall inn for å gi arbeidsgiverne et økt økonomisk ansvar og dermed en økonomisk stimulans til å forbedre arbeidsmiljøet. Flertallet foreslo å utvide arbeidsgiverperioden, uten å ta standpunkt til hvor mye den burde utvides. Samtidig framhevet de at dispensasjonsordningene for kronisk syke og andre utsatte grupper burde styrkes. Et økonomisk delansvar for arbeidsgiveren ut over to uker ble også drøftet. I 1990 inngikk partene i arbeidslivet en samarbeidsavtale med det formål å redusere sykefraværet med 10 prosent i 1991 i forhold til 1990. Tilsvarende mål ble satt for 1992 i forhold til 1991. I forbindelse med lønnsforhandlingene våren 1993 ble partene enige om at målet for nedgangen i sykefraværet for hele avtaleperioden skulle være på minst 20 prosent i forhold til utgangsåret 1990. Sykefraværet sank med til sammen 15,5 prosent (NHOs fraværsstatistikk) i hele perioden 1990-1993. Samtidig sank utbetalte sykepengedager fra folketrygden pr sysselsatt med 13 prosent. Sykefraværsprosjektet er nå formelt avsluttet, men partene har inngått en avtale om videre samarbeid uten at det er satt opp spesielle mål om fraværsreduksjon. Høsten 1992 foreslo Regjeringen å utvide arbeidsgiverens ansvar for sykepenger, se Ot.prp.nr.9 (1992-1993), ved å utvide arbeidsgiverperioden fra to til fire uker og at arbeidsgiveren skulle ha et medfinansieringsansvar med 20 prosent fra og med 13. fraværsuke. Samtidig ble arbeidsgiveravgiften foreslått redusert med 0,7 prosentpoeng. Flertallet i Stortinget avviste forslaget, Innst.O.nr.40 (1992-1993). Begrunnelsen var at en slik omlegging ville bety en merbelastning for næringslivet, spesielt for mindre bedrifter. Flertallet understreket imidlertid viktigheten av at det satses på arbeidsmiljøtiltak for å redusere sykefraværet. I St.meld.nr.35 (1994-1995) Velferdsmeldingen gis det en bred omtale av utviklingen i sykefraværet fram til 1994 og tiltak som har vært satt i verk. Følgende modeller for endring av sykepengeordningen blir skissert og drøftet: - innføring av karensdag (er) - lavere kompensasjonsnivå. Velferdsmeldingen konkluderer med at det er et mål for Regjeringen å få sykefraværet ytterligere ned. Regjeringen foreslår ikke endringer i sykelønnsordningen, men uttaler at den vil vurdere ordningen fortløpende opp mot de resultatene som nås gjennom fraværsforebyggende tiltak i arbeidslivet. I Ot.prp.nr.4 (1996-1997) ble det foreslått at arbeidsgiverperioden skulle utvides fra to til tre uker, fordi dette ville bidra til å synliggjøre bedriftenes ansvar, samt stimulere deres motivasjon til å sette i verk arbeidsmiljøtiltak og følge opp den sykmeldte. Stortingets flertall gikk imot forslaget og uttalte bl.a at dette vil kunne bidra til å ekskludere grupper av syke og delvis arbeidsuføre fra arbeidsmarkedet. Videre uttales det at dette sterkest vil ramme små og mellomstore bedrifter, som vil ha vanskelig for å bære en slik ekstra kostnad, se Innst.O.nr.16 (1996-1997). Under behandlingen av St.meld.nr.4 (1996-1997) om Langtidsprogrammet 1998-2001, jf Innst.S.nr.211 (1996-1997), ble følgende forslag vedtatt av Stortinget: «Sykelønnsordningen opprettholdes og arbeidstakere skal sikres full lønn fra første dag under sykefraværet. Siden siste halvdel av 1994 har det vært en sterk og kontinuerlig økning i sykefraværet. I 1995 økte sykefraværet med 6,4 prosent og i 1996 med vel 10 prosent i forhold til året før. Veksten har vært like sterk i det første halvåret av 1997. Arbeidstakere har rett til sykepenger fra arbeidsgiveren i de første to ukene. Dette tidsrommet kalles arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiveransvar for sykepenger i de første to ukene ble innført i 1978. Kompensasjonsnivået for sykepenger ble samtidig hevet til 100 prosent, og de tre karensdagene fra folketrygden ble fjernet. Sykepenger fra folketrygden ytes som hovedregel fra den 15. sykepengedagen og deretter i en periode på opptil 50 uker. I stedet for sykepenger kan trygden yte reisetilskott for å dekke ekstra transportutgifter til og fra arbeidsstedet. På grunn av arbeidsgiverperioden og det forhold at selvstendig næringsdrivende, oppdragstakere og inaktive m fl først får sykepenger etter to uker, ytes det reisetilskott først fra den 15. dagen. Arbeidstakere som lider av en langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for et særlig stort samlet sykefravær, kan etter vedtak av trygdekontoret unntas fra bestemmelsene om arbeidsgiveransvar. Det samme gjelder for arbeidstakere som har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode. Som særlig stort fravær regnes ca 35 dager i året. Når sykefraværet bare faller innenfor arbeidsgiverperioden, regnes 25 dager fordelt på minst 5 fraværstilfeller som særlig stort. Arbeidsgiver skal i disse tilfellene forskottere sykepenger i et tidsrom tilsvarende arbeidsgiverperioden, og kan kreve sykepengene refundert fra folketrygden. Arbeidsgivere som har få ansatte, kan mot en særskilt avgift delvis forsikre sitt ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden. For å komme inn under forsikringsordningen må arbeidsgivers samlede lønnsutgifter i kalenderåret forut for forsikringsåret ikke overstige 40 ganger folketrygdens grunnbeløp, pt 1.700.000 kroner. Forsikringsåret løper fra 1. juli til 30. juni og beløpet reguleres pr 1. juli hvert år. Premien er i dag på 1,2 prosent av lønnsutgiftene. Forsikringen dekker 100 prosent av utgiftene til sykepenger og arbeidsgiveravgift av sykepengene fra og med fjerde sykefraværsdag i hvert enkelt sykdomstilfelle. Både i arbeidsgiverperioden og i resten av sykepengeperioden ytes det sykepenger til arbeidstakere med 100 prosent av inntektsgrunnlaget. Det ytes ikke sykepenger fra trygden dersom inntekten pr år utgjør mindre enn 50 prosent av grunnbeløpet. Det ytes heller ikke sykepenger fra folketrygden for inntekt som overstiger 6 ganger grunnbeløpet. Noen regel om minimumsinntekt gjelder ikke for arbeidsgiverperioden. Etter den tidligere ferieloven av 14. november 1947 hadde arbeidsgiveren ansvaret for å betale feriepenger av sykepenger for en periode på opptil 12 uker. Ferieloven av 6. mai 1988 nr 21 bygger på et såkalt kildeprinsipp. Det innebærer at den som utbetaler sykepenger også skal utbetale feriepenger av dette. Som en følge av dette betaler trygden feriepenger av sykepenger i opptil 10 uker. Departementet finner det meget positivt at partene i arbeidslivet har fortsatt samarbeidet for å forebygge og redusere sykefraværet etter 1993. På bakgrunn av den forholdsvis sterke økningen i sykefraværet i den senere tid, ser det likevel ut til at et uforpliktende og frivillig samarbeid ikke er tilstrekkelig til å snu utviklingen. Dagens sykelønnsordning oppfordrer ikke arbeidsgiveren i tilstrekkelig grad til å forebygge sykefraværet og ta vare på utsatte arbeidstakere. Departementet slutter seg derfor til sykelønnsutvalgets og arbeidsmiljøutvalgets vurderinger. Departementet vil likevel framheve betydningen av å fortsette samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og behovet for å målrette det fraværsforebyggende arbeidet mot spesielle risikogrupper. Gjennom dette samarbeidet skapes og spres kunnskap i betydelig større grad enn de tiltakene som settes i verk i den enkelte bedrift. I samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av langtidsprogrammet 1998-2001, vil departementet ikke foreslå noen endringer som begrenser arbeidstakeres rett til sykepenger. Økt arbeidsgiveransvar kan gjennomføres enten ved: - å innføre en delfinansiering etter utløpet av arbeidsgiverperioden. Etter departementets vurdering vil innføring av et delansvar for arbeidsgiver på f.eks 10 prosent i hele sykepengeperioden komplisere regelverket og medføre en administrativ merbelastning for både trygdeetaten og arbeidsgiverne. Departementet går derfor inn for å utvide arbeidsgiverperioden, i samsvar med tilrådingen i NOU:1992:20 Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle. Departementet foreslår en utvidelse på tre kalenderdager, slik at arbeidsgiverperioden blir totalt 17 kalenderdager. Dette vil kunne bidra til å tydeliggjøre bedriftenes ansvar og stimulere deres motivasjon til å sette i verk arbeidsmiljøtiltak og til å følge opp den sykmeldte. Arbeidsmiljøtiltak vil kunne forebygge og redusere sykefravær som skyldes forhold på arbeidsplassen. Bedre kontakt med og oppfølging av den sykmeldte tidlig i sykmeldingsperioden vil også bidra til å forhindre langvarig fravær og utstøtning fra arbeidsmarkedet. En utvidelse av arbeidsgiverperioden vil medføre en viss administrativ avlastning for trygdeetaten. Frigjorte ressurser kan brukes til å bedre oppfølgingen av sykmeldte. Til tross for at trygdeetaten er blitt styrket med over 100 stillinger i forbindelse med innføringen av 12-ukersvedtak, er det en kjensgjerning at mange trygdekontorer har en så belastet arbeidssituasjon at oppfølgingsarbeidet er av varierende omfang og kvalitet. Det vises til lovforslaget § 8-19 første ledd og § 8-17 første ledd bokstav b. Sykelønnsutvalget og Arbeidsmiljøutvalget framhevet at en utvidet arbeidsgiverperiode vil kunne føre til at arbeidstakere med svakere helse får problemer på arbeidsmarkedet fordi arbeidsgivere fokuserer på «friske» arbeidstakere. Arbeidsmiljøutvalget uttalte at det bør treffes tiltak slik at disse gruppene ikke blir skadelidende. Departementet foreslår derfor å utvide unntaksordningen for kronisk syke og forsikringsordningen for arbeidsgivere med få ansatte, se folketrygdloven § 8-20 og § 8-21, for å unngå negative følger av at arbeidsgiverperioden forlenges. Departementet går inn for at unntaksordningen for kronisk syke skal gjelde hele den foreslåtte arbeidsgiverperioden på 17 kalenderdager. Departementet foreslår videre at forsikringsordningen for arbeidsgivere med få ansatte skal omfatte hele arbeidsgiverperioden på 17 kalenderdager, fra og med fjerde fraværsdag. Arbeidsgiverperiodens lengde reguleres i § 8-19. Folketrygdloven § 8-20 § 8-21 viser til § 8-19, det er derfor ikke nødvendig å endre disse bestemmelsene selv om arbeidsgiverperioden utvides. Premiesatsen for forsikringsordningen reguleres årlig av Rikstrygdeverket, og kunngjøres i melding til trygdekontorene. Satsen må forhøyes slik at den dekker det utvidede ansvaret. I tillegg til to ukers arbeidsgiverperiode ytes det i dag sykepenger fra folketrygden i inntil 250 arbeidsdager/50 uker. Som en konsekvens av at arbeidsgiverperioden foreslås utvidet med tre kalenderdager, foreslås det at maksimaltiden for sykepenger fra trygden reduseres til 247 dager. Arbeidstakeren vil da fortsatt være sikret sykepenger i til sammen 52 uker. Det vises til lovforslaget § 8-12. En alderspensjonist som mottar gradert pensjon har rett til sykepenger i den vanlige arbeidsgiverperioden, men stønadstiden for sykepenger fra trygden er begrenset til 90 dager. Det vises til folketrygdloven § 8-51, om begrensning og opphør av sykepenger for trygdet som mottar uførepensjon eller alderspensjon etter folketrygdloven, eller avtalefestet pensjon etter lov om statstilskott. Departementet vil ikke foreslå noen endring av stønadstiden for sykepenger fra trygden for alderspensjonister med gradert pensjon. Utvidelsen av arbeidsgiverperioden medfører således at eldre arbeidstakere med gradert pensjon får rett til sykepenger i tre dager mer enn tidligere. Forslaget om en arbeidsgiverperiode på 17 kalenderdager, fører til at arbeidsgiverne får et utvidet ansvar også for feriepenger. Trygdens ansvar for feriepenger foreslås derfor redusert til 47 kalenderdager. Det vises til folketrygdloven § 8-33 og ferieloven § 10 nr 4 andre ledd bokstav a første punktum i lovforslaget. Forslaget fører til at reisetilskott fra trygden først kan ytes til arbeidstakere etter utløpet av arbeidsgiverperioden, dvs fra den 18. dagen. For andre grupper blir det ingen endringer når det gjelder reisetilskott fra og med den 15. dagen. Dersom en arbeidstager blir arbeidsufør på ny innen to uker etter et fravær på grunn av sykdom, skal den tidligere fraværsperioden regnes med ved beregningen av arbeidsgiverperioden. Det skal heller ikke regnes ny arbeidsgiverperiode før det er gått mer enn to uker etter et sykefravær som arbeidsgiveren har betalt sykepenger for i en full arbeidsgiverperiode. Lengden av tilbakefallsfristene har nær sammenheng med lengden av arbeidsgiverperioden. Tilbakefallsfristene foreslås derfor utvidet til 17 kalenderdager i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiverperioden. Det vises til lovforslaget § 8-19 fjerde ledd. 2.5 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser. Departementet foreslår at sykepengeordningen legges om fra 1. april 1998, med virkning for tilfeller hvor arbeidsuførheten oppstår etter 31. mars 1997. Utvidelsen av arbeidsgiverperioden vil gi en anslått innsparing for staten på 680 millioner kroner i 1998. Helårsvirkningen vil være om lag 1.050 millioner kroner. Kommunesektoren vil i 1998 få merutgifter på om lag 150 millioner kroner, fordelt med 134 millioner kroner på økte sykelønnsutbetalinger og 16 millioner kroner som følge av økt innbetaling av arbeidsgiveravgift. Helårsvirkningen for kommunene vil være på om lag 212 millioner kroner. En utvidet arbeidsgiverperiode vil bety en viss administrativ avlastning av trygdeetaten. De frigjorte ressursene vil bli brukt til å intensivere arbeidet med å følge opp sykmeldte. Trygdekontorene registrerer alle sykmeldingsblankettene som gjelder arbeidsgiverperioden, noe som er en forutsetning for å kunne gi statistikk for denne perioden. Det er således vesentlig utbetalingsdelen for de tre kalenderdagene som blir en avlastning for trygdeetaten. Departementet legger her fram forslag til endringer i folketrygdloven § 3-25 om barnetillegg. Det foreslås at barnetillegget til alders- og uførepensjonister økes med fem prosentenheter, fra 25 til 30 prosent av grunnbeløpet. Fordi barnetillegget er en inntektsprøvd ytelse, vil forslaget bedre økonomien for pensjonister med forholdsvis lave inntekter og forsørgingsansvar for barn. Å øke barnetillegget vil dermed gi en god fordelingsmessig effekt. Merutgiftene ved forslaget anslås å utgjøre 46 millioner kroner årlig med dagens grunnbeløp på 42.500 kroner. Etter folketrygdloven § 3-25 ytes det barnetillegg til en person som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger, uførepensjon eller alderspensjon, dersom vedkommende forsørger barn under 18 år. Barnetillegget utgjør 25 prosent av grunnbeløpet (10.625 kroner pr 1. mai 1997) for hvert barn som forsørges. Barnetillegget er en inntektsprøvd ytelse, jf folketrygdloven § 3-26. Hensikten er å sikre at det er foreldre med lave inntekter som får nyte godt av barnetillegget. Barnetillegget reduseres med 50 prosent av inntekt over et fribeløp. Med det någjeldende grunnbeløp på 42.500 kroner utgjør fribeløpet for ett barn: - 138.706 kroner pr. - 101.235 kroner pr. Fribeløpene heves med 10.625 kroner for hvert barn utover ett. I Velferdsmeldingen (St.meld.nr.35 (1994-1995)) ble det foreslått å øke barnetillegget. Det ble uttalt at det ut fra fordelingshensyn kan være behov for visse forbedringer som særlig vil gjelde yngre pensjonister med forsørgingsansvar for barn. Det ble lagt vekt på at det gjennom inntektsprøvingen er mulig å nå dem som trenger det mest, med forholdsvis begrensede merutgifter. Forslaget ble ikke kommentert under Stortingsbehandlingen, jf Innst.S.nr.180 (1995-1996). I forbindelse med trygdeoppgjøret for 1997 krevde FFO en økning av barnetillegget på 10 prosent, med den begrunnelse at mange uførepensjonister med barn har en forholdsvis vanskelig økonomi. At uførepensjonister som forsørger barn har en vanskelig økonomi indikeres i flere levekårsundersøkelser. Departementet ønsker å nå dem som har størst økonomisk behov for det gjennom målrettede tiltak. Fordi barnetillegget er en inntektsprøvd ytelse, og dermed rettet mot pensjonister med forholdsvis lave inntekter, vil en økning av tillegget nå dem som trenger det mest. Å øke barnetillegget vil derfor ha en gunstig fordelingsmessig virkning. På denne bakgrunn foreslår departementet å endre folketrygdloven § 3-25, slik at barnetillegget økes for alders- og uførepensjonister. Det foreslås at barnetillegget skal økes med 5 prosentenheter, fra 25 til 30 prosent av grunnbeløpet. Dagens barnetillegg vil dermed øke med 2.125 kroner, fra 10.625 til 12.750 kroner. Departementet foreslår ingen tilsvarende endring for mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger, da det vurderes å endre beregningsreglene for disse ytelsene. Folketrygdloven § 3-26 femte ledd har bestemmelser om fribeløp ved reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt. Etter gjeldende rett økes fribeløpet med 25 prosent for hvert barn utover ett. Satsen på fribeløpet foreslås økt til 30 prosent som en konsekvens av at barnetillegget økes til 30 prosent. Av rettstekniske hensyn foreslås det å benytte samme sats på fribeløpet både for alders-/uførepensjonister og for mottakere av rehabiliterings- eller attføringspenger. Det vises til § 3-25 og § 3-26 i lovforslaget. Departementet foreslår at endringene trer i kraft den 1. mai 1998. Merutgiftene ved å heve barnetillegget med fem prosentenheter for alders- og uførepensjonister anslås å utgjøre 46 millioner kroner årlig, med dagens grunnbeløp på 42.500 kroner. For 1998 vil merutgiftene da utgjøre 31 millioner kroner. Endringene vil ikke medføre administrative konsekvenser av betydning. Departementet legger her fram forslag til endringer i folketrygdloven § 3-15 om pensjonsgivende inntekt. Bakgrunnen for forslaget er at enkelte delvis pensjonerte bedriftseiere som en følge av delingsmodellen har en pensjonsgivende inntekt som er fastsatt mer ut fra eierandelen i bedriften enn ut fra arbeidsdeltakelsen. Dette kan gi enkelte uheldige utslag ved avkorting av folketrygdens pensjoner, fordi den pensjonsgivende inntekten ikke alltid blir lavere selv om vedkommende arbeider mindre. Vedkommende kan da få avkortet pensjonen på bakgrunn av en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn det den faktiske deltakelsen i selskapet skulle tilsi. Det foreslås derfor at delvis pensjonerte bedriftseiere gis adgang til å få redusert sin pensjonsgivende inntekt, dersom det er en vesentlig forskjell mellom den pensjonsgivende inntekten og antatt normallønn for den arbeidsinnsatsen som vedkommende utfører i selskapet. Forslaget omfatter aktive eiere som får beregnet personinntekt fra deltakerlignet selskap eller aksjeselskap etter skatteloven § 55 nr 4 eller 5, jf skatteloven § 57 og § 58. Som pensjonsgivende inntekt, jf folketrygdloven § 3-15, regnes i hovedsak personinntekt etter skatteloven § 55 (lønn og annen godtgjørelse for arbeid, godtgjørelse som medlem av styre, utvalg o l, og personinntekt fra enmannsforetak, deltakerlignet selskap og aksjeselskap). Pensjonsytelser regnes ikke som pensjonsgivende inntekt. For lønnsmottakere, se skatteloven § 55 nr 1 og 2, består personinntekten (og dermed den pensjonsgivende inntekten jf overfor) stort sett av lønn som utbetales for utført arbeid. I foretak vil bedriftseiere som deltar aktivt i driften også få tilordnet en såkalt «beregnet personinntekt», se skatteloven § 55 nr 3, 4 og 5. Den beregnede personinntekten beregnes etter en sjablonmodell, som går ut på at næringsinntekten deles i en arbeidsinntektsdel og en kapitalinntektsdel. Bare arbeidsinntektsdelen inngår i vedkommendes personinntekt. For å regnes som «aktiv eier» må vedkommende ha minst 300 timers arbeid i selskapet i året. Når det gjelder bedriftseiere som deltar som «aktive eiere» i driften av aksjeselskap og ansvarlige selskap med flere eiere, vil arbeidsinntektsdelen hovedsaklig være fastsatt ut fra eierandelen i selskapet i tillegg til en eventuell arbeidsgodtgjørelse, jf skatteloven § 57 og § 58. Finansdepartementet har i forskrift av 8. desember 1995, i medhold av skatteloven § 55 siste ledd, gitt nærmere regler om hva som skal regnes som aktiv deltagelse i aksjeselskap og ansvarlige selskap. I forskriften § 2-5 heter det bl a: «Ren forvaltning av eierinteresser regnes ikke alene som aktiv deltakelse etter skatteloven § 57 og § 58. Ordinær deltakelse i styre eller selskapsmøter anses heller ikke alene som aktiv deltakelse, hvis styret eller selskapsmøtet ikke tar del i den daglige drift. (...) Beregnet personinntekt inngår som nevnt i den pensjonsgivende inntekten til delvis pensjonerte bedriftseiere. Den pensjonsgivende inntekten for disse personene vil derfor bære preg av denne beregningsmåten. Folketrygdens pensjoner reduseres når man har pensjonsgivende inntekt over et visst nivå. Avkortingen av pensjonen skjer på en noe ulik måte for henholdsvis alders-, uføre- og etterlattepensjonister: - Alderspensjonister mellom 67 og 70 år får redusert pensjonen med 40 prosent av pensjonsgivende inntekt over folketrygdens grunnbeløp (kr 42.500 pr 1. mai 1997), jf folketrygdloven § 19-6 andre og tredje ledd. Pensjonen reduseres ikke for pensjonsgivende inntekt som er et etterslep fra helt avsluttet virksomhet. Dette gjelder f.eks tidligere aktive eiere i aksjeselskap som får beregnet personinntekt fra selskapet tilordnet for inntektsåret etter aktivitetsåret. - Etterlattepensjonister får redusert pensjonen med 40 prosent av arbeidsinntekt som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp (kr 21.250 pr 1. mai 1997), se folketrygdloven § 17-8. - Uførepensjonister får fastsatt en uføregrad ut fra en sammenligning av inntektsmuligheter før og etter uførheten (inntektsevnen). Det skal tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt når inntektsmulighetene vurderes, se folketrygdloven § 12-7. Dersom det skjer en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevnen skal uføregraden revurderes, se folketrygdloven § 12-12. Når det er gått ett år siden uførepensjonen ble innvilget, kan imidlertid en person ha en pensjonsgivende inntekt på opptil folketrygdens grunnbeløp (friinntektsgrense) i forhold til den fastsatte inntektsevnen/uføregraden. Fra og med inntektsåret 1995 tas det ikke lenger hensyn til beregnet personinntekt som er etterslep fra helt avsluttet aktivitet, jf forskrift av 25. mars 1997 om fastsetting og endring av uføregrad i forhold til pensjonsgivende inntekt, gitt med hjemmel i folketrygdloven § 12-7. Mens den pensjonsgivende inntekten for arbeidstakere hovedsaklig består av lønnen for arbeidet, består den pensjonsgivende inntekten for delvis pensjonerte bedriftseiere også av en beregnet personinntekt. Denne koblingen mellom beregnet personinntekt og pensjonsgivende inntekt for delvis pensjonerte bedriftseiere, kan gi enkelte uheldige utslag ved inntektsprøving av pensjoner. Problemene oppstår fordi den beregnede personinntekten inneholder en sjablonmessig fastsettelse av den enkeltes deltakelse i driften ut fra eierandelen i selskapet. Den beregnede personinntekten kan således avvike fra godtgjørelsen for vedkommendes faktiske deltagelse i driften. Spesielt i forhold til gradering av uførepensjon kan det oppstå uheldige utslag. Regelverket for delingsmodellen innebærer at den beregnede personinntekten ikke alltid blir lavere selv om den aktive eieren arbeider mindre på grunn av delvis uførhet. Enkelte bedriftseiere kan således ha en betydelig pensjonsgivende inntekt som arbeidsufør, selv om det på bakgrunn av helsetilstanden er klart at vedkommende deltar mindre i driften enn tidligere. Etter folketrygdloven kapittel 12 Uførepensjon kreves det både en varig helsesvekkelse og en nedgang i den pensjonsgivende inntekten med minst 50 prosent. Dersom vedkommende får opprettholdt en høy pensjonsgivende inntekt etter uførheten, kan pensjonen reduseres eller falle bort uansett helsetilstand. Før 1992 var ikke uføregraden knyttet så absolutt til den pensjonsgivende inntekten som i dag, men mer til begrepet «ervervsinntekt». Det førte til at mange pensjonerte næringsdrivende kunne opprettholde om lag samme pensjonsgivende inntekt som før pensjoneringen, uten at det fikk betydning for pensjonen. Dette skyldtes bl.a at trygdeetaten og ligningsetaten vurderte begrepet «ervervsinntekt» noe ulikt. I Ot.prp.nr.5 (1991-1992) ble det derfor foreslått at det skal tas hensyn til «all pensjonsgivende inntekt» for alle grupper yrkesaktive ved fastsettelse av uføregraden, noe som ble vedtatt av Stortinget. Endringen tok sikte på å redusere uføregraden for personer som til tross for sykdom og nedsatt arbeidsevne kunne opprettholde en betydelig pensjonsgivende inntekt fra virksomheten. Endringen ble bl.a begrunnet med likhetshensyn i forhold til vanlige lønnsmottakere. Denne endringen skjedde uavhengig av skattereformen og innføringen av delingsmodellen, men ble lovteknisk tilpasset reformen. I proposisjonen presiseres det at inntekt som nevnt i skatteloven § 55 nr 3, 4 og 5 skal inngå i den pensjonsgivende inntekten. Det har etter gjeldende rett således ikke vært tvilsomt at beregnet personinntekt inngår i den pensjonsgivende inntekten som pensjonsytelser skal avkortes mot. I forbindelse med evalueringen av skattereformen i 1995, gav et flertall i finanskomiteen imidlertid uttrykk for at avkorting av trygdeytelser burde ses i sammenheng med faktisk arbeidsinnsats og mottatt lønn i stedet for beregnet personinntekt, og bad departementet vurdere saken, se Innst.O.nr.72 (1994-1995). I 1997 ble problemstillingen igjen tatt opp i Dok.nr.8:39 (1996-1997), der forslagsstillerne understreker at Stortingets flertallssynspunkt har vært helt klart. Avkorting av trygdeytelser skal ses i sammenheng med faktisk arbeidsinnsats og mottatt lønn, ikke beregnet personinntekt. I brev til sosialkomiteen datert den 25. april 1997 gav daværende sosialminister følgende uttalelse: «I samråd med Finansdepartementet, vil jeg foreslå en endring i regelverket, slik at «beregnet personinntekt» til aktive aksjonærer som mottar hel eller gradert uførepensjon, ikke lenger skal regnes som pensjonsgivende inntekt av ligningsmyndighetene. I Innst.S.nr.214 (1996-1997) sa sosialkomiteen seg enig i at det samme inntektsgrunnlaget må legges til grunn både ved beregning av pensjonspoeng og ved avkorting av pensjon. Samtidig foreslo komiteen en lovendring som innebærer at pensjonsgivende inntekt for visse pensjonister kan settes lavere enn beregnet personinntekt. På bakgrunn av innstillingen fattet Stortinget den 11. juni 1997 følgende vedtak: «Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt for uførepensjonister (og alderspensjonister), slik at ikke beregnet personinntekt brukes som grunnlag for pensjonsgivende inntekt for disse. Derved blir det ikke tatt hensyn til slik inntekt ved inntektsprøving av uførepensjon (og alderspensjon). Endringene skal gjelde aktive eiere etter skatteloven § 55 nr 3, 4 eller 5. «Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt for uførepensjonister (og alderspensjonister) slik at trygdeutbetalinger ikke avkortes på grunnlag av beregnet personinntekt for disse. Endringen av bestemmelsene for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt kan gis virkning fra 1. januar 1992 for pensjonister som setter fram krav om endring av ligningen for de aktuelle årene. Etter departementets oppfatning fungerer dagens regler stort sett tilfredsstillende for delvis pensjonerte bedriftseiere som deltar aktivt i driften av foretaket. Det er derfor ikke tilrådelig med noen generell fravikelse av bestemmelsene om pensjonsgivende inntekt som grunnlag for avkorting av pensjons- og trygdeytelser for bedriftseiere som fortsatt deltar aktivt i driften etter pensjonering. Det kan imidlertid være hensiktsmessig med en unntaksregel for delvis pensjonerte bedriftseiere som fortsatt er aktive medeiere i aksjeselskap eller ansvarlige selskap, og som får fastsatt arbeidsinntektsdelen ut fra eierandelen i selskapet. Disse bedriftseierne bør ha en mulighet til å få redusert den pensjonsgivende inntekten i forhold til antatt normallønn, slik at det beløpet som den pensjonsgivende inntekten reduseres med holdes utenfor ved avkorting av pensjonen. På den annen side vil dette beløpet da heller ikke gi grunnlag for opptjening av pensjonspoeng i folketrygden. Departementet foreslår derfor at disse pensjonistene kan kreve at den pensjonsgivende inntekten settes ned. Det settes som vilkår at den beregnede personinntekten, med tillegg av en eventuell arbeidsgodtgjørelse fra foretaket, er vesentlig høyere enn en antatt normallønn for den innsatsen vedkommende utfører. Ligningsmyndighetene skal da sette den pensjonsgivende inntekten til dette normalbeløpet. Dersom vilkårene er oppfylt skal den pensjonsgivende inntekten settes til antatt normallønn for den arbeidsinnsatsen vedkommende utfører. Når antatt normallønn skal fastsettes, er det naturlig å legge vekt på normallønnen for tilsvarende arbeid i et lignende foretak. Det er særlig for delvis pensjonerte aksjeeiere som fortsatt deltar i driften av selskapet, se skatteloven § 55 nr 5, jf § 58, at departementet har registrert problemer på grunn av delingsmodellen. Det samme gjelder pensjonister med inntekt fra deltakerlignet selskap etter skatteloven § 55 nr 4, jf § 57. Problemet skyldes at beregnet personinntekt her fastsettes sjablonmessig ut fra eierandeler og ikke ut fra verdien av den enkeltes arbeid i virksomheten. Departementet foreslår derfor at unntaksreglen omfatter personer som får beregnet personinntekten etter skatteloven § 55 nr 4 eller 5, jf § 57 og § 58. Departementet vil derimot fraråde en tilsvarende unntaksregel for næringsdrivende med beregnet personinntekt fra enmannsforetak, se skatteloven § 55 nr 3, jf § 56, slik stortingsvedtaket synes å forutsette. Delingsmodellens sondring mellom kapitalinntekt og verdien av eneeierens arbeidsinnsats skulle gi et tilfredsstillende uttrykk for inntekt fra foretaket. Etter departementets oppfatning er lovendringen i regelverket for uførepensjon fra 1992 her av større betydning enn delingsmodellen. Departementet vil presisere at regelverket for uførepensjon - såvel før som etter lovendringene i 1992 - tilsier at uføregraden skal fastsettes i forhold til inntekt fra eget arbeid eller egen virksomhet og ikke i forhold til utført arbeidsinnsats. Forslaget til unntaksregel omfatter pensjoner etter folketrygdloven kapittel 12, 16, 17 og 19. Unntaksregelen forbeholdes således pensjonister, og ikke mottakere av korttidsytelser som sykepenger, rehabiliteringspenger og attføringspenger. Det vises til folketrygdloven § 3-15 i lovforslaget. Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 1998. Av praktiske hensyn er det ikke mulig å gi endringen virkning tilbake til inntektsåret 1992 slik Stortingsvedtaket forutsetter. Rikstrygdeverket ber i et brev av 1. september 1997 om at unntaksordningen kun gis framtidig virkning. Rikstrygdeverket peker spesielt på problemer i forhold til uførepensjon og uttaler i den anledning at det ikke nødvendigvis er den faktiske pensjonsgivende inntekten som danner grunnlaget for vurderingen, men inntektsmulighetene. Departementet har forståelse for Rikstrygdeverkets syn. Dette er forhold som det er vanskelig å revurdere når det er gått flere år. Saken gjelder dessuten klare lovbestemmelser om pensjonsavkorting i forhold til pensjonsgivende inntekt, som trygdeetaten har forholdt seg til. Saken gjelder ikke fiktive inntekter som det av og til gis uttrykk for, men opptjent overskudd som blir stående i selskapet. Når man sammenligner med lønnstakere har ikke ordningen vært urimelig, selv om Stortingsflertallet i 1995 og senere har gitt uttrykk for at beregnet personinntekt skal tillegges mindre vekt enn lønnsinntekt ved pensjonsavkorting. På denne bakgrunn foreslår departementet at unntaksordningen gis virkning tilbake til inntektsåret 1995 da finanskomiteen tok opp spørsmålet. Lenger tilbake enn dette anses det ikke mulig å gå. Rikstrygdeverket legger til grunn at den foreslåtte unntaksregelen i praksis vil omfatte om lag 100 delvis pensjonerte bedriftseiere med beregnet personinntekt fra ansvarlig selskap eller aksjeselskap. Det antas at merutgiftene vil utgjøre 2-3 mill kroner i året, økende til 3-4 mill kroner etter 10 år. Forslaget innebærer merarbeid både for skatteetaten og trygdeetaten. I avsnitt 4.1 foreslås det en tilføyelse i folketrygdloven § 20-2 med sikte på å gjøre det klart at Rikstrygdeverket kan opptre på statens vegne i sivile søksmål som angår trygdeetaten. Etter at Rikstrygdeverkets styre ble avviklet fra 1 mai 1997, må det antas at dette har som indirekte konsekvens at Rikstrygdeverket mister den evnen man hittil har hatt til å opptre på vegne av staten i søksmål. Forslaget tar således sikte på å gjenopprette den tidligere rettstilstanden. 5.1.2 Bakgrunn. Part i en sivil sak for domstolene kan bare den som har «partsevne» være. Hovedregelen er at alle fysiske personer har partsevne og kan være så vel saksøker som saksøkt under en prosess. Det er forutsatt i domstolloven (dl) § 191 og tvistemålsloven (tvml) § 42 at visse sammenslutninger/juridiske personer har partsevne, dvs at de kan stå som selvstendig part i en rettssak. På det offentligrettslige området er dette antatt å gjelde staten, fylkeskommuner og kommuner samt «offentlige innretninger». Domstolloven definerer ikke begrepet «offentlig innretning». I teorien er det gjerne antatt at dette er en gren av den offentlige forvaltning som står under eget styre, og som privatrettslig er et eget rettssubjekt, f.eks de forskjellige statsbankene, Norges Statsbaner og Statens pensjonskasse.Muligens kan det være tilstrekkelig at organet har relativt høy grad av uavhengighet i forhold til den ordinære forvaltning. Grensene synes til dels å bero på tradisjon og tilfeldigheter. Ikke-personlige parter (juridiske personer) må i en prosess representeres av sine lovlige stedfortredere. Tvistemålsloven gir i kapittel 3 en rekke regler om lovlige stedfortredere. De offentlige virksomheter som har en slik selvstendig stilling at de har egen partsevne, vil i regelen ha eget styre. Styret vil være lovlig stedfortreder, jfr tvml § 42. Utgangspunktet er at det ikke finnes uttrykkelige lovregler om statens partsrepresentasjon i sin alminnelighet. Domstolloven § 191 regulerer etter sin ordlyd bare spørsmålet om hvem som tar i mot forkynnelser og meddelelser i anledning av en rettssak. For staten er det formelt sett vedkommende departementssjef, jf dl § 191 første ledd. Den alminnelige oppfatning synes å være at det indirekte følger av dl § 191 at det er vedkommende statsråd som også er statens lovlige stedfortreder i rettssaker. Den lovlige stedfortreder har i utgangspunktet den samme kompetanse til å foreta prosesshandlinger som en part ellers har, f.eks anvende rettsmidler mot avgjørelsen. Søksmål mot staten skal etter dette rettes mot staten ved departementet, og tilsvarende er det staten ved departementet som kan gå til sak. Selv om det formelt er vedkommende statsråd som er lovlig stedfortreder og plikter å møte i retten etc, er det i praksis umulig å gjennomføre en slik regel. I rettssaker møter derfor staten med prosessfullmektig - en advokat ved Regjeringsadvokatembetet - og eventuelt en representant for fagdepartementet og/eller underliggende etater. En slik partsrepresentant har ikke kompetanse som part og skal etter tvistemålsloven avhøres etter reglene for vitner (men vil - i motsetning til et ordinært vitne - i praksis alltid gis tillatelse til å være til stede under hele forhandlingen, jfr tvml § 213 andre ledd). Når det gjelder statsinstitusjoner som har selvstendig partsevne, vil situasjonen være en annen. Sak skal da reises direkte mot vedkommende institusjon. Også kompetansen til å reise sak på vegne av det offentlige ligger da hos institusjonen som sådan. Etter sikker rettspraksis ( RT 1976 103) har Rikstrygdeverket opptrådt som en slik selvstendig institusjon som kan stå som saksøkt og gå til søksmål i saker på de områder som Rikstrygdeverket administrerer. 5.1.3 Avviklingen av Rikstrygdeverkets styre. Fra 1. mai 1997 ble Rikstrygdeverkets styre avviklet. Rikstrygdeverket er derfor nå også formelt et direktorat direkte underlagt Sosial- og helsedepartementet. Trygdedirektøren står direkte ansvarlig overfor departementet i alle saker som faller inn under trygdeetatens ansvarsområde. Trygdedirektøren vil også få eneansvaret for styring av trygdeetaten. Om bakgrunnen for dette, se Ot.prp.nr.26 (1996-1997) punkt 5 og Innst.O.nr.46 (1996-1997). En indirekte konsekvens av dette synes å bli at Rikstrygdeverket mister sin status som «offentlig innretning» og dermed evnen til selv å være saksøker/saksøkt. Kompetansen går da formelt over til vedkommende statsråd og departementet, jfr punkt 4.1.2. Dette vil i hovedsak være Sosial- og helsedepartementet, men Barne- og familiedepartementet har ansvar for viktige deler av trygdeetatens arbeidsområde (saker om barnetrygd, fastsettelse av farskap og bidrag etc). Et viktig unntak fra dette vil i alle tilfelle være saker om overprøving av Trygderettens kjennelser. Det følger her direkte av trygderettsloven at Rikstrygdeverket (og Arbeidsdirektoratet) skal være saksøker eller saksøkt, jfr lov 16 desember 1966 nr 9 om anke til Trygderetten § 23 andre og tredje ledd, jf § 11 nr 2. Dette vil gjelde også etter avviklingen av Rikstrygdeverkets styre. I saker som faller utenfor Trygderettens saklige myndighet vil det imidlertid stille seg annerledes, f.eks avgjørelser i bidragssaker, tvister om levering av utstyr til et trygdekontor og andre kontraktsrettslige tvister. Rikstrygdeverket har i brev til departementet gitt uttrykk for at det vil være svært upraktisk dersom posisjonene som saksøker/saksøkt går over til departementet som en utilsiktet konsekvens av avviklingen av styret. Rikstrygdeverket peker samtidig på det behov som uansett er til stede for å klargjøre reglene. I de senere år har man opplevd at saker blir avvist som følge av tvil omkring prosessdyktigheten (trygdedirektørens kompetanse versus styrets kompetanse). Departementet finner det etter dette aktuelt å ta opp både spørsmålet om en videreføring av Rikstrygdeverkets partsevne og en klargjøring av kompetansespørsmålene. Spørsmålet blir om Rikstrygdeverket skal gis generell adgang til å opptre for domstolene på statens vegne (utøve statens partsstilling) og hvordan en slik adgang i tilfelle skal utøves. Som allerede nevnt gir Ot.prp.nr.26 (1996-1997) om avviklingen av Rikstrygdeverkets styre ikke holdepunkter for å anta at man (også) tok sikte på å endre Rikstrygdeverkets status i prosessuell henseende. En slik endring må vurderes på fritt grunnlag, hvor reelle hensyn er en viktig faktor. Dersom man viderefører Rikstrygdeverkets adgang til å føre rettssaker, vil avviklingen av styret ikke medføre noen endring i den faktiske situasjonen. Selv om styret formelt var lovlig stedfortreder, har det ikke på noe tidspunkt engasjert seg i saker for domstolene. I praksis har trygdedirektøren opptrådt som part, noe domstolene inntil nylig aldri har stilt spørsmålstegn ved. I tiden umiddelbart før styreavviklingen ble det imidlertid både av rettsinstans og motpart ved flere anledninger stilt spørsmål om trygdedirektørens kompetanse i sivile saker. De fleste saker for domstolene hvor trygdeetaten involveres, vil gjelde søksmål om lovligheten (gyldigheten) av vedtak i trygdesaker. Rikstrygdeverkets kompetanse etter trygderettsloven til å reise og motta søksmål i slike tilfelle har ingen sammenheng med Rikstrygdeverkets (tidligere) status som offentlig innretning, men er direkte knyttet til partsforholdet ved sakens behandling for Trygderetten. Rikstrygdeverket opptrer heller ikke i eget navn i slike saker; Staten ved Rikstrygdeverket står som part ved domstolsbehandling av trygderettskjennelser. I noen få tilfeller opptrer departementet som klageinstans for vedtak i trygdesaker, og det blir da departementets vedtak som formelt blir gjenstand for prøving. Dette gjelder saker om bevilgning av bidrag til sykebehandling, der avgjørelsene i alt vesentlig er basert på retningslinjer trukket opp av Rikstrygdeverket. Også i disse sakene bør derfor en eventuell domstolsbehandling håndteres av Rikstrygdeverket. For den private part - og domstolene - er det en klar fordel med en fast regel om hvem stevningen skal rettes mot ved søksmål mot trygdeetaten når tvisten har grunnlag i vedtak etter folketrygdloven og andre lover under Rikstrygdeverket. Trygdeetaten kan bli saksøkt med krav om erstatning som har sitt utspring i offentlig myndighetsutøvelse eller er utslag av forretningsmessig virksomhet. Trygdeetaten går også i noen tilfelle til søksmål mot private. Det kan være for å gjennomføre et vedtak, f.eks i tilfelle der det er nødvendig med dom for å kunne tvangsfullbyrde et tilbakebetalingskrav (tilbakebetalingskrav som retter seg mot leger og annet behandlingspersonell på grunnlag av takstmisbruk og visse andre saker). Det vil ikke være grunn til at departementet engasjerer seg i enhver sak der trygdeetaten er part. Det hensiktsmessige vil være at Rikstrygdeverket i utgangspunktet fortsatt har hånd om dette. Man har i praksis hatt en meget velfungerende arbeidsdeling på dette området. I samråd med Barne- og familiedepartementet foreslår Sosial- og helsedepartementet på denne bakgrunn at Rikstrygdeverket gis myndighet etter loven til generelt å utøve statens partsstilling i søksmål som gjelder trygdeetaten. En slik ordning vil imidlertid ikke være til hinder for at departementene gir instruks om partsutøvelsen i den enkelte sak, f eks. hva angår bruk av rettsmidler. Vedkommende departement kan også bestemme at søksmål bare skal reises av departementet eller først etter at saken er forelagt departementet. I praksis vil det imidlertid bare være aktuelt for departementene å gå inn i saker som er prinsipielt viktige eller av stor økonomisk betydning. I denne forbindelse har departementet også lagt vekt på at det etter en kjennelse avsagt av Høyesteretts kjæremålsutvalg ( Rt-1975-796) er lagt til grunn at den kompetanse som vedkommende statsråd har som lovlig stedfortreder i sak reist mot et departement, ikke kan delegeres ( se f.eks Schei: Tvistemålsloven I s 87). I en kjennelse avsagt i Borgarting Lagmannsrett den 26. november 1996 (kjæremålssak nr 96-02987K Staten v/ Toll- og avgiftsdirektoratet - Nordic Telecom AS), framholdt lagmannsretten imidlertid at det ikke kan legges til grunn at posisjonen som lovlig stedfortreder for staten er forbeholdt departementene. Slik lagmannsretten så det, må i hvert fall den kompetansen som tilligger den lovlige stedfortreder til å inngi konkursbegjæringer, kunne delegeres. Lagmannsretten mente at den tidligere nevnte avgjørelse i Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke var til hinder for dette. Da avgjørelsen ikke er bekreftet gjennom behandling i Høyesterett, hefter det fortsatt uklarheter ved spørsmålet. Departementet finner på denne bakgrunn at Rikstrygdeverkets kompetanse til å reise og motta søksmål på statens vegne bør komme til uttrykk i særskilt lovbestemmelse. Som allerede nevnt er det i lov om anke til Trygderetten § 23 allerede bestemt at Rikstrygdeverket utøver partsstillingen i saker som er behandlet i Trygderetten. Forslaget her har derfor ingen betydning i forhold til disse sakene. Det nevnes til slutt at Rikstrygdeverket har gitt uttrykk for et ønske om at det etableres hjemmel for å delegere til fylkestrygdekontorene myndighet til å reise søksmål. Dette antas spesielt å kunne bli aktuelt med tanke på å ta ut forliksklage for å avbryte foreldelse særlig i saker om tilbakekreving mot behandlingspersonell p g a feil takstbruk. Rikstrygdeverket opplyser imidlertid at slik delegering ikke er aktuelt på nåværende tidspunkt. Departementet finner derfor ikke tilstrekkelig grunn til å ta opp forslag om en delegeringsadgang her. Det formål som Rikstrygdeverket ønsker å tilgodese, vil for øvrig kunne ivaretas gjennom at Rikstrygdeverket delegerer til fylkestrygdekontorene å oppnevne prosessfullmektig (for Rikstrygdeverket) i disse sakene. Rikstrygdeverkets kompetanse i søksmål skal etter forslaget også skal gjelde i andre tilfelle enn saker etter folketrygdloven ( f.eks i bidragssaker etter barneloven), og bestemmelsene bør utformes slik at dette går fram. Departementet finner det imidlertid hensiktsmessig at bestemmelsene tas inn i folketrygdlovens bestemmelser om Rikstrygdeverket, slik at reglene om Rikstrygdeverkets kompetanse til å opptre på vegne av staten i søksmål blir nytt fjerde ledd i § 20-2 (som etablerer Rikstrygdeverket som organ). Det vises til lovforslaget og til merknadene til de enkelte paragrafer. Hvem som konkret skal opptre på statens vegne, vil etter den foreslåtte bestemmelsen bli å fastlegge internt i Rikstrygdeverket. I utgangspunktet tilligger kompetansen trygdedirektøren. I det daglige liv vil det imidlertid være hensiktsmessig at andre tar mot forkynnelser i saker reist mot Rikstrygdeverket og vurderer om Rikstrygdeverket skal gå til søksmål. 5.1.6 Ikrafttredelse. De foreslåtte reglene innebærer i praksis videreføring av rettstilstanden fram til 1. mai 1997, og vil dermed ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser. I avsnittet her foreslår departementet for det første at bidragsinnkrevingsloven suppleres med en ny § 18, slik at det klart går fram at Trygdeetatens innkrevingssentral kan utøve statens partsstilling i saker om innkreving av underholdsbidrag. Innkrevingssentralen må antas å ha kompetansen også i dag, men ut fra den manglende regulering i loven er det i praksis reist tvil om dette. Det foreslås videre at folketrygdloven § 20-4 suppleres, slik at trygdekontorene kan utøve statens partsstilling i forbindelse med inndriving og sikring av pengekrav i saker som hører under dem. Trygdekontorene har fram til 1 mai 1997 håndtert de aktuelle sakene, men hjemmelen for dette kan ha vært noe uklar. Etter 1 mai 1997 må avviklingen av Rikstrygdeverkets styre antas å medføre at staten ved vedkommende departement i utgangspunktet må stå som (formell) saksøker i innfordringssaker for namsmyndighetene (unntatt sakene som sorterer under Innkrevingssentralen). 5.2.2 Bakgrunn. Innkrevingen av underholdsbidrag har siden 1. november 1992 vært det viktigste eksempel på innfordring som hører under Rikstrygdeverkets ansvarsområde. Dette området tas opp til særskilt behandling i punkt 4.2.3. Framstillingen i det følgende begrenser seg til innfordring i saker som knytter seg til trygdeetatens tradisjonelle arbeidsområder. Trygdeetaten treffer en rekke vedtak som stifter pengekrav mot privatpersoner. Som eksempler kan nevnes vedtak om tilbakekreving etter feilaktig utbetaling av trygdeytelser etter folketrygdloven § 22-15 og fastsettelse av trygdeavgift etter folketrygdloven § 24-2, jfr § 24-5 (medlemmer i folketrygden som ikke blir skattlagt av norske skattemyndigheter). Trygdeetaten har i disse tilfellene adgang til selv å forestå tvangsmessig innfordring av kravet ved trekk i lønn o l (påleggstrekk) etter reglene i skattebetalingsloven, se folketrygdloven § 22-15 tredje ledd og § 24-4 sjette ledd, jf skattebetalingsloven § 33. Avgjørelsesmyndighet og innfordring i de aktuelle sakene har i alt vesentlig vært lagt til trygdekontorene etter delegering i medhold av folketrygdloven § 20-2 og de tilsvarende bestemmelser i den gamle folketrygdloven. Etter forvaltningsloven § 2 tredje ledd er avgjørelser som gjelder bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak, også enkeltvedtak, og som sådanne omfattet av delegeringsadgangen i folketrygdloven. Som eksempler på «særlige tvangsmidler» er i forarbeidene til forvaltningsloven ( Ot.prp.nr.3 (1976-77 s 58) nevnt bl.a tvangsmulkt og iverksetting av lønnstrekk for å få inndrevet en fordring. Spørsmål om partsevne og lovlig stedfortrederskap kommer først inn dersom saken om tvangsfullbyrdelse må inn for den alminnelige namsmyndighet. Dette vil være aktuelt dersom trygdeetaten ønsker tvangsfullbyrdelsesskritt som man selv ikke har kompetanse til å foreta (dvs andre tiltak enn trekk i lønn o l), og dersom trygdeetatens vedtak blir brakt inn for namsretten. Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-1 bestemmer at tvistemålsloven kapittel 3 om prosessdyktighet og lovlige stedfortredere gjelder tilsvarende i saker om tvangsfullbyrding for namsmannen. Tvistemålsloven kapittel 3 gjelder også ved behandling av saker for namsretten. På disse områdene gjelder derfor de samme regler som for sivile saker generelt, og Rikstrygdeverket har dermed i egenskap av en offentlig innretning stått som formell saksøker ved tvangsforretning og namsrettsbehandling i forbindelse med inndriving og sikring av trygdeetatens utestående krav, se punkt 4.1.2 foran. I praksis har Rikstrygdeverket overlatt til trygdekontorene ved trygdesjefene å opptre for namsmyndighetene ved inndrivingen. Formell fullmakt er imidlertid etter det Rikstrygdeverket opplyser ikke gitt. Dette har ikke vært et problem i praksis, men i den senere tid har imidlertid domstol og motpart ved flere anledninger stilt spørsmål om trygdekontorenes kompetanse i namssaker. Rikstrygdeverket mener det er grunn til å anta at dette henger sammen med saken mellom Staten og Nordic Telecom (omtalt i punkt 4.1.4 foran). Også i sakene om tvangsinndriving må avviklingen av Rikstrygdeverkets styre antas å medføre at staten ved vedkommende departement i utgangspunktet må stå som (formell) saksøker i innfordringssaker for namsmyndighetene. Ved overføringen av bidragsarbeidet til trygdeetaten med virkning fra 1. oktober 1992 ble innkrevingen av underholdsbidrag lagt til en riksdekkende instans - Trygdeetatens innkrevingssentral i Sør-Varanger. Innkrevingen skjer dels etter egne regler gitt i lov 9. desember 1955 nr 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v (bidragsinnkrevingsloven), dels etter de generelle reglene om tvangsfullbyrdelse. Etter bidragsinnkrevingsloven § 8 kan innkrevingssentralen som særnamsmann innkreve bidrag ved trekk i lønn m.v. Dersom sentralen finner at forfalt bidrag bør søkes inndrevet ved forretning for utleggspant i tilfeller der den ikke selv kan avholde slik forretning, sender den begjæring om utlegg til namsmannen. Innkrevingssentralen er således ved særskilt lovbestemmelse gitt hjemmel til å opptre som saksøker/part overfor namsmannen i saker om innkreving av underholdsbidrag. Hvorvidt innkrevingssentralen også kan utøve partsrettigheter ved en klagebehandling ved namsrett, jf innkrevingsloven § 15, og eventuelt anvende rettsmidler i slike saker, framstår som noe uklart. Mangelen på regulering innebærer at det nå vil kunne hevdes at innkrevingssentralen i slike tilfeller må tre ut av prosessen og overlate partsutøvelsen til departementet. I en kjennelse avsagt av Hålogaland lagmannsrett den 30. april 1996 (Sak nr 96-255K) «... Trygdeetatens Innkrevingssentral, som er pålagt å foreta inndrivelse av statens fordringer på dette rettsområdet, har fullmakt til å anvende rettsmidler på vegne av staten i slike saker selv om dette ikke fremgår uttrykkelig av lov om innkreving av underholdsbidrag av 09.12.1955. Inntil lagmannsrettens rettsoppfatning eventuelt blir bekreftet ved en avgjørelse i Høyesterett, består det imidlertid på dette området uklarhet omkring sentralens partsevne. Departementet vil generelt framheve at praktiske hensyn taler for at det organ som har truffet et vedtak, også kan iverksette tvangsfullbyrdelse for å fremtvinge oppfyllelse av vedtaket. Dette må gjelde også i forhold til trygdekontorene, som f.eks bør kunne framsette begjæring overfor namsmyndighetene om tvangsfullbyrdelse av trygdeetatens pengekrav. Dette gjelder så meget mer som trygdekontorene i mange tilfeller selv kan foreta tvangsfullbyrdelse ved lønnstrekk etc. Etter departementets oppfatning taler derfor de beste grunner for at trygdekontorene tar de nødvendige rettergangsskritt i de aktuelle innkrevingssakene, slik de har gjort hittil, se punkt 4.2.2. Rent arbeidsmessig vil dette også være den mest hensiktsmesige løsningen. Når det gjelder Trygdeetatens innkrevingssentral, dreier det seg ikke om tvangsfullbyrding av egne vedtak. Sentralen er tvert om gitt som eneste oppgave å inndrive bidrag etter vedtak truffet av trygdekontorene/fylkeskontorene eller bidrag etter en privat avtale som ønskes innfordret av det offentlige. For at sentralen skal kunne utføre denne oppgaven på en mest mulig rasjonell og effektiv måte, bør man fjerne enhver tvil om sentralen kan foreta de nødvendige skritt ved rettslig behandling, se punkt 4.2.3. Departementet foreslår etter dette at de respektive lover suppleres, slik at man gjør det klart at Trygdeetatens innkrevingssentral kan utøve statens partsstilling i saker om innkreving av underholdsbidrag, og slik at trygdekontorene tillegges å utøve partsstillingen i forbindelse med inndriving og sikring av pengekrav i saker som hører under dem. Det bør imidlertid etableres hjemmel for at Rikstrygdeverket overtar partsutøvelsen i enkelte saker. Som overordnet myndighet kan Rikstrygdeverket også gi instruks om utøvelsen av partsstillingen. I punkt 4.1 er reglene om Rikstrygdeverkets adgang til å opptre på vegne av staten i søksmål foreslått tatt inn i folketrygdloven § 20-2, som omhandler Rikstrygdeverkets organisasjon og kompetanse. I forlengelsen av dette synes det naturlig at en lovregulering av trygdekontorenes kompetanse i innfordringssaker for namsmyndighetene forankres i folketrygdloven § 20-4 som omhandler trygdekontorene. Det vises til lovforslaget § 20-4 nytt fjerde ledd. Når det gjelder bidragsinnkrevingsloven, foreslås bestemmelsene om innkrevingssentralens kompetanse til å foreta rettslige skritt tatt inn i ny § 18. Den tidligere § 18 ble opphevet ved lov 26 juni 1992 nr 86, slik at paragrafen nå står tom. 5.2.6 Ikrafttredelse. Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft straks. Endringene innebærer kun en formalisering av etablert praksis, og vil dermed ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser. Misbruk av kjemikalieprodusert narkotika har i de senere år økt i omfang. Bekjempelsen av disse stoffene er et sentralt satsingsområde i det internasjonale narkotikaforebyggende arbeidet. At stoffene relativt enkelt kan fremstilles ved hjelp av alminnelig brukte laboratoriekjemikalier gjør det nødvendig med oversikt og kontroll over handelen med disse stoffene. Kjemikalier som kan benyttes ved illegal narkotikaproduksjon, men ikke selv er definert som narkotika eller psykotropt stoff, er regulert i FN-konvensjonen av 1988 om bekjempelse av ulovlig handel med narkotika og psykotrope stoffer og i rådsdirektiv 92/109/EØF om fremstilling og markedsføring av visse stoffer som brukes ved ulovlig fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer endret ved kommisjonsdirektiv 93/46/EØF. Psykotrope stoffer er vanedannende og misbruksfarlige stoffer, oftest legemidler, som i dagligtale omfattes av narkotikabegrepet, for eksempel amfetamin. FN-konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1994 og trådte i kraft 12. februar 1995. Fristen for implementering av forpliktelsene etter EØS-avtalen utløp 1. juli 1994. I Norge har denne gruppen stoffer tidligere ikke vært underlagt noen felles regulering. Det har derfor ikke pekt seg ut noen etat eller myndighet som syntes egnet til å ta ansvar for gjennomføring av de nødvendige regelendringer og langt mindre til å administrere en ordning i praksis. Dette kan illustreres ved at så forskjellige etater som Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD), Kriminalpolitisentralen (Kripos) og Statens helsetilsyn (Htil) har vært engasjert i oppgaver som har berørt deler av det som kreves etter disse internasjonale avtalene. Som en følge av disse uklarhetene har Sosial- og helsedepartementet gjennomført diverse møter med relevante departementer og etater for å søke å finne egnede løsninger på de problemer vedrørende ansvarsplassering som her syntes å foreligge. I den eksisterende norske lovgivning er det heller ikke noe lovområde som har pekt seg ut som naturlig for plassering av det nødvendige regelverk. Sosial- og helsedepartementet har derfor forespurt Lovavdelingen i Justisdepartementet om dette. Lovavdelingen konkluderte med at det i dagens lovgivning ikke fantes egnet hjemmel. Sosial- og helsedepartementet vil etter dette foreslå hjemmel for det nødvendige regelverket i lov om legemidler m.v. av 4. desember 1992 nr 132. Fra EFTA Surveillance Authority (ESA) fikk Norge i mai 1997 frist til 15. juli 1997 med å gjennomføre fyllestgjørende lovgivning. Dersom fristen ikke ble overholdt, ville ESA stevne Norge for EFTA-domstolen. Etter forhandlinger med ESA, ble denne fristen forskjøvet til 2. januar 1998. Som et ledd i det internasjonale arbeidet med å bekjempe den ulovlige handelen med narkotika, gir FN-konvensjonen av 1988 anvisning på hvordan statene i fellesskap skal hindre spredning av stoffer som kan brukes ved illegal fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer. I r.dir. 92/109/EØF endret ved k.dir. 93/46/EØF videreføres FN-konvensjonen art. 12 med spesifikke krav til hvordan EØS-avtalestatene skal gjennomføre harmonisert lovgivning. R.dir. 92/109/EØF endret ved k.dir. 93/46/EØF krever at avtalestatene stiller krav til handlende og andre som på noen måte håndterer stoffer som kan brukes ved ulovlig fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer. Stoffer som anses å falle inn under denne beskrivelsen er uttrykkelig opplistet i vedlegg til k.dir. 93/46/EØF. Det kreves etter direktivene nasjonal lovgivning som stiller krav til tillatelse til tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering, merking og omsetning, dokumenter vedrørende handelen og rapporteringsplikt til kontrollmyndigheten på området. Direktivene inndeler samtidig stoffene i grupper slik at ikke alle stoffer som omfattes av bestemmelsen skal gis like streng regulering. Kjemikaliene det dreier seg om er blant annet laboratoriereagenser og ingredienser i industrielle prosesser og produkter og har således helt legitime bruksområder. Denne gruppen av stoffer har tidligere ikke vært underlagt særskilt regulering i Norge. Imidlertid er noen av disse stoffene omfattet av for eksempel legemiddellovgivningen ettersom de dekkes av definisjonen av legemiddel i lov om legemidler m.v. eller i lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk av 21. mai 1971 nr 47. Denne lovgivningen ivaretar imidlertid ikke hensynet til å hindre spredning av stoffer som kan brukes ved illegal fremstilling av narkotika. Stoffer som er definert som narkotika eller psykotropt stoff er omfattet av eksisterende legemiddellov. Departementet foreslår en lovendring som gir hjemmel for å kontrollere handelen med stoffer som kan brukes ved illegal fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer. Bestemmelsen gir hjemmel til å kunne stille krav til innholdet i dokumentene som inngår i handelen med stoffene, til merking av stoffene og til å kreve tillatelse til håndtering av stoffene blant annet i samsvar med Norges forpliktelser etter r.dir. 92/109/EØF endret ved k.dir. 93/46/EØF, jf punkt 1, og etter FN-konvensjonen av 1988. Bestemmelser om dette vil gis i forskrift. Departementet ser for seg at Statens helsetilsyn med hjemmel i lovendringen gis i oppgave å gi tillatelser til å handle med og ellers håndtere stoffene. Helsetilsynet får blant annet til oppgave å rapportere til politiet ved irregulariteter som den får kjennskap til i forbindelse med utstedelse av tillatelser, ved utøvelse av kontroll med handelsdokumentene eller ved tilsynsbesøk hos markedsdeltakerne. Hjemmelsbestemmelsen er en nødvendig forutsetning for gjennomføring av Norges forpliktelser etter r.dir. 92/109/EØF endret ved k.dir. 93/46/EØF. Regulering med hjemmel i lovendringen innebærer behov for å gi Statens helsetilsyn oppgaven som kontrollorgan under det nye regelverket. Helsetilsynet får til oppgave å behandle søknader om tillatelse til import, eksport, transitt, tilvirkning, besittelse, mottak, håndtering og omsetning av stoffer som faller inn under beskrivelsen her. Helsetilsynet må på eget initiativ føre tilsyn med en del av den dokumentasjon som inngår i handelen med stoffene og med virksomheter som håndterer dem. Det må også føres tilsyn med at kravene til merking overholdes. Dette vil innebære økte kostnader, i størrelsesorden anslagsvis en halv stilling pr. år, som i utgangspunkt ikke kan dekkes inn over de eksisterende budsjetter. I normaltilfellene vil utstedelse av tillatelsene være en formalitet, men der hensynet til å unngå spredning av de nevnte stoffer gjør seg gjeldende, vil en vurdering av politimessige hensyn kunne være påkrevet. Sosial- og helsedepartementet vil bli klageorgan for Helsetilsynets avgjørelser etter ordningen. Det forventes ikke at det vil medføre merkbare merkostnader. Ved lov 28. februar 1997 nr 20 om endringer i folketrygdloven ble det vedtatt betydelige endringer i stønadsordningen for enslige forsørgere. Endringsloven trer i kraft 1. januar 1998. Under arbeidet med å forberede omleggingen har det vist seg at det må gjøres enkelte justeringer i regelverket. Departementet foreslår derfor at det gjøres enkelte justeringer i endringsloven § 15-6, § 15-8, § 15-11 og i den gjeldende folketrygdlov § 22-12. De fleste endringene innebærer kun en klargjøring av lovteksten i samsvar med intensjonene i Velferdsmeldingen og i Ot.prp.nr.8 (1996-1997). De viktigste lovtekniske justeringene gjelder innarbeidelse av sanksjonsbestemmelsene for dagpenger under arbeidsløshet samt konsekvensjusteringer i utbetalingsreglene, se forslagene til endringer i § 15-8 og § 22-12. Etter endringsloven § 15-6 sjette ledd faller ikke overgangsstønaden bort før det yngste barnet fyller ti år, dersom forsørgeren eller barnet har en forbigående sykdom som hindrer forsørgeren i å være i arbeid. Bestemmelsen gir inntrykk av at stønadstiden ikke kan forlenges når det syke barnet ikke er yngst. Dette har ikke vært meningen. Det skal være tilstrekkelig at det syke barnet er under ti år. Departementet foreslår at § 15-6 sjette ledd endres i samsvar med dette. Det har vært reist tvil om bestemmelsens innhold. Det vil si om den innebærer at oppfølgingsledere/brukerkontakter kan få overgangsstønad i opptil to år ekstra, eller om den bare hever den øvre aldersgrensen for det yngste barnet fra åtte til ti år. Under arbeidet med reformen var det en klar forutsetning at oppdrag som oppfølgingsleder/brukerkontakt ikke skulle hindre vedkommende i å skaffe seg utdannelse, se Ot.prp.nr.8 (1996-1997). Det var derfor nødvendig å gi kompensasjon i form av forlenget stønadstid for tidsrom som vedkommende er oppfølgingsleder/brukerkontakt. Det vil si at stønadstiden kan forlenges med opptil to år. På denne bakgrunn foreslår departementet at lovteksten klargjøres ved at ordet ekstra tilføyes i 15-6 åttende ledd første punktum. Når det yngste barnet har fylt tre år stilles det etter endringsloven § 15-8 flere alternative krav om yrkesrettet aktivitet for rett til overgangsstønad. Dessuten inneholder paragrafen sanksjonsbestemmelser gjennom henvisninger til sanksjonsbestemmelsene i kapittel 4 om dagpenger . Det foreslås av praktiske grunner at disse sanksjonsbestemmelsene innarbeides i § 15-8. Etter denne bestemmelsen er det et vilkår for rett til overgangsstønad når det yngste barnet har fylt tre år at den enslige forsørgeren er under utdanning, i arbeid eller er tilmeldt arbeidsformidlingen. Ut fra ordlyden er det imidlertid ikke helt klart at en oppfølgingsleder/brukerkontakt uten videre oppfyller det nevnte aktivitetskravet. Det foreslås derfor at dette klargjøres i en ny bokstav d. Endringsloven § 15-8 andre og tredje ledd inneholder sanksjonsbestemmelser for en enslig forsørger som er tilmeldt arbeidsformidlingen. Sanksjonsbestemmelsene i § 4-10 § 4-20 i kapitlet om dagpenger under arbeidsløshet er ved henvisninger gjort gjeldende for enslige forsørgere. Noen av de nevnte bestemmelsene i § 4-10 og § 4-20 er uaktuelle for enslige forsørgere. Dessuten er lovteksten i § 15-8 andre og tredje ledd ikke så klar som den burde være. Det kan derfor oppstå usikkerhet om hvordan bestemmelsene skal praktiseres. Departementet foreslår at andre og tredje ledd omskrives slik at det framgår direkte av lovteksten i § 15-8 når og hvor lenge overgangsstønaden skal stanses. Sanksjonsbestemmelsene blir dermed lettere å forstå. Nedenfor følger en redegjørelse for de tilpasningene som gjøres i forbindelse med at sanksjonsbestemmelsene i folketrygdloven kapittel 4 innarbeides i § 15-8: 1. Etter folketrygdloven § 4-20 første ledd bokstav b faller dagpenger under arbeidsløshet bort når mottakeren uten rimelig grunn nekter å motta tilbud om arbeid hvor som helst i landet. Bestemmelsen er uaktuell for enslige forsørgere og innarbeides ikke i § 15-8. 2. Etter § 4-20 tredje ledd kan dagpenger under arbeidsløshet i særlige tilfeller avstenges for en begrenset periode dersom mottakeren takker nei til arbeid som er lønnet lavere enn dagpengene. Bestemmelsen brukes lite i praksis. For overgangsstønad er bestemmelsen enda mindre aktuell fordi overgangsstønaden vanligvis er mindre enn dagpengene. Departementet finner derfor ikke grunn til å gjøre bestemmelsen gjeldende for enslige forsørgere. 3. Etter siste ledd i § 4-10 og § 4-20 skal retten til dagpenger under arbeidsløshet ikke falle bort i et begrenset tidsrom når mottakeren sier opp stillingen sin for å flytte med ektefellen eller samboeren som skal arbeide et annet sted i landet. Hensikten med bestemmelsen er å holde familien samlet. En person kan ikke gis overgangsstønad som enslig forsørger når vedkommende er gift, er samboer med den andre av foreldrene eller tidligere har vært gift med samboeren. Andre samboerforhold fører ikke til bortfall av overgangsstønaden. Departementet ser imidlertid ikke at det grunn å ta inn en bestemmelse som bare gjelder for den sistnevnte gruppen samboere. Bestemmelsen bør ikke gjøres gjeldende for overgangsstønad til enslige forsørgere, og innarbeides derfor ikke. 4. Etter § 4-10 fjerde ledd og § 4-20 sjette ledd skal det ikke fastsettes tidsbegrenset bortfall av dagpenger for forhold som ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder regnet fra siste dag med lønn eller stønad. Disse bestemmelsene foreslås tatt inn i § 15-8 tredje ledd med et par tilpasninger. En enslig mor eller far har etter arbeidsmiljøloven § 31 rett på opptil tre års permisjon fra arbeidet etter barnets fødsel. I denne perioden gis det overgangsstønad uten at den enslige forsørgeren tar utdanning, arbeider eller søker arbeid. Etter at permisjonsperioden er slutt forventes det at arbeidet blir gjenopptatt. Å ikke gjenoppta arbeidet må likestilles med en oppsigelse. Seksmånedersfristen bør derfor regnes fra permisjonens slutt selv om arbeidsforholdet opphørte tidligere, se andre punktum i forslaget til § 15-8 tredje ledd. En enslig mor eller far kan ikke bebreides for å si opp sitt arbeidsforhold i et tidsrom da han eller hun ikke fyller de generelle vilkårene for rett til overgangsstønad i § 15-2, § 15-3 § 15-4, § 15-5. Sanksjonsbestemmelsene i § 4-10 § 4-20 gjøres derfor bare gjeldende for forhold i tidsrom da vedkommende får eller kunne fått overgangsstønad. 5. Etter § 4-10 og § 4-20 mister en arbeidssøker retten til dagpenger under arbeidsløshet i åtte uker den første gangen vedkommende nekter å ta arbeid m.m, i tolv uker den andre gangen og i seks måneder den tredje gangen. Disse avstengningsreglene gjøres gjeldende for overgangsstønad fra 1. januar 1998. Utbetalingsreglene for dagpenger og overgangsstønad er forskjellige. Dagpengene gis per dag og kan derfor stanses umiddelbart, mens overgangsstønaden gis per måned og stanses fra førstkommende månedsskifte. Overgangsstønaden gis derfor alltid for en hel måned. For å unngå økt arbeidsbelastning i trygdeetaten er det mest hensiktsmessig med en avstengningsperiode på hele måneder. Departementet foreslår derfor at avstengningsperioden for overgangsstønad settes til to måneder, dvs noen få dager lenger enn for dagpenger. Etter departementets mening bør avstengningsperioden være på to måneder også ved gjentagelser. Dette vil forenkle praktiseringen av regelverket. Dessuten gir erfaringer fra arbeidsmarkedsetaten grunn til å anta at det blir få gjentagelsestilfeller. Endringsloven § 15-8 siste ledd har bestemmelser om unntak fra kravet til yrkesrettet aktivitet i første ledd. Når det yngste barnet har fylt tre år er det et vilkår for rett til overgangsstønad at den enslige moren eller faren oppfyller aktivitetskravet. Et slikt krav er rimelig for friske mennesker, men kan være umulig å oppfylle ved sykdom hos forsørgeren eller barnet. Departementet foreslår derfor at det i siste ledd gjøres unntak fra aktivitetskravet i slike tilfeller. Etter endringsloven § 15-6 sjette ledd stanses ikke overgangsstønaden når forsørgeren eller barnet får en forbigående sykdom i stønadsperioden. Dersom sykdommen oppstår før stønadsperioden og etter at det yngste barnet har fylt tre år, gis det ikke overgangsstønad. Departementet finner denne forskjellen urimelig. Departementet foreslår at unntaket ikke skal begrenses til forbigående sykdommer. Det vil lett virke urimelig og behandlingstiden vil i en del tilfeller bli lang fordi en må klarlegge om sykdommen er varig eller forbigående. Unntaksbestemmelsen gir bare grunnlag for overgangsstønad i den ordinære stønadstiden på tre år. Når barnet har fullført fjerde skoleår kan det etter gjeldende rett gis stønad til barnetilsyn når barnet trenger mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende. Bestemmelsen ble endret i forbindelse med omleggingen av stønadsordningen for enslige forsørgere, som trer i kraft 1. januar 1998. Etter omleggingen gis det slik stønad når barnet er særlig tilsynskrevende på grunn av funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer, se endringsloven § 15-11 tredje ledd. Overgangsstønad gis etter de samme kriteriene når det yngste barnet har fylt åtte år, se endringsloven § 15-6 sjuende ledd. Ifølge Velferdsmeldingen er stønad til barnetilsyn et viktig virkemiddel for å gjøre det lettere for enslige forsørgere å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. Tilsynet med barnet bør ikke hindre forsørgerens yrkesaktivitet. Vilkårene for å få stønad til barnetilsyn bør derfor være mindre strenge enn for å få overgangsstønad. Departementet foreslår på denne bakgrunn å videreføre ordlyden i § 15-6 andre ledd bokstav b i gjeldende folketrygdlov, men med en viss innskjerping i forhold til tidligere praksis. Det vil da være mulig å gi overgangsstønad etter at det yngste barnet har fullført fjerde skoleår når et av barna trenger vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende. Etter denne bestemmelsen skal overgangsstønaden stanses ved utgangen av den måneden som retten til stønaden faller bort. Denne bestemmelsen har i praksis vært fraveket når omsorgen for barn opphører uventet, f eks når barnet dør eller barnevernet overtar omsorgen. I slike tilfeller er det gitt overgangsstønad i en omstillingstid på tre måneder. Departementet er enig i at det er for strengt å la overgangsstønaden falle bort ved utgangen av måneden i slike situasjoner. Dersom omsorgen opphører like før utgangen av en måned får vedkommende ingen tid til å omstille seg. På denne bakgrunn foreslår departementet at dagens praksis videreføres ved at det i folketrygdloven § 22-12 femte ledd tilføyes et nytt tredje punktum som sikrer overgangsstønad i tre måneder ekstra når omsorgen for barn opphører uventet. I endringsloven § 15-8 er det tatt inn et krav om yrkesrettet aktivitet for rett til overgangsstønad etter at det yngste barnet har fylt tre år. Som en konsekvens er det behov for å justere utbetalingsreglene i folketrygdloven § 22-12. Etter § 15-8 andre ledd skal retten til overgangsstønad falle bort i to måneder i visse tilfeller. I § 22-12 justeres derfor utbetalingsreglene ved et nytt sjette ledd slik at det går klart fram når stønaden skal stanses i slike tilfeller. I nytt sjuende ledd foreslås det en hjemmel til å trekke fra for mye utbetalt overgangsstønad i senere utbetalinger. Etter § 15-8 første ledd bokstav c kan det gis overgangsstønad til en enslig forsørger som er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. Det er imidlertid et krav at vedkommende melder seg hos arbeidsformidlingen hver fjortende dag. Unnlatt melding medfører at vedkommende ikke får tilbud om arbeid eller kurs m.m. For dagpenger fører unnlatt melding til at dagpengene stanses straks. Utbetalingene starter straks han eller hun igjen melder seg. Dette systemet kan ikke benyttes for overgangsstønad uten betydelige regelendringer og datamessige omprogrammeringer, noe som ikke lar seg gjennomføre på kort sikt. Etter gjeldende bestemmelser kan overgangsstønaden ikke stanses umiddelbart, og det vil derfor bli utbetalt stønad for tidsrom da vedkommende ikke er reell arbeidssøker. Departementet mener derfor at det er nødvendig at trygdeetaten får hjemmel til å trekke fra det som er utbetalt for mye i senere utbetalinger. Bestemmelser om dette foreslås tatt inn i et nytt sjuende ledd i § 22-12. 7.1.6 Ikrafttredelse. Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft i kraft 1. januar 1998. Garantiordningen innebærer at unge uføre som ikke har hatt mulighet til å opptjene pensjonspoeng i folketrygden er sikret et visst minstenivå på pensjonsytelsene. Da ordningen ble innført i 1981 gjaldt den for uførhet inntruffet før fylte 20 år. Ordningen ble gjort gjeldende for personer som var under 20 år da folketrygdloven trådte i kraft 1. januar 1967. I 1989 ble aldersgrensen hevet til 22 år. Samtidig ble ordningen utvidet til å gjelde for personer som var over 22 år da folketrygdloven trådte i kraft 1. januar 1967. Det er altså to ordninger med garantert tilleggspensjon til unge uføre i dag, og skillet mellom ordningene er knyttet til innføringen av folketrygdloven i 1967. Garantiordningen er siden innføringen i 1981 forbedret flere ganger, sist ved Stortingets lovvedtak av 19. juni 1997 da aldersgrensen ble hevet fra 24 til 26 år. Hevingen av aldersgrensen fra 24 til 26 år omfatter også dem som allerede er innvilget uførepensjon. Endringen krever visse justeringer i gjeldende folketrygdlov og i lov 28. februar 1997 nr 20 om endringer i folketrygdloven. Stortingets lovvedtak av 19. juni 1997 om å heve aldersgrensen fra 24 til 26 år i folketrygdloven § 3-21 og § 3-22, følges her opp med nødvendige justeringer av aldersgrensen i enkelte andre bestemmelser. I § 12-2 tredje ledd bokstav a, § 17-3 fjerde ledd bokstav a og § 18-2 fjerde ledd bokstav a erstattes aldersgrensen på 24 år med en aldersgrense på 26 år. Før lovendringen den 19. juni 1997 var aldersgrensen 24 år. Skillet for de to ordningene med unge uføre gikk da mellom personer født etter 1942 og personer født før 1943 (dvs. personer som var over eller under 24 år da folketrygdloven trådte i kraft den 1. januar 1967). Ved lovendringen ble aldersgrensen hevet fra 24 til 26 år, men årstallet som skiller mellom de to ordningene med unge uføre ble ikke tilsvarende justert. Departementet foreslår at dette nå justeres i folketrygdloven § 3-8 femte ledd, § 3-21 første ledd og § 3-22 første ledd. Skillet mellom de to ordningene vil da gå mellom personer født før 1941 eller etter 1940 (dvs. personer som var over eller under 26 år da folketrygdloven trådte i kraft den 1. januar 1967). Forslaget til endringer er en konsekvens av at aldersgrensen for garantert tilleggspensjon for unge uføre er hevet fra 24 til 26 år med virkning fra 1. juli 1997. De lovtekniske justeringene som foreslås her gis virkning fra samme tidspunkt. 7.2.3 Justeringer i lov 28. Ved lov 28. februar 1997 nr 20 er det foretatt enkelte endringer i folketrygdloven § 3-21. Endringene er en oppfølgning av Velferdsmeldingen, se Ot.prp.nr.8 (1996-1997) kap 2.5. Endringene trer i kraft den 1. januar 1998. Etter at aldersgrensen i garantiordningen for unge uføre er hevet fra 24 til 26 år med virkning fra 1. juli 1997, er det nødvendig å oppdatere dette i de endringene som vil tre i kraft 1. januar 1998. I § 3-21 første ledd erstattes derfor aldersgrensen på 24 år med 26 år, og årstallet 1942 endres til 1940. I sjette ledd erstattes aldersgrensen på 24 år med 26 år. Tidspunktet for når kravet må være framsatt endres tilsvarende fra 34 til 36 år. De lovtekniske justeringene gis virkning fra 1. januar 1998. Det vises til lovforslaget. Et medlem som mottar dagpenger under arbeidsløshet, eller som opptjener ventetid, har rett til sykepenger fra og med den dagen vedkommende blir arbeidsufør, jf folketrygdloven § 8-49. Det samme gjelder for et medlem som mottar ventelønn. Sykepengegrunnlaget fastsettes lik dagpengene pr uke eller lik ventelønnen. Tidligere ble sykepenger under arbeidsledighet beregnet på samme grunnlag som dagpengene, med andre ord på grunnlag av medlemmets tidligere inntekt i arbeidsforhold. Folketrygdloven § 8-49 (tidligere § 3-16) ble endret med virkning fra 1. januar 1991, slik at sykepengene nå fastsettes til samme beløp som dagpengene, jf Ot.prp.nr.3 (1990-1991). Dette ble begrunnet med at man ville forhindre tilpasning til reglene fordi det var økonomisk lønnsomt å motta sykepenger i stedet for dagpenger. Folketrygdloven § 8-49 gjelder kun når medlemmet blir sykmeldt mens vedkommende er permittert eller arbeidsledig. Et medlem som blir permittert eller arbeidsledig i løpet av sykmeldingsperioden beholder sykepenger etter det inntektsgrunnlaget medlemmet hadde forut for sykmeldingstidspunktet, jf folketrygdloven § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13, § 14, § 15, § 16, § 17, § 18, § 19, § 20, § 21, § 22, § 23, § 24, § 25, § 26, § 27, § 28 flg. Trygderetten avsa den 20. februar 1997 en kjennelse vedrørende fastsettelse av sykepengegrunnlaget når en arbeidstaker er permittert fra sitt arbeid for en tidsbegrenset periode, jf folketrygdloven § 8-49. Trygderetten uttalte at hovedregelen bør være at sykepengegrunnlaget ikke kan endres i et løpende sykepengetilfelle, men at det bør kunne gjøres unntak i tilfeller hvor hovedregelen ville gitt et sterkt urimelig eller utilsiktet resultat. Trygderetten viser til dagjeldende forskrift om sykepenger under gå-sakte-aksjon (folketrygdloven § 8-32 andre ledd), og anfører at tidsbegrenset permittering er en sammenlignbar situasjon. Når et medlem blir sykmeldt mindre enn 14 dager før eller under en gå-sakte-aksjon, og derfor får fastsatt et lavere sykepengegrunnlag enn vedkommende ellers ville ha fått, skal sykepengene oppjusteres når aksjonen opphører. Videre uttaler Trygderetten: «Under hensyn til formålet med sykepenger - å dekke inntektstap under sykdom- og intensjonene med endringen av § 3-16, er retten kommet til at § 3-16 ikke kan forstås slik at dette lavere sykepengegrunnlaget skal anvendes også etter den dag da arbeidet skulle vært gjenopptatt i henhold til en på forhånd fastsatt avtale. Departementet legger til grunn at Trygderettens kjennelse vil være retningsgivende for fremtidige tilfeller av lignende art. Hovedregelen bør fortsatt være at sykepengegrunnlaget ikke kan endres i løpende sykepengetilfeller. Dette er et viktig prinsipp i sykepengeordningen som bl.a også gjelder ved lønnsoppgjør med virkning etter sykmeldingstidspunktet. Departementet foreslår at sykepengegrunnlaget under tidsbegrenset permittering skal kunne endres hvis det foreligger rett til å gjeninntre i et arbeidsforhold fra et bestemt tidspunkt. Departementet mener at det ikke bør være avgjørende om dette tidspunktet ble fastsatt før eller under sykmeldingen. Det bemerkes likevel at det kun er reelle avtaler om gjeninntreden som kan legges til grunn for krav om endring av sykepengegrunnlaget. Departementet foreslår at folketrygdloven § 8-49 endres i samsvar med Trygderettens kjennelse, slik at sykepengegrunnlaget kan endres fra og med den dagen det var avtalt at arbeidet skulle gjenopptas. Det vises til lovforslaget § 8-49 tredje ledd nytt andre punktum. 7.3.3 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 1998, og gis virkning også for medlemmer som har sykmeldingstidspunkt før denne datoen. De økonomiske konsekvensene anslås på usikkert grunnlag til i underkant av 10 mill. kroner. Etter folketrygdloven § 13-10 er grunnskoleelever yrkesskadedekket for yrkesskader som de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden. Yrkesskadedekningen gjelder også under transport, skoleturer, idrettsdager o l som skjer i skolens regi. Trygderetten har i de senere årene utviklet en praksis der deltagelse i en skolefritidsordning likestilles med vanlig skolegang. Etter Trygderettens praksis gjelder yrkesskadedekningen i skolefritidsordningens åpningstid, slik at barna er yrkesskadedekket hele det tidsrom og alle de dager skolefritidsordningen er åpen og barna deltar i aktivitetene. Denne praksisen begrunnes med at sammenhengen med vanlig skolegang er så direkte og nær at det er naturlig med den samme yrkesskadedekningen. Departementet er enig i at prinsippene som gjelder for vanlig skolegang også bør gjelde ved deltagelse i skolefritidsordninger, og foreslår derfor at denne praksisen kommer til uttrykk i loven. Det bør etter departementets mening være et vilkår at skolefritidsordningen er i offentlig regi. Forslaget omfatter således ikke private ordninger. Etter departementets mening er skolefritidsordninger blitt så pass utbredt at det er hensiktsmessig å klargjøre hvilke lovregler som skal gjelde på området. Det er imidlertid ikke hensiktsmessig å detaljregulere yrkesskadedekningen i loven. Departementet foreslår derfor å lovfeste selve hovedprinsippet om at deltakelse i skolefritidsordninger i offentlig regi skal likestilles med vanlig skolegang. Det foreslås at endringen trer i kraft straks. Endringen vil ikke medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser, da den bare er en lovfesting av gjeldende praksis. Det vises til folketrygdloven § 13-10 i lovforslaget. Departementet foreslår at hjelpemiddelsentralene får adgang til å fatte muntlig vedtak i forbindelse med krav om tolkehjelp og nærmere bestemte enkle hjelpemidler. Hensikten med forslaget er å effektivisere driften av tolketjenesten og forenkle saksbehandlingen for enkle og billige hjelpemidler som det ikke vil lønne seg å resirkulere. 7.5.2 Bakgrunn. Fra 1. januar 1994 ble de tidligere fylkeskommunale hjelpemiddelsentralene forankret i trygdeetaten. Samtidig begynte man å etablere en tolketjeneste for hørselshemmede knyttet til hjelpemiddelsentralene. Denne tjenesten vil fra 1998 være etablert i alle fylker. I forbindelse med overføringen av hjelpemiddelsentralene til trygdeetaten ble det gitt lovhjemmel for at krav om hjelpemidler kan fremsettes og innvilges av hjelpemiddelsentralene. Fra 1. januar 1997 ble det også gitt hjemmel for at hjelpemiddelsentralene kan fatte vedtak om avslag, se Ot.prp.nr.4 (1996-1997). Myndighet til å fatte vedtak om tolkehjelp ligger fortsatt hos trygdekontorene. Etter at det er etablert en tolketjeneste med fast ansatte tolker ved hjelpemiddelsentralene, ligger forholdene til rette for å forenkle saksbehandlingen for formidling av tolkehjelp. Rikstrygdeverket arbeider med en omlegging av rutinene som har til hensikt å effektivisere driften, samtidig som brukerne får et bedre tilbud. Bl a tas det sikte på å avvikle det såkalte tolkekupongsystemet. I den forbindelse er det ønskelig at hjelpemiddelsentralene får anledning til å fatte muntlige vedtak. Ved tildeling av tolkehjelp synes et skriftlig vedtak å være unødvendig. Tildelingen vil bli registrert i hjelpemiddelsentralenes datasystem, slik at både brukeren og hjelpemiddelsentralen til enhver tid har oversikt over hvor mange tolketimer den hørselshemmede har fått i løpet av kalenderåret. Dersom hjelpemiddelsentralene avslår søknad om tolkehjelp av andre grunner enn mangel på tolkekapasitet ved hjelpemiddelsentralene eller mangel på frilanstolker, må hjelpemiddelsentralen fatte skriftlig vedtak om avslag. Også når det gjelder enkle og billige hjelpemidler er det aktuelt å forenkle saksbehandlingen, slik at det ved tildelingen av hjelpemidlet ikke lenger er nødvendig å fatte skriftlig vedtak. Hjemmelen for å fatte muntlig vedtak bør derfor også omfatte slike saker. Rikstrygdeverket vil gi særskilte retningslinjer om hvilke hjelpemidler som kan utleveres uten et skriftlig vedtak. Samtidig foreslår departementet at det tas inn i loven at krav om at hjelpemidler og tolkehjelp skal settes fram for hjelpemiddelsentralen. Det vises til § 21-2 første ledd og § 21-10 andre ledd i lovforslaget. 7.5.3 Ikrafttredelse. Endringene foreslås å tre i kraft fra 1. januar 1998. Forslagene vil ikke ha noen økonomiske konsekvenser, men vil bety en administrativ forenkling. Ny folketrygdlov trådte i kraft den 1. mai 1997. Lov 19. juni 1969 nr 61 om særtillegg til ytelser fra folketrygden (særtilleggsloven) ble opphevet med virkning fra samme dato, fordi bestemmelsene om særtillegget var innarbeidet i ny folketrygdlov § 3-3. Etter særtilleggsloven skulle særtillegget settes ned forholdsmessig dersom grunnpensjonen var satt ned fordi trygdetiden var kortere enn 40 år. Dette gjelder imidlertid ikke for flyktninger som får full grunnpensjon og fullt særtillegg, uten hensyn til trygdetid. Av den nye folketrygdloven går det ikke klart fram at flyktninger skal ha fullt særtillegg. Departementet foreslår derfor at det i et nytt sjuende ledd i folketrygdloven § 3-3 presiseres at flyktninger skal ha fullt særtillegg, uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid. 7.6.2 Justering av bestemmelsene om reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt - folketrygdloven § 3-26. Etter folketrygdloven § 3-26 første ledd skal ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med 50 prosent av inntekten over et fribeløp. Paragrafens tredje ledd har bestemmelser om hvilke inntekter som kan føre til reduksjon av tilleggene. Når en person har rett til barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, skal begge foreldrenes inntekts tas med. Summen av inntektene skal reduseres med grunnbeløpet. Pensjonsytelser, overgangsstønad, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger fra folketrygden skal imidlertid ikke reduseres med grunnbeløpet. Dette går fram av folketrygdloven § 3-26 fjerde ledd. Rehabiliteringspenger og attføringspenger har imidlertid i praksis blitt redusert med grunnbeløpet helt siden 1. mai 1991 da ordningen med å redusere ektefelletillegg og barnetillegg for inntekt trådte i kraft. Denne praksisen har sammenheng med følgende uttalelse i Ot.prp.nr.77 (1989-1990): «Inntekt som består i pensjon m.v fra folketrygden, foreslås tatt med i sin helhet, mens det etableres et særskilt fribeløp på 1 G for andre inntektstyper (som i meldinga). Dette må ses på bakgrunn av at pensjon fra folketrygden alltid medfører bortfall av ektefelletillegg (selv om pensjonen er mindre enn 1 G), mens andre inntekter må utgjøre mer enn 1 G for å gi bortfall av tillegget. Rehabiliteringspenger og attføringspenger står ikke i samme stilling som pensjonsytelser fra folketrygden. Den andre ektefellens ektefelletillegg faller først bort når rehabiliteringspengene/attføringspengene er større enn grunnbeløpet, se folketrygdloven § 3-24. På denne bakgrunn foreslår departementet at folketrygdloven § 3-26 tredje ledd justeres slik at dagens praksis kan opprettholdes. Etter den tidligere folketrygdloven skulle rehabiliteringspenger og attføringspenger falle bort i den utstrekning vedkommende mottar barnepensjon. Bestemmelsene om dette er utilsiktet utelatt i den nye folketrygdloven og i lov 28. februar 1997 nr 20 om endringer i folketrygdloven. Selv om disse bestemmelsene har liten betydning i praksis, foreslår departementet at de tas inn i lov om endringer i folketrygden § 10-14 bokstav b og § 11-15 andre ledd bokstav b. Ved lov 19. juni 1997 nr 86 ble blant annet folketrygdloven § 3-2 endret. Disse endringene medfører at lov 28. februar 1997 nr 20 om endringer i folketrygdloven del II om Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser bokstav a må endres. Ved lovendringen den 19. juni 1997 fikk folketrygdloven § 3-2 tilføyd en ny bokstav, slik at tidligere bokstav b ble ny bokstav c. Dessuten ble bestemmelsen gjort gjeldende for avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for. Tidligere var bestemmelsen bare aktuell for avtalefestet pensjon med statstilskott. I del II om Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser bokstav a er det gjort unntak for personer som før 1. januar 1998 har krevd og fyller vilkårene for rett til pensjon. Det har vist seg at lovteksten er uklar. For eksempel er det ikke opplagt at en person som fyller 67 år i desember 1997 og som ellers fyller vilkårene for rett til alderspensjon fra folketrygden er unntatt. Vedkommende får ikke utbetalt alderspensjon før i januar 1998. Departementet finner det derfor nødvendig å klargjøre dette i lovteksten. Det foreslås på denne bakgrunn at bokstav a i del II om Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser i lov 28. februar 1997 nr 20 om endringer i folketrygdloven endres i samsvar med dette. Med hjemmel i folketrygdloven § 21-4 Innhenting av opplysninger og uttalelser, har trygdeetaten i dag hjemmel for å pålegge en lege å gi de opplysninger, erklæringer og uttalelser som er nødvendige for at trygdeetaten skal kunne vurdere rettigheter og plikter etter denne loven. På dagens sykmeldingsblankett bes legen om å avmerke om sykdommen er en yrkessskade/yrkessykdom. Spørsmålet relaterer seg her til arbeidsulykker og bestemte yrkessykdommer som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 13. Det er grunn til å tro at det spesielt for yrkessykdommer ikke avmerkes i tilstrekkelig grad, og at trygdeetaten dermed ikke får indikasjon til å følge opp tilfellet i forhold til krav om særfordeler ved yrkesskade. Manglende avmerking kan skyldes at legen ikke er klar over at den aktuelle sykdommen kan tilbakeføres til arbeidet og at den trygderettslig kan likestilles med yrkesskade. En gruppe med representanter fra Landsorganisasjonen i Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon, Direktoratet for Arbeidstilsynet, Rikstrygdeverket og Sosial- og helsedepartementet har vurdert forholdet, og foreslått at det stilles spørsmål på sykmeldingsblanketten om det kan antas at sykdommen/skaden har sammenheng med arbeidssituasjonen. Det foreslås at legen gis adgang til å besvare spørsmålet med «Ja - Nei - Vet ikke.» Videre foreslås at spørsmålet på sykmeldingsblanketten for avmerking av yrkesskade/yrkessykdom endres til et spørsmål om pasienten ønsker at trygden vurderer om tilstanden er en yrkesskade eller likestilt yrkessykdom med rett til særytelser etter lov om folketrygd. Dersom svaret er ja, vil trygdekontoret ta kontakt med pasienten. Rikstrygdeverket arbeider med en endring av sykmeldingsblanketten i løpet av 1998, og i den forbindelse vil nevnte forslag til spørsmål på sykmeldingsblanketten bli vurdert. I forbindelse med etableringen av ny sentral sykefraværsstatistikk i 1998, er det også ønskelig å registrere sykmeldinger som antas å skylde arbeidssituasjonen. Legens avmerking på sykmeldingsblanketten som foreslått, vil således kunne få betydning både når det gjelder trygdeetatens oppfølging av den sykmeldtes rettigheter ved yrkesskade og for sykefraværsstatistikken. I arbeidet med utvikling av opplegget for en sentral sykefraværsstatistikk har hensyn til personvernet stått sentralt. Av denne grunn foreslår man å hente inn flest mulig opplysninger fra registre etter at legens og trygdekontorets behandling av sykmeldingen er avsluttet. Den versjon av registeret som lagres i Statistisk sentralbyrå vil bli meldt til Datatilsynet og vil ellers være underlagt de konsesjoner og regler som SSB har for bearbeiding, lagring og spredning av data. Departementet anser det hensiktsmessig å gi trygdeetaten en direkte hjemmel i folketrygdloven til å kreve opplysninger som nevnt. Det foreslås at det tas inn en bestemmelse i folketrygdloven § 21-4 andre ledd nytt tredje punktum om at trygdens organer kan kreve at legen på sykmeldingsattest IA avmerker om en sykdom/skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen. Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft 1. juli 1998. Etter § 21-12 første ledd er Rikstrygdeverket klageinstans for trygdekontorenes og hjelpemiddelsentralens vedtak etter folketrygdloven. Etter paragrafens tredje ledd første punktum kan myndigheten som klageinstans for trygdekontorenes vedtak delegeres til fylkestrygdekontorene. Det kan være aktuelt at fylkestrygdekontorene blir klageinstans også for hjelpemiddelsentralenes vedtak. § 21-12 tredje ledd første punktum foreslås endret med sikte på dette. 7.7 Endringer i lov 3. Pensjonstrygden for sjømenn finansieres bl.a ved avgifter fra arbeidstakere og redere. Rederen er ansvarlig for arbeidstakeravgiften, som trekkes fra ved hyreoppgjørene. Arbeidstaker- og rederavgiftene innbetales under ett av rederen i terminer på to måneder. Dersom avgiftene ikke er innbetalt ved forfall, skal det etter sjømannspensjonstrygdloven § 30 første ledd «svares renter etter samme regler som er fastsatt for berekning av renter av for sent innbetalt skatt.» Det er rentesatsen som gjelder ved for sen innbetaling av forskuddstrekk som benyttes, for tiden 15 prosent p a, jf forskrift nr 332 fastsatt ved kgl res den 6. mai 1994 med hjemmel i skattebetalingsloven § 31. I Nasjonalbudsjettet for 1997 ga Regjeringen en redegjørelse om forsinkelsesrenter og innkrevingskostnader i offentlig sektor, og foreslo bl.a at det i samtlige regler som gir hjemmel for rentekrav for det offentlige tas inn en formell kobling til den alminnelige forsinkelsesrenten som gjelder til enhver tid på formuerettens område. Den fastsettes av Kongen med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling m.m, og er for tiden 12 prosent p a. Det går fram av redegjørelsen at på områder der det foreligger særlige hensyn, kan det fastsettes en forsinkelsesrente som avviker fra den alminnelige satsen etter forsinkelsesrenteloven med et visst antall prosentenheter. Det pekes på at ved forsinket innbetaling av forskuddstrekk, merverdiavgift og særavgifter o l tilsier særlige hensyn at forsinkelsesrenten er lik den alminnelige forsinkelsesrenten som gjelder til enhver tid pluss 3 prosentenheter (dvs. for tiden 15 prosent p a). Det går fram av finanskomiteens innstilling til Nasjonalbudsjettet 1997 at komiteens flertall tok Regjeringens redegjørelse til etterretning. På denne bakgrunn foreslår departementet at sjømannspensjonstrygdloven § 30 første ledd endres i tråd med opplegget som er skissert i Nasjonalbudsjettet for 1997. Det er dessuten hensiktsmessig at det tas inn en uttrykkelig bestemmelse om at pensjonsordningens styre fastsetter avgiftsterminer og forfallstidspunkt ved forskrift. Departementet foreslår at rentesatsen lovfestes til 3 prosentenheter høyere enn den alminnelige forsinkelsesrentesatsen i forsinkelsesrenteloven. Derved beholdes dagens nivå på 15 prosent p a, og rentesatsen vil reguleres automatisk ved endringer i den alminnelige forsinkelsesrenten. Etter departementets syn tilsier særlige hensyn at rentesatsen beholdes på det nåværende nivået. Pensjonsavgiftene er hovedinntektskilden til Pensjonstrygden for sjømenn. Det er viktig å motivere til innbetaling til rett tid gjennom forholdsvis høy rente. Forslaget er anbefalt av Pensjonstrygden for sjømenn. Det vises til sjømannspensjonstrygdloven § 30 første ledd i lovforslaget. 7.8 Endringer i lov 12. Yrkesskadetrygdloven § 55 regulerer forholdet til folketrygdloven og visse andre lover. I yrkesskadetrygdloven § 55 er det bestemt at lov 17. juni 1966 om folketrygd kapittel 11 skal anvendes i skadesaker der ulykken eller den skadelige påvirkningen har skjedd før 1. januar 1971, dersom skaden/sykdommen først er meldt etter 31. desember 1989. Etter innføringen av ny folketrygdlov fra 1. mai 1997, vil det være mer hensiktsmessig å regulere disse tilfellene etter den nye folketrygdlovens stønadsbestemmelser og ikke etter bestemmelsene i den gamle folketrygdloven kapittel 11. Særlig ut fra administrative hensyn vil en slik endring være gunstig. På denne bakgrunn foreslår departementet at yrkesskadetrygdloven § 55 endres. Den nye folketrygdloven får etter forslaget anvendelse i skadesaker der ulykken eller den skadelige påvirkning har skjedd før 1. januar 1971, dersom skaden/sykdommen først er meldt etter 31. desember 1989. Det foreslås videre at den nye folketrygdloven får tilsvarende anvendelse for skader som omfattes av lovene om ulykkestrygd for industriarbeidere, sjømenn og fiskere, dersom skadene først meldes etter 31. desember 1989. Det foreslås at endringene trer i kraft straks. Endringene vil ikke medføre økonomiske konsekvenser av betydning, og innebærer en administrativ forenkling. Det vises til yrkesskadetrygdloven § 55 i lovforslaget. I forbindelse med inntektsoppgjøret for 1997 ble partene i både privat og offentlig sektor enige om at kompensasjonsgraden i ordninger med avtalefestet pensjon ikke skal overstige 70 prosent av tidligere arbeidsinntekt, for arbeidstakere som tar ut pensjon etter 1. oktober 1997. Bakgrunnen var at enkelte lavtlønte og deltidsansatte kunne få en avtalefestet pensjon som oversteg den tidligere arbeidsinntekten. På denne bakgrunn ble det i tilskottsloven § 2 første ledd bokstav c tatt inn et nytt femte ledd som bestemmer at pensjonen maksimalt skal utgjøre 70 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt. I Ot.prp.nr.79 (1996-1997) går det klart fram av motivene at begrepet «pensjonen» også skal omfatte et eventuelt AFP-tillegg. Dette er imidlertid ikke presisert direkte i selve lovteksten. For å unngå enhver tvil foreslår departementet at dette presiseres i § 2 første ledd bokstav c femte ledd i et nytt andre punktum. Det foreslås at endringen trer i kraft straks, og gis virkning fra 1. oktober 1997. Endringen vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser, da den bare er en presisering av gjeldende rett. Det vises til § 2 første ledd bokstav c femte ledd nytt andre punktum i lovforslaget. I folketrygdloven av 17. juni 1966 nr 12 var foreldres rettigheter ved barns sykdom regulert i samme kapittel som sykepenger ved egen sykdom. I folketrygdloven av 28. februar 1997 nr 19, som trådte i kraft 1. mai 1997, er disse bestemmelsene tatt inn i et eget kapittel 9 om Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom. I Ot.prp.nr.26 (1996-1997), som ble behandlet og vedtatt i Stortinget samtidig med ny folketrygdlov, foreslo departementet flere endringer i kapittel 9 for å forbedre foreldrenes rettigheter. Stortinget vedtok i tillegg ytterligere utvidelser i kapittel 9 i forhold til departementets opprinnelige lovforslag, se Innst.O.nr.46 (1996-1997). De vedtatte endringene i kapittel 9 fremgår av lov om endringer i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr 20, som trer i kraft 1. januar 1998. De ovenfor nevnte endringene har ført til at kapittel 9 i ny folketrygdlov er blitt mindre oversiktlig og konsistent. Enkelte av endringene trenger også en nærmere presisering. På bakgrunn av dette har departementet funnet det nødvendig å foreta en lovteknisk gjennomgang og revisjon av kapittel 9, med sikte på å avklare visse tvetydigheter og få et oversiktlig regelverk. Departementet har valgt å fremme hele kapitlet på nytt, fordi det foreslås relativt mange språklige og redaksjonelle endringer. Det fremgår av kursiveringen i lovteksten og merknadene til de enkelte paragrafer hvilke endringer som foreslås i forhold til lov om endringer i folketrygdloven av 28. februar 1997 nr 20 og gjeldende kapittel 9. Det forutsettes at merknadene leses parallelt med lovteksten. Merknadene er derfor tatt inn umiddelbart etter de enkelte paragrafer. Gjeldende kapittel 9 og deler av endringsloven foreslås opphevet, men innholdet er tatt inn i lovteksten i nytt kapittel 9. På bakgrunn av dette foreslår departementet enkelte henvisningsendringer i folketrygdloven og ferieloven. Forslagene innebærer ikke materielle endringer av betydning. Kommunal- og arbeidsdepartementet har i Ot.prp.nr.16 (1997-1998) foreslått endringer i arbeidsmiljøloven § 33A for å sikre samsvar mellom stønadsreglene i folketrygdloven og arbeidsmiljølovens regler om rett til fri fra arbeidet når barn er innlagt i helseinstitusjon. Endringsforslagene er fremmet på bakgrunn av lov om endringer i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr 20. Blant annet på bakgrunn av de lovtekniske endringene som foreslås i denne proposisjonen er det nødvendig med mindre justeringer i arbeidsmiljøloven § 33A nr 5. Lovforslaget i proposisjonen her dekker fullt ut innholdet av de tilsvarende lovforslagene i Ot.prp.nr.16 (1997-1998). Vi ber om at Stortinget tar hensyn til dette under behandlingen av proposisjonene. Departementet foreslår følgende endringer i kapittel 9: - pleiepenger når barn er innlagt i helseinstitusjon m. I samsvar med folketrygdloven for øvrig inneholder kapittel 9 en innholdsfortegnelse som er plassert rett etter kapitlets overskrift. Innholdsfortegnelsen er justert i overensstemmelse med endringene i dette lovforslaget. Paragrafen er i samsvar med gjeldende rett og angir formålet med stønad etter kapittel 9. Rett til stønad etter dette kapittel kan ikke påberopes med hjemmel i denne formålsparagrafen. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen. For å få rett til stønad må medlemmet ha vært i arbeid i minst to uker umiddelbart før fraværet fra arbeidet (opptjeningstid). For øvrig gjelder bestemmelsene i § 8-2 tilsvarende, se likevel § 8-47. Paragrafen er i samsvar med gjeldende rett og bygger på folketrygdloven § 8-2 om ventetid for rett til sykepenger, som gjelder tilsvarende for stønad etter kapittel 9. Det tas inn en henvisning til § 8-47 som gjelder for yrkesaktive medlemmer som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid. Inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunnlaget, se § 8-10) må utgjøre minst 50 prosent av grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for omsorgspenger fra arbeidsgiveren, se § 9-8. Paragrafen er i samsvar med gjeldende rett og bygger på folketrygdloven § 8-3 om tap av pensjonsgivende inntekt som vilkår for rett til sykepenger, som gjelder tilsvarende for stønad etter kapittel 9. Overskriften endres i samsvar med overskriften i § 8-3. I andre ledd andre punktum foretas det en språklig presisering, og henvisningen endres fra § 9-7 tredje ledd til § 9-8. Inntektsgrensen gjelder kun for omsorgspenger fra trygden, se § 9-9 og § 9-16 . Paragrafen bestemmer at reglene i § 8-9 om opphold i Norge skal gjelde tilsvarende for kapittel 9. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen. Paragrafen er i samsvar med gjeldende rett og gir arbeidstakere rett til omsorgspenger når de er borte fra arbeidet på grunn av omsorg for et sykt barn eller fordi barnepasseren er syk. I første ledd bokstav a er det presisert at bestemmelsen gjelder både når barn er sykt i hjemmet og når det er innlagt i helseinstitusjon, se merknad til ny § 9-10. Ordet «stell» er erstattet med «pleie» for å få et enhetlig språk i kapitlet, se bl.a ny § 9-10 første ledd. Omsorgspenger etter § 9-5 første ledd ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30. Paragrafen gir regler om antall dager som det kan ytes omsorgspenger for. Det foreslås ingen endringer i bestemmelsen. For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring. For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra trygden må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring. Bestemmelsene i § 8-7 andre ledd og § 8-27 første ledd bokstav b gjelder tilsvarende. Bestemmelsene om dokumentasjon foreslås samlet i en paragraf, på samme måte som i del III, se ny § 9-14. Paragrafen er i samsvar med gjeldende rett og tilsvarer gjeldende § 9-8 og § 9-9 andre ledd. Reglene om dokumentasjon er flyttet foran reglene om omsorgspenger fra arbeidsgiver (ny § 9-8), i samsvar med strukturen i del III. «Når arbeidsgiveren yter omsorgspenger» er tatt ut av overskriften, fordi bestemmelsen skal gjelde både omsorgspenger fra arbeidsgiveren og fra trygden. Nytt fjerde ledd tilsvarer gjeldende § 9-9 andre ledd. Nytt femte ledd inneholder henvisning til § 8-7 andre ledd, som gjelder generelt for bestemmelsen. Leddet tilsvarer gjeldende § 9-8 første ledd andre punktum og § 9-9 andre ledd andre punktum. Henvisningen til § 8-27 første ledd bokstav b flyttes fra gjeldende fjerde ledd til nytt femte ledd. Arbeidsgiveren yter omsorgspenger etter § 9-5 første ledd dersom arbeidsforholdet har vart i minst to uker (opptjeningstid). For øvrig gjelder bestemmelsene i § 8-18 og § 8-22 tilsvarende. Omsorgspenger fra arbeidsgiveren beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger, og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget, se § 8, § 9, § 10 og 8-28. Når en arbeidsgiver har betalt omsorgspenger til en arbeidstaker i mer enn 10 stønadsdager i et kalenderår, kan arbeidsgiveren kreve å få refusjon fra trygden for det antall stønadsdager som overstiger 10. Paragrafen er i samsvar med gjeldende rett og tilsvarer gjeldende § 9-7 som gir regler om beregning av omsorgspenger fra arbeidsgiveren. Andre ledd er noe misvisende formulert og endres slik at det går frem at omsorgspenger ytes etter de samme reglene som sykepenger fra arbeidsgiver, se også ordlyden i § 9-9 nytt andre ledd. Tredje ledd endres, slik at det går klart frem at arbeidsgiver betaler omsorgspenger i hele stønadsperioden, selv om noe refunderes fra trygden. Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Paragrafen er i samsvar med gjeldende rett og gir regler om omsorgspenger fra trygden når arbeidstaker ikke har rett til omsorgspenger fra arbeidsgiver. Andre ledd om dokumentasjon oppheves. Bestemmelsen er flyttet til ny § 9-7 nytt femte ledd. Tredje ledd blir nytt andre ledd. Lov om endringer i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr 20 § 9-9 første ledd oppheves. Endringen er unødvendig fordi endringsloven § 9-5 nytt andre ledd foreslås flyttet til ny § 9-10. Innholdet er tatt inn i § 9-16 første ledd. Gjeldende § 9-9 første ledd foreslås ikke endret. Overskriften endres fordi det er mer hensiktsmessig å behandle pleiepenger først og opplæringspenger etterpå. Pleiepenger er en ytelse som er mer lik stønadssituasjonen for omsorgspenger, og bør derfor behandles i tilknytning til del II. Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som er innlagt i helseinstitusjon, ytes det pleiepenger tidligst fra åttende dag regnet fra innleggelsen. Det kan ytes pleiepenger også etter at barnet er utskrevet, hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Det er et vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11. Pleiepenger etter denne bestemmelsen gis ikke til begge foreldrene samtidig. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 16 år. Paragrafen gir regler om pleiepenger til foreldre med barn som er innlagt på sykehus på grunn av mindre alvorlige sykdommer eller skader enn de som omfattes av § 9-11, og tilsvarer § 9-5 nytt andre ledd i lov om endringer i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr 20, som foreslås opphevet. Pleiepenger etter § 9-10 ytes tidligst fra åttende dag etter innleggelse. Frem til åttende dag kan det ytes omsorgspenger etter § 9-5. Det vises til Ot.prp.nr.26 (1996-1997) og Innst.O.nr.46 (1996-1997). Bestemmelsen er i endringsloven plassert i del II om omsorgspenger. Den foreslås flyttet til del III og kalles heretter pleiepenger, fordi den i likhet med stønad etter § 9, § 10, § 11 og ny 9-13 gis til alle yrkesaktive medlemmer, ytes så lenge det er nødvendig for det enkelte barn og dekkes av trygden, se ny § 9-15 og § 9-16 . Omsorgspenger ytes kun til arbeidstakere, har en begrenset stønadsperiode og utgiftene dekkes delvis av arbeidsgiver. Paragrafen er noe omskrevet i forhold til endringsloven. I første ledd er «som er sykepengedekket og» tatt ut fordi det er overflødig. Videre er «yter trygden» erstattet med «ytes det», fordi trygden alltid yter pleiepenger, se ny § 9-16. Det er også tatt inn at pleiepenger etter ny § 9-10 ytes til foreldre med barn « under 12 år». I første ledd tredje punktum er det tilføyd at «også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet.» Departementet mener det bør være lik praksis etter ny § 9-10 og § 9-11 på dette området. Tilføyelsen tilsvarer § 9-11 første ledd tredje punktum, se merknadene til § 9-11. Første ledd siste punktum gjelder tilsvarende når andre enn barnets foreldre mottar pleiepenger. Se også forslaget til endringer i arbeidsmiljøloven § 33A nr 5. I nytt andre ledd er det tatt inn en bestemmelse om aldersgrensen når barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet. Gjeldende § 9-10 om opplæringspenger flyttes til ny § 9-13. Til et medlem som har omsorg for barn under 16 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade , ytes det pleiepenger. Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Til et medlem som har omsorgen for en psykisk utviklingshemmet person som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 16 år. Paragrafen gir regler om pleiepenger til et medlem med omsorg for et svært alvorlig sykt barn, og tilsvarer gjeldende § 9-11. Paragrafen er omskrevet i samsvar med utformingen av ny § 9-10. I overskriften er «yrkesaktiv» erstattet med «medlem», som i overskriften til ny § 9-10. Hvilke krav som stilles til yrkesaktivitet fremgår av § 9-2 og § 9-3. Innholdet i første ledd andre og tredje punktum tilsvarer lov 28 februar 1997 nr 20 om endringer i folketrygdloven § 9-11 første ledd andre punktum, som foreslås opphevet. Etter gjeldende rett ytes det pleiepenger ved pleie av barnet i hjemmet kun i kritiske perioder. I andre ledd er det presisert at det er et vilkår for rett til pleiepenger at den psykisk utviklingshemmede lider av en svært alvorlig eller livstruende sykdom. Tredje ledd om dokumentasjon flyttes til ny § 9-14 første ledd. Paragrafen inneholder regler om rett til pleiepenger ved pleie av nær pårørende i hjemmet i livets sluttfase, og tilsvarer gjeldende § 9-12. Andre ledd om dokumentasjon flyttes til ny § 9-14 andre ledd. § 9-13. Til et medlem som har omsorg for barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, ytes det opplæringspenger dersom medlemmet gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogiskkompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet. Stønad kan gis selv om barnet har fylt 18 år. Paragrafen er i samsvar med gjeldende rett og tilsvarer gjeldende § 9-10 om opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn. Paragrafen er omskrevet og omredigert i samsvar med utformingen av ny § 9-10. I overskriften er «ved kurs» tatt ut, fordi begrepet opplæringspenger i seg selv forklarer hvilke stønadssituasjoner som omfattes av bestemmelsen. I første ledd er «godkjent offentlig kompetansesenter» erstattet med «offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Dette er ikke en materiell endring, men kun en presisering av at kompetansesentrene i dag ikke er underlagt noen særskilt godkjenningsordning. Det er ingen aldersgrense for opplæringspenger. Det følger av nytt andre ledd at opplæringspenger også kan gis til foreldre med omsorg for langvarig syke eller funksjonshemmede barn over 18 år. Også andre enn barnets foreldre kan få opplæringspenger hvis de har den faktiske omsorgen for barnet. Gjeldende § 9-10 tredje ledd andre punktum om dokumentasjon flyttes til ny § 9-14 tredje ledd. § 9-14. For å få rett til pleiepenger etter § 9-10 og § 9-11 må den helseinstitusjonen som har ansvaret for behandlingen av barnet, legge fram legeerklæring om at medlemmet må være borte fra arbeidet. For å få rett til pleiepenger etter § 9-12 må det legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjonen eller den legen som har behandlet pasienten. For å få rett til opplæringspenger etter § 9-13 må det legges fram legeerklæring om at opplæringen er nødvendig. Bestemmelsene om dokumentasjon foreslås samlet i en paragraf, som tilsvarer gjeldende § 9-10 tredje ledd andre punktum, 9-11 tredje ledd og 9-12 andre ledd. Lov 28. februar 1997 nr 20 om endringer i folketrygdloven § 9-9 andre ledd nytt tredje punktum om dokumentasjon ved stønad etter ny § 9-10 oppheves, men innholdet tas inn i første ledd i denne paragraf. Første ledd er noe omskrevet. § 9-15. Pleiepenger etter § 9-10 og § 9-11 ytes så lenge det er nødvendig for behandlingen og rehabiliteringen av det enkelte barn. Opplæringspenger etter § 9-13 ytes så lenge det er nødvendig for det enkelte barn. Bestemmelsen regulerer hvor mange dager det kan ytes pleie- og opplæringspenger for. Paragrafen er noe omredigert som følge av endringene i lovforslaget her. Overskriften er endret i tråd med overskriften i § 9-6 og oppbyggingen av del III. Innholdet i paragrafen tilsvarer gjeldende § 9-13, og § 9-13 første ledd i lov av 28 februar 1997 nr 20 om endringer i folketrygdloven som samtidig foreslås opphevet. I første ledd er det presisert at pleiepenger bare ytes så lenge det er nødvendig av hensyn til behandlingen og rehabiliteringen av barnet. Ved pleie av varig funksjonshemmede barn ytes det forhøyet hjelpestønad, se § 6-5. Pleiepenger skal ikke ytes for å dekke inntektstap som følge av et varig pleiebehov hos barnet. Dette er i samsvar med lovgivers intensjoner ved utvidelsen av antall stønadsdager, se Innst.O.nr.46 (1996-1997) side 18. § 9-16. Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 femte ledd gjelder likevel ikke. Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget som gjelder ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige. Paragrafen tilsvarer gjeldende § 9-14, og gir regler om beregning av omsorgs-, pleie- og opplæringspenger fra trygden. Overskriften er endret i samsvar med oppbyggingen av ny del III. I første ledd er «for egen sykdom» tatt ut, i samsvar med ordlyden i gjeldende § 9-9 tredje ledd. Andre ledd tilsvarer lov om endringer i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr 20 § 9-14 andre ledd, som foreslås opphevet. § 9-17. Til arbeidstakere yter trygden feriepenger til pleiepenger og opplæringspenger. Til samlet utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger etter § 9-10, § 9-11 og § 9-13 i et opptjeningsår ytes det feriepenger bare for de 12 første ukene. Paragrafen er ny og tilsvarer gjeldende § 9-14 tredje til femte ledd om feriepenger av pleie- og opplæringspenger til arbeidstakere. Det ytes ikke feriepenger av pleiepenger til et medlem som pleier en nær pårørende i hjemmet i livets sluttfase, se § 9-12. Første og andre ledd er endret i samsvar med oppbyggingen av ny del III, slik at pleiepenger nevnes før opplæringspenger. 9.1 Endringer i lov 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd (folketrygdloven) Endringene innebærer bare en klargjøring av gjeldende rett. Det vises til nærmere omtale i punkt 7.6.1. Bestemmelsen regulerer hva som skal regnes som pensjonsgivende inntekt. Etter gjeldende rett er dette personinntekt etter skatteloven § 55, med unntak av visse pensjoner og barns inntekt som inngår i foreldrenes inntekt. Det innføres en unntaksregel som gir delvis pensjonerte bedriftseiere adgang til å søke ligningskontoret om å få fastsatt en lavere pensjonsgivende inntekt enn det som følger av bestemmelsene i skatteloven om sjablonmessig fastsettelse av personinntekten. Vilkåret er at den beregnede personinntekten er vesentlig høyere enn antatt normallønn for den arbeidsinnsatsen vedkommende utfører i foretaket. Bestemmelsen vil gjelde for såkalte aktive eiere, dvs deltakere og aksjonærer som får beregnet personinntekten etter skatteloven § 55 nr 4 eller 5, jf § 57 og § 58. Unntaksregelen tas inn som et nytt fjerde ledd. Nåværende fjerde, femte og sjette ledd blir nye femte, sjette og sjuende ledd. Barnetillegget til alders- og uførepensjonister økes med 5 prosentenheter, fra 25 til 30 prosent av grunnbeløpet. Barnetillegget til mottakere av rehabiliterings- eller attføringspenger skal fortsatt utgjøre 25 prosent av grunnbeløpet. Endringen tas inn i fjerde ledd. Presiseringen i fjerde ledd om at barnetillegg ytes for hvert barn som forsørges flyttes samtidig til første ledd. Bestemmelsen regulerer hvilke inntekter som kan føre til reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg. For at gjeldende praksis skal kunne opprettholdes flyttes ordene rehabiliteringspenger og attføringspenger fra tredje ledd bokstav a til tredje ledd bokstav e. Det vises til nærmere omtale i punkt 7.6.2. Bestemmelsene fastsetter fribeløpets størrelse ved reduksjon av barnetillegget på grunn av inntekt. Satsen på fribeløpet foreslås økt til 30 prosent som en konsekvens av at barnetillegget økes til 30 prosent. Av rettstekniske hensyn foreslås det å benytte samme sats på fribeløpet både for alders-/uførepensjonister og for mottakere av rehabiliterings- eller attføringspenger. Første ledd endres slik at stønadstiden for arbeidstakere reduseres i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiveperioden. Stønadstiden fra trygden endres ikke for andre medlemmer. Andre ledd regulerer når ny stønadstid begynner å løpe, og endres i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiverperioden. Det vises nærmere til omtalen i kapittel 2. Etter andre ledd kan trygden yte reisetilskott etter arbeidsgiverperioden eller ventetiden. Bestemmelsen endres i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiverperioden, slik at det kan ytes reisetilskott til arbeidstakere fra 18. kalenderdag. Til andre ytes reisetilskottet fortsatt etter to uker. Det vises nærmere til omtalen i kapittel 2. Paragrafen gir en oversikt over når trygden yter sykepenger. Første ledd bokstav b endres slik at trygden yter sykepenger i de første 17 dager av sykefraværet i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiverperioden. Det vises nærmere til omtalen i kapittel 2. Første ledd endres slik at arbeidsgiver betaler sykepenger til arbeidstakeren i de første 17 kalenderdager av sykefraværet. Tredje og fjerde ledd endres i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiverperioden. Det vises til omtalen i kapittel 2. Fjerde ledd endres slik at tidligere fraværsdager uten legeerklæring regnes med ved nytt sykefravær innen 17 kalenderdager, i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiverperioden. Det vises nærmere til omtalen i kapittel 2. I første ledd reduseres trygdens ansvar for feriepenger fra 10 uker til 47 sykepengedager, i samsvar med den foreslåtte utvidelsen av arbeidsgivers ansvar for sykepenger. Det vises nærmere til omtalen i kapittel 2. Bestemmelsen gir regler om rett til sykepenger for et medlem som er permittert eller arbeidsledig. I tredje ledd nytt andre punktum presiseres det at fra den dag arbeidet skulle vært gjenopptatt skal det ytes sykepenger etter sykepengegrunnlaget før permittering ble iverksatt, dersom det er avtalt når permitteringen opphører. Det vises til nærmere omtale i punkt 7.3. Bokstav f bestemmer at begrensningene i stønadstiden for sykepenger fra trygden i § 8-12 ikke gjelder ved yrkesskade. Stønadstidens lengde for arbeidstakere reduseres i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiverperioden. Det vises til omtalen i kapittel 2. Det vises til kapittel 8 i proposisjonen her, der de enkelte lovbestemmelsene er kommentert fortløpende. Bestemmelsen regulerer yrkesskadedekningen for elever, studenter o l. Etter praksis er elever i grunnskolen yrkesskadedekket også under deltagelse i skolefritidsordninger i offentlig regi. Denne praksisen lovfestes i § 13-10 tredje ledd tredje punktum. Det vises til omtalen i punkt 7.4. I nytt fjerde ledd første og andre punktum etableres hjemmel for at Rikstrygdeverket generelt skal kunne utøve statens partsstilling i søksmål som angår trygdeetaten. Da bestemmelsen er plassert i folketrygdloven, presiseres det at Rikstrygdeverkets kompetanse også gjelder i sak hvor gjenstanden for tvisten skriver seg fra trygdeetatens vedtak etter andre lover som Rikstrygdeverket administrerer, samt i søksmål om andre saksforhold hva enten det gjelder myndighetsutøvelse eller ikke, f.eks erstatning av privatrettslige karakter. I nytt fjerde ledd tredje punktum tas inn en bestemmelse som gir vedkommende departement kompetanse til å overta partsrepresentasjonen i saker hvor det er ønskelig. Som overordnet myndighet kan departementene også instruere om utøvelsen av statens partsstilling. Vedkommende departement når det gjelder saker etter barneloven, barnetrygdloven og visse saker etter folketrygdloven er Barne - og familiedepartementet, for øvrig Sosial- og helsedepartementet. Det vises til omtalen i kapittel 5. Forslaget etablerer hjemmel for trygdekontorene til å opptre på statens vegne for den alminnelige namsmyndighet i innfordringssaker som har grunnlag i lovgivningen som administreres av Rikstrygdeverket eller som for øvrig skriver seg fra trygdeetatens virksomhet. Forbeholdet i første punktum om annen lovregulering av partsutøvelsen henspeiler først og fremst på bidragsinnkrevingsloven, som legger innkrevingen av underholdsbidrag til Trygdeetatens innkrevingssentral for bidrag, se innkrevingsloven § 1 andre ledd. Partsutøvelsen ligger her til sentralen. Det vises i den forbindelse til forslag til ny § 18 i bidragsinnkrevingsloven, som tar sikte på å presisere at sentralen har denne kompetansen. I konkrete situasjoner eller på mer generelt grunnlag kan det være behov for at Rikstrygdeverket overtar utøvelsen. Det foreslås derfor at Rikstrygdeverket gis myndighet til dette. Det vises ellers til omtalen i kapittel 5. Bestemmelsen regulerer hvor krav om ytelser etter loven skal settes fram. I første ledd bestemmes det at kravet vanligvis skal settes fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted. I et nytt andre punktum bestemmes det at krav om hjelpemidler og tolkehjelp skal settes fram for hjelpemiddelsentralen. Dette framgikk av tidligere folketrygdlov § 14-2 første ledd. Se nærmere omtale i punkt 7.5. Det vies til omtale i punkt 7.6.5. Bestemmelsen regulerer saksbehandlingstid og underretning om vedtak. I et nytt andre punktum i andre ledd gis det en hjemmel for å fatte muntlig vedtak ved formidling av tolkehjelp samt enkle og billige hjelpemidler. Det vises til nærmere omtale i punkt 7.5. Forslaget etablerer hjemmel for at Rikstrygdeverket skal kunne delegere til fylkestrygdekontorene å være klageinstans for hjelpemiddelsentralenes vedtak. Pga organisajonsmessige forhold har slik delegering hittil ikke vært aktuell. Etter nåværende ordlyd er derfor delegeringadgangen begrenset til trygdekontorenes vedtak. Se også pkt 7.6.6. Henvisningen i bokstav d er endret fra § 9-10 til § 9-13, se merknad til ny § 9-13. Bestemmelsen regulerer tidspunktet for utbetaling når retten til en ytelse oppstår eller opphører. I femte ledd nytt tredje punktum gir departementet en regel som sikrer overgangsstønad i tre måneder ekstra når omsorgen for barn opphører uventet. Forslaget er en lovfesting av gjeldende praksis. I forslaget til nytt sjette ledd justeres utbetalingsreglene slik at det går klart fram når overgangsstønaden skal stanses, dersom retten til overgangsstønad etter kapittel 15 faller bort. I nytt sjuende ledd gir departementet en hjemmel til å trekke fra for mye utbetalt overgangsstønad i senere utbetalinger. Det vises til omtalen i punkt 7.1.5. Endringene er kun konsekvensjusteringer som følge av at aldersgrensen for garantert tilleggspensjon til unge uføre er hevet fra 24 til 26 år med virkning fra 1. juli 1997. Endringene gjøres ved at aldersgrensen på 24 år erstattes med en aldersgrense på 26 år. Hevingen av aldersgrensen nødvendiggjør også en justering av skillet mellom den yngste og eldste gruppen av pensjonister som ble uføre i ung alder. Etter hevingen av aldersgrensen består nemlig den eldste gruppen med unge uføre av de som er født i årene 1931-40, og den yngste gruppen av de som er født etter 1940. Det vises til omtalen i punkt 7.2.2. 9.2 Endringer i lov 28. Endringene er kun konsekvensjusteringer som følge av at aldersgrensen for garantert tilleggspensjon til unge uføre er hevet fra 24 til 26 år, med virkning fra 1. juli 1997. Dette medfører også en justering av skillet mellom de to ordningene for unge uføre. Endringene gjøres ved at aldersgrensen på 24 år erstattes med en aldersgrense på 26 år, og ved at årstallet 1942 erstattes med årstallet 1940. Etter hevingen av aldersgrensen omfatter således den ene ordningen for unge uføre de som er født i årene 1931-40, og den andre ordningen de som er født etter 1940. Det vises til omtalen i punkt 7.2.3. Bestemmelsene oppheves som en følge av at departementet har valgt å fremme hele kapittel 9 på nytt. Det vises til omtalen i kapittel 8. Endringene er kun en presisering av gjeldende rett, se nærmere omtale i punkt 7.6.3. Endringene er kun språklige presiseringer av gjeldende rett. Se nærmere omtale i punkt 7.1. Bestemmelsen stiller visse krav om yrkesrettet aktivitet for å ha rett til overgangsstønad. Det gjøres en del endringer av redaksjonell art for å klargjøre lovteksten. De viktigste endringene går ut på at sanksjonsbestemmelsene i § 4-10 og § 4-20 i kapitlet om dagpenger innarbeides i § 15-8 med en del tilpasninger. Sanksjonsbestemmelsene blir dermed lettere å forstå. Det vises til nærmere omtale i punkt 7.1. Endringene er, med en viss innskjerping, kun en lovfesting av tidligere praksis. Se nærmere under omtalen i punkt 7.1. Til endringen i del II. I bokstav a gjøres enkelte endringer som følge av at folketrygdloven § 3-2 er endret ved lov 19. juni 1997 nr 86. Det foretas også en språklig presisering av gjeldende rett. Det vises nærmere til omtalen i punkt 7.6.4. 9.3 Endringer i lov 3. Bestemmelsen gir hjemmel for å kreve forsinkelsesrenter når arbeidstaker- og rederavgiftene ikke er innbetalt til rett tid. Det foretas en lovteknisk omlegging slik at rentesatsen fastsettes til 3 prosentenheter høyere enn den alminnelige forsinkelsesrenten. Rentenivået blir uendret, og vil bli regulert automatisk ved endringer i den alminnelige forsinkelsesrenten. Det vises til omtalen i punkt 7.7. 9.4 Endringer i lov 9. desember 1955 nr 5 om innkreving av underholdsbidrag m v. Det antas at Trygdeetatens innkrevingssentral allerede i dag kan utøve statens partsstilling i saker som hører under sentralen. På bakgrunn av at spørsmålet ikke er helt ut avklart, foreslås sentralens kompetanse presisert i ny § 18 i loven. Rikstrygdeverket foreslås gitt myndighet til å overta utøvelsen, og kan som overordnet myndighet også instruere om utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker eller generelt. Det vises ellers til omtalen i punkt 5.2, og til merknadene til nytt fjerde ledd i folketrygdloven § 20-4. 9.5 Endringer i lov 12. Bestemmelsen regulerer forholdet til folketrygdloven og visse andre lover. Henvisningene i § 55 andre og tredje ledd til den gamle folketrygdloven kapittel 11 erstattes med henvisninger til den nye folketrygdloven. Det vises til omtalen i punkt 7.8. 9.6 Endringer i lov 4. Nr 5 første ledd endres i overensstemmelse med de foreslåtte endringer i folketrygdloven § 9-10 første ledd tredje punktum. Tilsyn og pleie «av en av foreldrene» tas ut av lovteksten, fordi også andre enn barnets foreldre kan ha rett til permisjon, se merknadene til folketrygdloven § 9-10. Også andre enn barnets foreldre kan ha rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11. Dette fulgte tidligere av gjeldende praksis, og ble lovfestet i ny folketrygdlov. I Ot.prp.nr.16 (1997-1998) foreslås det at bare foreldrene skal ha rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven § 33A nr 5 andre ledd, ved tilsyn og pleie av barnet i hjemmet. Dette ville medføre en snevrere rett til permisjon enn folketrygdlovens bestemmelser tilsier. Det har ikke vært tilsiktet å utelukke andre omsorgspersoner fra rett til permisjon. Tilsyn og pleie « av en av foreldrene» foreslås derfor tatt ut av lovteksten. 9.7 Endringer i lov 29. Endringene i første punktum er kun konsekvensjusteringer som følge av at arbeidsgiverperioden ved sykepenger utvides. Se nærmere i omtalen under punkt 2.4.5, og i merkandene til folketrygdloven § 8-33 første ledd. I andre punktum er henvisningen endret fra § 9-7 til § 9-8. I tredje punktum er henvisningen endret fra § 9-14 til § 9-17. Endringene er kun konsekvensjusteringer. Se nærmere omtale i kapittel 8. 9.8 Endringer i lov 23. Bestemmelsen innebærer at pensjonen maksimalt kan utgjøre 70 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt. I et nytt andre punktum presiseres det at vedtektsfestede tillegg til pensjonen skal regnes som en del av pensjonen. Det vises til nærmere omtale i punkt 7.9. 9.9 Endringer i lov 4. Lovendringen gir hjemmel for implementering av r.dir. 92/109/EØF om fremstilling og markedsføring av visse stoffer som brukes ved ulovlig fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer, endret ved k.dir. 93/46/EØF, som Norge er forpliktet til å gjennomføre i henhold til EØS-avtalen og som er en videreføring av FN-konvensjonen av 1988 om bekjempelse av ulovlig handel med narkotika og psykotrope stoffer art. 12. Den tar sikte på å gi hjemmel for regelverk som kan hindre spredning av stoffer som kan brukes ved illegal fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer. Første ledd gir hjemmel for å kreve at handel og annen håndtering av stoffene skal godkjennes. Annet ledd gir hjemmel for å stille krav til innholdet i søknad om godkjenning til import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering og omsetning, innholdet i dokumenter vedrørende handelen, merking og rapporteringsplikt til kontrollmyndigheten på området. Dette er en delvis presisering av første ledd, men gir samtidig selvstendig hjemmel for å stille krav til for eksempel dokumentasjon der godkjenning av handelen som sådan ikke er påkrevet. Oppramsingen i annet ledd er ikke uttømmende, men strekker seg likevel ikke lenger enn formålet i første ledd. Endringen berører ikke eksisterende legemiddel- eller narkotikalovgivning eller unntar disse kjemikaliene fra annet regelverk som de berøres av. Bestemmelsene om straff i lovens § 31 og om tvangsgebyr i § 28 kommer også til anvendelse ved overtredelse av bestemmelser gitt med hjemmel i denne paragrafen. Det vises til nærmere omtale i kapittel 6. I lov 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres det følgende endringer: § 3-3 nytt sjuende ledd skal lyde: En flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden, får fullt særtillegg uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid. § 3-8 femte ledd skal lyde: Til medlemmer som er født i årene 1923- 1940, og som har tapt minst halvparten av inntektsevnen/arbeidsevnen, ytes det en minste garantert tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-22. § 3-15 nytt fjerde ledd skal lyde: En person som er innvilget en inntektsavhengig ytelse etter folketrygdloven kapittel 12, 16, 17 eller 19, og som får beregnet personinntekt fra foretak etter skatteloven § 55 nr 4 eller nr 5, kan kreve at den pensjonsgivende inntekten settes ned. Det er et vilkår at den beregnede personinntekten, med tillegg av en eventuell arbeidsgodtgjørelse, er vesentlig høyere enn antatt normallønn for den arbeidsinnsatsen vedkommende utfører i foretaket. Den pensjonsgivende inntekten skal da settes til dette normalbeløpet. Nåværende fjerde, femte og sjette ledd, blir nye femte, sjette og sjuende ledd. Overskriften til § 3-21 skal lyde: Et medlem som før fylte 26 år har fått sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,3 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter 1940. Overskriften til § 3-22 skal lyde: § 3-22 første ledd første punktum skal lyde: Et medlem som er født i et av årene 1931 - 1940, og som før fylte 26 år har fått sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte, har rett til en minste garantert tilleggspensjon basert på full opptjeningstid. § 3-22 andre ledd bokstav d skal lyde: d) sluttpoengtall 3,30 når medlemmet er født i et av årene 1931- 1940. § 3-25 første ledd skal lyde: Til en person som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger, uførepensjon eller alderspensjon, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger. § 3-25 fjerde ledd skal lyde: Barnetillegget utgjør 30 prosent av grunnbeløpet for alderspensjonister og uførepensjonister, og 25 prosent av grunnbeløpet for mottakere av rehabiliteringspenger eller attføringspenger. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, blir tillegget tilsvarende mindre. § 3-26 tredje ledd bokstavene a og e skal lyde: I § 3-26 femte ledd bokstavene b og c erstattes tallet 25 med tallet 30. Når en arbeidstaker har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 247 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 250 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første 17 kalenderdagene eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 260 dager. Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 247, 250 eller 260 sykepengedager. Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det bort fra perioder da vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere for de første 14 dagene. Til en arbeidstaker ytes reisetilskottet tidligst fra og med 18. dag etter at arbeidsuførheten oppstod. Ellers ytes reisetilskottet tidligst fra og med 15. dag. Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil 17 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). Når det er gått mindre enn 17 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode. Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i 17 kalenderdager etter et sykefravær, plikter arbeidsgiveren igjen å betale sykepenger for et tidsrom på opptil 17 kalenderdager (en ny arbeidsgiverperiode). Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innen 17 kalenderdager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med. Trygden yter feriepenger av sykepenger som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8-17. Feriepenger ytes bare for de første 47 sykepengedagene i opptjeningsåret, se ferieloven § 4. § 8-49 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde: Til et medlem som er permittert, ytes det sykepenger etter sykepengegrunnlaget før permittering ble iverksatt fra den dagen arbeidet etter avtale skulle vært gjenopptatt. Nåværende andre punktum blir nytt tredje punktum. f) Sykepenger fra trygden ytes i opptil 247, 250 eller 260 dager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12. Til et medlem som har omsorg for barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, ytes det opplæringspenger dersom medlemmet gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet. Til samlet utbetaling av pleiepenger opplæringspenger etter § 9-10, § 9-11 og § 9-13 i et opptjeningsår ytes det feriepenger bare for de 12 første ukene. § 12-2 tredje ledd bokstav a skal lyde: § 13-10 tredje ledd skal lyde: Medlemmer som nevnt i første ledd bokstavene a til d er yrkesskadedekket for yrkesskader som de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden. For elever under 18 år ved internatskoler skal hele det tidsrommet elevene er under skolens eller internatets tilsyn, regnes som undervisningstid. Yrkesskadedekningen gjelder også under transport, skoleturer, idrettsdager, deltagelse i skolefritidsordning o.l. som skjer i skolens regi. § 17-3 fjerde ledd bokstav a skal lyde: § 18-2 fjerde ledd bokstav a skal lyde: § 20-2 nytt fjerde ledd skal lyde: Rikstrygdeverket utøver statens partsstilling i søksmål der gjenstanden for tvisten skriver seg fra trygdeetatens vedtak etter folketrygdloven eller andre lover som forvaltes av Rikstrygdeverket. Det samme gjelder i øvrige søksmål som er knyttet til trygdeetatens virksomhet. Departementet kan overta utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker. § 20-4 nytt fjerde ledd skal lyde: Trygdekontoret utøver statens partsstilling ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig behandling i forbindelse med inndriving og sikring av krav etter lover som forvaltes av Rikstrygdeverket, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende lov. Det samme gjelder ved inndriving og sikring av øvrige krav som skriver seg fra trygdeetatens virksomhet. Rikstrygdeverket kan overta utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker eller i grupper av saker. § 21-2 første ledd nytt andre punktum skal lyde: Krav om hjelpemidler og tolkehjelp etter § 10-7 bokstavene a, f og g skal vanligvis settes fram for hjelpemiddelsentralen. § 21-4 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde: I en legeerklæring om sykefravær plikter legen å opplyse om en sykdom eller en skade kan ha sammenheng med arbeidssituasjonen. § 21-10 andre ledd skal lyde: Krav om ytelser etter kapitlene 5, 8, 9 og 14 skal så vidt mulig avgjøres straks, og underretning om vedtaket kan gis muntlig eller på annen måte. Det samme gjelder krav om nærmere bestemte enkle hjelpemidler og tolkehjelp etter § 10-7 bokstavene a, f og g. Medlemmet kan i så fall kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet. § 21-12 tredje ledd første punktum skal lyde: Rikstrygdeverket kan delegere sin myndighet som klageinstans etter første ledd til fylkestrygdekontorene. § 22-10 andre ledd bokstavene d og e skal lyde: d) opplæringspenger ved kurs for et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn (§ 9- 13) e) pleiepenger for pleie av barn og nære pårørende ( § 9-10, § 9-11, § 9-12) § 22-12 femte ledd nytt tredje punktum skal lyde: Overgangsstønad etter kapittel 15 stanses fra utgangen av den tredje måneden etter den måneden da omsorgen for barn opphører uventet. § 22-12 nye sjette og sjuende ledd skal lyde: Når retten til overgangsstønad faller bort etter bestemmelsene i § 15-8 andre og tredje ledd, stanses overgangsstønaden tidligst fra og med måneden etter at det inntraff et forhold som nevnt i § 15-8 andre ledd. Dersom en enslig mor eller far har fått utbetalt overgangsstønad for tidsrom da meldeplikten i § 15-8, jf. § 4-8 ikke var oppfylt, skal det gjøres fradrag for dette i senere utbetalinger. Det legges til grunn for beregningen at det ytes stønad for alle dager unntatt lørdag og søndag. I lov 28. februar 1997 nr 20 om endringer i lov om folketrygd (folketrygdloven) gjøres det følgende endringer: Et medlem som blir ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,30 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter 1940. § 3-21 sjette ledd skal lyde: Selv om et medlem har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, gis det framtidige pensjonspoeng etter denne paragrafen dersom det er klart dokumentert at vilkårene i første ledd var oppfylt før fylte 26 år og kravet settes fram før fylte 36 år. Endringene i § 9-5, § 9-9, § 9-11, § 9-13 og § 9-14 oppheves. b) i den utstrekning medlemmet får tilsvarende ytelser etter kapittel 16, 17 eller 18. § 15-6 sjette ledd skal lyde: Overgangsstønad faller ikke bort før barnet fyller ti år dersom forsørgeren eller barnet har en forbigående sykdom som hindrer forsørgeren i å være i arbeid. Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring. § 15-6 åttende ledd første punktum skal lyde: For tidsrom som oppfølgingsleder/brukerkontakt (§ 15-12 fjerde ledd), kan stønadstiden utvides med opptil to år ekstra fram til det yngste barnet fyller ti år. § 15-8 skal lyde: d) er oppfølgingsleder/brukerkontakt. g) uten rimelig grunn unnlater å skaffe seg inntekt som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i stønadsperioden. Tidsbegrenset bortfall kan ikke fastsettes på grunnlag av forhold som ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder. For forhold som nevnt i andre ledd bokstavene a eller b regnes seksmånedersfristen fra det tidspunktet vedkommende ikke lenger har krav på lønn eller rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven § 31. Det kan ikke fastsettes tidsbegrenset bortfall for forhold i tidsrom da vedkommende ikke fylte vilkårene for rett til overgangsstønad i § 15-2, § 15-3 § 15-4, § 15-5. Medlemmet må stå tilmeldt arbeidsformidlingen og fylle vilkårene for rett til overgangsstønad i bortfallsperioden. Selv om vilkårene for rett til overgangsstønad i denne paragrafen ikke er oppfylt, gis det likevel overgangsstønad hvis den enslige moren eller faren ikke har en tilfredsstillende barnetilsynsordning og dette ikke kan tilskrives vedkommende selv. Det samme gjelder når den enslige forsørgeren eller barnet har en sykdom som hindrer forsørgeren i å ta arbeid eller utdanning. Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring. § 15-11 tredje ledd skal lyde: Stønad gis til det yngste barnet har fullført fjerde skoleår. Etter fjerde skoleår kan det gis stønad når den enslige moren eller faren har et barn som trenger vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende. Det kan også gis stønad etter fjerde skoleår når forsørgeren er borte fra hjemmet på grunn av arbeid eller utdanning og fraværet er mer langvarig eller uregelmessig enn det en vanlig arbeidsdag medfører. Del II. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser bokstav a skal lyde: a) Bestemmelsene i § 3-2 fjerde ledd bokstav c og nytt femte ledd gjelder ikke for en person som før 1. januar 1998 har krevd og fyller vilkårene for pensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, dersom vedkommende får utbetalt pensjon for januar 1998. I lov 3. desember 1948 nr 7 om pensjonstrygd for sjømenn skal § 30 første ledd lyde: Styret gir forskrifter om avgiftsterminer og forfallstidspunkter. Dersom arbeidstaker- og rederavgift ikke er betalt ved forfall, skal rederen svare forsinkelsesrenter. Rentesatsen er 3 prosentenheter høyere enn den alminnelige forsinkelsesrenten som er fastsatt med hjemmel i lov av 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd. I lov 9. desember 1955 nr 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v. (bidragsinnkrevingsloven) skal ny § 18 lyde: Innkrevingssentralen utøver statens partsstilling ved tvangsforretning for namsmannen og annen rettslig behandling i forbindelse med inndriving og sikring av krav på underholdsbidrag som etter loven her skal inndrives av sentralen. Rikstrygdeverket kan overta utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker eller i grupper av saker. I lov 12. desember 1958 nr 10 om yrkesskadetrygd gjøres det følgende endringer: I slike tilfeller kommer bestemmelsene i folketrygdloven til anvendelse. I lov 4. februar 1977 nr 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres det følgende endringer: § 33A nr 5 skal lyde: Arbeidstaker som har omsorg for barn som er innlagt i helseinstitusjon har rett til permisjon fra åttende dag regnet fra innleggelse, dersom vedkommende av hensyn til barnet oppholder seg ved helseinstitusjonen. Aldersgrensene som følger av nr 1 annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Retten til permisjon gjelder også etter at barnet er utskrevet, når arbeidstaker må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. I lov 29. april 1988 nr 21 om ferie gjøres det følgende endringer: § 10 nr 4 andre ledd bokstav a skal lyde: a) sykepenger utbetalt av folketryden for inntil 47 sykepengedager hvert opptjeningsår, jf folketrygdens § 8-33. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioden etter folketrygdloven § 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager etter folketrygdloven § 9-8 jf § 9-9. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9-17. I lov 23. desember 1988 nr 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon gjøres det følgende endringer: § 2 første ledd bokstav c femte ledd skal lyde: Pensjonen skal, uten hensyn til de øvrige bestemmelsene under denne bokstaven, utgjøre maksimalt 70 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt. Vedtektsfestede tillegg til pensjonen regnes som en del av pensjonen. I lov 4. desember 1992 nr 132 om legemidler m.v. gjøres det følgende endringer: Nytt kapittel VIIIa skal lyde: Kap. VIIIa. Kongen kan gi forskrifter om at det kreves særskilt godkjenning for import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering og omsetning av stoffer som kan brukes ved illegal fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer, for å hindre spredning av slike stoffer. Kongen kan gi forskrifter om krav til innholdet i søknad om godkjenning for import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering og omsetning av stoffene, til innholdet i dokumenter som vedrører handelen, om merking og om rapporteringsplikt til kontrollmyndigheten på området. Kongen kan bestemme hvem som skal være kontrollmyndighet. Kontrollmyndigheten skal vurdere søknader om godkjenning og gjennomføre tilsyn. 1) Endringene i folketrygdloven § 3-8, § 3-21, § 3-22, § 12-2, § 17-3 og § 18-2 trer i kraft straks, og gis virkning fra 1. juli 1997. 2) Endringene i § 21-12 trer i kraft straks. 3) Endringene i folketrygdloven § 3-3, § 3-26 tredje ledd, § 13-10, § 20-2 og § 20-4, sjømannspensjonstrygdloven § 30, bidragsinnkrevingsloven § 18, yrkesskadetrygdloven § 55 og tilskottsloven § 2 trer i kraft straks. Endringen i tilskottsloven gis virkning fra 1. oktober 1997. 4) Endringene i folketrygdloven § 3-15 trer i kraft 1. januar 1998, og gis virkning fra og med inntektsåret 1995. Endringene i folketrygdloven § 8-49 trer i kraft 1. januar 1998, og gis virkning også for medlemmer som har sykmeldingstidspunkt før denne datoen. 5) Endringene i folketrygdloven kapittel 9 og i § 21-2, § 21-10, § 22-10 og § 22-12, endringene i arbeidsmiljøloven § 33A, endringene i ferieloven § 10 og endringene i lov 28. februar 1997 nr 20 om endringer i folketrygdloven trer i kraft 1. januar 1998. 6) Endringene i folketrygdloven § 8-12, § 8-14, § 8-17, § 8-19, § 8-24, § 8-33, § 8-55 og ferieloven § 10 nr 4 andre ledd bokstav a første punktum trer i kraft 1. april 1998 og gis virkning for tilfeller hvor arbeidsuførheten oppstår tidligst denne datoen. 7) Endringene i folketrygdloven § 3-25 og § 3-26 femte ledd trer i kraft 1. mai 1998. 8) Endringene i § 21-4 trer i kraft 1. juli 1998. 9) Endringene i legemiddelloven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Ot.prp.nr.23 (1997-1998)
|
lovdata_cd_14532
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
nn
|
0.463
|
Formålet med fredningen er å bevare en høgmyr i den midtre delen av Namdalen.
|
lovdata_cd_11136
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.525
|
Forskrift om freda sone i samband med fisketrappa ved Ous-bru i Storelva, Standa kommune, Møre og Romsdal. I medhald av lov av 6. mars 1964, §35, 2. ledd, jfr. kgl.res av 24. september 1965, har Direktoratet for naturforvaltning 14. april 1986 fastsett følgjande forskrifter for fisketrappene i Ous-brua i Storelva, Stranda kommune, Møre og Romsdal fylke. §1. Alt fiske er forbode på området. Øvre grense ovenfor Ous-brua: Fredningssona skal gå tvers over elva og omfatte hølen fremfor innløpet til tunnellen. Nedre grense, nedenfor Ous-brua: Fredningssona skal gå tvers over elva og omfatte hølen ved utløpet av laksetrappa. Grensene for den freda sonen er merket med bolter eller rør. §2. Brot på desse forskrifter vert straffa. §3. Desse forskrifter trer i kraft straks.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.