id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
wikipedia_download_nno_Falnes_100504
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.861
|
'''Falnes''' er eit sokn i Karmøy kommune, som ligg sørlegast på øya. Det har nesten 3 900 innbyggjarar (2013), dei fleste av dei i tettstaden Skudeneshavn, og høyrer til Karmøy prosti. Falnes kyrkje ligg like aust for .Skudeneshavn. Før Karmøy kommune vart oppretta i 1965 var soknet ein del av gamle Skudenes kommune.
|
maalfrid_89c56d704c44ae1dd8f16adcb2eb6fe19b3bc890_574
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.149
|
Forts.) Herreder. co rc, --, cu F2,, g9,4 cd r8 u2 cp.11 rd --1, ,,4 -.:dri' å, tt m. ,...; i 2 Tg,, 7,, Herreder. a., rcsa, e,..n b.,-, pl °) cd .. éi ,.__ . 0 ". ri W ia ) 5" cF (Forts.) Lårdal . . Vinje Rauland . . Fylket Gjerstad Vegårshei Søndeled Dyvåg Flosta Holt Tovdal Gjøvdal Åmli Mykland Herefoss Froland Østre Moland . Stokken Tromøy His Øyestad Fjære Landvik Eide Vestre Moland Høvåg Birkenes . Vegusdal . • Iveland Hornnes Evje Bygland . Bykle . Valle Hylestad . Fylket Tveit Oddernes. . Randesund . Vennesla Øvrebø Hægeland Søgne Greipstad . . . Halse og Harkrnark Holum Lauda! Øyslebø Finsland . Grindheim Bjelland . Åseral Konsmo Vigmostad . . Sør-Audnedal . Spangereid . . Mk. Ore. 1000 kr. Kroner. 28 26.51 200 7 552 17 33.16 185 5 590 27 41.11 252 6 119 9551 960.47 14 217 7 252 37 33.53 324 9 663 9 15.89 126 7 948 33 39.41 325 8 238 25 18.13 113 6 237 12 15.04 108 7 152 35 47.39 373 7 863 3 10.57 91 8 586 5 17.76 148 8 333 8 25.94 193 7 156 3 6.28 56 8 917 19 37.08 281 7 585 36 107.50 746 6 936 5 5.90 48 8 136 37 71.01 464 6 538 12 21.49 185 8 621 66 156.23 1 012 6 480 97 162.68 1 220 7 500 30 70.68 375 5 310 17 47.35 271 5 722 33 68.60 419 6 541 23 36.52 188 5 157 46 99.95 765 7 656 15 24.49 167 6 803 18 29.09 211 7 267 16 18.11 117 6 436 12 21.01 124 5 892 10 15.34 88 5 709 11 21.94 103 4 675 10 9.89 52 5 207 685 1 256.58 8 734 6 950 23 27.43 242 8 814 28 46 78 439 9 380 17 25.02 209 8 352 12 19.71 177 8 960 13 21.16 222 10 506 40 50.10 453 9 032 28 34.09 328 9 620 60 78.24 559 7 144 33 53.76 301 5 588 14 19.62 134 7 045 19 30.68 202 6 576 13 16.54 118 7 137 13 15.39 130 8 470 5 5.73 33 5 672 11 18.54 106 5 735 11 16.02 103 6 448 11 17.04 96 5 646 55 53.64 339 6 325 35 3.5.40 228 6 444 136 163.90 1 115 6 803 38 39.34 197 5 018 21 24.49 115 4 673 44 49.88 282 5 612 73 94.91 527 5 557 12 18.67 98 5 260 17 19.29 136 7 045 6 3.80 34 9 053 6 5.69 41 7 206 15 15.30 80 5 217 42 33.49 202 6 017 34 36 161 4 392 26 15.46 89 5 750 20 22.82 101 4 427 20 26.76 110 4 126 11 10.22 69 6 781 111 9.17 60 6 559 9741 1 178.05 7 876 6 685 25 34.11 185 5 409 13 18.55 126 6 808 16 24.33 109 1 494 17 83.41 401 4 806 25 45.91 203 4 410 51 55.49 346 6 239 27 32,25 211 6 555 22 16.81 143 8 477 49 62.70 440 7 012 69 84,27 660 7 835 71 122.38 956 7 815 15 37.28 165 4 423 87 119.03 993 8 345 109 123.19 1 075 8 729 103 119.06 1 123 9 433 6 6.57 42 6 385 13 22.87 148 6 478 17 21.99 138 6 294 17 40.63 233 5 742 10 34.38 170 4 930 6 5.04 29 5 666 28 52.2o 312 5 973 26 46.45 220 4 741 9 147 5 539 9 46.35 226 4 884 4 11,58 60 5 199 28 48.89 297 6 066 16 20.25 92 4 563 5 7.51 52 6 924 8 12.71 93 7 290 11 24.10 127 5 270 23 17.86 115 6 432 30 39.70 184 4 639 16 14.95 96 6 408 57.49 348 6 056 15 24.59 188 7 664 (Forts.) Lista Herad Spind . Austad Lyngdal Kvås . . . Hægebostad. Eiken Fjotland . Feda Kvinesdal . • • Hidra Nes Bakke Gyland Øvre Sirdal Tonstad Fylket Sokndal Lund Heskestad • • Bjerkreim Helleland Eigersund Ogna Nærbø Varhaug Klepp Time Gjestal Høyland Håland Hetland og Randaberg Høle Forsand Strand Finnøy Rennesøy Mosterøy og Kvitingsøy . . . . . Vikedal, Sandeid og Imsland . . . Nedstrand . . . Sjernarøy Fister Årdal Hjelmeland . Jelsa Erfjord Sand Sauda Suldal Åkra Skudenes Stangaland Avaldsnes. . . . . Torvastad og Utsira Mk. Ore. 1000 kr. Kroner.
|
maalfrid_f387fd658c5df68ab6720959db64c0e424378175_82
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.814
|
To specify different text and background colors, follow these steps: Clear the check box. Click the arrow next to the color and choose a new color from the palette shown. When you choose a color, the area in the dialog box updates to show you how it will look. Click the arrow next to the color and choose a new color. If you use a gray background color, a selection in an inactive window will not be visible. Click or to see the changes in the desktop tools. Click to return to the default settings for desktop tool colors, as well as for syntax highlighting colors. The following illustration shows how the Current Directory browser looks with blue-green text and a beige background. These colors are only discernible in the online version of this documentation.
|
hardanger_null_null_19651016_53_80_1_MODSMD_ARTICLE17
|
newspaper_ocr
| 1,965
|
nn
|
0.734
|
Den konstituertefylkesarbeids sjefen i Hordaland, Johnny Sjursen, fortel at det er mange ar sidan* det var så få arbeids lause i Bergen og Hordaland som i september i år. Talet på ledige i Hordaland var då berre 278 — av dei 111 kvinner. Han kjenner ikkje til noko som skulle føra til oppgang * desse tala i næraste framtid. Det einaste måtte vera om stillinga som no kjem på Hus nes frå anlegg til produksjon. Eller rettare sagt, seier Sjur sen, første omgang i omstillinga som kanskje kan skapa visse problem. Ein veit det Ikkje sik kert.
|
maalfrid_25152d36688160fb503863905a1520f806f0c79b_33
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.535
|
Målsetjing: at hubroen ikkje skal vera sterkt trua lenger Meir kunnskap gjennom kartlegging og overvaking Kraftlinetiltak for å redusere trugsmål og dødlegheit Sterkare og meir presist omsyn i arealforvaltinga - reirplass og byttedyrområder Kombinere tiltak/midlar som skjøtsel med andre tema: (Lyngbrenning, tiltak mot framande treslag m.m.)
|
maalfrid_d9a19a648d5e25e7a2846bdfe59623ddd9810673_34
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.917
|
Hva sier dokumentasjonen? Dokumentasjonen på om det å øke utendørstiden til barna endrer sykefraværet deres, er av svært lav kvalitet. Derfor er vi usikre på resultatet, og vi vil ikke konkludere på et slikt grunnlag. I en klynge-randomisert kontrollert studie (14) med barnehager i North-Carolina, USA, ble effekten av fysiske tiltak i omgivelsene undersøkt over en 30 ukers periode. Forskerne så på om tiltaket endret forekomst av diaré og sykefravær blant barna, samt sykefravær blant foresatte og blant barnehageansatte. Forskerne hadde 23 matchede par med barnehager, hvorav én i hvert par ble randomisert til tiltak. Intervensjonsbarnehagene fikk nytt utstyr til følgende prosedyrer: bleieskift, håndvask og mattilberedning. Både intervensjon- og kontrollgruppen fikk opplæring i hygiene og sanitærforhold med repetisjon og oppfølging ved behov. Personalet i alle de 46 barnehagene ble lært opp i bruk av «Keep It Clean» opplæringsmodul. I de 46 barnehagene var det totalt 388 sped- og småbarn, men nøyaktig antall i hver gruppe ble ikke oppgitt i studien. Gjennomsnittsalder i begge gruppene var ca. 21 måneder og gjennomsnittlig antall gutter i avdelingene var ca. 6,4 (3,3) i tiltak- og 3,6 (1,7) i kontrollgruppen. Analysene er klynge-justert. I tabell 12 er dataene og vår gradering presentert.
|
maalfrid_90149a7fdc4fa32d2b6fbfda8738bcb05ec2f24d_19
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.747
|
Vedvarende snøsmelting førte til at vannstanden i de større innsjøene i lavlandet steg videre utover i mai. Vannstanden i Heddalsvatn og Norsjø kulminerte på nivåer noe under 5-årsflom den 12. mai. I Tinnsjøen kulminerte vannstanden først den 28. mai, 5 cm over HRV. I Skiensvassdraget var vårflommen relativt størst i Seljordgrenen med et gjentaksintervall på omkring 10 år. I resten av vassdraget var gjentaksintervallene stort sett i underkant av 5 år. I Seljordvatn var det kombinasjon av regn og snøsmelting som var den viktigste flomårsaken, mens for de andre større innsjøene i lavlandet var det vedvarende snøsmelting frem mot midten av mai som var av størst betydning. I Jondalselva, en sidegren til Numedalslågen, kulminerte vårflommen 2. mai på nivå med 10-årsflom. I Borgåi, en annen sidegren lenger nord, ble det samtidig registrert omkring en 5-årsflom. Nord i Numedalslågen, ved målestasjonen 15.23 Bruhaug, kulminerte flommen den 2. mai med nesten 330 m³/s, ca 5 års gjentaksintervall. Et par dager senere var vannføringen på maksimum også lenger ned i vassdraget. Nederst i hovedvassdraget, ved 15.61 Holmsfoss kulminerte vannføringen med drøyt 500 m³/s, et gjentaksintervall på 4-5 år. I øvre del av vassdraget, ved målestasjonen 15.79 Orsjoren, som ligger oppstrøms Pålsbufjorden, kulminerte vårflommen den 6. juni på 218 m³/s, et gjentaksintervall på mindre enn 5 år (figur 14). Figur 17. Oversiktskart over Numedalslågen.
|
maalfrid_e3a555a5032aacf1062281336754a20f82190a5f_65
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.891
|
pasienters ønsker om konkret behandling, særlig i tider med sterkere søkelys på pasienters preferanser og rettigheter. Spørsmålet som reises i den forbindelse er hvorvidt det finnes grenser for selvbestemmelsen med hensyn på risiko, for eksempel avhengighet. Dessuten finnes det en asymmetri med hensyn på pasienters autonomi: Retten til å nekte er mer omfattende enn retten til å forlange. Dessuten reises spørsmålet om hvorvidt man skal bruke metoder som kan skade pasienten (non nocere). Dersom avhengighet oppfattes som en skade på pasienten kan det argumenteres for at man ikke skal bruke metoder som kan medføre avhengighet, eller at dersom det tillates, så må dette veies nøye mot den forventede nytten medikamentet har (velgjørenhet). Det at ett medikament gis for å øke suksessraten til en annen behandling kan komplisere denne avveiingen av nytte versus risiko. Derimot er det problematisk dersom frykten for avhengighet gjør at pasienter ikke får adekvat behandling. Det ble ikke funnet noen forsøk som undersøkte effekten av benzodiazepiner på indikasjonene angst, epilepsi eller søvnforstyrrelser til pasienter med rusmiddelproblemer Randomiserte kontrollerte studier (12) viste at benzodiazepiner har potensiale for å skape rus og avhengighet hos personer som har en fortid med bruk av rusmidler Randomiserte kontrollerte studier (12) viste at benzodiazepiner ga nedsatt psykomotorisk funksjon og kognisjon hos personer som har en fortid med bruk av rusmidler Diazepam viste høyere misbrukspotensial enn oxazepam Diazepam, lorazepam og oxazepam viste like effekter på ulike psykomotoriske og kognitive funksjoner, men oxazepam utviklet mer toleranse enn diazepam Nedtrapping av benzodiazepinbruk ga en signifikant bedring av psykomotorisk funksjon sammenlignet med kontrollgruppe som fortsatte med benzodiazepiner Kunnskapsgrunnlaget for avvenning fra benzodiazepiner hos rusmisbrukere mangler. Studiene som ble funnet, gjelder personer med langtidsbruk av benzodiazepiner, men uten klar rusanamnese Kunnskapsgrunnlaet viste bedre effekt av langsom enn av rask avvenning Kunnskapsgrunnlaget viste bedre effekt av diazepam enn av placebo som symptomlindrende middel og som krampeforebyggende middel ved alkoholavvenning. Kunnskapsgrunnlaget viste at benzodiazepiner ikke er bedre enn andre midler for symptomlindring eller krampeforebygging ved alkoholavvenning Bruken av benzodiazepin i opioid vedlikeholdsbehandling er ikke systematisk undersøkt Det finnes omfattende dokumentasjon på uheldige farmakodynamiske interaksjoner.
|
maalfrid_2ccc05b2e314eebb6df982f41df0c65bb664dbd6_10
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.807
|
129644-RIA-RAP-001 6. desember 2016 / 00 Side 11 av 24 per time i grunnrute på strekingen. I tillegg trafikkerer også Røros-togene strekningen, som beskrevet ovenfor. Dette medfører totalt 78 passeringer med regiontog per døgn på strekningen Marienborg-Trondheim S (72 + 6), basert på samme forutsetninger som gitt i forrige avsnitt. Det er benyttet døgnfordeling som registrert for type 70 i 2011 på regiontogtrafikk sør for Dombås. Nord for Dombås er det benyttet døgnfordeling for regiontog av type 74/75 som registrert for type 92 i 2011. På strekningen Lillehammer-Hunderfossen er det benyttet samme døgnfordeling som registrert for type 70 i 2011 på strekningen Hunderfossen-Dovre. Dovrebanen trafikkeres også av fjerntog mellom Oslo og Trondheim, samt noe trafikk mellom Lillehammer og Dombås til/fra Raumabanen. Fjerntog mot Sverige over Storlien trafikkerer også Dovrebanen på strekningen Heimdal-Trondheim S. Det er tatt utgangspunkt i rutetabell for rute 21 (Oslo S-Trondheim) og rute 72 (Trondheim S-Östersund), gyldig for høst 2016, for å finne et gjennomsnittlig antall togpasseringer per døgn for alle delstrekninger. Rute 21 kjøres per dags dato med både vognsett trukket av El. 18-lokomotiv og type 73 motorvogner i både enkelt- og dobbeltsett-konfigurasjon. Avgangene som kjøres med dobbeltsett teller derfor som to avganger i oversikten. Rute 72 (Trondheim S-Östersund) kjøres per dags dato med type 92 motorvogner, men Meråkerbanen er planlagt elektrifisert og det legges til grunn at ruten vil kjøres med type 73 motorvogner i 2027. Det legges til grunn tilsvarende rutetilbud som for høst 2016, med to avganger daglig, som tilsvarer fire passeringer per døgn. Fjerntogavgangene fra Oslo S med type 73 går i hovedsak hele veien mellom Oslo S og Trondheim S, med unntak av én avgang på hverdager som går mellom Oppdal og Trondheim S. Alle avganger som kjøres med lokomotiv og vogner går hele veien mellom Oslo S og Trondheim. Mellom Lillehammer og Dombås kjøres det per dags dato enkelte avganger med type 93. Disse fortsetter mot Åndalsnes fra Dombås, via Raumabanen. Rutetabell for rute 22 (Oslo S-Dombås-Åndalsnes, høst 2016) danner grunnlag for de fem avgangene per uke, som antas kjørt i pendel, med type 93 motorvogner. Det er ingen kjente planer om å elektrifisere Raumabanen innen 2027, og trafikken antas dermed å kjøres som per dags dato. Mengde godstrafikk som trafikkerer Dovrebanen i 2027 er estimert på grunnlag av registrert antall togmeter med døgnfordeling og vekstprognoser utarbeidet av TØI. Det er lagt til grunn transportkorridor for strekningen Eidsvoll-Støren og transportkorridor for strekningen med samme navn. Strekningene Minnesund-Strandlykkja mangler registrert trafikk for perioden 13.12.2015-30.10.2016, og det er følgelig antatt godstrafikk som på strekningen Eidsvoll-Minnesund. Tilsvarende er det for strekningen Selsbakk-Stavne lagt til grunn lik godstrafikkbelastning som på Heimdal-Selsbakk, mens det på strekningen Stavne-Trondheim M/Marienborg er lagt til grunn belastning som på Trondheim M/Marienborg-Skansen. Askerbanen går parallelt med Drammenbanen på hele Askerbanens strekning, men Drammenbanen går i dagen på enkelte strekninger der Askerbanen går i tunnel. Ved Asker stasjon møter banene Spikkestadbanen. Strekningen trafikkeres av lokal-, region-, gods-, fjern- og flytog. Det er antatt at alle gods,- region-, fjern- og flytog går i tunnelene, mens all lokaltrafikk går i dagen, da disse er planlagt å være fullstoppende iht. R2027.
|
wikipedia_download_nbo_Matsentralen Norge_469342
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.828
|
'''Matsentralen Norge (MSN)''' (grunnlagt i oktober 2017) er paraplyorganisasjonen for alle matsentraler i Norge. MSN bistår og utvikler nye og eksisterende matsentraler og fungerer som en ressursbank for matsvinn og redistribusjon av overskuddsmat. MSN jobber også for å sikre at rutiner for matsikkerhet m.m. er på plass ved alle matsentraler, samt at alle jobber på en profesjonell måte overfor private og offentlige leverandører, mottakere og støttespillere . I dag finnes det matsentraler i Oslo, Tromsø, Bodø, Trondheim og Bergen. I 2017 omfordelte nettverket av matsentraler over tonn mat til mennesker i nød. Dette tilsvarer 2,8 millioner måltider, med en miljøfordel på tonn CO2 ekvivalenter. Nettverket av matsentraler forventer å omfordele opp mot 2000 tonn / 4 mill. måltider i 2018.
|
maalfrid_74695a3435047543af6f45d95f0b17e3314e8cf7_112
|
maalfrid_matematikksenteret
| 2,021
|
no
|
0.841
|
To (eller tre elever) går sammen og spiller. Den som har bursdag sist i året velger et tall først. Deretter den som har bursdag nest sist. Elevene skriver forbokstavene i navnet sitt foran det tallet de velger. Med to spillere fortsetter en å velge til hver spiller har 5 tall. (Ett ledig tall.) Med tre spillere fortsetter en å velge til hver spiller har 3 tall. (To ledige tall.) Den spilleren som valgte tall først starter med å kaste to terninger og regner ut summen. En setter et kryss i ei rute til høyre for tallet som viser summen. Den som først får sju kryss bak et av sine tall har vunnet. Læreren legger sammen resultatene (gjerne på regnearket som hører til opplegget. Dette finnes på www.inter-ped.no/kursfiler/matematikksenteret.) Læreren og elevene bruker dette som grunnlag for å diskutere begrepet sannsynlighet. er det større sannsynlighet for å få noen summer enn andre?
|
maalfrid_91ecad4a8b8779d441bb3b67dfbfa1364683e6d4_19
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.722
|
Forventete klimaendringer vil føre til mer regn og ekstreme værsituasjoner Vannbehandlingsanlegg (med lav kapasitet)
|
maalfrid_8f9b2efe625be548481a69d32a05ecb11b03a779_47
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.124
|
125 43 nv B1 1 472 30 01.5.0 FL 1 20 125 43 NV B1 1 473 30 01.5.0 KT HV F 1 20 125 43 NV B1 1 474 30 01.5.0 K HV F 1 20 125 43 sv B1 1 475 30 01.5.0 FL 3 4 19 125 43 SV B1 1 476 15 08.3.1.3 F SA 1 19 Egg fragment, rett egg. 125 43 SV B1 1 477 24 01.1.3 KT HV F 1 19 125 43 SV A/B 1 478 30 01.5.0 FL 5 7 11 Laget var kun representert i SV kv. A/B sandlinje. 125 44 nv B1 1 479 30 01.5.0 FL 1 1 2 14 125 44 sø B1 1 480 30 01.5.0 FL 1 14 125 44 sv B1 1 481 30 01.5.0 FL 2 14 125 44 SV B1 1 482 30 01.5.0 SA 1 14 126 42 NØ B1 1 483 30 01.5.0 FL 1 1 4 10 126 42 NØ B1 1 484 19 01.2.4 FL 1 10 126 42 SØ B3 3 485 30 01.5.0 FL 1 1 5 funn fra 14Cprøve (utvidelse av prøve felt for VP 126 42 NØ B2 2 486 30 01.5.0 FL 1 1 6 * +del av SV. 125 44 nv B3 3 487 30 01.5.0 FL 2 2 13 1 bit delt i to. 125 44 nø B3 3 488 30 01.5.0 FL 4 7 10 125 44 sø B2 2 489 3 04.1.3.6 GR 1 14 kun eggfragment, type øks usikker 125 44 SØ B2 2 490 30 01.5.0 FL 2 1 4 14 125 44 SØ B2 2 491 30 01.5.0 KT GA F 1 14 Båndet kvartsitt. 125 44 sv B2 2 492 30 01.5.0 FL 1 3 17 1 125 44 SV B2 2 493 30 01.5.0 BK HV M 1 17 125 44 nv B2 2 494 30 01.5.0 FL 1 17 125 44 NV B2 2 495 23 01.1.
|
maalfrid_ee08500d758813fb1aabe0aded6becfd43cb75fb_42
|
maalfrid_datatilsynet
| 2,021
|
no
|
0.853
|
hvordan de kan merke sidene sine med ikoner som forteller brukeren at opplysninger samles inn til profileringsformål, for eksempel. når vedkommende blir eksponert for individuelt tilpasset reklame ved hjelp av en eller annen form for personprofil. Åpenhet er ikke bare er krav i lovgivning, men dreier seg dypest sett om å respektere de menneskene man så gjerne vil nå. Respekter dem ved å si fra hvorfor de fikk akkurat den reklamen. må være styrende prinsipper for all behandling av data. Datahåndteringsplattformer er bygget opp med det formål å sammenstille og sammenkoble data fra mange ulike kilder, førstepartsdata og tredjepartsdata innhentet fra andre aktører. Slike analyseløsninger må ikke benyttes på en måte som kommer i konflikt med personopplysningslovens bestemmelser om blant annet formålsbestemthet. . Lang lagringstid av innsamlede personopplysninger vil føre til at virksomheter kan bygge opp svært omfattende og nærgående profiler av den enkelte. Selv om innsamlingen av opplysningene oppfyller kravet til formålsbestemthet og relevans, kan lagring av opplysningene over lengre tid komme i konflikt med hensynet til proporsjonalitet, det vil si at virkemiddelet vil være for inngripende i den enkeltes rett til privatliv. Omfattende databaser med personopplysninger utgjør også en sikkerhetsrisiko. Personvernkonsekvensene i forbindelse med datainnbrudd blir mer alvorlige hvis utenforstående klarer å få tilgang til personprofiler som inneholder informasjon samlet over flere år. Det er ikke lov å samle inn sensitive data og bruke disse til profileringsformål. Det bør heller ikke være lov å lage algoritmer som resulterer i opplysninger som er sensitive, eksempelvis en analyse som gir antagelser om hvorvidt folk har et vektproblem. Den nye personvernforordningen vil trolig gjøre dette ulovlig. 116 Artikkel 29-gruppen tar til orde for bruk av ikoner i Opinion 02/2013 On apps on smart devices. . Datatilsynet vil se nærmere på praksisen med cookie-matching i forbindelse med kjøp og salg av brukere på annonsebørsene. Tilsynet vil undersøke hvorvidt det er tilfelle at selskaper som byr på brukere på annonsebørser, benytter opplysningene de får om brukere i forbindelse med budgivningsprosessen til å berike egne profiler. En slik praksis bør ikke finne sted. Det er viktig at virksomheter som utvikler algoritmer til profileringsformål er bevisst at algoritmene kan gi utilsiktede og diskriminerende resultater. Det må gjennomføres jevnlig revisjon av algoritmene og resultatene de gir for å sikre at algoritmene fungerer etter hensikten. Anonymisering er et viktig virkemiddel for å kunne hente ut verdifull innsikt ved dataanalyse, samtidig som risikoen reduseres for berørte personer. Anonyme opplysninger er ikke definert som personopplysninger, og behandlingen av slike opplysninger faller derfor utenfor personopplysningsloven. Å anonymisere data er imidlertid utfordrende, og det er mer utfordrende i dag enn det var tidligere. Det enorme tilfanget av offentlig tilgjengelige data, kombinert med tilgang til stadig billigere og mer kraftfull analyseteknologi, har bidratt til å øke faren for reidentifisering. Skillet mellom anonyme opplysninger og personopplysninger er blitt mindre tydelig. Det gjør det viktig å foreta grundige risikovurderinger i forbindelse med anonymisering av data, og å bruke solide anonymiseringsteknikker. Datatilsynet vil vurdere hvorvidt det bør reageres med sanksjoner overfor selskap som bevisst forsøker å reidentifisere opplysninger i anonyme datasett som de har kjøpt eller på annen måte ervervet seg fra andre selskap. Selskaper som selger anonymiserte datasett bør skrive inn et forbud mot at kjøperne forsøker å reidentifisere opplysningene i kontraktsvilkårene. Det er også viktig at selskap som bygger profiler som inneholder pseudonyme opplysninger er klar over at pseudonyme opplysninger er definert som personopplysninger og derfor må behandles i tråd med personopplysningslovens bestemmelser.
|
maalfrid_d18ff7d74e72331945a00a6c150c992bdccfa0be_0
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.88
|
Multiconsult oppdrag Heimdal Utbyggingsselskap grunnundersøkelser boligfeltet F osslia Stjørdal. I undersøkelsen utført 5 sonderinger tatt prøvesen'er massene. Prøvene åpnet analysert i vårt geotekniske laboratorium. Resultatene felt- #laboratoriearbeidene presentert denne rapporten.
|
maalfrid_4e3691b1f62b73e1edb5dbd1909c253c2387a587_50
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.725
|
Stigafjellet vindkraftverk 7 Vest-sørvest Måkaknuten vindkraftverk 8 Vest-sørvest Bjerkreim vindkraftverk (Bjerkreim, Gravdal og Skinansfjellet)
|
maalfrid_4d3a9213bd27b13fe4db72a04483b85163eba145_89
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.523
|
Avskjermet Studentmappe - Avskjermet Utgående internt produsert, 201900577-1 Studentmappe - Avskjermet § 13, jf. fvl. § 13 første ledd nr.1 Journaldato: 08.07.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 03.07.2019 Saksbehandler: Student - Norsk Jernbaneskole Dok. dato: Arkivdel: Norsk fagskole for lokomotivførere Buskerud fylkeskommune Oppstart av arbeidet med regional plan for Ringeriksregionen Utgående internt produsert, 201900578-2 Varsel om oppstart av arbeid med Regional plan for Ringeriksregionen og offentlig høring av planprogram U Journaldato: 05.07.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 21.06.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 512 Regional samhandling Østlandet Bane NOR SF Oppstart av arbeidet med regional plan for Ringeriksregionen Inngående eksternt produsert, 201900578-3 Kopi av brev - Bane NORs uttalelse - Varsle om oppstart av arbeid med Regional plan for Ringeriksregionen og offentlig høring av planprogram U Journaldato: 05.07.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 27.06.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 512 Regional samhandling Østlandet Bakken, Jo Menzony Appelqvist Minikonkurranse 2 av KVU for nettdekning langs jernbanen Utgående internt produsert, 201900584-24 Tilbakemelding - 201900584-23 - Multiconsult Norge AS - Bekrefter mottatt tilbud KVU Nettdekning langs jernbanen U Journaldato: 21.06.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 20.06.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Fagstøtte jernbaneteknikk og sikkerhet Rød Wold, Ingjerd Minikonkurranse 2 av KVU for nettdekning langs jernbanen Utgående internt produsert, 201900584-27 201900584-26/25 - Tilbud KVU Nettdekning langs jernbanen U Journaldato: 21.06.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 20.06.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: Fagstøtte jernbaneteknikk og sikkerhet Bakken, Jo Menzony Appelqvist Minikonkurranse 2 av KVU for nettdekning langs jernbanen Utgående internt produsert, 201900584-33 201900584-23, Multiconsult Norge AS - Tilbud KVU Nettdekning langs jernbanen U Journaldato: 08.07.2019 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 26.06.2019 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel:
|
nordlandsavis_null_null_19510803_58_58_1_MODSMD_ARTICLE15
|
newspaper_ocr
| 1,951
|
no
|
0.828
|
Krag Jørgensen-rifler og elgjakten. Mange elgjegere fikk litt av et sjokk lørdag da det ble opplyst at det ikke var tillått å bruke Krag- Jørgensen-riflen på storviltjakt. Det skulle ikke være tillått å nytte vå pen av mindre enn 7,92 mm Øog vi dere skulle ikke magasin- Øog auta matvåpen være tillått, het det. Meldingen er fullstendig gal, sva rer sekretær Blekestad i Landbruks departementet på forespørsel, Øog den er i hvert fall ikke sendt ut av departementet. Det eneste som kan sies å være riktig er at departemen tet har gitt særbestemmelser om villreinjakten Øog at det under vill reinjakt ikke er tillått å bruke vå pen av mindre kaliber enn 7,92 mm Øog at en under den jakten ikke må nytte automatiske våpen. For elg- Øog hjortejakt er det bare bestemt at en skal bruke blyspiss, hvilket også gjelder for villreinjak ten. Hvis Krag Jørgensen ikke ble tillått under elgjakten, måtte nok mange jegere holde seg heime, da det er vanskelig å skaffe tilstrekke lig antall våpen av kaliber 7,92 mm. Det som er bestemt for villreinjak ten er drastisk nok, sier Blekestad.
|
maalfrid_cbdbf120a192823a69c18ab4d83580bb5cbe6523_16
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.782
|
15 Ny kommunelov Kapittel 1 3.7 Egenkontroll Utvalget skal vurdere tiltak for å styrke den kommunale egenkontrollen. Det skal i den for bindelse vurdere: •om det er behov for nærmere krav til for valtningsrevisjon og selskapskontroll. •bestemmelsene om internkontroll. I den forbindelse kan utvalget vurdere om eksis terende bestemmelser om internkontroll i spesiallovgivningen bør oppheves og even tuelt innarbeides i ny kommunelov, eller erstattes av nye bestemmelser i kommune loven. •om det bør fastsettes regler for høring i regi av kontrollutvalget. •revisjonsmandatet, særlig om omfanget av etterlevelsesrevisjon bør styrkes, samt om det bør innføres sertifiserings- og tilsyns ordninger for revisor. •om kommunestyret skal ha plikt til å følge opp revisors merknader. •om det bør fastsettes regler om innsynsrett for kommunen når andre enn kommunalt heleide selskaper mv. utfører oppgaver/tje nester for kommunen. •om det bør innføres regler om kommuners eierstyring av virksomhet som foregår i kommunale foretak, selskaper, samarbeid mv., for eksempel krav til eiermelding. •om det bør innføres en regel om at kontrol lutvalgets leder ikke kan være fra samme parti som ordføreren. •reglene for valgbarhet til kontrollutvalget (ansatte i små stillingsbrøker, bostedskrite riet mv.) 3.8 Økonomireglene Utvalget skal vurdere reglene for økonomisk planlegging, budsjettering og rapportering til kommunestyret, og reglene for avsetninger og inndekning av underskudd, låneopptak og låneavdrag, garantier og finansforvaltning. Utvalget skal videre vurdere reglene for statlig kontroll og godkjenning av økonomiske for pliktelser. Utvalget skal ta utgangspunkt i hensynene bak gjeldende regelverk med sikte på å utforme økonomibestemmelser som styrker det juridiske grunnlaget for en sunn kommunal økonomiforvaltning. 3.9 Kommunene som markedsaktør – Forholdet mellom kommuneloven og internasjonale avtaler Kommuneloven ble vedtatt før eksempelvis EØS-avtalen. Stadig mer av kommunenes virk somhet utføres av kommunale foretak, selska per eller private. Kommunene tilbyr også, enten selv eller via ulike samarbeid eller selska per, tjenester i markedet. Dette reiser bl.a. en rekke anskaffelses- og statsstøtterettslige pro blemstillinger. Utvalget skal vurdere om det er behov for lovendringer i kommuneloven for å sikre at kommunenes virksomhet er organi sert og utøves i overensstemmelse med inter nasjonale avtaler. Utvalget kan også påpeke behov for endringer i annet regelverk. 3.10 Statlig overprøving av kommunale vedtak Utvalget skal vurdere ordningen(e) med statlig overprøving av kommunale vedtak (herunder spørsmål om hvilket organ som er klagein stans, klageinstansens kompetanse og statens legitime rolle til å prøve om særskilt lovfestede nasjonale mål blir ivaretatt i kommunale ved tak) som er etablert i forvaltningsloven eller spesiallovgivningen. Utvalget kan i den sam menheng også vurdere behov for endringer i forvaltningsloven. 3.11 Avtalekompetanse Utvalget skal utrede spørsmålet om hvem som avtalerettslig skal kunne binde kommunen (representasjon/legitimasjon). 3.12 Interkommunalt samarbeid Utvalget skal vurdere om det er behov for å videreføre § 27-samarbeid i den nye kommune loven. Utvalget skal videre utrede om det bør lov reguleres hvem som er klageorgan når vedtak er truffet av egne rettssubjekter etter delegert myndighet fra kommunen, og klagen ville ha vært behandlet internt i kommunen dersom vedtaket var truffet av kommunen. Utvalget skal vurdere om det bør innføres bestemmelser om at bare kommunestyremed lemmer er valgbare til den felles folkevalgte nemnda i vertskommunesamarbeid. 3.13 Annet Utvalget skal også vurdere: •reglene for lovlighetskontroll – hvilke avgjørelser som kan være gjenstand for lov lighetskontroll.
|
maalfrid_8778400254ffdaf3436f5927485374672638b1d5_74
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.842
|
Aktivitet med grilling og brenning av bål er en viktig del av den norske friluftslivskulturen. Folk vil helst rigge til sitt eget sted for å grille og brenne bål, og vil unngå å bruke grillrister som andre har brukt før dem. Det viser seg vanskelig å endre folks holdninger. Når folk reiser fra tilrettelagte grill- og bålplasser fylt med søppel, kan en ikke forvente at en får full effekt av tilretteleggingstiltakene. På den annen side er det heller ikke akseptabelt at det stadig dukker opp nye tilfeldige grill- og bålplasser rundt i verneområdene. Generelt er det i henhold til forskrift om brannvern forbud mot bruk av åpen ild i, eller i nærheten av skog, i tiden 15. april til 15. september. Så sant en holder seg innenfor disse rammene og verneverdier som rullestein og svaberg o.a. ikke forringes, er det ikke totalt forbudt verken etter verneforskriften for Raet lvo eller atferdsreglene for friluftslivsområdene å grille eller brenne bål. Imidlertid følger det av atferdsreglene: "Det skal vises særlig varsomhet ved bålbrenning og bruk av grill, slik at det ikke oppstår brannfare eller skade på vegetasjon eller svaberg." Hva som skal til for å endre på situasjonen, kan bero på flere forhold. Det synes å være avgjørende at det er tilstrekkelig kapasitet for renhold, hensiktmessige valg av tekniske løsninger og plassering av disse inkl. å få deponert varme engangsgriller på en ryddig måte. Dessuten må det skje holdningsendringer hos publikum. Når det gjelder tilsyn med rydding, renhold og vedlikehold, viser det seg at dette må organiseres på en bedre måte med klarere ansvarsroller. Søppel og rester må fjernes regelmessig. Tiltak nr. 46, 47, 48, 49 og 50 i tabellen ovenfor (forvaltningsplanen 2005), skal det årlig foretas søppelrydding i verneområdene generelt og spesielt på Merdø, Jerkholmen, Bjelland - Botne og Tromlingene. Det er to kilder til forsøpling i verneområdene, søppel som folk legger fra seg i terrenget, og søppel som driver i land fra sjøen. Forsøpling er et problem for fugle- og dyrelivet og er skjemmende for naturkvalitetene i verneområdene. Deler av verneområdene er også sikrede friluftslivområder/ skjærgårdspark. På disse områdene har det offentlige ved Skjærgårdstjenesten ansvar for renovasjonen som innebærer tømming av søppelstativene og renhold av toalettene. På Hove er det Hove Drifts- og Utviklingsselskap som på vegne av kommunen har ansvar for renovasjonen. I denne sammenheng skal også fremheves Hovefestivalens innsats med rydding av søppel etter det årlige festivalarrangementet. Arrangørene har mye av æren for at Hove og Spornes ser så bra ut med hensyn til søppelstatus hele året. Det foretas jevnlig tømming av de søppeldunkene som står ute i sommersesongen. De fleste på tur er flinke til å bruke disse. Figur 78: Praktisk og brukervennlig type grill på Gravene. Figur 79: Tilrettelagt bålplass på badestranda ved Hove Camping. Ikke fristende for neste å bruke denne til grilling. Figur 80: Uforsvarlig måte og skjemmende rester etter grill og bål på Spornes. Foto:
|
maalfrid_c976d8d4a56a167b8bef7edae5108ecf26060b4e_13
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.934
|
present per capita levels. For tax financed production of individual services (child care, education, health services, and long-term care) we prolong the most recent observations of the gender and age specific ratios of users per capita, whereas the corresponding service standards (= resources per user) are raised by 1 percent per year. The development of the world prices of crude oil and natural gas, as well as the are in line with the assumptions in the "Perspectives report 2013" (Ministry of Finance, 2013). Table 1 summarizes other key macroeconomic assumptions. Labour productivity growth in private industries 2.0 Output expanding labour productivity growth in all government sectors 0.5 Additional growth in the standard of hospital services and long-term care 0.5 Nominal interest rate, 5.5 Outtake from GPF, (from 2020) 3.5 World prices 2. Three kinds of employment effects may be expected as a consequence of the reform: 1.Effects on working hours prior to retirement age caused by a closer connection between pension entitlements and former earnings with the new system 2.Immediate effects on retirement 3. Changes in the system of accrual of pension entitlements create a closer connection between pension entitlements and former earnings with the new system. The rule making entitlements dependent on the 20 years with highest labour incomes is abolished. While 40 years of accumulation were necessary to achieve full pensions with the old system, labour incomes for more than 40 years may increase entitlements with the new. While yearly incomes smaller than 1 BPU (Basic Pension Unit, equal to 1/6 of average annual labour incomes) do not produce any extra entitlements with the old model of accumulation, even small incomes count with the new system.
|
wikipedia_download_nbo_Tamim Ghazy_489304
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.93
|
'''Tamim Ghazy''' (født 1. januar 1986) er en egyptisk fekter. Han representerte Egypt under Sommer-OL 2008 i Beijing, der han ble nummer 7 i lagkonkurransen i sabel.
|
maalfrid_29e074d698fc9af0d82525d378cc8184c8871812_228
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.854
|
I 2015 har det vært viktig å legge vekt på systemer og funksjoner som er samfunnskritiske eller er viktige innsatsfaktorer i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette gjelder særlig innenfor styringssystemer, matforsyning, lagring av og tilgang til viktig informasjon og satellittnavigasjon. Arbeidet med utforming av mål og tiltak er bl.a. basert på Nasjonalt risikobilde 2014 med oppdateringer i 2015 fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og rapport om samfunnskritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner (basisrapport 2012). Departementet arbeider med å forberede en risiko- og sårbarhetsanalyse innen sektoransvaret. Analysen blir gjennomført i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, med fokus på landog sjøbasert matproduksjon og matvareberedskap. Det vil også være nødvendig å gjennomføre en analyse av oppgaver og ansvar som inngår i drivstofforsyning. Det er de siste årene særlig lagt vekt på god informasjonssikkerhet og objektsikkerhet. Med bakgrunn i sikkerhetsloven og forskrift om objektsikring, er det i samråd med etater og objekteiere arbeidet med skadevurdering og sikring av skjermingsverdige objekter. Det arbeides også med innføring av styringssystem for informasjonssikkerhet, i samråd med andre departementer. Departementets sektoransvar omfatter krav til og oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i underlagte virksomheter. Departementet har lagt vekt på at etatene må ha gode krise- og beredskapsplaner basert på egne risikoog sårbarhetsanalyser, og at det gjennomføres øvelser og vurderinger av sikkerhetstilstanden. Departementet har gjennomført temamøte med alle etater og har i tillegg hatt særskilt kontakt med etater som har skjermingsverdige objekter. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet er det gjennomført en kartlegging av sikkerhetstilstanden i sektoren og gjennomførte øvelser. Lov om næringsberedskap som trådte i kraft 1. januar 2012 vektlegger styrket samarbeid mellom myndighetene og næringslivet for å sikre tilgang til varer og tjenester under kriser. Loven gir myndighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak i en situasjon med forsyningssvikt, for å sikre befolkningens behov, militære behov eller internasjonale forpliktelser knyttet til varer og tjenester. Justis- og beredskapsdepartementet har ledet en prosess med å kartlegge behov for aktuelle forskrifter med hjemmel i loven. Det er økt fokus på sivilt-militært samarbeid og kontakt med Forsvarsdepartementet om behov for sivil støtte. På noen områder hvor det er avdekket sårbarhet har departementet etablert særskilte samarbeidsordninger med næringsaktører eller forberedt tiltak for å avhjelpe en uforutsett og uønsket situasjon, inkludert informasjonstiltak. Det er gjennomført en styrking av beredskapstiltak for å hjelpe sivile ved evakuering eller annen krisesituasjon, i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Departementet har også etablert en kriseorganisasjon for sin interne håndtering av uforutsette situasjoner og gjennomfører interne øvelser i tillegg til å delta i nasjonale øvelser. På sikkerhets- # og beredskapsområdet vil Nærings- og fiskeridepartementet prioritere å:
|
maalfrid_48a2bea3b8f431095a6a52fba5527b7d167d3049_79
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
da
|
0.176
|
Temperatur: Referanse: Tveitevannet før tiltak 02.06.2020-23.06.2020 Analyseperiode: Elisabeth Nesse Prøvetaker: Prøvetakingsdato: Sedimenter Prøvetype: Prøvenr.: 29.05.2020 Prøvemerking: Sed.felle 1 Analysestartdato: 02.06. PCB 28 0.46 µg/kg TS Intern metode 70% 0.1 PCB 52 2.52 µg/kg TS Intern metode 70% 0.1 PCB 101 4.57 µg/kg TS Intern metode 70% 0.1 PCB 118 2.68 µg/kg TS Intern metode 70% 0.1 PCB 138 5.39 µg/kg TS Intern metode 30% 0.1 PCB 180 2.73 µg/kg TS Intern metode 70% 0.1 PCB 153 5.50 µg/kg TS Intern metode 30% 0.1 Sum 7 PCB 23. Vekt til tørket prøve 3.13 g *
|
maalfrid_4601dab0d6111c83c91d851affb2bfe1b74003ee_31
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.779
|
Deretter sammenlikner vi intervaller for ulike skoler. Hvis konfidensintervallene til to skolers skolebidragsindikatorer ikke overlapper kan vi med rimelig grad av sikkerhet si at de underliggende, sanne skolebidragene er forskjellige. Dette er en enklere enn framgangsmåte (i), da vi bare trenger å lage konfidensintervall for hver enkelt skole, og så kan sammenligne disse direkte, i stedet for å gjennomføre tester for hvert par av skoler. Hægeland, Kirkebøen, Raaum og Salvanes (2005a) gir en drøfting av den statistiske usikkerheten ved sammenligning av skoler for landet som helhet. Her presenterer vi en tilsvarende drøfting for skoler i Oslo. I Figur 6.16-18 har vi sammenlignet alle par av Osloskoler både ved metode (i) og (ii) for de tre forskjellige resultatmålene. I Figur 6.16 viser vi resultater for grunnskolepoeng basert på alle 946 mulige par av skoler. Den horisontale aksen gir parvis forskjell, mens den prikkete kurven gir andelen av skoleparene som har en forskjell som er minst så stor. Følgelig er forskjellen mellom skolene minst 2,5 grunnskolepoeng for omtrent 10 prosent av parene. Den heltrukne kurven viser andel av skoleparene som vi finner signifikant forskjellige (ved metode (i)). Som forventet er den stort sett stigende, dette betyr at en større andel av store forskjeller enn av små forskjeller som er signifikante. Videre ser vi at ingen forskjeller på mindre enn omtrent 1,2 grunnskolepoeng er statistisk signifikante, mens alle skolepar der forskjellen er på mer enn ca. 2,5 grunnskolepoeng er signifikant forskjellige. Den stiplete kurven viser andelen med konfidensintervall som ikke overlapper (metode (ii)). Denne kurven ligger hele tiden under den heltrukne, følgelig er sammenligning av konfidensintervall en konservativ måte å sammenligne på: I en del tilfeller vil vi ha overlappende konfidensintervall, og dermed ikke være i stand til å si med stor sikkerhet at skolene er forskjellige ut fra denne framgangsmåten, mens en statistisk test med stor sikkerhet ville fastslått at skolene faktisk er forskjellige. Det motsatte, at vi ved hjelp av konfidensintervall ledes til å tro at to skoler, som ut fra testing ikke er forskjellige, er forskjellige, skjer ikke. For eksempel ser vi at bare omtrent 40 prosent av skoleparene som har en forskjell på 2 grunnskolepoeng har ikke-overlappende konfidensintervall, mens omtrent alle er signifikant forskjellige ved testing. 9 946=n*(n-1)/2=44*43/2, der n er antall skoler. Tabell 6.6 oppsummerer figurene 6.
|
maalfrid_0cb7ebe90470cc8e1b0c99fb5905686eccc24ed7_37
|
maalfrid_matportalen
| 2,021
|
en
|
0.31
|
A1 Stilbenes Diethylstilbestrol GC-MS 0.4 Presence OUH Dienestrol 0.7 Presence Hexoestrol 0.6 Presence A3 Steroids α-nandrolon GC-MS 0.6 Presence OUH β-nandrolon 0.6 Presence α-trenbolon 0.6 Presence β-trenbolon 0.6 Presence A6 Annex IV substances Chloramphenicol LC-MS 0.25 Presence (MRPL = 0.3) NIFES Metronidazole LC-MS/MS 0.3 Presence Hydroxymetronidazole 2.0 Presence Nitrofuran AOZ LC-MS/MS 0.5 Presence (MRPL =1.0) Nitrofuran AHD 0.6 Presence (MRPL =1.0) Nitrofuran AMOZ 0.4 Presence (MRPL =1.0) Nitrofuran SEM 0.5 Presence (MRPL= 1.0) B1 Antibacterial Substances Microbiological Method Quinolones 3-plate Screening Method 200 100-600 NIFES Tetracyclines 200 100 Amphenicols 200 1000 Sulfonamides 400 100 B1 Antibacterial substances Chemical method Oxolinic acid LC-MS/MS 50 100 Eurofins Flumequine 50 600 Oxytetracycline LC-MS/MS 50 100 Florfenicol LC-MS/M 0.2 0.5 1000 NIFES B2a Anthelmintics Praziquantel LC-UV 50 100 n.a. NIFES Fenbendazole LC-MS/MS 0.3 1.0 n.a. Emamectin LC-MS 3 5.0 100 Ivermectin 25 50 n.a. Diflubenzuron LC-MS 10 20 1000 Teflubenzuron 5 15 500 Cypermethrin GC-EC 10 50 Eurofins Deltamethrin 10 10 B3a Organochlorine compounds Dioxins and dlPCB GC-HRMS 0.006-10 ng/kg 6.5 ng TEQ/kg NIFES PCB-6 GC-MS 0.01 – 1.0 75 Pesticides GC-MS 0.02-1.0 n.a. B3b Organophosphorus compounds Azametiphos GC-FPD 20 n.a. Eurofins Dichlorvos 10 n.a. B3c Chemical elements Lead ICP-MS 0.01 mg/kg 0.3 mg/kg NIFES Cadmium 0.02 mg/kg 0.05 mg/kg. Arsenic 0.003 mg/kg n.a.
|
maalfrid_f47f9a88c71588f7a0c743f0085fc4c494c18f74_7
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.729
|
Side 8 handelsdepartementet har forståelse for at det er vanskelig å fastslå med sikkerhet hvor stort dette beløpet er. Likevel mener vi beløpet som antydes i nåværende høringsnotat bærer preg av å være satt nokså vilkårlig, spesielt tatt i betraktning hva som er igjen av den lovlige adgangen privatbrukskopierings i § 12 (etter de vesentlige begrensningene som foreslås). Før endelig kompensasjonsbeløp fastsettes, ønsker derfor Nærings- og handelsdepartementet at omfanget av den "rene" § 12-bruk undersøkes nærmere. 6. Bruk av verk i kringkasternes samlinger I høringsutkastet kapittel 3.4.11.2 foreslås det innført en avtalelisens for å muliggjøre bruk av verk i kringkasternes arkiver i ny § 30a. De siste årene har flere tatt til orde for å utvide ordningen med avtalelisens for bruk av verk i digital form, spesielt i forhold til kringkasternes arkiver. Problemet vedrørende klarering av slikt arkivmateriale ble også tatt opp av Konvergensutvalget (NOU 1999:26). Utvalget foreslo at innføring av en avtalelisensbestemmelse på dette området burde vurderes. Vi viser også til Regjeringens Strategi for elektronisk innhald (2002-2004), hvor problemet med klarering av rettigheter på dette området ble tatt opp spesielt. Fra strategien hitsettes: "Tilgjengeleggjering av arkivmateriale reiser både teknologiske, økonomiske og opphavsrettslege problemstillingar. I NRK føregår det mellom anna forsøksverksemd for å finne dei riktige teknologsike løysingane for digitalisering og tilgjengeleggjjering av arvkivmateriale. I liten skala har arkivmateriale alt blive offentleg tilgjengeleg gjennom NRKs Internett-sider. Innsamling av nytt materiale er lovpålagt etter pliktavleveringslova. For det oppsamla materiale frå fortida er det nødvendig med eit særskilt arbeid med å konvertere frå analog til digital form. For dei fleste radio- og fjernsynsproduksjonar finst det eigarar av kunstnarlege rettar som har krav på eit vederlag. Dessutan har kringkastarane sjølv opphavsrett til eige materiale. Ein føresetnad for å kunne gje publikum tilgang til dette materiale er heilt klart at ein kjem fram til enklare løysingar for klarering og betaling for rettar." Ved å innføre en avtalelisens for både gjenutsending/ny kringkasting og på forespørseltilgjengeliggjøring av verk, kan man unngå at kulturpolitisk verdifullt arkivmateriale blir liggende uten å bli benyttet. En adgang til forenklet klarering av slikt materiale kan også åpne for nye/utvidede bruksområder samt ny næringsutvikling. Nærings- og handelsdepartementet støtter derfor sterkt forslaget. 7. Vern for tekniske beskyttelsessystemer (kopisperrer) Det foreslås i høringsnotatet kapittel 3.5.1.4 et forbud mot visse omgåelseshandlinger i forbindelse med tekniske beskyttelsessystemer.
|
maalfrid_08aea089217be2dd7479707e90938d391803d6fc_51
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.315
|
3 og 4. Handelsomsetningen med f orskj eilige februar 1937. 1 I 1936 1937 1936 1937 1936 Land Forbruksland Salgsland 1937 1936 75 195 53 367 83 581 Belgia og Luxembourg . . 4 307 2 777 3 694 Bulgaria 108 21 3 Danmark 6 020 3 4 043 7 691 Estland 111 112 102 Finnland 745 479 681 Frankrike 3 234 2 546 3 814 Færøyane 7 1 7 3ibraltar, Malta 5 2 5 Elellas 65 276 42 [rske Fristat 34 18 34 Island 96 49 94 Italia 1 100 60 1 106 Jugoslavia 63 4 1 Latvia 15 27 11 Litauen 41 76 6 Nederland. . .. ...... . • • • 2 355 1 788 3 559 Polen og Danzig 2 892 1 698 2 912 Portugal 605 504 601 Romania 5 4 4 Sovjet-Samveldet 585 1 504 560 Spania 636 1 263 554 Storbritannia og N. 112 114 20 43 9 17 603 1013209 15187 187 1. 479 379 477 525 304 889 749 295 2 361 2 986 085 2 111 Egypt 92 28 17 27 410 1 514 408 1 511 Engelsk-egyptisk Sudan3 1 - - 5 1 5 1 Etiopia 154 53 - 26 - - - - Liberia 23 17 - 2 5 5 2 1 Belgisk Kongo 13 3 - - 11 3 6 1 Rhodesia 13 4 - 6 4 2 2 Syd-Afrika-Sambandet. . . 39 21 16 14 668 692 414 396 Britiske områder i Vest- Afrika 237 516 5 10 959 508 53 14 Britiske områder i Ost- Afrika 22 7 5 - 13 12 3 3 Andre britiske områder i Syd-Afrika m. v 9 - - - - 1 - 2 ' Under utførselen er ikke tatt med fiske- og fangstprodukter, herunder hvalolje, som er levert direkte fra fangstfeltene. Herav skib 2 390. Herav skib 1 887. Herav skib 1 300. 5 Herav skib 3050. 6 Herav skib 5 888. Herav skib 5 450. 8 Herav skib 2 925. 9 Herav skib 4 813. " Herav skib 2 600. Herav skib 1 975.
|
maalfrid_c9a3c2f6bc907ded76309f578045045f541f021d_29
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.888
|
effekt, dog en veldig liten en, når vi kontrollerer for grunnskolepoeng. Det vil si at hvis, gitt at alt annet er likt, gir ikke en god karakter i norsk eller engelsk en økt sannsynlighet for å gjennomføre videregående opplæring på normert tid. Dette kan begrunnes med at grunnskolepoeng måler en mye større bredde ferdigheter enn kun eksamenskarakter, og grunnskolepoengene vil derfor slå ut sterkere enn én eksamenskarakter.
|
maalfrid_5bfadd86ba8ff78598408d24274918c68c271acc_8
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.733
|
Mer enn halvparten av alle daglige reiser gjøres som bilfører, 55 prosent, mens bare åtte prosent foretas som bilpassasjer. Godt og vel en femtedel av de daglige reisene er til fots, fem prosent på sykkel og 10 prosent kollektivt. Det er små endringer siden 2009. Det er en liten økning i sykkelbruk og bil som fører, samt en nedgang i andelen bilpassasjerer. Den typiske bilbruker er: Mann Person i aldersgruppen 35-55 år Par med og uten barn Person med videregående skole som høyeste utdanning Yrkesaktive som jobber heltid eller mertid Person med brutto husholdningsinntekt over kr 600.000 Person bosatt i spredtbygde strøk og i omegnskommuner til Bergen, Trondheim og Stavanger Person bosatt i husholdninger med to eller flere biler Person med dårlig tilgang på kollektivtransport Den typiske kollektivtrafikant er: Kvinne Person under 18 år Enslig uten barn Person med grunnskole som høyeste utdanning Deltidsarbeidende Person med bruttoinntekt under kr 200 000 Bosatt i Oslo Person som ikke har førerkort og/eller begrenset tilgang til bil Person med svært god tilgang til kollektivtransport Den typiske fotgjenger er: Kvinne Personer i aldersgruppene under 18 år og over 75 år Personer med grunnskoleutdanning Ikke yrkesaktiv Person med lav inntekt Bosatt i Oslo Person som ikke har førerkort og/eller begrenset tilgang til bil Person som har svært god tilgang til kollektivtransport Den typiske syklist:
|
maalfrid_3303b29ac7216dc12a98d1af44a5e28671bec3ff_17
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.745
|
Stemmer svært dårlig, 2=stemmer ganske dårlig, 3=stemmer ganske godt, 4=stemmer godt). Høyest skåre indikerer et positivt samarbeid med skolen. Kontakt mellom foreldrene i klassen er hentet fra Nordahl 2003, 2000 og er en foreldrevurdert faktor som består av 7 spørsmål hvor de vurderer om de snakker sammen, diskuterer hvordan barna har det på skolen, hvordan undervisningen er, om de kjenner de andre elevene og om de bidrar til å forbedre miljøet i klassen. Verdiskalaen går fra 1-4 (1= Stemmer svært dårlig, 2=stemmer ganske dårlig, 3=stemmer ganske godt, 4=stemmer meget godt) hvor høyeste skåre indikerer en positiv kontakt mellom foreldrene. Assistenter og fagarbeidere vurderer det generelle miljøet eller klimaet i skolen gjennom spørsmål knyttet til kompetanse (3 spm), tilfredshet (3 spm) og samarbeid (5 spm). De vurderer kompetansen til og utførelsen av eget arbeid, grad av entusiasme og engasjement, grad av tilfredshet og samarbeid med lærere. Svarverdiene går fra 1-4 (1=passer ikke så bra, 2=passer nokså bra, 3=passe bra, 4= passer meget bra) hvor høyeste skåre indikerer et positivt miljø i skolen. Videre vurdere de deres relasjon til elevene i form av støtte til og kontakten med elevene (6 spørsmål). Her vurderer de om elevene liker dem, om de roser, oppmuntrer og hjelper elever i deres læringsarbeid og om de har god kontakt med elevene. Svarverdiene går fra 1-4 (1=helt uenig, 2= litt uenig, 3=litt enig, 4=helt enig) hvor høy skåre indikerer en positiv kontakt med og støtte til elever. Under variabelområdet arbeid med elevene (6 spm) vurderes om de gir klare og konkrete beskjeder, fremstår tydelig og trygg, gir muntlige tilbakemeldinger og har oversikt over hvordan elevene lærer. Svarverdiene går fra 1-5 (1=nei, aldri, 2=sjelden, 3=av og til, 4=ofte, 5=ja, alltid) hvor høyeste skåre indikerer et godt arbeid. Organisering består av 4 enkeltspørsmål som ikke er satt sammen til en faktor og handler om hvordan og hvor de arbeider sammen med elevene. Også her er svarverdiene fra 1-5 (1=nei, aldri, 2=sjelden, 3=av og til, 4=ofte, 5=ja, alltid). Skoleleders vurdering av tid brukt på ulike oppgaver. Svarverdiene går fra 1-5 (1=svært liten tid, 2=litt tid, 3=noe tid, 4=mye tid, 5=svært mye tid)
|
maalfrid_bea44ab3a4a85e33dc9a568a17ff0eb74a51d63d_14
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.982
|
It is also questionable how truthful partners are when asked about their relationship to NPA. There is no doubt a donor – recipient relationship, and most of the organisations that we visited rely on NPA for some 25-50%, if not more, of their funding.- They are likely to be rather careful about the criticism they give voice to. On the other hand, we were pleased with the openness and frankness in feedback – to a large extent explained by the confidence partners have in NPA. NPA should also be commended for its frankness. The level of soul searching and self-criticism in NPA was often much higher than among external partners. Another limitation relates to language. We had selected a Portuguese and Spanish speaking country while most of the team members did not speak or understand any of those languages. Many of the interviews were done with the help of a translator. That made the interaction slower and more formal, and some of the qualities of direct communication were lost. The survey provided useful and valid information, but the response rate was lower than desirable. It was also said that it was difficult for many to answer all questions adequately. Some of the questions were also not entirely clear – consisting of two questions in one. It was also said that it was difficult to answer the questions because "we are on the right track, but not good enough to say honestly It would also have been useful if some of the questions had tracked whether people had observed changes and improvements over time. We would also like to mention that our mandate covered only NPA's development work financed by Norad and not humanitarian aid supported with grants from MFA and other international donors. It would have added value to visit a country presently at war or in violent conflict, to better assess how NPA is implementing its policies in such challenging circumstances. The original suggestion was to include Palestine as a case country, but the security situation in the region made it difficult to visit partners in Gaza and Mozambique and Ecuador were suggested as case countries. We did not find time to carry out a desk study of NPA in Palestine. This means that we have not been able to discuss and assess the strategic linkages between long-term development and humanitarian assistance Despite such methodological limitations, data and information are collected from several sources: written material, staff and countries. We have been able to triangulate methods – combining document review with interviews, observation and a formal survey. We don't claim that the whole truth about NPA is presented in this report, but an important part of it. Terms of Reference asks for a basic description of NPA's policy, organisation, human and financial resources, etc. This description is to be found in Annex 2. Chapter 2 to 5 contains the main bulk of the report with analysis and assessment of the four abilities. Chapter 6 sums up conclusions and presents major recommendations. There are several annexes to the Report including Terms of References, overview of documents consulted, people met and the organisational overview. The Synthesis Report is based on two country studies. They are presented separately and provide more detailed information, but not necessary for reading this report.
|
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19550330_84_25_1_MODSMD_ARTICLE3
|
newspaper_ocr
| 1,955
|
da
|
0.462
|
Det italienske kommunist parti har ikke vært særlig hel dig ved de lokale va lg for ti den i Val d'Aosta-distriktet, Øog folgen at tre kommunale kommunistledere er alvorlig straffet av partiledelsen. Den tidligere borgermester i Aosta, Fadiano Savioz Øog Glaudio Manganoni er begge blitt sus pendert fra partiet i tre mane der. Samtidig har partisekre tæren Pietro Germano fått en l)ol pa ()()()()() lire, idet 'JO 000 lire skal trekkes hver måned. Centralkomiteen har offent liggjort en redegjorelse hvor det fremgår, at de tre er blitt straffet fordi «det ikke lyktes «.lem å gjennemfore en intelli gent Øog effektiv valgkamp.
|
maalfrid_d3ee1b88752da3e100090e002eb1f3479a001ec8_37
|
maalfrid_udi
| 2,021
|
no
|
0.774
|
| Asylmottak er et frivillig botilbud for asylsøkere som kommer til Norge. I 2012 var det til enhver tid mellom 15 og 16 000 beboere på asylmottak, mens det i 2013 varierte mellom 15 400 og nærmere 16 900 beboere. Om lag 7 prosent av beboerne i asylmottak var enslige mindreårige. Mellom 22 og 24 prosent av beboerne var under 18 år. Botiden i mottak henger sammen med saksbehandlingstid, retur og bosetting. Gjennomsnittlig botid har variert relativt mye de siste ti årene (NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom). Årsaken til at noen blir boende lenge varierer, til dels handler det om klagebehandling og til dels om at det tar lang tid å finne bosettingskommuner til de som har fått innvilget opphold. De lengste oppholdene skyldes at det ikke er mulig å gjennomføre tvangsmessig retur av beboere som nekter å godta avslag og returnere frivillig. Enkelte beboere har bodd over tjue år på mottak. I 2012 og 2013 var det personer fra over 100 land som bodde på norske asylmottak. De største gruppene var personer med statsborgerskap fra Somalia, Eritrea, Afghanistan, Etiopia, Iran og Irak. Deretter fulgte personer med statsborgerskap fra Russland, Syria, Sudan og Nigeria. En relativt stor gruppe er statsløse. Når det gjelder beboernes søknadsstatus var det som vist i tabell 3-1 en tredjedel av beboerne både i 2012 og 2013 som hadde fått endelig avslag. Omtrent en fjerdedel hadde oppholdstillatelse, men ventet på bosetting, og denne andelen var noe høyere i 2013 enn i 2012. Andelen som hadde sak til behandling, enten hos UDI eller UNE, endret seg også en del over tid. Mens andelen som hadde saken til behandling hos UDI økte fra 2012 til 2013, gikk andelen som hadde saken til klagebehandling hos UNE relativt mye ned, med en tredjedel fra juli 2012 til september 2013. Til slutt var det en liten gruppe som har begrenset tillatelse til opphold eller som hadde trukket søknaden. 4En del saker behandles også etter Dublin-II forordningen. Etter Dublin II-forordningen skal realitetsbehandlingen av asylsøknaden foretas av ansvarslandet. Ansvarslandet er landet hvor utlendingen først søkte asyl, fikk utstedt en oppholdstillatelse eller et Schengen visum.
|
altaposten_null_null_20040124_36_19_1_MODSMD_ARTICLE46
|
newspaper_ocr
| 2,004
|
no
|
0.778
|
Freaky Friday er rett og slett en noe spesiell film om gnisningene som kan oppstå mellom mor og en dat ter i tenårene. Topper seg Doktor Tess Coleman og hennes 15 år gamle datter Anna kommer ikke overens. det gjelder hverandres smak i menn. En torsdagskveld når uenighetene sitt høydepunkt. hvorfor Anna ikke kan forsøke å like hennes forlovede. Bytter om Men alt endrer seg raskt og drastisk når de blir servert to identiske kine siske spådomskaker. For neste morgen blir dagen deres raskt «fre aky» når de oppdager at de i løpet av natten har byttet kropp. Mens de to - bokstavelig talt - tvinges til å gå en kilometer i hver andres sko, får de etter hvert steg mer og mer respekt for den andres syn på saken. Men med Tess' nært forestående bryllup dagen etter, må de finne en måte å bytte tilbake på. Denne, samt «På hau i havet» og «Den siste samurai», går på Alta Kino til ut i neste uke. MORSROLLE PÅ PRØVE: Det er ikke alltid like enkelt å være mor, eller tenåringsdatter. Så hvorfor ikke byt te kropp? Dette skjer i Freaky Friday som i disse dager går på Alta Kino.
|
maalfrid_91061c7a56a630ab3f5475f72e27d6dfb7f2c129_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.443
|
Gyteelva Bamble - - - Ingen funn Egnet, masse fisk. Herreelva Bamble - 43 Usikkert Svak Masse vertsfisk. Under bedring? Åbyelva Bamble 0,2 40 Usikkert. Svak Masse vertsfisk. Under bedring? Vinjebekken Bamble - - - Ingen funn Egnet, masse fisk. Sidebekk vest Vinjebekken Bamble - - - Ingen funn Egnet Eikja Bø - - - Ingen funn Fine forhold, ørret Herregårdsbekken Porsgrunn - - - Ingen funn Forurenset, uegnet. Langangsbekken Porsgrunn - - - Ingen funn Fine forhold, ørret Bekk innerst Landangsfjorden Porsgrunn - - - Ingen funn Fine forhold, ørret Mønjebekken Porsgrunn - - - Ingen funn Uegnet *
|
maalfrid_ecf68925db8a323b04659fc7f5f7ba4f8c3043c0_4
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.688
|
nødvendighetskrav.
|
maalfrid_bdbaa35f18b572affb65266d247061ec17bc1ba1_45
|
maalfrid_dsb
| 2,021
|
no
|
0.882
|
Smeltepunktet for aluminiumlegeringen som benyttes til tanker og kjøretøy ligger i området 600–720°C. Det er vanskelig å si noe sikkert om opprinnelsen til aluminiumkakene, men funnene bekreftet at temperaturen i brannen var over smeltepunktet til aluminium. Prosjektgruppen vurderer det som sannsynlig basert på brannforløpet og funn av fragmenter at aluminiumen i førerhytten og den fremre tanken i større grad er varmepåvirket enn den bakre tanken, produksjonsdieseltanken og hopperen. Varmepåvirkningen vil svekke aluminiumen og øke sannsynligheten for at tankene kan ha revnet som følge av trykkoppbygging på grunn av gassdannelse, belastningen av vekten til stoffet i tanken eller bærende konstruksjoner som svikter slik at for eksempel mikseskruen belaster tankene. Gjennomførte fullskalatester med brann på ANE-tank i aluminium viser at brannen relativt raskt har svekket tanken slik at den har revnet. Den endoterme dekomponeringen av AN som starter fra 80–90°C kan ha forsinket svekkelsen av tankene noe, men prosjektgruppen antar at den ytre varmepåvirkningen gitt aluminiums gode varmeledningsevne uansett vil påvirke metallet. Intensjonen med å bruke aluminiumstank har vært å redusere sannsynligheten for at en brann medfører eksplosjon ved at varmen skal svekke aluminiumtanken slik at den revner og det oppnås trykkavlastning og at stoffet kan renne ut. Hendelsen viser at bruk av aluminiumstank ikke er tilstrekkelig til å forhindre eksplosjon ved brann i en MEMU. I vedlegg 5 har prosjektgruppen sammenstilt bilder vi mener illustrer brannforløpet godt. Hovedfunnene fra analysen er at det med sannsynlighet brant på bakken etter ca. 1,5 time, at brannen etter ca. to timer hadde omsluttet hele kjøretøyet og brent ut førerhytten og at det etter ca. 2 timer og 21 minutter var en betydelig intensivering av brannen fram til eksplosjonstidspunktet. Det er ikke mulig å si noe om hvor lenge det brenner før brannen oppdages. Observasjoner gjort av mannskaper på stedet stemmer godt overens med tolkning av tilgjengelige bilder. Tolkning av bildematerialet er forbundet med stor usikkerhet og analysen tillegges liten vekt. FFI sin analyse av videoopptak tatt på ca. 3 km avstand sannsynliggjør at det som observeres i videoen er stålfragmenter på minimum 300 gram som er kastet ut med en utgangshastighet på ca. 700 m/s. Stålfragmentene gløder og gir den karakteristiske effekten som vises på videoen. Det kan ikke være klumper av ANE som kastes ut da ANEs tetthet er for lav til å kunne nå den aktuelle høyden. Fragmenter som kastes ut med en synlig lavere hastighet er tyngre fragmenter og fragmenter som er plassert lengre fra det punkt der detonasjonen startet. Se vedlegg 4.
|
maalfrid_4179e8b6b9db05ec6299cb03841f0ddf949ea35d_13
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.497
|
7* Menn over 15 år. Herav i grocent: Samlet Født i samme Født utenfor Født utenfor Født Bosted. antal menn over 15 år. kommune hvor de bodde. kommunen, men i samme fylke.' fylket, men i landet., utenfor landet. I tusen. Riket i alt 856.8 59 20 (9) 17 4 Bygdene fylkesvis. 1. Sogn og Fjordane 28.8 83 12 (2) 5 0 2. Troms 24.7 81 12 (4) 6 1 3. More 40.6 78 16 (2) 5 1 4. Nordland 50.4 75 17 (2) 7 1 5. Opland 39.8 75 16 (2) 8 1 6. Hedmark 45.7 72 16 (3) 10 2 7. Vest-Agder 19.2 72 18 (5) 8 2 8. Sør-Trøndelag 36.3 69 17 (6) 12 2 9. Hordaland 48.9 69 20 (4) 9 2 10. Nord-Trøndelag 26.9 68 19 (5) 10 3 11. Rogaland 30.4 66 22 (2) 10 2 12. Aust-Agder 18.8 66 21 (6) 10 3 13. Buskerud 32.9 64 15 (9) 17 4 14. Finnmark 11.5 63 14 (15) 19 4 15. Telemark 28.3 62 20 (3) 15 3 16. Østfold 37.o 51 28 (8) 12 9 17. Vestfold 26.3 49 21 (14) 23 7 18. Akershus (undt. Aker) 41.1 46 26 (10) 23 5 19. Aker 17.3 16 38 (15) 36 10 I alt bygder 604.9 66 19 (7) 12 3 Byene fylkesvis. 1. Bergen 29.1 52 20 (13) 24 4 2. Finnmark 2.5 50 16 (19) 28 6 8. Vest-Agder 7.6 47 27 (12) 22 4 4. Aust-Agder 5.7 47 29 (9) 18 6 5. Rogaland 20.3 44 27 (4) 24 5 6. Buskerud 11.8 44 23 (17) 27 6 7. More 10.2 41 36 (7) 20 3 8. Kristiania 88.0 41 12 (17) 38 9 9. Østfold 14.8 40 31 (9) 16 13 10. Vestfold 14.1 38 28 (14) 25 9 11. Sør-Trøndelag 17.3 35 20 (20) 41 4 12. Telemark 13.3 34 35 (4) 25 6 13. Akershus 0.9 34 28 (29) 34 4 L4. Troms 4.0 31 37 (15) 29 3 15. Nord-Trøndelag 2.1 29 47 (7) 21 3 16. Sogn og Fjordane 0.4 28 49 (11) 22 1 17. Hedmark 2.6 26 44 (1) 27 3 18. Opland 2.8 23 38 (17) 35 .9. Nordland 4.4 21 50 (7) 25 4 I alt byer 251.9 22 (13) 30 7 r Kristiania og Akershus (med Aker) er her regnet for ett fylke, likeså Bergen og Hordaland. 2 •Herav i samme bispedømme= er tilføiet i parentes. For Møre, som hører til 2 bispedømmer, har man isteden utregnet prosenttallet for dem som er født i Sogn og Fjordane og Sør.Trøndelag fylker.
|
maalfrid_7482ce1905249cc5cec0dbe2856a5f50097765ae_62
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.863
|
Figurene 6.1 – 6.9 sammenligner fremskrivningene av henholdsvis brukere, omsorgsboliger og årsverk under de ulike forutsetningene vi har sett på når det gjelder produktivitetsvekst, standardheving, familieomsorg, helsetilstand blant eldre og dødelighet/levealder. Kurvene i figurene kan ikke brukes til å si noe om hvilke endringer i forutsetninger som har størst betydning for brukere, omsorgsboliger og årsverk, fordi endringene i forutsetninger ikke er dimensjonert slik at de er sammenlignbare. En slik dimensjonering er heller ikke mulig for forutsetninger som angår så kvalitativt forskjellige variable. Mens referansebanens forutsetninger innebærer at antall brukere av formelle pleie- # og omsorgstjenester vokser fra 232 000 i 2014 til 404 000 i 2060, kan denne veksten bli vesentlig høyere dersom økningen i levealder blir som i høyalternativet i befolkningsfremskrivningene, samtidig som standarden heves. Isolert sett vil den raskere levealdersøkningen øke brukerantallet med 176 000 i 2060 sammenlignet med det nivået referansebanen da har kommet opp på. Dersom man i tillegg hever standarden med 1 prosent årlig, vil den tilsvarende økningen i brukerantallet i 2060 bli mer enn 240 000 (når man tar hensyn til at standardveksten da vil virke på flere brukere enn i referansebanen). Hvis man på toppen av disse endringene også skulle oppleve at de alders- og kjønnsspesifikke brukerfrekvensene ble liggende på dagens nivåer, ville brukertallet bli mer enn tredoblet fra 2014 til 2060. En slik kraftig økning i brukertallet kan ikke avvises som urealistisk. På den annen side kan man heller ikke utelukke at antall brukere vil endres lite fra dagens nivå. Det kan skje gjennom en kombinasjon av vekst i produktiviteten og familieomsorgen, samtidig som helsetilstanden bedres og levealderen øker mindre enn i referansebanen.
|
maalfrid_58c874787e43524c38e9ebca9120c6bdefa570f2_151
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.662
|
risk in the Overseas Territories", Ndikumana, L & Boyce, J. K. (2008): New Estimates of Capital Flight from Sub- Saharan African Countries: Linkages with External Borrowing and Policy Options. Department of Economics and Political Economy Research Institute University of Massachusetts, Amherst. Working Paper Series Number 166 Norfund (2009): "Norfunds fondsvirksomhet og bruk av oversjøiske finanssentra". Notat av 29. januar 2009 til Kapitalfluktutvalget NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser OECD (2000): "Towards Global Tax Co-operation." Report to the 2000 Ministerial Council Meeting and recommendations by the Committee on Fiscal Affairs" OECD. 2007. Revenue statistics 1965-2006. 2007 edition. Tabell A, s. 19. OECD, Paris OECD (1998): "Harmful Tax Competition - An Emerging Global Issue" Overesch, M, (200&). "Transfer pricing of sales as a profit shifting channel – evidence from German firm data." ZEW Discussion paper No. 06-084. Pearce R. & Stevens, J. (2002) The Law of Trusts and Equitable Obligations.. London Ross, M.L. (2001a) "Timber booms and institutional breakdown in Southeast Asia", Cambridge University Press, New York. Ross, M.L. (2001b) "Does oil hinder democracy?", World Politics 53, 325-361. Rothstein, B. 2000. 'Trust, social dilemmas and collective memories', Journal of Theoretical Politics 12, 4: 477-501. Sarker, T. & Kitamura, Y. 2006. Technical assistance in fiscal policy and tax administration in developing countries: the state of nature in Bangladesh. Keio University, Tokyo. Schjelderup, G og D. Schindler (2008). " Multinationals, Minority Ownership and Tax-Efficient Financing Structures." Working paper 2008/15, Department of Finance and management Science. St.m.nr. 13 (2008-2009) Klima, konflikt og kapital Sullivan, Martin A. (2007): "Keeping Score on Offshore: U.K. 60,000, U.S. 1,300" Taxanalyst Swenson, D.L. (2001). "Tax reforms and evidence of transfer pricing." National Tax Journal 54, 7-25. Tax Justice Network (2005): "The Price of Offshore"
|
wikipedia_download_nno_Armnerveflettverk_88913
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.66
|
Fil:Gray808.png|mini|300px|Armnerveflettverket vist i den høgre skuldra. Kragebeinet er delvis fjerna for å sjå nervane betre. '''Armnerveflettverket''' (på latin ''plexus brachialis'', ''plexus'' - «flettverk», ''brachialis'' - «som høyrer til overarmen») er eit flettverk av ryggmergsnervane som kjem ut frå ryggmergssegmenta C5 til Th1. Etter at dorsal- og ventralrøtene frå ryggmergen har gått saman, går dei saman og dannar tre ''trunki'', deretter tre ''fasculi'' og nervane som kjem ut er ''n. axillaris, ''n. radialis, n. ulnaris, ''n. musculocutaneus'' og ''n. medianus''. Nervane frå armnerveflettverket gir motorisk informasjon til armen og sensoriske signaler att til sentralnervesystemet. Det tilsvarande nerveflettverket for underekstremiteten er sakralnerveflettverket, ''plexus sacralis''.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19640111_36_9_1_MODSMD_ARTICLE136
|
newspaper_ocr
| 1,964
|
no
|
0.928
|
Hans Thoresens sykdom og bortgang.
|
maalfrid_64e71b8220a242b50988d4b58ed3dfb86469d814_63
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.801
|
legitimering, samtidig som han nevner andre lover, regelverk og formelle plandokument som har blitt legitimert eller godkjent gjennom behandlingsrunder etter gjeldende regulative rammer. Dette gjelder blant annet også vedtatte kommuneplaner, arealplaner, økonomiplaner, reguleringsplaner og budsjett, skriver han. Slike planer er med på å sette den videre planleggingen i system gjennom etablering av et formelt rammeverk. Som han også viser til, er den langsiktige planstrategien til nyvalgte autoriteter i kommunestyrer viktig. Her blir det presentert en plan for planen som inneholder viktige prioriteringer og veivalg for fremtidig arbeid og utvikling. Metagovernance/styring av styringen (retningsgivende planlegging av samstyring, metastyring på norsk) hører hjemme i dette krysningspunktet mellom planlegging og styring fra institusjonell posisjon. Gjennom produksjon av overordnede planer, retningsdannende samarbeid mellom administrasjon og politikk m.m. kan det legges retningslinjer og overordnede føringer på det aktuelle prosjekt, med hjemmel i lov fra den institusjonelle maktposisjon. Sett opp mot Barbu-prosjektet kan man først å fremst se dette (som artikkelen viser med sine eksempler i institusjonell planlegging) i kommunens deltakelse og involvering. Om dette krysningspunktet skal kunne sees i sammenheng med andre sektorer, da særlig privat, vil det i så fall være i form av at organisasjonen planlegger innenfor sitt område eller sitt system basert på sin etablerte autoritet. Det kan argumenteres for at dette til en viss grad kan sees i sammenheng med et privat selskap/aktør som iverksetter tiltak og planlegger på eget område eller i egen organisasjon, men i forhold til samfunnsutviklingen og den overordnede styringen har dette unektelig flest fellesnevnere i det offentlige. Likevel, satt på spissen, kan en kommunes planlegging av eget system eller kommunale område ligne noe på en privat aktørs aktivitet på samme vis, med det skille at det er mange flere formaliteter i form av lover, regelverk og offentlige planer involvert i det offentlige. Amdam (2011) skriver at det kan virke som om den samlede legitimiteten til planlegging av offentlig sektor (intern)
|
maalfrid_2d93f925f098a015642aa3593437fe80577a63fb_14
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.739
|
I forbedringsarbeid lokalt kan det være utfordrende å iverksee tiltak basert på resultater fra kun totaloverlevelse, fordi en ikke vet hvilke pasientgrupper som bidrar til den eventuelle lave overlevelsen/høye dødeligheten. For at hvert enkelt sykehus skal kunne se hvilke pasientgrupper som har høyere dødelighet enn forventet sammenlignet med resten av landet, er tabeller over diagnosekategorier med høy dødelighet inkludert i denne rapporten. Diagnosekategorier med observert over forventet dødelighet på mer enn 1,1 og minst fem døde for Molde Sjukehus er angi i tabellen. Også her er kun pasienter talt opp som har Molde Sjukehus som første sykehus i pasientforløpet. Diagnosegrupper med færre enn 5 døde inkluderes ikke i tabellen. Dee betyr at antall diagnosegrupper i tabellene oe varierer mellom sykehus. Fordi antallet i hver kategori er lavt må tallene brukes med forsiktighet.
|
maalfrid_54762da5014c392937584d38f2588e8c1061b272_431
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
pl
|
1.0
|
Usunąć/wymontować oparcie MX2 z płytek montażowych () (patrz poniżej): i. Stojąc za wózkiem, należy unieść mechanizmy zatrzaskowe () na obu płytkach montażowych () ii. Kiedy mechanizmy zatrzaskowe są już otwarte, popchnąć górną część oparcia MX2 () w celu odłączenia górnych sworzni () od płytek montażowych (). iii. Po usunięciu górnych sworzni należy unieść oparcie MX2 ruchem w górę i w przód (), aby odłączyć dolne sworznie mocujące () od płytek montażowych.
|
wikipedia_download_nbo_Lycosa_260770
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.308
|
'''''Lycosa''''' er en slekt av edderkopper i gruppen ulveedderkopper (Lycosidae). De er utbredt i Sør-Europa, men finnes ikke i Norge. De kalles ''egentlige taranteller'', men er langt mindre enn de store fugleedderkoppene som i dagligtale omtales som «taranteller». ''Lycosa'' artene er generelt ganske like hverandre. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens genitalier, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd. Slekten ''Lycosa'' er en stor gruppe som består av 235 arter i verden. I Norge er det ikke registrert noen arter. ******* '''''Lycosa''''' Latreille, 1804 (egentlige taranteller) ******** ''Lycosa alba'' ******** ''Lycosa albipunctata'' ******** ''Lycosa albonigra'' ******** ''Lycosa ambigua'' ******** ''Lycosa bedeli'' ******** ''Lycosa clarissa'' ******** ''Lycosa dacica'' (Pavesi 1898) ******** ''Lycosa granatensis'' ******** ''Lycosa grisea'' ******** ''Lycosa isoscelica'' ******** ''Lycosa lanceolata'' ******** ''Lycosa leireana'' ******** ''Lycosa lupulina'' C.L. ******** ''Lycosa macedonica'' (Giltay 1932) ******** ''Lycosa malacensis'' ******** ''Lycosa praegrandis'' C.L. ******** ''Lycosa spiniformis'' ******** ''Lycosa subhirsuta'' L. ******** ''Lycosa tarantula'' (Linnaeus 1758) ******** ''Lycosa virgulata'' * W. Nentwig, A. Hänggi, C. Kropf & T. Blick (Hrsg.): ''Spinnen Mitteleuropas – Bestimmungsschlüssel'', slekten (gattung) ''Lycosa'' (tysk)
|
wikipedia_download_nbo_Inzer_199901
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.857
|
'''Inzer''' (russisk: Инзер, basjkirsk: Инйәр – ''Injer'') er en elv i Basjkortostan i Russland og er en av sideelvene til Sim. Elven starter der elvene Bolsjojgo og Malogo Inzera renner sammen. Elven er 307 kilometer lang og har et nedbørfelt på . I øvre og midtre deler av nedbørfeltet finnes det karstformasjoner. Her finner man også en del gran- og furuskog, mens furu, bjørk, eik og lind finnes langs nedre deler av elven. Inzer blir blant annet benyttet til tømmerfløting. De største sideelvene til Inzer er Tiulmen fra høyre og Siurjunziak, Basu og Askyn fra venstre.
|
maalfrid_f1c82d5b630ac28b0227910c585c0e28ab0fb6da_129
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.83
|
armen over maten til personen ved siden av for å ta saltet selv, uten å si unnskyld". To personer fra samme by eller familie kan selvsagt bedømme væremåter og kulturtrekk ulikt, for individuelle verdisyn og prioriteringer kommer til uttrykk i våre vurderinger like mye som mer spesifikt kulturelle normer og idealer. Studenter fra samme land kan for eksempel være svært uenige når det gjelder straff i Norge. Noen mener at "det er helt selvsagt at en stat som deler ut Nobels fredspris ikke har dødsstraff", andre mener at dødsstraff kan være nødvendig og at "21 år som maksimumsstraff er for lavt, spesielt når de fleste i Norge bare sitter i fengsel 2/3 av tiden". I Norge kan personer ikke bli straffet med fengsel når de er under 15 år, men mange av studentene mener at fengselsstraff virker preventivt i alle aldersgrupper. En del mener også at det burde være lovlig "i et liberalt land som Norge" å hjelpe folk til å dø. Hva som gir tillit og autoritet og hva som regnes som ære, er kulturbestemt. Det er tidligere nevnt at det er akseptert, og at det til og med kan være sympatisk og tillitsvekkende å innrømme feil i Norge. Dette gjelder politikere og sjefer så vel som andre folk. Men "å legge seg flat" kan vurderes annerledes i andre kulturer. En japansk student skriver for eksempel at "det er pinlig for japanere å høre at norske autoriteter vedgår feil", og en somalisk student generaliserer sin kultur når hun skriver: "For oss er det uaktuelt å innrømme noe, for det fører bare til fornedrelse. Så lenge man benekter en feil, holder man sin ære høyt." Mange utlendinger har pekt på at nordmenn er et stille folkeslag, de roper ikke tvers gjennom banklokalet, butikken eller bussen når de ser en venn langt unna, de snakker ikke unødig med medpassasjerer, og de kommer ikke på besøk uten å avtale. Hvordan kan taushet og tilbakeholdenhet tolkes? Som likegyldighet?
|
maalfrid_bf0a9fc5a110cc860b7eb37b3a074e1e9166779f_4
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.56
|
Antall Snitt Kjønn Mann (n=170) 65 Kvinne (n=174) 59 Alder 15-25 år (n=49) 26-40 år (n=55) 66 41-50 år (n=61) 65 51-63 år (n=83) 68 64 år og eldre (n=96) 62 Uenig (n=93) Nøytral (n=46) Enig (n=205) (n=344)
|
maalfrid_dbeae8ca7b74b5a05bc3825fb5f756d8a54caa86_28
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.784
|
Basert på at selskapet etableres 01.07. 2001, vil etableringen ha følgende budsjettmessige konsekvenser for statsbudsjettet 2001: BaneTele AS overtar kortsiktige fordringer med forfall i 2001 på om lag 19 mill. kr (38 mill. kr for hele 2001) og kortsiktige gjeldsposter med forfall i 2001 på om lag 5 mill. kr (10 mill. kr for hele 2001). Fordringene ville ha blitt innbetalt over kap. 4350, post 02 med 4 mill. kr og kap. 4350 post, 04 med 15 mill. kr i 2001, mens gjelden ville blitt utbetalt over kap. 1350, post 23 dersom Bane- Tele fortsatt hadde vært en del av Jernbaneverket. Jernbaneverket har i tillegg i 2. halvår 2001 i tilknytning til BaneTeles virksomhet, budsjettert med utbetalinger under kap. 1350, post 23 på om lag 15 mill. kr og innbetalinger under kap. 4350, post 02 på om lag 20 mill. kr. I tillegg vil Jernbaneverket måtte betale 4 mill. kroner som mellomlegg for overdratte eiendeler. BaneTele AS' leveranser av tele- og datatjenester til Jernbaneverket vil etter etableringen av selskapet være å anse som en ekstern kostnad for Jernbaneverket som skal føres under kap. 1350, post 23. Dette utgjør i 2. halvår 2001 om lag 12,5 mill. kroner. Jernbaneverket vil som følge av avtalene som inngås med BaneTele AS, få inntekter på til sammen om lag 12,5 mill. kroner for 2. halvår 2001. Det foreslås at disse inntektene føres under kap. 4350, post 02. Isolert sett vil dette medføre at Jernbaneverkets inntekts- og utgiftskapitler på årsbasis blir økt med netto 25 mill. kr før evt. utbytte fra selskapet, budsjettbalansen påvirkes dermed ikke. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1350, post 23, reduseres med 7,5 mill. kroner, mens kap. 4350, post 04 reduseres med 15 mill. kroner. For å gjøre forslaget nøytralt i forhold til budsjettbalansen («over streken») for 2001 foreslås det ikke å endre kap. 4350 post 02, denne posten ville ellers blitt redusert med 11,5 mill. kr. Det forutsettes at Jernbaneverket dekker inn dette inntektstapet ved økninger i inntektene fra de øvrige forretningsenhetene. Det etableres et midlertidig statslån på 196 mill. kroner til markedsvilkår. Lånet forutsettes nedbetalt eller refinansiert til gjeld i private kapitalmarkeder senest ett år etter stiftelsen av selskapet. Lånet posteres under kap. 1350, post 91 (NY) Lån til BaneTele AS. Renten av lånet anslås for 2001 å utgjøre 7,5 mill. kroner, og posteres under kap. 5671 (NY) Renter og utbytte fra BaneTele AS, post 80 (NY) Renter, og avdrag på lånet posteres under kap. 4350, post 91 (NY) Nedbetaling av lån til BaneTele AS. Det foreslåtte egenkapitalinnskudd må også bevilges. Dette gjøres under kap. 1350, post 90 (NY) Egenkapitalinnskudd i BaneTele AS. Det vederlag som staten mottar for netto eiendeler i virksomheten ved etableringen av BaneTele AS er beregnet som følger: Eiendeler og gjeld som overtas av BaneTele fra Jernbaneverket:
|
wikipedia_download_nno_George H.W. Bush_9760
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.76
|
'''George Herbert Walker Bush''' () var den 41. presidenten i USA i tida frå 1988 til 1992. Han vart fødd i Milton i Massachusetts. Han var gift med Barbara Bush og far til seks, mellom anna George Walker Bush, som også var president i USA.
|
maalfrid_bba4b840a27f867dcf77ef48e90b3454241c6771_337
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.758
|
348 Kapittel 25 Ny adopsjonslov stebarnsadopsjon, barnets biologiske mor har f.eks. adoptert bort barnet, og vilkårene for ny adopsjon tilbake til henne er til stede, vil adopsjonens rettsvirkninger følge av første ledd: Rettsvirkningene av den første adopsjonen opphører. Regelen som Adopsjonslovutvalget foreslår, skal ikke kunne gi den rettsvirkningen at to personer som ikke tidligere har hatt felles foreldreskap for barnet, nå skal kunne få det, uten at de adopterer barnet sammen. Barnets opprinnelige forelder skal altså ikke kunne adoptere barnet, samtidig som en av de nåværende foreldrene beholder foreldreskapet, med mindre disse to tidligere har hatt felles foreldreskap for barnet. Som illustrasjon kan en tenke seg A som adopterer barnet sitt bort til B og C. Barnet og A etablerer senere kontakt, og behovet for adopsjon oppstår. Dersom A da adopterer barnet tilbake, beholder ikke barnet sin juridiske tilknytning til hverken B eller C. Forslaget omfatter kun stebarnsadopsjoner hvor B eller C adopterte den andres og As felles barn, og hvor A senere skal adoptere barnet tilbake. Adopsjonslovutvalget foreslår ikke en lovbestemmelse som tilsvarer adl. § 14. Bestemmelser om religiøs oppdragelse forekommer ikke i dagens adopsjonsbevillinger, hverken av norske eller utenlandske barn. Det er opp til foreldrene, som en del av foreldreansvaret, å bestemme hvorvidt barnet skal ha en religiøs oppdragelse eller ikke. Barnet har selvbestemmelsesrett i religiøse spørsmål etter fylte 15 år, jf. kirkeloven § 3 og trossamfunnsloven § 3. Se også barneloven § 32. Adopsjonslovutvalget foreslår imidlertid en bestemmelse i tråd med Kommunal- og arbeidsdepartementet forslag i forbindelse med høringen av nåværende adopsjonslov (Ot.prp. nr. 40 (1984– 85), s. 28). Barnets religiøse bakgrunn kan være en viktig del av barnets identitet, på lik linje med opphav, bakgrunn, kultur og språk. I kapittel 21 om anonyme adopsjoner og adoptivforeldrenes opplysningspliktforeslår derfor Adopsjonslovutvalget at adoptivforeldre skal ha plikt til å orientere adoptivbarnet om dets opprinnelse, dets språk, kultur og religion.
|
maalfrid_b332714651503c6bc71a72dc6c3fa19674d3d473_3
|
maalfrid_udi
| 2,021
|
no
|
0.889
|
En framtidsrettet og solidarisk europeisk asyl- og migrasjonspolitikk er en sentral målsetting for den Som svar på den største migrasjonsrelaterte utfordringen siden andre verdenskrig har utarbeidet et omfattende rammeverk for EUs arbeid med asyl- og migrasjonspolitikk. Deretter har EU og medlemslandene gjennomført flere typer tiltak ved å kombinere lovendringer med operativ innsats og fleksibel finansiering fra EU, slik at det er blitt en overgang fra krisehåndtering til et stabilt framtidig rammeverk for politikk og tiltak. Samtidig har man fortsatt å gjennomføre tiltak for å sikre lovlig innvandring og integrering av tredjelandsborgere. Alle disse tiltakene er gjennomført samtidig med en ny tilnærming til håndtering av innvandringspolitikken basert på en kombinasjon av intern og ekstern politikk, inkludert EUs samarbeid med tredjeland. EU støtter for eksempel assistert, frivillig retur av flyktninger som har reist via Libya, til en rekke afrikanske opprinnelsesland. Dette gjøres i samarbeid med libyske myndigheter, ) og I de kommende årene vil det være høyt prioritert å styrke både de interne og de eksterne tiltakene knyttet til asyl og migrasjon. EMN, koordinert av EU-kommisjonen og med aktiv deltagelse av EUs medlemsland og Norge, støtter EUs tiltak for å svare på utfordringene som gjelder asyl og migrasjon. EMN forsyner de som skal utforme og gjennomføre politikken, med oppdatert, objektiv, pålitelig og rimelig sammenlignbar informasjon om alle sider ved asyl og migrasjon og hjelper med å legge til rette for en helhetlig diskusjon med alle berørte parter. Ordlista for asyl og migrasjon har vært et nøkkelprodukt fra EMN siden 2008. Ordlista er en støtte for diskusjon av politikk i EU og medlemslandene siden den inneholder de mest aktuelle termene for begreper som er viktige på asyl- og migrasjonsfeltet, på alle EMNs medlemslands offisielle språk. Dette gir bedre muligheter for sammenlignbarhet og en felles forståelse. Denne siste utgaven av EMNs ordliste (versjon 6.0, mai 2018) har termer som gjenspeiler all utvikling etter vedtaket av i mai 2015. I hovedsak gjelder dette utvikling basert på EUs regelverk om asyl og migrasjon, men ordlista har også med termer som gjelder utviklingen i EUs eksterne dimensjon, og som reflekterer det operative arbeidet med asyl- og migrasjonssaker. Jeg er sikker på at EMNs ordliste er en verdifull kilde til informasjon om alle sider ved asyl og migrasjon. Den favner videre enn en typisk ordliste ved at den inneholder nyttige noter som forklarer nye europeiske begreper. Den brukes stadig mer, både innenfor EU og av de ansvarlige for politikkutforming og -gjennomføring utenfor EU. Dette er et betydelig resultat, og siden 10-års jubileet for EMN vil bli markert i 2018, vil det være en ypperlig anledning for meg till å uttrykke min takknemlighet til all medlemmene av for deres fremragende innsats i dette arbeidet, og for å ha bidratt til EMNs suksess mer generelt. 1 COM(2015) 240 final May 2015. 2 I denne utgaven er definisjoner og noter bare på engelsk.
|
maalfrid_80dc3c78eff1e716a1d635fdce3e976461479da5_28
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.783
|
Humane enterovirus (EV) er en stor gruppe av mer enn hundre virus som inkluderer poliovirus (PV), coxsachievirus, enterocytopathic human orphan (ECHO) virus og enterovirus 68-71. Basert på fylogenetiske studier av VP1 kan de inndeles i 4 hovedgrupper A – D (1). Enterovirus forekommer over hele verden og har høyere forekomst og risiko for utbrudd sensommer eller høst. Global implementering av poliovaksinasjon førte til at antall PV tilfeller ble redusert med 99% fra 1988 til 2001. Dessverre finnes ennå ikke vaksiner mot andre EV på markedet her (2). Fæcesprøver og enterovirus-positive prøver eller isolater mottas til typing ved FHI, f.eks. fra pasienter med akutt serøs meningitt eller meningoencefalitt forårsaket av enterovirus. Virale infeksjoner i sentralnervesystemet (CNS) er meldingspliktige til MSIS. Dessuten mottas fæcesprøver fra barn under 15 år med akutte slappe lammelser eller pareser (AFP) som undersøkes for poliovirus ved FHI's nasjonale polio/enterovirus referanselaboratorium (2). Det primære replikasjonsstedet for EV er intestinaltraktus og resulterer i infeksjon som enten kan foregå subklinisk, føre til mild uspesifikk febril sykdom eller gi typisk kliniske tilstander med symptomer fra luftveier, hud eller sentralnervesystemet (2). Replikasjon i halsen kan skje forut for eller samtidig med oppformering i tarm. Deretter følger en viremisk fase med mulig involvering av flere målorgan f.eks. hud, myokard, meninger, hjerne eller ryggmarg. Vanlig smittemåte er fekal-oralt og kontaktsmitte, men noen enterovirus overføres også via dråpesmitte f.eks. EV-D68 (3). Klinisk kan EV-infeksjoner gi meningoencefalitt, akutte pareser, luftveisinfeksjon, konjunktivitt, hånd-fot-og munnsyke (HFMD), febrilt utslett, samt myo-/perikarditt. Symptomer hos gravide er de samme som hos andre voksne. Poliovirus kan forårsake poliomyelitt som er en av de mest alvorlige infeksjonene forårsaket av disse virusene. Alvorlige infeksjoner sees også ved andre enterovirus som kan føre til aseptisk meningitt, encefalitt og myokarditt. Også andre enterovirus enn polio kan forårsake AFP f.eks. coxsachievirus, EV-D68 og EV-A71 (3). Ved EV-infeksjon hos mor nær termin er det risiko for smitte til den nyfødte som kan få alvorlige sykdomsmanifestasjoner. Imidlertid mangler data om transmisjonsrate ved EV infeksjon i svangerskap, men det finnes data tydende på transplacental overføring. Det er høyere risiko for smitte for gravide som har omsorg for barn under 15 år. Hos nyfødte kan enterovirus infeksjon gi et sepsis-liknende bilde, med eller uten meningitt/meningoencefalitt (selv uten påvisning av celler i spinalvæske)
|
maalfrid_f1a70c86bac6559bcf20c921a8dee5100731e797_14
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.431
|
– 3- årig prosjekt – Mål: Å få integrert IPT satsinga i kommunen sine planar, å få etablert minst eit tilbod innan demens og minst to allmennpedagogiske tilbod, alle skal vere kvalitetsmessig gode og med god lønnsemd – BU- midlar kr 475 000,- . – Status 2013:
|
wikipedia_download_nbo_Dagfinn Sørensen_81703
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.75
|
'''Dagfinn Sørensen''' (født 15. april 1965) er en norsk psykolog, sexolog, forfatter og skribent. Sørensen bor i Tromsø og driver egen praksis – Sexologspesialisten – for behandling av seksuelle problemer. Han er utdannet psykolog (Universitetet i Oslo, 1995) og autorisert spesialist i klinisk sexologi (Nordic Association for Clinical Sexology,2002). Han ga i 2015 ut ''Om menn og mus - en sex og samlivsguide av og for menn, og kvinner som vil forstå dem'' på CappelenDamm. Sammen med Nina Christine Dahl utga han i 2020 en lærebok på Universitetsforlaget: ''Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne - Forebygging, avdekking og håndtering'', med støtte fra Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening. Bokens målgruppe er høgskole- og universitetstudenter og ansatte i helse- og sosialfag.
|
maalfrid_a811731bd9497a9c374b12620b3f7d5436c870a2_44
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.686
|
Lokalitetsskildring innlagt av GGa den 29.03.2007, ut frå herbarieopplysningar og eigen tur 10.10.2006: Lokalisering: Lokaliteten ligg på nordsida av Marieholmen, ei lita øy mellom Bukken og Lerøyna. Den omfatter den nordvestendte delen av øya, samt eit parti nordøst, og er ganske skarpt avgrensa mot den fattigare furuskogen sentralt på øya. Naturtypar: Det har vore planta litt gran oppe på øya, men i kantsonane mot sjøen er det noko yngre lauvskog med selje og osp. Som naturtype høyrer nok lokaliteten best innunder "nordvendte kystberg", men heilt enkel å plassere er han ikkje. Påverknad: Øya har nok vore hardt utnytta til hogst m.v. og kan godt ha vore bortimot snau før. Det verkar ikkje som om det har stått hus her (på lenge), og om det har vore beita før (helst så har det det) er heller ikkje kjent. Nå står det noko middelaldrande furu (kanskje planta) på øya og det er litt preg av langt komen attgroing. Adrtsmangfald: Karplantefloraen er ikkje særleg interessant, men omfattar m.a. litt vivendel. Eilif Dahl vitja øya i 1946 og fann da m.a. sølvnever, ein kravfull lavart som vart attfunne i 2006, saman med m.a. lungenever, skrubbenever, buktporelav og vrenge-artar. I ein bratt berghammar på nordvestsida var det eit fuglereir, kanskje ravn. Verdsetting: Lokaliteten får verdi viktig (B), under noko tvil. Ingen raudlisteartar er funne, men det er eit potensial for slike, noko dei veluvikla lungenever-samfunna på berg med innslag av sølvnever indikerar. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiane er å halde på eit halvåpent landskap med ein del lauvkratt og eldre lauvtre, samtidig som ein unngår for tett skog og attgroing med gran, furu m.v. Sund kommune, 1245 UTM: EUREF89 32VKM, Ø: 8951, N: 8425 10.10.2006 Kristtorn 10.10. Andre viktige forekomster Viktig B Ikke registrert Ingen vernestatus Gjengroing & Skogbruksdrift 10.10.2006 (siste)
|
maalfrid_933c30b83fbbd2a4937a6e277c44275368dd761d_45
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.788
|
Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 47 av 71 ICD-05-A-20047 02A 09.10. Tiltak Oppfølging gjennom planverktøy/info til kommunen etc. Det må sikres fremkommelighet og adkomstmuligheter til anleggsområder for brannkjøretøy og nødetater. - Følges opp i detaljplaner/reguleringsplan Under anleggsfasen må det i perioder hvor det advares mot særlig høy brannfare i utmarksområder vurderes av entreprenør behov for ekstra sikringstiltak som kan redusere sannsynligheten for brann.
|
maalfrid_55321733cb5ce8ae81eac1f2cc7ea1adb1b1b968_7
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
nn
|
0.738
|
2. Metode og data Eit flaumsonekart viser kva område som vert overfløymt ved flaumar med ulike gjentaksintervall. Flaumsonekart består av fleire analysar. Det vert først utført ei flaumutrekning som i hovudsak dreiar seg om ei statistisk analyse av kor store og hyppige flaumar ein kan vente i gjeldande vassdrag. Desse, saman med tverrprofil av elveløpet og elveløpet sine eigenskapar elles, vert nytta i ein hydraulisk modell som reknar ut kor høge vasstandar dei ulike flaumane gir langs elva (vasslineutrekning). Ut frå kartgrunnlaget vert det generert ein digital terrengmodell i GIS. Vasslinene frå den hydrauliske modelleringa vert så kombinert med terrengmodellen i GIS for å finne areal som vert overfløymd (flaumsona). 2. Valldøla ligg i Norddal kommune i Møre og Romsdal med utløp i Tafjorden ved Sylte sentrum. Nedbørfeltet drenerer hovudsakleg i vestleg retning og vassdraget består av ei hovudgrein, Valldøla, med tilløp frå fleire små sideelvar. Nedbørfeltet har eit totalt areal på 360 km. Vassdraget er verna mot kraftutbygging gjennom Verneplan I (St.prp. nr. 4 (1972-73)). Nedbørfeltet til Langvatnet heilt aust i feltet er overført til Verma- og Raumavassdraget (maks. 1,2 m/s). Store flaumar opptrer som oftast i vår- og haustsesongen og kjem hovudsakleg som ein følgje av kombinasjonen intenst regn og snøsmelting. Kulminasjonsvassføringar ved forskjellige gjentaksintervall er rekna ut for Valldøla ved utløpet i fjorden. Utrekninga er i hovudsak basert på data frå ein målestasjon for vassføringsdata i Valldøla. I tillegg har ein samanlikna med regionale flaumformlar og frekvensanalysar av observerte flaumar ved målestasjonar i nærliggjande vassdrag. Resultatet av flaumutrekninga er vist i Tabell 2-1. Fleire detaljar omkring utrekninga er gjeve i eigen rapport (Væringstad 2005). Tabell 2-1:Kulminasjonsvassføringar i Valldøla. Valldøla ved utløpet i fjorden 200 290 320 380 410 450 500 Datagrunnlaget for flaumutrekning i Valldøla kan karakteriserast som noko mangelfullt. Flaumutrekninga vert difor klassifisert i klasse 2, i ein skala frå 1 til 3 der 1 tilsvarar beste klasse.
|
maalfrid_6dba43486f1989032a288e448dafe5882f11d5cb_10
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.694
|
I henhold til forskrift 28.11.1996 nr. 1478 om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter § 16 og forskrift 13.05.1997 nr. 1556 om gjennomføring av skulemjølkordninga, kan Omsetningsrådet yte et tilskudd pr. liter melk som leveres gjennom ordningen. Arbeidsutvalget fastsetter satser for hvert avtaleår. I brev av 16.05.2006 foreslår Tine BA nye satser på skolemelk for skoleåret 2006-2007. Tine har valgt å redusere satsene med ca. 10 % slik at det veide snittet vil gå ned fra ca. 2,12 kr/l til ca. 1,90 kr/l. Dette gjøres først og fremst fordi en ønsker å senke kostnadene (som i 2005 var på 37,6 mill. kroner) og fordi Tine mener sannsynligheten for at salget av skolemelk ikke vil gå vesentlig ned. Tine viser i denne forbindelse til forrige gang satsene ble redusert 2002/2003 (2,50 kr/l til 2,00 kr/l). Da økte omsatt volum. Tabellen under viser en sammenstilling av Tine BAs foreslåtte satser for skoleåret 2006/2007 og gjeldende satser for skoleåret 2005/2006. Helmelk 2,44 Lettmelk 1,96 Lettmelk økologisk 1,96 Ekstra lett melk 2,04 Skummetmelk 1,56 Smaksatt laktoseredusert melk 3,41 Satsene Tine BA foreslår er beregnet ut fra prognosert volum for skoleåret 2006/2007 og anslått kostnad på 33,8 mill. kroner. Figuren nedenfor viser utviklingen i skolemelksalget for årene 1998–2005.
|
maalfrid_3226fb881dc8b9eb967b602fa03d7934646bab80_40
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.24
|
(51) (87) EP3175237 (86) 15748142.5 (86) 2015.07.29 (87) 2017.06.07 (80) 2020.03.04 (30) 2014.07.31, US, 201462031762 P 2015.05.06, US, 201562157749 P (86) 2015.07.29 (86) PCT/US2015/042680 (73) Illumina, Inc., 5200 Illumina WaySan Diego, CA 92122, US- USA (72) BOYANOV, Boyan, 5200 Illumina WaySan Diego, California 92122, US-USA MANDELL, Jeffrey G., 5200 Illumina WaySan Diego, California 92122, US-USA GUNDERSON, Kevin L., 5200 Illumina WaySan Diego, California 92122, US-USA BAI, Jingwei, 5200 Illumina WaySan Diego, California 92122, US-USA QIANG, Liangliang, 5200 Illumina WaySan Diego, California 92122, US-USA BAAS, Bradley, 726 Post RoadMadison, Wisconsin 53713, US-USA (74) Murgitroyd & Company, 165-169 Scotland Street, G58PL GLASGOW, Storbritannia (54) HYBRID NANOPORE SENSORS (51) (87) EP3469386 (86) 17783903.2 (86) 2017.06.09 (87) 2019.04.17 (80) 2020.02.19 (30) 2016.06.10, FR, 1655330 (86) 2017.06.09 (86) PCT/FR2017/051464 (73) Office National d'Etudes et de Recherches Aérospatiales, Chemin de la Hunière91120 Palaiseau, FR-Frankrike (72) GUERARD, Jean, 23 Avenue Gounod91260 JUVISY-SUR- ORGE, FR-Frankrike VERLHAC, Béatrice, 76 Boulevard Rodin92130 ISSY LES MOULINEAUX, FR-Frankrike LAVENUS, Pierre, 41 Rue d'Estienne d'Orves92260 FONTENAY AUX ROSES, FR-Frankrike LEVY, Raphaël, 48 Rue Raymond Losserand75014 PARIS, FR-Frankrike (74) BRYN AARFLOT AS, Stortingsgata 8, 0161 OSLO, Norge (54) (51) (87) EP3524987 (86) 18181569.7 (86) 2018.07.04 (87) 2019.08.14 (80) 2020.04.15 (30) 2018.02.08, FI, 20185114 U (73) Akkurate Oy, Kaarikatu 820760 Piispanristi, FI-Finland (72) Mäki, Jani, Rieskalähteentie 50 A 120300 Turku, FI-Finland Koskinen, Jari, Vähäjoentie 1721290 Rusko, FI-Finland (74) O3C Konsult AB, Pajalagatan 56, 16265 VÄLLINGBY, Sverige (54) SYSTEM FOR DETERMINING AN INDICATOR OF AN INTERNAL LEAKAGE CURRENT OF A BATTERY ENTITY (51) (87) EP2954337 (86) 14701293.4 (86) 2014.01.25 (87) 2015.12.16 (80) 2020.02.26 (30) 2013.02.08, DE, 102013002114 (86) 2014.01.25 (86) PCT/EP2014/000199 (73) b2 electronics GmbH, Riedstrasse 16833 Klaus, AT- Østerrike (72) BLANK, Rudolf, Sullesweg 4A-6832 Sulz, AT-Østerrike BALDAUF, Stefan, Schönbergstrasse 16A-6830 Rankweil, AT-Østerrike (74) OSLO PATENTKONTOR AS, Hoffsveien 1A, 0275 OSLO, Norge (54) MOBILE HIGH-VOLTAGE TESTER (51) (87) EP3334649 (86) 16753420.5 (86) 2016.08.09 (87) 2018.06.20 (80) 2020.04.29 (30) 2015.08.10, GB, 201514063 (86) 2016.08.09 (86) PCT/GB2016/052476 (73) Autonomous Robotics Limited, Eastleigh Court BishopstrowWarminster, Wiltshire BA12 9HW, GB- Storbritannia (72) SMITH, Craig Paul, c/o Autonomous Robotics LimitedEastleigh CourtBishopstrowWarminster, Wiltshire BA12 9HW, GB-Storbritannia HOLLOWAY, Arran James, c/o Autonomous Robotics LimitedEastleigh CourtBishopstowWarminster, Wiltshire BA12 9HW, GB-Storbritannia (74) BRYN AARFLOT AS, Stortingsgata 8, 0161 OSLO, Norge (54)
|
wikipedia_download_nno_Nezha Bidouane_124251
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.635
|
'''Nezha Bidouane''' () er ein marokkansk tidlegare friidrettsutøvar frå Rabat som deltok internasjonalt i 400 meter hekkeløp. Ho vart verdsmeister i øvinga både i 1997 og 2001, og vann elles VM-sølv i 1999 og OL-bronse i 2000. Bidouane sin personbeste på 52,90 sekundar er (2016) gjeldande afrikarekord. Bidouanes vann 400 meter hekk ved Afrika-meisterskapen 1990 i Kairo. Det tok likevel lang tid før ho makta yppe seg mot verdeliten i øvinga. Under friidretts-VM 1997 overraska Bidouane stort då ho sette alle konkurrentane på plass på 400 m hekk. Med tida 52,97 sekundar vart ho den fyrste marokkanske kvinna som vart verdsmeister i friidrett, etter ein tett strid med jamaicanske Deon Hemmings, medan Kim Batten frå USA vart nummer tre. To år seinare sprang Bidouane enno litt fortare i Sevilla då ho i VM-finalen 1999 gjorde ho unna sitt livs raskaste langhekkløp. Også då heldt ho Hemmings på plassen bak seg, men ho måtte sjå seg slått med ein hundredels sekund av gullvinnar Daimí Pernía. Under sommarleikane 2000 i Sydney tok Bidoaune bronsemedaljen på langhekken. Året etter var ho heilt suveren i spesialøvinga ved VM i friidrett i Edmonton, og vart verdsmeister for andre gong. Den 6. oktober 2014, 35 år gammal, vann Bidouane i Alger si siste tevling, før ho så la opp. *VM 1991 i Tokyo: Utslått i semifinalane (56,62 =nr 16) *OL 1992 i Barcelona: Utslått i semifinalane (55,08 =nr 11) *VM 1997 i Aten: Gullmedalje – 52,97, framom Deon Hemmings (53,09) *VM 1999 i Sevilla: Sølvmedalje – 52,90, bakom Daimí Pernía (52,89) *VM 2001 i Edmonton: Gullmedalje – 53,34, framom Julija Nosova (54,27) *''Denne artikkelen bygger på «Nezha Bidouane» frå , den 4. oktober 2016.''
|
maalfrid_5ae16b2797d325880924ad25e07a43c7587a3990_89
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.95
|
They apply to all vessels on the high seas, whether they are fishing vessels, transport ves sels, leisure craft or other vessels. Under the international regulations, vessels that are under way are required to keep out of the way of vessels that are engaged in fishing. This means that fish ing vessels can generally carry out their activities without any form of conflict arising. Fishing ves sels are, however, obliged to display signals showing that they are engaged in fishing. They must also keep watch and show due care in order to avoid collisions. Vessel traffic movements are also regulated by special rules for routeing and traffic separation schemes. These may be recommended or man datory. The general rules in the international regulations apply to traffic sailing in and traffic crossing recommended traffic lanes. However, vessels crossing mandatory traffic lanes must give way to vessels sailing in these lanes. Coastal states have the right to establish man datory and recommended routeing and traffic separation schemes inside their own territorial limits. These help to increase the predictability of the general traffic movement for all seafarers, including fishing vessels, and can thus also help to reduce the risk of collisions between fishing vessels and other shipping. The establishment of mandatory and recom mended routeing and traffic separation schemes outside territorial limits is subject to the approval of the IMO. In accordance with the recommenda tions of a white paper on maritime safety and the oil spill response system published in 2005 and the subsequent Storting debate, the Government has given high priority to the work of establishing such a scheme outside the territorial waters be tween Vardø and Røst about 30 nautical miles from land. An outline of this scheme is described in Box 4.3 in Chapter 4. The sailing patterns of fishing vessels are taken into account in plans for the establishment of routeing and traffic separation schemes outside territorial waters. This will help to reduce the dan ger of collisions between fishing vessels and other shipping. Fishing is permitted in traffic separation zones or traffic lanes, provided that this does not impede the passage of any vessel following a traf fic lane and provided that the vessel engaged in fishing does not move against the flow of the traf fic while fishing in the traffic lane. A vessel which is required not to impede the passage of another vessel should take early action to allow sufficient sea room for the safe passage of the other vessel. The main sources of subsea noise from vessels are propellers and other machinery on board. Vessel noise can have a certain scaring effect on organisms such as fish and marine mammals, but no other harm has been recorded. When petroleum activities are at the planning stage, it may become apparent that there are con flicts of interest between maritime transport and oil and gas operations as regards the use of an area. Maritime safety considerations may indicate that priority should be given to traffic lanes rather than to petroleum activities. These differences should be resolved at the earliest possible stage so that conflicts can be avoided. Conflicts of inter est may also arise between maritime transport and the petroleum industry if vessels cross into safety zones round petroleum installations. There may also be a risk of wrecked or drifting vessels colliding with installations and of anchor damage to pipelines. However, experience from the North Sea shows that there is little conflict between petroleum activities and maritime transport. Most sailing routes are positioned well away from petro leum installations. Petroleum legislation sets strict safety standards, and activities are monitored very closely by opera tors and authorities. The positions of petroleum installations are published in the Norwegian Notices to Mariners, making it possible for all mariners to make themselves familiar with them. Furthermore, a safety zone is established round every petroleum installation. Their purpose is to keep a safe dis tance between the installations and general mari time transport and other activities. The safety regulations give the operators both a right and an obligation to prohibit traffic in safety zones and they require safety zones to be monitored to ensure early intervention if there is a danger of a collision. The safety regulations also require the presence of standby vessels for use in the event of a collision.
|
maalfrid_838f3b8fb011604ed060c2d0c0ca572617de35c2_47
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.748
|
Hensettingsanlegget på Sundland vil kun medføre påvirkning på delområde 1 – Sundlandsbekken. Påvirkning – 1 Sundlandbekken Sundandbekken må legges i rør gjennom hensettingsområdet. Dette vil medføre at ca. en tredjedel av den korte strekningen hvor bekken går i dagen må lukkes. Den berørte delen av bekken har svært begrenset verdi da kantsonen på denne strekningen allerede er fjernet og bekken er lagt i en helt ny og steril grøft uten noen form for kantsone. Bekkeløpet ligger imidlertid innenfor hensynssone grøntdrag i områdeplan for Sundland, og intensjonen er at bekken og kantsonen skal istandsettes når dagens anleggsaktiviteter er avsluttet. Ved etablering av et grønt belte mellom hensettingsanlegget og eksisterende/planlagt bebyggelse i sør vil resterende åpne bekkeløp kunne være del av et mer sammenhengende grøntdrag. Dette vil på sikt kunne gi området en større økologisk og landskapsøkologisk funksjon enn i dag, dvs. som leveområde og spredningskorridor for ulike arter.
|
hardanger_null_null_19881224_76_97_1_MODSMD_ARTICLE12
|
newspaper_ocr
| 1,988
|
nn
|
0.581
|
HSD-garasje til Round Table? Teknisk styre som bygnings råd i Odda har med sju mot ei rø yst vedteke å rå kommunestyret til å la Round Table leiga/kjøpa HSD-garasjen slik dei har søkt om.fßound Table vil nytta byg ningen til lagslokale, og dei har tenkt å pussa han opp. Vera i samsvar med dei tidlegare godkjente planane for Bustebak ken. Han peikte på at ein har tenkt å nytta høvet til å ordna opp i ein del av parkeringspro blemet i og langs Eitrheimsve gen. Plasserer ein eit lag eller ein organisasjon her, er ein like langt med omsyn til dette, skreiv bygningssjefen i sakspapira. Eitrheimsvegen på HSD-gara sjen og at underetasjen kan nyt tast av kommunen til lagerplass, til dømes helse- og sosialetaten. Då saka vart sendt til Politi meisteren i Hardanger for uttale, peika han på at ved ei utviding av talet på brukarar av hus og ei gedomar i området, vil parke ringsproblemet verta endå større enn det er i dag. Saka vert sendt vidare til kom munestvret via formannskapet.
|
maalfrid_c04cd3c97061e1d490568e71a75a03873d03d886_12
|
maalfrid_nhh
| 2,021
|
en
|
0.906
|
3.1 We first investigate whether an increase in the wife's bargaining power increases the share allocated to the child by estimating the following regression: Husband Bargaining Wife BargainingWife Dictator (4) where is the share of the endowment allocated to the child for couple, is a constant, Husband Bargaining, Wife Bargaining, and Wife Dictator are treatment dummies taking the value 1 if couple is in Husband Bargaining, Wife Bargaining, and Wife Dictator, respectively, is a set of indicator variables for each session, is a vector of background variables, and is the error-term. consists of child and parent background variables as well as intra-household differences in education and time and risk preferences (the variables are defined in Table 2 for definition of these variables). The inclusion of allows us to control for initial (observable) differences between couples in the different treatments, and for any imbalance between treatments (see Table B1 in Appendix B). We first estimate the regression with no controls. Then, we sequentially add session fixed effects, child background variables, parent background variables and intra-household difference variables. All regressions are estimated with robust standard errors. When discussing the results, we focus on the full specification. Husband Dictator is the reference category in Equation (4), and we interpret the estimated treatment effects relative to a situation where the husband has complete bargaining power. From Equation (4), we obtain estimates of the causal effect of a small (), intermediate (), and large () increase in the wife's bargaining power on. We also estimate Equation (4) for, the share allocated to the husband, and for , the share allocated to the wife, respectively.
|
maalfrid_61a0247922cb33a026964f895249821d4313e7f9_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.903
|
Ved tømming av siloer på LKABs anlegg i Narvik oppstår til tider generende vibrasjoner i nabobebyggelsen. I 2016 fikk LKAB Norge ny tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven med rammebetingelser knyttet til markvibrasjoner gjeldende fra 1. juli 2017. Det har imidlertid vist seg at rammebetingelsene er vanskelige å oppfylle på trass av at LKAB har arbeidet aktivt for å redusere vibrasjonene. LKAB ønsker derfor å foreslå noen endringer i betingelsene, samtidig som LKAB ønsker også å presentere status og videre planer for arbeidet som pågår for å redusere vibrasjonene. Dette notatet gir forslag til nye rammebetingelser og oppsummerer dagens kunnskap om vibrasjonsproblemet. Dagens rammebetingelser for vibrasjoner er basert på Svensk Standard SS 460 48 61 /1/. Til forskjell fra Norsk Standard NS 8176 /2/ dekker SS 460 48 61 også andre typer vibrasjonskilder enn landbasert samferdsel. Grenseverdiene er høyere i SS 460 48 61 enn i NS 8176, men til gjengjeld er grenseverdien i NS 8176 satt som statistisk maksimalverdi som tillater enkelte overskridelser. En annen forskjell er at vibrasjonshendelser som skjer mer sjelden en én gang per uke ikke tas med i beregningen av statistisk maksimalverdi i NS 8176 (nyhet i versjonen fra 2017). SS 460 48 61 inneholder ingen slike formuleringer og grenseverdien gjelder derfor i utgangspunktet for den høyeste vibrasjonshendelsen som noen gang registreres, hvis ikke annet spesifiseres i miljødommer og retningslinjer. Det er derfor vanlig praksis i svenske retningslinjer og miljødommer å spesifisere tillatte avvik. Dette gjøres i form av at grenseverdien fastsettes som en lavere verdi som en viss andel av vibrasjonshendelsene (ofte 90%) skal ligge under, og en øvre grense som ikke skal overskrides. For eksempel benytter Trafikverket en slik fremgangsmåte i sine retningslinjer for støy og vibrasjoner fra vei og bane /3/ og det er også vanlig i miljødommer for bergverk og gruver, se for eksempel /4/. Definisjon av vibrasjonshendelse For å kunne bruke en formulering som tillater enkelte avvik i rammebetingelser for vibrasjoner er det nødvendig å ha en omforent definisjon av begrepet vibrasjonshendelse. For hendelser med impulskarakteristikk som for eksempel togpasseringer og sprengninger vil vibrasjonshendelsen samsvare med den ytre hendelsen (togpasseringen eller sprengningen). For virksomheter som avgir mer kontinuerlige vibrasjoner av varierende styrke, som LKABs Sila-anlegg, er begrepet vibrasjonshendelse vanskeligere å definere. Hvis grenseverdien er formulert som en middelverdi over ett sekund (RMS- 1s)
|
wikipedia_download_nbo_Đorđe av Jugoslavia (1984)_72937
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.892
|
:''For prins Đorđe av Jugoslavia som levde fra 1887–1972 se Đorđe av Jugoslavia.'' '''Đorđe (eller George av Jugoslavia''' (født 25. mai 1984 i London) er prins av Jugoslavia og Serbia. Han er sønn av Tomislav av Jugoslavia og Linda av Jugoslavia.
|
maalfrid_b9aa5ac4780d9f66b02800822669274446f35a21_6
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.954
|
Avdekket lovbrudd ved 36 av 60 barnevernsinstitusjoner: - Bli kjent med barnet - Systematisk oppfølging - Dokumentasjon av synspunkter Medvirkning fordi:
|
maalfrid_d5f27eec49f8e719911f5d0d2d04d6683a45daa2_149
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.619
|
hvortil og hvorfra ankomne. Norge Sverige : østlige Havne. vestlige do. . Finland Russiske Havne v. Østers Do. do. ved det sorte Hav Tydske do. ved Østersoen Hamburg og andre tydske Havne ved Nordsoen Holland Belgien Storbritanien og lrland . • Franske Havne ved Atlanterhavet Italien Grækenland Brasilien Vestindien De forenede Stater: Havne ved Atlanterhavet. Storbritanien og Irland . Franske Havne ved At- - lanterhavet Do. do. ved Middelhavet Spanske do. ved do. . . Brasilien De forenede Stater : Havne ved Atlanterhavet. . . Summa Storbritanien og Irland . Italien Norge Danmark Hamburg og andre tydske Havne ved Nordsøen Holland Belgien Storbritanien og Irland . Franske Havne ved At lanterh avet Do. do. ved Middelhavet Spanske do. ved do. . . . Spd.Spd. Norge Sverige : østlige Havne . Storbritanien og Irland . De forenede Staters Havne ved Atlanterhavet. . . Storbritanien og Irland . Franske Havne ved Atlanterhavet Do. do. ved Middelhavet Summa Sverige: østlige Havne . Belgien Storbritanien og Irland . Su mm a Sverige: østlige Havne . . Storbritanien og Irland . . Sverige : østlige Havne . . Tydske Havne v. Storbritanien og Irland . Summa 8,395 2,652 138 Storbritanien og Irland . Summa 3,542 18,508 50,152 Spd.Spd. 12" Mauritius Sverige : østlige Havne . Danmark Hamburg og andre tydske Havne ved Nordsøen Holland Belgien Storbritanien og Irland.. Storbritanien og Irland . Kina Australien De forenede Stater: Havne ved Atlanterhavet. . . Do. : vestlige Havne. . . . Summa Spd.Spd. 4,134 13,080 27,045 5. 22,960 24,255 12,342 Summa *) Se Anmærkning Pag. 135. 99,157 2,800 8,010 20,160 9,464 124,946 5,373 2,756 2443 Norge Hamburg og andre tydske Havne ved Nordsoen Belgien Storbri tanien og Irland . Syd Afrika Mauritius Australien Brasilien De forenede Stater: Havne ved Atlanterhavet. . . Summa 5,388 5435 7,803 4,795 6426 3,955 1,134 1,760 1.170 Det ostindiske Arkipel .
|
maalfrid_8143f93af9facb4f6c86c4a63c2e44f1fe228862_9
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.787
|
Nedbrytningen av alkohol til acetaldehyd foregår normalt, men nedbrytningen av acetyaldehyd til edikksyre er blokkert (Antabus hemmer enzymet acetyaldehyd dehydrogenase). Acetaldehyd, er toksisk og skader en rekke forskjellige vev i kroppen. Det vil nå akkumuleres og konsentrasjonen kan stige med en faktor på 10 eller mer. Enkelte personer kan ha høyt alkoholkonsum gjennom hele helgen. På mandag våkner de med hodepine, irritabilitet og andre ubehag ("tømmermenn") og velger å innta paracetamol for å lindre noen av disse symptomene. Alkohol øker mengden CYP2E1 i lever ved enzyminduksjon. Paracetamol metaboliseres hovedsakelig gjennom via fase 2 reaksjon (Konjugering med sulfat eller glukuronsyre), mens en liten mengde (<5%) metaboliseres via fase 1 reaksjon (CYP1A2 og CYP2E1) til reaktive metabolitter. Økt mengde CYP2E1 gir fler reaktive metabolitter og mer leverskade. Ved høy promille konkurrerer alkohol med paracetamol om CYP2E1, som fører til liten grad av metabolisme av paracetamol gjennom dette enzymet (enzym hemming) og ingen økt fare for leverskade. M. masseter, m. temporalis anterior, m. pterygoideus medialis.
|
maalfrid_9f16d2d9a9c70d3d052b6aab0a960ca49d26c81c_24
|
maalfrid_dekom
| 2,021
|
no
|
0.503
|
Ballek og sjonglering, gjennomført på samlingen • Praktiske sekvens, induktiv metode • Praktisk sekvens, deduktiv metode og eksplisitt læring (sjonglering)
|
maalfrid_3ecf07eef042a3f6e383a7d910f3f90af79b01bb_43
|
maalfrid_arkivverket
| 2,021
|
no
|
0.734
|
det skulle være reklame, men det var et nødvendig middel til å få gjort noe annet som var prinsipielt begrunnet. : I dag ville jeg nok nesten, sånn i ettertid, si at det er også et prinsippspørsmål, for det går på ytringsfrihet, reklame er også ytringer. Så det kan forsvares etter det, men jeg er helt enig i det du sier. : Da vi drøftet det i sluttfasen, så var det også full enighet om at det måtte være restriktive regler, i Norge som i andre land, mot reklame innsiktet mot barn, og regler om hva man ikke skulle kunne reklamere for. Politisk reklame var jo et stridsspørsmål, det er det ennå. : I det utvalget vi hadde med Kjell Magne og Sundsbø, så var jo disse spørsmålene diskutert ganske detaljert. : Ja, nettopp. : Det dreide seg om begrensninger, hvor lange programmer før avbrudd, og ikke reklame på bestemte helligdager. I utgangspunktet var det vel spørsmål om søndager, men det endte med at noen helligdager ble beskyttet, slik som det faktisk er blitt. : Et kildespørsmål: Finnes det skriftlig materiale etter disse diskusjonene? : Ja. Jeg har i et par sammenhenger hatt Hans Fredrik Dahl på besøk, for han har vært med på å skrive om bl.a. TV2, og han fikk en del dokumenter av meg, for jeg så ikke noen grunn til å legge skjul på det. Der var det også referater fra våre møter.
|
maalfrid_aab9914069ffad5ecc1a6ecf55740e791a51fecb_168
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.855
|
samarbeider med FN-byrået UNODC så vel som det nasjonale organet mot menneskehandel, NAPTIP. NGOene utgjør en kunnskapskilde og ressurs som norske og europeiske myndigheter bør benytte seg av i returarbeid rettet mot det nøkkelinformanter i Norge beskriver som en 'krevende gruppe', der ratioen mellom antallet tvangsreturer og assisterte returer er svært uheldig. En klar anbefaling fra denne rapporten er at norske myndigheter bruker tid og krefter på å etablere en tett dialog med et utvalg lokale NGOer i Nigeria, f.eks COSUDOW, Idia Rennaisance, Girl Power Initiative, IRRRAG og Caritas. En dialog kan involvere utveksling av representanter fra disse så vel som norske aktører til gjensidig nytte på flere vis. Representanter fra organisasjoner i Norge som eksempelvis IOM, UDI, PU, ROSA, og NOAS, kan reise til Nigeria og Edo State for å få et innblikk i lokale virkeligheter der. For lokale aktører der vil det tilsvarende være gunstig å få se hvordan nigerianske ofre for menneskehandel og andre mottas og støttes i Norge. For begge vil en slik dialog, nærmest totalt fraværende i dag, kunne ha flere fordeler. Den vil kunne være gjensidig kompetansehevende og den vil bygge institusjonelle og personlige relasjoner som retur- og reintegreringsarbeidet kan dra nytte av. Utvekslingsreiser og dialog har vært brukt av andre europeiske stater, deriblant Italia og Storbritannia. Det virker også hensiktsmessig å inkludere deler av delegasjonen i retursamtaler med utreisepliktige nigerianere.
|
maalfrid_04a871af9d3e72048ea1143917b7b338e85ebddf_258
|
maalfrid_hiof
| 2,021
|
no
|
0.832
|
Studiet er bygd opp etter samme modell som studentene i Bachelorstudium i ingeniørfag, data følger. Y-veistudentene må i tillegg følge et sommerkurs som dekker matematikk og fysikk før de kan starte i første semester. Ved siden av bacheloremnene i første semester må de følge og bestå Tressmatematikk og Tress-fysikk. I tillegg må de følge et norsk-emne i vårsemesteret første studieår. Tress-matematikk, Tress-fysikk og norsk for Y-veien er ikke studiepoenggivende. Alle emner som inngår i studiet er detaljert beskrevet i emnebeskrivelsene. Studiet er oppdelt i seks semestre som vist i studiemodellen nedenfor. Hvert semester består av et antall emner (2, 3 eller 4). Hvert emne er på 10 studiepoeng. Ett unntak er den avsluttende bacheloroppgaven i tredje studieår som er på 20 studiepoeng. En student må ha bestått minst 120 studiepoeng for å få starte på bacheloroppgaven. Unntak fra denne regelen kan innvilges etter søknad. Studiet vil inneholde emner innenfor følgende emnegrupper i henhold til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning:
|
maalfrid_3c40fffe4d320d039939801f25ecc4b579a1eff9_10
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.724
|
• Økende aktivitet (8-16) • Forsterket basalt smittevern ved antatt friske pasienter – • Ombygging 5 og 6 etasje med forhøyede vegger til 2.10 m i sommer • Barneklinikken – ombygging planlegges ferdigstilt i oktober. – Arbeidsgruppe nedsatt med representanter fra IKO- ledelsen; studieseksjonen, fagavdeling, klinikk og ass. fak.dir. - leverer sitt forslag 6.
|
wikipedia_download_nno_Shull Rocks_105322
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.855
|
'''Shull Rocks''' er ei rekkje snødekte holmar og ei lita øy, som ligg i Crystal Sound kring 15 km nordvest for Cape Rey i Graham Land. Dei vart kartlagte frå landmålingar av Falkland Islands Dependencies Survey (FIDS) (1958–59) og namngjevne av UK Antarctic Place-Names Committee (UK-APC) etter Clifford G. Shull, ein amerikansk fysikar som nytta nøytrondiffraksjon ti å finne posisjon til hydrogenatom i is.
|
maalfrid_7b1ea0f47a783156916c1476d4dcfe6a42c9c0b1_17
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.737
|
Byggingen av det nye odontologibygget er nå startet og reises der det tidligere PKI-bygget sto. Planlagt ferdigstillelse er 2012. Prosjektet er i regi av Statsbygg og har en styringsramme på NOK 672 mill. Først når bygget blir tatt inn i regnskapet vil eiendeler og gjeld øke med ca NOK 672 mill, og årlige avskrivinger vil også øke. Selskap (bygg) Bokført verdi Langsiktig Kontraktenes Brutto pr. 31.12.2009 gjeld 31.12.2009 utløpsår areal m 152 217 237 kr 145 009 436 kr (Seksjonene 3, 5, 6, 7 og 10-12 i Thormøhlensgt. 55) 2023 15 858 421 727 070 kr 421 605 485 kr (Nygårdsgaten 5-11 (BT-bygget)) 2035 17 275 (Jon Lunds plass 3) 2029 790 (Rosenberggt. 39) 2029 1 214 Nygård skole, S2 2035 3 951 (Sydneshaugen 4, 8, 12 og 14) 2033 1 175 (Thormøhlensgate 53 (HiB 2)) 2019 5 264 124 095 527 kr 125 584 490 kr (Harald Hårfagres gt. 29-31) ** 2034 1 914 (Jekteviksbakken 31) 2019 3 437 Nygård skole, S1*** 4 462 Sum total 698 039 834 kr 692 199 411 kr 55 340 ** I Harald Hårfagresgt. 29-31 er det gjennomført et større rehabiliteringsprosjekt som er lånefinansiert. Bare den delen av rehabiliteringskostnadene som innebærer standardheving utover det opprinnelige, aktiveres (de andre utgiftsføres direkte og gir store fremførbare underskudd i investeringsperioden). Det er årsaken til at gjelden er høyere enn bokført verdi. *** Nygård skole S1 leies av Bergen kommune for 5+5 år. UiB skal overta leieforholdet når kommunen flytter ut. Disse leieforholdene er ikke aktivert i vår balanse. Bygg Bruttoareal m Nytt Lab-bygg 4 894 Sykehusbygg ellers 3 054 Sum bruksrettingheter St.prp. 90 7 948 Jonas Lies vei 67 (Studenthuset) 1 181 Sum bruksrettigheter Helse Bergen 9 129 Det har vært en gjennomgang med Helse Bergen i 2009. Iflg. St. prp.90 skal UiB disponere 4788m2 NETTO m2. Omregningsfaktor på 1,66 (ref. prosjektet med nytt lab-bygg) er benyttet for å finne BRUTTO m2 på 7.948. I tillegg disponeres lokaler i Jonas Liesvei 67 (Studenthuset). I tillegg leies det lokaler av Helse Bergen. UiB og Helse Bergen er enig om at grunnen under Vivariet (Gnr. 161, Bnr. 15) og BB-bygget (Gnr. 161, Bnr. 15) skal eies av UiB. Når hjemmelsforholdet er ordnet av Statsbygg vil disse tomtene bli aktivert i UiBs balanse. Tomtene skal følges disse to byggenes yttervegger.
|
altaposten_null_null_20070704_39_151_1_MODSMD_ARTICLE3
|
newspaper_ocr
| 2,007
|
da
|
0.524
|
God sommerunderholdning.
|
maalfrid_c4a67f0380a97254db6bf5acc96c68a4f4f9c5f7_7
|
maalfrid_sprakradet
| 2,021
|
nn
|
0.294
|
Bokmålskommunar: 2 Nynorskkommunar: 23 Nøytrale kommunar: 13 Fleirtalsmålform: nynorsk Tenestemål:
|
maalfrid_69539e62b8fa785fcafbec3760d207860be75667_120
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.87
|
Kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor trening, og kunne gi begrunnelser for valg som gjøres omkring trening og fysisk aktivitet. Kan reflektere over egen faglig utførelse av en treningsprosess og justere denne under veiledning og diskusjon med andre. Kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om trening og fysisk aktivitet, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling om trening og fysisk aktivitet Fagområdet er i kontinuerlig utvikling og endring og det er viktig at kandidatene kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser forbundet med trening og fysisk aktivitet Jakobsen, Arne Martin; Evjen, Elisabeth Gender differences in motives for participation in sports and exercise among Norwegian adolescents. Relevant læringsutbytte, kandidaten skal: Kunne orientere seg i faglitteratur, identifisere viktige problemstillinger rundt trening og fysisk aktivitet i teori og praksis, og gjennom dialog med medstudenter og eksterne aktører drøfte og utvikle sin faglige treningspraksis Kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid på sentrale emner/temaer innen screening, planlegging av trening, gjennomføring av trening og fysisk aktivitet, og monitorering/evaluering av aktivitet Kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor trening, og kunne gi begrunnelser for valg som gjøres omkring trening og fysisk aktivitet. Kan reflektere over egen faglig utførelse av en treningsprosess og justere denne under veiledning og diskusjon med andre. Kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om trening og fysisk aktivitet, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling om trening og fysisk aktivitet Fagområdet er i kontinuerlig utvikling og endring og det er viktig at kandidatene kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser forbundet med trening og fysisk aktivitet X 1 Lagestad, Pål Arild; Sørensen, Arne. Longitudinal changes in sports enjoyment among adolescents. Relevant læringsutbytte, kandidaten skal: Kunne orientere seg i faglitteratur, identifisere viktige problemstillinger rundt trening og fysisk aktivitet i teori og praksis, og gjennom dialog med medstudenter og eksterne aktører drøfte og utvikle sin faglige treningspraksis Kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid på sentrale emner/temaer innen screening, planlegging av trening, gjennomføring av trening og fysisk aktivitet, og monitorering/evaluering av aktivitet Kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor trening, og kunne gi begrunnelser for valg som gjøres omkring trening og fysisk aktivitet.
|
maalfrid_bfc77845a93f17277440bd35aca0f958288fd5d5_10
|
maalfrid_politietssikkerhetstjeneste
| 2,021
|
en
|
0.939
|
This section examines all measurement alarms and alleged IMSI catcher presence cases that were reported by Delma and Aftenposten. We start by identifying the measurement data related to each case and check whether these measurements include anomalies that substantiate the conclusions drawn by Delma and Aftenposten. Delma's equipment monitors a set of GSM connection metadata, and generates alarms with different severity levels depending on observed changes in these metadata. Delma's alarms are not necessarily mutually exclusive, which means that the same case can be reported multiple times. We therefore group alarms into the following categories to ensure that each case is counted only once. 1. In these cases, Delma recorded the use of the same channel (ARFCN) by two different cells in a small time window. Alarms of this type are marked with a medium severity level. According to Delma, this severity level means that the case is less likely to be explained by network conditions, thus warranting further investigation. 2. The same Cell ID is observed in two different networks (e.g. Telenor and Netcom) in the same area. Alarms of this type are marked with a medium or low severity level. According to Delma, low severity alarms can be explained by network conditions. 3. In these cases, Delma measured non-trivial variations in C1/C2. Alarms of this type are marked with a medium or low severity level. 4. This involves cases where cells with strong signal appear for a very short time period. Alarms of this type are marked with a medium severity level. 5. This category can be divided into three subcategories. The first includes cases when Delma recorded measurements that involve a LAC from a different operator. The second includes cases when the same channel appears to be associated with two different LACs in the same area. The last includes cases with absent (zero) LAC values. Cases in the first subcategory are marked with a high severity level, while cases in the second and third subcategories are marked with a medium severity level.
|
wikipedia_download_nbo_Cimetière du Montparnasse_167944
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.807
|
'''Cimetière du Montparnasse''' ('''''Montparnasse kirkegård''''') er en av Paris' fire store kirkegårder. Mange berømtheter, først og fremst franske kulturpersonligheter, ligger begravet her. Kirkegården ligger, som navnet angir, i bydelen Montparnasse, og ble åpnet for offentlig bruk 1824. Charles Baudelaires grav. * Aleksandr Alekhin, (død 1946) * Georges Auric, (død 1983) * Théodore de Banville, (død 1891) * Raymond Barre, (død 2007) * Frédéric Bartholdi, (død 1904) * Charles Baudelaire, (død 1867) * Jean Baudrillard, (død 2007) * Simone de Beauvoir, (død 1986) * Jacques Becker, (død 1960) * Samuel Beckett, (død 1989) * William-Adolphe Bouguereau, (død 1905) * Antoine Bourdelle, (død 1929) * Constantin Brancusi, (død 1957) * Aristide Cavaillé-Coll, (1811–1899) * André Citroën, (død 1935) * Gaspard-Gustave Coriolis, (død 1843) * Maurice Couve de Murville, (død 1999) * Aimé-Jules Dalou, (død 1902) * Jacques Demy, (død 1990) * Paul Deschanel, (død 1922) * Robert Desnos, (død 1945) * Porfirio Díaz, (død 1915) * Alfred Dreyfus, (død 1935) * Marguerite Duras, (død 1996) * Émile Durkheim, (død 1917) * Henri Fantin-Latour, (død 1904) * Léon-Paul Fargue, (død 1947) * Ernest Flammarion, (død 1936) * César Franck, (død 1890) * Othon Friesz, (død 1949) * Serge Gainsbourg, (død 1991) * Charles Garnier, (død 1898) * François Gérard, (død 1837) * Alexandre Guilmant, (død 1911) * Jean-Antoine Houdon, (død 1828) * Joris-Karl Huysmans, (død 1907) * Eugène Ionesco, (død 1994) * Antoine Laurent de Jussieu, (død 1836) * Joseph Kessel, (død 1979) * Adamantios Korais, (død 1833) * Jean-Baptiste de Lamarck, (død 1829) * Pierre Larousse, (død 1875) * Alphonse Laveran, (død 1922) * Urbain Le Verrier, (død 1877) * André Lhote, (død 1962) * Guy de Maupassant, (død 1893) * Vatslav Nizjinskij, (død 1950) * Philippe Noiret, (død 2006) * Mathieu Orfila, (død 1853) * Jean-Claude Pascal, (død 1992) * Henri Poincaré, (død 1912) * Pierre-Joseph Proudhon, (død 1865) * Edgar Quinet, (død 1875) * Man Ray, (død 1976) * Paul Reynaud, (død 1966) * Eric Rohmer, (død 2010) * François Rude, (død 1855) * Charles Augustin Sainte-Beuve, (død 1869) * Camille Saint-Saëns, (død 1921) * Jean-Paul Sartre, (død 1980) * Susan Sontag, (død 2004) * Chaim Soutine, (død 1943) * Henri Troyat, (død 2007) * Tristan Tzara, (død 1963) * César Vallejo, (død 1938) * Louis Vierne, (død 1937) * Adolphe Willette, (død 1926) * Ossip Zadkine, (død 1967) * Cimetière du Montparnasse (Paris by)
|
bruvik_null_null_19690704_18_25_1_MODSMD_ARTICLE25
|
newspaper_ocr
| 1,969
|
nn
|
0.862
|
Det er merkeleg korleis sume har større evne enn andre til å overtala folk. Det som Preste gaard ikkje greidde i førre herad styremøtet, var ei smal sak for Hægland i dette møtet. Dei bruk te same argumentet, nemleg at det kan koma fleire ungdomssku lar i kommunen og at ein ikkje burde velja kommunenam net som namn på den første. Vi kan ikkje sjå at argumentet deira er noko vektigare enn mot parten sitt. Om det skulle bli to eller tre ungdomsskular i Vaksdal kommune ein gong i framtida så kan det vel henda at dei to må administrerast frå ungdomssku len på Dale. Det vil vel økono mien tilseia om ikkje det skjer eit økonomisk under i Norge in nan den tid. Hægland appellerte varmt til sine medrepresentantar og i sær leg grad til representantar frå Stamnes Eksingedalen. Det gjorde kanskje utslaget. Men, det vanta ei røyst på at Dale-namnet fekk to tredjedels fleirtal, så fylkesmannen krev vel saka teken opp att endå ein gong.
|
maalfrid_82917a06b281e7a53973aa29f80ea7875f8b68eb_52
|
maalfrid_custompublish
| 2,021
|
no
|
0.808
|
utlegg til tolk, nødvendig oversetting til og fra fremmede språk og til kunngjøring i aviser. I ankesaker gjelder bevillingen nødvendige utlegg til utdrag. Fri sakførsel omfatter godtgjørelse til vitner så langt vitnene har krav på slik godtgjøring etter vitnegodtgjørelsesloven. Utgifter til oppnevnt bobestyrer under felleseieskifte anses som en sideutgift. Hvorvidt det i tillegg er rimelig å dekke utgifter til advokat, er nærmere omtalt under pkt. 7.5.2 bokstav a). Utgifter til ekstern sakkyndig rettsmekler eller advokatmekler anses også som en sideutgift. Utgifter til rettsmekling fordeles likt mellom partene, slik at den part som har fri sakførsel får dekket sin halvpart av utgiftene under fri sakførselbevillingen. Etter rettshjelploven § 22 første ledd tredje punktum skal den rett som har saken til behandling avgjøre om en bevilling til fri sakførsel også skal omfatte rettergangsskritt ved annen domstol, jf. også salærforskriften § 4 første ledd med kommentarer. Med «annen domstol» menes her annen innenlandsk domstol. Med rettergangsskritt ved annen domstol menes bevisopptak ved annen rett, herunder eventuelle anker før saken er avsluttet ved den domstol som har selve saken til behandling. For anke over kjennelser som avslutter saken, må det søkes på nytt om fri sakførsel. Det skal alltid søkes spesielt om at bevillingen skal utvides til å omfatte rettergangsskritt ved andre domstoler, og domstolen må prøve om betingelsene for fri sakførsel er til stede ved hvert enkelt rettergangsskritt. Den rett som behandler tilleggssøknaden, underretter den rett som utfører rettergangsskrittet om utfallet. Er bevillingen utvidet til å omfatte anke over avgjørelser om saksbehandlingen, er det ankeinstansen selv som skal ta standpunkt til om bevillingen også skal omfatte rettergangsskritt ved annen domstol når et slikt rettergangsskritt er nødvendig som et ledd i ankeinstansens behandling av saken. Ved såkalt videre anke, behandles en søknad om utvidelse av bevillingen av annen ankeinstans. En bevilling til fri sakførsel omfatter i praksis også det å ta til motmæle når motparten krever oppfriskning samt de tilfeller hvor parten med fri sakførsel har uteblitt og begjærer oppfriskning. En oppfriskningssak vil da alltid omfattes av bevillingen, slik at det ikke er nødvendig å søke særskilt for dette. Utgifter til sakkyndig oppnevnt av retten anses som en sideutgift, jf. pkt. 7.2.2. Utgifter til annen sakkyndig bistand, f.eks. private sakkyndige, kan dekkes etter § 22 annet ledd annet punktum. Det føres en restriktiv praksis når det gjelder dekning av utgifter til sakkyndig som ikke er oppnevnt av retten eller fylkesnemnda for sosiale saker. Dette fordi det normalt ikke anses nødvendig med sakkyndig bistand utover det disse instansene selv finner grunn til å innhente, jf. lovens § 1. I saker for domstolen kan det unntaksvis være aktuelt å dekke utgifter til privat sakkyndige, f.eks. i erstatningssaker hvor advokaten i sitt arbeid har hatt behov for hjelp fra en medisinsk sakkyndig. Utgifter til privat sakkyndig i sak som skal behandles ved rettsmekling dekkes ikke. Dette idet rettsmekling er en alternativ måte å løse konflikter ved domstolen på, hvor formålet er å komme til en løsning som begge parter kan enes om. Rettsmekling er en frivillig ordning hvor dommeren ikke har myndighet til å avgjøre saken. Bevisførsel vil derfor normalt være utelukket. Dersom partene ikke blir enige vil saken bli overført til en annen domstol for ordinær behandling ved domstolen. Idet det er frivillig om søker ønsker å inngå en avtale med motparten er det i forhold til rettsmekling ikke nødvendig med en privat sakkyndig for å sikre en forsvarlig saksbehandling. I saker for fylkesnemnda har barnevernet plikt til å opplyse saken på best mulig måte.
|
maalfrid_076c96bd0eace4d0765de5443ce833cfe1dd27f1_50
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.858
|
52 2017–2018 Lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen (havbunnsmineralloven) mineraler. Departementet har lagt vekt på at dette i dag ikke er en etablert kommersiell virksomhet og at lønnsomheten i fremtidig virksomhet er usikker. Departementet har vurdert høringsuttalelsene fra Justis- og beredskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet vedrørende omgjøring og tilbakekall av tillatelse. Istedenfor separate bestemmelser om tilbakekall og omgjøring, som ble foreslått i høringsutkastet, foreslår departementet en bestemmelse basert på den man finner i mineralloven § 65, men med et tillegg som reflekterer petroleumslovens bestemmelse om tilbakekall ved oppløsning, akkord- eller konkursbehandling. Tillatelser etter andre lover, som forurensningsloven, vil kunne ha egne bestemmelser om endring av vilkår, som kan komme til anvendelse på mineralvirksomheten uavhengig av tillatelse etter loven her. Departementet har på bakgrunn av uttalelsen fra Forsvarsdepartementet tatt inn en mer utfyllende tekst i merknaden til § 4-1 tredje ledd. Det klargjøres her hvilke hensyn som typisk vil anses som «saklige». Hensynet til nasjonal sikkerhet er etter departementes syn et slikt hensyn. Etter dagens regelverk for undersøkelse eller utnytting av skjellsand, sand og grus kan Kongen pålegge fylkeskommunen å utøve myndigheten med hjemmel i kontinentalsokkelloven § 2 andre ledd. Daværende Nærings- og energidepartement fastsatte 1. april 1993 retningslinjer som omhandler saksbehandling og tildeling av konsesjoner i henhold til kontinentalsokkelloven. Retningslinjene er senere endret noe ved rundskriv 20. desember 1994. Tillatelser til å utnytte skjellsand, sand og grus innenfor virkeområdet etter plan- og bygningsloven, gis således i dag av fylkeskommunene basert på disse retningslinjene. Departementet foreslo i høringutkastet at det ved forskrift skal kunne gis nærmere regler og unntak fra lovens bestemmelser når det gjelder skjellsand, sand og grus i kystnære områder. Videre foreslo departementet at fylkeskommunenes myndighet når det gjelder skjellsand, sand og grus i kystnære områder videreføres, men slik at dette fremkommer direkte i loven. Forslaget innebærer å opprettholde et skille mellom utvinning av skjellsand, sand og grus i kystnære områder, og den virksomheten som foregår på sokkelen lenger ute. Direktoratet for mineralforvaltning peker på at lovforslaget legger opp til å lovfeste at fylkeskommunene skal være forvaltningsorgan for uttak av skjellsand, sand og grus i kystnære områder og antar at likhetene med utvinning av disse mineralressursene på land er større enn forskjellene. Direktoratet for mineralforvaltning mener det fremstår som uheldig at utvinning av disse ressursene til havs blir underlagt et annet lovverk enn tilsvarende utvinning på land. Direktoratet for mineralforvaltning mener det er uheldig å tillegge fylkeskommunene, som kun har et regionalt avgrenset ansvarsområde, forvaltningsansvaret for disse spesifikke ressursene. Nordland fylkeskommune peker på at alle tillatelser til uttak av mineraler, metaller, sand, grus og pukk i dag gis av statlige myndigheter eller direktorat som har fått delegert denne myndigheten, bortsett fra for undersjøiske forekomster av skjellsand, sand og grus der myndighet til å gi tillatelse til undersøkelse og uttak er delegert til fylkeskommunene. Selv om det ikke er mange slike konsesjoner som omsøkes i Nordland i løpet av en femårsperiode, er det et merarbeid for fylkeskommunen som lettere vil kunne ivaretas av den myndighet som jobber med dette til daglig. Nordland fylkeskommune mener det er dårlig bruk av ressurser å skulle ivareta en kompetanse som «brukes» så sjelden og at dersom fylkeskommunes myndighet skal videreføres, burde den også omfatte tilsvarende ressurser på land, f.eks sand, grus og pukk. Hordaland fylkeskommune er positiv til forslaget om ny lov og til forslaget der om å videreføre fylkeskommunes fullmakt til å gi tillatelse til utvinning av skjelsand, sand og grus. Hordaland fylkeskommune ser behov for at det så snart som mulig etter at loven er vedtatt blir utarbeidet oppdaterte saksbehandlingsregler for søknader om tillatelse til utvinning av skjellsand, sand og grus i de kystnære områdene. Departementet har merket seg at det er ulike syn blant høringsinstansene på hvorvidt fylkeskommunen fortsatt bør ha myndighet når det gjelder skjellsand, sand og grus i kystnære områder. Departementet foreslår at slik myndighet legges til fylkeskommunen.
|
maalfrid_fbd0281fc8ccd1c65c47f3d57c41b034fd32561e_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.73
|
Universitetet i Oslo - alle spørsmål Svarprosent: 35% Antall besvarelser:
|
maalfrid_7f049a260d598c0a67bf1015dc66aed0df237da9_81
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.158
|
(51) C04B 016/08 (11) (21) 20006038 (22) 2000.11.29 (30) Ingen (24) 2000.11.29 (41) 2002.05.30 (45) 2005.04.25 (73) Miljøbetong AS , Hårråveien 20, 7228 Kvål, NO (74) Curo AS , Postboks 38, 7231 LUNDAMO, NO (72) Ragnar Aarstein, Lysverkvn 29, TRONDHEIM, 7472, NO Bjørn Trøan, 7228 Kvål, 7228, NO (54) Mørtel av lettbetong for murblokk, byggeelement eller forskalingsstøping samt fremgangsmåte ved fremstilling av murblokker eller byggeelementer fra slik mørtel (51) C07C 049/737 (11) (21) 19953099 A61K 031/12 (51) C07C213/00 C07C215/42 C07D473/34 (11) (21) 19985511 (22) 1998.11.26 (30) 1998.01.21, CH, 133/98 1997.11.27, CH, 2739/97 1997.12.03, CH, 2781/97 1998.03.27, CH, 723/98 1998.10.07, EP, 98118895 (24) 1998.11.26 (41) 1999.05.28 (45) 2005.04.25 (73) Lonza AG , CH-3945 Gampel, CH (74) Bryn Aarflot AS , Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Jean-Paul Roduit, Rue Pré-Fleuri 12, SION, 1950, CH Walter Brieden, Brandenhütten, AUSSERBERG, 3938, CH Josef Schröer, Burggartenstrasse 26, BOTTMINGEN, 4103, CH Christine Bernegger-Egli, Bahnhofstrasse, MÜNSTER, 3985, CH Eva Marie Urban, Visp, CH Michael Petersen, Am Bächle 7, LÖRRACH, 79540, DE Katja Berchtold, Sennjistrasse, BALTSCHIEDER, 3937, CH Holger Breitbach, ERB, BALTSCHIEDER, 3937, CH (54) Fremgangsmåte for fremstilling av aminoalkoholderivater (51) C07C215/42 (11) (21) (51) C07C405/00 (11) (21) 19995720 (22) 1999.11.22 (30) 1997.05.23, DE, 19722846 (86) 1998.05.22 (86) PCT/EP98/03138 (85) 1999.11.22 (24) 1998.05.22 (41) 2000.01.21 (45) 2005.04.25 (73) Schering AG , Müllerstrasse 178, 13353 BERLIN, DE (74) Tandbergs Patentkontor AS , Postboks 7085 Majorstua, 0306 OSLO, NO (72) Claudia Giesen, Berlin, DE Werner Skuballa, Mattersburger Weg 12, BERLIN, 13465, DE Wolfgang Fröhlich, Berlin, DE Bernd Buchmann, Erdmannstrasse 44, HOHEN NEUENDORF, 16540, DE Hartwig Hennekes, Handjerystrasse 16, D-12159 Berlin, DE Stefan Jaroch, Niebuhrstrasse 66, BERLIN, 10629, DE (54) Leukotrien-B4-derivater, farmasøytiske preparater som inneholder dem og fremgangsmåte for fremstilling av dem. (51) C07D473/34 (11) (21) 19985511 C07C213/00 (51) C07K001/16 (11) (21) 19944752 C12N009/22 (51) C07K005/083 (11) (21)
|
friheten_null_null_19470304_7_53_1_MODSMD_ARTICLE82
|
newspaper_ocr
| 1,947
|
no
|
0.857
|
har åpent møte i Framtia, Lørenskog, torsdag 6. mars kl. 19.30. Foredrag av Nils Aksel Nissen om Pris og skat tepolitikken. Underholdning av teater gruppa, Musikk.
|
maalfrid_20d9488ec45982e451b50a777ef21915cf999a82_4
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.848
|
Side 5 under. Resultatene på indikatorene må fremkomme i rapporten til departementet. Rapporteringen kan også inneholde dokumentasjon på andre indikatorer i tillegg til de det stilles krav om her, dersom skolen mener det er relevant for måloppnåelsen. Skolen skal også vurdere om de gjennomførte tiltakene var egnede og tilstrekkelige for å nå målene. Rapportering på resultatkravene skal være en del av årsrapporten. Når det gjelder målet om å gi fagskoleutdanning med god kvalitet, vil indikatorene på måloppnåelse være antall elever/studenter som har bestått/ikke bestått fagene, antall uteksaminerte elever/studenter og studenttilfredshet. Skolen må vurdere måloppnåelsen ut fra tidligere erfaringer. Det er satt mål om økt elev- og studenttall, men det vil også være interessant å se på utviklingen av studenttall og elevtall i sammenheng. For at departementet skal kunne vurdere utviklingen for skolen i et flerårig perspektiv, bes Vea å vurdere: Måloppnåelsen i forhold til elev- og studenttall for perioden 2001-2011 og gi en samlet oversikt over utviklingen innenfor henholdsvis VGO-tilbudet, fagskolen og voksenopplæringen Oversikten av elev- og studenttallet må vise utviklingen både innenfor heltid og deltidselever/studenter Vea må vise hva studiebelastningen for deltidselever/studenter utgjør i forhold til normert studiebelastning for tilsvarende heltidstilbud Det er satt mål om at skolen skal heve kompetansen hos sine ansatte. Skolen må i den forbindelse vurdere måloppnåelsen i forhold til situasjonen i 2010 og ved hjelp av følgende indikatorer: antall ansatte med formell utdanning, antall ansatte med bransjerelevant utdanning og antall ansatte med oppdatert og utøvende bransjeerfaring, i tillegg til antall gjennomførte kurs og studier. Skolen skal ha faglig samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer. Indikatorene på måloppnåelse vil være aktivitet i relevante fora, igangsatte og gjennomførte prosjekter, antall studenter på studieopphold i utlandet og antall utenlandske elever på studieopphold / kurs ved skolen.
|
maalfrid_0adf5ab2cb5dbf6bd1596257469f12c057b9af58_23
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.87
|
Arealbruk Tabell 2-8 viser en oversikt over arealbruken. Tabell 2-8 Arealbruk Eiendomsforhold Det er Statskog og Namdal Bruk som er rettighetshavere til både de fallrettighetene og arealene som er nødvendige for å bygge Grøndalselva kraftverk, dvs. arealer for inntak, dam, vannvei, kraftstasjon, uttak av stedlige masser, arealer for veibygging og deponering av masser. Det er inngått samarbeidsavtale mellom Namdal Bruk og Statskog og selskapet Grøndalselva AS som ble stiftet i 2012. Eiendommene i prosjektområdet er ytterligere beskrevet i Vedlegg 7. Reguleringsmagasin - - - Overføring - - - Inntaksområde 13 13 Nytt oppdemt areal Rørgate (vannvei) 0 0 Driftstunnel Riggområde og sedimenteringsbasseng 3.5 0 Ett riggområde ved inntaksdammen og ett ved påhugget Veier 8 5 7 m bredde i anleggsperioden og 4 m på permanent basis Kraftstasjonsområde 1 0.
|
maalfrid_9ffd15a9af8c583870ed73a225045c76d679ce8f_34
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.609
|
6. Vedlikehald og skjøtsel av kulturminne. 7. Vedlikehald av grøfter som drenerer eksisterande dyrka mark. 8. Vedlikehald av utløp frå Eikevolltjørna og vassløp mellom tjørnene for å oppretthalde stabilt vassnivå i tjørnene. 9. Oppgradering/fornying av kraftleidningar som ikkje fell inn under § 4 nr. 7 bokstav c. Forvaltingsstyresmakta, eller den forvaltingsstyresmakta gjev fullmakt, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremje fredingsføremålet. Det kan utarbeidast forvaltingsplan, som kan innehalde nærare retningsliner for gjennomføring av skjøtsel. Forvaltingsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta når føremålet med fredinga krev det, for vitskaplege undersøkingar, arbeid av vesentleg verdi for samfunnet og i spesielle tilfelle dersom det ikkje strir mot føremålet med fredinga. Direktoratet for naturforvalting fastset kven som skal ha forvaltingsmynde etter denne forskrifta. Denne forskrifta tek til å gjelde straks. Paragraf 7 er avløyst av paragraf 48 i naturmangfaldlova (sjå side 27 i forvaltingsplanen)
|
maalfrid_7096b65f7dffa31429e98e61cbe2752c6ddd430e_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.127
|
PROSJEKTPLANLEGGING OG VEILEDNING .................................................................... 2 Prosjektplanlegging ............................................................................................................ 2 Veiledning .......................................................................................................................... 2 Masteroppgavens format .................................................................................................... 2 Ulike typer masteroppgaver ................................................................................................... 2 Empiriske oppgaver ............................................................................................................ 2 Evalueringsprosjekter ......................................................................................................... 3 Innovasjonsprosjekter/utviklingsarbeid ............................................................................. 3 Teoretiske oppgaver ........................................................................................................... 3 A. MONOGRAFIBASERT MASTEROPPGAVE ................................................................... 5 Formelle retningslinjer for monografibaserte masteroppgaver .............................................. 5 Oppgavens omfang ............................................................................................................. 5 Forside, sammendrag, forord, innholdsfortegnelse m.m. ................................................... 5 Når to skriver sammen (gjelder kun studenter som har utsatt innlevering fra tidligere semestre) ............................................................................................................................. 6 DUO-mal ............................................................................................................................ 6 Retningslinjer for litteraturliste .......................................................................................... 6 Innleveringsfrister i 2018-2019 .......................................................................................... 6 B. ARTIKKELBASERT MASTEROPPGAVE ........................................................................ 7 Formelle retningslinjer for artikkelbaserte masteroppgaver .................................................. 7 Kappe ................................................................................................................................. 7 Artikkelutkast ..................................................................................................................... 7 Forside, sammendrag m.m. ................................................................................................ 7 Vekting ved sensur ............................................................................................................. 8 Når to skriver sammen (gjelder kun studenter som har utsatt innlevering fra tidligere semestre) ............................................................................................................................. 8 DUO-mal ............................................................................................................................ 8 Retningslinjer for litteraturliste .......................................................................................... 9 Innleveringsfrister i 2018-19 .............................................................................................. 9 .
|
maalfrid_89d057b5d6728651982817e3f8921a1f0e5b8f56_21
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.621
|
1 Jf. Prop. 19 S (2018 – 2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Arbeids- og sosialdepartementet. 2 Jf. Prop. 24 S (2018 – 2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Nærings- og fiskeridepartementet. 3 Jf. Prop. 17 S (2018 – 2019) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Samferdselsdepartementet. 4 Jf. Prop. 22 S (2018 – 2019) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Klima- og miljødepartementet. Kilde: Finansdepartementet 5700 Folketrygdens inntekter 71 Trygdeavgift - -213 -213 72 Arbeidsgiveravgift - 595 595 Sum 9 33 867 33 876 Herav skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 9 8 770 8 779 Mill. kroner Kap.
|
maalfrid_3cb25c5db708b430a603647e2b3d39670a83f717_25
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
no
|
0.848
|
Byrådet mener gode områdesatsninger i utsatte områder er et viktig og sentralt verktøy i inkluderingsarbeidet, og at barnehagen, skolen og bomiljøene er hovedarenaene for god inkludering. Plasseringen mellom marka og fjorden gjør Oslo til en unik hovedstad, med rik tilgang til friluftsliv og store og nære naturopplevelser for hele byens befolkning. Byrådet vil at alle skal ha tilgang til gode grøntarealer og rekreasjonsområder i sitt nærmiljø. Oslos vekst skal brukes til å foredle disse kvalitetene. Byrådet vil gi byens grøntområder sterkere vern, og ta vare på flere områder gjennom en tydelig og strukturerende grøntplan. Det skal utarbeides en egen norm for ivaretakelse av grønne og blå kvaliteter. Byrådet vil tillegge biologisk mangfold stor vekt i behandlingen av utbyggingsprosjekter. Ved alle store byutviklingsprosjekter skal man legge et helhetlig botanisk grep til grunn for plantevalg og utforming. Oslo har et stort potensiale for urbant landbruk. I samarbeid med fagmiljøer vil byrådet opprette et senter for byøkologisk innovasjon, og ha en storstilt satsing på urban dyrking og dyrkekasser i samarbeid med borettslag og sameier, og bevare skolehager, parsellhager og kolonihager. Byrådet vil gjennomføre Fjordbyen, og vil i alle gjenstående saker sterkt prioritere grøntområder og tilgjengelighet til fjorden for allmennheten og binde den sammen med indre by.
|
maalfrid_10398c731e51a70c3e262e1cc3762eb7efffa643_16
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.799
|
Side 17 av 31 om lønnstyveri. Departementet vil i den forbindelse vise til at yrkesskadeforsikringsloven § 19 allerede setter straff for brudd på plikten til å tegne forsikring for arbeidsgiveren eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten. Unnlatt innbetaling av forskuddstrekk vil kunne straffes etter straffeloven § 324 om underslag. Lov om obligatorisk tjenestepensjon er imidlertid ikke straffesanksjonert i dag, det vises i den forbindelse til kapittel 4 nedenfor om innføring av et slikt straffansvar. Departementet finner på denne bakgrunn det mest hensiktsmessig å avgrense en ny straffebestemmelse slik at den rammer kjernen av hva som etter departementets oppfatning er mest naturlig å anse som lønnstyveri. Departementet mener det er viktig at en slik bestemmelse formuleres på en måte som gjør den så treffsikker og praktisk anvendelig som mulig. Etter departementets oppfatning er det i den sammenheng viktig ikke å komplisere regelen unødig, ved å la den ramme for vidt og for ulikeartede situasjoner. Departementet mener derfor at forhold som manglende verneutstyr, manglende pensjonsordning, manglende innbetaling av forsikring eller skatt osv. heller bør anvende straffehjemler i spesiallovgivningen eller anvendelige bestemmelser i straffeloven. Arbeidsmiljøloven er den sentrale loven om rettigheter, plikter og ansvar i arbeidsforhold. Bestemmelsen som nå foreslås skal etablere et straffeansvar for arbeidsgivers brudd på sine lønnsforpliktelser (i vid forstand) overfor sine arbeidstakere. Departementet antar at det vil gi best sammenheng i lovverket og generelt best tilgjengelighet for partene å plassere den i arbeidsmiljøloven, nærmere bestemt etter gjeldende bestemmelse i § 19-1 som regulerer arbeidsgivers generelle straffeansvar for brudd på loven. Arbeidsmiljøloven § 19-1 angir Departementet mener derfor at lønnstyveribestemmelsen bør formuleres slik at den retter seg mot "arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten". Når det gjelder innholdet i begrepene "arbeidsgiver" og "den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten", vises det til forarbeider og omfattende praksis rundt legaldefinisjonen i arbeidsmiljøloven § 1-8 andre ledd, samt etter straffebestemmelsen i § 19-1.
|
maalfrid_67784c9d2aa157f2bbd6acc6ceb2edf959847944_28
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.584
|
(111) (151) 1971.01.14 (180) 2021.01.14 (891) 2016.09.07 (210) 201614703 (220) 2016.12.08 (540) (541) (730) Heraeus Kulzer GmbH , Grüner Weg 11, DE-63450 HANAU, Tyskland (511) Klasse 5 Impression materials for dentists. 2017.03.13 (450) 2017.03.20 (111) (151) 1998.05.07 (180) 2018.05.07 (891) 2016.11.18 (210) 201614704 (220) 2016.12.08 (540) (541) (730) PRIMEALE HOLDING, ZA Fernand Finel, FR-50430 LESSAY, Frankrike (511) Klasse 29 Preserved fruit and vegetables, cooked fruit and vegetables, dried fruit and vegetables, deep-frozen fruit and vegetables. Klasse 31 Fresh fruit and vegetables. 2017.03.14 (450) 2017.03.20 (111) (151) 2002.03.21 (180) 2022.03.21 (891) 2016.11.22 (210) 201614705 (220) 2016.12.08 (540) (541) (730) Linde Aktiengesellschaft, Klosterhofstrasse 1, DE- 80331 MÜNCHEN, Tyskland (511) Klasse 1 Gases, also in liquid or dissolved form, for biologically adapted and environmentally harmless treatment of foodstuffs and of waste water, in particular hydrocarbons, hydrocarbon compounds, oxygen, oxygen-containing gases, nitrogen, hydrogen, carbon dioxide, carbon monoxide, nitrous oxide, ammonia, halogen compounds, all noble gases as well as mixtures of all aforesaid gases; biologically degradable chemical agents for the purification, sterilization and softening of water, ion exchange resins. 2017.03.13 (450) 2017.03.
|
maalfrid_fe1e17318a6583a24feece2f36d32617f2e7ee9e_28
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.51
|
I den nye gruppering er det skilt mellom arbeidere som følger landsoverenskomsten med Bygningsindustriarbeiderforbundet for stein-, jord- #og sementarbeidere og dem som kommer inn under anleggsoverenskomsten med Norsk Arbeidsmannsforbund. Tabell 25. Gjennomsnittlig timefortjeneste i kroner. Landsoverenskomstenforstein-, jord- #og sementarb. Anleggsoverenskomsten ■-■ a. E 2 2' a.o 1949 1. kvartal 3.52 3.52 5.96 4.05 4.81 4.51 6.61 2. « 3.98 3.76 6.29 4.08 4.88 4.85 5.79 3. 4.02 3.79 6.36 454 4.89 4.76 5.74 4. 4.11 4.01 666 4 85 5.36 5.19 6.37 Gjennomsnitt 3.91 3.78 6.31 4.44 5.00 4.85 6.07 Skillet mellom entreprenOrvirksomhet og byggefagene i handverk skyldes rent organisasjonsmessige forhold. Tabell 26 viser den gjennomsnittlige timefortjeneste for voksne menn i disse to grupper under ett. Tabell 26. Gjennomsnittlig timefortjeneste for fag- og hjelpearbeidere i handverk og for voksne menn i entreprenørvirksomhet. kr. kr. 1938 3. kvartal 2.18 1948 1. kvartal 3.47 1939 3. « 2.25 1948 2. « 3.68 1940 1. « 2.24 1948 3. « 3.89 1940 gjennomsnitt 219 19484. 4.09 1945 2.29 1949 1. 3.74 1946 << 3.08 1949 2. « 3.99 1947 3.50 1949 3. 4.07 1948 3.80 1949 4. 4.23 1949 4.02 Tallene for 1938 og 1939 er beregnet etter Norsk Arbeidsgiverforenings statistikk. Håndverksarbeiderne i entreprenOrvirksomhet følger samme overenskomst som håndverkerne i byggefagene ellers. Tabell 27 viser fortjenesten for disse grupper.
|
maalfrid_fe011afd67d00cdbccec5cde01da1a6bbeee6cf0_27
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.962
|
Noen få respondenter oppgir at de har etablert egen virksomhet, eller at de har fått jobbtilbud fra venner eller tidligere arbeidsgivere. Det er få (10 %) som oppgir at de ikke har tatt noe særskilt initiativ til å komme i arbeid. Undersøkelsen belyste også hvilke forhold av mer personlig karakter som respondentene opplever som viktig for at de klarte å komme seg i arbeid, og deres tilbakemeldinger illustreres i figur 5.9. Figur 5.9 viser at egen motivasjon tillegges størst betydning når det gjelder overgang til arbeid. Forbedring i helsetilstand og støtte fra familie, venner og bekjente oppleves imidlertid også som viktig av en betydelig andel av respondentene. I tillegg er det en rekke andre forhold som oppgis å ha betydning, hvor videreutdanning, det å ha "fått orden i livet sitt", og det å ha en sterk egen vilje og redsel for å bli sittende hjemme trekkes frem som forhold som har positiv effekt på det å komme i arbeid. Respondentene ble videre bedt om å oppgi hva de opplever som viktigst fremover for å kunne fortsette å stå i arbeid. Resultatene fremkommer i figur 5.10.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.