id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_c59544b82736687b4d1cfcc73ed6817de5182b5e_5
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
en
|
0.934
|
production are more satisfied with their working day and income, more optimistic and more determined to continue production than those who do not expand. Further, FE has a significant positive association with the AWI. According to many previous studies of the relationship between farm animals and farmers rest on farmer's attitudes and behaviors. Thus, the theory of planned behavior () is frequently applied (ibid.). To the best of our knowledge few studies have explored the relationship between FOW, FS and measures of animal welfare. Therefore, while several studies have demonstrated the importance of the stockperson's attitudes and behavior on animal welfare (e.g.;; ), our study contributes by offering possible explanations of the different attitudes, behaviors and management practices reported in literature. Identifying these causes of different behaviors and attitudes is pivotal to be able to affect them. Thus, our study provides a starting point for the dairy industry and other stakeholders in targeting intervention strategies and services to improve both farmer- and animal welfare. To be able to offer the animals good welfare, the farmers themselves must thrive at work. Therefore, farm advisors, veterinarians and other professionals visiting the farm need to pay attention to both the animals and the humans responsible for taking care of them. Thus, our findings may be of use in designing preventive mental health efforts in the dairy industry. Our finding that a feeling of loneliness is associated with an increase in FS underlines the importance of social networks among farmers, as a source of both social and professional support, in line with . Lack of support in the daily work can be a catalyst for strain and may also make farmers perceive their work less acceptable. This may reduce FOW and increase FS. Further, lack of social capital reduces transfer of knowledge and innovation and diffusion of new technology and practices. Poor farm economy represents another stressor which may reduce farmers coping abilities and their feeling of job control. First, poor farm economy may be an effective barrier for FE. Second, strained economy may also reduce farmer's willingness to participate in preventive health measures and may also imply too little use of veterinary services. This can affect animal welfare negatively. The findings that insufficient income, lack of social support and feeling lonely represent stressors which causes strain and can influence animal welfare negatively, are in line with (; Path diagram for the SEM with the following variables from left to right: covariances, measurement errors, standardized factor loadings with standard errors, and the standardized path coefficient with standard errors between FOW, FS and the AWI. * p ≤ 0.05 ** p ≤ 0.01 *** p ≤ 0.001. Spearman rank correlation coefficients between the four explanatory variables, the three items and the AWI in the FE model (N = 914). Item/ variable Lonely Optimism Income Continue Construction Increase Quota AWI Lonely −.38*** −.21*** −.24*** .14*** .12*** −.21*** .07 Optimism .36*** −.31*** .26 .17*** .25*** .13*** Income −.10** .13*** .07 .21*** .10** Continue .33*** −.26*** .28*** .19*** Construction .49*** .56*** .25*** Increase .52*** .21*** Quota .28*** * p ≤ 0.05* p ≤ 0.01 ** p ≤ 0.001***.
|
maalfrid_14b909ab634ebf68e0cc604d481e4352cf049de4_54
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.874
|
7. Diminution des autres réserves et reports. 8. Total. IV. Dacit et sa couverture. 9. D6ficit. 10. Prélèvements supplémentaires. 11. Diminution des anti es r6Serves et reports. V. Dépences au compte de la societé. 12. Sinistres payés. 13. Commissions. 14. Autres frais d'administration. 15. Impeits et droits. 16. Amortissements. 17. Autres d6penses. 18. R6serves pour I Report risques en cours I , 1, exercice 19. 116serves pour a suivant. sinistres a r6gler 20. Versement aux autres r6serves et reports. 21. Total. VI. Solde cr6diteur et sa r6partition. 22. Le total du solde 23. Aux autres r6serves et reports. 24. Autres emplois. I. Nom de la soci6t6. II. Actif. 1. Engagements des actionnaires. 2. Placements hypoth6caires. 3. Autres pras et obligations. 4. Actions. 5. Esp&ces en caisse et d6p6ts en banques. 6. Immeubles. 7. Comptes cr6diteurs chez d'autres socikes d'assurances, des agences et des assur6s. 8. Mobilier. 9, Divers. Total IV. Passif. 10. Capital social. 11. Fonds de r6serve. 12. R6serves pour risques en cours Au compte 13. 116serves pour de la soci6tê. sinistres a regler) 14. A utres r6serves et reports. 15. Comptes daiteurs chez d'autres soci6tc's d'assurances, des agences et des assur6s. 16. Divers, incl , les dividendes aux action naires et les allocations la Direction et au Conseil d'Administration etc. I. Nom de la société. II. Actif. 1. Placements hypoth6caires. 2. Autres pr8ts et obligations. 3. Actions. 4. Esp6ces en caisse et d6pbts en banques. 5. Immeubles. 6. Comptes cr6diteurs chez d'autres soci6t6s d'assurances, des agences et des assur6s. 7. Pr616 .vements suppl6men+aires. 8. Mobilier. 9. Divers. III. Total. IV. Passif. 10. Capital de garantie. 11. R6serves pour 1 risques en cours Au compte 12. R6serves pour de la soci6t6. sinistres a regler 13. Autres reserves et reports. 14. Comptes daiteurs chez d'autres socia6s d'assurances, des agences et des assur6s. 15. Divers.
|
maalfrid_1a48ef84734ffc8f91f621d7e92036111d6c97d2_20
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.9
|
ledd som "innretninger for produksjon, lagring og avskipning, innretninger for boring, produksjon, lagring og avskipning", betegnes ofte som FPSO-er (Floating Production, Storage and Offloading) og FPDSO-er (Floating Production, Drilling, Storage and Offloading). I HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel skal "F" bety "flyttbar". Bestemmelsen skal forstås slik at det er bruken av de nevnte innretningstyper som er avgjørende for om samsvarsuttalelse skal innhentes. Hvis en innretning er bygget som FPSO, men kun skal brukes som lagerenhet, er det ikke nødvendig med samsvarsuttalelse. Ordningen med en samsvarsuttalelse bygger direkte på den tidligere frivillige ordningen med samsvaruttalelse som ble innført i august 2000. Samsvarsuttalelse (SUT) er en uttalelse fra Petroleumstilsynet om at en flyttbar innretnings tekniske tilstand, søkerens organisasjon og styringssystem er vurdert å være i samsvar med relevante krav i regelverket for petroleumsvirksomheten. Eier av flyttbar innretning, eller annen som vil forestå den daglige driften av slik innretning, må ha en SUT når en slik innretning deltar i petroleumsvirksomhet underlagt norsk sokkeljurisdiksjon. SUT-søknaden kan sendes inn uavhengig av en samtykkebehandling. En samsvarsuttalelse vil være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven med de rettigheter som følger av denne loven. En SUT vil inngå som del av dokumentasjonsgrunnlaget ved aktuell myndighetsbehandling, men særlig i forbindelse med den innretningsspesifikke delen av en samtykkesøknad. Den gir i seg selv ingen rett til å igangsette aktivitet på norsk sokkel. En SUT blir gitt med utgangspunkt i myndighetenes vurdering av tilstanden, målt mot det regelverket som gjelder for bruk av flyttbare innretninger på norsk kontinentalsokkel på uttalelsestidspunktet. Uttalelsen gis på bakgrunn av myndighetens oppfølging av søkeren og informasjon som søkeren har gitt om innretningen og de organisatoriske forholdene. En SUT omfatter tekniske forhold, relevante deler av søkerens styringssystem, gjennomførte analyser, vedlikeholdsprogram og oppgraderingsplaner. Bruk av en slik uttalelse ved en senere søknad om samtykke til bruk, må ses i lys av hvordan regelverket eller innretningens tekniske tilstand, søkerens organisasjon og styringssystem har endret seg etter at uttalelsen ble gitt. Fortsatt bruk av en samsvarsvarsuttalelse forutsetter at grunnlag, forutsetninger og angitte forhold i uttalelsen for øvrig følges opp og vedlikeholdes. Dersom forutsetningene for samsvaruttalelsen endrer seg, eller uttalelsen bygger på feilaktige opplysninger, faller samsvaruttalelsen bort. Det er også utgitt en veiledning om søknad om samsvarsuttalelse. For informasjon om kvalifikasjon og dokumentasjon av flyttbar innretning i forbindelse med søknad om SUT, vises til OLF/NR "Håndbok for søknad om samsvarsuttalelse (SUT)". Videre vises til OLF/NR "Anbefalte retningslinjer for aksept og drift av flyttbare innretninger med samsvarsuttalelse (SUT), eller som har startet søknadsprosessen for SUT". Første ledd viderefører gjeldende rett. Bestemmelsen fastlegger en generell dokumentasjonsplikt og gjelder innenfor hele området helse, miljø og sikkerhet. Andre og tredje ledd gjelder ikke på eller område. På område eller i forbindelse med etablering av styringssystem for oppfølging av , er det ikke vist til standarder eller andre anerkjente normer. Det er den ansvarliges oppgave å selv utrede hvordan pålagte miljøkrav best kan nås og iverksette tiltak for å oppfylle disse kravene. Kommentarene til forskriftene gir veiledning til forskriftskravene for å bidra til forståelse og utfylling av kravene, herunder forslag til hvordan kravet kan oppfylles. Dette er ikke til hinder for at standarder eller andre anerkjente normer kan benyttes der det er relevant for å nå et krav som følger av regelverket, så lenge kravet oppfylles.
|
maalfrid_318f95f493113fb23e434487b910da05c9d98cf6_85
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.914
|
Jakt for matverdien førte at hjorten omtrent ble borte fra Molde, trolig på slutten av 1700-tallet. Den etablerte seg på nytt tidlig i dette århundret, og er nå tallrikere enn noen gang i historisk tid. Mer regulert jakt har sammen med flere andre positive faktorer ført til at også rådyr og elg har etablert faste bestander her. Jakt er ellers vanlig på småvilt som lirype, orrfugl, storfugl og hare. Selv om uttaket nok særlig tidligere kunne være betydelig, har det aldri ført til at artene har vært i fare for å bli utryddet i kommunen. Skogen Derimot førte gode priser på pelsverk til at bestander av enkelte mårdyr gikk tilbake. Særlig mår og delvis oter ble det jaktet mye på tidlig i vårt århundre, noe som trolig førte til at de ble sjeldnere og kanskje også forsvant fra deler av kommunen. Bestandene har økt betydelig de siste ti-årene, særlig av mår, og begge arter har nå gode, levedyktige forekomster. I en periode på 1920- og 30-tallet ble det jaktet mye på ekorn p.g.a. gode priser på pelsverket, uten at dette knekte bestanden. Den har derimot gått betydelig tilbake nå i nyere tid, kanskje som følge av større mårbestander og ugunstig utvikling av leveområdene. Mens jakttrykket generelt har gått ned, og nå i svært liten grad utgjør noen trussel mot det biologiske mangfoldet i Molde, må ulike former for forstyrrelser sies å være et økende problem. Spesielt for fåtallige arter som må ha ro på hekkeplassen, er dette til dels en alvorlig trussel. Flere av de mest sjeldne og truede fugleartene som hekker i kommunen, har nettopp forstyrrelser som kanskje viktigste årsak til manglende hekkesuksess. Dette gjelder bl.a. havørn, storlom og smålom, som alle har hekkeplasser der ulike former for ferdsel har ført til at de har skydd reiret. Også for arter som hønsehauk, storfugl og hubro kan forstyrrelser virke negativt inn på bestanden, uten av vi så langt har dokumentasjon på det fra Molde. Begrepet "flerbruk" av skog springer ut av en erkjennelse av at skogen har brukere med mange ulike behov. Vi vil nedenfor gjennomgå noen verdier som er knyttet til skogen og menneskelige behov. Den økonomiske førstehåndverdien av naturressurser, også biologiske, er vanligvis lave sammenlignet med den merverdien som skapes gjennom foredling av ressursene. For å få fram en riktig verdsetting burde man også ta med verdiene som skapes gjennom foredling. Dette er likevel en alt for stor oppgave i forbindelse med denne rapporten, og vi nøyer oss derfor med en del eksempler på førstehåndsverdier av disse ressursene. Tallene i dette avsnittet bygger i hovedsak på samtaler med 0. Stuenes og N.B. Venås ved skogbruksetaten i Molde. Den viktigsbe økonomiske- og sysselsettingsverdien til skogen er produksjonen av tømmer. Det er store årlige variasjoner i både avvirkningskvantum og pris, noe som gjør det vanskelig å anslå verdien av tømmerproduksjonen. Avvirkningen er på veg opp mot et årlig snitt på 15.000 kubikkmeter, og prisen på tømmer levert ved veg ligger nå rundt 250,- kr/m3. Dette gir en salgsverdi på 3,75 millioner. I tillegg kommer verdistigningen gjennom videreforedling av tømmeret. Det er flere sagbruk i kommunen, med Malo sag som den klart største med behandling av 5-6.000 m3 i året.
|
maalfrid_31130a6d2c527e1cab7c3c0e9cfb81f63e20e8cb_13
|
maalfrid_aho
| 2,021
|
no
|
0.941
|
Antall studenter med opptak Figurl 7: Total antall studenter med opptak Antall budsjetterte plasser Opptak 1. Inn fra venteliste 2009 – 2016 Figur 9: Som diagrammet viser er det stor variasjon i antall studenter som trekker seg, etter å ha oppnådd opptak hos AHO. Et ukjent antall trekker seg etter å ha fått opptak, f.eks hos arkitekthøgskoler i Danmark. AHO har planlagt 30 studieplasser på design, men endt opp med 34 studieplasser etter overbooking. Dette tilsier at man fremover må være mer forsiktig med overbooking. Det ble i årets opptak overbooket med 6 plasser på arkitektur og 4 plasser på design. Arkitektur endte opp på sine 60 planlagte studieplasser. Søkerne som kom inn fra ventelisten til Arkitektur fordelte seg jevnt mellom ordinær og førstegangsvitnemålskvoten. 5 kom inn på ventelisten fra ordinærkvoten, og 7 kom inn på ventelisten fra førstegangsvitnemålskvoten.
|
maalfrid_587204cf03dccf15cdaf903e45e2d7739f210d84_51
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.352
|
Andreas Christiansen Klagesak - Avskjermet U, 20/00812-1 Oversending av klage for ny sensur - MGL1-7MA1A2 - kandidatnr. 5 U Journaldato: 12.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 12.08.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: Studieadministrasjonen /Maia Lisa Hjelmeseth Vik Andreas Christiansen Klagesak - Avskjermet U, 20/00813-1 Oversending av klage for ny sensur - MGL1-7MA1A2 - kandidatnr. 22 U Journaldato: 12.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 12.08.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: Studieadministrasjonen /Maia Lisa Hjelmeseth Vik Andreas Christiansen Klagesak - Avskjermet U, 20/00814-1 Oversending av klage for ny sensur - MGL1-7MA1A2 – kandidatnr. 17 U Journaldato: 12.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 12.08.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: Studieadministrasjonen /Maia Lisa Hjelmeseth Vik Ragna Binde Klagesak - Avskjermet U, 20/00816-1 Oversending av klage for ny sensur - SABVP112 heimeeksamen - kandidatnr. 842 U Journaldato: 12.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 12.08.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: Studieadministrasjonen /Maia Lisa Hjelmeseth Vik Ragna Binde Klagesak - Avskjermet U, 20/00819-1 Oversending av klage for ny sensur - SABVP112 heimeeksamen - kandidatnr. 824 U Journaldato: 12.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 12.08.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: Studieadministrasjonen /Maia Lisa Hjelmeseth Vik Ragna Binde Klagesak - Avskjermet U, 20/00820-1 Oversending av klage for ny sensur - SABVP112 heimeeksamen - kandidatnr. 811 U Journaldato: 12.08.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 12.08.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel:
|
maalfrid_6303af486096d435bfe8f4300d1eb2c5c50af71d_2
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.795
|
Karakter: Bestått/Ikke bestått Obl. aktiviteter: Gruppearbeid, Innlevering av øvinger Studentene skal beherske grunnleggende deskriptiv og analytisk medisinsk statistikk innen det definerte faglige innhold. Matematikk fra videregående skole. Sannsynlighetsregning, estimering, hypotesetesting, ett- og toutvalgs problemstillinger, styrke- og utvalgsberegning samt ikke-parametriske metoder. Forelesninger og øvinger. Rosner, B: "Fundamentals of Biostatistics", 6th ed. 2005 Muntlig Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel MUNTLIG EKSAMEN Faglærer: Professor Stian Lydersen, Forsker Pål Richard Romundstad, Førsteamanuensis Eirik Skogvoll Koordinator: Professor Stian Lydersen Uketimer: Høst: Vår: = 7.50 SP Tid: Tid og sted for undervisning kunngjøres på nett. Karakter: Bestått/Ikke bestått Obl. aktiviteter: Gruppearbeid, Innlevering av øvinger Studentene skal forstå og kunne benytte statistikk innen det definerte faglige innhold. Medisinsk statistikk del I, eller tilsvarende. Analyse av krysstabeller for uavhengige og for parede data. Variansanalyse (enveis- og flerveis, også ikkeparametriske metoder), faktoriell forsøksdesign, enkel og multippel lineær regresjon, korrelasjon, overlevelsesanalyse og logistisk regresjon. Forelesninger og øvinger Rosner, B: "Fundamentals of Biostatistics", 6th ed. 2005 Muntlig/Arbeider Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel MUNTLIG EKSAMEN ARBEIDER Faglærer: Førsteamanuensis Eirik Skogvoll Uketimer: Høst: = 5.0 SP Tid: Tid og sted for undervisning kunngjøres på nett. Karakter: Bestått/Ikke bestått Obl. aktiviteter: Forelesninger, Oppgave Innsikt i statistiske metoder og deres anvendelse utover de generelle prinsipper som dekkes av grunnkursene i medisinsk statistikk. Medisinsk statistikk del I og II, eller tilsvarende. Blant mulige tema er modellvalg i multippel lineær regresjon, generell lineær modell, repeterte målinger, diagnostiske tester, planlegging av kliniske forsøk, manglende verdier. Seminar og forelesninger Oppgis ved oppstart. Se kursets (siste) hjemmeside: http://www.medisin.ntnu.no/ikm/Anv_medstat_h05.html Hjemmeeks/Oppgave Vurderingsdel Dato Tid Tell.andel Hjelpemiddel MUNTLIG EKSAMEN 50/100 OPPGAVE 50/100 Faglærer: Professor Per Grønaas Farup Uketimer: Høst: = 5.0 SP Tid: Tid og sted for undervisning kunngjøres på nett. Karakter: Bestått/Ikke bestått Obl. aktiviteter:
|
maalfrid_82ca16cfcd726f711260b4c6e2c290af021e5010_29
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.548
|
Årsakssammenheng og ARD 1960.1, 1993.147. 1995. - bevis og vurdering ARD 1988.19, 1993.147, 1995. atvl § 5, tjtvl § 23 i.f. Lempningsreglenes anvendelsesområde Lempning av organisasjonsansvar ARD 1960.31, 1982.150 1986.13, ARD 1993.147, 1995.202 (ARD 1981.236) Lempning av individansvar Begrensningspraksis ARD 1981.236 & 282 ARD 1986. Konvensjonalbot o.l. HA LO-NHO § 9-19 HA HSH-LO § 3 Tap av tillitsverv o.l. HA LO-NHO§ 6-10, HA Spekter § 53, o.l. ARD 1958.111, 1991. Fougner, m.fl., Kollektiv arbeidsrett, kapittel 18, med små tillegg i "Det kollektive arbeidslivet" og Jakhellns to arbeider blandt innføringslitteraturen.
|
firdafolkeblad_null_null_19671002_62_74_1_MODSMD_ARTICLE8
|
newspaper_ocr
| 1,967
|
no
|
0.406
|
Motet som Gloppen Nærings-1 samskipnad skipa til pa Sandane torsdag, med direktøren i Distrik tenes Utbyggingsfond, Harald Henriksen som talar, vart eit ak tuelt mote. Alle tom har noko med industri Øog verksemder å gjera i Gloppen var møtt fram Øog det vanta ikkje på spørsmål til tal aren utover kvelden. arbeidet i DU. Han kom inn pa problema med folkeflyttinga fra bygdene. Kring 160 000 personar skifter bustad årleg, Øog straumen av desse gar stort sett ein veg. Strukturrasjo naliseringa gar fram i sterkt tem po Øog dette skapar store problem. Serleg gar dette ut over primær næringane. I tida fra 1951 —64 Jiar over ti tusen personar flytt frå Sogn Øog Fjordane, det meste er ungdom som har fått si utdan ing her. Dette er slik ein ma re flektere over, sa Henriksen. Skal vi makte a stogge folkeflyttinga, må vi få sterke regionale sentra i fylket. Og dei to viktigaste fak torane er ei sterk utbygging av kommunikasjonane med vegnett Øog fly, Øog så styrke sentrumsdan ninga med industri Øog service næringar. Henriksen kom inn på det ar beid som Distriktenes Utbygg ingsfond har gjort i fylket. Han sa at dei har fatt ei serleg inter esse for dette stroket av landet, men at alt står Øog fell med dei ting han peika på. Likeeins at ein både på kommunal- Øog fylkes plan legg arbeidet til rettes Øog tek det opp pa brei basis Øog set til si des små lokale Øog snevre syn Øog krav Øog går inn for fellesløysing. Det er som no lite meining i å sende ut den beste arbeidskrafta fra fylket. I staden bor det skaf fast 10 000 nye arbeidsplassar i Sogn Øog Fjordane, sa Henriksen. Øog niste> med mykje humor for talde om da han som gutunge var med pa friluftsstemne heime i Sunnfjord, Han meinte at desse stemnene er ein kulturarv som med dei modifikasjonar dei føre liggjande tilhove krev, kunne bli ein suksess mellom utflyttarane. To av veteranane, Alf Aasnes Øog Karl Øvrebo, uttrykte si store be undring for det arbeidet som er utfort pa hytta. Samstundes ma na dei til ansvar, — ungdommen må vere viljug til å gjere ein inn sats nar det trengst. Det var bade trekkspelar Øog fe lespelar i aksjon, Øog allsongen . gjekk lystig. Og så var store Øog ■ små frampå Øog improviserte fol ! keviseleik. Idrottsgruppa stod i ' brodden for ei tevling som sette bade kunnskapar Øog kondisjon på prove. Eit samansett Askvoll, Naustdal-lag gjekk av med sige j ren. Summa summarum: ein ret , teleg triveleg dag for dei deltak- I ande.
|
maalfrid_e1a94bf392be6dfe82207264a2ceba0e9ceac2f5_0
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.948
|
1 av 1 Attest for praksisbesøk i allmennmedisin Skjemaet tjener som dokumentasjon for gjennomført praksisbesøk ved søknad om spesialistgodkjenning i allmennmedisin eller søknad om tilleggstakst. Begge deltakerne får for et dagsbesøk. Legen har den (DD.MM.ÅÅÅÅ) Navn på legen som har skrevet sluttrapport etter besøket ( )
|
maalfrid_582bd0a6d05425a6fcf6ab9e2428dc52dfb5ecdc_40
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.905
|
Ombygging fra rutebilstasjon til gateterminal åpner for et stort byutviklingpotensial i sentrum Ny kollektivtrafikkterminal i Ålesund sentrum koplet til gatebruksplanen Kollektivtrafikkterminal som nav i "det gylne triangel" og sjøsideplanen For at de tre byene skal dra nytte av et felles bo- og arbeidsmarked bør man prioritere å redusere reisetiden mellom Ålesund, Molde og Kristiansund. Kollektivtrafikkens knutepunkter er både viktige lokale og regionale møteplasser og har store muligheter i seg for å for å utvikles til møteplasser i byene. All tre byene har prioriterte prosjekt som fokuserer på å få de eksisterende rutebilstasjoner mer attraktive gjennom flytting, ombygging og/ eller integrering til byens byromsnettverk. Alle tre byene har samtidig også prioriterte prosjekt med hvor målet er å styrke attraktiviteten og bruken av byens gater og plasser gjennom igangsatte - og nye satsingsområder. Gjennom en felles satsing på de tre kollektivterminalene og koplingen til byens lokale satsinger på utvikling av gater og plasser samt gang og sykkelnettverk i sentrum, kan både de regionale og lokale kommunikasjonene styrkes. En utveksling mellom byenes erfaringer, kompetanse og metoder, med støtte fra fylkeskommunen og kompetansepåfyll, kan dissa prosjektene løftes fra å være rene infrastrukturprosjekt til fremtidsrettede byutviklingsprosjekt.
|
maalfrid_05584b33a955955c15c943dcff21e9a613b30d2b_398
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.898
|
pilotprosjekter som nasjonalparkkommuner og -landsbyer, nasjonalparksenter, og lokal forvaltning av verneområder. Dette er ulike initiativ for verdiskaping rundt verneområder, men synes lite samkjørte. -Jondal: Svarer bare på siste del av spørsmålet her: Savner felles løsninger, f.eks. maler på profilering og skilting. Dersom det hadde vært en prosjektkoordinator fra dag 1 kunne man kanskje fått utviklet alle landsbyene i et litt mer samkjørt tempo. Inntrykket er at landsbyene er på ulikt nivå i dag. Lom: Samarbeid mellom MD, NHD, KRD, KD i forhold til omdømme, utdanning, næring og vern. Behov for koordinering med fylkeskommunen ang. Miljøfyrtårnsertifisering. Koordinering med nasjonalparkforvalter/styre ang. tilretteleggingstiltak. Koordinering av de ulike prosjektene innen "naturarven som verdiskapar" og kunnskapsoverføring fra der (gjennomføres til en viss grad gjennom nettverkssamlinger). -Storslett: Samarbeid mellom MD, NHD, KRD, KD i forhold til omdømme, utdanning, næring og vern. Forskning og kompetanse tilførsel fra sentralt hold. Utfordring å vite om hvem vi burde ha samarbeidet ning rundt prosjektet og tiltakene. Vingelen: Viktig å se på f.eks. setertilskudd, og en mer aktiv bruk av utmarka. Antall setre og beitedyr i utmarka er på vei ned, noe som vil redusere naturverdiene på sikt. Bør se sammenhengen mellom aktivt landbruk og natur/miljøverdier.
|
maalfrid_0ea4f2979d7cf62e605b582846652b54c7afbadf_14
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.848
|
Her følger en kortfattet beskrivelse av de bunnprøvene som ble tatt i 1997 og 1998. Lengde 26.0 cm. Referanselag A er identifisert mellom 14.0 og 14.1 cm. Prøven var ikke lang nok til å nå ned i de øvrige referanselag. Lengde 27.0 cm. Referanselag A er identifisert mellom 11.8 og 12.1 cm. Prøven var ikke lang nok til å nå ned til de øvrige referanselag. Lengde 33.8 cm. Meget god laminering gjennom hele prøven. Sjikt A til C er identifisert. Prøven viser 55 årslag, tilbake til ca 1943. Lengde 37.4 cm. Prøven består generelt av noe diffuse og ikke veldefinerte lag. Materialet er også noe oksydert. Sjikt A og B er identifisert. Analysen viser at materialet inneholder ca 40 årslag, tilbake til ca 1955, men det bemerkes at dette er usikkert. Lengde 35.8 cm. Prøven har forholdsvis tydelig laminering og særlig gjelder dette eldre materiale i kjernen. Lag A, B og C er identifisert. Totalt ser prøven ut til å inneholde ca 72 årslag, tilbake til ca 1925. Lengde 42.6 cm. Prøven er noe diffus ovenfor lag A og tolkningen er usikker. Materialet mellom lag A og B er laminert, men også i denne del av prøven er tolkningen usikker. Fra 20 cm og ned til bunn ganske god laminering Alle sjikt fra A til E er identifisert. Totalt ser prøven ut til å inneholde ca 60 årslag, tilbake til ca 1935. Lengde 54.5 cm. De øvre to til tre årslag kan være ødelagt under prøvetakingen. For øvrig viser materialet forholdsvis god laminering og alle sjikt mellom A og E er identifisert. Totalt ser prøven ut til å inneholde ca 80 årslag, tilbake til ca 1920. Lengde 36.8 cm. Materialet i denne lokaliteten viser ingen tydelig laminering. Det har et forholdsvis høyt innhold av organisk materiale. Sjikt A som utvilsomt befinner seg mellom 20 og 25 cm dyp kunne ikke identifiseres med sikkerhet. Det er høyst usikkert når det eldste materialet i denne prøven er avsatt, men det kan være rundt 1960? Prøven var ikke lang nok til at materiale som inneholdt sjikt dypere enn A var med. Lengde 27.5 cm. Materialet i denne prøven er av samme beskaffenhet som i lokalitet 4. Tolkning av denne er usikker. Lengde 29.0 cm. Materialet i de øvre ca 20 cm (ovenfor sjikt A) er uten tydelig laminering, inneholder mye organisk materiale og er vanskelig å tolke.
|
maalfrid_4ba9390f9e7797966c033c99f5b759959ca1f190_46
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.363
|
Dagsenter/dagtilbud 12 880 4 555 6 158 799 1 368 Støttekontakt 17 734 7 203 7 829 1 169 1 533 Helsetjenester i hjemmet 135 723 64 561 65 606 2 189 3 367 Langtidsopphold i institusjon 14 871 4 019 9 363 648 841 Kilde:
|
maalfrid_fb990a6dc7186b22798edc495b551df56e353270_40
|
maalfrid_nlr
| 2,021
|
no
|
0.847
|
som festes på selve røret der toalettet festes, som hindrer rottene i å komme opp i toalettet. For å hindre angrep av gnagere, kan utsatte varer oppbevares i tette beholdere. Eksempler er oppbevaring av mat- og fôrvarer i solide beholdere av metall eller hardplast. Det finnes ulike apparater på markedet som skal sende ut vibrasjoner for å skremme gnagere som mus, rotter og vånd. Musejagere for hulrom skal festes på bærebjelker i hus og sender ut lydbølger i lave frekvenser (80- 100 Hz). Disse lydene er hørbare for mennesker, og er derfor til sjenanse. Våndjagere skal settes ned i bakken, og sender ut lyd på 400 Hz som også er hørbart for mennesker. Ingen av disse apparatene har noen påvisbar effekt i vitenskapelige undersøkelser, og de kan derfor ikke anbefales. Det er etter hvert kommet flere apparater på markedet som benytter seg av såkalt ultralyd som ikke er hørbar for mennesker (over 20 000 Hz). I kontrollerte vitenskapelige forsøk har man ikke påvist at ultralydsendere har noen påvisbar effekt på gnagere. I de tilfeller hvor man har påvist en effekt har denne vært svært kortvarig og forsvunnet i løpet av en dag. Vi kan derfor ikke anbefale bruk av slikt utstyr. Kjemiske repellenter er heller ikke vist å være spesielt effektive mot rotter og mus. I forsøk der man har smurt repellenter på ledninger for å hindre gnag har dette ikke hjulpet. Det er nemlig slik at gnagerne lager en slags plugg med yttersiden av kinnene bak tennene når de gnager. Tungen er brettet opp innerst bak kinnene, og man antar derfor at de ofte faktisk ikke kan kjenne smaken på det de gnager på. Denne måten å gnage på forhindrer også at dyrene svelger uspiselige ting som plast, metall, tre osv. Regelmessig overvåking er viktig for å oppdage eventuelle skadegjørere tidlig og for å se hvordan problemet utvikler seg. Ulike feller og giftfri åte er viktige hjelpemidler. Det har også kommet en del nokså billige viltkameraer på markedet som reagerer på bevegelser, og som sender film til PC/mobil. Disse kan være nyttige hjelpemidler både for å se eventuell aktivitet av gnagere, og for å se hvor i og rundt bygninger gnagere beveger seg. Også åtestasjoner med giftfri åte kan brukes til å registrere eventuell aktivitet av gnagere. På denne måten ser man hvor mye som spises av utlagt giftfri åte, samt at man kan se på merkene etter gnagertennene om det er rotter eller mus som er problemet. Likeledes kan vanlige klappfeller benyttes til overvåkning, og ved aktivitet fanger man dyr i samme slengen. Nye elektroniske feller er også et nyttig hjelpemiddel der man får beskjed om eventuell fangst noe som gjør dette mer arbeidsbesparende. Har forebyggingen og/eller bekjempelsen vært mislykket må man evaluere hva man har gjort og finne ut hva som gikk galt. Er det sprekker i bygget man Lydsendere (ulike frekvenser) har ingen påvisbar effekt på gnagere.
|
altaposten_null_null_20160922_48_182_1_MODSMD_ARTICLE70
|
newspaper_ocr
| 2,016
|
no
|
0.84
|
Esben og Anne Gudrun får knalltøff utfordring i The Stream. I likhet med Kristoffer Karjalainen gikk Pasemaker videre fra showcase i kon kurransen på TV2. Nå strammes skru en og det venter en signeringsuke. Dahle (26). Dahle er en erfaren artist, og har gitt ut musikk tidligere, men i en annen sjanger enn Pasemakers elek tropop. Plateselskapene utfordrer dem til å gjøre sin egen versjon av Kate Bush-klassikeren «Running Up That Hill».
|
maalfrid_7fb3ee24ff7cd42b33ac93bf77d98569cfeb7b4e_1
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.845
|
(9) bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovforståelse, jf. straffeprosessloven § 388 første ledd nr. 2 og 3. Når det gjelder forholdet til Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), kan utvalget også prøve den konkrete rettsanvendelsen, men ikke lagmannsrettens bevisbedømmelse. (10) Forsvareren gjør gjeldende at fortsatt varetektsfengsling ikke er forholdsmessig fordi A i fengselet ikke mottar tilfredsstillende helsehjelp for sine psykiske plager. (11) I sin kjennelse 30. mai 2020, ved forrige fenglingsforlengelse, uttalte tingretten: «Siktede opplyser om betydelige psykiske helseplager og manglende oppfølging i fengselet. Retten har tidligere lagt til grunn at siktede får tilstrekkelig helsehjelp i fengselet. Siktede opplyser at det ikke stemmer. Retten forutsetter nå at fengselet og politiet prioriterer å gi siktede adekvat helsehjelp, herunder undersøkelse av lege/psykiater og eventuell medisinering. Dersom siktedes helsetilstand ikke gis videre oppfølging av fengselet, vil dette kunne føre til at videre fengsling blir uforholdsmessig.» (12) I den kjennelsen som nå er påanket, uttaler lagmannsretten: «Fengsling i fire uker er ikke et uforholdsmessig inngrep, jf. straffeprosessloven § 170 a. Det vises til sakens alvor, og at siktede må påregne en lengre fengselsstraff. Forsvarer har med styrke gjort gjeldende at siktede ikke får nødvendig helsehjelp i fengslet. Lagmannsretten bemerker at dette ikke alene kan gi grunnlag for løslatelse. Dersom siktede er syk, skal han overføres til fengslets helseavdeling, eller annet tilsvarende sted for behandling. Det vises for øvrig til tingrettens drøftelse av siktedes helsesituasjon på side 6-7 i kjennelsen.» (13) Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven at enhver har rett til nødvendig helsehjelp. Det må følge av dette at dersom en varetektsfengsling innebærer at den siktede ikke mottar hjelp som er tilstrekkelig til å oppfylle minstekravene til nødvendig helsehjelp, vil det normalt foreligge et uforholdsmessig inngrep, jf. Grunnloven § 94 første ledd og straffeprosessloven § 170 a. Lagmannsretten har dermed tatt et uriktig utgangspunkt når den bygger på at det ikke alene kan gi grunnlag for løslatelse at siktede ikke får nødvendig helsehjelp. (14) Det som skal vurderes, må være om den helsehjelpen siktede mottar, oppfyller minstekravene og dessuten er tilstrekkelig til at fortsatt fengsling etter en samlet vurdering ikke innebærer et uforholdsmessig inngrep. Lagmannsretten har ikke foretatt noen selvstendig vurdering av dette. Tingrettens drøftelse, som lagmannsretten viser til, beskriver bare en begrenset kontakt med helsetjenesten i fengslet. Det fremstår som uklart om de forutsetningene som tingretten bygde på i sin kjennelse 30. mai 2020, er fulgt opp. Tingretten har ved sin gjennomgang også trukket frem kontakt med en oppnevnt rettsmedisinsk sakkyndig. Til dette bemerker utvalget at en slik kontakt ikke har noe behandlingsformål. (15) Etter dette foreligger det mangler ved lagmannsrettens lovforståelse og begrunnelse som kan ha virket inn på avgjørelsen, jf. straffeprosessloven § 385 andre og tredje ledd, jf. § 343 første ledd. Kjennelsen må da oppheves. (16) Ankeutvalgets kjennelse er enstemmig.
|
maalfrid_631c31ef665901f823f2a59061e8c2f672f1bc7e_117
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.936
|
the area of grain land and meadow increased by just over 7 per cent. The decrease in quantities of manure per decare is due to two factors; fewer animals and an increase in the area of cultivated land. Other calculations in SIMJAR 2 show that the average quantity of nitrogen accessible to plants from manure ("plant-accessible" nitrogen) in South Norway decreased from 3.7 kg/decare in 1979 to 3.4 kg/decare in 1989. When calculating the amounts of manure, the quantity of nitrogen per animal is assumed to be the same in the two years. There are no data on how the manure is distributed between the different kinds of crops. The model handles this distribution as follows: it is assumed that all the manure on each farm is spread within the boundaries of the farm itself, and is distributed between the different crops in the following order; forage crops, potatoes, vegetables, grain and meadow, depending on the phosphorus requirements of the different plants. The calculations include only the socalled "plant-accessible" nitrogen in the manure (this comprises between a third and half of the total nitrogen in manure), so that, in actual fact, the quantities of nitrogen supplied are much higher. In the Censuses of Agriculture in 1979 and 1989 a large number of the farmers reported 0 consumption of commercial fertilizer-N, or neglected to report the quantity (this applies in particular to meadow). For these farms the consumption was fixed at the average for the rest of the municipality. Furthermore, there is some uncertainty attached to the reports because it may be difficult for the farmer to estimate the correct quantity. The quality of the reported use of commercial fertilizer in the two censuses has been assessed using other calculations in SIMJAR 2 and sales figures for commercial fertilizer from Norske Felleskjøp. This evaluation indicates that the reports are about equally tenable in both censuses, and that the figures calculated in the model for commercial fertilizer-N to grain and meadow are reasonably correct. The figures for manure to grain and meadow are more uncertain, because no data exist on how the manure is distributed between the two crops. This means that the figures for total fertilization are also more uncertain than the figures for commercial fertilizer-N. Distribution of the land by intensity categories In reality, the fertilizer is not spread out equally over the agricultural land. Some fields are fertilized heavily, others more lightly. Figures 6.1 and 6.2 show the areas of grain land and cultivated meadow distributed between different intensity categories for nitrogen fertilizer. Nitrogen fertilization to grain in 1978 and 1988. Area in decares distributed between different intensity categories by kg N/decare. Southern Norway The figures show a decrease at both ends of the scale, namely in areas with extremely high and extremely low levels of fertilization. Fewer areas with an extremely high level of fertilization would normally imply a more efficient absorption of the nutrients in the fertilizer, since the plants make use of only a very small share of the "extra" fertilizer at high levels of fertilization. The figures show that, in 1988, the farmers'
|
maalfrid_d461fd52c18c77e8897a049b61143238826c79a8_80
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.859
|
1998-99 81 Om lov om erverv av og drift på mineralressurser (mineralloven) kartlegge forekomstens størrelse, utstrekning, geometri, rikhet og oppredbarhet (mulighet kvalitativt og kvantitativt til å skille ut de verdifulle mineralene). Utfra disse parametrene kan prospektøren avgjøre om forekomsten er drivverdig eller ikke. Dersom det er ønskelig med prøver på større dyp, er det nødvendig å bore kjerneprøver. Dette er meget vanlig og uten tvil den viktigste undersøkelsesmetoden som industrien rår over. Metoden går ut på at man borer et hull i bakken med et bor som har et tverrsnitt på mellom 5-10 cm. Boret er hult, og hulrommet fylles under boring med prøvematerialer fra det dyp det bores på. Dette materiale kan så analyseres for de aktuelle mineraler. Metoden er meget miljøvennlig samtidig som den gir god kunnskap om berggrunnen. En annen fremgangsmåte, graving/sprenging av hull i bakken (et skjerp), gir langt større skader. Et problem med kjerneboringen er den motorferdselen som bruken av boreriggen medfører. Det vil være nødvendig å kjøre boreriggen inn til undersøkelsesområdet. Boreriggen er normalt av en slik størrelse at den kan kjøres inn på vanlig traktor. Undersøkelsesmetodene er ellers i stor grad de samme som anvendes ved leting. Undersøkelser vil imidlertid normalt innebære en mer konsentrert aktivitet på et mindre område, og det vil ofte foretas en serie kjerneboringer. Det er ikke uvanlig at undersøkelsesarbeidene kan gå over mange sesonger før prospektøren kan trekke en slutning med hensyn til eventuell drivverdighet. I en senere fase av undersøkelsesarbeidene, er det nødvendig å få fastslått nærmere hvordan forekomsten lar seg opprede. Det kan være nødvendig å ta ut et prøveparti av forekomsten for å gjennomføre et pilotforsøk i oppredning av forekomsten. Slike større uttak kan være nødvendig ikke bare for å undersøke oppredbarhet, men og for å undersøke markedet for den aktuelle forekomsten. Miljøverndepartementet foreslår å endre loven slik at leters varsomhetsplikt ikke bare inkluderer naturen, men også miljøet. Kulturdepartementet vil gi sin tilslutning til utvalgets sterke understrekning av varsomhetsplikten for leter og påpeker at en slik varsomhetsplikt også må omfatte forholdet til kulturminner og kulturmiljøer. Riksantikvaren uttaler at de ikke: «kan se at det kan være behov for en fri leterett. Riksantikvaren frykter imidlertid at den frie leteretten, som åpner for «mindre boringer noen desimetre ned i bakken», lett vil komme i konflikt med bestemmelser i kulturminneloven. Dette gjelder i særlig grad de bestemmelser som gjelder automatisk fredete kulturminner, men leteretten vil også kunne komme i konflikt med bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner. Spørsmålet er for det første hva begrepet «nødvendige arbeider» og «mindre boringer» innebærer. For det andre er spørsmålet hvem som skal avgjøre innholdet av begrepene. Riksantikvaren finner det bekymringsfullt om disse spørsmål uten videre skal kunne avgjøres av leter. Det henvises i den forbindelse til at bestemmelsens annet ledd riktignok inneholder et krav om aktsomhet. Riksantikvaren finner det tvilsomt om det vil kunne utvises tilstrekkelig varsomhet/ aktsomhet på et sted der det tilsynelatende ikke finnes noe å ta hensyn til, f eks spor av automatisk fredete kulturminner.» Norges Miljøvernforbund krever at § 2-2 siste ledd endres slik at tvister etter denne bestemmelsen skal avgjøres av departementet i stedet som foreslått, av Bergvesenet. Etter Advokatforeningens oppfatning synes det å være åpnet for en vid adgang til å foreta inngrep i naturen og på annenmanns grunn. Formuleringen «skade av betydning» er også vag og kan opphav til konflikter. Det synes videre noe betenkelig at Bergvesenet som fagorgan har avgjørelsesmyndighet når det gjelder slike naturinngrep. Det kunne her være ønskelig med et organ som var mer allsidig sammensatt. Alternativet måtte eventuelt være et eget organ/utvalg som ble etablert og som inneholdt kompetanse på ulike felt. Spesielt viktig er dette når landskapsestetiske forhold skal vurderes i tillegg til bergfaglige spørsmål ved søknader og etterfølgende pålegg. Fylkesmannen Vestfold bemerker at det for vernete områder etter særlover (naturvernloven, kulturminneloven, viltloven mv) og for områder sikret til allment friluftsliv gjennom erverv eller ved avtale, må forvaltningsmyndigheten for slike områder likestilles med eier og bruker og være rette vedkommende til å samtykke til inngrep som kan medføre skade av betydning. Departementet tiltrer i all hovedsak Minerallovutvalgets vurderinger av hva leting innebærer. Departementet er enig i at letearbeider som utgangspunkt skal være arbeider i overflaten. Etter vår oppfatning må mineralloven ha en slik utforming at de forskjellige moderne leteteknikkene kan utføres på dette stadiet.
|
maalfrid_cef4016e27718af9898b0b7ce458dcbc9344bf75_5
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.791
|
(111) (151) 2012.07.26 (210) 201104438 (220) 2011.04.14 (180) 2021.04.14 (546) (730) Horton Group International Ltd, Audley House, 13 Palace Street, SW1E5HX LONDON, Storbritannia (GB) (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO (511) Klasse:35 Rekrutteringstjenester; personalrekruttering; personalplassering; personalutvelgelse; lederrekrutteringstjenester; ledersøketjenester; lederutvelgelsestjenester, lederplasseringstjenester; HR (human resources)-tjenester; personaltjenester; personalutvelgelsestesting; undersøkelser knyttet til personalutvelgelse; psykologisk og psykometrisk testing for personalutvelgelse; intervjutjenester; rekrutteringsbyråtjenester; arrangement av rekrutteringsevenementer; evaluering av personalkrav; personalomplasseringstjenester; innhenting av personalinformasjon; personalrådgivingstjenester: personalledelsesassistanse; rådgivingstjenester innenfor HR (human resources) i forbindelse med bedriftsovertakelser, sammenslåinger eller joint ventures; forretningskonsulenttjenester; forretningsrådgiving; forretningsbistand; rådgivingstjenester relatert til forretningsledelse; bistand knyttet til forretningsledelse; forretningsledelsestjenester; konsulenttjenester relatert til forretningsledelse; forretningsanalyse; analyse av forretningsinformasjon; forretningsevalueringstjenester; forretningseffektiviseringstjenester; forretningsundersøkelser; utarbeidelse og gjennomgang av forretningsrapporter og - planer; arrangement av forretningspresentasjoner; annonserings- # reklame- opplysnings- og markedsføringstjenester; produksjon, utarbeidelse, presentasjon og distribusjon av annonse- reklame- opplysnings- og markedsføringsmateriale; utarbeidelse av brosjyrer (corporate literature); utarbeidelse av personalhåndbøker og -koder; informasjon, rådgiving og konsultasjonsvirksomhet relatert til ovennevnte tjenester, inkludert samtlige tjenester levert online fra en database og/eller intranett og/eller eksternt nettverk og/eller Internett. Klasse:41 Undervising og opplæringsvirksomhet; undervisning og opplæringsvirksomhet innenfor forretningsledelse og/eller HR (human resources); personalopplæring relatert til bygging og vedlikehold av profesjonelle relasjoner; kursvirksomhet, arrangement, organisering og gjennomførelse av arbeidsgruppemøter, presentasjoner, seminarer, kollokvier og symposier; publikasjon av bøker og tekst, ikke inkludert fortellinger for barn; produksjon av opplæringsfilmer og -videoer, ikke inkludert fortellinger for barn; elektronisk forlagsvirksomhet; informasjons- rådgivings- # og konsulenttjenester knyttet til ovennevnte tjenester inkludert de ovennevnte tjenester levert online fra en database og/eller intranett og/eller eksternt nettverk og/eller Internett. (450) 2012.08.06 (111) (151) 2012.07.26 (300) 2011.09.09, EM, 010254118 (210) 201115232 (220) 2011.12.28 (180) 2021.12.28 (541) (730) Green Lite AB, Box 235, 60104 NORRKÖPING, Sverige (SE) (740) Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 SANDNES (511) Klasse:35 Annonse- og reklamevirksomhet; bistand ved ledelse og administrasjon av bedrifter; kontortjenester; annonse- og reklametjenester; fremskaffelse av annonse- og reklametjenester; oppdatering av annonse- og reklamemateriale; produksjon av annonse- og reklamemateriale; klargjøring av annonse- og reklameprodukter; klargjøring av annonse- og reklamemateriale; kopiering av annonse- og reklamemateriale; produksjon av annonse- og reklamemateriale; salgsfremmende tjenester; utarbeidelse av annonse- og reklamemateriale; layouttjenester for annonse- # og reklameformål; konsulenttjenester vedrørende annonsering og reklame; detaljsalgstjenester på området papir, papp og varer laget av disse materialer, bygningsmaterialer (ikke av metall), møbler, butikkinnredninger (ikke av metall), produktutstillingsenheter og utstillingsstativ; detaljsalgstjenester vedrørende produkter på området annonsering og reklame samt design. Klasse:42 Vitenskapelige og teknologiske tjenester og forskning og utvikling relatert dertil; industriell analyse og forskning; design og utvikling av datamaskiner og dataprogrammer; grafisk formgiving; design av butikkinventar; design av utstillingsstativ; grafisk kunstdesign; design av annonse- og reklameprodukter; design av annonse- og reklamemateriale; design av reklamelogoer. (450) 2012.08.
|
maalfrid_b27eab19950b96c7399d38ce6b67bd64de3b7cea_14
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.942
|
derimot ikke tatt hensyn til hvor godt oppgavene passet i forhold til de enkelte lands læreplaner. Hensikten med generalprøven var ikke bare å prøve ut oppgaver, men også de andre instrumentene. Også spørreskjemaer og manualer for gjennomføringen ble utprøvd, og i tillegg fikk vi en gjennomgang av alle prosedyrer for gjennomføringen. Alle instrumentene til generalprøven måtte oversettes, og dette arbeidet er beskrevet senere i kapitlet. En viktig hensikt med generalprøven var også å prøve ut foreløpige koder for retting av åpne oppgaver, og ikke minst gi et grunnlag for videreutvikling av disse kodene basert på virkelige elevsvar. Dette arbeidet er også omtalt senere i dette kapitlet. Hver elev fikk ett oppgavehefte de skulle svare på. Men for å dekke et så stort faglig område som mulig, var det en rotasjon av ni forskjellige oppgavehefter. Det var derfor bare noen få elever på hver skole som svarte på samme hefte. Fordi hovedfokus var på lesing i denne undersøkelsen, dominerte lesing i de fleste heftene. Likevel inneholdt alle heftene unntatt ett også noe matematikk og naturfag. Hver oppgaveenhet gikk igjen i to eller flere hefter, men hver elev skulle bare besvare ett oppgavehefte, som tilsvarte 120 minutter. I hefte 1, 3 og 5 var det først 90 minutter lesing og så 30 minutter matematikk, og tilsvarende var det 90 minutter lesing og 30 minutter naturfag i hefte 2, 4 og 6 var. I hefte 7 var det bare lesing, mens hefte 8 og 9 begge besto av 30 minutter matematikk, 30 minutter naturfag og med 60 minutter lesing til slutt. Totalt ble omtrent 70% av testtiden brukt til lesing. På grunn av dette var det mulig å lage gode rapporteringsskalaer for tre ulike former for leseforståelse i tillegg til generelt for lesing (se 2.7.6. og 6.4). For matematikk og naturfag var det derimot for få oppgaver til å kunne lage gode rapporteringsskalaer ut over de generelle rapporteringsskalaene for matematikk og naturfag. For å belyse bakgrunnsfaktorer som kan ha betydning for elevprestasjonene, ble det utviklet spørreskjemaer både til elever og skoleledere. Derimot ble det ikke utviklet spørreskjema til lærerne, først og fremst fordi elevene ble trukket ut enkeltvis og ikke klassevis. Det ville derfor på de fleste skoler være svært få elever som kunne kobles til hver enkelt lærer. I likhet med oppgavene er spørreskjemaene også et resultat av en lang prosess med mange revisjoner. En ekspertgruppe har hatt ansvar for denne utviklingen, men hvert land har hatt mange muligheter til å gi kommentarer underveis. Den norske versjonen av spørreskjemaene er lagt ut i sin helhet under dokumentarkiv på hjemmesiden til PISA (se adressen i kap. 1.2).
|
maalfrid_0f51e41857bde0c8898bd2a40b10aabedc2826d9_59
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.337
|
V. and C. C. (1962). Primary isochron of zero age for meteorites and the earth. J. Geophys. Research 1161. and C. C. (1961). Lead isotopic in ores and rocks of Butte, Montana. Econ. Geo!. 56, 59. P. (1938). Antimonreiche paragenese von Jakobsbakken bei Sulit jelma. Norsk geol. tidsskr., 275-289. (1884). Geologiske notiser fra Kristiania-egnen. Nytt mag. f. natur viden., 28, 105-152. J. R. (1962). Age of the earth's crust and Iead model ages. Nature, Lond. 65.
|
maalfrid_8a46f439dc032c3c65ce20406aad41aa178c166f_13
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.27
|
nte. Andre udenrigske. Med Penge. Indhold. Spd. Uden Penge. Offentlige. Uden Penge. Med Penge. Med • Dampskibe. Uden Penge. Med Dampskibe. 3343 3650 22 2781 15588 170 4 3771 14607 67 Med Penge. Oslebo. Øvrebo. Aure. Bæverfjord. Edo *. Halse. Kvande *. Kværnæs. Romfog. Stangvig. Stromsnæsset. Sundal. Surendal. Thingvold. Todalen. Valsofjord. Ore. Oxendal. Oxendalsoren *. Aal. Eggedal. Flaa. Gol. Heggen (Modum Hemsedal. Holmsbo. Hougsund. Hurum. Krodsherred. Lunder. Nykirke. Næs, Hallingdal. Roken. Sande. Sigdal. Sylling. Arem ark. Ødemark. 525 668 7671 485 3428 837 2893 577 52435 5008 4770 I 4015 30001 5676 Over Sverige. 2937 5976 Antal Indhold. Spd. Over Sverige. Indhold. Antal. Spd. Private. Antal. Indhold. Spd.
|
maalfrid_f6292ca190023ef8abafc7720f250de964965dec_2
|
maalfrid_ehelse
| 2,021
|
no
|
0.77
|
Tabellen under lister opp sentrale begreper og definisjoner i Direktoratet for e-helse sin konseptvalgutredning av nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Definisjonen/beskrivelsene angir hvordan begrepene er brukt i utredningen. Der referanse ikke er oppgitt, har det vært behov for å komme frem til egne definisjoner. Opplysninger hvor personidentitet ikke kan utledes, verken direkte eller indirekte. Spesifikasjon av teknisk grensnitt mellom ulike systemer, forkortelse for det engelske begrepet Application Programming Interface. Et hjelpeverktøy ved programmering, som gir et grensesnitt mot en eller flere tjenester i et operativsystem, en databasetjener eller lignende. Pasientjournal- og informasjonssystem eller annet register, fortegnelse eller lignende, der helseopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen og som skal gi grunnlag for helsehjelp eller administrasjon av helsehjelp til enkeltpersoner. (Pasientjournalloven § 2 d)) (1) Elektronisk beslutningsstøtte er IT-verktøy som kombinerer medisinsk, helsefaglig og annen kunnskap med individuelle pasientopplysninger for å understøtte beslutninger i utredning, pleie og behandling av pasienter. Brukes også i forebygging av sykdom og i helsefremmende arbeid. (2) Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap, og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon. (3) En person som anmoder om eller mottar tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp (etter bokstav c i Pasient- og brukerrettighetsloven 1-3, f). (4) En fysisk eller juridisk person, en offentlig myndighet, en institusjon eller ethvert annet organ som alene eller sammen med andre bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke midler som skal benyttes, eller som i eller i medhold av lov er pålagt et dataansvar. (5)
|
maalfrid_4a43f1c10818f09d4c9a8b3b8903a913d28785b0_107
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.621
|
Embassy of the Republic of Moldova National Day: 27 August Telephone: +46 8 411 40 64/74 Email: stockholm@mfa.gov.md Website: www.suedia.mfa.md Office hours: 08.30-17.30 Stockholm H.E. ______ Ambassador Extraordinary and Plenipotentiary Stockholm Mr Grigore Counsellor, Chargé d'Affaires a.i.
|
wikipedia_download_nbo_Sari Anttonen_431064
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.889
|
'''Sari Anttonen''' (født 15. november 1991) er en finsk orienteringsløper som representerer den finske orienteringsklubben Keuruun Kisailijat og det finske landslaget. Anttonen fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2016. I mai ble hun europamester på stafett under EM i orientering i tsjekkiske Jeseník. Anttonen løp første etappe for det finske vinnerlaget som ellers bestod av Marika Teini og Merja Rantanen. Under VM i Strömstad-Tanum i Sverige tok det samme laget VM-bronse i stafett, bak vinnerlaget fra Russland og sølvvinnerne fra Danmark.
|
maalfrid_2051a74d1d9ef4662e01db7ef48f963bbe8a32a9_131
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
de
|
0.189
|
måned løysel Animalsk jordbr.- produksjon , Detaljomsetningsindeks Engrosprisindeks Timefortjeneste, Innførsel Utførsel 1000 1985=100 1 1985=100 I Mill. i 1980=100 1 1985=100 1 1980 159,9 96 65 109 235 95 310 100 100 70,9 1981 211,6 96 70 124 724 114 082 114 112 .. 1982 221,9 97 79 138 843 128 148 127 123 85,3 1983 240,0 100 85 148 911 146 800 133 132 91,0 1984 234,3 102 94 158 129 165 320 144 140 95,3 1985 229,6 100 100 191 568 179 378 148 146 100,0 1986 .. .. . 1987 221,8 167 14 496 1 136 166 114,6 1988 244,0 66 110 14 763 15 463 143 165 122,0 1989 265,0 99 113 16 257 17 106 152 173 127,7 1990 269,1 101 115 16 583 17 715 153 177 133,8 1991 293,9 104 119 17 233 19 147 155 182 139,8 Juli 237,7 92 115 14 173 13 894 152 173 256,5 103 114 16 457 16 596 153 174 128,2 September 254,0 100 109 16 594 19 000 153 174 Oktober 259,4 104 110 18 051 19 199 154 175 November 260,1 104 112 17 466 18 799 153 176 129,9 259,1 92 145 15 548 17 517 153 176 Januar 292,6 110 16 024 16 366 152 175 Februar 289,0 166 97 14 975 17 063 152 175 131,0 Mars 285,9 110 16 897 19 196 152 176 April 273,8 112 15 154 16 960 152 176 Mai 255,4 166 122 17 662 17 904 152 177 1341 , Juni 249,6 115 16 459 18 995 152 177 Juli 247,2 117 13 686 14 472 152 176 264,8 1 16. 117 16 775 17 881 154 178 134,3 September 261,7 107 18 419 .. Oktober 268,4 113 18 778 19 938 166 180 . November 268,4 161. 115 18 829 20 361 154 180 135,9 272,7 146 15 339 18 274 154 179 Januar 309,0 112 16 927 17 908 154 179 Februar 305,0 161. 98 15 805 17 398 153 180 136,.1 Mars 307,7 114 15 700 18 384 153 180 April 298,6 114 18 110 19 576 154 181 . Mai 281,0 10.4 125 17 959 19 334 155 182 140,9 Juni 274,6 115 16 991 19 972 155 182 Juli 271,7 127 16 728 16 762 155 182 292,5 16;1 123 16 530 18 956 155 182 140,7 September 289,3 110 17 566 20 799 155 183 Oktober 295,8 120 19 752 20 961 156 183 . November 298,8 166 120 17 986 20 733 155 184 141,6 302,5 152 16 745 18 981 155 184 Januar 340,2 116 16 378 19 092 152 183 Februar 331,5 1C)7 104 16 364 19 350 152 184 141,.1 Mars 329,7 107 19 267 21 327 153 185 April 319,4 120 17 845 19 469 154 185 . Mai 303,5 16.6 125 16 978 18 993 154 186 145,3 Juni 292,0 119 17 890 22 036 154 186 Juli 289,9 129 15 121 17 163 153 186 . 310,2 169 118 15 283 18 309 152 186 145,2 September 306,3 113 17 771 21 591 152 186 Oktober 311,5 123 17 453 21 862 152 186 November 316,6 112 16 229 20 847 152 187 146,1. 325,6 155 16 072 18 316 152 186 Januar 369,3 112 151 186 Februar 360,5 100 151 186 Mars 359,3 152 187 April 152 ' Arbeidsløysetrygdede. Mjølk, ost, kalvekjøtt, flesk egg. er med. , timefortjeneste håndverk.
|
maalfrid_2457bf5b8d46469116f6264ec626ae006f71dd42_106
|
maalfrid_luftfartstilsynet
| 2,021
|
no
|
0.665
|
!' Luftfartstilsynet Besøksadresse: Telefon : 23 31 78 00 e-post: postmottak0?caa,dep.no MOTORDREVET LUFFART0Y LUFTDYKTIGHETSPÅBUD (lDP) SOCATA - 43 Med hjemmel i lov av L L. juni 1993 nr, 10 i om luftfart, kap. XV § 15-4 jf. kap, IV § 4-1 og Samferdselsdepartementets bemyndigelse av 25. mars 1994, fastsetter Luftfartstilsynet følgende forskrift om luftdyktighet. ! SOCATA alle modeller som beskrevet i vedlagte kopi av DGAC AD 2003-285(A). Utfør tiltak som beskrevet i vedlagte kopi av DGAC AD 2003-285(A). Tid for utførelse: Til de tider som er beskrevet i vedlagte kopi av DGAC AD 2003-285(A). Referanse: DGAC AD 2003-285(A). Gyldighetsdato: 2003-08-18. ( ( MERK!
|
maalfrid_a2050be21d797a399ba02313554e3eac9c384276_76
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.181
|
Sjøfisket. 2 "'aches cdtières. Elvefisket. Pêches ,fluviales. r. Derav : Dont: Quantités. Kg. 3 761 900 6 500 15 130 Kg. 3 669 700 10 738 15 291 Kg. 4 . 5 27 700 9 600 20 370 Kg. 4'550 900 7 000 1 5 974 935 2 365 I 770 5 000 6 535 7 014 5 695 4 78 5 59 287 54 486 37 990 35 797 42 833 35 633 33 015 27 972 99 744 95 8 54 III 087 79 554 118 443 118 127 128 240 107 150 62 607 71 142 61 540 70486 99 676 III 978 924 723 806 775 54 8o1 49 426 37 036 44 7 77 46 552 51 259 54 344 55 152 '5 394 18 194 2 5 430 18 550 47 82 983 89 339 157 ow 681 I 10 728 859 745 406 74 1 432 1908. Kg. 4 49 2 25 966 1 8 099 20 044 6 643 18 620 8 505 3 587 I 863 25 196 179 369 Kg. I 633 24 4 595 24 624 440 5 657 23 o6i 9 743 7 044 1 9 4 1 9 7 690 23 8o6 1 5 75 8 5 814 I 268 43 95 2 Kg. I 937 82 5 270 24 469 400 5 850 20 630 9 827 7 923 17 051 8 596 33 089 20 711 5 557 2 540 59 48 5 223 347 Kg. I 265 130 5 wo 21 624 1 33 5 57 2 17 387 9 555 6 878 13 506 7 326 21 990 1 4 55 8 5 97 6 3 1 55 76 668 210 823 194 528 1905. 1906. 1907. 1 4 15 16 Valeurs. Kr. 7 282 600 Kr. 7 281 I 320 Kr. 9 064 500 Kr. Kr. Kr. 3 030 48 8 525 40 305 800 8 410 39 503 14 237 9 626 22 320 9 oo8 33 28 3 16 571 5 43 1 835 38 646 250 578 Kr. 3 904 164 10 540 39 150 600 bo 530 36 697 15 889 II 441 21 361 10 115 52 501 24 041 5 754 I 720 52 948 297 355 Kr. 2 526 260 IO 000 43 248 200 8 370 30427 15 686 10 008 17 7'76 80 553 37 078 16 8oi 6 262 2 515 69 657 28! 367 2 5 1 4 936 6 wo 42 087 382 6 517 39 176 21 288 bo 577 24 4 1 4 7 445 30 758 1 7 95 8 3 116 728 20 994 234 990 Statistisk Aarbok 1911. ■11■■••■•■■■,.......M...11■111, la truite saumonée, par préfecture; années 1905 à 1908. 1 værdi ca. 65 000 kr. aarlig og i 1908 ca 65 coo kg. til værdi av ca. so 000 kr., b) elvefisket i endel elver, for hvilke noi- 20 000 kr. aarlig, c) sportsfiskeres, væsentlig utlændingers, leieavgift til fiskerieiere for stangfiske i elvene, for 1906 ancôtière, en 1905, 1906 et 1907 environ 9 0 000 kg. (valeur 65 000 cour.) par an, en 5908 environ 65 000 kg. (valeur _Par an, c)
|
wikipedia_download_nbo_Hydrogensprøhet_353881
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.796
|
'''Hydrogensprøhet''' er et fenomen som opptrer i metaller når de utsettes for hydrogen og mekanisk spenning. Hydrogenatomer diffunderer inn i materialet og forvandles til hydrogenmolekyler i korngrensene. Mikroporer skapes ved defekter i materialets strukturer (f.eks. slaggrester o.a.). Med tiden vokser mikroporene (sprekkdannelse) på grunn av spenninger (enten siden produksjon eller pålagt spenning) Hydrogensprøhet kalles iblant feilaktig korrosjon men er egentlig ett sprøhetsbrudd. Hydrogen kan derimot skapes igjennom korrosionsprosesser noe som siden leder til hydrogensprøhet. Hydrogen kan også skapes med elektrolytisk overflatebehandling samt også ha kommet med siden smeltning. Austenittisk, ferrittisk og martensittisk stål samt nikkelbaserte legeringer og titanlegeringer er ekstra følsome for hydrogen. Andre metaller som aluminium er også følsomme for hydrogensprøhet. Når det gjelder aluminium kan hydrogensprøhet bremses igjennom å legere det med kobber. Kobberet legger seg i korngrensene, noe man utgår fra er grunnen til den forsinka reaksjonen. Hydrogensprøhet akselereres av øket temperatur og liten spenning.
|
wikipedia_download_nbo_Skolesystemet i Tyskland_46886
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.634
|
I Tyskland er skoler et anliggende for de forskjellige tyske delstatene. Dette gjør at det er forskjeller i skolestrukturen rundt om i landet, selv om hovedtrekkene er de samme. Skoleplikten begynner det året barnet fyller seks år, og varer fra ni til tolv år. De første fire eller seks årene (avhengig av delstaten) går eleven i grunnskolen (''Grundschule''). Dette nivået kalles ''Primarstufe''. Etter grunnskolen er det tre hovedløp eleven kan ta: ''Hauptschule'', ''Realschule'' og ''Gymnasium''. Alle disse går under betegnelsen ''Sekundarstufe I''. I hovedskolen (''Hauptschule'') går elevene først på skolen frem til niende- eller tiendeklasse. Etter endt skolegang tar elevene ''Hauptschulabschluss'', og kan deretter fortsette på en yrkesskole (''Berufsschule''). Tiden ved yrkesskolen kombineres gjerne med praksis i en bedrift, og kan sammenlignes med lærlingeordningen i Norge. En typisk yrkesfaglig utdannelse tar to eller tre år. Det finnes hovedskoler i Tyskland, med totalt 1,1 millioner elever. For å komme inn ved tyske universiteter trenger man avsluttende eksamen fra et gymnasium (''Gymnasium''). Denne eksamenen kalles Abitur. Elevene begynner som regel på gymnasiet i femte klasse i ''Sekundarstufe I'', og fortsetter etter å ha avsluttet 10. klasse på den såkalte ''Gymnasiale Oberstufe''. De kan da ta Abitur etter tolvte eller trettende skoleår. *Humanistiske gymnasier (''Humanistische Gymnasien''), der det legges det vekt på klassiske språk som latin og gresk. *Nyspråklige gymnasier (''Neusprachliche Gymnasien''), der elevene lærer moderne språk som engelsk og fransk. *Matematisk-naturvitenskapelige gymnasier (''Mathematisch-naturwissenschaftliche Gymnasien''), hvor elevene fordyper seg i matematikk og realfag. Mange delstater har også spesielle former for gymnasier, som musikkgymnas (''Musikgymnasium'') og idrettsgymnas (''Sportgymnasium''). Det finnes gymnasier i Tyskland. Disse har tilsammen 2,32 millioner elever. En realskole (''Realschule'') er en mellomting mellom et gymnasium og en yrkesskole. Her går elevene frem til tiendeklasse, da realskolen avsluttes med ''Mittlere Reife''. Deretter kan elevene ta en teknisk utdannelse, eller i noen tilfeller gå over til gymnasiet (dette krever en opptaksprøve). Frem til 1964 ble realskolene kalt middelskoler (''Mittelschulen''). På midten av 1960-tallet åpnet en ny type skoler, fellesskoler (''Gesamtschulen''). Denne skoletypen er en blanding av de tre tradisjonelle typene, her kan elevene ta både Abitur og yrkesrettede utdannelser. Konseptet med fellesskoler slo aldri helt gjennom, i dag er bare 700 av tyske skoler av denne typen.
|
maalfrid_432d3dfef58f2833ec70a395054b5e6058afdeb1_43
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.576
|
de etterspurte felter i Svartisen-·omddet. Ti 1 sammenlikning er midlere årsflom beregnet alle øg vannmerker hvGr en har benyttet. seg av de sta tis tiske utledede flomformler øver Nord·Norge. Resultatet er vist i egne kolonner vedlagte tabeller. Tabell II viser frekvensfordelingen av flommer for de etterspurte felter i Svartisen-·området. Frekvensfordelingen er tatt fra nærliggende vannmerke med tilsvarende pi sine fysiografiske parametre. I denne tabellen er derfor reeransevannmerket oppgitt for de respektive felter. Tabell III viser frekvennfordelingen av flonnner i hstperioden august-desember for vannmerker med ten eller ingen breprosent. Analysen gav en meet trre skjevhets/variasjous-loefisicnt enn tilfellet var med årsflom-analysen. Dvs. det stor sansynlighet for resultatene mere usikre enn resultatene gitt i tabell 1 og II. Den fordeling som hadcle best tilpasning var General Extreme Value. Samtidig med frekvenunalys-.i er Sgnen's maksimale piregnelige flom hlitt beregnet for alle felter oe vannmerker. Resultatene er gitt i alle tre tabeller. Det skal ellers gj,,res eppmerkAøm at uverede datemengde gis det neppe grunnlag for ekstrapolere analysen utover års-flommen. Eknes.
|
maalfrid_78d459e8fcfdd6d47175fb95fcf71a60ceae4fa5_54
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.803
|
41,2 %. Denne andelen har holdt seg relativt stabil rundt 40 % de siste årene. Tilsvarende har også andelen kvinner som fikk sitt femte barn eller mer holdt seg relativt stabil de siste årene, på vel 2 %. Andelen kvinner som var gifte eller samboere ved fødsel var 94,1 % i 2003 og 93,7 % i 2004 (henholdsvis 50,8 % og 49,4 % i ekteskap og 43,3 % og 44,3 % som samboere i 2003 og 2004). Kvinner som var ugifte / enslige ved fødsel var på landsbasis 5,2 % i 2003 og 5,5 % i 2004, men det var relativt store fylkesvise variasjoner. Høyest lå Finnmark med 10,3 % og 10,4 % i de to årene, mens Sogn- og Fjordane lå lavest i 2003 (2,6 %) og Akershus i 2004 (3,5 %). I den siste tiårsperioden har andelen kvinner som var enslige ved fødsel sunket fra 8,0 % i 1994 til 6,5 % i 1998, gjorde deretter et hopp til 7,4 % i 1999 og har deretter sunket igjen årlig fram til 2004. Gjennomsnittlig fødselsvekt har vist interessante trender de siste 20 årene (se figur). Fra et svært stabilt nivå siste halvdel av 80-tallet, observerte vi en monoton stigning gjennom hele 90-tallet. Det synes nå som at fødselsvekten er i ferd med å avta. I mange år har vi sett en foruroligende tendens med økning i forekomsten av store barn over 4500gram. Denne tendensen synes nå å ha stoppet opp. Høyest forekomst av fødsler med vekt over 4500gram observerte vi i 1999 (4.9%), mens vi for 2003 og 2004 observerte 4.4% og 4.3%. Tilsvarende for fødsler med vekt over 4000gram: for 2000 var forekomsten 21.9%, mens for 2003 og 2004 var den 21.0% og 20.8%. Ser vi på utviklingen i hvert enkelt fylke er konklusjonen at ingen fylker har signifikant stigning i fødselsvekt for perioden 1999 til 2004, mens fylkene Akershus, Oslo, Hedmark, Buskerud og Hordaland har signifikant reduksjon i fødselsvekten (vurdert ved lineær regresjon over de 6 årene, p<0.05). Fremdeles finner vi de laveste fødselsvekter i Oslo, og de høyeste på Vestlandet. De fylkene som har høyest gjennomsnittlig fødselsvekt i Norge i perioden 1999-2004 er Sogn og Fjordane (3626g), Møre og Romsdal (3619g), Nord-Trøndelag (3608g) og Hordaland (3603g). Tallet for Oslo var 3495g for samme periode. Noe av den reduksjonen vi observerer i fødselsvekt skyldes fødte av mødre som selv ikke er født i Norge.
|
maalfrid_a89395528900abb7daea31e9a1ca7731fc46ccc3_113
|
maalfrid_bufdir
| 2,021
|
no
|
0.85
|
elever med funksjonsnedsettelser ved en skole med gammel bygningsmasse er derfor ofte den utløsende faktoren for å utbedre skolens fysiske tilgjengelighet og utforming. Kommunene besitter i ulik grad nødvendig kompetanse om tilgjengelighet og tilrettelegging. Vi ser at det er store forskjeller mellom kommuner med tanke på tilgang til kompetanse om universell utforming. Dette henger ofte sammen med kommunestørrelse, ressurser og organisering i kommunen. Kommunene løser dette kompetansebehovet ulikt, og der hvor kommunen ikke selv har den nødvendige kompetansen om universell utforming var det flere kommuner som hentet inn nødvendig kompetansen utenfra, eksempelvis fra utbyggere, arkitekter mm. Kommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne blir i varierende grad involvert og benyttet i arbeidet med å planlegge, utbedre og oppgradere skolebygg. Vi ser i denne studien at noen kommuner bruker rådet som en høringsinstans og som med det kan uttale seg i ulike faser av en prosess. Noen råd sier de ikke blir benyttet eller involvert i saker som handler om utforming av skolebygg, mens andre råd mener de blir sett mer på som et politisk organ som ikke har kvalifikasjoner til å komme med innspill. Der hvor rådene blir benyttet skjer det ofte ved at rådet blir en aktør som inviteres inn i byggesaker, enten ved at det er snakk om å bygge en ny skole, eller en av kommunens skoler skal rehabiliteres. Rådene ser at det er mange gode intensjoner med tanke på universell utforming og god tilgjengelighet i skolebygg. Men ved nybygging og rehabilitering av skoler gir byggtekniske forskrift (TEK 17) føringer og krav til standarder for universell utforming. For brukerne kan dette ofte oppleves som et minstekrav; ofte vil det kreves egne tilpasninger i tillegg for at full tilgjengelighet skal innfris for de med særskilte behov. Slike individuelle behov for tilpasninger eller praktiske hensyn følges ofte ikke opp i etterkant, slik at de standardene som settes ofte kan bli for generelle, eller de mangler en praktisk tilnærming. I studien kom det frem flere slike eksempler på hvor kravene til tilgjengelighet var innfridd, men hvor det var manglende praktisk forståelse til løsninger som var valgt. Et illustrerende eksempel var på den relativt nybygde skolen hvor elektriske døråpnere var installert med brytere tett inntil døra, og hvor døra slo rett imot rullestolen når den åpnet seg slik at det ble umulig å komme seg igjennom døråpningen. Her måtte man i ettertid flytte bryterne lenger vekk fra døra for å løse problemet, som gjaldt for flere av skolens dører. Ved utforming av gode løsninger for tilgjengelighet i skolene etterlyses det derfor både mer og sterkere brukerinvolvering i hele prosessen med å finne gode løsninger for tilgjengelighet, og at man i større grad benytter erfaringsbasert kunnskap og kompetanse i arbeidet. En ting er hva retningslinjer og forskrifter stiller som nødvendige krav og standarder til tilgjengelighet og utforming. En annen ting er hvordan disse løsningene fungerer i en praktisk skolehverdag for elever og lærere.
|
wikipedia_download_nbo_Han Jin-su_515029
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.87
|
'''Han Jin-su''' (født 16. desember 1965) er en sørkoreansk landhockeyspiller.
|
lovdata_cd_59301
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.767
|
Sametinget er vedkommende myndighet etter følgende bestemmelser i forskrift 9. februar 1979 nr. 8785, med senere endringer: Kap. 1 §1 nr. 2 og §3. Miljøverndepartementet delegerer myndighet etter kulturminneloven til Sametinget etter følgende bestemmelse i ovennevnte forskrift: Kap. 3 §12 nr. 2.
|
maalfrid_868707bd98577f1e84268d6281e51a8c35db4ea1_9
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.736
|
Gjennomsnittlig fallvinkel fra utfallsted til stopp-punkt, er sjelden mindre enn 31°. Dette bedyr at forventede horisontale utløpslenger for et stein med en fallhøyde på 130 m er rund 215 m. En annen måte å estimere maksimal utløpslengde er ut fra en empirisk formel utledet ved undersøkelse av 120 steinsprang i Norge (Domaas, 1994) Maksimal utløpslengde er gitt ved S som er avstand (m) fra urfoten. H er fallhøyden til steinspranget. I samsvar med dette formel vil en steinblokk fra toppen sørost av området (H = 130 m) gå ca. 70 m forbi urfoten. Estimering av frekvens/sannsynlighet for steinsprang er vanskelig. Vi antar at det er mindre enn 5 potensielt store ustabile blokkområder i skråningen (en blokk per ca. 4000 m) med en årlig sannsynlighet for utfall lik P (én blokk løsner) = 1/1000. Mindre blokker vil stoppe i "ura" eller i kort avstand utenfor. Det vil da løsne et steinsprang hvert 200 år, dvs. den årlige sannsynligheten for at en blokk faller ned er P (steinsprang) 1/200. Denne sannsynligheten gjelder for hele lengden av skrenten og ned på området under. Området er ca. 350 m langt, slik at en tomt med en standard tomtelengde på 30 m vil ha mindre sannsynlighet for å bli truffet. Utregnet vil den årlige sannsynligheten for at den enkelte tomten skal treffes av steinspranget være: P (steinsprang treffer tomt utenfor skråning per år) 1/200 / (350 m / 30 m) 1/2500. Sannsynlighet minker med avstand ut fra foten av den bratte skråningen. Faregrenser for steinsprang er inntegnet i kart 01 (se vedlegg) og er en kombinasjon av sannsynlighet for utfall og utløpslengde av blokker. Sannsynligheten for skred avtar med avstanden utenfor ura, ettersom de aller fleste steinsprangene stopper i selve "ura". Vurderingene er basert på faglig skjønn og erfaring samt observasjoner gjort i området. Hovedpunktene er at det er begrenset med utfallsmuligheter over området og de større blokkene som ligger igjen på området gir oss en pekepinn om hvor blokker har stoppet tidligere selv om de ikke viser hele bildet. Observasjoner av ur og skrent forteller at steinsprangaktiviteten i området må betraktes som lav. Faregrensene for steinsprang for det kartlagte området er beregnet og tegnet inn på kart 01. Kartet viser utbredelse av steinsprang sannsynlighet 1/100 og 1/1000. Disse faregrensene samsvarer med kravene til sikkerhet for sikkerhetsklassene S1 og S2. Dersom det er ønskelig å bygge innenfor de markerte faresoner, må det bygges sikringstiltak, slik at byggene tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot steinsprang. p:\2014\04\20140413\leveransedokumenter\teknisk notat\20140413-01-tn_geiranger-kopane.
|
maalfrid_7a20b0d5f05b0dece273de3180e21e1e811e2ce8_165
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.87
|
Hvor stor andel av barna i de ulike SDQ-skåringskategoriene (normal, gråsone, avvik) som har kontakt med PP-tjenesten vises i Tabell 78. Det viktigste her er at barn gjennomgående er mye mer i kontakt med PP-tjenesten dersom foreldrene oppfatter at barnet har et problem enn om barnet selv opplever livet som vanskelig. Særlig uttalt er denne forskjellen i opplevelsen av om barnet har vansker som er en belastning for omgivelsene. 3 av 4 barn hvor foreldrene oppfatter at barnet har vansker er i kontakt med PP-tjenesten, mens 1 av 7 barn som selv opplever at de har problemer har denne kontakten. Dette viser at foreldrenes vurderinger er avgjørende for om barnet får hjelp eller ikke. Den samme tendensen vises også i forhold til bruk av spesialisthelsetjenesten. Tabell 79 og Figur 125 viser hvordan fordelingen av problembelastning slik både barn og foreldre rapporterer det, virker inn på bruken av helsetjenester. Her teller vi dem som har vært i kontakt med enten kommunehelsetjeneste eller spesialisthelsetjeneste eller begge. Både i følge barn og foreldre kan det registreres en økning i bruken av helsetjenester med økende belastning. For begge gruppene synes det som om oppfatningen av problemenes innvirkning i dagliglivet betyr mest for om barna kommer i kontakt med psykisk helsevern. Andelene av barn med belastninger som har vært i kontakt med helsevesenet er høyere i følge foreldrene enn i følge barna. Dette kan tolkes som om det er foreldrenes vurdering av problemenes innvirkning, i større grad enn barnas, som avgjør om barna kommer i kontakt med helsevesenet. Det er verd å merke seg at nær tre av fire barn som selv skårer avvikende både på symptomer og innvirkning ikke bruker disse tjenestene, og selv der foreldrene skårer i denne gruppen har bare 55% hatt kontakt med helsevesenet.
|
solabladet_null_null_20151105_25_40_1_MODSMD_ARTICLE81
|
newspaper_ocr
| 2,015
|
no
|
0.927
|
Isloma Victoria Arinze er veldig glad i Pokemon-kort. Elevene samles nå i små grupper på et avgrense! område i skolegården for å holde på med Pokemon kort, i stedet for å løpe og klatre over alt.
|
maalfrid_20367883281d6c7c75334c75dd99abae66f6034b_19
|
maalfrid_npd
| 2,021
|
no
|
0.819
|
Hendelsen på Tordis-feltet 2008: Injeksjon av forurenset vann i/under Utsira formasjonen Injeksjon av forurenset vann i/under Utsira-formasjonen, indusert sprekk og lekkasje Lengde: g 30-40 m Dyp: yp Ca.
|
maalfrid_a33d5aee9497ace64576594222a810789458b1c6_1
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.412
|
TITTEL Laks i Kragerøvassdraget – Samlerapport FORFATTERE Ole Erik Elsrud UTGIVER NORSKOG Referanse: Elsrud, O. E., 2013. Laks i Kragerøvassdraget – Samlerapport. NORSKOG-rapport 2013-1. 70s. DATO 30. september 2013 ISBN-10: 82-92442-17-0 ISBN-13:
|
maalfrid_8690f792e1562da0c36cb86d06b0cbc3c1eacbac_11
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.924
|
Spørsmålet var: «Hvor fornøyd er du med innholdet på ssb.no når det gjelder følgende: Relevans?» 86 prosent av brukerne svarer at de er fornøyd (svært fornøyd eller ganske fornøyd) med relevansen på ssb.no. Ingen store forandringer fra tidligere år. Spørsmålet var: «Hvor fornøyd er du med ssb.no?» 88 prosent av brukerne svarer at de er fornøyd (svært fornøyd eller ganske fornøyd) med ssb.no. På spørsmålene som omhandler tilfredshet er det ingen store forandringer fra tidligere år, men tallene viser imidlertid at andelen som er svært fornøyd er den høyeste noen sinne.
|
maalfrid_7b3563074a4e33dd57d9637460d0243c7757f956_27
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021
|
no
|
0.95
|
av ordningen. Riktignok må man også forvente regionsentra vil oppleve en viss "lekkasje" av de mest spesialiserte varene og tjenestene til mer sentrale strøk, men dette vil utgjøre en såpass begrenset andel av det samlede etterspørselsvolumet at det godt og vel oppveies av tilfanget fra omlandet.
|
maalfrid_e59a109516de28fbccbf541f4d8ca1c664e98ed2_7
|
maalfrid_udi
| 2,021
|
en
|
0.925
|
8 of 19 Yes. According to article L. 511-4, §10 of the Code on Entry and Residence of Foreigners and Right of Asylum (CESEDA), it must be a "physical state that necessitates medical care, which could, if not given, lead to […] exceptionally serious consequences, provided that there is no accessible treatment in the country of return". Mental disorders and/or post-traumatic stress are taken into consideration for the postponement. Yes. The postponement of removal and its length depend on the medical opinion. However, in the most significant cases, a short-term residence permit entitled "private and family life" can be granted. No specific rights or guarantees are granted to the beneficiary of the postponement of removal (except the protection against removal). The residence permit is valid for 1 year. France does not have that kind of statistics. However, some figures can be given: TCN detained in detention centres and freed on the basis of their physical state were 422 in 2011, 382 in 2012 and 149 during the first semester of 2013. 1.The responsibility for the enforcement of removals (and, consequently, for decisions concerning the suspension of removals) lies with the local aliens office. The responsible office does not automatically initiate an examination of the respective alien, but will do so only in cases where specific circumstances give rise to doubts regarding if a person is capable of travelling. If the respective office does not have access to the MEDCOI database, it may retrieve such information via the Federal Office for Migration and Refugees. The Federal Office for Migration and Refugees is also being asked to comment on many decisions made by the local aliens' registrations offices involving deportations. The Federal Office for Migration and Refugees may determine potential reasons preventing a removal in cases where aliens face severe and concrete dangers to life, limb or freedom on returning to their respective country of origin. This is for example the case with regard to severe illnesses which can not be treated in the country of origin, resulting in a risk of serious injury to a person's health. 2.Yes, in particular if the relevant person is capable of travelling and the required medical treatment can be provided after the removal. 3.The removal is suspended if the affected person is not capable of travelling due to their physical or psychological condition, irrespective of the particular cause of the condition. 4.See answers to items 2. and 3. 5.The person in question receives a written certification confirming the suspension of the removal (Duldung). If the reason preventing departure is likely to prevail in the foreseeable future, it is possible to issue a residence permit for the relevant person. Such permit shall be issued after a period of 18 months with the person in question holding a temporary suspension of the removal (Duldung).
|
maalfrid_0e1e68f8fbe892d1da1a7bc6778862c59a362d36_13
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021
|
no
|
0.855
|
Undersøke hvordan kartlegging av mestringsstrategier, tilretteleggingstiltak og oppfølgingsløp oppleves av brukerne (unge personer med AS, deres foresatte og familie, brukerorganisasjoner), og hva de opplever som spesielt fremmende. Undersøke hvordan tilretteleggerne (Spesialistbedriften, NAV, skole/utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere og andre aktører) arbeider med inkludering og tilrettelegging for unge personer med AS i et varig arbeidsliv, hva de opplever som spesielt fremmende og hva som ser ut til å gi varig deltakelse i arbeidslivet. Gjennomføre samfunnsøkonomiske nytte‐kostnadsanalyser knyttet opp til Spesialistbedriftens arbeid for tilrettelegging for personer med AS, og sammenligne de realøkonomiske konsekvensene av dette virkemiddelet opp mot andre alternativer, i forhold til kort‐ og langtids investeringer og gevinster. Å skape inngang til og varig deltakelse i arbeidslivet for personer med AS er sammensatt og komplekst med flere aktører som må ivaretas. I figur 1 har vi forsøkt å fremstille en forenkling av dette bildet, fordelt i et triangel av aktørgrupper; personen med AS, NAV og andre i virkemiddelapparatet, og Spesialistbedriften og kunder. Samtidig som hver av aktørgruppene har særegenheter, må de forsøke å gjensidig tilpasse seg, slik at de kan møtes et sted på et kontinuum av gjensidig tilpasning og tilrettelegging, dersom man skal lykkes med inkludering av personer med AS i arbeidslivet. Hvor på de tenkte linjene mellom hver av aktørgruppene det er mest reelt og mulig å møtes vil også være gjensidig avhengig av de enkelte aktørene som er involvert til enhver tid. Hvilke kompetanser, interesser, utfordringer og behov har den enkelte person med AS som skal hjelpes inn i arbeidslivet? Hva har Spesialistbedriften og virkemiddelapparatet mulighet til å bistå med? Hvilke kunder kan tilby arbeidsoppdrag innen den enkeltes interessefelt, og i hvilken grad kan Spesialistbedriften i samarbeid med kunden tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene for den enkeltes utfordringer? I hvilken grad kan og må den enkelte med AS få hjelp til å tilpasse seg arbeidsplassen hos potensielle kunder? Og hvordan kan virkemiddelapparatet, bedriften og den enkelte med AS samhandle for å skape et godt møte mellom utfordringer, interesser, behov, kompetanse og mulige arbeidsoppgaver, slik at det gir grunnlag for et konstruktiv og langvarig arbeidsforhold? I samarbeidet mellom hver av aktørgruppene i modellen er det flere elementer som fremstår som sentrale dersom man skal lykkes med å inkludere personer med AS i arbeidslivet (se figur 1). Man kan se for seg en dynamisk prosess mellom aktørene, hvor aktørenes individuelle muligheter, utfordringer og særegenheter avgjør hvilke tilpasninger og behov som må ivaretas for å oppnå inkludering i arbeidslivet. Dette gjelder spesielt områdene; veiledningskompetanse og nettverk, matching, mulighet for tilpasning og fleksibilitet, virkemidler for kartlegging, utvikling av tiltak og oppfølgingsløp, individuelle tilpasningsbehov, samt bedriftens stillingsbehov og arbeidsoppgaver og den enkelte med AS kompetanse og interessefelt. For å øke deltakelsen i arbeidslivet i utsatte grupper må aktørene samarbeide og gjensidig tilpasse seg hverandre.
|
maalfrid_b8a7ea8905d5bad7fcc40d6f7b345dcc308a5964_139
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.686
|
I sum vil høyere risikofaktorer for NC sammenlignet med Statnett, føre til at inntektstaket baseres på en avkastning som er vesentlig høyere enn referanserenten. Dersom de faktiske inntektene på kablen gir en avkastning som er høyere enn referanserenten, vil reduksjonen i nettleien være større om Statnett eier kabelen enn om NC eier den. Men, dersom inntektene er lavere enn referanserenten, vil nettleien være upåvirket om NC eier kabelen, mens nettleien vil øke om Statnett eier den. 8.3.1 Konsesjonssøknad NC søker om en økonomisk regulering hvor det fastsettes et inntektstak, i tråd med de føringer de mener er gitt fra politisk hold. De forutsetter at den norske reguleringen vil gjelde for halvparten av de totale inntektene og kostnadene knyttet til kabelen. Videre skriver de: Reguleringens varighet bør tilsvarer anleggskonsesjonens varighet. Eventuelle overføringer av ekstraordinære inntekter avregnes og overføres i faste intervaller, eksempelvis på fem år. Inntektstaket fastsettes basert på den totale kostnadsbasen, eventuelt med referanse i en kostnadsnorm. 8.3.2 Søknad om unntak fra krav til bruk av flaskehalsinntekter NC søkte 23. oktober 2019 om unntak fra krav til bruk av flaskehalsinntekter jf. kapittel 9. De søker om en regulering med et inntektstak som gjør det mulig å realisere prosjektet. De søker om unntak fra kravet i 25 år. Den andre halvdelen av forbindelsen skal reguleres av Ofgem. De har utarbeidet en «Cap & Floor» regulering (C&F-regulering) for utenlandskabler knyttet til Storbritannia. NC fikk 9. januar 2018 et positivt tilsagn til å bli tilknyttet denne reguleringen for den britiske delen av kabelen. Reguleringen har en varighet på 25 år og investeringen avskrives lineært over denne perioden. Reguleringen fastsetter et inntektsgulv der gulvet sikrer en normert gjeldskostnad på hele investeringen og et inntektstak som gir en mulig inntjening tilsvarende et normert egenkapitalkrav for investeringen. Inntektsgulvet innebærer at NorthConnect vil være sikret minimumsinntekter på britisk side. Inntektsgulvet og -taket fastsettes i forkant av reguleringsperioden basert på effektive kostnader. Kostnadene regnes om til annuiteter og fastsettes i reelle verdier, som deretter inflasjonsjusteres gjennom perioden. Reguleringen gir mulighet til å gjøre enkelte revurderinger av inngangsverdiene underveis i reguleringsperioden. I hovedsak vil alle inntekter knyttet til forbindelsen vurderes mot inntektstaket-/gulvet. 113 Dette er et oppdatert krav som kom i unntakssøknaden datert 23. oktober 2019 114 https://www.ofgem.gov.
|
maalfrid_3e97414c9523251201799f29bbdfe7a14ec72a8b_232
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.762
|
Kapittel 12 Flatere skatt Lønn, naturalytelser mv (post 2.5) + Næringsinntekter (post 2.7) + Andelseieres andel av inntekter mv (post 2.8.3) + Nettoinntekt ved utleie av fast eiendom (post 2.8.4) + Skattepliktig gevinst ved realisasjon av bolig mv (post 2.8.5) + Kapitalinntekter (post 3.1.9) - Årets underskudd i næring mv (post 3.2.16) - Andelseiers andel av utgifter mv (post 3.3.4) - Fradragsberettiget tap ved realisasjon av bolig mv (post 3.3.6) - Fradragsberettiget tap ved realisasjon av aksjer mv (post 3.3.8) - Fremførbart underskudd (post 3.3.9) - Næringsdrivendes renteutgifter, dvs renteutgifter som framkommer på næringsoppgaven. Dette omfatter liberale næringer og andre. For selvstendige i primærnæringen er fradraget beregnet forholdsmessig Mottatte bidrag, livrenter utenfor arbeidsforhold, barnepensjon mv (post 2.6), inntekt av prosentlignet boligeiendom og fritidseiendom (post 2.8.1 og 2.8.2), minstefradrag (post 3.2.1-3.2.6), merutgifter til kost og losji mv ved tjenestereiser/arbeidsopphold utenfor hjemmet (post 3.2.7), reiseutgifter (post 3.2.8-3.2.9), foreldrefradrag (post 3.2.10), fagforeningskontingent (post 3.2.11), premie og tilskudd til privat og offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold (post 3.2.12), sjømannsfradrag (post 3.2.13), særfradrag i inntekt av fiske (post 3.2.14), næringsdrivendes premie til egen tilleggstrygd for sykepenger fra folketrygden (post 3.2.15), gjeldsrenter utenom i næringsvirksomhet (deler av post 3.3.1-3.3.2), pliktig underholdsbidrag mv (post 3.3.3), innbetaling til individuell pensjonsavtale (post 3.3.5), andre utgifter (post 3.3.7) og særfradrag (post 3.5). Figurene 12.1-12.4 illustrerer marginalskatten og gjennomsnittsskatten på lønnsinntekter for en lønnstaker i klasse 1 for de fire modellene samt etter 1998-reglene. Det er sett bort fra arbeidsgiveravgiften i disse beregningene. Regneeksemplene i figurene er egnet til å illustrere marginalskatten og gjennomsnittsskatten for en lønnstaker uten fradrag utover standardfradrag. I praksis vil imidlertid endringer i gjennomsnittsskatten for den enkelte ikke bare være bestemt ut fra skatteklasse og inntektsnivå, men også forhold som bl a størrelsen på fradrag utover standardfradrag, forholdet mellom lønnsinntekt og kapitalinntekt og antall barn. Modellene har ulike satser på alminnelig inntekt, jf boks 12.1. Dette har betydning for fordelingen av skattebyrden mellom forskuddspliktige og etterskuddspliktige, og må tas i betraktning ved sammenligning av modellene, jf avsnitt 12.2.3. Figur 12.1 viser at lønnstakere med lave og midlere inntekter får en viss økning i gjennomsnittsskatten i . Dette skyldes at satsen på alminnelig inntekt er økt med 1,5 prosentpoeng i forhold til 1998-regler.
|
maalfrid_b300859e349e1c2a0068cbf9bae2f904094b9fb3_24
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.834
|
han sa at «han aldri ville blogge under det pseudonymet igjen» (VG 5.8.11). Det gjør han imidlertid fortsatt, som ideolog på nettstedet Gates of Vienna (gatesofvienna.net) http://chromatism.net/fjordman/fjordmanfiles.htm. Nettekstremismen utnytter moderne medie- og kommunikasjonsstrategier og bidragsyterne på dette området kalles «produsenter». Ekstremistiske budskap spiller på følelser positivt og negativt. Eksempler på det siste er videoklipp lagt ut på YouTube som viser grusomheter fra krigsmarken i Syria, noe som skaper sinne og et ønske om «å gjøre noe». Filmene er velegnet for å utløse en velkjent mekanisme for radikalisering, nemlig «moralsk sjokk» som skaper «kognitiv åpenhet» for å gripe til drastiske tiltak for å gjøre noe med problemet. For å skape positiv appell «styles» budskapet av internettbaserte «medieselskaper». Det kan også oppstå spontane workshops hvor flere samarbeider om produktet. «De udødelige» («Die Unsterblichen»), en tysk høyreekstrem bevegelse, legger stor vekt på budskapets form, bruk av hvite masker, suggerende musikk og dramaturgiske virkemidler i videofilmer på YouTube. Symbolbruk er generelt viktig på begge sider, og bruk av popkulturelle referanser som for eksempel bilde av Anders Behring Breivik på Jerntronen i Game of Thrones. Produsentene sørger også for digitale bibliotek og oversettertjenester som tilgjengeliggjør tekstene på flere språk. Deltakere i Profetens Ummah sørger for å tekste YouTube videoer med utenlandske ideologer til norsk (Lia 2013). Forskningen beskriver effekten slik: «Internett har skapt et betydelig skifte i lokale terrorgruppers evne til å påvirke et publikum utenfor deres umiddelbare konfliktteater, og har styrket deres internasjonale kontaktnett til geografisk spredte sympatisører» (Nesser m.fl. 2013). Til sist fremhever forskningen betydningen av diskusjonsforaene. Disse er på Facebook og i diskusjonstråder i tilknytning til artikler og blogger.
|
maalfrid_45477d249f2d0b8453c4d52b359a291f19cc58f4_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.619
|
"Landbruks- og matdepartementet oversender vedlagte høringsforslag til endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. Det er behov for lovendringer i forbindelse med planlagt etablering av kommunalt ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på dyrehelsepersonell og samtidig blir det kommunene som får ansvar for klinisk veterinærvakt. Etter lovens 9 1 annet ledd er det i dag staten som har det overordnede ansvaret for å sikre en landsdekkende dyrehelsetjeneste. Departementet ønsker at kommunene fra 2007 skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. For at det skal bli mulig, må lovens § 1 annet ledd oppheves. Samtidig foreslås det en ny bestemmelse i § 3 a om kommunens ansvar. Bestemmelsene i lovens § 26 om klinisk vakt regulerer dagens ordning der staten har ansvaret og gir samtidig bestemmelser for forhandlingene med yrkesorganisasjonene. I praksis har yrkesorganisasjonene vært Den norske veterinærforening og den kliniske vakten har rettet seg mot landdyr. Den type lovregulering bør ikke videreføres overfor kommunene. Departementet foreslår derfor at 26 oppheves. Vaktordningen har ikke omfattet akvakulturdyr i industrielt oppdrett. Det vurderes heller ikke som aktuelt i den nye ordningen. For nærmere detaljer viser vi til vedlagte lovendringsforslag. Departementet ber om at eventuelle merknader til lovutkastet innen 15. mai 2006. " :
|
maalfrid_854a42be17e3271362b752602eda0516421d6d81_115
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
en
|
0.228
|
., Bjerke, J. W., Brattland, C., Eythórsson, E., Fredriksen, F., Gundersen, O.M, Holmgaard, S.B., Olsen, A. K. B. & Reinsborg, T. 2017. . - NINA Rapport 1390, 22 s. ., Gundersen, O. M. & T. Reinsborg, T. 2016. Fordeling av gjess og jaktorganisering i Nord-Trøndelag om høsten. NINA Rapport 1272, 33 s. ISBN: 978-82- 426-2933-3. , Jensen, G. H., Madsen, J., Eythórsson, E. & Gundersen, O. M. 2011. Gåsejakt i Nord-Trøndelag. Resultater fra ulike jaktorganiseringer i 2010. – NINA Rapport 655, 32 s. ISBN 978-82-426-2237-2. Anderson, H.B., Speed, J.D.M., Madsen, J., Pedersen. Å.,Ø., ., van der Wal, R. 2016. Late snow melt moderates herbivore disturbance of the Arctic tundra. 21: 29-39. Madsen, J. & Eide, N. 2009. Effects of disturbance on geese in Svalbard: implications for management of increasing tourism activities 26: 376- 389 Madsen, J., & Eide, N. E. 2008. Ferdsel og forstyrrelseseffekter for gjess på Svalbard. Anbefalinger til forvaltningen. NINA Rapport 334, 39 s. ISBN 978-82-426- 1898-6. Pedersen, Å. Ø., Speed, J. D. M. & 2013. Prevalence of pink-footed goose grubbing in the arctic tundra increases with population expansion. 36:1569-1575. Pedersen, Å. Ø., ., Eidesen, P. B., Fuglei, E., Jepsen, J. & Stien, A. 2013. Spatial patterns of goose grubbing suggest elevated grubbing in dry habitats linked to early snow melt. 32, 19719, Pedersen, Å.Ø., . M., Ravolainen, V., Anderson, H. Van der Wal, R., Madsen, J. & Speed, J. 2015. Grubbers on the Svalbard tundra. Why do we need monitoring? Research Note FRAM Forum 2015. Madsen, J., Williams, J. H., Johnson, F. A., Dereliev, S. & Kuijken, E. 2017. Implementation of the first adaptive management plan for a European migratory waterbird population: The case of the Svalbard pink-footed goose . 46: S275-S289. . Eythórsson, E. & Madsen J. 2013.Stakeholder involvement in adaptive goose management; case studies and experiences from Norway. 36: 17-24. E Lenke til ordningen:
|
firdafolkeblad_null_null_19920306_87_23_1_MODSMD_ARTICLE3
|
newspaper_ocr
| 1,992
|
nn
|
0.382
|
Svanøy skule er blant dei skulane i Flora som har skulefritidsord ning 139 elevar i Flora kom mune frå 1. til 3. klasse nyttar seg av tilbodet om skulefritidsorning no i vårsemesteret. For haustsemesteret i fjor var talet 151 elevar. Det er skulefritidsordning på til saman åtte stader i kommunen, Øog tre av dei er i sentrumsområ det. I sentrum er det skuleinudsordiung på Docen Øog på Krokane, Øog i til legg har Flora Husflidslag ei arbeidsstove der det er 25 barn med. Det er dg skuiefn tidsordningar på Årebrot, på Svanøy, i Stelnhovden, på Stavøy Øog på Askrova. Det vert arbeidd med å få fleire skular med på ordninga. Det er meininga at skulefritids ordninga ikkje skal koste kommu nen noko, den skal finansierast av statstilskot Øog foreldrebetaling. Statstilskoteter på 2000 kroner per elev som brukar ordninga mellom 8 Øog 14 timar i veka, Øog 2800 kroner for kvar elev som nyttar tilbodet i meir enn 15 timar i veka. På Stavøy Øog Askrova er tilbodet gratis, medan det på Svanøy, på Årebrot Øog i Stein hovden kostar litt. Dei andre stadene er det noko dyrare å ha barna med i skulefriridsordninga.
|
digistorting_1985-86_part6_vol-aII_part1
|
parliament
| 2,021
|
no
|
0.786
|
rdninger basert på minimum 3 måneders seilingsperioder. Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 10 for 1984-85 på dette punkt og vil anmode departementet om å vurdere dette på nytt, slik at denne forskjellsbehandling kan opphøre. Kap. 842 og 3842 Velferdstjenesten for handelsflåten Komiteens flertall, lederen, Angelsen, Benkow, Golten og Harkestad, sier seg tilfreds med at det tradisjonelle velferdstilbudet fortsatt vil være aktuelt i 1986. gjøre tilbudet mest mulig hensiktsmessig for de enkelte brukere. Flertallethar merket seg at det gode samarbeidet som har utviklet seg mellom Velferden og Sjømannskirken. Etter f le r talle ts mening bør dette samarbeidet utvikles videre på de steder hvor forholdene tilsier det. Flertallet viser til at et stadig økende an tall ikke-sjøfolk - som trailersjåføren fastboende koloni, representanter for norsk industri m.v. - søker til velferdsstasjonene. Med bakgrunn i dette er det lite rimelig at velferdsutgifter bare dekkes av avgifter fra skipsfarten og dens ansatte. Flertallet anmoder departementet om å arbeide for og eventuelt foreslå lovendring for å få til en rimelig fordeling av velferdsutgifter mellom de forskjellige brukere av velferdstjenestens tilbud. Flertallet vil også peke på at internasjonaliseringen av skipsfarten har medført at et økende antall norske sjøfolk faller utenfor Velferdstjenestens virkeområde. Flertallet vil derfor be departementet gjennom den vurdering av velferdsutgiftene som bedt om, også vurdere endringer slik at Velferdstjenesten også kan yte service til norske sjøfolk på uteregistrerte skip. Flertallet har merket seg at velferdsavgiften ikke vil øke for 1986, og at fritak for velferdsavgift for skip under 500 brt. i innenriksfart foreslås gjennomført fra og med 1986, og sier seg tilfreds med dette. Arbeidet med å få til en bedre samordning av velferdstjenestene mellom Sjømannsmisjonen og Velferden må fortsette. Komiteens medlemmer Eide, Mørk Eidem, Frøiland, Majala og Nilssen har merket seg at det i budsjettet for Velferdstjenesten for handelsflåten for 1986 legges opp til en ytterligere redusering av velferdstilbudene for sjøfolk. Disse medlemmer viser til at en samlet komité i Innst. S. nr. 265 for 1984-85 bl.a. uttalte at disse tilbudene bør opprettholdes og bygges ut i takt med et økende kulturtilbud for nordmenn hjemme. Disse medlemmer kan ikke akseptere den utvikling det legges opp til i budsjettforslaget og foreslår derfor slik økning av kap. 842: Post 11 Varer og tjenester med kr. 2 500 000 og post 21 Spesielle driftsutgifter med kr. 2 500 000. Disse medlemmer har med undring merket seg at departementet tar sikte på en nedbygging av Velferdstjenestens arbeid i Norge. Disse medlemmer viser til at Velferdstjenestens fremtidige arbeid ble drøftet i Stortinget så sent som i juni d.å. Ken fra departement eller storting som skulle indikere en slik utvikling. Disse medlemmer vil også peke på de forpliktelser som Norge har påtatt seg internasjonalt, bl.a. gjennom tilslutning til ILO-rekommendasjoner, om å sørge for velferdstilbud også for utenlandske sjøfolk i norske havner. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om ikke å svekke velferdstilbudet i Norge. Disse medlemmer vil understreke verdien av samarbeide mellom Sjømannsmisjonen og Velferdstjenesten, og ser gjerne at dette arbeidet styrkes og utvides. Disse medlemmer viser til komiteens merknader i Innst. S. nr. 265 for 1984- 85 der komiteens flertall bl.a. ber departementet vurdere hvordan andre brukere av Velferdstjenestens tilbud i sterkere grad kan bidra til å dekke omkostningene ved driften av Velferdstjenesten. Videre vises til mindretallets tilråding i samme innstilling om å avvikle velferdsavgiften og utvide Velferdstjenestens arbeid til å være et service- og kulturtilbud for alle nordmenn i utlandet. Disse medlemmer kan ikke se at departementet har vurdert disse forslag i proposisjonen. Disse medlemmer er fremdeles av den oppfatning at den andelen som velferdsavgiften dekker er langt høyere enn hva som var Stortingets forutsetning da loven om Velferdstjenesten ble vedtatt. Disse medlemmer fastholder at velferdsavgiften er en ordning som har overlevd seg seiv. Den virker urettferdig både mellom de enkelte sjøfolk og mellom sjøfolk og andre grupper. Disse medlemmer vil derfor be departementet foreta de vurderinger som det bes om i Innst. S. nr. 265 for 1984-85, herunder spørsmålet om å kanalisere de samlede ressurser som blir brukt til velferd for sjøfolk gjennom Velferdstjenesten for handelsflåten, og fremme nødvendige forslag for Stortinget så snart som mulig. Disse medlemmer vil uttale at så lenge velferdsarbeidets kostnader i stor grad dekkes av brukerne, vil det være naturlig at også andre brukergrupper enn skipsfarten og dens utøvere bidrar økonomisk. Kap. 1010 Fiskeridirektoratet Komiteen har merka seg at omorganiseringen av Teknisk avdeling no har kome i gang, og at departementet meiner at gratis teknisk konsulentbistand til private firma bør avviklast til fordel for teknisk/økonomiske utgreiingar og forvaltningsarbeid. Komiteen registrerer at omorganiseringa skjer ved naturleg avgang og overføring til andre avdelingar. Komiteen registrerer den omorganisering som no vert gjennomført ved avdelinga for fiske og fangst. Omorganiseringa må sjåast i samanheng med den utvikling som går føre seg innan havbruk. Komiteen meiner det er viktig at arbeidet med innføring av EDB både på administrative og faglege område i Fiskeridirektoratet held fram, og at investeringane vert vidareførde. Komiteen viser til at det no vert lagt auka vekt på planlegging og gjennomføring av opplæringstiltak, og at dette arbeidet vert prioritert. Komiteen er samd i dette. Komiteen er nøgd med at det i budsjettet for 1986 er oppretta ein toårsheimel knytt til budsjettnemnda for å ta seg av arbeidstidsundersøkjingar i fiskeflåten. Kap. 1011 Fiskeridirektoratets kontrollverk Komiteen vil generelt gjeva uttrykk for at kontrollverket utfører eit nødvendig arbeid på ein god og tjeneleg måte. Kontrollverket sitt arbeid er etterkvart vorte nokså omfangsrikt. Ikkje minst i samband med den auka verksemda innan havbruk er nye og krevjande oppgåver komne til. Komiteen viser til den innsatsen som er gjort for å auka eksporten av fisk og fiskevarer, og til arbeidet med å koma inn på nye marknader. Komiteen er kjend med at det vert stilla strenge og varierande kvalitetskrav frå dei ymse importlanda, krav som ofte kjem i tillegg til dei norske forskriftene. Komiteen viser i denne samanhengen til dei gode vonene om auka eksport av m.a. sild og oppdrettslaks til USA og Japan, og vil understreka dessa landa sine strenge krav til kvalitet. Dette vil etter kvart stilla kontrollverket over for større og større oppgåver og utgifter. Under budsjetthandsaminga i fjor ga Stortinget sin tilslutning til å innføra gebyr på ein del av kontroll verkets sine tjenester. Vedtaket var ikkje samrøystes. Komiteen er kjend med at Regjeringa vil føreta ein gjennomgang av den offentlige næringsmiddelkontrollen, der også Fiskeridirektoratets kontrollverk er med i eit rasjonaliseringsopplegg. Komiteen viser til at ei slik omorganisering ikkje har vore ute til høyring hos dei organisasjonane dette gjeld, og at ein i fiskerikretsar er skeptiske til forslaget. om saltvannsfiskeriene, og derved også har ansvaret for kontrolloppgaver på fiskefeltene, både når det gjelder fangst og redskap. Komiteen regner derfor med at omorganiseringen ikke blir satt ut i livet før slike drøftinger er gjennomført og uten at Stortinget har fått anledning til å drøfte spørsmålet. Kap. 4011 Fiskeridirektoratets kontrollverk Komiteen har merka seg at dei nye gebyra som fleirtalet i Stortinget vedtok hausten 1984, ikkje har vorte sett ut i livet på grunn av manglande lovhjemler. Komiteen meinar det er uheldig at slike forslag vert fremja uten at lovgrunnlaget er til stades, og vonar ein kan unngå slikt i framtida. Komiteens medlemmer Eide, Eidem, Frøiland, Majala og Nilssen viser til sine uttalelser i Budsjett-innst. S. nr. 10 for 1984-85, i forbindelse med innføring av gebyrer. Disse medlemmer stiller spørsmålstegn ved om dette er en riktig finansieringsmåte. Disse gebyrene er imidlertid innført, og disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke stemme imot departementets forslag. Kap. 1013 og 4013 Rettledningstjenesten Komiteen vil peke på intensj onene med opprettelse av rettledningstjenesten, som primært skal være å yte service og gi veiledning overfor næringsutøverne, slik at næringa kan gi trygge og gode arbeidsplasser på sjø og land og dermed medvirke til å trygge bosetting langs kysten. Komiteen vil vise til at det er distrikter som fortsatt er uten fiskerirettlederstillinger. I store distrikter hvor fiskerinæringa er bærebjelke for virksomhet og bosetting har fiskerikontorene for liten bemanning, og det medfører at rettlederne enkelte steder ikke makter å yte den service som er nødvendig. Komiteen vil peke på at manglende bemanning kan føre til forskjellsbehandling av utøvere og at dermed utviklingsmulighetene i enkelte distrikt ikke ivaretas på en forsvarlig måte. Komiteen sier seg tilfreds med at staten overtar ansvar for 5 stillinger som tidligere var opprettet av kommuner, men konstaterer at tilbudet i rettledningstjenesten av den grunn ikke blir utvidet. Med oppblomstringen innenfor havbruk/oppdrett er det et stort arbeidspress på fiskeriadministrasjonen sentralt og lokalt, som tilsier en økt satsing på rettledningstjenesten. Ko mi teen vil minne om at det tradisjonelle fisket og tilknyttet virksomhet fortsatt er hovedpilarene i fiskerinæringen og at disse deler ikke må bli nedprioritert i denne sammenheng. Komiteen er oppmerksom på at rettledningstjenesten er blitt pålagt stadig flere forvaltningsoppgåver. Komiteen er derfor enig i at det er viktig og nødvendig å effektivisere og forenkle rettlederarbeidet slik at det kan frigjøres mer ressurser til de primære arbeidsoppgåvene. Komiteens medlemmer Eide, Mørk Eidem, Frøiland, Majala og Nilssen foreslår at det opprettes en oppdrettskonsulentstilling for Skagerakkysten og at Sør- og Nord-Trøndelag får hver sin oppdrettskonsulent. Disse medlemmer vil understreke det store behov som er tilstede for økte bevilgninger for å effektivisere arbeidet innenfor Rettledningstjenesten. Disse medlemmer foreslår derfor at det til opprettelse av 2 nye oppdrettskonsulenter og til en styrking av kontortjenesten blir bevilget ytterligere 3 mill. kroner. Disse medlemmer viser til sine uttalelser i Budsjett-innst. S. nr. 10 for 1984-85 i forbindelse med innføring av gebyrer. Disse medlemmer stiller spørsmålstegn ved om dette er en riktig finansieringsmåte. Disse gebyrene er imidlertid innført, og disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke stemme imot departementets forslag. Kap. 1020 Fiskeridirektoratets institutter Komiteen ser det som særs viktig at Fiskeridirektoratet sine institutt får tilført ressursar for å løysa dei viktige og stadig meir kompliserte oppgåver dei står ovanfor, både i den tradisjonelle fiskeriforskninga, i havbruk og oljekonsekvensforskning. Komiteen vil understreka det komiteen sa i Innst. S. nr. 347 for 1979-80 om «at det administrative hovedansvar for utviklingen av fiskeoppdrett og av akvakultur, blir lagt til Fiskeridepartementet». Med bakgrunn i dette må og fiskeriforvaltninga verta sett i stand til å ta seg av sin del av havbruksforskninga. Komiteen seier seg tilfreds med at det på komande års budsjett vert innvilga midlar til nybygg til akvakulturstasjonen på Austevoll, som er venta å stå ferdig i løpet av 1987. Komiteen vil peika på at det i dag vert utført mellom 25 og 30 årsverk ved stasjonen i Austevoll, medan berre 8 av desse har stillingsheimlar over Fiskeridepartementet sitt budsjett, herunder ein fast forskarstilling. Komiteen ber departementet vurdera talet på faste forskarstillingar ved stasjonen. Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene Komiteen har merket seg at departementet har foreslått bevilget 6,9 mill. kroner til nytt hovedmaskineri på forskningsfartøyet «G.O. Sars». Komiteen er enig i en slik bevilgning og vil understreke at dette vil bidra til å redusere fartøyets vedlikeholds-og driftskostnader samt gjøre «G.O. Sars» til et mer tjenlig forskningsfartøy. Komiteen har merket seg at departementet også i år foreslår bevilget 4 mill. kroner til leie av forskningsfartøy. Komiteen vil understreke den store betydning våre forskningsfartøy har for den samlede fiskeriforskning, og komiteen antar at Havforskningsinstituttet fortsatt har behov for leie av de typer tjenester som kan utføres med «Johan Ruud». På denne bakgrunn vil komiteen be de berørte departementer i fellesskap bidra til at midler går til leie av «Johan Ruud,» slik at fartøyet kan holdes i kontinuerlig drift. Fleirtalet i komiteen, leiaren, Angelsen, Benkow, Golten og Harkestad, sluttar seg til den fordeling av driftsutgifter til forskningsfartøya som er foreslått i proposisjonen. Fleirtalet har merka seg at Fiskeridirektoratet har føreteke ein økonomisk analyse av alternativa, framleis leige eller bygging av ny båt etter «Eldjarn» for bruk frå og med 1988, og at saka vil verta førelagt Stortinget. Komiteens medlemmer Eide, Mørk Eidem, Frøiland, Majala og Nilssen viser til sine uttalelser angående bygging av nytt forskningsfartøy i tidligere budsjettinnstillinger, senest til Budsjett-innst. S. nr. 10 for 1984-85. Disse medlemmer viser på ny til at en enstemmig komité i Budsjett-innst. S. nr. 10 for 1982-1883 uttalte at leie av forskningsfartøy måtte bli en midlertidig løsning. Disse medlemmer er fortsatt av den oppfatning åt et leiet fartøy ikke kan erstatte et spesialbygget forskningsfartøy. Disse medlemmer viser til at Havforskningsinstituttets råd har gjort vedtak om at når leieavtalen med «Eldjarn» utløper ved slutten av 1987, bør instituttet ha ferdig et nytt fartøy. Rådet understreker at prosjekteringene derfor må starte i 1986 og kostnadene til dette må inn på budsjettet. Havforskningsinstituttets langtidsplan for perioden 1986-89 blir framhevet viktigheten av at det i planperioden bør bygges et nytt forskningsfartøy. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at det på budsjettet for 1986 Kap 1021 underpost 11.7 føres opp 3 mill. kroner som en førstebevilgning til et nybyggingsprosjekt. Kap. 1022 Norges Fiskeriforskningsråd Fiskeridepartementet har i brev av 8. november 1985 til komiteen bl.a. sagt følgjande: «Tilskuddet til NFFR i 1985 var på 52,1 mill. kroner. I løpet av 1985 er NFFR tilført 1,5 mill. kroner fra Olje- og energidepartementets budsjett (kap. 1890, post 21, underpost 2) til forskning og utvikling for energiøkonomisering. Det er pr. idag ikke avklart om NFFR vil bli tilført tilsvarende midler til dette formålet i 1986. NFFR ble videre tilført 3 mill. kroner i 1985 ved en tilleggsbevilgning fremmet av Finansdepartementet 10. mai i år ved St. prp. nr. 114 (1984-85), Kjøp m.v. utenlands. Midlene gikk til kjøp av vitenskapelig utstyr. I tillegg er NFFR, som anført i St. prp. nr. 1 (1985-86) side 46, tilført 750 000 kr. i 1985 til forskningsutveksling med utlandet. Jfr. St. prp. nr. 69 (1984-85). Dette er i 86-budsjettproposisjonen fulgt opp med 1,5 mill. kr. øremerket over NFFR's tilskuddspost.» Komiteen viser til dette. Komiteen viser til at løyvingane på NFFR sitt budsjett til havbruk og bioteknologi er føreslege auka for neste år. Det er også positivt at andre forskningsråd og forskningsinstitusjonar vil trappa opp innsatsen på desse områda. Dette er i tråd med det ein samla komité sa i Budsjett-innst. S. nr. 10 for 1984-85 om behovet for auka forskningsinnsats når det gjeld fiskeoppdrett. Komiteen meiner at det hastar med å få ferdig den nasjonale handlingsplanen for havbruksforskning og viser i den samanhengen til den rivande utviklinga som har skjedd og den store interessa det er for fiskeoppdrett langs heile kysten. Komiteen viser også til at for den øvrige fiskeriforskninga vil NFFR sin langtidsplan for 1985-89 verta lagd til grunn. Komiteen vil minna om at ein, etter havforskarane sine utsagn, no står foran ei tid med aukande kvantum sild og torsk. regningssvarande prisar. Her har fiskeriforskning ei stor oppgåve. Komiteen har merka seg at det i Industridepartementets budsjettproposisjon for 1986 er slege fast at det er Fiskeridepartementet som har hovedansvaret for organisering av innsatsen innan havbruk. Dette meiner komiteen er sjølvsagt og ein sluttar seg utan videre til utsagnet. Komiteen viser til det sterke engasjementet fra det nordlige Norge i samband med etablering av eit forskningssenter for akvakultur i tilknytning til de forskningsinstitusjoner som forefinnes i Tromsø. Komiteen viser her til at Stortingets kirke og undervisningskomite i Budsjettinnst. S. nr. 12 for 1984-85 enstemmig uttalte følgjande: «Det er bred politisk enighet om at havbruk skal være et nasjonalt satsningsområde for forskning, og dette vil være en sentral oppgave for fiskeriforskningen i årene fremover. Under omtalen av Norges Fiskerihøgskole i 1983 minnet komiteen om at målsettingen er at Tromsø skal være hovedsete for fiskeriforskning og høyere fiskeriundervisning. En må derfor ta sikte på at en betydelig del av satsningen på forskning om havbruk vil skje i Tromsø, og en må legge forholdene til rette for å utnytte og videreutvikle det forskningsmiljøet som der er bygget opp innen fiskerifag og marinbiologi. Komiteen vil særlig peke på behovet for å skaffe universitetet hensiktsmessige lokaler for undervisning og forskning i fiskerifag, og for utbyggingen av en forsøksstasjon for akvakultur i Tromsø. Komiteen mener, som uttalt også i 1984, at utbyggingen av universitetsbygget må fortsette i jevnt tempo med sikte på å samle universitetets virksomhet på universitetsområdet i Breivika. I 1985 må det gis mulighet for å fullføre planlegging av de gjenstående byggetrinn av den godkjente rammeplanen.» Komiteen viser til at arbeidsgruppa som har utreda statusen og framtidsutsiktene for akvakultur i Norge, og det rådgjevande og koordinerande utvalget for havbruksforskninga har sagt at det er behov for eit senter for havbruksforskning i Tromsø av internasjonalt format. Også forskningsmiljøa i Tromsø har utreda trongen for et slikt forskningssenter. havbruksforskning i Tromsø, og at det er avsett kr. 400 000 til dette arbeidet. Komiteen meiner at manglende forskning og svakt utbygde forskningsmiljø i nord har ført til at Nord-Norge har sakka akterut i utviklinga. Komiteen vil uttala for sin del at det er naudsynt å styrkja havbruksforskninga i Tromsø. Komiteens fleirtal, leiaren, Angelsen, Benkow, Golten og Harkestad, vil understreka verdien av ein forskningsstasjon i Tromsø og vil understreka at ei snarlig avklaring av prosjektgruppa si behovsundersøkelse er nødvendig. Fleirtalet betrakter bevilgninga på kr. 400 000,- som ei oppfølgjing av Kirke- og undervisningskomiteen sin innstilling. Flertallet henviser også til at Stortinget tidligere har vedtatt opprettelse av fiskeriteknisk høyskoleutdanning i Bodø og håper at denne undervisning kan komme i gang så snart som mulig. Komiteens medlemmer Eide, Mørk Eidem, Frøiland, Majala og Nilssen kan for sin del ikke se at ny behovsprøving er nødvendig. Disse medlemmer er av den oppfatning at de bevilgede midler på kr. 400 000,- til behovsvurdering heller må brukes til planlegging av forskningssenteret i Tromsø. Disse medlemmer anser det som spesielt viktig at det senest på budsjettet i 1987 må avsettes midler til oppstarting av et forskningssenter i Tromsø. Disse medlemmer har merket seg at forskningen innenfor havbruk øker og disse medlemmer gir dette sin tilslutning. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det også er et stort behov for økte forskningsmidler og dermed også økt forskningsinnsats innenfor den tradisjonelle fiskeriforskning. Dette kan gjelde både kartlegging av eksisterende fiskeressurser, effektivisering av fangsteknikken og forskning for å finne fram til nye produkter. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å få til forskning som kan klarlegge hvordan forholdene kan legges til rette for å skape flere arbeidsplasser for kvinner i kyst-Norge. Det er videre disse medlemmers syn at sykdomsforskningen og dermed innsatsen for å forebygge sykdom i oppdrettsnæringen er for liten, og disse medlemmer vil derfor gjennom økte bevilgninger gi mulighet for økt forskningsinnsats på dette område. havbruk må vies økt oppmerksomhet, og en vil derfor gjennom forslaget til økt bevilgning stille midler til disposisjon også på dette område. På bakgrunn av ovenstående vil disse medlemmer fremme forslag om at bevilgningene til Norges Fiskeriforskningsråd økes med 9 mill. kroner. Disse medlemmer viser til tidligere vedtak om høyere fiskeriteknisk utdanning ved distriktshøyskolen i Bodø, og vil understreke viktigheten av at dette arbeid følges opp slik at det planlagte 2-årige fiskeritekniske studiet ved distriktshøyskolenivå settes igang høsten 1986. Kap. 1050 Tilskudd til fiskeriformål Post 71 Sosiale tiltak Komiteen foreslår i samråd med Departementet post 71 Sosiale tiltak, høynet med kr. 500 000. Komiteens medlemmer Eide, Mørk Eidem, Frøiland, Majala og Nilssen viser til at ved behandlingen av St.meld. nr. 93 for 1982-83 - Om retningslinjer for fiskeripolitikken uttalte Arbeiderpartiets medlemmer i Innst. S. nr. 165 for 1983-84 følgende: «Utviklingen i fiskerinæringen har gått i retning av flere helårsdrevne fartøyer. Dette har også ført til at fiskerne befmner seg mer kontinuerlig ombord i fagtøyene, noe som har medvirket til forlenget samlet arbeidstid i løpet av året. Disse medlemmer peker derfor på nødvendigheten av å få etablert ordnede avløsersystemer i fiskerinæringen, for derigjennom å få etablert årsverksinnsats på linje med andre næringer.» På grunnlag av ovenstående foreslår disse medlemmer at det etableres en prøveordning med avløsere i fiskerflåten, og at det bevilges 3 mill. kroner til dette formål. Kap. 1052 Erstatninger Post 50 Tilskudd til Oljelfisk-fondet Komiteen har merket seg at departementets arbeid med saken vedrørende oljevirksomheten til havs vil bli styrket ved at det opprettes en egen stilling for arbeidet med disse sakene i departementet. Komiteen er enig i dette. Fleirtalet i komiteen, leiaren, Angelsen, Benkow, Golten og Harkestad, tek til etterretning at Olje/fisk-fondet vert føreslege avvikla. Dette p.g.a. den endrede karakter som fondet etter kvart har fått. omstillings- og effektiviseringstiltak i fiskerinæringa vil verta teken vare på gjennom dei støtteordningane ein allerede har. Fleirtalet viser til at det beløpet som står att på fondet i praksis er overførbart, og fleirtalet forutset at det vert gjort. Fleirtalet viser også til at ordninga med erstatning for skader på fiskeredskaper p.g.a. oljeverksemda vil verta ført vidare. Ein viser også til programmet for egg- og larveundersøkjing som skal setjast i verk i 1986 og som må sjåast i samband med avviklinga av Olje-fisk fondet, og at det til dette er føreslege 13 mill. kroner i 1986. Fleirtalet meiner det hastar med innstillinga frå «Fiskefeltutvalget». Først når den ligg føre kan eventuelle spørsmål om erstatning til fiskarane for tap av fiskefelt takast opp. Komiteens medlemmer Eide, Mørk Eidem, Frøiland, Majala og Nilssenvil vise til at Olje/fisk-fondet ble vedtatt opprettet av Stortinget 10. juni 1980. Disse medlemmenes forutsetning i Innst. S. nr. 327 for 1979-80 var at fondet skulle tilføres et årlig beløp på 35 mill. kroner. Formålet med fondet er å gi tilskudd til kortsiktige og langsiktige tiltak for å kompensere de driftsmessige vansker fiskerne blir påført som følge av oljevirksomheten på havet. Utvidelse av leting etter olje og gass nord for 62. breddegrad vil berøre viktige fiskeriområder. Disse medlemmer er derfor av den bestemte oppfatning at fiskerinæringen også i kommende år vil ha behov for kompensasjon og støtte for tilpassing og styrking i forhold til oljevirksomheten på havet og på land. Ut ifrå dette mener disse medlemmer at det er nødvendig å opprettholde og styrke fondet, slik at det i tråd med intensjonene kan ivareta fiskerinæringens interesser, noe en enstemmig komité ga uttrykk for ved forrige budsjettbehandling. Når det så hevdes at fondet har fått endret karakter og ut fra den begrunnelse foreslås avviklet, vil en peke på at komiteen forrige gang ba departementet gi Stortinget en redegjørelse for bruken av Olje/fisk-fondet så snart fiskefeltutvalget har lagt fram sin innstilling. I og med at denne innstilling ikke er ferdigbehandlet, kan ikke disse medlemmer være enig i å slutte å tilføre fondet midler før det foreligger et klart alternativ som vil ivareta fiskerinæringens interesser. Disse medlemmer vil foreslå at post 50 føres opp med kr. 21 000 000. Post 70 Erstatning som følge av oljevirksomheten Departementet har i brev av 17. oktober 1985 til komiteen opplyst følgende: «I Regjeringens fremlagte St.prp. nr. 1 for 1985-86 er det beklageligvis falt ut et tekstavsnitt under kap. 1052, Erstatninger m.m. post 70 på side 54 i proposisjonen. Den manglende tekst skal være: Post 70 Erstatning som følge av oljevirksomheten I 1984 ble det innmeldt 320 skader, en nedgang på 5 pst. i forhold til 1983. Det gjennomsnittlige erstatningsbeløp gikk opp fra kr. 19 051 til kr. 21 860, d.v.s. en stigning på ca. 14 pst. En antar derfor at erstatningsbeløpet i 1986 vil komme opp i ca. kr. 24 000, en økning på ca. 10 pst. i forhold til 1984 som følge av en generell prisøkning i tiden 1984- 1986. En forventer en ytterligere nedgang i antall skadetilfeller i tiden fremover som følge av intensivering av oppryddingen på de tradisjonelle feitene i Nordsjøen. En antar at nedgangen i antall skadetilfeller vil oppveie en forventet økning i erstatningsbeløpene og foreslår bevilget samme beløp som for 1985.» Komiteen tar dette til etterretning. Kap. 1060 Kystadministrasjonen Komiteen har merka seg at Kystdirektoratet frå 1. oktober 1985 har fått ny organisasjonsplan, og er etter omorganiseringa delt i 3 avdelingar: Administrasjonsavdeling, Teknisk avdeling og Nautisk avdeling som kvar vert leia av ein avdelingsdirektør. Når det gjeld spørsmålet om flytting av vedlikehaldsstasjonane i 2. og 5. distrikt, så har dette vore reist fleire gonger, sist i Budsjett-innst. S. nr. 10 for 1984-85. Komiteen vil understreka viktigheten av at dette spørsmålet no vert endeleg avgjort, og ber om at saka snarast vert lagt fram for Stortinget. Komiteen ser arbeidet med ein landsomfattande trafikkhavneplan som svært viktig og har merka seg at Kystdirektoratet vil avslutta dette arbeidet vinteren 1986. Komiteen har vidare merka seg at arbeidet med ein betre metode for prioritering av fiskerihavneutbygging vil bli sett i gang i 1986. Kap. 4060 Kystadministrasjonen Fiskeridepartementet har i brev av 8. november 1985 til komiteen bl.a. opplyst følgjande: «I brev av 17. oktober 1985 til komiteen har Fiskeridepartementet antydet at inntektene på kap. 4060, post 01 er kr. 837 000 for lave. Grenland ikke var innarbeid et i anslaget for sikkerhetsavgiftene. Forslaget til hvordan disse utgiftene skal dekkes inn ved statlige avgifter er nå ute til høring. Det er derfor på det nåværende tidspunkt noe vanskelig for departementet å fastslå avgiftssatsene og inntektene på kap. 4060 i 1986 før høringen er avsluttet. Det foreligger her en mulighet for å dele opp utgiftsdekningen på sikkerhetsavgiften i Grenland og på det spesielle kystgebyret under kap. 4066, Inntekter, Lostjenesten. På det nåværende tidspunkt ser en det likevel mest hensiktsmessig at de økte inntektene på kr. 837 000 blir ført på kap. 4060 slik at de samlede inntekter på dette kapitlet blir kr. 5 125 000 i 1986. En ber om at dette blir rettet i budsjettforslaget.» Komiteen viser til dette og har innarbeidd denne endringa i innstillinga. Kap. 1064 Havnetjenesten Komiteen har som utrykt bilag til budsjettforslaget fått tilsendt oversikt over de enkelte anlegg med opparbeidelsesplan, bevilgning og kostnadsoverslag. Av disse bilagene går det fram at det for budsjett-terminen 1986 er ført opp bevilgninger til i alt 63 anlegg, hvorav 10 nye anlegg. Komiteen har merket seg oversikten i proposisjonen som viser at det har vært en reell nedgang i bevilgninger og antall sysselsatte i havnetjenesten siden 1981. Komiteen har videre merket seg at nedgangen i antall arbeidstakere etter at inntaksstoppen ble iverksatt i 1979 har skjedd ved naturlig avgang. Komiteen vil i denne sammenheng vise til tidligere budsjettinnstillinger der en har understreket at eventuell reduksjon i arbeidsstokken må skje ved naturlig avgang og at ingen må sies opp. Komiteen tar til etterretning at målene for statens engasjement i utbygging av fiskerihavner fortsatt vil bli basert på det behov som fremkommer gjennom fylkenes prioritetslister. Komiteen er enig i at det må legges vekt på å få realistiske analyser for fiskerihavneutbyggingen hvor hensynet til næringen må spille en vesentlig rolle, for derved bedre å kunne planlegge rammen for statens medvirkning. Komiteen viser for øvrig til sine generelle merknader, hvor en har understreket den store betydning gode havner har for den totale virksomheten langs kysten og at det fremdeles gjenstår store oppgåver når det gjelder utbygging av fiskerihavner. havnene i takt med de krav utviklingen i fiskerinæringen stiller til en moderne og effektiv havn. Komiteen har merket seg at det legges vekt på såvel utbygging av farleder som tilskudd til kommunale utbyggingsoppgåver som kaianlegg og utbyggingsarealer i forbindelse med havneutbygging. Komiteen er enig i at dette vil gjøre havnene mere komplette og derved tidsbesparende og effektive for fiskefartøyene og at det derved vil føre til større utbygging og effekt av statens samlede investeringer i den enkelte havn. Komiteen ser den videre utbygging av Svartnes havn, som det er redegjort for i proposisjonen, som et godt eksempel på dette. Komiteen konstaterer at bevilgningene til fiskerihavneutbyggingen i budsjettforslaget for 1986 har en reell økning. Komiteens flertall, lederen, Angelsen, Benkow, Golten og Harkestad, er enig i at det benyttes privat entreprise ide tilfellene det vil føre til en mer rasjonell utnyttelse av ressursene. Dette må sees i sammenheng med en effektiv utnyttelse av havnetjenestens eget materiell. F 1 ert alle t har merket seg at departementet regner med en fortsatt viss reduksjon i bemanningen ved naturlig avgang, og at det er lagt vekt på at ingen skal sies opp i havnetjenesten. Flertallet vil understreke dette. F ler t alle t har ellers ingen merknader og slutter seg til forslaget i proposisjonen. Komiteens medlemmer Eide, Mørk Eidem, Frøiland, Majala og Nilssenvil understreke viktigheten av at det utstyr havnevesenet rår over blir rasjonelt brukt, og vil ad vare mot den nedbygging som skjer. Disse medlemmer forutsetter at bemanningen ved havnevesenet ikke blir redusert slik at det får uheldige konsekvenser for den kompetanse som er bygget opp, og at oppgåvene det er pålagt ikke blir løst. Disse medlemmer vil ikke motsette seg at private entreprenører nyttes, men dette må ikke skje på bekostning av, men i tillegg til havnevesenets ressurser. Ut fra dette fremmer disse medlemmenforslag om økning på kap. 1064 post 30 med kr. 10 000 000, post 60 med kr. 4 000 000 og post 70 med kr. 1 500 000. Kap. 1065 Fyrtjenesten Departementet har i brev av 8. november 1985 til komiteen anført: «Post 01 er i S-m-85 ved en trykkfeil ført opp med kun kr. 93 693 000. være kr. 96 216 000. Dette fører også til at Sum kap. 1065 i S-111-85 skal være kr. 146 668 000. Lønnsutgiftene øker for øvrig sterkt i 1986 i forhold til 1985. Dette skyldes en tilleggsbevilgning i 1985, jfr. St.prp. nr. 91 (1984-85) på kr. 5 630 000 samt enkelte justeringer i budsjettet.» Komiteen viser tii dette og slutter seg forøvrig til proposisjonen. Kap. 1066 Lostjenesten Komiteen viser til at Fiskeridepartementet nå vil legge fram en melding om losvesenets framtidige organisering og drift. Dette er i overensstemmelse med hva komiteen ba om bl.a. i Budsjett-innst. S. nr. 10 for 1984-85. Komiteen forutsetter at meldingen om losvesenets framtidige organisering og drift blir lagt fram for Stortinget så snart som mulig. Komiteen forutsetter også at det i dette arbeidet blir lagt nødvendig vekt på den beredskapsmessige siden ved lostjenesten og de distriktspolitiske hensyn. Komiteens flertall, lederen, Angelsen, Benkow, Golten og Harkestad, viser til at skipsfarten dekker 100 pst. av utgiftene til lostjenesten gjennom kystgebyrene. Flertallet finner i denne sammenheng grunn til å peke på den vanskelige økonomiske situasjonen skipsfarten er i og at nedgangen i trafikken langs kysten har ført til en betydelig nedgang i antall losingsoppdrag. Flertallet vil med bakgrunn i dette understreke at hensynet til kostnadene for skipsfarten gjør det nødvendig at lostjenesten blir drevet så rasjonelt som mulig. Det er derfor nødvendig å tilpasse lostjenesten til de behov som er tilstede for losoppdrag. Flertallet har merket seg det samarbeid som er kommet i stand mellom lostjenesten og Redningsselskapet om losbåttjenesten. Flertallet ser positivt på dette samarbeidet, da det vil gi en mer rasjonell utnyttelse av ressursene og styrke beredskapen til redningstjenesten. Komiteens medlemmer Eide, Mørk Eidem, Frøiland, Majala og Nilssen forutsetter at all videre omorganisering av losvesenet, herunder nedlegging av losstasjoner, blir stilt i bero inntil nevnte melding er behandlet av Stortinget. Disse medlemmer har også merket seg at ansettelsesstoppen i losvesenet nå har vart i snart 3 år. langvarig ansettelsesstopp at nødvendig rekruttering til losvesenet blir satt i fare. Det vil i så fall skape betydelige vanskeligheter for gjenomføringen av en nødvendig og ønskelig lostjeneste. Med til en velorganisert lostjeneste hører også losbåtene og losbåtmannskapene. Den siste tids utvikling med bl.a. overføring av lostjenesten til Redningsselskapet har skapt utrygghet i denne yrkesgruppe. Disse medlemmer ber på denne bakgrunn om at det videre arbeid med å overføre lostjenester til Redningsselskapet blir stilt i bero inntil Stortinget har behandlet den varslede meldingen, og dermed tatt stilling til spørsmålet. Disse medlemmer har også merket seg at kystgebyrenes størrelse og fordeling er under utredning. Under henvisning til den betydelige økonomiske belastning kystgebyrene er for trafikken på kysten, vil disse medlemmer sterkt understreke at det haster med å få utredet dette spørsmålet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Stortingets behandling av skipsfartspolitikken og til den varslede handlingsplan for småskipsfarten. Disse medlemmer ser med uro på den økning som finner sted, og vil stille spørsmål ved om dette er i samsvar med de mål Innst. S. nr. 265 for 1984-85 såtte. Under de rådende forhold vil også disse medlemmer slutte seg til proposisjonen. Kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 10 for 1981-82 der komiteen uttalte at det er svært viktig bl.a. for sikkerheten til sjøs at en har en tilfredsstillende dekning av elektroniske navigasjonssendere langs kysten. Komiteen viser også til Innst. S. nr. 180 for 1982-83 vedrørende utbygging av mini Loran C-stasjoner for å få til bedre navigasjonsdekning av nordlige og østlige Barentshavet. Komiteen er tilfreds med at departementet fortsetter arbeidet med å utbedre og modernisere DECCA-kjeden. Komiteen vil samtidig understreke nødvendigheten av å bygge ut navigasjonssenderstasjoner som dekker Barentshavet. Komiteen forutsetter at denne saken vil bli lagt fram for Stortinget som egen sak, slik det er redegjort for i proposisjonen. Komiteen har merket seg redegjørelsen i proposisjonen om at Norge etter avtale med USA skal påta seg personellutgiftene ved den OMEGA-stasjonen som er plassert i Norge. Komiteen er enig i dette. Kap. 2414 Statens fiskarbank Komiteen sier seg tilfreds med at det er ført opp bevilgning til dekning av kostnadene knyttet til stønads- og 2. prioritetslåneordningene. Kostnadene ved nevnte låneordninger har etter 1982 vært dekket av overskuddet på bankens ordinære virksomhet. Det har således ikke vært gitt bevilgninger over statsbudsjettet til subsidiering av de finansieringsordninger Fiskarbanken har kunnet gi tilbud om ved fornying av fiskeflåten i dette tidsrommet. Komiteen vil i denne sammenheng vise til at det fra næringens side lenge har vært påpekt behovet for bedre finansieringsordninger som kan lette kapitalkostnadene ved fornying av flåten. Dette har også vært tatt opp av komiteen i innstillinger til Stortinget. Det vises i denne sammenheng bl.a. til Innst. S. nr. 165 for 1983-84 om retningslinjene for fiskeripolitikken. Komiteen vil understreke nødvendigheten av å få til bedre finansieringsordninger for fiskefartøy og viser i denne forbindelse til de gunstige, sterkt subsidierte finansieringsordningene som er opprettet for andre næringer, gjennom bl.a. DU og skipsfinansieringsordningen, men som fiskeflåten ikke får benytte seg av. Komiteen viser til den finansieringsordning som Norges Fiskarlag har lagt fram, og vil understreke det interessante i dette opplegget. Komiteen viser for øvrig til sine generelle merknader og slutter seg til den foreslåtte bevilgning. Komiteens flertall, lederen. Angelsen, Benkow, Golten og Harkestad, viser til Budsjett-innst. S. I for 1985-86 fra finanskomiteen, der medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet bl.a. uttaler: «Disse medlemmer mener fiskebåtfinansieringen bør vurderes nærmere blant annet i lys av det arbeid som nå pågår med en flåteplan. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere investeringsbehovet og egnede finansieringsordninger. » Flertallet er enig i dette, og vil samtidig understreke at med den overkapasitet en har i flåten, er det helt nødvendig at fornying av flåten skjer under fiskeripolitisk styring. Det er viktig i denne sammenheng at egnede finansieringsordninger har som siktemål å bedre lønnsomheten. Fiskarbank. Disponeringen av lånerammen må ta utgangspunkt i de distriktspolitiske målsetninger for næringen. Komiteens medlemmer Eide, Mørk Eidem, Frøiland, Majala og Nilssen viser til det meget store behov som nå er tilstede for en modernisering av fiskeflåten. Dette tilsier en økt utlånsramme for Statens fiskarbank og ikke en reduksjon som Regjeringen foreslår. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag om en økning av Fiskarbankens utlånsramme med 100 mill. kroner til 500 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at det settes av så store midler av rammen at 2. prioritets- og stønadslånene gir like gunstig finansiering som skipsfinansieringsordningen. , Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet vil gjenta sitt forslag om at fiskeripolitiske klarerte nybygg og ombygginger av fiskefartøy kan komme inn under skipsfinansieringsordningen. Det forutsettes at Statens fiskarbank administrerer ordningen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet går inn for å senke renten i Fiskarbanken med 1 pst., og går mot at det innføres etableringsprovisjon på 0,5 pst. Disse medlemmer mener at det nå er nødvendig med en ny finansieringsordning for fiskeflåten, og vil understreke at både stønadslåneordningen og investeringstilskudd må vurderes med sikte på at fiskebåtfinansieringen blir like god som skipsfinansieringsordningen. Disse medlemmer konstaterer med tilfredshet at Regjeringen igjen foreslår bevilget rentestøtte. Derved skulle de spørsmål som har vært stilt i samband med lovligheten av fråværet av denne bevilgning være ute av verden. Disse medlemmer vil i samband med salderingsinnstillingen legge fram forslag til økt rentesubsidiering og forslag som dekker etableringsprovisjon. Forslag fra mindretall Forslag fra Arbeiderpartiet: Kap. 842, post 11, økes med kr. 2 500 000 post 21, økes med kr. 2 500 000 Kap. 1013, post 01, økes med kr. 3 000 000 Kap. 1021, ny post, Bygging av forskningsfartøy, føres opp med kr. 3 000 000 Kap. 1022, post 50, økes med kr. Kap. 1050, ny post, Forsøk med avløserordning, føres opp med kr. 3 000 000 Kap. 1052, post 50, føres opp med kr. Kap. 1064, post 30, økes med kr. 10 000 000 post 60, økes med kr. 4 000 000 post 70, økes med kr. vedtak: I. På statsbudsjettet for 1986 bevilges under følgende kapitler og med slik fordeling på de enkelte poster som foreslått i proposisjonen, med de endringer som framgår av denne innstilling: A. Departementet for handel og skipsfart. Utgifter: Kap. 830. Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen kr. 95 321000 840. Direktoratet for sjømenn kr. 69 747 000 842. Velferdstjenesten for handelsflåten kr. 56 670 000 Inntekter: Kap. 3830. Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen kr. 71550 000 » 3840. Direktoratet for sjømenn kr. 100 000 » 3842. Velferdstjenesten for handelsflåten kr. 35 850 000 B. Fiskeridepartementet. Utgifter: Kap. 1000. Fiskeridepartementet kr. 21809 000 1001. Deltakelse i internasjonale organisasj oner kr. 1779 000 » 1010. Fiskeridirektoratet kr. 46 677 000 » 1011. Fiskeridirektoratets kontrollverk kr. 37 251000 » 1012. Oppsynm.m kr. 6 550 000 » 1013. Rettledningstjenesten kr. 43 317 000 » 1020. Fiskeridirektoratets institutter kr. 93 374 000 » 1021. Drift av forskningsfartøyene kr. 55 118 000 » 1022. Norges Fiskeriforskningsråd kr. 61600 000 » 1040. Til gjennomføring av fiskeriavtalen kr. 500 000 000 » 1050. Tilskudd til fiskeriformål kr. 42 513 000 » 1052. Erstatninger m. m kr. 6 825 000 » 1060. Kystadministrasjonen kr. 71 870 000 1064. Havnetjenesten, kan overføres kr. 114 000 000 » 1065. Fyrtjenesten kr. 173 244 000 » 1066. Lostjenesten kr. 137 870 000 1070. Elektroniske navigasjonshjelpemidler kr. 11291000 » 2414. Statens fiskarbank kr. Inntekter: Kap. 4010. Fiskeridirektoratet kr. 1517 000 » 4011. Fiskeridirektoratets kontrollverk kr. 12 020 000 » 4013. Rettledningstjenesten kr. 1000 000 » 4020. Fiskeridirektoratets institutter kr. 1750 000 » 4021. Forskningsfartøyene kr. 137 000 » 4040. Pnstilskudd kr. 10 000 000 » 4060. Kystadministrasjonen kr. 5 125 000 » 4065. Fyrtjenesten kr. 200 000 » 4066. Lostjenesten kr. 11. Stortinget samtykker i: 1. At spesielt kystgebyr i 1986 skal dekke 100 pst. av utgiftene ved lostjenesten (kap. 1066), og at alminnelig kystgebyr i 1986 skal dekke 20 pst. av utgiftene ved fyr- og merketjenesten (kap. 1065), samt utgiftene til isbrytertjenesten etter de retningslinjer som går fram av foredraget. 2. At bevilgningen på de enkelte poster under kap. 1064 Havnetjenesten kan overskrides mot tilsvarende innsparing på andre poster under samme kapittel. De midler som på denne måten blir overført fra en post til en annen skal tilbakeføres når bevilgning senere foreligger. 3. Fiskeridepartementet gis fullmakt til å foreta bestillinger under kap. fasekontrollskapere i Decca-stasjonen på Jomfruland med inntil kr. 600 000. 4. At det opprettes og inndras stillinger i samsvar med de spesifiserte forslag under kap. 1000-1070. 111. Til delvis dekning av utgiftene ved Velferdstjenesten for handelsflåtens operative tiltak, oppkreves for 1986 velferdsavgift med kr. 82 pr. måned for sjøfolk som arbeider ombord i norske skip og som helt eller delvis er trygdet gjennom folketrygden. IV. Departementet for handel og skipsfart gis fullmakt til å foreta bestilling av spillefilmer til filmtjenesten i handelsflåten for inntil kr. 1 500 000 utover rammen for bevilgningen for 1986. Oslo, i sjøfarts- og fiskerikomiteen, den 11. november 1985. Ranveig Frøiland, ordf. for kap. 1060 og 4060. Bjarne Mørk Eidem, ordf. for kap. 1000, 1001, 1065 og 4065. Budsjett-innst. S. nr. 10. Tillegg nr. 1. (1985-86) Innstilling fra sjøfarts- og fiskerikomiteen om støttetiltak for fiskerinæringen for 1986. (St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 14) Til Stortinget. Departementet viser i proposisjonen til at støttetiltakene for 1985 ble fastsatt ved Stortingets vedtak 17. desember 1984. Til sammen ble det bevilget 1 375 mill. kroner til slike tiltak. Fordelingen av disse midler ble fastsatt i avtale av 3. januar 1985 mellom Norges Fiskarlag og Forbruker- og administrasjonsdepartementet. I proposisjonen gir departementet en oversikt over disponeringen av midlene. Videre gis det en oversikt over fangstutviklingen siden 1982 og ressurssituasjonen i 1985, samt en vurdering av utsiktene for 1986. Departementet opplyser bl.a. at totalbestandene av norsk arktisk torsk og hyse og norsk vårgytende sild er økende. Samtidig er loddebestanden i Barentshavet og rekebestanden betydelig redusert. Utviklingen i den nordlige selbestanden gir også grunn til bekymring. Departementet redegjør for kvoteforhandlingene med Sovjet og EF for 1986. Det framgår at det er oppnådd enighet om økte torske- og hysekvoter og mulighet for økte fangster i Nordsjøen både for sild, makrell, kolmule og sei. Reke- og loddekvotene er redusert i forhold til 1985. Totalt er det lagt til grunn en fangst i 1986 på nivå med fisket i 1983 og 1984. Prisene på frossen torske-, hyse- og seifilet på verdensmarkedet har gått betydelig opp i 1985, og forventes å holde seg godt oppe også et stykke inn i 1986. Eksporten av tørrfisk til de europeiske markeder og klippfisk har vært tilfredsstillende, mens tørrfiskeksporten totalt har ligget på et lavt nivå. I begynnelsen av 1985 var det utestående 129 mill. kroner av en totalramme på 240 mill. eksportgarantiordninger som ble gitt i 1982 og 1983 i forbindelse med eksport av tørrfisk til Nigeria. Ved årets slutt vil det utestående beløp være ca. 72 mill. kroner. Departementet gir i proposisjonen en oversikt over gjennomsnittlig arbeidsgodtgjørelse pr. årsverk i den helårsdrevne flåten, og opplyser at denne de senere årene har ligget over antatt gjennomsnittlig industriarbeider årslønn. Om forslag til støttetiltak for 1986 Partene var enige om først å drøfte utsiktene for fangstkvanta, fiskepriser og kostnadsutvikling i 1986 og beregningsprinsipper, før den avsluttende forhandling om størrelse og fordeling av støtten. De innledende drøftelser førte til stor grad av enighet, og det ble utvekslet synspunkter m.h.t. beregningsprinsipper. Norges Fiskarlag la så den 25. november fram et krav hvor støttebehovet var beregnet til 2 032,2 mill. kroner. Staten svarte den 29. november med et tilbud om støtteramme på 700 mill. kroner. På grunn av økte fangstmuligheter gjennom EF-avtalen av 30. november justerte Fiskarlaget sitt krav ned med 52 mill. kroner. Partene kom den 5. desember fram til enighet om et forslag om støtteramme på 1 330 mill. kroner. Det er forutsatt avsetninger til pristilskudd både i torske- og sildesektoren, kostnadsreduserende og sosiale tiltak, samt midler til struktur-, omstillingsog effektiviseringstiltak. Det vil bli forhandlet videre om detalj ene i fordelingen av støtten. Departementet foreslår å oppheve gjeldende salgs- og kondemneringsordning for trålerflåten. avdragsutsettelse for likviditetslån gitt i 1981 og senere og for tidligere gitte likviditetslån til ringnotflåten. For øvrige likviditetslån forutsettes nedbetalinger å starte i 1986. Rentene forutsettes som tidligere belastet støtterammen. Det er ikke eksportert tørrfisk til Nigeria i 1984 eller 1985, og det foreslås derfor at løpetiden på likviditetslåneordningen til tørrfisknæringen forlenges ut 1986. Det er utestående 161,6 mill. kroner av en totalramme på 200 mill. kroner for denne ordningen. Rentesubsidieringen blir maksimalt 17,9 mill. kroner i 1986. I tillegg kommer rentekostnader på ca. 6,4 mill. kroner for andre likviditetslåneordninger, inntil 9 mill. kroner i forbindelse med eksportgarantiordningen fra 1982 og 83 med ramme på 240 mill. kroner for tørrfisk til Nigeria og inntil 240 000 kroner i forbindelse med eksportgarantiordningen fra 1984 med ramme på 300 mill. kroner for diverse fiskevarer. Komiteens merknader Komiteen er tilfreds over at partene også denne gang har lykkes i å komme til enighet om en avtale om støttetiltak for fiskerinæringen for 1986. Komiteen har merket seg at forhandlingene også i år har vært ført ut fra en situasjon hvor avstanden mellom krav og tilbud i utgangspunktet var meget stor, til tross for stor grad av enighet mellom partene om kvantums-, pris- og kostnadsanslag. Komiteen viser til tidligere merknader på dette punkt, senest i Budsjett-innst. S. nr. 10, tillegg nr. 2 for 1984-85, og vil nok en gang henstille til partene om å arbeide videre med sikte på å oppnå større samstemmighet i beregningsgrunnlaget for støtten. Komiteen registrerer i denne forbindelse med tilfredshet at det fra 1986 vil bli opprettet en tidsbegrenset stillingshjemmel i budsjettnemnda til å gjennomføre en arbeidtidsundersøkelse i fiskeflåten. Komiteen håper at denne styrkelsen av budsjettnemnda også vil få positiv effekt for det videre arbeid med å oppnå større samstemmighet om beregningsgrunnlaget. Komiteen har merket seg at totalrammen for støtteavtalen for 1986 er redusert med 45 mill. kroner nominelt i forhold til inneværende års avtale, og regner med at dette har sammenheng med forventet økt lønnsomhet i næringen totalt sett for neste år. Komiteen har videre merket seg at det innenfor rammen er forutsatt avsetninger til pristilskudd både i torske- og sildesektoren, kostnadsreduserende og sosiale tiltak, samt midler til struktur-, omstillings- og effektiviseringstiltak. Komiteen tar til etterretning at det skal forhandles videre om fordelingen av støtten. Komiteen viser i denne forbindelse til St.meld. nr. 86 for 1983-84 om gjennomføringen av fiskeristøtten for 1980, 1981 og 1982, hvor det bl.a. fremgår at det har vært tildels stor variasjon i støtte pr. årsverk for ulike fylker. Komiteen viser også til komiteens merknader i Innst. S. nr. 23 for 1984-85. Komiteen viser videre til målsettingen om opprettholdelse av bosetting og sysselsetting langs kysten og fiskeristøttens betydning i denne sammenheng, og ber departementet ta hensyn til disse momenter i de videre forhandlinger. Komiteen er enig med departementet i at midler som er avsatt til struktur, omstillings og effektiviseringstiltak m.v. fortsatt må være overførbare. Komiteen viser ellers til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak: I På statsbudsjettet for 1986 bevilges som tillegg under Kap. 1040. Til gjennomføring av fiskeriavtalen. 70". Tilskudd til støtte av fiskeriene m.v., overslagsbevilgning kr. 830 000 000 II Løpetid for lån på kr. 112 000 000 som er bevilget for årene 1979-82, til gjennomføring av fiskeriavtalen: under kap. 1040, post 90, lån til Prisreguleringsfondet for sild m.m., forlenges til 31. desember 1986. 111 Det gis ytterligere et års avdragsutsettelse for likviditetslån gitt i 1981 og senere samt tidligere gitte likviditetslån til ringnotflåten. IV Løpetiden for lån som er bevilget i 1983, til gjennomføring av fiskeriavtalen: under kap. 1040, post 91, likviditetslån til tørrfisknæringen - kr. 200 000 000 forlenges til 31. desember 1986. V Midlene bevilget på statsbudsjettet for 1985, til gjennomføring av fiskeriavtalen: under kap. 1040, post 95, likviditetslån til fiskeflåten gjøres overførbare til 1986. Oslo, i sjøfarts- og fiskerikomiteen, den 10. desember 1985. Budsjett-innst. S. nr. 11. (1985—86) Innstilling fra sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1986 vedkommende Sosialdepartementet og Forbruker- og administrasjonsdepartementet. (St.prp. nr. 1 og forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om regulering av grunnbeløpet og særtillegget). Til Stortinget. Komiteen fremmer i denne innstilling forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 1986 under de kapitler som er fordelt til komiteen. I. Oversikt over budsjettkapitlene A. Sosialdepartementet. Utgifter: Forslag Bevilget 1986 Administrasjon. 1985 St.prp. nr. 1 Kap. 600. Sosialdepartementet 39 048 000 43 910 000 603. Utredningsvirksomhet, veiledning og forsøksvirksomhet 7 640 000 11 050 000 46 688 000 54 960 000 Barn og ungdom. Kap. 610. Barnetrygd 4 990 000 000 5 321000 000 611. Barne-og ungdomsvern 96 004 000 40 489 000 612. Anbringelseavhjemløsebarnm. v 18 500 000 11900 000 5 104 504 000 5 373 389 000 Edruskapsformål. Kap. 620. Statens edruskapsdirektorat 25 331000 26 792 000 621. Statens institutt for alkoholforskning 4 549 000 4 904 000 623. Statens fond for alkoholfrie hoteller m. v 5 200 000 5 200 000 625. Alkoholistinstitusjoner 289 530 000 291500 000 324 610 000 328 396 000 Helse- og sosialtjenesten i kommunene. Kap. 630. Forslag Bevilget 1986 Sosial omsorg. !985 St.prp. nr. 1 Kap. 640. Tilskudd til sosial omsorg 114 415 000 196 943 000 641. Forsøksvirksomhet - opplysningsvirksomhet m.v. innen sosialsektoren 19 700 000 25 530 000 642. Flyktningehjelp 71461000 75 368 000 645. Sosialtjenesten i kommunene 1174 800 000 1 380 376 000 297 841 000 Uførhet og attføring. Kap. 660. Krigspensjonering for militære 198 000 000 198 000 000 Alderdom. Kap. 670. Tiltak for eldre og funksjonshemmede 3 735 000 3 963 000 671. Norsk gerontologisk institutt 4 470 000 4 705 000 675. Bostøtteforpensjonister 130 000 000 140 000 000 138 205 000 148 668 000 Administrasjon. Kap. 700. Helsedirektoratet 44 870 000 35 092 000 Behandling i somatiske helseinstitusjoner. Kap. 710. Rikshospitalet 655 172 000 721295 000 711. Statlig drift av institusjoner for ortopedisk kirurgi 127 942 000 142 205 000 712. Glittre Sanatorium 20 204 000 21393 000 713. Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus 50 205 000 54 842 000 714. Det Norske Radiumhospital 321943 000 347 930 000 715. Sentralinstituttet for cerebral parese 16 091000 17 564 000 716. Barnesykehus 10 990 000 12 604 000 717. Oslo Sanitetsforenings sykehotell 276 000 292 000 718. Tilskudd til universitetssykehus 296 414 000 321600 000 719. Andre utgifter 91713 000 50 560 000 1 590 950 000 1 690 285 000 Psykisk helsevern. Kap. 720. Statens psykiatriske institusjoner 73 334 000 78 965 000 721. Institusjoner for stoffmisbrukere 17 912 000 19 364 000 » 722. Byggearbeider ved institusjoner under kap. 720 og 721 2 700 000 10 000 000 723. Forpleining - kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter 250 000 6 489 000 724. Kontroll og tilsyn m. m. med psykiatriske pasienter 6 421 000 100 617 000 114 818 000 Helsevern for psykisk utviklingshemmede og epileptikere. Kap. 730. Statens senter for epilepsi 44 435 000 47 973 000 732. Forslag Bevilget 1986 Omsorg for funksjonshemmede. 1985 St.prp. nr. i Kap. 740. Rådet for funksjonshemmede 1146 000 1213 000 741. Særlige tiltak for funksjonshemmede 49 738 000 59 594 000 50 884 000 60 807 000 Legehjelp - medisin m. v. Kap. 750. Fylkeslegekontorenem.fi 89 247 000 84 655 000 751. Helsekontorer for sjømenn 700 000 700 000 » 752. Til gjennomføring av lov om svangerskapsavbrudd 4 125 000 3 482 000 753. Statens legemiddelkontroll 17 676 000 18 892 000 754. Giftinformasjonssentralen 1 816 000 1 920 000 755. Apotekvesenet 26 740 000 24 050 000 757. Kreftregisteret 5 841000 7 195 000 146 145 000 140 894 000 Forebyggende tiltak. Kap. 770. Statens institutt for folkehelse 105 778 000 119651000 771. Statens institutt for strålehygiene 9 339 000 10 533 000 772. Statens rettstoksikologiske institutt 13 311000 15 144 000 773. Statens mikrobiologiske laboratorier 7 722 000 8 179 000 774. Statens helseundersøkelser 18 105 000 20 182 000 775. Styre og råd for næringsmiddelkontroll og ernæring 3 232 000 4 310 000 776. Statens tobakkskaderåd 2 309 000 2 440 000 777. Familievern 31120 000 39 510 000 778. Andre forebyggende tiltak 29 310 000 34 663 000 228 226 000 254 612 000 Utdanning av helsepersonell. Kap. 780. Statens utdanningssenter for helsepersonell 2 347 000 2 530 000 782. Kursvirksomhet og stipendier 6 650 000 22 675 000 8 997 000 25 205 000 Helseberedskap. Kap. 797. Helseberedskap 15 973 000 14 507 000 Kap. 2480. Forslag Bevilget 1986 Folketrygden. 1985 St.prp. nr. 1 Sosiale formål. Kap. 2600. Rikstrygdeverket 121 105 000 133 780 000 » 2601. Folketrygdens regionale organer 42 864 000 44 790 000 » 2602. Trygdekontorene m. v 1290 374 000 1272 981000 » 2603. Trygderetten 12 373 000 13 325 000 » 2604. Refusjon for administrasjonsutgifter 6 700 000 7 200 000 » 2620. Alkoholistinstitusjoner 16 700 000 » 2650. Sykepenger 7 765 000 000 9 108 000 000 » 2660. Uførhet 9 391000 000 10 855 000 000 » 2661. Krigspensjonering (sivile) 495 000 000 494 000 000 » 2662. Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning 111000 000 107 000 000 » 2663. Attføring 2 590 300 000 2 674 500 000 » 2670. Alderdom 22 235 000 000 24 799 000 000 » 2672. Forlenget ferie for arbeidstakere over 60 år 360 000 000 390 000 000 » 2680. Enker og enkemenn m. v 1526 545 000 1619 850 000 » 2681. Etterlatte familiepleiere 47 700 000 47 000 000 » 2682. Barnepensjoner 192 000 000 196 000 000 » 2683. Ugifte forsørgere 581400 000 628 000 000 » 2684. Skilte og separerte forsørgere 527 995 000 548 100 000 » 2685. Forskuttering av underholdsbidrag 580 000 000 645 000 000 » 2686. Gravferdshjelp 174 000 000 174 500 000 » 2691. Diverse overføringer 8 000 000 12 300 000 48 075 056 000 53 770 326 000 Helsevern. Kap. 2710. Tilskudd til helse- og sosialtjenesten i fylkeskommunene 11 851 700 000 12 816 500 000 » 2711. Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v - 735 000 000 » 2750. Legehjelp m.v 965 100 000 716 300 000 » 2751. Medisiner m. v 1244 000 000 1366 000 000 » 2752. Refusjon av egenbetaling 25 000 000 35 000 000 » 2755. Helsetjeneste i kommunene 2 184 700 000 845 000 000 » 2790. Andre helsetiltak 69 800 000 72 800 000 16 340 300 000 16 586 600 000 Inntekter: Kap. 3600. Sosialdepartementet 25 000 25 000 » 3621. Statens institutt for alkoholforskning 180 000 180 000 » 3650. Sykepenger 697 000 000 840 000 000 » 3671. Norsk gerontologisk institutt 460 000 460 000 » 3700. Helsedirektoratet 987 000 940 000 » 3710. Rikshospitalet 516 595 000 456 400.000 » 3711. Statlig drift av institusjoner for ortopedisk kirurgi 116 853 000 125 227 000 » 3712. Glittre Sanatorium 20 204 000 21393 000 » 3713. Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus 45 155 000 49 326 000 » 3714. Det Norske Radiumhospital 233 020 000 246 028 000 » 3715. Sentralinstituttet for cerebral parese 15 621000 17 114000 » 3716. Barnesykehus 10 990 000 12 604 000 » 3720. Statens psykiatriske institusjoner 67 232 000 71834 000 >> 3721. Institusjoner for stoffmisbrukere 17 912 000 19 361000 » 3730. Statens senter for epilepsi 44 435 000 47 955 000 » 3750. Fylkeslegekontoret 720 000 720 000 » 3756. Forslag Bevilget 1986 1985 St.prp. nr. 1 Kap. 3770. Statens institutt for folkehelse 13 160 000 20 571000 » 3771. Statens institutt for strålehygiene 11000 12 000 » 3773. Statens mikrobiologiske laboratorier 7 722 000 8 846 000 » 3780. Statens utdanningssenter for helsepersonell 180 000 220 000 1 808 588 000 1 939 746 000 Kap. 5577. Apotekavgift 49 000 000 44 000 000 Kap. 5578. Avgift på farmasøytiske spesialpreparater 8 840 000 9 840 000 B. Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Utgifter: Kap. 1546. Familiepolitisk forskning - opplysningsarbeid m. v. 5 637 000 5 769 000 » 1550. Barneombudet 1434 000 1509 000 » 1556. Sosialdepartementets samlede budsjettforslag for 1986 er på 82 575,3 mill. kroner. Det er en økning på 11,5 pst. i forhold til 1985. Dette utgjør 34,7 pst. av det samlede statsbudsjett i 1986. Sosialdepartementet trekker innledningsvis opp noen hovedtrekk i heise- og sosialpolitikken. Det er et hovedmål for Regjeringen å trygge og videreutvikle velferdssamfunnet. Regjeringen legger særlig vekt på å styrke helse- og sosialsektoren. Spesielt økningen i antallet eldre, enpersonshusholdninger blant eldre, tallet på sosialhjelpmottakere og barnevernsaker, stiller helse- og sosialsektoren overfor store utfordringer. Følgende hovedpunkter fra Regjeringens program trekkes spesielt fram: - Helsevesenet og spesielt eldreomsorgen skal bygges videre ut. - Nye tilbud rettes i større grad mot de gruppene som har størst behov for hjelp. - Det skal gjennomføres organisasjonsmessige reformer for å fremme mer effektiv ressursutnytting. - Det må føres en aktiv eldrepolitikk. - Også enkeltmennesket, nærmiljøet, frivillige og private ressurser må mobiliseres. Sosialdepartementets budsjett utgjør vel 1/3 av det samlede statsbudsjett. Dette gjør det nødvendig å legge stor vekt på omstilling og omprioritering. Departementet mener at gjennomføring av nye reformer og prioritering av nye oppgåver i sterkere grad må skje gjennom en kritisk revurdering av etablerte ordninger og overføringer. Regjeringens økonomiske opplegg for 1986 vil gi rom for fortsatt reell vekst i kommuneforvaltningens samlede inntektsramme slik at det skapes mulighet for nye og prioriterte oppgåver i helse- og sosialsektoren. Departementet mener det nye inntektssystemet vil gi kommunene større handlefrihet og bedre muligheter for effektivisering. Det vil fortsatt gis høy prioritet til arbeidet med å styrke effektiviseringen og rasjonaliseringen innen helsevesenet og spesielt nevnes: - vedtatte endringer i gjestepasientordningen - videreutvikling av det rullerende plansystem for fylkeshelsetjenesten - utvalg som skal vurdere erfaringene med dagens styring og finansieringsordninger for institusjonshelsetjenesten. Departementet mener at foreløpige tall viser at det nye systemet for egenbetaling fungerer slik at særlig storbrukere av helsetjenesten skjermes. Departementet understreker at den yrkesaktive del av befolkningen fortsatt vil øke i forhold til de grupper som skal forsørges. Det skyldes at tallet på barn og unge går ned. Departementet mener at utvikling av avlastningstiltak og heldøgnservice må gis høy prioritet i årene fremover. Når det gjelder økonomisk sosial hjelp, synes det som om økningen i anfallet sosialhjelpmottakere er redusert noe siden 1983. Det blir imidlertid registret stadig flere problemer som tilsier inngrep fra barnevernets side. Departementet ønsker ikke å skille ut omsorgen for narkotikamisbrukere som en egen særomsorg, men i stedet integrere innsatsen i det alminnelige tiltaksapparat. I et eget avsnitt tar departementet opp tilgang på og utdanning av fagpersonell. Departementet mener det i dag er god tilgang på personell i helse- og sosialsektoren. Den største utfordringen i årene framover er å styrke eldreomsorgen og en stor del av veksten må skje innen dette området. Programområde 09. Sosiale formål På grunn av nytt inntektssystem for kommunesektoren for 1986 er utgiftene under programområde 09 ikke direkte sammenlignbare med inneværende år. Korrigert med nettooverføringer fra andre programområder, øker utgiftene med 9,7 pst. Departementet foreslår en generell økning i satsene for barnetrygden på 6,7 pst. og samtidig foreslår departementet innført et småbarnstillegg på 168 kroner pr. barn i alderen 0 - 7 år og et flerbarnstillegg på 96 kroner pr. barn for tredje, fjerde og femte barn uavhengig av barnets alder. Tilleggssatsene for enslige forsørgere er foreslått økt med 7 pst. I gjennomsnitt foreslås barnetrygdsatsene økt med 8,1 pst. til 5 321 mill., en økning på 331 mill. kroner i forhold til 1985. helsetjenesteforskningen og narkotikaforebyggende arbeid. Styrking av barnevernet er foreslått etter en handlingsplan innenfor en samlet kostnadsramme på 34 mill. kroner pr. år. Til edruskapsformål og alkoholistomsorg foreslås om lag uendret reelt nivå i forhold til 1985. Til den sentrale holdningskampanjen mot alkoholskader foreslår departementet 3 mill. kroner. Departementet foreslår at det nye rammetilskottet til helse- og sosialtjenesten i kommunene føres opp med 3 196 mill. kroner. Dette er en økning på 10 pst. i forhold til 1985. Regjeringen er fortsatt innstilt på reell vekst for dette området. Departementet mener at om lag 1/4 av fysisk og psykisk utviklingshemmede i institusjon antas å kunne skrives ut dersom de kan få nødvendig bolig- og tjenestetilbud utenfor institusjonen. Det regnes med ca. 500 utskrivninger årlig til apen omsorg. Ellers nevnes det at bevilgningene til krisetiltak styrkes, bevilgningen til «aksjon eldrepolitikk» foreslås videreført og styrket og bevilgningen til bostøtte for pensjonister foreslås økt med 10 mill. kroner til 140 mill. kroner. Bevilgningen til flyktningehjelp forutsetter et flyktningeinntak på 500 personer. Programområde 10. Helsevern Under dette programområde er økningen 7 pst., til 2 373 mill. kroner. Departementet understreker at helsepolitikken er inne i en periode med store forandringer. Sykdomsbildet endres raskt og årsakene er mer sammensatt enn tidligere. Særlig økningen i antall eldre øker presset på alle deler av helsetjenesten. Videre de stadige fremskritt innen medisinsk forskning og teknologi som skaper nye muligheter for diagnostikk og behandling. Endring i styringssystemet, innføring av rammefinansieringssystemet og nytt inntektssystem vil etter departementets mening stimulerere til desentralisering og lokalt ansvar for helsetjenesten i og utenfor institusjonen. Statlige helseinstitusj oner skal få økt selvstendig disposisjonsrett over bevilgede midler og større ansvar for å ivareta oppgåver innenfor de fastsatte rammer. Sosialdepartementet har oppnevnt et utvalg til å utarbeide retningslinjer for priori teringer innenfor helsetjenesten, forholdet mellom medisin, etikk og økonomi er blant arbeidsoppgåvene. De økonomiske rammer vil alltid sette grenser for hva helsetjenesten kan gjøre, og det vil også i fremtiden måtte treffes en rekke valg, f.eks. teknologisk medisin, mellom ulike medisinske områder og mellom forskjellige pasientgrupper. Departementet mener tiltak for eldre, psykisk helsevern og helsevernet for psykisk utviklingshemmede fortsatt må styrkes, og det legges vekt på overgang til desentralisert og mer differensiert tilbud. I løpet av høsten vil et offentlig utvalg som har utredet forholdene innen HVPU legge fram sin innstilling. ' Departementet nevner også erfaringene med «Aksjon venteliste». Antall operasjoner innen ortopedisk kirurgi er økt. Departementet foreslår bevilget 9 mill. kroner til effektiviseringsarbeid. For å øke kapasiteten innen hjertekirurgi foreslås «Aksjon venteliste» på dette felt videreført og økt til 8,5 mill. kroner i 1986. Det er også foreslått bevilget i alt 51 mill. kroner til medisinsk teknisk utstyr. Videre foreslår Regjeringen ekstraordinært 30 mill. kroner til medisinsk teknisk utstyr. Dessuten 16 mill. kroner til posten for store nyanskaffelser til statlige helseins ti tusj oner. Det er også foreslått bevilget 6 mill. kroner til kvalitetssikring av medisinsk teknisk utstyr. Departementet foreslår at det til forebygging av AIDS blir avsatt ca. 16 mill. kroner fordelt på undersøkelser av risikogrupper, testing av samtlige blodtappinger fra blodgivere i landet og opplysningstiltak m.v. Det er foreslått 9,5 mill. kroner til å stimulere rekruttering av helsepersonell i Finnmark og psykisk helsevern i Troms. Departementet foreslår for 1986 tilskudd til to nye hjelpemiddelsentraler, og om lag halvparten av landets fylkeskommuner vil i 1986 ha etablert slike tilbud med støtte fra staten. Det vil bli utarbeidet en plan for fortsatt utbygging av hjelpemiddelsentraler. Videre foreslås et statlig tilskudd til omsorgstiltak overfor særlig vanskeligstilte grupper, funksjonshemmede. Komiteen vil understreke at hovedmålet for helse- og sosialpolitikken er å bidra til sosial og økonomisk utjevning samt en god helse. Enhver som trenger det, skal være sikret et grunnleggende tilbud om hjelp og omsorg, uansett egen økonomi eller bosted i landet. Dersom virkningene av det nye inntektssystemet blir anderledes enn fortutsatt, mener komiteen at det blir nødvendig å justere fordelingsnøkkelen. Komiteen viser til at det f.o.m. 1986 innføres nytt inntektssystem for kommuner og fylker. Komiteen vil understreke at en rekke øremerkede tilskuddsordninger nå inngår i rammetilskuddet til helse- og sosialtjenesten. I 1986 vil rammetilskuddet til kommuner bl.a. omfatte det nåværende tilskuddet til vanskeligstilte gravide og mødre med små barn og Rikstrygdeverkets bidrag til støttekontakter. Tidligere var det også en rekke andre øremerkede tilskott som f.eks. til hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Komiteen viser til at hensikten med det nye rammetilskuddet er å gi kommunene større frihet til å prioritere tiltak lokalt. Det er ikke gitt minstenormer for de tjenester kommunene skal yte og komiteen er oppmerksom på at dette kan føre til ulikheter i tilbudet kommunene imellom. departementet følge nøye med slik at brukerne får et rimelig tilbud i alle kommuner. Komiteen er enig med departementet i at den overordnede økonomiske politikken som føres, er avgjørende også for helsetilstanden og den sosiale situasjonen i befolkningen. Særlig sosialpolitikken er et viktig ledd i fordelingspolitikken i samfunnet. Komiteen viser til at tallet på eldre vil fortsette å øke fram til begynnelsen av 1990- årene da antall pensjonister vil nå en foreløpig topp. De eldste aldersgruppene vil fortsette å øke framover mot århundreskiftet. En av de største utfordringene i årene framover vil etter komiteens mening være å styrke eldreomsorgen. Spesielt vil den store veksten i gruppen over 80 år kreve en betydelig utbygging av helse- og sosialtenestene for å opprettholde minst samme standard på tjenestene i årene som kommer. På grunn av det økende antall eldre mener komiteen det er viktig å styrke innslaget av gerontologi og geriatri i utdanning til flere av de aktuelle yrkesgruppene, bl.a. leger, sykepleiere, sosionomer og psykologer. Komiteen har i denne forbindelse merket seg at Regjeringen vil ta initiativ til å organisere og tilrettelegge for et mer planmessig arbeid med disse spørsmål. utredninger om Lov om sosiale tjenester m.v. (NOU 1985:18) og Levekår for psykisk utviklingshemmede (NOU 1985:34) nå er levert til Sosialdepartementet. Komiteen vil peke på at begge disse utredningene har stor betydning for den videre utforming av helse- og sosialpolitikken i fylkene og kommunene, og mener derfor at departementet må gi det videre arbeid høy prioritet. Komiteen har merket seg at Regjeringen prioriterer en styrking av helse- og sosialt] enesten i kommunene og at den fortsatt er innstilt på en reell vekst for disse områdene. Komiteen vil understreke den betydning den samlede økonomiske situasjon i kommunene har for deres muligheter til å møte de store utfordringene på helse- og sosialsektoren. Komiteen er tilfreds med vektleggingen av den åpne omsorgen i kommunene. Komiteen mener derfor det er viktig at kommunene gis et økonomisk grunnlag for å bedre behovsdekningen særlig når det gjelder hjelpeordningene i hjemmene og avlastningstiltak. Komiteen viser til sin anmodning i Budsjett-innst. S. nr. 11 for 1984-85 om at departementet innhenter bakgrunnsmateriale fra landets sosialkontorer for å kartlegge de problemene sosialkontorene må ta seg av. Komiteen mener at antallet sosialhjelpsklienter fortsatt gir grunn til bekymring, og at det bør treffes tiltak som kan sikre vanskeligstilte et rimelig hjelpenivå, uansett bosted. Komiteen ber departementet arbeide med forslag til grunnleggende tjenestetilbud i kommunene ut fra målet om mest mulig likeverdige tilbud uansett bosted og økonomi. Innføring av nytt inntektsssystem gjør etter komiteens oppfatning dette arbeid særlig viktig. Komiteen har merket seg at overføringen av ansvaret for helsetjenesten i fengslene fra Justisdepartementet til Sosialdepartementet, ennå ikke har funnet sted, men påbegynnes i 1986. Komiteen ber om at dette arbeidet påskyndes. Komiteen viser til at en samlet komité under behandlingen av de nye helselovene henstilte til Regjeringen om å utarbeide en forpliktende nasjonal helseplan. Komiteen viser også til at Regjeringen har nedsatt et utvalg til å vurdere dagens styringsog finansieringsordninger for institusjonshelsetjenesten. Det er viktig at Stortinget gis anledning til å drøfte de helsepolitiske målsettingene i lys av dette. Komiteen har merket seg at Regjeringen også i 1986 foreslår ekstraordinære bevilgninger til medisinsk-teknisk utstyr både til de regionale og de statlige sykehusene. Det er videre foreslått bevilget ytterligere midler til kvalitetssikring av utstyret. Komiteen er enig med departementet i at sykehusenes evne til egenkontroll må styrkes. Komiteen anmoder departementet om å følge nøye med i den videre utvikling, og om nødvendig vurdere behovet for å tildele regionssykehusene særskilte ressurser med tanke på oppfølging på områder der det er vanskelig å bygge opp lokal kompetanse. Komiteen viser til at Regjeringen er innstilt på at pensj onene i 1986 skal bli regulert med sikte på å gi de trygdede en inntektsutvikling på linje med de yrkesaktive og minstepensjonistene en inntektsutvikling minst på linje med yrkesaktive. Komiteen har merket seg at flere refusjonsposter i folketrygden (kap. 2710, post 65, kap. 2711, post 70, kap. 2755, post 70 og 71) viser meget store økninger både i forhold til S 111 1985 og regnskap for 1984. Komiteen viser i denne forbindelse til brev av 1. november 1985 fra departementet der det redegjøres for denne utviklingen. Komiteen er tilfreds med at departementet vil iverksette ulike tiltak for en nærmere klarlegging og analyse av utgiftsveksten. Komiteen viser til at spørsmålet om pasientforsikring er reist fra flere hold. Komiteen mener det er ønskelig at man finner frem til en ordning som betyr at pasienter som feilbehandles eller utsettes for ulykker under behandling på sykehus slipper å gå til søksmål for å bli tilkjent erstatning. En ordning der den enkelte pasient tegner individuell forsikring gir etter komiteens mening klare skjevheter, og det bør derfor vurderes innført en ordning som gir alle pasienter dekning i slike tilfeller. Komiteen er kjent med at spørsmålet for tiden er til behandling i departementet, og forutsetter at saken legges frem for Stortinget så snart som mulig. Komiteen vil understreke problemene som er knyttet til de statlige sykehus og etterlyser den bebudede melding om dette. Sjursen, vil understreke at den økonomiske politikken skal legge grunnlaget for å løse sosiale problemer og sikre befolkningen en godt utbygget helse- og sosialtjeneste. Utviklingen de fire siste år viser at den økonomiske politikken som føres har gitt gode resultater. Prisstigningen er blitt mer enn halvert og arbeidsledigheten er nå nede på 1981-nivå. Veksten i økonomien har ført til at kommuner og fylker i 1985 har fått mellom 10 og 15% høyere skatteinntekter enn i fjor. Dette gir økt handlefrihet og mulighet til å satse på prioriterte områder. Tilbakeholdenhet på enkelte andre områder har gjort det mulig å satse spesielt på helse- og sosialsektoren samtidig som en har bedret landets økonomi. Sosialdepartementets budsjett for 1986 på 82,6 milliarder kroner utgjør nå over en tredjedel av det samlede statsbudsjett. Dette viser etter flertallets syn at Regjeringen satser sterkt på å løse de utfordringene og problemene velferdssamfunnet står overfor. Videreutvikling av velferdssamfunnet Flertallet slutter seg til Regjeringens hovedmål om å trygge og videreutvikle velferdssamfunnet. Til dette trengs det en økonomi i vekst som gjør det mulig å øke innsatsen på dette prioriterte området. Flertallet vil imidlertid understreke at økte bevilgninger alene ikke sikrer en slik utvikling. Eldrebølgen, det økende andel enpersonshusholdninger, tallet på sosialhjelpsmottakere og barnevernsaker og den raske medisinsk-teknologiske utviklingen gjør det nødvendig å tenke nytt. Flertallet beklager at Arbeiderpartiet etter bare fire år i opposisjon ikke lenger synes villige til å stå ved den politikken de seiv gikk inn for i det langtidsprogram de la frem for 1981-85 der det bl.a. het: «Mulighetene for fortsatt økning av generelle kontantytelser vil bli meget begrenset. I denne situasjonen må det satses på såkalte selektive tiltak.» (5.163). Etter flertallets mening vil hovedoppgavene i sosialpolitikken i årene fremover være følgende: - Helsevesenet og spesielt eldreomsorgen skal bygges videre ut. - Nye tilbud rettes i større grad mot de gruppene som har størst behov for hjelp. - Det skal gjennomføres organisasjonsmessige reformer for å fremme mer effektiv ressursutnytting. - Det må føres en aktiv eldrepolitikk. - Barnefamilienes økonomi må styrkes for å øke den reelle frihet til å velge mellom arbeid i og utenfor hjemmet og muligheten til å kombinere arbeid og omsorg må bedres. - Også enkeltmennesket, nærmiljøet, frivillige og private ressurser må mobiliseres. Fl er talle t mener at helsepolitikken i årene fremover må konsentreres om aktivt forebyggende arbeid, standardheving i helsetjenesten og målbevisst effektiviseringsarbeid. Det er nødvendig både å satse på ytterligere opplysningsvirksomhet og tilbud om helseundersøkelser og rådgivningstjeneste. Den enkelte må stimuleres til ansvar for egen helse og medansvar for andres. Det offentlige helsevesenet skal styrkes Fl er tall et vil minne om at velferdssamfunnet er dypt rotfestet og akseptert i vårt folk, fordi det er blitt til i samarbeid. Det er skapt av en bevisst politisk vilje, av sosialt engasjement og medansvar for hver enkelt. Velferdssamfunnet er skapt fordi vi har villet det - og til det har vi brukt den økonomiske vekst. Flertallet vil holde fast ved velferdssamfunnets universelle karakter, dvs. at de grunnleggende forutsetninger for sosial trygghet må garanteres av samfunnet. Det må med andre ord fortsatt være et rettighetsorientert trygdesystem. På samme måte må helsetjenesten i institusjon tilby alle gratis eller sterkt subsidiert behandling. Primærhelsetjenesten må fortsatt finansieres gjennom statlige og kommunale overføringer og pasientenes egenbetaling. F ler tall et vil understreke at Willochregjeringen er den første regjering som har tatt fatt på arbeidet med en plan for å redusere køene og ventetiden til helseinstitusjonene. Ved en systematisert innhenting av opplysninger fra sykehusene og en bevisst satsing på reduksjon av ventetiden for ortopediske og hjertekirurgiske operasjoner søker man gjennom «Aksjon venteliste» å bedre situasjonen. Flertallet vil også minne om at det måtte en ikke-sosialistisk regjering til for å innføre et system med «tak» på egenandeler. Det er et viktig virkemiddel for å skjerme kronisk og langvarig syke. Ca. 140 000 personer nådde «taket» i 1984 og ble dermed skjermet for større utgifter. Flertallet har forøvrig med tilfredshet merket seg at det skal legges frem en stortingsmelding om erfaringene med det nye systemet. Fl ert alle t viser til at det ved poliklinikkene var en økning på hele 300 000 konsultasjoner fra 1983 til 1984, og at utgiftsveksten i retusj onene først og fremst har sin årsak nettopp i økt poliklinisk virksomhet og fysioterapi. F ler ta Het mener det er positivt at utviklingen går i retning av mer poliklinisk behandling. Dette gjør det mulig å behandle flere pasienter enn før. De totale utbetalinger av refusjoner til helsepersonell er for 1986 budsjettert med 1 590 millioner kroner. Utgiftene til helsepersonell uten avtale anslås til 115 mill. kroner på årsbasis, en andel som tilsvarer den som også før reformene i 1984 gikk til helsepersonell med privat praksis som bistilling. Flertallet har merket seg at en noe større andel av helsetilbudene nå ser ut til å foregå i offentlig regi. Flertallet mener det er viktig å holde kontroll med retusjonsbetalingene og er derfor tilfreds med at departementet har i gang og vil iverksette ulike tiltak for en nærmere klarlegging og analyse av utgiftsveksten. Flertallet har merket seg at erfaringen med refusjonsordningene vil bli vurdert og lagt frem. Økt ressursutnyttelse og bedre styring Flertallet viser til at det økonomiske opplegg for 1986 vil gi rom for fortsatt reell vekst i kommuneforvaltniiigens samlede inntektsramme slik at det skapes mulighet for løsning av nye og prioriterte oppgåver i helse og sosialsektoren. Flertallet mener at det nye inntektssystem vil gi kommunene større handlefrihet, bedre muligheter for effektivisering og et bedre tilbud for den enkelte. Helhetlige løsninger og et bedre samspill mellom offentlig og privat innsats er viktig. Flertallet vil understreke at en sterk offentlig helsetjeneste er en forutsetning for å gi alle et godt og likeverdig tilbud uavhengig av bosted og privat økonomi, og for at fylkene, kommunene og staten skal oppfylle sitt ansvar overfor befolkningen. Flertallet mener at det bør utarbeides en forpliktende nasjonal helseplan. Flertallet viser til at Regjeringen har nedsatt et utvalg til å vurdere dagens styrings- og finansieringsordninger for institusjonshelsetjenesten. Flertallet mener at det offentlige helsevesen har store übrukte muligheter. Det er nødvendig med nytenking og variasjon hva angår administrasjon og organisasjonsmodeller. Det er viktig at Stortinget gis anledning til å drøfte de helsepolitiske målsettingene i lys av dette. Flertallet vil understreke at politiske myndigheters muligheter for overordnet styring og bevisst prioritering må bedres slik at man f.eks. kan avgrense dublering av høyt spesialiserte tjenester mellom de enkelte fylker/regioner. Flertallet viser til at det skjer en rivende utvikling på det medisinsk/teknologiske området. Sider ved denne utviklingen innebærer muligheter for mer rasjonelle løsninger på gamle problemer, og gir således en bedre utnyttelse av de ressurser som er satt inn på sektoren. Det viktigste trekk ved utviklingen er imidlertid at det stadig blir mulig å lindre eller heibrede sykdommer det tidligere ikke fantes behandling for. Ofte er dette svært ressurskrevende. Gapet mellom det teknisk mulige og det økonomisk gjennomførlige vil derfor sannsynligvis øke i tiden fremover. Flertallet mener at de økonomiske rammer alltid vil sette grenser for hva helsetjenesten kan gjøre. Det er ikke mulig å bygge ut alle feiter der det kan påvises behov, og der det finnes medisinske muligheter. Det er en politisk utfordring å trekke opp retningslinjer for priori teringen innen helsetjenesten. Flertallet vil understreke at det i en slik situasjon er nødvendig med en streng prioritering i bruken av offentlige midler. Flertallet viser til at Regjeringen har satt i gang et arbeid for å finne fram til mest mulig presise kriterier for ressursprioriteringene. Et omfattende veiledningsmateriale vil kunne bidra til øket forståelse for de prioriteringer som må foretas i helsevesenet, og fungere som en rettesnor i vanskelige avveininger. Parallelt med denne utviklingen skjer det endringer i selve samfunnstrukturen som også påvirker behovet for bistand fra det offentlige. Anfallet enpersonhusholdninger øker, og det blir samtidig stadig mer vanlig i familier at alle voksne er utearbeidende. Også dette øker kravene til det offentlige når det gjelder omsorg både for de eldre og barn og unge. Skal den ønskelige utjevningen og omfordelingen oppnås mener flertallet det er nødvendig at flere av virkemidlene blir mer spesifikke. Muligheten for fortsatt økning av generelle kontantytelser er begrenset. I denne situasjonen er det nødvendig å satse på selektive tiltak i økende grad. Samfunnets hjelp skal først og fremst nå dem som trenger hjelpen mest. private sykehus som ikke omfattes av fylkeskommunenes helseplaner. F ler tall et mener at det ikke er aktuelt å innføre noe generelt forbud mot slike sykehus dersom de holder den samme høye faglige standard som kre ves av våre andre sykehus. Med unntak fra poliklinisk virksomhet finner likevel flertallet at slike sykehus ikke skal få refusjon fra folketrygden. Institusjonshelsetjenesten skal være det offentliges ansvar, og det offentlige må derfor ha full anledning til å styre bruken av de offentlige midler på dette området. Flertallet er kjent med at sykehusenes poliklinikker, laboratorier og medisinsk-tekniske utstyr står übenyttet store deler av døgnet samtidig som helsepersonell bl.a. reiser ut av landet for å praktisere på fritiden. På denne bakgrunn ber flertallet departementet vurdere hvordan helsepersonellet kan utnytte sin arbeidskapasitet, og sykehusenes utstyr og lokaliteter på en mer effektiv måte, slik at offentlig ansatt helsepersonell kan settes bedre i stand til å konkurrere med privat virksomhet utenfor offentlige helseplaner. I den forbindelse må en vurdere en oppmyking i tariffavtaler og arbeidstidsbestemmelser. Flertallet mener at forskjellige modeller bør vurderes. Det må tas stilling til om dette kan gjennomføres f.eks. ved at sykehusene tar leie for bruk av utstyr, eller at trygderefusjonen ved forskjellige modeller kan tilfalle sykehusene. Flertallet vil fremme forslag i overenstemmelse med dette. Arbeiderpartiets generelle merknader Mindretallet, Arbeiderpartiets medlemmer, lederen, Brenden, Granerud, Rotnes, Stensland og Wroldsen, viser til at Regjeringens opplegg for aktivitetsveksten i lokalforvaltningen er lavere enn det som ble forutsatt i Regjeringens langtidsprogram. Beregninger foretatt av Norske Kommuners Sentralforbund viser at de samlede statlige overføringer ikke vil få realvekst i 1986. Dette bryter med forutsetningene for det nye inntektssystemet og med lovnadene om sterkere satsing på helse- og omsorgsoppgåvene. Disse medlemmer vil understreke at omleggingen til nytt inntektssystem fører til at det er den samlede økonomiske situasjon i fylkene og kommunene som først og fremst er utslagsgivende for muligheten til å løse helse- og omsorgsoppgåvene. 1986, der det er foreslått en styrking av kommunenes og fylkeskommunenes inntekter med 1 440 mill. kroner. Det gir grunnlag for nær 2 pst. større vekst enn Regjeringens opplegg. Arbeiderpartiets opplegg vil eksempelvis gi grunnlag for at kommuner og fylker kan bruke nær 1 000 mill. kroner mer på helse- og omsorgsoppgåver. Arbeiderpartiets samlede forslag vil kunne gi fylkene og kommunene muligheter til: - Opptrapping av kommunehelset)enesten for å styrke det forebyggende helsearbeid og redusere presset på institusjonene - En forsert innsats innenfor eldreomsorg, psykisk helsevern og helsevernet for psykisk utviklingshemmede - En forsert innsats i sykehjemsutbyggingen - Reduserte køer foran sykehusene og økt kapasitet bl.a. for hjerteoperasjoner - En betydelig styrking av barne- og ungdomsvernet Disse medlemmer viser til at det under fire års borgerlig styre har skjedd en gradvis reduksjon i den statlige dekningsandelen på viktige områder kommunene og fylkene har ansvaret for. Staten dekker nå bare ca. 25 pst. av kommunenes barnehageutgifter, mot en målsetting på 37,5 pst. Videre dekker staten kun ca. 36 pst. av fylkenes utgifter til drift av barneverninstitusjoner, mens målsettingen er 50 pst. Disse medlemmer viser også til at beregninger tyder på at statens dekningsandel overfor kommunenes utgifter til sosiale tjenester nå ligger på ca. 15 pst., mens målsettingen er 25 pst. Disse medlemmer mener at statens innstramminger fører til en bekymringsfull svekkelse av viktige lokale tilbud og fører også til svekkede muligheter for å igangsette nye tiltak. Disse medlemmer viser videre til den markerte stagnasjon som har funnet sted under borgerlig styre i eldreomsorgen. Bare hjemmesykepleien har i omfang holdt tritt med befolkningsutviklingen, mens det verken for hjemmehjelpsordningen eller sykehjems og aldershjemsdekningen har vært en vekst som har vært i samsvar med de økte behov. Dette etterslepet stiller kommuner og fylker overfor alvorlige problemer. Eldreomsorgen må etter disse medlemmers mening styrkes på alle plan. Det må legges særlig vekt på utbygging av den åpne omsorg. komiteens mening også i årene fremover være et stort behov for nye sykehjemsplasser. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Regjeringens langtidsprogram (s. 273) hvor det heter: «Basert på dagens forbruk vil det økende antall eldre resultere i at behovet for sykehjemsplasser kan øke med 50 pst. fr a 1980 til 1990.» Dette viser etter disse medlemmers mening alvoret i situasjonen. Styrking av den offentlige helsetjenesten Arbeiderpar tie ts medlemmer viser til at det det siste året har blitt etablert en rekke private helsetilbud utenfor de offentlige helseplanene, og at flere er under etablering og planlegging. Samtidig har også de første investeringsselskapene for private helsetjenester meldt sin interesse for «markedet». Disse medlemmer mener at det er svært uheldig at de offentlige myndigheter ikke har tatt standpunkt til hvordan vi som samfunn skal møte denne utviklingen. Store beløp utbetales allerede av folketrygdens midler til delfinansiering av disse kommersielle helsetilbudene, utenfor folkevalgt ansvar. Disse medlemmer mener at myndighetene allerede er kommet kraftig på etterskudd og at det offentlige helsevesenet vil komme inn i ei blindgate dersom ikke utviklingen endres. Disse medlemmer mener at landet nå står overfor en av de største helsepolitiske utfordringene i moderne tid. Det økte antallet eldre vil kreve en betydelig samfunnsmessig innsats, og vil særlig stille helse- og omsorgsapparatet overfor store utfordringer. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets mål er en sterk offentlig helsetjeneste, fordi bare den kan gi oss alle et godt tilbud, uavhengig av bosted og økonomi. Derfor ser Arbeiderpartiet det som et hovedmål å styrke de offentlige helsetilbud. Fylkene, kommunene og de statlige institusjoner må gis reelle muligheter til å oppfylle sitt ansvar overfor befolkningen. Det betyr at vi må være villige til å gi det offentlige helsevesenet tilstrekkelige ressurser. Disse medlemmer peker på at Norge de siste 20 åra har hatt en sterkere økonomisk vekst enn gjennomsnittet for land i OECD-området, men at vi bruker en lavere andel i % av bruttonasjonalproduktet til helseutgifter enn land i Europa det er naturlig å sammenligne seg med. Disse medlemmer vil peke på at Arbeiderpartiet særlig vil konsentrere sin helsepolitikk om følgende 2 hovedstrategier: /. Økte ressurser og bedre planlegging av helsetjenesten Situasjonen i helsevesenet vil bl.a. stå og falle med hvordan vi klarer å møte utfordringene i eldreomsorgen de nærmeste åra. Både den åpne omsorgen og alternative boformer må bygges kraftig ut. Ved å tilføre de ulike ledd økte ressurser, vil det bli mulig å foreta de nødvendige omlegginger, slik at f.eks. pleietrengende eldre som har behov for videre rehabilitering utenfor sykehus, kan skrives ut. Beregninger foretatt av Norske Kommuners Sentralforbund, viser at de ca 2 200 pleietrengende eldre som lå i norske sykehus i januar 1985, ville koste sykehusene over 1.4 milliarder kroner, mens det paradoksalt nok ville koste 400 millioner kroner ågi de samme eldre bedre omsorg og muligheter utenfor sykehusene. Sykehusene er heller ikke innrettet på langvarig pleie og omsorg. Det er store übrukte muligheter innenfor det offentlige helsevesen. Forholdene må legges bedre til rette for å bruke disse mulighetene. Innenfor en rekke områder vil en økt behandlingskapasitet være forbundet med forholdsvis små ekstrakostnader. //. Folketrygdmidlene skal brukes innenfor rammene av offentlige helseplaner Arbeiderpartiets medlemmer vil understreke at det offentlige helsevesenet i årene framover vil trenge alle tilgjengelige helseressurser. Det kan ikke tillates at store beløp unndras offentlig ansvar. Helsetilbud som etableres utenfor de offentlige helseplaner, skal ikke gis refusjon fra folketrygden. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at det nå vokser fram et betydelig privat helsetilbud utenfor folkevalgt ansvar. Dette vil føre til større ulikheter i helsetilbudene, både mellom ulike grupper av befolkningen og mellom distrikter. Det er myndighetenes ansvar å tilrettelegge bruken av offentlige midler innenfor helsevesenet på en slik måte at tilbudene kan stå til disposisjon for alle, uten hensyn til den enkeltes økonomi eller bosted. Dette kan bare skje ved at all bruk av folketrygdmidler skjer innenfor rammen av offentlige helseplaner. Disse medlemmer vil derfor be departmentet legge fram forslag som sikrer en slik utnyttelse av folketrygdens midler, og som dermed kan motvirke privatisering og dannelse av et topris-system på helsetjenester. Disse medlemmer fremmer forslag i tråd med dette. Disse medlemmer er kjent med at departementet i løpet av den nærmeste fremtid skal ta stilling til flere søknader om opprettelse av private sykehus. Disse medlemmer viser i den forbindelse til de klare politiske signaler som er gitt om at private sykehus ikke skal ha anledning til å få refundert utgifter fra folketrygden. Disse medlemmer ber departementet fremme de forslag til lovendringer som dette krever. Disse medlemmer fremmer forslag i samsvar med dette. Bedre inntektsfordeling og styrket kommuneøkonomi Arbeiderpartiets medlemmer mener at Regjeringen har ført en økonomisk politikk som har medført en høy arbeidsledighet, samtidig som bokostnadene har blitt stadig vanskeligere å mestre for et økende antall mennesker og familier. Inntektsfordelingen i samfunnet har blitt skeivere. Sosialhjelpsbudsjettene i kommunene har økt kraftig, og medført ytterligere belastning av anstrengte kommunebudsjetter. Disse medlemmer mener det er særlig grunn til å være bekymret over at antallet langtidsmottakere av sosialhjelp har vist en markant stigning, herunder gruppen ungdom under 25 år. Disse medlemmer har merket seg departementets henvisning til at nyere tallmateriale kan tyde på at økningen i antallet sosialhjelpsmottakere er redusert noe siden 1983. Disse medlemmer viser til Norske Kommuners Sentralforbunds undersøkelse, som viser at antallet mottakere av sosialhjelp steg fra ca. 74 300 i 1981 til over 107 000 i 1984, og at kommunenes utgifter til sosialhjelp i samme tidsrom steg fra 364 millioner kroner til anslagsvis ca. 900 millioner kroner. Disse medlemmer mener at problemet ikke først og fremst er at det er færre nye som må ha økonomisk sosialhjelp, men at det betydelige antallet som allerede får hjelp, må ha hjelp over atskillig lengre tid enn tidligere. Disse medlemmer viser til undersøkelser foretatt av Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning, der det framgår at målsettingen om at sosialomsorgen hovedsakelig skal ta seg av akutte og mer kortvarige hjelpebehov, blir fjernere og fjernere. (NOU 1985:18 Lov om sosiale tjenester), med tanke på snarlig behandling i Stortinget. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 1986, som vil innebære en styrking av barnefamilienes økonomi, reduserte bokostnader, redusert arbeidsledighet og en betydelig bedring av kommunenes økonomi. Disse medlemmer peker på at Arbeiderpartiets opplegg samlet sett vil kunne innebære en styrking av helse- og sosialtjenesten i kommunene med 400 millioner kroner utover Regjeringen i 1986. Dette vil i tilfelle gi kommunene grunnlag for en videre utbygging av eldreomsorgen med særlig vekt på hjelpen i hjemmene, etablering av flere avlastningstiltak og økt innsats innenfor kommunehelsetjenesten. Disse medlemmer viser videre til den vanskelige situasjonen innenfor barne- og ungdomsvernet i kommunene,og mener at Regjeringen ikke har fulgt opp forventningene som ble stillet til den statlige handlingsplanen for barne- og ungdomsvernet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er behov for en omfattende ny statlig giv på denne sektoren for å få satt lokalsamfunnene snarest mulig i stand til å hjelpe vanskeligstilte barn og unge. Derfor har Arbeiderpartiet samlet foreslått at barne og ungdomsvernet skal styrkes med 90 millioner kroner utover Regjeringens opplegg. Kortere ventetid for behandling Arbeiderpartiets medlemmer viser til at 18.300 av de 20.300 sengene i somatiske sykehus her i landet er senger som fylkeskommunene har ansvaret for. Av den grunn er en god fylkeskommunal økonomi en forutsetning for at befolkningen skal få et helsetilbud med tilstrekkelig behandlingskapasitet slik at en kan unngå unødig ventetid. Disse medlemmer viser til at en kortere ventetid vil redusere lidelsen og usikkerheten for den enkelte pasient, samtidig som folketrygden ville få betydelig mindre utbetalinger av sykelønn og uføretrygd. Disse medlemmer mener at Regjeringens opplegg for fylkeshelsetjenesten i 1986 ikke vil bety reduserte køer og dermed heller ikke en omlegging til en politikk der en i større grad ser behandlingskostnadene og folketrygdens utgifter i sammenheng. Disse medlemmmer mener derfor at Regjeringens politikk på dette området er uakseptabel, både ut fra pasientenes situasjon og samfunnsøkonomisk sett. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett som vil gi fylkeskommunene grunnlag for å bruke 300 millioner kroner utover Regjeringen til å forsere innsatsen for å løse køproblemene. Endring av egenandelsystemet Arbeiderpartiets medlemmer er bekymret over den økende bruken av egenandeler i helse- og sosialtenestene, og mener de rammer sosialt urimelig. Disse medlemmer vil peke på at ikke alle egenandeler kommer inn under taket for egenandeler. I tillegg kommer alle de kommunale egenandeler som øker både i antall og i størrelse. Ved utvidelsen av egenandelssystemene og ved omleggingen til kortsystemet, har disse medlemmer flere ganger påpekt at enkelte grupper vanskeligstilte ville bli hardt belastet. Undersøkelser viser at alderspensjonistene betaler en og en halv gang så mye i egenandeler som gjennomsnittet av befolkningen og at uførepensjonistene betaler dobbelt så mye som gjennomsnittet. Dette forhold bekreftes i budsjettproposisjonen, hvor det klart framgår at det er de eldre, funksjonshemmede, barnefamilier og kvinner som har de høyeste utgiftene til egenandeler for helsetjenester. Disse medlemmer har merket seg departementets opplysning om at 140 000 personer har så høye utgifter til egenandeler at de får frikort. Dersom vi ser på dette antallet i forhold til de midler som er avsatt på budsjettet til refusjon av egenandeler, viser det seg at staten bare skjermer storforbrukerne med i underkant av kr. 140 i gjennomsnitt, mens den enkelte bruker seiv først må betale kr. 840. Disse medlemmer mener at det samlede systemet med egenandeler for helsetjenester må endres med sikte på bedre bruk av ressursene og en mer rettferdig ordning. D i s s e m e dlem me r vil gjennomføre en gradvis reduksjon av egenandelene på grunnleggende helsetjenester. I dette arbeidet vil disse medlemmer ta særlig hensyn til de kronisk syke og de som er avhengig av livsviktig medisin. Disse medlemmer vil vise til den pakken av tiltak for å redusere egenandelene på budsjettet for 1986 som er omtalt under kap. 2752. Disse medlemmer vil understreke problemet med et stadig økende antall midlertidige stillinger i staten. På Sosialdepartementets budsjetter er det først og fremst ved Rikshospitalet og Trygderetten at dette er et problem. Disse medlemmer vil advare mot denne utviklingen. Ved de to nevnte arbeidsplassene utgjør disse stillingene en betydelig del av arbeidskraften. medlemmer peker på at det er intet som tyder på at arbeidsmengden her vil bli redusert i tiden som kommer. Disse medlemmer anmoder derfor departementet om å gjennomgå de midlertidige stillingshjemler med tanke på omgjøring til faste stillingshjemler. Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti Sosialitisk Venstrepartis medlem Sortåsløkken viser til at i langtidsprogrammet la Regjeringen til grunn en gjennomsnittlig årlig vekst i det offentlige konsum på 2,9 pst. I statsbudsjettet for 1986 legger Regjeringen opp til at denne veksten skal reduseres slik at den i volum vil øke med 1,3 pst. i 1986. Om en tar utgangspunkt i de oppgåvene det offentlige har ansvaret for i de kommende år er det etter Sosialistisk Venstrepartis mening uforsvarlig med en så sterk nedprioritering av det offentlige konsumet. På viktige områder, slik som helsesektoren, utdanning og forskning, kommunikasjoner og barnehager er dagens nivå langt fra tilfredsstillende. Valgkampen og valgresultatet ga klare signaler om at det må legges opp til en politikk som kan fjerne køene foran sykehus, sykehjem og barnehager. Dette medlem mener at Regjeringens forslag om bygging av 1 000 nye sykehjemsplasser i 1986 er så beskjedent at det ikke kan oppfattes som et seriøst forsøk på å starte dette arbeidet. Under behandlingen av langtidsprogrammet la Sosialistisk Venstreparti til grunn en årlig vekst i det offentlige konsum på 4,2 pst. Dette medlem mener en viktig del av veksten i den offentlige sektor er en bedring av kommunenes økonomi. For 1986 innføres hoveddelene i det nye systemet med rammetilskudd. Sosialistisk Venstreparti sluttet seg til dette systemet, men understreket samtidig at uten en betydelig økning i overføringene til kommunene vil selve ideen om økte muligheter for lokal tilpasning og prioritering bare bli et fromt ønske. Kommunenes Sentralforbund har lagt fram opplysninger som bekrefter at de forslagene Regjeringen fremmer gjennomnittlig vil føre til aktivitetsnedgang eventuelt svært liten økning i 1986. Sosialistisk Venstreparti mener at dette er i strid med forutsetningene for innføringen av de nye rammetilskuddene. Stortinget og Regjeringen har gjennom lover og retningslinjer fastsatt nivået på det offentlige tilbud innenfor helse- og sosialsektoren. kommunene uten at kommunene gis økonomiske muligheter for å oppfylle de krav som er satt. Stortinget har tidligere gitt uttrykk for at statens andel til drift av barnehagene bør økes til 37,5 pst. På tross av dette er statstilskuddet nå på et så lavt nivå at det dekker i underkant av 25 pst. Budsjettet som Regjeringen har foreslått for 1986 fører til en ytterligere nedgang på dette området. Sosialistisk Venstrepartis medlem vil peke på at barnehagene skal gi mulighet til lek, arbeid og læring innenfor et trygt og samarbeidende miljø. De er dessuten en nødvendig forutsetning for at småbarnsforeldre skal kunne delta i yrkeslivet. I dag er det ca. 150 000 som venter på plass i barnehage, og ca. 50 000 i fritidshjem. Når det gjelder utbyggingen av sykhjem og fjerning av køer foran de somatiske sykehus, vil det framlagte budsjett i beste fall opprettholde dagens køsituasjon. De forventninger mange hadde om at Regjeringen ville fremme en plan for å fjerne køene i helsesektoren er på ingen måte oppfylt med det budsjettet som er lagt fram. Avisoppslag om ventelister, stengte sykehjem og sykehusposter osv. er ikke noe nytt, men forholdene blir stadig verre, mens olje- Norge blir rikere. For enkelte kirurgiske inngrep er ventelistene opp til 3-4 år, og køene foran sykehusene teller mellom 35 000 og 40 000. Skal vi ha noen mulighet til å få gjort noe med dette, må fylkenes og kommunenes økonomi bedres. På bakgrunn av Stortingets behandling av familiemeldingen våren 1985 var det grunn til å vente at Regjeringen skulle foreslått en utvidelse av svangerskapspermisjonen. Budsjettet for 1986 inneholder ikke en slik utvidelse. Dette medlem foreslår i samsvar med Sosialistisk Venstrepartis program og det som ble uttalt under behandlingen av familiemeldingen, at en nå startet opptrappingen av svangerskapspermisjonen til 52 uker. For 1986 foreslår dette medlem en utvidelse fra 19 til 26 uker. Utvidet svangerskapspermisjon er en viktig sosial reform for å forbedre barnefamilienes vilkår. Regjeringen foreslår en liten økning av barnetrygden i 1986. Økningen er så liten at den knapt dekker de økte utgifter til barnehage, prisstigning og reduksjon av matvaresubsidiene. Sosialistisk Venstreparti foreslår at barnetrygden økes til kr. 10 000 pr. barn pr. år med virkning fra 1. januar 1986. Også for 1986 foreslår Regjeringen økte egenandeler i helsesektoren. lege, kjøpe medisiner eller på annen måte ha behov for hjelp fra helsetjenesten. Sosialistisk Venstreparti har vært og er fortsatt uenig i denne utviklingen. De økte egenandeler virker sosialt urettferdig og bør derfor trappes ned. Som en del av en slik nedtrappingsplan foreslår dette medlem at det for 1986 bevilges 400 mill. kroner og viser til merknadene under kap. 2752 Refusjon av egenbetaling. Tidligere var egenbetalingen, f.eks. ved legebesøk, relativt lav og av mer symbolsk betydning, men de seinere år har egenandelene økt til et slikt nivå at de for stadig større grupper blir en økonomisk belastning. Når vi i tillegg opplever en økende privatisering innenfor helsesektoren, med prislapper i en sektor som tidligere ikke hadde det, er det klart at presset for å øke egenbetalingen vil øke i styrke. Dette medlem mener vi nå er på veg inn i en situasjon hvor en del av helsetilbudet vil være avhengig av økonomisk evne. De trygdedes, særlig minstepensjonistenes økonomi har ikke holdt tritt med den generelle lønnsstigningen i samfunnet. Dette medlem vil minne om at Leveraas-utvalget ble oppnevnt etter at det var blitt enighet mellom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti om en opptrappingsplan for minstepensjonen. I innstillingen fra finanskomiteen høsten 1976 heter det: «Flertallet (Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti) vil understreke at det bør gjennomføres en sterk forbedring av pensjonistenes levekår, slik at deres levestandard bringes opp på et nivå som utjevner forskjellen til andre grupper i samfunnet.» Dette medlem vil også minne om at Sosialistisk Venstreparti i de åtte årene som er gått siden utvalget leverte sin innstilling, ved utallige høve under skiftende regjeringer, har fremmet forslag om å få saken til Stortinget. Disse forslag har alltid blitt møtt med utflukter fra stortingsflertallets side. Forslagene har enten blitt stemt ned eller blitt oversendt regjeringen under henvisning til at saken ville komme opp i enten langtidsprogram eller gjennom behandlingen av diverse andre utredninger. Slik sett skiller ikke denne innstillingen seg fra de begrunnelser som tidligere har vært gitt - nå skal saken behandles sammen med pensjonistutvalgets innstilling. kan gi grunnlag for en grundig debatt om minstepensjonistenes forskjellige levekår. Sosialistisk Venstreparti arbeider for sosial utjevning og et fullverdig helse- og sosialtilbud til alle. Alle mennesker skal ha den samme rett til hjelp og behandling. Erfaringene fra andre land tilsier at skjevhetene blir større dersom «markedokreftene» slipper løs. Helsevesenet må ikke bli marked for kjøp og salg. Dette medlem går i samsvar med Sosialistisk Venstrepartis program mot utviklingen av nye private helsetilbud som forsterker ulikhetene i folks tilgang på helset] enester. Privatisering og profittmedisin vil tappe ressurser fra det offentlige helsevesenet. Sosialistisk Venstreparti mener det er en klar sammenheng mellom ventelister og den økende tendens til privatisering. Private sykehus vil føre til forskjellsbehandling, et klassedelt sykehusvesen. Private sykehus inngår ikke i noen helseplan og vanskeliggjør planlegging av sykehus vesenet. Dette medlem mener derfor det er viktig at det offentlige helsevesen gis slike rammer at behovet for private tilbud ikke blir nødvendig. Dette medlem viser for øvrig til sine merknader under de enkelte budsjettkapitler. Kap. 610 Barnetrygd Flertallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har med tilfredshet merket seg at barnetrygden foreslås økt med gjennomsnittlig 8,1 pst. Dette vil bedre barnefamilienes økonomi. Flertallet vil foreslå at tillegget for enslige forsørgere også blir økt med 8,1 pst. Dette innebærer en merutgift på 4,5 mill. kroner. Kap. 610 post 50 føres derfor opp med kr. 5 325 500 000. Flertallet foreslår at følgende satser blir lagt til grunn for stønaden fra barnetrygden med virkning fra 1. januar 1986: Flertallet har merket seg at det foreslås innført et småbarnstillegg i barnetrygden for barn i alderen 0-7 år og et flerbarnstillegg for 3., 4. og 5. barn uavhengig av barnets alder. Flertallet er enig i dette, seiv om det er utformet annerledes enn omtalt i familiemeldingen og sosialkomiteens innstilling om meldingen (Innst. S. nr. 263 for 1984-85). Flertallet vil understreke at småbarnstillegget vil styrke overføringene til barnefamiliene med de yngste barna. mener dette er en riktig prioritering, fordi det er når en har de yngste barna etableringsutgiftene er størst samtidig som familieinntektene som regel er lavest og omsorgsbehovet er størst. Arbeiderpar tie ts medlemmer viser til sine merknader om barnefamilienes økonomi og barnetrygd i innstillingene til langtidsporgrammet, familimeldingen og Budsjett-innst. S. I for 1985-86. Disse medlemmer vil foreslå en betydelig opptrapping av barnetygden i løpet av perioden og en omlegging blant annet ved at forsørgerfradraget og deler av foreldrefradraget legges inn som en del av barnetrygden og utbetales direkte. Dissemedlemmervil også foreslå en gradvis omlegging av barnetrygden slik at det samme beløp utbetales for alle barn uavhengig av barnets alder eller deres plass i søskenflokken. I arbeidet med en slik omlegging vil disse medlemmer legge vekt på at familier med mange barn ikke skal komme dårligere ut. Disse medlemmer bygger sitt forslag til barnetrygd for 1986 på disse forutsetninger og vil følge opp dette ved behandlingen av den stortingsmeldingen som vil bli fremmet på grunnlag av Skattekommisjonens forslag og ved behandlingen av de årlige budsjetter. Disse medlemmer vil som tidligere foreslå at enslige forsørgere gis barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall, og har merket seg at Regjeringen heller ikke i år har foreslått tillegg for enslige forsørgere som tilsvarer en slik ordning. Disse medlemmer vil be Regjeringen fremme forslag til lovendringer i samsvar med dette. Disse medlemmer vil videre foreslå at det gis en økning utover de ordinære barnetrygdsatsene på kr. 264 pr. barn i Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Nordreisa, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord og Lyngen). Disse medlemmer foreslår at følgende satser blir lagt til grunn for stønaden fra barnetrygden med virkning fra 1. januar 1986: Disse medlemmer vil foreslå følgende endring under budsjettvedtak V: I medhold av lov 24.oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 første ledd bestemmes at stønad fra barnetrygden med virkning fra 1. januar 1986 skal ytes med følgende kronebeløp pr. år: Tillegg til barnetrygden etter § 2 annet ledd skal ha følgende kronebeløp pr. år: For barn som er bosatt i Finnmark og i kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Kåfjord og Lyngen i Troms fylke ytes kr. 264 mer for hvert barn. Når et barnehjem, spesialskole eller liknende institusjon får utbetalt stønad etter lovens § 1 første ledd, skal stønaden utgjøre kr. 5 376 årlig pr. barn. For andre stønadsberettigete barn skal stønaden utgjøre de beløp som er fastsatt fra og med annet barn. Dersom forsørgeren har rett til tillegg etter § 2 annet og tredje ledd, skal dette utgjøre de beløp som er fastsatt fra og med 1. barn. Disse endringene i barnetrygden fører til en merutgift på 237 mill. kroner og disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningene på dette kap. økes med dette beløp. Sosialistisk Venstrepartis medlem har merket seg at Regjeringen foreslår en liten økning av barnetrygden i 1986. Dette medlem mener økningen er så liten at den ikke dekker de økte utgifter til barnehager, prisstigning og reduksjon av matvaresubsidiene. Et viktig ledd i Sosialistisk Venstrepartis opplegg for personbeskatningen er å styrke barnefamilienes økonomi. Det skjer bl.a. ved en kraftig økning av barnetrygden. Dette medlem mener i samsvar med Sosialistisk Venstrepartis syn at det skal ytes lik barnetrygd for alle barn, og foreslår at satsen skal være kr. 10 000 pr. barn pr. år. Dette medlem fremmer følgende forslag: I medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 første ledd bestemmes at stønad fra barnetrygden med virkning fra 1. januar 1986 skal ytes med med kr. 10 000 årlig for hvert stønadsberettiget barn. Det samme gjelder når en barneheim, spesialskole eller liknende institusjon får utbetalt stønad etter lovens § 1, første ledd. Kap. 610 Barnetrygden økes med kr. 3 428 000 000 Kap. 611 Barne- og ungdomsvern Komiteen viser til tiltakskjeden som i løpet av de neste 4 år skal bygges opp i alle fylker. Komiteen mener at det er nødvendig at barnevernssiden ved sosialkontorene blir styrket for bedre å kunne ta seg av de alvorlige tilfeller av barnemishandling og omsorgssvikt samt forebyggende arbeid. Komiteen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 264 for 1984-85 om barne- og ungdomsvernet der komiteen ba departementet ta særskilt hensyn til det viktige arbeid som Uteseksjonen i Oslo driver. Etter komiteens mening må denne virksomhet sikres gode arbeidsmuligheter. Fra 1. januar 1986 skal etablering og drift av utekontakter være den enkelte kommunes ansvar. Komiteen vil likevel understreke at departementet bør følge nøye med i den videre utvikling på sektoren, særlig med tanke på å stimulere til etablering av interkommunale prosjekter der dette kan anses som nødvendige ledd i oppbyggingen av tiltakskjeder. Flertallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med at det under post 63 er avsatt 34 mill. kroner til gjennomføring av handlingsplanen for barne- og ungdomsvernet. Flertallet har merket seg at det er forutsatt bevilget tilsvarende beløp hvert år i 4 år. Mindretallet, Arbeiderpartiets medlemmer, viser til Innst. S. nr. 264 for 1984-85, der en enstemmig sosialkomité pekte på behovet for en kraftig styrking av barne- og ungdomsvernet. Det er behov for omfattende innsatsøkning både på det forebyggende og det behandlende plan. Disse medlemmer viser videre til at komiteen understreket at barne- og ungdomsvernet måtte bli tilført midler utover de midler som allerede brukes i omsorgsapparatet. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens første bevilgning til Handlingsplanen kun inneholder 20 nye millioner kroner sett i forhold til budsjettet for 1985. Etter disse medlemmers mening kre ver situasjonen betydelig større innsats. Stortingsmeldingen om barne- og ungdomsvernet beskrev en meget alvorlig situasjon og dokumenterte store mangler i omsorgs- og tiltaksapparatet over hele landet. I den seinere tid har vi fått ytterligere bekreftelser på omfanget av problemer på denne sektoren. Avdekkingen av en rekke tilfeller med incestovergrep overfor barn og unge har med all tydelighet vist hvilke store og vanskelige arbeidsoppgåver hjelpeapparatet står over. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at barne- og ungdomsvernet i fylkene og kommunene til sammen i 1986 bør tilføres 90 millioner kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets samlede opplegg for kommunesektoren, der også situasjonen innenfor barne- og ungdomsarbeidet er lagt til grunn for forslaget om økte inntekter til kommunene. 50 millioner kroner skal tilføres kommunene og fylkene som en del av Arbeiderpartiets alternative opplegg for kommunesektoren, mens kap. 611, post 63, foreslås økt med 40 millioner kroner, til 71 millioner kroner. Disse medlemmer mener at denne merinnsatsen først og fremst skal forsterke statens innsats på følgende områder: - Etablering av tiltakskjeder i alle fylker. - Opprettelse av egne stillinger med ansvar for sosialkontorenes barnevernssaker, først og fremst i de større kommunene. - Styrking av bemanningen ved de utekontaktene som i dag er enmannsbetjente samt igangsetting av nye utekontakter i kommuner som i dag ikke har etablert oppsøkende virksomhet. - Styrking av det forebyggende arbeidet gjennom bevilgninger til rusfrie miljøtiltak og tiltak for utsatte ungdomsgrupper. - Kompetansestyrking i den lokale helseog sosialtjenesten, særlig med tanke på incest-problematikk. Sosialistisk Venstrepartis medlem har merket seg at i forbindelse med budsjettbehandlingen i høst og i fjor ble det bl.a. fra Sosionomforbundet og Barne vernspedagogforbundet lagt fram en grundig redegjørelse og dokumentasjon om tilstanden innenfor barne- og ungdomsvernet. Det var store mangler som ble avdekket. Dette medlem mener at Regjeringens forslag til bevilgning for 1986 er langt fra tilstrekkelig til å bedre situasjonen innenfor barne- og ungdomsvernet. Sosionomforbundet har anslått bevilgningsbehovet til ca. 130 mill. kroner. Dette medlem ser på det arbeidet som utføres innenfor denne sektoren som svært viktig, og vil derfor foreslå en økning i bevilgningen med 96 mill. kroner, slik at det totale beløpet på kapitlet blir 130 mill. kroner. En slik bevilgning vil være i tråd med det behovet Sosionomforbundet har påvist. Kap. 620 Statens edruskapsdirektorat Post 70.1 Tilskudd til avholdsorganisasjonene m.m. Komiteen vil vise til avholdsorganisasjonenes betydelige innsats i det forebyggende og holdningsskapende edruskapsarbeid. Komiteen vil videre understreke viktigheten av å sikre en viss kontinuitet i slikt arbeid. Med henvisning bl.a. til verdifulle prosjekter i regi av Norges Godtemplar Ungdomsforbund, foreslår komiteen i samråd med departementet å styrke denne posten med 1 mill. kroner. Post 70.2 Tilskudd til styrking av alkoholfrie miljøtilbud Komiteen vil særlig fremheve den betydning som generelle forebyggende tiltak i ungdomsmiljøene har i edruskapsarbeidet. Tilstedeværelsen av alkoholfrie miljøtilbud der ungdom samles, er en avgjørende forutsetning i arbeidet for en rusfri livsstil. Komiteen mener at også dette hensynet må tillegges vekt i den forestående styrking av barne- og ungdomsvernet, og viser til merknadene og forslagene i proposisjonen i tilknytning til kap. 611, post 63. Kap. 623 Statens fond for alkoholfrie hoteller m.v. Komiteen vil understreke den betydning virksomheten i Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringsbedrifter har med hensyn til å etablere og drive alkoholfrie tilbud innenfor denne bransjen. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av intensivert rådgivnings- og utviklingsarbeid for at slike bedrifter kan gi et tidsmessig tilbud og klare seg i konkurransen. For å styrke Samarbeidsutvalgets arbeidsmuligheter vil komiteen foreslå en omdisponering innenfor kapittel 623, og slik at post 70 økes med 1,2 millioner kroner til 2,2 millioner kroner. Post 50 (Tilskudd) reduseres tilsvarende og føres opp med 3 millioner kroner. Kap. 625 Alkoholistomsorg Sosialkomiteen har mottatt følgende brev datert 13. november 1985 fra sosialminister Heløe: «Statsbudsjettet 1986. Kap. 625, Alkoholistomsorg, post 60, Tilskudd tilfylkeskommunene til drift av alkoholistinstitusjoner Blå Kors i Norge, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon har sentrale enheter som bistår organisasjonenes institusj oner innen alkoholistomsorgen. Gjennom kurpengesystemet utgjorde overføringer til disse enheter i 1984 ca. 2 mill. kroner. Da fylkeskommunene fikk driftsansvaret for alkoholistinstitusjonene fra l.januar 1985 ble administrasjonstilskuddet lagt inn i rammetilskuddet. Det viste seg imidlertid at enkelte fylkeskommuner ikke var interessert i å betale for tjenester fra sentralenhetene. Regjeringen bestemte at det fra sentralt hold ble utbetalt et administrasjonstilskudd på ca. 2 mill. kroner i 1985 til de sentrale enheter. Overføringen ble dekket av bevilgningen under kap. 625, post 70, Engangstilskudd som en del av overgangsordningen og uten at rammetilskuddene til fylkeskommunene ble redusert. Tilskuddet var forutsatt nedtrappet fra og med 1986. I budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 for 1986 er det under kap. 625, post 60 innebygget et administrasjonstilskudd på tilsammen kr. 2 112 000 i rammetilskuddene til fylkeskommunene. De sentrale enhetene i Blå Kors, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon vil fortsatt utføre forvaltningsoppgåver. Kirkens Bymisjon har i brev av 6. november d.å. den fikk dekket administrasjonstilskuddet fra Oslo kommune i 1985 inntil det ble kjent at staten dekket utgiftene sentralt. Bymisjonen ber om at det for 1986 blir forholdt slik at det ikke blir utbetalt tilskudd fra sentralt hold, men at administrasjonstilskuddet blir dekket av Oslo kommune innen rammetilskuddet slik som forutsatt av kommunen i institusjonenes budsjetter for 1985. Tilsvarende økonomisk dekning for sentralenheten i Frelsesarmeen antas å finne sted i 1986. Departementet antar at sentralenheten i Blå Kors i Norge vil få vanskeligheter med å få dekket fullt ut administrasjonstilskuddet i 1986. Sosialdepartementet foreslår derfor at det utbetales et administrasjons tilskudd på kr. 600 000 i 1986 til Blå Kors i Norge ved at rammetilskuddene til enkelte fylkeskommuner for 1986 justeres tilsvarende. Ved fordeling av rammetilskuddet for 1985 var det forutsatt at Riisby Kurheim skulle inntas på Oppland fylkeskommunes plan. Fylkeskommunen meddelte imidlertid senere at den ikke hadde tatt institusjonen inn på sin plan. Rammetilskuddet ble av den grunn redusert med 2 mill. kroner. Det var ønskelig å opprettholde fortsatt drift ved institusjonen i en periode inntil en nærmere avklaring forelå. Forhandlinger med eierorganisasjonen har tatt lengre tid enn forutsatt slik at institusjonens fremtidige plassering enda ikke er avklart. Stortinget vil senere i høst få seg forelagt et forslag om at driftsutgiftene ved Riisby Kurheim dekkes av staten for 1985 ved en tilleggsbevilgning under kap. 625, post 60. I det fremlagte budsjettforslag for 1986 er Riisby Kurheim inntatt under Oppland fylkeskommune. Eierorganisasjonen har nå meddelt at den forhandler med Oslo kommune om innpassing i planen på de rammebetingelser Oslo kommune har satt. I påvente av en avtale om innpassing foreslås at rammetilskuddet for de fylkeskommuner som i tilskuddet for 1986 er tildelt midler til drift og kjøp av plasser ved institusjonen reduseres i samsvar med dette, og at dette driftstilskuddet holdes for seg for eventuell overføring til Oslo og de fylkeskommuner som får avtale med Oslo om kjøp av plasser ved Riisby Kurheim. I forbindelse med Regjeringens garantierklæring vil Stortinget i en tilleggsproposisjon for 1985 få seg forelagt et forslag til økt bevilgning på kap. 625, post 60. Forslaget vil medføre at Vestfold, Telemark, Hordaland og Troms fylkeskommuner får et økt rammetilskudd på tilsammen kr. 1 982 000. Sosialdepartementet foreslår at rammetilskuddet til disse fylkeskommuner for 1986 blir justert tilsvarende mot reduksjon i tilskuddet til de fylkeskommuner som har fått for meget i 1985. Rammetilskuddet til den enkelte fylkeskommune for 1986 foreslås etter dette til (i 1 000 kr.): Komiteen viser til brevet av 13. november fra departementet med forslag om en viss omfordeling av den foreslåtte ramme for 1986 for å sikre administrasjonstilskudd til sentralenheten i Blå Kors i Norge, samt at beregnet tilskudd til Riisby Kurheim holdes utenfor rammen inntil en driftsavtale foreligger. Komiteen vil slutte seg til dette. Flertallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, minner om den driftsgaranti som er gitt institusjonene i finanskomiteens og sosialkomiteens budsjettinnstillinger i fjor. Flertallet regner med at denne garantien vil bli fulgt opp hvis de forutsatte regnskapsanalyser tilsier dette. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer viser til merknader i Innst. O. nr. 33 for 1983-84 og Budsjett-innst. S. nr. forutsettes at de statlige overføringene må være av en slik størrelsesorden at de både sikrer drift av nåværende institusjoner på et forsvarlig nivå, og i tillegg gir mulighet for utvikling og utbygging av nye tilbud. Disse medlemmer vil peke på at det foreslåtte rammetilskudd for 1986 ikke innebærer noen reell økning i overføringene sammenlignet med tidligere år. Disse medlemmer foreslår derfor at kapitlet styrkes med 8 mill. kroner. Kap. 630 Rammetilskot til helse- og sosialtenesta i kommunen Komiteen viser til at denne løyvinga er ei oppfylgjing av Stortingets vedtak om nytt inntektssystem i kommunane der tilskot til helse- og sosialtenesta i kommunane er eitt av rammetilskotta. Komiteen føreset at vekter og kriteriar vert kontinuerleg vurdert av departementet på bakgrunn av den røynsle og innsikt ein vinn seg. Dersom det skulle vise seg at verknadene vert annleis enn føyresett, reknar komiteen med at det vil verta føreslått justering av fordelingsnøklane. Komiteen vil i denne samanheng særleg vise til den sterke auken i talet på eldre med pleiebehov, og det store talet på sosialhjelptilfelle i kommunane. Målet må vera eit stadig betre og meir likeverdig tilbod av tenester til alle grupper i heile landet. Komiteen vil understreke det ansvaret som no kviler på kommunane for at dette målet skal bli nådd. Komiteen viser til at ein einstemmig sosialkomité i Budsjett-innst. S. nr. 11 for 1984-85 uttalte at det må være vertskommunane som er ansvarleg for drifta av helsetenesta for studentar i Oslo og Trondheim, på same måten som for eit vanleg legesenter. Då ein stor del av studentane eigentleg er heimehøyrande andre stader i landet, foreslo komiteen i samråd med Regjeringa at Oslo og Trondheim kommunar etter 1985 vart gitt midlar over rammetilskotet til kommunehelsetenesta, slik at vertskommunane kunne betale standard driftstilskot til helsetenesta for studentane. Komiteen viser til at Stortinget vil få høve til å diskutere dei prinsipielle sidene ved organiseringa av helsetenesta for studentane i samband med handsaminga av Ot.prp. nr. 3 for 1984-85 om velferdstenesta for studentar. Komiteen meiner på denne bakgrunn at denne ordninga må gjelde også for 1986, med tanke på ei endeleg avklaring av ansvarsforholda innen 1987. Fleirtalet, medlemane frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det foreslåtte rammetilskotet ifylgje budsjettproposisjonen inneber ein auke av løyvinga på ca. 10 pst. i høve til samanliknbare tal for 1985. I innstillinga til Regjeringa sitt langtidsprogram for perioden 1986-89 vert det lova ein reell vekst på 5 pst. til kommunane si helseteneste. Fleirtalet reknar med at ein slik vekst er innbygd i dei foreslåtte løyvingane. Realveksten vil etter fleirtalet si meining gjere det mogeleg for kommunane å auke aktivitetsnivået til beste for hjelpetrengjande grupper i lokalsamfunnet. Fleirtalet vil understreke betydninga av Regjeringa sin uttale i trontalen der det heiter at kommunane sine muligheter til å bygge ut avlastningsordningar og gi godtgjersle til familiemedlemar med tunge omsorgsoppgåver vil bli styrka. Fleirtalet vil ellers vise til komiteen sin uttale i Innst. S. nr. 263 for 1984-85 om familiepolitikken der det heiter: «Komiteen mener dessuten at avtaler eller omsorgskontrakter mellom den enkelte eldre, kommunen og de pårørende vil være en viktig del av en helhetlig omsorg.» Arbeiderpartiets merknad Sett i forhold til såvel akkumulerte underskudd i kommunene som til Regjeringens generelle opplegg for kommunene, mener Arbeiderpartiets medlemmer at kommunene i 1986 ikke er sikret det nødvendige økonomiske grunnlag for å løse viktige helse- og omsorgsoppgåver. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader der det er redegjort for de samlede virkningene av Arbeiderpartiets alternative budsjett for 1986. Forslagene fra Arbeiderpartiet vil gi grunnlag for en vekst i kommunenes aktivitet på 3 pst. fra 1985 til 1986. Opplegget vil eksempelvis gi grunnlag for at kommuner og fylker kan bruke nær 1 000 mill. kroner mer til helse- og omsorgsoppgåver. Av dette mener Arbeiderpartiet at kommunene bør bruke minst 400 mill. kroner ekstra på helse- og sosialtjenesten, hvorav 300 mill. kroner av de ekstra skatteinntekter m.v. som kommunene vil få ved Arbeiderpartiets opplegg. I tillegg vil disse medlemmer foreslå at 100 mill. kroner blir tilført kommunene som rammetilskudd utover Regjeringens opplegg. Denne samlede merinnsatsen overfor helse- og sosial tjenesten i kommunene vil gi grunnlag for: - en nødvendig utbygging av eldreomsorgen med særlig vekt på hjelpen i hjemmene, herunder inngåelse av omsorgskontrakter der pårørende kan gis lønn for krevende omsorgsarbeid og den enkelte pleietrengende sikres trygghet - utbygging av avlastningstiltak beregnet på eldreomsorg og helsevernet for psykisk utviklingshemmede - styrket innsats innenfor kommunehelsetjenesten med tanke på utbygging av omsorgen i nærmiljøet og for å gi kommunene mulighet for å etablere fastlønnsstillinger for leger slik at privatisering og topris-systemet for legetjenester kan motvirkes. For å sikre en rask utbygging av sykehjemsplasser i forbindelse med overføringen av sykehjemmene til kommunene i 1988, vil disse medlemmer at det gis et særskilt planleggingstilskudd på 25 mill. kroner til kommuner som i dag mangler sykehjem eller som har lav dekningsgrad, slik at disse alene eller sammen med andre kommuner, eventuelt fylket, kan forberede bygging/drift som ledd i en samlet og effektiv eldreomsorg. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at post 60, Rammetilskudd, økes med 100 mill. kroner til 3 296 mill. kroner, og at det opprettes en ny post under kap. 630, Planleggingstilskudd til kommunene, på 25 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til sine merknader i kap. 611, der det går fram at Arbeiderpartiet også har foreslått en vesentlig merinnsats innenfor barne- og ungdomsvernet i kommunene som ledd i en statlig handlingsplan for sektoren. Sosialistisk Venstrepartis merknad Et av hovedelementene i Sosialistisk Venstrepartis politikk er en styrking av kommuneøkonomien. Kommunene har i dag ansvaret for viktige fellesoppgåver innenfor bl.a. helse- og sosialsektoren, utdanning, barnehager og fritidshjem, samferdsel og kultur. For 1986 innføres hoveddelene i det nye systemet med rammetilskudd. Sosialistisk Venstrepartis medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti slutter seg til dette systemet, men understreker samtidig at uten en betydelig økning i overføringene til kommunene vil selve ideen om økte muligheter for lokal tilpasning og lokale prioriteringer bare bli et fromt ønske. tilbud innenfor helse- og sosialsektoren. Regjeringen legger nå opp til at de sentrale politiske myndigheter skyver ansvaret over på kommunene uten at kommunene gis økonomiske muligheter for å oppfylle de krav som er satt. Sosialistisk Venstreparti arbeider for sosial utjevning og et fullverdig helse- og sosialtilbud over hele landet. Alle mennesker skal ha den samme rett til hjelp og behandling. Dette medlem vil peke på at befolkningen over 80 år vil øke fire ganger raskere enn befolkningen for øvrig, og dette vil bety økt behov for aldershjem, sjukehjem, hjemmesjukepleie, hjemmehjelp osv. Omsorgsarbeidet i hjemmet for sjuke og gamle, for funksjonshemmede og andre med spesielt behov for tilsyn og pleie vil øke. Dette medlem mener at dersom vi skal ha noen mulighet til å møte denne utfordringen på en forsvarlig måte, må det satses bevisst, og dette medlem synes ikke det ligger an til det i de forslag som er kommet fra Regjeringen. Dette medlem foreslår at rammetilskuddet til helse- og sosialtjenesten i kommunene økes med 300 millioner i forhold til Regjeringens forslag. Kap. 640 Tilskudd til sosial omsorg Post 65 Tilskudd til kommuner til krisetiltak Sosialistisk Venstrepartis medlem i komiteen viser til at etter de opplysninger Sosialistisk Venstreparti sitter inne med, er det et stort behov for krisesentra. Det finnes fylker i dag som ikke har slike sentra, og undersøkelser som er gjort bekrefter at de sentra som er etablerte ikke har kapasitet nok til å dekke behovet. Dette medlem har registrert at vi i dag har ca. 40 krisesentre og i tillegg 17 krisetelefoner fordelt på hele landet. I Finnmark er det kun krisetelefon. En oversikt fra Sosialdepartementet viser at det i 1984 var et stort behov for disse tilbudene. Antall telefoner 8 892 Opphold på krisesenter, antall personer (kvinner og barn) 3 228 Opphold på krisesenter, antall overnattingsdøgn 41857 Dette medlem viser til at den entydige konklusjon fra regionsmøte som ble holdt på Kongsvinger i oktober d.å. er at pågangen til krisesentrene øker over hele Østlandet. Dette medlem regner med at dette er situasjonen for hele landet. Dette medlem har merket seg at de som i dag sitter vakter og bruker sin fritid til dette viktige arbeidet, gjør det uten noen særlig godtgjørelse. På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå at post 65 Tilskudd til kommuner til krisetiltak økes med 8 mill. kroner til 20 mill. kroner. Kap. 641 Informasjons- og forsøksvirksomheten i sosialsektoren Post 70 Tilskudd til spesielle formål Som en del av opprustningen av barne- og ungdomsvernet i kommuner og fylker mener komiteen i samråd med departementet at Norsk Fosterhjemsforening må gis et statlig tilskudd, slik at foreningen kan utvide og styrke sin virksomhet i alle deler av landet. Komiteen foreslår derfor at det bevilges 500 000 kroner til foreningen over kap. 641, post 70. Komiteen viser til at det over denne bevilgningen bl.a. gis tilskudd til ulike organisasjoners virksomhet, og har merket seg at Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) og Kirkens SOS fra 1986 får tilskudd over denne post. Komiteen viser til den meget sterke økningen i antallet asylsøkere det siste året. NOAS nedlegger et verdifullt arbeide for denne gruppen, og komiteen forutsetter at departementet ved fordelingen av midlene tar hensyn til behovsøkningen på organisasjonens arbeidsområde. Kap. 642 Flyktningehjelp Komiteen er enig med departementet i at Norge fortsatt skal delta aktivt i arbeidet for flyktninger. Videre er komiteen, som tidligere, enig i at Norge skal være åpent for et antall flyktninger etter vurdering av de behov som oppstår, i nært samarbeid med bl.a. FNs Høykommissær for flyktninger. Komiteen støtter videre opp under det arbeid som drives for at flyktninger intergreres i det norske samfunn. Komiteen har merket seg forslaget om å etablere en egen tilskuddsordning til kommuner som mottar asylsøkere, og slutter seg til dette. legges fram for Stortinget ved en senere anledning. Sosialistisk Venstrepartis medlem i komiteen er enig i at Norge aktivt skal delta i arbeidet for flyktningen Ved behandling av flyktninger dreier det seg om flere forhold. En side er hvor mange flyktninger vi er villige til å motta i Norge. Dette medlem mener det har vært for å få flyktninger sammenliknet f.eks. med andre nordiske land. En annen side er de forhold vi tilbyr de som har fått flyktningestatus. Dette medlem vil understreke at en del av dette arbeidet består i å åpne for bosetting i Norge av et antall flyktninger hvert år. Myndighetene må ta sikte på å gi de flyktninger som kommer til Norge muligheten til å etablere seg her i landet og integreres i det norske samfunnet. Det er en forutsetning at de flyktninger som kommer til landet som hovedregel skal mottas direkte i bosettingskommunen. Dette medlem mener derfor at det er viktig at kommunene blir gitt slike økonomiske betingelser at dette kan fungere tilfredsstillende. I påvente av at forslaget om å etablere en egen tilskuddsordning til kommuner som mottar asylsøkere blir ferdigbehandlet, vil dette medlem foreslå at kap. 642 post 60 økes med 10 mill. kroner til 62 mill. kroner. Kap. 670 Tiltak for eldre og funksjonshemmede Komiteen vil understreke departementets viktige ansvar for råd og veiledning til kommuner med nytenkning i utprøving av forsøksprosjekter i eldreomsorgen. De eldre må seiv komme med i beslutningene og utformingen av tiltak som angår deres fremtidige livssituasjon. Komiteen mener derfor at pensjonistenes egne organisasjoner må sikres gode arbeidsforhold. Arbeiderpartiets medlemmer foreslår at bevilgning på post 70 til pensjonistenes organisasjoner og til bladet «Pensjonisten» økes med 1 mill. kroner, slik at posten samlet sett blir på 2,84 mill. kroner. Sosialistisk Venstrepartis medlem har merket seg at antallet personer over 67 år og eldre vil øke med 75 000 til 600 000 fram til 1990. Dette er en økning på 17 pst. Dette medlem mener at dersom vi skal kunne utvikle et mer eldrevennlig samfunn må vi skape et bredt engasjement for en aktiv eldrepolitikk og et frukbart samspill mellom organisasjoner, kommuner og de eldre seiv. Dette medlem mener det er viktig at pensjonistenes egne organisasjoner sikres utviklingsmuligheter, og vil derfor foreslå at kap. 670 post 70 økes med 4 mill. kroner. Kap. 675 Bostøtte til pensjonister Komiteen ser denne ordningen som en betydelig utjevnende faktor i pensjonistenes levekår og vil understreke betydningen av retningslinjer som kan motvirke ulikheter/skjevheter i tildelingen kommunene imellom. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for større bevilgning under dette kapittel. Det er ikke tilfredsstillende når et stort antall kommuner ikke er i stand til å innvilge alle tilskuddsberettigede søknader fullt ut etter reglene. Disse medlemmer vil derfor foreslå en økning i bevilgningen på 60 mill. kroner under denne post. Kap. 710 Rikshospitalet Komiteen vil understreke at Rikshospitalet har en sentral plass i norsk helsevesen utover det å være regionsykehus. Dette innebærer etter komiteens oppfatning bl.a. ressurskrevende behandling på et høyt nivå, slik landsfunksjonen tilsier. Dessuten innebærer det store oppgåver innen landets medisinske utdanning og forskning. Komiteen viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 248 for 1981-82 om regionhelsetjenesten i helseregion 1 og 2, der hospitalets formål og oppgåver ble klargjort. Komiteen har merket seg at det i lengre tid har vært arbeidet med ulike spørsmål som har stor betydning i arbeidet for å komme fram til en avklaring av spørsmål om sykehusets virksomhet, herunder bygningsmessige og bemanningsmessige forhold. Flertallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at antall ansatte ved Rikshospitalet er vesentlig større enn ved andre sykehus nettopp av grunner som er nevnt ovenfor. Flertallet viser til Nordbom-utvalgets arbeid med å finne frem til hvilken plass Rikshospitalet skal ha i det samlede sykehustilbudet i Oslo-området. Flertallet ser det for øvrig som et vesentlig fremskritt at et nytt bevilgningsreglement vil gi sykehusene større selvstyre fra 1986. En arbeidsgruppe med representanter for hospitalet, Universitetet og berørte departementer har blant annet vært i arbeid. Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer vil minne om at en enstemmig komité i Budsjett-innst. S. nr. 11 for for 1984-85 understreket viktigheten av at dette arbeidet kunne sluttføres, slik at en kunne få avklart hva som kreves av personell, utstyr og bygningsmessige tilpasninger for at Rikshospitalet skal kunne fylle sine fremtidige funksjoner. Disse medlemmer har forståelse for at dette arbeidet kan ta tid, men vil samtidig peke på at det er svært uheldig at en ikke har fått en avklaring av disse viktige spørsmål. Disse medlemmer vil be om at det så snart som mulig blir gitt grunnlag for avklaring av disse forhold, enten ved en rask fremleggelse av den meldingen som er varslet om de statlige sykehus, eller som egen sak. Den bemanningsmessige situasjon synes å være svært vanskelig, og disse medlemmer har merket seg at det ved de fleste avdelinger ikke er mulig å dekke alle vakter i turnus med den faste bemanningen inklusive stillinger på overgangsstatus. Etter disse medlemmers mening er dette både en urasjonell og kostbar ordning. For å avhjelpe situasjonen vil disse medlemmer foreslå at det opprettes 50 faste stillinger som budsjettmessig dekkes ved å redusere bruken av overtid og ekstrahjelp. Inntil de bemanningsmessige forhold er fastlagt vil disse medlemmer også foreslå at hospitalet beholder de ca. 120 stillinger de har på overgangsstatus og forutsetter at det ansettes nye personer i stillingene etter hvert som de blir ledige. Disse medlemmer antar at flesteparten av de faste stillingene og stillingene på overgangsstatus bør benyttes i pleiesektoren, og regner med at fordelingen av stillingene på de ulike stillingskategorier bør avklares mellom Rikshospitalet og departementet. Disse medlemmer vil be departementet fremme de nødvendige forslag til tilleggsbevilgninger når fordelingen av disse stillingene er klar. Kap. 719 Andre utgifter Post 61 Tilskudd til omstillings- og effektiviseringstiltak m.v. sikre bedre ressursutnyttelse innen helsetjenesten. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med at «Aksjon venteliste» har redusert vente tiden for pasienter som skal ha ortopedisk behandling, og at bevilgningen for 1986 går til hjertekirurgi. Dette vil øke kapasiteten for operativ behandling. Flertallet er tilfreds med at «hjertebroen» videreføres inntil den nødvendige kapasitet er oppnådd innenlands. Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer har tidligere hatt bemerkninger til de ulike aksjoner med tildels s begrensede ressurser som settes i gang. «Aksjon venteliste» er en av dem. Disse medlemmer vil igjen peke på at det er grunn til å stille spørsmålstegn ved utbytte av slike begrensede aksjoner. «Aksjon venteliste» var i 1984 spesielt innrettet mot å redusere køene innen ortopedi og revmakirurgi. Til tross for dette har køene ved Sophies Minde og Kronprinsesse Marthas Institutt blitt lengre i 1984 samtidig som ventetiden for enkelte grupper pasienter også er blitt mer enn fordoblet i forhold til året før. I 1985 står fortsatt 1 600 revmatikere i operasjonskø. Disse medlemmer vil igjen understreke at helsetjenestens muligheter til å løse sine oppgåver, herunder en avvikling av ventelistene ved sykehusene, i første rekke er avhengig av de økonomiske ressurser som stilles til rådighet gjennom de ordinære budsjetter. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti også ved behandlingen av statsbudsjettet for 1986 foreslår vesentlige bevilgninger til helsesektoren utover Regjeringens forslag, blant annet for å gi rom for drift av flere sykehjemsplasser. Sammen med forslaget om en betydelig styrking av økonomien i kommuner og fylkeskommuner ville dette etter disse medlemmers syn gitt betydelig bedre muligheter til å løse helsetjenestens oppgåver. Disse medlemmer mener at kapasiteten på hjerteoperasjoner må økes og viser til sitt forslag under kap. 2710. Post 62 Tilskudd til medisinsk utstyr Komiteen ser det som viktig at det fortsatt bevilges særskilte beløp til innkjøp av medisinsk utstyr til Universitetssykehusene/regionsy kehusene. Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen er kjent med at det tekniske utstyret ved mange statlige sykehus er i en uforsvarlig stand og at ulykker og nestenulykker ikke vil være til å unngå. Disse medlemmer vil også peke på at dette fører til at driftsforholdene blir vanskeligere og mer kostbare. Disse medlemmer mener at Regjeringens opplegg for de statlige sykehusene i 1986 ikke gjør det mulig å endre denne situasjonen nevneverdig, og at det er behov for særlige tiltak. Disse medlemmer mener derfor at det må stilles til rådighet midler til å skifte ut det dårligste utstyret slik at en kan bedre sikkerheten ved sykehusene og unngå ulykker. Disse medlemmer foreslår derfor at post 62 økes med 10 mill. kroner til dette formål. Disse medlemmer forutsetter at dette beløpet blir disponert av Helsedirektoratet i samarbeid med de aktuelle institusjonene. Kap. 720 Statens psykiatriske institusjoner Komiteen viser til Stortingets tidligere vedtak om nedleggelse av Reitgjerdet sykehus innen 1. juli 1987. Komiteen har hatt møte med sosialministeren om situasjonen for denne pasientgruppa i fylkene. Komiteen har merket seg at etableringen av de fylkeskommunale avsnitt har gått noe tregt og ber derfor departementet om å være særlig oppmerksom på dette. Komiteen ber departementet om nødvendig å fremme forslag om ekstraordinære tiltak. Kap. 740 Rådet for funksjonshemmede Komiteen er kjent med at rådet av flere grunner ikke har vært i funksjon siden mars 1984. Komiteen forstår at det for tiden foregår drøftinger mellom departementet og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon om Rådets framtidige virksomhet og organisering. Komiteen går ut fra at det nye rådet blir oppnevnt så snart disse forhandlinger er sluttført. Komiteen vil peke på at det arbeid som foregår sentralt gjennom rådet, også vil kunne ha positiv virkning for fylkesrådene for funksjonshemmede som på sin side tjener som modell for de kommunale samordningsråd for funksjonshemmede. Kap. 741 Særlige tiltak for funksjonshemmede Post 70 Praktisk arbeid, velferds- og trivselstiltak Komiteen viser til den store betydning denne posten har for virksomheten i de funksjonshemmedes organisasjoner. Komiteen peker på at departementets budsjettforslag innebærer at bevilgningen i 1986 ikke vil holde tritt med forventet prisutvikling. Komiteen foreslår i samråd med departementet at posten økes med 1 million kroner til 25 millioner kroner. Post 72 Forskjellige tiltak for funksjonshemmede Komiteen har merket seg at departementet foreslår nedskjæringer i bevilgningene til Rådet for tekniske tiltak for funksjonshemmede. Rådet skal bl.a. imøtekomme et stort informasjonsbehov når det gjelder både tekniske tiltak og metodeutvikling. Komiteen vil særlig understreke den betydning som Rådet for tekniske tiltak har når det gjelder rådgivning overfor de fylkeskommuner som er i ferd med å bygge opp hjelpemiddelsentraler. Komiteen har også merket seg Rådets funksjon i vurderingen av nye avanserte tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede, bl.a. EDB-tekniske hjelpemidler til blinde og svaksynte. For å styrke disse to områdene foreslår komiteen at en økning med 500 000 kroner. Komiteen foreslår at Vestlandske Blindeforbund får 500 000 kroner mer til sitt aktivitetssenter på Askøy. Til sammen økes posten med 1 mill. kroner, økningene skjer i samråd med departementet. Post 74 Tilskudd til de funksjonshemmedes organisasjoner Komiteen viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 for 1984-85 om at departementet ved tildeling av midler av denne posten bør ta særskilt hensyn til at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er en paraplyorganisasjon for de fleste organisasj onene og som sådan har spesielle oppgåver å ivareta. Komiteen foreslår av denne grunn at FFO skilles ut som egen underpost og vurderes separat. Komiteen foreslår i samråd med departementet at posten styrkes med 2 mill. kroner. Komiteens viser videre til den viktige funksjon som Norsk Pasientforening søker å ivareta overfor helse- og sosialvesenet. forutsetning av at foreningen tilfredsstiller retningslinjene for tildeling av midler på denne post, vil komiteen be departementet vurdere foreningen i en slik sammenheng. Komiteen viser videre til den vanskelige situasjonen som har oppstått for foreningen Mental Helse. Komiteen ber departementet spesielt ta hensyn til den ugunstige situasjon for foreningen. Post 75 Hjelpemiddelsentraler Komiteen er tilfreds med at det nå vil bli utarbeidet en plan for den videre utbygging av hjelpemiddelsentraler på landsbasis. Flertallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at det nå er kommet i gang hjelpemiddelsentraler i 7 fylker og at ytterligere 2 sentraler kan settes i drift i 1986. Mindretallet, Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer, peker på at med Regjeringens utbyggingstakt vil det være vanskelig å nå målsettingen om en sentral i hvert fylke innen utgangen av 1980-årene. Disse medlemmer mener derfor at det i 1986 bør gis økonomisk grunnlag for igangsetting av 2-3 sentraler utover Regjeringens opplegg, og foreslår bevilget 3 millioner kroner til formålet. Kap. 750 Fylkeslegekontorene m.m. Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 for 1984-85 om statens forpliktelse til å sørge for boliger til de ansatte ved Longyearbyen sykehus. Komiteen mener at arbeidet med å bygge boliger til de ansatte bør videreføres, og foreslår i samråd med departementet at det bevilges 2,5 mill. kroner til dette formål over post 30. Kap. 752 Til gjennomføring av lov om svangerskapsavbrudd Komiteen vil understreke at de kri terier som Sosialdepartementet har satt opp for å få offentlig støtte til ulike organisasjoners abortforebyggende rådgivningsvirksomhet må oppfylles før slik støtte kan gis. Post 70 Tilskudd til opplysningstiltak, svangerskapsforebyggende tiltak m.v. Komiteen vil be om at overskriften til post 70 endres til: «Tilskudd til opplysningstiltak, svangerskapsforebyggende og abortforebyggende tiltak m.m. Flertallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, forutsetter at bevilgningen, i tillegg til de opplistede tiltak nyttes til abortforebyggende virksomhet, bl.a. i regi av AANkontorene. Flertallet foreslår på denne bakgrunn i samråd med departementet at posten økes med 1,5 mill. kroner. Kap. 755 Apotekvesenet Komiteen bemerket i Budsjett-innst. S. nr. 11 for 1984-85 at Helsedirektoratet i 1984 utarbeidet en landsplan for apotekdekning. Målet er å få til en bedre geografisk fordeling av apotektjenestene ved omfordeling av ressursene. En oversikt over private apotek og fylkeskommunale sykehusapotek opprette t/satt i drift i 1984-85 viser at disse etableres i godt samsvar med landsplanens mål. Komiteen mener det er viktig med nye forsøksordninger for å finne fram til forenklede apotekmodeller i distriktene. Kap. 757 Kreftregisteret Komiteen viser til Kreftregisterets problemer med å påta seg og følge opp flere undersøkelser av yrkesbetinget kreftrisiko. Komiteen mener det er viktig å styrke Kreftregisterets kapasitet til å gjennomføre epidemiologiske undersøkelser innenfor området yrkesbetinget kreft og viser til komiteens merknad om dette i Budsjett-innst. S. nr. 11 for 1984-85. Kap. 770 Statens institutt for folkehelse Komiteen viser til de tiltak som er skissert såvel i statsbudsjettet som i St.prp. nr. 13 for 1985-86 og er av den oppfatning at dette viser at helsemyndighetene tar trusselen om spredning av AIDS-sykdommen alvorlig. For å hindre smitteoverføring av HTLV-3/LAV-viruset i befolkningen, gi omsorg og behandling til dem som er rammet av infeksjonen, og for å demme opp for frykten for sykdommen i befolkningen mener komiteen det må satses på flere nivåer. Komiteen vil særlig fremheve viktigheten av å få fram saklig og fyldig informasjon om den nye sykdommen, spredningsmåte og tiltak for å hindre ytterligere utbredelse. forholde seg for ikke å utsette andre for smittefare. Komiteen vil understreke viktigheten av at helsemyndighetene har et nært samarbeid med de frivillige organisasjonene, bl.a. de homofiles egne organisasjoner og Røde Kors. Komiteen vil understreke at dersom det skal være mulig å opprettholde og øke et høyt nasjonalt kunnskapsnivå omkring HTLV-3/L A V-virusinfeksjon og AIDS-sykdommen er det nødvendig at det innenfor landets egne grenser gis anledning til forskning omkring viruset og sykdommen. Post 11 Varer og tjenester Komiteen vil fremheve viktigheten av forebyggende helsearbeid. I denne sammenheng ser komiteen barn som en av de viktigste målgruppene. System for barnehelsekontroll (Sysbarn) vil etter komiteens oppfatning være et viktig redskap for landets helsestasjoner. Sysbarn er nå i bruk i Østfold, Oslo og Hedmark. Komiteen mener at Sysbarn bør gjøres landsomfattende og obligatorisk. Komiteen foreslår derfor post 11 øket med kr. 750 000 slik at systemet kan utvides til også å omfatte fylkene Hordaland og Akershus. Kap. 772 Statens rettstoksikologiske institutt Komiteen viser til at prøvetilgangen ved instituttet nå er større enn noen gang tidligere. Misforholdet mellom prøve/sakstilgang på den ene siden og analyse/fortolkningskapasitet på den andre har medført urimelig lang ventetid. Komiteen finner det særlig betenkelig at det stadig økende press på instituttet kan ha redusert rettssikkerheten rundt analysevirksomheten. Komiteen er klar over at instituttet seiv ikke har noen mulighet til å redusere prøvetilgangen. På denne bakgrunn ber komiteen om at de berørte departementer fortsetter samarbeidet med instituttet for snarest å finne fram til løsninger som kan redusere presset og gi instituttet tilfredsstillende arbeidsforhold. Kap. skjermbildefotografering og at den har fått navnet Statens helseundersøkelser og at departementet foreslår at det i 1986 skal opprettes en ny seksjon for helseopplysning ved institusjonen. Flertallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig i at Statens helseundersøkelser bl.a. får ansvar for publikumsrettede informasjonstiltak med utgangspunkt i de helseundersøkelser den er satt til å utføre. Flertallet vil presisere at Helsedirektoratet fortsatt skal ha det overordnede faglige ansvar for all helseopplysning. Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer mener at dette behovet best kan ivaretas om en slik seksjon knyttes til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har et arbeids- og ansvarsområde som daglig sikrer kontakten med den lokale helsetjenesten, og vil etter disse medlemmers mening derfor ha et bedre utgangspunkt for initiativ til samordning, erfaringsformidling, metodeutvikling m.m. Disse medlemmer vil dessuten peke på at Helsedirektoratet allerede har et overordnet ansvar for helseopplysning her i landet, og foreslår derfor at seksjonen for helseopplysning blir opprettet i Helsedirektoratet i 1986. Komiteen vil understreke viktigheten av forebyggende arbeid og vil særlig peke på den forebyggende effekt som hjerte- og karundersøkelsene har. Etter komiteens mening er det derfor viktig at disse undersøkelsene holder fram og etterhvert også foretas i andre fylker. Komiteen mener på samme måte det er viktig at støvlungeprogrammet blir fulgt opp, og har i den sammenheng merket seg at departementet arbeider med fmansieringsordningen for denne type undersøkelser. Komiteen viser for øvrig til at Statens arbeidstilsyn har bedt om at det blir utført en befolkningsundersøkelse av omfanget av asbestose i Hordaland, og ber om at dette blir fulgt opp. Kap. 775 Næringsmiddelkontroll og ernæring Komiteen er enig i behovet for en gjennomgang og styrking av den offentlige næringsmiddelkontrollen. Komiteen vil imidlertid framheve at den omorganisering som er omtalt i budsjettproposisjonen ikke er forelagt de berørte organisasjoner. Komiteen viser bl.a. til merknadene i Budsjett-innst. S. nr. fiskerikomiteen om dette spørsmålet, og regner med at omorganiseringen ikke blir satt ut i livet før drøftinger med organisasj onene er gjennomført, og uten at Stortinget har fått anledning til å drøfte spørsmålet. Kap. 777 Familievern Komiteen avventer Sosialdepartementets forslag til ansvarsforhold, finansiering og organisering av familievernkontorene. Komiteen har merket seg at kr. 1 000 000 er overført fra kap. 777 post 72 til kap. 778, og regner med at familievernkontorene får bevilgning til opplysningsvirksomhet over post 11. Komiteen viser til det viktige forebyggende arbeid familievernkontorene driver og vil foreslå i samråd med departementet at post 60 økes med 2 mill kr. Posten får da en økning fra 1985 til 1986 tilsvarende forventet lønns/prisvekst samtidig som det kan opprettes to nye kontorer utover det som ligger innebygget i proposisjonen. Kap. 778 Andre forebyggende tiltak Post 11 Varer og tjenester Komiteen har merka seg at departementet har løyvt 1 mill. kroner til arkitektkonkurranse for utforming av alternative sjukeheimar/verna buformer for eldre. Komiteen er kjend med at målsettinga med denne konkurransen er å framskaffe buformer som tek sikte på å gi servicetilbud tilpassa den einskilde eldre. Komiteen meiner det må vera ein prioritert oppgave å samle inn og systematisere røynslene som fram til no er gjort innan institusjonsomsorga både i Norge og andre land for å kunne nytte dei i den vidare utforming av eldreomsorga. Post 71 Bekjempelse av narkotikamisbruk Komiteen har merka seg den tiltaksplanen departementet foreslår for å motverke narkotikamisbruk. Komiteen har vidare merka seg at oppstarting av tverrfaglege ungdomsteam innan psykiatrien i fylka er prioritert, og ser dette som eit viktig tilbod til unge stoffmisbrukarar over 18 år. Komiteen meiner at førebyggjande arbeid er viktig og vil i den samanheng peike på verdien av at dei fylkesvise tiltaksplanane for å styrke barne- og ungdomsvernet blir godt utbygd. Komiteen vil understreke at etterverntiltak er nødvendig både når det gjeld miljø, butilbud og arbeidstiltak. Forsøkstiltak som er i gang og viser positive resultat, bør oppretthaldast og innarbeidast i kommunale og fylkeskommunale planar. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil foreslå at denne posten økes med 4 mill. kroner. Kap. 782 Kursverksemd og stipend Post 60 Tiltak for rekruttering av helsepersonell til Finnmark og psykisk helsevern i Troms Komiteen viser til St.prp. nr. 13 for 1985-86 og til merknadene i Innst. S. nr. 20 for 1985-86. Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer viser til sine merknader i Innst. S. nr. 20 for 1985-86 hvor disse medlemmer ønsket å utvide ordningen til også å omfatte deler av Troms. Disse medlemmer mener at staten også må påta seg et større ansvar for å bedre rekrutteringen av helsepersonell i Finnmark og Troms. Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningen på denne post økes med kr. 4 000 000. Post 72 Tilskot til undervisning i psykiatri Komiteen har merka seg at Nie Waals institutt, Norsk Psykoanalytisk Institutt og Institutt for psykoterapi nå får tilskot over denne posten. Komiteen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 264 for 1984-85, der ein ba om at departementet utarbeidde konkrete planar om oppretting av tilfredsstillande service i barne- og ungdomspsykiatrien over heile landet innan 1987. Komiteen vil understreke den viktige funksjon som både Statens senter for barneog ungdomspsykiatri og Nie Waals institutt har for utdanninga av kvalifisert personell. Komiteen viser til at departementet varslar ei omlegging av betalingsordninga for helsepersonell som får vidareutdanning ved Nie Waals institutt. Komiteen meiner at ei slik omlegging må vurderast nærare, og sjåast i samanheng med den plan for utbygging av barne- og ungdomspsykiatrien som Stortinget har bedt om. engangsutstyr og bandasjemateriell. Komiteen avventer en plan for tiltak for lagring av materiell som er nødvendig for kroniske lidelser. Departementets forslag for programområdene 29 og 30 er på 70 356,9 mill. kroner, en økning på 5 941,6 mill. kroner i forhold til i 1985, eller 9,2 pr. Korrigert for netto overføringer til andre programområder i 1986 i forbindelse med nytt inntektssystem, øker utgiftene med 11,9 pst. I det framlagte budsjettforslag er det lagt til grunn det någjeldende grunnbeløp på kr. 25 900 fra 1. mai 1985. Programområde 29 Sosiale formål Under programområde 29 Sosiale formål, er det ført opp 53 770 mill. kroner, en økning på 5 695 mill. kroner eller 11,8 pst. Utgifter til grunnbeløpsregulering etter 1. mai 1985 er da ikke medregnet. Den gjennomsnittlige inntektsøkningen for minstepensjonister fra 1984 til 1985 er anslått til 7,4 pst. for enslige og 7,5 pst. for ektepar der begge har minstepensjon. Dette har vært forutsatt å gi noe bedre inntektsutvikling for minstepensjonistene enn gjennomsnittet for lønnstakere. Med dagens grunnbeløp på kr. 25 900 og gjeldende satser for særtillegg er minstepensjonen fra 1. mai 1985 kr. 40 127 for enslige og kr. 64 982 for ektepar hvor begge er pensjonister. Regjeringen har som utgangspunkt at pensj onene i 1986 skal bli regulert med sikte på å gi pensj onistene en inntektsutvikling på linje med de yrkesaktive. Minstepensjonistene skal også i 1986 få en inntektsutvikling som minst er på linje med gjennomsnittet for yrkesaktive. Til stønad under sykdom er det ført opp 9 108,0 mill. kroner for 1986, og dette utgjør 16,9 pst. av de samlede utgifter under område 29. Det er satt iverk tiltak som vil sikre bedre oppfølging av langtidssykemeldte. Departementet foreslår at arbeidstakere med alvorlig syke barn får utvidet rett til permisjon med lønn når barnet er sykt. Fødselspenger til hjemmearbeidende og engangsstønad ved hjemmefødsel foreslås lagt om slik at satsen gjelder for hvert barn ved flerbarnsfødsler. samme situasjon skal få rett til en tilsvarende utvidelse i form av 2 ekstra uker lønnet permisjon pr. barn. Utgiftene under programkategoriene 29.6 Uførhet og attføring, 29.7 Alderdom og 29.8 Forsørgertap er tilsammen anslått til 43 178,0 mill. kroner eller 80,3 pst. av de samlede utgifter under område 29. Sosiale formål. Departementet foreslår at engangsstønaden ved hjemmefødsel og satsen for fødselspenger til hjemmearbeidende forhøyes med ca. 9,5 pst. i forhold til satsene pr. 1. januar 1985 til henholdsvis kr. 1 200 og kr. 4 000 fra 1. januar 1986. Satsene for grunnstønad og hjelpestønad ved uførhet - unntatt laveste grunnstønadssats ved diabetes - foreslås forhøyet med ca. 7 pst. fra 1. januar 1986 og satsene for de øvrige stønader som fastsettes av Stortinget - unntatt gravferdshjelp - foreslås forhøyet med 5 pst. Programområde 30 Helsevern På grunn av det nye inntektssystemet for kommunesektoren for 1986 opplyser departementet at utgiftene i programområde 30 ikke er sammenlignbare med inneværende år. Korrigert fra netto overføringer til andre programområder øker utgiftene med ca. 12 pst. for programområde 30 Helsevern og det er ført opp 16 587 mill. kroner, en økning på 246 mill. kroner. Programområde 30 kan grovt deles i 3 komponenter: tilskudd til fylkeskommunenes helsetjeneste, tilskudd til kommunehelse tjenesten og ulike refusjonsposter knyttet til bestemmelser i folketrygden. Rammetilskuddet til kommunehelsetjenesten er flyttet til programområde 09 Sosiale formål. Dessuten skilles tilskudd til fylkeskommunenes helse- og sosialt]eneste ut som eget kapittel. De samlede tilskudd til fylkeskommunene foreslås økt med 9,7 pst. i forhold til et sammenlignbart S IH-tall for 1985. bør gi grunnlag for å ta i bruk mer enn 1 000 nye sykehjemsplasser og Regjeringen vil for inne værende sesjon fremme en odelstingsproposisjon med forslag om å overføre ansvaret for somatiske sykehjem fra fylkeskommunene til kommunene. Departementet opplyser at i 1984 var ca. 29 000 plasser i somatiske sykehjem, det vil si en dekning på 6,5 pst. for gruppen 70 år og over. I 1984 var det om lag 20 300 senger i somatiske sykehus hvorav ca. 2 000 i statlige sykehus. Departementet vil forsøke å rette investeringer i sykehussektoren mot prosjekter som gir økt behandlingskapasitet uten å øke sengetallet. Ellers foreslår departementet at de fem såkalte «landsbyer» innen HVPU gis et eget tilskudd fra folketrygden. Departementet opplyser at utgiften til refusjon for legehjelp i og utenfor sykehus øker sterkt. Sosialdepartementet vil derfor følge utviklingen særlig nøye. Det foreslås en økning av kapasiteten for behandlingsreiser til utlandet for barn med revmatisme og barn med lungelidelser/astma. Videre foreslås et tilskudd for å muliggjøre innkjøp av lagerbeholdning av blodkonsentrat for behandling av personer med alvorlige blødersykdommer. Til å bedre koordineringen av syketransport, foreslås opprettet 19 tidsbegrensede stillinger under trygdekontorene. Egenbetalingen ved syketransport og legemidler på blå resept er foreslått forhøyet. Utgiftstaket for egen betaling er foreslått forhøyet med 5 pst. til 880 kroner. Departementet foreslår innført adgang til full dekning av fysikalsk behandling for barn med motoriske utviklings- eller funksjonsforstyrrelser. Ansvaret for støttekontaktordningen for funksjonshemmede barn forutsettes overført til kommunene fra 1986. Bevilgningen under folketrygden til formålet er overført til rammetilskuddet til helse- og sosialtjenesten i kommunene. Administrativt utviklings- og effektiviseringsarbeid Departementet opplyser at arbeidet med administrativ utvikling og effektivisering i trygdesektoren i særlig grad vil bli knyttet til å ta i bruk det nye EDB-utstyret som Stortinget i 1984 vedtok å innføre på alle trygdekontor. Administrativt utviklings- og effektiviseringsarbeid i trygdeetaten blir i proposisjonen nærmere omtalt på følgende spesifiserte områder: - opplæring i trygdeetaten - informasjon til publikum - overføring av avgjørelsesmyndighet - ajourføring av rundskriv m.v. til etaten - utvikling av trygdeetatens databehandlingssystemer - effektivisering og organisasjonsutvikling I helsetjenesten er effektiviserings- og utviklingsarbeidet en naturlig del av fylkeskommunenes og kommunenens ansvar i forbindelse med drift av helsetjenesten. Kap. 2602 Trygdekontorene m.v. Komiteen viser til sine kommentarer i Budsjett-innst. S. nr. 11 for 1984-85 hvor komiteen uttalte at den var klar over at trygdeetaten har store bemanningsproblemer og at komiteen derfor fryktet at dette vil gå utover servicen og at restansene vil vokse. Komiteen viser til brev av 16. mars 1985 fra Rikstrygdeverket til Sosialdepartementet hvor det gjøres rede for den sterke økningen i antall innkomne attførings- og uføresaker de senere år. Komiteen har merket seg at det i budsjettet er innarbeidet 1 mill. kroner til leie av nye lokaler for trygdekontor som er vanskelig tilgjengelige for funksjonshemmede. Komiteen har merket seg at det er foreslått opprettet 10 Udsbegrensede saksbehandlerstillinger for 2 år til oppfølging av langtidssykemeldte. Komiteen mener dette er et positivt tiltak. Oppfølging av langtidssykemeldte har de siste årene vært en viktig oppgave som har fått stor oppmerksomhet. Komiteen er enig i at dette arbeidet må intensiveres. Komiteen har merket seg at 200 kontorassistentstillinger foreslås inndratt ved ledighet i løpet av 1986 som følge av innføring av landsomfattende datasystem. Komiteen vil bemerke at seiv om innføring av EDB på sikt vil skape en bedre ressursmessig situasjon i trygdekontorene, er det utvilsomt at en slik omorganisering fører til merbelastning i omleggingstiden. Komiteen vil også peke på at kravene til kvalitativ saksbehandling ved trygdekontorene stadig stiger, spesielt på grunn av stadige endringer i lovverket. Det stilles også stadig større krav til trygdekontorene om publikumsrettet virksomhet og service. Flertallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at innføring av EDB ved trygdekontorene vil korte ned ventetiden for de som søker om trygdeytelser og vil bedre arbeidssituasjonen for de ansatte etterhvert som datasystemene kommer i full virksomhet. Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer har merket seg at restansemengden i trygdeetaten er større enn noensinne, på tross av at et stort antall trygdekontorer har stengt deler av arbeidsuka for å ta unna arbeidet. av de største publikumsbetjenende virksomheter staten har ansvaret for, og mener at departementet må følge situasjonen med særlig årvåkenhet og om nødvendig fremme forslag som kan medvirke til at publikum får den service det har krav på. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at de som søker om trygdeytelser må vente uforholdsmessig lenge på at søknadene blir behandlet. Disse medlemmer har videre merket seg at en lang rekke trygdekontorer har vært nødt til å stenge kontoret helt eller delvis en/to dager pr. uke for å få tid til saksbehandling. Disse medlemmer er betenkt over denne utviklingen, fordi det betyr nedsatt service overfor publikum. Disse medlemmer har også merket seg at ca. halvparten av landets trygdekontorer er vanskelig tilgjengelige eller helt utilgjengelige for eldre og funksjonshemmede, og mener dette er en alvorlig situasjon. Disse medlemmer mener at merarbeider som en følge av egenbetalingsordningen må beregnes og bemanningen styrkes i forhold til dette merarbeidet. Disse medlemmer går ut fra at en når en etterhvert går til inndragning av stillinger ved trygdekontorene, sørger for at dette skjer i nær kontakt med de ansattes organisasjoner. Disse medlemmer vil også peke på at nedskjæring av bemanningen kan få uheldige konsekvenser for de mindre kontorene, og at en derfor også tar dette forhold med i betraktning. Post 01 Lønn og godtgjørelser Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer vil som følge av forslaget om innføring av en deltidspensjonsordning, øke post 01 med 1 mill. kroner til 88 200 000 kroner. Post 46 Ombygging, utvidelse og ekstraordinært vedlikehold Sosialistisk Venstrepartis medlem har merket seg at ca. halvparten av landets trygdekontorer er vanskelig tilgjengelig eller helt utilgjengelige for eldre og funksjonshemmede, og mener dette er en alvorlig situasjon. Sosialministeren sa i sitt svar på spørsmål i spørretimen den 13. mars 1985 at trygdeetaten ikke har anledning til å leie nye, tilgjengelige lokaler dersom det ikke er dekning i budsjettet. På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå at denne posten økes med 6 mill. kroner. Kap. 2603 Trygderetten Komiteen har merket seg at tallet på innkomne saker til Trygderetten i den senere tid har vært høyere enn antatt, og at antallet fortsatt er beregnet å stige. Videre har komiteen merket seg at anketilgangen til trygdeetaten som helhet har økt betydelig i de siste årene, og at saksrestansene øker også i Trygderetten. Komiteen viser til at Rikstrygdeverket har vurdert situasjonen og at det arbeides med å gjennomføre tiltak som kan effektivisere ankesaksbehandlingen. Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer viser til brev av 4. november 1985 til komiteen fra Norsk Tjenestemannslag hvor organisasjonen ber om at 1 førstekonsulentstilling, 5 konsulenter og 4 kontorassistentstillinger omgjøres til fast organiserte stillinger fra 1. januar 1986. Disse medlemmer peker på at budsjettmessig medfører disse endringer ingen konsekvenser. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at denne etaten har en fast stab slik at det økende antall ankesaker kan behandles innenfor en rimelig tidsramme, og ber departementet omgjøre stillingene. Kap. 2650 Sykepenger Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 2 for 1985-86, hvor det er foreslått en del endringer i lov om folketrygd vedrørende fødselspenger for yrkesaktive, fødselspenger til hjemmearbeidende kvinner og utvidet rett for arbeidstakere med alvorlig syke barn til permisjon med lønn når barnet er sy kt, som har konsekvenser for budsjettet. Komiteen vil minne om merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 11 for 1984-85 der komiteen ber departementet om å fremme forslag til en lovendring som gir foreldre som adopterer barn fra fremmede land rett til omsorgspenger i en periode i det første året adoptivbarnet oppholder seg i Norge, uansett barnets alder ved adopsjonstidspunktet. Komiteen vil be departementet fremme et slikt forslag. Flertallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at departementet ikke har fremmet noe forslag om å øke perioden for permisjon med lønn ved svangerskap og fødsel med unntak av forslagene vedrørende flerbarnsfødsler. hjemmearbeidende økes parallelt. Flertallet forutsetter at departementet fremmer forslag slik at målet oppnås i løpet av perioden. Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 263 for 1984-85 og partiets alternative statsbudsjett for 1986 vedrørende utvidet rett til lønnet fødselspermisjon. I tråd med dette vil disse medlemmer ta opp forslag om at den lønnede fødselspermisjon utvides med 4 uker (20 dager) til 22 uker (110 dager), gjeldende fra 1. april 1986. Dette som et første skritt mot en utvidelse til 30 uker i løpet av perioden. Merutgiftene for 1986,105 mill. kroner, føres opp på post 73. Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 2 for 1985-86 der disse medlemmer har foreslått endringer i lov om folketrygd i samsvar med dette. Sosialistisk Venstrepartis medlem viser til sosialkomiteens behandling av familiemeldingen våren 1985. Ved behandlingen av meldingen viste sosialkomiteen til at befolkningsutvalget har gått inn for ett års fødselspermisjon som et langsiktig mål, og dette var komiteen enig i. Utvidet svangerskapspermisjon er en viktig sosial reform for å forbedre barnefamilienes kår. Dette medlem vil foreslå i samsvar med partiets program og det som ble uttalt under behandlingen av nevnte melding, at en nå starter opptrappingen av svangerskapspermisjonen til 52 uker. Som et første steg mot ett års svangerskapspermisjon vil dette medlem nå foreslå en utvidelse med 8 uker (40 dager) til 26 uker (130 dager). Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Budsjett-innst. S. I for 1985-86 der det er avsatt 400 mill. kroner for å dekke merutgiftene for 1986. Kap. 2660 Uførhet Komiteen vil peke på den sterke økning i antall uføretrygdede de siste årene. Antallet er fordoblet de siste 5 årene og antas i 1986 å være oppe i 196 000. Det er 4 000 mer enn det man i Trygdefinansieringsutvalgets innstilling regner med ville være tallet i 1990. Komiteen mener det er grunn til å se nærmere på bakgrunnen for denne økningen, og vil be departementet foreta nærmere undersøkelser for å kartlegge hva som er årsaken til denne utviklingen. Komiteen har merket seg at satsene for grunn- og hjelpestønad ble hevet med ca. 5 pst. i 1985, og at de nå foreslås hevet med 7 pst. Komiteen har merket seg at det er satt ned et utvalg som skal vurdere forholdet mellom utgifter til hjelpestønad til hjelp i hjemmet og de kommunale hjelpeordninger for hjemmene. Komiteen viser til at hjelpestønadsmottakere har regelmessig behov for å kunne betale for tjenester også fra annet hold enn fra det kommunale service-apparatet. Komiteen vil derfor peke på at kommunene bør være varsomme med vurderingen av i hvilken grad de som får hjelpestønad, skal betale for tjenester fra hjelpeordningene i hjemmet. Sosialistisk Venstrepartis medlem viser til at de uføretrygdedes organisasjoner har pekt på at satsene for grunn- og hjelpestønad ikke har blitt regulert i tråd med prisog inntektsutviklingen. Da disse og enkelte andre stønadssatser ble løsrevet fra sin tilknytning til Grunnbeløpet i 1981, var det en klar forutsetning fra Stortinget at realverdien av disse ytelsene skulle opprettholdes. Dette løftet har ikke blitt innfridd, seiv om budsjettforslaget for 1986 innebærer en klar forbedring. De uføretrygdedes organisasjoner har krevd justering av grunn- og hjelpestønad som bringer dem opp på det realnivå disse ytelsene hadde i 1978. For å komme nærmere en innfrielse av dette kravet, vil dette medlem foreslå en endring i satsene som innebærer om lag 9 pst. justering av gjeldende satser. De justerte satsene er innarbeidet i 111 under forslag til vedtak. Endringene vil ha følgende budsjettvirkning under dette kapittel: Post 74, Grunnstønad økes med kr. 12 000 000 Post 75, Hjelpestønad økes med kr. 11 000 000. Kap. 2663 Attføring I Innst. O. nr. 12 for 1984-85 pekte komiteen på at tekniske hjelpemidler som leveres i Norge, ligger på et mye høyere prisnivå enn i sammenlignbare land. Prisene er også sterkt forskjellige fra fylke til fylke. Komiteen sier seg tilfreds med at en arbeidsgruppe vil utarbeide planer for et sentralt organ som vil stå for prisforhandlinger m.v. når det gjelder tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede. Komiteen mener at det bebudede sentrale organ bør etableres så raskt som mulig. vedlikehold av hundene som leveres fra de respektive førerhundskolene. Komiteen har merket seg at budsjettforslaget rommer bevilgninger for et obligatorisk ettervern i form av regelmessige besøk av førerhundtrener hos førerhundeiere med synshemning. Komiteen viser til at langtidspasienter som bor i institusjon og som seiv kan kjøre bil, ikke omfattes av ordningen med støtte til bilkjøp. Komiteen ønsker å innlemme denne gruppen i bilstøtteordningen, og vil derfor i samråd med departementet foreslå bevilgningen på post 78 økt med 1 mill. kr. til dette formål. Komiteen ber departementet vurdere behovet for retningslinjer for denne del av støtteordningen. Post 75 Bedring av funksjonsevnen Komiteen forutsetter at Norges Blindeforbund får dekket utgiftene til tilpasningskurs for blinde og svaksynte med tilleggshandikap over post 75 på samme måte som i 1985. Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer viser til sine merknader under kap. 2752, der disse medlemmer foreslår å fjerne egenandelene på tekniske hjelpemidler. I tråd med dette foreslår disse medlemmer at kap. 2663, post 75 styrkes med 2 mill. kroner. Kap. 2670 Alderdom Fra Stortingets presidentskap har komiteen mottatt følgende brev datert 14. november 1985: «Stortinget har i dag ved behandlingen av innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen datert 11.oktober 1985 om nytt trygdeoppgjør og andre forhold som berører pensjonister og andre (Innst. S. nr. 11) gjort følgende vedtak De under debatten fremsatte forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk venstreparti sendes sosialkomiteen for behandling i sammenheng med Sosialdepartementets forslag til statsbudsjett for 1986.» Komiteen har drøftet forslagene. Det er enighet i komiteen om behovet for å regulere pensj onene i forhold til de tillegg som ble gitt ved den ordinære reguleringen 1. mai inneværende år. For å bidra til å nå målsettingen om at pensjonistene skal sikres en utvikling på linje med - og minstepensjonistene minst på linje med de yrkesaktive, vil komiteen i samråd med departementet foreslå at folketrygdens grunnbeløp (G) forhøyes med 400 kroner, samt at satsene for fullt særtillegg forhøyes med 1,5 prosentpoeng for enslige pensjonist, og med 0,75 prosentpoeng for pensjonist når vedkommendes ektefelle også er pensjonist. Komiteen foreslår at satsene gjøres gjeldende fra 1. januar 1986, slik at grunnbeløpet fra samme dato utgjør 26 300 kroner og at særtillegget for enslig settes til 54,5 pst. av grunnbeløpet, samt at særtillegget for pensjonist gift med pensjonist settes til 49,75 pst. av grunnbeløp (ektepar til sammen 99,50). Komiteen vil peke på at minstepensjonene etter dette vil bli (nåværende ytelser i parentes): For enslig pensjonist kr. 41 136,- (40 128,-) pr. år, eller kr. 3 428,- (3 344,-) pr. måned. For pensjonist gift med pensjonist kr. 33 180,- (32 496,-) pr. år eller kr. 2 765,- (kr. 2 708,-) pr. måned. Minstepensjonen for ektepar vil således bli kr. 66 360,- (64 992,-). Komiteen forutsetter at gjeldende grunnbeløp pr. l.mai 1986, kr. 26 300,- legges til grunn for den ordinære regulering som skal finne sted fra dette tidspunkt. Komiteen vil foreslå økningen på de forskjellige budsjettposter tilsvarende de foreslåtte satser. I vedlegg til brev av 22. november 1985 er det gitt en oversikt over de budsjettmessige konsekvenser av endringene i grunnbeløp og særtillegg fra 1. januar 1985. Brevet og vedlegget gjengis i sin helhet: «STATSBUDSJETTET 1986. TRYGDEOPPGJØRET. Etter anmodning fra komiteens sekretær har departementet vedlagt gitt en oversikt over merutgiftene fordelt på kapittel og post ved følgende ekstraordinære pensjonsregulering pr. 1. januar 1986. - Grunnbeløpet heves med kr. 400 til kr. 26 300. - Særtillegget økes med 1,5 pst. til ugift eller en som har ektefelle uten pensjon etter lov om folketrygden, dvs. til 54,5 pst. av grunnbeløpet. - Særtillegget økes med 0,75 pst. til ektefeller når begge har pensjon etter lov om folketrygd, dvs. til 49.75 pst. av grunnbeløpet. Minstepensjonene blir da kr. 41 136 (kr. 3 428 pr. måned) for enslige og kr. 66 360 (kr. 5 530 pr. måned) for ektepar. Kap. 2660, Uførhet: (1 1 000) 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 74 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 66 000 72 Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 31700 Kap. 2662, Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning: 70 Pensjoner, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 1700 Kap. 2663, Attføring: 70 Attføringspenger under medisinsk behandling, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 18 700 71 Attføringspenger under attføring og i ventetid, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 15 000 Kap. 2670, Alderdom: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 204 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 115 500 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 6 000 73 Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 162 500 Kap. 2680, Enker og enkemenn m.v.: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 13 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 10 600 72 Særtillegg, overslagsbevilgning. forhøyes med kr. 4 400 Kap. 2681, Etterlatte familiepleiere: 70 Pensjon og overgangsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 500 71 Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. Kap. 2682, Barnepensjoner: 70 Pensjoner, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 3 000 Kap. 2683, Ugifte forsørgere: 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 5 500 71 Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 6 800 Kap. 2684, Skilte og separerte forsørgere: 71 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 4 500 72 Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med kr. 6 000 Sum kr. Flertallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til de tre partiers merknader i innstilling til Regjeringens langtidsprogram (Innst. S. nr. 286 for 1984-85) der en går inn for å innføre en ordning med adgang til deltidspensjonering fra fylte 65 år. Flertallet forutsetter at Regjeringen fremmer forslag i overenstemmelse med dette i løpet av perioden. Arbeiderpartiets medlemmer ser et økende behov for mer fleksible pensjonsordninger for eldre arbeidstakere. Disse medlemmer vil som et første skritt foreslå innført en deltidspensjonsordning i tråd med det den siste Arbeiderpartiregjering i sin tid foreslo. Deltidspensjonsordningen skal gi muligheter for å kombinere trygd og arbeid slik at det kan bli en arbeidsnedtrapping fram mot pensjonsalder for dem som måtte ønske det. I første omgang skal ordningen gjelde aldersgruppen 65 og 66 år. Ordningen må ses på som et ledd i gjennomføring av en mer fleksibel pensjonsalder enn det vi har nå. Disse medlemmer foreslår at ordningen innføres fra 1. juli 1986. Kapitlet styrkes med 35 mill. kroner. Sosialistisk Venstrepartis medlem mener at de eldre er en viktig ressurs for lokalsamfunnet, blant annet på grunn av sin lange livs- og yrkeserfaring. Det er viktig å sikre de eldre en trygg og verdig alderdom. Dette medlem mener derfor at pensjonsalderen bør senkes til 65 år for alle. Full pensjon utbetales fra første dag. Rett til å fråtre fra 62 år. Valgfri pensjonsalder er særlig viktig for grupper med harde belastninger i arbeidslivet. Det må blir lettere å trappe ned yrkesaktiviteten gradvis gjennom en kombinasjon av arbeid og trygd. Dette medlem viser derfor til det forslag som Sosialistisk Venstreparti fremmet under trontaledebatten (forslag nr. 3) som er Sosialistisk Venstrepartis primære syn. Som et første steg mot dette målet, vil dette medlem støtte Arbeiderpartiets forslag om å styrke kapitlet med 35 mill. kroner. Kap. 2683 Ugifte forsørgere Komiteen viser til at utbetalingsreglene for utbetaling av overgangsstønad inneholder i dag regler som forutsetter at den delen av underholdsbidraget som overstiger bidragsforskuddet skal tilfalle folketrygden. Komiteen ber departementet vurdere å endre disse samordningsbestemmelser. Sosialistisk Venstrepartis medlem viser til sine merknader under Kap. 2660, angående en del trygdesatser som tidligere var knyttet til Grunnbeløpet. Stønad til barnetilsyn og nedkomststønad er blant disse ytelsene som stortinget i 1981 vedtok å løsrive fra Grunnbeløpet. Seiv om Stortinget lovet at realverdien av stønadene skulle opprettholdes, har ikke dette blitt innfridd. Det er derfor behov for en kraftig økning i stønadssatsene. Dette medlem vil foreslå satser som tilsvarer omtrent det nivå de ville hatt dersom tilknytningen til G hadde blitt opprettholdt. Det er grunn til å minne om at alene-foreldrene, som får disse stønadene, ofte sliter med økonomiske problemer i tillegg til en ellers vanskelig livssituasjon. Sosialistisk Venstreparti har i sine budsjettforslag lagt vekt på tiltak som skal bedre situasjonen for alene-foreldrene, og dette medlem viser i denne forbindelse til partiets barnetrygdforslag som vil bety en viktig forbedring. De endringer som foreslås i stønadssatsene under dette kapittel vil også bedre situasjonen. I tillegg til endring i satsene for stønad til barnetilsyn og nedkomststønad, vil dette medlem foreslå økt bevilgning til utdanningsstønad. Endringene vil ha følgende budsjettvirkning under dette kapittel: Post 72 Stønad til barnetilsyn økes med kr. 3 000 000 Post 73 Utdanningsstønad økes med kr. 2 000 000 Post 74 Nedkomststønad økes med kr. Kap. 2684 Skilte og separerte forsørgere Sosialistisk Venstrepartis medlem viser til sine merknader under Kap. Post 73 Stønad til barnetilsyn økes med kr. 16 000 000 Post 74 Utdanningsstønad økes med kr. 3 000 000 Post 75 Nedkomststønad økes med kr. angående alene-foreldrenes situasjon. De forhold det er redegjort for der, gjelder også under dette kapittel, og dette medlem vil foreslå følgende budsjettendringer: Kap. 2710 Tilskudd til helse- og sosialtjenesten i fylkeskommunene Post 60 Rammetilskudd Komiteen har merket seg at rammetilskuddet, som inngår i nytt inntektssystem, er skilt ut som egen post. Komiteen har videre merket seg endringene i sammensetningen av rammetilskuddet for 1986 sammenlignet med rammen for 1985, og at den nåværende overgangsordning avvikles fra 1986. Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 28 for 1984-85, der det ble understreket den betydning etablering av koordineringssentraler har for den akutt-medisinske beredskap. For å skape mest mulig systemlikhet over hele landet, mener komiteen at departementet snarest mulig må legge fram spørsmålet om samordnet nødhjelpstjeneste for Stortinget. Flertallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at budsjettopplegget for 1986 innebærer realvekst i rammetilskuddet til fylkenes helse- og sosialt]eneste. Flertallet mener at veksten i det statlige tilskudd bl.a. vil kunne gi grunnlag for økt behandlingskapasitet ved helseinstitusj onene. For enkelte typer inngrep er det fortsatt relativt lang ventetid, og det må derfor være et mål å få redusert ventelistene. Arbeiderpartiets medlemmer vil peke på at Regjeringens budsjettopplegg for 1986 fortsatt vil innebære svært trange rammer for fylkeskommunenes virksomhet. Dissemedlemmervil understreke at dette ikke vil gi rom for utbygging av nødvendige tiltak for å redusere køene ved helseinstitusjonene, tiltak for psykisk helsevern, sykehjem, ambulansetjeneste og tiltak for psykisk utviklingshemmede. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 1986, der det samlede opplegg for kommunesektoren vil gi fylkene grunnlag for å øke rammen for helseog sosialsektoren med 300 mill. kroner ut over Regjeringens opplegg. 200 mill. kroner tilføres fylkene gjennom økte inntekter, mens rammetilskuddet over denne post økes med 100 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår at Kap. 2710 post 60, styrkes med 100 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til sine merknader under kap. 719, post 61, om bevilgninger til økt hjertekirurgisk operasjonskapasitet i Norge, og foreslår en styrking av posten med 8 mill. kroner til dette formål. Disse medlemmers samlede forslag til styrking av Kap. 2710 post 60 blir dermed 108 mill. kroner. Sosialistisk Venstrepartis medlem vil vise til at et av hovedelementene i Sosialistisk Venstrepartis politikk er en styrking av den offentlige sektor. Helse- og sosialtjenesten er sammen med utdanning, barnehageutbygging, kultur og samferdsel av de sektorer der det må satses mer enn det Regjeringen legger opp til. Avisoppslag om ventelister, stengte sjukehusposter osv. er ikke noe nytt, men forholdene i helsesektoren blir stadig verre, mens olje-Norge blir rikere. Om en ser bort fra «ønsket» om ventelister på grunn av organisering av sjukehusdrift, og om en trekker fra noen få grupper som «skal» stå på venteliste (f.eks. opererte beinbrudd hvor plate/skruer 0.1. skal fjernes etter ca. ett år), er ventelistene i Norge likevel mellom 35 000 og 40 000. For enkelte kirurgiske inngrep er ventelistene opp til 3-4 år. Skal vi ha noen mulighet til å få gjort noe med dette, må fylkeskommunene gis store nok økonomiske rammer. Dette medlem vil derfor foreslå at denne posten økes med 300 mill. for 1986. Post 65 Refusjon av poliklinisk/ambulant virksomhet Komiteen minner om viktigheten av en desentralisert utbygging av medisinskgenetisk rådgivning, og viser til Innst. S. nr. 91 (1982-83) Om organisering av medisinskgenetiske servicefunksjoner i Norge, der flertallet fant det naturlig «at tilbudet blir gitt uavhengig av geografiske, økonomiske og sosiale forhold, og har derfor ikke noe å bemerke til at Bergen, Tromsø og Trondheim tar del i virksomheten, i første omgang Bergen som har mulighet til å ta seg av disse oppgåvene». Komiteen forutsetter at departementet snarest vil innlede forhandlinger om utbygging av slike tjenester ved Haukeland sykehus. Komiteen mener likevel ikke dette er til hinder for at det samtidig kan utbygges medisinsk-genetiske tjenester ved de andre regionsykehusene f.eks. Tromsø, dersom forholdene skulle ligge til rette for det. Post 66 Refusjon av godkjente kapitalutgifter m.v. Komiteen har merket seg at refusjon for kapitalutgifter i tidsrommet etter 1981 ikke er beregnet i samsvar med gjeldende utlånsrente i Kommunalbanken. Komiteen har videre merket seg at departementet på grunn av uklar hjemmelssituasjon for en slik praksis foreslår etterbetaling av til sammen 247,1 mill. kroner for perioden 1981-1985, og at denne etterbetaling foreslås fordelt over 4 år. Fleirtalet, medlemane frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, tek til etterretning at det for 1986 er innarbeidd 62 mill. kroner til slik etterbetaling. Fleirtalet viser til tidlegare praksis og vil be departementet vurdere om restbeløpet kan innarbeidast tidlegare enn føresett. Fleirtalet vil vidare be departementet vurdere om prinsippet om tilbakebetaling etter effektiv rente i Kommunalbanken også bør gjelde ved framtidig refusjon for godkjende kapitalutgifter ved somatiske sjukehus. Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer mener at etterbetalingen i sin helhet burde ha vært oppgjort i 1986, men finner under henvisning til de store budsjettmessige konsekvenser å kunne godta den foreslåtte etterbetaling på 62 mill. kroner over budsjettet for 1986. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at det gjenstående beløp innarbeides i budsjettforslaget for 1987. Disse medlemmer mener videre at refusjonene også for framtida må beregnes i samsvar med gjeldende utlånsrente i Kommunalbanken. Disse medlemmer vil derfor gå i mot at det fastsettes forskrift som gir hjemmel for dagens praksis med 9,5 pst. rente som grunnlag for refusjon. Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v. Komiteen viser til at dette budsjettkapitlet er nytt, og at alle poster tidligere ble ført under Kap. 2710. Post 62 Behandlingsreiser til utlandet Komiteen har merket seg at forslaget om bevilgning til behandling av hjertepasienter i utlandet (hjertebro) nå er oppført under denne post. Komiteen vil peke på at det fortsatt vil ta tid før den hjertekirurgiske operasjonskapasitet i Norge er tilstrekkelig til å imøtekomme behovet for operasjoner, og er derfor enig i at det fortsatt gis støtte til hjertebroen. For at antall pasienter som kan få tilbud om operasjon gjennom hjertebroen kan holdes på samme nivå som i 1985, foreslås i samråd med departementet at posten styrkes med 2 mill. kroner, slik at samlet bevilgning for 1986 blir på 10 mill. kroner. Komiteen er kjent med at behandlingssenteret som norske revmatikere benytter i Igalo, Jugoslavia har store problemer med finansiering av medisinsk utstyr til nybygg. Komiteen vil be departementet vurdere en form for hjelp til senteret, enten som en forskuttering for framtidige norske pasienter eller på annen måte. Post 71 Refusjon psykologhjelp Komiteen er kjent med at det ennå ikke foreligger noen avtale mellom fylkeskommunene og Staten på den ene siden og Norsk Psykologforening på den andre siden når det gjelder driftstilskudd og taksten for selvstendig praktiserende spesialister i klinisk psykologi. Avtalen skulle ha vært inngått i 1984, men fortsatt er det brudd i forhandlingene. Særlig av hensyn til pasientene finner komiteen det nødvendig å be departementet ta de nødvendige skritt for at forhandlingene kan komme igang igjen og bli sluttført ut fra de prinsipper Stortinget tidligere har sluttet seg til. Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen viser til sine merknader under kap. 2752, der disse medlemmer foreslår å fjerne egenandelene på psykoterapi. I tråd med dette foreslår disse medlemmer at kap. 2711, post 71 styrkes med 3 mill. kroner. Post 74 Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner Komiteen har merket seg at Vidaråsen, Hogganvik, Jøssåsen, Vallersund og Algrenda landsbyer er tatt ut av fylkenes helseplaner og fra 1986 forutsatt finansiert over denne post. Sosialistisk Venstrepartis medlem viser til sine generelle merknader om egenandeler under kap. 2752. I tråd med dette vil dette medlem foreslå at Post 70, Refusjon spesialisthjelp, økes med kr. 72 000 000. Dette vil medføre at egenandelene på disse tjenestene reduseres med ca. 30 pst. Kap. 2750 Legehjelp m.v. Post 77 Syketransport Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen viser til sine merknader under kap. 2752, der disse medlemmer foreslår at det ikke foretas økning i egenandelene på reiser. I tråd med dette foreslår disse medlemmer at kap. 2750, post 77, styrkes med 3,5 mill. kroner. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om egenandeler under kap. 2752. Dette medlem foreslår at Post 77, Syketransport, økes med kr. 27 000 000. Egenandelene på reiser vil med dette bli redusert med ca. 30 pst. Kap. 2751 Medisiner m.v Post 70 Legemidler Komiteen viser til sine merknader under kap. 2752 når det gjelder egenandeler på blå resept og egenandeler forøvrig. Arbeiderpartiets medlemmer viser til de tiltak disse medlemmer foreslår for å redusere egenandelene og som omtales under kap. 2752. Under dette kapittel forslår disse medlemmer å øke post 70 med kr. 24 000 000 for å dekke en nedsettelse av egenandelen på «blå resept» for den høyeste satsen og for å unngå at den laveste satsen økes. Post 71 Høreapparatet Flertallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at hjemmearbeidende og alderspensjonister ikke omfattes av ordningen med at folketrygden dekker utgifter til høreapparat. Flertallet vil be departementet vurdere om også disse gruppene kan omfattes av ordningen. Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer har merket seg at enkelte grupper faller utenfor ordningen med at Folketrygden dekker utgifter til høreapparat. Disse medlemmer mener at hjemmearbeidende og trygdede også må komme inn under denne ordningen og foreslår en tilleggsbevilgning på kr. 8 000 000,- til dette formålet. Sosialistisk Venstrepartis medlem viser til sine generelle merknader om egenandeler under kap. 2752. Dette medlem foreslår at post 70, Legemidler, økes med kr. 45 000 000. Egenandelene på «blå resept» vil som følge av dette bli redusert med ca. 30 pst. Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling Flertallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at utgiftstaket for egenandeler er foreslått økt fra kr. 840 til kr. 880, noe som tilsvarer en økning i underkant av forventet prisstigning. Flertallet har videre merket seg at egenandelen for medisiner på «blå resept» foreslås økt fra kr. 55 til kr. 60 og fra kr. 25 til kr. 30 for barn under 16 år og for alders- og uførepensj onister. Også egenandelen på transport foreslås økt fra kr. 16 til kr. 17 pr. reise (kr. 34 for reise tur/retur), og at godtgjørelsen ved bruk av eget transportmiddel økes fra kr. 0,50 til kr. 0,75 pr. km. For øvrig viser flertallet til at departementet opplyser at erfaringene med det nye egenandelssystemet vil bli lagt frem for Stortinget så snart evalueringen er avsluttet, slik flertallet tidligere har anmodet om. Flertallet er tilfreds med at erfaringene så langt tyder på at systemet bidrar til å skjerme de grupper en tok sikte på, nemlig eldre, funksjonshemmede og barnefamiliene. egenandelsystemet. Disse medlemmer vil be om at det i denne meldingen også legges fram forslag til omlegging av systemet, slik at egenandelene på grunnleggende helsetjenester gradvis kan bygges ned. Det må legges særlig vekt på tiltak som bedre kan skjerme kronisk syke og de som er avhengige av livsviktige medisiner. Stortingsmeldingen må også gi grunnlag for å ta stilling til hvilke av de egenandelene som i dag ikke kommer inn under «taket» som bør tas inn inntil et bedre system kan gjennomføres. Disse medlemmer har merket seg at på tross av den varslede meldingen foreslår departementet også i år økninger i egenandelene på «blå resept», på reiser og at den enkelte må betale enda mer før det gis rett til frikort. Disse medlemmer går imot disse økningene og vil isteden foreslå en viss reduksjon i egenandelene. Som et første skritt i arbeidet med å bygge ned egenandelene vil disse medlemmer foreslå følgende endringer for 1986: - Egenandelene på tekniske hjelpemidler fjernes. - Egenandelene på psykoterapi fjernes. - Ingen økning i egenandelene på reiser. - Egenandelen på «blå resept» settes ned til kr. 50. - Ingen økning i egenandelen på «blå resept» for barn under 16 år og for alders- og uførepensjonister. - Taket for å få frikort settes ned fra kr. 880 som foreslått av departementet til kr. 600. Disse forslagene vil ha følgende budsjettmessige konsekvenser: For å fjerne egenandelene på tekniske hjelpemidler vil disse medlemmer foreslå at kap. 2663 post 75 økes med kr. 2 000 000. For å fjerne egenandelene på psykoterapi foreslår disse medlemmer at kap. 2711 post 71 økes med kr. 3 000 000. Disse medlemmer foreslår at det ikke foretas økninger i egenandelene på reiser. Kap. 2750 post 77 økes derfor med kr. 3 500 000. For at den laveste satsen på egenandelene på «blå resept» skal holdes uendret og for å redusere den høyeste satsen ned til kr. 50 foreslår disse medlemmer at kap. 2751 post 70 økes med kr. 24 000 000. Disse medlemmer foreslår at taket på egenandeler settes ned til kr. 600. Kap. 2752 post 70 økes derfor med kr. 46 000 000. helt, og partiet har dette som en av målsettingene i langtidsprogramperioden. Grunnleggende helsetjenester er så viktig i et samfunn at de bør dekkes av fellesskapet. Tidligere var egenbetalingen, f.eks. ved legebesøk, relativt lav og av mer symbolsk betydning, men de seinere år har egenandelene økt til et slikt nivå at de for stadig større grupper blir en økonomisk belastning. Når vi i tillegg opplever en økende privatisering innenfor helsesektoren, med prislapper i en sektor som tidligere var uten det, er det klart at presset for å øke egenbetalingen vil øke i styrke. Vi er på veg inn i en situasjon hvor endel av helsetilbudet vil være avhengig av økonomisk evne. Dette medlem mener at en allerede nå har grunnlag for å starte en nedbygging med sikte på å fjerne egenandelene på grunnleggende helsetjenester. Dette medlem vil starte dette arbeidet med å bruke 400 mill. kroner på å redusere egenandeler. Enkelte egenandeler vil bli fjernet helt allerede nå. Dette vil medføre at egenandelene fjernes helt på tekniske hjelpemidler og psykoterapi. Egenandelene på legehjelp, både for almenlege og spesialist, reduseres med ca. 30 pst. Det samme gjelder egenbetalingen for reiser og blå resept. Når det gjelder fysioterapi reduseres egenbetalingen med ca. 20 pst. Dette medlem viser til bevilgningsforslag under de enkelte budsjettkapitler. Under dette kapittel foreslår dette medlem at Post 70, Refusjon av egenbetaling, økes med kr. 46 000 000, slik at utgiftstaket kan reduseres til kr. 600. Kap. 2755 Helsetjenesten i kommunene Sosialistisk Venstrepartis medlem viser til sine generelle merknader om egenandeler under kap. 2752. Dette medlem foreslår at post 70, Refusjon almenlegehjelp, økes med kr. 153 000 000. Dette fører til at egenandelene reduseres med ca. 30 pst. Videre foreslås at post 71, Refusjon fysioterapi, økes med kr. 50 000 000. Egenandelene til fysioterapi vil med dette bli redusert med ca. 20 pst. Kap. yrkesmedisin slik at våre universitetssykehus etter en samlet plan kan få yrkesmedisinsk kompetanse. Departementet har ikke lagt fram forslag i statsbudsjettet for 1986 om oppstarting på dette feltet. Dette medlem viser til at omfanget av yrkesbetinga sykdommer er mye større enn en tidligere regnet med. Behovet for å kartlegge skader og sette i verk forebyggende tiltak er stort. medlem er kjent med at m.a. Hordaland fylke har gått inn for at det blir utredet oppbygging av yrkesmedisin ved Haukeland sjukehus. Dette medlem mener at det må bygges yrkesmedisinske avdelinger i alle helseregioner og fremmer forslag om at kap. 2790 post 60 blir forhøyet med 10 mill. kroner til kr. 11 100 000. VII. Komiteens merknader til programkategori 11.10, kap. Kap. 1546 Familiepolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v Kapitlet omfatter midler til forskning, forsøk og opplysning om familiers og barns levekår og tilskudd til organisasjoner som arbeider innen disse områder. Komiteen ber departementet i størst mulig grad å samordne den forskning og forsøksvirksomhet som foregår på dette området med den forsøksvirksomhet som blir satt i gang i forbindelse med handlingsplanen for barne- og ungdomsvernet. Kap. 1550 Barneombudet Barneombudet skal fremme barns interesser overfor offentlige myndigheter og private instanser, følge med i barns oppvekstvilkår, være høringsinstans, fremme forslag til løsning og forebygging av konflikter mellom barn og omgi velsene etc. Departementet mener Barneombudet bør legge større vekt på arbeid med prinsippsaker og høringsuttalelser. Komiteen ser det som riktig at Barneombudet i sitt arbeid legger vekt på prinsippsaker som angår barns forhold og rettigheter. Videre er det etter komiteens mening en vesentlig oppgave for Barneombudet å følge med i at lovgivning til vern av barn blir etterlevet. Kap. 1556 Tiltak for barn og ungdom Kapitlet omfatter bl.a. tilskudd til barnehager og fritidshjem, tiltak for barn med funksjonshemninger i barnehager og fritidshjem, og morsmålstrening for fremmedspråklige barn i barnehager. lokalmiljøet og til forsøks- og utviklingsarbeid. Kapitlet dekker også utgifter til informasjon på disse områdene. Post 60 Driftstilskudd til barnehager og fritidshjem Flertallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at antall barn i barnehager økte med 4 500 i 1984. Det opprettes flest heldagsplasser. Flertallet viser videre til de nye forskriftene der man tillater å ta inn 2 barn ekstra pr. avdeling for barn over 3 år og 1 barn ekstra pr. avdeling for barn under 3 år i tillegg til hva det var anledning til etter det tidligere regelverk. Hvor mange nye plasser dette vil resultere i vil vise seg først senere. Hittil er det få barnehageeiere som har benyttet seg av denne adgangen. Flertallet mener det er viktig at foreldre som seiv ønsker å starte barnehage oppmuntres til det. Flertallet ber departementet hjelpe kommunene med å gi orientering og veiledning om privat barnehagedrift som supplement til den offentlige barnehagedriften. Flertallet viser til at de private barnehagene utgjør en vesentlig og integrert del av det totale barnehagetilbudet her i landet. Flertallet vil peke på at det er vesentlig for private barnehagers eksistens at disse kan komme med i kommunenes barnehageplaner og budsjett. Arbeiderpartiets medlemmer vil peke på at det fortsatt er et stort udekket behov for barnehage- og fritidshjemsplasser. Den reduserte utbyggingstakten de seinere år er derfor å beklage. Barnehagene er et betydningsfullt pedagogisk tilbud til barna. Disse medlemmer viser til at en samlet komité i Innst. S. nr. 263 for 1984-85 Om familiepolitikken understreket at såvel kommunene som staten må gi barnehageutbyggingen høyere prioritet, slik at målet om barnehageplass til alle som ønsker det, kan nås. Det statlige tilskudd pr. barnehageplass må derfor holdes på et høyt nivå. Disse medlemmer viser til beregninger foretatt av Norske Kommuners Sentralforbund, der det går fram at statens andel av barnehagenes driftsutgifter i 1984 hadde sunket til ca. 25 pst., 12,5 pst. under Stortingets målsetting. Fastfrysingen av statens tilskuddssatser fra 1984 til 1985 innebar at statens andel sank ytterligere i 1985. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at budsjettforslaget for 1986 ikke er tilstrekkelig til å følge opp Stortingets intensjoner. Arbeiderpartiet går inn for at utbyggingstakten må økes slik at en kommer opp i 10 000 nye plasser pr. år i løpet av inneværende periode. Disse medlemmer mener at en økt statlig dekningsandel vil gjøre det lettere for kommunene å ta initiativ til forsert utbygging, og går inn for at den statlige dekningsgraden i løpet av perioden skal økes til 40 pst. Som ledd i en slik utvikling, vil Arbeiderpartiets alternative budsjett for 1986 samlet kunne gi kommunene 100 mill. kroner ekstra til barnehager og fritidshjem. 50 mill. kroner bør eksempelvis brukes til formålet av de ekstra skatteinntektene m.v. som kommunene vil få ved Arbeiderpartiets opplegg. I tillegg foreslår disse medlemmer at statens tilskuddssatser pr. barn i barnehage og fritidshjem økes innenfor en ramme på 50 mill. kroner. Disse medlemmer går derfor inn for at posten økes med 50 mill. kroner. Sosialistisk Venstrepartis medlem vil peke på at barnehagene skal gi mulighet for lek, arbeid og læring innenfor et trygt og samarbeidende miljø. De er dessuten en nødvendig forutsetning for at småbarnsforeldre skal kunne delta i yrkeslivet. Likevel har bare ett av fire barn plass i barnehage. fører til at mange av økonomiske grunner ikke kan benytte seg av barnehagetilbud. Det er i dag ca. 150 000 som venter på plass i barnehage, og ca. 50 000 i fritidshjem. Når det langsiktige målet for utbygging av barnehager er plass til alle barn der foreldrene ønsker dette er ikke budsjettforslaget for 1986 tilstrekkelig. Økt statlig dekningsandel vil gjøre det lettere for kommunene å ta initiativ til forsert utbygging. Det statlige tilskuddet til drift av barnehager bør ut fra tidligere forutsetninger trappes opp til ca. 37 pst. Med det framlagte forslag vil en komme under 25 pst. i statlig andel. Dette medlem går derfor inn for at posten økes med 410 mill. kr. til kr. 1 148 835 000. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag i Budsjettinnst. S. nr. I for 1985-86 der det er avsatt 410 mill. kroner for å dekke merutgiftene for 1986. Post 70 Tilskudd til andre tiltak for barn og unge Lokale tiltak for barn og unge Komiteen viser til Innst. S. nr. 138 for 1982-83 Om ungdommer og samfunnet, der kirke- og undervisningskomiteen understreket behovet for en bedre samordning av barne og ungdomspolitikken regionalt og lokalt. Komiteen mener det er ønskelig med en samordning av ansvaret for de ulike stønadsordningene innenfor området kultur, fritid og nærmiljø. Komiteen vil be departementet vurdere om post 70, underpost Lokale tiltak for barn og unge bør fordeles av folkevalgte organ. Forsøks- og utviklingsarbeid Komiteen har merket seg at departementet foreslår betydelig økte bevilgninger til forsøk med tiltak for 6-åringer i samarbeid mellom skole og barnehage. Komiteen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 263 for 1984-85 Om familiepolitikken, der en understreker at innholdet i slike tiltak må utformes med utgangspunkt i barnehagepedagogikken. Forslag fra mindretall Forslag fra Arbeiderpartiet: Forslag nr. 1 Kap. 610, postsoøkesmed kr. 237000000 Kap. 611, post 63 økes med kr. 40000000 Kap. 630, post 60 økes med kr. 100000000 ny post føres opp med kr. 25 000 000 Kap. 670, post 70 økes med kr. 1000000 Kap. 1556, post 60 økes med kr. 50000000 Kap. 2650, post 73 økes med kr. 105000000 Kap. 2710, post 60 økes med kr. 108000000 Kap. 2750, post 77 økes med kr. 3 500 000 Kap. 2751, post 70 økes med kr. 24000000 Forslag nr. 2: V. I medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 første ledd bestemmes at stønad fra barnetrygden med virkning fra 1. januar 1986 skal ytes med følgende kronebeløp pr. år: første stønadsberettigete barn 5 376 annet stønadsberettigete barn 5 928 tredje stønadsberettigete barn 7 344 fjerde stønadsberettigete barn 7 968 femte, og hvert ytterligere stønadsberettigete barn 8 352 Tillegg til barnetrygden etter $ 2 annet ledd skal ha følgende kronebeløp pr. år: første stønadsberettigete barn 5 928 annet stønadsberettigete barn 1 416 tredje stønadsberettigete barn 590 fjerde stønadsberettigete barn 384 femte stønadsberettigete barn 0 For barn som er bosatt i Finnmark og i kommunene Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Kåfjord og Lyngen i Troms fylke ytes kr. 264 mer for hvert barn. Når et barnehjem, spesialskole eller liknende institusjon får utbetalt stønad etter lovens § 1 første ledd, skal stønaden utgjøre kr. 5 376 årlig pr. barn. For andre stønadsberettigete barn skal stønaden utgjøre de beløp som er fastsatt fra og med annet barn. Dersom forsørgeren har rett til tillegg etter § 2 annet og tredje ledd, skal dette utgjøre de beløp som er fastsatt fra og med 1. barn. Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti: Forslag nr. 3: Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring i lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd slik at enslige forsørgere får trygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall. Forslag nr. 4: Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer at all bruk av folketrygdmidler innenfor helsesektoren skal skje innenfor rammen av de offentlige helseplaner. Forslag nr. 5: Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendringer slik at private sykehus som blir etablert utenfor offentlige helseplaner ikke skal ha anledning til å få refundert utgifter fra folketrygden. Forslag nr. 6: Kap. 625, post6oøkesmed kr. 8000000 Kap. 675, post 60 økes med kr. 60000000 Kap. 719, post 62 økes med kr. 10000000 Kap. 741, post 75 økes med kr. 3 000 000 Kap. 752, post7oreduseresmed kr. 1500000 Kap. 782, post6oøkesmed kr. 4000000 Kap. 2602, postOl økesmed kr. 1000000 Kap. 2663, post 75 økes med kr. 2000000 Kap. 2670, post 70-74 økes med kr. 35000000 Kap. 2711, post7l økesmed kr. 3000000 Kap. 2751, post7l økesmed kr. 8000000 Kap. 2752, post 70 økes med kr. 46000000 Forslag nr. 7: Stortinget henstiller til Regjeringen å vurdere om spørsmålet om garantert minstenivå på den økonomiske sosialhjelpen kan skilles ut som egen sak i den videre behandlingen av innstillingen NOU 1985: Lov om sosiale tjenester, med sikte på snarlig behandling i Stortinget. Forslag nr. 8: Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med rett til deltidspensjon for eldre arbeidtakere, slik at saken kan behandles i Stortinget i vårsesjonen. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Forslag nr. 9: Kap. 610, post 50 økes med kr. 3 428 000 000 Kap. 611, post 63 økes med kr. 96000000 Kap. 630, post 60 økes med kr. 300000000 Kap. 640, post 65 økes med kr. Kap. 642, post 60 økes med kr. 10 000 000 Kap. 670, post 70 økes med kr. 4 000 000 Kap. 778, post 71 økes med kr. 4 000 000 Kap. 1556, post 60 økes med kr. 410 000 000 Kap. 2602, post 46 økes med kr. 6000000 Kap. 2650, post 73 økes med kr. 400 000 000 post 74 økes med kr. 19 000 000 Kap. 2660, post 74 økes med kr. 12000000 post 75 økes med kr. 11000 000 Kap. 2683, post 72 økes med kr. 3 000 000 post 73 økes med kr. 2 000 000 post 74 økes med kr. 4 000 000 Kap. 2684, post 73 økes med kr. 16 000 000 post 74 økes med kr. 3 000 000 post 75 økes med kr. 500 000 Kap. 2710, post 60 økes med kr. 300000000 Kap. 2711, post 70 økes med kr. 72000000 Kap. 2750, post 77 økes med kr. 27 000000 Kap. 2751, post 70 økes med kr. 45 000 000 Kap. 2755, post 70 økes med kr. 153000000 post7l økesmed kr. 50000000 Kap. 2790, post 60 økes med kr. 10 000 000 Forslag nr. 10: V. I medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 første ledd bestemmes at stønad fra barnetrygden med virkning fra 1. januar 1986 skal ytes med kr. 10 000 årlig for hvert stønadsberettiget barn. Det samme gjelder når en barneheim, spesialskole eller liknende institusjon får utbetalt stønad etter lovens § 1 første ledd. Forslag nr. 11: X. Med virkning fra 1. januar 1986 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre: Kroner 1. Fødselsstønad etter lovens § annet ledd 1 200 2. Fødselspenger etter lovens § 3-21 nr. 6 5 000 3. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 8-2 3 830 Når særlige grunner gjør det rimelig, kan grunnstønaden forhøyes til 5 870 eller til 7 665 Dersom ekstrautgiftene innbefatter betydelige utgifter til nødvendig transport, kan grunnstønaden forhøyes til 10 215 eller til 12 760 Grunnstønad for merutgifter til kost for diabetikere: Lavestesats 2 180 Høyestesats 3 830 4. Hjelpestønad etter lovens § 8-2 til uføre som må ha særskilt tilsyn eller pleie eller hjelp i huset 6 380 Ved uførhet som skyldes yrkesskade kan hjelpestønaden etter lovens § 11-5 nr. 3 forhøyes til 12 760 For trygdet under 18 år som trenger særskilt tilsyn og pleie kan hjelpestønaden forhøyes til 12 760 eller til 25 530 eller til 35 740 5. Gravferdshjelp etter lovens § 9-1 4 000 6. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 10-2 og 12-3 (ordinære satser) for første barn 6 580 og hvert av de øvrige barn 2 630 7. Nedkomststønad etter lovens §§ 10-2 og 12-2 9 240 Satsene under pkt. 3, 4 og 6 er årsbeløp for ytelsene. Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak: I. Grunnbeløpet i folketrygden settes til kr. 26 300 fra 1. januar 1986. 11. Fullt særtillegg utgjør med virkning fra 1. januar 1986: a) 54,5 pst. av folketrygdens grunnbeløp dersom vedkommende er ugift eller har ektefelle som ikke oppebærer pensjon etter lov om folketrygd. b) 49,75 pst. av folketrygdens grunnbeløp dersom vedkommende har ektefelle som oppebærer pensjon etter lov om folketrygd. 111. På statsbudsjettet for 1986 bevilges under følgende kapitler og med slik fordeling på de enkelte poster som foreslått i proposisjonen med de endringer som framgår av denne innstilling: A. Sosialdepartementet. Utgifter: Kap. 600. Sosialdepartementet kr. 43 910 000 » 603. Utredningsvirksomhet, veiledning og forsøksvirksomhet kr. 11050 000 610. Barnetrygd kr. 5 325 500 000 » 611. Barne-og ungdomsvern kr. 40 489 000 612. Anbringelse av hjemløse barn m. v kr. 11900 000 620. Statens edruskapsdirektorat kr. 27 792 000 621. Statens institutt for alkoholforskning kr. 4 904 000 623. Statens fond for alkoholfrie hoteller m. v kr. 5 200 000 625. Alkoholistinstitusjoner kr. 291500 000 » 630. Rammetilskudd til helse- og sosialtjenesten i kommunene kr. 3 196 000 000 640. Tilskudd til sosial omsorg kr. 196 943 000 641. Forsøksvirksomhet - opplysningsvirksorhhet m.v. innen sosialsektoren kr. 26 030 000 642. Flyktningehjelp kr. 75 368 000 » 660. Krigspensjonering for militære kr. 198 000 000 670. Tiltak for eldre og funksjonshemmede kr. 3 963 000 671. Norsk gerontologisk institutt kr. 4 705 000 675. Bostøtteforpensjonister kr. 140 000 000 700. Helsedirektoratet kr. 35 092 000 710. Rikshospitalet kr. 721295 000 711. Statlig drift a v ins ti tusj oner for ortopedisk kirurgi kr. 142 205 000 712. Glittre Sanatorium kr. 21393 000 » 713. Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus kr. 54 842 000 714. Det Norske Radiumhospital kr. 347 930 000 » 715. Sentralinstituttet for cerebral parese kr. 17 564 000 716. Barnesykehus kr. 12 604 000 717. Oslo Sanitetsforenings sykehotell kr. 292 000 718. Tilskudd til universitetssykehus kr. 321600 000 719. Andre utgifter kr. 50 560 000 » 720. Statens psykiatriske ins ti tusj oner kr. 78 965 000 » 721. Institusjoner for stoffmisbrukere kr. 19 364 000 » 722. Byggearbeider ved institusjoner under kap. 720 og 721, kan overføres kr. 10 000 000 » 723. Forpleining - kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter kr. 6 489 000 730. Statens senter for epilepsi kr. 47 973 000 » 732. Kontroll og tilsyn med psykisk utviklingshemmede kr. Kap. 740. Rådet for funksjonshemmede kr. 1213 000 » 741. Særlige tiltak for funksjonshemmede kr. 63 594 000 750. Fylkeslegekontorenem.fi kr. 87 155 000 » 751. Helsekontorer for sjømenn kr. 700 000 » 752. Til gjennomføring av lov om svangerskapsavbrudd kr. 4 982 000 753. Statens legemiddelkontroll kr. 18 892 000 » 754. Giftinformasjonssentralen kr. 1 920 000 755. Apotekvesenet kr. 24 050 000 757. Kreftregisteret kr. 7 195 000 770. Statens institutt for folkehelse kr. 120 401000 771. Statens institutt for strålehygiene kr. 10 533 000 772. Statens rettstoksikologiske institutt kr. 15 144 000 773. Statens mikrobiologiske laboratorier kr. 8 179 000 774. Statens helseundersøkelser kr. 20 182 000 775. Styre og råd for næringsmiddelkontroll og ernæring kr. 4 310 000 776. Statens tobakkskaderåd kr. 2 440 000 777. Familievern kr. 41510 000 778. Andre forebyggende tiltak kr. 34 663 000 780. Statens utdanningssenter for helsepersonell kr. 2 530 000 782. Kursvirksomhet og stipendier kr. 22 675 000 797. Helseberedskap kr. 14 507 000 » 2480. Rikshospitalets apotek (jfr. kap. 5603 og 5491). 24. Driftsresultat: Driftsinntekter 48 600 000 Driftsutgifter kr. 47 795 000 Avskrivninger kr. 105 000 Renter kr. 190 000 Til disposisjon kr. 510 000 kr. 0 » 2600. Rikstrygdeverket kr. 133 780 000 » 2601. Folketrygdens regionale organer kr. 44 790 000 » 2602. Trygdekontorene m. v kr. 1272 981000 » 2603. Trygderetten kr. 13 325 000 » 2604. Refusjon for administrasjonsutgifter kr. 7 200 000 » 2650. Sykepenger kr. 9 108 000 000 » 2660. Uførhet kr. 11026 700 000 » 2661. Krigspensjonering (sivile) kr. 494 000 000 » 2662. Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning kr. 108 700 000 » 2663. Attføring kr. 2 709 200 000 » 2670. Alderdom kr. Kap. 2672. Forlenget ferie for arbeidstakere over 60 år, overslagsbevilgning kr. 390 000 000 » 2680. Enker og enkemenn m. v kr. 1647 850 000 » 2681. Etterlatte familiepleiere kr. 48 100 000 » 2682. Barnepensjoner kr. 199 000 000 » 2683. Ugifte forsørgere kr. 640 300 000 » 2684. Skilte og separerte forsørgere kr. 558 600 000 >> 2685. Forskuttering av underholdsbidrag kr. 645 000 000 » 2686. Gravferdshjelp kr. 174 500 000 » 2691. Diverse overføringer kr. 12 300 000 » 2710. Tilskudd til helse- og sosialtjenesten i fylkeskommunene kr. 12 816 500 000 » 2711. Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v kr. 737 000 000 » 2750. Legehjelp m. v \ kr. 716 300 000 » 2751. Medisinerm. v kr. 1366 000 000 » 2752. Refusjon av egenbetaling kr. 35 000 000 » 2755. Helsetjeneste i kommunene kr. 845 000 000 » 2790. Andre helsetiltak kr. 72 800 000 Inntekter: Kap. 3600. Sosialdepartementet kr. 25 000 » 3621. Statens institutt for alkoholforskning kr. 180 000 » 3650. Sykepenger kr. 840 000 000 » 3671. Norsk gerontologisk institutt kr. 460 000 >> 3700. Helsedirektoratet kr. 940 000 » 3710. Rikshospitalet kr. 456 400 000 » 3711. Statlig drift av institusjoner for ortopedisk kirurgi kr. 125 227 000 » 3712. Glittre Sanatorium kr. 21393 000 » 3713. Oslo Sanitetsforenings revmatismesykehus kr. 49 326 000 » 3714. Det Norske Radiumhospital kr. 246 028 000 » 3715. Sentralinstituttet for cerebral parese kr. 17 114000 » 3716. Barnesykehus kr. 12 604 000 » 3720. Statens psykiatriske institusjoner kr. 71834 000 » 3721. Institusjoner for stoffmisbrukere kr. 19 361000 » 3730. Statens senter for epilepsi kr. 47 955 000 » 3750. Fylkeslegekontorenem.fi kr. 720 000 » 3756. Apotekavgiftsfondet kr. 530 000 » 3770. Statens institutt for folkehelse kr. 20 571000 » 3771. Statens institutt for strålehygiene kr. Kap. 3773. Statens mikrobiologiske laboratorier kr. 8 846 000 » 3780. Statens utdanningssenter for helsepersonell kr. 220 000 » 5577. Apotekavgift kr. 44 000 000 » 5578. Avgift på farmasøytiske spesialpreparater kr. 9 840 000 B. Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Utgifter: Kap. 1546. Familiepolitisk forskning-opplysningsarbeid m. v kr. 5 769 000 » 1550. Barneombudet kr. 1509 000 » 1556. Tiltak for barn og unge kr. IV. Stortinget samtykker i at det opprettes og inndras stillinger i samsvar med de spesifiserte forslag under kapitlene 600-797. V. I medhold av lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd § 2 første ledd bestemmes at stønad fra barnetrygden med virkning fra 1. januar 1986 skal ytes med følgende kronebeløp pr. år: Tillegget til barnetrygden etter § 2 annet ledd skal ytes med følgende kronebeløp pr. år uansett barnets alder: Første stønadsberettigete barn 5 868 annet stønadsberettigete barn 1488 tredje stønadsberettigete barn 516 fjerde stønadsberettigete barn 396 femte og hvert ytterligere stønadsberettigete barn 0 Når et barnehjem, spesialskole eller liknende institusjon får utbetalt stønad etter lovens § 1 første ledd, skal stønaden utgjøre kr. 4 992 årlig for barn i alderen 0-7 år og kr. 4 824 for barn i alderen 7-16 år. stønadsberettigete barn skal stønaden utgjøre de beløp som er fastsatt fra og med annet barn. Dersom forsørgeren har rett til tillegget etter § 2 annet og tredje ledd, skal dette utgjøre de beløp som er fastsatt fra og med 1. barn. VI. Sosialdepartementet gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til utredningsprosjekter for inntil kr. 300 000 ut over den gitte bevilgning under kap. 603, Utredningsvirksomhet, veiledning og forsøksvirksomhet. VII. Statens institutt for folkehelse gis bestillingsfullmakt for 1986 under kap. 770 med kr. 11 500 000, fordelt med kr. 4 500 000 på post 11 og kr. 7 000 000 på post 21 for bestilling av laboratorieforbruksvarer og vaksiner for levering i 1987. VIII. Statens institutt for folkehelse gis bestillingsfullmakt for 1986 under kap. 770 post 21 med kr. 3 750 000 for bestilling av testkits for AIDS-undersøkelser for levering i 1987. IX. Stortinget samtykker i at det opprettes og inndras stillinger i samsvar med de spesifiserte forslag under kapitlene 2600-2603. X. Med virkning fra 1. januar 1986 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre: Kroner 1. Fødselsstønad etter lovens § 2-4 annetledd 1 200 2. Fødselspenger etter lovens § 3-21 nr. 6 4 000 3. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 8-2 3 768 Når særlige grunner gjør det rimelig, kan grunnstønaden forhøyes til 5 760 ellertil 7 524 Dersom ekstrautgiftene innbefatter betydelige utgifter til nødvendig transport, kan grunnstønaden forhøyes til 10 032 ellertil 12 528 Grunnstønad for merutgifter til kost for diabetikere: Lavestesats 2 004 Høyeste sats 3 768 4. Hjelpestønad etter lovens § 8-2 til uføre som må ha særskilt tilsyn eller pleie eller hjelp i huset 6 264 Ved uførhet som skyldes yrkesskade kan hjelpestønaden etter lovens § 11-5 nr. 3 forhøyes til 12 528 For trygdet under 18 år som trenger særskilt tilsyn og pleie kan hjelpestønaden forhøyes til ... 12 528 ellertil 25 068 ellertil 35 088 5. Gravferdshjelp etter lovens § 9-1 4 000 6. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 10-2 og 12-3 (ordinære satser): for første barn 5 580 for hvert av de øvrige barn 2 232 7. Nedkomststønad etter lovens §§ 10-2 og 12-2 7 740 Satsene under pkt. 3, 4 og 6 er årsbeløp for ytelsene. XI. Sosialdepartementet gis fullmakt til å gi tilsagn om lån og innskudd for kontorlokaler for inntil kr. 1 000 000 ut over den gitte bevilgning under kap. 2602, post 91. XII. Rikstrygdeverket gis for 1986 fullmakt til å gi garanti for lån i bank til restfinansiering ved kjøp av bil etter folketrygdlovens kap. 5 om attføring for inntil kr. 5 000 000. Videre gis Rikstrygdeverket fullmakt til å dekke eventuelle tap under garantiordningen innenfor rammen av den gitte bevilgning under kap. 2663, postene 77 og 78. XIII. Av den avgiftspliktige omsetning ved apotekene skal det fra 1. januar 1986 svares avgift etter disse satser: Av de første kr. 5 000 000 ingen avgift. Av de neste kr. 2 000 000 2 pst. avgift. Av de neste kr. 1 000 000 5 pst. avgift. Av resten 8 pst. avgift. Oslo, i sosialkomiteen, den 25. november 1985. Tore Liltved, ordf. for kap. 716, 717, 753, 754, 755, 757, 2480, 3716, 3756, 5577 og 5578. Egil Herman Sjursen, ordf. for kap. 641, 700, 721, 773, 3700, 3721 og 3773. Ernst Wroldsen, ordf. for kap. 710, 715, 722, 730, 732, 2755, 3710, 3715 og 3730. Gunn Vigdis Olsen-Hagen, formann og ordf. for kap. 752, 770, 772 og 3770. Astrid Fagernes, ordf. for kap. 611, 612, 711, 713, 1546, 1550, 1556, 3711 og 3713. Agnes Reiten, ordf. for kap. 630, 778, 780, 782 og 3780. Terje Granerud, ordf. for kap. 620, 621, 623, 625, 2650,2685,2710, 2711, 2750 og 3621. Anne Enger Lahnstein, ordf. for kap. 660, 714, 750, 775, 3650, 3714 og 3750. Marit Rotnes, ordf. for kap. 642, 712, 740, 741, 2600,2601, 2602, 2603, 2604, 2661, 2672 og 3712. Leiv Stensland, ordf. for kap. 600, 603, 640, 720, 723, 774, 3600 og 3720. Budsjett-innst. S. nr. 12. (1985—86) Innstilling fra kirke- og undervisningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1986 vedkommende Kirke- og undervisningsdepartementet og Kultur- og vitenskapsdepartementet. (St.prp. nr. 1 og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 og 13) Til Stortinget. Komiteen fremmer i denne innstilling forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 1986 under de kapitler som er fordelt til komiteen. I. Oversikt over budsjettkapitlene A. Kirke- og undervisningsdepartementet. Forslag Utgifter: Bevilget 1986 1985 St.prp. nr. 1 og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 Administrasjon. °g l 3 Kap. 200. Kirke-og undervisningsdepartementet 34 235 000 39 847 000 Kirkelige formål. Kap. 219. Biskopene 11 859 000 220. Presteskapet 263 459 000 268 808 000 221. De praktiske teologiske seminarer 2 415 000 2 816 000 222. Kirker og kirkegårder 8 163 000 10 911000 223. De kirkelige rådene 17 214 000 21702 000 224. Prestegårder 25 519 000 26 795 000 316 770 000 342 891 000 Grunnskolen. Kap. 230. Rammetilskudd til grunnskoleundervisning 3 736 580 000 3 647 165 000 231. Tilskudd til grunnskolen utenforsektortilskuddet.... 273 869 000 319 672 000 232. Statens grunnskoler m.m 28 181000 29 534 000 233. Statens grunnskoler for spesialundervisning 271081000 289 073 000 235. Grunnskolerådet 22 648 000 24 123 000 236. Skoledirektørene 43 276 000 46 415 000 239. Forslag Bevilget 1986 1985 St.prp. nr. 1 og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 Videregående opplæring. og 13 Kap. 240. Rammetilskudd til videregående opplæring 2 621 297 000 3 146 742 000 » 241. Tilskudd til videregående opplæring utenfor sektortilskuddet 176 078 000 199 949 000 242. Statens videregående skoler 120 652 000 108 938 000 » 243. Statens videregående skoler for spesialundervisning 85 803 000 95 714 000 244. Fagopplæring i arbeidslivet 183 480 000 193 500 000 245. Rådet for videregående opplæring 76 936 000 81006 000 246. Rådet for fagopplæring i arbeidslivet m. v 25 263 000 28 587 000 249. Andre formål i den videregående skolen 11 309 000 16 968 000 3 300 818 000 3 871 404 000 Andre formål i skoleverket. Kap. 250. Private skoler m.m 264 496 000 296 757 000 252. Pedagogisk utviklingsarbeid 43 483 000 48 762 000 » 260. Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner til dekning av etterslep i forbindelse med overgang fra refusjonsordningen til nytt inntektssystem i 1986 - 394 000 000 265. Samisk utdanningsråd 4 457 000 5 106 000 269. Andre tiltak i skoleverket 21499 000 38 198 000 333 935 000 782 823 000 F olkehøg skoler. Kap. 270. Folkehøgskoler 235 843 000 253 067 000 Voksenopplæring. Kap. 280. Voksenopplæringsrådet og Brevskolerådet 2 631 000 2 736 000 282. Voksenpedagogisk institutt 4 003 000 4 154 000 283. Norsk fjernundervisning 5 167 000 5 456 000 » 284. Voksenopplæring i offentlige institusjoner 191710 000 » 285. Voksenopplæring for flyktninger, innvandrere og andre særlige målgrupper innenfor det offentliges ansvar 44 785 000 50 005 000 » 286. Voksenopplæring i opplysningsorganisasjonene m. v 122 651 000 125 084 000 287. Annen voksenopplæring 2 761000 3 064 000 289. Brevundervisning 52 500 000 47 000 000 426 208 000 237 499 000 Kap. 2475. Forslag Bevilget 1986 1985 St.prp. nr. 1 og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 Inntekter: og 13 Kap. 3225. Kirkedepartementets fond 31390 000 33 100 000 » 3232. Statens grunnskoter m.m 2 266 000 1168 000 » 3233. Statens grunnskoler for spesialundervisning 24 600 000 2 600 000 » 3235. Grunnskolerådet 250 000 250 000 » 3236. Skoledirektørene 50 000 » 3242. Statens videregående skoler 10 835 000 8 200 000 » 3243. Statens videregående skoler for spesialundervisning 26 709 000 2 700 000 » 3245. Rådet for videregående opplæring 3 860 000 4 670 000 » 3252. Pedagogisk utviklingsarbeid 1500 000 » 3265. Samisk utdanningsråd 50 000 50 000 » 3282. Voksenpedagogisk institutt 10 000 3283. Norsk fjernundervisning 10 000 15 000 100 030 000 54 253 000 Kap. 5475. Opplysningsvesenets fonds skoger 4 076 000 4 300 000 B. Kultur- og vitenskapsdepartementet. Utgifter: Administrasjon. Kap. 300. Kultur-og vitenskapsdepartementet 64 037 000 38 475 000 301. Deltaking i internasjonale organisasj oner 9 064 000 8 732 000 73 101 000 47 207 000 Stipend og sosiale formål. Kap. 308. Studier i utlandet - 18 670 000 » 309. Sosiale og kulturelle tiltak for elever og studenter 81 350 000 77 430 000 81 350 000 96 100 000 Høgre utdanning. Kap. 310. Universitetet i Oslo 957 741000 1031884 000 311. Universitetet i Bergen 437 924 000 488 306 000 312. Universitetet i Trondheim 562 905 000 627 079 000 313. Universitetet i Tromsø 233 949 000 255 024 000 314. Arkitekthøgskolen i Oslo 12 898 000 15 722 000 315. Statlige kunstakademi 10 926 000 11920 000 316. Statens kunsthåndverksskoler 31520 000 34 492 000 317. Norges idrettshøgskole 29 845 000 32 824 000 318. Norges musikkhøgskole 26 322 000 28 457 000 319. Nordisk høgskole for husholdvitenskap 4 939 000 5 220 000 321. Norges handelshøgskole 58 708 000 68 205 000 322. Norges fiskerihøgskole 12 831000 13 837 000 324. Statens høgskoler for scenekunst 16 047 000 18 408 000 330. Rådet for lederopplæring 1332 000 4 068 000 331. Riksbibliotektjenesten 8 651000 9 309 000 332. Forslag Bevilget 1986 1985 St.prp. nr. 1 og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 og 13 Kap. 333. Sivilingeniør-og siviløkonomutdanning i regionene 15 158 000 15 043 000 » 335. Det teologiske menighetsfakultet - Misjonshøgskolen og Norsk Lærerakademi for kristendomsstudium og pedagogikk 14 534 000 15 436 000 336. Privat høgskoleutdanning 90 290 000 90 433 000 340. Sakkyndig råd for høgskoler 41822 000 38 282 000 341. Regionale høgskolestyrer 21984 000 30 046 000 342. Distriktshøgskoler 266 164 000 298 929 000 343. Pedagogiske høgskoler 444 260 000 471134 000 344. Statlige musikkonservatorier 14 222 000 23 245 000 345. Kommunal-og sosialhøgskoler 36 408 000 38 479 000 346. Helsefaghøgskoler 218 840 000 304 620 000 348. Ingeniørhøgskoler 241946 000 264 898 000 349. Maritim høgskoleutdanning 40 298 000 41766 000 351. Andre statlige høgskoler 24 775 000 27 973 000 4 049 079 000 4 485 578 000 Meteorologiske formål. Kap. 356. Det norske meteorologiske institutt 129 244 000 140 596 000 357. Værskip i Nord-Atlanteren 13 402 000 12 738 000 142 646 000 153 334 000 Spesielle forskningsformål. Kap. 360. Tilskudd til Norges almenvitenskapelige forskningsråd 62 880 000 73 954 000 361. Nordiske samarbeidstiltak innen forskning og høgre utdanning 11 876 000 14 112 000 363. Norsk utenrikspolitisk institutt 9 734 000 10 330 000 364. Instituttgruppa for samfunnsforskning 4 465 000 4 746 000 » 365. Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning 5 538 000 5 927 000 367. Europeiske vitenskapelige samarbeidstiltak 47 085 000 48 365 000 368. Tilskudd til andre vitenskapelige formål 12 804 000 12 581000 154 382 000 170 015 000 Kulturformål. Kap. 375. Rammetilskudd til kommunale kulturformål 126 592 000 376. Norsk kulturfond 162 364 000 99 024 000 377. Nordiske kulturformål 11504 000 13 081000 378. Kulturbygg 31000 000 34 800 000 379. Stipend og garantiinntekter for kunstnere 47 904 000 51358 000 380. Billedkunst og kunsthandverk 35 401000 47 922 000 381. Musikkformål 87 218 000 95 982 000 382. Teater- og operaformål 250 309 000 291380 000 383. Filmformål 90 112 000 107 641000 384. Bibliotek-og litteraturformål 136 764 000 58 176 000 385. Museumsformål 100 969 000 108 870 000 386. Arkivformål 38 042 000 47 908 000 387. Forslag Bevilget 1986 1985 St.prp. nr. 1 og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 Ungdoms- og idrettsformål. og 13 Kap. 388. Ungdomsformål 78 505 000 64 275 000 389. Idrettsformål 6 245 000 6 557 000 84 750 000 70 832 000 Sivil beredskap. Kap. 398. Informasjonsberedskap-Norsk rikskringkasting 2 000 000 2 300 000 Kap. 2410. Statens lånekasse for utdanning 1430 945 000 1805 224 000 » 2476. Norsk rikskringkasting 188 900 000 178 000 000 » 2478. Statens filmsentral 16 632 000 18 378 000 1 636 477 000 2 001 602 000 Inntekter: Kap. 3310. Universitetet i Oslo 57 475 000 65 854 000 » 3311. Universitetet i Bergen 22 837 000 41971000 » 3312. Universitetet i Trondheim 18 994 000 27 807 000 » 3313. Universitetet i Tromsø 13 115 000 17 816 000 » 3316. Statens kunsthåndverksskoler 160 000 368 000 » 3317. Norges idrettshøgskole 300 000 1607 000 » 3318. Norges musikkhøgskole 15 000 15 000 » 3321. Norges handelshøgskole 1396 000 1354 000 » 3330. Rådet for lederopplæring - 490 000 » 3332. Fellesutgifter for universitet og høgskoler 1724 000 792 000 » 3342. Distriktshøgskoler 7 747 000 10 484 000 » 3343. Pedagogiske høgskoler 3 681000 6 936 000 » 3344. Statlige musikkonservatorier 5 000 5 000 » 3345. Kommunal-og sosialhøgskoler 465 000 496 000 » 3346. Helsefaghøgskoler 1325 000 1143 000 >> 3348. Ingeniørhøgskoler 5 359 000 5 743 000 » 3351. Andre statlige høgskoler 532 000 1819 000 » 3356. Det norske meteorologiske institutt 18 203 000 23 372 000 » 3357. Værskip i Nord-Atlanteren 10 600 000 9 900 000 » 3363. Norsk utenrikspolitisk institutt 2 177 000 2 293 000 » 3364. Instituttgruppa for samfunnsforskning 310 000 325 000 » 3365. Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning 1807 000 1911000 » 3380. Billedkunst og kunsthandverk 200 000 225 000 » 3381. Musikkformål 7 713 000 7 713 000 » 3382. Teater-og operaformål 4 500 000 4 725 000 » 3383. Filmformål 30 000 1330 000 » 3384. Bibliotek- og litteraturformål 170 000 215 000 » 3385. Museumsformål 5 224 000 6 577 000 » 3386. Arkivformål 600 000 596 000 » 3387. Andre kulturvernformål 20 000 20 000 186 684 000 243 902 000 Kap. 5310. Statens lånekasse for utdanning 2 800 000 24 500 000 » 5476. Norsk rikskringkasting 188 900 000 178 000 000 » 5478. Vedkommende de kapitler som ikke er nevnt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til departementets forslag. Komiteen har under arbeidet med budsjettet mottatt brev fra departementene med opplysning om visse rettelser og supplerende opplysninger. Komiteen har tatt hensyn til dette under arbeidet med innstillingen. KATEGORI 07.10 ADMINISTRASJON Kap. 200 Kirke- og undervisningsdepartementet Komiteen har merket seg at arbeidet med å regularisere ansettelsesforholdet for personell på overgangsstatus er ført videre. Det brukes fortsatt ulike typer midlertidige tilsettingsforhold i en del av departementets underliggende virksomheter. Komiteen og de ulike fraksjonene viser til sine merknader under kategori 08.10 og vil også be Kirkeog undervisningsdepartementet om å foreta en gjennomgang av stillinger som ikke er fast hjemlet. Komiteen har i enkelte tilfeller funnet grunn til å opprette faste stillingshjemler for personale på overgangsstatus. Komiteen og de ulike fraksjonene vil i den forbindelse vise til sine merknader og forslag under de enkelte budsjettkapitler. Komiteen viser til at det nye inntektssystemet for kommunene også vil virke inn på departementets arbeidsoppgåver, og komiteen regner derfor med at departementet vil vurdere arbeidsfordelingen og stillingsbehovene etter hvert som departementet høster erfaring med det nye systemet. Komiteen ser de tre engasjementstillinger i forbindelse med salget av opplysningsvesenets fonds eindommer, som en del av den støtte fondet gir til bl.a. lønn til tjenestemenn i departementet. Komiteen finner det derfor naturlig at ved avslutning av slike engasjementer føres disse midlene tilbake til drift av fondets øvrige formål, slik at særlig arbeidet med utbedring og restaurering av eldre prestegårder kan påskyndes. Komiteen viser også til merknadene om budsjettrutinene under kap. 300 og ber departementet vurdere endringer med sikte på mer fleksible og hensiktsmessige styringsrutiner. KATEGORI 07.20 KYRKJELEGE FØREMÅL Kap. 219 Biskopane Nemnda har merka seg at det er oppretta eige budsjett-kapittel for biskopane, som ledd i den generelle målsettinga om å delegera avgjerdsmynde til kyrkjelege organ. Kap. 220 Presteskapet Nemnda har merka seg at det vert gjort framlegg om 3 nye prestestillingar og 4 nye kateketstillingar, noko nemnda ser på som eit framhald i arbeidet med å betra arbeidssituasjonen i dei kyrkjelydane der arbeidsmengda er stor i høve til talet på tilsette. Nemnda reknar med at det enno står ein del igjen før arbeidsvilkåra og bemanningssituasjonen kan seiast å vera tilfredsstillande. Nemnda ser det som viktig at kyrkjelege organ vert rådspurde og får innverknad på kor mange av dei nye stillingane som bør vera for prestar og kor mange som bør vera for kateketar. I fylgje den geistlege lønningslov § 9 kan departementet gje by- og landkommunar pålegg om å stilla tenestebustad til rådvelde mot å dekka utgiftene etter nærare reglar. Post 11.9 under dette kapitlet har ikkje halde tritt med skiping av nye geistlege stillingar. Nemnda vil be om at departementet gjennomfører likestilling mellom kommunane, og at det vert teke steg til å få denne post i samsvar med den auke ein har hatt i geistlege stillingar. Post 71.3 Tilskot til drift av døvekyrkjene Nemnda syner til Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1984-85 der nemnda ber departementet om å ta «dei nødvendige initiativ for å hjelpa døvekyrkjelyden i Bergen til å få reist nytt kyrkjebygg». Nemnda har merka seg at departementet etter ei samla vurdering ikkje har funne plass til dette byggeprosjektet i 1986. Døvekyrkjelyden har fått eit lån på 2,5 mill. kroner i Opplysningsvesenets fond. Til dekning av rentene på dette lånet går det med ca. kr. 300 000. Nemnda vil rå til at det vert avsett kr. 300 000 til dette føremålet. Post 71.3 vert i samråd med departementet auka med kr. 300 000. Kapitlets sluttsum vert da kr. 269 108 000. Kap. 223 Dei kyrkjelege råda Endringslov av 8. juli 1984 i lov om Den norske kirkes ordning, gjer at oppgåvene for bispedømmeråda har auka, m.a. med lovbestemte bispedømmemøter og dermed trong for kurs og konferanser. Nemnda er samd med departementet i dei styrkingstiltaka som er gjort ved at det vert gjort framlegg om 11 nye kontorfullmektigstillingar. Post 70 Nemnda har merka seg at løyvinga er auka med ca. 2 mill. kroner, noko som gjev rom for støtte til ca. 20 nye diakonistillingar. Kor mange nye stillingar som vert oppretta er avhengig av at kommunane greier løyve opp sin del, og nemnda er samd i at dette er ei stimulering til auka diakonal innsats i kyrkjelydane. Denne diakonale innsatsen har også ei sosial side som er vesentleg og i samsvar med lov om diakoniteneste i Den norske kirke (lov av 31. mai 1985). Flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lederen, Blankenborg, Hauglid, Houg, Kaland, G. Skaug og Øvregard, viser til at Diakonforbundets årsmøte har bedt departementet om 10 diakonstillinger over to år som en oppfølging av den nye loven om diakonitjeneste. Flertallet mener at Diakonforbundets henvendelse imøtekommes ved at det bevilges midler til 10 nye diakonstillinger på budsjettet for 1986. Flertallet vil derfor fremme forslag om at de 20 nye diakonstillinger reduseres med 10. Dette kapittel reduseres med 1,5 mill. kroner. Kapitlets sluttsum blir da kr. 20 202 000. Post 71 Nemnda er gjort kjent med at Den norske kyrkja ikkje har makta betala sitt tilskot til mellomkyrkjeleg råd. Nemnda vil ikkje ha noko å merke til om departementet kan finne midlar til dette innafor kap. 223. Kap. 224 Prestegardar I samsvar med St.meld. nr. 64 for 1984-85 legg departementet opp til sal av Opplysningsvesenets fond sine eigedomar der tilhøva ligg til rette for det. bygningar på prestegardane. Nemnda vil understreka det viktige i at slike bygningar ikkje forfell, men ser gjerne at dei kan nyttast til almennyttige føremål. KATEGORI 07.30. GRUNNSKOLEN Antallet elever i grunnskolen går fortsatt ned. Neste år er reduksjonen på nesten 15 000 elever. Sett over en fem-års periode er nedgangen for barnetrinnet på nær 56 000 elever, mens den for ungdomstrinnet bare er på 1 000 elever. Det varsler en sterk nedgang for ungdomstrinnet og den videregående skole i årene fremover. Fleirtalet, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peika på at dei aller fleste kommunar hadde innført 138 timar som minstetimetal allereie før lovendringa våren 1985. Dette kjem klårt fram av St. prp. nr. 1 for 1985-86 der departementet opplyser at dei budsjettmessige konsekvensane av denne reforma utgjer berre 4 mill. kroner for året 1986. Fleirtalet har og merka seg at å senka klassedelingstalet frå 30 til 28 elevar i 1. klasse 1985/86 førde til at det vart oppretta 65 fleire 1. klassar på landsplanet. Fleirtalet viser til framlegga sine under kap. 230 Rammetilskott til grunnskuleundervisning der det blir klarlagt korleis fleirtalet vil styrka grunnskulen. Mindretallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Hallgrim Berg, Queseth Haarstad, Thea Knutzen, Lie, H. H. Ramm, Frost Sterri og Ingrid Willoch, peker på at man for neste år vil få delingstallet 28 innført for enda et klassetrinn. Sammen med den reduserte leseplikten for lærere på barnetrinnet og økningen fra 129 til 138 som minste timetall har dette totalt ført til at vi får en bedre læresituasjon på barnetrinnet. Mindretallet mener at denne styrkningen av barnetrinnet bør føres videre til ungdomstrinnet. Når elevtallet også der går ned bør dessuten frigjorte ressurser benyttes til å styrke undervisningstilbudet ytterligere. Grunnskoleopplæring er idag et kommunalt ansvar. Komiteen vil derfor poengtere at den generelle økonomiske situasjonen for kommunene er avgjørende for hvor store ressurser grunnskolen vil få til disposisjon. Dette er blitt enda tydeligere etter at nytt inntektssystem er innført for kommuner og fylkeskommuner. I forbindelse med innføring av nytt inntektssystem er kapittelinndelingen endret noe fra budsjettet 1985. Denne omleggingen og overføringen fra ett kapittel til et annet, gjør at en ikke uten videre kan sammenligne forslagene på de ulike kapitler med budsjetttallene fra tidligere år. Seiv om det er ført opp både regnskapstall og bevilgninger på de ulike aktivitetsområder, har det vært vanskelig å få fullstendig oversikt slik at en kan foreta en sikker sammenligning. Fra kommunalt hold er det i forbindelse med budsjettet for 1986 gitt uttrykk for en viss bekymring for at utregningen av det nye sektortilskuddet har hatt et for lavt utgangspunkt. Komiteen vil derfor be departementet være særlig på vakt slik at det nye inntektssystemet ikke får uheldige og utilsiktede følger for skoleverket. Komiteen viser til at med det nye inntektssystemet vil prioriteringen bl.a. av innkjøp av lærebøker og annet undervisningsmateriell foregå lokalt. Komiteen ber departementet nøye se til at det ved beregning av rammer for skolesektoren blir lagt inn tilstrekkelige midler til at foreldet og utslitt skolemateriell kan skiftes ut. Komiteen vil vise til det arbeidet som foregår i skoleverket for å fremme likestilling mellom kjønnene. Det er særlig gjennom arbeid med nye fagplaner, undervisningsopplegg og utarbeidelse av nye lærebøker at likestillingsarbeidet i skolen er kommet i gang. Komiteen mener at arbeidet med likestillingsproblemene må fortsette. Komiteen ber departementet sørge for at de økonomiske vilkår for å fremme en aktiv likestillingspolitikk i skole- og opplæringssektoren følges opp i tiden som kommer. Komiteen mener at flere ledende stillinger i skoleverket bør besettes av kvinner. Grunnskoleloven sikrer spesialundervisning til alle som har bruk for slik undervisning. Tidligere ble det gitt statlige tilskudd til denne undervisningen over flere budsjettkapitler. Nå går denne bevilgningen inn i det ordinære rammetilskuddet. Spesialpedagogiske tjenester skal ofte dekke større regioner og har mer enn en kommune som arbeidsområde. Dekningen varierer imidlertid mellom de forskjellige fylker og regioner. Etter regelverket i nytt inntektssystem skal de enkelte kommunene heretter dekke disse tjenestene av rammetilskuddet. Utgiftene skal fordeles på de ulike kommunene i forhold til antall barn i skole- og førskolealder. Komiteen viser til at ifølge Ot.prp.nr. kommunenes ansvar, - og at undervisningstilbudet blir organisert i samsvar med disse retningslinjene. Komiteen er imidlertid kjent med at en del spesialpedagoger som arbeider med særlig lavfrekvente grupper kan komme opp i lite heldige arbeids- og tilsettingsforhold. Komiteen ber derfor departementet være særlig oppmerksom på hvordan ordningene etter nytt inntektssystem vil slå ut for disse gruppene og for de elevene som trenger slik hjelp. Komiteen viser ellers til merknader fra de ulike fraksjonene under Kap. 236 Skoledirektørene. Komiteen mener det er viktig at undervisningen i norsk blir styrket. Komiteen viser til at dette kan skje ved at faget tildeles flere timer eller ved at undervisningstimetallet økes. Komiteen understreker at det er nødvendig at elevene tidligst mulig på grunnskolens barnetrinn får oppøvd en god lese-, skrive og regneferdighet som grunnlag for senere læring. Komiteen vil videre peke på at opplevelse av trygghet og omsorg i skolesituasjonen er fundamentale forutsetninger for barnas læring og personlige vekst. Komiteen viser til at vårt samfunn er inne i en periode med store forandringer i næringsstruktur og hurtig teknologisk utvikling. Dette fører til et sterkt internasjonalt press på norsk kultur og språk. Komiteen mener at dersom vi skal makte å utnytte de positive impulsene denne utviklingen fører med seg er det viktig å satse på en aktiv utdannings- og kulturpolitikk. Elevenes kunnskaper om eget morsmål, litteratur og om egne røtter må styrkes. Komiteen mener at skolen også må gi en bredest mulig innføring om internasjonale forhold. Komiteen vil peke på behovet for økt kunnskap om de minoritetsgrupper som finnes i Norge, bl.a. den samiske/kvenske befolkning, flyktningegrupper og innvandrere. Komiteen vil vise til at vårt samfunn har fått et stadig mer sammensatt spekter av livssyn. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom den sterke økningen av antall elever som er fritatt for kristendomsundervisning. Komiteen vil også peke på at grupper av barn som tilhører andre religioner og trossamfunn enn det store flertall og innvandrerbarn ofte opplever manglende toleranse eller diskriminering i skolen og i samfunnet forøvrig. Komiteen mener årsakene til dette bl.a. er manglende kunnskaper om hverandres bakgrunn og for liten daglig kontakt mellom gruppene. understreke at skolen i sin formidling må legge vekt på fellesverdier som toleranse og solidaritet mellom elevene. Dette må komme til uttrykk i undervisningen i alle fag og i skolen verdagen ellers. Komiteen mener at både kristendomsundervisningen og alternative religions- og livssynsundervisninger må sikre allmenn kjennskap til andre tros- og livssynsretninger. Komiteen mener videre at forholdene må legges til rette for at elever med ulik bakgrunn har et fellesskap i skolehverdagen. Komiteen vil vise til at grunnskolen er en obligatorisk allmenndannende skole for alle, - uansett evner og andre forutsetninger. Dette setter grunnskolen i en særstilling sammenlignet med andre skoleslag. Komiteen viser til St.meld. nr. 62 for 1982-83 og til Innst. S. nr. 187 for 1983-84 der ulike former for vurdering ble grundig drøftet. En samlet komité bad om at det kom i gang forskings- og utviklingsarbeid omkring alternative vurderingsformer. Dette ønsket tok komiteen opp igjen i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1984-85, og bad om at dette arbeidet ble prioritert av Grunnskolerådet. I St.prp. nr. 1 for 1985-86 Kirke- og undervisningsdepartementet opplyser departementet at et slikt vurderingsprosjekt er planlagt i 1985, og det vil bli iverksatt i 1986. På det nåværende tidspunkt finn difor fleirtalet i komiteen, medlemane frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, det lite formålstenleg å gå nærare inn på drøfting av radikale endringar av gjeldande prøve- og eksamenspraksis i grunnskulen. Et mindretall i komiteen, medlemmene fr a Høyre, ber om at det i grunnskolens øverste trinn jevnlig arrangeres brede landsomfattende prøver som viser elevenes kunnskapsnivå i orienteringsfag som historie, geografi og naturfag. Slike prøver vil foruten å være en prøve på den enkelte elevs faktiske og faglige kunnskaper, også gi en oversikt over utviklingen i nivået blant elevene innen et fag. Det vil samtidig vise variasjonene klasser og skoler i mellom og på denne måten kunne gi en vurdering av resultat av den undervisningen elevene har mottatt. Dette mindretall viser til at det tidligere var eksamen ved avslutning av grunnskolen i alle skriftlige fag. Den enkelte elevs forutsetning og interesse for de tre fag kan variere. Dette mindretall ser det derfor som mer rettferdig at elevene igjen får eksamen i alle tre skriftlige fag. sikres en bedømmelse i tillegg til ordinær faglærers vurdering. Lærerne kan ut fra ulik vektlegging vurdere samme prestasjon forskjellig og en kombinasjon av eksamen og bruk av årskarakter vil etter dette mindret alle ts mening gi en bedre total bedømmelse av elevens innsats. Dette mindretall ber derfor om at det trappes opp til igjen å ha tre skriftlige eksamener ved utgangen av niende klasse. Slike prøver vil etter dette mindretallets mening, gi omfattende innsikt i utviklingen i nivå, innen de tre fagområder. Resultåtene lokalt eller for hele landet vil kunne fortelle hvor det er viktig å sette inn økte ressurser f.eks. i form av flere timer til et fag. Kap. 230 Rammetilskudd til grunnskoleundervisning Skuleåret 1985/86 er siste året då departementet direkte kan styra grunnskulen ved hjelp av detaljerte tildelingsreglar. Frå 1. januar 1986 er det innført eit sektortilskot til den einskilde kommunen, og det går inn som del av samla økonomisk overføring frå staten til kommunen. Tilskotet blir gjeve utan krav eller binding utover det som ligg i lov-, regelog avtaleverk. Kommunane blir såleis stilt svært fritt når det gjeld bruk av statlege midlar. Denne auka handlefridomen kjem og til syne i den nye modellen for utviklingsarbeid i skulen. Det framtidige utviklingsarbeidet skal i større grad enn før baserast på sjølvstendig idéskaping og framdrift ved den einskilde skulen og i lokale fora. Ein føresetnad for at dette opplegget skal lukkast er at skuledirektørane får høve til å omdisponera noko av den noverande verksemda si. Arbeidet ved skuledirektørkontora må leggjast om frå kontrolloppgåver til meir pedagogiske rettleiings- og informasjonsoppgåver. Komiteen er samd i dette, og meiner at det nye opplegget legg vilkåra til rette for eit aktivt samarbeid mellom elevar, foreldre og lærarar for å skapa betre opplæring og sosial utvikling både i skulen og i skulen sitt nærmiljø. Komiteen viser til at arbeidet med utviklingsprosjektet «Miljø og ledelse» (MOLIS) blir ført vidare (jf. kap. 252). Dette arbeidet må også sjåast i samanheng med informasjonsprosjektet som Foreldreutvalget for grunnskulen (FUG) har sett i gang. nytt årskull frå hausten 1986, - og at alle kommunar blir pålagde å gje elevane 138 undervisningstimar pr. veke gjennom dei seks åra på barnesteget. For skuleåret 1985/86 førte reduksjonen av klassedelingstalet til 65 nye klassar på landsplanet, medan det er rekna med at å auka undervisningstida til 138 timar krev ein budsjett-auke på om lag 4 mill. kroner for 1986. Komiteen viser til tidlegare budsjettinnstillingar der ein samla komité har bede om at dei reelle kostnadane som grunnlag for statlege tilskot måtte justerast opp. Sameleis har komiteen tidlegare peika på at staten sin del av kostnadane til grunnskulen stadig har minka. Arbeiderpartiet sine medlemar i komiteen vil peika på at jamvel om den delen av KUD sitt budsjett for 1986 som går til grunnskulen utgjer nær 40 pst. av heile summen på budsjettet, er det likevel ein reell nedgang i høve til budsjettet for inneverande år. Om ein korrigerer for utgiftspostar som i dag er førde på Samferdsel- og kulturdepartementet sine budsjett, har grunnskulen sin del av det totale budsjettet for KUD blitt redusert. Desse medlemane meiner grunnskulen er sjølve hjørnesteinen og grunnlaget for all anna skule- og undervisningsverksemd. Det er difor etter desse medlemane si meining naudsynleg med eit krafttak for å styrka grunnskulen. Dette må skje ved auka ressurstilgang som både kan betra læremiddelsektoren, den faglege opplæringa og elevane og lærane sine arbeidstilhøve. Skulen må og bli sett i stand til å møte den auka trongen mange elevar har for vaksenkontakt og omsorg. Norskfaget må styrkast, og må difor få tildelt fleire timar. Dette må i størst mogeleg grad skje ved at undervisningstimetalet blir auka. Etter desse medlemane sitt syn er det lite heldig å redusera timetalet i andre viktige aktivitetar for å finna rom til styrking av norskfaget. Også ut frå den kjensgjerning at dei fleste kommunar hadde innført 138- timars undervisningstimetal før lovendringa kom i 1985, - meiner desse medlemane at dersom ein skal finna rom til reell auke og styrking av einskilde fag utover noverande nivå, må undervisningstimetalet aukast utover minimumstalet som gjeld i dag. Desse medlemane viser også til merknadane og framlegga sine under kap. 376 Norsk kulturfond, der det m.a. er gjeve rom for ei dobling av innkjøpsordninga for barneog ungdomslitteratur med sikte på å styrka dei veikaste skulebiblioteka. Desse medlemane vil styrka grunnskulen ved å: 1. Auka undervisningstimetalet med 5 timar - frå 138 til 143 timar. 2. Senka elevtalet til 25 elevar pr. klasse for fulldelte skular. For udelte og fådelte skular blir maksimum elevtal: udelt skule -10 elevar todelt skule -25 elevar tredelt skule - 42 elevar firedelt skule - 70 elevar femdelt skule skal årgangstalet i regelen ikkje vera over 13 elevar (mot 15 no). 3. Andre styrkingstiltak i grunnskulen: a: Konvertering av V 2 lærartime pr. årsverk for lærarar i grunnskulen til planlegging, utviklingsarbeid og samarbeid. b: Auka statleg tilskot til pedagogisk utviklingsarbeid, løyvd over kap. 252. c: Auka statleg løyving til pedagogisk utviklingsarbeid i dei statlege grunnskuler i for spesialundervisning over kap. 233. d: Skuledirektørane, - auka tilskot til pedagogisk informasjonsarbeid og til rettleiings og informasjonsarbeid på lokalplanet kap. 236. e: Generell styrking (læremidlar, skulemateriell, bibliotek). Desse medlemane aukar kap. 230 Rammetilskot til grunnskuleundervisning med 85 mill. kr., og fremjar framlegg i samsvar med dette. Det er ein førsetnad at kommunane fylgjer opp med sin del av kostnadane ved denne reforma, - og at dei statlege midlane som er løyvd over rammetilskotet blir nytta fullt ut til føremålet. I samsvar med vedtak ved innføringa av nytt inntektssystem for kommunar og fylkeskommunar, krev dette at statlege overføringar til kommunane blir vesentleg auka. Desse medlemane viser til Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett for 1986, - og til Budsjett-innst. S. nr. 1 for 1985-86. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig med et krafttak for å bringe grunnskolene opp på et forsvarlig nivå. Ifølge Norske kommuners sentralforbund er det et meget stort økonomisk etterslep i grunnskolene på grunn av dårlig samsvar mellom kostnadsfaktorer og reelle utgifter. Dette medlem ber om at det legges fram et kostnadsoverslag over de økonomiske virkningene av den nye Mønsterplanen. Stortinget bør så snart som mulig få anledning til å drøfte disse virkningene. Dette medlem ser det som et minimumskrav at grunnskolen beholder de ressurser som blir frigjort ved nedgang i elevtallet. Elevtallet pr. klasse bør nærme seg 20. Delingstall på 28 er for høyt. Samtidig må rammetimetallet og undervisningstimetallet økes. Undervisningstimetallet som i dag er på 138, bør økes til 147. Dette medlem går inn for en kraftig økning av rammetilskuddet til grunnskolene, ikke minst for at ressurser til innkjøp av læremidler skal komme på et forsvarlig nivå. Dessuten er det behov for en realistisk oppfølging av Mønsterplanen, senking av elevtallet og heving av rammetimetall og undervisningstimetall. Det forutsettes at antall morsmålstimer økes. Dette medlem foreslår derfor at kapitlet økes med 240 mill. kroner. Kap. 231 Tilskudd til grunnskolen utenfor sektortilskuddet Post 65 Komiteen viser til at mange fremmedspråklige elever kommer relativt dårligere ut i undervisningssystemet enn norske barn. Forholdsvis flere faller fra. Antallet fremmedspråklige elever øker sterkt. Komiteen viser i denne forbindelse til NOU 1985:29 om unge innvandrere i Norge. Det vil være nødvendig med ulike typer tiltak for å bedre norsk- og morsmålsopplæring for disse grupper. Komiteen mener at det vil være heldig å vurdere de ulike former for tiltak i sammenheng, deriblant også tiltak som gjelder fagopplæring og videregående undervisning. Komiteen ber derfor om at departementet tar dette opp som egen sak. Post 67 Bevilgningen har øket med vel 55 pst. i løpet av to år. Det har gjort det mulig å styrke den frivillige musikkopplæring i kommunene. Etter den nye inntektsfordelingen vil, etter det komiteen har fått opplyst, skolene i små kommuner med høy tilskuddsprosent kunne komme uheldig ut. Komiteen har etter kontakt med departementet forstått at den nåværende tilskuddsordning blir forlenget ut skoleåret 85/86. Komiteen regner med at de nye tilskuddsreglene som er under utarbeidelse i departementet, ikke fører til nedgang i 1986 i forhold til den støtten de enkelte skoler hittil har fått. Komiteen ber departementet vurdere om det er hensiktsmessig å forankre de kommunale musikkskoler i lovverket. Fleirtalet, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg at den direkte løyvinga til post 67 har auka frå 10 510 000 kroner til 13 709 000 kroner. Trass i denne heller store prosentvise auken dekkar dei statlege midlane ein stadig mindre del av totale kostnader for dei kommunale musikkskulane. Fleirtalet meiner at løyvinga frå staten skal vera så stor at eigenandelen ikkje hindrar unge med mindre god økonomi i å gjera seg nytte av dette tilbodet. Fleirtalet foreslår difor at løyvinga på kap. 231 post 67 Tilskot til kommunale musikkskular blir auka med 5 mill. kroner. Sluttsummen for kapitlet blir 324 672 000 kroner. Kap. 232 Statens grunnskoler m.m. Komiteen vil bemerke at det synes å være en forskjellsbehandling når det gjelder overføring av utgiftene til kommunene mellom skolene i Karasjok og Kautokeino og skolene i Skjånes og Fossheim. Det vil være urimelig om Skjånes og Fossheim her kommer dårligere ut enn de andre, og komiteen ber departementet vurdere dette. Kap. 233 og 3233 Statens grunnskoler for spesialundervisning Bevilgningen under dette kapittel dekker driftsutgiftene til 29 grunnsk- ler for spesialundervisning som staten driver. Ifølge St.meld. nr. 61 for 1984-85 er skolens oppgåver flersidige: - De må være i stand til å gi opplæringstilbud til de barn og unge som i kortere eller lengre tid ikke kan få et forsvarlig tilbud i sitt hjemmemiljø. - Den enkelte elev skal, i samarbeid med foreldre/foresatte og lokale myndigheter, gis et tilbud som siktes inn mot tilbakeføring til eget miljø og samfunnsintegrering. - Skolene skal fungere som ressurs i forhold til utvikling av faglig kompetanse og organisatoriske tilbud innenfor det ordinære skoleverk. Skolenes spesielle ekspertise skal både gjennom sitt skoletilbud og via ressurssenterfunksjonen ifølge Innst. S. nr. 323 for 1984- 85 være del av et nettverk med sikte på å gi et bedre og sikrere tilbud til de elever som trenger spesielt tilrettelagt opplæring. Komiteen vil peke på at dette både må innebære omstillinger i den enkelte skole og sikring av ressurser til nye oppgåver fremover, og viser til fjorårets komitemerknad. Ved overgang til nytt inntektssystem 1. januar 1986 vil kommuners og fylkeskommuners tilskudd til skolenes drift bli endret. Mens statstilskudd for alle former for spesialundervisning vil gå inn i kommunenes rammetilskudd beregnet etter objektive kriterier, vil det bli gjort frådrag i rammetilskuddene for hver enkelt elev som kommunene har i de statlige spesialskolene. For 1986 vil det dreie seg om kr. 177 750 for opphold og undervisning i et skoleår, med forholdsmessig reduksjon for kortere opphold. Komiteen ser ikke bort fra at dette for mindre kommuner i noen tilfeller kan føles betydelig mer tyngende enn den gamle ordningen. Komiteen vil derfor be departementet følge utviklingen nøye med sikte på justeringer, idet komiteen vil minne om at det skal være det enkelte barns beste som skal avgjøre valget mellom vanlig grunnskole og spesialskole. Komiteen har med tilfredshet merket seg at departementet har gitt plass til kommentarer for hver enkelt skole, med angivelse av elevtall. Hvis man i fremtidige budsjettproposisjoner kan få inn de tabelloversikter over utgifts- og stillingsfordeling mellom skolene som man tidligere hadde, vil oversikten bli komplett. Eikelund skole I budsjettet for 1985 ble det bevilget kr. 700 000 til svømmebasseng til skolen. På årets budsjett føres) ås bevilget kr. 4 mill. Bassenget er kostnadsberegnet til 6,5 mill. kroner. Elvemo skole Skolen er i en omstillingsfase, fra å være en skole for elever med sammensatte lærevansker til å bli en skole for elever med adferdsvansker. I 1985 ble det inndratt 6 stillinger ved skolen, og departementet foreslår nå at ytterligere 8 stillinger skal overføres fra Elvemo til Hunstad skole i Hordaland. Komiteen er av den oppfatning at denne reduksjonen vil skape vanskeligheter for det arbeide som nå gjøres på Elvemo, og vil foreslå at skolen får beholde 2 av de stillingshjemlene som foreslås fjernet. Til dekning av kostnadene forslår komiteen en tilleggsbevilgning på post 01 med kr. 200 000. Komiteen forutsetter at departementet aktivt bidrar til at omstillingene ved Elvemo kan resultere i at barn og ungdom med adferdsvansker kan få et godt tilbud i regionen. Sør-Trøndelag. Komiteen antar at situasjonen i hele Trøndelagsregionen bør ses under ett, slik at Røstad skole og utnyttelsen av bl.a. internatkapasiteten der kan bli tatt med i vurderingene. Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil bemerke at mulighetene for de enkelte spesialskolene til å drive pedagogisk forsøksarbeid, ikke er gode nok. Flere av spesialskolene ønsker å drive pedagogisk forsøksvirksomhet som i høy grad kommer lokalsamfunnet til gode, og som er et verdifullt tilskudd til ideene om integrering. Flertallet foreslår derfor en styrking av kap. 233 på 5 mill. kroner. Glitrehaug skole har søkt om midler til et 3-årig forsøksprosjekt med et årlig budsjett på om lag kr. 40 000. Flertallet ber departementet finne rom for dette prosjektet innenfor kap. 233. Kapitlets sluttsum blir da kr. 294 273 000. Kap. 235 Grunnskulerådet Grunnskulerådet spelar ei viktig rolle i alt forsøks- og utviklingsarbeid i skulen. Komiteen strekar under at Grunnskulerådet må få tildelt dei ressursane som trengst til dette arbeidet. Komiteen har merka seg dei arbeidsoppgåvene rådet skal prioritera dei næraste åra. Her er informasjon om den nye Mønsterplanen, utarbeiding av materiell i samband med gjennomføringa av ny læreplan, - og hjelp til skulane for å koma i gang med lokalt lære- og utviklingsarbeid på viktige innsatsområde. Fleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader ved tidlegare budsjetthandsamingar der fleirtalet har bede om at framlegg til mønsterplan blir lagt fram for Stortinget. Mønsterplanen er etter fleirtalet si meining eit viktig styringsreiskap både når det gjeld skulen sitt faglege innhald og når det gjeld dei økonomiske rammene samfunnet må stilla til rådvelde på denne sektoren. Etter fleirtalet sitt syn er det difor både naturleg og naudsynt at Stortinget og får høve til å drøfta alle sider ved planen før den blir sett endelig i verk. Fleirtalet vil fremja framlegg om dette. læreplanen. Mønsterplanen er en revisjon av den nåværende plan fra 1974. Mindretallet viser videre til at retningslinjene for revisjonsarbeidet som ble trukket opp i St.meld. nr. 62 om grunnskolen og som ble behandlet i Stortinget våren 1984 fikk enstemmig tilslutning fra Stortinget på de fleste punkter. Mindretallet har derfor intet å bemerke til at mønsterplanen søkes innført fra høsten 1986. Mindretallet ber departementet nøye følge erfaringene med innføring og bruk av planen, og forelegge disse for Stortinget. Komiteen strekar under at pedagogisk utviklingsarbeid og etterutdanning av lærarar må ha høg prioritet. Komiteen meiner difor det er ei sentral oppgåve for Grunnskulerådet å stimulera til forsking og utviklingsarbeid på lokalplanet, - og å spreia opplysningar og kunnskapar om dette til andre. Komiteen ser det heilt naudsynt med eit nært samarbeid mellom Grunnskulerådet, skuledirektørane og lærarar ved utdanningsinstitusjonane. Komiteen har merka seg at prosjektet VURDERING OG RETTLEIING mellom anna skal ta for seg kartlegging av ulike former for vurdering og rettleiing i skulen i samsvar med Innst. S. nr. 187 - om grunnskolen for 1983-84. Fleirtalet, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peika på at også i år går ein svært stor del av budsjettet til Grunnskulerådet med til å gjennomføra avgangsprøva i ungdomsskulen. Fleirtalet meiner det er fullt forsvarleg å gjennomføra ei enklare avgangsprøveordning. Eksamen i norsk kan t.d. bli avvikla etter ei trekningsordning mellom bokmål og nynorsk. På denne måten kan ein redusera eksamenskostnadane med om lag 1 600 000 kroner. Fleirtalet gjer difor framlegg om at kap. 235 post 21 blir redusert med 1 600 000 kroner - frå 9 110 000 kroner til 7 510 000 kroner. Kapitlets sluttsum blir da 22 523 000 kroner. Kap. 236 Skoledirektørene Fleirtalet, medlemane frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil visa til St.meld. nr. 61 for 1984-85 Om visse sider ved spesialundervisninga, - der departementet gjekk inn for «at det i tilknytning til den pedagogiske rettleiingstenesta til skoledirektøren blir oppretta stillingar for synspedagogar». Departementet sa samstundes frå pm at det ville prioritera slike stillingar i dei framtidige budsjetta. Kyrkje- og undervisningskomiteen sa seg samd i dette, - og gjorde dessutan framlegg om ei tilsvarande ordning for audiopedagogar. I budsjettframlegget for 1986 er ikkje dette fylgt opp. I staden er den statlege delen av finansieringa berekna inn i rammetilskottet til kommunane. Fleirtalet har registrert at det alt no har meldt seg vanskar med å halde oppe ordninga med slike interkommunale stillingar. Dessutan er det berre ein mindre del av fylka som har makta etablera slike ordningar i det heile. Fleirtalet ser det som svært viktig at denne ordninga kan byggjast ut til likeverdige tilbod i alle distrikta av landet. Fleirtalet meiner framleis at desse heilt spesielle tenestene best kan byggjast ut etter det opplegget som er skissert i St.meld. nr. 61 for 1984-85, - og som eit samla Storting ga sin tilslutnad til i Innst. S. nr. 323 for 1984- 85. Fleirtalet bed difor departementet vera særleg merksam på problem som kan oppstå i denne sektoren. Ein bed vidare departementet vurdere om det på statsbudsjettet for 1987 kan bli teke med løyvingar til syns- og audiopedagogstillingar knytta til skuledirektørembeta. Fleirtalet bed og om at departementet legg fram ein fullstendig plan for å få gjennomført ei tilfredsstillande ordning i heile landet. Mindretallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at ved behandling av St. meld. nr. 61 for 1984-85 gikk komiteen inn for at det skulle opprettes stillinger for synsog hørselspedagoger ved skoledirektørembetet i alle fylker. Mindretallet har merket seg at midler til dette er lagt inn i rammetilskuddet for skolesektoren i det nye inntektssystemet. Mindretallet legger vekt på at alle barn med funksjonshemninger sikres kvalifisert hjelp, og vil peke på at de foreslåtte stillingene vil kunne ha spesielt stor betydning i de fylker der den faglige hjelpen fra før er mangelfull. Etter opplegg i rundskriv F-l 00/85 fra departementet, skal skoledirektørene ta initiativ til at stillingene organiseres. Mindretallet mener disse stillingene bør legges til skoledirektørene i samsvar med St. meld. nr. 61 for 1984-85 og komiteens enstemmige merknad i Innst. S. nr. 323 for 1984-85. kommunene er villige til å satse på slike interkommunale eller regionale tiltak for lavfrekvente grupper som de syns- og hørselshemmede. Dersom det viser seg at stillingene ikke lar seg organisere som planlagt, mener mindretallet at slik finansiering må lovfestes, eventuelt som et ledd i generell lovfesting av inntektssystemet. Senterpartiets medlem vil peke på at det nye inntektssystemet for kommunene ikke er til hinder for å bygge ut denne tjenesten etter det mønster St.meld. nr. 61 for 1984- 85 skisserte, og vil be departementet om å vurdere også denne muligheten. Fleirtalet, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner det er naudsynt med ein vesentleg auke av tilskottet til pedagogisk utviklingsarbeid og til rettleiings- og informasjonsarbeid på lokalplanet. Fleirtalet foreslår difor å auke løyvinga under kap. 236, post 60, med 5 mill. kroner til 51,415 mill. kroner. KATEGORI 07.34 ANDRE FORMÅL Utvikling av læremidler for fremmedspråklige elever Komiteen viser til at antallet fremmedspråklige elever øker sterkt. Komiteen mener derfor at innsatsen for å utvikle lærebøker for disse grupper bør intensiveres. Komiteen foreslår derfor at bevilgningen til dette formål øker med 100 000 kroner fra kr. 360 000 til kr. 460 000. Bevilgningen fordeles mellom post 01 og 11 slik at det gir best mulig effekt. Kap. 239 Andre formål i grunnskolen Dette kapitlet har ein heller stor auke i høve til inneverande budsjett. Årsaka er at på budsjettet for 1986 har ein overførd mange løyvingar frå andre kapittel og samla dei på dette kapitlet. Det gjeld mellom anna tilskot til Foreldreutvalget for grunnskulen (FUG), Skolekinoutvalget, Statens skolefilmnemnd, Etterutdanning av lærarar i grunnskulen. Alle desse hadde eigne postar på andre kapittel tidlegare. Post 71 Fjellheimen leirskule gjev tilbod til ein gruppe som elles ikkje ville ha fått eit slikt tilbod. Kapasiteten ved skulen har vore 100 pst. utnytta med deltakarar frå 5 til 80 år. Skulen har etter kvart fått eit tyngre klientell. Dette stiller m.a. andre og større krav til ulike tryggings- og bygningsmessige tiltak. Det har like frå 1981 vore konkrete planar om utviding/modernisering slik at Fjellheimen leirskule kunne bli eit moderne skuleog treningssenter for desse elevgruppene. Kostnadane ved dei føreliggjande og godkjende planane er rekna til 7,5 mill. 1984-kroner. Engerdal kommune søkjer primært om 4,5 mill. kroner i tilskot. Sekundært søkjer kommunen om at summen blir gjeven som lån, - og at staten går inn og dekkar 85 pst. av dei auka drifts- og kapitalkostnadane på same måte som tidlegare. Komiteen ser Fjellheimen leirskule som eit svært viktig pedagogisk og sosialt tilbod til desse elevgruppene. I og med at skulen dekkar eit slikt eineståande tilbod innan dette store geografiske området, finn komiteen det rett at staten engasjerer seg sterkt i dette tiltaket. Komiteen bed difor departementet finna fram til finansieringsordningar i samsvar med den sekundære søknaden frå Engerdal kommune, - datert 21. mai 1984. Komiteen reknar difor med at departementet tek desse auka driftskostnadene - renter og kapitalkostnader - for Fjellheimen leirskole med på budsjettet for 1987. Post 79.2 Norsk skolehagelag/Det norske hageselskap og Post 79.8 Norsk musikkskoleråd Komiteen mener at Hageselskapet fortsatt skal utvikle det arbeidet Norsk skolehagelag har utført siden 1911. Komiteen mener at det arbeidet Hageselskapet utfører i samarbeid med den enkelte skole for å skape trivelige og miljøvennlige skolemiljø, har stor betydning både for skolen og for den enkelte elev. Særlig har veiledningstjenesten og hjelp i forbindelse med utforming av skoleanlegg, skolehager og utarbeidelse av læremidler og opplegg for hagebruk som valgfag hatt positive virkninger. Komiteen viser til at økt aktivitet og nye arbeidsoppgåver har ført til at Det norske hageselskap og Norsk musikkskoleråd har behov for større statlig støtte. Komiteen ber derfor i samråd med departementet om at inntil kr. 270 000 overføres til disse to virksomhetene og at beløpet dekkes innenfor budsjettets ramme. Komiteen regner med at departementet foretar fordelingen mellom de to etter behov. Komiteen vil presisere at de midlene til etterutdanning som er overført fra Kultur- og vitenskapsdepartementet til Kirke- og undervisningsdepartementets budsjett, kap. Grunnskolerådet i samarbeid med departementet. Kapitlets sluttsum blir da kr. 11 881 000. KATEGORI 07.40 VIDEREGÅENDE OPP- LÆRING Som ledd i tiltak for å gi unge tilbud om utdanning eller arbeid, er utvidelse av antall elevplasser i videregående opplæring prioritert sterkt de siste år. Ved hjelp av ekstraordinært tilskudd til fylkeskommunene er det opprettet ca. 35 000 nye elevplasser fra 82 til 85, 23 pst. i almenfaglig studieretning og 77 pst. i yrkesfaglig studeretning. Fra høsten 85 er det opprettet 460 nye klasser med 7 700 elevplasser. En viss prosent av elevplassene skal disponeres for søkere som etter sakkyndig vurdering har særlig behov for tilrettelagt opplæring. Fra og med skoleåret 85/86 er denne prosentsatsen økt fra 3,5 pst. til 4 pst. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 61 - Om spesialundervisning for 83/84, vedtok Stortinget å gjennomføre fortrinnsretten fra skoleåret 87/88. Dette er beregnet å koste 74 mill. kroner. For å realisere dette blir statens overføring til fylkeskommunene reelt økt med ca. 37 mill. kroner i 1986, og forutsettes økt med ytterligere 37 mill. kroner i 1987. Komiteen har mottatt henvendelser fra fylkeskommuner om at de frykter for at statens overføringer ikke er tilstrekkelige til at fortrinnsretten kan gjennomføres. Komiteen ber derfor departementet være oppmerksom på dette forhold. I forbindelse med overgangen til det nye inntektssystemet er bevilgningen under kap. 284 post 60 Tilskudd til førstegangsutdanning lagt inn i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Komiteen har tidligere pekt på voksengymnasenes sentrale rolle, og deres tilbud til prioriterte grupper. Komiteen ser det derfor som svært viktig at voksengymnasene opprettholdes, og gis ressurser til å være et tidsmessig utdanningstilbud. Voksengymnasene i Oslo har elever fra hele landet, men disse har svært vanskelig for å komme inn da det ikke er refusjonsordninger fra fylkene. Komiteen ber departementet vurdere dette nærmere. Fagopplæringen i arbeidslivet er styrket og komiteen har merket seg at tallet på nye lærekontrakter har økt merkbart første halvdel av 1985. Komiteen er kjent med det arbeidet som foregår om fagopplæring i fiskeindustrien. denne sektoren, og komiteen ber departementet sørge for at det gis økonomisk mulighet til å gjennomføre prosjektet «Opplæringstiltak innen fiskeindustrien». Komiteen vil understreke betydningen av kompetansetrening ved innføring av fagopplæring i bedriftene, og opprettelse av lærlingkontrakter. Dette prosjektet er også spesielt viktig for at de forskningsresultatene som etter hvert er oppnådd kan realiseres overfor bedriftene. Komiteen viser forøvrig til komiteens behandling av St.meld. nr. 15 om Videregående opplæring våren 85. Kap. 240 Rammetilskudd til videregående opplæring Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1984-85 hvor komiteen ba departementet om at fylkenes reelle utgifter måtte legges til grunn ved innføringen av nytt inntektssystem. Komiteen har små muligheter for å vurdere om så har skjedd, og ber departementet om å følge utviklingen av videregående opplæringstilbud nøye. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti forslår en økning av kap. 240 Rammetilskudd til videregående skoler på kr. 150 mill. Begrunnelsen for denne økningen er den samme som for grunnskolene: Det er et stort etterslep i forholdet mellom skolenes ansvar og oppgåver og de økonomiske ressurser skolene har hatt til å løse disse oppgåver. Kap. 241 Tilskudd til videregående opplæring utenfor sektortilskuddet Post 60. Tilskudd til landslinjer Det nye inntektssystemet innebærer en refusjonsordning fylkeskommunene imellom for gjesteelever. Departementet peker på at en naturlig følge av dette vil være at antall landslinjer blir mer begrenset, og at det hovedsakelig vil være særlig kostbare tilbud som er aktulle. Komiteen har merket seg at departementet samarbeider med RVO for å avklare hvilke tidligere landslinjer som bør fortsette, og hvilke nye som peker seg ut. Det vil være nødvendig å gjøre avtale med den enkelte fylkeskommune om drift av hver linje. Komiteen regner med at eventuell nedleggelse av tidligere landslinjer skjer i forståelse med den enkelte fylkeskommune. Post 66 Tilskudd til teknisk undervisning sutsty r Bevilgningen gjelder førstegangsinvesteringer til utstyr skolene mangler etter fagplanene, og nytt utstyr p.g.a endringer i planene. Som særtilskudd er ført opp 64 mill. kroner. I tillegg er 6,4 mill. kroner tatt med i sektortilskuddet kap. 240 post 60. Det tilsvarer statstilskuddet til utskiftig av teknisk undervisningsutstyr de siste åra. For særtilskuddet har departementet for 1986 regnet med en tilskuddsprosent på 60, mens fylkeskommunene må dekke 40 pst. av utstyrskostnadene. Dette er en endring i forhold til nåværende ordning hvor fylkenes egenandel varierer fra 65 pst. til 25 pst. Komiteen har forstått det slik at det i rammetilskuddet skal være innarbeidet kompensasjon til de fylkene som på denne måten får redusert tilskuddsprosent. Komiteen ser likevel ikke bort fra at endringen til lik tilskuddsprosent for alle fylker kan føre til at enkelte fylker får problemer med å skaffe nødvendig utstyr. Komiteen ber derfor departementet følge utviklingen nøye. Komiteen vil dessuten peke på at behovet for bevilgningen til utskifting av nedslitt og foreldet undervisningsutstyr fortsatt er stort, og mener at dette er et område som må prioriteres i kommende budsjetter. Fleirtalet i komiteen, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner at utskifting av gamalt og nedslitt teknisk undervisningsutstyr og oppfølging av nye fagplaner er av avgjerande verdi for kvaliteten på den yrkesfaglige undervisninga. Fleirtalet vil auke kap. 241 post 66 med 5 mill. kroner. Fleirtalet gjer vidare framlegg om å auke tilsagnsfullmakta med 23 mill. kroner slik at Kyrkje- oe undervisningsdepartementet får fullmakt til i 1985 å gje tilsagn om tilskot til utstyr til fylkeskommunale vidaregåande skular for inntil 50 mill. kroner i tillegg til det som blir løyvd for 1985 under kap. 211 post 66. Fleirtalet viser også til sine merknader og forslag under kap. 252 der dei peikar på at det er spesielt viktig å utvikle tilbod der skule og arbeidsliv kan samarbeide. Dette er viktig m.a. på grunn av vanskane med å skaffe nytt teknisk undervisningsutstyr i den vidaregåande skulen. januar 1985 fram sin delinnstilling nr. 1, der de tilrår at det blir innført påbudt sikkerhetsopplæring for fiskere og at opplæringskapasiteten økes til tre fartøyer for den ambulerende sikkerhetsopplæringen. Komiteen har merket seg at det i budsjettforslaget for 1986 ikke er foreslått noen opptrapping av «Sikkerhetsopplæring for fiskere», og komiteen forutsetter derfor at Regjeringen så snart som mulig legger fram en opptrappingsplan som både gjelder den ambulerende og stasjonære sikkerhetsopplæring, og at opplæringen blir påbudt. Komiteen viser også til sine merknader i Innst. S. nr. 270 for 1984-85 om havari og sikkerhetssenter ved Honningsvåg fiskarfagskole og videregående skole, og forutsetter at dette blir innarbeidet i den forventede opptrappingsplanen. Kapitlets sluttsum blir kr. 204 949 000. Kap. 242 Statens videregående skoler Komiteen vil vise til de spesielle forholdene som gjelder de samisk videregående skoler i Karasjok og Kautokeino. Disse statlige skoler har problemer med å få ansatt kvalifisert lærerpersonell. Virkemiddelordningen omfatter ikke disse skoler og boforholdene for lærerpersonellet og elevene er vanskelige. Det forhold at skolene administrativt hører inn under Kirke- og undervisningsdepartementet, og ikke er underlagt fylkesskolemyndighetene, kan virke problemfylt. Komiteen vil derfor be departementet vurdere tiltak som kan bedre disse forholdene slik at undervisning av samisk ungdom blir tilfredsstillende. Post 37 Ved Statens fagskole for fiskeindustri, Vardø, er 1. byggetrinn under oppføring. Komiteen forutsetter at dette blir fullført i henhold til planene. Av departementets kommentarer i budsjettframlegget til post 37 heter det at departementet vil ta stilling til et eventuelt 2. byggetrinn, når planen er ferdigbehandlet. Komiteen vil i den forbindelse vise til sine tidligere merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1983-84. Komiteen forventer derfor at også byggetrinn 2 blir igangsatt, slik at et romprogram basert på 100 elever, inkludert praksisog produksjonsanlegg, kan bli realisert. Departementet har i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 13 fremmet forslag om en tilleggsbevilgning på post 37 Statens fagskole for fiskeindustri på kr. 7 100 000. Komiteen har merket seg, og er tilfreds med, at første byggetrinn ved skolen med denne bevilgningen kan fullføres. Komiteen har videre merket seg at departementet vil komme tilbake til omfang og fremdrift av andre byggetrinn når byggeprogrammet er godkjent, og viser til sin merknad i budsjettinnstillingen for 1984. Kap. 243 Statens videregående skoler for spesialundervisning Bevilgningen under kapitlet er øket med 11,6 pst. i forhold til bevilgningen for 1985. Komiteen vil likevel peke på at dersom intensjonene i St.meld. nr. 66 for 1984-85 om spesialskolenes funksjon som ressurssentre skal realiseres, må det få virkning på bevilgningene i kommende år. Komiteen minner om fortrinnsretten for funksjonshemmede ved inntak i videregående skole som vil bli gjort gjeldende i 1987, og som gjør det nødvendig at de statlige spesialskolenes spesielle ekspertise kan nyttiggjøres i lokalmiljøene. Både omstillinger i spesialskolene og økte økonomiske ressurser vil da være nødvendig. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil bemerke at de ressurser som er satt av til driftsutgifter for disse skolene, er altfor lav. Dette medlem foreslår derfor å styrke driftsbudsjettet, post 11, med 2 mill. kroner Huseby utdanningssenter for synshemmede Skolen har ansvar for videregående opplæring av blinde og sterkt svaksynte, og driver rådgivning til ca. 200 synshemmede elever i ordinære skoler, foruten at den driver læremiddelproduksjon og kursvirksomhet. Til styrking av fagopplæringen både internt i skolen og for eksterne elever foreslår komiteen opprettet 2 stillingshjemler for faglærer. Til dekning av kostnadene foreslås en tilleggsbevilgning på post 01 med kr. 200 000, slik at kapitlets sluttsum vil utgjøre kr. 95 914 000. Kap. 244 Fagopplæring i arbeidslivet Departementet reknar med at det vil bli utbetalt tilskott til ca. 7 000 nye lærlingekontrakter i 1985. Komiteen ser posistivt på auken i tallet på nye lærlingekontrakter. Regjeringas mål er 10 000 nye kontrakter pr. år. Komiteen vil syne til at det i 1984 var 874 lærlingekontrakter i den offentlege sektor. Av desse var 738 av kontraktene i E-verket. Komiteen meiner det må leggjast til rette for fleire lærlinger og i andre delar av den offentlege sektor. rettleiing ovafor både statlege, fylkeskommunale og kommunale institusjonar lyt difor bli styrka. Komiteen vil syne til at det over kap. 522 i Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett blir gjeve tilskott til lærlingar i utradisjonelle yrke. Komiteen meiner dette er ein viktig lekk i likestillingsarbeidet innafor vidaregåande opplæring. Fleirtalet, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil i den samanheng vise til at Arbeidarpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i kommunalkomiteens budsjettinnstilling for 1986 gjer framlegg om å auke tilskottet til dette føremålet frå kr. 20 til kr. 30 pr. time dei 6 fyrste månadane. Kap. 245 Rådet for videregående opplæring Komiteen vil syne til at RVO stadig er tilført nye og krevjande oppgåver, m.a. i samband med omorganiseringa av forsøksarbeidet i skulen. Det er difor viktig at dei ressursane RVO har til rådvelde gjer det mogleg å løyse arbeidsoppgåvene på rimelig vis. Ein samla komité synte i budsjettinnstillinga for 1985 til at omorganiseringa av FoUarbeidet vil medføre behov for større ressursar både til RVO og til fylka. Komiteen vil peike på at RVO spelar ei viktig rolle også når det gjeld tempoet i utviklinga av den vidaregåande opplæringa. RVO-tilbod om etterutdanning for lærarar er i denne samanheng viktig. Komiteen er kjent med at bemannings og ressursplan for RVO er til handsaming i departementet. Komiteen reknar med at departementet i samråd med RVO vil ha denne planen klar i god tid før budsjetthandsaminga neste år. Og at ein slik plan vert innarbeidd i budsjettet for 1987. Komiteen vil i den samanheng minne om sine merknader i budsjettinnstillinga for 1985, der ein bad om at sju stillingar på overgangsstatus vart sikra. Komiteen vil understreke at trongen for stillingar ikkje vert mindre i 1986. Fleirtalet i komiteen, medlemane frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil difor foreslå at det vert oppretta sju faste stillingsheimlar i RVO i 1986. Desse medlemane reknar med at seks heimlar kan finansierast gjennom overføring frå post 01.6 til post 01.1. Desse medlemane gjer framlegg om å auke løyvinga på post 01 med kr. 250 000. Komiteen vil peike på at ein stor del av fagplanarbeidet skjer i fylka. Komiteen ser positivt på ei slik desentralisering av arbeidet og meiner at dette lyt halde fram. Etterutdanning av lærarar er og ein viktig del av fylkas arbeid i samband med innføring av nye fagplanar. Fleirtalet i komiteen, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner at departementet i framlegget til statsbudsjett for 1986 ikkje har teke omsyn til dei behov RVO har på dette området. Desse medlemane gjer difor framlegg om at post 60 blir auka med 3,5 mill. kroner i 1986. Komiteen vil syne til at kvinner er dårleg representerte i mange fagplanutval. For å utnytte dei ressursane kvinnene utgjer og for å sikre at likestillingsperspektivet blir ivaretatt i alle fagplanar, ber komiteen om at kvinnerepresentasjonen aukast i fagplanutvala. Post 21 Eksamen Fleirtalet, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner det er fagleg forsvarleg å redusere omfanget av eksamen i vidaregåande opplæring. Dette vil frigjere ressursar som i staden kan nyttast til å styrke forsøks- og utviklingsarbeidet og andre oppgåver i skolen. Fleirtalet gjer etter dette framlegg om at det vert innført ei trekkfagsordning mellom hovudmål og sidemål ved eksamen. Likeeins at ein gjennom ei trekkfagsordning ved allmennfag reduserar eksamen i linjefag frå to til ein eksamen. Fleirtalet gjer framlegg om at post 21 reduserast med 10 mill. kroner. Kapitlets sluttsum blir da kr. 74 756 000. Kap. 3245 Rådet for videregående opplæring Fleirtalet, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at lov om vidaregåande opplæring fastset at elevane ikkje skal betale skulepengar for å ta utdanning. Fleirtalet meiner departementet bryt med dette kravet når det foreslår at ordninga med avgift for prøver som privatistar og dei som går opp til særskilt eller ny prøve, skal halda fram. Desse avgiftene vil særleg ramme svake elevgrupper som elevar i spesialskular, funksjonshemma og framandspråklege elevar og kvinner som i vaksen alder vil ta allmenn utdanning. avgiftene fell bort og at post 01 Eksamensgebyr blir redusert med 4,4 mill. kroner. Kapitlets sluttsum blir da 270 000 kroner. Mindretallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, finner det ikke riktig å redusere omfanget av eksamen i den videregående skole, da dette er en viktig forutsetning for en mest mulig objektiv karakterfastsetting. Kap. 246 Rådet for fagopplæring i arbeidslivet m.v. Rådet for fagopplæring spelar ei viktig rolle i utarbeidinga av opplæringsplaner og for å skaffe fleire lærlingeplassar. Komiteen er gjort kjent med at det er et spesielt behov for å få ei stilling som fagleg leiar for å koordinere det faglege arbeidet. Komiteen ber om at ei slik stilling blir nærare vurdert i samband med 1987-budsjettet. Fleirtalet i komiteen, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at RFA har fire stillingar utan fast stillingsheimel. Det nyttast og i stor mon ekstrahjelp for å utføre anna arbeid innafor RFAs permanente arbeidsoppgåver. Fleirtalet meiner det vil være av stor betydning for RFAs arbeid og planlegging at det får fleire faste stillingsheimlar. Fleirtalet gjer difor framlegg om at dei fire midlertidige stillingane blir gjeve fast heimel. Fleirtalet reknar med at dei fire heimlane kan finansierast gjennom overføring frå post 01.2 Ekstrahjelp til post 01.1 Organiserte stillingsheimlar. Fleirtalet meinar tilbodet om etterutdanning for fagarbeidarar og lærarar i faget ikkje er tilfredsstillande. Fleirtalet gjer difor framlegg om å auke post 11 Varer og tjenester med 0,5 mill. kroner. Fleirtalet vil syne til at RFA sterkt har påpeika behovet for å auke tilskottet til dei fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene. For å oppretthalde administrasjonen på eit minimumsnivå og for å få satt i gang oppsøkjande verksemd for å etablere fleire opplæringsplassar foreslo Stahl-utvalet at tilskottet til kvart fylke skulle være kr. 750 000. Fleirtalet vil slutta seg til dette og gjer framlegg om at post 60 blir auka med 2 mill. kroner. Kapitlets sluttsum blir da kr. 31 087 000. Kap. 249 Andre formål i den videregående skolen Tiltak mot narkotikamisbruk Komiteen har merka seg at departementet også i 1986 vil følge opp med dei forslaga som er nemnde i St.meld. nr. 13 for 1985-86. Komiteen reknar med at departementet også ved seinare budsjetthandsamingar følgjer opp dette arbeidet. Komiteen vil presisere at de midlene til etterutdanning som er overført fra Kulturog vitenskapsdepartementet til Kirke- og undervisningsdepartementets budsjett, kap. 249, står til rådighet og disposisjon for de sakkyndige rådene i samarbeid med departementet. Kap. 250 Private skular m.m. Den nye privatskulelova tok til å gjelda frå 1. august 1985, og nemnda vil med interesse fylgja med korleis den verkar. Nemnda har merka seg at departementet vil koma attende med oversikt over norske elevar ved skular etter tilskotsregel 10. Nemnda vil gjera departementet merksam på den vanskelege situasjon som ein del skular er komne i ved at det nye inntektssystemet for kommunane tek til å gjelda frå 1. januar 1986. Det kommunale tilskotet fell då bort, samstundes som skulane formelt er godkjende så seint i 1985 at dei ikkje er med på KUD sitt budsjettframlegg. Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til behandlingen av privatskoleloven (Ot. prp. nr. 58 for 1983-84). Flertallet har forutsatt at tilskudd til privatskolene skal gis slik at disse ikke fører til en prioritering av privatskolene i forhold til det offentlige skoleverket. Flertallet viser til at privatskolene holdes utenfor rammetilskuddet, og at det offentlige tilskuddet ført under kap. 250 viser en økning på hele 12,2 pst. Flertallet mener at privatskolene med de tilskuddsregler som gjelder dermed er klart prioritert i forhold til det offentlige skoleverket, og vil foreslå at overslagsbevilgningen under post 70 blir redusert med kr. 16 400 000. Mindretalet, medlemene frå Høgre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at dei private skulane utgjer eit lite, men verdfullt innslag i skuleverket vårt. I underkant av 1 pst. av elevane i grunnskulen og om lag 3 pst. av elevane i vidaregåande skule går i private skular. Kapitlets sluttsum blir da kr. 280 357 000. Kap. 252 Pedagogisk utviklingsarbeid Komiteen har merket seg at omorganiseringen av FoU-arbeidet er gjennomført i 1985 i tråd med Stortingets vedtak. Samordningsutvalget for skoleutvikling (SSU) er oppnevnt, og det er opprettet et sekretariat med 3 medarbeidere. Komiteen har merket seg at 2 faste stillinger overføres til kap. 200 til styrking av departementets skoleforsknings- og utviklingsarbeid fra 1. januar 1986, og at 1 stilling overføres til kap. 269 fra 1. januar 1986 til arbeid med likestillingstiltak. Komiteen viser til at det er de sakkyndige rådene som skal ha ansvaret for det framtidige FoU-arbeidet. Det er derfor viktig at de sakkyndige rådene tilføres ressurser og personell som setter dem i stand til å følge opp dette arbeidet. For 1986 er bevilgningene til FoU-arbeidet i grunnskolen og videregående skole kr. 12 241 000. Dette skal dekke både lokalstyrt utviklingsarbeid og sentralisert FoU-arbeid. Komiteen viser til behandlingen av St.meld. nr. 79 for 1983-84 - om forsøks- og utviklingsarbeid i skoleverket, og vil understreke at dersom den nye desentraliserte modellen for FoU-arbeid skal kunne realiseres, vil det være nødvendig å øke bevilgningene de neste åra, bl.a. må personellsituasjonen ved fylkesskolesjefens kontor bedres vesentlig. Komiteen har videre merket seg at det er avsatt 23 262 000 kroner til datateknologiprosjektet. Fra 1988 skal de sakkyndige rådene overta også FoU-arbeid i forbindelse med datateknologi. Komiteen regner med at departementet i samarbeid med Grunnskolerådet og RVO finner fram til en planlagt overføring av disse oppgåvene. Bevilgningen til etterutdannings- og utviklingsprosjektet Miljø og ledelse i skolen (MOLIS) har pågått i 4 år og skal gå videre ut skoleåret 86/87. Komiteen er kjent med at lederutviklingsprosjektet etterhvert også er blitt et viktig middel til skoleutvikling. Bevilgningene til dette prosjektet er de eneste bevegelige midler skoledirektørene har til skoleutvikling i egen regi. Komiteen viser til at utviklingen går i retning av stadig større behov for skoleutvikling, og at det er viktig å sikre at ikke noen skoler eller kommuner sakker akterut. Komiteen mener det vil være av stor betydning at skoledirektørene disponerer midler som kan settes inn der det er mest behov for inspirasjon og stimulans. opprettholdes seiv om det konkrete prosjektet avsluttes. Eit mindretal, medlemane frå Arbeiderpartiet, viser til at auka løyvingar til forsøks- og utviklingsarbeid er ein føresetnad for at skulane skal kunne utvikle seg i samsvar med mål og behov. Dette mindretalet viser til sine merknader m.a. i samband med handsaminga av St.meld. nr. 79 for 1983-84 og St.meld. nr. 73 for 1984-85 - om forsøks- og utviklingsarbeid i skoleverket. Dette mindretalet gjer difor framlegg om at den generelle løyvinga til tilskott til utviklingsarbeid blir auka med 5 mill. kroner. Dette mindretalet meiner at det er stort behov for meir varierte opplæringstilbod for ungdom. Dette mindretalet meiner såleis det er nødvendig å prøve ut nye og utradisjonelle opplæringstiltak. Det er spesielt viktig å utvikle tilbod der skule og arbeidsliv kan samarbeide. Dette er viktig m.a. p.g.a. vanskane med å skaffe nytt teknisk undervisningsutstyr i dei vidaregåande skulane. Det vil vera aktuelt med tilbod der fleire skuleslag samarbeider. Vidare bør det vera råd å prøva ut tilbod der institusjonar utanom skuleverket tek del. Forsøka kan rettast inn mot spesielle grupper med særskilte behov, men det er eit mål å utvikle tilbod som kan stå opne for flest mogleg. Dette mindretalet gjer framlegg om at det vert løyvt 5 mill. kroner til slike forsøksprosjekt. Dette mindretalet går såleis inn for å auke post 60 med ytterlegare 5 mill. kroner. Dette mindretalet gjer ut frå dette framlegg om at post 60 blir auka med til saman kr. 10 000 000 slik at sluttsummen for posten blir kr. 22 241 000. Et annet mindretall, komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at da Forsøksrådet for skoleverket ble nedlagt i 1984, ble 50 mill. kroner lovet til styrking av pedagogisk utviklingsarbeid i skolen. Dette har ikke skjedd. Dette medlem foreslår derfor primært en økning av kap. 252 med dette beløp, nemlig 50 mill. kroner. Det innebærer også en mulighet til å styrke PP-tjenesten i skolene. Kap. 255 Kommunale og fylkeskommunale skolebygg I forbindelse med avviklingen av kap. få bygget nødvendige skolebygg. Årsaken til dette er først og fremst at lånerammene i Kommunalbanken til dette formål er altfor lav. Kap. 265 Samisk utdanningsråd Samisk utdanningsråd er Kirke- og undervisningsdepartementets rådgivende organ i spørsmål som gjelder utdanning og opplæring for den samiske befolkning. I tillegg til rådets oppgåver som er beskrevet i St.prp. nr. 1 har Samisk utdanningsråd ansvar for offentlig translatørtjeneste. Dette innebærer oversetting av offentlige dokumenter og undervisningsmateriell, tolketjeneste og opplæring av tolker. Komiteen vil igjen understreke betydningen av systematisk utvikling av det samiske språket, og at en del av dette arbeidet innebærer at det stadig må utvikles nye termer. Komiteen har også påpekt dette i tidligere års budsjettmerknader, og ser det som svært viktig at dette arbeidet kan ivaretas på en tilfredsstillende måte, men har konstatert at dette ikke har ført til styrking av Samisk utdanningsråd og vil minne om at rådet i flere år har foreslått at antall språkkonsulenter økes. Komiteen har tidligere bedt departementet sørge for at Samisk utdanningsråd settes i stand til å prioritere forsøks- og utviklingsarbeid, og vil i den forbindelse understreke at også datateknologi må bli en del av undervisningen i samisk skole. Det må derfor stilles midler til disposisjon til forsøk med EDB også for samisk undervisning. Det vil være behov for en EDB-konsulent som kan arbeide med dette. Komiteen har merket seg at konsulentstillingen ved skoledirektørkontoret i Finnmark enda ikke er bestått. Ved overføring av denne stillingen til Samisk utdanningsråd mener komiteen at arbeidsoppgåvene må være de samme som ved skoledirektørens kontor, å ta seg av samiske skolespørsmål i Finnmark og i samiske områder utenfor dette fylket. Flertallet, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser på skoleverket og utdanningstilbudet for samiske barn og ungdom som grunnlaget for å bevare den samiske kultur og det samiske språket. Flertallet foreslår derfor en kraftig opprustning av Samisk utdanningsråd. Rådet bør tilføres tre stillinger fordelt slik: edbkonsulent og 1 kontorassistent. Videre bør Rådet tilføres kr. 800 000 ekstra til utvikling av lærebøker og -midler. også 1,250 mill. kroner i 1986 til prosjektet -Grunnskolen i samisk miljø». Flertallet foreslår følgende økninger: Kap. 265, post 01 Lønn og godtgjørelser økes med kr. 600 000 Kap. 265, post 21 (Ny) Utviklingsarbeid, engasjement økes med kr. 1250 000 Kap. 265, post 70 Tilskudd til utg. av samiske lærebøker økes med kr. Kapitlets sluttsum blir da kr. 7 756 000. Kap. 269. Andre tiltak i skoleverket Komiteen konstaterer at heller ikke for 1986 er det lagt opp til styrking av posten for tilskudd til utgivelse av lærebøker. Komiteen mener at den foreslåtte bevilgningen kan vise seg utilstrekkelig i forhold til de behov som ble dokumentert i innstillingen fra februar 1985, som ble lagt fram av en arbeidsgruppe oppnevnt av Kirke- og undervisningsdepartementet. Deres oppgave var å «kartlegge mangelområder når det gjelder lærebokdekningen i grunnskolen og den videregående skolen og foreslå tiltak for å avhjelpe manglene». Komiteen forutsetter en opptrapping på bakgrunn av denne innstillingen. Komiteen vil igjen understreke at lov om videregående opplæring fastslår prinsippet om at lærebøker på bokmål og nynorsk utgis samtidig, og også vise til behovet for oppslagsverk og tilleggslitteratur på nynorsk. Komiteen mener at forholdene må legges til rette slik at den kvensk/finske befolkningen i Finnmark og Nord-Troms kan få undervisning på sitt morsmål, og at det må stilles ressurser til rådighet slik at det kan utvikles lærebøker og læremidler til dette. Når det gjelder departementets handlingsplan for likestilling på kap. 269, mener komiteen at denne må sees i sammenheng med, og være en pådriver for bevilgninger innen andre områder, som f.eks. de sakkyndige råd. Komiteen er av den mening at dersom reell likestilling skal oppnås, må likestillingsperspektivet innarbeides og integreres i alle fagområder innen skoleverket. Det er særlig grunn til å peke på holdninger som formidles gjennom foreldede lærebøker. Komiteen vil spesielt understreke betydningen av at likestillingsprinsippet innarbeides både ved utvikling av nye lærebøker, og revurdering av de som allerede er i bruk. likestilling som tidligere er lagt fram av disse partienes medlemmer i forbruker- og administrasjonskomiteen, og mener det er behov for en sterkere satsing enn det Regjeringen har lagt opp til dersom denne planen skal gjennomføres. Både i forbindelse med gjennomføring av nye fagplaner, innkjøp av lærebøker, ved ansettelser i ledende stillinger og ved etterutdanning av lærere vil flertallet understreke kommunenes og fylkenes ansvar når det gjelder oppfølging av arbeidet med likestilling. Flertallet vil foreslå at post 11 økes med kr. 500 000, som bør brukes til utvikling av lærebøker og læremidler med tanke på utradisjonelle yrkesvalg. Post 11 blir da tilsammen på kr. 2 625 000. Flertallet mener også at kapitlets post 71 bør økes med 2 mill. kroner, og vil stille forslag i samsvar med dette. Post 71 blir da på kr. 20 752 000. Flertallet foreslår at kap. 269 økes med 2 500 000 kroner til kr. 40 698 000. Kap. 270 Folkehøgskular Ny lov om folkehøgskular tok til å gjelda 1. august 1985. Nemnda vil eventuelt seinare vurdera korleis tilskottsmodellen og andre omleggingar har verka i praksis. Med eit langt meir variert kurstilbod - også kortkurs - vil folkehøgskulane kunne koma i fremste rekkje når det gjeld å ta opp allmenne livs- og samfunnsspørsmål som kjennest aktuelle for dei fleste menneske. Men skal folkehøgskulane kunne møte denne utfordringa, trengst det pedagogisk utviklingsarbeid. Nemnda meiner at det må leggjast til rette for det i seinare budsjettframlegg. Nemnda er kjent med at einskilde skular har særlege kapital- og gjeldsproblem, og reknar med at departementet finn fram til tenlege løysingar for desse. Nemnda meiner elles at Folkehøgskolerådet kan gje kvalifiserte råd til departementet om situasjonen og utviklingstendensar innan dette skuleslaget, slik det er føresett, og gjer difor framlegg om at post 75.1 Folkehøgskolerådet, blir styrkt med kr. 100 000. Sluttsummen for kap. 270 blir då 253 167 000. KATEGORI 07.70 VOKSENOPPLÆRING Kategorien omfatter bevilgninger til tiltak etter lov om voksenopplæring og lov om brevskoler, institusjonen Norsk Voksenpedagogisk Institutt og Norsk Fjernundervisning og nordiske samarbeidstiltak på voksenopplæringsområdet. Voksenopplæringen er nå inne i en overgangsperiode. I St. meld. nr. 43 for 1984-85, som Stortinget behandlet våren 1985 ble det tatt opp en del prinsipielle spørsmål, særlig når det gjelder voksenopplæringen i opplysningsorganisasjonenes regi. Det ble bl.a. fremmet forslag med sikte på å oppnå bedre budsjettmessig styring, samtidig som organisasj onene skulle gis muligheter for en mer fleksibel bruk av statstilskudd. Det er også foreslått en egen tilskuddsordning for opplæring i sang og musikk og antydet en enklere tilskuddsordning generelt. På bakgrunn av dette mener komiteen at det vil være uheldig om budsjettet for 1986 fører til at voksenopplæringen i opplysningsorganisasjonenes regi blir redusert i overgangsåret. Komiteen har merket seg at Kvinneuniversitetet er kommet i gang, og at det åpenbart dekker et sentralt behov for undervisning og opplysning. Kvinneuniversitetet representerer en mulighet til å ta i bruk de forskningsresultater en nå har om kvinner i arbeid og utdanning, og anvende disse til nye pedagogiske løsninger. Komiteen er informert om at det er stor søkning til Kvinneuniversitetet, samtidig som institusjonen sliter med dårlig økonomi. Komiteen ber departementet vurdere å få tildelt Kvinneuniversitetet midler direkte over statsbudsjettet. Tiltaket vil gå naturlig inn som en del av Regjeringens handlingsplan for likestilling. Under kategori 07.70, Voksenopplæring, er det på kap. 287 en post som er kalt Informasjons virksomhet overfor voksne kvinner. Komiteen ber departementet vurdere om Kvinneuniversitetet eventuelt kunne plasseres under denne posten. Kap. 285 Voksenopplæring for flyktninger, innvandrere og andre særlige målgrupper innenfor det offentlige ansvarsområde I forbindelse med overgangen til nytt inntektssystem er målgruppene for bevilgningene under dette kapitlet utvidet. Kapitlet omfatter nå tiltak innenfor det offentliges ansvarsområde som faller inn under § 24 i lov om voksenopplæring. Dette gjelder f.eks. opplæringstiltak for funksjonshemmede, flyktninger og personer med særlig svak førstegangsutdanning. Et mindretall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at forslagene om styrking av voksenopplæring på kap. 286 også er en indirekte styrking av tilbudene til de gruppene som hører inn under § 24. I tillegg vil dette mindretall foreslå at dette kapittel økes med 2 mill. kroner til øking av tilskuddet til voksenopplæring for innvandrere og flyktninger. Medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti viser til det store behovet for opplæring som følger med et økende antall flyktninger og innvandrere. Dette medlem foreslår derfor kap. 285 ytterligere styrket med kr. 10 millioner. Kap. 286 Voksenopplæring i opplysningsorganisasjonene m.v. 1986 er et overgangsår når det gjelder voksenopplæring i opplysningsorganisasjonenes regi. I St.meld. nr. 43 for 1984-85 og ved behandlingen av denne ble det foreslått en del endringer bl.a. når det gjelder tilskuddsordninger. Av praktiske grunner vil de fleste foreslåtte endringene gjelde fra 1. januar 1987. Komiteen har merket seg at bevilgningen til studieringer på høyere nivå fra og med 1986 er ført på kap. 341 post 71 på Kultur og vitenskapsdepartementets budsjett, og viser derfor til merknader under dette kapitlet. Et flertall i komiteen har flere ganger i forbindelse med budsjettbehandlingen tidligere uttalt at det ikke må foretas en ytterligere nedbygging av voksenopplæringen. Dette rammer i noen tilfeller de grupper i samfunnet som lov om voksenopplæring særlig tar sikte på å nå. Senest i forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 43 i Innst. S. nr. 280 for 1984-85 uttalte flertallet i komiteen: «Flertallet vil likevel peke på at bedre generelle vilkår for studievirksomheten vil gi bedre tilbud i distriktene. Lave tilskudd og dårlig økonomi for studieorganisasj onene fører til at de først reduserer tilbudene i utkantstrøk fordi det koster mest å arrangere kurs der avstandene er store og antall deltakere er lavt. Flertallet mener at det også av den grunn vil være nødvendig å heve bevilgningene slik at studieorganisasj onenes virksomhet, spesielt i distriktene, blir styrket. rettferdig fordelt. Den beste og enkleste måten å gjøre dette på er å gi muligheter for opplysningsorganisas onene til generelt å øke aktiviteten og dermed tilbudet. Komiteen betrakter voksenopplæring og folkeopplysning som en langsiktig og nødvendig investering i et samfunn som stadig er i forandring, og det må derfor satses på at disse feitene gis bedre kår i årene framover. Komiteen vil særlig framheve den betydning som organisasjonenes studiearbeid har som kulturbærere og «kulturoverleverere». Videre har undersøkelser vist at svært mange deltakere gjennom voksenopplæring har styrket sin selvtillit som igjen har resultert i større samfunnsengasjement. Komiteen viser til at kostnadsfaktoren for lærerlønn og materiell har ligget fast på 50 kr. i fire år. Komiteen foreslår derfor - lærerlønn økes til 80 pst. av høyst kr. 60 pr. time - materiell støttes med 80 pst. av høyst kr. 60 pr. deltaker. Komiteen forutsetter at økning av kostnadsfaktoren ikke fører til at opplysningsorganisasjonenes rammer blir sprengt. Komiteen presiserer derfor at bevilgningen for 1986 må overholdes, og mener at det bør settes av en sum til sang- og musikkopplæring. Post 70.2 Andre studieringer Komitens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at Regjeringen igjen har lagt fram et forslag til budsjett for voksenopplæringen som betyr reell nedgang i bevilgninger til studieorganisasjonene. Flertallet vil understreke at voksenopplæringsloven ikke bare er en skolelov, men også en kulturlov. Flertallet betrakter også voksenopplæringen og folkeopplysning som en viktig samfunnsressurs, og mener det er viktig at det ikke skjer en ytterligere nedbygging av tilbudene i overgangsåret. Særlig for enkelte grupper som f.eks. kvinner og pensjonister er dette verdifulle tilbud. Flertallet foreslår derfor at kap. 286 post 70.2 økes med 10 mill. kroner. Mindretallet i komiteen, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at kostnadsfaktoren for lærerlønn m.m. har vært uendret gjennom mange år og derfor nå bare dekker en liten del av de reelle kostnadene. av midler, gjør at studievirksomheten kan få en utilsiktet dreining mot kurs med høy egenandel og/eller kurs som krever rask eller liten planlegging. Mindretallet ber derfor departementet nøye vurdere om ikke rutinene også i overgangsåret 1986 kan mykes noe opp, og gi or ganisasj onene mere ajourført oversikt over bruken av bevilgningen. Videre bør etter mindretallets oppfatning forholdet mellom kostnadsgrunnlaget og reelle kostnader vurderes spesielt før nytt tilskuddssystem innføres fra 1. januar 1987. For å styrke post 70.2 Andre studieringer - noe, vil mindretallet foreslå en tilleggsbevilgning på 1 700 000 kroner på denne post. Videre vil mindretallet foreslå en tilleggsbevilgning på post 71.2 Administrasjon på kr. 300 000. Når det gjelder post 71.3 Studieinstruktørstillinger, mener mindretallet at departementet bør vurdere fordelingen av stillingene mellom organisasjonene, med sikte på en mer rimelig fordeling etter omfang av studievirksomhet. Post 71.2. Administrasjon Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser det som svært viktig at både sentral og regional administrasjon ikke bygges ned. Dersom aktiviteten i studieorganisasjonenes regi skal økes slik som det legges til rette for gjennom disse partienes forslag på post 70.2, er det nødvendig med en styrking av administrasjonsapparatet. Flertallet ser også dette i sammenheng med det merarbeid og informasjonsbehov som vil være aktuelt i forbindelse med gjennomføringen av det nye systemet som er skissert i St.meld. nr. 43. Flertallet mener at underpost 71.2 bør styrkes, og vil forslå at underposten økes med kr. 3 mill. Kapitlets sluttsum blir da 138 084 000. Kap. 287 Annen voksenopplæring Post 73 Kurs for representanter for tilsatte i arbeidslivet Stortinget har vedtatt en rekke lover og forordninger som forutsetter et godt skolert tillitsvalgsapparat. Lov om bedriftsdemokrati, lov om arbeidsmiljø, datatillitsvalgte osv. er eksempler på dette. Bevilgningen under denne posten har hjemmel i § 24 i lov om voksenopplæringa, og må sees i sammenheng med dette. arbeidet for økt likestilling og demokratisering skal gis prioritet, og at organisasj onene i arbeidslivet spiller en viktig rolle i det norske demokratiet Skolering av tilltsvalgte i denne forbindelse er svært viktig. Flertallet deler derfor ikke departementets syn om at partene i arbeidslivet alene skal bære kostnadene ved slik skolering. Post 73 bør føres opp med 6 mill. kroner. Foruten støtte til den generelle opplæring av tillitsvalgte forutsetter flertallet at en betydelig andel av tilskuddet også benyttes til opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg. Det henvises for øvrig til merknadene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti under kap. 535 Arbeidsmiljøtiltak i Innst. S. nr. 5 for 1985-86. Flertallet vil foreslå at kap. 287 post 73 tilføres 6 mill. kroner. Kapitlets sluttsum blir da kr. 9 064 000. Kap. 289 Brevundervisning Nytt tilskuddssystem ble innført 1. juni 1984 og har nå virket i IV2 år. Med innføringen av det nye tilskuddssystemet uttalte komiteen i Innst. S. nr. 140 for 1983-84: «Det nye systemet vil føre til at prisstigningen automatisk må dekkes av eleven. Komiteen mener derfor at tilskuddsprosenten må settes så høyt at overgangen til nytt tilskuddssystem ikke må føre til ytterligere økning i elevenes gjennomsnittlige egenbetaling.» Komiteen er kjent med at elevenes egenbetaling, etter 1. juli 1984 likevel har øket betraktelig. Ut fra de enstemmige uttalelser komiteen tidligere har kommet med i dette spørsmålet, vil komiteen be om at departementet regulerer tilskuddssatsene for brevundervisning, slik at elevenes egenbetaling kommer på linje med det den var før nytt tilskuddssystem ble innført, 1. juli 1984. Komiteen forutsetter at departementet tar hensyn til dette i budsjettforslaget for 1987. For perioden 1. juli 1985 - 30. juni 1986 er tilskuddsprosenten økt til 60 samtidig som kostnadsfaktorene er justert opp med 5 pst. Komiteen mener at både tilskuddsprosent og kostnadsfaktor minst må holdes på dette nivå også etter 1. juli 1986. Komiteen er kjent med at bevilgningen for 1985 til brevundervisning ikke er brukt opp, noe som komiteen antar kan skyldes høye elevutgifter. Departementet foreslår bevilget 800 000 kroner som tilskudd til utviklingsarbeid under post 70.4. stor betydning at brevskolene samordner sitt forsknings- og utviklingsarbeid. Komiteen er kjent med at denne samordning nå skjer gjennom brevskolenes utviklingskontor. Komiteen forutsetter at midlene på post 70.4 nyttes til forsknings- og utviklingsarbeid som i regi av dette kontoret drives av brevskolen i fellesskap, slik som forutsetningen for bevilgningene har vært. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det allerede i 1986 må bli mulig å opprettholde brevskoleundervisningen uten økt egenbetaling for elevene. Dette medlem foreslår derfor en økning på kap. 289 på kr. 10 mill. KATEGORI 08.10 ADMINISTRASJON Kap. 300 Kultur- og vitenskapsdepartementet Komiteen har merket seg de ulike typer midlertidige tilsettingsforhold i en del av departementets underliggende virksomheter. Komiteen vil be Kultur- og vitenskapsdepartementet gå gjennom de stillinger som i dag ikke er fast hjemlet og se på de arbeidsoppgåvene slike stillinger dekker. Gjennomgangen bør også omfatte innleid personale og tilsatte på sysselsettingsmidler. Komiteen har i noen tilfeller funnet grunn til å foreslå opprettet faste stillingshjemler for personale på overgangsstatus. Komiteen og de ulike fraksjonene vil i den forbindelse vise til merknadene og forslagene under de enkelte budsjettkapitlene. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil bemerke at utviklingen i midlertidige tilsettingsforhold synes særlig alvorlig ved universiteter og høgskoler, men også Statens Lånekasse for utdanning har betenkelig mange som er engasjert på ekstrahjelpmidler. Det ser også ut til at en rekke permanente og viktige arbeidsoppgåver i økende grad utføres av personer på sysselsettingstiltak. I tillegg kjøper etatene eksterne tjenester for store beløp. Flertallet har f.eks. merket seg at Universitetet i Oslo i 1984 brukte 47 mill. kroner til eksternt innleid personale. Flertallet vil advare mot denne utviklingen som stadig forverrer arbeidsmiljøet og til sist rammer brukerne av offentlige tjenester. Ifølge de ansattes organisasjoner kan praktiseringen av midlertidige kontrakter også være i strid med arbeidslivets lover og avtaler. Komiteen viser til at ungdomspolitisk rådgiver har vært en midlertidig tilsetting bl.a.med bakgrunn i ungdomsåret. Komiteen finner det nødvendig at dette arbeidet følges opp i 1986, slik at resultatene fra de ulike tiltak for ungdommen under ungdomsåret vurderes og eventuelt føres videre. Komiteen mener derfor at engasjementet bør fortsette og ber departementet vurdere å gjøre dette om til en fast politisk rådgiverstilling. Komiteen vil derfor foreslå post 01 øket med kr. 100 000. Komiteen ber departementet vurdere rutinene ved behandling av budsjettene i Stortinget for statlige utdannelsesinstitusjoner. Behandlingen virker svært detaljert og innbyr til Stortinget til å vurdere stillingsbehov 0.l ved en mengde institusjoner og medfører svært mange henvendelser. Det kan være vanskelig for sentrale politikere å vurdere forskjellige forhold ved de ulike institusjonene, seiv innen samme type utdannelse, opp mot hverandre. Dette kan lett føre til forskjellsbehandling. Komiteen mener derfor at spørsmål om systemer med rammebevilgninger, større lokalt selvstyre og mer myndighet til regionale høyskolestyrer bør tas opp for å finne frem til mer hensiktsmessige og fleksible styringssystemer gjennom budsjettet. Kapitlets sluttsum blir da kr. 38 575 000. Kap. 308 Studier i utlandet Kapitlet er nytt, og omfatter ulike tiltak for studier i utlandet. Bevilgningene til slike tiltak er tidligere ført opp under kap. 309. Det har i de senere år vært en betydelig økning i antallet norske studenter i utlandet. Denne økningen vil sannsynligvis fortsette med det program som departementet har lagt opp for tilretteleggelse av studieplasser ved særskilte læresteder i utlandet. Dette er blant annet en oppfølging av Regjeringens program for internasjonalisering av næringslivet og den tilslutning dette fikk i Stortinget i 1985 (jf St.prp. nr. 87 og Innst. S. nr. 193 for 1984-85). Komiteen har i Innst. S. nr. 322 for 1983-84 om utdanningsfinansiering pekt på de positive impulser utdanning av nordmenn i utlandet kan tilføre det norske samfunn. Komiteen mener derfor at det såvel fra allmennkulturelle som på rene faglige vurderinger, er riktig å legge forholdene til rette for slike studier. Komiteen vil i forbindelse med St.meld. nr. 66 for 1985-86 om høyere utdanning drøfte nærmere forhold knyttet til studier i utlandet. Post 70 I bevilgningene til ANSA ligger midler øremerket for abonnement på luftpostavisen «Nytt fra Norge», til studenter i oversjøiske land. Komiteen er enig i at en slik bevilgning blir gitt, og vil understreke betydningen av at tilskuddet muliggjør abonnement for alle studenter ved oversjøiske læresteder. Teknisk sett vil det kanskje være en fordel om bevilgningene direkte blir gitt til «Nytt fra Norge». Medlemane frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til tidlegare merknader og framlegg vedrørande stimuleringsstipend til dei som tek siviløkonom- eller sivilingeniørutdanning i utlandet. Fleirtalet gjer ut frå dette framlegg om at denne stipendordninga blir avvikla frå og med undervisningsåret 1986- 87, slik at det ikkje blir delt ut nye stipend etter denne tida. Fleirtalet ønskjer å nytta pengane til å auke maksimalsatsen på gebyrstipendet. Fleirtalet gjer såleis framlegg om at maksimalsatsen for gebyrstipend blir auka med kr. 1 000 til kr. 23 500. Tilsvarande blir også maksimalsatsane for USA og Canada auka med same beløp. Kap. 309 Sosiale og kulturelle tiltak for elevar og studentar Komiteen viser til Ot.prp. nr. 3 for 1985-86 om Lov om organisering av velferd for elevar og studentar som er til handsaming i Stortinget. Enkelte meir prinsippielle sider ved velferdsarbeidet vil bli tatt opp i samband med denne lova. Post 74 Tilskott til velferdsarbeid Jamstelling Komiteen minner om at det særskilte stipendet for dei som tek utradisjonell utdanning for vedkomande kjønn vart avvikla i samband med budsjettet for 1984-85.1 staden blir det nå løyvd pengar til jamstellingstiltak over denne posten. Komiteen minner om merknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1984-85 der det m.a. heiter: «Komiteen har ingen merknader til dette, men ser det som ønskjeleg om røynslene med dei ulike jamstellingstiltaka kunne bli vurderte i samband med neste års budsjettforslag.» Komiteen kan ikkje finna at St.prp. nr. 1 for 1985-86 inneheld ei slik vurdering, men reknar framleis med at departementet vil følgje opp dette spørsmålet og leggje fram ei vurdering for Stortinget. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår en økning på post 74, tilskott til velferdsarbeid, på kr. 2 millioner. En million av posten øremerkes til likestillingstiltak. Barnehager Komiteen viser også i år til St.meld. nr. 125 for 1980-81 og innst. S. nr. 155 for 1981-82. Komiteen viser vidare til tidlegare budsjettinnstillingar der behovet for barnehageplassar blir framheva. Komiteen reknar med at departementet i samband med budsjettet for 1986-87 kan leggje fram ei vurdering av behov for slike særskilt tilrettelagde barnehagar og i kva omfang staten må gå inn i dette arbeidet. Helsetenester Komiteen viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1984-85. Komiteen sit ikkje inne med røynsler for korleis dei mellombels ordningane har verka. Komiteen ber departementet følgje utviklinga på dette området særleg nøye for å sikre at helsetenestene for dei utdanningssøkjande vert halde oppe. Post 75 Tilskott til bygging av studentbustader Komiteen meiner at det også på dette området er ønskjeleg med meir langsiktige anslag for investeringsbehov. KATEGORI 08.30 HØYERE UTDANNING Økningen i årsklassene som søker høyere utdanning fortsetter, og departementet regner med at behovet for studieplasser p.g.a. dette forhold alene vil øke med 1 200-1 300 netto pr. år hvis man skal opprettholde relativ studieadgang. Komiteen har merket seg at økningen i studieplasser fra høsten 1985 til høsten 1986 er beregnet til 1450, og er tilfreds med at særlig studietilbudene i Nord- Norge forbedres. Forøvrig vil komiteen komme tilbake til en bredere drøfting av studietilbud og kapasitetsspørsmål ved behandlingen av St.meld. nr. 66 om høyere utdanning. Departementet mener at ordningen med egne hjemler for forskning finansiert med midler utenfra har virket godt. Komiteen er enig i dette, og vil foreslå ytterligere 38 stillinger opprettet for dette formål. og at det derfor er positivt at det nå opprettes egne forskningsstiftelser på lokale initiativ. Komiteen slutter seg til dette syn, og viser for øvrig til sin merknad under kap. 348 Ingeniørhøgskoler. Komiteen minner om at den i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1984-85 hadde merknader til utviklingen av ulike stillingsstrukturer innenfor universitets- og høyskolesystemet. Komiteen ber departementet følge utviklingen på dette området særlig nøye. Komiteen viser også her til behandlingen av St.meld. nr. 66 for 1984-85 om høyere utdanning. Komiteen mener ellers at det i det videre arbeidet bør legges særlig vekt på lærersituasjonen innenfor høyere utdanning. Videre bør søkelyset rettest spesielt mot tilgangen på driftsmidler og vitenskapelig utstyr, og særlig for universitetene bør forholdet mellom grunnforskning, ordinære driftsmidler og oppdragsforskning tas opp til drøfting. Komiteen viser til at det nå blir lagt opp til et mer omfattende tilbud av desentralisert høyere utdanning utenom det ordinære universitets- og høyskolesystemet. Komiteen legger vekt på at slike tilbud medvirkar til å høyne det totale kompetansenivået i regionen. Komiteen viser ellers til merknader under kap. 336 og 341 og til nærmere drøfting i forbindelse med St.meld. nr. 66 for 1984-85 og Ot.prp. nr. 69 for 1984-85. Kap. 310 Universitetet i Oslo I brev av 25. oktober 1985 skriver Kulturog vitenskapsdepartementet bl.a slik til komiteen: «Universitetet i Oslo har i egne ekspedisjoner fremmet to stillingsomgjøringsforslag som på grunn av tekniske uhell ikke kom med i budsjettproposisjonen. Forslagene gjelder: a) Professorat i allmennmedisin (1.tr.30) mot inndragning av en ledig førsteamanuensisstilling. I den nye studieplanen for medisin er det lagt stor vekt på å styrke undervisning og forskning innen allmenn helsetjeneste utenfor sykehus. Det er derfor nødvendig å opprette et nytt professorat i faget. b) Professorat i rettsinformatikk (1.tr.30) mot inndragning av ledig amanuensisstilling. Departementet viser til at det i budsjettproposisjonen har understreket viktigheten av den sterke tilstrømningen av studenter til dette studiet ved Universitetet i Oslo. den stadig større betydning informatikk har fått som hjelpedisiplin i alle fag. Dette gjelder også jus, og departementet ber derfor om at forskningen og undervisningen i rettsinformatikk kan styrkes ved den foreslåtte omgj øringen. Det forutsettes at omgjøringene ikke vil kreve påplusninger i budsjettet for 1986. Komiteen er enig i dette. Komiteen er kjent med at Universitetet i Oslo fortsatt har en rekke stillinger på overgangsstatus. Komiteen viser til tidligere merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1983-84, og ber departementet utvirke at ansettelsesforholdene blir regularisert. Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til komiteens merknader om ulike typer midlertidige stillinger under kategori 07.10 Administrasjon. Flertallet er kjent med at det fremdeles gjenstår ti midlertidige undervisningsstillinger (hjelpelærere) ved Examen Philosophicum i Oslo. Flertallet foreslår at de ti stillingene gis fast hjemmel gjennom omdisponering innenfor post 01. Flertallet er videre kjent med at syv bibliotekarer og tre kontorstillinger ved Universitetsbiblioteket gjennom flere år har vært uten fast hjemmel. Flertallet vil vise til de krevende arbeidsoppgåvene som dette biblioteket er pålagt og vil foreslå at disse stillingene gis fast hjemmel gjennom omdisponering innenfor post 01. Universitetene arbeider kontinuerlig med å tilpasse studietilbudene og virksomheten til dagens behov. Det er opprettet nye studietilbud, bl.a. er de teknologisk orienterte studier videre utbygd, ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultetet er det i 1984 opprettet redskapsfag innenfor sosialøkonomi, engelsk og tysk, sivilingeniøreksamen kan nå tas ved alle de fire universitetene, og ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet er det i gang planlegging av grunn- og mellomfag i bedriftsøkonomi. Komiteen vil gi sin tilslutning til dette arbeidet og understreke betydningen av fleksibilitet i utdanningen og at nye fagkombinasjonen gjerne på tvers av fakultetene, opprettes for å imøtekomme behov for spesielle, yrkesrettede utdanninger. Grunnforskningen utgjør en viktig del av universitetets totale forskningsvirksomhet. gjelder grunnleggende kunnskaper og forskerutdanning. Komiteen vil understreke at universitetet har et særlig stort ansvar for grunnforskningen. Komiteen er kjent med at det arbeides med å etablere studier på universitetsnivå ved forskningsinstituttene på Kjeller innen teknologiske fag (datateknikk., fysikalsk elektronikk og industriell matematikk) hvor det er stort behov for høykvalifisert personell både i industrien og til forskningen. Det arbeides med opprettelse av 30-45 studieplassen Komiteen finner prosjektet meget interessant og forutsetter at det videre arbeid med studieoppleggene foregår i nært samarbeid med universitetet i Oslo og departementet. Komiteen er kjent med at behovet for flere stillingshjemler for oppdragsforskning fortsatt er stort. Denne oppdragsforskningen er økonomisk selvbærende både når det gjelder drift og investeringer. Kollegiet har bedt om å få opprettet 28,5 stillingshjemler til den eksternt finansierte virksomheten. Komiteen vil foreslå at det opprettes 20 4-årige oppdragshjermer ved Universitetet i Oslo for oppdragsforskning. Det er en forutsetning at denne virksomheten skal være økonomisk selvbærende. Komiteen ber departementet, i samråd med Universitetet, fastsette stillingskategorier og lønnsplassering. Komiteen viser til St.meld. nr. 60 for 1984-85 om forskningen i Norge og komiteens merknader (Innst. S. nr. 316 for 1984-85 s. 10) når det gjelder oppretting av tverrfaglige sentre for kvinneforskning og kvinnestudier ved universitetene. Komiteen viser videre til at et utvalg nedsatt av Det Akademiske Kollegium har arbeidet med spørsmålet om opprettelse av et senter for kvinneforskning ved Universitetet i Oslo. Komiteen er enig med utvalget i at det er behov for å opprette et slikt tverrfakultært senter, som både vil ta ansvaret for videreføring av oppgåver som legges ned ved sekretaritatet for kvinneforskning under Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd, og som får som viktig oppgave å arbeide for at kvinneforskningsperspektivet integreres i hele den faglige virksomheten ved universitetet. fungere, disponeres innenfor Universitetets budsjett. Flertallet viser forøvrig til merknad under kap. 332. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ber departementet og universitetet ta hensyn til opprettelse av senteret ved disponering av stillinger for oppdragsforskning. Det juridiske fakultet Komiteen viser til tidligere merknader om de vanskelige undervisningsforholdene ved det juridiske fakultet. Fra høsten 1985 er det innført adgangsbegrensning til det juridiske studium i tråd med stortingsvedtak våren 1985. Komiteen vil komme tilbake til spørsmål om eventuell åpning av andre studier i forbindelse med behandlingen av meldingen om høyere utdanning. Komiteen vil gi sin tilslutning til opprettelsen av to nye professorater og opprettelsen av to nye hjelpestillinger ved det juridiske fakultet. De nye stillingene vil, sammen med de lokaler det juridiske fakultet vil kunne overta når nybygget for preklinisk medisin er ferdig på Gaustad, gi bedrede arbeidsforhold ved det juridiske fakultet. Medisinerundervisningen Komiteen viser her til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr.l 2 for 1984-85. Kap. 311 Universitetet i Bergen Universitetet arbeider kontinuerleg med å tilpasse tilbod og verksemd i samsvar med sitt samfunnsansvar. Nemnda er kjent med at det er danna eit tverrfagleg råd for internasjonalt samarbeid og utviklingsstudier, og ser det som eit steg vidare i arbeidet med forsking og utdanning for utviklingslanda. Nemnda er samd i dei omdisponeringar innafor universitetet som har gjeve eit professorat i medisin/tropemedisin. Trongen for fleire stillingsheimlar for oppdragsforsking er framleis stor. Universitetet i Bergen har utvikla eit godt samarbeid med næringslivet og offentlege organ på høgt prioriterte områder i samfunnet. Nemnda er kjent med at oppdragsforskinga ved Universitetet i Bergen er økonomisk sjølvberande både for drift og investeringar. Forskinga er open og underlagt Universitetet sine reglar. Nemnda rår til at det vert oppretta ytterlegare 15 4-årige oppdragsheimlar ved Universitetet i Bergen. at oppdragsforskinga er økonomisk sjølvberande. Nemnda ber departementet i samråd med Universitetet å finna fram til stillingskategoriar og lønnsplassering. Nemnda er merksam på den sterke trongen for nytt instituttbygg for det juridiske fakultet. Denne trongen er forsterka ved at jusstudiet ved Universitetet i Oslo vart lukka. Nemnda er også merksam på at der er utarbeidd romprogram og at Universitetet i Bergen har areal til disposisjon. Fleirtalet, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til sine merkander om ulike typer midlertidige stillingar under kategori 07.10 Administrasjon. Fleirtalet viser til Budsjett-innst. nr. 12 for 1982-83, side 26 og rår til at det blir opprettet IV2 nye faste heimler som ei oppfølgjing av vedtaket i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1982-83. Dette burde gje rom for at alle berørte kan koma over i full stilling. Fleirtalet meiner at stillingane kan finansierast ved omdisponering innanfor post 01. Kap. 312 Universitetet i Trondheim I et brev datert 15. november 1985 til komiteen, gjør departementet oppmerksom på at det under post 45 underpost 2 Inventar og utstyr til nybygg, er foreslått en bevilgning på 10 mill. kroner til utstyr til det nye Elektrobygget ved Norges Tekniske Høgskole i 1986. Det heter videre i brevet: «Det vil være behov for store bevilgninger til kjøp av inventar og utstyr også de nærmeste årene, i takt med ferdigstillelsen av bygget. Elektrobygget er et tungtlaboratoriebygg, og skal romme høyt spesialiserte undervisnings og forskningsvirksomheter (elektroteknikk, elektronikk og datateknikk m.v.) som er meget ustyrs- og ressurskrevende. En del av utstyret som skal anskaffes har meget lang leveringstid, slik at bestilling må skje opptil 15-20 måneder før leveranse. For at institusjonen skal ha nødvendig bestillingsfullmakt skulle utstyrsrammen vært angitt i budsjettproposisjonen. Vi har uheldigvis ikke fått med i teksten til posten at utstyrsrammen for Elektrobygget skal være 30 mill. kr. i 1986-prisnivå.» Komiteen har in tet å bemerke til dette. Situasjonen for Universitetet i Trondheim er fortsatt vanskelig p.g.a. at virksomheten gjennom NTH, Den allmennvitenskapelige høgskolen, Museet, det medisinske fakultetet m.m. er spredd på mange ulike steder i byen. Komiteen er klar over at denne geografiske spredningen både er upraktisk og kostbar, og skaper kommunikasjonsproblemer med negative virkninger både for undervisning, forskning, administrasjon og organisering. Komiteen har i denne forbindelse merket seg at Elektrobygget, hvor byggearbeidene ble påbegynt siste årsskifte, vil stå ferdig i 1987. Komiteen vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1984-85 hvor komiteen ba departementet om å se på muligheten for å komme videre med 2. del av 1. byggetrinn på Dragvoll når Elektrobygget er ferdig. I budsjettproposisjonen er det ikke ført opp midler til videre utbygging. Komiteen vil gjenta anmodningen fra siste års budsjett-innstilling, og vil henstille til departementet at det i forberedelsene til 1987-budsjettet settes av planleggingsmidler for byggestart av del 2 ved den allmennvitenskapelige høgskolen på Dragvoll. Kap. 313 Universitetet i Tromsø Komiteen har med tilfredshet merket seg at departementet har startet oppfølgingen av Øyen-utvalgets innstilling med tildeling av stillinger til de føreslåtte satsingsområder. Komiteen ser det som viktig at dette følges opp i 1987 og 1988. Komiteen har særlig merket seg at den sterke satsingen på bioteknologi og høyteknologi ikke har kommet Nord-Norge til gode på forslag til 1986-budsjettet. Komiteen vil peke på at Universitetet i Tromsø har under oppbygging gode fagmiljøer i molekylær genetikk, geneteknologi, høyteknologi/elektronikk og datafag. Miljøene er enda små og sårbare og må styrkes for at Universitetet bedre skal kunne ivareta den rollen det er tiltenkt i opprustingen av teknologisk kompetanse i Nord-Norge. Komiteen foreslår derfor at det opprettes et professorat i bioteknologi og at post 01 økes med kr. 150 000. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til sine merknader om ulike typer midlertidige stillinger under kategori 07.10 Administrasjon. Fl er talle t foreslår at to hjelpelærerstillinger på overgangsstatus gis fast hjemmel. Flertallet regner med at de to stillingene kan fmansieres ved overføring fra post 01.3 Bistillinger til post 01.1 Organiserte stillinger. Flertallet er videre kjent med at en preparantstilling ved Institutt for anatomi lønnes med sysselsettingsmidler. Flertallet ber departementet sikre at også denne stillingen gis fast hjemmel. Komiteen er kjent med at Universitetet har satt igang et større utredningsarbeid med sikte på utbygging og styrking av kunstog kulturfag. Disse planene har fått ny aktualitet og nye muligheter ved etablering av Nord-norsk kunstmuseum i Tromsø. Etter komiteens oppfatning er det viktig at forskning og utdanning i kunst- og kulturfag styrkes ved Universitetet, slik at ikke innsatsen ensidig rettes mot vekst-fag innen næringsliv og forvaltning. Komiteen har derfor med tilfredshet merket seg at departementet vil komme tilbake til saken når konkrete forslag om studietilbudet innen denne sektor foreligger. Komiteen har tidligere i forbindelse med Norges Fiskerihøgskole og Universitetet i Tromsø minnet om at Tromsø skal være hovedsete for høyere fiskeriundervisning og forskning, og viser til sine merknader under kap. 322. Komiteen viser til sine tidligere uttalelser der det er understreket at utbyggingen av universitetsbygget må fortsette i jevnt tempo, med sikte på å samle Universitetets virksomhet på universitetsområdet i Breivika. Komiteen mener derfor at det må gis mulighet for å fullføre planleggingen og starte byggearbeidene for gjenstående byggetrinn av den godkjente rammeplan i 1986. Komiteen foreslår i samråd med Kultur og vitenskapsdepartementet 2,6 mill. kroner til fortsatt prosjektering og byggestart av Breivika IV i 1986 ved overføring fra kap. 313 post 47 Fellesarbeider til kap. 332 post 30.4.4. Breivika IV. Komiteen viser til at registrering av historiske data er en nasjonal oppgave tillagt Universitetet i Tromsø. Fra og med 1985 er tre faste stillinger ved Tromsø Universitet knyttet til faglig ledelse for Registreringssentralen for historiske data. Komiteen understreker både i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1983-84 og 1984-85, nødvendigheten av at aktiviteten og antall ansatte på 10 i Målselv måtte opprettholdes. Komiteen konstaterer at det ikke har skjedd. forutsetning for det arbeid de tre i fagledelsen ved universitetet skal utføre, og fordi 10 arbeidsplasser for kvinner er av stor betydning for Målselv kommune. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at komiteen i Innst. S. nr. 12 for 1984-85 forutsatte at 10 stillinger skulle hjemles ved Registreringssentralen i Målselv. Dette flertall foreslår derfor at det fra 1. januar 1986 opprettes 10 faste stillinger knyttet til Registreringssentralen for historiske data i Målselv, og vil fremme forslag i tråd med dette. Dette flertall viser til at det i budsjettforslaget er økonomisk dekning for BV2 stilling, foreslår at kap. 313 post 01.1 økes med kr. 300 000 og at et beløp tilsvarende BV2 stilling overføres fra post 01.6 til 01.1. Medlemmene fra Høyre. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ber Universitetet i Tromsø vurdere hvordan omfanget av virksomheten ved Registeringssentralen i Målselv bør være i åra framover, og vil på grunnlag av denne vurdering ta stilling til antall faste stillinger i forbindelse med behandlingen av 1987-budsjettet. I forståelse med departementet regner disse medlemmer med at ingen stilling vil bli trukket inn i 1986. Kapitlets sluttsum blir da kr. 252 874 000. Kap. 315 Statens kunstakademi Komiteen har merket seg at Statens Kunstakademi har vært inne i en prøveperiode og at det er ønskelig å vurdere virksomheten ved akademiet, både studieopplegg og administrative ordninger. Komiteen ber om at også spørsmål om utdannelsestidens lengde, sammenlignet med en rekke andre former for yrkesutdannelse og læretid, vurderes. Komiteen viser ellers til behandling av St.meld. nr. 66 for 1984-85. Komiteen viser til at Vestlandske Kunstakademi er en forholdsvis ny institusjon og derfor har behov for å bygge opp sin boksamling. Bevilgningene på kap. 315.11.5 er fordelt etter studenttallet. Komiteen er enig i dette prinsipp. Men komiteen vil likevel, for 1986, foreslå at denne posten økes med 50 000 fra 165 000 til 215 000 og at disse 50 000 øremerkes til oppbygging av Vestlandske Kunstakademis samling. Kapitlets sluttsum blir da kr. 11 970 000. Kap. 318 Norges musikkhøgskole Departementet foreslår bevilget kr. 20 mill. til nybygg under kap. 332 med byggestart høsten 1986. Komiteen vil uttrykke tilfredshet med dette. Kap. 321 Norges handelshøyskole Komiteen er enig med departementet i at den prekære lærermangelen i sentrale økonomisk/administrative fag gjør det nødvendig å styrke høyere avdeling og bygge ut forskerutdanningen ved høyskolen. Denne prosessen er nå i full gang, ved økt tilgang på nye rekrutteringsstillinger, stimuleringstiltak i bedriftsøkonomi gjennom NAVF og skolens egne tiltak. Komiteen viser til at opptaket til grunnstudiet er økt fra 250 til 300 studenter fra og med høsten 1984. Dersom høyskolens utdanningskapasitet gradvis skal utbygges til 450, slik departementet anfører i St. meld. nr. 66 for 1984-85 om høyere utdanning, er det fra skolens side pekt på at en slik utbygging vil forutsette nybygg og nye stillinger for å realisere et slikt mål. Komiteen vil komme tilbake til disse spørsmål i behandlingen av meldingen. Kap. 322 Noregs fiskerihøgskole Det er etterhvert bygget opp et betydelig fiskerifaglig miljø i Tromsø i tilknytning til universitetet, fiskerihøgskolen og Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt. Denne utviklingen er i samsvar med målsettingen Stortinget gjentatte ganger har fastslått. Det er hittil utdannet ca. 150 kandidater. Fra og med høsten 1985 er studentopptaket nesten tredoblet. Komiteen er kjent med at arbeidsforholdene for ansatte og studenter er vanskelige, og vil bli ytterligere forverret på grunn av den økte studenttilgangen. Komiteen viser til at plassproblemene er store ved instituttet, ogforskningsstasjoneni Blåmannsvik på Kvaløya har allerede alt for liten kapasitet i forhold til behovet. Høsten 1985 startet 45 studenter på et nyetablert cand.scient. studium i akavakultur og havbruk. Disse studentene vil starte sine hovedfagstudier ved Institutt for fiskerifag fra våren 1989. Nye lokaler er, etter det komiteen har forstått, en forutsetning for å gjennomføre dette studietilbudet, og viser til merknader under kap. 313 universitetet i Tromsø. Når det gjelder spørsmålet om organisasjonsstrukturen ved Norges fiskerhøgskole, viser komiteen til behandlingen av St. meld. nr. 66 for 1984-85 om høyere utdanning. Kap. 331 Riksbibliotektenesta Riksbibliotektenesta er eit rådgjevande og samordnande organ for alle forskings- og fagbibliotek, og for informasjons- og dokumentasjons tenester i Noreg. Komiteen har merka seg at nokre av dei framlegga Strand-utvalet la fram hausten 1982, og som departementet vurderte i samband med St. meld. nr. 66 for 1984-85 Om høgare utdaning, no er sett iverk. Det gjeld m.a. at riksbibliotektenesta skal ha eit særleg ansvar for utvikling og bruk av EDB-tenester. Komiteen ser det som viktig at slik moderne teknologi blir bygd vidare ut og teke i bruk av dei einskilde institusjonane og biblioteka. På denne måten kan dei desentraliserte høgskulane lettare gjera seg nytte av riksbibliotektenestene dei har bruk for. Komiteen er kjent med at det føreligg framlegg om å dela Universitetsbiblioteket og at det blir oppretta eit eige nasjonalbibliotek. Komiteen vil koma attende til dette i samband med handsaminga av St.meld. nr. 66 for 1984-85. Kap. 332. Fellesutgifter for universiteter og høgskular Post 30.4 Komiteen rår til at løyvinga til Universitetet i Tromsø, Breivika IV (30.4.4.) blir auka med 2,6 mill. kroner. Jfr. reduksjon og merknad under kap. 313 post 47. Sluttsummen for post 30.4 blir etter dette 2,75 mill. kroner. Fleirtalet, medlemane frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner at det er særleg viktig å styrke tilbodet om utdanning i økonomisk/ administrative og teknologisk orienterte fag. Fleirtalet gjer framlegg om å auke løyvingane med til saman 21,8 mill. kroner til dette formålet. Fleirtalet har funne de mest tenleg å samle dei fleste framlegga under dette kapitlet. Fleirtalet vil likevel minna om at også framlegg til løyvingar over andre kapittel kan koma slike utdanningstyper til gode. Fleirtalet viser elles til merknader under dei ulike kapitla og rår til at: - Post 01 Lønn og godtgjørelse blir auka med i alt 1,6 mill. kroner med ei slik fordeling av stillingane: + sivilingeniørutdanning i Telemark 2 stillingar + distriktshøgskular 5 stillingar + Universitetet i Oslo 1 stilling slik at summen for post 01 etter dette blir kr. 27 824 000. Post 11 Varer og tenester blir auka med i alt 3,5 mill. kroner med ei slik fordeling: + distriktshøgskular 2,0 mill. kr. + ingeniørhøgskular 1,5 mill. kr. slik at sluttsummen for post 11 etter dette blir kr. 3 500 000. - Post 21. Særskilte driftsutgifter blir auka med i alt 2,5 mill. kroner med ei slik fordeling: + distriktshøgskular 1,5 mill. kr. + ingeniørhøgskular 1,0 mill. kr. slik at sluttsummen for post 21 etter dette blir kr. 3 255 000. Post 45. Store nyinnkjøp blir auka med i alt 14,2 mill. kroner med ei slik fordeling: + distriktshøgskular 3,4 mill. kr. + ingeniørhøgskular 4,0 mill. kr. + universiteta 6,8 mill. kr. slik at sluttsummen for denne posten blir kr. 21 200 000. Løyvinga til universiteta bør fordelast om lag slik: Oslo 3,2 mill. kroner, Bergen 1,1 mill. kroner, Trondheim 1,2 mill. kroner og Tromsø 1,2 mill. kroner. Kap. 332 blir etter dette auka med 24,4 mill. kroner slik at sluttsummen for kapitlet blir kr. 204 939 000. Kap. 333 Sivilingeniør- og siviløkonomutdanning i regi onene Komiteen vil streke under at måten som sivilingeniørutdanninga i Stavanger og siviløkonomutdanninga i Bodø («høgstudia») blir organisert på er av stor prinsipiell betydning for den vidare utviklinga av universitet og høgskular. Komiteen har merka seg at departementet framleis vurderer kva for modellar som skal velgjast for dei to skulane. Komiteen vil koma attende med ei meir omfattande og prinsipiell drøfting av organiseringa av høgare utdanning i samband med St.meld. nr. 66 for 1984-85 om høgare utdanning. Komiteen legg imidlertid stor vekt på rask oppstarting og opptrapping både i Stavanger og Bodø og har såleis ingen merknader til at arbeidet med sikte på oppstarting held fram utan at Stortinget har drøfta meldinga om høgare utdanning. integrering av dei ulike studia slik at ressursane kan bli utnytta effektivt, tverrfagleg samarbeid blir stimulert og dobbeltadministrasjon blir unngått. Komiteen legg også stor vekt på at personalet får dei same lønns- og arbeidsvilkåra. Komiteen meiner at også organiseringa av utdanningane i Stavanger og Bodø må vurderast etterkvart som røynsler blir hausta. Vidare reknar komiteen med at organiseringa også blir vurdert i lys av dei konklusjonane som blir trekte i samband med behandlinga av St.meld. nr. 66. for 1984- 85. Jfr. kap. 342. Fleirtalet, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser det som ønskjeleg med ei noko raskare opptrapping av sivilingeniørutdanninga i Porsgrunn og rår til at det vert oppretta nye stillingar til dette arbeidet. Fleirtalet viser til framlegg under kap. 332. Komiteen viser til brev fra Kultur- og vitenskapsdepartementet av 25. oktober 1985 der det vises til trykkfeil i St.prp. nr. 1 side 140. Under nytt kap. 3333 ny post 01 Gaveprofessorat bevilges kr. 400 000. Kap. 336 Privat høyskoleutdanning Komiteen viser til at departementet har lagt fram en melding om høyere utdanning (St. meld. nr. 66 for 1984-85) og en lovproposisjon om eksamensrett for og statstilskott til private høy skoler (Ot. prp. nr. 69 for 1984-85). Komiteen vil, som i siste års budsjettinnstilling, peke på at hovedtyngden av høyere utdanning bør gis gjennom offentlige utdanningsinstitusjoner. Komiteen vil komme tilbake til de prinsipielle sidene i forholdet mellom privat og offentlig høyere utdanning under behandlingen av meldingen og lovproposisjonen, forutsatt i løpet av vårsesjonen 1986. Komiteen har merket seg at Trøndelag musikkonservatorium er ført opp som statsinstitusjon, og at komiteens anmodning i siste års budsjett-innstilling dermed er imøtekommet. Komiteen vil minne om at ytterligere institusj oner, som får tilskott over dette kapittel, har søkt statlig overtakelse. Det gjelder bl.a. Agder Musikkonservatorium som nå befinner seg i en vanskelig situasjon p.g.a. at Aust-Agder fylkeskommune har frafalt sitt tilskudd. For å løse de akutte problemene konservatoriet nå står oppe i, vil komiteen foreslå at bevilgningen til Agder Musikkonservatorium økes med kr. 225 000. opprettholder sine bidrag, slik at dette blir en reell økning av de samlede tilskudd. Komiteen vil be departementet foreta en samlet vurdering av spørsmålet om eventuell statsovertakelse av de private musikkkonservatorier. Komiteen vil igjen peke på den vanskelige situasjonen Kunstakademiet i Trondheim står oppe i, og vil minne om at akademiet siden 1980 har søkt om å bli overtatt av staten. Komiteen vil be departementet å forhandle med eierne, med sikte på full statlig overtakelse. Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1984-85, hvor det ble anmodet om en vurdering av diakoniutdanningen i Norge. Komiteen vil gjenta denne anmodningen. Når det gjelder eventuelle midler til etablering av en diakoniutdanning på Vestlandet, vil komiteen avvente behandlingen av Ot.prp. nr. 69 for 1984-85 (privathøyskoleloven). Komiteen er kjent med at Datahøyskolen har søkt om statsstøtte for 1986. Departementet har imidlertid ikke ført opp noe tilskudd til skolen, som har etablert studieplasser innenfor et område hvor behovet i dag er meget stort. Det er ønske om statstilskudd, bl.a. for å bedre studentenes økonomiske situasjon og den sosiale rekrutteringen til studiet. Komiteen vil vise til den fremlagte lovproposisjon om eksamensrett for og statstilskudd til private høyskoler. Komiteen vil avvente Stortingets behandling av lovproposisjonen, før den kan vurdere statstilskudd under dette kapittel til nye private høyskoler utenom de skoler/institusjoner som nå er underlagt ordningen. Komiteen har merket seg at statstilskuddet til Bedriftsøkonomisk institutt av departementet er foreslått anvist direkte til instituttet. Med denne omorganiseringen er det frigjort kr. 580 000 som er ført opp under kap. 341. Regionale høyskolestyrer, og som ifølge departementet gjør det mulig for regionstyrene å støtte ett-årig økonomisk utdanning som settes i verk av distriktshøyskolene eller andre lokale instanser. Komiteen har registrert at BI nå er inne i en betydelig opptrapping av virksomheten, og hvor siktemålet er å bidra til å dekke det store behovet for økonomisk/administrativ utdanning i Norge. Komiteen viser til at de fleste bedriftsøkonomiske høyskolene som har fått tilskudd under kap. 336 nå er omorganisert til avdelinger under 81, men at også distriktshøyskolene har utviklet planer for ett-årig desentralisert studium i bedriftsøkonomi. Komiteen mener det er viktig å se de statlige bevilgningene til desentralisert utdanning på dette området under ett. komiteens oppfatning bør bevilgningene over kap. 336 og 341 til slike studier sees i sammenheng, ikke minst av hensyn til deltakeravgiften og for å utvikle en sterkere geografisk spredning av dette utdanningstilbudet. Komiteen vil derfor be departementet vurdere om støtten som gis til de private bedriftsøkonomiske skolene og distriktshøyskolene som har desentraliserte bedriftsøkonomiske studier, kan føres over kap. 341 Regionale høyskolestyrer. Kapitlets sluttsum blir da kr. 90 658 000. Kap. 340 Sakkyndige råd for høyskoler Rådenes rolle i høyere utdanning vil komiteen drøfte nærmere i forbindelse med behandling av St. meld. nr. 66 for 1984-85 om høyere utdanning. Komiteen har merket seg at det vil bli opprettet regionale samarbeidsorgan for etterutdanning av lærere, og at departementet i årene fremover vil legge vekt på å få til en økning i kurs- og etterutdanningsvirksomheten ved universitetene og høy skolene. Komiteen vil understreke at disse og andre tiltak for å intensivere etter-og videreutdanning av lærere er viktige, også i forbindelse med innføring av den reviderte Mønsterplan. Kap. 341 Regionale høyskolestyrer Komiteen er enig med departementet i at de regionale høyskolestyrer bl.a. gjennom tilsettingsprosessen, vil være viktige organer for å påse at høyskolene nytter ressursene best mulig og foretar omlegginger etter hvert som det viser seg at nye tiltak er viktigere enn tilbud som nå blir gitt. For øvrig viser komiteen til behandlingen av St. meld. nr. 66 for 1984-85 om høyere utdanning. Fra 1986 er bevilgning til studieringer på høyere nivå i voksenopplæringen overført fra Kirke- og undervisningsdepartementet kap. 286 til dette kapittel. Komiteen ser det positive i at midlene her kan samordnes med midlene under post 01.3 og 11.6 med sikte på å få mest mulig ut av de samlede bevilgninger. Komiteen vil imidlertid understreke at bevilgningen til studieringer på høyere nivå under voksenopplæringen i stor utstrekning har vært brukt desentralisert, og at dette bør fortsette, der det er behov for det. Komiteen minner om at spesielt kvinner har gjort bruk av denne utdanningsform for å skaffe seg kompetanse uten å måtte flytte. Komiteen vil fremheve opplysningsorganisasjonenes store innsats på dette området og forutsetter at midlene blir brukt i samarbeid med dem. Etter komiteens mening bør organisasj onene beholde sin sentrale rolle når det gjeldert studieringer på høyere nivå. Komiteen mener det er behov for noe større bevilgning på denne post, og vil foreslå en tilleggsbevilgning på post 71 på 1 mill. kroner. Fleirtalet, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, minner om at ei av dei viktigaste oppgåvene for dei regionale høgskolestyra er å medverke til å utvikle og utvide tilbodet av høgare utdanning i dei respektive regionane. Fleirtalet meiner at også andre former for desentralisert høgare utdanning enn studieringar bør vera ei naturleg arbeidsoppgåve for dei regionale høgskolestyra. Dei regionale høgskolestyra bør ha det regionale ansvaret for å samordne slike tilbod. Fleirtalet vil koma nærare attende til desse spørsmåla i samband med St. meld. nr. 66 for 1984-85 og Ot. prp. nr. 69 for 1984-85. Fleirtalet meiner at det må setjast av særskilte midlar til slike formål. Fleir talet vil streka under at økonomisk administrative og teknologisk orienterte fag bør prioriterast. Fleirtalet meiner at det i tillegg er nødvendig å auke talet på stillingar i sekretariata noko. Fleirtalet rår ut frå dette til at det vert oppretta 3 nye stillingar ved styresekretariata. Fleirtalet rår etter dette til at post 01 blir auka med 0,6 mill. kroner slik at sluttsummen for denne posten blir kr. 18 118 000. Vidare rår fleirtalet til at det vert oppretta ein ny post for ordinær desentralisert utdanning i regionane på 3 mill. kroner. Kap. 341 blir etter dette auka med i alt 4,6 mill. kroner slik at sluttsummen for kapitlet blir kr. 34 646 000. Kap. 342 Distriktshøyskolene Det er fortsatt stor søkning til distriktshøyskolene, og kandidatene får med få unntak arbeid etter avsluttet utdanning. Tross økning i studieplassene også i administrativ/økonomisk utdanning og EDB, er det fortsatt mangel på plasser i disse fag. Departementet understreker betydningen av at skolene hele tiden følger arbeidslivets behov, og omstiller seg ved å legge ned uaktuelle studieretninger og ta opp nye og etterspurte. Komiteen har merket seg dette og viser for øvrig til behandlingen av St. meld. nr. 66 for 1984-85 om høyere utdanning. Agder distrikshøyskole Prosjektadministrasjonsstudiet ved denne høyskolen er et ettertraktet og ganske enestående studium. komiteen foreslår at det opprettes en stilling i tillegg til den som er foreslått i budsjettproposisjonen. Til dekning av kostnadene foreslår komiteen en tilleggsbevilgning på post 01 med kr. 100 000. Telemark distriktshøgskole For å kunne gjennomføre det toårige studiet i praktisk kulturarbeid (kulturpolitikk/ mediafag), trenger skolen ytterligere 1 stilling. Komiteen foreslår at denne opprettes, og foreslår en tilleggsbevilgning på post 01 med kr. 50 000. Finnmark distriktshøgskole Til gjennomføring av studiet i ledelse, foreslår komiteen at det opprettes ytterligere 1 stilling ved høyskolen. Til dekning av kostnader foreslår komiteen en tilleggsbevilgning på post 01 med kr. 100 000. Nordland distriktshøgskole Komiteen er tilfreds med at det har vært mulig å starte siviløkonomutdanningen inneværende høst. Det er viktig at forholdene legges til rette slik at den foreslåtte tempoplan for utbyggingen kan holdes. Komiteen viser i den sammenheng til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1984-85 om at det må være mulig å starte rekrutteringen før stillingshjemlene er tildelt. Denne ordningen bør etter komiteens menig fortsette. Det er særlig den lange tilsettingsprosedyren for professorater som skaper problemer. Komiteen mener det kan være grunn til å gjennomgå rutinene med sikte på effektiviseringstiltak slik at behandlingstiden kan kortes ned, men vil komme tilbake til dette under behandlingen av St. meld. nr. 66 for 1984-85 - Om høyere utdanning. Komiteen ber departementet søke å finne ordninger slik at Nordland distriktshøgskole i utbyggingsfasen kan nytte stillingshjemlene i utdanningen også i den lange saksbehandlingstiden, og viser forsåvidt til de ordninger som ble iverksatt ved Universitetet i Tromsø i oppbyggingsperioden der. Komiteen viser til fiskerikomiteens merknader i Innst. S. nr. 10 for 1985-86 og slutter seg til ønsket om at den fiskeritekniske utdanningen ved Nordland distriktshøyskole kommer i gang så snart som mulig. I distrikshøyskolene er det 4 stillinger på overgangsstatus. Noen av disse var helt nødvendige stillinger som har vært besatt i mange år, og komiteen antar at de bør omgjøres til faste stillinger så snart det kan gis rom for det. Komiteen har ingen merknader til at det blir opprettet stillinger i forbindelse med organiseringen av fellesinstitusjonen Rogaland distriktshøgskole/Stavanger Ingeniørhøgskole og sivilingeniørutdanningen i Stavanger. Komiteen tar likevel ikke stilling til stillingskategorier i denne sammenheng ettersom organiseringen ikke er endelig fastlagt. Komiteen regner med at departementet bl.a. i samråd med de berørte institusjoner kan fastsette stillingskategorier og lønnsplassering i forhold til den organisasjonsplanen som blir val gt. Fleirtalet, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner det er nødvendig å styrka distriktshøgskulane såvel på personalsida som når det gjeld driftsmidlar og utstyr. Fleirtalet meiner ei slik styrking er nødvendig for å sikre at det faglege nivået og breidda kan haldast oppe samstundes som studenttalet aukar. Jf. framlegg under kap. 332. Fleirtalet vil vise til sine merknader om ulike typer midlertidige stillingar under kategori 07.10 Administrasjon. Fleirtalet foreslår at to stillingar ved Nordland distriktshøgskole, ein kontorassistent og ein teknisk assistent gis fast heimel. Fleirtalet rekna med at dei to heimlane kan finansierast ved overføring fra post 01.3 Bistillingar til post 01.1 Organiserte stillingar. Kapitlets sluttsum blir da kr. 299 179 000. Kap. 343 Pedagogiske høyskoler Komiteen er enig med departementet i at spesielle virkemidler, særlig den desentraliserte lærerutdanningen, har bidratt til å bedre lærersituasjonen i Nord-Norge. Men fjerningen av virkemiddelordningen i praktisk talt hele Nordland og store deler av Troms har igjen forverret lærersituasjonen der, særlig i kystkommunene. I Finnmark er fremdeles lærersituasjonen svært utilfredsstillende i mange kommuner og på alle trinn. Utviklingen bør derfor etter komiteens mening følges nøye, og studentopptaket vurderes i lys av denne. Komiteen minner om at reduksjon i lærernes lesetid, senking av elevtall i klassene og utvidet undervisning vil forsterke behovet for allmennlærere. Komiteen er ellers tilfreds med at det satses på utdanning i fag der det er mangel på lærere, bl.a. i EDB og kroppsøving. kapasitetsspørsmål i forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 66 for 1984-85 om høyere utdanning. Fortrinnsrett til inntak for funksjonshemmede i videregående skole vil bli innført fra høsten 1987. Dette forhold kre ver opprustning av spesialpedagogisk ekspertise i den videregående skole. Departementet opplyser at den spesialpedagogiske grunnutdanningen er godt utbygget ved høyskolene rundt om i landet. Spesialpedagogikk på 2. avdelingsnivå, rettet mot arbeid med barn og ungdom med tale-, syns- og hørselsproblemer og døvblinde gis ved Statens spesiallærerskole. Komiteen ber departementet være spesielt oppmerksom på denne høyskolens viktige oppgåver i forbindelse med kravene som vil bli stilt når fortrinnsretten skal innfries. Statens spesiallærerskole har også deltatt i et desentralisert prosjekt for spesialpedagogisk utdanning på Sandane. Komiteen foreslår at det bevilges kr. 400 000 til dekning av driftsutgifter slik at denne utdanningen kan fortsette for de studenter som er i gang. Komiteen mener det bør opprettes et studium i norsk folkemusikk, og vil foreslå at det legges til Akademiet i Rauland, i samarbeid med Telemark lærerhøgskole og det regionale høyskolestyret i Telemark. Komiteen foreslår opprettet 1 stillingshjemmel og en tilleggsbevilgning på post 01 med kr. 100 000 til dekning av den. Komiteen vil foreslå at 3-oppdragsstillingshjemler legges til dette kapittel, for at de pedagogiske høyskoler skal kunne påta seg eksterne oppgåver, som da forutsettes å finansere kostnadene ved stillingene. Fleirtalet i komiteen, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, peikar på at skal ein kunna gjennomføra ei desetralisert integrering av elevar med ulike lærevanskar i grunnskulen, samstundes som ein gjennomfører fortrinnsrett for funksjonshemma i vidaregåande skular, må utdaningskapasiteten ved Statens spesiallærarhøgskule aukast. Spesiallærarhøgskulen har eit særleg ansvar for at desse pedagogiske tiltaka skal lukkast, og skulen må difor byggjast ut og tilførast midlar i takt med dei oppgåvene skulen skal løysa. Fleirtalet foreslår at løyvinga til skulen blir auka med 600 000 kroner, delt med 250 000 kroner på post 01 Løn og godtgjerdsler, og 350 000 kroner på post 11. Varer og tenester utover det komiteen foreslår. ikke har foreslått bevilgning av det beløpet som må til for å fullføre moderniseringsarbeidet ved Nesna Lærerhøgskole. Dette medlem mener at det bør bevilges 5 mill. kr., slik at dette arbeidet kan fullføres. Kapitlets sluttsum blir da 472 234 000. Kap. 345 Kommunal- og sosialhøgskolar Komiteen viser til at Sosialdepartementet og Kultur- og vitenskapsdepartementet gjennom en arbeidsgruppe har søkt å kartlegge behovet for sosionomer og barnevernspedagoger. Arbeidsgruppen har konkludert med at det ikke er grunnlag for endringer i den samlede utdanningskapasiteten for sosialarbeidere. Komiteen er enig med departementet når det hevdes at fordi arbeidsmarkedet for nye sosionomer og barnevernspedagoger er godt, og tilgangsøkningen av sosialarbeidere nå er stor, kan det være aktuelt å vurdere utdanningskapasiteten på ny. Komiteen vil i denne forbindelse peke på at behovet for fagutdannet personale innen barne- og ungdomsvernet, særlig i Nord- Norge er stort, og det er reist krav om at det opprettes barnevernpedagogutdanning ved Nordland distriktshøyskole i Bodø. Komiteen vil be departementet vurdere dette nærmere. Komiteen viser til de foreliggende planer om sosialhøyskole i Florø. Et flertall i komiteen rådde til opprettelse av en slik skole i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1979-80. Komiteen har merket seg at departementet i St. meld. nr. 66 for 1984-85 om høyere utdanning konkluderer med å tilrå at sosialhøyskolen i Florø ikke blir opprettet. Departementet bygger denne tilrådingen i første rekke på materiale som er lagt fram om den regionale og nasjonale utdanningskapasiteten for sosionomer. Komiteen vil komme tilbake til spørsmålet under behandlingen av stortingsmeldingen. Kap. 346 Helsefaghøyskolene I forbindelse med innføringen av nytt inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner, foreslår departementet at staten overtar de fylkeskommunale helsefaghøyskolene fra 1. januar 1986. Komiteen er enig i dette. Komiteen er klar over at det er knyttet stor usikkerhet til denne overføringen. Bl.a. har undervisningspersonalet ved de fylkeskommunale skolenes arbeids- og sosiale vilkår som er kommet i stand ved lokale avtaler, og som ønskes videreført. Det er også uklart hvordan utgiftene til skolenes internatdrift skal ordnes. Komiteen har merket seg at det ikke vil være mulig å overføre internatene til nye eiere allerede fra 1. januar 1986. Komiteen mener at fylkeskommunene/Oslo kommune må sørge for at det nåværende boligtilbud for helsefagstudenter opprettholdes der det trengs inntil det er i orden med nyorganiseringen, jfr. budsjettproposisjonen side 201. Komiteen har merket seg at flere av de helsefaghøgskolene som staten nå overtar er svært små. Komiteen regner med at samarbeid og utvikling mot større organisatoriske enheter kan være nødvendig for å gi disse høgskolene vekstmuligheter innenfor begrensede ressursrammer. Komiteen antar at muligheten for samarbeidsløsninger kan bli større ved at høgskolene knyttes til det felles regionale høgskolestyret, men regner med å komme tilbake til dette under behandlingen av St. meld. nr. 66 for 1984-85 om høyere utdanning. Med full statsfinansiering av sykepleierutdanningen fra og med 1986 er et viktig mål nådd. Komiteen vil understreke at all utdanning av sykepleiere til enhver tid følger de helsepolitiske priori teringer. Komiteen vil derfor be om at det må være samsvar mellom Sosialdepartementets mål og de rammer som høyskolene gis gjennom høyskolesystemet. For å nå de helsepolitiske mål er det etter komiteens mening en forutsetning at utdanningskapasiteten for sykepleiere og enkelte andre kategorier helsepersonell blir økt, og at det sikres mer tilfredsstillende praksisundervisning enn tilfellet er i dag. Disse spørsmål vil for øvrig komiteen komme tilbake til under behandlingen av St. meld. nr. 66 for 1984-85 om høyere utdanning. Komiteen forutsetter at sykepleierutdanningen i Troms fylke gjennomføres i tråd med plantallene fra høyskolestyret i fylket. De private helsefaghøyskolene vil få 100 pst. statstilskudd i 1986, og etter samme størrelse som fylkeskommunene har gitt. Komiteen viser til at tilskuddet også skal inkludere husleieutgifter. Komiteen er kjent med at slike forutsetninger ikke er fulgt i budsjettproposisjonen, og går ut fra at dette blir klargjort ved revurdering av tilskuddene til den enkelte skole. Komiteen viser til at mange av høyskolene er i en vanskelig situasjon når det gjelder lokaler. Komiteen regner med at departementet vil finne snarlige løsninger for de skoler som i dag har lite tilfredsstillende arbeidsforhold for studenter og lærere. Komiteen vil be om at byggeplanene for det såkal te Prof. Dahlsgate-prosjektet nå blir realisert. er etter komiteens mening et framtidsrettet tiltak som ikke minst vil komme funksjonshemmede og eldre til gode. Komiteen mener at dette vil kunne bli et viktig ledd i forebyggende helsearbeid. For å bedre tilgangen på utdannede sykepleiere i Nord-Norge vil komiteen i samråd med departementet foreslå at det i tillegg til det planlagte studentantall i Harstad tas opp 5 studenter. Komiteen vil foreslå en tilleggsbevilgning på 113 000 kroner for dette formål på post 60. Departementet opplyser at man nå drøfter med Sosialdepartementet opptak av 20 sykepleiestudenter ekstra i Tromsø, som et engangstiltak høsten 1986. Det er praktisk gjennomførlig til en kostnad av ca. kr. 260 000 i 1986. Komiteen vil se det som meget positivt om dette kunne realiseres i samarbeid med Sosialdepartementet, og vil foreslå en bevilgning til formålet på 137 000 kroner på post 60. Komiteen foreslår en bevilgning på til sammen kr. 250 000 på post 60. Kapitlets sluttsum blir da kr. 304 870 000. Kap. 348 Ingeniørhøyskolene Bevilgningen over kapitlet har steget med 9,5 pst. fra 1985 til 1986, og omfatter nå 11 ingeniørhøyskoler mot tidligere 12, idet Rogaland ingeniørhøyskole er ført under kap. 342 etter integreringen med Rogaland distriktshøyskole. Komiteen er tilfreds med at det er blitt rom for bevilgning til bygg ved Horten ingeniørhøyskole. Komiteen er kjent med at Vestfold fylkeskommune har reist spørsmål om planleggingsmidler til samlokalisering av Horten Ingeniørhøgskole og Tønsberg Maritime Høgskole. Det er vist til at besparelsene ved en slik samlokalisering vil bli 35 mill. kroner. Komiteen mener at denne samlokaliseringstanken er i tråd med intensj onene i St. meld. nr. 66 for 1984-85 om høyere utdanning. Komiteen understreker at slik samlokalisering har stor betydning for næringslivet og den framtidige sysselsetting i fylket. I forbindelse med midlene som budsjettproposisjonen er satt av til nybygg for Horten Ingeniørhøgskole, vil komiteen understreke Vestfold fylkeskommunes ønske om felles planlegging og prosjektering, og ber om at dette blir fulgt opp. Komiteen mener at den tilsvarende avtale som Buskerud fylke har for Kongsberg ingeniørhøyskole må oppfylles så raskt som mulig. Etter komiteens mening bør departementet vurdere om nybygg ved Trondheim ingeniørhøyskole, som er et mindre prosjekt, kan løses parallelt. Komiteen er kjent med behovet for bygg ved Agder ingeniør- og distriktshøyskole i Grimstad og at prosjektering er i gang. Komiteen vil drøfte også ingeniørhøyskolene i full bredde under behandlingen av St. meld. nr. 66 for 1984-85 om høyere utdanning, men vil allerede nå peke på de mest presserende oppgåver, som også departementet omtaler i budsjettproposisjonen: 1. Lærerrekrutteringen er meget vanskelig ved høyskolene. Det er både mange stillinger som er übesatte fordi det ikke finnes søkere, og gjennomsnittsalderen er ved mange skoler forholdsvis høy. Lønnsmessige forskj eller i forhold til næringslivet er ett problem som departementet omtaler, og komiteen gir tilslutning til de anstrengelser som gjøres i denne sektor. Komiteen vil også peke på at stipendordninger, muligheter til studiereiser, etterutdanning og faglig fornyelse er viktige elementer som kan bedre situasjonen. Komiteen vil peke på at p.g.a. forskjellig utvikling og historie for de to skoleslag, er forholdet nå at distriktshøyskolene har adskillig høyere beløp til disposisjon pr. lærer til vikar- og stipendutgifter og til reiser. Dette bør rettes opp. Komiteen vil fremheve kompetansesentrenes betydning for faglig fornyelse og utvikling ved ingeniørhøyskolene. Der slike sentra finnes, har miljøet bidratt til øket kompetanse ved skolene. 2. Behovet for fornyelse og opprustning av bygg og lokaler. Komiteen viser til sine tidligere merknader i Budsjett-innst. nr. 12 for 1983-84 og samme innstilling for 1984-85. 3. Utstyr. Utviklingen av skolene til 3-årig ingeniørutdanning og den raske tekniske utvikling forsterker behovet for midler til fornyelse og komplettering av utstyr. Behovet for ingeniører vil fortsatt være stort i årene som kommer. Når ungdomskullene reduseres er det viktig at de evnemessige ressurser som finnes blir utnyttet. Også av den grunn bør jenter etter komiteens mening moti veres til å ta teknisk utdannelse, her finnes store ikke-utnyttede reserver. Orientering, og inspirasjon til å velge matematikk og fysikk i videregående skole, er viktig i denne sammenheng. Komiteen vil peke på at de kvinnelige ele vene ved ingeniørhøyskolene burde kunne delta i denne orienteringen. Med beskjedne midler til dekning av reiser m.m. elever i vidergående skole. Komiteen ber departementet vurdere dette i budsjettsammenheng. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at det er behov for økt satsing på ingeniørhøgskolene. F ler tal let vil derfor foreslå at det bevilges kr. 2 000 000 på post 46 til planleggings- og prosjekteringsmidler, ved at en i 1986 kan starte planarbeidet med nybygg ved ingeniørhøgskolene i Kongsberg, Trondheim og Grimstad. Flertallet vil be om at prosjekteringsarbeidet for disse skolene ikke forsinkes, og at byggeprosjektene blir reelt vurdert for byggestart henholdsvis i 1987 og 1988. F ler tal let vil dessuten under kap. 332 foreslå øremerkede midler til ingeniørhøgskolene. Det vises til merknadene under dette kapittel. Kapitlets sluttsum blir da kr. 266 898 000. Kap. 349 Maritim høgskoleutdanning Komiteen er enig med departementet i at etterspørselen etter studieplasser i tekniske og økonomiske fag gjør det lite aktuelt å legge ned noen maritime høgskoler. Derimot kan det, slik departementet påpeker, være nødvendig at noen høgskoler omdisponerer ressurser fra sertifikatrettet maritim utdanning til teknisk og økonomisk utdanning for annen virksomhet, i samsvar med behov i den enkelte region. Dette forutsetter samarbeid mellom maritime høgskoler og andre fagmiljø, særlig med distriktshøgskoler og ingeniørhøgskoler. Komiteen mener at forholdene må legges til rette for et slikt samarbeid ved at staten så snart som mulig overtar de maritime høgskolene og knytter dem til det regionale høgskolesystemet. Komiteen ber departementet vurdere om dette kan skje i 1987. Komiteen er enig i at det normalt bør være studentgrunnlag for 15-25 studieplasser for å opprettholde et tilbud, men vil også påpeke at geografiske forhold og totalt antall studieplasser og studietilbud i regionen bør tillegges vekt ved en slik vurdering. Komiteen er enig i forslaget om 20 nye studieplasser ved de maritime høgskolene, og forutsetter at forslaget om fordeling av disse plassene er basert på søkningen til de forskjellige høgskolene. Komiteen viser til at departementet under «Endring i problemstillingar dei næraste åra» omtaler tilbudene innen fiskerifag ved Nordland distriktshøgskole. Komiteen mener at post 70 Til disposisjon for departementet også bør stå til disposisjon for fiskeriteknisk utdanning i Bodø, og at de kan søke om midler fra denne posten. Komiteen viser ellers til sin merknad under kap. 342, og til Budsjett-innst. S. nr. 10 for 1985-86. Komiteen viser ellers til St.meld. nr. 66 for 1984-85, og behandlingen av denne. KATEGORI 08.50 SÆRSKILTE FORSKNINGSFORMÅL Komiteen har merket seg at bevilgningene til forskningsformål under Kulturog vitenskapsdepartementet har fått en økning på 11,0 pst. For budsjettet totalt er økningen til forskningsformål 9,8 pst. Til tross for at bevilgninger til forskningsformål skal være blant de høyest prioriterte forslag til statsbudsjettet for 1986, vil komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, gi uttrykk for at økningen er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for statsbudsjettet. Her er økningen på 14,5 pst. eksklusive lånetransaksj oner. F 1 erta 11 e t mener at det er helt nødvendig å sørge for en ytterligere styrking av langsiktig og kompetanseoppbyggende forskning, og vil komme tilbake til dette under kap. 360. Tilskudd til Norges almenvitenskapelige forskningsråd. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at mens bevilgningene til forskning viste nedgang i andel av BNP i perioden 1977-81, har bevilgningene siden 1981 vist realvekst hvert eneste år. For 5-årsperioden 1981-86 er forskningsbevilgningene på statsbudsjettet økt fra 2 054 mill. kr. i 1981 til 3 524 mill. kr. i 1986, eller med 1 470 mill. kr. Det tilsvarer en økning på 71,6 pst. eller gjennomsnittlig 14,3 pst. pr. år. Samtidig har Regjeringen siden 1981 stimulert til betydelig privatfinansiert forskning. Mindretallet vil uttrykke tilfredshet med den betydelige realvekst forskningen får i 1986. Mindretallet vil allikvel uttale at det er helt nødvendig å sørge for en ytterligere styrking av langsiktig og kompetanseoppbyggende forskning. Komiteen har lagt merke til at Regjeringen i sitt forslag om å satse på følgende fem hovedinnsatsområder: - Informasjonsteknologi/telematikk - Bioteknologi (med havbruk) - Forskning knyttet til olje- og gassvirksomhet - Organisasjons-, ledelses- og styringsproblemer - Tradisjons- og kulturformidlende forskning ikke har vurdert og innarbeidet de kommentarer og forslag som komiteen ga uttrykk for i sin innstilling (Innst. S. nr. 316 for 1984- 85, til St.meld. nr. 60 om forskning i Norge. Særlig vil komiteen trekke fram behovet for forskning om de sosiale og kulturelle konsekvenser innenfor de teknologiske hovedinnsatsområdene, behovet for langsiktig kompetanseoppbygging og behovet for å øke andelen kvinnelige forskere på disse feitene. Komiteen vil be om at Regjeringen legger vekt på disse faktorer i den videre utforming av programmene. Regjeringen har heller ikke kommentert komiteens forslag om et sjette hovedinnsatsområde - helse, miljø og levekår. Komiteen mener det er nødvendig med en programsatsing med siktemål å medvirke til å videreutvikle velferdssamfunnet, utjevne levekårene, forbedre livsmiljøet og effektivisere ressursutnyttingen. Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil komme tilbake til dette under kap. 360. Tilskudd til Norges almenvitenskapelige forskningsråd. Etter flertallets vurdering er forslag til økning av forskningsrådenes budsjetter for 1986 ikke tilstrekkelige til å gi dem den tiltenkte rolle og slagkraft som viktige forskningsstrategiske organer. Med den realøkning Regjeringen hittil har lagt opp til, vil det ta for lang tid før dette kan realiseres. Flertallet vil derfor for sin del komme tilbake til dette under kap. 360. Tilskudd til Norges almenvitenskapelige forskningsråd. Flertallet vil også understreke betydningen av at reduksjonen av forskningsrådenes andel av tippemidlene blir reelt kompensert. Mindretallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, konstaterer med tilfredshet at NAVF ved bevilgningene for inneværende år og for 1986 vil få en betydelig vekst, ved at bevilgningene totalt øker med 35,6 pst. En del av økningen er øremerket nye forskningsformål. Dette viser at Regjeringen legger stor vekt på kompetanseoppbygging. Komiteen er enig i at det nå er ønskelig å vurdere hensiktsmessigheten av en tiltakende øremerking til enkelttiltak innenfor forskningsrådenes samlede bevilgninger utover hovedinnsatsområdene, og regner med at dette spørsmål vil kunne avklares i neste års budsjettframlegg. Kap. 360. Tilskudd til Norges almenvitenskapelige forskningsråd Regjeringen foreslår at statstilskudd og tippemidler til NAVF tilsammen økes med 15,6 pst. I tillegg til dette disponerer NAVF en andel av kap. 332 og kap. 367. Komiteen vil vise til sine uttalelser til St. meld. nr. 60 Om forskningen i Norge, som understreker betydningen av økt satsing på grunnforskning og langsiktig kompetanseoppbygging. Komiteen er kjent med at NAVF allerede i juli i år la fram en plan for forskning om helse, miljø og levekår som oppfølging av Stortingets forslag og at NAVF har omprioritert egne midler til fordel for dette området. På 1986-budsjettet har NAVF satt av ca. 2,5 mill. kroner som startbevilgning for en virksomhet innen hovedinnsatsområdet, og et omfattende plan- og utredningsarbeid er i gang. Komiteen har merket seg at NAVFs plan legger vekt på områder som er helt sentrale innenfor innsatsområdet, idet målsettingen er å - øke kvaliteten og effektivisere ressursutnyttelsen i helsetjenesten - forebygge sykdom og fremme helse ved forskning om menneskenes sosiale, økonomiske og fysiske miljø - styrke det kunnskapsmessige grunnlag for velferdsstaten gjennom forskning om befolkningens levekår. Komiteen har videre merket seg at planen forutsetter et tverrfaglig samarbeid mellom medisinere og samfunnsvitere. Komiteen vil gi uttrykk for at den sterke satsing i statsbudsjettet på helse- og sosialsektoren må følges opp gjennom forskning. Det må legges opp en strategi for forskning som rettes inn både mot helse- og velferdspolitiske målsettinger. Dette er i overensstemmelse med de sterke anbefalinger Verdens helseorganisasjon har lagt fram. Komiteen forutsetter at det vil skje en opptrapping av virksomheten i 1987. Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår at det innenfor NAVFs budsjett øremerkes 1,5 mill. hovedinnsatsområdet helse, miljø og levekår. Dette vil sammen med NAVFs egen avsetning gi grunnlag for oppstarting av innsatsområdet i 1986. Når det gjelder NAVFs rolle innenfor hovedinnsatsområdene bioteknologi og informasjonsteknologi, er denne ikke omtalt under NAVFs budsjettkapittel. Komiteen forutsetter at Regjeringen også vil trekke NAVF inn i planlegging, utforming og gjennomføring av disse innsatsområdene og viser for øvrig til sine merknader under kategori 08.50 - Særskilte forskningsformål. Komiteen er fornøyd med at «tradisjons og kulturformidlende forsking» kan starte opp som hovedinnsatsområde for 1986, og at arbeidet med å omgjøre RFSP til et eget forskningsråd for anvendt samfunnsforskning er kommet i gang. Videre sikres NAVFs kvinneforskningssekretariats drift også i 1986. Komiteen er kjent med at NAVF har Kvinneforskningssekretariatets framtid etter 1986 oppe til vurdering og regner med å få denne saken til drøfting i forbindelse med neste års budsjettforslag. Komiteen viser her for øvrig til sin uttalelse til St. meld. nr. 60, der behovet for å fremme og koordinere kvinneforskningen på nasjonal basis blir understreket. Komiteen er kjent med at det i NAVF er utarbeidet forslag til forskningsprogram om kvinnemishandling. Det vises for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 11 for 1984-85 hvor sosialkomiteen bemerket under kap. 603: «Komiteen er kjent med at det foreligger søknader fra kvinneforskere om prosjekter som vedrører kvinnemishandling, voldtektsofre og incestofre. Det er etter komiteens mening viktig at disse prosjektene blir prioritert og realisert.» Justisdepartementet har tatt initiativ overfor NAVF for å bruke forskningsmidler til et forskningsprogram om mishandling. Et slikt program er nå utarbeidet av et utvalg, med representanter fra Justisdepartementet, Forbruker- og administrasjonsdepartementet og Sosialdepartementet. Komiteen er kjent med at NAVF har avsatt budsjettmidler til dette forskningsprogrammet i 1986. Komiteen forutsetter at det skaffes til veie eventuelle ytterligere midler fra de berørte departementer, slik at programmet kan bli realisert. Medlemmene fra Arbeiderpartiet vil foreslå at kap. 360 økes med 11 mill. kroner til kr. 84 954 000. Etter dette mindretalls oppfatning bør denne økningen på 11 mill. kroner i hovedsak knyttes til rekruttering og prosjektstøtte og til en viss grad til utstyr. Medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til merknad under kap. 368 post 79 og gjer framlegg om å redusere tilskottet til NAVF kap. 360 med 1 mill. kroner. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den opptrappingsplan for grunnforskningen i Norge som blant annet Gjærevoll-utvalget har foreslått. Dette medlem foreslår derfor en økning på kap. 360 med kr. 25 millioner. Ettersom komiteen ikke har noe flertallsforslag, går det største fraksjonsforslaget inn som komiteens innstilling. Komiteens innstilling blir dermed Arbeiderpartiets forslag om økning av 11 mill. kr. Kapitlets sluttsum blir da kr. 84 954 000. Kap. 363 Norsk utenrikspolitisk institutt Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til komiteens tidligere merknader om nye vedtekter for instituttet og om behovet for økt forskningsinnsats vedrørende internasjonale forhold. Flertallet er kjent med at instituttets råd har gitt uttrykk for det syn at prinsippet om forskningens frihet og instituttets uavhengighet ikke er tatt hensyn til i de nye statuttene. F 1 e r t a 11 e t vil understreke viktigheten av at det ikke kan reises tvil om disse prinsippene. Flertallet vil derfor be departementet om å vurdere de nye vedtektene på ny i samarbeid med instituttets styre og råd. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at prinsippet om instituttets uavhengighet er understreket i de nye vedtektenes § 1, og at et flertall av de nye styremedlemmene skal oppnevnes blant Rådets medlemmer, som på forhand er utpekt på et rent faglig grunnlag. Mindret all et mener hensynet til forskningens frihet og instituttets uavhengighet dermed er tilfredsstillende ivaretatt. På denne bakgrunn tar mindretallet til etterretning at det er fastsatt nye vedtekter i Statsråd. Kap. 368 Tilskudd til andre vitenskapelige formål Statsstipendordningen En vesentlig del av bevilgningene under kapitlet gjelder statsstipendiater. det foreslått at 6 nye personer får statsstipend: Lillemor Johnsen, Ørnulf A. Hodne, Georg Johannesen, Øistein Parmann, Bjørn Stabell og Ulf Stabell. Komiteen er tilfreds med at departementet har funnet økonomisk rom for å foreslå 6 nye statsstipendiater for 1986 og at komiteens henstilling om å vurdere tildeling av statsstipend innen området folkeminnetradisjoner, hvor anbefalinger foreligger, er fulgt opp ved departementets forslag om tildeling av nye statsstipend for 1986. Komiteen konstaterer at det er enighet mellom departementet og komiten i synet på statsstipend som en meget tjenlig og smidig ordning. Komiteen er enig med departementet i at en har ansvar for stipendiatene når de først er kommet med i ordningen, seiv om et stipend formelt er bevilget av Stortinget for ett år. Post 73 Fridtjof Nansens Institutt Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget gjentatte ganger har understreket betydningen av forskning på Polarspørsmålene. Det vises bl.a. til fjorårets budsjett-innstilling og til utenriks- og konstitusjonskomiteens innstilling om Polarmeldingen (St.meld. nr. 26 for 1982-83), hvor det ble bedt om at Fridtjof Nansen- Stiftelsen ble gitt «ressurser som muliggjør en utvidelse av denne side av Stiftelsens virksomhet». Flertallet vil foreslå at posten økes med kr. 500 000, slik at Instituttet kan føre videre den samfunnsvitenskapelige polarforskningen, ved å knytte til seg forskere og bibliotekar - slik Instituttet har søkt om. Post 79 Andre tilskudd Alternativ Framtid For 1985 bevilget Stortinget under denne posten 1 mill. kroner til prosjektet Alternativ Framtid. Dette er en oppfølging av en tildeling på 1,2 mill. kroner som Stortinget ga i 1983 til et forprosjekt. Oppdragsgivergruppen hadde opprinnelig tenkt seg et budsjett for totalprosjektet på om lag 100 mill. kroner for en 10-års periode. Senere er dette anslaget endret nedover i tråd med den økonomiske opptrappingsplan som NAVFs nordiske faglige vurderingsgruppe har foreslått i sin rapport om forprosjektet av 8. oktober 1984. Der foreslås følgende opptrappingsplan for de 4 første årene av prosjektet: Vurderingsgruppen skriver: «Det må videre anses som viktig at finansieringen sikres for fire år. Etter tre års arbeid kan prosjektets samlede varighet og økonomiske størrelse diskuteres grundig uten at den pågående virksomhet behøver avbrytes. Anslaget for 1988 forutsetter et nivå for virksomheten som er tilstrekkelig til å forberede en videreføring eller til avrundig av programmet Søknadsbeløpet for 1986 på 4,3 mill. kroner samsvarer med det beløp vurderingsgruppen har foreslått for 1986. Flertallet i kirke- og undervisningskomiteen (medlemmene i A, Kr.F. og Sp) har tidligere omtalt Alternativ Framtid som et «meget verdifullt» initiativ. (Budsjett-innst. S. nr. 12 1984-85) og sagt at det «mener den siste bevilgningen er et uttrykk for at det mener at prosjektet skal videreføres også de nærmeste årene, og regner med at departementet følger opp dette i de kommende budsjetter». (Komitéinnstillingen vedrørende St.meld. nr. 60 for 1985-86.) Departementet har ikke fulgt opp dette. Det er ikke ført opp ny bevilgning for Alternativ Framtid for 1986.1 teksten til kap. 368, post 79 i St.prp. nr. 1 for 1985-86 har Kulturog vitenskapsdepartementet imidlertid et forslag til en ny framgangsmåte for den videre finansiering av prosjektet: «Departementet har ikkje funne det rett å øyremerke et tilskott til Alternativ Framtid-prosjektet i 1986, men at en eventuelt må søkje støtte innanfor den budsjettramma som NAVF har og med vanleg forskningsfagleg handsaming». Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil bemerke at det er to forhold som gjør at dette forslaget ikke følger opp komiteens oppfordring til departementet: - Søknadsfristen for bevilgninger fra NAVF for 1986 utløp 15. mai 1985. Den framgangsmåten som er foreslått, har ikke vært kjent for NAVF. NAVF har allerede reelt sett disponert sine midler for 1986. Det er ikke fremmet forslag om bevilgninger eller avsatt midler til Alternativ Framtid. - Prosjektets faglige innhold og innretning er slik at det ikke lett lar seg innpasse i NAVF-strukturen. Deler av prosjektet vil klart falle utenfor det som er NAVFs tradisjonelle ansvarsområde. En faglig plassering av prosjektet under NAVF ville dermed bety en deling av prosjektet. Dette ville bryte med prosjektets idé og forutsetninger og gjøre det til noe helt annet enn hva det opprinnelig var tenkt. Grunnlaget for prosjektet ville dermed falle bort. I løpet av 1985 er prosjektet kommet godt i gang. Det er dannet et faglig nøyt kvalifisert styre for prosjektet. Det er utarbeidet et reglement med klar ansvarsfordeling mellom bl.a. styre og oppdragsgivere. Prosjektet er etablert i nyinnredede lokaler og har fått administrativt personale. En forskerstilling er under tilsetting. Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser derfor med undring på at det fra Regjeringens side ikke er foreslått noen ny bevilgning for 1986. Flertallet mener at prosjeket kan bli et viktig incitament i den politiske debatten om framtidsalternativene. Flertallet er klar over at Alternativ Framtid-prosjektet er spesielt og særlig krevende. Flertallet mener at prosjeket må fmansieres fast over denne post på statsbudsjettet. Flertallet foreslår 3 mill. kroner for 1986. Prosjektet må også få bevilgninger de kommende år med utgangspunkt i planene fra NAVFs nordiske faglige vurderingsgruppe. Et mindretall i komiteen, medlemmene fra Høyre, mener at Alternativ Framtids forskningsprogram bør søke støtte innenfor NAVFs ordinære budsjettramme på linje med andre prosjekter og etter vanlige forskerfaglige kriterier. Det bør skilles mellom utredning og forskning. Dette mindretall finner det naturlig at initiativtageme bak prosjektet også yder økonomisk støtte ikke minst til utredningsdelen av programmene. Eit anna mindretal i komiteen, medlemane frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, ser det som vesentleg at dette prosjektet vert tilført midlar slik at det kan gjennomførast i samsvar med dei planane NAVF sitt nordiske faglege utval har lagt opp til. I det dette mindretal viser til at departementet gjer framlegg om at dette prosjektet må søkje støtte innafor budsjettramma til NAVF, vil dette mindretal gjere framlegg om at det vert oppretta ein ny underpost på kap. 368 post 77 Alternativ Framtid. På denne posten vert det løyvt 2 mill. kroner. Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon har søkt om statsstøtte. Flertallet viser til at FAFOs største oppdragsgiver er staten, ved departementene og den øvrige statsforvaltning. Flertallet mener det vil være naturlig at FAFO også kan få generell statsstøtte og ber departementet vurdere dette. Et mindretall i komiteen, medlemmene fr a Høyre, mener at spørsmålet om ulike forskningssentre tilknyttet interesseorganisasjoner som skal få statstøtte bør tas opp i prinispiell sammenheng. Dette mindretall vil derfor ikke ta stilling til om FAFO bør motta slik støtte. Kapitlets sluttsum blir da kr. 16 081 000. KATEGORI 08.60 KULTURFORMÅL Komiteen viser til Innst. S. nr. 132 for 1984-85. Komiteen meiner det er særleg viktig å følgje opp drøftinga om auka eigeninntekter og ber departementet leggje vekt på dette spørsmålet vidare framover. Komiteen viser vidare også til Budsjett-innst. S. I (s. 27) vedrørande talspelet Lotto. Komiteen meiner den avgrensinga av kulturomgrepet som er lagt til grunn i Budsjett-innst. S. I samsvarar godt med den avgrensinga som er nytta i Innst. S. nr. 132. Komiteen reknar såleis med at den delen av overskottet frå talspelet Lotto som skal nyttast til kulturføremål skal gå til kulturaktivitetar innafor det kulturomgrep som er lagt til grunn i Innst. S. nr. 132. Komiteen viser til at det er lagt opp til særskilte finansieringsordningar for idretten, jfr. m.a. behandlinga av Ot.prp. nr. 9 for 1984-85. Kap. 375. Rammetilskot til kommunale kulturføremål Komiteen vil streka under at det er gjennom eit samspel mellom offentlege løyvingar og eit aktivt lokalt kulturarbeid ein kan makta å skapa eit meir likeverdig kulturtilbod for heile landet. Komiteen er samd i at kulturarbeidet må desentraliserast. Både avgjerdsmakt og reell økonomisk styring må i stor mon leggjast til lokale styringsorgan i samsvar med intensjonane i nytt inntektssystem. Komiteen har merka seg at det er stor kulturell aktivitet i lokalsamfunna, og meiner at overføringane til kommunar og fylkeskommunar har medverka positivt til dette. for oss alle. Komiteen meiner impulsar utanfrå i mange høve er ein kulturell rikdom, men kan og føra til svekking og utvatning av vår eigen identitet. Det er difor viktig å styrka vår eigen kulturarv og utvikla vårt eige kulturelle miljø både sentralt og lokalt. Komiteen oppmodar departementet om at rammeløyvingane til kulturarbeid i kommunar og fylkeskommunar må få reell auke i åra som kjem, slik at det lokale kulturarbeidet kan utviklast vidare i positiv lei. Flertallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at disse partier i Innst. S. nr. 132 for 1984-85, understreket tre hovedområder som måtte prioriteres høyt denne perioden. Ett av disse var å styrke det lokale kulturtilbud. Flertallet mener derfor at det må være en reell vekst i rammebevilgningene til kulturformål i kommunene de neste åra, og regner med at dette vil bli fulgt opp allerede i 1987-budsjettet. Eit mindretal, medlemane frå Arbeidarpartiet, meiner at sektorløy vinga til kulturføremål i kommunar ikkje syner sterk nok vilje til å satsa på desentralisert kultur og kulturarbeid. Framlegget frå departementet har ein auke frå inneverande år på berre om lag 6 pst. Det dekkar så vidt prisstigninga, men gjev ikkje grunnlag for auka aktivitet. Dette mindretalet meiner at skal det lokale kulturarbeidet makta løysa oppgåvene i lokalsamfunna, må det kommunale tilskottet aukast vesentleg. Dette mindretalet føreslår at kap. 375 Rammetilskot til kommunale kulturføremål blir auka med 10 millionar kroner, - til 136 592 000 kroner. Et annet mindretall, komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, mener at rammetilskuddet til kulturformål i kommunene er foreslått altfor lavt fra Regjeringens side. Det tilskuddet som er foreslått for 1986 vil overhodet ikke sette kommunene i stand til å ivareta de viktige kulturpolitiske oppgåver som nå ligger nedfelt i en rekke offentlige dokumenter, bl.a. Innst. S. nr. 132 for 1984-85. Dette medlem foreslår en økning av rammetilskuddet til kommunene på 100 mill. kroner. Dette er et ledd i en opptrapping av kulturbudsjettet til 1 pst. av statsbudsjettet, noe som må anses som et minimumskrav i en kulturnasjon. Kap. 376 Norsk kulturfond Komiteen har med tilfredshet merket seg at bevilgningene til kunstnersentrene og Teaterverkstedet i Nord-Trøndelag er ført opp med direkte bevilgninger på kap. 380 og 382. I inneværende år er det bevilget 2 mill. kr. til innkjøp av kvalitetsfonogram. Komiteen er enig i at denne ordningen videreføres i 1986, i minst samme omfang som i år. Komiteen vil minne om den sentrale og viktige funksjon Norsk kulturråd har, både som igangsettende og gjennomførende organ. Komiteen vil derfor understreke nødvendigheten av at bevilgningene til fondet økes de kommende år, slik at Norsk kulturråd gis mulighet til å fylle den oppgaven det er pålagt av Stortinget. Post 50 Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at innkjøpsordningen for barne- og ungdomslitteratur bør fordobles fra 1 000 til 2 000 innkjøpte eksemplarer. Dette bl.a. med sikte på å styrke vanskeligstilte skolebibliotek. Flertallet mener videre at det er behov for å støtte utvikling og produksjon av norsk kvalitets video. Også støtten til tidsskrift, ny norsk dramatikk, samisk kultur, kulturvirksomhet blant innvandrere og lokale kulturbygg bør økes vesentlig. Idet det vises til merknadene under kap. 380, mener flertallet dessuten at det bør settes i gang egne prosjekter for formidling av billedkunst og kunsthandverk. Et mindretall i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår derfor at post 50 økes med 16,5 mill. kroner til 94,8 mill. kroner. Et annet mindretall, komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, foreslår at post 50 økes med kr. 40 mill. for best mulig å ivareta disse og andre viktige oppgåver som Norsk kulturråd er pålagt, blant annet en økt støtte til de regionale kunstnersentrene. Post 51 Komiteen har merket seg at det er avsatt 10 mill. kr. til Norsk kassettavgiftsfond i 1986, en fordobling siden 1983. Komiteen vil minne om at statens inntekter av kassettavgiften i 1984 var på ca. 27 mill. kr. Komiteen er kjent med at søknadene til Kassettavgiftsfondet i 1984 utgjorde 81,5 mill. kr. og i 1985 88,5 mill. kr. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil dessuten minne om at Stortingets forutsetning ved innføring av kassettavgiften var at avgiftsmidlene skulle brukes til å styrke norsk kulturliv. For å sikre denne tilbakeføringen ble fondet dannet til støtte for norske opprettshavere og utøvende kunstnere og til støtte for produksjon og formidling av norsk fonogram og videogram. Flertallet er betenkt over den store differansen mellom de inntekter staten har på kassettavgiften, og det som overføres til Norsk kassettavgiftsfond. Flertallet henstiller derfor til departementet om å sørge for at det blir bedre samsvar mellom statens inntekter av kassettavgiften og bevilgningene til Norsk kassettavgiftsfond på budsjettet for 1987. Medlemane frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1984-85, og vil be departementet vurdere dei problem som er oppstått i kjølvatnet av kassettavgiftene. Desse medlemane reknar med at desse problema vil bli forsterka når Sverige innfører eins og lægre satsar 1. januar 1986, og vil difor be departementet følgja utviklinga på dette feltet nøye. Medlemmene fra Arbeiderpartiet foreslår at post 51, Norsk kassettavgiftsfond, økes med 5 mill. kroner til 15 mill. kroner. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at post 51 økes slik at posten samsvarer med inntektene fra kassettavgiften. For 1986 er dette om lag 20 mill. kroner. Kap. 377 Nordiske kulturformål Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1984-85. Komiteen vil igjen understreke behovet for økt produksjon av spillefilm for såvel videogram som fjernsyn og kino. Også behovet for andre typer fjernsynsprogrammer vil øke kraftig i tiden som kommer. Komiteen viser i denne sammenheng bla. til utviklingen av Tele-X. Komiteen mener det kan bli nødvendig å gå inn med felles nordiske initiativ og tilskudd for å øke film- og programproduksjonen i Norden. Kap. 378 Kulturbygg Post 71 Lokale kulturbygg Komiteen har merka seg at stønadssatsane frå 1. januar 1985 er auka for Sør- Noreg frå kr. 500 000 til 1 mill. kroner. Komiteen tok i Innst. nr. 132 for 1984-85 opp spørsmålet om at også organisasjonseigde forsamlingslokale kan få statstilskot frå denne posten. Komiteen har merka seg at departementet har vurdert denne saka, men ikkje har funne rom for utviding av noverande ordning i 1986. Komiteen viser til tidlegare einstemmige komitéhandsaming, og ber om at denne saka kjem med i neste års budsjett. Komiteen viser til at det i 1985 låg føre 187 søknader med ein samla søknadssum på 97 mill. kroner. Dette viser at behovet for statsstøtte er stort. Komiteen reknar med at det vil bli tatt omsyn til dette ved fordeling av Lottoinntektene som er øyremerka til kulturformål. Komiteen viser til tidlegare merknad om at det er naudsynt med eit betydeleg offentleg investeringstilskot til kulturbygg. I Innst. S. nr. 132 for 1984-85 blei det peika på at det er stor mangel på eigna kulturbygg som tilfredsstiller dei einskilde kulturaktivitetane sine ulike behov. På eit visst nivå vil kulturaktivitetar stille slike krav til lokalitetar og utstyr at kravet om spesialbygg er riktig. Det må vera eit naturleg ansvar for fylkeskommunane og kommunane å utvikle planar for dei kulturbygg og -anlegg som den konkrete aktivitetsutviklinga syner at der er behov for. For kulturbygg som dekkjer ein region eller eit større område enn ein kommune kan det vere naturleg at fylkeskommunen vert tillagt samordningsfunksjonen. Komiteen vil derfor be departementet ta initiativ til at slik planlegging kjem i gang, og viser elles til sine merknader i Innst. S. nr. 132 for 1984-85. Komiteen vil særleg peika på at ved planlegging og bygging av kulturbygg og anlegg, må forholda leggjast til rette for dei funksjonshemma, slik at dei på lik linje med andre kan delta i kulturaktivitetar. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at investeringer i lokale og nasjonale kulturbygg er en hensiktsmessig måte å bruke landets økonomiske ressurser på. Slike investeringer skaper arbeidsplasser, de gjenspeiler og viderefører tradisjoner Norge har som kulturnasjon, og de skaper muligheter for utallige aktiviteter. Dette medlem foreslår at kap. 378 Kulturbygg, økes med 37,5 mill. kroner. Kap. 379 Stipend og garantiinntekter for kunstnarar Komiteen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 132 for 1984-85, hvor komiteen uttalte: «Komiteen vil understreke at det må føres en kunstnerpolitikk som sikrer minst det nivået som er nådd, og som tar kiart sikte på å bedre levekårene for grupper av kunstnere med lave inntekter, slik at kunstnerne får samme levekår som andre i det norske samfunnet.» Komiteen vil peke på at den økonomiske situasjonen for mange kunstnere er vanskelig, fordi inntektene fra kunstnerisk arbeid er lave og usikre. Vederlag for offentlig bruk av opphavsmennenes arbeid er delvis lave, og på enkelte områder ennå ikke etablert. Nivået på bevilgningene til stipend og garantiinntekter har vært uendret i flere år. Komiteen vil derfor be departementet om å foreta en samlet vurdering av kunstnernes økonomiske situasjon og levekår, inklusive en vurdering av stipend-, garantiinntekts og vederlagsordninger, og at det legges fram for Stortinget på denne bakgrunn. Komiteen har med tilfredshet merket seg departementets forslag om etableringsstipend for forfattere. Komiteen ser dette som et ledd i en opptrapping av en ordning som kan gi støtte til kunstnere i etableringsfasen, og som et positivt tiltak for å fremme norsk skriftkultur. I påvente av en total vurdering av kunstnernes økonomiske situasjon mener et mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, at dagens ordning med stipend og garantiinntekter bør trappes opp. Dette mindretallet er kjent med at behovet for arbeidsstipend og ulike typer etablerings- og materialstipend er stort. Dette mindretallet foreslår derfor at post 72.1 og 72.3 økes med henholdsvis 2 og 1 mill. kroner, slik at post 72 økes til kr. 22 751 000. Dette mindretallet mener videre at garantiinntektene bør utvides fra å omfatte ca. 450 til 550 - 600 kunstnere og foreslår derfor som et ledd i dette at post 73 økes med 1,5 mill. kroner til kr. 32 247 000. forbindelse med sitt arbeid. Dette medlem er klar over at inntektene fra kunstnerisk arbeid fortsatt er lave og usikre, og at ytterst få i Norge i dag kan leve av sin kunstneriske virksomhet. Dette medlem vil videre peke på behovet for å gå igjennom regelverket for stipend og garantiinntekter, både i forhold til nye kunstnergrupper og i forhold til generelle tildelingskriterier. Organisasjonenes medvirkning må her bli mer reell. Dette medlem foreslår en økning på post 72, Kunstnerstipend, med kr. 16 mill. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår en økning av post 73, Garantiinntekter, med kr. 3 millioner. Komiteen har merket seg at departementet foreslår opprettet to nye æresstipend og partiene viser i denne forbindelse til sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1982-83. Kap. 380 Billedkunst og kunsthandverk Komiteen viser til at ombygging av Norges Banks hovedsete til galleri for moderne kunst vil starte opp i 1986. Komiteen er tilfreds med dette. Komiteen har merket seg at ulike organisatoriske løsninger skal vurderes. Komiteen viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 132 for 1984-85, og ber om at dette spørsmålet legges frem for Stortinget. Komiteen viser til St.prp. nr. 1 s. 281 og Innst. S. nr. 132 vedrørende regelverket for Utsmykningsfondet. Komiteen vil understreke behovet for en snarlig behandling av disse spørsmålene og ber departementet vurdere dette i forbindelse med budsjettet for 1987. Flertallet, Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen, vil igjen understreke at kravet om egeninntekter ikke må føre til at tilskudd til utstillinger stagnerer eller reduseres. Eventuelle egeninntekter må brukes til å øke utstillingsvirksomheten ytterligere. Flertallet mener at kunstnernes muligheter til å få publikum i tale og å omsette kunsten slik at de kan skaffe seg inntekter gjennom salg, er avhengig av utstillingsvirksomheten. Bevilgningene til utstillinger foreslås derfor økt med kr. 1 mill. på post 70. kulturtiltak bør styrke egeninntektene så langt mulig. Det gjelder også utstillings virksomhet hvor inntekter kan komme fra billettsalg, salg av plakater, kataloger, souvenirer og eventuell servering. Dette mindretall mener at slike inntekter bør komme virksomhetene til gode. Dette mindretall viser til at erfaringene med bruk av billett på årets høstutstilling ikke tyder på at dette har ført til svikt i besøket. Komiteen er tilfreds med at de 13 regionale kunstnersentre nå får støtte over kulturbudsjettet. Komiteen er enig i den foreslåtte utgiftsfordeling. Komiteen har merket seg at statstilskuddene bygger på visse basisfunksjoner, mens lokale utstillingsvirksomheter må finansieres på annen måte. Komiteen mener i den forbindelse at det kan bli aktuelt med tilskudd fra Norsk kulturfond til spesielle prosjekt i forbindelse med utstillingsvirksomheter ved kunstnersentrene. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive merknader cg forslag til bevilgning på kap. 376, som bl.a. gjelder formidling av billedkunst og kunsthandverk ved de regionale kunstnersentrene. Flertallet er klar over at den nye ordningen fører til at 4 av de 5 kunstnersentrene som har fått driftsstøtte fra Norsk kulturråd, nå får mindre statlig støtte enn tidligere. Flertallet mener at post 71 derfor må økes med kr. 500 000, slik at driften ved de fire sentrene ikke blir skadelidende ved overgang fra støtte fra Norsk kulturråd til støtte over statsbudsjettet. Mindretallet, komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er oppmerksom på at den foreslåtte utgiftsfordelingen for 1986 kan føre til problemer for de sentre som tidligere fikk driftsstøtte fra Norsk kulturråd og ber departementet i samarbeid med de berørte sentrene søke å finne frem til en overgangsordning. Dette mindretall ber også om at muligheter for egen inntekt vurderes og om at disse inntektene kan brukes til å styrke sentrenes virksomhet. Post 79.4 Nord-Norsk kunstmuseum Komiteen viser til at det idag ikke finnes en større fast kunstsamling nord for Trondheim. Tromsø økes med kr. 200 000, post 79.4 blir da kr. 531 000. Komiteen viser til at galleriet etter stiftelsen nå heter Nord-Norsk kunstmuseum. Komiteen mener at det må få funksjon som landsdelsmuseum. Underpost 79.5 Stiftelsen Barnas Historie, Kunst og Kultur Flertallet, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har med tilfredshet merket seg at det nå er foreslått bevilgning over egen underpost til Stiftelsen. Det er viktig at det gis økonomisk mulighet til å drive utadvendt virksomhet, og flertallet foreslår at underposten økes med kr. 500 000. Ny Post 79.6 Forbundet Frie Fotografer Komiteen er kjent med at forbundet tidligere har fått støtte av Norsk kulturfond. Komiteen ser forbundets virksomhet som verdifull for arbeidet for fotografier som kunstnerisk uttrykksmiddel og vil foreslå kr. 200 000 på denne post. Nåværende post 79.6 blir da post 79.7 - Til rådvelde for departementet. Komiteen viser til sin merknad i Innst. S. nr. 132 for 1984-85, og ber om at Fotogalleriet i Oslo vurderes på samme måte som kunstnersentrene når det gjelder utgiftsfordeling mellom stat og kommune. Kapitlets sluttsum blir da kr. 50 322 000. Kap. 381. Musikkformål Rikskonsertane har også gjennom dette året hatt ein omfattande og mangfoldig virksomhet over heile landet. Det har blitt gitt skulekonsertar både i grunnskular, vidaregåande skular og folkehøgskular. Komiteen vil difor foreslå at dei 2 Vi gjenværende stillingane på overgangsstatus blir heimla i 1986. Komiteen reknar med at dei 2 Vi stillingane kan dekkjast gjennom overføringar frå post 01.6 til post 01.1. Komiteen vil minne om at i Budsjettinnst. S. nr. 12 for 1984-85 ba ein samla komité om at skulekonsertane så snart som mogleg skulle byggjast ut til også å dekke Østfold fylke. Komiteen vil gjere framlegg om at kap. 381 post 21 blir auka med 500 000 kroner til dette føremålet. I grunnskulen omfatter ordninga med dette forslaget 17 fylker. Det står att utbygging i Akershus, Oslo og Bergen. Komiteen vil be departementet vurdere å la desse fylka også få eit tilbod. Komiteen er kjent med at Statens Eigedomsdirektorat har auka husleiga med kr. 285 000. Komiteen har merka seg avtalen som er gjort mellom Norsk musikerforbund og Kultur- og vitenskapsdepartementet etter satser pr. 1. mai 1985. Her føreligg eit etterslep på kr. 765 000. Komiteen forutsetter at departementet justerar bevilgningane til rikskonsertane i tråd med de inngåtte avtaler. I 1985 hadde Rikskonsertane gjennomført eit vellukka prosjekt for ungdom i fritidsklubbar og i rockeklubbar. Dette tiltaket fikk ekstraløyvingar frå Helsedirektoratet og STUI. I årets budsjett er dette tiltaket ikkje kome med i budsjettet. Fleirtalet, medlemane fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader under kap. 388, post 79. Komiteen har merka seg at symfoniorkestra har fått 11 nye stillingar. Komiteen viser til sine merknader om opptrapping av bemanningen for dei permanente orkestra i Innst. S. nr. 132 for 1984-85 s. 53 der den m.a. seier: «Komiteen mener det må være en rimelig nasjonal målsetting å ha permanente orkestre i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø. Opptrappingen av bemanningen bør skje i et slikt tempo at en har nådd en rimelig standard innenfor en tidsramme av 5-7 år » Komiteen har merka seg at Kristiansand og Tromsø symfoniorkester ikkje har fått noen stillingar i 1986 og vil be departementet vurdere om at desse orkestra kan få stillingar på neste års budsjett. Komiteen har tidlegare peika på at Rådet for folkemusikk og folkedans sidan det blei oppnemnd i 1972, har søkt om ein konsulentstilling til det praktiske folkemusikkarbeidet. Komiteen gjer framlegg om at post 79 blir auka med kr. 100 000 til dette føremålet, slik at dette arbeidet kjem i gang. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Norges Sang- og Musikkråd bør få sanert en gjeldspost på 2,2 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor en ytterligere økning på post 79 på 2,2 mill. kroner. Denne økningen gjelder underpost 79,6. Kapitlets sluttsum blir da kr. 96 582 000. Kap. 382 Teater- og operaformål Bygningsmessig er forholdene for våre teatre blitt sterkt forbedret i løpet av de senere år, noe som også kommer til uttrykk ved de investeringstilskudd som under kap. 378 er foreslått til Den Nationale Scene og Telemark Teater. Når det gjelder driftsbudsjettene, varierer de stipulerte egeninntektene. For teatrene utenfor Oslo er økningen moderat. Komiteen vil understreke betydningen av å kunne opprettholde et bredt repertoar og sikre tilgangen på ny norsk dramatikk, hvis utsatte stilling bl.a. kommer til uttrykk ved at antallet urpremierer er halvert siden begynnelsen av 70-åra. Komiteen vil dessuten peke på viktigheten av teatrenes turnévirksomhet. Komiteen vil be departementet ta særlig hensyn til disse forhold ved stipuleringen av egeninntekter i tida framover. I sine budsjettkommentarer åpner departementet for at dersom egeninntektene ved Nationaltheatret og Det Norske Teatret blir større enn budsjettert, vil det bli vurdert om disse kan nyttes til volumøkning i 1986. Komiteen er enig i dette og vil be departementet vurdere om ikke dette bør omfatte alle faste statsstøttede teatre. De samlede offentlige tilskudd til de statsstøttede faste teatre blir fordelt med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen. Komiteen finner denne fordeling rimelig, men vil henlede departementets oppmerksomhet på Nationaltheatret og Det Norske Teatret. Begge disse teatre må sies å ha en klar nasjonal profil og oppgave, noe som kan tilsi at det statlige tilskudd til disse to teatrene bør økes. Komiteen vil be departementet vurdere dette i forbindelse med budsjettforslaget for 1987. Komiteen vil i den forbindelse også vise til sine merknader i Innst. S. nr. 132 for 1984-85, kap. 2 hvor det ble drøftet om ikke alle sentrale riksins ti tusj oner i sin helhet bør finansieres av staten. Dette vil skape ryddigere ansvarsforhold, og må også føre til at disse får en sterkere forpliktelse til å formidle sin produksjon gjennom bl.a. mediene, til hele landet. Komiteen vil be departementet vurdere dette i forbindelse med en mer omfattende gjennomgang av hele tilskuddssystemet og organiseringen av kulturinstitusj onene. Innenfor kunstarten ballett/dans er interessen stigende. Ved siden av Statens balletthøgskole, får også nå Den Norske Balletthøgskole statlig støtte, til utdannelse av dansere og koreografer. Imidlertid er antall faste arbeidsplasser få. forbindelse vise til sine merknader i Innst. S. nr. 132 for 1984-85, hvor komiteen understreker betydningen av at det blir opprettet et regionalt danseensemble. Komiteen vil be departementet prioritere dette arbeidet. Post 75 Regionteatrene Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at regionteatrenes økonomi bør styrkes ytterligere, dette bl.a. med sikte på å kunne øke tumévirksomeheten. F ler tall et foreslår derfor at post 75 økes med 2,5 mill. kroner til 29,792 mill. kroner. Post 79.2 Frie sceniske grupper Komiteen registrerer med tilfredshet den relativt store økning i bevilgningen som er foreslått til frie sceniske grupper. Dette må imidlertid sees i sammenheng med den vekst det har vært i antall frie grupper som tilfredsstiller kravene til statlig tilskudd. Mens 24 grupper fikk støtte i 1984, fikk i alt 32 grupper støtte i 1985. Veksten i antall grupper, som er gledelig, bør imidlertid ikke medføre at støtten til de enkelte grupper reduseres. Komiteen vil derfor be departementet fortsatt prioritere disse gruppenes virksomhet. De frie grupper står for en vesentlig del av turnévirksomneten. Dette er en ressurskrevende virksomhet. Medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet forutsetter derfor at frie grupper som mottar statsstøtte i større grad kan få støtte til turneer fra Riksteatret. Medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for økt støtte til de frie sceniske gruppene, men synes ikke at dette bør skje på bekostning av Riksteatrets og de faste teatrenes turnévirksomhet. Medlemmene fra Arbeiderpartiet foreslår derfor at bevilgningene til de frie sceniske gruppene økes med kr. 500 000 til 5,5 mill. kroner. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig med en kraftig styrking av denne posten for å øke muligheten de frie sceniske gruppene har, bl.a. til regional virksomhet. dansekompani, slik Norsk Ballettforbund har påvist behovet for. Dette medlem foreslår en økning av post 79,2 med kr. 15 millioner. Komiteen vil for øvrig vise til sine merknader i sin Innst. S. nr. 132, der det pekes på de særlige problemer som frie dansegrupper har. Dans er en mer kostbar kunstform enn teater, noe det må tas hensyn til ved tildeling av midler. Komiteen vil på denne bakgrunn be departementet vurdere en oppdeling av underpost 79.2, slik at det kommer fram hvilke midler som skal gå til frie teatergrupper og hvilke som skal gå til frie dansegrupper. Post 97.3 Amatørteater tiltak Amatørtater engasjerer store deler av be folkningen i lokalmiljøene. Norsk Amatørteaterråd, som er en paraplyorganisasjon for alt ikke-profesjonelt drama- og amatørteaterarbeid i Norge, legger stor vekt på skolering av ledere og instruktører. For å stimulere til fortsatt kvalitetsmessig styrking av amatørteatervirksomheten, vil komiteen foreslå at underpost 79.3 økes med kr. 400 000. Komiteen forutsetter at det vesentligste av denne økningen går til Norsk Amatørteaterråd. Post 79.6 Til rådvelde for departementet Bevilgningen på denne posten går bla. til samisk teatervirksomhet. Av budsjettkommentarerne framgår det at departementet regner med å bruke opptil 700 000 kroner til samisk teater, mot 470 000 kroner i 1985. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med den kritiske situasjonen som BE AI VV AAS nå befinner seg i og mener at planene om permanent drift av Samisk Teater bør iverksettes i 1986. F ler talle t viser også til Arbeiderpartiets merknader under kap. 503, post 70.3 i Budsjett-innst. S. nr. 5 for 1985-86. F ler talle t vil derfor foreslå at bevilgningen til Samisk Teater økes med 2 mill. kroner og at det opprettes en egen post på budsjettet for dette formålet på 2,7 mill. kroner. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener den foreslåtte bevilgning er riktig og nødvendig for å sikre samisk teaterkunst. Mindretalleter kjent med planene for permanent samisk teater. bevilgning for permanent drift i en eventuell prøveperiode fra 1987. Teatersentrum, som er en interesseorganisasjon for frie, sceniske grupper, mottar også midler fra denne underposten. Teatersentrum har en vesentlig oppgave i å formidle tilbud fra disse grupper. For bedre å kunne ivareta sin oppgave vil komiteen foreslå at underpost 79.6 økes med kr. 100 000, og forutsetter at denne økningen kommer Teatersentrum til gode. Kapitlets sluttsum blir da kr. 296 380 000. Kap. 383 Filmformål Komiteen meiner at det blir stadig viktigare å auke produksjonen, heve kvaliteten og sikre breidda i filmproduksjonen i Norge. Komiteen vil streke under at staten har eit særleg ansvar for å medverke til ei slik utvikling og at det må gje seg utslag i større løyvingar til filmformål Post 11 Fleirtalet, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, minner om at kinodrifta i prinsippet er eit kommunalt ansvar. Fleirtalet meiner likevel at Norsk Filminstitutt kjem i særstilling som filmmuseum. Fleirtalet meiner såleis at drifta av eit Cinematek som m.a. kan gjera nye og eldre filmkJassikarar kjende for eit større publikum er ein naturleg del av arbeidet til Norsk Filminstitutt og rår derfor til at det vert løyvd pengar til drift av Cinemateket over budsjettet til Norsk Filminstitutt. Fleirtalet gjer derfor framlegg om at post 11 blir auka med kr. 250 000 til Norsk Filminstitutt. Sluttsummen for post 11 blir etter dette kr. 8 077 000. Post 71 Tap på garantiar Fleirtalet, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, gjer framlegg om at ramma for statsgarantiar for produksjonslån til norske langfilmar blir auka med 10 mill. kroner (jf- framlegg til vedtak 111, pkt. 14). Post 74 Kortfilm og barnefilmproduksjonar Komiteen meiner det er viktig å styrke kortfilmproduksjonen i Norge. Komiteen meiner såleis at det bør innførast ei eiga løyving til fri kunstnarisk kortfilm på budsjettet til Norsk Film A/S. Komiteen finn ikkje rom for ei slik ordning i budsjettet for 1986, men meiner ordninga bør vurderast i samband med budsjettet for 1987. løyving og ber departementet legge opp til dette i neste budsjett. Komiteen ber vidare departementet vurdere korvidt det er tenleg med ein eigen barnefilmrådgjevar - eventuelt i samarbeid med organisasjonane. Fleirtalet, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, minner om at i budsjettet for 1985 vart det rekna med at kr. 2 741 000 skulle brukast til kortfilm. I budsjettet for 1986 er det rekna med kr. 2 788 000 til kortfilmproduksjon. Fleirtalet gjer framlegg om at denne løyvinga blir auka med kr. 300 000 til kr. 3 088 000. I budsjettet for 1985 vart det rekna med at kr. 2 200 000 skulle brukast til barnefilm. I budsjettet for 1986 er det rekna med kr. 2 200 000 til barnefilmformål. Fleirtalet gjer framlegg om at dette beløpet blir auka med kr. 2 800 000 til kr. 5 000 000. Fleirtalet meiner pengane bør brukast til ulike tiltak for å auke produksjonen og betre tilbodet av film for barn og ungdom. Særleg viktig er det å stimulere til utvikling av manuskript og filmprosjekt. Vidare bør det gjevast særskilt støtte til teksting, eventuelt omsetting til norsk tale, av utanlandske filmar. Pengane bør også kunne brukast m.a. til produksjon av fleire kopiar av kvar film. Det bør også kunne gjevast tilskott til ein eventuell barnefilmrådgjevar (eit sekretariat) frå denne løyvinga. Til saman gjev dette ein auke på post 74 med kr. 3 100 000 slik at sluttsummen for denne posten blir kr. 8 088 000. Post 79 Ymse tiltak Komiteen ser det som gledeleg at departementet no har lagt inn ein startsum for å koma i gang med nynorskteksting av importerte filmar. Komiteen finn det rimeleg at 20-25 av dei meir publikumsvennlege filmane i året får nynorsk tekst, jfr. Innst. S. nr. 156 for 1983-84 om film i mediasamfunnet. Fleirtalet, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1984-85 der komiteen ba departementet leggje fram eit forslag til kopistøtteordning i samband med budsjettet for 1986. Noko slik finns ikkje i budsjettframlegget. Fleirtalet meiner framleis at tilskott til produksjon av fleire kopiar av kvar film er svært viktig. Fleirtalet vil særleg minne om behovet for fleire 16 mm kopiar. Fleirtalet rår derfor til at det vert løyvd om lag kr. 1 400 000 til dette føremålet i 1986. Fleirtalet meiner vidare filmklubbforbundet bør få auka løyvinga noko og at kortfilmfestivalen i Trondheim bør få eit noko høgare tilskott. Om lag kr. 250 000 bør brukast til arbeids- og utviklingsstipend for filmarbeidarar. Ut frå dette gjer fleirtalet framlegg om at denne posten vert auka med til saman kr. 1 900 000 slik at sluttsummen for post 79 blir kr. 4 918 000. Mindretalet, medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 12 for 1984-85 og dei merknadene dei einskilde fraksjonane har der. Mindretalet vil særleg streke under at ei kopistøtteordning vil kunne gje positive verknader for kinodrift i distrikta, og vil difor gjera framlegg om kr. 200 000 til dette føremålet. Mindretalet vil og stø kortfilmfestivalen i Trondheim med eit auka tilskot, og vil gjera framlegg om kr. 50 000 til dette føremålet. Mindretalet er kjend med at filmbesøket har skeiv utvikling i sentrale og mindre sentrale strok. Meir tenlege lokale og meir rasjonelle distribusjonsformer - som overgang til 16 mm og sending pr. post - kan på lengre sikt, saman med ovannemnde tiltak, etter mindretalet si meining betre filmtilbodet som kulturfaktor i alle delar av landet. Ut frå dette gjer mindretalet framlegg om at post 79 blir auka med i alt kr. 250 000. Sluttsummen for kapitlet blir kr. 112 891000. Kap. 384 Bibliotek- og litteraturformål Komiteen viser til sine merknader i fjorårets Innst. S. nr. 12 og til Innst. S. nr. 132 for 1984-85. Etter at forslag til ny lov om folkebibliotek (Ot.prp. nr. 14 for 1985-86) er lagt fram, er behovet for en samlet bibliotekutredning enda større. Det bibliotektilbud som lovforslaget legger opp til, bør kunne møte dagens krav til standard og til en hensiktsmessig organisering. Komiteen har merket seg at departementet i lovproposisjonen drøfter behovet for en samlet utredning om skriftkulturen, og at en bibliotekutredning eventuelt kan inngå i denne. Komiteen ber likevel departementet å vurdere en egen bibliotekutredning, ikke minst for å få avklart funksjons og ansvarsdeling i forbindelse med kunnskaps- og informasjonsformidling. I forbindelse med overgangen til nytt inntektssystem mener komiteen at enkelte utsatte tiltak må følges opp spesielt. hovedsak skal tilføres driftsmidler gjennom rammetilskudd til grunnskole og videregående skole. Komiteen forutsetter at rådighetssummen fremdeles stilles til disposisjon for skolebibliotekene. Komiteen forutsetter videre at statlig støtte til biblioteklokale 0.1. også bør kunne gis over bevilgningene til kulturbygg. Komiteen er kjent med at Norsk Barnebokinstitutt har store problemer med uegnete lokaler. Komiteen forutsetter derfor at Norsk Barnebokinstitutt settes i stand til å kunne leie og drive egnet lokale i løpet av 1986. Komiteen foreslår en økning på post 79.1 på kr. 200 000 til styrking av instituttets budsjett over post 79.1. Bibliotektjenesten for innvandrere må styrkes for å holde tritt med den sterke utviklingen i antallet innvandrergrupper. Komiteen foreslår en økning på kr. 200 000. Tilsvarende er bibliotektjenesten i fengslene dårlig utbygd. Komiteen foreslår en økning på kr. 100 000 på post 62.3. Post 62 økes med til sammen kr. 300 000. Tilskudd til bokbusser og bokbåter skal fra nå av inn i rammetilskuddsordningen, og fordeles på henholdsvis rammetilskudd til kulturformål i kommunene og det generelle tilskuddet til fylkeskommuene. Komiteen vil understreke at de mobile bibliotektjenestene og behovet for dem er svært ulikt geografisk fordelt. Enkelte fylker og kommuner har langt større behov for utbygging av slike tjenester enn andre. Sosialistisk Venstrepartis medlem i komiteen går inn for å opprettholde de mobile bibliotektjenester, og foreslår post 60.3 styrket med 5 mill. kroner. Totalsum på denne posten blir etter dette forslag kr. 7 690 000 utenfor rammetilskuddene både for folkebibliotek og skolebibliotek. Komiteen legger vekt på at det stimuleres til forsøks- og utviklingstiltak. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår en økning på henholdsvis 3 mill. kroner til folkebibliotekene og 3 mill. kroner til skolebibliotekene. Komiteen er kjent med at det er brudd i forhandlingene mellom staten og opphavsrettorganisasj onene i forbindelse med bibliotekvederlaget, og at mekling pågår. Komiteen kommer tilbake til post 71 etter en eventuell tilleggsproposisjon fra departementet når det foreligger et resultat. Sosialistisk Venstrepartis medlem foreslår reservert en tilleggssum på 15 mill. kroner til denne posten, som et ledd i en nødvendig nivåhevning av bibliotekvederlaget. Biblioteksentralen A/L utfører en verdifull tjeneste, ikke minst fordi den ivaretar distriktsmessige hensyn. Uansett størrelse og ressurser kan ethvert bibliotek få distribuert til seg de bøker de måtte ønske, ferdig systematisert og katalogisert. Dette sparer bibliotekene for mye arbeidskraft. Etter ordningen med nytt inntektssystem får ikke Biblioteksentralen lenger full refusjon av fraktutgifter og portoutgifter for forsendelser til folkebibliotek, fylkesbibliotek og skolebibliotek. Komiteen ber departementet sørge for at slik refusjon fremdeles blir gitt, og at post 60.7, Tilskott til Biblioteksentralen sikrer at sentralens tilbud beholder sin distriktsprofil. Kapitlets sluttsum blir da kr. 58 676 000. Kap. 385 Museumsformål Komiteen har med tilfredshet merket seg at realveksten i bevilgningene har gitt rom for en rekke enkelttiltak ved de lokale museene. I tillegg er det under kap. 378 foreslått bevilgninger til bygg for Norsk Teknisk Museum, Norsk folkemuseum, De Sandvigske Samlinger og Rørosmuseet og under kap. 380 bevilgning til istandsetting av museum for moderne kunst. Komiteen har videre merket seg at det arbeides med oppfølging av kulturminnevernoppgaver, i samarbeide med Miljøverndepartementet, og at det vil bli fremmet en melding om organiseringen av disse oppgåvene. Departementet foreslår at den stående statsgarantiordningen for større utenlandske kunstutstillinger praktiseres slik at gåran tispørsmålene vanligvis avgj øres i statsråd, men at departmentet skal kunne avgjøre garantier og tilleggsgarantier på inntil 10 mill. kroner. Komiteen slutter seg til dette. Tilskuddsordningen for museer omfatter nå statlige driftstilskudd til 290 halvoffentlige museer som går inn under ordningen. Etter gjeldende regelverk må fylkeskommunene for å kunne ta imot statstilskuddet, yte driftsmidler til museene slik at den statlige delen av det totale driftstiiskuddet ikke overstiger en viss prosentsats som er lik grunnsatsen for tilskudd til videregående opplæring i fylket i 1985. Departementet tar sikte på å nytte de samme prosentsatser, fra 35 til 75 pst., også i 1986. Komiteen har ingen innvendinger mot dette, men ber departementet vurdere om det for senere år kan være hensiktsmessig å justere tilskuddsprosentene, bl.a. refusjonssystemet nå blir avskaffet som følge av det nye inntektssystemet. Fylkene har varierende antall museer, og deres varierende driftsutgifter er heller ikke direkte sammenlignbare med fylkenes utgifter til videregående skole. Utvandrermuseet på Hamar har gitt uttrykk for at dette museum er enestående i sitt slag i Norge, og at det derfor bør overføres fra tilskottsordningen for halvoffentlige museer til post 70. Komiteen antar at flere museer som nå er med i tilskottsordningen kommer i samme stilling, og ber departmentet vurdere henstillingen fra Utvandrermuseet. Det er fylkeskommunene som ut fra visse kriterier avgjør opptak av nye museer i tilskuddsordningen, og mange fylker ønsker øket statstilskudd for å kunne ta inn nye museer. På denne bakgrunn vil komiteen foreslå at det bevilges kr. 600 000 i tillegg på dette kapitlets post 60 tilskottsordning for museer. Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader i Innst. S. nr. 132 for 1984-85 vedrørende egeninntekter. Mindretallet, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at flere av museene bør kunne øke sine inntekter noe ved å satse på salg/økte billettinntekter. Komiteen viser for øvrig til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1984-85 der komiteen ba departementet bidra til å finne tjenlige løsninger for at de statlige museene kan motiveres til å skaffe seg økte egeninntekter. Kapitlets sluttsum blir etter dette kr. 109 470 000. Kap. 386 Arkivformål Komiteen vil spesielt peke på forholdene ved Norsk Privatarkivinstitutt. Instituttet har i lengre tid forsøkt å oppnå en normal stillingsstruktur. Komiteen ber departementet sikre driften av instituttet ved å gå over til faste stillingshjemler og korrekte lønnsplasseringer. I forbindelse med arbeidet med samkatalogen er det behov for en ny stilling. Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår at % stilling på overgangsstatus gjøres permanent fra 1986. Komiteen har merket seg at bevilgningen til Arbeiderbevegelsens arkiv ikke er justert i tråd med kostnadsutvikling i løpet av de siste årene. Dette arkivet representerer en verdifull og spesiell samling historisk materiale som det er i hele samfunnets interesse å bevare. Komiteen ber derfor departementet vurdere å øke statsstøtten til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Kap. 387 Andre kulturvernformål Post 70 Det Norske Samlaget Nemnda viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1984-85, og vil streka under at Det Norske Samlaget etter kvart ser ut til å måtte bera ein stadig større del av nynorsk bokutgjeving åleine, då fleire av dei mindre forlaga no har måtta lagt ned drifta. Nemnda meiner at nynorsk bokutgjeving må få sin rettkomne del av offentlege midlar og vil gjera framlegg om å styrke denne posten med kr. 100 000. Post 72 Husflid Nemnda er samd med departementet i at fleire av distrikta framleis er for store til at ein husflidskonsulent skal kunne dekkja heile området, og vil be om at konsulentordninga blir bygt vidare ut. Nemnda har merka seg at departementet vil styrke denne posten slik at distriktskonsulentane heretter blir løna etter konsulentstigen, og ikkje etter faglærarstigen som hittil. Nemnda er samd i dette. Nemnda viser elles til sine merknader i Innst. S. nr. 132 for 1984-85, og vil streka under husfliden si rolle som tradisjonsberar og distriktspolitisk virkemiddel, samstundes som tilhøva viser kor viktig det er med større satsing og produktutvikling med sikte på eksportmarknaden. I budsjettet for 1985 vart det lagt opp til ein auke av husflidskonsulentstillingar frå sju til ni, med ei stilling i Sogn og Fjordane og ei i Nordland. Nemnda er kjent med at det trengst slike stillingar også i andre landsdeler. Nemnda gjer framlegg om at det blir oppretta ein ny husflidskonsulentstilling i 1986. Nemnda gjer framlegg om at post 72 blir auka med kr. 225 000. Post 70 Ymse tiltak Norsk Ordbok Norsk Ordbok er eit nasjonalt ordbokstiltak som etter planen skal koma i 10-12 band. Til no ligg det berre føre 2 band. I Innst. S. nr. 132 for 1984-85 om kulturpolitikken kom nemnda med ei oppmoding om å skunde på arbeidet med Norsk Ordbok: «Komiteen ser det som en nasjonal oppgave å få fullført dette ordboksverket innenfor en overskuelig tidsramme, og vil be om at det blir lagt en plan for dette så snart som mulig.» Nemnda er kjend med at det er utarbeidd planar for å styrkja arbeidet med Norsk Ordbok. Skort på løyvingar står i vegen for å setja planane i verk. Nemnda meiner at dette tradisjons- og kulturvern tiltaket bør få tilskot frå kap. 387 dersom det ikkje let seg gjera å skaffe midlar frå andre postar eller frå andre statlege institusjonar. Kapitlets sluttsum blir etter dette kr. 24 946 000. KATEGORI 08.80 Ungdoms- og idrettsformål I tråd med komiteens ønske ved behandling av St.meld. nr. 19 for 1982-83 legger Regjeringen også i år frem en handlingsplan for barn og ungdom. For ungdom er ungdomsgarantien - opplæring og arbeid - samt tiltak overfor ungdomsgrupper med spesielle behov, prioritert. Komiteen støtter dette, men vil samtidig understreke at de allmenne tiltak overfor de brede ungdomsgrupper også må vies stor oppmerksomhet. 1985 har av FN blitt utpekt som Det internasjonale ungdomsår. Komiteen er kjent med at Regjeringen i vårsesjonen 1986 vil legge frem en egen stortingsmelding, hvor det vil bli foretatt en fullstendig oppsummering av Ungdomsåret. Komiteen regner med at Stortinget i den forbindelse vil drøfte ulike sider ved ungdomspolitikken i et bredere perspektiv. Kultur- og vitenskapsdepartementet er tillagt ansvaret for å samordne den offentlige innsats på dette felt. Overgangen til nytt inntektssystem og oppfølging av ungdomsåret tilsier videre at dette arbeid gis prioritet. Komiteen vil derfor foreslå at engasjementet som ungdomspolitisk rådgiver blir opprettholdt også i 1986.1 den sammenheng vises det til komiteens merknader til kategori 08.10, Administrasjon. Komiteen vil imidlertid be departementet på bakgrunn av den betydning rådgiverfunksjonen har hatt, vurdere om ikke engasjementet bør omgjøres til en permanent stilling. Kap. 388 Ungdomsformål Medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til sine partiers fellesmerknader i Budsjettinnst. S. I for 1985-86 i avsnittet om familien, barn og ungdom. Disse medlemmer vil særlig understreke den gunstige utvikling i ledighetstallene for ungdom det siste året. Ved utgangen av oktober var ungdomsledigheten i prosent av aldersgruppen 16-19 år kommet ned i 1,7 pst. Dette har sammenheng med innsatsen for å skaffe flere elevplasser i den videregående skolen, en styrket fagopplæring og arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer vil samtidig henlede oppmerksomheten på situasjonen for ungdom i aldersgruppen 20-24 år, der kullene er økende. Medlemmene fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I for 1985-86 om «handlingsplan for ungdom», hvor nødvendigheten av en økt satsing overfor ungdom blir understreket. I en samlet ungdomsplan blir særlig følgende områder framhevet: - Innfrielse av Arbeiderpartiets ungdomsgaranti om ungdoms rett til utdanning eller arbeid, - lavere inngangsbillett til boliger, - tiltak for utsatte grupper, og - ungdoms rett til meningsfylt fritid. Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner Komiteen registrerer med tilfredshet at departementet foreslår en reell økning av tilskuddet til de frivillige barne- og ungdomsorganisas onene. Komiteen vil be departementet fortsatt prioritere dette arbeid. Post 71 Utsatte ungdomsgrupper Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til alle de ulike akti vite ter som er skapt i Ungdomsåret, rundt om i fylker og kommuner - og hvor pågangen om økonomisk støtte til gjennomføring av ungdomstiltak har vært meget stor. For å føre videre de planer og prosjekter det ikke har vært mulig å realisere pga. nedskjæringer og svakt økonomisk grunnlag, foreslår flertallet at post 71 økes med kr. 2 000 000. Post 72 Fritidsklubber m.m. Komiteen viser til at det i økningen av tilskuddet i underpost 72.3 til Landsforeningen for fritidsklubber (LFK) også er lagt inn tilskudd for skolering og informasjonstiltak for organisasjonen. med at LFK også gjennom underpost 72.2 vil kunne få støtte til informasjons- og utviklingsarbeid. For å styrke dette arbeidet vil komiteen foreslå at underpost 72.2 økes med kr. 300 000. Flertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av å støtte utbyggingen av fritidsklubber. Behovet for å utvikle metoder i fritidsvirksomheten for å nå alle grupper av barn og ungdom er stort. I tillegg til det tilskudd til drift av fritidsklubber som er lagt inn i overføringsrammene til kommunene under kap. 375 og tilskudd til lokaler, fritidsklubber m.a. under kap. 388, post 72, vil flertallet foreslå at post 72.3 økes med kr. 200 000, til Landsforeningen for fritidsklubber. Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn I tråd med det som er uttalt i tidligere budsjett-innstillinger, vil flertallet foreslå at post 73 økes med kr. 3 000 000. Med de spesielle behovene en møter i større bysamfunn, er det mange uløste oppgåver forbundet med ulike*ungdomstiltak i disse byene -så som «ungdommens hus», aktivitetshus, fritidsverksteder, sambrukstiltak i større kulturhus m.m. Post 75 Tilskudd til lokaler, fritidsklubber Flertallet vil foreslå at post 75 økes med kr. 2 500 000, for å imøtekomme behovet en nå kan registrere ute i kommunene om innredning eller ombygging av lokaler som skal brukes til fritidsklubber, frtidssentra og annen fritidsvirksomhet for ungdom. Post 79 Ymse tiltak For at mulighetene for å starte opp rockeklubber, amatørteater, kulturverksteder m.m. skal bli bedre, foreslår flertallet at post 79 økes med kr. 2 000 000, til en særskilt tilskuddsordning for kulturtiltak for barn og ungdom. Flertallet foreslår således at kap. 388 blir øket med til sammen kr. 10 000 000. Kapitlets sluttsum blir da kr. 74 275 000. Kap. 389 Idrettsformål Tippeoverskuddet for 1985 ser ut til å bli minst 15 pst. høyere enn i 1984. Følgelig regner departementet med at det også i 1986 blir stor realvekst i overføringene til idretten. Spørsmålet om idrettens andel av pengespill har kommet i fokus på nytt ved Regjeringens forslag om innføring av Tallspillet Lotto, samt forslag om å heve idrettens andel av tippemidlene. forbindelse til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. I og til Ot.prp. nr. 9 for 1985-86 vedrørende Tallspillet Lotto og endringer i tippeloven. Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning Komiteen viser til St.meld. nr. 12 og Innst. S. nr. 322 for 1983-84, debatt den 15. oktober 1984, Ot.prp. nr. 20 og Innst. O. nr. 51 for 1984-85 og debatt den 16. april 1985. Fleirtalet, medlemane frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner at aldersgrensa for behovsprøving mot inntekta til foreldre/forsytar bør setjast til 18 år frå og med undervisningsåret 1986-87. Fleirtalet meiner at det på ny må innførast eit særskilt stipend som skal dekkje meirutgiftene ved å måtte bu borte frå foreldreheimen under utdanning. Fleirtalet gjer såleis framlegg om at det blir innført eit særskilt bortebuarstipend for alle under 18 år som må bu borte for å ta utdanning. Stipendet skal ikkje behovsprøvast mot inntekt og skal koma i tillegg til utdanningsstipendet. For undervisningsåret 1986-87 gjer fleirtalet framlegg om at stipendet blir fastsett til kr. 750 pr. mnd. Fleirtalet viser m.a. til kritikken frå det interkommunale foreldreutvalget for Namdalskommunane mot bortebuarfinansieringa. Fleirtalet vil streke under at lik rett til utdanning krev at meirutgiftene ved å bu borte verkeleg blir kompensert. Fleirtalet er klar over at sjølv eit stipend på 750 kroner ikkje er tilfredsstillande og ber departementet vurdere korleis bortebuarutgiftene best kan bli kompensert. Fleirtalet ber om at ei slik vurdering blir lagt fram i løpet av inneverande stortingsperiode. Fleirtalet ber departementet lempe noko på behovsprøvinga mot foreldreinntekt for dei lågaste inntektene. Fleirtalet har også tidlegare gått imot ordninga med behovsprøving av butillegget mot ektefellens inntekt. Fleirtalet meiner at denne ordninga bør opphevast frå og med undervisningsåret 1986-87. Fleirtalet viser til at stipenda for mange av dei over aldersgrensa for behovsprøving etter måten er små samstundes som låna har vorte dyrare. Fleirtalet går derfor inn for at stipendprosenten vert auka frå 46 til 49 med verknad frå og med undervisningsåret 1986-87. billegare og bruke utdanningsstønaden som eit middel for å jamna ut levekåra i samfunnet. Fleirtalet gjer såleis framlegg om at det ikkje blir innført gebyr i samband med utsending av 1. gongs varsel om forfallen terminsum. I tråd med dette gjer fleirtalet framlegg om at renta i Lånekassa blir sett ned med ein prosent, jf. Budsjett-innst. S. I for 1985-86 s. 76 framlegg til vedtak XII. Fleirtalet meiner at det heller ikkje er i samsvar med målet om billegare lån og sosial utjamning at det vert innført rentes rente i Lånekassa. Fleirtalet går såleis inn for at ordninga med rentes rente blir oppheva. Fleirtalet viser til at Stortinget tidlegare har bede departementet om å greie ut andre måtar for tilbakebetaling i Lånekassa. Ut frå dette gjer fleirtalet framlegg om at post 70. Utdanningsstipend blir auka med 56 mill. kroner slik at sluttsummen for denne posten blir 990,2 mill. kroner. Dette omfattar også løyving til bortebuarstipend. Vidare gjer fleirtalet framlegg om at post 72. Rentestøtte blir auka med 200 mill. kroner slik at sluttsummen for denne posten blir 819,7 mill. kroner. Jfr. vidare forslag under kap. 5310. Fleirtalet vil ta framlegg i samsvar med desse merknadene. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1984-85, og Innst. O. nr. 51 for 1984-85 vedrørende en senking av aldersgrensen for behovsprøving. Mindretallet viser til departementets merknader om å senke aldersgrensen fra 20 til 18 år, og forutsetter at grensen blir senket i første omgang til 19 år med virkning for undervisningsåret 1987-88, slik departementet foreslår. Mindretallet registrerer videre at behovsprøvningen mot ektefellers inntekt blir redusert ytterligere en tredjedel i 1986-87 når det gjelder tildeling av botillegg, og forventer at behovsprøvingen faller bort for undervisningsåret 1987-88, jfr. Innst. O. nr. 51 for 1984- 85. I tråd med Ot.prp. nr. 20 for 1984-85 om lov om utdanningsstønad til elevar og studentar, regnes det rentes rente på lån som er tatt opp etter 1. juli 1985. Mindretallet vil i den forbindelse vise til at en samlet komité sto bak forslaget og at det ikke fremkom andre forslag eller endringer da lovforslaget ble behandlet, jf. Innst. O. nr. 51 for 1984-85. og i forhold til de alminnelige rentenivåer for øvrig. Mindretallet forventer at Lånekassens rente vil gå ned i takt med en eventuell generell rentenedgang. Siden den nye stønadsmodellen er inne i sitt første virkeår regner mindretallet med at departementet fortsatt følger utviklingen nøye, slik at eventuelle større avvik fra intensjonene blir rettet opp. Medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil spesielt be departementet om å vurdere den nye stønadsmodellen i forhold til borteboeres økonomi. Ungdom fra distriktene som er nødt til å flytte hjemmefra etter endt grunnskole, må sikres studiefinansiering som dekker merkostnadene ved å bo borte. Kapitlets sluttsum blir da kr. 2 061 224 000. Kap. 2476 Norsk Rikskringkasting Som den avgjort viktigaste kringkastingsinstitusjonen i landet spelar Norsk Rikskringkasting ei hovudrolle for å verne og utvikle norsk eigenart og kultifr, og for å formidle impulsar utanfrå. Dagens nasjonale og internasjonale utfordringar krev framleis auka ressursar til NRK. Nemnda meiner at NRK må få ei friare stilling til å nytte mannskap, teknikk og lokalitetar så effektivt som råd innanfor dei økonomiske og kulturpolitiske rammevilkåra Stortinget set opp til ei kvar tid. Nemnda meiner det er naudsynt at NRK legg vinn på å tilpasse den samla ressursbruken sin slik at oppgåvene kan bli løyste. Nemnda vil i ulike samanhengar ta opp saker som direkte eller indirekte vedrører NRK. Nemnda viser mellom anna til handsaminga av St.meld. nr. 84 for 1984-85. Nemnda er kjent med at departementet vurderer omorganiseringa av NRK, med tanke på å gje NRK ei friare stilling. Nemnda reknar med at denne saka blir lagt fram for Stortinget. I denne samanhengen meiner nemnda det også vil vera av interesse å få ei vurdering av eventuelle andre inntektskjelder for NRK. NRK har dei siste åra makta å rasjonalisere verksemda og auke produktiviteten både i radio og fjernsyn. Nemnda er samd med departementet i at det er viktig at dette arbeidet held fram også i åra som kjem. Den nyskipa stillinga som produksjonsplanleggjar i fjernsynet og den føreslegne nye stillinga som kontorsjef til styrking av økonomifunksjonen i institusjonen bør kunne styrke dette arbeidet monaleg. Nemnda viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1984-85, der det vert peika på at ein røynleg budsjett- og inntektsvekst, saman med ressursutnytting og omdisponeringar, er føresetnader for å nå målet om auka programproduksjon. Nemnda er samd i at forsøka med tekst-TV, som byrja i 1982, blir gjort til ei permanent tenest frå 1986. Etter kvart som tekst-TV når eit stadig breiare publikum og er blitt ein allmenn informasjonskanal, meiner nemnda at reglane for målfordeling og målbruk skal følgje dei prinsippa som elles gjeld for ordsendingar i radio og fjernsyn. I døvetekstinga bør det leggjast vekt på enkel syntaks. Nemnda er samd med departementet i at 7 stillingar som til no mellombels har vore knytte til tekst-TV, blir gjort faste. Departementet gjer framlegg om 21 nye stillingar i program 2. Nemnda er samd med departementet i at NRK i oppbygginga av program 2 legg vekt på at kanalen får ei sjølvstendig stilling i høve til program 1. Eit fleirtal i nemnda, medlemane frå Høgre, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner difor at ein i 1986 må leggje særleg stor vekt på å styrke redaksjonen i Trondheim, ved at om lag % av dei 21 nye stillingane blir plasserte der. Samstundes ber dette fleirtalet om at situasjonen til distriktskontora må sjåast i samanheng. Fleirtalet meiner at program og sendetilbodet må verta betre, slik at ein i denne stortingsperioden har skipa utbygde distriktskontor etter grunnmodellen i Buskerud/Vestfold, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Østfold og elles bygd ut Sameradioen. Dette fleirtalet har ikkje noko mot at styret innanfor stillingsheimlane i Pl finn å kunne omplassere nokre av dei til distriktskontora. Eit anna fleirtal, medlemane frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner at eventuelle kostnader i samband med førebuing og gjennomføring av Tele-X-prosjektet ikkje bør dekkjast over det vanlege driftsbudsjettet til NRK. Dette fleirtalet ber difor om at finansieringa av Tele-X om nødvendig blir lagt fram som eiga sak for Stortinget. Dette fleirtalet viser til at dei disponible reservane i NRK er vorte reduserte også dei seinare åra. Dette fleirtalet ber departementet leggje fram ei vurdering av kor store desse disponible reservane bør vera. Dette fleirtalet meiner det er ønskjeleg å auke lisensen meir enn venta prisauke i 1986. Regjeringa gjer framlegg om ein auke i lisensen med om lag 5 pst. Dette fleirtalet meiner at ein reell vekst i lisensen saman med venta meirinntekter m.a. frå apparatavgifta og vidare rasjonalisering og effektivisering er ein nødvendig føresetnad for å rusta opp NRK og dermed kringkastingstilbodet i Norge. Dette fleirtalet rår derfor til at lisensen for fargemottakarar blir auka med 25 kroner ut over framlegget frå Regjeringa. Dette gjev ein vekst på omlag 8 pst. og lisensen for fargemottakarar blir etter dette framlegget kr. 855. Til saman gjev dette ei meirinntekt til NRK på om lag 28,8 mill. kroner i forhold til framlegget frå Regjeringa. Dette fleirtalet meiner det er særleg viktig å byggje ut og styrke fjernsyns verksemda og distriktskontora. Dette fleirtalet vil også streka under behovet for å byggje vidare ut program 2 i radio. Dette fleirtalet rår ut frå dette til at det vert gjeve samtykke til å opprette ytterlegare 20 stillingar i NRK og at stillingsbudsjettet såleis blir auka med 2,5 mill. kroner. Dette kan gje rom for ytterlegare 12 nye stillingar ved distriktskontora. Dette fleirtalet viser til at NRK i framlegget til budsjett har prioritert Østfold, Nord-Trøndelag, Buskerud/Vestfold, Sogn og Fjordane og Oslo/ Akershus. Vidare har NRK prioritert Sameradioen. Dette fleirtalet legg særleg stor vekt på at fjernsynsproduksjonen i distrikta blir auka. Dette fleirtalet minner derfor om at budsjettopplegget frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti også kan gje rom for 8 nye stillingar for fjernsynsproduksjon. Dette opplegget gjev såleis rom for tre stillingar for fjernsynsproduksjon i Vestfold i tillegg til at fjernsynsproduksjonen kan styrkjast også ved andre distriktskontor. Dette fleirtalet viser til at budsjettopplegget frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjev rom for ei rad nye tiltak. Følgjande døme kan illustrere dette (jfrframlegg til budsjett frå NRK): - produksjonssamarbeid med norske filmprodusentar (8 mill. kroner), - programproduksjon fjernsyn, med hovudvekt på distriktskontor og regionsentra (8 mill. kroner), - nordvisjonssamarbeid (2 mill. kroner), - overføringar frå teater og opera (2 mill. kroner), - fjernsynsutstyr ved distriktskontor (1,3 mill. kroner), - program 1 radio, programteneste (2 mill. kroner) - program 2 radio, programteneste (4 mill. kroner), jfr. stillingar med hovudvekt på distriktskontor, - reserve til bruk etter nærare avgjerder frå kringkastingssjefen (1 mill. kroner). Dette fleirtalet vil streka under at det er NRKs eigne organ som avgjer korleis det vedtatte budsjettet skal disponerast. Dette fleirtalet viser til brev frå styret til Kultur- og vitskapsdepartementet datert 20. oktober 1985 sendt vidare til komiteen 14. november 1985. framlegg frå NRK og rår til at budsjettet for anleggsutgifter, bygningsanlegg, blir redusert med 3 mill. kroner. Dette fleirtalet rår ut frå dette til at driftsinntektene blir auka med 28,8 mill. kroner, driftsutgiftene blir auka med 29,5 mill. kroner, programtekniske anlegg blir auka med 1,3 mill. kroner. Dette fleirtalet vil ta opp framlegg i samsvar med desse merknadene. Ut frå desse merknadene gjer dette fleirtal slikt framlegg til budsjett for NRK: Kap. Post 2476 Norsk rikskringkasting (jf. kap. 5476) 24 Driftsresultat Driftsinntekt + kr. 1 347 200 000 Driftsutgift kr. 1 184 000 000 Avskriving ' kr. 150 000 000 Til disposisjon kr. 13 200 000 30 Anleggsutgifter, kan overførast Sendartekniske anlegg ved Televerket kr. 63 500 000 Programtekniske anlegg radio og fjernsyn kr. 28 800 000 Bygningsanlegg kr. 64 000 000 Kortbølgjeanlegg kr. 20 000 000 kr. 176 300 000 5476 Norsk rikskringkasting (jfr. kap. 2476) 30 Frå fondsmidlar kr. Eit mindretal, medlemane frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, har merka seg at departementet har gjort framlegg om ein lisensauke på 5 pst. for året 1986, og er samd i dette. Mindretalet har merka seg at inntektene i tillegg vil stige på grunn av meirinntekter frå nye farge- TV-lisensar, og eit større volum frå stempelavgift som følgje av auka sal av forbrukarelektronikk og dyrare apparat, bl.a. med tekst. Dette mindretalet viser til at alle partia alt i Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1983-84 uttalte at NRK må gjevast ei friare organisatorisk stilling i høve til styresmaktene, og at dei tre samarbeidspartia ville at arbeidsmiljølova og anna regelverk som bremsar effektivitet og fleksibilitet må tilpassast institusjonen, slik at NRK kan bli så slagkraftig som råd i den nye tevlinga. For å trygge utbygginga også ved distriktskontora, meiner eit anna mindretal, medlemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti at den samla auken i lisens- og inntektsgrunnlag minst må følgje venta prisstigning for dei komande åra. Senterpartiets medlem viser til at det fortsatt gjennstår store utbyggingsoppgåver ved distriktskontorene, både bemanningsog bygningsmessig. Dette medlem viser dessuten til at det ennå er langt igjen før utbyggingen av P 2 er fullført. Dette medlem mener derfor at kringkastingslisensen de neste åra minst må justeres i tråd med kostnadsutviklingen. Medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet regner med at dekning av eventuelle ekstra kostnader i forbindelse med gjennomføring av Tele-X prosjektet, legges fram som egen sak for Stortinget. Nemnda viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 6 om endring av budsjettframlegget for 1986 under kap. 2476, der underpost 24.2 driftsutgift blir auka med 9,9 mill. kroner til 1 154 500 000 kroner mot ein tilsvarande reduksjon av det budsjetterte driftsoverskottet (underpost 24.4 Til disposisjon), som då blir kr. 13 900 000. Nemnda er samd i dette. Underpost 30.3 Bygningsanlegg Nemnda har merka seg at departementet i samråd med NRK skal koma attende til spørsmålet om bygging av langbølgesendar på Vanna i Troms etter at Sveiosendaren er fullfinansiert i 1987. Den planlagte sendaren skal dekkja store deler av kysten, der lydartilhøva er særleg vanskelege i mørketida. Fiskarane og organisasjonane deira har peika på det utrygge i dette, med dårleg høve til å ta inn værmeldinga. Nemnda ber departementet vurdere om den overførbare løyvinga frå 1980 på 3,1 mill. kroner kan nyttast til førebuande arbeid. Kap. 2478 Statens Filmsentral Komiteen vil streke under den sentrale rolla Statens Filmsentral spelar for utviklinga av filmtilbodet. høve til å utvikle seg vidare i samsvar med dei mål som er trekte opp m.a. i samband med omorganiseringa av Statens Filmsentral. Komiteen har mottatt kopi av brev frå styret for Statens Filmsentral til Kulturog vitskapsdepartementet datert 1. november 1985. I brevet blir det peika på at løyvinga til driftsutgifter kan synast noko knapp i forhold til dei venta driftsinntektene. Komiteen ber departementet følgje særleg nøye med i utviklinga på dette området. Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning Fleirtalet, medlemane frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, gjer framlegg om at post 72 (gebyr) blir redusert med 16 mill. kroner (jf. merknad under kap. 2410). Kapitlets sluttsum blir da kr. 8 500 000. Forslag fra mindretall Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet: Forslag nr. 1 Kap. 223, post7o økesmed kr. 1500 000 Kap. 231, post 67 reduseresmed kr. 5 000 000 Kap. 233, ny post bevilges ikke, reduseres med kr. 5 000 000 Kap. 235, post2l økesmed kr. 1600 000 Kap. 236, post6o reduseresmed kr. 5 000 000 Kap. 241, post 66 reduseresmed kr. 5 000 000 Kap. 245, post2l økesmed kr. 10 000 000 postOl reduseresmed kr. 250 000 post6o reduseresmed kr. 3 500 000 Kap. 246, post 11 reduseresmed kr. 500 000 post6o reduseresmed kr. 2 000 000 Kap. 250, post7o økesmed kr. 16400000 Kap. 265, postol reduseresmed kr. 600 000 post2l reduseresmed kr. 1250 000 post7o reduseresmed kr. 800 000 Kap. 269, post 11 reduseresmed kr. 500 000 post7l reduseresmed kr. 2 000 000 Kap. 286, p05t70.2 reduseresmed kr. 8 300 000 p05t71,2 reduseresmed kr. Kap. 287, post 73 reduseres med kr. 6 000 000 Kap. 313, post 01.1 reduseres med kr. 300 000 Kap. 332, post 01 reduseres med kr. 1000 000 post 11 reduseres med kr. 3 500 000 post 21 reduseres med kr. 2 500 000 post4s reduseresmed kr. 14 200 000 Kap. 341, postol reduseresmed kr. 600 000 ny post bevilges ikke, reduseres med kr. 3 000 000 Kap. 343, postol reduseresmed kr. 250 000 post 11 reduseresmed kr. 350 000 Kap. 348, post 46 reduseresmed kr. 2 000 000 Kap. 368, post 73 reduseresmed kr. 500 000 postol reduseresmed kr. 520 000 Kap. 380, post7o reduseresmed kr. 1000 000 post7l reduseresmed kr. 500 000 p05t79.5 reduseresmed kr. 500 000 Kap. 382, post7s reduseresmed kr. 2 500 000 p05t79.6 reduseresmed kr. 2 000 000 Kap. 383, post 11 reduseresmed kr. 250 000 post 74 reduseresmed kr. 3 100 000 post 79 reduseresmed kr. 1650 000 Kap. 388, post7l reduseresmed kr. 2 000 000 p05t72.3 reduseresmed kr. 200 000 post 73 reduseresmed kr. 3 000 000 post7s reduseresmed kr. 2 500 000 post 79 reduseresmed kr. 2 000 000 Kap. 2410, post7o reduseresmed kr. 56 000 000 post 72 reduseresmed kr. 200 000 000 Kap. 2476, Norsk rikskringkasting 24. Driftsresultat: Driftsinntekt -kr. 1318 400 000 Driftsutgift kr. 1 154 500 000 Avskrivning kr. 150 000 000 Til disposisjon kr. 13 900 000 kr 0 30. Anleggsutgifter, kan overføres kr. 178 000 000 kr. 178 000 000 Kap. 3245, post 01 økesmed kr. 4 400 000 Kap. 5310, post 72 økesmed kr. Forslag nr. 2 Til vedtaks IV pkt. 3 at Kirke- og undervisningsdepartementet får fullmakt til i 1986 å gi tilsagn om tilskudd til utstyr til fylkeskommunale videregående skoler for inntil 27 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget for 1986 under kap. 241, post 66. Forslag nr. 3 Til vedtaks VII pkt. 14 at Kultur- og vitenskapsdepartementet får fullmakt til å gi statsgaranti for produksjonslån til norske langfilmer for inntil 141,2 mill. kroner med tillegg av utbetalte renter, jf. kap. 383, post 71. Forslag nr. 4 Til vedtaks VII pkt. 17 at kringkastingsavgifta skal vere kr. 640 pr. år for svart/kvitt-mottakarar og kr. 830 pr. år for fargemottakarar. Forslag fra Arbeiderpartiet: Forslag nr. 5 Kap. 230, post6o økesmed kr. 85 000 000 Kap. 252, post6o økesmed kr. 10 000 000 Kap. 285, post6o økesmed kr. 2 000 000 Kap. 375, post6o økesmed kr. 10 000 000 Kap. 376, postso økesmed kr. 16 500 000 postsl økesmed kr. 5 000 000 Kap. 379, p05t72.1 økesmed kr. 2 000 000 p05t72.3 økesmed kr. 1000 000 post 73 økesmed kr. 1500 000 Kap. 382, p05t79.2 økesmed kr. 500 000 Forslag fra Høyre: Forslag nr. 6 Kap. 360, post 79 reduseresmed kr. 11000 000 Kap. 368, post 79 reduseresmed kr. 3 000 000 Forslag fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet: Forslag nr. 7 Kap. 360, post 79 reduseresmed kr. 12 000 000 Kap. 368, post 79 reduseresmed kr. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Forslag nr. 8 Kap. 230, Rammetilskudd til grunnskoleundervisning økes med kr. 240 000 000 Kap. 240, Rammetilskudd til videregående opplæring økes med kr. 150 000 000 Kap. 243, Statens videregående skoler for spesialundervisning økes med .... kr. 2 000 000 Kap. 252, Pedagogisk utv.arbeid økes med kr. 50 000 000 Kap. 285, Voksenopplæring for flyktninger og innvandrere økes med kr. 10 000 000 Kap. 289, Brevundervisning økes med kr. 10 000 000 Kap. 309, Sosiale og kulturelle tiltak for elever og studenter økes med kr. 2 000 000 Kap. 343, Pedagogiske høyskoler økes med kr. 5 000 000 Kap. 360, Tilskudd til Norges almenvitenskapelige forskningsråd økes med ! kr. 14 000 000 Kap. 375, Rammetilskott til kommunale kulturtiltak økes med kr. 100 000 000 Kap. 376, Norsk kulturfond økes med kr. 60 000 000 Kap. 378, Kulturbygg økes med kr. 37 500 000 Kap. 379, Stipend og garantiintekter for kunstnere økes med kr. 19 000 000 Kap. 381, Musikkformål økes med kr. 2 200 000 Kap. 382, Teater-og operaformål økes med kr. 15 000 000 Kap. 384, Bibliotek og litteraturformål økes med kr. 26 000 000 Forslag nr. 9 Stortinget ber Regjeringen om å øke undervisnings timetallet i grunnskolen til 147, og sette delingstallet for klassestørrelse til 20. Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak: I. På statsbudsjettet for 1986 bevilges under følgende kapitler og med slik fordeling på de enkelte poster som foreslått i proposisjonen med de endringer som er foretatt i denne innstilling: A. Kirke- og undervisningsdepartementet. Utgifter: Kap. 200. Kirke-og undervisningsdepartementet kr. 39 847 000 219. Biskopene kr. 11859 000 220. Presteskapet kr. 269 108 000 » 221. De praktiske teologiske seminarer kr. 2 816 000 222. Kirker og kirkegårder kr. 10 911000 223. De kirkelige rådene kr. 20 202 000 224. Prestegårder kr. 26 795 000 » 230. Rammetilskudd til grunnskoleundervisning kr. 3 647 165 000 231. Tilskudd til grunnskolen utenfor sektortilskuddet kr. 324 672 000 232. Statens grunnskoler m.m kr. 29 534 000 233. Statens grunnskoler for spesialundervisning kr. 294 273 000 235. Grunnskolerådet kr. 22 523 000 236. Skoledirektørene kr. 51415 000 239. Andre formål i grunnskolen kr. 11881000 240. Rammetilskudd til videregående opplæring kr. 3 146 742 000 241. Tilskudd til videregående opplæring utenfor sektortilskuddet kr. 204 949 000 242. Statens videregående skoler kr. 108 938 000 » 243. Statens videregående skoler for spesialundervisning kr. 95 914 000 » 244. Fagopplæring i arbeidslivet kr. 193 500 000 » 245. Rådet for videregående opplæring kr. 74 756 000 » 246. Rådet for fagopplæring i arbeidslivet m. v kr. 31087 000 249. Andre formål i den videregående skolen kr. 16 968 000 250. Private skoler m. m kr. 280 357 000 252. Pedagogisk utviklingsarbeid kr. 48 762 000 260. Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner til dekning av etterslep i forbindelse med overgang fra refusjonsordningen til nytt inntektssystem i 1986 kr. 394 000 000 265. Samisk utdanningsråd kr. 7 756 000 269. Andre tiltak i skoleverket kr. 40 698 000 270. Folkehøgskoler kr. 253 167 000 » 280. Voksenopplæringsrådet og Brevskolerådet kr. Kap. 282. Voksenpedagogisk institutt kr. 4 154 000 283. Norsk fjernundervisning kr. 5 456 000 285. Voksenopplæring for flyktninger, innvandrere og andre særlige målgrupper innenfor det offentliges ansvar kr. 50 005 000 286. Voksenopplæring i opplysningsorganisasjonene m. v kr. 138 084 000 287. Annen voksenopplæring kr. 9 064 000 289. Brevundervisning kr. 47 000 000 » 2475. Opplysningsvesenets fonds skoger (jfr. kap. 224 og 5475). 24. Driftsresultat: Driftsinntekter -kr. 25 547 000 Driftsutgifter » 21374 000 Vederlag for bruksrettigheter vedrørende prestegardene » 600 000 Skogsavgift » 3 400 000 -kr. 173 000 30. Investering av midler til skogavgiftsog investeringsfondet » 4 300 000 kr. 4 127 000 Inntekter: Kap. 3225. Kirkedepartementets fond kr. 33 100 000 >> 3232. Statens grunnskoler m.m kr. 1168 000 » 3233. Statens grunnskoler for spesialundervisning kr. 2 600 000 » 3235. Grunnskolerådet kr. 250 000 » 3242. Statens videregående skoler kr. 8 200 000 » 3243. Statens videregående skoler for spesialundervisning kr. 2 700 000 » 3245. Rådet for videregående opplæring kr. 270 000 » 3252. Pedagogisk utviklingsarbeid kr. 1500 000 » 3265. Samisk utdanningsråd kr. 50 000 » 3282. Norsk fjernundervisning kr. 15 000 5475. Opplysningsvesenets fonds skoger kr. B. Kultur- og vitenskapsdepartementet. Utgifter: Kap. 300. Kultur-og vitenskapsdepartementet kr. 38 575 000 301. Deltaking i internasjonale organisasjoner kr. 8 732 000 308. Studier i utlandet kr. 18 670 000 309. Sosiale og kulturelle tiltak for elever og studenter kr. 77 430 000 310. Universitetet i Oslo kr. 1031884000 311. Universitetet i Bergen kr. 488 306 000 312. Universitetet i Trondheim kr. 627 079 000 313. Universitetet i Tromsø kr. 252 874 000 314. Arkitekthøgskolen i Oslo kr. 15 722 000 315. Statlige kunstakademi kr. 11970 000 316. Statens kunsthåndverksskoler kr. 34 492 000 317. Norges idrettshøgskole kr. 32 824 000 318. Norges musikkhøgskole kr. 28 457 000 319. Nordisk høgskole for husholdvitenskap kr. 5 220 000 321. Norges handelshøgskole kr. 68 205 000 322. Norges fiskerihøgskole kr. 13 837 000 324. Statens høgskoler for scenekunst kr. 18 408 000 330. Rådet for lederopplæring kr. 4 068 000 331. Riksbibliotektjenesten kr. 9 309 000 332. Fellesutgifter for universitet og høgskoler kr. 204 939 000 » 333. Sivilingeniør- og siviløkonomutdanning i regionene kr. 15 443 000 » 335. Det teologiske menighetsfakultet - Misjonshøgskolen og Norsk Lærerakademi for kristendomsstudium og pedagogikk .... kr. 15 436 000 336. Privat høgskoleutdanning kr. 90 658 000 340. Sakkyndige råd for høgskoler kr. 38 282 000 341. Regionale høgskolestyrer kr. 34 646 000 342. Distriktshøgskoler kr. 299 179 000 343. Pedagogiske høgskoler kr. 472 234 000 » 344. Statlige musikkonservatorier kr. 23 245 000 » 345. Kommunal-og sosialhøgskoler kr. 38 479 000 346. Helsefaghøgskoler kr. 304 870 000 348. Ingeniørhøgskoler kr. 266 898 000 349. Maritim høgskoleutdanning kr. 41766 000 351. Andre statlige høgskoler kr. 27 973 000 » 356. Det norske meteorologiske institutt kr. 140 596 000 357. Værskip i Nord-Atlanteren kr. 12 738 000 » 360. Tilskudd til Norges almenvitenskapelige forskningsråd kr. 84 954 000 » 361. Nordiske samarbeidstiltak innen forskning og høgre utdanning kr. Kap. 363. Norsk utenrikspolitisk institutt kr. 10 330 000 » 364. Instituttgruppa for samfunnsforskning kr. 4 746 000 » 365. Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning kr. 5 927 000 » 367. Europeiske vitenskapelige samarbeidstiltak kr. 48 365 000 368. Tilskudd til andre vitenskapelige formål kr. 16 081000 » 375. Rammetilskudd til kommunale kulturformål kr. 126 592 000 376. Norsk kulturfond kr. 99 024 000 377. Nordiske kulturformål kr. 13 081000 378. Kulturbygg kr. 34 800 000 » 379. Stipend og garantiinntekter for kunstnere kr. 51358 000 380. Billedkunst og kunsthandverk kr. 50 322 000 381. Musikkformål kr. 96 582 000 382. Teater-og operaformål kr. 296 380 000 383. Filmformål kr. 112 891000 384. Bibliotek-og litteraturformål kr. 58 676 000 385. Museumsformål kr. 109 470 000 386. Arkivformål kr. 47 908 000 387. Andre kulturvernformål kr. 24 946 000 388. Ungdomsformål kr. 74 275 000 389. Idrettsformål kr. 6 557 000 » 398. Informasjonsberedskap-Norsk rikskringkasting kr. 2 300 000 » 2410. Statens lånekasse for utdanning kr. 2 061224 000 » 2476. Norsk rikskringkasting (jfr. kap. 5476). 24. Driftsresultat: Driftsinntekt -kr. 1 347 200 000 Driftsutgift » 1 184 000 000 Avskrivning » 150 000 000 Til disposisjon » 13 200 000 kr. 0 30. Anleggsutgifter, kan overføres Sendertekniske anlegg ved Televerket kr. 63 500 000 Programtekniske anlegg radio og fjernsyn .... » 28 800 000 Bygningsanlegg » 64 000 000 Kortbølgeanlegg » 20 000 000 kr. 176 300 000 kr. 176 300 000 » 2478. Statens filmsentral (jfr. kap. 5478). 24. Driftsresultat: Driftsinntekt -kr. 22 000 000 Driftsutgift » 33 652 000 Avskrivning » 2 385 000 Renter » 1638 000 kr. 15 675 000 30. Investeringer » 2 703 000 kr. Inntekter: Kap. 3310. Universitetet i Oslo kr. 65 854 000 » 3311. Universitetet i Bergen kr. 41971000 » 3312. Universitetet i Trondheim kr. 27 807 000 » 3313. Universitetet i Tromsø kr. 17 816 000 » 3316. Statens kunsthåndverksskoler kr. 368 000 » 3317. Norges idrettshøgskole kr. 1607 000 » 3318. Norges musikkhøgskole kr. 15 000 » 3321. Norges handelshøgskole kr. 1354 000 » 3330. Rådet for lederopplæring kr. 490 000 » 3332. Fellesutgifter for universitet og høgskoler kr. 792 000 » 3333. (Nytt)PostOlGaveprofessorat kr. 400 000 » 3342. Distriktshøgskoler kr. 10 484 000 » 3343. Pedagogiske høgskoler kr. 6 936 000 » 3344. Statlige musikkonservatorier kr. 5 000 » 3345. Kommunal-og sosialhøgskoler kr. 496 000 » 3346. Helsefaghøgskoler kr. 1143 000 » 3348. Ingeniørhøgskoler kr. 5 743 000 » 3351. Andre statlige høgskoler kr. 1819 000 » 3356. Det norske meteorologiske institutt kr. 23 372 000 » 3357. Værskip i Nord-Atlanteren kr. 9 900 000 » 3363. Norsk utenrikspolitisk institutt kr. 2 293 000 » 3364. Instituttgruppa for samfunnsforskning kr. 325 000 » 3365. Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning kr. 1911000 » 3380. Billedkunst og kunsthandverk kr. 225 000 » 3381. Musikkformål kr. 7 713 000 » 3382. Teater-og operaformål kr. 4 725 000 » 3383. Filmformål kr. 1330 000 » 3384. Bibliotek-og litteraturformål kr. 215 000 » 3385. Museumsformål kr. 6 577 000 » 3386. Arkivformål kr. 596 000 » 3387. Andre kulturvernformål kr. 20 000 » 5310. Statens lånekasse for utdanning kr. 8 500 000 » 5476. Norsk rikskringkasting kr. 178 000 000 » 5478. Statens filmsentral kr. 11. Stortinget samtykker i at det opprettes og inndras stillinger i samsvar med de spesifiserte forslag under kap. 200-269. 111. Stortinget ber Regjeringen omgjøre følgende midlertidige stillinger til faste stillingshjemler: 1. Kap. 245: 6 stillinger i Rådet for videregående opplæring. 2. Kap. 246: 4 stillinger ved Rådet for faglæring. Stillingene finansieres ved omdisponering innen post 01. IV. Stortinget samtykker i: 1. at Kirke- og undervisningsdepartementet får fullmakt til å overføre Kjerringøy prestegard til en stiftelse med det formål å tjene kirkelig virksomhet i Kjerringøy, jf. kap. 224. 2. at Kirke- og undervisningsdepartementet får fullmakt til å overføre Seida og Karlebotn internater med tilhørende bygninger vederlagsfritt til henholdsvis Tana og Nesseby kommuner, jf. kap. 232. 3. at Kirke- og undervisningsdepartementet får fullmakt til i 1986 å gi tilsagn om tilskudd til utstyr til fylkeskommunale videregående skoler for inntil 50 mill. kroner i tillegg til det som blir bevilget for 1986 under kap. 241 post 66. 4. at Kirke- og undervisningsdepartementet får fullmakt til i 1986 å inngå avtaler om leveranser/utvikling innenfor et samlet beløp på 2,5 mill. kroner i tillegg til det som bevilges for 1986 under kap. 252 postene 21 og 60. V. 1. Stortinget bed Regjeringa ved forskrift/endring i Lov om grunnskulen gjennomføra fylgjande framlegg: a) Det skal ikkje vera meir enn 25 elevar i ein klasse. b) For udelt og fådelt skule skal elevtalet pr. klasse ikkje overstiga: i udelt skule 10 elevar i todelt skule 25 elevar i tredelt skule 42 elevar i firedelt skule 70 elevar i femdelt skule skal årgangstalet i regelen ikkje vera over 13 elevar (mot 15 elevar no). Elevtalet i klassen skal likevel ikkje i noko høve vera høgare enn 10 når det er fire årskull eller meir i klassen, 18 når det er tre årskull i klassen og 20 når det er to årskull i klassen. Reduksjonen av elevtalet pr. klasse i fulldelt skule skal gjennomførast med 25 elevar i 1. klasse hausten 1986, og sidan med eitt nytt årskull for kvart år til reforma er gjennomført. Reduksjonen av elevtalet pr. klasse i udelt og fådelt skule skal gjennomførast fullt ut frå og med skuleåret 1986/87. 2. Stortinget bed Regjeringa fremja framlegg til endring i Lov om grunnskulen, i samsvar med etterfylgjande framlegg: Veketimetalet for elevane skal vera minst 143 timar gjennom dei 6 åra på barnesteget. Auken av timetalet blir sett i verk frå skuleåret 1986/87. 3. Stortinget bed Regjeringa gjennom rundskriv fastsetja vilkår for konvertering av x h lærartime pr. årsverk for lærarar på barnesteget i grunnskulen. Denne halve timen skal bindast opp til fast organisert planlegging, utviklingsarbeid og samarbeidsoppgåver. VI. Stortinget bed Regjeringa leggje Mønsterplanen fram for Stortinget til drøfting før den blir sett endeleg i verk. VII. Stortinget samtykkjer i: 1. at stillingar i Kultur- og vitskapsdepartementet blir oppretta og inndregne i samsvar med dei spesifiserte framlegga under kap. 300-398, 2410, 2476 og 2478. 2. at Kultur- og vitskapsdepartementet kan gi tilsegn om statstilskott med inntil 18,9 mill. kroner til studentbustader i tillegg til det som blir løyvd under kap. 309 post 75 for 1986. 3. at Statens lånekasse for utdanning kan gi tilsegn om støtte for 1. halvår 1987 (2. halvdel av undervisningsåret 1986-87) etter dei satsar som blir fastsette for 2. halvår 1986 (1. halvår av undervisningsåret 1986-87), jf. kap. 2410. 4. at Statens lånekasse for utdanning får fullmakt til i 1986 å tinge ny telefonsentral for inntil 1,2 mill. kroner mot betaling i 1986 og 1987, jf. kap. 2410. 5. at Kultur- og vitskapsdepartementet får fullmakt til å feste bort ei tomt på om lag 13 dekar i inntil 80 år til SINTEF for oppføring av forskings- og kontorbygg for Institutt for kontinentalundersøkelser og petroleumsteknologi A/S og Norges hydrotekniske laboratorium på Valgrinda, NTHs sørområde, jf. kap. 312. 6. at Kultur- og vitskapsdepartementet kan gi tilsegn om utdanningsstipend til lærarar ved helsefaghøgskolar for første halvår 1987 (2. halvdel av undervisningsåret 1986-87) for inntil 1,9 mill kroner, jf. kap. 346, post 71. 7. at statstilskott til maritime skolar som er utpeika til å gi maritim og fiskeriteknisk høgskoleutdanning blir fastsett slik (jf. kap. 349, post 60): Tilskottet blir rekna som ein prosentdel av ein normalkostnad fastsett av Kultur- og vitskapsdepartementet til det faktiske talet på studentar innanfor det maksimumstal som løyvinga gir plass for. 8. at årsmeldinga frå Norsk kulturfond, jf. vedtak i Stortinget 19. juni 1965 Om vedtekter for Norsk kulturfond § 5 ikkje lenger skal leggjast fram for Stortinget (sjå kap. 376). 9. at årsmeldinga frå Statens utval for stipend og garantiinntekter for kunstnarar, jf. vedtak i Stortinget 1. mars 1968, 111, ikkje lenger skal leggjast fram for Stortinget (sjå kap. 379). 10. at Utsmykkingsfondet for nye statsbygg kan gi tilsegn om støtte til utsmykkingsprosjekt for inntil 7,5 mill. kroner mot betaling i seinare budsjetterminar, jf. kap. 380, post 50. 11. at Kultur- og vitskapsdepartementet får fullmakt til å stille ein statsgaranti på opptil kr. 500 000 for nye, store utstillingsarrangement i Nasjonalgalleriet, jf. kap. 3380, post 01. 12. at Kultur- og vitskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 381, Musikkformål, post 21 med lønnsmeirutgifter som følgje av ny tariffavtale. 13. at Kultur- og vitskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løyvingane under kap. postane 21 og 70-76 med statens del av lønnsmeirutgifter som følgje av nye tariffavtalar. 14. at Kultur- og vitskapsdepartementet får fullmakt til å gi statsgaranti for produksjonslån til norske langfilmar for inntil 151,2 mill. kroner med tillegg av übetalte renter, jf. kap. 383, post 71. 15. at spørsmålet om statsgaranti for større utanlandske utstillingar som skal visast fram i Noreg, blir avgjort i statsråd innanfor ei ramme på 250 mill. kroner, jf. generell innleiing under kap. 385, Museumsformål. 16. at Norsk rikskringkasting i 1986 kan tinge materiell til anlegg ut over dei løyvingane som Stortinget har gitt med inntil 75 mill. kroner til innkjøp av sendar og linjeteknisk anleggsmateriell og programteknisk anleggsmateriell, jf. kap. 2476, post 30. 17. at kringkastingsavgifta skal vere kr. 640 pr. år for svart/kvitt-mottakarar og kr. 855 pr. år for fargemottakarar. VIII. Stortinget ber Regjeringen omgjøre følgende midlertidige stillinger til faste stillingshjemler: 1. Kap. 310: 10 undervisningsstillinger ved Examen Philosophicum ved Universitetet i Oslo. 2. Kap. 311: Ix h stilling ved Universitetet i Bergen. 3. Kap. 313: 3 stillinger ved Universitetet i Tromsø. 4. Kap. 313: Bx h stilling ved Registreringssentralen for historiske data i Målselv. 5. Kap. 342: 2 stillinger ved Nordland distriktshøgskole. 6. Kap. 386: % stilling ved Norsk Privatarkivinstitutt. Stillingene finansieres ved omdisponering innen post 01. IX. Stortinget ber Regjeringa setje aldersgrensa for behovsprøving mot foreldreinntekt til 18 år frå og med undervisningsåret 1986-87 når det gjeld stønad frå Lånekassa. X. Stortinget ber Regjeringa innføre eit stipend på kr. 750 pr. månad for alle under 18 år som må bu borte for å ta utdanning, slik at desse kan få dekka ein del av meirutgiftene ved å bu borte. XI. Stortinget ber Regjeringa oppheve ordninga med rentes rente i Statens lånekasse for utdanning. Oslo, i kirke- og undervisningskomiteen, den 27. november 1985. Hallgrim Berg, ordf. for kap. 270, 387. 398, 2476, 3387, 5476, 05.20, 07.50 og 08.70. Tora Houg, ordf. for kap. 243, 344, 361, 364, 365, 384, 386, 3243, 3344, 3364, 3365, 3384 og 3386. Thea Knutzen, ordf. for kap. 233, 319, 340, 341, 342, 343, 348, 385, 3233, 3342, 3343, 3348, 3385 og 08.30. Gunnar Skaug, ordf. for kap. 312, 321, 330, 336, 345, 346, 360, 3312, 3321, 3330, 3345, 3346 og 08.50. Sissel Rønbeck, leder og ordf. for kap. 301, 363, 377, 3363 og 08.10. Haakon Blankenborg, ordf. for kap. 309, 332, 333, 351, 383, 2410, 2478, 3332, 3333, 3351, 3383, 5310, 5478 og 08.60. Ragnhild Queseth Haarstad, ordf. for kap. 240, 241, 252, 313, 376, 379, 2475, 3252, 3313, 5475, 07.40 og 07.41. Lars Gunnar Lie, ordf. for kap. 219, 220, 221, 222, 223, 224, 250, 311,314,3225, 3311, 07.20 og 07.21. Siri Frost Sterri, ordf. for kap. 310, 317, 318, 367, 368, 3310, 3317, 3318, 08.20 og 08.80. Ranja Hauglid, ordf. for kap. 265, 269, 280, 282, 283, 285, 286, 287, 289, 316, 322, 349, 356, 357, 3265, 3283, 3316, 3356, 3357, 07.70 og 08.40. Laila Kaland, ordf. for kap. 244, 245, 246, 249, 378, 381, 3245, 3381, 07.43 og 07.44. Hans Henrik Ramni, ordf. for kap. 242, 308, 324, 335, 382, 388, 389, 3242, 3382, 08.20 og 08.80. Kåre Øvregard, ordf. for kap. 230, 235, 239, 331, 375, 3235, 07.31, 07.33 og 07.34. Ingrid I. Willoch, sekretær og ordf. for kap. 200, 231, 232, 236, 260, 300, 315, 380, 3380, 07.10, 07.30, 07.51 og 07.52. Budsjett-innst. S. nr. 13. (1985—86) Innstilling fra finanskomiteen om skatte- og avgiftsvedtak vedkommende statsbudsjettet 1986. (St.prp. nr. 1 og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9) Budsjett-innst. S. nr. 13. (1985-86) Innstilling fra finanskomiteen om skatte- og avgiftsvedtak vedkommende statsbudsjettet 1986. (St.prp. nr. 1 og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 9) Til Stortinget. Komiteen fremmer i denne innstilling forslag om skatte- og avgiftsvedtak vedkommende de kapitler av statsbudsjettet for 1986 som er tildelt komiteen, untatt vedtaket om forskudd på skatt til staten og vedtaket om avgifter og tilskudd til folketrygden som behandles i en egen innstilling (Budsjett-innst. S. nr. 1) og unntatt vedtaket om tollavgifter som behandles i en egen innstilling (Budsjett-innst. S. nr. 16). Forslaget til bevilgninger - det anslåtte inntektsbeløp under disse skatte- og avgiftskapitler - vil bli fremmet i innstillingen om budsjettsalderingen (Budsjett-innst. S. II). Komiteen viser til at alle budsjettvedtak er foreløpige og at endelig vedtak skal gjøres ved budsjettsalderingen. Komiteen viser videre til at den i sin innstilling om salderingen (Budsjett-innst. S. II), som er den endelige innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1985, på ny vil vurdere det økonomisk/politiske opplegg for neste år og gi uttalelser om de foreløpige budsjettvedtak vedrørende budsjettets utgifts- og inntektsside. De enkelte skatte- og avgiftsforslag og komiteens merknader Ordinær statsskatt for 1985 og skatt av avgift på utvinning av petroleum m.v. (kap. 5501 og 5507) Regjeringen foreslår at de satser og regler for forskuddspliktige (personlige skattytere) som Stortinget har vedtatt til bruk ved forskuddsutskrivningen av formues- og inntektsskatt for 1985 også blir lagt til grunn ved utligningen av den endelige skatt. Dette gjelder både formues- og inntektsskatten. Det blir foreslått enkelte endringer i skattereglene som får virkninger for skattlegging av de etterskuddspliktiges (selskapenes) inntekter i 1985. Satsen for beregning av avsetning til konsolideringsfond foreslås økt fra 22 til 23 pst. med virkning allerede fra inntektsåret 1985 (jfr. Ot.prp. nr. 11 for 1984-85). Formuesskatten til staten for aksjeselskaper foreslås redusert med 0,1 prosentenhet. Forslaget vil medføre at rederiselskaper ikke skal svare formuesskatt. Samtidig foreslås reglene for formuesbeskatning av rederiselskaper endret slik at fritaket for formuesskatt begrenses til selskapenes nettoformue i skip. For all annen formue betales formuesskatt med samme sats som for andre selskaper. I tidligere års skattevedtak har en hatt bestemmelser om beskatning av visse typer gevinster ved salg av fast eiendom som er foretatt før 1. januar 1972. Disse bestemmelsene antas ikke lenger å ha noen praktisk betydning og går ut av skattevedtaket. Etter de foreslåtte bestemmelser i vedtakets § 5 nr. skatteloven § 54 annet ledd beskattes etter en proporsjonal sats på 7 pst. statsskatt i tillegg til 23 pst. kommuneskatt. I skattevedtakets § 5 foreslås tatt inn et nytt punkt 5 som presiserer at den særlige statsskattesatsen på 7 pst. ikke skal gjelde ved avhendelse av aksjer i utvinningsselskapene på norsk kontinentalsokkel. Gevinster ved transaksjoner som kommer inn under skatteloven § 54 annet ledd vil for slike selskapers vedkommende bli skattlagt etter de regulære satser for skattlegging av aksjeselskaper. For øvrig foreslås ingen endringer i de satser og regler som gjelder for skattlegging av etterskuddspliktige i 1985 i forhold til det som gjaldt for inntektsåret 1984. I brev til Stortinget av 13. november d.å. uttaler Finansdepartementet: <Ved lov av 11. november 1983 ble det vedtatt endringer i reglene om beskatning av betydelig aksjesalg («selgende gruppe») i skatteloven § 54 annet ledd. Til grunn for endringene lå blant annet en forutsetning om at beskatningen skulle foretas etter en proporsjonal sats. Arbeidsgruppen som utarbeidet forslaget til de nye regler gav uttrykk for at satsen burde settes til 30 pst., og såvel Finansdepartementet som finanskomiteen sluttet seg senere til dette, jfr. Ot.prp. nr. 66 (1982-83) side 12 og i Budsjett-innst. S. nr. 13 (1983-84) side 5. Satsen på 30 pst. omfatter skatt til kommunene, fylke, Skattefordelingsfondet og staten. I 1983 og 1984 utgjorde skatt til kommunene og fylke 21 pst., fellesskatt (Skattefordelingsfondet) 2 pst. og statsskatt 7 pst. Med virkning for 1985 vedtok Stortinget 13. desember 1984 at fellesskatten for personlige skattytere skulle reduseres med 0,5 pst., fra 2 til 1,5 pst. Spørsmålet blir da i denne forbindelse om dette bør få konsekvenser for satsen på 30 pst. for aksj ege vinster. I så fall vil satsen på statsskatten kunne settes til 7,5 pst. for personlige skattytere i 1985. En gjør for ordens skyld oppmerksom på at dersom finanskomiteen ønsker å legge en slik forutsetning til grunn, kan § 5 nr. 4 første punktum i utkastet til vedtak om formuesog inntektsskatt til staten for inntektsåret 1985 endres, slik at bestemmelsen får følgende ordlyd: «Av gevinst ved salg av aksjer som kommer inn under bestemmelsen i skatteloven § 54 annet ledd, svares inntektsskatt til staten etter en sats på 7,5 pst. for personlige skattytere og 7 pst. for andre. Komiteens merknader Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til at foreliggende forslag til vedtak omfatter de satser og regler som skal legges til grunn ved den endelige ligningen av de personlige skattytere for inntektsåret 1985 og satser og regler for skattlegging av dem som betaler etterskuddsskatt for inntektsåret 1985. Fl er talle t viser videre til at det ved behandlingen av forslaget til forskuddsvedtak for 1985 var delte meninger i komiteen om hvilke satser og regler som skulle gjelde så vel for inntekts- som formuesskatt for personlige skattytere. Komiteens fraksjoner viser til sine fraksjonsmerknader om denne sak i Budsjett-innst. S. I for 1984-85. Flertalleter enig i at de satser og regler som er lagt til grunn for forskuddsutskrivingen for statsskatt på formue og inntekt også blir lagt til grunn ved den endelige ligningen. Det er delte meninger i komiteen om enkelte spørsmål. Komiteens fraksjoner viser til sine merknader og forslag nedenfor. Fremskrittspartiets medlem viser til at systemet med at det endelige skattevedtak for ethvert år treffes i desember bl.a. er basert på at det skal være en sikkehetsventil mot uventede hendelser i løpet av året. Særlig har en tenkt på muligheten for at det foreløpige skattevedtak er for lavt slik at det skal være mulighet for å justere det opp dersom den økonomiske utvikling tilsier dette. Dette medlem vil da hevde at muligheten for å sette ned skattevedtaket også må være et alternativ som kan vurderes dersom forholdene skulle tilsi det. Basert på de opplysninger Regjeringen har lagt frem i forbindelse md nasjonalbudsjettet for 1985, tyder alt på at overskuddet på statsbudsjettet før låne transaksjoner i 1984 vil bli ca. 14 000 mill. kroner mer enn forutsatt da det foreløpige skattevedtak for 1985 ble fastsatt av Stortinget i desember 1984. Dette medlem mener at en slik gunstig utvikling ikke kan gå upåaktet hen uten at den får visse virkninger for det endelige skattevedtak. På denne bakgrunn vil dette medlem ta opp forslag om at det gis et særskilt frådrag i skatt på kr. 1 000 pr. skattyter ved den endelige ligning i 1985 og at det ytes et særskilt tilskudd på kr. 1 000 for alle pensjonister og trygdede i 1985. Dette siste forslag tas opp i salderingsinnstillingen, mens det særskilte skattefrådrag tas opp i denne. Til §§ 1 og 2 Komiteen slutter seg til proposisjonen. Til § 3,1 Komiteen slutter seg til proposisjonen. Til § 3,1, første ledd Høyres, Kristelig Folkepartis og Senterpartiets medlemmer i komiteen, lederen, Furnes, Nøklebye Heiberg, Holemark, Løken, Norwich, So Hie og Ueland, slutter seg til proposisjonen og viser ellers til sine uttalelser i Budsjett-innst. S. I for i år. Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen, Bakke, Berge, Dørum, Halvorsen, Nylund, Pedersen, og Thoresen, viser til sine merknader i Budsjettinnst. S. nr. I for i år og foreslår at formuesskatten for selskaper økes med 0,3 prosentenheter i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer foreslår at § 3,1, første ledd får følgende ordlyd: «Aksjeselskaper og selskaper som er likestilt med disse, jfr. § 9 første ledd i lov av 19. juni 1969 nr. 71 samt utenlandske selskaper, svarer formuesskatt med 0,6 pst. Selskap som nevnt i skatteloven § 20 tredje ledd, svarer formuesskatt med 0,3 pst. Av formue knyttet til fartøyer og innretninger som nevnt i lov av 20. juli 1893 nr. 1 og § 4 første ledd, § 371 g § 372, samt annen formue som ikke har tilknytning til rederivirksomhet, svares det likevel formuesskatt med 0,6 pst. Formue under kr. 10 000 er skattefri.» Sosialistisk Venstrepartis medlem i komiteen, Henriksen, viser til sin uttalelse i Budsjett-innst. S. nr. I for i år og tar opp forslag om at § 31 første ledd får følgende ordlyd: «§3. Skatt som nevnt i § 1 beregnes på grunnlag av formuens og inntektens antatte beløp etter disse satsene: I. Aksjeselskaper og selskaper som er likestilt med disse, jfr. § 9 første ledd i lov av 19. juni 1969 nr. 71, samt utenlandske selskaper, svarer formuesskatt med 1,5 pst. Selskap som nevnt i skatteloven § 20 tredje ledd, svarer formuesskatt med 0,1 pst. Av formue knyttet til fartøyer og innretninger som nevnt i lov av 20. juli 1893 nr. § 371 og § 372, samt annen formue som ikke har tilknytning til rederivirksomhet, svares det likevel formuesskatt med 1,5 pst. Formue under kr. 10 000 er skattefri.» Fremskrittspartiets medlem i komiteen, Hagen, mener at bedriftene ikke skal svare skatt til staten og går imot proposisjonen på dette punkt. Til § 3,1, annet ledd Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen, slutter seg til proposisjonen. Sosialistisk Venstrepartis medlemi komiteen viser til sin fraksjonsuttalelse i Budsjett-innst. S. I for i år og foreslår at § 3,1, annet ledd får følgende ordlyd: «Selskaper som nevnt i første ledd samt gjensidige livsforsikringsselskaper svarer inntektsskatt etter disse satser: Av de første kr. 200 000: 27,8 pst. Av de neste » 400 000: 32,8 pst. Av de neste » 2 000 000: 37,8 pst. Av det overskytende beløp 42,8 pst.» Fremskrittspartiets medlem i komiteen viser til Budsjett-innst. S. I hvor det fremgår at det ble tatt opp forslag om å fjerne statsbeskatningen av aksjeselskaper. Dette skal imidlertid ikke gjelde for de selskaper som skattlegges etter petroleumsskatteloven og forslaget til § 3,1, annet ledd får således følgende ordlyd: «Selskaper som nevnt i første ledd samt gjensidige livsforsikringsselskaper svarer inntektsskatt med 0 pst. Selskaper som nevnt i § 1 siste ledd svarer inntektsskatt med 27,8 pst.» Til § 3, II Komiteen slutter seg til proposisjonen. Til § 3, 111 Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiets medlem i komiteen, slutter seg til proposisjonen. Fremskrittspartiets medlem i komiteen går imot at disse selskaper skal svare inntektsskatt til staten og stemmer mot dette punkt. Til § 3, IV, V og VI Komiteen slutter seg til proposisjonen. Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen viser til at de i Innst. O. nr. 3 for 1983-84 hadde et eget forslag til lovbestemmelser om skattlegging av selgende gruppe. Når det gjelder denne paragrafs IV viser Sosialistisk Venstrepartis medlem i komiteen til innst. O. nr. 3 for 1983-84 hvor dette medlem gikk imot den foreslåtte skattesenkning i forbindelse med selgende gruppebeskatning. Dette medlem er fortsatt av den oppfatning at slike aksjesalg bør beskattes med progressiv statsskatt og kommuneskatt (inkl. fellesskatt). Dette medlem vil imidlertid ikke gjenta det nevnte forslaget nå og slutter seg derfor til proposisjonen. Til § 3, VII Komiteen slutter seg til proposisjonen. Sosialistisk Venstrepartis medlem i komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I for 1985-86 der følgende forslag ble varslet: «Det henstilles til Regjeringa å fremme forslag om midlertidige feltvise særavgifter på oljeutvinning i Nordsjøen.» Dette forslaget ble under behandlingen av ovennevnte innstilling oversendt Regjeringen. På denne bakgrunn finner dette medlem det derfor ikke riktig å fremme forslaget under denne paragraf. Til § 4 Komiteen slutter seg til proposisjonen. Til § 5, pkt. 1 og 2 Komiteen slutter seg til proposisjonen. Til § 5, pkt. 3 Komiteens flertall, unntatt Fremskrittspartiets medlem i komiteen, slutter seg til proposisjonen. Fremskrittspartiets medlem i komiteen, går imot all skatt på inntekt til staten og stemmer imot dette punkt. Til § 5, pkt. 4 Komiteen viser til brev av 13. november fra Finansdepartementet gjengitt ovenfor hvor det pekes på at dersom en mener at skattesatsen ved beregning av inntekter av aksjegevinster fortsatt skal være 30 pst. for personlige skattytere bør proposisjonens forslag om en sats på 7 pst. for skatt til staten, økes til 7,5 pst. på grunn av at fellesskattesatsen for personlige skattytere er redusert fra 2 pst. til 1,5 pst. for inntektsåret 1985. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiets medlem i komiteen, slutter seg til proposisjonen med en justering av skattesatsen fra 7 pst. til 7,5 pst. for personlige skattytere som gjengitt ovenfor. Fremskrittspartiets medlem i komiteen stemmer imot forslaget under dette punkt. Til § 5, pkt. 5 Komiteen slutter seg til proposisjonen. Til § 6 og 7 Komiteen slutter seg til proposisjonen. Til § 8 Komiteens flertall, Fremskrittspartiets, Høyres, Kristelig Folkepartis og Senterpartiets medlemmer i komiteen, slutter seg til proposisjonen. Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen viser til sine respektive fraksjonsmerknader i Budsjett-innst. S. I for i år og foreslår at § 8, første ledd får følgende ordlyd: «Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved endelig ligning for inntektsåret 1985 overstiger 80 pst. av antatt inntekt inntil kr. 150 000 ved statsskatteligningen og 90 pst. av oversky tende beløp, skal inntekts- og formuesskatt til staten nedsettes slik at grensene ikke overskrides. Formuesskatten skal dog ikke kunne nedsettes til et lavere beløp enn skatten av 50 pst. av formuen. Skatter som er nevnt under § 3 VII a og b, kan ikke nedsettes.» Til § 9 Komiteen slutter seg til proposisjonen. Komiteen viser til proposisjonen og det som er sagt ovenfor og rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak: Om formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 1985. § 1. Enhver som etter lov om skatt av formue og inntekt av 18. august 1911 nr. 8 (skatteloven) skal svare kommuneskatt på grunnlag av ligningen for inntektsåret 1985, er pliktig til å svare skatt til staten av inntekt. Dog skal fylkes-, herreds- og bykommuner være fritatt for slik skatt. Det samme gjelder elektrisitetsverk som nevnt i skatteloven § 19 bokstav e og sparebanker. Den som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, er skattepliktig av denne inntekt. Bestemmelsen i skatteloven § 22 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for skattepliktige som nevnt i dette ledd. Selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl ilignes skatt til staten av inntekt. Skattepliktige som nevnt i § 1, jfr. § 2 i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt, skal dessuten svare skatt til staten av formue. Det samme gjelder aksjeselskaper og selskaper som er likestilt med disse, jfr. § 7 annet punktum og § 9 første ledd i lov av 19. juni 1969 nr. 71 samt utenlandske selskaper. Dog skal sparebanker være fritatt for slik skatt. Skattepliktige som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jfr. § 2 annet ledd i lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m. v., skal svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov. §2. Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 75 får tilsvarende anvendelse. Personer og boer som etter reglene i den nevnte paragraf ikke tilkommer klassefradrag, blir å sette i klasse 0. For personer som må bo i utlandet på grunn av sin stilling i den norske stats tjeneste, følges samme regler som for personer som er bosatt i Norge. §3. Skatt som nevnt i § 1 beregnes på grunnlag av formuens og inntektens antatte beløp etter disse satsene: I. Aksjeselskaper og selskaper som er likestilt med disse, jfr. § 9 første ledd i lov av 19. juni 1969 nr. 71, samt utenlandske selskaper svarer formuesskatt med 0,3 pst. Selskap som nevnt i skatteloven § 20 tredje ledd, svarer ikke formuesskatt av formue i skip. Formue under kr. 10 000 er skattefri. Selskaper som nevnt i første ledd samt gjensidige livsforsikringsselskaper svarer inntektsskatt med 27,8 pst. 11. Forbruks- og innkjøpsforeninger og andre lag som faller inn under reglene i skatteloven § 52, svarer inntektsskatt etter disse satsene: Av de første kr. 10 000 11 pst. » » neste » 20 000 16 » » » » » 30 000 26 » » » » » 50 000 31 » » » » » 50 000 36 » » det overskytende beløp 41 » 111. Gjensidige skadeforsikringsselskaper og institusjoner som nevnt i skatteloven § 26 bokstav k og i (for så vidt de plikter å betale skatt) svarer inntektsskatt etter disse satsene: Av de første kr. 5 000 7 pst. » » neste » 10 000 13 » » » » 10 000 19 » » » » 25 000 25 » det overskytende beløp 27,8 » Disse satser og regler kommer også til anvendelse på institusjoner som ikke går inn under avsnitt I, II eller IV. IV. Boligselskaper som går inn under § 9 annet ledd annet punktum, i lov av 19. juni 1969 nr. 71, svarer inntektsskatt med 16 pst. V. I utlandet bosatte aksjonærer (parthavere) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap svarer inntektsskatt med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. til de skatter som følger av bestemmelsene foran - svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når det bare skal svares skatt etter nevnte lov. a) Av formue som tilhører andre skattepliktige enn selskaper, svares skatt med 1 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse. b) Av inntekt svares skatt med 23 pst. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m. v. Ved skatteberegningen skal det ikke gis frådrag for utdelt utbytte i aksjeselskaper, jfr. lov av 19. juni 1969 nr. 71 § 8. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse. c) Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport som nevnt i lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m. v. § 5, skal det svares særskatt med 35 pst. §4. Inntekter under kr. 1 000 er skattefrie. I utlandet bosatte aksjonærer (parthavere) i aksjeselskap og dermed likestilt selskap (§ 3 V) ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst kr. 100. §5. 1. Av gevinst ved avhendelse 1. januar 1972 eller senere av tomt utenom næringsvirksomhet, jfr. skatteloven § 43 fjerde og femte ledd, svares inntektsskatt til staten med 10 pst. Av gevinst ved erstatning for ekspropriasjon av fast eiendom som ikke går inn under foregående ledd, svares inntektsskatt til staten med 10 pst. dersom vedtaket om ekspropriasjon er fattet eller samtykke til ekspropriasjon er gitt 1. januar 1972 eller senere. Det samme gjelder gevinst ved salg og makeskifte som det etter nevnte tidspunkt blir truffet avtale om i tilfelle hvor erververen kunne ha krevd eiendommen avstått ved ekspropriasjon. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke når den eiendom som avstås er driftsmiddel i næring dersom driftsmiddelet kan avskrives eller det kan kreves betinget skattefritakelse for gevinsten. De gjelder likevel hvor eiendommen er gardsbruk eller skog eller utgjør en del av slik eiendom. 2. Når den skattepliktige kre ver det, blir gevinst som nevnt under punkt 1 å regne med i inntekten ved den ordinære ligning. 3. Av gevinst ved salg av aksjer som kommer inn under bestemmelsene i lov av 10. desember 1971 nr. 99, svares skatt til staten etter en sats på 30 pst. I den beregnede inntekt gis et skattefritt frådrag på kr. 4 000 i klasse 1 og kr. 8 000 i klasse 2. Frådraget kr. 8 000 gis også skattepliktige i klasse 1 som nevnt i skatteloven § 76 og § 77 nr. 1-4, og ektefeller hvorav den ene lignes særskilt etter skatteloven § 16 fjerde eller femte ledd. I klasse 0 er det skattefrie frådrag kr. 1 000. 4. Av gevinst ved salg av aksjer som kommer inn under bestemmelsen i skatteloven § 54 annet ledd, svares inntektsskatt til staten etter en sats på 7,5 pst. for personlige skattytere og 7 pst. for andre. Hvor gevinsten er beregnet etter de tidligere regler, gjelder satsene i § 3 VI. Gevinst som nevnt vil ikke kunne regnes med i inntekten ved den ordinære ligning. 5. Bestemmelsene i punkt 4 gjelder ikke ved avhendelse av aksjer i selskaper som nevnt i § 3 VII, i den utstrekning vederlaget for aksjene i det vesentlige anses å være bestemt av inntekt og formue som skattlegges etter bestemmelsene i petroleumsskatteloven §§ 3 og 5. §6. Statsskatteligningen foregår i den kommune hvor den skattepliktige etter bestemmelsene i skatteloven §§ 20, 21, 23 og 24, blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medregnes formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven §§ 18 og 19. Når det gjelder utligning av skatt for skattepliktige som skal svare skatt etter petroleumsskatteloven, vises til § 6 i denne loven. I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fr a selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 23 annet ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder andelsmeieri (skatteloven § 20 sjuende og attende ledd) og selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl. Skattlegging av inntekt som nevnt i § 1 annet ledd, foretas i Oslo. §7. For øvrig blir skatten å utligne etter de gjeldende skattelover, derunder lov av 19. juni 1969 nr. 71 om særregler for skattlegging av aksjeselskaper og aksjonærer, med de avvik som følger av skatteavtaler med fremmede stater. §8. 1. Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved endelig ligning på noe trinn av den antatte inntekt ved statsskatteligningen overstiger 80 pst. av inntekten, skal inntekts og formuesskatt til staten og dernest formuesskatt til kommunen nedsettes slik at nevnte grense ikke overskrides. Ved fordeling av skatt mellom skattekreditorene skal nedsettelsen i sin helhet belastes staten. 2. Under samlede skatter etter punkt 1 regnes: Inntekts- og formuesskatt til staten, inntekts- og formuesskatt til kommunen, innteksskatt til fylkeskommunen, fellesskatt til Skattefordelingsfondet, medlemsavgift til folketrygden som beregnes av pensjonsgivende inntekt (pensjonsdelen) og medlemsavgift til folketrygden som beregnes av antatt inntekt ved statsskatteligningen (sykedelen). Tillegg som blir pålagt etter ligningsloven kap. 10 tas ikke i betraktning ved anvendelse av denne paragraf. Det samme gjelder for særskatt som nevnt foran i § 3 VII c. Skattefrådrag etter lov av 10. desember 1976 om forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom skal holdes utenfor ved anvendelsen av bestemmelsene i punkt 1 ovenfor. 3. Ved ligning etter skatteloven § 16 gjelder bestemmelsene i punkt 1 inntekt som lignes under ett, og skatten av denne inntekt og felleslignet formue. Nedsettelsen av skatt skal beregnes før fordeling etter skatteloven §16 niende ledd og fordeles mellom ektefellene etter størrelsen av den enkeltes netto formue ved statsskatteligningen. 4. Bestemmelsene under punktene 1-3 gjelder bare for personlige skattepliktige som går inn under § 3 VI og VII. §9. Departementet kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, nemnder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter. Avgiften foreslås pålagt med samme satser og regler i 1986 som for inne værende år. Avgiften anslås å innbringe 200 mill. kroner i 1986 mot anslått 190 mill. kroner i 1985. Komiteens merknader Høyres, Kristelig Folkepartis og Senterpartiets medlemmer i komiteen, viser til sine fraksjonsmerknader i Budsjett-innst. S. I for i år, og slutter seg til proposisjonen. Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen viser til sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. I og vil fremme følgende forslag: «Av arv og gåver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren og foreldre svares: §4 Av de første kr. 100 000 intet » » neste » 50 000 8 pst. » » » » 150 000 12 pst. » » » » 200 000 20 pst. » overskytende beløp 20 pst. §5 Av arv og gåver til a) slektninger i rett nedstigende linje av arvelaterens/giverens barn og fosterbarn, herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren. b) arvelaterens/giverens søsken, og søskens barn. c. arvelaterens/giverens pleiesøsken og pleiesøskens barn. d. arvelaterens/giverens svigerbarn, og e) arvelaterens/giverens stebarn som ikke går inn under § 4 svares: Av de første kr. 100 000 intet » » neste » 50 000 10 pst. » » » >> 150 000 15 pst. » » » » 200 000 25 pst. » overskytende beløp 40 pst. S 6 Av arv og gåver som ikke går inn under § 4 eller § 5 svares: Av de første kr. 100 000 intet » » neste » 50 000 20 pst. » » » » 150 000 30 pst. » » » » 200 000 50 pst.» Fremskrittspartiets medlem viser til Budsjett-innst. S I for i år og går inn for å fjerne arveavgiften i sin helhet. På denne bakgrunn vil dette medlem stemme imot vedtak om arveavgift. vedtak: Om avgift til statskassen på arv og gåver for budsjett-terminen 1986. § 1. Av arv og gåver som er avgiftspliktige etter lov av 19. juni 1964 om avgift på arv og visse gåver skal det for 1986 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtak. §2. Frådrag etter lovens § 15 annet ledd, for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til kr. 20 000-, hvis ikke høyere utgifter er legitimert. Utgifter til dokumentavgift og tinglysning kommer særskilt til frådrag. Frådrag etter lovens § 17 for mindreårige arvinger og ungdom under utdannelse settes til kr. 20 000 - pr. år. §3. Avgiftsgrunnlaget rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000. §4 Av arv og gåver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares: Av de første kr. 100 000 intet » » neste » 300 000 8 pst. Av de første kr. 100 000 intet » » neste » 300 000 10 pst. Merverdiavgift og avgift på investeringer blir anslått å innbringe 50 400 mill. kroner i 1986 mot anslått 46 400 mill. kroner i inneværende år. Investeringsavgiften Investeringsavgiften foreslås pålagt med samme sats som for inneværende år. Investeringsavgiften anslås å innbringe 5 000 mill. kroner i 1986. Departementet arbeider med å kartlegge nærmere virkningene av en trinnvis reduksjon av investeringsavgiften. Komiteens merknader Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til proposisjonen. Sosialistisk Venstrepartis medlem viser til sine merknader i Budsjett-innst. S I for 1985-86 der det er varslet forslag om å øke investeringsavgiften til 14,4 pst. med unntak for industri og bergverk. Forslaget må sees i sammenheng med et annet forslag om reduksjonen av arbeidsgiveravgiften til folketrygden. Dette medlem mener det er nødvendig å få til en vridning av avgiften overfor næringslivet slik at den får en sterkere beskatning av investeringer og en lette i bruk av arbeidskraft. Etter behovsprøving kan investeringer i renseutstyr helt unntas fra investeringsavgiften. På bakgrunn av ovennevnte forhold vil dette medlem fremme følgende forslag: «§ 1 11 Fra 1. januar 1986 skal det betales 14,4 pst. avgift etter bestemmelsen i lov av 19. juni 1969 om avgift på investeringer m.v. §2 Avgiften skal ikke betales av aktiverbare investeringer i industri og bergverk.» Fremskrittspartiets medlem viser til Budsjett-innst. S I hvor det går fram at dette medlem går inn for en reduksjon i investeringsavgiften på 2 pst., og tar derfor opp dette forslag til ordlyd for § 1 og § 5, pkt. 1 under II: «§ 1 Fra 1. januar 1986 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 om avgift på investeringer m.v. §5 Departementet kan 1. gi nærmere forskrifter om avgrensing, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-3 og kan nemnder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter 8 pst., seiv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2.» Merverdiavgift Avgiften foreslås pålagt med samme sats og etter samme regler i 1986 som for inneværende år. Avgiften anslås å innbringe 45 400 mill. kroner i 1986. I proposisjonen blir det opplyst at Regjeringen vil nedsette et utvalg til å se nærmere på mulige forbedringer av merverdiavgiften. Det blir videre opplyst at departementet arbeider med spørsmålet om avgiftsplikten på vann- og kloakkyteiser. I et eget framlegg for Stortinget (Ot.prp. nr. 18 for 1985-86) blir det fremmet forslag om visse lempinger i avgiftsplikten for kunstneres salg av kunstverk ved omsetning gjennom mellommann. Fra 1985 av gjelder avgiftsplikt for Postverkets bilbudtjenester. Det er blitt reist spørsmål om en nærmere vurdering av Postverkets forskjellige tjenestetilbud og konkurranse vilkårene i forhold til tilsvarende tjenester innenfor den private sektor. Hvorvidt flere av Postverkets tjenesteytelser skal trekkes inn under avgiftsplikt, bør etter departementets mening vurderes nærmere. Departementet foreslår derfor ingen endringer i avgiftsplikten for Postverkets tjenester på det nåværende tidspunkt. Komiteens merknader Komiteen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 54 for 1984-85 og de konklusjoner som der ble trukket. Komiteen noterer seg at departementet har under forberedende arbeid oppnevning av et utvalg for å gjennomgå de saksfelt Stortinget ba om i ovennevnte melding. Komiteen har merket seg at det som separat sak arbeides med avgiftspliktspørsmålet for varm- og kloakkytelser, og at dette vil bli fremlagt som egen sak for Stortinget. Postverkets bilbudtjenester ble fra 1. januar 1985 trukket inn under avgiftsplikten. Komiteen har notert seg at spørsmålet om andre tjenester fra Postverket skal avgiftsberegnes først tas opp til fornyet vurdering når Stortinget har behandlet en stortingsmelding om Postverkets rammebetingelser som Samferdselsdepartementet har under utarbeidelse. Merverdiavgift på elektrisk kraft På grunnlag av ventet prisstigning for elektrisk kraft i 1986 regner en med å måtte heve utjevningsprisen fra 29 øre til 31 øre pr. kWh fra 1. januar 1986. Komiteen slutter seg til proposisjonen. vedtak: Om merverdiavgift og avgift på investeringer m. v. for budsjett-terminen 1986. I. 1. Fra 1. januar 1986 skal det betales 20 pst. avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 om merverdiavgift. 2. Fra 1. januar 1986 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov av 19. juni 1969 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41. 11. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det betales 10 pst. avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 om avgift på investeringer m. v. §2. Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk a) under fabrikkmessig produksjon av varer, b) under bryting, utvinning og bearbeiding i bergverk. Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som «fabrikkmessig produksjon» og «bergverk». §3. Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for a) b) jordbruk, skogbruk, fiske og fangst, c) produksjon og forsyning av elektrisk kraft, gass og vann, herunder damp og varmt vann. Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2. §4. Fiskere er fritatt for å svare investeringsavgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske. §5. Departementet kan 1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter 10 pst., seiv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2, 2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, seiv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2. 111. Fra 1. januar 1986 gjelder unntaket i merverdiavgiftslovens § 5 første ledd nr. for omsetning av Postverkets bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten. Avgift på brennevin og vin m.m. Prisene på brennevin og vin bestemmes av avgifter (og utformingen av avgiftssystemet), innkjøpspriser samt Vinmonopolets interne kostnader og fortjeneste. Vinmonopolet antar at importprisene regnet i norske kroner trolig vil stige med 5-10 pst. fra 1985 til 1986. Innkjøpsprisen for varer fremstilt i Norge og Vinmonopolets interne kostnader vil ventelig stige noenlunde i takt med den alminnelige prisstigning. Vinmonopolet antyder at det dessuten kan være behov for å øke selskapets fortjeneste. Regjeringen foreslår at grunnavgiften på brennevin og vin justeres opp med 7 pst. fra 53 øre pr. alkoholprosent til 56,7 øre. Utsalgsprisene vil ventelig øke om lag som den alminnelige prisstigning fra 1985 til 1986. Isolert sett vil en slik avgiftsøking føre til at utsalgsprisen på en flaske brennevin beregningsmessig øker med kr. 4,56. Den tilsvarende prisstigning på sterk vin og svak vin blir henholdsvis kr. 1,45 og kr. 0,45 pr. flaske. De foreslåtte avgiftsøkinger blir anslått å øke statens inntekter med ca. 60 mill. kroner på årsbasis og ca. 55 mill. kroner på budsjettåret 1986. Avgiften på brennevin og vin anslås å innbringe 2 780 mill. kroner i 1986 mot anslått 2 550 mill. kroner for inneværende år. Det blir vist til at departementet i avgiftsproposisjonen for i fjor uttalte at utformingen av avgiftssystemet og de innbyrdes forhold mellom kvantumskomponenten og verdikomponenten fører til sterk prisspredning, og at norsk potetråsprit var et viktig ledd i å stabilisere og regulere potetmarkedet. Spørsmålene ville derfor bli vurdert nærmere. Departementet uttaler at etter å ha vurdert de forskjellige interesser som knytter seg til saken finner Regjeringen ikke nå å kunne foreslå noen omlegging av avgiftssystemet. Komiteens merknader I budsjett-terminen 1985 ble det ikke foretatt avgiftsforhøyelser på alkoholvarer, da man ønsket å motvirke tendensen til økende dekning av alkoholforbruket gjennom ukontrollerte og uregulære kilder. Samtidig ønsket man å dempe den uheldige effekten av den store handelslekkasjen til utlandet. Komiteens flertall, Arbeiderpartiets, Høyres og Senterpartiets medlemmer har merket seg at undersøkelser tyder på at hensikten ble oppnådd, og at det vil være grunnlag for å øke grunnavgiftene neste budsjett-termin. Flertalleterav den oppfatning at det overordnede mål med avgiftene er at de skal virke dempende på alkoholforbruket. Flertallet er derfor enig med departementet i at avgiftene økes slik at det betyr en viss realprisøkning på brennevin og vin, samtidig som avgiftenes verdi opprettholdes reelt sett. Flertallet har også merket seg at salgsvolumet av svakvin har økt sterkere siste år enn salgsvolumet av brennevin og sterkvin. Dette må betraktes som en positiv utvikling, sett fra et edruskapspolitisk synspunkt. Flertallet viser til at departementet, først og fremst av hensyn til Vinmonopolets egenproduksjon og bruken av norsk potetråsprit, ikke vil foreslå noen omlegging av avgiftssystemet. Flertallet er enig i dette. Flertallet slutter seg til proposisjonen. Kristelig Folkepartis og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer viser til at omsetningstallene fra A/S Vinmonopolet hittil i år viser en betydelig salgsøkning, og det er fare for at totalforbruket av alkohol vil øke med over 10 pst. på årsbasis. Det aller meste av økningen faller på vin og brennevin. Ifølge St.prp. nr. 1 for 1985-86 Skatter og avgifter til statskassen har en de senere år hatt følgende kvantumsendring: 1 ) Arbeidskonflikt ved Vinmonopolet. 2 ) I forhold til jan-aug 1984. er en nær sammenheng mellom størrelsen på gjennomsnittsforbruket og forekomsten av de viktigste alkoholskader. Disse medlemmer viser til at alle undersøkelser viser til at det er en klar sammenheng mellom økning av realprisene på alkohol og forbruk. I 1983 var det siste året da prisinstrumentet ble brukt tilstrekkelig aktivt til å dempe forbruket. Regjeringen sier m.a. om bruk av prisinstrumentet: «Det har vært alminnelig enighet om at det ut fra edruskapspolitiske synspunkter er ønskelig med et lavt totalforbruk av alkohol og at prisene (avgiftene) er et viktig virkemiddel for å dempe alkoholforbruket. Avgiftene har derfor regelmessig vært brukt til å påvirke prisene på brennevin og vin.» Avholdsfolkets Landsnemnd har i brev til komiteen datert 1. november 1985 m.a. uttalt: «Det eneste virkemidlet som med noenlunde sikkerhet gir raske utslag i forbruket, er prisøkning. Vi antar at man må tilbake til minst det samme realprisnivå på alkoholvarer som vi hadde i 1983.» Disse medlemmer vil si seg enig om at en som en målsetting vil arbeide seg tilbake til realprisnivået for 1983 og vil som et steg på veien gå inn for følgende avgiftsjusteringer for 1986: «§1 Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved salg fra A/S Vinmonopolet av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød. Avgiften svares etter følgende satser: a) En grunnavgift med 57 øre pr. volumprosent og liter for alle alkoholsorter, og b) en verdiavgift som beregnes slik: Grunnavgiften regnes ut etter anslått alkoholstyrke på 20 pst. for sterkvin og 10 pst. for svakvin. Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke fra A/S Vinmonopolet. Beregningsgrunnlaget for verdiavgiften skal i disse tilfeller imidlertid være den utsalgspris fratrukket merverdiavgift, varen har eller ville hatt ved salg fra A/S Vinmonopolet.» Et slikt beregningsgrunnlag vil etter departementets beregninger gi en prisøkning på henholdsvis 11,4 pst. for brennevin, 10,5 pst. for sterkvin og 9,5 pst. for svakvin for 1986. En slik avgiftsøkning vil etter departementets beregninger gi en merinntekt til staten på 30 mill- kr. i forhold til Regjeringens forslag. Fremskrittspartiets medlem er av den oppfatning at det ikke er ønskelig med noen avgiftsøkninger av hensyn til virkningen på konsumprisindeksen, og derved for inflasjonen og virkning på lønnsoppgjørene. Det er også betenkelig med høye avgifter som medfører høyere priser, noe som frister til omgåelse av kjøp gjennom de lovlige kanaler. Dette medlem er fortsatt av den oppfatning at forholdet mellom verdiavgiftsdelen og volumavgiftsdelen bør endres slik at det legges betraktelig mer vekt på alkoholvolumet enn på innkjøps verdien. Dette medlem vil derfor ta opp følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en vesentlig nedsettelse av alkoholavgiftens verdidel med eventuell provenymessig økning av volumprosentdelen.» Dette medlem vil i tilknytning til dette forslag hevde at det må være feil å blande norsk landbrukspolitikk inn i alkoholavgiftsfastsettelsen. Dersom man innenfor landbrukspolitikken ønsker å stimulere til potetproduksjon, bør man innenfor landbruksavtalen benytte midler til nedskrivning av potetprisen som benyttes til alkoholfremstilling, slik at denne råvare blir gunstig for alkoholprodusentene. Dersom den politiske begrunnelse for et tiltak er av landbruksm.essig karakter, bør dette få gjennomslag i landbrukspolitikken og ikke blandes sammen med alkoholpolitikken. For øvrig tar dette medlem opp følgende forslag til avgiftsfastsettelse for 1986: *§1 Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved salg fra A/S Vinmonopolet av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød. Avgiften svares etter følgende satser: a) En grunnavgift med 53 øre pr. volumprosent og liter for alle alkoholsorter, og b) en verdiavgift som beregnes slik: Grunnavgiften regnes ut etter anslått alkoholstyrke på 20 pst. for sterkvin og 10 pst. for svakvin. Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke fra A/S Vinmonopolet. Beregningsgrunnlaget for verdiavgiften skal i disse tilfeller imidlertid være den utsalgspris fratrukket merverdiavgift, varen har eller ville hatt ved salg fra A/S Vinmonopolet.» Avgift på øl Avgiften på øl i klasse 3 foreslås økt med 85 øre pr. liter eller med 8,2 pst., avgiften på øl i klasse 2 foreslås økt med 45 øre pr. liter eller med 6,9 pst. og avgiften på øl i klasse 1 foreslås økt med 5 øre pr. liter eller med 4,0 pst. Den foreslåtte øking av avgiftssatsene anslås å gi en merinntekt på 65 mill. kroner på årsbasis og 55 mill. kroner på 1986-budsjettet. Isolert sett vil avgiftsøkingen slå ut i utsalgsprisene for halv flaske pils og eksport med henholdsvis 25 øre og 50 øre, forutsatt en detalj avanse på 40 pst. Ølavgiften blir anslått å innbringe 1 400 mill. kroner i 1986 mot anslått 1 320 mill. kroner i 1985. Komiteens merknader Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har merket seg at forslaget innebærer størst avgiftsøkning og dermed størst pristillegg på det sterkeste ølet. Det nye alkoholsvake ølet som er blitt godt mottatt, får bare en mindre avgiftsøkning. Flertallet ser dette som positivt fra edruskapspolitisk synsvinkel og slutter seg til proposisjonen. Fremskrittspartiets medlem vil sterkt beklage at ølavgiften gjennom lengre tid har økt så pass mye at det har medført en overgang til bruk av vin og brennevin på bekostning av øl. Basert på et alkoholpolitisk grunnlag og et sosialpolitisk grunnlag anser dette medlem det for meget fornuftig om øl blir rimeligere sammenlignet med vin og brennevin. På denne bakgrunn tar dette medlem opp følgende forslag for ølavgift for 1986: «§l. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter: 0. Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: 65 øre. 1. Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,5 volumprosent alkohol: kr. 1,25. 2. Av øl som inneholder over 2,5 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr. 5,40. 3. Av øl som inneholder over 4,75 til og med 7 volumprosent alkohol: kr. 8,00. vedtak: Om avgifter på alkohol for budsjett-terminen 1986. I A. Avgift på brennevin og vin m. m. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved salg fra A/S Vinmonopolet av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød. Avgiften svares etter følgende satser: a) En grunnavgift med 56,7 øre pr. volumprosent og liter for alle alkoholsorter, og b) en verdiavgift som beregnes slik: Grunnavgiften regnes ut etter anslått alkoholstyrke på 20 pst. for sterkvin og 10 pst. for svakvin. Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke fra A/S Vinmonopolet. Beregningsgrunnlaget for verdiavgiften skal i disse tilfeller imidlertid være den utsalgspris fratrukket merverdiavgift, varen har eller ville hatt ved salg fra A/S Vinmonopolet. §2. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet. b) Fra tilvirkers eller importørs lager 1. utføres til utlandet, 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart, 3. legges inn på transitt-/frilager. c) Brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b. d) Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk. §3. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. §4. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. §5. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. §6. Departementet kan gi forskrift om at skyldige avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. I B. Avgift på alkohol i essenser m. v. som innføres. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen på alkohol i essenser som innføres. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m. v. som innføres. Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol i § 1 i vedtaket for avgift på brennevin og vin m.m. §2. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen i varer som: a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet. b) Fra tilvirkers eller importørs lager 1. 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart, 3. legges inn på transitt-/frilager. c) Blir nyttet som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av særavgiftsbelagte ferdigvarer. §3. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. §4. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. §5. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgifter i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. §6. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 11. Avgift på øl. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter: 0. Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: 65 øre. 1. Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,5 volumprosent alkohol: kr. 1,30. 2. Av øl som inneholder over 2,5 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr. 7,00. 3. Av øl som inneholder over 4,75 til og med 7 volumprosent alkohol: kr. 11,20. §2. For øl i engangsemballasje betales en tilleggsavgift på kr. 1,25 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som «engangsemballasje». §3. På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet. b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager 1. utføres til utlandet 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart 3. legges inn på transitt-/frilager 4. kommer i retur 5. er solgt, men seinere avskrevet som tap 6. overføres til et bryggeri. §4. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. §5. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. §6. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. §7. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgiftssatsene på de ulike tobakkvarer foreslås økt med fra 6,3 til 7,5 pst. De foreslåtte satsøkinger vil sammen med anslått stigning i tobakkvarenes kostpris resultere i en øking av utsalgsprisene med 6-7 pst. Isolert sett vil avgiftsøkingen tillagt vanlig avanse og merverdiavgift øke utsalgsprisen på 20 sigaretter med kr. 1,05 og for 50 g røyketobakk med kr. 1,25. Satsjusteringen vil på årsbasis gi en beregnet merinntekt på ca. 125 mill. kroner og ca. 115 mill. kroner i budsjettåret 1986. Avgift på tobakkvarer blir anslått å innbringe 2 150 mill. kroner i 1986 mot anslått 2 050 mill. kroner i inneværende år. Komiteens merknader Komiteen viser til sine merknader i Innst. S. nr. 24 for 1985-86 fra finanskomiteen om forhøyelse av avgift på tobakksvarer. Ved Stortingets vedtak av 25. november 1985 ble avgiften på tobakksvarer økt med fra 6,3 til 7,5 pst. fra 9. desember og ut året. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, foreslår at de vedtatte satser fra november d.å. også blir gjort gjeldende for budsjett-terminen 1986. Fremskrittspartiets medlem går i mot den foreslåtte avgiftsøkning og tar opp følgende forslag: «§ 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av: a. Sigarer: 24 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt. Vekten av fast munnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften. b. Sigaretter: 1. Av sigaretter med lengde til og med 68 mm og omkrets til og med 24 mm: kr. 48,50 pr. 100 stk. 2. Av sigaretter med lengde over 68 mm til og med 85 mm og/eller omkrets over 24 mm til og med 26,5 mm: kr. 51,50 pr. 100 stk. 3. Av sigaretter med lengde over 85 mm eller omkrets over 26,5 mm: kr. 103,00 pr. 100 stk. Filter tas med ved beregningen av lengden. c. Røyketobakk, karvet skråtobakk: kr. 12,- pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt. d. Skråtobakk: 8 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt. e. Snus: kr. 4,00 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt. f. Sigarettpapir og sigaretthylser: kr. 0,40 pr. påbegynt 50 stk. av innholdet i pakningen. vedtak: Om avgift på tobakkvarer for budsjett-terminen 1986. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av: a) Sigarer: 25,7 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt. Vekten av fast munnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften. b) Sigaretter: 1. Av sigaretter med lengde til og med 68 mm og omkrets til og med 24 mm: kr. 52,10 pr. 100 stk. 2. Av sigaretter med lengde over 68 mm til og med 85 mm og/eller omkrets over 24 mm til og med 26,5 mm: kr. 55,10 pr. 100 stk. 3. Av sigaretter med lengde over 85 mm eller omkrets over 26,5 mm: kr. 110,20 pr. 100 stk. Filter tas med ved beregningen av lengden. c) Røyketobakk, karvet skråtobakk: kr. 12,85 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt. d) Skråtobakk: 8,5 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt. e) Snus: kr. 4,30 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt. f) Sigarettpapir og sigarett-hylser: kr. 0,43 pr. påbegynt 50 stk. av innholdet i pakningen. $2. Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for foran nevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare. §3. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd av avgift på varer som: a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet. b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager: 1. utføres til utlandet 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart 3. legges inn på transitWfrilager 4. kommer i retur. c) Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager. §4. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. §5. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. §6. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 7. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Generelle avgiftsspørsmål Minstegrenser Gjeldene avgiftsvedtak for motorvognavgiftene gir ikke hjemmel til å fastsette minstegrenser for oppkreving og tilbakebetaling av motorvognavgifter. Av hensyn til avgiftsbetalerne og ut fra hensynet til en forenkling foreslås for alle motorvognavgiftene tatt inn slike bestemmelser, eventuelt med angivelse av minstebeløp. Komiteen har ingen merknader. NATO-personell De avgiftsfritak som i dag praktiseres for NATO-personell i Norge foreslås hjemlet i egne bestemmelser under de enkelte avgiftsvedtak vedrørende motorvognavgift. Fritaket vil dermed omfatte alt NATO-personell og ikke bare personell på Kolsås. Bensinavgiften har ikke slik fritaksordning. Komiteen har ingen merknader. Ambassadekjøretøyer Fra 1. januar 1985 registreres «ambassadekjøretøyer» med særskilte kjennemerker. Fritaksordningen for ambassadekjøretøyer er i dag knyttet til tollfritaksordningen. Departementet mener det vil være en avgiftsteknisk forenkling om man i stedet knytter fritaket til registeringen. Departementet foreslår at vedrørende avgiftsvedtak formuleres om, slik at det direkte henvises til registreringen som ambassadekjøretøy. Komiteen har ingen merknader. Dispensasjonshjemmelen for «særlige grunner» Det blir vist til innstillingen fra finanskomiteen om merverdiavgiftssystemet (Innst. S. nr. 186 for 1984-85) hvor det ble pekt på ulemper med avvik fra den generelle avgiftsplikten og at merverdiavgiftens store fiskale betydning medfører at avgiftspliktens generelle karakter må opprettholdes. særavgifter. Etter gjeldende regler har departementet for alle særavgiftene generell fullmakt til å frita for eller sette ned avgift når særlige grunner taler for det. Dette har tatt sikte på tilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og avgiften vil få en utilsiktet virkning hvis det ikke ble gitt avgiftslette. Departementet opplyser at det største presset for å få avgiftsfritak er på bilavgiftsområdet. Av denne grunn ble fritaks- og retusj onsordninger for toll og avgifter på motorvogner og brensel til motorvogner avløst av ytelser over Sosialdepartementets budsjett eller lov om uføretrygd og senere folketrygdloven. Avgiftsmyndighetene mottar fremdeles mange søknader om fritak av f.eks. økonomiske, sosiale eller helsemessige grunner med påberopelse av at dette er særlige grunner. Støtte til slike formål bør etter departementets mening skje på annen måte enn å frita fra avgiftsplikt. Departementet har derfor konsekvent avslått søknader med slike begrunnelser. I de senere år har departementet særlig mottatt mange søknader om avgiftsfritak ved innførsel av personbiler som flyttegods etter utenlandsopphold. Etter gjeldende regler er vilkårene for fritak at vedkommende har vært bosatt i utlandet i minst 5 år umiddelbart før innreisen og at bilen har vært registrert på vedkommendes navn i minst 1 år og vært brukt av vedkommende i utlandet i dette tidsrom. En rekke søkere som ikke oppfyller disse vilkårene søker om fritak etter dispensasjonshjemmelen. Departementet anvender her en restriktiv linje. Departementet har mattet fastholde at «særlige grunner» foreligger når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og avgiften i det spesielle enkelttilfelle får en utilsiktet virkning. Det blir foreslått at denne presiserte forståelse av dispensasjonsbestemmelsen blir tatt inn i de enkelte særavgiftsvedtak for 1986 istedenfor vilkåret «særlige grunner». Komiteen har ingen merknader. Biler fra Svalbard Det blir vist til at Svalbardrådet i en utredning har tatt opp spørsmålet om likebehandling av Svalbard-beboere ved import av bil til Norge i forhold til nordmenn som har vært bosatt i utlandet. Personer som oppholder seg på Svalbard blir ikke utmeldt fra folkeregisteret. Slike personer blir ansett for boende i sin hjemstedskommune. De omfattes derfor ikke av ordningen med toll- og avgiftslettelser for flyttebiler. Innføring av særordninger for dem som oppholder seg på Svalbard vil stå i motstrid til det systematiske arbeid som pågår for å knytte Svalbard nærmere til fastlandet ved bl.a. å gi lover og bestemmelser anvendelse på Svalbard og å handheve lover og bestemmelser overfor nordmenn og utlendinger der. Departementet finner ikke grunnlag for at opphold på Svalbard skal likestilles med opphold i utlandet når det gjelder innførsel av bil til Norge. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets vurdering. Fremskrittspartiets medlem slutter seg til det arbeid som foregår for å knytte Svalbard nærmere til fastlandet ved bl.a. å gi lover og bestemmelser anvendelse på Svalbard og å handheve lover og bestemmelser overfor nordmenn og utlendinger på samme måte. Dette arbeid vil imidlertid sikkert ta tid, og i mellomtiden ønsker dette medlem av prinsipielle grunner at når andre varer man bringer inn fra Svalbard til Norge blir vurdert som om man kommer fra utlandet, så vil det være galt å skille ut biler som et særprodukt. Dette medlem tar derfor opp følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning som likestiller opphold på Svalbard med opphold i utlandet hva gjelder avgiftsbehandling ved innførsel av bil til Norge.» I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. Avgiften for personbiler m.v. foreslås oppkrevet etter samme satser og regler i 1986 som i 1985. Tanks og panserbiler faller etter gjeldende regler utenfor avgiftsplikten. Departementet mener at lett pansrete kjøretøyer avgiftsmessig bør behandles likt med tanks og panserbiler og foreslår at det innføres et generelt fritak for lett pansrete kjøretøyer til offentlig bruk. En interdepartemental arbeidsgruppe utreder spørsmålet om det kan innføres en ordning med avgiftsfritak e.l. for sikkerhets- og miljøvernutstyr til personbiler. nytt omleggingstrinn ved avgiftsberegningen av personbiler. Varebiler klasse 1 avgiftsbelegges i dag som personbiler. Varebiler klasse 2 har flat avgiftssats på 9 pst. Avgiftsmyndighetene har store og økende problemer pga. ombygging m.v. av kjøretøyer, særlig fra varebil klasse 2 til personbil. Det finnes f.eks. kjøretøytyper som utvendig («teknisk») er identiske og hvor det kun er interiøret som avgjør om det er en buss (avgiftsfri), en varebil (9 pst. avgift), en kombinert bil (18 pst.) eller en personbil (opptil 130 pst.). Gjeldende avgiftsregler skiller ikke godt nok mellom disse gruppene. Salget av varebiler har økt meget sterkt den senere tid. I 1984 gikk tallet på førstegangsregistrerte varebiler opp med 42 pst. Tilsvarende tall for personbiler viste nedgang. I perioden januar-juli 1985 økte tallet på varebiler med nær 54 pst. eller med over 10 prosentenheter mer enn personbilene. Ved ombygginger, ominnredninger og andre tekniske inngrep på biler med lav avgift kan andre biler enn personbiler gjøres egnet til persontransport og avgiftsreglene blir omgått. For å få et klarere skille mellom avgiftsgruppene foreslås endringer i avgiftsreglene. Departementet har vurdert ulike løsninger. For å unngå at bilene bygges om foreslås følgende vilkår for at varebiler skal gis lav avgift: - tillått totalvekt over 2 500 kg og - varerom på minst 170 cm x 90 cm x 90 cm Departementet mener transportbehovet og ikke avgiftsmessige årsaker bør bestemme valg av kjøretøytype. Seiv om noen av de store varebilene kan bli ombygget til personbiler vil dette ventelig skje i liten utstrekning på grunn av vekt-/vareromkravet. Ut fra dette foreslås samme avgiftssats som i 1985 (ny pst.) for de store varebilene men begrenset til biler med tillått totalvekt over 2 500 kg og med varerom med minst 170 cm x 90 cm x 90 cm. Varebiler som ikke oppfyller disse krav avgiftsbelegges som personbiler i likhet med varebil klasse 1 i dag. Departementet regner med at bransjen og bilkjøperne får rimelig tid på seg til å innrette seg etter de nye reglene. Departementet anser det på en annen side ikke nødvendig å etablere noen refusjonsordning e.l. for biler på importørs eller forhandlers lager pr. 1. januar 1986. Ombyggings- og ominnredningsproblemene gjelder også busser. på å hindre avgiftsbetingede ombygginger/ ominnredninger. Eventuelle forslag til avgiftsendringer vil bli lagt frem i en senere proposisjon. En vil også arbeide videre med avgiftsproblemene knyttet til «handikappetbusser». Kombinerte biler er innrettet for transport av både personer og gods og har i dag 18 pst. avgift. Har slike biler en totalvekt på 3 500 kg eller mer, er de nærmest å sammenligne med lastebiler. Det foreslås at disse store kombinerte bilene avgiftsmessig likestilles med lastebiler, dvs. fritatt for engangsavgift. Kombinerte biler under 3 500 kg totalvekt har et bruksområde nær opp til varebilenes. De største av disse bilene bør avgiftsbelegges som de største varebilene, dvs. en avgiftsreduksjon fra 18 pst. til 9 pst. Avgiftsreduksjone bør imidlertid begrenses til biler med samme totalvekt. De minste kombinerte bilene bør avgiftsbelegges som de minste varebilene dvs. som personbiler. Ved å legge samme vektkriterier og avgiftssatser til grunn for varebiler og kombinerte biler under 3 500 kg, vil en oppnå avgiftsmessig likebehandling og løse avgiftsproblemet ved ombygginger av slike kjøretøyer. Når det gjelder eventuelle avgiftsbelagte biler på importørs eller forhandlers lager pr. 1. januar 1986 vil det ikke bli gitt avgiftsrefusjon. For å opprettholde effektiviteten i oppsamlingssystemet for bilvrak foreslås pantebeløpet hevet fra kr. 700 til kr. 1 000 ved vraking i 1986. Inntektssiden foreslås styrket ved at vrakpantavgiften heves fra kr. 550 til kr. 700. Engangsavgiften anslås å innbringe 5 100 mill. kroner i 1986 mot anslått 5 400 mill. kroner i inneværende år. Komiteens merknader Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser til de store avgiftsforskjeller det etter dagens regler er mellom kjøretøy i ulike avgiftsklasser. Avgiftsprosenten kan etter klassifisering variere fra 0 til 130 pst. En så kraftig differensiering i avgiftene krever et godt regelverk som kan håndheves etter intensjonene. Flertallet er klar over at dagens avgiftssystem medfører problemer. Flertallet er også klar over at et antall kjøretøyer kjøpes som varebiler av avgiftsmessige årsaker, men brukes til personbefordring. En del av disse kjøretøyene bærer lite preg av å være spesielt konstruert for varetransport. avgiftsreglene bør søkes unngått. Av hensyn til de små, men likevel typiske varebiler som etter departementets forslag vil få personbilavgift, mener flertallet det bør stilles andre krav til varebiler med lav avgift, enn det som er foreslått av departementet. På denne bakgrunn og i samråd med departementet, foreslår derfor flertallet at det under § 1 bokstav e føyes inn et nytt pkt. 5 sålydende: «nr. 5 kombinerte biler med totalvekt under 3 500 kg» og under et eget avsnitt II foreslås følgende bestemmelser: «11. Fra den tid Kongen bestemmer skal varebiler klasse 2 ved registreringen oppfylle følgende vilkår: a. Vinduer i varerommet skal være begrenset til halvparten av varerommets lengde foruten i bakdør. Dog tillates vindu i sidedør seiv om døren er bredere enn halvparten av varerommets lengde. b. Beskyttelsesveggen mellom førerrom og godsrom skal være hel og fastmontert (fra gulv til tak og vegg til vegg). Veggen kan være utstyrt med vindu. c. Bilen skal registreres på egne kjennemerker, etter nærmere bestemmelser som fastsettes av Vegdirektoratet. d. Varebiler med åpent lasteplan («pick-ups») som overbygges skal tilfredsstille de krav til vinduer i varerommet og beskyttelsesvegg som er nevnt under bokstavene a og b. En varebil klasse 2 anses ombygd til personbil og tilleggsavgift blir å etterberegne dersom den ved kontroll ikke er forskriftsmessig utstyrt i samsvar med vilkårene nevnt under bokstavene a-d.» Flertallet mener at det skal innføres forbud mot å frakte passasjerer i varerommet. Forbudet gjelder for de varebiler som blir registrert etter at de nye avgiftsregler trer i kraft. Flertallet forutsetter at avgiftsreglene trer i kraft så snart det er praktisk mulig. For at tiltakene skal ha den tilsiktede effekt, mener flertallet at det bør reageres strengt ved overtredelse. Flertallet forutsetter at også overtredelse av forbud mot å frakte passasjer i varerommet, må få betydelige økonomiske konsekvenser. Flertallet viser til at departementet foreslår at kombinerte biler med totalvekt på 3 500 kg og mer likestilles med lastebiler, dvs. fritas for engangsavgift. Flertallet slutter seg til forslaget. For kombinerte biler under 3 500 kg totalvekt foreslår departementet en inndeling ito avgiftsgrupper med samme avgiftssatser som for varebilene, dvs. lav avgift (9 pst.) for de største og høy avgift (personbilavgift) for de minste. Departementet foreslår samme vektgrense som i forslaget for varebilene. Som en konsekvens av at flertallet ikke slutter seg til forslaget for varebilene, kan det heller ikke slutte seg til forslaget for de kombinerte bilene under 3 500 kg. Flertallet foreslår derfor i samråd med departementet at avgiftssats (18 pst.) og regler som gjelder for de kombinerte bilene i 1985, gjøres gjeldende for kombinerte biler under 3 500 kg i 1986. Flertallet understreker at disse endringer av regelverket må vurderes i lys av de erfaringene som høstes. Flertallet ber derfor departementet følge utviklingen nøye, og eventuelt foreslå nye endringer dersom tiltakene ikke viser seg å svare til hensikten. Flertallet slutter seg for øvrig til proposisjonen. Fremskrittspartiets medlem er i likhet med alle bilorganisasjoner og de fleste bilister av den oppfatning at bilavgiftene totalt er blitt altfor høye, også sett i relasjon til de offentlige utgifter til veibygging og veivedlikehold. Dette medlem tar derfor opp en rekke forslag om reduksjoner i avgiftene. Dette medlem vil også hevde at når statens inntekter av avgifter på biler gjennom engangsavgiften i 1985 er blitt vesentlig høyere enn det budsjetterte og forventede, så er det liten grunn for endringer av avgiftsbegrepene som ytterligere øker avgiftsinntektene for staten. Dette medlem kan ikke se at det er et betydelig problem at enkelte varebiler også blir benyttet til vanlig privat kjøring i tillegg til å utfylle sine funksjoner som varebil. Dersom enkelte finner noen varebiler så pass attraktive at de ønsker å benytter dem som privat personbilkjøretøy, kan ikke dette være noe problem for staten når man allerede har større inntekter i form av engangsavgiften enn det man regnet med. Dette medlem vil derfor avvise forslag om nye regler for å avgjøre hva som er varebil og hva som er personbil og tar opp forslag om den samme klassifikasjon av biler som er gjeldende i 1985. Dette medlem vil særlig ta avstand fra fastsettelse av nye regler vedrørende definisjon på ulike typer varebiler uten at konsekvensene og omkostningene av det nye regelverk er utredet og uten at bilorganisasjonene og bilimportørene har hatt anledning til å uttale seg. Dette medlem slutter seg videre til det forslag om avgiftssatser og system som er fremkommet fra Norges Bilbransjeforbund i brev til finanskomiteen av 11.november 1985 og anslår i likhet med forbundet at provenyinnvirkningen for budsjettet 1986 ikke behøves endret som følge av et høyere salgsantall for nye biler. På denne bakgrunn tar dette medlem opp følgende forslag: «§ 1 Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirkning av motorvogner etter følgende satser: a. Personbiler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede: 37 pst. av verdigrunnlaget. b. 1. Andre personbiler, 2. varebiler klasse 1, 3. understell med motor for slike kjøretøyer: Verdiavgift: Av de første kr. 12 000 60 pst. Av de neste kr. 12 000 95 pst. Av de neste kr. 26 000 95 pst. Av den del som overstiger 50 000 kr. 120 pst. Vektavgift: Av de første 700 kg kr. 6,50 Av de neste 500 kg kr. 13,50 Av de neste 200 kg kr. 23- Av den del som overstiger 1 400 kg kr. 30,-. c. Motorsykler: 70 pst. av de føste kr. 8 000 av verdiavgiftsgrunnlaget, 113 pst. av resten. beregnet med 37 pst. av avgiftsgrunnlaget, for de tilfeller hvor bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede opphører innen 2 år regnet fra registreringen, eller ved kjørte tohundretusen kilometer.» I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet Avgiften foreslås pålagt med samme sats og etter samme regler i 1986 som for i inneværende år. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen. Fremskrittspartiets medlem Hagen tar opp følgende forslag til vedtak: «1.8. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygget opp her i landet § 1 skal lyde: Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktige etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registering av oppbygging (ombygging) vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen. Avgiften skal så vidt mulig svare til halvparten av summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motor.» 11. Årsavgift Avgiften foreslås økt med kr. 50 til kr. 800 eller en øking på 6,7 pst. Avgiftsøkingen anslås å gi en merinntekt i 1986 på omlag 90 mill. kroner. Fristen for avgiftsfritak på motorvogner som vrakes foreslås endret til senest 15. mars. Avgiften anslås å innbringe 1 430 mill. kroner i 1986 mot anslått 1 290 mill. kroner i inneværende år. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen. bruken og ikke på anskaffelsen av kjøretøyene i så stor grad som nå, og absolutt ikke på kun det å eie en bil. Dette medlem står derfor fortsatt på at årsavgiften gradvis bør avvikles og det tas opp forslag om en nedjustering på 200 kroner for neste års budsjett gjennom følgende forslag: «§ 1 For 1986 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med kr. 600 av følgende a. Personbiler b. Varebiler c. Bensindrevne: - lastebiler - trekkbiler - kombinerte biler d. Ikke bensindrevne kombinerte biler med tillått totalvekt mindre enn 3 500 kg e. Campingbiler f. Motorsykler, lette og tunge g. Årsprøvenummer for motorkjøretøy er m.v.» 111. Kilometeravgift Avgiften foreslås økt med 7 pst. Avgiftsøkingen anslås å gi en merinntekt i 1986 på omlag 40 mill. kroner. Ved beregning av kilometeravgiften benyttes progressive avgiftssatser med økende totalvekt. I dag praktiseres to ordninger med nedregistrering av den avgiftsmessige totalvekt. Avgiften kan automatisk registreres ned av veimyndighetene til den tillatte totalvekt som kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske veinettet. Eller eieren av kjøretøyet kan etter søknad til biltilsynet gis adgang til avgiftsmessig nedregistrering under kjøretøyets tillatte totalvekt. Ordningen med nedregistrering basert på søknad foreslås opphevet. Samtidig foreslås at ordningen med automatisk nedregistrering som foretas av veimyndighetene blir hjemlet i vedtaket om kilometeravgift for 1986. Avgiften anslås å innbringe 1 130 mill. kroner i 1986 mot anslått 1 040 mill. kroner i inneværende år. I brev til komiteen av 19. ds. uttaler Finansdepartementet: «Regjeringen foreslår i skatte- og avgiftsproposisjonen at ordningen med adgang til søknad om avgiftsmessig nedregistrering av totalvekten skal oppheves fra 1. januar 1986. overgangsordning. Dersom Stortinget ønsker det, er en løsning å gi departementet fullmakt til å etablere en overgangsordning for kjøretøyer som allerede har fått avgiftsmessig nedregistrert total vekten før 1. januar 1986. Overgangsordningen kan f.eks. gjelde frem til 1. januar 1989. Ordningen kan i så fall hjemles ved at det tas inn en fullmaktsbestemmelse i avgiftsvedtaket om kilometeravgift for 1986 som et nytt pkt. 11, og at de øvrige paragrafer i vedtaket rubriseres under pkt. I. De nærmere reglene om overgangsordningen kan i så fall gis av departementet i forskrifters form. Ordningen vil medføre at kjøretøyer som allerede har fått nedregistrert totalvekten før årsskiftet vil kunne bruke denne vekt som avgiftsgrunnlag i overgangsperioden. Dersom kjøretøyet omregistreres på ny eier i perioden vil den nye eier ikke nyte godt av det nedregistrerte avgiftsgrunnlaget. Dersom Finanskomiteen ønsker denne fremgangsmåte valgt, kan fullmaktsbestemmelsen i avgiftsvedtaket om kilometeravgift gis følgende ordlyd: II Departementet fastsetter nærmere regler om avgiftsmessig nedregistrering av totalvekten utover det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske veinettet, jfr. avgiftsvedtakets § 2, første ledd, i en overgangsperiode frem til 1. januar 1989 for kjøretøyer som er registrert før 1. januar 1986.» Komiteen viser til forslaget om at ordningen med nedregistrering etter søknad foreslås opphevet. Komiteen er i prinsippet innstillet på at denne ordningen bør oppheves, men idet man hen viser til at det fortsatt er en betydelig del av veinettet som ikke er klassifisert for 10 tonns akseltrykk, er komiteen i samråd med departementet kommet til at opphevelsen først bør iverksettes fra 1. januar 1990. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg forøvrig til proposisjonen. Fremskrittspartiets medlem foreslår at alle avgiftssatser reduseres med 20 pst. i forhold til Regjeringens forslag og tar opp dette forslag: reduksjon på 20 prosent i forhold til forslaget til St.prp. nr. 1 for 1985-86.» Tilbakebetalingsordning for kjøreavgift betalt i utlandet I St.prp. nr. 1. tillegg nr. 9 fremmer Regjeringen om forslag at departementet får fullmakt til å etablere en tilbakebetalingsordning for kjøreavgift som betales i utlandet ved bruk av norskregistrerte lastebiler og tilhengere m.v. for 2. halvår 1985 og for 1986. Komiteen har i en egen innstilling - Innst. S. nr. 32 for 1985-1986 avgitt innstilling om denne tilbakebetalingsordning for budsjett-terminen 1985. Komiteen viser til denne innstilling og sine merknader om saken. Komiteen foreslår at § 4 første avsnitt i vedtaket om kilometeravgift for 1986 blir tatt inn i følgende bestemmelser: «Hvis et land tar høyere bruksavgifter av norske kjøretøyer enn av eget lands kjøretøyer, kan departementet forhøye avgiften overfor vedkommende lands kjøretøyer tilsvarende. Departementet kan også yte tilskudd av avgiftsmidler som kompensasjon for bruksavgifter betalt for norskregistrerte lastebiler, trekkbilers og tilhengeres kjøring i Danmark etter fullmakt i første punktum er ny ttet.» IV. Omregistreringsavgift Avgiften foreslås økt med 7 pst. for alle kjøretøy og aldersgrupper. Avgiftsøkingen antas å gi en merinntekt i 1986 på ca. 70 mill. kroner. Avgiften anslås å innbringe 1 070 mill. kroner i 1986 mot anslått 960 mill. kroner i inneværende år. Departementet viser til at inntil videre som en prøveordning kjøpere av brukte kjøretøyer refunderes betalt omregistreringsavgift ved kjøpsheving etter kjøpslovens bestemmelser. Med virkning fra 1. januar 1985 har departementet trukket opp retningslinjer for en slik refusjonsordning. Departementet er kommet til at en slik refusjonsordning bør nedfelles i forskriftsform direkte hjemlet i gjeldende avgiftsvedtak. Det samme gjelder fritaksordningen ved kjøpshevinger av første gangs registrerte kjøretøyer. Departementet foreslår at bestemmelser om dette tas inn i avgiftsvedtaket. I tidsintervallet mellom formell stiftelse av et aksjeselskap frem til selskapet blir registrert i handelsregistret må selskapets kjøretøyer etter gjeldende bestemmelser registreres på person/ personlig firma. senere omregistreringen av kjøretøyene på aksjeselskapet må det etter vanlige regler betales omregistreringsavgift. Departementet foreslås som en prøveordning at det opprettes en refusjonsordning ved den senere omregistrering på aksjeselskapet for biler som kjøpes i dette korte intervallet. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen. Fremskrittspartiets medlem går imot avgiftsøkningen og foreslår at alle avgiftssatser reduseres med 7 pst. i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 for 1985-86 og tar opp dette forslag: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret avgiftsvedtak for omregistereringsavgiften som medfører at avgiften i 1986 blir den samme som i 1985.» V. Avgift på bensin Departementet foreslår at bensinavgiften differensieres slik at blyfri bensin blir billigere enn den blyholdige. Etter departementets forslag settes avgiftsdifferansen til 20 øre pr. 1. Dette vil slå ut med 24 øre pr. 1. i utsalgspris. Den blyfrie bensin har en utsalgspris som er ca. 10 øre høyere enn blyholdig bensin med tilsvarende oktantall. Med den føreslåtte avgiftsdifferanse vil prisen på blyfri bensin bli ca. 14 øre lavere enn blyholdig. Departementet mener at bensinavgiften bør økes generelt. Satsen for blyholdig bensin foreslås økt med 17 øre til kr. 1,92 pr. 1. Avgiftsatsen på blyfri bensin forelas redusert med 3 øre til kr. 1,72 pr. 1. Merinntekten på statsbudsjettet for 1986 blir anslått å utgjøre 260 mill. kroner og på årsbasis 310 mill. kroner, forutsatt at markedsandelen av blyfri bensin vil utgjøre 10 pst. av det samlede bensinsalg. Enkelte brukergrupper får på nærmere betingelser tilskudd som kompensasjon for bensinavgift. Etter gjeldende forskrifter fastsettes tilskuddet etter en øvre grense for bensinforbruk på 900 liter. Dette kvantum foreslås økt til 1 500 liter. Det innebærer at det maksimale tilskuddsbeløp økes fra kr. 1 760 til kr. 2 640 fra og med 1. januar 1986. Departementet vil øke samtlige satser for 1986 i samsvar med økingen av bensinavgiften. Avgiften blir anslått å innbringe 3 950 mill. kroner i 1986 mot anslått 3 900 mill. kroner i 1985. Komiteen vil peke på at det er en viktig oppgave å redusere blyforurensningen fra biltrafikken. En overgang til økt forbruk av blyfri bensin er klart positiv for vårt miljø. Komiteen ser derfor positivt på Regjeringens forslag om en lavere avgift på blyfri bensin enn på vanlig bensin. For å bidra til minsket forurensning er det viktig at store deler av landet får tilbud om blyfri bensin. Komiteen er i denne sammenheng kjent med at Miljøverndepartementet arbeider med en plan for innføring av blyfri bensin i landsmålestokk. Fl er tall et, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen. Fremskrittspartiets medlem er av den oppfatning at bensinprisen er altfor høy og tar derfor opp forslag om en reduksjon i bensinavgiften på 20 øre pr. liter for samtlige grupper. Det betyr også at dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag om en lavere avgift på blyfri bensin. Dette medlems forslag til § 1 får således følgende ordlyd: «§l. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. med kr. 1,72 pr. liter blyholdig bensin og kr. 1,52 pr. liter blyfri bensin. Med unntak for dieselolje og flyparafin (jetparafin) skal avgift også svares av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som skal anses anvendelig som motordrivstoff.» VI. Avgift ved første gangs registrering av campingtilhengere Avgiften foreslås justert opp med kr. 500 til kr. 3 000. Avgiftsøkingen anslås å gi en merinntekt i 1986 på ca. 3 mill. kroner. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen. Fremskrittspartiets medlem går imot avgiftsøkning, og tar opp dette forslag til § 1: «§ 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift med kr. 2 500 ved første gangs registrering av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg. Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak: Om avgift på motorvogner for budsjett-terminen 1986. I A. Engangsavgift på motorvogner m. m. I. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av følgende motorvogner og etter følgende satser: a) Personbiler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede: 46 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget. b) 1. Andre personbiler, 2. 3. understell med motor for slike kjøretøyer: 65 pst. av de første kr. 12 000 av verdiavgifts grunnlaget, 95 pst. av de neste kr. 12 000 av verdiavgiftsgrunnlaget, 125 pst. av de neste kr. 26 000 av verdiavgiftsgrunnlaget, 130 pst. av resten, dessuten: kr. 6,00 pr. kg av de første 700 kg av egenvekten, kr. 12,00 pr. kg av de neste 500 kg av egenvekten, kr. 21,00 pr. kg av de neste 200 kg av egenvekten, kr. 26,00 pr. kg av resten. c) Motorsykler, lette og tunge: 100 pst av de første kr. 5 000 av verdiavgifts grunnlaget, 113 pst. av resten. d) Varebiler klasse 2 samt understell med motor for slike kjøretøyer: 9 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget. e) 1. Campingbiler, 2. trekkvogner (ikke til semitrailere), 3. beltebiler, 4. beltemotorsykler (snøscootere), 5. kombinerte biler med totalvekt under 3 500 kg. 6. understell med motor for slike kjøretøyer: 18 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget. f) Motorvogner som er 30 år eller eldre, regnet etter modellar: kr. 1 500. §2. Av person- og varebiler og av kombinerte biler med tillått totalvekt under 3 500 kg skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr. 700- pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift. §3. Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlands tilvirking prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien med tillegg av eventuell toll. Vektavgiftsgrunnlaget (egenvekten) er vekten av kjøretøyet i full driftsferdig stand. Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper: a) Campingbiler med tillått totalvekt på 3 500 kg eller mer, samt for understell med motor for slike vogner. b) Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen. c) Motorvogner som har vært registrert, og hvor tidsrommet mellom dato for første gangs registrering og fortollingsdato er mer enn 4 måneder. d) Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand. e) Motorvogner som innføres som flyttegods. Forskrifter om fastsettelse av verdiavgiftsgrunnlaget for disse grupper og regler om frådrag for bruk o. 1. gis av Finansdepartementet. §4. Departementet fastsetter forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor særavgift ved fortollingen er beregnet med 46 pst. av avgiftsgrunnlaget, for de tilfeller hvor bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede opphører innen 3 år regnet fra registreringen. §5. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på: 1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn. 2. Motorvogner som registreres på NATOhovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet. 3. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk. 4. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøyer. 5. Kombinerte rutevogner. 6. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser. 7. Likvogner. 8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyer i ambulanseteneste. §6. Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen. §7. Departementet kan fastsette forskrifter om beregning av avgifter (engangsavgift, vrakpantavgift, merverdiavgift og investeringsavgift) ved ombygging/omregistrering av kjøretøy. §8. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. §9. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. § 10. Oppstår det tvil om grensene mellom de enkelte avgiftsgrupper, avgjøres spørsmålet av departementet. § 11. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 12. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 11. Fra den tid Kongen bestemmer skal varebiler klasse 2 ved registreringen oppfylle følgende vilkår: a. Vinduer i varerommet skal være begrenset til halvparten av varerommets lengde foruten i bakdør. Dog tillates vindu i sidedør seiv om døren er bredere enn halvparten av varerommets lengde. b. Beskyttelsesveggen mellom førerrom og godsrom skal være hel og fastmontert (fra gulv til tak og vegg til vegg). Veggen kan være utstyrt med vindu. c. Bilen skal registreres på egne kjennemerker, etter nærmere bestemmelser som fastsettes av Vegdirektoratet. d. Varebiler med åpent lasteplan («pickups») som overbygges skal tilfredsstille de krav til vinduer i varerommet og beskyttelsesvegg som er nevnt under bokstavene a og b. En varebil klasse 2 anses ombygd til personbil og tilleggsavgift blir å etterberegne dersom den ved kontroll ikke er forskriftsmessig utstyrt i samsvar med vilkårene nevnt under bokstavene a-d. I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging (ombygging) vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen. Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand. §2. Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er «tilsvarende motorvogn i oppbygd stand». For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet. Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til frådrag i avgiften. Til frådrag går videre engangsavgift som legitimeres å være betalt til Toll- og avgiftsdirektoratet for den oppbygde motorvogn. §3. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som stod som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift). §4. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. §5. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. §6. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. §7. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 11. Årsavgift. § 1. For 1986 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med kr. 800- av føigende: a) Personbiler b) Varebiler c) Bensindrevne: - lastebiler - trekkbiler - kombinerte biler d) Ikke bensindrevne kombinerte biler med tillått totalvekt mindre enn 3 500 kg e) Campingbiler f) Motorsykler, lette og tunge g) Årsprøvenummer for motorkjøretøy er m.v. §2. Unntatt fra avgiftsplikt er: a) Motorvogn som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn. b) Motorvogn som det er utstedt bevilling (løyve) for etter § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede, og blir registrert på løyveinnehaver. c) Motorvogn som det er utstedt bevilling (løyve) for etter § 3 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som rutevogn. d) Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som likvogn på begravelsesbyrå 0.1. e) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn. f) Kjøretøy som er 30 år eller eldre, regnet etter modellar. g) Kjøretøy som dokumenteres levert senest 15. mars til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging. h) Motorvogn som er registrert på NATOhovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet. §3. For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvenummer som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift. For kjøretøy som blir registrert i 2. halvår og for årsprøvenummer som blir tildelt i 2. halvår, skal det svares halv avgift. §4. Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr. 250,-. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om innkrevingen av tilleggsavgiften. § 5. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. §6. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. §7. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 111. Kilometeravgift. §1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen av innenlandsregistrerte og utenlandsregistrerte motorvogner som til framdrift ikke bruker bare motorbrensel som er bensinavgiftspliktig samt av innenlandsregistrerte og utenlandsregistrerte tilhengere med totalvekt over 2 000 kg (nemnder utenlandske tilhengere uten kjennetegn). For legitimert utkjørt distanse ut over 30 000 km i året reduseres/refunderes avgiften for det enkelte kjøretøy med totalvekt over 2 000 kg. Avgiften svares og reduseres/ refunderes etter føigende satser: §2. Avgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler, og antall kjørte kilometer. Total vekten settes ikke høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske veinettet. For utenlandsregistrerte vogner beregnes utkjørt distanse på grunnlag av avstandstabeller som angir korteste ordinære riksveglengde mellom innpasseringssted, bestemmelsessted eller utgangssted for returlast og utpasseringssted. Finans- og tolldepartementet kan for utenlandsregistrerte vogner fastsette regler for avrunding av veglengdetallene og avgiftsbeløpene og kan fastsette minstegrense for oppkreving av avgiftsbeløp. Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av vognkortet for utenlandsregistrerte vogner, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillått (registrert) lasteevne. §3. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på: 1. Motorvogner som det er utstedt bevilling for etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskj øring. 2. Traktorer og traktortilhengere. 3. Campingtilhengere. 4. Person-, vare-, personrute- og turbiler registrert i utlandet. 5. Andre kjøretøyer registrert i utlandet med kjøring under 30 km i Norge. 6. Kjøretøyer registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn. 7. Motorredskap. 8. Kjøring utenfor landets grenser med innenlandsregistrerte kjøretøyer med tillått totalvekt over 2 000 kg. 9. Motorvogn som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn. 10. Kjøretøyer som er 30 år eller eldre, regnet etter modellar. 11. Motorvogn som er registrert på NATOhovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet. §4. Hvis et land tar høyere bruksavgifter av norske kjøretøyer enn av eget lands kjøretøyer, kan departementet forhøye avgiften overfor vedkommende lands kjøretøyer tilsvarende. tilskudd av avgiftsmidler som kompensasjon for bruksavgifter betalt for norskregistrerte lastebiler, trekkbilers og tilhengeres kjøring i Danmark etter at fullmakten i første punktum er nyttet. §5. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 6. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. §7. situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. §8. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. IV. Omregistreringsavgift m. v. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte. tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp: §2. På vilkår departementet kan fastsette fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av kjøretøy: 1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge), 2. på ektefelle, 3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte), 4. som er 30 år eller eldre regnet etter modellar, 5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen, 6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn, 7. på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet, 8. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid), 9. for kjøretøy som tas tilbake av selger som følge av he vet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser. §3. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. §4. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. §5. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. V. Avgift på bensin. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift av bensin som blir innført til riket eller tilvirket her med kr. 1,92 pr. liter blyholdig bensin og kr. 1,72 pr. liter blyfri bensin. Med unntak for dieselolje og flyparafin (jetparafm) skal avgift også svares av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som skal anses anvendelig som motordrivstoff. §2. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på bensin: a) Når bensin blir utført fra riket i mengder på minst 400 liter. b) Når bensin blir nyttet til: 1. Offentlige og private luftfartøy er. Luftfartøyer som tilhører Forsvaret er ikke fritatt. 2. Båter og snøscootere tilhørende fastboende i veiløse strøk. «Elvebåter» i Finnmark. 3. Motorvogn og motorbåt tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for bensin til motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land. 4. Teknisk og medisinsk formål og som ikke kan nyttes til drift av forbrenningsmotor. Fritaket omfatter ekstraksjonsbensiner (eksempelvis: Solventer, Normal Hexan, Special Boilling Point, Naphtas o. a.) som nyttes som oppløsningsmiddel, rensemiddel, ekstraksjonsmiddel, til medisinsk bruk o. 1. 5. Le veres til bruk i havområder utenfor norsk territorialgrense i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster. I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak (eller tilskudd) for kortere eller lengre tid. §3. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. §4. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. §5. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. §6. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. VI. Avgift ved første gangs registrering av campingtilhengere. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift med kr. 3 000 ved første gangs registrering av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg. §2. På vilkår departementet kan fastsette fritas eller refunderes avgift på: a) Avgiftssatsen foreslås økt med kr. 5 (6,7 pst.) til kr. 80 pr. hk. Merinntekten i 1986 anslås til ca. 2 mill. kroner. Avgiften anslås å innbringe 50 mill. kroner i 1986 eller samme beløp som inne værende år. Komiteens merknader Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen. Fremskrittspartiets medlem stemmer imot denne avgiften. vedtak: Om avgift på båtmotorer for budsjett-terminen 1986. §1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirkning av båtmotorer (framdriftsmotorer). Som båtmotor anses også motorblokker til slike. Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk. Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt. §2. Avgiftssatsen er kr. 80 - pr. hk. §3. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som: a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet. b) Fra tilvirkers eller importørs lager 1. utføres til utlandet 2. legges inn på transitt-/frilager 3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater) 4. leveres til bruk i fartøy m. v. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter. c) Innføres tollfritt i medhold av toll tariffens innledende bestemmelser §11, pkt. 12 og 14 e. §4. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. § 5. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. El.avgiften foreslås økt med 0,2 øre (6,9 pst.) til 3,1 øre pr kWh. Dette antas å gi en merinntekt på ca. 135 mill. kroner på årsbasis og omlag 100 mill. kroner i budsjettåret. El.avgiften anslås å innbringe 2 670 mill. kroner i 1976 mot anslått 2 450 mill. kroner i inneværende år. Departementet foreslår at det ikke etableres noen fritaksordning for el.avgift for 1986. Etter gjeldende regler er kraft produsert med generator som har mindre merkeytelse enn 60 kVa fritatt for avgift. Departementet foreslår den generelle fritaksgrensen hevet til 100 kVa. Komiteens merknader Høyres, Kristeleg Folkepartis og Senterpartiets medlemer i komiteen vil peika på at forslaget om å auka el-avgifta med 0,2 øre frå 2,9 øre til 3,1 øre pr. kWh utgjør i underkant av 7 pst. prisauke. Dette tilsvarer det generelle nivået for auka avgiftar til staten som Regjeringa foreslår i budsjettforslaget for 1986. Departementet foreslår ikkje at nokon skal fritakast eller få reduksjon i el-avgifta komande år. I brev av 21. november 1985 frå Industridepartementet til Finanskomiteen går det fram at utsiktene for norsk industri er nokså usikre for komande år. Desse medlemene vil peika på at generelt har industrien styrka si stilling. anna er det på vesentleg større investeringer enn tidligare, og ved auka eigen kapital og betre generelle rammevilkår. Desse medlemene finn det difor rimelig at industrien generelt sett skulle være betre i stand til sjøl å kunna tilpassa seg variasjoner i konjunkturane. Desse medlemene vil understreke at energikostnadane kan reduserast gjennom auka satsing på energiøkonomisering, og meiner prisen på energi bør stimulere til at dette vert gjort. Desse medlemene finn likevel grunn til å peika på at utgiftene til energi er ein vesentleg del av rammevilkåra som og påverkar konkurranseevnen for industrien. Desse medlemene er klar over fordelen ved at eit avgiftssystem har færrast mulig unntak, men ser ikkje bort frå at det kan verta aktuelt å koma tilbake til å nytta el-avgifta som eit mottiltak mot sviktande konjunkturar for norsk industri. Desse medlemene finn ikkje på det nåverande tidspunkt å ha nok kjennskap til utviklinga i konjunkturane for ulike deler for industrien i komande år til alt nå å foreslå at ein skal nytta reduksjon i el-avgifta for å sikre sysselsetting og konkurranseevne. Desse medlemene støttar difor Regjeringas forslag om auke i el-avgifta neste år. Desse medlemene vil likevel be Regjeringa vurdere el-avgifta på nytt dersom marknadssituasjonen for viktige deler av industrien skulle gjera dette turvande. Arbeider par tie ts medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I for 1985- 86 der det står: «Arbeiderpartiet går mot en øking i elektrisitetsavgifter! for industri og bergverk, og vil senere vurdere delvis fritak for den kraftkrevende industri hvis konjunkturene skulle tilsi det.» Disse medlemmer tar opp følgende forslag til bestemmelser under § 1: «Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen av elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak til eget bruk. Avgiftssatsen er 3,1 øre pr. kWh. For virksomhet innen industri og bergverk skal avgiftssatsen være 2,9 øre pr. kWh.» Komiteens flertall, Arbeiderpartiets, Fremskrittspartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen, viser til at Stortinget ved tidligere anledninger har gitt uttrykk for at det er nødvendig å opprettholde sysselsettingen i Rjukan-samfunnet. Trues virksomhet ved Rjukan fabrikker, vil det utgjøre en trussel for hele lokalsamfunnet på Rjukan. Fl ert all et vil på denne bakgrunn gå inn for at Rjukan fabrikker innrømmes halvt fritak for el-avgift i 1986. Flertallet tar opp følgende forslag til bestemmelse under ny § 3: «Ny § 3 El-avgiften reduseres for kraft brukt i 1986 for Rjukan fabrikker, Rjukan, til 1,45 øre pr. kWh.'» Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I, der en går inn for en utjamningsordning for prisen på elektrisk kraft. Målet med et slikt forslag er lik strømpris for alle deler av landet. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen: Fra 1. januar 1987 opprette en ordning med tilbakeføring av elektrisitetsavgiften til de fylker hvor elektrisitetsprisene i 1986 vil ligge over langtidsgrensekostnad. Tilbakeføringsbeløpet krediteres den enkelte berørte fylkeskommune. forutsettes at den tilbakeførte el-avgiften fordeles til de av fylkets fordelingsverk som kommer ugunstigst ut prismessig.» Sosialistisk Venstrepartis medlem viser til at Regjeringen foreslår at elektrisitetsavgiften økes med 0,2. øre hvilket tilsvarer en økning på 6,9 pst. Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag. Dette medlem vil imidlertid vise til at deler av industrien står overfor betydelige problemer både når det gjelder produktpriser og etterspørsel i det kommende år. Dette medlem vil derfor foreslå at jern- og stålindustrien og støperiene, ferrolegeringsindustrien og aluminiumsindustrien ikke får økt elektrisitetsavgift i første halvår 1986. Når det gjelder eventuelle avgiftsfritak i andre halvår 1986 vil dette medlem komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 1986. Dette medlem vil ta opp forslag om ny § 2 sålydende: «§2 a) El-avgiften reduseres til 2,9 øre pr. kWh for kraft brukt i første halvår 1986 for: - jern- og stålindustrien (næringsgruppe 37101) og - støperiene (næringsgruppe 37103 og 37204)0g - aluminiumsindustrien (næringsgruppe 37201)0g - ferrolegeringsindustrien (næringsgruppe 37102).» Fremskrittspartiets medlem går inn for at avgiftssatsen settes til 2,1 øre pr. kWh eller 1 øre lavere enn etter Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår at § 1 får følgende ordlyd: «§ 1 Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen av elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak til eget bruk. Avgiftssatsen er 2,1 øre pr. kWh.» Dette medlem mener videre at usikkerheten omkring el-avgiftens utvikling er meget sterkt uheldig idet langtidsplanlegging og investeringer i industrien blir vanskelig å foreta på et forsvarlig grunnlag. sikkerhet enn politiske organers forgodtbefinnende. Dette medlem tar derfor opp dette forslag: «Det henstilles til Regjeringen å vurdere en fast tilknytning for el-avgiften til en annen indikator, f.eks. et visst forhold til statskraftprisen. Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak: Om avgift på elektrisk kraft for budsjett-terminen 1986. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen av elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak til eget bruk. Avgiftssatsen er 3,1 øre pr. kWh. §2. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft som: a) Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft. b) Leveres til bruker som kan erstatte kraften fullt ut gjennom reserve fyrt med fyringsolje nr. 5 eller 6 eller kull når: 1. inn- og utkobling kan skje etter kraftleverandørens behov, eller 2. kraften produseres av brukeren seiv (egenprodusert kraft). c) Er produsert ved energigjenvinningsanlegg. d) Er produsert i mottrykksanlegg. e) Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA. f) Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet. g) Er produsert og forbrukt i transportmidler. Departementet kan gi forskrifter om avgrensningen av unntaksbestemmelsene. §3. El-avgiften reduseres for kraft brukt i 1986 for Rjukan fabrikker, Rjukan, til 1,45 øre pr. kWh. §4. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. §5. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. §6. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. §7. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Grunnavgiften for mineraloljeavgiften foreslås økt i samme takt som el.avgiften. Avgiftssatsen foreslås økt med 0,2 øre (7,7 pst.) til 2,8 øre pr. 1. Tilleggsavgiften hvor svovelinnhold foreslås økt med 0,05 øre pr. 1. pr. trinn (7,1 pst.). Merinntekten anslås å utgjøre ca. 5 mill. kroner. Avgiften anslås å innbringe 105 mill. kroner i 1986 mot anslått 100 mill. kroner i inneværende år. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen. Fremskrittspartiets medlem går imot denne avgift. vedtak: Om avgift på mineralolje for budsjett-terminen 1986. §1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje. Avgiften svares etter følgende satser: a) En grunnavgift med 2,8 øre pr. liter olje, og b) en tilleggsavgift som beregnes slik: og så ytterligere 0,75 øre pr. liter for hver ny påbegynt 0,5 pst. vektandel svovel i oljen. §2. Unntatt fra avgiftsplikt er flyparafin (jetparafin). §3. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) 1. Utføres til utlandet i mengder på minst 4 000 liter 2. 3. leveres til bruk i havområder utenfor norsk territorialgrense i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster 4. legges inn på transitWfrilager. b) Nyttes som råstoff i industriell virksomhet. c) Nyttes ved produksjon av elektrisk kraft ved varmekraftverk, begrenset til grunnavgift. §4. På vilkår som fastsettes av departementet kan det gis refusjon av tilleggsavgift når utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i den benyttede oljen skulle tilsi. §5. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. §6. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. §7. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. §8. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgiften foreslås med 60 øre (7,1 pst.) til kr. 9,10 pr. kg. Av hensyn til eventuelle produksjonstekniske omlegginger som følge av avgiftsendringen foreslås den nye avgiftssatsen å tre i kraft 1. april 1986. Avgiftsøkningen anslås å innbringe om lag 20 mill. kroner. Avgiften anslås å innbringe 430 mill. kroner i 1986 mot anslått 435 mill. kroner i inneværende år. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen. tap av industriarbeidsplasser innen denne sektor, og flytting av produksjon til andre land. På denne bakgrunn og som en generell oppfølgning av motstand mot avgiftsøkninger tar dette medlem opp forslag om at sjokolade- og sukkervareavgiften settes til samme nivå som i 1985 og foreslår at § 1, pkt. 1 får denne ordlyd: «§l. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på: 1. Sjokolade- og sukkervarer med kr. 8,50 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. vedtak: Om avgift på sjokolade- og sukkervarer for budsjett-terminen 1986. I. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på: 1. Sjokolade- og sukkervarer med kr. 8,50 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. 2. Overtrekks- og fyllmasse av sjokolade i bakverk og spiseis som innføres fra utlandet og som ikke plikter sjokolade- og sukkervareavgift i henhold til punkt 1, etter departementets nærmere bestemmelse. Avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer sjokolade- og sukkervareavgiften. 3. Kakaobønner, kakaoskall, mandler og aprikos- og ferskenkjerner som innføres fra utlandet. Avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer sjokoladeog sukkervareavgiften. §2. Som sjokolade- og sukkervarer i forhold til § 1, punkt 1, anses: a) Sjokoladevarer av enhver art, kakaomasse, kakaosmør og kakaopreparater av alle slag. Kakaopulver og kakaoholdige husholdningspreparater er unntatt fra avgiftsplikt etter departementets nærmere bestemmelse. b) Lakris, lakrissaft og lakrisvarer av enhver art, også uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. c) Etter departementets nærmere bestemmelser masser tilvirket av bl. a. mandler, nøtter eller andre kjerner samt varer som i hovedsaken er framstilt av slike masser. d) Sukkervarer av enhver art, såsom konfekt, drops, drageer, praliner, tabletter, pastiller o. 1., fondantmasse, tyggegummi, også uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel, samt kandiserte saker, herunder kandiserte bær, frukter og fruktskall, unntatt sukat til bruk i husholdninger, bakerier, konditorier o. 1. Sukat samt marmelade og liknende varer anses dog avgiftspliktige når varen er formet ut i plater, stenger, figurer o. 1. Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlige - som erstatning for foran nevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Pakninger som inneholder både avgiftspliktige og avgiftsfrie varer, kan etter departementets nærmere bestemmelse kreves avgiftsberegnet etter sin fulle vekt. §3. § 2 i lov av 20. juni 1964 om legemidler og gifter m. v. Departementet kan på nærmere vilkår frita for avgiftsplikt mandelmasser (marsipan o. 1.), fondantmasser, sukkerholdige fyllmasser, krokan og liknende kakaofrie produkter til bruk som råstoff m. v. ved fremstilling av ikke særavgiftsbelagte ferdigvarer som kaker, kjeks og spiseis m. v. §4. Fritatt for avgift i henhold til § 1, punkt 3, er, på vilkår som fastsettes av departementet, varer som godtgjøres ikke å skulle anvendes til framstilling av sjokolade- og sukkervarer omhandlet i § 2 eller som, direkte eller gjennom mellomhandler, innføres av godkjente tilvirkere av varer omhandlet i § 2. §5. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet. b) Fra tilvirkers eller importørs lager 1. utføres til utlandet 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart 3. legges inn på transitWfrilager. §6. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. §7. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. §8. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 9. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 11. Fra 1. april 1986 skal avgiftssatsen i § 1 pkt. 1 være kr. 9,10 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiften foreslås økt med 5 øre (7,7 pst.) til 70 øre pr. 1. Merinntekten anslås til ca. 10 mill. kroner. Avgiften anslås å innbringe 225 mill. kroner i 1986 mot anslått 210 mill. kroner i inneværende år. Den gjeldende ordning med avgiftsplikt for mineralvann som produseres ved dispensere foreslås opphevet. Avgiften foreslås i stedet lagt på den sirup/saft som brukes til dispenserprodusert mineralvann. Avgiftssatsen for kullsyre foreslås oppjustert til kr. 35 pr. kg kullsyre. Departementet viser til at kullsyreholdig mineralvann (og øl), som markedsføres i ikke-returemballasje, har vært pålagt en tilleggsavgift siden 1974. Frem til 1. januar 1985 ble tilleggsavgiften ilagt pr. emballasjeenhet uavhengig av emballasjens volum. drikkevaremarkedet og forhindre forsøpling og unødig avfallsgenerering. For å få en mer lik behandling av de ulike engangsemballasjer ble tilleggsavgiften i 1985 hevet til kr. 2,50 pr. emballasjeenhet for volumer større enn 1,0 liter. Differensieringen skulle stimulere til etablering av returordning for store plastflasker. I proposisjonen blir det redegjort for avgiftens betydning for konkurranseforholdene i bransjen, mulighetene for et mer differensiert retursystem for engangsemballasje og de miljømessige sider av saken. Departementet uttaler at forholdene er kompliserte og uoversiktlige. Det er vanskelig å ha en sikker formening om konkurransevirkningen av tilleggsavgiften på noe lengre sikt. Avgiften har ingen fiskal begrunnelse. Dens eneste hensikt er å fremme bruk av gjenbruksemballasje for øl og mineralvann. effektivt til gjenbruksemballasje. Departementet uttaler at det i løpet av det siste året ikke har høstet erfaringer som tilsier at satsene for tilleggsavgiftene for øl og mineralvann foreløpig bør endres, men departementet arbeider videre med saken. Komiteens flertall, Arbeiderpartiets, Fremskrittspartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer, viser til at det med virkning fra 1. januar 1985 ble innført en tilleggsavgift på kr. 2,50 pr. enhet for engangsemballasje med volum større erm 1,0 liter. For tilsvarende emballasje med mindre volum ble avgiften satt til kr. 1,25 pr. enhet. Differensieringen skulle stimulere til etablering av returordning for store plastflasker. Flertallet er enig i at det er ønskelig med et retursystem for emballasje som kan brukes flere ganger eller som kan nyttes til andre formål. Flertallet er også enig i at en gjennom bruk av avgifter bør stimulere til bruk av emballasje som ikke forsøpler. Flertallet har merket seg at det er under utvikling et retursystem for store plastflasker uten at disse er beregnet for gjenbruk, og som med mindre omkostninger kan bringes bort gjennom den regulære renovasjonsordning. Flertallet ser det ikke som ønskelig å stimulere til en slik utvikling. For å høste erfaringer med store plastflasker og i påvente av utredningen om et nytt retursystem vil flertallet foreslå at den differensierte tilleggsavgift mellom store og små enheter oppheves. Dersom det skulle vise seg at en slik lik avgift medfører økte forurensninger vil flertallet komme tilbake til saken. Flertallet vil på denne bakgrunn foreslå at tilleggsavgiften for engangsemballasje også settes til kr. 1,25 pr. enhet. Høyres, Kristelig Folkepartis og Senterpartiets medlemer syner til at avgift på kr. 2,50 for eingongsemballasje med over 1 liter volum vart innført 1. januar 1985 og såleis ikkje har fått tid til å verka i meir enn snaut eit år. Formålet med avgifta er å stimulere til pantesystem. Av ressurs- og miljøvernomsyn finn desse medlemer vårt system for emballasjeavgift som i praksis fører til langt over 90 pst. retur og gjenbruk av drikkevareemballasje, svært positivt. Desse medlemer vil peike på at om lag 700 mill. retursystem vil tom-emballasjen bli eit stort problem både reint ressursmessig og ved auka avfallsmengder og fare for meir forsøpling av naturen. Desse medlemer støtter Regjeringa sitt forslag om å halda oppe same nominelle avgiftssystemet for drikkevareemballasje i 1986 som for 1985. Det trengst meir røynsle for korleis dette systemet verkar i praksis før det eventuelt vert endra. Desse medlemer vil elles visa til at Miljøverndepartementet har ute forslag til forskrifter for retursystem på høyring. Eventuelle endringar i avgiftssystemet bør utstå til grunnlaget for ei meir permanent ordning er avklart. På denne bakgrunn vil disse medlemmer ta opp følgende forslag til bestemmelser under § 2: «§2. For avgiftspliktige varer etter § 1 a i engangsemballasje betales en tilleggsavgift på kr. 1,25 pr. emballasjeenhet med rominnhold t.o.m. 1 liter og med kr. 2,50 pr. emballasjeenhet med rominnhold over 1 liter. Departementet avgjør hva som skal anses som «engangsemballasje».» Fremskrittspartiets medlem går imot avgiftsøkning og ønsker også en reduksjon i avgiften for å redusere konkurransevridningen mellom kullsyreholdige drikker og drikker uten kullsyreinnhold. På denne bakgrunn tar dette medlem opp følgende forslag til avgiftsvedtak: «§1 Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11, betales avgift til statskassen på: a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med 40 øre pr. liter. Avgiftsplikten gjelder ikke alkoholfri vin. For varer som tilvirkes ved bruk av fontener, dispensere 0.1. skal avgiften minst beregnes av et mineralvann-utbytte av 6 liter pr. anvendt 1 liter sirup. Det skal svares en minsteavgift på kr. 15 000 pr. kalenderår. b) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr. 21,00 pr. kg kullsyre. Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak: Om avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m. m. for budsjett-terminen 1986. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11, betales avgift til statskassen på: a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med 70 øre pr. liter. Avgiftsplikten gjelder ikke alkoholfri vin. b) sirup som nyttes til fremstilling av kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o. 1. med kr. 4,20 pr. liter. c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer, som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr. 35,00 pr. kg. kullsyre. §2. For avgiftspliktige varer etter §1 a i engangsemballasje betales en tilleggsavgift på kr. 1,25 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som «engangsemballasje». §3. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet. b) Fra tilvirkers eller importørs lager 1. 2. le veres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart 3. le veres til bruk i havområder utenfor norsk territorialgrense i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster 4. legges inn på transitWfrilager. §4. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. §5. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. §6. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. §7. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Sukkeravgiften foreslås økt med 17 øre (6,8 pst.) til kr. 2,67 pr. kg. Avgiftsøkingen antas å gi en merinntekt i 1986 på ca. 12 mill. kroner. Avgiften anslås å innbringe 210 mill. kroner i 1986 eller samme beløp som for inne værende år. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen. Fremskrittspartiets medlem foreslår: «§ 1 skal lyde: Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen av sukker m.v. med kr. 2,50 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. vedtak: Om avgift på sukker m. v. for budsjett-terminen 1986. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen av sukker m. v. med kr. 2,67 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. §2. Avgiftsplikten omfatter: 1. Sukker (roe- og rørsukker) 2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer. §3. Varer som inneholder sukker m. v. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1. §4. På vilkår som departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på sukker som: a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet. b) Fra tilvirkers eller importørs lager 1. utføres til utlandet 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart 3. leveres til bruk i havområder utenfor norsk territorialgrense i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster 4. legges inn på transitWfrilager. c) nyttes til ervervsmessig framstilling av varer. §5. Finansdepartementet fastsetter i forskrifter bestemmelser om hvilken ervervsmessig framstilling av varer som faller inn under § 4, punkt c. §6. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. §7. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. §8. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. §9. Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1,2, 3 og 4. § 10. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. Avgiften foreslås oppkrevet med samme sats i 1986 som i 1985. Departementet foreslår at en del varegrupper som i dag tarifferes i tolltariffen under posisjon 33.06 blir unntatt fra avgiftsplikten. Avgiften anslås å innbringe 310 mill. kroner i 1986 mot anslått 285 mill. kroner i inneværende år. Komiteen slutter seg til proposisjonen. vedtak: Om avgift på kosmetiske toalettmidler for budsjett-terminen 1986. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen av kosmetiske toalettmidler etter en avgiftssats på 40 pst. §2. Avgiftsplikten gjelder: a) Varer som ved innførselen eller omsetningen hører under tolltariffens posisjon 33.06. Vandige destillater og vandige oppløsninger av flyktige vegetabilske oljer omfattes av avgiftsplikten bare når de innføres/omsettes i pakninger bestemt for salg i detalj. Avgiftsplikten gjelder ikke for vaske- og rengjøringsmidler som tarifferes under posisjon 33.06, men som ville ha vært tariffert under posisjon 34.02 dersom de hadde vært pakket i andre pakninger enn detaljpakninger for toalettbruk. Om våtservietter, se under § 4, 2. ledd, bokstav f. b) Rensemidler ved skjønnhetspleie samt kunstige negler og øyenvipper. c) Leppestifthylser, pudderesker, holdere til luftrensemidler o. 1. som innføres/omsettes for seg, når det tas sikte på at hylsen, esken, heideren o. 1. skal brukes med et innlegg (refill) av et bestemt merke. Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlige - som erstatning for ovenfor nevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Pakninger som inneholder både avgiftspliktige og avgiftsfrie varer, kan etter departementets nærmere bestemmelse kreves avgiftsberegnet etter sin fulle verdi. §3. Avgiftsgrunnlaget skal være engrosprisen på vedkommende vare ved salg til detaljhandler. §4. Fritatt for avgiftsplikt er munnvann, tannpulver, tannpasta, tannkrem, festemidler og rensekrem for tannproteser, barberkrem og varer som anses som legemidler i forhold til § 2 i lov av 20. juni 1964 om legemidler og gifter m. v. Departementet kan på nærmere vilkår frita for avgiftsplikt: a) sjampo som føres under tolltariffens varenummer 33 06.610 og som ikke har fargende eller blekende egenskaper, b) fotpleiemidler, preparater mot mygg og andre insekter, blodstillerstifter, rensemidler for parykker og tupéer, samt fukteog/eller smørevæsker for kontaktlinser eller kunstige øyne, c) varer til pleie og røkt av dyr i landbruksnæringen, d) permanentvæsker og nøytraliseringsmidler i forbindelse med permanentering, e) vannstoffhyperoksyd/hydrogenperoksyd, f) våtservietter, uansett materiale, belagt eller impregnert med et rensemiddel tariffert under posisjon 34.02. §5. På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som: a) Innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet. b) Fra tilvirkers eller importørs lager 1. utføres til utlandet 2. le veres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart 3. legges inn på transitt-/frilager. §6. Tilvirker av kosmetiske toalettmidler, dog ikke apoteker, skal svare en minsteavgift på kr. 1 200 pr. budsjett-termin. Avgiften foreslås pålagt med samme satser og etter samme regler i 1986 som for inneværende år. Avgiften anslås å innbringe 25 mill. i 1986 mot anslått 24 mill. kroner i inne værende år. Komiteen slutter seg til proposisjonen. vedtak: Om avgift på honorarer til utenlandske kunstnere m. v. for budsjett-terminen 1986. §1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 5. april 1963 nr. 10 betales avgift til statskassen av den samlede bruttoinntekt (uten frådrag av andre utgifter enn agentprovisjon belastet kunstneren i egasjementskontrakten) som er opptjent innen riket ved opptreden i underholdningsøyemed etter disse satsene: a) For utenlandske kunstnere m. v. som er engasjert av andre: 30 pst. b) For utenlandske kunstnere m. v. som seiv arrangerer tilstelningen: 15 pst. §2. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene. Avgiften foreslås oppkrevet med samme satser i 1986 som i inne værende år. Avgiften anslås å innbringe 540 mill. kroner i 1986 mot anslått 510 mill. kroner i innværende år. Norges Industriforbund har anmodet departementet om å få fjernet dokumentavgiften ved fusjon og fisjon av selskaper. Departementet finner ikke å kunne slutte seg til dette og fremmer ikke slikt forslag. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, har merket seg at denne avgiften foreslås oppkrevet med samme satser neste budsjettermin, samt at departementet ikke har funnet grunn til å fjerne dokumentavgiften ved fisjoner og fusjoner av selskaper. Flertallet er enig i dette. Fremskrittspartiets medlem ønsker en gradvis fjerning av dokumentavgiften og innføring av gebyr for de reelle kostnader ved det offentliges behandling av dokumenter i forbindelse med de former for handel som omfattes av avgiftsgrunnlaget. reduksjon i dokumentavgiften på 10 pst., slik at forslag til vedtak under § 1 får denne ordlyd: «§ 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 1,8 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr. 100. Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av hjemmel til eierseksjon eller fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr. 750 pr. hjemmelsoverføring.» Dette medlem har også merket seg at Norges Industriforbund har anmodet om å få fjernet dokumentavgiften ved fusjon og fisjon av selskaper, og dette medlem slutter seg til Industriforbundets anmodning. På denne bakgrunn tas opp følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer av regelverket for dokumentavgift slik at fusjoner og fisjoner av selskaper unntas fra dokumentavgift. Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak: Om dokumentavgift for budsjett-terminen 1986. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr. 100,-. Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr. 750 - pr. hjemmelsoverføring. §2. Fritatt for avgift, på vilkår som departementet kan fastsette, er: a) Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o. 1. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med almennyttige formål og med styresete her i landet. b) Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner. c) Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie. d) Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller. e) Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel. §3. Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta. Departementet foreslår avgiften økt med kr. 50 til kr. 200 pr. passasjer. Det gjeldende fritak for avgift for barn under 2 år foreslås endret. Fritaket vil gjelde for barn under 15 år. De foreslåtte endringer foreslås gjort gjeldende fra 1. april 1986. Endringene anslås å innbringe om lag 15 mill. kroner i 1986. Avgiften anslås å innbringe 125 mill. kroner i 1986 mot anslått 100 mill. kroner i 1985. Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen. Fremskrittspartiets medlem går imot denne avgift. vedtak: Om avgift på charterreiser med fly for budsjett-terminen 1986. I. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på charterflyging med passasjerer fra norsk lufthavn til utlandet. Med charterflyging i denne forbindelse menes ervervsmessig ikke-regelbunden luftfartsvirksomhet med passasjerer utført med luftfartøy er hvis høyeste tillatte startvekt er over 5 700 kg eller som er godkjent til befordring av mer enn 10 passasjerer. Som charterfly ging anses også ruteflyging som innholdsmessig tilsvarer charterflyging. §2. Avgiften betales med kr. 150 pr. passasjer som påbegynner charterflyging fra norsk lufthavn. §3. På vilkår departementet kan fastsette fritas eller refunderes avgift på: a) Flyging av passasjerer som direkte påbegynner charterflygingen fra lufthavn i Nordland, Troms eller Finnmark eller som nytter tilslutningsfly fra slik lufthavn. b) Flyging av passasjerer som er fast bosatt i Nordland, Troms og Finnmark og som påbegynner charterflygingen fra lufthavn i Sør-Norge. c) Mannskapsreiser i tilknytning til olje- og gassvirksomheten på kontinentalsokkelen i Nordsjøen. d) Flyging av mannskaper til handelsflåten. e) Flyging av ansatte i fly- eller charterforetak i tjenesteøyemed. f) Flyging av barn under 2 år. g) Helsereiser. §4. Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet. §5. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. § 6. Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i § 1 og § 3. §7. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. il Fra 1. april 1986 skal avgiftssatsen i § 2 være kr. 200 pr. passasjer som påbegynner charterflyging fra norsk lufthavn. Fra samme tidspunkt skal § 3 bokstav f lyde: Flyging av barn under 15 år. Avgiften foreslås med samme satser og etter samme regler i 1986 som i 1985. Avgiften anslås å innbringe 62 mill. kroner i 1986 mot anslått 60 mill. kroner i 1985. Komiteen slutter seg til proposisjonen. vedtak: Om avgift på utstyr for opptak og gjengivelse av lyd eller bilder m. v. for budsjett-terminen 1986. I. Kassetter. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 12. juni 1981 nr. 69 betales avgift til statskassen på uinnspilte kassettbånd for opptak eller gjengivelse av lyd eller bilder etter disse satsene: a) for lydkassett: 5 øre pr. minutt spilletid, b) for videokassett: 25 øre pr. minutt spilletid. Avgiftsplikten omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelse. §2. Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet. §3. Fritatt for avgift er videokassetter med band bredere enn 13 mm, og lyd- og videokassetter med spilletid 30 minutter eller kortere. Fritatt for avgift på vilkår som departementet kan fastsette, er materiell som brukes til: a) dikteringsmaskiner, b) datamaskiner, c) ervervsmessig innspilling her i riket, d) produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte, e) produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselsvekkede. Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. §4. Departementet fastsetter i forskrifter bestemmelser om hvilken ervervsmessig innspilling som faller inn under § 3 bokstav c. §5. Fritatt for avgift er materiell som utføres til utlandet, leveres til bruk om bord på skip og fly i utenriks fart eller innlegges på tollopplag under iakttagelse av de regler som fastsettes av departementet. §7. Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp, som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. 11. Utstyr utenom kassetter. § 1. Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 12. juni 1981 nr. 69 betales avgift til statskassen på utstyr for opptak og gjengivelse av lyd eller bilder som delvis er belagt med avgift til Norsk rikskringkasting, etter en avgiftssats på 17,5 pst. §2. Avgiftsplikten gjelder den del av utstyrets/materiellets verdi som ikke er avgiftsbelagt til fordel for Norsk rikskringkasting. §3. Engrosprisen på vedkommende materiell ved salg til detalj forhandler - merverdiavgiften og særavgiften ikke medregnet - skal være grunnlaget for beregning av avgiften i samsvar med nærmere regler som gis av departementet. Hallvard Bakke, ordf. for kap. 5580. Arnljot Norwich, ordf. for kap. 5506 og 5507. Kjell Furnes, ordf. for kap. 5521. Ingrid Nylund, ordf. for kap. 5542. Inger Pedersen, ordf. for kap. 5526, 5531, 5565 og 5581. 1. Formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 1985. Til § 3,1, første ledd. Arbeiderpartiet foreslår følgende ordlyd: «Aksjeselskaper og selskaper som er likestilt med disse, jfr. § 9 første ledd i lov av 19. juni 1969 nr. 71 samt utenlandske selskaper, svarer formuesskatt med 0,6 pst. Selskap som nevnt i skatteloven § 20 tredje ledd, svarer formuesskatt med 0,3 pst. Av formue knyttet til fartøyer og innretninger som nevnt i lov av 20. juli 1893 nr. 1 og § 4 første ledd, § 371 g § 372, samt annen formue som ikke har tilknytning til rederivirksomhet, svares det likevel formuesskatt med 0,6 pst. Formue under kr. 10 000 er skattefri.» Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende ordlyd: «Aksjeselskaper og selskaper som er likestilt med disse, jfr. § 9 første ledd i lov av 19. juni 1969 nr. 71, samt utenlandske selskaper, svarer formuesskatt med 1,5 pst. Selskap som nevnt i skatteloven § 20 tredje ledd, svarer formuesskatt med 0,1 pst. Av formue knyttet til fartøyer og innretninger som nevnt i lov av 20. juli 1893 nr. 1 § 4 første ledd, § 371 og § 372, samt annen formue som ikke har tilknytning til rederivirksomhet, svares det likevel formuesskatt med 1,5 pst. Formue under kr. 10 000 er skattefri.» Fremskrittspartiet går imot dette forslaget. Til § 3,1, annet ledd. Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende ordlyd: «Selskaper som nevnt i første ledd samt gjensidige livsforsikringsselskaper svarer inntektsskatt etter disse satser: Av de første kr. 200 000: 27,8 pst. Av de neste » 400 000: 32,8 pst. Av de neste » 2 000 000: 37,8 pst. Av det overskytende beløp 42,8 pst.» Fremskrittspartiet foreslår følgende ordlyd: «Selskaper som nevnt i første ledd samt gjensidige livsforsikringsselskaper svarer inntektsskatt med 0 pst. Selskaper som nevnt i § 1 siste ledd svarer inntektsskatt med 27,8 pst. Til § 3, 111. Fremskrittspartiet går imot dette forslaget. Til § 3, VI, nytt pkt. 3. Fremskrittspartiet foreslår tilføyd et nytt pkt. 3 sålydende: «Det gis et særskilt frådrag i skatt med kr. 1 000 i utlignet inntektsskatt og medlemsavgift til folketrygden for inntektsåret 1985. Til 8 5, pkt. 3. Til § 5, pkt. 4. Til § 8, pkt. 1. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende ordlyd: «Hvis den skattepliktiges samlede skatter ved endelig ligning for inntektsåret 1985 overstiger 80 pst. av antatt inntekt inntil kr. 150 000 ved statsskatteligningen og 90 pst. av overskytende beløp, skal inntekts- og formuesskatt til staten nedsettes slik at grensene ikke overskrides. Formuesskatten skal dog ikke kunne nedsettes til et lavere beløp enn skatten av 50 pst. av formuen. Skatter som er nevnt under § 3 VII a og b, kan ikke nedsettes. §§4, 5 og 6. Fremskrittspartiet går imot avgiften. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende ordlyd: «§4. «Av arv og gåver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - nemnder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre svares: §4 Av de første kr. 100 000 intet » » neste » 50 000 8 pst. » » » » 150 000 12 pst. » » » » 200 000 20 pst. » overskytende beløp 30 pst. §5 Av arv og gåver til a) slektninger i rett nedstigende linje av arvelaterens/giverens barn og fosterbarn, herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren. b) arvelaterens/giverens søsken, og søskens barn. c. arvelaterens/giverens pleiesøsken og pleiesøskens barn. d. arvelaterens/giverens svigerbarn, og e) arvelaterens/giverens stebarn som ikke går inn under § 4 svares: Av de første kr. 100 000 intet » » neste » 50 000 10 pst. » » » » 150 000 15 pst. » » » » 200 000 25 pst. » overskytende beløp 40 pst. §6 Av arv og gåver som ikke går inn under § 4 eller § 5 svares: Av de første kr. 100 000 intet » » neste » 50 000 20 pst. » » » » 150 000 30 pst. » » » » 200 000 50 pst. Til II, § 1. Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende ordlyd: «Fra 1. januar 1986 skal det betales 14,4 pst. avgift etter bestemmelsen i lov av 19. juni 1969 om avgift på investeringer m.v.» Fremskrittspartiet foreslår følgende ordlyd: «Fra 1. januar 1986 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 om avgift på investeringer m.v. Til II, s s 2. Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende ordlyd: «Avgiften skal ikke betales av aktiverbare investeringer i industri og bergverk. Til II, §5, pkt. 1. Fremskrittspartiet foreslår følgende ordlyd: «Gi nærmere forskrifter om avgrensing, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§1-3 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter 8 pst., seiv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i §2. Til I A, § 1. Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti tar opp følgende forslag: «Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved salg fra A/S ?t av sprit, isopropanol, brennevin, vin, ft Jttvin og mjød. Avgiften svares etter følgende satser: a) En grunnavgift med 57 øre pr. volumprosent og liter for alle alkoholsorter, og b) en verdiavgift som beregnes slik: Grunnavgiften regnes ut etter anslått alkoholstyrke på 20 pst. for sterkvin og 10 pst. for svakvin. Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke fra A/S Vinmonopolet. Beregningsgrunnlaget for verdiavgiften skal i disse tilfeller imidlertid være den utsalgspris fratrukket merverdiavgift, varen har eller ville hatt ved salg fra A/S Vinmonopolet.» Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en vesentlig nedsettelse av alkoholavgiftens verdidel med eventuell provenymessig økning av volumprosentdelen. Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved salg fra A/S Vinmonopolet av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød. Avgiften svares etter følgende satser: a) En grunnavgift med 53 øre pr. volumprosent og liter for alle alkoholsorter, og b) en verdiavgift som beregnes slik: Til 11, § 1. Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter: 0. Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: 65 øre. 1. Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,5 volumprosent alkohol: kr. 1,25. 2. Av øl som inneholder over 2,5 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr. 5,40. 3. Av øl som inneholder over 4,75 til og med 7 volumprosent alkohol: kr. 8,00. Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av: a. Sigarer: 24 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt. Vekten av fast munnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften. b. Sigaretter: 1. Av sigaretter med lengde til og med 68 mm og omkrets til og med 24 mm: kr. 48,50 pr. 100 stk. 2. Av sigaretter med lengde over 68 mm til og med 85 mm og/eller omkrets over 24 mm til og med 26,5 mm: kr. 51,50 pr. 100 stk. 3. Av sigaretter med lengde over 85 mm eller omkrets over 26,5 mm: kr. 103,00 pr. 100 stk. Filter tas med ved beregningen av lengden. c. Røyketobakk, karvet skråtobakk: kr. 12,- pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt. d. Skråtobakk: 8 øre pr. påbegynt gram av pakningens nettovekt. e. Snus: kr. 4,00 pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt. f. Sigarettpapir og sigaretthylser: kr. 0,40 pr. påbegynt 50 stk. av innholdet i pakningen. Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning som likestiller opphold på Svalbard med opphold i utlandet hva gjelder avgiftsbehandling ved innførsel av bil til Norge. Til I A, §§ 1 og 4. Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «§ 1 Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirkning av motorvogner etter følgende satser: a. Personbiler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede: 37 pst. av verdigrunnlaget. b. 1. Andre personbiler, 2. varebiler klasse 1, 3. understell med motor for slike kjøretøyer: Verdiavgift: Av de første kr. 12 000 60 pst. Av de neste kr. 12 000 95 pst. Av de neste kr. 26 000 95 pst. Av den del som overstiger kr. 50 000 120 pst. Vektavgift: Av de første 700 kg kr. 6,50 Av de neste 500 kg kr. 13,50 Av de neste 200 kg kr. 23 - Av den del som overstiger 1 400 kg kr. 30,-. c. Motorsykler: 70 pst. av de føste kr. 8 000 av verdiavgiftsgrunnlaget, 113 pst. av resten. §4 Departementet fastsetter forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor særavgift ved fortollingen er beregnet med 37 pst. av avgiftsgrunnlaget, for de tilfeller hvor bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede opphører innen 2 år regnet fra registreringen, eller ved kjørte tohundretusen kilometer. Til I B, § 1. Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktige etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging (ombygging) vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen. Avgiften skal så vidt mulig svare til halvparten av summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motor. Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «For 1986 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med kr. 600 av følgende a. Personbiler b. Varebiler c. Bensindrevne: - lastebiler - trekkbiler - kombinerte biler d. Ikke bensindrevne kombinerte biler med tillått totalvekt mindre enn 3 500 kg e. Campingbiler f. Motorsykler, lette og tunge g. Årsprøvenummer for motorkjøretøy er m.v. Til III, § 1. Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret avgiftsvedtak for kilometeravgift som medfører en gjennomsnittlig reduksjon på 20 prosent i forhold til forslaget til St.prp. nr. 1 for 1985-86. Til IV, § 1. Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret avgiftsvedtak for omregistreringsavgiften som medfører at avgiften i 1986 blir den samme som i 1985. Til V, § 1. Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift av bensin som blir innført til riket eller tilvirket her med kr. 1,72 pr. liter blyholdig bensin og kr. 1,52 pr. liter blyfri bensin. Med unntak for dieselolje og flyparafin (jetparafin) skal avgift også svares av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som skal anses anvendelig som motordrivstoff. Til VI, § 1. Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift med kr. 2 500 ved første gangs registrering av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg. 7. Avgift på båtmotorer. Fremskrittspartiet går imot denne avgiften. Arbeiderpartiet foreslår at § 1 får følgende ordlyd: «Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen av elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak til eget bruk. Avgiftssatsen er 3,1 øre pr. kWh. For virksomhet innen industri og bergverk skal avgiftssatsen være 2,9 øre pr. kWh.» Fremskrittspartiet foreslår at § 1 får følgende ordlyd: «Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 avgift til statskassen av elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak til eget bruk. Avgiftssatsen er 2,1 øre pr. kWh. Til ny § 2. Sosialistisk Venstreparti foreslår en ny § 2 sålydende: «a) El-avgiften reduseres til 2,9 øre pr. kWh for kraft brukt i første halvår 1986 for: - jern- og stålindustrien (næringsgruppe 37101) og - støperiene (næringsgruppe 37103 og 37204) og - aluminiumsindustrien (næringsgruppe 37201) og - ferrolegeringsindustrien (næringsgruppe 37102). Utjamning av el-prisene Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar opp følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen: Fr a 1. januar 1987 opprette en ordning med tilbakeføring av elektrisitetsavgiften til de fylker hvor elektrisitetsprisene i 1986 vil ligge over langtidsgrensekostnad. Tilbakeføringsbeløpet krediteres den enkelte berørte fylkeskommune. Det forutsettes at den tilbakeførte el-avgiften fordeles til de av fylkets fordelingsverk som kommer ugunstigst ut prismessig.» Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «Det henstilles til Regjeringen å vurdere en fast tilknytning for el-avgiften til en annen indikator, f.eks. et visst forhold til statskraftprisen.» 9. Avgift på mineralolje. Fremskrittspartiet går imot denne avgiften. Fremskrittspartiet går imot 11. Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på: a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med 40 øre pr. liter. Avgiftsplikten gjelder ikke alkoholfri vin. For varer som tilvirkes ved bruk av fontener, dispensere 0.1. skal avgiften minst beregnes av et mineralvann-utbytte av 6 liter pr. anvendt 1 liter sirup. Det skal svares en minsteavgift på kr. 15 000 pr. kalenderår. b) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr. 21,00 pr. kg kullsyre. Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet tar opp følgende forslag: «For avgiftspliktige varer etter § 1 a i engangsemballasje betales en tilleggsavgift på kr. 1,25 pr. emballasjeenhet med rominnhold t.o.m. 1 liter og med kr. 2,50 pr. emballasjeenhet med rominnhold over 1 liter. Departementet avgjør hva som skal anses som «engangsemballasje». Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen av sukker m.v. med kr. 2,50 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «Fra 1. januar 1986 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 1,8 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr. 100. Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr. 750 pr. hjemmelsoverføring.» Fremskrittspartiet tar opp følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer av regelverket for dokumentavgift slik at fusjoner og fisjoner av selskaper unntas fra dokumentavgift. Budsjett-innst. S. nr. 14. (1985—86) Innstilling fra samferdselskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1986 vedkommende Samferdselsdepartementet. (St.prp. nr. 1.) Budsjett-innst. S. nr. 14. (1985-86) Innstilling fra samferdselskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 1986 vedkommende Samferdselsdepartementet. (St.prp. nr. 1.) Til Stortinget. Komiteen fremmer i denne innstilling forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 1986 under de kapitler som er fordelt til komiteen. I. Oversikt over budsjettkapitlene Utgifter: Forslag Bevilget 1986 Administrasjon. 1985 stprp - nr ! Kap. 1300. Samferdselsdepartementet 51400 000 58 032 000 » 1301. Deltakelse i internasjonale organisasj oner 5 040 000 5 197 000 » 1302. Kabelnettkontrollen m. v 2 610 000 3 153 000 59 050 000 66 382 000 Reiseliv. Kap. 1305. Diverse reiselivstiltak 28 600 000 31 100 000 Sivilt beredskap. Kap. 1309. Samferdselsberedskap 9 500 000 9 080 000 Sivil luftfart. Kap. 1310. Sivil luftfart 853 600 000 1062 740 000 Vegvesenet. Kap. 1320. Vegadministrasjon 968 700 000 1058 700 000 » 1323. Vedlikehold av statens veger 2 054 000 000 2 161500 000 » 1325. Statens veganlegg 2 547 300 000 2 793 000 000 » 1326. Tilskudd til spesielle kommunale trafikkanlegg 16 200 000 » 1327. Tilskudd til fylkesveganlegg 957 227 000 137 000 000 » 1329. Ferjedrift 396 000 000 402 000 000 6 939 427 000 6 552 200 000 Transportsubsidier. Kap. 1330. Stamruterm. v 305 000 000 324 000 000 » 1331. Forslag Bevilget 1986 Rammetilskudd til fylkeskommunene. 1985 St.prp. nr. 1 Kap. 1340. Rammetilskudd til fylkeskommunale samferdselsformål - 2 685 000 000 Samferdselsbedrifter. Kap. 2451. Statsbanene 2 443 200 000 2 666 000 000 » 2452. Postverket 152 000 000 200 000 000 » 2453. Televerket 3 591600 000 3 885 000 000 6 186 800 000 6 751 000 000 Inntekter: Kap. 4300. Samferdselsdepartementet 50 000 50 000 » 4310. Sivil luftfart 817 000 000 1021000 000 » 4320. Vegadministrasjon 51400 000 63 000 000 » 4323. Vedlikehold av statens veger 1100 000 1300 000 » 4325. Statens veganlegg 346 692 000 1 216 242 000 1 085 350 000 Kap. 5451. Statsbanene 3 000 000 2 000 000 » 5452. Postverket 80 800 000 116 200 000 » 5453. Ko mi te en har i de siste årene behandlet sektorplaner for de fleste av de store samferdselsetatene og viser i denne forbindelse til Innst. S. nr. 176 for 1983-84 om norsk luftfartsplan, Innst. S. nr. 320 for 1983-84 om jernbanens drift og investeringer fram til 1990, Innst. S. nr. 158 for 1984-85 om Televerkets videre organiseringer og virkeområde og Innst. S. nr. 11 for 1982-83 om Televerkets situasjon og oppgåver i 80-årene, samt Innst. S. nr. 235 for 1984-85 om norsk vegplan 1986- 89. Etter komiteens syn bør hver av samferdselssektorene presentere sine fremtidige planer en gang hver stortingsperiode slik at Stortinget kan få en oversikt over situasjonen i den enkelte sektor og ta stilling til de videre planene innen sektoren. Komiteen vil henstille til departementet at sektorplanene presenteres spredt utover stortingsperioden slik at komiteen kan foreta en tilfredsstillende behandling av hver enkelt plan. samferdselssammenheng og hvilke ressurser sektoren legger beslag på i forhold til tildelt/planlagt ressursbruk i den samlede samferdselssektoren. Komiteen vil peke på den betydning infrastrukturen i samferdselssektoren har for næringslivet og bosettingen i landet. Bygging, vedlikehold og drift av veger, jernbaner, flyplasser, telekommunikasjoner og reiselivsbedrifter har en stor betydning for kostnadsnivået i landet. Et godt utbygd, vedlikeholdt og vel drevet kommunikasjonsnett vil bedre mulighetene for næringslivet i alle deler av landet å konkurrere innenlands og utenlands, og dermed sikre arbeidsplasser og bosetting. Komiteen mener derfor at det innen samferdselssektoren er like viktig med en balansert utbygging av infrastrukturen i de tettere befolkningsområdene som i distriktene. For å fremme rasjonelle transporter i landet mener komiteen at transportutøverene må få mest mulig like konkurransevilkår der hvor det er reell konkurranse mellom de ulike transportutø verne. føres kontroll med at subsidiene brukes i henhold til Stortingets forutsetninger. På vegsiden står flere store vegprosjekter foran sin gjennomføring. Komiteen viser i denne forbindelse spesielt til Innst. S. nr. 235 for 1984-85 Om norsk vegplan 1986-89 og en rekke store enkeltsaker som Stortinget har behandlet de siste årene. Komiteen er kjent med at arbeidet med norsk vegplan for 1990-årene nå starter opp. Komiteen vil i denne anledning peke på viktigheten av at alle de store prosjekter som skal startes opp, gjennomføres så raskt som teknisk/økonomisk mulig. Dette vil gi en optimal bruk av de ressurser som stilles til rådighet for vegutbyggingsformål og trafikantene får nytte av investeringene raskest mulig slik at sikkerheten og miljøet bedres. Komiteen viser til at departementet skal komme med en stortingsmelding om en samlet plan for hovedvegnettet i Oslo-området. Komiteen mener at trafikksituasjonen i Oslo-området er en flaskehals for en effektiv transportavvikling i Østlandsområdet, hvor spesielt nyttetrafikken og kollektivtrafikken påføres store omkostninger. Komiteen ber derfor departementet fremme denne melding så raskt som mulig og ber om at meldingen inneholder både utbyggingsstrategi, utbyggingsrekkefølge av delparsellene på vegnettet, samt en finansieringsplan for utbyggingen. De siste årene har trafikkveksten på vegnettet vært sterkere enn den trafikkvekst som er vært forutsatt i de vegplaner som er lagt fram for Stortinget. Trafikkveksten hittil i 1985 er 3,7 pst. og samtidig har antall nyregistreringer av biler økt sterkt. Komiteen vil be om at det blir vurdert hvilke konsekvenser en vil få for drift og vedlikehold av vegnettet dersom denne relativt sterke trafikkvekst fortsetter. Videre vil komiteen be om en vurdering av ressursbehovet i Biltilsynet bl.a. som følge av utviklingen for biltrafikken og trafikksikkerheten. Komiteen vil finne det hensiktsmessig at disse problemer tas opp i den trafikksikkerhetsmelding som komiteen har bedt om. Komiteen har merket seg at departementet har lagt fram et handlingsprogram for trafikksikkerhet, og at midlene innenfor Statens vegvesens ansvarsområde er fordelt slik i 1985-kroner i perioden 1986-89: Gang- og sykkelveg 50 mill. kroner Spesielle trafikksikkerhetstiltak 70 mill. kroner Økte utekontroller og informasjon 20 mill. kroner Forskning og utvikling 10 mill. kroner. Komiteen går ut fra at tiltak og virkemidler og virkningen av disse tiltakene i sikkerhetssammenheng både innenfor og utenfor vegetatens ansvarsområde, vurderes i den kommende trafikksikkerhetsmelding. På luftfartssiden viser komiteen til Innst. S. nr. 176 for 1983-84 om norsk luftfartsplan. Komiteen er kjent med den sterke økningen i trafikken som har funnet sted på Fornebu, og at trafikkveksten kan indikere at det trafikktak Stortinget har satt på Fornebu, kan bli nådd i 1986. Komiteen går derfor ut fra at departementet så raskt som mulig legger fram en melding hvor alle relevante opplysninger for vurdering av framtidig flyplasslokalisering for Østlandsområdet framkommer. Komiteen ber også om å få en samlet plan for utbygging av kortbaneflyplasser og taxiplasser, spesielt i Østlandsområdet. Når det gjelder jernbanetransport viser komiteen spesielt til Innst. S. nr. 320 for 1983-84 om jernbanens drift og investeringer fram til 1990 hvor komiteen under henvisning til den praksis som nå har vært nyttet på vegsiden, ber vurdert om renteberegningen for de faste anlegg, skinner, kjøreledning, stasjonsanlegg m.v. kan føres tilsvarende som for veganlegg. Komiteen vil be om at dette blir vurdert i den reviderte jernbanemelding som skal legges fram i denne stortingsperiode. Deler av samferdselsbudsjettet er nå omlagt gjennom det nye inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Med utgangspunkt i St.prp. nr. 48 for 1984-85 om nytt inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner og årets budsjettforslag er det vanskelig for komiteen å vurdere hvordan rammetilskuddet til samferdselsformål for det enkelte fylke vil slå ut. Komiteen ber derfor departementet i de første år framover grundig å vurdere kriteriesettene for henholdsvis fylkesveg og lokal rutetrafikk for å foreta endringer/justeringer i kriteriene ved uheldige utslag. Komiteen vil vise til at reguleringsfondene i Postverket og Televerket i 1986 vil være henholdsvis 1 029,6 mill. kroner og 994,5 mill. kroner. Komiteen vil minne om at reguleringsfondene ble opprettet for å virke utjevnende slik at hyppigheten av takstendringer kunne unngås. De enkelte fraksjoner viser for øvrig til sine spesielle merknader under de enkelte kapitler. Kap. 1300 og 4300 Samferdselsdepartementet Budsjettforslag for 1986 58,032 mill. kroner. Bevilgning for 1985 51,400 mill. kroner. Stillingsoppsettet for Samferdselsdepartementet er pr. 1. januar 1985 på 132. Det er behov for å styrke stillingsoppsettet på administrativ side i departementet. Det foreslås opprettet ny stilling som byråsjef som leder for et juridisk kontor som er foreslått opprettet i administrasjonsavdelingen. Det foreslås videre opprettet fire nye stillinger som førstekonsulent mot inndraging av to andre stillinger. Inntektsanslaget for gebyrinntektene for garantiutvalget for 1986 er på kr. 50 000. En kan ikke se bort fra at det også i 1986 kan bli tap på statens garantier for lån til fraktefartøyer og kystgodsskip. Forslag om dekning av slike tap vil i tilfelle som hittil blir fremmet i egne stortingsproposisjoner. Til Trygg Trafikk foreslås et tilskudd på 10,785 mill. kroner for 1986 mot 9,700 mill. kroner for 1985. Dette er en økning på vel 11 pst. Departementet forutsetter at realøkningen av tilskuddet anvendes til merinnsats vedrørende opplæring, informasjonsvirksomhet og blant annet økt innsats for trafikksikkerheten. Komiteen viser i denne forbindelse til at antallet skadde og drepte i trafikken har vist en årlig økning fra 1981. Komiteen sier seg tilfreds med at departementet nå på flere områder foretar en opptrapping av trafikksikkerhetsarbeidet. Komiteen vil foreslå at det på kap. 1300 opprettes ny post 74 Tilskudd til Norges Handicapforbunds transporttekniske konsulentteneste. Komiteen forutsetter at tilskuddet nyttes til konsulentbistand for fylkeskommuner og kommuner med utbygging av transportordninger for funksjonshemmede. Norges Handicapforbund har søkt om et tilskudd på 350 000 kroner for 1986. Da komiteen antar at det kan ta noe tid å ansette en konsulent som kan ta seg av denne virksomheten, vil komiteen - i samråd med departementet - foreslå at det bevilges 300 000 kroner på kap. 1300 post 74 for 1986. Kap. 1301 Deltakelse i internasjonale organisasjoner Budsjettforslag for 1986 5,197 mill. kroner. Bevilgning for 1985 5,040 mill. kroner. Komiteen har ingen merknader. Kap. 1302 Kabelnettkontrollen m.v. Budsjettforslag for 1986 3,153 mill. kroner. Bevilgning for 1985 2,610 mill. kroner. Den permanente organiseringen av kabelnettkontrollen og kontrollrådets sekretariat vil bli vurdert i samband med opprettelsen av et nytt forvaltningsorgan slik det er skissert i St.meld. nr. 48 for 1984-85. Kostnadene forbundet med kontrollmålinger av ferdige anlegg er ikke innarbeidet i budsjettet for 1986. Disse målingene som skal foretas av Radiostøykontrollen, vil bli dekket over Televerkets budsjett ut 1985. Departementet går inn for at denne ordningen forlenges og blir gjort gjeldende inntil det nye forvaltningsorganet er etablert. Behandlingen av konsesjonssøknader i kabelnettkontrollen har av ulike årsaker hittil blitt en del forsinket. For å sikre en raskere saksbehandling i kabelnettkontrollen, har man bl.a. funnet det nødvendig å forenkle behandlingsru tinene. Komiteen har ingen merknader. Kap. 1305 Diverse reiselivstiltak Budsjettforslag for 1986 31,100 mill. kroner. Bevilgning for 1985 28,600 mill. kroner. Etter at sysselsettingsveksten i reiselivsnæringen de ti siste årene har vist en klar forskyvning mot distriktene, skjer veksten nå i større grad i byområdene. Utviklingen av reisevajlutainntekter og -utgifter viser en økning i nordmenns forbruk i utlandet og en økning i utlendingers forbruk i Norge. Reiselivet er en sektor som har betydelige vekstmuligheter både på hjemmemarkedet og eksportmarkedene. Analyser og utredninger som er utført, viser at reiselivsnæringen stort sett er i samme situasjon som små og mellomstore bedrifter i andre næringer. De bedriftsinterne forutsetningene for bl.a. små pga. kompetansemangel og liten evne til risikofinansiering. For å øke tempoet i omstillingsprosessen med sikte på å ta ut vekstmuligheten og bedre lønnsomheten i reiselivsnæringen, vil departementet øke veiledningstjenesten overfor interesserte næringsorganisasjoner, bedrifter, fylkeskommuner og kommuner. Departementet foreslår tilskuddet til markedsføring på 25 mill. kroner for 1986 hvilket er en økning på 19,6 pst. fra 1985. Tilskuddet kanaliseres til den næringsdrivende stiftelsen NORTRA. Det er en forutsetning at tilskuddets andel av stiftelsens inntekter ikke skal utgjøre mer enn 50 pst. Komiteen er enig i at dette skal gjelde som et hovedprinsipp. Komiteen viser til sin uttalelse i Budsjett-innst. S. nr. 14 for 1983-84 og Budsjett-innst. S. nr. 14 for 1984- 85 der en sluttet seg til hovedretningslinjene for tilskuddsordningen samtidig som en pekte på at det kan forekomme spesielle tilfeller hvor det kan være behov for å fråvike disse. Komiteen har derfor ingen merknader til at departementet i en overgangsperiode kan fråvike retningslinjene når dette anses ønskelig for å få gjennomført viktige prosjekter. Komiteen legger stor vekt på den betydning reiselivsnæringen har for inntekt og sysselsetting i distriktene. Komiteen vil understreke viktigheten av at departementet fortsatt gir reiselivsnæringen høy prioritet. Komiteen mener for øvrig at det er ønskelig at det legges fram en melding om reiselivet så snart som mulig, jfr. de generelle merknader. Komiteen vil på bakgrunn av utviklingen i reiselivsnæringen og de positive resultater en nå kan vise til pga. økt innsats innen markedsføring ytterligere - i samråd med departementet - øke post 72 med 2 mill. kroner. Kap. 1309 Samferdselsberedskap Budsjettforslag for 1986 9,080 mill. kroner. Bevilgning for 1985 9,500 mill. kroner. Budsjettkapitlet omfatter diverse beredskapstiltak som utgifter til kurs og øvelser, sambandsanlegg og beredskapslagring av reservedeler for visse typer lastebiler. Komiteen har ingen merknader. Kap. 1310 og 4310 Sivil luftfart Budsjettkapitlet tar utgangspunkt i St.meld. nr. 36 for 1983-84 og Innst. S. nr. 176 for 1983-84 Norsk luftfartsplan. Budsjettforslag for 1986 utgifter 1 062,740 mill. kroner og inntekter 1 021,000 mill. kroner. Bevilgning 1985 utgifter 861,100 mill. kroner og inntekter 836,600 mill. kroner. Etter retningslinjene skal budsjettet for sivil luftfart så langt som mulig balansere. Dekningsgraden vil i 1986 etter budsjettet være 96 pst. Dette er det samme som i 1985. Fra 1985 til 1986 er det for innenlands- og utenlandstrafikken regnet med en samlet økning på 8 pst. av antall passasjerer kommet og reist. Det foreslås opprettet 46 nye faste stillingshjemler og fire tidsbegrensede stillingshjemler, mot inndragning av en fast stillingshjemmel. Til investeringer av foreslått bevilget 415,500 mill. kroner. Nye trafikkprognoser som føreligger fra Transportøkonomisk institutt, viser en betydelig sterkere vekst fram mot år 2000 enn de prognoser som ble lagt til grunn for investeringsprogrammet i St.meld. nr. 36 for 1983-84 Norsk luftfartsplan. Ved behandlingen av Norsk luftfartsplan våren 1984 festet Stortinget seg ved en maksimal trafikkmengde på Fornebu på 5,5 mill. passasjerer pr. år og forutsatte overføring av trafikk til Gardermoen når dette taket er nådd. De siste TØI-prognosene for trafikken i Oslo-området med utgangspunkt i 1983, indikerer at dette trafikktaket blir nådd i 1988. Den sterke økningen i trafikken som har funnet sted i 1984 og første halvår 1985, peker imidlertid hen mot at trafikktaket kan bli nådd allerede i 1986. På denne bakgrunn har Samferdselsdepartementet gitt Luftfartsverket den planleggingsforutsetning at det meste av utenlandstrafikken skal overføres fra Fornebu til Gardermoen høsten 1988. Framtidig trafikkutvikling, trafikkfordeling mellom Fornebu og Gardermoen og hovedlinjene for utviklingen mot det framtidige flyplassmønsteret i Oslo-området forutsettes nærmere behandlet i den reviderte luftfartsplan som vil bli fremmet i vårsesjonen 1986. I det foreliggende budsjettforslag er investeringen til flyplassanlegg m.v. på 379,000 mill. kroner. Bevilgningen til større bygg og anlegg på flyplassene (bygninger, banesystemet m.v.) er i 1986 foreslått fordelt slik: Fornebu 86,0 mill. kroner. Gardermoen 32,0 mill. kroner. Sola 87,0 mill. kroner. Flesland 51,0 mill. kroner. Kvernberget 2,0 mill. kroner. Bodø 21,0 mill. kroner. Helikopterbaser 8,0 mill. kroner. Hobøl 2,5 mill. kroner. Kontrollsentral Oslo FIR 2,0 mill. kroner. Til sammen 291,5 mill. kroner. For å oppnå en bedring av forholdene på Fornebu bør en utvidelse av ekspedisjonsbygningen, dimensjonert for 5,5 mill. passasjerer pr. år gjennomføres i perioden 1986-89. Prosjektet for ominnredning av første, annen og tredje etasje i ekspedisjonsbygningen er nå omarbeidet og samlet kostnad for prosjektet er kalkulert til 73,5 mill. kroner inkludert strakstiltak. Strakstiltakene vil i det alt vesentlige være fullført i 1985, og vil bedre arbeidsforholdene for de ansatte samt gi en økning av publikumsarealene. 25,0 mill. kroner er satt av i 1986 til ominnredning av ekspedisj onsby gningen. Til anleggsarbeidene med baneende vest er det ført opp en bevilgning på 3,0 mill. kroner. Til utvidelse/forsterkning av flyoppstillingsplattformen er ført opp 15,0 mill. kroner og til planlegging av den videre utbyggingen av lufthavnen er ført opp 10,0 mill. kroner. De resterende midlene til Fornebu er utvidelse av ekspedisjonsbygningen, utvidelse/utbedring av landsiden og klargjøring av byggeområdet. Gardermoen vil måtte avvikle en betydelig trafikkmengde tidligere enn planlagt. På denne bakgrunn er utbyggingen av Gardermoen i planperioden 1986-89 utvidet i omfang og framprioritert i tid. 10,0 mill. kroner er ført opp til ny ekspedisjonsbygning, 4,0 mill. kroner til utvidelse av ekspedisjonsbygningen, 11,0 mill. kroner til utvidelse/forsterkning av flyoppstillingsplattform, 5,0 mill. kroner til klargjøring av byggeområdet og 2,0 mill. kroner til utvidelse/forsterkning av banesystemet. Den siste bevilgningen her er en begynnelsesbevilgning som skal nyttes til planlegging/prosjektering, da rullebanen må utbedres/forsterkes før utenlandstrafikken overføres til Gardermoen. Tiltakene er foreløpig kostnadsberegnet til 60,0 mill. kroner. Mens arbeidene pågår må flyplassen stenges. Bompengefinansieringsordningen av ny ekspedisjonsbygning på Sola faller bort, og det foreslås at ekspedisjonsbygningen fullfinansieres over Sivil luftfarts budsjett. Bygningen forventes ferdigstilt i fjerde kvartal 1986. Planlegging/prosjekteringsarbeider av nye ekspedisjonsbygninger på Flesland og Bodø pågår og disse skal etter planene være ferdigstilt henholdsvis ved årsskiftet 1987/88 og medio 1989. Samferdselsdepartementet foreslår en kompensasjon til Hobøl kommune på 2,5 mill. kroner som kompensasjon for ulemper som følge av båndleggingsvedtaket. Hobøl kommune har satt fram krav på 6,594 mill. kroner. Det er foreslått 64,0 mill. kroner til overføringer til kommuner. Av dette beløpet er 47,4 mill. kroner direkte tilskudd til investeringer/ekstraordinært vedlikehold. Tilskudd til etablering av fire nye kortbaneplasser er avsatt med 32,6 mill. kroner fordelt med 10,0 mill. kroner til Værøy og Røst, 14,3 mill. kroner til Førde/Bringeland og 8,3 mill. kroner til Rørvik/Ryum. Kortbaneprosjektet på Leirin i Valdres er påbegynt med midler som Valdres lufthavn A/S har skaftet til veie. Departementet tar sikte på å føre opp statlig tilskudd for kortbaneplassene på Leirin i Valdres og i Mosjøen i budsjettene for 1987, 1988 og eventuelt 1989. Departementet vil ikke ha innvendinger mot lokal forskuttering av anleggene. Behandlingen av Mjøsflyplassen er ikke kommet så langt at det kan sies noe nærmere om når bevilgning til dette prosjektet kan innpasses i budsjettet. Beregningene på inntektssiden er basert på en avgiftsøkning på ca. 12,5 pst. fra 1. november 1985. Komiteen har merket seg de nye trafikkprognoser fra TØI for Oslo-området som viser at en alt i 1986 kan komme opp i «trafikktaket» for Fornebu, på 5,5 millioner passasjerer pr. år. Komiteen har i denne forbindelse merket seg de forholdsregler departementet har tatt, og komiteen er av departementet gjort kjent med at framprioriteringen i tid for utbyggingen av Gardermoen ikke vil påvirke, eller låse fast, en senere fri vurdering av en eventuell ny hovedflyplass for Oslo-området/Østlandsområdet. Videre er komiteen av departementet gjort kjent med at den planlagte og igangsatte utbyggingen av Fornebu vil gi rom for en midlertidig økning i kapasiteten utover «trafikktaket» på 5,5 millioner passasjerer pr. år i en overgangsperiode til eventuell ny hovedflyplass for Østlandsområdet er utbygd. komiteen forutsetter at departementet kommer tilbake til saken om hovedflyplass for Oslo-området/Østlandsområdet i den reviderte luftfartsmeldingen. Komiteen ber departementet sørge for at det blir avsatt tilfredsstillende arealer til værtjenesten ved Bodø Lufthavn. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, viser til utbyggingsplanen for kortbaneflyplasser i Innst. S. nr. 176 for 1983-84, og har merket seg at departementet har innarbeidet prosjektene nr. 1 og 2 Værøy og Røst, nr. 3 Bringelandsåsen og nr. 4 Ruymsjøen i Ytre Namdal i budsjettet. Flertallet er videre kjent med at kortbaneprosjektene nr. 5 Mosjøen i Vefsn og nr. 6 Leirin i Valdres er påbegynt ved lokal finansiering. Forskotteringen hevdes å være gjort på bakgrunn av at de berørte kommuner var av den oppfatning at prosjektene ville bli innarbeidet i budsjettet for 1986. Kommunene er derfor kommet opp i store kapitalkostnader. Ut fra dette vil flertallet, idet en betrakter disse som spesielle tilfeller, foreslå at kortbaneprosjektene - Mosjøen og Leirin - hver får en bevilgning på 2,5 mill. kroner ved å overføre 5 mill. kroner fra post 30. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre , Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, Vada og Aas, har merket seg at kortbaneprosjektet på Leirin i Valdres er påbegynt ved midler som Valdres Lufthavn A/S har skaftet til veie. Mindretallet er også kjent med at planleggingen og en del av planeringsarbeidet er igangsatt ved Mosjøen Lufthavn, Kjærstad i Vefsn. Mindretallet viser til Innst. S. nr. 176 for 1983-84 om Norsk luftsfartsplan, hvor det ble uttalt at komiteen ikke vil motsette seg forsering av prosjektene ved lokal finansiering. Mindretallet har merket seg at departementet tar sikte på å føre opp statlig tilskudd for disse prosjektene i budsjettene for 1987, 1988 og eventuelt 1989. Mindretallet ber om at departementet på vanlig måte forelegger prosjektene for Stortinget så snart sakene er ferdigbehandlet. reduseres og eventuelt innpasses i senere års budsjetter. Komiteen viser til komitéuttalelsen i Innst. S. nr. 176 for 1983-84 når det gjelder Dagali, Geiteryggen og Torp flyplass: «... at departementet tar opp forhandlinger med de berørte eiere om et eventuelt tilskudd til utbygging og drift der det er og kan opparbeides gode ruteforbindelser som kan forsvare at staten bidrar med tilskott.» Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, er kjent med at Geiteryggen og Dagali vil kunne tilfredsstille disse forutsetninger og ber om at de nevnte flyplasser blir vurdert innpasset som kortbaneflyplasser i kortbanenettet i den bebudede luftfartsmeldingen. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, Vada o g A a s, går ut fra at en vil vurdere tilskuddsordninger og status for alle aktuelle flyplasser i den bebudede luftfartsmeldingen. Når det gjelder Mjøsflyplassen, Rudshøgda, forutsetter komiteen at saken forelegges Stortinget på vanlig måte og at flyplassen innpasses i de framtidige budsjettene. Komiteen er av departementet gjort kjent med at det for Haugesund lufthavn, Karmøy, er gitt dispensasjon for et fjerde vaktlag fram til 15. februar 1986. Komiteen antar at forlengelsen av dispensasjonsordningen er gitt ut fra behovet et øket trafikkgrunnlag har skapt og komiteen ber derfor departementet, med bakgrunn i de erfaringer som er høstet, vurdere å gjøre ordningen med et fjerde vaktlag permanent. Komiteen viser også til underpost 3 Reiseutgifter m.m. (post 11) og går ut fra at departementet har ført opp posten i samsvar med komiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 14 for 1984-85 (side 8 spalte 1). Kap. 5623 Aksjer i Det Norske Luftfartselskap A/S Dette kapittel behandles av finanskomiteen. Kap. 1320-29 Vegvesenet. ') Herav 50 mill. kr. til ekstraordinære investeringsprogram til Nord-Norge. 2 ) Herav 125 mill. kr. til ekstraordinært investeringsprogram til Nord-Norge. 3 ) Herav del av tidligere kap. 1327, post 60 etter endringene som følge av det nye inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene. For 1986 er bevilgningsforslaget 6 013,2 mill. kroner til administrasjon, vedlikehold og anlegg av riksveger (kap. 1320-26). Forslaget er 427,0 mill. kroner eller 7,6 pst. høyere enn 1985-bevilgningen (S.III). Av økningen skyldes 125,0 mill. kroner det ekstraordinære investeringsprogrammet for Nord-Norge. Tilskuddet til fylkeskommunenes vegutgifter er fra og med 1986-budsjettet innarbeidet i det nye inntektssystemet og er omtalt nærmere under kap. 1340 Rammetilskudd til fylkeskommunale samferdselsformål. For 1986 er det bevilget 137,0 mill. kroner til tilskudd til vegformål (kap. 1327). Til tilskudd til ferjedrift er bevilgningsforslaget 402,0 mill. kroner. Vegtrafikken økte i 1984 med 2,6 pst. mens økningen i 1983 og 1982 var henholdsvis 4,5 og 4,7 pst. Samtidig med veksten i vegtrafikken har også de absolutte tallene for skadde og drep te i trafikken økt. I 1984 var det en økning på 4 pst. Det totale tall for skadde og drepte var 11 501. Av dette utgjorde drepte 407 mot 410 i 1983. Økningen i ulykker synes primært å være knyttet til personer i bil - og til eldre og fotgjengere, mens økningen av skadde og drepte syklister synes å ha stoppet. Aksjon mot helgeulykker ble gjennomført i 1984 og i 1985 i samarbeid mellom politiet og biltilsynet. Aksjonens innflytelse er under nærmere vurdering. Kjøretøykontrollen ute på vegen ble prioritert i 1984. Utekontrollen økte med 40 pst. Departementet mener at det er nødvendig å øke kontrollen av tunge kjøretøyer da flere av disse viser lav teknisk standard; spesielt for bremsesystemene. Departementet prioriterer fortsatt en forbedring av vegnettets transportstandard. Pr. 1. januar 1987 ventes 64 pst. av riksvegnettet å være tillått for 10 tonn akseltrykk, mot 60 pst. pr. 1. januar 1986. dekke pr. 1. januar 1987 vil være 97 pst., mot 96 pst. pr. 1. januar 1986. 11984 ble det av vegvesenets egne arbeidstakere i vegarbeidsdriften utført 6 694 årsverk og av fremmede arbeidstakere 3 567 årsverk. Av denne reduksjonen utgjorde ekstraordinær sysselsetting 39 årsverk og egne faste arbeidstakere 144 årsverk, mens fremmede arbeidstakere økte med 67 årsverk. I 1986 planlegges ingen endring i antall årsverk av egne arbeidstakere. mens det planlegges en økning på 150 årsverk eller 4,3 pst. for fremmede arbeidstakere. Høy naturlig avgang blant egne arbeidstakere gjør det mulig å ta opp arbeidet med å rette opp den skjeve aldersfordelingen blant egne arbeidstakere. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, vil peke på viktigheten av at det i størst mulig grad benyttes egne arbeidstakere til vegarbeide. Økt bruk av entreprenører og private maskinførere fører til usikkerhet for sysselsettingen i vegvesenet. I distriktene er det av stor betydning å ha fast ansettelse i etaten og flertallet kan derfor ikke slutte seg til den planlagte privatisering som Regjeringen legger opp til. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, Vada og Aas, er enig med departementet i at entrepriseandelen og bruken av private biler og maskiner søkes opptrappet i 1986 for å oppnå konkurranse og for å få løst oppgåvene mer effektivt. Etter mindretallets oppfatning har entrepriseandelen i flere fylker vært for lav i de senere år. Det er videre mindretallets oppfatning at en arbeidsplass i et privat firma er like verdifull som en arbeidsplass i det offentlige. Kap. 1320 Vegadministrasjon Til vegadministrasjon er departementets bevilgningsforslag 1 058,7 mill. kroner som er en økning på 9,3 pst. fra 1985 (S.III). Antall stillingshjemler i administrasjonen foreslås redusert med 15, hera v 4 i Vegdirektoratet og 11 ved vegkontorene, eksklusive biltilsynet. I budsjettforslaget er utgiftene til EDButviklingen prioritert. Det er også avsatt 2,6 mill. kroner med bakgrunn i handlingsprogram for trafikksikkerhet. 1,3 mill. kroner er beregnet til reiseutgifter for biltilsynet til økning av utekontroller, og 1,3 mill. kroner er beregnet til økt informasjon. Fra 1986 vil reiseutgifter i tilknytning til anleggsdriften bli belastet anleggsdriften med inntil 10,0 mill. kroner. Komiteen har merket seg at det ikke er foreslått reduksjoner i bil tilsynets bemanning, men stillingsstoppen som ble gjennomført fra og med 1980 varer ved. Komiteen viser til det særlige behov som biltilsynet har for økt kapasitet på grunn av det store bilsalget og mange nye arbeidsoppgåver. Komiteen vil på denne bakgrunn og i samråd med departementet gå inn for at de planlagte stillingsreduks onene i vegadministrasjonen ikke gjennomføres i 1986. Stillingene bør nyttes til å styrke bemanningen i biltilsynet. Bevilgninger under kap. 1320 økes derfor med 3 mill. kroner. Komiteen har merket seg at det er avsatt 2,6 mill. kroner til handlingsprogrammet for trafikksikkerhet til økte utekontroller og økt informasjon, og viser for øvrig til de generelle merknadene. Komiteen er tilfreds med at reiseutgifter i tilknytning til anleggsdriften nå blir belastet det enkelte anlegg, men vil vise til komiteens uttalelse i Innstilling S. nr. 235 for 1984-85 Om Norsk Vegplan: «Komiteen ser også gjerne at reiseutgifter for teknisk personale ved vegkontorenes vedlikeholdsavdelinger, laboratorier og maskinavdelinger blir vurdert belastet driftsbudsjettet. Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, mener at vegvesenets økte arbeidsoppgåver for å gjennomføre disse medlemmers forslag i Innst. S. nr. 235 for 1984-85 Om Norsk Vegplan 1986-89 krever en relativt stor reiseaktivitet både i forbindelse med planlegging, anlegg, vedlikehold og i Biltilsynets arbeid. Flertallet vil på denne bakgrunn øke post 11 Reiseutgifter med 5 mill. kroner. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, Vada og Aas, slutter seg til budsjettforslaget. Kap. 1323 Vegvedlikehold Til vegvedlikehold er budsjettforslaget 2 161,5 mill. kroner - en økning på 107,5 mill. kroner eller 5,2 pst. fra 1985 (S.III). Selve vedlikeholdsinnsatsen (post 23 Vedlikehold av riksveger) har departementet ført opp med en bevilgning på 2 204,5 mill. kroner eller 4,5 pst. mer enn for 1985 (S.III). Med en produktivitetsgevinst på 2 pst. som forutsatt i NVP innebærer dette ifølge departementet en realøkning i 1986 på 1,5 pst. Denne økning er nødvendig bl.a. på grunn av økt trafikkmengde, behov for økt kvalitet på vedlikehold av skilter og oppmerking, økt vegareal, utilstrekkelig fornyelse/ombygging av vegnettet og virkningene av økt utnyttelse av vegnettets bæreevne. Departementet mener at vegvesenets maskinpark til enhver tid må tilpasses de arbeidsoppgåver som vegvesenet står overfor. Det arbeides kontinuerlig med å få høyere utnyttelse av vegvesenets egen maskinpark for dermed å oppnå høyere produktivitet. For 1986 foreslås maskinanskaffelser for 265,5 mill. kroner. Dette er 4 pst. over nivået for 1985, men innebærer likevel en kapasitetsreduksjon på om lag 1,5 pst., hvilket tilsvarer den utvikling som er forutsatt i NVP 1986-89. Komiteen har merket seg at vegvesenets drift av egen maskinpark har hatt en gunstig utvikling, blant annet ved en bedre utnyttelse av viktige maskingrupper. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, har merket seg at Regjeringen foreslår en kapasitetsreduksjon på maskinanskaffelser på om lag 1,5 pst. for 1986. arbeids-oppgaver vegvesenet står overfor. På vedlikeholdsektoren må det også tas hensyn til beredskapsbehov. F ler ta 11 et mener at Regjeringen legger opp til en bevisst økt privatisering innen vegvesenet. Dette fører til en uønsket konkurransevridning mellom vegvesenet og private entreprenører. Konkurransedelen for et prosjekt vil gå til private mens den ulønnsomme delen tilfaller vegvesenet. Flertalletvil vise til sine merknader på dette område i Budsjett-innst. S. nr. 14 for 1984-85 og vil foreslå en økning på kap. 1323, post 24 Maskinanskaffelser med 22,5 mill. kroner. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, Vada og Aas, er tilfreds med at forslaget til maskinanskaffelser innebærer en kapasitetsreduksjon på om lag 1,5 pst., noe som vil medføre større muligheter til å utnytte ledig kapasitet i den private bil- og maskinparken. Men fortsatt er det stor ledig kapasitet og mindretallet vil derfor i samråd med departementet foreslå post 24.5 Maskinanskaffelser redusert med 5 mill. kroner fra 265,5 mill. kroner til 260,5 mill. kroner i 1986. Overskuddet på maskindriften blir derved 99,5 mill. kroner. Med henvisning til Veglovens § 7, 1. ledd, er en rekke riksveger foreslått nedlagt eller omklassifisert, jfr. punkt 1V.4 i forslag til vedtak. Det er enighet mellom de lokale instanser og Samferdselsdepartementet om alle nedlegginger eller nedklassifiseringer i 1986, unntatt R v 51 arm fra Maurvangen til Gjendesheim, og Rv 848 Tennevold-Myrlandshaugen, som foreslås nedklassifisert. Når det gjelder vegen Maurvangen-Gjendesheim, som er en 2 240 meter lang arm til Rv 51 Valdresflya-vegen, har komiteen merket seg at Vågå formannskap viser til at strekningen i hovedsak trafikkeres av gjennomgangs og fjerntrafikanter som bruker vegen over Valdresflya. Komiteen er av den oppfatning at vegen Maurvangen til Gjendesheim er å anse som en naturlig del av vegen over Valdresflya. Komiteen finner derfor - og i samråd med departementet - at vegen bør opprettholdes som riksveg. Når det gjelder Rv 848 Tennevold - Myrlandshaugen er nedklassifiseringen foreslått i sammenheng med at fylkesvegen mellom Myrlandshaugen og Årstein opptas som riksveg. Komiteen har ingen merknad. Når det gjelder de omtalte klassifiseringer av veger i forbindelse med åpning av Mjøsbrua i Hedmark, slutter komiteen seg til de vurderinger som går fram av departementets brev som følger som trykt vedlegg. De nevnte omklassifiseringer er innarbeidet i forslaget til vedtak under IV. 2 og under IV. 4. Komiteen er videre enig i at fylkesveg Sigerfjord-Kaljord i Nordland opptas som riksveg og har innarbeidet dette i forslaget til vedtak 1V.2. Fylkesveg Låvong-Leirvik, med ferjesambandet Leirvik-Hemnesberget i Nordland Komiteen er enig med departementet i at bosetningen langs vegen er for liten til at vegen av den grunn skal kunne få riksvegstatus. Komiteen er videre enig i at riksveg 805 og E 6 i fremtiden vil være de viktigste hovedvegruter i området. Så lenge riksvegstrekningene i området ikke er ferdig utbygget, vil imidlertid fylkesvegen Låvong-Leirvik ha en funksjon som gjennomgangs veg. Ut fra dette går komiteen i samråd med departementet inn for at fylkesvegen Låvong-Leirvik med ferjesambandet Leirvik- Hemnesberget tas opp som riksveg inntil videre. Forslaget er innarbeidet i forslaget under vedtak 1V.2. Kap. 1325 Statens veganlegg For 1986 er budsjettforslaget på kap. 1325 Statens veganlegg på 2 793,0 mill kroner, herav 125 mill. kroner under post 31. Ekstraordinært investeringsprogram for Nord- Norge. Departementet la sommeren 1985 fram et handlingsprogram for trafikksikkerhet. Midlene innenfor Statens vegvesens ansvarsområde er fordelt slik i 1985-kroner i perioden 1986-89: Gang- og sykkelveger 50 mill. kroner Spesielle trafikksikkerhetstiltak 70 mill. kroner Økte utekontroller og informasjon 20 mill. kroner Forskning og utvikling 10 mill. kroner I tillegg er det forutsatt en økning av midlene til videreføring av Aksjon skoleveg fra 60 mill. kroner til 90 mill. kroner i perioden 1986-89. Ved fordeling av investeringsrammen på fylkene for 1986 har departementet tatt utgangspunkt i fordelingen i NVP 1986-89. For 1986 foreslås det spesielt at Akershus, Oslo og Buskerud får en større ramme enn det vegplanens fordelingsnøkkel skulle tilsi. Vålerenga/Gamlebyen, omlegging av veg ved Gardermoen og Ev 68 over Sollihøgda gjør at disse fylkene har et særskilt behov for økte bevilgninger i 1986. Departementet forutsetter at denne skjevfordelingen blir jevnet ut i 1987-89. Bevilgningene på post 31, Ekstraordinært investeringsprogram for Nord-Norge, er foreslått med en noe annen fordeling på prosjektene enn i NVP fordi flere av prosjektene først kan startes opp mot slutten av perioden. Forslaget er i samsvar med fylkenes forslag. Departementet forutsetter at dette skal justeres i perioden 1987-89. Av bevilgningsforslaget til post 43, Til rådighet for departementet til ymse vegarbeider, foreslås 25,0 mill. kroner til det fellesnordiske handlingsprogram for økonomisk utvikling og full sysselsetting. Denne bevilgning i 1986 foreslås brukt på Ev 6 i Akershus på strekningen Vinterbru-Vassum. Komiteen har merket seg at investeringsprogrammet i Norsk Vegplan og det ekstraordinære investeringsprogram for Nord- Norge blir fulgt opp. Komiteen har videre merket seg og er enig i den fordeling av totalrammen som departementet har gjort for 1986. Departementet opplyser at den noe skjeve fordeling i forhold til Norsk Vegplan som er gjort, vil bli rettet opp i løpet av 4-års perioden for å oppfylle planen totalt. Komiteen har merket seg at en del nye anlegg vil bli finansiert ved bompenger og/eller forskudd mot senere tilbakebetaling over statsbudsjettet. Dette vil binde budsjettet opp i årene fremover, hvis økningen fortsetter i samme takt. Forskuddene utgjør ved slutten av 1985 ca. 470 mill. kroner. Komiteen er av den oppfatning at man i vegplansammenheng bør få en oversikt over konsekvensene av disse forhold. Komiteen har merket seg at det ekstraordinære investeringsprogrammet for Nord-Norge er totalt på 125 mill. kroner fordelt med 62,6 mill. kroner på Nordland, 36,0 mill. kroner på Troms og 26,4 mill. kroner på Finnmark. Fordelingen i forhold til investeringsprogrammet rettes opp i løpet av perioden bl.a. fordi flere prosjekter ikke er klare for oppstarting før mot slutten av perioden. Komiteen har merket seg at Handlingsprogrammet for trafikksikkerhet får 40 mill. kroner på riksvegbudsjettet og Aksjon Skoleveg med tilskudd til fylker og kommuner forlenges og økes med ca. 50 pst. til 23,7 mill. kroner under post 1327 tilskudd til fylkesveganlegg. komiteen ber om at den bebudede melding om trafikksikkerhet fremlegges slik at den kan behandles våren 1986. Komiteen vil finne det ønskelig at også avgifter på sikkerhetsutstyr blir vurdert. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, har merket seg at Regjeringen ved fordelingen av investeringsrammen på fylkene for 1986 har tatt utgangspunkt i fordelingen i Norsk Vegplan for 1986-89. Flertallet vil vise til sine merknader i Innst. S. nr. 235 for 1984-85 til Norsk Vegplan og hvor det bl.a. heter: «Mindretallet vil dessuten vise til den store betydning investeringer i vegsektoren har for næringslivets kostnader og konkurranseevne og foreslår rammen utvidet med 470 mill. kroner. Mindretallet vil foreslå at av dette beløpet fordeles 346 mill. kroner slik at ingen fylker kommer ut med en reell nedgang i bevilgningsrammen i forhold til inneværende periode.» På denne bakgrunn vil f le r tall et foreslå 85,5 mill. kroner som kommer i tillegg til Regjeringens forslag og forutsetter at 60 mill. av disse blir fordelt mellom fylkene på en slik måte at intensjonene i disse medlemmers investeringsplaner i vegplanen blir oppfylt. Fl er tall et viser til den fordeling en har foreslått på de enkelte fylker i nevnte innstilling. I tillegg vil f ler tall et fordele det resterende beløp, 25,5 mill. kroner på enkelte prosjekter i fylkene. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Kvanmo, foreslår i tillegg 15,0 mill. kroner til trafikksikkerhet som fordeles som vist nedenfor. Oslo og Akershus Komiteen har merket seg at budsjettet har prioritert oppstarting av straksløsning for enkelte av de største flaskehalser i riksvegnettet. Komiteen har også merket seg at det arbeides med en utredning for gjennomføring og finansiering av hovedvegsystemet. Nordisk Råds handlingsprogram for interskandinavisk vegutbygging til tunnel Vinterbru-Vassum forutsettes ikke å endre den prioritering fylkene legger opp til. Venstreparti, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, viser til trafikksituasjonen i Oslo og vil bevilge 8,0 mill. kroner til vegprosjekter i Oslo. Bevilgningen skal brukes for å forsere prosjekter i vegplanen for Oslo for perioden 1986-89. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Kvanmo, vil foreslå at det bevilges 5,0 mill. kroner til trafikksikkerhet til Akershus. Telemark Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, leueren, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, går inn for at Rv 359, strekningen Hoggavegen i Lunde i Nome kommune nå blir ferdigbygd i første del av vegplanperioden 1986-89. Flertallet er gjort kjent med at det foreligger godkjente planer for bygging av to bruer, omlegging av riksvegen og nytt kryss veg/fylkesveg Hlo6. Prosjektet kan settes igang i 1986 og ferdigstilles i 1987. Flertallet vil på denne bakgrunn bevilge 4,0 mill. kroner til dette prosjektet i 1986. Rogaland Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, er orientert om at oppstartingen av vegprosjektet R v 13 Ropeid-Marvik settes i gang allerede i 1986, og vil på denne bakgrunn bevilge 5,0 mill. kroner til dette prosjektet. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rognved, Skarstein, Vada og Aas, viser til sin merknad i Innst. S. nr. 235 for 1984-85 om Norsk Vegplan 1986-89. Hordaland Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Kvanmo, vil foreslå at det bevilges 5,0 mill. kroner til trafikksikkerhet. Sogn og Fjordane Komiteen har merket seg at departementet ønsker å forsere fullføringen av stamvegen Oslo-Bergen, parsell Flåm-Gudvangen til ferdigstillelse i 1991. Komiteen er enig i dette, men går ut fra at dette ikke vil føre til forskyvninger for andre prioriterte oppgåver i fylket. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, mener det er særdeles viktig for industristedet Årdal å få utbygd fast vegforbindelse til Lærdal gjennom eget fylke. Flertallet har merket seg at fylket har prioritert dette veganlegget foran andre viktige prosjekter i fylket. Flertallet er derfor av den mening at dette vegprosjektet nå må priori teres og igangsettes i løpet av 1986. Flertallet vil derfor bevilge 6,0 mill. kroner til dette prosjekt. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, Vada og Aas, viser til sin merknad i Norsk Vegplan om dette prosjektet der en uttalte: «Dersom budsjettsituasjonen tillater det finner flertallet det ønskelig at anlegget oppstartes mot slutten av perioden 1986-89.» Komiteen viser til de forskjellige fraksjoners merknader om veganlegget Eikenes-Otterstein-Dale i Innst. S. nr. 235 for 1984-85 om Norsk Vegplan. Komiteen har mottatt henvendelser fra Balestrand kommune vedrørende omlegging av Rv 13 fram til riksvegferjekaia i Balestrand sentrum. Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 14 for 1984-85. Komiteen har ingen innvendinger til at denne del av riksvegnettet legges om dersom det kan innpasses i fylkets prioriteringer i samband med investeringsprogrammet i Norsk Vegplan. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Kvanmo, vil foreslå at det bevilges 5,0 mill. kroner til trafikksikkerhet. Nord-Trøndelag Komiteen viser til Innst. S. nr. 235 for 1984-85 om Norsk Vegplan vedrørende opptak av fylkesvegen Høylandet-Salsbruket som riksveg i planperioden. Komiteen ber departementet, i den ekstraordinære situasjon som er oppstått etter brannen på Salsbruket, medvirke til at det blir satt igang utbedringer av vegen til riksvegstandard. Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, legger vekt på at fylket har prioritert oppstarting av prosjektene Alstenøyas fastlandsforbindelse og Nappstraumen bru/ tunnel i perioden 1986-89. Flertallet mener at det er nødvendig at disse prosjektene nå får sin snarlige løsning og vil gå inn for at prosjektet Alstenøyas fastlandsforbindelse får 1,0 mill. kroner i 1986 til planlegging. Flertallet vil for øvrig vise til sine merknader i Innst. S. nr. 235 for 1984-85 om Norsk Vegplan 1986-89. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, Vada og Aas, viser til hva de uttalte om Alstenøyas fastlandsforbindelse og Nappstraumen bru/tunnel i Innst. S. nr. 235 for 1984-85 om Norsk Vegplan og muligheten for oppstarting i perioden 1986-89. Troms Komiteen vil vise til enstemmig merknad i Innst. S. nr. 235 for 1984-85 om Norsk Vegplan for 1986-89 om at Mjøsundbrua søkes planlagt i kommende planperiode for oppstart i perioden 1990-93. Komiteen regner med at midler til planleggingen blir innpasset i de ordinære budsjetter. Finnmark Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, vil vise til komiteens merknad i Innst. S. nr. 235 for 1984-85: «Etter komiteens oppfatning kan lokale båtruter neppe være fullgod erstatning for vegsamband. Komiteen antar at realisering av Sørøyvegen vil styrke bosettingsgrunnlaget på Sørøya.» Flertallet viser til sine merknader i samme innstilling og vil på denne bakgrunn foreslå 1,5 mill. kroner til planleggingsarbeid i 1986. Kap. 1327 Tilskudd til veganlegg Utenom Rammetilskuddet til fylkeskommunale samferdselsformål (kap. 1340) vil det fortsatt bli gitt særskilte investeringstilskudd til fylkesvegprosjekter og til kommunale og fylkeskommunale tiltak vedrørende Aksjon skoleveg. For 1986 foreslås 34,2 mill. kroner til programmet for tilskudd til store fylkesvegprosjekter, 57,2 mill. kroner til programmet for tilskudd til forsterkning av fylkes veger og 21,9 mill. kroner som skal gis til spesielle investeringstilskudd i forbindelse med distriktsutbyggingsplaner. For Aksjon skoleveg legges det opp til en rammeøkning på 30 mill. kroner til 90 mill. kroner for vegplanperioden 1986-89. For 1986 er bevilgningsforslaget 23,7 mill. kroner som fordeles temmelig likt mellom tiltak på kommunale veger og tiltak på fylkesveger. Komiteen er tilfreds med at «Aksjon skoleveg» er forlenget til også å gjelde vegplanperioden 1986-89. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, mener imidlertid at den rammeøkning på 30 mill. kroner som er foreslått i proposisjonen ikke er tilstrekkelig på grunn av det behov som foreligger og vil foreslå at posten ytterligere blir styrket i perioden. Flertall et vil derfor foreslå en økning på kap. 1327 post 63 Tilskudd til Aksjon skoleveg med 5 mill. kroner for 1986 som fordeles likt mellom tiltak på kommunale veger og tiltak på fylkesveger. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, Vada og Aas, vil peke på at posten, som tidligere var knyttet til en egen aksjonsplan, fortsetter. Bevilgningen er økt med over 50 pst. for neste år. Mindre tal let vil for øvrig peke på at trafikksikring av kommunale og fylkesveger primært er kommunenes og fylkenes ansvar, slik at de totale bevilgninger er meget høyere og postens bevilgning bare er et tilskudd for spesielle tiltak for skoleveger. Kap. 1329 Ferjedrift For 1986 er det foreslått tilskudd på 402,0 mill. kroner. Det er innregnet en lønnsvekst på 6,0 pst. fra 1985 til 1986. Budsjettforslaget regner med en trafikkøkning på 2 pst. for kjøretøyer og ingen trafikkvekst for persontrafikken fra 1985 til 1986. Det er videre regnet med en gjennomsnittlig takstøkning på 7,0 pst. både for passasjer og kjøretøyer fra 1. januar 1986. riksvegferjesamband blitt unntatt fra sommertakstpåslag i 1985.1 budsjettforslaget for 1986 er innarbeidet en halvering av sommertakstpåslaget til 20 pst. Departementet har under arbeid forslag til nytt ferjetakstsystem. Postsparebankens innvilgningsramme for samferdselslån er satt til 130 mill. kroner for 1986 mot 120 mill. kroner i 1985. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, vil minne om at sommertakstpåslaget har siden 1982 ligger 40 pst. over normaltakstene. I budsjettforslaget for 1986 er det foreslått en halvering av sommertakstpåslaget til 20 pst. Flertallet mener at sommertakstene er en uheldig ordning, fordi den rammer deler av befolkningen, og utkantdistriktene spesielt. I Budsjett-innst. S. I for 1985-86 foreslo Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i finanskomiteen at sommertakstene på ferjene fjernes helt. I samsvar med dette vil flertallet gå inn for at sommertakstpåslaget på ferjene fjernes og vil øke kap. 1329 post 70 Ferjedrift med 21,5 mill. kroner. Flertallet vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 1 for 1985-86 og de respektive fraksjonsmerknader der Postsparebankens ramme for samferdselslån økes ytterligere med 50 mill. kroner, som gir grunnlag for bygging av flere ferjer. Flertallet vil peke på at dette er nødvendig om en vil ha en rasjonell avvikling av trafikken. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, Vada og Aas, har med tilfredshet merket seg at investeringen i ferjeflåten nå er økende og at kapasitetsøkningen i byggeprogrammet er i godt samsvar med det byggeprogram som er forutsatt i Norsk Vegplan 1986-89. Mindretallet viser til behovet for ombygging av ferjer for å tilpasse ferjeflåten til vegnettets standard og vogntogenes høyde og totalvekt. Mindretallet forutsetter at dette behovet søkes dekket fortløpende slik at trafikkavviklingen ikke blir skadelidende. Mindretallet har merket seg at departementet foreslår en halvering av sommertakstpåslaget i 1986 og er enig i dette. Etter dette går mindretallet ut fra at 1986 blir det siste år med sommertakster. Et annet flertall i komiteen, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, Vada og Aas, slutter seg til de foreslåtte takstøkninger. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Nyland og Øen, går inn for en takstøkning på 6 pst. for ferjedriften og foreslår derfor en økning på kap. 1329 på 6,0 mill. kroner. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Kvanmo, vil foreslå at bevilgningen på kap. 1329 økes med 43,1 mill. kroner for å unngå takstøkninger. Transportsubsidier Budsjettforslaget for transportsubsidier inkl. ferjedrift og Statsbanenes drift, kan sammenfattes i følgende tabell Mill. ') Ekskl. reduksjon i sommertakstpåslaget til 20 pst. ') Eksklusive Helikopterruten Bodø-Værøy/Røst. 2 ) Inklusive renter av kapital investert i jernbanedriften f.o.m 1984. Etter gammel rente- og avskrivningsordning blir subsidieandelen for 1984, 1985 og 1986 h.h.v. 31,4, 31,7 og 29,5 pst. med takstøkning. 3 ) Inklusive 5 pst. lønnsvekst fra 1984 til 1985 og 6 pst. fra 1985 til 1986. For Statsbanene er ikke regnet med lønnsoppgjøret i 1986. 4 ) Etter gammel rente- og avskrivningsordning for jernbanedriften blir gjennomsnittlig subsidieandel for 1984, 1985 og 1986 med takstøkning h.h.v. 34,6. 34,1 og 31,8. For den mer detaljerte omtale av transportsubsidiene til ferjedrift og til jernbanetransport vises til kap. 1329 Ferjedrift og kap. 2451 Statsbanenes drift. Tidligere kap. 1331 Lokale ruter er innarbeidet i kap. 1340 Rammetilskudd til fylkeskommunale samferdselsformål. For alle transportmidler bortsett fra jernbanens godstransport har inntektsutviklingen i perioden 1980-84 vært positiv. Subsidiene for hurtigruten, kortbanerutene og lokale ruter samlet, har i perioden 1980-84 økt med 44 pst. Takstene har til sammenligning økt med ca. 80 pst. for passasjerer og ca. 88 pst. konsumprisindeksen har økt med 46 pst. Subsidiene har tilnærmet vært konstante i realverdi de siste fem år samtidig som det har funnet sted en realtakstøkning. Statistikk viser at trafikken 1. halvår 1985 har hatt en vekst for de fleste transportmidler. Redusert subsidievekst er etter Regjeringens oppfatning nødvendig for å skaffe rom for større investeringer i samferdselssektoren. For å oppnå denne målsettingen, er det foreslått en generell takstøkning samtidig som det er forutsatt innsparinger i form av effektivisering. økes med 7 pst. for lokale ruter, hurtigruten, riksvegferjen og kortbanerutene fra 1. januar 1986. For NSBs person- og godstrafikk er lagt til grunn en generell takstøkning på 6 pst. bortsett fra på NSBs lokaltrafikk som foreslås økt med 7 pst. tilsvarende lokalrutedrift for øvrig. Regjeringen har lagt til grunn at veksten fra 1985 til 1986 i statens lønninger og alle tilskudd og overføringer ellers fra staten til andres lønninger ikke bør overstige 6 pst. Dersom lønns- og kostnadsveksten i selskapene eventuelt skulle bli større enn budsjettet gir dekning for, må selskapene legge til grunn at dette i så fall vil måtte dekkes inn ved takstøkninger og/eller produktivitetsforbedringer m.v. Komiteen har merket seg at det er reist kritikk av bruken av transportsubsidier i trafikkselskaper og NSB. Komiteen vil henstille til departementet å vurdere andre mater å tildele statlige tilskudd på, som gjør at tilskuddene til trafikkselskapene blir brukt i samsvar med Stortingets forutsetninger. Komiteen har merket seg at subsidiene for hurtigruten, kortbanerutene og lokale ruter samlet, har i perioden 1980-84 økt med 44 pst. Takstene har til sammenligning økt med ca. 80 pst. for passasjerer og ca. 88 pst. for gods, mens konsumprisindeksen har økt med 46 pst. Subsidiene har tilnærmet vært konstante i realverdi de siste fem år samtidig som det har funnet sted en realtakstøkning. Komiteen har videre merket seg at departementet har foreslått at person- og godstakstene økes med 7 pst. for lokale ruter, hurtigruten, riksvegferjene og kortbanerutene fra 1. januar 1986. For NSBs person- og godstrafikk er lagt til grunn en generell takstøkning på 6 pst. bortsett fra på NSBs lokaltrafikk som foreslås økt med 7 pst. Et annet flertall i komiteen, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, VadaogAas, slutter seg til forslagene i proposisjonen om takstøkninger. Dette flertall vil vise til at takstene har økt med 7 pst. i 1984, 5 pst. i 1985 og vil øke med 7 pst. i 1986. For NSB er takstøkningen mindre. I perioden 1984-86 vil således takstøkningen ikke overstige prisstigningen. Dette flertall viser ellers til sine merknader under kap. 1329 Ferjedrift og Kap. 2457 Statsbanene. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Nyland og Øen, har merket seg at takstene for hurtigruten, kortbanerutene og lokale ruter samlet i perioden 1980-84 økte omtrent med det dobbelte av det som er gitt av subsidier til persontrafikken og godstrafikken, mens komsumprisindeksen har vært lik takstene. Dette betyr en realtakstøkning, mens subsidiene har vært tilnærmet konstant i realverdi. Disse medlemmene har videre merket seg at Regjeringen i sitt budsjettforslag for 1986 har videreført denne utvikling, med å foreslå en generell takstøkning, redusert subsidievekst og samtidig er det forutsatt innsparinger i form av effektivisering. Disse medlemmer er uenig i den utvikling som nå har funnet sted, ved at taksten øker mer enn prisstigningen og da spesielt på lokale ruter. Dette vil være med på å gi et dårligere tilbud til de daglig reisende og spesielt til pendlerne. Kollektivtilbudet blir svekket, og dette vil igjen føre til økt bruk av privatbilen og økte trafikkproblemer som kødannelse, svekket trafikksikkerhet og dårligere trafikkmiljø. Trafikkgrunnlaget vil bli svekket og en står overfor nedleggelse av rutetilbud som resultat. Dette vil spesielt ramme de yngre og eldre i samfunnet som er avhengig av et godt utbygd rutetilbud. Kystbefolkningen vil også få svekket sitt reisetilbud. Disse medlemmer vil derfor foreslå at takstene på ferjene, lokale bil- og båtruter og NSBs lokaltrafikk økes med 6 pst. og at sommertakstpåslaget til ferjedriften fjernes, og vil vise til sine merknader under Kap. 1329 Ferjedrift, kap. 1340 Rammetilskudd til fylkeskommunale samferdselsformål og Kap. 2457 Statsbanene. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Kvanmo, viser til sine merknader i diverse innstilinger om det uheldige i at takstene økes for å minske subsidieandelen i tillegg til prisstigningen. Dette medlem slutter seg til Arbeiderpartiets merknad om virkningene av takstøkningene og vil legge til: Dersom Regjeringen virkelig ønsker å senke kostnadsnivået for næringslivet og å opprettholde bosettingsmønsteret i distrikts-Norge, må kostnadene ved transport og annen kommunikasjon holdes nede. Dette medlem vil derfor gå imot enhver økning av takster på årets budsjett. Forslagene til bevilgning er tatt inn under det enkelte kapittel i innstillingen. Kap. 1330 Stamruter m.v. Budsjettforslaget for Hurtigruten Bergen - Kirkenes er 233,0 mill. kroner for 1986 og for Innenlandske flyruter m.v. 90,0 mill. kroner. Dette er basert på at kortbanerutene Bergen - Kirkenes og ru ten Oslo - Sogn og Fjordane skal trafikeres med 11 Twin Ottere og en kapasitet tilsvarende 6 V 2 DHC-7 fly i 1986. Det er her regnet med innsetting av 2 nye DHC-7 fly i 1986. I inntektsanslaget er regnet med 7 pst. takstøkning og 19 pst. trafikkøkning på kortbanerutene. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Kvanmo, har ingen merknader. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Kvanmo, vil foreslå at kap. 1330 økes med 24,5 mill. kroner for å unngå takstøkninger. Kap. 1340 Rammetilskudd til fylkeskommunale samferdselsformål I samsvar med Innst. O. nr. 70 for 1984-85 er overføringsordningen forutsatt avviklet og innarbeidet i rammetilskuddet til fylkeskommunale samferdselsformål som er på 2 585,0 mill. kroner ifølge budsjettforslaget for 1986. Dette er en økning på 3,8 pst. i forhold til «Basis for rammetilskudd» i 1985, dvs. S.III pluss eventuelle tilleggsbevilgninger som videreføres. Rammetilskuddet til samferdselsformål skal dekke tidligere ordinært tilskudd til fylkeskommunenes vegutgifter, tilskudd til fylkeskommunene vedrørende lokal rutetransport, tilskudd til skyss av grunnskoleeleven tilskudd fra kommunene til fylkeskommunene til bygging og utbedring av fylkesveger og ekstraordinært tilskudd for 1985 til Oslo. Følgende overføringsordninger er forutsatt avviklet på Samferdselsdepartementets budsjett og overført til Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett: ') Er forutsatt tatt hensyn til over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett gjennom det generelle tilskuddet til kommunene. 2 ) Det nye inntektssystemet innebærer at staten får et inntektsbortfall på grunn av at tilskuddet fra fylkeskommunene til riksveganlegg faller bort. Mindreutgiftene for fylkeskommunene er forutsatt jusert via Kommunal- og arbeidsdepartementets generelle tilskudd til fylkeskommunene. På Samferdselsdepartementets budsjett er følgende tilskuddsordninger overfor kommuner/fylkeskommuner forutsatt opprettholdt utenfor rammetilskuddet til fylkeskommunale samferdselsformål på kap. 1340. 60: Kap. 1310.60 Tilskudd til kommunale kortbaneflyplasser. Kap. 1327. 60 Tilskudd til særskilte fylkesvegprosjekter. Kap. 1327. 63 Tilskudd til «Aksjon skoleveg» m.v. fylkeskommunene (normert kostnad) ved et likeverdig tjenestetilbud. Kravet til egenfinansiering (målt pr. innbygger) skal være likt for alle fylkeskommunene. Variasjoner i normert kostnad fastsettes ved hjelp av en kostnadsnøkkel som består av behovskriterier med tilhørende vekter. Sektortilskuddet skal utformes som en fast ramme for budsjettåret og summen av alle sektortilskudd og det generelle tilskuddet skal utbetales som en sum til den enkelte fylkeskommune uten binding til den enkelte sektor i fylkeskommunen. Kostnadsnøkkelen for samferdselsformål skal bestå av 2 kriteriesett - ett for fylkesveg og ett for lokalrutetrafikk. kriteriesettene veies sammen på grunnlag av de totale utgiftene på de to områdene. Det tas sikte på at kriteriesettet for lokalrutetrafikk skal bygge på faste faktorer. Samferdselsdepartementet arbeider med forslag til kriterier for lokalrutedriften, herunder grunnskoleskyssen og fylkesvegferjedriften. Inntil arbeidet med å komme frem til slike kriterier er avsluttet, vil siste tilgjengelige regnskap, samt evt. nødvendige justeringer bli lagt til grunn for fordelingen. Til oppfølging av St.meld. nr. 92 for 1984-85 Om transport av funksjonshemmede (ikke stortingsbehandlet) har Regjeringen foreslått at samferdselsrammen til fylkeskommunene økes med 10 mill. kroner i 1986 med cikte på å forsere arbeidet med å lette tilgjengeligheten for funksjonshemmede til å benytte lokale kollektivtransportmidler. Beløpet er innarbeidet i fordeling av lokalrutedriften for 1986. Ved fastleggingen av samferdselstilskuddet for 1986 har Samferdselsdepartementet lagt til grunn at takstene økes med gjennomsnittlig 7 pst. pr. 1. januar 1986 for person og godstrafikken på lokalrutedriften. I budsjettforslaget regnes det med at det foreligger muligheter for samordningsgevinster ved innkorporering av skoleruter i den ordinære rutetrafikk allerede i 1986. Komiteen har merket seg at rammetilskuddet for fylkeskommunale vegformål dekker tidligere del av kap. 1327 ordinært tilskudd til fylkeskommunenes vegutgifter, tidligere kap. 1331 lokal rutetransport som del av tilskudd til skyss av grunnskoleelever fra Kirke- og undervisningsdepartementets budsjett samt tilskudd fra kommunene til fylkeskommunene til bygging og utbedring av fylkesveger og ekstraordinært tilskudd for 1985 til Oslo. Komiteen ber departementet følge opp hvordan rammetilskuddet slår ut for de enkelte fylker for eventuelt å justere kriteriesettene for uheldige utslag. Etter komiteens oppfatning er det behov for en nærmere vurdering av dagens planlegging, drift og tilskuddsordning innen den lokale kollektive transport. En bør fortsatt vurdere om transportselskapene i større grad bør få betalt for sin rutekjøring etter normerte kostnader, framfor dagens tilskuddsordning som er basert på selskapenes egne regnskaper og budsjett. rettferdig enhetlig behandling av selskapene og en bedre utnytting av ressursene. Komiteen har merket seg at beløpet som er beregnet å dekke lokalrutedriften for 1986 inkluderer også transport av funksjonshemmede. Det er nødvendig at lokale kollektivtransportmidler gjøres tilgjengelig for funksjonshemmede og komiteen er enig med regjeringen i at dette arbeidet forseres. Et annet flertall i komiteen, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, Vada og Aas, slutter seg til proposisjonen. Dette flertall er enig med departementet i at det allerede for 1986 vil foreligge muligheter for samordningsgevinster ved innkorporering av skoleruter i den ordinære rutetrafikken. Dette flertall har merket seg at fylkeskommunens tilpasningsmuligheter i den lokale rutedriften nå er vesentlig bedret, bl.a. som følge av utvidet adgang til å fastsette rutevolum, og frihet til å fråvike landsregulativet med +/+ 15 pst. Dette flertall regner med at dette tilsier at en økning i rammetilskuddet på 3,8 pst. gir grunnlag for minst å opprettholde den nåværende aktivitet og service i 1986. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Nyland og Øen viser til sitt forslag om en styrking av kommunesektorens økonomi som vil gi lokalforvaltningen bedre muligheter for økt satsing på samferdselssektoren. De økte overføringene Arbeiderpartiet foreslår til kommunesektoren vil også opprettholde rutetilbudet i grisgrendte strøk. Disse medlemmer vil peke på at en øking av rammetilskuddet på 3.8 pst. som regjeringen legger opp til, ikke dekker prisstigningen og derfor vil føre til en ytterligere reduksjon av den kommunale og fylkeskommunale aktivitet innen samferdselssektoren. Dette vil ramme både kommunale og fylkeskommunale veganlegg og utbedringsarbeid samtidig som kollektivtrafikken blir mindre attraktiv. Et godt lokaltilbud i kollektivtrafikken er viktig. Dette vil avlaste vegtrafikken, redusere forurensningene og støyproblemene i sterkt trafikkerte områder. Disse medlemmer vil vise til budsjettinnstillingen fra kommunal- og miljøvernkomiteen hvor det i forslaget fra Arbeiderpartiet til overføringer til kommunesektoren er beregnet 58,0 mill. kroner til samferdselsoppgaver i fylkene. Disse medlemmer går inn for at takstøkningen på lokale båt- og bilruter skal være 6 pst. og foreslår derfor 13,0 mill. kroner i tillegg på kap. 1340. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Kvanmo, viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i innstillingene fra finans-, kommunal- og miljøvernkomiteen om styrking av kommunenes og, fylkeskommunenes økonomi. Dette medlem vil foreslå en økning av rammetilskuddet på 150 mill. kroner. Beløpet skal også dekke bortfall av inntekter ved at takstene ikke økes. Kap. 2451 og 5451 Statsbanene Budsjettforslaget for 1986 er basert på uendret linjenett, og departementet forutsetter et driftsopplegg som er i samsvar med de planer som er skissert i jernbanemeldingene (St.meld. nr. 84 og St.meld. nr. 44). Det forutsettes bl.a. at det legges vekt på å effektivisere og utvikle tilbudet på områder der jernbanen har sine fortrinn. For persontrafikken er det regnet med en økning på 0,9 pst. i forhold til vedtatt budsjett 1985. For godstrafikken er det regnet med en økning på 3,4 pst. i forhold til vedtatt budsjett for 1985. I trafikkanslagene er det tatt hensyn til virkningen av de foreslåtte takstøkningene. Inntektene for malmtrafikken på Ofotbanen er ført opp med 114,0 mill. kroner som er 8,6 pst. mer enn bevilgning 1985 (S.III). Totale driftsinntekter føres opp med 42 795,0 mill. kroner. Dette er en økning på 7,3 pst. i forhold til bevilgning 1985 (S.III). De totale utgifter inklusive avskrivninger er ført opp med 4 350,0 mill. kroner dvs. en økning på 7,5 pst. fra 1985 (S.III). Avskrivningene er beregnet til 403,0 mill. kroner i 1986. Dette er 193,0 mill. kroner mer enn i regnskap 1984 og 76,0 mill. kroner mer enn i budsjett 1985. Rentene økes med 93,0 mill.kroner i forhold til budsjett 1985 (S.III). Økningen skyldes innføring av saldoavskrivninger og rentebelastning ved Statsbanene. I forhold til tidligere ordning for beregning av kapitalkostnader, er sum avskrivning og renter ca. 383 mill. kroner høyere. Totalt driftstilskudd er på 1 555,0 mill. kroner. Dette er ca. 365 mill. kroner mer enn regnskapsført i 1984 og ca. 112 mill. kroner mer enn budsjett 1985 (S.III). For driftsbudsjettet har departementet lagt til grunn gjennomsnittlig takstøkning på 6 pst. fra 1. januar 1986 for persontrafikken over lang- og mellomdistansene samt godstrafikken. For lokaltrafikken er det foreslått en takstøkning på 7 pst. Det er regnet med en reduksjon i totalt antall årsverk i forhold til regnskap 1984 med 653 årsverk. Mulighetene for nye personalreduksjoner tar til å bli redusert. Statsbanenes investeringsbudsjett er ført opp med en total utgiftsramme på 1 111,0 mill. kroner. Dette er en økning på 111,0 mill. kroner i forhold til budsjettet for 1985. Av det oppførte beløp er 289,2 mill. kroner avsatt til anskaffelse av nytt jernbanemateriell, 262,3 mill. kroner til fornying av skinnegangen og 229,0 mill. kroner til anleggene under Oslo Sentralbanestasjon, inkl. Tunnel øst-vest. Avsatte beløp til linjearbeider er hovedsakelig planlagt brukt på Nordlandsbanen, Rørosbanen, Bergensbanen og Sørlandsbanen. Norges Statsbaner er i ferd med å vurdere mulightene for rimeligste løsninger som alternativ til leveranse av de 15 nærtrafikksettene og mener investeringsbehovet i så fall vil kunne reduseres med anslagsvis 35 mill. kroner pr. år i perioden 1986-89. Til forsering av de tiltak/prosjekter som inngår for jernbanedriften i Nordisk Råds handlingsplan, er det for 1986 avsatt 25,6 mill. kroner. Komiteen er tilfreds med den økning i person- og godstrafikk som har skjedd de siste årene og at de økonomiske resultatene for 1985 blir bedre enn forutsatt i statsbudsjettet. Komiteen har merket seg at det i budsjettet for 1986 legges opp til en ytterligere personalreduksjon på 653 årsverk sammenlignet med regnskapet for 1984. Komiteen er enig i at det arbeides med økt produktivitet og effektiviseringstiltak, men vil understreke at dette ikke må føre til økt overtid og dårligere arbeidsmiljø for personalet. Komiteen vil vise til merknad i Innst. S. nr. 320 for 1983-84: «NSB bør etter komiteens mening ha utstrakt takstfrihet innen rammen av den økonomiske målsetting og kravene til dekningsbidrag som blir fastsatt av overordnet myndighet.» Komiteen er orientert om kapasitetsproblemene på Østfoldbanen, og vil i den forbindelse be departementet vurdere å sette igang arbeidet med planlegging og prosjektering av dobbeltspor mellom Ski og Moss. Komiteen slutter seg til de nye planer og kostnadsoverslag for byggetrinn 2C - inngangstorg - ved Oslo S, som er lagt fram i budsjettet. Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, er ikke enig i den høye takstøkningen regjeringen foreslår i budsjettet. Spesielt når det gjelder lokaltrafikken er det viktig at takstøkningen ikke blir så stor at andre alternativ for transport blir foretrukket. Fl ert alle t vil styrke kollektivtrafikken og prioritere den slik at den blir et reelt alternativ til andre transportmidler. Dette vil også bidra til å skape et bedre og tryggere trafikkmiljø, særlig i de større byene. Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, Vada og Aas, viser til sine merknader under avsnitt om transportsubsidier og slutter seg til departementets forslag om takstøkninger. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Nyland og Øen, vil derfor foreslå at takstene på lokaltrafikken økes med 6 pst. på linje med persontrafikk over lang- og mellomdistanser, og at det på kap. 2451 post 24 bevilges 2,0 mill. kroner. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Kvanmo, går imot takstøkninger og foreslår at kap. 2451 post 24 økes med 111 mill. kroner. Komiteen har med tilfredshet merket seg at NSB har funnet rimeligere løsninger på anskaffelse av 15 nærtrafikksett enn det var lagt opp til i St. meld. nr. 44 for 1983-84. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, ber departementet om at de besparte midler på 140 mill. kroner blir brukt til investeringer til nærtrafikkformål. Flertallet vil derfor understreke viktigheten av at de planrammer for investeringer som blir fastsatt av Stortinget blir fulgt opp. Skal NSB nå de målsettinger som det er lagt opp til i jernbanemeldingen må de gis økonomiske rammer som sikrer muligheter for videreutvikling og effektivisering. Dette er en forutsetning for en konkurransedyktig jernbane både når det gjelder personog godstrafikk. Flertallet vil peke på den betydning jernbanen har i distriktspolitisk sammenheng. Flertallet vil derfor foreslå å øke bevilgningen på kap. 2451 - post 31 investeringer ved jernbanedrift med 90 mill. kroner. Flertallet viser til Innst. S. nr. 320 for 1983-84 hvor et flertall gikk inn for utbygging av Nord-Norgebanen og foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til planlegging av denne. Komiteens mindretall. medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, Vada og Aas, går ut fra at den økonomiske investeringsrammen for NSB i planperioden sett under ett blir fulgt opp. Mindretallet slutter seg til det investeringsprogram som er foreslått i proposisjonen. Kap. 2452 og 5452 Postverket Postverkets budsjett for 1986 er ført opp med driftsinntekter på 5 725,3 mill. kroner mot 5198,1 mill. kroner som bevilgning for 1984. Budsjettet er som vanlig lagt opp med et overskudd på 1,0 mill. kroner. Driftsutgiftene - inklusive avskrivninger og renter av statens kapital - for 1986 er anslått til 5 462,7 mill. kroner, som er en økning på 481,9 mill. kroner fra 1985. Til investeringsformål er avsatt 111,9 mill. kroner og reguleringsfondet anslås tilført 149,7 mill. kroner. Ved utarbeidelse av forslag til driftsbudsjett er bl.a. følgende planer og forutsetninger lagt til grunn: - Det er regnet med en økning i posttrafikken på 4,8 pst. for brevpost, 8,0 pst. for pakkepost og 2,9 pst. for postsparebanktjenester. For postgirotjenesten regnes det med en nedgang på 1,1 pst. - Det er regnet med en generell portoøkning på gjennomsnittlig ca. 3,8 pst. fra 1. mars 1986, som er beregnet å gi merinntekter på 106 mill. kroner i 1986 eller 127 mill. kroner på årsbasis. De takster som skal godkjennes av Stortinget er angitt på side 188 i St.prp. nr. 1 for 1985-86. - Det er forutsatt en fortsatt opptrapping av avis- og -bladportoen fra 1. april 1986. For aviser og blad samlet vil dekningsgraden i 1986 bli på 61. - Det er forutsatt en økning i arbeidskraftsforbruket på 448 årsverk eksklusive renholdspersonell og stillinger i Postsparebanken. Samferdselsdepartementets budsjettforslag for 1986 er basert på en fortsatt økning av totalproduktiviteten. inn en økning på 0,5 pst. i forhold til revidert budsjett for 1985. Spørsmålet om det bør gjennomføres endringer i taksteringssystemet vil bli behandlet i forbindelse med en melding om Postverkets virksomhet. og effektiviteten ikke bli skadelidende foreslår Samferdselsdepartementet at utlånsrammen he ves fra 60 mill. kroner til 70 mill. kroner fra 1. januar 1986. Lønnsomhetsberegninger for 1984 samt utviklingen i lønnsomhet i Postverkets viktigste sendingssaker/tjenester er vist i følgende tabell: Postverket regner med en stadig økende konkurranse på de fleste områder innenfor Postverkets virksomhet. Postverkets betalingsformidling har i de senere år tapt markedsandeler til bankene. Også utviklingen innenfor teletjenestene vil påvirke etterspørselen etter posttjenester. Det antas likevel at et økende behov for informasjons- og kommunikasjonsformidling i samfunnet og en bedre markedstilpasning av Postverkets tjenester, vil påvirke trafikkutviklingen i Postverket i positiv retning. Det er innledet nærmere samarbeid med Televerket. Samarbeidet tar sikte på å utvikle tilbud, bl.a. når det gjelder teledata og elektronisk overføring av post, som kan imøtekomme samfunnets behov for kommunikasjonsformidling og som samtidig utnytter Postverkets ekspedisjonsnett og Televerkets styrke når det gjelder telekommunikasjoner. Etter fornyet anbudsinnbydelse vedrørende skrankeprosjekter har Postverket foretatt en foreløpig vurdering av innkomne tilbud og vil forhandle videre med Nixdorf Computer A/S og Ericsson Information System A/S som har de gunstigste tilbud. Forhandlingene tar sikte på tekniske avklaringer. Endelig valg av leverandør ventes avklart i løpet av 1985 og ytterligere installasjoner vil først bli fore tatt i henhold til vedtak i Stortinget. Investeringsbehovet vedrørende framdriften av skrankemaskinprosjektet dekkes ved disponible midler. Postgirokontorets omsetning i 1984 utgjorde 2 702,9 mrd. kroner. Dette er en økning på 123,1 mrd. kroner eller 4,8 pst. i forhold til 1983. Antall transaksjoner var 140,2 mill., noe som innebærer en nedgang på 0,6 pst. sammenlignet med året før. For 1984 ble renteinntektene på postgiromidler på i alt 1 365 mill. kroner. Til tross for fortsatt tap av markedsandeler viste renteinntektene en relativt gunstig utvikling i 1984. Etter avsetning i 1986 på 149,7 mill. kroner til Reguleringsfondet, vil dette fond ha 1 029,6 mill. kroner til disposisjon i 1986. Hver prosent i lønnsøkning pr. 1. mai 1986 medfører en økning i personalutgiftene på 25,7 mill. kroner. Komiteen har merket seg at Postverket stadig blir mer utsatt for konkurranse. Dette gjelder bl.a. postgiro, Postsparebanken, massesendinger, pakker og aviser og omfatter betydelige andeler av de mest lønnsomme markeder i trafikkintensive og tettbygde strøk av landet. Komiteen vil understreke at Postverkets tjeneste- og servicetilbud må drives rasjonelt og i samsvar med forretningsmessige prinsipper i den grad det er forenlig med de samfunnsmessige hensyn som er pålagt Postverket. Komiteen har merket seg at det er under arbeid forslag til nytt takseringssystem for aviser og blad. Komiteen regner med at dette blir forelagt Stortinget når saken er ferdig utredet. Komiteen har også merket seg at Postgirotjenestens stilling i markedet er blitt svekket de senere år. Komiteen forutsetter at departementet vurderer dette og andre spørsmål i den varslede stortingsmelding om Postverkets virksomhet. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, vil understreke den store skjevhet i utlånsrammene for Postsparebanken i forhold til andre banker. Flertallet er derfor fortsatt av den oppfatning at Postsparebanken bør stilles på mest mulig lik linje med andre banker når det gjelder den frie utlånsrammen. Flertallet ser også nødvendigheten av å gi Postgiroen bedre rammevilkår, at girokontiene gjøres rentebærende og at innestående beløp gir grunnlag for lån. Det foreslås en øking på avisportoen på 15,6 pst. og på bladportoen på 8,2 pst. Flertallet kan ikke slutte seg til en så stor øking da dette i første rekke vil ramme de mindre aviser i distriktene som har Postverket som eneste mulighet for sin distribusjon. Det samme gjelder også for de fleste av fagbladene. Flertallet foreslår at portosatsene for aviser og blader økes med 6 pst. Mindreinntektene dekkes av reguleringsfondet. Flertallet vil understreke den betydningen det har for hele samfunnet og ikke minst for distriktene, at Postverket er veldrevet og bl.a. - innenfor en relativt vid ramme - har de samme muligheter som konkurrentene til å tilby markedet sine tjenester. I tillegg til investeringene i bygg m.v. vil Postverket i langt sterkere grad enn tidligere, ha behov for å investere i ny teknologi knyttet bl.a. til betalingstjenestene, moderne kommunikasjonsløsninger og administrative systemer. På bakgrunn av dette foreslår flertallet at Postverkets investeringsramme økes med 8 mill. kroner. Reguleringsfondet reduseres tilsvarende. Flertallet har merket seg de prosjekter som er igangsatt i Postverket for å styrke og effektivisere arbeidet med produkt- og markedsutviklingen. Flertallet vil understreke at produktivitets og effektiviseringstiltakene ikke må føre til en dårligere tjenesteyting og miljøbelastninger på de ansatte. og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, Vada og Aas, slutter seg til forslagene i proposisjonen. Kap. 2453 og 5453 Televerket Televerkets budsjett for 1986 er ført opp med driftsinntekter på 10 797,0 mill. kroner mot 9 874 mill, kroner (S.III) i 1985. Budsjettet er som vanlig lagt opp med et overskudd på 1,0 mill. kroner. Ved utarbeidelsen av forslaget til driftsbudsjett er bl.a. følgende forutsetninger lagt til grunn: - Det foreslås at rikstakst 1 gjøres gjeldende som høyeste takst innenfor området Nordland, Troms og Finnmark. Dette betyr en brutto takstreduksjon på 60 mill. kroner. Det foretas videre en oppjustering av takster som Televerket seiv kan fastsette på 35 mill. kroner. - 8,5 pst. volumøkning av driftsinntektene fra 1984 til 1985 og 8,75 pst. fra 1985 til 1986. Som følge av omlegging av inkassoog regningssystemet er det regnet med engangsinntekter på ca. 660 mill. kroner i årene 1984-86. Beløpet er fordelt med 160 mill. kroner på regnskap 1984, 300 mill. kroner på budsjett 1985 og 200 mill. kroner på forslag 1986. - Lønnssatser pr. 1. januar 1986. - Opptrapping av Televerkets forskningsog utviklingsvirksomhet. - Avskrivninger etter saldometoden av investeringer foretatt i 1983 og senere år er basert på de avskrivningssatser som ble vedtatt ved budsjettbehandlingen for 1985 og den endrede gruppeinndeling som foreslås for 1986. - Selvfinansieringsandel av budsjetterte investeringsutgifter og avdrag på lån på 90 pst. i 1986. - 4,8 pst. økning i totalproduktiviteten i 1986. - Det legges til grunn en svak reduksjon av bemanningen i Televerket. Departementets forslag til takstendringer innebærer en netto takstreduksjon på 25 mill. kroner i 1986. For perioden 1984-86 innebærer forslaget at man vil ha en reell reduksjon i tellerskrittsprisen på'ca. 17 pst. Det er gode muligheter for å fortsette denne utviklingen. Ved utarbeidelsen av forslag til investeringsbudsjett har Samferdselsdepartementet lagt følgende til grunn: - Utbygging av fjernsentraler og overføringssystemer for å opprettholde tilfredsstillende trafikkavvikling. Utskifting av analogt automatutstyr med digitalt utstyr i den utstrekning dette er økonomisk forsvarlig. - Utbygging av abonnentsentraler og abonnent- og nærnett for inntak av nye telefonabonnenter med sikte på at en skal unngå ventelister for telefonabonnement. - Full dekning av etterspørselen etter netttjenester (monopoltjenestene). Full dekning av den etterspørselen etter abonnentutstyr som retter seg mot Televerket. Arbeidet med organisering av Televerket etter den modell som ble skissert i St.meld. nr. 48 for 1984-85 er igangsatt. Det foreliggende budsjettframlegg er imidlertid basert på gjeldende organisering av Televerket. Samferdselsdepartementet tar foreløpig sikte på å legge fram proposisjoner om budsjettmessige endringer som følge av endret organisering av 1986. Det er lagt særlig vekt på å bedre framkommeligheten i mobiltelefonnettet. I deler av telefonnettet er framkommeligheten ikke tilfredsstillende. Spesielt forekommer overbelastninger på hverdager mellom kl. 20.00 og kl. 21.30. Televerket har igangsatt spesielle tiltak på de sentrale nett for å bedre framkommeligheten og særlig tilgodesett dette ved utarbeidelsen av budsjettforslaget for 1986. Både lokal- og rikstelefonekspedisjonen vil være fullautomatisert i løpet av 1985. Teledirektoratet er bedt om å utrede en del takstspørsmål som kan angis som erfaringer med nabo-lokaltakstordningen, forskjeller i takstbelastning mellom små og store lokaltakstområder og etablering av det enkelte fylke som avgrensning av område som minste takstenhet. Samferdselsdepartementet forutsetter en stillingsreduksjon i Oslo-området på brutto 35, som fordeler seg med 20 på selve Teledirektoratet og 15 på hjelpestedene i Osloområdet. Stillingsreduksjonen regnes eksklusive de reduksjoner som er nødvendige for å gi rom for stillingsetableringer i TBK sentralt. Pga. sterk økning av Televerkets forsknings- og utviklingsvirksomhet vil det i 1986 bli opprettet 20 nye stillinger i dette området. Netto stillingsreduksjon i Teledirektoratet og på hjelpestedene i Oslo for 1986 blir således 15. For 1986 går styret i Televerket og Samferdselsdepartementet inn for at det avsettes ca. 130 mill. kroner til forskning og utvikling i Televerket, tilsvarende 1,25 pst. driftsinntektene. Målet i St.meld. nr. 48 for 1984-85 er en opptrapping av Televerkets forsknings- og utviklingsvirksomhet fra 1,0 til 1,5 pst. av driftsinntektene. Televerket har startet innføring av digitale sentraler. Det er lagt opp til et raskt tempo i digitaliseringen, men det har oppstått leveringsforsinkelser, slik at den første sentralen ventes overlevert i februar 1986 - 7 måneder forsinket. En regner med å kunne ta inn forsinkelsene etter hvert, slik at den siste del av ordren leveres som forutsatt. Det er lagt til grunn bestilling av 180 000 digitale automatnumre i 1986. Teksttelefontjenesten ble etablert i 1984. Den midlertidige fordelingssentralen i Oslo er avløst av en permanent sentral som nå er etablert i Engerdal. På grunn av at det er behov for å utvide kapasiteten, foreslår en å etablere den andre permanente formidlingssentralen i Hyllestad (Leirvik i Sogn) allerede i 1986. Trafikkutviklingen vil være bestemmende for etablering av en eventuell tredje sentral. Det vil i den forbindelse være aktuelt med lokalisering et sted i Nord-Norge. Det er økende interesse for kabelfjernsyn. Telenettet og kabelfjernsynsnett vil fortsatt utvikle seg som to separate nett. En integrering av disse to nett synes mest hensiktsmessig først når en finner det lønnsomt å bygge om dagens abonnentnett med fiberoptisk kabel. Televerket vil i konkurranse med private selskap bygge ut nett for kabelfjernsyn. Nærmere avgrensning av hvilke deler av kabelfjernsynsutbygging som skal gjøres til gjenstand for konkurranse vil bli foretatt. For 1986 foreslås det avsatt 100 mill. kroner på ny post 34 Kabelfjernsynsutbygging. Komiteen har merket seg at teletakstene ikke blir øket og at departementet foreslår at rikstakst 1 gjøres gjeldende som høyeste takst innenfor området Nordland, Troms og Finnmark. Komiteen har videre merket seg at takstendringene innebærer en netto takstreduksjon på 25 mill. kroner i 1986. Departementet opplyser i proposisjonen at en vil få en reell reduksjon i tellerskrittprisen på ca. 17 pst. i perioden 1984-86. Komiteen sier seg tilfreds med departementets oppfølging og viser i denne sammenheng til Budsjett-innst. S. nr. 14 for 1984- 85 hvor departementet ble bedt om å utrede flere sider ved takstspørsmålet. Dette gjelder bl.a. nabolokaltakstordninger, forskjeller i takstbelastning mellom små og store lokaltakstområder og etablering av de enkelte fylker som avgrensning av området for minste takstenhet. Komiteen ber om at det blir gjort fortgang i dette utredningsarbeidet. Komiteen vil likevel bemerke at takstnivået for teletjenester i Norge ligger høyt i forhold til andre land. Dette fører til høye utgifter for private brukere, så vel som for næringslivet. Komiteen har merket seg at til investeringer er det foreslått 3 886 mill. kr. som er en økning fra inneværende år på 8,2 pst. og at selvfinansieringsandelen av dette utgjør 90 pst. Av selvfinansieringsandelen utgjør avsetning til investeringsformål over driftsbudsjettet 965 mill. kroner, som er en nedgang på 10,4 pst. fra inneværende år. Komiteen viser til at rente- og avskrivingsreglene som ble vedtatt for Televerket fra 1982, i seg seiv fører til økt selvfmansiering og har bl.a. ført til en sterk økning i avskrivningsmidlene. Komiteen slutter seg til departementets forslag til egenfinansiering. Komiteen regner med at de foreslåtte investeringer vil sikre en tilfredsstillende trafikkavvikling og at en unngår ventelister på telefonabonnement. Komiteen har for øvrig merket seg at både lokal- og rikstelefonekspedisjonen er fullautomatisert i 1985. Komiteen viser til at det er innført konsesjonsstopp for mobiltelefon i Oslo og Akershus fra 1. oktober 1985. Komiteen regner med at de investeringer som foreslås for 1986 også vil bedre fremkommeligheten i mobiltelefonnettet. Komiteen har merket seg at den andre permanente teksttelefonsentralen foreslås etablert i Leirvik i Hyllestad. Komiteen er enig i dette. I følge budsjettproposisjonen vil en eventuell tredje sentral lokaliseres til Nord-Norge. Komiteen forutsetter at spørsmålet om lokalisering blir forelagt Stortinget. Budsjettproposisjonen for 1986 forutsetter en produktivitetsøkning på 4,8 pst. for 1986. Komiteen viser til at styret for Televerket har foreslått 4,5 pst. i produktivitetsvekst. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, vil bemerke at en så sterk årlig produktivitetsvekst over flere år kan føre til at mindre lønnsomme tiltak ikke blir løst, slik at Televerkets overordnede målsettinger for virksomheten blir skadelidende. Hensynet til service overfor kundene så vel som arbeidssituasjonene for de ansatte, tilsier at rammene ikke må bli for stramme. forutsetter at departementet vurderer dette i samarbeid med de ansattes organisasjoner. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, Vada og Aas, har merket seg at det fortsatt er lagt opp til en sterk produktivitetsvekst i 1986. Mindretallet ser den forutsatte produktivitetsvekst som realistisk med dagens teknologiske utvikling og den er en forutsetning for et rimeligere tjenestetilbud for brukerne. Komiteen og dens fraksjoner vil vise til sine merknader om Televerkets situasjon og oppgåver i 80-årene og om Televerkets videre organisering og virkeområder i Innst. S. nr. 162 for 1982-83 og Innst. S. nr. 158 for 1984- 85. Komiteen har merket seg at arbeidet med utskillelse av konkurransedelen fra monopoldelen er igangsatt, og at det vi bli lagt fram en proposisjon om de budsjettmessige konsekvenser i 1986. Komiteen vil be om at den regnskapsmessige utskillelse gjennomføres raskt. I budsjettproposisjonen viser departementet til at det er økende interesse for kabelfjernsyn. Departementet uttaler at telenettet og kabelfjernsynsnettet fortsatt vil utvikle seg som to separate nett. Midlertidige regler for kabelutbygging m.v. trådte i kraft 1. august 1984. Erfaringene med det midlertidige regelverk må drøftes og videre retningslinjer for kabelnett forelegges Stortinget. Komiteen minner også om at en enstemmig komité i Innst. S. nr. 158 for 1984-85 ba departementet medvirke til en ordning som bedre ivaretar brukernes interesser i forhold til de enkelte kabelselskaper. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lederen, Jostein Berntsen, Botnen, Frette, Kvanmo, Nyland og Øen, viser til merknader fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 158 for 1984-85 der det blant annet heter «Mindretallet mener derfor at overføringsnettet for kabel-TV bør være Televerkets ansvarsområde» og «Det må derfor arbeides ut et utbyggingsprogram for et rimelig tidsrom. Private utbyggere og privat kapital må gis anledning til fortsatt å være med i den videre utbygging av kabel TV-nett på konsesjons-, avtale- eller entreprenørbasis, i den grad det er hensiktsmessig/nødvendig». For å bedre Televerkets utviklingsmuligheter på dette området foreslår f ler tall et å øke post 34 med 30 mill. kroner utover departementets forslag. Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, Eriksen, Lefdal, Lowzow, Rongved, Skarstein, Vada og Aas, forutsetter at Televerkets kabelfjernsynsutbygging for de enkelte områder skal være en egen forretningsmessig enhet og at investeringer bl.a. dekkes ved brukertilskudd/bidrag som for private, konkurrerende selskaper. Mindretallet ser derfor den foreslåtte bevilgning som mer enn tilstrekkelig til formålet. Komiteen viser til at det vil bli foretatt en nærmere avgrensing av hvilke deler av kabelfjernsynsutbyggingen som skal gjøres til gjenstand for konkurranse. Komiteen mener at dette spørsmålet er så viktig for hele den videre utviklingen av kabelnettet at spørsmålet bør legges fram for Stortinget som egen sak før endelig vedtak blir fattet. Forslag fra mindretall Endringer angitt i forhold til komiteens innstilling. Forslag nr. 1 Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet: Kap. 1310, post 30 økes med kr. 5 000 000 post 60 reduseres med kr. 5 000 000 Kap. 1320, post 11 reduseres med kr. 5 000 000 Kap. 1323, post 24 reduseres med kr. -27500000 Kap. 1325, post 30 reduseres med kr. 85 500 000 Kap. 1327, post 63 reduseres med kr. 5 000 000 Kap. 1329, post 70 reduseres med kr. 21500 000 Kap. 2451, post 31 reduseres med kr. 90 000 000 post 38 reduseres med kr. 10 000 000 Kap. 2452, post 24 Driftsinntekter økes med kr. -12 800 000 Til investeringsformål reduseres med kr. 8 000 000 Til reguleringsfondet økes med kr. 20 800 000 post 30 reduseres med kr. 8 000 000 Kap. 5452, post 31 reduseres med kr. 8 000 000 Kap. 2453, post 34 reduseres med kr. 30 000 000 Forslag nr. 2 Forslag fra Arbeiderpartiet: Kap. 1329, post 70 økes med kr. 6 000 000 Kap. 1340, post 60 økes med kr. 13 000 000 Kap. 2451, post 24 økes med kr. Forslag nr. 3 Forslag fr a Sosialistisk Venstreparti: Kap. 1325, post 30 økes med kr. 15 000 000 Kap. 1329, post 70 økes med kr. 43 100 000 Kap. 1330, post 70 økes med kr. 6 900 000 post7l økesmed kr. 17 600 000 Kap. 1340, post 40 økes med kr. 150 000 000 Kap.2451, post 24 økes med kr. 111000000 Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak: I. På statsbudsjettet for 1986 bevilges under følgende kapitler og med slik fordeling på de enkelte poster som foreslått i proposisjonen med de endringer som er foreslått i denne innstilling: Utgifter: Kap. 1300. Samferdselsdepartementet kr. 58 332 000 » 1301. Deltakelse i internasjonale organisasj oner kr. 5 197 000 » 1302. Kabelnettkontrollen m. v kr. 3 153 000 » 1305. Diverse reiselivstiltak kr. 33 100 000 » 1309. Samferdselsberedskap kr. 9 080 000 » 1310. Sivil luftfart kr. 1 062 740 000 » 1320. Vegadministrasjon kr. 1 066 700 000 » 1323. Vedlikehold av statens veger, kan overføres kr. 2 184 000 000 » 1325. Statens veganlegg, kan overføres kr. 2 878 500 000 » 1327. Tilskudd til fylkesveganlegg kr. 142 000 000 » 1329. Ferjedrift kr. 423 500 000 » 1330. Stamruterm. v kr. 324 000 000 » 1340. Rammetilskudd til fylkeskommunale samferdselsformål kr. 2 685 000 000 Kap. 2451. Statsbanene, postene 31 og følgende kan overføres: 24. Driftsresultat: Driftsinntekt 2 795 000 000 Driftsutgift, overslagsbevilgning » 3 697 000 000 Avskrivning » 403 000 000 Renter av statens kapital » 250 000 000 kr. 1 555 000 000 ' 31. Investeringervedjernbanedriften » 921380 000 32. Investeringer ved bildriften » 50 620 000 35. Oslo Sentralstasjon » 226 000 000 36. Tunnel Øst-Vest m.v » 3 000 000 38. Nord-Norgebanen » 10 000 000 kr. Kap. 2452. Postverket: 24. Driftsresultat: Driftsinntekt -kr. 5 712 500 000 Driftsutgift, overslagsbevilgning » 5 323 800 000 Avskrivning » 84 800 000 Renter av statens kapital » 54 100 000 Til investeringsformål » 119 900 000 Til reguleringsfondet » 128 900 000-kr. 1000 000 30. Investeringer, kan overføres » 209 000 000 kr. 208 000 000 Kap. 2453. Televerket, postene 30 og følgende kan overføres: 24. Driftsresultat: Driftsinntekt -kr. 10 668 000 000 Driftsutgift, overslagsbevilgning » 5 554 000 000 Avskrivning » 2 530 000 000 Renter av statens kapital » 1747 000 000 Til investeringsformål » 965 000 000 Til reguleringsfondet -» 129 000 000-kr. 1000 000 30. Abonnentutstyr » 400 000 000 31. Samband » 1586 600 000 32. Sentralutstyr » 1039 500 000 33. Bygninger og fellesutstyr » 654 700 000 34. Kabelfjernsynsutbygging » 130 000 000 90. Avdragpålån » 71200 000 91. Avdrag på ekstraordinære statslån » 34 000 000 kr. 3 915 000 000 Inntekter: Kap. 4300. Samferdselsdepartementet kr. 50 000 » 4310. Sivil luftfart kr. 1021000 000 » 4320. Vegadministrasjon kr. 63 000 000 » 4323. Vedlikehold av statens veger kr. 1300 000 5451. Statsbanene. 34. Varige hjelpemidlerekskl. eiendommer kr. 2 000 000 » 5452. Postverket. 30. Salg av eiendommer m. m kr. 4 300 000 31. Til investeringsformål (overført fra kap. 2452, post 24. Driftsresultat) » 119 900 000 kr. 124 200 000 Kap. 5453. Televerket. 34. Fellesføring, tilskudd fra elektrisitetsverk kr. 700 000 35. Salg av eiendommer » 300 000 39. Til investeringsformål (overført fra kap. 2453, post 24. Driftsresultat) » 965 000 000 92. Tilbakebetaling av forskudd » 1000 000 kr. 11. Stortinget samtykker i at det opprettes og inndras stillinger i samsvar med de spesifiserte forslag under kapitlene 1300, 1310 og 1320. 111. Stortinget samtykker i at: 1. Luftfartsverket får fullmakt til i 1986 å bestille maskiner, utstyr og rullende materiell, begrenset til 7,0 mill. kroner ut over gitte bevilgninger. 2. Luftfartsverket får fullmakt til i 1986 å bestille mindre utstyr til radiosikringstjenesten, begrenset til 23,0 mill. kroner ut over gitte bevilgninger. IV. Stortinget samtykker i at: 1. Vegdirektoratet i tiden inntil 31. desember 1986 kan foreta forskuddsvise bestillinger av større maskiner m.v. begrenset til 230 mill. kroner ut over forutsatte brutto maskinanskaffelser for terminen 1986. 2. Nedenfor nevnte veger blir tatt opp som riksveger fra det tidspunkt og på de vilkår som fastsettes av Vegdirektoratet i henhold til fullmakt fra Samferdselsdepartementet, jfr. veglovens paragraf 3, annet ledd: Meter Østfold 1.1 Fylkesveg fra EV 6 til rv. 118 ved Halmstad i Rygge 400 Akershus 2.1 Fylkesveg Sessvoll - «Sol» ved Dal i Eidsvoll 500 Hedmark 3.1 Fylkesveg Tommelstad Vien 1 100 3.2 Fylkesveg Stavsjø - Jølstad 5 600 3.3 Sentrumstilknytning Brumunddal 800 Buskerud 4.1 Kommunal veg i Hønefoss, Holmboesgt. x Stangsgt., lengde 135 m, Stangsgt. - Norderhovsgt., lengde 72 m og Stangsgt. x Kongensgt., lengde 151 m, i alt 358 Hordaland 5.1 Fylkesveg 281 Løvstakktunnelen - kryss Sælenvegen (Hj. Brantingsveg) i Bergen .... 5.2 Løvstakktunnelen med tilstø- Meter tende veger i Bergen 2 200 Møre og Romsdal 6.1 Fylkesveg og kommunal veg mellom Hopsvarden og Veidholmen 3 900 Nord-Trøndelag 7.1 Fylkesveg ferjeleiet ved Myrvika med tilstø tende veg 260 Nordland 8.1 Fylkesveg Sigerfjord - Kaldjord 36 041 8.2 Fylkesveg Låvong - Leirvik med ferjesambandet Leirvik - Hemnesberget 23 020 Troms 9.1 Fylkesveg Årstein - Myrlandshaugen 21 060 Finnmark 10.1 Kommunal veg til ny rutekai påVadsøy 1290 10.2 Kommunal veg Solheimsvegen - Storgata til Dampskipskaia i Kirkenes 1 025 3. Nedenfor nevnte veganlegg utenfor opp tatte riksveger blir opptatt som riksveganlegg, jfr. veglovens paragraf 6: Buskerud 1.1 Omlegging/nybygging av EV 68 på strekningen Skaret - Sundvollen samt ved Vik i Hole kommune. Telemark 2.1 EV 18, parsell Kokkersvold - Skjelsvik Rogaland 3.1 Ny EV 13 gjennom Stavanger sentrum. Hordaland 4.1 Kryss Sælenvegen - Kryss nr. 557 (Sandeidvegen). Sør-Trøndelag 5.1 Ny EV 6, parsell Rotvoll - Ranheim - Storsand 5.2 Omlegging av EV 6 forbi Støren Nord-Trøndelag 6.1 Myrvika - Ølhammaren, arm av rv. 4. Nedenfor nevnte riks veger blir nedlagt eller omgjort til fylkes veger eller kommunale veger med virkning fra det tidspunkt Vegdirektoratet i henhold til fullmakt fra Samferdselsdepartementet bestemmer, jfr. veglovens paragraf 7, første ledd: Meter Akershus 1.1 EV 6 syd for Kjenn i Vestby .... 430 1.2 EV 6 forbi Jessheim 4 800 1.3 EV 6 Mogreina - Stein med arm til Vestby svingen 5750 1.4 EV 68 Birkheim - Franzefoss og Brenna - Bråtan i Bærum 2 230 1.5 Rv 4 Skøyen - Sagstua i Nittedal 150 1.6 Rv 22 Hovinhøgda - Fetsund iFet 1400 1.7 Rv 120 Mosesvingen i Lillestrøm 110 1.8 Rv 165 i Asker 215 Hedmark 2.1 Rv 2 Sjøenden - Malmenbekken i Kongsvinger 720 2.2 Rv 2 Sjøenden - MalmenbekkeniEidskog 3 080 2.3 E 6 Pellervika - Hersoug 9 700 2.4 Rv 212 Stavsjø - Mengshoel ... 7 200 2.5 Rv 214 Jølstad-Taskerud 4 600 2.6 Rv 222 Tommelstad - Pellervika 14 000 Buskerud 3.1 Rv 7 Torpo tettsted - Kløvberget - Torpomoen 5 468 3.2 Rv 35 Omlagte strekninger i Hønefoss 525 Oppland 4.1 EV 6 Tallerås nord - Toftemo i Dovre 4 910 4.2 Rv 35 Hov Kirke - Moe i Søndre Land 805 4.3 Rv 35 Kronborg bru - Odnes skole i Søndre Land 2 880 4.4 Rv 212 Gjøvik ferjekai med tilstøtende veg 250 Telemark 5.1 EV 76 gjennom Brunkeberg ... 1100 5.2 EV 76 gjennom Åmot sentrum i Vinje 450 5.3 Rv 36 Hegna - Kåbru i Skien 370 5.4 Rv 356 Rognsbru - KongstvedtiSkien 1 180 5.5 Rv 316 Sem bru - Åmot i Skien 550 5.6 Rv 356 kryss Lilleelvgata/Løvenskioldsgt. Vest-Agder Meter 6.1 Rv 9 gjennom Åpta sentrum 881 Rogaland 7.1 Rv 9 Vest-Agder grense - Gystøl i Eigersund 580 7.2 Rv 14 Sandhåland - Hemnes i Karmøy 980 7.3 Rv 44 Skåra bru - Hoverage i Eigersund 900 7.4 Rv 45 Rage bru - Røyrdalen i Gjesdal 1 285 7.5 Rv 503 ved Indre Vinjarvatnet 200 7.6 Rv 504 Mellomstrand - Moi i Time og Bjerkreim 2 750 Hordaland 8.1 R v 13 mellom Skiftesvik og kryss fv. 42 på Utåker i Kvinnherad 1500 8.2 Rv 13 mellom Utåker og ferjekaiene i Kvinnherad 600 8.3 R v 13 mellom kryss til ny ferjekai på Sunde og fv. 44 i Kvinnherad 1 455 8.4 Rv 13 fra Skolen, gjennom Eikelandsosen sentrum til kryss med ny rv. 13 i Fusa 1 168 8.5 Rv 13 over g.nr. 22, b.nr. 1 i Fusa 62 8.6 Rv 46 Horda - Nesflaten 160 8.7 Rv 57 fra kryss med ny rv. til sjøen på Isdalstø i Lindås 100 8.8 Rv 552 i Fusa 552 Møre og Romsdal 9.1 Rv 652 Stigen - Ulvestad bru i Volda 1310 9.2 Rv 669 Hellesfjord - Leirvika i Smøla 2 340 Sør-Trøndelag 10.1 Rv 714 Sandstad ferjekai - vegstasjonen i Hitra 2 240 10.2 Rv 721 Mebostad - Val i Bjugn 300 Nord-Trøndelag 11.1 EV 6 Branes - Mule i Levanger 3 750 11.2 Rv 769 Kjerstivika ferjeleie med tilstøtende veg 342 Nordland 12.1 EV 6 Dalselv S - Dalselv N 1 380 12.2 EV 6 rundt Leirfjorden i Sørfold 19 035 12.3 Rv 73 og rv 804 i Hattfjelldal sentrum 4 560 12. 12.5 Rv 806 Bleikvassli - Røsvass- Meter bukt 14 700 12.6 Rv 807 Osen - Elsfjord 7 500 12.7 Rv 811 i Brønnøysund i Brønnøy 240 12.8 Rv 814 Boghøgda - Korsnes 4 435 12.9 Rv 822 Bjørnskinn - Vågraet 5 679 Troms 13.1 EV 6/EV 78 i Nordkjosbotn i Balsfjord 1900 13.2 EV 6 mellom Andslimoen og Killsvingen i Målselv 1480 13.3 R v 83 Blomjoten - Kilahamn iHarstad 6 055 13.4 Rv 848 Tennevoll x rv. 84 - Myrlandshaugen 25 797 Finnmark 14.1 EV 6 Pasvikvegen - Hans Kierkegaardsgate - Dampskipskaia i Kirkenes 1385 14.2 RV 98 i Vadsø (del av Tollbugt. -Strandgt.) 300 5. Akershus fylkeskommune og Ås kommune forskutterer deler av utgiftene henholdsvis 10,0 og 3,0 mill. kroner til omlegging av Rv. 152 i Ås sentrum mot refusjon - uten renter - i perioden 1990-93. 6. Overskuddet fra bompengeinnkrevingen for Vrengen bru blir brukt til forlengelse av gang- og sykkelveg og regulering av enkelte avkjørsler fram til kryss med fylkesveg 390. 7. Vinje kommune, Telemark fylke, gis tillatelse til å forskuttere deler av utgiftene, 3,0 mill. kroner, til EV 76 parsell omkjøringsveg utenom Åmot sentrum, mot refusjon - uten renter - i 1986. 8. Hå kommune, Rogaland fylke, gis tillatelse til å forskuttere utgiftene, 0,42 mill. kroner, til Rv. 505 parsell gang- og sykkelveg langs Edlandsfeltet nær Nærbø sentrum, mot refusjon - uten renter - av senere bevilgninger på statsbudsjettet. 9. Sola kommune, Rogaland fylke, gis tillatelse til å forskuttere utgiftene til Rv. 509 og Rv. 510 med henholdsvis 6,725 og 5,700 mill. kroner til bygging av seks trafikksikringsanlegg, mot refusjon - uten renter - av senere bevilgninger på statsbudsjettet. 10. utgiftene, 1,75 mill. kroner, til grunnerverv på Rv. 511, psi. Stangeland - Steinvollsj orden - Eide i Kopervik, mot refusjon - uten renter - innen 1988. 11. Stavanger kommune gis tillatelse til å forskuttere utgiftene til Ny E 18 gjennom Stavanger sentrum anslått til 92 mill. kroner (1984-priser) mot refusjon av 83 mill. kroner (1984-priser) - uten renter - i årene 1990-97. 12. Stord Verft A/S sine utgifter, 3,2 mill. kroner, til bygging av den del av vegen fra Rv. 545 ved Meatjønn til Digernessundet som inngår i nåværende Rv. 14 til Skjersholmane ferjekai, godkjennes som forskudd. Beløpet refunderes - uten renter - i 1986. 13. Sogn og Fjordane fylkeskommune v/Sogn og Fjordane Energiverk forskutterer deler av utgiftene, 6,3 mill. 1983-kroner, til parsellen Eikenes - Holme av Rv. 615 Kleppenes - Hestnesøyra. Beløpet refunderes - uten renter - over statsvegbudsjettet i løpet av vegplanperioden 1990-93. 14. Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylke, gis tillatelse til å forskuttere deler av utgiftene, 20,0 mill. kroner, til ny EV 6, parsell Rotvoll - Ranheim - Storsand, mot refusjon - uten renter - av senere bevilgninger på statsbudsjettet. 15. Bodø kommune, Nordland fylke, forskutterer 17,7 mill. kroner (1983-kroner) til Rv. 80 Fauske - Bodø, parsellen Hunstadmoen - Bodø flyplass, mot refusjon - uten renter - i 1990. 16. Fauske kommune, Nordland fylke, forskutterer 2,5 mill. kroner til EV 6, parsellen Saltdalselv bru - Finneidstraumen, mot refusjon - uten renter - over statsbudsjettet i løpet av vegplanperioden 1990-93. V. Stortinget samtykker i at: 1. Statsbanene bemyndiges med Samferdselsdepartementets samtykke til å regulere de fra 1. januar 1986 gjeldende gods- og persontakstregulativer opp eller ned med inntil 15 pst. når forretningsmessige hensyn tilsier det. 2. Statsbanene kan anvende bevilgningene under kap. 31-48 under en annen av disse poster når det er avgj ørende grunner for det. 3. Statsbanene i tiden inntil 31. desember 1986 kan foreta forskuddsvise bestillinger av materiell begrenset til 579,0 mill. kroner ut over gitte bevilgninger, herav ikke mer enn 399,0 mill. kroner for betaling i en enkelt budsjett-termin. 4. Statsbanene i tiden inntil 31. desember 1986 kan foreta forskuddsvise bestillinger av lagervarer begrenset til 185,0 mill. kroner ut over gitte bevilgninger i 1986. 5. Statsbanene gHs adgang til å overtrekke materialfondet i budsjett-terminen 1986 med i gjennomsnitt inntil 230,0 mill. kroner. 6. Statsbanene gis fullmakt til å inngå avtaler om leie av containere innenfor et årlig beløp på 4,0 mill. kroner, dog slik at samlet forpliktelse ikke overstiger 20,0 mill. kroner. 7. Norges Statsbaner får fullmakt til å nytte inntil 10 mill. kroner ut over bevilget beløp under kap. 2451, post 31-48 mot inntektsføring av tilsvarende beløp under kap. 5451, post 31 Eiendommer overtatt av Statsbanene. 8. De omtalte planer og kostnadsoverslag for Oslo S - Inngangstorg (byggetrinn 2c) godkjennes. VI. Stortinget samtykker i at: 1. Postverket blir gitt fullmakt til i 1986 å slutte kontrakt om leie av kontorlokaler og herunder forplikte seg til å betale obligasjonsinnskudd i 1987 og senere terminer på til sammen inntil 11 mill. kroner. 2. Rammen for utlån av Postverkets midler til kjøp av bil til bruk i tjenesten for--'tjenestemenn i landposttjenesten og lokalomdelingstjenesten økes til 70 mjll. kroner. VII. Stortinget samtykker i at: 1. Televerket i budsjetterminen 1986 kan føre übrukt investeringsbevilgning over fra en post under kap. 2453. Televerket til en annen post under samme kapittel. 2. Det inntil 1. januar 1987 kan foretas bestillinger av materiell til Televerket for inntil 1 700 mill. kroner, herav gjelder 800 mill. kroner Televerkets forpliktelse til å bestille digitalt sentralutstyr. 3. Grensen for Televerkets lagerhold ut over lagerfondet i budsjett-terminen 1986 settes til 1 000 mill. kroner. Oslo, i samferdselskomiteen, den 21. november 1985. Ingeborg Botnen, ordf. for kap. 2453 og 5453. Johan Nyland, ordf. for kap. 2451 og 5451. Gunnar Vada, ordf. for kap. 1300 (unntatt post 72), 1301, 1302 og 4300. Ingunn Rongved, ordf. for kap. 2452 og 5452. Stortinget mottok under komiteens behandling av budsjettet følgende brev fra Samferdselsdepartementet. Brevet er oversendt samferdselskomiteen i henhold til Stortingets forretningsorden §29 tredje ledd. «St.prp. nr. lfor 1985-86 - Opptak/omklassifisering av riksveger Vi viser til St.prp. nr. 1 for 1985-86, side 66, hvor det er redgjort for saker vedrørende opptak eller nedklassifisering av riksveger, hvor det er uenighet mellom lokale instanser og Samferdselsdepartementet. Som det går fram av redegjørelsen har vi varslet å komme tilbake til et samlet opplegg for klassifisering av hovedvegnettet i Ringsaker og Vang bl.a. i forbindelse med at Mjøsbrua åpnes for trafikk. I tillegg har vi etter anmodning fra departementet fått tilleggsopplysninger fra Vegdirektoratet vedrørende opptak/omklassifisering av enkelte vegstrekninger i Nordland fylke. Klassifisering av fremtidige hovedvegnett i Ringsaker og deler av Vang kommuner i forbindelse med åpning av Mjøsbrua I forbindelse med at Mjøsbrua er åpnet for trafikk er det nødvendig å oppta som riksveger og omklassifisere til fylkesveger en del vegstrekninger. Vegkontoret i Hedmark har i den forbindelse utarbeidet en rapport om «Klassifisering av fremtidig hovedvegnett i Ringsaker og deler av Vang» som følger som utrykt vedlegg. Rapporten er behandlet av Ringsaker kommune, samferdselsstyret, fylkesutvalget og fylkestinget. Vang kommune har også fått oversendt utredningen, men har ikke avgitt uttalelse. I rapporten føreligger to alternativ (7 og II) hvorav vegsjefen med tilslutning fra kommune og fylke går innfor alternativ I. Alternativene skiller seg i hovedsak fra hverandre ved at følgende riksvegstrekninger i alternativ I, er klassifisert som fylkesveger i alternativ II: - Riksveg 222 fra Tommelstad (ved Hamar) til Pellervika (parallelt med E 6). - Sentrumstilknytningen til Brumunddal (fra E 6). Fylkeskommunen begrunner sitt standpunkt for alternativ I blant annet således: «Alternativ I gir et mere oversiktlig riksvegnett enn alternativ II ettersom rv. 222 blir sammenhengende gjennom planområdet. Rv. 222 blir en relativt viktig veg som også går gjennom tettstedene Stavsjø og Jølstad som i henhold til kommuneplanen skal ekspandere vjdere. Sentrumstilknytningen til Brumunddal bør være riksveg ettersom den vil føre stor trafikk (Ådt 1984 5 800 kjt./døgn), og ha funksjon som hovedinnfartsveg til kommunesenteret. Sentrumstilknytningen bør også være riksveg fordi den gir tilknytning mellom E 6 og jernbaneterminal. Eksisterende E 6 mellom Hamar og Brumunddal vil for trafikk fra de sørlige deler av Brumunddal til Hamer fungere som en viktig kommunikasjons åre mellom disse kommunesentra. Vegen vil i tillegg medføre en avlastning av ny E 6 som kan bli betydningsfull i framtiden. Alternativ II vil føre til en sterk overføring av veger til en vegholder (fylket) mens staten som er en mere ressurssterk vegholder får sitt vegnett beskåret. Dette er også et moment som taler for alt. I framfor alt. 11. Staten har et spesielt ansvar med hensyn til avvikling av kollektivtrafikken. Eksisterende E 6 mellom Hamar og Brumunddal er en sterk belastet kollektivare. Det vil være urimelig om staten fritas for ansvar i forbindelse med avvikling av kollketivtrafikk på denne strekningen.»» I Ot.prp. nr. 53 (161-62) Om ny veglov, uttales det i kommentaren til § 2: «Inndelingen i riksveger, fylkesveger og kommunale veger har for øye at riksveger først og fremst omfatter de store hovedtrafikkårer og viktige veger ellers som setter større områder i vegsamband med hverandre, i første rekke de som tjener fjern trafikken men også viktige veger av mer landsdels- og regional karakter.» Det har i noen tilfelle vært opprettholdt som riksveg veger som gikk parallelt med ny riksveg. Dette er likevel bare der hvor den nye riksvegrute har et behov for avlastning. Opprettholdelse av slike parallelle veger er derfor begrenset til sterkt trafikkerte områder, vesentlig i tettbygde strøk. Fylkeskommunenes begrunnelse for alt. I tilfredsstiller ikke gjeldende regler for klassifisering av veg som riksveg, bortsett fra for sentrumstilknytningen fra E 6 til Brumunddal, som det er naturlig å ta opp som riksveg. Opptak/omklassifisering av enkelte vegstrekninger i Nordland fylke Samferdselsstyret i Nordland fattet 28. januar 1985 vedtak om regulering av riks- og fylkesvegnettet i Nordland som lyder slik i utdrag: «1. Samferdselsstyret foreslår at følgende fylkesvegstrekninger med tilhørende ferjesamband opptas som riks veger etter veglovens § 3: Låvong - Leirvik, 23,020 km, med ferjesambandet Leirvik - Hemnesberget. Sigerfjord X rv. 19 - Kaldfjord, 36,041 km. I alt 59,061 km. 2. For at den samlede riksveglengde i Nordland ikke skal øke vesentlig, foreslår samferdselsstyret at følgende riksvegstrekninger omgjøres til fylkesveger etter veglovens § 7: Omklassifiseringen av ovenstående riksvegstrekninger i pkt. 2 i samferdselsstyrets vedtak inngår i utkast til vedtak i budsjettproposisjonen for 1986, side 225. Når det gjelder fylkesvegen Låvong - Leirvik med ferjeleie i Leirvik har departementet tidligere gått mot at denne gis riksvegstatus, jfr. St.meld. nr. 80 for 1980-81 Om Norsk Vegplan 1982-85, side 183. Befolkningsmengden som direkte er tilknyttet vegen er bare på ca. 300 personer. På lengre sikt - med kystriksvegen ferdig utbygd - blir rv. 805 den viktigste hovedvegrute i området sammen med E 6. Fylkesvegen faller mellom disse to og Samferdselsdepartementet mener derfor fortsatt at vegen ikke oppfyller kriteriene for å kunne gis riksvegstatus. Som det går fram av samferdselsstyrets vedtak, pkt. følge av forslaget under punkt 1. Vedtaket må forstås dithen at forslagene til opptak som riksveg og omklassifisering til fylkesveg er sett i sammenheng. På bakgrunn av departementets standpunkt om ikke å støtte forslaget om å oppta fylkesvegen Låvong - Leirvik med ferjeleie i Leirvik som riksveg, har vegsjefen i Nordland derfor, med bakgrunn i samferdselsstyrets vedtak, i brev til Vegdirektoratet av 25. oktober 1985 foreslått at rv. 804 Ivarrud - Kroken beholder sin riksvegstatus. Omklassifiseringsforslaget gjelder riksvegstrekninger som alle har et trafikkgrunnlag på mellom 100 og 200 personer og ingen spesielt trafikkskapende næringsvirksomhet. Riksvegstrekningene 804, 806 og 814 er for øvrig rent lokale veger uten noen sambindingsfunksjon. Det er ikke noe mål i seg seiv at opptak og nedklassifisering av riksvegstrekninger i et fylke ikke skal endre den samlede riksveglengde i fylket. Samferdselsdepartementet må på denne bakgrunn opprettholde forslaget om omklassifisering av rv. 804 Ivarrud - Kroken. Samferdselsdepartementet slutter seg for øvrig til forslaget om at fylkesvegen Sigerfjord - Kaldfjord opptas som riksveg.» Dersom komiteen på dette grunnlag finner å ville innarbeide de omtalte omklassifiseringer av riksveger i sitt vedtak, vil Samferdselsdepartementet ikke ha innvendinger til at følgende endringer under 1V.2 finner sted: Hedmark Nytt pkt. 3.1 fv. Tommelstad - Vien 1 100 Nytt pkt. 3.2 fv. Stavsjø - Jølstad 5 600 Nytt pkt. 3.2 sentrumstilknytning Brumunddal 800 Nordland Nytt pkt. 8.1 fv. Sigerfjord - Kaldjord 36 041 Pkt. 3.1, 4.1, 4.2, 5.1, 6.1, 7.1, 8.1 og 8.2 endres til pkt. 4.1, 5.1, 5.2, 6.1, 7.1, 9.1, 10.1 og 10.2. Videre følgende endringer under 1V.4: Nytt pkt. 2.3 E 6 Pellervika - Hersoug 9 700 Nytt pkt. 2.4 rv. 212 Stavsjø - Mengshoel 7 200 Nytt pkt. 2.5 rv. 214 Jølstad - Taskerud 4 600 Nytt pkt. 2.6 rv. Budsjett-innst. S. nr. 15. (1985—86) Innstilling fra utenriks- og konstitusjonskomiteen om Svalbardbudsjettet 1986. (St.prp. nr. 1.) Til Stortinget. Av proposisjonen fremgår at ifølge artikkel 8 i Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 kan skatter og avgifter på Svalbard bare oppkreves til dekning av den norske stats ugifter bla. til administrasjon av øygruppen. For 1986 er administrasjonsutgiftene ført opp med kr. 73 831 000. Inntektene for 1986 er anslått til kr. 32 303 000. Underskuddet kr. 41 528 000 foreslås dekket ved tilsvarende statstilskudd over kap. 480. Svalbardbudsjettet i St. prp. nr. 1 for 1985-86 over Justisdepartementets budsjett. Følgende oppstilling viser regnskapet for 1984, bevilgningen for 1985 og budsjettforslaget for 1986: I tillegg til den norske stats utgifter til administrasjon av øygruppen, har Staten hvert år betydelige utgifter i forbindelse med bl.a. næringsdrift og forskning på Svalbard, samt nasjonale tiltak som skole og sykehus i Longyearbyen. Slike utgifter belastes det ordinære statsbudsjett under de enkelte fagdepartementet kapitler. Ifølge vedlegg til proposisjonen er det for 1986 foreslått slike direkte bevilgninger i Svalbard-området på i alt kr. 185 936 000. Det fremgår av proposisjonen at forslaget til Svalbard-budsjett for 1986 tar sikte på å videreføre eksisterende virksomhet i den offentlige administrasjon, og at budsjettet i det vesentlige er et driftsbudsjett. Det vises til en markert økning i interessen for Svalbard i oljesammenheng ved opptrapping av letevirksomhet og geofysisk og geologisk forskning. Dette har ifølge proposisjonen gitt seg utslag i en sterk økning i antall saker i tilknytning til forskrifter om vern av naturmiljø ved sysselmannsbestillingen, og for å sikre fortsatt kontroll med aktiviteten på øygruppen foreslås det derfor opprettet en ny stilling som naturvernkonsulent hos Sysselmannen. Det fremgår videre av proposisjonen at den største posten på investeringssektoren utgjøres av ekstraordinært vedlikeholdsarbeid på Svalbard lufthavn. Vanskelige klimatiske forhold har ført til sprekkdannelser på rullebanen, og i 1986 foreslås det bevilgninger til asfaltering og utbedring av rullebane og veier. Arbeidet med utvidelse av sambandskapasiteten mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund vil fortsette i 1986. Det foreslås ikke endringer i gjeldende skatte- og avgiftsbestemmelser for 1986. Komiteen vil understreke at Svalbardbudsjettet bare utgjør en del av bevilgningene til Svalbard. Svalbardbudsjettets utgiftsside er kr. 73 831 000 og av dette dekkes kr. 41 528 000 av direkte tilskudd over statsbudsjettet for 1986. I tillegg er det foreslått bevilget direkte over ulike fagdepartementet budsjetter kr. 185 936 000. Den største enkeltpost er tilskudd til kulldriften på Svalbard som drives av Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S. Komiteen har merket seg at inntektene under Svalbardbudsjettet fra 1985 til 1986 stiger forholdsvis mer enn ugiftene. Dette innebærer at statstilskuddets andel av totalbudsjettet blir redusert fra 58,9 pst. i 1985 til 56,2 pst. i 1986. Ko mi teen har videre merket seg at forslaget til budsjett for 1986 tar sikte på å videreføre eksisterende virksomhet i den offentlige administrasjon og at det i det vesentlige er et driftsbudsjett. Etter komiteens syn vil det være uheldig om Svalbardbudsjettet blir et rent driftsbudsjett. Komiteen vil peke på at det er gjennomført flere store investeringsprosjekter i de senere år, men at meget fremdeles er ugjort. I lys av den viktige rolle som Svalbard vil spille i årene som kommer, vil komiteen understreke behovet for at norske aktiviteter på øygruppen holdes på et tilstrekkelig høyt nivå. Dette gjelder både næringsvirksomheten og ulike forskningsoppgaver. I tillegg vil komiteen peke på at omfanget av den statlige forvaltningsvirksomhet må ha en klar sammenheng med de nye utfordringer og arbeidsoppgåver som reises av den økte lete virksomhet etter olje og gass og av økt turisme. Etter komiteens syn vil opprettholdelse av norsk bosetting på Svalbard i avgjørende grad være knyttet til omfanget av virksomheten i Store Norske. Komiteen er på denne bakgrunn tilfreds med at spørsmålet om helårlig kullgruvedrift i Svea fikk sin avklaring i juni d.å. under behandlingen av Innst. S. nr. 240 for 1984-85. Komiteen vil peke på at utbyggingen av Svea og driften i Longyearbyen vil være avhengig av at det også i tiden fremover avsettes nødvendige midler til investering og infrastruktur. En effektiv og pålitelig forbindelse mellom Svea og Longyearbyen vil være av stor betydning. Komiteen vil vise til den sentrale rolle aktiv norsk forskningsinnsats har for utøvelse av suverenitetsansvar, forvaltning og ivaretakelse av norske interesser knyttet til Svalbardområdet. Disse spørsmål ble inngående behandlet i Innst. S. nr. 146 for 1984-1985 og komiteen viser til de enstemmige anbefalinger som der er kommet til uttrykk. Komiteen vil særlig vise til den betydelige opptrapping som ble foreslått for Norsk Polarinstitutts aktivitet. Også behovet for økte ressurser til Fridtjof Nansen Stiftelsens forskning på det polarpolitiske område ble understreket i den nevnte innstilling. Komiteen vil understreke nødvendigheten av at Sysselmannen til enhver tid disponerer tilfredsstillende transportmuligheter for å kunne komme rundt på øygruppen og for å kunne utføre en effektiv inspeksjon og oppsynsvirksomhet. Komiteen går ut fra at dette spørsmål vurderes løpende av departementet og at nye behov for leie/kjøp av fartøy og helikoptre forelegges Stortinget. Komiteen er kjent med at det nå er etablert en fast, regelmessig helikopterforbindelse året rundt mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund med et av Sysselmannens to-motors helikoptre. Komiteen vil understreke den betydning en slik regelmessig forbindelse har for en videre utbygging av Ny-Ålesunds stilling som et senter for forskning på Svalbard. Komiteen går ut fra at den etablerte transportforbindelse mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund i Sysselmannens regi, vil kunne utbygges i takt med et eventuelt økende behov. Komiteen har merket seg at det på 1986-budsjettet ikke er avsatt midler til statlig boligbygging i Longyearbyen. Etter komiteens syn skaper dette forhold en vanskelig situasjon. Komiteen har i flere tidligere budsjettinnstillinger understreket at Staten har påtatt seg en klar forpliktelse til å skaffe boliger for de ansatte ved sykehuset i Longyearbyen i forbindelse med Statens overtakelse av sykehuset fra 1. januar 1981. For 1985 ble det over Sosialdepartementets budsjett bevilget 2,5 mill. kroner til boliger for de ansatte ved sykehuset. Komiteen vil understreke at denne bevilgning må følges opp med nye bevilgninger slik at samtlige ansatte ved sykehuset kan få tilfredsstillende boforhold. Komiteen vil videre vise til de forpliktelser Staten har til å tilby boliger for andre statsansatte på Svalbard. En oppfølgelse av disse forpliktelser forutsetter at bygging av nye boligenheter gis nødvendig prioritet, eventuelt gjennom tilleggsbevilgninger. Komiteen viser til den varslede Svalbardmelding som ventes fremlagt om kort tid og vil i forbindelse med behandling av denne komme tilbake til de ulike sider av vår Svalbard-politikk i en bredere ramme. Komiteen har ingen bemerkninger til de budsjettkapitler og poster som ikke omtales nedenfor. Kap. 2 Tilskudd til lærerlønn, kulturelle formål m.m. Til velferdsarbeidet på Svalbard er det ført opp et tilskudd på kr. 657 000 mot kr. 625 000 for inneværende år. Det opplyses at beløpet i samsvar med vanlig praksis vil bli fordelt mellom de norske og de sovjetiske bosettinger etter den skatt m.v. som blir innbetalt. Det foreslås et totalbeløp til Svalbardrådet på ca. kr. 800 000 i 1986 mot ca. kr. 735 000 i 1985. Av dette er kr. Rådet måtte ønske å støtte og som kan komme befolkningen i hele området til gode. Komiteen vil vise til den betydning Svalbardrådets ulike aktiviteter har for befolkningen på Svalbard. Tilstrekkelige midler til bl.a. Svalbardposten, kulturelle aktiviteter og utbygging/drift av Svalbard Museum, vil etter komiteens syn være avgjørende for at også befolkningen på Svalbard kan tilbys ulike velferdstilbud. Komiteen går ut fra at de beløp som stilles til rådighet for Svalbardrådet, vurderes i lys av de spesielle forhold som gjør seg gjeldende for Svalbard-samfunnet. Kap. 5 Sysselmannen Det foreslås bevilget kr. 6 312 000 mot kr. 5 442 000 for inneværende år. Sysselmannsbestillingen har i dag følgende faste bemanning: Sysselmann, sysselmannsfullmektig, viltog naturvernkonsulent, konsulent (tolk), førstebetjent, tre betjenter, administrasjonssekretær og kontorfullmektig. Ordningen med utvidet bemanning om sommeren og diverse ekstrahjelp foreslås opprettholdt. Det opplyses at det bl.a. har vært engasjert fire ekstrabetjenter om sommeren. Som en følge av den store økningen i arbeidsmengden ved sysselmannskontoret, spesielt i tilknytning til letingen etter olje og mineraler og økningen i turisttrafikken, foreslås det opprettet en saksbehandlerstilling for Sysselmannens naturvernsaker på konsulentnivå. Komiteen slutter seg til forslaget om å opprette en ny stilling som naturvernkonsulent. Komiteen viser for øvrig til sine generelle merknader foran i denne innstilling vedrørende nødvendigheten av å vurdere omfanget av Sysselmannens aktivitet i lys av de utvidede oppgåver som forventes i tiden fremover. Kap. 6 Sysselmannens transportteneste Under dette kapittel faller Sysselmannens leie av fartøy og helikoptre. Tilsammen foreslås bevilget 22 mill. kroner mot 21 mill. kroner for 1985. Av proposisjonen fremgår av avtalen om leie av M/S «Polarstar» som tjenestefartøy for Sysselmannen foreslås forlenget så fremt tilfredsstillende vilkår oppnås. Det opplyses at Justisdepartementet i 1978 inngikk kontrakt med A/S Lufttransport om leie av helikoptre. proposisjonen er nytt anbud på denne tjeneste nå under utarbeidelse. Komiteen vil understreke nødvendigheten av at Sysselmannen til enhver tid disponerer tilfredsstillende muligheter for å komme rundt på øygruppen, bl.a. for å kunne gjennomføre inspeksjon og oppsynsvirksomhet. Gode transportressurser i form av egnet tjenestefartøy og helikoptre som er velegnede for bruk på Svalbard, er i denne forbindelse av avgj ørende betydning. Komiteen viser for øvrig til sine innledende kommentarer i denne innstilling. Kap. 7 Tilfeldige utgifter Under dette kapittel foreslås en bevilgning på kr. 1 411 000 mot kr. 1 290 000 i 1985. Til kulturminnetiltak foreslås en bevilgning på kr. 1 236 000. Bevilgningen skal bl.a. dekke registrering m.m. av kulturminner på Svalbard, dekke konservering og preparering av løse kulturminner, samt restaurering av verneverdige bygninger og tekniske kulturminner. Ifølge proposisjonen er det ikke behov for spesielle bevilgninger til opprydding på Svalbard i 1986. Komiteen finner det naturlig at omfanget av det arbeid som gjøres fr a norsk side for å kartlegge Svalbards historie og tidligere aktivitet på øygruppen, vurderes på nytt på bakgrunn av det omfattende arbeid som utenlandske arkeologer har utført på Svalbard i de senere år. Etter komiteens syn er det ønskelig at kulturminner og arkeologiske funn i størst mulig grad blir beholdt på Svalbard som en del av øygruppens kulturarv. Kap. 11 Bergmesteren Under dette kapittel foreslås bevilget kr. 1 056 000 mot kr. 793 000 for inneværende år. Virksomheten på Svalbard tilsier at også bergmesteren øker sin inspeksjons virksomhet, og det opplyses i proposisjonen at budsjettforslaget for 1986 vil dekke utgifter til økt bruk av bl.a. helikopter. Komiteen vil peke på de økte arbeidsoppgåver som bergmesteren står overfor og slutter seg til det foreslåtte budsjettforslag. Kap. 15 Svalbard lufthavn, Longyear Under dette kapittel foreslås bevilget kr. 16 368 000 mot kr. 12 396 000 for 1985. På budsjettforslaget er det avsatt ca. 2,5 mill. kr. rullebanene og veier. Det opplyses at dette arbeidet av sikkerhetsmessige grunner bør starte i 1986. De eldste deler av flyplassen vil i 1986 være 12 år gamle, og de spesielle temperaturforhold på Svalbard har ført til mange sprekkdannelser. Komiteen har merket seg behovet for ekstraordinært vedlikeholdsarbeid på Svalbard lufthavn, og at dette arbeid av sikkerhetsmessige grunner bør starte i 1986. Komiteen går ut fra at arbeidet med å holde lufthavnen og rullebanene i tilfredsstillende stand, vil bli fulgt opp også i årene fremover. Kap. 20 Statens bygninger i Longyearbyen Under dette kapittel foreslås bevilget kr. 7 429 000 mot kr. 9 113 000 for inneværende år. Det fremgår at planleggingen av en eventuell utvidelse av kontorlokalene for sysselmannsbestillingen vil fortsette i 1986. Det er ikke avsatt midler til bygging av nye boliger i 1986. Komiteen har merket seg at det ikke er avsatt midler til statlig boligbygging i 1986, heller ikke over fagdepartementenes budsjetter. Komiteen understreker i denne forbindelse de klare forpliktelser staten har til å skaffe boliger for de ulike grupper av statsansatte på Svalbard. Komiteen viser i denne sammenheng til sine generelle merknader foran i denne innstilling vedrørende boligsituasjonen for sykehuspersonalet, lærerne og andre som er avhengige av boligtilbud fra det offentlige. Kap. 3030 Skatter og avgifter Under dette kapittel er det anslått en inntekt gjennom skatter og avgifter på kr. 12 500 000 mot kr. 10 100 000 for 1985. I omtalen av utmålsgebyrene fremholdes at inntektsanslaget er noe usikkert, i det man ikke på forhand har oversikt over hvor mange utmålsbegjæringer som vil bli tatt til følge. Antall utmål pr. 1. januar 1985 var 965. Det fremgår at utmålsavgiften, som sist ble justert i 1972, er på kr. 1 500. Komiteen vil vise til at den årlige utmålsavgift oppgis å være kr. 1 500 pr. utmål og at avgiften sist ble justert i 1972. Komiteen finner det naturlig at departementet nå gjennomfører en betydelig økning av denne avgiften slik at den kommer mer i samsvar med den situasjon som er aktuell i dag, med bl.a. en sterkt økende interesse for å kartlegge naturressursene på Svalbard. Komiteen har ellers ingen bemerkninger, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å treffe slikt vedtak: I. Bevilgning av inntekter og utgifter for administrasjonen av Svalbard for budsjetterminen 1986. Inntekter: Kap. 3005. Sysselmannen kr. 100 000 » 3006. Sysselmannens transporttjeneste kr. 2 000 000 » 3013. Postverket kr. 1 127 000 » 3014. Televerket kr. 7 200 000 » 3015. Svalbard lufthavn, Longyear kr. 8 500 000 » 3020. Statens bygninger i Longyearbyen kr. 850 000 » 3024. Tilsyn med elektriske anlegg kr. 26 000 » 3030. Skatter og avgifter. 70. Skatterm. m kr. 9 700 000 71. Utførselsavgift kr. 1500 000 72. Utmålsgebyr kr. 1300 000 kr. 12 500 000 » 3035. Tilskudd fra statsbudsjettet kr. 41528 000 kr. Utgifter: Kap. 0001. Svalbard kirke. 01. Lønn og godtgjørelser kr. 526 000 11. Varer og tjenester kr. 280 000 kr. 806 000 » 0002. Tilskudd til lærerlønn, kulturelle formål m. m. 50. Tilskudd til lærerlønnsutgifter m. m kr. 684 000 70. Tilskudd til velferdsarbeid Svalbard kr. 657 000 71. Tilskudd til Svalbardrådet kr. 230 000 kr. 1 571 000 » 0005. Sysselmannen (jfr- kap. 3005). 01. Lønn og godtgjørelser kr. 4 337 000 11. Varer og tjenester kr. 1575 000 45. Store nyanskaffelser, kan overføres kr. 400 000 kr. 6 312 000 » 0006. Sysselmannens transportteneste (jfr. kap. 3006). 11. Varer og tjenester, leie av helikopter/fly kr. 22 000 000 » 0007. Tilfeldige utgifter. 11. Varer og tjenester - til disposisjon for Justisdepartementet kr. 1411000 » 0011. Bergmesteren. 01. Lønn og godtgjørelser kr. 392 000 11. Varer og tjenester kr. 664 000 kr. 1 056 000 » 0013. Postverket (jfr. kap. 3013). 01. Lønn og godtgjørelser kr. 1321000 11. Varer og tjenester kr 1735 000 __ kr. 3 065 000 » 0014. Televerket (jfr. kap. 3014). 01. Lønn og godtgjørelser kr. 5 073 000 11. Varer og tjenester kr. 4 140 000 30. Bygg og anlegg, kan overføres kr. 610 000 45. Store nyanskaffelser, kan overføres kr. 400 000 kr. 10 223 000 » 0015. Svalbard lufthavn, Longyear (jfr- kap. 3015). 01. Lønn og godtgjørelser kr. 4 105 000 11. Varer og tjenester kr. 7 800 000 30. Flyplassanlegg, kan overføres kr. 3 733 000 45. Store nyanskaffelser, kan overføres kr. 730 000 kr. 16 368 000 » 0017. Refusjon til Norsk Polarinstitutt. 50. Refusjon kr. 1850 000 » 0018. Fyr og radiofyr. 01. Lønn og godtgjørelser kr. 123 000 11. Varer og tjenester kr. 1160 000 kr. 1 283 000 » 0020. Statens bygninger i Longyearbyen. 01. Lønn og godtgjørelser kr. 1022 000 11. Varer og tjenester kr. 6 107 000 46. Ombygginger, e.o. vedlikehold, kan overføres kr. 300 000 kr. Kap. 0022. Ligningsrådet for Svalbard. 01. Lønnoggodtgjørelser kr. 300 000 11. Varer og tjenester kr. 140 000 kr. 440 000 0024. Tilsyn med elektriske anlegg (jfr. kap. 3024). 11. Varer og tjenester kr. 26 000 kr. 11. Vedtak om formues- og inntektsskatt til Svalbard for budsjetterminen 1986. § 1. For budsjetterminen 1986 svares skatt til Svalbard etter følgende regler: I. Av personer og selskaper som skal svare skatt til Svalbard etter ligning (lov av 15. juli 1925 om skatt til Svalbard på formue og inntekt, kap. I: a) Formuesskatt med kr. 2- av hvert kr. 1000. b) Inntektsskatt med 10 pst. 11. Av enhver som skal svare skatt til Svalbard med en prosentvis fastsatt del av arbeidsinntekten (lov av 15. juli 1925 om skatt til Svalbard på formue og inntekt, kap. II): Inntektsskatt med 4 pst. av den skattbare del av arbeidsinntekten, jfr. § 5. § 2. Tvist om en skattyter skal svare skatt på fastlandet eller til Svalbard avgjøres av departementet. § 3. Formue på kr. 5 000 er skattefri. Formuen rundes av nedover til det nærmeste tall som kan deles med 1 000. § 4. For skattytere som er nevnt i § 1, avsnitt I, avrundes inntekten nedover til det nærmeste tall som kan deles med 100. Skatt som blir avgjort ved lønnsfradrag, jfr. § 1, avsnitt 11, avrundes nedover til nærmeste hele krone. § 5. Personlige skattepliktige inndeles i 2 klasser under hensyn til forsørgelsesbyrden. 1. klasse omfatter personer som ikke har noen å forsørge. 2. klasse personer som har én eller flere å forsørge. Adgangen til å få skattefritt frådrag beregnet etter 2. klasse er betinget av at vedkommende skattyter legitimerer sin forsørgelsesbyrde. For personer som svarer skatt etter ligning, legges tallet på forsørgede den 1. januar 1986 til grunn for klasseansettelsen. For personer som skattlegges ved lønnsfradrag (vedtakets § 1, II) legges tallet på forsørgede den 1. november 1985 til grunn. Av inntekten er skattefri: 11. klasse kr. 4 000 12. klasse kr. 8 000 For personer som ilegges skatt etter § 1, 11, beregnes det skattefrie beløp i forhold til den tid av året hvori arbeidsforholdet varer. § 6. Skattepliktige som ikke får frådrag etter § 5 skal ved beregning av skatt gis et frådrag i inntekten på kr. 3 000. § 7. For øvrig blir skatten å utligne etter lov av 15. juli 1925. § 8. Bestemmelser i dette vedtak og i lov av 15. juli 1925 om skatt til Svalbard på formue og inntekt kan fravikes ved beslutning av Kongen m. fl. etter de regler og på de vilkår som er fastsatt i lovens § 23. Hvorvidt skattlegging som gjennomføres etter slik beslutning skal være endelig, forelegges Stortinget til avgjørelse. 111. Vedtak ont avgift av kull som utføres fra Svalbard for budsjetterminen 1986. For budsjetterminen 1986 skal svares avgift til statskassen av kull som utføres fra Svalbard, etter en sats av 1 pst. av verdien for de første 100 000 tonn og deretter etter satser fallende med 0,1 pst. av verdien for hvert ytterligere 100 000. Oslo, i utenriks- og konstitusjonskomiteen, den 18. november 1985. Budsjett-innst. S. nr. 16. (1985—86) Innstilling fra finanskomiteen om tollavgifter for 1986. (St.prp. nr. 1) Budsjett-innst. S. nr. 16. (1985-86) Innstilling fra finanskomiteen om tollavgifter for 1986. (St.prp. nr. 1) Til Stortinget. Avtalene mellom Norge og De Europeiske Fellesskap og samarbeidet i Det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA) På grunnlag av avtalene mellom Norge og De Europeiske Fellesskap oppkreves siden 1. januar 1984 ikke lenger toll i handelen EFlandene - Norge for de varer som omfattes av avtalene. Fra 1. januar 1981 ble Hellas medlem av EF. Det ble etablert visse overgangsregler for tollavviklingen mellom Hellas som medlem av EF og Norge. Fra 1. januar 1986 vil import fra Hellas som fra de øvrige EF-land bli tollfrie. På et felles utenriksministermøte mellom EFTA-landene/medlemsstatene i EF, i april 1984, ble spørsmålet om styrking av samarbeidet mellom EFTA-landene og EF drøftet. I en felles erklæring - den såkalte Luxembourgerklæringen - ble det gitt uttrykk for ønske om å skape et dynamisk, europeisk økonomisk rom innenfor de deltakende land. Ønsket om å fortsette anstrengelsene for å bedre handelen av industrivarer mellom landene ble presisert. Det er nedsatt felles ekspertgrupper til å komme med forslag om bl.a. fellestiltak for å forenkle de administrative toll- og handelsformaliteter ved grensene og forslag til forenkling av gjeldende opprinnelsesregler innenfor frihandelsområdet EF/EFTA. En venter at disse drøftinger og forhandlinger mellom EF og EFTA-landene vil kunne føre til vesentlig forenkling av gjeldende regelverk for varers opprinnelse. Ved Spanias og Portugals medlemsskap i EF fra 1. januar 1986, blir det nødvendig med visse tolltilpasninger i 1986. Norges tollsituasjon overfor Spania vil i fremtiden bli regulert gjennom handelsavtalen Norge - EF og i overgangstiden (7 år) med tilleggsprotokoller som det forhandles om mellom Norge og EF. Tilleggsprotokoller vil også bli utarbeidet vedrørende Norges tollsituasjon overfor Portugal ved dette lands medlemsskap i EF fra 1. januar 1986. Men som følge av Portugals medlemsskap i EFTA er det siden 1. januar 1967 allerede etablert tollfrihet ved import av varer fra Portugal. Toll ved eksport av norske varer til Portugal gjenstår. Norges forhandlinger med EF vedrørende forholdet til Spania og Portugal ventes ikke å bli sluttført før 1. januar 1986. Inntil videre må den nå værende tollsituasjonen mellom Norge, Spania og Portugal opprettholdes uendret. Det foreslås at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å innrømme samme tollbehandling som i 1985 for vareimport fra Spania og Portugal fra 1. januar 1986 og inntil videre. Resultatet av forhandlingene mellom Norge og EF om tilleggsprotokoller vedrørende overgangsordningene i forbindelse med Spanias og Portugals inn treden i EF fra 1. januar 1986 vil bli forelagt Stortinget i en egen proposisjon. Det nye harmoniserte system for koding av varer og statistikk Det nye internasjonale harmoniserte tariffsystem foreligger i en konvensjon utarbeidet og vedtatt av Tollsamarbeidsrådet 14. juni 1983. Konvensjonen ble undertegnet av Norge 10. juni 1985 i Brussel. Det har vært forutsetningen at den nye tariffnomenklaturen skulle settes i verk fra 1. januar 1987. Departementet regner med i 1986 å fremme proposisjon om Stortingets godkjennelse av Norges tiltredelse til denne konvensjon. Departementet vil senere fremme forslag om de endringer i tolltariffen som dette medfører. Tollordningen etter Grønlands utmeldelse av EF 1. januar 1985 Grønland har som oversjøisk territorium til Danmark siden 1972 da Danmark gikk inn i EF, ved eksport av varer til Norge, oppnådd tollfrihet under handelsavtalen Norge/EF. I 1979 fikk Grønland egen lov om hjemmestyre. Med hjemmel i denne loven vedtok Grønland etter folkeavstemning i 1984 å gå ut av EF. Utmeldelsen ble gjort gjeldende fra 1. februar 1985. Den 1. mars 1985 vedtok Stortinget en avtale med Danmark hvor Grønland oppnår samme tollstatus ved vareeksport til Norge som tidligere. I tillegg ble vareområdet utvidet til det som gjelder under EFTA-konvensjonen. Finansdepartementet har satt i verk de bestemmelser vedrørende tollbehandling av varer som inneholdes i denne avtale, med virkning fra 1. mai d.å. Tollpreferanseordningen ved import av varer fra Grønland, adskiller seg ikke noe særlig fra den tidligere ordning da Grønland tilhørte EF. Tollvesenets adgang til å utstede forenklet forelegg i mindre tollovertredelsessaker Denne ordning ble innført pr. 15. januar 1984. Hensikten med ordningen med forenklet forelegg, var å rasjonalisere tollvesenets og politiets arbeid ved at mindre tollovertredelser kunne avgjøres på stedet ved bot og inndraging av det gods som var forsøkt smuglet, dersom vedkommende godtok dette. Antall saker som tollvesenet har anmeldt til politiet har økt. Toll- og avgiftsdirektoratet anfører at de fastsatte kvanta for vin, tobakk og brennevin, er for lave som grense for det som kan avgjøres av tollvesenet ved forenklet forelegg. Det samlede bøtebeløp er også satt for lavt. For å konsentrere tolladministrasjonens og politiets ressuser om mer alvorlige saker, er det nødvendig å kunne avgjøre smuglersaker ved forenklet forelegg. Ved kgl. res. 20. september 1985 ble forskriftene på dette området endret. Det maksimale bøtebeløp er nå satt til kr. 3 000. Utover denne grensen kan forenklet forelegg ikke benyttes. Den subsidiære fengselsstraff er satt til maksimum 4 dager. Etter 15. oktober 1985 kan reisende ved innsmugling av inntil 5 liter brennevin, 10 liter vin m.v. får avgjort sin sak ved forenklet forelegg. Men bøtesatsene er hevet betraktelig og er gjort progressive og samlet bøtebeløp kan ikke overskride 3 000 kroner. Tollpreferansesystemet for utviklingsland (GSP) Med virkning fra 15. mars 1985 ble en rekke nye industrivarer og landbruksvarer liberalisert ved import fra utviklingsland. Spørsmål om ytterligere utvidelse av vareområdet under tollpreferansesystemet for utviklingsland og andre lettelser i forbindelse med praktisering av dette systemet er under vurdering. Norge og de andre giverlandene drøfter disse spørsmål på internasjonal basis såvel i EFTA/EF-sammenheng som innen OECD og med utviklingslandene ved møter i UNCTAD. Reisegodstrafikken De nordiske finansministrene besluttet 24. oktober 1984 å utvide det avgiftsfrie salget ved lufthavnene i de nordiske land til også å omfatte sjokolade- og sukkervarer, parfyme, kosmetikk og toalettpreparater. Samtidig ble det avgiftsfrie salget utvidet tilsvarende til passasjerer på de internordiske ferger. I Norge ble denne utvidelse av det avgiftsfrie saig på internordiske ferger iverksatt fra 15. april 1985. Det utvidede avgiftsfrie salget på norske flyplasser vil bli satt iverk i nær framtid. Andre spørsmål Etter anmodning fra Viking-Dekk A'S er Finansdepartementet innstilt på å forlenge avgiftsfritaksordningen for norskproduserte dekk påmontert importerte biler ut over 1. januar 1986. Tariffsaker Proposisjonen behandler i alt 18 søknader om endringer i tolltariffen. Av disse er 14 søknader foreslått imøtekommet. Søknadene om tollettelser gjelder utelukkende innsatsvarer for industriproduksjon i Norge, varer som for det meste vanskelig kan skaffes innenfor det tollfrie EFTA/EF-området. De søknader det gjelder er i de fleste tilfeller midlertidig innrømmet tollfrihet administrativt. Departementet foreslår endring av tolltariffens innledende bestemmelser med sikte på å skape større klarhet og forenkle tollvesenets arbeid. Det foreslås endringer i tolltariffens innledende bestemmelser under §§ 2,11,19, 20, 21, 22, 23, 24 og 25. Tekniske endringer Det foreslås visse redaksjonelle endringer i tariffteksten under enkelte poster, og opphevelse av de alternative vekttollsatser under enkelte posisjoner. Komiteens merknader Komiteen har merket seg at tilpasningsforhandlingene med EF i forbindelse med Spanias og Portugals medlemsskap neppe kan sluttføres slik at de kan godkjennes av Stortinget før 1. januar 1986. Departementet ber derfor om fullmakt til å forlenge gjeldende tollbehandling for vareimport fra Spania og Portugal også etter 1. januar 1986. Komiteen er enig i at slik fullmakt gis. Resultatet av de nevnte forhandlinger med EF vil bli forelagt Stortinget i en egen proposisjon fra Handelsdepartementet. Komiteen regner med at den i samme forbindelse kan behandle de budsjettmessige konsekvenser. Komiteen er på denne bakgrunn og i samråd med departementet kommet fram til at det ikke er behov for en fullmakt til å iverksette overgangsbestemmelsene. Komiteen foreslår derfor at proposisjonens utkast til vedtak pkt. II endres i samsvar med dette. På bakgrunn av avtalen mellom Norge og Danmark av 21. desember 1984 (jf. St.prp. nr. 55 for 1984-85) foreslår departementet at det i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 under pkt. 3 etter niende avsnitt tas inn følgende tekst: «Varer som innføres med opprinnelse i Grønland i henhold til Norges handelsavtale med EF eller EFTA-konvensjonen er tollfrie ifølge inngått avtale av 21. desember 1984 mellom Norge og Danmark om handelen mellom Norge og Grønland (jf- St.prp. nr. 55 for 1984-85).» Komiteen har ingen merknader til en slik tilføy eise til § 2. Komiteen viser til at ordningen med forenklet forelegg i forbindelse med mindre tollovertredelsessaker ikke har bidratt til å redusere at antall saker som tollvesenet har anmeldt til politiet har gått ned. Toll- og avgiftsdirektoratet mener at de fastsatte kvanta for vin, tobakk og brennevin i forskriften er for lave som grenser for det som kan avgjøres av tollvesenet ved forenklet forelegg. Det samlede bøtebeløp synes også satt for lavt. å oppnå de effekter som var tilsiktet da ordningen ble gjennomført, foreslås det maksimale bøtebeløp utvidet. Det samme gjelder de fastsatte kvantumsgrenser. Departementet har satt ordningen i verk med virkning fra 15. oktober d.å. Komiteen har ingen merknader. Når det gjelder tollpreferansesystemet for utviklingsland, bygger dette på prinsippet om full tollfrihet for de varer fra utviklingsland som omfattes av preferansesystemet. For de minst utviklede land omfattes systemet av alle varer, såvel industri- som landbruksvarer. For de øvrige utviklingsland er endel industrivarer unntatt ved import til Norge og bare en del av de såkalte landbruksvarer er inkludert i systemet. Med virkning fra 15. mars 1985 er nye grupper industrivarer og landbruksvarer inkludert i preferansesystemet. Komiteen vil i denne forbindelse vise til St.meld. nr. 33 for 1982-83 om det norske tollpreferansesystem overfor utviklingsland og Innst. S. nr. 188 for 1982-83.1 nevnte innstilling uttalte utenrikskomiteen bl.a: «Regjeringas syn er at det viktigaste middel til å auke Norges samhandel med utviklingslanda vil være liberalisering av importen fra desse landa. Komiteen er samd i at dette må være eit viktig siktemål og har merka seg at dette er til vurdering i dei berørte departementa. Komiteen meiner at dette også krev ein gjennomgang av det eksisterande GPS-systemet. Viktige målsettingar for endringar vil være: 1. at utviklingslanda i det minste får same importvilkår på den norske marknaden som produkt frå industrilanda, og 2. at de fattigaste landa og hovedsamarbeidslanda oppnår reell preferanse og særbehandling ved eksport til Norge.» Komiteen stiller seg positivt til den foreslåtte utvidelsen av preferansesystemet, men vil understreke at disse tiltak har et begrenset omfang. Komiteen forutsetter videre at departementet arbeider videre med dette spørsmålet på grunnlag av nevnte komitéinnstilling. Komiteen vil videre vise til St.meld. nr. 74 for 1984-85 om Norges samarbeid med utviklingslandene i 1984. Komiteen regner med at behandlingen av denne melding vil klargjøre eventuelle nye retningslinjer for utviklingen av tollpreferansesystemet. Komiteen rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak: Om tollavgifter fra 1. januar 1986. I. De bestemmelser om tollavgifter som gjelder den 31. desember 1985 skal fortsatt gjelde fra 1. januar 1986 med følgende endringer: Tolltariffens innledende bestemmelser §2. 3. Varer som i henhold til konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund eller i henhold til avtalen om opprettelse av et forbund mellom medlemsstatene i Det Europeiske Frihandelsforbund og Republikken Finland, er berettiget til områdetollbehandling, skal være tollfrie med unntak av følgende varer hvor innførselstollen skal beregnes etter den tollsats som pr. 1. juli 1977 er fastlagt for vedkommende vare i Tabell II i Protokoll 2 til EØF-avtalen: ex 17.04 Sukkeremulsjoner, deiger, masser og liknende halvfabrikater, i bulk, med tilført søtstoffinnhold på minst 80 vektprosent. ex 19.02 Varer av mel, stivelse eller maltekstrakt, til bruk som næringsmiddel for barn, til dietetisk bruk eller til matlaging, også med innhold av inntil 50 vektprosent kakao. 19.03 Makaroni, spaghetti og liknende varer. 19.04 Tapioka og sago fremstilt av potetstivelse eller annen stivelse. ex 19.07 Brød og annet alminnelig bakverk uten tilsetning av sukker, honning, egg, fett, ost eller frukt, unntatt skipskjeks, knust tørkebrød og kavringer. ex 19.08 Annet fint bakverk, også inneholdende kakao, uansett mengde, unntatt kjeks, vaffelkjeks, kavringer, kaker og wienerbrød («Danish pastry»). ex 21.07 Spise-is (inneholdende fett), men ikke spiseispulver; kaffepasta; smørkrem («sweetfat»); fettemulsjoner og liknende produkter av det slag som brukes til fremstilling av bakervarer og som inneholder minst 10 vektprosent fett; kokt ravioli, spaghetti og liknende; yoghurt tilsatt smaksstoffer eller frukt. 22.06 Vermut og annen vin av friske druer tilsatt smaksstoffer. ex 22.09 Brennevin, unntatt følgende: whisky og annet kornbrennevin; rom annet brennevin destillert fra melasse; akevitt, gene ver, gin, etterlikninger av rom og vodka; alkoholholdige drikkevarer basert på de o venne vnte brenne viner; druebrennevin og fikenbrennevin; likører og fruktlikører («Cordials»). ex 35.01 Kasein, kaseinater og andre kaseinderivater. Dessuten skal innførselstollen for følgende varer, som er opprinnelsesprodukter i en medlemsstat i Det Europeiske Frihandelsforbund eller Republikken Finland, beregnes med 50 pst. av den basistollsats som er fastsatt for vedkommende vare: Varer som i henhold til avtalene mellom Norge og De Europeiske Fellesskap er opprinnelsesprodukter og som er berettiget til preferansetollbehandling, skal være tollfrie. Dette gjelder ikke de varer som er opprinnelsesprodukter og som er oppført i Tabell II i Protokoll 2 til Avtalen med Det Europeiske Økonomiske Fellesskap. For varer i nevnte Tabell II i Protokoll 2 skal innførselstollen beregnes etter den tollsats pr. 1. juli 1977 som er fastlagt i Tabell II for vedkommende vare. For visse landbruksvarer som i henhold til brevveksling av 16. april 1973 i forbindelse med avtalene med De Europeiske Fellesskap er opprinnelsesprodukter og som er berettiget til preferansetollbehandling, skal innførselstollen beregnes med 50 pst. av de basistollsatser som er fastsatt i Vedlegg I til brevvekslingen. Kongen kan fastsette vilkår for hvorvidt en vare skal anses berettiget til områdetollbehandling i henhold til EFTA-konvensjonen eller er berettiget til preferansetollbehandling i henhold til avtalene med De Europeiske Fellesskap. Varer som innføres med opprinnelse i utviklingsland er tollfrie i den utstrekning dette følger av kgl. res. av 3. september 1971 med utfyllende forskrifter, jfr. stortingsvedtak av 15. juni 1971. Departementet kan innrømme tollfrihet for varer fra Færøyene når de er opprinnelsesprodukter i samsvar med EFTA-konvensjonens bestemmelser. Varer som innføres med opprinnelse i Grønland i henhold til Norges handelsavtale med EF eller EFTA-konvensjonen er tollfrie ifølge inngått avtale av 21. desember 1984 mellom Norge og Danmark om handelen mellom Norge og Grønland, (jfr- St.prp. nr. 55 (1984-85)). 8. Oppstår det tvil om en vares tariffering avgjøres spørsmålet av departementet. §11. 14. I den utstrekning Kongen bestemmer: c. brudeutstyr, bryllupsgaver og gavesendinger ellers, § 19. 5. (Utgått). §20. 1. Toll kan tilbakebetales for varer som i uendret og übrukt stand a. utføres til utlandet i forbindelse med salg, b. overføres til Svalbard eller Jan Mayen, c. utføres til bruk ombord, eller for salg til passasjerene i fartøy er eller luftfartøyer som er bestemt til 1) utlandet, Svalbard eller Jan Mayen, 2) fiske og fangst i Sydhavet, Nordishavet, ved Island eller Grønland, eller i andre fjerne farvann, 3) forsking og meteorologi i havområder utenfor tollområdet, d. legges inn på transitt- eller frilager. 2. Toll kan tilbakebetales for varer som utføres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor tollområdet. 3. Tilbakebetaling av toll for varer til slik bruk som anført under nr. 1, bokstav c og nr. 2 er betinget av at varer av samme slag og mengde kunne ha vært tildelt ufortollet i medhold av § 24. §21. 1. Toll kan tilbakebetales for varer som utføres på grunn av at varene ikke er levert etter avtale, eller det foreligger andre uforutsette grunner til at varene ikke vil bli brukt eller omsatt her i landet. er levert gratis erstatningsleveranse for varene og denne forsendelsen er fortollet. 2. Også ellers, når særlige grunner foreligger, kan toll tilbakebetales for varer som er utført. §22. Tilbakebetaling av toll i henhold til §§ 19, 20 og 21 kan bare finne sted når varene er gjenutført innen 2 år etter innførselen. Søknad om tilbakebetaling av toll må være innsendt innen 1 år etter gjenutførselen. Når særlige grunner foreligger kan fristen forlenges. Kravet om gjenutførsel av varene kan frafalles mot at varene på vareeierens kostnad blir tilintetgjort under kontroll av tollvesenet eller annen offentlig myndighet. §23. Delvis tilbakebetaling av toll kan finne sted i følgende tilfelle: 2. Ved gjenutførsel av varer som har vært innført midlertidig til leie eller lån, eller som utenlandske firmaer, institusjoner eller personer har innført og nyttet i forbindelse med et arbeid eller oppdrag, kan tollen tilbakebetales med frådrag av 5 prosent for hver måned eller del av måned som er gått siden varene ble innført. Bestemmelsene gjelder ikke for varer som er eller kunne ha vært innført midlertidig tollfritt etter bestemmelsene i tolltariffens innledende bestemmelser §§ 13 og 14. §24. 1. Tollvesenet kan bestemme hvorvidt og i hvilket omfang det kan utføres: a) ufortollede varer, herunder proviant, til bruk ombord eller for salg til passasjerene i fartøyer eller luftfartøy er som er bestemt til utlandet, Svalbard eller Jan Mayen, eller til forsking og meteorologi i havområder utenfor tollområdet. b) ufortollede varer, herunder proviant, til bruk ombord i fartøyer som driver fiske og fangst i Sydhavet, Nordishavet, ved Island eller Grønland eller i andre fjerne farvann, c) ufortollede varer, herunder proviant, til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor tollområdet. 2. Tollvesenet kan bestemme at det i stedet for tildeling av ufortollet proviant kan utbetales kompensasjon for toll på fortollet proviant forbrukt ombord i fartøyer som driver fiske og fangst i fjerne farvann. §25. 2. Ved reparasjon, oppussing eller ombygging av eldre fartøyer over 75 tonnasjeenheter/registertonn brutto eller ombytting av enkelte deler i slike fartøyer, tilstas innenlandske verksteder en refusjon på 4 pst. av reparasjonskostnadene. For reparasjonskostnader under kr. 10 000 tilstas ikke refusjon, for registrerte fiskebåter tilstas ikke refusjon for reparasjonskostnader under kr. 5 000. Tariff for innførselstollen og tara 58.08 Anm. Finansdepartementet kan samtykke i at nettstoffer til fiskeribruk, unntatt til fremstilling av ørretgarn, av endeløse syntetiske eller kunstige tekstilfibrer, går inn mot lavere toll eller tollfritt. Nettstoffer til fremstilling av notposer, oppdrettsposer og liknende, blir i denne forbindelse ansett for å være «til fiskeribruk». 59.05 Anm. Finansdepartementet kan samtykke i at fiskenett (garn og not) samt nettstoffer som metervare til fiskeribruk, unntatt ørretgarn og metervare til fremstilling av ørretgarn, av endeløse syntetiske eller kunstige tekstilfibrer, går inn mot en lavere toll eller tollfritt. Nettstoffer til fremstilling av notposer, oppdrettsposer og liknende, blir i denne forbindelse ansett for å være «til fiskeribruk». 69.09 B. annet: 1. av porselen: b. ellers 11,2% 69.11 22,5% 69.12 A. av fajanse (hvit masse) 69.13 A. avporselen 11,2% 69.14 A. avporselen 11,2% 11. Den tollbehandling som gjelder pr. 31. desember 1985 ved import av varer fra Spania og Portugal skal fortsatt gjelde fra 1. januar 1986 og inntil videre. 111. De bestemmelser om toll og avgifter av reisegods som gjelder 31. desember 1985 skal fremdeles være gjeldende fra 1. januar 1986. IV. Finans- og tolldepartementet bemyndiges til fra 1. januar 1986 og inntil videre å sette ned tollen eller gi tollfrihet for følgende varer: Budsjett-innst. S. I. (1985-86) Foreløpig innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 1986 og forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1986. (St.meld. nr. 1 og St.prp. nr. 1) Side A. Nasjonalbudsjettet for 1986. Sammendrag av meldingen 3 B. Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1986. Sammendrag av meldingen og Gul bok 12 C. Folketrygdens budsjett for 1986. Sammendrag av Gul bok 16 D. Statens samlede utgifter og inntekter. Sammendrag av Gul bok 16 E. Statsutgifter 1987-1989 17 F. Kommunenes økonomi. Sammendrag av meldingen 17 G. De offentlige finanser. Sammendrag av meldingen 18 H. Komiteens merknader 18 I. Fraksjonsmerknader Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet 29 1. Innledning 29 2. Den internasjonale økonomiske utvikling 31 3. Utviklingen i norsk økonomi 31 4. Det økonomiske opplegget for 1986 33 5. Hovedområder 37 6. Endringer under budsjettbehandlingen 44 7. Avslutning 44 Arbeiderpartiet 45 1. Innledning og sammendrag 45 2. Merknader til Regjeringens opplegg 45 3. Side 4. Handlingsplan for næringsutvikling 50 5. Kommunenes økonomi 53 6. Skatteopplegget 55 7. Boligpolitikk og kredittpolitikk 58 8. Handlingsplan for ungdom 59 9. Nærmere om de enkelte fagbudsjetter 62 10. Oversikt over forslagene etter departement 69 11. Merknad til den videre budsjettbehandling 75 Forslag fra Arbeiderpartiet 75 Sosialistisk Venstreparti 77 1. Innledning 77 2. Hovedpunktene i Sosialistisk Venstrepartis politikk budsjettåret 1986 78 3. Sosialistisk Venstrepartis forslag på ulike områder 80 Forslag fra Sosialistisk Venstreparti 88 Fremskrittspartiet 90 1. Mål og hovedtrekk i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 1986 90 2. Skatteopplegget 93 3. Kredittpolitikk 95 4. Prispolitikken 97 5. Nærmere om de enkelte fagbudsjetter 100 6. Til Stortinget. I Stortingets forretningsorden S 19 heter det om finanskomiteens oppgave bl.a.: «Finanskomiteen skal gi foreløpig innstilling om nasjonalbudsjettet, statsbudsjettet og trygdebudsjettet (Budsjett-innst. S. I). Den skal være avgitt innen utgangen av oktober. Innstillingen skal inneholde: a) merknader om de retningslinjer for ivaretakelse av de offentlige oppgåver som Regjeringen trekker opp i dokumentene om nasjonalbudsjettet, statsbudsjettet og trygdebudsjettet; b) merknader om de virkemidler - budsjettpolitikk, kredittpolitikk m.v. - som Regleringen akter å bruke: c) merknader om statsbudsjett- og trygdebudsjettforslag og hvorledes de tilfredsstiller fellesbehovene, hvorledes de vil påvirke den private inntektsfordeling, hvorledes de må antas å påvirke den økonomiske og sosiale utvikling, herunder den økonomiske vekst og i hvilken utstrekning de bidrar til å skape balanse mellom den totale etterspørsel og det totale tilbud; d) merknader om retningslinjer for ivaretakelse av de offentlige oppgåver for de nærmeste år som Regjeringen trekker opp i langtidsstatsbudsjett og langtidstrygdebudsjett. A. NASJONALBUDSJETTET FOR 1986. Den internasjonale økonomiske utvikling og utsiktene fremover Den økonomiske oppgangen i industrilandene, som startet i begynnelsen av 1983, fortsetter. Men veksten i USA, hvor oppgangen startet, er nå betydelig lavere enn tidligere. Dette fører til at den samlede veksten i OECD-området avtar. Veksten for hele OECD-området anslås til 3 pst. i 1985, men ventes å avta til 2% pst. i 1986. Veksten i Vest-Europa ventes å holde seg på 2V4 pst. i 1986 som i 1985. Antallet arbeidsledige i pst. av den samlede arbeidsstyrke utgjør i OECD-området BV4 pst. i 1985. Ledigheten antas å øke til 8,5 pst. i 1986.1 Vest-Europa anslås ledigheten å nå opp i vel 19 mill. personer i 1986. komme opp i mer enn 31 mill. personer i 1986. Verdenshandelen ventes å øke i volum med omlag 5 pst. i 1985, og anslås å kunne øke i dette tempoet også i 1986. Stigningen i konsumprisene i OECD-landene ventes å komme ned i ca. 4 ? /t pst. i 1985 og antas å ligge på dette nivå også i 1986. Den samlede produksjon i de land som er Norges viktigste handelspartnere ventes å stige med 2,5 pst. i 1985. Veksten i produksjonen i disse landene ventes å bli noe mindre i 1986. Veksten i industriproduksjonen hos våre handelspartnere ventes å gå ned fra 4 pst. i 1985 til 2 3 A pst. i 1986, mens prisstigningen hos våre handelspartnere ventes å gå ned fra 4,5 pst. i 1985 til 3% pst. i 1986. Utfordringer i arbeidet for å trygge sysselsettingen Betingelser for økonomisk vekst Meldingen lister opp viktige betingelser for at det skal skje en vekst i samfunnsøkonomien. Det pekes på at det gjennom 1970-årene utviklet seg en rekke stivheter i norsk økonomi som har bidradd til å svekke vekstevnen slik at høy vekst i den innenlandske etterspørsel i for liten grad har ført til reell vekst, og i stedet resultert i betydelig prisstigning. Som følge av dette har en i 1980- årene lagt vekt på å styrke tilbudssiden i norsk økonomi. Vår tradisjonelle økonomi preges imidlertid fortsatt av en del underliggende, mer strukturelle problemer. Ved utformingen av den økonomiske politikk i tiden fremover må en søke å løse en del av disse problemer fordi den økonomiske utviklingen i tiden fremover ikke kan baseres på samme høye vekst i oljeinntektene som i de siste 4-5 år. Siktemålet må være å skape en mer effektiv og konkurransedyktig økonomi som kan sikre sysselsettingen uten at landet blir helt avhengig av høye eller økende oljeinntekter. Finanspolitiske utviklingstendens er Finanspolitikken påvirker i stor grad den innenlandske etterspørsel, tilbudssiden i økonomien og dermed aktivitetsnivået og kostnadsutviklingen. De økonomiske virkninger av statsbudsjettet avhenger av budsjettets balanse og nivå og sammensetningen av inntekts- og utgiftssiden. Under det siste 10-år har det funnet sted en sterk økning i de offentlige utgiftene. Fra 1974 til 1984 ble statens utgifter nesten firedoblet i løpende kroner. Andelen som prosent av BNP utenom olje og sjøfart økte fra 37,7 pst. til 49,7 pst. På den annen side, statens inntekter utenom oljeskatter, har økt betydelig mindre enn utgiftene. Inntektene, ekskl. olje og overføringer fra Norges Bank, økte som andel av BNP utenom olje og sjøfart fra 40,0 pst. i 1974 til 43,7 pst. i 1984. Seiv om det offentliges utgiftsøkning har vært mindre de senere år, er det en underliggende tendens for at inntektene utenom oljeskattene og overføring fra Norges Bank øker mindre enn statsbudsjettets utgifter før lån i prosent av BNP utenom olje- og sjøfart. Statsbudsjettets underskudd før lån korrigert for oljeskatter har steget sterkt de senere år. Fra 1981 til 1986 anslås underskuddet å øke med 67 pst. Fortsetter denne utvikling vil dette underskuddet bli vesentlig større enn statens oljeinntekter i løpet av annen halvdel av 1980-årene. Kredittpolitiske styringsproblemer Ved siden av finanspolitikken får kredittpolitikken stor betydning for likviditeten eller pengemengden hos publikum. Mens tilførselen fra private banker og obligasjonsmarkedet førte til en øking i penge tilførselen på 6,9 pst. i 1983 økte denne tilførsel til 14,9 pst. i 1984. For 1985 antas denne tilførsel å utgjøre 12,5 pst. Tilførselen via statlige sektorer førte til en øking i pengemengden hos publikum på 8,4 pst. i 1983. Denne stigningen avtok til 7,1 pst. i 1984 og antas å utgjøre 7,5 pst. i 1985. Ved valutasalg ble publikums likviditet eller pengemengde redusert med 6 pst. i 1983. Denne reduksjonen avtok og utgjorde 2,1 pst. i 1984 og antas å stige igjen og utgjør 6,5 pst. i 1985. Samlet økte publikums pengemengde med 9,3 pst. i 1983, med nær 20 pst. i 1984 og antas å øke med 13,5 pst. i 1985. En øking i det innenlandske kredittvolum på om lag 14 pst. i 1985 betyr at bedriftene og kommunene øker sin gjeld til innenlandske kredittinstitusj oner reelt sett med 8 pst. dette året. En sterk vekst i pengemengdens hovedstørrelser bidrar til å forsterke presstendensene i økonomien. Den sterke øking i den innenlandske kredittilførsel som følge av den kraftige stigning i bankenes utlån aktualiserer styringsproblemene i kredittpolitikken. Inntekts- og prisdannelsen Stigningen i lønnskostnadene for industriarbeider anslås å gå opp i om lag gjennomsnittlig 7 pst. fra 1984 til 1985. Dette er i tilfelle IV2 prosentenhet sterkere lønnskostnadsvekst enn gjennomsnittet for de land vi konkurrerer med samtidig som produktivitetsveksten i norsk industri er klart lavere. Lønnsoverhenget ijin i 1986 for industriarbeiderlønningene beregnes til omtrent 3V4 pst. Legger en til grunn lønnsglidning gjennom året på tre prosent i 1986 kan lønnskostnadsveksten neste år beregnes til om lag 6V4 pst. I tillegg kommer et eventuelt bidrag fra avtalte tarifftillegg våren 1986. Veksten i lønnskostnadene hos våre viktigste handelspartnere blir anslått til om lag 5 pst. fra 1985 til 1986. I mange av de land Norge konkurrerer med ute og hjemme skjer det store forandringer når det gjelder kostnadsutviklingen. Lønnsdannelsen er blitt mer fleksibel. Dette bidrar til moderat kostnadsutvikling og lavere inflasjon. Det understreker behovet for en forbedret kostnadsutvikling og et bedre system for inntektsfastsettingen i Norge. Den gjennomsnittlige prisstigning blir anslått til 5,6 pst. fra 1984 til 1985. Prisoverhenget i 1986 vil bli omtrent 2 pst. Prisstigningen hos våre handelspartnere blir anslått til 3% pst. i 1986. Norges konkurranseevne Norges konkurranseevne overfor våre handelspartnere er blitt svekket hvert eneste år siden 1970 unntatt de to årene 1978 og 1979 da det var lønns- og prisstopp. Etter 1981 er stigningene i lønnskostnadene pr. produsert enhet blitt moderat relativt til våre handelspartnere. Den samlede svekkelsen av konkurranseevnen i perioden 1981-85 ser ut til å kunne bli 4 pst. Regnet i nasjonal valuta har lønnskostnadene pr. produsert enhet i norsk industri i perioden 1981-85 steget med vel 11 pst. eller i gjennomsnitt 2,7 pst. pr. år mer enn hos våre handelspartnere. Dersom lønnsveksten begrenses til 7 pst. fra 1984 til 1985 vil konkurranseevnen bli om lag uendret, til tross for en anslått reduksjon i verdien av den norske krone med 2 pst. De nedskrivningene av kronekursen som er foretatt de siste årene har isolert sett bidratt til å redusere svekkelsen av konkurranseevnen. På den annen side vil redusert kronekurs slå ut i økt innenlandsk pris- og lønnsstigning og dermed vanskeliggjøre varig styrkelse av konkurranseevnen. Det er en viktig forutsetning for den økonomiske politikken at konkurranseevnen i årene fremover ikke forverres. Blir produktivitetsveksten i norsk industri 2V2 pst., må veksten i våre lønnskostnader dempes til om lag 4V2 pst. neste år. Dette innebærer at det ikke gis sentrale lønnstillegg og at lønnsglidningen mer enn halveres i 1986. De nåværende tendenser innenlands når en holder kursutviklingen utenfor innebærer et årlig tap i konkurranseevne på 2-3 pst. Fortsetter denne tendensen vil veksten i sysselsettingen bli vesentlig svekket. Utenriksøkonomiske utviklingstendenser. Oljeinntektene Fra og med 1980 har driftsregnskapet med utlandet vist overskudd. I 1984 nådde dette et nivå på vel 26 mrd kroner. For 1985 ventes overskuddet å bli redusert til om lag 22 milliarder kroner. I 1986 ventes overskuddet å gå ned til om lag 1,5 mrd kroner. kroner i 1970 til om lag 50 mrd kroner i 1984.1 1985 ventes dette underskuddet å øke til 64 mrd kroner. Dels skyldes den sterkt økende import som følge av meget sterk vekst i innenlandsk etterspørsel, men også betydelige tap av markedsandeler for norske produsenter. For 1986 ventes dette underskuddet å øke til nesten 71 mrd kroner. Dette betyr at en økende andel av innenlandsk bruk av varer og tjenester finansieres med inntekter fra petroleumsvirksomheten. Verdien av olje- og gasseksporten har vokst betydelig de siste årene. Dette har gitt økende overskudd på de postene på driftsbalansen som knytter seg til oljeutvinning og rørtransport. For 1985 anslås dette overskuddet til om lag 75 mrd kroner. I 1986 ventes dette overskuddet å gå ned til om lag 63 mrd kroner. Ved utgangen av 1984 utgjorde Norges nettogjeld til utlandet vel 75 mrd kroner eller om lag 17 pst. av bruttonasjonalproduktet. Dette innebærer et bruttogjelden for Norge alt i alt var betydelig større enn fordringene som bl.a. omfatter våre valutareserver. Utviklingen i driftsbalansen overfor utlandet viser at norsk økonomi er blitt svært avhengig av oljevirksomheten. I stor grad skyldes dette den sterke øking i oljeprisene frem til 1981 og den økende dollarkurs de senere år. Utsiktene for oljeinntektene fremover er meget usikre. Usikkerheten knytter seg dels til olje- og gassprisene, dels til dollarkursen, men også til utviklingen i produksjonen. En kan ikke utelukke betydelig fall i realprisen på olje og gass de nærmeste år. Produksjonen av råolje ventes å øke mens gassproduksjonen de nærmeste år ventes å endre seg lite. På noe lengre sikt kan markedsutsikten for gass representere en betydelig usikkerhet for omfanget av den norske gassproduksjon. Dersom en illustrasjonsmessig forutsetter at dollarkursen faller til om lag 7 kroner fram til 1989 og at dagens oljepriser målt i dollar ikke øker i annen halvdel av 1980-årene, vil dette innbære at realprisen i 1989 blir ca. 30 pst. lavere enn i 1984. Dette ville i tilfelle føre til et betydelig underskudd på vår løpende driftsbalanse overfor utlandet i 1989. Utsiktene fremover tilsier stor varsomhet ved disponering av inntekter fra oljevirksomheten. Det er nødvendig å øke produksjonen i vårt tradisjonelle næringsliv for å sikre balanse i utenriksøkonomien og tilfredsstillende utvikling i sysselsettingen. Dette forutsetter at konkurranseevnen ikke svekkes ytterligere. Næringsutvikling, sysselsetting og arbeidsmarked For å oppnå en tilfredsstillende økonomisk vekst i norsk økonomi er det nødvendig at arbeidskraft og kapital i større grad kanaliseres til bedrifter og næringer der de gir høy avkastning. Dette stiller store krav til utformingen av næringspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken. Det store omfang næringsstøtten har fått virker negativt på næringslivets omstillingsevne. Seiv om næringsstøtte i flere sammenhenger bidrar til å videreføre virksomhet på kort sikt, men som ellers ville vært nedlagt, må omfanget av støtte veies mot kostnadene i form av redusert inntekts- og sysselsettingsvekst for økonomien som heittet. I 1985 utgjør statlige støttetiltak til næringsformål i alt om lag 16,5 mrd kroner. I perioden 1973-86 vil den gjennomsnittlige reelle økingen i omfanget av direkte næringsstøtte bli om lag 9,3 pst. pr. år. Den gjennomsnittlige årlige veksten i BNP utenom oljevirksomhet og sjøfart vil i samme periode bli om lag 2,9 pst. En tilstrekkelig gunstig utvikling for vårt tradisjonelle næringsliv forutsetter bl.a. god lønnsomhet og rimelig likviditet i næringslivet. Det er viktig at norske bedrifter har tilstrekkelig finansiell styrke til å kunne møte eventuelle internasjonale tilbakeslag og at bedriftenes muligheter for å foreta nødvendige omstillinger blir styrket. En gunstig utvikling i sysselsettingen tilsier at de konjunkturbestemte høye driftsinntektene som enkelte deler av industrien har oppnådd i de senere år, ikke slår ut i høye lønnstillegg. Hvis norsk industri møter en etter hvert mindre gunstig internasjonal konjunktursituasjon med relativt lav produktivitetsvekst, høye lønnskostnadsandeler og for sterk lønnsvekst kan resultatet bli en kraftig nedgang i industrisysselsettingen. Det kan få alvorlige følger for situasjonen på arbeidsmarkedet. Den sterke økingen i prisen på arbeidskraft i forhold til prisen på bruk av kapital har bidratt til at bedrifter over tid har erstattet arbeidsinnsats med kapital. Isolert sett har dette svekket sysselsettingsveksten i norsk økonomi. Klarer en å dempe lønnsveksten og sikre en tilstrekklig produksjonsvekst i vår tradisjonelle økonomi ligger forholdene til rette for en fortsettelse av den gunstige utvikling på arbeidsmarkedet en har hatt det siste året, seiv om de internasjonale konjunkturene skulle bli svakere. tiden fremover blir å bedre de lediges kvalifikasjoner slik at de blir i stand til å fylle de nye jobbene. Manglende samsvar mellom etterspørselen etter arbeidskraft og de arbeidslediges kvalifikasjoner er et betydelig strukturproblem. Mye tyder på at de lediges kvalifikasjoner på mange områder ikke er i samsvar med kvalifikasjonskravene i de jobbene som tilbys. Dette understreker betydningen av at ungdom som er nykommere på arbeidsmarkedet utdannes og kvalifiseres til å møte arbeidsmarkedets behov. Den økonomiske politikk i 1986 Utgangspunktet for Regjeringens politikk er de mål og retningslinjer som ble trukket opp i Langtidsprogrammet 1986-89. Sentrale mål er å sikre arbeid for alle og å trygge og videreutvikle velferdssamfunnet. I fordelingspolitikken er det viktig å sikre geografisk og sosial utjevning. Veksten i innenlandsk etterspørsel, produksjon og sysselsetting er nå meget sterk. Arbeidsledigheten er vesentlig redusert og Norge har av de laveste ledighetstall i OECD-området. Prisstigningen er redusert til under 6 pst. På den annen side er presstendensene i norsk økonomi for sterke. Kostnadsveksten er fortsatt for høy. Lønnsglidningen er tiltakende. Utviklingen i Fastlands-Norges utenriksøkonomi viser økende underskudd. Samtidig er utsiktene for våre fremtidige oljeinntekter mere usikre enn før. Det er nå grunn til å regne med klart lavere eksportinntekter og skatteinntekter til staten fra oljesektoren i annen halvdel av 1980-årene enn det ble lagt til grunn i Langtidsprogrammet. Mange av problemene i vår tradisjonelle økonomi er ennå ikke løst. Gjennom opplegget til finans- og kredittpolitikk for 1986 vil den innenlandske etterspørsel bli holdt oppe. Etterspørselspolitikken vil samtidig bidra til å begrense pris- og kostnadsveksten. I kredittpolitikken er det lagt opp til en klar demping av veksten i den innenlandske kredittilførsel. Etterspørselspolitikken i 1986 vil bli vurdert på nytt i salderingsproposisjonen, i revidert nasjonalbudsjett og i nasjonalbudsjettet høsten 1986. Siktemålet for finans- og kredittpolitikken neste år er å realisere en avdemping av likviditetsveksten og en moderat pris- og kostnadsutvikling. Regjeringen har gjennom det foreslåtte skatteopplegg lagt til rette for dette. utviklingen i konkurranseevner! og dermed sysselsettingen setter. Innenlandsk etterspørsel Den innenlandske bruk av varer og tjenester regnet i volum ventes å stige med 6,5 pst. fra 1985 til 1986. Av den samlede etterspørsel i 1986 vil 52 pst. gå til privat konsum. Offentlig konsum vil svare for 20 pst. Resten eller 28 pst. av den innenlandske etterspørsel vil komme fra bruttoinvesteringene i fast realkapital. Investeringer De samlede bruttoinvesteringer i fast realkapital ventes å stige i volum med 16,7 pst. i 1986. Mens det i 1985 blir en sterk nedgang i investeringene i utvinning og transport av råolje og naturgass ventes de i 1986 å øke med vel 60 pst. Investeringene i sjøfart som i 1985 gikk ned med om lag 25 pst. blir anslått å gå ned med vel 51 pst. i 1986. Industriinvesteringene øker i 1985 med 20 pst. I 1986 blir økingen anslått til 30 pst. Investeringene i boliger anslås å gå ned med 3 pst. i inneværende år, men ventes å øke med 2,6 pst. i 1986. Mens investeringene i den offentlige forvaltning, så vel stat som kommune, viser nedgang i 1985 anslås investeringene i staten og kommunene å vise oppgang i 1986. De statlige investeringer ventes å øke med 6,5 pst. og de kommunale investeringer med 3,5 pst. Privat konsum Det private konsum anslås å øke med hele 6 pst. fra 1984 til 1985. Fra 1985 til 1986 blir veksten i det private konsum anslått til 3,5 pst. Offentlig etterspørsel Fra 1984 til 1985 gjør en regning med en vekst i det statlige konsum på 2,3 pst. Fra 1985 til 1986 anslås veksten i det statlige konsumet å utgjøre 0,4 pst. Det sivile konsum antas å øke med 1,5 pst., mens det militære konsumet går ned med 1,3 pst. Bruttoinvesteringene i statlig konsumkapital anslås å gå ned med 0,3 pst. for 1984 til 1985 og gi en vekst på 6,5 pst. fra 1985 til 1986. For kommuneforvaltningen gjør en regning med en vekst i konsumet på 3,8 pst. fra 1984 til 1985 og på 1,9 pst. fra 1985 til 1986. De kommunale investeringer ventes å vise en reell nedgang fra 1984 til 1985, men ventes å stige fra 1985 til 1986. Produksjon, produktivitet og sysselsetting I 1986 ventes alle næringer utenom sjøfart og oljevirksomhet å vise en samlet produksjonsøking på 2,9 pst. Sjøfart og oljeboring ventes å gi en øking på 0,1 pst. og oljeutvinning og rørtransport en øking på 0,6 pst. Bruttonasjonalproduktet samlet antas å stige med 2,4 pst. i 1986. Industriproduksjonen anslås å stige med 2,5 pst. i 1986. Produktiviteten i denne næringen ventes å øke om lag i samme takt som produksjon. Sysselsettingen ventes å bli uendret. Også i 1986 vil Regjeringen fremme forslag om en rekke tiltak til støtte og utvikling for næringslivet. I statsbudsjettet foreslås tilskudd til ulike tiltak på til sammen vel 17,8 mrd. kroner eller om lag 1,3 mrd. mer enn bevilget for inneværende år. Bedriftsbeskatningen foreslås lettet ved forslag om økte satser for avsetninger til konsolideringsfond og en fortsatt reduksjon av formuesskatten. Statsbankenes lån til industriformål vil ligge på et høyt nivå også i 1986. Den økte tilgang på egenkapital og fremmedkapital har styrket næringslivets likvide situasjon. Den foreslåtte øking i rammen for Distriktenes utbyggingsfond vil styrke distriktene. For å fremme vekst og omstillinger i næringslivet vil lover og reguleringer som utgjør unødvendige hindringer for næringsvirksomhet bli forenklet og eventuelt avviklet. Det foreslås en betydelig vekst i statlige bevilgninger til forsknings- og utviklingsarbeider, særlig på utvalgte satsingsområder. Innenfor arbeidsmarkedspolitikken vil Regjeringen prioritere tiltak for å styrke formidlingsinnsatsen og til å bedre de lediges kvalifikasjoner. For å styrke bedriftenes utviklingsmuligheter og dermed bidra til større vekstevne i norsk økonomi vil Regjeringen fortsette en skrittvis avvikling av statlige eierinteresser i næringslivet. Regjeringen vil vurdere tiltak for å gjør mere bruk av private entreprenører i arbeidet for det offentlige og i større grad å kre ve direkte betaling for offentlige tjenester. Regjeringen vil arbeide for at ulike hjelpetjenester som renhold, laboratorietjeneste og trykningsoppdrag i større utstrekning settes ut på anbud der hvor dette gir den beste utnyttelse av budsjettmidlene. Prismyndighetene vil bidra til å fremme mer effektiv konkurranse i næringslivet. Det er tidligere gitt en rekke enkeltdispensasjoner fra det generelle forbud mot prissamarbeid. Disse vil bli gjennomgått på nytt. Nye søknader om prissamarbeid vil bli vurdert kritisk. Fusjoner mellom bedrifter vil kunne ha negative virkninger på konkurransen og det arbeides med et forslag til lov som gir adgang til å føre kontroll med og gripe inn mot fusjonene. Utviklingen på arbeidsmarkedet har vært gunstig det siste året. Oppgangen i økonomien har ført til betydelig vekst i etterspørselen etter arbeidskraft og gitt øking i sysselsettingen. Den registrerte ledigheten korrigert for normale sesong-variasj oner har sunket med over 23 000 personer fra februar 1984 til desember 1985. Ifølge arbeidskraftundersøkelsen var tallet på arbeidssøkere uten arbeidsinntekt 2,3 pst. av arbeidsstyrken første halvår i år. Ledigheten har det siste året vært synkende for alle hovedgrupper av yrker. Antall personer som er helt eller delvis permitterte er betydelig lavere enn for ett og to år siden. I gruppen ungdom under 20 år har den registrerte ledigheten hittil i år vært lavere enn ett år tidligere. I perioden januar til august 1985 var ledigheten i gjennomsnitt knapt 2 000 personer eller om lag 23 pst. lavere enn samme periode i fjor. Hittil i år har gjennomsnittlig 2.4 pst. av alle personer i aldersgruppen 16-19 år vært arbeidsledige. Sysselsettingen målt i årsverk ventes å vokse med nesten 2 pst. fra 1984 til 1985. Samlet sysselsetting i antall personer ventes å øke noe mindre eller med IV2 pst. I gjennomsnitt har tallet på sysselsatte vokst sterkere enn tallet på utførte årsverk de siste årene, unntatt i 1985. Denne forskjellen var i gjennomsnitt om lag l /fe pst. pr. år i perioden 1976-84. For 1986 er det lagt til grunn at den sterke veksten i utførte timeverk årsverk dempes noe og at nedgangen i gjennomsnittlig arbeidstid igjen tar til å nærme seg den langtidstrenden den har hatt i tidligere år. Utførte årsverk ventes å stige med om lag IV4 pst. i 1986. Antall sysselsatte personer vil kunne stige med 25 000-30 000 personer eller med 114l 1 4 - IV2 pst. For å møte den høye etterspørsel etter arbeidskraft vil hovedvekten i arbeidsmarkedspolitikken bli lagt på formidlingstiltak og på å forbedre arbeidsstyrkens kvalifikasjoner. Opplærings- og utdanningstiltak for unge vil bli gitt høy prioritet. De offentlige sysselsettingstiltakene omfatter det midlertidige kommunale sysselsettingsprogrammet og statlige enkeltarbeidsplasser. Disse tiltakene har i de to-tre siste årene vært brukt for å bidra til en kortsiktig konjunkturen tilpassing i arbeidsmarkedet. tiden fremover. Beredskapsplanen har som siktemål å øke omstillingstakten i økonomien ved å tilføre midler til arbeidsmarkedstiltak som utdanner de ledige og øker deres mulighet til formidling. Til beredskapsplanen er det bevilget 1 660 mill. kroner for 1985. For 1986 foreslås bevilget 1 130 mill. kroner. Samlede bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak utgjør 3 021 mill. kroner i 1985. For 1986 foreslås bevilget 2 655 mill. kroner. Priser og inntekter Stigningen i konsumprisindeksen i 1985 ventes å bli 5,6 pst. Prisutviklingen gjennom 1986 er noe usikker. Blir prisimpulsene fra importvarer lavere enn i inneværende år og dersom den innenlandske kostnadsveksten ikke tiltar, kan prisveksten fra 1985 til 1986 bli i størrelsesorden 5,5 - 6 pst. En slik utvikling forutsetter at den meget sterke vekst i pengemengden det siste året dempes. For de fleste grupper av lønnstakere og trygdede økte den disponible realinntekt fra 1981 til 1985 med over 1 pst. pr. år. Særlig barnefamiliene kom godt ut. Fra 1984 til 1985 vil alle grupper og husstandskategorier få økt disponibel realinntekt. Hensynet til sysselsettingen tilsier at konkurranseevnen overfor våre handelspartnere må tillegges stor vekt ved utformingen av inntektspolitikken. Seiv med et meget moderat lønnsoppgjør våren 1986 kan veksten i lønnskostnadene i Norge bli sterkere enn for gjennomsnittet for våre handelspartnere. Regjeringen vil foreslå skattelettelser som gjør det lettere for organisasj onene å akseptere moderate lønnsoppgjør. Regjeringens økonomiske politikk har lagt til rette rammebetingelsene for inntektsoppgjøret. Hovedansvaret for et moderat oppgjør vil ligge hos partene i arbeidslivet. Under de inntektsoppgjør hvor staten er part vil Regjeringen legge stor vekt på de rammer som hensynet til konkurranseevnen og sysselsettingen setter for lønnsutviklingen i industrien. Dette innebærer bl.a. at krav om kompensasjon for mindre lønnsutvikling må vurderes opp mot faren for smittevirkninger til andre arbeidsplasser og ut fra de begrensninger hensynet til konkurranseevnen setter for lønnsveksten. Regjeringen vil ta initiativ til et samarbeid med partene i arbeidslivet for å organisere et utredningsarbeid om hvordan systemet for lønnsdannelsen virker. utredningen bør legge til rette et materiale til bruk for Regjeringen og organisasj onene i arbeidslivet for eventuelle drøftinger og forhandlinger mellom disse. Regjeringen vil ta opp drøftinger med partene i kommuneoppgjøret vedrørende spørsmål i tilknytning til lønnsoppgjørene innenfor kommunesektoren. Regjeringen vil foreta en teknisk og faglig vurdering av det grunnlagsmaterialet som i dag brukes ved jordbruksoppgjørene. Siktepunktet er å gi bedre grunnlag for politiske beslutninger og skape bedre forståelse for jordbrukspolitikken både innen jordbruket og hos andre grupper. Meldingen viser til at en utbedring av flere sosiale ordninger har vært fremme i den politiske debatt. Bl.a. er det blitt foreslått å redusere den generelle pensjonsalder og gjennomføre endringer i sykelønnsordningen. Det er nødvendig både for organisasjonene og for Regjeringen å foreta en avveining mellom lønninger og nye og eksisterende sosiale ordninger. En slik avveining må sikre at den samlede kostnadsvekst ikke overstiger det landets økonomi tåler til enhver tid. Den moderasjonslinje Regjeringen legger opp til ved inntektsoppgj ørene omfatter alle grupper. Økte overskudd i bedriftene bør derfor i størst mulig grad bidra til å øke investeringene og til å trygge sysselsettingen. Regjeringen vil fortsatt nøye følge lønnsutviklingen i bransjer og bedrifter som mottar offentlig støtte, herunder verftsindustrien og statsbedriftene. Det vil bli stilt krav om dokumentasjon av lønnsutviklingen ved søknader om tilskudd, lån, garantier 0.1. Staten kan ikke opprettholde tilskuddsordninger til bedrifter og bransjer dersom tilskuddene bidrar til kostnadsvekst som overstiger de rammer som hensynet til konkurranseevnen setter. En uheldig sterk lønnsutvikling i bedriftene kan bidra til at søknader blir avslått. Sterk lønnsutvikling i stønadsberettigede bransjer kan indikere at stønadsordninger bør avvikles. Utenriksøkonomien I 1985 ventes driftsbalansen overfor utlandet å vise et overskudd på 22 150 mill. kroner. For 1986 legges til grunn en verdistigning i den tradisjonelle vareeksporten på vel 7 pst. Volummessig ventes vareeksporten å øke med 3 pst. Den tradisjonelle vareimport blir anslått å øke i verdi med 9,5 pst. Norske turisters bruk av valuta i 1986 anslås å gå opp i 5,5 mrd. kroner. turisters kjøp av norske kroner blir anslått til vel 6,6 mrd. kroner. Eksporten av råolje og naturgass ventes å gå ned fra 84,4 mrd. kroner i 1985 til vel 72,5 mrd. kroner i 1986. Den samlede eksport av varer og tjenester ventes å gå ned fra 240,4 mrd. kroner i 1985 til 228,6 mrd. kroner i 1986. Den samlede import av varer og tjenester blir anslått å stige fra 202,2 mrd. kroner i 1985 til vel 212,5 mrd. kroner i 1986. Den samlede driftsbalanse for 1985 anslås å vise et overskudd på vel 22,1 mrd. kroner. Som følge av en sterk nedgang i eksportverdien av råolje og naturgass, samtidig som eksportunderskuddet på de tradisjonelle vare- og tjenestepostene fortsatt ventes å øke betydelig, anslås driftsoverskuddet overfor utlandet i 1986 å bli redusert til vel 1,5 mrd. kroner. Norges nettogjeld overfor utlandet har gått betydelig ned de senere år og utgjorde ved utgangen av 1984 om lag 75 mrd. kroner. Som følge av overskudd på driftsbalansen for 1985 vil Norges nettogjeld overfor utlandet bli ytterligere redusert dette år. For 1986 har en lagt til grunn at nettogjelden ikke endres nevneverdig. De offentlige finanser I egne avsnitt nedenfor blir det redegjort for statens finanser - statsbudsjettframlegget medregnet folketrygden og statsforvaltningens samlede inntekter og utgifter - og kommunenes økonomi. Penge- og kredittpolitikken Regjeringens opplegg og gjennomføring av kredittpolitikken tar utgangspunkt i kredittbudsjettet. Regjeringen vil legge vekt på å realisere de budsjettrammer som er fastlagt i kredittbudsjettet. Virkemiddelbruken vil legge til grunn kredittbudsjettets forutsetninger om den innenlandske kredittilførsel i 1986, herunder de rammer som er satt for kredittilførselen fra forretnings- og sparebankene. For å bidra til å nå målene for utviklingen i kredittilførselen vil det bli ført en fleksibel rentepolitikk. Siktemålet er å få en klar avdemping av likviditetsveksten neste år. Myndighetenes oppgave blir å sørge for at de generelle rammevilkårene på bankene og de øvrige finansinstitusj oner er tilpasset slik at de på kort og lang sikt utfører sine oppgåver på en tilfredsstillende måte. Myndighetene må sette i verk tiltak slik at forutsetningene om kredittilførsel realiseres best mulig. Pengemengden hos publikum og kommuner blir anslått å øke med 13,5 pst. i 1985. Den innenlandske tilførsel av likviditet anslås til 20 pst., mens publikums nettosalg av kroner ved eksport/import og lånetransaksjoner med utlandet bidrar til en reduksjon i pengemengden med 6,5 pst. For 1986 blir økingen i publikums likviditet anslått til 10,5 pst. De statlige sektorers virksomhet vil føre til en øking i likviditeten med 8,9 pst., mens bankene og obligasjonsmarkedet vil bidra med en øking på 7,3 pst. Samlet vil tilførselen av likviditet fra innenlandske kilder føre til en øking i publikums likviditet på 16,2 pst. i 1986. Publikums nettosalg av valuta blir anslått å redusere pengemengden med 5,7 pst. slik at netto øking i pengemengden hos publikum blir 10,5 pst. i 1986. Den beregnede øking i publikums likviditet forutsetter at bankenes utlånsøking i 1986 begrenses til 23 mrd. kroner. I inneværende år anslås forretnings- og sparebankenes utlån til private og kommuner å øke med 35 mrd. kroner. Skal anslaget for utlånsveksten i de private banker i 1986 kunne gjennomføres, kreves en meget stram virkemiddelbruk. Regjeringen ser det som viktig at konkurransen økes innen finanssektoren. Finansdepartementet har oppnevnt en arbeidsgruppe for å utrede hvordan en kan øke konkurransen innen finansvesenet. Det uregulerte kredittmarked omfatter lån utenom obligasjonsmarkedet mellom bedrifter, personer eller kommuner. Det registrerte omfanget av slik lånevirksomhet har etter foreløpige usikre oppgåver økt med 2,2 mrd. hittil i år. Dette tilsvarer en årsvekst på 30 pst. For 1986 antas netto kapitalinngangen fra utlandet å gå opp i 6,5 mrd. kroner mot en netto utgang av kapital på 1,4 mrd. i 1985. Det blir lagt til grunn at kommunene også i 1986 i sin helhet finansierer seg innenlands. Omfanget av bevilgninger (lisenser) av nye kortsiktige banklån i valuta anslås å gå opp i 3 000 mrd. kroner i 1986 eller samme beløp som for inneværende år. De obligasjonsutstedende kredittforetak vil finansiere sin virksomhet ved låneopptak innenlands bortsett fra utenlandsopplåning i forbindelse med eksportfinansiering av skip og øvrig kapitalvareeksport. Slike lån krever også valutalisens. Norske forretnings- og sparebanker kan yte lån i valuta når det foreligger valutalisens. tillegg til lån i norske kroner til oljevirksomheten. Lån under kronelånsordningen kan ytes av banker, forsikringsselskaper og finansieringsselskaper. Den samlede rammen for kronelån til oljevirksomhet og utlandet er satt til 5 mrd. kroner for 1986 eller samme beløp som for inneværende år. Lån til Statoil faller ikke inn under denne rammen. Ser en bort fra innenlandsk kredittilførsel til Statoil forutsetter den samlede innenlandske kredittilførsel i 1986 å øke med vel 53,3 mrd. kroner eller om lag 11,3 mrd. kroner mindre enn økingen i 1985. Utlånsøkingen i forretnings- og sparebankene er satt til 23 mrd. kroner i 1986 eller en øking på 11,5 pst. i forhold til den anslåtte utlånsmasse ved utgangen av 1985. Kommunalbankens utestående formidlingslån til kraftverk og kommuner foreslås redusert med 1,1 mrd. kroner i 1986. Statsbankenes øvrige utlån antas å øke med 9,3 mrd. kroner eller en øking på om lag 8 pst. sett i forhold til anslått utlånsmasse ved utgangen av 1985. Utlånsøkingen for skadeforsikringsselskapene er satt til 750 mill. kroner eller en øking på om lag 13 pst. i forhold til utlånsmassen ved utgangen av 1985. Kredittilførselen fra finansieringsselskapene er satt til 1,8 mrd. kroner eller en vekst i utlånene i løpet av 1986 på 12 pst. For livsforsikringsselskaper, pensjonskasser m.v. har en lagt til grunn en øking i utlånene på 7,5 mrd. kroner i 1986 som gir en vekst på 19 pst. i utestående lån. Det blir lagt til grunn en kredittilførsel over sertifikat- og obligasjonsmarkedet til private og kommuner på 7,8 mrd. kroner i 1986. Det er forutsatt at private kredittforetak utenom skipsfinansieringsinstituttene og Eksportfinans vil utstede lån om lag som i 1985 for de lån som ikke er rammestyrt. Fra skipsfinansieringsinstituttene og Eksportfinans forventes om lag samme innenlandske kredittilførsel i 1986 som i 1985. For kommunesektoren utenom kommunale kraftverk er rammen for opptak av nye lån på obligasjonsmarkedet på 1,6 mrd. kroner i 1986. For de kommunale kraftverk er rammen for opptak av nye lån satt til 2,7 mrd. kroner i 1986. I tillegg kan 300 mill. kroner overføres fra rammen for 1985. Rammestyringen av kredittforetakenes emisjoner til finansiering av næringslivsformål er opphevet. Fortsatt rammestyring er nødvendig for de kredittforetak som yter lån til primærnæringene. For Landkreditt er rammen satt til 220 mill kroner, mens Fiskerikreditts ramme blir 115 mill. kroner. Kredittforetakenes lån til boligformål vil fortsatt bli rammestyrt. I 1986 er rammen satt til 1,2 mrd. kroner mot 1,1 mrd. kroner i 1985. Det er lagt til grunn at Statoil kan øke sin innenlandske opplåning i markedet med netto inntil 2,5 mrd. kroner. For å få til nødvendig demping av den sterke veksten i kredittilførselen og bedre styring av kredittpolitikken legges det opp til en større fleksibilitet i rentepolitikken. Regjeringen har besluttet at det nåværende system med administrativ rentefastsettelse for bankenes og livsforsikringsselskapenes utlån ved renteerklæringer blir avløst av at Finansdepartementet og Norges Bank foretar løpende overvaking av renteutviklingen. Renten på pengemarkedet og renten på obligasjonsmarkedet skal være signalrenter for henholdsvis kortsiktige og langsiktige utlånsrenter. Regjeringen v/Finansdepartementet vil fortsatt styre renteutviklingen gjennom fastsettelsen av vilkår for statsobligasjoner og for statssertifikater ved departementets utleggelse i første hand og ved konkrete retningslinjer for Norges Banks kjøp og salg av slike papirer. Renteutviklingen vil bli løpende registrert. Dersom utviklingen går i uheldig retning vil renteregulering ved renteerklæring eller på annen måte bli gjeninnført. Regjeringen legger vekt på å legge forholdene til rette for økt konkurranse på kredittmarkedet slik at lånekundene blir stilt overfor reelle alternativer. Finansdepartementet har oppnevnt en arbeidsgruppe for å få utredet hvordan en kan øke konkurransen innen finansvesenet. Siktemålet er at arbeidsgruppens utredning vil foreligge i løpet av 1985. Renten på utlån til enkelte formål vil fortsatt være direkte normert. Renten på disse lån endres ikke. Dette gjelder lån på spesielle vilkår til nye boliger, byggelån vedrørende statens boligbanker og statsgaranterte miljøvern og effektiviseringslån til industrien. om lag minus 2 mrd. kroner i 1985 til vel 15,5 mrd. kroner i 1986. Det tas ikke sikte på opptak av nye statslån i utlandet. Nærmere om statsbankene og boligfinansieringsopplegget Veksten i statsbankenes innvilgningsrammer blir om lag 3 pst. fra 1985 til 1986. De samlede rammer fastsettes til 16 787 mill. kroner. Det legges opp til om lag uendrede rammer for industriformål. Rammene for boligformål økes med 335 mill. kroner eller 4,7 pst. Økingen omfatter i hovedsak rammen for nye boliger. Statsbankenes innvilgningsrammer har gjennom flere år vært pålagt begrensninger gjennom året. Dette styringssystemet videreføres slik at inntil 50 pst. av de årlige innvilgningsrammene kan nyttes i første halvår og inntil 75 pst. i de tre første kvartaler. Disse begrensninger legges ikke på Husbankens etableringslåneramme, Postsparebankens ordinære utlånsramme eller innvilgningene i Lånekassen for utdanning. Hovedelementene i boligfinansieringsopplegget for 1986 er: - Det legges til grunn økte boliginvesteringer fra 1985 til 1986. Igangsettingen anslås til 27 000-31 000 boliger, og det ventes en fortsatt standardvekst. - 16 500 boliger grunnfinansieres i statsbankene. Husbanken grunnfinansierer 15 500 boliger og Landbruksbanken knapt 1 000. - Husbankens gjennomsnittlige lånenivå pr. bolig økes til 353 600 kroner i 1986. - Av de 10 500-14 500 privatfinansierte boliger anslås 4 000 boliger finansiert ved PSV-lån. - Boliglånsforståelsene med forretnings- og sparebankene forenkles, særlig når det gjelder tilleggsfinansiering til statsbanklån eller PSV-lån. - Kredittforetakenes boligrammer økes med 9 pst. til 1 200 mill. kroner. B. STATSBUDSJETTET MEDREGNET FOLKETRYGDEN FOR 1986. Regjeringens opplegg og gjennomføring av finanspolitikken tar sitt utgangspunkt i statsbudsjettet medregnet folketrygden. Budsjettopplegget for 1986 tar sikte på å bidra til å holde den innenlandske etterspørsel oppe. Ved fastleggingen av budsjettets utgiftsside er det lagt særlig vekt på ytterligere styrking av prioriterte formål som helse- og sosialsektoren. Etterspørselspolitikken bør samtidig bidra til å begrense pris- og kostnadsveksten. Inntektssiden I Regjeringens forslag til statsbudsjett medregnet folketrygden for 1986 foreslås en rekke endringer i regler og satser for skatter og avgifter. Skatteopplegget er i hovedsak basert på justeringer av satser og frådrag innenfor gjeldende system. Det foreslås lettelser i person-, familie- og bedriftsbeskatningen. Lettelsene er i hovedsak utformet etter samme retningslinjer som i de senere år. Det har vært et siktepunkt å få til reelle lettelser i person- og familiebeskatningen. De foreslåtte og vedtatte endringer i skattleggingen vedrørende personlige skattytere inklusive endringer i barnetrygden gir en skattelette regnet på årsbasis på til sammen 3 030 mill. kroner i 1986. På budsjettene for den offentlige forvaltning vil skattelettelsene gi en mindreinntekt på 2 554 mill. kroner i 1986 i forhold til uendrede regler. De foreslåtte endringer i bedriftsbeskatningen gir en samlet skattelette på årsbasis på 160 mill. kroner. For den offentlige forvaltning samlet vil dette gi en mindreinntekt i budsjettåret 1986 på 155 mill. kroner i forhold til uendrede regler. De foreslåtte skattelettelser i alt utgjør på årsbasis 3 190 mill. kroner og på budsjettene for 1986 til sammen 2 709 mill. kroner. Ved utformingen av forslagene til avgiftssatser for 1986 er det lagt til grunn økinger av satsene for kvantumsavgiftene med omtrent 7 pst. Dette er nå mer enn forventet prisstigning fra 1985 til 1986 og innebærer en reell avgiftsøking. Sett i forhold til uendrede nominelle satser gir avgiftsopplegget en merinntekt på 1 044 mill. kroner på årsbasis og 877 mill. kroner på budsjettet i 1986. Sammenliknet med en prisjustering av avgiftssatsene på 5,5 pst. utgjør satsøkingene beregnede reelle avgiftsøkinger på sammenlagt 243 mill. kroner på årsbasis for 1986. Det foreslås følgende takstendringer i offentlig forretningsdrift: - Uendret pris pr. tellerskritt. Lettelser ved at rikstakst 1 gjøres gjeldende som høy este takst for samtaler innen et område som omfatter Nordland, Troms og Finnmark fylker. - Øking av brevportoen med 3,2 pst. med virkning fra 1. mars 1986. Øking av portoen for aviser og blad med gjennomsnittlig 12,7 pst. med virkning fra 1. april 1986. Justeringene er ikke tilstrekkelig til å hindre at brevportoen dekker en del av kostnadene ved distribusjon av aviser og blad. - Øking av NRK-lisensen med 5 pst. fra 1. januar 1986. - Øking av gods- og persontakstene i Norges Statsbaner og andre offentlig støttede transportselskaper med 7 pst. Unntatt er Statsbanenes godstrafikk og persontrafikk over lengre avstander hvor det er lagt til grunn 6 pst. Økingene foreslås gjennomført fra 1. januar 1986. - Øking av prisene på elektrisk kraft fra Statskraftverkene med 7 pst. fra 1. mai 1986. Oljeskattene blir anslått å innbringe 35 790 mill. kroner i 1986. Anslaget for 1985 gir en inntekt på 46 080 mill. kroner. Andre skatter og avgifter blir anslått å innbringe 144 814 mill. kroner i 1986 eller 7,6 pst. mer enn for inneværende år. De samlede inntekter eksklusive tilbakebetalinger over statsbudsjettet medregnet folketrygden blir anslått til 221 339 mill. kroner i 1986 eller 2,1 pst. mer enn anslaget over inntektene for 1985. Utgiftssiden De samlede utgifter (eksklusive utlån/ gjeldsavdrag) stiger fra 197 249 mill. kroner i 1985 til 222 287 mill. kroner i 1986 eller en stigning på 12,6 pst. Lånetransaksjoner netto reduseres fra 17 227 mill. kroner i 1985 til 14 568 mill. kroner i 1986 eller en reduksjon på 15,4 pst. Utgiftene til overføringer utgjør 153 829 mill. kroner i 1986 eller en stigning på 10,4 pst. fra inneværende år. Kjøp av varer og tjenester medregnet bruttoutgifter til investeringsformål i forretningsdrift går opp i 55 348 mill. kroner eller en øking på 7,6 pst. fra inneværende år. utviklingshjelp, militært forsvar, rettsvesen og politi, miljøvern, boligformål og innenlands transport. Regjeringen vil legge stor vekt på at en ved gjennomføringen av budsjettopplegget for 1986 ikke svekker budsjettet gjennom året. Dette er nødvendig for å dempe presstendensene i norsk økonomi og for å begrense kostnadsveksten. Det bør være en retningslinje at tilleggsbevilgninger som ikke dekkes av den foreslåtte bevilgning under Ymse utgifter motsvares av tilsvarende innsparinger. Budsjettets balanse Medregnet folketrygden ventes statsbudsjettet i inne værende år å gi et overskudd før lånetransaksjoner på 19 284 mill. kroner. For 1986 ventes det å bli et underskudd på 948 mill. kroner. Fra 1985 til 1986 forverres således statens finanser med 20 232 mill. kroner. Forverringen skyldes følgende forhold: - Statbudsjettets underskudd før lån eksklusive oljeskatter m.v. øker med 4 372 mill. kroner. - Betalte oljeskatter går ned med 10 290 mill. kroner. - Overføring fra Norges Bank går ned med 500 mill. kroner. - Nettoutgifter i forbindelse med statlig petroleumsvirksomhet øker med 5 270 mill. kroner. I tillegg til å finansiere et antatt underskudd før lån i 1986 vil staten også måtte låne for å finansiere statlige lånetransaksjoner. Statens netto lånebehov i 1986 anslås å utgjøre 10 063 mill. kroner. Avdrag på statslån utgjør i alt 5 453 mill. kroner. Statens samlede lånebehov blir på 15 516 mill. kroner. Holdes oljevirksomheten og overføringer fra Norges Bank utenom, anslås de samlede utgifter over statsbudsjettet medregnet folketrygden å utgjøre 51,0 pst. av bruttonasjonalproduktet utenom sjøfart og oljevirksomhet i 1986 mot 50,7 pst. for inneværende år. Beregnet på samme måte anslås de samlede inntekter før lånetransaksjoner å gå opp i 44,3 pst. av bruttonasjonalproduktet i 1986, mot 44,5 pst. i 1985. Eksklusive oljeskatter og overføringer fra Norges Bank og statlig petroleumsvirksomhet anslås posten overskudd før lånetransaksjoner å gi et underskudd i 1986 som vil utgjøre 6,7 pst. av bruttonasjonalproduktet utenom sjøfart og oljevirksomhet. Den tilsvarende prosentandel i 1985 anslås tii 6,2 pst. Virkninger av det finanspolitiske opplegg Det finanspolitiske opplegg for 1986 anslås å gi et bidrag til veksten i pengemengden på 8,9 pst. i 1986 mot anslått 7,5 pst. i 1985. Av den anslåtte øking i 1986 vil 6,7 pst. henhøre til underskuddet før lånetransaksjoner over statsbudsjettet og 2,2 pst. ved statlige lånetransaksjoner og statsbankene. Videreutvikling av statens planleggings-, budsjett- og regnskapssystem Ved Stortingets vedtak i mars 1985 (Innst. S. nr. 135) skulle enkelte endringer i budsjettsystemet tre i kraft fra budsjettåret 1986. Budsjettendringene tilsikter en omlegging til et mer produktivitetsfremmende budsjettsystem gjennom økt vekt bl.a. på målstyringer og større frihet for statlige virksomheter i disponering av ressursene. Etter den nye ordning kan Kongen gi Finansdepartementet fullmakt til å bemyndige departementet og underordnede institusjoner til å omdisponere bevilgningene til driftsutgifter under samme kapittel. Etter nærmere vurdering har Regjeringen funnet at denne adgang til å omdisponere i 1986-budsjettet bør håndteres med en teknisk sett noe annen løsning enn hva som ble forutsatt. En foreslår bl.a. at inndraging ved mindre forbruk, ved vakanse m.v. under lønnspostene ikke skal trekkes inn, men at en for 1986 opprettholder systemet med fullbudsjettering av stillingshjemler. For at omleggingen ikke skal føre til en utilsiktet øking av aktivitetsnivået er det nødvendig å fastsatte visse begrensninger for omdisponeringsadgangen mellom lønnsposten og posten for andre driftsutgifter. For 1986 tar en sikte på å sette en sperregrense på 1.5 pst. ved omdisponering fra post 01 til 11. Det innebærer at det kun er innsparinger utover denne prosentsats som kan omdisponeres fra post 01 til post 11. Ved omdisponering fra post 11 til post 01 vil det ikke bli forutsatt noen sperregrense. Omdisponeringen må imidlertid skje innenfor rammen av antall stillingshjemler som disponeres på det enkelte kapittel og i samsvar med gjeldende retningslinjer for stillingsopprettelser og utnyttelse av lønnsmidler i budsjettet. Etter de gjennomførte endringer vil Kongen fastsette regler som gir Finansdepartementet fullmakt til å bemyndige departementene og underordnede institusj oner til å overskride driftsutgiftene mot tilsvarende merinntekter. budsjettet. Det opplyses at en nå finner det mer hensiktsmessig at det i 1986-budsjettet i stedet blir gitt en generell redegjørelse i Gul Bok for hvordan fullmakten vil bli brukt. De utarbeidede retningslinjer vil bli basert på følgende hovedpunkter: - Virksomheten bør seiv kunne påvirke inntektene og inntektsøkinger bør være et resultat av eller innebære økt innsats/aktivitet. - Finansdepartementet kan fastsette beløpsgrense for hvor store overskridelser som kan pådras med henvisning til merinntekter. - Fullmakten skal anvendes slik at den ikke begrenser Stortingets innflytelse over pris og takstpolitikk, eller forutsetninger om tilgjengelighet, omfang og servicenivå for statlige tjenester. - Den aktuelle inntektsbringende aktivitet bør ligge innenfor det som er virksomhetens mål og oppgåver og bør ha positiv betydning utover å skaffe inntekter. - Det må godtgjøres at det ikke blir skapt bindinger til å opprettholde et høyere aktivitetsnivå når de merinntekter som har vært grunnlag for dette eventuelt faller bort. I samsvar med de vedtatte endringer vil Kongen fastsette regler som tillater nettobudsjettering ved utskifting av utstyr. Nettobudsjettering vil bare kunne skje der utskiftingen er av en slik karakter at den normalt kan posteres på post 11, dvs. som et ledd i en rutinemessig anskaffelses- eller fornyelsesprosess. Etter de gjennomførte endringer vil departementene få anledning til å overføre inntil 5 pst. av driftsbevilgningen til neste budsjetttermin. Regjeringens forutsetning om å opprettholde praksis ved fullbudsjettering av lønnsposten i budsjettet gjør det nødvendig å trekke opp enkelte særskilte retningslinjer for den nærmere praktisering av fullmakten. Fullmakten vil måtte bli praktisert separat for postene 01, 11 og 21. Innføringen av sperregrensen på 1,5 pst. for overføringer av übrukt driftsbevilgning på post 01 medfører at det kun er innsparing utover dette og inntil 5 prosentenheter som kan overføres til neste budsjettermin på post 01 Lønn. For overføring fra post 11 og post 21 vil det ikke være nødvendig med noen tilsvarende sperregrense. For å kunne oppnå et mer resultatrettet budsjettsystem er regelverket endret slik at administrasjon får fullmakt til ved ledighet å omgjøre stillinger under samme kapittel. Fullmakten gjelder ikke for ledende stillinger og det vil bli praktisert innenfor de rammer som statens lønnssystem setter. Den kan således ikke brukes til rene lønnssaker. For å kunne oppnå en mer resultatorientert økonomistyring i forvaltningen foreslås i fagproposisjonene 27 nye stillinger øremerket for styrking på dette området. Dette vil bl.a. innebære at budsjettdokumentene i fremtiden i større grad vil være rettet på tilsiktede og oppnådde resultater. Innføring av Tallspillet Lotto Regjeringen foreslår at Tallspillet Lotto innføres i 1986. Overskuddet av spillet, som er anslått til 500 mill. kroner i 1986, skal inntektsføres i statskassen uten øremerking til bestemte formål. Regjeringen foreslår at den andel av tippeoverskuddet som overføres til idrettsformål økes fra 50 til 55 pst. med virkning for første år, dvs. allerede for tippeåret 1986. Denne økede andel kommer først til utbetaling året etter, dvs. i 1987. Det inntektsbortfall forskningen får som følge av lavere tippemiddelandel vil bli foreslått kompensert ved økte bevilgninger over statsbudsjettet i 1987. Regjeringen vil fortsette opptrappingen av den andel av tippeoverskuddet som overføres til idrettsformål, men den fortsatte opptrappingsplan forutsettes vurdert i lys av de erfaringer man gjør i 1986. Rammebetingelsene for Tallspillet Lotto vil i det alt vesentlige bli de samme som for de eksisterende spilleformer. Andelen av omsetningsbeløpet som tilbakeføres spillerne som gevinster settes til 50 pst., maksimalgevinsten 500 000 kroner, prisen pr. rekke som tippes settes til kroner 1,- som for fotballtipping og trekning hver uke. Det er Regjeringens forutsetning at Norsk Tipping A/S skal være driftsselskap for Tallspillet Lotto. Drifts- og investeringsutgiftene ved det nye spill skal dekkes fullt ut av spillets egne inntekter. Det forutsettes at de nå værende tippekommisjonærer skal få tilbud om også å være kommisjonærer for Tallspillet Lotto slik at salgsapparatet for de to spill blir det samme. Regjeringen legger stor vekt på at idretten fortsatt skal ha en betydelig realvekst i sine overføringer fra staten. Regjeringen vil komme tilbake til en plan for videre opptrapping av idrettens andel av tippeoverskuddet når man har høstet erfaring med virkningene på tippeoverskuddet av innføringen av Tallspillet Lotto. inntektskilder. Dersom tippeinntektene til forskning går ned, blir det samlede bevilgningsbehov dekket opp ved forslag om tilsvarende større bevilgning over statsbudsjettet. Regjeringen forutsetter at denne praksis blir ført videre slik at innføringen av Tallspillet Lotto og den økende tippeandel for idretten ikke får konsekvenser for de beløp som årlig tilføres forskningen. For å sikre hestesporten mot mulig inntektsbortfall ved innføring av Lotto foreslås gitt en garanti om at hestesporten i 1986 skal få en realvekst i sine overføringer på minst 3 pst. sammenliknet med det som stilles til disposisjon fra Rikstotooverskuddet i 1985. Dersom utviklingen i Rikstoto blir slik i 1986 at denne garanti blir effektiv vil Regjeringen fremme bevilgningsproposisjon mot slutten av 1986. Landsomfattende lotterier og andre innsamlings tiltak utgjør en viktig del av inntektsgrunnlaget i mange frivillige organisasjoner og institusj oner. Det er neppe grunn til å tro at Tallspillet Lotto vil ha noen negative konsekvenser for slike innsamlingstiltak. Regjeringen legger imidlertid stor vekt på det arbeid organisasjoner utfører og foreslår at det for budsjettåret 1986 i sammenheng med innføring av Tallspillet Lotto bevilges et beløp på 20 mill. kroner som ekstra støtte til frivillige organisasjoner og insti tusj oner. Forslaget om innføring av Tallspillet Lotto fremmes som egen sak for Stortinget, jf. Ot.prp. nr. 9 for 1985-86. Bestemmelser om garantisaker For å skape helhet og oversikt i finanspolitikken mener Regjeringen det er viktig å gjennomføre samtidighet i behandlingen av garantisaker og av ordinære budsjettspørsmål. En vil intensivere arbeidet med sikte på at saker om garantifullmakter skal bli behandlet samtidig med statsbudsjettforslaget. For å sikre en best mulig oppfølging mener Regjeringen at regelen bør slås fast i bevilgningsreglementet. Det fremmes derfor forslag om tilføyelse i bevilgningsreglementet i samsvar med dette. bevilgningsreglementet vil ikke være til hinder for at man i særskilte tilfeller kan ta opp spørsmål om nye garantifullmakter i løpet av budsjett-terminen. For ytterligere å kunne samordne behandlingen av garantitiltak med den øvrige finanspolitikk, vil det være hensiktsmessig at det i tilknytning til vedtaket om å innføre garantiordninger også gis trekkfullmakt for dekning av eventuelle tap på garantiene. I henhold til en slik fullmakt vil forvaltningen ha hjemmel til å oppfylle statens rettslige forpliktelser. Denne retningslinje må imidlertid kunne fravikes dersom informasjonshensyn overfor Stortinget tilsier at statlige tap på garantiordninger direkte legges fram for Stortinget som bevilgningssak. Administrasjonsgebyrer i statsbankene Regjeringen foreslår at i 1986 innføres en ordning med administrasjonsgebyrer i statsbankene. Ordningen knyttes til bankenes utlånsvirksomhet til delvis dekning av administrasjonsutgiftene slik at låntakerne i større grad enn nå blir belastet. Ut fra dette foreslås følgende tiltak: 1. Det innføres en etableringsprovisjon ved utbetaling av lån. Beløpet fratrekkes den sum som utbetales og vil således innebære et tilsvarende øket krav til egenkapital. 2. Det innføres et forvaltningsgebyr som innkreves ved hvert terminforfall. Etableringspro visjon foreslås satt til 0,5 pst. av lånebeløpet. Provisjonen gjøres ikke gjeldende for boligbankene og utdanningsfinansieringen. Forvaltningsgebyret bør gjelde for alle statsbankene unntatt i de tilfeller der antall terminforfall er beskjedent. Forvaltningsgebyret foreslås satt til kr. 30 pr. terminforfall for personlige låntakere og kr. 100 pr. terminforfall for bedriftskunder m.v. Inntektene anslås på helårsbasis til 10 mill. kroner i samlede etableringsprovisjoner og vel 50 mill. kroner i samlede forvaltningsgebyrer. Disse inntekter blir anslått å utgjøre rundt 20 pst. av de samlede administrasjonsutgifter i statsbankene. C. FOLKETRYGDENS BUDSJETT FOR 1986. For det store flertall av overføringsordninger under folketrygden innebærer budsjettforslaget for 1986 videreføring av det gjeldende regelverk. Utgiftssiden Bevilgningene til området sosiale formål foreslås økt med 11,8 pst. Utgiftene til aldersog uførepensjoner, attføring og forsørgertap m.v. utgjør ca. 80 pst. av områdets utgifter. Om lag 4 prosentenheter av økingen skyldes at antall pensjonister stadig stiger og at flere pensjonister får tilleggspensjon. Som følge av det landsomfattende datasystem som innføres, forutsettes at 200 kontorassistentstillinger ved trygdekontorene skal inndras ved ledighet i løpet av 1986. Utgiftene til helsevern foreslås økt med 1,5 pst. Den lave nominelle veksten har sammenheng med innføringen av nytt tilskuddssystem for kommunesektoren. Som følge av dette er bl.a. et beløp på om lag 1 700 mill. kroner overført fra folketrygden til det nye rammetilskudd for sosial- og helsetjenesten i kommunene som føres på statsbudsjettet. Korrigert for disse endringene er den nominelle utgiftsveksten ca. 12 pst. Under programområde arbeidsliv og distriktsutbygging som vesentlig omfattet dagpenger for arbeidsledige, foreslås utgiftene økt med 1,4 pst. Dagpengene foreslås holdt på samme nominelle nivå som i 1985. Regjeringen legger avgjørende vekt på å sikre at minstepensjonistene også i 1986 får en inntektsutvikling som minst er på linje med gjennomsnittet for yrkesaktive. pensjonene i 1986. De samlede utgifter under folketrygden er ført opp med 73 016 mill. kroner eller en øking på 8,9 pst. fra inneværende år. Inntektssiden Regjeringen foreslår å øke satsen for pensjonsdelen av medlemsavgiften til folketrygden med 0,4 prosentenheter med virkning for 1986. Dette oppveies ved at satsen for fellesskatt til Skattefordelingsfondet for personlige skattytere foreslås redusert med 0,5 prosentenheter. Forslaget vil styrke folketrygdens inntekter med 920 mill. kroner på årsbasis og 735 mill. i budsjettet for 1986. For øvrig foreslås avgiftene til folketrygden oppkrevet med de samme satser i 1986 som i 1985. Folketrygdens inntekter anslås å utgjøre 58 298 mill. kroner i 1986 mot 52 378 mill. kroner i inneværende år. Folketrygdens finansieringsbehov Forslaget om folketrygdens utgifter og inntekter for 1986 gir et underskudd på 14 718 mill. kroner. Utgiften foreslås dekket av statskassen. Under utgiftsanslagene er det ikke regnet med reserver til pensjonsreguleringen pr. 1. mai 1986 og heller ikke til dagpenger, lønnsoppgjør for ansatte i tygdeetaten og for leger og fysioterapeuter m.v. som får tilskudd over folketrygdens budsjett. Folketrygdens underskudd vil derfor bli betydelig større enn 14 718 mill. kroner. Når folketrygdens underskudd ikke endres vesentlig fra det vedtatte budsjett for 1985, til forslaget for 1986, har dette sammenheng med at utgifter på ca. 1 700 mill. kroner er overført til statsbudsjettet. Statsforvaltningens samlede inntekter og utgifter omfatter statsbudsjettet medregnet trygdebudsjettet og andre statsregnskaper som registrerer inn- og utbetalinger over en rekke fond. Statens Pensjonskasse og endringer i skatteoppkrevernes beholdninger. De samlede overføringer til statsbudsjettet medregnet folketrygden i form av skatter, avgifter og trygdepremier øker med noe under 2 mrd. kroner fra inneværende år til 1986. statsregnskap og øvrig trygdeforvaltning går ned med ca. 7 500 mill. kroner. Denne nedgang skyldes vesentlig at de påløpende skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten synker betydelig mer enn de bokførte fra 1985 til 1986. Overføringene fra statsforvaltningen til private og kommuner øker med 10 500 mill. kroner eller 8 pst. Av dette utgjør overføringene til kommunene ca. 1 500 mill. kroner. overføringen til kommuner har sammenheng med det nye inntektssystem for kommunesektoren. I 1986 vil kommunene bl.a. bli avlastet for vel 700 mill. kroner i utgifter som overtas av staten. Etter at utgiftene til fellesforbruk og netto realinvestering i konsumkapital, samt kapitalinnskudd i forretningsdriften, gir oppstillingen et underskudd før lånetransaksjoner for staten under ett på ca. 1 970 mill. kroner i 1986. For inneværende år anslås denne posten å vise et overskudd på om lag 24 500 mill. kroner. Nedgangen i overskuddet på ca. 26 400 mill. kroner er fordelt med ca. 19 800 mill. kroner på statsbudsjettet medregnet folketrygden og med ca. 6 600 mill. kroner på andre statsregnskap. Av nedgangen på statsbudsjettet skyldes ca. 10 mrd. kroner reduserte oljeskatter og vel 5 mrd. netto utgiftsøking til statlig petroleumsvirksomhet. Skatter og avgifter til stat og kommuner er for 1986 beregnet til 48,8 pst. av bruttonasjonalproduktet når en holder skatter fra oljevirksomhet og bruttoproduktet i oljevirksomhet og sjøfart utenom. Det tilsvarende forholdstall for 1985 er anslått til 49,6 pst. Ut fra nasjonalregnskapets prinsipper for gruppering av utgifter er det for statlig sivilt konsum lagt til grunn en volummessig vekst på 1,5 pst. fra 1985 til 1986. Det militære konsum anslås å gå ned med 1,3 pst. For brutto investering i statlig konsumkapital er, bl.a. som følge av en sterk vekst i utgiftene til nybygg og anlegg til vegformål og sivil luftfart, lagt til grunn en øking på 6,6 pst. fra 1985 til 1986. Utgangspunktet for Regjeringens økonomiske politikk er de mål og retningslinjer som ble trukket opp i Langtidsprogrammet 1986-1989.1 Langtidsprogrammet ble det også presentert et langtidsbudsjett med hovedtall for statens utgifter i perioden regnet i faste (1985) priser. grunnlag for å gjennomføre vesentlige revisjoner i dette langtidsbudsjett. I Gul bok for 1986 er det derfor ikke gitt anslag for statsutgiftene for årene 1987-89 regnet i faste (1986) priser. Det vises i denne forbindelse til omtalen i ' Langtidsprogrammet 1986-1989. Regjeringens økonomiske opplegg for kommunene og fylkeskommunene i 1986 er tilpasset overgangen til det nye inntektssystemet med virkning fra 1. januar 1986. Etter det nye systemet vil om lag 85 pst. av de samlede overføringene til kommuneforvaltningen bli konsentrert om et fåtall rammetilskudd og omfanget av øremerkede tilskudd blir redusert vesentlig. Den totale inntektsrammen for kommuneforvaltningen medregnet de foreslåtte overføringene over statsbudsjettet anslås å vokse med 6,0 pst. fra 1985 til 1986. Holder en virkningene av de midlertidige kommunesysselsettingstiltakene og nettovirkningen av at sektoren avlastes for store utgifter, i forbindelse med innføring av det nye inntektssystemet utenfor, innebærer det en stigning i finansieringsmulighetene på om lag 7 pst. Dette vil gi en reell vekst i finansieringsmulighetene. Ordinær skatt på inntekt og formue anslås å øke gjennomsnittlig med knapt 7 pst. De samlede overføringene til kommuneforvaltningen fra staten medregnet Skattefordelingsfondet og andre statsregnskap, blir anslått å beløpe seg til ca. 36 mrd. kroner i 1986. Dette er ca. 1,5 mrd. kroner eller 4,4 pst. mer enn anslått for 1985. I tillegg til dette avlastes kommunesektoren i 1986 for utgifter svarende til om lag 0,5 pst. av sektorens samlede inntekter. Av de statlige overføringer til kommuneforvaltningen foreslås om lag 31,1 mrd. kroner eller om lag 85 pst. å bli fordelt gjennom det nye inntektssystemet. En regner med at kommuneforvaltningens inntekter i 1986 vil gi rom for en klar reell vekst i sektorens samlede utgifter. Det er imidlertid usikkert hvordan kommunene og fylkeskommunene vil disponere sine inntektsrammer i 1986. Kommuneforvaltningens overføringer til staten vil gå vesentlig ned i 1986. Det har sammenheng med at refusjonsutgiftene i forbindelse med riksveganlegg og statlige skoler faller bort. Det legges til grunn en reell stigning i kommunesektorens investeringer fra 1985 til 1986. Kommunalbankens innvilgningsramme er satt noe lavere i 1986 enn året før, da det av praktiske grunner er mindre behov for lån til sykehussektoren enn tidligere. om lag 1 100 sykehjemsplasser. På obligasjonsmarkedet legges det opp til en ramme for kommunale låneopptak i 1986 på 1 600 mill. kroner. Med den inntektsvekst og den beregningsmessige utvikling i utgiftene som er lagt til grunn, anslås kommuneforvaltningens underskudd før lånetransaksjoner i 1986 å utgjøre ca. 2 500 mill. kroner, eller om lag 900 mill. kroner mer enn anslått for inneværende år. Det offentliges totale inntekter og utgifter omfatter både statsforvaltningen og kommuneforvaltningen. Fra 1981 til 1985 har den offentlige forvaltning hatt overskudd før lånetransaksjoner. For 1986 anslås derimot den offentlige forvaltning å vise et underskudd før lånetransaksjonene. Dette har bl.a. sammenheng med at en betydelig nedgang i oljeinntektene og at utgiftene til statlig petroleumsvirksomhet omtrent fordobles fra 1985 til 1986. Holdes oljeskattene, overføringene fra Norges Bank og statens deltakelse i petroleumsvirksomheten utenfor, har den offentlige forvaltning hatt et økende underskudd før lånetransaksjoner i alle år etter 1981. Det offentliges samlede kjøp av varer og tjenester er beregnet til å utgjøre 29,3 pst. av bruttonasjonalproduktet utenom sjøfart og oljevirksomhet i 1985. For 1986 anslås denne andelen å utgjøre 28,8 pst. Nasjonalbudsjettet Den økonomiske oppgangen i industrilandene tok til i begynnelsen av 1983. Oppgangen ble særlig sterk i USA, men høyvekstperioden i USA synes nå å være over. Den økonomiske veksten i Europa ventes å fortsette, men den vil neppe erstatte den lavere vekst i USA. Mens den økonomiske veksten i OECD-området var nær 5 pst. i 1984, anslås den til 3 pst. i 1985 og til 2 3 A pst. i 1986. Arbeidsledigheten steg kraftig i OECDlandene i begynnelsen av 1980-årene og passerte et toppunkt i 1983, men har senere falt noe og synes å ha stabilisert seg på omlag BV4 pst. av arbeidskraften. I Europa har arbeidsledigheten steget år for år og antas å gå opp i 11 Vi pst. i 1986. Inflasjonen har vært fallende siden 1980. I inneværende så vel som til neste år anslås den årlige prisstigning å gå opp i 4 3 /4 pst. økonomisk oppgang. Produksjonen i de land Norge handler mest med ventes å stige 2 I A pst. Volummessig ventes disse landene å øke sin import med 5 3 /4 pst. og vil kunne gi positive vekstimpulser til norsk økonomi også i 1986, om enn ikke så sterke som i år. Komiteen vil understreke at det rår usikkerhet om utviklingen i den internasjonale økonomi. Skjevheter i de internasjonale valutakurser og betalingsstrømmer og den store gjeldsbyrde til utenverden som tynger enkelte lands økonomier, kan bremse den økonomiske utviklingen. Veksten kan bli svakere enn regnet med. Økonomisk samkvem med andre land betyr mer for Norge enn for de fleste andre land. Vekst og utvikling i norsk økonomi avhenger i stor grad av utviklingen ute og av at vårt næringsliv kan konkurrere og finne avsetning på markedene hjemme og ute. Også i norsk økonomi har det vært god framgang de senere år. etterspørsel, produksjon og sysselsetting viser sterk vekst. Den sterke prisstigning har avtatt til under 6 pst. Komiteen er enig i at det er et hovedmål å sikre arbeid for alle og å trygge og bygge ut velferdssamfunnet. Arbeidet for å styrke næringslivets konkurranseevne vil stå sentralt i dette. Samtidig må en sikre geografisk og sosial utjevning. I den økonomiske politikken må den innenlandske etterspørsel søkes holdt oppe uten at finans- og kredittpolitikken blir for ekspansiv og målsettingen om en redusert prisstigning kommer i fare. Produksjon og sysselsetting. Bruttoproduktet utenom sjøfart og oljevirksomhet ventes å stige med snaue 3 pst.i 1986 mot 3,8 pst. i inneværende år. Produksjonen innenfor oljeutvinning og rørtransport ventes å øke med vel x h pst. i 1986. I inneværende år anslås veksten i denne sektor å bli 2 pst. Komiteen viser til at industriproduksjonen viser framgang. I inneværende år blir veksten anslått til 3 pst. Neste år regner en med en økning på 2,5 pst. Som nevnt rår det stor usikkerhet i den internasjonale økonomi. Norsk økonomi vil også i 1986 stå overfor problemer og utfordringer. Dette gjør det nødvendig med en effektiv og omfattende nærings- og arbeidsmarkedspolitikk. Slike former for offentlig støtte er etter hvert blitt en vesentlig og økende del av næringspolitikken. I tidsrommet 1973-1986 økte den gitte støtte til næringslivet med 9,3 pst. i gjennomsnitt pr. år, regnet i faste priser. Dette er en øking som er langt sterkere enn den årlige økingen i bruttonasjonalproduktet i dette tidsrommet. I 1986 foreslås bevilget til næringsstøtte tilsammen vel 17,8 mrd. kroner eller en nominell økning på omlag 7,7 pst. i forhold til 1985. Komiteen er enig i at det er et sentralt mål i næringspolitikken og i den økonomiske politikken generelt å søke å fremme omstilling og vekst i næringslivet. Hovedansvaret for at nødvendige omstillinger skjer må imidlertid ligge hos næringslivet. Den raske teknologiske utvikling, endringer i den internasjonale arbeidsdeling og i handelen med varer og tjenester landene imellom, stiller næringslivet overfor store tilpasninger og omstillinger. søkes styrket og ved tiltak for å stimulere til omstillinger. Komiteen vil understreke at det offentlige har en viktig oppgave i å bidra til en forsterket innsats i forsking og utdanning. Komiteen vil understreke nødvendigheten av å sikre en balansert regional utvikling. Det er viktig å sikre at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret blir opprettholdt og at gode levevilkår kan fremmes i alle deler av landet. Komiteen ser det som en positiv utvikling at omfanget av investeringene nå synes å ta seg opp igjen i distriktene. Slik komiteen ser det må det offentlige komme inn med ulike tiltak for å sikre utviklingen i distriktene. En aktiv og fremtidsrettet distriktspolitikk er nødvendig. Det er delte meninger i komiteen om de tiltak Regjeringen tar opp vil være tilstrekkelige for å skape sysselsettingsmuligheter og utvikling i distriktene. Komiteens fraksjoner viser til sine fraksjonsmerknader. Komiteen viser til at under de siste år har det vært en betydelig økning i arbeidsledigheten i de aller fleste vest-europeiske land. Mens sysselsettingen stagnerer eller avtar og arbeidsledigheten fortsetter å øke ellers i Vest-Europa, viser ledigheten i vårt land nedgang og antallet i arbeid øker. Ifølge arbeidskraftundersøkelsen IAKU) er antall sysselsatte hittil i 1985 på over 2 mill. personer eller 36 000 flere personer i arbeid enn i samme tidsrom i 1984. For hele året 1985 regner en med en øking i sysselsettingen på 30 000 personer. Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt utgjorde 63 000 personer eller 3,0 pst. av arbeidsstyrken i 3. kvartal 1985, mot 3,5 pst. i samme tidsrom i 1984. Komiteen viser til at etter AKUundersøkelsen hadde 11000 personer i 3. kvartal 1985 vært ledige i 40 uker eller mer. Antall langtidsledige i samme tidsrom i 1984 utgjorde 14 000. Av det samlede antall personer uten arbeidsinntekt i 3. kvartal 1985 var det 38 000 kvinner. Ett år tidligere var dette antallet 35 000. Antall ungdommer (16-19 år) uten arbeidsinntekt utgjorde 16 000 i 3. kvartal 1985 mot 14 000 i samme tidsrom i fjor. Statistikken over registrerte ledige ved arbeidskontorene viser at ved utgangen av hver måned inntil september var antall ledige lavere i år enn i fjor. Ved utgangen av september i år ble det registret 43 161 ledige personer eller 2,5 pst. av arbeidsstyrken. august i år 9 920 personer. Dette er en nedgang på 2 044 fra ett år tidligere. Komiteen understreker at full sysselsetting er et overordnet mål og den økonomiske politikken må utformes slik at den bidrar til utvikling og vekst og til å skape flere arbeidsplasser. Det økonomiske opplegget for 1986 legger til grunn at den økonomiske oppgangen vil medføre økt etterspørsel etter arbeidskraft. Så vel innenfor den vareproduserende som den tjenesteytende del av arbeidslivet ventes økt sysselsetting. Samlet anslås sysselsettingen å øke med om lag 25-30 000 personer i 1986. Også for 1986 legges det opp til omfattende arbeidsmarkedstiltak. Disse tiltakene består av en lang rekke enkelttiltak for de ulike grupper av ledige. Komiteen er enig i at det også for 1986 må legges opp til omfattende arbeidsmarkedstiltak. Tiltakene må imidlertid tilpasses den aktuelle etterspørsel etter arbeidskraft på stedet slik at ordinær virksomhet ikke hindres. Komiteen er enig i at det treffes spesielle tiltak for spesielt utsatte grupper blant ungdom og langtidsledige. Det er ulike oppfatninger i komiteen om hvilke tiltak som må treffes i arbeidsmarkedspolitikken. Komiteens fraksjoner viser til sine fraksjonsmerknader. Priser, konkurranseevne og inntekter Komiteen viser til at takten i prisstigningen fortsetter å avta i de fleste OEDCland. For 1985 ventes den gjennomsnittlige prisstigning i de landene Norge handler mest med å bli 4,5 pst. 11986 ventes prisstigningen å avta ytterligere til 3 3/ 4 pst. Også i Norge avtar prisstigningen. Mens prisstigningen var 6,2 pst. i 1984 kan prisstigningen komme ned på 5 3/ 4 pst. i inneværende år. For 1986 anslår Regjeringen prisstigningen å kunne bli 5 1 2-6 pst. Utviklingen i priser, kostnader og konkurranseevne er av avgj ørende betydning for den økonomiske utvikling i sin alminnelighet. Komiteen viser til at regnet i nasjonal valuta har lønnskostnadene pr. produsert enhet i norsk industri i perioden 1981-85 steget i gjennomsnitt 2,7 pst. mer pr. år enn hos våre handelspartnere. Som følge av nedskrivninger av kronekursen de siste årene er konkurranseevnen det enkelte år ikke forverret i samme grad som kostnadsstigningen. Komiteen viser til at lønnskostnadene pr. produsert enhet i de land vi handler mest med er anslått å øke med 2 pst. nasjonal valuta. Skal vi kunne opprettholde eller styrke vår konkurranseevne overfor våre handelspartnere må lønns- og kostnadsveksten også i vårt land neste år bli moderat. Lykkes ikke det, vil arbeidsplasser kunne gå tapt og veksten i sysselsettingen blir svekket. Komiteen er enig i at en må søke å hindre økt inflasjon neste år. Skal dette kunne skje må stigningen i lønninger og inntekter neste år bli moderat. Vårens inntektsoppgjør blir av stor betydning. Slik komiteen ser det må retningslinjen for vårens lønns- og inntektsoppgjør tilpasses dette hensyn. Komiteens flertall, alle unntatt Hagen, vil understreke at nødvendigheten av å vise moderasjon ved vårens inntektsoppgjør må gjelde alle grupper. Kravet om moderasjon og dempet inntektsvekst må gjelde alle former for inntekter, også eier-, formues- og kapitalinntekter. Alle grupper må medvirke til at den nominelle vekst i de ulike former for inntekter holdes innen en ramme som ikke svekker næringslivets konkurranseevne. Komiteens medlem Hagen er enig iat det er riktig med et meget moderat lønnsoppgjør for å styrke næringslivets konkurranseevne. Dette kan imidlertid ikke være til forhindring for at ansatte i bedrifter som går meget godt må kunne få sin rimelige andel av verdiskapningen. Det må være slik at det er de enkelte bedrifters økonomiske bæreevne og konkurransemessige situasjon som avgjør lønnsnivået. Dette oppnås best gjennom bedriftsvise lønnsoppgjør idet det da automatisk vil være den enkelte bedrifts økonmiske bæreevne som får gjennomslaget. Staten må på sin side sterkt redusere støtte og subsidier til bedrifter som derved får et kunstig nivå for sin lønnsevne. Dette medlem vil for øvrig vise til sine fraksjonsmerknader. Utenriksøkonomien Komiteen viser til at under 80-årene har driftsbalansen overfor utlandet gitt betydelige overskudd. Driftsoverskuddet i inneværende år anslås å komme opp i noe over 22 mrd. kroner. Arsaken til dette er blant annet den kraftige øking av eksportinntektene knyttet til oljeutvinning og rørtransport. For Fastlands-Norge viser det økonomiske samkvem med utlandet økende underskudd fra år til år. 11985 ventes dette underskudd å utgjøre om lag 64 mrd. kroner. Som følge av utviklingen i oljepriser og dollarkursen kan eksportverdien av olejvirksomheten i 1986 gå betydelig ned. annen side ventes Fastlands-Norges underskudd med utenverden å øke til om lag 71 mrd. kroner. Totalt anslås driftsbalansen å gi et overskudd også i 1986, men antas å gå ned til vel 1,5 mrd. kroner. Komiteen vil understreke at den usikkerhet som knytter seg til oljevirksomheten og dens inntjeningsevne for landet, tilsier at det må legges stor vekt på å styrke fastlands-økonomien og vårt tradisjonelle næringsliv. Penge- og kredittpolitikken Komiteen viser til at pengetilførselen til publikum fra de private kredittmarkeder har økt kraftig under den senere tid. I 1984 bidro kredittgi vingen fra disse institusj oner isolert sett til en pengemengdevekst hos publikum på nær 15 pst. I nasjonalbudsjettet anslås denne veksten i 1985 å gå opp i 12,5 pst., men det er grunn til å regne med at veksten vil bli noe større. Slik komiteens flertall, alle unntatt Hagen, ser det vil en så sterk øking av pengemengden gjennom kredittvesenet over noe tid vanskelig kunne forenes med en lav prisog kostnadsvekst og svekker mulighetene for å nå de mål som trekkes opp for utviklingen på de ulike områder. Det er grunn til å regne med at den kraftige økingen i kredittytingen fra de private kredittmarkeder kan slå ut i økt press på priser og kostnader. Regjeringen legger opp til en sterk avdemping av den innenlandske kredittilførsel i 1986. Mens utlånsøkingen i forretnings- og sparebankene i inneværende år sannsynligvis vil utgjøre bortimot 40 mrd. kroner, blir utlånsøkingen i kredittbudsjettet for 1986 satt til 23 mrd. kroner. F ler t alle t minner om at utlånsveksten for disse bankene for 1985 i nasjonalbudsjettet 1985 ble satt til 19 mrd. kroner. Flertallet ser det slik at skal en kunne oppnå en forsvarlig vekst i etterspørselen og hindre en pris- og kostnadsvekst som forverrer landets konkurranseevne ytterligere, må kredittilførselen fra de private kredittinstitusjoner dempes. Myndighetene må legge stor vekt på å tilpasse virkemiddelbruken slik at kredittilførselen neste år kan holdes innenfor de rammer som kredittbudsjettet for 1986 angir. Komiteens medlem Hagen er enig i at veksten i pengemengden har stor betydning for en eventuell inflasjonsvirkning i økonomien. av om pengemengden kommer gjennom kredittilførsel fra private eller offentlige kredittinstitusjoner eller gjennom statens finanspolitikk. Dettemedlem vil særlig påpeke at med en vekst i utlånsøkningen i 1985 på mer enn 100 pst. av det fastsatte kredittbudsjett og i størrelsesorden 21 mrd. kroner er fremdeles prisstigningen rundt 6 pst. Etter dette medlems oppfatning er det da merkelig at enkelte hevder at en økning i pengemengden som skyldes finanspolitikken på noen få mrd. kroner vil medføre en galopperende inflasjon. Komiteen viser til at de samlede innvilgningsrammer for statsbankene foreslås økt fra 16 310 mill. kroner i 1985 til 16 787 mill. kroner i 1986 eller med snaue 3 pst. Regjeringen legger til grunn at det igangsettes bygging av 27-31 000 nye boliger i 1986. Det forventes fortsatt standardforbedring. Omlag 16 500 boliger forutsettes grunnfinansiert i statsbankene. Lånenivået pr. bolig i Husbanken økes med 4 pst. til kr. 353 600. Det er delte oppfatninger i komiteen om retningslinjene for boligpolitikken. Komiteens fraksjoner viser til sine respektive fraksjonsmerknader. Komiteen viser til at Regjeringen i september i år vedtok å oppheve renteerklæringen eller ordningen med administrativ fastsettelse av utlånsrenten for bankenes, livsforsikringsselskapenes og Postsparebankens utlån og at Finansdepartementet og Norges Bank heretter skulle foreta en løpende overvaking av renteutviklingen. Renten på utlån til enkelte særskilte formål vil fortsatt være normert. Det blir opplyst at Finansdepartementet vil gripe mer direkte inn i rentefastsettelsen dersom renteutviklingen på det private kredittmarked gjør det nødvendig. Komiteen går ut fra at Finansdepartementet og Norges Bank legger opp til løpende å kunne registrere renteutviklingen i kredittinstitusj onene. Komiteen viser til at under avsnittet om Statens Fiskarbank blir det i meldingen redegjort for den såkalte skjelltrålersaken. Komiteen er kjent med at denne saken vil bli lagt fram for Stortinget som egen sak senere. Komiteen går derfor ikke nærmere inn på dette spørsmålet i nærværende innstilling. Komiteen viser til at de statlige garantiordninger under Garanti-Instituttet for Eksportkreditt er under omlegging. Stortinget har tidligere gitt sin tilslutning til slik omlegging. Under avsnittet om statlige garantier og GIEK-ordningen blir det opplyst at for å få en bedre tilpasning til de vilkår som brukes i det private garantimarked vil Regjeringen gå inn for at staten, gjennom GIEK, går over til et system med å benytte uforbeholdne syndikatgarantipoliser i selvskyldner form med virkning fra I.januar 1986. Saken vil bli forelagt Stortinget senere i høst. Komiteen viser til at spørsmålet tas opp som egen sak senere, og går ikke nærmere inn på spørsmålet i foreliggende innstilling. Det er delte meninger i komiteen om flere elementer i Regjeringens opplegg til kredittpolitikk. Fraksjoner viser til sine respektive fraksjonsmerknader. Statsbudsjettet medregnet folketrygden Komiteen viser til nedenstående tabell hvor Regjeringens budsjettforslag for 1986 sammenlignes med det vedtatte budsjett for 1985 (S.III) og det korrigerte budsjett for 1985 inneholdende vedtatte, foreslåtte og anslåtte endringer. I tabellen nedenfor gis de absolutte og prosentvise endringer i enkelte hovedstørrelser i budsjettforslaget for 1986 sett i forhold til budsjettet for 1985. St.prp. nr. 1 for 1986 (Gul bok) sett i forhold til korrigert SJU for 1985. Komiteen viser til at de samlede utgifter inklusive utlån etter budsjettframlegget for 1986 er vel 22,7 mrd. kroner eller 10,6 pst. høyere enn det korrigerte, salderte budsjett for 1985. Samlet går imidlertid gjeldsavdrag m.m. ned med vel 2,3 mrd. kroner fra 1985 til 1986. Holdes gjeldsavdrag, utlån m.m. uten for, øker utgiftene med vel 25 mrd. kroner eller 12,7 pst. Driftsutgiftene øker med ca. 9,5 mrd. kroner eller med 26,6 pst., nybygg og anlegg med vel 6,8 mrd. kroner eller 29 pst. overføringene med snaue 8,7 mrd. kroner eller 6,3 pst. De samlede inntekter øker med vel 4,9 mrd. kroner eller 2,2 pst. fra 1985 til 1986. Inntekter og utgifter før lånetransaksjoner anslås å gi et overskudd før lånetransaksjoner på om lag 19,5 mrd. kroner i inneværende år mot anslått vel 4,9 mrd. kroner ved salderingen av budsjettet for 1985. Denne sterke øking i inntektsanslaget skyldes først og fremst betydelige økinger i produksjons og gassprisforutsetningene i forhold til S.III 1985. Ved salderingen ble videre skatter og avgifter i tråd med vanlig praksis nedjustert med 15 pst. I 1986 ventes denne posten å vise et underskudd på 948 mill. kroner. Denne store forverring fra 1985 til 1986 skyldes en øking av utgifter eksklusive lån m.m. på til sammen vel 25 mrd. kroner, mens inntektene eksklusive avdrag bare ventes å stige med vel 4,6 mrd. kroner. Den svake øking i inntektene skyldes en forventet nedgang i oljeskattene fra 1985 til 1986 på om lag 10,3 mrd. kroner. Oljeskattene anslås å gå inn med om lag 46 mrd. kroner i 1985. I nasjonalbudsjettet 1985 ble dette tallet anslått til vel 32 mrd. kroner. I 1986 blir oljeskattene budsjettert med om lag 35,8 mrd. kroner etter at skatteinntektene er nedjustert i samsvar med gjeldende nedjusteringsordning. utenom oljeskatter og overføring fra Norges Bank anslås å øke med om lag 14 mrd. kroner eller 8,4 pst. fra 1985 til 1986. Komiteen viser til at holdes oljeskattene og overføringene fra Norges Bank utenfor, blir det et underskudd før lånetransaksjoner på vel 23,3 mrd. kroner i inneværende år. Dette underskudd anslås å øke til 27,5 mrd. kroner i 1986. Overskuddet av oljevirksomheten og overføringen fra Norges Bank anslås å gå ned fra ca. 42,6 mrd. kroner i 1985 til ca. 26,6 mrd. kroner i 1986. Komiteen viser til at i Gul bok for 1985 var overskuddet før lånetransaksjoner korrigert for oljeskatter og øverføringer fra Norges Bank anslått til å gi et underskudd på 27,8 mrd. kroner og uten denne korrigering et overskudd på 7,4 mrd. kroner. Det samlede finansieringsbehov ble anslått til 21,2 mrd. kroner. Komiteen viser til at det i 1984 ble vedtatt en omorganisering av statens deltagelse i petroleumsvirksomheten. Omleggingen innebar at en del av Statoils utgifter og inntekter skal kanaliseres direkte over statsbudsjettet og statsregnskapet og føres på Olje- og energidepartementets kapitler i statsbudsjettet. Dette innebærer at ved beregningen av det oljekorrigerte underskudd før lånetransaksjoner, blir i tillegg til oljeskatter og overføring fra Norges Bank også korrigert for utgifter og inntekter som er ført opp på de kapitler i budsjettet som angår statens deltagelse i petroleumsvirksomheten. Disse transaksjoner anslås å gi en netto utgift i 1986 på 11,8 mrd. kroner mot anslått vel 6,5 mrd. kroner i inneværende år. Komiteen viser til at i inneværende år vil de samlede inntekter inklusive innbetalte avdrag på lån overstige de samlede utgifter inklusive utbetaling av lån med om lag 2 1 /* mrd. kroner. Overskuddet før lånetransaksjoner vil følgelig mer enn dekke de statlige utlån som vil gå opp i om lag 17,6 mrd. kroner brutto. Etter budsjettforslaget for 1986 vil lånetransaksjonene netto gå opp i om lag 14,6 mrd. kroner. Da budsjettforslaget viser et underskudd på nær 1 mrd. kroner før lånetransaksjoner, blir det samlede underskudd eller finansieringsbehovet for 1986 på om lag 15,5 mrd. kroner. Komiteen viser til at den alt overvelende del av dette underskudd kan henføres til det anslåtte underskudd på folketrygden. Det samlede underskudd eller finansieringsbehov for statsbudsjettet som sådant anslås til vel 3 A mrd. kroner. lånetransaksjoner å gi et underskudd på noe under 1 mrd. kroner. Samtidig anslås statens netto utgifter til utlån og avdrag på gjeld å gå opp i om lag 14,5 mrd. kroner, slik at det samlede underskudd eller finansieringsbehov blir på vel 15,5 mrd. kroner eller 3,1 pst. av bruttonasjonalproduktet. Komiteen viser til at med det omfang det offentliges virksomhet har fått, vil opplegget til finanspolitikk få stor betydning for utviklingen i økonomien for øvrig. Dette vil gjelde for så vel statsbudsjettets inntektssom utgiftsside. Komiteen er merksam på at det ikke lar seg gjøre å finne størrelser eller indikatorer som direkte og utvetydig kan angi budsjettforslagenes virkninger i så henseende. I meldingen om nasjonalbudsjettet redegjøres for enkelte slike indikatorer og hva disse sier om budsjettforsalgets økonomiske virkninger. Etter det foreliggende budsjettforslag vil underskuddet før lånetransaksjoner, korrigert for oljeskatter, overføringer fra Norges Bank og statlig petroleumsvirksomhet i 1986, øke med nær 4,2 mrd. kroner eller 17,9 pst. fra 1985 til 1986. Regnet som andel av BNP utenom olje virksomhet og sjøfart gir dette en øking fra 6,2 pst. til 6,7 pst. Komiteen viser til at i nasjonalbudsjettet 1985 ble underskuddet som andel av BNP i Gul bok for 1985 anslått til 7,4 pst. Etter budsjettforslaget vil de samlede inntekter korrigert på denne måte stige mindre enn veksten i BNP. Mens inntektenes andel av BNP anslås å utgjøre 44,5 pst. av BNP i 1985, går denne andelen ned til 44,3 pst. i 1986. I Gul bok for 1985 ble denne andelen anslått til 42,6 pst. for 1985. På den annen side vil utgiftene som andel av BNP øke fra 50,7 pst. for 1985 til 51,0 pst. i 1986. I Gul bok for 1985 ble denne andel anslått å utgjøre 50,0 pst. for året 1985. Før lånetransaksjoner vil statens budsjettpolitikk i 1986 resultere i en øking i pengemengden hos publikum på 6,7 pst. mot anslått 6,3 pst. i inneværende år. Tar en også med de statlige lånetransaksjoner vil den samlede tilførsel fra statlige sektorer føre til en øking av pengemengden hos publikum på 8,9 pst. i 1986 mot anslått 7,5 pst i 1985. Komiteens flertall, Arbeiderpartiets, Fremskrittspartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen, mener at de ulike beregninger og tallstørrelser som fremkommer peker i retning av at det finanspolitiske opplegget for 1986 blir noe mindre ekspansivt enn for inneværende år. Høyres, Kristelig Folkepartis og Senterpartiets medlemmer i komiteen mener at de ulike beregninger og tallstørrelser som fremkommer alle peker i retning av at det finanspolitiske opplegget for 1986 blir noe mer ekspansivt enn for inne værende år. Komiteen viser til at ved sine kjøp av varer og tjenester påvirker staten direkte den innenlandske etterspørsel. Komiteen viser til at i nasjonalregnskapets oppstillinger over statens inntekter og utgifter, utgifter til kjøp av varer og tjenester, til overføringer etc. er det lagt til grunn definisjoner og begreper som avviker fra de begreper og definisjoner som legges til grunn ved oppstillingen av statens bevilgningsregnskap (Gul bok). Dette medfører at talloppstillingene som viser statlig konsum, statlig investering etc. vil bli forskjellige alt etter som det er prinsippene for oppstilling av bevilgningsregnskapet eller prinsippene og definisjonene etter nasjonalregnskapet som er lagt til grunn. Bevilgningsregnskapet bygger på kontantprinsippet eller tidspunktet for utbetalinger fra staten, mens nasjonalregnskapet legger til grunn tidspunktet for leveringer. Komiteen viser til at etter oppstillingene for bevilgningsregnskapet anslås statens samlede kjøp av varer og tjenester å øke med om lag 2 pst. i 1986. Det statlige forbruket anslås å øke med 2V* pst. Det statlige sivile forbruket anslås å øke med 2 pst., mens det militære forbruket vil øke med 3,5 pst. Investeringene i konsumkapital vil øke reelt med vel 6 pst. Komiteen viser til at når en legger til grunn nasjonalregnskapssystemet får en andre tall for disse størrelser. Beregnet på denne måten vil det statlige konsumet totalt øke fra 1985 til 1986 med 0.4 pst. Det statlige sivile forbruk anslås å øke med 1,5 pst. mens det statlige militære forbruk anslås å bli redusert med 1,3 pst. De statlige investeringer anslås i nasjonalbudsjettet å øke med 6.6 pst. i 1986. Komiteen viser til at etter talloppstillingen i nasjonalbudsjettet (tabell 1.5.1) utgjør det private forbruket som andel av BNP 47.9 pst. i 1985 og vil utgjøre 48,4 pst. i 1986. Det offentlige konsumet anslås å ville utgjøre 18,8 pst. av BNP i 1985 og 18,6 pst. i 1986. Bruttoinvesteringene i den offentlige forvaltning anslås å ville utgjøre 2,8 pst. av BNP i 1985 og 2,9 pst. i 1986. Komiteen viser til de endringer i skatter, avgifter og takster som foreslås. Det foreslås en rekke endringer i skattleggingen av personer for 1986. Klassefradragene ved kommuneskatteligningen blir økt i 1986. Dette er allerede vedtatt av Stortinget. Regjeringen foreslår reelle lettelser både i person- og familiebeskatningen. Alle progresjonsgrenser i den ordinære inntektsskatten til staten foreslås økt med i gjennomsnitt noe over 7 pst. De reduserte progresjonsgrenser øker noe sterkere og de høyeste i skatteklasse 1 noe lavere. Høyres, Kristelig Folkepartis og Senterpartiets medlemmer i komiteen slutter seg til Regjeringens forslag når det gjelder de foreslåtte endringer og viser ellers til sine fraksjonsmerknader. Arbeiderpar tie ts, Fremskrittspartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen viser til sine uttalelser og forslag om skattepolitikken i sine respektive fraksjonsmerknader. Regjeringen foreslår reelle skattelettelser for familier med barn ved øking av satsene for barnetrygd, økte satser for forsørgerfradrag i skatt for barn og ungdom, økte maksimalgrenser for frådrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn og en øking av tilleggstrygden til enslige forsørgere. Øvre og nedre grense for minstefradraget foreslås hevet. Samtidig med økingen av minstefradraget foreslås en øking av den del av reisefradraget som inngår i minstefradraget. Forutsetningen for at de foreslåtte lettelser blir reelle er at prisveksten i 1986 ikke overstiger den prisvekst som er lagt til grunn. Det er delte meninger i komiteen om disse endringsforslag. Beløpsgrensen for frådrag i inntekt for skattytere bosatt i Finnmark og Nord-Troms foreslås økt fra kr. 3 000 til kr. 5 000 i klasse 1 og fra kr. 6 000 til kr. 10 000 i klasse 2 eller med 66,7 pst. i begge skatteklasser. Det er delte meninger i komiteen om disse endringsforslag. Høyres, Kristelig Folkepartis og Senterpartiets medlemmer i komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endringer som er nevnt ovenfor og viser ellers til sine fraksjonsmerknader. uttalelser og forslag om skattepolitikken i sine respektive fraksjonsmerknader. Særfradraget for liten skatteevne foreslås økt. Komiteen er enig i at dette særfradraget økes. Takstene som ligger til grunn for skattlegging av boliger og fritidshus foreslås på nærmere vilkår oppjustert med inntil 10 pst. Komiteens flertall, alle unntatt Hagen, slutter seg til dette. Komiteen viser til at departementet tar sikte på å fremme forslag om nye regler for beskatning av fordel ved bruk av nærings-/firmabil. Etter det komiteen har brakt i erfaring har ordningen med nærings-/firmabil under de siste år økt betydelig i omfang. Årsaken til dette må antas å ha sin hovedbegrunnelse i den økonomiske fordel dette innebærer for brukeren av bilen. Ut fra kravet om rettferdighet og forenkling i beskatningen mener komiteen en må ta sikte på å finne fram til en ny ordning for skattlegging av privat bruk av nærings-/ firmabil. Komiteen er merksam på at det någjeldende regelverk medfører en stor arbeidsbyrde for ligningsetaten. Dette tilsier også nye løsninger. Satsene for medlemsavgift til folketrygden foreslås hevet med 0,4 prosentenheter. Dette oppveies ved at satsen for fellesskatt til Skattefordelingsfondet foreslås redusert med 0,5 prosentenheter. Komiteens flertall, alle unntatt Hagen, slutter seg til forslaget om en reduksjon av satsen for fellesskatten. Komiteens medlem Hagen vil ta opp forslag om at fellesskatten reduseres med 1,0 prosentenhet. Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen, slutter seg til forslaget om en øking av medlemsavgiften med 0,4 pst. Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen viser til sine uttalelser og forslag i sine respektive fraksjonsmerknader. Komiteen viser til at arbeidsgiveravgiften foreslås oppkrevd med samme satser i de ulike soner i 1986 som i 1985. Komiteens flertall, alle unntatt Hagen og Henriksen, slutter seg til dette. Komiteens medlemmer Hagen og Henriksen viser til sine uttalelser og forslag i sine respektive fraksjonsmerknader. Komiteen viser videre til den foreslåtte endring i formuesskatten på personers formue. Progresjonsgrensene foreslås he vet med om lag 7 pst. Høyres, Kristelig Folkepartis og Senterpartiets medlemmer i komiteen slutter seg til disse endringer. Disse medlemmer viser ellers til sine felles fraks onsmerknader. Arbeiderpar tie ts, Fremskrittspartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen viser til sine uttalelser og forslag i sine respektive fraksjonsmerknader. Komiteen viser til at beregnet i forhold til uendrede regler vil de endringer som Regjeringen foreslår gi en skattelette for personlige skattytere i 1986 på i alt 3 030 mill. kroner på årsbasis. Virkningene på budsjettene for den offentlige forvaltning i 1986 blir anslått til en reduksjon av skatteinngangen på 2 554 mill. kroner. Forutsetter en at prisstigningen i 1986 blir 5,5 pst. og justeres skatteletten for det, vil de personlige skattytere i 1986 få en reell skattelette på 625 mill. kroner på årsbasis. Som nevnt er det delte meninger i komiteen om de foreslåtte endringer i skattleggingen av de personlige skattytere for 1986. De ulike fraksjoners forslag til skattlegging av de personlige skattytere for 1986 vil gi andre beløp for endringer i skatteinngangen for det offentlige i 1986. Komiteen viser til de endringer som foreslås i bedriftsbeskatningen. Med virkning for inntektsåret 1985 foreslås satsene for beregning av avsetning til konsolideringsfond økt fra 22 pst. til 23 pst. både for selvstendig næringsdrivende og for aksjeselskaper. Samtidig foreslås grensen for den del av næringsinntektene som medregnes i avsetningsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende økt. Nedsettelsen av formuesskatten for personlige skattytere vil også omfatte selvstendig næringsdrivende. Formuesskatten for aksjeselskaper foreslås satt ned fra 0,4 til 0,3 pst. Høyres, Kristelig Folkepartis og Senterpartiets medlemmer i komiteen slutter seg til de foreslåtte endringer. Arbeiderpar tie ts, Fremskrittspartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen viser til sine respektive fraksjonsmerknader. Komiteen viser til at de foreslåtte lettelser i bedriftsbeskatningen vil gi en skattelette på 160 mill. kroner på årsbasis. Inntektsreduksjonen på de offentlige budsjetter i 1985 anslås til 155 mill. kroner. Komiteen viser til at i Budsjett-innst. S. nr. 13 som skal avgis senere fremmes forslag til satser og regler for arveavgift, merverdiavgift, investeringsavgift og de enkelte særavgifter. Når det gjelder arveavgift, merverdiavgift og investeringsavgift foreslås disse avgifter pålagt med de samme satser og etter samme regler i 1986 som i inneværende år. Komiteen slutter seg til proposisjonen vedrørende merverdiavgift. Komiteens flertall, alle unntatt Hagen og Henriksen, slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende investeringsavgift. Komiteens medlemmer Hagen og Henriksen viser til sine respektive fraksjonsmerknader. Når det gjelder arveavgiften slutter Høyres, Kristelig Folkepartis og Senterpartiets medlemmer i komiteen seg til Regjeringens forslag. Arbeiderpartiets, Fremskrittspartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen viser til sine uttalelser og forslag i sine respektive fraksjonsmerknader. Når det gjelder særavgiftene, foreslår Regjeringen en heving av satsene for kvantumsavgiftene med om lag 7 pst. Komiteen viser til at de foreslåtte avgiftsøkinger anslås å øke statens inntekter med 1 044 mill. kroner på årsbasis og med 877 mill. kroner på budsjettet for 1986. Forutsettes prisstigningen i 1986 å bli 5,5 pst. vil den reelle avgiftsøking på årsbasis bli 243 mill. kroner. Det er delte meninger i komiteen om enkelte av forslagene til særavgifter. Komiteens ulike fraksjoner, viser til sine respektive fraksjonsmerknader. Komiteen viser til at som følge av den gjennomførte skatte- og avgiftspolitikk de senere år er det offentliges skatte- og avgiftsinntekter regnet som andel av bruttonasjonalproduktet avtatt. Mens denne andelen i 1985 utgjorde 47,7 pst. blir andelen anslått til 45,0 pst. i 1986. Komiteen viser til at etter budsjettopplegget vil bevilgningene til forbrukersubsidiene bli redusert fra 2 155 mill. kroner i 1985 til 2 060 mill. kroner i 1986 eller med 95 mill. kroner. Komiteen viser til at bevilgningen til forbrukersubsidier for 1986 kommer opp til behandling som egen sak senere i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 6. Komiteens flertall, Arbeiderpartiets, Høyres, Kristelig Folkepartis og Senterpartiets medlemmer i komiteen, slutter seg til proposisjonen. Komiteens medlemmer Hagen og Henriksen viser til sine uttalelser og forslag i sine respektive fraksjonsmerknader. I budsjettforslaget for 1986 foreslås en heving av enkelte takster og priser i den offentlige forretningsdrift. Det er delte meninger i komiteen om enkelte av disse endringsforslag. Høyres, Kristelig Folkepartis og Senterpartiets medlemmer i komiteen slutter seg til disse forslag. Arbeiderpartiets, Fremskrittspartiets og Sosialistisk Venstrepartis medlemmer i komiteen viser til sine respektive fraksjonsmerknader. Komiteen viser ellers til de respektive fagkomiteers innstillinger vedrørende budsjettforslaget om takster og priser i den offentlige forretningsdrift. Videreutvikling av statens planleggings-, budsjett- og regnskapssystemer Komiteen viser til at ved Stortingets vedtak av 13. mars 1984 om endringer i bevilgningsreglementet ble det åpnet for en omlegging til et produktivitetsfremmende budsjettsystem og en mer effektiv statlig forvaltning. (Innst. S. nr. 135 og St.prp. nr. 52 for 1984-85.) Når det gjelder den gitte fullmakt til omdisponering mellom poster, overføring av übrukt driftsbevilgning m.v. nærmere retningslinjer som det ble redegjort for i St.prp. nr. 52. Departementet opplyser nå at det er kommet til at det bør velges en annen teknisk løsning når det gjelder adgangen til omdisponering mellom bevilgninger til driftsutgifter under samme kapittel. Komiteen slutter seg til at omdisponeringsadgangen blir praktisert slik som det blir redegjort for i foreliggende proposisjon. Vedtaket i mars 1984 forutsatte at Stortinget i budsjettframlegget for 1986 skulle orienteres om den planlagte bruk av den gitte adgang til å overskride driftsutgiftene med tilsvarende merinntekter. Departementet legger i foreliggende proposisjon i fem punkter fram de hovedprinsipper som vil bli lagt til grunn ved den nærmere utarbeidelse av retningslinjene for bruken av denne fullmakten. Komiteen slutter seg til disse prinsippene. Proposisjonen redegjør videre for hvorledes fullmakten til å benytte nettobudsjettering ved utskifting av utstyr, fullmakten til å overføre inntil 5 pst. av driftsbevilgning til neste budsjettermin og enkelte andre endringer for å oppnå et mer resultatorientert budsjettsystem. Komiteen har ikke noe å merke. Innføring av Tallspillet Lotto Komiteen viser til Gul bok hvor det gis en bred redegjørelse for Tallspillet Lotto, og for at Regjeringen foreslår at dette spillet også innføres i Norge. Komiteens flertall, alle unntatt Furnes og Sollie, vil støtte Regjeringens forslag om innføring av tallspillet Lotto i 1986. Norsk Tipping A/S skal være driftsselskap for Lotto, slik Regjeringen har foreslått. Komiteens flertall, alle unntatt Furnes, Hagen og Sollie, forutsetter at humanitære, religiøse og andre organisasjoner kan tilgodeses med midler for å motvirke tap det nye spillet eventuelt måtte påføre dem ved bortfall av andre spille- eller lotteriinntekter. Overskuddet forøvrig deles med 33 pst. til statskassen, mens 67 pst. øremerkes til kulturformål i vid forstand, herunder lokalt kultur- og organisasjonsarbeid, og lokale kulturbygg. Dersom Stortinget vedtar at det offentlige skal yte tilskudd til lokal kringkastingsvirksomhet kan også slike tilskudd gis av Lottooverskuddet. Tildeling av midler til kulturformål fra overskuddet av Lotto skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet. Lottomidler i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 1987. Idretten og hestesporten skal sikres en reell økning av sine inntekter fra fotballtippingen og Rikstoto ved innføring av Lotto. Forskningsinnsatsen forutsettes økt. F ler tal let, vil komme tilbake til de nærmere lovbestemmelser for det nye spillet i innstillingen på grunnlag av Ot.prp. nr. 9 for 1984-85. Komiteens medlemmer Furnes og So Hie kan ikke gå inn for å innføre tallspiilet Lotto. Disse medlemmene kan ikke se at dette er noen heldig form for finansiering av statens oppgåver. Det er forutsatt at de frivillige organisasj onene som for en del baserer sine inntekter på landslotten osv., vil få kompensert sine inntekter ved innføring av et slikt tallspill. Disse medlemmene mener likevel at det er god grunn til å anta at innføring av dette tallspillet vil svekke det økonomiske grunnlaget som de mindre frivillige ideelle organisasjonene tradisjonelt har basert sin virksomhet på. Det kan heller ikke utelukkes at den spilleglede som her forutsettes, også kan medføre sosialt uheldige virkninger. Komiteens medlem Hagen vil støtte innføringen av Lotto, men forutsetter at dette ikke skal få negative konsekvenser for formål som er tilgodesett gjennom overskuddsutdeling fra Norsk Tipping A/S og fra Rikstoto. Videre mener dette medlem at midlene som kommer inn fra Lotto bør øremerkes for kulturformål i vid forstand, men da forutsatt omtrent tilsvarende reduksjoner i statsbudsjettets bevilgninger til de samme formål. En slik dreining vil medføre at kulturformål blir finansiert av folks frivillige spilleaktivitet og det må være bedre enn at borgerne tvinges via skatter og avgifter til å støtte kulturtiltak som de personlig kan ta sterk avstand fra. Dette medlem vil komme tilbake til disse spørsmål under behandlingen av Ot.prp. nr. 9 for 1984-85. Komiteen vil komme nærmere tilbake til hvorledes overskuddet for Tallspillet Lotto blir å integrere i statsbudsjettet ved salderingen av budsjettet for 1986. Bestemmelser om garantisaker For å skape helhet og oversikt i finanspolitikken mener Regjeringen at det bør være samtidighet i behandlingen av garantisaker og av ordinære budsjettsaker. For å sikre en best mulig oppfølging bør en bestemmelse om dette tas inn i bevilgningsreglementet. Det blir også foreslått gitt regler om hvor lang gyldighetstid garantifullmakten skal ha. For ytterligere å kunne samordne behandlingen av garantitiltak med finanspolitikken for øvrig vil Regjeringen ta sikte på samtidig med forslag om garantiordninger også å fremme forslag om trekkfullmakt for dekning av eventuelle tap på garantiene. Komiteen slutter seg til dette. Komiteens medlem Hagen vil igjen hevde at det bør innføres bestemmelser i bevilgningsreglementet som sikrer at det Storting som vedtar å gi garantier samtidig må bevilge midler til fondsoppbygning for å sikre fremtidige eventuelle garantiutbetalinger. Den nåværende situasjon hvor det Storting som gir garantier slipper belastningen ved å finne midler, medfører en betydelig uansvarlighet ved tildeling av garantier fordi det er meget lett å gi slike. Det blir således ingen seriøs behandling når det gjelder nødvendigheten av en garanti satt opp mot andre prioriterte formål. Det Storting som eventuelt må innfri garantier har heller ingen innflytelse og ingen mulighet til å gjøre noe fordi staten da juridisk er bundet til å innfri garantiansvaret. Utgifter som skyldes garantier blir således aldri vurdert opp mot andre formål som staten må benytte midler til. Dette medlem forbeholder seg å komme tilbake til endringer i bevilgningsreglementet når salderingsinnstillingen skal behandles. bevilgningsreglementet behandles sammen med Budsjett-innst. S. II (salderingsinnstillingen). Komiteen vil derfor ta opp det fremsatte forslag til endring av bevilgningsreglementet i sin innstilling om saldering av 1986- budsjettet. Kommuneøkonomien 1986 Komiteen viser til at fra.l. januar 1986 vil det nye inntektssystem for kommunene tre i kraft. Etter dette vil i 1986 ca. 86 pst. av de totale statlige overføringer til kommuneforvaltningen på 36 141 mill. kroner eller ca. 31 109 mill. kroner bli fordelt gjennom det nye systemet. Overføringen innenfor inntekts-systemet øker med 6,2 pst. fra 1985 til 1986. Nasjonalbudsjettets anslag for utviklingen i kommuneforvaltningens økonomi viser en øking i de totale statlige overføringer fra 1985 til 1986 på 4,4 pst. Legger en Regjeringens forutsetninger om at det neste år blir et redusert behov for midlertidige kommunale sysselsettingstiltak til grunn, vil kommuneforvaltningens finansielle muligheter øke totalt med om lag 7 pst. Etter Regjeringens oppfatning gir dette en reell vekst i den kommunale virksomhet i 1986. Komiteen viser til at Regjeringen legger til grunn en vekst i kommunalforvaltningens driftsutgifter på 7 pst. Bruttoinvesteringene ventes å stige med 9,1 pst. fra 1985 til 1986. Underskuddet før lånetransaksjoner vil ut fra dette øke med ca. 950 mill. kroner i 1986 ut over anslaget for året 1985. Komiteens ulike fraksjoner viser til sine respektive fraksjonsmerknader. HØYRE, KRISTELIG FOLKEPARTI OG SENTERPARTIET 1. INNLEDNING Komiteens medlemmer fra de tre regjeringspartier, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, lederen, Furnes, Nøklebye Heiberg, Holemark, Løken, Norwich, Sollie og Ueland, viser til det Langtidsprogram som samarbeidsregjeringen la frem våren 1985, og de tre regjeringspartienes felles innstilling til dette under stortingsbehandlingen. (St.meld.nr. 83, innst.s.nr.2B6) Disse dokumentene vil være retningsgivende for regjeringspartienes politikk i de kommende fire år. Det foreliggende budsjett for 1986 er i samsvar med disse dokumenter. De tre regjeringspartiene har ikke flertall alene i det sittende Storting. Gjennom stortingsbehandlingen av budsjettet vil de tre partiene søke bredt samarbeid for å finne flertall for de ulike budsjettposter slik at det totale budsjettopplegg blir forsvarlig og tilpasset landets økonomiske situasjon. Hovedmålet for Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er å sikre arbeid for alle, videreutvikle velferdssamfunnet og skape trygghet for den enkelte. De tre partier ser det derfor som en sentral oppgave å skape fortsatt økonomisk vekst med sikte på en sunn balanse i vår nasjonale økonomi og å legge forholdene til rette for et konkurransedyktig norsk næringsliv. Dette vil bedre mulighetene for å trygge sysselsettingen, for fortsatt økning av innsatsen på viktige områder som helse- og sosialsektoren, utdanning og forskning, og sikre en fortsatt god utvikling i distriktene. Regjeringen arbeider målbevisst for å sikre et variert næringsgrunnlag i distriktene og for å få frem konkurransedyktige vekstnæringer. Dette vil være a vgj ørende for å kunne opprettholde et desentralisert bosettingsmønster. Regjeringen har gjennom en rekke ulike tiltak bidratt til å øke omstillings- og veksttakten i norsk næringsliv. Gjennom reduserte bedriftsskatter har bedriftene beholdt mer midler til utvikling, omstilling og investeringer. Gjennom reduserte marginalskatter har Regjeringen bidratt til å dempe de nominelle lønnsøkningene og dermed kostnadsog prisutviklingen. Gjennom økt innsats innenfor forskning og utvikling og ved å stimulere til internasjonalisering har norsk næringsliv blitt mer konkurransedyktig overfor utlandet. Fortsatt sliter imidlertid norsk næringsliv med strukturproblemer og høyt kostnadsnivå. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens økonomiske politikk har gitt en utvikling i riktig retning. Vekstevnen i norsk økonomi er gjenreist. Den internasjonale oppgangen og regjeringens politikk har lagt grunnlaget for ny optimisme og investeringsvilje i næringslivet. Nye næringer basert på ny teknologi og vekstområder vokser frem. De strukturforbedringer og den økte vekstevne som Regjeringens økonomiske politikk har skapt, har gitt muligheter til økt satsing på prioriterte områder. Det er likevel klare grenser for hvor langt en kan gå i utgiftsøkning uten at dette slår ut i økte priser og kostnader. Dersom dette skulle skje, ville grunnlaget rives vekk for den vekst som er av avgj ørende betydning for landets evne til å løse de store utfordringene vi står overfor i perioden. De tre regjeringspartiene vil videreføre og videreutvikle den økonomiske politikken fra de fire siste år. Politikken har vist seg å gi mange positive resultater, og disse medlemmer vil bl.a. vise til følgende områder: - Prisstigningen er bragt ned til nær en tredjedel av nivået i januar 1981. Prisstigningstakten på årsbasis var da 15,2 prosent, ved utgangen av september i år var økningen 5,8 prosent. For 1986 regnes det med en prisstigning på 5V2 - 6 prosent. Dersom det lykkes å begrense lønnsveksten neste år til 4Vfe prosent, vil det være mulig å redusere prisstigningen ytterligere. I all hovedsak er det innenlandske faktorer som ligger bak den gunstige prisutviklingen. Prisimpulsene fra utlandet gjennom importvarene har endret seg lite fra 1981. Fortsatt ligger det imidlertid an til at prisstigningen i Norge holder seg noe høyere enn hos våre handelspartnere. - Konkurranseevnen vil bli opprettholdt i 1985. Sett under ett vil konkurranseevnen svekkes med i gjennomsnitt 1 prosent pr. år i perioden 1981-85. Dette er imidlertid langt lavere enn den forverring i konkurranseevnen som fant sted under APs regjeringer. I 1981 forverret konkurranseevnen seg med 4,4 prosent. Fra 1981 er veksten i lønnskostnader pr. produsert enhet redusert fra vel 11 prosent til 4V4 prosent i 1985. - Industriproduksjonen er økende, og vil i 1986 øke for tredje år på rad. En slik situasjon har norsk industri ikke vært i siden tidlig på 70-tallet. I år vil veksten ventelig bli 3 prosent, mens den for 1986 anslås til 2V2 prosent. - Industriinvesteringene øker samtidig sterkt. Fra 1984 til 1985 ventes en vekst på 20 prosent målt i faste priser, og fra 1985 til 1986 ventes en tilsvarende vekst på 30 prosent. Nivået er dermed klart høyere enn i 1981. Industrietableringer i Nord- Norge utgjør en stadig større andel av de totale nyetableringer. Fra 1981 til 1983 økte andelen fra 10,6 prosent til 13 prosent. - Sysselsettingen er i kraftig vekst. Ved AKUs undersøkelse for 2.kvartal i år oversteg antall sysselsatte for første gang 2 millioner. Fra 3.kvartal 1981 til 3.kvartal i år er 84 000 flere kommet i inntektsgivende arbeid. Fra de tre første kvartaler i 1984 til de tilsvarende kvartaler i 1985 er sysselsettingen økt med 35 500. Kvinnesysselsettingen er økt med 20 000 i den samme perioden. I årsverk vil sysselsettingsveksten i 1985 bli 2 prosent, og i 1986 VA prosent. Dette er langt høyere enn anslagene i Langtidsprogrammet. Antall sysselsatte ventes å øke med 30 000 fra 1985 til 1986. - Arbeidsledigheten er samtidig betydelig redusert. Ved utgangen av oktober var det registrert 40 867 ledige. Dette er en nedgang på ca 19 300 i forhold til september i 1984. I forhold til toppunktet i februar 1984 er den sesongkorrigerte ledigheten gått ned med 25 500 eller 33 prosent. Det økonomiske opplegget for 1986 legger grunnlaget for en ytterligere nedgang i ledigheten. - Bevilgningene til helse- og sosialformål over Sosialdepartementets budsjett har siden 1981 steget med 27 mrd. kroner, eller med 55 prosent. I samme periode var prisstigningen ca 35 prosent slik at det var en betydelig reell vekst i overføringer og bevilninger. For neste år legger Regjeringen opp til en vekst i budsjettet på 11,5 prosent, eller med nær 8,5 mrd. kroner. Realveksten er nær 6 prosent. - I forrige periode gjennomførte Regjeringen hvert år reelle skattelettelser for personer, familier og bedrifter. I forhold til 1981 ble det tilsammen gitt reelle lettelser i person- og familiebeskatningen som i 1985 utgjorde 3,5 mrd. kroner på årsbasis. For bedriftene er det frem til 1985 gitt lettelser på i alt 2,5 mrd. kroner. For neste år vil de reelle lettelsene for familier og personer bli 625 mill. kroner dersom prisstigningen blir 5,5 prosent. Store deler av lettelsene er rettet mot barnefamiliene. Bedriftsskattelettelsene vil neste år bli 160 mill. kroner. - Regjeringen har styrket innsatsen overfor barnefamiliene. 1981 til 1985 med 55 prosent. Forsørgerfradraget i skatt har økt med 90 prosent fra 1981 til 1985. I samme periode er frådraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn økt med 53 prosent. For neste år økes alle disse satsene mer enn prisstigningen. Barnetrygden øker særlig sterkt for familier med små barn. - Regjeringen har lagt vekt på å føre en aktiv distrikspolitikk. Samtidig som det er gitt økte bevilgninger til utvikling av tradisjonelle næringer, er det stimulert til fremvekst av nye, fremtidsrettede vekstnæringer. Skogbruket er opprioritert, og den sterke satsingen innenfor havbruk og reiseliv vil gi nye lønnsomme arbeidsplassen Rammene i Distriktenes Utbyggingsfond er reelt økt med 6 prosent fra 1981 til 1985, og investeringsveksten i distriktene har de senere år vært meget stor. - De totale bevilgninger til forsknings- og utviklingsformål over statsbudsjettet er økt fra 2,2 mrd. kroner i 1981 til 3,1 mrd. kroner i 1985. Mens den totale forskningsinnsatsen i prosent av BNP falt under APs siste regjeringsperiode, har andelen siden 1981 gått stadig oppover. - Siden 1981 er utviklingshjelpen betydelig økt. Som andel av BNP er U-hjelpen økt fra 1,0 prosent til 1,18 prosent. Utviklingshjelpen er økt fra 2 969 mill. kroner i 1981 til 5 450 mill. kroner i 1985, og til 6 000 mill. kroner i 1986. - Regjeringen har økt innsatsen i utdanningssystemet. Siden 1981 er det opprettet 35 000 nye elevplasser i den videregående skolen, og 11 000 nye studieplasser ved universiteter og høyskoler. Samtidig er det kjøpt opp studieplasser i utlandet. Kvaliteten i skolen er økt ved at innsatsen pr.elev er økt. I grunnskolen er det satt i gang en reform med redusert elevtall pr. klasse og lesetiden for lærere er redusert. Neste års budsjett legger opp til styrket innsats i skoleverket overfor de svakeste elevgruppene. Disse medlemmer vil peke på at innsatsen på disse og en rekke andre områder reflekterer de tre partiers vilje til å prioritere og satse på tiltak som sikrer sosial velferd og trygger sysselsettingen. Til tross for den sterke veksten vi den senere tid har hatt, er det fortsatt nødvendig å arbeide med å bekjempe de underliggende problemer i økonomien. Dersom sysselsettingen skal sikres på varig basis, må pris- og kostnadsvekst dempes ytterligere, konkurranseevnen styrkes og omstillingsevnen bedres. arbeidslivet for å se nærmere på systemet for inntektsdannelse. Disse medlemmer mener at de siste års utvikling har vist at vår form for inntektsdannelse ikke er god nok. Spesielt ved de lokale oppgjør, som har fått stadig større betydning, er det ikke tatt hensyn til de virkninger en høy lønnsvekst har for mulighetene til å løse hovedoppgavene i norsk økonomi. 2. Den internasjonale økonomiske utviklingen Disse medlemmer viser til at den økonomiske oppgangen som tok til i 1983 fortsetter. Likevel er det grunn til å merke seg at veksten i USA nå er langt lavere enn de to foregående år. For OECD-området totalt er veksten avtakende. Dette kan føre til at vekstimpulsene fra utlandet på norsk økonomi blir dempet neste år. For 1986 ventes at veksten i amerikansk økonomi skal bli 2V2 prosent som er på linje med veksten i inneværende år. For Vest- Europa er veksten for 1986 anslått til 2V4 prosent. Japan har fortsatt en noe høyere veksttakt enn de øvrige OECD-land. Disse medlemmer vil peke på at veksten i BNP for OECD samlet vil gå ned fra 4,9 prosent i 1984 til 3 prosent i år, og videre ned til 2 3 A prosent i 1986. For våre viktigste handelspartnere er nedgangen i veksttakt noe mindre. Disse medlemmer konstaterer at arbeidsledigheten fortsatt er høy innenfor OECD-området. De to siste år har det vært en mindre nedgang for OECD totalt. Dette skyldes bl.a. en markant nedgang i USA mens ledigheten i OECD-Europa har fortsatt å øke. Nedgangen i USA ventes nå å stoppe opp mens ledigheten i Vest-Europa fortsatt vil øke noe. Blant de enkelte land ligger Japan sammen med Sveits, Norge og Sverige på et relativt stabilt, lavt nivå. Mens ledigheten i disse landene fra 1980- 85 har ligget mellom 1 prosent og 3 prosent, har den for OECD-Europa som gjennomsnitt økt fra 6 prosent til 11 prosent. Konsumprisene fortsetter å gå ned når en ser OECD under ett. Fra 1984 til 1985 ventes prisene å øke med 4 3 A prosent. Neste år ventes samme prisstigningstakt. Hos våre handelspartnere ventes prisstigningen å gå ytterligere ned 3 3 /4 prosent neste år. Disse medlemmer vil peke på at dette forsterker de utfordringer norsk økonomi står overfor. Disse medlemmer ser det som positivt at det er tatt et initiativ av de store industrilandene med USA i spissen for å redusere dollarens verdi. bidra til å redusere rentenivået, stimulere etterspørselen i en rekke land og redusere belastningen av U-landenes utenlandsgjeld. Samtidig kan lavere dollarkurs og rentenivå bidra til at flere OECD-land legger om politikken i en noe mer etterspørselsstimulerende retning. Fortsatt føres en relativt stram finanspolitikk i mange OECD-land for å få ned eller konsolidere de offentlige budsjettunderskudd, og redusere eller hindre økt prisstigningstakt. For å få ned arbeidsledigheten innenfor OECD-området vil det være nødvendig i større grad å samordne den økonomiske politikken. I en større strategi vil elementene bl.a. være lavere budsjettunderskudd i USA, og stimulering av etterspørselen i vest-europeiske økonomier gjennom skattelettelser samtidig som strukturproblemene må søkes redusert. 3. Utviklingen i norsk økonomi A. Konjunkturutvikling en Disse medlemmer viser til at fremgangen som tok til i 1984, har fortsatt med høyt tempo også i 1985. Mens drivkraften i utgangspunktet var den utenlandske konjunkturutviklingen, har innenlandske faktorer etterhvert fått større og større betydning. Disse medlemmer vil peke på at veksten i innenlandsk etterspørsel, BNP utenom olje og sjøfart og sysselsetting er den sterkeste siden 1979. Arbeidsledigheten er betydelig redusert siden 1984. BNP for fastlands-Norge ventes å øke med 3 3 /4 prosent fra 1984 til 1985. Inklusive olje og sjøfart ventes en vekst på 2V2 prosent. Eksporten antas å øke med 3 prosent. Den tradisjonelle vareeksporten vil ventelig vise en svakere utvikling. I første halvår i 1985 gikk volumet ned med 0,8 prosent, men på årsbasis ventes likevel en vekst på 3 prosent. Samtidig har importen vist rekordsterk vekst i 1985. Høyt salg av nye personbiler og andre konsumvarer utgjør et betydelig innslag. Disse medlemmer vil henlede oppmerksomheten på at økningen i innenlandsk etterspørsel i så stor grad lekker ut i form av økt import. Dette er en indikasjon på at strukturproblemene fortsatt er til stede og på noe lengre sikt representerer en fare for vekst og sysselsetting i Norge. Det private forbruket har vist en meget sterk vekst i 1985. Disse medlemmer er enig med regjeringen i at det må settes i verk tiltak med sikte på å dempe denne veksten, bl.a. gjennom et strammere kredittopplegg for 1986. Investeringsutviklingen har vært svært positiv både i 1984 og 1985. inne værende år, mens fjorårets vekst var 18 prosent. Fra 1985 til 1986 er investeringsøkningen anslått til 30 prosent. Investeringsutviklingen vil bidra til å forbedre konkurransesituasjonen for norsk næringsliv og skape tryggere norske arbeidsplasser. Disse medlemmer merker seg samtidig at den kraftige oppgangen i inneværende år avdekker pressproblemer i økonomien. Lønnsglidningen har vært høy. og nedgangen i prisstigningen har avtatt. Kostnadsproblemene for norsk næringsliv kan dermed øke. Fortsatt tap av markedsandeler ute og hjemme tyder på at de betydelige kostnads- og strukturproblemer som utviklet seg i 1970-årene ennå ikke er løst. Disse medlemmer vil understreke at et konkurransedyktig næringsliv for fastlands-Norge er av avgj ørende betydning for norsk økonomi og velferdsutvikling fremover. B. Utvikling en i finanspolitikken Disse medlemmer vil peke på den sterke svekkelsen av budsjettbalansen gjennom 70-årene. Et oljekorrigert overskudd på statsbudsjettet på 2,3 prosent av BNP utenom olje og sjøfart i 1974 ble snudd til et underskudd på 4 prosent i 1977. Den sterke svekkelsen som var en følge av motkonjunkturpolitikken fikk uheldige virkninger på pris- og kostnadsutviklingen og konkurranseevnen i vårt tradisjonelle næringsliv. I perioden 1982-85 har underskuddet før lån variert fra 6,0 til 7,2 prosent av BNP. I siste halvdel av 70-årene viste statsbudsjettet et underskudd før lånetransaksjoner mens det i årene 1981 til 85 har vært et overskudd på grunn av de høye oljeinntektene. Betalte skatter og avgifter på utvinning av petroleum har økt med om lag 69 prosent i denne fire års-perioden fra 27,2 milliarder i 1981 til antatt 46,1 milliarder i inneværende år. De samlede oljeinntekter i perioden vil bli vel 140 mrd. kroner, som er ca. 30 mrd. lavere enn antatt i Langtidsprogrammet for 1981-85. Overskuddet før lånetransaksjoner representerer en positiv statlig finansiell sparing som anvendes til å finansiere langsiktige statlige utlån gjennom statsbankene til boligbygging, distriktsutbygging, den kommunale sektor, sykehusutbygging og annet. Grovt sett kan en si at statens inntekter inklusive oljeinntektene går med til å finansiere statlige utgifter til kjøp av varer og tjenester, overføringer, statlige utlån gjennom statsbankene, utlån direkte over statsbudsjettet og tilbakebetaling av lån. statens inntekter. Oljeinntektene vil i 1986 representere vel 16 prosent av statens samlede inntekter. Prisutsiktene for råolje synes i tiden fremover å være særlig usikre. Samtidig vil også et fall i oljeproduksjonen og/eller nedgang i dollarkursen ha betydelige virkninger på inntektene. Beregninger som er foretatt viser at en dollarkurs på 7 kroner/$ og uendret nominell oljepris i dollar, vil redusere statens oljeinntekter i 1989 med ca. 20 mrd. i forhold til Langtidsprogrammets anslag. Disse medlemmer mener denne usikkerheten tilsier at det må vises stor varsomhet med å øke vår allerede store avhengighet av oljeinntektene. Disse medlemmer viser til at det var særlig den sterke veksten i utgiftene som svekket budsjettbalansen gjennom 70-årene. Utgiftenes andel av BNP utenom olje og sjøfart viste en økning fra 37,7 prosent i 1974 til 49,1 prosent i 1981. Veksten har vært betydelig mindre de fire siste år. For 1985 er andelen anslått til 50,7 prosent. De offentlige utgifter anslås å øke med 11 prosent fra 1984 til 1985. Disse medlemmer sier seg tilfreds med at veksten i utgiftene som andel av BNP har vært mindre de senere år, samtidig som den offentlige innsatsen for å løse viktige velferdsoppgaver har vært høy. Det er fortsatt sterk vekst i overføringene til pensjons- og trygdeytelsene. Videre har utgiftene økt til drift og utbygging av sykehjem og sykehus, og til helse- og sosialtjenester utenfor institusjonene, særlig til eldreomsorg. C. Pris- og inntektsutvikling en Disse medlemmer viser til at Regjeringens arbeid med å dempe inflasjonen også har gitt positive resultater for 1985. Fra 1981 er prisstigningen redusert fra 13,6 prosent til 6,1 prosent i september 1984 og 5,8 prosent i september 1985. Med samme prisvekst fra måned til måned som man hadde siste del av forrige år, vil gjennomsnittlig prisstigning fra 1984 til 1985 bli 5,6 prosent. Disse medlemmer vil peke på at det særlig er varer som ikke påvirkes av utenlandsk konkurranse som fortsatt stiger sterkest. Samtidig stiger nå husleieindeksen klart lavere enn konsumprisideksen, 4,3 prosent mot 5,8 prosent. Beregninger Finansdepartementet har foretatt, tyder på at alle grupper og husstandskategorier vil få økt sin disponbile realinntekt fra 1984 til 1985. Ser man på perioden fra 1981 til 85, viser det seg at de fleste lønnstakergruppene har økt sin disponible realinntekt med over 1 prosent pr. år. fremheve at barnefamilienes økonomi er styrket. Årslønnsveksten fra 1984 til 1985 for ansatte i industrien ser ut til å bli i overkant av 7 prosent etter de siste beregninger. For ansatte i den offentlige sektor kan årslønnsveksten for tilsvarende periode anslås til 6V2 - 7 prosent, forutsatt at glidningen gjennom inneværende år blir på Vi prosent. Årslønnsveksten til ansatte i den private varehandel kan anslås til 1 - IV2 prosent, mens veksten for ansatte i private forretnings- og sparebanker kan anslås til 7 - 8 prosent i samme tidsrom. Årslønnsvekst fra 1984 til 1985 er sterkere enn for perioden 1983 til 1984. Lønnsutviklingen sett under ett er imidlertid så sterk at det er fare for økt inflasjon dersom lønnsveksten ikke dempes. Disse medlemmer vil peke på at lønnskostnadene pr. produsert (LPE) enhet vokser sterkere i Norge enn hos våre handelspartnere. Dette har bidratt til at vår konkurranseevne ble svekket i 1984. I 1985 ser konkurranseevnen ut til å forbli uendret. Disse medlemmer vil understreke at det hviler et stort ansvar på partene i arbeidslivet i denne sammenheng. Økt kostnadsvekst reduserer mulighetene for en sterkere vekst i sysselsettingen og dermed mulighetene for nedgang i ledigheten. Skal vi unngå en ytterligere svekkelse neste år, må LPE- veksten i norsk industri bli lavere i 1986. Regjeringen har seiv anslått at lønnsveksten må holdes innenfor en ramme på 4V2 prosent om forverring i konkurranseevnen skal unngås neste år. Med et lønnsoverheng inn i 1986 på anslagsvis 3V4 prosent for industriarbeiderne vil dette kre ve en klar reduksjon i lønnsglidningen neste år. D. Utviklingen på arbeidsmarkedet Disse medlemmer merker seg at arbeidskraftsundersøkelsens (AKU) oppgåver over sysselsatte personer og utførte timeverk viser en sterkere etterspørsel etter arbeidskraft enn på lenge. Fortsetter denne utviklingen, vil sysselsettingen målt i årsverk stige med 2 prosent fra 1984 til 85. Dette vil være den største vekst siden 1977. Antallet utførte timeverk lå i 1. halvdel av inneværende år 2,8 prosent over samme tidsrom i 84. Regjeringen regner med 30 000 flere sysselsatte i år, og tilsvarende økning i 1986. Regjeringens økonomiske politikk og de internasjonale konjunkturer har de senere år gitt generell oppgang i norsk økonomi. Dette har ført til en positiv utvikling i arbeidsmarkedet. I oktober 1984 var 60 151 registrert som arbeidsledige. Ett år senere, ved utgangen av oktober i år var ledigheten 40 867, dvs. en nedgang på vel 19 300. På sesongkorrigert basis har ledighetstallene sunket siden 1. kvartal 1984, om man ser bort fra mindre utslag fra måned til måned. Ledigheten utgjør nå 2,0 prosent av arbeidsstyrken. Disse medlemmer viser videre til at antall personer helt eller delvis permitterte nå er betydelig lavere enn for ett og to år siden. Etter at økningen i ledigheten blant industriarbeidere stoppet opp allerede i 1. halvår 1983, har ledighetstallene for denne yrkesgruppen gått klart ned. Også i byggeog anleggssektoren og i yrker knyttet til tjenesteytende næringer er det nå nedgang i ledigheten, seiv om denne utviklingen startet senere i disse sektorene. Omslaget for yrker i tjenesteytende næringer regner man med kom i løpet av vinteren 1985. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen har fore tatt en kraftig opptrapping av arbeidsmarkedstiltakene. I 2. kvartal 1985 var 37 845 personer sysselsatt ved ulike arbeidsmarkedstiltak. Sammenligner vi med 1983, er dette en økning på 10 000. Med en fortsatt positiv utviklingen av arbeidsmarkedet i 1986, kan det være aktuelt å trappe tiltakene noe ned. Disse medlemmer vil peke på at en stor del av ledigheten skyldes strukturelle forhold og et svært høyt kostnadsnivå. Regjeringens arbeid med ulike tiltak av strukturell og kostnadsdempende art er et meget viktig element i arbeidet med å senke ledighetstallene. 4. Det økonomiske opplegget for 1986 Disse medlemmer slår fast at målet for det økonomiske opplegget for 1986 er å sikre arbeid for alle, trygge og videreutvikle velferdssamfunnet og å sikre geografisk og sosial utjevning. Det er gitt særlig prioritet til sosiale formål og helsevesen. Det er lagt til grunn en økning i tilskuddene til helsetjenesten og sosialtjenesten i kommunene og til fylkenes helsetjeneste. Det er gitt prioritet til undervisning og forskning, boligformål og utviklingshjelp. Innsatsen mot forurensing er dessuten trappet kraftig opp. Disse medlemmer vil sterkt understreke at det økonomiske grunnlaget Regjeringen har lagt gjennom de fire siste år for å øke den offentlige innsatsen på viktige områder må komme alle deler av landet til gode. Det vil fortsatt være behov for et sterkt distriktspolitisk engasjement på en rekke områder som f.eks. økt satsing på spesielle distriktspolitiske tiltak. Disse medlemmer vil vise til at det som følge av Regjeringens økonomiske politikk og den internasjonale konjunkturutvikling har funnet sted store forbedringer i norsk økonomi de siste årene. Veksten i innenlandsk etterspørsel, produksjon og sysselsetting er nå meget sterk. Arbeidsledigheten er vesentlig redusert og Norge har en av de laveste ledighetsrater i OECD-området. Prisstigningen er redusert til under 6 prosent og således mer enn halvert siden regjeringsskiftet. Målet må likevel være å komme ned på en inflasjonstakt på nivå med våre viktigste handelspartnere. Dette vil stille strenge krav til en moderat lønnsutvikling både i privat og offentlig sektor, tilbakeholdenhet i økningen av offentlige utgifter og en relativt stram kreditt-politikk. Disse medlemmer vil understreke behovet for en bedre styring av lønns- og kredittpolitikken. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen i sitt budsjettforslag har lagt opp til lettelser i bedrifts-, person- og familiebeskatningen, samt vist tilbakeholdenhet med å øke de offentlige takster og avgifter slik at en fortsatt kostnadsdempning skal være mulig. Innenfor rammene for skattelette har en lagt hovedvekten på hensynet til barnefamilier og på å gi opplegget en god sosial profil. Disse medlemmer viser til flertallets og de enkelte fraksjoners merknader om innføring av tallspillet Lotto og øremerking av inntektene. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om at den andel av tippeoverskuddet som overføres til idrettsformål, økes fra 50 til 55 prosent med virkning fra første år, dvs. allerede for tippeåret 1986. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil fortsette opptrappingen av den andel av tippeoverskuddet som skal overføres til idrettsformål i lys av de erfaringer som blir gjort i 1986. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen i statsbudsjettet for 1987 legger fram en opptrappingsplan for overføring av hele tippeoverskuddet til idrettsformål i samsvar med Stortingets vedtak av 28. mars 1985. Disse medlemmer mener at Regjeringen gjennom det økonomiske opplegget for 1986 har lagt grunnlaget for en fortsatt forbedring av den økonomiske situasjon. A. 28 097 mill. kroner fra vedtatt budsjett i 1985 til et nivå på 222 287 mill. kroner. Av dette er 13 110 mill. kroner utgifter til statlig petroleumsvirksomhet som blir vel fordoblet. Holdes utgiftene til statlig petroleums virksomhet utenom, stiger de øvrige utgifter utenom lånetransaksj oner med 21 217 mill. kroner, eller 11,3 prosent i forhold til det vedtatte budsjett for 1985. Forslaget viser et underskudd før lånetransaksjoner på 948 mill. kroner, mot et overskudd på 4 943 mill. kroner i budsjettet for 1985. Budsjettforslaget for 1986 innebærer at underskuddet før lånetransaksjoner korrigert for oljeskatter, overføringer fra Norges Bank og statlig petroleumsvirksomhet øker med 4 372 mill. kroner, fra anslag for 1985 til 1986. Regnet som andel av BNP innebærer dette at underskuddet øker fra 6,2 prosent til 6,7 prosent. Når en tar i betraktning et betydelig strammere arbeidsmarked og presstendenser i økonomien med økende lønnsglidning og prispress må budsjettet karakteriseres som relativt ekspansivt. Utgiftene før lånetransaksjoner utenom stat> lig petroleumsvirksomhet utgjør 51 prosent av BNP utenom olje- og sjøfartsvirksomhet. Dette er 0,3 prosentenheter høyere enn anslagene for 1985. De anslåtte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten viser en klar nedgang fra 1985 til 1986. Betalte skatter og avgifter er anslått til å gå ned fra 46,1 mrd. kroner i 1985 til 35,8 mrd. i 1986. Statens lånebehov øker med 2,9 mrd. kroner fra vedtatt budsjett i 1985 til 1986.1 forhold til anslagene for 1985 øker lånebehovet med 17,5 mrd. kroner. B. Kredittpolitikken Disse medlemmer viser til at det i Nasjonalbudsjettet er slått fast at penge- og kredittpolitikken nå virker for ekspansivt på etterspørselen etter varer og tjenester. Anslag for 1985 viser at kredittrammene for dette året trolig vil bli overskredet med mer enn 30 prosent sammenlignet med det Regjeringen forutsatte i Nasjonalbudsjettet 1985.1 kredittpolitikken er det derfor lagt opp til en klar demping av den sterke veksten i den innenlandske kredittilførsel. Det er i denne sammenheng nødvendig å få en bedre kredittpolitisk styring, bl.a. slik at veksten i privat konsum kan dempes. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det vil være behov for en stram virkemiddelbruk i 1986 og har merket seg at Regjeringen vil foreslå en økning av kredittlovens maksimalsats for primærreservekravet fra 15 til 20 prosent. I kredittbudsjettet legges det opp til en innenlandsk kreditttilførsel til private og kommuner utenom oljesektoren på 53,4 mrd. kroner i 1986. Private og kommuners gjeld til norske fmansiermgsinstitusjoner vil med dette øke med omlag 11 prosent. Kredittilførselen er vesentlig lavere enn anslagene for 1985. Tilførselen fra forretnings- og sparebanker er satt til 23 mrd. kroner i 1986 mot anslaget på 35 mrd. kroner for 1985. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen følger utviklingen nøye og at de nødvendige tiltak for å styre kredittilførselen vil bli iverksatt. Disse medlemmer vil understreke at samtidig som en får en mer effektiv styring av det private kredittmarkedet, må statsbankene brukes aktivt på prioriterte områder for utlån. For statsbankene legges det opp til en vekst i de samlede innvilgningsrammer på om lag 3 prosent fra 1985 til 1986. Dette innebærer at de samlede innvilgningsrammer fastsettes til 16 787 mill. kroner. Veksten fra 1985 til 1986 må ses i sammenheng med økningen på 14,9 prosent fra 1984 til 1985. Disse medlemmer støtter den prioritering av formål som Regjeringen har lagt til grunn i opplegget for de enkelte statsbankene og vil særlig fremheve følgende: - Husbankens innvilgningsramme økes fra 6 727 mill. kroner i 1985 til 7 115 mill. i 1986. Til boligformål gjennom Husbanken og Landbruksbanken øker låneutmålingen for grunnlån for nye boliger fra 340 000 til 353 600 kroner. Dette utgjør omlag 70 prosent av anleggskostnadene. I forhold til 1983 er grunnlånet økt med 108 000 kroner, eller med 44 prosent. 16 500 boliger vil etter opplegget bli grunnfmansiert i disse bankene. - Rammen for lån i Distriktenes Utbyggingsfond øker fra 890 mill. kroner i 1985 til 935 mill. kroner i 1986. I løpet av de 2 siste år er rammene økt med over 21 prosent. - Rammen for miljøverntiltak i Kommunalbanken øker fra 170 til 200 mill. kroner. Rammene for sosiale tiltak vil kunne delfinansiere omlag 1000 nye sykehjemsplasser. - Postsparebankens innvilgningsramme for samferdselslån øker til 130 mill. i 1986. Dette er mer enn en fordobling fra 1984. Rammeøkningen vil bl.a. styrke arbeidet med å oppgradere fergeflåtens evne til å frakte større kjøretøyer. - Kredittforetakenes ramme til boligformål er for 1986 he vet til 1 200 mill. kroner. er en økning på 100 mill. fra 1985. Av rammen er 150 mill. øremerket for planmessig byfornyelse. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har lagt opp til en større fleksibilitet i rentepolitikken for å bedre styringen med kredittpolitikken. Dette har skjedd ved at Regjeringen har besluttet at det nåværende system med administrativ rentefastsettelse for bankene og livsforsikringsselskapenes utlån ved renteerklæringer, avløses av at Finansdepartementet og Norges Bank foretar en løpende overvaking av renteutviklingen. Hovedhensikten med mer fleksibel rente er at bankene mer effektivt kan begrense etterspørselen etter konsumlån ved å sette opp renten på slike lån. Det er imidlertid fra myndighetenes side lagt vekt på at renten til næringslivs- og boligformål holdes nede. Disse medlemmer vil videre understreke at ordningen med rentenormering opprettholdes for byggelån, PSV-lån og miljøvernlån og at statsbankrenten ikke påvirkes av Regjeringens tiltak. Disse medlemmer viser til tidligere merknader om behovet for å bringe rentenivået nedover, og forutsetter at Regjeringen følger utviklingen meget nøye. Disse medlemmer viser til at det vil bli gjeninnført en renteregulering ved renteerklæring eller på annen måte, dersom en uheldig utvikling finner sted. Det må likevel understrekes at det i dagens situasjon er viktigst å holde lav rente på prioriterte områder for utlån. Disse medlemmer har registrert at Regjeringen ikke har funnet å foreslå endringer av rentesatsen for statsbankene. En rentereduksjon på 1 prosentenhet vil koste om lag 1 200 millioner kroner, og etter Regjeringens vurdering vil det oppnås større effekt ved bruk av disse midlene på andre mater enn gjennom økt rentestøtte. Med uendret sats anslås rentestøtten til å øke fra 1 574 mill. kroner i 1985 til 2 195 mill. kroner i 1986. Dette henger dels sammen med økt omfang av lån fra statsbankene og dels økt rente på statens lån til statsbankene. C. Utenriksøkonomi, oljeinntekter og valutareserver Driftsbalansen overfor utlandet vil i 1985 vise et overskudd på vel 22 mrd. kroner. Dette er en nedgang på 4 mrd. kroner i forhold til 1984. Mens eksporten i volum økte med 3 prosent, økte importen med 8 prosent. For fastlands-Norge vil utviklingen med stadig større underskudd fortsette også i 1986. kostnadsnivå og forverring av konkurranseevnen fører til tap av markedsandeler. Disse medlemmer vil peke på at utviklingen med stadig større underskudd på driftsbalansen for fastlands-Norge understreker vår stadig større avhengighet av oljeinntektene. Med den usikkerheten som knytter seg til disse inntektene i fremtiden, vil en av hovedutfordringene de kommendende år være å gjøre norsk næringsliv og norske produkter mer konkurransedyktig overfor utlandet. For 1986 ventes driftbalansen å svekkes kraftig i forhold til inneværende år. Overskuddet ventes å bli ca 1,5 mrd. kroner, som er en nedgang på nær 21 mrd. kroner i forhold til inneværende år. Av dette utgjør forventet fall i oljeinntekten 12 mrd. kroner. Disse medlemmer vil understreke at det knytter seg stor usikkerhet til anslagene som inngår i driftsbalansen. Dette har bl.a. sammenheng med de nedjusteringsfaktorer som benyttes for oljeinntekten. Samtidig er man imidlertid nå inne i en periode med sterk uro i oljemarkedet. Oljeprisen i dollar, som har vært fallende siden 1981, er fortsatt under sterkt press nedover. Det skyldes ikke minst interne problemer i OPEC-landene. Disse forsøker i økende grad å presse andre produsentland til å redusere produksjonen Norge har i liten grad blitt berørt av den fallende oljeprisen fordi dollarkursen har vært sterkt stigende siden 1980. Denne utviklingen stoppet opp tidlig i 1985, og kursen har siden falt kraftig, med nærmere 2 kr/$. Disse medlemmer ser positivt på de tiltak som er satt igang på internasjonal basis for å redusere dollarens verdi. Dette kan bidra til å redusere det høye rentenivået og bidra til økt vekst i en rekke land. Også for fastlands-Norges økonomi vil en slik utvikling være positiv. Den umiddelbare virkning er imidlertid svekket driftsbalanse overfor utlandet totalt sett og lavere oljeinntekter tij_staten. Norges nettogjeld overfor utlandet er gått ned de senere år som følge av driftsoverskuddet overfor utlandet. Ved utgangen av 1984 var nettogjelden 75 mrd. kroner. Gjennom 1985 vil gjelden reduseres ytterligere. Nettogjelden fremkommer etter at alle fordringspostene, inklusive valutareserver, er trukket fra bruttogjelden. Disse medlemmer vil advare mot at det skapes inntrykk av en større økonomisk handlefrihet enn det er dekning for ved å henvise kun til landets valutareserver. Norges Banks tilgodehavender overfor utlandet var ved utgangen av 1984 ca 87,5 mrd. kroner. medført en økning i Norges Banks valutatilgodehavender hittil i år. Retningslinjene for plassering ble endret med virkning fra januar i år. Plasseringen er nå tredelt. Valutareservene som dekker behovet for likvide reserver og som skal utgjøre 4 måneders import pluss en tilsvarende del av underskuddet på renteog stønadsbalansen, var ved utgangen av september i år 68,1 mrd. kroner. Andre fordringer på utlandet, der en legger større vekt på avkastningen, utgjorde på samme tidspunkt 41,1 mrd. kroner, mens valutainnskudd i norske banker var 2,5 mrd. kroner. D. Skatte- og avgiftsopplegget Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene i forrige periode hvert år gjennomførte reelle skattelettelser for personer, barnefamilier og bedrifter. Skattelettelsene bidro til å dempe de nominelle lønnsøkningene og dermed til lavere pris- og kostnadsvekst. Samtidig bidro lettelsene overfor bedriftene til at mer midler ble beholdt i bedriftene og ble anvendt til utvikling, omstilling og investeringer. Resultatet er blitt høyere egenkapitalandel i bedriftene og flere lønnsomme og trygge arbeidsplasser. Også for 1986 legger Regjeringen opp til skattelettelser. Budsjettsituasjonen og hensynet til offentlig innsats på viktige feiter setter imidlertid klare grenser for størrelsen på lettelsene. Progresjonsgrensene er øket noe mer enn forventet prisstigning. Barnefamiliene blir særlig styrket gjennom årets opplegg. Dette har sammenheng med ønsket om å styrke nettopp denne gruppen som pr. forbruksenhet har minst til disposisjon. Lettelsen i beskatningen for bedriftene er noe mindre i år enn tidligere år. Dette må sees på bakgrunn av de store løft som ble gjort i forrige periode. De foreslåtte endringene i person- og familiebeskatningen innebærer en nominell lettelse neste år på 3 030 mill. kroner. Samlet betyr neste års opplegg en reell skattelettelse på 625 mill. kroner ved en prisstigning på 5,5 prosent. Blir prisstigningen 6 prosent, vil de reelle skattelettelsene bli 410 mill. kroner. Lettelsene for bedriftene utgjør 160 mill. kroner på årsbasis. Regjeringen legger i sitt opplegg opp til en økning i medlemsavgiften til folketrygden på 0,4 prosent. Disse medlemmer er enig i en slik omlegging, som både bidrar til å sikre folketrygdens økonomi og reduserer muligheten til å utnytte skattesystemet slik at man unngår å betale skatt. komitemerknader i innstillingen til Langtidsprogrammet. Omleggingen med økt bruttoskatt og lavere marginalskatt reduserer samtidig verdien av de frådrag den enkelte skatteyter kan trekke fra inntekten. Disse medlemmer ser også dette som et bidrag til å dempe etterspørselen etter kreditt til privat konsum. Disse medlemmer viser til at det også for 1986 gis anledning til å øke boligtakstene med inntil 10 prosent. Disse medlemmer vil peke på at neste års skatte- og avgiftsopplegg samtidig betyr en svak omlegging i retning av indirekte beskatning. De fleste avgifter øker ca 7 prosent. Prisvirkningerie av dette er innregnet i neste års prisprognose på 5,5 - 6 prosent. Det er disse medlemmers syn at det samlede skatte- og avgiftsopplegg legger grunnlag for fortsatt demping av inflasjonen gjennom virkningen på inntektsoppgjørene. Disse medlemmer vil også peke på at neste års opplegg har en distriktsprofil. Det særskilte inntektsfradraget for Finnmark og Nord-Troms øker med 67 prosent. Det er gledelig at takstene på tellerskritt heller ikke neste år økes. Innen de tre nordligste fylkene blir rikstakst 1 høyeste takst. Disse medlemmer viser til at det fortsatt gjenstår svakheter ved vårt skattesystem. I Langtidsprogrammet såtte Regjeringen opp noen mål for utviklingen av et nytt og forbedret skattesystem, som de tre regjeringspartiene ved stortingsbehandlingen sluttet seg til. Det foregår nå et arbeid i Finansdepartementet med sikte på å legge frem en Stortingsmelding om skattesystemet. E. Pris- og inntektspolitikken En bedret konkurranseevne vil være av avgjørende betydning for at sysselsettingsutviklingen skal fortsette å gå i ønsket retning. Mens konkurranseevnen i forhold til våre handelspartnere ble noe forverret i 1984, ser den ut til å forbli uendret i inneværende år. Skal vi få en positiv utvikling i 1986, mener disse medlemmene at man må få et moderat lønnsoppgjør som ikke bidrar til å øke kostnadspresset ytterligere. Beregninger Finansdepartementet har foretatt, tyder på at lønnsveksten ikke bør overstige 4,5 prosent om man ikke skal få en svekket konkurranseevne neste år. Disse medlemmer vil peke på at en skjev inntektsutvikling vil gjøre det vanskelig å få gjennomslag for en moderat lønnsvekst. Det er derfor viktig at fordelingsmessige hensyn blir godt ivaretatt i forbindelse med fastsettelse av inntektsutviklingen. Solidaritet med de arbeidsledige og hensynet til grupper som har blitt hengende etter i lønnsutviklingen bør derfor være viktige element i arbeidet med å redusere kostnadsnivået. Fortsatt skal partene i arbeidslivet ha et hovedansvar for gjennomføringen av lønnsog inntektsoppgjøret sentralt og lokalt. Dette innebærer også et ansvar for hvilken effekt oppgjøret vil få på sysselsettingen, og på den økonomiske utvikling generelt. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen nå vil ta et initiativ for å få en analyse av hvordan systemet for lønnsdannelse virker. En kartlegging av samspillet mellom den økonomiske politikken og inntektsoppgj ørene vil være av stor interesse. Den gunstige prisutviklingen man har hatt i Norge siden 1981 kan i stor grad tilskrives innenlandske forhold. I denne perioden er den generelle prisstigningstakten redusert med 7-8 prosentenheter, hvorav 2-3 prosentenheter skriver seg fra importerte varer. Det er altså nedgangen i innenlandske kostnader som er den viktigste faktoren bak lavere inflasjonstakt. Disse medlemmer vil også peke på at man år for år har redusert forskjellen på inflasjonstakten mellom Norge og våre handelspartnere. Mens vi i 1981 lå 4,0 prosentpoeng over våre handelspartnere, var denne forskjellen kommet ned i 1,0 prosent i 1984. Prognosene for 1985 tyder imidlertid på en forskjell i prisstigningstakten mellom Norge og våre handelspartnere på omkring 1,8 prosent. Dette viser at Regjeringens arbeid med å redusere prisstigningen må holde fram. Dermed vil det være mulig å dempe veksten i lønnskostnadene ytterligere, noe som er helt nødvendig av hensyn til vår konkurranseevne. 5. Hovedområder A. Helse- og sosialområdet De tre regjeringspartiene har gitt innsatsen innenfor helse- og sosialområdet høyeste prioritet i perioden 1981-85. Samlet økte bevilningene over Sosialdepartementets budsjett i perioden fra 49 til over 76 mrd. kroner, eller med ca 55 prosent. I budsjettet for 1986 forsterkes Regjeringens innsats på området ytterligere. Samlet øker bevilningene fra 74 mrd. kroner i vedtatt budsjett (S III) til 82,6 mrd. kroner. Disse medlemmer vil påpeke at nødvendige midler til gjennomføring av inntekts- og trygdeoppgjøret er avsatt under «Ymse-posten» i budsjettet. gjennorn året 1986. Siden dette beløp på nåværende tidspunkt er uklart, må sammenligningsgrunnlaget for neste års budsjett derfor være budsjett for inneværende år, eksklusive bevilgninger over «Ymse-posten». Dette er en økning på 11,5 prosent, eller en realvekst på nær 6 prosent. Disse medlemmer vil peke på at Sosialdepartementets budsjett for 1986 utgjør 34,7 prosent av statsbudsjettets utgiftsside. Det er en økning fra ifjor. Det økte antallet eldre, og særlig av de eldste eldre krever økt innsats fra det offentliges side. Samtidig utvikles stadig nye medisinske tilbud som kan avhjelpe medisinske behov, men som er ressurskre vende. Disse medlemmer vil peke på at økningen i Folketrygden fra l.mai 1985 og det økte antall stønadsmottakere utgjorde en utgiftsøkning på 4,7 mrd. kroner av den samlede utgiftsøkningen på 8,5 mrd. kroner. Resten av økningen - ca 3,8 mrd. kroner, brukes til: - helse- og sosialtjenesten i kommuner og fylker - småbamsfamiliene - tiltak for eldre og funksjonshemmede. Når denne delen av Sosialdepartementets budsjett korrigeres for prisstigningen, er det en reell vekst på 1,6 mrd. kroner, eller 2,2 prosent. I forhold til bruttonasjonalproduktet øker innsatsen på helse-og sosialområdet fra 15,2 prosent til 16,3 prosent. Det innebærer at hver sjette krone landet produserer for settes inn i denne sektoren. Disse medlemmer vil understreke at dette stiller store krav til effektiv ressursforvaltning i denne sektoren. Det må foregå et kontinuerlig arbeid med organisasjonsutvikling og kompetanseheving for å sikre at samfunnets og det offentliges ressurser anvendes mest mulig fornuftig. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringen i budsjettet setter av 9 mill. kroner til effektiviseringstiltak. Økt støtte til gjestepasientordningen gjør det samtidig lettere å utnytte ledig kapasitet. I tillegg videreføres Aksjon Venteliste, rettet inn mot hjertekirurgi, som økes fra 5 til 8,5 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen også i år satser på ekstraordinært innkjøp av medisinsk teknisk utstyr. I budsjettet avsetter Regjeringen 30 mill. kroner til dette formål. mill. kroner til 17 281 mill. kroner. Dette representerer en økning på 14,3 prosent i forhold til 1985. Disse medlemmer viser forøvrig til at det nye inntektssystemet i kommunalforvaltningen har et eget tilskudd til helse- og sosialtjenester. Rammetilskuddet til fylkeskommunene til disse formål øker med 7,1 prosent i forhold til budsjettet for 1985. Rammetilskuddet til kommunenes helse- og sosialteneste øker med 10 prosent, til 3 196 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at det økte tilskuddet til kommunene gjør det mulig å gi et bedre tilbud av hjemmehjelp, avlastning og godtgjørelse til familiepleiere, hjemmesykepleie, kommunale tiltak for eldre og uføre, utbedring av boliger m.v. Samtidig gir Kommunalbankens innvilgningsrammer grunnlag for utbygging av 1 000 nye sykehjemsplasser. Disse medlemmer vil samtidig be om at sykehjemsutbyggingen følges nøye etter at kommunene overtar ansvaret for denne 1. januar 1988. En rekke tiltak innenfor ulike departementers arbeidsområder tar sikte på å bedre de funksjonshemmedes situasjon. For å bedre den økonomiske situasjonen økes grunnstønad og hjelpestønad ved uførhet med 7 prosent, som er klart høyere enn den inflasjon som forventes neste år. Samtidig økes bevilgningene til særlige tiltak for funksjonshemmede fra 50 mill. kroner til 60 mill. kroner, eller med 20 prosent. 2 nye hjelpemiddelsentraler vil også bli tatt i bruk i 1986. Disse medlemmer merker seg at det for neste år bevilges 34 mill. kroner til å gjennomføre en handlingsplan for å styrke barne og ungdomsvernet. Medlemmene Furnes og Sollie vil vise til at alkoholforbruket på nytt har steget sterkt siste året. Særlig har forbruket for vin og brennevin vist urovekkende stigning. Disse medlemmer vil vise til de store sosiale og helsemessige skader alkoholen skaper og mener at pris- og avgiftspolitikken må brukes som et aktivt virkemiddel for å dempe alkoholforbruket. Disse medlemmer vil fremme konkrete forslag på en ytterligere økning av alkoholavgiftene ved avgivelsen av Budsjettinnstilling S. nr. 13. Dersom Stortinget vedtar å innføre tallspillet Lotto, vil disse medlemmer gi sin tilslutning til at humanitære, religiøse og andre organisasjoner blir tilgodesett med midler for å motvirke de tap dette måtte medføre for organisasjonene. B. Sysselsettingen Disse medlemmer ser med tilfredshet på den utviklingen arbeidsmarkedet har vist siste år. Arbeid for alle er et hovedmål for denne regjeringens politikk. Likevel var en økning av arbeidsledigheten ikke til å unngå i den første tiden etter regjeringsskiftet i 1981. Allerede gjennom 1981 var ledigheten klart økende og var ved inngangen til 1982 oppe i 42 000. Den økonomiske politikk i Regjeringen har vært rettet mot å løse de grunnleggende problemer i norsk økonomi. De underliggende strukturproblemer er etterhvert redusert. Disse medlemmer vil peke på at den registrerte ledigheten ved utgangen av oktober var 40 867. Den sesongkorrigerte ledigheten var nede i 45 700. Siden februar 1984 har den sesongkorrigerte ledigheten dermed gått ned med 25 500, eller med 33 prosent. Fra februar til oktober i 1985 gikk den sesonkorrigerte ledigheten ned med nær 17 000. Disse medlemmer merker seg at tallet på langtidsledige nå går ned. Antallet som har gått ledige mer enn et halvt år er gått ned fra ca 20 000 til ca 14 000. Disse medlemmer vil understreke at det fortsatt må satses sterkt for å bringe dette tallet ytterligere ned. Disse medlemmer er tilfreds med at også ungdomsledigheten nå går nedover. Regjeringen satset i forrige periode sterkt på skoleverket, lærlingeordninger og kvalifiserende arbeidsmarkedstiltak for å unngå at de store ungdomskullene i perioden skulle føre til stor lediggang blant denne aldersgruppen. Ungdomsledigheten var på det høyeste ca 4 prosent av aldersgruppen 16-19 år. Ledigheten var ved utgangen av september nede i 2,4 prosent. Regjeringen har opprettet 35 000 nye elevplasser i videregående skole. I 1. halvår 1985 var ca 8 500 ungdom sysselsatt gjennom arbeidsmarkedstiltak. Regjeringen varslet i vår at all ungdom under 20 år innen utgangen av 1985 skulle sikres et tilbud om utdanning eller arbeid. Disse medlemmer er tilfreds med at dette nå ser ut til å lykkes gjennom ytterligere innsats utover høsten. Disse medlemmer mener arbeidsmarkedstiltakene har vært viktige bidrag for å omstille og kvalifisere arbeidstyrken til nye oppgåver. Tiltakene har redusert de sosiale problemer og belastninger som ellers ville vært resultatet av en påtvunget strukturendring av norsk økonomi. Norge har gjennom Regjeringen Willochs politikk maktet å holde en betydelig lavere ledighet enn de aller fleste andre land. motkonjunkturpolitikk. Men på lengre sikt vil næringsstrukturen, kostnadsvekst, prisutvikling og vekstkraft på en helt annen måte være avgj ørende for å trygge velferden og sysselsettingen. Fra 1981 til 1984 økte antall sysselsatte gjennom arbeidsmarkedstiltak fra nær 17 000 til nær 34 000.1 første halvår i år var ca 39 000 sysselsatt gjennom tiltakene. Disse medlemmer er enig i at det kan være grunnlag for en noe lavere offentlig innsats i arbeidsmarkedet neste år dersom den positive sysselsettingsutviklingen skulle fortsette. I mange regionale arbeidsmarkeder er det nå mangel på arbeidskraft til visse typer arbeid, og den totale ledigheten er ned mot 1 prosent i sentrale områder. I andre fylker er ledigheten opp mot 4 prosent. Disse medlemmer vil derfor understreke at arbeidsledighetsproblemet ikke er løst, seiv om den totale ledigheten er gått kraftig ned. Disse medlemmer mener regjeringen og arbeidsmarkedsmyndighetene må vurdere om tiltakene i enda større grad kan målrettes mot de geografiske områder der veksten i den ordinære sysselsettingen ennå ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer merker seg at den meget sterke sysselsettingsveksten i 1985 ser ut til å vedvare inn i 1986. Fra 1984 til 1985 vil antall utførte årsverk vokse med ca 2 prosent. Når sysselsettingen likevel ikke øker mer enn ca 30 000, skyldes dette en økning i gjennomsnittlig arbeidstid. Dette er et avvik fra den trend vi lenge har hatt i retning av mer deltidsarbeid og gjennomsnittlig kortere arbeidstid. Årsaker kan være mye bruk av overtid fremfor ansettelse av nye folk i den vekstperiode vi nå er inne i. Dette kan skyldes at man venter en kortvarig konjunkturtopp og at man ikke vil utvide arbeidsstokken for en kortere periode. Dagens arbeidsmiljøbestemmelse er en viktig faktor som må vurderes i denne sammenheng. Disse medlemmer ser det som en utfordring både for partene i arbeidslivet og myndighetene å se nærmere på dette. Andre årsaker til mindre sysselsettingsvekst er dårlig samsvar mellom ønskede kvalifikasjoner og de lediges kompetanse. I AKUs undersøkelser for de to første kvartaler i 1985 passerte antall sysselsatte i inntektsgivende arbeid for første gang 2 millioner. 1. halvår 1985 var det 53 000 flere sysselsatt enn l.halvår 1983. Fra 1981 til 1985 vil sysselsettingen øke med 70 000. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen også neste år regner med en sysselsettingsvekst på ca 30 000. Dette gir grunnlag for en fortsatt nedgang i ledigheten. disse medlemmer peke på at sysselsettingsveksten, målt i antall årsverk, fra 1985 til 1986 er anslått til IV* prosent. Dette er langt høyere enn anslaget i Regjeringens Langtidsprogram. C. Distriktspolitiske tiltak Disse medlemmer ser det som en hovedoppgave å opprettholde bosettingen og livskraftige samfunn i distriktene. Nedgangen i folketallet i en rekke kommuner viser at det er behov for forsterket innsats for å ta vare på og videreutvikle de arbeidsplasser som finnes, og å legge grunnlaget for ny virksomhet. Det er i distriktene behov for et stort antall nye arbeidsplasser i årene fremover og disse medlemmer registrerer med tilfredshet at investeringsviljen i distriktene nå er større enn på lenge. Ikke minst er det viktig å bygge ut et fullverdig arbeidsplasstilbud for kvinner. Målet om å sikre folk arbeid der de bor krever en bred offentlig satsing i årene fremover. Disse medlemmer vil særlig peke på følgende tiltak som er viktige for dette målet: - Det bevilges nær 2 800 mill. kroner til statens veianlegg, en økning på 9,6 prosent i forhold til 1985. - Bevilgningene til det ekstraordinære investeringsprogrammet for Nord-Norge øker fra 50 til 125 mill. kroner. - Det etableres to nye tilskuddsordninger til store fylkesveiprosjekter og forsterking av fylkesveier med til sammen 91,4 mill. kroner. - Riksveifergenes sommertaksttillegg foreslås halvert fra 40 prosent i 1985 til 20 prosent i 1986 for alle fergeforbindelser der det fortsatt er slike tillegg. - Det blir åpnet fire nye kortbaneflyplasser i 1986 i Verøy, Røst, Rørvik/Ryan og Førde/Bringeland. Til drift og investeringer økes bevilgningene fra 44,3 til 64 mill. kroner. - Prisen på tellerskritt økes ikke. Takstene pr. tellerskritt er dermed redusert med 17 prosent på to år. Rikstakst 1 vil være høyeste takst for telefonsamtaler innenfor hele Nord-Norge. Forslaget innebærer en takstlettelse for landsdelen på ca. 60 mill. kroner. - Regjeringen satser sterkt på reiselivsnæringen som vekstnæring. Det bevilges i alt 31 mill. kroner til reiselivstiltak, en økning på ca. 9 prosent. Tilskuddet til markedsføring økes med nær 20 prosent. - Økningen i ressursgrunnlaget i fiskerinæringen gir grunnlag for betydelig vekst i de nærmeste årene. Fiskeridepartementets budsjett øker med 14,7 prosent i 1986, mellom annet på grunn av økt satsing på forskning og utvikling både innenfor den tradisjonelle fiskerinæringen og havbruk. Bevilgninger til forskning og utvikling øker med 22 prosent sammenlignet med 1985. Budsjettrammen for havne-, fyr- og lostjenesten øker med 11,4 prosent. - Innvilgningsrammene for Statens Fiskarbank i 1986 fastsettes til 440 mill. kroner, hvorav 68 mill. kroner kan gis som stønadslån. Rammene må fordeles ut fra en totalvurdering av fornyelsesbehovet innenfor alle fartøygrupper. Disse medlemmer mener fiskebåtfinansieringen bør vurderes nærmere blant annet i lys av det arbeid som nå pågår med en flåteplan. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere investeringsbehov og egnede finansieringsordninger. - Regjeringen legger opp til økt satsing på havbruk. Veterinær- og diagnosetjeneste, undervisning og forskning innen akvakultur styrkes for å utnytte det store vekstpotensiale næringen har i distriktene. - Gjennom tilpasninger i landbrukspolitikken har det lykkes å få overproduksjonsproblemene under rimelig kontroll samtidig som bruken av næringens ressurser er rettet mot nye områder med vekstmuligheter. - Den sterke satsingen på skogbruket videreføres i 1986 og rammen for den offentlige innsats på dette området øker med 14,3 prosent. - Rammen for lån i Distriktenes Utbyggingsfond øker fra 890 mill. kroner i 1985 til 935 mill. kroner i 1986. I løpet av de siste 2 år er rammene økt med over 21 prosent. - Distriktenes Utbyggingsfonds ordning med støtte til bedriftsutvikling øker med 7 prosent til 200 mill. kroner i 1986. Denne rammen er tredoblet på 5 år. Rammen for investeringstilskudd er fastsatt til 525 mill. kroner. - Innenfor Distriktenes Utbyggingsfond er det foreslått opprettet en ny ordning med tilskudd til regionale utviklingstiltak med 30 mill. kroner. Midlene skal særlig nyttes til tiltak for oppbygging og formidling av kunnskap i distriktenes næringsliv. I tillegg er det foreslått 30 mill. kroner til regionale utviklingstiltak i Nord-Norge. - Ordningen med timeverkstøtte beholdes for bedrifter innenfor tekstil og konfeksjon slik at bedriftene får støtte for opptil 20 ansatte produksjonsarbeidere. Det bevilges derfor 15 mill. kroner til dette formål utover Regjeringens forslag. Bransjeprogrammene for teko- og skoindustrien videreføres med et øremerket beløp i Industrifondet på 45 mill kroner. Disse medlemmer mener det bør nedsettes et utvalg for å se nærmere på tekoindustriens situasjon. Utvalget bør samtidig vurdere virkemiddelbruken overfor næringen. Disse medlemmer vil understreke behovet for en fortsatt sterk offentlig innsats i distriktspolitikken. Regjeringen må følge folketallsutviklingen i distriktene nøye. Disse medlemmer vil vise til de gode erfaringer med økt satsing på lokalt tiltaksarbeid og mener det bør vurderes hvilke sentrale virkemidler som kan settes inn for å styrke dette og stimulere utnytting av det lokale ressursgrunnlaget og lokale initiativ. Disse medlemmer vil også understreke behovet for utbygging av regionale kompetansesentra og satsing på høyere utdanning i distriktene og den sterke vekst Regjeringen har lagt på dette. D. Kommuneøkonomien Fra 1. januar 1986 iverksettes det nye inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene. Dette innebærer at en rekke tilskuddsordninger blir avviklet og at omlag 85 prosent av de statlige overføringer kanaliseres gjennom det nye inntektssystemet gjennom sektorvise og et generelt tilskudd. Som forutsatt i St. prp. nr. 127 (1984-85) og etter det opplegg som der er omtalt, vil alle kommuner og fylkeskommuner normalt bli sikret samme reelle nivå for de statlige overføringer i 1986 som i 1985. Dette innebærer en prisjustering av de samlede overføringer i 1985 for de ordninger som inngår i inntektssystemet utenom skjønnsdelen av det generelle tilskuddet. Disse medlemmer viser til at en forny et gjennomgang av kommuneøkonomien i 1985 peker i retning av at kommuneforvaltningens samlede inntektsramme vil øke med ca. 11 prosent fra 1984 til 1985. Dersom en holder utenfor overføringer som henger sammen med en endret funksjonsfordeling, er vekstanslaget vel 10 prosent. forutsatt ved utformingen av Salderingsproposisjonen for 1985. De samlede overføringene fra staten til kommunalforvaltningen under ett antas nå å øke med knapt 11 prosent fra 1984 til 1985. Disse medlemmer vil derfor understreke at når Regjeringen i sitt langtidsprogram har lagt opp til en reell vekst i kommunesektoren på 1,5 prosent, kan dette ikke uten videre beregnes ut fra de faktiske inntekter for 1985. Rammen er derfor korrigert for midlertidige sysselsettingstiltak, tilleggsbevilgninger som ikke videreføres, endringer i oppgavefordelingen mellom stats- og kommunesektoren og merinntekter i skatt utover det forutsatte. Ut fra en slik korrigert inntektsramme vil inntektene øke med 7,4 prosent fra 1985 til 1986. Disse medlemmer viser til at systemet vil bety en vesentlig forbedring i de enkelte kommuner og fylkeskommuners oversikt når det gjelder statsbudsjettets virkninger når systemet er innarbeidet. Innføring av inntektssystemet innebærer for 1986 en rekke beregningstekniske omlegninger. Det er i overgangsfasen tilstede et betydelig informasjonsbehov. Disse medlemmer ber Regjeringen følge utviklingen i kommunesektoren nøye, slik at de forutsetninger som er lagt til grunn, blir oppfylt. Særlig viktig er det å hindre at det oppstår uforutsatte ulikheter kommunene imellom. E. Utviklingshjelp Disse medlemmer er tilfreds med at bevilgningene til utviklingshjelp vil øke betydelig neste år. Økningen fra 1985 til 1986 er på 550 mill. kroner, og bevilgningene er dermed kommet opp i 6 000 mill. kroner. Nominelt innebærer dette en økning på 10,1 prosent, mens den reelle vekst blir omtrent 4,2 prosent sammenlignet med inneværende år. Budsjettforslaget fra Regjeringen tilsvarer 1,18 prosent av forventet BNP. Disse medlemmer peker på at budsjettet for 1986 profilerer seg på en bred innsats i Afrikas tørkerammede land. Dette gjelder innsats med tanke på økt matvareproduksjon og økologiske problemer, men også for å avhjelpe den økonomiske krise som rammer svært mange land i Afrika. I denne forbindelse vil disse medlemmene vise til at Regjeringen tar sikte på å bevilge 1 mrd. i løpet av en 5-årsperiode som en ekstra innsats i tørkebeltet sør for Sahara. Denne delen av Afrikas kontinent opplever nå en krisetid. For budsjettåret 1986 øremerkes 150 mill. kroner til dette prosjektet. matvareproduksjon og økonomisk rehabilitering er her de viktigste tiltakene. Utviklingshjelpen i 1986 skal bygge på de prinsipper som tidligere er fastlagt av Stortinget. Det opprettholdes en tilnærmet lik fordeling mellom tosidig og flersidig bistand. Bilateral bistand har fortsatt en viss overvekt. Bilateral bistand administrert av internasjonale organisasjoner (multi-bi) representerer imidlertid en indirekte styrking av Norges samarbeide med de internasjonale organisasjoner. Disse medlemmene vil vise til at det er lagt opp til økt engasjement av norsk næringsliv i utviklingslandene. Et økt industrielt og handelsmessig samkvem med ulandene vil være til gjensidig nytte. Ordningen med blandede kreditter er igangsatt i høst, og får sitt første fulle virkeår i 1986. 50 mill. kroner er avsatt til gavebistand i forbindelse med blandede kreditter. Budsjettet legger opp til en 40 prosents økning av utbetalingene til dekning av tap på garantier - fra 150 til 210 mill. kroner. Bakgrunnen for denne ordningen er at engasjement i utviklingsland ofte er forbundet med stor risiko. Denne posten skal dekke de beløp som utviklingslandene seiv ikke klarer å betale kredittinsitusjoner i Norge. Disse medlemmene vil påpeke at utbetalingene er begrenset til tiltak som av NORAD er anbefalt som utviklingsfremmende. Tap på garantier som ikke er anbefalt av NORAD er fra og med 1986-budsjettet overført til egen post på Handelsdepartementets budsjett. Mens Norge i 1983 for første gang var plassert øverst på OECDs bistandsstatistikk målt etter u-hjelpens andel av BNP, er vi i 1984 passert av Nederland. Dels skyldes dette økte utbetalinger til erstatning av tap på garantier - som ikke regnes som bistand av OECD, og dels at BNP i 1984 oversteg det anslaget man la til grunn for budsjettet 1984. Disse medlemmene vil vise til at de mer prinsipielle sidene ved ordningen med erstatning av garantier vil bli grundig drøftet i forbindelse med Stortingets behandling av prinsippmeldingen om utviklingshjelpen. F. Familie, barn og ungdom I 70-årene hadde barnefamiliene en svakere inntektsutvikling enn andre grupper. Senere har man søkt å rette på denne utviklingen ved en vesentlig økning av barnetrygden og skattefrådrag for forsørgelse av barn. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen foreslår en rekke tiltak i 1986 for å styrke barnefamilienes økonomiske situasjon: - Satsene for barnetrygd økes med i gjennomsnitt 8,1 prosent. Regjeringen innfører også et småbarnstillegg i barnetrygden og foreslår en ytterligere økning for barn under 7 år. Familier med 3 barn eller flere får en sterkere økning enn familier med ett eller to barn. - Forsørgerfradraget for barn og ungdom øker med gjennomsnittlig 11,9 prosent. - Marginalgrensene for frådrag for legitimerte utgifter til stell og pass av barn øker med 9,1 prosent for ett barn under 14 år og 7,4 prosent for to eller flere barn under 14. Utover dette vil disse medlemmer peke på at lettelser i progresjonen også får positive utslag for småbarnsfamiliene. Mange småbarnsforeldre er i en vanskelig økonomisk situasjon. Disse medlemmer legger dessuten vekt på at budsjettet for 1986 vil bidra til å gjøre kombinasjonen omsorgsarbeid og yrkesaktivitet lettere. Dette skjer bl.a. ved at man fortsetter utbyggingen av barnehageplasser. Den gunstige utviklingen i ledighetstallene dette året har også hatt positive ringvirkninger for ungdom. På grunn av svært store ungdomskull har Regjeringen tatt et krafttak for denne gruppen. Ungdomsplanen, som hadde til mål å gi all ungdom under 20 år tilbud om opplæring eller arbeid, ser ut til å gå i oppfyllelse i løpet av siste del av inneværende år. Disse medlemmer er fornøyd med utviklingen på dette feltet, samtidig som man nå ser en spesiell utfordring i situasjonen for ungdom i aldersgruppen 20- 24 år. Ungdomspolitikken bør ha som mål at unge blir reelle deltakere i samfunnslivet med de plikter og rettigheter dette medfører. Av spesielle tiltak overfor ungdom vil disse medlemmer særlig peke på: - At man også i 1986 opprettholder den høye innsatsen i den videregående skole, spesielt innenfor yrkesfaglige studieretninger. - At man har styrket fagopplæringen i arbeidslivet ved en kraftig utbygging av lærlingeplasser. - At antall studieplasser ved universiteter og høyskoler øker med 1 450 plasser i forhold til inneværende år. Dette innebærer at Norge skal ha 91 400 studieplasser fra neste høst av. I tillegg studerer 7 000 nordmenn i utlandet. G. optimisme og investeringsvilje. Samtidig foregår det en endring i næringsstrukturen, over mot mer kunnskaps- og høyteknologibasert virksomhet. Denne modernisering av eksisterende virksomheter og utvikling av nye næringer vil kreve økt innsats innen forskning, utvikling og utdanning: Disse medlemmer merker seg den økte forskningsinnsats budsjettet legger opp til. Norges situasjon tilsier at det vil være riktig med en viss konsentrert ressursinnsats på strategiske satsingsområder. I neste års budsjett videreføres innsatsen på satsingsområdene fra den «Vekstpakken» regjeringen la frem ved fjorårets budsjett. I tillegg startes en sterkere opptrapping av innsatsen innenfor bioteknologi. Disse medlemmer vil samtidig peke på at forskning og utvikling (FoU) også innenfor tradisjonelle næringer er av stor betydning for bedriftenes evne til å konkurrere og drive lønnsomt på sikt. Samlet øker bevilgningene til forskning og utvikling med 11 prosent fra 1985 til 1986. Totalt bevilges ca 3 500 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at mens den samlede forskningsinnsatsen i forhold til BNP sank i perioden 1977-81, økte den klart fra 1981 til 1985, fra 1,3 prosent til over 1,5 prosent. Opplegget for 1986 vil øke andelen ytterligere. Norge ligger fortsatt under gjennomsnittet for OECD. Dersom man holder den militære forskningen utenfor, som i Norge er minimal, blir disse forskjellene klart mindre. Disse medlemmer vil peke på at nye organisasjonsmodeller nå utprøves i større grad. Bevilgningene til statlige utviklingskontrakter øker med 60 prosent. Disse medlemmer ser regionale utviklingstiltak som en interessant ny ordning. Rammen for 1986 er satt til 60 mill. kroner. Av dette er 30 mill. kroner avsatt til særlige tiltak for Nord- Norge. Antallet som arbeider med FoU-aktiviteter er kraftig øket de senere årene. Fra 1983 til 1985 økte sysselsettingen fra 4 400 til 5 560. Nær 90 prosent var knyttet til industri. H. Skole - utdannelse Disse medlemmer konstaterer at det fra ulikt hold reises kritikk mot innhold og kvalitet i den norske skolen. Det er positivt at interessen nå i større grad fbkuseres om innhold, kvalitet og kvalifiserinjg til arbeid. Disse medlemmer viser til at årets budsjett forsterker satsingen på skole og utdanning. I årets budsjett legges opp til en økt ressurstildeling pr. elev i grunnskolen. Gjennom budsjettet for 1985 ble det maksimale elevtallet pr. klasse i første klasse satt ned fra 30 til 28. Disse medlemmer merker seg at denne reformen nå utvikles videre til også å omfatte annet klassetrinn. Totalt bevilges 4 368 mill. kroner til grunnskolen. Disse medlemmer vil peke på at dette er på linje med fjorårets bevilgning samtidig som elevtallet er gått ned med 15 000. Disse medlemmer viser dessuten til at bevilgningen til spesialundervisning i grunnskolen opprettholdes på samme realnivå. Disse medlemmer merker seg at de 35 000 ekstra elevplasser som er opprettet i den videregående skolen siden 1981 videreføres gjennom neste års budsjett. Totalt økes bevilgningene til videregående opplæring med 18 prosent. Disse medlemmer vil vise til at den økte innsatsen i den videregående skolen, sammen med kvalifiserende arbeidsmarkedstiltak, bidrar til å lette adgangen for de unge til arbeidsmarkedet. Den teknologiske utviklingen og konkurransen fra utlandet krever stadig høyere kompetansenivå. En bevisst satsing på utdanningssektoren er derfor en nødvendig forutsetning for å sikre vekst og velferdsutvikling i Norge. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil bevilge 18,7 mill. kroner som tilskudd til lærebøker i fag med små elevgrupper. Disse medlemmer vil understreke at innkjøp av læremidler generelt er en kommunal og fylkeskommunal oppgave. Disse medlemmer viser til at det neste år vil bli opprettet ytterligere 1 450 nye studieplasser. Samtidig satses det sterkt på å gi norske studenter studiemuligheter i utlandet. Disse medlemmer merker seg at det neste år bevilges 17,5 mill. kroner til sivilingeniør og siviløkonomutdannelse ved utvalgte universiteter i utlandet. Dette er en fordobling i forhold til i år. 400 studenter deltar i dette programmet som i løpet av 4 år vil omfatte 3 000 norske studenter i utlandet. Disse medlemmer mener satsing på høyere utdannelse og utdannelse i utlandet er viktige bidrag til utviklingen av norsk næringsliv. I dagens situasjon er det særlig stor etterspørsel etter sivilingeniører, økonomer og EDB-utdannet personell. Disse områder er vektlagt spesielt ved tildelingen av nye stillinger og ressurser neste år. Med de begrensede ressurser vi har til rådighet, må økningen innenfor enkelte studieretninger føre til en mindre vekst på andre områder. Dette må imidlertid ikke føre til nedbygging av nasjonale fagmiljøer på disse områdene. 6. Endringer under budsjettbehandl ingen I forståelse med Regjeringen, er disse medlemmer blitt enige om å foreslå enkelte endringer i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer vil peke på at de foreslåtte endringer, sammen med den pakke Regjeringen har varslet for å styrke pensjonistenes situasjon, styrker budsjettprofilen på viktige områder som helse- og sosialsektoren og innsatsen i distriktene. Disse medlemmer er blitt enige om å foreslå følgende endringer i det økonomiske opplegget for neste år: 1. Tilsagnsfullmakten for investeringstilskudd fra Distriktenes Utbyggingsfond øker med 40 mill. kroner. 2. Den regionale transportstøtten opprettholdes på dagens nivå for hele landet. Dette krever en tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner utover de 4,5 mill. kroner Regjeringen allerede har varslet. 3. Tilskuddet for bedring av bolig og bomiljø øker med 5 mill. kroner. 4. Barnetrygd til enslige forsørgere justeres på linje med barnetrygden for øvrig. Sammen med andre poster på Sosialdepartementets budsjett, bl.a. til - tiltak for funksjonshemmede - støtte til spesielle organisasjoner - barnetilsyn og nedkomststønad utgjør disse bevilgningene 20 mill. kroner. 5. Innenfor budsjettet til Kirke- og undervisningsdepartementet og Kultur- og vitenskapsdepartementet foreslås mindre økninger på enkelte poster. Totalrammen settes til 10 mill. kroner. 6. Pressestøtten økes med 17 mill. kroner. 7. Timeverksstøtten beholdes for bedrifter innenfor tekstil og konfeksjon slik at bedriftene får støtte for opptil 20 ansatte produksjonsarbeidere. Bevilgningene til dette økes med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjett. Samtidig reduseres bransjeprogrammet for omstilling for disse bransjene med 5 mill. kroner. i samarbeid med Industridepartementet utformer det konkrete regelverk for timeverksstøtte til teko-industrien innenfor de fastsatte rammer. 8. Bevilgningene til energiøkonomiseringstiltak økes med 25 mill. kroner. Til elveforbyggingsarbeider avsettes ytteligere 5 mill. kroner. Samtidig skjæres statskraftverkenes investeringsbudsjett ned med 30 mill. kroner. 9. Innenfor Justisdepartementets budsjett økes bevilgningene med 5 mill. kroner. 10. Fiskarbankens innvilgningsrammer økes med 40 mill. kroner, hvorav 8 mill. kroner er stønadslån. Bevilgningsbehovet til statskraftverkene blir for neste år redusert med ca 150 mill. kroner. Disse medlemmer er enig om at aldersgrensen for behovsprøving mot foreldres inntekt og formue ved søknad om lån i lånekassen for studenter gjennom budsjettet for 1987 skal senkes til 19 år. Disse medlemmer er samtidig enig om å øke tilsagnsrammen for investeringstilskudd i Distriktenes Utbyggingsfond på 1985-budsjettet med 25 mill. kroner. Disse medlemmer er også blitt enige om en pakke for pensjonistene til 300 mill. kroner fra 1. januar 1986 med spesiell vekt på å bedre minstepensjonistenes kår. Den videre behandling av dette opplegg vil foregå i Sosialkomiteen. Utgiftene i forbindelse med dette opplegget dekkes over «Ymse-posten». 7. Avslutning Disse medlemmer vil vise til at ingen fraksjoner i utgangspunktet har flertall for sine primære budsjettopplegg. Regjeringspartiene vil derfor ta sikte på å få sitt budsjett vedtatt gjennom et samarbeid fra sak til sak i Stortinget. Dersom resultatet av de foreløpige budsjettvedtak skulle gi et sluttresultat som avviker fra det disse medlemmer finner forsvarlig, vil justeringer på utgifts- og inntektssiden bli foreslått i tilknytning til salderingen av statsbudsjettet. ARBEIDERPARTIET Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen, Bakke, Berge, Dømm, Johnsen, Jørgensen, Pedersen og Thoresen, vil uttale: 1. Innledning og sammendrag Arbeiderpartiets økonomiske opplegg for 1986 bygger på partiets arbeidsprogram for perioden 1986-89 og partiets alternativ til Regjeringens langtidsprogram. Opplegget er tilpasset den aktuelle økonomiske situasjonen. Hovedmålene for Arbeiderpartiets alternative budsjett for 1986 er: - ytterligere reduksjon av arbeidsledigheten - omprioritering til fordel for økt offentlig innsats - sterkere innsats for helse- og omsorgsoppgåver gjennom styrket økonomi i kommuner og fylker - utvikling av et sterkere, mer variert og framtidsrettet næringsliv Dette forutsetter svakere vekst i det private forbruket. Arbeiderpartiets forslag vil øke de samlede utgifter på statsbudsjettet med om lag 3 400 mill. kroner. Samtidig vil det også styrke inntektene. Budsjettbalansen vil derfor bare bli svekket med 380 mill. kroner eller 0,6 promille av nasjonalproduktet når det gjelder tiltak innenlands. I tillegg vil 340 mill. kroner utover Regjeringens forslag bli brukt utenlands. Når Arbeiderpartiet denne gang foreslår en så minimal endring i budsjettbalansen, skyldes det siste års ukontrollerte vekst i lånefinansiert etterspørsel, som har vært mer enn dobbelt så høy som det Regjeringen i fjor fant forsvarlig. Dermed står vi nå i fare for å få en sterkere prisstigning. Arbeiderpartiets økonomiske opplegg er beregnet å gi en ekstra vekst i sysselsettingen på 10 - 15 000 personer i 1986. Veksten i bruttonasjonalproduktet blir ca. 2 milliarder kroner større og overskottet på driftsbalansen overfor utlandet blir snaut 1 milliard lavere enn med Regjeringens opplegg. Hovedpunktene i Arbeiderpartiets alternative budsjett er: - Styrking av kommunenes og fylkeskommunenes inntekter med 1440 mill. kroner. Det gir grunnlag for 3 pst. aktivitetsvekst, nær 2 pst. sterkere enn ved Regjeringens opplegg. innsats til helse- og omsorgsoppgåver. Nær 1 mrd. av dette beløpet kan gå til å styrke disse formålene. I tillegg gir det grunnlag for en vesentlig styrking av grunnskolen og andre viktige oppgåver kommuner og fylker har ansvaret for. - Industri- og næringspolitiske tiltak for i alt omlag 1300 mill. kroner mer enn ved Regjeringens opplegg. Virkningene av lavere rente og endringene i skatteopplegget er da holdt utenom. En vesentlig del av dette beløpet vil bli brukt til forskning/utvikling og omstilling i industri og andre næringer. - Arbeiderpartiet går inn for en styrking av barnefamilienes økonomi i forhold til Regjeringens opplegg. For familier med lave og middels inntekter, uten barn, blir det omlag uendret reelt skattenivå fra 1985 til 1986. Folk med særlig høye inntekter, formuer og de som har hatt muligheter for gevinster ved omplasseringer bør betale mer skatt. Svangerskapspermisjonen vil bli foreslått utvidet med 4 uker. Grunnbeløpet i folketrygden økes med 400 kroner. - Arbeiderpartiet vil fremme forslag som gir ungdom under 20 år rett til arbeid eller utdanning. Kommunene vil i samarbeid med arbeidskontorene få ansvaret for gjennomføringen av loven. Staten skal fullt ut dekke utgiftene ved endringen. - Renten vil bli satt ned med gjennomsnittlig 1 pst. i statsbankene og på det private kredittmarked. Topprenten i Husbanken og for boliglån i Landbruksbanken reduseres med 1,5 pst. Boligfmansieringen bedres ved økte lån pr. bolig, og ved at det bygges flere statsbankfinansierte boliger. Studiefinansieringen bedres bl.a. ved at aldersgrensen for behovsprøving mot foreldrenes inntekt skal senkes fra 20 til 18 år. Under den videre budsjettbehandling i Stortinget kan det bli foretatt mindre endringer. 2. Merknader til Regjeringens opplegg 2.1. En økonomi ute av styring Regjeringens økonomiske opplegg for 1985 la opp til en vekst i privat forbruk på 2,4 pst. Nå regner Regjeringen med en vekst på 6 pst, og ytterligere 3,5 pst. i 1986. Dermed vil det private forbruket bli minst 9 milliarder større enn det som lå til grunn for Regjeringens langtidsprogram. Den sterke forbruksveksten skyldes bl.a. kredittomfanget, og at inntektene er økt mer enn ventet. Når en samtidig vil skape rom for en markert og sterkt ønskelig vekst i næringsinvesteringene, har Regjeringen i praksis lagt opp til en klar tilstramming i kommunenes økonomi. Dette bryter både med forutsetningene for det nye inntektssystemet, og med valgkampløftene om sterkere satsing på helse- og omsorgsoppgåvene. I stedet for å si klart fra om dette, har Regjeringen forsøkt å tildekke innstrammingen. Fordi Regjeringen ikke vil ta i bruk de nødvendige virkemidler for å styre kreditt og privat forbruk, er det fellesoppgåvene som vil lide, bl.a. helse og omsorg. Dette illustrerer et verdivalg og videreføring av de motsetninger som avtegnet seg i valgkampen. Regjeringen har heller ikke hatt nødvendig styring med konjunkturpolitikken. I lavkonjunktur årene 1982 og 1983 ble det samtidig med en internasjonal nedgang ført en stram økonomisk politikk som førte til rekordhøy arbeidsledighet og svak vekst. De siste par årene har Regjeringen ført en mer ekspansiv politikk parallelt med at de internasjonale konjunkturer er bedret. Regjeringen har derved forsterket konjunktursvingningene i norsk økonomi i stedet for å bidra til å jevne dem ut. 2.2. Arbeidsmarkedet I 1970-årene ble det skapt flere nye arbeidsplasser enn veksten i befolkningen i arbeidsdyktig alder. Dette gjorde det mulig å holde lav arbeidsledighet samtidig som det ble skaffet arbeid til de unge som meldte seg på arbeidsmarkedet. Dessuten kunne stadig flere kvinner gå ut i arbeidslivet. Etter regjeringsskiftet i 1981 er denne positive utvikling brutt. I perioden 1977-81 økte sysselsettingen med gjennomsnittlig 27 000 personer i året. Fra 1981 til 1984 var veksten i sysselsettingen på knapt 13 000 i året. Regjeringen regner i Nasjonalbudsjettet for 1986 at antall sysselsatte vil øke med 30 000 personer fra 1984 til 1985. Fordi det er skapt så få arbeidsplasser de første årene i denne regjeringsperioden, vil den gjennomsnittlige årlige sysselsettingsvekst likevel bare bli omlag 17 000, perioden sett under ett. Oppgangen i norsk økonomi har hatt en positiv virkning på arbeidsmarkedet, og den registrerte arbeidsledigheten er gått ned. Likevel er gjennomsnittet for årets ni første måneder hele 55 000 ledige. Det er dobbelt så høyt som i tilsvarende periode i 1981. Utviklingen i ledigheten må også vurderes i lys av antall personer som er berørt av innskrenket arbeidstid, arbeidsmarkedstiltak og ekstraordinære elevplasser i videregående skole. Utviklingen på disse områdene går fram av tabell 1. Tabell 1. Utviklingen i arbeidsledighet. innskrenket arbeidstid, arbeidsmarkedstiltak og ekstraordinære elevplasser 1981-1985. Det går fram av tabell 1 at i perioden januar-september 1985 var 131 000 personer enten registrert arbeidsledige, berørt av innskrenket arbeidstid, sysselsatt på arbeidsmarkedstiltak eller i ekstraordinær skoleplass. Av dette utgjør de registrert ledige under halvparten. videregående skole. Disse tallene bekrefter at utviklingen på arbeidsmarkedet ikke er så gunstig som den registrerte ledigheten kan gi inntrykk av. Arbeiderpartiet har ved flere anledninger pekt på at det siden 1981 har vært en sterk økning i langtidsledigheten. Ifølge arbeidskraftundersøkelsene økte den gjennomsnittlige ledighetstiden fra 13,8 uker i 1981 til hele 22,7 uker i 1984. gjennomsnittlig ledighetstid 21,3 uker. I perioden januar - september 1985 hadde i gjennomsnitt 12 000 vært ledige et halvt år eller mer. Dette er dobbelt så mange som i 1981. Arbeidsdirektoratets tall for ledighetens varighet blant de registrerte arbeidsledige bekrefter inntrykket av fortsatt høy langtidsledighet. Blant de registrerte ledige var den gjennomsnittlige ledighetsperiode hele 24 uker ved utgangen av september 1985. Den gjennomsnittelige ledighetsperioden er redusert for de under 25 år, mens den fortsatt øker for de over 50 år. I Nasjonalbudsjettet hevder Regjeringen at langtidsledighet i stor grad må sees som et utslag av mer langsiktige kostnadsmessige og strukturelle problemer i økonomien. Det synes som man ser bort fra at jo lenger man har vært ute av arbeidslivet, desto vanskeligere er det å komme igjen. Ungdomsarbeidsledigheten er spesielt alvorlig. Ved utgangen av september var det registrert 5 975 arbeidsledige unge under 20 år. Til tross for at det høsten 1985 ble opprettet 8 000 nye ekstraordinære elevplasser i den videregående skole, ble ungdomsledigheten bare redusert med 3 400 fra samme måned året før. Det er dessuten grunn til å regne med at en del unge ikke melder seg ledige fordi de ikke har rett til arbeidsledighetstrygd og fordi de vurderer mulighetene til å få arbeid som små. Ifølge AKU-tallene for første halvår 1985 var det over 10 000 unge arbeidssøkere uten arbeidsinntekt i alderen 16-19 år. Dette bekrefter inntrykket av lav meldetilbøyelighet hos ungdom. Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med spesielle tiltak overfor denne aldersgruppen. Det vises til kap. 8. Det er sammenheng mellom ledighetsutviklingen for ulike yrkesgrupper og ledighetsutviklingen for henholdsvis menn og kvinner. Mer enn to tredjedeler av nedgangen i registrert ledighet fra august 1984 til august 1985 var blant menn. I august 1985 var det nesten like mange arbeidsledige kvinner som menn. 2.3. Priser og inntekter Mens vi i 1970-årene hadde en lavere prisstigning enn gjennomsnittet for våre handelspartnere, har situasjonen de siste årene vært omvendt. Siden 1981 har prisstigningen i Norge vært 2-3 pst. høyere enn hos våre handelspartnere. Denne avstanden ble redusert til 1 pst. i fjor. Men nå er den i ferd med å øke igjen. Regjeringen regner med at den neste år vil bli nær 2 pst. prisstigningsbølge som kom i kjølvannet av den sterke økingen i oljeprisene i 1979 og 1980. Også konkurranseevnen målt ved lønnskostnader pr. produsert enhet er blitt svekket hvert år under den borgerlige regjering, og vil sannsynligvis bli svekket også til neste år. Sammenlignet med utviklingen hos våre handelspartnere har denne regjeringen mestret utfordringene når det gjelder priser og kostnader dårligere enn tidligere regjeringer. 2.4. Utenriksøkonomi og statsfinanser Regjeringen har hvert år undervurdert oljeinntektene og dermed både utenriksøkonomien og statens fmanser. For neste år regner Regjeringen med en klar nedgang i oljeinntektene. Den har imidlertid fraveket de vanlige prognosemetoder. Med den usikkerheten som fins om oljepriser og dollarkurs, er det imidlertid ikke umulig med en slik utvikling som Regjeringen legger til grunn. Men det er neppe den mest sannsynlige utvikling. Arbeiderpartiet mener at kortsiktige svingmager i oljeinntektene ikke bør tillegges avgjørende vekt for utformingen av den økonomiske politikken. Det gjelder både om oljeinntektene går opp eller ned. Det er den langsiktige utviklingen i oljeinntektene som bør være avgjørende for den økonomiske politikken. Norge har en sterk utenriksøkonomi og gode statsfinanser seiv om oljeinntektene neste år skulle bli så lave som Regjeringen regner med. Det er derfor ikke hensynet til oljeinntektene, utenriksøkonomien og statsfinansene som nå setter grenser for hvor ekspansiv den økonomiske politikken skal være, men mer hensynet til pris- og kostnadsutviklingen. 3. Hovedtrekkene i Arbeiderpartiets alternative budsjett for 1986 3.1. Forholdet til Langtidsprogrammet Arbeiderpartiets forslag til endringer i budsjettopplegget for 1986 er forankret i Arbeiderpartiets arbeidsprogram for perioden og det alternativ til Langtidsprogrammet som Arbeiderpartiets stortingsgruppe la fram i mai 1985. Dersom valget hadde gitt et annet flertall på Stortinget og grunnlag for en Regjering utgått av Arbeiderpartiet ville disse programmene blitt satt ut i livet i løpet av perioden. fireårsperioden og la opp til en gradvis gjennomføring av programmet i løpet av perioden. På en del områder krever Arbeiderpartiets programmer organisatoriske tiltak som forutsetter stortingsflertall og regjeringsmakt for at de skal kunne gjennomføres. På en lang rekke områder forutsetter programmene at politikken legges om allerede fra starten av stortingsperioden for at programmet fullt ut skal kunne gjennomføres i løpet av perioden. Regjeringen la i sitt Langtidsprogram fram et opplegg med 2,5 pst. årlig vekst i bruttonasjonalproduktet for fastlands-Norge. Arbeiderpartiets alternativ med 3 Vi pst. årlig vekst ble karakterisert som urealistisk. Nå regner Regjeringen seiv med en vekst på 3,8 pst. i 1985 og 2,9 pst. i 1986. Utviklingen har vist at det var betydelige ledige ressurser og rom for større vekst enn det Regjeringen opprinnelig la opp til. Veksten har i stor grad kommet på andre områder enn det Arbeiderpartiet vil prioritere. Regjeringen har latt kredittpolitikken komme helt ut av kontroll og det er blitt en uvanlig sterk vekst i privat forbruk. Med Regjeringens opplegg vil det i 1986 bli et privat forbruk som er minst 9 milliarder større enn det som lå til grunn da Langtidsprogrammet ble utarbeidet. Dette betyr at en betydlig del av vår økte produksjon allerede er brukt til å øke det private forbruk, og at mulighetene for en sterkere innsats på bl.a. helse- og omsorgsoppgåvene er blitt mindre. Arbeiderpartiet vil dempe veksten i privat forbruk, slik at det blir plass til en bedre løsning av fellesoppgåvene. Derfor går Arbeiderpartiet mot at det samlet gis reelle skattelettelser og vil inndra enkelte av de lettelser som tidligere er gitt grupper med særlig høye inntekter og formue. Det er en særdeles viktig oppgave i den nåværende situasjon å få bedre kontroll med kredittilførselen. Regjeringen må ta i bruk flere av de virkemidler kredittloven gir hjemmel for, og det må legges fram forslag til et nytt skattesystem der bl.a. rentefradraget har mindre betydning enn i dag. Regjeringen regner i nasjonalbudsjettet med en sysselsettingsvekst på 1,2 pst. for 1985 -1986. Det er en halv pst. mer enn forutsatt i Langtidsprogrammet. Veksten er på linje med det gjennomsnitt for perioden som Arbeiderpartiet la til grunn i sitt langtidsprogram. Ledigheten er fortsatt vesentlig høyere enn i 1981 og høyere enn det mål for full sysselsetting Arbeiderpartiet mener er gjennomførlig i perioden. bygger på fortsatt omfattende bruk av kortsiktige arbeidsmarkedstiltak. Arbeiderpartiet mener derfor det er behov for sterkere vekst både i produksjon og sysselsetting enn Regjeringen har gått inn for. 3.2. Hovedelementene Arbeiderpartiets budsjettopplegg for 1986 har disse hovedelementene: - En styrking av kommunenes og fylkeskommunenes inntekter med 1 440 mill. kroner. Det gir grunnlag for 3 pst. aktivitetsvekst, nær 2 pst. mer enn ved Regjeringens opplegg. Dette gir grunnlag for økt innsats til helse- og omsorgsoppgåver. Nær 1 mrd. av dette beløpet kan gå til å styrke disse formålene. I tillegg gir det grunnlag for en vesentlig styrking av grunnskolen og andre viktige oppgåver kommuner og fylker har ansvaret for. - Industri- og næringspolitiske tiltak for i alt omlag 1 300 mill. kroner mer enn ved Regjeringens opplegg. Virkningene av lavere rente og endringene i skatteopplegget er da holdt utenom. En vesentlig del av beløpet vil bli brukt til forskning/utvikling og omstilling i industri og andre næringer. - En kredittpolitikk med lavere rente og økte innvilgningsrammer i statsbankene. Arbeiderpartiet vil gjenta sine forslag om å sette ned rentene både i statsbankene og på det private kredittmarked med 1 pst. Topprenten i Husbanken og på boliglån fra Landbruksbankene settes ned med 1,5 pst. Boligfmansieringen styrkes ved at det legges opp til 20 000 statsfinansierte boliger, 3 500 flere enn Regjeringen. For boliger bygd av kooperasjonen og i Finnmark foreslås grunnlånet økt med 33 000 til 386 000 kroner. I tillegg foreslår Arbeiderpartiet en øking av rammen for etableringslån, ervervslån og utbedringslån. Arbeiderpartiet mener at kredittlovens bestemmelser må brukes mer aktivt og at skattesystemet må endres, slik at den private kredittilførselen kommer under bedre kontroll, og slik at det private forbruk kan dempes. - Arbeiderpartiet foreslår uendret reelt skattenivå for lave og middels inntekter. Det legges opp til en viss skjerping for de aller høyeste inntektene som har fått store lettelser flere år på rad. Barnefamilier med inntekter opp til noe over gjennomsnittet vil få en bedre inntektsutvikling med Arbeiderpartiets opplegg. Barnetrygden økes. For å finansiere et høyere fellesforbruk og få til en mer rettferdig fordeling fremmer Arbeiderpartiet forslag om å trekke inn en del av de lettelser som de siste årene er gitt til skattytere med særlig stor formue og som har hatt muligheter for gevinster ved omplassering av formue. - Arbeiderpartiet går ellers inn for bl.a. en ekstra regulering av grunnbeløpet i folketrygden med 400 kroner, utvidelse av svangerskapspermisjonen med fire uker, styrking av bostøtteordningen og ordningen med fri rettshjelp. Studiefinansieringen bedres bl.a. ved at aldersgrensen for behovsprøving mot foreldrenes inntekt senkes fra 20 til 18 år. 3.3. Samlede virkninger Virkningene på statsbudsjettet for 1986 av Arbeiderpartiets endringsforslag framgår av tabell 2. Det er der regnet med at forslagene vil medføre en svekkelse av budsjettbalansen med 390 mill. kroner eller 0,6 promille av nasjonalproduktet når det gjelder tiltak innenlands. I tillegg kommer økt bruk av midler utenlands med 340 mill. kroner. Tabell 3 viser forslagene til øking av statsbudsjettets utgifter fordelt på de enkelte departementene. Veksten i bruttonasjonalproduktet er beregnet å bli nær x h pst. eller vel 2 mrd. kroner sterkere enn ved Regjeringens opplegg. Det er om lag på linje med det som var forutsatt i Arbeiderpartiets alternative Langtidsprogram. Arbeiderpartiets opplegg vil føre til en svekkelse av driftsbalansen overfor utlandet med mindre enn 1 milliard kroner i 1986. En vesentlig del skriver seg fra økt utviklingshjelp og bruk av våre oljeinntekter i utlandet til fordel for norsk industri og næringsliv. En slik virkning på driftsbalansen reduserer på ingen måte handlefriheten i den økonomiske politikken. Arbeiderpartiet legger vekt på at det økonomiske opplegget ikke skal føre til sterkere pris- og kostnadsstigning. Opplegget er innrettet på å skape størst sysselsettingsvekst i de deiene av landet der arbeidsledigheten fortsatt er høy. Det er også foreslått en annen fordelingspolitikk som vil legge et bedre grunnlag for samarbeid med partene i arbeidslivet om en moderat lønns- og kostnadsutvikling. Arbeiderpartiet mener det er behov for et nærmere inntektspolitisk samarbeid mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Inntektsoppgjøret til neste år bør søkes gjennomført slik at det kan bidra til å begrense kostnadsveksten. Regjeringens opplegg med å gi betydelig skattelette, særlig til høyinntektsgruppene, har ikke i nevneverdig utstrekning bidratt til å begrense de samlede lønnstillegg. Derimot har inntektsfordelingen blitt skjevere. De som har fått størst skattelette har stort sett også fått de høyeste lønnstilleggene. En viktig forutsetning for at arbeidstakerorganisasjonene kan medvirke til moderasjon under inntektsoppgjørene er at det legges opp til en annen fordelingspolitikk, slik at ikke store midler brukes til økt velstand for den som fra før har høyest inntekt og formue, men at det skjer en bedre sosial fordeling både av inntektstilleggene før skatt og gjennom skattepolitikken og overføringene. Arbeiderpartiets alternative budsjettopplegg skaper dermed bedre forutsetning for et moderat inntektsoppgjør enn Regjeringens forslag. Arbeiderpartiet vil understreke at kravet til moderasjon må gjelde alle former for inntekter. Arbeiderpartiet ser fordelingspolitikken som en viktig utfordring i de kommende år. Det foreligger en rekke opplysninger som tyder på at det de siste årene har skjedd vesentlige endringer i fordelingen av inntekt, formue og levekår, og at utviklingen de siste årene har gått i et annet spor enn tidligere. Viktige trekk i denne utviklingen er bl.a. endringer i skattereglene, økt utnyttelse av fradragsmulighetene, endringer på aksjemarkedet, formuesgevinster, rekordhøy realrente, høy arbeidsledighet, større geografisk flytting og økte sosiale problemer som bl.a. har gitt seg utslag i større belastning for sosialkontorene. De undersøkelser som ble foretatt på 1970- tallet, bl.a. i forbindelse med levekårsundersøkelsen, fanger ikke opp de endringer som har funnet sted de siste årene. Det er derfor behov for en ny kartlegging av viktige fordelingspolitiske spørsmål, både den faktiske situasjonen, utviklingen og virkemidlene i fordelingspolitikken. Arbeiderpartiet vil derfor fremme forslag om at Regjeringen setter ned et bredt sammensatt utvalg til å vurdere fordelingspolitikken og kartlegge situasjonen og utviklingen i fordelingen av bl.a. inntekt, formue og levekår. Mandatet forelegges Stortinget. 4. Handlingsplan for næringsutvikling Arbeiderpartiets alternative Langtidsprogram inneholdt en egen handlingsplan for næringsutvikling. I planen var det forslag til en ny organisering av næringspolitikken og forslag om økt innsats og nye finansieringsformer på flere områder. Arbeiderpartiets endringsforslag til statsbudsjettet for 1986. Arbeiderpartiet vil ved behandlingen av finansinnstillingen, fremme forslag om at Regjeringen nedsetter et utvalg for å forberede en bedre organisering av næringspolitikken, bla. omorganisering av departementsstrukturen og opprettelse av et statlig utviklingsfond bygd på oljeinntektene. Norsk industri og næringsliv står overfor en lang rekke utfordringer i årene fram mot århundreskiftet. Forslaget til statsbudsjettet for 1986 er ikke et tilfredsstillende svar på disse utfordringene. En sterk økning av innsatsen i næringspolitikken er derfor et hovedelement i Arbeiderpartiets budsjettforslag. Spesielt svak er Regjeringens innsats på områdene forskning, utvikling og nyskapning. Norge bruker idag klart mindre til dette enn andre OECD-land, og bl.a. betydelig mindre enn Sverige. For Arbeiderpartiet er det et mål at Norge i løpet av en fireårsperiode kommer opp på gjennomsnittet for OECD. Regjeringens innsats til distriktsutbygging er for lav. På flere tiltaksområder er forslagene til tilskudd lavere enn for 1985. Dette skjer på tross av fortsatt betydelig arbeidsledighet i mange distrikter, og på tross av stor pågang av prosjekter som ønskes' igangsatt. Arbeiderpartiet vil derfor foreslå økte bevilgninger og tilsagnsrammer. Dette er nødvendig ikke minst for å sikre arbeidsplasser for kvinner i distriktene. Arbeiderpartiet legger derfor fram forslag til næringspolitiske tiltak for i alt nær 1 300 mill. kroner i 1986. En sentral del av dette er en opptrapping av forskning, utvikling og nyskapning i industrien. For 1986 økes tilskuddene til teknisk-industriell forskning med 275 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og Industrifondets ramme for FoU-lån økes med 50 mill. kroner Midlene fordeles slik: - Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd får økte tilskudd på 80 mill. kroner. Den økte innsatsen skal bl.a. nyttes til større satsing på de utvalgte strategiske områdene informasjonsteknologi, materialteknologi, offshoreteknologi og havbruk bioteknologi. Den økte rammen skal også sikre økt støtte til nyskapning og anvendelse av forskning. Samtidig må ikke forskning og utvikling innenfor våre mer tradisjonelle industrigrener forsømmes. å gi rom også for langsiktig forskning og kompetanseoppbygging. - Lånerammene i Industrifondet utvides med 50 mill. kroner for å sikre lån til FoU på satsingsområdene og til nyskapning og anvendelse av forskning. Økte ansvarlige lån fra Industrifondet må også nyttes gjennom venture-selskaper for ny starting og utvikling av høyteknologibaserte bedrifter. Slik kan en bidra til økt tilgang av risikokapital, samtidig som nye teknologibaserte bedrifter får tilført kompetanse når det gjelder økonomi, markedsføring og administrasjon. - Bevilgningen til statlige utviklingskontrakter økes med 7 mill. kroner. Slike tiltak bør brukes mer aktivt. Her ligger en nøkkel til at norsk industri kan være mer konkurransedyktig når store statlige anskaffelser kommer til anbudsfasen. - Det er behov for en betydelig økning av forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) innen industrien. Arbeiderpartiet foreslår derfor å øke tilskuddene til dette med 173 mill. kroner. Det offentlige bør som hovedregel dekke 50 pst. av kostnadene ved utviklingsarbeidet. Erfaringene fra nyskapningsplanen i årene 1978 - 82 viste at det er positivt og verdifullt når forskningen har sterkere tilknytning til næringslivets oppgåver. Det sentrale faglige ansvar for administrasjonen av en slik forsknings- og utviklingsplan tillegges NTNF og Industrifondet i fellesskap. En vesentlig del av beslutningene kan desentraliseres. Lokalt må det være et nært samarbeid mellom bedriftene og fagbevegelsen. Deler av det økte tilskuddet bør brukes til næringsutvikling i distriktene. Også gjennom andre forslag fra Arbeiderpartiet blir FoU-innsatsen styrket. I tillegg til dette fremmer Arbeiderpartiet en lang rekke andre forslag som vil stimulere nyskapningsarbeidet i industri og næringsliv: - Det opprettes en disposisjonsbevilgning som skal nyttes til kjøp av teknologisk utstyr, kunnskap, stipendier m.m. i utlandet. For 1986 settes rammen til 100 mill. kroner. Den disponeres av Industridepartementet i samråd med Kultur- og vitenskapsdepartementet. - Tilskuddene til bedriftsutvikling i distriktene økes for å få styrke FoU-arbeidet i disse områdene. Deler av det økte tilskuddet til FoU-arbeidet i industrien øremerkes spesielt til dette. I tillegg gis det økte tilsagnsrammer på 20 mill. bedriftsutvikling og produktutvikling gjennom Distriktenes utbyggingsfond. Dette er tiltak som spesielt vil styrke små og mellomstore bedrifter. Denne posten bør ses i sammenheng med de øvrige bevilgningene under dette punkt, og samordnes mellom Kommunaldepartementet og Industridepartementet. Budsjettvirkning for 1986 er 5 mill. kroner. - Tilskuddet til veiledning og støtte til ny teknologi i små og mellomstore bedrifter (SMB-T programmet) har fått meget positiv respons. Behovet er langt større enn de avsatte rammer. Arbeiderpartiet går derfor inn for økte rammer til Statens teknologiske institutt med 25 mill. - For å styrke den langsiktige kompetanseoppbyggingen i Norge er det nødvendig med en vesentlig styrking av høyere utdanning og grunnforskning utover det Regjeringen har foreslått. Bevilgningene til dette økes derfor med 40 mill. kroner. - Kartlegging og prospektering av industrimineraler bør økes vesentlig fram mot århundreskiftet, dersom en skal unngå en betydelig nedlegging av den eksportrettede bergverksnæring. Den nåværende satsing er fortsatt for lav. Arbeiderpartiet foreslår derfor en økt geologisk kartlegging og prospektering gjennom et fireårig program. Bevilgningen for 1986 foreslås økt med 15 mill. kroner. - Bevilgningen til eksportfremmende tiltak økes med 25 mill. kroner. - Energiøkonomiseringstiltak økes med 40 mill. kroner. En økt bevilgning vil sikre en tryggere og mer energiøkonomisk distribusjon av el-kraften. En vil også oppnå en betydelig sysselsettingseffekt ute i distriktene. Arbeiderpartiet vil dessuten foreslå at tilskuddet til forskning på andre energikilder økes med 3 mill. kroner og at Industribankens ramme for miljøvern- og enøklån økes med 15 mill. kroner. Arbeiderpartiet vil også fremme en rekke tiltak for å dempe industriens kostnader, stimulere investeringene og legge til rette for etablering av nye bedrifter: - Renten bør umiddelbart settes ned med gjennomsnittlig 1 pst. både for statsbankene og på det private kredittmarked. Dette vil styrke industrien med 250 mill. kroner netto. - Arbeiderpartiet går mot en øking i elektrisitetsavgiften for industri og bergverk, og vil senere vurdere delvis fritak for den kraftkrevende industri hvis konjunkturene skulle tilsi det. - Store forskjeller i kraftprisen fører til ulike konkurransevilkår for industrien i mange deler av landet. Arbeiderpartiet vil derfor i forbindelse med behandlingen av skatte- og avgiftsopplegget for 1986, ta opp forslag om en utjamning av strømprisene på landsplan. - Arbeiderpartiet går mot Regjeringens forslag om å fjerne timeverkstøtten. Arbeiderpartiet vil understreke at timeverkstøtten ikke er noen varig løsning. Å fjerne hele støtten nå vil imidlertid kunne føre til store problemer for mange bedrifter, og ikke minst skape økte sysselsettingsproblemer for kvinner. Arbeiderpartiet ønsker derfor å videreføre timeverkstøtten og vil ta stilling til omfang og fordeling av støtten i forbindelse med behandlingen av Industridepartementets budsjett. - Innvilgningsrammene i de statsbankene som låner til næringsformål økes med i alt 210 mill. kroner. - For å støtte nyetableringer utenom DUFs område, opprettes det en egen ordning med etableringslån under Handverks- og småindustrifondet, innenfor en ramme på 10 mill. kroner i 1985. Det forutsettes at en for slike lån aksepterer noe større risiko enn ellers, og at det gis rente- og avdragsfrihet de tre første årene. - Tilsagnsrammen for investeringstilskudd i Distriktenes utbyggingsfond økes med 80 mill. kroner. Budsjettvirkningen for 1986 er 20 mill. kroner. - Tilsagnsrammen for tilrettelegging av nye arbeidsplasser i distriktene økes med 40 mill. kroner, hvorav 30 mill. kroner får virkning for 1986-budsjettet. Også på dette punktet innebærer Regjeringens forslag en reell nedskj æring. - Tilsagnsrammen for offentlige trafikkkaier i distriktene økes med 6 mill. kroner. - Tilsagnsrammen for distriktsutbyggingstiltak i Nord Norge, Vestlandet, Trøndelag og innlandsfylkene, økes med 40 mill. kroner, hvorav 30 mill. får virkning på budsjettet for 1986. - Det avsettes 30 mill. kroner til tiltaksfond for 20 vanskeligstilte kommuner. Dette er en prøveordning og en oppfølging av et av forslagene fra Bygdeutvalgets innstilling. - Det foreslås avsatt 20 mill. kroner, hvorav 10 mill. er tilsagnsramme, til et tiltaksfond for tjenesteytende næringer. i sentrum for tiltaksarbeid og distriktsutbygging. Tjenestey tende næringer bør nå komme sterkere inn. Særlig av hensyn til å fremskaffe arbeidsplasser for kvinner, går Arbeiderpartiet inn for et slikt fond. - Det avsettes også 10 mill. kroner til etablererskoler for kvinner. Det er vesentlig å imøtekomme og utnytte positivt det ønsket mange kvinner har for å få et skikkelig startgrunnlag for å starte egen virksomhet. Erfaringene med slike etablererskoler er meget positive. - Postspareb ankens ramme for samferdselslån økes med 50 mill. kroner, for å gi grunnlag for bygging av flere ferger. - Arbeiderpartiets forslag om økte offentlige investeringer, blant annet i NSB, vil føre til betydelige leveranser og behov for nyinvesteringer, også i industrien. - Arbeiderpartiet gikk i 1985 mot Regjeringens forslag om økte oppdragshonorarer fra bedriftene til Statens teknologiske Institutt. Regjeringen holder i 1986 fast ved sitt økte nivå. Arbeiderpartiet gjentar derfor sitt forslag som vil spare brukerne for 10 mill. kroner. Arbeiderpartiet vil i tillegg til dette forslå en rekke andre næringspolitiske forslag med mer spesielle siktemål, rettet mot enkelte bransjer og bedrifter: - Det avsettes 50 mill. kroner til støtte for norsk verftsindustri, for å bedre finansieringsordningene for bygging av skip ved norske verft. - Det avsettes 25 mill. kroner for tiltak på de ensidige industristedene. - Tilskuddet til de vernede bedriftene økes med 20 mill. kroner. Støtten til investeringstiltak økes med 15 mill. kroner. - Tilskuddet til arbeidsmiljøinvesteringer økes med 10 mill. kroner. - Tilskuddene til skogbruk og andre landbruksformål økes med 29 mill. kroner. - Det foreslås fiskeripolitiske tiltak for 200 mill. kroner i form av tilskudd og innvilgningsrammer for Fiskarbanken og et eget næringsfond for fiskeindustrien under Distriktenes utbyggingsfond. Tabell 4 gir en oversikt over de næringspolitiske tiltakene i Arbeiderpartiets alternative budsjett for 1986. Tabell 4. Samlede virkninger av handlingsplanen for næringsutvikling: Økte tilsagnsrammer for støtte til: Økte innvilgningsrammer for: 5. Kommunenes økonomi 5.1 Hovedtrekkene Ifølge Regjeringen vil det økonomiske opplegget overfor kommuner og fylkeskommuner gi grunnlag for en reell øking i aktiviteten på bare 1,2 pst. fra 1984 til 1985, når en korrigerer for de endringer som skjer i oppgavefordelingen mellom stat og kommune. Regjeringen regner med en vekst i kommunenes investeringer på 3,5 pst. mens driftsutgiftene forutsettes å øke meget svakt. Regjeringens opplegg for aktivitetsveksten i lokalforvaltningen er i underkant av det som ble forutsatt i Regjeringens langtidsprogram. Kommuner og fylkeskommuner er tillagt ansv
|
maalfrid_0d903e001788210ecaf3237e4596f4348528802b_11
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.915
|
Arild Kristiansen skriver at Løvdalselva har vært en lakseførende elv 300-400 meter fra havet og opp og at den også har vært en fin ørretelv i elveløpet fra Skare til hav. Han skriver videre at elven har vært viktig for sportsfiskere og friluftsfolk fra hele bygda og ber om at elven bevares slik den er i dag. Kommentar: Det vises til fiskeundersøkelse som er utført i elva og rapportert i biologisk mangfoldrapport. Håkon Kristiansen skriver at Løvdalselva er rik på ørret og at nedre del av elva tidligere har hatt laks. Kommentar:
|
maalfrid_173078c2fab441a55f40ae9f16d5fad37cc88dad_11
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.831
|
Mulighetene for at det kan skje ulykker i tilknytning til anlegg i vassdrag, har vært til stede så lenge slike anlegg har eksistert. Bransjen har derfor viet sikringsspørsmål og -tiltak, både hva angår egne ansatte og allmennheten, stor oppmerksomhet, og alvorlige ulykker har vært sjeldne. Selv om eiers generelle ansvar har eksistert så lenge vassdragsanleggene har eksistert, var det før 1990 ikke gitt egne retningslinjer eller lignende for sikringstiltak rettet mot allmennheten. Den direkte bakgrunnen for etableringen av Sikringsutvalget 1990 var imidlertid en tragisk ulykke i 1989, hvor to smågutter falt i vannet og druknet, nær inntaket til en av landets kraftstasjoner. I et notat datert 26.01 .89 redegjorde NVE-Vassdragsdirektoratet (NVE-V) ovenfor Olje- og energidepartementet (OED) om de sikringsmessige sider av saken, og anmodet i denne forbindelse om et drøftingsmøte med departementet. Møtet mellom OED og NVE-V fant sted 8. august 1989. NVE-V gjorde her rede for myndighetenes tilsyn med vassdragsanlegg. Konklusjonen fra møtet var at hjemmelsgrunnlaget var uklart når det gjaldt å kreve sikringstiltak på generell basis i forbindelse med vassdragsanlegg og å etablere offentlig tilsyn med disse. Etter forslag fra NVE-V ble det enighet omta kontakt med Vassdragsregulantenes forening (VR). Hensikten var å få til et samarbeid mellom myndighetene og eierne av vassdragsanleggene. I et brev ti I VR, datert 18.08.89, redegjorde NVE-V for saken. Brevet munnet ut i et forslag om å etablere en arbeidsgruppe med to representanter fra VR og to fra NVE-V til å se på kriterier for, og gi forslag til, sikringstiltak. VR sluttet seg til dette forslaget. Arbeidsgruppen ble etablert straks etter, og arbeidet førte frem til Sikringsrapporten 1990. Først da (sikkerhetsforskriften) trådte i kraft 1.1.2001, ble hjemmelen for å kreve sikringstiltak på generell basis i forbindelse med vassdragsanlegg med hensyn til publikum klart definert. I sikkerhetsforskriftens § 2-9 heter det: om Fravær av vedtak eller pålegg fra NVEs side fritar ikke den ansvarlige fordra omsorg for sikringstiltak. Vurdering av sikringsbehov, sikringsvedtak og vedlikehold av tiltak skal inngå i, og dokumenteres i IK-systemet, jf. "
|
maalfrid_5f3109c27da8871867ea45cf494c8a694dd0a950_15
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
no
|
0.755
|
Ved hjelp av NORWECOM.E2E modellen er det gjennomført 4 modellsimuleringer, 2 simuleringer med høy romlig oppløsning (4 km) for 2010 (en for makrell og en for NVG sild), samt 2 simuleringer med lavere romlig oppløsning (10 km) for 2012. I alle simuleringene er posisjon, vekt, lengde og antall lagret daglig og videre interpolert til 2-dimensjonale (integrert fra overflate til bunn) fordelingskart (figur 3.2.1 og 4.2.3) av modellert sild og makrell. Estimatene fra StoX fra de simulerte toktene (Tabell 3.4.1) er presentert relativt til simulert biomasse i modellen (Figur 4.2.2). Når vi varierer tidspunkt og retning for de originale toktene (Herring_IESNS, Herring_NASSHS og Mackerel_IESSNS), ser gjennomsnittsverdiene for maitoktet Herring_IESNS og makrelltoktet Mackerel_IESSNS mer stabile ut enn for gytetoktet Herring_NASSHS, men variansen er større. Dette skyldes trolig at området som dekkes er større for maitoktet og makrelltoktet enn for gytetoktet. Samplingsvariansen knyttet til gytetoktet er lavere, men biasen fra endringer i tidspunkt, og i noe mindre grad retning, er større. Det kan ha sammenheng med at fisken er på vandring, men at området er mindre slik at tilsvarende innsats gir lavere samplingsvarians. For sammenligningene mellom innsats basert på fangster og original innsats ser vi en generell underestimering dersom vi skulle basert innsatsen på fangstene (Herring_NASSHS_fishery vs Herring_NASSHS; og Mackerel_sept_fishery vs Mackerel_IESSNS). Dette indikerer at området som dekkes av fiskeflåten er for lite til å fange opp hele bestanden. Makrelltoktet flyttet i tid til september, Mackerel_sept, viser også en underestimering, særlig for den høyoppløselige modellkjøringen for 2010 og for toktgjennomføring i september eller oktober (ufylte grønne og blå punkter). Denne underestimeringen kan ha sammenheng med at makrellbestanden på denne tiden er svært konsentrert i modellkjøringen, og at de få transektene som sammenfaller med denne konsentrasjonen ikke evner å fange opp denne biomassen. Figur 4.2.1 viser to kjøringer av Mackerel_sept for 2010, normal retning men flyttet 30 dager bak til oktober med to ulike seed-verdier, der ett av transektene treffer midt på hovedkonsentrasjonen av makrell for seed 2. Dette gir en tidobling av estimert biomasse, fra 0.4468 til 4.7933 millioner tonn for de to seed-verdiene. En fordel med å allokere innsats etter fangster er at samplingsvariansen kan bli lav, men siden vi ikke dekker fisk utenfor områdene der fiskeriet foregår er det en fare for underestimering av bestanden. Dette illustreres godt i figur 4.2.3 som viser simulert fordeling i perioder med høyest fiskeriintensitet og hvor vi tydelig ser hvordan bestanden er spredt utover et betydelig større område. Andre tidspunkt og strategier kan testes med rammeverket og det er en naturlig fortsettelse av arbeidet.
|
maalfrid_9ad0aa703f9ff637c22f52051efe4134a5736a29_300
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.494
|
Det vil være aktuelt med fasadetiltak for flere kategorier boligbebyggelse: • Eksisterende bebyggelse som følge av forurensningsloven • Eksisterende bebyggelse ved utvidelse/endring av eksisterende veg • Eksisterende bebyggelse ved bygging av ny veg • Ny bebyggelse inn til eksisterende veg Aktuelle forskrifter og retningslinjer som kommer til anvendelse og hvilke grenseverdier som gjelder for tiltakene fremgår av tabellen under. Det vises også til oversikt i kapittel 1, punkt 1.4. Bebyggelse Veg Lov, forskrift/ Grenseverdier retningslinjer Eksisterende Eksisterende Innendørs lydnivå: Tiltaksgrense: LpA,eq,24h = 42 dB Kartleggingsgrense: LpA,eq,24h = 35 dB Eksisterende Utvidelse/ Miljøverndepartementets Innendørs lydnivå: LpA,eq,24h = 30 dB endring rundskriv Utendørs lydnivå*: Lden = 55 dB Eksisterende Ny Miljøverndepartementets Innendørs lydnivå: LpA,eq,24h = 30 dB rundskriv Utendørs lydnivå*: Lden = 55 dB Ny Eksisterende Innendørs lydnivå: LpA,eq,24h = 30 dB Utendørs lydnivå*: Lden = 55 dB Miljøverndepartementets rundskriv , har ulike grenser utendørs avhengig av støykilden. Verdiene ovenfor gjelder for veg.
|
maalfrid_5d8c921c9b183ebb321f3bfa70b3da9bc89230cd_38
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.525
|
Table 11. Predictions from model 11,12. Variable means Observed MODEL 11 MODEL 12 P(E) 0.10166920 0.1016 0.0946 P(H) 0.89833080 0.8984 0.9054 LH 1776.2421 1755.89 1752.5772 LH|H 1768.2409 1771.2134 1756.44 LE 7.8581184 25.02 26.25 LE|E 77.291045 246.28 277.512 T|H (average tax paid by non evaders) 98009.811 99075.824 98777.905 T|E (average tax paid by evaders) 91902.805 88509.243 88432.203 TH|E (average true amount of tax evaders should pay) 97130.220 1055576.54 106666.74 T (overall average tax) 97388.917 98001.528 97726.066 EVASION= TH|E-T|E 5227.4149 17067.298 18234.
|
maalfrid_364a92d90e85dd3c3fa1d9bb4044bc7e49493bed_6
|
maalfrid_nbim
| 2,021
|
en
|
0.947
|
ve the excess return. Chart 7 shows developments in tracking error (see box in section 5 of the annual report) between the actual portfolio and the benchmark portfolio since 1999. Two different measures of risk are used in the chart. Expected tracking error is calculated in advance on the basis of market volatility during the last few years. This risk measure has shown relatively small variations over time and during the entire period has been well below 1.5 percentage points, which is the upper limit set by the Ministry of Finance for Norges Bank's risk-taking in connection with the management of the Fund. The actual tracking error is calculated retrospectively on the basis of the variation in the actual return differential in the last 12-month period. The two measures indicate very different levels of risk-taking in 2000, when equity markets fluctuated widely, but show roughly the same level of risk-taking for the last four years. The information ratio is one measure of skills in asset management. It is calculated as the ratio of annual gross excess return to market risk, measured as relative tracking error. In other words, the information ratio shows how much excess return is achieved for each unit of risk. For the period 1998-2004, the average information ratio for the Petroleum Fund is 1.15. A separate feature article published in 2004 provides a detailed review of the results of active management in this period. Table 4 provides a historical overview of the information ratio for the portfolio as a whole and by asset class. Chart 8 shows how much of the overall return since 1999 is due to the contribution from active management (excess return). The contribution is 9.4 per cent of the total return. The chart also illustrates how much of the total risk can be attributed to active management. The share is 0.7 per cent. In other words, there has been only a very low cost in the form of increased total risk associated with active management. Chart 9 shows some key figures for the relationship between internal and external management of the Petroleum Fund in the last two years. On average, about 78 per cent of the Fund was managed internally in Norges Bank in 2004. The costs of internal management amounted to about 38 per cent of total management costs. Internal management accounted for about 37 per cent of the overall risk associated with active management. There is no absolutely correct method of calculating the distribution of active risk. The distribution in the chart is based on summation of the value at risk (VaR) of each mandate, disregarding the correlation between mandates. The share of external management, measured by volume, decreased marginally from 2003 to 2004, while external management accounted for a somewhat higher share of overall risk than in 2003. External management is more expensive than internal management, partly because active management is appreciably more expensive than indexing. Another important explanation is that due to economies of scale internal management of large portfolios may be less expensive than buying external management services in the market. Norges Bank'
|
maalfrid_ec51bb3854197c21145acd7e01c1a0d8adb8bac3_52
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.199
|
(51) (87) EP2367899 (86) 09802010.0 (86) 2009.12.16 (87) 2011.09.28 (80) 2013.04.17 (30) 2008.12.18, US, 138804 P 2009.12.15, US, 637795 (86) 2009.12.16 (86) PCT/IB2009/055798 (73) Schlumberger Technology B.V., Parkstraat 83-892514 JG The Hague, NL-Nederland (72) CHEN, Yiyan, 17430 Hollyberry LaneSugar LandTexas 77479, US-USA (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) Fjerning av krystallinitet i guarbaserte materialer og relaterte fremgangsmåter ved hydratisering og undergrunns anvendelser (51) (87) EP2462749 (86) 11741425.0 (86) 2011.07.20 (87) 2012.06.13 (80) 2014.03.12 (30) 2010.08.13, FR, 1056594 (86) 2011.07.20 (86) PCT/EP2011/062484 (73) Enensys Technologies, 80 Avenue des Buttes de Coësmes35000 Rennes, FR-Frankrike (72) LHERMITTE, Richard, 14 boulevard des 3 CroixF-35000 Rennes, FR-Frankrike CHAUVIERE, Benoit, 40,rue de la MotteF-35740 Pace, FR- Frankrike DENIAU, Eric, La PriseF-35190 La Baussaine, FR- Frankrike (74) Håmsø Patentbyrå AS, Postboks 171, 4301 SANDNES, Norge (54)
|
maalfrid_d7b44c44b9b099f191eaddfda7e30f3b8bdc792a_156
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.893
|
159 2002–2003 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003 for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda. Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år. Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntekt sutvikling om lag på linje med utviklinga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Til grunn for reguleringa skal ligge venta inntektsutvikling i reguleringsåret, saman med ei vurdering av inntektsutviklinga dei seinaste åra. Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for offentlege tilsette og LO/NHO-oppgjeret. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er basert på og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar i dei seinare åra. Oversikt over utviklinga for yrkesaktive i LO/NHO-området og for offentlege tilsette og for gruppa lønnstakarar i alt baserast mellom anna på materiale om lønnsutviklinga frå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgje ra.» Det foreslås at retningslinjene gjøres gjeldende fra årets trygdeoppgjør. Det vises til forslag til ved tak. Bygdø Kongsgård ble tatt i bruk som fyrsteresi dens på begynnelsen av 1800-tallet, og Christian Fredrik bodde her den korte perioden han var kon ge i 1814. I 1837 kjøpte kong Carl Johan Bygdø Kongsgård av staten. Stedet var kongefamilienes eiendom frem til 1863, da Carl IV solgte den til sta ten. Ved særskilt vedtak i Stortinget i 1906, jf. Innst. S. nr. 180 (1905–1906) ble Bygdø Kongsgård stilt til disposisjon for H.M. Kongen. Etter dette tidspunkt har Kongsgården stått for jordbruks drift, og området er delvis åpent for allmennheten. H.M. Kongen ønsker nå å frasi seg bruksretten til deler av arealene ved Bygdø kongsgård. Selve hovedhuset med omliggende park skal fortsatt være under Slottets forvaltningsansvar. Disposi sjonsretten til øvrige arealer vil bli tilbakeført til staten. Forvaltningsansvaret for eiendommen Oscarshall med tilhørende park skal utredes nær mere. Regjeringen ønsker å sikre at jordbruksdriften ved Kongsgården kan videreføres. Regjeringen ønsker videre å sikre tilgjengeligheten for all mennheten til arealene ved Kongsgården, som ut gjør store deler av halvøya Bygdøy. Disse forhol dene sammenholdt med den historisk nære til knytningen mellom Bygdø Kongsgård og Norsk Folkemuseum er bakgrunnen for at Regjeringen vil be Stortinget om fullmakt til å inngå avtale med Norsk Folkemuseum om disponering av de deler av Bygdø Kongsgård som H.M. Kongen ikke lenger disponerer, jf. forslag til romertallsvedtak. Sta ten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil beholde eiendomsretten. Bygdø Kongsgård og Norsk Folkemuseum har helt siden slutten av 1800-tallet hatt et nært forhold til hverandre. Museet ble i sin tid plassert i tilknyt ning til kong Oscar IIs bygningssamling. Denne samlingen ble etablert på Kongsgårdens grunn al lerede i 1881, og blir av mange regnet som verdens første friluftsmuseum. Bygningssamlingen må sees som et uttrykk for de svensk-norske konge nes ønske om å utvikle Bygdøy til et parkområde til glede for Christianias befolkning, etter mønster fra andre hovedsteder i Europa. Etableringen av Norsk Folkemuseum på Bygdøy i 1898 var en styrking av dette arbeidet. Oscar IIs bygningssamling ble innlemmet i museet i 1907, to år etter union soppløsningen. Norsk Folkemuseum er en stiftelse, som mottar tilskudd fra staten ved Kultur- og kirkedeparte mentet fastsatt gjennom de årlige statsbudsjetter. Det vil bli satt i gang et arbeid med å utarbeide nødvendige avtaler som skal regulere overførin gen av bruksretten til deler av Bygdø Kongsgård til Norsk Folkemuseum. Det vil i denne forbindel se bli foretatt en gjennomgang av privatrettslige avtaler knyttet til bygninger og utnyttelse av area ler for å klargjøre hvilke rettigheter og forpliktel ser som skal overføres til Norsk Folkemuseum. I den utstrekning det skulle vise seg å være nødven dig med stortingsvedtak, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget. Det tas sikte på at overføring kan skje innen 1. januar 2004. Bygdø Kongsgård har betydelige kultur- og na turhistoriske verdier, og her er sterke interesser knyttet til rekreasjon og friluftsliv. Det legges til grunn at det skal utarbeides en plan for hele om rådet for å sikre best mulig ivaretakelse av ulike in teresser i området og også belyse de positive mu ligheter endringen åpner for museet.
|
maalfrid_c46244db63585b2517bd4ff51ad9a3024f629a67_1
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021
|
en
|
0.429
|
Orgalutran Orifarm AS Stribild Orifarm AS Yellox Orifarm AS Zanedip Orifarm AS Crominet Orifarm Generics A/S Valganciclovir Sandoz Sandoz - København -Marketing Authorisations granted 3 years exemption for sunset clause until 31.12. Klaximol Amneal Pharma Europe Limited Tekcis Cis bio international Carboplatin Ebewe EBEWE Pharma Ges.m.b.H Nfg. KG Etoposid Ebewe EBEWE Pharma Ges.m.b.H Nfg. KG Calciumfolinat Ebewe EBEWE Pharma Ges.m.b.H Nfg. KG Doxorubicin Ebewe EBEWE Pharma Ges.m.b.H Nfg. KG Budesonid/Formoterol Turbuhaler 160/4,5 Farmagon Lansoprazol Medical Valley Medical Valley Invest AB Asolzid Mylan AB If the information on the marketing status for the products in this list is inaccurate: the appropriate information must be provided to the Norwegian Medicines Agency no later than 31.12.2017. If no written objections to the notice or exemption application(s) are submitted by the deadline 31.12.
|
maalfrid_3abbb35faa6d488613b71e1ae734bb12ab9ce251_6
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.714
|
Foreliggende Nasjonal transportplan foreslår 280 mill. kr til opprusting i av E8 mellom Riksgrensen og Skibotn. Første bevilgning er ventet å komme i 2012. Det er nå igangsatt regulering av to etapper i Storfjord kommune; nytt kryss mellom E6 og E8 i Skibotn og en strekning på 6,5 kilometer i Halsebakkan i Skibotndalen. Denne landskapsanalysen gjelder Halsebakkan. Reguleringsplan skal omfatte vegområdet med valgte stoppeplasser, atkomster til aktuelle hytteområder og areal for massedeponi. Vegstrekningen skal utbedres til vegnormalstandard. I utgangspunktet skal fartsgrense 80 km/t legges til grunn for planene. Siden eksisterende fartsgrense er 90 km/t på tilgrensende parseller til begge sider, skal utbedringsstrekningen fortløpende i planleggingen vurderes i forhold til fartsgrense 90 km/t. Statens vegvesen har følgende mål for tiltaket:
|
maalfrid_6de1382217683f408d1bf4939d3cc2704bdc3bd2_4
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.685
|
Som del av Prosjekt E6 Helgeland har Statens vegvesen i samarbeid med Skanska og Vefsn kommune utarbeidet en ny reguleringsplan for E6 på strekningen Håkali – Osen i Vefsn kommune. Formålet med reguleringen er å justere veglinja slik at det blir enklere å gjennomføre en bygging av den. Årsaken til revisjonen er et ønske om å bygge ny E6 for 90 km fartsgrense. I gjeldende plan er vegen planlagt for 80 km fartsgrense. Ved realisering får vi en fremtidsrettet og trafikksikker E6 med slake kurver som oppfyller funksjonen til en stamveg. Ny E6 blir kortere enn dagens E6, noe som vil gi samfunnet innsparinger i form av tid og utslipp. Statens vegvesen har ansvaret for planarbeidet fram til og med merknadsbehandlingen etter offentlig ettersyn. Komplett planforslag oversendes til behandling av Vefsn kommunestyre. Ved spørsmål til planen kan Statens vegvesen kontaktes ved: Børge Steinmo Johnsen, tlf. 918 31 718, e-post: Stefan Kersting, tlf. 75 58 61 30, e-post: Planforslaget er utarbeidet i regi av Statens vegvesen, region Nord ved: Navn Firma Fagansvar Børge Steinmo Johnsen SVV Planleggingsleder Sandstaa Svein Ivar Skanska Prosjekteringsleder Skanska May-Brith Holand SVV Prosjekteringsleder SVV Stefan Kersting SVV Prosessleder Hilgunn Iversen SVV Fagansvarlig eiendom Espen Thøring Norconsult Fagansvarlig veg Knut Helge Bergset Norconsult Fagansvarlig geoteknikk Ingvar Tyssekvam Norconsult Fagansvarlig ing. Kontaktpersoner i Vefsn kommune har vært Trond Kaggerud, Arild-Bjørn Solvang, Ida Marie T. Granmo, Harald Hoel Hammer og Karin Devold.
|
maalfrid_153230d22644183aa330fa9aad4f6e6bfd8bdce5_81
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.989
|
entrepreneurial activities, we wondered if the operations of the milk collection centre had not been one factor attracting these two to the area. One of the three had in fact acquired a large scale commercial farm of some 8000 acres located near Marirangwe. The fourth case from this category is actually intermediate between this and the next category, which we shall call the "diversifiers", as an example of a very successful diversifier. Unlike the entrepreneurs, this household had no business interests, and were resident farmers who supervised their own herds, with the wife playing an important role (unlike the wives of the entrepreneurs who usually resided in town—indeed, the wife of one entrepreneur managed a business in town). Their dairy herd had been built up from 9 cows to 19 between 1983 and 1988, less from capital investment than from careful husbandry. (Over the same period they had consolidated a poultry enterprise.) Income from sale of milk was put in the bank and not shifted to business ventures. This member was also very active in the affairs of the milk collection centre and had been the secretary of its association for some years. This was again in contrast to the entrepreneurs who with their absences could not manifest a similar degree of commitment to and involvement in the association's affairs. Matinhira's next category was of seven members who kept smaller herds of 7 units or less, and whose herds included dairy cows as well as beef cows. It is this group that we shall call the "diversifiers", of which we had some four cases in our sample. (One was in fact a minor entrepreneur, but not apparently as wealthy as those we have placed in our first category, and based in Marirangwe rather than in Harare.) The diversifiers operated essentially from the base of a farm economy, although trying to multiply their sources of income within this, as with the keeping of specialized dairy cows. Family labour tended to be an important input into their dairying, and the income from sale of milk was reinvested in farming and dairying, or banked, or both. The diversifiers, being locally resident and interested in income from dairying, usually took an active part as committee members in the running of the milk centre. The third category, described by Matinhira as those members who used beef cows for milk, will be termed by us the "farmers". Like the diversifiers, they operated within a farm economy, but in contrast to the diversifiers they had not been able to commercialize various sectors of this economy. In other words, they were crop cultivators who sold some milk. We took all three of the cases that Matinhira had placed in this category. (One could be termed a potential diversifier, a headmaster who at present did not have the time to develop various farm activities, but who planned to acquire dairy cows after retirement.) Since the farmers used beef cows, they milked only once a day, leaving the afternoon's milk for the calves. Perhaps the typical farmer was the middle-aged wife of an aging resident. She had been stimulated by the example of her neighbour, the successful diversifier already mentioned, to supply milk to the collection centre. She did not attend the centre's demonstrations regularly, though, and was not a particularly active member. She seemed rather pleased with her farm as it stood, describing her Afrikander cattle as "lovely" and her kraal as "beautiful". She supervised the milking but took no exact measure, not sure even after a year of supplying the centre of exactly what amount a litre indicated. She said she did not know if the centre paid an adequate price since she had no standard to measure it against but thought that the profit was "quite all right". She felt that people who milk their cows twice a day to sell milk were "greedy for money". However, that commercialization hovers on her horizon is clear from the fact tliat she is banking the monthly cheque from the collection centre with the intention of buying dairy cows! Perhaps her son, who delivers the milk to the centre, has a sharper idea of measures and money. To summarize some of the differences between the three categories, here is an example from each. The largest of the entrepreneurs kept 41 cows (of which 37 were dairy cows) on some 8000 acres of land. In October 1988, he supplied 8887 litres to the collection centre and received a cheque for $3619. We could not meet him during our fieldwork, since he lives in Harare, and his manager did not know what the income from milk was used for. One of the better off among the diversifiers had a herd of 14 cows, of which 6 were dairy cows, on his farm of 233 acres. In October 1988, he delivered 885 litres to the centre and collected a cheque for $246.37, some of which money was banked and the rest used for home and farm expenses.
|
altaposten_null_null_20140623_45_139_1_MODSMD_ARTICLE227
|
newspaper_ocr
| 2,014
|
no
|
0.652
|
Vi åpner igjen mandag 11 august. Røntgen vil ha redusert drift fra uke 26 tit uke 32. Uke 26: Alta rtg stengt 24. juni og 26. juni Uke 27: Alta rtg stengt tirsdag 1. juli, 3. juli og 4. juli Uke 28: Alta rtg stengt 8. juli og 10. juli Uke 29: Alta rtg stengt 16. juli, 17. juli og 18. Alta Gynekolog har sommerferie i samme tidsrom som spesialistpoliklinikken i Alta og holder stengt i ukene 30, 31 og 32. Vi åpner Telefonsentralen ved spesialist igjen mandag poliklinikken vil være stengt for 11. august. publikum i ukene 30,31 og 32. God sommer. Ved behov for kontakt må klinikk Hammerfest kontaktes.
|
maalfrid_8073c84069f8394d009877312f5bd152956ffc76_2
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.822
|
Sammendrag Lars Østby Demografi, flytting og boligbehov på 1990-tallet Rapporter 2002/5 • Statistisk sentralbyrå 2002 Norge har hatt relativt stor vekst i folketallet på 1990-tallet, ikke sammenliknet med tidligere år, men i forhold til andre land. Veksten er en følge både av et stabilt fødselsoverskudd og av en høy og varierende nettoinnvandring fra utlandet. Denne veksten påvirker også etterspørselen etter boliger, selv om veksten i antall husholdninger neppe har vært så sterk på 1990-tallet som tidligere. Endringene i bosettingsmønsteret har vært sterkere enn på lenge. Det har vært en konsentrasjon om hovedstadsområdet, for eksempel har Oslo og Akershus' andel av landets befolkning økt fra 20,6 til 21,8 prosent på 1990-tallet. Denne konsentrasjonsprosessen kan forsterkes i åra som kommer. Oslo har etter hvert fått en større andel av landets fødte enn de har av landets befolkning, og denne "sentraliseringen" i fødselsmønsteret forsterkes dersom hovedtrekken i flyttemønsteret holder seg. Denne økningen i folketallet i de mest sentrale strøkene fører til særlig vekst i etterspørselen etter boliger for barnefamilier. Dette er ikke bare et hovedstadsfenomen. Innenfor alle landsdeler er det for alle aldersgrupper sterkest vekst i de mest sentrale strøkene. Disse demografiske uttrykkene for sentraliseringen synes å være svært vanskelige å påvirke, om det skulle være et mål. Samlivsmønsteret er også under endring, på en måte som nok har konsekvenser for hvilke typer boliger som etterspørres. Det at samboerskap blir mer og mer vanlig på ekteskapenes bekostning, har kanskje ikke så stor betydning, men det er også en klart økende andel i alle aldersgrupper som til enhver tid ikke lever i samliv. Dette henger sammen med seinere start på samlivene og at stadig flere samliv går i oppløsning. Det har vært en klar økning i par uten barn og i husholdninger som består av flere familier, mens det har vært nedgang særlig i antall husholdninger med voksne hjemmeboende barn. Etter hvert som folk blir eldre, synker den geografiske mobiliteten, så det er neppe slik at de boligene som blir for store når voksne barn flytter kan tas over av kollektive boformer med behov for store arealer. For boligetterspørselen betyr nok flyttingene og de endringene som skjer i flyttemønsteret mer enn disse endringene i demografisk atferd (fødsler og familiedannelse). Vi har ingen nyere oversikter over flyttemotivene i Norge, men vi har ikke grunn til å tro at det har vært grunnleggende endringer i dem. Boligmotiverte flyttinger skjer over korte avstander, mens arbeidet betyr mer jo lengre flytteavstandene er. Det har vært en viss nedgang i mobiliteten i etterkrigstida, men oppgang igjen under de gode konjunkturene utover på 1990-tallet. I takt med utbyggingen av utdanningssystemet, har det vært en sterk nedgang i tenåringenes flyttinger, særlig for jentene. Mens småbarn tidligere hadde høyere mobilitet enn voksne i alderen 30-34 år, er foreldregenerasjonens mobilitet nå blitt betydelig høyere enn småbarnas.
|
maalfrid_7d63b1699adfcd376c518edd99a526eecb28b11f_32
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.837
|
Foreslåtte reglementet får generelt en mer moderne språkdrakt. Videre foreslås å fjerne tidligere post 4 om at manøvreringen foretas av en norsk statsborger. Det foreslås at det under «Overføringer» tas med at Fagerdøla og Dyrgja er tatt inn på inntakstunellen til Hemsil 1 kraftverk, se kapittelet «Konsesjonsrettslig status og skjønn» tidligere i denne innstillingen. Forøvrig videreføres posten i hovedsak som tidligere, bortsett fra at henvisningen til «Hovedstyret for Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet» erstattes med «det offentlige», noe som er i tråd med moderne standardvilkår. Ifølge E-CO (NVE 200700391-47) er høydene i gjeldende manøvreringsreglement referert til lokalt høydesystem. De opplyser at de sommeren 2018 vil foreta innmåling av reguleringshøydene etter NN 2000. NVE foreslår å beholde tidligere bestemmelse NVE vil her, som for tidligere vilkårs post 18, anbefale å stryke bestemmelse om slipping av vann av hensyn til fløtning, da bestemmelsen anses uaktuell. Tidligere poster 5 og 6 videreføres i hovedtrekk som tidligere, men anbefales samlet i en post, noe som er i tråd med moderne manøvreringsreglementer.
|
maalfrid_ca56482fb37b95c7c1987fdd68bc15c66adf1ed3_72
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
en
|
0.969
|
Consideration should be made to which two construction sited may be of an advantage. This will reduce construction time, and may result a more competitive process which can also reduce production cost. However, for the purpose of this feasibility study the Hanøytangen site has been chosen.
|
maalfrid_c65cf3e12eeb6a245b06e3c11d80b5dbbf401751_20
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.133
|
001 '064 Tarrkop- HUH nr.:c2 C) Nedpressmngskrafh kN 5 10 20 30 DYBDE, ":21' ..N. w.... ,. '.\\u2018 ii! .: M f..".- "N \1 "..-,,. KARTLEGGING AV KVIKKLElREOMRÅDER KARTBLAD STöREN 1621 HULL Merknad SMdIQxHUERHUT+LHTEN HMlnr.: d.! ShdzlxbsAJbKnUi Nedpressmngskrafh kN Merknad S 10 20 30 DYBDE. '2'. ., -in 4,wmjä 10 jg -, >.? & KN "& ....,,.-. "13 20111 " (iii: 1 ao .. ff 1 _, v1 50 i.. .. _.l ,,. ":1 w .WW\ 25/8-83 6? ~60 Tegner Jan.—86 3M M (t) x11 1 0 d M=1z200 m9"
|
maalfrid_61107c5e1e1e8e58c4dc6017f6bc6da928f333f6_21
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.942
|
rights. Yet, on the latter – to cite just one example - Eurobarometer polls consistently find concern for basic rights well down on the list of priorities of ordinary Europeans. Thus, when the treaty is put to a referendum, current bets are that it will be rejected in at least two member states – Britain and Denmark. Third, the enhanced degree of cooperation seen in Europe may, at least in part, be a methodological/data artifact. Compared to virtually every other world region, there is lots of high quality documentary, survey and interview data available on the EU and other European institutions. In many other settings, where democracy and norms of transparency are not as advanced, it is hard to imagine researchers having access to such data. If they did, perhaps Europe would look a bit less different. The study of European regional institutions is in flux. Institutions like NATO and the Council of Europe have literally had to reinvent themselves to accommodate the realities of a post-Cold War setting where former dividing lines had vanished and earlier policies/strategies made no sense. For the European Union, its current constitutional debate suggests an institution poised on a precipice. To one side lie deeper integration, a constitutionalized future and the emergence of a quasi-federal polity. To the other lies a return to a more intergovernmental way of operating. This change and flux make Europe and its institutions fun to study, but hard to compare to other regions. That's the bad news. The good news is how scholars are studying this institutional dynamism. (Mostly) Gone are the days when they drew upon EU-specific research traditions (neofunctionalism, intergovernmentalism, and their successors) to examine European institutions. Instead and as suggested throughout this essay, researchers are now more prone to embed their studies in broader social scientific debates and concepts. As the latter in principle travel easily across 23 "Draft Treaty Establishing a Constitution for Europe" (18 July 2003), downloadable at http://europeanconvention.eu.int/docs/Treaty/cv00850.en03.pdf. 24 In July 1999, Europeans ranked "guaranteeing the rights of the individual and respect for the principles of democracy in Europe" sixth in a list of 12 priority EU actions. Eurobarometer 1999, 56. 25 Johnston's forthcoming study of China and international institutions will be an important test of this argument. Johnston nd.
|
maalfrid_b63d3f31c7ce9d014d5edf682972211f3c7ed5d4_37
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.953
|
I dette kapittelet foreslår vi ulike innspill til hvordan det kan legges bedre til rette for økt tilgjengeliggjøring og gjenbruk av data for forskning med utspring i de avdekte behovene beskrevet i kapittel 6. Innspillene er knyttet til nasjonal samordning, klarere føringer for tilgjengeliggjøring, opplæring og kulturendring, insentiver, og finansieringsmodeller. 1.Forskningsinstitusjonene bør i samarbeid med egne forskere lage retningslinjer for hvilke data som skal lagres, kurateres og tilgjengeliggjøres ved egen institusjon. Forskningsinstitusjonene bør tydeliggjøre hvilke løsninger de anbefaler at forskerne benytter for håndtering av ulike datasett. 2.Innføre krav om datahåndteringsplaner for forskingsprosjekter Forskningsrådet og andre som bidrar med offentlige bidrag til FoU bør vurdere å kreve en datahåndteringsplan for prosjekter som genererer forskningsdata. Forskningsinstitusjonene bør ha mekanismer for å godkjenne DMP for sine forskningsprosjekter. 3.Kunnskapsdepartementet bør vurdere å etablere et "forskningsdataforum" for samordning og videreutvikling av nasjonale løsninger for lagring, analyse og tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Forskningsdataforumet kan bestå av representanter fra sentrale forskningsinstitusjoner og NSD, Uninett Sigma2, BIBSYS og CRISTin. Forskningsdataforumet bør tilstrebe samarbeid mellom datainfrastrukturer og brukere på tvers av fag. Forumet bør gi råd om videreutvikling av ulike IT-tekniske løsninger, og adressere behov for harmonisering av tjenester. Forumet kan fungere som et rådgivende organ for nasjonale myndigheter i spørsmål knyttet til datahåndtering, og bidra i relevante internasjonale fora. 4.Etablere fagspesifikke fora innenfor beslektede fag for samordning og videreutvikling av datastandarder Forskningsinstitusjonene bør vurdere å etablere felles kommunikasjonsarenaer hvor de kan diskutere fagspesifikke standarder som muliggjør deling og gjenbruk av data. Disse faglige foraene bør ha tett samarbeid med forskningsdataforumet som jobber med de nasjonale løsningene. 5.En nasjonal tjeneste for sikker håndtering av sensitive forskningsdata Forskningsinstitusjonene bør vurdere å utvikle én felles, nasjonal tjeneste for sikker analyse og kortidslagring av sensitive forskningsdata. Denne kan finansieres gjennom en medlemskapsmodell. 6.Tilrettelegge for opplæring Institusjonene bør vurdere å legge bedre til rette for opplæring i datahåndtering og gjenbruk av data. Nasjonale arkiv og databehandlere bør vurdere behovet for å tilby kurs og opplæring av forskere og studenter i bruk av egne tjenester. Utdanningsinstitusjoner bør utrede behovet for å innføre nye kurs- og utdanningstilbud for å utdanne "datarøktere" med teknisk og faglig veiledningskompetanse. 7.Kunnskapsdepartementet bør utrede insentiver for tilgjengeliggjøring av forskningsdata gjennom for eksempel siteringsindeks. 8. 31 For Forskningsrådet betyr dette å ta signalene i policyen et skritt videre. Hvordan et slikt krav bør implementeres kommer vi tilbake til etter nærmere vurdering i Forskingsrådet.
|
maalfrid_94851fb73fb35dee791c9ceaccb2967d5c2803c7_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.242
|
.................................................................... ...................................................... ............................................................. ............................................................................ • Organisation ..........................................................................................10 • Scientific Advisory Board ......................................................................11 ................................................................. ..................................................................................................... ................................................................................. .................................................................................................... ......................................................................... ............................................................................ ......................................................................................... ..... ....................................................................................... .................................................................... ............................................................................................... .............................................................................................. • Lists of Postdocs, PhD Candidates and Master Students ...................50 • Senior Personnel ...................................................................................59 • Statement of accounts for the centre financing period ........................61 • Publications, Presentations and Patent Applicatiions ..........................
|
wikipedia_download_nbo_Stripehettebladbille_234159
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.654
|
'''Stripehettebladbille''' (''Cryptocephalus bilineatus'') er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae). Den er ikke vanlig i Norden. Stripehettebladbille er utbredt i det nordlige Europa, østover til Japan. Stripehettebladbille er mellom 2–3 mm lang. Kroppen er kort, og butt både foran og bak. Det siste leddet av bakkroppen er synlig bak dekkvingene. Undersiden er noe «oppsvulmet». Den har et svart og gulflekket halsskjold (pronotum) med fin langsgående punktur. Dekkvingene har regelmessig punktur, ordnet i langsgående rekker. De er lyse, gylne, med svart sidekant og med et mørkt, svart langsgående bånd over sømmen (midtlinjen). Antennene er trådformet og lange i forhold til hva som er vanlig for andre bladbiller. Beina er lyse, gulbrune. Den er ganske fargevariabel, noe som er grunnen til at det er beskrevet omtrent seks, sju underarter (varianter). Stripehettebladbille tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. * Stripehettebladbille ''Cryptocephalus bilineatus'' – www.biol.uni.wroc.
|
maalfrid_95b41b45b6702ee340c149c1506f9fc4249f69f5_9
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.625
|
10 En rekke m˚alkonflikter.
|
hardanger_null_null_19890308_77_18_1_MODSMD_ARTICLE7
|
newspaper_ocr
| 1,989
|
nn
|
0.525
|
Utne sokneråd i samarbeid med Sunnhordland/Hardanger og Voss Indremisjonssamskipnad skipa i førre veke til kyrkjelydsveke. Det var eit tett program som var lagt opp for kyrkjeiyds veka. Frå onsdag til sundag har der vore skulebesøk, eldretreff, konfirmanttreff, besøk i barne hagen på Ume i tillegg til møte i kyrkja. På familietreffet på Aga det borna som gjorde mest av seg. Dei hadde tydeleg nytta tida godt til å øva inn mange songar. med gamle trakter. Han hadde budd i Utnesokna i tre år tidle gare. - Det har vore nokre rike dagar for oss, sa han. -Me har følt at folk har stor trong for bodskapen vår. Det kjem både til uttrykk på møta og i samta lar elles. Marit Andresen hadde det same inntrykket frå dagane her. Begge understreka at dei gjerne kjem att. Elles kunne dei opply sa at dei kvar sommar har "jord bærleir" på Ystanes skule. Bjarne Aase og Marit Andresen frå Indremisjonssamskipnaden har vore talarar. I helga hadde dei dg med seg songaren Knut Inge Røen. leir og jordbærplukking hos bøndene i området rundt. Res. kap. Rolf Schanke Ei kum har og inntrykk av at kyr kjelydsveka har vore vellukka. Han vil retta ein takk til alle som har vore med på å gjenn omføra alle arrangementa: Utne sokneråd, kyrkjelydsmed arbeidar Inger Elise Helgeland og andre i kyrkjelyden. Viss alt går etter planen, vil dei prøva å gjera kyrkjelydsveka til eit år visst arrangement.
|
maalfrid_6258bbd9124deba3f924669c43a41e46c1a39085_113
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.389
|
4. ALFABETISK VAREREGISTER MED HENVISNING TIL POSISJONSNUMMER (CCCN) (se tolltariffens kap. 28, note 6.a.) Acykliske alkoholer og derivater derav 29.04 Addisjonsmaskiner 84.52 Adressemaskiner 84.54 Adressemaskindeler og tilbehør . 84.55 AduserrOrdeler 73.20 Agar-agar 13.03 Agavefibrer (tekstilfibrer) 57.04 Agavefibrer til børstebinderarbeid 14.03 Agner av korn 12.09 Agurker, friske, kjølte 07.01 AgurkfrO 12.03 AIV-væske 38.19 AkajunOtter 08.01 Akevitt 22.09 Akkumulatorer, damp- # 84.02 Akkumulatorer, elektriske 85.04 Akkumulatorkar 85.04 Akkumulatorplater 85.04 Akrylaldehyd 29.11 Akrylsyreestere 29.14 Akselkasser 86.09 Akselkoplinger 84.63 Aksjer 49.07 Aksler 84.63 Aksler til jernbane- og sporvogner 86.09 Akterstevner av jern eller stål 73.40 Aktivkull 38.03 Akvariefisk 03.01 Alabast 25.15 Album for prOver og samlinger 48.18 Albuminater 28.49 Albuminer og albuminderivarer 35.02 Aldehyder 29.11 Aldehydalkoholer 29.11 Aldehydderivater 29.12 Aldehydetere 29.11 Aldehydfenoler 29.11 Aldehydsyrer og visse forbindelser 29.16 Aldol 29.11 Alfagras 14.05 Alginsyrer, -salter og -estere 39.06 Alkalimetaller 28.05 Alkaloider 29.42, 30.03 Alkoholer, acykliske, derivater derav 29.04 Alkoholer, cykliske, derivater derav 29.05 Alkoholholdige preparater til framstilling av drikkevarer 22.09 Alkoholperoksyder og derivater derav 29.08 Alkoholsyrer og visse forbindelser 29.16 Alkyder 39.01 Alkylbensener, blandede 38.19 Alkylnaftalener, blandede 38.19 Allehånde 09.90 Aloeekstrakt 13.03 Alperoser 06.02 Alterbrød 19.90 Alumina 28.20 Aluminatsement 25.23 Aluminium og varer deray. kap 76 Aluminiumhydroksyd 28.20 Aluminiumklorid 28.30 Aluminiummalm 26.01 Aluminiumoksyd 28.20 Aluminiumpasta • 32.09 Aluminiumsulfat 28.38 Aluner 28.38 Amalgamer 28.49, 28.58 Ambolter 82.04 Ambra 05.14 Americium 28.50 AmfibiekjøretOyer, motordrevne kap 87 (se tolltariffens aysnitt XVII, note 4.) Amidofunksjonelle forbindelser 29.25 Aminoforbindelser, oksygenholdige 29.23 Aminofunksjonelle forbindelser 29.22 Aminoplast 39.01 Ammoniakk 28.16 Ammoniakkgassvann . ▪ 38.19 Ammoniumfosfat 31.05 Ammoniumhydroksyder 29.24 Ammoniumkarbonater 28.42 Ammoniumklorid 28.30 (se tolltariffens kap 31, note i.e.) Ammoniumnikkelsulfat . 28.38 Ammoniumnitrat 31.02 Ammoniumsalter, kvaternære 29.24 Ammoniumsinkklorid 28.30 Ammoniumsulfat 31.02 Ammoniumsulfatnitrat 31.02 Ammunisjon 93.07 Amperemetre 90.28 Amperemetre, deler til 90.29 Ampuller av glass 70.17 Amylacetat 29.14 Amylalkohol 29.04 Amylfenol og salter derav 29.06 Ananas 08.01, 20.06 Andalusitt 25.07 Angelikarot i sukkeropplOsning 20.06 (se tolltariffens kap. 20, note 3.) Angledozerutstyr 84.23 Anhydritt 25.20 Anilin og salter derav 29.22 Animalske frukter til framstilling av farm. produkter 05.14 Animalske produkter ikke ellers nevnt • 05.15 Anis 09.09 Ankelsokker 60.03 Ankere 73.30 Ankerspill 84.22 Anleggsdriftsmaskiner 84.59 Anoder av nikkel 75.05 Anorakker, dame-, pike- # 61.02 Anorakker, herre-, gutte- # 61.01 Ansjos 16.04 Antibiotika .... 29.44, 30.03 Antiduggapparater, elektriske, til motorkjøretøyer Antifrostapparater, elektriske, til motorkjøretøyer Antifrostvæske Antigromal ing Ant igromidler Antikviteter Antimon og varer derav 81.04 Antioksydanter, tilberedte, til gummiindustrien 38.19 Antracen 29.01 Antracenolje 27.07 Antracensvart 28.03 Antrasitt 27.01 Apatitt 25.10 Apotekervarer, se farmasøytiske produkter Apparater for behandling av materialer ved dielektrisk oppvarming 85.11 Apparater for behandling av materialer ved en prosess som medfOrer endringer i temperaturen 84.17 Apparater til infrarød eller ultrafiolett stråling 90.17 Appelsiner 08.02 Appelsinsaft 20.07 Appetittsild 16.04 Appreteringsmaskiner 84.40 Appreturmidler, tilberedte 38.12 Aprikoser: friske 08.07 konserverte 20.06 i saltlake og svovelsyrlingvann 08.11 tørkede 08.12 Aprikoskjerner 12.08 Arak 22.09 Araucaria 06.02 Arbeidshansker av lær, kunstlmr 42.03 Arbeidsmodeller av tre 44.28 Arbeidsskjorter 61.03 Arbeidstegninger 49.06 Areometre 90.23 Argon 28.04 Arkivskap 83.04 Armagnac 22.09 Armband 71.12 (se tolltariffens kap. 7, note 8.a.) 85.09 85.09 38.19 32.09 38.11 99.
|
maalfrid_4a78ae5ba249acdaa61d903250f6253c678ba1a3_64
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.489
|
66 2008–2009 Om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Ein skal ikkje krevje at søkjarar legg fram slik attest på eit tidleg stadium i tilsetjingsprosessen. Arbeids givaren eller andre som får kjennskap til opplysnin gar i politiattesten, vil ha teieplikt om desse opplys ningane. Departementet føreslår vidare at føresegna ik kje skal ha tilbakeverkande kraft for dei som alle reie arbeider ved eit krisesenter. I barnevernlova, barnehagelova og utlendingslova har ein valt den løysinga at kravet om politiattest berre skal gjelde for dei som blir tilsette etter at føresegna er blitt sett i kraft. Dei aller fleste som har uttalt seg om forslaget, er positive til at det blir innført krav om politiattest. Somme høyringsinstansar meiner at person krinsen som skal leggje fram politiattest, bør utvi dast. Norsk Krisesenterforbund, FMSO, Norsk Syke pleierforbund, MiRA-senteret og Redd Barna meiner at kravet må omfatte alle som i dag arbeider med denne målgruppa. Norsk Krisesenterforbund framhe var at dette særleg kan vere aktuelt i tilfelle der til sette ved krisesentertilboda får nye arbeidsoppgå ver som fører til større grad av kontakt med bruka rar. Ein del høyringsinstansar, medrekna Datatilsy net, understrekar at politiattestar ikkje er ein garan ti for at personen ikkje har gjort seg skuldig i lov brot etter føresegna, eller vil komme til å gjere seg skuldig i lovbrot i framtida. Datatilsynet peikar på at politiattestar i stor grad gir ein falsk tryggleik, etter som slike attestar ikkje viser noko om kva intensjo nar ein person har om framtidige lovbrot: «En plettfri politiattest sier i realiteten ikke mer enn at vedkommende foreløpig ikke har blitt straffet for lovbrudd. Og dersom politiattesten viser at det er begått lovbrudd, kan det ikke der av sluttes at vedkommende vil begå nye lov brudd. Datatilsynet har likevel forståelse for at det ønskes iverksatt tiltak som anses å forebyg ge vold og overgrep mot brukere på et krisesen ter. Departementet har vurdert forholdet til personop plysningslova og dei folkerettslege forpliktingane Noreg er bunden av, mellom anna forholdet til ar tikkel 8 i den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) om retten til privatliv. Departementet ser det slik at ei føresegn som den som er føreslått her, ikkje kjem i strid med desse forpliktingane. Det er arbeidssøkjaren sjølv som vel å søkje på ei stilling der det krevst politiattest, og som sjølv skal leggje fram ein slik attest. Det inneber at arbeidsgivaren ikkje får opplysningane utan at arbeidssøkjaren er klar over det og sjølv medverkar til det. Departe mentet viser her også til artikkel 8 nr. 2 i EMK, som seier at omsynet til privatlivet for den enkelte må vegast opp mot mellom anna omsynet til andre sine rettar og omsynet til å førebyggje kriminalitet. Departementet held derfor fast ved forslaget om at det skal innførast krav om politiattest for personar som skal tilsetjast eller tildelast oppgåver i brukarretta arbeid, og at det vidare skal innførast ein forskriftsheimel for å utdjupe kravet. Departe mentet held også fast ved forslaget om at føresegna ikkje skal ha tilbakeverkande kraft, ettersom det kan verke urimeleg i forhold til etablerte tilsetjings forhold. Føresegna i høyringsnotatet var utforma etter mal frå barnevernlova § 6-10. Departementet har re formulert forslaget til krav om politiattest slik at fø resegna er i tråd med forslaget utforma i høyrings notatet frå Justis- og politidepartementet om politi attest for personar som skal ha oppgåver knytte til mindreårige. Lovforslaget er nedfelt i § 7.
|
altaposten_null_null_20091007_41_232_1_MODSMD_ARTICLE9
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.792
|
Ingen personer kom til skade da det begynte å brenne i en lawo i Kautokeino tirsdag etter middag. Både brannmannskap, politi og ambulanse rykket ut i 16-tiden til Kautokeino da det ble meldt om en lawo som sto i full fyr. trikt var det ingen dramatikk rundt hendelsen som fant sted i en hage i den øvre delen av bygda. - Siden lawoen som brant sto like i nærheten av et hus, var det en kort stund frykt for at huset skulle gå med. Men brann mannskapene hadde full kon troll og huset var aldri i fare. Det var ingen personer heller, fortel ler operasjonsleder Leif Magne Thomassen. Han forteller videre at politiet ikke vet hva årsaken til brannen var.
|
wikipedia_download_nno_Grensevilkår_101101
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.811
|
'''Grensevilkår''' er i teoretisk fysikk den verdien ein funksjon må ha ved grensa av eit område der funksjonen varierer, for at han i dette området skal svare til ein avgjort fysisk situasjon. Som døme på grensevilkår kan nemnast at eit elektrisk potensial skal nærme seg null i det uendeleg fjerne, at det skal ha ein avgjort, gjeven verdi på overflata av ein leiar, at den elektriske feltvektor alltid står vinkelrett på overflata av ein leiar osv. * «Grensebetingelse» (14. februar 2009) i ''Store norske leksikon''. Henta 8. november 2013.
|
maalfrid_e642db762aeafa2f1de6413c4f508a4826594390_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.236
|
ORIGINALARTIKLER, OVERSIKTER. M. V. Side Side Bonn, Karl-Erik, Mørch, Jørgen Molland, Jacob: og Hamburger, Christian: Kommentarer til! Pharmacopoea Nordica Vol. IV .... 118 Evang, Karl: Lægemidlenes plass i den medisinske virksomhet . . . . . . . . . . 29 Finholt, Per: Undersøkelse av galeniske preparaters kjemiske stabilitet 49, 75, 102 Flood, Ingeborg: Berømte menn i farmasien. Møller, Frantz Peckel ...... 161 Møller, Peter . . . . . . . . . . . . . . 94 Thaulow, Harald Conrad .. 447 Zapffe, Fritz Gottlieb . . . . . . 185 Grefsgård, Bjarne: Apotekframstillingen av kosmetiske kremer . . . . . . . . . . . . 479 Jensen, Kjell Briseid: Folium digitalis . . . . . . . . . . . . 71 Digitalisgruppen Muhler, J. C.: Fluoridterapi Næss, Knut: søytiske industri? .......... 439 Heizer, Sigurd: Skarnes apotek i nye lokaler . . 515 Skinnemoen, Knut E.: Den nordiske farmakope. En galenisk betraktning . . . . . . . . 457 Skinnemoen, Knut E.: Filtersylinder til filtrering av mindre væskemengder . . . . 310 Skovlund, Kjell: Den nordiske farmakope .. En farmakologisk oversikt. . . . . . 423 Totland, Johan: Innstillingen fra Handelsplakatutvalget . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 Wilund, Arnold O.: Apotekstjii.nsten i det moderna samhii.llet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 SAKREGISTER. Ad NMD's «kontantrabatt». Av E. Helmers .............. 378 Aksjon mot skatteprogresjonen 100 A.L. 60 år . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . 258 Amerikansk prisbelønning til dr. Brochmann-Hansen .......... 258 Avgift av omsetningen i 1963 21, 23 Avgift av omsetningen i 1964 469, 471 Brevig, Gunnar (Askvoll apotek) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Dieserud, Niels (Årnes apotek) 165 Flem, Johan Per (Apoteket Mørejarlen, Ulsteinvik) . . . . 84 Gjertsen, Håkon (Greåker apotek) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Hanssen, apotek) Hagnhild (Skarnes • o o o o o o. o. o o. o. o. o. o 304 Helmers, Emil (Svaneapoteket, Drammen) ..................
|
wikipedia_download_nno_Barnarp_79589
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.894
|
'''Barnarp''' er ein svensk tettstad i Jönköpings kommun i Jönköpings län i Småland. I 2005 hadde tettstaden 724 innbyggjarar. *''Denne artikkelen bygger på «Barnarp» frå , den 30. juni 2012.''
|
maalfrid_fd8e2485bf9a2a7e0d80de7bc0fc7160b179b0d7_0
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.686
|
Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Institutt for lærerutdanning Dato 21.11. Til: Instituttstyret Kopi til: Ledergruppen ILU Om: Møte i instituttstyret torsdag 28. november 2019 Møtetid: 09:00-14:00 inkl. lunsj Møtested: May-Brith Ohman Nielsen (styreleder), professor, Universitetet i Agder Vegard Iversen, fylkesdirektør for utdanning i Trøndelag fylkeskommune Emma Solberg Solveig Tellevik Torkel Haugan Hansen Lise Vikan Sandvik Ingvil Bjordal Gry Olsen Ulrichsen Charlotte Gaertner Torberg Falch, Jesper Aagaard Petersen, Mari Nygård, Elin Bø Morud, Øystein Wormdal og Anita Brækken (referent)
|
maalfrid_f48b421244e38448afa819f19dd86aa082ee7ba7_73
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.92
|
Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Blåbærgranskog er dominerende vegetasjonssamfunn. Trolig finnes også litt fragmenter av småbregnegranskog. Gran er dominerende treslag men det er også en del småvokst bjørk, særlig i partier på lavere bonitet hvor det er mer lysåpent. Furu ble ikke sett. Stedvis litt rikere ved bekken. Artsmangfold: Det ble funnet spredt noe gubbeskjegg (NT) foruten noe hengestry. Tepperot ble sett. Det ble lett relativt lite etter arter og det er potensial for å kunne finne andre krevende arter. Ved bekk ble gullris og gras/starrarter sett. Bruk, tilstand og påvirkning: Gammel og nokså grovvokstvokst fjellgranskog hvor herskende tresjikt ofte har dimensjoner på 30-50 cm i brysthøydediameter (bhd.) dominerer, og enkelte trær når 60 cm i bhd. Herskende tresjikt består av grantrær på 120-200 år. Skogen er relativt lysåpen og flersjiktet. Det er spredt med gadd og læger, men i lave mengder. Disse finnes i alle nedbrytningsstadier, selv om sterkt nedbrutte læger virker å være underrepresentert pga. hogst. Påvirkningsgraden virker å avta oppover. Skjøtsel og hensyn: For at verdiene i lokaliteten skal kunne tas vare på må tekniske inngrep og all form for hogst må unngås. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en del av et i nasjonal sammenheng stort område med gammel naturskog. Verdisetting: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig (C) da dette er en nokså liten lokalitet med nokså gammel og kompakt granskog og med et visst potensial for funn av krevende arter.
|
maalfrid_befc6c3af6292081ed5ccd7a33718858ea1d6450_87
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.842
|
Vedlegg 1 88 Om lov om biobanker (biobankloven) lysninger som er innsamlet sammen med materialet eller som er fremkommet etter analyse eller undersøkelse av materialet, destrueres eller utleveres. Retten til å kreve utlevering eller destruksjon gjelder ikke for biologisk materiale innhentet i forbindelse med undersøkelse eller behandling. Adgangen til å tilbakekalle samtykket eller kreve destruksjon eller utlevering etter første eller andre ledd, gjelder ikke dersom materialet eller opplysninger er anonymisert, dersom materialet etter bearbeidelse inngår i et annet biologisk produkt, eller dersom opplysningene allerede har inngått i vitenskapelige arbeider. Adgangen til destruksjon eller utlevering gjelder heller ikke dersom det ved lov er fastsatt at materialet eller opplysningene skal oppbevares. Den som har avgitt samtykke til bruk etter §§ 10 og 11 kan til enhver tid tilbakekalle slikt samtykke. Dersom samtykket tilbakekalles kan det kreves at det biologiske materialet destrueres eller utleveres. Likedan kan det kreves at helse- og personopplysninger som er innsamlet sammen med materialet eller som er fremkommet etter analyse eller undersøkelse av materialet, destrueres eller utleveres. Adgangen til å tilbakekalle samtykket eller kreve destruksjon eller utlevering etter første eller andre ledd, gjelder ikke dersom materialet eller opplysninger er anonymisert, dersom materialet etter bearbeidelse inngår i et annet biologisk produkt, eller dersom opplysningene allerede har inngått i vitenskapelige arbeider. Adgangen til destruksjon eller utlevering gjelder heller ikke dersom det ved lov er fastsatt at materialet eller opplysningene skal oppbevares. Den som etter § 6 er ansvarlig for en biobank, avgjør om andre skal få tilgang til materialet i biobanken eller nærmere bestemte deler av biobankmaterialet. Slik tilgang kan skje ved at aktuelle materiale stilles til rådighet hos den ansvarlige, ved at materialet utlånes eller ved at materialet eller deler av det utleveres. Den som ber om tilgang til hele eller deler av en biobank skal redegjøre for hvilken bruk han skal gjøre av materialet, hvordan og hvor lenge dette vil bli oppbevart, og om materialet vil bli destruert eller tilbakelevert når den planlagte bruk er ferdig. Ved vurderingen av om det skal gis slik tilgang skal den ansvarlige ved biobanken legge vekt på om tilgangen vil umuliggjøre eller vesentlig vanskeliggjør hans egen ivaretagelse av lovpålagte plikter om oppbevaring og bruk av biobankmaterialet etter herværende lov eller annen lov, ivaretagelse av interessene til materialets avgiver eller ivaretagelse av ønske om egen bruk av biobankmaterialet. Dersom materialet ønskes brukt i forskning skal det foreligge tilråding fra de regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk.
|
maalfrid_bfef421338cd2884ce0dfedf6caa61f9b30401b0_95
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
no
|
0.863
|
Følgende tiltak bør vurderes: • Tildeling av utvinningstillatelser i planområdet bør forbeholdes aktører som kan vise til operasjonell erfaring og som har nødvendig kompetanse og kapasitet til å understøtte et høyt ambisjonsnivå med hensyn til ulykkesforebygging i alle faser. • Vilkår i utvinningstillatelser som tildeles i planområdet bør eksplisitt adressere rettighetshaveres forpliktelser med hensyn til å tilrettelegge for og kontrollere at operatøren har en helhetlig tilnærming til ulykkesrisiko og vektlegger robuste løsninger med hensyn til å forebygge ulykker. • Som nevnt er det en ulykkesrisiko forbundet med enhver aktivitet. Eneste mulighet for å eliminere risiko er å eliminere aktiviteter. Det er i noen områder stilt krav til operasjonelle begrensninger som forbyr leteboring i potensielt oljeførende lag i perioder der området er særlig miljøsårbart. Fordelen med denne type krav er at ulykkesrisiko fra petroleumsvirksomheten er eliminert i enkelte områder i flere måneder av året. Det bør imidlertid vurderes å utrede om denne type rammebetingelse har ønsket effekt på miljørisiko. En slik utredning bør ta utgangspunkt i en helhetlig økosystembasert forvaltning av havområdene og dermed klargjøre konsekvenser av den type rammebetingelse på miljørisiko tilknyttet akutt forurensning og andre typer risikoer på tvers av menneskelige aktiviteter og over tid. En viktig forutsetning for å holde ulykkesrisiko på et lavt nivå i planområdet, både med dagens aktivitetsnivå og dersom det besluttes å øke aktivitetsnivået, er at en har en pålitelig faktabasert oversikt over faktiske akutte utslipp og tilløpshendelser som kan føre til akutt utslipp i petroleumsvirksomheten. Det er vist i kapittel 9 til Petroleumstilsynets arbeid med å videreutvikle RNNP for å bedre overvåke utvikling av risikoen for at uønskede hendelser i petroleumsvirksomheten fører til akutte utslipp, være i stand til å handle proaktivt på eventuelle negative trender for dermed unngå at det skjer uønskede hendelser som kan føre til akutt forurensning i fremtiden. Det er behov for å få nødvendige ressurser for å videreutvikle dette prosjektet og prioritere følgende: • Videreutvikle metoden for utvikling av risikoindikatorene av betydning for å overvåke utvikling av risiko for at uønskede hendelser i petroleumsvirksomheten fører til akutt forurensning. • Benytte tilgjengelige data tilbake til 1999 (Pilotprosjektet har tatt utgangspunkt i data kun for perioden 2004– 2008). • Benytte tilgjengelige data for å kunne overvåke utvikling av risiko for at uønskede hendelser i petroleumsvirksomheten fører til akutte utslipp av både olje og kjemikalier til sjø. • Dekke risikoparametre som redegjort for i rapport fra Pilotprosjektet for planområdet og øvrige havområdene. Det legges opp til en årlig publisering av en egen RNNP-rapport som klargjør status på risiko og risikoutvikling tilknyttet akutte utslipp i petroleumsvirksomheten, herunder utvikling av aktivitetsindikatorer, faktiske akutte utslipp, tilløpshendelser, resultater fra barrieretester og andre risikopåvirkende faktorer. Myndighetene bør utvikle adekvate virkemidler i Petromaks- og Climit-programmer i NFR for å sikre integrasjon av sikkerhets-, arbeidsmiljø- og miljøhensynet på tvers av programmenes temaer og mål. Målsettingen må være å unngå at det innføres målkonflikter mellom sikkerhets-, arbeidsmiljø- og miljøhensynet, og dermed unngå at teknologiutvikling på ett område fører til negative konsekvenser på andre områder eller at et FOU- prosjekt ivaretar ett av programmets mål, men ellers er i konflikt med programmets øvrige mål. Det ansees også som viktig at Petromaks-programmet prioriterer å fortløpende evaluere og formidle hvordan programmets prosjektportefølje bidrar til teknologi- og kunnskapsutvikling av betydning for forebygging av uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp i petroleumsvirksomheten generelt og i nordområdene. Internasjonalt samarbeid er viktig i forbindelse med å redusere risiko for radioaktiv forurensning i forvaltningsplansområdet. Regjeringens atomhandlingsplan fokuserer på atomsikkerhet i Nordvest-Russland, og bidrar til økt fokus på beredskap, overvåking og kompetanseutvikling. Det vil fremover fra norsk side være fokus på håndtering og lagring av radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel i Nordvest- Russland. Prioriterte områder er opphugging av atomubåter, oppgradering av Kola kjernekraftverk og rehabilitering av anleggene som lagrer store mengder brukt kjernebrensel og annet radioaktivt avfall i Andrejevbukta. Et annet viktig risikoreduserende tiltak er beslutningen om å implementere Svalbard og Jan Mayen i den norske atomulykkeberedskapen. Arbeidet med å etablere beredskapsplaner og implementere disse på Svalbard og Jan Mayen ble bestemt ved kgl. res. av 17. februar 2006, og er per i dag under utvikling. I tabell 5.5.3.1 er det gitt en oversikt over ulike scenarioer og hvilke konsekvenser det kan gi for ulike deler av samfunnet, både for befolkningen, miljøet, geografisk område og øvrige konsekvenser for samfunnet. Opphuggingen av russiske atomubåter er et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt. G-8 landene samarbeider med rekke andre land, deriblant Norge, om å ta ut brensel av ubåter i opplag, hugge fartøyene og få tatt hånd om brukt brensel og radioaktivt avfall på skikkelig måte. Det er konstruert 265 russiske atomdrevne fartøyer, sivile og militære. Dette omfatter i all hovedsak ubåter, men også isbrytere, et lasteskip, forskningsfartøyer, kryssere og et hangarskip. Som følge av økonomiske problemer i Russland på 80-tallet, ble stadig flere ubåter tatt ut av drift, totalt 198. Av de ubåtene som er tatt ut av tjeneste var 120 i Nordvest-Russland, og i september 2008 manglet bare fem ubåter finansieringstilsagn for opphugging. Norge har finansiert fem ubåtopphugginger per januar 2009. Fjerning av radioaktive kilder (RTG-er) i russiske fyrlykter har vært sentralt i regjeringens atomhandlingsplan, og den siste kilden ble fjernet fra våre nordområder (arktiske kystlinjen i Nordvest-Russland) i september 2009. Dette arbeidet reduserer faren for forurensning i arktisk miljø, og bidrar til å minske risikoen for uønskete hendelser i våre nordområder. 71) Ajaz M, Amundsen I. Risk and environmental impact assessments for the decommissioning of radioisotope thermoelectric generators (RTGs) in Northwest (NW) Russia., StrålevernRapport 2009:13. Østerås:, Norwegian Radiation Protection Authority 2009.
|
wikipedia_download_nbo_Oldenborrer_138227
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.75
|
'''Oldenborrer''' er biller som har larver som eter planterøtter. Det er velkjente skadedyr i hele verden. De seneste årene har oldenborrer blitt et økende problem grunnet økende grøntarealer. Oldenborrene er en meget formrik gruppe med ca. 10 000 beskrevne arter. Små til ganske store (de fleste mellom 5-50 millimeter) biller med avlang kroppsform. På farge er de gjerne mer eller mindre brunlige, ofte med hvite flekker. Hodet er mer eller mindre firkantet med fint randet forkant, antennene ender i noen lange blader (lameller), disse er særlig påfallende hos hannene. Pronotum er forholdsvis flatt, uten påfallende utvekster. De fleste artene har velutviklede flygevinger og lange dekkvinger som dekker disse, men ofte ikke de ytterste leddene av bakkroppen. Undersiden er ofte helt eller delvis kledt med lange hår. Beina er nokså kraftige, leggene (tibiae) med noen tenner på yttersiden. Flere arter av oldenborrer kan gjøre betydelig skade ved at larvene eter planterøtter. I Nord-Europa er det særlig plener og andre hageanlegg som er utsatt. Størst skade forårsaker ofte fugler, som graver opp plenen for å spise larvene. Når skaden er oppdaget, er plenen ødelagt. Hageeiere kan bli rammet i fire år. Grevlinger er glad i oldenborrelarver og kommer om natten og eter dem. Voksne biller av de nordeuropeiske artene klekker i mai og lever av blader på løvtrær. Noen arter kan gjøre en del skade som voksne, særlig på prydplanter, men de er vanligvis ikke så tallrike at skaden blir stor. Det forekommer tre arter som kan gjøre skade i Norge: '''kastanejoldenborre''', '''sankthansoldenborre''' samt '''hageoldenborre''' (sistnevnte hører imidlertid ikke til gruppen oldenborrer, Melolonthinae). Den siste kan bli bekjempet med nyttenematoder. Det er små rundormer som lever naturlig i jorden. De tar livet av larvene etter kort tid. De to øvrige artene kan ikke bekjempes på denne måten. Siden 1999 har det blitt registrert flere angrep enn normalt i Norge, især på Sørlandet og Østlandet. På den andre siden har vanlig oldenborre (''Melolontha melolontha''), som tidligere var et beryktet skadeinsekt, gått så mye tilbake i store deler av Europa at den i dag er regnet som sjelden mange steder. Gruppen er utbredt over hele Jorda bortsett fra polområdene. I Norge forekommer de bare i de sørligste landsdelene. Sericini og Hopliini blir ofte regnet som egne underfamilier. ******* Stammen Madahopliini - ca. ***** Underfamilien småoldenborrer (Sericinae) Kirby, 1837 - ca. ********* Brun oldenborre, ''Serica brunnea'' ***** Underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) (i snever forstand) ******* Slekten ''Cretomelolontha'' ******* Slekten ''Melolontha'' O. F. Müller, 1764 – 6 arter i Europa, i Norden: ******* Slekten ''Polyphylla'' Harris, 1842 – 8 arter i Europa, i Norden: ******* Slekten ''Eophyllocerus'' ******* Slekten (?) ''Melolonthites'' ***** Underfamilien Macrodactylinae - ca. ***** Underfamilien Pachydeminae - ca. Knut Hamsun nevner oldenborren i sin roman ''Pan'' fra 1894:
|
firdafolkeblad_null_null_19630725_58_56_1_MODSMD_ARTICLE10
|
newspaper_ocr
| 1,963
|
nn
|
0.696
|
På landsstemna i Noregs U. I. Der stemneflagget vart gjere ril Sunnfjord Ungdomslag. No gjeld det å få vellukka tilskiping i Sunnfjord neste år. Det var med godt mot Øog den aller største optimisme at vi star ta frå Førde den 29. juni. Vi var fire vener i bilen, Øog alle hadde etter alt å døma tenkt å fa mest mogeleg ut av denne turen, til eit for oss ukjent strok av lan det vårt. Målet var Bodø, Øog landsstemna til Noregs Ungdomslag, som skulle vera i dagane 4. —7. juli. Vi visste frå før at vi hadde fyl gje med tre andre bilar frå Sunn fjord, Øog alt første morgonen fekk vi vite at vi mest var naboar på campingplassen pa Otta. som var målet pa første etappe. Turen gjekk så vidare til Trond heim. Mosjøen. Bodø. same ruta som bilkortesjen frå Oslo brukte. Men vi heldt oss klo keleg eit godt stykke framom dei, for a sleppa det jaget som ville verta når ca. 100 bilar skulle hal da til på ein stad. Vi heldt ruta godt. Øog onsdag kveld kunne vi alt helsa stemnestaden. Men her var alt stilt Øog roleg, ingen hadde en no late seg riva med i det som skulle skje dei neste fire dagar, men sa heiter det Øog «reis til Nordland Øog lær a beherske deg?. Den første kvelden slo vi opp tel tet på Bodosjøen Camping, men alt første morgonen skjøna vi at nordlandsklimaet slik det då var ikkje høvde for oss sydbuarar. Vi vakna torsdag morgon med ei kjensle av at det var vinter i Nor ge, Øog når vermeldinga kunne for telje at det hadde vore 7 varme grader om natta, skjona vi vare folelsar fullt ut. Vi var difor ikkje seine om å finna vegen til inn kvarteringskomoret, der ei grei nordlandsgjente med største om sorg leita ut den greiaste husmora i byen til vertinne for oss. For eg kan aldri tenkje meg at alle hus modrene i Bodo er så gjestfrie, el ler er dei det ? Då har husmødre ne i Sunnfjord ein hard plass å forsvara til neste sumar. Torsdagen hadde vi til eige råd velde, så vi nytta hovet til å gå litt utanom pogrammet. Vi var forst Øog fremst interesserte i kor leis tilskiparane tedde seg. men dei fekk vi sjå lite til. vel tilrettelagt i god tid føreåt, så dei sat roleg Øog venta pa storinn rykket. Og heilt presis kl. 18.00 kom kortesjen med 100 bilar Øog 4 bus sar til byen. Dei vart helsa velko mne med klingande spel av horn musikken Øog velkomstord ved ord førar Olav Hagen. Seinare på kvelden var det Nordlandskveld i Folkets hus med ymse program, turdans Øog gamaldans. Fredag morgon kl. 10 byrja så årsmøtet. Etter opninga fekk vi høyra ein svært god Øog godt lesen prolog. Det var skulestyrar Kyrre Finn som las prologen, Øog for oss sunnfjordingar var det mest ein hugnad berre å få høyra ein vas keekte nordlending bruka mors målet sitt. Fylkesmannen helsa oss vel komne til Nordland. Formannen, Tor Halle, tok så ordet. Saklista inneheldt ikkje noko som helst av sensasjon i år. Det var helst berre vanlege saker som skulle opp, det i einaste som skapte litt diskusjon var sak nr. 6: Ungdom Øog kyrkja, innleia ved domprost Johan Iver j sen. Seinare på dagen var det utferd til Saltstraumen. Vi fekk sjå straumen Øog endå til prøva fiske lukka. Elles var det ymse program Øog leik på tunet. Inne i byen var det amatdrteaterframsyning, dans Øog leik. Den planlagde midnatt solturen til Rønvikfjellet vart av lyst på grunn av skya ver. Laurdag heldt årsmøtet fram, med val o.a. Form., Tor Halle, vart samr. attvald. Seinare var det oppstilling til bunadstog, Øog det var vel det mest storslegne Bodø har sett. Ein slik fargeprakt ser ein berre når bu nader frå heile landet er samla på ein stad. Toget gjekk til byparken der leikstemna var. Der fekk vi sjå folkedansfram syning med dansarar frå alle dei nordiske land. Og vi fekk kåseri, opplesing, song Øog musikk. Om kvelden var det skodespelframsy ning, dans Øog leik. Moderne dans vart ikkje tolt, så dei som ville ve ra med på moroa matte kunne ga mal dans. Og denne kvelden had de visst tilskiparane hatt kontakt med «vergudane», for ut på kvel den dreiv skyene vekk, Øog endå om klokka var 24, skein sola so fint i gatene. Omkring kl. 1,00 var stem nelyden samla på Rønvikfjellet, Øog kunne nyt a det fantastiske synet som vi har høyrt så mykje om. Sundag morgon byrja med stemnegudsteneste i Bodø dom kyrkje, domprost Johan Iversen heldt gudstenesta, Øog Instranden sangforening song. Etter middag var det oppstilling til festtog. Vi var seksten stykke under Sunnfjord-fana, så eg må seia at frammote var godt. Toget gjekk sa til festplassen. Biskop Norderval var hovedtalar, Øog han var vel verd å høyra på. Så kom bodstikka frå Geilo, Øog etter det eg kunne sjå var det same bod stikka som var innom Førde Ung domslag i midten av juni månad. Programmet gjekk så slag i slag, med folkedansframsyning, solo song Øog opplesing. Vi fekk Øog bu nadsparade, der vi fekk sjå den nye bunaden for menn som Sunn fjord ungdomslag har fått laga. Til slutt vart stemneflagget te ke ned Øog overrekt til Sunnfjord Ungdomslag. Turid Berqvam tok flagget om hende, Øog Per Norddal takka for det. Han heldt så ein stutt tale, der han sjolvsagt nyt fjord Øog folket der. Sa no skal vi fjord Øog folke der. Så no skal vi alle ga saman om å skapa ei om mogeleg enda storre stemne til neste ar, så vi ikkje gjer orda til Norddal til skamme. Og kven an dre enn de, kjære Sunnfjordingar har vi å lita på .... Ungdom.
|
maalfrid_036c6cbc942a2b87cb7ae7e6e4c22eecf8774027_7
|
maalfrid_arkivverket
| 2,021
|
en
|
0.437
|
Standarder som brukes i CS IP Reference model for an Open Archival Information System (OAIS) () Metadata Encoding and Transmission Standard () Preservation Metadata Implementation Strategies () General Data Protection Regulation 2016/679/EU (GDPR) A Content Information Type specification Data Entity Dictionary Specification Language (DEDSL) ‒ XML/DTD: ISO 22643:2003 (CCSDS 647.3-B-1:2002) Information technology ‒ Document Schema Definition Languages (DSDL) ‒ Part 3: Rule-based validation – Schematron: ISO/IEC 19757-3:2016 (ISO standard)
|
altaposten_null_null_20111021_43_244_1_MODSMD_ARTICLE203
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.816
|
Også Peppes Pizza i Amfi byr fredag og lørdag på trubadurmusikk som akkompagnement til mat og drikke. Rockekveld UKA avsluttes denne helga, men først skal blant annet bandene Torch og Like Rats From a Sinking Ship spille til fest på City scene fredag. Arrangørene sier at både studenter og f astboende er invitert. Han skjenke har trubadurer hver helg og stiller fre dag og lørdag med coverbandet 70 grader nord. Alta Siida åpner lørdag klokken 12 solidaritetsmar ked i egne lokaler. Her selges det pent brukte ting, fra kofter og tilbehør til leker, klær og utstyr. Det blir også lodd- og matsalg. Inntektene går til Mama Sara Education Foundation til inntekt for Masai folket i Tanzania.
|
maalfrid_f8fa928a66948ef0487f9e4affe5cd89fa81212a_15
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
en
|
0.975
|
1.2.2 Sequence of events from 03:40 to 03:57 1.2.2.1 At 03:40, HNoMS Helge Ingstad was approximately 7 nm north of the Sture Terminal in the Hjeltefjord, still moving at a speed of between 17 and 18 knots. The OOW of the 04–08 watch arrived on the bridge to prepare for the onward voyage. The OOW first went into the chartroom at the aft end of the bridge to check the frigate's position and the voyage route. From 03:45 to 03:53, the relieving OOW and the OOW being relieved went through the handover procedure on the bridge. The OOWT was still navigating the vessel and did not take active part in the handover. The OOW being relieved was responsible for navigation of the frigate in this period. The OOW being relieved informed the relieving OOW about what they had been doing on the watch, how the two OOWTs had performed and of the plans for the voyage during the hours ahead. The OOW being relieved pointed out that the XO was to be woken in approximately 30 minutes, about the time they would pass Jona light, at which time the OOWT would also be relieved. They talked about forecast weather conditions with rising winds and increasing wave heights into the day, and reviewed the bridge system, radar and communication settings. The OOWs also discussed the traffic in the fairway. On the port side of the frigate's course line, three northbound vessels were approaching. These were acquired on the frigate's radar along with one vessel heading in the same direction as the frigate. The navigation officers also discussed a stationary object at or near the Sture Terminal, which was giving off a great deal of light to starboard of the frigate's course line. The two OOWs stood around the radar (MFD 1; see Figure 3) and discussed whether the 'object' could be the terminal's quay, or possibly a fish farm or rig/platform. The OOWs have stated that the 'object' transmitted AIS signals, but no speed vector, and that they assumed that it was stationary. The 'object' was therefore not tracked on the frigate's radar. The OOWs' statements differ somewhat: The OOW being relieved had observed two AIS signals and pressed one of them and read 'Sola TS'. The relieving OOW had seen a blue mark and interpreted this to be an AIS signal from a fixed installation and not from one or two vessels. During the same period (03:38–03:56), the OOWT and the OOWAT performed several optical position determinations by taking bearings to verify the position in ECDIS. In practice, this meant that the OOWT took bearings of different objects using the pelorus at the centre of the bridge. The bearings were communicated to the OOWAT, who plotted them on the frigate's ECDIS to determine the frigate's position. The OOWA was also relieved during the same period. The relieving OOWA arrived on the bridge at 03:49 and went through the watch handover procedure with the OOWA being relieved until 03:56. The OOWA being relieved informed the relieving OOWA about AIS mode, communication, navigation lights, ECDIS and radar settings, and where they were heading. The relieving OOWA got the impression that everything was in order. The OOWA being relieved could not remember seeing any vessels on the radar 6 Acquiring or tracking: A criterion for the navigation system to generate alarms according to set limit values for the closest point of approach (CPA) and time until CPA (TCPA). The navigation system will not generate alarms for vessels that are not being acquired.
|
wikipedia_download_nno_Spania_4538
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.743
|
'''Kongeriket Spania''' eller berre '''Spania''' (spansk ''Reino de España'' eller ''España'') er det største landet på Pyrenéhalvøya sørvest i Europa. Landet er eit konstitusjonelt monarki med hovudstad i Madrid. Det grensar mot Andorra og Frankrike i nord, Portugal i vest, og mot Gibraltar og Middelhavet i sør. Utanfor det spanske fastlandet høyrer Kanariøyane i Atlanterhavet, Balearane (Mallorca, Menorca, Ibiza, etc.) og nokre område kalla Plazas de soberanía til landet. Desse omfattar nokre ikkje-busette øyer utanfor Marokko. Byane Ceuta og Melilla grensar til Marokko, medan Llívia er ein eksklave i Frankrike. Talet på innbyggjarar er 46 659 302 (2018). Tidlege innbyggjarar på den iberiske halvøya er ukjende, men kan ha inkludert baskarar. Den viktigaste kulturen frå førhistorisk tid finn ein rundt byen Tartessos. Sjøfarande fønikarar, grekarar og kartagenarar grunnla handelsbyar langs kysten til Middelhavet, som Gadir (dagens Cádiz), Emporion (Empúries) og Carthago Nova (Cartagena). Frå 800-talet f.Kr. vandra keltiske stammar inn i landet over Pyreneane. Romarane kom til den iberiske halvøya under den andre puniske krigen mot Kartago på 100-talet f.Kr. I løpet av to hundreår med krigar, nedkjempa romarane alle dei tidlegare innbyggjarane på halvøya og la det under seg som Hispania. Seinare blei Hispania delt i mindre provinsar, medan Lusitania, som svarar nokolunde til dagens Portugal, blei skilt ut. Språket, lovane og grunnleggjande kulturelle trekk i dagens Spania stammar frå denne tida. Då Romarriket fall blei Spania hovudsakleg teke over av visigotarar, men blei raskt erobra av muslimske maurarar frå Nord-Afrika frå 711 av. Dei la hovudstaden i landet dei kalla '''Al-Andalus''' til Córdoba og innleidde ei glanstid for kunst og vitskap. Tre små område som seinare blei til kongedøma Asturias, Navarra og Aragon heldt seg kristne. Mot slutten av den muslimske tida blei det vanskelegare å vera kristen eller jøde i Al-Andalus. Samstundes hadde dei kristne kongedøma styrkt makta si, og vann tilbake landet i det som er blitt kjent som '''La Reconquista''', gjenerobringa. Den siste muslimske staten, Granada, blei erobra i 1492. Spania blei eitt rike då Ferdinand II av Aragon og Isabella I av Castilla sameinte rika sine i ein personalunion. Deira utvising av jødar og muslimske maurarar førte til ein økonomisk og kulturell tilbakegang. Riket skulle likevel snart få tilgang på nye rikdomar. På 1500-talet ekspanderte Spania som kolonimakt etter at Christopher Columbus oppdaga Amerika med spansk støtte. Landet la under seg store landområde både i den nye verda og den gamle, inkludert Portugal med koloniar i ein kort periode frå 1580 til 1640. Dei store rikdomane førte til ein spansk gullalder både i moderlandet og koloniane. Auka konkurranse frå andre europeiske land, som England og Nederland svekte det spanske imperiet. På 1800-talet frigjorde mange av dei spanske koloniane seg og Spania stod framfor ein nedgang som stormakt. Den spansk-amerikanske krigen sette ein endeleg stopp for spansk herredøme i Latin-Amerika. Spania blei okkupert av Napoleon tidleg på 1800-talet, men spanjolane reiste seg til ein blodig geriljamotstand. Etter frigjeringskrigen (1808–1814) gjekk landet igjennom ei rekkje konfliktar mellom liberalarar og rojalistar, og over arvefølgja. Landet var republikk frå 1871 til 1873 før monarkiet blei gjeninnført gjennom ein serie statskupp. Den andre spanske republikken blei innført i 1931, men eit mislukka kuppforsøk i juli 1936 starta den spanske borgarkrigen som enda med siger for den fascistiske generalen Francisco Franco. Spania var eit diktatur fram til Franco døydde i 1975, og arvingen han sjølv hadde utpeikt, kong Juan Carlos, gradvis gav makta tilbake til folket. Spania består av 17 autonome samfunn (''comunidades autónomas''): Klimaet i Spania skil seg frå resten av Europa. Med Atlanterhavet i vest og Middelhavet i aust og ei rekkje fjellrekkjer på kryss og tvers er klimaforholda i Spania svært kompliserte. Som i resten av Europa er vinteren den våtaste tida av året, særleg på nordkysten der det kan regne ganske kraftig. Enkelte dagar kan det komme snø på det lågareliggjande platået i sør, inkludert Madrid, medan dei nordlege områda oftare får snø. Flyttar ein seg opp i fjellrekkjene i nord kan ein få nokså mykje snø i løpet av vinteren. Dei indre områda kan få nokså kjølige forhold om vinteren, særleg i samband med vind, medan temperaturen langs kysten sjeldan går under 0 °C. Sørover langs kysten blir det derimot meir sol, særleg langs Costa Blanca og Costa del Sol. Vinteren her er mild og sommaren varm, men sjeldan svært varm, og fukta er relativt låg. Frå hausten til våren kjem det regn om lag ein gong i veka, og når det er ikkje er regn er det ofte klårvêr. Det same gjeld for Andalucia, som har lite eller ingen skyer 100 til 150 dagar av året. Så mykje klårvêr viser seg igjen i temperaturen, og om sommaren er det vanlegvis 38 °C og høgare. Lufta kan i tillegg vere nokså fuktig, men det blir sjeldan nedbør ut av det. Fjelljkjeda Sierra Nevada kan likevel få snø om vinteren. På nordkysten av Spania har ein eit sommarklima som ikkje er ulikt det ein finn i England. *''Denne artikkelen bygger på «Spain» frå , og «Spanien» frå den 10. november 2005.''
|
wikipedia_download_nbo_Esther Bergerud_536093
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.9
|
'''Esther Bergerud''' var en av lederne for venstreopposisjonen i Norges Kommunistiske Parti på slutten av 1960-årene. . Hun var sentralstyremedlem i NKP og dermed den fremste representant for venstreopposisjonen i NKP. I 1969 ble første nummer av tidsskriftet «Røde Fane» utgitt av NKPs opplysningsutvalg for Oslo og Akershus, med Esther Bergerud som ansvarlig redaktør. Hun ledet bokhandelen «Oslo Bok- og Papirhandel». I juli 1970 ble 27 medlemmer av kretsen rundt «Røde Fane» ekskludert fra NKP. Blant disse var Esther Bergerud og Kjell Hovden. Disse var ledende i «Marxist-leninistisk Front i NKP» (MLF), en organisering av venstrelinja i partiet. Esther Bergerud var den eneste kvinnen i sentralstyret av NKP da hun ble ekskludert. Etter eksklusjonen fra NKP tok MLF navnet «Marxist-leninistisk Front». Fronten opplevde splittelser. I oktober 1972 tok MLF initiativet til å stifte Kommunistisk Arbeiderforbund (KA), en partibyggende kommunistisk organisasjon, som samarbeidet med Kommunistisk Universitetslag (KUL). Esther Bergerud var i årene 1972-76 redaktør for KAs tidskrift «Røde Fane».
|
maalfrid_cf9354a127b3015a429ea0d38b2cc50213ce8a11_41
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.611
|
2020 uke 11 Fylke Ny rettighet. Ordinære dagpenger Ny rettighet. Dagpenger under permitteringer Gjenopptak. Ordinære dagpenger Gjenopptak. Ny rettighet. Ordinære dagpenger Ny rettighet. Dagpenger under permitteringer Gjenopptak. Ordinære dagpenger Gjenopptak. Dagpenger under permitteringer 57% 49% 85% 95% 2020 uke 10 Fylke Ny rettighet. Ordinære dagpenger Ny rettighet. Dagpenger under permitteringer Gjenopptak. Ordinære dagpenger Gjenopptak. Ny rettighet. Ordinære dagpenger Ny rettighet. Dagpenger under permitteringer Gjenopptak. Ordinære dagpenger Gjenopptak. Dagpenger under permitteringer 57% 66% 72% * Side 7 av 22 Kilde:
|
maalfrid_ea43d4d4b963f8d79f0cd4080a83d48b1bc7dfec_25
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.936
|
In general, the first parts of the process are the same. is essentially about the absence of coercion and manipulation, as well as bribing.57 is about ensuring an adequate period between the full presentation of the planned activity and the affected community's decision. refers not only to the forms of information available, but also to the engagement with the community. The UN-REDD Guidelines specify as one of the requirements: "Reach the most remote, rural communities, women and the marginalized."58 Furthermore, according to the UN- REDD Guidelines, "special measures have to be adopted to ensure the participation of women and other vulnerable groups within the community."59 If these three requirements are fulfilled, and the communities have been given a possibility to express its position to the proposed project, this constitutes an adequate consultation. The consent requires, on the other hand, the possibility to express one's consent (say "yes") – or withhold such a consent (say "no"). According to the UN-REDD Guidelines, consent is also "including the option to reconsider if the proposed activities change or if new information relevant to the proposed activities emerges."60 As no state in the Americas explicitly recognizes FPIC, the jurisdiction of the Inter-American Court of Human Rights (IACtHR) is somewhat cautious. In the 2007 Saramaka judgment, the IACtHR listed three safeguards the State 'must abide by': benefit-sharing, effective participation of the members of the Saramaka people, and a prior environmental and social impact assessment.61 These three safeguards are not necessarily easy to operationalize, for instance what constitutes adequate benefit-sharing. The safeguard on effective participation has been specified by the UN HRC: .62 The UN Development Group (UNDG) has also elaborated on participation: "Participation implies going further than mere consultation and should lead to concrete ownership of projects by indigenous peoples."63 It can also be said that participation is the intra-community process, while consultation is about the community's relationship to external actors.
|
maalfrid_42595280a42779d5e99fd927d2e8af24f6149cbf_194
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.774
|
VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE/ VÁRNJÁRGGA ÁLBMOTMEAHCCESTIVRA SIDE 3 skal føre-var-prinsippet legges til grunn, jamfør § 9, slik at vesentlig skade på naturmangfoldet unngås ved at det treffes en beslutning på et for dårlig kunnskapsgrunnlag. Etter NML § 11, jamfør § 7, er det tiltakshaver av det omsøkte tiltaket som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. I tillegg skal det etter NML § 12 tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikker og lokalisering av tiltaket som ut fra en samlet vurdering av den tidligere, nåværende og fremtidige bruken av mangfoldet gir det samfunnsmessige beste resultatet. Varangerhalvøya nasjonalpark, Persfjorden – Syltefjorden landskapsvernområde og Syltefjorddalen naturreservat ble fastsatt ved kongelig resolusjon den 8. desember 2006. Fredningen innebærer i alle verneområdene et særskilt forbud mot motorferdsel som gjelder uavhengig av motorferdselloven. I alle verneområdene er også vedhogst i utgangspunktet forbudt. Det søkes om bruk av ATV til utfrakt av felt elg fra Nasjonalparken i perioden 25 september. til 31. oktober 2016. Nasjonalparken ble opprettet fordi den er den mest arktisk pregete delen av fastlands-Norge, har unike verdier i forhold til landskapsformer, kvartærgeologi, plante og dyreliv og samiske kulturminner. Inne på Varangerhalvøya lå isbreene fastfrosset til bakken og bevarte dermed landskapet i stedet for å forme det om slik isen gjorde andre steder i Norge. Terrenget i dag er altså det samme som før istida. De mange vdalene som bryter opp platået, er utelukkende formet av rennende vann. De endeløse, stedegne blokkhavene viser hvor varsomt isen har fart frem. Storparten av Varangerhalvøya er skogløs og preget av lynghei, myrer og blokkmark. Plantelivet er allikevel særpreget fordi området er møtested for mange arktiske, østlige og sørlige arter. Mange arter er her på grensen av sitt utbredelsesområde. Syltefjorddalen i nord er i nedre del frodig med en av verdens nordligste løvskoger. Stedvis kalkrik berggrunn gir lommer med sjeldne planter. I de høyereliggende områdene er det meget karrig og sparsomt med vegetasjon, men det er her i det aller karrigste at man har størst sjanse for å observere Norges mest utrydningstruede pattedyr – fjellreven. Fjellreven på Varangerhalvøya er den eneste kystnære bestanden i Fastlands-Norge. Lengst vest i nasjonalparken ligger vidstrakte myrer som er viktige for mange våtmarksfugler, deriblant sædgås og fjellmyrløper. Den nedre del av Syltefjorddalen har frodig og vital bjørke- og vierskog. Den største og mest sammenhengende skogen finnes i de sørvendte liene østover fra Falkefjellet og i dalbunnen der den veksler med sumpvierskog og blandingsskog av bjørk, vier og selje. Blåbær-skrubbærtypen er den dominerende bjørkeskogtypen langs dalsidene. Høgstaudebjørkeskoger finnes på mindre arealer langs nordsiden av dalen, vanligvis i overgangen mot den flate dalbunnen og i bekkedaler. De største og frodigste arealene av høgstaudeskogen finnes i dalbunnen. Høgstaudevegetasjonen er relativt artsfattig og typisk er mangelen på varmekjære arter. De vanligste artene er skogstorkenebb, kvitbladtistel, mjødurt og ballblom. Mer lokalt opptrer turt, vendelrot, kvann, enghumleblom og storveronika. Lokalt i bratte og solvendte bakker i reservatet forekommer det mindre arealer med mer lågurtpreget vegetasjon. Lifiol og teiebær er karakteristisk, men også arter som taggbregne og vanlig marinøkkel er registrert her. I dalbunnen er det store arealer med flommarkskog og sumpskog av vier. Grønnvier dominerer, men i en brem langs elva er det tette kratt med den mer krevende ullvieren. Dreneringsløp som hyppig oversvømmes, har et glissent feltsjikt med bl.a. soleiehov, krypsoleie, stor myrfiol, myrmjølke og polarkarse. Stabile elveører har et flekkvis feltsjikt med mange fjellplanter som fjellsyre, fjellmarikåpe, setermjelt og aksfrytle.
|
maalfrid_e73de8e46849880d58dcb8c44ae7c7c0375654fa_20
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.971
|
(111) (151) 2011.07.12 (300) 2010.09.02 EM 009348863 (210) 201009411 (220) 2010.09.15 (180) 2020.09.15 (541) (730) LAGA Gruppen AB, Ryhovsgatan 3A, 55303 JÖNKÖPING, SE (740) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, NO (511) Klasse:11 Lyskastere og billykter for biler antiblendingsanordninger for biler i form av lyspærer og armaturer; lamper og lyspærer for rentiningslys for biler. Klasse:12 Kjøretøyer og farkoster; befordringsmidler til bruk på land, i luften eller i vannet; deler og tilbehør til forannevnte varer ikke opptatt i andre klasser, bilchassiser; bilhetter; bilkarosserier; bilkjeder; solbeskyttelse for bilruter; blinklys for kjøretøyer og farkoster; bremser; bremseklosser; bremseblokker og bremsebeslag for kjøretøyer og farkoster; blendingsbeskyttelsesanordninger for kjøretøyer og farkoster; lastebiler; busser; tilhengerfester for kjøretøyer og farkoster; drivanordninger for kjøretøyer; drivmotorer for kjøretøyer; dekk for kjøretøyhjul; skliforindrende anordninger for kjøretøydekk; dører for kjøretøyer og farkoster; elektriske kjøretøyer og farkoster; elektriske motorer for kjøretøyer; fjærende støtdempere for kjøretøyer og farkoster; veivakslinger for kjøretøyer (ikke motordeler); bærefjærer for kjøretøyer; kjøretøy- og farkostsseter; kjøretøyhjul; hjulringer til kjøretøyer; støtfangere til kjøretøyer; frihjul for kjøretøyer; felger for kjøretøyhjul; vinduer for kjøretøyer og farkoster; lasteheiser for kjøretøyer; nav for kjøretøyhjul; hjulkranser for kjøretøyer og farkoster; husbiler; husvogner; hydrauliske kretser for kjøretøyer og farkoster; sjøfly; salongventiler; baggasjeholdere for kjøretøyer og farkoster; løfte- og senkbare plattformer (deler av kjøretøyer); koblinger og koblingsanordninger for kjøretøyer; tannhjuldriv for kjøretøyer; kjølekjøretøyer; lokk til bensintanker for kjøretøyer og farkoster; momentutvekslere for kjøretøyer; motorer for kjøretøyer; motorhetter for kjøretøyer og farkoster; nakkestøtter for seter i kjøretøyer og farkoster; ratt for kjøretøyer og farkoster; reduksjonsvekslere for kjøretøyer; vindskjermer for kjøretøyer; sikkerhetsseler for seter i kjøretøyer og farkoster; skiholdere for biler; slepevogner; bakspeiler; torsjonsstaver for kjøretøyer og farkoster; sikkerhetsstoler for barn for kjøretøyer; polstrede trekk for kjøretøyer og farkoster; skvettlapper; tyveribeskyttelsesanordninger for kjøretøyer og farkoster; støttdempere for kjøretøyer og farkoster; støttfangere for biler; kalesjer for kjøretøyer og farkoster; akseltapper; transmisjoner for kjøretøyer; transmisjonsaksler for kjøretøyer; understeller for kjøretøyer og farkoster; ventiler for kjøretøysdekk; sveivehus for kjøretøyer (ikke motordeler); sveivestakere for kjøretøyer (ikke motordeler); balanseringsvekter for kjøretøyhul; kjøreretningsvisere for kjøretøyer og farkoster; veksellkasser for kjøretøyer. Klasse:35 Salg av kjøretøyer og nye, brukte og renoverte biler og kjøretøydeler. (450) 2011.07.
|
maalfrid_951a14ed12ea75bcc0deb99fb511304d9c2eafa5_78
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.532
|
1.Kva erfaringar har fylket/du med forvaltninga av tilskotsmidlane? 2.Er måten midlane er kanaliserte på til lokale lag og foreiningar føremålstenleg? Eventuelt kvifor/kvifor ikkje? 3.I kva grad er aktivitetsmidlane sett i samanheng med det øvrige folkehelsearbeidet regionalt og lokalt? (Helse i plan og partnerskapsarbeidet) 4.Kva målgruppe og tiltak vert prioritert? Kvifor? 5.I kva grad er det samsvar mellom måla for ordninga og prioritering av tiltak? a.I kva grad er tiltaka lavterskeltiltak? b.I kva grad er tiltaka retta mot inaktive grupper, utanfor det ordinære tilboda? c.Vurdering med tanke på varige tiltak? 6.I kva grad er det dialog med organisasjonane, eventuelt kommunane om søknader på tilskotsmidlane? 7.I kva grad er det slik at det er dei same organisasjonane som søkjer og eventuelt får midlar, år etter år. Er det nokon spesiell praksis knytt til dette?
|
maalfrid_b93c1e082c393caa4289b660a870af502b6bfdd0_0
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
no
|
0.854
|
Sjømat Norge viser til Fiskeridirektoratets høringsbrev av 16. oktober 2018, der direktoratet i forbindelse med operasjonaliseringen av Forskrift om krav til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg som trådte i kraft 01.01.18, har oppdaget noen uklarheter mv i forskriftsteksten som det er behov for å avklare. Høringsfrist er satt til 31. desember 2018. Sjømat Norge er generelt positiv til at Fiskeridirektoratet har tatt initiativ til å endre noen uklarheter og uhensiktsmessige krav i gjeldende forskrift. Sjømat Norge vil i sitt høringssvar kommentere de foreslåtte endringene, men også kommentere noen av de andre bestemmelsene der vi fortsatt mener at det er behov for avklaringer. Sjømat Norge ba allerede i forrige høringsrunde om en tydeliggjøring av forskriftsteksten i kapittel 2. Med bakgrunn i å sikre tilstrekkelig kapasitet og konkurranse i markedet for den samlede kompetansen som forskriften etterspør for det prosjekterende foretaket, ba vi herunder om at forskriftsteksten måtte tydeliggjøre at « ». Sjømat Norge oppfatter at forslaget til ny tekst i § 6, 2. ledd, bidrar til å avklare at «Den som prosjekterer» (§ 5) kan være flere prosjekterende. At det tydeliggjøres hvem av disse som skal stå ansvarlig overfor Fiskeridirektoratet for å dokumentere at det nye anlegget er bygget i samsvar med NS 9416:2013, oppfatter vi også at er avklarende og fornuftig. Ut fra erfaringer og innspill fra våre medlemmer mener vi imidlertid at det vil være hensiktsmessig, og at det må være akseptabelt at det er en ansvarlig prosjekterende for bygg og en ansvarlig prosjekterende for prosessanlegget. Det blir unødig komplisert om en og samme prosjekterende må stå ansvarlig for begge fagområdene. Her er det vidt forskjellige fag som er involvert, og det oppleves at det er vanskelig å få prosessansvarlig også til ta ansvar for de bygningsmessige konstruksjonene (for eksempel bærestål, betong og tak-konstruksjoner osv).
|
maalfrid_d3698296f1a317fdcfba7a3598371c11cb47c751_20
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.873
|
Det norske pensjonssystemet består av tre hoved deler; alderspensjonen i folketrygden, som er en offentlig ordning som ytes til alle, tjenestepen sjonsordninger og andre arbeidsmarkedsrelaterte ordninger, og individuelle pensjonsspareordnin ger. I dette kapitlet redegjøres det for dagens sys tem med alderspensjon i folketrygden og ordnin gene med avtalefestet pensjon, det nye systemet etter pensjonsreformen og den nye ordningen med avtalefestet pensjon i privat sektor. Deretter rede gjøres det for sentrale elementer i det offentlige og det private tjenestepensjonssystemet. Kapitlet avsluttes med en illustrasjon av samspillet mellom alderspensjon i folketrygden, avtalefestet pensjon og tjenestepensjon. Trygdesystemet i Norge har utviklet seg gradvis fra slutten av 1800-tallet frem til i dag. Utbyggingen av trygdene skjedde i utgangspunktet for å sikre alle borgere minsteytelser som skulle gi en viss økonomisk trygghet ved bortfall av inntekt blant annet i alderdommen og ved arbeidsledighet, syk dom eller uførhet. Folketrygden, som ble opprettet i 1967 ved lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (folketrygdloven), representerte en koordinering og samling av en rekke slike spesialtrygder. Etter hvert har, med få unntak, alle trygdelovene blitt inkorporert i folketrygdloven. Folketrygden er i dag regulert i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. Av lovens formålspara graf (§ 1-1) fremgår: «Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Folketrygden skal bidra til utjevning av inn tekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer. Folketrygden skal bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig.» Ved opprettelsen av folketrygden i 1967 ble det også innført tilleggspensjon basert på tidligere arbeidsinntekt. Siktemålet med tilleggspensjonen var å gi alle en viss mulighet til å opprettholde til vent levestandard ved pensjonering. Pensjonsytel sene i folketrygden omfatter i dag alderspensjon, barnepensjon, uførepensjon, og pensjon og over gangsstønad til gjenlevende ektefelle. I avsnitt 3.1.1 redegjøres det nærmere for dagens alders pensjon i folketrygden. Etter hovedreglen er alle som er bosatt eller arbeider i Norge pliktige medlemmer i folketryg den. Under opphold i utlandet som varer i inntil tolv måneder beholdes medlemskapet i folketryg den, men dette opphører likevel ved inntekts givende arbeid i utlandet. Personer som ikke er pliktige medlemmer i folketrygden kan søke om frivillig medlemskap, under forutsetning av opp hold i Norge eller medlemskap i folketrygden i minst tre av de fem siste årene før søknadstids punktet, samt nær tilknytning til det norske sam funnet. Folketrygden finansieres ved medlemsavgifter fra arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og andre trygdede (trygdeavgift), arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten. Avgiftssatsene og tilskuddet fra staten fastsettes av Stortinget. Dagens alderspensjon i folketrygden består av en grunnpensjon som ytes uavhengig av tidligere inn tekt, og en tilleggspensjon basert på pensjonsgi vende inntekt og opptjente pensjonspoeng. Det ytes særtillegg til pensjonister uten tilleggspensjon eller med tilleggspensjon lavere enn særtilleggs satsen. I tillegg kan det ytes forsørgingstillegg til pensjonister som forsørger ektefelle eller barn under 18 år. Forsørgingstilleggene, både ektefelle tillegget og barnetillegget, er inntektsprøvde ytel ser. Medlemmer i folketrygden har rett til grunn pensjon dersom trygdetiden er minst tre år i perio den fra fylte 16 år til og med 66 år. Grunnpensjonen fastsettes på grunnlag av trygdetiden. Full grunn pensjon ytes til den som har minst 40 års trygdetid.
|
wikipedia_download_nbo_Springdale Linux_428515
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.956
|
'''Springdale Linux''', tidligere kalt '''PUIAS Linux''', er en amerikansk Linuxdistribusjon som er basert på Red Hat Enterprise Linux. Distribusjonen blir utviklet av Institute for Advanced Study og Princeton University. Distribusjonen er rettet mot næringslivet og har flere andre programvarelagre i tillegg til dem som er tilgjengelige RHEL. I tillegg består den av programvare som er spesifikk for vitenskapelig programmering, og flere eksperimentelle pakker. Distribusjonen benytter skrivebordsmiljøene GNOME og KDE. Distribusjonen har 32-biter x86 og 64-biter x86-64 som plattform. Første versjon var 6.2 og ble lansert 21. desember 2011. Seneste versjon er versjon 8.3 som ble lansert 20. november 2020. * Hjemmeside (snapshot fra 2020-12-11)
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.