id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_b36b78287c91edc3e0e0301e8a067ce593ad84ce_95
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.865
|
(144) Coping with conflicting agendas: the bathing experience of Cognitively impaired older adults 10(1):23-36 18 15 På skjermet enhet På dagsenter Badekar vs dusj Fys. omgivelser på bad Adferd (særskilt:uro) Pleiegivers adferd Omgivelser er assosiert med økt uro ved bading (105) Architecture for the mentally impaired elderly 16: Skjermet enhet hadde stort/sentralt fellesområde, friske farger, fargekoder, grafikk, store orienteringsstimuli 56 134 86 80 60 Beboere i skjermet enh. Pårørende til pleiehjem Pårørende til skjerm.enh Personale:pleiehjem Personale:skjermet enh. Beboeres sosial adferd ved skjerm. enhet i forhold til før overflytning fra pleiehjem Pårørendes vurdering av samme Ved skjermet enhet var det mindre adferdsavvik, økt terapeutisk impact, og mindre "vedlikeholdsadferd" blant beboere. Pårørende kom oftere på besøk I dette designet (146) Issues related to behavior and the physical environment: bathing cognitively impaired patients 17(5):234-238 22 12 på skjermet enhet Pleiegivere Baderom og utstyr Badevaner, sikkerhet, adferd (uro/aggresjon) Pleiernes oppfatning Institusjonell bad ble uvant og møtt med mistenksomhet/motstand (132) In-home interventions for persons with Alzheimer's disease and their caregivers 9(3-4):83-92 12 Pleiegivere til hjemmeboende med demens Modifisering i hjemmet: Pårørendes evaluering av effekt av modifikasjoner i hjemmet Endringene ble vurdert som effektive (9 måneder etter de ble innført) (145) Bathing the Alzheimer's patient in long term care: Results and recommandations from three studies 10(4):
|
maalfrid_3d6028895e925ced3a98a276a1f65a56a1217347_63
|
maalfrid_politiet
| 2,021
|
no
|
0.801
|
Det ble i løpet av 2014 registrert 38712 anmeldelser for vinningslovbrudd. Dette representerte en nedgang på -19,1 % sammenliknet med i 2013, en nedgang på -9246 anmeldelser. Dette var en videreføring av en fallende trend i registrert vinningskriminaliteten fra 2012 til 2013 (ned 13,2 %), og er det klart laveste antallet som er registrert etter årtusenskiftet. Mørketallene regnes vanligvis for lavere for vinningskriminalitet enn for mange andre typer lovbrudd. Internett og informasjonsteknologi påvirker kriminaliteten på måter som gjør at denne forestillingen antakelig må revurderes. Mørketallet kan være økende og den tilsynelatende reduksjonen i vinningskriminalitet kan være misvisende. Som nasjonalt, urbant og raskt voksende knutepunkt er Oslo politidistrikt mer preget av simple og grove tyverier enn andre politidistrikt, ikke minst gjelder dette grovt tyveri fra person på offentlig sted, såkalt lommetyverier. Det var likevel en betydelig nedgang i antall anmeldelser fra 2013 til 2014, for simpelt tyveri på -12,6 % og for grovt tyveri på -28,5 %. Gjennom de siste 10 årene har det vært til dels store forskjeller fra år til år, men tendensen har vært en økning i tyverier i årene 2005-2012, etterfulgt av betydelig nedgang i de to årene etter dette. 160 Se for øvrig vedlegg 4 for metodiske utfordringer som gjelder dokumentasjon av omfanget av vinningskriminalitet.
|
maalfrid_1c3d7eb07243b99d881d895d43bfd1bd77545a81_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.921
|
Innspill/ kommentarer til UV strategisk plan 19. jan 2010 – personalmøte Fakultetssekretariatet Møteleder Bård Kjos (Fakultetsdirektør), Inviterte fra fakultetet Vibeke Grøver Aukrust (dekan), og EvaSigne Falkenberg (prodekan, undervisning), Jarle V. Traavik (referent). Bård åpnet møtet, og Vibeke startet med en beskrivelse av prosessen med utvikling av ny strategisk plan for UiO og for UV, blant annet delrapportene fra de fire utvalgene. 18 av sekretariatets ansatte møtte til denne diskusjonen. Rektor's ambisjon legger klart trykk på "forskningsuniversitetet", men også dels på "det gode universitet" og "det engasjerte universitet". Formatet til den nye planen vil også følge den skisserte oppbyggingen av målsetting – utfordring – tiltak. UV ligger lavt på statistikkene i forskningssammenheng, men vi har også forbedringspotensial i forhold til studier og organisasjonen, og vi må jobbe sammen med et bredt sett virkemidler for å møte disse utfordringene. Åpnet for kommentarer (svar fra dekanatet i kursiv): UV har en styrke ift å jobbe tverrfaglig på tvers av enheter – vi må fortsette å utvikle dette videre. Hva kan UV gjøre ift å møte den forventede økte etterspørselen etter spisse EVU tilbud? UiOs plan inneholder per i dag for lite om dette temaet. Vi har allerede lagt fokus på dette opp mot UiO, men har åpenbart et behov for å legge opp noe mer detaljerte planer for dette ved UV lokalt. Ift internasjonalisering er det viktig å huske at vi er et lite fakultet og derfor må samarbeide aktivt med andre enheter og institusjoner for å til mer. Samtidig er vi store nok til å kunne agere, og ikke for store til å agere som et samlet fakultet. Dette kan være et fortrinn for oss. Sentralt også å bruke gode ord i strategisk plan på "organisasjon" – et "romslig, samarbeidende og nyskapende" fakultet som det formuleres i organisasjonsutvalgets innspill. Dette medfører at vi må trekke mer på hverandres kompetanse, og er viktigere enn å fokusere på hvem som skal støtte hvem. "Profesjonalisering" og "støttefunksjoner" motvirker på en måte hverandre. Mulighet for å utvikle tverrfaglige, skolerettede, erfaringsbaserte mastergrader med de ressursene vi har? Ta plass i førersetet og være i forkant av forventet etterspørsel fra skoleverket! Master nr. 2 blir mer og mer vanlig, og modne studenter som kommer tilbake for dette vil sannsynligvis utgjøre en viktig og økende studentgruppe. Vi skal ikke være redde for å prøve nye ting. I tillegg er det sånn at det aller meste av tilbud rettet mot skole har en god sjanse for å møte en etterspørsel.
|
maalfrid_a12cdc0273180e498c8be55485361ca26704ad1e_88
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.705
|
Bistandstorget.Kompetansenettverk for sivilsamfunnsorganisasjoner. 2008. "Evaluation of Peacebuilding and Conflict Sensitivity. Seminar Report." Available from http://www.bistandstorget.no/newsread/news.asp?wce=ReferatNorsk&docid=1 0813&N=5025. Church, C. and Rogers, M. M. 2006. Designing for Results: Integrating Monitoring and Evaluation in Conflict Transformation Programs. Washington: Search for Common Ground. Church, C. and Shouldice, J. 2003. The Evaluation of Conflict Resolution Interventions. Part II: Emerging Practice and Theory. Londonderry: INCORE International Conflict Research. Church, C. and Shouldice, J. 2002. The Evaluation of Conflict Resolution Interventions: Framing the State of Play. Londonderry: INCORE International Conflict Research. Ingdal, N. 2008. Evaluating Projects Related to Peacebuilding and Conflict Sensitivity. Taastrup: NCG. Iverson, A. 2003. Attribution and Aid Evaluation in International Development: A Literature Review. Ottawa: IDRC Evaluation Unit. King, Jean A., Lynn Lyons Morris, and Carol T. Fitz-Gibbon. 1987. How to Assess Program Implementation. Program Evaluation Kit ed. Vol. 3 Newbury Park: Sage Publications. Klem, B. and Douma, Pyt. 2008. The Struggle after Combat. The Role of NGOs in DDR Process: Synthesis Study. Den Haag: Cordaid. Kumar, C. 2001. Peacebuilding in Haiti. In Peacebuilding as Politics. Cultivating Peace in Fragile Societies, edited by Cousens, E. M., C. Kumar, and K. Wermester A Project of the International Peace Academy. (Boulder: Lyne Rienner). Mitchell, L. E. 2008. Reflecting on Better Peacebuilding Evaluation Practice. Oslo: Fafo. Molund, S. and G. Schill. 2007. Looking Back, Moving Forward. Sida Evaluation Manual. 2nd ed. Stockholm: Sida. Department for Evaluation and Internal Audit. OECD. 2007. Principles for Good International Engagement in Fragile States & Situations. Paris: OECD. OECD.Development Assistance Committee. 1999. Guidance for Evaluating Humanitarian Assistance in Complex Emergencies. Paris: OECD DAC.
|
maalfrid_b0690c32582c792da7408d2121804b8457a133fd_143
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.774
|
anvendelse for Svalbard. Listen i andre ledd med forskrifter som gis anvendelse, er på enkelte punkter supplert med tilpasninger for Svalbard. Andre ledd bokstav b inneholder en særregel som pålegger leger på Svalbard å gi melding til Sysselmannen om alle dødsfall som inntreffer på øygruppen, ikke bare unaturlige dødsfall, jf. helsepersonelloven § 36 om legers meldeplikt til politiet begrenset til tilfeller der det er grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig. Bokstav f fastsetter at meldinger fra leger på Svalbard skal sendes direkte til Dødsårsaksregistre. Dette skyldes at det ikke er noen kommunelege for Svalbard. Tredje ledd er en presisering av at helsepersonells meldeplikt etter helsepersonelloven § 37 bare gjelder de registrene hvor tilhørende forskrift er gitt anvendelse, jf. andre ledd. Bare forskriftenes kapittel 2 om meldeplikt gis direkte anvendelse for Svalbard, jf. punkt 7.2.2. De påfølgende ledd er tilpasninger for lovens anvendelse for Svalbard som har sammenheng blant annet med at annet regelverk som loven henviser til, ikke gjelder for Svalbard, eller at lovens plassering av myndighet eller oppgaver ikke uten videre passer for Svalbard. Om opplysningsplikt etter helsepersonelloven § 32, jf. forskriftsutkastet § 4 syvende ledd, se punkt 7.2.4. Helsepersonelloven § 33 gjelder opplysninger til barneverntjenesten. På Svalbard utføres barneverntjenestens oppgaver etter barnevernloven av Longyearbyen lokalstyre for Longyearbyen arealplanområde og for øvrig av Sysselmannen, jf. forskrifter med hjemmel i barnevernloven § 1-2. Det er således disse instansene som skal ha slike opplysninger i tilfeller hvor det er aktuelt å gi opplysninger om barn på Svalbard. Åttende ledd klargjør forholdet til bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven som bestemmelser i helsepersonelloven bygger på, jf. punkt 7.2.2. Bestemmelsene i § 4 tiende ledd første punktum i utkastet innebærer at helsepersonell med utenlandsk utdanning som hovedregel må ha norsk autorisasjon eller lisens for å utøve yrket på Svalbard, jf. punkt 7.2.3 i høringsnotatet. For helsepersonell som skal arbeide for eksempel i helsetjenesten i Barentsburg, og som ikke allerede har norsk autorisasjon, vil det trolig ofte være aktuelt å søke om lisens i stedet for full autorisasjon. Det må i søknaden opplyses om det søkes om lisens eller autorisasjon eller om det ønskes vurdering opp mot kravene for begge deler. Med tanke på vurderingen av lisens må det gis opplysninger om arbeidsgiver og stillingens art og innhold. Tiende ledd andre punktum innebærer et unntak fra utgangspunktet i første punktum, men det er en forutsetning at vedkommende har helsepersonellgodkjenning innen det aktuelle yrket fra et annet land og bare i korte perioder eller en gang i blant yter helsehjelp på Svalbard. Dette kan blant annet være aktuelt for vikarer eller legespesialister som for eksempel en gang i året utfører undersøkelser ved sykehuset i Barentsburg.
|
maalfrid_f274148e50eecf1d955bf308ffd96ffc972112e8_11
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
no
|
0.831
|
92 % oppgir at det er andre årsaker til at de har blitt mobbet eller trakassert i sitt nåværende arbeidsforhold de siste 12 måneder. 5 % av de som har blitt mobbet eller trakassert oppgir etnisitet som bakgrunn for mobbingen eller trakasseringen. En lik andel (5 %) oppgir alder som bakgrunn. Det er ingen klare forskjeller på bakgrunnsvariabler. Sjelden "klassisk"
|
wikipedia_download_nbo_Pelsjegerliv – blant Nord-Canadas indianere_221134
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.798
|
'''''Pelsjegerliv – blant Nord-Canadas indianere''''' er Helge Ingstads debutbok fra 1931. Etter å ha brutt opp fra sin sakførerpraksis i Norge, reiste Ingstad til arktiske Canada, der han levde i fire år som pelsjeger. Pelsjegerliv er beretningen om hans opplevelser i denne tiden. * Digitalkopi av Helge Ingstads ''Pelsjegerliv - blant Nord-Kanadas indianere'' (1937) i bokhylla.
|
maalfrid_b551656586ba93a56efcc573b82fd8b08a651264_15
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
de
|
0.168
|
GRUNNKRETS 1980 0101 SKARODEGARDSKOGEN 0102 HANEBORGASEN 0103 SK ARODEGARD EN KOMM -FOLK ET ELL INGSKRETS HEL KRETS DEL AV KRETS 0230 UBEBODD 0230 UBEBODD 0230 1 0231 12 0104 LUHR 0230 1 0105 HANEBORGL IA-NORD 0230 1 HANEBORGLIA-SOR 0230 1 0107 GR ONL I A-S ØR 0230 1 0108 GRONL I A-NOR D 0230 1 0201 ROBSRUD 0230 2 0202 BI RMANNSKOGEN 0230 2 0203 K I NNSKOGEN-NOR D 0230 2 0204 KINNSKOGEN-SOR 0230 2 0205 FJ ELLHAMARSKOGEN-VEST0230 1 0206 FJELLET 1 0207 FJELLHAMARSKOGEN-OST0230 1 0208 FJELLHAMAR 1 0209 BLAKOLL EN 0230 1 0301 ROYKAS 0230 2 0302 THURMANNSKOGEN 0230 2 0303 ROLVSRUD SKOG 0230 2 0304 ROLVSRUD 0230 2 0305 SOLHEIM 0230 2 0306 SKAR ERLIA 0230 2 0307 SKARERASEN 0230 2 0308 SKÅRER 0230 2 0309 SØRLI-NORD 0230 2 0310 NORDLI 0230 2,4 0401 LYSAS-NORD 0230 2 0402 LYSAS-SOR 0230 2 0403 ROYKÅSSKOGEN 0230 2 0404 RASTA 0230 2 0405 VALLERUD 0230 2 0406 BENTERUD 0230 2 0407 LOKE.N-NOR D 0230 2 0408 LØKEN-SØR 0230 2 0409 SØRLI-SØR 0230 2 0410 LØKEN ØSTRE 0230 2 0501 BJØRNDALEN 0230 2,5 0502 VALLERUDSKOGEN 0230 U8E 9 ODD 0503 FINSTAD-VEST 0230 2 0504 FINSTAD-'
|
maalfrid_3ad32d3035181d2f149c9b0c38ddad734f1c95e9_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.867
|
menighet 0030 OSLO STATEN Telefon 55 36 22 50 Kontonummer 3637.24.04749 Organisasjonsnr. Ulset 13.10.06. Vedlagt følger høringssvaret fra Åsane menighetsråd, I Arna og Åsane prosti, Bjørgvin bispedømme. vedr staten og Den norske kirke. Saken var oppe i menighetsrådsmøte den 11. oktober og ble vedtatt enstemmig. Memglletskonsulent Åsane menighet Kopi:
|
maalfrid_814d2d7ab5d88c82d0293145d69aabece783af23_19
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.819
|
22 SØKNAD OM DRIFT AV DEPONI PÅ BRENNEVINSMYRA http://projects.cowiportal.com/ps/A118560/Documents/03 Prosjektdokumenter/Søknad om utvidelse av deponi/Søknad om etablering og drift utvidelse av deponi - Brennevinsmyra.docx Det er ellers automatiske alarmer for hendelser som tyveri og innbrudd. Det er brannanlegg i gassbua som stenger av anlegget og innløpsrørene ved hendelse. Det er tilsvarende for metanlekkasjer. 5.3Miljørisikovurdering Som nevnt under punkt 3.2 (Grunnforhold) er det gjennomført miljørisikovurderinger tidligere (Sørlandskonsult as, 2004) (Sørlandskonsult as, 2005). Utvidelsen det søkes om her vil være i nedstrømsområdet for denne vurderingen og over den forrige utvidelsen. Vi ser derfor ikke at det er nødvendig med en ny miljørisikovurdering. Det er de samme forholdene som er gjeldende. Med denne utvidelsen vil det også legges dobbel bunntetting og avfallet skal være helt avskjermet fra grunnen rundt. Skulle det oppstå en lekkasje i bunntettingen, vil det innadrettede grunnvannsspeilet gi en ekstra sikkerhet i at det er mulig å gjøre tiltak for å få tak i lekkasjen. 5.4Miljøkontroll Det har siden etableringen vært gjennomført et miljøkontrollprogram for utslipp til vann. Dette omfatter prøvetaking og analyser av grunnvann, sigevann og overvann på og rundt Brennevinsmyra (Multiconsult AS, 2019). Resultat av miljøkontrollen blir hvert år rapportert til Altinn, og årsrapport blir sendt til fylkesmannen. Det blir i tillegg utført resipientundersøkelser i sjøen rundt sigevannsutslippet hvert 5. år, siste gang i 2013 (NIVA, 2014). Utvidelsen gir ikke behov for noen endring i miljøkontrollprogrammet. 5.5Rapportering Følgende former for rapportering blir praktisert i forbindelse med virksomheten på Brennevinsmyra: a)Rapportering av innveide avfallsmengder og leveranser i en egen database som grunnlag for fakturering og statistikk. b)Rapportering til fylkesmannen hvert år (Miljø årsrapport) og ellers ved avvik i forhold til utslippstillatelse. c)Sikkerhetsstillelse (finansiell garanti) skal oppdateres hvert 5. år.
|
maalfrid_2eca4bb7b743055574b35df098f9045e6c1eac77_10
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
en
|
0.972
|
had activated during the pull up, and that this was a significant reason why they assessed execution of the "recovery" phase (corrections in order to regain control) differently. 1.1.8.4 The explanations from the various crew members also differ somewhat as regards the subsequent return flight from Leknes to Bodø, as well as regards what happened after that. However, AIBN cannot see that the differences have any impact on aviation safety aspects of this incident, and have chosen not to expend resources attempting to clarify details. The following can be determined: - The Technical Department was informed about possible engine over-torque at some point after departure from Leknes. - Upon arrival at Bodø, the three crew members went to the crew room together and found a vacant room where they could sit and talk together, make phone calls and take notes, etc. - The commander skipped the subsequent flight, but resumed service and completed the last part of the flight program the same evening. - The first officer had, in any event, completed his program for the day, while the cabin attendant opted to drop out of the flight program for the rest of the evening. 1.1.9 AFIS duty officer's description 1.1.9.1 The following is from the report the AFIS duty officer at Svolvær Airport wrote a few days after the incident (more information about the weather can be found in Chap. 1.7): 1.1.9.2 The report from the AFIS duty officer also states that the observed wind for the last 10 minutes for runway 19 varied in direction between south and west-northwest, with speeds of 23 knots and gusts up to 39 knots (24023G39KT 180V300).
|
wikipedia_download_nno_Dream Island_85309
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.724
|
'''Dream Island''' er ei øy som ligg 1,5 km søraust for Cape Monaco, utanfor sørvestkysten av Île Anvers i Antarktiske Arkipel. Dream Island vart kartlagd av British Naval Hydrographic Survey Unit i 1956-1957 og namngjeven av United Kingdom Antarctic Place-Names Committee (UK-APC) fordi øya har ei grotte og, om sommaren ein liten foss med mosekledde lappar og gras.
|
maalfrid_9fca69ae9020c07c81559711d73715e00f5a0df4_58
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.733
|
A. Inntekter B. Utgifter a) b) C) d ) e) f)Overføringer g) al Infra andre forb)Driftsutgifter direkte valtningsgrener Løpende Renter skatter, 2) Over- 2) innog med- Direkte Wing Løpende tekter Gebyrer aksjeregnet skatter Sosiale fra utgifter Sivile Forsvarsi alt utbytte' komtrygder Kornmuner Norges i alt 5 formål formal pensert merv. avg.' mv. B. Utgifter (forts.). C d) el f) g)Overføringer til h) C. D. E. F. Underandre forvaltnings- Brutto- Netto Over- Renteskott statens Subsidier medregnet Stønader til private grener Overfør- Spari ng realinvesteringer kapitalinnskott skott før låne- 1) 2) forretningsdrift kompensert merv. avg. konsumenter Sosiale ale trygder utgi f ter ominger til utlandet (A.a ± Ba.) og nettokjøp av fast eiendom i statens forretningstransaksjoner (C — D -, E) mv. Foreløpig regnskap 1986. 2 Vedtatt budsjett 1987. Medregnet utbytte på eierkapital i statens forretningsdrift. Medregnet bøter, inndragninger mv. 5 Omfatter også kap. 2309 og 2310, Ymse utgifter. F.o.m. 1983 medregnet underskuddet i Folketrygden.
|
wikipedia_download_nno_Flandersk_77778
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.867
|
'''Flandersk''' som gjeld eller stammar frå det tidlegare grevskapet Flandern og dei noverande belgiske provinsane West-Vlaanderen og Oost-Vlaanderen, til skilnad frå flamsk, som gjeld heile den nederlandskspråklege delen av Belgia, del vil sei delstaten Flandern i forbundsstaten Belgia. *flandersk. I ''Store norske leksikon''. Henta frå: http://snl.
|
maalfrid_0200daae9f215a8f841072ed4920d4fbc921965a_7
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.999
|
13. juni 2018 Møtet ble hevet kl. 10.40. Oslo, 13.
|
maalfrid_305017417d8649b4b2ae399ca48420d0035b8cf9_14
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
da
|
0.356
|
Figur 3 : Kaplan-Meierkurver for hjerneslag, alder ≤ median (77.5 år), Lofoten (2012-2014)
|
maalfrid_62966228b75bb165d8fa7d2c1b57560a23fdf2af_98
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.631
|
Behandlet av Møtedato Saknr 1 Tilsettingsutvalget for faglige stillinger 2018 30.01.2018 46/18 Tilsettingsutvalget for faglige stillinger vedtar å ansette Camilla Sandrud i 100 % midlertidig stilling som stipendiat i studier av profesjonspraksis, st.nr. 30078693 – FLU Bodø. Stillingen er treårig. Tiltredelse avtales nærmere med fakultetet. Ansettelsen er hjemlet i Universitets- og høgskoleloven § 6-4 bokstav g. Enstemmig vedtatt Tilsettingsutvalget for faglige stillinger vedtar å ansette Camilla Sandrud i 100 % midlertidig stilling som stipendiat i studier av profesjonspraksis, st.nr. 30078693 – FLU Bodø. Stillingen er treårig. Tiltredelse avtales nærmere med fakultetet. Ansettelsen er hjemlet i Universitets- og høgskoleloven § 6-4 bokstav g.
|
wikipedia_download_nbo_Marilao_477612
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.425
|
'''Marilao''' er en kommune på Filippinene som ligger i provinsen Bulacan i regionen Central Luzon. Den har innbyggere (2015). Kommunen er inndelt i 16 smådistrikt, barangayer.
|
maalfrid_0ebd53c375e039f9782ee3042e106c487ceddd95_137
|
maalfrid_sykkelbynettverket
| 2,021
|
no
|
0.821
|
Sykkelhjelmeffekten med vs. uten kontroll for alkoholpåvirkning: Ut fra sammenhengen mellom alkoholpåvirkning og sykkelhjelmbruk kunne man forvente at syklister med hjelm i mindre grad enn andre er innblandet i eneulykker og dermed sjeldnere har anledning til å få hodeskader enn syklister som ikke bruker hjelm. Med kontroll for alkoholpåvirkning kunne man følgelig forvente at den estimerte effekten av sykkelhjelm i empiriske studier er mindre enn uten kontroll for alkoholpåvirkning. Tabell 27 viser resultatene av metaanalyse for ulike skader med og uten kontroll for alkoholpåvirkning. Resultatene er basert på studier som har oppgitt effekter for de samme skadene både med og uten kontroll for alkohol. Alle resultatene med kontroll for alkohol er også kontroller for syklistenes alder og kjønn og de fleste i tillegg for ulykkestype (kollisjon vs. eneulykke). Tabell 27: Resultater av metaanalyse, estimerte sykkelhjelmeffekter med og uten kontroll for alkohol. For hodeskader er resultatene nesten identiske med og uten kontroll for alkohol. Kun for alle typer alvorlige skader (ingen av resultatene gjelder drepte syklister) er den estimerte sykkelhjelmeffekten med kontroll for alkohol mindre enn uten kontroll for alkohol. De to resultatene for alle skader er imidlertid ikke statistisk signifikante og godt innenfor hverandres konfidensintervaller. I en tysk studie (Orsi et al., 2014) ble det uten kontroll for alkoholpåvirkning funnet en reduksjon av alvorlige hodeskader med 58% (-81; -6) og ingen statistisk signifikant effekt med kontroll for alkoholpåvirkning. Effekten med kontroll for alkohol er ikke rapportert og det er følgelig ukjent om effekten faktisk er mindre enn uten kontroll for alkohol og det er heller ikke mulig å inkludere resultatene i metaanalysen. Resultater fra flere empiriske studier tyder på at syklister som bruker hjelm, har flere ulykker enn syklister som ikke bruker hjelm, men dette skyldes trolig manglende kontroll for forskjeller i sykkelomfang. Syklister som bruker hjelm, sykler mer og viser i langt mindre grad risikoatferd, noe som tilsier at ulykkesrisikoen burde være lavere. Sykkelhjelm påvirker trolig ikke direkte ulykkesrisikoen, men bruk av sykkelhjelm har sammenheng med en del andre variabler som påvirker ulykkesrisikoen.
|
maalfrid_cbe0e8b1177090a385306d9e2fc9103bbce92e82_185
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.855
|
187 Offentlig innkreving Vedlegg 4 fordring/tvangsinnkreving. Systemet innebærer at den enkelte borger får mulighet til å få oversikt over sin saldo, og den enkelte borger vil kun betale et gebyr for saldoen (saldoprinsippet). For saksbehandlingen i skattesentrene er det satt opp en tabell med oversikt over dekningsrekkefølgen ved lønnstrekk. Kravene skal dekkes i den rekkefølge som er satt opp der, med mindre saksbehandleren for eks. etter avtale med skyldneren har avtalt en annen rekkefølge. Kravene deles inn i de tre prioriteringskategoriene. For krav innen samme prioritetstrinn gjelder regelen; «først i tid, først i ret». I Danmark er kravene i liten grad kategorisert etter type, kun etter person/virksomhet og hvem som fastsetter kravene. Det opereres med 300 forskjellige kravstyper. De benytter seg likevel av en kategorisering av restantene etter evne og vilje. (se figur 4.3) Det legges i liten grad opp til en differensiering av kravstyper i den forstand at det skal tas spesielle hensyn til ulik typer krav i saksbehandlingen. «En krone er en krone» I strategien for innfordringen som ble laget i 2000 så anbefales det å målrette innkrevingen mer etter type restanse/skyldner. Skyldner deles inn i ulike kategorier som enten motspiller eller medspiller. Det vises til at det er behov for mer kontroll/innsats overfor motspillere. Tidligere undersøkelser viser at det ca 30 % av skyldnere er såkalte «gjengangere». Det har vært arbeidet for å redusere antallet gjengangere, og antallet ser ut for å være noe redusert. Personene som defineres om gjengangere kunne tidligere bli utsatt for utlegg fra flere hold, fordi innkrevingsarbeidet ikke var tilstrekkelig koordinert. Informantene peker på at ved etablering av et felles system vil ikke dette bli noe problem. Inntil det nye systemet er på plass opereres det med ulike lister for å unngå disse problemene. Lovverket og reglene er imidlertid forskjellige, og vil fremdeles legges til grunn i saksbehandlingen. Den nye loven vil i utgangspunktet kun «legges utenpå»/være en overbygning til de gamle lovene. Det vil likevel bli lagt opp til forenklinger og endringer også i disse lovene og reglene slik at saksbehandlingen og virkemiddelbruken for ulike offentlige krav blir mer enhetlig. Det er et ønske om å lage en lov for tvangsinnkrevingen ala det de har i Sverige; Tvangsfullbyrdelsesloven. Det er enkelte typer krav som er vanskeligere å få inn enn andre.(f.eks.
|
wikipedia_download_nbo_Sus (album)_163866
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.817
|
'''''Sus''''' er det sjette studioalbumet av DumDum Boys, utgitt i 1996. Det nådde førsteplass på VG-lista, men kritikken var svært blandet i mediene. Kjente låter fra platen er «Texas», «Nå er nå», «Dødtid», «10 000 mil» og ikke minst «Møkkamann», som ble en slager. # «Texas» (Kristiansen) # «Møkkamann» (Dørum) # «Bade naken» (Kristiansen) # «Skyfri» (Kristiansen) # «Nå er nå» (Kristiansen) # «10,000 mil» (Kristiansen) # «Øre til øre» (Kristiansen) # «Sorry» (Kristiansen/Jonsen) # «Dødtid» (Kristiansen/Dørum) # «Frifot» (Dørum) # «Ingen her» (Kristiansen) # «Lettpåtå» (Kristiansen/Dørum)
|
maalfrid_246c5d49c7f5040e88860e1e009bcd185c6b920f_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.917
|
Tittel inntil 72 tegn. Kort overordnet beskrivelse inntil 500 tegn på engelsk, til statistikkformål. Navnet på tilskuddsordningen det søkes om støtte fra, se utlysningen. Dersom tiltaket er flerårig, angi tentativ årlig fordeling. «Ikke-statlig» omfatter frivillige organisasjoner (NGO-er), stiftelser, kommersielle virksomheter, som aksjeselskaper, enkeltpersonforetak osv. Norsk org. nr.: Som oppført i . Søkere må være juridiske personer, privatpersoner. Ikke norsk org. nr.: Dersom søker har et organisasjonsnummer i et lokalt register, kan søker opplyse om dette her. Veiledende spørsmål: Hva var omsetningen siste regnskapsår, og hva var hovedinntektskildene med prosentvis fordeling? Hva er det totale antall ansatte, ev. fordelt på hovedkontor og relevante lokalkontorer? Når ble organisasjonen opprettet? Er organisasjonen tilknyttet en paraplyorganisasjon eller andre nettverk? Dersom søker er en kommersiell virksomhet, beskriv organisasjonsform, styrende organer, personal-/ansettelsespolitikk og ev. hvor stort utbytte det ble tatt ut siste år. Teksten under er den samme som framkommer i veiledningen i søknadsskjema, enten som kommentarer i Word-versjonen eller informasjonssymbolene i PDF-versjonen Merk at kunngjøringene for de enkelte tilskuddsordningenekan inneholde spesifikke krav til søkeren/søknaden, for eksempel om mål, målgruppe, tildelingskriterier, frister, etc.
|
maalfrid_b8d8a2c70eb59f49b6ec161a7ba0107e3b2369b9_38
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.961
|
(189) The Authority notes that the amended version of the Directive no longer allows compensation measures to be imposed solely on the basis of differences in the duration of the respective educations. However, compensation measures can still be imposed where than the training in the host State. It is undisputed that the training of lacks some practical training elements which are present in the Norwegian education. (190) Consequently, Articles 13 and 14 of the Directive allow Norway to either require applicants to complete an adaptation period of up to three years or to take an aptitude test. In principle, applicants should be offered the choice between an adaptation period and an aptitude test. The Authority notes that Norway has never provided such a choice to applicants, whether under its old practice or when creating the newer special programmes. (191) ecognition of the qualification without offering any compensation measures is in clear breach of Article 13 of the Directive. Norway has emphasised that it was not obliged to create the special training programmes and that these are restricted to a well-defined group of ELTE-applicants i.e. only those that were already graduated or were in September 2016, when Norway decided to change its practice. (192) By initially refusing the authorisation to the 16 persons who had already started their adaptation i.e. licence period at the moment when Norway changed its practice, Norway has breached Article 13, read together with Article 14. Before changing its practice, Norway had already imposed a compensation measure on them i.e. one year of supervised work. (193) When examining Articles 13 and 14 of the Directive in light of each other, it becomes clear that the use of compensation measures implies a conditional recognition. Article 13 sets out the obligation to recognise the qualification while Article 14 allows for the use of compensation measures, despite Article 13. This must lead to the conclusion that if applicants have fulfilled the requirements of the compensation measure, recognition can no longer be refused for qualification reasons. (194) In other words, the decision of the Directorate to grant a temporary licence to the 16 individuals who had already begun their adaptation period entitled these persons to be granted an authorisation after having successfully completed their one-year licence period. Despite this entitlement, none of the 16 persons was granted an authorisation on the basis of having successfully completed their licence period. 49Or at least the assurance that the authorisation would not be refused for professional qualification reasons (cf. letter of formal notice, paras 61-62 on the conditions for receiving an authorisation under the Norwegian legislation).
|
maalfrid_90883470999f58cbd801f019981a619dc0163c31_4
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.769
|
påklages og eventuelt angripes rettslig. De ankende parter har særlig gjort gjeldende at man da risikerer at irreversible byggearbeider påbegynnes før en slik eventuell rettsprosess blir gjennomført. Utvalget kan imidlertid ikke se at dette synspunktet kan være avgjørende, idet de ankende parter særlig vil kunne begjære midlertidig forføyning etter tvisteloven kapitel 34. (24) Etter dette må anken forkastes. Ankemotparten har påstått seg tilkjent sakskostnader med 14 300 kroner. Påstanden tas til følge. (25) Kjennelsen er enstemmig. S L U T N I N G : 1. Anken forkastes. 2. I sakskostnader for Høyesterett betaler Olav Vs gate 5 AS og Dronning Mauds gate 1-3 KS én for alle og alle for én til Oslo kommune 14 300 – fjortentusentrehundre – kroner inne 2 – to – uker fra forkynnelsen av kjennelsen. Jens Edvin A. Skoghøy Magnus Matningsdal Aage Thor Falkanger (sign.) (sign.) (sign.) Riktig utskrift:
|
maalfrid_c45aa499969476fed4ea9406bb3df872bd3f300c_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.777
|
Hensyn til rovdyrenes biologi, utbredelsesområde og hvor det finnes gode leveområder for de ulike artene, må vektlegges ved prioritering av yngleområder. En arealdifferensiering som i for liten grad ivaretar disse hensyn skaper liten forutsigbarhet for både beitenæring og oppnåelse av bestandsmålene for store rovdyr.
|
maalfrid_7100a6bfe769be661a23e725358bacc1e3713ebc_23
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.565
|
Jernbaneverket dekker utgifter til nødvendig juridisk bistand både ved forhandlinger om erstatninger og i et eventuelt skjønn. Advokat kan velges fritt, men vi kan sette krav til bl.a. antall og pris ved minnelige forhandlinger.
|
firdafolkeblad_null_null_19751117_70_88_1_MODSMD_ARTICLE21
|
newspaper_ocr
| 1,975
|
no
|
0.696
|
Større godtgjersle for skuleskyssar i Askvoll.
|
maalfrid_03f73ce827ecb724753f79545549fd7a6a61758d_22
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.198
|
• PENGEDEBITOR: DEN PART SOM SKAL BETALE PENGER. MEN VI ER I OBLIGASJONSRETTEN MEST OPPTATT AV HANS ROLLE SOM KREDITOR FOR NATURALYTELSEN - REALKREDITOR ENGANGS YTELSER, RATEYTELSER OG VEDVARENDE YTELSER • BETYDNING BLANT ANNET FOR NÅR DET FORELIGGER MANGEL/MISLIGHOLD OG HVILKE SANKSJONER SOM KAN KREVES (HEL ELLER DELVIS HEVNING F EKS)
|
maalfrid_4bf85d65bbcb6ab4f926b3cedbf74a3d835bdaf4_11
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.866
|
Etter en bredt basert konjunkturoppgang gjennom 1994 og inn i 1995, ble veksten i de fleste betydelig svekket i andre halvår i fjor. Det er utviklingen særlig i det kontinentale Europa, med Tyskland i spissen, som har bidratt til den lave økonomiske veksten internasjonalt det siste året. Det ventes at veksten fortsatt vil være lav i Europa. På den annen side er veksten god i USA, og Japan ser ut til å være ute av den langvarige lavkonjunkturen. Det forventes at den økonomiske aktiviteten i industrilandene vil ta seg noe opp igjen i løpet av andre halvår 1996. Dette må bl.a. ses i lys av lettelser i pengepolitikken i en rekke land. Store underskudd og høy statsgjeld har tvunget fram forslag til finanspolitiske innstramminger i flere EU-land, herunder Frankrike og Tyskland. Også målet om å kvalifisere for deltakelse i ØMU fra 1.1.1999 påvirker trolig i noen grad innretningen av budsjettpolitikken. Innstramminger kan bidra til å forlenge perioden med svak vekst i Europa dersom etterspørselsbortfallet ikke i tilstrekkelig grad blir motvirket av økt aktivitet gjennom lavere renter og endringer i valutakursene. Samlet anslås BNP-veksten hos våre viktigste handelspartnere til 1 ¼ pst. fra 1995 til 1996, som er det samme som i Revidert nasjonalbudsjett. For 1997 og senere år anslås en årlig BNP-vekst på om lag 2½ pst. Som følge av den lave økonomiske veksten ventes arbeidsledigheten i industrilandene å holde seg oppe. For både 1996 og 1997 legges det til grunn en arbeidsledighet på 7¼ pst., om lag som i 1995. I Europa kan en neppe forvente noen nevneverdig bedring i situasjonen på arbeidsmarkedet i tiden framover. Arbeidsledigheten innen EU anslås å øke fra 11,2 pst. i 1995 til 11 pst. i 1996, mens den faller til om lag 11 pst. i 1997. Prisstigningen i industrilandene anslås å holde seg på et lavt nivå. I de har det vært en klar tendens til styrking av amerikanske dollar mot de øvrige hovedvalutaene siden valutauroen våren 1995. Etter den sterke nedgangen i tyske kortsiktige renter gjennom 1995 og inn i 1996, har rentene i Tyskland ligget relativt stabilt siden februar. Den tyske sentralbanken satte imidlertid ned reporenten, den viktigste av de administrativt fastsatte signalrentene, med 0,3 prosentpoeng den 22. august. Denne siste rentenedsettelsen må ses i sammenheng med avdempet vekst i pengemengden, lavere inflasjonsutsikter og fortsatt lav økonomisk vekst i Tyskland. Utviklingen i den norske kronekursen var relativt stabil i 1995. Fra årsskiftet har kronekursen styrket seg noe. De korte norske rentene ligger nå på 5 pst., som er prosentpoeng under nivået ved årsskiftet. Rentedifferansen mot ECU har økt med prosentpoeng siden årsskiftet og utgjør nå prosentpoeng. Mot tyske renter har differansen økt noe mindre, og den utgjør nå 2 prosentpoeng. har i de tre siste årene vært i klar oppgang. I begynnelsen av konjunkturoppsvinget var det i første rekke husholdningenes etterspørsel, markert eksportoppgang og sterk økning i oljeinvesteringene som bidro til oppgangen. Etter hvert tok også investeringene i fastlandsbedriftene seg betydelig opp. Investeringsoppgangen fortsatte i 1995, og var i fjor en viktig drivkraft bak veksten i økonomien. BNP for Fastlands-Norge økte med 2,7 pst. i 1995, mot 4,3 pst. i 1994. Nedgangen i veksttakten i fjor skyldtes både avtakende vekst i innenlandsk etterspørsel og fall i tradisjonell vareeksport gjennom andre halvår av 1995. I tillegg bidro lavere oljeinvesteringer til å dempe etterspørselsveksten i norsk økonomi i fjor. Tendensen til avmatning i den norske konjunkturutviklingen synes å ha snudd, og veksten så langt i år har tatt seg klart opp igjen. Etter betydelig vekst i for Fastlands-Norge i kvartal, holdt nivået seg like høyt også i 2. kvartal ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Den kalde og tørre vinteren har gitt en betydelig nedgang i produksjonen av elektrisk kraft i 2. kvartal. Korrigert for dette og for streiken i verkstedindustrien, var den underliggende veksten i norsk økonomi klart sterkere enn hva 2. kvartalstallene fra nasjonalregnskapet indikerer. Det som foreligger av ny informasjon utover første halvår indikerer dessuten ytterligere produksjonsvekst. Alt i alt tyder informasjonen de siste månedene på at aktivitetsveksten blir sterkere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. Det er i første rekke indikatorene knyttet til husholdningenes etterspørsel som trekker i retning av sterkere vekst enn tidligere lagt til grunn. Det private konsumet har tatt seg ytterligere opp de siste månedene etter sterk vekst i 1. kvartal. Det er spesielt den kraftige veksten i husholdningenes bilkjøp som har trukket konsumveksten opp. Førstegangsregistreringen av personbiler ligger så langt i år 45 pst. over nivået i samme periode i fjor. Det øvrige varekonsumet har imidlertid også tatt seg opp igjen de siste månedene. Sammenliknet med situasjonen i EU-landene har norske husholdninger et klart mer optimistisk bilde av den økonomiske situasjonen - både for egen økonomi og for landets økonomi. En betydelig boligprisvekst i annenhåndsmarkedet fra 1. til 2.
|
wikipedia_download_nbo_Pianolærerinnen_316522
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.784
|
'''''Pianolærerinnen''''' (fransk: ''La Pianiste'') er en dramafilm fra 2001, regissert av Michael Haneke. Haneke skrev også filmmanuset, basert på romanen ''Die Klavierspielerin'' («Pianospillersken») av den østerrikske Nobelprisvinneren Elfriede Jelinek. Hovedrollene spilles av Isabelle Huppert, Annie Girardot og Benoît Magimel. Den ble belønnet med Grand Prix under Filmfestivalen i Cannes. Filmen er en fransk og østerriksk samproduksjon. Erika (Isabelle Huppert) er en pianolærer på en prestisjefylt musikkskole i Wien, og bor fortsatt med sin overbeskyttende og kontrollerende mor (Annie Girardot). Ensom og fremmedgjort, finner Erika trøst ved å besøke sex-butikker og ved å eksperimentere med masochisme. Under en konsert ble hun kjent med Walter (Benoît Magimel), en kjekk ung mann som hun forfører og innleder et ulovlig forhold til. Etter hvert som Erika langsomt driver i retning av et følelsesmessig sammenbrudd, bruker hun den forelskede Walter til å utforske sine mørkeste sado-masochistiske fantasier. Dette er imidlertid frastøtende for Walter, men i filmens klimaks angriper han henne i hennes leilighet, slik hun ønsker, slår og voldtar henne, men hun oppdager da at hennes begjær i virkeligheten ikke stemmer med hennes fantasier knyttet til dem. * Udo Samel som dr.
|
maalfrid_3acfb1f2c4562479851adda4f37fd41ff5290707_9
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.616
|
Foreldrebetaling i SFO – Forslag til nye felter J3 - Hva er månedlig foreldrebetaling uten moderasjon og/eller tillegg for mat for en heltidsplass i SFO? J4 - Hva er månedlig foreldrebetaling uten moderasjon og/eller tillegg for mat for en deltidsplass i SFO? J5 – Hvor mange timer i uken regnes en heltidsplass? J6 – Hvor mange timer i uken regnes en deltidsplass?
|
wikipedia_download_nno_Krumë_143305
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.779
|
'''Krumë''' er ein tidlegare bykommune i regionen Kukës i Albania. Etter ei admininistrasjonsreform i 2014 inngår han som ei kommunaleining i kommunen Has. Ved folketeljinga i 2011 hadde den dåverande bykommunen Krumë 6 006 innbyggjarar. Fram til år 2000 var Krumë ein del av distriktet Has. Den dåverande bykommunen omfatta sjølve byen Krumë og busetnadene:
|
maalfrid_e71758142e9da5ac24136dbe3ac5c7929d1dec0b_155
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.531
|
SLP - K301 - Sanitæranlegg - anbud X, 20/04401-3 Avtale mellom Statsbygg og Norsk teknisk Installasjon AS - Sanitæranlegg Offl §13 jfr Fvl §13.1pkt2 Journaldato: 19.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 06.07.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: SLP - K302 - Varme- og kjøleanlegg - anbud X, 20/04402-1 Tilbudsinvitasjon U Journaldato: 19.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 11.08.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 032. SLP - K302 - Varme- og kjøleanlegg - anbud X, 20/04402-2 Tilbud - AF Gruppen Offl §13 jfr Fvl §13.1pkt2 Journaldato: 19.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 29.05.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: SLP - K302 - Varme- og kjøleanlegg - anbud X, 20/04402-3 Avtale mellom Statsbygg og AF Energi & Miljøteknikk - Varme- og kjøleanlegg Offl §13 jfr Fvl §13.1pkt2 Journaldato: 19.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 06.07.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: PC - Prosjekt Campus /Trond Furuberg Skatteetaten Rapportering av tredjepartsopplysninger for inntektsåret 2020 I, 20/04403-1 Rapportering av tredjepartsopplysninger for inntektsåret 2020 – tilskudd til vitenskapelig forskning eller yrkesopplæring U Journaldato: 20.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 20.10.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 19 20.10. SLP - K303 - Brannslokkeanlegg - anbud X, 20/04461-1 Tilbudsinvitasjon U Journaldato: 20.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 22.09.2017 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 032.
|
maalfrid_31d84fdc1f7326d7ad6dbfd06ae13daa37d6853c_186
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.812
|
2016–2017 191 Kommunal- og moderniseringsdepartementet vanskeliggjøre integrering, og forsterke andre helsemessige og sosiale problemer. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at rundt 2,5 pst. av befolkningen er vanskeligstilte på boligmarkedet, noe som vil si rundt 122 000 personer (Folke- og boligtellingen 2011). Av disse er 45 pst. under 20 år. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har kartlagt at det i 2012 var 6 250 bostedsløse personer, jf. NIBR-rapport 2013:15 Bostedsløse i Norge 2012 – en kartlegging. Kommunene har ansvar for å bosette flyktninger som får oppholdstillatelse. Ved utgangen av juli 2016 hadde kommunene bosatt til sammen 6 620 flyktninger. Det er 33 pst. flere enn på samme tid i 2015. I statsbudsjettet for 2017 er det lagt til grunn at det er behov for å bosette 15 250 personer. Regjeringen vil legge forholdene til rette for raskere, enklere og rimeligere boligbygging. Dette skal bidra til at det bygges flere boliger, slik at flere kan få mulighet til å skaffe seg en egnet bolig. Enkelt og tilgjengelig regelverk, økt kompetanse, kontroll og offentlig tilsyn skal bidra til seriøsitet i byggenæringen og færre byggefeil. Regelverket skal sørge for at boliger og bygg er sikre, energieffektive og miljøvennlige. I tillegg skal Regjeringen bidra til boliger og bygg med god tilgjengelighet og universell utforming. Dette er viktig for å imøtekomme framtidige behov som følger av demografiske endringer, miljøutfordringer og klimaendringer. Regjeringen ønsker å legge til rette for innovasjon og produktivitetsvekst i bolig- og bygningssektoren. Det skal bidra til raskere boligbygging, og at kvaliteten på det som bygges blir bedre. Husbanken forvalter låne- og tilskuddsordninger som bidrar til at flere boliger blir bygget med gode kvaliteter. Flere tiltak i Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er rettet mot bygge- # og anleggsnæringen. Fra 1. januar 2016 ble det innført seriøsitetskrav i den sentrale godkjenningsordningen for foretak. Ordningen omfatter om lag 15 000 foretak i bygge- og anleggsnæringen. De siste par årene er omfanget av tilsyn med foretakene økt betydelig, noe som bidrar til å sikre kvaliteten på foretakene i ordningen. I tråd med ønsket fra Stortinget, jf. Innst. 359 L (2014–2015), utreder departementet egnede virkemidler som vil fremme seriøsitet i markedet for rehabilitering, oppussing og tilbygg (det såkalte ROT-markedet) og blant underleverandører. Forbrukerrådet utvikler i 2016 en håndverkerportal som skal samle og formidle kvalitetssikret informasjon om håndverkernes seriøsitet. Håndverkerportalen skal lanseres ved årsskiftet 2016/2017. DiBK fører markedstilsyn med produkter til byggverk. Formålet med markedstilsynet er å sørge for at disse produktene har dokumenterte egenskaper, slik at ansvarlige foretak i byggesaker kan velge de produktene som gir byggverket riktig kvalitet. I 2015 gjennomførte DiBK fem tilsynskampanjer som dekket 270 ulike bransjeaktører. I tillegg gjennomførte de tilsyn med 59 produkter der det forelå en konkret mistanke om mangel ved produktdokumentasjonen. Det er innført nye energikrav i byggteknisk forskrift med virkning fra 1. januar 2016. I en overgangstid frem til 1. Hovedmål Delmål 1. Raskere boligbygging og gode byggkvaliteter 1.1. Effektive byggeprosesser og godt kvalifiserte aktører 1.2. Byggeregler skal ivareta sikkerhet, miljø og tilgjengelighet i boliger og bygg 1.3. Fremme innovasjon og produktivitet i bolig- og bygningssektoren 2. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig 2.1. Bidra til at vanskeligstilte skal kunne eie egen bolig 2.2.
|
maalfrid_22ac509b9bb4981361373cf9096c3f8ebf2fd478_2
|
maalfrid_geonorge
| 2,021
|
no
|
0.854
|
har flere piloter som f.eks.: Nasjonal kartlegging og overvåkning av fremmede bartrær Nasjonal kartlegging og overvåkning av naturskog Identifisering av arealendringer i rurale områder – til bruk i overvåkning av sammenhengende naturområder Satellittdata og arealendringer i skog i et karbonbudsjett-perspektiv har flere prosjekter gående som f.eks.: Overvåking av skog- og jordbruksområder med Sentinel-1 og Sentinel-2 - Arnt Kristian Gjertsen Sentinel-1 Multitemproal Images for Ploughing Detection - Osama Yousif, Svein Solberg og Johannas May sikter på å bruke Sentinel-2 og Sentinel-3: Har et spennende prosjekt som bruker turistskip for å samle in situ data: NorSOOP: Norwegian Ships Of Opportunity Program for marine and atmospheric research - Kai Sørensen - Superbruker av Copernicus satellittdata som f.eks.: SatSkred – automatisk deteksjon av snøskred – Karsten Müller InSAR – fjellskred – Lene Kristensen Overvåking av breer – Solveig Winsvold og Liss Andreassen Magasinstatistikk fra satellittdata – Valentin Koestler – har prosjekter som går spesifikt på Sentinel-2 som f.eks.: Tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av det nasjonale bakkesegmentet for nasjonale geodatabrukere – Lars-Inge Arnevik Utvikling av produkter og tjenester for bakkesegmentet – Jon Arne Trollvik (JAT) Kvalitetskontroll av Sentinel-2 data og høydemodeller – Torgeir Ferdinand Klingenberg (TFK) og Andreas Korsnes Skyfri mosaikk/Sentinel-2 data i Norge i bilder – TFK/JAT – har prosjekter som går på altimetri og InSAR som f.eks.:
|
maalfrid_35b5e1dccbd10fb4ae95f6645b1cd01221d15105_39
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.841
|
Biologisk mangfold Sarpsborg Del Ilstatus Gaupe Fe/is lynx Bør overvåkes (DM) Dato: 30.05.200 l Gaupe sees omtrent årvisst i Sarpsborg, og den blir oftest sett i de ulendte skogområdene på begge sider av Visterflo. Arten blir også observert relativt ofte i de tilstøtende områdene i Våler og Skiptvet (Wergeland Krog 1993a,b). Likeledes er det observasjoner syd/øst i Skjeberg og her er det verifisert yngling over grensen i Halden. (Syverstadkroken, Tulletjern). Det ble dessuten felt ei gaupe under kvotejakten på grensen til Rakkestad i Varteig. Sarpsborg kommune er nå med i ROSA 's gaupeprosjekt og det vil søkes å fange gaupe for montering av radiosender. Dette har ikke lykkes så langt. Gaupas levevis er en stadig vandring langs en rute som kan være opptil flere titalls mil lang. Svenske undersøkelser har vist at en slik runde kan ta fra en til tre uker, med ca. to mil tilbakelagt distanse pr. dag (Kvam 1990a). Overføres denne undersøkelsen hit, er det vanskelig å snakke om en fast bestand i en kommune på Sarpsborgs størrelse. Gaupas bestandsregulerende faktorer antas å være jakt eller tilgangen på byttedyr. Hvilken faktor som har størst betydning avhenger av bestandsstørrelsen (Kvam 1990b). Rødrev Vulpes vulpes Revebestanden er generelt sett i oppgang til tross for at reveskabben fortsatt er utbredt. Fjellrev Alopex lagopus Ett ind. av denne fjellarten ble skutt i Skjeberg i 1892 (Collett 1912). Året før, 1891, var et stort lemenår i fjellet med etterfølgende store vandringer. Det er derfor trolig at dyret hadde fulgt etter lemenene sørover. Bjørn Ursus arctos Siste bjørn ble skutt i Østfold i 1859 (Statistisk Sentralbyrå 1978). Ukjent når det sist ble observert bjørn i Sarpsborg. Røyskatt Mustela erminea Arten blir nå kun sporadisk observert. Det rapporteres fra mange hold at arten har gått tilbake de siste tiårene. Snømus Mustela niva/is niva/is Antakeligvis en fåtallig vanlig art i kommunen. Arten oppfattes som mer vanlig enn røyskatt. Ilder Mustela putorius Bør overvåkes (DM) Ilder forekommer relativt ofte i Sarpsborg by, og døde individ finnes hvert år ihjelkjørt i gatene (RRY). Dette skyldes sannsynligvis den store bestanden av rotter i byen, og rotter er et viktig byttedyr for ilderen. Utenfor byen blir gjort enkelte sjeldne funn av arten langs Glomma. Ilderen var relativt vanlig flere steder i kommunen på 1950- og 1960-tallet, og eksempelvis ble det på Ryengårdene ved Visterflo fanget 3-4 ilder hvert år (RRY). Mår Martes martes Måren en vanlig art i skogområder over hele kommunen, men etter at revebestanden har begynt å ta seg opp igjen, har mårbestanden de siste par årene trolig begynt å gå noe ned. For bare et par tiår siden var måren en "sjeldenhet" kommunen, men den fikk en kraftig oppsving når skabben slo ut revebestanden.
|
maalfrid_8a0f14ea022fc3d7492e23bea28a811c7a5386dc_63
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
en
|
0.919
|
1. All courses and study programs must incorporate internationalization into the learning outcomes 1. A requirement set by the ministry 2. What does it take for the learning outcome to be achieved? 1. A national debate on the extent to which different forms of student exchange fulfill the learning outcome 2. Level of ambition 3.
|
maalfrid_bcabfbd7a60543a9b96e115cd191796ecbde5e34_26
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.875
|
Vi har fremdeles stort fokus på de kommunene som har en anstrengt økonomi. Disse kommunene er de folkerike kommunene i Nedre Buskerud. Det høye gjeldsnivået disse kommunene har er særlig bekymringsfullt. De skattesvake kommunene i fylket har som tidligere år gjennomgående større sosiale utfordringer, svakere driftsresultat over tid, dårlig likviditet og små eller ingen buffer til å takle uforutsette hendelser. Det er et stort behov for veiledning overfor kommunene som følge av ny lov. Denne veiledningen har vi gjennomført alene eller sammen med fylkeskommunen. Vi har avholdt regionale seminarer med kommunens administrasjon og politikere, møter med enkeltkommuner etter behov og har hatt utstrakt veiledning på telefon. Dette arbeidet tar mye ressurser, men vi får gode tilbakemeldinger fra kommunene om at de mener det er nyttig og det resulterer i bedre kvalitet på saksbehandlingen. Fylkesmannen i Buskerud har mål om høy faglig kvalitet og effektiv saksbehandling i klagesaker etter Lov om sosiale tjenester i NAV og etter Sosialtjenesteloven. Antall klagesaker økte i 2010. Etter lov om sosiale tjenester i NAV mottok vi 268 klagesaker (190 i 2009) og etter sosialtjenesteloven (omsorgstjenester) 74 saker (62 i 2009). Buskerud er blant de fylkene som behandlet flest klagesaker i 2010. Samtidig har vi lavest saksbehandlingstid. I nærmere 17 % av de behandlede sakene ble det kommunale vedtaket endret. Fylkesmannen har, som flere tidligere år, hatt en sterk vekst i antall førerkortsaker. Siden embetet ikke har fått tilført økte ressurser til å løse denne oppgaven, har en prioritering av saksbehandlingen av førerkortsakene ført til at andre oppgaver innenfor Helsedirektoratets område er nedprioritert. Fylkesmannens arbeid har i 2010 i hovedsak rettet seg mot tilsyn, tilskuddskontroll og kvalitetsutvikling. Tilsynet avdekket at flere kommuner ikke gjennomfører tilsyn på en tilfredsstillende måte. Tiltak rettet mot rekruttering av førskolelærere og videreutdanning for kommunalt ansatte i "Tilsyn og kvalitet" har blitt positivt mottatt. Fylkesmannens arbeid har også i 2010 i hovedsak innrettet seg mot tilsyn. Omfanget av tilsyn er økt gjennom flere nasjonale tilsyn, tilsyn med prioriterte områder og egeninitierte tilsyn. Nytt, og positivt, av året var at det felles, nasjonale tilsynet i større grad retter seg mot skolene og elevenes læringsmiljø. Resultatene viser at mange skoler og skoleeiere fortsatt mangler tilfredsstillende systemer for å ivareta lovens krav. Samtidig erfarer vi at andre skoler og skoleeiere bruker tilsynsrapportene og den veiledning som følger disse, til å utvikle sine egne systemer. Kommunene har i 2010 brukt mye ressurser på å utarbeide sine første, årlige tilstandsrapporter. Fylkesmannen har hatt fokus på barneverntjenesten i sine møter med kommuneledelsen. Gjennomgangen av kommunenes rapportering for annet halvår 2010 viser en fortsatt økning i antall nye meldinger og barn med tiltak. Antall stillinger har økt noe, men ikke i samme omfang som antall saker. Rapporteringene viser en gledelig reduksjon i antall fristoversittelser og barn uten tiltaksplan/omsorgsplan. Ingen kommuner ligger nå an til å bli ilagt mulkt. Mange kommuner sier at de har problemer med å rekruttere kvalifiserte barnvernsarbeidere. Dette, i tillegg til at små kommuner har behov for større "avstand" til sakene, har ført til at flere kommuner har inngått interkommunalt samarbeid. Den største langsiktige trusselen på miljøområdet er knyttet til konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, reduksjon av det biologiske mangfoldet, og bruk og utslipp av helse og miljøfarlige kjemikalier. Klimagassutslipp og kjemikalier utgjør fortsatt store utfordringer i fylket. Redusert tap av biologisk mangfold er også et viktig satsingsområde i Buskerud. For å ivareta naturmiljøet har Fylkesmannen i 2010 økt omfanget av forurensningstilsyn mot ulike bedrifter og kommuner for å redusere forurensning og utslipp til det ytre miljøet. Samtidig er arbeidet med opprensing i grunnforurensning og sjøsedimenter videreført. Det er også lagt inn et betydelig arbeid med en mer helhetlig vannforvaltning, med utarbeidelse av forvaltningsplaner i etablerte verneområder, og med kartlegging og kvalitetssikring av data om biologisk mangfold, slik at dette blir ivaretatt i arealplanleggingen i fylket. Fylkesmannen har i tillegg fulgt opp rovviltforvaltningen, villreinforvaltningen og øvrig vilt og fiskeforvaltning i fylket, samt nye verneplaner. Veiledning og kontroll med kommunenes arealplanlegging er prioritert i tillegg til det løpende arbeidet med forvaltning etter ulikt miljølovverk, herunder friluftsloven, motorferdselloven, naturmangfoldloven, forurensningsloven og laks og innlandsfiskeloven. Skognæringen har hatt et markert oppsving i aktiviteten i 2010, da virkningene av finanskrisen nå på det meste synes å være over. Det er fortsatt tilbakegang i kornarealet i Buskerud, mens grasarealet øker. Dette må ses i sammenheng med at flere begynner med kjøttproduksjon. Det er stor grunn til bekymring for utviklingen i melkeproduksjonen. Det er lav interesse for kjøp av melkekvote i Buskerud og nyetablering innen melkeproduksjon. Areal som blir drevet etter økologiske prinsipper er uforandret fra 2009. Buskerud er foregangsfylke på økologisk jordsmonn. Omfanget av dyrka mark som omdisponeres til utbyggingsformål har igjen økt i 2010 sammenliknet med 2009. Embetet startet arbeidet med ny strategisk plan for perioden 2011 2014 i 2010. Planen skal fange opp nye eksterne utfordringer og endringer i oppgavene. Gjennomføring og oppfølging av interne risikovurderinger i mål og resultatstyringen skal forankres i strategisk plan. Resultatet fra kommuneundersøkelsen i 2010 blir brukt både i strategiarbeidet, og i løpende dialog med kommunene. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen er fulgt opp i alle avdelinger og viktige funn er tatt med i prosessen med ny strategisk plan. Platform for ledelse blir også brukt for å sette ledelsesutfordringer og medbestemmelse på dagsorden. Tildelingsrammen for 2010 på kapittel 1510 post 01 var kr 62 026 000. Utviklingen med å overføre øremerkede fagmidler til rammen på kapittel 1510 er positiv og bidrar til å gi forutsigbarhet i planlegging og budsjettering. Selv om kapittel 1510 styrkes ved overføring av fagmidler, ser vi at basisbevilgningen til tradisjonelle kjerneoppgaver svekkes. Når basisbevilgningen svekkes, har vi ikke ressurser til å møte voksende saksmengder på etablerte fagfelt. Resultatene fra 2010 viser at helseområdet er spesielt utsatt. På helseområdet er det en generell økning i klagesaker og førerkortsaker. Samtidig som de tradisjonelle sakene øker, har antallet akutte hendelser i speialisthelsetjenesten med behov for tilsynsmessig oppfølging økt betydelig. Situasjonen på helseområdet er svært vanskelig og ressurssituasjonen i 2011 må følges opp spesielt. Slik situasjonen nå er vil antallet systemrevisjoner bli redusert (det vil si at Statens Helsetilsyns krav ikke vil bli oppfylt). Oppfølging av regelverket for offentlige anskaffelser ble videreført og fortløpende oppdatert på vårt intranett. Vi hadde fokus på dokumentasjon av innkjøpsprosesser. Medlemssskapet i BTV Innkjøpssamarbeid ble forlenget med tilhørende aktuelle rammeavtaler. I 2010 fortsatte vi å benytte innkjøpsverktøyet Mercell ved større innkjøp. Fylkesmannen i Buskerud har en fast innkjøpskoordinator. I 2010 gjennomførte koordinatoren fordypingskurs i offentlige anskaffelser i regi av DIFI, oppfølgingskurs i Mercell elektronisk innkjøpsverktøy og deltok på diverse konferanser i DIFI og BTV Innkjøp. Vi gjennomførte 2 møter i styringsgruppen for Miljøknutepunkt i Buskerud i mars og august 2010. Prosjektet er godt igang med prosjektleder på plass, og det ble holdt møter og samlinger med miljøfokus. Både embetet og knutepunktet tok hensyn til miljøkriterier ved valg av leverandører. Fylkesmannen i Buskerud ble Miljøfyrtårnsertifisert i 2009. Vi rapporterer årlig til Miljøfyrtårn på områdene innkjøp, energi, avfall, transport og klima. Miljøfyrtårn forutsetter at vi jobber kontinuerlig for å forbedre oss. Vi skal resertifiseres i 2011. Vi gjennomførte en statsborgerseremoni i Drammen i mai 2010. 122 nye statsborgere (av 547) fra over 30 land var påmeldt til denne markeringen. Deltakerne er bosatt i hele fylket. Flere ordførere var tilstede på seremonien. Gjestetaler var lederen av Drammen innvandrerråd. Fylkesmannen har etablert flere samordningsarenaer innenfor ulike områder som involverer alle nivåer i kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet: eksempel "ungdom mellom stoler" og statnæringsliv. Ledelsen gjennomførte 8 dialogmøter med kommunene enkeltvis eller regionvis første kvartal 2010. Møtene er nå godt innarbeidet med enkelte faste tema på dagsorden, samtidig som kommunene selv velger ut aktuelle tema for dialogen. Fast møteplass mellom kommuneledelsen og fylkesmannens ledergruppe er også en to dagers konferanse i mai. Her deltar også ledere av andre regionale etater og bidrar til at det blir en nyttig møteplass. Det er også faste årlige møter med Buskerudbenken i Stortinget. For øvrig har Fylkesmannen og de ulike sektorene en rekke møter med enkeltkommuner. Fylkemannen har gjennom flere år arbeidet med felles høringsuttalelse for overordnede planer etter plan og bygningsloven. Arbeidet samordnes i "planovalen" som møtes hver 14. dag. Her deltar embetets ulike fagavdelinger, fylkeskommunen, NVE og Vegvesenet. Det utarbeides årlig en tilstandsrapport på bakgrunn av innrapporterte KOSTRA tall fra kommunene. Fylkesmannen deltar i Buskerudbyprosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom fem kommuner fra Lier til Kongsberg, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Buskerud fylkeskommune. Hovedoppgavene som skal løses er å utarbeide en felles areal og transportplan og gjennomføre en bypakke (tiltaksplan for å øke andelen kollektivtrafikk og gang/sykkeltrafikk). Statistisk Sentralbyrå har anslått veksten i Buskerudbyen til 40.000 nye innbyggere i løpet av 20 år. Denne utviklingen vil om få år kunne gi store trafikkproblemer. Vi deltar også i partnerskap for klima og miljø i Buskerud. Partnerskapet har 10 ulike aktører fra næringsliv, kommune/stat og forskningsmiljøer. Partnerskapet skal være en pådriver for nye prosjekter og næringsutvikling i Buskerud. Avdelingen gis oppdrag fra Statens helsetilsyn; tilsyn og klagesaksbehandling Helsedirektoratet; forvaltnings og utviklingsoppgaver Et stort antall enkeltoppdrag er innbyrdes prioritert med utgangspunkt i føringer gitt i FADs tildelingsbrev: (herunder personellverk i pleie og omsorgstjenesten, heldøgns omsorgsplasser, Demensplan 2015 og Kompetanseløftet) er fulgt opp. En hovedutfordring i fylket er et høyt antall ansatte i POtjenestene som begynner å nærme seg aldersgrensen, samt en høy andel ansatte uten formell helsefaglig kompetanse. Dette må håndteres for å kunne ivareta den kommende økningen av antall eldre. Kommunene har begynt å ta grep i forhold til og de betydelige krav som settes til dem i denne forbindelse. Samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus er under utarbeiding, kommunene planlegger ulike former for lokalmedisinske sentre/ intermediæravdelinger, og de utvikler samarbeid om legevakt, voldsmottak og krisesentre. Kommunene er fulgt opp i forhold til bruken av tildelte forebyggingsmidler. Det har i 2010 vært gjennomført . Erfaringer er kommuner som sliter både med kapasitet og kvalitet; tjenester og personale er ikke dimensjonert i forhold til behovene og ledelsen klarer ikke å ha et tilstrekkelig fokus på trygge tjenester og sikring av forsvarlighet. Både institusjoner og hjemmetjenester får ansvar for tunge brukergrupper med kompliserte og sammensatte problemer, noe som setter store krav til at kommunene klarer å rekruttere kompetent, helsefaglig utdannet personell. Fylkesmannen har fulgt opp utviklingen i og rapportert inn sentralt. Det har vist seg å være betydelig utfordring å opprettholde nivået og trykket fra opptrappingsplanperioden. Enkelte kommuner rapporterer om nedbygging av tjenestetilbudet til psykisk syke, selv om dette ikke er gjennomgående. Videre oppfølging av fagområdet, med rådgivning og kontroll, anses nødvendig. Antallet vedtak om bruk av , og som motsetter seg nødvendig helsehjelp, har økt kraftig siden 2009. Helsetilsynets saksbehandling krever mye mer ressurser enn de ekstramidler som er tildelt formålet. Det har vært gitt opplæring til kommunene og utført uanmeldt tilsyn. Det er vår vurdering at det er langt fram til tjenestene fatter de vedtak som faktisk skal fattes; etter de korrekte helsemessige vurderinger og på en formelt korrekt måte. Helsetilsynet i Buskerud er gitt det (inkludert Bærum sykehus og andre helseinstitusjoner i Asker og Bærum), noe som sammen med et betydelig merarbeid knyttet til ny varslingsordning og et kraftig økende antall klagesaker gir utfordringer i forhold til saksbehandlingstiden i enkeltsaker. Skal man få kontroll med sistnevnte, må ressurstildelingen til embetet innenfor området økes betydelig. Embetets mest ressurskrevende forvaltningsoppgave på helsesiden er . Vi har hatt en jevn og kraftig økning gjennom flere år; og dette vil fortsette (mange eldre bilførere og økende antall eldre kvinner). Embetets vurdering er at dette er et viktig trafikksikkerhets og rettssikkerhetsområde, slik at disse sakene har fått en prioritet det i tildelingsbrevet ikke er bedt om. Fylkesmannen tok i 2009 initiativ til et 2årig prosjekt som skal fange opp ungdom som faller ut av skolen eller arbeidslivet. Prosjektet er et samarbeid mellom Fylkesmannen, fylkeskommunen, NAV Buskerud og tre kommuner i fylket. Prosjektet er nå i sin sluttfase. I alle de tre kommunene har det vært arbeidet i sikre overgangen fra ungdomstrinnet til videregående opplæring. Det er nå etablert samarbeidsrutiner som skal fungere utover prosjektperioden. Prosjektet har avdekket at det er viktig at dette arbeidet er forankret i øverste ledelse i kommunen (rådmann/kommunalsjef) og at de ulike samarbeidspartnere i møter stiller med fullmakt til å treffe beslutninger. Prosjektet vil videreføres i "Ny Giv" som nå iverksettes i fylkeskommunene. Det er opprettet NAVkontor i alle kommuner. Flere av kontorene er små og sårbare, samtidig som kravene til omstilling hos medarbeiderne er stort. Som vist i kap. 1 hadde vi i 2010 en stor økning i antallet klagesaker etter Lov om sosiale tjenester i NAV. Tilsynet med tildeling av økonomiske ytelser i NAVkontoret avdekket flere mangler ved de ansattes kompetanse, rutiner og internkontroll. Etterspørselen etter opplæring er stor og vi har i ettertid hatt opplæring i de kommunene vi ved tilsynet avdekket manglende kompetanse. Vi vil fremover ha fokus på hvordan det sosialfaglige arbeidet opprettholdes og videreutvikles i NAVkontorene. Vi fikk i 2010 mange henvendelser fra NAVbrukere med beklagelser over tilgjengelighet og service ved kontorene. Noen av de henvendelsene som gjaldt de kommunale tjenestene har ført til hendelsesbasert tilsyn. Vi får imidlertid like mange henvendelser (beklagelser) som gjelder den statlige delen av NAV og sitter igjen med et inntrykk av at det er uklart om det gis god nok informasjon om riktig innstans fra statlig side. Vi ser at enkelte kommuner som hadde høy deltakelse i kvalifiseringsprogrammet nå har skrevet ut deltakere ved avsluttet program uten at det er tatt inn et tilsvarende antall nye deltakere. Vi vil ved senere tilsyn undersøke hva deltakerne har gått til etter avsluttet program. Gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet skal rusmiddelavhengige tilbys den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for. Samtidig skal det rusforebyggende arbeidet styrkes, brukerne skal gis økt innflytelse og pårørende skal ivaretas bedre. Vi har fått et godt samarbeid med brukerorganisasjonene. Vi har tett samarbeid med Borgestadklinikken og har hatt opplæring spesielt rettet mot NAV ansatte. Fylkesmannen forvalter tilskuddsordningene på rusfeltet. I 2010 var samlet tilskudd til kommuner og spesialisthelsetjenesten 19 millioner. Tilskuddene førte til at det ble opprettet ca. 30 stillinger i kommunene. Fylkesmannen har gjennomført planlagt tilsyn med kommunale barneverntjenester i tre kommuner med tema samordning av helse, sosial og barneverntjenester til utsatte barn og unge og overgangen mellom barneverntjeneste og sosialtjeneste etter fylte 18 år. Det ble funnet brudd på myndighetskrav i ett av tilsynene. Vi har ført tilsyn med i alt 5 barneverninstitusjoner med 12 avdelinger/enheter. I tillegg er det gjennomført tilsyn med omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Ved institusjonstilsynene la vi stor vekt på å få samtale med barnet/ungdommen. Vi snakket i 2010 med 88 av 94 mulige beboere. De seks som vi ikke har snakket med har enten ikke vært tilstede, de har ikke villet snakke med oss, de har vært på rømmen eller de har vært syke. Hvis alle beboerne hadde vært tilstede og alle hadde ønsket å snakke med oss kunne det vært gjennomført 170 samtaler. Vi har gjennomført 118 slike samtaler. Vi mottar færre klager på tjenester etter lov om sosiale tjenester fra brukere over 67 år. Dette til tross for at vi i media får informasjon om at timetall og omfang av f.eks hjemmehjelp reduseres. Av 16 klager på hjelp til å klare dagliglivets gjøremål i hjemmet (f.eks hjemmehjelp) omhandlet 14 av sakene brukerstyrt personlig assistanse, hovedsaklig til yngre brukere. Fylkesmannen har et stort fokus på tjenestetilbudet til psykisk utviklingshemmede og spesielt på oppfølging av vedtak om bruk av tvang og makt . Vi er spesielt bekymret for den høye andelen ufaglærte i flere av kommunene. Vi har gitt dispensasjon fra utdanningskravet i 203 tilfeller. Det er på samme nivå som i 2009 selv med 17 nye vedtak. Vi avslo 69 dispensasjonssøknader og anmodet kommunene om å disponere faglært personale på en måte som gjorde det mulig å gjennomføre tiltakene med færre ufaglærte. I ulike sammenheng oppfordrer Fylkesmannen skole og barnehageeiere til å utvide samarbeid mellom tjenester og aktører på områdene. Fylkesmannen har blant annet etablert et Utdanningsforum, der fylkeskommunen, kommunene, KS, høgskolen, NHO og fagorganisasjonene deltar. Et av formålene er koordinering og samordning. Gjennom folkehelsearbeidet kobles oppvekst, utdanning og helse. Fylkesmannen har i 2010 videreført prosjektet "ungdom mellom stoler", og initiert en studie for å påvise faktorer som gjør at ungdom faller mellom stoler. Gjennom hyppige møter og annen kontakt med kommunene formidler Fylkesmannen nasjonale styringssignaler på barnehageområdet, med fokus på dimensjonering og kvalitet. Forvaltningen av statlige midler er nøye fulgt opp, herunder midler til å styrke opplæringen av minoritetsspråklige barn. Fylkesmannen har gjennomført en rekke kontroller av hvordan ulike midler er benyttet i kommunene. Tilsyn med kommunene som barnehagemyndighet har vært prioritert og styrket, blant annet ved at flere medarbeidere har oppgaver på sektoren. På utdanningsområdet har tilsyn vært en hovedoppgave. Alle medarbeidere i avdelingen har vært mer eller mindre involvert i tilsynsarbeid. Det er gjennomført tilsyn i tråd med oppdraget, både nasjonale tilsyn, tilsyn med prioriterte områder og egeninitierte tilsyn, med basis i risiko og sårbarhetsanalyser. Resultater fra de ulike tilsyn er spredd og vi ser at andre kommuner nyttiggjør seg den veiledningen tilsynsrapportene inneholder. Fylkesmannen har ansvaret for regional koordinering av GNIST og har gjennomført samordningsmøter og konkrete tiltak rettet mot ungdom. På områdene barnehage og utdanning søker Fylkesmannen å løse de samlede oppgaver i sammenheng, og i en del tilfelle også med andre sektorer Fylkesmannen har ansvar for. Det innebærer at alle medarbeidere har ansvar på begge områder. På samme måte søker vi å koble barnehage, grunnskole og videregående opplæring når vi gjennomfører ulike eksterne tiltak. Samarbeidet med sektorene er utstrakt, med ulike definerte fora og møteplasser. Hovedoppgaven tilsyn krever god kompetanse hos alle medarbeidere, både når det gjelder metoder, samhandling og kunnskap om sektorene. Denne kompetansen opparbeides over tid. Det er derfor viktig å ha et stabilt personale og gode grep for kompetanseutvikling. Nasjonalt nivå bør intensivere opplæring av Fylkesmannen ved årvisse kurs for tilsynsledere og tilsynsmedarbeidere. Fylkesmannen ser fortsatt et behov for nasjonal samordning av tilsynsmetodikk på våre sektorer, slik at Fylkesmannen kan opptre rimelig enhetlig utad. Det samlede "tilsynspresset" på kommunene må vurderes. På utdanningsområdet er det derfor en positiv utvikling at tilsyn nå i større grad retter seg mot skolenivå. I 2010 har Fylkesmannen på landbruksområdet behandlet til sammen ca 30 kommune/kommunedelplaner, 180 reguleringsplaner og ca 50 dispensasjonssaker etter plan og bygningsloven. Av disse er det fremmet innsigelse til 2 kommuneplaner og 2 reguleringsplaner. 2 dispensasjonssaker er påklaget. En av innsigelsene til kommuneplanene og en av klagesakene er løst i 2010, de andre er uløst. På landbruksområdet har vi meklet på en kommuneplan med innsigelse på landbruksområdet etter Buskerud fylkeslandbruksstyre fra 2009. Det ble ikke enighet om planen i meklingen, og den sendes til MD til avgjørelse. Landbruks og næringsavdelingen har arbeidet med regional plan for Hardangervidda gjennom 2010, og er også med i regional plan for Nordfjella som har startet opp. De viktigste utfordringene for å sikre landbrukets arealinteresser i samfunnsplanleggingen er, etter Fylkesmannens syn, å redusere dagens omdisponeringstakt av dyrka og dyrkbar mark ytterligere. I Buskerud viste tallene en nedgang i 2007 og 2008 til omlag 300 dekar. Det var en halvering i fht. tidligere gjennomsnitt på ca 600 dekar i året, jf. den nasjonale målsettingen om å halvere omdisponeringen innen 2010. I 2009 steg imidlertid omdisponeringen igjen til ca 370 dekar, hvorav 170 dekar dyrka mark og 200 dyrkbar mark. Vi er spente på tallene for 2010 som kommer i mars 2011 og på om omdisponeringstakten vil fortsette å stige. Flere større kommuneplaner viser at det fortsatt er enkelte kommuner som ønsker å omdisponere betydelig arealer dyrka mark til andre formål. Fylkesmannen ser det også som en stor utfordring å ivareta viktige kulturlandskaper, jf. den nasjonale målsettingen om at disse landskapene skal være kartlagt og gitt en forvalting innen 2010. Dette særlig sett i sammeheng med nedgang i dyretall og mindre bruk av utmarksbeite. Fylkesmannen arbeider tett med kommunene og berørte grunneiere i vårt nasjonalt utvalgte kulturlandskapsområde på Steinssletta i Hole og Ringerike kommuner. Utfordringene for å ivareta jordvernet synes å være knyttet til at lønnsomheten i tradisjonell landbruksproduksjon fortsatt synker. Dette gjør at flere grunneiere ønsker å omdisponere sine arealer til formål som er privatøkonomisk mer lønnsomme. Samtidig er flere av fylkets kommuner utsatt for sterkt tilflyttingspress. I flere kommuner er det politisk vilje til å imøtekomme dette, i hvert fall et stykke på vei. Planer om utbedringer i samferdselssystemet legger også press på dyrka mark enkelte steder. I 2010 har arbeidet med Buskerudbyen startet opp, et interkommunalt arbeid om felles arealplanlegging i de berørte kommune langs aksen Lier Drammen Eiker Kongsberg. I dette området ligger det store arealer dyrka mark av beste kvalitet. I andre kommuner med stagnasjon eller nedgang i folketallet er det stort sett en politisk målsetting å strekke seg langt for å imøtekomme ønsker om etablering fra personer som ønsker å slå seg ned i disse kommunene. Dette kan i enkelte tilfeller føre til at dyrka mark blir omdisponert Fylkesmannen i Buskerud har felles kartløsning med Fylkesmannen i Telemark. Fra 1.1.2011 er også Telemark fylkeskommune part i dette samarbeidet. 2010 har fungert bra selv om dette krever ressurser, og vi tilgjengeliggjør stadig større datamengder gjennom løsningen. Dette brukes i saksbehandlingen ved de to embetene. Løsningen er også tilgjengelig på internet. Enkelte datasett er imidlertid passordbelagt på internett. Det arbeides med å også få med Buskerud fylkeskommunene til å inngå som partner i løsningen. Vi mottok i 2010 173 klagesaker etter plan og bygningsloven og behandlet 178 saker. 7 av sakene var klager på kommunale planvedtak og 8 saker er behandlet som settefylkesmann for Oslo og akershus. Det er behandlet klagesaker fra alle kommunene i Buskerud i 2010. Antallet klagesaker varierer fra 1 sak i Rollag til 35 saker i Hol kommune. Kommunens vedtak er opphevet eller endret i 49 av sakene, noe som tilsvarer 27,5% av alle klagene. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 4 måneder i første tertial og nesten 5 måneder (144) dager i andre tertial. Tredje tertial var saksbehandlingstiden på 3,5 måneder (108 dager). Fylkesmannen har ansvar for mekling i plansaker. I 2010 ble det gjennomført mekling i 7 plansaker. Meklingen førte frem til enighet i 5 av sakene. Det gjenstår innsigelser i 1 plansak og kommunen har bestemt at saken skal oversendes Miljøverndepartementet for avgjørelse. I tillegg er det 1 sak som ikke er endelig avklart ennå. Fylkesmannen mottok også 1 meklingssak helt på slutten av 2010, som vil bli behandlet i 2011. Skognæringen har vært en av de næringene som har merket finanskrisen mest i 2009. Dette har snudd markert i 2010, og aktiviteten har steget betydelig igjen og er nå omtrent tilbake til nivået før finanskrisen. Buskerud er et stort skogfylke, både på avvirkningssiden og foredlingssiden. Tilskudd til energiflis og utsiktsrydding langs veier har ført til mange tiltak med ganske god effekt. Særlig gir utsiktsrydding positiv effekt også for personer utenfor landbruket, og for turistnæringen. Skogarbeidet til Fylkesmannen baserer seg på vedtatt regional strategi for økt avvirking og aktivitet i Buskerud. Denne ble vedtatt i 2009. Arbeidet er drevet regionalt i fire administrative regioner (Hallingdal, Numedal, Ringerike og Midt og Syd Buskerud), men med støttefunksjon og ansvar for utarbeiding av regional strategi sentralt. De fire regionene er støttet faglig og økonomisk fra Fylkesmannen. Det er fortsatt tilbakegang i kornarealet i Buskerud, mens grasarealet øker. Dette må ses i sammenheng med at flere begynner med kjøttproduksjon. Som ellers i landet er det stor grunn til bekymring for utviklingen i melkeproduksjonen i Buskerud, men ifølge statistikken over kjøp og salg av den private delen av melkekvoter kan det se ut som om situasjonen er spesiell i Buskerud med ingen interesse i 2010 for å utvide driftsgrunnlaget gjennom å kjøpe mer kvote. Vi har inntrykk av at den negative utviklingen i saueholdet har snudd noe, og det meldes om økt interesse blant produsentene for å bygge nye fjøs, og det er god deltakelse i de i ulike opplærings og kompetansetiltak. Arealet som blir drevet økologisk i Buskerud er uforandret fra 2009. Produsentene opplever at det trengs bedre markedsføring og muligheter for å få produktene ut i butikk. Buskerud har høy andel gårdsbruk med tilleggsinntekter fra gårdens ressurser. Fylkesmannen har inntrykk av at det er en jevn satsing blant produsentene i fylket for å utvikle nye næringer i landbruket og finne nye bein å stå på. Omfanget av dyrka mark som omdisponeres til utbyggingsformål har vært synkende t.o.m. 2008, men steg noe igjen i 2009. Dette bekymrer oss da det for tiden er flere kommuneplaner der det er store arealer som foreslås omdisponert. Det er etablert eget regionalt prosjekt i regi av FMBU for å bistå kommunene i deres IPTarbeid (Inn på tunet). Prosjektet skal koordinere den regionale innsatsen hos Fylkesmannen, fylkeskommunen, NAV og Bufetat, overfor kommunene og IPTtilbyderne. Bondelaget har et nettverk som samler tilbyderne. Fylkesmannen deltar i nettverk med IPTmedarbeiderne i Vikenfylkene. Vi har et samarbeid med Bufetat om fosterhjemskurs for landbruksfamilier, og det er gjennomført 2 vellykkede kurs i 2010. Fylkesmannen har bistått kommunene i deres søknader til Inn på tunetløftet i kommunene. 7 av 13 søkerkommuner fra Buskerud (Hallingdalsregionen – fellesprosjekt 6 kommuner, og Kongsberg kommune), ble tilgodesett med til sammen 567 000 kr. Kongsberg kommune mottok den nasjonale samhandlingsprisen for sin organisering av Inn på tunet arbeidet. Arbeidet har bestått i stimulering av felles utredningsprosjekter på overnatting og innlandsfiskeopplevelser, samt deltakelse i følgegruppen til EUprosjektet til Trillemarkakommunene og Buskerud fylkeskommune, VERDI: "Vern og verdiskapning – naturvernområder som ressurs i holdbar økonomisk utvikling. Arbeidet innen landbruksbasert næringsutvikling har i 2010 ellers vært knyttet opp til nettverksbygging og kompetanse innenfor mat, reiseliv, tjenesteyting, bruk og vern, og foredling på tre og bioenergi. Fylkesmannen har sammen med andre statlige virksomheteter, fylkeskommunen, NHO og LO vært pådriver i "StatNæringsliv"prosjektet. Prosjektlederen sluttet i stillingen i november 2010. Prosjektet føres videre på "sparebluss" i påvente av at sentrale myndigheter tar stilling til om oppgaven skal gjøres permanent. I miljøvernavdelingen er det flere årlige engasjementstillinger knyttet til satsingsområder som forvaltningsplaner i verneområder, vanndirektivet og prosjektet "Ren Drammensfjord 2015". Det er også en rekke andre poster med "fagmidler" som bevilges direkte fra Klif og DN til Fylkesmannen. Ofte blir ikke endelige rammer for slike fagmidler avklart i direktorater og departement før et godt stykke ut i neste år i forbindelse med det endelige tildelingsbrevet eller enda senere. Vi er da allerede kommet godt ut i mars måned, og minst fire måneder etter at statsbudsjettet er endelig vedtatt. Dette fører til at det ikke blir kontinuitet med engasjementer, og at prosjekter som må ut på anbud kommer svært seint i gang. Dette kan samlet gi et betydelig effektivitetstap i forhold til å oppnå gode miljøresultater for de samme midlene. Styrende departementer og direktorater oppfordres derfor til å sikre økt langsiktighet og kontinuitet og dermed bedre kostnadseffektivitet på miljøområdet enten gjennom å legge en større andel av fagmidlene inn i 1510budsjettet eller ved en vesentlig tidligere avklaring av rammene for slike midler, så snart statsbudsjettet for neste år er vedtatt. Det har i 2010 vært et økt fokus på forvaltning og skjøtsel av verneområder gjennom utarbeiding av forvaltningsplaner for nasjonalparkene og andre verneområder der det er kritisk å få på plass en forvaltningsplan for å ta vare på verneverdiene. Oppfølging av EUs vanndirektiv er gjennomført etter planen og innenfor de fristene som er fastsatt. Fylkesmannen har lagt særlig vekt på en fleksibel overgang til et nytt forvaltningsregime med utgangspunkt i forvaltningsreformen. Det er videre arbeidet med oppfølging av handlingsplaner for trua arter. Buskerud har i 2010 hatt et særlig ansvar for rød skogfrue og edelkreps. Det er gjennomført ny kartlegging av naturmangfold i flere nye kommuner, og det er gjennomført en kvalitetssikring av data i naturbasen. Det er videre lagt vekt på å sikre at kommunene benytter disse dataene i arealplanleggingen, slik at verdifulle lokaliteter blir tatt vare på. Innenfor artsforvaltningen er det lagt særlig vekt på god forvaltning av vill laks, rovvilt og villrein. Som sekretariat for rovviltnemnda i region 2 er det lagt særlig vekt på å sikre god oppfølging og godt samarbeid med rovviltnemndene og berørte aktører i regionen. Fylkesmannen har i 2010 gitt uttalelser til kommunenes energi og miljøplaner, og gjennom dette bidratt til at statlige forventninger til kommunene på klimaområdet er formidlet. På miljøgiftsområdet er det gjennomført økt omfang av tilsyn og oppfølging med bedrifter som har utslipp. Det er også lagt vekt på å følge opp forurensede sjøsedimenter, eiendommer med forurenset grunn og avfallsanlegg. Fylkesmannen har videre deltatt i nasjonale og regionale tilsynsaksjoner. Fylkesmannen har videre sikret framdrift i arbeidet med oppryddingen i Drammensfjorden innenfor prosjektet "Ren Drammensfjord 2015". Det er etablert et stort overvåkingsprogram i fjorden, og vi har i 2010 holdt framdrift i tråd med planen for de seks delområdene i Drammensfjorden som krever oppryddingstiltak. Fylkesmannen har i 2010 ytterligere oppdatert flere databaser på miljøområdet, herunder databasen "Forurensning". I 2010 er det blitt gitt innspill til kommuneplaner/delplaner, herunder planprogram og konsekvensanalyser. I 5 tilfeller har vi varslet innsigelse og alle sakene har så langt løst seg i planprosessen. Forøvrig har kommunene i stor grad fulgt opp innspill til planprogram og møter i planforum. Buskerud har implementert de nye retningslinjene for fylkesmannens bruk av innsigelse fra DSB. På årets kommunekonferanse hadde vi "Atomberedskap og CIM" som tema. I tillegg hadde vi også en evaluering etter Pandemien. Både ny Plan og bygningslov og Sivilbeskyttelsesloven gir fylkesmannen et utvidet ansvar for å følge opp kommunene. Dette gjelder spesielt kravene til ROSanalyse i samfunnsplanleggingen og beredskapsplikten. Innføringen av krisestøtteverktøy CIM gjør at fylkesmannen mistet prosjektmidlene fra DSB i 2010. Opplæring på CIM er nå gitt til 7 av 21 kommuner i Buskerud. CIM som krisestøtteverktøy ble testet og funnet nyttig av Lier kommune under øvelse Lieråsen. Dette var med på å gi bedre oversikt for kommuneledelsen ved driften av Evakuert og pårørendesenter. Under øvelsen i Lieråsen viste det seg at samband ble en utfordring. Fylkesmannen skal også følge opp innføringen av nytt Nødnett. Politiet i Søndre Buskerud som hadde tatt i bruk Nødnettet meldte tilbake at de hadde klokkeklart samband inne i tunnellen. Øvrige etater hadde liten eller ingen dekning på sitt samband. Rosanalysen i Buskerud er blitt gjennomgått av Fylkesberedskapsrådet i 2010 og blir nå revidert slik at også Klima blir et gjennomgående tema. Fylkesmannen i Buskerud har i 2010 deltatt i arbeidet med implementering av regjeringens radonstrategi. Arbeidet ledes av Statens Strålevern. På resultatområde 00.1 Kongelig besøk er det satt opp10 ukeverk. Det var lagt opp til 8 besøk i Buskerud i 2010. 11.03.2010: Drammen kommune, FIS World cup sprint, H.M. Kong Harald 10.04.2010: Modum kommune, NM skiskyting, H.M. Kong Harald 28.04.2010: Ringerike kommune, Ringerike arbeidssenter, Prinsesse Märtha Louise 24.08.2010: Drammen kommune, Eikholtsenteret 30 år, Prinsesse Märtha Louise 15.09.2010:Drammen kommune, Ung, DD.KK.HH. Kronprins Haakon og Kronprinsesse MetteMarit 24.09.2010: Lier kommune, Dignity Day, H.K.H.Kronprins Haakon 22.10.2010: Ål kommune, besøk Luftambulansen, DD.KK.HH. Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette Marit 20.10.2010:Hol kommune, Geilomo barnesykehus, Norges Astma og allergiforbund 50 år, DD.KK.HH. På resultatområde 00.2 tildelinger av ordener og medaljer er det satt opp 12 ukeverk. I 2010 behandlet Fylkesmannen 13 søknader om Kongens fortjenstmedaljer, og 1 søknad om St. Olavs Orden. Verneplan for Tyrifjorden. Avvik: Verneplan ble sendt til DN for faglig godkjenning innen 1. mai, men vi fikk ikke sendt den på høring pga. videre drøftinger med DN. Forslag om utvidelse av Slemmestadåsen – Morberg: Fylkesmannens tilrådning er oversendt DN. 01SO1 Det har vært forhandlinger om frivillig vern i flere skogområder, og tre områder ble sendt på høring i 2010. 01SO2 Verneplanprosesser for utvalgte områder på Statskog SFs og OVFs eiendommer. Avvik: Vi har ikke startet opp verneplanprosesser i 2010 fordi vi har ventet på skogeierforeningens avklaring mht. tilgrensende private eiendommer som skal inkluderes. Forvaltningsplan for Hallingskarvet er ferdigstilt, trykket og sendt ut til grunneiere og andre. Fylkesmannen har deltatt aktivt i avsluttende fase av revisjonsarbeidet med forvaltningsplanen for verneområdene på Hardangervidda. 01SO10: Fylkesmannen har deltatt i faggruppe for utarbeiding av bevaringsmål for eng og kulturmark. Vi har meldt inn to områder i Buskerud som er blitt valgt ut til utprøving av overvåkingsmetodikk, og vi har samarbeidet med forsker om utforming av bevaringsmål og deltatt på feltdag i Gjellebekkmyrene naturreservat. 01SO11: Rapporteringsskjemaer fra kommuner med delegert myndighet. Vi har ikke mottatt rapporter fra kommunene (Modum og Hol) i 2010. 01SO14: Delta på NordiskBaltisk våtmarkskonferanse. Fylkesmannen har ikke prioritert deltakelse. 01SO15: Fylkesmannen gjennomførte våren 2010 tre dagskurs om den nye naturmangfoldloven i Gol, Kongsberg og Drammen. Vi har også hatt et internt kurs for hele embetet. 01SO19: Fylkesmannen har forberedt Fiskumvannet NR som nominasjon til Ramsarkonvensjonens liste innen fristen. Løpende saksbehandling av dispensasjoner har gått som normalt, men det er vanskelig å overholde saksbehandlingsfristen pga lite kapasitet. Tiltakene i verneområdene er gjennomført etter planen med noen mindre omprioriteringer. Det er levert flere anmeldelser av ulovlige forhold i verneområdene i år også, både av FM og SNO. Oppfølging av ulovlige forhold tar mye tid. FM har bistått Trillemarkakommunene med forvaltningen, herunder grensemerking og forberedelse til forvaltningsplan. FM har lest gjennom alle vedtak som gjøres av forvaltningsstyret. Det ble startet opp arbeid med tre nye forvaltningsplaner i år, Mølen NR, og Ranvikholmen NR og Slemmestadåsen – Morberg NR. Konsulenter besøkte områdene sommeren 2010, og rapporterte innen fristen 1. sept og 1. okt. Avvik i forhold til egne mål og DNs mål for disse planene. Planen for Slemmestadåsen – Morberg ble ikke sendt på høring. Forvaltningsplanen for Hydalen er overført til Fylkesmannen i Oppland pga at Buskerud har meldt seg inhabile. Forvaltningsplaner for 5 kalkfuruskoger: Ullebergåsen NR, Haugene NR og Bremsåsen NR ble sendt på høring i 2010. Avvik: Ingen av planene ble ferdigstilt i 2010 på grunn av for liten kapasitet. Avvik: Linnestranda NR ble ikke sendt på høring eller ferdigstilt i 2010 pga for liten kapasitet. Utkast til forvaltningsplan for Tyrifjorden ble sendt over til DN for faglig gjennomgang innen fristen 1. mai 2010. Planen ble ikke sendt på høring eller tilrådet i 2010. Dette var en urealistisk frist, og dette ble meldt tidlig til DN. Fylkesmannen i Buskerud har bistått Fylkesmannen i Telemark med forvaltningsplan for SkrimSauheradfjella, som ble sendt på høring i desember. Forvaltningsplan for Finnemarka NR utarbeides av Modum kommune. Avvik: Planen ble ikke sendt på høring eller ferdigstilt i 2010. Vi er godt i gang med andre runde kartlegging av naturtyper og biologisk mangfold i 10 kommuner i tråd med intensjonene i St. meld. nr. 42 (20002001), St.meld.nr.21 (20042005) og i henhold til DNs håndbøker og skriftlige veiledere. BMkartleggingen gjøres parallelt med kvalitetssikring av Naturbase slik at informasjon blir tilgjengelig for alle brukere. Vi bidrar til at de sentrale fagdatabasene er operative; og at Naturbase, Vannmiljøsystemet, Elvedeltadatabasen mfl. er oppdatert med kvalitetssikrede data. I 2010 gjorde vi en omfattende revisjon av Elvedeltadatabasen. Kartlagt naturtypen Hul eik og KalkLindeskog i 2010 for innlegging i Naturbase. Fortsatt arbeidet med kartlegging av storsalamander i flere kommune, samt en fylkesoppsummering for innlegging i Naturbase. Startet kartlegging av dragehode i flere kommune for innlegging i Naturbase. 01SO20: prioritert kommuner for kartlegging av naturtyper, og i samarbeid med kommune og kartlegger prioritere hvilke arealer innenfor kommunen som skal kartlegges. Skrive kontrakt med aktuelle kartleggingsinstitusjoner og kvalitetssikre data fra tidligere og ny kartlegging. "Utvalgte naturtyper" etter NML skal prioriteres i kartleggingsarbeidet. 01SO21: Sluttført kvalitetssikring av viltdata i Naturbase i henhold til oppdrag i 2010 innenfor bevilgninger gitt til hvert embete i den sammenheng (gjelder de FM som ikke rapporterte dette i 2010). 01SO24: Første runde Marin naturtypekartlegging ble fullført i 2010, og resultatene ble presentert for alle involverte parter på Gamle Holmsbu Bad. 01SO25: Avvik: ikke kvalitetssikret naturtypedata fra Forsvaret eller naturtypedata fra skogvernregistreringene i 2010. Avsluttet femte året for Handlingsplan rød skogfrue. Rapportert 2009 resultatene. Vi er litt i villrede om hvordan Handlingsplanarter skal følges opp etter at 5årsperioden er over. Utarbeidet forslag til Handlingsplan for myrflangre. Området er fulgt opp gjennom tilsyn (kommuneundersøkelse) med fire kommuner i fht motorferdselregelverket. Videre er klagesaker fulgt opp på vanlig måte. Satt i gang arbeidet med HP Slåttemark, kvalitetssikret A og Blokalitetene og komt i gang med slått av fire slåtteenger. Dessuten har vi "anlagt" en 2måls blomstereng i Portåsen i Nedre Eiker som vi har store forhåpninger til. Fortsatt stort arbeidsomfang. Oppdrag/oppgaver av generell, rådgivende og utadrettet karakter har vi svært liten kapasitet til å følge opp. Møtevirksomhet og oppfølgende kontakt med fylkeskommunen (saksbehandler) i fbm overførte oppgaver. Søknader om tilskudd er behandlet og midler tildelt, men noe forsinket i hht. retningslinjene. FM har deltatt på møter/fellesmøte for villreinforvaltningen på Hardangervidda. Løpende kontakt med Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet/sekretariatet, inkl. forvaltningen av tilskuddsmidlene (tilbakeførte fellingsavgiftsmidler). Klimaet rundt forvaltningen er godt og i tråd med prosessdokumentet. Videre deltar FM aktivt i prosessen rundt regionplanen for Hardangervidda og er representert i alle nedsatte grupper (styrings og arbeidsgruppe og administrativ gruppe) for utarbeidelse av planen (i regi av Buskerud FK). FM er representert i styringsgruppa for merkeprosjektet (GPSprosjektet) på Hardangervidda og i Nordfjella. 01SO35: Fylkesmannen er aktiv og godt representert på ulike nivåer (styringsgruppe/arbeidsutvalg v/fylkesmann og administrativ gruppe v/landbruk og miljø) i prosessen med regionplan for de nasjonale villreinområdene på Hardangervidda og i Nordfjella. 01SO36: Videreformidlet informasjon fra DN og NINA (Hjorteviltregisteret) til kommunene. Forvaltningen av anadrome laksefisk er fulgt opp ved uttalelser til nye fiskeforskrifter som skal fastsettes av DN i 2011. Belastninger med relevante tiltak for anadrome laksefisk vil bli innarbeidet i den regionale forvaltningsplanen for Drammenselva, og bli synliggjort i tiltaksprogrammet som skal ferdigstilles i 2015. Relevant overvåking er fulgt opp gjennom regionale overvåkingsprogram for vannkvalitet i hovedvassdragene og i kalka vassdrag. Nasjonale tiltak mot signalkreps/krepsepest er fulgt opp gjennom arbeidsgruppa for ferskvannskreps Det er ikke knytta problem i forhold til oppdrettsfisk/lakselus i Buskerud. Lovpålagte oppgaver og lovpålagt saksbehandling i henhold til lov om laksefisk og innlandsfisk med tilhørende forskrifter er gjennomført. Det er ikke gitt dispensasjoner etter lov om laks og innlandsfisk i 2010. Det er ikke NLV/NLF i Buskerud som nødvendiggjør oppfølging av St.prp. nr 32 (20062007) Det er innhentet fangststatistikk for elvefisket i løpet av 2010. Elvefangstregisteret er vedlikeholdt. Sjølaksefiskerne er registrert i Sjøfangstregisteret og fangstdagbøker er sendt ut. Det er bidratt med informasjon til det Vitenskapelige rådet for lakseforvaltning/NINA i forhold til bl.a. bestander, fisketrapper osv. Liste oversjølaksefiskere er oversendt til SNO. Det er bidratt til oppsyn av isfiske i Drammensfjorden bl.a. gjennom SNO og lokale foreninger. Bestandssituasjonene for laksebestandene er vurdert, og foreløpig rapport fra laksesesongen er oversendt til DN. Registreringsmodulen for anadrome laksefisk er vedlikeholdt. Innspill til utvikling av ny forskriftsmodul i Lakseregisteret og til utvikling av ny rapporteringsmodul for overvåking i NLV/NLF har ikke vært prioritert/er ikke aktuelt for Buskerud. Har tildelt/fordelt tilskuddsmidler fra Statens fiskefond på bakgrunn av søknader. Søknadene har ikke kommet inn elektronisk i 2010. Dette forventes å skje i 2011. Det har ikke vært behov for å endre eksisterende, eller opprette nye utsettingspålegg eller nye pålegg om undersøkelser i regulerte vassdrag med anadrome laksefisk i 2010. Det har ikke kommet henvendelse fra DN om å bistå i arbeidet med oppfølging av handlingsplanen for bekjempelse av i norske vassdrag. FM har gjennomført kalking i ca 480 vatn med 800 tonn kalk. Årlig kalkbehov er justert etter vannkvalitetsmål. Biologisk effekt av kalking (effektkontroll) er fulgt opp i 15 vatn i 2010. Har deltatt på årlig kalkingsmøte i regi av DN. Effekt av kalkingstiltakene er gitt gjennom generell informasjon og veiledning til fiskeforeninger/grunneiere og kommuner. Årlig oppdatering av måloppnåelse i de lokale kalkingsprosjektene er gjort bl.a. ved vannprøvetaking. Resultatene er lagt inn i Vannmiljø for de fleste av vatna. Arbeidet med signalkreps/krepsepest er fulgt opp gjennom Arbeidsgruppe for ferskvannkreps. Det er generelt informert om edelkreps/signalkreps/krepsepestproblematikken. Lakselus og rømming av opdrettsfisk er lite aktuelt i Buskerud. Det er deltatt på fagsamlinger arrangert av DN som gjelder hele fagområdet 01SO37 Innføring av konsesjonsordning for sjølaksefiske er foreløpig ikke aktuelt. Men problemstillingen har vært drøftet på møter i regi av DN. 01SO38 Kategoriseringen av vassdrag er oppdatert. Det har ikke skjedd vesentlige endringer i bestandssituasjonen i elvene i Buskerud. 01SO39 Har avventet nærmere avtale fra DN i forhold til å bistå med gjennomføringen av forvaltningsreformen. 01SO40 Fokus på havbruk i forhold til laks er lite relevant Buskerud. 01SO41 Ikke aktuell problemstilling for Buskerud å bistå i arbeidet med å kartlegge egnede lokaliteter for nye genbankstasjoner. 01SO42 Bidrag er gitt i forhold til ny/revisjon av handlingsplan for kalkingsvirksomheten for perioden 2011 2015) 01RA14 Rapport om bruk av tilskuddsmidler fra Statens fiskefond 2010 er oversendt DN på elektronisk skjema. 01RA15 Det var ikke nye prosjekt i 2010 som egnet seg for fotodokumentasjon til informasjon om fiskeravgifta i 2010. 01RA16 Det er ikke nasjonale kalkingsprossjket i Buskerud. 01RA17 Behov for kalingsmidlert i 2010 ble meldt inn til DN innen 10.01.10. FM har har tilsluttet seg avtalene om kjøp av kalk, transport og spredning av kalk til lokale prosjekt. Kalkingsaktiviteten skjer etter definerte etterprøvbare biologiske mål. Styringsgruppe for bekjempelse av i Drammensvassdraget, Lierelva og Sandeelva er ikke etablert i påventa av instruks fra DN/Mattilsynet. Fylkesmannen i Buskerud har ledet Arbeidsgruppe for ferskvannskreps hvor bl.a. oppfølging av forvaltningsplan for edelkreps er tema. Buskerud har vært representert med ett medlem i arbeidsgruppa som har utarbeidet en revidert handlingsplan for kalkingsvirksomheten (plan for perioden 20112015). FMBu har sekretariatsfunksjonen for Rovviltnemnda i region 2 SørNorge. Arbeidet er ressurskrevende. Godt internt samarbeid mellom miljø og landbruksavdeling. Samarbeidet med nemnda og øvrige aktører innen rovviltforvaltningen fungerer godt. Ingen avvik. 01RA18: Iverksatte fellingsvedtak er fortløpende lagt ut på SP. 01RA19: Innsamla data om avgang av rovdyr, DNA prøver etc. er etter avtale utført av SNO som i de langt fleste tilfellene (sannsynligvis alle) er førsteinstans for slike registreringer og innhenter/sitter på grunnlagsdataene. Alle erstatningssøknader er lagt inn i RB og blitt behandlet i skadeåret. Kartlegging av elvemusling foregår i Numedalslågen opp til Veggli. Rapport fra Lågen i Flesberg foreligger og fra midtre deler av Buskerud komme i løpet av 2010 Forvaltning og sikring av krepsen i Steinsfjorden/Tyrifjorden pågår gjennom overvåking og beskatningskartlegging. Oppfølging av forvaltningsplan for edelkreps er startet med oppretting av arbeidsgruppe i dialog med DN. Prosjekt gjennomføres i henhold til budsjetterte midler Gjennomfører siste sesong for Handlingsplan rød skogfrue – prioritert art. Startet arbeidet med Handlingsplan for myrflangre. Kartlegging/Overvåking av horndykker i fylket (Hallingdal) som del av handlingsplanen (FMTroms). Rapport skulle vært levert i høst, men foreligger ikke. Sammen med FM Telemark og Vestfold bestilt kartlegging av kraftlinjer i tilknytning til hubrolokaliteter. Fortsetter arbeidet med kartlegging av kjempespringfrø i Linnesstranda NR og langs Liervassdraget. Også satt i gang forsøk med bekjempelse. Utarbeidet Infobrosjyre om fremmede arter i Buskerud i samarbeid med Buskerud Hageselskap. Distribuert til Hageselskapets medlemmer og til alle hagesentrene. Arbeider med bekjempingsplan for rynkerose på Verksøya, Hurum. Videre spredningsmuligheter for ørekyte på Hardangervidda ved Bakketjønneidet (nasjonalparken) i samarbeid med SNO er kartlagt. Mulige forebyggende tiltak er framlagt. Oppdateringen av grunnforurensningsdatabasen er fortsatt prioritert arbeidsoppgave. Registrerte grunnforurensningssaker skal prioriteres og pålegg om opprydning er gitt til Slaatto Sag og Høvleri, med frist for gjennomføring innen 1. august 2011. Drammen Yard har fått pålegg om opprydning i forurenset grunn, men har etter forespørsel fått utsettelse til 1. juli 2011 med gjennomføring av tiltak. Opprinnelig frist var 31. desember 2010. Drammensfjorden er prioritert for tiltak i forurensede sedimenter og Fylkesmannens miljøprosjekt; Ren Drammensfjord kan vise til positiv utvikling med reduserte tilførsler av miljøgifter til resipient. Vi har fremdeles utfordinger med kildekontroll på land og søknader om støtte til ulike tiltak i forurenset grunn med spredning til Drammensfjorden er sendt Klif. Eventuelle tiltak skal iverksettes i løpet av 2011. I 2010 jobbet vi tett sammen med den nye VRM Buskerud fylkeskommune. Vi har deltatt i prosjektgruppa for VannNett, jobbet med oppfølging av vannområdene, overvåking og karakterisering for å nevne noe. 03SO1: Vi har jobbet tett med VRM, spesielt i årets fem første måneder frem til de fikk sin prosjektleder på plass. Samarbeidet med oppstart av de nødvendige prosesser fungerer godt. 03SO2: Overvåkningen i de utvalgte vannområdene ble videreført i 2010. En del av overvåkningsmidlene har gått til overvåkning i nye vannområder. Data fra regional overvåking er lagt inn i Vannmiljø 03SO3: Karakteriseringen av de resterende VO er i gangsatt. 03SO4: Vi har begynt å ta i bruk klassifiseringssystemet. 03SO5: Vi har deltatt på erfaringssamlinger, møter om overvåkingsnettverk, utvikling av VannNett, som superbrukere av Vannmiljø med mer. 03SO6: Innføring i bruk og prinsippene for Vannmiljø er gjort kjent for aktuelle brukere innen organisasjonen. 03SO7: Ved ny bestilling av overvåking vil det bli forutsatt at dataene skal legges inn i Vannmiljø. Fortsatt er tilrettelegging av overvåkingsdata fra laboratoriene for import til Vannmiljø arbeidskrevende. 03SO8: Registrering i Miljøreferanser av rapporter og prosjekter som følge av løpende overvåkning er foreløpig ikke prioritert 03SO9: Forvaltning av regulerte vassdrag har utgjort en vesentlig del av arbeidsinnsatsen. Det gjelder bl.a. revisjon av uttsettingspålegg og utarbeiding av rammer for biologiskeundersøkelser i regulererte vassdrag. Det er også gitt faglige tilrådninger til DN om tiltak i regulerte laksevassdrag. Vi har avventet utspill fra DN om bistand til arbeidet med oppdatert ovesikt vilkår i regulerte vassdrag. Har deltatt på møte i regi av DN hvor bl.a. dette var tema. Her er noen hovedtrekk fra Buskerud for 2010: * Vi kontrollerte forvaltningen av avløpsregelverket i tre kommuner Nore og Uvdal, Ringerike og Rollag. * Kontrollaksjon avløp 2010, Buskerud: Samtlige kommuner med større avløpsanlegg (jamfør kapittel 14 i forurensningsforskriften) besvarte brevkontrollen. Vi gjennomførte to tilsyn ved kapittel 14avløpsanlegg. * Vi gav én ny tillatelse til avløpsanlegg etter forurensningsforskriften kapittel 14. * Vi gjennomførte en regional aksjon med tilsyn ved anlegg som behandler slam fra kommunalt avløp. Aksjonen omfattet tilsyn med sju anlegg i fem kommuner. * Forurensningsdatabasen er oppdatert for samtlige kapittel 14avløpsanlegg i Buskerud. Vi har representant i IUAstyret, og har representanter på varslingsliste for IUA. I 2010 har vi deltatt på en intern stabsøvelse for IUA, og har deltatt på Kystverkets interkommunale lederøvelse i høst. Vi er med på å jobbe fram endringer i planverket for IUA. Vi er i gang med å oppdatere MOBlandkartene. På forespørsel har vi gitt miljøfaglige råd til lokale brannvesen ved akutte utslipp. 03SO13P om skipsverft: Drammen Yard AS har fått pålegg om opprydning i forurenset grunn, men har etter forespørsel fått utsettelse til 1. juli 2011 med gjennomføring av tiltak. Opprinnelig frist var 31. desember 2010.03RA2 Grunnforurensning: Oppdateringen av grunnforurensningsdatabasen er fortsatt prioritert arbeidsoppgave. Registrerte grunnforurensningssaker skal prioriteres og pålegg om opprydning er gitt til Slaatto Sag og Høvleri, med frist for gjennomføring innen 1. august 2011. Drammensfjorden er prioritert for tiltak i forurensede sedimenter og Fylkesmannens miljøprosjekt; Ren Drammensfjord kan vise til positiv utvikling med reduserte tilførsler av miljøgifter til resipient. Vi har fremdeles utfordinger med kildekontroll på land og søknader om støtte til ulike tiltak i forurenset grunn med spredning til Drammensfjorden er sendt Klif. Eventuelle pålegg gis i løpet av 2011. 0317SOP: Vi gjennomførte tilsyn på tre aktive deponier, og ett nedlagt deponi. Vi har også bistått Klif i planlegging av aksjonen. 03SO18P: Vi har gått tilsyn på flere kommunale gjenvinningsstasjoner / mottak for farlig avfall. Vi har også gått mange tilsyn på EEavfall. Vi var på tilsyn på 13 bilopphuggere/skraphandlere, og flere av disse krever særskilt oppfølging. Vi har etterspurt og fått inn avfallsplaner for industrihavner i fylket. 04SO1P I samarbeid med Fylkeskommunen og KS arrangerte vi i oktober en inspirasjonsdag knyttet til arbeidet med klima og energiplaner i kommunene. I forkant av inspirasjonsdagen gjennomførte vi en spørreundersøkelse i alle kommunene i fylket om deres arbeid med klima og energiplaner (både kvantitativ og kvalitativ kartlegging). 04SO2P Statlig planretningslinje (SPR) legges til grunn for vår behandling av forslag til klima og energiplaner. Vi tar også utgangspunkt i SPR i våre uttalelser og vurderinger av forslag til arealplaner. MA har ved flere anledninger fremmet innsigelse til planforslag som er i strid med føringer om reduserte transportbehov, og i ett tilfelle også ut fra manglende vurdering av energiforsyning. Støy følges opp i planarbeidet. Det brukes innsigelse til planer som ikke har innarbeidet retningslinje T1442 i planbestemmelsene til kommuneplaner og reguleringsplaner. Miljøvernavdelingen har i 2010 brukt omtrent 2,5 årsverk til å behandle plan og dispensasjonssaker. Antall plansaker har gått noe ned i forhold til 2009, men det har vært en økning i dispensasjonssakene. I Buskerud tar vi sikte på å følge opp de sentrale mål og føringer, og det er ingen saksområder som blir utelatt. Både biologisk mangfold friluftsliv, landskap, strandområder og høyfjell (villrein, inngrepsfrie områder) har høy prioritet i plansakene, ved siden av støy, barn og unge og universell utforming. RPR for ATP og kjøpesentersaker er også viktige områder, men vanskelige retningslinjer/bestemmelser å forholde seg til. Vi reiser innsigelser til planforslag som er klart i strid med nasjonale føringer. I 2010 har vi til sammen behandlet 163 forslag til regulerings eller bebyggelsesplaner, og avgitt 46 innsigelser. Antall innsigelser er omtrent en halvering fra året før. Når det gjelder kommune og kommunedelplaner har Fylkesmannen gitt uttalelse til 28 planer. I tillegg er vel 300 dispensasjonssaker etter pbl behandlet, og av disse er ca 20 vedtak i kommunene saker påklaget. Fylkesmannen har deltatt på nettverkssamlinger i regi av Miljøverndepartemetnet for de fylkesvise opplæringsteamene. Vi arrangerte to regionale dagssamlinger for kommunene sammen med fylkeskommunen. Her ble det lagt vekt på erfaringer med bruk av ny lovmed utgangspunkt i kommunenes egne planprosser og planforslag. Våren 2010 arrangerte vi kurs for kommunene i plan og bygningsrett der vi tok utgangspunkt i de klagesakene vi hadde hatt til behandling. I sammarbeid med utvalgte kommuner arrangerte vi i august 2010 en todagers konferranse i ny plan og bygningslov for alle kommunene. Fylkesmannen har kommet med 35 høringsuttalelser til kommuneplaner og kommunedelplaner i 2010. Klagesaker Vi har i 2010 behandlet til sammen 178 saker etter plan og bygningsloven. 7 av sakene var klager på kommunale planvedtak, mens 8 saker er behandlet som settefylkesmann. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 4 måneder i første tertial og nesten 5 måneder (144 dager) i andre tertial. Tredje tertial var saksbehandlingstiden på 3,5 måneder (108 dager). GIS brukes aktivt i saksbehandlingen hos Fylkesmannen i Buskerud. Spesielt i forbindelse med vern, forvaltningsplaner, vanndirektiv, rovvilt og biologisk mangfold kvalitetssikres, vedlikeholdes og ajourføres geodata. I forbindelse med disse resultatområdene er det utarbeidet mange temakart i løpet av 2010. Eventuelle avvik for årsspesifikke oppdrag 2010 /Fylkesspesifikke oppdrag som involverer kart og geodata er ført under det angjeldende resultatområde. Det er ikke ført avvik på GIS området i 2010. Fylkesmannen i Buskerud og Fylkesmannen i Telemark samarbeider om en felles database og kartinnsynsløsning. Løsningen har i 2010 vært i ordinær drift samtidig som det kontinuerlig foregår videreutvikling av løsningen. Fagleder for GIS hos Fylkesmannen i Buskerud deltar både i Geodatautvalget og Plan og temadatautvalget i fylket. I begge utvalgene jobbes det aktivt med gjennomføringen av Norge digitalt. Utvalgene jobber for å sørge for at kommunene og regionale sektormyndigheter har tilgang på oppdatert geografisk miljøinformasjon. Spesiell fokus i Plan og temadatautvalget i 2010 har vært å bidra til at kommunene følger opp innføring av digitalt planarkiv. Fylkesmannen i Buskerud har også i 2010 vært representert i et arbeidsutvalg i regi av FAD/Fagutvalget for kart, som ser på mulighetene for en felles databaseløsning for alle fylkesmennene. 07SO1P, 07SO2P, 07SO3P, 07SO4P, 07SO5P Forurensning Her har vi brukt en god del tid, og vi er snart i mål. 07SO6P Registrering av Avløp i Forurensning Utført. 07SO7P Dette gjør vi fortløpende, etter hvert som vi vurderer om den enkelte virksomhet skal forskriftsstyres eller fortsatt ha egen tillatelse. 07SO8P Krematorier: Dette har vi ikke gjort enda. Vi skal gjøre det i løpet av våren 2011. 07SO9P Fagområdet Avløp oppdatere angitte felt i Forurensning: Utført. 07RA1 Anmeldelser og tvangsmulkt: Vi har ikke anmeldt noen etter forurensningsloven i 2010. Vi har varslet mange tvangsmulkter. men vi vedtok bare én av dem, hos Rypes mekaniske verksted. 078RA4 Rapportering av årsverk brukt på konsesjonsbehandling Rapportering i ressursrapporteringsskjema. 07RA5 Rapportere resultater av kontrollaksjoner til Klif Vi har gjennomført lokale tilsynsaksjoner hos EE forhandlere, bilverksteder og biloppsamlere. I 2010 har vi kunnet rapportere på flere aksjoner ved å legge inn tilsynene i Forurensning. Det sparer arbeid sammenlignet med å måtte sende inn en egen rapport i tillegg. Vi har prioritert å legge inn alle tilsyn i Forurensning, og jobber nå med å kvalitetssikre disse. 01 Naturens mangfold og friluftsliv kr 2 895 446,92 kr 711 696,11 03 Vannforurensning, miljøgifter og avfall kr 1 745 401,37 kr 981 441,90 04 Luftforurensninger og klima kr 2 077,20 kr 0,00 05 Int. miljøsamarbeid i nord og polarområdene kr 0,00 kr 0,00 06 Planlegging for en bærekraftig utvikling kr 2 212 602,58 kr 0,00 07 Andre virkemidler kr 1 923 965,57 kr 500 468,66 Andre oppgaver under MD kr 25 554,56 kr 0,00 Sum: Fra 2000 til 2009 har det vært en nedgang i antall vinterfôra sau og storfe i alt, mens det har vært en betydelig økning i antall ammekyr (76 %) i fylket. Bortsett fra en liten økning i antall bruk med ammekyr (5 %), har det vært en nedgang i antall bruk med øvrige husdyrslag. Statistikk over antall søyer viser et bunnivå i 2006. Tallene fra 2007 til 2009 er relativt stabile, og ligger noe over 2006nivå. Antall foretak med sau har fortsatt å synke. I 2009 var det kun 565 foretak igjen med sau i Buskerud. Dette tilsvarer en nedgang på 33 prosent siden 2000. Vi ser meget alvorlig på situasjonen i fylkets melkeproduksjon. Det foregår en betydelig uttynning i antall bruk. Melkebørsen viser at det er minimal interesse for kjøp av melkekvote blant produsentene i Buskerud, og de to årene det har vært mulighet for nyetablering, har det ikke vært søkere fra Buskerud. FM deltar i både prosjekt og styringsgrupper i prosjekter som har som målsetting å styrke saueholdet (prosjektet "40 000 på 4") og storfekjøtt og melk (prosjektet "Styrking av storfekjøtt og melk i Buskerud) i Buskerud. Prosjektet for å styrke saueholdet har i 2010 hatt et spesielt fokus på etablering og organisering av et nytt beite i fjellområdet Ål/Hemsedal. Det er i Buskerud stor interesse for å flytte sau fra lavereliggende skogsbeiter med relativt høye tap (over 10 % lammetap) til fjellområder med gjennomsnittlig lammetap på ca tre prosent. I tillegg deltar vi aktivt på årsmøter i Buskerud Sau og Geit, Buskerud Bondelag, Buskerud Bonde og Småbrukarlag og andre arenaer hvor husdyrproduksjon står på dagsorden. Statistikken fra de organiserte beitelagene i Buskerud viser en svak økning i tap av søyer og lam på utmarksbeiter i 2010. Totalt ble det tapt nærmere 3 100 lam og 840 søyer. Tapstallet for søyer er økt til nærmere tre prosent. Fra 660 medlemmer fordelt på 29 lag som er med i ordningen organisert beitebruk, ble det i 2010 sluppet ca. 30 600 søyer, 55 000 lam og 4 900 storfe fordelt på fjell, blandings og skogsbeiter i Buskerud. Organiseringsgraden er på hele 93 % for småfe og 44 % for storfe. Det er store forskjeller mellom fjell og skogsbeiter når det gjelder lammetap. Lammetapet på skogsbeiter er på nærmere ni prosent, mens det på fjellbeiter er litt over tre prosent. Det meldes ellers om et godt til middels beiteår og middels til dårlig tapssituasjon. I tillegg til tap grunnet fredet rovvilt, rapporteres det også om noe ekstra tap grunnet rovfugl. Tapene sammenfaller med omfanget av søknader om erstatning for sau drept av fredet rovvilt. Erstatningskravene for tap som skyldes eller antas å skyldes både gaupe, bjørn og kongeørn er økt for beiteåret 2010. Det er beitelagene i kommunene Modum, Sigdal, og Krødsherad som har størst lammetap. Det er i alt fem beitelag i de nevnte kommunene som har lammetap over ni prosent. Tap til rovvilt i 2010 økte med 20 prosent i forhold til året. Totalt ble det erstattet 1763 husdyr på grunn av rovvilt I alt 168 husdyreiere søkte Fylkesmannen om erstatning for til sammen 2668 dyr i 2010, en økning på over 30 søknader og nærmere 300 sau fra året før. Tap til rovvilt (andel sau og lam søkt erstattet) som prosent av totalt antall dyr sluppet på utmarksbeite fra de skadeutsatte besetningene, er imidlertid lavere enn gjennomsnittet for 2000tallet. Det ble sluppet 38 600 sau og lam på utmarksbeite fra disse skadeutsatte besetningene. Samlet tap (alle årsaker) var 3128. Totalt ble det sluppet over 92 000 sau og lam på utmarksbeite i Buskerud i 2010. Etter nærmere vurdering ble 1763 husdyr (1756 sauer og ni geiter) erstattet på grunn av rovvilt. Totalt beløp erstatningene seg til 3,47 millioner kroner. Antall sau og lam erstattet i 2010 er det nest høyeste etter at nåværende erstatningsordning ble innført i 1992/93. Bare i 2007 er det erstattet et høyere antall dyr. Økte tap kan skyldes flere ulike faktorer. En stor og vidt utbredt bestand av gaupe antas å være en hovedårsak, men i år er det også vesentlig økning i tap og erstatninger til bjørn. Rovviltskadene skyldes for det meste gaupe som alene står for 83 % (91 % i 2009). I alt ble det erstattet 1466 husdyr som drept av gaupe. Det er 129 flere enn i 2009. Tap til bjørn er det høyeste som er registrert i nyere tid. 113 sau og lam ble erstattet. Tap til kongeørn er noe redusert og 29 sau og lam ble erstattet. Når det gjelder jerv ble 12 dyr erstattet, en klar nedgang i forhold til året før. Det var ingen erstatninger for tap til ulv, mens 143 sau og lam ble erstattet som tap til uspesifisert fredet rovvilt. Tapsutviklingen varierte mellom kommuner. I Rollag og Nes kommuner er antall erstattete sau og lam markert redusert. Også kommunene Ål, Kongsberg, Ringerike, Sigdal og Lier har reduserte tap. I kommunene Nore og Uvdal, Hol, Gol, Modum og Øvre Eiker er tapene markert økt, mens det er noe økning også i Flå, Nes, Sigdal, Øvre Eiker og Rollag. I 2010 ble Buskerud tildelt kroner 1,45 millioner til forebyggende og konfliktdempende tiltak i forhold til rovviltskader. Fylkesmannen i Buskerud mottok i alt 22 søknader om midler til forebyggende tiltak og to søknader om midler til konfliktdempende tiltak. Samlet omsøkt beløp var drøye 2,6 millioner kroner. For 2010 brukte Buskerud rundt én million kroner til radiobjeller og resten til bruk av vokterhund, vokting innmark og patruljering utmark, og rovdyrsikkert gjerde. FM i Buskerud er sekretariat for Rovviltnemnda i region 2 og deltok i arrangementet av to større dagseminar med fokus på forebyggende tiltak mot rovviltskader hvor kommunene, næringsorganisasjonene, beitelag og enkeltbrukere var målgruppen. Vi deltok også under arrangementet av en erfaringskonferanse for bruk av vokterhund i Buskerud i samarbeid med Biosforsk Nord Tjøtta. Fylkesmannen har ansvaret for autorisasjonskursene og har i samarbeid med Bygdefolkets studieforbund (BSF) og Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget (SOA) sørget for at det har vært gitt et kurstilbud i Buskerud. Det har vært gitt kurstilbud til både nye brukere og fornying. Buskerud er inndelt i 7 vaktområder, der kommunene innenfor vaktområdene samarbeider slik at hvert område administreres av en av de kommunene som inngår i vaktområdet. I Buskerud er tilskuddet, kr 4 725 783, fordelt og utbetalt til de kommunene som har påtatt seg administrasjonen av ordningen, dvs. Lier, Øvre Eiker, Ringerike, Gol, Ål, Sigdal og Nore og Uvdal. Embeter beitebruk) % tilslutning til org. Innmålt/omsatt skogsvirke i Buskerud økte fra 810.000 m3 i 2009 til 1.083.000 m3 i 2010. Dette er en økning på hele 34 % og 10 % mer enn på landsbasis. Avvirkningen er fordelt med 736 000 m3 gran, 284 000m3 furu, 20 000 m3 lauvvirke til industriformål og 41 000 m3 til ved. Dette gjelder registrert avvirket kvantum. I tillegg kommer tømmer og ved til eget bruk, samt virke til energiflis. Det ble behandlet 42 saker knyttet til ordningen med tilskudd til energiflis i 2010. Beregnet balansekvantum i Buskerud utført av Skog og landskap, (inkl. miljøhensyn og lignende) er 1.244 millioner m3 skogskubikk ved middels skogkulturinnsats. Det tilsvarer om lag 1,1 millioner salgskubikk. Resultatet i 2010 må sies å være veldig bra sett i forhold til denne beregningen. Førstehåndsverdien på det innmålte virke var i 2010 378 millioner kroner, mot 242 millioner kroner året før. Det ble avsatt 50,7 millioner kroner til skogfond. Det tilsvarer et skogfondstrekk på 13,4 % av bruttotømmerverdi som er en oppgang på ett prosentpoeng fra året før. Oppgangen antas å ha sammenheng med høyere tømmerpriser og økt etterspørsel. Det ser ut til at finanskrisen er over for denne gang. I tillegg har gode driftsforhold og bonusordninger på stordrifter sett ut til å ha et positivt utslag på aktiviteten i 2010. Ettersom pris er et av de viktigste insitamentene for å få skogeierne til å hogge, resulterte dette til høyere avvirkning. Fylkesmannen mener å arbeide målrettet med å øke aktiviteten i primærskogbruket i fylket. Blant annet har vi gjennomført et eget prosjekt med å utarbeide strategi for økt aktivitet i skogbruket i Buskerud 20092012. Dette arbeidet er bredt forankret i skognæringen og bidrar positivt til økt fokus på å utnytte de skogressursene Buskerud skogbruket står for. Videre fordeler vi de økonomiske virkemidlene i skogbruket etter aktivitets og resultatrapporter fra de enkelte kommuner. Vi legger også vedtatt skogstrategi til grunn i dette arbeidet. I 2010 har vi hatt økt fokus på kontroll og bruk av virkemidlene som er tildelt kommunene. Resultatkontroll for skogbruk og miljø er gjennomført. Ny skogfondsordning i 2007 med hele 85% skattefordel er en bra ordning for skogbruket. Det er imidlertid en utfordring å synliggjøre den skattemessige effekten ovenfor den enkelte skogeier, i en tid hvor det er et mål å øke aktiviteten, samtidig som rammene på direkte tilskudd holdes relativt stabile. Svingninger i mulighet for avsetning av tømmer og tømmerpriser forsterker utfordringen i å opprettholde investeringene i primærskogbruket på et ønsket nivå. Fylkesmannen i Buskerud var i 2010 vert for den årlige SKAS samlingen hvor blant annet utfrodringer knyttet til profilering av skogfondsordningen ble satt på dagsorden. Det ble registrert kjøp av 1 970 500 skogplanter i Buskerud i 2010. Antall kjøpte planter har vært stabilt rundt 2 millioner planter de tre siste årene. Gjennomsnittlig årlig plantetall i tiårsperioden 20012010 var 1,97 millioner planter, og innebærer nesten en halvering i forhold til gjennomsnittet på 90tallet, som var 3,6 millioner planter årlig. Den gjennomsnittlige årlige avvirkningen var så å si den samme i de to tiårsperiodene. Skogbruket i Buskerud har i sin strategi for økt aktivitet satt seg som mål å plante 2,8 millioner planter i løpet av perioden 20092012. Foreløpig ser det ikke ut til at dette målet nås. Fylkesmannen og kommunen har i 2010 arbeidet med å kontakte skogeiere som hadde avvirkning i perioden 20052007, og som tilsynelatende manglet foryngelse på bakgrunn av tall fra skogfondsregnskapet. Dette arbeidet vil bli videreført i 2011. Det ble utført ungskogpleie på 33 325 dekar i 2010. Dette er en økning på 7 % fra 2009. Det ser ut til at ungskogpleiearealet har stabilisert seg mellom 3135000 daa de siste fire årene. Målet i strategien for 200912 er 50 000 daa ungskogpleie årlig. Det vil kreve en stor innsats i 2011 og 2012 for å nå dette målet. I 2010 ble det ferdigstilt 7,1 km ny skogsbilveg, 71,0 km ombygd skogsbilveg, 20,3 km ny traktorveg og 7,7 km ombygd traktorveg. Av dette ble det gitt tilskudd til 2,1 km ny skogsbilveg og 52,4 km ombygd skogsbilveg. I perioden 2008 2010 ble det gjennomført et prosjekt for å kartlegge standarden på samtlige skogsbilveger i fylket. Målsettingen med prosjektet var å skaffe oversikt over behovene for opprusting av vegnettet, samt kartlegge "flaskehalser" langs tilsynelatende gode veger. Dette som et alternativ til kommunale hovedplaner for skogsbilveger. Prosjektet har vist at 371 veganlegg (1 024 km) ikke tilfredsstiller dagens krav til transport av tømmer. De vanligste manglene er: behov for vegkratt rydding, mangelfulle grøfter, stedvis for smale og krappe kurver, teknisk standard på bro og manglende eller for små snuplasser (ca 200 stk.). For at disse veganleggene skal tilfredsstille dagens krav, må 672 km skogsbilveg opprustes. Dette er kostnadsberegnet til omkring kr 230 mill. Resultatene fra prosjektet ligger som en integrert del av kartinnsynsløsningen til fylkesmannen. Alle skogsbilveganlegg som er registrert i prosjektet er lagt inn med beskrivelse og egenskaper i kartinnsynsløsningen (www.fylkesmannen.no/buskerud). Dette gjør det enklere for eier og offentlig forvaltning å vurdere behov for tiltak på vegen. Fokus på skogbrukets veger ble også ivaretatt gjennom en fagdag for kommunalt og privat ansatte skogrådgivere i 2010. I 2010 er det levert nye skogbruksplaner i kommunene Flå, Ringerike (Ådalen), Øvre Eiker og Nedre Eiker. I tillegg pågår det prosjekter i kommunene Nes, Røyken, Hurum, Gol og Ål, som vil bli levert i 2010. I 2012 vil det bli startet opp nye takstprosjekter i Nore og Uvdal og Rollag. I områder der det drives skogbruk, kan det gis tilskudd til å ivareta og videreutvikle miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner. Størstedelen av tilskuddsutbetalingene til miljøtiltak i skogbruket kommer vanligvis etter avsluttet områdetakst med miljøregistreringer. Den årlige etterspørselen etter tilskudd til miljøtiltak varierer derfor med mengden ferdigstilte takstprosjekter i fylket. I 2010 ble det i Buskerud utbetalt 1 367 289 kroner i miljøtilskudd, fordelt på kommunene Modum, Sigdal og Flå. Dette representerer 3 517 dekar og 51 080 m tømmer. I Buskerud bidrar også fylkesmannen med skogfaglig kompetanse i regional skogbrannberedskap. Det er etablert fire regionale skogbranntropper i fylket og vi bistår disse med skog og kartfagligkompetanse ved behov. Blant annet deltok vi i 2010 på en todagers "tabelboard" øvelse med enhetlig ledelsessystem (ELS) som tema. Fylkesmannen har ut over dette gjennomført flere fagdager for kommunen med fokus på å både å øke aktivitet i primærskogbruket samt mest mulig rasjonell bruk av de økonomiske virkemidlene skogbruket i fylket har til rådighet. Rapportering her må ses i sammenheng med rapportering under kap 2.5 "Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling, naturressursforvaltning og miljøvern" Vi hadde den årlige gjennomgang av strategien for landbruksbasert næringsutvikling i begynnelsen av februar. Partnerskapet består av Buskerud Bondelag, Buskerud Bonde og Småbrukarlag, Viken Skog, Buskerud fylkeskommunen, Innovasjon Norge Buskerud Vestfold, representanter fra jord og skogbruksforvaltningen i kommunene og Fylkesmannen. Innovasjon Norge, Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen har i 2010 hatt mye kontakt om utforming og framdrift av enkeltprosjekter i tråd med strategien. Dette har blant annet vært videreutvikling av tiltak for å opprettholde husdyrholdet, økt avvirkning i skogen og lokalmat/småskalaproduksjon. Innovasjon Norge følger opp Verdiskapingsprogrammene gjennom saksbehandling. Videre følger de opp punktet "Økt verdiskaping som grunnlag for økt lønnsomhet" i strategi for landbruksbasert næringsutvikling (herunder "Mat, produksjon og foredling", "Skog trevirke og bioenergi", Reiseliv og Inn på tunet). Fylkesmannen følger opp de andre punktene i strategien (herunder "Sikre bosetting i distriktene", "Landskap i bruk", "Bærekraftig miljø" og "Rekruttering"). I samsvar med samarbeidsavtalen med Innovasjon Norge har vi i 2010 holdt to felles kontaktmøter mellom IN og Fylkesmannens landbruksavdeling i Buskerud og Vestfold. Landbruksdirektøren deltar i INstyrets møter. Vi har videre gjennomført flere møter med saksbehandlere fra Innovasjon Norge Buskerud, Buskerud fylkeskommune og oss. I 2010 sendte Fylkesmannen og fylkeskommunen på ny felles oppdragsbrev til Innovasjon Norge, dette startet vi med i 2008. Buskerud hadde en total tilskuddsramme lik 18,8 mill. kroner i 2010. For første gang var midlene til utviklings og tilretteleggingstiltak fordelt fra LMD og Fylkesmannen fikk 2,9 mill. kroner til dette. Dette var en betydelig reduksjon fra tidligere år. Vi har likevel kunnet støtte mange tiltak i løpet av 2010 da vi har jobbet mye med oppfølging av tidligere BU saker som ikke har blitt gjennomført etter planen. Det ble inndratt en del midler som medførte en større pott til fordeling i 2010. Innovasjon Norge har rapportert for bruk av BU midler i forhold til strategi for landbruksrelatert Innovasjon Norge har rapportert for bruk av BU midler i forhold til strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i Buskerud og oppdragsbrev fra Fylkesmannen Investeringer i melkeproduksjon og sauehold har hatt høyeste prioritet og ca halvparten av midlene til tradisjonelt jord og hagebruk ble bevilget til disse produksjonene. Investeringer i fornying av bur (krav innen 2012) i eggproduksjonen har også blitt prioritert. Midler til økt markedsorientering til lokalmatprodukter utgjorde ca 35 % av BUmidlene til tilleggsnæring i 2010. Aktiviteten i matprogrammet VSPmat var også i 2010 noe begrenset grunnet ressurssituasjonen hos Innovasjon Norge. Inn på tunet har fortsatt et jevnt tilsig av nyetableringer, med 4 etableringer og 3 forprosjekt i 2010. Fylkesmannen startet helt på slutten i 2010 et nærere samarbeid med Innovasjon Norge om satsing på matspesialiteter, noe som vil bli fulgt opp framover. Fylkesmannen har videre opprettet en 4årig engasjementstilling som skal jobbe spesielt med grønt reiseliv/Inn på tunet og "Bruk og vern"/verdiskaping i verna områder. Det ble ansatt en person i denne stillingen i oktober 2010. Fylkesmannen har også i 2010 arbeidet aktivt for å legge til rette for økt satsing på miljøtiltak i landbruket. Regionalt miljøprogram for landbruket i Buskerud, prøvefylke for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel og foregangsfylke innenfor økologisk landbruk og økologisk handlingsplan er viktige arbeidsredskaper for å oppfylle regjeringens målsettinger. Buskerud ligger langt framme i forhold til økologisk landbruk og bruker erfaringer herfra i forhold til å spisse miljøinnsatsen inn mot landbruket totalt sett. Regionalt miljøprogram. 2010 var andre år i rulleringsperioden 20092012 for Regionalt miljøprogram for landbruket i Buskerud. Det ble ikke gjort større endringer i forhold til foregående år. Fokuset holdes både på å opprettholde åpne og varierte kulturlandskap, samt å fremme driftsformer som reduserer forurensing og avrenning av jord til vassdrag. Åpne kulturlandskap anses som viktig i hele fylket både med tanke på fastboende og tilreisende (turisme), men er sterkt fokusert i de øvre kommuner i Hallingdal og Numedal. Forurensingshindrende tiltak har høyt fokus og en stor andel av aktivitetene i nedre del av fylket. Aktiviteten opprettholdes og satsene måtte justeres noe ned i 2010 for å tilpasses søknadsmengden. I en del av tiltakene innenfor RMP kopbles opp mot SMIL. For enkelte ordninger er det et krav om tidligere SMIL tilskudd for arealet for å få RMP søtte. RMP er også tenkt som en mulighet til tilskudd for videre drift eller vedlikehold av arealer og tiltak som har fått SMIL tilskudd. Miljøplan Vi oppfatter at det er et behov for mer kunnskap om miljøplan i kommunene. Dette gjelder både det konkrete innholdet og kontroll av miljøplan. Gårdbrukernes kunnskap og motivasjon for miljøplan er varierende, men også her trengs det et økt fokus. Behovet for oppfølgingstiltak er til dels stort ovenfor kommunene og gårdbrukerne. Fylkesmannens innsats var beskjeden på dette i 2010, men dette vil bli fulgt nærmere opp i 2011. Skal status for miljøplan bli bedre, så ser vi for oss kobling mellom gårdbruker, rådgiving og forvaltning. Vanndirektivarbeid Fylkesmannens landbruks og næringsavdeling deltar aktivit i arbeidet med "Tiltaksprogram for vannregion Vest Viken". Landbrukssektorens deltakelse i dette arbeidet har blitt stadig bedre i tråd med økt fokus fra LMD og SLF. I 2010 er fokuset rettet mot enkelte vannområder og tiltak i landbruket (deltar i Vannområde Simoa og – Numedalslågen). Klimatiltak innenfor landbrukssektoren Fylkesmannen i Buskerud har, siden oppstarten i 2008, deltatt i pilotordningen med tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Hallingdal (Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol) har vært det utvalgte området i Buskerud. Formålet med tilskuddet er å bidra til at husdyrgjødsel spres på miljøvennlige måter som reduserer uønskede utslipp til luft og vann, samt gir minst mulige luktulemper. Spredningen skal foregå slik at mest mulig av næringsstoffene i gjødsla gjøres tilgjengelig for plantevekst. For Hallingdal var det i 2010 totalt 136 som søkte på ordningen. Dette utgjorde et omsøkt areal på 9544 daa og en tiskuddsutbetaling på kr 826 430. Ordningen har medført et økt fokus på utnyttelse, verdi og spredemetoder knyttet til husdyrgjødsel. Når det gjelder spredemetoder, så er det viktig at en eventuell fremtidig ordning ikke stimulerer til innkjøp/bruk av stort og tungt utstyr som vil kunne medføre meget stor fare for jordpakking. For å unngå dette vil det være hensiktsmessig å innrette en slik ordning mot bruk av slepeslanger og ikke mot bruk av tankvogner. Fylkesmannens klimaarbeid er organisert i en egen gruppe på tvers av Fylkesmannens avdelinger. Her deltar landbruks og næringsavdelingen med både skog og jordkompetanser. Mye av arbeidet i fylkesmannens klimagruppe har vært pådriverrolle og oppfølging av kommunale klimaplaner. Areal som blir drevet etter økologiske prinsipper er uforandret fra 2009. Dette er en utfordring som vi tar spesielt tak i kommende år. Omleggingstakten er for lav i forhold til å kunne nå målsettingen om 15 % økologisk produksjon, omsetning og forbruk innen 2020. Fylkesmannen ser også at omsetningen av økologiske produkter er vanskelig. "Økoløft i kommuner" ble avsluttet i 2010, men Drammensregionen har fått innvilget et nytt prosjekt med fokus på å øke forbruket av økologiske varer fortrinnsvis i kommunal sektor. Fylkesmannen støtter dette prosjetet. Fylkesmannen har også fått inn krav om økt andel økologiske produkter i kantina i Statens Hus. Fylkesmannen har en meget god dialog og samarbeid med landbruksrådgivningen, faglaga, SLF og nabofylker for å nå regjeringens målsetting. Ny handlingsplan for perioden 2010 2015 er ferdigstilt og vedtatt. Foregangsfylkeprosjektet "Jordstruktur og jordkultur i økologisk jordbruk" har vært meget positivt mottatt og er gjennomført etter utarbeidet plan og budsjett. Det arbeides målrettet ved å øke bruken av tre gjennom et bredt sammensatt samarbeids prosjekt med fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold; Bygg i tre – tre i lokalsamfunnet – byggeskikk, estetikk og miljø. Fra årsrapporten til Innovasjon Norge: "Fra er det gitt støtte til 5 nyskapingsprosjekt, herav 2 utviklingsprosjekt i 2 store sagbruksbedrifter samt 3 prosjekt med nye byggkonsept." Når det gjelder arbeidet med å øke bruken av tre til energiformål ivaretas dette i et regionalt partnerskap med IN, BFK og FMBU. Fra årsrapporten til Innovasjon Norge: "Aktiviteten i er fortsatt høy. Det er gitt tilskudd til 17 gårdsvarmeanlegg, herav 16 stk med betydelig næringsvirksomhet. I tillegg er det gitt støtte til 1 forprosjekt og 1 større varmeanlegg i gartneri. Fra flisordningen (skog – klima) er det innvilget 2 saker, begge investeringstilskudd til teknisk utstyr for produksjon av biobrensel." Fylkesmannen har ikke hatt egne kurs på landbrukslovgivningen i 2010, men vi har deltatt på regionale møter med kommunal landbruksforvaltning der juridiske utfordringer har vært tema. Vi har vurdert å innføre rapporteringsplikt for kommunale saker etter landbrukslovgivningen, men har ikke hatt ressurser til å gjennomføre dette i 2010. Opplæring og kursing i landbrukslovverket vil bli prioritert i 2011, blant annet i samarbeid med våre nabofylker ("KolaViken"). Fylkesmannen har rapportert status på jordfondet til SLF. Buskerud hadde ved inngangen av året en eiendom som er eid av jordfondet. Denne er delt i 2010, og skogen er solgt til DN. Jorda vil bli solgt til annen landbrukseiendom i nabolaget som tilleggsjord tidlig i 2011. Regelverket for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning er komplisert, til dels skjønnsbasert og stiller betydelige krav til saksbehandlers kompetanse. Ressurstilgangen i kommunene varierer, noe som gir ulik evne til å løse oppgavene kommunen har i tilskuddsforvaltninga på landbruksområdet. Kvaliteten på saksbehandlinga varierer. Fylkesmannen har i 2010 fortsatt det nødvendige arbeidet med oppfølging av saksbehandlerne i kommunene. Det er i løpet av året sendt ut 15 tilskuddsmeldinger via epost til alle kommunene med informasjon om rutiner og frister. Det er holdt 1 fagsamling om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning med fokus på de ulike løpende oppgavene gjennom året og saksbehandlingsrutinene knyttet til disse. I tillegg ble regelverket for tilbakebetaling av tilskudd gjennomgått samt en gjennomgang av resultatene i fjorårets jordbruksoppgjør og konsekvensene for forvaltninga. Ut over dette er det daglig kontakt via telefon og epost. Wespa, Lreg og LIB fungerer greit for kommunene. Det finnes et betydelig potensiale for effektivisering av kommunens saksbehandling av tilskuddssøknader gjennom videreutvikling av systemene. Framtidas systemer bør støtte områder det i dag ikke finnes funksjonalitet for, særlig støtte av generelle saksbehandlingsrutiner. De maskinelle kontrollene er ryggraden i kontrollen av søknadene og må kontinuerlig videreutvikles og spisses. Dette vil bidra til å løfte opp kommuner som har lite ressurser. Pålogging via Altinn er en barriere for mange søkere og viktigste årsak til at målet om 40 % oppslutning om elektronisk søknad synes tidkrevende å nå. Kommuene har i 2010 utført stikkprøvekontroll hos 5,6 % av foretakene som søkte produksjonstilskudd og har oppfylt kravet om kontroll av minimum 5 %. Det er avdekket diverse avvik. Utbetaling har skjedd på grunnlag av kontrolldataene. Det ble i 2010 gjennomført forvaltningskontroller i Hol, Ål, Nes og Flå innenfor ordningene produksjonstilskudd, regionale miljøtilskudd (RMP), spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK). I to av kommunene ble det funnet avvik i tillegg til merknader i alle kommunene. Ved kontrollene sjekket vi konkrete saker med tanke på grunnvilkår, inputkontroll i PT, søknadsfrister, stikkprøvekontroll, funn av avvik mellom søknad og stikkprøvekontroll, dokumentasjon ved salg av grovfôr, samt vilkår og administrasjon i forhold til SMIL, NMSK og RMP. I tillegg er alle manuelle saker for minst én søknadsomgang gjennomgått. Saksbehandlingen i SMIL og RMP er generelt god, men det er noe mangelfulle rutiner i forhold til å kontrollere at vilkår og krav overholdes. Videre har vi gjennomført to typer foretakskontroller, den ene i en samdrift i Numedal og den andre omfattet seks foretak hvor vi gjennomførte seterkontroll på Golsfjellet og i Hemsedal. Vi kontrollerte om melkeleveransene var i samsvar med kvotene, bygninger og driften generelt. Vi fant ingen avvik eller merknader. I samdriften var det først og fremst regnskapene som ble kontrollert og funnet i orden. I risikobasert kontrollplan for tilskuddsforvaltningen i jordbruket i Buskerud i 2010 hadde vi også planlagt å gjennomføre en foretakskontroll i midtre/nedre Buskerud. Ringerike kommune har hatt en økning fra 15 til 20 foretak med verpehøner i perioden 2000 til 2009 og en betydelig økning i antall høner fra 6 975 til 60 280 stk i samme periode. I lys av dette og med bakgrunn i FMs ansvar for å forvalte og kontrollere husdyrkonsesjonsregelverket, har vi gjennomgått leveranserapportene i Landbrukets Informasjonsbase (LIB). Dette er i henhold til rundskriv 15/10 og 16/10 om kontroll av svine og fjørfeproduksjonen for 2008 og 2009 fra SLF. Oversikten fra Buskerud viser imidlertid ingen avvik som overstiger konsesjonsgrensen med 15 % ett år og heller ingen avvik inntil 15 % ett år som ikke reduseres tilsvarende i produksjonen det påfølgende året. Ut i fra en risiko og helhetsvurdering så vi derfor ingen behov for å kontrollere disse foretakene ytterligere. Forvaltningen av produksjonstilskudd og avløsertilskudd kjennetegnes av relativt mye oppfølging mot kommunene. Buskerud benytter jevnlig utsendelse av egen melding for å informere og minne kommunene på oppgaver som må følges opp. Minst en gang pr måned sendes det ny informasjon. Videre har vi kommunesamlinger to ganger i året ved søknadsomgangene, og ellers dersom særskilte temaer krever det. De siste tre år har vi hatt en såkalt forvaltningsdag, hvor aktuelle temaer tas opp etter innspill i fra kommunene. Det er stort konkret oppfølgingsbehov fra Fylkesmannen i løpet av søknadsbehandlingen. Fylkesmannen mener at det kommuneretta arbeidet er helt nødvendig, og helst burde forsterkes. Bruken av Wespa er godt innarbeidet i kommunene, men økningen av antall søkere som benytter webløsningen har stagnert. Dette skyldes trolig at det både er og oppleves som en skranke å få tilgang via Altinn. Det har kommet ønsker i fra et par kommuner om å holde kurs i bruk av webløsningen. dette lar seg ikke gjennomføre uten at vi får tilgang til en "treningsdatabase" hos SLF. Fylkesmannen mener at vi ikke har oppnådd ytterligere besparinger av webløsningene utover de registreringsjobbene som ble sanert hos Fylkesmannen da webløsningen ble innført. Buskerud fikk tildelt midler til 9 årsverk etter reglene for tilskudd til landbruksvikarer organisert gjennom avløserlag. Det er kun to avløserlag som har gått inn på ordningen. For 2010 ble samtlige 9 årsverk omsøkt og fordelt. Det er fortsatt noe usikkerhet om dekningen i alle deler av fylket er tilfredsstillende. Totalt sett må 2010 anses som et relativt greit dyrkingsår klimatisk sett i Buskerud. Sterk kulde på vinteren 2009 2010 førte imidlertid til betydelig frostskade særlig i frukt, det er også meldt frostskade i selve treet. I korn ble det en del avlingssvikt særlig på grunn av mye nedbør midt i tresketiden. For vekstsesongen 2010 har Fylkesmannen mottatt 17 søknader. Av disse var 1 for vinterskade på eng, 7 i frukt, 6 i korn, 2 i bær og 1 i potet. Ingen for honning. Fire av saken ble sluttbehandlet i 2010. I tillegg til disse har Fylkesmannen i 2010 sluttbehandlet 21 saker for klimabetinget avlingssvikt i planteproduksjoner for vekstsesongen 2009. Totalt fikk vi inn 52 søknader for 2009, 6 for honning, 7 for vinterskade i eng og 39 for avlingssvikt i planteproduksjoner. (Fem av søknadene for avlingssvikt i planteproduksjon ble besvart i 2009, men pga stengetid i fagsystemet ELF før nyttår teknisk sett sluttført i ELF i 2010. Disse hadde 0 i utbetaling). Fylkesmannen mottok i 2010 én søknad om erstatning etter offentlig pålegg i planteproduksjonen. Dette gjaldt pålegg etter funn av Sharkavirus i unge plommetrær i en planteskole i august 2009. Det ble utbetalt en erstatning på 231 926 kr. Kommune: Orninger/omfang: Produksjonstilskudd, SMIL, NMSK og RMP Registrerte avvik: 1 Oppfølging av avvik: 1 Kommune: Orninger/omfang: Produksjonstilskudd, SMIL, NMSK og RMP Registrerte avvik: 0 Oppfølging av avvik: 0 Kommune: Orninger/omfang: Produksjonstilskudd, SMIL, NMSK og RMP Registrerte avvik: 1 Oppfølging av avvik: 1 Kommune: Orninger/omfang: Produksjonstilskudd, SMIL, NMSK og RMP Registrerte avvik: 5 Oppfølging av avvik: 5 Foretak: Orninger/omfang: Regelverk om produksjonstilskudd Stedlig kontroll eller annen type kontroll: Stedlig og dokumentgjennomgang Registrerte avvik: 0 Oppfølging av avvik: 0 Foretak: Orninger/omfang: Regionalt miljøprogram (RMP) Stedlig kontroll eller annen type kontroll: Stedlig kontroll Registrerte avvik: 0 Oppfølging av avvik: 0 Foretak: Orninger/omfang: Regionalt miljøprogram (RMP) Stedlig kontroll eller annen type kontroll: Stedlig kontroll Registrerte avvik: 0 Oppfølging av avvik: 0 Foretak: Orninger/omfang: Regionalt miljøprogram (RMP) Stedlig kontroll eller annen type kontroll: Stedlig kontroll Registrerte avvik: 0 Oppfølging av avvik: 0 Foretak: Orninger/omfang: Regionalt miljøprogram (RMP) Stedlig kontroll eller annen type kontroll: Stedlig kontroll Registrerte avvik: 0 Oppfølging av avvik: 0 Foretak: Orninger/omfang: Regionalt miljøprogram (RMP) Stedlig kontroll eller annen type kontroll: Stedlig kontroll Registrerte avvik: 0 Oppfølging av avvik: 0 Foretak: Orninger/omfang: Regionalt miljøprogram (RMP) Stedlig kontroll eller annen type kontroll: Stedlig kontroll Registrerte avvik: 0 Oppfølging av avvik: Fylkesmannen tilbyr et kursprogram på landbruks og næringsområdet hvert år. Fylkesmannen i Buskerud deltar aktivt i det 3årige samarbeidet mellom Fylkesmennene rundt Oslofjorden (KOLAViken). Modul 6 ble gjennomført høsten 2010. Temaene denne gangen var næringsutvikling. Fylkesmannen i Buskerud deltok i planleggingen og gjennomføringen av denne modulen. "Bruk av ledige landbruksbygg" var tema på høstens KOLAVikensamling. Oppslutningen fra lokal landbruksforvaltning i Buskerud var imidlertid liten, så prosjektet videreføres med oppstart på Miljø og kulturlandskapsdagene i Buskerud i juni 2011, der dette blir ett av hovedtemaene. Samlingen arrangeres i Sigdal og Modum i nært samarbeid med de to vertskapskommunene. Det har bl.a. vært holdt 2 fagdager om tilskuddsforvaltning og kontrollvirksomhet, 3 fagdager for skogbruksforvaltningen og flere gårdskartkurs. Årets miljødager for kommunal landbruksforvaltning ble i år holdt på Ringerike over to dager. Her var det fokus på kulturlandskap, biologisk mangfold og forurensning fra landbruket. Det har også vært diverse kurs og fagdager på økologisk landbruk. Fylkesmannen arrangerte to seminarer for kommunene om endringene i Plan og bygningsloven. Dette var i samarbeid med fylkeskommunen. Kursene hadde god deltakelse, med også mange politikere til stede. Den tradisjonelle kommunekonferansen for landbruksmedarbeidere i fylket ble gjenomført i februar 2010 med næringsutviklig som hovedtema. I tillegg ytes det utstrakt støtte til kommunene gjennom telefonhenvendelser, epost og ulike prosjekter. De kommuneretta midlene for 2010 har i sin helhet gått til kurs for kommunene. Plan og bygningsloven har stått sentralt i den landbrukspolitiske dialogen med kommunen. Landbruk og spesielt jordvern/kulturlandskap har vært tema på Fylkesmannens regionvise kommunedialog med politisk og administrativ ledelse, og landbruksdirektøren har deltatt på flere av møtene. På Fylkesmannens årlige samling for ordførere og rådmenn var "Inn på tunet" og "Brukvern"/næringsutvikling i og ved verneområder blant temaene. Fylkesmannen rapporterte på utviklingen i kommunenes kapasitet og kompetanse på landbruksområdet midtveis i året. Fylkesmannen er bekymret for utviklingen i flere kommuner. Medarbeiderne på landbrukskontorene blir ofte pålagt andre oppgaver og får for liten tid landbrukssakene, ikke minst til å være pådriver i landbruksbasert næringsutvikling. Gårdskartprosessen i Buskerud går etter planen og det har vært gjennomført følgende kurs i 2010: Feltkurs M4 kurs GisLine M2/3 kurs ((Introduksjon og forberedelse/planlegging og gjennomføring)Bra oppmøte på alle kurs til tross for repitisjon for en del. Fylkesmannen gir uttalelse til plansaker etter plan og bygningsloven, og kommer med faglige råd og innsigelser i saker der dette vurderes nødvendig. Omfang av planbehandlingen framgår av årsrapportens kap 2.4 Arealdisponering og byggjesaker. ArealDVDen brukes som informasjonsmedium i forbindelse med arbeidet med jordvern i kommunene. Denne er nå distribuert ut til alle kommunene, faglag, fylkeskommune og andre interesserte, i tillegg til LMD, SLF og de andre fylkesmannsembetene. Tallene for omdisponering av dyrka og dyrkbar mark i Buskerud i 2010 er ikke klare ennå da disse tallene blir rapportert direkte fra kommunene i KOSTRA. Imidlertid viser tallene for 2009 (som var klare i mars 2010) en omdisponering på ca 370 dekar av dyrka og dyrkbar mark, hvorav ca 170 er dyrka mark. Gjennomsnitt i Buskerud har ligget på ca 600 dekar pr. år dyrka og dyrkbar mark. En halvering i tråd med den nasjonale målsettingen tilsvarer dermed 300 dekar i 2010. Omdisponeringen i 2008 var 300 dekar, og den har derfor steget noe til 2009. Av de ca 370 da som ble omdisponert i 2009, ble ca 270 da omdisponert gjennom godkjent plan og ca 100 da gjennom enkeltvedtak etter jordloven. Kvaliteten på KOSTRAtallene er et annet tema, og Fylkesmannen i Buskerud har i samarbeid med SSB og Statens Landbruksforvaltning fulgt opp de kommunen som hadde manglede rapportering, eller opplagt feilrapportert tall for 2009. Fylkesmannen i Buskerud fører pr. i dag ikke noe eget skyggeregnskap for omdisponering av dyrka og dyrkbar mark, men arbeider for at kommunene rapporterer dette samvittighetsfult gjennom KOSTRA. Utvalgt kulturlandskap – Steinssletta Interessen blant grunneierne på Steinssletta er generelt positiv. Etter hvert som prosjektet har kommet i gang, har det væt en økende interesse blant mange av grunneierne. Interessene til grunneierne har blitt ivaretatt gjennom et aktivt grunneierutvalg som har samarbeidet godt med forvaltningen. Dette har vært en stor ressurs og bidratt til god forankring av prosjektet. Kommunen har vært positive og engasjerte. Da det har vært en samordning av SMIL og ordningen med utvalgte kulturlandskap, så har dette medført at kommunen har vært sentral. De har nedlagt et betydelig arbeid kontakten og oppfølgingen av grunneierne. Dette anser vi som både ønskelig og en rasjonell måte å følge opp tiltakene på. Tiltak på Steinssletta: Steinssletta fikk tildelt kr 950 000 i 2010. Disse midlene ble fordelt omtrent likt mellom tiltak relatert til biologisk mangfold/skjøtsel og bygninger/kulturminner. I 2009 ble det satt i gang et stort skjøtselstiltak for å fremme biologisk mangfold og hindre gjengroing. Dette ble videreført i 2010. Tiltaket har omfattet rydding av gammel kulturmark (herunder gjengrodde beiter) og tynning av kantsoner mot vann og vassdrag. I etterkant har det blitt inngjerdet flere beiteområder. Totalt er det ryddet i overkant av 200 daa, hvor det har blitt fulgt opp med over 2000 meter med gjerding. Ett av disse områdene er strandengene i Steinsvika. Tiltaket er forankret i forvaltningsplanen for Steinssletta. Planlegging og gjennomføring av tiltaket har vært gjort i samarbeid mellom grunneiere/grunneierutvalg, entreprenør og Fylkesmannen. Dette har sikret en praktisk og faglig god gjennomføring. Det er innvilget tilskudd til totalt sju tiltak relatert til kulturminner og bygninger. Fylkeskommunen har foretatt befaringer og skrevet uttalelser for alle. Uttalelsene inneholder vurdering av verneverdi og arbeidsbeskrivelser. Eier har sørga for at kostnadsoverslag er utarbeida. De fleste søkerne har også fått SMILmidler. Behandlingen av søknadene er samordnet etter de to regelverkene. Bygningens eller kulturminnets verneverdi er tillagt stor vekt ved utvelgelsen av prosjektene. GIS og Geodata Bruk av data fra Geovekst og Norge digitaltsamarbeidet har blitt ivaretatt på en mer effektiv måte enn tidligere, da Fylkesmannen i Buskerud og Fylkesmannen i Telemark har et sammarbeid om en felles kartinnsynsløsning. Løsningen nyttegjør seg alle oppdaterte data fra ND, hvorav data fra geovekst er en del av dette. I tillegg benytter løsningen siste versjon av matrikkelklienten med til en hver tid oppdaterte data. Løsningen er tilgjengelig for alle avdelinger hos de to fylkesmannsembetene, samt en filtrert versjon ut til publikum. Løsningen innholder mange relevante WMS tjenester og har full Ephorte integrasjon. Det jobbes kontinuerlig med innlegging av relevante temadata som kommune og reguleringsplaner. Alle data er organisert gjennom en rein databaseløsning (Oracle). Beredskap Fylkesmannens beredskapsansvar er lagt til Fylkesmannens Beredskaps, justis, og kommunalavdeling. Her sitter også embetets beredskapsansvarlig. Beredskapsarbeidet er organisert i en gruppe på tvers av avdelingene der også landbruks og næringsavdeligen deltar. Jordvern Fylkesmannen deltar aktivt i planprosesser med kommunene så langt vi har kapastitet. I hovedsak blir det kommuneplanprosesser som blir prioritert, bla. gjennom månedlige planforummøter i samarbeid med fylkeskommunen og andre regionale statsetater og de kommuner som ønsker å drøfte sakene med offentlige høringsparter. Landbruks og næringsavdelingens innspill er normalt knyttet til å ta vare på dyrka og dyrkbar mark for framtidig matproduksjon, ivaretakelse av viktige kulturlandskap av hensyn til bl.a. turismen, og øket bruk av miljøvennlig oppvarmingsløsninger som bioenergi i forbindelse med nybygg og restaurering av større bygg og anlegg. For omfang og utfordringer innen jordvern vises til årsrapportens kap 2.4 "Arealdisponering og byggjesaker" 21 Landbruksbasert næringsutvikling kr 2 612 665,09 kr 0,00 22 Klima og miljøpolitikk i landbruket kr 874 359,15 kr 0,00 23 Eiendoms og bosettingspolitikk kr 431 247,92 kr 0,00 24 Forvaltning av inntekts og velferdspol. tiltak kr 1 100 954,16 kr 0,00 25 Kommunene som landbrukspolitisk aktør kr 880 299,14 kr 0,00 26 Jordvern, kulturlandskap og samfunnsplanleggingkr 1 355 710,17 kr 0,00 Andre oppgaver under LMD kr 1 467 725,62 kr 0,00 Sum: Den samlede ressursbruken på Nasjonalt tilsyn 2010 er 195 dagsverk. Den samlede ressursbruken på de øvrige tilsynene er 77 ukeverk, fordelt på tilsyn med Buskerud fylkeskommune og annet tilsyn med kommunene i fylket. På utdanningsområdet hadde fylkesmannen ca 6,6 årsverk til disposisjon, av totalt 9,4. Andelen benyttet til tilsyn tilsvarer dermed ca 40%. Som grunnlag for å plukke ut tilsynsobjekt, benytter vi oss av den informasjonen vi får om kommunene og fylkeskommunen gjennom vår klagesaksbehandling. Videre er henvendelser fra publikum/elever/foresatte ved for eksempel bekymringsmeldinger, viktige kilder til informasjon for å plukke ut tilsynsobjekter. Det samme er skoleporten og GSI. Vi ser ved vurderingen også noe hen til om det tidligere har vært ført tilsyn med det aktuelle tilsynsobjektet og på hvilket tema. Når vi skal vurdere omfanget av tilsynet ser vi hen til tilsynstema og hvilket omfang og metodikk som vil kunne være best egnet. Vi har også kommentert vårt grunnlag for å plukke ut tilsynstema og objekt under resultatområder 31.3, 31.5, 32.3, 32.5. Vi vurderer vår tilsynsaktivitet for 2010 som godt utført og i tråd med vårt embedsoppdrag. Fylkesmannen er tilfreds med gjennomføringen av tilsynene i forhold til ressurser. Fylkesmannen registrerer fortsatt mye avvik på opplæringsloven § 1310, på system, men vi ser at det kan være tegn til bedring i forhold til tidligere år. Fylkesmannen påbegynte høsten 2010 også to skriftlige tilsyn med voksenopplæring. Tilsynsobjektene var Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune. Disse tilsynene vil bli videreført og avsluttet i 2011. I tillegg har Fylkesmannen hatt skriftlige tilsyn med alle kommuner hva gjelder fysisk aktivitet. Det ble gitt pålegg til fem kommuner. Dette tilsynet vil bli videreført i 2011. Avdelingen har holdt egne kurs og samlinger for sektor. Fylkesmannen holdt høsten 2010 fagdag for skoleledelsen/skoleeiere, Pptjenesten og barnehagemyndigheten der vi gjennomgikk temaene spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning og elevenes psykososiale skolemiljø. Fylkesmannen har de to siste årene holdt slike årlige regelverkssamlinger med stor sukssess. Fylkesmannen har også holdt fagdag om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning for enkelte kommuner. Fylkesmannen har videre bidratt på Buskerud fylkeskommunes årlige skoleskysskonferanse, slik vi gjør hvert år. Vi har også holdt kurs for rådgivere knyttet til opplæringsloven § 13 10 andre led og retten til rådgivning. Som ledd i 5fylkesamarbeidet arrangeres også temamøter. Tilsyn om voksnes rett til grunnopplæring har det vært fokus på disse samlingene. Videre gjennomfører Fylkesmannen 23 samlinger for representatanter for kommunal og fylkeskommunal ledelse på utdanningsområdet. På disse samlingene er det også tatt opp temaer knyttet til tilsyn, lov og regelverk. Tilsynsobjekt: Paragraf(er): Om skoleeier oppfyller opplæringslovens krav til tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 13 og kap. 5, og om skoleeier har et forsvarlig system for å ivareta dette, jf. opplæringsloven § 1310 andre ledd Lovbrudd: Ja Type: Stedlig Paalegg: Ja Avsluttet: Ja Publisert: Ja Kommentar: Det ble gitt to merknader Tilsynsobjekt: Paragraf(er): Om skoleeier oppfyller opplæringslovens krav til tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 13 og kap. 5, og om skoleeier har et forsvarlig system for å ivareta dette, jf. opplæringsloven § 1310 andre ledd Lovbrudd: Ja Type: Stedlig Paalegg: Ja Avsluttet: Ja Publisert: Ja Kommentar: Det ble gitt to merkander under tilsynet. Tilsynsobjekt: Paragraf(er): Om skoleeier oppfyller opplæringslovens krav til tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 13 og kap. 5, og om skoleeier har et forsvarlig system for å ivareta dette, jf. opplæringsloven § 1310 andre ledd Lovbrudd: Ja Type: Stedlig Paalegg: Ja Avsluttet: Ja Publisert: Ja Kommentar: Det ble gitt to merkander under tilsynet. Tilsynsobjekt: Paragraf(er): Om skoleeier oppfyller opplæringslovens krav til tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 13 og kap. 5, og om skoleeier har et forsvarlig system for å ivareta dette, jf. opplæringsloven § 1310 andre ledd Lovbrudd: Ja Type: Stedlig Paalegg: Ja Avsluttet: Ja Publisert: Ja Kommentar: Det ble gitt tre merknader. Antall klagesaker der vi har fattet enkeltvedtak har holdt seg relativt stabilt fra 2009 til 2010. Fylkesmannen har imidlertid hatt noen færre klager på standpunktkarakterer i 2010 sammenlignet med 2010. Fylkesmannen har også i 2010 hatt stor fokus på vurderingsforskriften og håper at vår informasjon og veiledning på området har bidratt til bedret vurderingspraksis. Fylkesmannen ser en svak men stadig økning i klager vedrørende elevers psykososiale skolemiljø. Fylkesmannen vurderer at dette har sammenheng med høstens felles nasjonale tilsyn og økt bevissthet rundt regelverket. Fylkesmannen registrerer imidlertid at vi fortsatt har lite klager fra elever i videregående skoler. Vi antar at dette vil endre seg etter at vi har gjennomført felles nasjonalt tilsyn med elevenes psykososiale skolemiljø i videregående skole våren 2011. Det har i 2010 vært en sterk økning av innsynsbegjæringer til fylkemannsembetet og avdeling for oppvekst og utdanning har behandlet en rekke innsynsbegjæringer. Enkelte innsynsbegjæringer der vi har avslått innsyn, er blitt påklaget videre. Vi har ikke med disse sakene i listen over innrapporterte klagesaker. Fylkesmannen har i 2010 også hatt flere saker der vi avgjør spørsmålet om refusjon mellom kommunene for utgifter knyttet til grunnskoleopplæringen. Fylkesmannen har ikke med disse sakene i listen over innrapporterte klagesaker. Våre innrapporterte tall inneholder heller ikke en fullstendig oversikt over antall klager eller beklagelser, som vi for eksempel har returnert eller videresendt til skoleeier, da vi i utgangspunktet har vurdert dette som veiledning. Det er likevel slik at denne formen for veiledning også tar tid og ressurser. Vi vurderer vår måloppnåelse på klagesaksbehandling som tilfredsstillende. Vi registrerer at flere av våre klagesaker først blir markert som ferdige i Ephorte på et senere tidspunkt enn tidspunktet sakene reellt sett var ferdigbehandlede ved endelige vedtak. Dette er det nå tatt tak i. Klagesakene ble i 2010 behandlet av såvel jurister, pedagoger og/eller andre medarbeidere med annen type utdanning. Dette for å sikre at alle forhold ved klager blir belyst på en god måte med faglig, gode begrunnelser. Den samlede kompetansen i avdelingen på klagesaker anses som meget god. Arbeidet er organsiert i en faggruppe med en fagkoordinator. Klage i grunnskolen (opplæringsloven med forskrifter) Klage i videregående opplæring (opplæringsloven med forskrifter) Klage i private grunnskoler (privatskoleloven med forskrifter) Klage i forbindelse med spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder (opplæringsloven) Vurdering (standpunkt), kap 5 i forskriften 77 44 33 0 7 ble annullert. Disse er tatt med under medhold/delvis medhold. Fylkesmannen har deltatt på GSIsamling i regi av SSB og Udir. Kommunene er gitt anledning til å komme med innspill til videreutvikling basert på erfaringene gjennom årets innsamling. Fylkesmannens egne erfaringer og kommunenes innspill er kommunisert videre til Utdanningsdirektoratet. Fylkesmannen følger også opp henvendelser angående GSItall for andre fylkesmannsembeter, Utdanningsdirektoratet, SSB og andre aktører som bruker spesifikke GSIdata. Fylkesmannen har fulgt opp kommuner og de private skolene tett i forbindelse med rapporteringen i GSI. Skoleeiere har fått løpende veiledning og hjelp til registreringen. Buskerud fylke har mange små kommuner hvor kapasitet til kvalitetssikring og oppfølging av GSItall kan være en utfordring. Fylkesmannen har gjennom tett oppfølging bidratt til en mer forent forståelse av rapportering og anvendelse av GSItallene. Fylkesmannen har holdt løpende kontroll med de innrapporterte GSItallene, og har på bakgrunn av disse identifisert skoleeiere som bryter Stortingets forutsetning om gruppestørrelse. Det ble gjennomførte tilsyn med skoleeiere og skoler som ikke har rapportert tilstrekkelig ressurser til fysisk aktivitet som resulterte i at to kommuner fikk pålegg. Innrapporterte tall for leksehjelp vil bli fulgt opp. GSItallene brukes aktivt til å identifisere mulige tilsynsobjekter på andre områder. Fylkesmannen anvender data fra GSI for å belyse tilstanden i skolene i dialogmøter med kommunene samt ved oppfølging av fylkets ROBEKkommuner. Fylkesmannen utarbeider en rekke oversikter og grafiske fremstillnger basert på blant annet GSI: Hver kommune mottar en cd med sine data, på kommune og skolenivå på en rekke tema. Data fra GSI brukes også i den årlige tilstandsrapport for Buskerud fylke som Fylkesmannen utarbeider og distribuerer til kommunene. Ved henvendelse veileder også Fylkesmannen skolerere, politikere, journalister og andre i bruk av rapporter i åpen del av GSI. Fylkesmannen vurderer måloppnåelsen som god og de strategier og tiltak som er benyttet fornuftige. Fylkesmannens kompetanse er økt, bl a har vi gått tungt inn i prsosessene knyttet til kommunenes tilstandsrapporter. Vi ser gjennom dette at kommunenes egen kompetanse knyttet til å utnytte data fra GSI og andre kilder er ganske variabel. Fylkesmannen i Buskerud gir løpende informasjon og veiledning om regelverket til sektor. Avdeling for oppvekst og utdanning besvarer løpende telefon og epost henvendelser. Slik informasjon og veiledning utgjør en ikke ubetydelig del av vårt arbeid. Avdelingen har holdt egne kurs og samlinger for sektor. Fylkesmannen holdt høsten 2010 fagdag for skoleledelsen/skoleeiere, Pptjenesten og barnehagemyndigheten der vi gjennomgikk temaene spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning og elevenes psykososiale skolemiljø. Fylkesmannen har de to siste årene holdt slike årlige regelverkssamlinger med stor sukssess. Fylkesmannen har også holdt fagdag om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning for enkelte kommuner. Fylkesmannen har videre bidratt på Buskerud fylkeskommunes årlige skoleskysskonferanse, slik vi gjør hvert år. Vi har også holdt kurs for rådgivere knyttet til opplæringsloven § 13 10 andre led og retten til rådgivning. Som ledd i 5fylkesamarbeidet arrangeres også temamøter. Tilsyn om voksnes rett til grunnopplæring har vært fokus. Fylkesmannen gjennomførte 3 samlinger over 12 dager for representatanter for kommunal og fylkeskommunal ledelse på utdanningsområdet. På disse samlingene er det også tatt opp temaer knyttet til tilsyn, lov og regelverk. Det har i tillegg vært samlinger i eget fylke eller i regionen knyttet til verktøy for skoleutvikling og bedre læringsmiljø. Videre har Fylkesmannen fulgt spesielt opp kommner med svake resultater på nasjonale prøver. Informasjon og veiledning er et omfattende område som tar en stor del av kontorets ressurser. Samlet innsats i 2010 var 29 ukeverk. Sammen med tilsyn og klagesaker prioriterer avdelingen informasjon og veiledning. Med en god blanding av jurister, pedagoger, samfunnsviter og ansatte med økonomibaKgrunn er vi stand til å yte god service på området. Fylkesmannen i Buskerud har hatt sensuransvar for gjennomføring av sentralt gitt eksamen i videregående opplæring for region 2 (Vestfold, Telemark og Buskerud). I noen fagkoder har vi også hatt sensuransvar for region 1 (Oslo, Akershus, Østfold og Utland) og nasjonalt sensuransvar. Våren 2010 hadde vi nasjonalt sensuransvar for fagkodene: REA3009, SAM3002og AA6461. Høsten 2010 hadde vi nasjonalt sensuransvar for alle fagkodene embetet var tildelt sensuransvar for, bortsett fra NOR1211 og NOR1212. Våren 2010 ble totalt 324 fagpersoner oppnevnt som sensorer, og høsten 2010 ble totalt 79 fagpersoner oppnevnt som sensorer. Det er ingen problemer med å skaffe nok sensorer til sensuren på høsten. Imidlertid var behovet for sensorer på våren av et omfang som gjorde det vanskeligere å få nok sensorer, spesielt i norsk. Det har vært positive tilbakemeldinger på sensorskoleringen som ble arrangert våren 2010. Fellessensuren på høsten ble gjennomført uten problemer. På fellessensuren våren 2010 opplevde vi imidlertid treghet i PAS. Fylkesmannen i Telemark og Vestfold bidro med personer fra sitt embete ved gjennomføring av fellessensuren. Fylkesmannen i Buskerud var også ansvarlig for oppnevning av sensorer ved sensuren etter utsatt eksamen i norsk. Det ble oppnevnt 4 sensorer til utsatt eksamen i norsk. Fellessensuren etter utsatt eksamen i norskfagene ble organisert og gjennomført parallelt med hurtigklagesensuren. Fylkesmannen i Buskerud var representert med en person på hurtigklagesensuren. Fylkesmannen i Buskerud har hatt sensuransvar for gjennomføring av sentralt gitt eksamen i norsk for grunnskolen for sensurregion 4 (Vestfold, Telemark og Buskerud). 80 foreslåtte fagpersoner ble oppnevnt til sensorer. Fylkesmannen i Buskerud gjennomførte i samarbeid med Utdanningsdirektoratet sensorkurs. 62 av sensorene deltok. På fellessensuren opplevde vi i en periode treghet i PAS. Fellessensuren ble ellers gjennomført uten større problemer. Fylkesmannen i Buskerud er bekymret for sensorrekrutteringen i norsk i grunnskolen. I forkant av oppnevningen av sensorer våren 2010 ble det derfor, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, gjennomført motivasjonskurs for lærere i norsk i Telemark, Vestfold og Buskerud. 33 norsklærere deltok på kurset. Tre ansatte i avdelingen er involvert i gjennomføringen av gjennomføringen av sentralt gitt eksamen i grunnskolen. Høsten 2001 ble det gjennomført obligarotiske karteleggingsprøver i lesing og regning og en frivillig kartleggingsprøve i engelsk på Vg1. Fylkesmannen i Buskerud har i forkant og gjennom hele prøveperioden sendt påminnelser om frister til fylkeskommunen og skolenivået. Inneværende skoleår ble det gjennomført nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning for 5. og 8. trinn. Det ble gjennomført nasjonal prøve i lesing og regning for 9. trinn. Fylkesmannen i Buskerud har i forkant og gjennom hele prøveperioden sendt påminnelser om frister til kommune og skolenivået. I PAS er det for Buskerud oppgitt at 12 % av elevene på 8 trinn har fått fritak. Det opplyses at 02 % av elevene ikke har deltatt. I følge "Oppfølgingsrapport" i PAS mangler det resultater for 100200 elever i de ulike prøvene. Fylkesmannen er usikker på hvorfor det mangler resultater for disse elevene, men vi heller mot at prøvene ikke er gjennomført for disse elevene. Oppsummert: prøvene ble gjennomført i engelsk på 8. trinn for 91 % av elvene, for 93 % i lesing og 95 % i regning. For 9. trinn er det oppgitt at 12 % har fått fritak og at 12 % ikke har deltatt. Det mangler resultater for ca 170 elever. Resultatet av prøvene gjelder 91 92 % av elevene. For 5. trinn er det i Buskerud registrert 34 % fritak. Det mangler resultater for 4080 elever. Når vi legger sammen tallene for fritak, ikke deltatt og manglende resultater, gjelder resultatene 93 – 95 % av elevene. Det viser seg at det er noen skoler som ikke har gjennomført prøvene for hele elevgruppen i enkelte fag. Fylkesmannen hadde kontakt med noen av disse skolene på det tidspunktet prøvene ble gjennomført. Dette problemet er tatt opp i møter med representanter for skoleeierne, og det vil bli tatt opp direkte med de kommunene det gjelder. Det blir overført opplysninger fra PAS til Skoleporten for bl.a å gi beslutningsgrunnlag til skoleeiere. Det blir imidlertid bare overført opplysningene om registrert fritak og registrert "ikke deltatt" i tillegg til at resultatene fra prøvene overføres. Som det framgår over, mangler det resultater for en del elever. Når det i PAS og i Skoleporten oppgis prosent fritak, er det i prosent av summen av de elevene som det er registrert fritak for, de det er registrert "ikke deltatt" for og for de elevene som har resultater fra prøvene. Siden det her ikke er tatt med påmeldte til prøven, men som det mangler resultater for, blir denne prosenten misvisende. Ett eksmepel: Ved en skole i Buskerud var det meldt opp 18 elever i ett fag. For to av elevene var det registrert fritak. Ingen av elevene gjennomførte prøven. Det ble oppgitt tekniske problemer med dataanlegget på skolen. I PAS og i Skoleporten blir dette rapportert som 100 % fritak. Dette er tatt opp med Utdanningsdirektoratet. Vi tar det også med her for å synliggjøre at prøvene ikke blir gjennomført av så mange som det kan synes ut fra rapporteringene i PAS og Skoleporten. Fylkesmannen ser at det ved enkelte skoler er mer enn 10 % av elevene som har fått fritak, mens andre skoler gjennomfører prøvene for alle elevene. Andel fritak vil med stor sannsynlighet ha betydning for skolenes/kommunens resultater på prøvene. Fylkesmannen har tatt opp dette temaet med representanter for kommunene. Total ressursbruk for kartleggingsprøven, sentralt gitt eksamen i grunnskolen og videregående, samt til nasjonale prøver utgjør 40 ukeverk. På bakgrunn av det ovennevnte har Fylkesmannen i Buskerud oppnådd målene satt for gjennomføring av eksamen i grunnskolen, eksamen i videregående opplæring, nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Arbeidet på disse områdene utføres av 34 medarbeidere som kan støtte og supplere hverandre når nødvendig. Resultater fra nasjonsle prøver og eksamen brukes som bakgrunnsteppe for å danne et helhetlig bilde av situasjonen på hver enkelt skole og i kommunen. Større avvik i forhold til gjennomføring av nasjonale prøver ble tatt opp under tilsynene der det var nødvendig. Særskild Rapportering Spesifiser dersom avvik fra lands gjennomsnittet totalt eller på enkeltprøver) Spesifiser dersom stor variasjon mellom skoleeiere innad i fylket Vurdering av årsak til avvik Beskrivelse av tiltak over skoleeiere med høy andel elever med fritak 2. Hvor stor andel av elevene har fått fritak fra deltakelse på nasjonale prøver For Buskerud 14 prosent. Vi viser ellers til kommentarer i rapporteringsdelen. For kommuner over en viss størrelse: 0 til 14 %. Se rapporteringsdelen. Temaet er tatt opp med representanter for kommunene. Fylkesmannen har rapportert om ordningene i tertialrapporteringen. Fylkesmannen vurderer egen måloppnåelse som god da forvaltningen av tilskuddene normalt ikke er veldig ressurskrevende. Fylkesmannen kontrollerer at tilskuddene følger forutsetningene. Fylkesmannen har hatt problemer med å motta beleggslister fra UDI og BUFetat, noe som medfører unødvendig ekstraarbeid. Fylkesmannen opplever også at kommuner med mottak ikke alltid er klar over ordningen, noe, som kan gi etterslep i utbetalingen og medføre uforutsette merbehov. Videreutdanning Buskerud fikk tildelt 112 plasser til videreutdanning. Det er benyttet 65 av disse plassene. Det er 24 lærere som studerer norsk eller lesing, 8 lærere studerer matematikk, 6 lærere studerer engelsk og 8 lærere studerer rådgiving. Det er 22 lærere fra videregående opplæring med i ordningen. De øvrige er fra grunnskolen. Etterutdanning Alle mottakere av etterutdanningsmidler for 2009 rapporterte innen fristen. Det ble fordelt kr 5.477.600 til etterutdanning. Kr 1.477.000 var omdisponert fra videreutdanning. Etter avtale med skoleeiere ble midlene fordelt etter samme nøkkel som ble brukt av Utdanningsdirektoratet i 2008. For å få utbetalt midlene har skoleeiere sendt inn søknad/plan for disponering av midlene på skjema utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Alle har oppfylt kriteriene. 13 lærere har fått økonomsk støtte til å delta i "andre studier". Dette gjelder vurdering, IKT, engelsk, matematikk, nordisk, flerkulturell pedagogikk og spesialpedagogikk og studier i nordisk. Alle som søkte om plass til slik videreutdanning fikk statlige midler som delvis finansiering av tiltaket. Det er 13 av 21 kommuner i Buskerud som deltar i ordningen. Høgskolen i Buskerud er ikke med som tilbyder i denne ordningen. Fylkesmannen i Buskerud beklager dette. Buskerud har en kontaktgruppe kalt Utdanningsforum som består av representanter for, kommunene, Buskerud fylkeskommune, KS, lærerorganisasjonene, og Høgskolen i Buskerud. I GNISTBuskerud møter denne gruppen utvidet med representanter for NHO i Buskerud og LO Buskerud (som ikke har kunnet delta i møter). I dette forumet er ulike tiltak innen GNISTdrøftet. Vi har hatt besøk av representanter for GNIST i Kunnskapsdepartementet. Arbeidet med kompetanseutvikling skjer i god kommunikasjon med kommuner og fylkeskommune. Bruk av midlene og fellestiltak drøftes i Utdanningsforum og KS' fagutvalg. Komunene og fylkeskommunen samarbeider om ulike tiltak. Fylkesmannens vurdering er at målene på området nås, at kompetansen og måten det arbeides på er hensiktsmessig. Skoleeierne er opptatte av kompetanseutvikling Fylkesmannens innsats på området i 2010 var 14 ukesverk. Fylkesmannen informerer skoleeiere om endringer i Skoleporten og resultater gjennom fire årlige møter. Fylkesmannen har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet gjennomført kurs for skoleansatte knyttet til ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen. Høsten 2009 ble det nedsatt en gruppe som skulle arbeide med Skoleporten generelt og tilstandsrapporten spesielt. Arbeidet ble videreført i 2010. Gruppen besto av representanter fra skoleeier, skolen, KS og Fylkesmannen. Formålet til gruppen var å bistå skoleeiere i arbeidet med tilstandsrapporten. Det ble blant annet gjennomført to dagers samling for skoleeiere der temaet var bruk av Skoleporten og utarbeiding av tilstandsrapport. Det ble i tillegg gjennomført studietur til Danmark og Sverige for å se på muligheter for bruk av tilstandsrapporter i tilknytning til utviklingsarbeid på skoleområdet. Fire ansatte ved avdelingen er involvert i arbeidet, og det totale ressursbruken er 10 ukeverk. På bakgrunn av det ovennevnte anser Fylkesmannen å ha rimelig god kompetanse på området, samtidig som vi samarbeider med andre parter. Målene anses nådd. Ja Øvrige kommentarer Fylkesmannen i Buskerud har fortløpende og ved behov gitt brukerstøtte til skoleeiere og skoler i Buskerud. For å holde seg oppdatert har Fylkesmannen deltatt på Utdanningsdirektoratets møter om Skoleporten. Ja Beskriv hvordan Fylkesmannen har i forbindelse med nasjonalt tilsyn på Opplæringsloven kap 9a brukt Skoleporten, elevundersøkelsen, for å få en oversikt over mulige tilsynsobjekter. Deretter er rapportportalen benyttet for videre analyse av resultater på elevundersøkelsen. Resultater fra Skoleporten er også brukt i gjennomføring av følgende aktiviteter: Utarbeiding av cd med grunnskolestatistikk for alle kommunene i Buskerud. Hver kommune får tilsendt cd med detaljerte resultater for sin kommune. Cden inneholder informasjon fra GSI, Kostra og Skoleporten. Resultater som offentliggjøres i Skoleporten drøftes og analyseres internt og blir i noen tilfeller publisert på Fylkesmannens hjemmesider. Utarbeiding av tilstandsrapport 2010 for fylket.Rapporten distribueres til kommunene og brukes i Fylkesmannens kontakt med kommunene. i dialogmøter med kommunene og oppfølging av fylkets ROBEKkommuner. Data om spesialundervisning fra GSI bør importeres inn i Skoleporten spesielt med tanke på at kommunene også skal rapportere på spesialundervisning i den årlige tilstandsrapporten Skoleporten, GSI, ståstedsanalsye, organisasjonsanalyse, tilstandsrapport, den kommende skoleeieranalysen og ekstern vurdering er tiltak for kvalitetsutvikling i skolen som bør koordineres langt bedre enn i dag. Fylkesmannen har bistått Utdanningsdirektoratet i forbindelse med ulike satsingsområder, herunder opprettelse av veilederkorps. Fylkewsmannen utarbeidet, på bakgrunn av data fra kommunene, oversikt over skolenedleggelser i perioden 2007 2010. Fylkesmannen informerte sine skolefaglige kontakter i kommunene om Dronning Sonjas skolepris for inkludering og likeverd, og ba dem om å foreslå egne skoler til fylkets nominasjon. Basert på kommunenes innspill og en gjennomgang av resultater fra elevundersøkelsen, ble fire skoler i fylket plukket ut. Oppvekst og utdanningsavdelingen besøkte samtlige skoler hvor det ble gjennomført samtaler med elever, foreldrerepresentanter og ansatte. Fylkesmannen endte etter en vurderingsrunde å nominere en ungdomsskole til Dronning Sonjas skolepris. Fylkesmannen synes prosessen ikke var optimal, spesielt med tanke på at hverken de nominerte skolene eller Fylkesmannen fikk noen informasjon om gangen i avgjørelsen, og at Buskeruds nominerte skole oppdaget at en annen skole hadde vunnet prisen gjennom media. Fylkesmannen har god kompetanse på området, spredd på flere medarbeidere og avsetter passende ressurs til området. Fylkesmannen gir løpende informasjon og veiledning på telefon og epost. Dette er både til privatpersoner og barnehagemyndighet/skoleeiere. Fylkesmannen holdt høsten 2010 fagdag for skoleledelsen/skoleeiere, Pp tjenesten og barnehagemyndigheten der vi blant annet gjennomgikk temaene spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Fylkesmannen har også holdt fagdag om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning for enkelte kommuner. Klagesakene er omtalt under pkt 31.2. Fylkesmannen har i 2010 hatt særlig fokus på tilpasset opplæring og spesialundervisning ved at vi har gjennomført 4 tilsyn med kommuner som skoleeiere med dette som tema. Fylkesmannen påbegynte også arbeidet med kontroll med tilskudd for barn med nedsatt funksjonsevne høsten 2010. I den forbindelse har vi hatt fokus på sammenblanding av tilskuddsmidlene med opplæringsloven § 57 og arbeidet med å bevisstgjøre barnehagemyndigheten rundt dette. På bakgrunn av bl a tema i nasjonalt tilsyn har fler kommuner bedt om kurs/veiledning på området. Fylkesmannen prioriterer disse ønskene i den grad det er mulig. Området krever juridisk og pedagogisk forståelse og Fylkesmannen legger vekt på dette i måten vi arbeider på. Med bakgrunn i bl a dette området har Fylkesmannen valgt å styke avdelingen med ytterligere en jurist fra 2011. Antall klager på investeringstilskudd: 1 klage Antall klager på statlig driftstilskudd: 7 klager Vi har kontrollert årsmeldinger per 15.12.2010 for syv kommuner/105 barnehager. Vi fant 43 ulike "avvik" i rapporteringen. Noen av bhg har utfylt skjemaene feil, andre har for lite pedagogressurser i forhold til antall barn eller for lite areal i forhold til antall barn eller begge (både for lite pedagogressurs og aral i forhold til antall barn). Fire av kontrollene i en kommune omhandlet antall barn i familiebarnehagene. Her fant vi for mange barn i forhold til godkjenning. Fylkesmannen i Buskerud har i 2010 ført stikkprøvekontroll med tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder, tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage, ordinært driftstilskudd til barnehage, tilskudd til faste plasser i midlertidige barnehagelokaler og investeringstilskudd. Noen av kontrollene ferdigstilles i 2011. Vi har i tilegg gjennomført formalia og rimelighetskontroll med alle kommunene for hver tilskuddsordning i forbindelse med fortløpende saksbehandling. Vi viser for øvrig til eget rapporteringsskjema på de nevnte områdene. Hver søknad på investeringstilskudd og tilskudd til midlertidige lokaler har blitt sjekket opp mot tilsendte åpnings/endringsmeldinger. Vi har tatt stikkprøvekontroll av to kommuner, Drammen og Modum i forhold til antall barn og areal og pedagognorm opp mot hverandre. (BASIL) Fylkesmannens vurdering er at tilskuddene er forvaltet i henhold til forutsetningene. Vi behandlet en klage på § 10, ingen klager på § 16. Vi har ikke hatt klager på forskrift om familiebarnehager § 7, forskrift om foreldrebetaling § 5, forskrift om midlertidig og varig dispensasjon.. § 4, forskrift om pedagogisk bemanning § 3. Fylkesmannen har fått totalt 13 klager på forskrift om likeverdig behandling § 6 i 2010. Fire av klagene ble ferdigbehandlet i 2010. Tre av klagene venter vi på Kunnskapsdepartementets tolking av forskriften vedrørende hjemmel for tilbakebetalingskrav fra kommunen. Tre saker ble ferdigbehandlet i januar/februar 2011. Tre av klagene er fortsatt under behandling med bakgrunn i stor arbeidsmengde og sakenes kompleksitet. Alle barnehagene som ikke har fått behandlet sakene sine har fått informasjon om dette. Vi ser også i år at dette er et krevende saksfelt som er tungt tilgjengelig. Kommunene er ofte ikke gode nok til å dokumentere sine begrunnelser for avslag. Det foregår derfor i stor grad epostkorrespondanse for å få fullt innblikk i hele klagesaken. Fylkesmannens vurdering er at en del av klagesakene er kompliserte og dermed tidkrevende. Det kan derfor i enkelte tilfelle ta lang tid før sakene kan avgjøres og det må sendes foreløpige svar til klagere. Måloppnåelse: Klagesakene har vært både komplekse og krevende for kontoret og kompetansebygging for saksbehandlerne på likeverdig behandling har tatt lang tid. I tillegg har kommunene vært dårlig til å dokumentere og det har vært med på at sakene har tatt lang tid. De barnehagene som ikke har fått behandlet sakene sine innen klagefrist har fått brev om at saken ville bli utsatt og når saken ville bli behandlet. Fylkesmannen i Buskerud har hatt tre informasjons og veiledningsmøter med kommunene som barnehagemyndighet. Vi har blant annet hatt gjennomgang av de ulike rundskrivene fra Kunnskapsdepartementet, ulike rapporteringer for kommunen, kommunen som godkjennings og tilsynsmyndighet, bemanning og dispensasjoner, rett til barnehageplass, rekruttering av førskolelærere til barnehagen, kompetansestrategien. I tillegg har vi som Fylkesmann startet et PUBstudiet for barnehagemyndigheten vedrørende tilsyn og kvalitet for sektoren. I forbindelse med spesielle tiltak rettet mot rekruttering av førskolelærere til barnehagen har vi også for 2010 hatt en egen arbeidsgruppe som har jobbet spesielt med dette temaet. Vi har også holdt en konferanse for pedagogiske ledere om pedagogisk ledelse og de minste i barnehagen. Fylkesmannen har hatt daglig løpende veiledning per telefon og epost med kommunene, hvor spørsmålene har handlet om barnehageloven med forskrifter, utviklingsoppgaver og forhold vedrørende barnehagemyndighetsrollen. Vi har også gjennomført et eget møte for kommunene vedrørende den nye forskriften om økonomisk likeverdig behandling. I tillegg er det gjennomført møter, telefonkontakt og brev/epostkorrespondanse med enkeltkommuner om likeverdig økonomisk behandling av ikkekommunale barnehager. Vi har også svart på e post og telefonhenvendelser fra private barnehageeiere. Kommunene har tatt ansvar for å videreformidle informasjon vedrørende den nye forskriften om økonomisk likeverdig behandling med oss som støttespillere. Fylkesmannen bruker også vår hjemmside til å informere kommuner og barnehageeiere på aktuelle temaer. Fylkesmannen anser at oppdraget er utført tilfredsstillende ut fra embetsoppdraget gjennom de tiltak som er beskrevet ovenfor. Fire ansatte er involvert i arbeidet med informasjon og veiledning på barnehageområdet. Fylkesmannen i Buskerud har i 2010 ført tilsyn med barnehageområdet i samsvar med oppdragsbrevet. I likhet med skole, har tilsyn med barnehageomrpådet vært en prioritert oppgave for Fylkesmannen. Systemrevisjon har vært benyttet som tilsynsmetode i hvert av tilsynene. Videre har Fylkesmannen i Buskerud videreført og avsluttet et kartleggingstilsyn med politiattest på barnehageområdet med alle kommunene i fylket. De funn som ble gjort under tilsynet ble det gitt en generell tilbakenmelding til kommunene på. Tilsynsrapporter for de tre stedlige systemrevisjonene er sendt til KD. Fylkesmannen i Buskerud vurderer vårt tilsynsarbeid på barnehageområdet i 2010 som godt utført. Ved valg av tilsynsobjekter har vi foretatt en risikovurdering blant annet basert på vår kjennskap til kommunen gjennom klagesaksbehandling, samt vår kjennskap til tilsynsobjektene gjennom samlinger og annen konktakt på barnehageområdet. Vi har også sett noe hen til hvorvidt kommunene har hatt tilsyn med det aktuelle temaet tidligere. Fylkesmannen i Buskerud oppfatter at tilsyn på barnehageområdet mottas positivt av kommunene, og at påpekte avvik blir rettet. Vi registrerer at det ikke er like stor kjennskap til regelverket i hele sektoren, blant annet hva gjelder utdanningskrav, dispensasjoner og bemanningsnorm. Fylkesmannen i Buskerud har i 2010 også hatt tre informasjons og veiledningsmøter med kommunene som barnehagemyndighet. Vi har blant annet hatt gjennomgang av de ulike rundskrivene fra Kunnskapsdepartementet, ulike rapporteringer for kommunen, kommunen som godkjennings og tilsynsmyndighet, bemanning og dispensasjoner, rett til barnehageplass, rekruttering av førskolelærere til barnehagen, kompetansestrategien. I tillegg har vi som Fylkesmann startet et PUBstudiet for barnehagemyndigheten vedrørende tilsyn og kvalitet for sektoren. Tilsynsobjekt: Tema/myndighetskrav: Kommunen som godkjennings og tilsynsmyndighet, jf. barnehageloven § 10 og 16 Avvik/funn: Frist for lukking av avvik: Pålegg: Nei Merknad: Barnehageloven markerer at tilsyns og veiledning er to ulike oppgaver. Kommunens veiledningsplikt er hjemlet i § 8 og kommunens tilsynsplikt er hjemlet i § 16. Fylkesmannen ser at det kan skape utfordringer dersom kommunen ikke tydelig skiller mellom disse oppgavene, når den er ute på tilsyn. Det kan bli utydelig for tilsynsobjektet hvor vidt det foreligger lovbrudd om praksis må endres Ressursbruk: 3 ukeverk Kommentar: Tilsynsobjekt: Tema/myndighetskrav: Kommunen som godkjennings og tilsynsmyndighet, jf. barnehageloven § 10 og 16. Avvik/funn: Kommunen som barnehagemyndighet fører ikke tilsyn etter barnehageloven. Frist for lukking av avvik: 14.12.2010 Pålegg: Nei Merknad: Ressursbruk: 3 ukeverk Kommentar: Tilsynsobjekt: Tema/myndighetskrav: Kommunen som godkjennings og tilsynsmyndighet, jf. barnehageloven § 10 og 16. Avvik/funn: 1) Kommunen har godkjent barnehager i strid med reglene i barnehageloven. 2) Kommunen har godkjent familiebarnehage i strid med forvaltningsloven. Frist for lukking av avvik: 12.04.2010 Pålegg: Nei Merknad: Ressursbruk: 4 ukeverk Kommentar: Fylkesmannen i Buskerud har gjennom jevnlige eposter til kommunene spurt om status for barnehageplasser og muligheten for kommunen til også i år å oppfylle kravet til full dekning. Kommunene har gitt jevnlig innrapportering på området. Alle kommunene ga tilbakemelding om at de ville nå målet. Vi har ingen indikasjoner på at kommunene ikke oppfyller retten. Vi anser at vi har oppnådd målet med embetsoppdraget gjennom de tiltak som er nevnt ovenfor. Fylkesmannen fikk tildelt kr 1.670.000, over kap. 231, post 21 – strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Disse midlene ble fordelt etter søknad fra kommunene i Buskerud. Alle kommunene (21) søkte og fikk tildelt midler på bakgrunn av søknad. Det ble laget en fordelingsnøkkel etter antall barnehager, førskolelærere, ansatte og barn. Alle kommunene har benyttet midlene i henhold til føringene i kompetansestrategien. Alle kommunene har gitt midler både til kommunale og ikkekommunale barnehager etter søknad. Noen av kommunene har også benyttet midlene etter lokale behov. Alle kommunene har rapportert på bruk av midler, antall ansatte som har deltatt, type tiltak som er gjennomført og hvor mye kommunen/ikke kommunale barnehager har bidratt med av egne midler. Flere av kommunene har samarbeidet med høgskoler i ulike veiledningsprosjekter. Disse er satt i gang av kommunene selv eller de har sendt noen av de ansatte på PUBstudier og kurs i pedagogisk veiledning. Flere kommuner har også samarbeidet med ulike private aktører som selger kurs og konferanser til barnehagesektoren. I de fleste kommunene har alle ansatte i både kommunale og ikkekommunale barnehager fått tilbud om å delta på ulike kurs/konferanser. For å heve kompetansen til barnehagemyndigheten på barnehagefeltet har Fylkesmannen satt igang PUBstudium for myndigheten i kommunene. Tiltaket gjøres i samarbeid med Høgskolen i Telemark. Studiet er ferdig høsten 2011 med avsluttende eksamen for de som ønsker å ta den. Fylkesmannen i Buskerud har i samarbeid med Høgskolen i Telemark og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) i 2010 avsluttet kompetansehevingsprosjektet barnehager fra 5 ulike kommuner deltok i prosjektet. Samtlige barnehager fikk veiledning individuelt eller i nettverk fra Høgskolen i Telemark. 10 barnehager i to kommuner utførte et større utviklingsarbeid i sine barnehager/kommuner og fikk derfor tilført midler fra Fylkesmannen i Buskerud. Midlene ble brukt til gjennomføring av prosjektet og kompetansehevingstiltak for ansatte i barnehagene. Prosjektet ble avsluttet med egen konferanse høsten 2010 der noen av barnehagene la fram sine prosjekter. Konferansen var åpen for alle barnehagemyndigheter, barnehageeiere og ansatte i barnehagene i Buskerud og hadde til sammen 100 deltakere. Vinteren 2010 har Fylkesmannen nedsatt en gruppe som skal arbeide videre med kompetansehevingstiltak for flerkulturelt arbeid i barnehagen. Gruppen består av representanter fra kommunen som barnehagemyndighet og barnehageeier, ansatte fra kommunale og ikkekommunale barnehager, NAFO, Høgskolen i Telemark og Fylkesmannen i Buskerud. Hensikten er å utarbeide tiltak som både er relevante og overkommelig for de som arbeider i barnehagene. Gruppen har i 2010 planlagt en kursrekke for barnehageansatte. Kurset gjennomføres i 2011. I forbindelse med "Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagene" ble det nedsatt en gruppe bestående av representanter fra kommunene, Høgskolen i Telemark, Utdanningsforbundet og Fylkesmannen i Buskerud i 2008. Gruppen har hatt jevnlige møter der det ble arbeidet med å rekruttere flere førskolelærere til barnehagene samt å beholde førskolelærere som allerede jobber i barnehagene. Øvrige barnehagemyndigheter og barnehageeiere har vært delaktige gjennom barnehageforum og møter rettet mot hvert enkelt tiltak. Vi mener at vi har tilfredsstillende måloppnåelse. Fylkesmannen i Buskerud har i 2010 iverksatt og brukt alle tildelte midler på følgende tiltak for rekruttering av førskolelærere til barnehagene: Det er gjennomført informasjonsmøte med rådgivere i ungdomsskolen og videregående opplæring Rekrutteringsgruppen og MiB Buskerud har hatt egen stand på Utdanningsmessen på Lillestrøm Deltakelse på nettverkssamling i regi av Kunnskapsdepartementet og andre embeter i 2010. Det er gjennomført en motivasjonskonferanse for assistenter og personell på dispensasjon som arbeider i barnehagene. Menn ble spesielt oppfordret til å møte. Hensikten er å vise studietilbudene og motivere til å ta utdanningen. Det er lagd reklamefilm for førskolelærerstudiet. Filmen ble sendt på dvd til samtlige kommuner og andre fylkesmenn. Reklamefilmen er også vist på tre kinoer i forkant av søknadsfrister til førskolelærerstudiet. Fylkesmannen har utbetalt stipender til barnehager som har ansatte som gjennomfører arbeidsrelatert førskolelærerutdanning Det er utbetalt stipender etter søknad til barnehageansatte som gjennomfører ordinær eller samlingsbasert førskolelærerutdanning Det ble gjennomført fagkonferanse for førskolelærere. Temaet for konferansen var forming som del av barnehagens læringsmiljø og barns utvikling. Bakgrunnen for konferansen var å gi pedagoger i barnehagene faglig påfyll og motivere de ansatte til videre arbeid i barnehagene. Målet var å beholde gode pedagoger i barnehagene. Det blir også gjennomført to fagkonferanser for samme målgruppe i 2011. Gruppen har lagt stor vekt på lik behandling av ansatte i kommunale og ikkekommunale barnehager. Høgskolen i Telemark har fremdeles nok søkere til førskolelærerutdanningen og har lav frafallprosent. Utfordringen ligger derfor i å skaffe nok plasser til personer som ønsker å ta utdanningen. En annen utfordring er at markedet er mettet for en del "kursing" blant barnehageansatte og da særlig førskolelærere. Høgskolen i Telemark (vår samarbeidpartner) har opplevd veldig lav søkning til PUBstudiene som de tilbyr. Dette gjør at det skjer mye på feltet på en gang, og det "tapper" barnehagene for kompetanse og ressurser. Regnskap sendes inn på separat skjema. I 2010 er det opprettet tre nye Mibnettverket i Buskerud og totalt har fylket fem nettverk. Dette er Mib Hole, Mib Hallingdal, Mib Kongsberg, Mib Drammen og Mib Eiker. Totalt er 10 kommuner involvert i nettverksarbeidet. Alle de lokale nettverkene møter med representanter i Mib Buskerud. Gruppen har representanter fra Fylkesmannen, barnehagemyndigheten og barnehagene. Mib Buskerud møtes tre fire ganger i året og arbeider med likestilling i barnehagen og rekruttering av menn til barnehagene. MiB Buskerud har to representanter i rekrutteringsteamet som drives av Høgskolen i Telemark. Gruppene har hatt et utstrakt samarbeid. Følgende tiltak er gjennomført i Mib Buskerud og de lokale nettverkene: Fylkesmannen i Buskerud har i samarbeid med Mib Buskerud arrangert likestillingskonferanse for ansatte i barnehagene i Buskerud Mib Buskerud har i samarbeid med rekrutteringsteamet hatt egen stand på Utdanningsmessen på Lillestrøm Mib Buskerud og Mibnettverkene lokalt har bidratt på informasjonsmøte med rådgivere i ungdomsskolen og videregående opplæring Rekrutteringsteamet bidratt med innlegg på motivasjonskonferanse MiB nettverkene lokalt har informert elever i grunnskolen og videregående opplæring om førskolelærerstudiet og arbeid i barnehage MiBnettverkene lokalt har gjennomført faglige og sosiale arrangementer for menn og kvinner som jobber i kommunale og ikkekommunale barnehager Mib Buskerud har deltatt på nasjonal likestillingskonferanse på Hamar med 10 deltakere I 2011 arrangeres egen konferanse for pedagoger i barnehagen der temaet er likestillingsarbeid i barnehagen. I tillegg reiser Mib Buskerud og rekrutteringsteamet på studietur til Kristiansand. Temaet er rekruttering av menn til førskolelærerstudiet og barnehagene samt likestillingsarbeid i barnehagene. Planleggingen har i hovedsak vært gjennomført i 2010. Fylkesmannen i Buskerud har i desember 2009 hatt mobbing og samarbeid med barnevernstjenesten som egne tema på barnehageforum. Vi har derfor ikke hatt dette som egne tema i 2010. På bakgrunn av det ovennevnte tiltakt anser Fylkesmannen embetsoppdraget som oppfylt. 31.1 Tilsyn kr 880 918,52 kr 48 730,57 31.4 Informasjon og veiledning kr 490 708,61 kr 11 410,00 31.5 Eksamen, nasjonale prøver og kartl. prøver kr 495 354,27 kr 11 630 898,90 31.9 Annet tilsyn og forv. på utd.omr. (rest 31) kr 467 337,66 kr 0,00 32.2 Kompetanseutvikling kr 411 321,47 kr 110 119,11 32.3 Skoleporten kr 146 119,94 kr 36 478,17 32.9 Andre oppg. for økt kval. i gr.oppl.(rest 32) kr 196 605,56 kr 0,00 33.1 Tilskuddsforvaltning kr 303 985,57 kr 0,00 33.2 Klagesaksbehandling kr 149 859,94 kr 0,00 33.4 Tilsyn kr 533 286,25 kr 0,00 33.9 Andre tilsyn og forv. på b.hageomr. (rest 33) kr 136 366,76 kr 0,00 34 Oppgaver for økt kvalitet i barnehagen kr 322 641,27 kr 423,00 36 Landsdekkende oppgaver KD kr 297,10 kr 0,00 Andre oppgaver under KD kr 427 198,07 kr 0,00 Sum: Den kommunale barneverntjenesten har fremdeles en større økning i antall saker enn økning i antall ansatte. Likevel har kommunene fulgt opp sakene bedre i 2010 når man legger rapporteringstall fra halvårsrapportene til grunn. Blant annet har antall fristoversittelser gått kraftig ned, fra 15% til 5%. Antall klagesaker på kommunale enkeltvedtak etter barnevernloven er redusert 23 i 2009 til 18 i 2010, mens antall tilsynsklager har økt fra 42 til 50. Antallet klagesaker fra beboere på institusjoner er redusert fra 14 til 4. Antallet begrunnede meldinger Fylkesmannen har gitt til institusjonene er redusert fra 7 til 2, og pålegg er redusert fra 2 til 0. Fylkesmannen har i løpet av 2010 behandlet 49 tilsynsklager på forhold i den kommunale barneverntjenesten. 35 av sakene har ikke medført noen reaksjon fra Fylkesmannens side. I 14 saker har vi bedt om redegjørelse fra kommunene. I 4 av disse sakene har vi påpekt lovbrudd, og i de resterende 10 har vi gitt kritikk. Gjennomsnittlig behandlingstid i disse sakene har vært 25 dager, inkludert tiden det har tatt å innhente informasjon fra kommunene. Behandlingstiden har variert fra 0 til 86 dager. 15 av sakene har en behandlingstid på mer enn 1 måned. Sakene har omfattet mange forskjellige forhold, bl.a. klage på saksbehandlingen, klage på enkelte ansatte i kommunene, oppfølgingen av fosterbarn og institusjonsplasserte barn, problemer ved gjennomføring av samvær, klage på sakkyndige, klager fra personer uten partsrettigheter, klager fra fosterforeldre over flytting, klager som hører inn under fylkesnemndas myndighetsområde (akuttvedtak og lignende). Fylkesmannen har gjennomført planlagt tilsyn med kommunale barneverntjenester i tre kommuner. Alle de tre tilsynene ble gjennomført som systemrevisjoner. De områdene som ble undersøkt gjennom tilsynene var 1) Samordning av helse, sosial og barneverntjenester til utsatte barn og unge og 2) Overgangen mellom barneverntjeneste og sosialtjeneste etter fylte 18 år. Det ble funnet brudd på myndighetskrav i ett av de tre gjennomførte tilsynene. Dette gjaldt mangelfull samordning av tjenestene til utsatte barn og unge. Fylkesmannen har i løpet av 2010 ført tilsyn med i alt 5 barneverninstitusjoner, herunder 12 avdelinger/enheter. 2 institusjoner er statlige, og 3 institusjoner eies og drives av private. Det er gjennomført systemrevisjoner ved fem institusjoner (13 enheter) og det er gjennomført 48 individrettede tilsyn, som tilsvarer 104 % av minstekravet. Vi har ikke hatt noen private hjem som er definert som institusjoner i 2010. Ved utgangen av året var det 5 barneverninstitusjoner, herunder 10 avdelinger/enheter. Fylkesmannen har også ført tilsyn med ett omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere og en privat institusjon, som også tar i mot enslige, mindreårige asylsøkere. Det ene omsorgssentret er statlig. Ved utgangen av året var det ett omsorgssenter for mindreårige, herunder fem avdelinger/enheter, samt den ene private institusjonen. Tilsynsplaner er innsendt til Statens helsetilsyn innen fristene, og Fylkesmannen har bidratt aktivt til innhold i og utforming av veileder for landsomfattende tilsyn i 2011, veileder for hendelsesbasert tilsyn og veileder for samtaler med barn. I løpet av 2010 har Fylkesmannen behandlet 18 klager over enkeltvedtak i kommunene. 7 av sakene ble avvist, 1 vedtak ble opphevet og tilbakesendt for ny behandling i kommunen, ingen vedtak ble endret, og 10 vedtak ble stadfestet. Behandlingstiden har variert mellom 0 og 64 dager, gjennomsnittet har vært 27 dager. Vi har i 2010 behandlet 3 klager på bruk av tvang og begrensninger ved institusjoner. 1 ble trukket, 1 fikk delvis medhold og en fikk ikke medhold. Behandlingstiden har variert mellom 2 og 31 dager, gjennomsnittlig 21 dager. Fylkesmannen har ikke mottatt noen klager på oppfølgingsvedtak fattet av statlig regional barnevernmyndighet.
|
maalfrid_baaad17827c78b6296aac0004398b77a0692def5_2
|
maalfrid_fellesstudentsystem
| 2,021
|
no
|
0.992
|
Det var ingen merknader til dagsorden og innkalling. 1 sak ble meldt til Eventuelt: - UiO: Merknadsfristen for referatet var satt til 3. oktober, og innkomne merknader var tatt med i referatet. Planleggingsgruppen hadde ingen ytterligere merknader til referatet. Oppfølgingssaker ble gjennomgått. Følgende saker ble kommentert: - Sak U15/13 Rutiner for håndtering av innmelding av endringsønsker vedr. opptak: Ønsker til lokale opptak må behandles separat. - Sak 3/14 Manuelle rapporter til DBH: Uklart om manuelle rapporter skal rapporteres i fremtiden. Referatet er godkjent. Skriftlig referat var sendt ut, og ble ikke gjennomgått særskilt på møtet. Referatet ble tatt til orientering. Muntlig referat ble gitt. Styret fikk statusrapport fra FS for 2. tertial og fra SO for 2014. Budsjett og arbeidsoppgaver for 2015 og 2016 ble diskutert. Det ble ikke foretatt noen prioritering på dette møtet. Neste møte avholdes 20. november. Websidene til den nye organisasjonen er , der man blant annet finner sakspapirer for styremøter. Tatt til orientering. Skriftlig referat var sendt ut, og ble ikke gjennomgått særskilt på møtet. Målet er å komme i gang med 3 pilotinstitusjoner i desember 2014 (Høgskolen i Gjøvik, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Fjellhaug internasjonale Høgskole). Innføring ved alle institusjoner i løpet av 2015. Referatet ble tatt til orientering. Muntlig referat ble gitt. Gruppen fikk demonstrert StudentWeb med fokus på løsninger for PhD-studenter. Vitnemål for PhD ble presentert. Løsningen kommer i versjon FS7.6. Det skal foretas full gjennomgang av rapporter i modulen. Nye versjoner av de rapporter som gruppen rakk å gjennomgå kommer i versjon FS7.6. Arbeidet fortsetter på neste møte som blir trolig holdt i løpet av våren 2015.
|
maalfrid_c1d452511006ea0580ef69b855395c5472fb4f9e_34
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.863
|
F ordelingsrettferdighet dreier seg om hvorvidt goder og ulemper er rimelig fordelt mellom ansatte i en virksomhet. Samhandlingsrettferdighet handler om hvorvidt man opplever at andre, først og fremst nære kolleger og personer i lederposisjoner, behandler en, omtaler en eller tiltaler en med den respekt som man mener man fortjener. Samhandlingsrettferdighet kan igjen deles i fire hovedformer: o overdrevent krass evaluering (urettmessig kritikk) o manglende ærlighet fra andre 0 krenking av ens personlige integritet o manglende respekt Det er her viktig å påpeke at disse forholdene kan dreie seg om både hva som gjøres, men også hva som ikke gjøres eller sies, men som noen opplever at normalt burde gjøres. Igjen ser vi en klar kobling til det juridiske perspektiv i arbeidsmiljøloven som setter klare krav om at alle ansatte skal behandles slik at de ikke utsettes for uheldige psykiske belastninger i samspillet med andre, slik at ens integritet og verdighet ivaretas og slik at man ikke utsettes for trakassering eller andre former for utilbørlig opptreden. Arbeidsmilj øloven er her opptatt av at den enkeltes egenverd og selvbilde ikke skal trues eller krenkes unødig, og er dermed også en lov for å forhindre samhandlingsurettferdighet. Prosedyrerettferdighet dreier seg dels om hvordan man går frem når man skal fordele goder og ulemper, og dels om hvordan man går fiem for å gjenopprette rettferdighet i situasjoner der det reellt eller opplevd foreligger urettferdighet. Her er det følgelig fremgangsmåten man er opptatt av mer enn resultatene i seg selv. I situasjoner der urettferdigheten alt er begått, kan man likevel ha en fremgangsmåte for hvordan man behandler en parts klage, som oppleves så rettferdig at deler av skaden oppleves som opphevet. Her kan man argumentere for at det faktum at en arbeidsgiver tar seg tid til å gjennomgå en påstått urettferdighet for å fastslå situasjonens faktiske hendelser, i seg selv innebærer en gjenopprettelse av respekt overfor de påstått skadelidende. På den andre siden vil en manglende håndtering eller urettferdig håndtering av saken i ettertid kunne oppleves som enda en respektløs handling. """"""""""""""""""""" äääårbéjaéäith'"""""""""'"""""""""""' Avdeling Bergen: Kråkenesveien 13, 5152 Bønes Avdeling Oslo:
|
maalfrid_b17b88cfd42e507f3bf525cafdbac146c4fef2b5_281
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.237
|
Exports by commodity and mode of transport. Vareslag 2 Commodity Med skip 3 By ship Med jernbane By train Med bil By lorry Med fly By aircraft Annet og uoppgitt Other Total 1 Korn 4,4 0,0 0,0 - - 4,4 2 Frisk frukt og grønnsaker 2,7 0,1 0,6 - 0,1 3,4 3 Andre matvarer, drikkevarer og tobakk 813,6 14,1 34,9 0,1 0,2 862,8 Fisk (13, 15) 227,2 12,0 15,9 0,1 0,1 255,3 Fôrstoffer for dyr (63-67) 528,9 0,8 8,0 - 0,0 537,7 4 Fett, fete oljer, oljefrø 280,3 5,1 4,3 0,0 0,0 289,7 5 Tømmer, trelast 43,4 19,4 23,2 0,0 89,4 175,3 Kubb og cellulosetømmer (97) - 14,2 - 72,7 86,9 Annet rundtømmer (99, 101) 19,1 0,3 5,9 - 16,8 42,0 6 Gjødning 1 064,7 100,4 2,4 - - 1 167,4 Kunstgjødning (227-235) 1 064,6 100,4 2,4 - - 1 167,4 7 Rå mineraler, unntatt malmer 1 491,6 25,8 12,5 - 0,0 1 530,0 Sand, grus, leire (129-137) 628,3 1,5 8,1 - 0,0 637,9 Urøstet svovelkis (147) 471,2 - - - - 471,2 8 Jernmalm og skrapjern 2 512,5 0,2 0,0 - - 2 512,7 Jernmalm (157, 159) 2 506,3 0,0 0,0 - - 2 506,4 9 Andre malmer 448,7 7,2 1,2 - 0,0 457,0 10 Andre råvarer 1 260,8 9,2 23,8 0,3 0,1 1 294,1 Papirmasse (107) 1 220,7 0,7 0,2 - - 1 221,6 11 Fast brensel 189,1 0,1 0,0 - - 189,2 12 Mineralolje og mineraloljeprodukter 1 215,5 0,1 3,4 0,0 0,0 1 219,0 Fyringsoljer (197, 199) 974,4 - 1,2 - - 975,7 13 Tjære av kull og naturgass 21,4 - 0,0 - - 21,4 14 Kjemiske produkter 471,3 32,1 57,0 0,0 0,1 560,5 15 Kalk, sement og andre mineralprodukter 626,7 7,5 9.1 0,0 0,0 643,3 Kalk og sement (261, 263) 600,4 0,3 0,3 0,0 0,0 601,1 16 Metaller 1 538,0 33,4 28,1 0,0 0,1 1 599,6 Råjern og ferrolegeringer (273) 668,0 19,1 1,4 - - 688,4 Jern- og stålprodukter (281-295) 260,7 6,8 18,2 0,0 0,0 285,8 Aluminium (299) 313,3 0,3 1,4 0,0 - 314,9 17 Arbeider av uedle metaller 25,7 8,7 9,9 0,0 0,1 44,5 18 Maskiner og transportmidler (unntatt skip og fly) 84,4 41,8 51,3 1,2 1,6 180,4 Maskiner (315-317) 813,9 22,8 92,7 0,2 0,5 930,2 Papir og papp (255, 257) Se note side 282. See note _I page 282. 2 Se note 2 side 282. See note 2 page 282. 3 Se note 3 side 282. See note 3 page 282.
|
maalfrid_2b962a57a1e38bda65367a06a95f83b83c16cd9a_30
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.692
|
Kapittel 1 31 Endringer i skatteloven mv. gruppe b skal føres til gevinst- og tapskonto. Gevinster kommer til beskatning ved at positiv gevinst- og tapskonto inntektsføres med minst 20 prosent hvert år, jf. skatteloven § 14-45 fjerde ledd. Disse reglene for periodisering av gevinster og tap blir imidlertid satt til side fra det inntektsår selskapet trer inn i ordningen. Ved inntreden faller selskapets avskrivningssaldoer og gevinst- og tapskonto bort. Skattemessig kontinuitet sikres ved at avskrivningssaldoene og gevinst- og tapskonto inngår ved beregningen av åpningssaldo på selskapets konto for tilbakeholdt skattlagt inntekt, jf. skatteloven § 8-15 tredje ledd annet punktum. Dette innebærer at gevinster og tap som ikke har blitt skattemessig periodisert før inntreden, først vil komme til beskatning eller til fradrag når den ubeskattede inntekten deles ut av selskapet som utbytte eller når selskapet trer ut av ordningen. Inntreden i ordningen kan dermed føre til utsatt periodisering av gevinster og tap som selskapet har oppebåret før inntreden. I høringsnotatet uttalte departementet at dette er uheldig for så vidt gjelder gevinster av eiendeler som det ikke er tillatt å eie innenfor ordningen. En påpekte også at den særskilte skatteordningen som følge av dette kan misbrukes til å oppnå skattekreditter. I den forbindelse ble det vist til et eksempel der et eiendomsselskap trer inn i ordningen etter å ha realisert faste eiendommer med gevinst. Etter skatteloven § 8-14 første ledd må vilkårene for særskilt beskatning være oppfylt gjennom hele inntektsåret. I eksemplet foran må dermed minst 20 prosent av gevinsten tas til beskatning før selskapet kan tre inn i ordningen, jf. skatteloven § 14-45 fjerde ledd. Inntektsføringen av den resterende gevinsten på de faste eiendommene kan selskapet ved å tre inn i ordningen utsette på ubestemt tid. I høringsnotatet skisserte departementet to alternative tiltak for å hindre at selskaper som trer inn i ordningen skal kunne oppnå skattekreditt for gevinster på ulovlige eiendeler som er realisert før inntreden i ordningen. Det ene tiltaket gikk ut på å skille ut slike gevinster fra selskapets avskrivningssaldoer og gevinst- og tapskonto ved inntreden i ordningen. Etter at selskapet har trådt inn i ordningen kan slike gevinster så inntektsføres i samsvar med skattelovens alminnelige regler. Departementet forutsatte i høringsnotatet at inntektsføring av slike gevinster måtte anses å utgjøre et eget inntektsgrunnlag. I høringsnotatet la en ikke opp til særlige regler for periodisering av tap oppebåret før inntreden i ordningen. Det andre tiltaket gikk ut på å stramme inn kravet til hvilke eiendeler et selskap innenfor ordningen må eie (kvalifiserende eiendeler). Etter gjeldende regler må et selskap innenfor ordningen enten eie fartøy direkte eller indirekte gjennom et annet selskap, jf. skatteloven § 8-11 tredje ledd. Ved indirekte eie må andelen i det underliggende selskapet være minst tre prosent gjennom hele inntektsåret, jf. skatteloven § 8-11 annet ledd. For en skattyter som ønsker å tre inn i ordningen med det formål å oppnå skattekreditt på gevinster av ulovlige eiendeler, vil det være særlig aktuelt å erverve en tre prosents eierandel i et mindre underliggende rederiselskap.
|
maalfrid_7d9537725b9bb9c2839e6b0f5dc8aff11b67ca6a_6
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.95
|
Before interviewing a suspect about a crime, police are required to inform him/her of certain rights, most importantly the right to remain silent. The statement of rights, called the 'caution', has been extensively studied in different jurisdictions. It is especially difficult to communicate with Aboriginal suspects whose first language is not English, and other suspects from diverse language and cultural backgrounds. This thesis is about the 'right to silence' caution as it is communicated in the Northern Territory of Australia (NT) between police and Aboriginal suspects. Problems with the caution are prominent in the NT because of its large and linguistically diverse Aboriginal population. The over-representation of Aboriginal people in the criminal justice system is described as a "national crisis" by Aboriginal and Torres Strait Islander Peak Organisations (2016:11); and communication is one aspect of systemic disadvantage which can be investigated (Liberman 1981; Mildren 1999; Eades 2008). Responding to communication difficulties with Aboriginal suspects, the historic judgement of the NT Supreme Court in (1976) established guidelines to improve communication of the caution. Most relevant for this study, requires police to obtain evidence of apparent suspect understanding of the caution. Unfortunately, some conversations resulting from these requirements have been described as a "drawn-out and virtually meaningless formality" (Goldflam 1995:36).
|
maalfrid_3accdd9e09b8ad1f3daaec258b93cd130676af0c_47
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.835
|
I Vevelstad er det områdene rundt Bønå og Strauman innerst i Vistenfjorden som er mest brukt i friluftslivssammenheng. Laksmarkdalen er også et populært område for fiske, men atkomsten til Strauman har til nå vært noe begrenset og ferdselen er liten. I Grane er det områdene innover fra Stavvassdalen og områdene rundt Gåsvatnet som er mest brukt. Også grotteområdene i de søndre deler av parken er til dels godt besøkt. Ved Gåsvatn i Grane (foto: C Norberg) I Brønnøy er utgangspunktet for turer i nasjonalparken fjordene på nordsida av Velfjorden. På grunn av behovet for båtskyss er det relativt lite ferdsel i området. Det mest brukte området er Strompdalen og Lomsdalen. Spredt utover store deler av verneområdene finnes overnattingsmuligheter i ulike former, fra større åpne hytter som Fjellgården i Skjørlægda eller Tøymvasshytta i Laksmarkdalen, til låste utleiehytter som Vefsn jeger- og fiskerforenings hytte i Sørvassdalen, til mindre gammer og hellere av varierende standard. Alt i alt er det relativt gode muligheter for enkel overnatting langs de mest brukte stiene, selv om det på enkelte strekninger kan være nødvendig å ha med telt. I de sørlige delene av nasjonalparken og i noen av fjordområdene i Velfjorden er det betydelige områder med kalkfjell med tilhørende karst og grotteforekomster. Det er ingen utstrakt organisert ferdsel i disse områdene, men det har tidligere vært forsøk på guidete turer til grotter i Grane kommune. Dette har medført noe uheldig slitasje. Grane barne- og ungdomsskole har også en årlig tur til grottene ved Jordbruelva.
|
maalfrid_b1856a06f1c24ac23e6953c0641c604d4107aae7_17
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.846
|
Moko elv er en sideelv til Daleelva som renner i Bergsdalsvassdraget. Bergsdalsvassdraget er ikke vernet. Landskapet går fra flatt til en jevn stigning før det på siste strekket mot inntaket smaler inn ca. ved kote 105 ved enden av traktorvei og går over i et svært bratt terreng. Elven har blitt gravd i de nedre delene av elven og deler av elven er mer eller mindre kanalisert her. Det går også en traktorvei et stykke opp på vestsiden av elven. Flere kraftlinjer krysser elven i nedre del. Nedre del er beitet, men det er et visst oppslag av løvtrær. Inntaket til kraftverket vil ikke være synlig fra vei og vil heller ikke være skjemmende. Det er omtrent ingen som ferdes i området rundt inntaket, da det er nokså utilgjengelig og det er ingen naturlige stier igjennom dalen. Fra inntak vil boret tunnel komme ut ca. på kote 70. Herifra og ned til kraftstasjon vil det bli nedgravd rørgate i duktile rør. En vil ta vare på øverste topplag for å brukes i gjengroingsprosessen. Kraftstasjonen, på kote 17, vil bli synlig fra turvei og vise seg som en flott stasjon tilpasset omgivelsene. Utløpet fra kraftstasjonen vil gå i plastret kanal / utgravd kanal ut i Daleelva, alt ettersom hva som vises å være mest naturlig. Norsk Institutt for jord- og skogbrukskartlegging (NIJOS) har utarbeidet et nasjonalt referansesystem for Norge. De har delt inn Norge i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Formålet er å synliggjøre forskjellige hovedtyper av landskap slik at deres særegne kvaliteter kommer klarere frem. Det fokuseres og på utviklingstendenser og særskilte utfordringer. Deres mål er at økt bruk av referansesystemet skal bidra til en mer helhetlig og fremtidsrettet forvaltning av de ulike landskapene i Norge. Moko Kraftverk tilhører landskapsregion nr. 22, Midtre bygder på vestlandet med 26 underregioner. Regionen strekker seg fra Gjesdal i Rogaland til Tingvoll i Nordmøre. I grove trekk kan landskapets hovedform ses som et belte mellom fjordmunningene og indre bygdene. Her inngår også flere mellomstore fjellområder mellom fjordløpene. Pga. regionens vide utstrekning varierer fjordenes omkringliggende landformer mye. I Hordaland er formene på fjellene oppbrutt og fjordene og dalene ofte trange og uoversiktlige. Landskapets småformer i Hordaland gir et mildt uttrykk med avrundede former og løsmassedekker. Det har mye vitringsjord og næringsrike skifermorener. Store fjorder preger regionen og de langstrakte vannflatene danner både gulv og ferdselsårer i mange dyptskårne landskapsrom. Vassdragene er korte og bratte, men med til dels stor vannføring som følge av store nedbørsmengder. Ved siden av store og små fjordsjøer, er rennende vann et gjennomgående karaktertrekk i regionens daler. Slørete fossefall og hastige stryk er utbredt både langs fjord og i daler, og lyden av rennende vann preger mange natur- og kulturmiljøer i dalbunnene. Vegetasjonen er skogspreget med store områder av lauv- og blandingsskoger. Både klima og nedbør har stor innvirkning på vegetasjonstypene. Fra svært nedbørsrike områder i vest, avtar et kjølig oseanisk klima innover i fjordene. Mange steder dominerer lauvskog, særlig med bjørk. Fjellbjørkeskogen danner regionens øvre skoggrense. I bratte lier kan bjørkeskog også vokse helt ned til sjøen, særlig på lokaliteter med lite jordsmonn og stort snøsig.
|
maalfrid_82c16fc2eeb2e319db0095fba8a8660ca5d4047a_69
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.94
|
2010–2011 71 Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) giver for pasienten. Samtidig skal fastlegen gi en faglig vurdering til Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med trygdesøknader og vil i denne sammenheng være en viktig premissleverandør for etatens beslutninger. Det kan være flere mulige mekanismer som gjør at fastlegen ikke alltid klarer å ha tilstrekkelig distanse til en pasient som søker om uførepensjon. Legen kan eksempelvis kunne se på pasientens problemer som en del av en total familiesituasjon, selv om det isolert sett kan være tvilsomt om vilkårene er oppfylt. Studier viser blant annet at pasientens ønsker veier tungt i forhold til legers sykmeldingspraksis. OECD har analysert sykefraværs- og uførepensjonsordningene i Norge, Storbritannia, Danmark, Finland og Nederland. For hvert av disse landene er det gitt anbefalinger for å forbedre ordningene. For Norge ble det anbefalt en sterkere kontroll av allmennlegenes arbeid knyttet til innvilgelse av sykepenger og uførepensjon på grunn av den helt avgjørende betydning en antok at disse legene har for veksten i antallet sykepenge- og uførepensjonsmottakere (OECD 2006). I de nordiske landene er det som regel søkerens primærlege som gir opplysninger til sosialforsikringsetatene, mens det i andre europeiske land ofte er spesielt utpekte leger som vurderer sammenhengen mellom sykdom og tap av arbeidsevne. Denne tilnærmingen brukes også i kompliserte saker i Sverige og Finland. I en OECD-rapport fra 2003 går det fram at det bare er i Norge og USA at behandlende lege er så sentral for den medisinske vurderingen i uføresaker. Trygdeetaten gjennomførte i 2005 et forsøk der eksterne leger som ikke kjente pasienten vurderte vel 200 uføresøknader. Formålet med forsøket var å finne ut om disse uavhengige legene sikrer en bedre kvalitet på de vurderinger som legges til grunn for etatens avgjørelse av om vilkårene for uføreytelse er oppfylt. Forsøket har vært evaluert av SINTEF Helse. I forsøket ble det i vel 200 uføresaker i ett fylke innhentet legeerklæring på vanlig måte. Trygdekontorene foretok på grunnlag av disse opplysningene en vurdering av søknadene og innstilte på vedtak. Deretter ble sakene videresendt til de eksterne legene som deltok i forsøket. Halvparten av sakene ble vurdert av ulike legespesialister som innkalte søkerne til samtale/undersøkelse. Den andre halvparten ble vurdert av rådgivende leger i et annet fylke som foretok en ny vurdering på grunnlag av det foreliggende saksmaterialet. Forsøket viste at trygdekontorenes beslutning i liten grad ble endret som følge av ny vurdering av ekstern lege. Forsøket var imidlertid svært begrenset. Det er derfor vanskelig å trekke generelle konklusjoner på grunnlag av dette forsøket. I SINTEF Helses evaluering av trygdeetatens forsøk med bruk av eksterne leger i vurderingen av søknader om uførepensjon pekes det på at legeerklæringsskjemaet som brukes i forbindelse med søknad om uførepensjon ikke er et godt utgangspunkt for å beskrive pasientens situasjon. Det etterlyses en grundig funksjonsvurdering, inkludert opplysninger om sosiale og familiære forhold. Legeerklæringen formidler ifølge SIN- TEF Helse et tradisjonelt biomedisinsk kunnskapssyn, mens medisinsk kunnskap i dag vanligvis oppfattes bredere. SINTEF Helse viser til at legeerklæringene som var innhentet av trygdeetaten hadde varierende kvalitet. Mange erklæringer fra allmennleger var ifølge SINTEF Helse for dårlige og manglet ofte resonnement i forhold til konklusjonen i erklæringen. Det burde ifølge SINTEF Helse ha vært gjort et bedre arbeid med å avklare medisinske forhold tidligere i stønadsløpet. Det ble også pekt på at mange av sakene hadde vært altfor lenge under utredning og at sjansene for å få søkerne tilbake i arbeid derfor ofte var minimale. Selv om det fantes relativt mye medisinske opplysninger i en del av sakene, så det ikke ut til å ha blitt trukket konklusjoner på grunnlag av disse opplysningene. SINTEF Helse konkluderte med at spesialistvurderinger ikke hører hjemme i sluttfasen av en medisinsk utredning. Vurdering av ekstern rådgivende lege brakte ifølge SINTEF også inn lite nytt, fordi nesten alle søknadene allerede hadde vært vurdert av rådgivende lege. Forsøket omtales i St.meld. nr. 9 (2006 – 2007) Arbeid, velferd og inkludering. Departementet ser her ikke for seg at det skal innføres et helt nytt system der fastlegen ikke skal medvirke ved søknad om uføretrygd. Det reises imidlertid spørsmål om dagens retningslinjer når det gjelder hvilke krav som skal stilles til medisinsk dokumentasjon er gode nok. Samtidig pekes det på at det er et mål for kompetanseutviklingen i arbeids- # og velferdsforvaltningen å styrke de ansattes ferdigheter og kompetanse til å vurdere brukernes arbeidsevne og foreta avveining mellom hvem som skal arbeide og hvem som skal få stønad. Uførepensjonsutvalget gikk inn for å begrense behandlende leges oppgave i forbindelse med uføresøknader. Ifølge utvalget bør oppgaven til søkerens behandlende lege primært være å beskrive de medisinske forholdene og vurdere om det er medisinske forhold som hindrer søkeren i å være i arbeid eller på yrkesrettede tiltak.
|
wikipedia_download_nbo_Joo Se-hyuk_313466
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.976
|
'''Joo Se-hyuk''' (født 20. januar 1980 i Seoul) er en sørkoreansk bordtennisspiller. Han vil representere Sør-Korea under Sommer-OL 2012 i London etter å ha kvalifisert seg via verdensrankingen som ble lagt frem etter verdensmesterskapet i bordtennis 2011.
|
maalfrid_787b005508bf497f16e1628d9b3471b7047d5c87_27
|
maalfrid_politihogskolen
| 2,021
|
no
|
0.481
|
Vurdering Individuelt, skriftlig arbeidskrav som vurderes til bestått/ ikke bestått. Pensum Bjerknes, O. T. & Johansen, A. K. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 5. (20 s.) Larsen, O. H. (2010). Brukerveiledning: Straffesakssystemet BL. Oslo: Politihøgskolen (76 s.) Larsen, O. H. (2010). Brukerveiledning: Politioperativsystemet PO. Oslo: Politihøgskolen. (25 s.) Totalt 121 sider. Kompendiene kan kjøpes på studiestedet.
|
maalfrid_0456e9f75d6734651fe30c86283e280dce5273a6_80
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
en
|
0.961
|
Major, minor and many trace elements are determined by XRF. Determinations are made on pressed powder pellets (Method 175X). The XRF method is applicable to rocks and soil samples, such as sand, gravel, till and sediments. Technical products and ash of similar composition are also analysed. The prerequisite for applicability of the XRF method is that the chemical composition of the sample remains unchanged during the fine grinding (< 10 m) as the pressed powder pellet is prepared. Samples containing > 20 % S cannot be analysed by this method. The newest XRF is used in the analysis of mineral process- samples at the pilot plant in Outokumpu. Renewing of the equipment is the most urgent task in the next years. Securing the know how is also essential to maintain the activity in the future. A Partly The whole analysis chain including pretreatment (crushing, pulverizing, pelleting) and XRF analysis (GTK method 175X in Espoo) is accredited.
|
maalfrid_7117aa241bd1a91ec4a7dfbc292c575c7207cdac_181
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.196
|
Poststeder, herreder og fylker og deres folkemengde Salg av frimerker kr. -lulloyhamn 2 178 iundholmen • • .... 2 608 '(-jerryika 2 247 .;..jopsvik 51 038 - -orsnes 2 914 karberget 1 125 .krovkjosen 4 167 torjord i Tysfjord . • • oclingen (4 032) -F]rikstad 3 598 Ausjord 1 156 K.vannkjosen 1 188 I,angvågpollen 1 395 ,lyklebostad 2 326 )ffersoy 5 438 Revelsoy 2 425 Rinøyvåg 3 823 karstadhamn 986 Fjeldnes 1 221- V'ågehamn 3 396 Dksneshamn 5 934 Tjeldsund (1 778) Dragland 967 Fiskfjord 1 516 Fjelldal 7 930 Flol i Tjeldsund ..... 4 448 Kongsvik 4 098 Ramsund 42 473 Clvik i Tjeldsund 7 942 Evenes (2 302) Bogen i Ofoten 30 392 Botn i Ofoten 3 079 Lenvik i Ofoten 5 532 Liland 20 968 Tårstad 5 394 Ballangen (3 835) Ballangen 55 932 Bostrand 5 335 Kjeldebotn 15 346 Ankenes (6 041) Ankenesstrand 29 190 Beisfjord i Ofoten 2 996 Bjerkvik 25 032 Bjornfjell 736 Elvegard 4 743 Herjangsholmen 1 819 Katterat 430 Klubbvik 439 Kongsbakk 2 023 Rombak 301 Skjomnes 1 536 ,Straumsnes i Ofoten. 2 064 Sorskjomen. 893 Trældal i Ofoten 1 951 Veggfjell 500 Sendte vanl. brevpost- I herreder og fylker sendinger I og deres folkemengde Vidrek Øyjord Rost (813) Rost Rostlandet Vceroy (1 213) Nordweroy i Lofoten Sorværøy i Lofoten Vaaroy Moskenes (2 155) Hamnoy i Lofoten Reine Sørvågen A. i Lofoten Flakstad (2 063) Flakstad Fredvang i Lofoten Krystad Molnarodden Napp i Lofoten Nusfjord Ramberg Skjelfjord Sund i Lofoten Buksnes (4 372) Ballstad Fridheim Gravdal Leitebakken Leknes i Lofoten Hol (3 151) Fygle Mortsund Steine Ure Borge (4 106) Alstad Borgvær Borgvåg Bostad Eggum Mærvoll i Lofoten Nordliland Smedvik Tangstad Vestresand Valberg (675) Malnes i Lofoten . • • Strandslett Valberg Salg av frimerker kr. Sendte vanl. brevpostsendinger 1 117 3 200 2 424 5 400 11 258 20 200 12 140 13 100 3 624 6 700 17 182 21 000 16 783 22 700 3 659 5 700 36 052 93 000 22 504 32 000 8 675 13 200 2 058 4 700 10 156 25 400 5 988 12 000 5 971 9 500 9 850 21 000 5 130 6 300 18 258 47 400 4 916 11 000 4 260 14 900 28 315 54 800 8 720 15 500 30 620 97 100 5 470 9 600 78 578 142 800 18 019 37 000 10 878 30 000 1 310 5 000 10 038 13 000 5 640 10 700 835 1 500 1 706 6 000 26 914 52 000 4 025 4 300 4 330 10 100 12 991 24 000 9 780 14 700 4 022 7 700 14 284 20 000 2 985 6 700 3 065 4 600 9 055 21 100 4 000 5 100 7 000 94 900 4 700 2 600 6 500 17 300 , 2 600 5 100 1 600 3 500 4 400 5 800 15 200 4 200 1 2 000 4 500 7 900 7 300 1 900 9 300 15 700 8 300 11 300 55 000 10 400 52 600 4 900 6 100 39 400 12 900 197 000 11 700 33 500 45 000 6 200 35 000 9 700 12 400 3 400 1 300 1 100 3 100 700 3 400 2 700 2 000 5 000 .
|
hardanger_null_null_19850112_73_3_1_MODSMD_ARTICLE2
|
newspaper_ocr
| 1,985
|
nn
|
0.658
|
Med eitt var han der - ein «fullt ferdig» kon sertpianist. Ingen hadde tidligare høyrt om Kjell Olsen frå Tyssedal. Men han imponerte eit stort publikum i Tyssedal og Odda. Truleg kvitterer kulturstyret med stipend på 3.000 kroner. —Kultursekretæren i Odda innstiller på at musikkstuden ten Kjell Olsen får eit stipend på 3.000 kroner. Dette berre fem dagar etter at du Helge Unneland sendte brev der du tilrådde at kom munen ytte eit stipend tii Kjell Olsen. Det må vi kalle rask ekspi dering? —Ja, og eg er glad på. Kjell sine vegne. Brevet mitt var fremst meint som ein ytring. Og eg hadde ikkje rekna med at det var råd å finne ei løyving så fort. —Kvifor tok du eit slikt ini tiativ? —Vi har her i Tyssedal, og seinare i Odda, fått høyre Kjell Olsen som ein svert lo vande konsertpianist. har han nytta pianoet i kyrkja til å øve på. Og slik har eg fått sjølv høyre den grundige må ten han arbeider seg gjennom musikken på. Vi veit at det er eit nåleauge å kome inn på Musikk onservatoriet i Bergen. Og eit endå mindre nåleauge for ein utøvande kunstnar er det å gjere pianospel til eit leve brød. Han har gleda eit stort pu blikum no i jule og nyårshel ga. Eg meiner at kommunnen skal oppmuntre og honorere folk som har eit slikt talent. Og i framtida kan Odda dra vekslar på Kjell i konsertsa manheng. Kultursekretær Harald Jor dal skriv mellom anna i si til r&dmg at KjeW er utnemd t\\ æresmedlem i Odda musikk lag, og har altid sagt seg villig til vere med på konsertar når det måtte vera ynskje om det. —At det hender løfterike ting innan sang og musikkli vet lokalt er sikkert, men få eller ingen er i tvil om at Kjell er eit funn. Bombenedslaget på musikkfronten i Odda sist år. Ventleg vil kulturstyret ber re understreke det kultursek retæren og Helge Unneland seier.
|
maalfrid_6117ad8c7a45204c135811fea6474690b3ceb69b_5
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.811
|
Søknaden Søkeren viser til Rovviltnemnda i region 8 og Fylkesmannen i Troms som fra nyttår har etablert et nytt rovviltprosjekt i Troms. En av satsingsområdene i prosjektet er iverksetting av effektive forebyggende tiltak blant annet i reindrifta. Selv om prosjektet er etablert av forvaltningen er prosjektet å anse som et frittstående og selvstendig og ikke en del av forvaltningen. Søker skriver videre at prosjektet har fått en henvendelse fra siidaen til Anders Nils Aslak Eira i Gielas reinbeitedistrikt om bistand til å finne aktuelle forebyggende tiltak etter flere år med tap av rein til rovvilt i siidaens vinterbeiteområdet Bardu kommune. I den sammenheng er det ønskelig for prosjektet å gjennomføre en befaring i aktuelt område sammen med reineierne. Det er også aktuelt å befare kalvingsområdet. Omsøkt reiserute: Fra Bones via Budalen over Vadvetchokka til Sørdalen. Deretter Isdalen nordover til Snekkarskaret, alternativt geitryggskaret. Deretter Isroa over til Jørenskaret/Veltskaret. Tilbake til Bones over Slettbekkvannet. Formålet er å få mer kunnskap om vinter- og kalvingsområdene, flytte- og trekkveier samt alternative beiteområder som bakgrunn for vurdering av forebyggende tiltak. Befaringen tar en dag. Regelverk Rohkunborri nasjonalpark ble opprettet ved kongelig Resolusjon 25.2.2011. Formålet med vernet er å bevare store naturområder med et særegent landskap for å sikre biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander i et vidt spenn av naturtyper fra frodige gråorheggeskoger, urskogpreget bjørkeskog og høgstaudeskoger, store våtmarksområder og ferskvannsmiljø med opprinnelig dyre og plantesamfunn til alpine naturtyper med canyon i Sørdalen. Fjellreven er en art det skal tas spesielt vare på. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget. Motorisert ferdsel er generelt forbudt i Rohkunborri nasjonalpark jfr. forskriften § 3 pkt 6.1. Denne saken er derfor behandlet etter § 48 i Naturmangfoldlovens som gir hjemmel for å gi dispensasjon fra et vernevedtak for tiltak som ikke strider mot vernevedtakets formål eller og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Naturmangfoldloven (§ 7) viser også til at prinsippene i loven §§ 8 – 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når forvaltningsmyndigheten fatter vedtak eller om det gis dispensasjon etter Naturmangfoldloven § 48. Dette gjelder kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), økosystemtilnærming og samla belastning (§ 10), kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (§ 11) og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12).
|
maalfrid_f0325cd5fd2980a234a320fd5dfb59e96bc4379d_284
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.397
|
(eds.) G. Lycklama; V.Vargas and S. Wieringa. New York and London: Garland Publications: 167-189. Halsaa,Beatrice (2002). "Histories of Women's Movements and of Feminism in Europe: Norway." In G. Griffin, & R. Braidotti (eds.), , London: Zed Books, p. 351-360 Halsaa, Beatrice (2004). "No Bed of Roses: Academic Feminism 1880-1980." In H.R. Christensen; B.Halsaa and A.Saarinen (eds.) Odense: University Press of Southern Denmark, p. 81-98. Halsaa, Beatrice and Cecilie Thun (eds.) (2008). WP 4 Strand 1 Norway. Oslo: Centre for Gender Studies. Halvorsen, Ida (1982). . Oslo: Pax. Haug, Frigga (1987). . London: Verso. Haukaa, Runa (1982). . Oslo: Pax, 1982. Hawkesworth, Mary E. (2006). Oxford: Rowman and Littlefield. Hellesund, Tone (2001). "Lesbisk, skeiv eller bare kjedelig? Den norske peppermø 1870-1940." In (eds.) Brantsæter, M.C., Eikvam,T; Kjær,R and K.O. Åmås. Oslo: Universitetsforlaget. Hellum, Anne; Julie Stewart; Shaheen Sardar Ali, and Amy Tsanga (2007). . Harare: Southern and Eastern African Regional Centre for Women's Law, University of Zimbabwe. Helsing, Elisabeth (1970). . Oslo: Gyldendal, Fakkel. Hernes, Hernes (1982). Oslo: Universitetsforlaget. Hernes, Hernes (1987). Oslo: Norwegian University Press Hernes, Hernes (1998). "Skandinaviske kvinners medborgerskap i velferdsstaten." In (ed) Anne-Hilde Nagel. Bergen: Alma Mater. Hill Collins, Patricia (1991). London: Routledge. Holst, Cathrine (2006). "Statsfeminisme og nasjonalstaten", in , No.4, pp. 5–16.
|
maalfrid_2bdb92f04181dbe05f70b67dab25e35d40fa3e2a_37
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.715
|
Professor Shaheen Sardar Ali, University of Warwick, UK. Research fellow Kristin B. Sandvik, Harvard Law School, Boston, USA. Research fellow Ingunn Ikdahl Research Fellow Ingunn Ikdahl Professor Kirsten Ketscher, University of Copenhagen, Denmark/University of Oslo 20 timer + oppgavegjennomgang Forelesere: Vibeke Blaker Strand, Kirsten Ketscher og Ingunn Ikdahl. Introduksjon. Hva er likebehandlingsprinsippet? Direkte og indirekte diskriminering. Likestillingslovens § 3. Kvinnerettslige grunnverdier. Likebehandlingsbegrepet internasjonalt. EU/EØS, EMK, Kvinnekonvensjonen. Kvinnerettslige grunnverdier. Rettskildebildet. Kvinnekonvensjonen i norsk rett. Likebehandlingsproblematikk i arbeidslivet, f.eks. graviditet, ansettelser. Familieliv og arbeidsliv. "Tidsklemma."
|
maalfrid_6fe701dd9a60d6df4136fd7739e33f25d8bab266_42
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021
|
sv
|
0.979
|
indirekt jämförelse. Istället utfördes en naiv indirekt jämförelse av resultaten från de individuella behandlingsarmarna i de olika studierna med antagandet att de kom från samma randomiserade studie. En sådan jämförelse är inte optimal inom ramen för kostnadseffektivitetsbedömning eftersom effekten av behandling kan över- eller underskattas på grund av bias. Det finns exempelvis en betydande klinisk heterogenitet mellan studiepopulationerna i de inkluderade studierna vilket kan leda till missvisande resultat. SLV konstaterar att en illustration av hur patientpopulationens demografiska och kliniska karaktäristika påverkar behandlingssvaret ges av att PFS i studien med bendamustine (B) var högre än i studien med BR, trots att BR rimligen förbättrar överlevnaden gentemot B – annars skulle klinikerna aldrig lägga till rituximab till behandlingen. Andelen patienter med prognostiska faktorer som påverkar förväntat behandlingssvar och överlevnad (negativa prognostiska faktorer) redovisas i tabell 1 för studierna inkluderade i kostnadseffektivitetsanalysen. I 116- studien med idelalisib+rituximab är patienterna generellt sett äldre och sjukare än i de andra studierna. Det talar för att det är en konservativ skattning att jämföra medianöverlevnad från 116-studien med de andra studierna, och att resultaten skulle förbättras för IR (dvs. en lägre kostnad per QALY visavi relevanta jämförelsealternativ) om patientpopulationerna vore homogena. BR 67 2 48% 18% - IR 71 3 64% 42% 85% R 71 3 - 45% - Ib 67 3 59% 32.0% 32% BR: bendamustine+rituximab; IR: idelalisib+rituximab; R: rituximab; Ib: ibrutinib *Inte alla studier rapporterar andel patienter med TP53 mutation. Till viss del kan skillnader i patientkaraktäristika korrigeras genom exempelvis "matching adjusted indirect comparison" (MAIC), en analysmetod som i bästa fall möjliggör en mer balanserad jämförelse av utfallet för olika behandlingar genom att reducera (eller ta bort) de observerade skillnaderna i patientkaraktäristika mellan studierna. 116-studien innehåller emellertid för få patienter för att man skulle kunna korrigera för samtliga prognostiska faktorer samtidigt, vilket gör det mycket svårt att genomföra en sådan analys samt begränsar nyttan av den. Vidare svarar SLV inte på vilka skillnader i studiepopulationernas demografiska och kliniska sammansättning mellan de olika studierna som de anser gynnar idelalisib och därmed skulle leda till en försämring av kostnadseffektresultaten i en MAIC-analys jämfört med dem vi presenterat. Givet hur patientpopulationerna såg ut vid studiestart skulle en MAIC-analys endast kunna förbättra resultatet för idelalisib+rituximab, då IR utan korrigering har den population med sämst förutsättningar för behandlingssvar (störst andel negativa prognostiska faktorer). Utan MAIC leder analysen till rimliga resultat i samtliga jämförelser; från att dominera jämförelsealternativet (idelalisib+rituximab vs. ibrutinib) till en ICER på cirka 315 000 NOK (idelalisib+rituximab vs. bendamustine+rituximab) och 332 000 NOK per kvalitetsjusterat levnadsår (idelalisib+rituximab vs. rituximab) i base case. Som framgår av professor Tjønnfjords inlaga (Tjønnfjord 2015) framstår Zydelig (idelalisib) och Imbruvica (ibrutinib) som två goda behandlingsalternativ för patienter med relapserad KLL och tidigare obehandlade patienter med 17p-deletion/TP53-mutation. Tyvärr saknas direkt jämförande data som visar på effekt och tolerabilitet vid behandling med dessa nya mediciner mot KLL. Jämförelser är inte helt enkla att göra på grund av betydande skillnader i studiedesign mellan IR och ibrutinib. 116-studien (Furman et al., 2014) är en blindad studie där effekt bedömdes av en oberoende utvärderingskommitté (IRC). Ibrutinibs RESONATE-studie (Byrd et al., 2014), däremot, är oblindad och uppmätt effekt varierar stort beroende på om den bedöms av de läkare som deltar i studien (investigators) eller av IRC. Exempelvis bedömer investigators i RESONATE-studien att 83% av patienterna uppnådde partiell respons (inklusive lymfocytos), medan motsvarande siffra var 63% efter bedömning av IRC – en skillnad på 20 procentenheter. Det bör noteras att SPC endast rapporterar IRC-data för ibrutinib och idelalisib; overall response rate (ORR) för ibrutinib är 67,6% enligt SPC (Janssen-Cilag, SPC)
|
firdafolkeblad_null_null_19830131_78_9_1_MODSMD_ARTICLE3
|
newspaper_ocr
| 1,983
|
nn
|
0.569
|
Ei av sakene som fylkesutvalet skal ha føre på møtet i Florø ons dag gjeld: Administrasjons- og ut stillingsbygg for Kystmuseet i Sogn og Fjordane. Det var opprinneleg lagt opp ein finansieringsplan for ein bygge kostnad på 11,5 mill. kroner. Det var då føresetnaden at dei 8 kyst kommunane i fylket skulle skyte inn 3,5 mill. 3,5 mill. kroner kvar. 1 eigne mid lar rådde museet over 1 mill. kro ner. (Flora skulle åleine ta 2 mill. kr.). Norsk kulturråd gjorde vedtak om å medverke med 3 mill. kroner og berre 6 av dei 8 kommunane gav lovnad om stønad med 2,9 mill. kroner. Vågsøy hadde sagt nei til å vere med og Askvoll utsette saka. Etter at dette vart kjent vart byg gekostnaden redusert med 1,1 mill. kroner til 10,4 mill. kroner, basert på eit redusert prosjekt. Dette prosjektet var tenkt finan siert slik: Eigne midlar kr. 1,0 mill. Norsk kulturråd kr. 3,0 mill. Fylkeskom munen kr. 3,5 mill. 6 kystkommu nar kr. 2,9 mill. Tilsaman kr. 10,4 mill. I høve til opphaveleg prosjekt fører dette m.a. til at heis ikkje blir installert og at ymse gangbruer m.v. ikkje blir tekne med. Både frå fylkeskommunen og kommunane si side var vedtaka om støtte gjort på visse vilkår. For fylkeskommunen sitt vedkomande var det teke atterhald om at Norsk Kulturråd og kyst kommunane tok sin del av kostna dene med prosjektet. a) Medverknad frå ferre kom munar enn opphaveleg planlagt. b) Lågare tilskot frå Norsk Kul turråd og (p.g.a. pkt. a) lågare samla tilskot frå kommunane. c) Reduserte kostnader, reduser te prosjekt (p.g.a. pkt. b). I tillegg kjem at Flora kommune ikkje er økonomisk i stand til å medverke etter det opprinnelege fi nansieringsopplegget. Etter dei drøftingar som har vore om saka, reknar ein ikkje med at Fylkesman nen kan godkjenne eit slikt vedtak i Flora kommune. På denne bakgrunn måtte ein hausten 82 konstatere at prosjektet ikkje let seg gjennomføre etter dei opprinnelege økonomiske føreset nadene. Vidare var det klart at ut frå fø resetnaden i fylkestingsvedtaket hadde fylkeskommunen ikkje for mell plikt til å delta økonomisk i vidareføringa. Vidare var det kjent at bygge nemnda hadde sett i gang byggear beida utan at prosjektet var finan siert. Om dette vart fylkesutvalet føre bels orientert i møte 25.11.82. I samsvar med desse drøftingane vart det utarbeidd eit notat med oversyn og vurdering omkring ut bygging av kystmuseet. Notatet vart lagt fram for fylkes kulturutvalet og fylkesutvalet un der fylkestinget 7. des. 1982. Fylkesutvalet har ikkje behandla saka, men bedt om at administra sjonen arbeider vidare med saka et ter dei prinsipp som var skisserte i ovannemnde notat av 6.12.82. For å få klårlagt føresetnadene i kommunane vart dei i brev av 23.12.82 bede om å stadfeste om dei opphavelege vedtak om økonomisk medverknad sto ved lag. Status pr. i dag. Byggearbeida Som nemnt har byggenemnda sett i gang byggearbeida utan at prosjek tet var finansiert. I møte i byggenemnda 11.1.83 vart det gjort vedtak om å stanse byggearbeidet grunna manglande midlar, og i brev av 13.1.83 vart entreprenørane bedne om at grunn- og betongarbeidet måtte avbrytast. Bygge- og eigedomskontoret har i notat til fylkeskultursjefen av 14.1.83 gitt si vurdering av visse tekniske løysingar i prosjektet. Spesielt er det gitt ei vurdering av kva konsekvensar det vil ha for kostnaden og framdrifta av at byg gearbeidet er stogga. Pr. 15. jan. 1983 er det utført ar beide for totalt ca. kr. 3,3 mill. Av dette er det utbetalt ca. kr. 2,0 mill. Udekka pr. 15.1.83 ca. kr. 1,3 mill. Forventa løyving frå kultur rådet (febr.B3) ca. kr. 1,0 mill. Udekka ca. kr. 0,3 mill. Det kan såleis konstaterast at det pr. 15.1.83 er brukt større midlar enn det stiftinga har til rådvelde. Pr. i dag ligg det ikkje føre for mell reaksjon frå kommunane på brevet frå kultursjefen av 23.12.82. Etter det som har kome fram i massemedia har Vågsøy kommune framleis sagt nei til å delta i pro sjektet. I tillegg har Selje for mannskap tilrådd at Selje kommu ne ikkje tek del i finansieringa der som ikkje alle dei andre kystkom munane også gjer det. Fylkesrådmannen sine kommentarar Fylkesrådmannen er svært skeptisk til den måten denne byggesaka er blitt ført fram på av byggenemnda. Det er utan tvil grunnlag for å reise sterk kritikk over at arbeidet er oppstarta utan at finansieringa er i orden. Formelt sett er dette fyl keskommunen uvedkomande, i og med at Kystmuseet i Sogn og Fjor dane er eiga stifting. Det er såleis klart at dei disposi sjonane som byggenemnda har gjort, ikkje på nokon måte forplik tar fylkeskommunen for udekka midlar som alt er brukt. Det er også klart at ut frå føre setnadene i fylkestingsvedtaket har fylkeskommunen — på det grunn laget som no ligg føre — ikkje for mell plikt til å delta økonomisk i vidareføringa. Fylkesrådmannen må berre kon statere no som i 1981 at det både bygningsmessig finansielt og orga nisatorisk er fleire uklare sider i saka. Slik saka står i dag må alle desse uklare punkta avklarast før fylkeskommunen medverkar i pro sjektet. Vidare må fylkeskommu nen vere trygg på at økonomisty ringa ved prosjektet er fullnøyande slik at prosjektet kan fullførast innafor dei kostnadsrammer som er vedtekne. På desse vilkår vil fyl kesmannen tilrå at prosjektet blir ført vidare etter framdriftsplan II i bygge- og eigedomskontoret sitt notat av 14.1.83. Dette inneber fer dig bygg i des. 83. Vilkår som etter fylkesrådman nen si oppfatning må oppfyllast før fylkeskommunen medverkar i prosjektet. 1. Det må skaffast kommunale garantiar som til saman utgjer 2.9 mill. kroner rekna etter den opp rinnelege finansieringsmodellen. Her må kommunen minst velge om dei vil medverke etter den opprin nelige finansieringsmodellen eller etter det reviderte opplegget som er skissert til kommunane i brev av 23.12.82. Det er ikkje mogeleg å få avklart dette før den fylkeskom munale behandlinga og fylkeskom munen må setje dette som føreset nad. Det må presiserast at fylkeskom munen ikkje skal garantere for ein større del av lånet enn 3,5 millionar kroner. Garanti for resten av lånet må bli gitt frå kommunalt hald. Det er såleis ein føresetnad for fyl keskommunal medverknad at det frå kommunalt hald ligg føre bi ndande vedtak om garanti på minst 2,9 millionar kroner. 2. Det må sikrast ei så god øko nomistyring av prosjektet at kost nadsrammene kan holdast. Avbro tet vi no får i byggesaka medfører at det blir vanskar med å halde kostnadsrammene. Dette har sa manheng både med auka prisstig ning og direkte kostnader som føl gje av avbrot i arbeidet. Styret for kystmuseet har bedt om at fylkes kommunen vel nytt medlem i byg genemnda etter John Lillestøl som er friteken. Styret har tilrådd at fylkeskultursjefen og økonomisjef en blir medlemmar av byggenemn da. Dette har også fylkeskulturut valet tilrådd. Fylkesrådmannen er samd i dette. I bygge- og eigedomskontoret sitt notat er det peika på at syste met med «sekretariatsansvar for byggenemnda» skapar uklare ad ministrative forhold. Fylkesråd mannen er og komen til at dette er ei uheldig løysing. Prosjektleiinga bør organiserast på vanleg måte. Det betyr at bygge- og eigedoms kontoret må ha ansvaret for bygge leiinga på tilsvarande måte som for fylkeskommunale bygg. Fylkes- og byggesjefen må ha instruksjons mynde overfor byggeleiar, og ha tilvisningsretten i byggerekneska pen. Byggerekneskapen bør førast av øknomiavdelinga ved fylkesråd mannen sitt kontor. Det må presi serast at Sogn og Fjordane fylkes kommune ikkje skal opptre som byggelånsbank. I den grad det blir behov for dette må dette ordnast på vanleg måte og rentene belastast prosjektet. Det som er nemnt ovanfor bør setjast som vilkår dersom fylkes kommunen skal medverke økono misk i prosjektet på det noverande tidspunkt. Framlegget frå fylkesrådman nen, som fylkesutvalet skal ta stil ling til onsdag, lyder: a) Fylkestinget stadfester at fyl keskommunen vil medverke øko nomisk til utbygging av kystmuseet i samsvar med fylkestingsvedtaket 69/81. Fylkestinget tek til oriente ring at kostnadsramma er redusert til 10,4 mill. kroner og at finansie ringsopplegget er endra slik det går fram av brev til kommunane datert 23.12.82. b) Fylkestinget stadfester at fyl keskommunen vil løyve 3,5 millio nar kroner til prosjektet, og er inn forstått med at dette praktisk kan ordnast ved å ta del i eit større lån saman med kommunane. Fylkes kommunen garanterer for 3,5 mil lionar kroner av lånet, og dekker renter og avdrag for denne delen. Samla kommunal medverknad må minst tilsvare 2,9 mill. kroner. Fylkeskommunen kan dekke ein forholdsmessig større del av amor tiseringskostnadene dei første åra mot å bli godskreven kommunane sin rentefordel med dette slik det går fram av brev til kommunane datert 23.12.82. Vilkåret for dette er at det frå kommunalt hald blir garantert for resten av lånet og at dette kan godkjennast av långjevar og av fylkesmannen. Administrasjonen blir beden om å forhandle vidare med kommuna ne etter desse prinsipp. Fylkesutvalet får fullmakt til å godkjenne lånevilkåra og å gjere naudsynte avtalar om praktisk ord ning, tidsplan, m.v. for den kom munale medverknaden. Fylkesut valet får og fullmakt til å foreta nødvendig tilpassing av finansie ringsopplegget innanfor dei ram mer som er fastsette. c) Det skal ikkje i noko høve ut betalast fylkeskommunale midlar til byggearbeidet før finansieringa er forsvarleg sikra. Det er vidare ein føresetnad at fylkeskultursjefen og økonomisje fen blir medlemer av byggenemn da. Bygge- og eigedomskontoret må ha ansvaret for byggeleiinga på tilsvarande måte som for fylkes kommunale bygg. Fylkesbyggesjefen må ha in struksjonsmynde overfor byggelei ar og ha tilvisninga av byggerek neskapen. Byggerekneskapen skal førast av økonomiavdelinga ved fylkesrådmannen sitt kontor.
|
maalfrid_14b06c08855e51f555350a64fe9195cafc9f0426_30
|
maalfrid_met
| 2,021
|
en
|
0.922
|
Figure 9: Displayed is the frequency diagram (PDF) at station 10 from the ERA40 (red curves) and HL (blue curves) hindcasts at the same depth levels as in Phase 2 (cf. Figure 8). Left panels show the PDFs of speed, while the right panels show the directional PDFs. Current direction from the south toward the geographical north has an angle 0, from the west toward the geographical east an angle of 90 degrees, from the north toward the geographical south an angle of 180 degrees, and from the east toward the geographical west and angle of 270 degrees.
|
maalfrid_838dfa02987ecf22ba2b9ee219dca9c7448bedb5_73
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.953
|
- Accuracy of information contents, namely through exhaustive treatment of specific legislation by the institutions more directly related with its implementation, allowing for the emergence of sectorial sub-bases complementary and subordinated to the main base; - Permanent up-to-dating of information; - Easiness of approach and broad access to public and private users. The commission began its work in October 1988 and delivered a detailed report to the government in April of the following year: it contained not only a diagnosis in depth of the present situation and the definition of the legal,informatic and organizational characteristics of the future database, but also three possible paths for project INFOJUR. This report has remained unanswered, and the government gives no signal of approval or rejection of the proposals which would allow the institutions involved to feel more secure, shielded by a strategy politically sponsored from above. Faced with this political vacuum we decided to advance pragmatically with the project last August, basing ourselves on a praxis of type "bottom up". However, we want to underline the strong strategical conviction which has accompanied INFOJUR from the very beginning. In fact, we have performed a massive charging of the main database since the end of last year,still on a temporary basis, formed by the transcription of more than 60 thousand legal references located at the General-secretariat of the Council of Ministers. At the same time we began to "charge" REGTRAB, under the responsibility of the Technical and Scientifical Information Service of the ministry of Employment and Social Security, formed by approximately 10 thousand references in the area of employment regulations. Apart from the legislation published in the Diârio da Republica which represents the most essential source of legal information in the main database, and the employment regulations which is no doubt the most important base with sectorial characteristics, we systematically persevered in feeding in the circulars from the General-directorate of Public Accounting (the first experience with "integral text" within INFOJUR)
|
maalfrid_0e9724c2ee039af1a3ccc09c4f274d9ae163720b_67
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
no
|
0.789
|
Innenfor avhandlingen er kvalitetsperspektivene for det første betinget av at deltakerne utøver en praksis – det vil si at de utfører målrettede handlinger som har konsekvenser, og at de gjør seg praktiske erfaringer. For det andre at det er noe som utvikles i samtaler med andre – kvalitet er i deres sammenheng intersubjektivt bestemt. I avhandlingen er kvalitetsperspektivene ment å skulle uttrykke en bredde i hvordan hver gruppe ser på kvalitet. Kvalitetsperspektivene kan samtidig leses som mønstre i gruppenes praksis i det samlede materialet. I et så vidt rikt materiale som avhandlingens vil det være uenigheter innenfor gruppene, overlappende og motstridende synspunkter og nyanser som ikke fanges opp i det typiske. Å formulere noe idealtypisk innebærer en forenkling, for å få fram det som er karakteristisk ved et fenomen. Baert (2005) beskriver det idealtypiskes formål og funksjon med Weber slik: «As the ideal type attempts to articulate the kernel of a notion, it should not be conflated neither with its average manifestation in the empirical realm nor with its most common appearance» (Baert, 2005, s. 46). Om idealtypene ikke sier noe om hvordan noe i streng forstand er, sier de heller ikke noe om hvordan noe bør eller ideelt sett skal være. Kvalitetsperspektivene som idealtyper er slik sett mer beskrivende enn normative kategorier. Når jeg betegner kvalitetsperspektivene idealtypisk, betyr det at perspektivet anses som metaforer. Som metafor kan perspektivet anvendes som det verktøyet materialet forstås gjennom, uten å forveksles med det empiriske fenomenet selv. Det er grunn til å understreke nettopp dette poenget at når perspektivene kan gi betydning til fenomenet de selv beskriver, er det nettopp de behandles som metaforer, og altså ikke tingen, eller fenomenet selv (Fangen, 2012, s. 220). Endring i perspektiv vil også endre måten litterær kvalitet viser seg på. Kvalitetsperspektivene er formulert både ut fra språket deltakerne selv er familiære med og ut fra avhandlingens teoretiske grunnlag. Til sist er det grunn til å understreke de rammene perspektivets historiske, stedlige og språklige forankring gir, da synsmåten forteller noe om hva deltakerne ser – og samtidig om hva de ser eller ser etter. Samtidig som kvalitetsperspektivene betinges av de ulike konkrete institusjonenes rammer, vil kvalitetsvurdering alltid komme til uttrykk gjennom enkeltpersoner og deres livsverden. Tanken om et kollektivt perspektiv er styrende for avhandlingen, og den enkeltes betraktninger vil dermed – selv om den enkelte ser ulike kvaliteter i et verk – alltid inngå i 63 Metoden om det idealtypiske ble utviklet av sosiologen Max Weber og er særlig forbundet med ham. 64 For en mer omfattende redegjørelse for blikket som en metafor for praksisbasert refleksjon se Egeberg & Skjerdingstad, 2011.
|
maalfrid_b39c4dec51121bf3abf1a6953fb3b51b525fbc13_19
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021
|
no
|
0.845
|
Bibliotekene fungerer på mange måter som et fellesgode i samfunnet vårt. Omfanget av slike fellegoder i samfunnet er avhengig av politisk koordinering og stor grad av offentlig finansiering. Endringer i politiske og økonomiske rammebetingelser har derfor stor betydning for bibliotekenes utvikling. Hva ser vi av økonomiske og politiske vinder og hvor sterke er de? Ingen politiske program eller økonomiske strategier presenteres i dag uten en referanse til globaliseringen. Globaliseringen virker på mange arenaer. Man kan snakke om økt økonomisk globalisering; at vi gjennom en integrering av økonomiene er på vei mot en grenseløs økonomi, og at dette legger føringer også på norsk næringsliv. Man kan snakke om den kulturelle globaliseringen; at verden blir mindre og mer kjent for de fleste, at vi i stor skala assimilerer elementer fra andre kulturer. Hvorfor kommer globaliseringen? Noen hevder at den er drevet fram av sterke kapitalkrefter. Andre peker på konkrete politiske tiltak eller at det er teknologien som er den fremste av driverne. Svaret er trolig en kombinasjon. Som et lite, utadvendt og åpent land blir vi påvirket av globaliseringen direkte, både økonomisk, politisk og kulturelt. Næringslivets verdikjeder blir i økende grad globale, og mer og mer av verdiskapingen kontrolleres av multinasjonale selskaper. I denne situasjonen blir det sterkere og sterkere konkurranse mellom de enkelte landene om å få de mest attraktive delene av produksjon, administrasjon og forskning og utvikling lokalisert hos seg. Et lite men rikt land som Norge opplever at industriproduksjon flyttes til land med lavere kostnader, og at det blir vanskelig å holde på hovedkontorer for virksomheter i Norge. Samtidig er det slik at mer og mer av næringslivet som opererer i Norge, har verden som marked. Når økonomiens aktører blir globale, øker også behovet for overnasjonale politiske organer, og fremveksten av globale strukturer som WTO, og regionale som EU, reflekterer dette.
|
maalfrid_7240276b69632711c281374e645b1735b93a9ba8_0
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.853
|
38 kom fra 9. klasse 82 kom fra 10. 140 likte best "Teknologi endrer verden raskere enn du aner" ved Isabelle Ringnes 96 likte best "Spredning av jenters private bilder" ved Mia Landsem 84 likte best "Å feile seg til suksess" ved Kari Vatne Eide 35 likte best "lunsj" 31 likte best "pausetrim" ved Ragnhild Røsbjørgen 27 likte best "KOMP - fra idé til produkt på under ett år" ved Kristin Brænden 24 likte best "Personlig Aktivitets Intelligens (PAI)" ved Dorthe Stensvold 24 likte best "Kunstig intelligens – hype eller revolusjon?" ved Kristina Brend 10 likte best "sofasamtale" 8 likte best "Robotene Pepper og Nao" 7 likte best "Fra universitet til industri – hvordan gjør man dette?"
|
friheten_null_null_19681129_29_45_1_MODSMD_ARTICLE58
|
newspaper_ocr
| 1,968
|
no
|
0.885
|
menneskets personlighet blir stadig mer knugende, som det heter i tesene, er og bør sosia lismen fullt ut framtre som fri hetens høyeste mål." former for den revolusjonære prosess og som momenter i ut viklingen av selve den marxis tiske-leninistiske teori om revolusjonen og sosialismen." Dette , heter det videre, " Tesene framhever at det ikke er noen motsetning mellom kri tikk og " tiske verdensbevegelse, og det er i dette faste fortsett at den grunn leggende og vår reelle og faktiske solidaritet med Sovjetunionen, de sosialistiske land og de revolu sjonære bevegelser, kommer til uttrykk." Tesene og kongressinnleggene framhever den sosialistiske be vegelsens uhyre omfattende karakter.
|
maalfrid_3cb25c5db708b430a603647e2b3d39670a83f717_62
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
de
|
0.214
|
Forside: Arne Langleite / NTB Scanpix Kapittel: 1. Berit Roald / NTB Scanpix 2. Øyvind Markussen / NTB Scanpix 3. Berit Roald / NTB Scanpix 4. Erlend Aas / NTB Scanpix 5. Kniel Synnatzschke / NTB Scanpix 6. Øivind Haug / Arbeiderpartiet 7. Øivind Haug / Arbeiderpartiet 8. Monica Strømdahl / NTB Scanpix 9. Berit Roald / NTB Scanpix 10.
|
maalfrid_c884e6daa64920988965ab6914c0f86d16e3f3e8_132
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.878
|
så lenge dette er den fremherskende rettsoppfatning i majoritetssamfunnet, tvinges urbefolkningene og de som hjelper dem i deres arbeid for anerkj enneIse av terri torielle rettigheter (Land claims) til å oppdage og beskrive: 1 ) urbefolkningens eget rettssystem ( lex loci ) , det vil si deres sedvanerett. 2) Deres eiendomsbegreper og måter å bruke landet på. 3) Dernest står de overfor den oppgave å oversette et slikt, for majoriteten fremmed, rettssystem slik at majoritetens rettsapparat kan behandle urbefolkningens krav. Det vil si at urbefolkningens rettssystem må "oversettes" på en slik måte at det kan relateres til euro-kanadisk juss og rettspraksis. 4) Dernest er det et spørsmål om denne urbefolkningens rettssystem består intakt, og 5) om det er en samfunnsorganisasjon som kan forvalte denne rett. Til denne listen kan vi fØye spørsmålet som jeg tidligere har reist, og som er av den aller største betydning for urbefolkningene, men som i altfor liten graq. bekymrer de kanadiske myndigheter, nemlig spørsmålet om urbefolkninger har en sosial organisasjon med de institusjoner, kunnskap og informasjon som er nØdvendige for å forvalte og administrere både deres rettighetskamp og den nye juridiske og politiske orden som man tenker seg innført gjennom forhandlinger med majoritetenes maktapparat. Det kan være verd å gjenta at ikke har en slik organisatorisk kapasitet, kreve at den skal forberede seg til om en urbefolkning så er det galt å forhandlinger med Davey dette som "territorielle og ikke eiendomsgrenser, og som derfor ikke hadde noe som helst å gjøre med begreper om eiendom til bestemte stykker av landet". Den lærde dommer fortsetter med å si at "indianerne på fastlandet i British Colombia var, på den tiden de hvite bosatte seg der, uten tvil et meget primitivt folk med svært få av de institusjoner som kjennetegner de siviliserte samfunn, og slett ikke noen av våre begreper om privat eiendomsrett".
|
maalfrid_68a5844efd551bde80f0ed50b47be75e033a63e5_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.98
|
Vi anbefaler å lese vår veileder for søkere før søknadsskjemaet fylles ut: a) Søker (tiltakshaver)
|
wikipedia_download_nbo_Dronningen (Askøy)_199691
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.835
|
'''Dronningen''' er et utsiktspunkt i Storåsen i Askøy kommune med en høyde på 188 moh. Storåsen ligger omgitt av bygdene Ravnanger og Haugland i vest, og Ask i øst. Det går turstier fra alle tre bygdene til Dronningen. Det høyeste punktet for Storåsen ligger noe lenger inne i skogen. Ifølge historien kommer navnet Dronningen fra et meget høyt furutre som stod like ved utsiktspunktet. Dette treet falt i en kraftig storm noen år etter krigen. Dronningen er et yndet turmål for speidere, mosjonister og turgåere. * Ask Friidrett arrangerer motbakkeløpet ''Dronningen Opp!''
|
wikipedia_download_nbo_Fylkesrådet i Nordland_241146
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.968
|
'''Fylkesrådet i Nordland''' er den øverste ledelse for den samlede administrasjonen i fylkeskommunen. Nordland fylkesting vedtok å innføre parlamentarisk styringsform i fylkeskommunen etter fylkestingsvalget høsten 1999. Fylkesrådet og dets medlemmer velges av fylkestinget, såkalt investitur eller innsettelsesvedtak. I perioden 2013-2019 brukte man ikke investitur-ordningen, da hadde fylkesordføreren som oppgave å anmode en av representantene i fylkestinget om å danne et fylkesråd. Denne fylkesrådslederen kunne så utpeke de øvrige medlemmene i fylkesrådet. Etter fylkestingsvalget høsten 2019 vedtok fylkestinget å gå tilbake til ordningen med investitur. Det nåværende fylkesråd i Nordland har følgende sammensetning: Det første fylkesrådet ble valgt i oktober 1999, etter fylkestingsvalget samme høst. Basert på samarbeidsavtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre hadde fylkesrådet 36 av de 53 fylkestingsmedlemmene som parlamentarisk grunnlag. Fylkesrådet bestod av: I juni 2001 fratrådte Geir-Ketil Hansen. Som ny fylkesråd for helse ble valgt Rolf Knoph (SV). I januar 2002 byttet fylkesrådene Knoph og Brudevoll arbeidsområde, slik at Knoph ble fylkesråd for økonomi og Brudevoll fylkesråd for kultur og miljø. Bakgrunnen for dette var at staten tok over ansvaret for den offentlige spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene 1. januar 2002. I februar 2003 fratrådte Kari Brudevoll. Som ny fylkesråd for kultur og miljø ble valgt Heidi Kristin Sæthre (DnA). Det parlamentariske grunnlag for det nye fylkesrådet var en samarbeidsavtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet (Kp). Disse partiene hadde til sammen 38 av 53 representanter i fylkestinget. I oktober 2005 fratrådte Odd Eriksen og Kjersti Markusson. Eriksen ble utnevnt til statsråd i Nærings- og handelsdepartementet, mens Markusson ble utnevnt til statssekretær i Finansdepartementet. Som ny fylkesråd for næring og samferdsel ble valgt Sonja Alice Steen (DnA). Som ny fylkesråd for økonomi ble valgt Geir-Ketil Hansen (SV). I desember 2006 fratrådte Geir Knutson som fylkesrådsleder. Det ble da valgt nytt fylkesråd, med Odd Eriksen som ny fylkesrådsleder. De øvrige medlemmer av fylkesrådet ble gjenvalgt. Samtidig ble Tove Bergmann (SV) valgt som midlertid fylkesråd for utdanning, i Rolf Knophs sykefravær til januar 2007. Fylkesrådet som ble valgt i oktober 2007 var basert på et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. De hadde til sammen 30 av de 53 representantene i fylkestinget bak seg. * Geir-Ketil Hansen, SV, fylkesråd for kultur og miljø (Rolf Knoph, SV, desember 2007 – juni 2008) Janne Sjelmo Nordås ble 2. november 2007 utnevnt til statssekretær i kommunal- og regionaldepartementet. På fylkestinget i desember 2007 ble Inga Kvalbukt (Sp) valgt til ny fylkesråd for næring. I juni 2008 fratrådte Inga Kvalbukt. Som ny fylkesråd for næring ble da valgt Liv-Julie Waagan (Sp). I desember 2008 trakk Senterpartiet seg fra samarbeidet om fylkesrådet, og partiets to representanter fratrådte. Fram til februar 2009 bestod fylkesrådet av tre medlemmer. I februar 2009 ble det inngått samarbeidsavtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet. Disse partiene hadde 28 av de 53 representantene i fylkestinget. Som ny fylkesråd for næring ble valgt Arve Knutsen (KrF). Som ny fylkesråd for samferdsel ble valgt May Valle (V). I mars 2009 fratrådte Geir-Ketil Hansen. Som ny fylkesråd for kultur og miljø ble valgt Marit Tennfjord (SV). I april 2011 fratrådte Trud Berg. Som ny fylkesråd for utdanning ble valgt Unni M. Gifstad (Ap). Fylkesrådet som ble valgt i oktober 2011 var basert på et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Kristelig folkeparti. De hadde til sammen 25 av de 53 representantene i fylkestinget bak seg. Et samarbeid med Rødt (2 representanter) ga flertall for det nye fylkesrådet ved konstituering av fylkestinget 10. oktober 2011. I juni 2012 fratrådte Unni Gifstad. Som ny fylkesråd ble valgt Hild Marit Olsen fra Arbeiderpartiet. Hun overtok posisjonen som fylkesråd for kultur og miljø, og Marit Tennfjord ble fylkesråd for utdanning. Marit Tennfjord fratrådte som fylkesråd i desember 2012. Bakgrunnen for dette var at Rødt ikke ønsket å støtte fylkesrådets fremlegg til årsbudsjett for 2013. Fylkesrådet ville dermed ikke få flertall for sitt budsjettforslag. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti innledet da samtaler med Høyre for å sikre det parlamentariske grunnlaget. I februar 2013 ble det inngått samarbeidsavtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig folkeparti. Fylkestinget vedtok å utvide fylkesrådet fra fem til seks medlemmer. Som nye medlemmer i fylkesrådet ble Oddleif Olavsen og Beate Bø Nilsen (begge fra Høyre) valgt. I oktober 2013 gikk Odd Eriksen av som fylkesrådsleder. Dermed gikk også hele fylkesrådet av. Tomas Norvoll ble ny fylkesrådsleder. Som øvrige medlemmer av fylkesrådet utpekte han de fem samme medlemmer som tidligere. I februar 2015 fratrådte fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo. Hild-Marit Olsen overtok da som fylkesråd for samferdsel. Grete Bang, Ap, overtok som fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse. I april 2015 fratrådte fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen og fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen. Bakgrunnen for dette var at Høyres partigruppe i fylkestinget ikke ønsket å stille seg bak en enstemmig innstilling fra fylkesrådet i sak om kommune- og regionreformen. Dermed fratrådte Høyres to medlemmer i fylkesrådet. Fylkesrådet fortsatte sitt virke med fire medlemmer. Dermed ble det, for første gang etter at parlamentarisk styreform ble innført i Nordland, et fylkesråd med et mindretall bak seg i fylkestinget. Senere i april 2015 ble det inngått et parlamentarisk samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti. Samtidig ble det foretatt endringer i fylkesrådet. Grete Bang forlot posten som fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse, og overtok som fylkesråd for utdanning. Ingelin Noresjø fra Kristelig folkeparti ble ny fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse, og Knut Petter Torgersen fra Arbeiderpartiet ble ny fylkesråd for plan og økonomi. Etter fylkestingsvalget i september 2015 ble det inngått et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti om å danne fylkesråd. Fylkesrådet ble da bestående av: 3. april 2017 fratrådte Willfred Nordlund. Svein Eggesvik, Sp, ble utnevnt til fylkesråd for samferdsel og nestleder i fylkesrådet. 12. september fratrådte Mona Fagerås. Hun ble erstattet av Aase Refsnes, SV, som ble utnevnt som ny fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse. Ingelin Noresjø overtok da ansvaret som fylkesråd for næring. (Både Nordlund og Fagerås ble innvalgt som stortingsrepresentanter fra Nordland.) Etter fylkestingsvalget høsten 2019 ble de fire partiene som hadde samarbeidet om om å danne fylkesråd enige om å fortsette samarbeidet også i den kommende perioden. 18. september ble Aase Refsnes, SV, erstattet av Kirsti Saxi, SV, som fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse. Samtidig overtok Bent-Joacim Bentzen, Sp, som fylkesråd for samferdsel. Knut Petter Torgersen gikk da ut av fylkesrådet, men han ble samtidig konstituert som fylkesråd for utdanning i dennes sykefravær. Svein Eggesvik, Sp, fortsatte som nestleder i fylkesrådet, nå med ansvar for økonomi. De fire partiene som tidligere hadde samarbeidet om å danne fylkesråd (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti) fortsatte samarbeidet også etter valget i 2019. De fire partiene hadde til sammen 28 av 45 representanter i fylkestinget. Fylkestinget valgte på sitt konstituerende møte i oktober 2019 følgende fylkesråd: 24. januar 2020 ble Ingelin Noresjø utnevnt som statssekretær i Samferdselsdepartementet, og fratrådte da som fylkesråd. Hun ble erstattet av Linda Helen Haukland, som ble valgt som fylkesråd for næring under Nordland fylkestings samling i februar 2020. 22. februar 2021 fratrådte Hild Marit Olsen som fylkesråd for utdanning. Hun ble erstattet av Elin Dahlseng Eide. .
|
maalfrid_6bbc6909108f7f7366405872df2d1b20a9f3a6de_94
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.785
|
96 2017–2018 Leve hele livet Boks 5.5 forts. Sandefjord kommunen og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold, har med tilskudd fra Helsedirektoratet og støtte fra Kreftforeningen og Gleditsch-fondet startet opp tiltaket: Tid som gave. Tid som gave handler om å organisere frivillige som støtte til pasienter med kort forventet levetid og som avlastning til deres pårørende. Målsettingen med tiltaket er å bidra til at pasienter og pårørende opplever livskvalitet og verdighet i livets siste fase gjennom støtte og avlastning fra frivillige. Kommunen har en koordinator i 30 prosent stilling som koordinerer og veileder frivillige. Tiltaket er evaluert og viser gode tilbakemeldinger både fra pasienter, pårørende, personale på lindrende enheter og de frivillige som har deltatt i tiltaket. Pasientene og deres pårørende gir utrykk for at frivillige hjelpere har hatt stor betydning for deres liv og hverdag. De frivillige gir utrykk for at de føler seg betydningsfulle som frivillige og at de er godt ivaretatt. Kilde: https://www.sandefjord.kommune. Dagaktivitetssenteret Veglo for personer med demens i Førde kommune satser aktivt på frivillige for å få større bredde i aktivitetstilbudet. Førde kommune opprettet dagaktivitetstilbudet til personer med demens i 2012 og har åtte brukere hver dag. Tilbudet bidrar til å gi avlastning for pårørende som står i krevende omsorgssituasjoner. For brukerne er det lagt vekt på meningsfulle aktiviteter med fokus på mestring, trygghet og sosialt samvær. Samtidig stimulerer aktivitetene til å holde ved like dagliglivets funksjoner. Ansatte får mulighet til å observere funksjonsnivå og medisinsk tilstand. Engasjerte frivillige stiller opp en eller flere ganger i uka. Erfaringer fra satsingen tyder på at en aktiv satsing på frivillige gir mer ressurser og større bredde i aktivitetstilbudet. De frivillige få systematisk oppfølging, noe som bidrar til å rekruttere og beholde frivillige. Kilde: http://www.utviklingssenter.no/veglo-5-eit-dagtilbodfor-menneske-med-demens.5637877-176146.html Sentrum sykehjem i Bodø er ett av flere Livsglede-sykehjem i kommunen. Bodø kommune har ansatt en Livgledekonsulent for å følge opp og veilede ansatte og frivillige på sykehjemmene. Som del av livsgledesykehjemkonseptet må ansatte arbeide systematisk med å skape et meningsfullt innhold i beboernes hverdag og tilrettelegge for samarbeid med skoler, barnehager og andre virksomheter og organisasjoner Et resultat av dette er at Sentrum Sykehjem og Bodø videregående skole, avdeling helse- og oppvekstfag har startet et samarbeid, der tre klasser i helsearbeiderfag er knyttet til hver sin avdeling ved sykehjemmet. På denne måten kan unge og eldre bli kjent med hverandre over tid. Sammen lager de en halvårsplan med tidspunkt for når elevene kommer til sykehjemmet og hva som er tema for aktivitetene. Kilde: http://livsgledeforeldre. Aktive seniornettverk – Aktive sammen i Vennesla har som målsetting å utvikle tilpasset aktivitet og styrke det sosiale nettverket for eldre. Tiltaket bygger på en metode, Aktive sammen, som er utviklet i et fellesskap mellom Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser og Vennesla frivilligsentral. Aktive sammen tar utgangspunkt i personers ønsker og behov for støtte til å opprettholde sosial aktivitet.
|
maalfrid_810538fa3d1bcd6f8193a46819c54b54eacf7ce6_1
|
maalfrid_sjt
| 2,021
|
no
|
0.939
|
Dette tilsynet ble gjennomført som stedlig tilsyn på Søre Ål Idrettslag sitt anlegg ved Engesvea hoppanlegg den 28.02.2019. Tema for tilsynet var: Sikkerhetsstyringssystem, med spesielt fokus på Bestemmelser om drift og vedlikehold Hendelsesrapportering Identifisering av risiko Fordeling av ansvar og myndighet Krav til kompetanse Opplæring av personell som har driftsoppgaver Det ble tatt stikkprøver av anlegg 1.05.125, tilknyttet de utvalgte tema. Anlegget er bygget etter reglene som gjaldt fra før 2004. Siden tilsynet var tematisk avgrenset, og basert på stikkprøver, kan det være mangler som ikke er avdekket. Tilsynet ble varslet den 14.02.2019, og virksomheten ble pålagt å sende inn følgende dokumentasjon innen 22.02.2019: Utforming av på- og avstigningsplass, inkludert arrangementstegning for anlegg 1.05.125 Engesvea Krav til kompetanse hos personell som har driftsoppgaver Beskrivelse av opplæring av personell som har driftsoppgaver Beskrivelse av ansvar og myndighet i virksomheten Oversikt over personell som er tilgjengelig for intervju den 28.02.2019. Virksomheten sendte ikke inn dokumentasjonen innen fristen. Driftsleder opplyser at det hadde vært svikt i internkommunikasjonen. Statens jernbanetilsyn har lagt om til ny tilsynsmetodikk hvor fokus i større grad enn tidligere rettes mot virksomheten fremfor den enkelte innretningen, og virksomhetens sikkerhetsstyringssystem (internkontrollsystem) blir vektlagt i større grad enn tidligere. Overgangen til ny tilsynsmetodikk innebærer at tilsynets pålegg i større grad enn tidligere krever at virksomhetene må ta stilling til hvorfor avvikene har oppstått, og gjennomføre tiltak for å forhindre gjentakelser. I tillegg må virksomheten korrigere de konkrete avvikene som er angitt.
|
maalfrid_d903d62d3e2fd45a0941cc1471ac4c71d45ff35b_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.8
|
Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at Fylkesmannen i Vestfold, Vestfold Fylkeskommune og Innovasjon Norge i Vestfold i fellesskap med landbruksnæringen skal utvikle "Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold". De ønsker derfor å kartlegge landbruksrelatert næringsmiddelindustri i Vestfold. Grønn Partner AS ved Vidar Andresen er formell bestiller av utredningen. En forrapport fra Telemarksforskning er etter ønske fra oppdragsgiver inkludert som et eget kapittel i rapporten. Vi vil takke for et interessant oppdrag. Forfatter, Eivinn Fjellhammer. Oslo, april 2012 Chr.
|
maalfrid_3154c98cfe119cef7ecdf00722b415ab29af6fbf_618
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
et
|
0.196
|
Geas lei eaiggáduššanvuoigatvuohta sis Finnmárkku eatnamiidda justa dalle go guovlu šattai dušše dáža hearrávuođa vuollásažžan, ferte danin ainjuo daddjot leat eahpevissis. Dát mearkkaša ahte ovdáneapmi 1751 rájes dat ferte leat mearrideaddjin. Jus eaktudit ahte sápmelaččat ledje eaiggádat juo ovdal 1751, lea jerron mo sápmelaččat soitet leat massán dán vuoigatvuođa. 1979:s dajai Davviriikkalaš Sámi Instituhta mielbargi, mag. art. Alf Isak Keskitalo semináras Romssas ná: (Geardduhuvvon Trond Thuen mielde (red.): Samene - urbefolkning og minoritet (1980) s. 43-44. Cealkámuš lea bájuhuvvon Sandvik mielddusčielggadeamis čuo. 1.18.2.:sge.) "Ferte leat hui hearkkes riekteváttisvuođa mo duottar mii ovddeš ruoŧa áddejumi mielde čielgasit dárkojuvvui sámi eatnamin priváhtarievttálaš áddemis, seamma eavttuin biddjui dáža sorjjasmeahttunvuođa vuollásažžan, maŋŋil lea šaddan stáhta opmodahkan almmá makkárge šiehtadusain gaskal sápmelaččaid ja stáhta, dahje eará riektefámolaš sirdimiin. Ja duottar lea danin gártan stáhta opmodahkan priváhtarievttálaš áddemis. Ii oktage eahpit stáhta sorjjasmeahttunvuođa guvlui." Vástideaddji gažaldaga lea Bertil Bengtsson jearran SvJT 1990:s s. 140-141 ja guosselogaldallamistis Romssa universitehtas "Samernas rättigheter till naturressurser i svensk rätt"(Institutt for Rettsvitenskap. Skriftsserie nr. 13, s. 9) birra. Son čujuha seamma váttisvuhtii ruoŧa rievttis (s. 7) ja deattuha ahte stáhtas ii leat makkárge diggegulahallan háhkan guvlui. Ruoŧa rievtti mielde lea diggegulahallan opmodatháhkama dárbbašlaš oassi. Nu ii leat dáža rievtti mielde. Bengtsson dadjá dasto ahte stáhtas ii leat leamaš "háldu". Hálddu doaba ii leat lahkage čielggas, geahča Brækhus- Hærem: Norsk Tingsrett s. 26-35. Sáhttá ee. mearkkašit leat hearrávuohta muhtun dávvirii. Dán mearkkašumis ii sáhte eambo daddjot ahte stáhtas ii leat leamaš háldu. Veaháš dás leat oaidnán 1963 Vinstra-duomus. Bengtsson:a mielde diehtá ahte Ruoŧas "vánit" sáhttit háhkat eaiggáduššanvuoigatvuođa guvlui "hálddahuslaš giehtaguššamin". Dán datte vánit sáhttá dadjat dáža rievtti hárrái.
|
maalfrid_d2e64185e7ceed95e0d1318f09384acf8ae13a62_0
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.794
|
Den 18. desember 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matningsdal og Bergh og kst. dommer Sverdrup i A (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) (1) Saken gjelder anke over saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen i en sak om kroppsskade, jf. straffeloven § 273. Spørsmålet er om anken skal fremmes, jf. straffeprosessloven § 323. (2) A, født 00.00.1987, ble 9. mai 2018 tiltalt for overtredelse av straffeloven § 273. (3) Oslo tingrett avsa 13. september 2018 under dissens fra rettens formann dom med slik domsslutning: (4) Påtalemyndigheten anket til Borgarting lagmannsrett over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. (5) Borgarting lagmannsrett avsa 4. juli 2019 dom med slik domsslutning: (6) har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffutmålingen. Han anfører i korte trekk: (7) Lagmannsretten har utelukket å drøfte en potensielt frifinnende forklaring om lovlig nødverge, nemlig at As oppfatning av situasjonen skyldtes en kombinasjon av omtåkelse og opphisselse som følge av slag mot hodet som han hadde blitt påført av en annen person enn fornærmede like før den aktuelle hendelsen samt en retraumatisering av mobbing og overfall i barndommen og tidlig voksenalder. Dette er en saksbehandlingsfeil.
|
maalfrid_ea554c9826224588e130df72e3d10c82a1b07416_26
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.799
|
NVEs tilsigsdatabase som er publisert på internett, er benyttet for å beregne normalavløp for kraftverket. Prosjektet ligger innenfor vassdragsnummer (Regine) 049.E, 049.D, 049.C3, 049.C4. Det er ingen vassføringsmålinger i denne delen av vassdraget. For å karakterisere avløpets variasjon fra døgn til døgn og fra år til år i forbindelse med produksjonsberegninger er benyttet vannmerke 48.5 Reinsnosvatn. Det finnes observasjoner ved vannmerket for perioden 1930-dd. Perioden 1960 - 2009 er benyttet. I området ligger det to vannmerker som peker seg ut som mulige representative serier: 48.5 Reinsnosvatn og 50.1 Hølen. Nøkkeldata er vist i tabell 4.1 under. 48.5 Reinsnosvatn ligger litt mot sør og er et felt med relativt stor naturlig selvregulering. 50.1 Hølen er nabofeltet rett nord for feltet til Tyssespranget. Begge sammenligningsfeltene har områder som ligger en del lavere over havet, men særlig for Hølen er utstrekningen av disse områdene meget liten (90 % av feltet til Hølen ligger over 1020 m o.h.), slik at både med hensyn på høyde over havet og snaufjellsandel er Hølen mest representativ. Også når vi vurderer naturlig selvregulering/ effektiv sjøprosent for tilsiget i feltet, vil vannmerket Hølen gi den beste representasjonen for den delen av feltet som i dag er uregulert (dvs. eksklusive Ø. Tyssevatn)og feltet er derfor skalerte data fra 50.1 Hølen. For simuleringen av reguleringen i Øvre Tyssevatn er 48.5 Reinsnosvatn benyttet. Serien 50.1 Hølen har en liten regulering i feltet, men reguleringen er uten nevneverdig betydning for vannføringene i feltet. 69.2 4.6 (1.3)* 1274-1350-1579 0 100 71 121 3.3 595-1232-1635 1 73 75 232 2 120-1275-1686 0 95 52 *Størrelsen i parentes for tilsigsfeltet (dvs. eksklusive Ø. Tyssevatn og Holmavatnet) Som grunnlag for beregningen av nedbørfelt og normalavløp er benyttet NVE`s feltdatabase REGINE, som gir data for den hydrologiske normalperioden 1961-90. Nedbørfeltet er inntegnet på kart 1:50000 og vist i figur 4.1 på neste side. Beregningen gir følgende verdier: Felt Areal Avløp km² l/s/km² m³/s Mill.m³/år 14.
|
maalfrid_4afe3ac3efaa6459dd5b16d022f1a21bf7f225d2_48
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.224
|
(Lettres expédiées des différents bureaux de poste). Postanstalter, amter (Bureaux de poste, pre'fectures). Herreder (Communes rurales). Antal breve (nombre de lettres) Postanstalter, amter (Bureaux de poste, prefectures). Herreder (Communes rurales). Antal breve (nombre de lettres) Brenn aasen . . Ny-Hellesund . Halland vig . . Hønen i Sogne Aalo . Holme Oislebo Laudal Hessaa Foss i Bjelland Grindum . Byremo . A aseral . Lognavatn') Fossdal Konsmo Vigmostad Valand . . Spilling . ndal Svine Spangereid Lindesnes Tregde Briseid . Spind Vanse Borhaug . . Abelnes i Lister Korshavn . . Austad . Lyngdal . Kvaas Hægebostad . Eiken Tingvatn . Fjotland . . . Netlandsneset . Liknes Sogne . - • • • Holme Oislebo . Laudal . . Bjelland - . - • • • Grind um . A aseral . - • • • • • N.- Un dal . . S -Undal - ... Halsaa og Hartmark . Herred . . Spind . . Vanse . - • • • • Lyngdal . - . Hægebostad . - ... Fj otland - • • Liknes Øiestran. den . Fede Rasvaag . Kirkehavn . A aen-Sire . Flikke Sirnes Haughom. Gyland Siredal . . Siredal, Øvre Egersund Sandnes Stavanger Haugesund Kopervik Sogndal i Dalene Moi ... Heskestad Uelan d Helleland K lunglan d Bjerkreim Vigesaa Ørsdalen Helvig . . . . . Egero, Nordre . 0 gn e Bru pa a Rederen Vigrestad . Varhaug . Nærbø Time . 951,9 463,2 85,6 24,4 8,9 5,0 4,9 7,1 2,3 3,6 1,9 1,7 1,9 1,3 7,1 4,5 7,4 8,3 21,1 31,8 2,7 28,1 1,1 13,5 8,2 1,6 2,7 5,2 1,9 8,1 6,3 15,8 7,4 2,4 1,5 2.5 4,6 2,5 1,0 4,3 3,8 0,7 2,2 32,5 4,5 5,8 6,5 2,7 4,7 6,4 15,5 9,4 0,9 3,7 10,9 30,0 1,4 3,5 2,7 2.9 13;4 13,5 . . Spangereid . Liknes . Fede . . Hittere . Nes . . Bakke . . - .... Gyland . . Sired alen . - . Lund . . Heskesta d . Helleland . Bjerkreim - . - ... Egersund - .. Ogne - Varhaug - ... Nærbo . Time . - ... Gjesdal . - .. Klep . De med * betegnede postanstalter har kun været i virksomhed en del af aaret. 1) Det tidligere Aakernes postaabneri.
|
maalfrid_a10dd3771fcfbac02632b1d4d6411c4d7a02acd0_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.961
|
Constantine Zurayik, in on the Palestine refugee crisis in 1948, defined ideas that were to have a tremendous impact on the Arab and Palestinian political thought. Zurayik identified social, political and cultural backwardness found in dogmatic religious traditionalism, and tribal socio-political organization. A progressive, radical, industrial program was needed where all parochial identities were transcended. The founders of the Palestinian national movement adopted Zurayik's ideas. Palestine was to be liberated by a progressive, pan-national Arab movement, while socio-political organization founded on patriarchal, kinship based honour groups were actively challenged. Within one month in the summer of 1948, Gaza's population had tripled, from 70 000 to 210 000. Gaza became divided between the refugees and the indigenous population whose inwardness and particularism was strengthened as Gaza became the refugee state. Out of the ashes in the camps of Gaza, where most refugees lived, came the , the Palestinian freedom fighter. There was no other meaning of life in the camps of Gaza than to be a . Inside the borders of Israel after the 1948 war only 10 % of the original Palestinian population remained. Israel, regarding the so-called Israeli Arabs as a fifth column, imposed military emergency rule over their villages, where no one could leave the village to another village without a prearranged permit from the military governor. The fear of the Palestinians inside was to become the victims of a new expulsion. They found refuge in exactly what Zurayk had criticized; their s, the tribal organized clans. This is how two completely different kinds of political culture evolved inside Israel and among the refugee community in Gaza. Inside, clannism, a kinship based patriarchy, was reinforced. In Gaza, a secular, anti-particularistic, anti-patriarchal radical national movement evolved. Palestinian resistance groups still controls Gaza. And politics still dominates local politics inside the Arab sector in Israel. But the roles have changed. Zurayik's dichotomy of the progressive national movement as the alternative to reactionary kinship based socio-political organization is no longer applicable. This is, I will argue, the result of exposure to regular democratic elections among Palestinians in Israel, and the absence of such regular elections in the occupied territories. As a result the have democratized while their patriarchal features have weakened.
|
firdafolkeblad_null_null_19690505_64_34_1_MODSMD_ARTICLE14
|
newspaper_ocr
| 1,969
|
no
|
0.534
|
som Ankerløkken Verft har un der bygging pa Gjovik, skal vere ferdiy ti! levering 15. desember. Arbeidet er no kome so langt at ferja er strekt i full lengde Øog dei er tekne til med opp-platinga, far Firda Fo keblad opplyst.
|
maalfrid_5dd730b8655454eda4061eb3def21c82e052f51b_94
|
maalfrid_veiviseren
| 2,021
|
no
|
0.859
|
NIBR-rapport 2014:3 opplever at samarbeid kan bli noe tilfeldig. Hvis folkehelsekoordinatoren i tillegg er lokalisert i en helseavdeling eller enhet og et stykke ned i organisasjonen, ser det ut til å være problematisk å satse på tverrsektorielt arbeid. Da må initiativet komme et annet sted fra. Hvis det kommer fra rådmannsnivå er det mulig å få det til, kommer det fra en enhetsleder vil fagfeltene som eventuelt er samlokalisert i enheten samarbeide (intervju 09.01.14, 06.01.14, 28.10.13, 23.08.13). Alle kommunene samarbeider med frivillige aktører. Slikt samarbeid har lange tradisjoner i Norge og det kan se ut til at arbeid med helsefremming og forebygging har medført at det har fått et oppsving. Ikke minst arbeidet som frisklivssentralene skal gjøre for å holde oversikt over «gode ting som skjer i kommunen» bidrar til dette (intervju 12.11.13). Når tema tas opp får det en deltaker i en av fokusgruppene til å utbryte at: Jeg tror jo at den største bidragsyteren til folkehelsen, det er frivilligheten. Hva kan vi gjøre i samarbeid med frivilligheten? Der foregår det (intervju 1 16.12.13). Det viser seg at både denne og andre kommuner gjør mye i sin relasjon med frivillige organisasjoner. En kommune nevner at samarbeidet er formalisert med partnerskap. I partnerskapet forplikter alle lag og foreninger som får kulturstøtte seg til å bidra med tiltak innenfor folkehelse (intervju 07.01.14). Andre peker på at de samarbeider tett med, og legger til rette for, at det skal være levedyktige grendelag, samarbeid med Sanitetsforening og helselag, og ikke minst med idretts- og friluftsorganisasjoner. En kommune hadde startet arbeidet med å få nytt liv i grendelagene ved å «gi bort» gamle forsamlingshus og skoler. Disse er da sosiale møteplasser som dermed kan danne grunnlaget for å blåse liv i lokale initiativer. Dette ble omtalt på denne måten: Ja, det er noe med å løfte det opp, tenker jeg, …. Det med kompetanse og forståelsen av at det som skjer i et grendelag, en sosial møteplass, er inkludering, og kanskje noe av det viktigste for den mentale helsen til folk. ….Så det er noe med å få satt det inn i et system, og si at det er ikke det at man skal starte med noe nytt, men det er faktisk å få løftet fram den biten der (intervju 1 16.12.13).
|
maalfrid_ab053b48b4105112c84f560a5737811a3fae47d8_23
|
maalfrid_dibk
| 2,021
|
no
|
0.855
|
kan gjøre hovedrengjøring i barnehagen overflødig. Dette forutsetter at det regelmessige renholdet omfatter alle overflater i lokalene: gulv, innredning og inventar, vegger og himling. Det foreligger ingen spesielle retningslinjer for hvordan og hvor ofte leker i barnehager bør rengjøres. Med utgangspunkt i Folkehelseinstituttets anbefalinger bør barnehagen lage en risikovurdering av smitteforhold. Man kan til en viss grad også ta sesonghensyn, da enkelte aktuelle smittsomme sykdommer har sesongvariasjoner. Ved utbruddssituasjoner av mage-, tarm- og luftveisinfeksjoner bør man i en periode gå over til daglig rengjøring av leker. Dersom det benyttes tøyleker, må de kunne vaskes i vaskemaskin. Med vedlikehold menes tiltak for å opprettholde teknisk og funksjonell standard. Et planlagt, forebyggende vedlikehold er avgjørende for at barnehagebygningen med installasjoner skal fungere som forutsatt i sin levetid. Vedlikehold starter allerede i planleggingsfasen av nytt bygg. Det bør velges løsninger og produkter som er enkle å vedlikeholde. Ved ferdigstillelse av et nytt bygg bør det følge en grundig vedlikeholdsdokumentasjon for alle deler av bygget og de tekniske anleggene som skal vedlikeholdes, og driftspersonellet som skal stå for vedlikeholdet, bør gjennomgå grundig opplæring. Se også www.ikbygg.no. • Oppdatert renholdsplan som omfatter daglig og periodisk renhold, renhold på uteområdet og tekniske anlegg, samt rutiner for hvor ofte planen skal revideres. • Renholdsplan for nybygg og større ombygginger foreligger også i byggeprosessen. • Regler for hvordan barna, ansatte og andre som bruker barnehagens inne- og uteområder kan bidra for å forenkle renhold og vedlikehold ved for eksempel bruk av innesko og oppbevaring av yttertøy. • Barnehagen har utpekt en renholdsansvarlig som har den daglige kontakten med renholderne. • Rutiner for hvordan barnehagen håndterer bortfall av renholdet i perioder med f.eks. sykdom eller streik. • Eier/leder av barnehagen sørger for at renholdspersonell har nødvendig kunnskap om renholdets betydning for innemiljø og smittespredning. • Vedtatt plan for vedlikehold av barnehagebygningen.
|
maalfrid_25dd88595f1bff527975046325130e7cffeb9da5_18
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.817
|
Fosnes vil bli en "utkant" God løsning at alle kommunene står sammen Det bør bli bedre kultur av at det blir større.
|
maalfrid_0c71f861cac773dbde7132a87eed28cd7310124a_29
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.825
|
. Marine naturtyper ved Grindøysundet naturreservatet og artsmangfold; a) Bløtbunnsområdet er vurdert som svært viktig (A) i nasjonal sammenheng som næringsområde for vadefugl og andefugl. Totalareal av bløtbunnsområdet vist i kartet er 3732 da. Ålegras er vurdert som lokalt viktig (C) naturtype. b) Yngleområdet er svært viktig (A) for vade -og måkefugl. c) Yngleområdet er svært viktig (A) for rødnebbterne.
|
nordlandsavis_null_null_19591030_66_83_1_MODSMD_ARTICLE15
|
newspaper_ocr
| 1,959
|
no
|
0.765
|
80 mann hjem med gull på fingeren! Samtlige korporaler Øog menige som har tjenestgjort ved UNEF- Hospitalet under 6. kontingent, d. v. s ca. 80 mann, vender hjem med blanke gullringer på fingrene! Vel, Ola-sjarmen er nok stor, men den rette sammenheng er dog denne: Da kantineregnskapet skulle gjøres opp for hjemreisen, viste det et så stort Øog gledelig overskudd at det holdt til gratis gullring med initialer til hver mann. Nærmere 10 pund eller omtrent 150 norske kroner kostet ringene pr. stk. så det var skikkelige saker. Dessuten betalte overskud det kompanibildet til hver mann in kludert befalet, Øog endelig ble det satt av 200 pund til fornyelse av ut styr til kantinen til glede for de nye karene som drar nedover i disse da ger.
|
maalfrid_cacfa2458c840b3ae3961336a4294fa1d7c089a4_13
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021
|
no
|
0.897
|
Ifølge Debio ble rundt 58 daa godkjent som økologisk veksthusproduksjon i 2018, fordelt på rundt 60 dyrkere. Dette året ble det gitt dispensasjon for bruk av konvensjonelle frø av tomat (4 stk), agurk (1 stk) og paprika (1 stk). Dispensasjonene for tomat ble gitt for fire ulike sorter, bla. ´ med den begrunnelse at den ikke var tilgjengelig som økologisk. Denne sorten er fra 2019 på markedet i økologisk kvalitet fra LOG. Det ble også gitt dispensasjon til sorten som forhandles av svenske Lindbloms, som fremhever sorten for å være robust mot og egnet for transport fordi den er tykkskallet. For de viktigste grønnsakene i veksthus er det to avvik fra systematikken i frø-databasen. Både agurk som er sylteagurk og sorter av busktomater er utelatt, fordi disse mest dyrkes på friland. For en del av artene innen både veksthusproduksjoner og frilandsgrønnsaker er det avvik mellom mengden frø som er produsert eller importert og mengden solgt. Noe frø kan lagres lenge og produseres kanskje for salg flere år fram i tid. Det gjelder for eksempel kål, hvor en i tillegg krysser mye sortene imellom. Om man dyrker stort av én sort ett år og stort av en annen sort neste år vil det være mer rasjonelt. Frø til dyrking i veksthus er alle importert. Mengde importert agurkfrø er mye større enn det som er solgt. Det kan skyldes innkjøp til lager ettersom agurkfrø har lang holdbarhet og sannsynligvis kan bevare spireevnen utover tre sesonger. Det kan også skyldes at mengden er beregnet ut fra en tusenfrøvekt som er satt for lavt i denne rapporten. Importen av paprika virker mindre enn det som er solgt. Her er tatt med 14 økologiske sorter på det norske markedet, men bare én er solgt, med supplement av en liten porsjon norskprodusert frø. De norskproduserte frøene er ikke tatt med i tabellen. Importen av tomatfrø til veksthus ser ut til å være mye mindre enn det som er solgt. Det kan være fordi de store tomatdyrkerne har avtaler med frøleverandører som ikke omfattes av det tallmaterialet som har blitt hentet fram til denne oversikten.
|
maalfrid_b349c799ac3eb984fa1a87ce9cdee50ccc09ba57_19
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.832
|
Personer som blir uførepensjonert mottar ganske store ytelser fra folketrygden, spesielt fra og med de par seneste årene før uførepensjoneringen. I 1999, det vil si to år før pensjoneringen, mottok de nye uførepensjonistene i 2001 i gjennomsnitt 23 000 kroner i ytelser fra folketrygden. Folketrygdytelsene for denne gruppen er sterkt økende, til et gjennomsnittlig beløp på 90 000 kroner i pensjoneringsåret, og 118 000 kroner i første året etter pensjoneringen. I forhold til dette mottar personene i likt sammensatt utvalg små folketrygdytelser, men det skjer en liten økning i folketrygdytelsene for denne gruppen i de siste årene i perioden 1993-2002, se figur 4.9 og vedleggstabell 22. Folketrygdytelsene omfatter rehabiliterings- og attføringspenger, og eventuelle pensjonsytelser som etterlattepensjon og overgangsstønad. I pensjoneringsåret og året etter er likevel uførepensjonen den klar største folketrygdytelsen for de personene som blir uførepensjonert. For de nye uførepensjonistene i 2001 utgjør folketrygdytelsene i 1999 nær 60 prosent av de totale overføringene, og andelen øker til 74 prosent i 2001, og nær 80 prosent i 2002. For personene i likt sammensatt utvalg er de tilsvarende andelene bare vel 20 prosent både i 1999 og 2001, og 30 prosent i 2002, se figur 4.10. Vi har ikke opplysninger om alle ytelsene fra folketrygden, men nedenfor ser vi nærmere på forekomstene av rehabiliteringspenger og attføringspenger. Rehabiliteringspenger ytes vanligvis etter utløpet av sykepengeperioden på ett år, dersom arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom skade eller lyte, og personen får aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren er likestilt med behandling. For de som blir uførepensjonert i 2001 er medisinsk rehabilitering mer vanlig i de to seneste årene før uførepensjoneringen enn i tidligere år. I 1999 mottar en av fem av disse personene rehabiliteringspenger, og i 2000 og 2001 er nesten en av tre av disse personene under medisinsk rehabilitering, se figur 4.
|
maalfrid_bbb6885fb6084d81dc8be01d51704d2da9a8a7d9_98
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.946
|
1.Kvalifiserte søkere pr. Her vises jevnt over god søking til studiene ved fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Av figuren ser vi at det er masterstudiene som har den laveste andel av kvalifiserte søkere pr studieplass. Det er likevel mer enn 1 søker per studieplass også her. Som tidligere nevnt er det utfordringer knyttet til gjennomføring av masterstudiene og noen av bachelorstudiene, og disse er derfor under evaluering og konsolidering. 2.(a) Gjennomføring på normert tid (vitnemålsgivende) Bachelorstudiene har generelt god gjennomføring på normert tid med variasjon mellom studiene rundt 55-65 %. Etter 9 semester (3 semester på overtid) ligger gjennomføringen på rundt 75 %. Nett- og samlingsbasert sykepleie skiller seg negativt ut med i underkant av 50 % gjennomføring, men også sykepleiestudiet på campus Namsos har høyt frafall og markant dårligere gjennomføring enn øvrige studier. Årsaken til dette er antakelig sammensatt, men vi er kjent med at begge disse studiene har «lekasje» til andre heltidsstudiene, noe som viser at fakultetet delvis konkurrere med seg selv mellom studiestedene. I tillegg er inntakskvaliteteten lavere ved de nevnte stedene/programmene. Det kan virke som mange studenter ikke har forstått definisjon av praksisregion når de takker ja til sin studieplass. Dette gjenspeiler seg også i karakterer og stryk på f.eks. nasjonale prøver.
|
maalfrid_499880da53042b4e352d83b0abb6daec179bf644_12
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.76
|
Innsendingstidspunkt påvirkes blant annet av lokale arbeidsprosesser for innsending, som beskrevet i forrige kapittel. Når hendelser meldes til Meldeordningen via primærmelders leder eller kvalitetsmedarbeider, medfører det forlenget tid fra hendelsestidspunkt til innmelding.
|
maalfrid_239ba218747e624b4530783a609a4aa7b4d0525b_60
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.458
|
58 N. 8 i 0. Norsk Hovedjernbanes 24de Driftsberetning Driftsperioden iste Januar til 30te Juni 1878. Vedligeholdelse af Bygninger. Kr.Kr. Almindeligt Reparationsarbeide paa Bygninger, Vand-, Gas- #og Kloakledninger: Snedkerarbeide 206.55 Murerarbeide 300.64 Rorleaggerarbeide 201.19 Blikkenslagerarbeide 32.40 Diverse Arbeider.................... 36.90 777.6s Skifersteen til Udhuset 220.00 Tagpap - do. 57.60 Repareret Platformen 186.83 464.43 Blikkensiagerarbeide 64.20 Malerarbeide 40.00 Snedkerarbeide 50.17 154.37 Malet hele Stationen udvendig 644.72 Snedkerarbeide indvendig i Stationsmesterboligen 140.88 Forøvrigt almindeligt Reparationsarbeide 81.8 7 867.47 Dampskibspakhuset : Glasmesterarl3eide 3.00 Almindeligt Reparationsarbejde 4.42 Almindeligt Reparationsarbeide 21.34 Malet hele Stationen udvendig 795.58 Forandret en Dor og repareret et Gulv 140.22 Forøvrigt almindeligt Reparationsarbeide 34.71 970.54 Anbragt en ny Skyvedør paa Pakhuset 121.20 Forøvrigt almindeligt Reparationsarbeide 42.43 Almindeligt Reparationsarbeide 163.63 0.90 185.01 Lateris 3 612.
|
maalfrid_1c71e27a60018fea369385065bd9caef2ca31a65_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.795
|
Målene for transportsikkerhet bygger på en nullvisjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet med norsk sivil luftfart. Luftfartstilsynet skal være en pådriver for sikker og samfunnsnyttig luftfart i tråd med de overordnede mål regjeringen har i samferdselspolitikken. For Luftfartstilsynet er det fastsatt en målstruktur med hovedmål, delmål og prioriteringer. Luftfartstilsynet forventes å følge med på forhold som økt globalisering, omstillinger i luftfartsmarkedet, sterk konkurranse og geopolitiske spenninger, som preger dagens luftfart. Det samme gjelder den raske teknologiske utviklingen innenfor luftfart. Luftfartstilsynet har ansvar for å ha oversikt over disse forholdene, og skal sette inn tiltak om det er nødvendig. Delmål Prioritering 1.1.Luftfartstilsynet skal fortsette arbeidet med å videreutvikle flysikkerhetsplanen i tilknytning til det norske flysikkerhetsprogrammet av 27. juni 2017. Videreutvikle risikobasert tilnærming i tilsynsprosessen. Ha oversikt over sikkerhetstilstanden og etablere barrierer som kan forhindre og forebygge hendelser og ulykker. 1.2.Luftfartstilsynet skal bidra til sikker utvikling av romfarten, og foreta nødvendig planlegging med tanke på at etaten kan få delegert midlertidig tilsynsmyndighet for romaktiviteter. 1.3.Luftfartstilsynet skal samarbeide med aktørene i bransjen for å øke sikkerheten innen offshore og innlandshelikopter. Følge opp utfordringer og behov for nye krav knyttet til passasjertrafikk med helikoptre over åpne havstrekninger, og vurdere behovet for å inkludere andre typer luftfartsoperasjoner i arbeidet. 1.4.Luftfartstilsynet skal forberede implementering av nytt EU-regelverk og gjennomføre prioriterte tiltak i henhold til regjeringens dronestrategi. Prioritere ressursbruken for å sikre implementering og gjennomføre tiltak i henhold til dronestrategien.
|
firdafolkeblad_null_null_19611113_56_90_1_MODSMD_ARTICLE3
|
newspaper_ocr
| 1,961
|
nn
|
0.862
|
Samanstøyt med ukjend ubåt. Ein norsk trålar kolliderte tors dag kveld med ein ukjend übåt utafor Finnmarkskysten. Etter samanstoyten fylgde ü båten ei stund etter trålaren, men ombord i den norske båten kunne dei ikkje sjå om übåten var skadd. Trålaren kom ikkje til skade.
|
maalfrid_9d586c9e683fa6810b6c3af0edb2bb5b8f7435c7_6
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.358
|
01-05 Jordbruk, skogbruk og fiske 14 8 6 0,2 7 5 2 0,1 01-02 Jordbruk og skogbruk 14 8 6 0,2 7 5 2 0,1 05 Fiske, fangst og fiskeoppdrett - - - - - - - - 11 Utvinning av råolje og naturgass 14 8 6 0,2 - - - - 10, 12-37 Industri og bergverksdrift 627 402 225 7,6 403 328 75 4,8 10, 12-14 Bergverksdrift - - - - - - - - 15-16 Mat og nytelsesmidler 62 36 26 0,8 17 4 13 0,2 17-19 Tekstil, klær og sko 4 2 2 0,0 - - - - 20 Trevarer 2 2 - 0,0 3 1 2 0,0 21 Treforedling 4 3 1 0,0 1 1 - 0,0 22 Forlag og grafisk industri 295 188 107 3,6 139 123 16 1,6 23-25 Oljeraffinering, kjemisk, gummi og plast 77 31 46 0,9 14 7 7 0,2 26 Mineralprodukter 10 5 5 0,1 113 99 14 1,3 27-28 Metaller og metallvarer 37 30 7 0,4 82 78 4 1,0 29 Maskiner o.l.
|
maalfrid_53a5f927848792217e68ab6cbe30acfdc95d266c_103
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.166
|
Tabell 17 (forts.). Hovedtall etter ny næringsgruppering med fordeling etter tidligere gruppering. Store bedrifter Principal figures by new and previous activity groups. Syssel- produkarbeid- NY NÆRINGSGRUPPE drifforbruk betalt inveslager satte sjonsings- Tidligere næringsgruppe ter m.v. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 701 43 032 74 669 46 701 43 032 74 669 46 584 22 927 18 657 12 584 22 927 18 657 12 467 28 699 40 768 22 302 23 992 37 310 21 634 12 653 11 981 6 668 11 339 25 329 14 165 4 707 3 458 1 165 4 707 3 458 1 513 131 919 177 594 100 593 64 057 78 536 41 593 64 057 78 536 41 114 7 850 9 264 5 114 7 850 9 264 5 960 20 337 31 623 17 954 10 154 17 800 9 006 10 183 13 823 7 846 39 675 58 171 36 502 3 504 2 998 1 339 19 979 27 360 18 618 1 159 2 459 1 927 3 885 5 042 3 460 11 148 20 312 11 14 482 70 493 14 482 70 493 3 050 17 686 3 050 17 686 3 060 15 781 2 961 14 676 1 460 11 249 1 501 3 427 99 1 105 99 1 105 16 809 62 294 6 342 22 761 6 342 22 761 1 914 3 333 1 914 3 333 2 589 12 063 1 613 6 916 976 5 147 5 964 24 137 36 898 3 818 17 758 474 667 272 1 065 1 364 3 749 3845 PRODUKSJON AV FLY 5 1 297 117 3860 Flyindustri 5 1 297 117 3849 PRODUKSJON AV TRANSPORT- MIDLER ELLERS 8 446 41 x3890 Transportmiddelindustri ellers 8 446 41 385 PRODUKSJON AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRU- MENTER, FOTOARTIKLER OG OPTISKE ARTIKLER 35 861 69 3851 PRODUKSJON AV TEKNISKE OG VITENSKAPELIGE INSTRU- MENTER IKKE NEVNT ELLERS 31 800 61 x3719 Produksjon av annet fordelingsmateriell m v 6 242 24 x3910 Instrumentmakerverksteder 25 558 36 3852 PRODUKSJON AV FOTO- ARTIKLER OG OPTISKE ARTIKLER 4 61 8 x3910 Instrumentmakerverksteder 4 61 8 39 INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS 167 3 869 309 3901 PRODUKSJON AV GULL- OG SØLVVARER 52 1 511 142 3940 Gull-, solv- og plettvareindustri ▪ ▪ 52 1 511 142 3902 PRODUKSJON AV MUSIKK- INSTRUMENTER 12 201 17 x3950 Musikkinstrumentindustri 12 201 17 3903 PRODUKSJON AV SPORTS- ARTIKLER 33 669 51 3961 Skifabrikker 14 338 27 3969 Andre sportsartikkelfabrikker 19 331 24 3909 ANNEN INDUSTRIPRODUKSJON 70 1 488 97 2444 Paraplyfabrikker 8 88 6 3991 Børste- #og penselfabrikker 4 671 47 3992 Knappefabrikker 4 57 3 3993 Produksjon av leketøy, suvenirer, juletrepynt o.
|
maalfrid_3f3e02879caa10cbc997086587d5f66fd6e02065_388
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.483
|
Informasjon om ***** praksis ***** *****
|
wikipedia_download_nbo_Julian Forte_391853
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.884
|
'''Julian Forte''' (født 7. januar 1993 i Saint Andrew prestegjeld på Jamaica) er en jamaicansk friidrettsutøver. Han konkurrerte tidligere i lengdesprang og tresteg, men fra 2010 har han hovedsakelig konkurrert i sprint. Han deltok på det jamaicanske laget som vant 4 x 100 meter stafett ved IAAF World Relays 2014. Han har også en rekke medaljer fra CARIFTA Games som junior. Forte begynte med friidrett ved Vaz Preparatory School, og i 2008 satte han ny personlig rekord med 6,90 da han kom på 3.-plass ved det Jamaicanske High School-mesterskapet i friidrett. Hans første internasjonale stevne var CARIFTA Games 2008, der han kom på 3.-plass i tresteg og 8.-plass i lengde i U17-klassen. Han gikk ved Wolmer's Boys' High School, og som 16-åring satte han personlige rekorder på 10,75 på 100 meter og 21,93 på 200 meter. Han deltok også i U17-klassen ved CARIFTA Games 2009 i Vieux Fort på Saint Lucia, der han vant både tresteg (14,77) og lengde (7,25). Året etter endret han fokus over på sprint, og vant både 100 og 200 meter ved det Jamaicanske High School-mesterskapet i friidrett i 2010. Tidene hans ble hhv. 10,49 og 21,32 sekunder. Wolmer's Boys' High School vant lagkonkurransen i dette mesterskapet. Ved CARIFTA Games 2010 (U20) kom han på 6.-plass på 200 meter, men deltok på Jamaicas stafettlag som vant 4 x 100 meter. Han deltok også på Jamaicas lag som kom på 2.-plass på 4 x 100 meter ved junior-CAC-mesterskapet i friidrett 2010. Han deltok ved junior-VM i friidrett 2012 der han endte på 8.-plass på 200 meter, med tiden 21,00. Ved IAAF World Relays 2014 vant Jamaica 4 x 100 meter, der Forte løp både i innledningsheatet og finalen. Han representerte Jamaica under VM i friidrett 2015, men ble slått ut i smifinalen. Han kom på tresjeplass på 200 meter sammenlagt under Diamond League 2016. I det jamaicanske mesterskapet i friidrett 2016 fikk han bronse på 200 meter. I juni 2017 fikk han sølv på 100 meter under Jamaicansk mesterskap i friidrett 2017, bak Yohan Blake. Forte fikk 11. beste tid i semifinalene på 100 meter under VM i friidrett 2017, med tiden 10,13, men han ble ikke kvalifisert til finalen.
|
maalfrid_61f849dc4543abd5c919417270c3e742eebeb98a_2
|
maalfrid_klagenemndssekretariatet
| 2,021
|
no
|
0.874
|
– Rolf Steinsland – var godkjent som belysningsplanlegger i klasse 3 for utendørs belysning. (15)Den 13. mai 2019 ble kontrakten deretter på nytt tildelt valgte leverandør. (16)Kontrakten ble inngått 23. mai 2019. (17)Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 28. juni 2019. (18)Nemndsmøte i saken ble avholdt 11. mai 2020. (19)Innklagede pliktet å avvise valgte leverandør fra konkurransen på grunn av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om kunnskap som lysplanlegger og erfaring med LED-teknologi og elektroarbeider i denne sammenheng. Den ettersendte dokumentasjonen fra underleverandøren Minel endrer på innholdet i det opprinnelige tilbudet. Dokumentasjonen kunne ikke legges til grunn av innklagede ved kvalifikasjonsvurderingen. (20)Også valgte leverandør måtte oppfylle det aktuelle kvalifikasjonskravet, idet tilbudet legger opp til at det er valgte leverandør som skulle ha ansvaret for deler av arbeidet som kvalifikasjonskravet knytter seg til. (21)Den ettersendte dokumentasjonen er ikke tilstrekkelig dokumentasjon på oppfyllelse av kvalifikasjonskravet. (22)Den ettersendte dokumentasjonen endrer ikke på innholdet i det opprinnelige tilbudet. Dialogen har dreid seg om ettersending og presisering knyttet til underleverandører som var en del av tilbudet ved innleveringen. (23)Tilbudet må forstås som at den tilknyttede underentreprenøren skal ha ansvaret for elektroarbeidet som de er kvalifisert til, hverken mer eller mindre. (24)Kvalifikasjonskravet er tilstrekkelig dokumentert for underleverandørenes del. Vurderingen av dette hører til det innkjøpsfaglige skjønnet. (25)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av veglysarbeid, som er en bygge- og anleggsanskaffelse. Anskaffelsens verdi er ikke oppgitt i anskaffelsesdokumentene. De innkomne tilbudene ligger imidlertid på mellom 1 og 2,3 millioner kroner inkl. mva. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen derfor forskrift om offentlige anskaffelser av 12. august 2016 nr. 974 del I og del II, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3.
|
maalfrid_a72d5d93ab4a9470f3914169ce0d3e2589495c8b_61
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.966
|
h.How effective was the cooperation amongst actors/stakeholders? What did stakeholders corporate on? i.Are there any points of disagreements with some stakeholder? Why? j.What are the strengths and weaknesses found in the Disability inclusion efforts?
|
maalfrid_aa5c53f41289d91a80303dee0cb1184d12c07cd4_26
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.691
|
Figur 10: Viser påhuggsområde på Holt. Totalsondering Dybde til berg 1333 2,83m 1336 1,80m 1337 3,58m Tabell 18: Viser dybde til berg i følge grunnboringer Det er ingen bergblotninger i selve påhuggsområdet. I følge berggrunnskart [6] og blotninger av berg langs Kvaløyvegen, vil berggrunnen i påhuggsområdet bestå av granatglimmerskifer og gneis. Traubunn i tunnel i påhugget ligger over nivået for beregnet stormflo i 2100. I tillegg er det svært god terskel mellom påhugget og sjøen. Påhugg Lengde forskjæring Lengde portal* Høyde over havnivå traubunn Holt B7a 215m 90m 10m Tabell 19: Viser egenskaper for tunnelpåhugg. *1 Tar utgangpunkt i at portal føres så langt ut som det er mulig med tanke på stoppsikt for rundkjøring. Dette for å kunne tilbakefylle mest mulig areal og redusere omfanget av terrenginngrep.
|
maalfrid_3d025aabe6d6603b069287bac1652f25ff35d7f1_6
|
maalfrid_sjt
| 2,021
|
no
|
0.718
|
1. T-banen har ikke bestemmelser som beskriver krav til sikkerhetsfaglig og jernbanefaglig kvalitetssikring ved inngåelse eller endring av kontrakter som regulerer forhold av sikkerhetsmessig betydning. Merknad: Utforming av de oversendte kontrakter bar ikke preg av mangelfull kvalitetssikring. T-banen har ikke bestemmelser som stiller krav til utforming av kontrakter som regulerer leveranser av sikkerhetsmessig betydning. 1. T-banen har ikke bestemmelser som stiller krav til utforming av kontrakter som regulerer leveranser av sikkerhetsmessig betydning. T-banen har ikke satt krav i bestemmelser eller kontrakt om at arbeid som gjennomføres av leverandører skal bygge opp under T-banens risikoakseptkriterier. 1. T-banen har ikke satt krav i bestemmelser eller kontrakt om at arbeid som gjennomføres av leverandører skal bygge opp under T-banens risikoakseptkriterier. T-banen kan ikke dokumentere at det er stilt krav til kompetanse hos leverandører av tjenester som har sikkerhetsmessig betydning. 1. Det er etablert kompetansekrav i prosedyre S-S-K-V-K.1-3 Kompetansekrav fordelt på arbeidsoppgaver/funksjoner. Leverandørene har tilgang til styringssystemet med kompetansekrav, men dette er ikke dokumentert i kontrakt. T-banen har ikke bestemmelser som stiller krav om hensiktsmessige sanksjonsmidler ved eventuelle avtalebrudd eller for å lukke identifiserte avvik. 1. T-banen stiller ikke krav i bestemmelser som sikrer rett til å benytte hensiktsmessige sanksjonsmidler ved eventuelle avtalebrudd eller for å lukke identifiserte avvik. Kravet er ivaretatt i vurderte kontrakter. T-banen stiller krav til at underleverandør skal tilfredsstille de samme krav som gjelder for leverandør, men stiller ikke krav til at T-banen skal godkjenne valg av underleverandører eller endring av underleverandører.
|
maalfrid_05f27fa93a61f09664e8993b27949b28f055517f_49
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.596
|
Har du andre tanker/meninger rundt det å samarbeide med en annen pedagog du vil nevne?
|
maalfrid_dc822b73586465f5b7732145cef72284dfb10994_4
|
maalfrid_riksantikvaren
| 2,021
|
no
|
0.26
|
Bygningsnr: Se koord Gnr/bnr: 0/0 Oppført: 1938 AskeladdenID: 244490-4 Referanse i landsverneplanen:
|
maalfrid_2c3ac9e4451ab9c301b10c4d1c2d277351be8f36_9
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.738
|
Resultatene i denne rapporten presenteres i én tabell for indikatorer og fire tabeller for enkeltspørsmål. gir en oversikt over ti pasienterfaringsindikatorer og antall svarere per indikator. I tillegg gir tabell 1 en gjennomsnittlig skåre på hver indikator for Drammen sykehus, samt en sammenligning med det nasjonale gjennomsnittet. To typer signifikante endringer redegjøres for i tabell 1: Endringer i perioden 2012-2013 og endringer i perioden 2011-2013. Endringene markeres med en pil som forteller om endringen er statistisk signifikant eller ikke. Grønn pil oppover () betyr en forbedring av resultatene på det aktuelle spørsmålet. Rød pil nedover () betyr signifikant negativ endring. Grå, flat pil () betyr at det ikke er noen signifikante endringer på den aktuelle pasienterfaringsindikatoren. For institusjonsnivå og helseforetaksnivå er endringene testet med et signifikansnivå på 0,05, mens endringer på regionalt helseforetaksnivå og nasjonalt er testet med et signifikansnivå på 0,01. inneholder resultater på enkeltspørsmål om pasientens erfaringer i løpet av sykehusoppholdet. Tallene som presenteres tar utgangspunkt i svarskalaen i spørreskjemaet (Figur 1). For hvert enkelt spørsmål presentere vi følgende tall: -Antall svar: Hvor mange pasienter/pårørende som har svart på dette spørsmålet. -Gjennomsnitt: Skalaen i Figur 1 er kodet fra 1 til 5 slik at "Ikke i det hele tatt" er 1 og "I svært stor grad" er 5. Generelt betyr dette at en høy skåre er positivt. Spørsmål 32 er imidlertid formulert slik at en lav skåre indikerer mer positiv vurdering. -Prosentandel som har svart "Ikke i det hele tatt" eller " I liten grad" . -Prosentandel som har svart "I noen grad". -Prosentandel som har svart "I stor grad" og "I svært stor grad" på det aktuelle erfaringsspørsmålet. Figur 1: Svarskala på erfaringsspørsmål inneholder resultater på enkeltspørsmål som omhandler utskrivingsprosessen og samlet vurdering av sykehuset.
|
wikipedia_download_nbo_Svalbard museum_110307
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.886
|
'''Svalbard museum''' er et natur- og kulturhistorisk museum for Svalbard og Arktis. Muséets samlinger består av gjenstander, fotografier, arkivalia, kunst og bøker og er på over 40 000 gjenstander, av disse er ca 7 000 registrerte. Svalbard Museum ble stiftet 18. januar 1979, museet åpnet 4. Juni 1981. Frem til 2006 fungerte det gamle grisefjøset som museumslokale. Fra april 2006 flyttet muséet til Svalbard Forskningspark. Svalbard museum er fra 1. januar 2006 organisert som en stiftelse. Stiftelsen ble opprettet av Longyearbyen lokalstyre, Store Norske Spitsbergen Kulkompani, Universitetssenteret på Svalbard, Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen på Svalbard. Ny-Ålesund By- og Gruvemuseum, Luftskipsmuseet på Spitsbergen og Samlingene på Bjørnøya.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.