id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
wikipedia_download_nbo_Aleksandr Nikolajenko_356050
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.796
|
'''Aleksandr Nikolajevitsj Nikolajenko''' (russisk: Александр Николаевич Николаенко; født 6. juni 1980) er en russisk badmintonspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der han ble utslått i gruppespillet i mixed double.
|
maalfrid_b4f6b4d5e8557af01449b2f93cd52b3d262c1895_1
|
maalfrid_sprakradet
| 2,021
|
no
|
0.666
|
Lova § 1:Bokmål og nynorsk er likeverdige målformer og skal vere jam stelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune. Paragrafen slår fast at to viktige prinsipp gjeld: Likeverdsprinsippet – begge målformene skal tolast. Jamstellingsprinsippet – begge målformene skal brukast. Ordet målform markerer at bokmål og nynorsk er to former av norsk språk. Språkrådet inviterer til sin årlige språkkonferanse 15. november i Oslo konserthus. Hovedtemaet i år er norsk språkpolitikk, både generelt og spesielt i universitets- og høyskolesektoren og arbeids- og næringslivet. Les mer om Språkdagen på www.språkrådet.no. De siste årene har både lek og lærd kunnet glede seg over økende interesse for klarspråksarbeid og et stort mangfold av språkforbedringstiltak. Snart skal vi igjen framheve de statsorganene som vi mener fortjener en påskjønnelse for sitt gode og brukervennlige språk i tekster til publikum. Den verdige vinneren blir hedret med den gjeve Klarspråksprisen. Nå kan du foreslå kandidater. Les mer på www.klarspråk.no eller skriv til klarspraksprakradet.no. «Årets nysgjerrigper» er ein konkurranse for elevar i barneskulen, og alle deltakarane får premie. Konkurransen omfattar ulike fagfelt, og nytt i år er Nysgjerrigpers språkpris. Prisen går til eit prosjekt der eit språkleg emne blir utforska, og blir delt ut av Språkrådet i samarbeid med Noregs forskingsråd. Les meir om Nysgjerrigpers språkpris på www.språkrådet.no og www.nysgjerrigper.no. Kva bør e-book reader og cloud computing heite på norsk? Språkrådets datatermgruppe har vurdert desse og andre engelske datatermar og kome med framlegg til norske avløysartermar med presise definisjonar. Datatermgruppa er sett saman av fagfolk som nyttar terminologiske prinsipp i arbeidet. Du kan lese meir om dette arbeidet, og du finn datatermlista på nettsidene til terminologitenesta i Språkrådet (www.språkrådet.no). Du kan følgje med på terminologiarbeidet på fleire fagfelt gjennom nyheitsbrevet til terminologitenesta. Skriv til termsprakradet.no viss du vil abonnere på nyheitsbrevet.
|
maalfrid_d00146755ce59586876d2032974fe93eb3eb867d_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.908
|
Ba1-xGd0.8La0.2+xCo2O6- (BGLC) "The research leading to these results has received funding from the European Union's Seventh Framework Programme (FP7/2007- 2013) for the Fuel Cells and Hydrogen Joint Technology Initiative under grant agreement n° [621244]."
|
nordlandsavis_null_null_19590417_66_29_1_MODSMD_ARTICLE17
|
newspaper_ocr
| 1,959
|
no
|
0.428
|
Hemnes U.I. arrangerer vårmarked en hel uke. siae. NESTE UKES TIPPEKUPONG Kampdag 25. april Bolton —Blackburn Everton —Wolverhampton Leeds —-West Ham Leicester —Manchester U Luton —Blackpool Manchest. C—Aston Villa Preston —Tottenham Bristol Rovers —Charlton Ipsvich- -Middlesbrough Lincoln —Sheffield U Scunthorpe —Huddersf. Swansea —Liverpool. MOSJØEN UNGDOMSLAG har på årsmøte valgt følgende styre: formann Johan Henrik Heir, nestfor mann Øystein Wærum, sekretær Laila Baadstø, kasserer Ruth Kvistvik Øog styremedlem Rolf Leirvik.
|
maalfrid_111639ea8103c8706ff65fb31fcb021f2ce383af_1
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.965
|
K1 would like to show and measure the research we conduct and the research results we achieve. Results are significant for what conditions we get to work with. Research is conducted in cooperation with others, particularly with the hospitals and other departments at the university, but also with national and international institutions. This cooperation is crucial for quality and progress, and we wish to stimulate such cooperation across fields and institutions. Our partners have an equally pressing need as us, to make the research visible. K1 is in the process of authorizing research groups, among other ways through our website. Research groups that are primarily related to units other than K1, should have link on our webpage. Achieved PhD degrees and enrollment in the PhD programme are key objectives for K1. Tutoring from several departments is common, and the credit for this is distributed upon agreement. K1 will to a greater extent than before, also make visible PhD degrees where we have minority stakes. K1 considers that for our department, the number of publications is a more important and better performance than publication points. The reason is that K1's proportion of each publication is less important than the fact that we contribute. Several participating individuals and institutions with multiple addresses reflect cooperation and a strength, even if the publication points for K1 are fewer. K1 is measured on the volume of external research funding. Funding exposed to competition is needed for expansive projects. We want as many as possible and the best possible applications. This applies to applications for the Helse Vest cooperation, PhD and postdoc positions at our own faculty, and all external opportunities. Collaboration with Helse Vest, other departments or external units is a strength. K1 will support as best we can both administratively and academically whether we have majority or minority interests in the project. Clinical medical research is K1's main objective. K1 would like to highlight our research and research results. Cooperation is essential, and for K1, the results are just as important when we have shared responsibility as when we have main responsibility of the projects.
|
maalfrid_786e37e550c2ada3b8751f8c7a1f7c9cf915e1c5_105
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.942
|
Ifølge Levekårsundersøkelsen 2008 var det 5 prosent av befolkningen i alderen 16- 79 år som ikke hadde noen fortrolig venn å snakke med, 7 prosent av mennene og 3 prosent av kvinnene. Andelen som hadde noen som sto dem nær og som de kunne snakke fortrolig med, utenom egen familie, var svært høy både i 2005 og 2010: henholdsvis 95 prosent og 98 prosent (Tabell 6.29). I likhet med i 2005 (Tabell 6.29) sier nærmere 94 prosent av studentene at de har venner på studiestedet i 2010. Det er en mindre andel som har venner på studiestedet blant dem som er 25-34 år enn blant yngre studenter. De som bor i et parforhold med barn og enslige forsørgere har i mindre grad venner på studiestedet enn enslige. Derimot ser det ut til at de som bor alene eller i kollektiv i noe større grad hadde venner på studiestedet enn dem som hadde andre boformer. De som svarte at de ikke har noen gode venner på studiestedet, ble spurt om de hadde noen gode venner andre steder. 96 prosent svarte at de hadde det. I alle undergrupper har mer enn 90 prosent gode venner andre steder, bortsett fra studenter som bor alene.
|
maalfrid_23a5c07daf4b1ca055f3a795353b83bee0ed0cc9_6
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.711
|
19:00 Conference dinner in restaurant La Crique, Address: La Plage de la Cirque, 20 217 Saint-Florent, France (East of the Port, by the sea)
|
maalfrid_0e40457a355584830737282f330032cfe00dc289_41
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.932
|
- The present specimens resemble however, the only known specimen of this species is smaller (0.72 x 0.35 mm), has a very fine reticulation, appears to be highest in its anterior half, and seems to have more pit-like depressions in front of the <<node>>. It is possible that it is a larval valve of the present form. - 6b Skien-Porsgrunn (Gunneklev), 6c f3 Oslo Asker (Løkkåsen near Sandvika in Bærum). sp.n. - The name all u des to the two sulcal pits. Holotype is a right valve (P. M. O. no. 53300b) from 6cf3 at Slependen in Asker. - Valves elongated (length;height: 1.5-1. 9), ventral border almost parallel to the dorsal border. Presulcal node more or less distinct, connected with a horizontal ridge separating two sulcal pits. - This is based on 5 valves, preserved in limestone. The valves vary in size from 1.7 x 0.9 to 1.9 x 1.0 mm. Length/height proportion varies from 1.5 to 1.9. Elongated outline with subequal ends. Ventral border almost parallel to dorsal border. Moderately convex. Two sulcal pits, one above the other, are separated by a short horizontal ridge, which is anteriorly united with a small pre sulcal node. The node may be more or less well developed. Free borders with a narrow submarginal ridge. The surface appears smooth. The shell may show a peculiar pattern when wetted or partly weathered (pl. 6, fig. 11). When a valve (which is not too dark) is wetted, there appears a system of dark vertical ridges, separating vertical rows of light spots. In a weathered specimen the dark lines appear as ridges, and the spots as pits. As both the inner and outer surface of the valve is smooth (as can be seen in internal and external impressions), the pattern seems to be due to the internal structure of the shell substance. The same sort of pattern was also observed in cf.
|
maalfrid_07b5eb72e2f0f8571356dcc806010d27d7a31393_6
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.857
|
Finally, prepositions are attested only five times in the runic corpus; they govern either dative, as in (33) and (34), or accusative case, as in (35). (33) Möjbro stone (K99, A11) hahai on horse.dat Other instances of an(a) with dative are found on the Rö stone (K73, A26) and the Tjurkö bracteate (K136, A109). Interestingly, after occurs with dative in Tune (cf. Old English) but the same preposition (Afatz) occurs with accusative on the Istaby stone (as in Old Norse). (34) Tune stone (K72, A27) woduride after Wodurid.dat (35) Istaby stone (K98, A117) hAriwulafa after Hariwulafz. In summary, in the NP the adnominal genitive usually precedes the head noun in the early runic inscriptions; there is only one clear example of a genitive following the noun. Other nominal "modifiers" either precede or follow the noun. Finally, only prepositions are attested in the runic corpus and no postpositions. A careful re-examination of the syntax of the early runic inscriptions reveals that there is evidence for V2 (or V1) at this early stage of Germanic. To be sure, the cases in (9) and (10), in which the verb follows a subject noun (full NP), appear to contradict this analysis; however, factors that may cause the deviation can be identified. Moreover, a complement can either precede or follow its head, for example a verb, a noun or a preposition. Thus, basic VP word order in the early runic inscriptions appears variable: the inscriptions from Gallehus (12) and Einang (13) suggest OV order, but other inscriptions indicate VO order. In the NP there is only one clear example of a genitive following the head noun; usually, the adnominal genitive precedes the noun. However, other nominal "modifiers" either precede or follow the noun. Finally, only prepositions, no postpositions, are attested in the runic corpus. The differences in the position of the verb relative to other elements in the clause (subject, complements) complements instantiate variation (OV and VO order) which is very much in line with that assumed for the most archaic stage of the Germanic languages, in particular Old English and Gothic (Eythórsson 1995, Nielsen 2000). Although the other word order patterns (NP and PP order) also have parallels in the other Old Germanic languages, the evidence of the early runic language is too meager to allow for any detailed comparison in this area. A = Antonsen 1975. Antonsen, Elmer H., 1975: A Concise Grammar of the Older Runic Inscriptions. Tübingen: Niemeyer. Braunmüller, Kurt, 1982: Syntaxtypologische Studien zum Germanischen. Tübingen: Gunter Narr. Eythórsson, Thórhallur, 1995: Verbal Syntax in the Early Germanic Languages. Ph.D. dissertation, Cornell University. Eythórsson, Thórhallur, 2001: "The Syntax of Verbs in Early Runic." Working Papers in Scandinavian Syntax 67, 1-55.
|
maalfrid_865766031f32b60e42c1deb43996a36d2da8818a_887
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.802
|
Det er ikke særregler for reise til arbeidssted for inntektsgivende aktivitet, f.eks. tilsyn til hus som leies ut. Er dette det eneste arbeidsstedet i vedkommende aktivitet, vil det være et fast arbeidssted. Reise mellom boligen og det utleide huset vil da være arbeidsreise, med mindre det faller inn under et av unntakene, f.eks. at vedkommende ikke er der mer enn 10 dager i året, eller overnatter på reisen. Landbruksvikarer vil ofte ikke ha ett sted som etter reglene skal anses som det sted vedkommende normalt utfører sitt arbeid og som derfor kan utpekes til fast arbeidssted, jf. FSFIN § 6-44-11 (1) bokstav a. Om slike tilfeller, se nedenfor under. Dersom skattyteren i forbindelse med kjøring mellom bolig og fast arbeidssted f.eks. henter/levere post i egen virksomhet eller for arbeidsgiveren, anses postkontoret mv. ikke for et fast arbeidssted. Reisen mellom boligen og det faste arbeidsstedet er en arbeidsreise. Må skattyteren ta omveier for å få utført oppgaven, anses den veilengde som overstiger avstanden mellom boligen og det faste arbeidsstedet, som yrkeskjøring. Utfører skattyteren arbeid på veien mellom boligen og det faste arbeidsstedet, og arbeidet utføres på et sted som ikke er fast arbeidssted, er veilengden mellom bolig og det faste arbeidssted en arbeidsreise, mens reisestrekning som overstiger avstanden mellom hjem og det faste arbeidsstedet er yrkesreise. 4.13.1 Generelt Reiser skattyteren mellom bolig og et oppmøtested og derfra videre til et arbeidssted, er det avgjørende for behandlingen av reisen mellom – bolig og oppmøtestedet og – oppmøtestedet og arbeidsstedet, om oppmøtestedet er definert som et fast arbeidssted eller er et ikke-fast arbeidssted. Om når oppmøtested er fast arbeidssted, se ovenfor under . I andre tilfeller er oppmøtestedet et ikke-fast arbeidssted. 4.13.2 Oppmøtestedet er fast arbeidssted Er oppmøtestedet et fast arbeidssted, vil reisen mellom bolig og oppmøtestedet som hovedregel være arbeidsreise. Viderereisen mellom dette oppmøtestedet og et fast arbeidssted, vil som hovedregel også være arbeidsreise. Det er tatt inn liste over unntak ovenfor under. F.eks vil reisen videre fra oppmøtestedet for transport til eller fra arbeidssted på sokkelinnretning, fartøy eller til arbeidssted i utlandet, likevel være en yrkesreise selv om arbeidsstedet er fast arbeidssted og selv om skattyteren ikke overnatter på reisen. Unntaket for reise mellom bolig og fast arbeidssted når dette er kombinert med en yrkesreise videre og visse andre vilkår foreligger, se foran under , gjelder ikke i forhold til et oppmøtested. 4.13.3 Oppmøtestedet er ikke et fast arbeidssted Er oppmøtestedet ikke et fast arbeidssted, må en skille mellom de tilfeller der oppmøtestedet er et arbeidssted (fast eller ikke-fast), og der det ikke er et arbeidssted. Er oppmøtestedet et arbeidssted som etter reglene ikke er fast, vil reisen mellom bolig og oppmøtestedet isolert sett være en yrkesreise. Er oppmøtestedet ikke et arbeidssted, ses det helt bort fra dette ved vurderingen av reisen.
|
maalfrid_63ecbbe1e58a146b909618cad3ca453f6994f342_12
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.455
|
Forklar hvorfor et tak kan "løftes" av huset dersom det blåser sterk vind.
|
maalfrid_0aec8495024660069dcd80f845fff999ce21bd96_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.628
|
: E, k.Vt lnlev2lk,Sa' ®Bør fortsette Di55er5 ; i'y,,,+c4usrzi. MGl cØk Bør avvikles Øvt v Ø (cut. Q Lov trossamfunn Vet / 4.
|
ruijankaiku_null_null_20010824_7_6_1_MODSMD_ARTICLE38
|
newspaper_ocr
| 2,001
|
fi
|
0.932
|
TROMSSA Yksitoista kveeni puvun (kuva) valmistamisesta kiinnostunutta ompelimoa on lyottåytynyt yhteen. Jos heidån yhteinen kurssitukihakemuksensa nyt hyvåksytåån, kveenipuvun ompelukurssi voi alkaa jo ennen joulua.Kukin yritys on tehnyt oman hakemuksen, mutta ne låhettåvåt hakemukset yhdesså pinossa elinkeino- ja aluekehit tåmisrahastolle (SND). hakemus hylåttiin huhtikuussa. Silloin hakijana oli Målselvisså toimiva kåsityo- ja pienteollisuus keskus. Tårna oli virhe, silla SND tukee suoraan yrityksiå. Yritysverkosto perustettiin kesållå ja sen johtajana on mål selvilåisen Lillma somverkstedin johtaja Lillian Magnussen, joka on ollut mukana kveenipuvun kehittåmisesså alusta alkaen. olevia yrityksiå on etelåisen Nordlandin Hattfjelldalin ja Finmarkun Bjornevatnin vålillå. Kurssin jårjeståminen sopii niille parhaiten talvella, silla kevåållå niillå on kådet tåynnå toitå: Uusia kansallispukuja tarvitaan ennen kansallispåivåå 17. toukokuuta ja rippi- ja muiden koulujen pååtty esså kevåållå.
|
maalfrid_58effb10288531719f55607e901e0d113b521e49_37
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
sv
|
0.105
|
20050285 2005.06.07 2005.06.09 2006.02.17 2006.03.13 2010.06. Luftforfriskningsanordning 23-04 Sara Lee Household and Body Care Nederland BV , Traverse 2, 3905 VEENENDAAL, NL Zacco Norway AS , Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO Jordi Miró, C/Puerto Principe No 13, 08027 BARCELONA, ES 2004.12.
|
maalfrid_319626aa5af09725dbcfee69b5cf25e51898729b_65
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.832
|
ready-to-eat food or for mixing essentially consisting of carbohydrates and cereals including vegetable protein, plant fiber, or dried fruits and sugar or substitutes for sugar, in liquid form or as powder or tablets or bars; nutritional additives in liquid form or as powder or tablets or bars, essentially consisting of carbohydrates including vegetable protein and/or fat also with vitamins, minerals, amino acids, sugar or substitutes for sugar; the aforementioned goods also as dietetic and caloriereduced products, not for medical purposes. 32 Non-alcoholic beverages also as subsistence beverages essentially consisting of protein, carbohydrates with added vitamins, minerals, amino acids and sugar or substitutes for sugar; dry powder essentially consisting of aforementioned substances for preparing the abovementioned beverages; non-alcoholic beverages also as subsistence beverages essentially consisting of fruit extracts with vitamins, minerals and sugar or substitutes for sugar; dry powder essentially consisting of fruit extracts with vitamins, minerals and sugar or substitutes for sugar for preparing the abovementioned beverages; the aforementioned goods also as dietetic and calorie-reduced products, not for medical purposes. 2006.09.11 (450) 38/06, 2006.09.18 (111) (151) 2005.08.15 (180) 2015.08.15 (210) 200513161 (220) 2005.12.01 (300) 2005.02.15 EM 004232203 (540) (541) (730) Map Merchant Group Ltd, 13th Floor, Tolworth Tower, Ewell Road, KT67EL, SURBITON, SURREY, GB (511) 16 Paper; coated paper; uncoated paper; paper pre-cut into sheets; paper in reels; paper of between 60 and 300 gsm; card, cardboard, board, pulpboard and greyboard; envelopes. 2006.09.07 (450) 38/06, 2006.09. (111) (151) 2005.10.06 (180) 2015.10.06 (210) 200513166 (220) 2005.12.01 (300) 2005.08.31 GB 2400484 (540) (546) (730) Strix Ltd, Forrest House, IM92RG, RONALDSWAY, ISLE OF MAN, GB (511) 11 Water filters; electric kettles; parts and fittings for the aforesaid goods. 2006.09.11 (450) 38/06, 2006.09.18 (111) (151) 2005.01.26 (180) 2015.01.26 (210) 200513182 (220) 2005.12.01 (300) Ingen (540) (546) (730) Precheza as, Nabrezi Dr. Benese 24, 75062, PREROV, CZ (511) 1 Titanium dioxide for industrial purposes; chemical formulations for production of pigments; chemicals for matting of synthetic fibers, enamels, glazes and glass; plastics in raw state; chemical products for paper, rubber, leather manufacturing, food, ceramic, cosmetic and printing industries. 2 Whites; titanium dioxide (dyestuff); pigments; dyestuffs for food, paper, ceramics, printing, leather, rubber; coating materials (paints). 5 Auxiliary materials in pharmacy for production of drugs, adjuvants for medicinal purposes. 17 Insulating coatings. 19 Coating materials for building industry; nonmetallic building materials, particularly synthetic; thermoplastic coatings, facade coatings. 2006.09.07 (450) 38/06, 2006.09.
|
maalfrid_432a54fa6a8383fd11209eea235e574d89472ba7_69
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.695
|
Nestenulykker Senest innen 14 dager Byggeleder Skriftlig Alvorlige nestenulykker (konsekvensklasse K5 og K4) Når det skjer Byggeleder Muntlig i første omgang, deretter skriftlig Yrkessykdom eller yrkesskade Når det blir konstatert) Arbeidstilsynet Byggeleder Skriftlig 1) Benyttes til forebyggende arbeid 2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten. 3) Rapportering gis ved bruk av ELRAPP skjema R18. Begrepsforklaring DSB: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Nestenulykke: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap Konsekvensklasse: Statens vegvesens klassifisering av skader fremgår av ELRAPP. Denne bestemmelsen gjelder ved dødsulykker eller uønskede hendelser som etter byggherrens vurdering har stort risikopotensiale (alvorlig mén og død). Etter slike hendelser, hvor det er involvert personer som deltar i kontraktsarbeidet eller er tredjepart, kan byggherren iverksette undersøkelser i samsvar med Statens vegvesens prosedyrer. I slike tilfeller skal entreprenøren stille personell og øvrige ressurser til disposisjon for byggherrens undersøkelser, samt sørge for at det samme gjøres av alle som faller inn under samordningsansvaret for kontraktarbeidet. Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal entreprenøren gi melding til byggherren umiddelbart. Nedenfor er listet opp en del hendelser som byggherren regner som alvorlige: Trafikkuhell Brann Stengt veg av ulike grunner Stor trafikksikkerhetsrisiko Redusert framkommelighet, forsinkelser mv. I tillegg skal entreprenøren uten ugrunnet opphold rapportere til byggherren om:
|
maalfrid_818cfe589519fa4a0163cddffe557333655f214e_0
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.387
|
Hvordan fange opp nytilflyttede barn i kommunen? Anne Elin Frøysa, avdelingsleder Vestnes og Rauma helsestasjon. Randi Berdal Malones, merkantil Rauma kommune.
|
maalfrid_ce1743920923dbc6addb747b4fa3b9368f298daa_57
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.574
|
5 SAMMENDRAG Rapporten er resultat av feltarbeid sommeren 1994 og et studium av kildemateriale omhandlende flora og vegetasjon i området. Ei foreløpig artsliste er presentert, med lokaliteter for sjeldnere arter. Det er lagt vekt på å beskrive lokaliteter og økologi for trua arter. Svartkurle, lappmarihand, huldrestarr, hodestarr, vierstarr, sprikesnøgras og ildsvæve er markante floristiske særpreg for området, og bør vektlegges sterkt i forvaltningsplanen. De nasjonalt trua karplantene svartkurle, huldrestarr, sprikesnøgras, lappmarihand, blodmarihand, engmarihand, kvitstarr og ildsvæve forekommer med tildels store populasjoner i området, og bør vektlegges sterkt i forvaltningsplanen, spesielt svartkurle, ildsvæve og kvitstarr. Den nasjonalt trua lavarten trådragg forekommer i området (Gjeldalen), og bør vies oppmerksomhet. Vegetasjonstyper er grovt beskrevet. Høgproduktive vegetasjonstyper med stort artsmangfold og høg verneverdi har et klart tyngdepunkt i østlige områder, særlig i Vangrøftdalen og Kjurrudalen. Vegetasjonen i området er i sin helhet preget av intensiv utmarksbruk, men gjennomgår for tiden store endringer. Det er foreslått målsetninger for konkret skjøtsel, bl.a. vedlikehold av lokaliteter for truede arter, spesielt svartkurle og ildsvæve. Det foreslås at totale skjøtselsplaner utarbeides for de mest verdifulle delene av området under skoggrensa. Enkeltlokaliteter er beskrevet. De mest interessante lokalitetene viser en konsentrasjon i nedre deler av Vangrøftdalen og Kjurrudalen, langs Lona og i Gjeldalen i Vingelen, indre deler av Magnilldalen samt spredte lokaliteter i Kvikne. Hele Vangrøftdalen og Kjurrudalen burde vurderes som verdifullt botanisk område. 6 LITTERATUR Bjorkback, F. & Lundquist, J. 1982. Aktion brunkulla - ett botaniskt WWF-projekt. Svensk Bot. Tidskr. 75: 215-228. Danielsen, A. 1971. Skandinavias fjellflora i lys av senkvartærvegetasjonshistorie. Blyttia 29: 183-209. Ekstam, U. & Forshed, N. 1992. Om havden opphor. Karlvåxter som indikatorarter i angs- och hagmarker. Naturvårdsverket, Vamamo. Elven, R. 1975. Botanisk rapp. Hedmark: Os, Vangrøftdalen, Kjurrudalen m.m. Inventering 1975 og tidligere undersøkelser 1963-1969. Upubl. Elven, R. 1986. Kommentar til snøgras-slekta (Phippsia) og nyfunn av sprikesnøgras (Phippsia concinna) i Sør-Norge. Blyttia 44: 126-133. Elven, R. 1990. Floraen i Røros-området. Univ. i Oslo, Bot. hage og mus. Upubl. manus. Eriksen, J.-E. 1991. Undersøkelse av flora og vegetasjon ved Dalbusjøen, Os kommune. Univ.
|
maalfrid_6e22bf4653bfb5413eaa848541245b166831a61d_35
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.59
|
(nordgrense i Aure). Planter: bergmjølke, breiflangre, brunrot, fagerperikum, firblad, hestespreng, hundekveke, hårsvæve, klokkevintergrøn, krossved, kusymre, lundrapp, myske, sanikel, skogsvinerot, svartburkne, svartor, trollbær, trollurt. Lungenever er registrert opp til 4 meter opp i trea. Andre lavartar var skrubbenever, vanleg blåfiltlav og glattvrenge, og det vart og funne sølvnever på berg, og kystnever på den store styvingsalmen. Området vert verdsett til B (viktig) på grunn av at det er ei edellauvskogsli med eit interessant styvingstre, velutvikla lungeneversamfunn, fleire varmekjære planter, ein mindre sumpskog og ein raudlista soppart i lågare kategori. Ein bør unngå treslagskifte. Det beste for naturverdiane er om ein let det avgrensa området vera i fred i øvre deler. Plukkhogst av bjørk og rogn gjer liten skade. Svartor er avhengig av fuktig/våt mark, og ein bør derfor ikkje drenera svartorområda. : 1548-18 1220 I Hustad : MQ 0718-0740 6673-6685 : ca. 1-10 m : Skog : Rikare sumpskog : B (viktig) : Fysiske inngrep, treslagskifte 14.06.1988, O.A. Bugge & JBJ (Bugge 1993, lok. 113), Naturbasenummer: 154812904, 11.06.2003, JBJ Sørvestvendt strandskog med svartor på nordsida av Malmefjorden, vest for Lindset, går litt opp i skogen nord for ei hytte i området, ved MQ 0731 6680. Skog med m.a. svartor, gråor, platanlønn, hegg, hassel og osp. Undervegetasjon med mykje kvitsymre, ormetelg, gaukesyre, revebjølle og krattlodnegras. Relativt liten i stranda, opp frå stranda m.a. ein skogsveg og litt vedhogst. Det er teke karplanteliste. Bra bestandar av jordnøtt, elles brunrot. Av fugl i hekketida vart det notert spettmeis, gråtrast, bjørkefink, gransongar og kjøtmeis. Området vert verdsett til B (viktig) på grunn av at det er ein mindre lokalitet med svartorsumpskog. Svartor nærmar seg her nordgrensa for skogdannande utbreiing. Svartora er avhengig av fuktig mark, og ein bør derfor ikkje drenera svartorområda. Ein bør la noko av svartora stå og verta gammal. : 1548-19 1220 I Hustad : MQ 0713-0747 6704-6744 : 0-10 m : Skog : Rikare sumpskog : C (lokalt viktig) : Fysiske inngrep, treslagskifte 11.06.2003, JBJ Vestover frå Syltevorpa mot Skofthella er det innslag av svakt utvikla svartorstrandskog langs stranda. Lokaliteten strekkjer seg oppover i terrenget som sumpskogflekker somme stader, m.a. ved MQ 0728 6719. Svartorstrandskog (E6) med gråor, platanlønn, rogn og bjørk. I feltskiktet skogsnelle, kvitsymre, englodnegras, mjødurt, havstorr, gåsemure, sløkje m.m. Svartora var stort sett småvaksen og mindre enn 20 cm i stammediameter. Stort sett liten, litt søppel i stranda. Innslag av kornstorr, særbustorr, pors, flekkmarihand. Det vart og funne sumpklubbemorkel, ein sopp som veks på ved i sumpskog og bekkar. Området vert verdsett til C (lokalt viktig) på grunn av lokaliteten truleg ikkje tilfredsstiller kriteria til B.
|
maalfrid_5bbdaaf2f071d2c7e2cb28c6c29bf3089e252712_17
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.789
|
Det er også et par hydrometriske målestasjoner som ligger i vassdrag vest for Hellelandselva, men som ikke grenser direkte med det. Disse er også interessante med hensyn på verifisering og eventuelt justering av flomberegningene for Hellelandselv. Den ene av disse er 25.8 Mygland (46,9 km), som ligger i Kvina. Mygland har vannføringsdata fra 1931 og frem til d.d. Nedbørsfeltet til Mygland er regulert fra 2005, men data før dette er ikke påvirket av reguleringer. Flomdata virker ikke å være påvirket av reguleringen, med hensyn på homogenitetsbrudd, men da den regulerte perioden er relativt kort bør data fra og med 2005 utelukkes fra flomanalyser. Vannføringsdata fra stasjonen, med hensyn på flomverdier, har en middels kvalitet (basert på usikkerheten i den estimerte vannføringskurven) for perioden 1931 til 1991, mens den for perioden etter 1991 har en dårlig kvalitet. Den andre er 22.4 Kjølemo (1757 km) som ligger i Mandalselva. Kjølemo har vannføringsdata fra 1896 frem til d.d. Nedbørsfeltet til Kjølemo er regulert fra 1931, men reguleringene har ikke tilsynelatende gitt noe homogenitetsbrudd for tidsserien for årlige maksimal vannføringer. Vannføringsdata fra stasjonen, med hensyn på flomverdier, har en veldig bra kvalitet (basert på usikkerheten i den estimerte vannføringskurven). De største flommene ved hver av målestasjonene i området er vist i tabell 3 og ved de konstruerte seriene for Hellelandselva i tabell 4. Det har ikke vært en klar storflom i området, men flere høst- og/eller vinter flommer. Disse har gjort seg gjeldene på en eller flere av stasjonene. En av disse var 1992 flommen som var den største flommen, i observasjonsperioden, på stasjonene 27.25 Gjedlakleiv, 26.20 Årdal og 25.8 Mygland. For stasjonen 26.20 Årdal inntraff denne flommen i januar, mens den for 27.25 Gjedlakleiv og 25.8 Mygland inntraff i desember. Årsmaksimummen for 1992 gjør seg også gjeldene på lista over de fem høyeste flomtoppene, i observasjonsperioden, for stasjonen 27.15 Austrumdal, 27.20 Gya, 27.16 Bjordal og 26.29 Refsvatn. For årene 1929, 1931, 1943, 1957, 1968, 1979, 1989, 1997, 2000 og 2006 finner vi også flommer, som gjør seg gjeldene på topp fem listen, ved mer enn en av stasjonen.
|
maalfrid_0501558db291a17fe9dd2295f411ccc96729b293_39
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.871
|
For graving i veiareal kreves refusjon for økte kostnader til vedlikehold, betegnet som kvalitetsforringelse av veien. Refusjon for kvalitetsforringelse refunderes etter oppmålt areal. Refusjonsbeløpet vil variere etter gravingens størrelse etter Bystyrets bestemmelser. For graveareal mindre enn 10 m2 kreves refusjon for 10 m2. I de tilfeller der gravearbeidene fører til at veikroppens kvalitet opprettholdes eller forbedres, kan veiholder frafalle krav om refusjon for kvalitetsforringelse. Se Graveinstruksens bestemmelser om oppgradering til høyere standard (Graveinstruksens kapitel 2.3.5). Det vil ikke bli krevd refusjon der tiltakshaver pålegges full utkiling og reasfaltering i 10 meters lengde (se Graveinstruks kapitel 2.3.2), eller ved langsgående graving lengre enn 25 meter der halve kjørebanen blir istandsatt og reasfaltert (Graveinstruksens pkt 5.6.1). Dersom ferdigmelding og skjema for egenkontroll og annen påkrevet dokumentasjon ikke er kommunen i hende innen 14 dager etter ferdigstillelse, vil kommunen kreve nytt administrasjons- og kontrollgebyr for den aktuelle tillatelse der fristen oversittes. I parker og friområder kreves normalt ikke refusjon for kvalitetsforringelse ut over garantibestemmelsene i Graveinstruksen, men kommunen kan, ved utstedelse av gravetillatelse, opprette særskilt avtale om refusjon for begrensninger i arealbruk. For tiltak som reguleres av Graveinstruks og som krever bruk av arealer ut over selve anlegget, for eksempel rigg- og deponiområder, kan kommune kreve grunnleie i henhold til satser fastsatt i eget utleieregulativ for gategrunn i Sandnes kommune. For disponering av slike grunnarealer på torg og i gågater skal det opprettes særskilt avtale. Bystyret fastsetter satser for de enkelte refusjonsområdene ved hver budsjettbehandling. Satsene kunngjøres og legges ut på kommunens hjemmesider .
|
maalfrid_f884f546f9dd2f3079db1d7179e124ca8168aca4_58
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.814
|
faglig teori. I nyere fremstillinger av personvern og personopplysningsrett beskrives personvernet gjerne ut fra tre ulike perspektiver – integritetsperspektivet, beslutningsperspektivet og maktperspektivet – samt gjennom den såkalte interessemodellen. I den videre fremstillingen vil disse teoretiske utgangspunktene bli anvendt som utgangspunkt for å analysere de sentrale personvernspektene som gjør seg gjeldende i forhold til elektronisk samhandling og identitetsforvaltning. Integritetsperspektivet tar utgangspunkt i enkeltindividet som fri og ukrenkelig, og med behov for beskyttelse av forhold som oppfattes som sensitive eller personlige. Perspektivet har visse likhetstrekk med den såkalte «sfæresteorien» som bygger på at forskjellige privatsfærer fortjener ulik grad av vern avhengig av hvor sensitiv eller privat den aktuelle sfæren er. Til tross for visse likheter, bør det legges til at sfæresteorien har fått liten oppslutning i norsk personvern debatt. Særlig har det vært rettet innvendinger mot sfæresteoriens statiske karakter der sensitivitet fremstilles som faste, objektivt gitte og kontekstuavhengige størrelser. I nyere fremstillinger av integritetsperspektivet er altså ikke hovedhensikten å forsøke å lage en uttømmende oversikt over ulike sfærer med ulik sensitivitet. Siktemålet er heller å synliggjøre at personvernet omfatter mangeartede former for integritet. Schartum og Bygrave illustrerer dette ved å sondre mellom fem ulike typer av integritet.Territorialintegritet gjelder behovet for respekt for visse fysiske områder som anses som private, typisk gjelder dette den enkeltes hjem. Kroppslig integritet omfatter forhold og handlinger som kan oppfattes som krenkende i forhold personers fysiske legeme. Psykisk integritet omhandler ulike typer krenkelser som kan ramme den enkeltes selvbilde, omdømme eller andre alvorlige følelsesmessige belastninger. Kommunikasjonsintegritet gjelder respekt for andres kommunikasjon, og retter oppmerksomhetern mot krenkelser som gjelder brevbrudd, lesning av e-post eller annen avlytting. Informasjonsintegritet omhandler individets informasjonsmessige selvbestemmelse der individets 134 Se blant annet NOU 1993: 22 Pseudonyme helseregistre; NOU 1997: 19 Et bedre personvern; Bing, Personvern i faresonen, Oslo 1991; Føyen, Utredning om endringer i personregisterloven, Complex 1/83; Bygrave, Data protection law: approaching its rationale, logic and limits, The Hague 2002; Rasmussen, Kommunikasjonsrett og taushetsplikt i helsevesenet, Ålesund 1997 og Schartum og Bygrave, Personvern i informasjonssamfunnet: en innføring i vern av personopplysninger, Bergen 2004. 135 Se Bygrave 2002 s 131-132, 139 og Rasmussen, Kommunikasjonsrett og taushetsplikt i helsevesenet, Ålesund 1997, s 55-56. 136 Schartum og Bygrave, Personvern i informasjonssamfunnet: en innføring i vern av personopplysninger, Bergen 2011, s 27-28.
|
wikipedia_download_nno_Maurvarslarar_65266
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
no
|
0.393
|
'''Maurvarslarar''' er maurfuglar som deler fellesnamnet 'maurvarslar'. Dette er relativt kraftige fuglar, generelt dei største maurfuglane. Omgrepet maurvarslar har ingen plass i systematikken. Det finst om lag 55 artar maurvarslarar i 14 slekter, slektene i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6. * ''Cymbilaimus'' * ''Hypoedaleus'' * ''Batara'' * ''Mackenziaena'' * ''Frederickena'' * ''Taraba'' * ''Sakesphorus'' * ''Biatas'' * ''Thamnophilus'' * ''Megastictus'' * ''Thamnistes'' * ''Thamnomanes'' * ''Xenornis'' * ''Pygiptila''
|
maalfrid_27231369872d50d65f9c8d179c2a8f0838f8b587_7
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.932
|
Sunnhetstilstanden blant våre husdyr må karakteriseres som tilfredsstillende. Da foringsforholdene i år er blitt ytterligere forverret fra foregående år, er det ikke annet å vente enn at det høye antall tilfelle av fordøyelseslidelser og mangelsykdommer har holdt seg oppe på tross av at dyrebestanden er betraktelig desimert i det forløpne år. Antall tilfelle av de øvrige sykdommer har stort sett holdt seg på samme nivå som i de seinere år. Munn- og klauvsyken opptrådte på ny her i landet på slutten av året, men denne gang i bare noen få tilfelle som det lykkedes å bekjempe innen året var slutt. Av de andre farsottliknende sykdommer er det ikke inntruffet noen tilfelle. For øvrig vises til tabellene og hva som er anført under avsnitt B om de enkelte sykdommer.
|
maalfrid_ddd3fa078429cf803f3f84e414812ad9d61057ba_74
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.725
|
Tidspunktet for gjennomføring av tiltaket defineres som det første året behandlingskommunene mottar 13.50-midler. Vi lar alle de 32 kontrollkommunene være kontrollkommuner for hver av de fire behandlingskommunene. Resultatene for modell (2) rapporteres i . Modellen i sin enkleste form estimerer den gjennomsnittlige forskjellen i befolkningsutviklingen mellom behandlingsgruppen og kontrollgruppen, før og etter bruk av 13.50 midler. Vi finner en signifikant negativ effekt av 13.50-midler. En negativ effekt på befolkningen av 13.50-midler gir imidlertid ingen intuitiv tolkning. Resultatet framstår ikke som en effekt av virkemiddelet, men snarere et uttrykk for kjennetegn ved kommunene i behandlingsgruppen. Én forklaring kan rett og slett være at kommuner bruker mer 13.50-midler desto større utfordringer kommunen har med befolkningsutviklingen. Dette er også rimelig gitt at midlene fordeles etter en slik tankegang. Selv om kommunene i de to gruppene antas å være like, er det hensiktsmessig å kontrollere for forhold vi vet har stor betydning for bosettingsmønsteret. Vi estimerer derfor en modell tilsvarende (2) som kontrollerer for følgende faktorer: Historisk befolkningsutvikling, målt ved befolkning i perioden før Arbeidsmuligheter, målt ved sysselsetting etter bosted Kommunens inntekter per innbygger, målt ved driftsinntekter netto brukerinnbetalinger Kontrollvariablene inkluderes i modell (2) på logaritmisk form, med samme begrunnelse som for effektindikatoren nevnt over. De tre kontrollvariablene inkluderes i modell (2) som , og den utvidede effektmålingen gjøres med følgende modellspesifikasjon: (3) Som vi ser av tyder vår forenklede modellspesifikasjon (2) på at en svak, men svært statistisk signifikant negativ effekt av 13.50-midler på befolkningsutviklingen i behandlingskommunene sammenlignet med kontrollkommunene. Statistisk signifikante resultater tilsier at rapporterte resultater ikke skyldes rene tilfeldigheter i tallmaterialet. Slike resultater indikeres med én, to eller tre stjerner (*, **, ***) for henholdsvis 10, 5 og 1 prosent signifikansnivå. Dette betyr at estimerte effekter med mindre enn 10, 5 eller 1 prosent sannsynlighet skyldes rene tilfeldigheter i data.
|
wikipedia_download_nbo_Ann Helen Rinden_466279
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.898
|
'''Ann Helen Rinden''' (født 27. august 1976) er en norsk tidligere friidrettsutøver som representerte Åmdal IL. Hun vant 8 NM-gull og 15 NM-medaljer i perioden 1997 til 2004.
|
maalfrid_2edb5d3453304b8771cacecf7057fae54b81f130_941
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.673
|
Selvangivelse mv. – selvangivelsesplikt og frister Lignings-ABC 2007/08 907 Hvis det skal foretas faktisk levering av selvangivelsen, skal denne som hovedregel underskrives personlig av den som har ansvar for å levere selvangivelsen, se lignl. § 4-5 nr. 5 og ovenfor. Dette gjelder også skattytere som omfattes av ordningen med stille aksept og som har endringer/tilføyelser til den forhåndsutfylte selvangivelsen. Forhåndsutfylt selvangivelse kan eventuelt bekreftes elektronisk med PIN-kode på telefon, SMS eller internett, se § 2 i forskrift av 22. desember 2000 nr. 1569 (lignl). For skattytere som omfattes av ordningen med stille aksept, vil det bare være bekreftelse over internett som vil være aktuelt hvis endringer/tilføyelser skal bekreftes elektronisk. Alle næringsdrivende kan velge å levere selvangivelsen mv. elektronisk. I forskrift av 2. februar 2001 nr. 103 om prøvedrift med elektronisk oppgaveinnlevering for næringsdrivende (lignl.) er det for næringsdrivende og aksjeselskap mv. gitt særlige regler om hvem som kan signere (underskrive) selvangivelsen ved elektronisk oppgaveinnlevering. De elektronisk innleverte oppgavene skal anses underskrevet ved bruk av fødselsnummer og PIN-kode over internett (Altinn). For selskap eller innretning som er eget skattesubjekt skal daglig leder eller styrets leder signere. Ved levering av selskapsoppgave for deltakerlignet selskap skal selskapets styreleder eller daglig leder eller en utpekt representant for deltakerne signere. Foreligger særlige forhold som er til hinder for at en personlig skattyter selv underskriver selvangivelsen, kan selvangivelsen leveres og underskrives av fullmektig. Den som skal signere i henhold til forskrift av 2. februar 2001 nr. 103 (lignl.) § 4 tredje avsnitt kan bestemme at signering skal foretas av annen person. Ansvaret for at de innleverte oppgavene er korrekte og fullstendige påligger uansett skattyter. Selvangivelse kan leveres til et hvilket som helst skattekontor, uavhengig av i hvilke(n) kommune(r) skattyter er skattepliktig til, jf. lignl. § 4-6. For lønnstakere og pensjonister mv., dvs. personlige skattytere som ikke har vært eiere av enkeltpersonforetak i løpet av inntektsåret, er selvangivelsesfristen 30. april i året etter inntektsåret, jf. lignl. § 4-7 nr. 1 bokstav b. Hvis korrigert selvangivelse ikke leveres innen fristen, anses selvangivelsen levert med de forhåndsutfylte opplysningene. Personlige skattytere som lignes sentralt ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) skal levere RF-1047, Inntektsoppgave – Tax return, senest 30. april i året etter inntektsåret. For eiere av enkeltpersonforetak er selvangivelsesfristen 31. mai i året etter inntektsåret, jf. lignl. § 4-7 nr. 1 bokstav a. Denne fristen gjelder når selvangivelsen leveres elektronisk. Leveres selvangivelsen på papir, skal selvangivelsen leveres senest 30. april, jf. forskrift av 24. januar 2004 nr. 304 om leveringsfrist for selvangivelse på papir. Med enkeltpersonforetak menes enhver virksomhet som eies av en fysisk person. Om kravet til virksomhet, se emne . Det er uten betydning om virksomheten er registrert som enkeltpersonforetak eller ikke. Avgjørende vil være om det har foreligget en virksomhet i løpet av inntektsåret. For aksjeselskaper og andre upersonlige skattytere, jf. sktl. § 2-2 (1), er selvangivelsesfristen 31. mai i året etter inntektsåret, jf. lignl. § 4-7 nr. 1 bokstav a.
|
maalfrid_3aaf12ecdd4914aa1f0ec5b69f51fa0b048f01a2_14
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.917
|
NORSK FOLKEMUSEUM av 22. desember 1846 ble det endelig bestemt at det skulle oppettes to un-hengige enheter. Kanaldirektorembetet og Havnedirektorembetet. Kaptein Waligorski ble ansatt som Kanaldirektor. Som viktige oppgaver var bl.a. nevnt: Farbargjorelse av Vorma og en del av Glomma. senking av Oyeren. farbargjorelse av vassdraget mellom Skien og omland, undersokelse av elvestrekningen mellom Randsfjorden og Tyrifjorden og videre til Drammen. sikring av elvebrudd i Glomma i Solor og i Odalen og flomskader bl.a. pa Vestlandet og i Trondelag. • -,·_:·_... • I blir mer oo mer behov for elveforbvoninver > • og elvekorreksjoner etter som landets forhold utvikles og de materielle krefer okes. Det ble i disse arene nedlagt betydelig arbeid med aundersoke og planlegge farbargjorelse av hovedvassdragene, med detaljerte utredninger over sluseanlegg. battyper nn-. Et av de storste stridssporsmal nr a fa forbindelser mellom Mjosa, Oyeren og Oslo. Fra utlandet hadde imidlertid jernbanen dukket opp som en framtidsrettet konkurrent til kanaltrafikken. Etter mange ars undersokelser og planlegging ble hovedbanen Oslo-Eidsvoll apnet i 1853.
|
maalfrid_df4de9bd2c0a0ba0f90a9a925fb0968a3851e547_2
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
en
|
0.124
|
F4 F5 F7 F8 F9 L! 58'N 57.5"N 57'N 56.5"N 56"N 55.5'N 55'N 54.5"N 54"N 53.5"N Fig. 1: 'Solea', Cruise no. 766, Haul positions and area of investigation N 53 lJJ o u.l o) IU F- uJ (0 llJ !t uJ (f) uJ ro .a a3,t a:t3 435 436 a37 a3E a a,ß as0451052 o,t6.L I aa o3' s a30 Ia asit a5,a 455 r65 t1 466 l f, a2 a I . elz a 461 467468 469 470 a2a aa a2. 421 ab a7 473 456 >- J b ., .
|
maalfrid_5f43eb40168b22346cf22bb426a98dbb514cdc9d_18
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.829
|
Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser 18 Formålet med undersøkelsen var å dokumentere komplettheten for prostatektomier og stråleterapi. Konklusjonen er at KRGs kompletthet er svært høy for begge behandlingsformer. Det er utført dekningsgradsanalyser for Nasjonalt register for leddproteser (NRL) for hvert av leddene hofte, kne, albue (totalprotese), ankel, finger, håndledd (inkl. håndrot og Distale Radio-Ulnar-ledd [DRUJ]), skulder og tå, 2015-16. Data fra NRL ble i analysen sammenstilt med data fra NPR. Dekningsgraden var i hovedsak høy for NRL når det gjaldt primæroperasjoner og revisjoner av skulder, hofte, kne og totalproteser for albue, samt primæroperasjoner av ankel og håndledd/håndrot/DRUJ. Den var lavere for finger og tåledd og revisjonsoperasjoner for både håndledd/håndrot/DRUJ og ankel. Dekningsgraden var generelt høyere for primæroperasjoner enn for revisjoner. NPRs dekningsgrad var høy for alle ledd. Dekningsgrad per ledd og operasjonstype for NRL, 2015-2016. Hofte, primær, m/NFB 99 16 527 777 565 17 869 96,8 95,7 Hofte, revisjon, nivå 1+2 2 565 329 357 3 251 89,0 89,9 Kne, primær, m/NGB 99 12 076 406 411 12 893 96,8 96,9 Kne, revisjon, nivå 1+2 1 043 113 116 1 272 90,9 91,1 Albue, primær, m/NCB 99, total 54 0 18 72 75,0 100,0 Albue, revisjon, nivå 1+2, total 42 12 9 63 85,7 81,0 Ankel, primær, m/NHB 99 181 5 13 199 93,5 97,5 Ankel, revisjon, nivå 1+2 78 3 34 115 70,4 97,4 Finger, primær, m/NDB 99 53 3 44 100 56,0 97,0 Finger, revisjon, nivå 1+2 29 0 31 60 48,3 100,0 Hånd, m/NDB 5y og NDB 99 82 6 18 106 83,0 94,3 Hånd, revisjon, nivå 1+2, m/NDU 2y, NDC 99 15 15 22 52 57,7 71,2 Skulder, primær, m/NBB 99 1 283 32 130 1 445 91,0 97,8 Skulder, revisjon, nivå 1+2 145 21 24 190 87,4 88,9 Tå, primær, m/NHB 99 47 2 17 66 74,2 97,0 Tå, revisjon, nivå 1+2 16 1 21 38 44,7 97,4 Primær hemiprotese u.
|
maalfrid_5092d0355d905cced2b9f774552ffff6f8315879_8
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
en
|
0.904
|
A floating charge on the borrower's assets—a special form of collateral that carries over to future loans— could be an effective way to mitigate the contractual externalities as it allows the initial creditor's existing and future loans to retain seniority over future outside loans and at the same time curtail incentives for moral hazard and strategic default resulting from the higher levels of debt. The degree to which a floating charge will mitigate the externalities from future outside loans depends positively on the value of the pledged assets and negatively on the volatility of their values. If, for example, the initial creditor's claims are fully protected for the higher risk of default, an outside loan will not impose any externalities to the existing lender and thus should not trigger any changes in its willingness lend. Regular collateral might not solve the externalities as it does not extend to future loans. This leads us to our second testable hypothesis: The theory on contractual externalities predicts that an outside loan will not trigger a change in the initial creditor's willingness to lend if the initial creditor's existing and future claims are fully protected. H1 and H2 are tested in the context of a modern banking system, where collateral and credit registries are operational, allowing lenders to mitigate the negative externalities from the non-exclusivity of loan contracts. Everything, else equal, collateral registries facilitate the effective use of collateral (Haselmann et al. (2010)). Similarly, information sharing through credit registries allows lenders to mitigate the negative externalities by 8 Djankov et al. (2008) find that debt contracts secured with a floating charge are enforced more efficiently: they have higher recovery rates and shorter enforcement times. 9 Bennardo et al. (2009) show that high volatility in the value of pledged assets gives outside creditors' incentives to engage in opportunistic lending and induce overborrowing.
|
maalfrid_9ca43b8ae474015270f3ec76ece9dc455d4e76d3_142
|
maalfrid_arkivverket
| 2,021
|
no
|
0.779
|
Ved elektronisk kommunikasjon er det nødvendig å kunne angi krav til sikkerhet. Dette innebærer krav til kryptering og elektronisk signatur, samt dokumentasjon av sikkerheten til dokumenter som er sendt eller mottatt i elektronisk form. Man må også kunne angi krav til sikkerhet på forskjellige nivå i arkivstrukturen. Løsninger som er konfigurert for å lagre kryptert, vil typisk stå overfor to mulige alternativer for rekryptering: 1) Lagre med som var påført ved mottak eller ved utsendelse. Det vil innebære at man bare kan lese et mottatt/ekspedert dokument ved å bruke avsenderes offentlige nøkkel. Slike nøkler er i praksis "ferskvare", og svært vanskelig å administrere pålitelig over lenger tid enn noen få år. Det kan imidlertid tenkes at noen har behov for å lagre kryptert innhold på den måten, for å oppnå høy grad av bevisbarhet for at avsender har sendt det angitte innholdet ("ikke-benekting"). 2) Åpne det mottatte eller ekspederte dokumentet, og påføre en ny kryptering som man lagrer det med. En slik ny kryptering kan være av en annen type (for eksempel symmetrisk kryptering), eller kryptert med organets eget virksomhetssertifikat. Dette vil bidra til at det blir betydelig enklere å sikre tilgjengeligheten over tid. På den annen side vil ikke-benektbarheten svekkes noe, og bevisbarheten vil i større grad hvile på troverdige rutiner for verifisering og logging av hva som skjer med dokumentene etter mottak. I tilfelle 2 bør endringer logges: Type kryptering/sikkerhetsnivå dokumentet på mottakstidspunktet, type kryptering/sikkerhetsnivå ved re-kryptering med, hvem som har utført endringen. Metadata for verifisering av elektronisk signatur skal kunne grupperes inn i metadata for journalpost og dokumentbeskrivelse. Det skal være mulig å ha ulikt sikkerhetsnivå på de ulike dokumentene. M507 elektroniskSignatur Sikkerhetsnivaa B En A Obligatorisk når det er foretatt verifisering av elektronisk signatur. M508 elektroniskSignaturVerifisert B En A Obligatorisk når det er foretatt verifisering av elektronisk signatur. M622 verifisertDato B En A Obligatorisk når det er foretatt verifisering av elektronisk signatur. M623 verifisertAv B En A Obligatorisk når det er foretatt verifisering av elektronisk signatur.
|
maalfrid_a94963eca4cd258cc13a9bd3f180f8582a4cd136_262
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.645
|
b) Når den konstituerende generalforsamling må være holdt for at tegning av forsikring skal være bindende for medlemmene. c) Størrelse på et eventuelt garantifond. d) Hvor stor del av garantifondet som eventuelt skal innbetales straks og reglene for det garanterende selskaps forpliktelse til å gjøre ytterligere innbetaling til garantifondet. e) Reglene for forrentning og tilbakebetaling av et eventuelt garantifond. f) Eventuelle regler om at det garanterende selskap skal kunne øve innflytelse på eller føre tilsyn med forsikringsselskapet. g) Hvem som skal betale stiftelsesomkostningene, og eventuelt godtgjørelse til noen for arbeidet i forbindelse med stiftelsen. Bestemmelser som ikke er angitt i stiftelsesdokumentet, kan ikke gjøres gjeldende mot selskapet. Innbydelse til forsikringstegning Bestemmelsen i § 2-1 om konsesjon er ikke til hinder for at det med henblikk på å stifte et gjensidig forsikringsselskap kan skje inntegning av medlemmer. Før selskapet er registrert, løper ikke selskapets forsikringsansvar, og premie kan ikke innkreves. Innkalling til konstituerende generalforsamling Stifterne innkaller medlemmene til den konstituerende generalforsamling, som skal avholdes senest seks måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet. Oversittes denne fristen, er tegning ikke bindende. Konstituerende generalforsamling Beslutning om å stifte selskapet treffes på konstituerende generalforsamling. Tegningslisten skal holdes tilgjengelig for tegnerne i minst en uke før generalforsamlingen på et sted som angis i innkallingen. På den konstituerende generalforsamlingen skal stifterne legge fram stiftelsesdokumentet og tegningslisten. Blir ikke det antall forsikringer og den forsikringssum tegnet som skal være tegnet etter stiftelsesdokumentet, jf. § 4-3 bokstav c, kan selskapet ikke besluttes stiftet. Forsikringssum som er innbetalt, skal i så fall uten opphold betales tilbake. Før det gjensidige forsikringsselskapet kan besluttes stiftet, skal den konstituerende generalforsamlingen ha behandlet og avgjort forslag som måtte være fremsatt om endringer i vedtektene eller i stiftelsesdokumentet for øvrig. Generalforsamlingen kan likevel ikke treffe beslutning i strid med stiftelsesdokumentet i saker som nevnt i § 4-3 bokstav b, c, d og e og § 4-4 bokstav a, c, d og e. Forslaget om å stifte selskapet anses vedtatt dersom det får tilslutning fra flertallet av de avgitte stemmer og fra minst to tredjedeler av den kapital som er representert på generalforsamlingen. Blir det ikke oppnådd slikt flertall, bortfaller stiftelsen av selskapet. Når selskapet er stiftet, skal generalforsamlingen velge kontrollkomité og i tilfelle representantskap eller styre.
|
maalfrid_7733f7e580d0a2889e29e25537131f06c25aebfb_35
|
maalfrid_hvl
| 2,021
|
no
|
0.546
|
institutta. Gjennom året har det vore lagt ned eit betydeleg arbeid med å få dei organisatoriske rammene til å fungere som drivkrefter for integrasjon av fagmiljøa på tvers av campusar. Fakulteta har også arbeidd vidare med å byggje sterke forskings- og utviklingsmiljø som kan nå opp i konkurransen om eksterne middel. Nye administrative einingar med tilsette innplassert vart etablert 1.1.2019. For dei administrative einingane var 2019 eit år prega av å byggje saman dei administrative fagmiljøa, samordne rutinar og utvikle felles praksis. I tillegg vart det i 2019 lyst ut eit monaleg tal nye faste administrative stillingar. Formålet var å auke den administrative kapasiteten generelt og få inn ny kompetanse på strategisk viktige område. HVL nytta også 2019 til å førebu oss på at tida framover vil krevje kontinuerleg merksemd på organisasjonsutvikling og digitalisering. Utviklinga skjer i dei faglege og administrative einingane, og støtta til dette arbeidet blir viktig. Dette skal skje delvis gjennom samarbeid med og kompetanseoverføring frå eksterne rådgivarar. Mykje arbeid i første halvdel av 2019 gjekk derfor med til å vurdere eksterne kompetansemiljø knytt til etablering av rammeavtaler for høvesvis organisasjons- og leiarutvikling og digitalisering. I 2019 har mykje merksemd vore retta mot implementeringa av den faglege og administrative organisasjonsstrukturen. Strukturelle endringar har vore prioritert ned i påvente av rapporten frå NIFU knytt til følgjeevaluering av HVL-fusjonen. Eit viktig arbeid vart likevel gjort knytt til den siste eininga som ikkje hadde fått si endelege organisasjonsmessige plassering etter fusjonen, Senter for nye medier. I tillegg til at ein fekk ei avklaring på plasseringa, fekk vi hausta viktige erfaringar med alternative måtar å gjennomføre taktiske og strategiske val på. Slike måtar å korte ned tidsbruk til avgjerdsprosessar på vil gi både spennande opningar og utfordre etablerte handlemåtar i åra som kjem. Leiarutvikling I 2019 har arbeidet med oppstart og gjennomføring av ulike tiltak knytt til leiarutvikling vore sentralt. Det har vore store fellessamlingar og månadlege frukostar retta mot den samla leiargruppa. I tillegg har programmet "Leiing for kvalitet" starta. Det første kullet, med vel 30 leiarar og leiartalent, tar gjennom fleire samlingar opp sentrale tema i leiarskap. I tillegg har vi starta eit samarbeid med Universitetet i Stavanger knytt til deling av ressursar i aktivitetane «forskingsleiarprogrammet» og «kollegarettleiing». I tråd med planar for 2019 har intern kommunikasjon vore tema både på den årlege samlinga for alle leiarar ved HVL og på ein av dei månadlege leiarfrukostane. Digitalisering Digitaliseringsfeltet har fått mykje merksemd. Vi har på det reint tekniske feltet gjort vesentlege investeringar i teknologi for å kunne samhandle på tvers av campusar. Resultatet er at situasjonen knytt til møter på tvers er betydeleg betra, og mange opplever betring i undervisningstiltak på tvers. Sjølv om det framleis er trong for betydeleg opplæring, er bruken av videorom, Skype og Teams betydeleg betra. Undervisningsretta tiltak vil få auka fagleg og økonomisk merksemd i 2020, etter kvart som fakulteta planlegg samordning og samkøyring av utdanningar på tvers av campusar. Her er etableringa i 2019 av Avdeling for læring og undervisning særleg viktig for å koordinere krav og forventningar til utvikling og bruk av teknologi i undervisningsarbeidet. Systemet Kaltura er vedtatt innført. Dette samspelar godt med Canvas. Omfang og tempo i investeringane er til drøfting. Mykje av kapasiteten på IT-avdelinga går med til å drifte basissystem og fagsystem. Framover vil informasjonssikkerheitsarbeidet krevje meir merksemd. Viktige tiltak for effektivisering av administrative praksisar er sett i verk. Dette er særleg knytt til å levere robotar til administrative einingar, samt utvikling av digitale skjema for meir effektiv og kvalitativt sikrare datafangst. Det står likevel att eit betydeleg arbeid med å effektivisere denne prosessen.
|
maalfrid_9838b47bd071b974b91ad936e177abf02b89f3c1_31
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
en
|
0.969
|
Succes Criteria (Created in 04.07.19 after researching information and expanding road map) Was it met? (Tested on 07.09.19) The system and its modules must operate on 12V or lower Voltmeter showed all ran 12v or lower. When moisture levels are read low, the system must provide water for the plant through a pump The function is performed by the system. When light levels are read low, the system must provide light for the plant through a lamp or LED light. The function is performed by the system. The plant grower must make a plant grow at least 30cm high or gain a 40cm squared surface area after 30 days. * changed on 07.07.19 from 5cm because research said that beans can grow more than that in 30 days. Plant 2 grown by the product grew to 76 cm while the first plant grew to 72 cm. Both significantly higher than the expected 30cm. The plant grown by the system must grow past the stage of germination The plant grew beans by ¾ of the growing process. The system must operate as functioned for 24 hours without any human interference Ran for 30 days with little human interference. The plant grower must not exceed 1 meter in any dimension Measured 40cm at widest. Information that is read by the system must be displayed through an LCD that is not connected to a PC Had an external LCD attached to Arduino that was not connected to a PC. The system must have the ability to show the data of the sensors through a PC. Showed the data through a serial monitor The system must operate its functions of watering, giving light and have an LCD without being connected to a PC All functions worked without being connected to a PC but was connected to power brick. The entire plant grower must be controlled by a single Arduino Uno microcontroller It was run with a single Arduino The plant grower must have at least a 1-liter reservoir to use for watering Reservoir had space for 3 liters of water. For every time the water pump is running, at least 30 milliliters must be given to the plants soil. Water data shows minimum was approximately 50ml The light that is provided by the system should not operate for more than 10 hours a day. Maximum that it was on for was 7 hours. The system must not use up the whole reservoir in a 7-day week. Used 1350 ml for 30 days out of 3L storage. The plant grower should use less water than the traditional way of watering a plant manually. Used 150 ml less than plant grown normally. The system should make a plant grow more in height or surface area compared to the same plant being grown in the traditional way of manually watering and providing light. Grew 23cm more than a bean plant grown normally. The LCD of the system must be able to change its interface through pressing buttons. Up button made the LCD show temperature and humidity. The LCD should contain simplified information by saying what it's doing and the sensors information through numerals and percentages. Data was in percentages for the humidity, water level, and light level and in Celsius for temperature The entire systems frame should be a combination of wood and plastic to be able to hold together all the electronics and contain the water. The frame of the product was made up of wood while other parts such as tank of water and tube for watering was made up of plastic.
|
maalfrid_141f5d38de22bdebef72e5b2270ed87ccbfe30eb_4
|
maalfrid_fellesstudentsystem
| 2,021
|
no
|
0.571
|
1.Møte i styret for FS 14. januar 2013 2.Referatsaker 3.Orienteringssaker 4.Overtagelse av drift av FS 5.Register for utestengte studenter - RUST 6.
|
maalfrid_be6a7a17a34867b5a4d2ec1500978ffe39a39003_9
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.893
|
Av Agnete Skålevik Gulating lagmannsrett og Bergen tingrett er pilotdomstoler i arbeidet med «God ivaretakelse av meddommere», og har gjennom ett år samarbeidet om tiltak rettet mot meddommere. Samlingene er ett av flere tiltak for å kvalitetssikre valget av meddommere, og trygge meddommerne i sin rolle. Førstelagmann Magni Elsheim, Gulating lagmannsrett og sorenskriver Arne Henriksen, Bergen tingrett var foredragsholdere. Med seg hadde de erfarne saksbehandlere fra begge domstolene til å bistå med å svare på spørsmål og gjennomføre det praktiske. Tilbakemeldingene fra meddommerne var overveldende. Godt over 70 % var svært fornøyd med samlingen. Noen av tilbakemeldingene som går igjen er at meddommerne var godt fornøyd med informasjonen som ble gitt, at foredragsholderne var tydelige og benyttet et forståelig språk, det var en fornuftig progresjon hvor alt hang sammen og at det ble gitt god informasjon om rettssystemet. Også de som hadde vært meddommer i tidligere perioder gir tilbakemelding om at de fikk mange nyttige tips. – For meg som er helt ny som meddommer, synes jeg at samlingen var veldig bra. Den var både lærerik, informativ og hadde en fremføring som gjorde at det var lett å forstå det som ble sagt. Da Bergen kommune søkte etter meddommere, meldte han seg på. - Jeg gleder meg til å utføre vervet som meddommer og har nå fått et bedre grunnlag til å gjøre en god jobb. Linda Raftevoll har vært meddommer i en periode tidligere. – Samlingen var likevel både lærerik og nyttig. Jeg synes også det var spennende å høre litt om det å være meddommer i lagmannsretten. Det var veldig informativt, oversiktlig og givende. Den engasjerte meddommeren synes det var nyttig med råd om sakens gang, det å være nøytral, notere mye og vente med å ta et standpunkt i saken til alle bevis er kommet frem. Linda Raftevoll kommer fra en av nærkommunene og har tidligere hatt møteplikt som varameddommer. -Jeg har kun vært meddommer i én sak i forrige periode og håper på å bli innkalt til flere saker i denne perioden. Både Garvik og Raftevoll kommenterte den nye meddommerfilmen. – Den likte vi godt!
|
wikipedia_download_nno_Tharmada'a_121093
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.889
|
'''Tharmada'a''' (arabisk ثرمداء) er ein by i Saudi-Arabia, kring 170 kilometer nord for hovudstaden Riyadh. *''Denne artikkelen bygger på «Tharmada'a» frå , den 26. mai 2016.''
|
maalfrid_58645fea08e5f88944269f394570a7d38fd0e0d0_36
|
maalfrid_forbrukerradet
| 2,021
|
no
|
0.872
|
Mange skylder på seg selv, at de ikke tok seg bedre tid, at de rushet inn i en prosess som gikk for fort. Boligsalg er en følelsesmessig påkjenning. Det står om store valg, men også om drømmer og ambisjoner. Om det gode livet, om å få det bedre, større, eller som et resultat av skilsmisser, eller andre hendelser som har stor betydning. I en slik fase er mange ukuelige optimister. De gyver løs på boligmarkedet, og går med stort mot inn i et marked der en del får seg noen nesestyvere. Andre – som vi ser i utvalget – glir utmerket gjennom prosessen og opplever å få den summen de hadde tenkt seg, eller den boligen de har drømt om. Det går stort sett bra. Men vårt inntrykk er at mye handler om gode meglere og profesjonelle aktører som gjør en bra jobb, i tillegg til flaks og tilfeldigheter ellers.
|
maalfrid_91bd2d328be84d671b33e279a5b86c75869e0c94_82
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
es
|
0.765
|
■•■••• 678 198 2) 2) 2) ■•■• 2) G) E 2) 2) 2) - Hamar, Nidaros, ning ovenfor.
|
maalfrid_80dc9943c68d7f219bd965e1a486bc643cfb9036_0
|
maalfrid_nysgjerrigper
| 2,021
|
nn
|
0.523
|
Oppdatert 19.12.2019 Historia til katten: Pus temde seg sjølv To katteartar har gitt opphav til tamkatten vi kjenner i dag. Forskarar har funne ut at huskatten knapt har forandra seg etter at han kom innfor dørene våre. Villkatt. Foto: Shutterstock. Alle som kjenner ein katt, veit at Pus har sin eigen vilje. Ho gjer ingenting på kommando med mindre ho vil det sjølv. No har forskarar funne ut at huskatten nesten ikkje har forandra seg i det heile etter at han slo seg saman med folk. Og det tok tusenvis av år før han blei tam. Arvestoff gjennom 9000 år Forskarar har granska arvestoff frå over 200 kattar gjennom 9000 år - både romerske kattar, egyptiske kattemumiar og moderne afrikanske villkattar. Dei har funne ut at det er to ulike katteartar som har gitt opphav til tamkatten vi kjenner i dag. Frå Søraust-Asia og Afrika Kattar kom vandrande frå Søraust-Asia og begynte å henge rundt busetjingane til menneske i Midtausten for om lag 8000 år sidan. Der jakta dei på mus og rotter i kornlagera. Denne katten kom til Europa rundt 4400 f.Kr. Ein annan art, ein afrikansk kattetype som heldt til i Egypt, spreidde seg til middelhavsområdet og Europa rundt 1500 f.Kr. Han var truleg litt tammare og meir sosial. Det ser ut til at oldtidsmenneske tok med seg kattar langs handelsrutene til sjøs og til lands for å halde smågnagarane i sjakk. Av Irene Inman Tjørve Publisert 20.08.
|
maalfrid_ef809556d05ef46c66bf57cffb67e1d91b4e8ec4_162
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.794
|
Antall personer 16-18 år med innvandringsbakgrunn, per 31.12 samme år som elevtall. Med innvandringsbakgrunn menes førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Kilde: SSBs befolkningsstatistikk. Tidsbrudd 2005 pga endret definisjon av innvandringsbakgrunn. Interne notater Tallene er ikke tilgjengelig fra befolkningsstatistikk i tide til 15.3 publisering, SB tabellen klar ca medio mai. INVKAT B og C. Statistikkbanken/intern: 02.01.10, Befolkningsstruktur, Folkemengde, Innvandrerbefolkningen. Tabell 01451 "Folkemengde etter innvandringskategori, landbakgrunn, fødeland, kjønn, alder og sivilstand (K)" Velger "Fylke" på Region, "Førstegenerasjonsinnvandrer uten norsk bakgrunn" og "Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre" på Innvandringskategori, og 16-18 år på Alder, velg år t+1 vs tellingsår for elever (tall pr 1.1, men i KOSTRA "heter det" 31.12). 2005 anvendte tall pr 1.1.2005, 2006 anvender 31.12.2006, dvs. 1.1.2007. Publiseres 1 Desimaler 0 Gjennomsnitt 0 Tidsseriebrudd 2005 Innrykk 0 Frigivning 2008-03-15 10:00: ID K1108992486P00017868 Tekst-ID Ungdom 16-18 år i utd utenfor vgo Elever 16-18 år, i utdanning som ikke er videregående opplæring, per 01.10., etter bostedsfylke (hjemmefylke, iflg. folkeregisteret). Kilde: SSBs utdanningsstatistikk. Interne notater 710 fagskoleutdanning defineres utenfor vgo. AO på 211 og 220, og lærekandidater, er med i tallene for vgo, de skal ikke være med her. Publiseres 1 Desimaler 0 Gjennomsnitt 0 Tidsseriebrudd 2003 Innrykk 0 Frigivning 2008-03-15 10:00:
|
maalfrid_81e51445b005a3713082095b38d538d2c6691cbb_43
|
maalfrid_kulturradet
| 2,021
|
no
|
0.903
|
Dette er bare ett av flere områder der det bør undersøkes hvordan kvinners stilling faktisk er, og hva som eventuelt kan gjøres for å styrke den. Kvinnenes posisjon i populærmusikkens organisasjoner, i management, plateselskaper, bookingbransjen osv, er også viktig i denne sammenhengen. Demokratiske hensyn tilsier at kvinners adgang til de kulturressursene som ligger i populærmusikken, er viktig, og kunstneriske hensyn gjør denne adgangen viktig med henblikk på musikkfeltets uttrykksmangfold. Innledning Populærmusikken har størsteparten av befolkningen som publikum og over 100 000 utøvere bare i sjangrene pop og rock. Det er altså snakk om en helt sentral sektor innenfor det faktiske kulturlivet i Norge. I denne bolken er det meningen å sammenfatte noen av innsiktene som formuleres om populærmusikkens produksjon, distribusjon og rammevilkår, slik de er formulert i bidragene fra Are Branstad, Mie Berg Simonsen, Arnt Maasø og Hans Weisethaunet. Men disse er også supplert med blant annet innspill fra organisasjonene på feltet, opplysninger som er tilgjengelige på Internett, osv. Den rytmiske populærmusikkens felt byr, som musikk- og kulturområdet for øvrig, på et veritabelt villnis av idealisme, forretningsmessige interesser, offentlige støtteordninger, organisasjoner med statstilskudd, fagforeninger, vederlagsordninger, fond, bransjeorganisasjoner m.m.
|
maalfrid_878162b88fc5d3f018486eee44ef5d1e82ffe625_73
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.551
|
Det er i dette planarbeidet ikkje gjort noko totalkartlegging av hjortens vandringsmønster og habitatbruk. Det er likevel viktig å vera klar over at utfrå tilgjengelege data, feltarbeid og lokal informasjon, viser at hjorten er talrik i det undersøkte området. Det vil seia at all vegutbygging i større eller mindre grad vil koma i konflikt med hjort og areal som hjorten brukar heile eller delar av året. I påfylgjande planarbeid (reguleringsplan) må ein difor konkretisera meir de viktigaste trekkrutene og eventuelle avbøtande tiltak for å redusera både påkjørsel og fragmentering av leveområde (meir om dette i kapittel 12 om avbøtande tiltak) Vanlegvis nyttar hjorten tradisjonelle trekkvegar med bakgrunn i terrengformasjonar. Vatn og vassdrag bidreg til å leia dyra langs dei same trekkrutene. Hjorten har dels sesongmessige trekkmønster og dels trekk innanfor gode beiteområde i landskapet gjennom heile året. Det viser seg at hjorten vandrar meir enn det ein trudde før. Likevel er det store variasjonar i trekkmønster og noko hjort er svært stasjonære (Meisingset 2013). Påkjørsel av hjort skjer relativt ofte, særleg på E39 der trafikkmengda og farten er stor. Slike kolliosjonar skjer ofte i samband med meir eller mindre regulære sesongtrekk (mellom sumar og vinterbeite) eller ved flytting mellom dagleie og attraktiv beiteplassar (f.eks innmark). I figur 6-11 viser registrerte data over påkjørsel som er henta frå hjorteviltportalen. Figuren viser data frå tidsrommet 2005-2014 for Tysnes, Os og Stord og viser opptil 40 innrapporterte påkjørslar årleg i desse tre kommunane.
|
maalfrid_1b3435b3783e0704b10823b44cf8282070cda23d_245
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
en
|
0.957
|
Page 4 of the first courses in Norway to use peer instruction with clickers , receiving exceptional student feedback . The course "Fys3150: Computational Physics" has implemented project-based teaching with exceptional student feedback, such as " " . Good practice is studied and disseminated to improve practice locally and nationally through courses and seminars for the faculty, and in compulsory biannual seminars for teaching assistants to build their teaching competence. : Assessment methods are aligned with the learning objectives and include: traditional, digital and oral exams, presentations, and peer and teacher reports. Science and math curricula are sequenced and require careful assessment of skill development to ensure progress. For peer and teacher assessment we employ a student-developed web-based delivery and reporting system, , which the students are more satisfied with than commercial alternatives. This gives us direct access to the assessment system, opening for studies of teacher-student interactions and their effect on learning. : The students have a strong community and organize their own spaces and resources including a supercomputer as well as a new 400m learning center, designed for social activities and active learning approaches . They organize student mentors to build social networks from the very first week and the Faculty finances a two-day seminar to build class identity. : Students play an active role in curriculum development, strategy processes, and quality systems. They develop CSE learning material and extend the use of CSE through summer internships. Students have developed and taught preparatory courses in programming and developed course blogs. The 2014 NOKUT evaluation of the Bachelor program in physics stated (p. 16): : Student feedback is systematically used to improve teaching and learning with student organizations using focus groups, questionnaires, interviews and dialogue meetings as part of the quality system. In the StudentBarometer our students report on "their possibility to affect the content and approaches of the program" and "how criticism and views from the students are followed through" with scores that are 0.8 and 0.7 above the national average (scale 0-5). : The Physics BSc at UiO is the largest physics program in Norway. The program has the highest scores in the StudentBarometer with an overall score of 4.5/5 (second best:
|
maalfrid_a4c2a096df2f7b43184770e7977b3fb7872c7a24_27
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
nn
|
0.669
|
32 Erling Berge bruke eller nytte eigedomen P aleine, vil ikkje-eigarane B ha plikt til ikkje d bruke eller nytte P. 2. Bruksføresetnaden (daglegtalens føresetnader 1, 4 og 6). I eigeomgrepet ligg det gjerne ei forestilling om at eigaren A kan bruke eller misbruke eigedomen P pd alle matar som lova ikkje forbyr (t.d. øydeleggje P). Om eigaren har det privilegiet a kunne bruke P pd ein bestemt måte, vil ikkje-eigarane ikkje kunne ha noko rettskrav om at A ikkje skal bruke P på denne maten. 3. Avhendingsføresetnaden (daglegtalens føresetnader 2 og 3). I eigeomgrepet ligg det ei forestilling om at eigaren kan avhende eigedomen sin. Eigaren har fullmakter til å skape nye juridiske relasjoner i høve til eigedomen P. Desse fullmaktene representerer eit maktpotensiale som ikkjeeigaren er utsett for. Ikkje-eigarane er utsett for bruken av eigarens fullmakter. 4. Rettsvemføresetnaden (daglegtalens føresetnader 3 og 4). A har ikkje berre fullmakter til a skape nye juridiske relasjonar i høve til P, A har også rettsvem i høve til ikkje-eigarar om dei vil prøve å skape nye juridiske relasjonar (om dei handlar som om dei hadde eigarens fullmakter) i høve til P. Jussen sitt eigedomsomgrep er relasjonelt. Det fastlegg eigedom som ein asymetrisk relasjon mellom eigarar og ikkje-eigarar i høve til eit objekt. Objektet kan vere ein "ting" (materiell eller imateriell), eller det kan vere fordringar pd personar. Ut over dette finn ein ikkje svar på kva eigedom er eller oppfatningar om korleis eigedom blir til. Det ein har er prosedyrar for d handtere eigedom så snart det finst allmenn aksept (i alle høve mellom juristar) for at eit gode bør sjåast pd som eigedom. Medan daglegtalens eigedomsomgrep var tingorientert, såg vi at rettslæra sitt eigedomsomgrep var relasjonelt. Eigedom har a gjere med regulering av tilhøve mellom menneske. I dette ligg daglegtalens eigedomsomgrep som ein føresetnad. I ei samfunnsvitskapeleg tilnærming til eigedomsomgrepet må vi byggje vidare pd daglegtalens og rettsvitskapen sine omgrep. Dette gjer vi ved 1) d føre "tingen" inn igjen i det relasjonelle eigedomsomgrepet, og 2)
|
maalfrid_8919c61d85d70bbe3c544410801546ac9b447394_2
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.5
|
I andrespråksforskinga meiner ein at interaksjon er sentralt i andrespråkslæring. Grei kort ut om forsking omkring dette. Grei deretter ut om korleis læraren kan leggje til rette for interaksjon i fagopplæringa eller i skriveopplæringa. Drøft kort nokre utfordringar som kan oppstå i klasserommet. Knytt svaret til opplæring på ungdomstrinn eller vidaregåande skule. (Bygg på ulike delar av pensum. Om ønskjeleg kan du også trekkje inn erfaringar frå klasseromsobservasjonane som blei gjennomførte i haust.) 1. Grei kort ut om ulike undervisningsmetodar i andrespråksopplæringa, og forklar korleis nokre sentrale trekk ved dei kjem til uttrykk i to - tre lærebøker. (Ta utgangspunkt i pensumartiklar med lærebokanalyse.) 2. Kva for syn på grammatikken sin funksjon og plass i andrespråksopplæringa kjem til uttrykk i Ellis' artikkel «The place of grammar instruction...»? Gje ei kort drøfting av dette relatert til andrespråksopplæringa for vaksne. 3. Grei ut om mulig bruk av digitale verktøy / ressursar i arbeid med å forbetre uttalen til andrespråkselevar. 4. Gje fyrst ein kort presentasjon av . Drøft deretter i kva for grad denne læreplanen legg til rette for adekvat opplæring for elevar med liten eller ingen skulebakgrunn. 5. Peik på nokre vurderingar som du meiner er spesielt viktige i kap. 9 "Minoritetsspråklige elever i videregående opplæring" (; Østbergrapporten). Grunngje kort kvifor du meiner desse vurderingane er viktige.
|
maalfrid_672dd761bb263ce300f5401ddd4329e361e565d4_57
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.411
|
Vareposter Vareslag Enhet Innførsel Mengde 1000 kr. Utførsel Mengde 1000 kr. BTN 711 81 Vannturbiner og andre hydrauliske kraftmaskiner • • 4 743 1 805 84.07 711 89 Primærkraftmaskiner, i. e n • • 1 850 69 84.08 C 712 Landbruksmaskiner og -redskap . • • 235 361 82 838 712 10 Maskiner og redskap for jordbearbeiding • • 4 587 40 244 84.24 712 20 Maskiner og redskap for innhøsting, tresking og sortering 33 683 36 009 84.25 712 31 Separatorer for mjølk .• 975 34 84.18 A 712 712 39 50 Andre meierimaskiner Landbrukstraktorer .. stk. 10 • • 061 4 190 449 205 '. 170 5 476 165 84.26 87.01 A 712 91 Frukt- og bærpresser • • 74 4 84.27 712 99 Landbruksmaskiner og -redskap, i. e. n. • • 1 387 907 84.28 714 Kontormaskiner • • • • 158 231 19 551 714 10 Skrivemaskiner og sjekkbeskyttere . . stk. 31 086 17 358 .. 6 369 374 84.51 714 20 Kalkulasjonsmaskiner og andre regnemaskiner, også elektroniske» 20 902 94 193 13 014 15 401 84.52 714 30 Hullkortmaskiner » 607 10 390 21 187 84.53 714 91 Duplikatorer, adressemaskiner o. 1. . >> 186 690 18 232 8 402 551 84.54 714 92 Deler til kontormaskiner tonn 127 18 058 96 3 038 84.55 715 Metallbearbeidingsmaskiner • • 109 465 6 633 715 10 Verktøymaskiner stk. 10 301 78 638 .. 290 3 788 84.45 715 21 Konvertere, kokiller og støperimaskiner .. • • 12 505 98 84.43 715 22 Valseverk og valser • • 15 702 183 84.44 715 23 Maskiner og apparater for sveising, skjæring og overflateherding med gass • • 2 620 2 564 84.50 717 Tekstil- og lærbearbeidingsmaskiner . 76 225 6 692 717 11 Tekstilspinnemaskiner, -tvinnemaskiner, maskiner for bearb. av naturlig eller kunstig framst. tekstilfibrer m v stk. 528 6 426 148 562 84.36 717 12 Vevemaskiner, strikkemaskiner m. v. » 1 516 9 268 53 1 331 84.37 717 13 Hjelpemaskiner og -apparater til mask. som hører under 712 12 5 572 451 84.38 717 14 Maskiner til framst. og etterbehandling av filt 655 3 84.39 717 15 Maskiner for bleiking, vasking, farging etc. av garn, tøyer eller ferdige tekstilvarer 22 031 2 142 84.40 A 717 20 Maskiner for bearb. av skinn og lær. . 2 572 882 84.42 717 30 Symaskiner 29 702 1 323 84.41 718 Maskiner for spesielle industrier . 258 192 91 764 718 11 Maskiner til framst. eller etterbehandling av papirmasse, papir eller papp 39 381 19 846 84.31 718 12 Papirskjæremaskiner m. v. til videre bearb. av papir eller papp . . 20 740 1 826 84.33 718 21 Bokbindemaskiner . 3 600 12 84.32 718 22 Maskiner til typestoping og typesetting 15 068 498 84.34 718 29 Andre trykkemaskiner . 38 739 1 095 84.35 718 31 Møllemaskiner for korn . 1 164 9 84.29 718 39 Andre maskiner til næringsmiddelindustrien . 22 479 29 705 84.
|
maalfrid_b933bf2557c7b7e9f475544a60ce2dec767f800f_12
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.677
|
mot 1,7. Nedbørfeltene til disse stasjonene, som er mellom 100 og 200 km², er imidlertid mindre enn feltet til Hemsil ved Tuv (619 km²). Det var store flommer i Hallingdal/ Hemsil i både mai 2004 og juli 2007. Ved begge disse flommene var forholdet mellom kulminasjon- og høyeste døgnmiddelvannføring ca. 1,1 ved Storeskar, og 1,1-1,2 ved Grunke. Ut fra ligninger basert på feltparametere er det beregnet slike forholdstall for Hemsil ved Gjerdeslåtten, som har et nedbørfelt på 778 km², og ligger litt nedenfor Tuv. Her har Hemsil en effektiv sjøprosent på ca. 0,6 % (magasinarealene er da med i beregningsgrunnlaget). Det gir ca. 1,3 for høstflommer og 1,1 for vårflommer. Det er valgt å benytte et forholdstall på 1,3 i de videre analysene. Det understrekes at det er stor usikkerhet knyttet til fastsettelsen av forholdet mellom kulminasjons- og døgnmiddelvannføring under flom. Det er antatt at reguleringene har betydelig flomdempende, virkning både i Hallingdalselva og Hemsil, for flommer med gjentaksintervall opp mot 50 år. For flommer opp til 200-års gjentaksintervall er det antatt redusert virkning av reguleringene, mens de for større flommer ikke vil ha noen effekt. Resultatet av flomberegningen er presentert i Tabell 2-2 under. Areal km² QM m³/s Q5 m³/s Q10 m³/s Q20 m³/s Q50 m³/s Q100 m³/s Q200 m³/s Q500 m³/s Q1000 m³/s Mørkdøla 369 90 115 140 170 215 300 360 465 495 Grøndøla 243 85 105 125 150 175 210 240 285 305 Hemsil ved Tuv 619 175 220 265 320 390 510 600 750 800 For flomsonekartprosjektet i Hemsil er usikkerheten i beregningene relativt stor. Fordelingen mellom Mørkdøla og Grønndøla er beregnet ved en arealskalering og dokumentert i en intern NVE e-post, se Tabell 2-3. Det er i beregningene antatt at flommene inntreffer samtidig i de to elvene. I de senere år har det vært flere flommer i vassdraget, se Figur 2-2 samt tekst under som beskriver de største flommene fra 2004 til dags dato. Av kjente historiske flommer nevnes vårflommene i 1938 og 1971 (pinsa), samt storflommen i 1860 som er omtalt i boka Hemsedal slektshistorie 1693-1975 av Hans Faten og Ola Rudvin. Historiske flommer har begrenset verdi i forhold til å kalibrere modellen.
|
maalfrid_4cbf3812fa8db10dff824027602489531fcd1999_4
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.52
|
1. Rv. 47 Tittelsnesvegen (Gard) 2. Fv. 924 Skeisvollsvegen 3. E39 Lilland (Sundfør) 4. E134 Hodnafjell 5. E134 Toskartjørn 6. Rv. 47 Karmsundgata (sør) 7. Fv. 831 Spannavegen 8. Fv. 923 Salhusvegen *) 9. Fv. 938 Skjoldvegen (Eivindvatnet) 10. Rv. 47 Norheim 11. Rv. 47 Bygnes 12. Rv. 47 Veakrossen (sør) 13. Rv. 47 Liknes (Åkra sør) *) Utsatt oppstart **) Innkrevjinga her føreset eit endeleg vedtak på det i Stortinget. Innkrevjingsstart tidlegast vinteren 2009. Det vert innkrevjing i begge retningar ved bomstasjonane E39 Lilland, E134 Hodnafjell og E134 Toskatjørn. Det gjeld også alle på Karmøy når dei kjem. Resten av bomstasjonane har innkrevjing i éi retning. Innkrevjinga i bom- # stasjonane i og nær Haugesund sentrum skjer på veg ut av byen. Innkrevjing heile døgnet alle dagar, også sundagar og heilagdagar. Innkrevjingsperioden er sett til 15 år.
|
maalfrid_def372d5e7647c7ea8c7a76ae2da842221db6c06_10
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.928
|
søknaden om visum. Utlendinger som allerede har et gyldig visum, og utlendinger som er visumfrie, fremlegger dokumentasjonen ved ankomst til Norge. Unntaket innebærer videre at familiemedlemmer som er omfattet av § 3 bokstav q, kan reise inn i og fremme søknad om familieinnvandring fra Norge, i tråd med regelverk og retningslinjer som gjaldt før utbruddet av covid-19. Unntaket innebærer også at det kan utstedes innreisevisum til familiemedlemmer som har til hensikt å oppholde seg i Norge frem til oppholdstillatelse er gitt, jf. utlendingsloven § 12. Utlending fra utenfor EØS/Schengen som skal arbeide med film eller serieproduksjon i Norge som har fått tilsagn fra Norsk filminstitutt om tilskudd fra insentivordningen, jf. forskrift 16. desember 2015 nr. 1684 om insentivordning for film- og serieproduksjoner, kan unntas fra karanteneplikt etter covid-19-forskriften § 6 niende ledd, jf. åttende ledd. Etter forskrift om innreiserestriksjoner § 3 bokstav r gjøres det også unntak fra begrensningene på rett til innreise. Utlendingen må kunne sannsynliggjøre at vedkommende skal arbeide med film- eller serieproduksjon i Norge som har fått tilsagn fra Norsk filminstitutt om tilskudd fra insentivordningen. Det kan for eksempel gjøres ved å legge fram en skriftlig bekreftelse fra Norsk filminstitutt til produksjonsselskapet om at produksjonen har mottatt et slikt tilsagn, sammen med et følgebrev fra produksjonsselskapet om at utlendingen skal arbeide i produksjonen. Utlending som skal ha et kortvarig arbeidsforhold som forsker i Norge, er unntatt fra innreiserestriksjonene. Arbeidsforholdets varighet kan være inntil tre måneder. Det er forskere som oppfyller vilkårene i utlendingsforskriften § 1-1 annet ledd som er omfattet av unntaket. Som det fremgår av punkt 9, må en utlending kunne sannsynliggjøre at vedkommende er unntatt fra innreiserestriksjonene. Det kan for eksempel gjøres ved å fremvise dokumentasjon fra arbeidsgiver. Visumpliktige forskere må søke om, og få utstedt, visum før reisen til Norge. Dokumentasjon på arbeidsforholdet mv. fremlegges samtidig med søknaden om visum. Visumpliktige forskere som allerede har et gyldig visum, og forskere som er visumfrie, kan fremlegge dokumentasjonen ved ankomst til Norge. I forskriftens § 3a er det innført et midlertidig unntak fra innreiserestriksjoner i forbindelse med gjennomføring av fotballkamp. Unntaket omfatter utlendinger som er omfattet av unntak fra karanteneplikten etter § 6c i covid-19-forskriften, dvs. spillere og støtteapparat med offisiell akkreditering som ankommer Norge fra utlandet i forbindelse med fotballkamp Norge–Østerrike 4. september 2020. Unntaket oppheves 7. september 2020.
|
maalfrid_404135687b18a1db18ec0fd87f9f38b7d8d34161_144
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.859
|
Tabell 11.14 Statistikken over kjørelengde pr. dieseldrevet kjøretøy bygger på oppgaver over årlige endringer i lastebilparken mottatt fra Vegdirektoratet og på kvartalsvise oppgaver for dieseldrevne kjOretOyer gitt av Toll- og avgiftsdirektoratet. Tabell 11.15 Tabellen gir tallet på veitrafikkulykker og tallet på drepte eller skadde personer i ulykkene. Statistikken omfatter således bare ulykker som forte til at en eller flere personer ble drept eller skadd på offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk. Som drepte regnes personer som er dOde innen 30 dager etter at ulykken fant sted. Tabellen omfatter bare trafikkulykker som er rapportert til politiet. Tabell 11.16 Tabellen gir opplysninger om passasjer-, gods- og posttrafikk på flyplasser med ruteanlOp, og bygger på oppgaver fra Luftfartsverket. Tabellene 11.17 og 11.18 Tabell 11.17 over tallet på hoteller, gjestedOgn mv. omfatter bare godkjente hoteller med bevilling ved begynnelsen av året. Tabell 11.18 over overnattinger ved leirplasser omfatter bare klassifiserte leirplasser. Både statistikken over hoteller og statistikken over leirplasser bygger på oppgaveskjemaer hentet inn av Reiselivsdirektoratet og som er bearbeidd av Statistisk Sentralbyrå. Overnattinger ved bedrifter under annen herbergevirksomhet er utarbeidd i Byrået fra og med 1974 grunn av lav svarprosent kan dessverre ikke resultatene bli offentliggjort på fylkesnivå.
|
lovdata_cd_36626
|
lovdata_cd_rtv_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.71
|
Bestemmelsen sikrer medlemmenes rettigheter mot disposisjoner fra medlemmet selv og fra arbeidsgiver. Vi sier at loven er preseptorisk, den kan ikke fravikes. Bestemmelsen kan ses i sammenheng med Lov om rettergangsordningens ikrafttræden av 14. august 1918 nr. 4 §12. Her er hovedregelen at uforfalt fordring på trygdeytelser mv. ikke rettsgyldig kan overdras eller pantsettes. Unntak gjelder for pensjonsinnretning, arbeidsgiver eller offentlig myndighet som yter lønn eller stønad til underhold for samme tidsrom. Prinsippet i unntaket er lagt til grunn i folketrygdloven §22-3 og i sosialtjenesteloven §5-9.
|
firdafolkeblad_null_null_19401029_35_82_1_MODSMD_ARTICLE5
|
newspaper_ocr
| 1,940
|
no
|
0.37
|
Tidlegare kontorsjef ved Fyl kesbåtane, Olai Ervik. Bergen, fyller den 4. november 80 år. Ervik er sunnfjording. Då han for omlag 5 år sidan slutta i Fyl kosbåtano, hadde han voro ved kontoret i vol 55 år. ei som ingen annan har nå f t i scl skapot. Me ynskjor til lukko mod dagen !
|
government_nb_prp_id2613128
|
government_nb
| 2,021
|
no
|
0.863
|
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for statlig arbeidsgiverpolitikk, sikkerhet og fellestjenester for departementene, fornying av offentlig sektor, IT-politikk, bolig- og bygningspolitikk, økonomiske og juridiske rammebetingelser for kommunesektoren, gjennomføring av valg, planlegging og kart- og geodata, regional- og distriktspolitikk, samer og nasjonale minoriteter, personvern, overordnet ansvar for statlige bygg og fylkesmannsembetene samt budsjettet for Kongehuset. Regjeringen vil føre en politikk som skaper muligheter for alle. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med flere ansvarsområder for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Blant disse er: Nærmere informasjon om disse ansvarsområdene framgår under pkt. 2.3, 2.4 og 2.5. Kommunesektoren har hatt god inntektsvekst de siste årene, og har et godt økonomisk fundament. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for et godt og stabilt tjenestetilbud til innbyggerne. For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet, legger regjeringens budsjettforslag til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester. Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på om lag 1,9 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter anslås til om lag 2,6 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2018 etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter på om lag 2,6 mrd. kroner i sin helhet tildeles kommunene. Av veksten begrunnes 200 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 100 mill. kroner med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering og 200 mill. kroner med tidlig innsats i skolen. Innenfor rammen av fylkeskommunenes frie inntekter økes midlene som gis med en særskilt fordeling til opprusting og fornying av fylkesvegnettet med 100 mill. kroner. For å bidra til en enklere hverdag, fortsetter regjeringen arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Det skal legges til rette for innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår blant annet å doble bevilgningen til StimuLab med 10 mill. kroner til 20 mill. kroner. Ordningen skal stimulere til innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Regjeringen foreslår i overkant av 1,7 mrd. kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2019. På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det blant annet 127 mill. kroner til medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. Arbeidet med å forenkle og digitalisere plan- og byggesaksprosessene fortsetter i 2019. Det skal blant annet utvikles digitale søknads- og saksbehandlingssystemer for byggesaker. I forbindelse med moderniseringen av Husbankens IKT-systemer skal det utvikles et nytt forvaltnings- og saksbehandlingssystem for lån og tilskudd. Trygge og gode boforhold er viktig for å bekjempe fattigdom. Bostøtten er et effektivt virkemiddel for å hjelpe dem som trenger det mest. Regjeringen foreslår å øke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander med 60 mill. kroner. I tillegg foreslås det at kompensasjonsordningen for uføre som hadde bostøtte før uførereformen i 2015, gjøres varig. Det foreslås også å øke de samlede bevilgningene til områdesatsinger i storbyene med 40 mill. kroner til om lag 220 mill. kroner. På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det en økning på 20 mill. kroner. Regjeringen foreslår en låneramme for Husbanken på 16 mrd. kroner i 2019. Byggeaktiviteten i statlige byggeprosjekter opprettholdes på et høyt nivå også i 2019. De to store byggeprosjektene Campus Ås og nytt nasjonalmuseum på Vestbanen foreslås videreført med en samlet bevilgning på om lag 2,3 mrd. kroner. Videre foreslås oppstart av Saemien Sijte (sørsamisk museum og kultursenter) og energiløsning i regjeringskvartalet samt forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Regjeringen forsetter å vri den regional- og distriktspolitiske innsatsen i retning av generelle virkemidler. Bevilgningen over programkategori 13.50 foreslås redusert med 223 mill. kroner. Dette gir rom for økte bevilgninger til samferdsel og andre næringsrettede tiltak som vil bidra til å styrke vekstkraften i hele landet. Regjeringen og Sametinget har blitt enige om at det fra 2019 etableres en ny budsjettordning, hvor de årlige overføringene til Sametinget i hovedsak samles under én post. Bevilgningen til Sametinget foreslås derfor økt med vel 170 mill. kroner. Sametinget vil med dette få større handlingsrom til å prioritere mellom ulike virkemidler. Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Kommunesektoren har hatt et godt økonomisk handlingsrom de senere årene. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for å realisere regjeringens hovedsatsinger, og regjeringen vil fortsette å prioritere gode økonomiske rammebetingelser for kommunesektoren også i 2019. Regjeringen vil arbeide for å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra. I perioden 2014–2017 ble totalt 119 kommuner vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner. Fem av de nye kommunene trådte i kraft i 2017 og 2018, mens 109 kommuner nå gjennomfører sammenslåingsprosesser for å danne nye kommuner fra 2020. Det vil da være 356 kommuner i Norge. Etter at den første fasen med kommunereform nå er gjennomført, ønsker regjeringen at arbeidet med kommunesammenslåinger fortsetter. Til tross for et høyt antall sammenslåinger i reformen, er ikke hovedtrekkene ved kommunestrukturen endret. Fortsatt vil om lag halvparten av kommunene ha under 5 000 innbyggere. Flere enn 120 kommuner vil ha færre enn 3 000 innbyggere. Regjeringen ønsker å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort og reelt selvstyre. Det forutsetter ytterligere endringer i kommunestrukturen framover. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2019 sluttet Stortinget seg til regjeringens opplegg for det videre arbeidet med endringer i kommunestrukturen. Det vil i perioden 2018–2021 fortsatt være gode og langsiktige økonomiske virkemidler for kommuner som ønsker å slå seg sammen. Departementet vil følge opp vedtak fra kommuner om sammenslåing ved å legge til rette for vedtak av Kongen i statsråd, i tråd med reglene i inndelingslova. Kommuner som blir vedtatt slått sammen, vil motta engangstilskudd ved kommunesammenslåing. Tilskuddet beregnes etter en standardisert modell, basert på antall innbyggere og antall kommuner i sammenslåingen. De nye kommunene vil også motta et inndelingstilskudd hvor kommunene får kompensasjon for tap av basistilskudd og netto nedgang i distriktstilskudd som følge av sammenslåingen. Fylkesmennenes tilrådninger fra høsten 2016 om kommunestrukturen på lang sikt gir en god dokumentasjon på utfordringsbildet i landets kommuner, og vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kommunesammenslåinger. Det er særlig to forhold som gjør det nødvendig å jobbe videre med endringer i kommunestrukturen: Befolkningsnedgang og demografiske endringer gjør at mange av de små kommunene i løpet av 10–15 år ikke vil ha et bærekraftig forhold mellom antall innbyggere i arbeidsfør alder og antall innbyggere over 67 år. Disse kommunene har allerede i dag små organisasjoner og store utfordringer med å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å dekke opp alle fagområder. Utviklingen forsterker mangelen på arbeidskraft til viktige tjenester. Kommuner i byområder opplever befolkningsvekst. Flere steder er ikke kommunegrensene tilpasset dagens bosettings- og arbeidsmønstre, og mange av de store byene har mangel på egnet areal for å legge til rette for framtidig vekst. I disse områdene er det nødvendig med større kommuner for å få en bærekraftig samfunnsutvikling og -planlegging hvor samlet areal og befolkning ses i sammenheng. Ny kommunelov ble vedtatt av Stortinget i juni i år. Den nye loven skal styrke det kommunale selvstyret. Dette gjør den på flere måter. Det kommunale selvstyret blir for første gang lovfestet i en ny og egen bestemmelse. I tillegg er det tatt inn prinsipper for forholdet mellom nasjonale myndigheter og det kommunale selvstyret. I utformingen av loven er det lagt stor vekt på å gjøre den enkel og tydelig. Den vil derfor bli lettere å etterleve. Regjeringen tar sikte på at loven i hovedsak skal tre i kraft 1. juli 2019. Regionreformen gir færre og sterkere fylkeskommuner. Stortinget vedtok 8. juni 2017 at vi skal ha et sterkt folkevalgt nivå mellom stat og kommune. 13 fylkeskommuner ble vedtatt slått sammen til 6 nye, slik at vi får elleve fylker fra 2020: 10 fylkeskommuner og Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver. Regionreformen gir en betydelig høyere minstestørrelse for fylkeskommunene enn tidligere. Den nye fylkesstrukturen gir grunnlag for å desentralisere makt og myndighet til dette folkevalgte nivået. Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har kommet til en enighet som sikrer at fylkeskommunene får nye oppgaver og virkemidler og blir sterkere regionale samfunnsutviklere. Enigheten innebærer også at den vedtatte strukturen med elleve fylker ligger fast. Regjeringen vil legge fram en egen sak om nye oppgaver til fylkeskommunene i oktober 2018. Regjeringen vil legge til rette for byer og lokalsamfunn som gir gode vilkår for mennesker, næringsliv og miljø. Dette ble beskrevet i Meld. St. 18 (2017–2018) Berekraftige byar og sterke distrikt. Det viktigste for å sikre vekstkraftige regioner i hele landet, er et næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye lønnsomme arbeidsplasser. Derfor legger regjeringen vekt på utvikling av langsiktig omstillingsevne for konkurransedyktig næringsliv i alle deler av landet. Satsing på blant annet samferdsel, forskning, utvikling og innovasjon, vekstfremmende skattelettelser og regionale strategier for vekst og tilgang på arbeidskraft vil samtidig styrke koblingene mellom bedrifter og offentlige institusjoner i byer og distrikter. En aktiv politikk for lokalisering av statlige arbeidsplasser skal bidra til utvikling av sterkere arbeidsmarkeder i hele landet. Ny statlig virksomhet skal i hovedsak etableres utenfor Oslo. I områder med særlige distriktsutfordringer legger regjeringen vekt på et verdiskapende næringsliv, inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn og tilgang til grunnleggende private tjenester. Regjeringen vil styrke og myndiggjøre lokale samfunn og distriktssentre, og gjøre det mulig å bo og leve i hele landet. Kommunene som lykkes med å utvikle attraktive, levende og vekstkraftige byer og lokalsamfunn, er kjennetegnet av at de tar en aktiv rolle som samfunnsutviklere, har et helhetlig og langsiktig grep om arbeidet og spiller på lag med innbyggere og næringsliv. Samspill mellom privat sektor, sivilsamfunnet og offentlig sektor, kan gi nye løsninger på komplekse problemer, i både by og distrikt. Samarbeid mellom by- og omlandskommuner kan øke potensialet for vekst i regionen. De bygde omgivelsene virker inn på folks hverdagsliv, trivsel, livskvalitet og trygghet. For å styrke by- og tettstedssentrene er det viktig at kommunene har en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk og tilrettelegger for etablering av boliger, arbeidsplasser, handel og servicefunksjoner i sentrum. Kompakt by- og tettstedsutvikling vil bidra til økt aktivitet i sentrum, samtidig som korte avstander mellom bolig og daglige gjøremål gjør hverdagen enklere. Tilrettelegging for sykkel og gange, klimatilpasning og tiltak for å unngå områder med dårlige levekår er særlig viktig. For å styrke kommunenes, fylkeskommunenes og statens arbeid med klimatilpasning, tas dette inn i eksisterende statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging. Attraktive byer med levende bymiljø kjennetegnes ved at de klarer å kombinere økt tetthet med effektive transportløsninger og høy livskvalitet. Storbyer i vekst må ta helhetlige grep for å bli funksjonelle og bærekraftige byområder. Byvekstavtalene er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette. Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret fra statens side i arbeidet med å utvikle byvekstavtaler for de ni største byområdene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for det som gjelder arealbruk. Arealdelen av avtalene skal sikre en effektiv og forutsigbar oppfølging av regionale og interkommunale areal- og transportplaner. Avtalene skal sikre forpliktende samarbeid om utvikling av kollektivknutepunkter, samtidig som by- og bokvaliteten ivaretas. Det er viktig at staten følger opp sin areal- og transportpolitikk aktivt og tydelig ved lokalisering av statlige virksomheter i storbyområdene hvor byvekstavtaler inngås. Avtalene skal sørge for en arealbruk som bygger opp under investeringer i kollektivtransport, sykling og gange. Våren 2018 ble det startet opp reforhandling av tidligere inngåtte byvekstavtaler for Bergen og Nord-Jæren, og forhandlinger om byvekstavtaler med Oslo og Akershus og Trondheimsområdet. Det pågår forberedende arbeider i Kristiansandsregionen, Tromsø, Nedre Glomma, Grenland og Buskerudbyen. Regjeringen vil legge til rette for at forhandlinger i disse byområdene kan komme i gang raskt, og så snart nødvendige lokalpolitiske vedtak er fattet. Departementet har en tilskuddsordning på kap. 590, post 61 Byvekstavtaler som bygger opp under arbeidet med areal i byvekstavtalene. Tilskuddsordningen supplerer bevilgninger over Samferdselsdepartementets budsjett til bymiljøavtaler, byvekstavtaler og Belønningsordningen. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet. Offentlig sektor har høy tillit i Norge, og de fleste innbyggerne er fornøyd med tjenestene stat og kommune leverer. Det er et godt utgangspunkt. Samtidig må velferdssamfunnet bygges bærekraftig. Offentlig sektor må være forberedt på lavere oljeinntekter og en økende andel eldre i befolkningen. Offentlig sektor må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Sammen med viktige strukturreformer skal dette omstillingsarbeidet gi effektivitet og gjennomføringskraft i offentlig sektor. Siden regjeringen tiltrådte i 2013 har den hatt stor oppmerksomhet på å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. En rekke forenklingstiltak er gjennomført innenfor de ulike sektorene. Mange av tiltakene handler om å forenkle lov- og regelverk, fjerne tidstyver, forenkle rutiner, lage digitale selvbetjeningsløsninger og øke valgfriheten for innbyggerne. For at innbyggerne og næringslivet skal få en enklere hverdag, er det viktig at det brukes mindre tid og penger på unødvendig eller tungvint administrasjon og mer på å levere gode tjenester. Dette arbeidet blir ikke ferdig. Det må kontinuerlig bygges en kultur for innovasjon og omstilling i offentlig sektor, med mindre detaljstyring og mer tillit. Regjeringen vil sørge for at både næringsliv og kommuner kan bruke mer tid på å skape verdier og mindre tid på papirarbeid. Enklere regler, mindre byråkrati og brukervennlige digitale tjenester vil skape større frihet i hverdagen og et bedre møte mellom offentlig sektor og innbyggerne. Utviklingen av offentlig forvaltning skal sikre gode tjenester, bedre samordning og god bruk av samfunnets ressurser. Utviklingen skal forankres i sentrale forvaltningsverdier. StimuLab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet med ordningen er å øke innovasjonskapasiteten og å bidra til kunnskapsutvikling og brukerorientert nyskapning i statlige virksomheter og kommuner gjennom tilskudd og faglig veiledning til prosjekter. Se nærmere omtale av ordningen under kap. 540, post 26. Departementet foreslår 24 mill. kroner til finansiering av ordningen Innovasjonspartnerskap i regi av Innovasjon Norge. Innovasjonspartnerskap er et tiltak for offentlig-privat samarbeid om innovative offentlige innkjøp. Målet med ordningen er for offentlig sektor økt produktivitet, reduserte kostnader og økt kvalitet i tilbud og tjenester. For næringslivet er målet nye produkter og markeder som treffer langsiktige og strategiske behov i det offentlige. Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet bidrar også med midler til ordningen. Å opprettholde en effektiv offentlig sektor som leverer tjenester av høy kvalitet til innbyggerne, er avgjørende både for velferdsstatens framtid og for å nå målene i distrikts- og regionalpolitikken. Distriktsområdene vil være de første til å merke konsekvensene av at det blir flere eldre per person i yrkesaktiv alder, og mangel på arbeidskraft kan bli et større problem enn arbeidsledighet. Innovasjon i offentlig sektor er avgjørende for å møte disse utfordringene, og offentlig-privat samarbeid kan bli en del av løsningen. Derfor er tiltaket foreslått som en del av distrikts- og regionalpolitikken, med finansiering over programkategori 13.50. Statlige virksomheter har fått beskjed om å forbedre informasjonen til sine brukere, slik at denne blir mer forståelig. Regjeringen gir støtte til KS til et landsomfattende klarspråkprosjekt som skal vare til 2020. I løpet av det første året har nesten 100 kommuner benyttet tiltak i prosjektet. Juridiske tekster danner grunnlaget for mange andre tekster i det offentlige. Departementet har derfor inngått en tiårig avtale med det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo om å integrere klart språk som del av jusutdanningen, forskning og formidling. Departementet har i 2018 lansert en ny database for styrer, råd og utvalg. Databasen gir en mer brukervennlig og oppdatert oversikt enn tidligere løsning over hvem som sitter i styrer, råd og utvalg og hvilke slike organer som finnes til enhver tid. Dette vil være til nytte både for forvaltningen og for publikum og media. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) har driftsansvaret for basen. Gode offentlige anskaffelser er et virkemiddel for effektivisering av offentlig sektor. Anskaffelser bidrar til bedre tjenester til innbyggerne, en mer effektiv tjenesteproduksjon og et lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv. Difis veiledning og maler er viktige virkemidler for å styrke forvaltningens kompetanse om anskaffelser. Statens innkjøpssenter skal inngå og forvalte felles avtaler på vegne av statlige virksomheter. Målet er mer profesjonelle, effektive og enkle innkjøpsprosesser samt bedre og mer gunstige kjøp for staten. De fire første fellesavtalene gjennom Statens innkjøpssenter er beregnet å gi staten en besparelse på ca. 200 mill. kroner i året. Se nærmere omtale under programkategori 13.40. I sammenheng med den pågående kommune- og regionreformen har regjeringen også gjennomgått fylkesmannsembetenes struktur. Agder-embetene ble slått sammen med virkning fra 1. januar 2016, og embetene i Trøndelag ble slått sammen med virkning fra 1. januar 2018. Ytterligere fem sammenslåinger av fylkesmannsembeter ble besluttet våren 2017 med virkning fra 1. januar 2019. Det vil etter dette være ti fylkesmannsembeter, og den geografiske inndelingen sammenfaller i stor grad med landets fylkeskommuner. Ny struktur vil effektivisere arbeidet i embetene, styrke kompetansen og gi bedre tjenester. Se nærmere omtale under programkategori 13.25. Regjeringen har besluttet at det skal etableres en ny enhet, Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA), med virkning fra 1. januar 2019. FMFA vil få ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver på det administrative området. Organisasjonen vil ha hovedsete i Arendal, mens storparten av medarbeiderne vil ha kontorplass ved embetene rundt i landet som i dag. Etablering av FMFA innebærer å samle og styrke kompetansemiljøer og tydeliggjøre styringslinjer og ansvar. Målet er kostnadseffektive administrative tjenester for embetene med riktig kvalitet, økt fokus på fornying og forenkling og redusert sårbarhet. FMFA vil overta oppfølgingen av IKT-strategien for fylkesmennene som gjelder for perioden 2017–2022. Strategien legger opp til større grad av felles rutiner og avtaler, likere arbeidsprosesser og forbedret internkontroll i tilknytning til sikkerhet for IKT-tjenestene. Statsbygg utvikler en database for registrering av informasjon over statlige leieforhold i sivil sektor. Alle departement med underliggende virksomheter skal innen utgangen av 2018 legge inn nøkkeltall om leieforhold i databasen. Formålet er å gi en helhetlig oversikt for å sikre mer effektiv arealbruk. Potensialet for å redusere utgifter til lokalleie i staten er stort. Bedre informasjon, dokumentasjon og sammenlikninger mellom virksomheter kan bidra til å realisere potensialet. Nytt regjeringskvartal har som målsetting å legge til rette for et effektivt og godt departementsfellesskap med nødvendig sikkerhet i et langtidsperspektiv. Etableringen av et nytt regjeringskvartal med samlokalisering av departementene skal gi bedre fysiske rammebetingelser enn i dag for mer effektiv og bedre oppgaveløsning i departementsfellesskapet. Pågående arbeid med standardisering og digitalisering av administrative funksjoner i departementsfellesskapet vil støtte opp under målsettingen om et mer effektivt og velfungerende departementsfellesskap. Det pågår også et arbeid med å etablere en felles IKT-løsning for alle departementene og Statsministerens kontor, som skal bidra til økt samhandling og bedre informasjonssikkerhet. For å styrke statlige virksomheters omstillingsevne, gjennomføringsevne og ressursutnyttelse, må arbeidsgiverpolitikken i staten gi virksomhetene økt handlingsrom og bevisstgjøre ledere på å utnytte det handlingsrommet de har. Statens arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at virksomhetene rekrutterer, utvikler og beholder kompetente medarbeidere, slik at staten kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag. En hovedstrategi har vært å gi virksomhetene økt innflytelse på utformingen og gjennomføringen av arbeidsgiverpolitikken. For å oppnå dette ble Arbeidsgiverrådet, med 15 virksomhetsledere som medlemmer, etablert i 2017. Arbeidsgiverrådet fremmer statlige virksomheters interesser i utviklingen og gjennomføringen av arbeidsgiverpolitikken i staten, blant annet ved å gi råd til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Regjeringen har i Jeløya-plattformen trukket fram et inkluderende arbeidsliv og gjennomføring av et integreringsløft som to av seks hovedområder for å møte de store utfordringene Norge står ovenfor. Statlige virksomheter skal gå foran i arbeidet med inkluderingsdugnaden og delta i integreringsløftet. Minst 5 pst. av alle nyansatte i statlige virksomheter skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV'en. Det vises til nærmere omtale av departementets oppfølging av inkluderingsdugnaden under programkategori 13.00 og 13.40. Departementet har lagt til rette for støtte og rådgivning til statlige virksomheter, særlig knyttet til omstilling, gjennom Difis nye veiledningstjeneste. En digital, statlig arbeidsgiverportal ble etablert i januar 2018. Tariffoppgjøret 2018 videreførte arbeidet med å modernisere lønns- og forhandlingssystemet i staten. Særlig ble lønnssystemet modernisert i avtalen med Akademikerne. En betydelig andel av lønnspotten er satt av til lokale forhandlinger, slik at lokale parter har mulighet for å rekruttere, utvikle og beholde gode medarbeidere. I de to hovedtariffavtalene i staten er det avtalt at arbeidet med å videreutvikle lønns- og forhandlingssystemet i staten skal fortsette. Departementet vil videreføre arbeidet med å legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser, slik at boliger, infrastruktur og næringsområder kan bygges ut raskere og rimeligere. Med et mer oversiktlig og forutsigbart regelverk og med klarere krav som ikke oppleves som unødvendig strenge, legger departementet også til rette for økt produktivitet i næringslivet. Reglene blir enklere, næringen sparer tid på byggesøknader og kommunene kan prioritere ressursene sine bedre. Bedre arealutnyttelse og redusert reisetid gir mer effektiv ressursbruk for samfunnet. Samordning og god oppfølging av bolig-, areal- og transportplanleggingen er viktig, særlig i de store byområdene. Regjeringen vil se på hvordan det kan legges til rette for raskere og enklere gjennomføring av utbygging i kompliserte fortettings- og transformasjonsområder. Næringsutvikling og spredt utbygging bør i større grad avklares i kommunale planer. Departementet vil også videreføre arbeidet for bedre og mer samordnet planlegging av sjøområder og strandsonen. Planpolitiske føringer fra staten er et viktig grunnlag for den regionale og lokale planleggingen. I tråd med plan- og bygningsloven vil departementet legge fram nye Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging tidlig i 2019. Forventningene skal bidra til bedre samhandling mellom plannivåene og i sum gi bedre relevans, måloppnåelse og myndighetssamordning i planleggingen. Regjeringens arbeid med planprosessene har ført til at terskelen for innsigelser er hevet, og antall planer møtt med innsigelser har gått ned. Fylkesmennene og andre innsigelsesmyndigheter er bedt om å gi innspill om viktige nasjonale interesser tidlig i planprosessene og legge økt vekt på kommunens vurderinger. Regionalt planforum er nå lovfestet og er en viktig arena for dialog og interesseavklaring mellom statlige, regionale og kommunale myndigheter. Regjeringen vil bruke statlig plan på flere prosjekter av nasjonal betydning. Det skal blant annet bidra til effektivisering av store samferdselsprosjekter. Regjeringen la i juni 2015 fram en strategi for boligmarkedet, der formålet var å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligpriser og gjeld, blant annet ved å legge forholdene til rette for enklere, raskere og billigere boligbygging. Regjeringen har nå lagt fram en oppdatert og revidert versjon av strategien. Den nye strategien inneholder en gjennomgang av tiltakene som ble annonsert i forbindelse med forrige strategi, en oversikt over pågående prosesser og nye tiltak. I årene som kommer vil regjeringen legge til rette for ytterligere forenklinger i plan- og byggeprosesser og prioriterte tiltak for økt trygghet i bolighandelen. Gjennom Bygg21 samarbeider statlige myndigheter og bygge- og eiendomsnæringen for å legge til rette for at næringen bedre kan løse utfordringer som bærekraft, produktivitet og kostnadsutvikling. Bygg21 har anslått at næringen har potensial til å redusere byggekostnadene med 20 pst. innen 2020. Styret i Bygg21 har fått i oppdrag å bidra til kunnskapsspredning og deling av beste praksis, og legge til rette for bedre samhandling innad i næringen. Regjeringen prioriterer å digitalisere og forenkle plan- og byggesaksprosessene. Arealplaner bør bli enklere å forstå og bruke, og mer entydige. Visualisering gir bedre kommunikasjon og medvirkning i planprosessene, og er også et viktig bidrag i arbeidet med digitale byggesaksprosesser. Arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell fortsetter, med mål om full dekning i 2022. Høydemodellen styrker grunnlaget for klimatilpasning, ressurskartlegging og flom- og skredvern i planarbeidet. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal gjennom oppfølging av ByggNett-strategien være en pådriver for at aktørene i markedet utvikler gode verktøy og tjenester for plan- og byggesaker. Publikums og næringens forventninger til digitale løsninger øker stadig. ByggNett-strategien legger derfor til grunn prinsipper om brukerretting og selvbetjening. Strategien benytter en lærende og skrittvis tilnærming med stor vekt på åpenhet og samarbeid og bruk av markedets innovasjonskraft til å levere løsninger. Gjennom prosjektet eByggeSak tar kommune-Norge i bruk nye digitale fagsystemer for byggesaksbehandling. Behandlingen av digitale byggesøknader blir mer effektiv og standardisert. Det blir mer likebehandling, og både næringen og kommunene kan spare tid og penger. I januar 2018 lanserte DiBK Fellestjenester BYGG som er en digital tjenesteplattform på Altinn. Fellestjenester BYGG er en verktøykasse for tjenesteleverandører i IKT-bransjen som ønsker å utvikle kommersielle søknadsløsninger for byggesøknader både for profesjonelle aktører og publikum. Ved hjelp av fellestjenesten vil alle digitale byggesøknader komme til kommunene i et felles format og utseende, uavhengig av hvilket søknadssystem som er valgt. Fellestjenester BYGG tilbyr automatisk kontroll av en byggesøknad før innsending til kommunen. I tillegg ivaretas digital videreformidling av søknader og videre dialog mellom søkeren og kommunen i forbindelse med behandling av søknaden. I 2017 fikk departementet en ekstern utredning fra Agenda Kaupang som gjennomgikk Husbankens organisering, oppgaveløsning, digitalisering og departementets styring av etaten. På bakgrunn av blant annet anbefalingene fra denne utredningen, iverksatte Husbanken ny organisasjonsstruktur i mai 2018. Omorganiseringen legger til rette for en klarere styringsstruktur, tydeligere plassering av ansvar og effektivisering av drift. Husbanken beholder regionkontorer for å opprettholde nærheten til kommuner, marked og innbyggere. Regjeringen legger til rette for at Husbanken kan videreføre moderniseringen av IKT-systemene i 2019. Dette innebærer blant annet at Husbanken skal utvikle nytt forvaltnings- og saksbehandlingssystem for lån og tilskudd. Norge må utnytte mulighetene digitalisering og bruk av IT gir for økt verdiskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling. Formålet med IT-politikken er å påvirke utviklingen i bruken av IT for å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig sektor, fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet og en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling. Det er viktig å understøtte digital deltakelse og å styrke befolkningens digitale kompetanse. Det er også viktig å ha gode rammebetingelser for utvikling og bruk av digitale tjenester og nye forretningsmodeller i hele samfunnet og for alle sektorer. Digitalisering er en av de viktigste drivkreftene for økt produktivitet og bedre tjenestetilbud i offentlig sektor. Dette forutsetter omstillingsevne, samarbeid på tvers av virksomheter og sektorer og godt samarbeid med privat sektor. Arbeidet med digitalisering av offentlige tjenester skal fortsette i tråd med føringene i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Jeløya-plattformen markerer en styrking av digitalisering i alle sektorer. Tempoet i digitaliseringen av offentlig sektor skal øke ytterligere og samarbeidet med privat sektor forsterkes. Arbeidet i skolen og i høyere utdanning må forberede elever og studenter på en digital framtid. Lover og reguleringer må tilpasses digitale løsninger. Digital agenda for Norge fastsatte prinsippene for digitalisering av offentlig sektor på et overordnet nivå. Det er også behov for en mer operativ strategi for digitalisering i offentlig sektor. Utviklingen av en slik strategi for å forsterke innsats, samarbeid og samordning er varslet i Jeløya-plattformen. Regjeringen er i gang med dette arbeidet. Regjeringen vil utvikle digitale løsninger som tar utgangspunkt i brukernes behov på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. De offentlige virksomhetene må forenkle og samordne slik at brukeren i størst mulig grad kan gjøre én henvendelse til offentlig sektor. Informasjonen må deles internt i forvaltningen, og innbyggerne må få tilpassede tjenester ut fra livssituasjon. Tilsvarende må også tjenester for næringslivet samordnes bedre. Forvaltningen må styrke arbeidet med informasjonsforvaltning og deling av offentlige data. Dette er viktig for å nå det langsiktige målet om at innbyggere og næringsliv skal gi samme informasjon kun én gang. Arbeidet for å få til effektiv utveksling og gjenbruk av informasjon på tvers i forvaltningen må prioriteres. Gjenbruk av data må også økes på tvers av statlig og kommunal sektor. Offentlige data er en viktig ressurs for næringslivet og samfunnet for øvrig. Regjeringen vil arbeide for at offentlige data skal være bedre tilgjengelig for viderebruk. Av Digital agenda for Norge framgår det at staten skal ta ansvar for mer samordnet digitalisering og IT-utvikling på tvers av statlig og kommunal sektor. Regjeringen arbeider med å operasjonalisere en slik samordning. Statlige virksomheter skal samordne seg når det utvikles digitale løsninger som kommunesektoren skal benytte. I samarbeid med KS har regjeringen etablert en ordning for kommunale digitaliseringsprosjekter, kalt DigiFin. Regjeringen har i 2017 og 2018 til sammen satt av 125 mill. kroner til ordningen. Per august 2018 har over 280 kommuner og 9 fylkeskommuner gitt tilbakemelding om at de vil være med i finansieringsordningen. Prosjektene Digihelse, Digisos og Minside er blant de første fellesprosjektene som tas inn i DigiFin. Ved å utvikle løsninger sammen, får kommunene bedre kvalitet og lavere pris på det som utvikles. Skytjenester kjøpt i markedet kan gi lavere kostnader i forhold til tradisjonell IT. For de fleste virksomheter betyr skytjenester også mer profesjonell og sikker drift. I Nasjonal strategi for bruk av skytjenester fra 2016 er et av tiltakene å undersøke og vurdere ulike modeller for en mulig markedsplass for skytjenester rettet mot offentlig sektor. Et samarbeidsprosjekt mellom departementet og Difi har nå vurdert ulike måter å innrette og organisere en slik markedsplass på. Kompetanse er helt sentralt for å lykkes med å utnytte mulighetene ved digitalisering på lang sikt, også i næringslivet. Digitaliseringen av samfunnet innebærer nye krav til kompetanse for ansatte i offentlige og private virksomheter. Samtidig vil det bli mindre behov for manuell arbeidskraft. Rekrutteringen til rutinemessige yrker vil avta som følge av at mange arbeidsoppgaver kan automatiseres og robotiseres. Digital kompetanse og deltakelse i hele befolkningen gjennom livsløpet er en sentral forutsetning for å hente ut gevinstene av digitalisering i offentlig og privat sektor. Det ble bevilget om lag 600 mill. kroner til nye digitaliseringsprosjekter i 2018. Regjeringen har blant annet startet arbeid med utvikling av ny, dialogbasert skattemelding, utvikling av kommunalt pasient- og brukerregister og heldigitalisering av anskaffelsesprosesser i offentlig sektor. Disse tiltakene vil gi mer brukervennlige tjenester, effektivisere arbeidsprosesser, legge til rette for framtidige digitaliseringsinitiativ og styrke sikkerheten i samfunnet. Det legges til rette for bedre og enklere prosesser for utveksling av eiendomsinformasjon. Elektronisk tinglysing, digitalisering av panteboken, videreutvikling av matrikkelen og bedre tilrettelegging av det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er alle tiltak som vil gi bedre kunnskapsgrunnlag. Se nærmere omtale under programkategori 13.90. I 2017 fikk 14 prosjekter støtte fra medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. I 2018 har 14 prosjekter fått tilsagn om medfinansiering. Dette vil bidra til at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført, slik at digitaliseringstempoet i offentlig sektor økes. Mulig innsparingspotensial i offentlig sektor for prosjektene som har fått tilsagn i 2018, er beregnet til om lag 100 mill. kroner per år. Regjeringen vil at 50 pst. av nettogevinstene som oppstår internt i virksomheten skal bidra til økt handlingsrom i budsjettet gjennom en reduksjon av virksomhetens budsjettramme. Prosjektene som har fått tilsagn i 2018 vil blant annet utvikle digitale tjenester for sosialhjelpsmottakere på nav.no, lage en nasjonal portal for bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten og digitalisere prosessen med å fornye førerkort. Det vises til nærmere omtale av medfinansieringsordningen under programkategori 13.40. Regjeringen foreslår en offensiv satsing på IT og digitalisering. Digitaliseringstempoet vil økes ytterligere. Regjeringens forslag til satsinger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2019 vil gjøre det mulig å realisere flere nye IT- og digitaliseringstiltak. Tiltakene vil bidra til forenkling og effektivisering i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester og økt IT-sikkerhet. Tabell 2.1 gir en oversikt over nye IT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2019. Inkludert nye digitaliseringsprosjekter som vil få finansiering gjennom medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter i 2019, vil regjeringens budsjettforslag innebære i overkant av 1,7 mrd. kroner til nye IT- og digitaliseringstiltak i 2019. Regjeringen foreslår 423,5 mill. kroner til Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten. IKT-moderniseringen er et langsiktig program fordelt på tre prosjekter som skal etablere moderne systemløsninger for Arbeids- og velferdsetatens ytelsesforvaltning. Prosjekt 1 er avsluttet, Prosjekt 2 er planlagt avsluttet i løpet av 2. kvartal 2019, og Prosjekt 3 startes opp i 2019. I Prosjekt 3 planlegges det å innføre nye løsninger for blant annet sykepenger, pleiepenger og omsorgspenger. Regjeringen foreslår 25,5 mill. kroner til digitalisering i barnevernet. Digitaliseringstiltakene skal bidra til en mer effektiv saksbehandling, bedre faglige rammer rundt barnevernets arbeid, mer systematikk, riktigere beslutninger, mer legitime beslutningsprosesser og bedre dokumentasjon. Tiltakene utgjør en vesentlig del av regjeringens varslede kvalitets- og kompetanseløft for det kommunale barnevernet. Regjeringen foreslår 575 mill. kroner til finansiering av Helseplattformen i Midt-Norge. Regjeringen foreslår at 465 mill. kroner av dette gis i investeringslån til Helse Midt-Norge RHF og 110 mill. kroner i en tilskuddsordning tilsvarende den faste investeringskostnaden for kommuner og fastleger. Dette er et tilskudd som skal betales tilbake med renter etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen. Tiltaket innebærer utvikling av nytt system for pasientadministrasjon og pasientjournal som vil gi grunnlag for bedre samhandling mellom sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester. Regjeringen foreslår 40 mill. kroner til Helseanalyseplattformen. Helseregistrene moderniseres og samordnes gjennom Helsedataprogrammet i regi av Direktoratet for e-helse. Programmet skal prioritere utvikling og bruk av tekniske fellesløsninger på tvers av registrene og etablering av en plattform for å gjøre tilgjengelig og analysere helsedata. Helseanalyseplattformen har et stort potensial for å redusere ressursbruk på datainnsamling, og for å frigjøre ressurser til forskning og analyse. Plattformen skal gi mulighet for innebygget personvern og gi innbyggerne mer kontroll over hvordan egne data brukes. Regjeringen foreslår flere satsinger for å styrke IKT-sikkerheten. Regjeringen foreslår blant annet 148,2 mill. kroner til sikrede datasentre i justissektoren. Midlene skal gå til etablering av et nytt høygradert datasenter og utvidelse av et tidligere etablert datasenter som har blitt benyttet av politiet siden 2016. Regjeringen foreslår også 25 mill. kroner til økt kapasitet i PST til arbeid mot cybertrusler. Videre foreslår regjeringen 25 mill. kroner til forskning på IKT-sikkerhet og til inntrengingstesting. Regjeringen foreslår 49 mill. kroner til ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver. Ny løsning skal blant annet tilfredsstille nye krav om universell utforming av alle nettløsninger. Regjeringen foreslår 50 mill. kroner til et nytt system i Skatteetaten for behandling av merverdiavgift. Tiltaket vil gi en ny teknisk plattform for mottak og behandling av skattemeldingen for mva. Et nytt system vil blant annet gjøre det lettere for de avgiftspliktige å etterleve regelverket og legge til rette for bedre kontroller. Regjeringen foreslår 50 mill. kroner til systemstøtte i Tolletaten for mer effektiv kontroll og fortolling. Mangelfull IKT-basert systemstøtte på kontrollområdet gjør at etatens bemanningsbehov øker i takt med transportvolumet over grensen. Med bedre systemstøtte kan informasjonsinnhentingen effektiviseres, analysekapasiteten og -kvaliteten økes og treffsikkerheten bedres. Flere ulovligheter vil kunne avdekkes, og lovlydige transportører og reisende blir utsatt for færre kontroller. Forslaget omfatter også utvikling av en ekspressfortollingsløsning, som innebærer automatisering av selve grensepasseringen. Løsningen vil gi besparelser for næringslivet fordi færre transporter må stoppe for manuell tollekspedering. Regjeringen foreslår 15,7 mill. kroner for å legge til rette for forenklet fiberutbygging. Regjeringens mål er tilbud om 100 Mbit/s nedlasting til 90 pst. av husstandene i 2020. Forslaget vil legge til rette for viktige forenklinger og effektiviseringer som vil bidra til lavere kostnader ved fiberutbygging, og slik bidra til å nå regjeringens målsetninger på bredbåndsområdet, og gjøre dette på en måte som øker sikkerheten og robustheten. Regjeringen foreslår også flere satsinger til tiltak som omfatter IT-forskning, blant annet 10 mill. kroner til økt satsing på IKTPLUSS, jf. omtale under programkategori 13.00 kap. 500, post 50, og 65 mill. kroner til forskning på muliggjørende teknologier. I tillegg videreføres allerede vedtatte IT-satsinger på flere sentrale områder, og en rekke prosjekter blir gjennomført innenfor gjeldende rammer. Dette gjelder blant annet Skatteetatens modernisering av Folkeregisteret, flere innsynsløsninger på Helsenorge.no og videre forberedelse av moderniseringsprogrammet i SSB. Det vises til omtale i de enkelte departementenes fagproposisjoner. Selv om samfunnet har godt utbygde velferdsordninger, er det fortsatt en del som ikke får den hjelpen de har behov for. Regjeringen fortsetter arbeidet med å tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom, blant annet ved å forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse kan være uten egen bolig, stå i fare for å miste boligen sin eller bo i uegnet bolig eller bomiljø. Regjeringen vil sørge for at Husbanken har tilstrekkelige rammer til å dekke boligsosiale behov, og fleksible ordninger tilpasset den enkeltes og kommunenes behov. Regjeringen vil også legge til rette for at flere kan eie sin egen bolig, blant annet gjennom å ta i bruk leie-til-eie modeller i hele landet. Bostøtteordningen, tilskudd til utleieboliger, startlån og tilskudd til etablering og tilpasning av bolig er de viktigste boligsosiale virkemidlene som bidrar til trygge og gode boforhold i Norge. Formålet med den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014–2020) er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Barn og unge er en prioritert målgruppe i strategien. Det boligsosiale arbeidet har gitt mange viktige resultater. Antall bostedsløse i perioden 2012–2016 er redusert med over en tredel, og endringen har vært særlig stor blant bostedsløse barn. Bruken av midlertidige botilbud har gått ned, samtidig som antall kommunalt disponerte utleieboliger har økt i perioden fra 2014 til 2016. Ett av to prioriterte tiltak for den gjenstående strategiperioden er å tilrettelegge for at vanskeligstilte barnefamilier bor i egnet bolig. Dette støtter opp under regjeringens mål om et samfunn med små forskjeller, og styrker innsatsen for å bekjempe fattigdom, særlig blant barnefamilier. Det andre prioriterte tiltaket er å bidra til helhetlig tilbud av boliger og tjenester for personer med rusavhengighet og psykiske lidelser. Se nærmere omtale av arbeidet med strategien under programkategori 13.80. Regjeringen vil sørge for en god og målrettet bostøtteordning. Bostøtten skal gi husstander med lave inntekter og høye boutgifter bedre mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Både omleggingen i 2017 til å bruke oppdaterte inntektsdata ved beregning av bostøtte og nye rutiner som sikrer at realverdien av bostøtten opprettholdes år for år, er viktige tiltak for å oppnå dette. Trygge og gode boforhold er viktig for å bekjempe fattigdom, og bostøtten er et effektivt virkemiddel for å hjelpe dem som trenger det mest. Regjeringen foreslår derfor å styrke bostøtten med 60 mill. kroner for barnefamilier og andre store husstander ved å øke boutgiftstakene til disse mottakergruppene. Andelen av slike mottakere som har høyere boutgifter enn regelverket tar hensyn til, ventes å gå ned fra 82 pst. til om lag 78 pst. Videre foreslår regjeringen at kompensasjonsordningen for uføre som hadde bostøtte før uførereformen trådte i kraft 1. januar 2015, gjøres varig. Staten bidrar til områdesatsing i enkelte områder i storbyene med særskilte levekårsutfordringer. Satsingene har ulik innretning, men skal bidra til forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter der behovene er størst, slik at flere beboere i disse områdene blir økonomisk selvstendige gjennom arbeid og aktiv deltakelse i lokalsamfunn og storsamfunn. Over departementets budsjett foreslås det å styrke innsatsen for 2019 med om lag 20 mill. kroner til en samlet innsats på om lag 82 mill. kroner. Totalt for departementene foreslås det om lag 220 mill. kroner til områdesatsinger i Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim og Stavanger i 2019. Dette er en økning på om lag 40 mill. kroner fra saldert budsjett for 2018. Departementet har i 2018 fornyet og forlenget en satsing i Oslo Sør. Departementet vil sammen med Oslo kommune utvikle og konkretisere tiltak i satsingen. Forebyggende arbeid, tidlig innsats i barnehage, skole og arbeid er trukket fram som viktige tema. Et sterkere samarbeid med sosiale entreprenører i området kan også bidra til å løse konkrete utfordringer. Departementet er enig med Oslo kommune om å inngå en intensjonsavtale om en ny områdesatsing i Oslo indre øst høsten 2018. Se nærmere omtale av arbeidet med områdesatsinger under programkategori 13.90. I Meld. St. 2 (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 anslått til 1,9 mrd. kroner. Det ble på samme tidspunkt anslått en reell nedgang i de frie inntektene på 2,6 mrd. kroner. Nedgangen i frie inntekter som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett, må ses i sammenheng med at kommunesektoren fikk betydelige, ekstra skatteinntekter i 2017 som ikke ble videreført. Videre ble skatteanslaget for 2018 nedjustert med knapt 0,5 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2018. Ny informasjon om skatteinngangen i 2018 tyder på at kommunesektorens skatteinntekter i 2018 blir 2,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for 2018. Bakgrunnen er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skattytere for inntektsåret 2017, som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen. Den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2018 anslås nå til 3,0 pst. Dette er 0,4 prosentenheter høyere enn i revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten skyldes i hovedsak økte elektrisitetspriser. Dette reduserer isolert sett realverdien av kommunesektorens samlede inntekter i 2018 med 1,9 mrd. kroner. I revidert nasjonalbudsjett for 2018 ble det varslet en økning i kommunesektorens inntekter i 2018 på 2,4 mrd. kroner i forbindelse med salg av oppdrettstillatelser i havbruksnæringen. Kommunesektorens inntekter i 2018 fra salg av oppdrettstillatelser er nå oppjustert med ytterligere om lag 460 mill. kroner. Inntektene fordeles mellom 164 kommuner og 10 fylkeskommuner hvor det er oppdrettsvirksomhet. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 anslås nå til 2,7 mrd. kroner, tilsvarende 0,6 pst. De frie inntektene anslås reelt redusert med 1,6 mrd. kroner, tilsvarende -0,4 pst. Kommunesektoren har et godt økonomisk fundament og har hatt god vekst i de frie inntektene de siste årene. Dette har gitt gode netto driftsresultater og en betydelig nedgang i antall kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). En god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for å realisere regjeringens hovedsatsinger. I kommuneproposisjonen for 2019 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 1 og 2 mrd. kroner i 2019. Regjeringen legger nå opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på om lag 1,9 mrd. kroner, tilsvarende 0,4 pst. Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2018 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting på 2,8 pst. fra 2018 til 2019. Anslaget på vekst i samlede inntekter i 2019 må ses i sammenheng med at kommunesektoren ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett ble tildelt om lag 2,4 mrd. kroner i 2018 som følge av salg av oppdrettstillatelser i havbruksnæringen. Disse inntektene videreføres ikke til 2019. I kommuneproposisjonen varslet regjeringen at kommunesektoren ville få en realvekst i frie inntekter på mellom 2,6 og 3,2 mrd. kroner. Av veksten var 200 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen for rusfeltet og 100 mill. kroner begrunnet med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering. Det ble videre varslet at kommunene ville få mellom 2,6 og 3,2 mrd. kroner av veksten i frie inntekter, mens fylkeskommunene ville få mellom -0,1 og 0,1 mrd. kroner av veksten. Den foreslåtte veksten for fylkeskommunene ble sett i sammenheng med en antatt nedgang i demografiutgiftene som følge av endringer i befolkningssammensetningen. Regjeringen legger nå opp til en realvekst i frie inntekter i 2019 på om lag 2,6 mrd. kroner. Det tilsvarer en realvekst på 0,7 pst. Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2018 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018. Det innebærer at den siste oppjusteringen av anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2018 med 2,4 mrd. kroner, jf. pkt. 3.1, ikke påvirker nivået på sektorens inntekter i 2019. Regjeringen foreslår at veksten i frie inntekter på 2,6 mrd. kroner i sin helhet tildeles kommunene. Av veksten begrunnes 200 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 100 mill. kroner er begrunnet med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering og 200 mill. kroner er begrunnet med tidlig innsats i skolen. Fylkeskommunenes frie inntekter i 2019 holdes reelt uendret sammenliknet med 2018. Innenfor rammen av fylkeskommunenes frie inntekter foreslås det at midlene som gis med en særskilt fordeling til opprusting og fornying av fylkesveinettet, økes med 100 mill. kroner. Veksten i frie inntekter i 2019 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter som følge av befolkningsutviklingen. I kommuneproposisjonen for 2019 ble det ikke gitt anslag på merutgifter for kommunesektoren i 2019 knyttet til befolkningsutviklingen. Bakgrunnen var usikkerhet knyttet til befolkningsframskrivingen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som da forelå, fordi befolkningsveksten gjennom 2017 ble langt lavere enn det framskrivingen fra SSB tilsa. Det ble derfor varslet at departementet ville presentere nye beregninger av merutgifter for kommunesektoren knyttet til demografi i statsbudsjettet for 2019. SSB la 26. juni fram nye befolkningsframskrivinger. Basert på dette materialet har Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslått merkostnadene for kommunesektoren i 2019 av befolkningsendringene til 1,3 mrd. kroner. Av dette anslås det at om lag 1 mrd. kroner må dekkes innenfor kommunesektorens frie inntekter. De anslåtte merutgiftene er betydelig lavere enn det de har vært de senere årene. I kommuneproposisjonen for 2019 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 650 mill. kroner i 2019, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Regjeringens budsjettopplegg for 2019 gir kommunesektoren noe økt handlingsrom og legger til rette for fortsatt vekst og styrking av kvaliteten i det kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbudet. Etter at det er tatt hensyn til merutgifter for kommunesektoren som følge av den demografiske utviklingen og pensjonskostnader, innebærer regjeringens budsjettopplegg i alt 0,6 mrd. kroner til satsinger finansiert innenfor frie inntekter og økt handlingsrom på om lag 350 mill. kroner til ytterligere styrking av tjenestene. Selv om regjeringen legger opp til at kommunene og fylkeskommunene får noe økt handlingsrom, er det fortsatt nødvendig å prioritere og sikre god ressursbruk. En bedre organisering av tjenestene kan frigjøre betydelige midler til bedre tjenester. Analyser fra Senter for økonomisk forskning (SØF) viser at den samlede effektiviteten økte med 0,5 pst. per år i perioden 2008–2016 innen sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg. En effektivisering på 0,5 pst. i 2019 i hele kommunesektoren vil kunne frigjøre 1,2 mrd. kroner til ytterligere styrking av tjenestene ut over det som følger av inntektsveksten, jf. tabell 3.1. Beregningsgrunnlaget er den delen av de frie inntektene utenom eiendomsskatt som går til å dekke driftsutgiftene. Tabell 3.1 Økning i kommunesektorens handlingsrom i 2019 med og uten effektiviseringskrav på 0,5 pst. I tabell 3.2 er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 på om lag 1,9 mrd. kroner dekomponert. Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom den beregnede veksten i frie inntekter. For 2019 utgjør disse bevilgningsendringene samlet sett en økning på knapt 0,1 mrd. kroner. Endringene knytter seg til økt foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage, samt utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere. Øremerkede tilskudd reduseres netto med 1,2 mrd. kroner. Dette må ses i sammenheng med en betydelig nedgang i overføringer til kommuner og fylkeskommuner knyttet til salg av oppdrettstillatelser i havbruksnæringen. Den foreslåtte veksten i frie inntekter i 2019 på om lag 2,6 mrd. kroner er regnet fra inntektsnivået i 2018 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2018. Oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 2018 med 2,4 mrd. kroner i denne proposisjonen er derfor ikke medregnet ved beregning av veksten. Når veksten i 2019 regnes fra anslått inntektsnivå i 2018 i denne proposisjonen, det vil si at oppjusteringen av skatteinntektene i 2018 medregnes, blir inntektsveksten tilsvarende lavere. Inntektsnivået for kommunesektoren i 2019 påvirkes imidlertid ikke av hvordan veksten beregnes. Tabell 3.3 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2018 og 2019 i løpende priser. Inntektsnivået i 2018 er anslag på regnskap i denne proposisjonen. Det innebærer at oppjusteringen av skatteanslaget på 2,4 mrd. kroner er medregnet. Videre er inntektsnivået for 2018 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansieringen av kommunesektorens oppgaver. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i 2018 sammenliknbart med inntektsnivået i 2019. Det er redegjort nærmere for korreksjonene i programkategori 13.70, tabell 7.20. Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2019 bygger blant annet på en sysselsettingsvekst på 1,3 pst. og en årslønnsvekst på 3¼ pst. fra 2018 til 2019. I kommuneproposisjonen for 2019 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Forslag til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2019 er fremmet i Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019. Det foreslås at den kommunale skattøren reduseres med 0,25 prosentpoeng til 11,55 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås redusert med 0,05 prosentpoeng til 2,60 pst. Skatteinntektene anslås etter dette å utgjøre om lag 40 pst. av kommunesektorens samlede inntekter i 2019. Kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 529 mrd. kroner i 2019. Tabell 3.4 viser sammensetningen av inntektene i 2019 og nominell endring fra 2018. Kommunesektorens skatteinntekter og rammetilskudd er sektorens frie inntekter. De frie inntektene utgjør 72,5 pst. av samlede inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og forskrifter, og gir kommunesektoren rom for lokal tilpasning av virksomheten. Øremerkede tilskudd skal benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. Andelen øremerkede tilskudd utgjør 6,2 pst. av de samlede inntektene. Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester som leveres av kommunen, eksempelvis tekniske tjenester, helse- og omsorgstjenester og barnehager, og utgjør 13,7 pst. av de samlede inntektene. Merverdiavgiftskompensasjon er refusjon til kommunesektoren for anskaffelser som er merverdiavgiftspliktige, og utgjør 4,6 pst. av de samlede inntektene. Som ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring ble en gradvis innlemming i rammetilskuddet til kommunene av boligsosiale tilskudd igangsatt i statsbudsjettet for 2017 og fortsatt i 2018. Den gradvise innlemmingen sluttføres i 2019. Innlemmingen av tilskuddene øker det lokale handlingsrommet for å finne gode tilpassede løsninger for den enkelte i samarbeid mellom ulike kommunale tjenester. Dette vil også redusere kommunenes administrative arbeid knyttet til søknader og rapportering og dermed frigjøre kapasitet til tjenesterettet arbeid. I statsbudsjettene for 2017 og 2018 ble nærmere 40 mill. kroner fra tilskudd til boligsosialt arbeid på kap. 621, post 63 på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett innlemmet i rammetilskuddet. Det foreslås at ytterligere 8,9 mill. kroner innlemmes i 2019. Det videreføres om lag 10 mill. kroner på posten for å bidra til utviklingen av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet. Fra det boligsosiale kompetansetilskuddet på kap. 581, post 78 på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett ble det innlemmet i overkant av 20 mill. kroner i statsbudsjettene for 2017 og 2018. Det foreslås å innlemme ytterligere 15,6 mill. kroner i 2019. Den delen av tilskuddet som har gått til andre mottakere enn kommunene, er videreført i en ny ordning. Se nærmere omtale under programkategori 13.80. De øremerkede midlene til frivilligsentraler ble overført fra Kulturdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene i 2017. Midlene gis en særskilt fordeling i en overgangsperiode på fire år. Bevilgningen ble økt i forbindelse med innlemmingen i 2017 og økt ytterligere i 2018. Det foreslås en økning på 7,6 mill. kroner i 2019 til nyetablerte sentraler. Den kommunevise fordelingen av midlene går fram av tabell C-k i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019) (Grønt hefte). Se også nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet. 200 mill. kroner av veksten i frie inntekter i 2019 er begrunnet med regjeringens satsing på tidlig innsats i skolen. Midlene, som fordeles etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole, kan blant annet brukes til flere lærerårsverk, også i kommuner som allerede oppfyller kravet i lærernormen, og kommer i tillegg til kompensasjonen for lærernormen som bevilges over kap 226, post 63 på Kunnskapsdepartementets budsjett. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet. Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) er regjeringens tverrsektorielle satsing på rusfeltet. Stortinget vedtok planen ved behandlingen av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Regjeringen vil øke bevilgningen til rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i planperioden 2016–2020. Det er i 2016, 2017 og 2018 bevilget til sammen 1 527 mill. kroner til oppfølging av planen. For 2019 er 200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med økt satsing på rusfeltet. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet. Stortinget vedtok en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering for årene 2017–2019 ved behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017). Det ble i 2017 bevilget 100 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett i tilknytning til opptrappingsplanen. I tillegg var 100 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2017 begrunnet med opptrappingsplanen. I 2019 er 100 mill. kroner av den foreslåtte veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnet med opptrappingsplanen. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for helse. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet. Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser har i perioden 2014–2018 økt betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. I årene som kommer vil det være behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene ytterligere. For å legge til rette for dette, samt å imøtekomme kravet fra Stortinget om å likebehandle nybygg, oppgradering og modernisering, foreslås det at investeringstilskuddet fordeles på to poster (kap. 761, postene 63 og 69) med en samlet tilsagnsramme i 2019 på 2 612 mill. kroner. Rammen gir rom for tilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet. Tilbudet til mennesker med psykisk helse- og rusproblemer skal styrkes. Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter ble innført for pasienter innlagt i somatiske døgnavdelinger i 2012. Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 til at betaling for utskrivningsklare pasienter innføres også for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet (TSB). Regjeringen vil derfor endre forskriften om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter til å omfatte disse fagområdene fra 2019. Som følge av dette overføres det 185 mill. kroner fra kap. 732, postene 72–75 til kommunerammen. Forskriften endres også, slik at det er oppholdskommunen som får plikt til å betale for utskrivningsklare pasienter. Dette vil også gjelde innenfor somatikk. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet. Med bakgrunn i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet har Stortinget vedtatt et lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner som skal tre i kraft fra 1. januar 2020. Fram til plikten trer i kraft vil kommuner som rekrutterer psykolog til sine helse- og omsorgstjenester kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk. 287 av landets kommuner og bydeler hadde rekruttert psykolog gjennom tilskuddsordningen per første halvår 2018. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 765, post 60 med 50 mill. kroner 2019, tilsvarende 125 nye psykologstillinger. Med dette har regjeringen lagt til rette for at alle kommuner kan motta tilskudd til å rekruttere psykolog. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet. Som del av Demensplan 2020 videreføres tilskuddsordningen til dagaktivitetstilskudd for hjemmeboende personer med demens (kap. 761, post 62 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett). Det foreslås 50 mill. kroner til om lag 450 nye dagaktivitetsplasser i 2019. Kommuner som etablerer nye dagaktivitetsplasser i 2019, vil få økt tilskuddssats for disse svarende til om lag 50 pst. av antatte kostnader. Det er da lagt til rette for vel 8 800 plasser gjennom tilskuddsordningen fra tilskuddet ble opprettet i 2012 til og med 2019. Det vil anslagsvis være etablert opp mot 3 800 plasser med støtte fra tilskuddsordningen ved utgangen av 2018. Dette inkluderer videreførte og nye plasser. Ved videreføring av opprettede plasser fra 2012–2018 vil kommunene få beregnet tilskudd på 30 pst. av antatte kostnader, den samme satsen som for 2018. Målet er å bygge ut tjenestetilbudet før plikten for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjøres gjeldende fra 1. januar 2020. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet. Innenfor rammen av fylkeskommunenes frie inntekter økes midlene som gis med en særskilt fordeling til opprusting og fornying av fylkesveinettet med 100 mill. kroner. Sammen med midlene til formålet i årene 2014–2018 gir dette en samlet bevilgning på 1,49 mrd. kroner i 2019. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkeskommunene på grunnlag av en kartlegging av forfallet på veinettet utført av Statens vegvesen, og fordelingen vises særskilt i tabell C i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019) (Grønt hefte). Se også omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. For Kommunal- og moderniseringsdepartementet innebærer dette at til sammen 30,8 mill. kroner er trukket ut av rammene i 2019. Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2017–2018 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018), eller eventuelt i forbindelse med behandlingen av meldingen til Stortinget om anmodnings- og utredningsvedtak. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under aktuelle programkategorier i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten finnes. I kolonne 4 i tabell 5.1 angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge fram en konkret sak for Stortinget, f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning el., vil normalt avsluttes først når saken er lagt fram for Stortinget. Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 2 S (2017–2018) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Anmodningsvedtaket ble besvart i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018. Regjeringen og Sametinget er enige om at det fra 2019 etableres en ny budsjettmodell hvor de årlige overføringene til Sametinget i utgangspunktet samles under én budsjettpost i statsbudsjettet. Som en følge av dette foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2019 å rammeoverføre bevilgninger tildelt Sametinget fra Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet til kap. 560 Samiske formål, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018 og Innst. 2 S (2017–2018). Det ble våren 2018 etablert en arbeidsgruppe som har bestått av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og KS. Arbeidsgruppen har utarbeidet en rapport som vurderer mulige endringer i ordningen som kan gi en mer bærekraftig og effektiv ordning, og endringer som ivaretar mottakerne av ressurskrevende tjenester på en god måte. Et sammendrag av arbeidsgruppens rapport er gjengitt under kap. 575, post 60. Departementet vil gjennomgå arbeidsgruppens rapport, og vil senere komme tilbake til spørsmålet om eventuelle endringer i ordningen i de årlige budsjettdokumentene. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019, jf. Innst. 393 S (2017–2018). Komiteen uttalte at regjeringen bør legge til rette for at ferjeavløsningsordningen også kan benyttes til å dekke noe av finanskostnadene som fylkeskommunen har i forbindelse med prosjektet, og ba regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. Stortinget fattet nytt vedtak, se vedtak nr. 931. Se omtale av anmodningsvedtak nr. 180 som omhandler samme sak. Departementet anser med dette at vedtak nr. 75 er fulgt opp. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Heidi Greni, Sigbjørn Gjelsvik, Jenny Klinge, Liv Signe Navarsete, Willfred Nordlund, Siv Mossleth, Sandra Borch og Ole André Myhrvold om anledning til omgjøring av vedtak om tvangssammenslåing av kommuner, jf. Dokument 8:2 S og Innst. 52 S (2017–2018). Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019, jf. Innst. 393 S (2017–2018). Under behandlingen merket komiteen seg at regjeringen sier den vil legge anmodningsvedtak 93 til grunn for det videre arbeidet. Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019, jf. Innst. 393 S (2017–2018). Komiteens flertall pekte på at vedtaket slår fast at inntektssystemet ikke skal brukes som element i videreføring av kommunereformen. Anmodningsvedtaket er ivaretatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019, jf. Innst. 393 S (2017–2018). Under behandlingen merket komiteen seg at regjeringen har bedt fylkesmannen videreføre sitt arbeid med grensejustering for ett av områdene. Bakgrunnen er at kommunestyret i Ås i april 2018 vedtok å gå i dialog med Ski om grensejustering for det aktuelle området etter at et klart flertall av innbyggerne i det aktuelle området ønsker det. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 og Innst. 4 L (2017–2018). Stortinget vedtok ved behandlingen av Prop. 1 LS (2017–2018) å fjerne adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner fra og med 2019. Endringen skal fases inn over syv år. I statsbudsjettet for 2019 foreslås det 71 mill. kroner til å kompensere kommuner som i 2019 får reduserte inntekter som følge av at adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner fjernes. Som følge av at endringen skal fases inn over syv år, tilsvarer det foreslåtte beløpet for 2019 1/7 av maksimal kompensasjon på 500 mill. kroner. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Det er redegjort nærmere for oppfølgingen av vedtaket under kap. 571, post 64. Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 14 S (2017–2018). Departementet har forstått vedtaket til å gjelde ansatte (også ledere) innenfor det statlige tariffområdet. Det totale antall årsverk for kvinner innenfor det statlige tariffområdet er beregnet til 49 pst. basert på innrapportering via a-ordningen til SSB per 1. oktober 2017. Departementet anser at formålet med vedtaket er oppfylt. Departementet forstår anmodningsvedtak 642 og 644 slik at Stortinget ønsker å skjerpe kravet til energiforsyning i byggteknisk forskrift. Forslag til endring i byggteknisk forskrift har vært på offentlig høring. I høringen ble det foreslått å følge opp anmodningsvedtak 642 og 644 gjennom å skjerpe dagens krav til energifleksible varmesystemer. Konkret ble det foreslått å forskriftsfeste at bygninger over 1 000 m2 oppvarmet BRA skal ha energifleksible varmesystem som dekker minimum 80 pst. av normert netto varmebehov. Forslaget innebærer at det i større grad legges til rette for energifleksible oppvarmingsløsninger. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2019. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Nicholas Wilkinson om å sikre åpenhet i helse- og omsorgsinstitusjoner som utfører tjenester i kommunal regi, jf. Dokument 8:32 S og Innst. 123 S (2017–2018). Ny kommunelov ble vedtatt i juni 2018 (sanksjonert 22. juni 2018), men er foreløpig ikke trådt i kraft. I den nye kommuneloven utvides innsynsretten i virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunen eller fylkeskommunen, ved at både kontrollutvalg og revisor gis både innsynsrett og rett til å foreta undersøkelser i denne type selskap. Retten gjelder på alle kommunens sektorer og ikke bare for helse- og omsorgstjenester, men den er begrenset til det som er nødvendig for å undersøke om kontrakten blir oppfylt. I tillegg foreslås en bestemmelse om kommunens informasjonsplikt, hvor det uttrykkelig sies at kommunen aktivt skal informere om virksomhet som andre rettssubjekter utfører på vegne av kommuner. Disse nye bestemmelsene vil langt på vei ivareta det som er omtalt i vedtaket. Ved Stortingets behandling av ny kommunelov ble det i innstillingen påpekt at innsynsretten var begrenset, siden den kun gjaldt oppfyllelse av kontrakten og ikke hele virksomheten som sådan, jf. Innst. 369 L (2017–2018). Det ble fremmet forslag om et anmodningsvedtak om å fremme nødvendige lovforslag for å utvide innsynsretten ytterligere. Dette ble ikke vedtatt i Stortinget. Departementet mener på denne bakgrunn at vedtaket om innsyn i og åpenhet rundt kommunale helse- og omsorgstjenester er tilstrekkelig fulgt opp ved ny kommunelov. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Trude Brosvik, Geir Jørgen Bekkevold og Torhild Bransdal om statlig kompensasjon ved flom og naturskade, jf. Dokument 8:114 S og Innst. 206 S (2017–2018). Regjeringen foreslår å beholde dagens kompensasjonsordning for fylkeskommuner ved naturødeleggelser. Fylkeskommuner med skader over en viss størrelse kan søke departementet om kompensasjon, og det vil i hvert enkelt tilfelle gjøres en skjønnsmessig vurdering av størrelsen på kompensasjonen. Ordningen er fleksibel og sørger for at fylkeskommunene kan få økonomisk kompensasjon ved uforholdsmessige store uforutsette kostnader. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Forslag til etablering av sentrale retningslinjer for en registreringsordning for statsansattes økonomiske interesser mv. har vært på offentlig høring. En registreringsordning vil, på generelt grunnlag, styrke tilliten til forvaltningen og bevisstgjøre arbeidstakere og arbeidsgivere om habilitetsreglene og mulige interessekonflikter. Høringen er til oppfølging i departementet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte. Byggeprosjektet for nytt regjeringskvartal skal bidra til innovasjon og utvikling hos norske leverandører i tråd med målene for Nasjonalt program for leverandørutvikling. Når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget, vil det bli redegjort for hvordan dette er oppfylt i forprosjektfasen, og hvordan det kan oppfylles i gjennomføringsfasen. Statsbygg, som er byggherre, er en av partnerne i Nasjonalt program for leverandørutvikling, og inviterte i mai 2018 til seminar om materialvalg i nytt regjeringskvartal. Regjeringen har høye miljøambisjoner i prosjekt nytt regjeringskvartal. Departementet legger vekt på at miljøbelastningen i nytt regjeringskvartal skal ses i et livsløpsperspektiv, jf. miljøprogrammet/reguleringsplanen. Miljø- og klimavennlige løsninger vil fortsatt være et viktig tema fram mot fullført forprosjekt. Departementet vil komme tilbake til miljøpåvirkning og klimavennlige løsninger for nytt regjeringskvartal når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget. Departementet legger sterk vekt på klima- og miljøfotavtrykket til regjeringskvartalet, også fra materialene som benyttes, gjennom hele kjeden fra råvareuttak til byggefase. Departementet vil komme tilbake til dette når forslag til kostnadsramme for nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget. Departementet vil redegjøre for hva det innebærer at klimagassutslippene skal være vesentlig lavere enn for et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå, og legge fram forslag til tallfesting av mål for klimagassreduksjon for prosjektet, når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget. Regjeringen la i 2014 til grunn at nytt regjeringskvartal skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Prosjekt nytt regjeringskvartal skal stå som et eksempel på god norsk byggeskikk og arkitektur, og tre forutsettes å være et viktig element i det nye regjeringskvartalet. Departementet vil redegjøre for hvordan dette kan oppfylles når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal framlegges for Stortinget. Departementet vurderer hvordan vedtaket skal følges opp, og tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2019. Stortinget vedtok ny kommunelov 11. juni 2018. Loven skal etter planen tre i kraft i løpet av andre halvdel av 2019. Departementet prioriterer nå forberedelsen av lovens ikrafttredelse. Dette omfatter blant annet høring og fastsetting av alle forskrifter til loven. Departementet vil utrede saken når forskriftsarbeidet er gjennomført og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Dokumentene som ligger til grunn for forslaget er Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 og Innst. 393 S (2017–2018). Departementet legger foreløpig til grunn at nødvendig taksering i forbindelse med overgangsregelen vil kunne gjennomføres i tide til at utskriving kan foretas for 2019, slik også finansministeren gjorde rede for i brev til finanskomiteen av 9. april 2018 i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:158 S (2017–2018). I brevet ble det blant annet vist til at takseringen er mindre omfattende og skal baseres på andre prinsipper enn tidligere, samt at tidligere takster vil kunne være til nytte. Dersom det likevel skulle komme tilfeller hvor det kan dokumenteres at det ikke har vært mulig for kommunen å gjennomføre takseringen innen fristen, vil regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019. Departementet vil se nærmere på eventuelle utilsiktede virkninger av inntektssystemet for kommuner som slår seg sammen, og vil fram mot kommuneproposisjonen for 2020 vurdere ordninger som demper eventuelle utilsiktede utslag av kommunesammenslåingen for å lette overgangen til en ny kommune. Departementet vil i oktober 2018 legge fram en egen sak for Stortinget med en samlet vurdering av oppgaveoverføringene til de nye fylkeskommunene. Departementet foreslår at 30 pst. av beregnede rentekostnader knyttet til samlede byggekostnader dekkes innenfor ferjeavløsningsordningen. Til beregning av rentekostnader benyttes en gitt referanserente som oppdateres årlig, dvs. tilsvarende retningslinjene for beregning av selvkost av kommunale tjenester. Denne utvidelsen av ordningen gjøres ved å øke lengden på utbetalingsperioden for hvert ferjeavløsningsprosjekt, fremdeles begrenset til maksimalt 40 år. Se nærmere omtale av vedtaket under kap. 572, post 60. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at departementet vil nedsette et offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene. Det tas sikte på at utvalget blir nedsatt på nyåret 2019. Departementet har satt i gang flere undersøkelser som gir økt kunnskap om behovet for tilgjengelighetstiltak i bolig. Funnene fra analysene vil brukes inn i arbeidet med videreutvikling av tilskudd til tilpasning og tilskudd til heis. Analyser av behovet for tilgjengelige boliger er en del av grunnlaget for kommunenes areal- og samfunnsplanlegging. Både fylkesmennene, fylkeskommunene og Husbanken kan på ulike måter bidra til økt kompetanse og kunnskapsgrunnlag i kommunene. Arbeidet og utredningene på feltet beskrives nærmere under mål 1 i programkategori 13.80. Departementet planlegger å sende et lovforslag på høring i 2018, og å komme tilbake til Stortinget i 2019. Departementet har i mai 2018 sendt et lovforslag på høring. Departementet foreslo i høringsnotatet at adgangen til å drive korttidsutleie i eierseksjonssameier begrenses til 90 døgn per år, men at begrensningen ikke skal gjelde dersom seksjonseier kun leier ut deler av boligen (for eksempel ett rom), og heller ikke dersom vedkommende vederlagsfritt låner ut boligen. Etter forslaget skal sameiene – innenfor visse rammer – ha mulighet til å heve taket på 90 dager, til for eksempel 120 dager. Departementet vil komme tilbake til Stortinget så snart som mulig. Departementet har i mai 2018 sendt et lovforslag på høring. Det har vist seg at dagens regel er lett å omgå, både ved å bruke stråmenn, for eksempel en slektning, eller ved å etablere selskaper som kjøper flere boliger i samme sameie. Forslaget går ut på å lovregulere at også slike «indirekte» kjøp rammes av ervervsbegrensningen. Departementet vil komme tilbake til Stortinget så snart som mulig. Departementets vurdering er at regjeringens politikk er basert på de samme prinsippene som FNs bærekraftsmål og Ny urban agenda. Ny urban agenda følges blant annet opp gjennom: Statlige føringer, informasjon, kunnskapsformidling og støtte til kommuner og andre aktører som ønsker å fremme bærekraftig byutvikling. Vektlegging av samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging som bidrar til utvikling av attraktive, bærekraftige og konkurransedyktige byer og tettsteder. Oppfølging av Nordisk ministerråds formannskapsprosjekt Grønn omstilling og konkurransekraft i nordiske byregioner. Byer som ramme for gode liv for alle (2017–2019), som tester og utvikler indikatorer og metoder for å måle bymessig kvalitet og en felles strategi som implementerer FNs bærekraftsmål i en nordisk sammenheng. Departementet ser oppfølging av vedtaket i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 717 og overordnede vurderinger i Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet om energiforsyning og tilrettelegging av ladepunkter på offentlige parkeringsarealer. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2019. Direktoratet for byggkvalitet har utredet flere problemstillinger ved å innføre krav om lademulighet. Det er behov for å utrede ytterligere problemstillinger knyttet til vedtaket, herunder brannsikkerhet og kostnader. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2019. Departementet arbeider med kunnskapsinnhenting som skal danne grunnlag for evalueringen. Det er blant annet gjennomført en Questback for å kartlegge hvilke erfaringer virksomhetene i staten har så langt, med de nye reglene for midlertidighet. For å måle utviklingen vil en tilsvarende undersøkelse bli gjennomført første halvdel 2019. Resultatene fra evalueringen skal legges fram for Stortinget i 2019, etter at saken er drøftet med hovedsammenslutningene. Slik departementet forstår vedtaket, er siktemålet å unngå at statlige virksomheter starter eller opprettholder aktivitet innen områder der det allerede finnes et sunt kommersielt marked av private aktører. Perspektivet kan imidlertid utvides til også å omfatte aktiviteter der man kan tenke seg at det kunne bli et velfungerende marked for tjenesten dersom staten ikke hadde gått inn, selv om det ikke nødvendigvis er det i dag. Det vil være nærliggende å vurdere oppfølgingen av anmodningsvedtaket i sammenheng med Jeløya-plattformen, der regjeringen sier den vil «klargjøre arbeidsdeling mellom privat og offentlig sektor i tråd med markeds- og teknologiutviklingen». Som et ledd i gjennomgangen av anmodningsvedtaket, har departementet gjennomført en kartlegging i departementene om hva som allerede finnes av prinsipper og retningslinjer innen ulike sektorer og virksomheter i staten. Vurderingene av saken pågår, og departementet tar sikte på å ferdigstille gjennomgangen i løpet av året. Regjeringen informerte Stortinget i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet om at departementet ville innlede forhandlinger med Trondheim kommune om mulig overdragelse av bygningen som Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård leier fra staten til Trondheim kommune. Videre ble det informert om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget når forhandlingene med Trondheim kommune er ferdig. Forhandlingene med Trondheim kommune pågår fortsatt. For å sikre tilliten til statsforvaltningen har departementet til vurdering etablering av sentrale retningslinjer som kan gi et rammeverk for opprettelse av registre i den enkelte statlige virksomhet. Det vurderes kriterier for hvilke ansatte som kan omfattes av registreringsordningen, samt hvilke opplysninger som bør være omfattet av ordningen. Registrering må blant annet vurderes opp mot den stilling den enkelte innehar og mulige interessekonflikter. Forslag til retningslinjer har vært på høring. Departementet vil informere Stortinget på egnet måte. Justis- og beredskapsdepartementet har satt ned et lovutvalg som skal utrede en sektorovergripende fullmaktsbestemmelse og hjemmel for suspensjon av enkeltpersoners rettigheter i beredskapslovgivningen. Utvalget er gitt som tilleggsmandat å ta særlig hensyn til utfordringen i anmodningsvedtak nr. 646. Siktemålet er å avklare nærmere forholdet mellom de to fullmaktsbestemmelsene, og da særlig om en fullmaktsbestemmelse i plan- og bygningsloven for nasjonale flyktningkriser vil vanskeliggjøre eller undergrave en eventuell sektorovergripende fullmaktsbestemmelse i beredskapslovgivningen. Utvalget skal avgi sin innstilling til Justis- og beredskapsdepartementet i mars 2019. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2019. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset. I tillegg til bevilgningene under kap. 1 og kap. 2 blir følgende midler foreslått til kongelige formål i 2019: Det kongelige hoff er H.M. Kongens organisasjon, som skal understøtte H.M. Kongen og Kongefamilien. Det kongelige hoff forbereder og legger til rette for kongefamiliens offisielle virksomhet, og utfører andre nødvendige støttefunksjoner. Bevilgningen dekker Kongehusets utgifter til offisielle oppgaver og driften av Det kongelige hoff, herunder lønnsmidler for alle ansatte. Bevilgningen skal også dekke utgifter til indre vedlikehold, mindre rehabiliteringsprosjekter og utvikling av de statlige kongelige eiendommene Det kongelige slott, Bygdø kongsgård (hovedhuset med sidebygning og park) og Oscarshall slott. Det kongelige hoff rapporterer gjennom sin årsrapport på bruken av de årlige bevilgningene, der også årsregnskap og revisorberetning framkommer. Det kongelige hoff beholder disposisjonsretten til utbetalte midler dersom årsregnskapet viser et positivt driftsresultat, og har ansvaret for å dekke et eventuelt negativt årsresultat. Det kongelige hoff rapporterer gjennom sin årsrapport på hvor mye av de ansattes arbeidstid som medgår til forvaltningsoppgaver som planlegging, innhenting av tilbud og oppfølgning av prosjekter og vaktmestertjenester, inklusive gartnertjenester, på de private kongelige eiendommene. Om lag halvparten av nevnte lønnsmidler brukes på Skaugum. Denne eiendommen har status som tronfølgerbolig, og brukes også til offisielle formål. Det er lagt til grunn at staten skal holde tronarvingen med bolig. Det kongelige hoff følger prinsippet om at større/verdiøkende tiltak på private kongelige eiendommer ikke skal utføres av de ansatte. Slike større tiltak finansieres av private midler og utføres av eksterne aktører. Kostnadsramme for sikringsprosjektet ble vedtatt i behandlingen av statsbudsjettet for 2018. Per 1. juli 2019 er kostnadsrammen på 602,9 mill. kroner. Det vises til forslag til romertallsvedtak. Sikkerhetsprosjektet er planlagt ferdigstilt i 2020. Det foreslås en bevilgning på 210,6 mill. kroner til prosjektet i 2019. Departementet har ansvaret for den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten. Departementet har ansvaret for forvaltningen av lov om statens ansatte mv., tjenestetvistloven og karanteneloven. Videre forvalter departementet fullmakten til å forhandle og inngå tariffavtaler med hovedsammenslutningene i staten (LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat). Den sentrale overordnede arbeidsgiverpolitikken angir mål og setter rammer for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret i de statlige virksomhetene. Departementet har ansvaret for sikring av departementsbygningene. Dette omfatter grunnsikring i sikkerhetslovens betydning knyttet til felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområdene. Ansvaret omfatter også regjeringens representasjonsanlegg, men ikke Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontors midlertidige lokaler. Som ledd i å styrke virksomhetenes rolle og innflytelse i arbeidsgiverpolitikken, ble Arbeidsgiverrådet i staten opprettet av departementet i mars 2017. Rådet har deltatt aktivt med forslag og prioritering av sentrale satsinger og tilrådninger på et bredt felt. Arbeidsgiverstrategien i staten skal revideres innen 2020. Arbeidsgiverrådet skal involveres i revisjonsarbeidet. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har fått en ny og utvidet rolle knyttet til å gi støtte og veiledning til statlige arbeidsgivere. Dette gjør at den sentrale arbeidsgiverfunksjonen kan fokusere mer på strategiske spørsmål. Lønnsoppgjørene i 2017 og 2018 ble gjennomført innen forsvarlige økonomiske rammer, og i samsvar med frontfaget. Store deler av rammene har blitt delegert til fordeling gjennom lokale forhandlinger. Dette har gitt virksomhetene større handlingsrom og muligheten til å realisere sine respektive lønnspolitikker. Modernisering av statens lønns- og forhandlingssystem bidrar til å styrke det lokale handlingsrommet. Siden våren 2016 har staten hatt to hovedtariffavtaler, én med Akademikerne og én med LO Stat, Unio og YS Stat. Staten og Akademikerne er i hovedoppgjøret 2018 enige om et forenklet lønnssystem, og staten skal jobbe videre også med de tre øvrige hovedsammenslutningene om dette i kommende avtaleperiode. Som en del av arbeidet med å modernisere og forenkle lønns- og forhandlingssystemet i staten, har Deloitte på oppdrag fra departementet evaluert gjeldende hovedtariffavtale med et søkelys på de lokale lønnsforhandlingene i 2016 og 2017. Rapport fra evalueringen ble ferdigstilt i juni 2018. Rapporten, departementets egne kartlegginger av de lokale forhandlingene og innspill fra partssammensatte arbeidsgrupper, vil til sammen kunne gi et godt grunnlag for arbeidet som skal fortsette inn i 2019. Statens sentrale særavtaler regulerer arbeidsvilkår som ikke er omfattet av hovedtariffavtalene i staten. Særavtalene skal både ivareta virksomhetenes behov og sikre en forsvarlig økonomiforvaltning i staten. Gjennom forhandlinger med hovedsammenslutningene vil departementet arbeide for at særavtalene moderniseres i tråd med de endrede kravene som stilles til staten som en omstillingsdyktig sektor. Hovedavtalen i staten er en sentral særavtale. Den regulerer medbestemmelsen i staten og supplerer tjenestetvistloven i særlige spørsmål som gjelder forhandlinger om hovedtariffavtalene i staten. Nåværende avtale utløper 31. desember 2019. Gjennom forhandlinger med hovedsammenslutningene vil departementet arbeide for at hovedavtalen moderniseres i tråd med de endrede kravene som stilles til staten som en omstillingsdyktig sektor. Reforhandlingen skal skje i samråd med Arbeidsgiverrådet. For å styrke støtten og rådgivingen overfor virksomhetene, særlig knyttet til omstilling, lanserte Difi i januar 2018 både en ny veiledningstjeneste og en ny digital arbeidsgiverportal. Portalen skal være hovedkanalen for arbeidsgiverstøtte fra Difi til statlige virksomheter, men legger også til rette for samhandling mellom virksomhetene, og vil dermed kunne legge til rette for spredning av informasjon om god praksis og økt innovasjonstakt. Tjenestene er godt mottatt av virksomhetene og skal videreutvikles i samspill mellom Difi, departementet, Arbeidsgiverrådet og virksomhetene. I den konkrete veiledningen i lov og avtaleverk som forvaltes av departementet, er det etablert rutiner mellom veiledningstjenesten i Difi og departementet for kvalitetssikring og kompetanseoverføring. I Difis lederutviklingstilbud har det vært lagt stor vekt på å formidle betydningen av sammenhengen mellom realisering av arbeidsgiverpolitikken, bevissthet omkring arbeidsgiverrollen og kunnskap om mulighetene og handlingsrommet som ligger i rollen. Dette er viktig både i tilbudet til ledere, men er også et viktig tema på andre arenaer. Veiledning til å lage lokale mentorprogram er standardisert og vil medvirke til ytterligere tilbud til og mellom ledere. Det er lansert ytterligere moduler innen endringsledelse for å stimulere til økt endringstakt innen digitalisering og innovasjon. Ledersatsingen innrettes slik at kompetanse som ledere på ulike nivå må ha, systematiseres og gjøres tilgjengelig. Kompetente medarbeidere er en forutsetning for god oppgaveløsning og utvikling av forvaltningen. Staten skal gi sine ansatte gode utviklingsmuligheter gjennom et bedre tilbud om kompetanseutvikling, både innenfor den strategiske satsingen på ledelse og i satsingen på felles digital opplæring i staten. Satsingen «På nett med læring» der Difi tilbyr 30 opplæringsprogrammer på en digital plattform, har gjennom fem år hatt et mål om å bidra til en mer målrettet og bedre kompetanseutvikling i staten. Difi tilbyr også en felles plattform som gir den enkelte virksomhet mulighet til å drive mer strategisk kompetansestyring i egen virksomhet. Departementet har i 2017 og 2018 arbeidet med å styrke etisk bevissthet og utvikle rammeverket på integritetsområdet. De etiske retningslinjene ble oppdatert i 2017 når det gjelder omtalen av ytringsfriheten, samt eierskap til og handel med verdipapirer. Departementet har tidligere revidert lederlønnssystemet i staten og ser nå nærmere på hvilke stillinger som bør omfattes. Eventuelle endringer må foretas gjennom forhandlinger med hovedsammenslutningene. En viktig hensikt med lederlønnssystemet er å legge til rette for å fremme resultatkulturen i staten ved å formulere mål og krav til den enkelte toppleder og følge disse opp i de årlige ledersamtalene. Slik kan gode prestasjoner belønnes, mens svak resultatoppnåelse kan føre til mindre lønnsøkning, eventuelt lønnsnedgang eller i siste instans omplassering, dersom avtalefestede krav til resultater ikke innfris. Den samlede lønnsutviklingen for de som er på lederlønnssystemet, bør over tid være på samme nivå som lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. For å kunne utnytte kompetansen til tidligere toppledere, vil departementet vurdere mulighetene for å tilrettelegge for alternative karriereveier i sluttfasen av karrieren. Departementet vil sammen med Difi se nærmere på løsninger som kan fremme mobilitet i forvaltningen. Det statlige opplæringskontoret for lærlinger ble etablert i 2017 som et permanent tilbud til virksomheter i staten, som et ledd i regjeringens satsing for å øke antallet lærlinger. Antallet virksomheter som er tilknyttet opplæringskontoret har økt fra 6 til 60 i perioden 2013–2018, og antallet lærekontrakter i regi av kontoret har økt fra 9 til 120 i samme periode. Det forventes ytterligere økning. I hele det statlige tariffområdet økte antallet lærlinger vesentlig fra 2013 til 2017. Da Jernbaneverket gikk ut av det statlige tariffområdet og ble statlig foretak, ble antallet lærlinger i det statlige tariffområdet redusert. Disse lærlingkontraktene ble imidlertid videreført i de nye statlige foretakene. Det er et krav til alle statlige virksomheter at de skal opprette læreplass for minst én lærling, knytte seg til det statlige opplæringskontoret eller et annet opplæringskontor og vurdere nye lærefag årlig. Lærlingstrategien skal videreutvikles. De aller fleste statlige virksomheter er IA-virksomheter, og IA-arbeidet er en viktig del av den statlige arbeidsgiver- og personalpolitikken. Statlige virksomheter skal arbeide for et godt og inkluderende arbeidsliv. Departementet samarbeider med hovedsammenslutningene i IA-arbeidet. I 2017 ble støtte- og veiledning knyttet til IA-avtalen, sykefraværsoppfølging og seniortiltak flyttet til arbeidsgiverportalen som Difi drifter. Regjeringen har innledet diskusjoner med partene i arbeidslivet om mulig innretning og innhold i en eventuell ny IA-avtale etter 2018. Et nytt traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning kom i gang andre halvår 2017. I Jeløya-plattformen lanserte regjeringen en inkluderingsdugnad for å få flere av de som står utenfor inn i arbeidslivet. Regjeringen har satt som mål at 5 pst. av alle nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV'en. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil utvikle verktøy og tiltak for å støtte virksomhetene i arbeidet. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til dette arbeidet, jf. omtale under kap. 540, post 01. For en samlet omtale av inkluderingsdugnaden, se Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet som har det overordnede ansvar for dugnaden. I plattformen lanserte regjeringen et integreringsløft. Som del av dette skal det gjennomføres forsøk med anonyme søknader i staten som virkemiddel for å integrere innvandrere i arbeidslivet. Difi skal gjennomføre en ny medarbeiderundersøkelse i staten. Rapporten skal leveres i 2019. Systematiske medarbeiderundersøkelser i staten er et viktig kunnskapsgrunnlag for departementet og Difi for å videreutvikle statens personalpolitikk og ledelse. Formålet er å styrke kunnskapen om hvordan arbeidsgiverpolitikken kan bidra til at statlige virksomheter løser sine oppgaver med effektiv ressursbruk og god kvalitet, og at de framstår som attraktive arbeidsgivere. Forsøkene med kompetanse- og organisasjonsutvikling i Statens Vegvesen og alternative arbeidstidsordninger i Forsvaret, Kriminalomsorgen og Tolletaten avsluttes på nyåret 2019. Fafo er engasjert for å følge og oppsummere erfaringene med arbeidstidsforsøkene. En sluttrapport vil bli utarbeidet til bruk for blant annet de sentrale partene i staten i framtidige vurderinger og forhandlinger om arbeidstid. Karantenenemnda treffer vedtak om ileggelse av karantene og saksforbud. Karantenenemnda avgir årsmelding til departementet. Nemnda har i årsmeldingen for 2017 pekt på at det bør ses nærmere på godtgjørelsesreglene. Departementet vil følge opp dette. Gode og effektive administrative tjenester er en forutsetning for at departementene kan løse sine samfunnsoppgaver og ivareta sin rolle som sekretariat for politisk ledelse. Felles løsninger, samling av kompetanse, standardisering og ny teknologi vil kunne gi stordriftsfordeler og tjenester med bedre kvalitet. Departementet leder arbeidet med å videreutvikle fellestjenestene i departementsfellesskapet. Det legges vekt på å standardisere arbeidsprosesser og bygge sterke administrative fagmiljøer. Med utgangspunkt i Strategi for bedre og mer effektive administrative tjenester i departementsfellesskapet (2016–2020) er det utarbeidet tiltak. Noen av tiltakene kan gjennomføres raskt, mens andre først er aktuelle ved innflytting i et nytt regjeringskvartal. Det er satt i gang arbeid med å standardisere og digitalisere viktige funksjoner innenfor HR, arkiv- og dokumentforvaltning, kontorstøtte og anskaffelser. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) skal utvide tjenestetilbudet og styrkes som hovedleverandør av fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor. Oppgaver innenfor HR og arkiv- og dokumentforvaltning skal etableres som nye fellestjenester i 2019. Departementet skal forankre gjennomføringsarbeidet i tråd med styrings- og beslutningsmodellen for administrative fellestjenester i departementsfellesskapet. Modellen omfatter fellestjenester som DSS leverer, og skal sikre departementenes medvirkning til at tjenestene er hensiktsmessige for departementenes behov, samt at tjenesteleveransene har ønsket kvalitet og utviklingstakt. Arbeidet med endring av dagens mange IKT-løsninger i departementene til en felles løsning for departementene, DSS og Statsministerens kontor, er startet opp og organisert som et prosjekt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. En felles tonivåløsning skal gi økt informasjonssikkerhet og stordriftsfordeler. IKT-løsningen skal være egnet for moderne arbeidsformer og understøtte brukervennlighet, mobilitet, effektiv produksjon, samhandling og sømløs tilgang til systemer og innhold. I 2019 foreslås det blant annet midler til ugradert og lavgradert sak- og arkivsystem, jf. omtale under kap. 500, post 27. Regjeringskvartalet skal være velegnet for regjeringens arbeid, være åpent og inviterende, ha gode bymessige kvaliteter og ha et nødvendig sikkerhetsnivå. I 2018 har Statsbygg, på oppdrag fra departementet, utarbeidet et skisseprosjekt innenfor rammen av vedtatt reguleringsplan, vedtatt rom- og funksjonsprogram på grunnlag av vinnerutkastet fra plan- og designkonkurransen. Basert på en mer moderat utvikling i antall departementsansatte, og ved at enkelte støttefunksjoner planlegges utenfor nytt regjeringskvartal, planlegges det nye regjeringskvartalet nå ut fra at antall ansatte i 2034 skal være 4 700, mens planleggingsforutsetningene tidligere har vært 5 700. Dette innebærer en nedjustering av areal og volum i nytt regjeringskvartal i forhold til tidligere forutsetninger. I arbeidet med skisseprosjektet er det lagt vekt på at nytt regjeringskvartal skal være mest mulig åpent og gi bedre muligheter for syklende og gående enn i dag. Den økte sikkerheten som ligger i det valgte konseptet er ikke til hinder for et åpent byrom. Det nye regjeringskvartalet med regjeringsparken legger til rette for at publikum kan bruke området på en ny måte. Konseptet og nødvendig sikring av nytt regjeringskvartal forutsetter riving av Y-blokka. Etter planen skal forprosjekt for viktige deler av nytt regjeringskvartal fullføres i 2019, jf. omtale under kap. 2445, post 30. Statsbygg prosjekterer nå tre av byggene rundt Einar Gerhardsens plass (blokk H, A og D), Møllergata 19 og kjellerarealer. I tillegg planlegges tiltak på Ring 1 og perimetersikring. Regjeringen vil legge frem forslag til kostnadsramme og oppstartbevilgning for første byggetrinn når forprosjektet for denne delen av regjeringskvartalet er avsluttet og kvalitetssikring er gjennomført. Det tas sikte på rask utbyggingstakt med ferdigstilling av store deler av første trinn i 2023/2024, forutsatt at arbeidene kan igangsettes i 2020. Rask utbyggingstakt er vurdert å gi lavest investeringskostnad og redusere negativ innvirkning av byggeprosjektet på bymiljøet. Departementet planlegger å starte riving av Møllergata 17 og R4 sent høsten 2018. Riving av Y-blokka er planlagt startet høsten 2019. Som følge av at kap. 500, post 21 Spesielle driftsutgifter rendyrkes til tidsavgrensede prosjekter, flyttes faste driftsoppgaver for departementet til post 01. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 21. I forbindelse med opprettelsen av Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA), vil enkelte oppgaver overføres til FMFA. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 1,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 01 Driftsutgifter. Det foreslås å redusere bevilgningen med 640 000 kroner mot en tilsvarende økning på kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 01 Driftsutgifter til etablering og videreutvikling av nye fellestjenester til departementsfellesskapet. Som følge av at flere av IKT-tjenestene som DSS leverer foreslås bevilgningsfinansiert fra 2019, foreslås det å redusere bevilgningen med 9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 510, ny post 21 Spesielle driftsutgifter. Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, lønns- og prisjustering samt korrigering av kompensasjon ved innføring av forenklet pensjonsmodell, foreslås det en bevilgning på 398 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 3500, post 01, jf. forslag til vedtak. Rapporteringen gir en oversikt over hva bevilgningen er benyttet til. Prosjektene skal bidra til måloppnåelse under respektive programkategorier, og resultater rapporteres under tilhørende mål. Det er benyttet midler til en felles satsing på digital opplæring, lederutviklingstilbud, gjennomføring av traineeprogram for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning, samt IA-aktiviteter. Videre er det benyttet midler til innhenting og bearbeiding av lønns- og personaldata, som særlig benyttes i forbindelse med gjennomføring av lønnsoppgjøret i staten. I 2017 er det benyttet midler til gjennomføring av departementets flerårige program for bedre styring og ledelse, som nå er avsluttet, og til arbeidet med å redusere og fjerne tidstyver i statlige virksomheter. Det ble i 2017 og 2018 tildelt midler til arbeidet med klart språk i staten, blant annet har Universitetet i Oslo fått 3 mill. kroner til deres satsing på å integrere klarspråk i jusutdanningen. Det er også benyttet midler til Stat & Styring – tidsskrift for politikk og forvaltning, dekning av Norges årlige kontingent til deltakelse i European Institute of Public Administration (EIPA) og til forvaltningslovutvalget, som departementet finansierer sammen med Justis- og beredskapsdepartementet. I 2018 er det satt av midler til arbeidet med å utvikle politikk for innovasjon i offentlig sektor, jf. nærmere omtale under programkategori 13.40. Arbeidet med framtidig struktur og fusjoner av fylkesmannsembeter er et prioritert område. Det er tildelt midler til arbeidet med å etablere Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) fra 1. januar 2019. Videre er det inngått et samarbeid med Direktoratet for økonomistyring (DFØ) om å samkjøre lønns- og regnskapssystemer i fusjonerende embeter, og å få implementert disse systemene i FMFA. Som del av regionreformen er det vedtatt en gjennomgang av regional stats inndeling. Formålet med gjennomgangen er å styrke mulighetene for samhandling mellom regional stat og fylkeskommunen og innad i staten mellom ulike deler av regional stat. I 2017 gjennomførte Difi en forstudie for Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor Difi identifiserte ti etater som inngår i omfattende samarbeidsrelasjoner, både med fylkesmannen, fylkeskommunen og hverandre. Dette er: NAV, Innovasjon Norge, Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Statens Vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat, Fiskeridirektoratet, Politiet og Sivilforsvaret. Senere er det også vedtatt at Kystverket skal inngå i gjennomgangen. Gjennomgangen av regional stat organiseres rundt tre temaområder/prioriterte samhandlingsarenaer hvor flere av etatene er sentrale på flere arenaer: I 2018 har Difi fått i oppdrag å gjennomgå de elleve etatene. Difi er godt i gang med gjennomgangen, og baserer sine vurderinger på intervjuer med de aktuelle statsetatene, fylkesmennene og fylkeskommunene, spørreundersøkelse til fylkeskommunen, og funn og vurderinger fra tidligere arbeider om regional stat. Difi utarbeider delrapport for hvert av temaområdene, og vil levere sluttrapport til departementet innen utgangen av 2018. I 2017 og 2018 er midlene benyttet til utvikling av bedre og mer effektive planprosesser for å bidra til at kommunene kan utnytte utviklingspotensialet på en bærekraftig måte. Det er satt av midler til arbeidet med lov- og forskriftsutvikling innenfor planlegging og eiendomsområdet og digitalisering av plan- og byggesaksprosesser. Videre er midlene benyttet til oppfølging av samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, herunder arbeidet med byvekstavtaler. Midlene er også anvendt til regjeringens arbeid med områdesatsinger og statlig plan. Det har vært arbeidet med kompetansehevende tiltak. Departementet har støttet opp om fylkesmennenes arbeid med samordning av innsigelser, byvekstavtaler og plankompetanse i kommunene. Midlene har også gått til analyser, utredninger og dialogarenaer i forbindelse med politikkutvikling og virkemiddelbruk innenfor regional- og distriktspolitikken. Eksempler er evalueringer av den differensierte arbeidsgiveravgiften og Utviklingsprogram for byregioner og publikasjonen Regionale utviklingstrekk 2018. I 2017 og 2018 er det brukt midler til blant annet en evaluering av de boligsosiale virkemidlene og en ekstern utredning av Husbankens organisering, oppgaveløsning, arbeid med digitalisering og departementets styring av etaten. Over posten finansieres også en rammeavtale med Statistisk sentralbyrå (SBB) om statistikk og analyse om bolig, boforhold, boligøkonomi og byggkvalitet. SSB har blant annet skrevet en rapport om boforhold i Norge, med fokus på grupper med en spesielt utsatt bosituasjon. Det er også brukt midler til en kartlegging av effekter av egnede boliger for en aldrende befolkning, og et ekspertutvalg som har vurdert ulike løsninger i eierseksjonsloven for å legge til rette for bedre organisering av eiendom i større utbyggingsprosjekter. Videre er det brukt midler til utvikling og forenkling av regelverk og prosesser relatert til plan- og byggesaker, for å bidra til raskere og rimeligere utbygging, og til fylkesmannens oppfølging av boligutbygging i kommunene. Det har i 2017 blitt benyttet midler til sikringsrisikoanalyser og utredning av sikringsbehov for både midlertidige og øvrige departementslokaler. Det er løpende behov for slike vurderinger knyttet til lokaler og fellesfunksjoner i departementsfellesskapet. For prosjekt nytt regjeringskvartal er det foretatt analyser og utredninger knyttet til brukerkrav for sikkerhet i nytt regjeringskvartal. Det er også gjennomført sikkerhetstiltak for å tilrettelegge for departementets arbeid med prosjektet. I 2017 og 2018 dekkes deler av utgiftene til nytt regjeringskvartal på kap. 500, post 25. Midler på posten har blant annet gått til å dekke departementets utgifter til arbeid med Handlingsplan mot antisemittisme 2016–2020, Målrettet plan 2017–2021 – videre innsats for kvensk språk og oppfølging av NOU 2007: 13 Den nye sameretten. Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til tilrettelegging av digital informasjon og veiledning på planområdet, og 4 mill. kroner til å utarbeide arealprofiler som viser relevant statistikk for kommunene. I forbindelse med samarbeid med SSB om plandata i eKOSTRA, foreslås det å øke bevilgningen med 500 000 kroner, til sammen 2 mill. kroner over fire år. Forvaltningen av Merkur-programmet skal overføres til Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret). Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling, post 01 Driftsutgifter. Departementet ønsker å rendyrke posten til tidsavgrensede prosjekter som skal bidra til å gi et godt grunnlag for utvikling og gjennomføring av regjeringens politikk på departementets ansvarsområder. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 13,6 mill. kroner mot en økning på 4,6 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter, 6,7 mill. kroner på post 50 Forskning og 2,1 mill. kroner på ny post 70 Diverse formål. Det foreslås at post 21 og post 70 tilføres stikkordet «kan nyttes under», jf. omtale under post 70. Inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 82,4 mill. kroner. Bevilgningen på posten skal dekke utgifter til husleie for ledige arealer i R5, samt driftskostnader for ødelagte bygg i regjeringskvartalet. For bygg som ble skadet og ødelagt etter angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011 påløper det fortsatt noen driftskostnader. Det foreslås en bevilgning på 24,7 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering. Beløpet vil bli trinnvis nedjustert etter hvert som riving av bygg iverksettes. Bevilgningen på posten dekker innkjøp av faglig bistand og utredninger til departementets arbeid med nytt regjeringskvartal. I 2017 og 2018 er midlene benyttet til istandsetting av sikre lokaler i departementet og faglig bistand. For 2019 foreslås en bevilgning på 4 mill. kroner til faglig bistand, blant annet innleid prosjektledelse og -støtte og analysearbeid. Forsvarsdepartementets to-nivåløsning skal innføres som felles IKT-løsning for SMK, departementene og DSS. Bevilgningen skal dekke alle kostnader som følge av overgang til felles IKT-løsning, inkludert ekstra kostnader i Forsvarsdepartementet. Det foreslås 20 mill. kroner til investering og tilrettelegging for prosjektet og 20 mill. kroner til etableringskostnader for ugradert og lavgradert sak- og arkivsystem. Bevilgningen skal dekke departementets behov for langsiktig kunnskapsoppbygging i regi av Norges Forskningsråd. Bevilgningen skal underbygge og gi et godt grunnlag for faglige og politiske beslutninger, samt bidra til at det finnes kompetente forskningsmiljøer innenfor departementets sektoransvar. Bevilgningen blir også brukt til direkte støtte til forskning ved statlige forskningsinstitusjoner, samt satsing for å inkludere klarspråk i jusutdanningen. Regjeringen har fastsatt fem mål for Norges forskingsråd. Disse er: Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med de andre departementene og Forskningsrådet utarbeidet et styringssystem for departementenes styring av Forskningsrådet. Midlene til Forskningsrådet styres i tråd med dette. Samlet resultat av rådets virksomhet i 2017 er omtalt Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet. DEMOS er et tiårig forskningsprogram med oppstart i 2015. Programmet skal bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for en demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning. Et mål for DEMOS er å bygge kompetente forskermiljøer som kan hevde seg internasjonalt. Programmet har utlyst relativt store forskerprosjekter for å oppnå dette. Det er stor formidlingsaktivitet fra prosjektene støttet av DEMOS. Kommunikasjon med politikkutformere og andre brukere ivaretas på prosjektnivå gjennom referansegrupper, seminarer, populærvitenskapelige publikasjoner, websider, kronikker og undervisning. DEMOS gjennomførte to nye utlysninger i 2017. Inntil 20 mill. kroner over ti år er utlyst til å videreutvikle regionaløkonomiske modeller, og inntil 30 mill. kroner er utlyst til forskerprosjekter innenfor programplanens temaområder. Tre oppsummeringsrapporter for DEMOSREG-prosjekter ble utarbeidet i 2016. REGMODELL – regionaløkonomiske modeller og bostedsvalg – ble avsluttet og evaluert i 2017. EVAPLAN 2008 avsluttes i 2018. Departementets bidrag til DEMOS var 32,8 mill. kroner i 2018. Programmet har fra og med 2012 mottatt 5 mill. kroner per år fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I 2015 fikk programmet i tillegg en bevilgning på 10 mill. kroner over fire år (2016–2019) til et prosjekt om vanskeligstilte på boligmarkedet. Departementets bidrag var totalt 7,2 mill. kroner i 2018. Programplanen for forskningsprogrammet VAM går ut i 2018, og VAM-programmet skal videreføres og fornyes. Arbeidet med å planlegge VAM II har pågått i 2018, og det er oppnevnt et nytt programstyre. VAM II vil videreføre temaområdene knyttet til velferd, arbeidsliv og migrasjon (herunder bolig), og programmet skal svare på samfunnsutfordringene på disse områdene. I tillegg vil programmet inkludere forskning om pensjon og sykefravær, arbeid og helse. JPI Urbant Europa er et initiativ på regjeringsnivå til forsknings- og innovasjonssamarbeid om urbane spørsmål. Samarbeidet startet opp i 2010 og omfatter per i dag 14 medlemsland. I tillegg deltar noen land og EU-kommisjonen som observatører. Urbant Europa er ett av flere fellesprogrammer som er etablert for å svare på de store samfunnsutfordringene som Europa står overfor. De utgjør komplementære aktiviteter til rammeprogrammet Horisont 2020. Departementet har, i et nært samarbeid med Norges forskningsråd, hovedansvaret for den norske oppfølgingen av JPI Urbant Europa. Forsknings- og innovasjonsagendaen fra 2015 belyser byers potensiale for å bli mer bærekraftige og gode å leve i, og hva som bør være den langsiktige innretningen på forskning og innovasjon for å bidra til dette. Hovedtemaene er levende urbane økonomier, velferd og finans, miljømessig bærekraft og tilpasning, tilgjengelighet og tilkobling (inklusive transport) og styring og deltakelse. Norske forskningsmiljøer er aktive i utlysningene som JPI Urbant Europa er involvert i, samt i forskernettverket som er etablert. Departementets bidrag var i underkant av 1,7 mill. kroner i 2018. IKTPLUSS er Forskningsrådets store program for IKT-forskning og digital innovasjon. Programmets hovedmål er økt kvalitet, dristighet og relevans i norsk IKT-forskning. Dette skal gjøres ved å koble FoU-investeringene med behov for IKT-forskning og innovasjon innenfor områder som er særlig viktige for Norge, både innen næringsliv og offentlig sektor. Det er blant annet satt i gang store prosjekter innenfor helse, omsorg og velferd. I tillegg har det vært en vesentlig økning av prosjekter innen området fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Programmet har en varighet fra 2015–2024. Departementets bidrag var 9,5 mill. kroner i 2018. Programmet Samisk forskning III er et løpende program med en ikke-definert tidsperiode. Det er et faglig bredt grunnforskningsprogram for samiske problemstillinger innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Programmet skal fremme forskning av høy kvalitet som er relevant for politikkutvikling, forvaltning og for andre aktører i samfunnet. Målet er å få mer kunnskap om kulturuttrykk, samisk identitet og samfunnsbygging, oppvekst og utdanning, språk, klima og miljø, levekår og befolkningsutvikling. Departementets bidrag var 3,3 mill. kroner i 2018. Forskning som gjelder nasjonale minoriteter administreres gjennom Norges forskningsråds program Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL). I 2018 starter flere prosjekter som følger opp regjeringens handlingsplan mot antisemittisme (2017–2021). Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter har igangsatt forskningsprosjektene Skiftende grenser. Definisjoner, uttrykk og konsekvenser av antisemittisme i samtidens Norge og Jødiske identiteter – valg og forhandlinger, praksiser og tradisjoner i samtidens Norge. Forskningsstiftelsen Fafo har igangsatt prosjektet Negative holdninger mot jøder, homofile og muslimer. Fordommer blant ungdom og hvordan de håndteres i den flerkulturelle skolen. I 2018 har Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet også startet forskningsprosjektet Intangiblization, Materializations and Mobilities of Kven Heritage: Contemporary Articulations in Fields of Family, Museums, and Culture Industry. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) ble tildelt midler til en strategisk instituttsatsing (SIS) kalt Bærekraft og livskraft – utfordringer i byregioner og lokalsamfunn nasjonalt og internasjonalt for 2015–2018. Fra januar 2016 ble NIBR fusjonert med Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet. Da NIBR ikke lenger fylte kravene til å motta midler til SIS, ble midlene som et unntak til og med 2018 gitt som direkte støtte til NIBR/OsloMet, for at oppdraget skulle kunne ferdigstilles. Departementets bidrag var på 6,5 mill. kroner i 2018. Universitetet i Oslo, ARENA Senter for europaforskning er tildelt 1 mill. kroner i 2018. Senter for forskningsbasert innovasjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er tildelt 1 mill. kroner i 2018. Det er behov for å øke kapasiteten for innovasjon og forskning i offentlig sektor for å kunne løse viktige samfunnsutfordringer, øke effektiviteten og gi brukerne bedre tjenester. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner til FORKOMMUNE, som er Forskningsrådets store satsing på forskning og innovasjon i kommunesektoren. Utviklingen med et stadig mer digitalisert samfunn påvirker offentlige tjenester og hvordan offentlige oppgaver løses mer generelt. Forskning og innovasjon bidrar til å få fram nødvendig kunnskap, gevinster og en mer effektiv digitalisering. Økt digitalisering øker også behovet for forskning og innovasjon innen digital sikkerhet og utviklingen av en sikkerhetskultur i virksomhetene. Moderniseringen av offentlig sektor øker videre behovet for flere ph.d.-prosjekter knyttet til digitalisering og IKT. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til IKTPLUSS, som er Forskningsrådets store satsing på IKT-forskning og -innovasjon. Som følge av at kap. 500, post 21 Spesielle driftsutgifter rendyrkes til tidsavgrensede prosjekter, flyttes alle utbetalinger til nettobudsjetterte virksomheter til post 50. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 6,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 21. Samlet foreslås det en bevilgning på 94 mill. kroner inkludert endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering. Forslag til fordeling av bevilgningen på programmer framgår av tabell 7.2. Midlene til klart språk i staten vil bli tildelt som støtte til Universitetet i Oslo til deres satsing på å integrere klarspråk i jusutdanningen. Midlene til en ph.d. i rettsinformatikk over tre år skal bidra til å øke kompetansen om forholdet mellom bygningsrett og digitalisering av byggesaksprosessen. Nytt boligforskningsmiljø skal ha som formål å øke kunnskapen om boligmarkedets virkemåte. Økningen i midler til DEMOS og JPI Urbant Europa bidrar til at forskningsinnsatsen på planfeltet fortsetter. Posten er ny. Bevilgningen skal dekke ulike kontingenter og enkeltstående tilskudd med navngitt mottaker, som ikke hører naturlig inn under andre budsjettposter under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner mot en reduksjon på 2,1 mill. kroner på post 21 Spesielle driftsutgifter og en reduksjon på 0,9 mill. kroner på kap. 590 Planlegging og byutvikling, post 71 Internasjonale organisasjoner. Bevilgningen skal videre dekke utgifter på 1,3 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan mot antisemittisme på posten. Midlene skal blant annet benyttes til sikkerhetstiltak og informasjonstiltak ved Jødisk Museum i Trondheim. Bevilgningen på posten skal også dekke noen mindre stipendutbetalinger til mastergradsstudenter innenfor økonomi og juss innenfor bolig, bomiljø og byggområdet, samt prispenger til Attraktiv by – Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling. Det er usikkerhet knyttet til utbetalingstidspunktet for kontingentene og valutakurssvingninger. Det foreslås derfor at posten får stikkordet «kan overføres». Det kan i enkelte tilfeller også være usikkert om utbetalingen er å anse som tilskudd på denne posten eller som en anskaffelse. Det foreslås derfor at post 21 og post 70 tilføres stikkordet «kan nyttes under». Bevilgningen benyttes i hovedsak til honorarer i forbindelse med de sentrale partenes satsing på forsøk i statens felles regel- og avtaleverk. Det vises til omtale av lønnsoppgjøret 2018 under post 70. For å fullfinansiere partenes avsetning, foreslås det en bevilgning på 1 mill. kroner for 2019 som skal dekke tiltak de sentrale partene initierer. Bevilgningen dekker tilskudd til kompetanse- og omstillingsarbeid og skal bidra til å legge til rette for en god praktisering av de tillitsvalgtes medbestemmelse. Dette skjer gjennom delfinansiering av prosjekter basert på samarbeid mellom partene i virksomhetene, og sentrale tiltak. Gjennom å fremme organisasjons- og ledelsesutvikling, oppfølgning av avtalen om et inkluderende arbeidsliv og stimulere til flere lærlinger i staten og større mangfold, ønsker partene å bidra til å utvikle og fornye statlige virksomheter. Midlene skal finansiere regionale konferanser som skal føre til bedre samarbeidsrelasjoner mellom partene i regionene, og utvikling av digitale læreprogrammer for å formidle blant annet lov- og avtaleverk i staten. Midlene fordeles av Difi etter vedtak av de sentrale parter, basert på søknad fra virksomhetene. Staten og hovedsammenslutningene avsatte ved lønnsoppgjøret i 2018 totalt 35 mill. kroner for tariffperioden 1. mai 2018 til 30. april 2020, mesteparten til virksomhetsrettet kompetanseutvikling. 17,5 mill. kroner ble bevilget i 2018, hvorav 16,5 mill. kroner på post 70, jf. Prop. 96 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2018 under Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet 2018 mv.) og Innst. 407 S (2017–2018). For å fullfinansiere partenes avsetning foreslås det en bevilgning på 16,5 mill. kroner på post 70. Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene har i Hovedtariffavtalene i staten 2016–2018 videreført avtale om avsetning av midler til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak (OU-midler). Midlene disponeres av hovedsammenslutningene i samsvar med avtalen om OU-midler. Avsetningen utgjør totalt 0,24 pst. av lønnsmassen i staten (brutto regulativlønn) og utgjør 190,6 mill. kroner, jf. Prop. 96 Sog Innst. 407 S (2017–2018). Avsetningen av midlene er beregnet og fastsatt sentralt. Arbeidstakernes bidrag til finansieringen er 400 kroner per arbeidstaker (forholdsmessig etter stillingsandel) per år og utgjør 58,7 mill. kroner. Statens andel av bevilgningen er beregnet til 131,9 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på 190,6 mill. kroner i 2019. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) skal levere gode og effektive fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor. DSS leverer tjenester innenfor områdene anskaffelser, bedriftshelsetjeneste, post- og varemottak, resepsjon, kantine, renhold, møteromstjenester, IKT, vakthold og sikring mv. I tillegg har DSS ansvaret for driften av 22. juli-senteret. DSS skal styrkes som hovedleverandør av fellestjenester og oppgaver innenfor HR og arkiv- og dokumentforvaltning skal etableres som nye fellestjenester i 2019. Bevilgningen dekker i hovedsak lønn og faste driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til fellestjenestene for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor. I 2017 har arbeidet med å utvikle standardiserte fellesløsninger som understøtter departementenes kjerneprosesser vært prioritert, og det er lansert nye løsninger. En av disse løsningene er «Standardiserte digitale samarbeidsrom» som ble tatt i bruk 1. januar 2017. Samhandlingsrommene bidrar til at departementene kan arbeide og samhandle mer sømløst og på måter som kan tilpasses den enkelte oppgave. En ny intranettløsning for departementene ble lansert i 2017 og det er etablert en ny database for styrer, råd og utvalg. DSS etablerte i 2016 utvidet åpningstid og vaktordning for digitale tjenester. En evaluering av ordningen viser at nedetiden for brukerne er betydelig redusert ved at hendelser oppdages og løses i den utvidede åpningstiden når det er relativt få aktive brukere. Ved bruk av digitale løsninger for publikasjoner og papirtrykking kun ved behov, har DSS effektivisert lagerhold og distribusjon av offentlige publikasjoner. Antall publikasjoner på lager er redusert fra om lag 1 million i 2015 til om lag 230 000 i 2017 og bemanningen innenfor tjenesteområdet er redusert. Departementene har dermed fått redusert sine kostnader til lagerhold. Innenfor renholdstjenesten er lønnskostnaden per rengjort kvadratmeter redusert med 13 pst. fra 2015 til 2017 samtidig som renholdet i samtlige departementer ble godkjent i henhold til Norsk Standard for måling av renholdskvalitet (NS INSTA 800). I første halvår hadde DSS 3 lærlinger innen sikkerhetsfaget, kontor- og administrasjonsfaget og mediegrafikerfaget. I andre halvår tok DSS inn ytterligere 6 lærlinger i sikkerhetsfaget. Det er planlagt å ta inn 6 lærlinger også høsten 2018. DSS vil da ha 12 lærlinger i sikkerhetsfaget i rullerende opplæring. Deler av IKT-tjenestene som DSS leverer har tidligere vært finansiert gjennom brukerbetaling fra departementene. Disse foreslås bevilgningsfinansiert fra 2019, og det foreslås derfor å overføre om lag 59,6 mill. kroner fra departementene og Statsministerens kontor til kap. 510, ny post 21. Bevilgningen på kap. 510, post 01 og kap. 3510, post 03 foreslås redusert tilsvarende. Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner som følge av at DSS får tilført midler tilsvarende 10 årsverk fra departementene for å etablere og videreutvikle nye fellestjenester til departementsfellesskapet. Bevilgningen foreslås økt med 930 000 kroner for å fullfinansiere ordningen med sikkerhetslærlinger. Inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgning på 625,4 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3510, postene 02 og 03, jf. forslag til romertallsvedtak. Bevilgningen skal dekke IKT-tjenester som DSS leverer til departementene på felles IKT-plattform. Standardiserte løsninger som hvert enkelt departement har behov for, skal være obligatoriske og bevilgningsfinansierte. Flere av IKT-tjenestene som DSS leverer foreslås bevilgningsfinansiert fra 2019, og det foreslås å overføre 59,6 mill. kroner fra departementene til DSS. Det foreslås derfor en bevilgning på ny post 21 med 59,6 mill. kroner, mot en tilsvarende samlet reduksjon i departementenes driftsbudsjetter. Bevilgningen dekker deler av fellesutgiftene for departementsfellesskapet. Dette gjelder blant annet husleie for fellesareal, statsforvaltningens avtale med Kopinor og drifts- og utviklingskostnader for regjeringen.no. Om lag 99 mill. kroner i 2017 ble benyttet til husleie, energi og brukerkostnader for fellesarealer i regjeringskvartalet. Til dekning av statens avtale med Kopinor, utenom forsvarssektoren, ble det utgiftsført om lag 9 mill. kroner. Resterende bevilgning er benyttet til drifts- og utviklingskostnader for regjeringen.no. Inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgning på 130,7 mill. kroner. Bevilgningen dekker drift av 22. juli-senteret. 22. juli-senterets oppgave er å formidle kunnskap om terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Senteret skal gjennom utstillingen og pedagogisk opplegg bidra til refleksjon og læring for nye generasjoner. Skoleklasser på ungdomstrinnet og i videregående opplæring er blant senterets primære målgruppe. I 2017 har det vært 32 776 besøkende, 266 skoleklasser og 82 øvrige grupper på senteret. Det er laget et nytt undervisningsopplegg, Min historie – personlige fortellinger fra og om 22. juli, som tilbys fra og med februar 2018. Elevene møter vitner som på ulike måter kom tett på terroren og får høre deres historier om tiden før, under og etter angrepene. Senteret har også startet innsamling og videodokumentasjon av vitneberetninger. Prosjektet er utviklet i samarbeid med AUF og Den nasjonale Støttegruppen. Senteret har samarbeid med Falstadsenteret, Wergelandssenteret og Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, blant annet med faglig erfaringsutveksling. Det er utviklet nye nettsider med spesiell vekt på digitale læringsressurser, som et tilbud for å styrke formidlingen om 22. juli og tilgrenset tematikk i skolen. DSS har valgt ut flere temaer og bygget ut læringsressursene. Høsten 2017 ble undervisningstilbudet Hva skal vi lære bort om 22. juli innlemmet i programmet for Den kulturelle skolesekken i Oslo. Dette er en viktig kanal for å informere om undervisningstilbudet i senteret. Rehabilitering av H-blokka i forbindelse med etablering av nytt regjeringskvartal medfører at 22. juli-senteret må flytte inn i nye midlertidige lokaler. Bevilgningen foreslås derfor økt med 3 mill. kroner til økt husleie og drift av nye midlertidige lokaler for 22.juli-senteret. Inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgning på 12,3 mill. kroner. Bevilgningen ble i 2017 benyttet til å øke kapasiteten i departementenes trådløse nettverk, ferdigstille og oppgradere operativsystemet for servere og PC-er og effektivisere identitetshåndtering for departementene. Oppgradering av Budmod-systemet ble gjennomført. Arbeidet med økt datasikkerhet i departementsfellesskapet blir sluttført i 2018. Arbeidet gjør det mulig for departementene å bruke sikre digitale samarbeidsløsninger med alle utenfor departmentsfellesskapet. Løsningen settes i drift høsten 2018. Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner i forbindelse med utgifter til ombygging, infrastruktur og flytting til nye midlertidige lokaler for 22. juli-senteret. Bevilgningen foreslås økt med 21,3 mill. kroner til omplassering av funksjoner i DSS som en konsekvens av riving av Y-blokka. Inkludert prisjustering foreslås det en samlet bevilgning på 49,9 mill. kroner. Bevilgningen er i all hovedsak benyttet til investeringer og vedlikehold av kameraovervåkningsanlegg, alarmsystemer og adgangskontrollsystemer. Statsbygg gjennomfører i samarbeid med DSS vedlikehold av kjøretøysperrer. På posten føres brukerbetaling for tilleggstjenester til departementene og Statsministerens kontor. DSS får redusert inntektene med 59,6 mill. kroner som følge av bevilgningsfinansiering av IKT-tjenester, jf. omtale under kap. 510 post 01 og 21. Fra 1. januar 2019 iverksettes ny fylkesmannsstruktur med ti embeter. Ny struktur skal styrke fylkesmannens rolle som tverrsektoriell samordner av regional stat overfor kommuner, understøtte fylkesmannens rolle som det sentrale bindeleddet mellom stat og kommune, og sikre at rettssikkerhetsfunksjonen blir ivaretatt. Det forventes at større embeter vil gi styrket fagkompetanse som vil være viktig i oppgaveløsningen og rolleutøvelsen. Ved kgl.res. av 24. august 2018 ble det vedtatt navn for de nye fylkesmannsembetene. Disse er: Fylkesmannen i Oslo og Viken (tidligere Oslo og Akershus, Buskerud og Østfold), Fylkesmannen i Vestland (tidligere Hordaland og Sogn og Fjordane), Fylkesmannen i Innlandet (tidligere Oppland og Hedmark), Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, og Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Det midlertidige navnet Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder endres til Fylkesmannen i Agder fra 1. januar 2019. Fra 1. januar 2019 etableres Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA) som et eget forvaltningsorgan underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet med hovedsete i Arendal og med ansatte lokalisert ved embetene rundt i landet. FMFA skal ha ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver innen fylkesmannsembetenes administrative områder. Målet er gode administrative tjenester tilpasset framtidens embeter. Ved å samle kompetanse og kapasitet, og i større grad standardisere de administrative tjenestene, vil en oppnå økt kvalitet, mer effektiv ressursbruk og mindre sårbarhet. Det ble våren 2018 besluttet at ansvaret for alle oppgaver innen IKT, dokumentforvaltning, anskaffelser og informasjonssikkerhet, med unntak av informasjonssikkerhet i løpende drift, overføres fra embetene til FMFA. Videre overføres deler av oppgavene innen områdene økonomi, HR og personalforvaltning til FMFA. Etablering av ny embetsstruktur og FMFA ventes å gi kvalitative og kvantitative gevinster på sikt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeider i samarbeid med berørte departement en plan for gevinstrealisering som er planlagt ferdigstilt våren 2019. Som del av regionreformen har regjeringen vedtatt å gjennomgå regional stats inndeling i lys av ny fylkesstruktur. Formålet med gjennomgangen er å styrke mulighetene for samhandling mellom regional stat og fylkeskommunen og innad i staten mellom ulike deler av regional stat. Følgende etater skal gjennomgås av Direktoratet for forvaltning og IKT: NAV, Innovasjon Norge, Husbanken, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Statens Vegvesen, Norges vassdrags- og energidirektorat, Fiskeridirektoratet, Politiet, Sivilforsvaret og Kystverket. Fylkesmannen gjør hvert år et viktig arbeid med å veilede og formidle kunnskap om lover og forskrifter på kommunalrettens område. Ny kommunelov ble vedtatt i Stortinget 11. juni 2018, jf. Innst. 369 L (2017–2018). Loven er sanksjonert, og regjeringen tar sikte på at den i hovedsak skal tre i kraft 1. juli 2019. Det er et overordnet nasjonalt mål at kommunene utvikler en bærekraftig og fornuftig økonomiforvaltning. Fylkesmannen veileder og formidler kunnskap om regelverk på økonomi, langsiktig planlegging og rapportering til kommunene. Fylkesmannsembetene og kommunene har de seneste årene jobbet godt med oppfølgingen av kommuneøkonomi, jf. reduksjonen i antall kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Det er fremdeles viktig at fylkesmannen jobber aktivt med kommuneøkonomi og prioriterer oppfølging av kommuner i ROBEK og andre kommuner i økonomisk ubalanse. Regjeringen ønsker å bidra til at kommunene kan tenke nytt og at det utvikles innovative løsninger for de utfordringene samfunnet står overfor. Fylkesmannen har gitt om lag 150 mill. kroner i skjønnsmidler til omstillings- og fornyingsarbeidet i kommunene i 2017. Midlene ble fordelt til totalt 376 fornyings- og innovasjonsprosjekter. Fordelingen på sektorer viser at det var mange prosjekter innen administrasjon og styring, kommunehelse, oppvekst og pleie og omsorg som fikk tildelt midler. Også i 2019 vil kommuner som ønsker å prøve ut nye løsninger i sin virksomhet, kunne søke fylkesmannen om skjønnsmidler til innovasjons- og fornyingsprosjekter. Gjennom samordning av forholdet mellom regional stat og kommunene skaper fylkesmannen en større grad av helhet i den statlige styringen av kommunene, i tillegg til å synliggjøre det lokale handlingsrommet. Fylkesmannens arbeid bidrar til mer likeverdige helse- og omsorgstjenester, herunder økt tilgjengelighet, kapasitet og styrket kvalitet. Fylkesmannen har i 2017 nedlagt mye arbeid for å understøtte regjeringens mål om å skape en helsetjeneste rettet mot pasientens behov, der alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet, jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen har lagt fram en rekke dokumenter for å understøtte disse målsettingene, og fylkesmannen har bidratt til å gjøre disse kjent og fulgt opp aktuelle tiltak og planer. Regjeringen la 4. mai 2018 fram Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Reformen har 25 forslag til løsninger på fem fokusområder: Et aldersvennlig Norge, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Fylkesmannen vil ha en sentral rolle i gjennomføringen av reformen. I nært samarbeid med kommunesektoren ved KS, eldreråd og regionale fagmiljø, organisasjoner og virksomheter skal de etablere et støtteapparat som organiserer læringsnettverk, gir informasjon, råd og veiledning og bistår kommunesektoren i planlegging, omstillings- og endringsarbeid. Fylkesmannen skal være en sentral pådriver overfor lokale og regionale aktører innenfor rus- og psykisk helse, og har en sentral rolle i gjennomføringen av Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Fylkesmannens innsats på rusområdet må ses i sammenheng med områdene psykisk helse og voldsproblematikk. Regjeringen har som mål at psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Fylkesmannen skal følge opp Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse(2017–2022). Fylkesmannen skal bidra til at kommunene setter helse- og omsorgsutfordringene på dagsorden. Fylkesmannen har en viktig rolle i oppfølgingen av Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – Nærhet og helhet,Omsorg 2020, Kompetanseløft 2020, Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019), Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021), helsestasjon- og skolehelsetjenesten, implementering av akuttmedisinforskriften og nye kompetansekrav i legevakt. Fylkesmannen skal bidra til å nå målet om styrket folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå. Det vises til Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019) for nærmere omtaler av tiltakene. Det foreslås å øke bevilgningen til fylkesmennene med 10 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets kap. 762, post 21, knyttet til gjennomføring av Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. Kompetanseutvikling har vært et viktig satsingsområde for barnehagen og grunnopplæringen, og fylkesmannen har hatt en sentral rolle i å støtte og stimulere kommunene i dette arbeidet. Ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen) trådte i kraft 1. august 2017. Fylkesmannen har bidratt til implementering av den nye rammeplanen gjennom egne implementeringsplaner, der embetene selv har valgt tiltak ut fra lokale behov og eksisterende praksis i det enkelte fylket. 2017 var en oppstartsfase for desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen, hvor fylkesmannen er en sentral tilrettelegger. Fylkesmannen har bidratt aktivt med å etablere den nye ordningen, blant annet gjennom god dialog med skoleeierne omkring kompetansetiltakene. Det har tatt tid å etablere dialog mellom skoleeiere og universitets- og høgskolesektoren (UH). Den største utfordringen for etablering av ordningen har i flere fylker vært UH-sektors kapasitet til å følge opp kompetansetiltakene i alle regioner av fylket. Fylkesmannen skal i 2019 fortsette med å legge til rette for samarbeid mellom kommunene og universiteter og høyskoler om innholdet i kompetanseutviklingstiltakene, samt bidra til at statlige midler bygger opp under kommunens ansvar for kompetanse- og kvalitetsutvikling i skolen. Fylkesmannen skal også legge til rette for langsiktig samarbeid mellom kommunene og lærerutdanningene. I tillegg har fylkesmannen en viktig rolle med å følge opp revidert kompetansestrategi for barnehagen. Fylkesmannens virkemidler og tiltak skal samlet sett være med å øke kvaliteten i barnevernet. Fylkesmannens innsats gir økt kompetanse og styrker det tverrfaglige samarbeidet i kommunene, og embetene har ved samordnet innsats oppnådd gode resultater for utsatte barn og unge. De fleste embetene har ulike typer informasjonsopplegg og faste samarbeidsfora for nasjonal politikk og satsinger. Sosialtjenesteloven er velferdsstatens siste sikkerhetsnett og retter seg mot de vanskeligst stilte. Fylkesmannen har en avgjørende funksjon i sikring av kvalitet og god regelverksetterlevelse i utøvelse av de sosiale tjenestene gjennom tilsyn og kompetanseheving. Fylkesmannen skal i 2019 medvirke til god regelverksetterlevelse og god praktisering av sosialtjenesteloven. Fylkesmannen skal benytte erfaringer fra tilsyn, klagesaksbehandling og øvrig kontakt med de kommunale tjenestene til å utforme kompetansetilbudet for å styrke ivaretakelse av innbyggerne i hver enkelt kommune. Fylkesmannen skal også medvirke til at barneperspektivet og tilgjengelighet til tjenestene sikres. Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet regionalt, og er et viktig kompetansesenter og bindeledd mellom kommunene og staten i gjennomføring av den nasjonale landbrukspolitikken. Fylkesmannen har utstrakt samarbeid med Innovasjon Norge, fylkeskommunen, faglagene i landbruket og andre regionale aktører. Fylkesmannen har i 2017 ivaretatt forvaltningsoppgaver knyttet til juridiske og økonomiske virkemidler innen landbruk, og tilrettelagt for utvikling av ulike produksjoner i og i tilknytning til landbruket. Fylkesmannen skal veilede og følge opp kommunene i forvaltningen av de juridiske virkemidlene knyttet til eiendomslovgivningen i landbruket. Videre skal fylkesmannen sikre at etablerte systemer for kontroll og oppfølging av inntekts- og velferdspolitiske virkemidler blir fulgt. KOSTRA-tallene fra kommunene viser at omdisponeringen av dyrket jord var betydelig redusert i 2017, 4 025 dekar ble omdisponert. Dette er tett opptil regjeringens fastsatte mål. Stortinget har i forbindelse med behandlingen av regjeringens nasjonale jordvernstrategi, fastsatt at målet for den årlige omdisponeringen av dyrket jord må være under 4 000 dekar, og at målet skal nås gradvis innen 2020. Fylkesmannen skal i dialog med kommunene bidra til at målet kan nås. En oppdatert jordvernstrategi blir lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. Etter anmodning fra Stortinget vil ordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap få en omfattende utvidelse fram mot 2020. Fylkesmannen vil ha en sentral rolle i forvaltningen av samtlige områder, og fylkesmannen sitt arbeid vil være viktig for planlegging og koordinering av tiltak som skal bidra til å ivareta store miljøverdier i områdene. Infrastrukturtiltak i skogbruket har høy prioritet. Investeringene i videreutvikling av både skogsveinettet og tømmerkaier har økt, samt at foryngelse og foryngelsestiltak har vært en satsning i flere fylker. Fylkesmannen skal arbeide videre for å styrke verdiskapingen i skognæringen og bidra til å videreutvikle effektive transportårer fra skog til marked. Fylkesmannens arbeid med å koordinere innsatsen når det gjelder skogbrukets arbeid med skogbruksplanlegging med miljøregistreringer vil bli videreført. Arbeidet er et viktig kunnskapsgrunnlag for å utnytte skogressursene og ta miljøhensyn på en best mulig måte. Arbeidet med å bidra til å utvikle reindriftsnæringen som en markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv skal fortsatt være en prioritert oppgave, jf. Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter. Fylkesmannens innsats på klima- og miljøområdet er en forutsetning for å iverksette nasjonal klima- og miljøpolitikk. Fylkesmannen utøver myndighet og har en rekke oppgaver innenfor naturforvaltning, forurensning og klima, og er en viktig kompetansebase på klima- og miljøområdet, blant annet i arbeidet med å få kommunene til å ivareta hensynet til klima og miljø i plansaker. Fylkesmannen har i 2017 arbeidet godt med verneområder. Det er blant annet gitt tilrådning til sentrale myndigheter om opprettelse av om lag 90 nye skogvernområder, og det har vært god framdrift i arbeidet med marint vern. Det er også gjennomført en rekke tiltak i verneområdene, både når det gjelder skjøtsel, tilretteleggingstiltak og restaurering av myr. Embetene har også gode resultater innen vannforvaltning og tiltak mot fremmede organismer. Det ble ryddet opp i forurenset grunn og sjøbunn i prioriterte områder, og embetene ga også i 2017 viktige innspill til prioritering av søknader om støtte til klimatiltak i kommunene fra støtteordningen Klimasats. Innsatsen mot marin forsøpling er en prioritert oppgave i 2019. Videre er vannforvaltning, opprydding i forurenset grunn og sjøbunn og klimatilpasning og reduksjon av klimagassutslipp prioriterte områder i 2019. Fylkesmannen skal også sørge for å følge opp industrien på en tilfredsstillende måte, inkludert arbeid med behandling av nye og reviderte konsesjoner og økt risikobasert forurensningstilsyn. Arbeidet med skogvern, marint vern og supplerende vern videreføres. Fylkesmannen er en viktig pådriver i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet. Dette innebærer at alle embeter bidrar til å styrke kommunens samordningsrolle gjennom veiledning, øvelser og tilsyn. Måloppnåelsen hos embetene for 2017 har vært god, dette til tross for at mange også er berørt av den pågående regionreformen og mye arbeid knyttet til denne. Kommuneundersøkelsen 2018 viser at den positive utviklingen i kommunenes samfunnssikkerhetsarbeid fortsetter. Hele 82 pst. av kommunene uttrykker at fylkesmannens veiledning innen samfunnssikkerhet er nyttig. Samtidig understreker undersøkelsen et fortsatt behov for kompetanseheving i kommunene. For 2019 skal fylkesmannen fortsatt ha oppmerksomhet på kommunerettet arbeidet med særlig vekt på systematikk og forebygging. Fylkesmannen skal gjennom informasjon, veiledning, øvelser og tilsyn legge til rette for et godt og oppdatert kunnskaps- og plangrunnlag for samfunnssikkerhetsarbeidet. På bakgrunn av dette utarbeides klare mål og planer for å følge opp utfordringer og tiltak i kommunens samfunnssikkerhetsarbeid, både i beredskapsplanleggingen og gjennom forebyggende arbeid i kommuneplanleggingen. Arbeidet innebærer også å legge til rette for oppfølging av egenberedskap i befolkningen. I det forebyggende arbeidet skal fylkesmannen gjennom informasjon, faglige råd og som innsigelsesmyndighet bidra til å integrere samfunnssikkerhet i kommuneplanlegging. Fylkesmannen bistår i arbeidet med å fremme samfunnssikkerhet, vurdere mulige virkninger av planleggingen og gi råd om tiltak som kan bidra til å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn. Arealplanundersøkelsen (DSB) viser at 78 prosent av kommunene benytter embetenes kompetanse innen samfunnssikkerhet i kommuneplanleggingen. Fylkesmannen skal i kraft av sin samordningsrolle ivareta helhet og effektivitet i areal- og samfunnsplanleggingen. Utviklingen i ulike sektorer må ses i sammenheng. Dette gjelder spesielt for området arealforvaltning og by- og samfunnsutvikling hvor landet står overfor utfordringer knyttet til klimaendringer, risiko rundt storulykkevirksomheter, miljø, urbanisering og befolkningsvekst. Fylkesmannen skal også bidra til å identifisere tiltak for mer effektive planprosesser og bedre plankvalitet. Dette gjøres gjennom tidlig dialog, veiledning og samordning av statlige interesser. Forsøket med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven er innført som permanent ordning for elleve fylkesmannsembeter fra 2018. I 2019 vil alle embeter inngå i ordningen. Fylkesmannen i de fire største byområdene har i 2017 hatt et betydelig engasjement overfor kommunene innen byutvikling og boligbygging. Fylkesmannen bidrar også til at boligbehov for ulike vanskeligstilte grupper integreres i kommunenes planlegging for tilstrekkelig og variert boligbygging. Fylkesmannen har fra 2018 fått en klarere rolle i arbeidet med å forhandle og følge opp arealforpliktelsene i byvekstavtaler. Fylkesmannen vil sammen med samferdselsmyndighetene ivareta arealperspektivet i reforhandling og forhandling av avtaler for de ni aktuelle byområdene. Rollen fylkesmannen har fått knyttet til byvekstavtalene videreføres i 2019. Fylkesmannen arbeider for å sikre god kvalitet i det bygde miljø, som ivaretar sikkerhet, miljø og universell utforming. Fylkesmannen gir råd, veileder og samarbeider med kommunene og fylkeskommunene om hvordan universell utforming kan fremmes og implementeres. Veiledning i plansaker og regionalt nettverksarbeid er sentrale tiltak. Fylkesmannen fremmer likestilling knyttet til alle diskrimineringsgrunnlag og er en pådriver for kommunenes arbeid med å fremme likestilling. Fylkesmannen arbeider aktivt for å fremme likestilling og i dette arbeidet er kompetansehevende tiltak knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag særlig relevante. Fylkesmannen samordner det statlige tilsynet med kommunene, med hjemmel i kommuneloven kapittel 10 A. Fylkesmannen arbeider for å innrette eget tilsyn på en måte som bidrar til mer læring og forbedring etter tilsyn, og for at det i tilsynsarbeidet tas hensyn til den interne kontrollvirksomheten i kommunen. Fylkesmannsembetene har etterlyst mer samordning av de nasjonale tilsynsmyndighetene for å kunne gjennomføre samordning på en bedre måte regionalt. Regjeringen varslet derfor i Prop. 128 S (2016–2017) Kommuneproposisjonen 2018 at det skulle etableres en arena for nasjonal samordning av tilsyn med kommunesektoren. Arenaen ble etablert høsten 2017, og det er fastsatt et mandat. Deltakerne er nasjonale tilsynsmyndigheter som enten fører tilsyn med kommunene selv eller gjennom fylkesmannen. Målet med samordningen er å legge til rette for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan opptre mer enhetlig overfor kommuner og fylkesmenn. Et godt samordnet tilsyn skal bidra til at tilsynsvirksomheten når sine mål om bedre regelverksetterlevelse og bedre tjenesteyting i kommunesektoren. Regjeringens nasjonale strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd (2014–2020), skal samordne statlig innsats og bidra til å styrke kommunenes arbeid med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Målene i strategien er at 1) alle skal ha et godt sted å bo, 2) alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet og 3) den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet koordinerer strategien på departementsnivå og Husbanken på direktoratsnivå. Fylkesmannen skal bidra til at strategien implementeres i kommunene, gjennom blant annet å fremme boligsosialt arbeid og sikre koordinering og samordning av sektorovergripende oppgaver og virkemidler. Fylkesmannen skal også se ulike statlige satsinger i sammenheng med Bolig for velferd. Videre skal fylkesmannen bidra til at boligsosiale hensyn vektlegges helhetlig i kommunal planlegging. Fylkesmannen skal legge til rette for at regionale aktører møter kommunene samordnet, for å løse boligsosiale problemstillinger. Der det ikke eksisterer regionale samordningsfora, skal fylkesmannen, sammen med Husbanken, opprette dette. Fylkesmannen skal bidra med råd og veiledning overfor kommunene om aktivitetsplikten for mottakere av økonomisk sosialhjelp under 30 år, som ble innført fra 2017. Innføringen av aktivitetsplikt blir evaluert og sluttrapport skal foreligge høsten 2020. Kvalifiseringsprogrammet skal bidra til raskere overgang til arbeid og er et viktig virkemiddel i regjeringens innsats for å bekjempe fattigdom. Antall deltakere har de senere årene gått ned. I 2019 skal tiltak for å heve kunnskapen om regelverket og forståelsen av kvalifiseringsprogrammet som en lovbestemt rettighet vektlegges. Fylkesmannen bidrar til raskere bosetting av flyktninger, i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). I 2017 bosatte kommunene til sammen 11 078 flyktninger. Det er lavere enn toppåret 2016 (15 291), og på nivå med 2015 (11 342). Dette krevde en storstilt oppbygging av tjenesteapparatet i kommunene. Etter den store asyltilstrømmingen i 2015, kom det få nye asylsøkere til Norge i 2016 og 2017, henholdsvis 3 500 og 3 600. I 2017 har derfor IMDi både jobbet med å bosette svært mange flyktninger, samtidig som kommunene ble forberedt på at bosettingsbehovet i 2018 vil være langt lavere enn i de foregående år. De faktiske tallene så langt i år sammenlignet med fjoråret, viser at kommunene ved utgangen av juni 2018 til sammen hadde bosatt 2 311 flyktninger, og at tilsvarende tall for 2017 var 6 015. Prøveordningen med fylkesmannens forsterkede rolle i bosettings- og integreringsarbeidet i Hordaland og i Østfold, ble avsluttet i 2017. For 2018 ble det tildelt et engangsbeløp til de to embetene med sikte på at de skulle dele erfaringene sine med andre relevante aktører som bidrar til raskere bosetting og kvalifisering av flyktninger. Det er for tidlig å si noe om denne erfaringsspredningen og effekten av den. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter etter introduksjonsloven, herunder med individuell plan som tilsynstema i 2019. Enkeltvedtak truffet etter introduksjonsloven og tilhørende forskrifter kan påklages til fylkesmannen. Prognosene tilsier at kommunene må bosette om lag 3 730 flyktninger i 2019. Fylkesmannen påser at kommuner og fylkeskommuner ivaretar helsehensyn, herunder utjevning av sosiale helseforskjeller, i planer etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen skal være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, blant annet ved formidling av nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid, jf. folkehelselovens § 24. Rapporteringen fra embetene i 2017 viser at kommunene generelt har utarbeidet oversikter over sine folkehelseutfordringer. Disse skal legges til grunn blant annet ved utarbeidelse av planstrategi og planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen skal bistå og vurdere om planstrategi og planer er i samsvar med folkehelseutfordringene slik det framgår i oversiktsdokumentet. I 2019 legges fram en ny folkehelsemelding. Fylkesmannen skal legge denne til grunn ved formidling av statlig politikk og vurdering av planer etter folkehelseloven og plan- og bygningsloven. I samarbeid med andre statlige aktører, bidrar fylkesmannen til at kommunene og næringslivet reduserer samfunnets sårbarhet for klimaendringer. Klimahensyn skal ivaretas i alle sektorer. De statlige planretningslinjene om samordnet bolig, areal- og transportplanlegging og klima- og energiplanlegging følges opp i kommunale og regionale planprosesser, og embetene arbeider for å ivareta miljøhensyn ved konseptvalgutredninger. Fylkesmannen følger opp og veileder i kommunenes arbeid med klimatilpasning og energiplanlegging, blant annet ved å gjennomføre kunnskapsfremmende og kompetansehevende tiltak. Fylkesmannen har en viktig rolle i gjennomføring av byvekstavtalene, og i å bidra til ivaretakelse av klima- og miljøhensyn i plansaker. Rundskriv T – 2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis blir lagt til grunn for arbeidet med plansaker og energisaker. Tverrsektoriell samordning i opprydding av marin forsøpling er en viktig oppgave for embetene. Fylkesmannen koordinerer arbeidet med marin forsøpling i fylket, og har oversikt over viktige oppryddingstiltak. Arbeidet inkluderer også å sørge for at avfallsplaner i havner blir innhentet og godkjent. Fylkesmannen er pådriver for samarbeid og samordning mellom kommuner, fylkeskommuner, sektorer, tjenester og institusjoner, som arbeider for og med barn og unge og deres familier. Fylkesmannen skal sikre at barnevernkonvensjonen legges til grunn for arbeidet. Fylkesmannen har en viktig rolle i å følge opp kommuner med stor risiko for svikt i tjenestene med råd og veiledning. Fylkesmannens koordinerende og samordnende rolle framstår som stadig viktigere for barn, unge og familier med behov for oppfølging fra flere instanser. Fem direktorat har over de fire siste årene gitt fylkesmannen et felles oppdrag om å være pådriver for tverrfaglig samarbeid og samordning rundt utsatte barn, unge og deres familier (0–24 samarbeidet). I 2019 skal fylkesmannen ha særlig oppmerksomhet på hvordan 0–24-arbeidet inngår i embetenes strategiske planer, og hvordan fylkesmannen ivaretar sin pådriver- og samordningsrolle. Plan- og bygningsloven og geodataloven med tilhørende forskrifter er verktøy som bidrar til måloppnåelse innenfor flere sektorer. Fylkesmannen skal bidra til framtidsrettet areal- og samfunnsplanlegging gjennom å gi et helhetlig bilde av statens forventninger og krav i planleggingen. Innsigelser skal begrenses til saker av nasjonal eller viktig regional karakter, og når dialog ikke har ført fram. Det lokale selvstyret skal vektlegges. Ordningen med samordning av statlige innsigelser som fra 2019 vil gjelde alle fylkesmannsembetene, vil bidra til mer effektive planprosesser, et godt samarbeid mellom kommunene og statlige myndigheter, og bedre planer. Fylkesmannen har i 2017 og 2018 samarbeidet med Kartverket for at flere kommuner skal få på plass digitale planregistre og effektiv elektronisk plandialog. Fylkesmannen er pådriver for at det arbeides helhetlig og samordnet med samfunnssikkerhet i fylket. Dette innebærer et tverrsektorielt arbeid som legger til rette for aktiviteter og arenaer for samarbeid med aktører med ansvar innen samfunnssikkerhet i fylket. Samtlige embeter har et oppdatert kunnskaps- og plangrunnlag som gir oversikt over risiko og sårbarhet og en plan med tiltak for å styrke samfunnssikkerheten i fylket de neste årene. Basert på endringer i trusselbildet er det fortsatt behov for videreutvikling av totalforsvaret. I 2018 har embetene hatt stor oppmerksomhet rettet mot å oppnå økt kompetanse og videreutvikling. Det er viktig at det regionale nivået fortsatt prioriterer og involverer seg i dette arbeidet, spesielt med tanke på evaluering av NATO-øvelsen Trident Juncture 2018. Fylkesmannsembetene og Forsvaret skal videreutvikle samarbeidet knyttet til sivile nøkkelobjekt, jf. instruks om sikring og beskyttelse av objekter. Fylkesmannen skal på anmodning bistå i Forsvarets arbeid med nøkkelobjektene. For 2019 skal fylkesmannen ha oppmerksomhet på systematikk i det regionale samordningsarbeidet. Dette innebærer at fylkesmannen legger vekt på et godt og oppdatert kunnskaps- og plangrunnlag i kontinuerlig utvikling. Grunnlaget skal ha klare mål og planer for å følge opp utfordringer og tiltak i det regionale sikkerhetsarbeidet både i forebygging, beredskapsplanleggingen og i krisehåndtering både i eget embete og som pådriver for regionale aktører. Fylkesmannen er klagemyndighet for kommunale enkeltvedtak og tilsynsmyndighet etter særlovgivningen. Fylkesmannen er også klage- og tilsynsmyndighet for statlig og privat barnevern, helseforetak og private tjenesteytere innen helse- og omsorgstjenester. Dette utgjør hovedelementene i fylkesmannens rettssikkerhetsfunksjon. Det gjelder i forholdet mellom kommunene som offentlige utøvende myndighetsorgan, og innbyggerne og næringslivet som mottakere av kommunale tjenester og vedtak. Tilsyn skal sikre at innbyggerne får oppfylt sine rettigheter til nødvendige tjenester. Overordnet tilsynsmyndighet tilrettelegger for harmonisert og enhetlig praksis i embetene. Fylkesmannen er lokal vergemålsmyndighet og er førstelinjetjeneste på vergemålsområdet. Statens sivilrettsforvaltning er klage- og tilsynsorgan, og har som sentral vergemålsmyndighet blant annet ansvar for å ivareta helheten på vergemålsfeltet og å utvikle fagområdet i ønsket retning. Ved utgangen av 2017 var det registrert om lag 65 500 vergemål, sammenlignet med om lag 50 000 ved reformstart i 2013. I tillegg var det registrert om lag 1 700 representantoppdrag for enslige mindreårige asylsøkere. Det forvaltes nå finansielle midler på over 20 mrd. kroner. Gjennomføringen av vergemålsreformen i 2013 ble mer utfordrende enn forventet, noe som også kommer til uttrykk i Riksrevisjonens undersøkelse av hvordan vergemålsreformen ble satt i verk. Vergemålsforvaltningen ble på bakgrunn av den krevende situasjonen styrket med 43 mill. kroner i statsbudsjettet for 2018. Styrkingen skal bidra til å oppnå målsetningene med vergemålsreformen. Medbestemmelse for vergehavere og individtilpasning av det enkelte vergemål vil bli vektlagt i 2019. I tillegg vil blant annet tilsyn på vergemålsområdet utvikles videre, dette gjelder både tilsyn av verger og tilsyn av fylkesmannsembetene. Antall vergemål og midler til forvaltning viser en økende tendens, noe som gjør det nødvendig å løfte fram framtidsfullmakter som en alternativ løsning i mange saker. Departementet gjør også løpende vurderinger av behovet for lov- og forskriftsendringer. Digitalisering og forenkling av prosesser vil i årene som kommer være viktig for å effektivisere vergemålsområdet. Riksrevisjonen har gjennomført en forvaltningsrevisjon av hvordan vergemålsreformen er iverksatt og har gjort flere funn, blant annet knyttet til manglende individtilpasning, opplæring og tilsyn. Funnene fra forvaltningsrevisjonen og Riksrevisjonens tilrådinger gir viktige bidrag i det videre oppfølgingsarbeidet. For ytterligere omtale av vergemålsfeltet vises det til Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet. Fylkesmannen behandler saker i første instans etter rettshjelploven. Saksinngangen er relativt uendret fra 2017 til 2018. Som følge av at inntektsgrensene har vært uendrede siden 2009, forventes det en viss nedgang i saksinngangen framover. Regjeringen har startet et arbeid med å utforme mandat og nedsette et offentlig utvalg som skal gjennomgå rettshjelpsordningen. Fylkesmannsembetene gjennomførte i 2017 landsomfattende tilsyn med tjenester til personer med samtidig psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet (helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen). Embetene gjennomførte også oppfølgingstilsyn i form av journalgjennomganger etter det landsomfattende tilsynet som ble startet i 2016 med somatiske akuttmottaks gjenkjennelse og behandling av pasienter med sepsis. Fylkesmannens tilsynsaktiviteter i 2017 er nærmere beskrevet under kap. 748 Statens helsetilsyn i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet. Fylkesmannen har i 2017 fulgt opp sine tilsyn med helse-, omsorgs- og sosialtjenester og de aller fleste lovbrudd er brakt i orden innen de frister som er gitt. Fylkesmannen har i 2017 prøvd ut ulike former for brukerinvolvering i tilsyn. Dette vil bli viktig framover for at brukere og pårørendes erfaringer og kunnskap skal bli brukt mer og bedre, i alle tilsynsaktiviteter. I 2019 skal fylkesmannen føre tilsyn med somatiske spesialisthelsetjenester til pasienter som er plassert på annen avdeling enn den som har spesifikk kompetanse og medisinsk ansvar (det vil si utlokaliserte pasienter). Fylkesmannen skal også føre tilsyn med kommunens eget tilsyn med miljørettet helsevern i skoler og barnehager, og føre tilsyn med om brukere som har mottatt tiltak fra barnevernstjenesten får samordnede tjenester fra arbeids- og velferdsforvaltningen og barnevern i overgangen til voksentilværelsen. Nytt kapittel 9 A i opplæringsloven om elevenes skolemiljø trådte i kraft fra 1. august 2017. Gjennom denne lovendringen fikk fylkesmannen en viktig håndhevingsfunksjon, som innebærer at elever eller foreldre kan melde en sak til fylkesmannen dersom de mener den ikke har blitt håndtert godt nok av skolen. I tillegg til de meldte sakene har fylkesmannen mottatt mange henvendelser relatert til elevenes skolemiljø. Tilbakemeldinger tyder på at det er lav terskel for å benytte meldeordningen. Det er foreløpig for tidlig å si om den store pågangen av henvendelser skyldes at ordningen er ny, eller om antallet meldinger er et uttrykk for den generelle tilstanden i skolemiljøet. Fylkesmannsembetene fikk i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018 tilført ressurser for å håndtere mengden henvendelser og holde saksbehandlingstiden nede. Fylkesmannen skal i 2019 videreutvikle sin praksis for å sikre god kvalitet på håndteringen av henvendelsene. Fylkesmannen skal benytte sine erfaringer fra håndhevingssakene til å veilede skoleeierne i et forebyggende og lærende perspektiv, for å sikre et godt og trygt skolemiljø for alle elever. Klagesaker er en sentral oppgave og utgjør en stor andel av fylkesmannens arbeid på området. I 2017 var det samlet sett en nedgang i antall klagesaker. Tilbakemeldinger fra sektoren viser at endringer i 2016 i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager har ført til at regelverket er enklere å forstå og anvende. I tillegg har både kommuner og fylkesmannen opparbeidet kompetanse på hvordan tilskuddet skal beregnes gjennom blant annet klagesaksbehandling og veiledning. De fleste klagesaker fylkesmannen behandler på grunnopplæringsområdet er knyttet til offentlig grunnskole og flertallet av klagene gjelder standpunktkarakter i fag. Klagebehandling vil også i 2019 være en prioritert oppgave for fylkesmannen. Tilsyn er en sentral myndighetsoppgave og et viktig virkemiddel for å oppnå at regelverk blir forstått og etterlevd. Til tross for dette har fylkesmannen gjennomført færre tilsyn enn tidligere år, både på barnehage- og grunnopplæringsområdet. I 2017 gjennomførte fylkesmannen 83 tilsyn på barnehageområdet og 212 på opplæringsområdet, hvor 160 av tilsynene på opplæringsområdet var del av satsningen felles nasjonalt tilsyn 2014–2017. Som tidligere skal fylkesmannen i 2019 benytte risikovurderinger til å velge ut tema, objekt og tidspunkt for tilsyn. Fylkesmannen skal tilstrebe at tilsynene blir treffsikre og avgrensede ut fra situasjonen i kommunen. Fylkesmannens tilsyn skal ha økt treffsikkerhet slik at brudd på regelverket blir rettet opp og barn og unge får et tilbud i tråd med regelverket. Fylkesmannen fører tilsyn med disse tjenestene, og følger særlig opp kommuner med store utfordringer på barnevernområdet med råd og veiledning. Årsrapporteringen viser at de fleste embetene arbeider for å ivareta rettsikkerheten på en enhetlig og helhetlig måte. Flere embeter har iverksatt tiltak for å heve kompetansen i de kommunale tjenester på faglige team som er spesielt rettet mot sårbare barn og unge. Fylkesmannen gjennomførte i 2017 landsomfattende tilsyn med Barne-, ungdoms- og familieetatens bistandsplikt når barn trenger akuttiltak og opphold i barnevernsinstitusjoner. Alle fylkesmannsembetene skal i 2019 føre tilsyn med barnevernstjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Fylkesmannen skal bistå og samarbeide med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om tiltakene i kompetansestrategien for det kommunale barnevernet. Fylkesmannen skal blant annet gjennomføre konkrete tiltak og dialogmøter med kommunene, legge til rette for samarbeid mellom kommunene gjennom kommunale læringsnettverk og forvalte midler til lokale utviklingsprosjekter. Fylkesmannen skal gi råd og være pådriver for at alle kommuner får en forsvarlig og god organisering av akuttberedskapen i kommunene i løpet av 2018 og 2019. Fylkesmannen skal utarbeide og benytte en systematisk modell for vurdering av risikobildet i kommunal barneverntjeneste. Nesten alle fylkesmannsembetene har gjennomført tilsyn med kommunenes krisesentertilbud og virksomheten ved familievernkontorer i løpet av de siste tre årene. Fylkesmannen skal i 2019 føre tilsyn med kommunens ansvar for krisesentertilbudet og bidra til å gjøre kjent veileder om innhold og kvalitet i krisesentertilbud utgitt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. I Prop. 49 L (2017–2018) Endringer i ekteskapsloven (absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge) foreslås det å oppheve fylkesmannens adgang til å gi personer mellom 16 og 18 år tillatelse til å inngå ekteskap. Hver av ektefellene gis rett til å kreve ekteskapet oppløst uten forutgående separasjon eller samlivsbrudd, dersom ekteskapet er inngått i strid med 18-årsgrensen. Det foreslås i den forbindelse å gi fylkesmannen rett til å reise sak for å få ekteskapet oppløst dersom ektefellene selv ikke reiser slik sak. I oppfølging av bedrifter og virksomheter innen avløp og avfall, inkludert konsesjonsbehandling og tilsyn, har fylkesmannen en viktig rolle i å sikre likebehandling og enhetlig praksis slik at konkurransevilkårene for industrien blir tilnærmet like i hele landet. Gebyrforskriften ble endret i 2017. Dette innebærer blant annet at faktisk ressursbruk blir førende, og at satsene økes gradvis. Miljødirektoratet, som er overordnet tilsynsmyndighet, legger til rette for harmonisert og enhetlig praksis i embetene. Forurensningstilsyn ble gjennomført i 2017, men det er ulikt aktivitetsnivå mellom embetene, og en del embeter gjennomførte for få forurensningstilsyn. Det er satt inn tiltak som blant annet tydeligere målkrav og bedre veiledning, for i større grad å nå målene innen området. Det er også viktig at embetene gjør en innsats for å revidere konsesjoner i 2019. Fylkesmannen skal informere og veilede kommuner, private parter, næringslivet og eventuelt andre brukere om plan- og bygningslovgivningen. Fylkesmannen behandlet 3 418 klagesaker på byggesaksområdet i 2017. Det er en nedgang på ca. 13,5 pst. fra 2016, da det ble behandlet 3 956 klagesaker. En forklaring på nedgangen kan være at embetene nå rapporterer mer enhetlig i den nye rapporteringsløsningen for fylkesmennene (SYSAM). Blant annet er avvisningssaker tatt ut som egen sakstype og dermed skilt fra antall byggesaker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle embeter samlet, har gått ned fra 3,3 måneder i 2015 til 3,14 måneder i 2017 for byggesaker. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har samarbeidet med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane om videreutvikling og forbedring av fylkesmannens rapporteringsløsning SYSAM på saksområdet plan- og byggesak. Ny løsning ble iverksatt 1. januar 2017. Erfaringene etter ett års rapportering i den nye løsningen, viser at embetene og departementet sparer tid og ressurser, ved blant annet å redusere antallet manuelle operasjoner. Fylkesmannen har gitt råd og veiledning til kommunene om hvordan universell utforming kan implementeres i planarbeid og tjenester. Denne rådgivningen og veiledningen videreføres i 2019. Fylkesmannen har ansvar for å gjøre lovlighetskontroller av kommunale avgjørelser etter kommuneloven § 59. I 2017 er 87 lovlighetskontroller gjennomført etter klage, hvorav 12 vedtak er kjent ulovlig. 13 lovlighetskontroller er gjennomført etter fylkesmannsembetenes eget initiativ, hvorav 9 vedtak er kjent ulovlig. Fylkesmannen arbeider tett opp mot ulike aktører på regionalt og kommunalt nivå, og kommer i sitt virke i kontakt med folk der de bor. Det er viktig at fylkesmannen formidler informasjon til sentrale myndigheter om virkningen av statlig politikk, og informerer om ulike initiativ som oppstår lokalt. Fylkesmannen har arbeidet systematisk og med utgangspunkt i lokale behov for at kommunene skal øke sin kvalitet og kompetanse på barnehage- og grunnopplæringsområdet. Fylkesmannen har forsøkt å skreddersy veiledning i dialog med kommunene, og har satt inn ulike tiltak for kommuner som trenger det. Oppfølgingen skjer blant annet gjennom utvelgelse til ulike statlige satsinger, i forbindelse med tilsyn og gjennom veiledning. Fylkesmannen skal arbeide med den regionale ordningen for kompetanseutvikling i barnehage. Fra 2019 stilles det krav om at et samarbeidsforum skal beslutte en helhetlig kompetanseplan som utgangspunkt for bruk av statlige kompetansemidler. Ordningen omfatter kommunale og ikke-kommunale barnehager, og forutsetter samarbeid med universiteter og høyskoler for å sikre et forskningsbasert og praksisrettet innhold. Fylkesmannen har en viktig rolle med å legge til rette for samarbeid mellom aktørene. Embetene har en viktig rolle i å bidra til at klima- og miljødata blir formidlet og benyttet som grunnlag for beslutninger nasjonalt, regionalt og lokalt. Fylkesmannen skal gi råd, veilede og følge opp kommunene i klima- og miljøsaker, herunder bidra til å spre informasjon om støtteordningen Klimasats. Fylkesmannen skal også utvikle veiledningsmateriale og klimagasstatistikk for kommuner. Fylkesmannsembetene utfører fagoppgaver for elleve departementer og ti direktorater og tilsyn. Finansiering av fagoppgavene skjer i hovedsak gjennom overføring av midler fra fagkapitler til kap. 525 i tråd med gjeldende finansieringsordning for fylkesmannen. Nytt rammeverk for styring av fylkesmannsembetene ble iverksatt fra 2016. Uni Research Rokkansenteret har gjennomført en følgeevaluering av implementering av det nye rammeverket, og leverte sin avsluttende rapport i februar 2018 (Rapport 1–2018). Evalueringen viser at det nye rammeverket har resultert i en betydelig omlegging av hvordan fylkesmannen styres, og har gitt mer rendyrking av mål- og resultatstyring, samordning og kvalitet i styringen. Samtidig påpekes det at det fortsatt er forbedringspotensial, særlig når det gjelder utforming av styringskrav og omfang av rapportering. Funnene fra evalueringen vil bli fulgt opp i styringsdialogen og gjennom departementets løpende forvaltning av rammeverket. Ordningen fra 2016 med et felles etatsstyringsmøte i etterkant av at embetenes årsrapport er framlagt er videreført. I tillegg ble det høsten 2017 avholdt et andre felles etatsstyringsmøte hvor påfølgende års styringsdokumenter var tema. Denne møtestrukturen er videreført i 2018. Embetenes IKT-strategi legger ikke opp til årlig rapportering, men rulleres ved årsavslutningen for å evaluere avvik, endrede behov og prioriteringsrekkefølge for de aktiviteter som strategien definerer. Som oppfølging av vedtaket om ny fylkesmannsstruktur, ble det i 2017 inngått sentral omstillingsavtale for hver av sammenslåingsprosessene med regulering av partsrepresentasjon med videre i omstillingsprosessen. Det ble også etablert en sentral arbeidsgruppe for hver av de fem sammenslåingsprosessene for å sikre en smidig og forutsigbar omstillingsprosess. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga deretter føringer og mandat til de fem lokale omstillingsgruppene, blant annet basert på de sentrale arbeidsgruppenes rapport. De lokale omstillingsgruppene, som består både av arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter, skal ivareta medbestemmelse og medvirkning i omstillingsprosessene. For alle de fem sammenslåingsprosessene er det lokalt forhandlet fram organisasjonskart for det nye embetet. Embetene skal ha innplassert medarbeiderne i de sammenslåtte embetene innen 1. oktober 2018. Figuren nedenfor viser utgifter på kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 01 i 2017 fordelt på departementsområder. Administrative utgifter er fordelt likt på alle departement etter deres relative størrelse. I kategorien «Andre» inngår Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet. Det foreslås å øke bevilgningen med 7 mill. kroner til 12 mill. kroner for å dekke engangskostnader knyttet til etablering av Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA). I tillegg foreslås bevilgningen økt med 1,1 mill. kroner som følge av overføring av oppgaver fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til FMFA. Inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgning på 1 888 mill. kroner. Det foreslås at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 525, post 21, refusjoner av utgifter til fellestjenester der fylkesmannen samordner utgiftene, jf. forslag til romertallsvedtak. Som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og prisjustering foreslås bevilgningen økt med 3,9 mill. kroner, til 167,8 mill. kroner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for statens bygge- og eiendomspolitikk i sivil sektor. Departementet utformer og følger opp retningslinjer for håndtering av statens egne bygge- og eiendomssaker. I byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre, har departementet ansvar for å følge opp likviditetsbehovet. Departementet koordinerer prosjektporteføljen og bistår oppdragsdepartementene. Videre skal departementet legge til rette for at Statsbygg kan forvalte statlige eiendommer på en god måte. Investeringsnivået i statlige byggeprosjekter er historisk høyt. Store prosjekter som nytt nasjonalmuseum i Oslo, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Ås, samt Agder fengsel er i byggefase. I tillegg er nybygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo godkjent og klart for oppstart. Nytt regjeringskvartal er under planlegging. Det høye aktivitetsnivået og den tekniske kompleksiteten i disse og andre prosjekter setter strenge krav til planlegging, oppfølging og involvering for å sikre god prosjektgjennomføring, samt forvaltning og drift av byggene etter ferdigstillelse. Bygge- og anleggsbransjen har utfordringer med useriøse aktører, selv om dette naturligvis ikke gjelder alle. Staten må jobbe på mange plan for å hindre at useriøse aktører vinner fram i konkurransen om statlige anbud. Hyppigere omorganiseringer og nye arbeidsformer krever tilpasninger i statens lokaler. I tillegg til å drive et verdibevarende vedlikehold, skal Statsbygg på oppdrag fra leietakerne gjennomføre nødvendige tiltak og prosjekter. Nye digitale løsninger legger til rette for mer effektive produksjonsformer og byggeprosesser, rasjonell drift, god arealutnyttelse og energisparing. Staten kan spare betydelige ressurser og redusere energibruk og annen miljøbelastning gjennom økt arealeffektivitet og en fleksibel arealbruk. Regjeringens mål om reduserte klimagassutslipp krever betydelig energieffektivisering, både i byggeprosessen og i eiendomsforvaltningen. Tidligere besto målstrukturen av hovedmål og delmål. For 2019 er det mål på kun ett nivå. Rapporteringen under dekker begge hovedmålene for 2017 som var 1) Gode statlige lokalanskaffelser og 2) En verdibevarende, bærekraftig og effektiv eiendomsforvaltning. Statens byggeprosjekter gjennomføres ved utlysning av anbud i markedet. Det gjelder både prosjektering og bygging. Et grundig og godt beslutningsgrunnlag skal bidra til god kvalitet i anskaffelsene. Anskaffelsene skal bidra til å utvikle prosjektene og næringen i ønsket retning, i tillegg til å gi staten effektive lokaler. De senere årene er statlige byggeprosjekter fullført godt innenfor Stortingets fastsatte kostnadsrammer. Statsbygg har de siste fem årene ferdigstilt byggeprosjekter til en sluttkostnad tilsvarende 96 pst. av styringsrammen for porteføljen som helhet. I 2017 pågikk det 51 byggeprosjekter i tidligfase og 44 prosjekter i gjennomføringsfase, hvorav 14 ble ferdigstilt. Alle de 14 prosjektene som ble sluttført i 2017, ble ferdigstilt innenfor styringsrammen og til avtalt tid. De største prosjektene som ble ferdigstilt, var Kunsthøgskolen i Bergen, Norges idrettshøgskole og Ullersmo fengsel. Av prosjektene i gjennomføringsfase var de største nytt nasjonalmuseum på Vestbanen, nybygg for NMBU og Veterinærinstituttet, medisin- og helsefagbygg i Tromsø, magasin for Nasjonalbiblioteket i Rana og Agder fengsel. Flere store byggeprosjekter var under planlegging i 2017, blant annet Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet ved Universitetet i Oslo, nytt regjeringskvartal, helse- og sosialfagsbygg for NTNU og Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim og Tromsø museum. Det ble også gjort utredninger for blant annet Norges brannskole, Norges musikkhøyskole, Bergen tinghus, Stavanger tinghus, Mattilsynet på Ås og minnested på Utøyakaia. Krav til samfunnsøkonomisk lønnsomhet, kostnads-, areal- og energieffektivitet krever kritisk behovsanalyse og godt utredet konseptvalg i tidligfasen. Statsbygg leverte i 2017 utredninger for blant annet Drammen tinghus, Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš og campus ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norges brannskole og Norges musikkhøyskole. I tillegg har Statsbygg innhentet kunnskapsgrunnlag om universitets- og høyskolesektoren for Kunnskapsdepartementet, og det er utført arealstudier for Universitetet i Tromsø-Narvik, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Stavanger. I 2017 har Statsbygg gjennomført lokaliseringsanalyser for blant annet Tromsø museum og OsloMet. Kriterier for eiendoms- og lokalsøk i markedet er utviklet. Statsbygg utarbeider campusutviklingsplaner for flere høyskoler og universiteter og planer når større eiendommer, som Veterinærinstituttet på Adamstuen, skal utvikles til nye formål og/eller avhendes. Regjeringen har styrket arbeidet med kostnadsstyring i prosjektenes tidligfase, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018). Statsbygg har benyttet metodikk for kostnadsstyrt prosjektutvikling for flere prosjekter, blant annet nytt regjeringskvartal, Tromsø museum og Vikingtidsmuseet på Bygdøy. For de to sistnevnte er det i 2017 utarbeidet grunnlag for beslutning om oppstart forprosjekt (OFP-rapport). Så langt er erfaringene med sterkere kostnadsstyring i tidligfasen at endringsforslag og kostnadskonsekvenser vurderes mer systematisk tidlig i prosjektutviklingen. Det er høyere bevissthet i oppdragsdepartementet om beslutninger de må ta i forprosjektfasen, før forslag om kostnadsramme og startbevilgning fremmes for Stortinget. Statsbygg skal gjennom sine anskaffelser og aktiv kontraktsoppfølging bidra til seriøsitet i bygge- og anleggsnæringen. Statsbygg har intensivert seriøsitetsarbeidet i 2017, blant annet gjennom anskaffelse av et system for elektroniske oversiktslister (HMSREG) og inngåelse av en samarbeidsavtale med Skatteetaten. HMSREG gir Statsbygg sanntidsinformasjon om personell som oppholder seg på byggeplassene. Dette bidrar til å krympe handlingsrommet for useriøse og kriminelle virksomheter. Samarbeidsavtalen med Skatteetaten har blant annet bidratt til utestengelse av 18 firmaer fra Statsbyggs byggeplasser og til innbetaling av 5 mill. kroner i skatterestanser. Arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) er videreført og styrket i 2017. Opplæring og oppfølging i alle ledd har resultert i stadig lavere skadefrekvens på Statsbyggs byggeplasser. Fra 2016 til 2017 ble skadefrekvensen H1H1-verdien beregnes som antall fraværsskader × 1 000 000 timer / antall arbeidede timer redusert fra 6,5 til 4,45. Statsbygg gjennomførte 29 SHA-inspeksjoner i 2017. Det var tre hendelser med høyt skadepotensiale i 2017. Bare én av disse resulterte i fravær. Totalt ble det utført ca. 2,5 mill. arbeidstimer på Statsbyggs byggeplasser i 2017. Statsbygg skal jobbe for økt digitalisering i bygge- og eiendomsnæringen. Gjennom samarbeid med næringen og ulike kunnskapsmiljøer, og ved å stille krav til konsulenter, prosjekterende og entreprenører i statens anbudskonkurranser, skal Statsbygg være en pådriver for digitalisering av bygge- og eiendomsnæringen. Statsbygg skal også ta i bruk nye digitale løsninger for å bidra til rasjonell drift, god arealutnyttelse og energisparing. Digitaliseringen gir muligheter for bedre informasjon til brukere og andre berørte, samtidig som det gir mer effektive interne arbeidsprosesser. Digitalisering, nye arbeidsverktøy og nye arbeidsformer gir grunnlag for nye arbeidsplasskonsepter. Det er ikke en motsetning mellom gode arbeidsplasser tilpasset virksomhetenes tjenesteproduksjon og arealeffektive løsninger. Departementet og Statsbygg skal legge til rette for ulike arbeidsplasskonsepter som ivaretar statens behov for mer effektiv lokalbruk, samtidig som lokalene legger til rette for et godt arbeidsmiljø. Statsbygg tilbyr bistand i arbeidet med behovsanalyser og endringsprogrammer i statlige virksomheter. Statsbygg har, gjennom pilotprosjekter og i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om FoU-prosjektet Effektiv arealbruk gjennom ny tjeneste, utviklet en modell for utvikling av areal- og arbeidsplasskonsepter i rådgivnings- og utredningsoppdrag. Statsbygg har gjennom prosjektet Digibygg satt i gang flere pilotprosjekter for å effektivisere prosjektgjennomføring og drift av eiendommer ved bruk av digitale verktøy. Høsten 2017 ble tilbygg på Høgskolen i Østfold på Remmen ferdigstilt som den første papirløse byggeplassen i Norge. Krav om papirløs byggeplass er stilt også i prosjekt for Statens vegvesen på Gol og ved bygging av nytt akuttsenter for Barne-, ungdoms- og familieetaten i Bergen. Erfaringene fra disse byggeplassene er positive, og effektene er blant annet økt grad av digital samhandling, mer effektiv bruk av tid på byggeplass, bedre forståelse av byggeprosjektet hos alle deltakende aktører og høy rapporteringsvillighet på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Digitalisering vil også være en viktig faktor for å muliggjøre gjenbruk, resirkulering og redusert bruk av blant annet byggematerialer og energi, såkalt sirkulær økonomi. I den forbindelse har Statsbygg tatt initiativ til et innovasjonsprogram i samarbeid med BuildingSmart Norge og Circular Norway. Statsbygg har på oppdrag fra departementet etablert en database over lokaler i statlig sivil sektor. Databasen Statens lokaler, som ferdigstilles i 2018, vil gi oversikt over leieforhold, arealbruk og kostnader til lokaler, både eide og leide. Databasen vil gi verdifull kunnskap og styringsinformasjon om statens bruk av lokaler, og være et nyttig verktøy for å effektivisere statens lokalbruk. Staten bruker store ressurser på leie av lokaler i markedet. Statsbygg tilbyr rådgivning for å sikre gode kontrakter med seriøse utleiere, og har utviklet en standard leiekontrakt for statlige leietakere. Statsbygg ga i 2017 råd om leiekontrakter i markedet med en samlet kontraktsverdi på 1,3 mrd. kroner i et tiårsperspektiv, og dokumenterte en kostnadseffektivisering på 40 pst. I 2017 tok 2 600 statsansatte i bruk nye arbeidsformer, med et gjennomsnittlig bruttoareal per ansatt på 18,6 kvm. 20 rådgivningsoppdrag ble ferdigstilt i 2017, og 43 prosjekter pågikk ved inngangen til 2018. Staten har i økende grad behov for å se hele leieporteføljer i sammenheng og utvikle felles konsepter for virksomheter med mange kontorsteder. I 2017 ble fylkesmennenes lokalportefølje analysert, og felles prosessverktøy for de enkelte embetene ble utviklet. Statsbygg vil bidra til redusert klimafotavtrykk for staten gjennom anskaffelser, samarbeid med bransjen, økt bruk av bærekraftige materialer og ved å legge stor vekt på livssyklusvurderinger. I eiendomsforvaltningen blir tiltak for lavere energibruk og produksjon av fornybar energi prioritert. For å hente ut det fulle potensialet for energiøkonomisering (ENØK) i porteføljen, blir tett samarbeid med brukerne om gjennomføring av miljø- og ENØK-prosjekter avgjørende i årene som kommer. For de fleste nybyggprosjektene i 2017 besluttet oppdragsdepartementene å sette energikravene til passivhusnivå eller nesten nullenerginivå. For nybyggprosjekter under gjennomføring er ambisjonsnivået å redusere klimagassutslipp med nesten 30 pst., sammenlignet med referanseprosjekt. Statsbygg oppnådde en samlet klimagassreduksjon på 16 pst. for ferdigstilte nybygg. Dersom rehabiliteringsprosjekter inkluderes, er samlet klimagassreduksjon 8 pst. Klimagassberegninger i byggeprosjektene benyttes blant annet til å stille krav til materialbruk. Prosjektene for medisin- og helsefagbygg (MH2) ved Universitetet i Tromsø og nytt nasjonalmuseum er eksempler på prosjekter der Statsbygg stiller krav om bruk av lavkarbonbetong. I nytt bygg for NTNU på Gjøvik har Statsbygg redusert klimafotavtrykket ved å benytte trevirke til bæring og dekker. Ved samlokaliseringsprosjektet på Campus Ås er det bygget grønne sedumtak som forsinker regnvannet på veien ut i overvannsnettet. Det er installert solcelleanlegg på taket ved det nye studenthuset til Høgskolen i Sørøst-Norge i Porsgrunn. Et av de mest virkningsfulle tiltakene for å redusere klimafotavtrykket er imidlertid å bygge mer arealeffektivt. Helsearkivet på Tynset er ett av flere prosjekter der arealeffektivisering gir klimagevinst. I tråd med statlige planretningslinjer og Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt skal lokalisering av statlige publikumsrettede virksomheter og større statlige arbeidsplasser medvirke til redusert biltransport, økt kollektivandel og et styrket bymiljø. Statsbygg gir departementer og statlige virksomheter råd om egnet lokalisering ved nybygg og leie i markedet og bidrar i forbindelse med byvekstavtaler og transportplaner. Statsbyggs eiendomsforvaltning omfatter forvaltning, drift, verdibevarende vedlikehold og utvikling av bygg og eiendommer som inngår i den statlige husleieordningen, samt statlige eiendommer til kongelige formål under budsjettkapittel 531 og kulturhistoriske eiendommer under budsjettkapittel 533. I 2017 ble det innenfor den statlige husleieordningen gjennomført vedlikehold for 855 mill. kroner og investeringstiltak for 147 mill. kroner. Dette bidrar til å opprettholde statens verdier og tilrettelegge for at lokalene tilfredsstiller leietakernes endrede behov. Eiendommene som har inngått i statens husleieordning, er i all hovedsak godt vedlikeholdt. I 2017 ble det gjennomført mer enn 2 400 ulike vedlikeholdstiltak på eiendommer med tilstandsgrad mellom TG 1 og TG 3 (TG 0 tilsvarer «ikke avvik» og TG 3 benyttes på eiendommer som har store eller alvorlige avvik). Statsbyggs vurdering er at bygningsmassens tilstandsgrad opprettholdes og at denne i gjennomsnitt fortsatt ligger på 1, med unntak av fengselsporteføljen. Fengselseiendommene, som ble overført til Statsbygg i 2009, har fortsatt et stort vedlikeholdsetterslep. I perioden 2009–2017 har Statsbygg gjennomført vedlikeholdstiltak for ca. 1 505 mill. kroner i fengslene. Det økte vedlikeholdet har redusert risikoen for uønsket stenging av soningsplasser, men vedlikeholdsetterslepet er fortsatt vesentlig. Tilstandsgraden og kapasiteten i fengselsporteføljen vil bedres som følge av at det bygges nye fengsler. I 2017 ble det ferdigstilt 85 plasser i nye standardiserte bygg ved Indre Østfold fengsel avdeling Eidsberg og 96 plasser ved Ullersmo fengsel. Det ble besluttet oppstart av et nytt fengsel i Agder, i henholdsvis Mandal og Froland kommune. Disse fengslene ferdigstilles i 2020 med 300 nye fengselsplasser. I 2017 startet også et omfattende rehabiliteringsprosjekt ved Ullersmo fengsel som planlegges ferdigstilt i 2019. En gradvis utskifting av gammel og utrangert bygningsmasse med nye og mer driftseffektive fengselsbygninger gir bedre sikkerhets- og soningsforhold og en mer effektiv drift. Det er i 2017 og 2018 avsatt til sammen 90 mill. kroner til vedlikehold ved Folkehelseinstituttet over kap. 2445 Statsbygg. Tiltakene innebærer nødvendig vedlikehold av tekniske anlegg og bygningsmasse og ses i sammenheng med Folkehelseinstituttets arealplan og effektiv bruk av lokalene. Arbeidene ferdigstilles i løpet av 2019. Som rapportert i Prop. 1 S (2017–2018) er det et vedlikeholdsetterslep for flere av eiendommene som ikke inngår i den statlige husleieordningen, men som Statsbygg har forvaltningsansvar for, jf. omtale under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen. For å redusere vedlikeholdsetterslepet videreføres ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av denne bygningsmassen. Arbeidet har pågått siden 2015, jf. Prop. 1 S og Innst. 16 S (2014–2015). Statsbygg forvalter også ca. 120 vernede eiendommer klassifiserte som kulturhistoriske eiendommer innenfor husleieordningen på kap. 2445 Statsbygg. På disse eiendommene utføres det forvaltning, drift og vedlikehold i tråd med kulturminnefaglige forutsetninger. Fra 2008 til og med 2017 er det ferdigstilt totalt 114 forvaltningsplaner for kulturhistoriske eiendommer. I 2018 startet arbeidet med å utvikle forvaltningsplaner for utvalgte norske ambassader i utlandet. I 2017 ble det besluttet at statens eiendommer på Røros skal overføres til Statsbygg. Statsbygg skal i samarbeid med Museene i Sør-Trøndelag/Rørosmuseet (MiST) stå for den framtidige forvaltningen av statens eiendommer på Røros. Departementets krav til forvaltningsareal per driftsansatt ble innfridd i 2017, både for fengselsporteføljen og de øvrige eiendommene. Også driftskostnader per kvm i begge porteføljer var innenfor departementets krav. Energiforbruket for eiendommene var i 2017 på 199 kWh/kvm for ordinær portefølje og 258 kWh/kvm for fengselsporteføljen, og innenfor departementets resultatkrav på henholdsvis 210 kWh/kvm og 260 kWh/kvm. Statsbygg la i 2017 vekt på tiltak som innebærer miljøvennlig energibruk og produksjon av fornybar energi. Statsbygg har i 2017 inngått 18 grønne avtaler med leietakere om energieffektiviseringstiltak. I tillegg er det gjort betydelige investeringer i klimatiltak, med hovedvekt på bygningstekniske utskiftninger og ENØK-tiltak. I løpet av 2017 ble det etablert flere solcelle- og solfangeranlegg på eiendommene. I 2016 ble olje som grunnlast utfaset i alle Statsbyggs bygg på fastlandet. Det jobbes nå planmessig med å oppfylle kravet i forskrift om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger (spisslast) innen utgangen av 2019. I 2017 ble det inngått nye leiekontrakter med samtlige departementer. Antall leiekontrakter er redusert betydelig ved at det som tidligere var flere kontakter med samme departement, nå er erstattet av én ny. Reduksjonen i antallet leiekontrakter har bidratt til å effektivisere forvaltningen både i departementene og i Statsbygg. Bevilgningene på kapitlet gjelder byggeprosjekter utenfor statens husleieordning. Statsbygg er byggherre for disse prosjektene. Oppdragsgiverne har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold etter at bygningene er ferdigstilt. I 2017 ble bevilgningen i hovedsak benyttet til prosjektering av Vikingtidsmuseet på Bygdøy, Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (UiO), Veksthuset, Naturhistorisk museum ved UiO og nytt bygg for livsvitenskap ved UiO. I tillegg ble bevilgningen benyttet til prosjektering av Odontologisk fakultet ved UiO og Tromsø museum ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Videre ble det benyttet midler til arbeidet med forprosjektet for rehabilitering ved Norges Handelshøyskole. I 2019 videreføres prosjekteringen av Tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet med 10 mill. kroner. Det foreslås også 10 mill. kroner til videreføring av forprosjekt for Odontologisk fakultet ved UiO. Det ble startet prosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret i 2018, og det foreslås 60 mill. kroner til videre prosjektering. I tillegg er det avsatt midler for å bistå statlige virksomheter i utredninger om lokalbehov i tidligfase før konkretisering av et eventuelt prosjekt. Samlet foreslås det en bevilgning på 83,2 mill. kroner i 2019. Det ble ikke igangsatt nye byggeprosjekter på posten i 2017. I 2018 startet bygging av nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo og ny midlertidig vaktsentral for regjeringskvartalet. Det foreslås ikke oppstart av nye byggeprosjekter på posten i 2019. Posten inneholder midler til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal framdrift i prosjekter under oppføring. Tabellen nedenfor viser prosjekter på kap. 530 som er under bygging i 2019: Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2019. Prosjektet på Ås vil samle Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet. Det omfatter også nytt bygg for Senter for husdyrforsøk, som ble ferdigstilt i 2015. Prosjektets kostnadsramme er under press. Regjeringen vurderer kostnadsreduserende tiltak og vil komme tilbake til Stortinget dersom det blir behov for å justere kostnadsrammen for prosjektet. Nytt livsvitenskapsbygg skal sikre utstrakt tverrfaglig samarbeid for å løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Bygget skal blant annet huse Kjemisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Farmasøytisk institutt og livsvitenskap med blant annet Det medisinske fakultet. Prosjektet skal legge til rette for fremragende forskning på tvers av fagområdene og blir Norges største forsknings- og undervisningsbygg. Dagens vaktsentral i regjeringskvartalet må flyttes blant annet som følge av rivningsarbeider i prosjekt nytt regjeringskvartal. Vaktsentralens funksjon er avgjørende for grunnsikring av departementene. Prosjektet skal sikre kontinuerlig drift av vaktsentralen inntil denne funksjonen er etablert i nytt regjeringskvartal. Bevilgningen foreslås redusert med 174,6 mill. kroner til 1 780,4 mill. kroner i 2019. Som en følge av samlokalisering av virksomheter i nye bygg ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås skal lokalene som NMBU, Veterinærinstituttet og Mattilsynet i dag benytter på Adamstuen i Oslo, fraflyttes. Dette skjer etter planen andre halvår 2020. Statsbygg er gitt i oppdrag å planlegge for framtidig bruk av eiendommen, inkludert forberedelser til et eventuelt salg. Bevilgningen for 2017 ble stilt til disposisjon for Kunst i offentlige rom (KORO), som gjennomfører prosjektene. Bevilgningen på 19 mill. kroner foreslås videreført. Midlene skal benyttes til kunstprosjekter i bygg under oppføring. Bevilgningen på posten gjelder de tilfeller der Statsbygg gis i oppdrag å prosjektere og anskaffe brukerutstyr til byggeprosjektene. Det inkluderer også brukerutstyr i byggeprosjekter på kap. 2445 Statsbygg. Kostnader til brukerutstyr tas ikke inn i grunnlaget for husleieberegningen. I 2017 ble midlene benyttet til brukerutstyr til det nye Nasjonalmuseet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås samt til prosjektering av brukerutstyr til nybygg for livsvitenskap ved UiO. Kostnadsrammene for brukerutstyrsprosjektene er henholdsvis 606,1 mill. kroner, 1 180,5 mill. kroner og 1 162,2 mill. kroner (alle tall per 1. juli 2019). Bevilgningene til brukerutstyr for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo, nybygg for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Ås og nytt livsvitenskapsbygg ved UiO foreslås videreført. Anslått behov er 370 mill. kroner til Nasjonalmuseet, 178 mill. kroner til NMBU og 15 mill. kroner til livsvitenskapsbygget. Forventet ferdigstillelse for prosjektene er henholdsvis første halvår 2019, andre halvår 2020 og andre halvår 2024. Det foreslås en bevilgning på 563 mill. kroner i 2019. Det foreslås en bevilgning på 26,8 mill. kroner i 2019. I 2017 ble midlene hovedsakelig benyttet til rehabilitering av vinduer og fasader ved Gamlehaugen i Bergen og rehabilitering av Stallbygningen ved Det kongelige slott. For 2019 foreslås det å bruke 14,7 mill. kroner til tiltak av investeringsmessig karakter på statens kongelige eiendommer. Det vil bli arbeidet videre med diverse tiltak på Stiftsgården, Gamlehaugen og Det kongelige slott. I tillegg foreslås 20 mill. kroner videreført til innvendig rehabilitering av Stallbygningen ved Det kongelige slott. Videre foreslås 60 mill. kroner til nytt logistikkbygg ved Det kongelige slott. Formålet er å etablere et post- og varemottak, i tråd med Politidirektoratets anbefalte sikkerhetstiltak. Prosjektet har en kostnadsramme på 122,3 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2019). Bygget er planlagt ferdigstilt i 2020. Samlet foreslås det en bevilgning på 94,7 mill. kroner i 2019. Bevilgningen skal dekke Statsbyggs driftsutgifter i etterbruksprosjektet på Fornebu. For 2019 foreslås det en bevilgning på 97 000 kroner. Bevilgningen skal dekke statens del av investeringer i infrastruktur og grøntområder på Fornebu og kostnader ved fradeling av tomter etter regulering. Infrastrukturarbeidet tilpasses framdriften i utbyggingen på Fornebu, noe som førte til lave utbetalinger i 2017. Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner i 2019. Statsbygg skal utøve et faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med antikvariske myndigheter. Det er gjennomført en grundig analyse av rehabiliterings- og vedlikeholdsbehovet på eiendommene i et tiårsperspektiv fra 2012 til 2022. Det er konstatert betydelig vedlikeholdsetterslep på flere av bygningene. Ikke minst gjelder dette bygningsmassen på Bygdø kongsgård. For å redusere vedlikeholdsetterslepet er det fra og med 2015 avsatt midler til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, hovedsakelig på Bygdø kongsgård, jf. Prop. 1 S og Innst. 16 S (2014–2015). Bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. I 2017 ble det utført vedlikeholdstiltak på blant annet Bygdø kongsgård, Munkholmen, Mollesjok fjellstue, Bergenhus og Blaker skanse. I 2018 ble eiendommen Blaker Skanse overdratt vederlagsfritt til Sørum kommune, jf. Prop. 85 S og Innst. 400 S (2017–2018). Utgifter og inntekter reduseres med 0,9 mill. kroner som følge av dette, jf. kap. 3533, post 02. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen med 1 mill. kroner som følge av at Statsbygg overtar ansvar for forvaltningen av statens eiendommer ved Røros kobberverk. Samlet foreslås det en bevilgning på 20,7 mill. kroner i 2019. Regjeringen besluttet i 2017 at det nasjonale minnestedet etter 22. juli i Hole kommune skal etableres på Utøyakaia og ikke på Sørbråten. Arbeidet er derfor forsinket. Det er hittil bevilget 20,6 mill. kroner. Arbeidet i 2019 finansieres med overførte midler. I 2017 utførte Statsbygg ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, blant annet ved Gartneriområdet, kyststien og Villa Gjøa på Bygdøy, samt tiltak på Villa Stenersen. Vedlikeholdsarbeidene ved Munkholmen i Trondheim ble ferdigstilt i 2017, mens fasaderestaureringen ved Rosenkrantztårnet på Bergenhus etter planen videreføres i 2019. Ansvaret for forvaltningen av statens eiendommer på Røros er i 2018 overført fra Klima- og miljødepartementet til Statsbygg, jf. Prop. 85 S (2017–2018). Behovet i 2019 finansieres med overførte midler fra 2018. I 2019 foreslås det 20 mill. kroner til å videreføre ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, hovedsakelig på Bygdø kongsgård. I rettsforlik mellom staten og grunneier av øya Killingen er staten forpliktet til å etablere en broforbindelse fra Bygdøy sjøbad til Killingen. Kostnaden er tidligere beregnet til 17 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2016–2017). Det foreslås 7 mill. kroner til broforbindelsen i 2019. Samlet foreslås det en bevilgning på 27 mill. kroner i 2019. Bevilgningen gjelder i hovedsak inntekter fra parkering ved Bygdø kongsgård. Som følge av at eiendommen Blaker Skanse i 2018 er overdratt til Sørum kommune, reduseres inntektene med 900 000 kroner, jf. kap. 533, post 1. Det foreslås en bevilgning på 2,4 mill. kroner i 2019. I 2017 ble overført bevilgning fra tidligere budsjetterminer benyttet til sikringstiltak i erstatningslokalene. Tiltakene er sluttført innenfor en ramme på om lag 580 mill. kroner. Statsbygg er organisert som forvaltningsbedrift og forvalter 2,9 mill. kvm bygningsmasse, fordelt på 2 207 bygninger. Virksomheten har 881 årsverk, fordelt på hovedkontoret i Oslo, fem regionkontorer og driftspersonale på eiendommene. Kap. 2445 Statsbygg inneholder både drifts- og investeringsbudsjett. Post 24 Driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftskostnader, kapitalkostnader og avsetninger til investeringsformål og reguleringsfond. Investeringsbudsjettet, postene 30 til 49, inneholder bevilgninger til prosjektering, bygging og kjøp av eiendom. Byggeprosjektene blir finansiert etter to ulike modeller, ordinære byggeprosjekter og brukerfinansierte byggeprosjekter (tidligere omtalt som kurantprosjekter). Ordinære byggeprosjekter fremmes for Stortinget med forslag til kostnadsramme for hvert enkelt prosjekt og mulighet for hel eller delvis husleiekompensasjon for leietakeren. Kostnadsrammene for prosjektene blir beregnet med basis i gjennomført forprosjekt og fastsatt på et nivå som innebærer at man med 85 pst. sannsynlighet skal klare å holde dem. I brukerfinansierte byggeprosjekter finansieres investeringen gjennom økt husleie som dekkes innenfor leietakerens eksisterende økonomiske ramme. Disse prosjektene blir behandlet etter forenklede prosedyrer i tråd med fullmakt fra Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak. Statsbygg har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av alle bygg under kap. 2445 Statsbygg etter at de er ferdigstilt. Statsbygg skal over driftsbudsjettet dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene, avskrivninger og renter, og i tillegg avsette midler til nye investeringer. I 2019 vil Statsbygg over driftsbudsjettet dekke 1,24 mrd. kroner av de samlede investeringene på kap. 2445 på om lag 4,4 mrd. kroner, jf. post 24.5 Til investeringsformål. Posten gjelder avsetning til investeringsformål. Avsetningen føres til inntekt under kap. 5445 Statsbygg, post 39 Avsetning til investeringsformål og delfinansierer byggeprosjektene på kap. 2445 Statsbygg. Gevinst ved salg av eiendom som reinvesteres blir også ført på denne posten. Investeringene blir senere avskrevet, jf. omtale under underpost 24.3. Reguleringsfondet brukes til å dekke eventuelle avvik i driftsinntekter og driftsutgifter. Fondet skal også dekke utgifter ved skadetilfeller på eiendommene, til sammen 2 207 bygninger i inn- og utland. For at fondet skal virke etter hensikten, er det viktig å holde det på et tilstrekkelig nivå, anslått til minimum 300 mill. kroner. Reguleringsfondet var ved utgangen av 2017 på 590 mill. kroner. Departementet kan overskride årlige bevilgninger på investeringspostene ved bruk av midler fra fondet til å kjøpe eiendommer og til å gjennomføre prosjekter på kap. 2445 Statsbygg. Departementet kan videre benytte fondet til å sikre tilførsel av likviditet for å holde optimal framdrift i byggeprosjekter under arbeid, jf. forslag til romertallsvedtak. Samlet ble nær 2,9 mrd. kroner inntektsført i 2017 gjennom avskrivninger og renter, midler disponert til investeringsformål og driftsresultatet. Statsbygg videreførte i 2017 sitt effektiviseringsprogram, som startet ved årsskiftet 2015/2016. Programmet har som mål å effektivisere med ti pst. i løpet av tre år, enten ved direkte kostnadskutt eller vekst i produksjonen uten tilsvarende vekst i kostnader. For 2017 og 2018 har effektiviseringsprogrammet resultert i innsparingskrav på henholdsvis 15 mill. kroner og 40 mill. kroner. Statsbygg følger en fastsatt strategi for verdibevarende og forebyggende vedlikehold. I 2017 ble vedlikehold av fengsler prioritert med om lag 145 mill. kroner, i tillegg til 50 mill. kroner som var øremerket til ekstraordinært vedlikehold av fengsler. Det vises til rapport under mål 2. Avsatte midler til ekstraordinært vedlikehold av Folkehelseinstituttet i 2017/2018 videreføres ikke, noe som isolert sett medfører at kravet til driftsresultat økes med 50 mill. kroner. Utgifter til riving av Y-blokken og R4/Møllergata 17 i regjeringskvartalet er estimert til 221 mill. kroner, hvorav 31 mill. kroner forventes utbetalt i 2018, jf. Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018. Estimerte riveutgifter i 2019 på 190 mill. kroner medfører at resultatkravet på kap. 2445, post 24 for 2019 foreslås redusert tilsvarende. Det vises til omtale under post 30. Det er igangsatt bygging av 60 boliger på Svalbard, jf. Prop. 85 S (2017–2018). Bevilgningsbehovet på post 34 i 2019 foreslås på samme måte som i 2018 dekket av Statsbyggs reguleringsfond ved at post 24.6 Til reguleringsfondet reduseres med 113 mill. kroner. Post 24.5 Til investeringsformål og kap. 5445 Statsbygg, post 39 Avsetning til investeringsformål økes tilsvarende. Som følge av Statsbyggs effektiviseringsprogram foreslås det at kravet til driftsresultat økes med 50 mill. kroner. Det foreslås å innlemme den delen av eiendomsmassen til Norges handelshøyskole som Statsbygg ikke allerede forvalter, i statens husleieordning. Forslaget innebærer at Statsbygg overtar ansvaret med å forvalte, drifte og vedlikeholde eiendommen. Innlemmingen påvirker ikke driftsresultatet. Samlet foreslås kravet til driftsresultat redusert med 90 mill. kroner til 346,1 mill. kroner i 2019. I 2017 ble midlene blant annet brukt til prosjektering av nytt regjeringskvartal, forprosjekt for sikkerhetstiltak i regjeringskvartalet, prosjektering av nye arealer for helse- og sosialvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), forprosjekt for nye Agder fengsel i Mandal og Froland samt grunnundersøkelser av aktuelle tomter og prosjektering av boliger på Svalbard etter skredene i 2015 og 2017. Det foreslås bevilget 423 mill. kroner i 2019 til arbeidet med forprosjekt for nytt regjeringskvartal, som så langt er planlagt ferdigstilt i 2019. Gjennomføringen av forprosjektet vil innebære bevilgningsbehov også i 2020. På bakgrunn av planen om trinnvis utbygging av nytt regjeringskvartal tar regjeringen sikte på snarlig å komme tilbake til kostnadsramme for forprosjektet. Det vises til omtale under mål 3 i programkategori 13.00. Det foreslås 190 mill. kroner til riving av bygg i regjeringskvartalet, jf. omtale under post 24. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 av planene for en energiløsning basert på sjøvann i det nye regjeringskvartalet og sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet (STI). For 2019 er samlet bevilgningsbehov for energiløsning estimert til 70 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner til prosjektering og 55 mill. kroner til mulig igangsetting av byggeprosjektet, jf. omtale under post 31. Det tas sikte på å legge fram forslag til kostnadsramme for energiløsningen for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019. På posten er det en grunnbevilgning på 20,4 mill. kroner som ikke er bundet opp i øremerkede prosjekter. Disse midlene foreslås benyttet til andre prosjekteringsoppdrag, blant annet byggetrinn 6B ved Nord universitet og Griegakademiet ved Universitetet i Bergen, anslått til om lag 20,4 mill. kroner i 2019. Samlet foreslås det en bevilgning på 648,4 mill. kroner i 2019. I 2017 ble det bevilget midler til oppstart av fem prosjekter: sikringstiltak i regjeringens representasjonsanlegg (RRA), sikringstiltak i regjeringsbygg 6 (R6), Nasjonalbibliotekets fjellanlegg, nytt helsearkiv på Tynset og Agder fengsel, avdeling Mandal og Froland. Det foreslås 6 mill. kroner til nytt museumsbygg for Saemien Sijte i Snåsa i 2019. Kostnadsrammen foreslås satt til 115,3 mill. kroner (per 15. april 2017), inkludert tomt og kunstnerisk utsmykking. Prosjektet forventes ferdigstilt andre halvår 2021. Det foreslås 55 mill. kroner til mulig igangsetting av ny energiløsning i regjeringskvartalet, jf. omtale under post 30. Det foreslås 15,8 mill. kroner til en forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Prosjektet er estimert til å koste 15,8 mill. kroner og er planlagt ferdigstilt i 2019. Samlet foreslås det en bevilgning på 76,8 mill. kroner i 2019. Bevilgningen omfatter midler til prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter på oppdrag fra departementene. Departementet har i eget rundskriv utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter (kurantprosjekter). Det foreslås en bevilgning på 350 mill. kroner i 2019. Tabellen nedenfor viser prosjekter på kap. 2445 som er under bygging i 2019: Sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet (STI 1) er forventet ferdigstilt andre halvår 2019. Kostnadsrammen for prosjektet foreslås redusert med 391,9 mill. kroner til 2 271,7 mill. kroner (prisnivå per 1. juli 2019), som følge av justert grensesnitt mot andre tiltak i regjeringskvartalet. For 2019 er det planlagt å bruke 310 mill. kroner til videreføring av prosjektet. Nybygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo skal gi et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene. Det vises til Prop. 108 S (2012–2013) Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen og Innst. 337 S (2012–2013). For 2019 er det planlagt å bruke 1 100 mill. kroner til videreføring av prosjektet. Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2016–2017) ble det vedtatt en samlet kostnadsramme for nye bygg for Arkivverket. Prosjektet omfatter et nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset og et depotmagasin for Arkivverket i Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Rana. Det ble også vedtatt en kostnadsramme for bygging av nye sikringsmagasiner for Nasjonalbiblioteket i fjellanlegget i Rana. Depotmagasinet for Arkivverket gjennomføres samtidig med sikringsmagasinprosjektet for å utnytte synergieffektene med en felles prosjektorganisasjon og for å redusere kostnadene. For 2019 er det til sammen planlagt å bruke 160 mill. kroner til videreføring av disse to prosjektene. I tillegg er det planlagt å bruke 30,5 mill. kroner til videreføring av nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset. Ved Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017) ble det vedtatt kostnadsrammer for nytt fengsel i Agder, avdeling Froland og avdeling Mandal. For 2019 foreslås det en bevilgning på 225 mill. kroner til avdeling Froland og 150 mill. kroner til avdeling Mandal. Ved Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017) ble det vedtatt kostnadsramme for sikringstiltak i regjeringens representasjonsanlegg (RRA). For 2019 foreslås det en bevilgning på 41,9 mill. kroner til videreføring av tiltakene. Ved Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017) ble det vedtatt kostnadsramme for sikringstiltak i regjeringsbygg R6. For 2019 foreslås det en bevilgning på 175 mill. kroner til videreføring av tiltakene. Ved Stortingets behandling av Prop. 44 S (2017–2018) ble det vedtatt kostnadsramme for Svalbard globale frøhvelv. 65 pst. av utgiften er såkalte ODA-godkjente utgifter, jf. Prop. 85 S (2017–2018). Det foreslås en bevilgning på 20,4 mill. kroner til videreføring av prosjektet i 2019. Samlet foreslås det en bevilgningsreduksjon på 607 mill. kroner til 2 237,5 mill. kroner i 2019. I 2017 var 30 prosjekter i byggefase. Av disse ble ti prosjekter ferdigstilt i 2017. Alle prosjektene ble ferdigstilt innenfor styringsrammen. De største prosjektene i 2019 er boligbygging på Svalbard, som er omtalt under post 24, ombygging for Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), avdeling Ringerike, nybygg for lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, nybygg på nordtomt ved Høgskulen på Vestlandet i Bergen, Statens vegvesen på Gol og rehabilitering av kanselli ved ambassaden i Washington. Det foreslås en bevilgning på 713 mill. kroner i 2019. Bevilgningen for 2017 ble brukt til innkjøp som skal aktiveres og avskrives. Dette gjelder investeringer i IKT og større utstyr til Statsbyggs administrasjon og til drift av eiendommene. I tillegg ble det brukt midler til bygningsmessige utskiftninger og påkostninger. Videre ble midlene brukt til sikringstiltak i regjeringsbygningene og regjeringens representasjonsanlegg. I 2019 foreslås det å avsette 96,5 mill. kroner til innkjøp av utstyr og installering av tekniske anlegg på eiendommer som Statsbygg forvalter. I tillegg foreslås det 200 mill. kroner til bygningsmessige utskiftinger og påkostninger. Samlet foreslås det en bevilgning på 296,5 mill. kroner i 2019. Det foreslås en bevilgning på 121 mill. kroner i 2019, hvor 93 mill. kroner gjelder kjøp av eiendom til nytt regjeringskvartal. På grunn av vurdering av andre eiendomskjøp er det behov for å øke fullmakten til å godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet ut over bevilgningen på kap 2445, post 49. Fullmakten foreslås økt fra 300 til 800 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. På posten føres midler fra driftsregnskapet som avsettes til investeringsformål. Midlene blir ført til inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat, underpost 24.5 Til investeringsformål. Økningen på posten på 113 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2018 skyldes boligbygging på Svalbard, jf. omtale under kap. 2445, post 24. På posten føres inntekter fra salg av gjenstående statlige arealer på Fornebu, se omtale under kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet. Det foreslås budsjettert med uendrede salgsinntekter i 2019. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken og regjeringens IT-politikk. Forvaltningspolitikken handler om overordnede og sektorovergripende spørsmål som innovasjon i offentlig sektor, styring, organisering, medarbeiderutvikling og ledelse. Forvaltningspolitikken fastsetter felles rammer for hvordan forvaltningen bør arbeide og være organisert. Den bygger på viktige verdier som effektivitet, rettssikkerhet (herunder likebehandling), faglig integritet og demokrati (herunder åpenhet). Hver enkelt sektor, departement og underliggende virksomhet, har et selvstendig ansvar for å organisere seg og arbeide slik at de politiske målene blir nådd. Formålet med IT-politikken er å påvirke utviklingen innen bruken av IT for å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig sektor, fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet og en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling. Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men et middel for å nå disse målene. IT-politikken griper inn på tvers av samfunnssektorene, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne politikken. Ansvaret innebærer å identifisere sektorovergripende utfordringer og å initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak, herunder utvikling av strategier og handlingsplaner. Departementet har også et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerheten i statsforvaltningen. Arbeidet med å modernisere forvaltningen og digitalisere offentlig sektor inngår både som en del av forvaltningspolitikken og IT-politikken. Dette er nærmere omtalt i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet (Digital agenda for Norge). Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er det sentrale fagorganet for modernisering og omstilling av offentlig sektor. Difis fagområder er organisering, ledelse og arbeidsgiverstøtte, innovasjon, offentlige anskaffelser og digitalisering i offentlig sektor. Helheten av virkemidler og kompetanse innenfor disse områdene skal ligge til grunn for direktoratets arbeid. Statlige virksomheter er målgruppen for alle fagområdene til direktoratet. I tillegg er kommunene målgruppe for blant annet offentlige innkjøp, innovasjon og digitalisering. Difi skal være pådriver og premissgiver i arbeidet med å realisere fastsatte mål og utvikle kunnskapsgrunnlaget for ny politikk på sine fagområder. Det er virksomhetene selv som er ansvarlig for egen omstilling, men Difi skal legge til rette og støtte dem ved blant annet å redusere felles hindringer for omstilling og tilby rådgiving, relevante verktøy og virkemidler. Nærings- og fiskeridepartementet har det overordnede faglige ansvaret for anskaffelsesområdet. Difi skal legge til rette for at offentlige virksomheter har relevant kompetanse og organiserer sine anskaffelser på en formålstjenlig og effektiv måte. Statens innkjøpssenter skal inngå og forvalte felles avtaler på vegne av statlige virksomheter. Målet er mer profesjonelle, effektive og enkle innkjøpsprosesser samt bedre og mer gunstige kjøp for staten. Direktoratet er fagorgan for forebyggende informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Det har også ansvar for tilsyn med offentlige og private virksomheter etter forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Difi forvalter de nasjonale felleskomponentene Digital postkasse til innbyggerne, ID-porten og Kontakt- og reservasjonsregisteret samt flere andre fellesløsninger. Difi har ansvaret for viktige samordningsfunksjoner, som Difis tverrgående digitaliseringsstrategi, ledelse av Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning (Skate) og Nettverk for informasjonssikkerhet (NIFS). Difi er sekretariat for Digitaliseringsrådet, Standardiseringsrådet og Arbeidsgiverrådet i staten. Norge har en velfungerende offentlig forvaltning, noe som blant annet framkommer i internasjonale sammenligninger. Verdensbankens indikatorer for effektiv forvaltning fra 2016 rangerer Singapore, Sveits, Danmark og Norge på topp. OECD har pekt på at tillit er en driver for effektiv forvaltning og økonomisk utvikling og et mål på hvordan offentlig sektor lykkes. Norsk offentlig forvaltning skårer høyt i internasjonale sammenligninger av tillit. OECDs World Gallup Poll finner at nordmenns tillit til nasjonale myndigheter er blant det høyeste i OECD, og at nivået har vært tilnærmet uendret de siste ti årene. For å opprettholde og videreutvikle en offentlig forvaltning som har høy tillit i befolkningen, må offentlig sektor kunne håndtere de utfordringene som vil påvirke den norske velferdsmodellen. Perspektivmeldingen 2017 viser at produktiviteten må økes om offentlig sektor skal kunne møte blant annet demografiske, klimamessige, teknologiske og økonomiske utfordringer, uten at velferdsnivået senkes. I tillegg innebærer styrket kompetanse og økt informasjonstilgang i befolkningen at offentlig sektor må forholde seg til innbyggerne på nye måter. Innbyggerundersøkelsen fra Difi fra 2017 viser at mange innbyggere mener det offentlige kan bruke ressursene mer effektivt, og behandle saker og søknader raskere. Effektiv organisering og drift forutsetter kontinuerlig forbedring. Offentlig sektor må derfor vurdere om oppgavene kan løses på nye måter ved å utnytte digitaliseringsmuligheter, og om oppgaver kan løses på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Arbeidet med innovasjon og spredning av innovasjon vil prioriteres høyere, og det vil arbeides mer systematisk for å få til den omstillingstakt som det offentlige trenger framover. Det er i dag ingen felles, helhetlig nasjonal politikk for hvordan vi skal tilrettelegge for innovasjon i offentlig sektor, selv om mange aktører arbeider med avgrensede innsatser innenfor sitt fagfelt. Regjeringen har derfor startet arbeidet med en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. En av de viktigste drivkreftene for økt produktivitet, både i offentlig og privat sektor, er digitalisering. Teknologiutviklingen åpner for nye måter å organisere forvaltningen på, forbedrede eksisterende tjenestetilbud og nye offentlige tjenester. Dette forutsetter omstillingsevne og god utnyttelse av markedet. I tillegg gir digitalisering muligheter for nye samarbeidsformer mellom offentlig og privat sektor. Norge har gode forutsetninger for å lykkes med digitalisering. The Digital Economy and Society Index (DESI) måler EU-landene samt Norge, Island og Tyrkia på digital infrastruktur, i hvilken grad næringslivet tar i bruk digital teknologi, bruken av offentlige digitale tjenester, teknologikompetanse og bruk av teknologi og tjenester i samfunnet. Indeksen for 2018 viser at Norge rangeres som nummer fem i Europa etter Danmark, Sverige, Finland og Nederland. I 2017 ble Norge rangert som nummer to i Europa, kun slått av Danmark. Forskjellene mellom de fem høyest rangerte landene er imidlertid små. Norge ligger betydelig over gjennomsnittet for EU og ligger særlig langt fremme på utvikling og bruk av både offentlige og private internettjenester. DESI 2018-undersøkelsen viser også at andelen brukere av digitale offentlige tjenester ligger på 90 pst. i Norge mot et gjennomsnitt på 58 pst. i EU. På områdene «bruk av IKT i næringslivet» og «offentlige digitale tjenester», viser Norge særlig framgang. Bruk av skytjenester, efaktura og åpne data er områder som går kraftig fram. Samtidig viser indeksen at Norge siden 2017 har hatt begrenset framgang på området teknologikompetanse. Andelen IT-spesialister har ikke økt, og det har vært en liten tilbakegang i andelen uteksaminerte i matematikk, naturfag og teknologifag. Et mye brukt virkemiddel de siste årene for å frigjøre ressurser til faglige oppgaver og få sterkere kompetansemiljøer, er omfattende endringer i organisasjonsstrukturen innen statlig forvaltning. Både politiet, universitets- og høyskolesektoren og samferdselssektoren har gjennomført store strukturendringer. Sysselsatte i staten som andel av total sysselsetting i Norge har ifølge Difi ligget jevnt på 6 pst. fra 2000 til 2017. Det meste av veksten i antall ansatte i staten i perioden 2013 til 2017 har kommet på prioriterte områder for regjeringen, blant annet i universitets- og høyskolesektoren og politiet. En kartlegging av sentralforvaltningen gjort av Difi, viser at antall ansatte i departementene har gått ned, og veksten i direktoratene har bremset opp fra 2013 til 2016 når det sammenlignes med forrige stortingsperiode. Reduksjonen av antall ansatte i departementene har ifølge SSB fortsatt i 2017. Det vises til Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, kap. 5.3 for en nærmere beskrivelse av utviklingen i offentlig sektor. I et digitalisert samfunn blir stadig flere produkter koblet til internett. Dette genererer store mengder data, omtalt som stordata. Med en effektiv dataforvaltning vil bruken av stordata kunne bidra til økt effektivitet og innovasjon i privat og offentlig sektor forutsatt at offentlige data deles i sektoren og overfor privat næringsliv. Nasjonale og internasjonale undersøkelser, herunder OECD, samt de initiativer som gjennomføres i andre europeiske land på dette området, viser at Norge har uutnyttet potensial knyttet til deling av data. Utstrakt bruk av stordata forutsetter at personvernet ivaretas. De samlede innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor utgjør om lag 500 mrd. kroner i året. Effektivisering av offentlige anskaffelser kan være et nyttig virkemiddel for å bidra til omstilling av offentlig sektor. Kompetansen om offentlige anskaffelser har blitt bedre de siste årene, men det er fremdeles utfordringer med å få tilstrekkelig med kapasitet og kompetanse til å ta ut potensialet for effektiv ressursbruk og god kvalitet i anskaffelsene. Anskaffelsesprosessen har blitt vesentlig mer digital, men det er et større potensial for offentlige oppdragsgivere i å ta i bruk digitale løsninger for denne prosessen. Ved økt digitalisering vil noen sikkerhetsutfordringer forsvinne og nye komme til. Det er viktig at sikkerhetsutfordringene håndteres på en slik måte at næringslivet, offentlig forvaltning og ikke minst innbyggerne har tillit til at digital teknologi og tjenester fungerer for deres beste. Et stadig skiftende trusselbilde gjør det også nødvendig å følge nøye med på IT-sikkerheten i offentlig sektor. Informasjonssikkerhet skal være en del av ethvert digitaliseringsprosjekt i forvaltningen fra starten og hele systemets livssyklus, såkalt innebygd informasjonssikkerhet. Siden digitalisering er et globalt fenomen, må digital politikk formes i et internasjonalt perspektiv. Norge bør være til stede på de arenaer hvor denne politikken formes, som for eksempel i OECD, EU, FN, G20-samarbeidet og det nordisk-baltiske samarbeidet (Digital North). Forvaltningen skal tilby gode og effektive offentlige tjenester, være åpen og ha høy tillit i befolkningen. Enklere regler, mindre byråkrati og brukervennlige digitale tjenester vil skape større frihet i hverdagen og et bedre møte mellom offentlig sektor og innbyggerne. Videreutviklingen av offentlig forvaltning skal forankres i sentrale forvaltningsverdier. Utviklingen av forvaltningen skal sikre gode tjenester, bedre samordning og god bruk av samfunnets ressurser. Dette er også omtalt i del I under pkt. 2.4 En enklere hverdag. Som et grunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor, er det behov for mer kunnskap. KS lanserte i februar 2018 et innovasjonsbarometer – en større undersøkelse om innovasjon i kommunesektoren. Difi utarbeider et kunnskapsgrunnlag for statsforvaltningen, slik at en får et bilde av innovasjon i både stat og kommune. Meldingsarbeidet skal skje parallelt med utvikling av virkemidler og konkret innovasjonsarbeid. Økt kunnskap og erfaring reduserer risiko ved innovasjon. Det vises til nærmere omtale av Difis stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor, StimuLab, under kap. 540, post 26. Gjennom regjeringens program for bedre styring og ledelse i staten (2014–2017) er det iverksatt mange tiltak og høstet nyttige erfaringer om hvordan resultatorientering og gjennomføringskraft i forvaltningen kan økes. Ledere i staten har vært den viktigste målgruppen, og det har blitt gjennomført en rekke tiltak og aktiviteter rettet mot ledere. Det er laget en erfaringsrapport hvor de viktigste tiltakene og innsiktene oppsummeres. Utvalgte erfaringer fra programmet følges opp gjennom arbeidet med stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor. Arbeidet med å fjerne tidstyver i statlig forvaltning er nå integrert i arbeidet med kontinuerlig forbedring og innovasjon i offentlig sektor. Tidstyvprosjektet har skapt et godt kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Blant annet inngikk innmeldte tidstyver i grunnlaget for noen av prosjektene som fikk støtte gjennom stimuleringsordningen for innovasjon og tjenestedesign. Dette gjelder for eksempel prosjektet «Vilkår for førerrett», som har som mål å forbedre prosessen med fornyelse av førerrett for personer som trenger en jevnlig vurdering av om de er egnet til å ha førerrett. Den nye prosessen skal digitaliseres, og prosjektet får støtte gjennom medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. Arbeidet med å redusere eller fjerne tidstyver har fortsatt høy prioritet for regjeringen. Tidstyver skal følges videre opp i virksomhetene. Innbyggernes tillit til offentlig sektor må bygges over tid. Det er derfor en god investering å satse kontinuerlig på tillitsskapende arbeid og tiltak, for eksempel opplærings- og kompetansetiltak, herunder god rolleforståelse og forvaltningens verdigrunnlag. Et eksempel på dette er Difis nye veiledning i sosiale medier for offentlig forvaltning, som ble lansert i mai 2018. I tillegg til tiltak på det individuelle plan, må forvaltningen investere i strukturelle eller organisatoriske tiltak, blant annet ved å legge til rette for at det sivile samfunn og innbyggerne kan kontrollere at de offentlige ressursene brukes effektivt og at rettsikkerheten ivaretas. Dette fordrer også at det sivile samfunn kan delta i politikkutformingen på et tidlig tidspunkt og at forvaltningen er åpen om hvem som er med på å påvirke offentlige beslutningsprosesser. Norge deltar i et internasjonalt samarbeid for nasjonalt moderniseringsarbeid, Open Government Partnership (OGP). Gjennom samarbeidet skal landene gjøre offentlig sektor mer åpen, ansvarlig og lydhør overfor innbyggerne. Norges tredje toårige handlingsplan i OGP ble fastsatt i 2016. Regjeringen arbeider med å utarbeide en ny handlingsplan i 2018 i samarbeid med det sivile samfunn. Det vises til nærmere omtale av OGP under kap. 541, post 70. For å gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dermed bidra til større åpenhet i forvaltningen, har Difi utviklet den nye innsynsløsningen eInnsyn. eInnsyn erstatter Offentlig elektronisk postjournal (OEP). Løsningen brukes til å publisere offentlige virksomheters postjournaler på internett, og postjournalene blir deretter samlet i en felles database som blir gjort søkbar for brukerne. Løsningen ble lansert 5. februar 2018. 120 statlige virksomheter og Oslo kommune bruker nå eInnsyn. Per 1. august 2018 inneholder eInnsyn 27 millioner journalposter fra offentlig sektor, 4,5 millioner av disse ble registret i 2017. Det ble i 2017 rettet 294 752 innsynsforespørsler gjennom eInnsyn (daværende OEP). Klart språk er et virkemiddel for brukerretting, innovasjon og effektivisering. Et klart og brukertilpasset språk er én viktig forutsetning for at digitale tjenester blir tatt i bruk. Regjeringen satser på forskjellige tiltak for å gjøre offentlig sektors kommunikasjon med innbyggerne klarere, blant annet ved å støtte KS' satsing på klart språk i kommunal sektor, jf. omtale under programkategori 13.70, og Universitetet i Oslo til deres satsing på å integrere klart språk i jusutdanningen, jf. kap. 500, post 50. Kontakt- og reservasjonsregisteret skal brukes av forvaltningen til å gjøre oppslag for å sjekke innbyggeres reservasjonsstatus og for å få tilgang til innbyggers registrerte e-postadresse og mobilnummer. Difi lanserer i løpet av 2018 en tjeneste hvor innbyggerne kan få innsyn i hvordan forvaltningen har brukt data fra registeret om den enkelte. Tjenesten vil bli tilgjengelig for innbyggerne via norge.no. Den statlige arbeidsgiverstrategien (2016–2020) legger opp til en offensiv statlig arbeidsgiverpolitikk. Et sentralt punkt er å styrke støtten og rådgivingen overfor virksomhetene, særlig knyttet til omstilling. Her har Difi fått en ny rolle og nye oppgaver. Difi har ved inngangen til 2018 etablert en arbeidsgiverportal og utviklet et kompetansemiljø i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Videre utvikling vil skje blant annet i samspill med Arbeidsgiverrådet. Det vises til nærmere omtale under programkategori 13.00. Digitalt førstevalg er et grunnleggende prinsipp for kommunikasjon mellom offentlig sektor og brukerne. Dette innebærer at forvaltningen så langt som mulig er tilgjengelig på nett, og at nettbaserte tjenester er hovedregel for forvaltningens kommunikasjon med brukerne. I 2016 ble det i digitaliseringsrundskrivet stilt krav om at statlige virksomheter innen utgangen av 2017 skulle kartlegge og legge planer for hvordan digitalt førstevalg best kan fullføres på eget område. I løpet av 2018 kartlegges det også på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Regjeringen lager en digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Personvern og sikkerhet vil her være sentrale tema, i takt med den økende digitaliseringen, og med de sårbarhetsutfordringene som knytter seg til utvikling og bruk av IT-systemer og digitale tjenester. I Digital agenda for Norge framgår det at staten skal ta ansvar for mer samordnet digitalisering og IT-utvikling på tvers av statlig og kommunal sektor. Helseplattformen er et eksempel på et slikt samordnet digitaliseringstiltak. Målet er å anskaffe en felles pasientadministrasjons- og pasientjournalløsning for spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunene i Midt-Norge. Statlige virksomheter skal samordne seg når det utvikles digitale løsninger som kommunesektoren skal benytte. Regjeringen arbeider med å operasjonalisere en slik samordning. Difi har utarbeidet en tverrgående digitaliseringsstrategi som er forankret i Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning (Skate). Denne er et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med offentlig digitaliseringsstrategi. Difi har i samarbeid med KS utarbeidet en sjekkliste som beskriver hvordan statlige virksomheter bør involvere kommunesektoren i IT-prosjekter. Difi har også utarbeidet en første versjon av en oversikt over digitaliseringsinitiativ i staten. Flere av prosjektene vil påvirke kommunene. Dette kan bli et viktig kunnskapsgrunnlag for økt samhandling mellom stat og kommune. KS har nå etablert DigiFin-ordningen, en finansieringsordning som gir støtte til nasjonale IT-prosjekter som kan komme hele kommunal sektor til gode og som vil gi innbyggerne en enklere hverdag med nye og bedre tjenester. Det vises til nærmere omtale av DigiFin-ordningen under programkategori 13.70. Mange offentlige digitaliseringsprosjekter er krevende og komplekse. Digitaliseringsrådet skal bidra til at statlige virksomheter lykkes med digitaliseringsprosjekter. Rådet skal også bidra til at statlige etater lærer av hverandres suksesser og feil. Det er frivillig å bruke rådet. Digitaliseringsrådet har per august 2018 behandlet 40 saker. I sin erfaringsrapport for 2017 trekker rådet fram tre utfordringer som statlige virksomheter står overfor. Den ene er å få til samarbeid på tvers, den andre er å realisere gevinstene og den tredje er å få til tilstrekkelig fornyelse. I 2018 er Digitaliseringsrådet utvidet med to medlemmer, for å ivareta kompetanseområdene kommune og innovasjon. Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter er et tiltak for å bidra til gjennomføring av flere IT-prosjekter i offentlig sektor. Ordningen forvaltes av Difi. Det vises til nærmere omtale under kap. 540, post 25. Felles IT-løsninger for å dekke like behov er et viktig effektiviseringstiltak. Stat, kommune og ulike sektorer skal benytte fellesløsninger for å lage brukervennlige og sammenhengende digitale tjenester. De mest sentrale fellesløsningene omtales som nasjonale felleskomponenter, for eksempel Altinn, digital postkasse for innbyggere og ID-porten. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil samarbeide med øvrige eierdepartementer for å sikre samordnet styring og utvikling av felleskomponentene. Difi har etablert et integrasjonspunkt for meldingsutveksling som skal forenkle forsendelsen av digitale brev og dokumenter mellom forvaltningsorganer. Bruken av felles IT-løsninger i forvaltningen øker. Mange, både innbyggere og næringsliv, foretrekker nå å bruke digitale tjenester og løsninger når de kommuniserer med det offentlige. ID-porten hadde i underkant av 114 mill. transaksjoner i 2017. Dette er en økning på over 25 pst. fra 2016. Bruken av digital postkasse øker også, selv om det fortsatt er potensial for en videre utbredelse. Difi jobber med å videreutvikle løsningen for å bidra til å gjøre den enda mer brukervennlig. Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, fremmet i april 2018 Prop. 71 LS (2017–2018), som omhandler blant annet gjensidig annerkjennelsesplikt av elektronisk ID (eID) på samme sikkerhetsnivå mellom landene i EU/EØS. Lovproposisjonen ble behandlet av næringskomiteen i mai 2018, jf. Innst. 332 S (2017–2018). Loven vil erstatte dagens e-signaturlov og i tillegg regulere bruk av eID med og i offentlig sektor. Dagens strategi og rammeverk for bruk av eID i offentlig sektor er under revisjon og ble sendt på høring sommeren 2018 sammen med utkast til forskrifter om gjensidig anerkjennelse av eID, esignatur og elektroniske segl i offentlig sektor. Hovedføringen er fortsatt at eID-løsninger i markedet skal brukes der markedet kan tilby gode og hensiktsmessige løsninger. Lansering av nasjonale ID-kort med eID, som var planlagt fra høsten 2018, er utsatt, jf. nærmere omtale i Prop 1. S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet. Difi har hatt ansvaret for å legge til rette for at tiltaksområdene i Handlingsplan for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen 2015–2017 blir gjennomført i virksomhetene. De har også bidratt til å heve informasjonssikkehetskompetansen i virksomhetene. Direktoratet har blant annet utarbeidet en praktisk veileder i hvordan virksomheter kan etablere og vedlikeholde systematisk internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet. Forvaltningens arbeid med informasjonssikkerhet ble evaluert i 2018. Evalueringen viser at det fortsatt er behov for å arbeide målrettet med informasjonssikkerheten i statsforvaltningen. I samråd med Justis- og beredskapsdepartementet vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurdere hvordan arbeidet med informasjonssikkerhet i statsforvaltningen skal videreføres i forbindelse med utvikling av ny Nasjonal strategi for digital sikkerhet som etter planen skal lanseres høsten 2018. Gode offentlige anskaffelser er et virkemiddel for effektivisering av offentlig sektor. Anskaffelser bidrar til bedre tjenester til innbyggerne, en mer effektiv tjenesteproduksjon og et lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv. Dette forutsetter blant annet god ledelse, styring og kompetanse og at anskaffelser styrkes som strategisk virkemiddel. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med en stortingsmelding om offentlige anskaffelser som etter planen skal legges fram vinteren 2019. Målet med meldingen er å utvikle en mer helhetlig offentlig anskaffelsespolitikk med sikte på å effektivisere og profesjonalisere anskaffelsesprosessene. Nasjonalt program for leverandørutvikling skal styrke næringslivets muligheter for verdiskaping gjennom å øke antall innovative offentlige anskaffelser som fører til utvikling av produkter og tjenester. Difis veiledning og maler er viktige virkemidler for å styrke forvaltningens kompetanse om anskaffelser. Difis hovedkanal er portalen anskaffelser.no. Antall brukere av portalen økte med 23 pst. i 2017, og antall nedlastninger fra portalen økte med 35 pst. Gjennom veiledning, verktøy og utvikling av kriteriesett skal Difi bidra til at oppdragsgivere kan redusere miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger i anskaffelsene. I 2017 ble Difis driftsbudsjett økt med 15 mill. kroner for å styrke kompetansen og innsatsen på klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Bevilgningsøkningen ga samtidig rom for å etablere 10 nye stillinger ved Difis kontor i Leikanger. I 2018 ble Program for digitale anskaffelser etablert. Strategi for programmet foreligger i Difi-rapport 2018:1. Programmet er tverrsektorielt, ledes av Difi og vil vare fram til 2024. Målet er å digitalisere hele anskaffelsesprosessen. En heldigital anskaffelsesprosess vil legge til rette for at det blir enklere, tar kortere tid og blir mer attraktivt for næringslivet å delta i konkurranser om offentlige anskaffelser. Programmet vil i 2018 etablere en metode for gevinstrealisering. Elektronisk handelsformat (EHF) vedlikeholdes av Difi og er basert på europeisk standardiseringsarbeid, noe som også gir støtte for grenseoverskridende fakturering. I 2017 ble det gjennomført 58 millioner EHF-fakturatransaksjoner i Norge. I kommunene og fylkeskommunene er nå nærmere 60 pst. av alle inngående fakturaer i dette formatet. Direktoratet for økonomistyring (DFØ) rapporterer at for de statlige virksomhetene de betjener, er ca. 64 pst. av alle inngående fakturaer i EHF. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider med en forskrift om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser som skal implementere Direktiv 2014/55EU. Forskriften hjemles i lov om offentlige anskaffelser og vil pålegge offentlige oppdragsgivere å kreve elektronisk faktura på gitt format når de anskaffer varer og tjenester. Forskriften er planlagt å tre i kraft primo 2019. Difi, ved Statens innkjøpssenter, inngikk i 2017 de tre første felles innkjøpsavtalene for staten. Avtalene er i utgangspunktet obligatoriske, men virksomhetene kan ta fravalg fra enkeltkonkurranser. Den første avtalen om forbruksmateriell er verdt mellom 350 og 500 mill. kroner, og årlig gevinst for staten er beregnet til 90 mill. kroner for denne avtalen alene. I tillegg ble det inngått en avtale om innkjøp av reisebyråtjenester og en felles innkjøpsavtale for internrevisortjenester i staten. På nyåret 2018 inngikk Statens innkjøpssenter en avtale om kjøp av mobiltelefoni for statsansatte. Den nye avtalen er beregnet å spare staten for 60 pst. av dagens kostnad til mobiltelefoni, tilsvarende ca. 85 mill. kroner i året. 107 statlige virksomheter med til sammen 24 000 mobilabonnementer er omfattet av avtalen. De fire første fellesavtalene gjennom Statens innkjøpssenter er beregnet å gi staten en besparelse på ca. 200 mill. kroner i året. Statens innkjøpssenter har en bemanning på ca. 10 årsverk. Med dagens kapasitet antas det at senterets metningspunkt nås i 2019 med 8–10 fellesavtaler i løpende drift. Regjeringen vil legge til rette for at Norge utnytter mulighetene som bruk av IT gir for økt verdiskaping, innovasjon og bærekraftig utvikling. For å understøtte dette er det viktig å øke digital deltakelse og å styrke befolkningens digitale kompetanse, slik at alle kan ta i bruk mulighetene digitaliseringen gir. Det er viktig å ha gode rammebetingelser som understøtter utvikling og bruk av digitale tjenester og nye forretningsmodeller i hele samfunnet og for alle sektorer. Siden Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet ble behandlet i Stortinget våren 2016, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet løpende fulgt opp og oppdatert meldingen i dialog med andre departement, herunder Samferdselsdepartementet som har ansvaret for meldingens omtale av elektroniske kommunikasjoner. For en nærmere omtale av konkrete digitaliseringstiltak i andre sektorer vises det til omtale i de enkelte departementenes fagproposisjoner. Departementets oppfølging av Digital agenda for Norge involverer saksforberedelser for regjeringens digitaliseringsutvalg, opprettet i april 2017, og oppfølging av pågående initiativ under andre sektordepartement. En egen digitaliseringsstrategi for offentlig sektor er under utarbeidelse, jf. omtale ovenfor. Departementet tilrettelegger for at forvaltning og næringsliv kan utnytte datadrevet innovasjon. I dette ligger økt bruk av offentlige data, bruk av stordata i offentlig sektor samt tilrettelegging for utviklingen av smarte byer. Gjennom det internasjonale arbeidet har regjeringen forsterket samarbeidet innenfor digitalisering, for eksempel gjennom det nordiske-baltiske samarbeidet, hvor det er framforhandlet en felles nordisk-baltisk ministererklæring, Digital North. Dette samarbeidet er nærmere omtalt i Meld. St. 5 (2016–2017) Nordisk samarbeid. Som et ledd i arbeidet med å styrke digital deltakelse og kompetanse for grupper med størst behov gjennomførte departementet Digidel-programmet i 2015–2017. Programmet innhentet kunnskap og utviklet kurs- og opplæringsmateriell for alle som driver med opplæring innen grunnleggende digitale ferdigheter. Opplæringsressursene ble utviklet i samarbeid med statlige, kommunale, private og frivillige virksomheter. Disse er gratis tilgjengelig på www.digidel.no for alle som vil tilby kurs og opplæring. Digidel-læringsressursene er fra 2018 overført til Kompetanse Norge for videreutvikling og oppfølging. Basert på kunnskapen, erfaringene og anbefalingene fra Digidel-programmet etablerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS i 2017 et prosjekt kalt Digihjelpen. Formålet med prosjektet var å systematisere erfaringer og komme med råd og anbefalinger til hvordan kommunene kan etablere et veiledningstilbud innen digital kompetanse til innbyggerne. For å forenkle prosessene og bistanden til utvikling av de kommunale tilbudene er det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom departementet og KS. Det er også inngått avtaler mellom departementet, KS og henholdsvis Skatteetaten og NAV med hensyn til deres bidrag til opplæringsmateriellet i Digihjelp-tilbudet. Departementet følger opp Nasjonal strategi for bruk av skytjenester som ble lagt fram i april 2016. Målet med strategien er å utvide handlingsrommet for både offentlige og private virksomheter ved valg av IT-løsninger. Regjeringen mener økt bruk av skytjenester kan bidra til mer kostnadseffektiv IT, mer fleksibilitet og bedre sikkerhet som følge av profesjonalisert drift og standardiserte løsninger. Offentlige virksomheter bør velge skytjenester som gir de mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løsningene. Viktige oppfølgingstiltak er videreutvikling av veiledningsmiljø og -ressurser for offentlige virksomheter som ønsker å ta i bruk skytjenester, og av en markedsplass for anskaffelse av skytjenester i offentlig sektor. Difi har i samarbeid med departementet utarbeidet en rapport med forslag til innretning av en slik markedsplass. Departementet vil følge opp lov- og regelverksprosesser der det er nødvendig for å avklare handlingsrommet for bruk av skytjenester. Vurdering av EU-kommisjonens forslag om fri flyt av ikke-personlige data i EU vil inngå i denne sammenheng. Difi fører tilsyn med universell utforming av IKT. Tilsynet prioriterer områder og tjenester med stort bruksvolum og som er av stor betydning for samfunnsdeltakelse. De prioriterte områdene er offentlige tjenester, bank- og finanstjenester, media, transport og reiser. I 2017 ble det ført tilsyn med 13 kommuner, og det ble funnet avvik hos samtlige. I 2018 gjennomfører Difi en stor måling av etterlevelsen av regelverket. Departementet vil ha økt fokus på å sikre etterlevelsen. Plikten til universell utforming av IKT gjelder nå også for opplærings- og utdanningssektoren, jf. ny lov om likestilling og forbud mot diskriminering. Utvidelsen av virkeområdet ble nærmere presisert i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Endringen trådte i kraft 1. januar 2018. Nye IT-løsninger, som nettsider, læringsplattformer og digitale læremidler, skal være universelt utformet innen 1. januar 2019. Eksisterende IT-løsninger må tilfredsstille kravene innen 1. januar 2021. Departementet arbeider med å implementere EUs direktiv 2016/2102 om tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner. Departementet har gjennomført en samfunnsøkonomisk utredning av om direktivets krav til offentlig sektor også skal gjelde for privat sektor. Konkrete lov- og forskriftsendringer vil bli sendt på høring. EU-kommisjonen har kommet med utkast til gjennomføringsrettsakter under direktivet. Departementet, i samarbeid med Difi, følger regelverksutviklingen nøye og spiller inn norske synspunkter. Her er det også innledet et nordisk-baltisk samarbeid. IKTPLUSS, Forskningsrådets program for IKT-forskning og digital innovasjon, er omtalt under kap. 500, post 50. Der omtales også forslag om økt bevilgning på 10 mill. kroner til IKTPLUSS for 2019. En helhetlig politikk for informasjonsforvaltning og deling av offentlige data er et viktig element i å nå det langsiktige målet om at innbyggernes informasjon til forvaltningen skal leveres kun én gang. For å få dette på plass, må arbeidet med å få til en effektiv utveksling og gjenbruk av informasjon på tvers i forvaltningen prioriteres. Difis rammeverk for informasjonsforvaltning skal gi føringer, samt være støtte og verktøy, i det videre arbeidet med å etablere «kun én gang» som et førende prinsipp. Difi har utarbeidet flere veiledere, standarder og spesifikasjoner innen informasjonsforvaltning. Et viktig element i arbeidet med informasjonsforvaltning er etableringen av en felles datakatalog som er utarbeidet av Brønnøysundregistrene i samarbeid med Difi og andre etater. Datakatalogen skal være en oversikt over hvilke data og begreper som finnes hvor og således legge til rette for gjenbruk. Datakatalogen skal også ta opp i seg innholdet i data.norge.no og være et register over åpne datasett i Norge som kan brukes, både av næringslivet, offentlig sektor og innbyggerne. Departementet vil framover ha fokus på å implementere «kun én gang»-prinsippet i praksis og kartlegge hvilke områder som vil kunne ha stor nytte av gjenbruk av informasjon, både ut fra gevinstperspektiv og ut fra et brukerperspektiv. Tjenestedesign og brukerreiser vil være utgangspunkt for vurderingene. Økt tilgjengeliggjøring av data fra det offentlige har de siste årene vært et prioritert tiltak for økt verdiskaping, effektivisering og åpenhet i samfunnet, jf. ambisjonen i Digital agenda for Norge. Det er lansert strategier for tilgjengeliggjøring av data innen områdene kultur, offentlig finansiert forskning og transport. Strategi for tilgjengeliggjøring av geodata er i sluttfasen, og på området statlige utgifter er publiseringsløsningen statsregnskapet.no utviklet. Difi arbeider også med en konseptvalgutredning knyttet til deling av data som beskriver hva som skal til for at data kan deles effektivt på tvers av offentlig og privat sektor. Utredningen beskriver tiltak innenfor fem områder: styring og finansiering, teknologi og tilgjengeliggjøring, regelverk, kultur og kompetanse samt bruksområder og utnyttelse av ny teknologi. Arbeidet med bruk av offentlige data vil fortsette, og det er viktig at flere offentlige virksomheter følger Retningslinjerved tilgjengeliggjøring av offentlige data. Departementet vil, i samarbeid med berørte departementer, utrede virkemidler og hvordan reguleringen av tilgangen til åpne offentlige data kan innrettes for å oppnå målsetninger om økt bruk av offentlige data. Departementet vil vurdere behovet for å styrke satsingen på tilgjengeliggjøring av data i andre sektorer enn de som er omtalt i Digital agenda for Norge. Departementet vil arbeide med å implementere et nytt revidert EU-direktiv om viderebruk av offentlig informasjon (COM (2018) 234 final). Endringene vil innebære regulatoriske endringer, først og fremst i offentlegforskrifta. Norge signerte i april 2018 deklarasjoner om samarbeid med EU om blant annet blokkjede-teknologi (engelsk: Blockchain) og kunstig intelligens. Dette er teknologier som har stort potensial og hvor det er behov for en felleseuropeisk tilnærming, dels fordi det er viktig for europeisk konkurransekraft og innovasjonsevne, og dels fordi en utvikling basert på europeiske grunnverdier for personvern og individuell frihet er ønskelig. For å undersøke potensial og barrierer for bruk av blokkjeder i norsk offentlig sektor, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet fått utarbeidet en studie som vurderer mulige anvendelsesområder for teknologien med særlig vekt på offentlig sektor i Norge. Brønnøysundregistrene har tatt initiativ til slik utprøving og tester i samarbeid med IBM om blokkjedeteknologi kan egne seg til å bygge en digital aksjeeierbok som viser eierne i unoterte selskaper. Denne typen anvendelse av blokkjeder vil kunne redusere rapporteringsbyrden, effektivisere offentlig sektor og bidra til økt transparens. Økt bruk av kunstig intelligens vil skje raskt i årene framover. For å sikre at bruken ivaretar våre grunnleggende verdier, er det nødvendig å følge utviklingen tett. Departementet vil følge opp regjeringens intensjon med å utvikle retningslinjer og etiske prinsipper for bruk av kunstig intelligens. Dette vil skje i tett samarbeid med nordiske land og EU. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) skal bidra til å nå målene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen og at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltagelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor. Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill. kroner til utvikling av verktøy og støttetiltak overfor statlige virksomheter i arbeidet med inkluderingsdugnaden, jf. nærmere omtale av inkluderingsdugnaden under programkategori 13.00. Bevilgningen på posten foreslås videre økt med 3,4 mill. kroner som følge av økt aktivitet ved Opplæringskontoret OK stat, jf. omtale under kap. 540, post 27 og kap. 3540, post 02. Det er stort potensial for å øke antallet lærlinger og tilrettelegge for flere læreplasser i Nord-Norge. Det foreslås derfor å utvide OK stat til å dekke Nord-Norge. Tiltaket etableres som et forsøksprosjekt i en tre-årsperiode, 2019–2021. Tiltaket skal evalueres i første halvår 2021. Bevilgningen foreslås derfor økt med 2,3 mill. kroner til å dekke etableringskostnader og halvårskostnader ved drift i 2019. Samlet foreslås det en bevilgning på 291 mill. kroner på posten. Bevilgningen på posten dekker utgifter til Difis utviklingsoppgaver og IT-prosjekter. Bevilgningen dekker videre midler til program for digitale anskaffelser som har en ramme på 13 mill. kroner i 2019. Programmet varer til 2024, og de direkte gjennomføringskostnadene forventes å være 91 mill. kroner, jf. omtale i Prop. 1 S (2017–2018). I 2018 er det på posten satt av 10 mill. kroner til stimuleringsordningen for tjenestedesign og innovasjon i offentlig sektor, StimuLab. Departementet mener det er hensiktsmessig at midlene bevilges over en egen post. Det foreslås derfor at bevilgningen på posten reduseres med 10 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 540, ny post 26. I 2016 ble det bevilget 2,5 mill. kroner til opprettelsen og deretter drift av Digitaliseringsrådet. Driften av Digitaliseringsrådet finansieres i sin helhet over kap. 540, post 01 i 2019. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2,5 mill. kroner. I 2018 ble det bevilget 1 mill. kroner som en engangsbevilgning til videreutvikling av en digital arbeidsgiverportal for de statlige arbeidsgiverfunksjonene. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 1 mill. kroner. Samlet foreslås det en bevilgning på 24,4 mill. kroner på posten. På bakgrunn av forventede kostnader for bruk av løsningene posten dekker, foreslås det en bevilgning på 73,7 mill. kroner på posten. I statsbudsjettet for 2018 ble det bevilget 7,2 mill. kroner til å etablere et felles integrasjonspunkt for meldingsutveksling mellom offentlige virksomheter. Dette gjør det blant annet mulig å sende dokumenter mellom sak-/arkivsystemer i statlige og kommunale virksomheter, noe som kan bidra til betydelig forenkling for utveksling av digital korrespondanse i forvaltningen. Som følge av økt utbredelse av fellesløsningen foreslås bevilgningen økt med 950 000 kroner i 2019. Samlet foreslås en bevilgning på 107,8 mill. kroner på posten. I 2017 fikk 14 prosjekter støtte fra medfinansieringsordningen, innenfor en samlet tilsagnsramme på 111,8 mill. kroner. I 2018 har 14 prosjekter fått tilsagn om medfinansiering, innenfor en samlet tilsagnsramme på 120,4 mill. kroner. Mulig innsparingspotensial i offentlig sektor for prosjektene som har fått tilsagn i 2018 er beregnet til om lag 100 mill. kroner per år. Prosjektene som har fått tilsagn i 2018, vil blant annet utvikle digitale tjenester for sosialhjelpsmottakere på nav.no, lage en nasjonal portal for bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten og digitalisere prosessen med å fornye førerkort. I årene 2016–2018 er det gjennom ordningen gitt tilsagn på til sammen 336 mill. kroner til alt 40 prosjekter. Samlet prosjektkostnad er beregnet til om lag 709 mill. kroner. Prosjektene har en antatt samlet nåverdi på om lag 13,6 mrd. kroner. Den potensielle innsparingen for det offentlige som følge av de 40 prosjektene er om lag 7 mrd. kroner, beregnet over ti år. Det foreslås en tilsagnsramme på 127,2 mill. kroner i 2019. Tilsagnsrammen er summen av nye tilsagn som kan gis i budsjettåret og er den relevante størrelsen for å vurdere aktiviteten på ordningen. Bevilgningen dekker den delen av tilsagn gitt i budsjettåret som antas å bli utbetalt samme år samt tidligere års tilsagn som man antar kommer til utbetaling dette budsjettåret. Tilsagnsfullmakten viser statens utestående forpliktelser ved utgangen av året, dvs. den delen av gitte tilsagn som ennå ikke er utbetalt. Det foreslås en bevilgning på 120,9 mill. kroner på posten. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 108,9 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. StimuLab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet er en bedre og mer effektiv offentlig sektor, med mer relevante, treffsikre og samordnede tiltak for brukerne. StimuLab skal gjennom tilskudd og faglig veiledning til enkeltprosjekter øke innovasjonskapasiteten og kompetansen samt bidra til kunnskapsutvikling, erfaringsspredning og brukerorientert nyskaping og samordning i virksomheter i stat og kommuner. Kriteriet for måloppnåelse er at prosjektene leder til nye og bedre løsninger for virksomheten. I vurdering av søknader vil Difi legge vekt på blant annet brukerbehov, innovasjonspotensial, gjennomføringsevne, blant annet knyttet til lederforankring og egeninnsats, gevinstpotensial samt lærings- og overføringsverdi. I tillegg skal den helhetlige prosjektporteføljen vurderes, slik at det sikres bredde i type prosjekter og problemstillinger. Difi forvalter ordningen. Difi samarbeider med Design og arkitektur Norge. Difi formidler resultater gjennom erfaringsspredning samt rapporterer på ordningen gjennom årsrapporten. Basert på erfaringer fra prøveperioden 2016–2017, gikk stimuleringsordningen i 2018 over til å bli en fast ordning under navnet StimuLab, og utvidet til også å omfatte kommunene. I prøveperioden fikk åtte prosjekter tildelt midler. I 2018 er fire nye prosjekter igangsatt. Høsten 2018 vil Difi tildele midler til ytterligere nye prosjekter innenfor rammen av bevilgningen for 2018. I 2018 ble det bevilget 10 mill. kroner til ordningen over kap. 540, post 21. Det foreslås å flytte ordningen til denne posten mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 540, post 21. Det foreslås videre å øke bevilgningen med 10 mill. kroner, slik at samlet ramme for ordningen vil utgjøre 20 mill. kroner i 2019. Begrunnelsen er at ordningen i 2018 er utvidet til også å gjelde kommunene, som har stort behov for innovasjon. Da det kan oppstå faseforskyvninger innenfor de enkelte prosjektene som får tildelt midler, foreslås det at stikkordet «kan overføres» tilføyes posten. Opplæringskontoret OK stat er en fast ordning tilknyttet Difi. Bevilgningen dekker utbetaling av lærlingtilskudd til statlige virksomheter som har lærlinger og er tilknyttet OK stat. Det vises til omtale av OK stat under programkategori 13.00. Opplæringskontoret opplever økt aktivitet fordi flere virksomheter har gått inn som medlemmer i ordningen. Bevilgningen på posten foreslås økt med 6,7 mill. kroner til 10,3 mill. kroner for å dekke utbetaling av tilskudd til lærlingsbedriftene som følge av flere lærlinger i ordningen. Tilskuddet skal blant annet bidra til fastsettelse og utbredelse av bruk av standarder samt styrke Norges deltagelse i det internasjonale standardiseringsarbeidet innen IT. I 2017 har Standard Norge arbeidet bredt med standarder innen IT-området. Standard Norge har spesielt arbeidet innen områdene IT-sikkerhet, ID-forvaltning, IT-anskaffelser, digitale anskaffelsesprosesser og efaktura og smarte byer. Standard Norge har deltatt i Difis standardiseringsråd, hvor de særlig har hatt et internasjonalt perspektiv. På posten budsjetteres inntekter knyttet til fylkeskommunenes innbetaling av lærlingtilskudd. Som følge av økt aktivitet ved Opplæringskontoret OK stat foreslås det at bevilgningen økes med 10,1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 540, post 01 og kap. 540, post 27. Samlet foreslås det en bevilgning på 15,5 mill. kroner på posten. På bakgrunn av forventede kostnader for bruk av løsningene foreslås det en bevilgning på 73,7 mill. kroner på posten. Difi forvalter og fører tilsyn etter forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Difi kan pålegge virksomheter å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oppfyllelse av forskriften og treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne § 29. Bevilgningen skal benyttes til gjennomføring og videreutvikling av IT-politikken. Midlene skal benyttes til tiltak som skal bekjempe digitale skiller i befolkningen, styrking av befolkningens digitale kompetanse og koordinering av Norges interesser i arbeidet med det digitale indre markedet i EU. Midlene skal også benyttes til oppfølging av mål og tiltak i Digital agenda for Norge, herunder styrket samordning av digitaliseringen av offentlig sektor. Bevilgningen på posten er i 2017 blant annet benyttet til å gjennomføre tiltak for økt digital deltagelse og kompetanse i befolkningen. Det ble benyttet 1 mill. kroner til etablering av kommunale Digihjelpen-tilbud, jf. nærmere omtale under kap. 541, post 70. Videre er bevilgningen benyttet til oppfølging av tverrgående digitaliseringstiltak og til finansiering av utredninger og rapporter for å styrke kunnskapsgrunnlaget og politikkutformingen på feltet, herunder OECDs gjennomgang av digitaliseringen av offentlig sektor i Norge (peer review). Det foreslås en bevilgning på 7,3 mill. kroner på posten. Bevilgningen skal bidra til å nå målene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen og at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltagelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor. Tilskuddet er i tråd med samarbeidsavtalen som er inngått mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS 26. januar 2018. Alle kommuner skal kunne søke om tilskudd til etablering av en slik veiledningstjeneste, eventuelt videreutvikling av et eksisterende tilbud. Kommuner med et særskilt behov vil bli prioritert. I 2017 ble til sammen 3 mill. kroner, herunder 1 mill. kroner fra kap. 541, post 22, tildelt 35 kommuner. I forbindelse med Seniornett Norges måloppnåelse er det ønskelig at foreningens aktiviteter bidrar til å understøtte Kommunal- og moderniseringsdepartementets og KS samarbeidsprosjekt for å utvikle kommunale veiledningstilbud (jf. omtale av Digihjelpen ovenfor). Viktige kriterier for måloppnåelsen vil være antallet klubber, geografisk plassering av disse samt tilbudet av kurs og veiledning i klubbene. I 2017 ble 3,45 mill. kroner av bevilgningen tildelt Seniornett Norge for å styrke eldres kompetanse og deltakelse på nett. Seniornett Norge rapporterer på bruk av midlene gjennom årsrapport og revisorgodkjent regnskap. Foreningen har nå ca. 9 000 medlemmer og 240 lokallag. Seniornett Norge har gjennomført opplæringstiltak for ca. 22 000 seniorer i 2017. Det foreslås et tilskudd på 500 000 kroner til NHO for å støtte opp om leverandørutviklingsprogrammets formål som er å gi praktisk bistand til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme anskaffelser med bedre tjenester, effektivisering av offentlig sektor og lønnsom næringsutvikling som resultat. Det er et mål at innovative offentlige anskaffelsesprosesser, med økt samspill mellom det offentlige og leverandører, blir innarbeidet som varig praksis i både kommuner, regioner, statlige virksomheter og i næringslivet. Satsingsområdet for 2019 er helse/velferd, energi/klima og infrastruktur/digitalisering. Departementet har stilt krav og vilkår for bruken av midler og rapportering og følger opp rapporteringen fra Nasjonalt program for leverandørutvikling. Det vises til nærmere omtale av programmet i Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet, kap. 900, post 81. Open Government Partnership (OGP) er et internasjonalt samarbeid for nasjonalt moderniseringsarbeid som Norge deltar i sammen med om lag 70 andre land. Gjennom samarbeidet skal landene gjøre offentlig sektor mer åpen, ansvarlig og lydhør overfor innbyggerne. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er faglig koordinator for OGP. Utenriksdepartementet har hittil innbetalt den årlige kontingenten fra Norge. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Utenriksdepartementet er enige om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 2019 skal ha budsjettansvaret for medlemskontingenten. Det foreslås derfor en økning av kap. 541, post 70 med 1,6 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på Utenriksdepartementets kap. 118, post 72. Det foreslås et driftstilskudd på 350 000 kroner til rådet som oppnevnes av regjeringen i arbeidet med åpenhet i forvaltningen gjennom Open Government Partnership (OGP). Regjeringen vil oppnevne et nytt råd. Rådet vil spille en viktig rolle i å implementere tiltakene i Norges handlingsplan for OGP for perioden 2019–2020. Omtale av mottaker av tilskuddet vil framgå i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019. Samlet foreslås det en bevilgning på 8 mill. kroner på posten. Bevilgningen skal bidra til å nå målene om at forvaltningen i Norge er effektiv, åpen, samordnet og har høy tillit i befolkningen og at digitaliseringen i samfunnet gir gode vilkår for deltagelse, verdiskaping og innovasjon i offentlig og privat sektor. Det er et mål at norsk næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer. Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet. EU er i ferd med å vedta et nytt stort digitaliseringsprogram for årene 2021–2027 – Digital Europe Programme (DEP). Flere tiltak og løpende programmer der Norge deltar i dag foreslås inkludert i DEP. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil, i samarbeid med Utenriksdepartementet og alle berørte departementer, gjennomføre en vurdering av Norges mulige tilknytning til DEP. I 2016 overtok Kommunal- og moderniseringsdepartementet ansvaret for en nasjonal ekspert for Safer Internet under CEF Telecom. Det ble i den forbindelse rammeoverført budsjettmidler fra Kulturdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet, mot at midlene tilbakeføres når stillingen opphører. Stillingen opphører 1. september 2018. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 1 096 000 kroner mot en økning på 437 000 kroner under Kulturdepartementets kap. 325, post 21, 437 000 kroner under Barne- og likestillingsdepartementets kap. 800, post 21, 111 000 kroner under Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440, post 01 og 111 000 kroner under Samferdselsdepartementets kap. 1300, post 01. Det foreslås en bevilgning på 4,8 mill. kroner på posten. Programmet Connecting Europe Facility (CEF) løper fra 2014–2020 og har tre deler. Norges deltakelse er begrenset til programdelen CEF Telecom som omfatter områdene bredbånd og digitale tjenesteinfrastrukturer (CEF Digital). Programmet gir finansiell støtte til prosjekter som bidrar til utviklingen av en felles grenseoverskridende digital infrastruktur for utveksling av data, informasjon og tjenester. CEF Digital gir støtte til utvikling og drift av felleskomponenter på europeisk nivå og til nasjonale oppkoplinger mot slik infrastruktur. EU har også etablert støtteordningen WiFi4EU som gir tilskudd til etablering av gratis WiFi-soner i medlemsland. Ordningen ble operativ i første halvdel av 2018 og skal vare ut 2019. Ordningen finansieres i hovedsak av CEF, og Norge deltar i ordningen på linje med medlemsland. Norge har deltatt i programmet CEF Telecom siden juni 2014. Programmet implementerer og sørger for drift av en rekke grensekryssende digitale tjenesteinfrastrukturer som forenkler og effektiviserer trygg utveksling av data mellom myndigheter, næringsliv og privatpersoner i Europa. Programmet har også en mindre komponent som bidrar til bredbåndsutbygging. Difi er nasjonalt kontaktpunkt for programmet og driver profilerings- og mobiliseringsarbeid samt koordinerer og fremmer norske interesser i programmet. Difi har utarbeidet en strategi for nasjonal koordinering og oppfølging av programmet i samarbeid med norske fagetater. Siden 2014 har antallet infrastrukturer i CEF Digital vokst fra 11 i 2015 til 16 i 2018, pluss WiFi4EU-initiativet. I perioden 2014–2017 er 15 norske prosjekter tildelt 3,7 mill. euro fra EU-kommisjonen gjennom programmet. I første halvdel av 2018 er det levert tre nye søknader til EU-kommisjonen om finansiering av norske prosjekter innenfor eID og eSignature, Safer Internet og eArchiving. Mer enn 100 kommuner har registrert seg for å søke finansiering gjennom Wifi4EU-initiativet. Mobilisering av interesse blant norske virksomheter for å søke om finansiering gjennom flere CEF-utlysninger i 2018, blant annet Cybersecurity, eTranslation og Public Open Data, er i gang. ISA2-programmet har i 2018 understøttet fellesløsninger for samarbeid mellom europeiske land, herunder et nettverk (sTesta) for sikker utveksling av informasjon mellom administrasjoner i EØS-området, blant annet i Schengen-samarbeidet. Difi har utarbeidet en strategi for nasjonal koordinering og oppfølging av programmet i samarbeid med norske fagetater. European Interoperability framework (EIF), utviklet av ISA2-programmet, er viktig for den nasjonale IT-arkitekturen og nasjonalt rammeverk for elektronisk samhandling. Felles prinsipper, rammeverk og referansearkitektur er et viktig grunnlag i utviklingen av nye digitale tjenester og infrastrukturer i Norge og i Europa. I arbeidet med å etablere et rammeverk for informasjonsforvaltning og felles datakatalog brukes elementer og standarder fra ISA2-programmet. Det foreslås en bevilgning på 46,4 mill. kroner til å dekke det norske bidraget til CEF Digital og ISA2 i 2019 og til etterslep etter de avsluttede programmene ISA og CIP IKT. Bevilgningsforslaget er usikkert. De endelige kontingentkravene fra EU-kommisjonen vil foreligge høsten 2019. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har det overordnede ansvaret for personvernpolitikken og ansvaret for personopplysningsforskriften. Departementet har administrativt ansvar for Datatilsynet og Personvernnemnda. Ansvaret for personopplysningsloven ligger i Justis- og beredskapsdepartementet. Det enkelte departement har ansvaret for at personvernregelverket følges og at personvernhensyn ivaretas i deres sektor. Datatilsynet er et faglig uavhengig forvaltningsorgan opprettet i medhold av personopplysningsloven § 20 jf. personvernforordningen artikkel 51. Datatilsynet har både tilsyns- og ombudsoppgaver. I samsvar med personvernforordningen artikkel 57 er tilsynets oppgaver blant annet å kontrollere at personvernregelverket følges, gi råd og veiledning om behandling av personopplysninger, og behandle klager over behandling av personopplysninger. Tilsynet skal også oppmuntre til utarbeidelse av atferdsnormer og mekanismer for personvernsertifisering, holde seg orientert om utviklingen på personvernområdet både nasjonalt og internasjonalt, og delta i internasjonalt personvernsamarbeid. Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet etter personvernregelverket. Nemndas oppgaver og organisering følger av personopplysningsloven § 22 med forskrifter. Innbyggernes aktiviteter genererer enorme datamengder. Stadig flere teknologiske hjelpemidler er koblet til internett, og bruken genererer informasjon. Denne informasjonen er verdifull i produksjon og utvikling av en rekke tjenester. Enkel og rimelig tilgang til enorme mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet ivaretas. Samtidig åpner teknologi muligheter for å ivareta personvernet på nye måter, og derigjennom håndtere de utfordringene registrering og behandling av personopplysninger kan by på. Personvernspørsmål må drøftes tidlig i utredningsprosesser for å ivareta de registrertes personvern best mulig. Personvernregelverket forutsetter bruk av innebygd personvern og personvern som standardinnstilling, som betyr at løsninger designes slik at personvernhensyn ivaretas og personvernvennlige alternativer er forhåndsprogrammert førstevalg. Digitale tjenester er effektivt både for innbyggerne og forvaltningen. Bruk av digitale systemer og digitaliserte tjenester forutsetter at innbyggerne har tillit til systemene og teknologien. Stabile, pålitelige og personvernvennlige systemer er derfor grunnleggende for innbyggernes vilje til elektronisk samhandling med både forvaltningen og næringslivet. Internasjonal informasjonsutveksling øker. Internasjonalt personvernregelverk har stor betydning også for norske borgeres personvern. 15. juni 2018 vedtok Stortinget ny personopplysningslov som gjennomfører EUs forordning 2016/679 om vern av personopplysninger i norsk rett. Personvernforordningen og den nye personopplysningsloven trådte i kraft i Norge 20. juli 2018. Forordningen gjelder nå som nasjonal lovgivning i alle EUs medlemsstater, og er gjennomført i EFTA-landene. Også virksomheter basert utenfor Europa, men som retter tjenester til europeiske borgere, må forholde seg til europeisk personvernregelverk. I Norge har de nye reglene ført til økt oppmerksomhet og bevissthet om personvern. Personvern er en menneskerett som følger av både den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av Grunnloven § 102. Personvernhensyn gjør seg gjeldende på alle områder der personopplysninger samles inn og behandles. Regler både i Grunnloven, personopplysningsloven og i særlovgivning skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket ved behandling av personopplysninger, og ivareta enkeltindividets personlige integritet. Kjennskap til og forståelse for reglene er viktig. Departementets arbeid skal støtte opp om Datatilsynets aktiviteter og tiltak, i samsvar med de oppgaver tilsynet er gitt i personopplysningsloven og personvernforordningen. Personopplysningsvern, som personopplysningsloven og personvernforordningen ivaretar, og vern av den personlige integritet, privatliv og familieliv, er grunnleggende og nødvendige verdier i et demokratisk samfunn. Noen prinsipper står sentralt i oppbyggingen og etterlevelsen av personvernlovgivningen: Når nye teknologiske løsninger utvikles og tas i bruk, skal det legges vekt på innebygd personvern og personvern som standardinnstilling. Et oppdatert regelverk, Datatilsynets virksomhet, Personvernnemnda som uavhengig overprøvingsinstans, og et robust internasjonalt personvernsamarbeid skal bidra til å sikre et forsvarlig personvern. Både offentlige og private virksomheter har ansvar for å sette seg inn i og handle i samsvar med gjeldende personvernlovgivning. Hensynet til effektivitet og informasjonsutveksling må balanseres med hensynet til personvern. Borgere og næringsliv er opptatt av personvern og det er stor interesse for å sette seg inn i personvernregelverket. Oppmerksomhet om personvernspørsmål bidrar til å sette spørsmålene på dagsorden, og gir grunnlag for refleksjon og debatt. Jo tidligere personvernhensyn identifiseres og veies mot andre hensyn, jo enklere er det å finne gode løsninger. I lys av det nye personvernregelverket er det viktig for regjeringen å videreføre arbeidet for at personvern skal tidlig inn i utredningsprosesser, og for at offentlige virksomheter skal ivareta prinsippet om innebygd personvern. Datatilsynets tilsynsvirksomhet har avdekket at mange virksomheter har mangelfulle systemer og rutiner for behandling av personopplysninger. I arbeidet med gjennomføring av nytt personvernregelverk har tilsynsmyndigheten derfor lagt vekt på å informere om verdien av og plikten til å ha gode og dokumenterte rutiner for behandling av personopplysninger. Både departementet og Datatilsynet deltar i nasjonalt og internasjonalt samarbeid for et oppdatert regelverk som på en god måte ivaretar den enkeltes personvern. Effektiv innføring av nytt regelverket forutsetter en kompetent sektormyndighet med tilstrekkelige ressurser. Også i 2019 vil betydelige ressurser derfor gå til innføring av nytt personvernregelverk. Datatilsynet er et forvaltningsorgan med både tilsyns- og ombudsoppgaver. Datatilsynet fører tilsyn etter personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem. Virksomheten bruker tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler i sitt arbeid med å kontrollere at regelverket blir fulgt og at mangler rettes. Ombudsrollen krever at det tas tydelig stilling i personvernspørsmål. Datatilsynet arbeider strategisk for å skape oppmerksomhet om personvernspørsmål og øke kjennskapen til rettigheter og plikter. Hovedprioritering i 2017 var å forberede egen organisasjon, pliktsubjekter og rettighetshavere på de nye personvernreglene. I tillegg prioriterte virksomheten personvern i helse- og velferdssektoren, og utfordringer knyttet til morgendagens teknologi. Datatilsynet publiserte to rapporter; en om kunstig intelligens og personvern og en om personvernutfordringer i finanssektoren. Det ble registrerte 1 807 nye saker, en liten økning fra 2016. Forvaltningsvedtak ble fattet i 683 saker mot 564 året før. Flere saker gjaldt internasjonale aktører. 234 vedtak gjaldt personvernombud, en ordning som er obligatorisk for mange virksomheter etter personvernforordningen. 39 vedtak ble påklaget i løpet av 2017, og ved utgangen av året var 26 av klagene ferdigbehandlet. 20 saker ble sendt til Personvernnemnda for klagebehandling, mens de øvrige seks sakene ble omgjort i Datatilsynet. Ulike former for informasjonsvirksomhet og veiledning er viktig i Datatilsynets arbeid. Veiledning til virksomheter er prioritert. Datatilsynet publiserte fem nye veiledere som skal hjelpe norske virksomheter til å forstå og etterleve de nye personvernreglene. Særlig veilederen om innebygd personvern, utarbeidet i samarbeid med sikkerhetseksperter og programutviklere i privat og offentlig sektor, har fått stor oppmerksomhet. Datatilsynet holdt 417 foredrag i 2017, en dobling fra 2016. Det ble registrert 10 424 henvendelser om personvern til tilsynets veiledningstjeneste, ca. 10 pst. flere enn i 2016. I tillegg publiserte tilsynet flere debatt- og blogginnlegg, og besvarte 648 mediehenvendelser i rapporteringsperioden. Tilsynsvirksomhet er et strategisk virkemiddel for å avklare praksis og etterlevelse av regelverk. 2017 var et år preget av forberedelser til nytt personvernregelverk, og Datatilsynet valgte å nedskalere tilsynsvirksomheten. Det ble gjennomført 24 tilsyn og kontroller, mot 85 året før. Tilsynene gjennomføres både som stedlige tilsyn hos den behandlingsansvarlige, brevlige kontroller og nettbaserte undersøkelser. I 2017 ble det gjennomført fire stedlige tilsyn, hvorav to i helsesektoren, ett i justissektoren og ett der sporing i det offentlige rom var tema. I tillegg ble det gjennomført sju brevlige kontroller med bruk av kredittsjekk ved boligutleie og kommersiell utnyttelse av personopplysninger, og 13 nettbaserte tilsyn med kommuners publisering av informasjon på nett. Kontroll med regeletterlevelse inngår også i den ordinære saksbehandlingen. Det er et mål at Datatilsynet skal delta aktivt i internasjonalt personvernarbeid. I rapporteringsperioden har virksomheten prioritert EU-/EØS-relatert personvernarbeid så vel som nordisk samarbeid. Datatilsynet er en pådriver for bedre samarbeid mellom personvern-, konkurranse- og forbrukermyndigheter internasjonalt. Bevilgningen dekker drift av Datatilsynets løpende oppgaver. Bevilgningen dekker også kostnader ved tilpasning til nytt personvernregelverk, som trådte i kraft i 2018. I 2018 ble bevilgningen økt med 11 mill. kroner for å dekke økte kostnader ved tilpasning til nytt personvernregelverk. I 2019 foreslås det en ytterligere økning på 2 mill. kroner for tilpasning til nytt personvernregelverk. Midlene skal dekke økt bemanning, ressurser til utvikling og drift av IKT-systemer, nye digitale kommunikasjonsløsninger, informasjons- og kommunikasjonstiltak, kompetanseutvikling, kostnader knyttet til økt deltagelse i internasjonalt personvernarbeid og lovpålagt samhandling med andre personvernmyndigheter. Inklusive avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 57,7 mill. kroner. Personvernnemnda har sju medlemmer som er oppnevnt for fire år. Leder og nestleder er oppnevnt av Stortinget, mens de øvrige medlemmene er oppnevnt ved kgl. res. Personvernnemndas medlemmer er oppnevnt for perioden 2017–2020. Nemnda er sammensatt med variert kompetanse og er godt rustet til å foreta krevende avveininger mellom personvern og andre viktige samfunnshensyn. Personvernnemnda avholdt ti møter i 2017. 14 av 19 innkomne klagesaker ble ferdigbehandlet. I tillegg ble det behandlet fem saker fra 2016. Av de totalt 19 sakene nemnda avgjorde, var syv klager fra privatpersoner, syv klager fra bedrifter, to klager fra helseforetak og tre klager fra andre kommunale eller statlige organer. Datatilsynets vedtak ble opprettholdt i 11 av de 19 sakene. Antall klager og nemndas omgjøring av Datatilsynets vedtak utgjør en svært liten del av den samlede saksmengden i Datatilsynet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2017 var ca. tre måneder, en betydelig reduksjon fra 2016. Personvernnemnda hadde fem uferdige saker ved utgangen av 2017. Nemndas vedtak publiseres på Lovdata og nemndas nettsider. Flere av sakene som ble behandlet i 2017 gjaldt ileggelse av gebyr for brudd på personopplysningsloven. Klagesakene omhandlet også spørsmål knyttet til kameraovervåking, ansattes rett til innsyn i egne opplysninger hos arbeidsgiver og avindeksering/sletting av søketreff på internett. Bevilgningen foreslås økt med 0,3 mill. kroner for å dekke økte kostnader ved tilpasning til nytt personvernregelverk. Midlene skal i hovedsak dekke nødvendige IKT-investeringer slik at nemndas saksbehandlingssystem tilfredsstiller lovpålagte krav til informasjonssikkerhet og behandling av personopplysninger. Videre foreslås bevilgningen økt med 60 000 kroner grunnet kompensasjon for anslåtte utgifter i forbindelse med forenklet modell for premiebetaling til Statens pensjonskasse. Inklusiv avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering, foreslås det en samlet bevilgning på 2,3 mill. kroner. Målet med regional- og distriktspolitikken er regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. En bærekraftig region har en balansert befolkningssammensetning og forvalter menneskelige ressurser og naturressurser for utvikling og verdiskaping nå og i framtiden. Dette vil legge til rette for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. En vellykket regional- og distriktspolitikk forutsetter innsats på en rekke politikkområder. Blant annet er satsing på samferdsel, vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser, gode helsetjenester, utdanning, forskning og innovasjon viktig for å få til en god regional utvikling og regional balanse. Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner og den differensierte arbeidsgiveravgiften har stor betydning. Vedlegg 1.1 gir en oversikt over virkemidler under andre politikkområder som enten er begrunnet i distriktspolitiske mål, eller som er særlig viktige for distriktsområder. Samlet foreslår regjeringen å bevilge omlag 42,7 mrd. kroner til dette, en vekst på om lag 4 pst. fra 2018. Norsk økonomi er inne i en ny oppgangskonjunktur. Veksten i fastlandsøkonomien har tatt seg klart opp de siste to årene og er nå høyere enn sin langsiktige trend. Det norske arbeidsmarkedet er i klar bedring. Etterspørselen etter arbeidskraft har økt markert, og arbeidsledigheten er på vei ned. Bare i løpet av første halvår i år økte sysselsettingen med vel 20 000 personer. Målt ved AKU-undersøkelsen utgjør arbeidsledigheten nå 3,9 pst. av arbeidsstyrken. Det er om lag én prosentenhet lavere enn vinteren 2016, da ledigheten var på sitt høyeste etter oljeprisfallet. Antall registrerte ledige har også avtatt, og hittil i år har det vært nedgang over hele landet. Nedgangen har vært markert i yrker og regioner som ble rammet av fallet i oljeprisen. Regjeringen foreslår at det bevilges om lag 1,2 mrd. kroner under programkategorien, en nominell reduksjon på 223 mill. kroner fra 2018. Regjeringen viser til forslagene om økte bevilgninger til samferdsel og andre næringsrettede tiltak som vil styrke vekstkraften i hele landet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeider med nasjonale og regionale aktører om utvikling og prioritering av tiltak som har betydning for regional- og distriktspolitiske mål. Departementet koordinerer regjeringens arbeid med lokalisering av statlige arbeidsplasser og bidrar med dette til å styrke kompetansemiljøer over hele landet. Departementet arbeider også aktivt for at EØS-regelverket for regionalpolitisk offentlig støtte gir handlingsrom for distrikts- og regionalpolitisk innsats. Fylkeskommunene har, som regionalt folkevalgt nivå, ansvar for å fremme verdiskaping og regional utvikling i sine fylker, og har en sentral rolle som regional samfunnsutvikler. 57 pst. av midlene over programkategori 13.50 overføres til fylkeskommunene for å fremme omstillingsdyktige regioner og omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene. Dette skjer i forpliktende partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. Innenfor nasjonale rammer skal fylkeskommunene prioritere innsats ut fra regionale mål og strategier, inkludert nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom regioner. Kommunene har ansvar for å sikre gode levekår og et likeverdig tjenestetilbud lokalt, og skal samtidig være en pådriver for lokal samfunns- og næringsutvikling. Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) er en støttespiller og rådgiver for helhetlig og bærekraftig utviklingsarbeid i distriktsområder. Senteret skal bidra til å nå regional- og distriktspolitiske mål gjennom å hente inn, systematisere og formidle erfarings- og forskningsbasert kunnskap om lokal samfunnsutvikling. Fra 2019 overtar Distriktssenteret forvaltningen av Merkur-programmet, som er et viktig virkemiddel for å sikre tilgang til grunnleggende private tjenester i områder med få innbyggere. De nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Selskapet for industrivekst SF (Siva) og Norges Forskningsråd (Forskningsrådet) forvalter økonomiske virkemidler i regional- og distriktspolitikken. Innovasjon Norge skal utløse samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og regionenes næringsmessige muligheter. Siva skal, gjennom fysisk og organisatorisk infrastruktur, utvikle oppstarts- og innovasjonsmiljøer og bedriftsfellesskap. Forskningsrådet skal arbeide for at næringslivet etterspør mer forskning, forsker mer og at forskningsresultater i større grad blir tatt i bruk. Virkemiddelaktørene samarbeider tett med fylkeskommunene om å fremme omstillingsdyktige regioner og næringsliv. Store deler av Distrikts-Norge ble i mindre grad påvirket av fallet i oljeprisen enn resten av landet og opplever stigende sysselsetting. Dette forklarer i stor grad hvorfor arbeidsledigheten i disse områdene er på et lavere nivå enn i resten av landet. I møte med oljeprisfallet brukte regjeringen også finanspolitikken aktivt for å motvirke arbeidsledighet og lette nødvendige omstillinger. Sammen med lave renter, en markert svekkelse av kronen og ansvarlige lønnsoppgjør har det gitt oppgangen styrke også i Distrikts-Norge. Over flere år har høy etterspørsel etter arbeidskraft ført til høy innvandring, også i en rekke distriktskommuner. Innvandringen er imidlertid redusert de siste årene, og i 2017 var innvandringen på laveste nivå siden 2005. Konkurransen om arbeidskraften er dermed blitt større, både i privat og offentlig sektor. Mange bedrifter og offentlige virksomheter i distriktskommuner mangler kompetent arbeidskraft. Samtidig som innvandringen er redusert, har også fødselstallene falt. Resultatet er at befolkningsveksten har avtatt og flere kommuner, som tidligere har hatt vekst, opplever nå befolkningsnedgang. Nye befolkningsframskrivinger viser at andelen eldre vil øke mer enn tidligere antatt. En aldrende befolkning vil spesielt prege de minst sentrale delene av landet. Demografiske endringer vil føre til færre personer i arbeidsfør alder, særlig i distriktskommuner. Distriktskommuner har også strukturelle utfordringer på grunn av mindre bredde i næringsstrukturen, små næringsmiljøer, mindre markeder og større avstander til kompetansemiljøer, investorer og andre samarbeidspartnere. Slike strukturelle ulemper gjør det mer krevende å utnytte ressursene for vekst og verdiskaping, samt å omstille seg når det skjer større endringer i marked, teknologi, råvaretilgang eller krav til kompetanse. Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn er en forutsetning for å oppnå regional balanse og bærekraftige regioner i alle deler av landet. Med dette som bakgrunn retter programkategori 13.50 seg særlig mot tre strukturelle utfordringer som det er mulig å påvirke: Flere kommuner i mindre arbeidsmarkeder har små administrasjoner og fagmiljø, samt begrensede ressurser til offensive satsinger.Østlandsforskning 2016 Dette kan begrense muligheten til å finne nye løsninger for å inkludere tilflyttere og styrke sårbare næringsmiljøer. I områder med få innbyggere kan et svakt kundegrunnlag også gjøre det utfordrende å få til lønnsom drift av dagligvarebutikken og andre grunnleggende tjenester som er viktige for lokalbefolkningen, turister og innflyttere. Norske regioner er nå klassifisert som ledende eller sterke innovatører i Europa.Regional Innovation Scoreboard 2017. Over halvparten av foretakene i næringslivet utfører innovasjonsaktiviteter, og det er like mye som næringslivet i de andre nordiske landene.Regionale utviklingstrekk 2018 fra KMD Graden av innovasjonsaktivitet i Norge er relativt jevnt fordelt mellom regionene. Det er en styrke for landet og indikerer at norske regioner evner å respondere på endringer i markedet og har kapasitet til omstilling. Næringslivets investeringer i forskning og utvikling (FoU) økte med 4,7 mrd. kroner mellom 2014 og 2016. Private investeringer i FoU er likevel fortsatt lavere enn i EU og de øvrige nordiske landene målt som andel av BNP.Det norske forsknings- og innovasjonssystemet 2017 (indikatorrapporten) OECDs landgjennomgang påpeker at det norske forsknings- og innovasjonssystemet fungerer godt for å videreutvikle allerede sterke næringsområder, men at omstillingsutfordringen tilsier at virkemidlene bør innrettes mer mot å fremme nye sektorer og næringsmuligheter. Med dette som bakgrunn retter programkategori 13.50 seg særlig mot følgende strukturelle utfordringer som det er mulig å påvirke: Manglende samhandling mellom bedrifter, forsknings- og utviklingsmiljø og offentlige aktører, mellom regioner nasjonalt og over landegrensene, begrenser omstillingsevnen. For å utnytte potensialet for økonomisk vekst og utvikling, er det behov for strukturer for deling og utvikling av kunnskap og kompetanse, og nettverk eller arenaer hvor dette kan skje. Norsk næringsliv investerer mindre i FoU som andel av BNP enn andre land. Investeringene varierer med bransjetilknytning, men er mulige å påvirke ved å fremme økt erfaring med forskning, økt kompetansenivå i bedrifter og økt kjennskap til finansieringsmuligheter og FoU-institusjoner. Tilgang på kompetent arbeidskraft og at ansatte i alle bedrifter og næringsmiljø utvikler sin kompetanse, er en utfordring i mange regioner, særlig i Nord-Norge. Digitalisering, automatisering og globalisering gir store muligheter, for eksempel for å hente hjem produksjon til Norge som følge av effektiviserings- og produktivitetsgevinster. Men det kan også by på utfordringer og stiller nye krav til innholdet i utdanning og til læring hele livet. Behovet for etter- og videreutdanning øker med omstillingstakten i økonomien. Jeløya-plattformen trekker fram seks store utfordringer som Norge står overfor. En av utfordringene er å omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på. Det er flere forhold som bidrar til god omstillingsevne. Programkategori 13.50 skal rettes inn mot å bygge kort og langsiktig omstillingsevne i distrikter og regioner. For en omtale av den brede næringspolitikkens betydning for omstilling, se Nasjonalbudsjettet for 2019. Regjeringen vil bidra til omstillingsevne i distriktene gjennom innsats for et verdiskapende næringsliv, inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn og tilgang til grunnleggende private tjenester. I 2018 er det bevilget 834 mill. kroner til poster under dette målet. I 2019 foreslås det 705 mill. kroner. God infrastruktur er avgjørende for å binde markeder og lokalmiljøer sammen. Regjeringens sterke satsing på bygging av vei, jernbane og andre transporttiltak styrker vekstkraften i hele landet. I områder med spredt bosetting og store avstander vil en kombinasjon av generelle vekstfremmende skattelettelser og målrettede låne- og tilskuddsordninger kunne utløse gode innovasjons- og investeringsprosjekter. Tilgang på lån, garantier og tilskudd kan redusere bedriftenes risiko når de investerer i nye produksjonslinjer, utvikler nye markeder, oppdaterer nødvendig kunnskap mv. Innovasjon Norges distriktsrettede låne-, garanti- og tilskuddsordninger har gitt gode resultater, blant annet i form av verdiskaping og sysselsetting hos de bedriftene som mottar støtte. Se rapportering under kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene. Næringshagene tilbyr bedriftene et miljø og tjenester som legger til rette for vekst og fornying og dermed bedre utviklingsmuligheter. Velfungerende næringshager er et viktig bidrag til omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene. Næringshageprogrammet har gode resultater på omsetning, sysselsetting og verdiskaping. Se rapportering under kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene. Gründervirksomhet tilfører arbeidsplasser og kan samtidig øke tilgangen på tilbud og tjenester i lokalsamfunnet. Mentortjenesten bidrar til at gründere får økt kunnskap om bedriftsutviklingsprosessen. Se rapportering under kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene. Mange næringsmiljøer i distriktene er basert på fornybare ressurser. Det ressursbaserte næringslivet byr på både vekst og innovasjon, og gir vesentlige bidrag til den nasjonale verdiskapingen. Bioraffineringsprogrammet har resultert i flere prosjekter innen biobasert foredling. Fokus på utnyttelse av lokale råvarer gjør at programmet direkte og indirekte har en særlig relevans for næringsutvikling i distriktene. Se rapportering under kap. 550, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene. Innovasjon Norge og Siva skal vurdere søknader etter kvalitet. Innenfor disse rammene, er det for kap. 550, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene og post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene et mål at minst 40 pst. av virkemidlene skal nå fram til bedrifter med kvinnelig leder eller eier. I 2017 var 30 pst. av tilsagnsbeløpene og 38 pst. av Innovasjon Norges tilsagn fra departementet kvinnerettede. Andelen aktive målbedrifter fra 2013 til 2017 med kvinner i ledende stillinger i Sivas næringshageprogram var 33 pst. Det er en økning på 4 prosentpoeng fra 2013 til 2017. Regjeringen foreslår til sammen 572 mill. kroner til de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, Næringshageprogrammet, Mentortjenesten for gründere og Bioøkonomiordningen. Tilskuddsmidlene er en ekstrainnsats til de fylkene som har de største distriktsutfordringene. Midlene skal gå til tiltak som bidrar til inkludering av tilflyttere, mindre sårbare næringsmiljøer og å styrke kommunens evne til å planlegge og gjennomføre utviklingstiltak. Se rapportering under kap. 550, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn. I 2019 foreslås det 50 mill. kroner til fylkeskommunenes og kommunenes arbeid for å fremme inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn. Det foreslås 33 mill. kroner til Kompetansesenter for distriktsutvikling, se omtale under kap. 554, post 01 Driftsutgifter. Merkur-programmet er departementets viktigste virkemiddel for å bidra til økt tilgang til grunnleggende private tjenester i spredt bosatte områder. Programmet vektlegger å utvikle tilleggstjenester som øker dagligvarebutikkens lønnsomhet og styrker det samlede tjenestetilbudet for befolkningen. Merkurbutikkene har gode resultater på omsetningsutvikling for dagligvarebutikker i områder med små markeder. Bevilgningen til Merkur-programmet foreslås videreført med 50 mill. kroner i 2019. Se kap. 550, post 73 Merkur-programmet. Regjeringen vil legge til rette for omstillingsdyktige regioner. Innsatsen skal rettes mot utvikling av velfungerende næringsmiljøer og økt tilgang til relevant kompetanse i næringslivet, styrket vekst og samarbeid over landegrensene og etablering av nye arbeidsplasser i områder rammet av vesentlig reduksjon i sysselsettingen. I 2018 er det bevilget 585 mill. kroner til poster under dette målet. I 2019 foreslås det 492 mill. kroner. Klyngeprogrammet, Bedriftsnettverk og Inkubatorprogrammet har vist gode resultater over tid. De bidrar til innovasjon, verdiskaping og økt nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Se rapportering under kap. 553, post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer. Programmet Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION) i regi av Forskningsrådet var nytt fra 2017. Aktivitetsnivået har vært høyt i 2018, og programmet foreslås videreført i 2019. Se omtale under kap. 553, post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer. For å bidra til innovasjon i både offentlig sektor og næringslivet, ligger det et stort potensial i at bedrifter og offentlige virksomheter jobber sammen. Det foreslås derfor å sette av 24 mill. kroner til innovasjonspartnerskap i 2019. Innovasjonspartnerskap er et nytt tiltak for å åpne opp nye markeder for innovative bedrifter via offentlig-privat samarbeid om offentlige innkjøp. Ordningen er i regi av Innovasjon Norge og skal avlaste risiko hos offentlige virksomheter og private aktører som sammen skal gjennomføre krevende og ambisiøse offentlig-private innovasjonsprosesser. Prosjektene skal utvikle produkter og løsninger som i dag ikke finnes på markedet. Se omtale under kap. 553, post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer. I perioden 2017–2020 gjennomføres tre tiltak i Nordområdestrategien, under navnet Høyere opp i verdikjeden. De tre tiltakene er leverandørutvikling før økt verdiskaping i nordnorske bedrifter, mobilisering av bedrifter til økt bruk av FoU og kompetanseutvikling gjennom etter- og videreutdanning. Målet er at disse tre tiltakene samlet sett skal bidra til flere konkurransedyktige leverandørmiljøer. Se kap. 553, post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse og post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer. Regionalt tilpassede virkemidler supplerer de nasjonale og legger til rette for at regionene tar i bruk sine menneskelige ressurser og naturressurser. Regjeringen foreslår 328 mill. kroner i 2019 på poster som skal bidra til velfungerende næringsmiljøer og tilgang til relevant kompetanse. Samarbeid i og mellom regioner og over landegrenser gir viktig tilgang til kompetanse og ressurser for å nå målet om omstillingsdyktige regioner. Interreg bidrar til samarbeid om forskning og innovasjon, økt konkurransekraft i små og mellomstore bedrifter, transport, miljø og klima. Deltagelsen fremmer en aktiv norsk europapolitikk og ivaretar norske interesser i EUs regionalpolitikk. Evalueringer som er gjort av EU-kommisjonen viser at Interreg-programmene har bidratt til økt samarbeid om etablering og utvidelse av økonomiske klynger, høyere utdanning og opplæringssentre, samarbeidsnettverk mellom forskningsinstitusjoner og rådgivningstjenester for bedrifter og gründere. Programperiodene er 7-årige, og nåværende periode går fra 2014–2020. For å vurdere framtidig deltakelse i Interreg-programmene, har departementet iverksatt en evaluering som skal vurdere betydningen innsatsen har hatt for utvikling av norske små og mellomstore bedrifter, samt miljø, kulturarv og naturressurser i perioden 2007–2013. Norge har inngått avtaler om deltakelse i Interreg-programmer på om lag 700 mill. kroner for perioden 2014–2020, med forbehold om Stortingets godkjenning. Den statlige norske finansieringen av Interreg-programmene Sverige-Norge, Øresund-Kattegat-Skagerrak, Botnia-Atlantica, Østersjøen, Nordsjøen og Interreg Europa ble noe redusert i forhold til opprinnelige avtaler i 2017, og videreført på dette nivået i 2018. URBACT mottar ikke lenger statlig norsk finansiering. Regjeringen foreslår at Interreg-programmene og andre internasjonale tiltak videreføres på nivå med bevilgningen i 2018, med til sammen 84 mill. kroner. Utviklingsprogrammet for byregioner startet i 2014. 2017 var siste bevilgningsår og programmet blir avsluttet i 2018. Evalueringen av Byregionprogrammet (IRIS/NIBR) viser at programmet i hovedsak har vært vellykket, gitt byregionenes varierende forutsetninger. Programmet har økt mange kommuners bevissthet om at det er viktig å utvikle samarbeidet og delingskulturen om nærings- og samfunnsutvikling på kommunalt og byregionalt nivå. Se rapportering under kap. 553, post 76 Nordisk og europeisk samarbeid. Målet med omstillingsarbeidet er å bidra til etablering av nye arbeidsplasser og styrke næringsgrunnlaget i kommuner og regioner som opplever stor nedgang i sysselsettingen. Omstillingsprosjektene sikret og/eller skapte 861 arbeidsplasser i 2017, se rapportering under kap. 553, post 65 Omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet. Regjeringen foreslår 80 mill. kroner til omstillingsprogrammer i 2019, inkludert ekstraordinære midler til Andøy. I sammenheng med den planlagte nedleggelsen av flybasen på Andøya har Andøy kommune fått til sammen 35 mill. kroner i 2017 og 10 mill. kroner i 2018 til omstillingsarbeid. I 2019 foreslår regjeringen 15 mill. kroner i ekstraordinære omstillingsmidler til Andøy kommune. Regjeringen vil bidra med ytterligere 35 mill. kroner utover forslaget i budsjettet for 2019 til omstilling i Andøy kommune. Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser ble lagt fram 17. februar 2017 som vedlegg til Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt. Der ble det redegjort for videre arbeid med lokalisering. Stortinget skal varsles om resultatene av arbeidet med planen for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Se Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet for status per september 2017. Siden dette har følgende saker blitt avgjort: Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten skal etableres i Stavanger med ca. 20 årsverk. Over 800 arbeidsplasser er nå vedtatt lokalisert utenfor Oslo, som en oppfølging av plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Dette omfatter både saker som er omtalt i planen, og lokaliseringssaker som har kommet opp i etterkant av framlegging av planen. For å sikre en god oppfølging av retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser, har departementet i 2018 oppdatert veiledningsmaterialet og sendt dette til alle departementer. Departementet oversendte i desember 2017 utkast til ny distriktsindeks til kommuner og fylkeskommuner til orientering, samt for mulighet til å gi tilbakemelding til departementet om den nye distriktsindeksen er hensiktsmessig sammensatt ut fra formålet med indeksen. Departementet fikk 87 innspill, i hovedsak fra kommuner, regionråd og fylkeskommuner. Disse ble gjennomgått av departementet og en vurdering av innspillene ble publisert på regjeringen.no. Departementet vurderte at innspillene ikke ga grunnlag for endringer i den nye indeksen. Departementet registrerer at det i ettertid er stilt spørsmål ved denne vurderingen, og det faglige grunnlaget for den nye indeksen. Departementet vil på bakgrunn av dette få gjennomført en ekstern faglig gjennomgang av distriktsindeksen. Posten omfatter investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd, distriktsrettede risikolån og garantier og distriktsrettet etablerertilskudd. Ordningene kommer i tillegg til, og må ses i sammenheng med, landsdekkende etablerertilskudd, innovasjonslån og garantier over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Ordningene skal bidra til et verdiskapende næringsliv i områder med spredt bosetting og store avstander. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter og entreprenører innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtteVirkeområdet for distriktspolitisk begrunnet investeringsstøtte er fastsatt av departementet og godkjent av ESA i henhold til EUs retningslinjer for regionalstøtte. . Kriterier for måloppnåelse for alle ordningene er verdiskapingVerdiskaping (bruttoprodukt) beskriver verdiøkningen eller tilleggsverdien som en bedrift gir et produkt eller tjeneste. For å måle verdiskaping har Innovasjon Norge benyttet selskapets resultat før renter, skatter, avskrivninger korrigert for opp-/nedskrivninger (EBITDA) pluss lønn. , sysselsetting, nyskaping og omstilling. Det legges vekt på at innsatsen skal gi positive ringvirkninger for det lokale samfunnet og næringsmiljøet. Bevilgningen kan bare brukes innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Innovasjon Norges bidrag skal avlaste risiko og være utløsende for at prosjektet blir gjennomført. Bedriftsutviklings- og investeringstilskudd gis primært til små og mellomstore bedrifter. Bedriftsrettede tiltak som bygger opp under innovasjon, bruk av ny teknologi, digitalisering og skifte til en mer grønn økonomi prioriteres. Distriktsrettet etablerertilskudd kan kun innvilges til bedrifter som er registrert som foretak i Brønnøysundregisteret (har organisasjonsnummer) for mindre enn 3 år siden i markedsavklaringsfasen, og mindre enn 5 år siden i kommersialiseringsfasen. Tilskudd kan også gis til fellestiltak for grupper av etablerere, for eksempel etablererveiledning. De to viktigste tildelingskriteriene er at forretningsidéen/løsningen representerer noe vesentlig nytt regionalt, og at gründeren har ambisjoner om å utvikle en vekstbedrift. Midlene delegeres til fylkeskommunene, som legger strategier og føringer for bruken av midlene i samarbeid med de regionale partnerskapene. Midlene forvaltes av Innovasjon Norge. For tilskudds- og låneforvaltningen har Innovasjon Norge utarbeidet en intern bedriftsfinansieringshåndbok, policies/retningslinjer og standardvilkår for de ulike finansieringsordningene. Reglene om statsstøtte i EØS-avtalen har definert hvilke formål det kan gis tilskudd til, og angir maksimale støttesatser for tilskuddsordningene avhengig av formål, bedriftsstørrelse og geografisk lokalisering. I statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 459 mill. kroner til bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, samt 51,2 mill. kroner i administrasjons- og gjennomføringskostnader for ordningene (direkte fra departementet til Innovasjon Norge). Oppdragene fra fylkeskommunene til Innovasjon Norge utgjorde 402 mill. kroner. Inkludert overførte midler fra tidligere poster, herunder kap. 551 postene 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, ga Innovasjon Norge over 800 tilsagn for 464 mill. kroner i form av investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og distriktsrettet etablerertilskudd. Det ble gitt 168 distriktsrettede risikolån og garantier for til sammen 542,2 mill. kroner. Tapsfondsavsetninger for lån og garantier var på 76,6 mill. kroner. De regionale utviklingsmidlene utløste om lag det tredobbelte i annen kapital til prosjektene i 2017.Prosjekter som har mottatt andre virkemidler i tillegg til tilskudd fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er inkludert i beregningen. Bedriftene som har fått et tilskudd eller lån av Innovasjon Norge finansiert av de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordningene i distriktene, har gjennomsnittlig 5,6 prosentpoeng høyere vekst i verdiskaping sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke har mottatt støtte. Dette er på nivå med effektene av Innovasjon Norges andre oppdrag. Det viser at prosjektene er gode selv om bedriftene er lokalisert i områder med store avstander og tynne næringsmiljøer. Bedrifter som har mottatt tilskudd eller lån fra de bedriftsrettede låne- og tilskuddsordningene i distriktene har gjennomsnittlig 6,1 pst. høyere vekst i antall ansatte enn i sammenlignbare bedrifter. Nyskaping måler Innovasjon Norge ved å vurdere graden av innovasjon i prosjektet. 63 pst. av de finansierte prosjektene skaper noe som er nytt nasjonalt eller internasjonalt. Sett over en femårsperiode er trenden at andelen prosjekter som er innovasjon på bedriftsnivå har gått ned. Den utløsende effekten av tilsagnene fra departementets rammer har økt siden 2010. I 2017 oppga 75 pst. av mottakerne at prosjektet ikke ville blitt realisert uten støtten fra Innovasjon Norge. Ytterligere 21 pst. oppgir at prosjektet har blitt gjennomført raskere eller i større format på grunn av støtten. For å måle omstillingsevne benytter Innovasjon Norge forholdstallet mellom antall tildelinger til vekstbedrifter og gründere. Dette gir en indikasjon på etableringshyppighet som er viktig for omstilling. Forholdstallet mellom antall bedrifter og gründere som fikk støtte fra Innovasjon Norge har ligget rundt 0,7 gründere per bedrift fra 2009 til 2013, og økte kraftig til 1,2 gründere per bedrift i 2015. Indikatoren gikk ned i 2016 og 2017 til 0,8 gründere per bedrift. Det foreslås en reduksjon på 34,6 mill. kroner til 453,1 mill. kroner. Bevilgningen inkluderer administrasjons- og gjennomføringskostnader for Innovasjon Norges forvaltning av ordningene. Departementet vil holde av midler på posten til å dekke eventuelle omstillingskostnader i Innovasjon Norge som følge av reduksjonen på posten. Distriktsindeksen brukes til fordeling av midlene mellom fylkeskommunene innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Kommunene i Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms vektes ekstra i fordelingen. Tilskuddsmidlene skal bidra til å inkludere tilflyttere, styrke sårbare næringsmiljøer og styrke kommunenes evne til å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre utviklingstiltak. Kriterier for måloppnåelse er 1) økt sysselsetting, 2) flere søkere til ledige stillinger, 3) om lokalsamfunnet beholder tilflyttere, 4) økt samarbeid mellom lokale aktører, 5) økt grad av deltakelse i frivillige organisasjoner og 6) utvikle og legge til rette for lokalt næringsliv. Bevilgningen skal benyttes til prosjekter i områder med særlige distriktsutfordringer. Fylkeskommunene avgjør hva som er særlige distriktsutfordringer ut fra distriktsindeksen, geografiske kjennetegn, befolkningssammensetning, arbeidsmarkedsutvikling og levekår. I vurderingen av søknader om tilskudd skal forvalter legge vekt på følgende tildelingskriterier: Resultatene av tiltaket må kunne vurderes konkret, og knyttes til kriteriene for måloppnåelse. Hvorvidt samarbeidet er tverrsektorielt, der en samler ressurser for størst mulig samfunnseffekt. Departementet har delegert forvaltningen av midlene til fylkeskommunene. Bruken av tilskuddsmidlene skal være forankret i regionale mål og strategier, i forpliktende partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. En ny forskrift om Kommunal- og moderniseringsdepartementets distrikts- og regionalpolitiske tilskuddsposter forvaltet av fylkeskommunene trådte i kraft 1. juni 2018. Fylkeskommunene skal ikke selv gi støtte til investerings- og utviklingsprosjekt i enkeltbedrifter eller til etablerere. Innovasjon Norge tilbyr slike tjenester regionalt. Kommuner og regionråd kan gjennom kommunale og regionale næringsfond gi distriktsrettede investeringstilskudd og utviklingstilskudd til enkeltbedrifter og etablerere. Tilskuddsmidler som tildeles gjennom kommunale og regionale næringsfond skal utvikle og legge til rette for lokalt næringsliv. Det ble gitt tilsagn for om lag 305 mill. kroner fra fylkeskommunene i 2017. De høyest prioriterte områdene til fylkeskommunene var: profilerings- og utviklingstiltak av et område (16 pst.), verdiskapingstiltak (13 pst.), planlegging og fysisk oppgradering av sentrumsområder, parker og grøntareal (7 pst.), bredbånds-, mobil- og IKT-tiltak (6 pst.), fysisk tilrettelegging av kommunale næringsareal (5 pst.) og mobilisering til kompetanseheving (5 pst.). De kommunale og regionale næringsfondene er et verktøy for utvikling av lokalt og regionalt næringsliv. Fra 163 fond ble det gitt om lag 117 mill. kroner i tilsagn i 2017. Midlene går i hovedsak til direkte bedriftsstøtte (60 pst.), profilering- og utviklingstiltak av et område (7 pst.) og andre verdiskapingstiltak (9 pst.). Midler fra posten utgjorde i gjennomsnitt 22 pst. av den totale finansieringen av prosjektene. I små kommuner med en liten kommuneadministrasjon kan det være krevende å prioritere langsiktig strategiarbeid. Træna kommune startet i 2014 et utviklingsprosjektet for å unngå å bli en omstillingskommune som følge av nedleggelser. Nordland fylkeskommune har støttet prosjektet i tre år gjennom de regionale utviklingsmidlene. I 2018 vant Træna Kommunal- og moderniseringsdepartementets innovasjonspris for sitt arbeid. Juryen mener at Træna kommune er offensiv, arbeider helhetlig med innovasjonsarbeidet og tenker bredt i økonomisk utfordrende situasjoner. Det 5-årige programmet Verdiskaping og næringsutvikling i fjellområdene (Fjellprogrammet) har årlig blitt tildelt 10 mill. kroner i perioden 2013–2017. Oppland fylkeskommune har hatt forvaltningsansvaret for programmet. Hovedmålet var å styrke grunnlaget for næringsutvikling og verdiskaping i fjellområdene, gjennom kompetanse- og nettverksbygging, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet. I 2017 ble tolv prosjekter innvilget til sammen 9 mill. kroner, under temaet Fremtidens byggeløsninger i fjellområdene. Midlene er fordelt på kompetanseutvikling (18 pst.), nettverk (57 pst.) og innovasjon (24 pst.). Det foreslås en reduksjon på 104,4 mill. kroner til 50 mill. kroner i 2019. Innsatsen konsentreres til de 10 fylkeskommunene som har flest kommuner med distriktsutfordringer, mot 15 fylkeskommuner i dag. Fordeling av midlene tar utgangspunkt i de 120 kommunene med størst distriktsutfordringer i henhold til distriktsindeksen. Fylkeskommunene får et større beløp per innbygger i de kommunene som har de største distriktsutfordringene. Det tildeles ikke midler til fylkeskommuner som får under 500 000 kroner i fordelingsmodellen. Alle forvaltere kan bruke inntil 5 pst. av midlene de selv forvalter til å dekke egne administrasjons- og gjennomføringskostnader. Innenfor rammen økes tildelingen til Buskerud fylkeskommune med 1 mill. kroner i perioden 2018–2020. Midlene skal gå til Hallingdal regionråd, for å støtte deres arbeid med utvikling av et kompetansemiljø for reiseliv. Departementet satte i 2016 i gang en forsøksordning for kommuner som ønsker å forenkle utmarksforvaltningen, med mål om å styrke kommunenes førstelinjetjeneste og utøvelse av myndighet i utmarksforvaltningen. På grunn av liten interesse og få søkere, ble forsøksordningen avsluttet fra og med 2018. Tre prosjekter har blitt tildelt til sammen 1,8 mill. kroner. En næringshage tilbyr utviklingsorienterte bedrifter tilgang til felles lokaler, kompetanse, nettverk og et faglig og sosialt fellesskap. Målet for Næringshageprogrammet er å bidra til økt verdiskaping, hovedsakelig i virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Det er et mål at alle næringshagene skal ha målbedrifter innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Næringshagene skal gi positive ringvirkninger til lokalt samfunn og næringsmiljø. Målgruppen er i hovedsak kunnskapsbedrifter. Kriterier for måloppnåelse i Næringshageprogrammet er vekst i omsetning og sysselsetting i bedriftene som inngår i programmet. Næringshageselskaper kan søke om midler til utviklingsaktiviteter for målbedriftene. Målbedrifter er bedrifter som næringshageselskapene har inngått avtaler med, og som mottar oppfølging og innovasjonsstøtte. Utviklingsaktiviteter det kan søkes midler til er i hovedsak å 1) tilby rådgivning til bedriftsutvikling som for eksempel utvikling av forretningsideer, markedsplanlegging, nettverksbygging og internasjonalisering, 2) tilrettelegge for kompetanse, nettverk og infrastruktur og 3) koble bedrifter til relevante forskningsmiljø, investeringsmiljø og offentlig virkemiddelapparat. Departementet har delegert forvaltningen til Siva, som er nasjonal operatør for Næringshageprogrammet. Næringshageselskapene har det operative ansvaret for aktivitetene. Det ble bevilget 70,5 mill. kroner til Næringshageprogrammet i 2017. Det ble gitt tilsagn om totalt 67,3 mill. kroner, hvorav 58,1 mill. kroner til Sivas ordinære næringshageprogram, og om lag 9 mill. kroner knyttet til Sivas ekstrasatsing for å utvikle nye metoder og beste praksis innenfor Næringshageprogrammet. 1 573 målbedrifter fikk rådgivnings- og utviklingstjenester fra 40 næringshager. Det var en liten nedgang i antall målbedrifter fra 2016 til 2017, på grunn av nedgang i antall næringshager fra 47 til 40. Dette var en konsekvens av ny finansieringsmodell fra 2016, der Siva belønner miljøene med størst potensial og gode resultater. De 40 næringshagene som var i programmet både i 2016 og 2017, hadde en økning på 9,1 pst. i antall målbedrifter. Fra 2015 til 2016 hadde 61 pst. av bedriftene vekst i omsetning, og 7,9 pst. mer enn fordoblet sin omsetning. Rundt halvparten av målbedriftene har inntil fem mill. kroner i omsetning, og om lag én av ti bedrifter har en omsetning på mer enn 50 mill. kroner. 60 pst. av målbedriftene hadde vekst i verdiskapingen fra 2015 til 2016. Akkumulert verdiskaping i perioden 2012–2016 er 52,1 mrd. kroner. Kundetilfredshetsundersøkelsen viser at næringshagene i stor grad utløser utviklingsarbeid hos målbedriftene. En tredjedel av bedriftene (33 pst.) opplevde en økning i antall ansatte fra 2016 til 2017, og bedriftene som deltar i programmet hadde samlet 36 480 ansatte i 2017. 37 av de 40 næringshagene har målbedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, og 83 pst. av ordinære programmidler ble gitt innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Bioraffineringsprogrammet er en oppfølging av regjeringens bioøkonomistrategi og inngår i Innovasjon Norges Bioøkonomiordning. Ordningen skal bare benyttes i virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte, og være i samsvar med regionale utviklingsstrategier. Det kan gis tilskudd til små, mellomstore og store bedrifter, eller grupper av slike bedrifter, som utvikler og tar i bruk løsninger for produksjon, foredling og distribusjon av bioressurser. Ordningen dekker utviklingsstøtte både i og på tvers av eksisterende verdikjeder. Unntaksvis kan kunnskapsmiljøer som bygger opp om målsettingen til ordningen motta støtte. Det ble i 2017 gitt tilsagn for 14,2 mill. kroner til bioraffineringsprosjekter fra kap. 550 post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene og kap. 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling. Egeninnsats, herunder arbeidsinnsats i bedriftene, utgjorde 30,3 mill. kroner. Prosjektene har et høyt innovasjonsnivå. 50 pst. av prosjektene har et internasjonalt innovasjonsnivå og 37,5 pst. et nasjonalt innovasjonsnivå. Innovasjon Norge rapporterer at det er høy etterspørsel etter virkemidler innenfor Bioøkonomi. Mange av bedriftene ligger i distriktskommuner, og alle tilskuddene gis innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Bioraffineringsprogrammet har bidratt til mobiliseringsaktiviteter knyttet til blant annet tare til konsum, plast-fibre kompositter, innendørs landbruk og nye anvendelser for biogass. Forskningsrådet, Siva og Innovasjon Norge har utarbeidet en felles arbeidsplattform for en koordinert innsats innenfor Bioøkonomi. Formålet er bedre koordinering innen tematiske satsinger, forenklet overgang mellom virkemidler og felles informasjon og dialog med ulike aktører. En viktig nasjonal utfordring er behovet for nye og bærekraftige ingredienser til fôr. I dialog med relevante fôrprodusenter og nasjonale forskningsprosjekter utredes mulighetene for å produsere protein ved bioteknologiske prosesser. I den forbindelse er det lagt ned betydelig innsats i etablering av et nasjonalt senter for oppskalering av fermenteringsprosesser i Risavika i Stavanger. Dette skjer gjennom koordinert innsats av virkemidler fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. Bioraffineringsprogrammet har vært en viktig bidragsyter til mobilisering, rekruttering av industriaktører og gjennomføringen av teknoøkonomiske studier. I tillegg til å støtte industrialisering av fermentering vil senteret tilby utvikling og kommersiell produksjon av enzymer, som vil bidra til bedre utnyttelse av bioråvarer og muligheter for avansert foredling, fortrinnsvis lokalisert nær råvarens produksjon i distriktsområder. I 2017 var rammen for Mentortjenesten 10 mill. kroner fra posten. Det ble gitt tilsagn om 5,2 mill. kroner fra de distriktsrettede midlene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og 3,6 mill. kroner fra de landsdekkende midlene fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det ble gjennomført 177 koblinger til mentorer i 2017. Nyskaping måler Innovasjon Norge ved å vurdere graden av innovasjon i prosjektet. 58 pst. av de distriktsrettede prosjektene i Mentortjenesten har innovasjonsgrad på nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette er 2 prosentpoeng lavere enn i 2016 og 24,7 prosentpoeng lavere enn de landsdekkende prosjektene. Innovasjon Norge har mål om å heve innovasjonsnivået på den distriktsrettede mentortjenesten. Innovasjon Norge rapporterer at sysselsettingseffekten av den distriktsrettede mentortjenesten er 258 sysselsatte. For de landsdekkende prosjektene er sysselsettingseffekten 206 sysselsatte. Effekt på verdiskaping rapporteres ikke årlig, men gjennom evaluering av tjenesten. Innovasjon Norge jobber med en ny evaluering av tjenesten som er planlagt ferdigstilt i løpet av 2018. Det foreslås en bevilgning på 119 mill. kroner i 2019, hvorav 88 mill. kroner til Næringshageprogrammet og 31 mill. kroner til Bioøkonomiordningen og Mentortjenesten for gründere. Innovasjon Norge fordeler midlene mellom Mentortjenesten for gründere og Bioøkonomiordningen. Bevilgningen inkluderer administrasjons- og gjennomføringskostnader for ordningene. Bioøkonomiordningen og Mentortjenesten mottar også midler fra Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker (Merkur-programmet) er et kompetanseprogram for de minste dagligvarebutikkene i distriktene, og omfatter følgende tilskuddsordninger: Målet for Merkur-programmet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet og med tilleggstjenester som øker omsetningen, sikrer videre drift og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Helårsdrevne dagligvarebutikker i områder med få innbyggere, dagligvarebutikker med drivstoffsalg og bokhandlere i distriktene kan søke om tilskudd. Ordningene forvaltes fra 1. januar 2019 av Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret), etter forskrift om tilskudd fra Merkur-programmet av 1. juni 2018. Departementet oppnevner et styre for forvaltningen av Merkur-programmet, som gir strategiske føringer for arbeidet med å utvikle de minste dagligvarebutikkene. Distriktssenteret tildeler tilskudd og fører tilsyn med at kravene i forskrift og tilskuddsbrev blir oppfylt. Målet for programmet er å styrke den butikkfaglige kompetansen, øke antall tjenester i butikken og fokusere sterkere på lokal samfunnsutvikling. Ordningen gjelder helårsåpne dagligvarebutikker i områder med få innbyggere som har et varetilbud som dekker det alminnelige ernæringsbehovet og andre grunnleggende behov for dagligvarer. I kompetanseprogrammet går midlene i hovedsak til kurs, nettverkssamlinger, oppfølging fra Merkur-konsulenter og kundeundersøkelser. Butikker som oppfyller ett av følgende punkt kan være med: a) har et nærmarked på under 200 husstander, b) er lokalisert til steder uten fast vegforbindelse eller c) har lang avstand, normalt 10 km, til nærmeste alternative innkjøpssted. Programstyret kan unntaksvis godkjenne andre butikker. Investeringsstøtten skal bidra til at dagligvarebutikker blir moderniserte, mer lønnsomme og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Ordningen gjelder helårsåpne dagligvarebutikker i områder med få innbyggere som har et varetilbud som dekker det alminnelige ernæringsbehovet og andre grunnleggende behov for dagligvarer, og oppfyller krav til kundegrunnlag og avstand til alternative innkjøpssted. Utviklingsstøtten skal bidra til å bygge opp større kompetanse i dagligvarebutikken, mobilisere bygdefolket til lokal handel og legge til rette for de tilleggsaktivitetene som kan knyttes til butikken, og som passer best for lokalsamfunnet. Ordningen gjelder helårsåpne dagligvarebutikker i områder med få innbyggere som har et varetilbud som dekker det alminnelige ernæringsbehovet og andre grunnleggende behov for dagligvarer, og oppfyller krav til omsetningstall, kundegrunnlag og avstand til alternative innkjøpssted. Utviklingsstøtte skal gå til utviklingstiltak, mobiliseringstiltak, kompetansetiltak, lokalsamfunnstiltak, vurdering av og tilrettelegging for tilleggsfunksjoner med videre. Servicestøtten skal bidra til at de minste dagligvarebutikkene tilbyr tilleggstjenester til lokalsamfunnet og det lokale næringslivet. Det skal bidra til å opprettholde driften. Kriteriene for måloppnåelse er at antall butikker som har drivstoffanlegg opprettholdes/øker og omsetningsutviklingen for butikken. Ordningen gjelder i hovedsak drivstoffanlegg ved Merkur-butikker. Andre virksomheter som driver eller eier drivstoffanlegg, kan i helt særskilte tilfeller også bli omfattet av ordningen. Anlegget skal være avgjørende for å sikre lokalbefolkningen tilgang på drivstoff. Salgsvolumet skal ikke overstige 500 000 liter drivstoff per år. Investeringsstøtten til drivstoffanlegg skal gå til opprusting av eksisterende og etablering av nye drivstoffanlegg i tilknytning til dagligvarebutikker. Utviklingstilskuddet skal bidra til å styrke grunnlaget for lønnsom bokhandelsdrift i distriktene. Kriteriene for måloppnåelse er å styrke og utvikle driften av butikken for å styrke omsetningsutvikling. Ordningen gjelder Merkur-bokhandlere. Det kan gis tilskudd til bokhandlere som er den eneste bokhandelen i tettstedet og har en omsetning på mindre enn 7 mill. kroner. Utviklingsstøtten skal brukes til tidsavgrensede tiltak som skal utvikle bokhandelen som kulturarena og møteplass i lokalsamfunnet. Det gis støtte til tiltak for å styrke og utvikle driften av butikken, blant annet til tilrettelegging for tilleggsfunksjoner. Det ble i 2017 gitt tilsagn om 11,3 mill. kroner fra Kompetanseprogrammet for dagligvarebutikker og 32,2 mill. kroner i tilsagn til investerings- og utviklingsstøtte til utkantbutikker og i investeringsstøtte til drivstoffanlegg. 186 dagligvarebutikker fikk tilsagn om støtte til viktige investeringer gjennom Merkur-programmets ulike investeringsstøtteordninger i 2017. I 2017 ble 21 butikker som får støtte fra Merkur-programmet nedlagt. Samtidig ble det åpnet/gjenåpnet 13 butikker som er tilknyttet programmet, og ytterligere 4 så langt i 2018. Mentor AS, som forvalter ordningene, mener at det er grunn til å tro at flere av de 21 butikkene vil gjenåpnes igjen på et senere tidspunkt. Det er 576 Merkur-butikker. 47 butikker deltar i hovedprogrammet, som er et kompetanseprogram skreddersydd for Merkur-butikkene. Det foreslås en bevilgning på 49,7 mill. kroner i 2019. De minste butikkene i de mest perifere områdene skal prioriteres. Posten er avviklet fra og med 2017, og erstattet med kap. 550 Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene, post 62 Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene, post 64 Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene og kap. 553 Omstillingsdyktige regioner, post 60 Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, post 63 Grenseregionale Interreg-program, post 65 Omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet og post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer. Se rapportering under postene nevnt over. Totalt ble det gitt tilsagn for om lag 281 mill. kroner fra fylkeskommunene, kommuner og regionråd, samt Innovasjon Norge på posten i 2017. Grunnen til at det er gitt tilsagn selv om posten ikke hadde bevilgning eller regnskap i 2017 er at forvalterne har fullmakt til å disponere midlene over flere år. Kompensasjonsordningen ble avviklet i 2017. Midlene ble benyttet til utvikling av næringsliv og arbeidsplasser i områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift i 2007, eller som fikk gjeninnført ordningen med en høyere sats enn i 2003 og tidligere. I 2016 ga Stortinget en fullmakt til å gi tilsagn om 50 mill. kroner som skulle utbetales i 2017. Det ble gitt tilsagn om 160 mill. kroner fra posten i 2017. Det totale tilsagnsbeløpet avviker fra bevilgningsfullmakten, fordi forvalterne har fullmakt til å disponere midlene over flere år. I 2017 ble 30 pst. av tilsagnene gitt til infrastrukturtiltak, herunder bredbånd/IKT og transportinfrastruktur. Det er også gitt tilsagn til ulike prosjekter via Innovasjon Norge, kommunale- og regionale næringsfond og innenfor de grenseregionale Interreg-programmene. Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) ble gjennomført i perioden 2010–2014. LUK ble opprettet for å styrke det langsiktige arbeidet i kommunene med å planlegge, mobilisere og samarbeide om lokal samfunnsutvikling. Resultatene for LUK er rapportert i Prop. 1 S (2015–2016). Det gjensto mindre utbetalinger på ordningen per 2017. Det ble derfor bevilget 4,5 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 for å dekke forpliktelsene på posten i 2017. Posten er avviklet fra og med 2017, og erstattet med kap. 550, post 66 Forenkling av utmarksforvaltningen – forsøksordning, post 70 Bedriftsrettede programmer i distriktene, post 73 Merkur-programmet, kap. 553, post 74 Nasjonale tiltak for klynger og innovasjonsmiljøer og post 76 Nordisk og europeisk samarbeid. Totalt ble det gitt tilsagn om 37,2 mill. kroner på posten i 2017. Grunnen til at det er gitt tilsagn selv om posten ikke hadde bevilgning i 2017, er at forvalterne kan disponere midlene over flere år. Tilsagn ble gitt fra Innovasjon Norge, innenfor Bioraffineringsprogrammet og Mentortjenesten for gründere, klyngeprogrammet og regional omstilling, se rapportering under postene nevnt over. Regnskapsførte midler i 2017 er knyttet til avsluttende utbetalinger fra Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker, forvaltet av departementet. Målet er å mobilisere til samarbeid mellom bedrifter i næringsmiljø og bedre koblinger mellom bedrifter og relevante utdanningsmiljøer for å møte næringslivets behov for kunnskap og relevant arbeidskraft. Fylkeskommunene skal rapportere om de overordnede kriteriene for måloppnåelse, som er styrket innovasjonsevne og bedre tilgang til relevant kompetanse i bedriftene. Konkret innebærer dette å angi a) tall på mobiliseringstiltak for kompetanseheving og for samarbeid i næringsmiljø, b) tall på næringsmiljø med nytt eller styrket samarbeid og c) tall på utviklingsprosjekt for kompetanseheving. Det kan gis tilskudd til offentlige og private virksomheter som driver tiltak som oppfyller tildelingskriteriene: a) tiltakets formål skal være i tråd med fylkeskommunenes nærings- og kompetansestrategier, b) tiltaket skal nå flere bedrifter samtidig, og ikke rettes mot enkeltbedrifter og c) innsatsen for næringsmiljøer og kompetanseheving skal gi samarbeid i verdikjeder, mellom bedrifter og mellom bedrifter og utdannings- og kompetansemiljøer. Fylkeskommunene skal prioritere de prosjektene som i størst grad bidrar til måloppnåelsen i ordningen. En ny forskrift for Kommunal- og moderniseringsdepartementets distrikts- og regionalpolitiske tilskuddsposter forvaltet av fylkeskommunene trådte i kraft 1. juni 2018. Posten var ny i 2017. Fylkeskommunene vil rapportere på kriteriene for måloppnåelse fra og med 2018. Departementet legger opp til at resultatene og effektene blir vurdert gjennom periodiske evalueringer. I 2017 ble det gitt tilsagn om 104,5 mill. kroner fra posten. Fylkeskommunene har i 2017 bidratt til å styrke og videreutvikle totalt 57 næringsmiljøer i hele landet, og 11 bedriftsnettverk er støttet gjennom ordningen. 21 utviklingsprosjekter har hatt mål om å styrke kunnskapen om, og ferdigheter i, entreprenørskap i befolkningen og gjennom utdanningssystemet. Fylkeskommunene har innvilget støtte til 56 utviklingsprosjekter med mål om å rekruttere nødvendig kompetent arbeidskraft til regionen og forbedre tilbudet av utdanningstilbud som er relevante for næringslivet. Posten bidrar til å finansiere fylkeskommunenes regionale utviklingsstrategier, og bidrar til at en ny underskog av næringsmiljøer vokser fram. For eksempel har Sør-Trøndelag fylkeskommune og næringshagene i fylket samarbeidet om kursing av 140 mindre bedrifter i digitale strategier, markedsføring med videre. Med en ramme på 1,65 mill. kroner er prosjektet et spleiselag mellom bedriftene selv, fylkeskommunen, Innovasjon Norge, næringshagenes egeninnsats og Sponsor Bank. Trøndelag fylkeskommune er nå i gang med prosjektet Industri 4.0 Trøndelag, der den digitale modenheten i trønderske distriktsbedrifter kartlegges. Dette vil være et utgangspunkt for utforming av kompetansetilbud mot småbedrifter. Prosjektet skal nå ut til 700 regionale småbedrifter over 3–5 år. Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 95 mill. kroner til 47 mill. kroner i 2019. Rammen innebærer at fylkeskommunene fortsatt kan utløse strategisk viktige prosjekter. Alle fylkeskommunene unntatt Trøndelag og fylkene i Nord-Norge får 2 mill. kroner hver. Trøndelag får 4 mill. kroner, mens de tre nordligste fylkeskommunene mottar 5 mill. kroner hver. Nord-Norge er den landsdelen i Norge med størst ubalanse mellom tilbud av og etterspørsel etter arbeidskraft. De ekstra midlene til de tre nordlige fylkene skal derfor benyttes til å forsterke arbeidet med å mobilisere bedrifter til kompetanseutvikling av ansatte gjennom etter- og videreutdanning. Posten omfatter Norges deltakelse i Interreg-programmer der regioner med felles riksgrense samarbeider. Se informasjon om hvilke program Norge deltar i under Rapport. Målet med Interreg er smart, bærekraftig og inkluderende vekst og sosial integrasjon gjennom samarbeid over landegrensene. Tildelingskriteriene for prosjekter er definert for hvert program innenfor rammen av EUs regelverkEUs forordning for europeisk territorielt samarbeid, Regulation (EU) No 1299/2013, EUs forordning om implementering av grensekryssende programmer Regulation (EU) No 897/2014- (med henvisning til Regulation (EU) No 232/2014 – finansiering av ENI instrumentet) . Programspesifikke tildelingskriterier og prosjekttildelinger besluttes av programmenes overvåknings- og styringskomiteer. Prosjektet må dokumentere at aktivitetene vil skape resultater av varig betydning. Aktivitetene skal være tydelig koblet til programmets mål og resultatindikatorer. Videre må prosjektene dokumentere at de er nyskapende innenfor sine samarbeidsområder, og at det internasjonale samarbeidet er nødvendig for å skape ønsket resultat. Mottakere er i hovedsak kommuner, fylkeskommuner, universiteter, høgskoler og kunnskapsparker, statlige etater og direktorat, interesseorganisasjoner, samiske organisasjoner med videre. Bedrifter og næringslivsorganisasjoner kan også delta. Satsingsområdet «Beskytte miljøet og fremme bærekraftig bruk av ressurser» er felles for alle programmene. Klimaendringene påvirker både natur og befolkning. Bærekraftig forvaltning av kultur- og naturarv er viktig for konkurransekraft og attraktivitet for innbyggere og besøkende. Under satsingsområdet finner vi tiltak som skal minske klimautslipp, redusere konsekvensene av naturkatastrofer, bidra til biologisk mangfold og utvikle et grønt næringsliv. De største gruppene av prosjektdeltagere er kommunesektoren, universitets- og høyskolesektoren og offentlige etater og direktorater. Også private bedrifter deltar, samt Sametinget og samiske organisasjoner. Det ble gitt tilsagn om 75 mill. kroner i 2017 til grenseregionale Interreg-programmer. Programmet omfatter kystfylkene fra Østfold til Vest-Agder, samt svenske og danske regioner i gjeldende kystområder. Interreg-prosjektet Biogass2020 kan vise til en rekke konkrete kunnskapsgjennombrudd for produksjon av biogass og gode eksempler på bruk av biogass. Programrapporteringen viser at programmet har bidratt til en positiv utvikling innenfor grønn energi. Rammen til ØKS er 7,6 mill. kroner i 2018. Programmet omfatter 108 norske kommuner langs grensen fra Østfold til Trøndelag og 61 kommuner på svensk side. Innsatsen er rettet mot å utnytte og forsterke grenseregionens samlede ressurser, utløse bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling, redusere grensebarrierer og utvikle samarbeid mellom små og mellomstore byer. Rammen til Sverige-Norge er 23,5 mill. kroner i 2018. Øysamfunnene i Hvaler og Orust kommuner er populære, men sårbare rekreasjonsområder. Kommuene samarbeider i prosjektet «Et Smart og Bærekraftig Øysamfunn» (ESBØ) om utvikling og bruk av smartere løsninger i vannforsyning og bruk av renere energi på øysamfunnene. I delprosjektet «Grønn havn» er det bygget et pilotanlegg for ladning av el- og hybridbaserte fritidsbåter, for utvikling av mer bærekraftige havner og fritidsbåtbruk i sårbare kystområder. I Botnia-Atlantica samarbeider aktører i Nordland med aktører i Nord-Sverige og Nord-Finland for å løse felles utfordringer i næringsutvikling og samfunnsliv. Samarbeidsprosjektene handler om å øke innovasjonsevnen, utvikle næringslivet, legge til rette for grønne og samordnede transportløsninger som bedrer samhandlingen i regionen og finne gode løsninger for natur- og kulturarv på begge sider av grensen. Rammen til Botnia-Atlantica er 2 mill. kroner i 2018. Målet er å styrke programområdets konkurransekraft og attraktivitet. Området omfatter Finnmark, Troms og Nordland, regioner i Nord-Finland, Nord-Sverige samt Sápmi (det samiske området fra Hedmark til Finnmark). Rammen til Nord er 10,2 mill. kroner i 2018. Prosjektet Arctic Labour bidrar til å utvikle en modell for økt arbeidsmobilitet på Nordkalotten. Undersøkelser viser at over 60 pst. av bedriftene i Troms, Svalbard og Finnmark har behov for fagarbeidere. Samtidig er arbeidsledigheten i Finland og Sverige på over 14 pst. Det ligger muligheter i å matche kompetanse fra den ene siden av riksgrensen med kompetansebehov på den andre siden. Aktivitetene i programmet har allerede resultert i konkrete ansettelser av sykepleiere og helsepersonell. Programmet tar for seg felles utfordringer innenfor blant annet miljø, helse og sikkerhet, og skal bidra til forbedring av mulighetene for transport og mobilitet over grensene, for personer, gods og kapital. Programmet prioriterer bedriftsutvikling, miljø og klima, og forbedret tilgjengelighet internt i regionen og mellom regionen og resten av Europa. I tillegg er grenseregionalt folk til folk samarbeid, utdanning, FoU og innovasjon gjennomgående temaer. Kjerneområdet er Nordland, Troms, Finnmark, Norrbotten, Lappland, Murmansk, Arkhangelsk og Nenets. Programmet følger opp erklæringen om Barentssamarbeidet fra 2013 og bidrar til samarbeid med Russland i nordområdene. Rammen til Kolarctic er 8 mill. kroner i 2018. Det foreslås en bevilgning på 52,7 mill. kroner på posten i 2019, som skal dekke programmene ØKS, Sverige-Norge, Botnia-Atlantica, Nord og Kolartic. Den nasjonale bevilgningen utløser minst 50 pst. medfinansiering. Fylkeskommunene har anledning til å bevilge egne midler til programmene utover dette, dersom de ønsker å prioritere det. Forslaget innebærer at den norske statlige finansieringsandelen av Interreg-programmene videreføres på samme nivå som i 2018. Det viktigste kriteriet for måloppnåelse er antall arbeidsplasser som er etablert eller sikret som følge av omstillingsarbeidet. Det andre kriteriet er et styrket næringsgrunnlag, slik at kommunene og regionene framstår mer robust og har en mer variert næringsstruktur. Det tredje kriteriet er styrket utviklingsevne i området i løpet av omstillingsperioden. Departementet legger fylkeskommunenes innspill om kommuner og regioner som opplever stor reduksjon i antall sysselsatte i hjørnesteinsbedrifter/-næringer til grunn for fylkesfordelingen av rammen. Fylkeskommunene skal legge følgende kriterier til grunn ved tildeling til omstillingskommuner: a) omfanget av reduksjonen i sysselsettingen i kommunene og regionene, b) muligheten for pendling til andre arbeidsmarkeder, c) den generelle arbeidsledigheten i kommunene og regionene og d) eventuelle andre forhold som kan ha betydning. I situasjoner med større reduksjon i sysselsettingen kan det være nødvendig med en ekstraordinær statlig innsats. Det viktigste kriteriet for statlig ekstrainnsats er omfanget av reduksjonen i sysselsettingen i kommunen/regionen. Dette gjelder både reduksjonen i absolutte tall og den prosentvise nedgangen av den totale sysselsettingen. Videre vil det legges vekt på reduksjonen i den indirekte sysselsettingen, mulighetene for pendling innenfor den aktuelle bo- og arbeidsmarkedsregionen og den generelle arbeidsledigheten i kommunen/regionen. I saldert budsjett for 2017 ble det bevilget 130 mill. kroner til omstillingsarbeid, hvorav 20 mill. kroner i ekstraordinære statlige omstillingsmidler til Sør-Varanger kommune. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble det bevilget ytterligere 30 mill. kroner til ekstraordinært omstillingsarbeid i Andøy kommune. Dette kom i tillegg til 5 mill. kroner som ble fordelt til Nordland fylkeskommune i saldert budsjett for 2017. Andøy kommune fikk dermed til sammen 35 mill. kroner i omstillingsmidler i 2017. Det ble gitt tilsagn om 87 mill. kroner i 2017, via fylkeskommuner, kommuner og regionråd. Innovasjon Norge hadde 7,2 mill. kroner i gjennomføringskostnader i 2017. I tillegg disponerte Innovasjon Norge 7,8 mill. kroner til evalueringer, støtte til enkeltprosjekt og utvikling av verktøy og metoder. For 2018 er det bevilget 112 mill. kroner til omstillingsarbeid, hvorav 10 mill. kroner i ekstraordinære statlige omstillingsmidler til Andøy kommune. For 2017 er det hentet informasjon fra 26 omstillingskommuner/regioner. Hovedresultatene er 457 nye arbeidsplasser, 404 sikrede arbeidsplasser og 151 nye bedrifter. Innovasjon Norge har registrert resultater fra prosjekter hvor omstillingsorganisasjonen har bidratt finansielt eller på annen måte. Omstillingsorganisasjonene trekker i tillegg fram følgende resultater som sentrale: Nettverksbygging mellom bedrifter, og mellom bedrifter og det offentlige, og kompetanseheving i næringslivet. Omstillingsprogrammene evalueres etter endt omstillingsperiode. I 2017 ble det gjennomført sluttevalueringer av programmene i Flakstad, Søndre Land og Askvoll. Evalueringene viser at programmene i noen grad har bidratt til en mer variert og robust næringsstruktur. Målsettingen med omstillingsarbeidet i Søndre Land var å styrke næringsgrunnlaget og bli en bedre og mer attraktiv bokommune. Måltallene ble opprinnelig satt til 100 nye arbeidsplasser og 100 flere innbyggere. Senere ble dette redusert til 60 nye eller sikrede arbeidsplasser og å opprettholde innbyggertallet. Totalbudsjettet var på 11,3 mill. kroner, hvorav 8,5 mill kroner fra denne posten. Evaluatoren (Oxford Research) bemerker i evalueringsrapporten at disse måltallene framstår som urealistiske. Sluttevalueringen dokumenterer ca. 12 nye arbeidsplasser og forventninger om ytterligere 25 nye arbeidsplasser. Underveis i prosjektet endret kommunen målet til å bli en mer attraktiv bo- og servicekommune. Resultatoppnåelsen er, ifølge evaluatoren, bedre på dette området. Omstillingsprogrammet har i betydelig grad lykkes med å snu stemningen i kommunen, fra en situasjon med passivitet, negative medieoppslag og liten tiltro til kommunen, til en situasjon preget av stolthet og optimisme. Videre mener evaluatoren at omstillingsprogrammet har resultert i en oppgradert rolle for kommuneorganisasjonen som tilrettelegger for næringsutvikling, og at kommunens utviklingsevne er betydelig oppgradert som følge av omstillingsprogrammet. Konjunkturnedgangen som fulgte etter oljeprisfallet for tre år siden, er nå over. Sysselsettingsveksten er ventet å ta seg opp, og arbeidsledigheten anslås å gå videre ned, jf. Meld. St. 1 (2017–2018). På bakgrunn av dette og innspill fra fylkeskommunene foreslås det at bevilgningen reduseres med 32,1 mill. kroner til 79,9 mill. kroner i 2019. Det skal settes av 15 mill. kroner til ekstraordinære omstillingsmidler til Andøy kommune i 2019. Regjeringen vil bidra med ytterligere 35 mill. kroner utover forslaget i statsbudsjettet for 2019 til omstilling i Andøy kommune. Regjeringen legger til grunn at også Nordland fylkeskommune bidrar med ressurser til omstillingsarbeidet. Posten omfatter det nasjonale klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, Bedriftsnettverk og Innovasjonspartnerskap i Innovasjon Norge, Inkubatorprogrammet i Siva og Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION) i Forskningsrådet. Klyngeprogrammet er et samarbeid mellom Norges Forskningsråd, Siva og Innovasjon Norge, og driftes av Innovasjon Norge. Programmet består av tre typer klynger: Arena, Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Global Centres of Expertise (GCE). Bedriftsnettverk og Innovasjonspartnerskap forvaltes av Innovasjon Norge. Målet med Bedriftsnettverk er å styrke bedriftenes ressursgrunnlag, innovasjonsevne og konkurransekraft og å øke verdiskapingen. Målet med innovasjonspartnerskap er økt produktivitet, reduserte kostnader og økt kvalitet i tilbud og tjenester i offentlig sektor, og nye markedsmuligheter for næringslivet som treffer langsiktige og strategiske behov i det offentlige. Kriterier for måloppnåelse i klyngeprogrammet og Bedriftsnettverk er verdiskaping i deltakerbedriftene, innovasjonsevne, utvikling av samarbeid og ringvirkninger regionalt. Kriterier for måloppnåelse i innovasjonspartnerskap vil ta utgangspunkt i verdiskaping i selskapene som vinner anbudskonkurranser og inngår partnerskap med offentlig sektor, samt verdiskaping i offentlig sektor. Kriteriene er under utvikling. Norwegian Innovation Clusters tar opp de beste prosjektene i en nasjonal konkurranse, etter en vurdering av seks faste kriterier: 1) klyngens ressurser, 2) relasjoner til eksterne partnere, 3) klyngens posisjon og potensial, 4) eierskap og lederskap, 5) strategier og effektpotensial og 6) gjennomføringsevne. Bedriftsnettverk vurderer alle prosjektene etter kriteriene: 1) klart mål om styrket innovasjonsevne og vekstkraft gjennom strategisk samarbeid med andre bedrifter, 2) gjennomføringsevne, 3) synlig behov og potensial for samarbeid, 4) minimum 3 deltakere og maksimalt 30, hvor halvparten må være små og mellomstore bedrifter, 5) klart definert innovasjonsinnhold og internasjonalt nivå og 6) forankring i ledelse og styrer. Innovasjonspartnerskap vurderer prosjekter i nasjonal konkurranse utfra kriteriene: 1) effekt av prosjektene, 2) relevans for utlysningen og 3) gjennomføringsevne. I oppfølging av Nordområdestrategien er det i perioden 2017–2020, innenfor rammen til Bedriftsnettverk, satt av midler til prosjekter til utvikling av leverandørmiljøer i Nord-Norge. Det innebærer at aktuelle søknader vil bli vurdert etter de faste tildelingskriteriene, samt geografi og leverandørutvikling. Norwegian Innovation Clusters ga tilsagn til prosjekter for 70,6 mill. kroner fra posten, av totalt 145,6 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer ordningen. Fordeling mellom modulene i klyngeprogrammet var: Arena 16,8 mill. kroner, NCE 38,3 mill. kroner og GCE 15 mill. kroner. Klyngeprogrammet ble evaluert av Samfunnsøkonomisk analyse i 2017. Evalueringen viser at klyngebedriftene har høyere verdiskaping, høyere omsetning og høyere vekst i antall ansatte enn sammenliknbare bedrifter utenfor klyngene. Evalueringen viser også at klyngeprogrammet har en mobiliserende effekt for økt samarbeid, men at denne effekten avtar etter de tre-fire første årene. Evalueringen viser gode resultater og faglige anbefalinger for å støtte utvikling av umodne klynger, men gir ikke faglig grunnlag for å støtte sterke og modne næringsklynger. Funnene underbygges både av gjennomgangen av klyngeteori og gjennom de empiriske resultatene. I tillegg anbefaler evaluatoren at klyngeprogrammet avgrenses til å konsentrere seg om kjerneoppgavene knyttet til å utvikle samarbeid og samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og mellom bedrifter og FoU-aktører. Andre former for støtte som kan være nyttig for bedrifter i en klynge, slik som for eksempel utbygging av infrastruktur og andre former for kapitaltilgang, bør ivaretas gjennom ordninger som er bredt tilgjengelige – også for bedrifter utenfor klyngeprogrammet. Evalueringen av klyngeprogrammet viser også at klyngene i gjennomsnitt skaper regionale ringvirkninger, men graden varierer mellom klyngene og hvilke næringer de er i. Innovasjon Norge implementerer i 2018 et rapporteringssystem for bærekraftig innovasjon i klyngene, som skal måle andelen av bærekraftige innovasjonsprosjekter i klyngene. Innsamlede data vil rapporteres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019. Det ble gitt 10,2 mill. kroner i tilsagn til prosjekter fra Bedriftsnettverk, av totalt 31 mill. kroner i tilsagn fra departementene som finansierer ordningen. Innovasjon Norge har i 2017 støttet 15 nye bedriftsnettverk med 130 bedrifter. Samlet sett er det 70 bedriftsnettverk i programmet i 2017. Dette er på nivå med 2016. Deltakerne i Bedriftsnettverk rapporterer at ordningen bidrar vesentlig, og i større grad enn i 2016, til innovasjon innen nye produkter og tjenester, nye produksjonsprosesser, nye forretningsmodeller og nye markeder. Deltakelse i bedriftsnettverk har god effekt på utviklingen av samarbeid med andre bedrifter, ved at bedriftene får nye partnere for samarbeid om innovasjon, kunnskapsutvikling og framstøt i internasjonale markeder. Deltakerne er også mer positive til å samarbeide med andre bedrifter i andre prosjekter utenfor bedriftsnettverket. Rapporten viser også at ordningen bidrar vesentlig til bedriftenes konkurranseevne. Innovasjon Norge har gjennomført et pilotforsøk av Innovasjonspartnerskap i 2017 og 2018. Nedslagsfeltene i denne testfasen har vært helse, samferdsel og smart teknologi i kommunale bygg. Målet med Inkubasjonsprogrammet er økt nasjonal verdiskaping. Programmet skal bidra til at gode idéer identifiseres, videreutvikles og kommersialiseres til nye vekstbedrifter, og til å gi vekst i etablerte virksomheter. Kriterier for måloppnåelse er verdiskapings- og omsetningsvekst i bedriftene som er knyttet til inkubatorene. Siva tildeler midler til regionale innovasjonsmiljøer og næringsaktører som har inkubasjon som en vesentlig aktivitet. Dette omfatter innovasjonsselskaper som forskningsparker, kunnskapsparker og inkubatorer. Støtte til innovasjonsselskaper gjennom Inkubasjonsprogrammet vurderes etter ulike kriterier basert på resultater og potensiale: 1) kritisk masse (bedrifter og idéer), 2) kompetanse og finansiering, 3) strategisk viktige samarbeidsaktører, 4) hvilken rolle inkubatoren har i det regionale og nasjonale økosystemet for bedrifter og gründere, 5) oppnådde resultater (for etablerte) og 6) vurdering av eierskap og økonomisk bærekraft i operatørselskapet. Det ble bevilget 55,2 mill. kroner til Inkubasjonsprogrammet fra posten i 2017. Siva ga tilsagn om 39,8 mill. kroner. I tillegg ble det gitt om lag 47,3 mill. kroner i tilsagn fra andre departementers rammer, herunder Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Det har vært en økning i antallet bedrifter som benytter seg av programmet, fra 827 bedrifter i 2013 til 1 979 bedrifter i 2017. Fra 2016 og 2017 var det en økning på 383 bedrifter – en økning på 24 pst. Sivas årsrapport viser at litt over halvparten av bedriftene i programmet har hatt en økning i omsetning og verdiskaping fra 2015 til 2016. Samlet for perioden 2012–2016 har inkubatorbedriftene oppnådd en akkumulert verdiskaping og omsetning på henholdsvis 3,5 mrd. kroner og 19,1 mrd. kroner. Kundetilfredshetsundersøkelsen viser at inkubatorprogrammet har en positiv effekt på målbedriftenes utvikling. En evaluering av Sivas virkemidlerE. Fjærli, D. Iancu og A. Raknerud (2018), Effekten av Sivas virkemidler på vekst og verdiskaping, Rapporter 2018/17, Statistisk Sentralbyrå. viser en betydelig mervekst og høyere verdiskaping for foretakene etter at det kommer inn i et inkubasjonsprogram, og at effektene virker relativt permanente. MidtveisevalueringenP. Engesæter, S-E. Jakobsen et.al, Midtveisevaluering av Sivas Inkubatorprogram og Næringshageprogram, SNF-rapport nr. 01/17, Samfunns- og næringslivsforskning AS. av programmet viser at verdiskapingen i bedrifter knyttet til inkubatorer er høyere enn for sammenlignbare bedrifter etter tre år. Programmet bidrar, gjennom de lokale operatørene, til å bygge lokal kapasitet for tilrettelegging av entreprenørskap og bedriftsutvikling. Kriterier for måloppnåelse for FORREGION er økt antall bedrifter som samarbeider med forskningsmiljøer, styrket regional forskningskapasitet for næringslivets behov og at regional og nasjonal innsats for forskningsbasert innovasjon forsterker og utfyller hverandre. 1. Breddevirkemidler for mobilisering til forskningsbasert innovasjon. Målgruppen for mobiliseringsprosjekter er bedrifter som innoverer basert på erfaring og som kan oppgradere sitt innovasjonsarbeid gjennom bruk av forskning. Forskningsrådet tildeler midler til mobiliseringsprosjekter etter dialog med, og anbefaling fra, fylkeskommunene. Kriteriene er: strategisk innretning, forventede effekter, kvalitet og effektivitet i gjennomføring og kjønn, internasjonalisering, kommunikasjon og bærekraft. 2. Kapasitetsløft for å styrke samarbeidet mellom forsknings- og utdanningsmiljøene og næringslivet og gi næringslivet tilgang til relevant utdanning og forskning i sin region. Hovedmålgruppen for kapasitetsløftprosjekter er FoU-institusjoner. Forskningsrådet tildeler midler i nasjonal konkurranse etter kriteriene: Strategisk forankring, næringsmessig relevans, nasjonal kompetansebygging, gjennomføringsevne, utløsende effekt for gjennomføring og finansiering fra andre kilder, internasjonalt samarbeid og koblinger, og samlet vurdering fra panelet. I tillegg vurderes sjekkpunktene etikk, rekruttering av kvinner og kjønnsbalanse i prosjektene. 3. Kunnskap og dialog om regionalt arbeid med forskningsbasert innovasjon. Programmet skal fremme kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling for regional næringsutvikling, omstilling og innovasjon. Det ble bevilget 80 mill. kroner til FORREGION fra posten i 2017. Forskningsrådet ga tilsagn om 55,5 mill. kroner. 2017 var oppstartsår for programmet, og forbruk i 2017 er preget av at prosjektene ikke har hatt et fullt driftsår. Det ble i løpet av året startet opp 15 mobiliseringsprosjekter som til sammen dekker hele landet. Videre ble det i desember 2017 bevilget støtte til 7 kapasitetsløftprosjekter. Disse kom til utbetaling i 2018 og startet opp i første kvartal 2018. Følgeforskning av programmet startet våren 2018. Bevilgningen foreslås økt med 31,2 mill. kroner til 281,1 mill. kroner i 2019. Midlene fordeles med 116 mill. kroner til Norwegian Innovation Clusters og Bedriftsnettverk i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge fordeler midlene mellom programmene. Det settes av 76 mill. kroner til FORREGION i Forskningsrådet og 57 mill. kroner til Inkubatorprogrammet i Siva. Evalueringen av Norwegian Innovation Clusters inneholder faglig gode vurderinger og gir gode innspill til hvordan et velfungerende klyngeprogram bør innrettes. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet og Innovasjon Norge, videreutvikle programmet. Arbeidet vil ses i sammenheng med den varslede virkemiddelgjennomgangen, og berørte næringsmiljøer vil bli involvert. Norwegian Innovation Clusters og Bedriftsnettverk finansieres også av Nærings- og fiskeridepartementet. Inkubatorprogrammet finansieres også over Nærings- og fiskeridepartementets og Landbruks- og matdepartementets budsjetter. FORREGION finansieres også over Landbruks- og matdepartementets og Kunnskapsdepartementets budsjetter. I tillegg er disse prosjektene i de fleste tilfellene medfinansiert av fylkeskommunene. Som en oppfølging av Nordområdestrategien, settes det av 8 mill. kroner i 2019. Av dette skal 4 mill. kroner settes av til en økning i Bedriftsnettverk. Midlene skal bidra til å øke markedsorienteringen og forskningsbruken i nordnorske bedrifter, samt styrking av etter- og videreutdanningstilbudet. Målet er flere konkurransedyktige leverandørmiljøer. Videre skal det prioriteres 4 mill. kroner til mobilisering av bedrifter til økt bruk av FoU innenfor FORREGION i 2018–2020. Midlene skal brukes i Nord-Norge. Innenfor rammen av FORREGION settes det av 1 mill. kroner i 2019 til samfinansiering av et forskningssenter for omstilling og nyskaping. Midlene skal bidra til målet for FORREGION om å fremme kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling for regional næringsutvikling, omstilling og innovasjon. Det settes også av 1,2 mill. kroner til Forskningsrådets regionale representanter. Innovasjonspartnerskap er en ny ordning forvaltet av Innovasjon Norge, basert på et pilotforsøk i 2017 med midler fra Nærings- og fiskeridepartementet. Det foreslås 24 mill. kroner til dette i 2019, i tillegg til midler fra Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet. Dette vil finansiere om lag 3 utviklingsprosjekter med konsortier av bedrifter og offentlige aktører per år. Posten omfatter Norges deltagelse i Interreg-program som dekker større europeiske regioner og annet internasjonalt samarbeid. Se informasjon om hvilke Interreg-program Norge deltar i under Rapport. Til og med 2018 omfattet posten også Utviklingsprogrammet for byregioner. Målet for Byregionprogrammet er at det skal bidra til å styrke vekstkraften i byregionene som er med i programmet og til økt kunnskap om betydningen av samspillet mellom by og omland. Programmet ble opprettet i 2014 for å legge til rette for en positiv utvikling i byregioner. Ved å knytte sentra og omland bedre sammen skal større deler av regionen kunne ta del i dynamikken i næringslivet. Det ble gitt om lag 25 mill. kroner i tilsagn i 2017. 37 byregioner med til sammen 216 kommuner deltar. I programperioden blir det avholdt to samlinger årlig. Hensikten med samlingene er å tilby kommunene kunnskap om regionaløkonomiske sammenhenger og bidra til kunnskapsdeling og læring mellom byregionene. Til sammen er det bevilget om lag 109 mill. kroner til programmet. Programmet avsluttes i 2018. Vurdering av måloppnåelsen for programmet som helhet er gjort gjennom en evaluering som ble ferdigstilt i september 2018. Dette er en prosess- og resultatevaluering, som skal fange opp hvordan både organisering og bruk av kunnskap har påvirket resultatet, og vurdere sannsynligheten for at de tiltakene som blir gjennomført vil påvirke regional vekst på lengre sikt. Målet med Interreg er smart, bærekraftig og inkluderende vekst og sosial integrasjon gjennom samarbeid over landegrensene. Kriteriene for måloppnåelse er unike for hvert program. Bevilgningen på posten utgjør den statlige finansieringsandelen i programmene og er godkjent gjennom programdokumentene av deltakerlandene og Europakommisjonen. Tildelingskriteriene for prosjekter er definert for hvert program. Se nærmere omtale av mål for ordningen, kriterier for måloppnåelse og tildelingskriterier under post 63 Grenseregionale Interreg-program. Bidraget i 2017 fra kap. 553, post 76 var 22,7 mill. kroner til de transnasjonale programmene og 4,9 mill. kroner til de all-europeiske programmene. Det ble gitt tilsagn på 600 000 kroner til de nasjonale kontaktpunktene for Interreg Østersjøen og Interreg Europe, til henholdsvis Oppland og Aust-Agder fylkeskommuner. Det ble gitt tilsagn for om lag 960 000 kroner til OECDs program Local Economic and Employment Development (LEED), og Nordisk Atlantsamarbejde (NORA), en organisasjon under Nordisk Ministerråds regionalpolitiske samarbeid. Det ble i tillegg avsatt 700 000 kroner til Arktisk Nettverk. De transnasjonale Interreg-programmene jobber med utfordringer hvor flere land må samarbeide for felles løsninger, som miljø- og klima, bærekraftig transport og internasjonale verktøy for innovasjon, forskning og utvikling. De all-europeiske programmene har vekt på politikkutvikling, analyse og erfaringsoverføring. Innenfor de transnasjonale og all-europeiske Interreg-programmene er det lagt opp til å bruke i gjennomsnitt 28 pst. av midlene på satsingsområdet miljø og bærekraftig bruk av ressurser i programperioden, se nærmere omtale av dette satsingsområdet under rapport for post 63. Prosjektet Circular Ocean utvikler innovative og bærekraftige løsninger for gjenbruk av marint avfall. Her deltar blant annet Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU Ålesund) og norske private aktører for å utvikle virksomheter og skape flere arbeidsplasser, blant annet gjennom pilotering av løsninger for gjenvinning av fiskeutstyr. Et eksempel er prosjektet ECOprodigi, der Universitetet i Sørøst-Norge deltar i et samarbeid for bedre miljøeffektivitet innen maritime industriprosesser ved hjelp av digitalisering. Et eksempel er prosjektet Smart, clean Energy and Electric Vehicles for the City, som utnytter en såkalt Vehicle-to-Grid-teknologi for å bidra til smarte strømnett og autonome strømstyringssystemer, større bruk av lav- og nullutslippsbiler samt gjøre eksisterende strømnett mer kompatible med økt bruk av elkjøretøy. På norsk side har Oslo kommune ansvaret for delprosjektet Vehicle2Neighbourhood (Vulkanprosjektet). Tiltak innenfor prosjektet forventes å kutte forbruket av energi i høyforbruksperioder med 20 pst. Målet er å bidra til smart, bærekraftig og inkluderende vekst i Europa. Programmet skal gi en bedre gjennomføring av regionalpolitikken gjennom erfaringsutveksling og politikkutvikling mellom regionale aktører. Programmet har i større grad enn andre Interreg-program offentlige myndigheter som primær målgruppe, men også universitets- og høyskolesektoren, FoU-institusjoner og interesse- og bransjeorganisasjoner kan delta. I prosjektet Heriocast jobber fylkeskommunene i Agder, i samarbeid med kommunene, private eiere samt vel- og venneforeninger, med forvaltningen av kulturlandskaper i kystsonen, som er under press som følge av urbanisering, turisme, industrialisering i fiskerisektoren og endringer i transportsektoren. Prosjektet ser blant annet på hvordan hensynet til kulturmiljøene kan innarbeides i kommune- og reguleringsplaner. Målet er å øke effektiviteten av politikk som skal bidra til territoriell utvikling og arealplanlegging i Europa. Programmet frambringer sammenlignbare fakta, analyser og scenarier for utviklingsforutsetningene i europeiske regioner og byer. Norske kommuner, fylker og offentlige etater kan sammen med aktører i andre europeiske land bestille forskning fra programmet. Oslo kommune ledet et arbeid om utfordringer og løsninger for å utvikle bedre storbyregioner. Rapporten peker blant annet på behovet for å oppnå samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og grenser, effektiv transportinfrastruktur og å sørge for at alle involverte får noe igjen når kompromisser er nødvendige. Det foreslås en bevilgning på 30,9 mill. kroner i 2019. Bevilgningen skal dekke deltakelse i Interreg-programmene Nordlig Periferi og Arktis, Østersjøen, Nordsjøen, ESPON og Interreg Europe. Dette er en videreføring av nivået i 2018. For alle kommer i tillegg minst 50 pst. annen offentlig eller privat medfinansiering. I den foreslåtte tildelingen inngår om lag 800 000 kroner til de nasjonale kontaktpunktene for Interreg og ESPON, 500 000 danske kroner til driftstilskudd til Nordisk Atlantsamarbejde (NORA), en organisasjon under Nordisk Ministerråds regionalpolitiske samarbeidsprogram, og 31 900 euro til en nasjonal kontingent for deltakelse i OECD LEED. Det er ikke avsatt noen bevilgning til URBACT III, men norske aktører kan delta i programmet med egen finansiering. Bevilgningen skal dekke lønn og øvrige driftsutgifter, utvikling av ny kunnskap, herunder innkjøp av forskning og utredninger, kompetanseoppbygging og informasjonstiltak i Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret). Distriktssenteret skal bistå aktører lokalt og regionalt i deres arbeid med lokal samfunnsutvikling, for å oppnå inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer. Fra 2019 overtar Distriktssenteret forvaltningen av Merkur-programmet. Distriktssenteret har i 2017 lagt fram ny kunnskap om verdiskaping basert på kultur- og naturressurser, videreutviklet kunnskapen om bostedssatsinger, kommunalt planarbeid, stedsutvikling og regionalt samarbeid. Det er et mål for mange kommuner å skape tilflytting og inkludere de som kommer slik at de blir en aktiv del av lokalsamfunnet. Distriktssenteret har blant annet utgitt et temahefte om inkludering av tilflyttere som gir konkrete tips om hvordan kommuner kan påvirke at nye innbyggere blir værende. Distriktssenteret har undersøkt bruken av heftet. Det er flittig brukt som utgangspunktpunkt for diskusjoner. Det er også kommuner som rapporterer at de har satt i gang nye tiltak, endret arbeidsformer eller holdninger i organisasjonen. Distriktssenteret har hatt en sentral rolle i arbeidet med Utviklingsprogrammet for byregioner, gjennom drift av et nasjonalt læringsnettverk mellom deltakerne i programmet. Distriktssenteret har blant annet hentet fram læringshistorier som også gir nytte for andre byregioner. Som følge av at sekretariatsansvaret for Merkur-programmet flyttes fra departementet til Distriktssenteret foreslås bevilgningen økt med 4,4 mill. kroner. Inkludert avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og lønns- og prisjustering, foreslås det en bevilgning på 32,8 mill. kroner i 2019. Departementet foreslår at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekt på kap. 3554, post 01 Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak. Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ, og som en del av lokaldemokratiet, også følger opp forpliktelsene sine overfor de samiske innbyggerne. For eksempel har de et ansvar når det kommer til å sikre retten til opplæring i samisk. I forslaget til lovregler for konsultasjoner som regjeringen la fram for Stortinget 14. september 2018, lovfestes konsultasjonsplikten som kommuner og fylkeskommuner har med representanter for samiske interesser. I oktober 2016 overrakte samisk språkutvalg NOU 2016: 18 Hjertespråket til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget. Utvalget foreslår en rekke tiltak for å legge til rette for samiske språkbrukere og styrke samiske språk. Utvalgets rapport har vært på høring, og departementene og Sametinget arbeider nå med å vurdere utvalgets forslag. Sametinget vil bli konsultert om eventuelle lovendringer og forslag til tiltak. Regjeringen er opptatt av å utforme et regelverk for samiske språk som er fleksibelt, og som tar høyde for at utfordringene og behovene til ulike kommuner og samiske språkbrukere vil kunne variere fra sted til sted. Norge, Sverige og Finland avsluttet forhandlingene om en nordisk samekonvensjon i 2016. Et overordnet mål med konvensjonen er at samene skal kunne bevare, utøve og utvikle sin kultur, sine språk og sitt samfunnsliv med minst mulig hinder av landegrensene. Samisk parlamentarisk råd sendte i juni 2018 forslag til enkelte endringer i den framforhandlede teksten til regjeringene i Norge, Sverige og Finland. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere henvendelsen, i samråd med berørte departementer. Saken vil avhenge av at alle de tre konvensjonspartene er enige om å reforhandle de aktuelle delene av teksten. Samerettsutvalget har i NOU 2007: 13 Den nye sameretten foreslått en egen lov om saksbehandling og konsultasjoner. Regjeringen har konsultert med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund om oppfølgingen av samerettsutvalgets forslag. Regjeringen fremmet 14. september 2018 en proposisjon for Stortinget med forslag om å forankre konsultasjonsplikten i et eget kapittel i sameloven. Lovforslaget bygger i all hovedsak på dagens konsultasjonsprosedyrer. I tillegg forankres konsultasjonsplikten for kommuner og fylkeskommuner i loven. Erfaringen med dagens prosedyrer viser at det noen ganger er uklart hva partene skal konsultere om, og hvordan konsultasjonene skal gjennomføres. Klare regler for konsultasjoner vil kunne føre til mer effektive prosesser og større forutsigbarhet for partene. Regjeringen og Sametinget er enige om at det fra 2019 etableres en ny budsjettordning hvor de årlige overføringene til Sametinget i utgangspunktet samles under én post i statsbudsjettet, jf. omtale under kap. 560, post 50. Med den nye ordningen gis Sametinget større handlingsrom til selv å prioritere økonomiske virkemidler mellom ulike tiltak. Som en del av konsultasjonene mellom regjeringen og Sametinget om ny budsjettordning ble det besluttet at det fra 2019 blir lagt fram en kortfattet situasjonsbeskrivelse og framoverskuende melding til Stortinget om samiske forhold. Meldingen legges fram i tide til at den kan behandles i Stortingets vårsesjon. Den skal omtale utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv, og tjenestetilbudet til samiske innbyggere. Meldingen kan videre redegjøre for regjeringens mål i samepolitikken og hva den anser som de viktigste utfordringene framover. Sametingets vurderinger skal komme klart fram i meldingen. Sametingets årsmelding/årsrapport skal være fast vedlegg til stortingsmeldingen. Arbeidet med meldingen legges opp slik at det tydelig ivaretar prinsippet om departementenes sektoransvar for samiske saker. Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeider egne retningslinjer for hvordan den nye budsjettordningen skal håndteres i departementene. Retningslinjene skal blant annet bidra til å håndtere de utfordringene én samlet post vil kunne skape når det gjelder ansvarsfordelingen mellom departementene. Et viktig utgangspunkt er at hvert departement fortsatt har ansvaret for samiske saker innenfor egen sektor. Som folkevalgt organ er Sametinget ikke et underordnet organ i forhold til regjeringen. Regjeringen har derfor i utgangspunktet ikke konstitusjonelt ansvar for Sametingets egen virksomhet. Regjeringen har imidlertid et konstitusjonelt ansvar for bruk av budsjettmidler bevilget under kap. 560, post 50. Ansvaret innebærer at kommunal- og moderniseringsministeren, på et overordnet nivå, skal følge opp at midlene blir brukt i samsvar med fastsatt økonomiregelverk og Stortingets bevilgningsvedtak. Målet om at samene får gode og likeverdige tjenester gjelder tjenester fra både staten, fylkeskommunene og kommunene. Sametinget støtter opp under tjenester som er viktige for samiske brukere, på flere områder. Som følge av den nye budsjettordningen får Sametinget økt frihet til selv å prioritere mellom økonomiske virkemidler. Arbeidet med å følge opp NOU 2016: 18 Hjertespråket er også et tiltak for å legge til rette for gode tjenester for samene. Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet går fram av Meld. St. 18 (2017–2018) Sametingets virksomhet 2017 og av Sametingets årsmelding 2017. For en samlet oversikt over bevilgninger til Sametinget og andre samiske formål vises det til publikasjonen Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2019 på regjeringen.no. Røros kommune ble fra 1. juli 2018 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018 ble bevilgningen økt med 2 mill. kroner for å legge til rette for tospråklig forvaltning i Røros kommune og Trøndelag fylkeskommune. Til helårsvirkningen i 2019 foreslås det å øke bevilgningen med 4 mill. kroner. Det foreslås en ettårig økning på 1,1 mill kroner i 2019 for å legge bedre til rette for Sametingets arbeid med det internasjonale urfolksspråkåret 2019. Departementene og Sametinget er enige om en ny budsjettordning for Sametinget. På denne bakgrunnen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 172,5 mill. kroner i 2019. Økningen omfatter bevilgninger som foreslås overført fra følgende kapitler og poster: For en nærmere omtale av formålene med bevilgningene vises det til Prop. 1 S (2018–2019) for Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Samlet foreslås en bevilgning på 497,1 mill. kroner i 2019. Bevilgningen forvaltes i sin helhet av Sametinget. Posten er flyttet fra kap. 561 Tilskudd til samiske formål. Divvun har i 2017 arbeidet videre med utviklingen av et grammatikkontrollprogram for nordsamisk. I tillegg har Divvun lansert tastatur for datamaskiner på flere samiske språk, og videreutviklet og forbedret de produktene som allerede finnes. Divvun arbeider også med å samle inn korpus og legge til rette for administrativ terminologi på lule- og sørsamisk. Divvun har startet opp med mer publikumsrettet virksomhet for å spre informasjon til samiske miljøer om de ulike verktøyene for de samiske språkene, og gi hjelp til bruk av verktøyene. Fra 2017 er Divvun utvidet med en ny, fast stilling. I 2018 vil Divvun ha en større satsing på ny teknologi og nye verktøy. Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner i 2019. Bevilgningen i 2017 utgjorde 5,3 mill. kroner. Nærmere redegjørelse for bruken av midlene ble gitt i Meld. St. 18 (2017–2018) Sametingets virksomhet 2017. Departementene og Sametinget er enige om en ny budsjettordning til Sametinget. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten på 5,7 mill. kroner overføres til kap. 560, post 50, jf. omtale under kap. 560, post 50. Posten er flyttet fra kap. 561 Tilskudd til samiske formål, post 50 Samisk høgskole. For å supplere foredragene som gjennomføres av de Samiske veiviserne, utarbeides det egne nettsider med informasjon om samisk språk, kultur og samfunnsliv, spesielt rettet mot ungdom. Samisk høgskole utarbeider nå en slik side. Siden vil inkludere materiale fra tidligere Gáldus informasjonsside om urfolks- og menneskerettigheter. Samlet foreslås det en bevilgning til Samisk høgskole på 5,2 mill. kroner i 2019 til dekning av utgifter til Faglig analysegruppe og Samiske veivisere, herunder en nettside med informasjon om samisk språk, kultur og samfunnsliv spesielt rettet mot ungdom. Det foreslås at bevilgningene som gjelder samiske formål samles under kap. 560 Samiske formål, noe som vil medføre en forenklet kapittel- og poststruktur for samiske formål. Posten flyttes derfor til kap. 560, post 55 Samisk høgskole. Posten flyttes til kap. 560, post 51 Divvun, slik at bevilgninger som gjelder samiske formål samles under ett kapittel. I 2017 fikk Fylkesmannen i Nordland tildelt 2,2 mill. kroner. Midlene ble fordelt til sør- og lulesamiske språktiltak og språktiltak i markasamiske områder. I tillegg ble det gitt 500 000 kroner til Ä'vv Skoltesamisk museums prosjekt Skoltesamiske språk over grenser. Internasjonalt reindriftssenter videreutviklet i 2017 sitt urfolkssamarbeid med institusjoner, organisasjoner og reindriftsfolk i Russland, Kina, Mongolia, Nord-Amerika og Norden. Gjennom folk-til-folk-samarbeid i nordområdene har senteret sammen med Verdensforbundet for reindriftsfolk, initiert prosjekter som vektlegger lokal kompetansebygging. Senteret jobber med nye kunnskapsstrategier for urfolkssamarbeid i nordområdene. Senteret rapporterer om store endringer i urfolkssamfunn i Arktis på grunn av klimaendringer og industriell utbygging. Det foreslås en bevilgning på 6,4 mill. kroner i 2019. Internasjonalt reindriftssenter har i 2017 igangsatt og gjennomført flere internasjonale urfolksprosjekter i nordområdene. Sentrale prosjekter har vært forankret i Arktisk råd og FNs miljøprogram (UNEP), i nært samarbeid med Verdensforbundet for reindriftsfolk, nasjonale og internasjonale partnere og akademia. Prosjektene har hatt fokus på tilpasning til endring i arktiske urfolkssamfunn og biodiversitet, gjennom engasjement av urfolksungdom og lokal kompetanseoppbygging. Det foreslås en bevilgning på 2,7 mill. kroner i 2019. Det foreslås en bevilgning på 271 000 kroner i 2019. Det er positivt at flere blant de nasjonale minoritetene taler sin sak, i offentligheten og overfor myndighetene. Det er et mål at de nasjonale minoritetene deltar i offentlige beslutningsprosesser, særlig i saker som berører dem, jf. art. 15 i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Det er ulike ønsker, behov og interesser innad i hver minoritetsgruppe, og de nasjonale minoritetene har også ulike historier i Norge. Flere har opplevd statlige overgrep og nedbrytende politikk. Noen opplever også diskriminering og hatytringer i dag. Lavt kunnskapsnivå i befolkningen, både om nasjonale minoriteters historie og dagens situasjon, er fortsatt en utfordring. I Jeløya-plattformen er det slått fast at regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om politikk og tiltak overfor nasjonale minoriteter i løpet av perioden. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil derfor i 2019 starte arbeidet med en stortingsmelding, i samarbeid med berørte departementer og i kontakt med de nasjonale minoritetene. Det er et mål at de nasjonale minoritetene skal kunne delta aktivt i arbeidet med å bevare og utvikle sine språk og sin kultur. Økt kunnskap om nasjonale minoriteter og deres kulturuttrykk kan motvirke diskriminering, stereotypier og negative holdninger. Økt kunnskap gjør det også enklere å videreutvikle språk og kultur. Kommunal- og moderniseringsdepartementet støtter derfor tiltak som kan gi større innsikt i nasjonale minoriteters situasjon. Regjeringen la i oktober 2016 fram en handlingsplan mot antisemittisme for perioden 2016–2020. Målet er at de elleve tiltakene i planen samlet skal bidra til å redusere antisemittisme i Norge. Kirkens Bymisjon mottar tilskudd fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til drift av Romsk kultur- og ressurssenter – Romano Kher. Senteret er et resultat av statens kollektive oppreisning til norske rom. Regjeringen la i januar 2018 fram en målrettet plan for kvensk språk for perioden fram til 2021. Planen inneholder tiltak og innsatsområder for å styrke kvensk språk. I 2015 mottok Kommunal- og moderniseringsdepartementet NOU 2015: 7 Assimilering og motstand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag. Departementet arbeider med å følge opp rapporten og innspillene fra høringen av den. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir driftstilskudd til nasjonale minoriteters organisasjoner, og arrangerer «kontaktforum», som er en dialogarena mellom organisasjonene og myndighetene. I tillegg har departementet kontakt med representanter for nasjonale minoriteter i konkrete saker, for eksempel i arbeidet med å følge opp Handlingsplan mot antisemittisme og Målrettet plan for kvensk språk. I oppfølgingen av NOU 2015: 7 har departementet etablert en referansegruppe med representanter fra romanifolket/taterne. Referansegruppen kommer med innspill til den videre oppfølgingen av rapporten og til ny forvaltning av den kollektive oppreisningen til romanifolket/taterne. Kommunal- og moderniseringsdepartementets dialog med representanter for norske rom har vært viktig i utredningen av kultur- og ressurssenteret for rom. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tildelt Oslo kommune midler til en veiledningstjeneste for norske rom og en skolelosordning for romelever. Skolelostjenesten har arbeidet for å styrke romelevers læringsutbytte, redusere fravær og øke antallet elever som fullfører grunnopplæringen. Bevilgningen på posten dekker utgifter til en kollektiv oppreisning til norske rom. Regjeringen har utformet oppreisningen i dialog med representanter for rom. I juni 2016 inngikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet en avtale med Kirkens Bymisjon om et forprosjekt, for å vurdere hvordan et kultur- og ressurssenter for norske rom kunne utformes. Kostnadene ble dekket over posten i 2016 og 2017. Romsk kultur- og ressurssenter – Romano Kher åpnet 1. mars 2018, jf. kap. 567, post 74 Kultur- og ressurssenter for norske rom. Det er ikke knyttet kostnader til kollektiv oppreisning til rom i 2019, ut over Kultur- og ressurssenteret. I 2017 opphørte ordningen med at Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond navngis som mottaker av midler over statsbudsjettet. Det ble samtidig opprettet en ny post 25 Tiltak for romanifolket/taterne. Departementet foreslår en ny forvaltningsmodell for den kollektive oppreisningen, i form av en tilskuddsordning. Ordningen skal forvaltes av Kulturrådet, jf. omtale under post 75. Bevilgningen dekker driftsutgifter knyttet til forvaltning av tilskuddsordningen. Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner i 2019. Målet for ordningen er å bedre levekårene til norske rom, særlig gjennom tiltak i tilknytning til skolen. Midlene på posten går i sin helhet til Oslo kommune, som har ansvaret for gjennomføringen. Kriterier for måloppnåelse er at rom deltar i tiltaket, og i utformingen av det. Oslo kommune har drevet Romtiltaket ved Oslo Voksenopplæring Skullerud, som har bestått av en veiledningstjeneste og en skolelosordning for romelever. I 2017 har deler av bevilgningen gått til arbeid med informasjon, kompetanseheving og involvering. Rom har vært involvert i utforming av tiltakene. I forbindelse med etableringen av Romsk kultur- og ressurssenter – Romano Kher, ble veiledningstjenesten for rom overtatt av Kirkens Bymisjon fra 1. januar 2018. Oslo kommune melder om økt etterspørsel, og at det er ventelister til skolelostjenesten. Kommunen har meldt inn behov for økte ressurser. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner. Samlet foreslås det en bevilgning på 3,5 mill. kroner i 2019. For å motta driftstilskudd er det krav om at organisasjonen blant annet har som formål å fremme interessene og ivareta rettighetene til nasjonale minoriteter i Norge. Organisasjonen må ha sitt medlemsgrunnlag i en nasjonal minoritet. Tilskudd blir gitt ut fra en samlet skjønnsmessig vurdering, basert på blant annet antall medlemmer, antall lokallag og aktiviteter i organisasjonen. Prosjekttilskudd blir gitt til frivillige organisasjoner, kommuner, institusjoner og foretak som har virksomhet i tilknytning til nasjonale minoriteter. Tilskudd gis til tiltak som bidrar til formidling av kunnskap om situasjonen for minoritetsgruppene, styrking av minoritetenes språk, identitetsskapende arbeid rettet mot barn og unge, dokumentasjon av diskriminering, holdningsskapende arbeid, selvhjelpsvirksomhet og kontakt og samarbeid mellom de nasjonale minoritetene. Språkprosjekter og prosjekter rettet mot barn og unge prioriteres. Forvaltningen av ordningen overføres til Kulturrådet fra og med 2019. Kulturrådet følger opp rapporteringen for bruken av tilskuddsmidlene etter de krav og vilkår som er satt i regelverk og i tilskuddsbrev. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er klageinstans. Av en total ramme på 7,2 mill. kroner i 2017 ga departementet 5,1 mill. kroner i driftsstøtte til sju organisasjoner og 2,1 mill. kroner i prosjektstøtte. Driftsmidlene bidro til at organisasjonene kunne gjennomføre faste møter og arrangementer, og delta i offentlige beslutningsprosesser. Prosjekttilskuddet bidro blant annet til å styrke språkprosjekter og prosjekter rettet mot barn og unge. Det foreslås en bevilgning på 7,3 mill. kroner i 2019. Målet for tilskuddet er både å sørge for sikkerhet rundt lokalene til Det Mosaiske Trossamfund (DMT) i Oslo, og å bidra til reduksjon av antisemittisme. Tilskuddet tildeles DMT. For informasjonstiltakene om jødedom og jøder i Norge er kriteriet for måloppnåelse at personer som får informasjon gjennom tiltakene, opplever å ha fått økt bevissthet og kunnskap om jøder, jødedom og antisemittisme i Norge i dag. I 2017 fikk DMT tildelt 3,3 mill. kroner til sikkerhetstiltak og 3,7 mill. kroner til informasjonstiltak. Store deler av midlene til informasjonstiltak finansierer prosjektet Jødiske veivisere. Jødiske veivisere inngår som et eget tiltak i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme (2016–2020). Det foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner i 2019, hvorav 3,4 mill. kroner til sikkerhetstiltak og 3,8 mill. kroner til informasjonstiltak. Tilskudd skal blant annet gå til drift av Storfjord språksenter, Halti kvenkultursenter og den kvenske avisen Ruijan Kaiku. Videre vil det etter søknad bli gitt prosjektstøtte til kulturformål og tiltak som bidrar til å styrke kvensk språk i tråd med Målrettet plan for kvensk språk herunder drift av andre kvenske språksentre. Tiltak som retter seg mot barn og unge, vil bli prioritert. Av en total ramme på 4,8 mill. kroner i 2017 ble det tildelt 720 000 kroner til drift av Storfjord språksenter, 720 000 kroner til drift av Halti kvenkultursenter og 750 000 kroner i støtte til avisen Ruijan Kaiku. Det ble i tillegg tildelt 2,6 mill. kroner til ulike språk- og kulturprosjekter. Tilskuddene til drift av språksentrene har bidratt til at det er gjennomført en rekke språkkurs og kulturaktiviteter for kvenske barn og unge. Prosjekttilskuddene har bidratt til språk- og kulturutvikling på ulike nivåer. Som ledd i oppfølgingen av Målrettet plan for kvensk språk foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner. Samlet foreslås det en bevilgning på 10 mill. kroner i 2019, hvorav 775 000 kroner til drift av Storfjord språksenter, 775 000 kroner til drift av Halti kvenkultursenter og 805 000 kroner i støtte til avisen Ruijan Kaiku. Bevilgningen på posten dekker tilskudd til etablering, drift og aktiviteter tilknyttet Romsk kultur- og ressurssenter – Romano Kher. Senteret er et resultat av statens kollektive oppreisning til norske rom. Formålet med tilskuddet er å etablere og drifte et kultur- og ressurssenter for rom, blant annet for kultur- og kunnskapsformidling. Senteret vil også fungere som et sted hvor rom og majoritetsbefolkningen kan møtes. Tilskuddsmottaker er Kirkens Bymisjon, som skal drive senteret i tett samarbeid med norske rom. Måloppnåelsen vil i første omgang måles i deltakelse. Norske rom skal både delta i og kunne påvirke beslutningsprosesser som angår innholdet og driften av senteret. Dette skal framgå av dokumenter som møtereferater og rapporter. På sikt skal senteret og tiltakene som drives der evalueres. 1. mars 2017 leverte Kirkens Bymisjon rapport fra forprosjektet som gir en beskrivelse og vurdering av hvordan et kultur- og ressurssenter for norske rom kan etableres og driftes. I tråd med forprosjektet har Kirkens Bymisjon etablert et kultur- og ressurssenter som også rommer en brobyggertjeneste. Brobyggertjenesten vektlegger veiledning av rom og informasjonsarbeid ut mot storsamfunnet. Senteret skal etter planen utvikles etappevis med kulturarbeid, kafévirksomhet, åpen barnehage, tiltak rettet mot barn og ungdom, inkludering av rom-menigheten, samt enkelte arbeidsrettede tiltak. Senteret åpnet i midlertidige lokaler 1. mars 2018. Det foreslås en bevilgning på 15,1 mill. kroner i 2019. I bevilgningen inngår 2,1 mill. kroner til Kirkens Bymisjons arbeid med brobyggertjenesten for norske rom. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie. Det kan også være aktuelt å vurdere andre tiltak som kan komme romanifolket/taterne til gode, i lys av forslagene i NOU 2015: 7. Stortinget vedtok i 2017 at det skulle utvikles en ny modell for forvaltning av den kollektive oppreisningen, i dialog med romanifolket/taterne. Departementet har i 2018 utredet ulike forvaltningsmodeller, med innspill fra en referansegruppe bestående av representanter for romanifolket/taterne. På denne bakgrunnen har Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kulturdepartementet i fellesskap konkludert med at forvaltningen av den kollektive oppreisningen skal overføres til Kulturrådet fra og med 2019. Det vil bli utarbeidet en forskrift for ordningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil være klageinstans. Kommunal- og moderniseringsdepartementet lyste ut en midlertidig tilskuddsordning til romanifolket/taterne 1. juli 2017 med søknadsfrist 1. september 2017. Departementet ga tilskudd til 13 prosjekter innenfor formålet med tilskuddsordningen. Prosjekter av ulikt omfang, med ulike formål og med forskjellige målgrupper mottok støtte, blant annet til konserter, cd-produksjon, kortfilm, teaterproduksjon, og ulike seminarer. Det foreslås en bevilgning på 4,4 mill. kroner i 2019. Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, folkevalgte forvaltningsnivåer som har ansvaret for grunnleggende tjenester til innbyggerne. Kommunene har blant annet ansvaret for barnehage, grunnskole, barnevern, helse-, omsorgs- og sosialtjenester, tekniske tjenester og kulturoppgaver. Fylkeskommunene har blant annet ansvaret for videregående opplæring, lokal kollektivtransport, fylkesveier, tannhelse, regional utvikling og kulturoppgaver. Kommuner og fylkeskommuner skal også ivareta oppgaver som samfunnsutvikler, myndighetsutøver og være en demokratisk arena for innbyggerne. Kommunesektoren har et bredt ansvar for tjenester som er svært viktige for mennesker i ulike livssituasjoner og livsfaser. Kommunesektoren forvalter derfor en betydelig del av ressursene i norsk økonomi. Den samlede inntektsrammen anslås til 529 mrd. kroner i 2019, tilsvarende om lag 18 pst. av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Én av fem sysselsatte i landet er ansatt i kommunal sektor. Kommunesektoren står overfor store utfordringer i tiden framover. Flere eldre, teknologisk utvikling og forventninger fra innbyggerne stiller økte krav til dimensjonering og utforming av kommunale tjenester. Kommunereformen har ført til færre kommuner, men fortsatt vil vi ha mange små kommuner som vil være sårbare i møtet med krav, forventninger og utfordringer de står overfor. Det vil fortsatt være flere byområder hvor kommunegrensene ikke er tilpasset dagens bosettings- og arbeidsmønstre, og hvor byene mangler egnet areal for å legge til rette for framtidig vekst. Samtidig er det mindre rom for økning i bruken av oljeinntekter i offentlig sektor. Det betyr at det vil være et fortsatt behov for omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten. Kommunesektoren har et godt økonomisk fundament for å møte framtidens utfordringer. I perioden 2013–2017 var årlig realvekst i kommunesektorens frie inntekter 2,1 pst. i gjennomsnitt. I samme periode har folketallet økt, slik at inntektsveksten målt per innbygger var 1,1 pst. i gjennomsnitt per år. Kommunesektoren oppnådde svært gode driftsresultater i perioden 2015–2017. I disse årene lå driftsresultatene godt over anbefalingen fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Utvalget anbefaler at netto driftsresultat over tid bør utgjøre om lag 2 pst. av driftsinntektene for kommunesektoren samlet. I 2017 var netto driftsresultat 3,9 pst., og året før utgjorde det 4,2 pst. De gode driftsresultatene har bidratt til at antall kommuner oppført i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) ble kraftig redusert både i 2017 og i 2018. I september 2018 var det kun 17 kommuner i ROBEK. Dette er det laveste antallet registrerte kommuner siden registeret ble opprettet i 2001. For en nærmere redegjørelse om regjeringens politikk for kommunesektoren, utfordringer, utviklingstrekk og oppnådde resultater, vises det til Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019. Frie og hemmelige valg er grunnleggende i vårt demokrati. Tilliten til valginstituttet er høy, og det er viktig å arbeide for at den opprettholdes. For å få til dette er det viktig med åpenhet om hvordan valg gjennomføres, og tillit til at teknologien som brukes ved valg er sikker. I tillegg er det nødvendig å sikre at valgordningen har legitimitet og at regelverket må være i tråd med internasjonale standarder. Høy valgdeltakelse, representative folkevalgte organer og gode kanaler for innbyggerdeltakelse utenom valg er viktige forutsetninger for et velfungerende demokrati. En sentral oppgave for departementet og Valgdirektoratet i 2017 var å sikre en god og tillitvekkende gjennomføring av stortingsvalget i 2017. Valget ble fulgt av flere internasjonale valgobservatører. I 2018 har direktoratet arbeidet med å gjennomgå evalueringer av valggjennomføringen og forberede lokalvalget i 2019. Direktoratet har i 2018 fått i oppdrag av departementet å utrede et forsøk med elektroniske valgkort. Departementet videreførte i 2017, i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning, et eksperiment med utsendelse av SMS og brev til enkelte velgergrupper med oppfordring til bruk av stemmeretten. Utsendelse av SMS til alle velgere viste seg å ha liten effekt ved stortingsvalget sammenliknet med lokalvalget i 2015. Det antas at noe av grunnen til dette er at det allerede er høy valgdeltakelse ved stortingsvalg. En gruppe som SMS-tiltaket likevel hadde en effekt på i 2017, var velgere med innvandrerbakgrunn som kunne stemme for første gang ved stortingsvalget. Ved valget i 2015 viste det seg at effekten var størst blant unge velgere under 30 år og blant velgere med innvandrerbakgrunn. Brev til velgere med innvandrerbakgrunn hadde noe effekt. Velgere som mottok et slikt brev hadde noe høyere deltakelse enn velgere med innvandrerbakgrunn som ikke mottok et slikt brev. Departementet vil vurdere hvordan funnene skal følges opp. En undersøkelse om lokale folkeavstemninger ble gjennomført i 2017. Departementet mottok rapport fra Institutt for samfunnsforskning i november 2017 og arbeider med hvordan funnene i rapporten skal følges opp. Departementet vil i løpet av 2018 utlyse et forskningsprosjekt om marginaliserte gruppers tillit til demokratiet og deltakelse ved valg. I kommuner og fylker som er berørt av sammenslåinger eller grensejusteringer, skal valget i 2019 gjennomføres som om endringene allerede har funnet sted. Departementet har gjort nødvendige endringer i regelverket, og fastsatt forskrifter for gjennomføringen av valget i 2019 for kommuner og fylker som slås sammen. Departementet har også i 2018 arbeidet med å formidle informasjon om gjennomføringen til berørte parter. Departementet har satt ned et lovutvalg som skal vurdere endringer i valgloven. Utvalget skal se på både praktiske spørsmål knyttet til valggjennomføring og mer prinsipielle problemstillinger. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av 2019. Departementet har i 2017 og 2018 arbeidet med prosjektet Fornying og utvikling av lokaldemokratiet i kommuner med vedtak om sammenslåing. Sammenslåing av to eller flere kommuner gir en rekke muligheter, men medfører også utfordringer knyttet til lokaldemokrati, folkevalgt styring, deltakelse og medvirkning. Formålet med prosjektet er å legge til rette for kommunenes arbeid med å utvikle og styrke lokaldemokratiet i de nye kommunene. 88 kommuner som skal bli til 32 nye kommuner deltar i prosjektet. I 2018 er det gitt tilskudd til de 32 nye kommunene på 100 000 kroner for å drive fornyings- og utviklingsarbeid på lokaldemokratiområdet. Departementet vil i løpet av året vurdere om prosjektet skal videreføres etter 2018, og særlig om det bør være et oppfølgingstilbud etter at de nyvalgte kommunestyrene kommer på plass i 2020. For å bidra til aktiv innbyggerdeltakelse er nettsiden MinSak videreutviklet. Siden er nå også tilgjengelig på nordsamisk. Arbeid knyttet til rammebetingelser for de politiske partier omtales under kap. 577. Regjeringen la fram Prop. 46 L (2017–2018) Lov om kommuner og fylkeskommuner for Stortinget den 16. mars 2018. Lovforslaget bygget på NOU 2016: 4 Ny kommunelov og innspillene fra høringen. Formålet med loven er å fremme det kommunale og fylkeskommunale selvstyret og legge nødvendige rammer for det. Loven skal legge til rette for det lokale folkestyret og et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse. Den gir kommunene vid organisasjonsfrihet og legger til rette for at kommunene skal ha enda bedre styring og kontroll med egen virksomhet. Ny kommunelov ble vedtatt i Stortinget 11. juni 2018, jf. Innst. 369 L (2017–2018). Regjeringen tar sikte på at den i hovedsak skal tre i kraft 1. juli 2019. I ny kommunelov er det tatt inn en bestemmelse om internkontroll som er mer omfattende enn dagens kommunelov og som skal erstatte en rekke internkontrollbestemmelser i særlovgivningen. Dette er omtalt i Prop. 46 L (2017–2018), hvor det varsles en egen prosess med gjennomgang av regler om internkontroll som retter seg mot kommunene. Målet er å oppheve flest mulig av disse bestemmelsene slik at det blir en mer helhetlig og samlet regulering av internkontroll i kommuneloven. I tillegg skal det utarbeides forskrifter til den nye kommuneloven. De sendes på høring høsten 2018 og våren 2019. Dette inkluderer høring av tre forskrifter til medvirkningsbestemmelsen som regulerer råd for eldre, råd for personer med funksjonsnedsettelse og råd for ungdom. Departementet fremmet våren 2018 Prop. 65 L (2017–2018) Endringer i inndelingslova (nye fylkesnavn). Bakgrunnen var Stortingets vedtak 8. juni 2017 om sammenslåing av tretten fylkeskommuner til seks fylkeskommuner fra 1. januar 2020, jf. Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå og Innst. 385 S (2016–2017). Dette omfatter fylkeskommunene Vest-Agder og Aust-Agder, Buskerud, Akershus og Østfold, Telemark og Vestfold, Hordaland og Sogn og Fjordane, Oppland og Hedmark samt Troms og Finnmark. Stortinget vedtok 11. juni 2018 en ny bestemmelse i inndelingsloven § 29 som fastslår at rikets seks nye fylker skal ha følgende navn: Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark, Agder, Vestland, og Troms og Finnmark eller Romsa ja Finnmárku eller Tromssa ja Finmarkku. Regjeringen har fått gjennomført en områdegjennomgang av øremerkede tilskudd i kommunesektoren, jf. omtale i kommuneproposisjonen for 2019. Ekspertgruppen som gjennomførte områdegjennomgangen mener det er behov for en kraftig reduksjon i antall tilskuddsordninger. Regjeringen vil legge fram en helhetlig, flerårig innlemmingsplan i kommuneproposisjonen for 2020. Regjeringen varslet i Prop. 128 S (2016–2017) Kommuneproposisjonen 2018 at det skulle etableres en arena for nasjonal samordning av tilsyn med kommunesektoren. Arenaen ble etablert høsten 2017, og det er fastsatt et mandat. Deltakerne er nasjonale tilsynsmyndigheter som enten fører tilsyn med kommunene selv eller gjennom fylkesmannen. Målet med samordningen er å legge til rette for at nasjonale tilsynsmyndigheter kan opptre mer enhetlig overfor kommuner og fylkesmenn. Et godt samordnet tilsyn skal bidra til at tilsynsvirksomheten når sine mål om bedre regelverksetterlevelse og bedre tjenesteyting i kommunesektoren. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) stilte sommeren 2013 spørsmål om det generelle skattefritaket for stat, helseforetak, fylkeskommuner og kommuner er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte når disse offentlige organene driver økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand. Saken ble senere utvidet til å gjelde de samme organers konkursimmunitet. Regjeringen oppnevnte i juni 2016 en ekstern arbeidsgruppe som i januar 2018 leverte rapporten Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører til næringsministeren. Arbeidsgruppens anbefalinger og regjeringens oppfølging av saken er nærmere omtalt i kommuneproposisjonen for 2019, punkt 5.3. Offentlig sektor og den norske velferdsmodellen vil stå overfor store utfordringer i tiårene framover. Oljeinntektene vil reduseres, og det vil bli færre yrkesaktive bak hver pensjonist. For å kunne opprettholde det samme velferdsnivået på viktige områder som utdanning, helse og eldreomsorg og opprettholde og styrke tilliten til offentlig sektor, vil det være nødvendig å tenke nytt om hvordan offentlig sektor arbeider og er organisert. Kommunene er bærebjelken i folkestyret og velferdssamfunnet, og kommunestrukturen må tilpasses dagens og framtidens utfordringer. Større og sterkere kommuner legger til rette for bedre velferdstjenester, en mer bærekraftig samfunnsutvikling og et sterkere kommunalt selvstyre. Etter at den første fasen med kommunereform nå er gjennomført, skal arbeidet med kommunesammenslåinger fortsette. Regionreformen gir færre og sterkere fylkeskommuner. Den nye fylkesstrukturen gir grunnlag for å desentralisere makt og myndighet til dette folkevalgte nivået. Stortinget vedtok 8. juni og 7. desember 2017 endringer i kommune- og fylkeskommunestrukturen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fulgt opp Stortingets vedtak gjennom å fastsette forskrifter for sammenslåingene, totalt 49 forskrifter. Forskriftene fastsetter nærmere regler for gjennomføringen av sammenslåingene, og gir nødvendige unntak fra gjeldende regler i lov og forskrift. Forskriftene bygger i all hovedsak på innspill fra kommunene og fylkeskommunene, samt erfaringer departementet har fra tidligere kommune- og fylkeskommunesammenslåinger. Departementet har utbetalt tilskudd til dekning av engangskostnader ved kommune- og fylkessammenslåingene. De 43 kommunesammenslåingene som ble vedtatt av Stortinget i 2017, har til sammen fått utbetalt nær 1,3 mrd. kroner i tilskudd til å dekke kostnader knyttet til sammenslåingsprosessen, jf. inndelingsloven § 15. Det er også utbetalt 195 mill. kroner til de seks fylkessammenslåingene som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Departementet utbetalte i 2017 også 150 mill. kroner i tilskudd til infrastruktur, veier og digitalisering i kommuner som skal slå seg sammen. Departementet inngikk i 2016 en avtale med arbeidslivets parter i kommunesektoren, KS, LO Kommune, YS Kommune, Unio og Akademikerne, om et oppfølgingstilbud til kommuner som skal slå seg sammen. I 2016 og 2017 ble kommunene invitert til samlinger som KS har arrangert med økonomisk støtte fra departementet. Samlingene har blant annet tatt opp temaer som arbeidsgiverpolitikk, politisk og administrativ organisering, prosjektstyring og gevinstrealisering, håndtering av interkommunale samarbeid og selskaper. Evaluering av samlingene viser at de har hatt stor nytteverdi for kommunene. Avtalen varer ut 2019. Fylkeskommunene får også et eget tilbud. Et bredt flertall på Stortinget sluttet seg i 2014 til at det var behov for endringer i kommunestrukturen, jf. Innst. 300 S (2013–2014). Til tross for et høyt antall sammenslåinger i reformen, er ikke hovedtrekkene ved kommunestrukturen endret. I 2020 vil fortsatt om lag halvparten av kommunene ha under 5 000 innbyggere, og over 120 kommuner vil ha under 3 000 innbyggere. For å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med stort og reelt selvstyre, er det nødvendig med ytterligere endringer i kommunestrukturen framover. Befolkningsnedgang og demografiske endringer gjør at mange av de små kommunene i løpet av 10–15 år ikke vil ha et bærekraftig forhold mellom antallet innbyggere i arbeidsfør alder og innbyggere over 67 år. Disse kommunene har allerede i dag små organisasjoner og store utfordringer med å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å dekke opp alle fagområder. Samtidig opplever kommuner i byområder befolkningsvekst. Flere steder er ikke kommunegrensene tilpasset dagens bosettings- og arbeidsmønstre, og mange av byene har mangel på egnet areal for å legge til rette for framtidig vekst. I disse områdene er det nødvendig med større kommuner for å få en bærekraftig samfunnsutvikling og -planlegging hvor samlet areal og befolkning ses i sammenheng. Departementet har i kommuneproposisjonen for 2019 presentert strategi og virkemidler for det videre arbeidet. Stortinget vedtok 8. juni 2017 at vi skal ha et sterkt folkevalgt nivå mellom stat og kommune. 13 fylkeskommuner ble vedtatt slått sammen til 6 nye, slik at vi får 11 fylker fra 2020: 10 fylkeskommuner og Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver. Regionreformen gir en høyere minstestørrelse for fylkeskommunene. Minste fylke i innbyggertall vil fra 2020 øke fra 76 000 (Finnmark) til 240 000 (Troms og Finnmark) innbyggere. Regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har kommet til en enighet som sikrer at fylkeskommunene får nye oppgaver og virkemidler og blir sterkere regionale samfunnsutviklere. Enigheten innebærer også at den vedtatte stukturen med elleve fylker ligger fast. Regjeringen vil legge fram en egen sak om nye oppgaver til fylkeskommunene i oktober 2018. Departementet, KS og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) inngikk i januar 2017 et samarbeidsprosjekt for å fjerne eller redusere statlige tidstyver. Målet var å forenkle offentlig forvaltning og styrke det kommunale selvstyret. Samarbeidsprosjektet bidro til kunnskapsdeling mellom KS, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Difi og andre departementer, og har ført til at samarbeidspartnerne har formidlet nyttig informasjon både til kommunal sektor og staten. Innspill fra kommunene er tatt inn i pågående arbeid også i andre departementer og underliggende etater. Dette gjelder blant annet mulig dobbeltrapportering i det kommunale barnevernet. Partene var vinteren 2018 enige om at samarbeidsprosjektet avsluttes, og at KS framover inviteres til å spille inn eventuelle tidstyver direkte til departementene. Arbeidet med å redusere eller fjerne tidstyver har fortsatt høy prioritet for regjeringen. Tidstyver skal følges videre opp i virksomhetene. Et klart og brukertilpasset språk fra kommuner og fylkeskommuner fremmer demokratiet, rettssikkerheten og skaper tillit. Departementet har siden høsten 2015 støttet et femårig program i KS for klart språk i kommunene. Programmet skal legge til rette for at kommuner og fylkeskommuner forbedrer den skriftlige kommunikasjonen med sine målgrupper. I tillegg til kurs og erfaringssamlinger har programmet blant annet etablert en nasjonal base for tekster. Delingspotensialet for tekster er stort fordi kommunesektoren kommuniserer med innbyggere og næringsliv om samme type saker og temaer, og gode tekster fra en kommune eller fylkeskommune kan gjenbrukes hos andre. Departementet støtter programmet med 3 mill. kroner i 2018, og legger opp til å støtte programmet også i 2019. Digitalisering legger til rette for helt nye måter å levere offentlige tjenester på, og kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. I 2017 ble det bevilget 25 mill. kroner til en KS-administrert ordning for finansiering av kommunale IKT-prosjekter. For 2018 har departementet tildelt ytterligere 100 mill. kroner til formålet, slik at det totalt i 2017 og 2018 er bevilget 125 mill. kroner til finansieringsordningen. KS har nå etablert DigiFin-ordningen, en finansieringsordning som gir støtte til IKT-prosjekter av nasjonal betydning som kan komme hele kommunal sektor til gode. I tråd med forutsetningene fra departementet bidrar kommunesektoren selv med et engangsbeløp til ordningen, tilsvarende 20 kroner per innbygger for kommunene og 5 kroner per innbygger for fylkeskommunene. Per august 2018 har over 280 kommuner og 9 fylkeskommuner gitt tilbakemelding om at de vil være med i finansieringsordningen. Løsningene som utvikles kan kun tas i bruk av de kommunene som er med i ordningen og som har betalt engangsbeløpet. I tillegg må kommunen betale sin andel av utviklingskostnadene. Disse midlene tilbakeføres til ordningen for utvikling av nye prosjekter for å sikre at finansieringsordningen er varig. Træna kommune ble i juni kåret til vinner av Kommunal- og moderniseringsdepartementets innovasjonspris for 2018. Departementet tar sikte på å videreføre innovasjonsprisen også i 2019. Difi har ansvar for søknadsprosessen for innovasjonsprisen, og kommunene oppfordres til å følge med på Difis nettsider for mer informasjon om prisen. Departementet har inngått en ny samarbeidsavtale med Arendal kommune om å støtte innovasjonskonferansen Fremtidens kommuner. Forskningsrådet har opprettet et program for forskning og innovasjon i kommunesektoren, FORKOMMUNE. Målet er å bidra til innovasjon ved å utvikle ny kunnskap og sørge for en bedre kobling mellom kommunesektor, forskningsmiljøer og andre kunnskapsaktører. Regjeringen foreslår at det bevilges 10 mill. kroner på kap. 500, post 50 til programmet i 2019. Se nærmere omtale under programkategori 13.00. Departementet vil fortsette å støtte utvikling og innovasjon i kommunesektoren i 2019. Departementet har videre tatt initiativ til den kommunale veiledningsordningen Digihjelpen. Det er etablert et samarbeid med KS om ordningen, og departementet har i 2018 tildelt 1 mill. kroner til dette. Tilbudet skal bidra til å videreutvikle og samordne veiledningstilbudet i grunnleggende digital kompetanse som kommunene allerede tilbyr sine innbyggere, med den hensikt å hjelpe innbyggere med lave eller ingen digitale ferdigheter. Departementet legger opp til å videreføre støtten også i 2019. Departementet har inngått en avtale med KS og hovedsammenslutningene LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne kommune om et prosjekt for økt digital kompetanse i kommunene. Prosjektet startet opp våren 2018, og 40 prosjekter med til sammen 71 kommuner deltar i arbeidet. Det er tildelt 3 mill. kroner til prosjektet i 2018. Utviklingsprosjektet skal stimulere til digitalisering av kommunesektoren, og skape en forståelse for og gi støtte til organisasjonsutviklingen og omstillingen en slik digitalisering medfører for alle aktører i kommunen. Gjennom partssamarbeid skal prosjektet styrke og videreutvikle den digitale kompetansen i kommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal utarbeide en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Arbeidet skal bidra til å øke forståelsen for behovet for innovasjon, kunnskapen om innovasjon og mobilisere aktører som kan bidra til å øke innovasjonen i offentlig sektor. Det legges opp til en åpen og inkluderende arbeidsform for å utvikle politikken for innovasjon i offentlig sektor, og departementet samarbeider blant annet tett med KS om dette. Det vises til nærmere omtale under programkategori 13.40. Det gjennomføres i dag et betydelig omstillings- og effektiviseringsarbeid i kommunesektoren for å frigjøre ressurser for å kunne gi innbyggernes flere og bedre tjenester. Gjennom effektivisering kan det kommunale tjenestetilbudet styrkes utover det som følger av inntektsveksten. Analyser fra Senter for økonomisk forskning (SØF), publisert i rapport fra TBU i november 2017, viser at samlet effektivitet i gjennomsnitt økte med omlag 0,5 pst. per år i perioden 2008–2016 innen sektorene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Analysene viser at det samlet er et effektiviseringspotensial for disse tjenestene på om lag 13 pst. Effektiviseringspotensialet er omtrent likt i de tre sektorene. Kommunenes tjenestetilbud til innbyggerne er i hovedsak godt over hele landet. Det er likevel rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Sammenlikninger mellom kommunene avdekker store forskjeller i tjenestetilbud og effektivitet, også om man sammenlikner kommuner med omtrent like mange innbyggere. Resultater fra SØFs analyser for den enkelte kommune er tilgjengelige på nettsiden kommunedata.no. Her vises effektivitetspotensialet for den enkelte kommune i 2015 og 2016 som beskrevet ovenfor, innenfor de tre sektorene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. I tillegg vises samlet effektivitetspotensial som et veid gjennomsnitt av disse sektorene. Departementet tar sikte på også framover å publisere kommunevise tall over effektivitetspotensialet på kommunedata.no. De kommunale tjenestene er komplekse. Det er mulig å skissere, men ikke beskrive fullt ut, tjenestene i de enkelte kommunene ved hjelp av indikatorene for produksjon og innsatsfaktorer. SØFs effektivitetsanalyse kan danne et grunnlag for en diskusjon om effektivitet i kommunene, men fra kommunens perspektiv vil andre tilnærminger og egne vurderinger måtte komme i tillegg for å få en god forståelse av effektiviteten i produksjonen av egne tjenester. Inntektssystemet for kommunene legger til rette for et godt og likeverdig tjenestetilbud over hele landet. Gjennom utgiftsutjevningen kompenseres kommunene fullt ut for ufrivillige kostnadsforskjeller i kommunal tjenesteproduksjon, og gjennom inntektsutjevningen omfordeles skatteinntekter mellom kommunene. Med endringene i inntektssystemet i 2017 fikk vi et system som er mer nøytralt med tanke på kommunestruktur, samtidig som man opprettholdt et system som kompenserer fullt ut for ufrivillige kostnadsulemper. I 2019 foreslås ingen endringer i inntektssystemet for kommunene. Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 932, 13. juni 2018 bedt regjeringen nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene, jf. del I, pkt. 5 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak. Departementet tar sikte på at utvalget blir nedsatt på nyåret 2019. Fram mot kommuneproposisjonen for 2020 vil departementet vurdere innretningen på de regionalpolitiske tilskuddene i inntektssystemet nærmere. Vurderingen vil primært ha fokus på bruken av distriktsindeksen ved fordeling av distriktstilskuddene i inntektssystemet. I 2017 ble det gjennomført et prosjekt for å se på hvordan man kan fange opp variasjoner i kommunenes utgifter til rus og psykisk helse i utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Med utgangspunkt i resultatene og anbefalingene i dette prosjektet vil departementet arbeide videre med denne problemstillingen. I 2018 ble det innført en ny delkostnadsnøkkel for båt og ferje i inntektssystemet for fylkeskommunene. Kriteriet for ferje bygger blant annet på ferjestandarden fra St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019. Departementet har bedt Statens vegvesen om å oppdatere ferjestandarden og vil gjøre nye beregninger når en oppdatert standard foreligger. For å gi fylkeskommunene tilstrekkelig tid til å uttale seg om den oppdaterte standarden, foreslår departementet å utsette oppdateringen av ferjekriteriet til 2020. Inntektssystemet må tilpasses endringer i fylkesinndelingen og nye oppgaver fra 2020. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2019 vil departementet presentere et forslag til et revidert inntektssystem for fylkeskommunene i kommuneproposisjonen for 2020. Fylkeskommunene og andre berørte parter vil få mulighet til å komme med innspill i løpet av prosessen. Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner fordeles gjennom inntektssystemet. Den overordnede målsettingen med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger, slik at forholdene legges til rette for et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. For en nærmere redegjørelse om inntektssystemet og dokumentasjon av fordelingen av rammetilskudd for 2019, se særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2018–2019) Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019) Grønt hefte (H-2429 N). For 2019 foreslår regjeringen at alle regionalpolitisk begrunnede tilskudd innenfor rammetilskuddet til både kommuner og fylkeskommuner blir oppjustert med antatt pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren. I 2017 og 2018 har det vært utredninger og evalueringer blant annet innenfor følgende tema: Departementet har i 2017 og 2018 arbeidet med prosjektet Fornying og utvikling av lokaldemokratiet i kommuner med vedtak om sammenslåing, se omtale under Mål 1. Departementet har finansiert en underveisevaluering av planer og tiltak på lokaldemokratiområdet i de nye kommunene. Underveisevalueringen skal gi kommunene tilbakemelding på arbeidet med fornying og utvikling av de nye lokaldemokratiene, og gi muligheter for korreksjon og læring underveis. Enkelte utgifter i forbindelse med kommunereformen er finansiert over denne posten, blant annet støtte til Kartverket for å være teknisk koordinator for kommuner og statlige virksomheter i forbindelsen med kommune- og fylkessammenslåinger. Det foreslås en bevilgning på 33,6 mill. kroner i 2019, som er en økning på 12,5 mill. kroner fra saldert budsjett for 2018. Forslaget inkluderer midler til fylkesmennenes arbeid med kommunesammenslåing. Fylkesmennene skal fortsatt ha en rolle i det videre arbeidet med kommunesammenslåinger. Finansiering av årsverk hos fylkesmannsembetene til dette arbeidet er beregnet å koste 13,2 mill. kroner i 2019. Midler til disse årsverkene foreslås finansiert ved omdisponering fra post 60 Innbyggertilskudd. Midler til drift av Kommunalt rapporteringsregister (KOR) på 1,25 mill. kroner foreslås flyttet til Nærings- og fiskeridepartementets kap. 904, post 01 fra 2019. KOR er en elektronisk oversikt over de samlede rapporteringsplikter til kommuner og fylkeskommuner som følger av lov eller vedtak truffet av statlige organer. Registeret administreres av Brønnøysundregistrene. KOR legges i 2018 over til ny plattform med nye rutiner, slik at oppgavene til Brønnøysundregistrene vil være av løpende karakter. Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. For en nærmere omtale av innbyggertilskuddet, utgiftsutjevningen og kostnadsnøkkelen for kommunene vises det til Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019) Grønt hefte (H–2429 N). Kostnadsnøkkelen for kommunene består av åtte delkostnadsnøkler. Disse vektes sammen til én kostnadsnøkkel ut fra sektorens andel av de totale netto driftsutgiftene til sektorene som omfattes av utgiftsutjevningen. Fra og med 2017 oppdateres vektingen av de ulike delkostnadsnøklene årlig med faktiske utgiftsandeler fra siste tilgjengelige tall fra Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA). For 2019 er sektorvektingen basert på endelige KOSTRA-tall for 2017. Det er korrigert for oppgaveendringer og for innlemminger av øremerkede tilskudd fram til og med forslaget til statsbudsjett for 2019. Det korrigeres også for saker med særskilt fordeling som ligger inne i netto driftsutgifter i 2017, men som ikke skal påvirke sektorvektingen. For en oversikt over korreksjonene for 2019, se tabell 7.20. Tabell 7.14 viser de nye sektorandelene i 2019, mens departementets forslag til kostnadsnøkkel for kommunene i 2019 er vist i tabell 7.15. I kommuneproposisjonen for 2019 ble det foreslått å gå over fra kommunekassetall til konserntall for netto driftsutgifter ved beregning av samlet utgiftsbehov for kommunene og fylkeskommunene fra og med 2019. Ved stortingsbehandlingen støttet ikke flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen forslaget, jf. Innst. 393 S (2017–2018). Ved beregning av samlet utgiftsbehov for 2019 vil det derfor fortsatt benyttes kommunekassetall for netto driftsutgifter. Det foreslås en bevilgningsøkning på 6 054,6 mill. kroner til 131 734,3 mill. kroner. Distriktstilskudd Sør-Norge skal ivareta kommuner i Sør-Norge med en svak samfunnsmessig utvikling og distriktsmessige utfordringer. Tildelingen av tilskuddet tar utgangspunkt i distriktsindeksen, som er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i en kommune. Departementet har nå foretatt en revisjon av distriktsindeksen. Departementet vil, som varslet i kommuneproposisjonen for 2019, vurdere innretningen på de regionalpolitiske tilskuddene i inntektssystemet nærmere fram mot kommuneproposisjonen for 2020. Når det gjelder fordelingen av distriktstilskudd Sør-Norge i 2019, foreslår departementet at dagens distriktsindeksDagens distriktsindeks bygger på indikatorer for sentralitet, reiseavstand, befolkningstetthet, befolkningsstruktur og -utvikling, status for arbeidsmarkedet og inntektsnivå. oppdateres med tall for 2017 og videreføres. Kommuner med færre enn 3 200 innbyggere mottar et tilskudd per kommune. Satsene er differensiert etter kommunenes verdi på distriktsindeksen. Høyeste sats gis til kommuner med distriktsindeks på 35 eller lavere. Kommuner med en høyere verdi på distriktsindeksen får tilskudd etter lavere sats, slik at kommuner med distriktsindeks over 46 mottar halvparten av høyeste sats. For kommuner med 3 200 innbyggere eller mer gis tilskuddet både per innbygger og per kommune. Kommuner med distriktsindeks på 35 eller lavere gis tilskudd per kommuner og per innbygger med høyeste sats. Kommuner med høyere verdi på indeksen får tilskudd med henholdsvis 80, 60, 40 og 20 pst. av høyeste sats. Kommuner med distriktsindeks på 47 eller høyere mottar ikke tilskudd. Kommuner som har gjennomsnittlige skatteinntekter per innbygger de siste tre årene på over 120 pst. av landsgjennomsnittet eller som mottar distriktstilskudd Nord-Norge, kvalifiserer ikke til å motta tilskudd. Satsene for distriktstilskudd Sør-Norge i 2019 er prisjustert og vist i tabell 7.16. Det foreslås at bevilgningen økes med 29,1 mill. kroner til 860,4 mill. kroner i 2019. Departementet foreslår at dagens distriktsindeks oppdateres med tall for 2017 og videreføres ved fordelingen av distriktstilskudd Nord-Norge i 2019. Satsene for distriktstilskudd Nord-Norge i 2019 er prisjustert og vist i tabell 7.17. Det foreslås at bevilgningen økes med 60,2 mill. kroner til 2 199,8 mill. kroner i 2019. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Departementet fordeler skjønnstilskuddet til fylkeskommunene, og fastsetter tilskuddsrammer til hvert enkelt fylkesmannsembete for skjønnstildeling til kommunene. Fylkesmannen fordeler tilskuddet til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet. Skjønnstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner bevilges over henholdsvis kap. 571, post 64 og kap. 572, post 64. Regjeringen foreslår en skjønnsramme for 2019 på 1 619 mill. kroner, hvorav 1 237 mill. kroner til kommunene og 382 mill. kroner til fylkeskommunene. Dette er en økning på 71 mill. kroner sammenliknet med vedtak ved behandling av kommuneproposisjonen, jf. nærmere omtale nedenfor av kompensasjon for bortfall av inntekter fra eiendomsskatt. Det vises til kommuneproposisjonen for 2019 for nærmere omtale av skjønnsrammen 2019 og for rapportering om bruk av skjønnstilskudd i 2017. Regjeringen foreslår en bevilgning på 1 237 mill. kroner i 2019, som er en reduksjon på 195,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Basisrammen for kommunene foreslås satt til 1 000 mill. kroner, som er en reduksjon på 100 mill. kroner sammenliknet med 2018. De frigjorte midlene tilbakeføres til kommunene gjennom innbyggertilskuddet, som sikrer en fordeling etter faste kriterier og større forutsigbarhet for kommunene. Fra 1. januar 2019 får vi ti fylkesmannsembeter, og rammene for 2019 er fordelt etter den nye embetsstrukturen. Det er fortsatt forskjeller mellom størrelsen på skjønnstilskuddet mellom fylkesmannsembetene, uten at dette er begrunnet i reelle behov. Basisrammen er derfor justert slik at forskjellene mellom fylkesmannsembetene blir mindre. Embetene som har en høyere basisramme per innbygger enn landsgjennomsnittet, får en reduksjon i basisrammen. Fylkesmannsembetene som har en lavere basisramme per innbygger enn landsgjennomsnittet, beholder basisrammen nominelt fra 2017. Fylkesmannsembetene har fordelt deler av basisrammen til kommunene. Fordelingen vises i Grønt hefte. I 2017 og 2018 er det gitt en kompensasjon til kommuner som ble stående ufrivillig alene etter kommunereformen og som tapte på endringene i basistilskuddet og småkommunetillegget i inntektssystemet fra 2016 til 2017. I 2018 er denne kompensasjon 40 mill. kroner. Kompensasjonen gis i en overgangsperiode, og foreslås redusert til 20 mill. kroner i 2019. Ordningen avvikles fra 2020. Av kommunenes skjønnstilskudd settes det av 120 mill. kroner til uforutsette hendelser, deriblant til kompensasjon etter naturskade. Videre settes det av 26 mill. kroner innenfor kommunenes skjønnstilskudd til tilskudd til utviklings- og fornyingsprosjekter (prosjektskjønn). Prosjektskjønnet dekker også driftsutgifter og medlemskontingent i Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS), til sammen 540 000 kroner. For nærmere omtale av kriterier for tildeling av prosjektskjønnsmidler i 2019 vises det til kommuneproposisjonen for 2019. Ved behandlingen av Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018, jf. Innst. 4 L (2017–2018), vedtok Stortinget at kommunene skal få tilnærmet full kompensasjon for bortfall av inntekter fra eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. Kompensasjonen er begrenset oppad til 500 mill. kroner. Som følge av at lovendringen fases inn over syv år, tilsvarer kompensasjonen for 2019 1/7 av maksimal kompensasjon på 500 mill. kroner. I 2019 settes det dermed av 71 mill. kroner innenfor skjønnstilskuddet. Kommunene som blir berørt av lovendringen, må retaksere de aktuelle skatteobjektene før fristen for å skrive ut eiendomsskatten for 2019 går ut 1. mars neste år. I statsbudsjettet for 2018 er kommunene tildelt 72,5 mill. kroner til arbeidet med retaksering. Først etter at retakseringen er gjennomført, kan kommunene dokumentere hvordan lovendringen påvirker økonomien. Departementet skal kartlegge de kommunevise utslagene og fordele kompensasjonen på 71 mill. kroner på bakgrunn av dette. Midlene vil bli fordelt i løpet av 2019. Saken vil bli omtalt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019. Se omtale av anmodningsvedtak nr. 180, 12. desember 2017 og nr. 928, 13. juni 2018 i del I, pkt. 5. Regjeringen foreslår en bevilgning på 382 mill. kroner i 2019, som er en økning på 12,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. Fylkeskommunes basisramme settes til 332 mill. kroner. Dette er en reduksjon fra 2018 på 19 mill. kroner. For en nærmere omtale av denne reduksjonen vises det til kommuneproposisjonen for 2019. Fordelingen av skjønnstilskuddet mellom fylkene vises i Grønt hefte. I tillegg settes det av 50 mill. kroner til uforutsette hendelser, deriblant kompensasjon for naturskader. Det vises til omtale av følgende vedtak i del I, pkt. 5: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjennomgått retningslinjene for kompensasjon etter naturødeleggelser for fylkeskommunene. Kommuner og fylkeskommuner kan søke departementet om kompensasjon etter naturødeleggelser for å dekke kostnader i akuttfasen og til gjenoppbygging av kommunal infrastruktur til opprinnelig standard. Dagens ordning innebærer at fylkeskommuner som har utgifter som i sum overstiger 250 kroner per innbygger, kan søke om å få kompensert deler av de medgåtte utgiftene. Departementet skal vurdere behovet for skjønnstilskudd i hvert enkelt tilfelle. Etter 2015 har det vært gitt tilskudd i alle tilfellene der skadene har vært høyere enn 250 kroner per innbygger, og halvparten av kostnadene har blitt kompensert. Fylkeskommunene er store økonomiske enheter, og bør i utgangspunktet kunne håndtere uforutsette utgifter innenfor de frie inntektene. Kompensasjon for kostnader etter naturødeleggelser finansieres innenfor rammetilskuddet, som i realiteten betyr at alle fylkeskommunene finansierer ordningen. Det bør derfor være en viss terskel for å komme inn under kompensasjonsordningen. Dagens kompensasjonsordning sikrer at fylkeskommunene kan få kompensasjon ved uforholdsmessig store uforutsette kostnader. Departementet skal i hvert enkelt tilfelle utvise skjønn ved utmåling av kompensasjon. Dette gir blant annet rom for å vurdere behovet ut i fra skadeomfang og fylkeskommunens økonomiske forutsetninger. I utgangspunktet vurderer departementet søknader etter enkeltstående hendelser, men i særskilte tilfeller hvor en fylkeskommune har blitt utsatt for flere store naturhendelser på kort tid, kan departementet også vurdere å se flere saker i sammenheng. Dagens ordning er ikke til hinder for at staten kan ta et større ansvar i tilfeller der departementet etter en vurdering av skadeomfang og fylkeskommunens økonomiske situasjon vurderer det som hensiktsmessig. Ordningen er fleksibel, enkel og sørger for en rask saksbehandling og utbetaling av midler. Regjeringen foreslår derfor ingen endringer i dagens kompensasjonsordning. Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Regionsentertilskuddet tildeles kommuner der det ble fattet et nasjonalt vedtak om sammenslåing i perioden 2014–2017, og som etter sammenslåingen får over om lag 8 000 innbyggere. Tilskuddet tildeles med en sats per innbygger på 66 kroner og en sats per sammenslåing på 3,158 mill. kroner. 40 pst. av det samlede tilskuddet fordeles med en lik sats per innbygger, mens 60 pst. fordeles med en lik sats per sammenslåing. Kommuner som mottar storbytilskudd kan ikke motta regionsentertilskudd. Det foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner i 2019. Veksttilskudd gis til kommuner med særlig høy befolkningsvekst. For 2019 foreslås det at veksttilskuddet gis til kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er høyere enn 1,4 pst. og skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet. Tilskuddet gis med en sats per innbygger over vekstgrensen. Satsen for veksttilskuddet foreslås prisjustert og satt til 58 792 kroner i 2019. Det foreslås at bevilgingen reduseres med 80,5 mill. kroner til 231,9 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at færre kommuner har hatt høy befolkningsvekst i perioden 2015–2018 enn i perioden 2014–2017. Storbytilskudd tildeles i 2019 til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Tilskuddet fordeles med en sats på 371 kroner per innbygger. Satsen er prisjustert. Det foreslås at bevilgningen økes med 18,6 mill. kroner til 508,8 mill. kroner i 2019. Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2019 ikke er kjent før i februar 2020, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2020 i 2019. I forslag til romertallsvedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 350 mill. kroner i 2019 som forskudd på rammetilskudd til kommunene for 2020. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet fullmakt til å utbetale inntil 350 mill. kroner i forskudd i 2018 på rammetilskudd for 2019 til kommuner, jf. Innst. 5 S (2017–2018). På grunn av usikkerhet knyttet til skatteinngangen og skatteutjevningen for siste utbetalingstermin i 2018, er det på nåværende tidspunkt ikke mulig med sikkerhet å angi størrelsen på utbetalt forskudd på rammetilskudd i 2018. Fram til oktober 2018 er det ikke utbetalt forskudd på rammetilskuddet. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag for 2019. Hoveddelen av rammetilskuddet fordeles gjennom innbyggertilskuddet. For nærmere omtale av innbyggertilskuddet vises det til Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2018–2019) Grønt hefte. Det foreslås en bevilgningsøkning på 976,8 mill. kroner til 33 566,3 mill. kroner. Et ferjeavløsningsprosjekt innebærer at det blir bygget et nytt veisamband, det vil si en bro eller undersjøisk tunnel, som erstatter et ferjesamband. Ferjeavløsningsordningen innebærer at fylkeskommunene kan delfinansiere slike prosjekter med midlene de ville fått for ferjesambandet gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Ferjeavløsningsmidler blir utbetalt som en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene. Årlig beløp i ferjeavløsningsmidler beregnes ut ifra reduksjon i rammetilskuddet når et veiprosjekt erstatter eller korter inn på et ferjesamband, det vil si det reduserte tilskuddet gjennom ferjenøkkelen, justert for tilskudd grunnet nytt veinett. Lengden på utbetalingsperioden beregnes med utgangspunkt i de samlede byggekostnadene i veiprosjektet, eksklusive renteutgifter og merverdiavgiftskompensasjon. Dersom prosjektet skal delfinansieres med bompengeinntekter, trekkes disse også fra i beregningsgrunnlaget. Det årlige beløpet utbetales til den nominelle byggekostnaden, fratrukket rentekostnader, merverdiavgiftskompensasjon og eventuelle bompengeinntekter, er nådd, eller i maksimalt 40 år. Departementet tilrår at inntil 30 pst. av rentekostnadene knyttet til totale byggekostnader, eksklusive merverdiavgiftskompensasjon og eventuelle bompengeinntekter, kan dekkes innenfor ferjeavløsningsordningen. Dekning av deler av rentekostnadene vil bidra til økt delfinansiering av ferjeavløsningsprosjekter. Ettersom ferjeavløsningsordningen allerede er svært god, foreslår departementet kun en delvis dekning av rentekostnadene. Ferjeavløsningsordningen finansieres innenfor rammetilskuddet til fylkeskommunene. Ved en utvidelse av ordningen må bidraget fra de øvrige fylkeskommunene økes ytterligere. På linje med andre fylkeskommunale investeringsprosjekter bør den enkelte fylkeskommune fremdeles bidra med egne midler for å dekke renteutgifter knyttet til egne låneopptak. En fylkeskommunal medfinansiering av ferjeavløsningsprosjekter vil også bidra til at samfunnsnyttige prosjekter og en effektiv ressursbruk prioriteres. Departementet foreslår at rentekostnadene som skal dekkes innenfor ferjeavløsningsordningen, baseres på en beregnet størrelse når endelig søknad om ferjeavløsningsprosjektet foreligger. Dette sikrer at alle ferjeavløsningsprosjekter behandles likt, uavhengig av fylkeskommunenes faktiske låneavtaler og rentebetingelser. Det foreslås videre at det benyttes et flytende rentenivå. Dette gjør at den samlede utbetalingen av ferjeavløsningsmidler ikke vil være kjent når endelig søknad behandles, men det gir mindre risiko for fylkeskommunen for at ferjeavløsningsmidlene ikke dekker den gitte andelen av rentekostnadene. Til beregning av rentekostnader benyttes en gitt referanserente som oppdateres årlig, tilsvarende retningslinjene for beregning av selvkost av kommunale tjenester. Her benyttes en 5-årig swap-renteSwaprenten gir et uttrykk for rentenivået for lån mellom banker, på samme vis som Nibor. Nibor går bare opp til 12 måneder. For lengre tidsperioder avledes en tilsvarende interbankrente fra bankenes rentebytteavtaler. (en langsiktig NiborNibor (Norwegian Interbank Offered Rate) er en samlebetegnelse på norske pengemarkedsrenter med ti ulike løpetider, fra en uke til ett år. Nibor beregnes som et gjennomsnitt av hva Nibor-bankene angir at de vil kreve i renter på usikrede utlån til andre banker. ) med et tillegg på ½ prosentpoeng, noe som skal gjenspeile kommunesektorens rentebetingelser. Videre foreslås det at den delvise dekningen av rentekostnadene gjøres ved å øke antall år med utbetaling av ferjeavløsningsmidler, fremdeles begrenset til maksimalt 40 år. Det årlige beløpet med ferjeavløsningsmidler holdes fast, noe som sikrer at ferjeavløsningsmidlene ikke blir høyere enn netto reduksjon i inntektssystemet ved å avløse eller korte inn på et ferjesamband. Kommunal- og forvaltningskomiteen har også merknader knyttet til bompengeopplegget i ferjeavløsningsprosjekter. Samferdselsdepartementet vil vurdere disse merknadene nærmere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Tilskuddet blir utbetalt med et kronebeløp per innbygger til fylkeskommunene i Nord-Norge, jf. tabell 7.18. Satsene er prisjustert i 2019. Det foreslås at bevilgningen økes med 20,1 mill. kroner til 676 mill. kroner i 2019. Det foreslås en bevilgning til skjønnstilskudd til fylkeskommunene på 382 mill. kroner. Dette er en økning på 12,1 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018, jf. nærmere omtale under kap. 571, post 64. Skatteutjevningen i inntektssystemet omfordeler inntekter gjennom rammetilskuddet og blir avregnet fortløpende basert på siste opplysninger om skatteinngangen. Siden endelig skatteinngang for 2019 ikke er kjent før i februar 2020, kan departementet i den løpende skatteutjevningen ha behov for å utbetale forskudd på rammetilskuddet for 2020 i 2019. I forslag til romertallsvedtak bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2019 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene for 2020. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2017–2018) fikk Kommunal- og moderniseringsdepartementet fullmakt til å utbetale inntil 150 mill. kroner i forskudd i 2018 på rammetilskudd for 2019 til fylkeskommuner, jf. Innst. 5 S (2017–2018). Fram til oktober 2018 er det ikke utbetalt forskudd på rammetilskuddet. Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag for 2019. Tabell 7.19 gir en oversikt over tilskudd på kapittel og post gjennom inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner i 2018 og 2019. Anslag på regnskap 2018 tilsvarer vedtatt bevilgning for 2018 ved framleggelsen av denne proposisjonen. I korrigert anslag på regnskap 2018 er det tatt hensyn til endringer fra 2018 til 2019 i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv. som er nærmere omtalt under tabellen. Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 2,6 mrd. kroner i 2019, jf. nærmere omtale i kapittel 3. Veksten er korrigert for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd mv. Tabell 7.20 gir en oversikt over endringene som veksten er korrigert for, med påfølgende omtale av de enkelte sakene. Korreksjonene foretas i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Tabell 7.20 Endringer i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner som følge av endringer i oppgavefordelingen, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd mv. I statsbudsjettene for 2017 og 2018 ble deler av det boligsosiale kompetansetilskuddet på kap. 581, post 78 innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Det foreslås å innlemme ytterligere 15,6 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene i 2019. Se også omtale i del I, pkt. 3 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. I statsbudsjettene for 2017 og 2018 ble deler av midlene fra tilskudd til boligsosialt arbeid på kap. 621, post 63 på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Det foreslås å innlemme ytterligere 8,9 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene i 2019. Se også omtale i del I, pkt. 3. Fra 1. mai 2016 ble det satt i gang et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene i seks kommuner. Forsøkskommunene får tilskudd til omsorgstjenesten som øremerket tilskudd og ikke som rammetilskudd. Forsøket finansieres ved at midler er trukket ut av forsøkskommunenes innbyggertilskudd og overført til kap. 761, post 65 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det er forutsatt at uttrekket av innbyggertilskuddet hvert år skal økes tilsvarende den andelen av veksten i de frie inntekter som skal kompensere for demografiske endringer. Uttrekket øker som følge av dette med 5,6 mill. kroner i 2019. De seks kommunene som er med i forsøket, inviteres til å delta fram til forsøket avsluttes i 2022. I tillegg vil de kommunene som de eksisterende forsøkskommunene skal slå seg sammen med, bli invitert til å delta. For nærmere omtale av forsøket vises det til Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet. Kommuner som deltar i forsøket, men som vedtar ikke å fortsette i forsøket etter 1. mai 2019, vil få tilbakeført uttrekket i innbyggertilskuddet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018 og revidert nasjonalbudsjett for 2018 ble rammetilskuddet til kommunene økt som kompensasjon for økt inntektsgrense for gratis kjernetid i barnehage for 3-, 4- og 5-åringer. Endringen får helårseffekt i 2019, og rammetilskuddet økes med 47,1 mill. kroner. Familier med lav inntekt har i dag tilbud om gratis kjernetid (20 timer per uke) for 3-, 4- og 5-åringer, samt barn med utsatt skolestart. Regjeringen foreslår å utvide ordningen til å inkludere 2-åringer fra 1. august 2019, og rammetilskuddet til kommunene økes med 45,7 mill. kroner. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018 ble det besluttet å øke maksimalprisen for en barnehageplass med 110 kroner per måned fra 1. januar 2018. Dette gir noe lavere etterspørsel etter barnehageplass i 2019. Rammetilskuddet til kommunene reduseres med 21,9 mill. kroner i 2019. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2019 å øke maksimalprisen for en heltidsplass i barnehage med 50 kroner per måned fra 1. august 2019. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 65,8 mill. kroner. Ansvaret for driften av A. C. Møller skole ble overført fra Statped til Trondheim kommune fra 1. juli 2017. Tilskudd til driften for skoleårene 2017–2018 og 2018–2019 ble bevilget over kap. 230, post 01 på Kunnskapsdepartementets budsjett. Fra høsten 2019 kompenseres Trondheim kommune over rammetilskuddet med 1,6 mill. kroner (halvårsvirkning). Helårsvirkningen er beregnet til 3,8 mill. kroner. Midlene gis over tabell C i Grønt hefte til og med 2021. Fra 2022 innlemmes midlene i kommunerammen. I statsbudsjettet for 2018 ble kommunene kompensert for retaksering som følge av bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. Midlene er en engangsbevilgning i 2018. I 2019 reduseres rammetilskuddet med 74,5 mill. kroner. Se nærmere omtale under kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd. I 2019 innføres kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet. Som følge av dette overføres 185 mill. kroner fra de regionale helseforetakene på kap. 732, postene 72–75 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, til rammetilskuddet til kommunene. Se også omtale i del I, pkt. 3. Som del av takstoppgjøret for allmennlegene i 2018 er per capitatilskuddet økt innenfor en ramme på 100 mill. kroner på årsbasis fra 1. juli 2018. Rammetilskuddet til kommunene økes derfor med 100 mill. kroner i 2019. Endring av bevilgningen i 2018 vil bli behandlet i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2018. Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler, foreslås det å redusere rammetilskuddet til kommunene med 103,3 mill. kroner og rammetilskuddet til fylkeskommunene med 20,3 mill. kroner. Se Grønt hefte for nærmere omtale av trekk- og korreksjonsordningen for statlige og private skoler. I statsbudsjettene for 2017 og 2018 ble fylkeskommunene kompensert for en lovendring fra skoleåret 2017–2018 som gir innvandrere med videregående opplæring fra utlandet som ikke anerkjennes i Norge, rett til videregående opplæring. Lovendringen gir fylkeskommunene høyere anslåtte merutgifter i 2019 enn i 2018, og rammetilskuddet til fylkeskommunene økes derfor med 51,3 mill. kroner som kompensasjon i 2019. I kommuneproposisjonen for 2019 la regjeringen fram forslag til økonomiske virkemidler for videre arbeid med kommunesammenslåinger, jf. Prop. 88 S og Innst. 393 S (2017–2018). Staten skal gi delvis kompensasjon for kostnader direkte knyttet til en sammenslåing, jf. inndelingsloven § 15. Kommuner som slo seg sammen i perioden 2014–2017 mottok både tilskudd til dekning av engangskostnader og reformstøtte. Tilskudd til engangskostnader ble utbetalt ved nasjonalt vedtak om sammenslåing, mens reformstøtten utbetales når den nye kommunen formelt trer i kraft. For nye sammenslåinger foreslår regjeringen at disse tilskuddene slås sammen til et nytt engangstilskudd ved kommunesammenslåing. Tilskuddet utbetales når sammenslåingen er vedtatt. Tilskuddet beregnes etter en standardisert modell basert på antall innbyggere og antall kommuner som inngår i sammenslåingen, jf. tabell 7.21. Dette sikrer forutsigbarhet for kommunene og gir administrative besparelser for både kommunene og staten. Minstesatsen for to kommuner med under 15 000 innbyggere som slår seg sammen settes til 25 mill. kroner. Departementet foreslår også at beløpet deretter økes med 10 mill. kroner per nye kommune i sammenslåingen utover dette. Kommunene Larvik, Holmestrand, Færder og Indre Fosen ble etablert 1. januar 2018 og har fått utbetalt totalt 57,8 mill. kroner i reformstøtte i 2018. Departementet foreslår at det bevilges 50 mill. kroner i 2019 for å dekke kostnader ved eventuelle kommunesammenslåinger. Bevilgningen dekket engangskostnader knyttet til sammenslåing av fylkeskommuner. Totalt ble det utbetalt 225 mill. kroner i årene 2016 og 2017 til dekning av engangskostnader i forbindelse med sammenslåing av 15 fylkeskommuner. Se rapportering i Prop. 1 S (2017–2018). For 2019 foreslås det at kommunene får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter i 2018 til helse- og omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på 1 320 000 kroner. Netto lønnskostnader er lønn til ansatte og tilhørende sosiale kostnader, fratrukket øremerkede tilskudd og tilskudd gjennom inntektssystemet. Tilskuddsordningen gjelder for tjenestemottakere til og med det året de fyller 67 år. For eldre over 67 år fanges deler av utgiftene opp gjennom de ordinære kriteriene i kostnadsnøkkelen for kommunene som ligger til grunn for fordelingen av rammetilskuddet til kommunene. Tilskuddet for 2018 refunderer kommunenes utgifter i 2017. Tilskuddet til de kommunene som tilfredsstilte kriteriene for tilskudd, ble fordelt av Helsedirektoratet i juni 2018. Det ble utbetalt 9 326 mill. kroner, som er om lag 330 mill. kroner, eller 3,5 pst., lavere enn saldert budsjett for 2018. Utbetalingene i 2018, før uttrekk av midlene til forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenesten, økte med om lag 3,6 pst. nominelt eller 1,1 pst. reelt sammenliknet med utbetalingene i 2017. Tallene fra Helsedirektoratet for 2018 viser at 8 033 ressurskrevende tjenestemottakere var omfattet av ordningen. Dette er en økning på 103 tjenestemottakere, eller 1,3 pst. fra 2017. Det foreslås en bevilgning på 9 897,1 mill. kroner i 2019. Dette er en økning på 241,5 mill. kroner fra saldert budsjett for 2018. Forslaget til bevilgning for 2019 tar utgangspunkt i faktisk utbetaling av ordinære krav i 2018 på 9 326 mill. kroner. Utgiftene i 2018 er framskrevet til 2019 på grunnlag av gjennomsnittlig vekst fra 2014 til 2017. I denne perioden var det en gjennomsnittlig årlig vekst i antall tjenestemottakere på 4,4 pst. og en reell vekst i utgifter per tjenestemottaker på 2,7 pst. Videre er 189,3 mill. kroner omdisponert til forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenester, jf. kap. 761, post 65 over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Midlene er refusjon for utgifter til ressurskrevende tjenestemottakere som forsøkskommunene ellers ville fått utbetalt gjennom toppfinansieringsordningen. Innslagspunktet foreslås økt til 1 320 000 kroner. Dette er en økning ut over det som følger av anslått lønnsvekst for 2018 på 50 000 kroner. Økningen i innslagspunktet må ses i sammenheng med sterk utgiftsvekst i toppfinansieringsordningen de senere år. Kompensasjonen for kommunens utgifter ut over innslagspunktet beholdes uendret på 80 pst. Det ble våren 2018 etablert en arbeidsgruppe som har bestått av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og KS. Arbeidsgruppen har utarbeidet en rapport som vurderer mulige endringer i ordningen som kan gi en mer bærekraftig og effektiv ordning og endringer som ivaretar mottakerne av ressurskrevende tjenester på en god måte. Arbeidsgruppen har grunn til å tro at tilskuddet til ressurskrevende mottakere bidrar til et godt tjenestetilbud til de mottakerne som omfattes av ordningen og et mer omfattende tilbud enn uten ordningen. Hovedfinansieringen av helse- og omsorgstjenestene skjer gjennom de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Gjeldende lovverk sørger for at de som har et behov for helse- og omsorgstjenester, får et tilbud av kommunene. Det er likevel utfordringer knyttet til særlig ressurskrevende mottakere fordi omfanget av nødvendige tjenester kan være svært stort. Særlig for mindre kommuner kan det være utfordrende at enkelte mottakere har behov som kan utgjøre en betydelig del av en kommunes budsjett til helse- og omsorgstjenester. Tilskuddet til særlig resurskrevende tjenester er utformet slik at det er direkte lønnsutgifter knyttet til den enkelte mottaker som utløser tilskudd. Dette gir i utgangspunktet en god kobling mellom de ressursene som bevilges og tilbudet til den enkelte mottaker. Selv om prinsippet er enkelt, kan det likevel for kommunene være krevende å rapportere riktig. Blant annet kan det være krevende å definere hva som er direkte brukertid, dvs. ansikt-til-ansikt-tid. Helsedirektoratet gir årlig ut et rundskriv om rapportering i ordningen. Helsedirektoratets gjennomgang av rundskrivet har bidratt til et bedre og tydeligere rundskriv. Arbeidsgruppen anbefaler at det arbeides videre med klargjøring av rundskrivet. Hovedkontroll av ordningen skjer i kommunene gjennom kommunerevisjonen. Arbeidsgruppen legger til grunn at dette er en fornuftig og god ordning. På statlig hold foretas det en forenklet kontroll fra Helsedirektoratet. Forvaltningen gjøres i henhold til en felles mal. Etter at alle krav er behandlet og godkjent av ansvarlig saksbehandler, gjennomføres en sidemannskontroll. Helsedirektoratet kan iverksette kontroll med kommunenes innrapportering innenfor gjeldende lovbestemmelser. Omfanget av kontrolltiltak er begrenset i dag, og det kan være behov for å få mer kunnskap om hvordan kontrolltiltakene fungerer. Fordelen med noe økt kontroll er en større grad av sikkerhet for at de midlene som bevilges gjennom ordningen, også gjenspeiler seg i direkte tjenestetilbud til den enkelte mottaker. Hovedfinansieringen av helse- og omsorgstjenester skjer gjennom de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). Tilskudd til ressurskrevende tjenester er en tilleggsfinansiering. For større kommuner vil det sannsynligvis ikke ha stor betydning om de midlene som i dag bevilges gjennom tilskudd til ressurskrevende tjenester, fortsatt bevilges som et øremerket tilskudd eller om midlene bevilges gjennom rammetilskuddet. For mindre kommuner kan imidlertid fordelingseffektene være store. Den kraftige veksten i tilskuddsordningen kan skyldes flere forhold. Arbeidsgruppen har pekt på den generelle utviklingen i befolkningen og behovet for helse- og omsorgstjenester, at ordningen har blitt bedre kjent i kommunene, at tilbudet til mottakere av ordningen er blitt bygget ut, blant annet som følge av nasjonale føringer, og at utformingen av ordningen i seg selv kan ha bidratt til økt utgiftsvekst. Ordningen er utformet slik at kommuner som har utgifter ut over et gitt innslagspunkt, får kompensert 80 pst. av det overskytende. Det innebærer at hvis en mottaker først har utgifter ut over innslagspunktet, så dekker staten 80 pst. av utgiftene ut over det, mens kommunen kun dekker 20 pst. Det er rimelig å anta at dette kan ha en viss betydning for utgiftsveksten i ordningen, fordi ordningen gir svake insentiver til kostnadseffektivitet i kommunene og fører til en vridning mot økt bruk av ressurser på disse tjenestene framfor andre tjenester. Delvis innlemming av ordningen i rammetilskuddet. Ved å bruke kompensasjonsgraden og/eller innslagspunktet som virkemiddel for å redusere bevilgningen til toppfinansieringsordningen, kan provenyet innlemmes i rammetilskuddet etter kostnadsnøkkelen. Omfordelingsvirkningene ved en innlemming avhenger av størrelsen på tilskuddet som innlemmes, og om endringen skyldes økt innslagspunkt eller redusert kompensasjonsgrad. Virkningene (per innbygger) blir sannsynligvis mindre for de største kommunene. For de kommunene som har størst omfordelingsvirkninger, vil effekten på kort sikt bli dempet gjennom inntektsgarantiordningen. Kommunene vil i større grad enn i dag ha insentiver til å prioritere mellom ulike grupper ut fra lokale behov. Svakheten i insentivstrukturen ved at innslagspunktet er relativt lavt, er at kommuner kan prioritere tjenester til de gruppene som kommer over innslagspunktet på bekostning av de grupper som ligger under innslagspunktet eller ikke omfattes av toppfinansieringsordningen. En lavere kompensasjonsgrad vil gi kommunene sterkere økonomiske insentiver til å redusere kostnadene til ressurskrevende tjenestemottakere, fordi de dekker en større andel av kostnadene selv og dermed også får en større gevinst ved å redusere kostnadene. Dette gir kommunene insentiver til å utnytte arbeidskraftressursene bedre. Dagens toppfinansieringsordning er en overslagsbevilgning, noe som innebærer at utbetalingene styres av kriteriene i ordningen og ikke av budsjettbeløpet. En rammestyrt ordning innebærer at innslagspunktet og/eller kompensasjonsgraden fastsettes etter at kommunenes utgifter er kjent for å tilpasse utbetalingene til bevilgningen på posten. Ved å gjøre om ordningen fra en overslagsbevilgning til en rammestyrt ordning, vil finansieringen bli forutsigbar for staten og derfor bli en mer bærekraftig finansiering i den nasjonale økonomien. På den andre siden blir kommunenes inntekter mer usikre å budsjettere, særlig siden refusjonsbeløpet først er klart året etter at utgiftene har påløpt. Det vil også bli fordelingsvirkninger for kommunene. Trinnvis innslagspunkt. En ordning hvor det kompenseres mindre enn dagens 80 pst. kompensasjon i et intervall rett over innslagspunktet og over 80 pst. i et nytt intervall over det første intervallet. Fordelen med en slik ordning er at en oppnår en bedre insentivstruktur for kommunenes utgifter til mottakere som har utgifter under det øverste innslagspunktet, samtidig som en reduserer risikoen til de kommunene som har de mest kostnadskrevende mottakerne. Ulempen med dette alternativet er at ordningen blir mer komplisert og at det vil bli noen fordelingsvirkninger. Departementet vil gjennomgå arbeidsgruppens rapport, og vil senere komme tilbake til spørsmålet om eventuelle endringer i ordningen i de årlige budsjettdokumentene. I 2019 foreslås innslagspunktet økt til 1 320 000 kroner, som er en økning ut over det som følger av anslått lønnsvekst for 2018 på 50 000 kroner. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017 vedtok Stortinget et øremerket tilskudd til kommuner på Sørlandet og Vestlandet på 650 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering av kommunale veier, bygg og anlegg. Tilskuddet ble gitt til kommuner i Aust- og Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal som hadde en arbeidsledighet over landsgjennomsnittet. I kommuneproposisjonen for 2019 ble det gjort nærmere rede for hvordan kommunene brukte tilskuddet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fikk i rapporteringen fra kommunene inn i alt fire saker der midlene ikke hadde blitt disponert til prosjekter som var satt i gang innen årsskiftet 2017–2018, og derfor ikke oppfylte tilskuddskriteriene. Samlet dreide dette seg om rundt 1 mill. kroner, tilsvarende 0,15 pst. av tilskuddet. Siden det var svært beskjedne beløp totalt og per kommune, krevde ikke departementet at kommunene skulle betale tilbake disse midlene til staten. Partilovnemnda videreførte i 2017 en streng håndheving av partienes plikt til å innrapportere regnskapsdata. I 181 tilfeller der rapporteringen ikke var i samsvar med loven, ble statlig partistøtte helt eller delvis tilbakeholdt for ett år. I alt 34 partier eller partiledd fikk formell advarsel, i stedet for avkortningsvedtak, for mindre brudd på rapporteringsplikten. Partirevisjonsutvalget avga i 2017 rapport om rutinekontrollen etter partiloven § 24 som ble gjennomført i mellomvalgåret 2016. Kontrollen omfattet i alt 30 partier og partiledd og avdekket ingen alvorlige brudd på partilovens bestemmelser. Under kontrollen har utvalget gitt veiledning om hvordan pliktene i loven kan oppfylles. Kommunal- og moderniseringsdepartementet overførte fra 1. januar 2017 ansvaret for saksbehandling og utbetaling av statstilskudd på kommunalt og regionalt nivå til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Overføringen har gjort administrasjonen av tilskuddsordningen mer effektiv uten at det er rapportert om vanskeligheter for partiene. Partiportalen benyttes i dag av ca. 3 500 partiledd og er det sentrale verktøyet i kommunikasjonen mellom det offentlige og partiene om alle forhold som berører partiloven. Portalen har vært driftet stabilt i 2017 av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. I samråd med partiene er funksjonaliteten utvidet, blant annet for å gjøre omstillinger som følge av kommune- og regionreformen enklere å følge opp for berørte partiorganisasjoner. Statistisk sentralbyrå gjorde innberetningsskjemaet for regnskapene for 2017 tilgjengelig for partiene i midten av april 2018, ca. tre uker senere enn året før. Utsettelsen skyldtes nødvendige endringer i Altinn. Det har vært få henvendelser om vanskeligheter i tilknytning til innberetningen. Andelen partier og partiledd som har levert regnskapsrapporter innen lovens frist 1. juni 2018 var 92,6 pst., som er ca. ett prosentpoeng høyere enn i 2017. Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Partilovnemnda og Kommunal- og moderniseringsdepartementet avholdt i 2017 ni informasjonsmøter for alle politiske partier på sentralt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Hovedtema var elektronisk innberetning og partiportalen. Det ble i den sammenheng informert om hvordan sammenslåing av partiledd som følge av kommune- og regionreformen bør gjennomføres, slik at pliktene etter partiloven blir enklest mulig å oppfylle. De regionale møtene er en viktig arena for å formidle informasjon, drøfte erfaringer og motta innspill fra partileddene direkte. Oppslutning om møtene økte i 2017 sammenliknet med tidligere år. Posten dekker blant annet utgifter til drift av Partilovnemnda, Partirevisjonsutvalget, partiportalen, Statistisk sentralbyrås innrapporteringssystem og Partiregisteret som drives av Registerenheten i Brønnøysund. Det foreslås en bevilgning på 8,5 mill. kroner i 2019. Det foreslås en bevilgning på 314,1 mill. kroner i 2019. Bevilgningen er øremerket partilag under registrerte politiske partier og fordeles med 90 pst. til stemmestøtte og 10 pst. til grunnstøtte. Det er et krav om at kommunepartiet må ha en organisasjon i den respektive kommunen for å få støtte. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver kommunestyrevalgperiode. Det foreslås en bevilgning på 33,8 mill. kroner i 2019. Bevilgningen er øremerket fylkeslag under registrerte politiske partier og fordeles med 90 pst. til stemmestøtte og 10 pst. til grunnstøtte. Det er et krav om at fylkeslaget må ha en organisasjon i det respektive fylket for å få støtte. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver fylkestingsvalgperiode. Det foreslås en bevilgning på 73,8 mill. kroner i 2019. Bevilgningen fordeles i samsvar med morpartiets del av det totale antallet stemmer som gikk til partier med fylkesungdomsorganisasjon. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver fylkestingsvalgperiode. Det foreslås en bevilgning på 21,9 mill. kroner i 2019. Bevilgningen fordeles i samsvar med morpartiets del av det totale antallet stemmer som gikk til partier med sentral ungdomsorganisasjon. Departementet utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver stortingsvalgperiode. Det foreslås en bevilgning på 8,3 mill. kroner i 2019. Direktoratet er lokalisert i Tønsberg og hadde 29 ansatte per 1. august 2018. Aktivitetene i 2017 var i stor grad rettet mot å videreutvikle en robust og hensiktsmessig organisasjon, samt gjennomføring av stortingsvalg, sametingsvalg og ekstraordinært kommunestyrevalg. Direktoratet har avholdt opplæringskonferanser for alle landets kommuner og fylkeskommuner, driftet og forvaltet valgadministrasjonssystemet EVA, og gitt brukerstøtte til kommuner og fylkeskommuner. Direktoratet har også produsert og sendt ut materiell til valget og gitt informasjon til velgerne. Det foreslås en økning i bevilgningen på 52 mill. kroner til 107,7 mill. kroner. Økningen må ses i lys av at det er valgår i 2019, noe som medfører økte utgifter. Direktoratets hovedaktiviteter i 2019 vil være å legge til rette for en god valggjennomføring og støtte kommunene i deres arbeid. Bevilgningen dekket ekstrautgifter i 2017 som kommuner og fylkeskommuner fikk i forbindelse med stortingsvalget 2017, jf. Prop. 16 S (2017–2018) Endringer i statsbudsjettet 2017 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 87 S (2017–2018). Bakgrunnen var at departementet kort tid før valget fikk informasjon om at trusselen mot valggjennomføringen var økt. Situasjonen ble vurdert dithen at det var behov for å iverksette tiltak for å sikre at det ikke kunne reises tvil om integriteten til valget og at tilliten til valget ikke skulle svekkes. Ekstrautgiftene var knyttet til pålegg fra departementet om at alle kommuner skulle gjennomføre manuell opptelling av den foreløpige opptellingen av stemmesedlene. Ekstrautgifter for fylkeskommunene var knyttet til ekstra sikkerhetstiltak for å sikre skanningsløsningen ved opptellingen. Ved stortings- og sametingsvalget i 2017 fordelte Valgdirektoratet tilskudd til totalt 16 ulike organisasjoner med ulike typer tiltak. Tiltakene sørget for at informasjon om valget ble formidlet til både de prioriterte målgruppene og andre velgere. Det foreslås en bevilgning på 5,2 mill. kroner i 2019. Bevilgningen går til å dekke departementets utgifter knyttet til lønn, utredning og analyse, evaluering, valgobservasjon og regelverksutvikling på valgområdet, samt oppfølging av Valgdirektoratet. Videre vil valglovutvalget i hovedsak finansieres gjennom denne posten. Det foreslås en bevilgning på 11,5 mill. kroner i 2019. Målet med statens eierskap i Kommunalbanken AS er å legge til rette for finansiering for kommunesektoren, samtidig som selskapet skal gi staten tilfredsstillende avkastning på innskutt kapital. For nærmere informasjon om Kommunalbankens virksomhet vises det til selskapets årsrapport og Statens eierberetning for 2017. Aksjeutbytte settes til en gitt andel av Kommunalbankens verdijusterte egenkapital, maksimalt 75 pst. av årsresultatet etter skatt. Prosentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av avkastningskravet. Aksjeutbytte for regnskapsåret 2017 var 443 mill. kroner, og er bevilget på statsbudsjettet for 2018. Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes for en periode på tre år. Avkastningskravet defineres som den forventede avkastningen staten kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering med tilsvarende risiko. Kravet er stilt i forhold til den avkastningen selskapet har på egenkapitalen etter skatt. For perioden 2016–2018 ble avkastningskravet nedjustert fra 10 til 8 pst. av verdijustert egenkapital. Nedjusteringen hadde sammenheng med at økt egenkapitalandel i kombinasjon med uendret risikoprofil bidro til redusert risiko, samt at den risikofrie renten hadde vært fallende de siste årene. Den risikofrie renten, som er utgangspunktet for avkastningskravet, er fortsatt lav. Kommunalbankens risikoprofil er svært lav. Kommunalbanken vil fortsatt være gjenstand for økende egenkapitalkrav, og avkastningspotensialet vil derfor være begrenset. For perioden 2019–2021 foreslås det derfor å videreføre avkastningskravet på 8 pst. av verdijustert egenkapital, og at det for perioden budsjetteres med et utbytte som svarer til halvparten av avkastningskravet. Aksjeutbytte for regnskapsåret 2018, som bevilges på statsbudsjettet for 2019, foreslås satt til 481 mill. kroner. Bevilgningsforslaget bygger på gjeldende avkastningskrav og retningslinjer for aksjeutbytte. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet kan skaffe seg en bolig og beholde den. Departementet har også ansvaret for regelverk og andre virkemidler som skal fremme god byggkvalitet og effektive prosesser i byggesaker. Departementet har ansvaret for plan- og bygningsloven. Lovens plandel er omtalt under programkategori 13.90. I tillegg har departementet ansvar for blant annet borettslagsloven, eierseksjonsloven og husleieloven. Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeider med flere departementer for å sikre en helhetlig bolig- og bygningspolitikk. Departementet har tre underliggende virksomheter som forvalter økonomiske og juridiske virkemidler, og som er faginstanser på sine områder: Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husleietvistutvalget (HTU). Våren 2017 kom det en korreksjon i boligprisene etter den sterke boligprisveksten årene før. Etter flere måneder med prisnedgang i 2017, har det vært ny prisoppgang i 2018. I august har de sesongjusterte boligprisene på landsbasis steget med 2,7 pst. siden desember 2017. I Oslo har prisoppgangen i 2018 vært ekstra sterk, etter en betydelig nedgang i 2017. Forklaringen på skiftet i markedet er sammensatt. Flere analytikere mener boligmarkedet nå er inne i en periode der «pendelen svinger litt tilbake» etter priskorreksjonen i 2017. Høy kjøpekraft og god betjeningsevne bidrar også til veksten. Det er likevel konsensus i ekspertmiljøene, om at forholdene neppe ligger til rette for en vedvarende svært høy vekst i prisene slik vi så i 2016. Som Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB), mener de fleste analysemiljøene at forventet renteoppgang, flere nyproduserte boliger og fortsatt strenge kredittregler på sikt vil holde prisene nede. Prognosene for boligprisene varierer, men de fleste miljøene forventer en stabil utvikling i boligprisene høsten 2018. Boligbyggingen har falt noe. I tidsrommet fra 1. august 2017 til 1. august 2018 ble det gitt igangsettingstillatelser til 30 418 boliger over hele landet. Dette er en nedgang på 21,4 pst. fra forrige 12-måneders periode. Den langsiktige trenden for landet sett under ett viste en sterk vekst i igangsettingen fra november 2014 til desember 2016. Deretter har antallet igangsettingstillatelser på landsbasis falt. Kravene til byggverk og byggeprosesser er komplekse. Regelverket er omfattende og skal balansere flere samfunnshensyn. Ulik praksis fra kommunene og et vidt spenn av krav i reguleringsplaner kan gi lite forutsigbarhet og krevende søknadsprosesser for utbyggere. Behovet for effektive, digitale løsninger er stort både i næringen og hos den enkelte forbruker. Sentrale og lokale myndigheter og næringen tar denne utfordringen på alvor, blant annet ved å utvikle og tilby nye digitale søknads- og saksbehandlingsløsninger. Teknisk regelverk for bygninger skal være nasjonalt og likt slik at utbyggere møter samme krav uansett kommune. Med få unntak har kommunene ikke adgang til å regulere tekniske krav til byggverk i planbestemmelsene. En utredning Menon Economics har utført på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser at dette likevel skjer i utstrakt grad. En viktig årsak er at kommunene ønsker å tydeliggjøre tekniske krav til bygg i sine planer. Både kommuner og utbyggere mener at det kan være uklart når regelverket åpner for at kommunene kan stille tekniske krav til bygg i planbestemmelsene. Dette kan føre til unødvendig ressurs- eller tidsbruk, høyere kostnader og at utbygging ikke blir igangsatt. Svart arbeid, ulovlige lønns- og arbeidsbetingelser og skatte- og avgiftsunndragelser er fortsatt en utfordring for både byggenæringen, innbyggerne og samfunnet. ESA har stilt spørsmål ved den sentrale godkjenningsordningen for foretak. Samtidig ønsker bransjene i bygg- og anleggsnæringen endringer. Det er ulike forventninger til hva bygningsmyndighetene skal bidra med for å sikre kvalitet i bygg, og hvordan de skal bidra til seriøsitet i næringen. Det er viktig at samfunnet opprettholder tillit til bygningsmyndighetene og de ordninger som skal sikre kvalitet, likebehandling og seriøsitet i byggevirksomheten. Dårlige boforhold, eller å være bostedsløs, kan ha store negative konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Det blir vanskeligere å ta imot og ha nytte av helse-, omsorgs- og velferdstjenester, ta utdanning og delta i arbeidslivet. En utrygg bosituasjon kan gjøre integrering vanskeligere, og forsterke helsemessige og sosiale problemer. SSB anslår at rundt 3,3 pst. av befolkningen er vanskeligstilte på boligmarkedet, noe som vil si rundt 170 000 personer (2017). Det er 6 000 flere enn det som ble anslått for 2016, og 12 000 flere enn 2015-anslaget. Økningen må blant annet sees i sammenheng med en høy tilstrømning av flyktninger i perioden. Enslige forsørgere, innvandrere og store barnefamilier er mer utsatt enn andre grupper på boligmarkedet. En kartlegging fra 2016Bostedsløse i Norge 2016 – en kartlegging, By- og regionsforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus viser at antallet bostedsløse er 3 900 personer. Dette er det laveste antallet som har vært registrert siden målingene startet i 1996. Som bostedsløse regnes personer som ikke disponerer en egen bolig og er henvist til tilfeldige og midlertidige botilbud, personer som skal løslates fra institusjon eller kriminalomsorgen innen to måneder og er uten bolig, og personer som sover ute. Kommunene har ansvar for å bosette flyktninger som får oppholdstillatelse. I 2017 bosatte kommunene 11 078 flyktninger. For 2018 har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmodet kommunene om å bosette 5 350 flyktninger. Ved utgangen av juli 2018 hadde kommunene bosatt til sammen 2 311 flyktninger. God byggkvalitet handler først og fremst om at boliger og bygg er sikre og miljøvennlige. I tillegg er god tilgjengelighet i bolig- og bygningsmassen viktig. Byggteknisk forskrift stiller minimumskrav til kvaliteter i bygg slik at viktige forbruker- og samfunnsinteresser i boligmarkedet ivaretas. Regjeringen vil bidra til at boliger og bygg kan imøtekomme framtidige behov som følger av demografiske endringer, miljøutfordringer og klimaendringer. Det bygges gode boliger ved at utbyggere følger tekniske krav og bygger med de kvaliteter boligkjøpere vil ha. Ny og forenklet byggteknisk forskrift, TEK17, trådte i kraft 1. juli 2017. For å sikre en smidig overgang til nytt regelverk, kan utbygger velge å følge nye eller gamle regler ut 2018. De nye reglene ivaretar hensynet til kvalitet og tilgjengelighet i nye boliger og gir flere valgmuligheter i utforming av rom og leiligheter. Et mer oversiktlig og forutsigbart regelverk vil gjøre det enklere å bygge. Tidligere var det i enkelte tilfeller nødvendig å spesifisere tekniske krav i de kommunale planbestemmelsene. Med TEK17 er ikke det nødvendig. Det vil bidra til likere praktisering av regelverket, og gi mindre rom for skjønnsmessige vurderinger. Slik vil TEK17 bidra til å redusere usikkerhet hos både kommuner og utbyggere. Staten stimulerer også til gode byggkvaliteter gjennom økonomiske virkemidler. Grunnlån fra Husbanken skal fremme universell utforming og energieffektivitet i nye og eksisterende boliger. I alt ble det gitt tilsagn om grunnlån til oppføring og oppgradering av 4 842 boliger for 7,6 mrd. kroner i 2017. Det ble gitt tilsagn om grunnlån til oppføring av 3 180 boliger. 2 213 av disse boligene tilfredsstilte kvalitetskrav innenfor både energi og universell utforming utover kravene i byggteknisk forskrift. Av de 1 662 boligene som fikk grunnlån til oppgradering, tilfredsstilte 79 pst. energikrav og 63 pst. krav til universell utforming utover kravene i byggteknisk forskrift. Det ble gitt grunnlån til 629 boliger som er forbilde- og pilotprosjekter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å sende forslag om ny forskrift om lån fra Husbanken på høring i løpet av høsten 2018. Den nye forskriften skal erstatte blant annet forskrift om grunnlån fra Husbanken. Hensikten med ny forskrift er å forenkle regelverksstrukturen, legge til rette for digitale løsninger og automatisering, og øke den boligpolitiske måloppnåelsen i ordningen. Se omtale av Husbankens låneramme under kap. 2412, post 90 Nye lån. Husbanken forvalter flere tilskudd som bidrar til gode byggkvaliteter. Tilskudd til heis skal bidra til å øke tilgjengeligheten i boliger, og tilskudd til tilstandsvurdering skal bidra til å fremme energieffektive løsninger i eksisterende boliger og bygg. Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen til sine behov. Se nærmere omtale av tilskuddene under kap. 581, post 75 og post 79. Stortinget har bedt regjeringen om å se nærmere på behovet for tilskudd til tilpasning og tilskudd til heis som et bidrag til at eldre kan bli boende hjemme. Stortinget har også bedt regjeringen vurdere hvordan kommunene bedre kan settes i stand til å analysere behovet for tilgjengelige boliger. Under følger en omtale av regjeringens oppfølging av vedtaket, jf. omtale av oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak nr. 76 (2016–2017) i Del I. Eldre har et eget ansvar for å skaffe seg en egnet bolig. Ved nybygging og oppgradering videreutvikles et godt boligtilbud gjennom det private markedet. Kravene til tilgjengelighet i byggteknisk forskrift er det viktigste virkemidlet for å bidra til flere tilgjengelige boliger. Offentlige støtteordninger bidrar til å korrigere markedet ved behov, og til å bistå vanskeligstilte som ikke selv kan skaffe en egnet bolig. Tilskudd til tilpasning går til personer med nedsatt funksjonsevne slik at de kan tilpasse boligen sin, og til eldre som kan tilrettelegge for framtidig nedsatt funksjonsevne. Ordningen er økonomisk behovsprøvd. Tilskudd til heis gis til prosjektering og etterinstallering av heis i flerbolighus. Det kan gis tilskudd på inntil 50 pst. av kostnadene. I perioden 2014–2017 er det tildelt tilskudd til tilpasning for 430 mill. kroner, og tilskudd til heis for nesten 300 mill. kroner. Det har bidratt til tilpasning av om lag 4 700 boliger, og at nesten 2 000 boliger har fått etterinstallert heis. Tilskuddet til heis ble evaluert av Oxford Research i 2016. På bakgrunn av rapporten har Husbanken blant annet jobbet med å tilpasse tilskuddsutmålingen bedre til behovet. Behovet for tilgjengelighetstiltak i boligene avhenger av en rekke forhold. Det gjelder boligenes kvaliteter, individuelle forhold som helse og økonomi, og mulighetene til å skaffe seg mer egnede boliger i lokalområdet. For å analysere behovet for tilgjengelighetstiltak trengs det både lokal kunnskap og kunnskap om sammenhengene mellom boligenes egenskaper og mulighetene til å bo hjemme. På oppdrag fra departementet har Vista Analyse AS og Agenda Kaupang utredet hvilke egenskaper ved boligene som særlig gjør det utfordrende å bo lenge hjemme. Undersøkelsen indikerer at boligens utforming skaper hindre for selvhjulpenhet i om lag 35 pst. av boligene som kommunenes pleie- og omsorgstjeneste besøker. Utforming av baderom er det største hindret, men også trapper, høye terskler, tunge dører og trange rom skaper utfordringer. Eldre har gjennomgående høyere boligkapital enn andre aldersgrupper, viser en undersøkelse om eldre sin boligsituasjon utført av NOVA i 2016. Undersøkelsen viser også at over 50 pst. av 50- og 60-åringene kan tenke seg å flytte til en mer egnet bolig ved store hjelpebehov. Andre har tilpasset eller kan tenke seg å tilpasse boligen. Blant annet har rundt 20 pst. av 50- og 60-åringene fjernet eller vurderer å fjerne terskler. I Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre, har regjeringen foreslått en kampanje som blant annet skal gi råd og veiledning om de viktigste grep for å forberede og sette boligen i stand til alderdommen. Over tid bidrar bygging av nye boliger til økt antall tilgjengelige boliger. Det er samtidig store lokale forskjeller i nybyggingen. I perioden 2008–2018 hadde 52 kommuner en nybygging på over 20 pst. av kommunenes samlede boligmasse. 101 kommuner hadde en nybyggingsandel på under 5 pst., ifølge en analyse gjennomført av SSB. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil bruke funnene fra analysene til å videreutvikle og øke treffsikkerheten av tilskuddene til heis og tilpasning. Analysene kan også bidra til økt kunnskapsgrunnlag for kommunenes planlegging. I henhold til plan- og bygningsloven § 11–2 skal «Kommuneplanens samfunnsdel ta stilling til langsiktige utfordringer». Det er kommunenes ansvar å foreta de nødvendige analysene. Større kommuner vil ha bedre forutsetninger for å kunne gjøre gode analyser. Kommunene vil også fra 2020 overta ansvaret for tilskudd til tilpasning, jf. Prop. 91 L (2016–2017) og Innst. 376 L (2016–2017). Det vil gi kommunene et mer helhetlig ansvar for den boligsosiale politikken. Videre vil større fylkeskommuner, som følge av regionreformen, kunne gi bedre grunnlag for planfaglig veiledning rettet mot kommunene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil videre se på hvordan fylkeskommunenes og fylkesmennenes tilskuddsordninger til universell utforming i planleggingen kan innrettes slik at kommunene får et bedre kunnskapsgrunnlag for å analysere behovet for tilgjengelige boliger. Husbanken skal veilede og heve kommunenes kompetanse om kommune- og arealplanlegging innenfor boligfeltet, herunder om hvordan kommunene kan analysere behovet for tilgjengelige boliger. Regjeringen vil fortsette å forenkle plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter. Målet er raskere, enklere og rimeligere byggeprosesser, særlig ved fortetting og transformasjon i byer og tettsteder. Digitalisering er et viktig verktøy for å oppnå dette. Derfor vil regjeringen stimulere til selvbetjeningsløsninger for søknader om byggetillatelser, at kommunikasjon i byggsektoren går digitalt og at byggesøknader automatisk sjekkes mot gjeldende regelverk. Departementet har satt i gang et lovarbeid med sikte på å forenkle og tydeliggjøre bestemmelsene i plan- og bygningsloven kapittel 31 om tiltak på eksisterende byggverk. Målet er at det skal bli enklere, rimeligere og mer forutsigbart for bolig- og bygningseiere å gjøre endringer i byggene sine. Departementet har også tatt initiativ til å effektivisere prosessen rundt ferdigstillelse av byggeprosjekter. En endring i regelverket skal sikre en mer ensartet kommunal praksis ved behandling av søknad om midlertidig brukstillatelse som i mange tilfeller vil redusere behandlingstiden. Tids- og kostnadsbesparelsen vil komme både næringen, kjøpere og leietakere til gode. Finansiering av offentlig infrastruktur bør ikke være til hinder for utvikling av utbyggingsområder. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt i gang et arbeid for å vurdere regelverket som gjelder for avtaler mellom kommuner og utbyggere. I arbeidet vil departementet blant annet se nærmere på hvordan offentlig infrastruktur i utbyggingsområder kan finansieres på en mer hensiktsmessig, effektiv og forutsigbar måte. Gjennom oppfølging av ByggNett-strategien tilrettelegger Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) for framtidens digitale byggsektor. Digitalisering gir store muligheter for å effektivisere og forbedre byggesaksprosessen, og til å utvikle innovative og brukerorienterte tjenester. Et viktig mål for DiBK er å tilrettelegge for kommersiell tjenesteutvikling av effektive og brukervennlige løsninger. DiBK har i 2018 etablert tjenesteplattformen Fellestjenester BYGG på Altinn. Utviklingen av selvbetjeningsløsninger for byggesøknader har foregått siden våren 2017. De første digitale byggesøknadsløsningene er nå klare. Blant annet har Oslo kommune lansert en ny heldigital løsning for gjennomføringsplan med ansvarsretter. Her slipper ansvarlig søker å forholde seg til flere skjemaer, men legger alle ansvarsrettene inn i én og samme løsning, og ber om digital signatur gjennom Altinn. I løpet av høsten 2018 lanserer minst fire grupperinger av leverandører med konsesjon, heldigitale søknadsløsninger for byggesøknader. Dagens elektroniske løsning for byggesøknader, ByggSøk, vil bli faset ut når det tilbys søknadsløsninger i markedet som dekker ulike søkergruppers behov. DiBK har sammen med KS tilrettelagt for nye digitale saksbehandlingssystem i kommunene gjennom prosjektet eByggesak. eByggesak er en kravspesifikasjon som hjelper kommunene med å bestille mer egnede støtteverktøy for saksbehandling i IKT-markedet. IKT-næringen har respondert positivt og melder om stor interesse blant norske kommuner. En viktig forutsetning for en fulldigital byggesaksprosess er enkel tilgang på digitale grunndata. Mye av dagens datagrunnlag er lagt til rette for papirbasert bruk. DiBK vil derfor sammen med Kartverket tilrettelegge sentrale grunndata for framtidsrettet digital bruk, med særlig vekt på behov i bygg-, anlegg- og eiendomssektoren. I tett samarbeid med leverandørmarkedet utvikles det metoder for digitalisering av grunndata, blant annet ved hjelp av maskinlæring. Kvalitetsheving og tilgjengeliggjøring av digitale grunndata vil forenkle og effektivisere arbeidet med å lage byggesøknader. Bygg21 er et samarbeid mellom bygge- og eiendomsnæringen og statlige myndigheter. Målet er å legge til rette for at næringen kan løse utfordringer innenfor bærekraft, produktivitet og kostnadsutvikling bedre enn i dag. I 2018 har Bygg21 lagt fram tre rapporter på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Bygg21 gir her råd om næringens rolle i plan- og byggeprosesser, kunnskap om produktivitet og kostnadsutvikling, og om hvordan byggenæringen kan fremme kvalitet og bærekraft. I 2018 skal Bygg21 vurdere mulighetene for bedre samhandling innad i byggeprosjekter, og hvilke områder som har størst potensial for industrialisering og økt produktivitet. Bygg21 gjennomfører en rekke arrangementer for å spre beste praksis internt i næringen, og for å inkludere hele næringen i dugnadsarbeidet. I 2019 skal Bygg21 sørge for å spre resultatene fra tidligere oppdrag, og foreslå hvordan eierskapet til Bygg21 sine leveranser skal forvaltes etter mandatperioden. Regjeringen viderefører sin innsats mot arbeidslivskriminalitet med forankring i sin reviderte strategi fra februar 2017. Regjeringen ønsker et godt og seriøst arbeidsliv i Norge. Da må arbeidslivets spilleregler følges og arbeidslivskriminalitet forhindres og bekjempes. Noen av tiltakene i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er rettet mot bygge- og anleggsnæringen. I 2016 ble det innført seriøsitetskrav i den sentrale godkjenningsordningen for foretak. Ordningen omfattet 14 300 foretak i bygge- og anleggsbransjen i 2017. De siste årene er omfanget av tilsyn med foretakene økt betydelig. Dette bidrar til å sikre kvaliteten på foretakene i ordningen. Som et tiltak i strategien, var det planlagt å etablere et eget seriøsitetsregister i tilknytning til den sentrale godkjenningsordningen for foretak. Registeret skulle fremme seriøsitet i markedet for rehabilitering, oppussing og tilbygg, det såkalte ROT-markedet, og blant underleverandører. Ved høringen av forslaget kom det imidlertid fram flere motforestillinger, særlig fra sentrale aktører i byggenæringen, som mente at et register i denne form, uten verifiserte opplysninger om kvalifikasjoner i foretakene, ikke ville ha noen verdi. På denne bakgrunn og i lys av kritikk mot den sentrale godkjenningsordningen, har regjeringen innstilt opprettelsen av et slikt register. Departementet har våren 2018 nedsatt et uavhengig ekspertutvalg som skal evaluere den sentrale godkjenningsordningen og vurdere alternative virkemidler for å oppnå målsettingen om forsvarlig byggkvalitet, og kvalifiserte og seriøse aktører. Som støtte for utvalget er det etablert en bredt sammensatt referansegruppe med deltakelse fra organisasjonene i bygg- og anleggsnæringen. Utvalget skal levere sin tilrådning til kommunal- og moderniseringsministeren høsten 2019. DiBK har de senere årene styrket sitt markedstilsyn med produkter til byggverk. Formålet med markedstilsynet er å sørge for at disse produktene har dokumenterte egenskaper, slik at ansvarlige foretak i byggesaker kan velge de produktene som gir byggverket riktig kvalitet. I 2017 satte DiBK i gang 36 reaktive og 98 proaktive tilsyn. Henholdsvis 22 og 117 tilsyn ble avsluttet. Det blir stadig mer krevende å føre tilsyn med byggevaremarkedet, blant annet fordi andelen av direkteimport til byggeplass øker for hvert år. DiBK deltar derfor i nasjonale og internasjonale nettverk med andre tilsynsmyndigheter. DiBK har i perioden 2017–2020 særlig oppmerksomhet på å få større samlet effekt ut av kommunenes, direktoratets og andre myndigheters tilsyn med byggevirksomheten. Gjennom å kontinuerlig utvikle eierseksjonsloven, borettslagsloven og husleieloven, vil regjeringen fremme trygge boforhold for de som eier boliger i eierseksjonssameier og borettslag, og for de som leier bolig. Mange eier bolig i et eierseksjonssameie eller et borettslag. Regjeringen er opptatt av at rettigheter og plikter fordeles rettferdig mellom boligeierne. Enkeltpersoners interesser må balanseres og avveies mot hensynet til fellesskapet (de øvrige beboerne). Disse avveiningene kan være vanskelige. Regjeringen er på samme måte opptatt av en rettferdig fordeling av rettigheter og plikter mellom partene i et husleieforhold. Ofte vil leier være den svakeste parten i leieforholdet, og lovgiver må ut fra et forbrukervernsynspunkt sørge for beskyttelse av noen grunnleggende rettigheter for leier. Samtidig må utleiers interesser ivaretas. Fra tid til annen vil det oppstå konflikter som partene ikke klarer å løse selv. Regjeringen er opptatt av at Husleietvistutvalget løser disse tvistene med faglig integritet og høy effektivitet. Samtidig med ikrafttredelsen lanserte departementet nye søknadsskjemaer og en veileder til loven. Veilederen er først og fremst laget for å være et hjelpemiddel for de som arbeider med seksjoneringssaker i kommunene, på Svalbard, hos fylkesmennene og hos tinglysingsmyndigheten (Kartverket), men også andre vil finne nyttig informasjon i veilederen. I forbindelse med behandlingen av regjeringens lovforslag våren 2017, vedtok Stortinget fire anmodningsvedtak. Departementet følger opp vedtakene i 2018 og 2019, jf. omtale av anmodnings- og utredningsvedtak i Del I. Som et første ledd i oppfølgingen sendte departementet i mai 2018 et forslag på høring om å skjerpe forbudet mot å kjøpe flere enn to boliger i ett og samme sameie. Høringen omfatter også et forslag om å lovfeste klare grenser for hvor mye man kan korttidsutleie, både i eierseksjonsloven og borettslagsloven. Høringen følger opp de to første anmodningsvedtakene. De to andre anmodningsvedtakene følges opp i andre lovarbeid, der departementet tar sikte på å sende lovforslag på høring innen utgangen av 2018. Med den nye eierseksjonsloven er den rettslige reguleringen av eierseksjonssameiene blitt bedre. Departementet varslet imidlertid i Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner at det var behov for å forbedre reguleringen av de store utbyggingsprosjektene ytterligere: Lovendringer synes nødvendige for å sikre rasjonell drift av sameiene når utbyggingen er sluttført. Et uavhengig ekspertutvalg ble oppnevnt i september 2017, og leverte sin rapport 14. september 2018. Ett av formålene med loven er å regulere rettigheter og plikter i borettslag. Loven fungerer godt, og departementet ser ikke at det er behov for å gjøre større endringer i denne. Departementet utreder imidlertid to mulige lovendringer. Borettslagsloven har et helt annet utgangspunkt enn eierseksjonsloven når det gjelder retten til å leie ut. Loven bygger på det såkalte «brukereieprinsippet», som sier at eieren i utgangspunktet selv må bo i sin bolig. Adgangen til å leie ut i borettslag er derfor svært begrenset. Mange opplever det imidlertid som firkantet at eieren ikke kan låne eller leie ut boligen sin for en uke eller to – uten å måtte søke styret om samtykke. Dette er bakgrunnen for at et forslag om å gi eiere av borettslagsleiligheter rett til å drive med korttiddsutleie i 30 dager i løpet av året, uten å måtte søke styret i forkant, ble sendt på høring i mai 2018. Departementet utreder også om loven bør gi andelseierne rett til å anlegge ladepunkt for elbil i tilknytning til sin parkeringsplass. Dette er for å følge opp anmodningsvedtak nr. 716, 30. mai 2017 fra Stortinget. Det vises til omtale av anmodningsvedtak i del I. Regjeringen vil legge til rette for at så mange som mulig som ønsker det, skal kunne eie sin egen bolig. Samtidig er det viktig å stimulere til flere og mer egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse målsettingene er forankret i regjeringens nasjonale strategi for boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014–2020). Bolig for velferd – Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014–2020) gir retningen for arbeidet med boliger og oppfølgingstjenester for vanskeligstilte på boligmarkedet til 2020. Strategien skal bidra til at kommunene møter en samordnet stat og får bedre rammebetingelser i arbeidet. Barn og unge er en prioritert målgruppe i Bolig for velferd. Seks departementer er ansvarlige for Bolig for velferd. Det er Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Seks underliggende direktorater gjennomfører strategien. Husbanken koordinerer arbeidet. Fylkesmannen skal bidra til at strategien implementeres i kommunene, og skal fremme boligsosialt arbeid og sikre koordinering og samordning av sektorovergripende oppgaver og virkemidler. Fylkesmannen skal også bidra til at boligsosiale hensyn vektlegges i helhetlig kommunal planlegging. Se nærmere omtale av fylkesmannens innsats under programkategori 13.25. Antallet bostedsløse i perioden 2012–2016 er redusert fra 6 200 til 3 900 personer. Dette er det laveste tallet siden kartlegginger av bostedsløse startet i 1996. Antall bostedsløse barn ble i denne perioden mer enn halvert. Bruken av midlertidige botilbud har gått ned. Andelen som oppholder seg i midlertidige botilbud lenger enn tre måneder, er redusert fra 3 av 10 personer til 2 av 10 personer i perioden 2014–2016. Antallet barnefamilier i midlertidig botilbud ble redusert fra 363 familier i 2014 til 212 familier i 2016. Kommunene bosatte i 2017 et rekordhøyt antall flyktninger. Over 11 000 flyktninger ble bosatt. I 2017 ble arbeid med mennesker i sårbare overganger prioritert, blant annet ved utskriving fra institusjon og bosetting i egen bolig. Boligsosiale ordninger bidrar til at vanskeligstilte kan skaffe og beholde en god bolig og er en viktig del av det sosiale sikkerhetsnettet. Ett av to prioriterte tiltak for den gjenstående strategiperioden for Bolig for velferd er å tilrettelegge for at vanskeligstilte barnefamilier bor i egnet bolig. Barn i lavinntektsfamilier bor ofte dårligere og trangere enn andre, og de bor sjeldnere i en bolig som familien selv eier. Barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger, har oftere en dårligere bostandard og mer utrygge bomiljøer enn andre. Det er eneforsørgerne blant barnefamiliene som oftest er vanskeligstilte, og utfordringen er særlig stor i storbyene. Regjeringen vil styrke innsatsen rettet mot barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Det andre prioriterte tiltaket er å bidra til et helhetlig tilbud av boliger og tjenester for personer med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. For mange kommuner er det utfordrende å gi et helhetlig tilbud til personer med komplekse utfordringer, slik som rusavhengighet og psykiske lidelser, selv om behovet for riktig bolig, med riktig oppfølging til riktig tid er velkjent i kommunene. Målet om at flere rusavhengige får et egnet sted å bo, er også en målsetning i opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Helhetlig arbeid med bolig og tjenester for personer med rusproblemer er også prioritert i nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff (2017–2021). Bostøtte skal gi husstander med lave inntekter og høye boutgifter mulighet til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Regjeringen vil sørge for en god bostøtteordning som er målrettet mot dem som trenger det mest. Både omleggingen i 2017 til å bruke oppdaterte inntektsdata og nye rutiner som sikrer at realverdien av bostøtten opprettholdes år for år, er viktige tiltak for å oppnå dette. Omleggingen til bruk av oppdaterte inntektsdata forventes å gi færre feilutbetalinger. I 2017 utbetalte Husbanken 2 674,4 mill. kroner i bostøtte. Husstandene hadde i gjennomsnitt en årlig brutto inntekt på om lag 134 000 kroner og årlige boutgifter på om lag 92 000 kroner. I desember 2017 fikk om lag 91 500 husstander bostøtte. Barnefattigdommen i Norge har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet. Tall fra SSB viser at antall barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt økte fra 84 300 til 101 300 fra 2013 til 2016. 10,3 pst. av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, mot 10 pst. året før. Fattigdommen blant barnefamilier er nå høyere og vokser raskere enn for husstander med bare voksne personer. Bostøtten er et effektivt virkemiddel for å hjelpe fattige barnefamilier. Som et ledd i kampen mot barnefattigdom foreslår regjeringen derfor å styrke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander. Uførereformen, som ble innført 1. januar 2015, innebærer at uføre fikk høyere inntekt og samtidig høyere skatt, slik at uføretrygden ble skattemessig likestilt med lønnsinntekt. Siden bostøtten beregnes på bakgrunn av skattbar inntekt medførte dette lavere bostøtte for uføre. En kompensasjonsordning hindret imidlertid nedgang i bostøtten for dem som var uføre og mottok bostøtte før reformen. Ordningen er videreført med noen tekniske justeringer i 2016 til og med 2018. Regjeringen foreslår nå å videreføre kompensasjonsordningen permanent for dem som allerede er omfattet av den. Dermed sikres denne gruppen større forutsigbarhet om framtidig boutgiftsbelastning. Regjeringen vil legge til rette for at så mange som mulig som ønsker det skal kunne eie sin egen bolig. Startlån fremmer eierlinjen ved å bidra til at også vanskeligstilte skal kunne eie bolig. Kommunene formidlet i 2017 startlån for 8,5 mrd. kroner fordelt på 6 905 husstander. Gjennomsnittlig startlån per bolig økte med om lag 240 000 kroner, til 1 226 000 kroner. Økningen i startlånsbeløpet skyldes i stor grad at flere får startlån til å fullfinansiere boligen. De største mottakergruppene i 2017 var økonomisk vanskeligstilte og voksne med nedsatt funksjonsevne. Startlån skal også i 2019 være prioritert innenfor Husbankens låneramme. Regjeringen foreslår en låneramme på 16 mrd. kroner i 2019. Se omtale under kap. 2412, post 90 Nye lån. Husbanken skal prioritere arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte fra leie til eie. Husbanken fordeler tilskudd til etablering og tilpasning til kommunene, som videretildeler tilskuddene til vanskeligstilte som skal skaffe seg eller tilpasse en egnet bolig. I 2017 ble det gitt tilskudd til etablering til 1 583 husstander for 396 mill. kroner. Dette er en økning i antall mottakere på 5 pst. fra året før. Av samlet utbetalte tilskudd til etablering, gikk 44 pst. til barnefamilier i 2017. Regjeringen har forenklet reglene for eksisterende bygg, slik at det blir enklere og billigere å tilpasse boligen til utleie. Det er lempet på tekniske krav ved bruksendring i bolig. Dermed kan mer areal i boligmassen bli godkjent som boligareal til utleie. Å ta i bruk en større del av eksisterende boligmasse til boligformål, er fornuftig ut fra samfunnsøkonomiske, miljømessige og privatøkonomiske hensyn. Dette kan øke tilbudet av utleieboliger og dermed bidra til at flere får en egnet bolig. Ved utgangen av 2017 var det totalt 110 994 kommunalt disponerte boliger i Norge, jf. tall fra Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA). Dette er om lag 2 000 flere enn ved utgangen av 2016. I 2017 fikk 20 600 husstander tildelt kommunal bolig, noe som er 100 færre enn i 2016. SSB har i 2018 foretatt en utvalgsundersøkelse overfor kommunene om deres bruk av kommunale boliger. SSB anslår at 56 pst. av de kommunale boligene er tildelt vanskeligstilte grupper, 42 pst. er omsorgsboliger og 2 pst. av boligene er tildelt uten behovsprøving. I 2017 ga Husbanken tilsagn om tilskudd til 1 334 utleieboliger, noe som er 644 færre enn i 2016. Etterspørselen etter tilskudd har de siste årene blitt sterkt påvirket av bosettingen av flyktninger, og er dermed nå kraftig redusert etter to ekstraordinære år i 2015 og 2016. Det har også mer generelt vært en stor utbygging av utleieboliger over flere år, blant annet i forbindelse med finanskrisen, slik at behovsdekningen i mange kommuner nå er god. Om lag 24 pst. av boligene som fikk grunnlån i 2017 fikk også tilskudd. I 2017 ga Husbanken tilsagn om 1 797 mill. kroner i grunnlån til kjøp og oppføring av 810 utleieboliger. Av dette gikk 1 066 mill. kroner til kjøp og oppføring av 424 boliger i private utleieprosjekter hvor en andel av boligene er med kommunal tilvisningsavtale. I første halvår 2018 ga Husbanken tilsagn om grunnlån til kjøp og oppføring av 385 utleieboliger. Det er 11 pst. færre enn i første halvår 2017. Regjeringen legger også til rette for flere studentboliger, noe som bidrar til mindre press i utleiemarkedet. Tilskudd til studentboliger skal bidra til en rimelig bosituasjon for studenter. I 2017 ga Husbanken tilsagn til 2 500 hybelenheter for 686 mill. kroner. Tilskudd til studentboliger er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet. Gjennom investeringstilskuddet stimulerer regjeringen til at kommunene bygger ut et tilstrekkelig tilbud av moderne sykehjemsplasser og omsorgsboliger, blant annet for å møte utfordringen med et stadig økende antall eldre. Investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet. Husbanken jobber kontinuerlig med å utvikle og forbedre de digitale tjenestene som tilbys. Formålet er å gjøre tjenestene mer tilgjengelige og enklere for innbyggerne, effektivisere og bedre kvaliteten på saksbehandlingen og bidra til bedre styring av Husbankens virkemidler. eSøknad bostøtte har vært i drift siden 2014, og ble i første kvartal i 2018 brukt ved om lag 53 pst. av nye bostøttesøknader. Per juli 2018 er 82 pst. av innkomne søknader for startlån digitalt innsendt. De digitale søknadene for startlån går direkte inn i saksbehandlingssystemet som tilbys kommunene (Startskudd) for behandling og vedtak. Per juli 2018 har 196 kommuner, medregnet alle bydelene i Oslo, fattet vedtak i det nye systemet. I første kvartal 2018 lanserte Husbanken digital søknad for grunnlån for kommuner og bransjeaktører, og flere søknader har kommet inn. Husbanken skal nå digitalisere hele tjenesten rundt grunnlån. Regjeringen vil legge til rette for at Husbanken kan videreføre moderniseringen av IKT-systemene i 2019. Dette innebærer blant annet at Husbanken skal utvikle nytt forvaltnings- og saksbehandlingssystem for lån og tilskudd. Bolig har stor verdi for mange nordmenn og boligmarkedet er viktig for den økonomiske utviklingen i Norge. I juni la regjeringen fram Fornyet strategi for boligmarkedet. Strategien bidrar til å gi boligpolitikken et helhetsperspektiv ved å se de ulike områdene som påvirker boligmarkedet i sammenheng, og støtter derfor opp om alle de fire målene under programkategori 13.80. Framover vil regjeringen prioritere tiltak som bidrar til et velfungerende og effektivt boligmarked. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sammen med Finansdepartementet lyst ut et oppdrag om å etablere et boligforskningssenter. Det er behov for et nasjonalt, faglig tungt forskningsmiljø som tenker langsiktig innenfor forskning på boligmarkedet. Forskningssenteret skal øke kunnskapen om boligmarkedets virkemåte og sammenhengen med økonomien for øvrig. Det skal også stimulere til interesse for fagområdet gjennom kunnskaps- og nettverksbygging og formidling av forskningsresultater. Senteret skal etter planen starte opp ved årsskiftet 2018/2019. Det foreslås å flytte post 70 Bostøtte fra kap. 580 Bostøtte til kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak. Flyttingen er av teknisk karakter og innebærer ingen innholdsmessige endringer. Siden det kan ta flere år å ferdigstille prosjektene det gis støtte til, budsjetteres postene 76, 77, 78 og 79, med tilsagnsramme, bevilgning og tilsagnsfullmakt. Tilsagnsrammen er summen av nye tilsagn som kan gis det enkelte år, bevilgningen dekker tilsagnene som kommer til utbetaling i 2019 og tilsagnsfullmakten viser utestående forpliktelser ved utgangen av året. Se Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet boks 6.2 for informasjon om budsjetteringssystemet. Ordningene under kapittel 581 skal bidra til å nå mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg og mål 4 Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig. Bostøtten er en behovsprøvd rettighetsordning som omfatter alle over 18 år. Unntaket er studenter som ikke har barn og som ikke er i arbeidsrettede tiltak, og militært og sivilt tjenestepliktige. Disse kan få annen offentlig boligstøtte. Boligen må normalt ha egen inngang, gi mulighet til hvile og matlaging, og ha eget bad og toalett. På visse vilkår kan det gjøres unntak for beboere i bokollektiv. Tildelingskriterier og beregningsregler er gitt i lov og forskrift. Støtten beregnes ut fra søkerens inntekt og boutgifter. Det beregnes en egenandel som øker med høyere inntekt. Boutgiftene som medregnes, avgrenses av et boutgiftstak. Forholdet mellom egenandelen og boutgiftstaket avgjør den øvre inntektsgrensen for å motta bostøtte. Husbanken forvalter ordningen i samarbeid med kommunene. Støtten behovsprøves mot brutto inntekt, i hovedsak dokumentert gjennom a-ordningen. Inntekter som ikke rapporteres i a-ordningen, må anslås av søker. Samlet inntekt blir i etterkant kontrollert mot likning, og avvik som overstiger grensebeløp som framgår av forskriften, blir avregnet. Bostøttemottakerne bruker gjennomgående en langt høyere andel av inntekten på boutgifter enn befolkningen for øvrig. Tall fra SSB viser at bokostnadene i 2015 i gjennomsnitt utgjorde 12,5 pst. av norske husholdningers skattepliktige inntekter. Til sammenlikning utgjorde bostøttemottakernes boutgifter i gjennomsnitt 64 pst. av husstandenes skattbare inntekter i 2015, og hele 68 pst i 2017. Fratrukket bostøtten utgjorde boutgiftene for mottakerne i gjennomsnitt 47 pst. av samlet inntekt. Det er om lag samme nivå som i 2016. Det kreves lav inntekt for å motta bostøtte, i mange tilfeller enda lavere enn det som defineres som lavinntekt.Lavinntektsgrensen er 60 pst. av medianen for inntekt etter skatt per forbruksenhet. Ved utgangen av 2017 var inntektsgrensen for enslige bostøttemottakere i de fleste kommunene om lag 210 000 kroner per år, eller om lag 96 pst. av lavinntektsgrensen for enslige. Inntektsgrensen for en familie i Oslo med to voksne og tre barn var om lag 362 000 kroner per år, eller 71 pst. av lavinntektsgrensen for en slik familie. Inntektsgrensene i bostøtten har økt litt mer enn lavinntektsgrensene fra 2016 til 2017. Det viser at prisjusteringen av regelverket virker. Det siste året har behovsprøvingen av bostøtte mot inntekt ikke blitt strengere. Bostøtten tar hensyn til boutgifter opp til en viss grense (boutgiftstak). Sammenliknet med husleienivåene, har boutgiftstakene siden 2016 blitt noe lavere for enslige bostøttemottakere, mens de har økt noe for en familie på fem. Årsaken til dette er at priser på ulike boligstørrelser utvikler seg forskjellig. I gjennomsnitt holder bostøtten nå følge med leieprisene. I 2017 ble det totalt utbetalt 2 674,4 mill. kroner i bostøtte. Hver måned mottok i gjennomsnitt om lag 90 900 husstander bostøtte. Det var 13 500 færre mottakere i 2017 enn i 2016. Gjennomsnittlig utbetaling var 2 442 kroner. Det tilsvarer om lag 29 300 kroner for hele året, mot 28 600 kroner i 2016. Dette skyldes først og fremst bedre målretting som følge av at Husbanken har tatt i bruk oppdaterte inntektsopplysninger fra a-ordningen. Det har også vært en generell nedgang i antall mottakere de senere årene. Dette fordi satsene i beregningen av bostøtte fram til 2017 ikke fulgte den generelle veksten i priser, inntekter og boutgifter. Selv om regjeringen har rettet opp dette fra 2017, får ikke den nye prisjusteringen full effekt før i 2018. Før 2017 kunne mange søkere få bostøtte på feil grunnlag. Dette skjedde fordi det ble lagt til grunn en lav inntekt fra likningen for et tidligere år, selv om de senere hadde fått bedre økonomi. Dette ble fanget opp i etterkontroll, og kunne føre til store krav om tilbakebetaling. Til sammen skal om lag 111 mill. kroner kreves tilbake fra om lag 9 000 mottakere som følge av urettmessig utbetalt bostøtte i 2016. Fra 2017 legger Husbanken faktisk inntekt til grunn for beregning av bostøtte. I de aller fleste sakene er nå korrekt inntekt kjent allerede når støtten utbetales, men i noen saker forekommer det fortsatt inntekt som ikke blir kjent før senere. Høsten 2018 blir anslag på kapitalinntekt, næringsinntekt og formue som har ligget til grunn for bostøtteutbetalinger i 2017, kontrollert mot skatteoppgjøret. Både antall saker og beløpet som skal kreves tilbake forventes å bli vesentlig lavere enn tidligere. Uføre som mottok bostøtte før uførereformen trådte i kraft 1. januar 2015, er fram til 1. januar 2019 omfattet av en kompensasjonsordning som hindrer at reformen fører til reduksjon i bostøtten. Ordningen omfattet om lag 13 300 av i alt 16 800 uføre mottakere per januar 2018, mot om lag 14 500 på samme tid i 2017. I 2016 fikk Husbanken adgang til å gi bostøtte til personer bosatt i private bokollektiv på visse vilkår. Tiltaket skulle forenkle bosettingen av flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Det var ventet at antallet som fikk bostøtte på dette grunnlaget skulle øke til om lag 3 500 i 2017. Tilveksten av mottakere har vært svakere enn ventet, og per januar 2018 var det om lag 1 600 slike mottakere. Antallet øker imidlertid stadig, og var oppe i om lag 1 650 i juni 2018. I saldert budsjett for 2018 ble det bevilget 2 777,2 mill. kroner til bostøtte. Budsjettet forutsatte at i gjennomsnitt 91 000 mottakere ville motta 30 500 kroner i bostøtte. I juni 2018 mottok 82 483 husstander bostøtte. Dette er om lag 6 800 færre enn i samme måned året før. Nedgangen skyldes at flere fikk avslag på grunn av for høy inntekt, som følge av etterbetaling av trygd. Som et ledd i bekjempelsen av barnefattigdom, foreslår regjeringen å styrke bostøtten for barnefamilier og andre store husstander med 60 mill. kroner i 2019. I dag har om lag 82 pst. av disse husstandene høyere boutgifter enn boutgiftstakene. Regjeringen foreslår å øke takene for to personer med 1 760 kroner, for tre personer med 3 520 kroner, for fire personer med 5 280 kroner og for enda større husstander med 7 040 kroner per år. Dette vil bety at om lag 21 000 husstander med barn og om lag 2 600 andre husstander får gjennomsnittlig om lag 2 700 kroner mer i årlig bostøtte. Andelen av disse mottakerne som har boutgifter over tak forventes å gå ned fra om lag 82 pst. til om lag 78 pst. Regjeringen foreslår at kompensasjonsordningen for uføre som mottok bostøtte før uførereformen trådte i kraft 1. januar 2015, gjøres varig. Inntektsøkningen som følge av uførereformen vil da ikke føre til redusert bostøtte for dem som omfattes. Andre endringer, som reell økning i nivået på uføretrygden, kan likevel medføre redusert støtte. Det kommer ikke nye mottakere til i kompensasjonsordningen, og omfanget vil dermed reduseres gradvis i de kommende årene. Ordningen ventes å omfatte om lag 13 500 uføre i 2019. Videre er det anslått en viss økning i antall mottakere både som følge av at det i 2016 ble åpnet for bostøtte til personer i bokollektiv og som følge at støtten fra 2017 beregnes ut fra månedlig istedenfor årlig inntekt. Dette tilsier en økning i bevilgningsbehovet. En viss økning i realinntekten hos mange søkere antas på den annen side å redusere bevilgningsbehovet. Samlet foreslås bevilgningen økt med 111,4 mill. kroner, til 2 888,6 mill. kroner. Det er lagt til grunn at i gjennomsnitt om lag 93 500 husstander vil få bostøtte hver måned, og at de i gjennomsnitt vil motta 30 800 kroner i bostøtte. I tillegg er det forutsatt at det vil bli etterbetalt om lag 10 mill. kroner, blant annet som følge av feilrettinger og klagebehandling. Det er to tilskuddsordninger på posten: tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning. Tilskudd til etablering skal bidra til at vanskeligstilte skal kunne etablere seg i og beholde egen bolig. Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til at personer med spesielle behov får tilpasset boligen. Tilskuddsmidler til etablering tildeles kommuner etter blant annet folketall, sammensetning av befolkningen og bruk av startlån. Tilskuddet tildeles videre fra kommunene til enkeltpersoner etter behovsprøving, og avskrives over 20 år. Kommunene har anledning til å sette av tilskudd til etablering for å dekke tap på startlån. Tilskudd til tilpasning går til tilpasning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle behov. Alle kommuner kan søke om tilskudd til tilpasning. Tilskuddet tildeles enkeltpersoner ut fra en helhetsvurdering av søkers økonomi og muligheter for støtte fra andre offentlige støtteordninger. Tilskuddet kan dekke godkjente utbedringskostnader. Tilskuddet gis først og fremst til eide boliger, men kan også gis til utleieboliger. Tilskudd over 40 000 kroner avskrives over 10 år, mens mindre tilskudd avskrives umiddelbart. Tilskuddene forvaltes av Husbanken og fordeles via kommunene. Husbanken kan hente inn og kontrollere opplysninger som brukes i forbindelse med tildeling og etterfølgende rapportering. Tilskudd kan kreves tilbakebetalt helt eller delvis dersom forutsetningene for tildelingen ikke overholdes i henhold til forskrift om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, med mer. I særlige tilfeller, for eksempel ved salg av bolig som fører til tap, kan kravet om tilbakebetaling av tilskudd frafalles. Kommunene har ansvar for å kreve tilbake tilskudd. I 2017 ble det utbetalt tilskudd til etablering og tilpasning for til sammen 464 mill. kroner, om lag det samme som i 2016. I 2017 ble det gitt til sammen 396 mill. kroner i tilskudd til etablering til 1 583 husstander, mot 390 mill. kroner til 1 506 husstander i 2016. Det gjennomsnittlige tilskuddsbeløpet gikk ned fra 259 000 kroner til 250 000 kroner. 1 218 husstander flyttet fra leid til eid bolig ved hjelp av tilskudd til etablering i 2017. Det er 16 flere enn i 2016. 291 husstander fikk hjelp til å beholde boligen sin gjennom tilskudd til etablering i 2017, sammenliknet med 304 i 2016. Kommunene har anledning til å sette av etableringstilskudd til å dekke tap på startlån. Muligheten for slike fondsavsetninger har i flere år vært strammet inn fordi kommunene i en periode satte av store midler til fondene. Fondene utgjorde 341 mill. kroner ved utgangen av 2017, mot 343 mill. kroner i 2016. Det tilsvarer 0,7 pst. av Husbankens startlånsportefølje. Det ble i 2017 trukket om lag 9 mill. kroner av fondene til å dekke kommunale tap på startlån. I 2017 ble det gitt 969 tilskudd til tilpasning for til sammen 96 mill. kroner, mot 101 mill. kroner i 2016. Gjennomsnittlig tilskudd økte fra 85 300 kroner i 2016 til 99 000 kroner i 2017. I 2017 gikk om lag halvparten av tilskuddsmidlene til barnefamilier. I 2017 ble det gitt tilskudd til prosjektering til 357 husstander for 9 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på 481,6 mill. kroner i 2019. Kommuner, selskaper og andre som har til formål å leie ut boliger til vanskeligstilte kan søke om tilskudd. Tilskudd kan gis til oppføring, kjøp og ombygging av andre boliger til utleieboliger for vanskeligstilte. Tilskuddet avskrives over 30 år. Flere av tildelingskriteriene er nye fra 1. januar 2018. Se omtale av forskriftsendringene nedenfor under rapportering. For å øke måloppnåelsen for tilskuddet, kan det være aktuelt å gjennomføre forsøk. I 2017 ga Husbanken tilsagn om tilskudd til utleieboliger for 755,5 mill. kroner til 1 334 utleieboliger, mot 1 044,9 mill. kroner til 1 998 boliger i 2016. Tilsagnsrammen var ekstraordinært høy i 2015 og 2016, blant annet som følge av økt behov for boliger til nyankomne flyktninger. Gjennomsnittstilskuddet per bolig ble økt fra 523 000 kroner i 2016 til 566 700 kroner i 2017. Kommunene skal rapportere på boliger som har mottatt tilskudd og forklare eventuelle avvik. Som følge av mulige misligheter ved boligoppkjøp gjort av det kommunale foretaket Boligbygg KF i Oslo kommune, stanset Husbanken all saksbehandling og alle utbetalinger av tilskudd til utleieboliger til Oslo kommune høsten 2017. Forskriften for tilskudd til utleieboliger er revidert med virkning fra 1. januar 2018. Formålet er å målrette og effektivisere tilskuddet. Regelverket er også gjort tydeligere og mer oversiktlig ved at bestemmelser fra Husbankens retningslinjer og veileder er flyttet inn i forskriften. Det er utarbeidet en veileder til forskriften. Det foreslås en bevilgning på 831,5 mill. kroner i 2018. Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Av bevilgningen er 385,6 mill. kroner knyttet til tilsagn som skal gis i 2018, mens 445,8 mill. kroner er knyttet til tilsagn som er gitt tidligere år. Tilsagnsrammen for 2019 er 856,9 mill. kroner. Totalt kan det gis tilsagn til om lag 1 560 utleieboliger i 2019. Minimum 50 mill. kroner av tilsagnsrammen i 2019 øremerkes opptrappingsplanen for rusfeltet. Som følge av utfasing av ettårige økninger i tilsagnsrammen i 2015 og 2016, reduseres bevilgningen i 2019 med 12,3 mill. kroner. De særskilte bevilgningsøkningene hadde sammenheng med særlig høy ankomst av flyktninger og asylsøkere. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 667,1 mill. kroner i 2019, jf. forslag til romertallsvedtak. Ordningen ble avviklet i 2017. Tilskuddet skulle bidra til flere miljø- og energivennlige og universelt utformende boliger, bygg og uteområder, jf. Prop. 1 S (2016–2017). For å dekke tilsagn som er gitt tidligere år, ble det bevilget 11 mill. kroner i 2018. De gjenstående tidligere gitte tilsagn utbetales i 2018, og det bevilges dermed ikke midler på posten i 2019. Tilskuddet skal bidra til å heve kompetansen og formidle kunnskap om boligsosialt arbeid og boligsosial politikk. Det forutsettes at tilskuddsmottakerne samarbeider med Husbanken og/eller kommunene som deltar i Husbankens kommuneprogram. Fram til og med 2016 ble det også gitt tilskudd til kommuner. Fra 2017 er den kommunerettede delen av tilskuddet gradvis innlemmet i kommunerammen. Den gjenstående delen av tilskuddet ble omgjort til et ettårig tilskudd i 2018. jf. Prop. 1 S (2017–2018). I 2017 ble det gitt tilskudd til 30 prosjekter for 11 mill. kroner. Tilskuddet støtter opp under arbeidet innenfor Bolig for velferd og bidrar til utvikling av veiviseren.no, som er en digital boligsosial veiviser for kommunene. Leietakerorganisasjoner som mottok tilskuddet i 2017 har til sammen 4 000 medlemmer. I første halvår 2018 er det gitt tilskudd for 11 mill. kroner til 33 prosjekter. Bevilgningen foreslås redusert med 15,6 mill. kroner som følge av innlemmingen av den kommunerettede delen av tilskuddet i rammetilskuddet til kommunene. Som følge av at tilskuddet ble omgjort til et ettårig tilskudd i 2018, reduseres bevilgningen med 3,8 mill. kroner. Samlet foreslås det at bevilgningen reduseres med 18,6 mill. kroner til 15,6 mill. kroner i 2019. Av dette er 4,3 mill. kroner knyttet til utbetaling av tidligere gitte tilsagn, mens 11,3 mill. kroner skal gå til utbetaling av nye tilskudd i 2019. Posten dekker tilskudd til prosjektering og innstallering av heis og tilskudd til tilstandsvurdering. Husbanken fordeler bevilgningen mellom de to formålene. Tilskudd til prosjektering og installering av heis i eksisterende boligbygg kan gis til konsulentbistand, kostnadsoverslag og til installering av heis. Husbanken kan gi tilskudd til eiere av eksisterende boligeiendommer med minst tre etasjer. Boligselskaper hvor hovedvekten av beboerne er eldre blir prioritert. Husbanken forvalter ordningen. Tilskuddsmottakere skal rapportere på hvert tiltak. Husbanken forutsetter at resultatene blir offentliggjort, og kan presenteres og videreformidles. Rapportene publiseres på Husbankens hjemmesider. I 2017 ble det gitt tilskudd for 66 mill. kroner til etterinstallering av 37 heiser i bygg med 446 boliger. Til prosjektering av heiser ble det gitt tilskudd for 4 mill. kroner i bygg med 1 578 boliger. I første halvår 2018 er det gitt tilsagn om tilskudd for 39 mill. kroner. Husbanken forvalter ordningen tilsvarende tilskudd til prosjektering og installering av heis. I 2017 ga Husbanken tilsagn om tilskudd for 6 mill. kroner til tilstandsvurdering av bygg med 7 421 boliger. Posten budsjetteres med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen i 2019 med 25 mill. kroner til 40 mill. kroner. Dette som følge av ny utbetalingsprofil fra 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Den tilhørende tilsagnsrammen i 2019 er 50 mill. kroner. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 45 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. I 2017 mottok HTU 1 994 klager, mot 1 643 klager i 2016. Dette tilsvarer en økning på 21,4 pst. Krav om erstatning og skyldig leie er de vanligste sakstypene. Saksbehandlingstiden for avgjørelser gikk ned fra 12,7 uker i 2016 til 11,9 uker i 2017. For forlik gikk den ned fra 8,9 til 7,1 uker. Mesteparten av saksbehandlingstiden brukes til forkynning og partenes utveksling av prosesskriv. Forliksprosenten i HTU er høy, og har variert mellom 69 og 77 pst. de siste fem årene. I 2017 ble det inngått forlik i 74 pst. av sakene som ble meklet. I tillegg har HTU gitt generell informasjon og veiledning, og besvart henvendelser fra leiere og utleiere i hele landet. Så langt i 2018 har HTU hatt høyere saksøkning enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2018. For å opprettholde lav saksbehandlingstid, ble bevilgningen økt med 0,5 mill. kroner i 2018, jf. Prop. 85 S og Innst. 400 S (2017–2018). Det foreslås en bevilgning på 29,9 mill. kroner i 2019. Forslaget innebærer en videreføring av bevilgningsøkningen på 0,5 mill. kroner i 2018, som følge av økt saksinngang. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3585, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak. Posten omfatter gebyrinntekter fra behandling av klager for HTU. Når en klage fremmes av leier, er saksbehandlingsgebyret 0,2 ganger rettsgebyret. Når en klage fremmes av utleier, er gebyret lik rettsgebyret (1 150 kroner i 2019). Det foreslås en bevilgning på 1,5 mill. kroner i 2019. Bevilgningene under kap. 587 skal bidra til nå å mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg og mål 2 Forutsigbare regler for effektiv ressursbruk i byggeprosessen. Posten dekker lønn, husleie og andre faste utgifter for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Direktoratet har kontor i Oslo og Gjøvik. Bevilgningen dekker også utgifter til drift av den sentrale godkjenningsordningen for foretak med ansvarsrett. Ordningen skal være selvfinansierende, jf. kap. 3587, post 04 Gebyrer. Arbeidet med Lavenergiprogrammet ble avsluttet i 2017. For å videreføre Lavenergiprogrammets kompetansearbeid, ble bevilgningen på kap. 587, post 01 økt med 3 mill. kroner i 2018. Det foreslås en bevilgning på 106 mill. kroner i 2019. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3587, post 04, jf. forslag til romertallsvedtak. Posten skal bidra til kunnskapsutvikling og informasjonsformidling om bygningspolitiske temaer, og finansiere utredninger og DiBKs eksterne samhandlings- og kommunikasjonsaktiviteter. DiBK har sekretariatsansvaret for Bygg21, og følger opp ByggNett-strategien, jf. omtale under mål 2 Forutsigbare regler for effektiv ressursbruk i byggeprosessen. I 2017 ble det benyttet 49 mill. kroner, hvorav 13,5 mill. kroner til ByggNett og 11,4 mill. kroner til Bygg21. Videre ble det benyttet 1,8 mill. kroner til konsekvensutredninger og samfunnsøkonomiske analyser og 3,9 mill. kroner til tekniske utredninger og brukerundersøkelser for kunnskapsbasert regelverksutvikling og forenkling. Videre gikk 3,8 mill. kroner til utvikling av andre brukerorienterte digitale tjenester, 1,5 mill. kroner til støtte til utgivelse av byggeanvisninger, 5,3 mill. kroner til standardisering nasjonalt og internasjonalt, 1,9 mill. kroner til tilsynskampanjer og eksterne virkemidler i markedstilsynet, og 5,9 mill. kroner til informasjonsformidling og ekstern samhandling. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018, besluttet regjeringen å redusere bevilgningen med 5,7 mill. kroner. Dette som følge av at arbeidet med et seriøsitetsregister er innstilt. Seriøsitetsregisteret skulle virke sammen med Forbrukerrådets håndverkerportal. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tidligere overført midler til Barne- og likestillingsdepartementet til utvikling og drift av håndverkerportalen. Som følge av at håndverkerportalen er innstilt inntil videre, ble det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett tilbakeført 900 000 kroner knyttet til drift av portalen. jf. Prop. 85 S (2017–2018) og Innst. 400 S (2017–2018). Midlene som ble tilbakeført vil i hovedsak benyttes til ekspertutvalget som skal vurdere den sentrale godkjenningsordningen og virkemidler for seriøse foretak. For å videreføre Lavenergiprogrammets kompetansearbeid, ble bevilgningen på kap. 587, post 22 økt med 3,8 mill. kroner i 2018. Det foreslås en bevilgning på 49,8 mill. kroner i 2019. Bevilgningen foreslås redusert med 4,7 mill. kroner som følge av at arbeidet med seriøsitetsregisteret og Håndverkerportalen er innstilt inntil videre. Lavenergiprogrammet ble avsluttet i 2017. Programmet hadde som overordnet mål å heve kunnskapsnivået om energieffektive bygg i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen, jf. Prop. 1 S (2017–2018). Det foreslås en bevilgning på 106 000 kroner i 2019. Som følge av at arbeidet med seriøsitetsregisteret er innstilt inntil videre, jf. omtale under kap. 587, post 22, foreslås det å redusere bevilgningen med 5,7 mill. kroner til 44 mill. kroner i 2019. Det er da lagt til grunn om lag 14 500 foretak i den sentrale godkjenningsordningen. Husbankens lånevirksomhet følger periodiseringsprinsippet. Postene 71 Tap på lån, 72 Rentestøtte og 90 Nye lån er knyttet til lånevirksomheten. Dette gjelder også inntektspostene 01 Gebyrer m.m. og 90 Avdrag under kapittel 5412 og post 90 Renter under kapittel 5615. Størrelsen på Husbankens låneramme for nye lån, det samlede utlånsvolumet og renteendringer påvirker disse budsjettpostene. I 2016 vedtok regjeringen at Statens innkrevingssentral (SI) skulle overta forvaltningen av Husbankens misligholdte lån og tilskudd, jf. omtale i Prop. 1 (2017–2018). Dette er gjennomført gradvis i 2017 og 2018. Hittil har Husbanken dekket SIs administrative kostnader gjennom stykkprisfinansiering. Fra 2019 foreslås kompensasjon dekket ved en rammeoverføring fra Husbankens til SIs budsjett. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende økning på SIs kap. 1618, post 01. Det vises også til omtale under post 71 Tap på lån om endret praksis for budsjettering og regnskapsføring av tap. Det foreslås å justere Husbankens gebyrer, jf. omtale under kap. 5312, post 01 Gebyrer m.m. Som følge av dette, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,8 mill. kroner. Det foreslås å flytte 10 mill. kroner fra kap. 2412, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold til post 01 Driftsutgifter, i forbindelse med at Husbanken vil erstatte eksterne IKT-konsulenter med eget personell. Husbanken har de senere årene gjennomført flere effektiviseringstiltak. I rapporten fra Agenda Kaupang og Proba Samfunnsanalyse fra 2017, om Husbankens organisering og oppgaveløsning, er det påpekt at det bør være rom for videre effektivisering. Ny organisering, digitalisering og standardisering av arbeidsprosesser og tjenester skal bidra til at Husbanken arbeider mer effektivt og med høy måloppnåelse. I 2019 legges det til grunn at det kan realiseres gevinster som følge av gjennomførte og nye effektiviseringstiltak tilsvarende 10 mill. kroner, i tillegg til uttrekk av gevinster som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Gevinstene vil blant annet bli realisert ved naturlig avgang. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2020 om hvordan videre gevinster av effektiviseringen i Husbanken skal realiseres. Samlet foreslås det en bevilgning på 352,9 mill. kroner i 2019. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5312, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak. Bevilgningen på posten skal benyttes til forskning, utvikling og kunnskapsformidling innenfor boligsosiale temaer og andre spørsmål om boligpolitikk. I 2017 finansierte Husbanken ti forsknings- og utviklingsoppdrag over posten. Blant annet er styringsinformasjon i arbeidet med Bolig for velferd kvalitetssikret og videreutviklet. Erfaringer fra forsøk med velferdslab i Asker kommune er gjort rede for. Kommunenes bosettingsarbeid av flyktninger er undersøkt. Videre har midlene finansiert en rapport om barnefamilier i kommunale boliger, og en rapport om erfaringer med Husbankens kommuneprogram i 2017. Bostedsløse er kartlagt. Rapportene er tilgjengelige på Husbankens hjemmesider. I 2017 ble det benyttet 51,5 mill. kroner, blant annet til utvikling av ny e-søknad for grunnlån og tilskudd til utleieboliger, videreutvikling og forvaltning av bostøtteløsninger og ny saksbehandlingsløsning for startlån og tilskudd. Midlene gikk også til forvaltning av e-søknader, videreutvikling av system for analyse og rapportering og utvikling av ny elektronisk behovsmelding til kommunene. Det foreslås å flytte 10 mill. kroner til post 01 Driftsutgifter, jf. omtale under post 01. Det foreslås en bevilgning på 38,8 mill. kroner i 2019. Posten omfatter tap på Husbankens utlånsvirksomhet. I 2017 var samlet netto tap 8,9 mill. kroner, mot 10,4 mill. kroner i 2016. Tapene på utlånsvirksomheten i Husbanken er lave, og utgjorde i 2017 0,006 pst. av utlånsporteføljen på 146 mrd. kroner per 31. desember 2017. Brutto tap var 11,4 mill. kroner, hvorav 11,1 mill. kroner var gjeld på lån (hovedstol) og 0,3 mill. kroner var gjeld på renter. Tapene på lånegjeld fordelte seg med 3,8 mill. kroner på grunnlån, 6,1 mill. kroner på startlån og 1,2 mill. kroner på andre låneordninger. Tilbakeførte restkrav var 2,5 mill. kroner. I 2018 er netto tap anslått til 13 mill. kroner, mens netto tap i 2019 anslås til 11 mill. kroner. Som det framgår av omtalen under post 01 Driftsutgifter, har Statens innkrevingssentral (SI) overtatt oppgavene med misligholdsforvaltning av husbanklån. I den forbindelse foreslås det at SI skal tilbakeføre restkrav fra husbanklån direkte til statskassen, istedenfor at kravene budsjetteres og inntektsføres på Husbankens tapspost. Som følge av dette, øker bevilgningsbehovet med 1,5 mill. kroner i 2019. SI får en tilsvarende inntektsøkning på kap. 4618, post 85. Det vil fortsatt bli redegjort for netto tap i Husbankens årsrapport og i budsjettproposisjonene. Etter dette ville det bare være restkrav fra startlån som skulle inntektsføres Husbankens tapspost. Da disse restkravene er relativt små og variable, foreslås det å postere disse på kap. 5312, post 11 Diverse inntekter. Da vil tapsposten bli bruttobudsjettert, i tråd med hovedprinsippene for statsbudsjettet. Bevilgningsbehovet er anslått å øke med 0,2 mill. kroner i 2019 som følge av denne omleggingen. Det foreslås en bevilgning på 12,7 mill. kroner i 2019. I 2017 ble det regnskapsført 6,3 mill. kroner på posten. Restgjelden for særvilkårslånene var per 31. desember 2017 på 545 mill. kroner, mot 700 mill. kroner året før. Det foreslås at bevilgningen reduseres med 0,4 mill. kroner til 4,1 mill. kroner i 2019. Reduksjonen skyldes at volumet av særvilkårslån blir redusert i takt med at lånene blir nedbetalt. Husbanklån skal være et supplement til lån fra private kredittinstitusjoner, og bidra til å nå boligpolitiske mål som ellers ikke ville blitt nådd. Husbanken forvalter tre låneordninger: grunnlån, startlån og lån til barnehager. Bevilgningen på posten dekker i tillegg til utbetaling av nye lån, også beregnede, opptjente, ikke betalte renter på lånene. Ved beregning av utbetaling av nye lån legges det til grunn at ett års lånetilsagn utbetales over fem år. I 2017 ble det bevilget 16,3 mrd. kroner på posten, mot 14,7 mrd. kroner i 2016. Økningen skyldes i hovedsak høyere utbetaling av nye startlån. Startlån blir utbetalt raskere enn andre lån. I 2018 er bevilgningen 15 mrd. kroner. I 2017 var lånerammen 18 mrd. kroner. Av rammen ble om lag 17,6 mrd. kroner disponert, hvorav 8,4 mrd. kroner til grunnlån, 8,3 mrd. kroner til startlån til kommunene og 0,9 mrd. kroner til barnehagelån. Ved utgangen av 2017 hadde Husbanken utestående lån for 146 mrd. kroner. Ved utgangen av juli 2018 er det gitt tilsagn om lån for 12,2 mrd. kroner. Lånerammen i 2018 er 17 mrd. kroner. Rapport for grunnlån og startlån framgår av omtalen til mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og mål 4 Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig. Barnehagelån skal medvirke til å dekke behovet for barnehager. Lånet gis til private aktører for oppføring, kjøp og utbedring av barnehager. I 2017 ble det gitt tilsagn om lån for et samlet beløp på 870 mill. kroner til finansiering av 2 290 barnehageplasser. Til sammenlikning ble det i 2016 gitt tilsagn for 755 mill. kroner til 1 944 barnehageplasser. På bakgrunn av den høye gjelden i norske husholdninger har regjeringen videreført boliglånsforskriften for private banker. Forskriften skal gjelde ut 2019. Statlige boliglån som har gunstigere lånebetingelser enn private lån, kan bidra til å øke opptaket av kreditt i husholdningene og gi høyere boligpriser. Husbanklån skal supplere, og ikke konkurrere med, det private kredittmarkedet. På denne bakgrunn foreslås det å redusere Husbankens låneramme fra 17 til 16 mrd. kroner i 2019, jf. forslag til romertallsvedtak. Reduksjonen foreslås dekket ved å redusere bruken av grunnlån til boligkvalitet. Startlån og lån til utleieboliger til vanskeligstilte vil bli prioritert også i 2019. Det foreslås å redusere bevilgningen med 700 mill. kroner til 14 330 mill. kroner i 2019. Dette som følge av lavere anslag for utbetaling av tidligere års tilsagn og lavere låneramme i 2019. På posten føres inntekter fra etableringsgebyr, termingebyr, varslingsgebyr og tilkjente saksomkostninger i misligholdsaker. Kundene kan velge mellom to, fire eller tolv terminer i året, og mellom papirbaserte og elektroniske søknader og varsler om terminforfall. I 2017 var de samlede gebyrinntektene 11 mill. kroner, hvorav inntekter fra etableringsgebyr 0,9 mill. kroner, fra forvaltningsgebyr 8,8 mill. kroner, fra varslingsgebyr 1,2 mill. kroner og fra tilkjente saksomkostninger 18 000 kroner. Gebyrinntektene reduseres gradvis over tid, hovedsakelig som følge av at Husbanken forvalter færre lån. Ved utgangen av 2017 forvaltet Husbanken om lag 45 900 lån, mot 48 600 på samme tidspunkt året før. Husbankens lånegebyrer har ikke vært justert siden 2006. For å kompensere for økte kostnader og stimulere låntakerne til valg av digitale løsninger, foreslås gebyrene justert fra 2019. Forslag til nye gebyrer framgår av tabell 7.23. Låntakere som velger e-søknad og e-varsel om terminforfall får ingen gebyrøkning. Forslaget gir en merinntekt i 2019 på 1,8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2412, post 01 Driftsutgifter. Det foreslås en bevilgning på 11,4 mill. kroner i 2019. På denne posten blir det inntektsført diverse inntekter, som blant annet tilbakebetaling av urettmessig utbetalt bostøtte og tilskudd. I 2017 ble det inntektsført 125,5 mill. kroner på posten, hvorav 111,5 mill. kroner var tilbakebetalt bostøtte og 14 mill. kroner tilbakebetalte tilskudd. Fra 2017 legger Husbanken faktisk inntekt til grunn for beregning av bostøtte. Det forventes at dette vil føre til færre krav om tilbakebetaling av bostøtte, slik at tilfeldige inntekter avtar fra 2019. Det foreslås derfor at bevilgningen reduseres med 42,7 mill. kroner. Tilbakeførte restkrav fra startlån foreslås inntektsført på posten, jf. omtale under kap. 2412, post 71 Tap på lån. Bevilgningsbehovet er anslått å øke med 0,2 mill. kroner i 2019 som følge av omleggingen. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 42,5 mill. kroner til 61,9 mill. kroner i 2019. I 2017 ble det inntektsført om lag 12,4 mrd. kroner på posten, hvorav om lag 6,2 mrd. kroner var ordinære innbetalinger, 5,8 mrd. kroner ekstraordinære innbetalinger og 0,4 mrd. kroner var tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap. Både ordinære avdrag og ekstraordinære innbetalinger har økt i 2017 og 2018. Anslaget for ekstraordinære innbetalinger i 2019 er derfor økt med 500 mill. kroner til 5 500 mill. kroner, og anslaget for avdrag er økt med 260 mill. kroner til 6 410 mill. kroner. Samlet sett foreslås det å øke bevilgningen med 760 mill. kroner til 12 350 mill. kroner i 2019. I 2017 ble det ført 2 948 mill. kroner på posten. Gjennomsnittlig utlånsrente for låneporteføljen var 2,01 pst. i 2017, mot 2,10 pst. året før. Ved utgangen av 2017 var restgjelden for lån med fastrenteavtaler 54,2 mrd. kroner, og utgjorde 37 pst. av de samlede utlån. Det foreslås å øke bevilgningen med 409 mill. kroner til 3 309 mill. kroner i 2019. Økningen skyldes større lånevolum og økt rente. Kommunene har et hovedansvar for å finne helhetlige og gode løsninger i samfunns- og arealplanleggingen slik at lokale forhold ivaretas, i samspill med nasjonale og viktige regionale interesser. Departementet behandler og avgjør innsigelsessaker som ikke er løst lokalt og regionale planer der det har kommet innvendinger. Når viktige statlige, regionale eller andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan staten ved departementet utarbeide reguleringsplan eller arealdel til kommuneplanen. Departementet har ansvaret for geografisk infrastruktur på land og sjø, lovgivning og forvaltning på fagområdene geografiske data (geodata) og eiendomsinformasjon (matrikkelen og tinglysing). Departementet er etatsstyrer for Statens kartverk. Kartverket er koordinator for nasjonale geodata, og organiserer kartleggingen av Norges land- og sjøarealer. Kartverket skal tilrettelegge for bruk av dette kunnskapsgrunnlaget, blant annet ved å sørge for at det offentlige kartgrunnlaget er tilgjengelig for alle. Deling av data i samsvar med geodataloven skjer i samarbeid med sektormyndigheter. Etaten har også ansvaret for tinglysing av fast eiendom og borett, og for å forvalte matrikkelen i samarbeid med kommunene. Samfunnsutviklingen og arealbruken må bli mer bærekraftig, samtidig som verdiskapingen skal øke. Det er en utfordring å oppnå en balansert utvikling med attraktive og velfungerende byer og distrikter. Regjeringen har lagt til rette for mer effektive og digitale planprosesser, som sammen med bedre regionale og kommunale planer skal bidra til dette. Regjeringen har lagt til rette for digitalisering som gir nye muligheter for å forenkle og automatisere eksisterende tjenester og for å utvikle helt nye løsninger. Å ha oppdatert kart- og eiendomsinformasjon som gir grunnlag for privat og offentlig verdiskaping er et omfattende og løpende arbeid, som krever samordning. Regjeringen har beskrevet blant annet disse utviklingstrekkene i Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt og Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge, og i dokumenter til Stortinget om kommune- og regionreform. Planlegging etter plan- og bygningsloven er en av nøklene til bærekraftig utvikling i hele landet. Evalueringen av plandelen av plan- og bygningsloven, EVAPLAN 2008, i regi av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), er sluttført i 2018. Den viser til at samfunnsdelen av kommuneplanen bør styrkes som strategisk instrument og som en paraply for arealdelen og økonomiplanen. Regjeringen har de siste årene satset på effektivisering av planprosesser og utvikling av lovverk. Det er mange og til dels motstridende interesser knyttet til bruk og vern av arealer. Regjeringens arbeid med planprosessene har ført til at terskelen for innsigelser er hevet. Det tas nå større hensyn til lokaldemokratiet. Det er behov for bedre planavklaringer og samordning mellom myndigheter og lovverk, slik at også behovet for innsigelser reduseres. De siste årene har fylkesmannen samordnet statlige innsigelser. Dette har bidratt til mer effektive planprosesser, jf. omtale under mål 1. I EVAPLAN 2008 vises det til at loven langt på vei er blitt en felles arena for samfunnsplanleggingen, men at flere sektorlover og systemer for tidligfaseutredninger må kobles på. Et flertall av kommunene, særlig de minste, peker på at de mangler nødvendig kapasitet i samfunns- og arealplanlegging, jf. NIVI Rapport 2014:1 Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene. Kommunereformen og regionreformen er derfor viktige for å skape sterkere fagmiljøer, blant annet innen plan, kart og geodata. Fjell, utmark og sjøområder er viktige ressurser for bærekraftig næringsutvikling, for eksempel innen havbruk, mineralutvinning og turisme. Som eksempel har flere kystkommuner gått sammen om å lage kystsoneplaner for å legge til rette for næringsutvikling og økt verdiskaping for kystnæringene. Det kan være en utfordring at forvaltningen av ressursene er fragmentert, og at kunnskap og tillatelser må hentes fra mange ulike hold. Forskjellige sektorer kan ha ulike og motstridende krav. Det er en utfordring for kommunene å lage gode planer som skaper rom for bærekraftig arealforvaltning og næringsutvikling i disse områdene. Flere bor i byer og tettsteder og byene blir tettere, jf. SSBs tall for befolkning og areal i tettsteder 2017. Forenkling og forbedring av plan- og byggesaksreglene er fortsatt nødvendig, særlig for prosesser som omfatter bolig- og næringsutvikling i byene. Kommunegrenser skjærer gjennom tettsteder og integrerte arbeidsmarkeder. Det gjør planlegging for boligbygging, næringsutvikling og god kollektivtrafikk utfordrende. Regjeringens kommune- og regionreform er et bidrag til å styrke planleggingen. Samfunnet utvikler seg raskt, og hvis infrastrukturutbygginger har lang planleggingstid reduseres nytten av investeringene. For å nå regjeringens mål om å redusere planleggingstiden for store samferdselstiltak, er det nødvendig med effektivisering av disse prosessene. Planarbeid kan også omfatte flere kommuner. Bruk av statlig plan kan noen ganger være nødvendig, og har økt de senere år. Statlig plan bidrar til samordning mellom partene i planprosessen og effektive planprosesser. Erfaringene så langt tyder på dette, og E10 Hålogalandsveien er ett eksempel. Samtidig kan konfliktnivået i sakene som behandles som statlig plan være høyt, og det er de samme medvirkningsprosessene som gjelder for statlig plan som for ordinær kommunal planlegging. Selv ved bruk av statlig plan vil planlegging av store samferdselsprosjekter derfor kunne ta tid. Sårbarhet for naturulykker vil endre seg som følge av klimaendringer. Dette påvirker eksisterende infrastruktur, bebyggelse og planer for nye utbygginger. Samfunns- og arealplanleggingen må utvikles for å ta hensyn til klimaendringene. Regjeringens klimatilpasningspolitikk bygger på NOU 2010: 10 Tilpassing til eit klima i endring og Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning i Norge. Et eksempel er overvann, som vil gi hyppigere og større flommer.Godhåndtering av overvann er en viktig del av den praktiske klimatilpasningen. Regjeringen følger opp forslagene i NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder. Klimagassutslipp gir økt drivhuseffekt, og det er en utfordring å redusere utslippene i samsvar med nasjonale og internasjonale mål. Transportsektoren står for betydelige utslipp. De siste årene har både staten og lokale myndigheter fokusert på bidraget en mer samordnet areal- og transportplanlegging kan gi til å redusere utslippene. Statlige sektormyndigheter må også bidra ved å lokalisere offentlige virksomheter i tråd med statens egen politikk for areal- og transportplanlegging, for å bidra til et redusert transportbehov og bedre arealutnyttelse. Storbyer i vekst krever helhetlige grep for å bli funksjonelle og bærekraftige byområder. Forpliktende regionale bolig-, areal- og transportplaner utgjør et viktig grunnlag for å oppnå dette, både i hovedstadsområdet og i større byområder. Det kan inngås avtaler som redskap for gjennomføring av regionale planer. Regjeringen arbeider med å inngå byvekstavtaler for de ni største byområdene. Målet på arealsiden er å få til et godt og effektivt samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner om oppfølging av de regionale planene. Avtalene har arealbruksindikatorer, som eksempelvis måler gjennomsnittlig avstand fra bolig og arbeidsplasser til viktige bysentra og kollektivknutepunkter. Produktivitetskommisjonen peker i NOU 2015: 1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd på sammenhengen mellom tetthet, innovasjon, spredning av kunnskap og tilegnelse av ferdigheter, og dermed økonomisk aktivitet. Utfordringen er å øke tettheten samtidig som innbyggernes trivsel og tilhørighet forsterkes. Mange kommuner sliter dessuten med å skape liv i sentrum, og sentrumshandelen taper markedsandeler i de fleste norske byer. Transportøkonomisk institutts analyse av utviklingen i detaljvarehandelen i 20 bykommuner (2014) viste at sentrumshandelen over flere år hadde tapt markedsandeler i de fleste kommunene, og at sentrum ble svekket som handleområde. Den sterkt økende netthandelen vil utfordre sentrumshandelen ytterligere. Departementet følger opp utviklingen i byer og tettsteder gjennom veiledning, byvekstavtaler, lovarbeid og på andre måter. Attraktive byer med levende bymiljøkombinerer økt tetthet med effektive transportløsninger og høy livskvalitet. Levekårsutfordringene i flere bykommuner er konsentrert i enkelte bydeler og er svært sammensatte. Blant annet er de knyttet til arbeidsledighet, oppvekst og boforhold. En utfordring er å få til mer samordnet innsats fra mange instanser og aktører, både statlige, kommunale, private og frivillige, for å få gode resultater. EUs eGovernment Benchmark 2017 viser at Norge ligger i front på digitalisering av offentlig tjenester, herunder elektronisk tinglysing og geodata. De senere årene har tilgangen til og kvaliteten på kart og geodata blitt bedre, og dataene er mer oppdatert. Det ligger fortsatt store muligheter for økt privat og offentlig verdiskaping gjennom effektiv tilgang til og bruk av kart- og eiendomsinformasjon. Et oppdatert geografisk kunnskapsgrunnlag gir økt sikkerhet. Felles løsninger og teknologi som understøtter en effektiv oppgaveløsning åpner for nye bruksmuligheter. Det krever samspill om forvaltning, deling, utvikling og innovasjon mellom aktørene i både privat og offentlig sektor. Bruken av det offentlige kartgrunnlaget har ifølge Kartverket økt mye siste år. Mange datasett er av varierende kvalitet og har ikke god nok arealdekning. Tilgang til data er fortsatt en utfordring. Flere store offentlige dataeiere må tilrettelegge egne data bedre og gjøre dem tilgjengelige gjennom Geonorge. Dette skal gjøres i tråd med krav etter geodataloven og i samsvar med digitaliseringsrundskrivet. Kartverket er nasjonal geodatakoordinator og vil gjennom Norge digitalt-samarbeidet bistå etatene med veiledning, felles produktspesifikasjoner og metodikk. Det er behov for bedre selvbetjeningsløsninger til offentlige data som planregistre og matrikkelen. Matrikkelen har informasjon som gjenbrukes i mange offentlige og private fagsystemer. Det er utfordringer knyttet til en utdatert teknisk plattform, varierende kvalitet og manglende fullstendighet, spesielt i bygningsregisteret. Nytt system for elektronisk tinglysing ble tatt i bruk i 2017. Det året ble over halvparten av rettsstiftelsene sendt inn elektronisk. Digitaliseringsgraden har vært svakt økende, men brukerne har i mindre grad enn forventet tatt i bruk den elektroniske løsningen fullt ut. Dette skyldes blant annet at enkelte dokumenter fortsatt er papirbaserte. Det er planlagt flere tiltak for å øke digitaliseringsgraden, disse omtales under mål 3. Det er en utfordring å utvikle og ta i bruk digitale planprosesser som skal bidra til bedre planer, raskere planprosesser og styrket innbyggermedvirkning. Et flertall av kommunene har opprettet digitale planregistre. Økt digitalisering av plan- og byggesaksprosessene, eiendomstransaksjoner og det geografiske kunnskapsgrunnlaget bidrar til å øke produktiviteten i privat og offentlig sektor. På sjøområdet har navigasjon tradisjonelt vært hovedbruksområdet. Økt aktivitet i marine og maritime næringer har endret brukernes behov og stiller andre krav til sjødata. Mye av kysten er ennå ikke godt nok kartlagt. Det er utfordrende å få utført effektive dybdemålinger i grunne sjøområder. Et godt og oppdatert planverk bidrar til raskere saksbehandling og færre dispensasjonssaker. Arbeidet med areal- og samfunnsutviklingen må styrkes og effektivisering av planprosessene må fortsette, slik at boliger, infrastruktur og næringsområder kan bygges ut på en mer effektiv måte. God og tydelig rolleavklaring, tidlig avklaring av konflikter og effektivt samarbeid er viktig. Det er behov for bedre planavklaringer og samordning mellom myndigheter og lovverk, slik at også behovet for innsigelser reduseres. Effektive planprosesser skal bidra til gode kommunale og regionale planer. Forenklinger og forbedringer i lovverket som bidrar til dette er viktig. I 2017 videreførte regjeringen arbeidet gjennom en rekke lovendringer som skal bidra til mer effektive planprosesser, jf. Prop. 149 L (2015–2016) Endringer i plan og bygningsloven og Innst. 181 L (2016–2017), og Prop. 110 L (2016–2017) Endringer i plan- og bygningsloven og matrikkellova og Innst. 425 L (2016–2017). Lovendringene ble oppsummert i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Arbeidet med regelverksforenklinger, tidlig medvirkning og mer effektive planprosesser videreføres. God veiledning om lover, regelverk og prosesser er, sammen med en rask og korrekt saksbehandling i departementet, viktig for at plan- og byggesaksprosesser skal være så effektive som mulig og for at planene skal bidra til å nå mål for samfunnsutviklingen. En rask og effektiv behandling av statlige planer, innvendinger og innsigelsessaker er en viktig oppgave med høy prioritet i departementet. Planpolitiske føringer fra staten er et viktig grunnlag for den regionale og lokale planleggingen. I tråd med plan- og bygningsloven skal regjeringen hvert fjerde år utarbeide nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Departementet vil legge fram nye nasjonale forventninger tidlig i 2019. Forventningene skal bidra til bedre samhandling mellom plannivåene og mellom ulike myndigheter, slik at planene setter mer relevante mål og at disse målene nås. Regjeringen har bedt fylkesmannen legge vekt på statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging. Det er viktig å følge opp lokalisering av statlige virksomheter. Regjeringen har utvidet gjeldende statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging til også å omfatte klimatilpasning. De nye retningslinjene ble fastsatt i september 2018. Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp forslagene i NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder. Departementet behandler årlig en rekke klagesaker og omgjøringssaker, er part i rettssaker og besvarer spørsmål om god planpraksis og lovtolkning. Det er et godt samarbeid med fylkesmennene om disse oppgavene. Regjeringens arbeid med å gjøre planprosessene bedre har ført til at terskelen for innsigelser er hevet og har gjort planprosessene mer effektive. Andelen planer møtt med innsigelser har gått ned både for reguleringsplaner og kommuneplanens arealdel. For reguleringsplaner var andelen 19 pst. i 2017 mot 35 pst. i 2013. For arealdelen var det 51 pst. i 2017 mot 60 pst. i 2013. Samordning av statlige innsigelser til kommunale planer er innført som en permanent ordning fra 2018. Ordningen omfatter alle fylkesmannsembetene fra 2019. Fylkesmennene samordner og kan avskjære innsigelser fra statlige etater. Målet er å sikre effektive planprosesser, et godt samarbeid mellom kommunene og statlige myndigheter og bedre planer. Evaluering av ordningen i forsøksperioden før 2018 viser at dialogen mellom forvaltningsnivåene har blitt styrket, og at statlig medvirkning i kommunale planprosesser har blitt bedre og mer effektiv. Statlige innsigelser har blitt bedre begrunnet og statlige etater har blitt mer løsningsorienterte. Staten utarbeider veiledere og rundskriv som klargjør innsigelsesgrunnlaget, og beskriver hvordan sektorinteressene kan ivaretas i kommunale planer. Innsigelse fra statlig og regionalt organ skal være begrunnet i nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer. En kommune kan reise søksmål om gyldigheten av en innsigelse og om departementets avgjørelse i saken. Departementet samordner styringssignaler på planområdet fra sentrale myndigheter, for eksempel til fylkesmannen. Departementet har også bedt fylkesmannen og andre innsigelsesmyndigheter om å spille inn viktige nasjonale interesser tidlig i planprosessene og legge økt vekt på kommunens vurderinger. Departementet vil videreføre arbeidet for bedre og mer samordnet planlegging av sjøområder og strandsonen. Rundskriv og veileder om planlegging i sjø og rundskriv om planlegging og utbygging i fareområder skal ferdigstilles. Departementet skal sette i gang arbeidet med revisjon av statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Arbeidet med revisjon av veiledningen om planlegging av fritidsbebyggelse har startet. Departementet skal vurdere behovet for statlige planretningslinjer for fjellområder og kystnære sjøområder. Effektiv planlegging sammen med en aktiv jordvernpolitikk har bidratt til at omdisponeringen av dyrket mark har gått ned. I 2017 ble det omdisponert 4 025 dekar dyrket mark. Dette er en nedgang på 36 pst. fra 2016, og nært jordvernmålet. Målet er under 4 000 dekar per år, og skal nås gradvis innen 2020. Departementet har satt i gang et arbeid knyttet til fortetting, transformasjon og eiendomsdanning i byområder, jf. Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt. Siktemålet er raskere planlegging og utbygging. Det bør etableres en bedre sammenheng mellom planlegging, byggesaksbehandling, rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler. Ved omdanning av eiendom griper mange kompliserte lovverk og prosesser inn i hverandre, og forenklinger er nødvendige. Det er også behov for å forbedre sammenhengen mellom plan- og bygningsloven og ulike sektorlover. Hensikten er å bidra til god samordning, forenkling og effektivisering. Det er igangsatt arbeid med statlig plan for flere prosjekter av nasjonal betydning. Bruk av statlig plan kan noen ganger være nødvendig for å redusere tidsbruken og samtidig finne fram til gode løsninger, særlig for store samferdselsprosjekter. Bruken av statlig plan har økt de senere årene. I Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver viser regjeringen til at planlegging er et sentralt virkemiddel for å utøve samfunnsutviklerrollen. Det framgår at regional planlegging bør gjøres mer forpliktende. Departementet følger opp dette gjennom utvikling av lovverk, avtaleverk og kompetanse. De nye fylkeskommunenes rolle som samfunnsutviklere skal styrkes, og regionale planer utvikles som overordnede styringsverktøy. Regjeringen forutsetter at statlige organer deltar aktivt og forpliktende i regionale planprosesser og at de deltar som aktive partnere ved oppfølgingen av planene, jf. Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå. Det skal bli bedre sammenheng mellom planer og plannivåer. Byvekstavtaler bidrar til regional samordning, se egen omtale under mål 2 og kap. 590, post 61. Det skal vurderes hvordan regional plan kan gi avklaringer for konseptvalgsutredninger og planlegging av store statlige infrastrukturtiltak. Regionalt planforum er en arena for dialog og interesseavklaring mellom statlige, regionale og kommunale myndigheter. Det bør brukes aktivt i arbeidet med kommuneplaner og reguleringsplaner som berører vesentlige nasjonale og regionale interesser. Planforum kan redusere behovet for innsigelser til disse planene. Departementet vil styrke veiledningen om praktisering av regionalt planforum. Plan- og bygningsloven har et krav om regionale og kommunale planstrategier. Når planmyndighetene på alle forvaltningsnivå må foreta en gjennomgang av planpolitiske mål og planstrategier hvert fjerde år, legges et bedre grunnlag for samhandling og samordning. Departementet vil følge opp kommunenes arbeid med planstrategi, og gjennom veiledningen arbeide for at kommunene legger til rette for en bedre kobling mellom samfunnsdelen i kommuneplanen og kommunens økonomiplan. En mer samordnet areal- og transportplanlegging er et effektivt virkemiddel for å redusere utslipp fra transportsektoren. Nullvekstmålet innebærer at persontransportveksten i de største byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Arealplaner bør bli enklere å forstå og bruke, og mer entydige. Visualisering gir bedre kommunikasjon og medvirkning i planprosessene, og er også et viktig bidrag i arbeidet med digitale byggesaksprosesser. Departementet vil fortsette arbeidet med digitalisering av plan- og byggesaksprosesser og digital tilrettelegging av det geografiske kunnskapsgrunnlaget i samarbeid med fagdepartementer som har ansvar for ulike temadata i det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Programmet Digitalisering og forenkling av plan- og byggesaksbehandlingenstår sentralt i dette arbeidet. Digitale verktøy skal stimulere til effektivitet i offentlig sektor ved å gi bedre og raskere tilgang på data. Det blir for eksempel tilrettelagt for at digitale saks-, arkiv- og plansystemer skal virke bedre sammen. Dette omfatter blant annet å forbedre data i offentlige registre som matrikkelen, utvikle digitale standarder for 3D-plan og digitale planbestemmelser, og sørge for at regelverket legger gode rammer for en digital informasjonsflyt. Pilotering med tredimensjonale eller romlige reguleringsplaner er i full gang. Dette har gitt gode eksempler på hvordan byggehøyder og omfang kan fastsettes. Det er lettere å se for seg hvordan det ferdige resultatet kan bli når man har tredimensjonale modeller i stedet for tegninger. Dette kan også gi bedre medvirkning. Det er utviklet en felles mal for digitalisering av planbestemmelser, noe som er en forutsetning for å få til mer automatiserte selvbetjeningsløsninger. Både offentlige og private aktører utvikler gode digitale løsninger for alle faser av arealplanleggingen, byggeprosessen og arealforvaltningen. Innsatsen for å øke plankompetansen fortsetter i 2019. Kunnskap om planlegging og byutvikling er viktig både for private og offentlige aktører, og vil gi bedre planer og mer effektive prosesser. Departementet styrker kompetansen ved å støtte forskning som gir ny innsikt og ved å spre eksisterende kunnskap, jf. omtale under kap. 500, post 50 Forskningsprogrammer. Evalueringen av plandelen av plan- og bygningsloven, EVAPLAN 2008, er sluttført i 2018. Departementet vil vurdere hvordan dette skal følges opp. Departementet støtter opp under fylkenes opplæringstiltak rettet mot kommunene. Det er blant annet gjennomført samlinger i nettverk for kommunal og regional planlegging. Det legges opp til å videreføre samarbeidet med KS om styrket kommunal og regional planlegging i 2019. Tilskudd til kompetansetiltak innen planlegging og kart og geodata gis over kap. 590, post 81 Kompetansetiltak. Regjeringens nettside regjeringen.no er en sentral kanal for veiledning innen planlegging og by- og stedsutvikling. I 2019 vil departementet fortsette arbeidet med å gjøre informasjonen om plandelen av plan- og bygningsloven lettere tilgjengelig, mer oppdatert og bedre samordnet. Historisk regelverk for perioden 1965–2017 er gjort tilgjengelig på regjeringen.no. I 2017 ble blant annet Veileder til regelverket om konsekvensutredninger og Byrom – en idehåndbok publisert. Departementet tar sikte på å ferdigstille veiledning om følgende tema i 2018 og 2019: Reguleringsplan, planlegging i sjø, spredt utbygging i landbruks-, natur- og friluftsområder og planlegging av fritidsbebyggelse. Ved behandling av Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt, jf. Innst. 300 S (2016–2017), ba Stortinget regjeringen sette i gang et arbeid for å øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging. Kunnskapsdepartementet har samarbeidet med Kommunal- og moderniseringsdepartementet i oppfølgingen av dette. For nærmere omtale av oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket, se Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i 2018 i samarbeid med Forum for utdanning i samfunnsplanlegging (FUS) satt i gang et arbeid for å kartlegge omfanget av utdanningstilbud som er relevant for offentlig planlegging. Dette arbeidet kan gi en bedre oversikt over utviklingen i søkertall, opptak til og utdanning av kandidater som tar en utdanning relatert til offentlig planlegging. Departementet vil dessuten videreføre tildelingen av midler til etterutdanning for offentlige planleggere, og tar sikte på å videreføre forskningsinnsatsen på planfeltet på nåværende nivå. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å utarbeide relevant statistikk om arealbruk som kan gi økt kunnskap og være et verktøy i planleggingen, og vil utvikle arealprofiler for kommunene. Byvekstavtalene for de ni største byområdene skal blant annet sørge for en arealbruk som bygger opp under investeringer i kollektivtransport, sykling og gange. Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret fra statens side, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for det som gjelder arealbruk. Arealdelen av avtalene skal sikre en effektiv og forutsigbar oppfølging av regionale og interkommunale areal- og transportplaner. Avtalene skal medføre forpliktende samarbeid om utvikling av kollektivknutepunkter, samtidig som by- og bokvaliteten ivaretas. Det er viktig at staten følger opp sin lokaliseringspolitikk aktivt og tydelig i storbyområdene hvor den inngår byvekstavtaler. Våren 2018 ble det startet opp reforhandling av tidligere inngåtte byvekstavtaler for Bergen og Nord-Jæren, og forhandlinger om byvekstavtaler med Oslo og Akershus og Trondheimsområdet. Forhandlingene med Oslo og Akershus ses i sammenheng med arbeidet med å vurdere løsninger for mer effektivt samarbeid om areal og transport i hovedstadsområdet. Det vises til Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 der det gis en omtale av et utredningsarbeid ledet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Samferdselsdepartementet. I utredningen anbefales det å kombinere en byvekstavtale med en videreutvikling av dagens Samarbeidsråd for oppfølging av Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus til et hovedstadsråd som kan involvere de største kommunene i bybåndet. Det pågår forberedende arbeider til byvekstavtaler i Kristiansandsregionen, Tromsø, Nedre Glomma, Grenland og Buskerudbyen. Regjeringen vil legge til rette for at forhandlinger i disse byområdene kan komme i gang raskt, så snart nødvendige lokalpolitiske vedtak er fattet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en tilskuddsordning som bygger opp under arbeidet med areal i byvekstavtalene, jf. kap. 590, post 61 Byvekstavtaler. Staten bidrar til områdesatsinger i enkelte områder i storbyene med særskilte levekårsutfordringer. Det er inngått samarbeid om områdesatsing i Oslo for områdene Groruddalen, Oslo indre øst og Oslo sør, og for Drammen, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det skal inngås en ny intensjonsavtale for områdesatsing for Oslo indre øst i løpet av høsten 2018. Det er innledet dialog med Bergen kommune om en mulig ny områdesatsing. Områdesatsingene skal forbedre tjenester og nærmiljøkvaliteter der behovene er størst, slik at flere blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunn. Områdesatsingene bidrar til å utvikle nye arbeidsformer og metoder for oppgaveløsning. De gir viktig erfaringsoverføring mellom sektorene og forvaltningsnivåene. I 2019 foreslås det å videreføre og styrke arbeidet med å bedre levekår i utsatte områder. Samlet foreslås det bevilginger på om lag 220 mill. kroner til områdesatsinger. Det er en økning på om lag 40 mill. kroner fra saldert budsjett for 2018. Det vises til nærmere omtale av områdesatsingene under kap. 590, post 65 Områdesatsinger i byer. I tillegg til områdesatsingene bevilges det midler som også vil omfatte disse områdene over flere departementers budsjetter. Eksempler er den nasjonale ordningen med gratis kjernetid i barnehager for familier med lav inntekt, regjeringens arbeid med barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, støtte til oppfølgings- og losfunksjoner til ungdom og jobbsjansen for hjemmeværende kvinner. I tillegg gis det blant annet tilskudd til rekruttering til barnehagene, gratis SFO, utvikling av sosiale tjenester i NAV-kontoret, mentor- og traineeordninger og støtte til frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører. Videre foreslår regjeringen midler til et nytt tiltak for å motvirke ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett. Erfaringer fra områdesatsingene brukes til å utvikle en politikk der flere vil kunne dra nytte av ordningene. I 2017 la en gruppe opprettet av Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet fram rapporten Områdegjennomgang av øremerkede tilskudd til kommunesektoren. I rapporten foreslås det at flere tilskuddsordninger som i dag går til områdesatsinger blir slått sammen. Regjeringen har samtidig besluttet at de samarbeidende departementer skal utrede hvordan staten best mulig kan legge til rette for effektiv innsats i byområder med særlig store utfordringer. Det er et mål å samarbeide med og spre erfaringene til flere byer som har spesielle utfordringer. Dette kan bidra til å styrke kommunenes langsiktige arbeid på området. En interdepartemental arbeidsgruppe vil legge fram en rapport med forslag til oppfølging i løpet av høsten 2018. Et levende sentrum, med et godt omdømme og et mangfold av tilbud og funksjoner, er viktig for innbyggere og næringsliv i byen og byregionen. Det oppfattes som krevende for kommuner og utbyggere å oppnå dette, og flere kommuner mangler nødvendig kompetanse, kapasitet og verktøy. For å styrke og vitalisere sentrum er det behov for å lokalisere boliger, arbeidsplasser, handel og service- og tjenestetilbud i eller tett på sentrum. Fortetting må skje med kvalitet, med vekt på gode fysiske omgivelser og varierte møteplasser. Gjennom veiledning, kunnskapsformidling og støtte til aktører som ønsker å fremme levende sentrum, har departementet støttet opp om lokalt sentrumsarbeid. Departementet publiserte i 2017 håndboken Byrom – en idehåndbok, Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder som skal bidra til å oppnå kvalitet i arkitekturen og attraktive byrom. For å styrke by- og tettstedsutvikling er det viktig at kommunene har en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk. Departementet vil vurdere å styrke betydningen av sentrumsutvikling og god sentrumsplanlegging i utarbeidelsen av de nye nasjonale forventningene i 2019. Sentrumsutvikling er også et element i byvekstavtalene. Den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre varte fram til 1. juli 2018. Regjeringen viderefører politikken for sentrumsutvikling og lokalisering av publikumsrettet virksomhet. De statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, samt gjeldende nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, dekker både arealbruk og lokalisering av handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud. Planretningslinjene tydeliggjør kommunenes og fylkeskommunenes ansvar på feltet. Attraktiv by – Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling ble i 2018 gitt til Kristiansand. I mange år la kommunen til rette for at store offentlige institusjoner, privat handel og boliger ble lokalisert utenfor byens kjerne. De senere år har byutviklingen endret seg i en mer bærekraftig retning. Synlige resultater av dette er økt boligbygging, lokalisering av videregående skoler og flere kunsttilbud i sentrum. I tillegg har bystranden blitt en del av byen. Attraktive små og mellomstore byer er viktig for regional utvikling og en balansert samfunnsutvikling i hele landet. Departementet arbeider med å avklare hvordan økt innsats for planlegging og utvikling av disse byene kan innrettes, herunder et mulig samarbeid med blant andre KS og Forum for stedsutvikling. Innrettingen av det nordiske formannskapsprosjektet inngår som del av innsatsen mot små og mellomstore byer. Norges formannskapsprosjekt i Nordisk ministerråd, Grønn omstilling og konkurransekraft i nordiske byregioner. Byer som ramme for gode liv for alle, varer fra 2017 til 2019. Det skal utvikle indikatorer og metoder for å måle bymessig kvalitet, og en felles strategi som implementerer FNs bærekraftsmål i en nordisk sammenheng. Prosjektet ledes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har også koordineringsansvaret i Norge for oppfølging av FNs bærekraftsmål 11: Gjøre byer og tettsteder inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. FNs Ny urban agenda er en oppfølging av FNs bærekraftsmål og inneholder en visjon, strategi og en handlingsplan for gjennomføring. Bærekraftsmål 11 er nærmere omtalt i del III Omtale av særlige temaer, der det rapporteres på status på indikatornivå. Se også omtale av anmodningsvedtak nr. 710, 29. mai 2017 om Ny urban agenda i del I, pkt. 5. Kommunal- og moderniseringsdepartementet deltar i og koordinerer norsk engasjement i EUs arbeid med en urban agenda. Fire norske byer deltar i dag i brede, tematiske partnerskap, og flere byer vil kunne bli involvert når det etableres nye partnerskap. Departementet deltar også i et forsknings- og innovasjonssamarbeid som svarer på de store samfunnsutfordringene som byer i Europa står overfor, og som i stor grad følger opp FNs bærekraftsmål 11 og EUs urbane agenda; jf. omtale av forskning under programkategori 13.00. Regjeringen vil sørge for at kart, geodata og eiendomsinformasjon med tilfredsstillende kvalitet er tilgjengelig for innsyn og nedlastning hos offentlige og private brukere. Pålitelige og oppdaterte kart- og eiendomsdata gir grunnlag for økt sikkerhet ved ferdsel til sjøs og til lands, og for god utnyttelse av samfunnets ressurser. Kartverket, direktorater og kommunesektoren arbeider med teknisk tilrettelegging, spesifikasjoner og standarder som klargjør hva ulike datasett inneholder, hvordan de kan brukes og gjøres tilgjengelig, og vilkår for bruk. Kartverket utvikler og formidler den offentlige stedsrelaterte informasjonen gjennom portalen Geonorge.no. Det er fremdeles behov for å etablere og gjøre tilgjengelig mer detaljerte datasett i det offentlige kartgrunnlaget fra etater som forvalter data om naturressurser, befolkning, miljøtilstand, kulturminner, vann mv. Det er behov for god informasjon om kvaliteten og dekningen av disse for å kunne utnytte datagrunnlaget best mulig. Kartverket har i 2017 fått utført en egnethetsvurdering av dataene i det offentlige kartgrunnlaget. Tiltak for tilrettelegging og forvaltning av datainnholdet i prioriterte datasett i det offentlige kartgrunnlaget planlegges. For å gjøre det enklere for innbyggere og næringsliv, skal det legges til rette for bedre samvirke av ulike typer data med selvbetjeningsløsninger og nedlastingstilgang. Det legges vekt på godt samarbeid med kommunesektoren. Dette gjelder blant annet i arbeidet med grunndata, verktøyutvikling, digitalisering og standardisering for deling og videre bruk av plan- og arealdata. Dette er en oppfølging av geodataloven, Inspiredirektivet fra EU og Digital agenda for Norge. Første versjon av nytt system for elektronisk tinglysing ble satt i drift hos Kartverket i april 2017. Det har vært utfordrende å få brukerne til å ta den nye løsningen i bruk så raskt som ønsket og forventet. Det ble gjennomført en brukeranalyse i november 2017 for å finne årsakene. Svarene pekte blant annet på kostnadene for teknisk påkobling for mindre aktører og på at kausjonserklæringer fortsatt må være på papir. Det arbeides med finansavtaleloven for å sikre at kausjonserklæringer kan leveres digitalt. En publikumsløsning for ikke-profesjonelle skal utvikles videre og det legges til rette for bedre elektronisk kobling mellom dokumenter for tinglysing. Det er utarbeidet en gevinstrealiseringsplan for elektronisk tinglysing. Kartverkets kostnader til drift av tinglysing vil på sikt reduseres. De største innsparingene ved elektronisk tinglysing er det først og fremst eiendoms- og finansnæringen som har. For å få tilgang til alle vesentlige dokumenter digitalt, har det over flere år vært gjennomført arbeid med digitalisering av panteboken. Ved inngangen til 2018 var 83,5 pst. av panteboken digitalisert. Dette legger grunnlaget for mer digitalisert saksbehandling og raskere informasjonsflyt, og gir innbyggerne lettere tilgang til informasjon om egen eiendom. Matrikkelen er et av landets tre basisregistre, sammen med Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) og Folkeregisteret. I 2018 ble bevilgningen til utvikling av matrikkelen økt med 15 mill. kroner. Midlene benyttes blant annet til å starte forbedring av den teknologiske grunnstrukturen, og oppgradering og testing av matrikkelen for å håndtere opprettinger og endringer av grunneiendomsnummer i kommuner i forbindelse med kommune- og regionreformen. I forberedelsene til ny regionstruktur fra 2020 er Kartverket teknisk koordinator for digitale tilpasninger mellom matrikkelen og systemer i kommuner og statlige etater som henter data fra matrikkelen. Kartverket bygger i dette arbeidet videre på erfaringene fra kommune- og regionendringen per 1. januar 2018. Departementet følger opp lov- og forskriftsarbeidet på matrikkelområdet. Det utarbeides en strategi for bedre fullstendighet og brukertilpasning for bygningsdelen i matrikkelen, blant annet om mer automatisk byggesaksbehandling. I 2018 vedtok Stortinget blant annet at eiendomsoppmålingen fremdeles skal være en kommunal tjeneste og at det innføres en autorisasjonsordning for personer som skal drive eiendomsoppmåling. Det ble samtidig vedtatt en del tekniske endringer, jf. Prop. 148 L (2016–2017) Endringar i matrikkellova m.m. (organisering av eigedomsoppmåling) og Innst. 165 L (2017–2018). Videre oppfølging av vedtaket starter i 2018. For å sikre god ressursutnyttelse og lokalisering, er det behov for bedre kunnskapsgrunnlag om geografien under havoverflaten. Kartverket har innført en ny metode for prioritering av sjøkartlegging, med fokus på brukerbehov og samfunnsøkonomisk nytte. Med bakgrunn i dette er det gjort flere målinger i grunne områder både ved Norskekysten og på Svalbard. Det gir viktig kunnskap for flere næringer, ikke minst havbruksnæringen. Kartverket arbeider videre med metodeutvikling som vil effektivisere sjømålingen, deriblant bruk av selvstyrende målefartøy. I Jeløya-plattformen er det et mål at mer gods fraktes på kjøl og at skipsfarten fortsetter å utvikle seg i en mer miljøvennlig retning. Sikkerhet og beredskap i maritim sektor skal prioriteres ved at farleder inn til de viktigste byene og havnene utbedres og måles opp. Her samarbeider Kystverket, berørte kommuner og Kartverket for å legge oppdaterte dybdedata inn i dybdedatabase og sjøkart. Arbeidet med å etablere en nasjonal detaljert høydemodell fortsetter. Høydemodellen styrker grunnlaget for klimatilpasning og flom- og skredvern. Detaljerte høydedata er viktige for kommuner og statlige etater i arbeidet med klimatilpasning, beredskap, ressurskartlegging og planarbeid. Den underbygger regjeringens satsing på infrastruktur ved å gi landet et samlet datagrunnlag og gode verktøy for planlegging og arealforvaltning. Data tilrettelegges fortløpende for fri nedlastning og bruk. Sommeren 2018 var 47 pst. av fastlandet dekket av detaljerte høydedata. Mange kommuner og statlige etater bidrar med ytterligere midler for at enkeltområder skal skannes med en høyere oppløsning. Nytt felles grunnlag for høydereferanser for hele landet, tilpasset moderne satellittoppmåling (NN2000), er nå innført i alle kommuner. Det nye observatoriet i Ny-Ålesund ble satt i drift i 2018 med offisiell åpning i juni. Observatoriet inngår i et globalt nettverk som er svært viktig for samfunnets satellittbaserte infrastruktur, klimaovervåking, kommunikasjonssystemer og for bedre nøyaktighet i bruk av GPS. En viktig milepæl i 2017 var signering av en avtale med National Aeronautics and Space Administration (NASA) om utvikling av et av nøkkelinstrumentene til det nye jordobservatoriet, et lasermålingsinstrument (SLR). Utviklingsarbeidet med dette instrumentet vil være ferdig i 2022. Digitalisering og standardisering av det offentlige kartgrunnlaget (DOK) og plandata er viktig for å oppnå bedre, raskere og mer forutsigbar plan- og byggesaksbehandling. Samarbeid med statlige sektorer og kommunesektoren om felles infrastruktur, kunnskap og kompetansebygging er sentralt. Det samme gjelder arbeidet med verktøyutvikling, digitalisering og standardisering for deling og bruk av kart og plan- og eiendomsdata. Som nasjonal geodatakoordinator bistår Kartverket andre etater i arbeidet med å standardisere og levere sine data gjennom Geonorge. Kravene til sikkerhet er også blitt stadig viktigere. Innsatsen økes både på fysisk sikring og på sikring av IT-systemer og data. Departementet publiserer i 2018 Alt skjer et sted – Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025. Et mål med strategien er å få på plass et nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informasjon som møter viktige samfunnsbehov. Det er behov for felles løsninger og teknologi som understøtter en effektiv oppgaveløsning og åpner for nye bruksmuligheter. Det krever samspill om forvaltning, deling, utvikling og innovasjon mellom aktørene i både offentlig og privat sektor. Geodatastrategien framhever at rammebetingelsene må være forutsigbare og godt tilpasset utfordringene i det digitale samfunnet. Strategien er en oppfølging av Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge — IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Samordningsgruppen for geografisk informasjon har, med tilslutning fra partene i forvaltningssamarbeidet Norge digitalt, utarbeidet en handlingsplan til strategien. Innenfor Geovekst, som er et samarbeid om kartlegging mellom statlige etater og kommuner, gjennomføres det hvert år en rekke felles kartleggingsprosjekter ut fra partenes behov. Dette baseres på regionale geodataplaner og en kost-nytte vurdering, hvor partene er med både på prioritering og finansiering. I arbeidet med å etablere den nasjonale geoportalen Geonorge er brukervennligheten nå vesentlig bedret. Flere datasett er lett tilgjengelig gjennom forskjellige tjenester og for nedlastning. Geonorge er et viktig element i den nasjonale geodatastrategien. Tilskuddsordningen skal bidra til å utvikle og gjennomføre arealtiltak i forpliktende byutviklings- og byvekstavtaler. Avtalene er viktige for å nå målet om nullvekst i persontransport med bil, en bærekraftig oppfølging av regionale og interkommunale areal- og transportplaner og forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunale, kommunale og statlige aktører. Dette skal bygge opp om en bærekraftig arealutvikling som skal komme alle innbyggere i byene til gode. I 2017 ble det bevilget om lag 19 mill. kroner i tilskudd til arbeidet med areal i forpliktende byutviklings- og byvekstavtaler. Ordningen var rettet mot kommuner og fylkeskommuner i de fire største byområdene Oslo og Akershus, Bergensområdet, Trondheimsområdet og Nord-Jæren. Prosjektene var av ulik karakter. For aktørene var det viktig å få ekstra midler til å utrede tiltak og veivalg for å følge opp regionale og interkommunale planer. Resultater fra prosjektene brukes inn i forhandlingene om og oppfølgingen av byvekstavtalene. En rekke av prosjektene innebar samarbeid på tvers av kommunegrenser, samarbeid med fylkeskommunen og med statlige aktører. I 2018 ble det bevilget 20,1 mill. kroner i tilskudd til arbeidet med areal i forpliktende byutviklings- og byvekstavtaler. Ordningen er i 2018 rettet inn mot kommuner og fylkeskommuner i de ni byområdene som er aktuelle for byvekstavtaler. Det foreslås en bevilgning på 20,7 mill. kroner i 2019. Tilskuddsordningen supplerer Samferdselsdepartementets bevilgninger til bymiljøavtaler, byvekstavtaler og belønningsordningen, jf. omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet. Tilskuddet skal bidra til at flere beboere i områder med særskilte levekårsutfordringer kan bli økonomisk selvstendige gjennom arbeid og aktive deltakere i lokalsamfunn og storsamfunn. Det skal også bidra til varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter i disse områdene. En rekke kriterier vil være relevant for å vurdere måloppnåelse for tilskuddsordningen: Om det er utviklet arbeidsformer og virkemidler som bidrar til omdømmebygging, gode bomiljø, økt frivillighet og bedre offentlige tjenester tilpasset lokale behov i utsatte lokalområder. I områdesatsingene har det blant annet blitt iverksatt tiltak for å få flere i arbeid, ruste opp bo- og nærmiljø, skape møteplasser og kulturaktiviteter, bedre integrering av innvandrere, bedre resultat i grunnskolen, redusere frafall i videregående skole, redusere kriminalitet og styrke folkehelsen. Over denne posten ble det i 2018 bevilget 10,6 mill. kroner til Groruddalssatsingen. Områdesatsingen i Groduddalen (2007–2016) har styrket arbeidet med inkluderende lokalsamfunn og en mer aktiv befolkning, utviklet møteplasser innendørs og utendørs, og styrket arbeidet med å utvikle gode og trygge bomiljøer, jf. Agenda Kaupang, Proba Samfunnsanalyse og Civitas hovedrapport Sluttevaluering av Groruddalssatsingen fra 2016. Til oppstart av områdesatsing i Oslo sør ble det bevilget 12 mill. kroner i 2018. Områdesatsingen i Oslo sør (2007–2017) blir evaluert av By- og regionsforskningsinstituttet NIBR på oppdrag fra Oslo kommune. Rapport er ventet høsten 2018. Regjeringen har i 2018 undertegnet en intensjonsavtale med Oslo kommune, og partene arbeider med en programbeskrivelse for en fornyet områdesatsing i Oslo sør. Regjeringen vil også i løpet av høsten 2018 inngå en intensjonsavtale med Oslo kommune om et langsiktig samarbeid om en ny områdesatsing i Oslo indre øst for perioden 2019–2026. Det ble bevilget 3,5 mill. kroner til indre Oslo øst både i 2017 og 2018, Det ble i AFI Rapport 8:2015 Hva nå, Tøyen? utarbeidet en stedsanalyse for Tøyenområdet i 2015. Rapporten viser at Tøyenområdet de senere årene har blitt et relativt attraktivt boområde med mye aktivitet og en økende andel unge med høyere utdanning. Områdesatsingen indre Oslo øst skal evalueres i 2019. Det ble bevilget 7,6 mill. kroner i 2017 og 9,6 mill. kroner i 2018 til Fjell i Drammen. Vista Analyse, ideas2evidence og Norconsult gjennomførte i 2017 på oppdrag fra Drammen kommune en underveisevaluering av områdesatsingen Fjell 2020. Evalueringen viser at det er mange positive resultater både innenfor utvikling av nærområde og av tjenestetilbudet, spesielt innenfor trivsel, helse og sysselsettingstiltak. Satsingen skal evalueres når den er avsluttet i 2020. Det ble bevilget 6 mill. kroner til Storhaug i Stavanger i 2018. Storhaug har innrettet satsingen mot å styrke helsetilbudet til barn og unge, arbeidet med sosialt entreprenørskap, arbeidet med medvirkning og med nærmiljøtiltak. Bevilgningen foreslås økt med 21,1 mill. kroner til 61,3 mill. kroner i 2019. Innenfor dette foreslås det å tildele 14,1 mill. kroner til Groruddalsatsingen, 10 mill. kroner til den nye satsingen Oslo indre øst, 17,5 mill. kroner til Oslo sør, 10,6 mill. kroner til Fjell i Drammen, 6 mill. kroner til Storhaug i Stavanger og 3 mill. kroner til Bergen. Som en del av Groruddalssatsingen vil det bli satt av 1,5 mill. kroner til departementets arbeid med koordinering, utredninger, kunnskapsformidling og nettverksarbeid på kap. 500, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det bevilges også midler til områdesatsingene over andre departementers budsjett. Se tabell 7.25 for oversikt. Bevilgningen dekker Norges medlemsskap i International Hydrographic Organization (IHO). IHO er en mellomstatlig organisasjon som arbeier med tema knyttet til hydrografi, sjøkart og marint miljø. Medlemskontingenten baserer blant annet på samlet norsk tonnasje og betales i euro. Fra 2019 foreslås det at midlene til å dekke kontingentent til IHO bevilges over kap. 500, post 70 Diverse formål. Ordningen skal bidra til å nå mål 4 Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig under programkategori 13.80. Det vises også til omtale under mål 2 ovenfor og post 65. Tilskuddet skal bidra til å forbedre bomiljøet og løse lokale utfordringer for innbyggerne i områder med særskilte levekårsutfordringer. Kriterier for måloppnåelse vil være sammensatt av flere indikatorer som forbedret fysiske kvaliteter ved bomiljøet, økt opplevelse av trygghet og sosial deltakelse i nærmiljøet. I 2017 ga Husbanken tilsagn om tilskudd i åtte prosjekter for i alt 29,7 mill. kroner, hvorav 9,2 mill. kroner til tiltak i Oslo indre øst, 7,5 mill. kroner til Bergen (tiltak i bydelene Årstad, Indre Laksevåg og Ytre Arna) og 13 mill. kroner til Trondheim (tiltak i bydelen Saupstad-Kolstad og til realisering av prosjektet Dalen aktivitetspark). Hele tilsagnsrammen ble brukt. Overordnet ble midlene i 2017 brukt til å bedre fysiske omgivelser og stimulere til økt deltakelse i nærmiljøene. Prosjekter med høy brukerinvolvering, spesielt involvering av barn og unge, ble prioritert. I tillegg ble prosjekter fra lag og foreninger prioritert. Prosjektene har også omfattet fysisk utrustning av bygg, fellesrom og uteareal. Det er utviklet et eget resultat- og effektmålingsverktøy for Husbankens områderettede innsats. Det gjennomføres resultat- og effektmålinger med jevne mellomrom. Sist ble dette gjennomført i 2016/2017. Undersøkelsen viste større tilfredshet ved bomiljø, økt trygghet og bruk av sosiale møteplasser (Samfunnsøkonomisk Analyse 2017). I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 ble tilsagnsrammen økt med 10 mill. kroner til Dalen aktivitetspark i Trondheim. 6 mill. kroner ble utbetalt i 2017 og 4 mill. kroner skal utbetales i 2018. Som følge av dette reduseres bevilgningen med 4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2018. I statsbudsjettet for 2018 ble utbetalingsprofilen endret fra en to-årig til en tre-årig profil, der 20 pst. utbetales første år, 50 pst. andre år og 30 pst. tredje år. Overgangen til ny utbetalingsprofil øker bevilgningsbehovet med 2,2 mill. kroner i 2019. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 1,8 mill. kroner til 14,2 mill. kroner. Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på 20,2 mill. kroner. Av dette skal 9,4 mill. kroner gå til områdesatsingen i Oslo, 7,7 mill. kroner til Bergen og 3,1 mill. kroner til Trondheim. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 22,3 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Målet med ordningen er å øke kompetansen innen planlegging, kart og geodata. Dette skal bidra til å øke effektiviteten og kvaliteten på den lokale planleggingen etter plan- og bygningsloven. Kompetansetiltakene skal komme aktører i planprosesser etter plan- og bygningsloven til gode, som innbyggere, beslutningstakere, planleggere, organisasjoner og næringsliv. Det ble i 2018 bevilget 6,7 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner var øremerket drift av Sekretariatet for etter- og videreutdanning i samfunnsplanlegging (SEVS), og 2 mill. kroner til oppstart av et bylivsenter i regi av Norske arkitekters landsforbund (NAL). Tilskudd er gitt til om lag 30 ulike prosjekter knyttet til arbeid med kompetanse innen planlegging, miljø, kart og geodata, herunder universell utforming. Rapportene og dokumentasjonen fra prosjektene indikerer at tiltakene har bidratt til økt plankompetanse hos søkerne og deres målgrupper. I tillegg har erfaringer og resultater fra tiltakene blitt lagt til grunn for politikkutvikling og blitt formidlet til aktuelle målgrupper gjennom departementets utviklings- og kompetansearbeid. SEVS har gjennomført flere kurs og samlinger, blant annet det årlige etter- og videreutdanningstilbudet innen samfunnsplanlegging (Samplan), Samplan for rådmenn og kurs i reguleringsplaner. BYLIVsenteret har i 2018 gjennomført kompetansetiltak og bistått en rekke kommuner med stedsutvikling. Det foreslås en bevilgning på 6,7 mill. kroner i 2019. Innenfor denne bevilgningen foreslås det at SEVS får 1 mill. kroner og BYLIVsenteret 2 mill. kroner i tilskudd til drift i 2019. Fra 1. januar 2017 er Kartverkets tilknytningsform endret fra forvaltningsbedrift til ordinært bruttobudsjettert forvaltningsorgan. Se nærmere omtale i boks 6.3 Kartverkets tilknytningsform i Prop. 1 S (2016–2017) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Bevilgningen skal dekke Kartverkets utgifter til lønn, pensjon, husleie, IKT-utgifter og andre faste driftsutgifter. Utgiftene er knyttet til hele Kartverkets ansvarsområde, blant annet drift av matrikkel og tinglysning, den geografiske infrastrukturen i Norge og sjømåling. Det foreslås en økning på 4,7 mill. kroner i 2019 som følge av forventet økt aktivitet i prosjekter som finansieres ved inntekter fra samfinansiering og fra salg og abonnement. Det foreslås at det overføres 2 mill. kroner fra Samferdselsdepartementets kap. 1380, post 70. Midlene er knyttet til arbeid med tilpasning av nye krav til Nasjonalt register for luftfartshinder. Videre legges det til grunn at Kartverket gjennomfører effektiviseringstiltak tilsvarende 10 mill. kroner i 2019. Deler av innsparingen er knyttet til gevinster fra elektronisk tinglysing. Lønns- og prisjustering og uttak av gevinster knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen utgjør til sammen om lag 20 mill. kroner. Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 16,5 mill. kroner til 899 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen på posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3595, post 02 og 03, jf. forslag til romertallsvedtak. Kartverket har ansvaret for mange samfinansierte kartleggingsprogram over hele Norge. Dette gjelder en rekke lokale og regionale initiativ hvor Kartverket organiserer kartlegging av områder der flere interessenter har sammenfallende behov for oppdaterte data. Dette skjer med grunnlag i flerårige regionale geodataplaner og et formalisert samarbeid kalt Geovekst. Inntektene fra de samarbeidende partene til de samfinansierte prosjektene føres på kap. 3595, post 03. Deler av utgiftene på posten dekkes også fra inntekter fra salg og abonnement over kap. 3595, post 02. Det gjelder blant annet abonnement til posisjoneringstjeneste og salg av geodata. Inntektene som Kartverket mottar til samfinansierte prosjekter og fra salg og abonnementer går i all hovedsak til kjøp av varer, utstyr og eksterne tjenester. Kartverkets bidrag inn i prosjektene er ressurser/prosjektledere i form av årsverk som er finansiert over post 01. Prosjektet nasjonal detaljert høydemodell er en viktig oppgave i samarbeid mellom flere departementer. Prosjektet vil gi bedre grunnlag for beslutninger i både offentlig og privat sektor, og gi store besparelser knyttet til klimatilpasning, beredskap, planarbeid og infrastrukturutbygging. Siden 2016 har det årlig blitt bevilget 36 mill. kroner til prosjektet på post 21. Sommeren 2018 lå prosjektet litt foran framdriftsplanen og 47 pst. av totalt areal for prosjektet var på plass og tilgjengelig for brukerne. Prosjektet skal etter planen være ferdigstilt i 2022. Kartverket har ansvaret for PRIMAR. PRIMAR er et internasjonalt samarbeidsprosjekt der ulike sjøkart rundt i verden har en samlet distribusjonsløsning for elektroniske kart (ENC) og tilhørende tilleggstjenester. Alle utgifter dekkes av innbetalinger fra medlemslandene som bruker PRIMAR. Inntektene fra salget til private brukere innbetales i hovedsak til Kartverket, og betales for det meste ut til de deltakende sjøkartverkene. Inntektene kommer nesten utelukkende i utenlandsk valuta, og betales også ut til deltakerlandene i utenlandsk valuta. Det er derfor besluttet at midlene skal oppbevares på en valutakonto. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen med 80 mill. kroner i 2019. Se også omtale under kap. 3595, post 02 og post 03. Det foreslås en økning på til sammen 14,1 mill. kroner i 2019 som følge av forventet økt aktivitet i samfinansierte prosjekter. Prisjustering og uttak av gevinster knyttet til avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen utgjør til sammen 6,6 mill. kroner. Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 59,3 mill. kroner til 217,9 mill. kroner. Den største enkeltutgiften vil også i 2019 være knyttet til etablering av ny nasjonal detaljert høydemodell. Det foreslås også en fullmakt på 120 mill. kroner i 2019 til å bestille kartgrunnlag og kartleggingstjenester og inngå avtaler om kartleggingsarbeid som går over flere år, jf. forslag til romertallsvedtak. Det er i hovedsak nasjonal detaljert høydemodell som skaper behov for en slik fullmakt. Posten dekker utbygging av observatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard. Observatoriet bidrar til å finne jordens nøyaktige plassering i verdensrommet. Observatoriet er av avgjørende betydning for presis jordobservasjon og klimaovervåking i nordområdene. Ny teknologi og kombinasjon av flere måleteknikker vil gi bedre nøyaktighet på målingene som inngår i et verdensomspennende observasjons- og forskningsnettverk. Det nye observatoriet ble åpnet i juni 2018. Etter en periode med samkjøring kan det gamle anlegget rives i 2022. Prosjektet har en samlet kostnadsramme på 355 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på 22,6 mill. kroner i 2019, som i hovedsak skal dekke utgifter til utviklingsarbeidet for laseravstandsmåler for satellitter (SLR). Posten dekker anskaffelser av planlagte store anleggsmidler. For 2019 er det ikke planlagt anskaffelser av store anleggsmidler. Det foreslås derfor ikke bevilgning på posten i 2019. På posten føres inntekter knyttet til gebyr for rettsregistrering av boretter og tinglysing i fast eiendom. Gebyrene er fastsatt i forskrift. Det foreslås en bevilgning på 416,4 mill. kroner i 2019. På posten føres inntekter fra ulike salg i Kartverket. Inntektene er i hovedsak knyttet til salg av posisjonstjenester, blant annet CPOS, og salg av eiendomsdata. I tillegg kommer inntekter knyttet til internasjonalt arbeid, betaling for Kartverkets arbeid med formidling av elektroniske sjøkart (PRIMAR) og diverse andre sjøprodukter. Inntektene knyttet til PRIMAR som skal utbetales til deltakerlandene skal oppbevares på valutakonto, jf. omtale under kap. 595, post 21 og kap. 3595, post 03. Inntekter som skal dekke Kartverkets utgifter til drift av PRIMAR på anslagsvis 24,3 mill. kroner skal fortsatt inntekts- og utgiftsføres. Disse inntektene foreslås flyttet fra kap. 3595, post 03 til post 02, jf. omtale nedenfor. I tillegg forventes det en økning i salgsinntektene på 10,9 mill. kroner i 2019. Inkludert prisjustering foreslås bevilgningen på posten samlet økt med 37,5 mill. kroner til 134,7 mill. kroner. På posten føres inntekter knyttet til tidsavgrensede prosjekter som skal samfinansieres. Inntektene fra samfinansiering kommer fra statsetater, kommuner og private aktører. Dette er hovedsakelig kartleggingsprosjekter, der Kartverket leder arbeidet og i noen tilfeller også utfører arbeidet selv. Inntektene er blant annet knyttet til Geovekst, vedlikehold av Felles kartdatabase (FKB), nasjonal detaljert høydemodell og omløpsfotografering. Av inntektene knyttet til PRIMAR er 24,3 mill. kroner betaling for Kartverkets drift av ordningen. Disse inntektene blir vurdert som salgsinntekter og ikke samfinansieringsinntekter. På bakgrunn av dette foreslås det å overføre 24,3 mill. kroner til kap. 3595, post 02. Øvrige gjennomstrømningsmidler fra medlemslandene føres på valutakonto og bevilgningene på posten reduseres med 80 mill. kroner, jf. omtale under kap. 595, post 21. I tillegg forventes det en økning i inntektene knyttet til samfinansierte prosjekter på 8 mill. kroner. Inkludert prisjustering foreslås bevilgningen på posten samlet redusert med 89,4 mill. kroner til 204 mill. kroner. Departementet har ansvar for sikringsstrategi og for fastsettelse av sikringsnivå for de objekter departementet har ansvar for. Etablering av bygningsmessige tiltak og vaktoperative sikringstjenester ivaretas gjennom Statsbygg og DSS. Departementets ansvar for departementsbygningene omfatter utearealer, felles bygningsmasse, fellesområder og felles teknisk infrastruktur. Sikringsformålet er opprettholdelse av departementenes drift. Departementet har et overordnet ansvar for gjennomføring av valg, med Valgdirektoratet som underliggende etat. Direktoratet utvikler og drifter det elektroniske valgadministrative systemet EVA. Planlegging og gjennomføring av valg inkluderer kriseøvelser i forkant, samt løpende overvåkning av valggjennomføringen. Departementet har en egen beredskapsplan for valg. Departementet har et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er statens kompetansemiljø for informasjonssikkerhet. Difi har i denne sammenheng blant annet utarbeidet og har nylig oppdatert veiledningsmateriell for utarbeidelse, implementering og oppfølging av styringssystem for informasjonssikkerhet for statsforvaltningen. Difi arrangerer også kurs og konferanser for å øke forvaltningens kompetanse på informasjonssikkerhetsområdet. Departementet er overordnet ansvarlig for driften av IKT-systemene i regjeringskvartalet, med DSS som tjenesteleverandør. Departementet har etablert et styringssystem for informasjonssikkerhet i samarbeid med ti andre departementer og DSS. Departementet har utover dette et overordnet ansvar for ID-porten, forvaltet av Difi, som med økende tjenestevolum må regnes som kritisk infrastruktur. Videre har departementet et overordnet ansvar for sikkerhet og beredskap knyttet til Kartverkets informasjonssystemer. Departementet vedlikeholder årlig sitt planverk på området, og har deltatt i øvelser. Ledelsen i departementet gjennomfører årlig flere samlinger med sikkerhet og beredskap som tema. Departementets risiko- og sårbarhetsanalyser (virksomhets-ROS) er grunnlaget for å redusere sårbarheter. Kompetansen er hevet gjennom relevante kurs for ansatte. Sektoren rapporterer om sikkerhetstilstanden, og er pålagt å gjennomføre risikovurderinger. Departementet gjennomførte i 2017 sikkerhetsinspeksjoner av de etater og virksomheter som er mest berørt av sikkerhetsloven og som har størst betydning for samfunnssikkerheten. Sikkerhetsinspeksjonene videreføres etter en rullerende timeplan. Videreutvikle og drifte det elektroniske valgadministrative systemet EVA. Oppgaven gjennomføres av Valgdirektoratet. Departementet og Valgdirektoratet gjennomførte i 2017 rutinemessige beredskaps- og kriseøvelser i forkant av stortingsvalget 2017. Det er gjennomført ROS av EVA, og tiltak for å gjøre systemet mer robust er gjennomført. Tiltak for å bedre sikkerheten og robustheten vurderes ut fra endringer i sårbarhets- og trusselbildet. Det blir løpende gjort risikovurderinger knyttet til forvaltning av ID-porten. All ny funksjonalitet i ID-porten blir rutinemessig risikovurdert før produksjonssetting. Difi utførte en oppdatert risikovurdering for den eksisterende tjenesten høsten 2017. Erstatningslokalene, som ble innleid etter 22. juli 2011, er blitt tilpasset departementsdrift og grunnsikret. Bygningene er nå under normal leieforvaltning og sikkerhetsstyring. Utskifting av kjøretøyhinder rundt byggene er i hovedsak ferdigstilt, med unntak av tiltak i Tollbugata og Kirkegata, som koordineres med Oslo kommunes planlegging. Ved regjeringens representasjonsanlegg er det i 2017 og 2018 gjennomført betydelig forsterkning av grunnsikringen. Både bygningenes innbruddssikring og det tekniske sikringsanlegget er oppgradert. I regjeringskvartalet pågår arbeidet med tiltak for forsterkning av grunnsikringen av R6. De øvrige byggene i regjeringskvartalet er under vurdering med hensyn til sikkerhetsnivå og behov for sikring i perioden fram til nytt regjeringskvartal er ferdig. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har ført tilsyn med objektsikkerheten i regjeringskvartalet i 2018. Departementet følger opp de råd som er gitt. Tiltak (jf. også etterfølgende punkt 8.2 om klima- og miljørelaterte saker): Oppdatere rundskriv T-5/97 Arealplanlegging og utbygging i fareområder. Rundskrivet tar opp hvordan god klimaberedskap kan oppnås gjennom arealplanlegging og byggesaksbehandling. Overvannsutvalget har i NOU 2015: 16 foreslått en pakke av virkemidler som sammen vil bidra til å forebygge skader fra overvann. Klima- og miljødepartementet har hovedansvaret, og samarbeider nært med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Lovendringene vil skje i to faser. Endringer som berører den alminnelige delen og plandelen av plan- og bygningsloven fremmes for Stortinget høsten 2018. Endringer som berører lovens byggesaksdel krever ytterligere utredninger. Det tas sikte på at disse endringene fremmes i 2020. Kommunal- og moderniseringsdepartementet arbeider for bærekraftig planlegging og byutvikling. Dette innebærer blant annet å sikre en bærekraftig bystruktur gjennom effektiv arealbruk og klima- og miljøvennlig transport. Kart og geodata er viktig i arbeidet med å sikre en god arealbruk, og for å møte utfordringene med økte flommer og tilrettelegging for bedre håndtering av overvann. Klimatilpasning og reduserte klimagassutslipp må tillegges større vekt i samfunnsplanleggingen. Regjeringen vil utvide gjeldende statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging til også å omfatte klimatilpasning. De nye retningslinjene fastsettes i løpet av 2018. Arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell fortsetter med mål om full dekning i 2022. Høydemodellen styrker grunnlaget for klimatilpasning, ressurskartlegging og flom- og skredvern i planarbeidet i kommuner og statlige etater. Bygningsregelverket skal sørge for at boliger og bygg er sikre, energieffektive og miljøvennlige. Energieffektivisering i boliger og andre bygg er viktig for å redusere det totale energibehovet. Ulike låne- og tilskuddsordninger i Husbanken medvirker til flere boliger og bygg med kvaliteter utover kravene i byggteknisk forskrift, blant annet for energi. Et av hovedmålene med grunnlånet er å fremme energieffektivitet i ny og eksisterende boligmasse. Departementet vil medvirke til flere miljøvennlige og energieffektive boliger og bygg. Det er varslet gjennom klimaforliket at energikravene i byggteknisk forskrift skal skjerpes til nesten nullenergi-nivå i 2020. Regjeringen arbeider med å definere nesten nullenergi-nivå. Byggesektoren står for en stor del av energibruken, ressursbruken og avfallsmengden i Norge. Det er store miljøgevinster å hente i bygge- og eiendomsbransjen. Miljøtiltak i forbindelse med statlige byggeprosjekter kan omhandle redusert energibruk, redusert lokal forurensing ved sanering, redusert bruk av miljøskadelige materialer, men også lokalisering, gjenbruk og godt vedlikehold. Statsbygg har i 2017 vektlagt tiltak innenfor miljøvennlig energibruk og produksjon av fornybar energi i eiendomsforvaltningen. Det er gjort betydelige investeringer i klimatiltak, med hovedvekt på bygningstekniske utskiftninger og ENØK-tiltak. Det arbeides målrettet for å ta i bruk alternative og fornybare energikilder i bygningene Statsbygg forvalter, og i løpet av året er det etablert flere solcelle- og solfangeranlegg på Statsbyggs eiendommer. I 2016 ble olje som grunnlast utfaset i alle Statsbygg sine bygg, og det arbeides med å nå målet om utfasing av fossilt brensel som spisslast innen 2020. Bygningsmassens tilstandsgrad for eiendomsporteføljen sett under ett er god, og ligger på tilstandsgrad 1 (T1). Statsbygg mottok i 2017 «Treprisen» for det nye administrasjons- og undervisningsbygget ved Campus Evenstad. Bygget er landets første realisert etter ZEBCOM-prinsippet (Zero Emission Building – Construction Operational Materials). Dette innebærer at byggets egenproduserte varme og elektrisitet kompenserer for klimagassutslipp i materialproduksjon, byggeprosess og byggets eget energibruk. I sum vil bygget ha null klimagassutslipp i løpet av sitt livsløp. Innovasjon Norge (IN) forvalter bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene på oppdrag av fylkeskommunene. IN har laget en veileder for helhetlig vurdering av bærekraft i finansieringssaker. Dersom et prosjekt er vurdert å ha negativ miljø- eller samfunnseffekt, får ikke prosjektet finansiering. Prosjekt som er kategoriserte med kjennetegnet «miljørettet» skal i særlig grad bidra til å fremme miljø og bærekraft. Andelen miljørettede prosjekt var 50 pst. for oppdragene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2017. Bioøkonomiordningen i IN skal bidra til økt verdiskaping og bærekraftig omstilling av norsk næringsliv ved å utnytte det markedspotensialet som bionæringene representerer basert på ressurser fra hav, jord og skog. Programmet er en oppfølging av regjeringens bioøkonomistrategi. IN rapporterer at det er høy etterspørsel etter virkemidler innenfor Bioøkonomi, og at programmet har resultert i flere prosjekter som utnytter biologiske ressurser bedre. Difi har et særskilt ansvar for arbeid med miljø- og klimahensyn og livssykluskostnader i offentlige anskaffelser. I 2018 har Difi utarbeidet en ny veileder om miljøkrav og miljødokumentasjon. Difi har også laget en nettbasert veiviser for valg av miljø- og samfunnskriterier i anskaffelsesprosessen. Kommunal- og moderniseringsdepartementets første rapport på bærekraftsmål 11 for 2016 var en generell omtale av status for hele målet. Rapporteringen for 2017 omfattet også de enkelte delmålene. Rapporten var en redegjørelse av gjeldende politikk og tiltak for å oppnå delmålene. Rapportering på bærekraftsmålene for 2018 er en statusrapportering for de enkelte indikatorene. Hensikten er å lage et godt bilde av status og sammenlikningsgrunnlag. Det er i dag ikke gode tall for alle indikatorene, og flere indikatorer kan være vanskelig å måle. Det arbeides på flere sektorområder for å lage gode indikatorer som er mer tilpasset norske forhold. Oppfølging av sektorhensyn gjøres av ansvarlig departement. Bærekraftsmål 11 har sju resultatmål, tre operative mål og til sammen femten indikatorer. SSB har gjort en gjennomgang av alle bærekraftsmålene og kartlagt tilgjengelig statistikk i Norge for måling av FNs bærekraftsmål (SSB 2018:01). Det foreligger ikke norsk oversettelse av indikatorene. Det er i dag ingen byområder i Norge som kan defineres som slum. Boligkvaliteten er høy sammenlignet med de fleste andre land. Ifølge SSB var 3,2 pst. av befolkningen definert som vanskeligstilte på boligmarkedet i 2015. 3 900 personer var definert som bostedsløse i Norge i 2016. Det er et mål at transportsystemet skal være universelt utformet. Det gjennomføres tiltak for universell utforming i forbindelse med bygging og utbedring av kollektivfelt, holdeplasser, knutepunkter og stasjoner. Tilrettelegging for kollektivtransport, syklister og forgjengere er viktige satsingsområder i bymiljøavtalene/byvekstavtalene, og det vil i den forbindelse bli gjennomført tiltak for universell utforming i de ni største byområdene. Det er ikke utarbeidet en samlet oversikt over hvor mye midler per innbygger som går til bevaring, beskyttelse eller konservering av norsk kultur- og naturarv. Systematisk innsats organisert i ti ulike tematiske bevaringsprogrammer, som først og fremst målrettes mot fredede/vernede kulturminner, utgjør et hovedinnsatsområde. Innsatsen de siste årene er også styrket gjennom økning av tilskudd som fordeles fra Norsk Kulturminnefond. Økning i tilskudd fra fondet genererer i sin tur innsats fra private eiere av verneverdige kulturminner. I tillegg har flere bankfond, stiftelser og interesseorganisasjoner tilskuddsordninger til både kulturminner, friluftsliv og til ivaretakelse av grøntområder og naturmangfold. Det finnes foreløpig ingen samlet oversikt over omfanget av dette. Norge har høye ambisjoner for sitt arbeid med oppfølging av verdensarvkonvensjonen, og har de siste årene styrket innsatsen for forvaltningen av de åtte norske verdensarvområdene. Det er etablert en egen tilskuddsordning til verdensarvsentre som per 2017 er autorisert ved fem av verdensarvområdene. Norge er for perioden 2017–2021 medlem av verdensarvskomiteen, og engasjerer seg gjennom dette vervet direkte i det internasjonale arbeidet med verdensarv. Gjennom økonomisk bidrag til kjøp av friluftslivsområder, bidrar staten til at grønne områder i byer og tettsteder ivaretas og utvikles. Friluftslivsområder i nærmiljøet er prioritert i ordningen. Staten har også en egen tilskuddsordning for tilrettelegging av friluftslivsområdene som er sikret på denne måten. Det er estimert at totalt 278 personer omkom i 2017 som følge av uønskede hendelser. Dette inkluderer 109 personer i trafikkulykker, 94 som omkom grunnet drukning, 31 av kulde, 25 i brann, 17 i industriulykker og 2 i snøskred. Per i dag beregnes dette manuelt, men statistikk er under utarbeidelse i samarbeid mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Kunnskapsbanken. Luftkvaliteten i Norge er gradvis forbedret over de siste tiår. Dette skyldes blant annet ny kjøretøyteknologi og renere vedovner. I Norge er det svevestøv og nitrogendioksid (NO2) som bidrar mest til lokal luftforurensning. De viktigste kildene til dette er veitrafikk, vedovner og langtransportert forurensning. På luftkvalitet.info ligger informasjon om luftkvaliteten i de største norske byer og tettsteder. I Norge har det vært rapportert på «Trygg tilgang på leke- og rekreasjonsområder» og «Tilgang til nærturterreng». Tidsseriene har ikke har vært oppdatert siden 2015, og har heller ikke omfattet alle kommuner. Departementet vurderer å utvikle indikatorer på allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder, offentlige rom, inkludert urbane grå byrom som plasser og torg, leke- og aktivitetsområder og gang- og sykkelforbindelser til og mellom grøntområder og offentlige rom. Indikatorene bør omfatte informasjon om hvilke steder som er lett tilgjengelige, dvs. tilrettelagt med stier og hvilke steder er universelt utformet. Likestillings- og diskrimineringsloven § 13 første ledd forbyr seksuell trakassering. Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Arbeidsmiljøloven § 4–3(3) sier at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Det er domstolene som behandler saker om seksuell trakassering. Det er få saker om seksuell trakassering som kommer opp for domstolene. Det finnes også bestemmelser i straffeloven som kan omfatte saker om seksuell trakassering, jf. strl. §§ 266, 297 og 298. Spørsmål om seksuell trakassering ble inkludert i Ungdata-undersøkelsen fra 2017. Spørsmålene gikk til elever på videregående skole. Spørsmål om seksuell trakassering ble stilt på følgende måte: «Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for noe av dette på en måte som du absolutt ikke likte?» 21 pst. av jentene og 9 pst. av guttene hadde opplevd at noen mot deres vilje befølte dem på en seksuell måte. 20 pst. av jentene og 13 pst. av guttene hadde opplevd at noen på en sårende måte kalte dem for hore, homse eller andre ord med seksuelt innhold. 21 pst. av jentene og 14 pst. av guttene hadde opplevd at noen spredte negative seksuelle rykter om dem. Kunnskapsoppsummeringen om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen og videregående opplæring (2016) viser at det er klart flere jenter enn gutter som utsettes for fysiske former for seksuell trakassering. For eksempel oppga 35 pst. av jentene og 25 pst. av guttene at de var utsatt for minst ett tilfelle av seksuell tvang siste år (undersøkelsen ble gjort i 2014). De groveste formene for tvang, tvang til samleie sist år, ble rapportert av nær 4 pst. av jentene og av rundt 1 pst. av guttene. Samfunns- og arealplanleggingen skal etter plan- og bygningsloven § 3–1 første ledd bokstav a) «sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses». Etter tredje ledd skal planleggingen «… bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring …». Departementet forutsetter at dette følges opp av regional og lokal planmyndighet. Departementet arbeider også for å styrke koblingen mellom kommuneplanens samfunnsdel og kommunens økonomiplan for å gjøre planleggingen mer realistisk og gjennomføringsrettet. Det er et krav i sivilbeskyttelsesloven at kommunene har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. I tillegg skal det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer for utbygging, jf. plan- og bygningsloven § 4–3. Fylkesmennene utarbeider helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser på fylkesnivå og fører tilsyn med at kommunene oppfyller sine forpliktelser på beredskapsområdet. Administrerende direktør har en avtalt fastlønn for 2018 på 3,056 mill. kroner, en offentlig tjenestepensjonsordning inntil 12G som øvrige ansatte, og en etterlønnsavtale på inntil 12 månedslønner som utløses etter særskilte vilkår. Pensjonsordning for lønn over 12G er avviklet. Den offentlige tjenestepensjonsordningen for lønn inntil 12G ble erstattet av en innskuddsbasert ordning for alle ansatte, inkl. administrerende direktør, fra 1. januar 2018. Administrerende direktør er omfattet av samme ordning for resultatbasert variabel lønn som øvrige ansatte. Ordningen er begrenset til 1,5 månedslønner og forutsetter at styrefastsatte måltall er nådd. I Hovedtariffavtalene i staten (1. mai 2018–30. april 2020) framgår det i fellesbestemmelsene § 3, pkt. 6 at «ved gjeninntreden etter foreldrepermisjon skal arbeidstakeren tilbys en samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling». Hensikten er å sikre at arbeidstakeren ikke taper lønns- og karrieremessig ved uttak av foreldrepermisjon. Yrkesdeltakelsen blant kvinner er betydelig høyere i Norge enn i mange andre land. Tabell 8.1 viser at blant alle ansatte som er omfattet av Hovedtariffavtalene er det om lag like mange menn som kvinner i staten. Blant ledere og medarbeidere i ledende stillinger som er omfattet av Hovedtariffavtalene er det også om lag like mange menn som kvinner. Blant ledere som er omfattet av lederlønnssystemet er det en overvekt av menn. En del av forskjellene mellom menn og kvinner skyldes ulike livs- og karrierevalg mellom menn og kvinner. Langt på vei er det lik lønn for likt arbeid i staten, men i en del yrker er det langt flere menn, og i en del yrker er det langt flere kvinner. I tabell 8.2 framgår lønnsnivå for menn og kvinner for ulike yrkeskoder. Blant ingeniører er det langt flere menn enn kvinner, mens blant sosionomer er det langt flere kvinner enn menn. Kvinners andel av menns lønn er høyere innenfor hver yrkeskode enn kvinners andel av menns lønn for hele statssektoren. Det kommer av at kvinner tradisjonelt har vært i lavere lønnede stillinger. Generelt sett er en del av disse strukturforskjellene i ferd med å endre seg, fordi flere kvinner nå rekrutteres til høyere betalte stillinger. I perioden mellom 2011 og 2017 har antallet ansatte i staten økt med 7,9 pst. Antallet kvinner i staten økte mer enn antallet menn. I 2017 var månedsfortjenesten for menn høyere enn for kvinner. Det har antakelig å gjøre med at nyansatte menn i større grad gikk inn i lederstillinger. Kvinneandelen blant alle ledere og medarbeidere i ledende stillinger i staten har økt fra 44 pst. i 2011 til 53 pst. i 2017. Kvinneandelen blant ledere omfattet av lederlønnsordningen har ligget på om lag 35 pst. fra 2011 til 2017. Tabell 8.6 gir en oversikt over kjønnsbalansen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet totalt og for de ulike stillingskategoriene i departementet. Det er god kjønnsbalanse i departementet når man ser alle stillingskategorier under ett, med 58 pst. kvinner og 42 pst. menn. Departementet tilstreber lik lønn mellom kjønnene innen alle stillingskategorier. Det er fortsatt flere menn i topplederstillinger. Tabell 8.7 viser at det i varierende grad er kjønnsstereotype forskjeller mellom menn og kvinner i Kommunal- og moderniseringsdepartementet på områder som deltidsarbeid, midlertidig ansettelse og foreldrepermisjon. Både menn og kvinner tar ut foreldrepermisjon og har mulighet til å tilpasse arbeidstiden i småbarnsperioden, men fortsatt tar kvinner ut hoveddelen av permisjonen. Kvinner har noe høyere legemeldt sykefravær. Tabell 8.8 gir en tilstandsrapport om likestillingssituasjonen i Kommunal- og moderniseringsdepartementets underliggende virksomheter. I rapporten er fylkesmannsembetene sett under ett. Under Kommunal- og moderniseringsdepartementet føres det i Prop. 1 S (2018–2019) statsbudsjettet for budsjettåret 2019 opp følgende forslag til vedtak: Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan: Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjettet for 2019 kan utgiftsføre uten bevilgning: inntil 350 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2020 til kommuner. inntil 150 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2020 til fylkeskommuner. Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan gi Statens kartverk fullmakt til å plassere innbetalinger fra samfinansierte prosjekter på mellomværende med statskassen. Inntektene vil bli rapportert til statsregnskapet på det tidspunkt utgiftene i de samfinansierte prosjektene kommer til utbetaling og rapporteres til statsregnskapet. Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan gi Statens kartverk fullmakt til å sette i gang samfinansierte prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Statens kartverk, forutsatt at det er inngått en bindende avtale med betryggende sikkerhet om innbetaling mellom partene. Fullmakten begrenses oppad til 90 mill. kroner og gjelder utgifter ført på kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 3595 Statens kartverk, post 03 Samfinansiering. Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan gi Statens kartverk fullmakt til å foreta bestillinger av kartgrunnlag utover gitt bevilgning under kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 120 mill. kroner. Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene. Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Stortinget samtykker i at Husbanken i 2019 kan gi tilsagn om lån for 16 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2019 og senere år. Stortinget samtykker i at H.M. Kongen i 2019 kan pådra forpliktelser utover bevilgningen på kap. 1, post 51 for å gjennomføre sikringsprosjektet på de kongelige eiendommer. Kostnadsrammen er 602,9 mill. kroner i prisnivå per juli 2019. Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan omdisponere: Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet, kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S (2018–2019) eller i tidligere proposisjoner til Stortinget. For 2019 foreslår regjeringen at det bevilges om lag 1,2 mrd. kroner over programkategori 13.50. Dette må ses i sammenheng med omfanget av den brede distriktspolitikken, som for 2019 beløper seg til om lag 42,7 mrd. kroner. Det er en økning på 4 pst. sammenliknet med tilsvarende tiltak for 2018. Av målrettede distriktspolitiske tiltak (kategori A) utgjør økonomisk politikk om lag 88 pst. av innsatsen, totalt 21,4 mrd. kroner. Provenytapet av den differensierte arbeidsgiveravgiften er det største enkelttiltaket med 15,4 mrd. kroner. Regjeringens forslag innebærer at den største veksten i 2019 vil komme innenfor næringspolitikken med en økning på om lag 1,2 mrd. kroner. På flere politikkområder er det etablert særordninger og prioritet i virkemiddelbruken for Nord-Norge, i tillegg til ordningene for tiltakssonen. Tabell 1.6 viser fordelen av fritak for merverdiavgift på strøm, kompensasjonsordninger for økt arbeidsgiveravgift i samferdselssektoren og rammetilskudd i kommuneøkonomien. Postene under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner er nærmere omtalt under programkategori 13.70.
|
maalfrid_f47eadc207d5fab0730613d5d7ac04e6bf2d1920_47
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.69
|
Forventet innkrevingstid er cirka 7 år, som lagt til grunn i bompengesøknad Kap. 11 Ugunstige omstendigheter gir 12 mnd. forlenget innkrevingstid eller 20 % takstøkning Kap. 11 Det er rimelig styringsmessig fleksibilitet på både kostnads- og inntektssiden Kap.
|
maalfrid_d6df53b9e07bc2c0526c169bcb36507a7fcb2100_5
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.741
|
• IMDi anbefaler en fortsettelse av tilskuddsordningen forvaltet gjennom rundskrivet. • IMDi mener det er behov for en sterkere samordning av ulike tiltak, hvor også innvandrere er målgruppe, iverksatt av aktører som NAV, Distriktssentrene, VOX, Innovasjon Norge med flere. • IMDi ser behovet for samordning, effektivisering og styring av feltet i tråd med regjeringens politiske plattform som ønsker effektivisering av offentlig sektor. • IMDi ser at utviklingen av etablererveiledning for innvandrere er et viktig virkemiddel for å realisere regjeringens ønske om god integrering: Deltakelse i arbeidsliv … nøklene til inkludering i det norske samfunn. • Entreprenørvirksomhet er et virkemiddel for økt sysselsetting, verdiskapning og tilhørighet i distriktene.
|
maalfrid_669c7cf5e60f33f3fb3b3b1e95178f69ccff0ead_2
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.787
|
Filtrene må være forhåndsveid så vekten av det tomme filteret er kjent. Prøvene oppbevares i eksikator før hver veiing. De filtrerte prøvene tørkes og veies. Prøvene glødes i ovn ved 480 °C. Prøvene avkjøles og veies på nytt. Ved vanlig veieprosedyre noteres veieresultater på skjemaet som er brukt ved filtrering. Ved automatisk overføring av veieresultatet fra vekten til PC går resultatene inn i en fil eller database. Vekt av filter med materiale før gløding minus vekt etter gløding gir vekt av organisk materiale. Vekt av filter etter gløding minus vekt av ubrukt filter gir vekt av uorganisk materiale. Jfr: Europeisk standard NS-EN 872, 2005. Data skal sendes inn minst en gang i året. NVE skal ha rådataene, følgende skal oppgis: Lokalitet Prøvetakingstidpunkt (klokkeslett, dag, måned, år) Vekt av prøve henholdsvis før og etter gløding Volum av prøve Vannføring på prøvetakingstidspunktet Fortegnelse over eventuelle brudd i prøvetakingsserien Data sendes til NVE, Hydrologisk avd. Bogen, 1986: Erosjonsprosesser og sedimenttransport i norske vassdrag. Utredning av forvaltningsansvar, faglig status og forskningsbehov. Norsk Hydrologisk Komité. Rapport nr.20. 109s. Europeisk standardNS-EN 872, 2005: Water quality - Determination of suspended solids - Method by filtration through glass fibre filters. 16s. Nilsson, 1971: Sedimenttransport i svenska vattendrag. Ett IHD-projekt. Del 1. Metodikk. Naturgeogr.inst.Univ. Uppsala Rapp.4, 83s. Østrem, 1975: Sediment transport in glacial meltwater streams, p 101-162. In Jopling, A. and McDonald, B. G. (ed.) Glacifluvial and Glaciolacustrine Sedimentation. Soc. Econ. Pal. Min. spec. pub. No.23.
|
maalfrid_f68d82933b7c9518d66cfc239bdaadcd13d39778_2
|
maalfrid_nhh
| 2,021
|
no
|
0.74
|
som rammer store deler av litteraturen. Vi finner argumentene til Nicodéme, Davidson og Heaney overbevisende og har derfor undersøkt hvilke resultater vi får ved å benytte deres utvalgsrestriksjoner, definisjoner av effektiv skattesats og valg av forklaringsvariabler. Replikeringen av Nicodéme (2007) og Davidson og Heaney (2011) understøtter at de empiriske prosedyrene er svært avgjørende for både styrken og retningen på relasjonen mellom selskapsstørrelse og den effektive skattesatsen. Sammenhengene skifter ut fra hvordan vi renser datasettet, hvordan vi spesifiserer venstresidevariabelen og hvilke forklaringsvariabler som inkluderes i regresjonen. Sensitivitetsanalysene understreker således to viktige poeng. For det første er ikke hovedeffektene gyldige for hele det norske skattesystemet, og de kan ikke uten videre generaliseres på tvers av skatteregimer. For det andre er det viktig at modellspesifikasjonen forankres i økonomisk teori og tenkning, et poeng litteraturen synes å overse. En begrensing ved våre resultater er at modellen ikke fanger opp effekten av implisitte skatter og heller ikke nåverdien av at inntekt ofte kommer til beskatning på et senere tidspunkt enn den fradragsberettigede ressursbruken. En implisitt skatt oppstår fordi markedsverdien på skattegunstige eiendeler omsettes til en premium sammenlignet med eiendeler uten et tilknyttet skattefradrag. Betalbar skatt reflekterer kun skatten selskapet faktisk betaler til myndighetene, og den effektive skattesatsen vil således ikke være et perfekt mål på selskapets skattebyrde. Betydningen av implisitte skatter er noe uklar. Dersom implisitte skatter kun medfører at vi måler den effektive skatten upresist vil dette ikke gi noen systematisk skjevhet i våre estimater, men dersom implisitte skatter varierer systematisk med de inkluderte kontrollvariablene – som kapital og arbeidskraft – må man være varsom med å trekke politikkimplikasjoner. Nåverdieffekten vil på sin side medføre at vi undervurderer effekten av totalkapitalen på den effektive skattesatsen.
|
maalfrid_8d1682876ddf27241756fbb2a9111643b920e630_0
|
maalfrid_matematikksenteret
| 2,021
|
sv
|
0.437
|
Tone Skori tone.skori@asker.kommune.
|
maalfrid_eccb173abc3e53b8216e97ce198f0033fac23cee_7
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.508
|
Gnr: 56 Bnr: 89 Adresse: Kongsveien 31 Eiendommens areal: 624,3 m Areal som berøres av plan: 74 m permanent 92 m midlertidig Konsekvenser av arealavståelsen: Eksisterende adkomstveg er regulert inn over eiendommen. Midlertidig anleggsområde foran hus. Eventuelle konsekvenser for gjenværende eiendom: Eiendommens avkjørsel til fylkesvegen via gnr. 56 bnr. 88 stenges. Eiendommen får ny adkomst felles med Kongsveien borettslag lenger vest. Gjeldende reguleringsplan for berørt teig: Seljestad Syd (ID 170), trådt i kraft 3. Grunnkart, gnr. 56/89 markert med oransje: Ortofoto, gnr. 56/89 markert med oransje:
|
maalfrid_6c33c442ac28a8baac97fd50fa4b7df09d1dd412_40
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.818
|
dokumentasjon og grunnlag for bedømmelse/godkjenning. Godkjenning gjøres av instituttet etter anbefaling fra veileder. (jf. § 9 i forskriften) Kandidat og veileder skal årlig levere separate fremdriftsrapporter i henhold til ph.d.-planen. Prosedyre for innlevering og behandling av kandidat- og veilederrapport finnes på fakultetets nettsider. (jf. § 7.3 i forskriften) Opplæringen skal være til støtte for arbeidet med avhandlingen, samt bidra til nødvendig faglig dybde og bredde. Kandidaten skal i søknaden sette opp plan for gjennomføring av opplæringsdelen i samråd med veileder(e). Eksterne kurs/emner som skal inngå i opplæringen må godkjennes av instituttet. For prosedyrer for oppmelding til emner og godkjenning av eksterne kurs/emner, se fakultetets nettsider. Opplæringsdelen er normert til ett semesters fulltids arbeid, dvs. 30 studiepoeng, og den skal være fullført når avhandlingen (150 studiepoeng) leveres. Opplæringsdelen har tre elementer: Vitenskapsteori (minimum 7,5 studiepoeng) Metodiske emner (minimum 7,5 studiepoeng) Teoretiske/substansielle emner (minimum 7,5 studiepoeng) I tillegg kan en fylle på med valgfrie emner slik at opplæringsdelen totalt blir på 30 sp. For vitenskapsteori vises det til SVT-fakultetets emne, SFEL8000 Vitenskapsteori i samfunnsvitenskap, og øvrig informasjon. Vitenskapsteori kan også tas ved HF-fakultetet eller andre universitet. Det skal være på minimum 7,5 studiepoeng. Hoveddelen av den metodiske og teoretiske skoleringen vil bestå av emner organisert av instituttet. Det vil hvert semester bli arrangert ett eller flere emner over to-tre dager. Se oversikt over emner nedenfor. Også emner under ph.d.-programmet i helsevitenskap arrangert av ISH inngår i emneoversikten og er godkjent for sosialt arbeid. Hvert emne vil være en blanding av undervisning og framlegg fra deltakerne. Det vil være et pensum på 200-300 sider til hvert emne, deler av det selvvalgt. Hvert emne gir 5 studiepoeng dersom en har framlegg, 2,5 studiepoeng uten eget framlegg. Framleggene er av typen essay/paper. De bør ha tilknytning til emnets tema, men samtidig bygge bro over til egen avhandling, for eksempel ved å handle om det metodiske eller teoretiske grunnlaget for eget arbeid, eventuelt kunnskapsstatus på det feltet en arbeider. Framleggene skal sendes inn i utkasts form før kurset, presenteres og diskuteres muntlig på kurset og skrives ferdig innen en angitt frist etterpå. Det ferdige essayet/paperet må bedømmes som tilsvarende laudabelt nivå av kursleder for at framlegget skal bli godkjent.
|
maalfrid_f2d82df49c1af5cdbfa6356e1d835653607a236c_39
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.566
|
(111) (151) 2005.12.09 (180) 2025.12.09 (891) 2019.03.19 (210) 201910265 (220) 2019.08.01 (540) (546) (571) The mark sought consists in a depiction of an old man with a yellow shirt, and a red bowtie, who is holding a container with a blue liquid in this left hand; the drawing of the old man is in a circle with a light green fill, where the external circumference part has a red border; the denomination is in the circumference border; in the upper part of the border the word "NUTTY", in lower case, and in the lower part of the circumference border the word "SCIENTISTS"; all as shown in the attached design. (730) Natalia Puig-La Calle García-Munté, Calle Alberto Alcocer, N°30, Baja A, 28036 MADRID, Spania (511) Klasse 41 Training and education services, particularly of scientific dissemination. 2020.03.03 (450) 2020.03. (111) (151) 2007.01.25 (180) 2027.01.25 (891) 2017.02.13 (210) 201800318 (220) 2018.01.04 (540) (546) (730) Alba Moda GmbH, Daimlerstrasse 13, 32108 BAD SALZUFLEN, Tyskland (740) ONSAGERS AS, Postboks 1813, Vika, 0123 OSLO, Norge (511) Klasse 25 Clothing, footwear, headgear. Klasse 35 Retail services relating to the goods of class 25. 2020.03.02 (450) 2020.03.09 (111) (151) 2009.06.23 (180) 2029.06.23 (891) 2019.06.24 (210) 201909715 (220) 2019.07.18 (540) (541) (730) Novartis AG, 4002 BASEL, Sveits (511) Klasse 10 Medical apparatus exclusively inhalers. 2020.02.27 (450) 2020.03.
|
maalfrid_660b61a74860123f81c79630fe1e6e5b77c9317a_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.697
|
Virksomheten har internkontroll i form av bl.a. driftsinstruks for renseanlegget, og hver enkelt ansatt har stillingsbeskrivelse, men det mangler en generell del i internkontrollen hvor mål, ansvarsfordeling mm. skal beskrives. Virksomheten må beskrive ansvar, myndighet og oppgavefordeling i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet i internkontrollsystemet. Kopi sendes Fylkesmannen innen frist satt i oversendelsesbrev. Avvik fra: internkontrollforskriften § 5, 2. ledd pkt. 8 Virksomheten har ikke skriftlig rutine for intern revisjon i sitt internkontrollsystem. Det opplyses at en systematisk intern revisjon ikke er gjennomført de siste årene, men at rutiner gås gjennom på driftsmøter o.l. Det foreligger en del skriftlige rutiner som ikke er revidert på mange år, og det er ikke dokumentert at disse er gjennomgått som del av en revisjon. Virksomheten må gjennomføre intern revisjon med jevne mellomrom og lage en skriftlig rutine for dette, hvor det beskrives hvordan og hvor ofte det skal gjennomføres. Kopi av rutine sendes Fylkesmannen innen frist satt i oversendelsesbrev. Avvik fra: internkontrollforskriften § 5, 2. ledd pkt. 2 Ingen av intervjuobjektene kunne opplyse om at de har fått noen opplæring i eget internkontrollsystem. Det opplyses ellers at det er fokus på opplæring i HMS når det gjelder arbeidsmiljø, og at det er et godt system for ekstern faglig opplæring. Alle driftsoperatører gjennomgår 3-ukers kurs for driftsoperatører i regi av Norsk vann. Fylkesmannens forventninger til virksomhetens oppfølging og tilbakemelding: Virksomheten må lage en konkret plan for hvordan de ansatte skal få innføring i og holde seg oppdatert på eget internkontrollsystem. - det er ikke gjennomført systematiske risikovurderinger av alle aktuelle hendelser knyttet til ytre miljø. - det er ikke laget tiltaksplan ut fra risikoanalysen. - det er ikke laget en tilfredsstillende beredskapsplan for større hendelser på avløpsanlegget. Avvik fra: internkontrollforskriften § 5, 2. ledd pkt.
|
altaposten_null_null_20030802_35_175_1_MODSMD_ARTICLE48
|
newspaper_ocr
| 2,003
|
no
|
0.702
|
Det er duket for komedie av ypperste klasse når Adam Sandler møter Jack Nicholson i «Terapi for korte lunter». Lørdags kveld er det førpremiere på «Terminator 3 - Rise of the Machines». Alta kino flesker til med en førpremiere på «Terminator 3 - Rise of the Machines». Denne ene visningen er for alle de som ikke kan vente til norgespremieren neste uke, og som bare må se Arnold Schwarzenegger og Kristanna Loken en uke før alle de andre. Usynlig 10 år er gått siden John Connor forhindret dommedag og reddet menneskeheten fra mas seødeleggelse. Han er nå 25 år gammel og lever bevisst på siden av det etablerte samfunnet. Det finnes ingen spor av hans eksistens, og i teorien er det derfor ingen mulighet for at det enorme nettverket til Sky net kan spore ham opp. Oppgradert Denne gangen er den en T-X (Kristanna Loken), Skynets siste, mest sofistikerte cyborg og drapsmaskin til nå som må bekjempes. T-X sendes gjennom tid og rom for å fullføre jobben hennes forgjenger, T-1000, ikke klarte, og denne maskinen er like utholdende, sterk og avansert som dens menneskelige forkledning er vakker. Terapi «Terapi for korte lunter» handler om Dave Buznik, spilt av Adam Sandler. Han er en kontrollert, avslappet person. Han er ikke hissig, og heller ikke typen til å gå inn i krangler og konfrontasjoner. ber flyvertinnen om et par hode telefoner. Terapeut For å gjenvinne kontrollen over temperamentet sitt blir Dave Buznik introdusert for Dr. Buddy Rydell, spilt av Jack Nicholson. Han har et særegent opplegg for kurering av temperament, som i stor grad påvirker det daglige livet til Dave Buznik. Etterhvert viser det seg at det kanskje heller er terapeuten som har et alt for stort temperament og for kort lunte. Bak kamera Peter Segal, som har regissert filmen, debuterte med filmen «Mannen med den nakne pistol 33 1/3». Jack Nicholson burde ikke trenge noen presentasjon etter filmer som «The Shining» og «Easy Rider», i tillegg til komedien «Livets lyse sider». Adam Sandler fikk nettopp sitt kunstneriske gjennombrudd etter filmen «Punch Drunk Love». Han er tidligere kjent for lette underholdningsfilmer som «The Wedding Singer» og «Happy Gilmore».
|
maalfrid_3bd41a7c1082459cefa2f89378da55a7f0347b69_60
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.873
|
konseptvalgutredning for E6 Mørsvikbotn - Ballangen Side 61 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt. Enhetsprisene for tunnel er av prosjektet vurdert flatt til 120 000 per meter for alle tunneler uavhengig av lengde, beliggenhet osv. KSG har vurdert disse opp mot referanseprosjekter fra DNVs egen referanse database, der spesielt tall fra «E10 Lofast» ble tungt vektlagt. Tunnelene som var med i vurderingene var Storåstunnelen på 0,3 km., Ingelsfjordtunnelen på 1,2 km., Raftsundtunnelen på 1,5 km. og Sørdaltunnelen på 6 km. KSG har valgt å skille på lange og korte tunneler da portalkostnader må spres ut per lengdemeter. Dette gir erfaringsvis en noe høyere enhetspris til tross for forenklede krav til standard for kortere tunneler. KSG har definert et skille der tunneler under 3 km. er korte tunneler, mens over er definert som lange. Korte tunneler har blitt tillagt en mest sannsynlig enhetspris på 130 000 per meter, mens de lengre tunnelene har fått en enhetspris på 120 000 per meter. Ved vurdering av usikkerhetsspennet på tunnelprisene har KSG valgt å sette P10-scenario til 20 % lavere prisnivå enn referanseprisene (mode), og P90-scenario til 25 % høyere enn referanseprisene. Vurderingen tar høyde for usikkerheten i det «sanne» prisnivået, selve beregningene av administrasjonskostnader og lignende, samt standardheving fra gjennomført referanseprosjekt til i dag. Prisnivået i estimatene skal være 2011-priser, men det er usikkert hvorvidt grunnlaget fra SVV reflekterer 2011-priser. KSG har lagt til grunn at sannsynligheten for at SVV har undervurdert prisnivået er høyere enn at prisnivået er overvurdert. I tillegg legger KSG til grunn at det er sannsynlig at tunnelstandarden har økt jamført med referanseprosjektene. Det er bl.a. kommet flere krav til sikring av tunnel, «Hanekleiveffekten». Dessuten går utviklingen knyttet til standarder for elektro i tunnel fort og dette er også lagt til grunn i vurderingen. Av den grunn har KSG valgt å sette P90 til høyere kostnadspåslag enn P10. SVV har estimert lengder på tunneler ved bruk av kart, og tegnet en rett linje fra forventet påhugg til påhugg. KSG har valgt å beholde antall km. tunnel som anslått hos SVV som mest sannsynlig verdi, men anser det som sannsynlig at det vil kunne bli lengre grunnet kurvatur og evt. mindre traseendringer grunnet fjellets beskaffenhet eller interessentpåvirkning oa.. Dette er tatt høyde for gjennom usikkerhetsspennet gir et høyere utfallsrom for høyere km-lengde, og mindre utfallsrom for forkortelser av tunnellengden. Alle tunneler er gitt et standardspenn på – 5 % og + 30 %, med unntak av noen tunneler der det er gjort konkrete vurderinger grunnet stedlige forhold. Enhetsprisene på veg rommer som for tunnel alle kostnader. Kostnaden per meter veg varierer fra 20 000 til 30 000 per meter. Vegen skal oppgraderes til dagens vegnormalstandard, dvs. 8,5 meter bredde i dette tilfellet. Mye av vegen bygges i eksisterende trase med få alternative kjøreruter. SVVs estimater er basert på er kostnader ved å bygge ny veg. Som for enhetsprisene på tunnel har KSG valgt å bruke «E10 Lofast» som hovedreferanse. KSG får små forskjeller i estimatet sammenlignet med SVVs tall med enhetspriser på mellom NOK 20 000 til 25 000 faste 2011-priser per meter veg.
|
maalfrid_124a57cfbede5e78473382d6db036638a8586863_112
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.963
|
Av de 1748 diagnosekodene som var brukt for andre tilstander enn hovedtilstanden, ble 1256 beholdt uendret (72%) 78 omgjort til kode for hovedtilstand, evt. med kodeendring (4%) 263 slettet pga. manglende dokumentasjon (15%) koden endret for 151 (9%) Antall nye koder for andre tilstander som ble lagt til ved revisjonen var 380. Revisjonen av prosedyrekodingen var ikke komplett, da dette ikke var nødvendig for dokumentkontrollens formål, og avsatt tid heller ikke tillot dette. Koding av respirasjonsstøtte av ulik type ble kontrollert, likeledes koding av viktigere medisinske og kirurgiske prosedyrer. Vi fant at respiratorbehandling var kodet uten at det fantes dokumentasjon for slik behandling ved 78 av 365 opphold (21%). Etter revisjon var det 349 av alle 380 opphold (92%) som inneholdt minst én kode for ventilasjonsstøtte med ulike apparater, derav 295 (78%) som var GXAV01 Respiratorbehandling INA. 77 avdelingsopphold revidert. OUS har endring av kode for hovedtilstand for 52% (40 av 77) av avdelingsoppholdene, noe som er nest høyest blant foretakene. Den hyppigste årsaken til dette er at en kode for respirasjonssvikt er brukt i stedet for koden for en sykdom som behandles. I noen tilfeller kommer pasienter inn elektivt for kontroll av hjemmerespiratorbehandling, og får koden GXAV01. Dette er feil, i slike tilfeller skal koden GXAV 36 Kontroll og justering av hjemmerespirator brukes. Likevel var det bare 15% (11 av 75) av forekomstene av GXAV01 som ble slettet pga. manglende dokumentasjon av prosedyren, som er under gjennomsnittet på 21%. 67 avdelingsopphold revidert. SiV hadde høyest forekomst blant foretakene av endring av kode for hovedtilstand, med 60% (40 av 67) av oppholdene. De hadde også høyest forekomst av endring av kode fra J00-J99 til annet kapittel, 39% (21 av 54) av disse kodene. Dette skyldtes i stor utstrekning at respirasjonssvikt var valgt som hovedtilstand i stedet for en sykdom som ble behandlet.
|
maalfrid_82a674e100019ed4443806cd67fa57d5c8dd3f82_1
|
maalfrid_vestlandfylke
| 2,021
|
no
|
0.488
|
Forord 4 Sammendrag 5 6 1.1. Internasjonalt ansvar 6 1.2. Nasjonale mål og føringer 6 1.2.1. Villrein og samfunn 6 1.2.2. Nasjonale villreinområder 7 1.2.3. Eksisterende planer 7 1.3. Oppdraget 9 1.4. Mål for Heiplanen 9 10 2.1. Regional plan 10 2.2.. Geografisk område 10 2.3. Definisjoner og forklaringer 11 2.4. Planens virkning 12 2.5. Organisering 12 2.6. Kunnskapsgrunnlaget 13 2.6.1. Utrednings- og forskningsprosjekt 13 2.7. Generelle prinsipper for sonedeling og retningslinjer 13 2.8. Arealsonering 14 2.9. Plankartet 14 2.10. Retningslinjer for alle hensynssonene 16 2.10.1. Hensynssone Nasjonalt villreinområde 16 2.10.2. Hensynssone Villrein 19 2.10.3. Hensynssone Trekkområder 20 2.10.4. Hensynssone Bygdeutvikling 22 2.11. Oppfølging i kommuneplanens arealdel 22 23 3.1. Naturmangfoldloven 23 3.2. Oppsummering av konsekvensutredningen 25 29 33 34 6.1. Organisering 34 6.2. Handlingsrommet i Heiplanen 35 6.3. Konsekvensutredning 38 6.3.1. Generell omtale, metodikk 38 6.3.2. Natur og miljø 38 6.3.3. Samfunn 54 6.4.
|
maalfrid_0feecfc74e53fc910928d71e96b3613028aa4138_0
|
maalfrid_hiof
| 2,021
|
de
|
0.991
|
Ob Peeling, Zahncreme, Duschgel oder der Kontaktlinsenreiniger: Viele Kosmetikprodukte enthalten winzig kleine Plastikkügelchen, um den Reinigungseffekt zu verstärken. Über unser Abwasser gelangen die feinen Partikel ungeklärt in die Flüsse. Viele Plastikpartikel stammen aus unseren Waschmaschinen: Fleecepullis und andere Kunstfasertextilien verlieren bei jedem Waschgang etwa 2 000 winzige Fasern. Die sind so klein, dass sie nicht im Sieb der Waschmaschine hängen bleiben. Auch die Kläranlagen können die kleinen Plastikteilchen nicht aufhalten. Schließlich gelangen die Plastikteilchen und Kunstfasern ins Meer. Fische fressen diese Plastikteilchen. Die Teilchen gelangen über den Verzehr von Fischen bis in den Organismus des Menschen. Was mit ihnen im menschlichen Körper passiert, darüber gibt es noch keine Forschungsergebnisse.
|
maalfrid_ef7c4fa4c8da230a2188e92aac11b480a37f01ae_69
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.664
|
Bilde ved kritisk snitt 2. Litt erosjon hele veien, med en 0,5- 1 m høy erosjonskant på vestsiden av bekken. Gammel utglidning/rotasjonsskred eller flomerosjon. Terrengrygg bak som kan bli rammet.
|
maalfrid_401f53ec15c9ba02e824d75c48ab6aebcfea551f_8
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.861
|
Stortinget har gjort vedtak om bevilgning for 2015, jf. Innst. 12 S (2014-2015), Innst. 14 S (2014-2015) og Prop. 1 S (2014-2015). Viser til del 1, kap. Kunnskapsdepartementet arbeider etter tre overordnede mål for kunnskapssektoren: 1. Utdanning og læring for utvikling og deltakelse i samfunnet for hver enkelt 2. Kompetanse som trengs i dag og i framtiden 3. Kunnskap for ny erkjenning, samfunnsutvikling og konkurransekraft Norges forskningsråd er en sentral aktør i det norske forsknings- og innovasjonssystemet og et sentralt virkemiddel for å nå Kunnskapsdepartementets overordnede mål. Kunnskapsdepartementet er opptatt av at departementets midler skal bidra til alle målene som er fastsatt for Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet har et særlig ansvar for å finansiere grunnforskning. I tillegg har Kunnskapsdepartementet som koordinerende departement ansvar for forskningssystemet. Departementet finansierer derfor strategiske satsinger og forskningsinfrastruktur. I tillegg finansierer Kunnskapsdepartementet utdanningsforskning og har også satsinger gjennom Forskningsrådet som særlig er rettet mot universitets- og høyskolesektoren. Kunnskapsdepartementets midler er dermed sentrale for å nå Forskningsrådets mål om økt vitenskapelig kvalitet og et velfungerende forskningssystem. Kunnskapsdepartementet tildeler Forskningsrådet kroner 3 724224 000 i 2015. Til grunn for bevilgningene ligger en reduksjon på 0,6 pst. som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering på de fleste postene. Fordelingen av midler over forskjellige kap. og poster over departementets budsjett følger i tabellen nedenfor. For nærmere omtale av tildelingene over de forskjellige kapitlene og postene vises det til Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S. Hovedprioriteringene i statsbudsjettet for 2015 er som følger: Fri prosjektstøtte (FRIPRO), kap./post 285.
|
maalfrid_b9310d608701e4fb5a679aa39714c1ac68cc35f2_129
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.883
|
arbeidet. Den ble utgitt som bilag til journalistenes egen internavis 8. oktober 1999 er utgitt av Institutt for journalistikk i Fredrikstad, med Sigurd Allern som redaktør. I dette heftet presenteres resultater av et forprosjekt som tar opp hvordan man kan gjennomføre en beskrivelse av «Verdilandskapet i Norge». Heftet er i hovedsak ført i pennen av forsker Anders Barstad ved Seksjon for demografi og levekårsforskning, SSB. Dette heftet samler først og fremst ulike innlegg fra det første rådsmøtet som ble avholdt i Oslo i mars 1998. Her ble en rekke samfunnsvitere invitert til å ta verditilstanden i landet på pulsen. Heftet inneholder også en innledning av Flettfrid Andresen (Jakob Margido Esp) og en oppsummerende kommentar av Kristian Alm og Henrik Syse som tar et overordnet blikk på bidragene. Her argumenteres det for at verdiene er både i forfall og i fremskritt. Denne pamfletten inneholder et bidrag som følger opp utfordringer i kjølvannet av konferansen «Hva skjer med demokratiet?». Konferansen ble avholdt i Gamle Logen i Oslo den 20. september 1999. Den var resultat av et samarbeid mellom Verdikommisjonen, Norge 2000, Ytringsfrihetskommisjonen, Forskningsstiftelsen FAFO, Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Kommunenes Sentralforbund og Norsk faglitterær forfatterforening. I bidraget pekes det blant annet på at arbeidet med å styrke demokratiet særlig må ta høyde for globaliseringen, medienes og de politiske partienes «spill for galleriet» og for grunnlovens rolle. er Norsk Forms skriftserie. Heftet om forholdet mellom varer og verdier ble utgitt i 1999 med støtte fra Verdikommisjonen. Det er redigert av Erling Dokk Holm og inneholder essays og intervjuer om jakten på mening i ting og design, om mobiltelefoner og kropp, om at mennesker og ting kommer til «å skrike sammen» i fremtiden. Boken er til slags i bokhandlene. Verdier under debatt er en rapport fra et seminar Verdikommisjonen arrangerte i samarbeid med Fondet for dansk-norsk samarbeid på Shæffergården ved København høsten 1999. Temaene under seminaret var mangfoldige, både fellesskapsverdier og Verdikommisjonens eget arbeid ble debattert, samt miljøspørsmålet som demokratisk utfordring så vel som menneskerettighetenes rolle fremover. Rapporten inneholder dels notater fra foredragene, dels hele manuskripter. Denne rapporten inneholder resultater av Verdikommisjonens arbeid med tematikken vold. For å kunne si noe om dette temaet samlet kommisjonen et panel som bestod av 19 eksperter og et utvalg med seks personer fra Verdikommisjonens styringsgruppe og råd. Disse har utformet 52 teser om vold i Norge. Så vidt vi vet, er det første gang noen har laget en norsk «konsensusprosess» om vold. På dette grunnlag har styringsgruppen valgt ut fire forhold som rapporten oppfordrer myndigheter, politikere, media og organisasjoner til å fokusere på – bakgrunnen for at noen blir voldsutøvere, de som utsettes mest for vold, voldens arenaer i samfunnet, og hvorfor volden har økt siden 1960. Denne rapporten er den første av de to rapportene kommisjonen ifølge sitt mandat er forpliktet til å avlevere sin oppdragsgiver. Verdikommisjonens styringsgruppe står som utgivere. Redaktører er Kristian Alm, Lene Bomann-Larsen og Henrik Syse. Rapporten er delt i tre. I første del presenteres alle de prosjektene kommisjonen har tatt initiativ til. I andre del kommer fire normative uttalelser om verdispørsmål: Ja til et flerkulturelt samfunn, nei til legalisering av aktiv dødshjelp, betydningen av omsorg som verdi og utfordringer knyttet opp mot krig/fred-problematikken i lys av Kosovo-krigen. Hver av uttalelsene består av en fyldig refleksjon rundt det tema det rettes søkelys mot. I tredje og siste del har kommisjonens ulike medlemmer blitt stilt fritt til å skrive essays om sentrale verdier ved årtusenskiftet. Her finner vi et knippe essays med stor tematisk spennvidde. Rapporten er illustrert av Eli Rusten, samt med barnetegninger, tegneseriestriper og faksimiler fra aviser. Rapporten ble overrakt statsminister Kjell Magne Bondevik 30. november 1999.
|
maalfrid_1af5e0fbf1ce4efcfca0db2a2bab60a87047b982_7
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
no
|
0.81
|
Brev fra styreleder KS Nordland, udatert Brev fra Indre Helgeland Regionråd, udatert E-post fra Helgelandssykehuset HF og Helse Nord RHF, datert 25.10.18 Vigdis Moe Skarstein forslo følgende nytt pkt. 5: Følgende gradsstudier og årsstudier gjøres det ikke opptak for i studieåret 2019/2020 MBA, Vesterålen Årsstudium økonomi, markedsføring og ledelse, Mo i Rana Årsstudium økonomi, markedsføring og ledelse, Vesterålen Bachelor i sykepleie, deltidsstudium, Bodø Bachelor i sykepleie, deltidsstudium, Mo i Rana Studietilbud innenfor disse områdene avklares når studiestedstrukturen er klar. Rektor endret sin innstilling i tråd med forslaget og det ble enstemmig vedtatt. 1.Styret vedtar det framlagte forslag til studieportefølje for studier over 30 studiepoengs omfang for studieåret 2019/2020. 2.Styret ber rektor sørge for at fakultetene fortsetter arbeidet med samordning av studieporteføljen basert på de signaler som er gitt i styrets behandling av endelig studieportefølje for 2019/2020. 3.Styret godkjenner endring av navn på følgende studier: Trafikklærer høgskolekandidatstudium endrer navn til Trafikklærer Bachelor i prehospitalt arbeid - paramedic endrer navn til Bachelor i paramedisin 4.Følgende gradsstudier og årsstudier avsluttes når studentene har gått ut/studierett har opphørt: Bachelor i økonomi og landbruk, Steinkjer Bachelor, faglærerutdanning i idrett, Levanger Master i undervisning og læring, Levanger Bachelor i idrett, Bodø Årsstudium personlig trener, Bodø 5.Følgende gradsstudier og årsstudier gjøres det ikke opptak for i studieåret 2019/2020 MBA, Vesterålen Årsstudium økonomi, markedsføring og ledelse, Mo i Rana Årsstudium økonomi, markedsføring og ledelse, Vesterålen Bachelor i sykepleie, deltidsstudium, Bodø Bachelor i sykepleie, deltidsstudium, Mo i Rana Studietilbud innenfor disse områdene avklares når studiestedstrukturen er klar.
|
maalfrid_a4c2a096df2f7b43184770e7977b3fb7872c7a24_32
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.599
|
Eigedomsteori 37 til konkrete eigedomssystem. I utforskinga av dette møter vi med ein gong to sentrale og nært samanbundne spørsmål: Spørsmålet om korleis gode vert fordelt, og spørsmålet om korleis fordelingsprosessen relaterer seg til den makta som garanterer eigarrettane. Både i daglegspråket og i rettsvitskapen finn ein tankar om eigedom som føreset at den er garantert av eit maktapparat. Eigedomsinstitusjonen får konkret form når vi kjenner kva for sanksjonar som garanterer at personen A far nyte dei rettane i objektet P eller får oppfylt dei fordringane på personen B som avtalar og lovverk spesifiserer og rettsapparatet garanterer. I velutvikla legale system har denne makta eigentleg to kjelder. Den eine er statsadministrasjonens politi og domstolar, det andre er den ideologiske utforminga og forståinga av kva som er lov og rett for eigedom. Det er opplagt slik at di nærmare samsvar det er mellom den daglege oppfatninga til rettsstellet og folk av kva eigedom er for noko og korleis folk kan oppføre seg i høve til eigen og andres eigedom, di enklare er det for rettsstellet å garantere derme eigedomen. Ideologisk makt eller hegemoni er dermed ein del av grunnlaget for eigedomsinstitusjonen. Spørsmålet om korleis eigedomsomgrepet endrar karakter opp gjennom historia vil dermed vere nært knytt til utviklinga av og fordelinga av makt i samfunnet og særleg interessant blir det å sjå på korleis ulike grupper med ulikt maktgrunnlag kjempar om det ideologiske elementet. I det lange løp er det ikkje nok å kontrollere den fysiske makta (hæren) og/eller den økonomiske. Kostnadene ved å forsvare eit eigedomssystem som ikkje er fundert i eller legitimert igjennom ideologi vil, trur eg, i eit lengre tidsperspektiv bli uoverkommelege. I økonomisk teori om eigedomsrettar er omgrepet transaksjonskostnader viktig. I den samanhengen har ein funne at fordelinga av eigarrettar, særleg mellom private og offentlege institusjonar, påverkar dei totale samfunnsmessige driftskostnadene. Til mindre transaksjonskostnadene er til større er overskotet som kan konsumerast eller reinvesterast. Men vi kan også sjå på dette frå ein annan synsvinkel. Gitt ei fordeling av eigarrettar, kan denne garanterast på ulike måtar og med ulike middel. Ideologi, mellom mange andre ting, kan vere med på å redusere transaksjonskostnadene vesentleg. Tilhøvet mellom juss, daglegspråk og makt har også ei anna side. Daglegspråket inneheld klare oppfatningar av at eigedom er eller gir makt, og her skil daglegspråket seg fra jussen. Alt det som gir menneske makt, blir i jussen skilt ut som objekt det knyter seg interesser i.
|
maalfrid_dfec1597f91352584497b012e2188afe0faab8e0_54
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.107
|
4601 Bergen 8 118 8 047 1% 54 395 29% 149 200 30 082 16% 22 500 43 500 4602 Kinn 594 601 -1% 3 672 33% 161 800 2 154 20% 23 000 54 100 4611 Etne 116 115 1% 708 29% 164 400 416 17% 23 300 48 100 4612 Sveio 190 182 4% 1 168 34% 162 700 679 20% 23 300 54 900 4613 Bømlo 330 329 0% 2 248 31% 146 700 1 250 17% 22 000 45 700 4614 Stord 559 555 1% 3 740 32% 149 500 2 070 18% 22 500 48 000 4615 Fitjar 100 102 -2% 641 33% 155 200 367 19% 22 600 51 200 4616 Tysnes 82 85 -4% 528 33% 154 500 302 19% 22 500 50 400 4617 Kvinnherad 423 422 0% 2 597 34% 162 700 1 551 20% 22 700 54 600 4618 Ullensvang 331 329 1% 2 069 31% 159 800 1 213 18% 22 700 49 600 4619 Eidfjord 19 22 -15% 167 30% 112 000 75 14% 20 700 33 800 4620 Ulvik 28 28 0% 183 29% 153 600 111 18% 21 100 45 300 4621 Voss 410 391 5% 2 732 29% 150 100 1 513 16% 22 600 44 100 4622 Kvam 267 264 1% 1 589 32% 167 900 961 20% 23 100 54 500 4623 Samnanger 80 76 5% 522 35% 153 900 300 20% 22 300 54 100 4624 Bjørnafjorden 764 732 4% 5 060 34% 150 900 2 746 18% 23 200 50 700 4625 Austevoll 134 132 2% 880 28% 152 800 463 15% 24 200 43 300 4626 Øygarden 1 370 1 362 1% 8 872 37% 154 400 4 977 21% 22 900 57 300 4627 Askøy 992 977 1% 6 466 36% 153 400 3 584 20% 23 100 54 700 4628 Vaksdal 147 151 -3% 886 37% 166 000 551 23% 22 300 61 800 4629 Modalen 13 14 -5% 81 36% 158 300 47 21% 22 500 56 700 4630 Osterøy 234 243 -3% 1 606 33% 145 800 891 18% 21 900 47 800 4631 Alver 988 969 2% 6 363 36% 155 200 3 656 21% 22 500 55 900 4632 Austrheim 80 81 -1% 538 32% 149 400 295 18% 22 700 47 800 4633 Fedje 15 18 -17% 102 33% 142 300 53 17% 22 600 46 700 4634 Masfjorden 46 43 7% 303 31% 152 600 168 17% 22 900 47 200 Side 1 av 2 Kilde:
|
maalfrid_08dd1984cdd1549a4d6d75e2cb8fd8de37dc4d56_46
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.61
|
som arbeider på et mer abstrakt nivå, både fordi man får noe konkret å forholde seg til og fordi en etterligning blir mer tydelig. 147 Som en reaksjon på den sterke visualiseringen av det moderne teatret, har det i den senere tid utviklet seg mer asketiske retninger innen teatret, for eksempel teatergruppen "Utan Filter"s dogme-konsept. Her begrenses virkemidlene til det minimale og skuespillerne får typisk større innflytelse. Hammarén skriver at det "är tänkbart att en mycket lång monolog eller en enmannsföreställning skulle kunne präglas av regissören. En sådan rolltolkning kan vara det element som i stort sett ensamt bär iscensättingen och skulle i ett sådant fall kunna åtnjuta upphovsrätt." 148 Dette synes å være på grensen til å gi opphavsrettslig vern for en skuespillerprestasjon. For å sette det på spissen kan en tenke seg tilfeller hvor skuespiller samtidig er sceneinstruktør. Han ville dermed i prinsippet få et vern det etter gjeldende rett ikke er meningen å gi ham. Generelt vil jeg anta at i desto større grad iscenesettelsens får sitt særpreg gjennom skuespillerprestasjonene, desto vanskeligere vil det være for sceneinstruktøren å vinne frem med et krav på opphavsrettslig vern. I motsatt ende kan man finne støtte i eksemplifiseringen av åndsverk i § 1. Dersom iscenesettelsen ligger tett opp koreografiske verk og pantomimer vil det være større sannsynlighet for at man står overfor en opphavsrettslig vernet frembringelse. Ved opera og operetter vil kvalitetsmessig fremføring av musikken være det vesentligste, ofte på bekostning av den dramatiske utformingen som kan være ganske banal. 149 Selv om man i senere tid kan se en tendens til å legge større vekt på den sceniske utforming, er det grunn til å tro at en iscenesettelse av en opera sjeldnere vil tilfredsstille verkshøydekravet enn ved andre teaterforestillinger. Også i andre former for musikkteater kan musikken være det bærende element i forestillingen. Slike forestillinger bærer imidlertid oftere preg av lite dialog som binder fremføringen, og instruktøren vil ofte ha et stort ensemble til disposisjon. Sceneinstruktøren har dermed stort spillerom til å kreere komplekse scenebilder, inkludere koreografiske innslag og annet som kan bidra til å skape en original iscenesettelse. Det vil kanskje være lettere å oppnå opphavsrett til en iscenesettelse av et dramatisk verk hvor sceneanvisningene i teksten er vage eller nærmest ikke-eksisterende. 147 Se Hammarén s.259 tilsvarende synspunkter i fransk rett 148 Hammarén s.233 149 Løgdberg, auktorrätt s.
|
maalfrid_bff6b6f4e115d20c4c7c57d52407c4cc939180b6_100
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.54
|
1998-99 103 Landbruksdepartementet Lett tilgang på kunnskap av høg kvalitet om naturressursane er viktig både for arealforvaltning for å ta vare på det biologiske mangfaldet, og for kvalitetsproduksjon av mat, trevirke og utmarksgode. Berre med grunnlag i god ressurskunnskap er det mogeleg å tilpasse aktiviteten til naturtilhøva og kunne reagere raskt på endra miljøtilhøve, td i samband med forureining. Oversikten over ulike markslag i økonomisk kartverk er den einaste landsomfattande ressursinformasjon i stor kartmålestokk til bruk i samfunnsplanlegging, arealforvaltning og miljøtiltak. For at det digitale markslagskartet skal få den planlagte bruk er det viktig at informasjonen er av tilstrekkeleg kvalitet med gode ajourføringsrutiner. NIJOS skal samordne datafangst for digital markslagskart med jordsmonnskartlegging for effektiv framdrift i produksjonen. I programmet for tilstandsovervaking av jordbruket sitt kulturlandskap skal NIJOS skaffe landsomfattande representative data om arealstruktur, biologisk mangfald, kulturminne og opplevingsmoglegheiter samt endringar over tid. Dette programmet gir nasjonale og regionale oversikter som grunnlag for ei berekraftig forvaltning av jordbrukslandskapet. NIJOS skal yte særskilde tenester til Jordskifteverket på område som krev høg kartteknisk kompetanse og spesialisert utstyr og medverke til betre bruk av GIS innan Jordskifteverket. Rapporten frå ein utgreiing av NIJOS sine tenester til Jordskifteverket vil bli følgd opp i 1999. NIJOS er eit kompetansesenter innanfor skogbruksplanlegging. Dette er eit fagfelt i sterk utvikling, og det er viktig at NIJOS framleis prioriterer området sterkt for å fylle rolla si på ein god måte. NIJOS er òg kompetansesenter for GIS og geodata når det gjeld statleg landbruksforvaltning. Det er viktig at kompetansesenteret for GIS faktisk blir tatt i bruk fullt ut, for å kunne styrkje kunnskapsnivået i forvaltninga og sikre betre utnytting av dei data som allereie er produsert. NIJOS skal vidare, for å fremje fleirbruk av data, prioritere samordningstiltak og standardisering innanfor Geovekst og samordning av miljødata. Det bør prioriterast å ta del i kartleggingssamarbeid, arbeid med dataforvaltning, og distribusjon av data som td arealdokumentasjonsprogrammet Arealis. Det er i budsjettframlegget for NIJOS sett av 2 mill kr til Geovekst-innsats og kompetansetenester for statleg landbruksverksemd. NIJOS er ein høgteknologibedrift med trong for løpande investeringar i IT. Det er potensial for effektivisering innan fleire av dei produksjonsliner som er etablert. Den gjennomgangen av organiseringa av NIJOS som er starta opp, gir von om effektivisering av verksemda. Satsing på kompetanseheving og god rekruttering til fagstillingar blir viktig òg i 1999. Ein vil halde fram arbeidet med å effektivisere økonomiforvaltninga. (i 1 000 kr) Post Nemning Rekneskap 1997 Vedtatt budsjett 1998 Framlegg 1999 02 Driftsinntekter 16 499 15 000 15 380 16 Refusjon, fødselspengar/adopsjonspengar 841 Sum kap 4146 17 340 15 000 15 380 Under kap 4146 post 02 er det budsjettert med inntekter frå oppdrag som NIJOS tek på seg, jf kap 1146 post 01.
|
maalfrid_5f1d7b95c7720440bdddf0fa80ef9e5e0bd2ba1e_48
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021
|
en
|
0.955
|
Several countries have reported a distressing increase in multiresistant serovar 4,[5],12:i-). In Norway, the number of this serovar has increased steadily over the last years; with 59, 43, 87 and 127 isolates in 2008, 2009, 2010 and 2011, respectively. The corresponding proportions of this serovar within the Typhimurium-group were around 20% in 2008 and 2009, 35.2% in 2010 and 42.3% in 2011. However, MDR seems to be at about the same level in serovar 4,[5],12:i- and Typhimurium; 15.0% and 20.8% respectively. The majority of Enteritidis isolates were acquired abroad (n=405 compared to 43 acquired in Norway). The proportions of Enteritidis isolates resistant to the different antimicrobial agents included were, except for nalidixic acid, considerably lower than for . Typhimurium (Figure 32). There is still a very low level of resistance to ciprofloxacin, and the resistance to ampicillin is well below 10%. The prevalence of antimicrobial resistance in Enteritidis seems quite stable. With regard to spp. (including Paratyphi B variant Java, but excluding . Typhimurium-group, Enteritidis, Typhi and Paratyphi) most infections were acquired abroad and antimicrobial resistance was moderate and fairly stable over the last years (Table 21 and Figure 33). Resistance to nalidixic acid was most common, followed by resistance to tetracycline and ampicillin. Resistance to ciprofloxacin was observed in 3.6% of the isolates, whereas 14.3% were resistant to ampicillin. Among the few isolates of Typhi (n=15) in 2011, 4 were MDR. The proportions of resistance to particular antimicrobials were as follows: ampicillin 26.7%, ciprofloxacin 13.3%, chloramphenicol 26.7%, nalidixic acid 66.7%, trimethoprim-sulfamethoxazole 26.7%, and tetracycline 100%. All infections with these serovar were acquired abroad. Four isolates (26.7%) were resistant to four or more of the antimicrobial agents included in the survey. The isolates of Paratyphi A (n=9) and . Paratyphi B (n=2), however, showed overall low rates of resistance, except for one of the isolates of Paratyphi B, which was resistant to three antimirobials. In 2011, the detection of possible extended spectrum betalactamases (ESBL) was based on reduced zone diameters for cefpodoxime. Eighteen isolates had reduced susceptibility to cefpodoxime. Thirteen were fenotypically characterised to carry ESBLA (inhibited by clavulanic acid) and three as ESBLM (AmpC)-producers. The ESBLA-positive strains were Typhimurium-group (n=9) and Saintpaul (n=4), whereas the ESBLM-producers were Enteritidis (n=1), Newport (n=1) and . Typhimurium (n=1). Three of the strains were domestically acquired; two were of the Typhimurium group and one was Newport. During the last years a new livestock-associated MRSA variant has emerged among animals in several European countries, particularly among pigs. These MRSA isolates usually belong to sequence type 398 (ST398). The animals are often asymptomatic carriers, and MRSA is seldom isolated from pathological lesions in animals. MRSA ST398 can spread from animals to humans and therefore has zoonotic potential. In two previous screenings for MRSA in swine herds in Norway (2008) no isolates of the livestock-associated MRSA were found. However, from one holding MRSA ST8, type t008 was detected. This ST is commonly found in humans and follow-up investigations of family members on the farm revealed that two persons carried the same clone. Human-to-animal transmission was the most likely explanation for the positive finding in this herd. In 2011, screening for MRSA in swine was included in the NORM-VET programme. A total of 1,033 slaughter pigs were sampled using nasal swabs at ten different slaughterhouses. The animals originated from 207 different farms. The investigation was anonymous and tracing of positive isolates to herds was not possible. MRSA was detected in six pooled samples (3%), all originating from animals slaughtered at the same slaughterhouse. All isolates belonged to ST398 type t034. In addition to resistance against beta-lactams, all isolates presented a multiresistant profile including resistance to tetracycline, fluoroquinolone, clindamycin and erythromycin (four of six isolates). There are two possible ways that the swine became colonised with MRSA; the pigs may have originated from MRSA- colonised herds supplying pigs to the slaughterhouse, or the pigs may have been colonised during the transport to or during the stay at the slaughterhouse. The multiresistant profile of these isolates has not been observed in pigs from Norway before, suggesting that the clone might have been introduced from abroad. The Norwegian swine industry and the Norwegian Food Safety Authority have decided to follow up the findings with investigations in swine holdings and slaughterhouses. Both stakeholders have a common goal to keep the Norwegian swine population free from the livestock-associated MRSA. 1. European Food Safety Authority (EFSA). Analysis of the baseline survey on the prevalence of methicillin resistant (MRSA) in holdings with breeding pigs, in the EU, 2008. EFSA Journal 2009; 7: 1376. 2. Sunde et al.. Detection of methicillin resistant sequence type 8 in pigs, production environment and human beings. J Vet Diagn Invest 2011; 23: 348-50. 3. Weese, J. S., van Duijkeren E.. Methicillin-resistant reus and in veterinary medicine. Vet Microbiol 2009; 140: 418-429.
|
maalfrid_0017be99c404e48d1809e40fd8f5150156d69d53_20
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.833
|
7 prosent leste trykte ukeblad en gjennomsnittsdag i 2015, tallet var 8 posent i 2014. Det har vært en sakte nedgang i ukebladlesingen fra begynnelsen på 1990-tallet og fram til nå. I gjennomsnitt brukte den norske befolkningen 2 minutter til ukebladlesing per døgn i 2015, eller 36 minutter blant dem som leste ukeblad en gjennomsnittsdag. 11 prosent kvinner leser ukeblad en gjennomsnittsdag. Blant mennene er andelen 2 prosent. Både blant menn og kvinner har ukebladlesingen gått ned fra begynnelsen av 1990-tallet, men det har vært små endringer de seinere åra. I begynnelsen på 1990-tallet leste unge og eldre i omtrent like stor grad ukeblader. Seinere har de eldre vært den dominerende gruppen. Denne tendensen holder seg fortsatt. I aldersgruppen 67-79 år er andelen kvinnelige lesere nå 26 prosent per dag. Blant gutter i alderen 16-24 år er andelen 0 prosent. Blant jenter i samme aldersgruppe er andelen ukebladlesere 1 prosent per døgn. Det har vært et gjennomgående trekk at de med høyest utdanning i mindre grad leser ukeblad enn andre. Denne tendensen er fremdeles ganske tydelig. Størrelsen på folks husholdningsinntekt har mindre betydning for andelen ukebladlesere. Det har tidligere vært en økning i andelen ukebladlesere som leser aktualitetsblad (for eksempel «Se og Hør»), mens lesing av familieblad har gått nedover. Dette gjelder ikke for utviklingen mellom 2014 og 2015. Lesing av familieblad har økt fra 44 til 65 prosent og aktualitetsblad har sunket fra 24 prosent til 14 prosent. 10 prosent blant ukebladlesere leser blad som er beregnet for kvinner i løpet av en dag. Blad for menn har en betydelig lavere leser andel. Mannlige lesere foretrekker aktualitetsblad og naturlig nok blad for menn, mens kvinnene i større grad foretrekker familieblad og kvinneblad enn menn gjør. Yngre voksne og middelaldrende er de som i størst grad foretrekker blad for kvinner. De eldre er de dominerende leserne av familieblad.
|
wikipedia_download_nbo_SYSVAK_536520
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.977
|
'''SYSVAK''' er et norsk elektronisk vaksinasjonsregister etablert i 1995, og et av de sentrale helseregistrene. Registeret er hjemlet i helseregisterloven og tilhørende registerforskrift. Formålet med SYSVAK er å holde oversikten over vaksinasjonsstatus for den enkelte og over vaksinasjonsdekningen i landet. Helsepersonell som vaksinerer har ansvar for registrering og melding av korrekte vaksinasjonsopplysninger til SYSVAK. Frem til 2009 omfattet meldeplikten til SYSVAK bare vaksiner gitt i barnevaksinasjonsprogrammet. Under influensapandemien i 2009 ble det innført meldeplikt også for vaksine mot pandemisk influensa. Fra 2011 ble meldeplikten utvidet til å gjelde alle vaksinasjoner for alle aldersgrupper i befolkningen, og fra 2020 ble samtykke til registrering fjernet for alle vaksiner. Krav til elektronisk registrering av vaksiner ble vedtatt i statsråd 4. desember 2020. I juni 2021 ble det åpnet for etterregistrering av EMA-godkjente koronavaksiner i SYSVAK.
|
maalfrid_d1d9e6619e9d2d531873b42ce48cccb9f1883ff7_140
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.75
|
Prosentvis innenfor kravet er 24/169*100 = Prosentvis mer enn 3 % for lavt/3 % unna og mer er 47/169*100 = Innerkurve innenfor kravet er 18/88*100 = Innerkurve mer enn 3 % for lavt er 14/88*100 = Ytterkurve innenfor kravet er 6/81*100 = Ytterkurve mer enn 3 % for lavt er 33/81* Prosentvis innenfor kravet er 65/113*100 = Prosentvis mer enn 3 % for lavt/3 % unna og mer er 13/113*100 = Innerkurve innenfor kravet er 34/57*100 = Innerkurve mer enn 3 % for lavt er 0/57*100 = Ytterkurve innenfor kravet er 31/56*100 = Ytterkurve mer enn 3 % for lavt er 13/56*
|
maalfrid_9263acfd08e7c72ea3bb79b7043e684799a0233d_14
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.18
|
(54) Nettbrett (51) 14-02 (72) Jan Christian Delfs, Weberstr. 81, 53113 BONN, Tyskland (DE) Philipp Haselwander, Linzergasse 26, 5020 SALZBURG, Østerrike (AT) (30) 2013.09.03, EM, 002301903, 1,2,3,5 og 6 (55) 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 5.
|
maalfrid_7e72626f49f3de6ebe63be62f6878fc31d61c06b_9
|
maalfrid_diku
| 2,021
|
no
|
0.768
|
27.09.2019 : Bevisstgjøring om normer, fakta og regler Kompetanse tilegnes gjennom erfaring med konkrete situasjoner : Evne til selv å regulere handlinger basert på tidligere erfaringer og kunnskaper : Solid erfaringsgrunnlag og handlinger basert på tidligere erfaringer og intuisjon : Dreyfus & Dreyfus Model of Skill Acquisition (1980)
|
haldenarbeiderblad_null_null_19510131_19_26_1_MODSMD_ARTICLE50
|
newspaper_ocr
| 1,951
|
no
|
0.743
|
Fordi denne boka bygger på no tater til foredrag som professor I.aBki holdt våren 1949, Kar den fått karakter av en monolog, en slags en-mannB-diBkuBion. der Kan omhyggelig veier det ene ar gumentet mot det andre, prøver og belyser Kvert enkelt spørsmål, for så til slutt å trekke ut kon klusjonen. Han bruker forskerens gradvise framgangsmåte og sikrer 868 at hvert trinn i tankerekken er grundig fundert før han begir seg cpp på det neste. Ost som nar tatl: Tiden til- å sende nt på norsk dette eists skriftet fra LasKls hånd, er imid lertid den vurderingen han gir av fagbevegelsens kamp i den histo risks sammenheng, av seirenes betydning, av farene som truer og av dens målsettinger. Han be gynner sin diskusjon med a sam menlikne fagbevegelsens rolle i kommuniststaten og kapitalist staten. Han finner at oppgåvene ikke er 82 uensartede som sn i alminnelighet tror. , LasKl fortsetter med a gjen nomgå det vsld av fordommer som nar last hindringer i vel en for fagbevegelsens naturlige vekst, oss oppholder seg særlig ved utnyttelsen av eiendomsretten som st middel til a begrense en rett som er viktisere: retten til arbeid. Dette stoffet dokumente rer nan med henvisninger til hi storiske rettsavgjørelser i Sam bandsstatene og Storbritannia. Hans omtals av hvorledes dom stolene har brukt sedvaneretten til a forsvare ds bejaende sær interesser, tør være ny lesning for de aller fleste. Et forhold han stadig vender tilbake til, er at fagbevegelsen IKKe må begrense sin oppgave til ds rent faglige anliggender, men at den må tre aktivt inn i det politiske liv i lan det. Et minimumskrav må det være at dens virksomnst hviler på varige prinsipper som rommer en livsfilosofi. Boka slutter med en gripende bekjennelse til fagbevegelsens historiske misjon. I dette siste kapitlet, som kan stå som Laskis politiske testamente, legger Kan fram konkrete forslag til oppgå ver som bevegelsen kan ta tatt på i det demokratiske samfunnet. Han er dypt foruroliget over de farene som truer som følge av foreldet tenkemåte blant faglige ledere. Han linner at det er inn trådt en stagnasjon i bevegelsens vekst, 08 Kan bedømmer situasjo nen temmelig pessimistisk. Desto sterkere er hans sluttappell, ser Kan sier at det er arbeiderne og ingen andre som må forme den neste tidsalderen. Bare de kan trygge sivilisasjonen 03 ut dype dens innkold for dem som kommer etter o«.
|
hardanger_null_null_19830907_71_70_1_MODSMD_ARTICLE1
|
newspaper_ocr
| 1,983
|
no
|
0.452
|
Sundag var det lagkonkurranse på Skotamyr. Odda 11. gjekk av med sigeren, og kunne dra heim med vandrepokalen, til odel og eige. På biletet ser me Anne Magrete Veiken og Gunvor Haustveit som begge stilte for Grimo i alle øvingane, kule, lengde og 60 meter. (Foto: Synnøve Fosse) Sjå inne i bladet.
|
maalfrid_67030704669b8c13e47d6c0fdcc1270bddb1fd24_76
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
en
|
0.519
|
Elektrisitet Electricity, low voltage, production NO, at grid/NO S Ecoinvent Lett fyringsolje Light fuel oil, burned in industrial furnace 1MW, non-modulating/CH S Ecoinvent Gass (propan) Heat, natural gas, at industrial furnace low-NOx > 100kW/RER S Ecoinvent Gjødsel CO2 Ecoinvent Gjødsel, N Fertiliser (N) Ecoinvent Gjødsel, P Fertiliser (P) Ecoinvent Gjødsel, K Fertiliser (K) Ecoinvent Gjødsel, Mg Magnesium oxide, at plant/RER S Ecoinvent Grodan Rockwool Grodan (rockwool for horticulture) LCA- food Perlite Expanded perlite, at plant/CH S Ecoinvent Veksttorv Veksttorv Blonk (2009) Plantevern Pesticide unspecified, at regional storehouse/RER S Ecoinvent Vann Water (tap) LCA-food Nylon (tråd, potter, skyggeanlegg) Nylon LCA-food Stål (kroker) Tin plate 50 % scrap BUWAL 250 Plast (plastfolie) Packaging film, LDPE, at plant/RER S Ecoinvent Småplanter Small plants LCA Food, modifisert Papp (eske) Packaging, corrugated board, mixed fibre, single wall, at plant/CH S Ecoinvent Glass Glass, 4 millimeter Ecoinvent PVC (kanalplater) PVC I IDEMAT 2001 Stål (konstruksjon, varmerør) Reinforcing steel, at plant/RER S Ecoinvent Betong Concrete, reinforced I IDEMAT 2001 Aluminium (sprosser, rullebord) Aluminium, alloy, at plant/RER S Ecoinvent Aluminium (skyggeanlegg) Aluminium foil BUWAL 250 Dyrkingsrenne X5CrNi18(304)l IDEMAT 2001 Aluminium (reflektorhus) Aluminium, production mix, at plant/RER S Ecoinvent Ledning Cable, three-conductor cable, at plant/GLO S Ecoinvent Lyspære (400 W-HPS) Lyspære Defra (2009)
|
maalfrid_cff2c99d0565e97f258e68e19ca1ac6dea062a2a_58
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.608
|
1 For mer informasjon om DLN, se https://www.ntnu.no/web/dln/senter-for-digitalt-liv-norge. 2 National Human Genome Research institute 3BioVerdirapporten – Slik kan bioøkonomien bli den nye oljen (2014). Mot bioøkonomien, NHOs innspill til et nytt internasjonalt og konkurransedyktig næringsliv. HelseOmsorg 2021, Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Kompetanse barometer for NHO bedriftene, NIFU rapport (2014). 4 Regjerningens bioøkonomistrategi, Kjente ressurser – uante muligheter, 2016 Strategisk initiativ, Digitalt Liv – konvergens for innovasjon. Forskningsrådet. For mer informasjon se: http://www.forskningsradet.no/prognett-biotek2021/Sentrale_dokumenter/1253970728198 5 European Commission, Research and Innovation, Bioeconomy policy. For mer informasjon se: http://ec.europa.eu/research/bioeconomy/index.cfm?pg=policy. Regjerningens bioøkonomistrategi, Kjente ressurser – uante muligheter, 2016 6 Regjerningens bioøkonomistrategi, Kjente ressurser – uante muligheter, 2016 7 Nasjonal strategi for bioteknologi (2011-2020) Kunnskapsdepartementet 8 Accenture 2016 research report «Patients wants a heavy dose of digital – Norway». 9 Bains, S.J. et al., 2016. Aspirin as Secondary Prevention in Patients with Colorectal Cancer An Unselected Population-Based Study. J. Clin Oncol., 34, (2501-8). 10 Lien et al., 2016. The Atlantic salmon genome provides insights into rediploidization. Nature, 533, (200–205) 11 Star B et al., 2011 The genome sequence of Atlantic cod reveals a unique immune system. Nature, 477 (207-210) 12 BioVerdi rapporten- Slik kan bioøkonomien bli den nye oljen (2014), Verdiskaping i helsenæringen. Menon publiksasjon 27/2016. 13 BioVerdi rapporten- Slik kan bioøkonomien bli den nye oljen (2014), Verdiskaping i helsenæringen. Menon publikasjon 27/2016. 14 Verdiskaping i helsenæringen, Menon-publikasjon NR 27/2016. 15 Enklere tilgang – mer forskning. Status og forbedringsmuligheter for norske persondata til helseforskning. Forskningsrådet (2016). 16 Regjerningens bioøkonomistrategi, Kjente ressurser – uante muligheter, 2016. 17 BioVerdi rapporten – Slik kan bioøkonomien bli den nye oljen 2014 18 Regjerningens bioøkonomistrategi, Kjente ressurser – uante muligheter, 2016 19 Nordic innovation report 2015:08 20 BioVerdi rapporten - Slik kan bioøkonomien bli den nye oljen (2014).
|
haldenarbeiderblad_null_null_19631211_35_287_1_MODSMD_ARTICLE30
|
newspaper_ocr
| 1,963
|
no
|
0.649
|
Baptistkirken Elim, Tistedal Velkommen til menignetsmøtet i kveld. Halden Arbeidslederforening minner om sitt møte i morgen kveld. Se annonsen måndag. Halden Sosialistiske Folkeparti minner om sitt møte i kveld Fred Solheim innleder. Tabernaklet Menighetens medlemmer bes hu ske møtet'i kveld hvor valg skal foretas for kommende år. Torsdag er det juniormøte til vanlig tid.
|
maalfrid_ee1fe816010a3068b7ff5ca9f05c39e81bc386d7_21
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.835
|
21/147 studieløp. De ulike retningene har ulike opptakskrav, som til dels bestemmes av den enkelte skole/kanton. (Se avsnitt 2.2.1.9 for mer informasjon om opptakskravene). I Sveits er det et pågående arbeid med å etablere et standardisert klassifikasjonssystem for kvalitetsnivå (National Quality Framework) for sveitsisk skole og utdanning. Dette arbeidet er ikke ennå publisert på Internett, men de ulike kompetansebevisene fra yrkesforberedende opplæring og utdanning er underveis i arbeidet blitt sammenlignet med EQF, og viser omtrentlig hvilke EQF- nivå de ulike yrkesfaglige utdanningene tilsvarer, jf. figur nedenfor. Den yrkesfaglige retningen i Sveits er basert på et dualsystem der elevene veksler mellom opplæring i skole og i bedrift, slik som i Norge. I Sveits er imidlertid tilknytningen mellom utdanning og arbeidsmarked svært sterk, og så mange som en tredjedel av alle Sveits' bedrifter er frivillig involvert i fagopplæringen. Det yrkesfaglige løpet består i hovedsak av praktisk trening i bedrift tre-fire dager i uken, supplert med teoretisk undervisning på skolen en-to dager i uken. De ulike retningene innenfor både studieforberedende og yrkesfaglig retning består av fagprofiler. Noen er obligatoriske, mens andre er valgfrie. Enkelte fag har ulike vanskelighetsgrader avhengig av hvilket løp elevene går. Likevel ligner systemet mer den norske modellen for fag i videregående opplæring, enn universitetsmodellen der studenter har større frihet til å sette sammen innholdet i sin læringshverdag. På bakgrunn av dette kan vi si at det sveitsiske skolesystemet i liten grad er modulbasert.
|
friheten_null_null_19510926_11_223_1_MODSMD_ARTICLE26
|
newspaper_ocr
| 1,951
|
no
|
0.973
|
er det som om det mangler noe. Ja. for det gjør det virkelig. I to år har en kjempekran med en arm på 37 meter løftet seg fra etasje til etasje over den sentrale delen, fra 16. etasje av kunne den sees over hele Moskva . . . Nå ser en ikke denne kranen lenger. Dens vei sluttet oppe i 36. etasje. For noen dager siden ble kranen demontert og ståldelene ble forsiktig senket ned på bak ken.
|
wikipedia_download_nbo_Arthur Qvist_180561
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.921
|
NS-arrangement på Slottsplassen i Oslo under krigen. Fra venstre Thorvald Thronsen (stabssjef for Rikshirden), Arthur Quist (øverste sjef for Den Norske Legion), Jonas Lie (politiminister), Carl Haakon Langlie (Quislings adjutant), Karl Leib (leder for Germanische Leitstelle) og Vidkun Quisling (leder for Nasjonal Samling) '''Arthur Qvist''' (født 17. februar 1896 i Oslo, død 20. september 1973 i Ullensaker) var en norsk offiser og rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Under andre verdenskrig var Quist frontkjemper i Den norske legion hvor han etter hvert fikk graden Obersturmbannführer. Han ble dømt til åtte års fengsel under landssvikoppgjøret etter krigen. Fra 1918 til 1921 var han del av nøytralitetsvaktkompaniet i Sør-Varanger med graden rittmester. Qvist var medlem av Nasjonal Samling en periode før krigen (fra 1933 ifølge Syltevik), og lot noen år være å betale kontingent uten å melde seg ut. Han meldte seg inn på nytt 21. september 1941 (et annet skriver Svein Blindheim september 1940). Qvist var svoger av arkitekt og godseier Harald Didrik Løvenskiold. Også Løvenskiold meldte seg frivillig og trakk seg før han deltok i kamp. Qvist vant en olympisk sølvmedalje i OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i feltritt bak Nederland. Laget besto av løytnant Bjart Ording på hesten «And Over», Qvist på «Hidalgo» og Eugen Johansen på hesten «Baby». Qvist kom på åttendeplass i den individuelle konkurransen i feltritt. På denne tiden var Qvist en av Norges beste ryttere. Åtte år senere, i OL 1936 i Berlin, kom han på 7.-plass i lagkonkurransen i dressur og 17.-plass individuelt med hesten «Jaspis». I sprangridning ble han nummer 24 med hesten «Notatus». Hans kone var også rytter og en tid på 1920-tallet Norges eneste kvinnelig veddeløpsrytter. * 1928 Amsterdam - Sølv Sølv i hestesport, feltritt lag (Norge) Østfronten ved Leningrad i mai 1942. Justisminister Riisnæs og ministerpresident Quisling hilser på de frivillige frontkjemperne i Den norske legion. Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940 møtte han på Gardermoen og satte opp en styrke på 140 dragoner. Qvist tjenestegjorde som rittmester og sjef for 2. hjulryttereskadron i Opland dragonregiment, samt som nestkommanderende for Hærens rideskole. Han overgav seg uten kamp med sin avdeling på 400 mann (hvorav 250 under ledelse av Richard Andvord) til hauptmann Spillers styrke (som returnerte fra Midtskogen) tidlig morgen 10. april. Qvist og hans avdeling ble overrumplet og hadde ikke ladd våpen da de kjørte langs riksvei 50 litt sør for Strandlykkja. Ifølge Syltevik var mitraljøser og ammunisjon pakket i kasser da de møtte den tysk avdelingen. De regnet med risikofri reise til nordover til Hedmark. Han ble løslatt etter et kort fangenskap. Han hadde fullført Krigsskolens øverste avdeling i 1917 og ble utnevnt til rittmester i 1932. Han ble oppnevnt som kommissarisk leder for Norges Rytterforbund i november 1940, men han sa fra seg denne stillingen i starten av 1941. Qvist mente Tyskland uansett ville vinne krigen og den felles fienden var ifølge Qvist bolsjevismen. Han vervet seg til Den norske legion sommeren 1941 og tjenestegjorde høsten 1941 som sjef for Den norske Legions ski- og hjulrytterbataljon på Torpo i Hallingdal etter at han hadde avsluttet et offiserskurs ved SS-Unterführerschule Lauenberg. Qvist skal ha mislikt NS-propaganda i legionen som han mente måtte fokusere på at de var nordmenn. Ved rettssaken etter krigen la Qvist vekt på at legionen skulle til Finland for å støtte den finske kampen mot Sovjetunionen. Qvist skal ha vært lite ideologisk og mest opptatt av militær disiplin. Wilhelm Redieß, SS-sjef i Norge, var ikke begeistret for Qvist. Da den norske legionens hovedstab måtte gå sent på høsten i 1941 etter bråk med tyskerne, ble legionsjef, oberst Finn Hannibal Kjelstrup og sjef for bataljon Viken, Jørgen Bakke, erstattet av Arthur Qvist i desember 1941. Han ledet Den Norske Legion frem til den ble nedlagt i mai 1943. Som første nordmann mottok han Jernkorset 1. klasse den 17. mai 1942. I sin periode som legionssjef røk han uklar med ledelsen i Waffen-SS grunnet de mange løftebruddene som forekom. Avtalen var at de skulle til Finland for å kjempe på finsk side mot Sovjetunionen, men de ble sendt til Sovjetunionen og Leningrad isteden. Frontkjemperne hadde inngått en seksmånedskontrakt og da det gikk opp for Qvist hva som skjedde med dem, forsøkte han å utnytte denne kontrakten for å få soldatene trukket tilbake til Norge. Tyskerne truet Qvist med tysk krigsrett for sabotasje, men ønsket ikke at dette skulle ble kjent slik at det skulle gjøre det vanskelig for vervingen til Waffen-SS. Etter at Legionen ble trukket tilbake fra fronten i mars 1943 og oppløst, ble Qvist utnevnt til «oberstløytnant» av Quisling (på tross at det ikke eksisterte noen norsk hær). Qvist gikk inn i Landbruksdepartementet som sjef for Statens Hestestyre fra 1. juli 1943,. Denne stillingen hadde han til kapitulasjonen med unntak av fem månedene hvor han ledet III. Hirdfordeling. Fra februar til september 1944 fungerte han som sjef for III. Hirdfordeling i Trondheim med grad av nestregimentfører i Rikshirden. I denne perioden organiserte han Hirdens Bedriftsvern og en befalsskole i området. Den tidligere kompanisjefen i Den norske legion, kaptein John Braseth, tok over som sjef for III. Hirdfordeling etter Qvist. Vinteren 1944/45 var han rådgiver for Quisling i saker angående dimittering av frontkjempere og deres overføring til Hirden. Den 20. april 1945 ble han utnevnt til SS-Obersturmbannführer der Reserve. Sammen med Egil Reidar Hoel var han den nordmann med høyest SS-grad. Som deltaker i Waffen-SS ble Qvist dekorert med Jernkorset 1. og 2. klasse, Østfrontmedaljen, det tyske ryttermerket i sølv og Frontkjempermerket. Qvist ble etter andre verdenskrig idømt åtte års fengsel i landssvikoppgjøret. I retten erkjente Qvist at han hadde vært sjef for Den norske legion. Han argumenterte med at dette skjedde før Norge ble alliert med Sovjetunionen høsten 1941. Dessuten skulle legionen kjempe på finsk side. Qvist hevdet at legionen skulle være grunnlaget for en ny norsk hær som skulle befri Norge når tiden var moden. Han var blant dem som ble satt til å grave opp likene i Trandumskogen i mai 1945. På Qvists eiendom, Qvistebo ved Gardermoen, anla okkupasjonsmakten en fangeleir for omkring 400 sovjetiske fanger. * Eirik Veum: «Nådeløse nordmenn • Hirden 1933-1945» (2013), 345, 388, 391.
|
wikipedia_download_nbo_Robert Athlyi Rogers_281542
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.913
|
'''Robert Athlyi Rogers''' (født på Anguilla, død 24. august 1931) var grunnleggeren av Afro Athlican Constructive Church, et kirkelig uttrykk for svart nasjonalisme i Vestindia, og en av forløperne til rastafarianismen. Hans bok ''The holy Piby'' er en av de viktigste tekstene i denne religionen. Boken ble skrevet mellom 1913 og 1917 og utkom i 1924 i Newark. I boken skildres etiopierne, og med det i vid forstand alle afrikanere, som Guds egentlige utvalgte folk, og Marcus Garvey omtales som en profet. * Utdrag fra «Den hellige Piby» er utgitt på norsk i antologien ''Svart Messias'', 2011.
|
maalfrid_d0f904715f35d381e67ac28adeef99b5daf3f342_20
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.887
|
Trolig har få land dratt større nytte av økonomisk samkvem med omverdenen enn Norge. Gjennom handel og investeringer har vi bedre kunnet utnytte våre rike naturressurser. Dette har satt preg på utviklingen av norsk næringsliv. Som et lite land med naturlige begrensninger på hvor bredt basert vår økonomiske virksomhet kan være, har import, investeringer, kunnskap og konkurranse utenfra vært avgjørende for å bygge vår velferd. Norge har satset på åpne, frie og velfungerende markeder ute. Overføringen fra oljeformue i bakken til finansiell formue i Statens pensjonsfond utland har ført til at vi har store fordringer på utlandet. Våre felles sparepenger er plassert over hele verden, slik at vi fremover kan hente ut en andel av verdiskapingen globalt. Etter hvert som fondets størrelse har økt, har betydningen av avkastning på formuesplasseringene ute blitt større, og avkastningen er nå viktigere enn kontantstrømmen fra oljevirksomheten. Denne utviklingen vil fortsette. En stadig større del av inntektene til fondet vil komme fra avkastning på fondets kapital. Det medfører at svingninger i internasjonale finansmarkeder får stigende betydning for verdien av vår finansielle formue, og forsterker Norges interesse av solid verdiskaping og velfungerende markeder ute. En åpen handelspolitikk med forholdsvis få barrierer for import og utenlandske etableringer har tjent Norge godt. Åpen handel bidrar til sterkere konkurranse, større markeder og bedre tilgang på kapital som igjen kan gi økt spesialisering og utnyttelse av stordriftsfordeler. Sektorer med høy produktivitet får vokse, og mindre lønnsom aktivitet bygges ned. Husholdninger og bedrifter får tilgang til et større og rimeligere utvalg av varer og tjenester. Samtidig gjør handel og investeringer at kunnskap og teknologi flyter friere og styrker læring og innovasjon. Land som er åpne, er gjerne de teknologisk mest avanserte. Som en liten nasjon har vi begrensede muligheter til å påvirke utviklingen ute på egen hånd. Samtidig er gjerne gevinstene ved å delta i internasjonalt samarbeid særlig store for små land. Multilateralt samarbeid som gir små land en stemme i utformingen av internasjonale spilleregler, og som binder alle land til samme regler, er særlig viktig. Norge bør derfor fortsatt ha et sterkt engasjement for å videreutvikle representative, internasjonale institusjoner og regelbasert samarbeid. Globalisering og teknologisk utvikling er vevd tett sammen. Teknologisk utvikling har bidratt til å gjøre globalisering mulig, samtidig som globalisering fremmer og sprer teknologisk nyvinning. Kombinasjonen av disse drivkreftene er kraftfull. For 200 år siden delte om lag 1 milliard mennesker på jordas ressurser. I dag er vi om lag 7½ milliard. I samme tidsrom er gjennomsnittlig BNP per innbygger, justert for kjøpekraft, mer enn ellevedoblet. Bare i løpet av de siste 45 årene har BNP per innbygger i verden doblet seg. Det store flertallet av verdens befolkning har nytt godt av veksten. Særlig har store grupper under og rundt det globale mellominntektsnivået opplevd kraftig inntektsvekst i de siste tiårene. Ulikheten mellom land er redusert, og store grupper er løftet ut av absolutt fattigdom. Den økonomiske fremgangen de siste par hundre årene hadde ikke vært mulig uten en kraftig oppgang i bruken av fossil energi. Utviklingen har bidratt til store utslipp av CO2 og andre klimagasser, økt konsentrasjon av slike gasser i atmosfæren og en varmere klode. Også på andre områder har naturinngrepene vært store, med tilhørende forurensingsproblemer og tap av biologisk mangfold. Globaliseringen har økt bevisstheten om at nasjonal produksjon og forbruk påvirker miljøsituasjonen i andre deler av verden. Noen miljøproblemer kan løses nasjonalt, mens for eksempel klimaproblemet krever internasjonalt samarbeid. En bærekraftig utvikling krever at veksten fremover skjer innenfor de rammer miljø- og klimautfordringene setter. Samtidig som inntektsnivået har økt, er forskjellene innad i mange land blitt større.
|
maalfrid_fba89f8eed9ed3c1d13b6b6d87738e53a89392fe_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.914
|
Forord Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene ble ved kongelig resolusjon av 16. september 1994 gjenoppnevnt for en ny fireårs-periode. Samtidig ble utvalgets mandat justert noe. Det har nå denne form: «Utvalget skal i tilknytning til inntektsoppgjørene legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene i mellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås. Utvalget skal bl.a. kunne utarbeide prisprognoser. Utvalget skal, når departementet ber om det, kunne klargjøre det tallmessige grunnlagsmateriale for spesielle inntektspolitiske spørsmål. Utvalget kan legge fram oppsummeringsrapporter etter inntekts-oppgjør. Utvalgets utredninger avgis til Administrasjonsdepartementet.» Administrerende direktør Svein Longva, Statistisk sentralbyrå, ble gjenoppnevnt som leder av utvalget. Som andre medlemmer ble oppnevnt: Avdelingsleder Stein Reegård, Landsorganisasjonen i Norge, direktør Olav Magnussen, Næringslivets Hovedorganisasjon, næringspolitisk sjef Leif Forsell, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag (fellesrepresentant), generalsekretær Vigdis Harsvik, Norges Fiskarlag, ekspedisjonssjef Hans Henrik Scheel, Finansdepartementet og avdelingsdirektør Bernhard Nestaas, Administrasjonsdepartementet. I samsvar med tidligere praksis deltar leder og medlemmer med rådgivere. Beregningsutvalget legger nå fram sin første rapport etter gjenoppnevningen. Den gir i stor grad oversikt over de samme områder som utvalgets rapporter foran inntektsoppgjørene i de senere år. Det gjelder utviklingen i lønninger og inntekter, priser og konkurranseevne. Det gis en begrenset omtale av verdensøkonomien og norsk økonomi. Disse forholdene er mer utførlig behandlet i andre publikasjoner i senere tid. Som tidligere gis det anslag for prisutviklingen i inneværende år. Rapporten bygger som vanlig delvis på foreløpige og usikre oppgaver for fjoråret. Utvalgets medlemmer, med unntak av Norges Fiskarlags medlem, har deltatt i arbeidet med rapporten. I tillegg har følgende bidratt: Forsker Torbjørn Eika, Statistisk sentralbyrå, økonomisk rådgiver Eystein Gjelsvik, Landsorganisasjonen i Norge, seniorøkonom Oddbjørn Eidem, Næringslivets Hovedorganisasjon, konsulent Sindre Flø, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, rådgiverne Ingrid Rasmussen, Sigrid Russwurm og Kyrre Aamdal, Finansdepartementet, rådgiver Tormod Belgum og konsulent Cathrine Hellandsvik, Administrasjonsdepartementet. Oslo, 17.
|
maalfrid_3ebb5ee62279c642a6c29717641361be9ce71aea_84
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.901
|
kjøttfeproduksjon, men som hun følte kom ytterligere i søkelyset nå som de ønsket å åpne opp gården for besøkende. Det blir ofte satt likhetstegn med dyrevelferd, bærekraftig produksjon, og det å drive småskalaproduksjon. Samtidig viste et gårdbrukerpar som drev med melkeproduksjon og som holdt nærmere 800 geit, at dyrevelferd ikke nødvendigvis har noe med størrelse på gården å gjøre. De mente at nytenking var kriteriet som både ga lønnsomhet og tilfredse dyr. Kvinnen på gården fortalte om reiselivsplanene fremover, og uttalte at de på sikt kunne tenke seg et samarbeid med nabogården og sammen bygge et felles kjøkken med tanke på videreforedling og utvikling av egne produkter, og kanskje til og med servering. De var fortsatt i "idémyldringsfasen", presiserte hun. Gårdbrukerne hadde i 2013 stilt ferdig et toppmoderne fjøs med melkekarusell og helautomatisk foringssystemMelkekarusellen gjorde at de fikk melket 250 geiter på litt over en time, noe hun sa de aldri ville klart i et konvensjonelt fjøs. Men kvinnen på gården erkjente at de hadde slitt med lønnsomheten, da bruken av kraftfor var svært kostbart. De så seg derfor nødt å finne andre løsninger, noe som resulterte i at de fikk en ordning med noen butikker i Tromsø hvor de kunne hente avlagte varer som grønnsaker, frukt og brød. Dette gjorde at geitene klarte seg med langt mindre kraftfor, forklarte hun. Samtidig virket geitene veldig fornøyd med variasjonen, tilføyde hun. Gårdbrukerne var svært bevisst på dyras trivsel: "Trivsel er viktig, og vi tegnet fjøset med tanke på at dyrene skulle ha god plass, mer enn påkrevd. Vi har og installert det vi kaller et "kje-SPA", en automatisk børste som begynner å rulle når de dulter borti den. Det er egentlig en ku-børste, men vi kjøpte den fra Danmark fordi den var mye billigere enn de som var beregnet på geiter. De elsker den, og ellers blir det mye knuffing og slitasje. Dette er vi heller ikke pålagt å ha, men noe vi ser gir trivsel". Kostforandringene denne gårdbrukeren innførte ble møtt med skepsis hos Tine. Ettersom de fikk mindre kraftfor, krevde Tine derfor å få ta prøver av geitmelka, som viste seg og være bedre enn før. Gårdbrukerne kunne også rent kvantitativt konstatere en liten økning i melkeproduksjon etter introduksjonen av frukt, grønt og brød. Gårdbrukeren innrømmet at mannen hennes var litt den typen som bare så løsninger: " Han er bare sånn, liker å ordne ting på egen måte. Det var ingenting på landbrukshøyskolen, hvor han er utdannet, som direkte får folk til å se nye løsninger". Uttalelsen viser hvordan nyskaping knyttes til individuelle egenskaper som bl.a. en egnet personlighet og betydelig pågangsmot. Samtidig forstår jeg gårdbrukeren slik at hun mente et større fokus på kreativitet i de store utdanningsinstitusjonene i landbruket ville vært et gode.
|
public_report_1011
|
publicreports
| 2,021
|
no
|
0.784
|
nødvendige tomtene for arenaene i Oslo og Lillestrøm verken er ervervet eller regulert. Finansieringsplanene er ikke forankret hos alle de partene som forutsettes å bidra. Planenes modenhet svekkes ytterligere av at det finansielle grunnlaget for egenkapitalinnskudd for arenautbyggingen, som i noen tilfeller etter det EKS har fått opplyst, ikke har kommet lenger enn til at ønskede bidragsytere er invitert til samtaler. Når det gjelder planene for sikkerhet har EKS mottatt vurderinger fra Justisdepartementet og Politidirektoratet. Disse anses tilfredsstillende i forhold til den tidlige fasen prosjektet er i. Sikkerhet omfatter også en rekke andre områder, som helse og brann. På disse områdene har EKS ikke mottatt noen dokumentasjon, og har følgelig måttet støtte seg på erfaringer fra andre idrettsarrangementer. Innen logistikk har EKS mottatt overordnede kapasitetsvurderinger fra Samferdselsdepartementet og de nasjonale samferdselsmyndighetene Avinor, Jernbaneverket og Vegdirektoratet, samt fra Post-og teletilsynet. Disse anses tilfredsstillende i forhold til den tidlige fasen prosjektet er i, men etatene peker selv på en rekke uavklarte områder med til dels store potensielle kostnadskonsekvenser det må jobbes videre med dersom planene videreføres. Logistikk omfatter også en rekke andre områder, som regional og lokal samferdsel. På disse områdene har EKS ikke har mottatt noen helhetlig dokumentasjon, og har følgelig måttet støtte seg på egeninnhentede referanser. EKS har vurdert i hvilken grad planene fremstår som gjennomførbare. Dette inkluderer også forhold som planenes rammebetingelser, grunnleggende samfunnsmessige kapasitetsutfordringer og hvilke behov det er rimelig å anta at ulike interessegrupper vil ha. EKS' analyser tilsier at selv om arenaene ferdigstilles i henhold til UEFAs krav, vil svakheter i transport-og innkvarteringskapasiteten svekke muligheten for at nordmenn og utlendinger kan oppleve EURO 2016 som en suksess. Med de beregningsforutsetningene og - resultatene NFFs selv benytter, vil UEFAs egne plassbehov og tilreisende med billett fra sponsorer eller partnere overstige hotellkapasiteten nærmere enn 100 km fra stadion i Trondheim og Stavanger. Det betyr at tilreisende med ordinær billett neppe vil kunne få plass på hotell innenfor denne avstanden. Det samme gjelder flertallet av tilreisende med billett fra sponsorer og partnere. I Stavanger og Trondheim vil den forventede innkvarteringskapasiteten ikke dekke det antallet hotellrom UEFA reserverer til eget bruk. NFFs planer forutsetter så mange utenlandske besøkende at det norske samfunnets kapasitet på en rekke områder blir sterkt utfordret. Dette kan føre til mange problemer og frustrasjoner, både for norske innbyggere og for utenlandske besøkende, noe som kan overskygge arrangementets positive effekter. Det er forøvrig en svakhet at den overordnede organiseringen av arbeidet med NFFs og Svenska Fotbollförbundets ( SvFF) søknad til UEFA ikke omfatter innkvartering. En slik organisering ville likevel ikke være tilstrekkelig til å avbøte grunnleggende kapasitetsutfordringer på norsk side. EKS understreker også at NFFs beregnede forventningstall når det gjelder antall besøkende og deres overnattingsbehov er utilstrekkelige for å ta høyde for risiko. NFF viser til at en forutsetning for å lage en vinnende søknad til UEFA er at Norge kan tilby en arena med kapasitet på minimum 50.000 tilskuere. I tillegg viser NFF til andre momenter som kan være fordelaktig ved et nytt nasjonalanlegg. Kapasitet i tabellen ovenfor referer til nettokapasitet etter UEFAs krav. Nettokapasitet er antall seter som er tilgjengelige for salg gitt at disse kravene er oppfylt. For eksempel regnes ikke seter foran kameraposisjoner, eller bak bygningselementer som kan begrense innsyn. En reduksjon i setekapasitet på mer en 10 prosent i forhold til bruttokapasitet aksepteres ikke av UEFA. NFF har kalkulert med lavest tillatte utnyttelsesgrad med hensyn til netto tilskuerkapasitet. De ulike stadionene er planlagt med en bruttokapasitet som ligger 10 prosent over nettokapasiteten. For Lillestrøm arena, Viking stadion og Lerkendal omfatter utbyggingskonseptet for EURO 2016 en delvis reversering i etterkant av arrangementet, ved at nedmonterbare moduler fjernes og kapasiteten reduseres. UEFA stiller krav om arenamoduler har en kvalitet som tilsvarer permanent løsning. NFF har et mål om at nedmonterbare moduler skal utvikles for videre bruk i norsk idrett etter EURO 2016. Arenastørrelsen definerer innkvarterings-og transportbehovet i hver enkelt by. kan inntreffe i ett av ti tenkte tilsvarende tilfeller." Sannsynlig" verdi er ikke en gjennomsnittsverdi eller en statistisk forventningsverdi, men den verdien man antar vil inntreffe oftest i en lang rekke tilsvarende tilfeller ( det statistiske begrepet er modalverdi). Usikkerhet knyttet til estimering av pris og mengder er kun en del av risikobildet. Risiko omfatter også det som kalles usikkerhetsfaktorer, det vil si endringer i prosjektinterne eller - eksterne forhold som påvirker prosjektet direkte eller indirekte. Dette tas hensyn til ved å navngi og definere de faktorene EKS mener påvirker det aktuelle prosjektet, og skalere prosjektkostnaden opp eller ned i forhold til estimatene knyttet til pris og mengder. Illustrasjonen under viser PNS med risikofaktorer på overordnet nivå. Innenfor de enkelte områdene arena, sikkerhet og logistikk er det også etablert områdespesifikke risikofaktorer. Områdespesifikke faktorer omtales nærmere i de enkelte områdenes delkapitler. Realprisutvikling er plassert helt øverst i figuren, ved siden av" EURO 2016 – netto kostnadskonsekvens" og påvirker dermed både inntekter og kostnader; øvrige usikkerhetsfaktorer vist i figuren påvirker kun brutto kostnader. I Tabell 3.1 gis definisjonen for de overordnede usikkerhetsfaktorene. HÉSfc Realprisutvikling wo ios 1. raimVnrnPTfrTnTffW uverordnei koordinering Lzf^W HMÉMifl 09S 10 ° 102 H|w«Videreutviklirigiv . tot-alkonsept < " = " — ' 0.98 1.00 1.02 Grensesnitt mot eksterne 0.08 1.00 1.02 B Erfaringsutveksling J 0.97 0.99 1.00 tM Endrede UEFA krav 0.98 1.00 1. For logistikk bes det ikke om en garanti på samme måte, men siden NFF ikke har beregnet noen kostnader knyttet til logistikk og heller ikke søker om midler til dekning av slike kostnader, er det EKS' vurdering at NFF forutsetter at staten også her bidrar med eventuelle midler. EKS har beregnet at de samlede statlige kostnader for sikkerhet og logistikk kan forventes å utgjøre i størrelsesorden 1,1 mrd kr. For å ta høyde for risiko opp til PB5 bør staten budsjettere med 1,5 mrd kr til sikkerhet og logistikk. Dette beløpet inkluderer en justering for forventet realprisutvikling frem til kostnadene påløper. Etter det EKS kan se inkluderer ikke NFFs beregnede tilskuddsbehov en slik justering. Siden statens risiko innen sikkerhet og logistikk er übegrenset og siden staten har liten påvirkning på både sikkerhetssituasjonen og logistikkbehovet, anbefaler EKS at det avsettes inntil 2 mrd kr for å dekke statens forpliktelser. Den samlede statlige kostnadskonsekvensen med NFFs usikkerhetsbilde og NFFs krav om tilskudd blir dermed NFFs tilskuddsbehov på 5,7 mrd kr pluss 2 mrd kr til sikkerhet og logistikk, totalt 7,7 mrd kr. 3.4 EKS' En hovedforutsetning for beregningsresultatene i dette kapittelet er at EKS beregnede grunnkalkyler og risikobilde for arenaprosjektene er lagt til grunn. EKS har lagt til grunn omfattende omfangsreduksjoner i forhold til NFFs grunnkalkyler av 16.10.2009, og opererer derfor med en langt lavere kostnad enn NFF når det gjelder utbyggingen av arenaene. Som nevnt i kapittel 3.3 omfatter ikke NFFs beregninger noen kostnader til oppfyllelse av statens kostnader innenfor områdene sikkerhet og logistikk. EKS har anslått disse kostnadene, og beregningsresultatene inkluderer dermed den beregnede statlige kostnadskonsekvensen for slike kostnader. Illustrasjonen i Figur 3.3 under viser beregningsresultatene av modellen i Figur 3.2, gitt beregningsforutsetningene beskrevet nærmere i Vedlegg A Usikkerhetsanalyse, og de enkelte kostnadsområders delkapitler. Den horisontale aksen viser den samlede verdien ( mrd NOK) av behovet for statlige midler til realisering av EURO 2016, det vil si summen av behovet for tilskudd til bygging av arenaer og øvrige statlige kostnader. Den vertikale aksen viser den modellberegnede prosentvise sannsynligheten for at det udekkede behovet er større en det beløpet som kan leses av på den horisontale aksen. Det lille avviket mellom forventningsverdiene i S-kurven og Kontantstrømmen skyldes kun ulik avrundingspraksis i de to diagrammene – med flere desimaler ville man sett at modellresultatet er det samme i begge tilfeller. I analyse av usikkerhetsbildet beskrives det identifiserte usikkerhetsbildet, og hver av de viktigste usikkerhetene analyseres. Illustrasjonen i Figur 3.5 under viser et såkalt Paretodiagram, det vil si en rangering av usikkerhetsfaktorene og kostnadspostene etter deres relative påvirkning på usikkerhetsbildet. Elementer som bidrar mye til den samlede usikkerheten kommer høyt opp i diagrammet, elementer som bidrar lite kommer langt ned, eller vises ikke. Vi har valgt å ikke inkludere elementer som bidrar med mindre enn 1 prosent av usikkerhetsbildet. Viste elementer bidrar med til sammen 85,8 prosent av usikkerhetsbildet. Figuren viser at usikkerhet om fremtidig Realprisutvikling og Markedsnivå er de som bidrar mest til usikkerhetsbildet per nå, og at de to faktorene alene bidrar med nesten halvparten av usikkerheten. Markedsnivå , sammen med Tidsstyrt gjennomføring , Prosjektorganisasjonens gjennomføringsevne og kostnadsposten Nasjonalanlegg er alle spesifikke for området Arena, og omtales i detalj der. Antall besøkende omtales under området Logistikk, og Trusselnivå omtales under området Sikkerhet. Øvrige faktorer som er vist i diagrammet omtales i dette kapittel. Realprisutvikling tar hensyn til usikkerheten i fremtidig realprisutvikling frem til de enkelte egenandeler innbetales og kostnader realiseres. Faktoren viser den beregnede vektede konsekvensen, gitt den tidsplan EKS har lagt til grunn. Som sannsynlig verdi er det lagt til grunn en årlig realprisvekst på 2 prosent. Videreutvikling av totalkonsept tar hensyn til at konseptet for arrangementet ikke fremstår som ferdig utviklet, og det er for tidlig å si om en slik videreutvikling vil virke fordyrende eller om den vil kunne medføre reduserte kostnader. Overordnet koordinering tar hensyn til at god kvalitet på overordnet koordinering vil kunne redusere kostnadene, mens dårlig kvalitet på overordnet koordinering vil kunne virke fordyrende. Fremst blant de tallfestede kostnadene er arenakostnadene, hvorav tilskuddet fra staten utgjør en stor andel, jfr. kapittel 6.3. Tilskudd fra staten svekker de offentlige finansene, og må før eller siden gi seg utslag i noe høyere beskatning eller lavere offentlige utgifter på andre områder. Bidrag fra staten er derfor noe norske husholdninger til syvende og sist må betale for. Beløpet som norske husholdninger til syvende og sist må være villige til å betale forventes å være 6,4 milliarder kroner. Et europamesterskap i fotball i 2016 kan skape en nasjonal folkefest. Folkefesten omfatter all velferd ut over den enkeltes nordmanns konkrete deltakelse på kamper eller andre arrangementer i forbindelse med mesterskapet. Folkefesten vil avhenge av gjennomføring/ organisering av arrangementet, hvor godt det norske landslaget spiller og været i de fem ukene mesterskapet pågår. Et slikt mesterskap vil medføre økt støy, køer og andre fortregningseffekter, også kalt karnevaleffekten. Karnevaleffekten bidrar til å redusere folkefesten siden den generelle positive opplevelsen blant nordmenn blir svekket av overnevnte forhold. De forventede verdiene suppleres med et usikkerhetsspenn. Figur 4.1 og Figur 4.2 gir inntrykk av dette spennet. Prosjektspesifikk usikkerhet er irrelevant i samfunnsøkonomisk sammenheng, siden prosjektspesifikke usikkerheter har en tendens til å oppveie hverandre. Hvis vi ser porteføljen av offentlige prosjekter under ett, er prosjektspesifikk usikkerhet forsvinnende liten. Man sier også at prosjektspesifikk usikkerhet påvirker porteføljen på en usystematisk måte. Samfunnsøkonomisk viktig usikkerhet er systematisk, som vil si at den påvirker porteføljen av offentlige prosjekter på en systematisk måte. Den beregnede simultane fordelingen gitt ved S-kurven under, viser en normalfordeling med ± 13 prosent standardavvik. S-kurven gir av ulike grunner ikke et eksakt bilde av den samfunnsøkonomisk relevante simultane fordelingen i prosjektet, men EKS vurderer at den gir et godt bilde av realitetene. Når et gjelder tomteforhold og konseptuelle planer for arenadesign er de foreliggende prosjektbeskrivelser tilnærmet fyllestgjørende i forhold til UEFAs krav til dokumentasjon i forbindelse med søknad til UEFA. Tidsplan for Lerkendal Stadion beskriver ikke hvordan man planlegger rettidig ferdigstillelse av fremdriftskritiske aktiviteter. Avhengigheter mellom kritiske aktiviteter er heller ikke vist. Tidsplanen er et tilsynelatende godt grunnlag for videre detaljering. Stadioneier viser i sin utbyggingsplan at man planlegger å benytte arkitektene Populous i den videre prosjektgjennomføring. EKS antar at valg av arkitekt må skje i henhold til anskaffelsesprosedyrer gitt i lov om offentlig anskaffelse med forskrifter. Dette kapittelet beskriver utvikling i grunnkalkylene for arenaer, base camps og fan zones. NFF har i forbindelse med Invitasjon til dialog ( 02.09.09) om statstilskudd utarbeidet et investeringsgrunnlag som består av grunnkalkyle og usikkerhetsavsetning. EKS er bedt om å gjøre en kvalitetssikring av disse kostnadsanslagene. Utover statstilskudd til nytt nasjonalanlegg er statens bidrag knyttet til behovet for ekstrainvesteringer for å tilfredsstille UEFAs krav, utover de planer arenaeier har for stadionutbygging uavhengig av EM. Foreløpig design og behandling av regulerings-og byggesak: 5.1.2010 – 23.11. 12.10.2010 – 26.9. 2.2.2012 – 16.1. Totalentreprenørens bygging: 19.7.2012 – 18.6. Ledige arealer utføres i størst mulig grad" kalde" og med begrenset innredningskostnad Ledige arealer utføres i størst mulig grad" kalde" Ledige innredete arealer er redusert. Ledige innredete arealer er redusert. Korreksjon medfører en samlet økning av grunnkalkylen på ca MNOK 45. Korreksjon medfører en samlet økning av grunnkalkylen på ca MNOK 45. Endringer NFF 16.10.2009 – EKS' grunnkalkyle - nasjonalanlegget Endringer NFF 16.10.2009 – EKS' EKS har foretatt egne vurderinger av grunnkalkylen for Nasjonalanlegget. Vurderingene er basert på NFFs dokumentasjon, gjennomgang av NFFs kalkyler sammen med NFF, og egne erfaringstall. Denne prosessen har avdekket potensial for ytterligere reduksjon av grunnkalkylen for Nasjonalanlegget, fra MNOK 2.973 til MNOK 2.429. Reduksjonen på MNOK 545 fremkommer som følger: EKS har foretatt egne vurderinger av grunnkalkylen for Nasjonalanlegget. Vurderingene er basert på NFFs dokumentasjon, gjennomgang av NFFs kalkyler sammen med NFF, og egne erfaringstall. Denne prosessen har avdekket potensial for ytterligere reduksjon av grunnkalkylen for Nasjonalanlegget, fra MNOK 2.973 til MNOK 2.429. Reduksjonen på MNOK 545 fremkommer som følger: enkelte bygningsmessige arbeider i NFFs grunnkalkyle. EKS anbefaler korreksjon av følgende: enkelte bygningsmessige arbeider i NFFs grunnkalkyle. EKS anbefaler korreksjon av følgende: Anbefalt korreksjon medfører en samlet netto reduksjon av grunnkalkylen på ca MNOK 65. Anbefalt korreksjon medfører en samlet netto reduksjon av grunnkalkylen på ca MNOK 65. Endringer i NFFs grunnkalkyle kvalitetssikringen. MNOK Endringer i NFFs grunnkalkyle kvalitetssikringen. EKS har foretatt egne vurderinger av grunnkalkylen for Lillestrøm Arena. Vurderingene er basert på NFFs dokumentasjon, gjennomgang av NFFs kalkyler sammen med NFF, og erfaringstall innhentet fra egne databaser og andre tilgjengelig referanser. Denne prosessen har avdekket potensial for ytterligere reduksjon av grunnkalkylen for Lillestrøm Arena, fra MNOK 1 105 til MNOK 935. Reduksjonen på MNOK 170 fremkommer som følger: – EKS mener at det er benyttet for unødvendig høy standard og/ eller enhetspris på enkelte bygningsmessige arbeider i NFFs grunnkalkyle. EKS anbefaler korreksjon av følgende: Anbefalt korreksjon medfører en samlet netto reduksjon av grunnkalkylen på ca MNOK 27. Endringer i NFFs grunnkalkyle Lillestrøm arena i løpet av kvalitetssikringen. Under kvalitetssikringsprosessen har NFF redusert grunnkalkylen for denne arenaen fra MNOK 577 til MNOK 549. arealendringer, inkludering av uteglemte turnstiles. Korreksjonen medfører et tillegg i grunnkalkylen på MNOK 33. Det er korrigert for feilaktig medtatte finanskostnader. Korreksjon medfører en reduksjon av grunnkalkylen på ca MNOK 23. VVS-og elektroinstallasjoner i disse provisoriske tilrigginger. Korreksjon medfører en reduksjon av grunnkalkylen på MNOK 31. Etter en gjennomgang av elektro og automasjon har NFF korrigert kostnadene. Korreksjon medfører en reduksjon av grunnkalkylen på ca MNOK 7. Ytterligere endringer i NFFs grunnkalkyle Lillestrøm arena anbefalt av EKS. Anbefalt korreksjon medfører en samlet netto reduksjon av grunnkalkylen på ca MNOK 24. Anbefalt korreksjon medfører en samlet netto reduksjon av grunnkalkylen på ca MNOK 15. grunnlag. Anbefalt korreksjon medfører en netto reduksjon av grunnkalkylen på ca MNOK 7. EKS har vurdert kostnader for etablering av utenomhusområder. korreksjon medfører en netto reduksjon av grunnkalkylen på ca MNOK 6. Forventede felleskostnader og generelle kostnader blir påvirket av reduksjoner i arbeidsomfang spesifisert i punktene ovenfor. EKS vurderer at riktig nivå for dette prosjektet tilsier en reduksjon på grunnkalkylen på ca MNOK 20. Sverige kan sies å ha en bedre utviklet infrastruktur med kortere forventet reisetid. Sverige kan sies å ha en bedre utviklet infrastruktur med kortere forventet reisetid. Det kan derfor være sannsynlig at halvparten av deltagerlandene velger Norge, men med en skjevfordeling: 8-12-14. Det kan derfor være sannsynlig at halvparten av deltagerlandene velger Norge, men med en skjevfordeling: 8-12-14. Tilskuddsbehovet består av oppgradering av treningsanlegg, og det er ingen kostnader knyttet til overnattingsfasiliteter. NFF forutsetter at eventuelle oppgraderinger innen overnatting dekkes av overnattingsstedene selv. EKS viderefører denne forutsetningen i sitt arbeid. Tilskuddsbehovet består av oppgradering av treningsanlegg, og det er ingen kostnader knyttet til overnattingsfasiliteter. NFF forutsetter at eventuelle oppgraderinger innen overnatting dekkes av overnattingsstedene selv. EKS viderefører denne forutsetningen i sitt arbeid. Deltagerlandene har anledning til å inngå avtale om basecamp utenfor de som blir tilbudt av vertslandene. Det forutsettes her at deltagerland ikke har mandat til å velge treningsarena som krever uforholdsmessig store investeringer. Dette gjelder blant annet kravene om tilskuerkapasitet som skal være minimum 2000 og helst større enn 5000 iht UEFAs kravdokument. Deltagerlandene har anledning til å inngå avtale om basecamp utenfor de som blir tilbudt av vertslandene. Det forutsettes her at deltagerland ikke har mandat til å velge treningsarena som krever uforholdsmessig store investeringer. Dette gjelder blant annet kravene om tilskuerkapasitet som skal være minimum 2000 og helst større enn 5000 iht UEFAs kravdokument. 6.6.6 Fan zones 6.6. Fan zones er dedikerte områder sentralt plassert i vertsbyen hvor publikum som ikke har adgang til selve kamparenaene, kan følge disse på storskjermer samt tilbud om servering, konkurranser og annen underholdning. Fan zones er dedikerte områder sentralt plassert i vertsbyen hvor publikum som ikke har adgang til selve kamparenaene, kan følge disse på storskjermer samt tilbud om servering, konkurranser og annen underholdning. Søknaden opererer med hhv én eller to fan zone pr. vertsby i ulike dokumenter. NFF bekrefter ( e-post 24.11.2009) at det planlegges med én offisiell fan zone pr. by. Søknaden opererer med hhv én eller to fan zone pr. vertsby i ulike dokumenter. NFF bekrefter ( e-post 24.11.2009) at det planlegges med én offisiell fan zone pr. by. Søknaden inneholder ingen kostnader knyttet til opprettelse eller drift av fan zones. EKS mener imidlertid at det må påregnes oppgraderinger eller omlegging av infrastruktur i forbindelse med slike arrangement, som ikke dekkes av kommersielle aktører, lokale etater eller UEFA. Samlet kostnadsoverslag for dette er anslått til 6 MNOK. Søknaden inneholder ingen kostnader knyttet til opprettelse eller drift av fan zones. EKS mener imidlertid at det må påregnes oppgraderinger eller omlegging av infrastruktur i forbindelse med slike arrangement, som ikke dekkes av kommersielle aktører, lokale etater eller UEFA. Samlet kostnadsoverslag for dette er anslått til 6 MNOK. UEFA krever minimum én fan zone per by og NFFs søknad omfatter således totalt fire fan zones. I UEFAs kravdokument står det" UEFA will discuss the provision of an infrastructure package for the official fan zones (…)". Innholdet i en slik pakke og kostnadsfordelingen er imidlertid ikke definert. NFF forutsetter i sin søknad at kostnadene fordeles mellom UEFA og lokale aktører, kommersielt eller gjennom by/ kommuneadministrasjon. Man må imidlertid forvente at det kan bli et behov for omlegging eller oppgradering av for eksempel vann-og strømnett, veinett eller andre strukturmessige endringer som må til for å samle store menneskemengder. Kostnadene vil kunne kreves finansiert gjennom statlige midler. UEFA krever minimum én fan zone per by og NFFs søknad omfatter således totalt fire fan zones. I UEFAs kravdokument står det" UEFA will discuss the provision of an infrastructure package for the official fan zones (…)". Innholdet i en slik pakke og kostnadsfordelingen er imidlertid ikke definert. NFF forutsetter i sin søknad at kostnadene fordeles mellom UEFA og lokale aktører, kommersielt eller gjennom by/ kommuneadministrasjon. Man må imidlertid forvente at det kan bli et behov for omlegging eller oppgradering av for eksempel vann-og strømnett, veinett eller andre strukturmessige endringer som må til for å samle store menneskemengder. Kostnadene vil kunne kreves finansiert gjennom statlige midler. Omfanget for slike tiltak er svært vanskelig å anslå. Forenklet er det gjort et overslag på 6 MNOK samlet for de fire vertsbyene som er inkludert i søknaden. Kostnader knyttet til sikkerhetstiltak er tatt med under delkapittel sikkerhet. Omfanget for slike tiltak er svært vanskelig å anslå. Forenklet er det gjort et overslag på 6 MNOK samlet for de fire vertsbyene som er inkludert i søknaden. Kostnader knyttet til sikkerhetstiltak er tatt med under delkapittel sikkerhet. EKS har avdekket beregningsfeil i NFFs oppsett for base camps. Arenaeiernes egne bidrag i forbindelse med base camps er redusert med 40 MNOK, og satt til null. Tabellen under oppsummerer beregningsresultater fra NFFs usikkerhetsanalyse ( 20091019 Notat - Revidert risikopåslag og korreksjoner som grunnlag for behov for statstilskudd). NFFs modell er basert på et statstilskudd på nivå PB5. Tabell 6.17 NFFs beregnede investeringsbehov. Styring: EKS legger til grunn at prosjektorganisasjonen bemannes med ressurser som er tilpasset prosjektets dimensjon og kompleksitet. programstyring av prosjektene. Vi legger til grunn at det utarbeides et styringsdokument og at det styres etter beste praksis. Fremdrift: Prisnivå: 1. Usikkerhetsfaktorer omfatter alle interne og eksterne forhold som kan påvirke prosjektkostnadene utover hva som foreligger prosjektert i mengde og enhetspris – og dermed tatt hensyn til i grunnkalkylen. Faktorene kan omfatte både forhold programmet kan påvirke og forhold utenfor prosjektets kontroll. Faktorene er kvantifisert ut fra hvilken påvirkning de antas å ha på prosjektets kostnader ( eller den delen av prosjektnedbrytningsstrukturen der usikkerhetsfaktoren plasseres). Prosjektnedbrytningsstrukturen med de usikkerhetsfaktorene som påvirker styrings-og kostnadsramme vises i figuren under. Tallene bak faktorene angir kvantifiseringen av hver usikkerhetsfaktor i et trepunktsestimat ( best-sannsynlig-verst) 7. For bedre lesbarhet er tallene gjengitt i Tabell 6.17. Der for eksempel 1.02 i sannsynlig verdi innebærer at usikkerhetsfaktoren øker sannsynlig verdi på kostnadene med 2 % på det elementet der det er plassert. Kostnadsrammen på 5,8 mrd ( avrundet) tilsvarer summen av grunnkalkyle ( 4 575 MNOK), forventede tillegg ( 607 MNOK) og usikkerhetsavsetning ( 607 MNOK). Kostnadsrammen på 5,8 mrd ( avrundet) tilsvarer summen av grunnkalkyle ( 4 575 MNOK), forventede tillegg ( 607 MNOK) og usikkerhetsavsetning ( 607 MNOK). På bakgrunn av usikkerhetsfaktorenes innvirkning på programmets kostnad, fremkommer et Paretodiagram som vist nedenfor. Dette reflekterer programmets usikkerhetsprofil. Risiko for kostnadsøkninger er vist på høyresiden av midtstreken i diagrammet og muligheter for kostnadsreduksjoner er vist til venstre. Usikkerhetselementene omfatter både kostnadselementers og usikkerhetsfaktorers relative bidrag til den totale usikkerheten i programmet. Paretodiagrammet gir grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak det skal fokuseres på for å redusere samlet usikkerhet og bidra til måloppnåelse. På bakgrunn av usikkerhetsfaktorenes innvirkning på programmets kostnad, fremkommer et Paretodiagram som vist nedenfor. Dette reflekterer programmets usikkerhetsprofil. Risiko for kostnadsøkninger er vist på høyresiden av midtstreken i diagrammet og muligheter for kostnadsreduksjoner er vist til venstre. Usikkerhetselementene omfatter både kostnadselementers og usikkerhetsfaktorers relative bidrag til den totale usikkerheten i programmet. Paretodiagrammet gir grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak det skal fokuseres på for å redusere samlet usikkerhet og bidra til måloppnåelse. Paretodiagrammet i figuren over viser de største usikkerhetene i programmet i prioritert orden. De fire viktigste faktorene utgjør til sammen ca. 80 prosent av den totale usikkerheten vurdert: Paretodiagrammet i figuren over viser de største usikkerhetene i programmet i prioritert orden. De fire viktigste faktorene utgjør til sammen ca. 80 prosent av den totale usikkerheten vurdert: I dette kapitlet beskrives det identifiserte usikkerhetsbildet i programmet, og hver av de viktigste usikkerhetene som kun påvirker kostnadspostene under arena. For de faktorer som påvirker det samlede usikkerhetsbildet for EURO 2016 vises det til den overordnede usikkerhetsanalysen. Det er gitt forslag til tiltak for å styre usikkerhetsbildet i en positiv retning ved å minimere truslene og utnytte mulighetene i usikkerhetene. I dette kapitlet beskrives det identifiserte usikkerhetsbildet i programmet, og hver av de viktigste usikkerhetene som kun påvirker kostnadspostene under arena. For de faktorer som påvirker det samlede usikkerhetsbildet for EURO 2016 vises det til den overordnede usikkerhetsanalysen. Det er gitt forslag til tiltak for å styre usikkerhetsbildet i en positiv retning ved å minimere truslene og utnytte mulighetene i usikkerhetene. Beskrivelse : Markedsusikkerhet som omfatter usikkerhet knyttet til prisfastsettelse ved kontraktsinngåelse. Beskrivelse : Markedsusikkerhet som omfatter usikkerhet knyttet til prisfastsettelse ved kontraktsinngåelse. Utfordring : Usikkert i hvilken grad de benyttede nøkkeltall reflekterer den aktuelle konkurransesituasjon. Utfordring : Usikkert i hvilken grad de benyttede nøkkeltall reflekterer den aktuelle konkurransesituasjon. Figur 6.8 Paretodiagram for arena, Figur 6. Figur 6.12 Figur 6. Sannsynlighetskurve samlet kontantstrøm, med realprisvekst. Mrd 2009 kr Sannsynlighetskurve samlet kontantstrøm, med realprisvekst. Det er 50 prosent sannsynlighet for at programmet kan gjennomføres med 4,4 mrd realprisjusterte 2009-kroner i statsstøtte. Tilsvarende er det 85 prosent sannsynlighet for at programmet kan gjennomføres med 5,1 mrd realprisjusterte 2009-kroner i statsstøtte. Det er 50 prosent sannsynlighet for at programmet kan gjennomføres med 4,4 mrd realprisjusterte 2009-kroner i statsstøtte. Tilsvarende er det 85 prosent sannsynlighet for at programmet kan gjennomføres med 5,1 mrd realprisjusterte 2009-kroner i statsstøtte. I NFFs søknad av 2. september 2009 heter det på side 37: I NFFs søknad av 2. september 2009 heter det på side 37: Grunnkalkylene er eksklusive merverdiavgift, og det er ikke tatt hensyn til de finans-kostnader som er resultat av mva-tilgodehavende per termin. Omfanget av retten til fradrag for inngående merverdiavgift på investeringen fastsettes av i hvilken grad anlegget vil bli brukt til både fradragsberettigede og ikkefradragsberettigede formål. Det forutsettes her valg av organisering av utbygger/ anleggseierskap, drift av anlegget og annen økonomisk virksomhet som sikrer at utbygger har fradragsrett for inngående mva på oppføringskostnaden. Eventuelle organisatoriske problemstillinger knyttet til dette vil bli vurdert i det videre arbeid. Dersom det ikke sikres fradragsrett på investeringen legger Forbundsstyret til grunn at denne kostnaden legges til som del av statstilskuddet". Grunnkalkylene er eksklusive merverdiavgift, og det er ikke tatt hensyn til de finans-kostnader som er resultat av mva-tilgodehavende per termin. Omfanget av retten til fradrag for inngående merverdiavgift på investeringen fastsettes av i hvilken grad anlegget vil bli brukt til både fradragsberettigede og ikkefradragsberettigede formål. Det forutsettes her valg av organisering av utbygger/ anleggseierskap, drift av anlegget og annen økonomisk virksomhet som sikrer at utbygger har fradragsrett for inngående mva på oppføringskostnaden. Eventuelle organisatoriske problemstillinger knyttet til dette vil bli vurdert i det videre arbeid. Dersom det ikke sikres fradragsrett på investeringen legger Forbundsstyret til grunn at denne kostnaden legges til som del av statstilskuddet". Når det gjelder merverdiavgift og idrettsområdet arbeider Finansdepartementet med omlegging av merverdiavgiftslovgivningen for idrett. Når det gjelder merverdiavgift og idrettsområdet arbeider Finansdepartementet med omlegging av merverdiavgiftslovgivningen for idrett. I statsbudsjettet for 2010 har Regjeringen presentert en skisse til omlegging av merverdiavgiftsregelverket på kultur-og idrettsområdet. Det fremgår som nevnt av proposisjonen at det tas sikte på at omleggingen av merverdiavgiftsregelverket skal gjennomføres fra 1. juli 2010. I statsbudsjettet for 2010 har Regjeringen presentert en skisse til omlegging av merverdiavgiftsregelverket på kultur-og idrettsområdet. Det fremgår som nevnt av proposisjonen at det tas sikte på at omleggingen av merverdiavgiftsregelverket skal gjennomføres fra 1. juli 2010. Kort oppsummert vil det foreligge fradragsrett for inngående merverdiavgift for oppføringskostnadene for idrettsanleggene i den grad de er til bruk i merverdiavgiftspliktig virksomhet. Hva dette vil bety konkret kommer an på blant annet bruk og omsetningsstørrelser hhv. innenfor og utenfor merverdiavgiftsregelverket. Kort oppsummert vil det foreligge fradragsrett for inngående merverdiavgift for oppføringskostnadene for idrettsanleggene i den grad de er til bruk i merverdiavgiftspliktig virksomhet. Hva dette vil bety konkret kommer an på blant annet bruk og omsetningsstørrelser hhv. innenfor og utenfor merverdiavgiftsregelverket. Det arbeides videre med endringer av merverdiavgiftsregelverket som kan medføre økt fradragsrett, men på dette stadiet i lovarbeidet er det ikke mulig å si noe endelig om utfallet av dette arbeidet. Det arbeides videre med endringer av merverdiavgiftsregelverket som kan medføre økt fradragsrett, men på dette stadiet i lovarbeidet er det ikke mulig å si noe endelig om utfallet av dette arbeidet. Det er 50 prosent sannsynlighet for at programmet kan gjennomføres med 5,8 mrd statsstøtte. Tilsvarende er det 85 prosent sannsynlighet for at programmet kan gjennomføres med 6,6 mrd statsstøtte. I Avropet er EKS gitt i oppdrag å vurdere soliditeten i søkers finansieringsplaner. Søkerne er i realiteten eierne av de enkelte anleggene. Deres finansieringsplaner er beskrevet i dokumentet A 3-1 Presisering av eierstruktur – LSK, A 3-2 Presisering av eierstruktur - Viking Stadion, A 3-3 Presisering av eierstruktur - Lerkendal Stadion og 20091019 Notat - Revidert risikopåslag og korreksjoner som grunnlag for behov for statstilskudd. NFF vil finansiere egenandelen for nasjonalanlegget med avending av Ullevaal stadion. Lillestrøm Sportsklubb vil finansiere egenandelen med låneopptak mot sikkerhet i eksisterende Åråsen stadion. Klubben opplyser at den" har fått forsikringer fra Skedsmo kommune om at Åråsen i forbindelse med etablering av ny arena vil reguleres til de formål LSK ønsker". Vi er ikke kjent med at punktestimater for kostnader er godkjent av styret. Eierne av Lerkendal stadion opplyser blant annet at" Det er etablert kontakt med Trondheim kommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune for å få diskutere ansvar og fordeling av risiko for investeringene…". Rosenborg Ballklub opplyser at den" har signalisert ovenfor kommune og fylkeskommune at de ønsker en dialog om hvordan ansvar for eventuelle kostnadsoverskridelser kan fordeles på andre enn Lerkendal Stadion AS". Vi er ikke kjent med at punktestimater for kostnader er godkjent av styret. Eierne av Viking stadion opplyser blant annet at" Viking Fotball ASA vil gjennom et privat og offentlig samarbeid ta ansvar for å organisere en gruppe med private og offentlige aktører som sikrer finansiering av utviklingen av den permanente delen av utvidet Viking Stadion […] Det legges opp til at Stavanger kommune og gruppen av private og offentlige aktører vil ta ansvaret for risiko for kostnadsoverskridelser som er knyttet til EM-arena og omkringliggende arealer. […] Det legges opp til at Viking Fotball ASA sikrer et tilstrekkelig økonomigrunnlag til håndtere eventuelle kostnadsoverskridelser knyttet til den lokale delen av finansieringen gjennom en emisjon, garantier og evt. fremmedkapital som er balansert i forhold til økonomisk forsvarlig drift av klubbens totale driftskonsept. […] Videre forutsettes det at gruppen av private og offentlige aktører vil sette av nødvendige midler fra sine utviklingsfond og egenkapitalreserver til å håndtere eventuelle kostnadsoverskridelser knyttet til byggekostnadene ved EM-arenaen og omkringliggende arealer." ( EKS' uthevninger.) Vi er ikke kjent med at punktestimater for kostnader er godkjent av styret. 6.9.2 EKS' Verdianslagene for Ullevaal stadion og Åråsen stadion anses som ikke overdrevne, men det er ikke vist noen planer for hvordan disse verdiene kan realiseres. EKS antar at tomtene vil bli søkt omregulert før et eventuelt salg. At Lillestrøm Sportsklubb opplyser at klubben" EKS mener at NFFs modell for besøkstall er utilstrekkelig for å ta høyde for risiko. EKS har ikke grunnlag for å fastslå hvilket samlet besøkstall som bør være dimensjonerende, men anbefaler at NFF bearbeider dette videre. Det er ikke klart hvem som vil ha ansvaret for overordnet planlegging og koordinering av samferdselskonseptet, verken lokalt for arrangementet eller på nasjonalt nivå. Dersom det skal arbeides videre med en søknad anbefaler EKS en styringsmodell som ivaretar både nasjonalt, regionalt og lokalt koordineringsansvar: det overordnede nasjonale koordineringsansvaret for de tiltak som iverksettes som en konsekvens av arrangementet og statens garantier 9 innen logistikk ( samferdsel, ekorn og innkvartering) Det er ikke lagt opp til vesentlige investeringer i infrastruktur for samferdsel i forbindelse med arrangementet utover det som allerede er planlagt fram mot 2016. Det er ikke foretatt vurderinger av eventuelle behov for investeringer i infrastruktur for samferdsel på lokalt nivå. EKS mener det må forventes å påløpe noe tilpasning av transportinfrastruktur i forbindelse med arrangementet. EKS mener videre at flaskehalser i kapasitet i transportinfrastrukturen ikke er tilstrekkelig belyst. Det er ikke godtgjort at flyplasskapasitet og kapasitet i lokal transport vil være tilstrekkelig til å dekke forventet behov på en tilfredsstillende måte. Det er ikke klart hvem som skal bestille nødvendig kapasitet av transporttjenester for tilreisende til arrangementet, hvem som skal betale for transporttjenestene, hvordan pengestrømmene skal gå, hvem som skal bære den økonomiske risikoen for kapasitetsoppbyggingen i transporttjenestene, eller hvordan denne risikoen skal håndteres. EKS mener det vil oppstå merkostnader knyttet til den transportmessige gjennomføringen av arrangementet. Merkostnadene vil oppstå både hos statlige transportetater/ aktører, og på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. EKS presiserer at det innenfor logistikk ikke avkreves noen formell garanti, men EKS legger til grunn at staten allikevel har et overordnet ansvar for at den offentlige kapasiteten er tilstrekkelig. kommunene overtar ansvaret for store deler av riksveinettet fra 2010. Inntil vi har erfaring med hvordan den nye ansvarsfordelingen vil fungere er det EKS vurdering at dette kan medføre en viss usikkerhet i forhold til rekkefølge og prioritering når det gjelder gjennomføringen av de ulike planlagte prosjektene. kommunene overtar ansvaret for store deler av riksveinettet fra 2010. Inntil vi har erfaring med hvordan den nye ansvarsfordelingen vil fungere er det EKS vurdering at dette kan medføre en viss usikkerhet i forhold til rekkefølge og prioritering når det gjelder gjennomføringen av de ulike planlagte prosjektene. Tilgjengeligheten av fly og piloter i det europeiske markedet virker i dagens situasjon å være tilstrekkelig, basert på den dokumentasjonen EKS har mottatt, og det forventes ikke at det vil oppstå kapasitetsproblemer i forhold til behov for flymateriell. EKS mener at det likevel ikke kan ses bort fra at det vil kunne bli kapasitetsmangel på enkelte ruter, men det antas at markedsmekanismer vil bidra i retning av likevekt mellom pris og etterspørsel. Tilgjengeligheten av fly og piloter i det europeiske markedet virker i dagens situasjon å være tilstrekkelig, basert på den dokumentasjonen EKS har mottatt, og det forventes ikke at det vil oppstå kapasitetsproblemer i forhold til behov for flymateriell. EKS mener at det likevel ikke kan ses bort fra at det vil kunne bli kapasitetsmangel på enkelte ruter, men det antas at markedsmekanismer vil bidra i retning av likevekt mellom pris og etterspørsel. Når det gjelder kapasitet til å ta i mot fly og passasjerer, har EKS kun mottatt informasjon hvor Avinor kun vurderer kapasitet på Avinors flyplasser. EKS er imidlertid kjent med at SD har oversendt KKD utfylte skjemaer for lufthavnkapasitet for Sandefjord lufthavn, Torp, og Moss lufthavn, Rygge, etter mal fra UEFAs Bid Dossier Template. Når det gjelder kapasitet til å ta i mot fly og passasjerer, har EKS kun mottatt informasjon hvor Avinor kun vurderer kapasitet på Avinors flyplasser. EKS er imidlertid kjent med at SD har oversendt KKD utfylte skjemaer for lufthavnkapasitet for Sandefjord lufthavn, Torp, og Moss lufthavn, Rygge, etter mal fra UEFAs Bid Dossier Template. Avinor har i sine kapasitetsberegninger forutsatt at planlagte kapasitetsøkende tiltak ved de aktuelle flyplasser er gjennomført i 2016. Avinor har i sine kapasitetsberegninger forutsatt at planlagte kapasitetsøkende tiltak ved de aktuelle flyplasser er gjennomført i 2016. Avinor konkluderer med at Gardermoen og Sola har tilstrekkelig kapasitet. EKS anser at forutsetningene som ligger til grunn for dette virker rimelige. Avinor konkluderer med at Gardermoen og Sola har tilstrekkelig kapasitet. EKS anser at forutsetningene som ligger til grunn for dette virker rimelige. Oversendt dokumentasjon fra Avinor viser at særlig Værnes har kapasitetsutfordringer. Dette er særlig knyttet til bagasjehåndtering. Avinor påpeker at dette vil måte løses gjennom midlertidige tiltak og økt manuell håndtering. SD understreker at Værnes i denne sammenheng er trukket frem som et eksempel, og at Avinor har påpekt ovenfor SD at dette vil være en utfordring ved flere lufthavner. Kapasitetsmangelen for oppstilling av fly på Værnes er foreløpig tenkt dekket gjennom parkering på Forsvarets grunn. EKS er kjent med at det finnes alternativer for oppstilling av fly som i beste fall kan vise seg å tilføre tilstrekkelig kapasitet, men den faktisk tilførte kapasiteten, kostnadene og den operative gjennomførbarheten av disse alternativene er foreløpig ikke klarlagt. Oversendt dokumentasjon fra Avinor viser at særlig Værnes har kapasitetsutfordringer. Dette er særlig knyttet til bagasjehåndtering. Avinor påpeker at dette vil måte løses gjennom midlertidige tiltak og økt manuell håndtering. SD understreker at Værnes i denne sammenheng er trukket frem som et eksempel, og at Avinor har påpekt ovenfor SD at dette vil være en utfordring ved flere lufthavner. Kapasitetsmangelen for oppstilling av fly på Værnes er foreløpig tenkt dekket gjennom parkering på Forsvarets grunn. EKS er kjent med at det finnes alternativer for oppstilling av fly som i beste fall kan vise seg å tilføre tilstrekkelig kapasitet, men den faktisk tilførte kapasiteten, kostnadene og den operative gjennomførbarheten av disse alternativene er foreløpig ikke klarlagt. Det synes ikke å være muligheter for større investeringer i jernbanekapasitet utover det som allerede er planlagt innenfor tidsrommet av arrangementet. Det synes ikke å være muligheter for større investeringer i jernbanekapasitet utover det som allerede er planlagt innenfor tidsrommet av arrangementet. 7.3.2 Transport mellom byer 7.3. EKS har følgende vurderinger knyttet til transport mellom byer: EKS har følgende vurderinger knyttet til transport mellom byer: Oversendt dokumentasjon legger til grunn at det ikke er behov for investeringer i stamveinettet utover det som er planlagt i NTP 2010-2019. Oversendt dokumentasjon legger til grunn at det ikke er behov for investeringer i stamveinettet utover det som er planlagt i NTP 2010-2019. Behov for investeringer i den delen av veinettet som fylkeskommunene har ansvaret for pr 2009 er ikke vurdert. Behov for investeringer i den delen av veinettet som fylkeskommunene har ansvaret for pr 2009 er ikke vurdert. Fra 2010 vil ansvaret for ca. 90 prosent av det totale veinettet i Norge ligge hos Fra 2010 vil ansvaret for ca. fylkeskommunene. EKS vurderer det som en usikkerhet i forhold til at konkrete prosjekter i NTP er forutsatt gjennomført før 2016. fylkeskommunene. EKS vurderer det som en usikkerhet i forhold til at konkrete prosjekter i NTP er forutsatt gjennomført før 2016. jernbanekapasitet utover det som allerede er planlagt innenfor tidsrommet av arrangementet. jernbanekapasitet utover det som allerede er planlagt innenfor tidsrommet av arrangementet. Det er liten fleksibilitet i forhold til å øke kapasiteten på jernbanetrafikken mellom vertsbyene. Det er liten fleksibilitet i forhold til å øke kapasiteten på jernbanetrafikken mellom vertsbyene. 7.3.3 7.3. Det er lagt opp til overnatting på cruiseskip i henholdsvis Oslo og Stavanger. I den forbindelse er det relevant å vurdere kapasitet i havneinfrastruktur. Havneinfrastruktur er et lokalt ansvarsområde. Det er lagt opp til overnatting på cruiseskip i henholdsvis Oslo og Stavanger. I den forbindelse er det relevant å vurdere kapasitet i havneinfrastruktur. Havneinfrastruktur er et lokalt ansvarsområde. Behov for investeringer i havneinfrastruktur er ikke vurdert i det materialet som EKS har fått tilsendt. Kystverket har på forespørsel fra EKS uttalt at det er tilstrekkelig kapasitet i innseilingsleder og kystvakt til å imøtekomme forventet skipstrafikk Behov for investeringer i havneinfrastruktur er ikke vurdert i det materialet som EKS har fått tilsendt. Oslo Havn har på forespørsel fra EKS uttalt at" De tiltak av ekstraordinær karakter som er aktuelt, er eventuell etablering av to nye fortøyningspunkter." På oppfølgingsspørsmål om kostnadene ved dette uttalte Oslo Havn at" Behovet for fortøyningspunkter vil ikke være avklart før man ser hvilke fartøyer som eventuelt velges. Det er vanskelig å [ kostnads] estimere dette nå." Oslo Havn har på forespørsel fra EKS uttalt at" De tiltak av ekstraordinær karakter som er aktuelt, er eventuell etablering av to nye fortøyningspunkter." På oppfølgingsspørsmål om kostnadene ved dette uttalte Oslo Havn at" Behovet for fortøyningspunkter vil ikke være avklart før man ser hvilke fartøyer som eventuelt velges. Det er vanskelig å [ kostnads] estimere dette nå." Dersom lokale tiltak som vil kunne øke kapasiteten på relevante jernbanestrekninger prioriteres gjennomført, vil det påløpe kostnader. Dette kan for eksempel være kostnader knyttet til utbygging av permanente og midlertidige holdeplasser, utbedring av perronger og lignende. Dersom lokale tiltak som vil kunne øke kapasiteten på relevante jernbanestrekninger prioriteres gjennomført, vil det påløpe kostnader. Dette kan for eksempel være kostnader knyttet til utbygging av permanente og midlertidige holdeplasser, utbedring av perronger og lignende. Prioritering av kapasitetsøkende tiltak i forbindelse med arrangementet kan få kostnadskonsekvenser for andre prosjekter, for eksempel gjennom suboptimal rekkefølge på gjennomføringen av planlagte tiltak på en strekning. Prioritering av kapasitetsøkende tiltak i forbindelse med arrangementet kan få kostnadskonsekvenser for andre prosjekter, for eksempel gjennom suboptimal rekkefølge på gjennomføringen av planlagte tiltak på en strekning. Behov for investeringer i det lokale veinettet er ikke vurdert i det materialet som EKS har fått tilsendt. Behov for investeringer i det lokale veinettet er ikke vurdert i det materialet som EKS har fått tilsendt. Det er noe fleksibilitet i forhold til å øke kapasiteten på persontrafikken i og rundt den enkelte vertsby med annen kollektivtrafikk ( buss/ bane/ trikk), men økt kapasitet vil sannsynligvis medføre kostnader som ikke dekkes av ( normale) billettinntekter. Det er noe fleksibilitet i forhold til å øke kapasiteten på persontrafikken i og rundt den enkelte vertsby med annen kollektivtrafikk ( buss/ bane/ trikk), men økt kapasitet vil sannsynligvis medføre kostnader som ikke dekkes av ( normale) billettinntekter. EKS mener at det kan oppstå kostnader med å frambringe et tilstrekkelig transporttilbud. Det kan ikke forventes at kommersielle aktører vil tilby kapasitet dersom dette ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det er sannsynlig at staten vil stå som garantist for kostnadene ved å frambringe tilbudet – det vil si gi en risikodekning dersom andre aktører ikke kan oppfylle sine forpliktelser. Dette kan for eksempel være dersom en oppnevnt statlig organisasjon bestiller en gitt økning i tilbudt kollektivtransportkapasitet fra Ruter ( bestillingsorganisasjon i Oslo og Akershus) eller direkte bestiller økt busskapasitet på ruter mellom vertsbyene. Denne organisasjonen vil da bære den økonomiske risikoen dersom kapasiteten blir dårlig utnyttet. Det er ikke sannsynlig at slike garantier må innfris, men siden det ikke kan utelukkes er det en del av risikobildet. EKS mener at det kan oppstå kostnader med å frambringe et tilstrekkelig transporttilbud. Det kan ikke forventes at kommersielle aktører vil tilby kapasitet dersom dette ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det er sannsynlig at staten vil stå som garantist for kostnadene ved å frambringe tilbudet – det vil si gi en risikodekning dersom andre aktører ikke kan oppfylle sine forpliktelser. Dette kan for eksempel være dersom en oppnevnt statlig organisasjon bestiller en gitt økning i tilbudt kollektivtransportkapasitet fra Ruter ( bestillingsorganisasjon i Oslo og Akershus) eller direkte bestiller økt busskapasitet på ruter mellom vertsbyene. Denne organisasjonen vil da bære den økonomiske risikoen dersom kapasiteten blir dårlig utnyttet. Det er ikke sannsynlig at slike garantier må innfris, men siden det ikke kan utelukkes er det en del av risikobildet. Det er lagt til grunn at all hotellkapasitet i og rundt vertsbyene er tilgjengelig for tilreisende i forbindelse med Euro 2016. EKS anser dette som urealistisk. Det er videre lagt til grunn 90 prosent utnyttelsesgrad av antall hotellsenger av tilreisende som bor på hotell. EKS anser dette for lite sannsynlig av ulike årsaker. Eksempelvis er det rimelig å anta at en andel av tilreisende vil etterspørre enkeltrom, og at det vil oppstå enkelte dager der et rom vil stå ledig. Det er lagt til grunn at all hotellkapasitet i og rundt vertsbyene er tilgjengelig for tilreisende i forbindelse med Euro 2016. EKS anser dette som urealistisk. Det er videre lagt til grunn 90 prosent utnyttelsesgrad av antall hotellsenger av tilreisende som bor på hotell. EKS anser dette for lite sannsynlig av ulike årsaker. Eksempelvis er det rimelig å anta at en andel av tilreisende vil etterspørre enkeltrom, og at det vil oppstå enkelte dager der et rom vil stå ledig. NFF legger ifølge egne beregninger opp til at 80-90 prosent av de tilreisende til arrangementet overnatter på andre steder enn på hotell. Dette er hytter, camping, skoler, militærforlegninger og privatboliger. Sommeren 2008 var 26 prosent av tilreisende feriegjesters overnattinger på hotell, ifølge en reiselivsundersøkelse foretatt av TØI 18. Det er grunn til å anta at minst en tilsvarende andel tilreisende til et arrangement av denne typen vil foretrekke hotell som innkvarteringsform. EKS anser derfor at andelen tilreisende som tilbys hotell i konseptet er svært lav i forhold til den etterspørsel man kan forvente. NFF legger ifølge egne beregninger opp til at 80-90 prosent av de tilreisende til arrangementet overnatter på andre steder enn på hotell. Dette er hytter, camping, skoler, militærforlegninger og privatboliger. Sommeren 2008 var 26 prosent av tilreisende feriegjesters overnattinger på hotell, ifølge en reiselivsundersøkelse foretatt av TØI 18. Det er grunn til å anta at minst en tilsvarende andel tilreisende til et arrangement av denne typen vil foretrekke hotell som innkvarteringsform. EKS anser derfor at andelen tilreisende som tilbys hotell i konseptet er svært lav i forhold til den etterspørsel man kan forvente. NFFs beregning og analyse av innkvartering er forøvrig lite sporbar og vanskelig å følge. EKS har derfor gjort en egen analyse basert på NFFs modell og forutsetninger. Resultatene av denne er vist i neste kapittel. NFFs beregning og analyse av innkvartering er forøvrig lite sporbar og vanskelig å følge. EKS har derfor gjort en egen analyse basert på NFFs modell og forutsetninger. Resultatene av denne er vist i neste kapittel. 7.4.1 EKS' analyse av hotellkapasitet 7.4.1 EKS' Tabell 7.1 Hotellkapasitet i vertsbyene til UEFA [ rom/ senger] Tabell 7. Tabellen over baserer seg på tall hentet fra NFFs regnearkmodell for beregning av besøkstall og transportstrømmer, og viser differanser mellom NFFs beregning av behov for spesifiserte hotellrom til UEFA per vertsby, og tilgjengelig hotellkapasitet i vertsbyen ifølge statistikk fra SSB. Det er valgt den dagen der det beregnede samlede besøkstallet er størst for den aktuelle vertsbyen. På disse dagene er antallet rom til Tabellen over baserer seg på tall hentet fra NFFs regnearkmodell for beregning av besøkstall og transportstrømmer, og viser differanser mellom NFFs beregning av behov for spesifiserte hotellrom til UEFA per vertsby, og tilgjengelig hotellkapasitet i vertsbyen ifølge statistikk fra SSB. Det er valgt den dagen der det beregnede samlede besøkstallet er størst for den aktuelle vertsbyen. 18 TØI rapport 995/ 2008. 18 TØI rapport 995/ 2008. 19 Hentet fra filen" Transport flows 20091005", NFFs regnearkmodell for beregning av besøkstall og transportstrømmer, arket" Accommodation Reports", cellene Ul 6, P 27 og AG6O. 19 Hentet fra filen" Transport flows 20091005", NFFs regnearkmodell for beregning av besøkstall og transportstrømmer, arket" Accommodation Reports", cellene Ul 6, P 27 og AG6O. 20 SSB-tall, hentet fra filen" Transport flows 20091005", arket" Hotel statistics SSB v. 2", cellene Ql3, Ql6 og Q 7. 20 SSB-tall, hentet fra filen" Transport flows 20091005", arket" Hotel statistics SSB v. 2", cellene Ql3, Ql6 og Q 7. 21 Basert på forholdstall fra SSB, hentet fra filen" Transport flows 20091005", arket" Hotel statistics SSB v. 2", radene P og Q. 21 Basert på forholdstall fra SSB, hentet fra filen" Transport flows 20091005", arket" Hotel statistics SSB v. 2", radene P og Q. å bo på hotell innenfor 75 km av vertsbyen. Dette anser EKS også for å være en urealistisk forutsetning. å bo på hotell innenfor 75 km av vertsbyen. Dette anser EKS også for å være en urealistisk forutsetning. Tabell 7.3 Tabell 7. Tabellen over henter opp differansene i foregående tabell og utvider det geografiske området til å omfatte hotellsenger utenfor 75 km fra vertsbyen. For Trondheim sin del betyr det at man blant annet inkluderer hotellsenger beliggende i Røros, Hitra og Holtålen. For Stavanger inkluderes hotellsenger i blant annet Suldal, Karmøy og Sokndal. Disse stedene er nevnt som eksempler for å vise at tilreisende som er bosatt i denne avstanden til vertsbyen vil ha betydelig reisetid fra overnattingssted til vertsby, til dels mer reisetid enn avstanden i kilometer normalt ville tilsi. Å tilby et tilfredsstillende transportkonsept til de som bor i denne avstanden fra vertsbyene vil etter EKS vurdering være kostnadskrevende og utfordrende planmessig. Tabellen over henter opp differansene i foregående tabell og utvider det geografiske området til å omfatte hotellsenger utenfor 75 km fra vertsbyen. For Trondheim sin del betyr det at man blant annet inkluderer hotellsenger beliggende i Røros, Hitra og Holtålen. For Stavanger inkluderes hotellsenger i blant annet Suldal, Karmøy og Sokndal. Disse stedene er nevnt som eksempler for å vise at tilreisende som er bosatt i denne avstanden til vertsbyen vil ha betydelig reisetid fra overnattingssted til vertsby, til dels mer reisetid enn avstanden i kilometer normalt ville tilsi. Å tilby et tilfredsstillende transportkonsept til de som bor i denne avstanden fra vertsbyene vil etter EKS vurdering være kostnadskrevende og utfordrende planmessig. Tabellen viser at det fremdeles ikke er tilstrekkelig kapasitet til å tilby hotellsenger til den beregnede andelen tilreisende utlendinger med billett fra sponsorer/ partnere som NFF antar vil etterspørre hotellsenger. For Stavanger sin del er det fremdeles rundt 20 prosent av denne gruppen tilreisende som ikke får hotellsenger, for Trondheim er det rundt 35 prosent som ikke får hotellsenger. For både Trondheim og Stavanger betyr dette at 0 prosent – det vil si ingen – av antall øvrige tilreisende utlendinger til disse byene vil kunne bo på hotell. Tilsvarende forutsettes at 0 prosent – det vil si ingen – norske vil kunne bo på hotell i forbindelse med kamper i Stavanger og Trondheim. Tabellen viser at det fremdeles ikke er tilstrekkelig kapasitet til å tilby hotellsenger til den beregnede andelen tilreisende utlendinger med billett fra sponsorer/ partnere som NFF antar vil etterspørre hotellsenger. For Stavanger sin del er det fremdeles rundt 20 prosent av denne gruppen tilreisende som ikke får hotellsenger, for Trondheim er det rundt 35 prosent som ikke får hotellsenger. For både Trondheim og Stavanger betyr dette at 0 prosent – det vil si ingen – av antall øvrige tilreisende utlendinger til disse byene vil kunne bo på hotell. Tilsvarende forutsettes at 0 prosent – det vil si ingen – norske vil kunne bo på hotell i forbindelse med kamper i Stavanger og Trondheim. For Stavanger og Trondheim kan det slås fast at kapasiteten ikke engang dekker antall spesifiserte UEFA-hotellrom i byen, og det er før en standardvurdering av kapasiteten ( drøye 2 000 av spesifiserte UEFA rom skal være 4* eller s*) 27. Best er kapasiteten for Oslo sin del, men også i Oslo må minst tre av fire tilreisende fra utlandet finne annen overnatting enn hotell. For Stavanger og Trondheim kan det slås fast at kapasiteten ikke engang dekker antall spesifiserte UEFA-hotellrom i byen, og det er før en standardvurdering av kapasiteten ( drøye 2 000 av spesifiserte UEFA rom skal være 4* eller s*) 27. Best er kapasiteten for Oslo sin del, men også i Oslo må minst tre av fire tilreisende fra utlandet finne annen overnatting enn hotell. EKS konkluderer med at hotellkapasiteten i Stavanger og Trondheim er utilstrekkelig for å møte forventet etterspørsel. EKS konkluderer med at hotellkapasiteten i Stavanger og Trondheim er utilstrekkelig for å møte forventet etterspørsel. EKS anser at det er rimelig å anta at tilreisende fra utlandet som kommer for å se kamper i Oslo eller Lillestrøm kan bo noe lenger unna i avstand hvis det er god kommunikasjon til Oslo/ Lillestrøm, for eksempel på Hamar eller i Moss. Dette er jo EKS anser at det er rimelig å anta at tilreisende fra utlandet som kommer for å se kamper i Oslo eller Lillestrøm kan bo noe lenger unna i avstand hvis det er god kommunikasjon til Oslo/ Lillestrøm, for eksempel på Hamar eller i Moss. SSB-tall, hentet fra filen" Transport flows 20091005. Hentet fra filen" Transport flows 20091005". SSB-tall, hentet fra filen" Transport flows 20091005. Hentet fra filen" Transport flows 20091005". Hentet fra filen" Transport flows 20091005", arket" Accommodation Reports", radene 18, 29 og 62. Hentet fra filen" Transport flows 20091005", arket" Accommodation Reports", radene 18, 29 og 62. Staten bør imidlertid ta høyde for en mulig kostnadskonsekvens i størrelsesorden 1,1 mrd kr knyttet til sikkerhet. Staten bør imidlertid ta høyde for en mulig kostnadskonsekvens i størrelsesorden 1,1 mrd kr knyttet til sikkerhet. De viktigste årsakene til spennet i estimatet er usikkerhet knyttet til utviklingen i trusselbildet frem mot 2016, mangelfull beskrivelse av helhetlig sikkerhetskonsept, og fravær av involvering av nøkkelaktører. De viktigste årsakene til spennet i estimatet er usikkerhet knyttet til utviklingen i trusselbildet frem mot 2016, mangelfull beskrivelse av helhetlig sikkerhetskonsept, og fravær av involvering av nøkkelaktører. 8.2 Omfang og forutsetninger 8. Med" sikkerhet" menes her både sikkerhet i det offentlige rom under EURO 2016, og mesterskapssikkerhet. Under mesterskapssikkerhet inngår sikring av arenaer ( 4), basecamps ( inntil 24, forventet 12), fan zones ( minimum 4), UEFA-hoteller ( minimum 4), UEFA-hovedkontor, UEFA-dommerhotell ( eventuelt 1), kamphotell ( minimum 8), treningsbaner ( minimum 8) og hovedpressesenter, samt sikkerhet for deltakende delegasjoner, funksjonærer og VIP-gjester. Med sikkerhet i det offentlige rom menes all form for sikkerhet, som trafikknutepunkter, offentlig transport, samlingssteder osv. I tillegg kommer helsesikkerhet for publikum, både i form av beredskap på de nevnte objektene, og generell beredskap under arrangementsperioden. Med" sikkerhet" menes her både sikkerhet i det offentlige rom under EURO 2016, og mesterskapssikkerhet. Under mesterskapssikkerhet inngår sikring av arenaer ( 4), basecamps ( inntil 24, forventet 12), fan zones ( minimum 4), UEFA-hoteller ( minimum 4), UEFA-hovedkontor, UEFA-dommerhotell ( eventuelt 1), kamphotell ( minimum 8), treningsbaner ( minimum 8) og hovedpressesenter, samt sikkerhet for deltakende delegasjoner, funksjonærer og VIP-gjester. Med sikkerhet i det offentlige rom menes all form for sikkerhet, som trafikknutepunkter, offentlig transport, samlingssteder osv. I tillegg kommer helsesikkerhet for publikum, både i form av beredskap på de nevnte objektene, og generell beredskap under arrangementsperioden. Det er forutsatt at Politiets materiellpark vil holde samme nivå i 2016 som i dag, og at justissektorens IT-systemer vil bli oppgradert innen 2016. For øvrige offentlige myndigheter som vil bli involvert i sikkerhetsarbeidet er det ikke forutsatt behov for investeringer som konsekvens av EURO 2016. Videre er kun ekstraordinære kostnader knyttet til personellinnsats fra offentlige tjenestepersoner hensyntatt, og ordinær lønn er ikke inkludert. Det er forutsatt at Politiets materiellpark vil holde samme nivå i 2016 som i dag, og at justissektorens IT-systemer vil bli oppgradert innen 2016. For øvrige offentlige myndigheter som vil bli involvert i sikkerhetsarbeidet er det ikke forutsatt behov for investeringer som konsekvens av EURO 2016. Videre er kun ekstraordinære kostnader knyttet til personellinnsats fra offentlige tjenestepersoner hensyntatt, og ordinær lønn er ikke inkludert. Det er forutsatt det samme nivå av beredskap gjennom hele arrangementet. Det er forutsatt det samme nivå av beredskap gjennom hele arrangementet. 8.3 Roller og organisering 8. I dokumentet UEFA EURO 2016 i Sverige og Norge Invitasjon til dialog om statstilskudd påpeker NFF at vertsorganisasjonene, sammen med relevante offentlige myndigheter, bærer det hele og fulle ansvar for alle aspekter av sikkerhet knyttet til EURO 2016. For å fylle dette ansvaret må vertsorganisasjonene utvikle et helhetlig sikkerhetskonsept for arrangementet og som dekker situasjoner i hele landet. I dokumentet UEFA EURO 2016 i Sverige og Norge Invitasjon til dialog om statstilskudd påpeker NFF at vertsorganisasjonene, sammen med relevante offentlige myndigheter, bærer det hele og fulle ansvar for alle aspekter av sikkerhet knyttet til EURO 2016. For å fylle dette ansvaret må vertsorganisasjonene utvikle et helhetlig sikkerhetskonsept for arrangementet og som dekker situasjoner i hele landet. EKS er oppmerksomme på at NFF er i gang med å utarbeide et slikt konsept i samarbeid med SvFF, men har ingen innsikt i innholdet i dette arbeidet. Ifølge NNF var arbeidet kommet for kort i perioden da kvalitetssikringen pågikk til at det var hensiktsmessig å innvie EKS i dette. EKS' vurdering baserer seg på innspill fra Politidirektoratet vedrørende hvordan sikkerhetsarbeidet vil bli organisert i Norge i forkant av og under et eventuelt EM. Det eneste sikkerhetsspesifikke dokumentet utarbeidet av NFF som EKS har fått tilgang på, er EM 2016 – Sikkerhet Grunnlag for kostnadsberegning . Dette dokumentet beskriver en rekke aktiviteter som må gjennomføres i forkant av og under arrangementet, uten at ansvaret for gjennomføringen fastsettes, eller at det knyttes kostnadsanslag til aktivitetene. NFF sin oppfatning av roller og ansvar knyttet til sikkerhet under EURO 2016 er dermed uklar for EKS. EKS er oppmerksomme på at NFF er i gang med å utarbeide et slikt konsept i samarbeid med SvFF, men har ingen innsikt i innholdet i dette arbeidet. Ifølge NNF var arbeidet kommet for kort i perioden da kvalitetssikringen pågikk til at det var hensiktsmessig å innvie EKS i dette. EKS' vurdering baserer seg på innspill fra Politidirektoratet vedrørende hvordan sikkerhetsarbeidet vil bli organisert i Norge i forkant av og under et eventuelt EM. Det eneste sikkerhetsspesifikke dokumentet utarbeidet av NFF som EKS har fått tilgang på, er EM 2016 – Sikkerhet Grunnlag for kostnadsberegning . Dette dokumentet beskriver en rekke aktiviteter som må gjennomføres i forkant av og under arrangementet, uten at ansvaret for gjennomføringen fastsettes, eller at det knyttes kostnadsanslag til aktivitetene. NFF sin oppfatning av roller og ansvar knyttet til sikkerhet under EURO 2016 er dermed uklar for EKS. 8.4 Overordnet PNS og usikkerhetsanalyse 8. EKS har brutt ned kostnadsbildet knyttet til sikkerhet ved et eventuelt EURO 2016 i følgende deler: Politi-materiell, Politi-personell, Brann, Helse, Sikkerhetsselskaper/ Frivillige og Annen sikkerhet . Disse kostnadselementene utgjør til sammen den kostnadskonsekvens en statsgaranti innenfor sikkerhet vil måtte dekke. EKS har brutt ned kostnadsbildet knyttet til sikkerhet ved et eventuelt EURO 2016 i følgende deler: Politi-materiell, Politi-personell, Brann, Helse, Sikkerhetsselskaper/ Frivillige og Annen sikkerhet . Disse kostnadselementene utgjør til sammen den kostnadskonsekvens en statsgaranti innenfor sikkerhet vil måtte dekke. Som nevnt under kapittel 8.1, har EKS mottatt kostnadsestimater fra Politidirektoratet, mens EKS på de øvrige områdene selv har estimert et usikkerhetsspenn, med tilhørende sannsynlig verdi. Som nevnt under kapittel 8.1, har EKS mottatt kostnadsestimater fra Politidirektoratet, mens EKS på de øvrige områdene selv har estimert et usikkerhetsspenn, med tilhørende sannsynlig verdi. 8.4.1 8.4. Politiet har tatt utgangspunkt i de erfaringer etaten har fra planlegging og gjennomføring av OL på Lillehammer i 1994, det arbeid som ble gjort i forbindelse med søknaden om de OL i Tromsø 2018, samt beregningsgrunnlaget forberedt av NFF. 32 Politiet har tatt utgangspunkt i de erfaringer etaten har fra planlegging og gjennomføring av OL på Lillehammer i 1994, det arbeid som ble gjort i forbindelse med søknaden om de OL i Tromsø 2018, samt beregningsgrunnlaget forberedt av NFF. Politidirektoratet har inndelt kostnadene forbundet med å arrangere EURO 2016 i materiell og innsatspersonell. Politidirektoratet har inndelt kostnadene forbundet med å arrangere EURO 2016 i materiell og innsatspersonell. I vurderingen av hvilke investeringer som vil være nødvendige for å kunne garantere sikkerheten under EURO 2016, har Politidirektoratet tatt utgangspunkt i at politiets utstyrspark vil være på samme nivå i 2016 som i 2009, samt at det har foregått en generell oppgradering av IT-systemer i justissektoren. De største postene utgjøres av kjøretøy, intendanturmateriell og IT-og kommunikasjonsutstyr. Det samlede behovet for materiell anslås av politiet til å bli 175 MNOK. EKS har lagt et spenn fra 150 MNOK til 225 MNOK på estimatet. EKS anser politiets estimater for å være høye, da deler av utstyret er av en art som uansett ville bli anskaffet. Patruljebiler og uniformer er eksempler på dette. EKS anslår det sannsynlige, ekstraordinære behovet knyttet til et EM å være 50 prosent lavere enn Politidirektoratets estimat, og justerer dette gjennom bruk av faktoren" Justering for ordinære investeringer", jfr. Vedlegg A Usikkerhetsanalyse. I vurderingen av hvilke investeringer som vil være nødvendige for å kunne garantere sikkerheten under EURO 2016, har Politidirektoratet tatt utgangspunkt i at politiets utstyrspark vil være på samme nivå i 2016 som i 2009, samt at det har foregått en generell oppgradering av IT-systemer i justissektoren. De største postene utgjøres av kjøretøy, intendanturmateriell og IT-og kommunikasjonsutstyr. Det samlede behovet for materiell anslås av politiet til å bli 175 MNOK. EKS har lagt et spenn fra 150 MNOK til 225 MNOK på estimatet. EKS anser politiets estimater for å være høye, da deler av utstyret er av en art som uansett ville bli anskaffet. Patruljebiler og uniformer er eksempler på dette. EKS anslår det sannsynlige, ekstraordinære behovet knyttet til et EM å være 50 prosent lavere enn Politidirektoratets estimat, og justerer dette gjennom bruk av faktoren" Justering for ordinære investeringer", jfr. Vedlegg A Usikkerhetsanalyse. 32 EM 2016 – Sikkerhet Grunnlag for kostnadsberegning. 32 EM 2016 – Sikkerhet Grunnlag for kostnadsberegning. Realprisutvikling H "Jv^t.jt.Jr.»'l.;..;.|.Jir.»[ifig 0.98 1.00 1.02 «4 Videreutuikling au " totalkonsept 0.98 1.00 1.02 Grensesnitt mot eksterne 0.98 1.00 1.02 B Erfaringsutveksling » 0.97 0.89 1.00 B Eridre.de UEFA krav • O.SS 1.00 1. behovet på fan zones og base camps. EKS anser det som sannsynlig at normale markedsmekanismer vil sikre nødvendig tilgang på privat sikkerhetspersonell, men forutsetter at plansjefen følger opp at det bygges opp tilstrekkelig kapasitet i forkant av arrangementet. Det er ikke urimelig å anta at NFF eller arenaeiere vil dekke kostnadene forbundet med private sikkerhetsselskaper og frivillige, men da ansvarsforholdene ikke er beskrevet i materialet EKS har mottatt, er kostnadspostene inkludert i behovet for statlige garantier. EKS har estimert et kostnadsspenn på 25MNOK til 75MNOK for sikkerhetsselskaper og frivillige organisasjoner. behovet på fan zones og base camps. EKS anser det som sannsynlig at normale markedsmekanismer vil sikre nødvendig tilgang på privat sikkerhetspersonell, men forutsetter at plansjefen følger opp at det bygges opp tilstrekkelig kapasitet i forkant av arrangementet. Det er ikke urimelig å anta at NFF eller arenaeiere vil dekke kostnadene forbundet med private sikkerhetsselskaper og frivillige, men da ansvarsforholdene ikke er beskrevet i materialet EKS har mottatt, er kostnadspostene inkludert i behovet for statlige garantier. EKS har estimert et kostnadsspenn på 25MNOK til 75MNOK for sikkerhetsselskaper og frivillige organisasjoner. Under posten for annen sikkerhet ligger ekstraordinære kostnader for Tollvesenet, Postvesenet, Utenriksdepartementet, Fylkesmannen, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, direktorat for sikkerhet og beredskap, samt fysisk sikring av base camps og fan zones. Det vil påløpe disse aktørene, hovedsakelig Tollvesenet, noen ekstra kostnader i forbindelse med et EURO 2016. EKS har anslått dette kostnadselementet til å ligge i spennet SMNOK til 30MNOK. Under posten for annen sikkerhet ligger ekstraordinære kostnader for Tollvesenet, Postvesenet, Utenriksdepartementet, Fylkesmannen, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, direktorat for sikkerhet og beredskap, samt fysisk sikring av base camps og fan zones. Det vil påløpe disse aktørene, hovedsakelig Tollvesenet, noen ekstra kostnader i forbindelse med et EURO 2016. EKS har anslått dette kostnadselementet til å ligge i spennet SMNOK til 30MNOK. 8.5 Beregningsresultat 8. Som det fremgår av Paretodiagrammet under er de viktigste usikkerhetsfaktorene trusselnivå, sikkerhetsstyring og justering for ordinære investeringer. Faktorer med en påvirkning på under 1 prosent er utelatt, da de viste faktorene representerer i overkant av 98 prosent av usikkerhetsbildet. For en forklaring av de overordnede faktorene som påvirker hele usikkerhetsbildet, og dermed også sikkerhetsdelen, se gjennomgang i kapittel 3. For sikkerhet er den viktigste av disse realprisutvikling. Som det fremgår av Paretodiagrammet under er de viktigste usikkerhetsfaktorene trusselnivå, sikkerhetsstyring og justering for ordinære investeringer. Faktorer med en påvirkning på under 1 prosent er utelatt, da de viste faktorene representerer i overkant av 98 prosent av usikkerhetsbildet. For en forklaring av de overordnede faktorene som påvirker hele usikkerhetsbildet, og dermed også sikkerhetsdelen, se gjennomgang i kapittel 3. For sikkerhet er den viktigste av disse realprisutvikling. Figur 8.3 Paretodiagram for statlige garantier knyttet til sikkerhet ved EURO 2016 Figur 8. Den faktoren spesielt knyttet til sikkerhet som bidrar mest til usikkerhetsbildet er trusselnivå , definert som kostnadseffekt ved endringer i trusselnivå frem mot 2016. Faktoren omfatter summen av trusler og risikoområder som vil påvirke sikkerhetsinnsatsen under EURO 2016. De viktigste usikkerhetselementene er: Den faktoren spesielt knyttet til sikkerhet som bidrar mest til usikkerhetsbildet er trusselnivå , definert som kostnadseffekt ved endringer i trusselnivå frem mot 2016. Faktoren omfatter summen av trusler og risikoområder som vil påvirke sikkerhetsinnsatsen under EURO 2016. De viktigste usikkerhetselementene er: Det er vanskelig å forutse trusselnivået sommeren 2016, og trusselnivået er i tillegg noe som kan endres betraktelig på kort tid. Hvis trusselnivået blir høyere enn i 2009 vil kostnader for sikkerhet kunne bli doblet, men hvis trusselnivået synker vil man kunne Det er vanskelig å forutse trusselnivået sommeren 2016, og trusselnivået er i tillegg noe som kan endres betraktelig på kort tid. tilrettelegging for Base Camps: Vedlegg 5 - Oversikt over UEFAs krav. 20091005. xls Accomodation needs. 28.9. transportstrømmer. Transport needs 2009--09-28. Transport needs 2009--10-05. Punktestimater 0, Mottatt EKS 14.10.2009: Innspill til behov for statstilskudd. Lillestrøm. grunnkalkylene. pdf 20091016 Notat - Revidert risikopåslag og korreksjoner som grunnlag for behov for statstilskudd. 10: 31): korrigeringer i risikopåslag og grunnkalkyler Punktestimater 3 Mottatt EKS 19.10. usikkerhetsanalyse V 0.13 omforent 13. oktober, oppdatert GK 16. oktober. 20: 53) ( excelark) 20091002 Sizes Spaces. 05.10.09-sendt. Oppdaterte Siemenskalkyler 14.10.2009 . Siemens - kalkyler Mottatt EKS 15.9.2009 ( Excelark) Siemens - kalkyler Mottatt EKS 15.9.2009 ( Excelark) Siemens - kalkyler Mottatt EKS 15.9.2009 ( Excelark) Budsj. pris elektro Lerkendal 33000. Budsj. pris elektro Lillestrøm 44000. Budsj. pris elektro Nasjonalanlegg 55000. Siemens - kalkyler Mottatt EKS 15.9.2009 ( Excelark) Budsj. pris elektro Viking Stadion 33000. Vedlegg 2 – Intensjonsavtaler: Avtale Skedsmo kommune. 220094_ 1_ P. 220097_ 1_ P. 226729_ 1_ P. 226735_ 1_ P. Vedlegg 2 – Intensjonsavtaler ( ingen tittel) Avtale Stavanger kommune. pdf Stavanger. forbindelse med EM 2016 Vedlegg 2 – Intensjonsavtaler: Avtale Trondheim kommune. Trh - følgebrev nff. Vedlegg 1 F: STAVAN-F. 16.11. 23.11. 1 PROSESS FOR GJENNOMFØRING AV USIKKERHETSANALYSE............... 1.1 Fase 0 – Grunnleggende forutsetninger ........................................................ 1.2 Fase 1 – Informasjonssamling ...................................................................... 1.3 Fase 2 – Gruppeprosess ................................................................................ 1.4 Fase 3 – Analyse, konklusjoner og anbefalinger .......................................... 2 DOKUMENTGRUNNLAG FOR U51KKERHET5ANALY5EN......................... 3 USIKKERHETSANALYSE AV PR05JEKTET................................................... 3.1 Overordnede forutsetninger for usikkerhetsanalysen ................................... 3.2 NFFs kostnadsestimat ................................................................................... 3.3 Prosjektnedbrytningsstruktur ( PN5)............................................................. 3.4 E5timatu5ikkerhet.......................................................................................... 3.5 Vurdering av usikkerhetsfaktorer ................................................................. 3.5.1 Identifisering av usikkerhetsfaktorer ........................................................ 3.5.2 Vurdering og kvantifisering av usikkerhetsfaktorer ................................. 4 ANALY5ERE5ULTAT.......................................................................................... 4.1 Akkumulert sannsynlighetskurve ................................................................. 4.2 Usikkerhetsprofil .......................................................................................... VEDLEGG 1A ESTIMATUSIKKERHET FOR KOSTNADER OG INNTEKTER TILKNYTTET ARENA.......................................................................................... VEDLEGG 1B ESTIMATUSIKKERHET FOR KOSTNADER OG INNTEKTER TILKNYTTET STATLIGE K05TNADER......................................................... VEDLEGG 2 USIKKERHETSFAKTORER PÅ TOPPNIVÅ I MODELLEN........ 27 VEDLEGG 3 USIKKERHETSFAKTORER PÅ LAVERE NIVÅ I MODELLEN. NA5J0NALANLEGGET..................................................................................... Følgende forutsetninger er lagt til grunn for EKS' kvalitetssikring: • Alle priser i reelle 2009-kroner • Forventet realprisjustering tas som faktor Følgende forutsetninger er lagt til grunn for EKS' kvalitetssikring: NFF har 16.10 bedt om et tilskudd på cirka 5,7 mrd kr til arenaprosjekter og base camps. EKS har vurdert at dette bygger på et omfang EKS ikke anser nødvendig for å oppfylle UEFAs krav. NFF har 16.10 bedt om et tilskudd på cirka 5,7 mrd kr til arenaprosjekter og base camps. EKS har vurdert at dette bygger på et omfang EKS ikke anser nødvendig for å oppfylle UEFAs krav. 3.3 3. Prosjektnedbrytningsstruktur ( PNS) Prosjektnedbrytningsstruktur ( PNS) På bakgrunn av innhentet informasjon og i samråd med prosjektledelsen ble det utarbeidet en PNS med kostnader og et forslag til usikkerhetsfaktorer til gruppeprosessen. På bakgrunn av innhentet informasjon og i samråd med prosjektledelsen ble det utarbeidet en PNS med kostnader og et forslag til usikkerhetsfaktorer til gruppeprosessen. Figur 3.1 Figur 3. Estimatusikkerhet er knyttet til usikkerhet i mengder og enhetspriser. For hvert kostnadselement ble det estimert en minimums-, sannsynlig-og maksimumsverdi. Minimums-og maksimumsverdien blir satt til å være henholdsvis 10prosent og 90prosent-kvantilene. Det vil si at minimumsverdien settes slik at kostnaden antas å bli lavere enn denne verdien i 10prosent av tilfellene, og at maksimumsverdien settes slik at kostnaden antas å bli lavere enn denne verdien i 90prosent av tilfellene. Estimatusikkerhet er knyttet til usikkerhet i mengder og enhetspriser. For hvert kostnadselement ble det estimert en minimums-, sannsynlig-og maksimumsverdi. Minimums-og maksimumsverdien blir satt til å være henholdsvis 10prosent og 90prosent-kvantilene. Det vil si at minimumsverdien settes slik at kostnaden antas å bli lavere enn denne verdien i 10prosent av tilfellene, og at maksimumsverdien settes slik at kostnaden antas å bli lavere enn denne verdien i 90prosent av tilfellene. Merkostnader ifm brannberedskap arena, fan zones, base camps. Å ha en tilstrekkelig brannberedskap under hele arrangementet. Kvalitetssikrer har ikke mottatt noen kostnadsestimater ifm brannberedskap fra relevante myndigheter. Input fra NFF: beredskap på arena 500 000 NOK totalt for alle kamper. Den eksisterende materiellparken i 2016 er tilstrekkelig. Ikke hensyntatt behov for ekstra beredskap på flyplass. Ikke hensyntatt behov for ekstra beredskap pga økt befolkning. Arena: 5 brannmenn x 7 timer x 550 kr/ t x 25 kamper = Faktisk behov er vesentlig høyere enn estimert. estimert. Base camps: forutsetter ingen beredskap tilstede på basecamps. enn estimert. Merkostnader knyttet til beredskap og behandling, skal dekke alle arrangementspesifikke hendelser. Dopingtester blir dekket av UEFA. Kostnader for ambulanser på arena er inkl i timepris for helsepersonell. Estimert for OL 2018 i Tromsø: 78 MNOK Behovet er noe høyere enn estimert. 0,5 MNOK Fan zones: kr 0,00 kr 0,00 kr 200 000 0 00,00 - Utrede behov ift kapasitet på flyplassene, spesielt Værnes, og estimere kostnadsomfang. kr 0,00 kr 0,00 kr 200 000 0 00,00 - Utrede behov ift kapasitet på flyplassene, spesielt Værnes, og estimere kostnadsomfang. - Avklare med Forsvaret om bruk av arealer til flyoppstilling og utrede alternativer til avtale mellom Avinor, Forsvaret og eventuelt flyselskaper. - Som Avinor anbefaler, må SD ta stilling til hvorvidt den garantien om tillatelse til nattflyging uten restriksjoner som etterspørres av UEFA, kan oppfylles. - Avklare med Forsvaret om bruk av arealer til flyoppstilling og utrede alternativer til avtale mellom Avinor, Forsvaret og eventuelt flyselskaper. - Som Avinor anbefaler, må SD ta stilling til hvorvidt den garantien om tillatelse til nattflyging uten restriksjoner som etterspørres av UEFA, kan oppfylles. - Utarbeide et overordnet estimat for kostnader som tilfaller stat og fylkeskommune ifm: - Utarbeide et overordnet estimat for kostnader som tilfaller stat og fylkeskommune ifm: Kostnader som tilfaller stat og fylkeskommune ifm: Kostnader som tilfaller stat og fylkeskommune ifm: - investeringer i infrastruktur på flyplasser, jernbane-og veistrekninger - investeringer i materiell for å levere persontransporttjenester - drift av persontransporttjenestene mellom vertsbyene i Norge ifm arrangementet. - investeringer i infrastruktur på flyplasser, jernbane-og veistrekninger - investeringer i materiell for å levere persontransporttjenester - drift av persontransporttjenestene mellom vertsbyene i Norge ifm arrangementet. - Markedet for ekorn er gjennomkommersialiert, og det antas fra PT at markedet vil levere de tjenester og kapasiteter som etterspørres - Det forventes en betydelig kapasitetsvekst i mobilnettet frem mot 2016 - Med erfaring fra OL på Lillehammer må Frekvenskontrollen stille med minst to frekvenskontrollører i hver vertsby under arrangementet. Dette er en aktivitet som kommer i tillegg til PTs ordinære oppgaver, og kan ikke påregnes å bli dekket gjennom PTs ordinære budsjett. Det vil innebære en ekstra bevilgning fra staten. - Markedet for ekorn er gjennomkommersialiert, og det antas fra PT at markedet vil levere de tjenester og kapasiteter som etterspørres - Det forventes en betydelig kapasitetsvekst i mobilnettet frem mot 2016 - Med erfaring fra OL på Lillehammer må Frekvenskontrollen stille med minst to frekvenskontrollører i hver vertsby under arrangementet. Dette er en aktivitet som kommer i tillegg til PTs ordinære oppgaver, og kan ikke påregnes å bli dekket gjennom PTs ordinære budsjett. Det vil innebære en ekstra bevilgning fra staten. - Sikkerhetstiltak som går utover de trusler som de kommersielle aktørene tar høyde for må påregnes, og forventes finansiert av staten. - Sikkerhetstiltak som går utover de trusler som de kommersielle aktørene tar høyde for må påregnes, og forventes finansiert av staten. - Det kan bli behov for midlertidige kapasitetsutvidelser og høynet sikkerhet i nødnettet som forventes finansiert av staten. - Det kan bli behov for midlertidige kapasitetsutvidelser og høynet sikkerhet i nødnettet som forventes finansiert av staten. - Anslagene fra Post-og teletilsynet er riktig. - Anslagene fra Post-og teletilsynet er riktig. - Behov for midlertidige kapasitetsutvidelser i - Anslagene fra Post-og teletilsynet er riktig. - Anslagene fra Post-og teletilsynet er riktig. nødnettet. nødnettet. kr 0,00 kr 0,00 kr 5 000 00 0,00 - Utarbeide et overordnet estimat for kostnader som tilfaller stat og fylkeskommune som følge av arrangementet ifm levering av ekom-tjenester til publikum utenfor arenaene. kr 0,00 kr 0,00 kr 5 000 00 0,00 - Utarbeide et overordnet estimat for kostnader som tilfaller stat og fylkeskommune som følge av arrangementet ifm levering av ekom-tjenester til publikum utenfor arenaene. - Kontinuerlig vurdere trusselbildet og tilpasse nødvendige tiltak. - Kartlegge det eventuelle behovet for midlertidige kapasitetsutvidelser og høynet sikkerhet i nødnettet. - Kontinuerlig vurdere trusselbildet og tilpasse nødvendige tiltak. - Kartlegge det eventuelle behovet for midlertidige kapasitetsutvidelser og høynet sikkerhet i nødnettet. medføre kostnadsdrivende løsningsvalg og omfangsendringer. overoppfylte krav. Konsekvensen av erfaringsutveksling, både fra tidligere arrangører og medarrangør Sverige, på totaløkonomien. Norge har ikke erfaring med arrangement av denne størrelsen, Lillehammer- OL er det nærmeste vi kommer. Kun begrenset erfaringsutveksling har funnet sted. Markedsusikkerhet som omfatter usikkerhet knyttet til prisfastsettelse ved kontraktsinngåelse. Usikkert i hvilken grad de benyttede nøkkeltall reflekterer den aktuelle konkurransesituasjon. Kontraktsinngåelse ligger noen år frem i tid. Tid til å forberede for gode konkurranseforhold. Kan oppnå en synergi mellom prosjektene, og at det skapes en god konkurransesituasjon gjennom forberedelse. Dette omfatter ikke generell prisutvikling, men handler om effekten av markedssituasjonen ved kontraktsinngåelse. nøkkeltallene. konkurransesituasjon. i nøkkeltallene. 1.00 1. Definisjon Den effekt prosjektutviklingen vil ha på kostnadene. ulike faser fra skisseprosjekt - forprosjekt - detaljprosjekt. forskjellige stadionprosjektene vil kunne endre seg. Situasjon Prosjektene er i en tidlig skissefase. lagt til grunn for kalkylene gir mulighet for forenklinger. kalkulert med lavest tillatte utnyttelsesgrad mht netto tilskuerkapasitet. Forutsetninger Man skal arbeide for forenklinger som kan gi besparelser. besparelser knyttet til besparelser knyttet ufullstendige. tekniske løsninger. tekniske løsninger. Kvantifisering 0.93 0.97 1. organisasjonen. Modellen bearbeides slik at det legges til rette for gode samarbeidsforhold mellom interessentene. NFF, Staten, Stadioneierne, Utbyggingsselskapet, planmyndighetene. Kravene oppfylles og styringsstruktur og Krav ikke oppfylt på vesentlige punkter. vesentlige punkter. beslutningsprosesser i vesentlig grad oppfylt. 1. optimale. Estimat Best Vurderinger EKS vurdering Kvantifisering 1. EKS har benyttet erfaringstall fra prosjekter på dette modenhetsstadiet. EKS vurdering 1. Justisdepartementet vil utnevne en plansjef, men det er uklart hvordan arrangør og andre berørte etater vil forholde seg til denne. Grensesnittet mot Sverige er ikke beskrevet. sikkerhetsstyringen. Kostnadseffekt ved endringer i trusselnivå frem mot 2016. Stor usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling av trusselnivå. Mulighet for høyrisikokamper mellom utfordrende land. Vanskelig å si noe om trusselnivået i 2016. Flere deltakerland enn tidligere. Fleksibiliteten på tilbudssiden. dimensjonerer kapasiteten for. Konsekvensen av antall besøkende på logistikkrelaterte kostnader. Antall besøkende er svært usikkert, da dette er første EM med 24 lag i sluttspillet mot tidligere 16 versus Norge som høykostland. Norge er, som Portugal, perifert. Anslagene som ligger til grunn er basert på forsiktige forutsetninger og viser allikevel at Norge har store utfordringer knyttet til å ta i mot så store menneskemengder som det er grunnlag for å forvente. NFF revurderer modellens forutsetninger og dimensjonerer i tillegg konseptet i forhold til et høyere besøkstall enn forventningsverdien som fremkommer av reviderte forutsetninger. veie. Konsekvensen av ulike logistikkaktørers leveransedyktighet på logistikkrelaterte kostnader. Markedet blir stadig mer trimmet i forhold til normalsituasjonen, slik at ekstraordinær kapasitet har blitt vanskeligere å få tak i ( kilde: intervjuer). Mesterskapet avvikles i en periode på året der det normalt er ferieavvikling blant ombordpersonell og driftspersonell. Den ekstrakapasiteten som vanligvis hentes inn fra Sverige vil være opptatt med å serve arrangementet i Sverige. Økt driftsbelastning ved utvidet rutetilbud vil i tillegg til behovet for ombordpersonell medføre økt behov for vedlikehold og flere havarier per døgn enn normalsituasjonen, og dermed høyere krav til delelager, reservemateriell og driftspersonell. Vedlegg B til Econ-rapport nr. 2009-111, Prosjekt nr. 5H20630.22 Offentlig Vedlegg B til Econ-rapport nr. 2009-111, Prosjekt nr. 5H20630. EHO/ OPH/ HSB/ KNO/ JEH/ JPB/ MSV/ VFR/ ÅLI/ REB/ JHO/ SPE/ HYE/ pil, 7. desember 2009 EHO/ OPH/ HSB/ KNO/ JEH/ JPB/ MSV/ VFR/ ÅLI/ REB/ JHO/ SPE/ HYE/ pil, 7. Kvalitetssikring av Norges Fotballforbunds søknad om statlige tilskudd og garantier til søknad om EM i fotball for herrer 2016: Kvalitetssikring av Norges Fotballforbunds søknad om statlige tilskudd og garantier til søknad om EM i fotball for herrer 2016: Postboks 5 0051 Oslo Tlf: 45 40 50 00, Faks: 22 42 00 40, http:// www. econ. no Postboks 5 0051 Oslo Tlf: 45 40 50 00, Faks: 22 42 00 40, http:// www. econ. Postboks 2610 Solli 0203 Oslo Tlf: 22 04 95 00 Faks: 22 04 95 50, http:// www. holtconsulting. com Postboks 2610 Solli 0203 Oslo Tlf: 22 04 95 00 Faks: 22 04 95 50, http:// www. holtconsulting. Folkefesten og andre nyttevirkninger som ikke uttrykkes i penger, må minst ha en verdi mellom 5,6 og 7,2 milliarder kroner for at EURO 2016 skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge. Forventningsmessig må verdien være minst 6,4 milliarder kroner. Gitt lav grad av modenhet er det usikkert om arrangementskonseptet slik det foreligger nå vil generere en folkefest med en slik verdi. 6,4 milliarder kroner, 1300 kroner per nordmann, er noe høyt sammenliknet med oppgitt betalingsvilje for sportsarrangementer. Folkefesten og andre nyttevirkninger som ikke uttrykkes i penger, må minst ha en verdi mellom 5,6 og 7,2 milliarder kroner for at EURO 2016 skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge. Forventningsmessig må verdien være minst 6,4 milliarder kroner. Gitt lav grad av modenhet er det usikkert om arrangementskonseptet slik det foreligger nå vil generere en folkefest med en slik verdi. 6,4 milliarder kroner, 1300 kroner per nordmann, er noe høyt sammenliknet med oppgitt betalingsvilje for sportsarrangementer. Mandatet for den samfunnsøkonomiske analysen som presenteres i denne rapporten, er gitt i Rammeavtale mellom Finansdepartementet, Holteprosjekt AS ( senere Holte Consulting AS) og ECON Analyse AS ( senere Econ Pöyry) om Kvalitetssikring av Konseptvalg, samt Styringsunderlag og Kostnadsoverslag for Valgt Prosjektalternativ. Det heter her at " Leverandøren skal utføre en samfunnsøkonomisk analyse av alternativene i henhold til Finansdepartementets veiledning i samfunnsøkonomiske analyser. Som inngangsdata i analysen inngår forventningsverdiene fra usikkerhetsanalysen/‐beregningene, samt den stokastiske spredning knyttet til de systematiske usikkerhetselementene." Mandatet for den samfunnsøkonomiske analysen som presenteres i denne rapporten, er gitt i Rammeavtale mellom Finansdepartementet, Holteprosjekt AS ( senere Holte Consulting AS) og ECON Analyse AS ( senere Econ Pöyry) om Kvalitetssikring av Konseptvalg, samt Styringsunderlag og Kostnadsoverslag for Valgt Prosjektalternativ. Det heter her at " Leverandøren skal utføre en samfunnsøkonomisk analyse av alternativene i henhold til Finansdepartementets veiledning i samfunnsøkonomiske analyser. Som inngangsdata i analysen inngår forventningsverdiene fra usikkerhetsanalysen/‐beregningene, samt den stokastiske spredning knyttet til de systematiske usikkerhetselementene." Med Leverandøren siktes det til ekstern kvalitetssikrer ( EKS). Norges fotballforbund har fått utført en analyse av nytteeffekter av EURO 2016, Dalen og Håkonsen ( 2009). Dalen og Håkonsens analyse gir viktige inngangsdata til vår analyse på nyttesiden. Deres analyse suppleres og kommenteres i lys av egne anslag der det er naturlig. På kostnadssiden tar vår nytte-/ kostnadsanalyse utgangspunkt i forventningsverdier fra usikkerhetsanalysen, som angitt i mandatet. Med Leverandøren siktes det til ekstern kvalitetssikrer ( EKS). Norges fotballforbund har fått utført en analyse av nytteeffekter av EURO 2016, Dalen og Håkonsen ( 2009). Dalen og Håkonsens analyse gir viktige inngangsdata til vår analyse på nyttesiden. Deres analyse suppleres og kommenteres i lys av egne anslag der det er naturlig. På kostnadssiden tar vår nytte-/ kostnadsanalyse utgangspunkt i forventningsverdier fra usikkerhetsanalysen, som angitt i mandatet. siden den generelle positive opplevelsen blant nordmenn blir svekket av overnevnte forhold. siden den generelle positive opplevelsen blant nordmenn blir svekket av overnevnte forhold. De forventede størrelsene skjuler et usikkerhetsspenn. Tabell B og tabell C gir inntrykk av dette spennet. Prosjektspesifikk usikkerhet er irrelevant i samfunnsøkonomisk sammenheng siden slik usikkerhet går mot hverandre når man ser alle offentlige prosjekter under ett. Samfunnsøkonomisk viktig usikkerhet er systematisk og påvirker hele porteføljen av offentlige prosjekter. De forventede størrelsene skjuler et usikkerhetsspenn. Tabell B og tabell C gir inntrykk av dette spennet. Prosjektspesifikk usikkerhet er irrelevant i samfunnsøkonomisk sammenheng siden slik usikkerhet går mot hverandre når man ser alle offentlige prosjekter under ett. Samfunnsøkonomisk viktig usikkerhet er systematisk og påvirker hele porteføljen av offentlige prosjekter. Den beregnede simultane fordelingen gitt ved S-kurven under, minner om en normalfordeling med ± 13 prosent standardavvik. S-kurven gir av ulike grunner ikke et eksakt bilde av den samfunnsøkonomisk relevante simultane fordelingen i prosjektet, men EKS vurderer at den gir et godt inntrykk. Den beregnede simultane fordelingen gitt ved S-kurven under, minner om en normalfordeling med ± 13 prosent standardavvik. S-kurven gir av ulike grunner ikke et eksakt bilde av den samfunnsøkonomisk relevante simultane fordelingen i prosjektet, men EKS vurderer at den gir et godt inntrykk. Kilde: Econ Pöyry og Holte Consulting Kilde: Kapasitetsproblemer på flyplassene eller i trafikken for øvrig kan også begrense folkefesten. Ingen liker kø og kaos, og selv om mange vil ta problemer med et smil, er det andre som vil klage, og dette kan kaste skygge over arrangementet. I verste fall kan problemene knyttet til overnatting og transport bli så store at de fjerner hele folkefestnytten. I 0 finnes en oversikt over og redegjørelse for relevante referanser angående folkefesteffekten. ( vesentlig fra utenlandske turister, ca 1,8 mrd), og statstilskuddet som arrangementet ber om ( 6,2-6,9 mrd). Dersom EURO 2016 er samfunnsøkonomisk lønnsomt, må det være fordi andre nytteeffekter enn de som uttrykkes i penger til sammen er større enn det pengemessige underskuddet. ( vesentlig fra utenlandske turister, ca 1,8 mrd), og statstilskuddet som arrangementet ber om ( 6,2-6,9 mrd). Dersom EURO 2016 er samfunnsøkonomisk lønnsomt, må det være fordi andre nytteeffekter enn de som uttrykkes i penger til sammen er større enn det pengemessige underskuddet. Fremst blant andre nytteeffekter er det Dalen og Håkonsen benevner som" betalingsvilje for EM som en nasjonal ' happening'". Vi kaller det folkefestnytten. De som opplevde OL på Lillehammer vil være enige i at nettopp folkefesten var kjernen i arrangementets opplevelsesverdi for befolkningen. Studier fra andre arrangementer viser det samme. Fremst blant andre nytteeffekter er det Dalen og Håkonsen benevner som" betalingsvilje for EM som en nasjonal ' happening'". Vi kaller det folkefestnytten. De som opplevde OL på Lillehammer vil være enige i at nettopp folkefesten var kjernen i arrangementets opplevelsesverdi for befolkningen. Studier fra andre arrangementer viser det samme. Etter vårt syn kan det argumenteres godt for at i et representativt demokrati har folkevalgte politikere blitt delegert ansvaret for å avgjøre hvor stor nytten av ulike offentlige goder er. Vi viser også til følgende setning i" Avrop på rammeavtale…" for dette prosjektet: " Kvalitetssikrer skal ikke foreta en rangering mellom disse to alternativer ( EURO 2016 og nullalternativet, vår anm.), men utrede dem i henhold til Avtalen." Vi velger derfor å utforme nytte-/ kostnadsanalysen som en kravanalyse. Vi diskuterer arrangementets kostnader og inntekter slik de etter vårt beste skjønn fremstår. Det gjenstående spørsmålet blir da: Hvor stor må folkefestnytten sammen med andre nytteeffekter som økt turisme etter arrangementet, etterbruk av nasjonalstadion og byutvikling, være for å dekke kostnaden? Etter vårt syn kan det argumenteres godt for at i et representativt demokrati har folkevalgte politikere blitt delegert ansvaret for å avgjøre hvor stor nytten av ulike offentlige goder er. Vi viser også til følgende setning i" Avrop på rammeavtale…" for dette prosjektet: " Kvalitetssikrer skal ikke foreta en rangering mellom disse to alternativer ( EURO 2016 og nullalternativet, vår anm.), men utrede dem i henhold til Avtalen." Vi velger derfor å utforme nytte-/ kostnadsanalysen som en kravanalyse. Vi diskuterer arrangementets kostnader og inntekter slik de etter vårt beste skjønn fremstår. Det gjenstående spørsmålet blir da: Hvor stor må folkefestnytten sammen med andre nytteeffekter som økt turisme etter arrangementet, etterbruk av nasjonalstadion og byutvikling, være for å dekke kostnaden? Dersom de folkevalgte vurderer at folkefestnytten er minst like stor som kravet, er arrangementet samfunnsøkonomisk lønnsomt i henhold til deres preferansefunksjon. Dersom de folkevalgte vurderer at folkefestnytten er mindre enn kravet, er arrangementet ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dersom de folkevalgte vurderer at folkefestnytten er minst like stor som kravet, er arrangementet samfunnsøkonomisk lønnsomt i henhold til deres preferansefunksjon. Dersom de folkevalgte vurderer at folkefestnytten er mindre enn kravet, er arrangementet ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. Selv om de folkevalgte har ansvaret for beslutningen, kan det være nyttig med strukturert informasjon om størrelsen på folkefestnytten i tilsvarende situasjoner andre steder og i andre sammenhenger. Det kan gi beslutningstakerne et intervall å kalibrere egne oppfatninger mot. Vår samfunnsøkonomiske analyse inneholder derfor en diskusjon av størrelsen på folkefestnytten slik den fremkommer i andre sammenhenger, se 0. Selv om de folkevalgte har ansvaret for beslutningen, kan det være nyttig med strukturert informasjon om størrelsen på folkefestnytten i tilsvarende situasjoner andre steder og i andre sammenhenger. Det kan gi beslutningstakerne et intervall å kalibrere egne oppfatninger mot. Vår samfunnsøkonomiske analyse inneholder derfor en diskusjon av størrelsen på folkefestnytten slik den fremkommer i andre sammenhenger, se 0. 1.4 Forutsetninger om skyggepriser 1. Dalen og Håkonsen ( 2009) kapittel 3 inneholder en oversikt over" noen sentrale prinsipper for gjennomgang av kostnad og nytte" i en samfunnsøkonomisk analyse. Vi har ingen nevneverdige kritiske bemerkninger til deres oversikt, og vil legge de samme prinsipper til grunn for vår analyse. For ordens skyld presiserer vi at vi også følger Finansdepartementet ( 2005 a, 2005 b). Størstedelen av EURO 2016 har karakter av et "normalt offentlig tiltak", men i nasjonalstadion ligger det kommersielle elementer i forhold til lokalutleie som må karakteriseres som" forretningsdrift i direkte konkurranse med private aktører". Dalen og Håkonsen ( 2009) kapittel 3 inneholder en oversikt over" noen sentrale prinsipper for gjennomgang av kostnad og nytte" i en samfunnsøkonomisk analyse. Vi har ingen nevneverdige kritiske bemerkninger til deres oversikt, og vil legge de samme prinsipper til grunn for vår analyse. For ordens skyld presiserer vi at vi også følger Finansdepartementet ( 2005 a, 2005 b). Størstedelen av EURO 2016 har karakter av et "normalt offentlig tiltak", men i nasjonalstadion ligger det kommersielle elementer i forhold til lokalutleie som må karakteriseres som" forretningsdrift i direkte konkurranse med private aktører". Dalen og Håkonsen ( 2009) argumenterer for at den samfunnsøkonomiske kostnaden av arrangementet er ( mye) lavere hvis det finansieres av tippemidler enn hvis det finansieres av generelle offentlige budsjetter. Vi ser det ikke som nødvendig å gå inn i en diskusjon av dette, siden søknaden forutsetter at tippemidler ikke brukes som finansiering. Det relevante samfunnsøkonomiske finansieringsalternativet er dermed generelle offentlige budsjetter og den såkalte marginalkostnaden av offentlige utgifter kommer til anvendelse. Dalen og Håkonsen ( 2009) argumenterer for at den samfunnsøkonomiske kostnaden av arrangementet er ( mye) lavere hvis det finansieres av tippemidler enn hvis det finansieres av generelle offentlige budsjetter. Vi ser det ikke som nødvendig å gå inn i en diskusjon av dette, siden søknaden forutsetter at tippemidler ikke brukes som finansiering. Det relevante samfunnsøkonomiske finansieringsalternativet er dermed generelle offentlige budsjetter og den såkalte marginalkostnaden av offentlige utgifter kommer til anvendelse. grovt deles inn i atmosfære og nasjonalfølelse. Forbedret atmosfæren og økt nasjonalfølelse fra et eventuelt mesterskap kommer til uttrykk i økt velferd som følge av flere glade, feststemte mennesker, flere samtaleemner, stolthet over at Norge arrangerer og andre positive opplevelser forbundet med arrangementet. Folkefesten vil avhenge av gjennomføring/ organisering av arrangementet, hvor godt det norske landslaget spiller og været i de fem ukene mesterskapet pågår. Et slikt mesterskap vil medføre økt støy, køer og andre fortregningseffekter, også kalt karnevaleffekten. Karnevaleffekten bidrar til å redusere folkefesten siden den generelle positive opplevelsen blant nordmenn blir svekket av overnevnte forhold. grovt deles inn i atmosfære og nasjonalfølelse. Forbedret atmosfæren og økt nasjonalfølelse fra et eventuelt mesterskap kommer til uttrykk i økt velferd som følge av flere glade, feststemte mennesker, flere samtaleemner, stolthet over at Norge arrangerer og andre positive opplevelser forbundet med arrangementet. Folkefesten vil avhenge av gjennomføring/ organisering av arrangementet, hvor godt det norske landslaget spiller og været i de fem ukene mesterskapet pågår. Et slikt mesterskap vil medføre økt støy, køer og andre fortregningseffekter, også kalt karnevaleffekten. Karnevaleffekten bidrar til å redusere folkefesten siden den generelle positive opplevelsen blant nordmenn blir svekket av overnevnte forhold. Til oppstillingen i Tabell 2.1 vil noen savne arrangementets driftskostnad på den ene siden, og arrangementets inntekter på den annen side. Andre vil savne TV-inntekter, reklameinntekter mv som er vanlig å omtale i forbindelse med store idrettsarrangementer. Til dette er å si at arrangementet eies av UEFA, som også får TVinntektene og reklameinntektene. UEFA dekker driftskostnadene, det vil si det går en betaling fra UEFA til arrangøren til dekning av disse kostnadene. Vi velger å anta at det verken ligger en renprofitt eller et underskudd her, slik at betalingen fra UEFA er lik driftskostnaden ved arrangementet. Med denne forutsetningen har vi tatt bort de to tallmessig like postene" betaling fra UEFA" fra nyttesiden, og" arrangementets driftskostnad" fra kostnadssiden. Til oppstillingen i Tabell 2.1 vil noen savne arrangementets driftskostnad på den ene siden, og arrangementets inntekter på den annen side. Andre vil savne TV-inntekter, reklameinntekter mv som er vanlig å omtale i forbindelse med store idrettsarrangementer. Til dette er å si at arrangementet eies av UEFA, som også får TVinntektene og reklameinntektene. UEFA dekker driftskostnadene, det vil si det går en betaling fra UEFA til arrangøren til dekning av disse kostnadene. Vi velger å anta at det verken ligger en renprofitt eller et underskudd her, slik at betalingen fra UEFA er lik driftskostnaden ved arrangementet. Med denne forutsetningen har vi tatt bort de to tallmessig like postene" betaling fra UEFA" fra nyttesiden, og" arrangementets driftskostnad" fra kostnadssiden. De forventede størrelsene skjuler et usikkerhetsspenn. Tabell 2.2 og Tabell 2.3 gir inntrykk av dette spennet. Vi minner om at prosjektspesifikk usikkerhet er irrelevant i samfunnsøkonomisk sammenheng siden slik usikkerhet forsvinner når man ser alle offentlige prosjekter i sammenheng. Sagt på en annen måte forsvinner den usikkerheten som slår ut positivt i det ene prosjektet og negativt i det andre. Samfunnsøkonomisk viktig usikkerhet er systematisk og påvirker hele porteføljen av offentlige prosjekter. De forventede størrelsene skjuler et usikkerhetsspenn. Tabell 2.2 og Tabell 2.3 gir inntrykk av dette spennet. Vi minner om at prosjektspesifikk usikkerhet er irrelevant i samfunnsøkonomisk sammenheng siden slik usikkerhet forsvinner når man ser alle offentlige prosjekter i sammenheng. Sagt på en annen måte forsvinner den usikkerheten som slår ut positivt i det ene prosjektet og negativt i det andre. Samfunnsøkonomisk viktig usikkerhet er systematisk og påvirker hele porteføljen av offentlige prosjekter. Vi har vurdert at det særlig er usikkerhet om prisnivå og om de relevante prisenes fremtidige utvikling som er av systematisk karakter. Usikkerheten er beskrevet ved Gamma ( 10,1) fordelinger på elementnivå. Disse fordelingene fastlegges ved hjelp av parametrene" verste utfall"," beste utfall" og" mest sannsynlige" utfall, der verste og beste ikke skal tolkes bokstavelig. Vi viser til hovedrapporten og Drevland, Austeng og Torp ( 2005) for utdypende forklaringer av dette. Vi har vurdert at det særlig er usikkerhet om prisnivå og om de relevante prisenes fremtidige utvikling som er av systematisk karakter. Usikkerheten er beskrevet ved Gamma ( 10,1) fordelinger på elementnivå. Disse fordelingene fastlegges ved hjelp av parametrene" verste utfall"," beste utfall" og" mest sannsynlige" utfall, der verste og beste ikke skal tolkes bokstavelig. Vi viser til hovedrapporten og Drevland, Austeng og Torp ( 2005) for utdypende forklaringer av dette. Den beregnede simultane fordelingen minner om en normalfordeling med ± 13 prosent standardavvik. Til den beregnede simultane fordelingen er å si at den bare gjelder eksakt når de underliggende risikomomentene er stokastisk uavhengige. Vi vurderer at "markedsnivå" kan knyttes til dagens konjunkturer, mens" realprisstigning" kan knyttes til fremtidige korreksjoner. Disse er så godt som stokastisk uavhengige i et femårsperspektiv og utgjør 85 prosent av risiko etter kilde ifølge Paretodiagrammet. De resterende 15 prosent er imidlertid mer eller mindre knyttet til fremtidige konjunkturer og således innbyrdes positivt korrelert. Videre er skattefinansiering lagt inn som et fast tall, skjønt den egentlig er stigende funksjon av underskuddet og således risikoutsatt. Skurven gir således ikke et eksakt bilde av den samfunnsøkonomisk relevante simultane fordelingen i prosjektet, men EKS vurderer at den gir et godt inntrykk. Den beregnede simultane fordelingen minner om en normalfordeling med ± 13 prosent standardavvik. Til den beregnede simultane fordelingen er å si at den bare gjelder eksakt når de underliggende risikomomentene er stokastisk uavhengige. Vi vurderer at "markedsnivå" kan knyttes til dagens konjunkturer, mens" realprisstigning" kan knyttes til fremtidige korreksjoner. Disse er så godt som stokastisk uavhengige i et femårsperspektiv og utgjør 85 prosent av risiko etter kilde ifølge Paretodiagrammet. De resterende 15 prosent er imidlertid mer eller mindre knyttet til fremtidige konjunkturer og således innbyrdes positivt korrelert. Videre er skattefinansiering lagt inn som et fast tall, skjønt den egentlig er stigende funksjon av underskuddet og således risikoutsatt. Skurven gir således ikke et eksakt bilde av den samfunnsøkonomisk relevante simultane fordelingen i prosjektet, men EKS vurderer at den gir et godt inntrykk. Helt prinsipielt er de samfunnsøkonomiske virkningene av et prosjekt gitt ved å summere verdien av alle endringer i ressursbruk som direkte og indirekte følger av prosjektet. Endringene i ressursbruk måles da til kalkulasjonspriser. I praksis er det en rekke inntekts-og utgiftsposter som går mot hverandre fordi inntekter og utgifter ( herunder normal kapitalavkastning) er like store. Ved enkelte arrangementer kan det for eksempel være snakk om å leie inn hotellskip for å øke overnattingskapasiteten. Inntekter og utgifter ved å leie inn hotellskip er i utgangspunktet like store i en samfunnsøkonomisk vurdering og nulles ut i vurderingen. De kostnadene som står igjen som viktige i den samfunnsøkonomiske vurderingen av EURO 2016, berører følgende områder: Arenaer ( stadion, base camp, fan zones mv) Logistikk ( transport, IKT, overnatting mv) Vi vil knytte noen ytterligere kommentarer til vurderingen av samfunnsøkonomiske kostnader i EURO 2016. På flere områder vil det kreves at kommersielle aktører betaler driftsutgiftene. Det er da infrastrukturinvesteringen som blir en samfunnsøkonomisk kostnad. På enkelte områder vil økte oppgaver under EURO 2016 helt eller delvis dekkes av et eksisterende offentlig budsjett. Det gjelder for eksempel noen av politioppgavene. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er imidlertid like reell selv om finansieringen er sikret på forhånd. Poenget i den samfunnsøkonomiske analysen av kostnader er å fange opp all ressursbruk forårsaket av arrangementet. EURO 2016 er som nevnt et prosjekt som i hovedsak ikke konkurrerer med privat virksomhet, selv om det er enkelte elementer av stadionanleggene, for eksempel helsesenter, som gjør det. Finansdepartementet ( 2005 b) sier følgende om hvilke kalkulasjonspriser som skal brukes i denne sammenheng: "I de tilfeller der det offentlige i liten grad konkurrerer med privat virksomhet, benyttes følgende kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene: Arbeidskraft: Lønn inklusiv skatt og arbeidsgiveravgift mv. Vareinnsats: korreksjon for eksterne virkninger." Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats skal vurderes til priser uten merverdiavgift. Merverdiavgift kunne ellers vært relevant når prosjekteier er det offentlige eller for eksempel et idrettslag uten fradragsrett. For øvrig er det få fiskale avgifter eller toll på vareinnsats. Med et forbehold om merverdiavgift i enkelte sammenhenger er derfor den samfunnsøkonomiske kostnaden av vareinnsats lik med den bedriftsøkonomiske. I EKS usikkerhetsanalyse som følger dette prosjektet, er det sett bort fra denne usikkerheten. Det er også verdt å merke seg at den samfunnsøkonomiske kostnaden av arbeidskraft er den samme som den bedriftsøkonomiske, fordi en implisitt antar full sysselsetting. det følgende vil vi med bakgrunn i hovedrapportens anslag gjennomgå forventningsrette anslag på logistikkostnadene. det følgende vil vi med bakgrunn i hovedrapportens anslag gjennomgå forventningsrette anslag på logistikkostnadene. 3.2.1 3.2. Som følge av at det vil komme mange utenlandske EM-turister til Norge, samt at nordmenn vil reise inn til vertsbyene for ta del i folkefesten/ se kamper, vurderer EKS at det vil kunne oppstå behov for ekstra investeringer og driftsutgifter til samferdsel, se hovedrapporten. Investeringene omhandler utbygging/ forbedring av infrastruktur på flyplasser, jernbane-og veistrekninger samt innkjøp av materiell til bruk i persontransporttjenester, som busser med mer. Driftutgiftene er i hovedsak utgifter til drift av persontransporttjenester, som avlønning av bussjåfører og togpersonale samt drivstoffutgifter. Som følge av at det vil komme mange utenlandske EM-turister til Norge, samt at nordmenn vil reise inn til vertsbyene for ta del i folkefesten/ se kamper, vurderer EKS at det vil kunne oppstå behov for ekstra investeringer og driftsutgifter til samferdsel, se hovedrapporten. Investeringene omhandler utbygging/ forbedring av infrastruktur på flyplasser, jernbane-og veistrekninger samt innkjøp av materiell til bruk i persontransporttjenester, som busser med mer. Driftutgiftene er i hovedsak utgifter til drift av persontransporttjenester, som avlønning av bussjåfører og togpersonale samt drivstoffutgifter. I hovedrapporten deles investerings-og driftskostnadene til samferdsel i tre grupper: • Til/ fra Norge • Mellom vertsbyene • I vertsbyene I hovedrapporten deles investerings-og driftskostnadene til samferdsel i tre grupper: EKS følger samme struktur ved vurderingen av samfunnsøkonomiske kostnadsanslag. EKS følger samme struktur ved vurderingen av samfunnsøkonomiske kostnadsanslag. I hovedrapporten kommer EKS frem til at kostnaden til samferdsel til/ fra Norge som følge av økt behov for investeringer og driftskostnader, er usikker. Samferdselsetatene anslår at det ikke vil bli noen ekstraordinære kostnader på dette området, slik at det beste og sannsynlige utfallet er" ingen kostnad". EKS vurderer at det verste utfallet gir en kostnad på 200 millioner kroner. Forventet kostnad med utgangspunkt i disse anslagene er 96 millioner kroner. I hovedrapporten kommer EKS frem til at kostnaden til samferdsel til/ fra Norge som følge av økt behov for investeringer og driftskostnader, er usikker. Samferdselsetatene anslår at det ikke vil bli noen ekstraordinære kostnader på dette området, slik at det beste og sannsynlige utfallet er" ingen kostnad". EKS vurderer at det verste utfallet gir en kostnad på 200 millioner kroner. Forventet kostnad med utgangspunkt i disse anslagene er 96 millioner kroner. På samme måte som ovenfor kan man tenke seg at det vil påløpe ekstraordinære kostnader til samferdsel mellom vertsbyene. EKS kommer frem til at det beste og sannsynlige anslaget på denne kostnaden er null. I verste fall kan det påløpe en kostnad på 50 millioner kroner. Anslaget er usikkert. Forventet kostnad er 25 millioner kroner. På samme måte som ovenfor kan man tenke seg at det vil påløpe ekstraordinære kostnader til samferdsel mellom vertsbyene. EKS kommer frem til at det beste og sannsynlige anslaget på denne kostnaden er null. I verste fall kan det påløpe en kostnad på 50 millioner kroner. Anslaget er usikkert. Forventet kostnad er 25 millioner kroner. Det er sannsynlig at det vil være behov for investeringer i lokal infrastruktur, som veier og havner, forbedringer av jernbanenett og økt kapasitet på fylkeskommunal kollektivtransport osv. i vertsbyene som følge av den store tilstrømningen av utenlandske turister og nordmenn. På samme måte som samferdselskostnader til/ fra Norge og mellom vertsbyene er disse kostnadene vanskelige å kvantifisere. I hovedrapporten kommer EKS frem til et beste utfall lik 50 millioner kroner, sannsynlig utfall lik 100 millioner kroner og verste utfall lik 200 millioner kroner. Forventning av disse tre anslagene er 142 millioner kroner. Det er sannsynlig at det vil være behov for investeringer i lokal infrastruktur, som veier og havner, forbedringer av jernbanenett og økt kapasitet på fylkeskommunal kollektivtransport osv. i vertsbyene som følge av den store tilstrømningen av utenlandske turister og nordmenn. På samme måte som samferdselskostnader til/ fra Norge og mellom vertsbyene er disse kostnadene vanskelige å kvantifisere. I hovedrapporten kommer EKS frem til et beste utfall lik 50 millioner kroner, sannsynlig utfall lik 100 millioner kroner og verste utfall lik 200 millioner kroner. Forventning av disse tre anslagene er 142 millioner kroner. eventuelt EM i fotball 20162. Rapporten kommer til at de estimerte utgiftene for å dekke sikkerhetsbehovet, med dagens kroneverdi, er lik 320 mill kroner. Av dette er 145 millioner kostnader forbundet med personell, mens 175 millioner går til materiell. eventuelt EM i fotball 20162. Rapporten kommer til at de estimerte utgiftene for å dekke sikkerhetsbehovet, med dagens kroneverdi, er lik 320 mill kroner. Av dette er 145 millioner kostnader forbundet med personell, mens 175 millioner går til materiell. I en samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 ønsker vi å inkludere alle gevinster og kostnader for samfunnet. I denne sammenheng er det tre ytterligere forhold å ta hensyn til. Disse er: I en samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 ønsker vi å inkludere alle gevinster og kostnader for samfunnet. I denne sammenheng er det tre ytterligere forhold å ta hensyn til. Disse er: 1. Ordinære polititjenestemenn har en alternativ anvendelse lik deres ordinære 1. 2. Politireserven har en alternativ anvendelse 2. 3. Utstyr og materiell har en etterbruksverdi 3. Politidirektoratets kostnadsanslag tar ikke hensyn til at de 1 000 polititjenestepersonene som blir benyttet til spesifikke sikkerhetsoppgaver, ikke kan utføre ordinære politioppgaver i det samme tidsrommet. Bakgrunnen for at vi sier dette er at ordinære lønnskostnader til disse tusen polititjenestemennene ikke tas med som en personellkostnad. Den beste alternative anvendelsen av en polititjenesteperson er at vedkommende utfører ordinær tjeneste. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil altså det at polititjenestepersoner ikke er tilgjengelige for ordinær tjeneste utgjøre en kostnad for samfunnet. I praksis vil arrangementet medføre at antall etterforskede saker reduseres, ordenstjeneste i byer og tettsteder utenom vertsbyene vil bli trappet ned og så videre. I denne sammenheng kan man argumentere for at polititjenestepersonene som anvendes under et eventuelt mesterskap også vil løse enkelte av sine ordinære oppgaver. For å være på den sikre siden legger vi imidlertid til grunn at ingen av disse polititjenestemennene kan utføre ordinær tjeneste. Deres beste alternative anvendelse vil derfor ha en verdi lik deres regulativlønn pluss arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader og andre sosiale kostnader. Politidirektoratets kostnadsanslag tar ikke hensyn til at de 1 000 polititjenestepersonene som blir benyttet til spesifikke sikkerhetsoppgaver, ikke kan utføre ordinære politioppgaver i det samme tidsrommet. Bakgrunnen for at vi sier dette er at ordinære lønnskostnader til disse tusen polititjenestemennene ikke tas med som en personellkostnad. Den beste alternative anvendelsen av en polititjenesteperson er at vedkommende utfører ordinær tjeneste. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil altså det at polititjenestepersoner ikke er tilgjengelige for ordinær tjeneste utgjøre en kostnad for samfunnet. I praksis vil arrangementet medføre at antall etterforskede saker reduseres, ordenstjeneste i byer og tettsteder utenom vertsbyene vil bli trappet ned og så videre. I denne sammenheng kan man argumentere for at polititjenestepersonene som anvendes under et eventuelt mesterskap også vil løse enkelte av sine ordinære oppgaver. For å være på den sikre siden legger vi imidlertid til grunn at ingen av disse polititjenestemennene kan utføre ordinær tjeneste. Deres beste alternative anvendelse vil derfor ha en verdi lik deres regulativlønn pluss arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader og andre sosiale kostnader. Fra statistikkbanken i Statistisk sentralbyrå finner vi at gjennomsnittlig regulativlønn per måned til politi-og påtalemyndighet er 32.000 2008-kroner. Ut over regulativlønn betaler politidistriktet arbeidsgiveravgift, pensjon og andre sosiale utgifter. Et sjablongmessig påslag på regulativlønnen tilsier en merkostnad for disse utgiftene på 25 prosent. 3 Dette tilsvarer en ordinær månedslønn på ca 40 000 2008-kroner. Fra statistikkbanken i Statistisk sentralbyrå finner vi at gjennomsnittlig regulativlønn per måned til politi-og påtalemyndighet er 32.000 2008-kroner. Ut over regulativlønn betaler politidistriktet arbeidsgiveravgift, pensjon og andre sosiale utgifter. Et sjablongmessig påslag på regulativlønnen tilsier en merkostnad for disse utgiftene på 25 prosent. 3 Dette tilsvarer en ordinær månedslønn på ca 40 000 2008-kroner. Politidirektoratet regner med en kompensasjon til politidistriktene som avgir politimannskaper, på 35 millioner kroner. Denne kompensasjonen består av 64 timer overtid for 1 000 polititjenestepersoner i tillegg til særkompensasjon for brudd på arbeidstidsbestemmelsen. Dette tilsvarer en kompensasjon til politidistriktene på 64.000 timer. Rapporten anslår at 1 000 ordinære polititjenestepersoner blir sysselsatt i 30 dager i forbindelse med arrangementet. 4 30 dager innebærer 22 ordinære arbeidsdager. Med en arbeidsdag på 8 timer blir 176 000 timer flyttet fra ordinær polititjeneste til EMspesifikk tjeneste. Fratrukket de timene som det kompenseres for sitter man igjen med Politidirektoratet regner med en kompensasjon til politidistriktene som avgir politimannskaper, på 35 millioner kroner. Denne kompensasjonen består av 64 timer overtid for 1 000 polititjenestepersoner i tillegg til særkompensasjon for brudd på arbeidstidsbestemmelsen. Dette tilsvarer en kompensasjon til politidistriktene på 64.000 timer. Rapporten anslår at 1 000 ordinære polititjenestepersoner blir sysselsatt i 30 dager i forbindelse med arrangementet. 4 30 dager innebærer 22 ordinære arbeidsdager. Med en arbeidsdag på 8 timer blir 176 000 timer flyttet fra ordinær polititjeneste til EMspesifikk tjeneste. EM i fotball 2016 Rapport om Politiets sikkerhets-og kostnadsvurderinger i forbindelse med et eventuelt EM i fotball 2016. Politidirektoratet, august 2009. EM i fotball 2016 Rapport om Politiets sikkerhets-og kostnadsvurderinger i forbindelse med et eventuelt EM i fotball 2016. Politidirektoratet, august 2009. 3 Politipersonell er underlagt Statens pensjonskasse ( SPK). I og med at de tilbyr en brutto ytelsespensjon med en garanti om 70 prosent av arbeidsinntekt ved full pensjonsopptjening er det naturlig å anta at utgiften til pensjon for politiet er høyere enn 8 prosent, som er vanlig årlig innbetaling for en sysselsatt med inntekt over 6G og tjenestepensjon. I tillegg ligger arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent av regulativlønnen. 3 Politipersonell er underlagt Statens pensjonskasse ( SPK). I og med at de tilbyr en brutto ytelsespensjon med en garanti om 70 prosent av arbeidsinntekt ved full pensjonsopptjening er det naturlig å anta at utgiften til pensjon for politiet er høyere enn 8 prosent, som er vanlig årlig innbetaling for en sysselsatt med inntekt over 6G og tjenestepensjon. I tillegg ligger arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent av regulativlønnen. 4 Overtidsbetaling til disse 1 000 polititjenestemennene er tatt hensyn til i rapporten og tilsvarer 18 millioner kroner. 4 Overtidsbetaling til disse 1 000 polititjenestemennene er tatt hensyn til i rapporten og tilsvarer 18 millioner kroner. sannsynlige og verste verdi på hhv. 25, 57 og 75 millioner kroner. Usikkerheten er usystematisk. Forventet kostnad er 51 mill kroner. Det er usikkert hvem som betaler denne utgiften, men den er lagt til behovet for støtte og garantier, se hovedrapporten. På dette området er den privatøkonomiske kostnaden lik den samfunnsøkonomiske kostnaden. Det er fordi alternativkostnaden for sikkerhetsmannskaper er lik kostnaden arrangøren står ovenfor. I forbindelse med EURO 2016 vil det også være ekstraordinære kostnader for Tollvesenet, Postvesenet, Utenriksdepartementet, fylkeskommunene Rogaland, Oslo, Akershus og Sør-Trøndelag, nasjonal sikkerhetsmyndighet og Direktoratet for sikkerhet og beredskap ( DSB). Det er per i dag usikkert hvilken rolle de ulike aktørene vil ha før/ under/ etter EURO 2016, og hvilke ekstraordinære kostnader som vil påløpe. Tollvesenet vurderer et EM til å kreve noe økt bemanning, og muligens forflytninger av folk og økt bruk av overtid. I tillegg kommer tilrettelegging av informasjon for hvordan materiell enklest mulig kan fraktes frem og tilbake mellom Norge og Sverige. Etter EKS vurdering bidrar Tollvesenets kostnader mest til den samlede under denne posten og man ender opp med beste, sannsynlige og verste anslag på hhv. 5, 10 og 30 millioner kroner. Disse anslagene tilsvarer en forventning på 12 millioner kroner. Anslaget så langt inneholder kun ekstraordinære kostnader forbundet med annen sikkerhet, og ikke sikkerhetskostnader som belastes ordinære offentlige budsjetter. Vi har ikke informasjon om omfanget som blir belastet ordinære offentlige budsjetter. Et sjablongmessig anslag vil derfor være å ta utgangspunkt i EM-spesifikke kostnader for politioppgaver innenfor gjeldende offentlige budsjetter. EKS kommer frem til at den totale personellkostnaden til politiet er 378 millioner kroner. Av dette går 31 millioner til å dekke at 2 200 ordinære polititjenestemenn i og rundt vertsbyene bruker 35 prosent av sin tid på EM-spesifikke oppgaver. Det tilsvarer at kostnadsandelen innenfor gjeldende budsjetter er 31 mill/ 385 mill, altså ca åtte prosent. Åtte prosent synes som et a priori nøkternt anslag for andelen som tas over ordinære budsjetter. Ved å legge til åtte prosent på forventede ekstraordinære kostnader til annen sikkerhet ender vi opp med en forventet samfunnsøkonomisk kostnad lik 13 millioner kroner. Brannberedskap er en kommunal oppgave, finansiert over kommunale budsjetter, og kan hovedsakelig deles inn i to deler: forebyggende tilsyn og innsatsstyrke ved brann/ ulykker på land og på sjøen. For norske innbyggere fungerer innsatsstyrken som en allmenn forsikringsordning. I forbindelse med EURO 2016 vil det være behov for økt brannberedskap innenfor følgende områder: Forebyggende tilsyn på arenaer, fan zones, base camps og lokaler som skal losjere gjester ( som idrettshaller, skoler mm.) er på ca 27 000 hotellrom, eller 48 600 hotellsenger. 9 EKS mener dette er et bedre anslag på hotellkapasitet i Oslo-/ Lillestrømområdet. Hotellkapasiteten rundt vertsbyene vil øke frem mot 2016. Dersom historisk gjennomsnittlig årlig vekst fra 1999 til 2008 legges til grunn, vil endringen i hotellkapasitet frem til 2016 ville kunne bli på cirka 2.000 senger for Stavanger, cirka 700 senger for Trondheim og cirka 12.000 senger for Oslo/ Lillestrøm. 10 Dette er imidlertid ikke underbygget i konkrete planer, og en utbygging av denne størrelsen vil være svært utfordrende å få til innenfor aktuelt tidsrom dersom ikke planarbeidet kommer i gang i løpet av kort tid. NFF sine modeller, som tar utgangspunkt i identifiserte prosjekter, legger til grunn en økning på 800 senger i Trondheim, ingen økning i Stavanger og ca 8.500 senger i Oslo/ Lillestrøm. EKS velger å bruke dette grunnlaget for beregne vertsbyenes hotellkapasitet i 2016. Sett i sammenheng med dagens kapasitet ender vi opp med 57.100 hotellsenger i Oslo/ Lillestrøm, 6.400 i Stavanger og 6.500 i Trondheim i 2016. Ved å ta utgangspunkt i ovennevnte anslag på hotellsengekapasitet per døgn i 2016, dekningsgrader på hotell i fylkene vertsbyene sokner til og det faktum at presset vil være størst i cirka 20 dager av de 30 mesterskapet pågår, kommer vi frem til at EM har kapasitet til å generere i overkant av 610 000 ekstra hotellovernattinger i løpet av arrangementsperioden, se Tabell 4.1. * Målt i antall senger. Ledig kapasitet er beregnet ut fra gjennomsnittlig dekningsgrad i juni måned fra 2004 til 2009 fylkeskommunene Oslo/ Akershus, Rogaland og Sør-/ Nord-Trønderlag. ** Kilde: Som Dalen og Håkonsen ( 2009) antar vi at 90 prosent av denne kapasiteten blir utnyttet av utlendinger og nordmenn som ellers ville vært på utenlandsferie. For enkelhets skyld kaller vi denne gruppen bare for utlendinger. De resterende ti prosentene kan være ledige enkeltsenger på dobbeltrom, avbestillinger i siste øyeblikk og så videre. Faktoren 1,8 er beregnet ut fra gjennomsnittlig forhold mellom tilgjengelige hotellsenger og – rom fra 2004 til september 2009. 10 Ved å ta utgangspunkt i utviklingen i antall hotellsenger i fylkene Akershus/ Oslo, Rogaland og Nord-/ Sør- Trønderlag de siste 10 år, hentet fra hotellstatistikken i Statistisk sentralbyrå, finner vi at antall hotellsenger har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på hhv. 3,4, 4,2 og 1,8 prosent. Ved å forutsette at denne veksten vil fortsette i områdene rundt vertsbyene ender vi opp med en vekst i antall hotellsenger fra i dag til 2016 på ca 24,0 prosent for Akershus/ Oslo, ca 31,0 prosent for Stavanger og ca 12,0 prosent for Nord-/ Sør-Trønderlag, som gir de refererte tallene. Antall ledige hotellsenger fordelt på vertsbyer beregnet ut hotellkapasitet og erfaringsbaserte dekningsgrader** ekstra overnattingen. 13 EKS ender da opp med en samfunnsøkonomisk gevinst på mellom 88 og 263 millioner 2009-kroner, se Tabell 4.3. Det samlede kostnadsbildet for utenlandske overnattinger vil som vist ovenfor avhenge av snittpriser og resultatgrader. Ved å ta utgangspunkt i lav, middels og høye snittpriser for både hotell-og øvrige overnattinger finner vi at utlendingers overnatting genererer en samfunnsøkonomisk gevinst på mellom 236 og 510 millioner kroner. Det usikkerhetsspennet som er presentert her, er i hovedsak ikke systematisk, men vi legger i oppstillingen i kapittel 2.2 til grunn at antallet turister kan variere pluss/ minus 10 prosent som følge av konjunkturene. Med vårt anslag på netto antall overnattingsdøgn generert av EURO 2016, 590 000 hotellovernattinger og 1,75 millioner øvrige overnattinger, blir EKS' anslag for forventet samfunnsøkonomisk nytte av overnatting 373 millioner kroner. Som Dalen og Håkonsen ( 2009) peker på, er det samfunnsøkonomiske overskuddet knyttet til forbruk utover overnatting, lik turistenes betaling minus kostnadene ved å frembringe varene. Utenlandske turister som kommer til Norge i forbindelse med et EM i fotball ( og norske turister med utlandet som alternativ) vil i tillegg til overnatting konsumere næringsmidler, transporttjenester og andre varer og tjenester. Inntektene fra dette forbruket fratrukket kostnadene ved å tilby/ produsere disse varene og tjenestene er en inntekt for Norge av å arrangere et EM. Den samfunnsøkonomiske gevinsten vil derfor avhenge av to forhold: 13 Se Dalen og Håkonsen ( 2009) for begrunnelse for valg av resultatgrad og gjennomsnittpriser. Gjennomsnittlig daglig forbruk for ulike nasjonaliteter i forbindelse med UEFA EURO 2004 i Portugal* Portugal ( ikke bosatt i Portugal) Storbritannia ( utenom England) Gjennomsnitt ( veid etter antall observasjoner) En annen tilnærming er å se nærmere på erfaringsbaserte tall fra Norge. Farstad og Rideng ( 2008) fant at utlendingers forbruksutgifter, inkludert overnatting, per gjestedøgn var cirka 940 kroner i mai/ juni 2007. Det tilsvarer et forbruk inkludert overnatting på cirka 1 000 2009-kroner. 15 Farstad og Rideng kom frem til sitt tall ved å intervjue utenlandske turister på vei hjem fra ferie i Norge, på henholdsvis flyplasser, grenseoverganger, fergehavner og tog. Det er tre forhold som taler for at dette anslaget på 1.000 2009-kroner burde korrigeres for å passe inn i den samfunnsøkonomiske analysen. For det første inneholder dette anslaget altså utgifter til overnattinger. Ved å benytte anslaget risikerer man derfor å dobbelttelle overnattingsutgifter. For det andre inneholder dette tallet forhåndsbetalte utgifter på cirka 425 2009-kroner, det vil si transaksjoner som ble gjennomført før utlendingene kom til Norge. Forhåndsbetalte utgifter inneholder stort sett utgifter til transport og overnatting. Deler av disse midlene kan antas å tilfalle utenlandske turoperatører, flyselskaper med mer. Disse summene er ikke en samfunnsøkonomisk gevinst for Norge. For det tredje bidrar svenske og danske turister til å trekke ned utlendingers gjennomsnittlige forbruk i Norge. Disse turistene bor ofte hos bekjente og benytter egen bil som transportmiddel. Under EURO 2016 er det naturlig å anta at mange av svenskene ønsker å delta på EURO-arrangementer i hjemlandet fremfor å besøke Norge. Det taler for at utlendingers dagsforbruk utenom overnatting skal justeres noe opp. Oppsummert taler effekt en og to for at 1 000 2009-kroner er for høyt mens effekt tre taler for det motsatte. For å omregne anslaget til 2009-kroner legger vi til grunn en prisvekst på 6,6 prosent fra 2007 til 2009. * N = 888. Kilde: Riberio mfl. ( 2004) Dersom arrangementet ikke kan løse overnattingsproblemene på en god måte, vil mange tilreisende – både utenlandske og innenlandske – få en negativ opplevelse. Interesserte tilskuere vil måtte avvises fordi det ikke finnes hotellkapasitet. Andre vil måtte ta til takke med overnatting på skoler, campingplasser som har lavere standard enn de kunne tenkt seg. Arrangementet blir mindre vellykket enn ønskelig. Med bakgrunn i de overnevnte forhold vurderer EKS denne folkefesten til å være liten eller ikke signifikant forskjellig fra null. Se Vedlegg A for en nærmere beskrivelse av folkefesten. EURO 2016 vil skape stor medieoppmerksomhet rundt Norge og vertsbyene før, under og etter mesterskapet. Denne reklameeffekten, også kalt" legacy"-effekten, vil kunne resultere i at utlendinger får øynene opp for Norge som reisemål og bidra til økte turistinntekter for Norge og vertsbyene i tiden etter arrangementet. EURO 2016 kan resultere i at spesielt vertsbyene får mer oppmerksomhet etter arrangementet enn de ville fått uten et EM. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er endret geografisk fordeling av sysselsetting og kapital som følge av en slik markedsføringseffekt av betydning dersom det gir netto kostnader/ gevinster for landet som helhet. Endret geografisk fordeling av økonomiske ressurser vil være en samfunnsøkonomisk gevinst så lenge ressursene kaster mer av seg enn tidligere og en samfunnsøkonomisk kostnad hvis de kaster mindre av seg enn tidligere. Det er naturlig å anta at den såkalte" legacy"-effekten avtar over tid. Varigheten avhenger av flere forhold. Disse påvirkningsforholdene kan deles inn i fire hovedgrupper. De som kan påvirkes ( endogene), og de som er naturgitte, og derfor ikke kan påvirkes ( eksogene), under og etter arrangementet, se Tabell 4.7. Experience of the FIFA World Cup 2006, lASE/ NAASE Working Paper Series, No. 08-17. Experience of the FIFA World Cup 2006, lASE/ NAASE Working Paper Series, No. 08-17. Maennig W. og S. Plessis ( 2009):" Sport Stadia, Sporting Events and Urban Development - International Experience and Ambitions of Durban", Urban Forum 20, 61--76. Maennig W. og S. Plessis ( 2009):" Sport Stadia, Sporting Events and Urban Development - International Experience and Ambitions of Durban", Urban Forum 20, 61--76. MCI-JGU ( 2009): Wirtschaftliche wirkungen und zufriendenheit der UEFA Euro2ooB besucher in Österreich . Manangement Centre Innsbruck og Johannes Gutenberg- Universität Mainz, 10. januar 2009. MCI-JGU ( 2009): Wirtschaftliche wirkungen und zufriendenheit der UEFA Euro2ooB besucher in Österreich . Manangement Centre Innsbruck og Johannes Gutenberg- Universität Mainz, 10. januar 2009. Norges Fotballforbund ( 2009):" Plan for overordnet overnattingskonsept for Oslo/ Lillestrøm under UEFA EURO 2016", utarbeidet av NFF og representanter fra søkerbyene Oslo og Lillestrøm, datert 17. juni 2009. Norges Fotballforbund ( 2009):" Plan for overordnet overnattingskonsept for Oslo/ Lillestrøm under UEFA EURO 2016", utarbeidet av NFF og representanter fra søkerbyene Oslo og Lillestrøm, datert 17. juni 2009. Olsen F. og M. Moilanen ( 2008): OL i Trømsø i 2018-effekter for næringslivet , Rapport 5/ 2008, Nothern Research Institute Tromsø ( NORUT). Olsen F. og M. Moilanen ( 2008): OL i Trømsø i 2018-effekter for næringslivet , Rapport 5/ 2008, Nothern Research Institute Tromsø ( NORUT). Politidirektoratet ( 2009): EM i fotball 2016 – Rapport om politiets sikkerhets og kostnads-vurderinger i forbindelse med et eventuelt EM i fotball 2016 , Oslo. Politidirektoratet ( 2009): EM i fotball 2016 – Rapport om politiets sikkerhets og kostnads-vurderinger i forbindelse med et eventuelt EM i fotball 2016 , Oslo. Rideng A. og B. Grue ( 2008): Gjesteundersøkelsen 2008 - Utenlandske og forretningsreiser i Norge , TØI rapport 995/ 2008. Rideng A. og B. Grue ( 2008): Gjesteundersøkelsen 2008 - Utenlandske og forretningsreiser i Norge , TØI rapport 995/ 2008. Riberio J. C., J. Viseu, T. Delalande og C. Rodrigues ( 2004):" UEFA Euro 2004 Visitor Analysis", NIPE WP 15/ 2004. Riberio J. C., J. Viseu, T. Delalande og C. Rodrigues ( 2004):" UEFA Euro 2004 Visitor Analysis", NIPE WP 15/ 2004. Rütter H., J. Stettler, M. Amstutz, A, Bary og D. Grozea-Helmenstein ( 2004): Economic Impact of the UEFA EURO2OOB in Switzerland, ITW Institutt für Torismuswirtshaft Luzern. Rütter H., J. Stettler, M. Amstutz, A, Bary og D. Grozea-Helmenstein ( 2004): Economic Impact of the UEFA EURO2OOB in Switzerland, ITW Institutt für Torismuswirtshaft Luzern. Skartveit K. ( 1996):" OL-94 og kostnadsutviklingen-en spillteoretisk analyse av kostnads-utviklingen til OL-94 på Lillehammer". Hovedoppgave UiO. URL: http:// www. duo. uio. no/ sok/ work. html? WORKID= 336 [ 12. november 2009] Skartveit K. ( 1996):" OL-94 og kostnadsutviklingen-en spillteoretisk analyse av kostnads-utviklingen til OL-94 på Lillehammer". Hovedoppgave UiO. URL: http:// www. duo. uio. no/ sok/ work. html? WORKID= 336 [ 12. Szymanski, S. ( 2009):" The economic impact of the World Cup", World Economics , 3, 1. Szymanski, S. ( 2009):" The economic impact of the World Cup", World Economics , 3, 1. Teigland ( 1999):" Mega-events and impacts on tourism; the predictions and realities of the Lillehammer Olympics", Impact Assessment and Project Appraisal , Vol. 17, No. 4, pp. 305-317. Teigland ( 1999):" Mega-events and impacts on tourism; the predictions and realities of the Lillehammer Olympics", Impact Assessment and Project Appraisal , Vol. 17, No. 4, pp. 305-317. The Economist ( 2009):" The Vancouver winter Olympics-Sliding off pist", URL: http:// www. economist. com/ world/ americas/ displaystory. cfm? story_ id= 14382517 [ 12. november 2009] The Economist ( 2009):" The Vancouver winter Olympics-Sliding off pist", URL: http:// www. economist. com/ world/ americas/ displaystory. cfm? story_ id= 14382517 [ 12. Walton H., A. Longo og P. Dawson ( 2008):" A contingent valuation of the 2012 London Olympic garnes – A regional perspective", Journal of Sports Economics , Vol. 9, Issue 3, pp. 304-317. Walton H., A. Longo og P. Dawson ( 2008):" A contingent valuation of the 2012 London Olympic garnes – A regional perspective", Journal of Sports Economics , Vol. 9, Issue 3, pp. 304-317. er lite vant til arrangementer og dermed" sulteforet". Dalen og Håkonsen modifiserer så det britiske anslaget for å gjøre det sammenliknbart med norske forhold. er lite vant til arrangementer og dermed" sulteforet". Dalen og Håkonsen modifiserer så det britiske anslaget for å gjøre det sammenliknbart med norske forhold. I en slik rekke av modifikasjoner gjøres det åpenbart en rekke forutsetninger om tekniske forhold. For noen av disse forholdene sitt vedkommende kan andre forutsetninger være like gode. EKS vil spesielt rette oppmerksomhet mot følgende forutsetninger i Dalen og Håkonsens resonnement I en slik rekke av modifikasjoner gjøres det åpenbart en rekke forutsetninger om tekniske forhold. For noen av disse forholdene sitt vedkommende kan andre forutsetninger være like gode. mellom Norge og UK. mellom Norge og UK. I tillegg kommer den grunnleggende og ikke-tekniske forutsetningen at EM i fotball er like stort for nordmenn som sommer OL er for briter. I tillegg kommer den grunnleggende og ikke-tekniske forutsetningen at EM i fotball er like stort for nordmenn som sommer OL er for briter. Det er vanlig å anta at ( den normerte) nyttefunksjonen er konkav og grensenytten faller. Dette uttrykker ideen om at nytten av én kamp til i Norge under EURO 2016 er lavere jo flere kamper Norge arrangerer fra før. Skulle Norge arrangert en kamp av 51, ville nytten for nordmenn trolig vært større enn 1/ 51 del av det hele. Det er vanlig å anta at ( den normerte) nyttefunksjonen er konkav og grensenytten faller. Dette uttrykker ideen om at nytten av én kamp til i Norge under EURO 2016 er lavere jo flere kamper Norge arrangerer fra før. Skulle Norge arrangert en kamp av 51, ville nytten for nordmenn trolig vært større enn 1/ 51 del av det hele. På denne bakgrunn kan en spørre om ikke nytten av halve arrangementet er større enn halve totalnytten. 60 eller 70 prosent av totalnytten kunne være mer naturlig. 18 På denne bakgrunn kan en spørre om ikke nytten av halve arrangementet er større enn halve totalnytten. 60 eller 70 prosent av totalnytten kunne være mer naturlig. Det er ukontroversielt at betalingsvilje for offentlige goder, som EURO 2016, er en stigende funksjon av inntekt. En korreksjon som derfor må gjøres, gjelder forskjell i inntekt mellom Norge og UK. I mangel av annen informasjon er det ikke uvanlig å anta at betalingsviljen stiger i takt med inntekten, det vil si at elastisiteten av betalingsvilje med hensyn på inntekt er lik med tallet 1. Det er ukontroversielt at betalingsvilje for offentlige goder, som EURO 2016, er en stigende funksjon av inntekt. En korreksjon som derfor må gjøres, gjelder forskjell i inntekt mellom Norge og UK. I mangel av annen informasjon er det ikke uvanlig å anta at betalingsviljen stiger i takt med inntekten, det vil si at elastisiteten av betalingsvilje med hensyn på inntekt er lik med tallet 1. Når elastisiteten er 1 vil forholdet mellom betalingsvilje og inntekt være konstant når inntekten stiger. Det er jo det som ligger i at betalingsviljen stiger i takt med inntekten. Når betalingsviljen stiger i takt med inntekten kan vi sette opp følgende sammenheng: Når elastisiteten er 1 vil forholdet mellom betalingsvilje og inntekt være konstant når inntekten stiger. Det er jo det som ligger i at betalingsviljen stiger i takt med inntekten. Når betalingsviljen stiger i takt med inntekten kan vi sette opp følgende sammenheng: I sammenhengen vi har satt opp er venstresiden et forholdstall som er fritt for benevning. Høyresiden er dermed også et forholdstall. Det gir god mening, siden det nettopp er det konstante forholdstallet man skal finne når elastisiteten er 1. I sammenhengen vi har satt opp er venstresiden et forholdstall som er fritt for benevning. Høyresiden er dermed også et forholdstall. Det gir god mening, siden det nettopp er det konstante forholdstallet man skal finne når elastisiteten er 1. Når vi anvender sammenhengen vi har satt opp, er det bare tre tall vi trenger for å finne betalingsvilje i Norge 2008: Betalingsvilje UK 2004 ( totalt for befolkningen), BNP UK 2004 (= befolkningens produksjonsinntekt) og BNP Norge 2008. Når vi anvender sammenhengen vi har satt opp, er det bare tre tall vi trenger for å finne betalingsvilje i Norge 2008: Betalingsvilje UK 2004 ( totalt for befolkningen), BNP UK 2004 (= befolkningens produksjonsinntekt) og BNP Norge 2008. Betalingsvilje UK 2004: 3,209 mrd pund. I utgangspunktet er vi interessert i Betalingsvilje UK 2004: 3,209 mrd pund. 18 Som en kuriositet kan nevnes at dersom folkefestnytten av arrangementet følger funksjonen (x/ xtot)^ γ, der xer antall kamper i Norge og xtot er kamper totalt, og γ er et tall mellom 0 og 1, vil γ= 0,5 gi en folkefestnytte av ½ på 70%, og γ= 0,7 vil gi en folkefestnytte av ½ på 60%. 18 Som en kuriositet kan nevnes at dersom folkefestnytten av arrangementet følger funksjonen (x/ xtot)^ γ, der xer antall kamper i Norge og xtot er kamper totalt, og γ er et tall mellom 0 og 1, vil γ= 0,5 gi en folkefestnytte av ½ på 70%, og γ= 0,7 vil gi en folkefestnytte av ½ på 60%. Syv milliarder tilsvarer om lag 1 500 kroner per person. Av i alt 1 145 spurte svarte 67,8 prosent nei og 21,3 prosent ja. Det er rimelig å tolke dette i retning av at flertallet vurderer at de har en lavere folkefestnytte enn 1 500 kroner, selv om noen kanskje i sitt svar tar hensyn til at arrangementet gir turistinntekter og andre fordeler som reduserer kravet til selve folkefestnytten. I deres tilfelle indikerer svaret at de har en folkefestnytte lavere enn cirka 1 000 kroner. Et annet forhold er at de som svarte ja, i prinsippet kan ha en langt større betalingsvilje enn 1 500 ( 1 000) kroner. Syv milliarder tilsvarer om lag 1 500 kroner per person. Av i alt 1 145 spurte svarte 67,8 prosent nei og 21,3 prosent ja. Det er rimelig å tolke dette i retning av at flertallet vurderer at de har en lavere folkefestnytte enn 1 500 kroner, selv om noen kanskje i sitt svar tar hensyn til at arrangementet gir turistinntekter og andre fordeler som reduserer kravet til selve folkefestnytten. I deres tilfelle indikerer svaret at de har en folkefestnytte lavere enn cirka 1 000 kroner. Et annet forhold er at de som svarte ja, i prinsippet kan ha en langt større betalingsvilje enn 1 500 ( 1 000) kroner. Det er en vanlig erfaring i spørreundersøkelser at vinklingen av spørsmålet har stor betydning for svaret. Derfor vil seriøse undersøkelser av betalingsvillighet nærme seg spørsmålsstillingen på ulike måter, og man vil gjennom tester undersøke om de spurte svarer på en konsistent måte. De som ikke gjør det, fjernes ofte fra undersøkelsen. Slik sett kan undersøkelsen for TV2 ha metodiske svakheter. Den gir likevel en pekepinn om hvor folkefestnytten kan tenkes å ligge. Det er en vanlig erfaring i spørreundersøkelser at vinklingen av spørsmålet har stor betydning for svaret. Derfor vil seriøse undersøkelser av betalingsvillighet nærme seg spørsmålsstillingen på ulike måter, og man vil gjennom tester undersøke om de spurte svarer på en konsistent måte. De som ikke gjør det, fjernes ofte fra undersøkelsen. Slik sett kan undersøkelsen for TV2 ha metodiske svakheter. Den gir likevel en pekepinn om hvor folkefestnytten kan tenkes å ligge. Det kan også være naturlig å sammenlikne EURO 2016 med andre store arrangementer i inn-og utland. Av innenlandske arrangementer har en ikke minst OL på Lillehammer. Stortingets bevilgning til Lillehammer OL utgjorde 7,3 milliarder 1994-kroner ( se for eksempel Skartveit, 1996). I tillegg ble det bevilget 2,4 milliarder til forsert infrastrukturinvestering. Inflasjonsjustert til 2008 utgjør dette henholdsvis 9,8 og 3,2 milliarder kroner. Til sammen snakker vi om mellom 2000 og 2750 kroner per nordmann avhengig av om man tar med infrastrukturen. Det er noen faktorer som taler for at det relevante beløpet er mindre enn dette. Det var ikke alle deler av disse bevilgningene som var planlagte før beslutningen om søknad ble tatt. På den annen side vil mange i ettertid si at Lillehammer OL var verdt det det kostet. Noe av beløpet ga en etterbruksverdi, særlig på infrastruktursiden. Og, som i tilfellet EURO 2016 ga OL på Lillehammer samfunnsøkonomisk relevante inntekter fra turisme. På den annen side kan det være mer relevant å oppjustere med inntektsvekst enn med ren inflasjon, som trekker beløpet opp. Alt i alt er etter vår vurdering netto samfunnsøkonomisk utgift sannsynligvis mindre enn 13 milliarder kroner. 10 milliarder kan være en bedre indikasjon. Det kan også være naturlig å sammenlikne EURO 2016 med andre store arrangementer i inn-og utland. Av innenlandske arrangementer har en ikke minst OL på Lillehammer. Stortingets bevilgning til Lillehammer OL utgjorde 7,3 milliarder 1994-kroner ( se for eksempel Skartveit, 1996). I tillegg ble det bevilget 2,4 milliarder til forsert infrastrukturinvestering. Inflasjonsjustert til 2008 utgjør dette henholdsvis 9,8 og 3,2 milliarder kroner. Til sammen snakker vi om mellom 2000 og 2750 kroner per nordmann avhengig av om man tar med infrastrukturen. Det er noen faktorer som taler for at det relevante beløpet er mindre enn dette. Det var ikke alle deler av disse bevilgningene som var planlagte før beslutningen om søknad ble tatt. På den annen side vil mange i ettertid si at Lillehammer OL var verdt det det kostet. Noe av beløpet ga en etterbruksverdi, særlig på infrastruktursiden. Og, som i tilfellet EURO 2016 ga OL på Lillehammer samfunnsøkonomisk relevante inntekter fra turisme. På den annen side kan det være mer relevant å oppjustere med inntektsvekst enn med ren inflasjon, som trekker beløpet opp. Alt i alt er etter vår vurdering netto samfunnsøkonomisk utgift sannsynligvis mindre enn 13 milliarder kroner. 10 milliarder kan være en bedre indikasjon. Ifølge media er Holmenkollen nasjonalanlegg, som bygges i forbindelse med VM på ski 2011, nå beregnet å koste 1,8 milliarder kroner. 22 Det utgjør om lag 3 300 kroner per Osloborger og 375 kroner per innbygger i landet. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om VM på ski 2011 ville blitt gjennomført i Oslo dersom prisen var kjent på forhånd. Ifølge media er Holmenkollen nasjonalanlegg, som bygges i forbindelse med VM på ski 2011, nå beregnet å koste 1,8 milliarder kroner. 22 Det utgjør om lag 3 300 kroner per Osloborger og 375 kroner per innbygger i landet. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om VM på ski 2011 ville blitt gjennomført i Oslo dersom prisen var kjent på forhånd. Andersson mfl. ( 2004) beregnet nordmenn bosatt i Trondheim sin betalingsvillighet for VM på ski i Trondheim i 1997 til å være 1 700 1997-kroner per innbygger, som tilsvarer 2 200 2009-kroner. Andersson mfl. ( 2004) beregnet nordmenn bosatt i Trondheim sin betalingsvillighet for VM på ski i Trondheim i 1997 til å være 1 700 1997-kroner per innbygger, som tilsvarer 2 200 2009-kroner. Ifølge media er" Melodi Grand Prix" 2010 beregnet å koste NRK 211 millioner kroner. 23 Det utgjør omtrent 45 kroner per nordmann. 24 Ifølge media er" Melodi Grand Prix" 2010 beregnet å koste NRK 211 millioner kroner. 23 Det utgjør omtrent 45 kroner per nordmann. For eksempel http:// www. nettavisen. no/ nyheter/ artic1e2703667. ccc For eksempel http:// www. nettavisen. no/ nyheter/ artic1e2703667. 23 For eksempel http:// www. dagbladet. no/ 2009/ 09/ 24/ kultur/ tv_ og_ medier/ mgp/ 8268416/ 23 For eksempel http:// www. dagbladet. 24 Et lite poeng i vår sammenheng er at NRK valgte å selge sine rettigheter til å vise Fotball VM 2010 ( til en betalingskanal) for å finansiere Melodi Grand Prix. Implisitt vurderte altså NRK at betalingsviljen i det norske folk for å følge fotball VM 2010 er lavere enn 45 kroner per nordmann. Det gjenstår å se om betalingskanalen nøyer seg med å be om 45 kroner fra de som vil se kampene. 24 Et lite poeng i vår sammenheng er at NRK valgte å selge sine rettigheter til å vise Fotball VM 2010 ( til en betalingskanal) for å finansiere Melodi Grand Prix. Implisitt vurderte altså NRK at betalingsviljen i det norske folk for å følge fotball VM 2010 er lavere enn 45 kroner per nordmann. Det gjenstår å se om betalingskanalen nøyer seg med å be om 45 kroner fra de som vil se kampene. Det Regjering og Storting må ta stilling til, er populært sagt om folkefesten ( sammen med andre momenter som byutvikling," legacy" og etterbruk av nasjonalanlegget) er verdt prisen. Det finnes ikke et fasitsvar på det, men det kan være nyttig å kjenne til hva folk i følge undersøkelser er villig til å betale for noenlunde tilsvarende arrangementer, samt hva som faktisk betales for ulike varer og tjenester. Husk i denne sammenheng at det er ingen prinsipiell forskjell på faktisk betaling og oppgitt betalingsvilje i undersøkelser. Men faktisk betaling er jo en tryggere indikator på betalingsvilje siden man faktisk demonstrerer betaling. Oppgitt betalingsvilje i undersøkelser er ikke forpliktende på samme måte. Tabell 6.1 oppsummerer hva vi har funnet. Det Regjering og Storting må ta stilling til, er populært sagt om folkefesten ( sammen med andre momenter som byutvikling," legacy" og etterbruk av nasjonalanlegget) er verdt prisen. Det finnes ikke et fasitsvar på det, men det kan være nyttig å kjenne til hva folk i følge undersøkelser er villig til å betale for noenlunde tilsvarende arrangementer, samt hva som faktisk betales for ulike varer og tjenester. Husk i denne sammenheng at det er ingen prinsipiell forskjell på faktisk betaling og oppgitt betalingsvilje i undersøkelser. Men faktisk betaling er jo en tryggere indikator på betalingsvilje siden man faktisk demonstrerer betaling. Oppgitt betalingsvilje i undersøkelser er ikke forpliktende på samme måte. Tabell 6.1 oppsummerer hva vi har funnet.
|
wikipedia_download_nno_Skarvfamilien_34898
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.378
|
'''Skarvar''' er ein familie, '''Phalacrocoracidae''', med to slekter av til saman omtrent 40 fugleartar som lever av fisk ved kystar og i vassdrag. Dei finst på alle kontinent, med unnatak av dei sentrale Stillehavsøyane. __NOTOC__ Skarvar er middels til store vassfuglar og varierer i storleik frå pygmeskarv, ''Phalacrocorax pygmaeus'', på så lite som 45 cm og 340 gram og til den ikkje-flygedyktige galapagosskarv, ''Phalacrocorax harrisi'', med ein maksimal storleik på 100 cm og 5 kg i kroppsvekt. Den nyleg utdøydde brilleskarven ''Phalacrocorax perspicillatus'', vart jamvel større, opp til 6,3 kg. Dei fleste, inkludert nesten alle artar på den nordlege halvkula er i hovudsak mørke i fjørdrakta, medan somme på den sørlege halvkula er svarte og kvite, og nokre få, til dømes kvithalsflekkskarv på New Zealand er ganske fargerik. Mange artar har eit farga område på huda i ansiktet som kan lyse blått, oransje, raudt eller gult, og vanlegvis vert dette området meir klårt i farga i hekkesesongen. Nebbet er langt og tynt, overnebbet er bøygd ned i enden. Skarvar har symjehud mellom alle fire tærne, som slektningane sine. Dette er kystfuglar i større grad enn pelagiske artar, i nokon grad har skarvar òg kolonisert vassdrag, som til dømes flodskarv i Sør-Amerika, faktisk synest den opphavlege skarvstamfaren å ha vore ein ferskvassfugl, vurdert ut frå habitatet til dei eldste i utviklingslinja. Utbreiinga til denne gruppa er verda rundt, men dei har ikkje kolonisert dei sentrale Stillehavsøyane. Alle skarvartar er fiskeetarar og fangstar på små ål, fisk og til og med på vasslangar. Dei dukkar frå vassoverflata, mange artar gjer det karakteristiske halvstupet frå overflata før dei går ned. Under vatnet vert dei kraftige føtene nytta til framdrift. Det finst målingar som viser at somme artar kan gå ned til ei djupn på 45 meter. Når skarvar er på land for kvile, held dei ofte vengene ut i sola. Ein detaljert studie av storskarv konkluderer med at det utan tvil er for å tørke fjørdrakta. Alle skarvar har gumpkjertelsekret som dei smørar på fjørene. Skarvar er kolonirugarar, dei rugar i tre, på holmar eller i klippeveggar. Egga er bleikblå i farga. Vanlegvis er det berre eit kull i året. Foreldra gulpar opp mat til ungane. Ungane har djupe klossete nebb som liknar meir på nebba til pelikanungar enn på nebbet til dei vaksne. Fil:Phalacrocorax brasilianus back. Fil:Indian Cormorant (Br.) I IMG 8092. Skarvar i rekkjefølgje etter eBird/Clements Checklist v2019 med norske namn etter ''Norske navn på verdens fugler'': ;Slekt ''Microcarbo'' * Kortnebbskarv, ''Microcarbo melanoleucos'', Little Pied Cormorant, Vieillot, 1817, (LC) * Langhaleskarv, ''Microcarbo africanus'', Long-tailed Cormorant, Gmelin, JF, 1789, (LC) * Kronskarv, ''Microcarbo coronatus'', Crowned Cormorant, Wahlberg, 1855, (NT) * Orientdvergskarv, ''Microcarbo niger'', Little Cormorant, Vieillot, 1817, (LC) * Dvergskarv, ''Microcarbo pygmaeus'', Pygmy Cormorant, Pallas, 1773, (LC) ;Slekt ''Phalacrocorax'' * Raudfotskarv, ''Phalacrocorax gaimardi'', Red-legged Cormorant, Garnot, 1828, (NT) * Blåhakeskarv, ''Phalacrocorax penicillatus'', Brandt's Cormorant, von Brandt, JF, 1837, (LC) * Raudmaskeskarv, ''Phalacrocorax urile'', Red-faced Cormorant, Gmelin, JF, 1789, (LC) * Beringskarv, ''Phalacrocorax pelagicus'', Pelagic Cormorant, Pallas, 1811, (LC) * Storskarv, ''Phalacrocorax carbo'', Great Cormorant, Linné, 1758, (LC) * Japanskarv, ''Phalacrocorax capillatus'', Japanese Cormorant, Temminck & Schlegel, 1849, (LC) * Kappskarv, ''Phalacrocorax capensis'', Cape Cormorant, Sparrman, 1788, (EN) * Benguelaskarv, ''Phalacrocorax neglectus'', Bank Cormorant, Wahlberg, 1855, (EN) * Arabarskarv, ''Phalacrocorax nigrogularis'', Socotra Cormorant, Ogilvie-Grant & Forbes, HO, 1899, (VU) * Bengalskarv, ''Phalacrocorax fuscicollis'', Indian Cormorant, Stephens, 1826, (LC) * Kvithalsflekkskarv, ''Phalacrocorax punctatus'', Spotted Shag, Sparrman, 1786, (LC) * Svarthalsflekkskarv, ''Phalacrocorax featherstoni'', Pitt Island Shag, Buller, 1873, (EN) * Lagfiskeskarv, ''Phalacrocorax sulcirostris'', Little Black Cormorant, von Brandt, JF, 1837, (LC) * Australskarv, ''Phalacrocorax varius'', Pied Cormorant, Gmelin, JF, 1789, (LC) * Tasmanskarv, ''Phalacrocorax fuscescens'', Black-faced Cormorant, Vieillot, 1817, (LC) * Toppskarv, ''Phalacrocorax aristotelis'', European Shag, Linné, 1761, (LC) * Galapagosskarv, ''Phalacrocorax harrisi'', Flightless Cormorant, Rothschild, 1898, (VU) * Flodskarv, ''Phalacrocorax brasilianus'', Neotropic Cormorant, Gmelin, JF, 1789, (LC) * Totoppskarv, ''Phalacrocorax auritus'', Double-crested Cormorant, Lesson, R, 1831, (LC) * Magellanskarv, ''Phalacrocorax magellanicus'', Magellanic Cormorant, Gmelin, JF, 1789, (LC) * Guanoskarv, ''Phalacrocorax bougainvillii'', Guanay Cormorant, Lesson, 1837, (NT) * Bountyskarv, ''Phalacrocorax ranfurlyi'', Bounty Islands Shag, Ogilvie-Grant, 1901, (VU) * Vorteskarv, ''Phalacrocorax carunculatus'', New Zealand King Shag, Gmelin, 1789, (VU) * Bronseskarv, ''Phalacrocorax chalconotus'', Stewart Island Shag, Gray, 1845, (VU) * Chathamskarv, ''Phalacrocorax onslowi'', Chatham Islands Shag, Forbes, 1893, (CR) * Aucklandskarv, ''Phalacrocorax colensoi'', Auckland Islands Shag, Buller, 1888, (VU) * Campbellskarv, ''Phalacrocorax campbelli'', Campbell Islands Shag, Filhol, 1878, (VU) * Sørgjeorgiaskarv, ''Phalacrocorax georgianus'', South Georgia Shag, Lönnberg, 1906, (NR) * Knoppskarv, ''Phalacrocorax atriceps'', Imperial Cormorant, King, 1828, (LC) * Antarktisskarv, ''Phalacrocorax bransfieldensis'', Antarctic Shag, Murphy, 1936, (NR) * Svartkinnskarv, ''Phalacrocorax melanogenis'', Crozet Shag, Blyth, 1860, (NR) * Kerguelenskarv, ''Phalacrocorax verrucosus'', Kerguelen Shag, Cabanis, 1875, (LC) * Kvitvengskarv, ''Phalacrocorax nivalis'', Heard Island Shag, Falla, 1937, (NR) * Flekkfotskarv, ''Phalacrocorax purpurascens'', Macquarie Shag, Brandt, JF, 1837, (VU) * ''Denne artikkelen byggjer på delar av «Cormorant» frå , den 22. august 2012''
|
maalfrid_7055d94355e8a50ecda42a5e8408abd77920fc7a_33
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.292
|
33 Handel 1943. 'Vareslag og land 6. Korn varer (forts.). 612 Malt 27. Tyskland 117. Böhmen-Mähren 613 Makaroni, vermicelli, m. v. . • • 614 Japansk ris 6151 Brødvarer av hvete, kremmerhus, vafler o. for iskrem 6152 1 Bro dvarer av hvete, annet . . 616 Brødvarer av rug, knekkebrød 617 Andre brødvarer 618 Kaker og bakverk 619 Oblater • 620 Barnemel 621 Maltekstrakt • • 3. Danmark 24. Sverige 622 i Bakepulver . . • • 701 Appelsiner, sitroner, grapefrukt m. v 6. Frankrike 11. Italia 20. Spania Bananer Epler 3. Danmark 704 Epler (nedsatt toll) 3. Danmark 705,' Vindruer 705 2 Vindruer (nedsatt toll) .. 706 Pærer 707 P æ r e r (nedsatt toll) 708 Hagejordbær, moreller, kirsebær, annanas, plommer. . . . 709 Aprikoser, ferskener og nektarifler 710 710 Tamarinder 712 Andre friske frukter og bær 713 Meloner 714 Dadler 715 Fiken og fikenkaker 716 Rosiner . . ........ . 717 Korinter 718 Svisker 719 Tørkede ()ranger og orangeskall 720 Tørkede aprikoser 1 Pr. 100 kg. 3 4 5 Tolltariffnr. 1942 -43 Pris Vekt pr. kg KgKr. _ Verdi Kr. Tollbeløp Kr. 708 703 1 99.92 708 112 70 870, 412 703 313 702 967 5 390 5 145 507 83 7 3.86 27 7 82 5 939 5.41 32 145 2 376 83 3 015 0.71 2 127 603 84 — — — — 85 93 8.05 749 93 373 31 58.00 1 798 50 642 — — — — 20 37 994 7.04, 267 338 15 198 509 34 603 241 729 3 191 24 887 4 040 1. 1 619 928 1.36 2 202 001 43 738 210 11 523 17 285 574 513 859 056 1 032 776 1 323 520 212 149 155 0.65 97 628 119 324 213 149 024 97 589 243 662 0.66 161 683 97 465 214 243 662 161 683 211 211 213 215 216 217 231 5 017 2.37 11 909 1 505 218 280 220 90 1.67 i 1501 6 221 222 222 219 339 4.39 5 876 1 607 223 '731 1.19 867, 877 229 Stat. nr.
|
maalfrid_ec950ba2e9f3ee2b30e49a617031364d8e46617a_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.957
|
Berne Convention for the Protection of Literary and Artistic Works, of September 1886. October 2, 1979 conditions under which such works, designs and models shall be protected. Works protected in the country of origin solely as designs and models shall be entitled in another country of the Union only to such special protection as is granted in that country to designs and models; however, if no such special protection is granted in that country, such works shall be protected as artistic works. (8) The protection of this Convention shall not apply to news of 16 the day or to miscellaneous facts having the character of mere items of press information. (1) It shall be a matter for legislation in the countries of the Union 18 to exclude, wholly or in part, from the protection provided by the preceding Article political speeches and speeches delivered in the course of legal proceedings. (2) It shall also be a matter for legislation in the countries of 19 the Union to determine the conditions under which lectures, addresses and other works of the same nature which are delivered in public may be reproduced by the press, broadcast, communicated to the public by wire and made the subject of public communication as envisaged in Article 11bis (1) of this Convention, when such use is justified by the informatory purpose. (3) Nevertheless, the author shall enjoy the exclusive right of 20 making a collection of his works mentioned in the preceding paragraphs. (1) The protection of this Convention shall apply to: 22 (a) authors who are nationals of one of the countries of the 23 Union, for their works, whether published or not; (b) authors who are not nationals of one of the countries of the 24 Union, for their works first published in one of those countries, or simultaneously in a country outside the Union and in a country of the Union. (2) Authors who are not nationals of one of the countries of 25 the Union but who have their habitual residence in one of them shall, for the purposes of this Convention, be assimilated to nationals of that country. (3) The expression "published works" means works published 26 with the consent of their authors, whatever may be the means of manufacture of the copies, provided that the availability of such copies has been such as to satisfy the reasonable requirements of the public, having regard to the nature of the work. The performance of a dramatic, dramatico-musical, cinematographic or musical work, the public recitation of a literary work, the communication by wire or the broadcasting of literary or artistic works, the exhibition of a work of art and the construction of a work of architecture shall not constitute publication. (4) A work shall be considered as having been published simul- 27 taneously in several countries if it has been published in two or more countries within thirty days of its first publication. The protection of this Convention shall apply, even if the con- 29 ditions of Article 3 are not fulfilled, to: (a) authors of cinematographic works the maker of which has 30 his headquarters or habitual residence in one of the countries of the Union; (b)
|
maalfrid_779f610fc99016fd0370ebc0ff7d936fca1c1790_254
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.737
|
Dette innebærer at formuesverdien av tomten skal legges til likningsverdien av bygningen(e). Tillegget for tomten ble i 2008 sjablongmessig fastsatt til 10 ganger den årlige festeavgiften for 2008. Reglene for festet tomt gjelder også for boligsameiere som eier fritidsbolig og andelshavere i boligselskap når boenheten er regulert til fritidsformål. Se nærmere omtale i SKD 17. mars 2009 på skatteetaten.no/festetomt. 30 %-regelen gjelder også for disse tilfellene. Se FIN 15. august 2008 i Utv. 2008/1389. Regelen om begrensning i forhold til sammenlignbare eiendommer gjelder også, se takseringsreglene § 1-1-1. Ved totale stetsevarige bruksrettigheter, skal den formelle eieren (bortfesteren) bare formuesbeskattes for det kapitaliserte kravet på årlig festeavgift. Ved likningen skal derfor bortfester ikke formuesbeskattes for den bortfestede tomtens verdi. For nærmere omtale og om skillet mellom stetsevarige og tidsbegrensede bruksretter, se emnet . Er en eiendom seksjonert, skal hver seksjon behandles for seg som en egen eiendom. Dette gjelder også seksjonene i et kombinert bygg bestående av bolig/fritidsbolig og forretning. Bolig-/fritidsseksjon behandles enten etter reglene for boligeiendom eller fritidseiendom, se ovenfor, mens avskrivbar seksjon behandles etter reglene i takseringsreglene § 2-1-1 og § 3-1-2. Dersom seksjonering fører til at omsetningsverdien på eiendommene øker, kan ligningsverdiene økes. Dersom det ikke kan påvises en verdiøkning som følge av seksjoneringen vil ikke seksjoneringen i seg selv være grunnlag for å øke ligningsverdien. I et bruttolignet boligsameie hvor bygningen ikke er seksjonert, skal den enkelte eierandel behandles som en egen boligeiendom i relasjon til reglene om primærbolig og sekundærbolig. På grunnlag av SSB's prisfunksjoner finner man en beregnet omsetningsverdi pr. kvadratmeter for hele bygningen. Bygningens totale areal av P-ROM/BOA blir fordelt forholdsmessig etter størrelsen på den enkeltes ideelle eierandel. Hvilken kvadratmetersats som skal benyttes ved fastsettingen av ligningsverdien for den enkelte eierandel, vil avhenge av om bygningen brukes som primærbolig eller sekundærbolig for eieren. Hvis bygningen er en fritidsbolig, skal ligningsverdien fastsettes for hele bygningen og fordeles etter eierandel. I tillegg til ligningsverdien av eierandelen skal den enkelte sameier skattlegges for sin andel av boligsameiets øvrige felles formue og ha fradrag for sin andel av boligsameiets felles gjeld. Se nærmere om dette i emnet . Metoden for formuesverdsetting av boligeiendom som er beskrevet i , skal i utgangspunktet også gjelde ved fastsettingen av formuesverdien for boenhet i boligselskap, jf. sktl. § 4-10 tredje ledd og emnet . Dette gjelder likevel ikke boenheter i bygninger som utelukkende er regulert brukt til fritidsformål. Ved krav om nedsetting av ligningsverdien for boenheter i boligselskap utgjør sammenligningsgrunnlaget totalprisen for borettsandelen som inkluderer boenhetens andel av fellesgjeld i boligselskapet.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.