id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_702079c80d892315314509652c3af813918bdfed_7
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.913
|
Post 49 Kjøp av fast eiendom Posten skal brukes til å dekke kjøpesummen og andre engangsutgifter som påløper i tilknytning til kjøpet. Postene 50–89 dekker avdeling 3 og omfatter tilskudd og andre overføringer. Det brukes faste undergrupperinger av poster: Postene 50–59 Overføringer til andre statsregnskap Postene skal brukes for overføringer til statlige fond, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, overføring til Svalbardbudsjettet, overføring til kongehuset og andre avsetninger. Postene 60–69 Overføringer til kommuneforvaltningen Postene omfatter overføringene til kommunenes og fylkeskommunenes forvaltningsbudsjetter. Dette dekker både de såkalte rammetilskuddene og øremerkede tilskudd som utbetales til spesielle tiltak innenfor denne sektoren. Overføringer til kommunale og fylkeskommunale bedrifter som er organisert som selvstendige rettssubjekter, skal rapporteres på postene 70–85. Postene 70–85 Andre overføringer (tilskudd) Postene omfatter blant annet: overføringer til private, for eksempel enkeltpersoner, organisasjoner, private bedrifter m.m. overføringer til statlige, kommunale og fylkeskommunale foretak og bedrifter som er organisert som selvstendige rettssubjekter overføringer til utlandet, for eksempel tilskudd til internasjonale organisasjoner tap på garantier og lån for eksempel fra Husbanken og Lånekassen Postene 86–87 Benyttes ikke Postene 88–89 Renteutgifter og valutakurstap Under disse postene rapporteres utgifter til renter og provisjon som er knyttet til den innenlandske og utenlandske statsgjeld som Finansdepartementet har tatt opp. Postene benyttes også for føring av valutakurstap (disagio). Postene 90–99 dekker avdeling 4 og gjelder utgifter i forbindelse med utlån, kapitalinnskudd, aksjekjøp m.m. Avdeling 4 gjelder bare utgifter som skal oppføres som formuesøkning i kapitalregnskapet. Utgifter i tilknytning til lån, som tegningsutgifter, gebyrer o.l. må ikke rapporteres på 90-post. Det er fastsatt følgende standardposter: Postene 90–94 Utlån, leieboerinnskudd, annet Postene benyttes til å rapportere utlån gjennom statsbanker, lån til private, organisasjoner og statsforetak samt leieboerinnskudd. Post 95 Kapitalinnskudd Posten omfatter langsiktig eierkapital i offentlige foretak og internasjonale organisasjoner, med unntak av aksjekapital. Stiftelseskapital i statsaksjeselskaper skal imidlertid rapporteres på post 96. Statens innskuddskapital i statens forvaltningsbedrifter og innskudd i fond er eksempler på kapitalinnskudd. Post 96 Aksjer Posten omfatter alle typer aksjekjøp som departementene eller underliggende virksomheter gjennomfører. Stiftelseskapital til statsaksjeselskaper skal også rapporteres på posten.
|
solabladet_null_null_20120320_22_23_1_MODSMD_ARTICLE120
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.802
|
BEDRE PÅ BUSS: de ulike videregående skolene på Nord-Jæren til et møte. Målet er å etablere et ungdoms panel. vi å finne gode løs ninger på våre felles utfordringer, sier fylkesordfører Janne Johnsen. Et av tiltakene er å etablere et eget ungdomspanel med representanter fra alle de videregående skolene og universitetet. - Dette er en god ide, og vi ser nå på hvordan vi kan gjøre dette, sier Johnsen. dommen, få en tydelig stemme og større inn-flytelse på kollektivtilbudet i fylket. Kolumbus etterlyser også bedre dialog med skolene, og først og fremst rektorene. Fylkeskommunen jobber nå for å få på plass møter mellom rektorene og Kolumbus. - Det er flott at Kolumbus ønsker bedre dialog med skolene, og da skal selvfølgelig vi som skoleeiere bidra til at dette blir gjort. Hvis det kan bidra til at det blir enklere å justere busstilbudet i forhold til skolenes start- og sluttider, vil det være svært positivt, sier Johnsen.
|
maalfrid_2d91c218ef734cd01a12f0004fa83c4016fcdfe6_12
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.83
|
Dette gjennomføres i samarbeid med foreldreveiledningsprogrammet, departementets prosjekt "Barn som lever med vold i familien" og andre aktuelle fagmiljøer. Rapportering Direktoratet skal i årsrapporten rapportere på: Antall personer som har fått veilederkompetanse og trenerkompetanse i foreldreveiledning for familier med minoritetsbakgrunn fordelt på regionsnivå og kommunenivå. I tillegg skal det gis en omtale og vurdering av de andre punktene over. Bufdir skal ha ansvar for forvaltningen av statstilskudd og utviklingsoppgaver knyttet til krisesentrene, voldtektssentrene og incestsentrene. Landsdekkende hjelpetelefon for incestutsatte og Fellesskap mot seksuelle overgrep (FMSO) er omtalt under punkt 2.1.2. Bufdir skal gi krisesentrene mulighet til å søke om spesielle midler til tiltak for barn. Bufdir får ansvar for å følge opp og rapportere om regionalt pilotprosjekt for utprøving av samarbeidsmodeller og samarbeidsrutiner mellom krisesentrene, barnevern og familievern for å styrke den barnefaglige kompetansen på krisesentrene. Det er et mål å styrke tilgjengeligheten til krisesentrene, herunder å tilrettelegge krisesentrene bedre for voldsutsatte kvinner med nedsatt funksjonsevne. Følgende kartlegginger gir kunnskap om krisesentrenes tilbud til funksjonshemmede kvinner: Krisesentersekretariatet har i samarbeid med Nettverk for kvinner med funksjonshemming gjennomført et prosjekt for å kartlegge kommunenes hjelpetilbud til voldsutsatte kvinner med funksjonshemning (tiltak 17 i handlingsplan Vold i nære relasjoner). Det foreligger en rapport. Bufdirs kartlegging av tilgjengeligheten til krisesentrene når det gjelder geografisk avstand, byggtekniske forhold og forholdene for funksjonshemmede kvinner (jf. også tiltak 14 i handlingsplan Vold i nære relasjoner) skal ferdigstilles.
|
maalfrid_0757d6cfd027950bc16f34964b8a74aafd7d9acc_52
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.614
|
d e t t e b e s t kan g j @ r e s ved konsesjonsbehar,dling. I Norges Naturvernforbunds u t t a l e l s e av 30. september 1976 h e t e r d e t a t Mdre og Romsdal Naturvern krever: a få til vurdering en h e l h e t l i g og d e t a l j e r t p l a n f o r vassdrags- # utbygging i f y l k e t f o r p å samlet grunnlag arbeide m o t d e t p r i n s i p p i e l l e a t a l l e gjenværende vassdrag vernes v a r i g mot kraftutbygging. Ørskog kommunes f r i l u f tsnemnd u t t a l e r a t S t o r d a l s e l v a e r en av de b e s t e l a k s e e l v e r i f y l k e t a t mye k u l t i v e r i n g c a r b e i d e r g j o r t i e l v a . Sterk reduksjon vass- # £@ringen v i l v i r k e skjemmende i bygdemilj@et og e v e n r u e l l opp- # demming ved Dyrkornvatn v i l s e t t e mye dyrket og dyrkbar jord under v a t n samt s t e r k t f o r r i n g e e t s a r n ~ e r k e t og vakkert s æ t e r m i l j ~ Friluftsnemnda f r a r å d e r utbygging. D i r e k t o r a t e t f o r v i l t og ferskvannsfisk u t t a l e r : S t o r d a l s e l v a e r en b e t y d e l i g Lakseelv. I 1975 v a r avkastningen kg og 200 kg s j g - d r r e t . Vassdraget e r r e p r e s e n t a t i v t f o r i n d r e Sunninare, og e r god t egnet referansevassdrap. Hovedstvrets i n n s t i l l i n g : Hovedstyret f i n n e r b1.a. i innkomne u t t a l e l s e r ikke grunnlag for f r a v i k e u t v a l g e t s t i l r å d i n g om a t verneinteressene b o r avklares ved onbehandling. OBJEKT NR. 7 #W G E m Vassdr. n r . 4 Fylke r-Trondelag Kommune O s , RQros, Tolga NedbØrfelt: 2511 km2 K r a f t p o t e n s i a l : 366 Utvalgets vurdering: RØrosvidda h a r s p e s i e l l betydning grunn s i n og den r o l l e berg- # v e r k s d r i £ t e n h a r h a t t i h i s t o r i s k sammen heng. I områdene ved Rien og Hyllingen gjØr s t e r k e n a t u r v e r n i n t e r e s s e r s e g gjeldende.
|
maalfrid_d95f662b42962edd61be9b94a0203534fa9149c4_10
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.887
|
I enkelte tilfeller kan staten være den eneste innkjøper av et produkt. Dette kalles monopsoni innenfor økonomisk litteratur. En monopsonist kan, som eneste kjøper i et marked, redusere innkjøpt mengde for å få ned prisen. Kilde: Oslo Economics Tapet under monopsoni oppstår fordi monopsonisten på marginen har høyere betalingsvillighet for et gode enn det koster å produsere en ekstra enhet. Årsaken til at volumet allikevel blir for lavt er at økt volum, vil medføre høyere pris, ikke bare på den siste enheten, men på alle enheter som blir omsatt. Det reduserte volumet under monopsoni fører til et samfunnsøkonomisk tap. Et viktig spørsmål er om monopsonitilfellet har noen relevans når man vurderer statlige investeringer. Er det sannsynlig at staten, uten et privat profittmotiv, vil redusere mengden for å få ned prisen? I mange tilfeller er svaret antagelig nei. Hvis staten utnytter kjøpermakt, slik at lavere priser oppnås, kan virkningene bli forskjellige på kort og lang sikt. Volum Etterspørsel Tilbud Pris S.
|
maalfrid_8c3c49b4d21dd1ebe9170c152ad4d738a4bd769e_11
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.836
|
Det er den enkelte kunde som selv er ansvarlig for å holde seg innenfor grensen. Dersom nettselskapet avdekker at kunden har matet inn mer enn 100 kW, skal kunden ikke anses som en plusskunde. I tilfeller der kunden i etterkant gjør tiltak som sikrer at det ikke lenger vil mates inn mer 100 kW kan kunden igjen bli behandlet som en plusskunde og dermed slippe andre tariffledd for innmating. Ved uenighet mellom nettselskap og kunde om hvorvidt kunden har brutt vilkårene for å være plusskunde kan saken bringes inn til NVE som kan fatte vedtak i saken. Mange av høringsinstansene mener at forslaget i stor grad ekskluderer borettslag, sameier o.l (boligselskap) sin mulighet til å bli plusskunde. Høringsinstansene legger vekt på at dette er uheldig da mange borettslag ofte har store takarealer som kan være egnet for installering av solceller. NVE har i tilleggshøringen skrevet at det i samarbeid med Statnett er vurdert om Elhub kan tilrettelegge for en løsning som innebærer at boligselskapets produksjon blir fellesavregnet og fordelt på alle sluttbrukere av elektrisitet i boligselskapet gjennom en korrigering av målerverdiene til sluttbrukerne i boligselskapet. Selve korreksjonen av måleverdiene vil bli foretatt i Elub. Elhub er en nasjonal dataløsning for å håndtere datamengdene som følger av AMS på en kostnadseffektiv og sikker måte. Detaljene rundt hvordan dette skal løses, vil NVE vurdere å regulere nærmere i avregningsforskriften. NVE tar sikte på at løsningen skal være klar ved innføring av Elhub. Inntil Elhub er satt i drift med en eventuell egen løsning for borettslag og boligsameier, vil borettslag og boligsameier som ønsker å være plusskunder kunne knytte produksjonen til abonnementet for fellesforbruket. Krav om at måleverdier for boenheter i borettslag som er plusskunde skal korrigeres basert på produsert kraft, vil etter NVEs vurdering sendes på egen høring før det vedtas. Fellesmåling Flere av høringsinstansene har argumentert for å tillate fellesmåling av boenheter. Bakgrunnen for ønske om fellesmåling er at dersom et boligselskap blir målt og avregnet i tilknytningspunktet som en abonnent, vil det medføre at produksjon som benyttes internt i boligselskapet ikke vil fremkomme i avregningen og dermed redusere samlede kostnader. Ved fellesmåling må boligselskapet selv sørge for den interne kostnadsfordelingen innad i boligselskapet. NVE endret bestemmelsen om fellesmåling i 2010, som innebar at alle boenheter skal måles og avregnes hver for seg av nettselskapet og at fellesmåling av boenheter kun skal godtas der omlegging til individuell måling medfører urimelige merkostnader. NVE mener at de hensyn som begrunnet kravet om at alle boenheter skal måles hver for seg fortsatt gjelder og er relevante. Bakgrunnen for at den enkelte boenhet skal måles og avregnes hver for seg, er at den enkelte kunde skal få tilgang til kraftmarkedet, kunne velge sin kraftleverandør og være sikret de samme rettigheter som andre kunder mht. informasjon og utbetalinger ved langvarige avbrudd.
|
maalfrid_d74303048fd84147c81fd527ba213d54f0011d7e_350
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.807
|
Vedlegg 3 Samboerne og samfunnet med at partene har gått fra hverandre, til dels har dette skjedd nokså raskt. Med andre ord kan samboerskap i ung alder være en kortvarig episode i søkingen etter en permanent partner. Selvsagt har vi også sett at valget av samboerskapet som en mer varig samlivsform for par med barn har en viss utbredelse, men disse utgjør bare en del av samboerskapene. Dermed er et direkte mål for oppløsningsrisiko i samboerskap relativt til ekteskap ikke helt enkelt å tolke. Til dels er det to ulike faser som sammenliknes, og i tillegg utgjør samboerskapene en svært heterogen gruppe samliv. Det er også rimelig å forvente mindre stabilitet i samboerskap enn i ekteskap fordi mange foretrekker samboerskapet nettopp fordi det er et mindre forpliktende alternativ til ekteskapet. Som det har framgått i tidligere avsnitt, har utbredelsen av samboerskap økt, og sammensetningen av samboerskapene har endret seg mellom de ulike fødselskullene (eller grupper av fødselskull) som er representert i de to intervjuundersøkelsene. Mens den første generasjonen av samboere i stor grad giftet seg raskt om de ikke brøt ut av forholdet, har vi sett at 1960-kullenes samboerskap er mer varierte, og at flere velger å forbli samboere til etter de har fått sitt første barn, slik at innslaget av langvarige samboerskap alt i alt har vært større i denne generasjonen. Det var derfor grunn til å forvente en nedgang i den relative overrisiko for oppløsning av samboerskap fra eldre til yngre fødselskull. I tabell 3.11 gjengis resultater som til en viss grad bekrefter denne antakelsen. Som det framgår av de store og til dels overlappende konfidensintervallene, er den statistiske usikkerheten svært stor når estimatene er utført for enkeltkull. For materialet fra Omnibus 1997 er det bare når menn og kvinner betraktes samlet, at vi ser noen entydig avtagende tendens. Blant kvinnene i Omnibus er mønsteret uklart fordi det er så høye estimater for kullene som er født så sent som rundt 1955 og 1960 . I resultatene fra Familie og yrke kommer nedgangen fram også når menn og kvinner studeres separat. At estimatene i Omnibus er mindre sikre for enkeltkull, harmonerer med at det er drøyt dobbelt så mange respondenter i hvert kull fra Familie og yrke som det er i de korresponderende 5-årsgruppene fra Omnibus 1997 (se tabell 3.2 foran). At samboerskapet er felles betegnelse på en svært heterogen gruppe samliv er allerede belyst et stykke på vei. I materialet av samlivshistorier som ligger bak våre tall og analyser, inngår både kortvarige ungdomsforelskelser og mer ekteskapsliknende parforhold med felles barn. Om samboerskapene skal deles inn i to eller flere kategorier, er det imidlertid tilstedeværelsen av barn som er det mest interessante kriteriet selv om heller ikke dette er et kjennetegn som lar seg anvende optimalt . Parforhold der det er barn til stede, er også av større interesse fordi samlivsbrudd som berører barn, har så mye mer omfattende konsekvenser enn brudd i et parforhold uten barn. Et annet forhold er at barnefamilier i langt større grad enn andre familier er gjenstand for familiepolitikk. 6. Det er bruddhyppigheten i ekteskap som er spesielt lav i disse kullene, etter alt å dømme underrepresentert, og som altså forklarer den store overrisikoen for samboerbrudd her. Dette er blant annet belyst ved signifikanstester for en beregning der begge de to datasettene var med. Det ble da påvist en signifikant lavere tilbøyelighet til ekteskapsoppløsning i Omnibusundersøkelsens kull født rundt 1955 enn i Familie og yrkes 1955-kull (og noe nær tilsvarende i 1960-kullet).
|
maalfrid_9379a36453b351574831eacbff4a61ddd4e23446_43
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.937
|
Children's homes and beds in children's homes per 31 December. County County Homes1) 1) Including "family-homes" for children.
|
maalfrid_7d31d45a5507dd9de50d783b1107689ff3434132_10
|
maalfrid_samordnaopptak
| 2,021
|
no
|
0.929
|
Klager har dokumentert forhold som gir grunnlag for særskilt vurdering. Klagenemnda bemerker at klager ikke fikk noe tilrettelegging, men finner det imidlertid ikke sannsynliggjort at klager hadde et høyere faglig nivå da hun gikk på videregående skole enn det karakterene hennes viser. Klagenemnda bemerker også at det ikke er uutnyttet potensiale som skal gi grunnlag for særskilt vurdering. Nemnda mener at det høye fraværet hennes i Vg1 og Vg2 har medvirket til at hun ikke har lært det hun skulle, og at karakterene dermed reflekterer hennes faktiske kunnskapsnivå. Begrunnelse Etter opptaksforskriften § 7-13 er det et krav at de som gis tilbud om opptak etter særskilt vurdering har dokumentert forhold som gir grunn til å anta at søkerens karakterpoengsum ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. Klager har dokumentert forhold som gir grunnlag for særskilt vurdering. Klagenemnda bemerker at klager ikke fikk noe tilrettelegging, men finner det imidlertid ikke sannsynliggjort at klager hadde et høyere faglig nivå da hun gikk på videregående skole enn det karakterene hennes viser. Klagenemnda bemerker også at det ikke er uutnyttet potensiale som skal gi grunnlag for særskilt vurdering. Nemnda mener at det høye fraværet hennes i Vg1 og Vg2 har medvirket til at hun ikke har lært det hun skulle, og at karakterene dermed reflekterer hennes faktiske kunnskapsnivå. Begrunnelse Etter opptaksforskriften § 7-13 er det et krav at de som gis tilbud om opptak etter særskilt vurdering har dokumentert forhold som gir grunn til å anta at søkerens karakterpoengsum ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. Klager har åpenbart vært gjennom en svært traumatisk opplevelse som utvilsomt gir grunnlag for særskilt vurdering. Klagers karakterer da han gikk på videregående skole ble imidlertid gitt flere år før dette forholdet inntraff. Nemnda kan derfor ikke ta stilling til hvilke karakterer klager eventuelt ville fått så lenge det ikke foreligger noe resultat fra eksamen.
|
maalfrid_1414b7efba605c8e28c8910fe6d11b2900eed4c1_190
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
en
|
0.928
|
independently in severe ice conditions. This design allows for the vessel to run efficiently in both ice conditions and open water. 28 February 2002, Mombetsu, Hokkaido, Japan. AKAC Inc. AKAC Inc. is conducting research related to DP operations in ice. Their R&D is directly linked to their experience and held key positions in two full scale operations in ice: the ACEX and the CSO Constructor. Their focus is on development of model testing procedures for DP vessels, the design of vessels specifically adapted for DP operations, and operational procedures that permit optimal, safe use of these new capabilities. AKAC Inc., Sakhalin Energy Investment Company, Canatec, P.E. Dunderdal and Associates Inc., Coflexip Stena Offshore Keinonen et al. (2000) describes the DP operations in ice offshore Sakhalin that took place in 1999 when the CSO Constructor installed the subsea infrastructure and pipeline from the Molikpaq facility to the offshore loading buoy system (SALM) position. The operation lasted six weeks in the presence of widely varying ice conditions, including, in several occasions ten tenths of ice cover and ice pressure. The operation was supported by two icebreakers, Smit Sakhalin and Magadan. Furthermore, the ice operation was managed by an ice management team, which for this operation developed specific ice management techniques based on offshore ice operational experience in the Canadian Beaufort Sea. This DP operation was the first of its kind in the world to take place in the presence of a significant amount of moving ice. Imminent presence of severe ice at the CSO Constructor, required stopping of DP operations and allowing the vessel to drift with the ice. This occurred on several occasions in May 1999, leading to a need to drift with the ice. The total ice induced downtime over the whole operation was approximately 22%. The operation was considered successful as it was performed safely, on schedule (Keinonen et al., 2000). The above information has been confirmed by Reed (2014), summarising experience from Sakhalin operations. Keinonen, A. (AKAC Inc.), Wells, H. (Sakhalin Energy Investment Company), Dunderdale, P. (P.E. Dunderdale and Associates Inc.), Pilkington, R. (Canatec), Miller, G. (Coflexip Stena Offshore) and Brovin, A. (Calgary, Canada), 2000. Dynamic positioning operation in ice, offshore Sakhalin, May-June 1999. Proceedings of the ISOPE 2000 10th International Offshore and Polar Engineering Conference, 28 May-2 June 2000, Seattle, USA. Document ID ISOPE-I- 00-102. Reed, I. (Shell), 2014. Oil exploration and production offshore Sakhalin island. Ice management and marine operations. Presented at the Norwegian Oil and Gas Association HSE challenges in the High North seminar 6 on maritime logistics, infrastructure and ice management, 17-18 June 2014. PRNL, Rutter Inc. This JIP is part of the PRNL Ice Management Program regarding ice and iceberg detection / discrimination. One of the objectives of the Ice Management Program is to be able to detect ice / icebergs in remote locations, to discriminate between icebergs and other targets, to detect icebergs in high seas and in sea ice and to provide sea ice characterization (e.g. ice thickness). This JIP involves building and testing an advanced radar system that is capable of providing enhanced ice navigation and detection. The integral dual polarized navigation and detection radar is expected to help operators distinguish between the much harder multi-year ice and first-year ice. Research has shown that multi-year ice responds differently to radar signals from first-year ice and the radar enhancement gives the operator the ability to make immediate and informed decisions on navigation. The project involves enhancement of Rutter Inc.'s dual-polarized Sigma 6 marine radar platform for better detection and discrimination of multi-year ice. PRNL, 2014. Joint Industry Program: Development of Improved Ice Management Capabilities for Operations in Arctic and Harsh Environments. HSVA, DNV, Kongsberg Maritime, NTNU, SIREHNA, Statoil The dynamic positioning in ice (DYPIC) project involves development of a tool box which allows the prediction of station keeping capability of different vessel types and offshore structures under various ice conditions. The aim of the project is to advance model testing facilities for DP in ice and to use the results of that testing to produce numerical modelling and further develop an ice optimised DP system. Kerkeni, S. (DCNS-Research/Sirehna), dal Santo, X. (DCNS-Research/Sirehna), Doucy, O. (DCNS-Research/Sirehna), Jochmann, P. (HSVA), Haase, A. (HSVA), Metrikin, I. (NTNU / Statoil), Løset, S. (NTNU), Jenssen, N.A. (Kongsberg Maritime), Hals, T.
|
maalfrid_66cae2c0690c8c39ffc2660f1812c23d5b5e970f_28
|
maalfrid_npe
| 2,021
|
no
|
0.956
|
I 317 saker, en andel på ti prosent, var årsaken til svikt i behandlingen at pasienten ble operert eller fikk annen behandling uten at det var medisinsk grunnlag for det. Ortopedi representerer 58 prosent av sakene i denne gruppa, som for en stor del gjelder operasjoner for bruddskader i armer og bein, slitasjegikt i kne og hofte, og stiv stortå (hallux valgus). I de fleste tilfellene burde pasienten ikke vært operert fordi plagene i utgangspunktet var moderate, det var tvil om operasjonen ville føre til bedring, eller utredningen før operasjonen ikke hadde vært grundig nok. Konsekvensene av den unødvendige operasjonen var blant annet forverring av eksisterende plager som smerter og gangvansker, at det oppsto nye symptomer eller infeksjon. Svulster og kreftsykdommer står for ni prosent av sakene, som stort sett gjelder at operasjon, strålebehandling eller cellegiftbehandling ikke burde vært utført på grunn av pasientens alder, sykehistorie eller andre risikofaktorer. I noen tilfeller førte den unødvendige behandlingen til at pasienten døde. Andre følger var blant annet blødning, nerveskade og urininkontinens. Gastroenterologisk kirurgi utgjør en andel på åtte prosent av sakene i denne gruppa. Sakene gjelder stort sett operasjoner og undersøkelser med ERCP som det ikke var grunnlag for ved blant annet gallestein, hemoroider og brokk. Konsekvensene for pasientene var blant annet bukspyttkjertelbetennelse, tarmskade, blødning og avføringsinkontinens. I 333 saker, en andel på elleve prosent, oppsto det svikt i behandlingen fordi pasienten ikke ble operert, eller operasjonen burde vært utført på et tidligere tidspunkt. Ortopedi utgjør 56 prosent av sakene i denne gruppa, som for en stor del handler om at skader på sener og nerver, brudd eller prolaps burde ha blitt operert tidligere. Forsinkelsen kan dreie seg om både timer og måneder. En del saker gjelder forsinket reoperasjon av hofte- og kneprotese. For mange av pasientene førte behandlingssvikten til en forlenget periode med smerter og dårligere gangfunksjon. For noen ble også det endelige resultatet av behandlingen dårligere enn det ellers kunne ha blitt. Prolapsoperasjoner som burde vært utført noen timer tidligere førte i flere tilfeller til varig nerveskade med lammelser. Fødselshjelp og kvinnesykdommer utgjør tolv prosent av sakene. Flesteparten gjelder skade på barnet på grunn av forsinket forløsning. I de fleste sakene burde tegn til oksygenmangel på fosterovervåkningen (CTG, STAN) ført til umiddelbar forløsning. Noen av barna døde, andre overlevde, ofte med store hjerneskader. Gastroenterologisk kirurgi representerer ni prosent av sakene, som dreier seg om blant annet brokk, kroniske tarmsykdommer og betennelsestilstander i mage/tarm som burde vært operert timer eller måneder tidligere. Forsinkelsen førte til unødvendig lange sykdomsforløp, og i noen saker også til et dårligere behandlingsresultat. Noen pasienter døde fordi de ikke fikk riktig behandling. I alt 338 saker, elleve prosent av de 3023 medholdssakene, gjelder svikt i behandling på grunn av at undersøkelser eller behandlinger var ufullstendige, eller ikke ble satt i gang i det hele tatt. Ortopedi utgjør 35 prosent av disse sakene, og dreier seg blant annet om at gipsbehandling eller røntgenundersøkelse ikke ble utført. Andre eksempler er operasjoner der skruer, plater og lignende ikke ble fjernet. Det er også eksempler på ryggoperasjoner der prolaps ikke ble godt nok fjernet. Svulster og kreftsykdommer står for elleve prosent av sakene i denne gruppa. Flere av disse gjelder operasjoner der svulster, sykt vev eller organer ikke ble fjernet, eller bare delvis fjernet. Følgene for flere av pasientene var kreftspredning med utvikling av uhelbredelig sykdom, eller behov for mer behandling enn de ville hatt hvis operasjonen hadde blitt uført riktig. Psykiatrisakene utgjør en andel på ti prosent. Mangelfulle eller ikke igangsatte tiltak eller vurderinger av selvmordsrisiko førte i de fleste av disse sakene til selvmord, eller selvmordsforsøk med store skader.
|
maalfrid_1fb8621275e7f67e9e5b1a78cb52d900613fd755_102
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
no
|
0.846
|
Siden betydningen av karakterer for sannsynligheten for overutdanning generelt framstår som stor, så ser vi nærmere på hvordan det fordeler seg på fagfelt. For statistisk styrke, og fordi overutdanning ikke virker å være sensitiv til årskull inkluderer vi de siste fire undersøkelsene, 2013, 2015, 2017 og 2019, i figur 5.14. Mønsteret med reduserende andel overutdannede for høyere karakterer er til stedet i de fleste fagfelt, men ikke alle. For økonomiskadministrative fag, samfunnsfag og helse- og sosialfag ser man tydeligst en tendens til at andelen overutdannede synker med bedre karakterer. Den estimerte forskjellen er vesentlig, selv om forskjellen mellom hver av karaktergruppene ikke alltid er signifikant. Dette skyldes i noen grad at selv når vi slår sammen fire kull, er det er noen karaktergrupper i noen fagfelt det er få observasjoner. Tidligere norske studier (Møen og Tjelta 2005, 2010, UHR 2012, SØF 2013) indikerer at karaktersettingspraksisen varierer systematisk mellom læresteder i høyere utdanning. Resultatene tyder på at variasjon i karakternivået mellom lærestedene ikke fullt kan forklares av ferdighetsnivået til studentene. Dette kan være en indikasjon på såkalt relativ karaktersetting, dvs.
|
maalfrid_05b28e71183b4fb447b9b739e9e76377d62ab818_10
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
no
|
0.995
|
Det ble montert en hydrofon i umiddelbar nærhet til torskehotellet (Figur 2) – Hydrofon R1 (Figur 1). I tillegg ble torsken i anlegget observert av en person, samt filmet, når de fem sprengningene i dette prosjektet ble gjennomført. Havnebåten til Båtsfjord havn " ble brukt til å sette ut og ta inn støymålere (Figur 3).
|
maalfrid_443773d18c6af3f88025883cf492835c47dd0ab2_32
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.406
|
Tabell 7 (forts.). iteltidsansatte. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i enkelte kommune- og stillingsgrupper Stillingsgrupper Ansatte med i tellingen Månedsfortjeneste 1. januar 1975 Variabel måned 1974 I Regulativovertidsalt lønn Variable godtgjørelse med alders- tillegg tillegg pr. tille :g i Kroner MENN OG KVLNNER (forts.) Arbeidstakere i feiervesenet i alt 54 3 601 3 543 54 4 13 Feiere 49 3 582 3 522 57 3 13 Arbeidstakere som ikke er administrative eller tekniske i alt 496 3 598 3 583 11 4 11 Jordstyreteknikere 77 3 838 3 833 1 4 1 Landbruksvikarer 71 3 386 3 377 4 5 30 Skogreisingsledere 28 3 997 3 991 6 Hjemmesykepleiere 31 3 358 3 346 12 2 Husmorvikarer 144 3 199 3 193 4 2 1 Kirketjenere 40 3 556 3 535 13 8 18 KOMMUNER MED 5 000-6 999 INNBYGGERE I ALT 2 734 4 031 3 985 19 27 40 Administrative arbeidstakere i alt 966 4 127 4 118 4 5 13 Ledende administrative arbeidstakere i alt 248 5 379 5 365 5 9 15 Kommunekontorsjeer 47 6 926 6 911 7 8 5 Kommunekasserere . 58 5 338 5 331 7 2 Sosiaisjefer 56 4 915 4 903 2 10 6 Sykepleiesjefer 45 4 284. 4 272 3 9 50 Sekretærer m.v. i alt 116 4 427 4 408 8 11 20 Sekretærer i 44 4 494 4 486 5 3 20 Fullmelcziger m.v. alt 248 3 980 3 969 8 3 17 Fullmektiger 226 3 969 3 962 5 2 17 Assistenter m.v.i alt 354 3 256 3 254 2 7 Assistenter 337 3 256 3 254 2 5 Tekniskeirbeidstakere i alt 1 231 4 102 4 019 34 49 70 Ledende tekniske arbeidstal.ere ialt.. 94 6 244 6 098 60 86 9 Kommuneingeniorer 57 6 357 6 193 82 82 13 Andre underordnede tekniske arbeidstakerei alt 1 014 3 887 3 812 31 44 75 IngeniOrer 115 4 253 4 187 23 43 44 Oppsynsmenn 35 4 477 4 333 97 47 55 Formenn 57 4 062 3 983 34 45 107 Arbeidere 419 3 737 3 680 30 27 76 Fagarbeidere 194 3 797 3 732 39 26 100 Håndverkere 42 3 951 3 893 25 33 61 Spesialarbeide -e/arbeidere 183 3 623 3 576 21 26 54 Vaktmestere 215 3 740 3 658 38 44 64 Montrer 38 3 896 3 762 26 108 123 Arbeidstakere i fe,ervesenet i alt 63 3 718 3 643 46 29 18 Feiere 53 3 666 3 590 43 33 10 Arbeidstakere som ik-:.e er administrative eller tekniske i alt 537 3 694 3 666 14 14 19 Jordstyreteknikere 55 3 904 3 897 4 3 1 Landbruksvikarer 60 3 518 3 498 8 12 33 Hjemmosykepleier.' 38 3 496 3 478 6 12 47 Husmorvikarer 148 3 256 3 248 7 1 2 Kirketjenere 36 3 535 3 518 12 5 35 Sjåfører 26 3 763 3 700 6 57 104 Tannl..!
|
wikipedia_download_nbo_Durrës (prefektur)_87242
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.834
|
'''Durrës''' er et av Albanias tolv prefekturer. Administrasjonssenteret er byen Durrës. Per 1. januar 2017 hadde prefekturet innbyggere. Prefekturet består av kommunene Durrës, Krujë og Shijak. Det dekker de tidligere distriktene Durrës og Krujë.
|
maalfrid_3aff43f48eafa7428bfbca7260de1bccdf4c95de_4
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.186
|
1. Innledning .......................................................................................................................... 4 2. Forskningsetikk .................................................................................................................. 5 3. Det forskningsetiske systemet i andre land ........................................................................ 9 3.1. Innledning.................................................................................................................... 9 3.2. Danmark .................................................................................................................... 10 3.3. Sverige ....................................................................................................................... 11 3.4. Finland ....................................................................................................................... 13 3.5. Island ......................................................................................................................... 14 3.6. Noen hovedtrekk fra andre land og oppsummering .................................................. 15 4. Det forskningsetiske systemet i Norge ............................................................................ 17 4.1. Etikkomiteene............................................................................................................ 17 4.1.1. Innledning .......................................................................................................... 17 4.1.2. Nasjonale forskningsetiske komiteer (NESH, NENT og NEM) ....................... 17 4.1.3. Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk .................... 18 4.1.4. Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning................................... 18 4.1.5. Patentnemnda ..................................................................................................... 18 4.1.6. Skjelettutvalget .................................................................................................. 18 4.1.7. Forvaltningsorganet De nasjonale forskningsetiske komiteene ......................... 19 4.2. Forskningsetiske retningslinjer ................................................................................. 19 4.2.1. Fagspesifikke retningslinjer ............................................................................... 19 4.2.2. Generelle forskningsetiske retningslinjer .......................................................... 20 4.3. Departementets vurderinger ...................................................................................... 20 4.3.1. Ansvarsområdet til de nasjonale forskningsetikkkomiteene og Granskingsutvalget .......................................................................................................... 20 4.3.2. REK-komiteenes ansvarsområde ....................................................................... 21 5. Forskere og forskningsinstitusjoners forskningsetiske ansvar ......................................... 23 5.1. Gjeldende rett ............................................................................................................ 23 5.2. Erfaringer og dagens praksis ..................................................................................... 23 5.2.1. Innledning .......................................................................................................... 23 5.2.2. Universitets - og høyskolesektoren ....................................................................
|
maalfrid_82f657243743bee3d0075dee2e3f429be57df5eb_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.934
|
Fig. 1. Samples from a collected robot dataset. Each row of images represents different robot type in the following order: UR3, UR5 and UR10. The dataset was created using a varying background to provide more robustness. instead of the whole robot body. Having non-fixed setup allows easier camera placement in cluttered environments with multiple robots, like a factory floor or automated surgery room. Normally, there is limited space and equipment might have to be shifted around quite frequently. This results in limited line-of-sight or people standing in front of the sensor. Having a multi-camera setup can add the needed redundancy, or using a wearable camera would provide a viewpoint of the operator. On a factory floor, such a camera-based system can give an indication of all the robots located around the person wearing it. A warning or even an emergency stop option can be incorporated into the system for the situations when the robot gets too close to the person within its field of view to ensure a safe operation. A similar approach could be also used in robot-robot interaction cases, where similar or heterogeneous robots are working in the same environment. Even without having direct communication channels, robots can avoid collisions with each other. On the other hand, this can be used as a redundant navigation system, given the map of the main robots is known, the mobile platform can re-localise itself according to their detected positions. Collaborative tasks would be targeted also, where robots have to hand over tools or work together. Having an active communication channel is not always reliable, so being able to identify robot arms in the environment and their configuration using on-board camera can allow to solve these problems. Provided high enough processing power, swarm robotics could benefit from such systems, where each individual is making independent decisions without any centralised system. Our current research targets this problem by trying to add flexibility to the robot identification and having easily adjustable setups. One goal is to have a free moving camera and remove the need for Hand-Eye calibration. Instead of having a known transformation matrix between the coordinate frames of the sensor and the robot base, we teach the system to identify the robot body in a 2D color image provided by the vision sensor. This would allow having cameras placed on moving objects, for example, wearable ones or placed on other robots moving in the environment. Our method uses convolutional neural networks (CNNs), which learn visual cues allowing it to understand the environment [18]. The system identifies the robot body in the color image, and depth information normally provided by 3D cameras is not needed for the recognition task anymore. Furthermore, the system estimates the robot body configuration and 3D coordinates of each joint of the robot. Current work is an extension and improvement of our previously proposed method to use cascaded CNNs (C-CNN) in order to solve this problem [19]. The advantage of using multi-objective CNN is the ability to train the network on multiple tasks simultaneously while re-using the same features instead of having to re-learn some of them when using C-CNNs. Similar multi-objective CNN approaches have been used for detecting facial landmarks, face recognition and localisation as well as orientation [20] [21]. Other similar approaches can be done to optimise the training of the network on two GPUs, each one following each branch [22]. Also, mid-layer parameter transfer between two identical networks, but each one having different sets of objective labels has proven to be effective [23]. This paper is organized as follows. We present the system setup and dataset collection in Section II. Then, we explain the proposed method and CNN architecture in Section III and the training procedure in Section IV. We provide experimental results in Section V, followed by relevant conclusions and future work in Section VI. II. SYSTEM SETUP AND DATASET COLLECTION Deep learning typically requires large amounts of diverse training data for robust learning. However, this is an issue for industrial robotics applications, because there are close to none existing public datasets with well-marked ground truth data.
|
maalfrid_05a68983574792a99c58e6dfc302af2a15915f3b_22
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
en
|
0.672
|
d) Location of cross-sections : S362D28 (S-wave model). a) Map views, b) cross-sections c) 3D views, and d) locations of cross-sections.
|
maalfrid_171a8ba590d7b0b355c56ebf84b8020fdb7ee99e_2
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.831
|
Forord I Norsk kulturbarometer 2004 legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse om folks kulturbruk i 2004. Publikasjonen er en oppfølger av kulturbarometeret for 2000. Det gjengis en del hovedtall fra kulturbruksundersøkelsene fra og med 1991. Formålet med publikasjonen er å gi en samlet framstilling av nordmenns bruk av ulike kulturtilbud, og deres tilgang til og interesse for slike tilbud. Det er lagt vekt på at stoffet skal være lett tilgjengelig ved oversiktlige tabeller og figurer. Det skriftlige stoffet er også lagt fram slik at det skal være lett forståelig. Statistisk sentralbyrå har websider på Internett hvor denne publikasjonen gjengis. Webadressen er http://www.ssb.no. Undersøkelsen er finansiert av Norsk kulturråd og Kulturdepartementet. Statistsikkrådgiver Odd Frank Vaage har ledet gjennomføringen av undersøkelsen og utarbeidet publikasjonen. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 10.
|
maalfrid_cb8d1c2b633c898b0806f32caebb1fc7f67bf1f2_237
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.228
|
Vest-Agder . . . Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark alt 205 Penger, banker m. v. Monnaies, banques, etc. Caisses d'épargne par prefecture. Forvaltningskapital Capital actif Innskott fra almenbeten.Dépôts Pantobligasjoner Prêts hypothée. Andre utlAn Autres avances Inntekter Recettes 1948 1949 1948 1949 1948 1949 1948 1949 1948 1949 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 301 114 319 881 275 845 295 135 69 153 82 895 61 803 69 470 3 706 4 101 163 719 178 323 150 606 165 257 43 685 50 898 42 220 44 215 2 310 2 330 857 192 880 256 801 170 792 217 69 483 76 372 72 511 70 449 11 125 11 559 178 606 192 755 160 500 173 721 17 014 20 603 56 800 61 989 2 245 2 385 250 236 270 469 226 403 244 530 52 419 60 335 57 700 63 611 3 120 3 127 291 411 319 341 268 556 294 216 67 593 79 112 57 261 62 988 3 422 3 696 336 396 370 047 304 955 336 000 78 177 90 374 93 260 103 958 4 864 5 049 153 517 161 670 142 813 150 174 12 534 14 414 48 264 52 641 1 960 2 123 142 076 149 657 129 535 138 037 29 284 32 896 19 542 21 508 1 541 1 662 210 979 207 725 190 159 188 205 53 331 60 034 26 982 32 154 2 312 2 408 334 919 357 958 308 892 331 645 59 076 70 810 50 847 56 494 3 774 4 289 175 276 188 270 162 350 174 763 46 007 53 635 22 998 28 032 1 870 2 150 193 573 194 072 170 271 172 697 24 692 23 443 16 997 19 661 2 636 2 390 128 461 133 598 119 296 124 237 31 813 36 553 9 529 11 072 1 154 1 378 237 309 252 104 214 475 227 748 59 460 70 364 47 200 53 694 2 897 3 311 266 992 267 864 242 008 243 233 57 215 64 731 44 309 49 068 3 663 3 327 121 800 129 644 110 144 116 981 29 278 33 707 26 223 29 312 1 626 1 750 178 275 186 442 161 303 169 155 31 393 37 031 50 797 57 447 3 013 3 182 113 964 121 324 101 712 109 933 19 363 23 240 45 154 53 291 1 762 2 044 42 624 48 311 39 262 40 227 4 488 3 044 15 165 26 664 613 914 4678439 4929711 4280255 4488111 855 458 984 491 865 562 967 718 59 613 63 175 Grands pras dans un choix des banques privées par actions et des caisses d'épargne, répartis sur emprunteurs. Grupper av låntakere. Groupes d'emprunteurs Stat, fylke, kommune m. m. L'Etat, préfecture, commune etc Jordbruk og skogbruk. Agriculture et sylviculture _Fiske og fangst. Pêche et chasse Industri og håndverk. Industrie et métiers Herav: Jern- #og metallindustri. Ind. du fer et des métaux Olje - #og fettindustri. Raffineries d'huile et de la graisse Treindustri, cellulose og papir. Ind. du bois, du papier etc. Nærings- #og nytelsesmiddelindustri. Ind. des aliments et des boissons etc Bygge - #og anleggsvirksomhet. Bâtiments et construction Skipsfart. Navigation Annen transport. Autres entreprises de transports Handel. Commerce hotell - og bevertningsvirksomhet. Hôtels et restaurants Verdipapirer, forsikring og annen finansvirksomhet, konsulenter etc. Valeurs, assurances et autre activité financière etc. Rus - #og tomteeiere. Propriétaires etc. Private forbrukslån. Prêts de consommation privés . . Andre utlån. Autres prêts Tilsammen. Total 31/12-46 31/12-47 31/12-48 31/12-49 30/6-50 31/12-50 Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. 15.4 20.2 18.0 20.7 29.2 23.3 45.1 51.1 67.1 71.6 76.4 78.2 16.8 18.8 16.4 17.1 25.9 25.7 318.1 408.0 544.8 673.2 761.7 796.9 64.2 74.2 100.8 126.0 126.6 144.2 12.6 36.3 53.0 47.8 100.7 169.4 62.7 80.2 104.2 120.4 111.6 119.5 55.0 58.0 80.3 85.2 99.6 132.0 45.3 132.0 233.8 231.5 237.5 177.6 131.1 160.6 266.7 365.6 421.2 467.1 8.0 16.7 22.2 23.6 25.5 24.2 309.8 405.4 428.2 459.3 553.9 598.7 11.9 16.0 23.1 27.5 29.2 83.4 30.5 43.0 54.5 53.5 76.8 96.1 190.6 261.2 300.0 346.1 372.6 491.3 35.3 46.3 50.8 52.3 46.5 45.9 35.9 44.5 59.7 58.7 57.2 38.4 1 193.8 1 623.8 2 085.3 2 400.7 2 713.6 2 946.
|
wikipedia_download_nbo_Harry Chambers_73720
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.761
|
'''Henry «Harry» Chambers''' (født 17. desember 1896 i Willinton Quay i Northumberland, død 29. juni 1949) var en engelsk fotballspiller. Mest kjent er han for sin tid i Liverpool FC. Chambers spilte for North Shields Athletic før han ble hentet til Liverpool av manager Tom Watson i April 1915. Uheldigvis signerte han like før den engelske ligaen tok en pause på grunn av 1. verdenskrig, så han spilte i følgende klubber før han gjorde sin debut for Liverpool: Kings Park (lån), Belfast Distillery (under krigen) og Glentoran (under krigen). Debuten hans kom i en 1. Divisjons kamp borte mot Bradford på Valley Parade 30. august 1919 i en kamp Liverpool vant 3-1. Han åpnet scorings-kontoen sin for Anfield klubben i denne kampen. Etter å ha scoret i debuten etablerte han seg raskt til å bli den udiskutable målkongen på Liverpool i årene etter krigen. Han ble topscorer i klubben 4 år på rad. Hans mange mål hjalp Liverpool til å vinne ligaen både i sesongene 1921/1922 og 1922/1923. i Disse to sesongene scoret han 41 mål på 72 kamper, noe som gjør at han scoret et mål for hver 1.76 kamp. Totalt scoret han 151 mål på 338 kamper for Liverpool inkludert et minneverdig hat-trick i 5-1 seieren mot byrival Everton på Anfield i oktober 1922. Venstrebenete Chambers med kallenavnet "Smiler" (smileren) spilte 8 landskamper for og scoret 5 mål. Debuten på landslaget fikk han 22. oktober 1922 på The Hawthorns, (hjemmebanen til West Bromwich, mot hvor han gjorde begge målene da England vant 2-0. Chambers forlot Liverpool til West Bromwich i april 1928 da han var blitt 32 år gammel. Selv om hadde scoret et mål for hver 2,2 kamp for Liverpool ble han i West Bromwich av en eller annen grunn benyttet som forsvarsspiller. Før han ga seg som aktiv spiller var han også innom Hereford. Chambers døde i 1949, 52 år gammel. * '''1921/22:''' Ligavinner 1. Divisjon med Liverpool. * '''1922/23:''' Ligavinner 1. Divisjon med Liverpool. * '''Liverpool.''' 1915 – 1928. 338 kamper. 151 mål. * '''West Bromwich.''' 1928 – ?. ? kamper. ? mål. * '''Hereford.''' ? – ?. ? kamper. ? mål. * '''England.''' 1921 - 1923. 8 kamper. 5 mål.
|
maalfrid_f69dcb098c2287b9aae61c7c822eb9e0d7c04eee_23
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
no
|
0.901
|
2.Flere av tilskuddsforvalterne har i liten grad etablert tiltak for å sikre oppfølging av bruken av tilskudd. 3.Forskningsrådets kontrollordninger har ikke sikret at tilskuddene til selskapene blir brukt som forutsatt. Gjennom revisjonen ville vi: bekrefte at timeprisene som rapporteres til Forskningsrådet er beregnet etter Forskningsrådets regel og at høye timesatser ikke er med på å øke egenkapitalen. Reglen er: « " vurdere om Forskningsrådets regel for timesatsberegning er hensiktsmessig og tilstrekkelig detaljert gi anbefalinger om tiltak som i større grad er med på å sikre at tilskuddene til forskningsinstituttene blir brukt som forutsatt Vår hovedkonklusjon var at de besøkte instituttene har god kontroll på sine direkte og indirekte kostnader. Vi fant ikke noe som tydet på at instituttene systematisk bygger egenkapital gjennom Forskningsrådets timesatser, men vi observerte at Forskningsrådet har uklare regler for beregning av satsene. Revisjonen viste at timesatsene er med på å dekke relativt store kostnader til interntid til faglige ansatte samt administrasjon og ledelse. Utfaktureringsgraden til instituttene varierte. Vi så at det var ulike årsaker til dette. Vi observerte at det til dels er store forskjeller i timesatsberegningen til de ulike instituttene og at Forskningsrådets retningslinjer for innrapportering av timesatser er uklare. Uklare regler kan gi forskningsinstituttene mulighet til å benytte feil timesats. Vi så at reglene kan gi mulighet for ulik dekningsgrad av ulike kostnader. I revisjonsrapporten har vi gitt anbefalinger til forbedringer. Forslagene er lagt inn i Forskningsrådets avviks- og forbedringssystem for videre oppfølging. I FP7 skal alle prosjekter ha en revisorattestasjon (Certificate of Financial Statements) hver gang mottatt bevilgning fra EU er lik eller større enn EUR 375 000. Kommisjonens krav og prosedyrer, som revisor er pålagt å følge, gjør revisjonen omfattende og svært ressurskrevende. Forskningsrådet deltar fortsatt i noen få løpende FP7 prosjekter. I begynnelsen av 2018 reviderte og utstedte IR en revisorattestasjon for ERA-MBT. Forskningsrådet var koordinator i prosjektet. Prosjekter i andre, tilknyttede EU-programmer, som f.eks. EUROSTARS, har andre krav til revisjon. EUROSTARS er et felles initiativ mellom EUREKA og EU-kommisjonen for å styrke forskningsutførende SMB-er. Innvilgede prosjekter med norsk prosjektpartner følges opp av Forskningsrådet. I 2018 skulle prosjekter i EUROSTARS-2 revideres for første gang. Det var krav om én rapport for hver av de fire årene 2014-2017. IR var ansvarlig for revisjonen og for tilretteleggingen av revisjonsarbeidet. Vi fikk bistand fra revisjonsselskapet PwC til gjennomføringen.
|
maalfrid_4954f5e1dc43406dd0fe9bbd37b777dfa02fc3f8_75
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.591
|
DE HØYE TRAKTATPARTER, SOM ØNSKER å løse visse særlige problemer i forbindelse med Danmark, ER BLITT ENIGE OM FØLGENDE BESTEMMELSER, SOM SKAL VEDLEGGES TRAKTATEN OM DEN EUROPEISKE UNION OG TRAKTATEN OM DEN EUROPEISKE UNIONS VIRKEMÅTE: Bestemmelsene i artikkel14 i protokollen om vedtektene for Det europeiske system av sentralbanker og Den europeiske sentralbank skal ikke berøre Danmarks Nationalbanks rett til å utføre sine nåværende oppgaver med hensyn til de deler av Kongeriket Danmark som ikke er en del av Unionen.
|
maalfrid_0e2b6475ddd67e50dfc961d6cf53481a02b78f66_10
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.769
|
Avvik 4 Oppfølging av svikt i enkeltsaker blir ikke tatt tak i på en tillitsvekkende måte. Det fremstår som om det er motstand i ledelsen mot å erkjenne egen svikt og foreta nødvendige justeringer. Avvik fra internkontrollforskriften § 4 g. Avvik 5 Klinikkledelsen har i for liten har grad brukt statistikk, alvorlige hendelser, tilbakemeldinger fra tilsynsmyndigheten og nasjonale føringer til å analysere og justere egen virksomhet, slik at pasientsikkerheten blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Avvik fra Interkontrollforskriften § 4 h. Dokumenter mottatt ved tilsynet: Fosterovervåkning: CTG med STAN analyse Tiltak for å redusere grad 3 og 4 rifter Rapport fra utdanningsutvalget 2011 Stillingsbeskrivelse for ledere ved Helse Bergen HF Synergimeldinger 2012 Vaktsystem ved KKB Ut over dette viser Fylkesmannen til punkt 5, om møtet. Viseadministrerende direktør Anne Sissel Faugstad. Fra KK møtte klinikkdirektør Ingrid Johanne Garnes, klinikkoverlege Susanne Albrechtsen, ass. klinikkoverlege Heidi Thornhill, seksjonsoverlege Ingrid Borthen og overjordmor Gunn Gabrielsen Fylkeslege Helga Arianson, ass.
|
maalfrid_7b95b86d787c75a1100ba0833dddf3c466968826_81
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.116
|
4 736 . Fylke County Ostfold..... ............... 1 162 856 306 476 431 Akershus 986 726 260 438 297 Hedmark 1 924 1 394 530 983 583 Oppland 3 130 2 307 823 1 335 1 181 Buskerud 863 645 218 430 257 Vestfoldi) 1 078 788 290 441 416 Telemark 969 715 254 509 25.0 Aust-Agder 563 427 136 228 211 Vest-Agder 775 577 198 400 235 Rogaland 2 000 1 454 546 918 757 Hordaland 2 269 1 664 605 1 159 697 Sogn og Fjordane 1 540 1 188 352 858 483 MOre og Romsdal 2 409 1 774 635 1 211 772 Sor-TrOndelag 2 244 1 654 590 1 002 861 Nord-TrOndelag 2 464 1 887 577 1 006 1 011 Nordland 3 203 2 381 822 1 365 I 376 Troms 1 384 1 033 351 777 406 Finnmark 293 223 70 169 94 Bykommunar Urban municipalities 2 943 2 103 840 1 443 1 003 Heradskommunar Rural municipalities 26 313 19 590 6 723 12 262 9 315 Prosent Per cent 1972 100,0 75,6 24,4 53,9 25,5 1973 100,0 73,2 26,8 50,5 30,2 1974 100,0 73,0 27,0 45,2 34,7 1975 100,0 73,5 . 26,5 50,2 31,1 1976 100,0 74,1 25,9 46,8 35,3. 1) Sja note 2, tabell 76. 1) See note 2, table 76. Kjelde: NOS Sosial hjemmehjelp. Source: NOS Social Home-Help Services.
|
maalfrid_472c8ceb816a40b53f93e5c4174b985ed0fd837c_6
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.601
|
Kapittel 6 gir en fyldigere beskrivelse av turene under kapillel 5, da det her i tiliegg til vei beskrivelse er sagt mye om hva vi ser underveis. Dette kapitlet fungerer som en - Kart B, C og D i Hefte Il viser de enkelte turtraseene. Kapittel 7 gir en fyldig beskrivelse av Albyskogen m.m. for den som selv vil velge blant alle stiene og selv komponere sin tur. Geografisk avgrensning av området som behandles i dette kapitlet er det som dekkes av orienteringskartet "Albyskogcn".- KartE i Hefte Il refererer til dette kapitlet. Kapittel 8 er et ferdig forslag til natursti. Elevark med kart er vedlagt som kopieringsgrunnlag i hefte Il (kart F og kopieringsgrunnlag Natursti). Kapittel 9 forteller noe om dyrelivet på Søndre Jeløy ved å gå nærmere inn på noen utvalgte blant de vanligste dyrene. Det er ingen henvinsinger fra den øvrige teksten t:l dette kapitlet. Kapittel lO er en alfabetisk oppslagsliste som refererer til oppslagsord i kapittel 6 og 7. Nødvendig tilleggsli ttera tur Brosjyren "Søndre Jeløy og Galleri F15" (videre betegnet som Sl-brosjyren) er innholdsmessig den "permanente utstillingen om Søndre Jeløy landskapsvernområde (utstilling Jeløy Naturhus) mellom to permer". SI-brosjyren er på 44 sider og er rikt utstyrt med fargebilder og tegninger og er slik bygget opp at den er en "grwmbok" for skoleklasser som vil bruke Søndre Jeløy som ekskursjonsområde i undervisningen. Heftet inneholder kart over området, plansje som viser treslagene hagen på Al by, kart som viser hvor området de forskjellige s.kogtypene finnes osv. Sl-brosjyren kan kjøpes galleriets bokhandel. Skoler får tilbud om rimeligere klassesetl, men må da ta kontakt med Jeløy Naturhus. Henvisninger i teksten Henvisninger til brosjyren "Søndre Jeløy og Galleri F15" Flere steder hefte er det gjort henvisninger til Sl-brosjyren. Disse henvisningene er gi u følgende form: SJ/17, hvilket betyr at du skal se i brosjyren "Søndre Jeløy og Galleri F15" side 17. Henvisninger til den alfabetiske oppslagslista, kapittel lO Stikkord uthevet med kursiv og samtidig understreket, f.eks. slik: vann, angir at dette ordet er omtalt i den alfabetiske oppslagslista, kapittel 10.
|
fylkestidendeforsognogfjordane_null_null_19500303_79_18_1_MODSMD_ARTICLE41
|
newspaper_ocr
| 1,950
|
no
|
0.786
|
Fiskarfagskulen FAR INTERNAT TIL 10 NYE ELEVER. Utvidelsesarbeidet med Fiskar fagskulen er nå i gang. Den ene fløyen skal ominnredes til inter nat for 10 nye elever. Man reg ner med å ha det klart til det nye kurset begynner til høsten. Det er Grinde & Julnes som har arbeidet. 5 mann er beskjeftiget.
|
maalfrid_9ddee7d7bd93be301d2a8be3dc9c365035c0ca5a_7
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.351
|
(51) (21) 20044663 (22) 2004.10.28 (30) 2002.05.02, US, 377440 (86) 2003.05.02 (86) PCT/US03/13910 (24) 2003.05.02 (71) Wyeth Holdings Co , 5 Giralda Farms, NJ07940-0874 MADISON, US (74) Bryn Aarflot AS , Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) John McLean Simpson, 417 Maple AVenue, UPPER NYACK, NY10960, US Arthur Kunz, 11 Jennifer Drive, NEW CITY, NY10956, US Justin Keith Moran, 682 Sierra Vista Lane, VALLEY COTTAGE, NY10989, US Joseph Thomas Rubino, 4 Sunrise Way, TOWACO, NJ07082, US Neera Jain, 6 Capral Lane, NEW CITY, NY10956, US Eugene Joseph Vidunas, 30 Witte Drive, MIDDLETOWN, NY10940, US Paul David Robbins, 403 Aster Street, UPPER NYACK, NY10960, US Nishith Merchant, 115 E Harriet Avenue, PALISADES PARK, NJ17650, US John Dijoseph, 571 Linden Avenue, WOODBRIDGE, NJ07095, US Mark Edward Rubben, 6 Lea Court, GARNEVILLE, NY10923, US Nitin Krishnaji Damle, 53 Stevenson Lane, UPPER SADDLE RIVER, NJ07458, US Andrew George Popplewell, 77 Grosvenor Road, MIDDLESEX, TW182RN, GB (54) Chalicheamicin-derivat-bærerkunjugater (51) (21) 20044672 (22) 2004.10.28 (30) 2002.03.29, US, 369104 (86) 2003.03.21 (86) PCT/US03/08882 (24) 2003.03.21 (71) Pharmacia & Upjohn Company , 301 Henrietta Street, MI49007 KALAMAZOO, US (74) Tandbergs Patentkontor AS , Postboks 7085 Majorstua, 0306 OSLO, NO (72) Carl Norden, 505 Redleaf Road, WYNNEWOOD, PA19096, US (54) (51) (21) 20044673 (22) 2004.10.28 (30) 2002.05.31, SE, 0201662 (86) 2003.05.27 (86) PCT/SE03/00854 (24) 2003.05.27 (71) AstraZeneca AB , 15185 SÖDERTÄLJE, SE (74) Bryn Aarflot AS , Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Elisabeth Svernhage, c/o AstraZeneca R & D, MÖLNDAL, 43183, SE Ann-Charlotte Roth-Rosendahl, c/o AstraZeneca R & D, MÖLNDAL, 43183, SE (54) Farmasøytisk kombinasjon (51) (21) 20044698 (22) 2004.10.29 (30) 2002.04.02, US, 369285 (86) 2003.03.28 (86) PCT/EP03/03324 (24) 2003.03.28 (71) Janssen Pharmaceutica NV , Turnhoutseweg 30, 2340 BEERSE, BE (74) Oslo Patentkontor AS , Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (72) Sean Lilienfeld, c/o Janssen Pharmaceutical Inc, 1125 Trenton-Harbour Road, TITUSVILLE, NJ08560, US Elane M Gutterman, 35 Arnold Drive, PRINCETON JUNCTION, NJ08550, US Royston John Glasspool, Unterer Rheinweg 128, BASEL, 4057, CH (54) Statinterapi for å øke kognitiv opprettholdelse (51) (21) 20044700 (22) 2004.10.29 (30) 2002.04.05, FR, 0204222 (86) 2003.04.04 (86) PCT/FR03/01054 (24) 2003.04.04 (71) Les Laboratoires Servier , 12, place de la Défense, 92415 COURBEVOIE CEDEX, FR (74) Oslo Patentkontor AS , Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (72) Gilbert Lavielle, 1, avenue Lily, LA CELLE-SAINT-CLOUD, 78170, FR Tony Verbeuren, 60 bis, rue Aristide Briand, VERNOUILLET, 78540, FR Marie-Odile Vallez, 4, allée des Charmilles, CHAMPS-SUR- MARNE, 77420, FR Bernard Cimetiere, 37, cours de Vincennes, PARIS, 75020, FR (54)
|
maalfrid_9b03f5282074eb7e57ac95cc5e1df34b2f2c471a_180
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.923
|
Avtale mellom …… og …….. om elektronisk utveksling av opplysninger 308 Utviklet av forsker Thom-Kåre Granli, Senter for rettsinformatikk, som ledd i prosjektet Semicolon II.
|
maalfrid_4cec9abc243742f99a64dea8bb6261327927b898_27
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.925
|
Fødevalg Fjærmygglarver og -pupper dominerte i mageinnholdet til auren i Askjellsdalsvatnet. Det ble også funnet vannlopper (Bytotrephes longimanus og Eurycercus lamellatus), hoppekreps, terrestre insekter og litt muslinger (tabell 2). Rød, lys rød og hvit kjøttfarge ble funnet hos hhv. 11, 9 og 22 individer. All aure med rød eller lys rød kjøttfarge var 20 cm eller større, mens blant de 22 fiskene med hvit kjøttfarge var det bare 4 som var over 20 cm. At nær 50% av fisken var rød eller lys rød i kjøttet viser at krepsdyr regelmessig inngår i dietten til auren i Askjellsdalsvatnet. Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor for auren var 0,93. Dette er en under middels høy kondisjon. En av aurene var lett parasittert (grad 1) med måkemark. Som røyen i Skjerjavatnet, hadde røyene som ble fanget i Askjellsdalsvatnet hovedsakelig spist vannloppen Bosmina longispina, og i tillegg noe fjærmyggpupper og -larver (tabell 2). Tre av seks røyer var røde/lys røde i kjøttet. Gjennomsnittlig k-faktor var 1,0. To av røyene var lett parasitterte (grad 1) med måkemark. Dyreplankton Planktonprøven fra Askjellsdalsvatnet inneholdt hovedsakelig små til mellomstore vannlopper (Bosmina longispina, Holopedium gibberum), hoppekreps (Cyclops scutifer, Mixodiaptomus laciniatus, samt nauplier og copepoditter) og litt hjuldyr (tabell 3). Større vannlopper av slekten Daphnia forekom ikke i prøven. Siktdypet i Askjellsdalsvatnet var 17 m den 09.08.01. Kjønnsmodning I alt 22 av 42 aure var kjønnsmodnende på undersøkelsestidspunktet, i gonadestadium 3, 4 og 5. Tre av disse var 3+ hanner, de øvrige kjønnsmodnende individene var 4+ og eldre. Fem av de seks røyene var hanner, og fire av disse var kjønnsmodnende i stadium 3 og 5. Hunnen og den siste hannen var i hhv. stadium 1 og 2. Gyteområder og ungfisk Det er ved tidligere prøvefiske ikke funnet egnete gytebekker for aure ved Askjellsdalsvatnet (T.Wiers, pers. medd.). Arbeid med dette ble derfor ikke prioritert denne gangen. Røyen, som sannsynligvis kommer ned fra Skjerjavatnet når dette tappes, vil sannsynligvis kunne gyte i Askjellsdalsvatnet. Den har imidlertid ennå ikke dannet en tett bestand, og det ble ikke fanget ungfisk av røye. Diskusjon og konklusjoner Fangsten av aure i Askjellsdalsvatnet indikerer en middels tett bestand, og dette understøttets av at aurens vekst og kondisjon verken er ekstremt høy eller ekstremt lav. Det antas at aurebestanden er opprettholdt hovedsakelig evt. utelukkende av utsettingene. Røyebestanden ser ikke ut til å være særlig tett, men i hvert fall delvis overlapp i habitatbruk og byttedyrvalg mellom aure og røye indikerer likevel at det kan være noe konkurranse mellom artene. Forholdet røye:aure i fangsten var 1:7 i 2001. Dette er omtrent det samme som ved prøvefisket i 1996, da det var 1:6,3 (Wiers 1997). Økt uttak av aure ved fiske, eller redusert utsettingsantall, vil kanskje kunne gi høyere gjennomsnittstørrelse og enda bedre kvalitet på auren. Det er imidlertid vanskelig å forutsi hvilke virkninger dette ville ha på røyebestanden. Det kan tenkes at dagens utsettingsantall og antakelig lave beskatningsnivå bidrar til å opprettholde auren som den dominerende fiskearten i innsjøen. Det ville være lite hensiktsmessig å endre den antallsmessige balansen mellom aure og røye hvis dette utelukkende resulterte i bedret ressurstilgang til røyen. Evt. planlagte endringer i uttak eller utsettinger av aure bør derfor vurderes nøye før de iverksettes.
|
maalfrid_c052bf4123d6443d2fb935da9bdd131e935604f8_53
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.668
|
Skattemessig verdi av langsiktige fordringer og gjeld i utenlandsk valuta fastsettes etter reglene i skatteloven § 14-5 (5) hvor det fremgår at fordringer ikke kan vurderes til en lavere kurs enn den laveste av kursene på årsoppgjørstidspunktet og ervervstidspunktet. Tilsvarende kan gjeld ikke vurderes høyere enn den høyeste av verdiene på årsoppgjørstidspunktet og tidspunktet for låneopptaket. Urealisert valutatap skal avregnes mot urealisert valutagevinst. Den verdien som føres opp i post 1829, skal ikke korrigeres for årlige RISK-beløp. Ved realisasjon skal RISK som hensyntas i gevinst- /tapsberegningen motregnes mot post 2058 - øvrige egenkapital korreksjoner. Saldo for individuelle poster etter overgang til nettolikning (fra RF-1230) skal gjøres opp i 2002 slik at det ikke vil være noen utgående saldo pr. 31.12.02. Gjenværende saldo pr. 31.12.01 skal som hovedregel enten inntektsføres eller overføres gevinst- og tapskonto. Se rettledningen til RF- 1230. Skattemessig egenkapital er foretakets skattemessige verdi. Ved avstemming av egenkapitalkontoen på side 4 skal postene 0410- 0414 stemme med balansens post 9960, skattemessig egenkapital. Her føres sum negativ saldo 31.12. for den eller de saldogrupper som iflg. "Avskrivningsskjema for saldo- og lineære avskrivninger" (RF-1084) fremkommer med slik saldo. Beløpet er en ubeskattet inntekt. Her føres beløp hentet fra skjema for "Gevinst og tapskonto" (RF-1219). Beløpet er en ubeskattet inntekt. Hvis et foretak går over fra full regnskapsplikt til begrenset regnskapsplikt, vil det medføre at pliktig næringsoppgave for foretaket endres til Næringsoppgave1. Utgående balanse året forut er oppgjort etter reglene i regnskapsloven. Det kan medføre at der er midlertidige forskjeller. Dette vil fremgå av skjemaet for midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier (RF-1217) som i så fall var vedlegg til fjorårets næringsoppgave. Den næringsdrivende skal da sette opp en korrigert inngående balanse. Korrigert skattemessig egenkapital (post 9960) skal fremgå av post 9998. Eksempel: Dette er en spesifikasjon av post 0412 i egenkapitalbevegelsen. Her føres eierens uttak og private kostnader ført i virksomhetens regnskap. De private kostnadene skal ikke føres i resultatregnskapet, men mot privatkonto. Eksempel: Telefonkostnad som er fradragsberettiget skattemessig, føres i post 6995 kontorkostnad, telefon, porto mv. Private telefonkostnader skal føres i post 2068. Her føres kostnad pådratt som ledd i virksomheten, men som etter skatteloven ikke er fradragsberettiget. Kontingenter, gaver o.l. som ikke er fradragsberettiget skal føres her og ikke som kostnad i regnskapet. Det korrigeres her også for andre poster som påvirker det skattemessige resultat uten å medføre endringer i egenkapitalen eller omvendt. Dette gjelder bl.a. skattefrie inntekter, fradragsført hjemmekontor, sykepenger for innehaveren (se merknader til post 3900) RISK ved realisasjon av aksjer Hvis et deltakerlignet selskap refunderer i henhold til skatteloven § 16-40 skatt på personinntekt tilordnet aktiv deltaker, skal beløpet føres i post 2053 "Andre ikke fradragsberettigede kostnader". Dersom det skal foretas en fordeling av overskuddet i enmannsforetaket, etter reglene i skatteloven § 2-11,3. ledd, skal kolonnene under "Fordeling mellom ektefeller" fylles ut. Fordelingen må som utgangspunkt og hovedregel svare til ektefellenes arbeidsinnsats og deltagelse i virksomheten. Det er ikke anledning til å fordele underskudd. Underskudd skal i sin helhet tilordnes den ansvarlige innehaver av virksomheten, eller begge hvis begge er ansvarlige for virksomheten. Postene benyttes når aksjeutbytte/ renteinntekt/- kostnad vedrører virksomheten. Andre renteinntekter/-kostnader som f.eks. vedrører private bankinnskudd/ privat gjeld føres direkte i selvangivelsen. Postene 0405 - 0408 må i tillegg føres i selvangivelsen. Dersom oppgaven er innsendt fra et ANS eller KS, skal posten overføres til post 201 i "Selskapsoppgave for ansvarlige selskap mv." (RF-1215) eller post 201 i "Selskapsoppgave for kommandittselskap mv." (RF-1226). RF-1176B Elektronisk utgave http://blanketter.ft.dep.no side 4/4 1105 Forr.bygg 2.000 2050 Annen EK 1.600 1400 Varelager 100 2220 Gjeld 500 9400 Sum eiend. 2.100 9650 Sum 2.100 Forr.bygg 1.800 (negativ forskjell 200) Varelager 120 (positiv forskjell 20) 1105 Forr.bygg 1.800 2050 Annen EK 1.420 1495 Varelager 120 2220 Gjeld 500 9400 Sum eiend. 1.920 9650 Sum 1.920 I tillegg må postene 9996-9998 fylles ut: 9996 Egenkapital 31.12.x1 1.600 9997 Midlertidige forskjeller 31.12.x1, jf RF-1217 -180 9998 Korrigert egenkapital 31.12.x1 1.
|
maalfrid_06b8a516fd298d917a0f8e8be5263e3524f38493_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.529
|
2016–2017 3 Finansiering av prosjektet fv 659 Nordøyvegen i Møre og Romsdal – Høgbru over skipsleia i Lepsøyrevet (800 m med 41 m seglingshøgde) – To lågbruer i sjøfyllinga mellom høgbrua og Lepsøya (110 m utan seglingsløp og 200 m med 7 m seglingshøgde). Våren 2016 vart det gjennomført ekstern kvalitetssikring av prosjektet fv 659 Nordøyvegen (KS2). Kvalitetssikringa omfatta prosjektunderlag, kostnadsoverslag og trafikkgrunnlag. Ekstern kvalitetssikrar tilrådde ei styringsramme for utbygginga på 3 250 mill. 2016-kr og ei kostnadsramme på 3 670 mill. 2016-kr. Som følgje av at tunnelsikkerheitsforskrifta for fylkesveg m.m. tredde i kraft 1. januar 2015, vart det behov for nokre mindre endringar av reguleringsplanane. Desse endringane vart vedtekne hausten 2016. Statens vegvesen har på bakgrunn av dette gått gjennom kostnadene for prosjektet på nytt. Etter dette legg Møre og Romsdal fylkeskommune til grunn ei styringsramme på 3 442 mill. 2017-kr og ei kostnadsramme på 3 786 mill. 2017-kr. I proposisjonen er dette lagt til grunn. Endringane i reguleringsplanane og kostnadene vart vurderte til å vere så små at det ikkje var behov for ny ekstern kvalitetssikring. Prosjektet sin samfunnsøkonomiske netto nytte er rekna til om lag -0,3 mrd. kr. Netto nytte pr. budsjettkrone er rekna til -0,14. Netto nytte over totale kostnader er rekna til -0,09. Forslag til bompengeopplegg for prosjektet fv 659 Nordøyvegen vart sendt Haram og Sandøy kommunar og Møre og Romsdal fylkeskommune for endeleg behandling i november 2016. Møre og Romsdal fylkeskommune fatta følgjande vedtak i fylkestinget 14. desember 2016: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune gjev sin tilslutnad til å delfinansiere prosjektet fv. 659 Nordøyvegen med bompengar. 2. Det vert førebels lagt til grunn ein investeringskostnad (styringsramme) på 3360 mill. 2016-kroner. Endelege rammer (styrings- og kostnadsrammer) vil bli fastsette etter ekstern kvalitetssikring (KS2). 3. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at bompengar skal finansiere om lag 385 mill. 2016-kr av investeringskostnadene. Bompengeinntektene skal også dekkje rentekostnader og kostnader knytte til administrasjon og innkrevjing av bompengar. 4. Ved prisomrekning av byggjekostnader skal Statistisk sentralbyrå sin «Byggekostnadsindeks for veganlegg» leggjast til grunn. 5. Det vert lagt til grunn ein gjennomsnittstakst på 102 2016-kroner i bomstasjonen. Med føresetnader som ligg til grunn i gjeldande brikkebruk, rabattar og fritak gjev dette følgjande førebelse anslag på bompengetakstar: Takstgruppe 1: 122 2016-kroner Takstgruppe 2: 244 2016-kroner Det er lagt til grunn ei rabattordning med 20 prosent rabatt for køyretøy i takstgruppe 1 med elektronisk brikke. Det vert ikkje gitt rabatt for køyretøy i takstgruppe 2. Det vert elles lagt til grunn fritaksordningar i tråd med dei til kvar tid gjeldande takstretningslinjer. Endeleg takst- og rabattsystem skal leggjast fram for lokalpolitisk behandling i god tid før bompengeinnkrevjinga startar. 6. Kostnadsauke ut over prisstigning opp til kostnadsramma skal dekkjast med fylkeskommunale midlar og bompengar etter same prosentvise fordeling som innanfor styringsramma. Innsparingar skal fordelast på same måte. All kostnadsauke ut over dette skal Møre og Romsdal fylkeskommune åleine finansiere. 7. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at bompengar skal bli kravde inn i inntil 20 år. 8. Dersom inntektene sviktar og/eller finansieringskostnadene vert høgare, kan bompengeselskapet, etter søknad til Vegdirektoratet, forlengje bompengeperioden med inntil 5 år og/eller auke den gjennomsnittlege taksten med inntil 20 prosent ut over prisstigninga. 9. Bomstasjonen skal plasserast på Skjeltene. Bompengar skal krevjast inn i begge køyreretningar når vegen er opna. 10. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at prosjektet inngår i eitt av dei framtidige regionale bompengeselskapa. 11. Møre og Romsdal fylkeskommune garanterer ved sjølvskuldnarkausjon for eit maksimalt låneopptak for bompengeselskapet, avgrensa opp til 475 mill. kroner, med tillegg av 10 pst. av til kvar tid gjeldande hovudstol til dekking av renter og omkostningar. Den samla lånegarantien vert dermed 525 mill. kroner. Garantien vert gitt med pant i bompengeselskapet sin rett til å krevje inn bompengar. Garantien vert gitt under føresetnad av Kommunal- og moderniseringsdepartementet si godkjenning. 12. Garantien gjeld frå første opptrekk på finansieringa i samband med rekvisisjonar frå Statens vegvesen i byggjeperioden og gjennom innkrevjingsperioden på 20 år.
|
maalfrid_f755d2eee88923d2bce8a9c919c9e74f2a81079e_31
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.849
|
Det var et klart mål å få fram nytenkning rundt det å utforme sentralt beliggende boliger. Husbanken, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Mursenteret var viktige støttespillere for kommunen i etablerings- og programfasen. Arkitektkonkurransen var ett viktig virkemiddel for å kunne få til det løftet som en ønsket. At boligutstillingsperspektivet forsvant, bidrog til at ambisjonsnivået ble noe senket. Steinkjer tomteselskap overtok utbyggingsansvaret, men Husbanken har fortsatt sin medvirkning gjennom hele prosjektet. Særlig har området vist seg attraktivt for enslige og eldre, med trappefrie atkomster, praktisk tilrettelagte leiligheter og en del fellestjenester. De fleste av beboerne framhever nærheten til sentrum som en viktig kvalitet både sosialt og praktisk. Konkurranseforslaget hadde klare mål knyttet til redusert energi- og ressursforbruk. Dette skulle bl.a. oppnås gjennom varmegjenvinning, energivennlig materialvalg og boligens og vinduenes orientering. Dessverre er dette grunnet kostnadsmessige forhold bare gjennomført i begrenset grad. Likevel er området et svært viktig referanseprosjekt i diskusjonen om boliglokalisering og energibruk og om hvordan sentrumsnære områder best kan utformes. Det sentrale fellesområdet. (Foto: Hallgrim Bremset) Mot Kongens gate er bjørkealleen langs gata bevart. (Foto: Hallgrim Bremset) Området åpner seg mot vest og har utsikt mot fjorden. (Foto: Steinkjer tomteselskap)
|
maalfrid_a890e1fa1ec960c98009462a4146780982c99b4e_310
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.509
|
314 Statlege utval, styre og råd m.v. 1. januar -31. desember 1999 Rolstad, Ingrid Smuk, administrasjonskonsulent Rolstad, Kari, rådgiver Romarheim, Håvard, lagdommer Romfo, Reidun, husmor Rommetveit, Kåre, universitetsdirektør Romskaug, Elin Hoel, konsulent Romundset, Sigrid, avdelingsdirektør Romøren, Elisabet Engelstad, psykolog Rongevær, Bjørn Lasse, seksjonsleder Rongevær, Øyvind, saksbehandler Ronglan, Gudny, høgskolelektor Ronæss, Ellen, avdelingssjef Rooda, Frans E. Eelkman Roppestad, Robert, høgskolelektor Roscher-Nielsen, Toril, avdelingsdirektør Rosef, Olav, professor Rosen, Leif, generalmajor Rosenberg, Erik Johan, rådgiver Rosenlund, Anne Marit, konsulent Rosenlund, Lennart, førsteamanuensis Rosenqvist, Randi, overlege Rosing, Lasse Roskifte, Per Erik, direktør Rossbach, Hans Hammond, fhv. lektor Rostrup, Morten, generalsekretær Rostvåg, Brit Fredrikson, spesialrådgiver Roth, Øyvind Rud, Mons Georg, rådgiver Rud, Ole, gardbruker Rudjord, Helga, førstekonsulent Rugtvedt, Lisbeth, informasjonsrådgiver Rullestad, Helga Rundberg, Sveinung, reindriftsagronom Runde, Åshild, sjefshelsesøster Runden, Toril, daglig leder Rundhaug, Harald, reindriftsagronom Rusletvedt, Ole Øien, student Russwurm, Sigrid, avdelingsdirektør Rustad, Anne Siri, underdirektør Rustad, Marit, høgskolelærer Rustad, Per Erik, lensmann Rusten, Guri, rådgiver Rusten, Karl Åge, avdelingsdirektør Ruud, Brittmarie, overtannlege Ruud, Einar Nils, rådgiver 340 523 492 56 255 332 548 459 559 28 438 52 446 229 11, 12 384 93,457 432,557 223 238 156, 182 42 336,537 56 549 158 238 273 213 12 185 245 344 507 247 344 233 37, 277 273 236 162 559 376 519 150 Ruud, Jørn Wangensten, hovedbibliotekar Ruud, Lasse, adm. direktør 248 51 32 51,52 Ruud, Sara Sægrov, journalist Ruud, Øystein, seniorrådgiver Rweikiza, Victoria, miljøarbeider Ryan, Inge, sekretariatsleder Rydland, Svein Kåre Rydningen, Målfrid, fylkeskultursjef 294 273, 537 241,289 216 296,327 Rye, Mads, seksjonssjef 277 Ryel, Anne Lise, likestillingsombud 54 Ryen, Anne, førsteamanuensis 247 Ryen, Jon, gardbruker 331 Ryeng, Kjell Vidar 527 Rygg, Anne, student 255 Rygg, Kristin, førsteamanuensis 224 Rygh, Liv Helen, rådgiver 448 Rypdal, Greta 54 7 Rysjedal, Svein Fiirstenberg, daglig leder 383 Rysst, Harald, pensjonist 264 Ryther, Elisabeth, undervisningsleder 246 Rytter, Eilif, bydelsoverlege 4 70 Rytter, Inger B., rådgiver 458 Rytter, Kirsten, prosjektleder 204 Rød, Harald Thorstein, rådgiver 41 Rødal, Geir Inge, student 248 Rødal, Sverre, rektor 321 Rødseth, Asbjørn, professor 37, 50 Røe, Liv 223 Røed, Eva Christensen, prosjektleder 218 Røed, Ronny student 223 Røed, Roy, psykiater 458 Røer, Eyvind, advokat 450 Røhne, Bodil, seksjonsleder 129 Røhne, Nils A., avdelingssjef 549 Røine, Anna Kristine Jahr, sekretariatsleder 40 Røine, Jon Ingvald, generalsekretær 366 Røiseland, Ole Petter 209 Røisland, Tore, barnevernsjef 106 Røkholt, Per Ove, professor 176 Røkke, Mona, fylkesmann 340 Rømo, Anna, seksjonssjef 47 Røn, Ole-Gerhard, flaggkommandør 86, 413 Rønbeck, Sissel, ass. direktør 373 Rønnevig, Else, bygningsbevarer 368 Rønning, Helge, professor 233, 326 Rønning, Knut, sorenskriver 172 Rønning, Marit, fung. underdirektør 184 Rønning, Terje, prorektor 240 Rønningen, Børre, bedriftsrådgiver 270 Rønningen, Elin, leder 54 7 Rønningen, Gro, formannskapssekretær 132 Rønsen, Svein, kommunelege 461 Rønsen, Yngve, lege 471 Rør, Nina Christine, rådgiver 557 Rørdam, Toril 530 Røren, Ronny, brannsjef 205 Rørvik, Tove K, rådgiver 73, 75 Rørå, Arne, adm. direktør 347, 351, 352 Røsjorde, Hans]., stortingsrepresentant 91 Røsok, Anna-Marie, fhv.
|
maalfrid_c2862e6a55fa6b840009fdfe95f76b07a086319c_11
|
maalfrid_unit
| 2,021
|
no
|
0.892
|
Arbeidsgruppen ser imidlertid at spørsmålet om fratreden må være ivaretatt når forvaltningsavtalen etableres. Det anbefales følgende: Når BOTT organiserer en felles forvaltning for de tjenester som anskaffes i fellesskap, må en ta hensyn til hvordan forholdet til øvrige institusjoner skal ivaretas. BOTT arbeider med å etablere løsninger fra DFØ, og disse løsningene vil etter hvert også være aktuelle for de øvrige institusjonene i sektoren. Sak/Arkiv-prosjektet vil bidra til at øvrige institusjoner i sektoren skal ha opsjon på å anskaffe de løsninger som BOTT anskaffer. Prosjekt for tilgangsstyring drives i samarbeid med UNIT, og har hele tiden hatt et perspektiv som ikke avgrenses til BOTT. Utfordringen i denne sammenheng blir å finne modeller for forvaltningen som er hensiktsmessige både for BOTT, UNIT og de øvrige institusjonene. En viktig faktor i dette vil være tidsaspektet, ettersom enkelte måter å styre og organisere forvaltningen på er mest hensiktsmessig på kort sikt, men andre egner seg bedre på lengre sikt. UNIT er et nytt organ, etablert fra 1. januar 2018. UNIT har ansvar for nasjonal samordning og overordnet forvaltningsansvar på IKT-området. Vedtektene peker bl.a. på at UNIT skal levere felles administrative systemer og tjenester til universitets- og høyskolesektoren, og inneholder også en egen paragraf om brukermedvirkning. Det er naturlig at UNIT vil bruke noe tid på å etablere seg før en kan gå løs på nye oppgaver. På bakgrunn av ovennevnte vil UNIT kunne bli sentral i styringen av tjenestene, herunder også forvaltning. Spørsmålet framover vil være hvilket tidsperspektiv som gjelder for utvikling av UNIT, og på hvilken måte BOTT og øvrige institusjoner får medvirke på alle nivå fra det operasjonelle til det strategiske. BOTT må for øvrig ta stilling til hva som skal skje i mellomtiden. Arbeidsgruppen ser tre faser i tid med ulikt preg for det å ta i bruk nye felles løsninger: 1.Kort sikt: BOTT er først ute med å ta i bruk løsningene. Unit er orientert og involvert, men ingen øvrige institusjoner utenom BOTT tar løsningene i bruk. BOTT ivaretar egen forvaltning. 2.Mellomlang sikt: Øvrige institusjoner tar i bruk løsninger etablert av BOTT. UNIT tar en mer aktiv rolle i denne fasen, spesielt for institusjoner utenfor BOTT. Forvaltningen i BOTT ivaretar et bredere kundespenn, i samarbeid med UNIT. 3.Lang sikt:
|
altaposten_null_null_20101111_42_260_1_MODSMD_ARTICLE104
|
newspaper_ocr
| 2,010
|
no
|
0.6
|
Gratulerer med dagen snuppe duppa vår. Stor klem fra mamma, pappa, Mads og Mailinn.
|
maalfrid_2864abcc6b7b7bd044e12b88cdf1bef32527cd8c_46
|
maalfrid_sykkelbynettverket
| 2,021
|
en
|
0.947
|
the battery-motor drive unit. Actually it will take more battery energy since there are losses in the system to overcome. Most pedelecs carry battery energy capacity (watt-hours/kilogram) of 250 watt-hours (China mainly) to 800 watt-hours or higher for pedelecs in Europe and North America. The range will vary depending on the weight of the rider, the terrain, speed, battery age and how aggressive the rider uses the pedelec. Reliable manufacturers quote ranges from 40 to 60 km (36 V - 500 Wh systems). Some pedelecs are standard equipped with a spare battery that doubles the range of the vehicle. Cost is another important element for batteries and that is generally specified as €/Wh, the cost in Euro per unit of energy or rated Wh. Lead-acid batteries are currently priced around 30 €/kWh, NiMH and Li-ion at around 300 to 600 €/kWh, a factor of ten to twenty difference. This explains the big price difference between electric bikes with lead-acid and those that use NiMH or Li-ion. It is expected that the price of Li-ion will decrease as more Li-ion batteries are put into production for four-wheel and light electric vehicles. Manufacturers will use more automation at all levels of materials and cell production that will provide high quality, reliable and less costly batteries. A replacement battery would cost from two to three times the above-mentioned prices; that would include battery pack fabrication, distribution and shipping costs. Furthermore, it is unlikely that the €/Wh cost of Li-ion batteries will ever come on par or fall below the cost of lead acid batteries. This is mainly due to the intrinsic design requirements of Li-ion batteries i.e. BMS, cell manufacturing complexity, and raw material sourcing. These costs are not present or relevant for lead acid based systems. The most realistic long-term €/Wh cost target for Li-ion systems is closer to 200 – 250 €/Wh. Replacement batteries would in specialist cases i.e. Li-polymer packs cost from two to three times the above-mentioned prices; that would include battery pack fabrication, distribution and shipping cost. Source: Powaride As pedelecs are usually torque sensor controlled, the sophistication of the software in the controller is also a factor. Note: higher voltages allow the motor to operate with more torque, and at higher RPM. This leads to more battery cells. Hence, there is a trade off in cost versus performance. The higher voltage systems require a more costly battery, but deliver significantly better performance (higher fun factor). Most pedelecs have an indicator of the state of battery charge that informs the rider when the battery needs to be recharged. This is called a "state-of-charge" (SOC) meter. Since, the vast majority of battery accidents occur during the charging procedure.
|
solabladet_null_null_20140313_23_16_1_MODSMD_ARTICLE225
|
newspaper_ocr
| 2,014
|
no
|
0.676
|
Trygve Hetland deltok i veteran-VM på skøyter for 18. gang i helgen. med å være i aktivitet. Det er en engasjert og oppgiret Trygve Hetland som svinser rundt i Sørmarka arena. For mange i arenaen er han et kjent ansikt, og mange kommer bort til ham for å hilse og slå av en prat. Det er VM på skøyter for vete raner i Sørmarka arena. Hetland har jobbet i flere dager allerede. Mye skal på plass før mesterskapet i det hele tatt starter. Deltagere fra elleve land skal innlosjeres, få informasjon og prates med. Men han gir seg ikke. Han elsker det han holdet på med. At Hetland er der han er i dag, hadde han ikke seiv tro på for 20 år siden. Da var det evigheter siden han hadde gått på skøyter, men så tok savnet overhånd. - Det var en søndag i desem ber i 1995 da jeg satt inne og tet tet prøver fra skolen og var noe tung i hodet. Jeg så ut og det var snø og fint vær, og da visste jeg at jeg måtte ut en mr på skøyter, forteller Hetland.
|
maalfrid_1829c81bed46a48b452e36204d747dbda7987c6e_23
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.766
|
M E R K N A D E R T I L D E N E N K E LT E PA R A G R A F Automatisk system for kontroll Forskriften åpner for ulike måter å føre kontroll på. Det kan skje automatisk eller manuelt på parkerte biler og biler som er stoppet. Kommunen kan jf. § 9 innføre maskinell lesing av bilens kjennemerke fra mobile og faste kontrollpunkter. Kommunen må dokumentere hvordan dette skal gjennomføres. Kommunene skal, jf. § 19, samarbeide om felles systemer for betaling og kontroll. Bestemmelsen åpner for at systemet kan lagre opplysninger om kjøretøy og eier for betaling, kontroll og håndheving. Det gir hjemmel til at bilens kjennemerke og eier, som er personopplysninger, kan sammenholdes for bruk til automatisk kontroll. Det vil si at dataene kan brukes til å identifisere om bilen er gebyrfri eller gebyrpliktig. Videre sier § 8 at en gebyrpliktig bil, før den kan kjøre i en lavutslippssone, skal ha lagt inn korrekt informasjon om bilen i kommunens betalingssystem og ha betalt gebyret. Motorvognregistret er opprettet med hjemmel i vegtrafikkloven kapittel III, samme kapittel som forskrift om lavutslippssone for biler er hjemlet. For alle norskregistrerte gebyrpliktige biler forventer vi at kommunes IKT-system inneholder oppdaterte opplysninger om kjøretøy, eier og eventuelt fører fra motorvognregistret. Videre forventer vi at systemet inneholder åpne, oppdaterte tekniske data om alle gebyrfrie biler. Eier kan da sjekke at bilen er gebyrfri. I henhold til offentlighetslova § 9 kan alle kreve innsyn i en sammenstilling av åpne data som er elektronisk lagret i databasene til Statens vegvesen, dersom sammenstillinga kan gjøres med enkle framgangsmåter. Ved passering av et automatisk kontrollpunkt, jf. § 9, skal systemet ikke føre kontroll med de bilene som kan kjøre fritt i sonen. Ved kontroll anbefaler vi kommunene å differensierer bilene slik: - nullutslippsbiler - gebyrfrie - gebyrpliktige og betalt gebyr - gebyrpliktige og ikke betalt gebyr Systemet vil da kunne sortere ut bilene som kan kjøre fritt i sonen og straks slette passeringsdataene. Dette er nullutslippsbilene med kjennemerker som begynner på bokstavene EL, EK, EV og HY, de andre gebyrfrie bilene og de bilene som har betalt gebyr for aktuell periode. Når kontrollpunktet registrerer en gebyrpliktig bil som ikke har betalt, skal dette bruddet håndheves, jf. § 13. I de tilfellene det norske motorvognregisteret ikke er til hjelp, vil kommunen kunne samarbeide med bileiere og bilister om å legge inn riktige data om gebyrfritak. Det kan skje ved å skaffe opplysninger fra utenlandske motorvognregistre, ved å gi forsvaret og politiet mulighet til å liste opp de bilene som skal være gebyrfrie, samt gi personer med parkeringsbevis for forflytningshemmede mulighet til å registrere seg selv som gebyrfri. IKT-systemet Kravene til IKT-systemet, og spesielt de personvernsmessige forholdene, fremkommer til dels mer detaljerte i § 19. IKT-systemet skal inneholde tekniske kjøretøydata og således opplyse om aktuell bil er gebyrpliktig, som grunnlag for sikker registrering og betaling av gebyr. Det skal være lett for bilistene å kontrollere at bilen er registrert korrekt og korrekt gebyr er betalt. Kommunen må inngå avtale med Statens vegvesen for å kunne hente ut teknisk kjøretøyinformasjon som euroklasse, bilens vektklasse, drivstoff og dato for førstegangsregistrering, samt bilens kjennemerke, eieren og eierens adresse fra motorvognregisteret. Avtalen skal regulere mulighet for elektroniske oppslag og uttrekk samt oppgi hvor ofte uttrekkene skal skje. Nytt uttrekk hvert døgn kan være en løsning.
|
maalfrid_7cf8ed889a9eed21b51dc64aefc97da8ad572267_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.89
|
Decrease diffusion lengths by using intimately mixing of cations. Solid precursors containing the desired cations. : salts of different metals are precipitated together ( as low solubility solids). Either a solid solution or an intimate mixture of two salts. : Cations are incorporated in the same (stoichiometric) solid. Thermal decomposition at relatively low temperature poorly cryst. Solid. Either with oxidation state preservation or by changing oxidation state. Soluble salts of the desired cations are dissolved (usually in water) Coprecipitation by heating or by addition of a precipitating agent (forming insoluble salts) Hydroxides, carbonates, oxalates, formates, citrates… (how about nitrates?) ZnFe2O4: zinc and iron oxalate are dissolved in water (?) Heated to evaporate water. precipitate as fine powder, solid solution? Heat to decompose: Fe2(C2O4)3 + Zn(C2O4)
|
altaposten_null_null_20161103_48_212_1_MODSMD_ARTICLE94
|
newspaper_ocr
| 2,016
|
no
|
0.953
|
I løpet av tre år igangsettes det 13 offentlige pro sjekter til en verdi av 2,5 milliarder kroner i Alta.
|
solabladet_null_null_20161103_25_40_1_MODSMD_ARTICLE50
|
newspaper_ocr
| 2,016
|
no
|
0.946
|
og høytiykksutstyr, hovedsake lig opp mot oljenæringen. I fjor hadde firmaet en omsetning på 257.357.000 og et negativt årsresultat på 29.228.000. Fluid Control ble grunnlagt for atten år siden av Arve Håland fra Tananger. Den gang hadde fir maet tre ansatte, og kontor i en brakke på Skadberg. I 2012 ble Stavanger- og Solaavdelingene slått sammen, og flyttet inn i et 9.000 kvadratmeter nybygg i Ljosheimvegen. Da Solabladet forrige onsdag var i kontakt med Håland, ønsket han ikke å uttale seg.
|
maalfrid_3c7e24f13209126ed0bec44a486f0680ed00a6f0_41
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.711
|
Trinn 1: Flytte offentlige arbeidsplasser ut av Oslo for å utnytte ledig kapasitet motstrøms. Kortere reisetid ved færre stopp (legge ned noen stasjoner). Vurdere dagens takstsoner samt vurdere lavere priser utenom rush Trinn 2: Tilbringer buss til knutepunkter, samt innfartsparkering for sykkel og evt. bil. Dobbeltdekkertog og og/eller lengre tog (krever lengre kryssingsspor og lengre plattformer).
|
maalfrid_ec17951c79cf869b186da3e5364230a73d8a2c0d_11
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.915
|
Det er viktig å være klar over at alkoholbruk, særlig jevnlig bruk av mer enn 2-4 standardenheter per døgn (se nedenfor), kan øke risikoen for utvikling av høyt blodtrykk. Forsiktighet med alkohol er derfor viktig for pasienter som har forhøyet blodtrykk. virker slik at visse blodkar utvides. forbindelse med at man reiser seg fort fra sittende stilling. fall besvimelse. Flere legemidler benyttes. Legemidler som inneholder kodein og etylmorfin som hostedempende virkestoff, kan gi en viss sløvhet og døsighet som bivirkning. Risikoen for denne type bivirkninger økes ved bruk av alkohol. En annen bivirkning, hemning av puste senteret i hjernen, kan også bli mye mer markert ved inntak av alkohol, og i verste fall kan livstruende situasjoner inntreffe.
|
maalfrid_774005eba41ff9a2c34a0b63a6eef87dd8a41b7d_16
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.411
|
Følgende forbindelser er påvist over tilstandsklasse 2 (god): TBT: Tilstandsklasse V (svært dårlig), men lavere enn grenseverdi for trinn 1 (35 g/kg) i samtlige stasjoner. Antracen: Tilstandsklasse IV (dårlig) i stasjon 1 (0-2 cm) og stasjon 3 (0-2 cm). Fluoranten, krysen, benso(b)fluoranten, benso(k)fluoranten, benso(pyren), benso(ghi)perylen og indeno(123cd)pyren: Tilstandsklasse IV i stasjon 3 (0-2 cm). Naftalen: Tilstandsklasse III i en prøve. Antracen: Tilstandsklasse III (moderat) i tre prøver. Pyren: Tilstandsklasse III i fem prøver. Benso(a)antracen: Tilstandsklasse III i tre prøver. Dibenso(ah)antracen. Tilstandsklasse III i en prøve. Sink: Tilstandsklasse III i en prøve Det meste av overskridelsene iht. miljøgifter er knyttet til de øverste 0-2 cm av sedimentet. Alle stasjonene har tilstandsklasse V for TBT. For de øvrige parameterne har stasjon 1 og 3 tilstandsklasse IV i de øverste cm, mens stasjon 2 og 4 har tilstandsklasse III. I de underliggende massene har stasjon 1 tilstandsklasse III, mens stasjon 2, 3 og 4 har tilstandsklasse II. Innholdet av TOC varierer fra 0,186 til 1,66 %, med et gjennomsnitt på 0,69 %. 1 0-2 cm Siltig Blandprøve Siltig sand 2 0-2 cm Leirig silt Blandprøve Leirig silt 3 0-2 cm Leirig silt Blandprøve Silt med leire 4 0-2 cm Silt med leire Blandprøve Silt med leire Iht. til Trinn 1 risikovurderingen tilsier dette at sedimentet i de øverste 2 cm, samt de underliggende sedimentene i stasjon 1 er forurenset over terskelverdi og må derfor behandles som forurensede masser. Det er fine masser (leire og silt) og forurensningen kan derfor kunne spres som følge av tiltaket. Det er derfor behov for å utarbeide en tiltaksplan for arbeidene som skal utføres. Trinn 1 risikovurderingen omhandler kun den økologiske risikoen.
|
maalfrid_70c3405432a5656c1b76bebbbf1ef5e2445e3480_97
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.125
|
Fra .--. # cvs ,52;ta Til - e; tv) ,z a `b2) Ta` 4 j ? '-' -45, -,:. 41 W 7,1 ;:i cu g 73Z cr.; IT') 1-4 d I) 2,,, g Støren II. III. - 3 ... 3 13 56 16 4 6 17 16 4 6 19 Hovind III. 7 12 9 1 0 - 7 3 Lundemo 1 II. III. - 5 - I 7 1 4 - 6 5 1 Leer 1 II. _ .. _ 3 8 - 9 7 3 Kvaal II. III. - _ - 3 - - - I I - - - I - 6 6 1 1 5 - 6 1 - - - - 'I - I Søberg 1 IL _ III. Nypen III. 5 - - - 5 - I - 5 Heimdal 1 II. III. - - 3 _ - _ I _ .. 7 7 .. _ 1 1 3 - Trondhjem III. 29 52 792 5 4 163 4 4 53 963, 54 64 Merakerhanen 1 IL III. - 7 1 - - 16 -7 3 - 4 - I - - . - - - 9 17 7 3 - 4 I ..
|
maalfrid_0bc0599a46982ea2b7b88e982ed532df2d6ffda6_68
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.886
|
Studiesteder og fag hvor færre enn ti lærere har svart på spørsmålene er utelatt fra oversikten. Skårene for studiestedene ligger mellom 4,4 og 5,6, med et gjennomsnitt på 4,8. Forskjellen mellom de med høyest og lavest gjennomsnitt er betydelig, men mindre enn i 2018. Verdier på over fem vitner om at så å si samtlige studenter forteller om stort læringsutbytte. Verdien 4,4 forteller om mindre opplevd læringsutbytte, selv om det ikke kan betraktes som lavt. For å finne ut hvilke studiesteder som skiller seg ut brukte vi Universitetet i Sørøst-Norge som referansekategori. Dette studiestedet har samme gjennomsnitt som alle studiestedene samlet. Stedene som har en signifikant høyere skåre enn dette er Norges musikkhøgskole, Norges idrettshøgskole og UiT Norges arktiske universitet. De som har en signifikant lavere skåre er Universitetet i Agder og Høgskulen på Vestlandet. Også mellom fagene er det til dels store forskjeller i lærernes opplevde utbytte. Skårene for fag ligger mellom 3,9 og 5,5, med et gjennomsnitt på 4,7. For å finne ut hvilke fag som skiller seg fra gjennomsnittet brukte vi Matematikk 1: 1.–7. trinn som referansekategori. Dette faget har likt gjennomsnitt som alle fagene samlet. Analysene viser at fag som skårer 5,4 eller høyere skiller seg ut ved å ha signifikant høyere gjennomsnittlig opplevd læringsutbytte, mens de som skårer under 4,0 skiller seg ut ved å ha signifikant lavere gjennomsnittlig læringsutbytte.
|
maalfrid_67c5b11c137d8e9372813f4ced9fbc28eb4225a5_17
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
fr
|
0.172
|
5042 LIERNE 1.389 254 40 59 25 110 6 14 . 5043 RØYRVIK 469 132 19 25 8 51 9 20 . 5044 NAMSSKOGAN 872 183 27 33 17 76 18 12 . 5045 GRONG 2.467 477 37 110 60 154 20 96 . 5046 HØYLANDET 1.264 203 20 47 22 102 3 9 . 5047 OVERHALLA 3.840 390 24 103 81 158 19 5 . 5048 FOSNES 628 95 13 18 9 35 17 3 . 5049 FLATANGER 1.090 166 21 34 25 71 12 3 . 5050 VIKNA 4.418 557 37 165 35 250 44 26 . 5051 NÆRØY 5.138 548 43 137 48 269 23 28 . 5052 LEKA 584 98 12 21 12 37 8 8 . 5053 INDERØY 6.800 646 32 197 96 251 32 38 . 5054 INDRE FOSEN 10.108 1.144 111 256 129 550 18 78 2 5061 RINDAL 2.026 289 27 47 36 133 22 24 .
|
maalfrid_b1f66f9b8031e0a7f38e9532bbb01e175308b6df_0
|
maalfrid_sykehusinnkjop
| 2,021
|
no
|
0.838
|
Denne instruksen beskriver rammene for administrerende direktør og omhandler ansvar, oppgaver, plikter og rettigheter. Instruksen bygger på bestemmelsene i helseforetaksloven, vedtektene for Sykehusinnkjøp HF og eiers styrende dokumenter. Styret fastsetter strategier og rammer for Sykehusinnkjøp HF. Administrerende direktør sin rolle er å utvikle og iverksette strategier og handlingsplaner på kort og lang sikt i samsvar med styrets beslutninger og instrukser, samt følge opp disse. Jfr. § 37 i helseforetaksloven. Styret ansetter administrerende direktør, fastsetter lønn og andre ansettelsesvilkår. Styret skal føre tilsyn med administrerende direktør sitt arbeid. Styret gjør vedtak om oppsigelse eller avskjedigelse av administrerende direktør, jfr. § 36 i helseforetaksloven. Administrerende direktør deltar på styremøtene med mindre særlige grunner tilsier noe annet. Administrerende direktør har tale- og forslagsrett i styremøtet. Administrerende direktør utøver den daglige ledelsen av helseforetaket innenfor de retningslinjer, fullmakter og pålegg som styret har gitt og skal påse at virksomheten er i samsvar med helseforetakets vedtekter, vedtak truffet av foretaksmøtet, lovbestemmelser og forskrifter. Daglig ledelse omfatter ikke saker som etter forholdene i helseforetaket er av uvanlig art eller stor betydning. Administrerende direktør plikter å forelegge saker av slik natur for styret. Administrerende direktør kan avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for helseforetakets virksomhet. Styret skal snarest underrettes om avgjørelsen. Den nærmere avgrensningen av myndigheten til administrerende direktør fastsettes i egen fullmaktsmatrise. Administrerende direktør representerer foretaket utad i saker som faller inn under hans myndighet, jfr. helseforetakslovens § 39. Dette innebærer at daglig leder representerer helseforetaket utad i saker som hører inn under daglig ledelse i helseforetaket.
|
maalfrid_a49d584a6fd34b4d88c52412bb82c30c851eea21_57
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.542
|
2017–2018 63 Landbruks- og matdepartementet Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 242,827 mill. kroner over kap. 1137, post 50 i 2018. Løyvinga følgjer dei fire landbruks- og matpolitiske hovudmåla – matsikkerheit og beredskap, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og berekraftig landbruk med lågare utslepp av klimagassar – og dei tre delmåla for forsking, som er omtalt i kat. 15.20. Auka kunnskap kring alt frå grunnleggjande agronomi til bruk av bioteknologi i sortsutvikling og avlsarbeid vil danne grunnlag for ein meir ressurseffektiv, berekraftig og lønsam matproduksjon. Forsking, innovasjon og teknologiutvikling skal vidareutvikle biobasert næringsliv i Noreg og leggje grunnlaget for ny og innovativ bruk av biomasse. Mogleggjerande teknologiar (bioteknologi, nanoteknologi, IKT og avanserte produksjonsprosessar) er òg ein av dei langsiktige prioriteringane i Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forsking og høgre utdanning. Meldinga omtaler verdien av ny teknologi i utviklinga av nye produkt og av nye løysingar på ei lang rekkje område, under dette matproduksjon og vidareutvikling av bioøkonomien. Regjeringa sin bioøkonomistrategi Kjente ressurser – uante muligheter legg òg vekt på behovet for ny kunnskap og teknologi for å utnytte våre fornybare ressursar meir effektivt, berekraftig og lønsamt. Etter fleire års satsing innanfor området fornybar energi, vil departementet vri innsatsen meir i retning av mogleggjerande teknologiar. Departementet vil difor følgje opp regjeringa sin bioøkonomistrategi ved å styrkje forskingsinnsatsen på mogleggjerande teknologiar med 10 mill. kroner. Satsinga skal bidra til auka verdiskaping i biobaserte næringar gjennom ei marknadsorientert og berekraftig utnytting av bioressursane på tvers av etablerte næringar, sektorar og fagområde. Samla er det venta at satsinga på mogleggjerande teknologiar skal bidra til nye verdiar samstundes som klimautsleppa frå ikkje-kvotepliktig sektor blir reduserte. For regjeringa er det viktig å prioritere forsking som bidreg til nok og trygg mat, og under dette god plante- og dyrehelse og dyrevelferd. Noreg har god mattryggleik, som følgje av mellom anna god dyrehelse og Europas lågaste forbruk av antibiotika i husdyrproduksjonen. Landbruks- og matdepartementet vil òg i 2018 leggje vekt på forsking innan dyrehelse og mattryggleik, medrekna antibiotikaresistens. Departementet vil vidareføre forsking på områda betre agronomi, auka lønsemd og auka matproduksjon. Samstundes skal det takast nødvendige omsyn til natur og miljø. Klimaendringane med høgare temperaturar og meir ekstremvêr vil skape utfordringar, som til dømes auka førekomst av planteskadegjerarar og problem med innhausting. Samstundes skaper endringane òg nye moglegheiter for det norske landbruket. Forskinga skal bidra til å tilpasse produksjonen etter dagens vêrforhold og synleggjere moglegheiter for auka lønsemd i norsk landbruk innanfor eit endra klima. Samarbeid på tvers av ulike fagområde vil vere særskild viktig for å sikre sistnemnde. Det er viktig at landbruks- og matforskinga bidreg til auka innovasjon og konkurransekraft innanfor dei mange næringane i landbruket. I dette arbeidet står den brukarstyrte forskinga og satsinga på bioøkonomi sentralt. Det er ei målsetjing å auke kommersialiseringa av forskingsresultata. For å oppnå kommersialisering er det viktig at Innovasjon Noreg, forskingsinstitutta, Selskapet for industrivekst (Siva) og Forskingsrådet samarbeider om å auke innovasjonsgraden i sektoren. Departementet vil vidareføre arbeidet med tilrettelegging for auka samarbeid mellom dei landbruksfaglege institutta og andre kunnskapsmiljø på Campus Ås. Samarbeid er viktig for å styrkje kommersialisering av kunnskap frå forsking. Støtta til programmet Forskingsbasert innovasjon i regionane (FORREGION) i Noregs forskingsråd blir vidareført i 2018. Departementet vil arbeide for auka internasjonalisering av landbruks- og matforskinga. Noregs forskingsråd skal sikre at dei nasjonale forskingsprogramma vidareutviklar det strategiske, tematiske og finansielle samspelet med EU-forskinga, inkludert Horisont 2020. Aktiviteten innanfor fellesprogrammet JPI FACCE (Agriculture, Food Security and Climate Change) skal vidareførast. I tråd med regjeringa si satsing på Horisont 2020 skal dei landbruks- og matfaglege forskingsinstitutta følgje opp eigne strategiar for EU-satsing. Det er etablert eit forskingssamarbeid med Kina på landbruks- og matområdet, mellom anna med utgangspunkt i ein underteikna avtale mellom Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdepartementet i Folkerepublikken Kina, og ein nyleg underteikna samarbeidsavtale mellom NIBIO og det kinesiske vitskapsakademiet (CAAS). Departementet følgjer med dette opp regjeringa sin Panorama-strategi, som skal gi auka internasjonalisering for auka kvalitet og relevans i norsk utdanning og forsking. Det er venta at samarbeidet skal gi ny kunnskap og teknologiske løysningar som vil vere viktig for Noreg i den grøne omstillinga. Departementet vil styrkje forskingssamarbeidet med Kina på landbruks- og matområdet ved å setje av midlar til dette.
|
maalfrid_2027e418cf1e5b1b08bdfa37f82dd79791f6b985_50
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.935
|
over 2.5 billion and a combined GDP of 19 trillion US dollars, accounting for 47 percent of world trade. APEC has established a multilateral arrangement (MRA) called the APEC Mutual Recognition Arrangement on Conformity Assessment of Foods and Food Products ("the APEC Food MRA"). The Food MRA consists of an umbrella arrangement, which contains the general provisions that apply to all products and sectors that are covered by the MRA, and guidelines for the elaboration of sectoral arrangements (Appendix B). Sectoral agreements are in practice the implementation of elements pertaining to specific foods or food product sectors. The APEC Food MRA is "a voluntary mechanism designed to facilitate trade by minimising food inspection controls at the point of entry into importing economies on the basis of assurances provided through pre-export conformity assessment (...)" (APEC undated 2). Determination of equivalence of conformity assessment systems could thus be a core element of sectoral arrangements under this framework. The umbrella arrangement encourages participants to enter into a process of confidence building and closer co-operation, which may lead to participation in specific sectoral arrangements. The umbrella arrangement is thus a framework for entering into specific mutual recognition agreements. The APEC Sub-Committee on Standards and Conformance (SCSC) is the appropriate forum for review and discussion of the arrangement. The sectoral arrangements are supposed to be based on the principles and guidelines set out in Appendix B to the umbrella arrangement. Sectoral agreements involve "the acceptance by an importing Party that foods and food products imported under the provisions of those arrangements conform with its legislative, regulatory and administrative requirements on safety, fitness for purpose and truth in labelling" (Article 1.2). Technical as well as sanitary measures are thus covered. The basis for acceptance is the exporting Party's conformity assessment systems, which the importing Party has recognised for the purpose of a specific sectoral arrangement. In effect a participant in an MRA on conformity assessment recognizes the conformity assessment procedures of the other(s) as being equivalent (APEC undated 1). However, under the APEC Food MRA this is not a precondition for participation in such arrangements (Article 1.4). Still, the arrangements are expected to provide the members with confidence in each other's conformity assessment systems and thus reduce the need to reassess the exporting products when entering the importing Party's market. If the conformity assessment systems are judged to be equivalent, the products can be assessed prior to export as to their conformity with the importing countries' requirements. Thus, for duplicate assessments to be avoided equivalence will necessarily play an important part of the MRAs. We have so far not been able to come up with examples of sectoral agreements being negotiated under the framework of the APEC Food MRA.
|
altaposten_null_null_20120124_44_20_1_MODSMD_ARTICLE36
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.466
|
Det var under den store nordom rådekonferansen Arctic Frontiers mandag at statsråden kunne for telle om en rekordstor interesse for å lete etter olje og gass i Barentshavet. Samtidig kunngjor de han oljeselskapenes nomina sjoner for 22. konsesjonsrunde.
|
maalfrid_fc0ab56988e25b34e7b9c2cd36b1a48d5ed3114d_12
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.812
|
For å sikre riktig behovsdekning, skal tverrfaglig kompetanse være benyttet i tildelingsprosessen. Ansatte som har ansvar for tildeling av tjenester må inneha nødvendig kompetanse og/eller må sørge for å innhente spesiell faglig kompetanse det er behov for knyttet til de ulike søkeres behov. Spesialkompetanse kan innhentes fra fagfolk ute i tjenestene, fra spesialisthelsetjenesten inkludert ulike kompetansesenter/ spesialister og fra fastlegene. 1.Kompetanse hos saksbehandlerne: Ansatte bør ha helse – og sosialfaglig utdanning på høgskolenivå Kunnskap om saksbehandling, forvaltningsrett og helse- og omsorgslovgivningen skal styrkes ut fra behov 2.Tilgjengelig kompetanse: Tverrfaglig kompetanse skal alltid vurderes og innhentes ved behov Medisinskfaglig kompetanse skal alltid vurderes og innhentes ved behov. 3.Spesialistkompetanse:
|
maalfrid_807a1eaf6714d71ac82d6354f338f93465987e18_13
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.689
|
Det vises til pkt. 1.5.1. i (Bestemmelsene). Årsrapporten skal inneholde seks deler med følgende benevnelse og rekkefølge: I. Leders beretning II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall III. Årets aktiviteter og resultater IV. Styring og kontroll i virksomheten V. Vurdering av framtidsutsikter VI. Årsregnskap Årsrapporten skal gi et dekkende bilde av virksomhetens resultater og gi departementet grunnlag for å vurdere måloppnåelse og ressursbruk. På ligger det anbefalinger og råd til innhold og struktur av årsrapporten. I henhold til pkt. 1.5.1 i Bestemmelsene skal departementet i samråd med virksomheten avtale omfang og innhold i årsrapportens del I–V. Departementet vil ta dette opp i styringsdialogen med virksomhetene. Som bakgrunn for en slik drøfting, har departementet utarbeidet følgende skisse til innhold i årsrapportens del I–V: Det gis en kort omtale av virksomhetens formål og organisering, og hvilket regnskapsprinsipp som benyttes. Det skal videre oppgis nøkkeltall for 2016 og 2017 (antall årsverk, samlet budsjett- og regnskap mv.) og endringer fra 2016–2017. Kulturdepartementet skal rapportere til Stortinget om oppnådde resultater i 2017 gjennom budsjettproposisjonen for 2019. Virksomhetenes resultatrapportering for 2017 vil danne grunnlag for denne rapporteringen. Resultatrapporteringen er også et viktig grunnlag for departementets formulering av mål- og resultatkrav for kommende år. Virksomhetene må derfor legge vekt på å framskaffe og presentere data for oppnådde resultater for de mål som er trukket opp i tildelingsbrevet for 2017. Virksomhetens rapport for 2017 skal inneholde: Kortfattet omtale av virksomhetens samlede aktivitet i 2017. Omtale av virksomhetens oppnådde resultater i 2017 for de resultatmål som er trukket opp i tildelingsbrevet for 2017. Omtalen skal begrenses til tiltak som er sentrale for mål- og resultatoppnåelsen.
|
maalfrid_04e57769bd870b1df1ef6e76ed78c0e02aba06fa_60
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
no
|
0.778
|
+ område :Flate [0..1] + posisjon :Punkt [0..1] + landsdelId :LandsdelId [0..
|
wikipedia_download_nbo_Terrorangrepet i Sharm el-Sheikh 23. juli 2005_27636
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.986
|
På dette kartet står Sharm el-Sheikh oppført som ''Sharm ash Shaykh''. 23. juli 2005 fant det sted en serie bombeeksplosjoner i den egyptiske feriebyen Sharm el-Sheikh på sydspissen av Sinaihalvøya. Minst 88 mennesker ble drept i angrepet, og over 150 ble såret. Det antas at eksplosjonene ble utløst av bilbomber.
|
maalfrid_539e44e224be013ddb29e0e2cb9781e2b5eeb87f_52
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.878
|
Kapittel 3 53 Om EØS-samarbeidet 1994-2001 Programmet har som målsetting å bidra til at medlemslandene kan lære av hverandre gjennom referansetesting av næringspolitiske tiltak. Programmet omfatter næringspolitikk i bred forstand, men skal særlig fremme små og mellomstore bedrifter. Programmet har ulike finansielle virkemidler som blant annet skal bidra til å øke tilgangen til kapital til nystartede bedrifter og små bedrifter med vekstpotensiale. De fem norske Euro Info Centre (EIC)-kontorene, som er opprettet for å bistå små- og mellomstore bedrifter og informere om EU-regelverk, er også koblet inn i gjennomføringen av programmet. – Europeisk digitalt innhold i de globale nettverk og for å fremme språklig mangfold i informasjonssamfunnet (eCONTENT, 2001-2005) – Tiltak for fremme av informasjonssamfunnet i Europa (PROMISE, 1998- 2002) – Tiltak for å fremme sikrere bruk av Internett (1999-2002) – Norge deltok i EUs 5. handlingsprogram for miljø (1994-99) og i forlengelsen av dette. Programmet skal erstattes av EUs 6. handlingsprogram, «Our Future, Our Choice», (2001-2010) Det 6. handlingsprogrammet forventes vedtatt i løpet av 1. halvår 2002. Det definerer retningen for EUs miljøpolitikk de neste 10 årene. Det utarbeides nå tematiske strategier for konkret oppfølging av programmet på områdene luftkvalitet, pesticider, arealutnyttelse, ressursforvaltning, bymiljø, marint miljø og avfallshåndtering. – Tiltak for å forhindre og bekjempe forurensning til sjøs (2000-2006) Norge har siden 1991 deltatt i utdanningssamarbeidet i EU, først gjennom Erasmusprogrammet om høyere utdanning og Comettprogrammet om universitets- og bedriftssamarbeid, og senere også Linguaprogrammet om språkopplæring. Siden 1995 har Norge deltatt i alle EUs programmer på området utdanning, opplæring og ungdomsspørsmål. For tiden dreier det seg om følgende programmer: – SOKRATES II (allmennutdanning, 2000-2006) SOKRATES-programmet skal stimulere til livslang læring som er basert på både formell utdanning og uformell opplæring gjennom flernasjonalt samarbeid mellom institusjoner på alle nivåer i utdanningssystemet. I tillegg omfatter programmet tiltak for samarbeid innen språkopplæring, fjernundervisning og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) på utdanningsområdet, samt informasjon om utdanningssystemer med mer. – LEONARDO DA VINCI II (yrkesutdanning, 2000-2006)
|
maalfrid_b11971dbc9361760e767b9a2cd4b132185ddc95b_20
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.695
|
Salgsinntekter Publiserte tall Alternativ beregning Differanse Varehovedgruppe 1.000 kr Prosent 1.000 kr Prosent Prosentpoeng Prosent 1. Utstyr til sport (unntatt bekledningsvarer og skotøy) og sykler 3 978 807 1,77 3 978 999 1,76 0,00 -0,18 192 070 Servise og kjøkkenutstyr, o.l. Fotoutstyr, datamaskiner og telekommunikasjonsutstyr med mer.
|
maalfrid_3a301fcb35c540baa7346096a470318e9175b84a_108
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.249
|
(54) Wristwatches (51) 10-02 (72) Andrea Arrigoni, Swatchlab, Via Archimede 6, 20129 MILANO, Italia (IT) (50) Designen i farger. (55) 2.1 2.
|
wikipedia_download_nbo_Rafael Cabral_347234
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.697
|
'''Rafael Cabral Barbosa''' (født 20. mai 1990) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Reading FC. Han har tidligere spilt for den brasilianske klubben Santos. Han signerte for Napoli den 28. juni 2013. * Rafael Cabral in Brazil:
|
maalfrid_12b9e32a6d9e5b6a4aed3fed07da67a1986d257c_26
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
en
|
0.963
|
Weiss 1980 22 Young children, maintained on a diet that excluded certain foods, were challenged intermittently with a blend of seven synthetic colours in a double-blind trial. Parents' observations provided the criteria of response. One child responded mildly to the challenge and one, a 34-moth old female, responded dramatically. Mattes JM, Gittelman R. 1981 11 Children on Feingold diet and responsive to colours in double blind cross over with order randomized challenged with food colouring at 13 mg mixture of all FDA approved synthetic food colours in proportions to reflect normal consumption patterns) and Placebo. Evaluations by parents, teachers and psychiatrists and psychological testing No evidence of a food colouring effect Kavale and Forness 1983 Meta analysis integrating findings from 23 studies testing the Feingold hypothesis. The primary findings indicate that diet modification is not an effective intervention for hyperactivity. Egger 1985 76 Selected overactive children were treated with an oligoantigenic diet. 28 Children who improved their behaviour on the diet completed a doubleblind crossover Placebo-controlled trial in which foods thought to provoke symptoms were reintroduced. 62 Children improved on the oligoantigenic diet and a normal behaviour was achieved in 21 of these children. In the cross over study, symptoms returned or were exacerbated much more often when children were on active material than on Placebo based diet. Synthetic colours and preservatives were the most common provoking substances but no child was sensitive to these alone. David, 1987 Double blind challenges with 50 mg or 250 mg Tartrazine or benzoic acid in 24 children (1.6 to 12.4 years) with history of behavioural adverse effects to these colours in clinical settings In no child was any change in behaviour noted by the parents or the nursing staff after administration of Placebo or test substance. Gross , 1987 39 Children were given the Feingold diet for 1 week followed by administration for 1 week of food containing the synthetic additives and salicylates. All children were classified by public school psychologists as having moderate to severe learning disorders; 18 were also hyperkinetic and 17 were taking medication for motor restlessness. Three raters blind to the respective diets rated the children's behaviour (monitored by video taping for 4 minute intervals at mealtime) for motor restlessness, disorganized behaviour and misbehaviour. No significant differences were found in behaviours during week 1 and 2. The authors conclude that the Feingold diet has no beneficial effect. Rowe K.S., 1988 From 55 children who participated in a 6-week open trial of the Feingold diet, 8 of 14 suspected reactors were involved in a double blind Placebo controlled repeated measures study in which 50 mg doses of the azo dyes Tartrazine and Carmoisine were used. For 2 children there was a clear association between the ingestion of both dyes and behavioural symptoms of irritation, restlessness and sleep disturbance.
|
maalfrid_e7068a82df2f0c4f4c24d86dae41da869ef2d379_14
|
maalfrid_vetinst
| 2,021
|
no
|
0.906
|
tilfeller har ligget ganske stabilt på mellom seks og 10 besetninger per år de siste årene. Denne forekomsten er i samsvar med hva Helsetjenesten for svin melder fra felten. Andre infeksjoner som forårsaker store tap, særlig i enkelte besetninger, er transportsjuke på grunn av infeksjon med , proliferativ enteropati på grunn av infeksjon med og tarmsjukdom på grunn av . Ødemsyke på grunn av infeksjon med O139, ble også diagnostisert i en del besetninger 2017. Veterinærinstituttet har også i 2017 arbeidet mye med husdyrassosiert MRSA, og da særlig i svinepopulasjonen. For mer informasjon om Veterinærinstituttets arbeid med MRSA og andre resistente bakterier henvises det til denne rapportens kapittel om antibiotikaresistens. I 2017 har Veterinærinstituttet ledet et stort Bionær-prosjekt om mykotoksiner som årsak til sykdomsproblemer hos gris. Veterinærinstituttet har også vært med på et prosjekt om selen og vitamin E hos gris. Relevansen av å undersøke problemstillinger knyttet til dette understøttes av at forandringer som er forenelig med selen/vitamin E-mangel (akutt hjertedød og skjelettmuskeldegenerasjon) ved flere anledninger er diagnostisert på griser obdusert ved Veterinærinstituttet, også når grisenes selen-nivå har vært innenfor dagens normalverdier. I 2017 startet et større forskningsprosjekt ledet av NMBU (finansiert gjennom Matfondavtalen) om luftveissykdom hos gris i Norge («Grisefine lunger»). Veterinærinstituttet bidrar som hovedsamarbeidspartner med ansvar for diagnostikk. Veterinærinstituttet gjennomfører på vegne av Mattilsynet årlige overvåkingsprogram for aviær influensa (AI) hos fjørfe og viltlevende fugler og for infeksiøs laryngotrakeitt (ILT), aviær rhinotrakeitt (ART), og hos fjørfe. I 2017 ble det påvist i 7,2 % av undersøkte flokker og ( subsp. )i en flokk med verpehøns (se detaljer i kapittelet om zoonoser). Alle prøver undersøkt i forbindelse med overvåkingsprogrammene for ILT, ART og AI hos fjørfe var negative. I overvåkingsprogrammet for AI hos viltlevende fugler ble svaberprøver (trakea og kloakk) fra 512 ender og gjess analysert. Totalt 29 prøver (5,7 %) var positive for influensa A og av disse var seks positive for aviær influensa (alle H5). Ved sekvensering fant man at alle H5 virus var lavpatogene. Det er kun de høypatogene variantene av aviær influensa H5 og H7 som er meldepliktig hos viltlevende fugler. ILT (A-sykdom), infeksiøs bronkitt (IB) og (B-sykdommer) påvises regelmessig i hobbyfjørfeflokker. Handel med symptomløse smittebærere og deltakelse på utstillinger regnes som de vanligste smitteårsaker for disse sykdommene blant hobbyfjørfe. Prøver som sendes inn i forbindelse med klinisk sykdom i felt er viktige for at Veterinærinstituttet skal kunne ha oversikt over forekomsten av ikke-meldepliktige fjørfesykdommer. Arbeidet med sykdomsoppklaring skjer i nært samarbeid med Helsetjenesten for fjørfe (Animalia) og med næringens egne veterinærer som obduserer syke dyr i felt og sender inn kadavre og prøver til Veterinærinstituttet. Fjorårets økning i tilfeller av colibacillose i slaktekyllingproduksjon har avtatt, og antallet tilfeller i 2017 har gått ned. På tross av dette utgjør colibacillose fortsatt en helse- og dyrevelferdsmessig utfordring hos slaktekylling. Veterinærinstituttet har fikk sammen med næringen og Helsetjenesten for fjørfe forskningsmidler fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (Matfondavtalen)
|
maalfrid_05096292117aab33775905a590f2e07cfd0d9fde_44
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.781
|
Trondhjems Turistforening har til nå hatt ansvar for all klopplegging og merking i Sylan landskapsvernområde. Klopp skal kjøres ut langs traseen Storerikvollen Bjørneggen. .
|
maalfrid_c5fb2f738d66a177329a43375d5c2394fa5396ca_2
|
maalfrid_kompetansenorge
| 2,021
|
no
|
0.85
|
som unnskyldninger, avslag, anmodninger og forespørsler. Deretter undersøker de sammen hvordan talehandlingene er språklig uttrykt, og hvordan dette henger sammen med konteksten de er brukt i. Konteksten kan for eksempel inkludere hvem samtalepartene er, hvilke roller de har, og hvor samtalen utspiller seg. Gjennom å arbeide med slike opptak og transkripsjoner lærer deltakerne både ordforråd, faste utrykk og fraser, og hvordan ulike samtaler kan forløpe med turtaking mellom samtalepartene. Dette gjør deltakerne bedre forberedt til å delta aktivt i språklige interaksjoner på praksisstedet og slik øke sin språklige kompetanse. I arbeidsrettet norskopplæring vil mange deltakere være ute i praksis mens de har et språknivå som ligger på nivå A1–A2. Å arbeide med autentisk språk fra arbeidslivet for denne målgruppen er utfordrende både for læreren og deltakerne fordi språket ofte er ustrukturert, raskt og komplekst. I undervisningen er det imidlertid trygge rammer og god tid. Konteksten kan forklares og synliggjøres, og språket kan stykkes opp i overkommelige biter. Gjennom hjelp til å forstå, analysere og øve seg på det språket de møter i praksis, kan deltakerne få større muligheter til både å lære og å bruke språket på praksisstedet. Hvilke elementer og språklige trekk som skal bearbeides i undervisningen, må læreren tilpasse til deltakerne.
|
maalfrid_c7116aa65dc484268f12d8daee78588104bc7d6f_2
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.871
|
Protokoll – arbeidsutvalget 4.5. 1. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Rune Fjelldal Hammerstrøm dispensasjon for én tur/retur i sommersesongen 2015 med traktor fra nasjonalparkgrensa i Sæterfjellet til Tjønnglupen, etter vanlig trase. Formålet er inntransport av materialer til utbedring av hytta etter skade, nødvendig redskap og uttransport av rivningsavfall og redskap, samt tilsvarende for to andre bygge- /reparasjonsprosjekt.. 2. Det forutsettes at transporten også dekker behov for transport for Hans Snøve som skal reparere sin hytte og Erlend Sæterbø Hassel som har fått tillatelse til et mindre tilbygg på sin hytte, forutsatt sistnevnte får byggetillatelse av kommunen. 3. Hytteeiere i Tjønnglupen må være forberedt på at det for framtida ikke vil bli gitt tillatelse til transport på bar mark til Tjønnglupen, ut over den ene turen i jakta, annet enn i rene unntakstilfelle som ved uventet reparasjonsbehov etter brått inntruffet skade og lignende. 4. Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven § 48. 5. For dispensasjonen gjelder følgende vilkår: a. Eksisterende traktorspor skal følges, man skal ikke kjøre på nye spor rundt blauthøl og lignende. b. Det skal nyttes redskap med lavest mulig marktrykk, og så langt mulig kjøres når det er tørt i terrenget. Eventuelle skader på kjørespor / terreng som følge av kjøringen skal utbedres omgående. c. Nasjonalparken: Det skal ikke kjøres hverdager kl. 21.00 til kl. 07.00 og fra lørdag kl. 16.00 til søndag 15.00. I øvrige verneområder gjelder kommunens bestemmelser. d. Det skal vises tilbørlig hensyn til vilt, kjøretøy skal vike/stanse for person til fots. e. Innehaver av tillatelsen skal følge eventuelle anvisninger som nasjonalparkstyret, Statens naturoppsyn eller fjelloppsynet måtte gi for å ivareta verneformålet. f. Det skal føres kjørebok.
|
haldenarbeiderblad_null_null_19620219_34_42_1_MODSMD_ARTICLE33
|
newspaper_ocr
| 1,962
|
no
|
0.89
|
Den mest omfangsrike teologi ske litteratur har utviklet en spe siell dialektikk som er ugjennom trengelig både for hedning og me nighet.
|
hardanger_null_null_19820828_70_66_1_MODSMD_ARTICLE8
|
newspaper_ocr
| 1,982
|
no
|
0.484
|
Eg møtte ein slektning på søndag. Ein eg ikkje hadde sitt på 30 eller 300 år. Det va på ein smal, grusete bygdaveg i Etne. Han va på vei te kjørkje, eg flyk tande for angsten som så månge gonger før i kvile laust res imjødlo vest og øst. Som alltid nå eg kjøre smale bygdaveier, heldt eg sido mi. Likavel va det ber re så vidt eg fekk svingt on da og havna utpå jordet (som eg pla gjera det no eg prøve meg på den «smale vegen» i bygdanorge). Me va litt borti kvarande, så me blei nødde å snakkast ittepå. Egentle va det kje tvil om atte det va hans skuld, det som hende, men eg vilde barre kje innrøm ma det. Her va han på kjør kjeveg, te ei kjørkje som e bygde for 900 år si, og eg trur kje han ha forsømt ei høgmessa si den tid. Han og kåno kom kjørande i si eigjo bygd, og nå ein barre helde seg te den smale vei en, må det nå vara det sa ma kor i veien ein kjøre! Ka hadde eg der å gjera? Ka hadde eg med å kjøra midt imot fredele bygda folk på kjørkjevei? Eg kom te å huska på no ko eg hadde høyrt tå ein ifrå Eksingedalen. Han hadde kollidert på Oste røyno, og va heilt uskyldi ge. Likavel så fekk han ein herlege kjeft. Ka hadde han der å gjera nett no? På Osterøyno hadde di øver sikt øve kin som va ute te di forskjellige tider, og di vis ste kor di konne rekna med å treffa kvarandre. Aldri i historio hadde det hendt atte noken hadde komme kjørande den veien nett då. 10, den som kjøre den smale veien, ha rette på si sida, i Etne og på Osterøy no. Men det e kje sånn adle plasser. Ikkje så skjeldo kjøre eg vestsido tå Sørfjor den ifrå Odda imot Jondal, og den som kjørt der, e eni ge med meg i atte i samen - likning så e adle andre vei en i Norge autostradaer. planer om å øveleva, då. Elin må smyga seg igjøno svingane, rygga, gjedna hundrevis åv meter, halda pusten mens ein står og vippa på trånge møteplas sar høgt øve fjorden mens trailerane vrir seg forbi im jødlo deg og bratta bergjet. Som oftaste går det godt, og det e for atte folk herin ne ha ein aen innstilling te medtrafikantar enn andre plassar i landet. Kvar tur långs vestsido tå Sørfjor den e ein tur te å ble rike tå. For kor elles får du bli de hender, løfta te takk når du kjøre te sides og stansa? Ser du smil som vindkast på mørke fjord i fjeso på bi listane som fyke forbi deg på E-18? Folk kjerne så nærme kvarandre på vestsido tå Sørfjorden. Du e meste nødde å nikka og helsa et fjes som stryke så nærme ditt atte det meste e uan stendigt. Han innrømte motvilligt slektskapen med meg, han i Etne. Og det va gjedna kje mi skuld. Kin si skuld det va, kom me kje innpå. Ingvar Moe kjem her med honnør ti) dei som bur på vestsida av Sørfjorden, samstundes som han syner korleis det går an å trekkja det positive ut av den smale veg. Ein kjem så mykje nærare kvarandre når ein køyrer på vestsida, skriv han. Og på telefonen seier han at «Eg meiner verkjeleg det eg skriv her om vestsidingane. Det e ein tur te å bli rik tå.Som oftast går det godt, og de e for atte folk herinne ha ein aen innstilling til metrafikantar enn andre plassar i lan det».
|
maalfrid_aaee90719120e7cadde2f39a1d506a938a9bfcbb_123
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.887
|
To suppress the diagonal, just select command under the 'More Processing' scroll down menu: This option offers a couple of well known traditional algorithms (Convolution and Shifted Convolution) as well as a new, in-house developed algorithm based on Wavelets to remove the diagonal from homonuclear spectra. Once you select the 'diagonal suppression' on the FT scroll menu, a dialog box like this will open:
|
maalfrid_a36ee3c5cfcbe9f0818579216d4c825fb656cddc_32
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.31
|
Antall Utslått dagsverk. arbeidere. løpende m. m. 2 165.5 341.5 5809.5 5046.0 2407.0 1 561.0 300.0 384.20 1 380. 51.35 178.34 10 285.58 69 17630.5 435.55 11 844. 2631.5 6 149.5 684.5 3085.5 600.0 13 151.0 30 781.5 (herav 900 nattskikt) Tilsammen 46 I det 7 9 effektive arbeidstimer pr. skikt. Drivkraften har vært elektrisitet, hvorav Ved gruben . . . 116 kw. vaskeriet . . 39 » Tilsammen 155 kw. Fra grubene utfordredes 25 626 tonn malmholdig berg. Ved skeidningen behandledes herav 10 507 tonn og utbragtes 6 304 tonn eksportmalm A. - 52.18 pct. jern 4 203 » unyttig berg - 26.
|
maalfrid_2d7f04dba0523fad124452d22e3b532db7bbe00b_743
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.603
|
749 Ny straffeprosesslov Vedlegg 2 det finnes forskningsmessig støtte for at valg av presentasjonsform påvirker både bedømmelse, opplevelse og hvor godt man mener å huske en vitneforklaring. De svenske psykologene Granhag og Landström uttaler at det er en utbredt forestilling at det er lettere å avsløre løgn om man avhører noen ansikt til ansikt, men at forskningen ikke gir noen støtte til dette synet. Det forskningen imidlertid har vist, og som kan være av betydning for spørsmålet om gjenbruk av bevisførsel, er at valg av bevisenes presentasjonsform på en systematisk måte influerer på troverdighetsvurderinger. «För at summera så ger forskningen inte stöd för uppfatningen att det skulle vara lättare att bedöma personers trovärdighet och utsagors tillförlitelighet om man får ta del av ett vittne 'live', jämfört med att ta del av samma vittne via video. Vad forskningen istället visat är att de som tar del av ett vittne 'live' har en tendens att bedöma honom eller henne mer välvilligt, jamfört med dem som får se en videoinnspelning av exakt samma förhör.» Enkelte psykologiske studier viser tvert imot at vurderinger av forklaringers pålitelighet blir dårligere når man avhører et vitne live. Samtidig viser undersøkelser at den som ser en vitneforklaring live, lettere vurderer vitnet som troverdig enn den som vurderer et opptak av den samme forklaringen. Et vitne som forklarer seg direkte, oppfattes også som mer sympatisk og uttrykksfullt. Det finnes slik en rangordning som angir tendensen til å vurdere et vitnemål som mer troverdig og korrekt, som går i synkende rekkefølge fra direkte bevisførsel via video til lydopptak til utskrift av forklaring. Oppfatningen i praksis om at direkte bevisførsel gir det beste grunnlag for bevisbedømmelsen bekreftes av Sara Landström, Rebecca Willén og Eric Bylander. Her oppgir informantene (dommere, politi, nemndmenn og påtalemyndighet) at de mente at videoteknikk og gjenbruk av bevisførsel kan bidra til en mer effektiv prosess. Samtidig mente en høy andel av informantene, blant annet 47 prosent av dommerne, at rettssikkerheten gjennom en slik ordning ble skadelidende, uten at det presiseres i artikkelen akkurat hva som ligger til grunn for denne vurderingen fra dommernes side. Forfatterne påpeker videre at de finner støtte for synspunktet om at presentasjonsformatet kan påvirke troverdighetsvurderingene i retten: «våra resultat tyder på att utsagor i svenska domstolar kan komma att bedömas olika beroende på om utsagorna presenteras i tingsrätt (live) eller i hovrätt (video). Ifølge forfatterne var det forventet at EMR-reformen skulle føre til at «andelen mål som ändrades i hovrätten skulle minka», men at dette ikke har skjedd. Forfatterne viser her til Levén og Wersäll, som påpeker at den høye endringsfrekvensen av tingrettens dommer i hov- 167 Se f.eks. Strömwall og Granhag, «How to detect deception? Arresting the beliefs of police officers, prosecutors and judges», Psychology, Crime and Law 2003 nr. 9, s. 19–36, Granhag og Landström, «Muntlighet vid domstol ur ett rättspsykologiskt perspektiv» i: Ulf Stridbeck (red): Muntlighet vid domstol i Norden 2005, Landström, «CCTV, Live and Videotapes – How Presentation Mode Affects the Evaluation of Witnesses» 2008, Landström, Willén og Bylander, «Rättspraktikers inställning till modern ljud- och bildteknik i rättssalen – en rättspsykologisk studie», SvJT 2012, s. 197– 218 og Magnussen og Melinder, «Umiddelbarhetsprinsippet i bevisvurdering – en utfordring til rettssikkerheten?» Lov og Rett 2014 nr. 10, s. 607–621. 168 Granhag og Landström, op.cit. s. 273–278. 169 Granhag og Landström, op.cit. s. 276. Se også Landström, «CCTV, Live and Videotapes – How Presentation Mode Affects the Evaluation of Witnesses» 2008. 170 Granhag og Landström, op. cit. s. 275. En forklaring som har vært gitt på dette er at det å avhøre noen er krevende og går ut over oppmerksomheten til den som avhører. Dersom dette synet legges til grunn – at en bevisvurdering basert på lyd-/bildeopptak faktisk er mer treffsikker enn en som er basert på direkte bevisførsel –, må det imidlertid – som nevnt – stilles spørsmål om dette ikke også bør få konsekvenser for presentasjonsformatet i første instans. Til grunn for den svenske ordningen ligger imidlertid en eksplisitt formålsbetraktning om at «tyngdpunkten i rättskipningen bör ligga i första instans», og her er som hovedregel bevisførselen muntlig og umiddelbar, se Prop. 2004/ 05:131 s. 1, se også note 186. 171 Granhag og Landström, op.cit. s. 276. Forskerne snakker derfor om at liveforklaringer gir en «honesty effect» og at det hefter en «sannhetsbias» hos folk som vurderer en vitneforklaring direkte. Denne finnes imidlertid ikke hos politiet, og hos kriminelle er det tvert imot påvist forekomst av en løgnbias. Kriminelle har også bedre innsikt enn andre i løgnens mekanismer og har færre stereotypiske forventinger til hva som kjennetegner kroppsspråket til den som snakker sant eller lyver, op.cit. s. 275–276. 172 Forskning på barn som skal forklare seg, viser at presentasjonsformat også påvirker nervøsiteten til den som skal forklare seg, slik at barn som forklarer seg via video, er roligere, mindre sårbare for ledende spørsmål og gir mer fullstendig og korrekt informasjon. Samtidig viser forskning fra amerikanske jurymedlemmer at det er en forventning til at barn som har gjennomgått noe traumatisk, har en nervøs atferd under forklaring, slik at barn som forklarer seg via video, bedømmes som mindre pålitelige og troverdige. Forskning viser også at hvordan en person filmes, det vil si kameraets vinkel og perspektiv, kan påvirke hvordan en vitneforklaring vurderes, se Granhag og Landström, op.cit. s. 279–282. 173 Landström, Willén og Bylander, op.cit., s. 206. 174 Landström, Willén og Bylander, op.cit. s. 207 og s. 216. 175 Landström, Willén og Bylander, op.cit. s. 208 (uthevet her). 176 Landström, Willén og Bylander, op.cit. s. 209.
|
wikipedia_download_nbo_Schoharie Creek_215159
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.833
|
Schoharie Creek ved kildeområdet i Catskills. '''Schoharie Creek''' er ei elv i delstaten New York i USA. Den har sitt utspring ved foten av fjellet Indian Head i Catskill-fjellene, og renner derfra mot nord til den munner ut i elva Mohawk, ei sideelv til Hudson. Schoharie Creek er 137 km lang, og har et nedslagsfelt på 813 km². Elva er demmet opp på to steder nord for Prattsville. Det første som ble bygget var Schoharie-reservoaret, som sto ferdig i 1927, i forbindelse med utbygging av vannforsyningen til New York. Like nedstrøms fra dette ble senere pumpekraftverket Blenheim-Gilboa bygget. Erie-kanalen krysset over elva på en akvedukt.
|
maalfrid_6877c92c9fb84141beceb7fb01ca57aff2906add_70
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
en
|
0.921
|
2016-09-28 5P07533E 9 (25) Photo 14. The aft fittings are secured by a pin prohibiting them from coming out. The pin is secured with an yoke. Photo 15. Marking of the hooklift container used on the trailer.
|
maalfrid_ef26cf5db83025874aedf62f814386735f9e3f1e_136
|
maalfrid_forbrukerradet
| 2,021
|
en
|
0.961
|
Overall, the top three goods markets in Austria are the spectacles and lenses, books, magazines and newspapers and non-alcoholic drinks markets. The bottom three are the second-hand cars, fuel for vehicles and clothing and footwear markets. Austria's spectacles and lenses, new cars, and small household appliances markets are all rated as the second best performing across the EU28. The entertainment goods market is assessed as the third best performing across the EU28. Statistically significant changes from 2012 were recorded in some of the individual goods markets. The only statistically significant increase in market performance scores can be found in the fuel for vehicles market. The increase in MPI score in the fuel for vehicles market is driven by higher ratings in the comparability, trust and expectations components. This improvement can, potentially, be linked to the introduction of a new law by the Austrian Government which implements fixed price corridors in the vehicle fuel market during holidays periods. Furthermore in 2011 an online 'fuel calculator' was introduced to enable consumers to compare prices at different filling stations. Since then the prices for fuel can be raised just once a day at noon, and afterwards filling stations can exclusively lower the prices. As these improvements appear to be effective, the Austrian Government decided in December 2013 to extend these activities until 2016. The markets with the greatest decrease in scores are the meat and meat products; breads, cereals, rice and pasta; and clothing and footwear markets. In the market for meat, a drop in the trust component is probably linked to the horsemeat scandal which was widely covered in the media across Europe just prior to the fieldwork taking place. In the clothing and footwear market, comparability and expectations have worsened considerably, with the decline in comparability being statistically significant. The goods markets are performing better than in the EU28 as a whole. The spectacles and lenses and new cars markets are evaluated comparatively more positively in Austria than on average in the EU28. For both markets, the difference with the EU28 score is statistically significant. The difference in performance in the spectacles and lenses market is linked to a higher score for comparability and a lower proportion of problems, in spite of a higher than average proportion of complaints. In the new cars market, the difference is driven by an improvement in comparability. In addition, the market for small household appliances has a higher MPI score than the EU28 average. The fuel for vehicles and non-prescription medicine markets receive the lowest scores in comparison with the EU28 average. The fuel for vehicles market scores particularly poorly in comparison with the EU28 average on the expectations and trust components. In the market for non-prescription medicines, a difference can be found for comparability. Other sizeable differences can be found for expectations and complaints, which are higher in Austria than in EU28. Overall, the top three services markets in Austria are the culture and entertainment, personal care services, and holiday accommodation markets. The bottom three are the real estate services, investment products, private pensions and securities and mobile telephone services markets. Austria's culture and entertainment market is rated as the second best performing across the EU28, while the tram, local bus, metro market is rated as third best. However, the Austrian postal services market is ranked in 27th position across the EU28.
|
maalfrid_4d912c1ae58474ae627f4fbb249c3704f0bd7513_5
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.959
|
Prosjektet «Modell for brukermedvirkning i NAV» utføres av Fafo for Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og er finansiert av FARVE forsøksmidler i arbeid og velferd, NAVs program for forskning og forsøksvirksomhet. Brukermedvirkning i NAV ble etablert samtidig som NAV-reformen ble iverksatt i 2006. Fire år etter viser undersøkelser at over en tredjedel av NAV-kontorene ikke har brukerutvalg, og at under en tredjedel av brukerutvalgene fungerer godt eller meget godt. FFO tok derfor initiativ til dette prosjektet, som har hatt som formål å evaluere og videreutvikle en modell for brukermedvirkning i NAV. Noen av de sentrale problemstillingene som besvares i rapporten, er: Hvordan skal brukerutvalgene utformes for at de skal bidra til at brukerne skal få større grad av selvbestemmelse og innflytelse på beslutninger som gjelder egen livssituasjon? Hvordan skal brukermedvirkningen videreutvikles slik at kunnskapspotensialet som ligger i brukermedvirkning, i større grad kan omsettes i praksis? Hvordan skal brukermedvirkning organiseres slik at kunnskapen tas i bruk av ansatte i NAV? I prosjektet har vi studert brukermedvirkning på systemnivå. Rammene for prosjektet er tre sentrale begreper som til sammen gir noen førende prinsipper ved brukermedvirkning og brukerutvalg slik de er organisert i NAV. Disse er 1) sammensetning, 2) arbeidsform og 3) betydning. I rapporten drøfter vi konkrete problemstillinger knyttet til disse begrepene. Når det gjelder representasjon i brukerutvalg, handler det både om bredde i sammensetningen og hvem det er brukerrepresentantene representerer. Et viktig tema er hvorvidt relevante brukergrupper er representert for det som tas opp i brukerutvalget. En utfordring knyttet til rekruttering til brukerutvalg handler om å komme i kontakt med andre brukergrupper enn de som vanligvis deltar fra de store veletablerte organisasjonene. Vi har drøftet samarbeidsform og innhold i utvalgsmøter, både med hensyn til organisering av møtene og hva som skal være innholdet, og ikke minst hvem som skal frambringe innholdet til saker i brukerutvalgsmøter. Når det vanligvis kun er inntil fire møter i brukerutvalget i året, blir det også avgjørende hvordan utvalgene evner å holde kontinuitet i arbeidet og etablere en samarbeidsform også mellom møtene. Brukerutvalgene må ha en betydning utover seg selv, og vi drøfter hva dette innebærer i form av relevans for det enkelte utvalgsmedlemmet, for organisasjonen hun representerer, og for NAV.
|
maalfrid_c1445ab6132b2b6c22a045a1088b87ecd73002b7_4
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.938
|
in the '58 Survey. The remaining groups can provide a "fresh sample" for testing hypotheses suggested by the salaried employee data. The feature which makes this survey more useful than dozens of others is the possibility of collating annual incomes from tax returns for the 1957 and 1958 calendar years with the individual monthly accounts. 2 The annual income data makes it possible to recognize monthly incomes which are high or low relative to the annual average and thus provide a means of separating the effects of short- and longrun income variation. This unique configuration of income information permits a direct and objective decomposition of the cross-section differentials into short- and long-run components. It may be, of course, that the behaviour of households cannot be adequately explained by any refinement of objective income measures. But the advantages of dealing with readily measured variables suffice to motivate continued effort and innovation along these lines. Theory and Hypotheses The Friedman Hypothesis provides a convenient point of departure for analyzing short- and long-run income elasticities. 3 According to that theory current income receipts are decomposed into two un-. observable components. One, the permanent component, is a household's subjective estimate of the constant income stream which is equivalent to the expected, possibly variable, income stream it anticipates over some relevant horizon. The other, so-called transitory component is measured by the deviation of current income receipts Through the good offices of Mr. Arne Amundsen of The Central Bureau of Statistics the annual incomes were matched with the household observations and my requests for statistical calculations were carried out by the staff. I cannot commend too highly the work of the staff at the Statistisk Sentralbyrå. They were efficient, cooperative, patient, and thoroughly competent. I owe particular thanks to Mi. . Finn Andersen who carried out the large scale calculations on the electronic computer. The theory is fully presented in Milton Friedman, A Theory of the Consumption Function, Princeton University Press, 1957. A useful summary and synthesis with other theoretical and empirical work is provided by M. J. Farrell, "The New Theories of the Consumption Function," The Economic Journal, Vol. LXIX (December 1959), pp. 678-696.
|
maalfrid_ef4277de577d1ff45831784b086a50992508e242_98
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
en
|
0.786
|
Course coordinator Professor +47 75 51 74 22 The course covers the following topics: 1) organization of animal genomes 2) methods to investigate genetic variation in proteins and DNA 3) molecular markers: mode of inheritance and properties. How to choose the proper marker to study a particular problem 4) population genetics: single populations. Genetic diversity, demography, bottlenecks, inbreeding, and natural selection 5) population genetics: multiple populations. Population structure, gene flow, hybridization, and local adaptations 6) ecologically important traits, phenotype and genotype, adaptive variation 7) using next-generation sequencing technology (deep sequencing) in molecular ecology 8) phylogeography, population histories 9) behavioural ecology, mating systems, sex ratios, predator-prey relationships 10) conservation biology, how to preserve genetic diversity The laboratory course gives an introduction to DNA isolation, PCR, DNA sequencing, and bioinformatics. No costs except semester registration fee and syllabus literature.
|
maalfrid_a5448b90c378fc90fc3a2f8957e07a9181dff9d9_1
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.799
|
denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og Serien har og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlingsog bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk månedshefte, Statistisk Historisk statistikk og Regionalstatistikk, samt Standarder for norsk statistikk og Veiviser norsk statistikk. This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys, for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, and concepts and definitions. In addition, a short overview of the main results is given. The series also includes the publications Monthly Bulletin of Statistics, Statistical Yearbook, Historical Statistics and Regional Statistics, as well as Standards for Norwegian Statistics and Guide to Norwegian Statistics. © Statistisk sentralbyrå, februar 1998 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. Diode Ekteskap Familier Flyttinger Partnerskap Statsborgerskap Design: Enzo Finger Design Trykk:
|
maalfrid_36402e87eb971b2da3cc737831276a3fa978e2c2_43
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
en
|
0.962
|
fine-grained soils or organic peat (Sanda 1977, Townsend 1984, Fostad and P.A. Pedersen 2000). In the field, however, the salt is washed out of the course-grained soils the easiest and serious damage as a result of root uptake is less likely. The consequences of high salt application are very different along the coast and inland. In coastal areas precipitation is generally high and contributes to the salt being washed effectively. Inland, rainfall is low and there are long periods of rainfall deficit, i.e. evaporation from the ground and transpiration from vegetation is greater than rainfall. Inland areas will therefore be sensitive to extra salt application. In Norway it is proved that the salt level in the soil along salted roads in Østlandet has increased during the season while it decreased in Rogaland (P.A. Pedersen and Fostad 1996). The genetic variation that is found in respect to salt tolerance between and within species suggests that coastal vegetation is better adapted to high salt levels than inland vegetation. Salt damage to trees along the coast is due largely salt spray, and such damage is not necessarily accompanied by high levels in soil. Since sea spray often causes damage to native vegetation along the coast and many of the species that naturally grow along the coast can not be considered particularly salt tolerant, it indicates that salt exposure is not great enough to cause strong selection. Salt exposure near the road along the many road stretches is probably much greater than along the coast, and it will hardly be possible to avoid damage to the vegetation along roads by using coastal ecotypes unless one plants very special species that grow down to the shore and that are adapted to high salt content in the soil. Changes in species composition are a natural consequence of road salting. The focus of some studies is the changes in vegetation communities as a result of salt exposure of soil and ground water (for example, Wilcox 1986a, b). The major damages found on spruce caused by salt in soil (Fostad and P. A. Pedersen 1996, P. A. Pedersen et al. 2002) suggest that spruce would be removed along some stretches of road. Salt spray from the road will also be expected to affect species composition locally. Since salt spray damage is most extensive near the ground (but above the snow cover) the start-up phase will be critical for sensitive tree species such as birch and pine, up to a certain distance from the road. Alternative de-icing chemicals will also have effects on plants. The chemicals are however very different and will have different influence mechanisms. Organic agents affect the oxygen conditions in the soil when they decompose (Chapter 5.2). Alternative inorganic salts will necessarily affect nutrient uptake and solubility of plant nutrients in the soil during ion competition and ion exchange on the soil colloids. Documentation of the effects of alternative chemicals is currently limited. Robidoux and Delisle (2001) examined the effect of sodium chloride, sodium formate and calcium magnesium acetate on earthworms (Eisenia fetida) and four plant species: cress (Lepidium sativum), barley (Hordeum vulgare), and grass (Festuca rubra and Poa pratensis). They found that calcium magnesium acetate was somewhat less toxic than sodium formate, which was about as toxic as sodium chloride. Effects on the plants (with Poa pratensis as the most sensitive) were greater than those on the earthworm. The results from experiments show that the average concentrations of sodium chloride found in the snow (about 10000mg sodium chloride/l) had effects on both grass species, as well as cress, while the barley was not affected by these concentrations. Concentrations of sodium chloride in old snow (up to 30000mg sodium chloride/l) however did result in effects on seedlings of barley.
|
maalfrid_b95321e468bbaa7e449313c1e7436bea6271a496_22
|
maalfrid_nyemetoder
| 2,021
|
no
|
0.801
|
Hei, Det vises til e-mail korrespondanse med sekretariatet for Nasjonalt system for innføring av nye metoder i juni i år vedrørende metodevurdering av Mekinist. Vi ble da informert om at metodevurderingen av Tafinlar og Mekinist ble ivaretatt av den fullstendige metodevurderingen til Kunnskapssenteret siden hurtige metodevurderinger av Tafinlar og Mekinist ble trukket av Bestillerforum 23 februar 2015. Novartis lanserte Mekinist (trametinib) i Norge 2. november 2015, for behandling av voksne pasienter med avanserte (inoperable eller metastaserende) melanom med BRAF V600-mutasjon i kombinasjon med Tafinlar (preparatomtale Mekinist og Tafinlar). Vi har forstått det slik at Tafinlar kan forskrives på H-resept inntil en beslutning fra Beslutningsforum foreligger. Dette gjelder ikke for Mekinist. Norske pasienter får derfor per dags dato ikke tilbud om kombinasjonsbehandling av Tafinlar og Mekinist. • 74 % av pasientene lever i mer enn 1 år og 51 % lever i mer enn 2 år – median totaloverlevelse 25,1 måneder vs. 18,7 måneder med Tafinlar monoterapi, p=0,011.(1,2). • 7 av 10 pasienter får komplett eller partiell respons – total responsrate 69 % vs. 53 % med Tafinlar monoterapi, p=0,0014. (1,2) • Pasientene har signifikant bedret livskvalitet sammenlignet med Tafinlar eller vemurafenib monoterapi. (3,4) Medisinsk sett er derfor kombinasjonen av Tafinlar og Mekinist overlegen behandling med Tafinlar monobehandling, både med hensyn på total overlevelse men også med hensyn på tolerabilitet/livskvalitet. På bakgrunn av den sterke kliniske dokumentasjonen som ligger bak Tafinlar og Mekinist i kombinasjon, har Novartis fått en rekke henvendelser fra norske leger om når legemidlene vil bli tilgjengelig for forskrivning. Siden legemidlene kun inngår i en komplett metodevurdering og ikke har egne hurtige metodevurderinger har Novartis vært lite involvert i denne prosessen og har ingen informasjon om videre prosess og tidslinjer. Til informasjon er kombinasjonen av Tafinlar og Mekinist nylig godkjent som standardbehandling med full finansiering for BRAF positiv malignt melanom i Danmark. Novartis Norge har også fått flere henvendelser fra norske pasienter som ønsker å kjøpe Mekinist på privat regning, og de første norske pasientene forventes å starte behandling denne uken. Ut i fra informasjon i Dagens Medisin ( ) vet vi nå at Kunnskapssenterets rapport for melanom er oversendt Bestillerforum. Når er det planlagt at finansiering av Tafinlar og Mekinist skal opp til beslutning i Beslutningsforum? Ut i fra den samme artikkelen i Dagens Medisin virker det som PD-1 hemmere får en særlig hurtig saksbehandling, men at de målrettede behandlingene Tafinlar og Mekinist ikke vil bli diskutert på møte i Beslutningsforum 23 november. Stemmer det? Novartis (GSK hadde preparatene før mars 2015) har siden 2014 hatt et compassionate use program i Norge der aktuelle pasienter har fått tilbud om gratis behandling med Mekinist. Etter at Mekinist ble kommersielt tilgjengelig 2. november er dette programmet avsluttet og eksisterende pasienter har fått utlevert Mekinist for cirka en måned. Det er nå cirka 10 pasienter i programmet. Dersom ikke Beslutningsforum godkjenner Mekinist for behandling i Norge innen jul frykter vi at pasienter med god behandlingsrespons vil bli tatt av Mekinist behandling på grunn av manglende finansiering. Novartis er svært interessert i å få en god og rask prosess vedrørende finansiering av Tafinlar og Mekinist. Dersom det er noe vi kan bidra med så vær vennlig å ta kontakt med oss. Vi har full oversikt over alle de kliniske resultatene og kan eventuelt supplere Kunnskapssenterets rapport. Både Tafinlar og Mekinist har allerede rabatterte sykehuspriser i LIS sitt onkologi anbud gjeldende fra 1. november. I utgangspunktet mener vi at de tilbudte prisene er kostnadseffektive sett fra et samfunnsmessig perspektiv, men dersom Kunnskapssenterets rapport kommer til en annen konklusjon diskuterer vi gjerne verdien av Tafinlar og Mekinist med LIS eller Kunnskapssenteret. Vi ønsker å bidra til at norske pasienter kan få rask tilgang til kombinasjonen av Tafinlar og Mekinist. På forhånd takk for svar på denne henvendelsen.
|
maalfrid_1b25fd389385465304a725bfd560fa770911b033_199
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.835
|
NIBR-rapport 2009:34 en gjenganger på tema som ungdommene selv setter på dagsorden ved at de ønsker et bedre kollektivtilbud og/eller lavere priser. Vi har imidlertid i liten grad sett at de har fått gjennomslag for dette. I en av kommunene er fritidsklubber og transport de mest sentrale saksområdene i deres arbeid. De har også gitt innspill til en helseundersøkelse og diskutert åpningstider for helsestasjoner. Både grøntområder, skole/utdanning og stedsutvikling er "litt" sentrale temaer det siste året. Saker i nærområdet er de mest interessante sier de i en annen kommune. De synes at det er gøy når de selv initierer saker og ser resultater av disse. De har jobbet mye med å få ned prisene på aktiviteter for ungdom. Dette har lykkes i noen grad, men det er små beløp det er snakk om, for eksempel 7,- på kino med kulturkortet. De ser at det er en utfordring at mange av aktivitetene som ungdommen driver med ikke er kommunale tjenester/tilbud men private og kommersielle. Dermed blir det vanskeligere å forhandle om bedre priser for ungdom. I en tredje kommune har de engasjert seg mye i forhold til kollektivtransport. De unge har bedt om billigere buss, hyppigere avganger og senere avganger, men ingen av disse tingene har de fått gjennomslag for. At man må betale voksenbillett på bussen fra man er 16 år synes de er paradoksalt. Grøntområder og spesielle arrangementer er ellers sentrale arbeidsfelt for dette medvirkningsorganet. Vi viser for øvrig til kapittel 4 der det for noen av kommunene er gitt mye informasjon om hva medvirkningsorganet har jobbet med. Medvirkningsorganet i tre av casekommunene har behandlet spørsmålet om kommunen skulle søke KRD om å være forsøkskommune for stemmerett for ungdom mellom 16 og 18 år ved neste kommunevalg. I en av kommunene var det et sterkt ønske om dette, men til ungdommenes store skuffelse fikk de ikke gjennomslag for dette blant politikerne. I en annen kommune hadde de en stor diskusjon på dette, men flertallet av ungdommene var imot. De mente det var bedre å gi opplæring i demokrati i skolen enn at de voksne skulle "kjøpe seg fri" ved å gi ut stemmesedler.
|
maalfrid_a82b2d2e3b95837b2e93f9a24a9aeaeed7b0e900_80
|
maalfrid_matematikksenteret
| 2,021
|
da
|
0.94
|
Den består tillige i at kende, forstå og håndtere givne matematiske begrebers ræk- Begrebers rækkevidde kevidde (og begrænsning) og deres forankring i diverse domæner, i at kunne udvide et begreb ved abstraktion af egenskaber i begrebet, i at kunne forstå hvad der ligger i generalisering af matematiske resultater, og selv at kunne generalisere sådanne til at omfatte en større klasse af objekter. Denne kompetence omfatter også det at kunne skelne, både passivt og aktivt, Forskellige slags mat. udsagn mellem forskellige slags matematiske udsagn og påstande, herunder "betingede udsagn", "definitioner", "sætninger", "fænomenologiske påstande" om enkelttilfælde, og "formodninger" baseret på intuition eller erfaringer med specialtilfælde. Af særlig betydning er her forståelsen af den rolle eksplicitte eller implicitte "kvantorer" spiller i matematiske udsagn, ikke mindst når de kombineres. For at kunne arbejde som matematiklærer på et hvilket som helst undervisnings- Grundlæggende fagligt overblik trin, som altid lægger op til anlæggelse af en række forskellige faglige synsvinkler, er det vigtigt at have en grundlæggende indsigt i, hvilke typer af spørgsmål og svar, som hører hjemme netop i undervisningsfaget matematik på det pågældende trin. Endvidere er det i forbindelse med fx igangsættelse af fagligt relevant virksomhed hos eleverne vigtigt ikke alene selv at kunne formulere sådanne spørgsmål og udtænke mulige svar, men også at have en fornemmelse af hvilke typer af svar, der kan forventes af elever på et givet trin. Ofte vil elevernes egne iagttagelser og resultater være knyttet til konkrete situatio- Abstraktioner og generaliseringer ner og enkelttilfælde. Det er derfor vigtigt, at læreren med udgangspunkt i sådanne situationer og enkelttilfælde er i stand til at bringe arbejdet blandt eleverne videre, ved at kunne foretage begrebslige abstraktioner samt udlede og fremhæve generelle egenskaber og sammenhænge. Med henblik på at skabe klarhed i undervisning og læring, må læreren kunne af- Skelne mellem typer af elevudsagn gøre, hvornår foreliggende betingelser optræder som nødvendige og/eller tilstrækkelige for et objekts besiddelse af en given egenskab. Endvidere er det væsentligt, at læreren er i stand til at afgøre, om elever fx er i færd med at navngive matematiske objekter eller med at udtale sig om egenskaber ved sådanne. Eksempler på karakteristiske undervisningsrelevante spørgsmål, som det er vigtigt, Karakteristiske undervisningsrelevante spørgsmål at læreren kan forholde sig til – og selv formulere, men ikke nødvendigvis besvare – kunne være: A: "Findes der brøker, som ikke kan omskrives til decimaltal?" B: "Nej."
|
friheten_null_null_20130205_73_3_1_MODSMD_ARTICLE16
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.786
|
Newe Sogobia I USA er det mest atombombeødelagte landet på vår klode. www.newesogobia.com . Landet utgjør et areal på 60 000 kvadratkilometer som dekker halvparten av Nevada og deler av nabostatene. Her regner det aldri, og landet har 300 soldager i året. FOR TJUETO ÅR siden ble den siste illegitime atombombe sprengt i Nevada-ørkenen. sprengningsfeltet Sogbbia. Etter amerikansk medvirkning i den atmosfæriske prøvestansavtalen fra 1963 fortsatte de ulovlige atombombespregningene under jorda. På et område som er sju ganger større enn Vestfold fylke er det foretatt om lag 850 illegitime underjordiske atomprøvespregninger.
|
maalfrid_a67813af8f11b9c21466d958747c3a0fb3cff067_17
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.743
|
Flavours AS v/Erling Stenersen Sundal, Frognerveien 6, 0257 Oslo, NO Restaurantvirksomhet. 2003.04. Rieber & Søn ASA, Postboks 987, 5004 Bergen, NO AS Bergen Patentkontor, Postboks 1998 Nordnes, 5817 Bergen Kjøtt, fisk, fjærkre og vilt; kjøttekstrakter; konserverte, tørrete og kokte frukter og grønnsaker, geléer, syltetøy, kompotter, egg, melk og melkeprodukter; spiselige oljer og fett. Kaffe, te, kakao, sukker, ris, tapioka, sago, kaffeerstatning; mel og næringsmidler av korn, brød, bakverk og konditorvarer, konfektyrer, spiseis; honning, sirup; gjær, bakepulver; salt, sennep; eddik, sauser, krydderier, is. 2003.04. Attachmate Corp, Bellevue, WA, US Onsagers AS, Postboks 6963 St Olavs Plass, 0130 Oslo Datamaskiner og dataprogrammer innregistrert på databærere. 2003.04. Macromedia Inc, 600 Townsend Street, Suite 310, San Francisco, CA 94103, US Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 Oslo Vitenskapelige, nautiske, geodetiske, elektriske, fotografiske, kinematografiske og optiske apparater og instrumenter samt apparater og instrumenter til veiing, måling, signalering, kontroll, livredning og undervisning; apparater for opptak, overføring og gjengivelse av lyd og bilder; magnetiske databærere, grammofonplater; salgsautomater og mekanismer for myntstyrte apparater; kassaapparater, regnemaskiner, databehandlingsutstyr og datamaskiner; brannslukningsapparater; datasoftware; interaktiv datasoftware; datasoftware for frembringelse, design, visning, publisering, produksjon, kringkasting og avspilling av animasjon, video, lyd, grafikk, presentasjoner, avbilding, utforming, spillefilmer og illustrasjoner; datasoftware brukt som redskap for utforming av nettsider, nettsidemaler, nettsidegrafikk, tekst og animasjon på et globalt datanettverk, interne og eksterne datanettverk, og/eller lokale og/eller regionnett; datasoftware for bruk i programmering og forfatting for nettet; datasoftware for forbedring av yteevner for nettlesersoftware; brukermanualer og instruksjonsbøker i elektronisk form; og brukermanualer solgt som enheter sammen med det foregående. 2003.04.
|
maalfrid_30c2cc40ff591111e313bd97c4cd7336f2115f60_112
|
maalfrid_nupi
| 2,021
|
en
|
0.37
|
109/2110 KD 01.06 Revisjon av nasjonale retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten. 69/2185.2 GF 08.06 Søknad NFR: "Parliaments and Transitions:Faction Coherence and voting behviour in the Ukraine Rada 2004- 2010" (GF) NFR 70/2185.2 SISE 08.06 Søknad NFR: "State Authority in a Global Age (SAGA) (JE,SISE,IBN) NFR 70A/2185.2 PR - Søknad NFR: Great Power Politics in the Age of Globalisation aqnd Regional Integration: The Foreign Policy Practices of Britain, France and Germany (Researcher project-FRISAM)
|
maalfrid_9c25286e6891e1c60cde3564242f4d36ecb62dde_90
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.954
|
Access to people in distress continued to be a serious obstacle to humanitarian efforts in many countries, which was exacerbated by targeted attacks on UN and Red Cross aid workers in countries such as Iraq, Afghanistan and Somalia. Norway followed up efforts to strengthen the legitimacy, integrity and security of aid personnel, not least by building stronger national and local aid systems and by introducing measures to create a clearer framework for humanitarian activities when they are part of integrated UN peace operations. This was the theme of an international conference in Oslo in May 2005. In 2004 Norway's intensified efforts to follow up Security Council Resolution 1325 on Women, Peace and Security to a large extent also included refugees and internally displaced persons. The same applied to Norway's support for measures to prevent sexual violence against women in conflict areas. Norway participates actively in efforts to improve humanitarian assistance, which must also. benefit refugees and displaced persons in "forgotten crises". After the tsunami disaster in December 2004, the spotlight was once again focused on the need to improve the ability of the international humanitarian aid apparatus to step in rapidly and effectively. Norway, which has long been actively involved in efforts to ensure more predictable financing of humanitarian assistance and improve coordination and partnership between the various humanitarian actors, provided part of the financing for an international report, the Humanitarian Response Review, which was aimed at improving humanitarian assistance activities. Norway continued its efforts to strengthen preparedness for humanitarian crises by focusing on the organisation of emergency preparedness.
|
maalfrid_20556836fe998f6658fc0b3b0182b8e6ad9cd9a9_91
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
en
|
0.945
|
VKM Report 2018:07 92 i) Urban animals that feed opportunistically on human sewage or waste, and thereafter visit places were food is stored, marketed, prepared, or consumed or where people eat and children play, may constitute a risk of transmission of ARB. These wildlife species might be exposed to bacteria originating from a human reservoir and that are well adapted to humans. The Panel considers important species in Norway to be brown rats, house sparrows, corvids, feral pigeons, and gulls. ii) Wildlife that are associated with intensive terrestrial animal production and animals that are exposed to manure may constitute a risk of transfer of AMR and ARB if they later contaminate food, especially food that is eaten raw, or if they later visit urban environments. The Panel considers important species in Norway in this context are Brown rats, voles, house sparrows, corvids, gulls, and foxes. iii) In the marine environment, birds and mammals visiting aquaculture sites could constitute a risk of introduction of AMR to aquaculture, with an onward transmission potential to humans. The Panel considers important species in Norway are cormorants, gulls, grey herons, otters, and mink but very little is known about the prevalence of AMR in these species. The potential importance of the wrasse industry, in which many millions of wrasses are fished annually in areas of Norway and Sweden with a relatively high human population densities, and transported over long distances before introduction to aquaculture enclosures in locations further north. The potential for this trade to introduce AMR from human sewage to aquaculture is unknown. iv) Wildlife species moving over long distances provide a link between different areas and environments, and consequently represent a potential for transport and introduction of AMR and ARB to food chains or humans. Such introduction could be both direct and indirect, as the long-distance migratory species could transmit AMR and ARB to wildlife living closer to humans. The Panel considers important species in Norway of particular concern are geese, swans, and ducks that may overwinter in areas with high human population densities or high livestock densities, and subsequently visit lakes, agricultural land, and parks in Norway. Another concern expressed by the Panel is the possible role of long-distance migratory seabirds that are in contact with gulls, which could contaminate urban and agricultural environments with ARB. In conclusion, the literature clearly indicate that wildlife can carry AMR, and molecular-based studies suggest that some resistance traits found in bacteria in wildlife are identical to those found in pathogenic bacteria in humans. There is trend towards the probability of carriage of AMR being highest in wildlife living close to humans and sites of intensive animal production, but the data are insufficient to determine statistical signficance and reach a firm conclusion. As long-distance migrators may also carry AMR and ARB, they may provide transmission pathways to humans, food chains, or animal production. However, few studies have established the directionality of resistance transfer.
|
maalfrid_a4d97b7c5aa37908d5f362553eaf675aae0ec72d_206
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.184
|
Oktober , -- Samlet Antal Dade Januar Februar , Marts April Mai Juni Juli 56 58 38 73 74 93 65 45 54 61 299 318 August 44 67 51 77 69 107 51 52 85 48 Septbr. 34 85 58 64 69 72 48 54 68 67 Novbr, Decbr. 1 8 6 1-6 5 3,443 3,879 324 371 268 348 266 301 284 315 300 328 278 290 308 343 310 309 263 273 264 325 279 358 1 8 5 6-6 5 1856 1 8 5 7 1 8 5 8 1 8 5 9 1860 1 8 6 1 1 8 6 2 1 8 6 3 1864 1865 420 681 456 568 677 593 596 529 555 840 37 51 42 41 89 51 55 61 50 109 _ 36 41 47 38 53 59 31 46 43 79 41 50 41 49 59 58 69 52 52 75 41 36 59 46 54 46 58 61 54 60 36 59 33 58 .44 46 63 59 58 60 38 35 32 48 45 35 40 39 42 59 29 39 33 53 51 45 . 1 8 6 1-6 5 2,702 ,3,113 260 326 215 258 240— 306 236 279 230 286 198 215 205 250 218 255 239 238 223 206 213 230 225 264 1 8 5 6-6 5 1 8 5 6 1 8 5 7 . . . . . 1858 1859 1 8 6 0 1 8 6 1 1862 1 8 6 3 1864 1865 142 162 194 117 130 187 195 186 188 164 10 10 18 6 7 7 15 13 17 11 8 7 11 13 13 10 25 11 14 12 10 16 41 11 14 13 22 13 21 11 12 17 . 31 6 10 10 23 8 7 15 16 11 19 8 13 8 9 17 16 17 8 13 12 10 6 8 20 17 15 17 8 15 11 6 16 17 19 28 19 6 12 14 11 10 10 15 21 23 15*
|
altaposten_null_null_20120321_44_69_1_MODSMD_ARTICLE45
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.89
|
bruke arealene i fellesskap. Som i dag. Skrekkscenariet hadde vært et privatisert lappeteppe i dalfører og bygder, men den første rapporten tilsierat Finnmarkskommisjonen ser at dette ikke er i tråd med tradisjonene i et fylke medflerefolkegrupper. Ett av f å unntak i nord er Svartskogdommen i Troms og bøndenes forvaltning av Altaelva, noe som interessentene harsikret seg rettslig både to og tre ganger. Finnmark har hatt tynt med nessekonger, noe vi anser som en klar fordel nårare alerskalforvaltes til f elles beste.
|
maalfrid_67c8d8cfef315ca5e3fe23e403648088b7398071_10
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.797
|
andre halvår 1995 og så langt inn i 1996 har pengemarkedsrentene falt klart mindre enn tilsvarende ecu-renter. Fra årsskiftet 1995/96 har de korte norske rentene ligget på et nivå betydelig over tilsvarende ecu-renter. Foreløpige regnskapstall for offentlig forvaltning antyder en vekst i offentlig etterspørsel på 1,2 prosent i fjor, vel 1/3 av veksten i BNP for fastlands-Norge. Med utgangspunkt i dette regnskapsmaterialet ser det videre ut til at overskuddet i offentlig forvaltning var om lag 2 prosent av . BNP i fjor, mot 0,4 prosent året før. Oppgangen i importvolumet av tradisjonelle varer fortsatte gjennom fjoråret, men i gradvis avtagende tempo i forhold til den sterke veksten gjennom 1993 og 1994. Fra 3. til 4. kvartal var det ingen endring i denne delen av importen. Forløpet for importen av tradisjonelle varer gjennom fjoråret underbygger således inntrykket av avtagende etterspørselsvekst. På årsbasis var økningen i underkant av 9 prosent, ned fra 15 prosent året før. Importen av verkstedprodukter, som i 1994 utgjorde over 1/3 av den samlede importen av tradisjonelle varer i verdi, økte om lag like sterkt i 1995 som i 1994. Det er nærliggende å se dette i sammenheng med den sterke investeringsoppgangen, mens avmatningen i industriproduksjonen bidro til lavere vekst i importen av råvarer og halvfabrikata. Prisene på tradisjonelle importvarer økte med 0,7 prosent fra 1994 til 1995, og la i 4. kvartal i fjor bare marginalt over gjennomsnittet for året. På grunn av sterk vekst i eksportprisene ga dette en bytteforholdsgevinst på noe over 6 prosent for handelen med tradisjonelle varer. Ifølge foreløpige tall fra arbeidskraftsregnskapet økte sysselsettingen med 2 prosent i fjor. Det var oppgang i industrisysselsettingen for andre år på rad, og sterk økning i tallet på sysselsatte i bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel og deler av annen privat tjenesteytende virksomhet.
|
maalfrid_f1ef9b5defcddf60fcff7dcc3162162af87aad7c_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.921
|
Møte, 5.april 2018 (Torunn og Espen) Fordeler, ulemper og konsekvenser av ev. flytting. Argumenter for nåværende organisatoriske plassering. Oppgaveutviklingen i IT-porteføljen. Organisatorisk plassering og oppgavemessig innhold. Hvilke oppgaver skal ivaretas av IT og hvor ivaretas de best? Utfordringer med dagens organisering. Sett fra alle seksjonenes perspektiver Anbefalt løsning, ev. alternativer og konsekvenser av denne. Ansvarlig Torunn i samarb med Espen SAS, AS, UPS og SENKU konsulteres ang. De følgende sitatene om IT er hentet fra Deloittes rapport. IT-medarbeidernes oppgaver er i stadig utvikling. Bruken av digitale og nettbaserte løsninger øker innenfor alle museets områder og IT-medarbeiderne har i de siste årene blitt tildelt en rekke områder som tidligere lå til UiO sentralt (USIT), til andre seksjoner eller blitt tilført nye oppgaver. Dette medfører at IT-medarbeiderne kontinuerlig må sette seg inn i nye områder som krever opplæring, utvikling og ikke minst tid. KHM kjennetegnes av særlig store behov i forbindelse med arkeologisk feltarbeid, planlegging og produksjon av utstillinger og laboratorie- og forskningsstøtte. IT-løsninger i nye utstillinger blir dels levert av eksterne, men også i stor grad fra lokal IT. Lokalkunnskapen hos KHMs IT-medarbeidere er nødvendig for at kommunikasjonen med leverandør/designer/prosjektleder skal fungere slik at systemene kan fungere innenfor rammene av UiOs IT-struktur. Arbeidsoppgavene til Lokal-IT blir også bestemt gjennom de valgene USIT gjør om hvordan IT skal være organisert ved UiO. I tillegg vil det pågående arbeidet med masterplan for IT ved UiO påvirke oppgavene til lokal-IT. Den viktige dialogen mellom UiO sentralt/USIT og KHM ivaretas ved at lokal-IT og gruppeleder for DigIT møter i IT-ledernettverket og de årlige møter mellom USIT og KHM. Innkjøp, drift, vedlikehold og brukerstøtte er kjerneoppgaver ved alle IT-avdelinger. Ordningen med RT-liste gir oversikt over saker som er innmeldt og at sakene blir behandlet. Et særkjenne for enheter ved UiO som har små IT-enheter er at de også må fokusere på institusjonsspesifikke oppgaver.
|
solabladet_null_null_20170921_27_34_1_MODSMD_ARTICLE203
|
newspaper_ocr
| 2,017
|
no
|
0.728
|
Line Ellertsen får en velfortjent klem av kaptein Marianne Klepp Andersen etter det avgjørende målet. (Foto: Linn Iren N. Oppedal) CUPVINNER: Eirik Wegger vant sammentagt norgescupen i BMX for elitesyklister. (Foto: Geir Wegger)
|
maalfrid_88015e821a3c30c24c3aee536f0bb213bf2581d4_1
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.959
|
The year of 2011 has been a very exciting year for CenSES, as this was the first year of operating as Centre for Environment-friendly Energy Research (FME), and as one of three new centres with focus on social science-related energy research in Norway. Thus, it was a highlight when the Centre was formally opened by the Minister of Petroleum and Energy, Ola Borten Moe, at the openingconference in June 2011. Here Borten Moe revealed his high expectations towards the future public energy debate, and invited academia to be more engaged in this respect. This is also one of CenSES' objectives. With 8 Norwegian research partners, 21 user partners and 10 collaborating international research partners, CenSES has a good possibility to achieve its research objectives and interdisciplinary ambitions. As this annual report shows, CenSES is already involved in many interesting research projects, and I am looking forward to follow CenSES in its further development. Having conducted 3 PhD workshops, a successful Annual Conference in Oslo with 70 participants from academia and industry, CenSES is also under way of producing important input to energy policy through reports and publications. This I expect to see more of in the years to come, as CenSES produces more and more valuable knowledge that is relevant and important to policy makers and public authorities. CenSES was established as a research centre in April 2009 as a cooperation between the research partners. In February 2011 we were awarded status as Centre for Environmentally-friendly Energy Research (FME) by the Research Council of Norway, and we secured the cooperation with 21 user partners and 10 international partners. It has been a year focusing on starting up new activities and implementing the centre organization and structure. One highlight for me has been the recruitment of the master students, researchers, PhD candidates and post docs. Close to 100 researchers has been involved in CenSES research and education activities in 2011. Throughout the year, we have observed among the partners the same spirit that triggered us to establish the research cooperation: A genuine interest in cooperation - between disciplines and between different organizations. You can read more about the results of the CenSES activities in this annual report. Asgeir Tomasgard, Centre Director, CenSES CenSES - Centre for Sustainable Energy Studies Faculty of Humanities NTNU NO-7491 Trondheim Norway censes@ntnu.no www.censes.no Contact persons: asgeir.tomasgard@iot.ntnu.no marianne.ryghaug@ntnu.no carina.reinholtsen@ntnu.no Photo of Asgeir Tomasgard on this page: Tore Oksholen, Universitetsavisa. Portrait photos are from the employers or private photos. Other uncredited photos and illustrations are from iStockphoto, including front page.
|
maalfrid_5096071d597d57b1abd089658ea7e8d76068fc96_11
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.565
|
J:\AKTIV\BRU\11411-1KVURV17HELGELAND\RAPPORTER\11411-1-01BRU OVER VISTENFJORDEN\11411-1-1_BRU OVER VISTENFJORDEN.DOC Armering: 15.000,-/tonn Hengebrukabel: 80.000,-/tonn Skråstag m/forankringer: 140.000-/tonn Avstivningsbærer: 52. Som riggpåslag på øvrige poster er valgt 30% (Forberedende tiltak og generelle kostnader). Påslag for planprosesser, grunnundersøkelser, prosjektering, byggeledelse og intern administrasjon er valgt 12%. Påslag for usikkerhet knyttet til plan/prosjekt er valgt 15%. Påslag for mva er 25%.
|
maalfrid_bb60fadba4d7acc6247d59b8aba640a51fe9caad_57
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.766
|
Kapittel 6 Fra aktiv fisker til pensjonist – Fangstinntekter o.l (post 201 i skjema for beregning av særfradrag, evt postene 3000- 3100-3200 i næringsoppgaven) Opplysningene er dekkende for å fastslå kravet til inntekt. Dagens krav til driftstid er ved rullering av mann tallet 20 uker. Fiskere som har hatt full beskjefti gelse i fiske eller fangst på havet eller ved kysten på til sammen minst 130 dager (18,57 uker ) får et fradrag på 30 pst. av nettoinntekten, maksimalt 70 000 kroner. Særfradraget er ført på post 3.2.14 i selvangivelsen. Innvilget særfradrag gir en sikker bekreftelse på at driftstiden utgjør minst 18,57 uker. Etter det opplyste er alle ovennevte opplysnin ger om inntekter og driftstid/særfradrag tilgjen gelige i Skattedirektoratets database. Fiskeridepartementet har satt i gang arbeid med en revisjon av manntallsforskriften der bl.a. spørs mål om driftstid, inntekt fra annen virksomhet enn fiske og en sondring mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt vil inngå som en del av vurde ringstemaet. Det vil også bli vurdert nærmere å øke kravet til inntekt fra fiske eller fangst for opp føring på blad B fra 1G til for eksempel 2G. Utvalget vil peke på at det gjeldende kravet om en inntekt på 1 G fra fiske og fangst er lavt, og bør økes. Det er viktig at ordningene som er knyttet til fiskermanntallet kommer de personene til gode som er reelle yrkesfiskere, og som bidrar til finan siering av ordningene gjennom avgifter knyttet til omsetningen av fisk. Det svekker økonomien i pensjonstr ygden for fiskere at det opptjenes ret tigheter av personer som i realiteten ikke bidrar til finansieringen på linje med reelle yrkesfiskere. I denne sammenheng kan det også pekes på at undersøkelsen som er foretatt om inntektsforhol dene til fiskere i alderen 50-59 år, se punkt 6.3.2, viser at det er en rekke fiskere som har inntekt under 1 G, dvs. under dagens krav til å stå oppført på blad B. Det kan være flere årsaker til dette, men det må antas at en del skyldes feil ved føring og oppdatering av fiskermanntallet, slik at det er registrert personer på blad B som ikke skulle vært der. En maskinell løsning som nevnt ovenfor vil etter utvalgets oppfatning kunne sikre en mer korrekt og ensartet saksbehandling enn dagens praksis. Utvalget forutsetter at manntallet i framtiden blir ført korrekt, og kun omfatter de som er reelle yrkesfiskere. Dette krever at kravene til å stå på blad B blir skjerpet. Videre er det nødvendig med en endring av praktiseringen av regelverket slik at det sikres at kravene faktisk er oppfylt for perso ner som er ført på blad B. Pensjoner kan i prinsippet finansieres på to måter: 1. Ved utligning av et års pensjonsutbetalinger gjennom årlige avgifter, dette kalles ofte «pay as you go». 2. Ved kapitaldekning gjennom fondsoppsamling. Dette gjelder uavhengig av om det skjer i offentlig eller privat regi. Et utligningssystem innebærer i prinsippet at årets pensjonsutgifter dekkes over årets regnskap ved at nødvendige innbetalinger beregnes ut fra forventede pensjonsutbetalinger i år. Sagt på en annen måte: dagens yrkesaktive betaler for de løpende pensjonene til forrige generasjon, mens de overlater til sine etterkommere å dekke egne pensjoner. Gjennom utligningssystemet pådrar de som skal garantere for finansieringen av pensjo nene seg en betydelig pensjonsgjeld. Denne gjel den synes oftest ikke i regnskapene. Utligningssystemet fungerer enkelt dersom utgiftene er beskjedne i forhold til pengestrøm men hos dem som finansierer ordningen. Det fun gerer også tilfredsstillende for en gruppe som er antallsmessig stabil eller i vekst, da det stadig vil være et tilstrekkelig antall til å betale. Systemet er imidlertid sårbart ved reduksjon i medlemsmas sen da det blir færre til å betale pensjoner til for rige generasjon. Et eksempel på dette er situasjo nen i pensjonstrygden for sjømenn, se kapittel 5, punkt 5.6.5. «Delvis kapitaldekning» er en mellomløsning i forhold til «pay as you go» og kapitaldekning. For målet med en delvis kapitaldekning kan være å etablere en buffer for å dempe problemene med store svingninger i pensjonsutgiftene, samtidig som man kvier seg for den fulle kapitaloppbyggin gen som ligger i kapitaldekning.
|
maalfrid_c58d76bfdd13dd540797c5fab8c2705668b9bdd9_8
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
sv
|
0.995
|
Siri: Och när du måste skynda dig. Sven: Att springa är jobbigt för man flåsar. Siri: Man hinner knappt välja kläder innan man går. Sven: Och så fryser man när man går ut. Det är jättetråkigt. Jag gillar absolut inte det. Siri: Och när mamma tjatar, då blir jag arg. YO: Vad är det hon tjatar om då som gör att du blir arg? Siri: Att jag inte får göra någonting. /…/ YO: Stressar man ofta? Siri: Ja, jätteofta, eller hur Sven? Sven: Ja. YO: Att stressa det är jobbigt? Siri: Det är det jobbigaste. YO: Är det allra jobbigast? Siri: Ja, det är det jobbigast, tycker jag. Sven: Det tycker jag också. /…/ YO: Är det skönt att ta det lite lugnt också? Siri: Jaaa. Resultaten pekar på att tjat och stress var något som barnen upplever som jobbigt och tufft. Ett lugnare tempo i vardagen och att få möjlighet att varva ner och ta det lugnt är något som är väsentligt för barnen. I en rapport från Barnombudsmannen (2003) framgår det att allt fler barn och unga upplever stress i sin vardag. Denna ökning har även krupit ner i åldrarna. Bland barn i förskoleoch skolåldern pekar enkätstudier på att stressen bland annat utgörs av stress i samband med att barnen ska lämnas på förskolan, förskoleklassen eller skolan på morgnarna, stora barngrupper, för få vuxna i den pedagogiska verksamheten, lek som avbryts på grund av strukturerade och schemalagda dagar samt korta och stressiga skolluncher i en bullrig miljö. Diskussion Denna studie har närmare studerat hur barn i Sverige respektive USA upplever sin vardag. Metodologiskt utgår studien från ett barndomssociologiskt perspektiv. Centralt för detta perspektiv är att studera hur barn erfar sin barndom och vad barndom innebär för dem själva (Qvortrup 1993). Utgångspunkten för denna studie har varit att närmare analysera hur barnen beskriver och förstår sin vardag samt vilka diskurser som framträder som centrala i dessa berättelser (c.f. Fairclough 1992). Barnen i föreliggande studie har motsvarande medelklassbakgrund och ålder. Meto - dol ogiskt har barnens liknande klass bakgrund och ålder varit centrala faktorer för att kunna genomföra en komparativ studie av detta slag. Barnens dagliga aktiviteter omfattas av en institutionaliserad vardag i förskoleklass eller skola, after-school programs, lekaktiviteter och organiserade fritidsaktiviteter. De diskurser som tydligt framträder i barnens berättelser handlar om en allt mer reglerad och strukturerad vardag. Barnen i USA pratar om en reglerad vardag i termer av långa skoldagar, läxor och fritidsaktiviteter. Barnen i Sverige, ger i likhet med flera av barnen i USA, uttryck för en reglerad vardag. I dessa berättelser är emellertid fokus på de dagliga rutinerna och det tjat och den stress som barnen upplever i samband med detta. Stress var inte något som de amerikanska barnen explicit uttryckte, även om det möjligen var något som uttrycktes mellan raderna när de pratade om låga skoldagar, läxor och organiserade aktiviteter.
|
maalfrid_eebff9d6ea6666ddd1e4166be46643833177a325_5
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.492
|
Konti Prod..konti konsumkonti og uspes.Inv.konti21135,..., 33001,....,33991, Lagerendr. NR-vare vareinnsats 20101,...,20386 2397033992 71101,... 20910,..., 20008,...,20076 7111520930 Reparasjoner 008 018 019 20 inyer 021 022 Uspes.vare- 032 041 Ikke-konk. 045 069 Innenl.prod. 070 u. hovedlev. hovedvarer 075 076 090 101 720 752 753 754 9;2 investeringskontiene 201"** varestrømmene og investeringsavgift. Postene investeringskontiene 202"' refusjon art, sin helhet av NR-varene 752 754. Innkreving vare 753 til 203"(-kontiene. Varene reparasjoner (008-019), militære (020-022) vareinnsats (032-041 og 076), de såkalte fordelingsvarene, hjelpevarer pga. ufullstendig informasjon varesammensetningen anvendelsessiden økonomien. Hver hjelpevarene sin en korresponderende fordelingskonto (200***, 20119, 20139 og 20190), og fra denne kontoen. Kontoen input de tilgangssiden 1, og bruttoprodukt lik En altså et skille mellom en kalle "ekte" (045-972 076) fordelingsvarer (008-041, 076). For beregne koeffisientene til KVARTS-grunnlaget, aggreyeres til KVARTS- nivå. vi ønsker input-Koeffisientene basisverdi) og mi den aggregerte være oasisverai. hovedtrekk dette ved en på vareniva alle importvarer og NR-varer norsk Sa overføres alle anser innenlandsproduserte varer som ikke en til og ordinære KVARTS-varer (7-siffer lik 3-siffer). fordelingsvarer transformeres til leveranser "ekte" norsk Til slutt aggregeres KVARTS vare- og sektornivå.
|
maalfrid_826a214f5c3d3c4dbc7851fb4ceead6dd63416c6_80
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.835
|
I mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN) er det lagt opp til at Folketrygdfondet kan avvike noe fra referanseindeksen fastsatt av Finansdepartementet, innenfor gitte risikorammer. Formålet er å legge til rette for at Folketrygdfondet har et visst handlingsrom til å gjennomføre en kostnadseffektiv forvaltning og til å søke å oppnå meravkastning i forvaltningen. Departementet har blant annet fastsatt en ramme for forventet relativ volatilitet. Forventet relativ volatilitet er et uttrykk for hvor mye den annualiserte avkastningsforskjellen mellom SPN og referanseindeksen kan ventes å variere. Rammen for forventet relativ volatilitet har ligget fast på 3 prosentenheter siden 2008, etter å ha blitt redusert fra 3,5 prosentenheter i 2007, se figur 5.1. Avsnitt 4.3 gjør rede for en gjennomgang av Folketrygdfondets forvaltning av SPN. Som del av disse gjennomgangene, vurderer Finansdepartementet om rammen for forventet relativ volatilitet bør endres. Dagens ramme og vurderinger fra Folketrygdfondet er omtalt i avsnitt 5.1.2, mens departementets vurderinger er gitt i avsnitt 5.1.3. Som ledd i arbeidet med å gjennomgå Folketrygdfondets forvaltning av SPN, ble Folketrygdfondet bedt om å vurdere om dagens rammer for forvaltningen er hensiktsmessig utformet. Finansdepartementet mottok Folketrygdfondets vurderinger i brev 14. desember 2018. Folketrygdfondet viser i brevet til at utnyttelsen av rammen for forventet relativ volatilitet har ligget mellom 0,5 og 0,8 prosentenheter i de fire årene siden departementet sist gikk gjennom forvaltningen. Det pekes på at den lave utnyttelsen av rammen for relativ volatilitet dels skyldes at den aktive risikotakingen i forvaltningen har avtatt etter finanskrisen og dels at den målte relative risikoen er redusert som følge av markedsforholdene, uavhengig av den aktive posisjonstakingen. I brevet orienteres det om at Folketrygdfondet har holdt fast ved de valgte aktive strategiene, og at forventet avkastning av mulige nye strategier for tiden vurderes som lav. Videre pekes det på den betydelige veksten i markedsverdien av SPN virker begrensende på mulighetene til å avvike fra referanseindeksen. Folketrygdfondet har ikke gitt råd om at rammen for forventet relativ volatilitet bør endres. Dagens mandat for forvaltningen av SPN ble fastsatt i 2007 og har ifølge Folketrygdfondet fungert godt. I brevet peker Folketrygdfondet på at SPN siden 2007 har vokst betydelig og blitt en enda større investor på Oslo Børs. Det pekes videre på at finansmarkedet har utviklet seg de siste ti årene. For å sikre gode rammebetingelser for forvaltningen av SPN også fremover, skriver Folketrygdfondet at det er formålstjenlig å vurdere endringer i mandatet. Folketrygdfondet vil arbeide med slike vurderinger og komme tilbake til Finansdepartementet i løpet av 2019. Ved utgangen av 2018 var den målte forventede relative volatiliteten i forvaltningen av SPN om lag 0,4 prosentenheter. Folketrygdfondet utnyttet dermed kun en mindre andel av rammen for avvik fra referanseindeksen på 3 prosentenheter. Utnyttelsen har også vært begrenset samlet sett i perioden siden rammen sist ble vurdert i 2015, se figur 5.1. Departementet vil peke på at en lav utnyttelse av rammen for forventet relativ volatilitet må ses i sammenheng med det relativt lave nivået på markedsvolatilitet i denne perioden. Lav markedsvolatilitet vil isolert sett bidra til en lavere målt forventet relativ volatilitet. Dersom markedsrisikoen 1 Se Meld. St. 21 (2014–2015) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2014 for en drøfting av ulike forhold som påvirker anslag for forventet relativ volatilitet.
|
maalfrid_066228441008240b80215ca3ea8d97db303dc04a_18
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.829
|
Side 3 av 5 Brønnøy kommune stiller seg positiv til at Fylkesmannen i Nordland søker å nå nasjonale ambisjoner om økt skogvern gjennom ordningen om frivillig vern. Brønnøy kommune anmoder om at Fylkesmannen i Nordland i den videre verneprosessen for området Ursvatnet i Brønnøy kommune tar hensyn til de ulike interessene i området på en helhetlig og balansert måte. Å holde muligheten for eventuell framtidig mineralutvinning i Vassbygda åpen, herunder sikre muligheten for uttransport av uttakene står sentralt. Brønnøy kommune har i kommuneplanens samfunnsdel 2013-2024 en vedtatt målsetting om å sikre ressursgrunnlaget for fortsatt bergverksaktivitet i kommunen. Brønnøy kommune stiller seg positiv til at Fylkesmannen i Nordland søker å nå nasjonale ambisjoner om økt skogvern gjennom ordningen om frivillig vern. Fylkesmannen i Nordland har fremmet forslag om vern av fire skogsområder i Nordland. Ett område er lokalisert i Brønnøy kommune, og Fylkesmannen har derfor oversendt forslag til verneplan for skog til Brønnøy kommune på høring. Høringsfristen er 1. november 2017. Verneplanforslaget er datert 19.07.2017 og omfatter områder i kommunene Brønnøy, Bindal og Vefsn. I Brønnøy gjelder det området Ursvatnet som i forslaget avgrenses tilsvarende eiendommen med gårdsnummer 5, bruksnummer 1. Verneforslaget baserer seg på frivillig vern, hvor skogeier tilbyr staten vern av egen skog, miljøvernmyndighetene vurderer tilbudet og iverksetter naturfaglige registreringer for å kartlegge verneverdiene. Deretter avgjøres det om det er relevant å fremme et verneforslag. Dersom naturverdiene vurderes å være så store at vern er ønskelig, igangsettes det forhandlinger om områdets avgrensning, verneforskrift og økonomisk erstatning. Tidligere har Brønnøy kommune mottatt oppstartsmelding om verneplanarbeidet (datert 10.03.2017), og kommunen ga i den forbindelse en administrativ tilbakemelding (datert 19.04.2017) på oppstartsmeldingen hvor eiendommens historikk, skogdriftsmessige kvaliteter og Brønnøy kalk AS sin aktivitet i nærområdet og interesse i eiendommen ble berørt. I høringsforslaget vises det til stortingsmelding nr. 25 (2002-2003) hvor frivillig vern framheves som en viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. I stortingsmelding nr. 14 (2015- 2016) videreføres ambisjonen om skogvern og en økt andel frivillig skogvern. Det framgår av høringsforslaget at ca. 4 % av all skog i dag er vernet, og at det er et nasjonalt mål at 10 % av all skog vernes. Det faste utvalg for plansaker ble orientert om verneforslaget i møte 13.09.2017. Som avtalt i utvalgsmøtet blir verneforslaget ikke presentert i detalj i denne saksutredningen.
|
maalfrid_e1a437c0bbd6ce290f7b7ca8825cc1daba178c76_3
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
no
|
0.962
|
Metoder og verktøy i forbedringsarbeid ble presentert. Det var satt av tid til erfaringsdeling og til eget forbedringsarbeid, bla annet analyse av eget partnerskap. I oppgave om analyse av partnerskapet ble forbedringsteamene bedt om å beskrive sine utviklingsområder, hvorfor de er valgt og hvordan de går frem for å realiser dette i praksis. De valgte områdene legges inn i - Plan for utviklingsområder i NAV-partnerskapet – Rapporten peker på at partnerskapsmøtene finner sted en til to ganger i året. Hvordan ønsker vi at rådmann /delegert myndighet legger til rette for å få til ønsket utvikling av partnerskapet?
|
altaposten_null_null_20010623_33_140_1_MODSMD_ARTICLE6
|
newspaper_ocr
| 2,001
|
no
|
0.782
|
Kate Mortensens kamp om å få de kidnappede guttene, Jo nas (7) og Hassan (11) tilbake, trekker i langdrag. - Vi er veldig fortvilet. Etter sju pur ringer får vi fortsatt ikke kontakt med ambassaden, sier Mortensens advokat, Bergny Ofstad Karlsen til Altaposten. Guttene ble kidnappet av sin far i romjulen for snart to og ett halvt år siden. Faren har via en shia-mus limsk domstol fått foreldreretten til guttene. I Norge fikk han ikke ha samvær med guttene uten at det var en tilsynsfører tilstede. Det var un der ett av disse møtene tilsynsføre ren ble truet og bundet fast og Jonas og Hassan kidnappet og ført ut av landet. Siden da har ikke moren sett eller hørt noe f ra dem. Lang prosess Prosessen for å få saken opp for den sivile domstolen i Libanon er lang og seig. - Papirene ble første gang sendt til legalisering i september 1999. Etter en god stund fikk vi beskjed om at papirene hadde de offisielle stem plene i feil rekkefølge. Prosessen startet så på nytt og i mai 2000 ble de sendt til ambassaden, men fort satt kunne de ikke godkjenne dem, fortsetter Ofstad Karlsen. Purret sju ganger I desember i fjor gikk papirene av garde på en ny runde. Etter det har advokaten purret hele sju ganger uten å få kontakt med dem. I tillegg har Mortensens advokat i Libanon, Stella Sultan også purret på dem. - Denne gangen har vi fått tilbake meldinger på at rekkefølgen på stemplene ser riktig ut. Og det Sul tan nå trenger er orginalpapirene for å bringe saken inn for retten i Liba non, opplyser Ofstad Karlsen. garde til ambassaden i Stockholm, presiserer Ofstad Karlsen at dette er en hastesak. Samtidig ber hun om at hvis dokumentene er forlagt eller mistet, så må hun underrettes øye blikkelig så prosessen med å få de riktige stempiede orginalpapirene frem til advokaten i Libanon så snart som mulig kan starte på nytt. - Og det er litt av en prosess. Først skal dokumentene til sorenskriver, oversetter, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og libanesisk ambassade hvorav det skal til flere av instansene mer enn en gang og bekreftes og stemples. Faktisk så skal det også bekreftes at dommerne har kompetanse til å gjøre jobben sin, sier Ofstad Karlsen oppgitt. Optimist - Denne møysommelige prosessen er som å drukne i byråkratiet. Det er helt skrekkelig og frustrerende. Slik som det ser ut nå, mangler vi bare orginalpapirene fra ambassaden, for å fremme saken for en libanesisk domstol. Advokaten i Libanon me ner at når papirene er i orden er det egentlig en kjapp prosess å få saken opp i Libanon. Hun er optimistisk. Fra hun har papirene, så kan det gå 2-3 måneder før saken kan komme opp i retten. Siden dette er et blan dingsekteskap har vi godt håp om å få saken opp i den sivile domstolen, fastslår Ofstad Karlsen som i mel lomtiden fortsatt jobber hardt med å få kontakt med den libanesiske am bassaden. for retten i Libanon, er på sin tredje runde i systemet og be finner seg nå hos den libanesis ke ambassaden i Stockholm. SYV PURRINGER: TØFF KAMP: Kate Mortensen kjemper en tøff kampfor å hjem sine to gutter. (Faksimile fra Altaposten 21/10-00)
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.