id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_5343569f39a12c99e390c3a9ab7d49b67ad537b8_29
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.927
|
Ved gytefisktellingen av sjøørret 14. oktober 2013 ble det registrert 115 sjøørret, mens det ved laksetellingen i november bare ble registrert 38 sjøørret. Ved tellingen i oktober ble det, i likhet med de to foregående årene, registrert flest sjøørret i størrelsesgruppen under 1 kg og 1-3 kg (figur 11). Det ble registrert 11 ørret på 3-7 kg og ingen sjøørret over 7 kg i 2013. Antall gytefisk av sjøørret fordelt på ulike vektklasser observert ved gytefisktellinger i 2011-2013 i Nidelva. Ved drivtellingene ble elva delt inn i 8 soner: 1 Leirfosshølen 2 Stryket - Kroppan 3 Renna -Trekanten 4 Nydalsdammen 5 Tempe - Stokke 6 Fossumhølen - Valøya 7 Stavne - Tilfredshet 8 Øya - Nidarø Mesteparten av gytelaksen ble registrert i øvre del av elva fra Leirfosshølen til Sluppen (66–88 %, 2011-2013). Fordelingen av laks på delstrekningene varierte imidlertid en del mellom år med en tydelig reduksjon i antall fra Leirfosshølen og nedover i 2012 (figur 12). Sjøørreten hadde en mer ujevn fordeling i elva med størst andel i området Renna – Sluppen i 2013 (figur 12). Totalt varierte andelen sjøørret i øvre del av elva (Leirfosshølen – Sluppen) fra 42 % i 2011 til 72 % i 2013.
|
maalfrid_ad9baf37140442c7d9ae2bfb7ee9571232d55379_1
|
maalfrid_arbeidstilsynet
| 2,021
|
en
|
0.948
|
Wages shall be paid based on working hours, as this is defined in ("Regulations concerning working hours for drivers and others in road transport" — Norwegian acronym: FATS — currently available only in Norwegian). For employees who provide passenger transport by tour bus but who are not covered by FATS, wages shall be paid based on working hours as defined in Chapter 10 of the Working Environment Act. Remuneration for work is considered wages. Coverage of expenses falls outside the term wages. In other words, compensation for expenses such as travel, meals and accommodation shall not be considered a part of the minimum wage under the Regulations. Applicability of the Regulations The Regulations apply for employees of companies that provide passenger transport using tour buses, provided that the transport does not require the allotment of a licence by public tender pursuant to Section 8 of the Professional Transport Act. The reference to Section 8 of the Professional Transport Act is intended to limit the regulation to passenger transport on services where a licence has been granted following a public tender process. The Regulations do not apply to sole traders, apprentices and persons involved in labour market measures. Foreign enterprises For employees of enterprises established outside Norway, Section 1-7 of the Working Environment Act and the Regulations concerning posted employees govern and in such event Norwegian rules will apply. When foreign enterprises provide passenger transport using tour buses in Norway, this will normally be in the form of international transport and/or cabotage driving. In this connection, the Application Regulations only apply to cabotage driving; see Section 2, first paragraph. Cabotage driving is when a foreign transport enterprise operates short-term tour-bus transport with embarkation/disembarkation in Norway. International transport is not covered by the scope of the regulations. International transport means transport assignments that cross international borders, typically transport with a starting point in the transporter's home state and an endpoint in a different state. Transport that starts and ends in the same state, but where passengers are taken on or set down in a different state, is considered to be international transport.
|
wikipedia_download_nno_Gerhard Flesch_7618
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.682
|
'''Gerhard Friedrich Ernst Flesch''' () var ein tysk jurist og Gestapo-leiar som verka i Noreg under andre verdskrigen. Under krigsoppgjeret blei han dømd til døden for krigsbrotsverk og avretta. Flesch var fødd i Posen. Han blei medlem i nazistpartiet NSDAP i 1933, året før han var ferdig utdanna jurist. I 1936 blei Fleisch utnemnd av Reinhard Heydrich i Gestapo til å følgja med på religiøse grupper i Tyskland. I 1938 deltok han i den tyske innmarsjen i Sudetenland og året etter i annekteringa av Böhmen og Mähren. Han tenestegjorde deretter som rådgjevar for gauleiteren Fritz Sauckel i Thüringen. Før han kom til Noreg hadde han vore Gestapo-sjef i Erfurt i 1939. Flesch kom til Noreg som del av den tyske okkupsjonen. Fra april 1940 verka han for Sipo (Sicherheitsdienst) i Bergen og frå 11. oktober 1941 til krigen tok slutt i Trondheim, med verkefelt Midt-Noreg (Nordfjord-Dombås til polarsirkelen). Han rapporterte til Heinrich Fehlis. Gerhard Flesch leia kampen mot norsk motstand og leita opp hemmelege radiostasjonar. Han gav ordre om tortur, skyting av utpeikte fangar utan lov og dom, og leia personleg henging av fleire russiske krigsfangar. Falstad fangeleir var mellom ansvarsområda hans, og her innførte Fleisch mellom anna pryl som vanleg disiplinærstraff for jødar. Han vart dømd til døden for drap og tortur og vart avretta på Kristiansten festning i Trondheim den 28. februar 1948. * ''Denne artikkelen bygger på «Gerhard Flesch» frå , den 18. juli 2009.''
|
maalfrid_acf744999dd13e53a307fd9479bb0044888b3487_13
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
nn
|
0.682
|
For store avdelingar kan innverke på opplevd avstand frå student til leiing. Dei minste avdelingane er dei med dei mest fornøgde studentane. Studenttinget ser det som ein viktig verdi ved Høgskulen at det er kort veg til leiinga ved dei ulike avdelingane, ein verdi som kan verte svekt ved å gå inn for modell D og E. Studenttinget ser allereie i dag at det er stor skilnad på kor tett på dekan og toppleiing er på studentane ved dei ulike avdelingane, og ser det som ein styrke om dekan har eit med eit nærast mogleg forhold til studentane sin studiekvardag.
|
maalfrid_7d58e246205ccb1f2fa8dbf91c8c6de49f1cd7be_13
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.715
|
FISKERIENE 1937. Det fangstmessige resultat av de norske fiskerier i 1937 står noe tilbake for resultatet i 1936, hvilket i første rekke skyldes vintersildfisket, som i nokså stor utstrekning ble hindret av uvær, og fetsildfisket. Det står også litt tilbake for resultatet i 1935. Den samlede fangst androg til 904 tusen tonn mot 1 031 tusen tonn i 1936. I gjennomsnitt pr. år i ti-året 1928/37 er oppfisket 911 tusen tonn. Fangsten i 1937 står således omtrent på høyde med gjennomsnittsfangsten i denne siste 10-årsperiode. Året 1933 figurerer fremdeles med det hittil største fangstutbytte (1 055 tusen tonn). Hittil er det bare i alt 6 år som kan vise fram en større fangstmengde enn den som ble oppfisket i 1937. Nedgangen i fangstmengden følges ikke av nedgang i fangstverdien, som i 1937 androg til 92,3 mill. kr. mot 81,3 mill. kr. i 1936 og 77,1 mill. kr. i 1935. Verdiutbyttet i 1937 er i det hele det største siden 1926 (94,9 mill. kr.). Det var først og fremst skreifisket som medvirket til det økede verdiutbytte i 1937 (verdien er 7,1 mill. kr. større enn i 1936). Verdiutbyttet av vintersildfisket steg fra 1936 med mill. kr. tross fangstmengden gikk tilbake med 1,8 mill. hl. Sildefisket ved Island, makrellfisket, hysefisket og bankfisket (herunder trålfisket) har også gitt et vesentlig større økonomisk utbytte enn i 1936. Ellers merker en seg at førstehåndsprisen på de fleste fiskeslag ligger noe høyere i 1937 enn i 1936. Mengden eller verdien av fiskerbefolkningens forbruk av egen fangst er ikke medregnet i foranstående tall. Verdien herav er for 1937 beregnet til 2,6 mill. kr. Torske- #og sildefiskeriene danner hovedgrunnlaget for våre fiskerier. I 1937 har torskefiskeriene den største andel i det totale verdiutbytte med 34,1 pct. mot 30 pct. i 1936. Med torskefiskeriene forståes her fangsten av skrei, loddetorsk, banktorsk, fjordtorsk og torsk fisket på fjernere farvann. Sildefiskeriene som i 1936 hadde den største andel kommer denne gang etter torskefiskeriene med 32,8 pct. mot 33,3 pct. i 1936. Differansen mellom tallene for 1937 er således nokså ubetydelig. Sammenlagt bidrog disse fiskerier i 1937 med 66,9 pct. av det samlede verdiutbytte mot 63,3 pct. i 1936 og 65,6 pct. i 1935. Det totale fangst- og verdiutbytte for endel av de mer betydningsfulle fiskerifylker stiller seg i 1937 sammenlignet med 1936 således:
|
maalfrid_0292f64b68b205b7cecb52410a84fe33ed0e55fb_60
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.941
|
Introduksjonsloven gir også innvandrere, som etter 1.9.2005 har fått en oppholds – eller arbeidstil latelse som danner grunnlag for bosettingstilla telse (en permanent tillatelse), rett og plikt til 300 timer gratis opplæring i norsk og samfunnskunn skap. De som omfattes av rett og plikt til slik opp læring, kan få inntil 2 700 timer ytterligere opplæ ring hvis de har behov. I løpet av det første året ord ningen eksisterte, ble det registrert ca. 1 800 personer i denne kategorien i Oslo iflg. Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Nyankomne innvan drere er ingen ensartet gruppe, men har noen utfordringer felles. Arbeidsinnvandrere med tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse, har plikt til å gjen nomføre 300 timer opplæring i norsk og samfunns kunnskap, men har ikke rett til gratis opplæring. I løpet av det første året med ordningen er det regis trert nærmere 700 personer i denne kategorien i Oslo iflg. NIR. Innvandrere som omfattes av rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, må ha gjennomført 300 timer opplæring i norsk og sam funnskunnskap, eller dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk for å få bosettingstillatelse og statsborgerskap. 300 timer undervisning koster i Oslo mellom ca. 17 000 og 28 000 kroner for den som må betale selv, avhengig av om tilbudet er kommunalt eller privat. De siste 20 årene har det til enhver tid bodd mel lom 15 000 og 25 000 mennesker i Oslo som har bodd i Norge i mindre enn fem år. Ca. 3 800 av disse var fra nordiske land i 2005. Norskopplæring i betydelig omfang er derfor en permanent opp gave for hovedstaden. Bydeler i Oslo melder ofte at innvandrere man gler det språknivået som behøves for videre skole gang. Arbeids- og velferdsetaten erfarer at flere arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å kunne nyttig gjøre seg det ordinære kvalifiseringstilbudet til etaten og dermed har behov for spesielt tilrettelagte arbeidsmarkedskurs. Å lære seg norsk regnes som det viktigste den enkelte kan gjøre for å komme seg i arbeid og delta i samfunnet for øvrig. Språk er også grunnleggende for demokratisk del takelse og dialog. Regjeringen vil understreke viktigheten av å lære norsk, og gjeninnfører fra 1.9.2007 norskopp læring for asylsøkere. Personer som får opphold skal ikke tape tid i sitt individuelle integreringsløp. I tillegg skal opplæringen hjelpe asylsøkerne med å kommunisere i dagliglivet og bidra til bedre psy kososiale forhold i mottakene. Voksne som har fullført grunnskolen eller til svarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har rett til videregående opplæring. Dette gjelder voksne som er født før 1.1.1978. Voksne født etter 1.1.1978 omfattes ikke av rett til videregående opplæring. Nye regler for rett og/ eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunn skap ble innført 1.9.2005. De fire siste årene har det vært mellom 5 300 og 8 100 deltakere på norskundervisningen i Oslo hvert år (kilde: GSI ). Nasjonalt introduksjonsre gister (NIR) ble opprettet 1.9.2005 og gir informa sjon om deltakelse og gjennomføring for personer som har fått arbeids- eller oppholdstillatelse etter 1.9.2005 og som omfattes av introduksjonslovens bestemmelser om norskopplæring og introduk sjonsprogram. Kommunen har i tillegg en utfor dring i å motivere andre innvandrergrupper til å lære seg norsk, og særlig grupper som ikke har rett til gratis undervisning. Den samme utfordringen gjelder for personer som kan ha bodd i Norge i flere år, men behersker språ ket dårlig. Da det ble innført nye regler om rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i 2005 (jf. over), ble det samtidig innført en over gangsordning for innvandrere som fikk arbeids eller oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse før 1.9.2005. Kommunene får tilskudd til norskopplæring for denne elevgruppen frem til 2010. Oslo Voksenopplæring har informert om ordningen bl.a. med informasjonsbrev til tidli gere deltakere som ikke har nådd nivået til språk prøven (nå omtalt som norskprøve 3). Responsen har vært noe variert, men fortsatt er hoveddelen av elevene i norskopplæringen elever i overgangsord ningen. Voksne som har behov for det, har rett til grunn skoleopplæring. Tall fra Voksenopplæringen i Oslo for de fire siste år, indikerer at mellom 1000 og 1500 av deltakerne i norskopplæringen hvert år har liten eller ingen utdanning fra før. I 2005 var det kun 528 elever av i alt 5 350 på norskopplæringen i Oslo som var registrert med god allmennutdan ning, dvs. utdanning ut over grunnskolenivå.
|
maalfrid_f271a5abb82b59fcc3c6d0135783a9a276eecf4b_7
|
maalfrid_met
| 2,021
|
en
|
0.906
|
In spite of significant progress, the residual errors are still large and need to be taken into account, in particular in the context of operational hydrogeological applications such as issuing landslide forecast, river runoff forecasts or flash flood and debris flow warnings. As expressed in Germann et al. (2009): " " A solution to express the residual uncertainties in radar estimates is to generate an ensemble of precipitation fields, (Krajewski et al., 1985 and Germann et al., 2009). Each ensemble member is a possible realization given the reflectivity measurements and knowledge on the radar error structure (Germann et al., 2006a; Lee et al., 2007). The original (deterministic) radar precipitation field is perturbed with a stochastic component, which has the correct space–time covariance structure as defined by the radar error covariance matrix. The advantage of the ensemble as opposed to more classical approaches is the simple interface with hydrology: each member can directly be fed into the hydrological model. Instead of running the hydrological model only once, we run it several times. We thus get an ensemble of possible hydrological outputs, the spread of which represents the sensitivity of the hydrological system to the uncertainty in the radar precipitation fields on input. The idea to express uncertainty by adding a stochastic component has already shown interesting results for radar precipitation nowcasting (i.e. forecast lead times of a few hours (0-3 hours)) by Seed (2003) and Bowler et al. (2006), and included in a hydrological context by Berenguer et al. (2005). Quantitative precipitation forecasting (QPF) is an important area of research within hydrology where the major aim is to improve the accuracy and increase the useful lead time of flood and flash-flood warning systems. As said in Abdella et al. (2013): " ". Quantitative Precipitation Nowcasting (QPN) approaches estimate a motion vector field over the entire radar coverage domain and have shown effectiveness in estimating the translation of a variety of precipitation pattern types (Germann and Zawadzki 2002). The use of a pdf to express the uncertainty in radar nowcasts was proposed in Germann and Zawadzki (2004). As a next step, from the pdf nowcasts one may calculate an ensemble which is in agreement with the individual pdfs of all pixels. A prerequisite of these stochastic nowcasting approaches is a rigorous study of the sources of uncertainty and their relative importance (e.g. Germann and Zawadzki, 2006).
|
maalfrid_e1360c9154e37823458c4ede25444c7fbe5a1ea6_1
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.778
|
Fellesemnet SAP100 gjennomføres som en pilot inneværende studieår. Det er et ønske fra instituttets side å videreføre emnet. På bakgrunn av erfaringer vi har gjort oss i høst, ber vi om at det gjøres enkelte justeringer i emnebeskrivelsen for SAP100. Endringene er markert i vedlagte emnebeskrivelse (ny tekst i grønt og tekst som skal fjernes i rødt). UUI vedtar endringene i emnebeskrivelsen for SAP100, gjeldende fra og med høsten 2020. Vi ser behov for å presisere fremgangsmåten ved endringer i emnebeskrivelse for fellesemnene SEK100 og LITTIF200. Oppdaterte retningslinjer ligger vedlagt. UUI godkjenner endringene i retningslinjene for fellesemnene SEK100 og LITTIF200, gjeldende fra og med inneværende semester, høsten 2019. Forslag til møtedatoer for UUI våren 2020 er onsdag 11. mars og onsdag 3. juni. Fast møtetid er 12.15 – 14.00. Møtedatoene for UUI våren 2020 blir 11. mars og 3. juni, kl. 12.15-14. Fakultetet ber om tilbakemelding innen 8.11.19 til vedlagte forslag til tidsplan for programevaluering ved HF, perioden 2020 – 2025. Vi ber UUI gi innspill til rekkefølge og plan for programevalueringen ved IF, samt hvorvidt BA- og MA-programmene skal vurderes samtidig. I tråd med innspillene fra UUI, sender instituttet en samlet tilbakemelding til fakultetet på foreslått tidsplan for programevaluering ved IF.
|
maalfrid_4fe8067159322bd43898db08cb09d723887723b6_13
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
no
|
0.811
|
DET NORSKE VERITAS Rapport nr. 2006-1502, rev. 01 TEKNISK RAPPORT Side 11 Gjengivelse i utdrag som kan virke misvisende er ikke tillatt. utvidelse av farleden til borg havn_endelig. 0-2 80,6 2-53 77,0 0-2 47,3 2-142 36,7 0-2 68,1 2-80 75,5 0-2 84,5 2-152 25,7 0-2 85,7 2-65 84,1 0-2 71,0 2-63 69,2 *Klassifisering av TOC er basert på normaliserte verdier etter formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18*(1-F), hvor F er andel finstoff. I Tabell 4-3 er konsentrasjonene av de undersøkte metallene vist. Konsentrasjonene er generelt lave i hele undersøkelsesområdet, tilsvarende tilstandsklasse I (ubetydelig/lite forurenset) til klasse II (moderat forurenset). Konsentrasjonene av kvikksølv varierer en del og er spesielt høye på stasjonene BH-5 og BH-6, noe som indikerer lokale "hot spots" av kvikksølv. Generelt er de forhøyede nivåene av kvikksølv i de dypere lagene av sedimentet, noe som indikerer eldre tilførsler.
|
maalfrid_884fab59f01dfcb75453d15aa203dcad7b0ff9f6_4
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.711
|
(25) Selv om avgjørelsen i Rt. 2009 side 780 etter mitt syn gir begrenset veiledning for vår sak, kan jeg ikke se at rettsbelæringen gir uttrykk for en uriktig forståelse av EMK artikkel 7s betydning for anvendelsen av narkotikalisten § 2 annet ledd på fenazepam. Stoffet kan – på bakgrunn av de sakkyndiges forklaringer – ikke anses som narkotika hvis § 2 annet ledd tolkes slik at det kreves at fenazepam kan avledes av et stoff på narkotikalisten, ettersom en slik omdanning vil være meget krevende i praksis. Derimot ville fenazepam være narkotika i forskriftens forstand hvis begrepet derivat bare stiller krav om likhet mellom fenazepam og et stoff som er oppført på narkotikalisten. Denne siste tolkningen har ikke tilstrekkelig støtte i forskriften – slik denne er formulert – til at den her kan legges til grunn i strafferettslig sammenheng, jf. EMK artikkel 7. Jeg er derfor, i likhet med lagmannsretten, kommet til at det ikke er tilstrekkelig klar hjemmel til å ilegge straff. (26) Anken blir da å forkaste. (27) B er i tingretten rettskraftig dømt for de samme forholdene som A er frifunnet for. Aktor og forsvarer er enige om at hvis påtalemyndighetens anke blir forkastet, bør Høyesterett avsi frifinnende dom også for B, jf. straffeprosessloven § 342 siste ledd annet punktum. Dette er jeg enig i. Den samme feilen som forelå ved tingrettens dom i forhold til A foreligger også i forhold til B. B blir dermed å frifinne. (28) Jeg stemmer for denne D O M : 1. Anken forkastes. 2. B, født 2. februar 1985, frifinnes. (29) Dommer Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. (30) Dommer Likeså. (31) Dommer Likeså. (32) Dommer Likeså.
|
maalfrid_7bc326030ceaeb2c5e995734f7c2a7cfa4d6f222_2
|
maalfrid_hiof
| 2,021
|
no
|
0.926
|
Skolen ligger ikke i sentrum, verdt å nevne er at den er utrolig flott og fin, men området rundt, Parkland, har forfalt siden skolen ble bygget for 126år siden. Fra skolen har de investert i å gjøre en vei som går ut til hovedveien fin, Garfield Street, og der ligger det flere restauranter og forretninger. For å komme til begge de to nærmeste matbutikkene var det ca 20 minutter å gå, hvorav mesteparten er langs hovedveien. Jeg syns ikke det var noe problem å gå her alene på dagtid, men vi ble rådet til å ikke gå i området rundt skolen alene på kvelden. Det var lite folk på veiene, og om det var noen var de som regel hjemløse. I nabolagene rundt var det ganske så mørkt og stille. Skolen har implementert løsninger for akkurat dette problemet, de har sin egen "Campus Safety" som kan hente og kjøre deg innen en viss radius. Dette brukte vi for det meste hvis vi skulle hjem fra fest i hus som lå "off campus". De kjører ikke til noen butikker da alle disse ligger utenfor radiusen. Å komme seg til butikken når man trengte det var en av de største utfordringene. Om man for eksempel har bil vil nok livet være ganske mye lettere der. En annen utfordring var at jeg var 20år under hele oppholdet, og det satt en liten stopp på det sosiale ettersom jeg ikke kunne komme inn på klubber og barer, og spesielt for Tacoma var at det også var 21 år på noen restauranter. Jeg vil si at det hadde vært lettere og vært 21, men det meste av festing og sosiale sammenkomster skjedde i private hus. Det er mange muligheter til å oppleve ting via skolen. Det finnes for eksempel organisasjoner man kan bli med i, blant annet "Outdoor Recreation" som organiserer turer og lignende. På våren ble det også arrangert en årlig festival på skolen. Det er mye å finne på og delta på ut året, i starten var det litt vanskelig å få oversikt, men så lenge man er klar over det på forhånd burde det være lettere.
|
maalfrid_37d72e945f46f3cce59d7f63899a4d009a91b4df_3
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.848
|
6 2002–2003 Om lov om endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter m.m.) enkelte andre land, er i Norge blitt særlig aktuali sert gjennom vurderingene av refusjon av legemid lene Actos og Avandia etter blåreseptforskriften § 9. Disse har en stor og etter alt og dømme vok sende potensiell brukergruppe med diabetes. De to preparatene er imidlertid kostnadseffektive bare for en begrenset del av pasientene med diabetes. Hvis de to legemidlene brukes ut over en nærmere definert målgruppe, vil de fortrenge bruk av like gode, men rimeligere medikamenter. Ved behandlin gen av statsbudsjettet for 2003 vedtok Stortinget på denne bakgrunn følgende: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at medisi nene Actos og Avandia kan refunderes på blå resept etter forskriftens § 9 til de pasienter og etter de kriterier som Legemiddelverket har fo reslått. Regjeringen bes fremlegge om nødven dig forslag til nødvendig hjemmel for å oppnå dette gjennom refusjonskontrakt». Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 vedtok Stortinget videre innføring av et indeksba sert refusjonssystem for et utvalg byttbare legemid ler, samt forbud mot ikke-samtidige rabatter i lege middelomsetningskjeden. Under høringen knyttet til forskriftene som måtte fastsettes, betvilte enkel te høringsinstanser lovforankringen av den defini sjon av indekspris som er lagt til grunn. Helsede partementet foreslår i lys av dette en teknisk en dring av den aktuelle lovbestemmelsen. Hensikten er å forebygge unødige rettstvister om dette spørs målet. I forbindelse med Regjeringens forslag om å tillate salg av enkelte reseptfrie legemidler utenom apotek, foreslås det hjemmel til å avkreve gebyr for behandling av søknad om tillatelse til slikt salg, eventuelt kombinert med en årlig avgift for slike salgssteder. Inntektene forutsettes benyttet til å dekke de utgifter myndighetene vil få i forbindelse med saksbehandling og tilsyn med de nye utsalgs stedene. Forslaget krever hjemmel i lov. Regelver ket for øvrig om salg av visse legemidler utenom apotek vil bli fastsatt i forskrift, og et utkast til for skrift har vært på alminnelig høring. Det tas sikte på at reformen skal tre i kraft i løpet av høsten 2003. Proposisjonens forslag om endring i legemiddello ven for å hjemle bruk av refusjonskontrakter ble sendt på høring den 14. februar 2003. Det er mot tatt svar fra følgende høringsinstanser: Arbeids- og administrasjonsdepartementet Barne- og familiedepartementet Justis- og politidepartementet Nærings- og handelsdepartementet Sosialdepartementet Forbrukerrådet Konkurransetilsynet Rikstrygdeverket Statens helsetilsyn Helse Vest RHF Helse Sør RHF Legemiddelindustriforeningen (LMI) Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Norsk Epilepsiforbund Norsk Psoriasisforbund Norges Apotekerforening Norges Farmaceutiske Forening Den norske Lægeforening Norsk legemiddelhåndbok Alliance apotekene Holtung A/S Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) Norsk medisinaldepot ASA (NMD) Senter for medisinsk metodevurdering, SINTEF Unimed NTNU, Medisin Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, Seksjon for allmennmedisin Følgende instanser ble gitt anledning til å kommen tere forslagene, men uten å avgi noen uttalelse: Finansdepartementet Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet) Sosial- og helsedirektoratet Statens legemiddelverk Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Øst RHF Norsk Industriforening for Generiske Legemidler (NIGEL)
|
maalfrid_30bc317f85cd6a5236f403a7257cd9d39647917b_5
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.773
|
Fjellstyret påpeker at Fjelloppsynet er en viktig aktør i utøvelsen av statlig naturoppsyn i statsallmenningene og for gjennomføring av skjøtselsoppgaver i verneområder, noe som sikrer en lokal forankring. Svahken sijte Svahken sijte gir generelt uttrykk for at utkastet til forvaltningsplan er godt. Det oppfordres imidlertid til å innarbeide samiske stedsnavn der dette er naturlig. Reinbeitedistriktet har videre i sin uttalelse konkrete forslag til justeringer/suppleringer, framført kapittelvis på en ryddig måte. Utdrag av dette: I 2.2 foreslås det en ny setning der det påpekes at Sametinget er ansvarlig myndighet for forvaltningen av samiske kulturminner. I avsnittet om dyrelivet bør det nevnes at også oter og kongeørn har tilhold i området. I 2.4 bør det presiseres at reindriftssamer har utnyttet traktene til reinbeite fra 1600-tallet. Svahken sijte minner om at friluftsliv ikke er en del av verneformålet og gir i denne sammenhengen uttrykk for skepsis til å oppmuntre til økt menneskelig aktivitet gjennom tilrettelegging for mer friluftsliv. Imidlertid understrekes det at en er tilfreds med at eventuell aktivitet sentraliseres ved Gutulisetra. Under forvaltningsmål for ferdsel foreslås innarbeidet at reindrift heller ikke skal forstyrres unødig. Svahken sijte foreslås innarbeidet et nytt avsnitt i kapittel 4.3 om reindrift og har et konkret forslag til dette i høringsuttalelsen. Under punkt 6.1 foreslås at det at det påpekes at reinbeitedistriktet forvalter den praktiske reindriften i området basert på alder tids bruk. Under kapittel 6.4 bes om at det understrekes at samisk bruk basert på generasjoners erfaring også inngår i kunnskapsgrunnlaget. Svahken sijte ber om å bli inkludert i «operasjonaliseringen, herunder utforming av tekst og bilder og annet informasjonsmateriell, av besøksstrategien», jf. kapittel 7 om besøksstrategi. Forum for natur og friluftsliv Hedmark FNF-Hedmark ser det som positivt at det utarbeides en grundig forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark, og stiller seg generelt positiv til mye av det som er omtalt i planen. FNF understrekes Gutulias betydning for friluftslivet, spesielt for sommeraktiviteter. Ordningen med åpen seter på Nedpåvollen anmodes om at blir videreført. FNF-Hedmark mener at enkelt friluftsliv som ikke krever større anlegg og tilrettelegging må kunne fortsette som før i nasjonalparken. Dette vil kunne øke forståelsen for vernet. Det påpekes også at god informasjon også er viktig for å skape forståelse for bevaring av naturverdier og som motivasjon til naturvennlig adferd. FNF-Hedmark er positiv til tilrettelegging som sikrer allmenhetens adgang til å drive naturvennlig og enkelt friluftsliv.
|
maalfrid_73a242310e8ca0e5f818822c306c69637aa19a48_61
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.837
|
Som en del av en større omlegging av økonomisystemet ved Universitetet i Oslo i 2009 ble økonomi- og regnskapsfunksjonen ved fakultetet sentralisert. Dette har medført at det er utfordrende å utarbeide et budsjett for Juss-Buss som tar høyde for alle interne overføringer i UiO-systemet og andre forhold som er spesielle for økonomisystemet ved UiO. Behovet for et detaljert budsjett hos Juss-Buss medfører at vi i liten grad passer inn under Universitetet sitt økonomiske system. Det er derfor en del avvik som skyldes teknikaliteter og vansker med å tilpasse seg systemet. Juss-Buss fikk et tilskudd på kr. 3 577 600 for 2015 fra Justisdepartementet. Pengene går i sin helhet til lønnsutgifter. Når det gjelder andre inntekter, opplevde vi for femte år på rad stor usikkerhet knyttet til videre finansiering fra Oslo kommune. Byrådet innstilte i sitt budsjettforslag for 2015 på kutt til Juss-Buss og andre rettshjelptiltak i Oslo. Vi mottok kr. 600 000, 80 000 lavere enn i 2014. Bergesenstiftelsen sin driftsstøtte var stabil med kr. 180 000. Stiftelsen har i mange år vært en stabil bidragsyter til Juss-Buss. Advokatforeningen ga oss kr. 50 000 og Akershus fylkeskommune bevilget samme sum som for året før, kr. 45 000. Inntektene fra SiO har sunket de siste årene, fra kr. 300 000 for 2013, via kr. 270 000 i 2014 til kr. 260 000 for 2015. Kuttet var begrunnet i at relativt få av klientene våre var studenter fra SiO. Vi har holdt fokus på oppsøkende virksomhet på studiesteder, holdt åpent hele sommeren 2015, og trykket den nye studentbrosjyra for disse midlene. Juss-Buss betaler IT-tjenester for oss og JURK samlet, og får derfor kr. 32 500 overført fra JURK til betaling av slike utgifter. Disse pengene har imidlertid ikke blitt regnskapsført før i 2016.
|
hardanger_null_null_19471010_35_75_1_MODSMD_ARTICLE10
|
newspaper_ocr
| 1,947
|
nn
|
0.741
|
Gravfredi åt Kristofer Eitrheim. Skuleinspektør Kristofer Eitr heim vart gravlagd onsdag frå heimen sin på Hjøllo. Mange hundrad menneske var samla på tunet, der kista stod gøymd i j blomar og innerjngsuav ei ende laus mengd av kraffsar frå in stitusjonar og vener. Ein stille, <!us haustdag millom åldetrei. sine, tok den heimkjære natur elskaren Kristofer Eitrheim av skil med sine og sitt. Vemodig lydde orkestertonane, «I ensom me stunder —», frå stova hans. Lærar Jon Øyen Hol tala over Salm. 103, om Guds ende lause kjærleik, og han slutta den varme og inderlege tala nlei å takka Kristofer Eitrheim for det lysverket han har gjort millom born'og vaksne, og for ali kjærleik og truskap i livet. Etter ynskje Var det ikkje offisiell kransepåleggjing. j Det vikle ogso teke timar. Det sto re syrgjetoget fylgde so båra til kyrkjegarden på Berjafløjt Elevane på realskulen og gym naset stod oppstilte som espali er langs Hjølldvegen. Prost Sort land utførde jordfestingi, og læ rar Øyen Hol takka på familien eine vegner alle som hadde vore med Tog synt Kristofer Eitpheim den siste æra. Etterpå var grannar og vener innbodne til ei samkome på Grand Hotell. Brorsonen, kon torsjef T. Eitrheim, nytta høvet til å takka Kristofer Eitr heim for det han hadde vore fbr broren og huslyden hans. Blad styrar Kolltveit takka for 30 års godt samarbeid og Ven skap, og bar fram ei serleg takk frk bladet «Hardanger», frå Qd da venstrelag og Hardanger Ju st orielag, der han hadde vore av dei berande krefter, kjøpmaain L. L. R e i s æ te r takka læraren sin og for det gode samarbeidet deira i skulestyret, te, Hjøllo, takka jamnaldrin gen sin for godt kameratskap og god granneskap. Lærarinne Sigrid Bleie takka frå læ rarar og lærarinner for hjelp øg rettleiding og godt og tillitsfullt samarbeid. Kjøpmann Tore Digranes helsa frå Odda ungdomslag, der Kristofer Eitr heim har vore ei av beste støt tene g jen om 50 år.; if. N-oiieg»-nyaste jarngruve er slagskipet «Tirpitz» som éje kjøpt, av; feit Bérsk selskap og skal hoggast opp. Skipet kostar i si tid 700 millionar kroner. Dei reknar at det vil gjeva 20 000 tonn jarn og dessutan mykje maskiner og Utstyr. Ilon åstege husmarveka vart opna i Oslo fredag og ska! vara til 13. oktober. Det møter 2™*SOOO husmødrer frå heile lan det. Noregs Husmorforbund er ho ein samskipnad på 700 lag med 30—40 000 medlemer.
|
maalfrid_5630fdc840bea678e17c6b4180df410106e91034_35
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.786
|
aldersgruppen 15-17 ar. Som nummer to på listen over flest hovedforbrytelser var forbrytelse mot liv, legeme og helbred. Deretter fulgte skadeverk, narkotikaforbrytelse mot lov om legemidler mv. og allmennfarlige forbrytelser (narkotikaforbrytelser). Av de fem nevnte er fire brudd på straffeloven, mens narkotikaforbrytelse mot lov om legemidler mv. ligger utenfor straffeloven. Kjønnsfordelingen viser at det i hovedsak var gutter som fikk straffereaksjoner i denne aldersgruppen.
|
maalfrid_f3cb412bcb81d3d9ee1c505f21dd22fa7467058a_12
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.753
|
Det ble fanget 79 fisk (13.76 kg) fordelt på tre fiskearter under garnfisket i Begna; 75 aure (12.97 kg), 3 abbor (0.72 kg) og 1 sik (0.07 kg). Abbor og sik ble utelukkende fanget i Bagn. De 75 aurene varierte i lengde fra 126-404 mm (fig 2). 14 av aurene ble fanget i Eid og 61 fanget i Bagn. Det var en relativt jevn fordeling av aure innen lengdeintervallet 130-330 mm. Det er relativt få aure over 330 mm. De lengste aurene i fangsten når vekter på 800 gram (tab 2). Kondisjonen for auren i Begna er god og ligger i underkant av 1.1 (tab 1). Det er ingen endring av kondisjonen med økende lengde på auren. Figur 3 Lengdefordelingen til 75 aure fanget på stasjonene Bagn (61 stk) og Eid (14 stk) natt til 16. august 2000 (x-akseverdier se metodekap.). Tabell 1 Lengde-vektforhold og beregnet kondisjonsfaktor for aure fanget ved prøvefiske i Begna natt til 16. august 2000. N=antall fisk og R=forklaringsgrad. Beregnet kondisjonsfaktor ved: Art N R² ln a b 95%konf.int. 150mm 200mm 250mm 300mm 350mm Aure 75 0,99 -11,54 3,02 2,94-3,09 1,08 1,08 1,09 1,09 1,09 Aurefangsten domineres av aldersgruppene 2-4 år (tab 2). Det er relativt få eldre aure. De første kjønnsmodne hannene finner vi ved toårsalderen og for hunnene ved treårsalderen. Hundre prosent modning for både hunner og hanner finner vi ved femårsalderen. Tabell 2 Alderspesifikke (empiriske) data for 75 aure fanget i Begna natt til 16. august 2000. Alder Antall Lengde ± std (mm) Vekt ± std (g) Modne hanner Modne hunner 1+ 1 126 22 0% 0% 2+ 19 171±18 55±19 27% 0% 3+ 15 220±25 126±56 80% 60% 4+ 23 257±25 185±59 83% 91% 5+ 8 298±22 271±61 100% 100% 6+ 5 323±44 359±159 100% 100% 7+ 1 282 228 100% 10+ 1 400 743 100% 14+ 1 404 793 100% Vekstforløpet for auren er relativt vanlig. Førsteårsveksten er i gjennomsnitt på 40 mm, men varierer fra 29-49 mm for de ulike årsklassene (som vi skal se av elektrofiskedataene er dette underestimering av de faktiske forhold). Ytterligere variasjon ligger innen hver årsklasse.
|
maalfrid_b35c4bc60e64acb15e24dcb882cddf03950af7cc_2
|
maalfrid_radetfordyreetikk
| 2,021
|
no
|
0.793
|
Saken er tatt opp på anmodning fra Geno. Rådet har tidligere uttalt seg om embryooverføring på storfe (1998, ) og småfe (1994, ).
|
maalfrid_bfe6d40f5e18da859cb939abf1d061ce892dc799_1
|
maalfrid_luftfartstilsynet
| 2,021
|
no
|
0.886
|
Når særlige grunner tilsier det, kan luftfartsmyndigheten dispensere fra konsesjonsvilkårene. Luftfartsmyndigheten kan endre konsesjonsvilkårene i konsesjonsperioden. Konsesjonen kan tilbakekalles dersom konsesjonsvilkår, lovbestemmelser eller forskrifter som gjelder for konsesjonshaverens virksomhet, på vesentlig måte blir overtrådt under utøving av virksomheten. Luftfartsmyndigheten kan gi pålegg om overtredelsesgebyr til statskassen til den som driver eller innehar landingsplassen i strid med konsesjonsvilkårene.
|
maalfrid_78763217a66398e8b097ab9fc131b82ef3869f17_355
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.473
|
Bekreftelse på gjeninntredelse - 20.10.2020 Personalmappe SV PSI - ***** ***** KHM AS/ANNELME (enhet/initialer): 0403-20 (enhet/initialer): Prosjekt 145067 opprettet UiO pr.nr. 145067 - 309273 CancerMath - Norwegian-American Alliance for Research and Education in Data Driven Mathematical Models of Cancer - Pr.
|
maalfrid_65213a379665a21e90f9484e94a30451848adea7_311
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.827
|
5Norsk Johan Andersen/ IMT Ensby, Tore Januarblokk Januarblokk Studentene skal ha godkjent en innleveringsoppgave. MATH111 - Kalkulus 1. Forelesninger: 28 timer. Regneøvinger: 56 timer. Emnet er lagt opp med 28 timer forelesninger på kraftsystemer, dekomponering og sammensetning av krefter, kraftmoment, resultanter, fordelte krefter, likevekt og likevektbetingelser, fagverk, bjelker, kabler, friksjon og hydrostatikk. For å illustrere temaene i praksis er det i tillegg lagt inn 56 timer regneøvelser med hjemmearbeid der det velges flere oppgaver som løses i samarbeid/diskusjon med studentene. Oppnå en forståelse for og lære å bruke grunnprinsippene i statikk, kunne matematisk regne på krefter som virker på enkle konstruksjoner pga belastninger fra ytre pålagte laster, egenvekt av konstruksjonselementer, vind og vann. Forstå og kunne analysere kraftsystemer (dekomponering og sammensetning av krefter, kraftmoment, resultanter, fordelte krefter), konstruksjoner i likevekt (likevektbetingelser), fagverk, bjelker, friksjon og hydrostatikk. Kunne formulere og løse matematiske modeller av konstruksjoner påvirket av forskjellige typer belastninger så som ytre pålagte laster, egenvekten av konstruksjonselementer, vind og vann. Forstå og kunne analysere forskjellige typer kraftsystemer og konstruksjoner og bruke denne kunnskapen for å vedlikeholde og forbedre teknologien i vårt moderne/industrielle samfunn samt å utvike, designe og vurdere sikkerheten i ny teknologi og produkter. Avsluttende Skriftlig A-F Skriftlig slutteksamen, 3 timer. Utdelt kalkulator. Ingen andre hjelpemidler. 10Norsk Gaute Einevoll/ IMT Vårparallell Vårparallell FYS101, FYS102, FYS112, FYS135, MATH111, MATH112, MATH140 Forelesninger: 2 dobbettimer per uke i 13 uker = 52 timer. Øvinger: 1 dobbelttime per uke i 13 uker = 26 timer. Forelesninger og regneøvinger vil bli spredt jevnt utover undervisningsblokken. Forelesningene går gjennom tidlige kvantehypoteser og historien bak utviklingen av Schrødinger-ligningen, grunnleggende aksiomer i kvantemekanikken, eksempler på løsning av Schrødinger-ligningen for enkle systemer, løsning av Schrødinger-ligningen for hydrogenatomet og dens fysiske tolkning, elektronspinn, innkorporering av magnetfelt i kvantemekanikken, Paulis ekslusjonsprinsipp for systemer med flere elektroner, opphavet til det periodiske system for atomer og grunnleggende faststoff fysikk. På regneøvingene vil studenten løse matematiske øvingsoppgaver på temaer dekket i forelesningene. Kjenne til utviklingen av kvantefysikken fra oppdagelsen av elektronet i 1897 til etableringen av Schrødinger-ligningen i 1925. Oppnå en overordnet forståelse av hvordan elektroners og atomers egenskaper beskrives ved bruk av denne ligningen. Vite og forstå (i) hovedtrekkene i utviklingen av kvantefysikken frem til etablering av Schrødingerligningen i 1925, (ii) hvordan så vel lys som materie har både partikkel- og bølgeegenskaper, (iii) hvordan Schrødingerligningen ser ut og hvordan den beskriver elektronsystemers egenskaper, (iv) hva kvantemekanisk tunnelering innebærer, (v) hvordan Schrødinger-ligningen forklarer hydrogenatomets spektroskopiske egenskaper, (vi) hva elektronets kvantemekaniske spinn er og hvordan det kan observeres, (vii) hvordan magnetfelt påvirker hydrogenatomets spektroskopiske egenskaper, (viii)
|
altaposten_null_null_20121010_44_236_1_MODSMD_ARTICLE42
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.773
|
Hvor står Alta Høyre? Nå kryper de frem den ene etter den andre. Og det er vel snart bare Raymond Londal som kan stå oppreist med hevet hode, Og det har han god grunn til. Han er den som i partiet virkelig har stått på for velgeme, og har vist både mot og vilje i det han har gjort når det gjelder sykehussa ken. Derfor er det ekstra trist at partisekretær May Kristin Knut sen i Alta Høyre offentlig går til et utidig angrep på Londal. Det sier mer om henne enn om han. Så vidt jeg vet har hun seiv ikke løftet en finger for å innfri det valgløftet som partiet har gitt sine velgere. Men Knutsen er dessverre ikke den eneste i partiet som er på vikende front. Når helsesjef Ivan Olsen er kommet i så god dialog med direktørene i helse foretakene, så kan man bli mer enn redd. Det kan ikke komme noe godt ut av det. Naiv kan man godt være i mange sam menhenger, men i dialog med disse to innbitte altamotstan deme blir han et lett bytte. Nå vet han visst ikke lenger hva han vil. Men alle vet hva disse to direktørene står for, og gang på gang har de gitt uttrykk for hva de ønsker. Mest mulig til Ham merfest, og minst mulig til Alta. Dette er blitt en prestisjesak for dem og de firer ikke en tomme. Hvilke motiv de har for å pver kjøre storparten av pasientene i vestfylket, ved å ville forære et nytt sykehus til Hammerfest, ligger langt utenfor fomuftens grense. Det har sin pris å prøve å gjøre alle til lags. Man vinner liten respekt når man ikke tør kjem pe for sin sak. Og det blir etter hvert tydelig at våre politikere nærmest blir litt hånliggjort og til dels latterliggjort av ledelsen i helseforetakene og politikeme i Hammerfest. Nettopp fordi de ikke tør stå frem med er klart og tydelig sykehuskrav. Og de mis ter jo all troverdighet når de prø ver å frede sykehuset i Hammer fest, samtidig som de forlange vårt eget. Med en befolkning på 20.000 bak seg må de nå begyn ne å vise muskler og stå fast på sykehuskravet. Når det blir inn fridd betyr det et helseløft for hele fylket. Et råd til våre politikere. Glem Helse Nord, Helse Finnmark og Hammerfest. En dialog med disse fører ikke frem. Sentrale helsemyndigheter må på ba nen fortest mulig. Partiledere må hentes til Alta, vises rundt i byen etterfulgt av en kjøretur til Hammerfest. Gi dem gjeme noe som gjør dem syk og kvalm, så forstår de bedre hva pasien ter utsettes for. f jorder og nes, for til slutt å ende i en liten by på en øy ut i havga pet. Her, langt fra der storpar ten av pasientene befinner seg, ligger altså dagens sykehus for vestfylket. Er det rart at slike transporter har kostet mange livet i årenes løp. Og det er nødvendig at de ansvarlige po litikere nå får et møte med vår virkelighet. Da blir det ikke lett å skulle forsvare et fremtidig feil plassert sykehus. Nå kan de ikke lenger ta sine avgjørelser basert på feil grunnlag gitt dem av hel seforetakene. sykehussa ken, spør K. Thomassen. Til slutt vil jeg bare oppmuntre Londal til fortsatt stå på. Er det ikke plass for han i Høyre, så er det andre partier å velge mel lom, eller kanskje starte et helt nytt. For nå er det bare Frp og Venstre som tør å stå helt bak befolkningen i sykehuskravet. De gjør det uten å spørre Ham merfest om lov. Andre partier burde følge etter i visshet om at tiden er inne til å ta et oppgjør med ødeleggende krefter. Det vil koste, men ta lærdom av det en kjent dikter sa:» Fred er ei det beste, men at man noe vil» Og nå er det kun sykehus som gjel der! flytte sykehuset nærmere pasi entmengden.
|
maalfrid_a6f9ba93faa06123f1d82b5a04c09e71ad4fa9a1_5
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.857
|
være mulig å foreta et økonomisk etteroppgjør for en periode på inntil én måned. Departementet mener videre at det i prinsippet burde være mulig å få til tilsvarende for en lengre periode, selv om det i praksis kan være noen utfordringer knyttet til etteravregning. Utfordringene vil kunne avhjelpes dersom etteravregning pålegges som vilkår for å gi utsatt iverksetting. Vilkår forutsatt iverksetting Forvaltningsloven § 42 annet ledd første punktum fastsetter at det kan settes vilkår for å utsette iversettingen. Det følger av forarbeidene (0t. prp. nr 38 (1964-65) s 121) at adgangen til å sette vilkår forutsettes å være vid, fordi adgangen til å beslutte utsatt iverksetting er helt diskresjonær. Det er departementets oppfatning at vilkår som først og fremst pålegges parten for å binde rådigheten på en måte som sikrer at den eventuelle senere gjennomføringen av vedtaket ikke umuliggjøres eller vesentlig vanskeliggjøres, vil falle innenfor bestemmelsen. For å overkomme de praktiske utfordringene knyttet til et eventuelt etteroppgjør, jf. ovenfor, mener departementet at det vil være hensiktsmessig å stille som vilkår for å gi utsatt iverksetting at merinntekt fra terminering fra 1. januar 2011 og inntil klagen er endelig avgjort, avsettes på sperret konto. Når klagen er avgjort, fordeles merinntekten forholdsmessig i tråd med resultatet av klagevedtaket. Dette vil ivareta Tele2s innvending om at det vil være svært vanskelig å etterfakturere dersom de får (helt eller delvis) medhold i klagen. En slik ordning vil også medføre at behandlingstiden for klagen blir uten større økonomisk betydning for de andre tilbyderne. Totalvurdering Etter en samlet vurdering finner Samferdselsdepartementet på den ene siden at hensynet til private parters interesser taler mot å gi utsatt iverksetting. På den annen side taler hensynet til både Tele2s mulige økonomiske tap isolert sett og det offentliges interesser for å gi vedtaket utsatt iverksetting. Hensynet til klagesakens sannsynlige utfall taler verken for eller imot å gi utsatt iverksetting. Hensynet til irreversibilitet tillegges ikke vekt i vurderingen fordi det settes vilkår om etteravregning. Samlet sett mener Samferdselsdepartementet at hensynene som taler for å gi utsatt iverksetting av vedtaket veier tyngre enn hensynene som taler mot å gi slik utsettelse forutsatt at vilkåret oppfylles. Samferdselsdepartementet finner etter en samlet skjønnsmessig avveining av ovennevnte hensyn grunnlag for å etterkomme Tele2s anmodning om utsatt iverksetting for så vidt gjelder første pristak for Tele2s termineringspris med virkning fra 1. januar 2011, inntil departementet har tatt stilling til klagen i marked 7, jf. forvaltningsloven § 42, jf. ekomloven § 11-6.
|
maalfrid_b7d56ef409c60d621aa6c5100797f3625d0a37fe_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.827
|
Direktør orienterte kort om møtet mellom SMR, JUS og rektor 12. juni om konsekvensene i forbindelse med avviklingen av SMRs NI-rolle og den videre oppfølgingen. Web-oversikt over viktigste personalendringer var vedlagt innkallingen. Innstilling til vikariat, førsteamanuensis i humanitærrett, ble omdelt. Direktøren viste til vedlagt oversikt og orienterte. Det vises til tilsendt saksnotat. Omfanget av programlederstilling ble påpekt, sammen med et visst behov for å avklare rollen til det rådgivende utvalg ved koalisjonen. Styret fattet enstemmig følgende vedtak: Oslokoalisjonen inngår som regulært program ved SMR fra 01.01.13. Det vises til tilsendt saksnotat og utlysningstekst. Styreleder foreslo at direktøren ikke deltok under behandlingen av saken, men inviterte direktøren først til å kommentere den utsendte utlysningsteksten. Direktøren sa seg enig i utlysningsteksten med de kommentarer som styreleder hadde markert. Direktøren fratrådte deretter møtet. Styret godkjenner utlysningsteksten med følgende endring: Kulepunktet "Internasjonal erfaring" tas ut av opplistingen, og i stedet settes inn følgende formulering: "Internasjonal erfaring er ønskelig" som egen setning. Styret er videre innstilt på at uttrykket "menneskerettigheter" gis en vid tolkning. Stillingen lyses ut over sommeren med søknadsfrist høsten 2012. Styret oppretter et innstillingsutvalg bestående av styreleder, en representant for HF/SV-fakultetene, en representant for de vitenskapelig ansatte, en representant for de administrativt ansatte, en fra fakultetet og kontorsjef som sekretær. Styreleder gis fullmakt til å oppnevne medlemmene i innstillingsutvalget. Utvalget vurderer behov for ekstern assistanse. Styret gikk deretter over til en generell drøfting av mulige kandidater som bør tas med i det videre rekrutteringsarbeidet, og hvordan disse kan finnes.
|
maalfrid_a0282bc4965642034fd0bf41d359d6db80c2daf8_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.933
|
LING4120, HØST 2018 Pritty Patel-Grosz The focus of the home exam is on the type of skills that have been central to how this seminar has been taught, such as, in particular, analytical, critical and independent thinking, and an understanding of the core ideas and formalisms of formal theoretical semantics (using the framework of Heim & Kratzer 1998). Students are required to apply core ideas from formal semantics that they are familiar with to a new text that they have not read before. The evaluation grid on the next page is intended to be a guideline for the skills that are to be evaluated. By and large, the letter grades A–F can be taken to correspond to the following average percentages in this exam. letter grade average percentage A 90% B 77,5% C 65% D 52,5% E 40% F < 40% In addition to the above guidelines (and the evaluation grid on the next page), the overall assessment also depends on the professional judgment and overall assessment of the sensor.
|
maalfrid_5516619c3a97b5ab14fe373be5758f254830dcbe_20
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021
|
no
|
0.575
|
Overvåkingsresultater for plantevernmidler i næringsmidler 2018 Side 21 av 102 beregninger hvor ADIen eller ARfD overskrides ved bruk av «verste scenario» - metoden, vil man måtte gå spesifikt inn på de ulike plantevernmidlene som er påvist. Man identifiserer plantevernmidler med lik struktur, og som man mener har en felles mekanisme for giftighet (US EPA (2002), EFSA Journal (2008), EFSA Journal (2009), US EPA nettsider). Strukturgrupper er; organofosfater, karbamater, triazoler, neonikotider og pyretroider. Plantevernmidler med lik struktur, blir summert og laveste ADI og ARfD innen gruppen blir brukt.
|
maalfrid_d02b4bb7167ab223977fe4f05beb2b8d8131c2c3_0
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021
|
no
|
0.526
|
27.01.2020 19/01096-11 Anne Sagabråten På vegne av Helse- og omsorgsdepartementet sender Statens legemiddelverk med dette på høring forslag til endringer i forskrift 14. februar 2013 nr. 199 om narkotika (narkotikaforskriften) §§ 18 og 19. Narkotikaforskriften § 18 gir hjemmel for gebyr for arbeidet med narkotikasertifikater. Hjemmelen har til nå ikke vært benyttet. I høringen foreslås størrelse på gebyret. Narkotikaforskriften § 19 inneholder krav om legeerklæring ved medbringing av narkotiske legemidler til Norge. I høringen foreslås mer detaljerte krav til legeerklæringen. Høringsbrev, høringsnotat, forslag til endret narkotikaforskrift og høringsliste er tilgjengelig på Legemiddelverkets nettsider: Gjeldende narkotikaforskrift er tilgjengelig på Høringsinnspill merkes med saksnummer 19/01096 og sendes elektronisk til Vennlig hilsen Statens legemiddelverk Mari Aamold enhetsleder Anne Sagabråten seniorrådgiver Kopi:
|
maalfrid_48dcb8d861423e104ece0ab72c2e4d443983eb09_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.922
|
1. The fraction field of topological-theory 2. Topological logarithmic structures 3. Fix a prime, work in a -complete setting for simplicity, and consider Quillen's localization sequence () () () It is a cofiber sequence of spectra, where is the transfer associated to: = andis the natural map associated to :[] =. We use algebro-geometric conventions for the variance of these maps. The proven Lichtenbaum–Quillen conjectures concern the ´etale descent properties of-adically complete algebraic-theory, here denoted(). The main case is that of Galois descent: If is a-Galois extension, then the induced map ()() is an equivalence in sufficiently high degrees. This is more interesting in the case of the fraction field than in the case of its valuation ring, simply because there are many more Galois extensions of the former than of the latter. For example, the-th cyclotomic extension () is ∆-Galois, where ∆ = ()=(1), whereas the map of valuation rings[] is not Galois, since it is ramified at (). The canonical map :[][] In the limit, we compare() with continuous homotopy fixed points of (), and in the algebraically closed case we have Suslin's theorem saying that (). Here denotes-adically completed connective topologicaltheory, with =[]. The local field also has the exceptional feature that its Galois cohomology satisfies a form of Poincar´e duality, known as Tate–Poitou arithmetic duality.
|
maalfrid_56595520c7d6ad6b7cc2c46f018576e3778ffbb3_20
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
en
|
0.98
|
As soon as fishermen started to fish in the beginning of May only few of them caught some salmon (Figure 9). It was expected, however, to have much better catches in early May in general at least in Finnmark based on the old historical information. Also based on the experiences of some of the oldest salmon fishermen it was expected to catch salmon belonging to the largest size group, larger than 7 kg fish. Unfortunately, weather conditions in most of the outermost coastal areas did not favor practical fishery and strong winds eliminated totally in some areas the use of bend nets. In the Kolarctic area in the catch of female salmon, 2SW and 3SW fishes dominated the catches almost the whole "official" fishing season in June and July. 1SW fish entered to the coastal fishery during the week 24 and dominated in the male salmon catches from the week 25 to the week 34. Escaped salmon made almost throughout the entire official fishing season c. 10-15% from the weekly catches (female and male salmon catches combined) but their proportions started to increase clearly in the week 30 being 25% and that means each forth salmon in the catches to be escaped salmon, which is high amount. In August, when most of wild salmon has entered into their own rivers in Northern Norway the proportions of escaped salmon in the catches made extremely high proportion exceeding almost 50% in the week 33.
|
maalfrid_5a92fb3c91c28c0c0021b6172c9a51320711026a_13
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.669
|
Figur 1. Oversikt over elvestrekningene som er omtalt i kapittel 4 .2 .
|
maalfrid_b7a3da0be110b4cd239ced616b313c989be5d1ec_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.824
|
Denne rapporten er utarbeidet som et grunnlag for verneplanprosessen for Hjerkinn skytefelt. Rapporten skal gi grunnlag for å besvare hovedspørsmålet i neste fase av verneplanprosessen; Hvilke konsekvenser vil det ha for reiselivet å verne Hjerkinn skytefelt? I forbindelse med kommunedelplanarbeidet for skytefeltet rundt tusenårsskiftet utarbeidet Norsk Turistutvikling A.S. to reiselivsrapporter (Norsk Turistutvikling 2002a og 2002b). Disse rapportene hadde som målsetting å se på hvordan en kunne få utviklet reiselivet på Dovrefjell. Denne rapporten har et smalere fokus enn rapportene Norsk turistutvikling, siden den er utarbeidet i forbindelse med verneplanprosessen. Den tar derfor ikke opp tema som markedsføring eller kompetanseutvikling i bedriftene, noe som hadde vært naturlig å inkludere dersom rapportens formål var å foreslå tiltak som kunne utvikle reiselivet i området. Lillehammer 01.02.
|
maalfrid_844fb271595060c9aac445aaef82972958ef3b10_9
|
maalfrid_sprakradet
| 2,021
|
is
|
0.995
|
grein Þórs Vilhjálmssonar, Réttarreglur um íslenska tungu (2001). Íslensk málnefnd notar hugtakið málstefna í víðari merkingu eins og Ari Páll. Mikilvæg í umræðunni um málstefnu í víðari merkingu er ályktun frá Alþingi frá 22. maí 1984: Alþingi ályktar að fela ríkisstjórninni að hlutast til um að í ríkisfjölmiðlum og í grunnskólanámi verði aukin rækt lögð við málvöndun og kennslu í framburði íslenskrar tungu. Í framhaldi af þessari ályktun Alþingis skipaði þáverandi menntamálaráðherra, Ragnhildur Helgadóttir, nefnd til að gera tillögur um málvöndun og framburðarkennslu í grunnskólum. Nefndin var að störfum 1985–1986 og skilaði af sér álitsgerð sem gefin var út 1986. Að henni stóðu Guðmundur B. Kristmundsson, Baldur Jónsson, Höskuldur Þráinsson og Indriði Gíslason. Sömu höfundar gáfu síðan út bókina Mál og samfélag tveimur árum síðar (1988). Í síðari hluta hennar er álitsgerðin endurprentuð. Höfundar álitsgerðarinnar telja eftirfarandi meginatriði vera í íslenskri málstefnu (Guðmundur B. Kristmundsson o.fl. 1986:26): Íslendingar hafa sett sér það mark að varðveita tungu sína og efla hana. Með varðveislu íslenskrar tungu er átt við að halda órofnu samhengi í máli frá kynslóð til kynslóðar, einkum að gæta þess að ekki fari forgörðum þau tengsl sem verið hafa og eru enn milli lifandi máls og bókmennta allt frá upphafi ritaldar. Með eflingu tungunnar er einkum átt við að auðga orðaforðann svo að ávallt verði unnt að tala og skrifa á íslensku um hvað sem er, enn fremur að treysta kunnáttu í meðferð tungunnar og styrkja trú á gildi hennar. Varðveisla og efling eru ekki andstæður. Eðli málsins, formgerð þess og einkenni eiga að haldast. En málið á að vaxa líkt og tré sem heldur áfram að vera sama tré þótt það þroskist og dafni. Undir þessi orð tekur Íslensk málnefnd tveimur áratugum síðar en þjóðfélagsbreytingar og vaxandi hnattvæðing krefst þess að litið sé til fleiri þátta samfélagsins en áður til þess að hvergi verði hætta á að umdæmi hverfi yfir til ensku. Líta má á álitsgerðina sem kveikjuna að þeirri umræðu sem fór fram á málþingi Samtaka móðurmálskennara 12.–13. apríl 1985 undir heitinu Íslensk málstefna og þeim greinum sem birtust í tímaritinu Skímu, málgagni móðurmálskennara, árið 1985. Áhersla var lögð á að kennarar sæktu ráðstefnuna og hafði menntamálaráðherra gefið þeim kennurum leyfi frá störfum fyrri daginn (föstudag) sem sækja vildu málþingið.
|
maalfrid_6b43ee54133ddd6f1c084c4693cdc02403038319_85
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.244
|
1,663 1,492 4,833 1,474 16,801 2,953 1,765 2,470 1,897 2,971 6,320 25,370 3,742 3,812 5,652 3,994 6,425 7,270 5,366 1,387,600 2,367,600 2,794,400 2,177,200 2,728,500 9,079 6,703 7,415 58,777 58,990 71,892 6,619 6,125 4,786 2,281' 2,037 5,724 2,903 3,134 3,403 2 ,169 ,814 2,206,803 2,750,032 3,471,346 3,049,332 1,016,087 698,853 1,097,581 848,362 683,427 4,744 7,581 5,219 7,052 4,484 18,209 30,108 14,646 28,866 24,506 6,901 4,120 3,664 5,497 4,723 10,616' 56,700 9,883 5,507 3,357 9,574 74,467 10,744 5,063 3,586 1,916 3,587 9,927 1,918 47,488 130,896 4,764 191,940 29,622 11,653 5,530 8,420 9,625 293 13,673 41,292 40,740 8,468 26,090, 2976 273; 111,665,1 104,000' 2,226 3,968 11,593 2.762 68,522 1 168,831, 7,212 278,896 50,028 18,689 7,798 15,569 13,915 283 28,719 204,292 49,861 15,801 24,969 4.667 210 82,765 168,400 C. No. 3. Talg . . Bomolie . • • • • Lin-, Rap- #og Roolie . . Paraffinolie, Petroleum etc. . Lys al Stearin . . Sæbe . . Tøndebaand . . . Stav og diverse Trævarer Kork Hampefrø og Linfrø etc. Skrivpapir og Trykpapir Pakpapir etc. Papir med Farve Stenkul . . Salt (Kogsalt) Salpeter, almindelig Soda. Potaske . . . . . . Mursten Tagsten Fajance. Porcelain Glasvarer . . Rujern . Staal Stangjern Jernplader Zinkplader . . Søm Spiger etc. . Redskaber . aber og Værktøj . Angler eller Fiskekroge Støbte Rör og Ballastjern M. In. Jernbaneskinner . . . Skibsankere og Kjettinger. Andet Jernarbeide, støbt . smedet Kobber- og Messingarbeide Skibe Jernbanevogne og andre Sporvogne*) Dampmaskiner, Lokomotiver, andre Maskiner Bøger . . 1851 -55. 1856 - 60. 1861-65. 1866- 70. 1871- 75. 1872. 1873. 1874. 1875. 1876. Centner. Tønder. - Centner. 1,000 Stkr. Centner. 1,000 Stkr. Kroner. Antal. Tons. Kroner. Centner. Centner.1 2,505 2,810 Tønder. 1 6,336 10,563 - 147,3121 437"820 278,280 683,428 2,479,720 ___. 9,217 3,856 4,692 5,533 11,501 8,305, ... 7,083 16,5591 32,132 26,004 24,810 23,153 ...._ 23,320 37,960 28,999 29,577 109,799 19,876 - 20,461 19,042 23,575 43,346 41,303 27,256 1 - 7,135 6,9751 5,487 5,644 12,787 9,384' - 5,119 6,4941 9,087 14,214 23,331 17,159 - 822 9141 847 1,500 3,012 2,182 1,408,4002,704,400,4,145,200 3,464,400 116,2361 167,028 225,208 317,604 855,200 811,200, 982,400' 9,305 9,771 29,589 35,706 70,562 83,849' 1,976 1,629 1,505 3,385 5,535 2" 259 578 1,034,303j 1,422,166 574,942 708,106 2,580' 16,495 50,352 61,143 3,702 5,320 893 1,990,697 2,533,292 810,724 852,758 4,036 5,512 15,144 21,929 2,731 4,989 4,180 4,646 1,472 2,422 7,564 12,573 90,434 5,547 4,468 6,231 7.499 5,585, 5,274 4,870 5,515 5,886 5,298' 2,745 9,296 14,144 104,703 5.271 7,494 15,401 110,998 8 10 281,416 9,965 313,871 47,588 19,159 7,689 1 15,301 12,579 299 41,988 247,728 50,771 23,536 35,653 3,669 98 42,067 186,000 2,673, 8,799' 20,207 104,5121 3,044; 4,710 13,713' 2,489 70,102 97 41,123 118,400 2,218,400 965,600 14,421 9,470 166 33,112 229,1341 41,9031 22,6121 40,614 3,625 184,947 7,516 251,846 43,862 20,429 10,241 830 7,795 14,860 117,211 5,988 4,537 1,964 2,875 14,782 2,487 65,096 *) I enkelte af de tidligere ere Lokomotiver tildels anførte herunder.
|
maalfrid_497a54315f766ad9ee279ef4284a093b081ea083_64
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.841
|
bildet av vurderinger og faglige tilbakemeldinger. Fagtilsatte mener progresjonen i utdanningen er ivaretatt i fagplanene, ved at stadig mer komplekse problemstillinger tas opp, etter hvert med større krav til egenrefleksjon og bruk av teori og praksiserfaringer. Fagtilsatte mener at de spesielt innenfor faget pedagogikk diskuterer progresjon med studentene. En av utdanningens viktigste satsningsområder er IKT. Slik studentene og øvingslærerne uttaler seg, antar komiteen likevel at allmennlærerutdanningens IKT-satsning i liten grad kommer til uttrykk i den faglige undervisningen. Praksisopplæringen er organisert på følgende måte: forberedende forelesning i pedagogikk, møter mellom praksisskoler og høgskolen og besøk av faglærer fra høgskolen i løpet av praksisperioden. Alle øvingslærerne inviteres til høgskolen i forkant av hver praksisperiode for å sikre en felles forståelse mellom øvingslærere og studenter av innholdet i praksis. Etter studentenes praksis gjennomføres en heldags praksisoppsummering. En har også faglærermøter hvor spesielle utfordringer diskuteres. Ifølge ledelsen er det jevnlige evalueringer av praksis, hvor øvingsskoler, studenter og fagtilsatte involveres. Hver ny øvingsskole tilbys startopplæring, blant annet gis tilbud om studiepoenggivende kurs i veiledningspedagogikk og øvingslærermøter mellom lærerutdannere og studenter før hvert praksisår. Praksislærere/rektorer blir trukket inn som forelesere på høgskolen. I samsvar med ny øvingslæreravtale inngås avtale med praksisinstitusjonene og ikke den enkelte øvingslærer. Studentene knyttes opp til et team på praksisskolen. Ledelsen fremholder at sammenhengen mellom de ulike delene av utdanningen jevnlig diskuteres med studenter og dessuten tas opp i fellesmøter med høgskolens tilsatte, studentene og øvingsskolene. De ser et forbedringspotensial når det gjelder rutinene for praksisinformasjon. I motsetning til svært mange andre høgskolers øvingslærere, fremholder øvingslærere ved Høgskolen i Buskerud at de har god kontakt med høgskolen og er godt orientert om hva studenten har vært gjennom av teori før praksisperiodene. De får også retningslinjer for hva som skal vektlegges i praksisperiodene, samt en perm med oversikt over hva studentene hittil har vært gjennom i praksis. Høgskolens tilsatte sies å være lydhøre overfor praksisfeltet og interesserte i grunnskolen. Øvingslærerne opplever at høgskolen legger stor vekt på god kommunikasjon og informasjon. Øvingslærerne bekrefter at det gjennomføres planleggingsmøter mellom fagtilsatte, øvingslærere og studenter. Som forbedringspunkter nevner øvingslærerne at de fagtilsatte som kommer på besøk i praksisperiodene, burde være tilknyttet det faget studenten har praksis i, samt at fagtilsattes rolle som praksisveiledere burde få et klarere mandat. Fagtilsatte fremholder at kommunikasjonen mellom høgskole og praksisfelt kan bli bedre, men oppgir også at det er mange møteplasser mellom aktørene i utdanningen, som for eksempel seminarer og planleggingsmøter. Høgskolen har et IKT-prosjekt som legger vekt på å skape et godt samarbeid mellom studenter, øvingslærere og høgskolens tilsatte. Studentene gir et varierende bilde av praksis. Organiseringen med møtepunkter mellom høgskole og praksiskoler og veiledning underveis i praksisperioden sies å være grei.
|
maalfrid_beeef85e4f48b26428d4374cd7ce733436d48546_48
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.849
|
4S Det viste seg at mens om lag 20 pet, brukte garn. not, Notfiskerne hadde gjennomsnittlig for garnfigkerne. Av notfiskerne eide pet, redskapene de garnfiskerne eide redskapen. Sammenliknet med vintersildfisket eide prosentdel av garnfiskerne redskapen ved sommersildfisket, og det samme gjelder notfiskerne, hadde en deltaking på 2 721 mann i nærmere 10 uker i gjennomsnitt, Tabell 31. Deltakingen i sildefisket ved Island fylkesvis Fiskere Av disse med fiske som Uker i abs, rel, enehovedbigj.-snitt tall tall yrke yrke yrke -- Oppstillingen ovenfor viser at over 40 pct. av deltakerne i dette fisket var fra Rogaland. Den største deltakingen ellers var fra More og Romsdal og Hordaland. Av de fiskerne som deltok i islandssildfisket hadde under 10 pct. fiske biyrke. Om lag samme prosentdel hovedyrkefiskere deltok i dette fisket som i de andre sildefiskeriene, nemlig pet,, mens over 26 pet, hadde fiske som eneste yrke. Av oppstillingen nedenfor kan en se hvordan deltakingen i islandssildfisket fordelte seg på snurpe- og drivgarnsfiskere. Tabell Deltakingen i sildefisket ved Island fordelt etter redskapsslag, Fiskere Uker i gj.snitt Pot. av fiskerne som eide redskapene abs, tall rel.
|
maalfrid_c75cf6e7d4dc9d27b4387aa3e2908533c442469b_6
|
maalfrid_bufdir
| 2,021
|
en
|
0.169
|
Bjugn ......................................................................................................................................................................... 161 Holtålen ..................................................................................................................................................................... 161 Inderøy ...................................................................................................................................................................... 161 Indre Fosen ............................................................................................................................................................... 162 Klæbu ........................................................................................................................................................................ 162 Levanger .................................................................................................................................................................... 163 Malvik ........................................................................................................................................................................ 163 Meldal ....................................................................................................................................................................... 163 Meråker ..................................................................................................................................................................... 164 Namsos ...................................................................................................................................................................... 164 Nærøy........................................................................................................................................................................ 165 Overhalla ................................................................................................................................................................... 165 Røros ......................................................................................................................................................................... 165 Snåsa ......................................................................................................................................................................... 166 Steinkjer .................................................................................................................................................................... 166 Stjørdal ...................................................................................................................................................................... 166 Trondheim ................................................................................................................................................................. 167 Verdal ........................................................................................................................................................................ 170 Vest-Agder .................................................................................................................................................................... 172 Audnedal ................................................................................................................................................................... 173 Flekkefjord ................................................................................................................................................................ 173 Kristiansand ............................................................................................................................................................... 173 Lindesnes................................................................................................................................................................... 175 Lyngdal ...................................................................................................................................................................... 176 Mandal ...................................................................................................................................................................... 176 Marnardal ................................................................................................................................................................. 177 Songdalen .................................................................................................................................................................. 177 Vennesla .................................................................................................................................................................... 178 Åseral ........................................................................................................................................................................ 179 Vestfold ......................................................................................................................................................................... 180 Færder ....................................................................................................................................................................... 181 Horten ....................................................................................................................................................................... 181 Larvik ......................................................................................................................................................................... 182 Re .............................................................................................................................................................................. 182 Sande (Vestfold) ........................................................................................................................................................ 183 Sandefjord .................................................................................................................................................................
|
maalfrid_8d92563e544bd3172d6ff97ef6664bee22879374_10
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.942
|
AN49CH13_Nading ARjats.cls July 6, 2020 10:54 delays in the legal permitting of a garbage incinerator) and speeding them up (turning "morally punctuated" moments like the acquittal of the police officers whose abuse led to the death of Freddie Gray, a Black Baltimore resident, into catalysts for environmental action). Those still affected by the gas leaks at Bhopal have used hunger strikes—punctuated disruptions of bodily rhythms—to question an official history that sutures corporate indemnity to national development and consigns the disaster to the past (Banerjee 2013). In Ambler, Pennsylvania, collaborative theatrical presentations prompted residents to consider their historical relationship to asbestos and the industries that produced it (Shapiro et al. 2017). In all these cases, anthropologists and their partners are pushing beyond the immediate issue of exposure to, as Nick Shapiro et al. (2017, p. 586) put it, ask "the question before the question." They are not (or not only) forensically unpacking the decisions and regulatory structures that gave rise to given toxic moments; they are also mining that prehistory for alternative ways of understanding the present. In many ways, of course, this is what toxic worlding has always been about. Anthropological toxic worlding is increasingly less concerned with a politics of correction or mitigation than it is with one of creative social and ecological rearrangement. A destructive present of militarization, extraction, and monoculture seems to call for desperate measures, but if those measures amount to a recapitulation of familiar narratives of crisis, of Black and Brown suffering, and of conventional calls for liberal political empowerment, then they may be of limited value (Masco 2017, Tuck 2009). Without entering into engagements that slow down both our reasoning and that of others (Stengers 2005),the most engaged anthropologists among us risk erasing the ethical and political insights that might be gained from interlocutors,collaborators, and friends—be they scientists, activists, or even corporate functionaries—who recognize that toxic worlding has few if any fully innocent participants (Murphy 2017). Even if acts of care such as feeding, watering, cleaning, or replanting damaged crops momentarily disrupt toxicity (Lyons 2018), as Stacey Langwick (2017) argues, people undertake them less in a grand effort to politically transform or purify the world than in a more intimate attempt to make it habitable. I close with a parable of sorts, from sociologists Manuel Tironi and Israel Rodriguez-Giralt's (2017) ethnography of the contaminated community of Puchuncaví, Chile. They recount the story of an anthropologist who visited a meeting of a local EJ group and encouraged its members to coordinate politically with other like-minded groups in Chile. The members listened politely, but they had called the meeting to discuss an ongoing legal case, not a grassroots movement. Sensing the boredom of the group with the anthropologist's scholarly-lefty exhortation to organize a network of advocacy, one of the male group leaders quickly took the microphone to remind everyone that the anthropologist could "put at our disposal lawyers and that would be really helpful" (Tironi & Rodriguez-Giralt 2017, p. 104). For their part, most of the women in the group—many of them widowed—had come to comfort one another in their grief and to share strategies for healing, cleaning, and momentarily abating exposure. Tironi and Rodriguez-Giralt's point is that no single mode of acting is sufficient for toxic worlding. Though we should all be alarmed at the state of the world, the future for a toxic anthropology, I suggest, lies in slowing down and working through the mess. It isn't going anywhere. The author is not aware of any affiliations, memberships, funding, or financial holdings that might be perceived as affecting the objectivity of this review. www.annualreviews.
|
maalfrid_a480a47c69d0e75b6b1f9639da79547a76b12d34_194
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.6
|
9,2 10,0 11,9 18,3 309 7,9 332 - 269 297 8,8 360 12,8 266 12,8 380 2621 6,6 perm. utan lon. 7,0 1,0 0,5 15,4 6,6 0,1 0,3 22,5 4,0, 2,0 0,7 1,0 9,7 7,0 0,3 0,5 16,8 0,2 0,5 3,2 0,4 0,5 12,7 0,5 0,3 20,5 1,5 0,2 16,6 0,5 0,5 39,6 1,0 1,0 11,3 Arbeidsyting Ab.tfh c.c. arbeidsyting og sjukedagar i budsjettåret 1952-53. 19 019 26232! 709 61 614 763 1 254 1 539 2 772 2 178 568 11 193 76 624 793 1 369 1 807 5 242 210 976 2 319 455 678 678 478 695 1 246 2 194 Telegraf , Rikstfn. 14,0 18,9 29,7 17,3 18,3 10,4 13,5J 19,3 24,9 27,1 0,5 0,5 Si) 21.0 6,0 8,2 4,5 Bodtenestmenn (faste og reservar) 0,4 0,5 0,5 0,1 0,5 0,2 9,0 1,0 0,5 0,8 1,2 0,5 0,1 0,4 0,5 1,0 0,6 1,0 0,2 0,3 0,1 0,2 1,3 Fast tilsette telefonmontorar o. m.
|
maalfrid_549b3d5359465699c86e1c22674702f979f076d7_220
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.548
|
Bil – formue – Sktl. § 4-1 og § 4-17. – Takseringsreglene § 1-1-3 og § 2-1-2. For yrkesbiler som avskrives, fastsettes formuesverdien normalt til 90 % av saldoverdien ved utgangen av inntektsåret, jf. sktl. § 4-17 annet ledd. Det er saldoverdien ved utløpet av inntektsåret, etter årets avskrivninger, som skal verdsettes til 90 %. Skattyteren kan kreve en lavere verdi lagt til grunn dersom han kan dokumentere at den faktiske verdien av driftsmidlene i saldogruppen er lavere. Formuesverdien settes da til 90 % av denne lavere, faktiske verdien. Er saldoverdien negativ, settes formuesverdien til null. Om hva som regnes som yrkesbiler, se emnet . For biler som ikke er saldoavskrevet, settes formuesverdien ved utgangen av inntektsåret 2016 etter følgende skala, i prosent av bilens opprinnelige listepris som ny hos hovedimportør, jf. Takseringsreglene (2016) § 1-1-3. Dette gjelder selv om bilen brukes i inntektsgivende aktivitet. Verdsettingen i tabellen nedenfor tar utgangspunkt i bilens registreringsår som ny. Dette gjelder også om bilen er førstegangsregistrert i utlandet: År Verdi 2016 75 % 2015 65 % 2014 55 % 2013 45 % 2012 40 % 2011 30 % 2010 20 % 2001-2009 15 % 1987-2000 kr 1 000 1986 og eldre (veterankjøretøy) verdsettes individuelt til antatt salgsverdi. Verdien kan settes lavere dersom bilen av spesielle grunner er gått særlig mye ned i verdi. Biler finansiert av folketrygden er skilt i to grupper. Gruppe 1 er vanlige personbiler der det ikke er omfattende rådighetsbegrensninger. Gruppe 2 vil være spesialtilpassede biler som har rådighetsinnskrenkninger. Vanlige personbiler ervervet etter 1. april 2003 (biler i gr. 1), anses som formue for skattyter selv om de er helt eller delvis finansiert gjennom folketrygden. Det gis fradrag for gjeld på vanlig måte. Bil som eies av skattyter og som – det hefter vesentlige rådighetsbegrensninger ved (spesialtilpasset bil, gr. 2), og/eller – er ervervet før 1.
|
maalfrid_04bd6c6f7c319cca40c53ae50b65d970ddbfd84d_91
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.98
|
Kull fra profilet er vedartsbestemt til furu og bjørk. Prøven med pinus ble datert til 850 +/- 30 BP, kalibrert til 1155-1255 e.Kr..
|
maalfrid_879703732ce60e88371b94a9ea46e3a85a8ec4d5_0
|
maalfrid_natursekken
| 2,021
|
nn
|
0.534
|
Nede ved «Prestabryggjo» ved Rosendal Fjordhotel koste våryre elevar seg i to heile skuledagar førre veke. Dei bytta på å fiska med stong, trekkja garn med båt og laga til herlege fiskematpakkar som dei nytte ved fjorden. – Det smakar kjempegodt, sa Tord Lorentzen Furdal. Korkje han eller dei andre elevane rynka på nasa sjølv om dei hadde sløya og filetert den same fisken ti minuttar tidlegare. Skulen har hatt fiskeprosjekt for elevane i mange år. I starten vart det drive av idealistiske lærarar, men dei to siste åra har skulen også fått prosjektstøtte frå Den naturlege skulesekken; Natursekken. Den naturlege skulesekken brenn for berekraftig utvikling, og berekraft er noko som kjem meir og meir på dagsorden i skulen. – Alle er jo forplikta til å vera med på å nå FN sine mål for berekraft, og her har vi vore litt i forkant, fortel primus motor for fiskeprosjektet Annbjørg Fossberg. Skulen prøver å læra elevane at fisk er ein berekraftig matressurs som krev mykje mindre av jorda vår enn til dømes kjøtproduksjon. – Vi må læra elevane å tenkja at det vi driv med må vi kunna halda på med om 100 år også. Dette er jo den generasjonen som kan gjera noko med miljøutfordringane vi har. Dei er både den første og den siste generasjonen som kan gjera noko med det. For gjer ikkje dei det, så vert det for seint, seier Fossberg.
|
maalfrid_fbb79d4f5175846d0db05b6db4223e2d01717582_52
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.781
|
Ser vi nærmere på i hvilke institusjoner omfanget av palliasjon er størst, er det spesielt Stavanger universitetssjukehus som skiller seg ut, fulgt av Akershus universitetssykehus, og Lovisenberg diakonale sykehus. Sistnevnte er ikke overraskende at kommer høyt på lista, gitt at Lovisenberg har Hospice Lovisenberg som er dedikert til lindrende behandling og driver en av få institusjoner i Norge, som eksplisitt bygger på hospice-tankegangen. Stavanger universitetssjukehus står videre alene for nærmere én fjerdedel av alle palliative kontakter i Norge dette året (2014), og til sammen utgjør de palliative kontaktene for disse tre sykehusene over halvparten kontaktene. Dette er mer overraskende, og tyder på at det er forskjeller mellom hvor aktivt, og hvordan, helseforetakene bruker de palliative sentrene. Godthaab 1 0,00 Diakonhjemmet sykehus 196 0,85 Lovisenberg diakonale sykehus 2951 12,86 Haraldsplass diakonale sykehus AS 973 4,24 Helse Bergen HF Haukeland 728 3,17 OUS HF Ullevål 860 3,75 Sykehuset Telemark 509 2,22 Sykehuset i Vestfold 434 1,89 Sykehuset Østfold 578 2,52 Stavanger universitetssjukehus 5531 24,10 Vestre Viken 900 3,92 Akershus universitetssykehus 3223 14,04 Helse Fonna 336 1,46 Sykehuset Innlandet 967 4,21 Sørlandet sykehus 1786 7,78 Helse Førde 129 0,56 Helse Møre og Romsdal HF Molde sjukehus 201 0,88 Helse Møre og Romsdal HF Kristiansund sjukehus 171 0,75 Helse Møre og Romsdal HF Ålesund sjukehus 325 1,42 Helse Møre og Romsdal HF Volda sjukehus 195 0,85 St. Olavs Hospital HF St.
|
maalfrid_5d56ac032b690f3b952e3ae30e3c750dca290ae9_16
|
maalfrid_veiviseren
| 2,021
|
da
|
0.144
|
16149 KS - Heldags omsorg brosjyre.indd 17 21.04.2016 14.
|
hardanger_null_null_19850612_73_43_1_MODSMD_ARTICLE3
|
newspaper_ocr
| 1,985
|
nn
|
0.59
|
Knapt 40 ferjesamband frå Rogaland i syd til Finnmark i nord vil alt i sommar bli fri tatt trå den meirkostnaden sommartakseten er for trafi kantane. Her i Hordaland er det fire samband som vil bli fritatt sommartakst. Dette er første steget på vegen mot å ta vekk ordninga med sommartakst. Og dei samban da som vert rekna som typi ske lokalsamband er blitt tatt ut av sommartakst-ordninga.
|
maalfrid_bf6fe134ba6da0236626e8c0f9689af100d543d2_56
|
maalfrid_folketrygdfondet
| 2,021
|
no
|
0.842
|
satt rammer for relativ eller absolutt markedsrisiko for Statens obligasjonsfond. Markedsrisiko på absolutt nivå for den investerte delen av fondet måles likevel daglig, og har ligget noe lavere enn for den norske delen av renteporteføljen til Statens pensjonsfond Norge. Dette skyldes lavere rentebinding i Statens obligasjonsfond. Finansdepartementet har fastsatt at maksimalt 5 prosent av kapitalen til Statens obligasjonsfond kan investeres i lån utstedt av samme utsteder. Folketrygdfondets styre har fastsatt en maksimalramme for kreditteksponering mot utstedere som har svakere kredittrating enn BBB-. Rammene avhenger av hvilken sektor utstederen tilhører. Som følge av den nedbygging av obligasjonsbeholdning som skjedde i 2013, har eksponeringen vært langt under de fastsatte kredittrammene. Folketrygdfondets styre har fastsatt rammer for eksponering mot ulike motparter. Også disse rammene er basert på rating fra internasjonale kredittvurderingsfirmaer og fra interne kredittvurderingssystemer i Folketrygdfondet. I forbindelse med nedsalgene som skjedde i 2013, var det i en kortere periode for stor eksponering i forhold til rammene på en bankkonto. Dette rammebruddet medførte ingen tap for Statens obligasjonsfond og ble løst etter få dager ved at midler ble tilbakeført kontolån i statskassen.
|
maalfrid_24cc5f065e17a78a32b47a9b83bbd0e4e810d15e_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.72
|
Deres ref Vår ref Dato 17/439 - 11 14.06.2017 Stortinget behandlet fondsmeldingen for 2016 den 6. juni i år, se Meld. St. 26 (2016-2017) og Innst. 357 S (2016-2017). Innstillingen fra finanskomiteen viser at det er bred politisk oppslutning om strategien som er valgt og måten Statens pensjonsfond forvaltes på. Komiteen viser til at Statens pensjonsfond Norge (SPN) har hatt gode resultater historisk, og til at Folketrygdfondets forvaltning har bidratt til å bedre forholdet mellom avkastning og risiko sammenliknet med referanseindeksen. Komiteen fremhever også at SPN har en kostnadseffektiv forvaltning sammenliknet med andre fond, og har videre en klar forventning om at stordriftsfordeler som følge av fondets økte verdi og virksomhet vil kunne utnyttes. Under omtalen av ansvarlig forvaltningsvirksomhet viser komiteen til at rammeverket for forvaltningen bygger på en klar ansvars- og rolledeling både mellom eier og forvalter, og mellom de ulike organene som fører tilsyn og kontroll med fondet. Videre tar komiteen omtalen av arbeidet med håndtering av finansiell risiko som følge av klimaendringene til orientering og legger til grunn at Folketrygdfondet fortløpende vurderer markedsspesifikk klimarisiko i sin forvaltning av SPN. Med hilsen Espen Erlandsen e.f. ekspedisjonssjef Kyrre Stensnes underdirektør Gjenpart:
|
maalfrid_1606c875bc5d6adcf84327eed1edeaebcb2a3282_102
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.499
|
KAMA MUTA AND OUT-GROUP HUMANIZATION Leyens, J.-P., Paladino, P. M., Rodriguez-Torres, R., Vaes, J., Demoulin, S., Rodriguez- Perez, A., & Gaunt, R. (2000). The emotional side of prejudice: The attribution of secondary emotions to ingroups and outgroups. , (2), 186–197. doi: 10.1207/S15327957PSPR0402_06 Leyens, J. P., Rodriguez-Perez, A., Rodriguez-Torres, R., Gaunt, R., Paladino, M. P., Vaes, J., & Demoulin, S. (2001). Psychological essentialism and the differential attribution of uniquely human emotions to ingroups and outgroups. , (4), 395–411. doi: 10.1002/ejsp.50 Loughnan, S., & Haslam, N. (2007). Animals and androids: implicit associations between social categories and nonhumans. , (2), 116–121. doi: 10.1111/j.1467-9280.2007.01858.x MacCallum, R. C., Browne, M. W., & Sugawara, H. M. (1996). Power analysis and determination of sample size for covariance structure modeling. , (2), 130–149. doi: 10.1016/S1726-4901(09)70399-5 Montoya, A. K., & Hayes, A. F. (2017). Two-condition within-participant statistical mediation analysis: A path-analytic framework. , (1), 6–27. doi: 10.1037/met0000086 Muthén, L. K., & Muthén, B. O. (2012). Mplus (Version 7). Los Angeles, CA: Muthén & Muthén. Nezlek, J. B. (2017). A practical guide to understanding reliability in studies of within-person variability. , , 149–155. doi: 10.1016/j.jrp.2016.06.020 Oliver, M. B., & Bartsch, A. (2010). Appreciation as audience response: Exploring entertainment gratifications beyond hedonism. , (1), 53–81. doi: 10.1111/j.1468-2958.2009.01368.
|
maalfrid_0c6676af8c88576500ea24c41069a91f4d27dac2_13
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
no
|
0.87
|
er det gravd groper med spade i skråningen, se kart. Massene består av sand med varierende gradering, men vanligvis i sand til finsandfraksjonen og uten grove masser som grus og stein. I den øvre del av snittet er det noe grus og stein i overflaten, men man kommer raskt ned i sandige masser. Det er tatt to prøver ca. 2 meter under overflaten med 30 meters mellomrom i "nesen" øst for gården, se figur 10. Prøvene viser ensgradert sand. Figur 10. Massetaksskråningen sett mot vest. Fonndalen har i mange år vært en viktig sand- og grusressurs og er klassifisert som en nasjonal viktig forekomst. Spesielt massenes egenskaper som betongtilslag har vært gode, blant annet fordi materialet ikke inneholder alkalireaktive bergarter, og fordi det ikke stilles strenge krav til mekanisk styrke. Opphavet til løsmassene i Fonndalen er grunnfjellsbergarter fra Høgtuva-Svartisenområdet. Steinmaterialet består i hovedsak av granitt som generelt er en sterk bergart med gode mekaniske egenskaper. I denne undersøkelsen er det tatt prøve for mekaniske tester som kulemølle, Los Angeles test og micro-Deval. Testresultatene fra micro-Deval og kulemølle er innenfor de fleste krav som stilles for bruk til vegformål. Los Angeles testen som sier noe om bergartens mekaniske styrke og motstand mot knuse-/slagpåkjenninger viser imidlertid meget dårlig resultat. Dette gjør steinmaterialet fra Fonndalen lite egnet for bruk til vegformål. Tynnslipsanalysen viser et forholdsvis høyt innhold av mikrosprekker, spesielt i feltspaten og et høyt innhold av biotitt (22%), noe som kan være årsaken de dårlige analyseresultatene. Bergarten inneholder også magnetitt. Grusmaterialet i Fonndalen er også testet etter en tidligere brukt testmetode (fallprøve). Også disse analysene gir høye sprøhetsverdier og begrenset mekanisk styrke, men likevel ikke så dårlig som for den prøven som er tatt i denne undersøkelsen. En årsak kan være at det den gang ble tatt prøver av utsiktet naturgrus i de fraksjonene det ble testet på (8-11 mm), mens nå ble knyttnevestor stein knust ned til ønskede testfraksjoner. At bergarten er lett nedknusbar kan være en fordel i foredlingsprosessen. Målingene med georadar gir generelt god penetrasjon med reflektorer ned til 25 meter, noe som er vanlig i tørre sand- og grusavsetninger. Noe variasjon i signalstyrke og dybderekkevidde finnes langs georadarprofilene. I skråningen ned mot sjøen i det nedlagte massetaket, er partier med dårlig penetrasjon og kan tyde på en fjellterskel ut fra dalsiden i området. Målingene med georadar viser ingen klar lagfølge i forekomsten, og gir derfor ikke et entydig bilde av mektigheten av masser med korngradering og sammensetning som er egnet til tekniske formål.
|
maalfrid_024511c56382cd5ac9392a858d8055cb13e69a1a_38
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.737
|
Vi går av på Finse stasjon på Bergensbanen sitt høgste punkt 1222 moh i juni. Det er sommer i lavlandet og snøsmelting i fellet. Vi har proviant for fem dager på ryggen og følger oppmerket sti med rødmalte T-er gjennom fellpasset «Kyrkjedøri» retning Geitrygghytta. Når vi nærmer oss hytta, skinner sola fra skyfri himmel på bleike vinterkropper i bare shorts. I friskt overmot legger vi inn ei sløyfe om en topp til før kvelden. Det er snødriv i lufa og pof!, så kommer tåka sigende fra breen. Vi må slå opp teltet for natta og drenere vann i forteltet. Dagen etter er tåka like tjukk. Hvor lenge (dager) vi blir liggende i teltet i topptåka forblir en hemmelighet mellom meg og mitt reisefølge. Til slutt tar vi mot til oss og følger kompasskursen ut av tåkehavet. Når vi kommer ut av topptåka, er været like sommerfnt noen hundre meter lavere. Fjellet er stedet der gudene viser seg og skjuler seg. Det være seg åndene på K2 i Himalaya, Jahve i Det gamle testamentet eller Dovregubben. Inntil Randers og andre engelske lorder uten gudsfrykt begynte å klatre i Sunnmørsalpene, så var fellet tabu også her. Gud eller troll er der oppe i topptåka et sted nærmest himmelen. Det er ingen grunn til å sette livet på spill eller måle krefer med sterkere makter. Moses går opp i fellet og han får se Gud passere med ryggen til. Elia må dekke ansiktet med kappen i åpningen på sin fellhule når Gud kommer som en mild vind etter storm og hagel. For selv når Gud åpenbarer seg, så er det ved å skjule seg, som i en sky, en plutselig topptåke. Gud er lunefull. Å se Gud betyr å dø eller å leve nådig og velsignet.
|
maalfrid_bdb786ccdddb7d78670805927526ed1d45090033_4
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.894
|
Oversikt over aktivitetsperioder for satsningsområdene i landsbyprosjektet. Perioder med mørk grønn er de periodene det er lagt sterkest innsats på de enkelte hovedsatsningsområdene: Hovedmålgruppen for landsbyprosjektet er kommunens innbyggere, med særlig fokus på barn og unge. I tillegg er innflyttere (spesielt kvinnelige innvandrere) og utflyttede solunger interessante målgrupper. Lag og foreninger, handelsstanden og øvrig næringsliv er naturlige dialog- og samarbeidspartnere. Landsbyen Flisa-prosjektet fikk i 2013 innvilget inntil 1,5 millioner kroner i Bolyst-midler fra Kommunal- # og regionaldepartementet. Pengestøtten gjorde det mulig å ansette prosjektleder på heltid i nær tre år. Av kommunens egenandel i prosjektet, ble inntil en million kroner øremerket som tilskudd til ulike tiltak innbyggerne selv tar initiativ til og gjennomfører, forutsatt at tiltakene samlet bidrar til at overordnet målsetting om positiv utvikling, økt trivsel og bolyst oppnås. Eventuell tilleggsfinansiering søkes av de enkelte tiltaksgruppene. Det ligger betydelig dugnadsinnsats bak flere av tiltakene som gjennomføres. Senere samme år innvilget fylkesdirektøren Åsnes kommunes søknad om kr 150.000,- til å gjennomføre en steds- og mulighetsanalyse, som underlag og inspirasjon for videreutviklingen av Flisa sentrum. I samarbeid med de øvrige LUK-kommunene i Glåmdalen og med god hjelp av Hedmark fylkeskommune fikk Åsnes i 2014 innvilget kr 90.000,- til kulturbasert stedsutvikling og kr 40.000,- til å gjennomføre en utviklingsprosess som ikke bare skal støtte oppunder hovedsatsingen, men bidra til medvirkning, læring og kompetansespredning. Helsedirektoratet bevilget i 2014 kr 200.000,- til Mobilt Eldresenter, som Hjemmetjenesten i Åsnes kommune tok initiativet til for å motvirke ensomhet og bidra til økt trivsel for eldre hjemmeboende. Største private tilskudd har vært kr 350.000,- fra Sparebanken Hedmark til Flisa Familiepark, et viktig tiltak som alene har et totalbudsjett på tett oppunder en million kroner. Uten tilskudd fra både departements-, fylkes- og kommunalt nivå, stiftelser, andre finansieringskilder og betydelig frivillig innsats blant de mange ildsjelene i grendene våre, ville aldri satsningene i Landsbyen Flisa blitt gjennomført.
|
altaposten_null_null_20150213_47_31_1_MODSMD_ARTICLE7
|
newspaper_ocr
| 2,015
|
no
|
0.72
|
Statnett har hastverk med å bygge ny drifts sentral i Raipas. -Nå håper jeg bare at ting skjer raskt i forhold til valg og for handlinger med entreprenør. Vi må komme godt i gang med byggingen i år, sier kommunika sjonssjef i Statnett, Berit Erdal. Altaposten er kjent med at Statnett ønsker at valgt entre prenør skal være i gang allerede i midten av mars. Større behov etter flytting Det var etter at Statnett valgte å redusere antall regionale drifts sentraler fra tre til to, og dermed flytter personell fra Sundalsøra til Alta, at behovet for mer plass oppsto i Raipas. Sentralen i Oslo ble ikke rørt. - Den nye delen av bygget, som bygges fast i eksisterende bygg, vil huse 20 ingeniøren Det skal imidlertid ikke være 20 der samtidig, i og med at de går i skiftordning. Å flytte ingeniøre ne vi har i dagens bygg i Raipas, vil selvsagt frigjøre plass i ho vedbygget, forklarer Erdal. Bygget har en kostnadsramme på i overkant av 60 millioner kroner. Andersen og Harald Nilsen. Anbudsåpningen var fredag i forrige uke, men den er ikke offentlig seiv om Statnett er et offentlig foretak. Statnett vil nå gå i forhandlinger med en valgt entreprenør. - Jeg vil ikke si noe om hvem eller hvor mange som er med i prosessen. Det jeg kan si er at forespørsel har vært ute, og Stat nett bekrefter å ha mottatt flere tilbud. Så konkurransen er god. De vil nå bli vurdert og valg av byggentreprenør vil skje innen kort tid, kommenterer Berit Er dal. - Vi skal være i drift i starten av neste år, seiv om vi formelt tar over driftsansvaret først i september 2016. Vi har det litt travelt. Vi må absolutt komme i gang så raskt som mulig, under streker Erdal. - Antall ansatte ved sentralen vil øke fra 10 til 20 ingeniører, og utgjør med det en betydelig kompetansebedrift og et stort fagmiljø innen energiforsyning i Alta-samfunnet, påpeker hun. TRAVELT: Kommunikasjonssjefi Statnett, Berit Erdal, er utålmodig etter å komme i gang med byggingen av den nye driftssentralen. (Arkivfoto: Magne Kveseth) SLIK BLIR DET: Slik ser fasadetegningen for den nye driftssentralen til Statnett i Raipas ut. Om ett år skal bygget stå ferdig. (Skisse: Statnett)
|
wikipedia_download_nbo_Med Grimm og gru_123346
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.782
|
'''''Med Grimm og gru''''' (rumensk: ''Mama'', russisk: ''Мама'', engelsk: ''Rock 'n Roll Wolf'') er en musikalfilm fra 1976, og er en sovjetisk-fransk-rumensk samproduksjon. Handlingen tar utgangspunkt i Ion Creangăs «Capra cu trei iezi», eventyret om ulven og de syv geitekillingene, framført som en rock'n roll-musikal. Den norske tittelen henspiller på Brødrene Grimm. Filmmanuset er skrevet av Vasilica Istrate, og regien er ved Elisabeta Bostan. Sanger av Gérard Bourgeois og Temistocle Popa. Det ble laget tre parallelle språkversjoner av filmen: rumensk, russisk og engelsk. Rollene er besatt av dansere fra Moskva Sirkus, Moskva isballett og barne-isballett og Bolsjoj-balletten. I 1977 vant filmen en sølvpokal under Children's Film Festival i Venezia. I Norge ble filmen sendt første gang på NRK i to deler den 7./14. januar 1984. Deretter ble den vist 12./19. september 1987, 25. mai / 1. juni 1991, og 31. desember 1994 / 7. januar 1995. Etter en underskriftskampanje på Internett og flere henvendelser til NRK, har filmen igjen blitt vist flere ganger siden 2003, stort sett i forbindelse med julehøytiden. * Rada (Mamma Geit) : * Titi Suru (Ulven) : * Petrika (Eselet) : * Ulvens nevø (Lille Ulv) : * Gaupa : * Bjørnepappa : * Det bergenske rockebandet Poor Rich Ones spilte i 1996 inn sin versjon av sangen «Mommy's Home» fra musikalen under navnet «Mummy». * I 2011 satte Trøndelag Teater opp en versjon av stykket. * Artisten Lise Olden og Voksne herrers orkester ga ut en versjon av «Mommy's Home» på albumet ''Min skattekiste'' i 2013. *Gruppen A-Moe fra Trondheim gav i 2003 ut en singelversjon av låta "Mom is Home" og samlealbumet Beauty and the Beast i 2005. Dette albumet var gruppas første album.
|
maalfrid_1a7aa21792e2c65853bcf236ab293664eed1c88c_20
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.937
|
Systematic reviews of research evidence constitute a more appropriate source of research evidence for decision-making than the latest or most heavily publicized research study (Mulrow 1994; Bero 1997). By systematic reviews, we mean reviews of the research literature with an explicit question, an explicit description of the search strategy, an explicit statement about what types of research evidence were included and excluded, a critical examination of the quality of the studies included in the review, and a critical and transparent process of interpretation of the findings of the studies included in the review. Systematic reviews have several advantages. Firstly, they reduce the risk of bias in selecting and interpreting the results of studies. Secondly, they reduce the risk of being misled by the play of chance in identifying studies for inclusion or the risk of focusing on a limited subset of relevant evidence. Thirdly, systematic reviews provide a critical appraisal of the available research and place individual studies or subgroups of studies in the context of all of the relevant evidence. Finally, they allow others to appraise critically the judgements made in selecting studies and the collection, analysis and interpretation of the results. In contrast, while practical experience and anecdotal evidence can also help to inform decisions, it is important to bear in mind the limitations of descriptions of success (or failures) in single instances. They can be useful for helping to understand a problem and experiences, but they do not provide reliable evidence of the most probable impacts of policy options. The available evidence from research provides only limited support for the intuitive belief in the potential of integration to solve many problems (Nolte 2008). This must be born in mind when considering anecdotal evidence. Although integration of care has a logical appeal, the available evidence on the effectiveness of different forms of integration or coordination of care remains uncertain, despite a surge of reviews, systematic and otherwise, of single interventions and complex programmes and models of care (Nolte 2008). Faced with rising costs on the one hand, and shortcomings in service delivery on the other, policymakers have considered and introduced major health care reforms in the hope that they will lead to dramatic improvements in health system performance. These reforms have generally fallen short of both rhetoric and expectations, leading to the search for new policies (Ham 2003). The limited impacts of health care reforms stems in part from their limited effects on clinical practice. There are many factors that influence decisions by health professionals and patients (Fishbein 2001; Wensing 2001; Cochrane 2007).
|
wikipedia_download_nbo_Sputnik 2 (album)_251489
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.578
|
'''''Sputnik 2''''' er et musikkalbum med Sputnik, utgitt i 1986. Albumet inneholder en coverversjon av Åge Aleksandersens sang «Lys og varme».
|
altaposten_null_null_20170323_49_59_1_MODSMD_ARTICLE54
|
newspaper_ocr
| 2,017
|
no
|
0.77
|
I tillegg flettes det inn mye kunnskap om gammel gårds drift, seterdrift og innlands fiske. Jeg tar med et utdrag fra boka der Jenne skal farge et sauskinn med en teknikk og ingredienser som ikke kan kalles annet enn svært lokale: «Hun kom på at hun ville gi skinnet farge av kvister av skierri, kanskje farge ulla i en rødbrun farge før hun kardet og spant garnet. Fargen visste hun var å finne i både mose og lav. Kvistene fra dverg bjørka, skierri, ville gi ulla på fellen en lys og varmor ansje-gulfarge. Åhkku hadde lært henne at fargen festet seg mye bedre til ulla dersom hun støtte skifer til et fint pulver og blandet det i når fargen skulle kokes.» s.
|
maalfrid_0d7e4d4b0081308b36971363916503508c2e8cf8_43
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.714
|
Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat xx. desember 2017 med hjemmel i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 9-1, og lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 10-6. I. I forskrift 30. november 2004 nr. 1557 om leveringskvalitet i kraftsystemet gjøres følgende endringer: § 1-2 første ledd skal lyde: Forskriften gjelder for den som helt eller delvis eier, driver eller bruker elektriske anlegg eller elektrisk utstyr som er tilknyttet det norske kraftsystemet, samt den som i henhold til energiloven er utpekt som systemansvarlig. § 1-3 skal lyde: Det kan inngås private avtaler om en annen leveringskvalitet enn det som er fastsatt i denne forskriften. Ved inngåelse av slike avtaler, skal nettselskapet eksplisitt redegjøre for hvilke konsekvenser dette vil medføre for nettkunden. Slike avtaler skal være skriftlige. Øvrige nettkunder skal motta en leveringskvalitet i tråd med bestemmelsene i denne forskriften. § 1-4 punkt 3 oppheves. § 1-4 gjeldende punkt 4 – 9 blir punkt 3 – 8. § 1-4 gjeldende punkt 10 blir punkt 9 og skal lyde: 9. Driftsforstyrrelse: Automatisk, påtvungen eller utilsiktet utkobling. § 1-4 gjeldende punkt 11 – 17 blir punkt 10 – 16. § 1-4 punkt 18 oppheves. § 1-4 gjeldende punkt 19 – 23 blir punkt 17 – 21. § 1-4 punkt 24 oppheves. § 1-4 gjeldende punkt 25 – 44 blir punkt 22 – 41. § 1-4 gjeldende punkt 45 blir punkt 42 og skal lyde: 42.Utkobling: Åpning av bryter, eller sikringsbrudd. § 1-4 punkt 46 oppheves. § 1-4 gjeldende punkt 47 blir punkt 43. § 2-1 første ledd skal lyde: De som omfattes av denne forskriften skal ved hendelser i egne anlegg, som medfører avbrudd eller redusert leveringskapasitet til nettkunder, gjenopprette full forsyning til de aktuelle nettkundene uten ugrunnet opphold. Tilknytningspunkt av betydning for liv og helse skal prioriteres.
|
lovdata_cd_26210
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.704
|
1. Det bestemmes at del av Tydal kommune avgrenset til RV 705 på strekningen Moen Bru over Tya - parkeringsplass ved Ysteosen (Stugudalen) skal regnes som typisk turiststed og således unntas fra de alminnelige åpningstidene i åpningstidsloven §2. 2. Godkjenningen som typisk turiststed gjelder i perioden 15. mars - 30. september. 3. Forskriften trer i kraft straks.
|
maalfrid_d53794ace8d11b95f163ac8ab9b516ea21424d92_60
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.885
|
oppgaver. Det finnes dokumenter som beskriver rolle- og ansvarsfordelingen mellom FLO IKT og CYFOR. Det blir imidlertid fremhevet at disse ikke er beskrevet tydelig nok og at forståelsen nedover i organisasjonen ikke er god nok. Uklare ansvarsforhold er en utfordring innenfor mange områder av IKT. Eksempler på områder med uklare ansvarsforhold inkluderer funksjonell og teknisk kravspesifikasjon, utfasing av utdaterte forvaltningssystemer, forvaltning og drift, sikkerhetsgodkjenning av systemer og brukerstyring. Videre synes det også å være en utfordring knyttet til begrepsbruk. For å beskrive hvem som har ansvar for ulike deler av IKT-porteføljen brukes uttrykk som systemansvarlig, driftsansvarlig, eier og systemeier, uten at det i sektoren er en unison oppfatning av hvilke konkrete oppgaver som ligger i hvert av dem. At noen oppgaver som et resultat av dette forblir uløst, kan ha prekære konsekvenser for sektoren. Intervjuene indikerer også at tidligere omorganiseringer i stor grad har handlet om å endre organisasjonsstrukturen og rapporteringslinjer, men uten å ta tak i de underliggende utfordringene. c) Det har gjennom intervjuer i sektoren blitt avdekket et effektiviseringspotensial i måten både prosjekter, drift og forvaltning utføres på. Områdene preges av flere miljøer med varierende praksiser. Det er også stor variasjon i hvordan prosjektlederne velger å gjennomføre prosjekter. Dette gjelder eksempelvis valg av metode for prosjektplanlegging, måling av fremgang og resultatoppnåelse, krav til dokumentasjon og valg av smidig versus "fossefalls"-utviklingsmetodikk. d) Som beskrevet innledningsvis tar IKT-prosjekter betydelig lengre tid enn god praksis i offentlig og privat sektor. Investeringsmodellen som brukes i sektoren (PRINSIX), er designet for investeringer av alle størrelser og er i sin helhet kompleks. Ettersom modellen skal håndtere alle typer prosjekter, er den i teorien svært fleksibel, med flere snarveier og forenklede løsninger. Eksempelvis hevder FD at det er mulig å utarbeide en enkel fremskaffelsesløsning på én uke.
|
maalfrid_041e660db1fc559ba76ca3942ac36d905d03c13f_43
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.828
|
«Samlet sett sier NVE seg enig i uttalelsene om at Saanti Sijte fra før er påvirket av kraftutbygginger og hyttebebyggelse. Kraftutbyggingene er i stor grad lokalisert i utkanten av distriktet. NVE mener at en utbygging av Styttåa kraftverk gir akseptable konsekvenser for reindrifta fordi prosjektet ligger i et område hvor det allerede forventes en del ferdsel og er en del inngrep. En eventuell konsesjon til Styttåa kraftverk forutsetter imidlertid at anleggsperioden planlegges i samråd med reindrifta og dermed unngår kalvingstida og de periodene når flyttleia benyttes. Fordi Lauva og Lødølja kraftverk er planlagt lenger fra bebyggelse mener NVE at inngrepene forbundet med disse utbyggingen er større. Dette gjelder særlig Lauva, både med tanke på at området er mer skjermet, og på grunn av de bratte skråningene hvor det er planlagt rørgate og vei. For Lødølja gjelder at inngrepet ved etablering av rørgate vil føre til en endring i vegetasjonen på en i utgangspunktet uberørt side av elva. Lødølja kraftverk er i sin helhet planlagt i kalvingsland, som er særlig sårbart område. På bakgrunn av dette mener NVE at konsekvensene ved Lauva og Lødølja kraftverk er så store for reindriftsnæringa at det blir vesentlig for konsesjonsspørsmålet.» NVE merker seg og er enig i at Essand reinbeitedistrikt fra før er påvirket av kraftutbygginger og hyttebebyggelse. Vi mener likevel at det er tilleggskonsekvensene av det enkelte omsøkte tiltaket, og ikke det enkelte tiltaket i seg selv som bidrar til økt samlet belastning for et reinbeitedistrikt. Vi legger vekt på at Prestfossan kraftverk er planlagt i et område som allerede er berørt av vei og hyttebebyggelse, og at spesielt områdene i øvre del av planområdet i dag er tilrettelagt for, og brukt i friluftlivssammenheng. I all hovedsak vil eksisterende veinett vil bli benyttet både i anleggs- og bruksfase, og en utbygging vil således heller ikke åpne opp for ytterligere ferdsel i uforstyrrede områder. NVE mener at de negative virkningene for reindrifta ved en utbygging av Prestfossan kraftverk er små og akseptable, både isolert sett og sett i sammenheng med total belastning av inngrep innenfor distriktets grenser. Dette forutsetter at anleggsfasen planlegges i samråd med reindrifta for å redusere forstyrrelser for reinen. Konsultasjon NVE og Sametinget gjennomførte konsultasjon vedrørende småkraftpakke Tydal-Selbu og Prestfossan kraftverk 21.12.2016 etter krav fra Sametinget. Reindrift og samlet belastning for distriktet var tema for konsultasjonen. Sametinget anmodet NVE om å rette en forespørsel til Essand reinbeitedistrikt om konsultasjon. NVE mener at dialogen mellom Sametinget og NVE i høringsrunden har gitt tilstrekkelig informasjon og kunnskap til å fatte vedtak i saken. Vi konstaterer at reinbeitedistriktet ved to anledninger har fått tilsendt saken på høring uten å be om konsultasjon. Fylkesmannen mener at samlet belastning av vannkraftutbygging på vassdragene i Selbu er høy, og vurderer det dit hen at det også er betydelige allmenne interesser knyttet til at det siste større, urørte vassdraget til Selbusjøen forblir unntatt vannkraftutbygging. Fylkesmannen uttaler at Garbergelva er en av to urørte vannårer fra Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Av de større vassdragene som drenerer nasjonalparken finnes Rotla (utbygd i nedre del), Lødølja (utbygd), Torsbjørka (utbygd, Nord-Trøndelag), Sona (Nord-Trøndelag) og Garbergelva.
|
maalfrid_a068ecf2b1efb7b44deb0c6d3c3b7faa070b6953_3
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.841
|
Det er forutsatt at planleggingen tar utgangspunkt i de intensjonene og føringene som er nedfelt i strategien og handlingsplanen, jamfør innholdet som er kopiert inn i etterfølgende avsnitt 1.1.1 Strategien og 1.1.2 Handlingsplanen. 1.1.1. Strategien Dette tiltaket faller inn under mål og tiltaksområde 4 i strategien, som er beskrevet som følger: Felleskomponentene og –løsningene skal legge til rette for økt deling av data, med gode beskrivelser av dataene som kan benyttes. ●SP 4.1. Offentlige virksomheter skal organisere egen informasjon systematisk, og slik at den også henger sammen med arbeidsprosessene ●SP 4.2. ●Tiltaksområde 4: Etablere forutsetninger for deling og gjenbruk av data og informasjon mellom offentlige virksomheter 1.1.2. Handlingsplanen (tiltaksbeskrivelse) er som følger: Dette tiltaksområdet omfatter både å etablere felleskomponenter og -løsninger som gir oversikt over data, tjenester og beskrivelser, og å legge grunnlaget for at informasjon fra felleskomponenter og -løsninger og grunndata for øvrig gjøres tilgjengelig og tilrettelegges for gjenbruk. Foranalysen informasjonsforvaltning og -utveksling vurderte behovet for felleskomponenter og -løsninger, og konkluderte med et behov for å etablere et felles nasjonalt rammeverk for informasjonsforvaltning, en felles nasjonal oversikt over data, felles oversikt over tjenester, tilgjengeliggjøring av grunndata og etablering av prinsipp «gjenbruk som hovedregel» også kjent som «kun én gang» og «once only». Det første steget er å etablere rammeverk med organisering og prosess for videre arbeid. Herunder prioritering (forslag: Skate), koordinering og forvaltning (forslag: Difi), Standardisering (forslag: Standardiseringsrådet) og en videreføring av det tverretatlige 1 Kilde: Skate, Strategi for felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor - Strategiperiode 2016-2018, versjon 1.0, 2015-11-17, 2 Kilde: Skate, Handlingsplan for felleskomponenter og -løsninger i offentlig sektor - Første halvår 2016, versjon 1.
|
maalfrid_a43efb1f208d5a5ff9ac63cdebc400416502ed18_27
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.778
|
områdebeskrivelse: - Gårdene Huggenes og Kjellerød ligger nær Vansjø ca 3 km nordøst for Rygge kirke, 1,5 km NNØ for EG. - En upresis innramming inkluderer Kjellerødgårdene i nord Huggenes Vest og deler av Huggenes Øst i sør. Området består av store og små gårder med en variert husmasse plassert på høyder mellom dyrket mark, åkerholmer og løvskogsbryn. Arealet går delvis ned til Vansjø i vest. - Både ved Huggenes Vestre og ved Kjellerødgårdene er det kjent gårdsdammer. - Rygge vannverk ligger like utenfor arealet i nordvest, samt at en kjemisk plantevernbedrift er knyttet til Huggenes Øst med bygningsmassen like utenfor det avmerkete arealet i sør. Biologisk verdi: - området er ikke kjent biologiske inventert, men en kan forvente biologisk interessante funn knyttet til Vansjøs bredder, åkerholmer, eikelunder og skogkanter. - Krustjønnaks ble funnet i vannkanten utenfor Kjellerød i 1978. Arten er kjent fra 2 lokaliteter i fylket, og regnes som en vannplante i spredning da den fremmes av næringstilsig (Båtvik 1992a, 1994a). - Ifølge Økonomisk kartverk finnes gårdsdammer både ved Østre Huggenes, Østre og Vestre Kjellerød. I dag er de fleste av disse dammene ødelagt. Den eneste med vannspeil er dammen 60- 70 m sørøst for bebyggelsen på Østre Kjellerød (Bolghaug 1995). Her finnes tradisjonell botanikk som flikbrønsle, andemat, fredløs, myrhatt, vassgro og lyssiv. Av zoologiske forekomster er det registrert hundeigle, hesteigle, frosk og liten salamander ved siden av andre forventete vanndyr (Bolghaug 1995). Kulturhistorisk verdi: - Både Huggenes og Kjellerød har skriftlige kilder tilbake til 1590-tallet (Flood 1990). - Et fornminne er registrert ved Huggenes Vestre. - Delvis intakt steingjerde finnes ved Kjellerød Vestre. Allmenn tilstand/andre verdier/verdivurdering: - Gårdene ligger landskapsmessig vakkert til ved Vansjø omgitt av løvskogsbryn og åkerholmer. Imidlertid er det kommet nye bygningsmiljøer lite tilpasset stedets tradisjoner. - Vannverket er forsøkt innpasset mellom områdets gårdsmiljø, men bedriften ved Huggenes Øst synes lite tilpasset øvrig bebyggelse og landskap. - De kulturhistoriske verdier er ikke så fremtredende som lenger sør i Rygge, men fornminner er kjent også her. - Arealets biologiske verdier er mangelfullt kjent. - Dammen ved Østre Kjellerød har fått verneverdi tre på en skala til fire med begrunnelse i utseende og tilstand, men uten at særlige biologiske kvaliteter er dokumentert (Bolghaug 1995).
|
maalfrid_902992903efed67af055bdf08cd7ddd0514d66f8_11
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.868
|
Side 10 komiteen reist en rekke saker for domstolene angående hogstrettigheter. Staten tapte de fleste av disse sakene. Fra 19SS og i en tiårsperiode arbeidet et utvalg, Trøndelagsutvalget, med l fl samlet alle de gjenstående bruksrettssakene. Alle fra utvalget ble i sin helhet vedtatt av Stortinget i 1966. Dette markerte sA A si slutten pl alle hogstrcttssakene som hadde plgltt siden 1926. Etter Trøndelagsutvalget har det nesten ikke vært bruksrettsaker oppe til domstolene. Endel grensetvistsaker har det dog vært, og som en følge av det ble det 1967 nedsatt et utvalg til A behandle slike saker. Utvalget arbeidet hovedsaklig Lierne. Resultatet endte i en Stortingsmelding der konklusjonen var at i de fleste tilfellene måtte de private gi opp sine krav. Oppgaven tar et nærmere blikk pA tre av Trøndelagsallmenningene. Det konkluderes med at disse er å betrakte som vanlige allmenninger etter trøndersk målestokk. De har vært gjennom den samme prosessen som de fleste andre allmenninger i Trøndelag har. Pr. idag regner man med at de fleste uklarheter omkring Trøndelagsallmenningene er løst. Man kan alle fall anta at det aldri vil bli mye brAk rundt disse rettighetene i det hundreåret som kommer, som i det som passerte. Det viktige man mA holde fast ved, er at allmenningsrettens karakter ikke ml endres.
|
altaposten_null_null_20060516_38_111_1_MODSMD_ARTICLE58
|
newspaper_ocr
| 2,006
|
no
|
0.748
|
Alta kunstforening stiller opp for blues festivalen, og huser festivalkunstner Tine Lundkvist i en måned fremover. I tillegg til å huse utstillingen til festivalkunstner Lundkvist har også Alta kunstforening vært med på å bestemme hvem som skulle få være festivalkunstner. - Lundkvist skal ha sin utstilling på Rica og etter det i de nye lokalene til Alta kunstforening, sier festival leder Stig Anton Eliassen. Kan kunst At kunstforeninga stiller opp, setter de veldig pris på. - VI synes det er fint at andre aktører stiller opp på denne måten. Kunst foreninga kan kunst, det kan verken jeg eller Thorbjørn, så å få inn «proffer» til å ta seg av slikt, setter vi veldig pris på, sier han. Kom med forslag Med dette initiativet ønsker Eliassen og Jungård også andre forslag velkommen. - Dersom det er noen som har forslag til hva vi kan gjøre med bluesfestivalen i framtiden, håper jeg at de tar kontakt. V? er åpne for det meste av forslag, og har som mål å lage mest mulig liv og røre rundt det som skjer i slutten av mai, sier Eliassen.
|
maalfrid_970ab5942de66237f9a0aa9ffb1fce5a45c860ca_70
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.851
|
Lungesyge, influenza, kværke, strengel, mundsyge og be skel er syg e hos hesten, skab og kopper hos andre dyr end fåret, smitsom klovsyge hos fåret, i n gor m hos alle husdyr, harsækmider hos hunden, feb er sy gdomme af smitsom karakter, tube rkulose. Med hensyn til disse sygdomme gjøres det eieren eller den, der på hans vegne forer tilsyn med dyrene, til pligt : a) at anmelde for en autoriseret dyrlæge eller for politimesteren eller lensmanden, når nogen af disse sygdomme matte vie sig i hans besætning ; b) ikke at lade dyr, der antages angrebne af nævnte sygdomme, fore på markeder, til dyrskuer, på fremmede beiter eller i fremmede fjøs eller stalde ; dog ska] det være tilladt at fore sådanne dyr til handelsmarkeder til egen afsondret afdeling for at sælges til slagt, medmindre departementet anderledes bestemmer for de enkelte sygdomme. Politimester eller lensmand, der har modtaget sådan meddelelse som i litr. a nævnt, har at indsende meddelelse til vedkommende dyrlæge. Finder dyrlægen, at sygdommens optræden er af foruroligende beskaffenhed, indsender han anmeldelsen til amtmanden. Finder amtmanden det nødvendigt for at hindre sygdommens videre udbredelse, kan han lade forholdene på stedet undersøge af dyrlæge og efter dennes forslag give forskrifter angående .afsondringsog desinfektions-foranstaltninger. § 15. Vedkommende departement kan give almindelige bestemmelser angående de nærmere foranstaltninger for hver enkelt af de i § 14 nævnte sygdomme samt angående anvendelse og salg af kjød og melk fra syge dyr. § 16. Kongen kan bestemme, at andre sygdomme end de nævnte kan henføres under bestemmelserne i dette kapitel. Om indførsel og udførsel af dyr. § 17. Kongen kan forbyde indførsel af dyr .og smitteforende gjenstande fra fremmede lande eller landsdele, fra hvilke smitsom husdyrsygdom kan frygtes indført.
|
maalfrid_6618a7690cfa7f17edcaf15d9844ee4f6da38f67_16
|
maalfrid_dibk
| 2,021
|
no
|
0.898
|
I prosjektet IEA SHC Task 37 Advanced Housing Renovation, Subtask A, Market strategies and communication, deltar Husbanken sammen med en rekke europeiske land med erfaring fra passivhus. I dette prosjektet jobbes det med en rapport som heter "From demonstration projects to volume market" som skal publiseres tidlig neste år. I denne rapporten deles veien fra demonstrasjonsprosjekter til alminnelig planlegging opp i tre faser: introduksjonsfasen med innovatører og forsknings- og demonstrasjonsprosjekter, vekstfasen med kvalitetsorienterte aktører, og volumfasen hvor passivbygg blir en del av alminnelig planlegging for de store aktørene som dominerer volummarkedet. I introduksjonsfasen er innovative aktører blant offentlig finansiering, forskningsinstitutter og bransje viktige aktører. Tre av de viktige barrierene er mangel på kunnskap, mangel på finansiering og mangel på interesse og etterspørsel. Enova, Husbanken og SINTEF Byggforsk har sammen med innovative aktører bidratt til at vi nå ser et økende antall demonstrasjonsprosjekter. Som det fremgår av kapittel 2.1, er det i Norge pr i dag sluttført et begrenset antall passivbyggprosjekter. Disse prosjektene er i stor grad initiert av innovative miljøer og forskningsinstitusjoner, noe som viser at vi fortsatt befinner oss i introduksjonsfasen. Samme kapittel viser at antallet planlagte prosjekter er langt større enn det som er gjennomført, og at disse prosjektene spenner over mange ulike bygningskategorier. Den kraftige økningen i antallet prosjekter taler for at vi nå er på vei inn i en vekstfase. Det er rimelig å anta at interessen for passivbyggprosjekter vil fortsette å øke fremover, og at vi vil få en kontinuerlig kompetanseheving i næringen etter hvert som flere og flere aktører får praktisk erfaring gjennom gjennomføring av nye prosjekter. De som har vært med på de ferdigstilte prosjektene må sies å ha praktisk kompetanse på dette. Når det gjelder planlagte og igangsatte prosjekter vil de som gjør den største innsatsen i tidligfase ha opparbeidet seg mye kompetanse også gjennom disse. Dette gjelder først og fremst byggherre, arkitekt og rådgiver. De utførende er de siste som kommer inn og vil derfor ligge noe etter de andre på kompetanse. Per i dag kjenner vi til to offisielle utdanninger innen Passivbygg i Norge: EVU-kurset lavenergiboliger og passivhus ved NTNU, () Fra høsten 2010 tilbys det en internasjonal mastergrad i bærekraftig arkitektur ved NTNUs fakultet for arkitektur og billedkunst () I tillegg holdes det kurs og seminarer i regi av f.eks. NAL og Lavenergiprogrammet. Generell kompetanse i byggenæringen er avhengig av at aktørene har gjennomført prosjekter enten i Norge, eller i utlandet. Det har vært stor fokus på lavenergibygg og passivbygg de siste årene, og det siste året (2009) har bidratt til en kompetanseheving i byggenæringen. Spesielt gjelder dette kompetansen blant rådgivere og arkitekter. Det antas å være mindre utbredt kompetanse hos de utførende, siden de fleste passivbyggene fortsatt er på tegnebrettet. Generelt gjelder derimot at kvaliteten på arbeidene til de som faktisk har bygd passivbygg i Norge er god. Det har vært stor fokus på lufttetthet, og de strenge kravene har vist seg fullt mulige å oppfylle. Når det gjelder drift og bruk av passivbygg er kompetansenivået i Norge lavt, av samme årsak; De fleste passivbyggprosjektene er ikke bygget.
|
altaposten_null_null_20110616_43_135_1_MODSMD_ARTICLE125
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.476
|
12.15 Hollywoodmegleren (r) 13.15 Et nytt liv på landet (r) 14.15 Real Housewives OC (r) 15.15 One Tree Hill (r) 16.05 Veronica Mars (r) 17.00 Will & Grace (r) 17.30 Lykkelig skilt (r) 18.00 The Big Bang Theory (r) 18.25 America' (25) Am. krimserie. 00.55 Sporløst forsvunnet (r) 01.50 CSI (r) 02.50 48 timer (r) 03.40 Termi nator: Sarah Connor Chronicles (r) 04.25 Sporløst forsvunnet (r) 05.10 Girlfriends (r) 05.35-06.00 Girlfriends (r) 19.30 Oppdrag Sognefjor den (r) (6) Dokumentarserie. Alpinlegenden Lasse Kjus lærer mer om fil kjøring i de utrolig vakre omgivelsene. 20.00 VG-lista Topp 20 fra Rådhusplassen Nordens største gra tiskonsert med de beste artistene fra inn-og utland. 20.
|
maalfrid_72343bb728553a487ecf3d3d46b27470f3e95b98_50
|
maalfrid_bufdir
| 2,021
|
no
|
0.916
|
Ingemar (51 år) var en av mange søsken. Han vokste opp på et tettsted sammen med mor og far. Oppveksten bar preg av at foreldrene hadde svært dårlig råd. Han forteller slik om vanskelige relasjoner i familien: Jeg vokste opp i en familie som hadde dårlig råd. For det første så var vi mange - en diger gjeng i en liten leilighet. I tillegg hadde min søster en alvorlig psykisk diagnose, og det betydde masse slitasje og gnisninger. Vi kunne ikke ta med andre barn hjem. Vi var i grunn "Familien annerledes". Søsteren kunne angripe søsknene fysisk, og det var mye frykt og bråk. Foreldrene klarte ikke å sørge for at alle de andre barna hadde det bra. På barneskolen opplevde han å være "hakkekylling" for en av de "tøffe" guttene som mobbet ham både fysisk og verbalt. Han forteller om mobbingen han ble utsatt for: Det var fysisk og psykisk trakassering i ni år. Det gikk på alt fra drukningsforsøk til slag. Så lukket jeg meg. Ingemar sier at han krympet seg og tok ikke igjen. Han ble slått og sparket og var redd for å gå på skolen. Medelever stjal klærne hans i gymtimer og holdt ham under vann i svømmingen. Han droppet ut av videregående, men klarte senere å ta høyskoleutdanning. Han forteller at utryggheten han opplevde i barne- og ungdomsårene gjorde at han ble redd for å bli voksen, og utviklet sosial angst. I tjueårene møtte han en ung kvinne som han raskt flyttet sammen med: "Vi var to sårbare sjeler som fant hverandre." Det viste seg at kjæresten også bar på vanskelige erfaringer og hadde store problemer med å kontrollere sinnet. I over 10 år levde Ingemar med en kvinne som sparket og slo. 5.1. Harald er en av dem som har levd lengst med en voldelig partner. Da han ble skilt fra eks-kona for noen år tilbake, hadde han vært gjennom et 15 år langt forhold preget av vold og konflikter. Det ble tidlig klart for Harald at kjæresten hadde psykiske vansker, hun var utagerende og hun forsøkte flere ganger å skade seg selv. Hun hadde fortalt ham om overgrepserfaringer fra ungdomstiden og han ønsket å hjelpe henne. Harald skjønte at hun trengte behandling, men tenkte at bare han var glad nok i henne, så ville hun få det bedre. Episodene med selvskading og dramatikk ble flere etter at de flyttet sammen. Harald måtte i perioder holde vakt om natten slik at kjæresten ikke skulle skade seg selv. I slike situasjoner kunne hun angripe ham fysisk: "Min forklaring er at det hele startet med at hun begynte å miste kontrollen over seg selv. Hun slo, sparket og bet meg. Hun var helt rabiat."
|
maalfrid_a5c36acb4492248317fd2d6868c30da2f2d383a9_8
|
maalfrid_justervesenet
| 2,021
|
no
|
0.805
|
Følgende redskaper er unntatt fra lov om mål og vekt § 9 første ledd bokstav a om generell justerplikt for alle måle- og vektredskaper som brukes i handel og vandel: 16. Kruttvekter inntil 20 gram. 17. Personvekter (vekter til veiing av personer) som selges til annet bruk enn på sykehus, sykehjem eller lignende offentlige eller private institusjoner. Disse ujusterte vekter må i bruk forsynes med angivelsen «Vekten er ikke justert. Ulovlig ved kjøp og salg» på et iøynefallende sted. 18. Redskaper for måling av hektolitermasse av korn, i den utstrekning redskapen ikke benyttes ved eksport av korn til et annet land som er part i EØS-avtalen. 19. Måle- og vektredskaper som ikke kan justeres før de er montert på bruksstedet dersom selgeren har forvisset seg om at redskapene er justerbare og sørger for justering så snart de er montert. 20. Metriske lengdemål hvis konstruksjon iøynefallende avviker fra de som er tillatt til bruk i handel og vandel, samt metriske vedmål. 21. Febertermometre. 22. Kvadrantvekter som brukes til bestemmelse av vekten pr. flateenhet for papir eller papp dersom de bærer angivelsen «Ulovlig ved kjøp og salg» på et iøynefallende sted. 23. Måleredskaper som framvises på messer, utstillinger, demonstrasjoner og lignende, forutsatt at et synlig skilt klart angir at måleredskapet ikke er i samsvar med fastsatte krav og ikke kan gjøres tilgjengelig på markedet og/eller tas i bruk før det er brakt i samsvar med de kravene som gjelder for det aktuelle måleredskapet. 0 Endret ved forskrifter 27 mai 2002 nr. 496 (i kraft 1 juli 2002), 3 juni 2002 nr. 846 (i kraft 1 jan 2003), 26 april 2006 nr. 471 (i kraft 30 okt 2006). 1. Postverkets lengdemål til bruk ved fastsetting av portoen for postpakker. 2. Klaver med faste eller bevegelige nebb, målebånd av metall eller innvevet metalltråd, målekjeder, målestenger og målestokker som nyttes ved tømmermåling iht. lov om skogbruk og skogvern av 21. mai 1965 dersom hver måleforenings sjef drar omsorg for at det skjer en effektiv og tilstrekkelig kontroll med riktigheten av de av måleforeningen nyttede måleredskaper. Kontrollen skal skje ved hjelp av justerte kontrollredskaper. Dessuten skal målelagets medlemmer føre daglig kontroll med sine måleredskaper. 3. Måleredskaper som nyttes ved landmåling dersom redskapenes riktighet kontrolleres av den som utfører landmålingen ved hjelp av justerte redskaper. 4. Transportkasser med metriske betegnelser for kalk, mørtel og lignende varer i samme prisklasse dersom disse redskapers brukere framviser en av dem innhentet skriftlig erklæring fra Justervesenet om at det samtykker i redskapenes bruk i ujustert stand. De vilkår som måtte være fastsatt i Justervesenets vedtak må overholdes. 5. Faststående måletanker for brenselolje på minst 1000 liter og tanker som er fastmontert på jernbanevogner. 6. Måleapparater for vann. 7. Måler til måling av reaktiv elektrisk energi. Side 9 av 11 FOR 1999-08-24 nr 964: Forskrift om justering. 07.01.2008 http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/usr/www/lovdata/for/sf/nh/xh-19990824-0...
|
wikipedia_download_nno_Ben Shapiro_132117
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
no
|
0.302
|
'''Ben Shapiro''' () er ein amerikansk konservativ politisk kommentator, forfattar og advokat. Han har skrive sju bøker, den første utgjeve i 2004 under tittelen ''Brainwashed: How Universities Indoctrinate America's Youth'', som han starta å skrive då han var 17 år gamal. Han var redaktør i Breitbart News mellom 2012 og 2016. * ''Brainwashed: How Universities Indoctrinate America's Youth'' () * ''Porn Generation: How Social Liberalism Is Corrupting Our Future'' () * ''Project President: Bad Hair and Botox on the Road to the White House'' () * ''Primetime Propaganda: The True Hollywood Story of How the Left Took Over Your TV'' () * ''Bullies: How the Left's Culture of Fear and Intimidation Silences America'' () * ''The People vs. Barack Obama: The Criminal Case Against the Obama Administration'' () * ''True Allegiance'' ()
|
firdafolkeblad_null_null_19550310_50_20_1_MODSMD_ARTICLE12
|
newspaper_ocr
| 1,955
|
nn
|
0.73
|
Ein månad for venstre. Vervingskampanje . . . Namnet er framandt for venstrefolk. Man ge av dei eldre vil klø seg i nak ken Øog spørje kva dette skal vere godt for. Slikt har dei ikkje hatt bruk for for. Ein stor organisa sjon Øog lange medlemslister har ikkje vore styrken til Venstre. Li kevel har det gått. Ja, soleis vil sume sjå det. Men desse lyt lære a skjøne at vi lever i ei onnor tid Øog under andre tilhove. skriv Bergens Ti dende. Vi trur styret" i Noregs Venstrelag har gjort rett når det har lagt opp til ein vervingskam panje for å få fleire til å melde seg inn i venstrelaga. I ei tid då dei andre partia går til arbeidet med vel utbygde organisasjonar, er det ikkje til å kome utanom at Venstre Øog må gå same vegen om det ikkje skal verte liggjande etter. Vi kan straks streke under at det ikkje vert lett å få gjort so mykje at det verkeleg munar. Det ligg liksom ikkje til rette for ei masseinnmelding i venstrelaga. Dei kan beint fram ikkje nytte det argumentet som det er smell i i dag. Ikkje kan dei love visse næ ringsgrupper at Venstre vil gå ser leg inn for deira interesser, ikkje å arbeide for ei sak som berre te ner ein stand. Likevel trur vi det er visse vo ner. For det er ein aukande lut av folket' som ser noko meir i po litikken enn berre ein kamp for Øog mellom næringsinteressene. Desse skulde ein tru ville finne fram til eit parti som har synt at det bade i Stortinget Øog i kommu nestyra har teke omsyn til heile folket. Når Venstre no bed om at fleire av dei som deler partiet sitt syn, melder seg inn i venstrelaget i byen eller heradet, så vonar vi at mange fylgjer denne oppmodinga. Lat mars verte ein månad med sterk oppslutning om Venstre, so partiet kan gå til kommuneval kampen til hausten med auka slagkraft !
|
maalfrid_250a3177f3cdb3c1524d53dc7b632d43760c41b3_1
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.75
|
Temarapport Bergeløkka er et resultat av den politiske prosessen omkring nytt dobbeltspor for InterCity gjennom Larvik kommune, samt en stor offentlig diskusjon om hvorvidt en ny jernbanestasjon på Bergeløkka i Larvik hadde vært en bedre løsning enn en stasjon i Indre havn eller Kongegata. Etter ønske fra Larvik kommune er det gjort en vurdering av forslaget som er utarbeidet av Langestrand Nyttige Selskab, Fortidsminneforeningen Vestfold, Larvik Bys Vel, Prinsekvartalets Borettslag og Sameie, Karlsrogata Borettslag, Eierseksjonssameiet Trygves gata 1-3-5, enkeltpersoner og Prosjektgruppen for Bergeløkkaforslaget. Forslaget er datert 15. mars og sendt Larvik kommune og Bane NOR som innspill i til kommunedelplanen. Forslaget kalles i dette dokumentet for Bergeløkkalinja. Den strekker seg fra Furustad til Kleivertunnelen. Kongegata- og Indre havn-korridorene er bearbeidet i arbeidet med teknisk hovedplan og kommunedelplan med konsekvensutredning. Det er blant annet gjort trasesøk, grunnundersøkelser, vurdert arealverdier – og egenskaper. Vurderingene av Bergeløkkalinja bygger på kjent kunnskap og det er ikke utført egne grunnundersøkelser eller registreringer i felt. Det er derfor knyttet større usikkerhet til vurderingen av denne linja enn til de utredete korridorene.
|
maalfrid_aeb1c2b9592b26474959fec535f7a91356d03c6b_51
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.763
|
Alle trykte og ikkje-trykte element, enkeltståande eller slike som går inn i ein heilskap som er utvikla til bruk i opplæringa, og som aleine eller til saman dekkjer kompetansemål i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læremiddel kan vere trykte og digitale. (Lovdata, forskrift til opplæringslova, paragraf 17-1) I forskningsprosjektet ARK&APP kategoriserer vi ressursene for læring som benyttes av lærere og elever, som (1) pedagogisk tilrettelagt materiale, det vil si trykte eller ikke-trykte læremidler, og (2) materiale som er brukt til læring, det vil si læringsressurser som ikke er designet for skolen eller læring spesielt, for eksempel Wikipedia, en datamaskin eller en film. Denne distinksjonen er viktig for å analysere læremidlers og ressursers funksjon med hensyn til læring i interaksjonen mellom lærer og elever. Læremidler og andre typer kilder og læringsressurser (i rapportene: ressurser for læring/læringsressurser) brukes av læreren og av elevene på ulike måter kombinert med de forskjellige arbeidsmåtene som finner sted i undervisningsforløpet. Vi oppfatter skolens læremiddelkultur i dag som en «blandingskultur». I denne kulturen har læreboka fremdeles en sentral rolle, men samtidig blir ulike analoge og digitale ressurser for læring tatt i bruk i stadig større grad (Egeberg et al., 2012; Hatlevik, 2011). Denne blandingskulturen – med både tradisjonelle, ofte trykte læremidler sammen med digitale læremidler og ressurser for læring – preger i dag norske klasserom. Forlagene har også en tilsvarende blanding, da en rekke av læreverkene har tilleggsoppgaver og opplegg på relaterte nettsider. Et sosiokulturelt perspektiv vektlegger at læring skjer gjennom deltagelse i et fellesskap (Cole, 1996; Dysthe, 2001; Lave & Wenger, 1991; Rogoff, 2003). Et læringsfellesskap blir skapt av både deltagerne og de læremidler og ressurser for læring som de har til rådighet. Sosiokulturell teori vier stor oppmerksomhet til en analyse av læremidler, fordi perspektivet framhever hvordan kunnskapen blir mediert. I denne prosessen er kulturelle verktøy som læringsressurser og læremidler helt sentrale i skolens arbeidsmåter. Et sosiokulturelt perspektiv gir forklaringskraft til å analysere læring slik den foregår ved hjelp av disse semiotiske og materielle ressursene. Læring over tid forstås da som en endring i observert handling i bruken av artefakter blant dem som deltar i fellesskapet (Gee & Green, 1998, p. 147; Ingvill Rasmussen, 2012). Individenes bidrag av kunnskap og ferdigheter i undervisningsforløpet, der ulike læremidler og ressurser for læring er i bruk, forstås som uttrykk for kompetanse hos individene slik den artikuleres i den sosiale interaksjonen. Dette gjør observasjoner og videodata nødvendig som metodisk inngang. Å analysere semiotiske og materielle «elementer» krever også en analytisk inngang for å forstå hvordan bilder, tegn og skrift er satt sammen i læremidler og ressurser for læring. Hver av disse uttrykksformene representerer en mulig ressurs for kommunikasjon og læring. Semiotiske og materielle ressurser betegnes som modaliteter innenfor sosialsemiotikken (Gilje, 2008a, 2008b; Hodge & Kress, 1988; Selander & Kress, 2010). Dette kan som nevnt være skrift, tegn og bilder, men også tale, farger, musikk og levende bilder. Alle slike modaliteter er formet gjennom ulike undervisningspraksiser over tid. Hver modalitet har derfor et meningspotensial som følge av den verdi fellesskapet har tillagt den semiotiske ressursen over tid (Kress, 2010). Norsk skole har en læremiddelkultur der skrift er en foretrukket modalitet for kommunikasjon og læring.
|
maalfrid_dc80313e2e8d70cb9bdf55e169cd1cfed5a1dc4d_198
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.582
|
Handel 1889. Vinduesglas, Kg. Sverige : landværts pr. Jernbane . 66 640 — ellers 040 - søværts 401 980 Rusland: nordlige Havne 120 Glasskaa . r. Kg. Sverige: søværts 533 000 Ialt Andre Glasvarer. (Norsk Vare.) Kg. Sverige: landværts pr. Jernbane 164 940 — ellers. 250 — søværts 61 530 Storbritannien og Irland 85 780 Afrika forøvrigt 550 Nordamerikas Forenede Stater .. 2 300 Brynestene. Sverige: landværts pr. Jernbane . 1 200 — ellers 30 søværts 3 620 Danmark 6 280 Rusland : nordlige Havne 200 Tyskland 4 110 Nederlandene 600 Belgien 17 020 Storbritannien og Irland 5 040 Frankrige 39 720 Ialt Mollestene. Stkr. Sverige: landværts pr. Jernbane 8 Danmark 2 Ialt Slibestene. Stkr. Ialt Sverige: søværts Andre Glasvarer, Tarif-No. 122 (fremmed Vare).Kg. Sverige : landværts pr. Jernbane486 - ellers 27 - søværts 35 Tyskland, 150 Storbritannien og Irland 69 359 Ialt Speile. Kg. Sverige: landværts pr. Jernbane166 — søværts 20 Ialt Iii' rudi. Kg. Sverige: landværts pr. Jernbane . . 17 044 - ellers 618 — søværts 7 144 Danmark 100 Island 13 Tyskland 768 Afrika forøvrigt 7 401 Ialt Dynamit. Sverige : landværts pr. Jernbane . . 265 30 søværts 212 Ialt Collodiumuld. Tyskland 4 700 Belgien 6 460 Ialt Ialt Sten, huggen. — søværts 781 Danmark 1 728 Rusland: nordlige Havne 300 Tyskland 24 882 Nederlandene . 33 Belgien 137 Storbritannien og Irland 14 870 Nordamerikas Forenede Stater . . 429 Andet Stenarbeide. Kg. Sverige : søværts 1 000 Tyskland 1 500 Storbritannien og Irland 2 350 Australien 700 Ialt Diverse Fabrikater af Mineralier. Kg. Sverige: landværts pr. Rujern, Tarif-No. 277 (fremmed Vare). Kg. Sverige: landværts pr. Jernbane . 1 193 Storbritannien og Irland 5 100 Ialt Sverige : landværts pr.
|
maalfrid_72fa23a6c72515d3f4a662de81a34f5353774866_29
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.925
|
satt i verk tiltak som sikret at en kunne fange opp eventuell negativ effekt av behandlingen som ble gitt, ut over klinisk observasjon. Etter vår vurdering var en slik oppfølging av behandlingen ikke i samsvar med god faglig praksis ved så høye doser legemidler med respirasjonshemmende effekt. Det er dokumentert i journalen ved psykiatrisk inntakspost at en var oppmerksom på at pasienten hadde fått store doser respirasjonshemmende legemidler. Ifølge legejournalen skulle pasienten ha «Tilsyn og tett oppfølging av respirasjon intervall 15: 15 med måling av Sa0 ved søvn eller endret AT etter administrering av v/behov medisiner». I sykepleiejournalen er det også notert at det skulle gjøres «delirscore» en time etter inntak av legemidler. Beslutningen om tilsyn skal ha blitt videreformidlet muntlig til nattvaktene under rapporten. Det er usikkert på hvilket tidspunkt nattevaktene leste i legejournalen. Utfra opplysninger vi fikk ved det stedlige tilsynet legger vi til grunn at dette ikke skjedde allerede ved vaktens oppstart. Vi har kommet til at pasienten ikke ble observert i tråd med god faglig praksis. Vi vektlegger blant annet at pasientens respirasjonsfrekvens ikke ble telt og kontrollert gjennom natten ved psykiatrisk inntakspost og at Sa0heller ikke ble målt jevnlig. Dette skulle etter vår vurdering vært gjort, noe også de sakkyndige legger til grunn. Det ble videre heller ikke gjort «delirscore» etter at pasienten fikk siste~middeldose kl. - Dette fordi pasienten sovnet og nattevaktene ikke ville vekk~. I samsvar med praksis i avdelingen vurderte man søvn som viktigst. Med bakgrunn i opplysningene vi fikk i samtaler med involvert personell ved det stedlige tilsynet, førte nattevaktene tilsyn med/observerte pasienten ved åla døren til pasientens rom stå på gløtt og å høre etter om pasienten pustet eller snorket. Det fremkom for øvrig at denne måten å observere pasienter på, var vanlig praksis i avdelingen. Det at pasienten snorket, ble tolket som om pasienten sov godt og som et godt tegn. Observasjon av snorkelyder kan imidlertid være et tegn på ufrie luftveier. Etter vår vurdering var monitoreringen ved psykiatrisk inntakspost ikke tilpasset abstinensbehandling med høye doser med benzodiazepiner og opioider. Praksis for observasjon av pasienten i avdelingen var forbundet med stor risiko for at respirasjonsstans kunne inntreffe uten at dette ble oppdaget. Forholdene i saken gir inntrykk av at en ved psykiatrisk inntakspost ikke var kjent med og bevisst farene for respirasjonsdepresjon, eller at de ansatte hadde kompetanse om tegn ved pasientens tilstand som kunne tyde på slik fare for helsetilstanden. Ansvaret for dette anses å ligge hos_, som må sørge for at praksis for observasjon av behandling som igangsettes er omforent og i samsvar med faglig forsvarlighet. Statens helsetilsyn mener det er klart at pasienten ikke ble observert i tråd med god faglig praksis, og at avviket er av en slik karakter at det foreligger er brudd på plikten til å gi forsvarlige helsetjenester. Under dette punktet har vi vurdert den planen som fremkommer av pasientjournalen, for bruk av Dexdor ( deksmedetomidin) dersom pasienten skulle bli påfallende urolig, spesielt motorisk, få økende puls (takykardi), blodtrykk eller fremstå abstinent. Selv om denne behandlingen ikke ble gjennomført, finner Statens helsetilsyn grunn til å knytte noen bemerkninger til behandlingsplanen.
|
altaposten_null_null_20140908_45_202_1_MODSMD_ARTICLE231
|
newspaper_ocr
| 2,014
|
no
|
0.925
|
Kreftforeningen starter opp igjen med høstens første te makafé.
|
maalfrid_fd66afa6adfb8252b51c5c60c33ab95da59d0158_5
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.923
|
In Malawi, the Global Hunger Index classifies the food security situation as "serious". Lack of food security causes child undernutrition and child mortality. Levels of malnutrition are alarmingly high. About half of all children under the age of five show signs of chronic malnutrition. One-third of the population is food-insecure, with disrupted eating patterns and reduced food intake. Women in Malawi play a critical role in agriculture, and agriculture plays a critical role for the livelihood of women. Purposively empowering women and focusing on their unique challenges within agriculture and climate change will greatly reduce poverty and enhance productivity. The UN's Special Rapporteur on the Right to Food underlines that the empowerment of women should be at the centre of food security strategies, both in order to guarantee the right to food for women, and because it is the most cost-effective measure to reduce hunger and malnutrition for all. The female share of economically active persons in agriculture in Malawi reached 60 per cent in 2010. This is among the highest average agricultural labour force participation by females in the world. In addition, women smallholders produce 70 per cent of food that is consumed locally and perform 50–70 per cent of all agricultural tasks. Furthermore, women spend on average 1.2 hours a day getting water and fetching firewood, adding to their time poverty. However, women continue to have poor access to and control over the means of agricultural production, including agricultural inputs, improved technologies, extension services, credit and land. Women's weak bargaining position within households results in a situation where they may not be able to decide on priorities in the household budget. Agriculture and food security is one of the main sectors in the Norwegian support to Malawi. The four partner organisations, which are subject to the review, managed 44 per cent of Norway's bilateral agriculture assistance in 2014. The four organisations have a long-standing cooperation with the Embassy. The aim of the gender review is to facilitate a change in reporting on gender equality in the agricultural portfolio. Today, the reporting from organisations often focuses on numbers and share of women participating in projects (activities/outputs), and not on the results of gender equality caused by the interventions. The review is 1 United Nation Human Rights – Mission to Malawi 12–22 July 2013 –Special Rapporteur on the right to food. 2 Op. cit. 3 UN (2012) Report submitted by the Special Rapporteur on the right to food, Olivier De Schutter: Women's rights and the right to food. 4 FAO SOFA 2010-11: Women in Agriculture –closing the gender gap. 5 Op. cit. 6 African Gender Climate Change and Agriculture Support programme (GCCASP) – Malawi, Lilongwe 2014. 7 United Nation Human Rights – Mission to Malawi op. cit. 8 PTA report.
|
maalfrid_80e11fd8ae3397b2c8a9a218aac67f948a09d7c7_38
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.943
|
Beregningene viser at det har vært økning i verdiskaping fra jordbruket i de aller fleste kommunene i Hedmark fra 2010 til 2014. I alle sammenligninger mellom 2010 og 2014 på kommunenivå, er pelsdyr og birøkt holdt utenom fordi disse produksjonene bare ble beregnet på fylkesnivå for 2010. Det har vært størst prosentvis nedgang i verdiskapingen i Trysil, med 10,2 prosent fra 2010 til 2014. Der har antall kyr gått ned fra 606 til 429 i perioden, og dette utgjør i overkant av 2 millioner kroner i verdiskaping. Total verdiskaping i 2014 var på 18,4 millioner kroner i kommunen. Produksjon av fjørfekjøtt har gått noe opp i Trysil. Våler var den kommunen som hadde størst prosentvis økning fra 2010 til 2014. Det er i overkant av 36 000 dekar korn i kommunen i begge årene, men verdiskapingen per dekar korn har økt i perioden, og dette utgjør hoveddelen av økningen. I følge driftsgranskingene var kornavlingene på Østlandets andre bygder høyere i 2014 enn i 2010.
|
maalfrid_1aa1da847e2126b26aa981c01a08033fc099d10a_41
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
en
|
0.925
|
(Sherwin, 1998). There is conflicting evidence for the effects of light intensity on feather pecking; some studies have found increased feather pecking in high light intensity, although others have found no effects of light intensity. This discrepancy may be due to confounding different aspects of the light environment. Birds appear to show reduced fear of humans in 5 lux, but it is uncertain whether this is due to the light intensity per se or to relative changes in light intensity. Layers, broilers, and turkeys prefer brightly lit environments (200 lux) at two weeks of age, whereas at six weeks old layers and broilers prefer dimmer light environments (6 lux). Turkeys maintain their preference for brighter environments (20-200 lux) and avoid entering environments lit by <1 lux. The findings on the effects of illuminance on poultry welfare, requires commercial-scale validations before firm conclusions can be drawn (VKM, 2008). According to the EFSA report on housing risk of farm animals (Wageningen UR Livestock Research, 2010) the hazards and their consequences related to the light regime may be summarised like this: Inappropriate light intensity (incl. natural lighting) result in feather pecking and cannibalism. Inappropriate light cycle results in locomotion disorders. The recommendations for lightning in turkey houses are summarised in a fact sheet from Animalia (http://www.animalia.no/upload/FIler%20til%20nedlasting/HT- Fj%C3%B8rfe/lys%20til%20kalkun.pdf). These recommendations refer to Aviagen with regard to illuminance (10-20 lux during the light periods) and to the Regulation of keeping poultry which requires a period of darkness of 8 hours. In the animal welfare plan for the Norwegian poultry industry, a level of 5-10 lux during the light periods of the production is stated as an important aim. To prevent outbreaks of injurious pecking the illuminance is usually dimmed to 5-7 lux. Some producers use lower intensities (about 1 lux). Reports from audits from the NFSA or the KSL are not available, but there is reason to believe that light is dimmed to lower levels than 5 lux by some farmers, in accordance with Regulation on keeping of poultry § 12, in order to reduce the likelihood of feather pecking and cannibalism. The insurance company Gjensidige (Torfinn Jæger, pers.comm.) has reported of that smothering (clumping) during the period with total darkness and the following suffocation of animals has been the reason for several claims the last ten years. The project group has not found any scientific papers that refers to this condition, but it seems to be a problem in some farms. This may be an argument for using some light (e.g. 1 lux) during the darkness period.
|
maalfrid_8b5baa987c134cd4d5ca66434ff11bbb435b24e1_24
|
maalfrid_nhn
| 2,021
|
da
|
0.474
|
kodein og tramadol) gir denne genotypen redusert effekt.
|
maalfrid_e8766be5a7b2a32c6c91d9ecdee66b906bf9f919_14
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.889
|
Det avgjørende for den vurderingen er om det foreligger tilstrekkelige objektive omstendigheter som understøtter at det ikke er skattemotivet, men hovedsakelig andre forretningsmessige grunner som er årsaken til etableringen og opprettholdelsen av Mor i Irland. Vurderingen skal gjøres med utgangspunkt i forholdene på det tidspunkt da utbyttet besluttes utdelt, ut fra etablert eierstruktur og mulighetene for skatteomgåelse. Det er imidlertid nødvendig å se hen til de motiver som ligger til grunn for etableringen og videreføringen av Mor. Vi legger til grunn at Mor ble stiftet i 2013 i forbindelse med en intern reorganisering, hvor målsettingen var å forenkle konsernstrukturen av administrative hensyn gjennom å sentralisere konsernets holdingselskaper i Irland. For Mor innebar dette å fungere som overtakende selskap i den omtalte grenseoverskridende fusjonen, herunder at Mor ble hovedforetak for konsernets filialer. Videre legger vi til grunn at det fremgår av selskapets stiftelsesdokumenter at Mors virksomhet er å fungere som et holding- og finansieringsforetak, samt som internasjonalt forvaltningsselskap for konsernets internasjonale prinsipal (selskapet F). Det fremgår også at Mors virksomhet er å forvalte konsernets filialer. Konsernets ultimate morselskap er selskapet E, som er stiftet og skattemessig hjemmehørende utenfor EØS. Mor er skattemessig hjemmehørende i Irland og eies av selskapet A, som også er skattemessig hjemmehørende i Irland. Aksjene i A eies av selskap B som igjen eies av C, et irsk registrert selskap med begrenset ansvar, skattemessig hjemmehørende utenfor Irland. Det forhold at selskap A og konsernets hovedkontor og internasjonale prinsipal F er lokalisert i Irland, kan tale for at plasseringen i Irland ikke anses som et unaturlig sted å lokalisere et type konsernselskap som Mor. Ifølge innsenders redegjørelse foreligger det reelle forretningsmessige motiv for etableringen av Mor i Irland, herunder å fungere som internasjonalt forvaltningsselskap for konsernets internasjonale prinsipal F, og som holding- og investeringsselskap. Motivene som lå til grunn for etableringen manifesterte seg ved at Mor etter den grenseoverskridende fusjonen, ble hovedforetak for konsernets filialer. Den konserninterne overføringen av aksjene i Datter til Mor, kan også anses som en slik manifestering ved at Mor skulle fungere som internasjonalt holdingselskap. Ut fra innsenders beskrivelse av faktum legger Skattedirektoratet til grunn at etableringen og opprettholdelsen av Mor i Irland hovedsakelig synes å være begrunnet i andre hensyn enn de skattemessige. Basert på innsenders opplysninger kan det etter Skattedirektoratets vurdering uansett legges til grunn at Mor i dag utøver reell økonomisk aktivitet i Irland som forvaltningsselskap, holdingselskap og hovedforetak for filialene. Herunder at Mor har beslutningsmyndighet, håndterer risiko, tar aktivt del i personalrelaterte saker, ressursstyring mv. Vi forstår det også slik at den aktivitet som utøves av Mor er nødvendig og skaper faktiske merverdier for andre selskaper i konsernet. Mor har ingen ansatte, men et styre bestående av fire personer hvorav tre er hjemmehørende i Irland. Mors aktivitet utøves fra lokalene til den irske prinsipalen F. I 2016 ble det avholdt ett og i 2015 to styremøter, i Irland. Vi forstår det slik at styremøter avholdes i Irland, og at styremedlemmene har den kompetanse og de kvalifikasjoner som er nødvendig for å utføre det arbeid innsender har skissert. Etter en helhetsvurdering har Skattedirektoratet kommet til at Mor oppfyller realitetskravet.
|
altaposten_null_null_20010507_33_102_1_MODSMD_ARTICLE9
|
newspaper_ocr
| 2,001
|
no
|
0.968
|
En overstadig beruset mann i 40- årene, som fredag kveld ble funnet sovende i veikanten i Tverrelvda len, fikk transport hjem til sin bo lig i Alta Sentrum av vakta ved Alta lensmannskontor.
|
maalfrid_2d758f370582602ebc7e13dae5a9b583d95422a7_18
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.899
|
Oppgave 24 Advokat Peder Ås, deleier i et firma som har filial både på Røa i Oslo og på Ski, var i mai 2006 i Sandvika for å handle. På vei ut av dagligvareforretningen ble han oppmerksom på at Elvarehuset AS reklamerte med særdeles gunstige tilbud på TV-apparater og videomaskiner. For å avskjære enhver diskusjon med sin kone under det foranstående fotball-VM kjøpte Peder like godt et TV-apparat til å ha på kontoret på Ski, og ett til å ha på kontoret i Oslo. Selv om Elvarehuset vanligvis ikke kjørte ut varer utenfor Bærum, ble det avtalt at de skulle ta kontakt med et budbilfirma som skulle besørge transporten. På veien ble budbilen påkjørt av en beruset bilist, og varene ble totalskadd. 1) Er varene levert? 2) Er varene levert forutsatt at forbrukerkjøpsloven gjelder? Oppgave 25 Grosserer Holm som driver kaffeimport, kjøper en varebil fra Bilfabrikken AS. Bilen blir levert til Holm med én gang, men det blir ikke avtalt noe om når kjøpesummen skal betales. 1) Må Holm betale før han blir krevet? 2) Må Holm betale før han blir krevet forutsatt at forbrukerkjøpsloven gjelder? Oppgave 26 Ole Hagen inngikk avtale med snekker Nilsen om kjøp av et eldre bord han skulle ha til sofagruppen på kontoret sitt. Bordet som var temmelig slitt og ustelt, skulle restaureres av snekkeren. Han var meget godt kvalifisert for denne typen arbeid. I farten ble det verken gjort avtale om prisen for bordet eller for restau reringsarbeidet. Etter levering presenterte snekkeren en regning på 6000 kroner, hvorav 2100 utgjorde vederlag for syv arbeidstimer. Hagen gjorde nå gjeldende at han ikke var forpliktet til å betale mer enn 700 for dette arbeidet. 1) Hvilke regler gjelder for snekkerens vederlagsberegning? 2) Hvilke regler gjelder for beregning av vederlag etter forbrukerkjøpsloven?
|
maalfrid_c185f33f67376b3cfa539f04364f2e9f0577bc72_26
|
maalfrid_sykkelbynettverket
| 2,021
|
en
|
0.947
|
and Magnusson (2003), very few studies are done on friction measurements on bicycle lanes covered with snow or ice. Friction is a force between two materials sliding against each other. Friction is always dependent not only the properties of the two materials but also the ambient environment and the interfacial medium between the materials. This complex interaction is called tribosystem. Generally, friction is expressed by the friction coefficient value, , which is a ratio between friction force, µ, and normal force, n (Equation 1). Friction is needed to control a bicycle since it enables steering, braking and accelerating. In general, friction of a vehicle can be measured in four different ways: measuring friction force, deceleration, torque or braking distance (Hall et al., 2009; Andresen and Wambold, 1999; Day, 2014). In this study, deceleration and braking distance are used, since they are most convenient to measure. In addition, measuring friction force or torque requires a fully instrumented bicycle, which was not available for this study. The relationship between deceleration, , and friction coefficient, a, can be defined from the equation 1 and it is: where g is gravity (Lie and Sung, 2010). On a flat road, friction can thus be determined by measuring the deceleration of a fully braking vehicle. The braking distance, , is dependent on initial speed, , and mass, , of a bicycle. The friction can also be measured by measuring the braking length of a vehicle that came to a complete stop as shown in Equation 3.
|
maalfrid_e71bd3b5e537feb0189c417e19d7534e094f1a28_16
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.52
|
Samfunnsstøtten: Proaktivisten: Kontra-aktivisten: Kverulanten: Det er et prisverdig mål. «Nulltoleranse», nettopp. Dette kan være et våpen mot skoleledere og lærere som lar ting skure. «Nulltoleranse mot krenking», hva innebærer det? At en lærer skal anmeldes hvis hun himler med øynene når en niendeklassing ikke kan forskjell på Hitler og Stalin eller hvis han hever stemmen når elevene ikke vil komme til ro? «Nulltoleranse» er et begrep med nullpresisjon. Og er «mobbing, vald, diskrimering og trakassering» en uttømmende forklaring på hva «krenking» er, eller viser ordet «som» til at det er enda flere krenkelsesformer, kommer det m.a.o. et underforstått «for eksempel» etter «som»?
|
maalfrid_a113cdd8ee22a01e40ff70ab5fd79c33b88ea51e_15
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
en
|
0.786
|
200,000 new tchrs/yr. 2000+ TE programs average achievement 900 new teachers/yr. 1 TE program very high achievement fragmented highly centralized problem: university TE solution: sidestep OR hold accountable problem: rote learning solution:
|
maalfrid_96c58f4eb8be9a6b38d0c3dd7183f1bd65874a93_2
|
maalfrid_uia
| 2,021
|
en
|
0.929
|
both, as offensive or harmful. They constitute an acknowledgment that an offense has been committed and, potentially, an assumption of responsibility for the offense, as well as an attempt of repair on the part of the speaker. As a politeness strategy, apologies are also a manifestation of one's sociolinguistic ability, defined as one's "skill at selecting appropriate linguistic forms to express the particular strategy used to realize the speech act" (Cohen, 1996, p. 22). Olshtain and Cohen (1986) propose a set of formulae that can be used to express an apology, referred to as speech act set: (1) an expression of an apology, (2) an explanation or account of the situation, (3) an acknowledgment of responsibility, (4) an offer of repair, and (5) a promise of forbearance (Olshtain & Cohen, 1986). Any of these formulae can be used in isolation, or they can be combined to intensify the apology, but the extent to which the different formulae are used varies cross-culturally and cross-linguistically. The first formula, an expression of apology, can be performed using explicit (IFIDs), which indicate the illocutionary force of an utterance (Searle, 1969). IFIDs in English include word order, performative verbs, the mood of the verb and intonation. In the case of apologies, IFIDs can be performed as formulaic, conventionalized expressions of regret such as , , or . Olshtain and Cohen (1986) further distinguish subtypes of an expression of apology, namely an expression of regret, an offer of apology, and a request of forgiveness. Similarly, responsibility can be acknowledged in a number of ways. The offender can accept the blame, express self-deficiency, recognize that the apology is due, or express a lack of intent. The last two sub-formulae are situation specific. For instance, an offer of repair is only relevant if some type of damage occurred, and an offer of forbearance is made if the offense could have been avoided. The second apology formula is an explanation or account of the situation. It can serve as the sole expression of an apology, or it can be used in conjunction with one of the other strategies. This strategy is typically used if external factors over which the offender had little or no control led to the offense (Olshtain & Cohen, 1986). Explanations can be specific to the situation (e.g., ) or expressed using a generalization that is relevant to the situation at hand (e.g., ) (Blum-Kulka et al., 1989).
|
maalfrid_316bd5b3cd4ec1c7905fd641eb3573a6a91bc1f5_7
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
nn
|
0.551
|
Ved søk i naturbase får ein berre opp ein observasjon av ål (Anguilla anguilla) tilbake i 1989 elles er det ikkje kjente verna eller utvalgte artar eller naturtypar som må takast spesielle omsyn til i området. Heile Onarheimsvatnet er i samband med kartlegging av friluftsområder i Tysnes satt til område av svært viktig verdi, og kategorisert som naturterreng. Det ligg eit kjent opparbeid friluftsområde med køyreveg heilt frem, der ein finn lavo, bålplass og bryggjeanlegg for kanopadling mv. området er mykje brukt til undervisning. Dette området kan få litt utfordringar med bryggje- og flytebryggjeanlegget som må tilpassast varierande vassnivå. Utover det ser ikkje Tysnes kommune at regulering av vatnet vil medføre konsekvens for ålmentas interesser. Tvert om er truleg høg vasstand eit større problem gjennom året enn låg. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: Søknad om uttak av vatn frå Onarheimsvassdraget og regulering av Onarheimsvatnet kjem ikkje i konflikt med kommuneplan eller andre kjente planar i området Ålmentas interesse vert etter vår vurdering ikkje sett til side som følgje av tiltaket. VEDTAK I FORMANNSKAPET 19.04.2017: I samsvar med innstilling. har gitt følgende uttalelse i brev datert 31.03.2017: «Fylkesmannen rår frå konsesjon slik saka er presentert. Kunnskapsgrunnlaget må betrast. Det må setjast krav om bruk av best tilgjengeleg teknologi for å redusere vassuttaket mest mogleg. NVE bør nytte høvet til oppretting av tidlegare inngrep som er konfliktfylte for naturmangfald, friluftsliv og landskap.» (…) «Fylkesmannens merknader Landskap og friluftsliv Fylkesmannen meiner at søkjar undervurderer konsekvensane for landskap og friluftsliv knytt til senking av vasstand i Onarheimsvatnet og endra vassføring i vassdraget. Området vert nytta av lokalbefolkninga og tilreisande, og det er viktig at områda i og langs vassdraget ikkje får reduserte bruks- og opplevingskvalitetar, både sommar og vinter. Kunnskapsgrunnlaget om bruken i samband med friluftsliv er etter vår vurdering ikkje utfyllande. Verdien og bruken av området bør kartleggjast, jf. rettleiar frå Miljødirektoratet M98-2013. Anadrom fisk og anna naturmangfald Tidlegare utførte inngrep i vassdraget har etter det Fylkesmannen veit ikkje vore handsama i NVE. Når det no vert søkt om løyve etter vassressurslova er det viktig å gjere utfyllande vurderingar etter §§ 8 – 12 i naturmangfaldlova. Vilkår om minstevassføring vil inngå i ein eventuell konsesjon.
|
maalfrid_34726b66a7d4d9551a58197660a97d3ad4c91398_24
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.919
|
Utvalget i studien omfatter prosjekter som har vært underlagt krav om ekstern kvalitetssikring i form av KS2, hvor prosjektresultatet er ferdigstilt og sluttoppgjør for kontrakter er avsluttet eller kommet så langt at den endelige investeringskostnaden er kjent. Per desember 2019 inneholder Concepts database Trailbase 200 prosjekter som har vært gjennom KS2. Av disse er nærmere 130 registrert som ferdige og av dem har vi tilgang til troverdige sluttkostnader for 85 prosjekter. Årsaken til at det er en såpass stor differanse mellom prosjekter som er ferdige og prosjekter hvor det foreligger en sluttkostnad er at det kan ta tid før endelig prosjektregnskap er avsluttet. Selv etter at en veg er åpnet eller et bygg er tatt i bruk, kan det ta tid før sluttoppgjør med entreprenør er ferdig, og det kan være behov for restarbeider eller reklamasjoner. I mange prosjekter vil kostnadspådraget kunne pågå i flere år etter at prosjektet er ferdigstilt og idriftsatt. Dertil kommer at prosjekteier i mange tilfeller ikke stiller krav til når økonomisk sluttrapport skal være ferdig. Eksempelvis pågikk utbyggingen av E6 gjennom Østfold i årene 2001 til 2008, men endelig økonomisk sluttrapport forelå ikke før i 2014 (Ulstein m.fl., 2017). Rv. 13 Hardangerbrua åpnet for trafikk i 2013, men teknisk sluttrapport forelå ikke før høsten 2018 (Wifstad m.fl., 2018). Ole Johan Dahls hus ved Universitetet i Oslo, IFI2, åpnet formelt i 2011. Da prosjektet ble etterevaluert i 2018 forelå det ennå ikke en sluttrapport som anga formell sluttkostnad (Welde m.fl., 2018). Det finnes, etter det vi er vi er kjent med, ingen systematisk oversikt over hvor lang tid det tar før store statlige prosjekter er endelig avsluttet. Det kan derfor være grunn til å behandle sluttkostnader oppgitt umiddelbart etter prosjektåpning med varsomhet. Det er grunn til å tro at en del av prosjektene som er ferdige, men hvor sluttkostnad enda ikke foreligger, har opplevd utfordringer som medfører at endelig kostnad vil overstige kostnadsrammen i betydelig grad. Et eksempel på det er Statens vegvesens prosjekt for nytt kjøretøyregister, Autosys, som startet i 2002 (den gang under navnet Au2sys). Prosjektets budsjett har vært økt en rekke ganger og pågår fortsatt.
|
maalfrid_a5d3e7fecdbd327fe3cb6d852c3ef0cf034a7cae_35
|
maalfrid_nyemetoder
| 2,021
|
no
|
0.714
|
Parametrisering og framskrivning av invasiv sykdomsfri overlevelse (iDFS) Legemiddelverket mener det ikke er entydig at antagelsen om PH er oppfylt basert på de diagnostiske plottene, og at en uavhengig parametrisering av iDFS for neratinib og placebo er mest passende. De ettersendte hasardsplottene for neratinib og placebo basert på 5-årsdata fra ExteNET viser tydelig at iDFS fra de to behandlingsarmene har ulikt forløp. Dette er også rimelig, gitt at det ikke gis aktiv behandling i komparatorarmen. Den opprinnelig innsendte helseøkonomiske modellen inneholdt ikke muligheten til å velge separate parametriske funksjoner til framskriving av iDFS for placebo- og neratinibarmen. Ifølge Pierre Fabre var ikke denne muligheten inkludert i modellen, da det ikke forelå evidens for en sånn antagelse. Legemiddelverket mener imidlertid at basert på smoothed og unsmoothed hasardplott er det tydelig at det vil være aktuelt å kunne velge separate funksjoner for de to studiearmene i denne metodevurderingen. Legemiddelverket mener videre at det er biologisk plausibelt at studiearmene vil ha forskjellige forløp, ettersom det ikke gis aktiv behandling i komparatorarmen. Legemiddelverket har derfor gjort egne tilpasninger i modellen, som muliggjør separat parametrisering av iDFS-kurvene. Pierre Fabre har bekreftet overfor Legemiddelverket at den modelltekniske fremgangsmåten Legemiddelverket har benyttet for å tilrettelegge denne muligheten er passende. Basert på smoothed hasardsplott er det tydelig at Gompertz funksjon er mest passende for placeboarmen. Smoothed hasard for placebo viser et jevnt synkende forløp. Den økningen som sees mot slutten av oppfølgingstiden skyldes høy grad av sensurering og tillegges mindre vekt, se figuren under. Smoothed hasard for Gompertz viser også et jevnt synkende forløp, mens de andre kurvene viser en helt annen form. Legemiddelverket vurderer AIC og BIC for Gompertz er omtrent likeverdig som for de splinebaserte Weibullkurvene og generalisert gamma (3-4 poengs endring) (Tabell 10). Gompertz har også god tilpasning til KM dataene for iDFS fra ExteNET. Legemiddelverket velger derfor Gompertz individuell parametrisering for placeboarmen.
|
maalfrid_3ae3aa62a871b8e792f03be94dca613f9b25464f_180
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.914
|
studiegjeld ved endt utdanning har steget betydelig mer for utenlandsstudenter enn for dem som har tar utdanning i Norge etter dette. Det er verd å merke seg at dette er gjennomsnittstall – mange vil akkumulere ennå høyre gjeld enn dette. I 2002 var det liten forskjell i gjennomsnittlig studiegjeld mellom en kandidat med mastergrad fra utlandet og fra Norge, om lag 12 000 kroner. I 2010 var den gjennomsnittlige differansen økt til 127 000 kroner. Dette er mellom 2002 og 2010 en gjeldsøkning for utenlandsmastere på 71 prosent, mens masterkandidater utdannet i Norge økte gjelden med 26 prosent i samme periode. En bachelorkandidat uteksaminert i utlandet i 2002 hadde i snitt 36 000 kroner mer i studielån ved avsluttet utdanning enn en tilsvarende kandidat utdannet i Norge. I 2010 var gjennomsnittsgjelden til utenlandsbachelorene 145 000 kroner høyere enn den var for tilsvarende kandidater utdannet i Norge. Dette tilsvarer en økning på 87 prosent for utenlandsbachelorene, mot 34 prosent for bachelorkandidater utdannet i Norge. Utdanning i utlandet er i hovedsak et positivt fenomen, både for den enkelte og samfunnet. De fleste som reiser ut, får i innfridd sine forventninger, og mange opplever at utenlandsoppholdet har vært ennå mer positivt enn de forventet. Selv om noen opplever utfordringer med å komme inn på det norske arbeidsmarkedet, er det i første rekke snakk om overgangsproblemer og ikke vedvarende problemer. Vi har sett at utenlandsstudentene oppnår noe høyere lønn, men også at de opparbeider mer studielån og at gjeldsgapet mellom dem som studerer i utlandet og hjemme, øker. I hvilken grad studier i utlandet er en økonomisk god investering for den enkelte, vil variere. Uansett kan ikke alt utbytte måles i økonomi og arbeidsmarkedsindikatorer. De fleste studenter legger stor vekt på det de oppnår i tillegg til selve utdanningen, som for eksempel språkkunnskaper, kulturkunnskaper og personlig utvikling. Sett fra myndighetenes perspektiv kan utdanning i utlandet – i tillegg til å oppfylle målsettinger om internasjonalisering, diversitet i studietilbudet og kvalitet – representere en avlastning for det norske utdanningssystemet. Dette kan utvilsomt komme til nytte i perioder der søkningen til universiteter og høgskoler i Norge er høy. Det har den vært de siste par årene, og om denne utdanningsbølgen forsetter, vil flere norske ungdommer oppleve at de ikke får plass på ønsket studium i Norge. Studier i utlandet kan da framstå som et mulig alternativ, også for dem som ikke hadde planlagt dette i utgangspunktet. Men det er viktig å huske på at ikke alle grupper studenter er like tilbøyelige til å reise ut, og man bør jevnlig vurdere hvilke tiltak som kan få utenlandsstudier til å framstå som attraktive for ulike grupper. Skjev sosial rekruttering til utenlandsstudier observeres i mange land. Norge har et studiefinansieringssystem som har som målsetting å utjevne sosiale forskjeller, men vi observerer likevel at ungdom fra høyere sosiale lag i større grad enn andre benytter muligheten til å studere i utlandet. Å endre på dette er en utfordring. Økonomiske tiltak er neppe tilstrekkelig, og økt satsing på informasjon i ungdomsskolen og videregående opplæring er mulige tiltak. Også læresteder for høyere utdanning bør reflektere over hvordan de kan promotere delstudier overfor grupper som ikke har familietradisjoner for utenlandsopphold.
|
maalfrid_e86d169ff8d1a24d5823ff45a7fbf59b14dd4c38_204
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.317
|
1Omfattar både arbeidstakarar og sjølvstendig næringsdrivande. Arbeidstakarorganisasjonar, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/arborg/ . 1Ein konflikt som er oppstått eitt år og som held fram neste år, er teken med i begge (eventuelt i fleire) år. Arbeidsstogg som varar mindre enn ein dag er ikkje teken med. Arbeidskonfliktar, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/arbkonfl/ . Landsorganisasjonen i Norge. . . . . . . . . . . 796 272 800 259 838 749 831 464 Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund . . . 197 458 200 089 201 552 200 610 Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon. 215 000 222 921 232 016 237 671 Akademikerne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 086 128 011 132 756 138 563 Andre arbeidstakarorganisasjonar . . . . . . 150 455 154 715 103 339 102 325 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Konfliktar . . . . . . . . 20 11 18 6 36 15 29 3 16 5 12 Av dette Oppstått i året. . . 19 10 18 6 36 15 28 3 16 5 12 Arbeidstakarar. . . . . 14 735 10 174 53 257 1 305 26 950 651 93 889 29 9 865 95 9 873 Tapte arbeidsdagar . 97 213 50 669 549 842 6 972 286 407 7 148 496 568 619 150 775 962 141 179 Næringshovedområde og kjønn Månedslønn i alt Endring i prosent 2001 2002 2003 2004 2001-2002 2002-2003 2003-2004 Fiskeoppdrett. . . . . . . . . . . .. 24 572 25 283 26 129 .. 2,9 3,3 Olje- og gassutvinning og bergverksdrift . . . . . . . . . . 38 248 40 429 41 424 42 929 5,7 2,5 3,6 Industri . . . . . . . . . . . . . . . 24 426 25 991 26 944 27 920 6,4 3,7 3,6 Kraftforsyning . . . . . . . . . . 25 103 27 969 29 863 31 199 : 6,8 4,5 Bygge- og anleggsvirksomhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 252 25 702 326 100 27 017 6,0 1,5 3,5 Varehandel . . . . . . . . . . . . 25 091 26 376 27 254 28 088 5,1 3,3 3,1 Hotell- og restaurantvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . 19 805 20 872 21 734 22 403 5,4 4,1 3,1 Samferdsel. . . . . . . . . . . . . 25 655 26 871 27 594 28 398 4,7 2,7 2,9 Finanstjenester. . . . . . . . . . 31 459 33 285 34 262 35 673 5,8 2,9 4,1 Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet . . . . . . . . . . 30 412 32 013 33 207 34 206 5,3 3,7 3,0 Staten . . . . . . . . . . . . . . . 25 310 26 983 27 850 28 945 6,6 3,2 3,9 Undervisningspersonale i skoleverket . . . . . . . . . . . . 26 067 28 808 29 524 30 536 10,5 2,5 3,4 Kommune og fylkeskommune . . . . . . . . 21 893 23 238 23 907 25 135 6,1 2,9 5,1 Statlige sykehustjenester . . 25 444 27 451 29 073 30 102 7,9 5,9 3,5 Privat undervisning . . . . . . 25 445 26 894 27 847 28 999 5,7 3,5 4,1 Private helse- og sosialtjenester . . . . . . . . . . . . . . 21 740 22 874 24 111 24 732 5,2 5,4 2,6 Sosiale og personlige tjenester . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_381aadb1340c609d60b3136517385a9436e63428_47
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.741
|
varmekjære arter med utposter her, for eksempel bakkesøte (Gentianella campestris). Floristiske undersøkelser på 2000-tallet har vist at det er mer å hente i så måte, bl.a. flere forekomster av dunhavre (Avenula pubescens) – som har en svært innskrenket utbredelse i Finnmark (se Alm et al. 2000). Våre tilleggsregistreringer av kulturlandskap ble følgelig lagt til ettersommeren. Beskrivelsene under bygger på befaring i september 2006, samt noen data fra tidligere botaniske undersøkelser ved T. Alm & U.R.B. Gamst, i 1997 (Nordsandfjorden), 1999 (Hasvik og omegn), 2004 (Finnkonvika) og 2005 (Breivikbotn til Sørvær). Tre nye lokaliteter beskrives her. I tillegg har vi sammenstilt en mer detaljert omtale for Finnkonvika, siden dette er en lokalitet med særlig store botaniske verdier. Kulturlandskap knyttet til de veiløse fjordene er fortsatt ikke undersøkt, og krever eventuelt befaring pr. båt. Det kan være verdifulle områder her, særlig i tilknytning til sandfeltene (for eksempel ved Bøle), men det er knapt mulig å forestille seg aktive skjøtselstiltak. I 1939 var det 252 gårdsbruk i Hasvik, spredt over hele kommunen. 1960-tallet utmerket seg ved en sterk nedgang i antall aktive bruk, og utviklingen har nå nærmest utradert jordbruket i kommunen (tabell 12). ED 424-426, 206-209. 1735 I (Silda). 20-33 m. Naturbeitemark. Nordboreal. Svakt oseanisk. 10.09.2006. T. Alm, U.R.B. Gamst & V. Vange. Lokal verdi (C). Lokaliteten er et lite område ved flyplassen lengst vest i tettstedet Hasvik. Her er det beitebakker på sørsiden av noen små gabbroknauser. Beita hei og rester av etablert sanddyne. Tørt 70 %, friskt 30 %; middels baserikt; næringsfattig. Våningshus i utkanten av beitet. Gabbroknausene har innslag av artsrik hei, mens vegetasjonen går over mot etablert sanddyne i nedre kant av knausene. Heia er dominert av reinrose (Dryas octopetala), og har stort innslag av urter, bl.a. fjellsmelle (Silene acaulis), bakkesøte (Gentianella campestris) og bleiksøte (G. aurea), og vanlige hei- og engarter. Andre innslag er marigress (Hierochloe odorata), svartstarr (Carex atrata), fjellmarimøkkel (Botrychium boreale – ett individ observert) og noen få eksemplarer av vanlig marinøkkel (B. lunaria). Nedre deler, i overgang til etablert sanddyne, har dunhavre (Avenula pubescens). Den etablerte, flate sanddynen er i dag lagt ut til golfbane. Vegetasjonen ligner mest W2c Dyneeng/dynehei av reinroseutforming i overgang til hei- og rabbesamfunn i fjellet. Relativt artsrik; artsfortegnelsen er ikke fullstendig.
|
maalfrid_d3b5bb2970948cfe03d7b72a9e6c19e908f8eb70_15
|
maalfrid_naturfagsenteret
| 2,021
|
no
|
0.37
|
10.45 – 11.25 Lokal planlegging (på hotellet) 11.25 – 11.30 Avrunding Ekstrabuss 11.45 Lunsj på hotellet 13.00 Slutt 13.
|
wikipedia_download_nno_Zjukovskij_40615
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.549
|
'''Zjukovskij''' (russisk Жуко́вский) er ein by i Moskva oblast i Russland med om lag 100 000 innbyggjarar. Han ligg ved elva Moskva, rundt 35 km søraust for Moskva sentrum. Ut av datsja-busetnaden ''Otdykh'' (russisk: Отдых) oppstod i 1930 ''Stakhanovo'' (russisk: Стаханово), med status som urbanliknande busetnad. 1947 fekk Stakhanovo bystatus og sitt noverande namn. Byen er kalla opp etter den russiske vitskapsmannen Nikolaj Jegorovitsj Zjukovskij, som vert rekna som far til den russiske luftfarten. Zjukovskij er det viktigaste senteret for russisk luft- og romfart. Under sovjettida var byen, som militært støttepunkt, ikkje tilgjengeleg. I dag er han midtpunktet for den russiske flyforskinga – med fleire kontrollstasjonar og rullebaner, mellom anna den største i Europa med ei lengd på 5,4 km og ei breidde på 120 m. Dessutan finn ein mellom anna forskningsinstitutta og høgskulane: * Det sentrale aerohydrodynamiske instituttet (TsAGI) * M. M. Gromov flyforskningsinstitutt (LII) * Det vitenskapelige forskningsinstitutt for luftfartsinstrumentering og -utstyr (NIIAO) Her finn òg den internasjonale luft- og romfartsutstillinga MAKS stad anna kvart år.
|
friheten_null_null_19730122_33_4_1_MODSMD_ARTICLE20
|
newspaper_ocr
| 1,973
|
no
|
0.859
|
Danmarks Kommunistiske Parti holdt sin 24. kongress i dagene 12. —14. januar. Det ble en kongress i fram gangens og optimismens tegn, noe som preget både debatten og de vedtakene som ble gjort. Norges Kommunistiske Parti var representert med Georg Ovesen og Leif Ham merstad, som her fortelter fra kongressen. og sterkeste i det danske folk etter krigen og som førte til at hver tredje danske sa nei til EF. DKPs formann framhevet de gode forbindelser som partiet har med arbeiderklassen og de pro gressive kreftene i EF og nevn te særlig de kommunistiske par ti ene i Italia og Frankrike og andre europeiske land. Vi vil gjø re alt for at dette kommunistis ke fellesskapet skal anvendes i samsvar: med den samlede ar beidérklasses .; interesser, sa Knud Jespersen. I vår tid er kom munistene. og arbeiderklassen den avgjørende kraft i Europa. sialdemokratene for deres "øko nomiske demokrati". Han understreket til slutt at internasjonalismen er garanti en for arbeiderklassens seier og at den 24. kongress ville bli oppsvingets og gjennombruddets kongress, som skal sikre at alle de krefter som er i bevegelse går sammen med DKP i kampen mot storkapitalen, for arbeiderklas sens rettigheter og for et sosi alistisk Danmark. Det ble en positiv og nyttig debatt etter beretningsforedra get og bortimot 40 av utsending ene hadde ordet. Beretningen.ble enstem mig vedtatt. ~..,.. vedvekten legges på kampen mot monopolkapitalen. Det ble også gjort en rekke andre vedtak, bl. a-kommunistenes program foren bedre tilværelse, en rekke for slag om skoleringsarbeidet og organisasjonsspørsmål. Ved valgene, hvor det var 206 godkjente stemmesedler, fikk Knud Jespersen det høyeste stem metall ( 204) som medlem av sentralstyret. Det består nå av 39 medlemmer og 11 kandidat medlemmer. Ungdommen er med . kongressen var på alle" mater meget positiv. For de utenlandske gjestene var det av særlig in teresse at de lørdag kveld fikk anledning til å møte partiets lo kale organisasjoner. De norske og svenske gjestene var hos kameratene i Tåstrup, et partilag med vel 50 medlemmer og med en gjennomsnittsalder på 26 år. Det var gledelig å konstatere at ungdommen slutter så sterkt opp om det danske partiet.
|
wikipedia_download_nno_Ardon i Sveits_74802
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.977
|
''' Ardon ''' er ein kommune i distriktet Conthey i kantonen Valais i Sveits. Kommunen har innbyggjarar () og eit areal på . Kommunesenteret ligg 503 meter over havet. Kommunen ligg på høgresida av elva Rhône, om lag 10 km frå Sion. *''Denne artikkelen bygger på «Ardon, Switzerland» frå , den 13. mars 2012.''
|
haldenarbeiderblad_null_null_19640701_36_149_1_MODSMD_ARTICLE109
|
newspaper_ocr
| 1,964
|
no
|
0.464
|
er stengt for ferie og reparas joner i tiden 6. juli til 7.
|
maalfrid_0f8fea582ed600df11937330050d52e565535cdd_821
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.149
|
1 Innledning ........................................................................................................................... 2 2 Metode ..................................................................................................................................... 2 2.1 Litteratursøk ..................................................................................................................... 2 2.2 Direkte forspørsler ............................................................................................................ 4 3 Forskningsstatus ...................................................................................................................... 4 3.1 Danmark ........................................................................................................................... 4 .......................................................................................................... 4 ..................................................................................................... 5 ..................................................................................... 12 3.2 Finland ............................................................................................................................ 14 ....................................................................................................... 14 ............................................................... 16 ..................................................................................... 20 3.3 Norge .............................................................................................................................. 23 ........................................................................................................ 23 ............................................................... 24 ..................................................................................... 26 3.4 Sverige ............................................................................................................................ 30 ....................................................................................................... 30 ............................................................... 30 ..................................................................................... 32 4 Litteratur ................................................................................................................................
|
maalfrid_a8c50b7a4ac68a5b095548e03533ccf0e0b0dc90_19
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.828
|
Roaldsand i forbindelse med orkanskader på 1990-tallet. De siste 400 metrene mot flyplassen er ikke forbygd, og heller ikke de 500 metrene sør for flyplassen. Østenden av flyplassen består i fylling ut i sjø, og her grenser fuglefredingsområdet mot fylling utover i sjøen. Samlet sett er ca. 1050 meter av den opprinnelige strandsona forbygd, mens ca. 1370 meter er lite påvirket. I tillegg stikker flyplassen og moloen på Roald ut i sjøen som kunstige elementer. Plastringene på Roaldsand ble skadet under Dagmar-orkanen, og er tillatt reparert på bestemte vilkår. Det går mange avløpsledninger ut i området, både fra boliger, offentlige bygg og flyplassen. Utslippene fra flyplassområdet går igjennom fuglefredingsområdet. Det er et jevnt vedlikeholdsbehov på disse utslippsledningene. I skjønnsforutsetningene for området ble det åpnet for at det vil bli tillatt å foreta sikring mot utgraving ved steinsetting i bunn. Slik steinsetting kan evt. suppleres med vegetasjonsmessig forbygging. Disse tiltakene skal ikke gi som resultat at det bygges opp en ny strandfront. Dersom lokalisering og utførelse av tiltak som her er nevnt ikke er fastlagt i selve dispensasjonssaken, skal fylkesmannens miljøvernavdeling varsles før tiltak iverksettes. Det er behandlet søknader om slik sikring i forbindelse med flo- og orkanskader i området. Eksisterende utslippsledninger kan vedlikeholdes. Tekniske anlegg på flyplassen kan vedlikeholdes, og sikkerhetskravene skal kunne innfris. Vi er ikke kjent med at fuglefredningsområdet blir brukt i undervisningssammenheng. Vigra skule ligger inntil området, og det ligger godt til rette for å bruke Roaldsand til undervisning på alle nivåer. Pkt. IV 2 i verneforskrifta fastslår at fugler er fredet mot m.a. unødig forstyrrelse. Bruk av området i undervisningssammenheng må ta hensyn til dette. Fuglefredningsområdet kan brukes til undervisning der man unngår å forstyrre fuglene.
|
maalfrid_6686d6a5c1d3bd06aa90bbdbe27dba8bdef28e4b_385
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.772
|
Romsdals amt. 1905. 183 De hyppigste dødsaarsager var : Derav i Dodsaarsager. Antal dødsfald. byer. bygder. Alderdomssvaghet Lungetuberkulose Kræft (cancer og sarkom) Tuberkulose utenfor lungerne Hjerneslag Akute katarrer i aandedrætsorganerne • • Organisk hjertesygdom Kronisk bronkit Lungebetmndelse. . . .......... • • • • Medfødt svaghet Brights nyresygdom Kikhoste 425 271 146 79 75 66 5G 45 44 39 35 34 20 56 30 18 14 17 8 6 4 6 5 6 405 215 116 61 61 49 48 39 40 33 30 28 Veirliget. Vinteren synes i det hele at have været mild med temmelig rigelig nedbor, -vaaren for det meste kold og fugtig, sommeren, naar undtages juni maned, kold og tildels regnfuld, efteraaret ogsaa stormende med regn. Vinteren kom tidlig. Levemaate, økonomiske og hygieniske forhold. I Ostre Sondmor distrikt er levemaaten tarvelig. Befolkningen lever næsten udelukkende av jordbruk En del ungdom deltager i vinterfisket og en del mænd arbeider om vinteren i tranbrænderierne i Lofoten og andetsteds. Jordbruket er anlagt paa størst mulig melkeproduktion. I alle bygder findes meierier, der næsten alle drives ved vandkraft. Foruten de almindelige husdyr holdes paa de mere avsidesliggende gaarder en mængde gjeter, særlig i Norddalen og Sunnelven. Ikke faa familier lever næsten udelukkende av gjeteavl. Skogdrift optager tildels mændenes tid. Det er især lovskog, der virkes til brænde (en del asp leveres til fyrstikfabrikker). Som biprodukter faaes bark og næver. Enkelte gaarder har ogsaa furuskog, hvorav drives tommer til salg, særlig i Stranden herred. En del husflid drives og,saa. Mændene forarbeider gaardsredskaber og husgeraad samt en del møbler til salg. Kvinderne forarbeider toier. Vævstol findes i de fleste hjem. Der viser sig dog en stigende tendens til at anvende fabrikvirkede toistoffer til beklædning, særlig blandt de yngre mænd. - Næringen er overveiende vegetabilsk. Av animalske næringsmidler nydes næsten udelukkende kjød og melk, kjødet er saltet, melken separert. Som smør brukes margarin. Den almindeligst dyrkede kornart er byg. Av bygmelet lages flabrod, lefser, poteteskaker og grot. En mængde rugmel indføres ; det anvendes hovedsagelig til brod. I de fleste herreder er der bakere, men i de fleste hus baker man sely sit brod. Det sættes med gjær og er som for ofte tungt og ufordoielig. Dels er melets kvalitet, dels uhensigtsmæssig tilberedning skyld heri. Sirup brukes meget, dels som tilsætning til brødet, dels istedetfor smør. Kaffe, som for kun ca.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.