id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_a6ca0108a3641df5f8e9c52e9c213ce2c7b623be_58
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.302
|
Tabell 6. Samanlikning av den reelle skattlegginga av inntekt i skatteklassane 1-5 for åra 1938 og 1950. Område på skalaen for pårekna' inntekt i 1950–kroner der den reelle skatten i 1950 samanlikna med 1938 er: mindre større mindre større Reell skatt i skatteklasse 1 i 1950 mindre eller større enn reell skatt i 1938 i: 0—co 0—co 0—co 0—co 0—co Reell skatt i skatteklasse 2 i 1950 mindre eller større enn reell skatt i 1938 i: 0-3 300 0—co 0—co 0—co 0—co 3 400-3 500 3 600—co Reell skatt i skatteklasse 3 i 1950 mindre eller større enn reell skatt i 1938 i: skatteklasse 1 0-3 300 3 400-15 800 15 900—co 2 0-3 300 3 400— 5 900 6 000-7 600 7 700-15 300 15 400—co 3 0-3 300 3 400— 3 700 3 800-9 600 9 700-14 400 14 500—co 4 0—co 5 0—co Reell skatt i .skatteklasse 4: i 1950 mindre eller større enn reell skatt i 1938 i: skatteklasse 1 0—i8600 18700—co 2 0-17 600 17 700—co 3 0-17 100 17 200—co 4 0-16800 16900—co 5 0— 4 900 5 000-10 500 10 600-116 100 16 200:---co Reell skatt i skatteklasse 5 i 1950 mindre eller større enn reell skatt i 1938 i: skatteklasse 1 0-22 100 22 200—co 2 0-21 100 21 200—co 3 0-20 400 20 500—co 4 0—i9500 i9600—co 5 0-18900 19000—co I- #Pårekna inntekt er rekna om til 1950-kroner etter levekostnadsindeksen og runda av oppo ver til næraste 100 kroner. 100 1938-kroner 167 1950-kroner.
|
maalfrid_153230d22644183aa330fa9aad4f6e6bfd8bdce5_34
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.963
|
2.9 DDP's APPROACH CONTRASTED WITH OPERATION R O O D Due primarily to its deriving its initial impetus in conditions of milk deficit from counterpart funds generated from an EEC donation of milk powder and butterfat, DDP has always tended to be looked at as an aspiring mini Operation Flood. In reality by the time the financial procedures for disbursement of the EEC counterpart funds were in place, a) the industry was no longer in milk deficit and b) the $8 million EEC counterpart funds had been diverted elsewhere. DDP from the start sought to distance itself from the Operation Flood paradigm, having benefitted in the approach it adopted from the wisdom of hindsight in analysing India's programme. In order to clarify the unhelpfulness of this comparison, a more detailed description of the DDP-Operation Flood differences is given in this section. India's Operation Flood, with the alternative title of "the white revolution", is certainly the world's largest dairy development programme, and its success has been widely acclaimed by its proponents. This "success" has by no means gone unchallenged, however. The programme's use of donated EEC surpluses, its transfer of western dairy production and marketing technology, its orientation towards carrying milk out of villages and into towns, have all been criticized, and allegations that the programme has exacerbated disparities between socio-economic groups, genders and regions have been levelled. • In India where large scale commercial producers are relatively few, small scale dairying has to meet a huge and growing urban demand. The perhaps inevitable result is that dairy development programmes tend to end up as dairy extraction programmes, in response to the needs of a vocal and politically influential urban population. Significantly, the DDP approach differs from that of Operation Flood precisely in those aspects which have led to the above criticisms. This is in no small measure because of the existence in Zimbabwe of a productive large-scale commercial sector so that there was no immediate pressure to extract milk from the DDP project areas. This allowed some elbow room for dairy-related activity that is more broadly developmental. The specific points of difference analysed are as follows. The characteristics contrasted are not explicitly set out in a manifesto by either programme, but are fairly clear from their documents and approach, as could be demonstrated. a) Where Operation Flood is large in scale, the DDFs operational scope is small. At its very start, the Operation Flood programme covered 25 milksheds and later in its second phase expanded to spread over more than 150 milksheds. By contrast, the DDP at present operates in no more than 7 areas of Zimbabwe. Whereas Operation Flood talks of a "national milch herd" and "a national milk grid", the DDP works iteratively within individual communities. b) The Operation Flood programme embodies a high-speed approach to dairy development. The original time frame of the programme was just 5 years, within which period India was to become self-sufficient in milk, set up a viable and self-sustaining dairy industry, improve the diets of the urban poor, assist the rural poor to find employment and income... (This original 5 year plan has gradually spread over three phases and almost two decades.) By comparison, the DDP functions on a much more open and cautious time schedule. Over approximately a similar period of 5 years, the DDP was involved in research in 5 communal areas and 3 small scale commercial farming area, set up essentially 3 pilot projects, and started collecting milk at 2 of them. c) The capital investments under Operation Flood are substantial, with Rs. 1,166 million (Z$150 million) disbursed during the first phase and Rs. 4,855 targeted for expenditure under the second phase. The results are clearly visible in the form of a network of chilling plants, feeder balancing dairies, bulk tankers and vending outlets, as well as artificial insemination centres and co-operative collection centres. Expenditure under the DDP amounted to some $1,5 million; project capital expenses include a collection centre at Chikwaka, renovation of an existing building at Marirangwe to serve as a collection centre there, fencing of three grazing schemes at Chikwaka and about a hundred small pasture plots at Honde Valley, a couple of demonstration plots and model milk sheds at both places— negligible in comparison with Operation Flood.
|
maalfrid_456c1eab1c0b4163650b8039909100db946177f5_291
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.819
|
(111) (210) 200814742 (151) 2008.03.14 (180) 2018.03.14 (220) 2008.11.27 (540) (546) (730) Grupa LOTOS SA, ul. Elblaska 135, 80-718 GDANSK, PL (511) Klasse:1 Sulphur, hydrogen, petroleum plasticizers; brake fluids, hydraulic fluids, radiator flushing chemicals; coolants; rubber preservatives; furfurol extract for industrial production of softeners; chemical additives for fuels; detergent additives for fuels; petrochemical products, such as alcohols, glycols, ketones, dienes, olefins, polyolefins, ethers; windscreen de-icer fluids. Klasse:3 Windscreen washer fluids; polishing preparations for vehicles; upholstery cleaning fluids. Klasse:4 Lubricants, diesel oil, fuel oil, base oil, industrial oil, gear oil, hydraulic oil, hydraulic gear oil, compressor, turbine, machine and shipping oils; oils for graphic paints, and for preservation of masonry, leather and fabrics; oils for releasing form work, moistening oils, lubricating and special oils; mineral, semi-synthetic and synthetic oils for petrol and internal combustion engines; oils for garden equipment engines, minitractors and cultivators, agricultural and road equipment, and small auxiliary equipment; fuel gas, such as propane and butane; propane-butane liquid gas; petrol; fuels; biofuels; aviation and marine fuels; bunker fuel; slack wax; paraffin; wax. Klasse:37 Refuelling and maintenance services provided by vehicle service stations; repair and maintenance services for machines, equipment, systems, transport facilities and railway rolling stock; construction services; installation of electric wiring, hydraulic and gas supply systems; rental of construction tools, machines and equipment; installation, repair and maintenance of telephones and computers; asphalting; construction of petrol stations. Klasse:39 Distribution of fuels, oils and consignments; towing; railway, road, river, pipeline and sea transport; cargo handling, storage and warehousing of goods; renting of passenger cars and transport vehicles; transport of travellers; distribution of electric power, heat energy (steam and hot water), demineralised water and drinking water. (111) (210) 200814745 (151) 2008.07.31 (180) 2018.07.31 (220) 2008.11.27 (540) (546) (730) Climax Molybdenum Co, One North Central Avenue, AZ85004 PHOENIX, US (511) Klasse:1 Chemicals used in industry, namely, inorganic salts of molybdenum including ammonium and sodium molybdates, molybdic oxide, chemical additives for lubricants, industrial oils and greases, and inorganic salts of rhenium including ammonium perrhenate and sodium perrhenate. Klasse:4 Industrial oils, lubricants and greases, namely, molybdenum disulfide. Klasse:6 Common metals for further manufacture, namely, molybdenum ore, molybdenite concentrates and molybdenum metal powder and pellets; molybdenum based alloys, rhenium based alloys, and alloy additional agents for metallurgical use, namely, ferromolybdenum, molybdic oxide in the form of powders and briquettes, rhenium-containing pellets, and molybdenum-containing briquettes, and canisters and other packages containing specified amounts of molybdenum and rhenium addition agents.
|
maalfrid_0dd61c95a30a5393fa128899dc2df5d97d4c1af9_51
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.606
|
Tabell 3-31 Bevilgninger fra SD fordelt etter kapittel, post og/eller navn på program/satsing. Revidert budsjett 2002 og budsjett 2003. 1 000 kroner og prosentvis endring. Revidert Endring budsjett Budsjett 2002 2002 2003 -2003 Kap. 1301 50 Byutvikling KS 1 000 1 000 0 % Kap. 1301 50 Strategisk instituttprogram til TØI KS 2 400 3 800 58 % Kap. 1301 50 Grunnbevilgning til TØI KS 3 400 3 400 0 % Kap. 1301 50 Regional utvikling KS 500 500 0 % Kap. 1301 50 Transportrisiko og sikkerhet KS 4 000 6 000 50 % Kap. 1301 50 SKIKT KS 8 600 -100 % Kap. 1301 50 KIM KS 8 600 Kap. 1301 50 M iljø og helse M H 300 300 0 % Kap. 1301 50 Telekommunikasjon NT 24 000 28 800 20 % Kap. 1301 50 Transportforskning (PULS) IE 12 500 16 200 30 % Kap.
|
maalfrid_397f62ca725f07b713e6a0e10c551c1df5e0deca_39
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.831
|
gråor. Det er tydelig flompåvirket flommarkskog med gråordominans i lokaliteten. I tillegg finnes det i sørøst en flomdam som ved befaring var tørrlagt. Flommarkskog (VU) er er en truet naturtype etter Norsk rødliste for naturtyper. I og nær flomdammen ble det sett sennegras, enghumleblom, hengeaks og veikveronika. Lokaliteten er flompåvirket. I sørøst er det åpent grunnet høyspentledning. Ingen registrert. Flomdammer finnes flere steder i Romsdalen, men er ellers nokså sjeldent. Flommarkskog finnes det flere av i Romsdalen, noe som utgjør en av kjerneområdene for flommarkskog i Møre og Romsdal. Lokaliteten får middels vekt på størrelse (10 daa), lav vekt på artsmangfold, middels til høy vekt på tilstand, påvirkning og landskapsøkologi. Samlet sett gir dette verdi viktig - B. Det beste for verdiene vil være å unngå hogstinngrep og inngrep som kan fortyrre flompåvirkningen. Jordal, J. B. 2006 Ny E136 Flatmark-Monge i Rauma kommune. Konsekvensutredning på tema naturmiljø og kulturlandskap. Rapport J. B. Jordal nr. 3-2006, 68 s. Jordal, J. B. 2007 Supplering av Naturbase i Møre og Romsdal 2007 basert på eksisterende informasjon. Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga rapport 2007:02, 110 s.
|
maalfrid_19244367bf87a41d6f87ecf0bb2d7e96e4f23577_6
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.975
|
Etter å ha trukket fra pasienter som ble ekskludert på grunn av ukjent adresse, feilregistrering, som var døde eller reserverte seg mot å delta, besto bruttoutvalget av 21 189 pasienter. I hele landet var det 12 296 som svarte på undersøkelsen, noe som gir en total svarprosent på 58. Vi fikk i alt 232 svar fra pasienter ved Akershus universitetssykehus Kongsvinger, noe som gir en svarprosent på 59.
|
lovdata_cd_47913
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
da
|
0.405
|
Forskrift om flyredningstjenesten. Utdrag fra Samferdselsdepartmentets forskrift om flyredningstjenesten. Se sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel V regel 16. Endret 1. februar 1978, 28. februar 1978. Utdrag fra forskrifter om flyredningstjenesten.
|
maalfrid_afd9bc13e0b4d43e9cadc6f12a28987438a61f53_31
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
sv
|
0.505
|
Gjengitt for de forste år efter Socialdepartementets publikasjon ,,Drukkenskapsforseelser i Norge 1896-1912..
|
maalfrid_25c11e8c4201d175db4187b9cb8714c7e6729757_83
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.177
|
3 2 Strømm Skoger Sande Hof Botne Våle Borre Ramnes Andebu Stokke Sem ..... . . Nøtterøy Tjørne Sandar Tjølling Brunlanes . kr. 4 105 5 490 4 828 4 506 4 774 4 802 4 575 4 810 4 481 4 497 5 082 4 454 3 961 5 108 4 302 3 857 4 358 4 236 kr. Svelvik Holmestrand Horten Asgå' rdstrand Tønsberg . . Sandefjord Larvik Stavern 565 1 119 6 191 243 6 369 3 380 5 327 681 —23875j H 72 3731 1 122 24 23 340 42 01 02 03 04 05 06 07 08 -I -1 H 291 800 800 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 200 0 i) HOyest Gj.- snittlig Personlig arbeidsinnt. for prosentliknede gt rdbr. Vedk. gårdsbr. og skog kr.
|
maalfrid_f53590177150180ca52a5a2dc3128d1f9a6c5d53_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.877
|
One of the basic assumptions of the free electron gas (FEG) - or Drude model for elections in solids - is that the mean free pass for electrons is of the order of the interatomic distance. If this assumption is questionable, it challenges interpretations of all transport properties in terms of FEG, specifically thermal (κ) and electrical (σ) conductivities. Nevertheless, (a)Assuming FEG model, derive and calculate Widemann-Franz law coefficient L=κ/(σT) and elaborate why L seems to be in remarkably good agreement with the experiment even if κ and σ reveal less trust individually. (b)Refine the consideration by deriving L in terms of the free electron Fermi gas (FEFG), in particular accounting that Cel = πNkBT/(2TF) and using vF for the electron velocity. Introduce periodic (Born – von Karman) boundary conditions and derive the density of states (DOS) for FEFG in a finite 3D sample. Calculate values of εF, kF, vF, and TF, i.e. Fermi energy, wavevector, velocity and temperature, respectively, for alkali metals. Explain the trend. Implications of the Fermi-Dirac distribution (FDD) on the energies (ε) reachable by the FEFG in 3D and the magnitude of the chemical potential (μ). (a)Show that in FEFG μ=εF at T=0K. Tips: recall that at T=0K the Gibbs energy G = N·μ, where N is the number of particles; on the other hand at T=0K the expression above may be compared with G = E + pV, where E, p and V are the total energy, pressure and volume of the system; E can be readily calculated by integrating DOS·FDD·ε at T=0K; further, calculate the pressure choosing an appropriate thermodynamic relation, e.g. p = - (∂E/∂V) ; the anticipated result is N·μ = E + pV = N·εF, i.e. μ=εF. (b)Further, assume this FEFG is heated up to T >0K. Continue assuming μ= εF, i.e. not changing with T. Plot FDD as a function of ε/εF for T = 0.01TF, 0. 1TF, 0.5TF, TF, 1.2TF; compare with literature data, e.g Fig.3 in p.136 in Kittel. Up to what temperatures, approximately, the assumption of μ= εF was reasonable? (c)Now investigate the true temperature dependence of μ and plot μ/εF as a function of T/TF. Tips: remember that the total number of FEFG particles (N) is not changing with temperature, or in other words the integral of "DOS" at T=0K (see Eqs.19 and 20 in p.140 in Kittel) and the integral of "DOS·FDD" at T > 0K are both equal to N; from here it only remains to evaluate the integral of "DOS·FDD" numerically, and plot μ/ εF as a function of T/TF. (d)Replot FDD as a function of ε/εF for T = 0.01TF, 0. 1TF, 0.5TF, TF, 1.2TF plugging μ values as found in part (c).
|
maalfrid_1a2ae1e2573a00f0a3017859610dffbb36e9819b_3
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.927
|
Tildelingsbrev for HØgskolen i Hedmark - 2011 Nedenfor gis et kort overblikk over de viktigste satsingene i 2011. En mer utfyllende oversikt over strategier og tiltak innenfor de ulike områdene finnes i Prop. 1 S (2010- 2011) for Kunnskapsdepartementet i avsnittetStrategiar og tiltak etter omtale av mål for høyere utdanning og forskning og tilstandsvurdering. I tillegg er filtak nærmere presisert under de enkelte kapitler i kategori 07.60. Utviklingen i sektorenøkt opptakskapasitet Universitets- og høyskolesektoren har utviklet seg raskt og positivt i de senere år. Søknadstallene har økt og flere studenter gjennomfører i samsvar med progresjonen som er avtalt i utdanningsplanene. Det er blitt mer internasjonal utveksling og institusjonene har utviklet og omstilt studietilbud. Forskningen er i positiv utvikling både når det gjelder omfang og kvalitet på vitenskaplig publisering, avlagte doktorgrader og internasjonalt forskningssamarbeid. Det er flere prosesser i sektoren for økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon med sikte på å øke det faglige samarbeidet både innenfor utdanning og forskning, og på det administrative området. Det er viktig å fortsette med den positive utviklingen og være forberedt på flere omstillinger, økte kompetansekrav og vekst i tallet på studenter. Regjeringen vil øke opptakskapasiteten i sektoren med ca. 76 mill, kroner knyttet til ca. 2 200 studieplasser i 2011. Det er behov innenfor både teknologi, naturvitenskap, lærerutdanning, helse- og sosialfag og juss. Med videreføring av flerårige plasser gir dette opp mot 8 300 nye studieplasser i 2016. Grunnskolekererutdanningen Regjeringen styrker også grunnskolelærerutdanningen for å medvirke til å nå de ambisiøse målene med disse nye utdanningene. Grunnskolelærerutdanningen vil derfor få høyere uttelling i finansieringssystemet sammenliknet med alhnennlærerutdanningen. Tiltaket innebærer en økning på ca. 13 mill, kroner i 2011 og opp mot 114 mill, kroner i 2014. Det innebærer en betydelig ressursheving for utdanningene på sikt. Departementet legger til grunn at ressursøkningen blir brukt til å følge opp forutsetningene om høyere kvalitet, blant annet &nnom en mer integrert forskningsforankret utdanning og bedre kvalitet i Regjeringen viderefører midler til nye bygg, vedlikehold og utstyr i sektoren for å medvirke til god og effektiv infrastruktur. Dette omfatter blant annet 469,7 mill, kroner i utstyrsmidler til universitets- og høyskolesektoren og en oppstartsbevilgning på 45 mill. kroner til andre fase i restaureringen av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo, sistnevnte over budsjettet til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Universitets- og høyskolesektoren skal være mangfoldig, robust og forberedt til å møte de økte behovene innenfor høyere utdanning og forskning i årene som kommer.
|
maalfrid_aaad68a0affa23f1ee168f49c21b5bbc1e636661_0
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
no
|
0.942
|
Arne Bjørge, Tore Haug, Livar Frøyland, Dag Hjermann, Petter Kvadsheim, Kjell T. Nilssen, Kathrine A. Ryeng, Mette Skern-Mauritzen, Janneche Utne Skåre, Lars Walløe (20. oktober), Øystein Wiig, Egil Ole Øen, Nils Øien. Forfall: Kit M. Kovacs, Kevin Glover, Hans Julius Skaug. Observatører: Ole-David Stenseth, FKD, Guro Gjelsvik og Hild Ynnesdal, Fiskeridirektoratet. Spesielt invitert foredragsholder: David Mattila, NOAA/IWC. Det var ingen merknader til innkallingen og den utsendte agendaen ble vedtatt (). Rapporten nedenfor er strukturert i samsvar med agendaen og anbefalinger om forskning og tiltak i 2013 er sammenfattet i egen tabell til slutt i rapporten (Tabell 3). Tiltak for oppfølging av tilrådningene om forskning og forvaltning Utvalget gjorde på sitt møte 19.-20. oktober 2011 er vist i . Utvalget er tilfreds med at et flertall av anbefalingene er fulgt opp, men tar til etterretning at noen av anbefalingene foreløpig ikke er fulgt opp. Utvalget er særlig bekymret over at hvaltellingen i 2012 ikke ble gjennomført. Nils Øien orienterte om de årlige hvaltellingene og tallrikhetsestimater for vågehval og andre arter som registreres på toktene. Han informerte om at det ikke ble gjennomført telling av vågehval i 2012, noe som skyldes instituttets store kostnader til telling av grønlandssel og klappmyss. For 2013 planlegges det telling i Barentshavet med to fartøyer i til sammen 70 fartøydøgn. Instituttet er i ferd med å innhente tilbud fra aktuelle fartøyer. Tore Haug orienterte om DNA-arkivet for vågehval: DNA-arkivet er et kontrollsystem som skal hindre ulovlig fangst. Denne databasen inneholder informasjon om hver enkelt hvals genetikk (DNA). Oppdraget med å holde, vedlikeholde og fortløpende oppdatere DNA-arkivet har Havforskningsinstituttet fått av FKD etter et pålegg fra Den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen (IWC). Kontrollsystemet innebærer at det tas en vevsprøve (en bit av kjøttet) fra hver eneste hval som blir tatt i den norske fangsten. Systemet startet på prøvebasis i 1996, og er komplett fra 1997. I dag inneholder arkivet DNA-profiler fra mer enn 8000 vågehval. Fram til 2004 ble prøver tatt av inspektørene, seinere har fangerne sjøl tatt prøvene. Det er utviklet innsamlingsverktøy som skal gjøre prøvetaking, -lagring og –forsendelser (til lab) så enkelt som mulig.Laboratorieanalysene ble i 1997- 2002 gjennomført på kommersiell lab i Canada, i 2003-2006 på kommersiell lab på Island, og fra og med 2007 på Havforskningsinstituttet sin lab i Bergen. Kvaliteten på analysene er kraftig forbedret fra og med 2007. Det er Fiskeridirektoratet someier og forvalter registeret og lagrer DNA-profilene som framkommer av analysene. Her lagres også annen informasjon om hver enkelt hval, f.eks. kjønn, lengde, evt. foster, fangstdato og –posisjon, og båt. Havforskningsinstituttet har nylig publisert en vitenskapelig beskrivelse av DNA arkivet – da ble det også gjennomført en test for å se om arkivet virket etter sin egentlige hensikt: Man gikk på butikk og kjøpte hvalkjøtt og sjekket om kjøttet kunne spores til registeret. Hvalkjøttet ble kjøpt i 25 butikker fra Tromsø i nord til Oslo i sør fra juli 2010 til februar 2011. Av disse kunne 24 prøver via arkivet spores tilbake til hval fanget i 2008 (3), 2009 (4) og 2010 (17). Kjøttet fra en av de kjøpte hvalkjøttpakkene ble imidlertid ikke gjenfunnet i registeret. Var dette prøver fra en ulovlig fanget hval? Den uregistrerte prøven ble kjøpt i Bærum i februar 2011. Produktet var godt merket og kom fra velkjent fanger/egenprodusent som kun produserer fra egen båt. Fangstdagbok og dekkskjema viser at denne båten tok en hval som ikke ble prøvetatt i 2008, samme båt tok ca 250 kval i 2005-2010, alle prøvetatt. Kjøttet fra Bærum var fra en hunnhval, dette stemmer med den uregistrerte hvalen fra 2008. Sannsynligvis kommer biffen fra Bærum fra denne kvalen, alle andre testede produkter fra denne produsenten ble gjenfunnet i registeret. Altså: Ikke ulovlig fanget hval. Undersøkelsen viste at systemet er sårbart dersom ikke prøver tas fra samtlige hval. En gjennomgang av arkivet og fangststatistikken viser at tallet på hval som ikke blir prøvetatt har variert fra 0 til 21. Kun i ett år (2002) ble det tatt prøver fra alle leverte hval, etter 2007 har tallet på hval uten prøver vært over 10 i alle år. Det er flere grunner til at prøver mangler i registeret: Duplikat: Flere prøver tatt fra samme hval og fiksert i flere prøverør med forskjellige løpenummer, noen hval dermed ikke prøvetatt.
|
maalfrid_8eb91833f32c2768efddab14ccf7edc7d9f2c5aa_85
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.93
|
Evaluation of Norway's Support to Haiti after the 2010 Earthquake evaluations and reviews of other donors' comparable assistance to Haiti during the same period – Institutional mapping of learning, decision making, monitoring and evaluation in the Norwegian aid system in the period – Consultation with statistical data, household surveys, programme monitoring and evaluation, or any other already available material that can shed light on the results of Norwegian assistance. – A procedure to assess whether a selection of Norwegian initiatives is likely to lead to achievement of the intended objectives in future, including assessment of the intervention logic and of programme performance to date – Case studies of a selection of strategic decisions made by Norway with a view to understanding to which degree they were well informed and represented the most appropriate alternative available at the time, and to understand and learn from possible shortcomings – Stakeholder and expert interviews in Norway and Haiti, group discussions or stakeholder survey(s) to identify stakeholder perception and analysis, to supplement and qualify other methods and to enable direct inputs from stakeholders to selected evaluation questions. Consultations outside these countries can be made using electronic communication or by travelling if included in budget. The overall design and planning of the methodology should aim at minimising the administrative burden on key stakeholders in the government and public offices in Haiti. The budget will be based on an estimated maximum of 35 weeks (1400 hours) to cover all phases of the evaluation including travel time, debriefing and dissemination to stakeholders. Additional costs including costs for research assistants, all travel costs including allowances, and costs for data collection will be specified in the budget. The deliverables consist of the following outputs. For specific time-schedule, see the Tender document. – Inception report not exceeding 20 pages to be approved by the Evaluation department – Draft report. After circulation to the stakeholders, the Evaluation department will provide feedback. – Final report not exceeding 15,000 words excluding summary and annexes. The Evaluation team can choose to present two reports responding to each evaluation purpose, respectively. If so, each report can consist of a maximum of 10,000 words. – Two policy briefs not exceeding 2 pages each, one targeting a wider audience and one targeting relevant personnel involved in development cooperation. 9 Maximum seven hours per international travel. 10 Debriefing in Haiti will be done by the team during the planned country visit. Dissemination in Oslo will take place through a seminar, for which time and travel costs for 1-2 team members will be included in the budget. Further dissemination activities, if any, will be covered in separate agreement(s).
|
maalfrid_91cdeb7a955f80f7cafe72ac6d4cef849f32aca5_27
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.518
|
30 2016–2017 Endringar i veglova og vegtrafikkloven (bompengar i byane) utfordringar knytt til høg biltrafikk og påkjenning av lokalmiljøet, og det er byane som først og fremst har alternativ kollektivtransport med moglegheit for å avlaste vegane for transporten. Det blei òg presisert at det er langvarig praksis for at bompengefinansiering utanfor byområda berre blir brukt til å finansiere utbygging av vegprosjekt, ikkje til finansiering av kollektivtransport. Bompengeinnkrevjinga tek slutt når lånet som har gått til å dekkje den delen av kostnaden som skal finansierast av bompengar er nedbetalt og prosjektet er ferdig finansiert. Departementet la òg vekt på at praksisen for bruk av bompengar utanfor byområda har brei oppslutning frå partia på Stortinget gjennom handsaminga av bompengesakene, og det har gjennom åra med bompengepraksis ikkje vore eit tema å gå bort frå dette systemet og over til den typen vegprising som vegtrafikkloven § 7a opnar for på vegane utanfor byområda. Med dei utvida moglegheitene til å ta i bruk fleksible bompengetakstar i byområda som forslaget til endringar i veglova § 27 andre ledd inneber, såg departementet det ikkje som formålstenleg å behalde heimelen for vegprising etter vegtrafikkloven § 7a. I høringsbrevet blei det til slutt gjort greie for at forslaget til ny føresegn i veglova § 27 andre ledd elles skil seg frå reguleringa i forskrifta om køprising ved at det ikkje er gitt eigne føresegner om lokal handsaming, administrering og drift, styring og rapportering, og kor lenge bompengeinnkrevjing i eit byområde kan halde fram. Som nærare beskrive i kapittel 3.2 er dette spørsmål som blir handsama i den einskilde bompengeproposisjon, på bakgrunn av langvarig praksis. Desse tema vil òg vere ein del av arbeidet med bymiljøavtalene og byvekstavtalene, jf. omtala i kapittel 2.2. Departementet såg det derfor ikkje formålstenleg å foreslå slike generelle føresegner i veglova eller forskrift til veglova på det noverande tidspunktet. Dei fleste av høringsinstansane som uttaler at dei støttar forslaget til endringar i veglova § 27 andre ledd, uttaler òg at dei støttar forslaget til å oppheve vegtrafikkloven § 7a, jf. oppsummeringa i kapittel 3.2.2 Uttaler til støtte for lovforslaget. Departementet legg til grunn at dei tre høringsinstansane som går i mot forslaget til endringar i veglova § 27 andre ledd, Norges Automobil-Forbund, Opplysningsrådet for Veitrafikken og Norsk Petroleumsinstitutt, også er i mot endringane i vegtrafikkloven § 7a. Departementet merkjer seg at det store fleirtalet av høringsinstansane støttar forslaget om å oppheve lovheimelen for vegprising i vegtrafikkloven § 7a. Eit mindretal på tre høringsinstansar uttaler at dei støttar verkemiddelet som det er opna for etter vegtrafikkloven § 7a og går inn for alternative former for avgiftsinnkrevjing retta mot bilistane gjennom innføring av satelittbasert vegprising. Etter departementet si vurdering sørger forslaget til ny § 27 andre ledd i veglova for at dei viktigaste føresegnene om alternativ til takstutforming og moglegheiter til bruk av inntektene etter køprisregelverket blir vidareført i bompengeordninga. Som nærare omtalt i kapittel 3.2 er den nye lovføresegna utforma på ein fleksibel måte, med store moglegheiter for at myndigheitene kan utforme bompengetakstane i byområda etter dei nærare behova i det einskilde området, av omsyn til transportløysingane i området, arealet, lokalmiljøet eller liknande. Ut frå uttalene til dei store byane, som er dei som etter dagens situasjon har mest behov for å regulere trafikken ut frå talet på køyretøy og køyretøya sine miljøeigenskapar, ligg det an til at moglegheitene for takstutforming vil bli teke i bruk av byane, i motsetning til systemet etter vegtrafikkloven. I medhald av uttalene frå sentrale myndigheiter som har det overordna ansvaret for vegtrafikken, byplanlegging og lokal forureining, må det også bli lagt til grunn at det nye systemet etter veglova § 27 andre ledd gir gode moglegheiter til å bruke prismekanismen som eit av fleire verkemiddel for å løyse dei utfordringane byane har med trafikkavvikling, bruk av arealet og lokal luftkvalitet. Etter departementet si vurdering sørger prinsippa og den langvarige praksisen som ligg føre for bompengar for at dei nye føresegnene om bompengar i byane vil bli forvalta på ein god måte. Forslaget til oppheving av vegtrafikkloven § 7a sørger, etter departementet si vurdering, for at det ikkje vil liggje føre to ordningar i lovgivinga med dei same formåla, med dei uklarheitene dette ville ført til i praksis. Departementet presiserer at verkemidlet som det er opna for etter vegtrafikkloven § 7a og forskrifta om køprising ikkje må bli blanda saman med satelittbasert vegprising, som det no ligg føre vedtak frå Stortinget om at departementet skal utgreie. Basert på NOU 2015: 15, er føresetnadene for eit slikt system at ordninga skal vere eit landsomfattande, satelittbasert system som også avviklar vegbruksavgiftene på drivstoff.
|
maalfrid_8913c9a93965a28544bb74212eca5df901a0ec4d_14
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.882
|
II. 2.13. Nettofinansinvestering_(I) Netto finansinvesteringen består av eksportoverskudd netto finansinntekt i- netto gaver fra utlandet, altså: 1 =A-B+Ri- V 11.2.14. Sparing .. Sparing i samfunnet er definert som den delen av netto disponibel inntekc som ikke til forbruk, altså: S - C Sparing er lik netto økning i nasjonalformuen i løpet av et gr. 11,2,15. DekkinE av importoverskudd Vi har foran nevnt ulike former for Økonomiske forbindelser funn kan ha med utlandet. Dette er: - salg og kjøp av varer og tjenester - betaling og mottaking av renter og utbytte på finanskapital - ytelse og mottaking av gaver tillegg til dette kommer salg og kjøp av finansobjekter (aksjer, obligasjoner Et lands importoverskudd (B-A) kan dekkes på forskjellige måter: - bruk av beholdning av valuta (fremmede penger) - opptak av i utlandet - bruk av finansinntekt - netto gaver fra utlandet Oppgave 10: Vis på grunnlag av definisjonene og sammenhengene foran at det gjelder følgende sammenheng mellom sparing, netto realinVéstering og netto finansinvestering: S 1+1 Oppgave 11: Vis at dersom R..-: V 0, får en I..-: S t (B-A) hvilken grad er det mulig å bygge ut realkapitalen i landet fortere enn tilveksten i nasjonalformuen?
|
maalfrid_4d35a779371fc7069d3b7a823a20035c464ac2a1_198
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.818
|
Kapittel 21 Et bedre personvern 199 Annet ledd gir Datatilsynet kompetanse til å bestemme at fødselsnummer skal brukes for å sikre tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger. Dette bygger på en oppfatning om at personvernet i mange sammenhenger er tjent med at det er sikkerhet mht hvilke personer de aktuelle opplysningene knytter seg til, jf utvalgets vurderinger i 12.5.7. Kravet til tilstrekkelig kvalitet omfatter bl a oppdaterthet og at personopplysningene er dekkende. § 11 Sikring av personopplysninger Den behandlingsansvarlige og databehandleren skal sørge for at personopplysningene til enhver tid er sikret tilstrekkelig konfidensialitet og har den kvalitet og tilgjengelighet som formålet med behandlingen tilsier. Den behandlingsansvarlige plikter å gjennomføre sikkerhetsvurderinger og etablere og holde vedlike planlagte og systematiske sikkerhetstiltak for å oppnå kravene i første ledd. Sikkerhetstiltakene skal være bygget opp i henhold til alminnelige anerkjente metoder. Sikkerhetsvurderingen og tiltakene skal dokumenteres og ved forespørsel være tilgjengelig for Datatilsynet og Personvernnemnda. De ansatte i Datatilsynet og medlemmene i Personvernnemnda plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om sikkerhetsvurderinger og sikkerhetstiltak dersom slike opplysninger kan svekke sikkerhetstiltakene. Kongen kan gi forskrift om sikring av personopplysninger. Til § 11: Første ledd pålegger den behandlingsansvarlige et kontinuerlig ansvar for sikring av personopplysninger. Sikkerhetsvurderingen må skje i forhold til de til enhver tid rådende forhold. Dette innebærer blant annet at også behandling under endrede forhold som er av kort varighet skal tilfredsstille sikkerhetskravene. Sikringen skal således for eksempel omfattes av situasjoner der en databehandler har rådighet over personopplysninger, jf § 13, og perioder der det foregår ombyggingsarbeider, flytting til nye lokaler m v. Behandling av personopplysninger kan etter § 7 bare skje til lovlige og uttrykkelig angitte formål, og opplysningene skal være relevante ut i fra formålet. Sikringen skal være tilstrekkelig i forhold til disse formålene (jf § 11 første ledd). Det er ikke mulig på forhånd å angi noen uttømmende oversikt over kategorier av formål med tilhørende sikringskrav. Spesielt er det grunn til å peke på at behandling av sensitive personopplysninger kan begrunne strenge sikkerhetskrav. For konsesjonspliktige behandlinger vil sikringskravene således typisk være strenge. Men også behandling av sensitive personopplysninger til andre formål enn å treffe enkeltavgjørelser vil typisk bli omfattet av strenge krav. Selv om en ikke benytter sensitive opplysninger, vil behandling av opplysninger ellers typisk bli omfattet av strenge sikringskrav når sikringsnivået har direkte betydning for ivaretakelse av vesentlige personverninteresser. Opplysninger om private økonomiske forhold er for eksempel ikke omfattet av de generelt sensitive opplysningstypene i § 2 nr 8, men kan likevel, særlig i kombinasjon med andre opplysninger (for eksempel om sosiale forhold), anses som konkret sensitive med forholdsvis strenge krav til sikring. Plikten til å sørge for sikring av personopplysninger tar utgangspunkt i begrepene «konfidensialitet», «kvalitet» og «tilgjengelighet».
|
maalfrid_e921c54f9762a2a662a59b8ca7795141ba724573_3
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.276
|
1. Innledning ............................................................................. 7 2. Statistikk - vedtak ................................................................... 9 3. Vedtak og utvalgte saker i 2002 ................................................. 11 Vedlegg: Saksnr.
|
solabladet_null_null_20170717_27_29_1_MODSMD_ARTICLE155
|
newspaper_ocr
| 2,017
|
no
|
0.837
|
MÅLFAR LIC: Simen Berntsen scoret hele fire ganger mot Nærbø i OBOS-cupkampen tirsdag kveld. Bildet er fra kampen mot Staal Jørpeland 2 i juni. Simen Berntsen var i stor form da Havdur slo Nærbø 7-1. FOTBALL: Havdur er i form etter sommeren, og tirsdagens OBOS cupkamp mot Nærbø ble rene scoringsfesten. Med et pause resultat på 5-0 var det ingen tvil om hvem som eide banen. med det. Overlegne 7-1 sto det da dommeren blåste av kampen. Toppscorer Simen Berntsen sto for hele fire av målene. Mads Kristensen, Espen Maldal og Titi Nyarko satte i tillegg inn hvert sitt. Neste uke starter serien opp igjen for Havdur, som så langt i år er ubeseiret i 5. divisjon. Målet er å rykke opp igjen til 4. divisjon, og storseieren mot Nærbø vitner om at det gode spillet fra vårsesongen fortsetter.
|
maalfrid_b88a197d69a28456cd463817589f141b66c16e5c_42
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.489
|
portar for dei landa som tok del i studien, og ein synteserapport frå heile studien som blei publi sert hausten 2005. Yrkesdeltakinga blant eldre arbeidstakarar blir i dette kapitlet målt som den prosentdelen av befolkninga i aldersgruppa 55–64 år som er med i arbeidsstyrken. Han varierer frå 84 prosent i Island til 29 prosent i Austerrike, jf. figur 4.1, som viser tal for yrkesdeltakinga i OECD-området for 2004. Yrkesdeltakinga blant seniorane i Noreg ligg høgt i internasjonal samanheng med 69 prosent, samanlikna med 43 prosent i OECD-Europa. Det er dessutan mindre forskjellar mellom kvin ner og menn i Noreg enn i dei fleste andre landa, med ei yrkesdeltaking for seniorar på 76 prosent for menn og 63 prosent for kvinner i Noreg, sam anlikna med høvesvis 54 og 33 prosent i OECD- Europa. I alle landa er yrkesdeltakinga høgare blant dei eldre mennene enn blant dei eldre kvinnene. Det er samtidig ein klar tendens til at dei landa som har høg yrkesdeltaking blant menn, også har høg yrkesdeltaking blant kvinner. Det tyder på at arbeidsmarknadssituasjonen generelt påverkar yrkesdeltakinga både for eldre kvinner og menn. Samtidig er det noko større forskjellar mellom landa når det gjeld yrkesdeltakinga blant eldre kvinner enn blant eldre menn. Det tyder på at fleire faktorar påverkar yrkesdeltakinga blant kvinner, til dømes kultur, tradisjon og kvinners generelle plass i samfunnslivet.
|
maalfrid_7c2ec8ba003e87b4f2f0112b0b5fef28042205dc_167
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.895
|
Vi går fram på tilsvarende måte som for søvnforstyrrelser, med tilleggsberegninger av gjenværende leveår og år med helsetap for personer som dør av iskemisk hjertelidelse fra Folkehelseinstituttet (FHI) samlet inn som del av en internasjonal studie -- Global Burden of Disease (Øverland et al., 2018). Se også detaljerte beregninger gjennomført av Aasvang og Krog (Aasvang & Krog, 2018). Trinnene i beregningen er som følger 1.Vi bruker dødsfallstatistikk for å finne hvor mange som totalt dør av iskemiske hjertekarsykdommer 2.Vi bruke en beregning over andelen av hjertekarsykdommene i befolkningen som skyldes vegtrafikkstøy til å anslå andelen som ville ha kommet uten vegtrafikkstøy (baseline) 3.Vi bruker internasjonale virkningskurver som angir en relativ risiko for å bli utsatt for iskemiske hjertelidelser, og helningsvinkelen som angir marginalvirkning av 1 dB endring. Disse foreligger kun for veitrafikk, noe som betyr at kostnader ved hjertekarlidelse foreløpig ikke tas hensyn til for togtransport. 4.Vi bruker tall fra 2016 til å si noe om antall leveår tapt (YLL) og antall år med dårligere livskvalitet (YLD) på grunn av vegtrafikkstøy for å anslå kostnaden i DALY per sykdomstilfelle/død (Øverland et al., 2018). 5.Vi finner fram til den marginale kostnaden ved å multiplisere de ulike faktorene. Vi har brukt online helsestatistikk (). Vi finner der at risikoen for å dø av hjertekarsykdommer synker med årene. Vi velger å bruke tallene for det siste året som det foreligger tall for (dvs. 2016) uten ekstrapolering. Tabell 8.3: Befolkning i ulike aldersgrupper (2016).
|
maalfrid_09b3604c3743e52aaa42a704d9dfbbaa93b67239_74
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.306
|
2018.03.02 (450) 2018.03.12 (111) (151) 2017.07.28 (180) 2027.07.28 (210) 201712653 (220) 2017.09.28 (300) 2017.03.27, FR, 4349441 (540) (541) (730) L'OREAL, 14, rue Royale, FR-75008 PARIS, Frankrike (511) Klasse 3 Make-up products. 2018.03.06 (450) 2018.03.12 (111) (151) 2017.07.28 (180) 2027.07.28 (210) 201712654 (220) 2017.09.28 (300) 2017.03.31, FR, 4350697 (540) (541) (730) L'OREAL, 14, rue Royale, FR-75008 PARIS, Frankrike (511) Klasse 3 Make-up products. 2018.03.06 (450) 2018.03.12 (111) (151) 2017.06.08 (180) 2027.06.08 (210) 201712658 (220) 2017.09.28 (300) 2017.05.30, IT, 302017000059017 (540) (541) (730) LATTERIA SOCIALE MANTOVA SOCIETA' AGRICOLA COOPERATIVA, Via Kennedy, 48, IT- 46047 PORTO MANTOVANO (MANTOVA), Italia (511) Klasse 29 Cheese; cheese substitutes; milk; milk substitutes; yogurt; mascarpone cheese; ready grated cheese; cottage cheese preparations; milk products; dairy products and dairy substitutes; ricotta cheese. 2018.03.07 (450) 2018.03. (111) (151) 2017.07.26 (180) 2027.07.26 (210) 201712659 (220) 2017.09.28 (300) 2017.01.31, EM, 016298119 (540) (541) (730) Swarovski-Optik KG, Daniel-Swarovski-Strasse 70, AT- 6067 ABSAM, Østerrike (511) Klasse 9 Telescopic sights; parts and fittings for sighting telescopes; laser range finders. 2018.03.07 (450) 2018.03.12 (111) (151) 2017.07.04 (180) 2027.07.04 (210) 201712662 (220) 2017.09.28 (300) 2017.02.28, FR, 4341866 (540) (541) (730) Parfums Christian Dior, 33, avenue Hoche, FR-75008 PARIS, Frankrike (511) Klasse 3 Perfumery products, make-up products, cosmetic products. Klasse 4 Candles, perfumed candles. 2018.03.07 (450) 2018.03.12 (111) (151) 2017.07.06 (180) 2027.07.06 (210) 201712665 (220) 2017.09.28 (300) 2017.01.19, FR, 4330808 (540) (541) (730) L'OREAL, 14, rue Royale, FR-75008 PARIS, Frankrike (511) Klasse 3 Perfumes; eau de Cologne; deodorants, for personal use; perfumed bath and shower gels; perfumed lotions, creams and gels for body care; after-shave balm, shaving gels, after-shave lotion. 2018.03.06 (450) 2018.03.
|
maalfrid_47ce942b2e28685dd3791a0c64260aaa36a195a0_20
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
pt
|
0.115
|
Sysselsatte, i alt ................................................................................ 1,55 1,64 1,18 Industri ............................................................................................ 0,14 -0,05 -0,34 Bygg og anlegg ................................................................................ 1,08 1,40 1,11 Øvrige næringer ............................................................................... 0,33 0,30 0,41 Arbeidstilbud .................................................................................... 0,68 1,09 0,75 Arbeidsledige .................................................................................... -0,87 -0,56 -0,34 Sysselsatte, i alt ................................................................................ 1,61 1,85 2,50 Industri ............................................................................................ 0,15 -0,02 -0,06 Bygg og anlegg ................................................................................ 1,09 1,44 1,47 Øvrige næringer ............................................................................... 0,36 0,43 1,09 Arbeidstilbud .................................................................................... 0,73 1,40 2,45 Arbeidsledige .................................................................................... Sysselsatte, i alt ................................................................................ 5,40 5,73 4,11 Industri ............................................................................................ 0,49 -0,21 -1,21 Bygg og anlegg ................................................................................ 3,81 4,96 3,92 Øvrige næringer ............................................................................... 1,10 0,97 1,39 Arbeidstilbud .................................................................................... 2,38 3,78 2,59 Arbeidsledige .................................................................................... -3,02 -1,95 -1,51 Sysselsatte, i alt ................................................................................ 5,61 6,46 8,66 Industri ............................................................................................ 0,53 -0,07 -0,25 Bygg og anlegg ................................................................................ 3,85 5,09 5,19 Øvrige næringer ............................................................................... 1,22 1,44 3,72 Arbeidstilbud .................................................................................... 2,55 4,86 8,45 Arbeidsledige ....................................................................................
|
maalfrid_cadbdccfddf366951a7d203b09350f6f8e0d65c2_37
|
maalfrid_nbim
| 2,021
|
no
|
0.629
|
ISSN 1893-3114 Design og illustrasjonar: Brandlab Papir: Galerie Art Matt 250 g / 150 g Produksjon: 07 Media AS Opplag:
|
maalfrid_5d1608289855d7174de7ff8150763fc2c54be610_6
|
maalfrid_banenor
| 2,021
|
no
|
0.723
|
Fram mot 2050 forventer Statistisk sentralbyrå (SSB) i sitt middelalternativ at befolkningen øker fra 5,1 millioner i dag til 6,6 millioner (+ 29 %). En slik vekst er en videreføring av en historisk trend. Befolkningsveksten de siste 35 årene har vært 26 %, se figur 1. Innvandring i denne perioden er en viktig forklaring til befolkningsveksten. Selv om en fortsatt økning i befolkningen de neste 35 årene framstår som svært sannsynlig, er det usikkerhet knyttet til om trenden med høy innvandring vil forsterkes eller avta. Befolkningen bosetter seg i økende grad i og rundt byer, og særlig har de største byene opplevd en kraftig vekst i befolkningen. Det er flere forklaringer på at urbanisering finner sted. Større arbeidsmarkeder er en sentral forklaring. En storby tilbyr arbeidstakere et godt jobbtilbud, mens arbeidsgivere får et godt tilbud av arbeidskraft. I tillegg er nærhet til tjenestetilbud en viktig forklaring. 60 % av befolkningsveksten i perioden mellom 1972 og 2014 har funnet sted i de fire storbyområdene (Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim), se figur 2. SSB forventer i sine befolkningsframskrivinger en videreføring av denne trenden. Av forventet befolkningsvekst på om lag 1,5 millioner mennesker fram mot 2050 viser SSB sitt middelalternativ at 50-60 % av denne veksten vil finne sted i storbyene. Fortsatt økonomisk vekst vil i framtiden gi et økt transportbehov. Med økonomisk vekst kjøper vi mer varer og tjenester, noe som skaper mer godstransport. Økonomisk vekst bidrar i tillegg til at vi handler mer av alt, også transporttjenester. Selv om styrken i den økonomiske veksten per capita fram mot 2050 er usikker, er det rimelig å forvente en fortsatt vekst. Teknologisk utvikling vil kunne gi transportmuligheter vi i dag ikke ser. Teknologisk utvikling kan ha en virkning på valg av transportmiddel, reisetid og klimautslipp. Å forutsi en teknologisk utvikling er en nesten umulig oppgave. I et planleggingsperspektiv må vi likevel ta høyde for at det kan komme ny teknologi som endrer transportbehovet og -mulighetene. Fram mot 2050 vil det være behov for å redusere klimautfordringene og bedre luftkvaliteten i storbyene. Transportsektoren bidrar med betydelige klimautslipp. Tiltakene for å redusere utslipp vil settes inn i der de har størst effekt. I dag har noen transportformer et klimafortrinn framfor andre. Teknologisk utvikling kan imidlertid utjevne slike forskjeller. Transportetatene har i Hovedrapport fra analyse- og strategifasen (Nasjonal transportplan (2018-2027)) anslått en referansebane for transportbehovet innen person- og godstransport i perioden fram mot 2050. Anslaget tar ikke hensyn til investeringstiltak etter 2018. Fram mot 2050 forventer transportetatene nesten halvannen milliard flere reiser enn i dag. En slik utvikling innen persontransport gir en vekst på om lag 40 % fram mot 2050. For godstransportens del forventer transportetatene en vekst på over 400 millioner tonn mer enn i dag, noe som tilsier en vekst på om lag 80 % fram mot 2050. I det etterfølgende belyses hvilke tiltak og øvrige forhold som kan påvirke transportvolumene på jernbanen, og bidra til å oppnå de mål som er satt for byområdene og godstransporten.
|
firdafolkeblad_null_null_19700727_65_53_1_MODSMD_ARTICLE26
|
newspaper_ocr
| 1,970
|
nn
|
0.613
|
Lommepengar til U-Land? Ny brosjyre for ungdomen. I Noreg er det i dag om lag 579.000 unge menneske i alderen 15—24 ar. Ein reknar at desse årsklassene rar over nærare 3,5 milliardar kroner i aret. Om vi ikkje tek med skoleungdomen, ei det ikkje uvanleg at 18 —19-årin- gane tener om lag 20.000 kroner aret. Ein norsk tenåring som te ner om lag 1.200 kroner måna den, som bur heime Øog der beta ler 200 kroner i månaden, kan nytte om lag 500 kroner kvar månad til slikt som folk i utvik lingsland ville sja pa som rein luksus. Ein arbeidar i eit utviklings land som Ceylon ma ofte syte for heile huslyden sin for mindre enn ein tiandepart av det som den norske tenåringen nyttar berre til klede, grammofonplater Øog tidtrøyte. vitnelege poeng vi finn i ein ny brosjyre, «Angar dette oss ?>, frå Direktoratet for utviklingshjelp Øog Norsk Samband for Dei Sam einte Nasjonane. Det vesle heftet gjev svar pa kva utviklingsland i røynda er, Øog har oppgåver til bruk i ordskifte Øog gruppearbeid. Brosjyren kan ein få ved å vende seg til SN-sambandet, Parkvegen 12, Oslo 3, telefon 60 75 90, eller til SN-sambandet sine distrikts kontor i Arendal, Bergen, Oslo, Stavanger Øog Trondheim.
|
maalfrid_0b2262797275ea9240d601e18b76f793681d4d7d_22
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.967
|
As mentioned above, there is essentially no grade repeating in Norway. One may be concerned by the possibility of families moving to different school catchment areas in reaction to or anticipating classroom grade composition during high school. Hægeland et al. (2008), who use the same pupil data as we do, report that in Norway as a whole 95.3 percent of the pupils lived in their graduation municipality throughout all three years in junior high schools. Since our estimation sample consists of non-urban schools, we expect mobility to be considerably lower. We can implement a check by comparing the administrative head counts for 7th and 8th grade with the 9th grade head counts when these 7th and 8th graders are supposed to be in 9th grade (unless they move to another school). The correlation between these two measures is very high, namely 0.995 for 8th grade and 0.990 for 7th grade. We take this as evidence confirming that endogenous grade repetition and pupil mobility during high school are not a concern in our data. To see whether there is any indication of parents sorting prior to the start of junior high school, we also check whether we can detect discontinuities in the enrollment densities. We follow McCrary (2008) and calculate these discontinuities using local linear regression techniques. Figure 4 pools the different years in our data, and shows density plots for the three discontinuities that we exploit in the analysis. The top figure shows total junior high school enrollment where the discontinuity is at 18. As can be seen from the graph, the density peaks around enrollment of 19, but we cannot reject that there is no discontinuous jump at 18. The estimated log difference in the height of the density is 0.27, but not statistically significant. The middle figure shows a similar graph for combined enrollment of 7th and 8th graders where the discontinuity lies at 24. Here the estimated density is also higher to the right of the discontinuity, but again not statistically significant. Finally the lower figure shows the estimated discontinuity for the combined enrollment of 8th and 9th graders for the pooled years. Now the estimated density is somewhat lower at the right side of the kink and also not significant. These results are probably not too surprising since the school districts in our data are rural, and have typically one school, with the next school often a long car drive away.
|
wikipedia_download_nbo_Germaine Mason_211472
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.882
|
'''Germaine Mason''' (født 20. januar 1983 i Kingston, død 20. april 2017 i Jamaica) var en Jamaica-født friidrettsutøver som fra 2006 til sin død konkurrerte for Storbritannia i høydehopp. Masons gjennombrudd kom under junior-VM 2000 der han fikk sølv. Han deltok i sitt første seniormesterskap i VM 2003 i Paris, der han ble nummer fem. Samme år hadde han ny personlig rekord med et hopp på 2,34. I 2004 tok han bronse i innendørs-VM i Budapest, hans første medalje i et internasjonalt seniormesterskap. Under OL 2008 i Beijing tangerte han sin personlige rekord på 2,34, og tok med det sølvmedaljen, bare slått av russiske Andrej Silnov.
|
maalfrid_fb44b2dc96a44d15aa7b407557d0c97ba14b9c69_62
|
maalfrid_seniorporten
| 2,021
|
no
|
0.851
|
at de som ikke er medlemmer ikke får rett til uførepensjon under 50 prosent eller ektefelle- og barnepensjon. Dette er ytelser som ikke samordnes med folketrygden og hvor medlemskap entydig kan gi en økonomiske fordel. Arbeids- og sosialdepartementet la 25. september 2015 fram Prop. 156 L (2014–2015)med forslag om å endre minstegrensen for rett til medlemskap i SPK til 20 prosent. Lovforslaget er vedtatt av Stortinget, og loven trer i kraft den tid Kongen bestemmer, men det tas sikte på at endringen kan gis virkning fra 1. januar 2016. I proposisjonen ble det diskutert om den gjeldende minstegrensen skulle reduseres til 20 prosent av full stilling, eller om minstegrensen skulle oppheves som i KS-området. Det ble blant annet vist til at en nedre grense på 20 prosent av full stilling vil være samsvarende med minstegrensene i privat sektor. Det vil da være en felles minstegrense i lov om Statens pensjonskasse og i private tjenestepensjonsordninger. En felles grense bidrar til likebehandling. Det ble videre drøftet, som et argument mot å oppheve minstegrensen, at flere vil kunne oppleve at det ikke utbetales alderspensjon fra den offentlige ordningen selv om det blir betalt pensjonsinnskudd. Som et argument for å ikke ha noen minstegrense ble det vist til de tilfellene hvor tjenestepensjonen ikke samordnes med pensjon fra folketrygden og hvor medlemskap entydig kan ha en økonomisk gevinst: alderspensjon før 67 år, uførepensjon og etterlattepensjon. For å bli medlem av SPK kreves det i dag at det er minst fem år igjen til aldersgrensen, med mindre en tidligere har vært medlem, slik at sammenlagt tjenestetid ved aldersgrensen blir minst fem år. I kommunal sektor er arbeidstakere som ved aldersgrensen ikke vil få en samlet pensjonsgivende tjenestetid på minst 3 år unntatt fra medlemskap. Med en påslagsordning vil koblingen mellom folketrygden og tjenestepensjonen brytes, og en unngår at lav opptjening i tjenestepensjonen samordnes bort. Dersom både uførepensjonen og alderspensjonen beregnes uavhengig av folketrygden, styrkes argumentene mot å ha en nedre grense. En nettoordning legger altså bedre til rette for lavere terskel for medlemskap i pensjonsordningen. Hensynet til regelverket i privat sektor er fortsatt et argument for å ikke fjerne minstegrensen. En eventuell lavere terskel for medlemskap vil også øke kostnadene og bør ses i sammenheng med de øvrige elementene i en omlegging. Nedre grense for medlemskap bør ses i sammenheng med reglene for retten til å få en oppsatt pensjon. I dag kreves det minst tre års tjenestetid både i SPK og KLP for å få rett til en oppsatt pensjon. I privat tjenestepensjon er tilsvarende krav ett år. I det såkalte «kombinasjonsalternativet» i 2009 var det et seniortillegg til alderspensjonen. Seniortillegget ble beskrevet på følgende måte i vedlegg 2 til Riksmeklerens møtebok: «Fra 1. januar 2011 innføres et livsvarig seniortillegg fra fylte 65 år. Tillegget utgjør 0,25 G pr år, og gis til personer født i 1949 eller senere som tar ut pensjon tidlig. Seniortillegget levealdersjusteres ikke og reguleres på samme måte som folketrygdens alderspensjon. Tillegget reduseres med 30 prosent av gjennomsnittlig årsinntekt over et fribeløp på 15 000 kroner i perioden 62 til 65 år.
|
maalfrid_a58299b953ee3e2ff8375c1743688df5c9a73f45_248
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.854
|
252 Kapittel 22 Fra kalveskinn til datasjø sene dreier seg om å unngå arkivtap og gir Arkivverket virkemidler. Kulturdepartementet åpnet for å vurdere om regelen om sikring av særskilt verneverdige arkiver bør få et videre virkeområde, jf. Meld. St. 7 (2012–2013) punkt 6.1.1. I stedet for å gi ulike regler for ulike arkiveiere kan en åpne for at særskilt verneverdig-regelen i kapitlet om private arkiver kan brukes på alle typer arkiver omfattet av arkivloven. Dette er forslaget i lovutkastet § 37. Etter gjeldende rett har Riksarkivaren en rekke oppgaver overfor private arkiver. Disse oppgavene innebærer et nasjonalt koordineringsansvar, selv om det ikke kommer uttrykkelig fram i loven. En tanke om å lovfeste det nasjonale koordineringsansvaret var fremme i Meld. St. 7 (2012–2013) punkt 6.1.1. Utvalget går inn for å lovfeste Nasjonalarkivets koordinerende rolle. Koordinering innebærer ikke klare handleplikter, men peker i retning av å ha en oversikt over aktører, produksjon og måloppnåelse. For et fagdirektorat vil det være nærliggende å forvente at koordineringsrollen også innebærer strategisk utviklingsarbeid og arbeid med kunnskapsproduksjon. Det konkrete ordnings- og bevaringsarbeidet vil fortsatt være budsjettstyrt, men den lovfestede koordinerende rollen for arbeidet med private arkiver kan gi anledning for styring og dialog om forventninger mellom departementet og direktoratet. Arkivverket er i loven pålagt å gi retningslinjer for arbeidet med private arkiver, og disse kan gjøres gjeldende for offentlige organer som arbeider med private arkiver, og private som mottar tilskudd til slikt arbeid. Etter utvalgets vurdering framstår det som uklart hvilken normativ kraft slike retningslinjer skal ha: Er dette bindende som forskrifter eller faglig veiledning som mottakerne kan stille seg friere overfor? Utvalget mener det er vil være klargjørende å kalle dette veiledning, ikke retningslinjer. Utvalget ser ikke behovet for at loven regulerer veiledningsansvaret. Det ville styrke Nasjonalarkivets rolle som nasjonalt koordinerende organ om tilskuddene til de selvstendige institusjonene som arbeider med privat arkiver, som ARBARK, Skeivt arkiv og Misjons- og diakoniarkivet, ble forvaltet av Nasjonalarkivet. For å styrke koordineringen mellom nasjonalt og regionalt nivå kan det være tjenlig at loven fastslår hvilket organ som skal være ansvarlig for koordineringen av arbeidet med private arkiver regionalt. Utvalget foreslår at fylkeskommunene får dette som en lovpålagt oppgave. Dette kan sees på som en formalisering av en utvikling der rollen som fylkeskoordinerende ledd i økende grad har blitt lagt til fylkeskommunen eller fylkeskommunale institusjoner. Å gi fylkeskommunene en formell regionalt koordinerende rolle vil åpne for i større grad å se private arkiver i sammenheng med fylkeskommunens øvrige oppgaver innenfor bibliotek, museum og kulturminnevern samt med regional utvikling generelt. Fylkeskommunenes involvering i næringsutviklingen i regionen kan bidra til en større forståelse for betydningen av å bevare dokumentasjon fra næringslivet og gjøre den tilgjengelig. Plan- og bygningslovens regler om fylkesplanlegging kan gi et rammeverk for å utarbeide regionale planer over hvilke typer private arkiver som bør prioriteres bevart, og hvor og hvordan det kan finne sted. Både Nasjonalarkivet og fylkeskommunene må forventes å utarbeide bevaringsplaner som ledd i sin koordinerende rolle. Ekspertutvalget for regionreformen foreslo å overføre forvaltningen av spillemidler på bibliotek-, arkiv- og museumsfeltet som i dag ligger til Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Kulturrådet, til fylkeskommunen. En slik overføring kan begrenses til å omfatte bevilgningen til private arkiver (6 millioner i 2017), ikke utviklingsmidlene (4 millioner i 2017). 6 Se også evalueringen av ordningen med fylkeskoordinerende ledd for arbeidet med private arkiver, se side 26. 7 Utvalget går ikke inn på spørsmålet om ansvaret for private arkiver oppstått i regionkontorer versus ansvaret for dokumentasjon oppstått på konsernnivå (hovedkontoret). Dette antas det at fylkeskommunene og Nasjonalarkivet finner ut av fra sak til sak.
|
altaposten_null_null_20110718_43_162_1_MODSMD_ARTICLE29
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.827
|
Linda Heitne er glad for samarbei det med Peppes om resturantdrif ten og vasking av rom med ISS. - Det gjør at vi kun trenger å tenke på bemanningen i resepsjo nen. Vi er rundt 12-13 ansatte, men trenger noen nye inn nå, sier hun. - I vår bransje er det en utskiftning av personell hele tiden, påpeker hun. Heitne regner med at belegg stoppen er nådd, men at det vil ta seg opp igjen mot høsten. - Vi har gode tall også for juli, men ettersom det fortsatt er en del dager igjen av måneden, har vi ingen tall klare, påpeker hun. - Når sensommeren og høsten kommer, har vi en del bestiller på kurs og konferanse. Det er mulig vi har budsjettert noe lavt, men det ser i all fall ut til at vi når våre mål.
|
maalfrid_f0e87f0b61d6818d7d397385b4034433239637e7_1
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.803
|
Barnehageeier søker tilretteleggingsmidler elektronisk på vegne av sine ansatte. Søknadsskjema vil dere finne på Fylkesmannen i Trøndelag sin hjemmeside.
|
wikipedia_download_nbo_Duanhua_351904
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.916
|
'''Duanhua''' (tradisjonell kinesisk: 端華, forenklet kinesisk: 端华, pinyin: ''Duānhuá'', mandsjuisk: ᡩᡠᠸᠠᠨᡥᡡᠸᠠ, ''Duwanhūwa''; født 1807, død 1861), eller '''''prins Zheng''' av første rang'' (鄭親王), var en mandsjuisk prins og en kort stund medregent av Qing-dynastiet. Duanhua tilhørte den mandsjuiske Aisin Gioro-klanen som, tredje sønn av Ulgungga (烏爾恭阿), en etterfølger av Jirgalang (som var nevø av Qing-dynastiets grunnlegger Nurhaci). Han tilhørte de såkalte ''jernhattene'', og i 1846 arvet han tittelen ''prins Zheng av første rang'' (鄭親王) fra sine forfedre. Han var bannermann av ''det innrammede blå banner''. Duanhua kom til høye posisjoner under Xianfeng-keiserens tid. I kjølvannet av en skandale som rammet Storrådgiver Mujangga, vant Duanhua keiserens tillit som lojal betrodd, og ble en av hans nærmeste rådgivere. Duanhua anbefalte også sin bror Sushun til tjeneste i Qing-hoffet. Under Annen opiumskrig ledsaget Duanhua den syke keiseren til Rehe for å unnslippe fremmedmaktenes invasjonsstyrker. I 1861, utnevnte Xianfeng-keiseren på sitt sykeleie åtte regenter som skulle assistere hans etterfølger, den mindreårige Tongzhi-keiseren. Duanhua og Sushun var blant de åtte. Senere samme år ble Duanhua og de øvrige syn styrtet fra sin maktposisjon under Xinyoukuppet (辛酉政變) satt i scene av prins Gong og fremfor alt enkekeiserinne Cixi. Duanhua ble arrestert og fengslet, og så tvunget til å begå selvmord.
|
maalfrid_b11fe3fdb78b6ddc0a526da602937cd3f0c5e9d6_5
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.807
|
EconLink er en forening for og av samfunnsøkonomer. Vi skal være bindeleddet mellom studenter på samfunnsøkonomi og næringslivet. Dette semesteret har vi fikset bedriftspresentasjoner fra Olje- og Energidepartementet, Econ Pöyry og Finansdepartementet, samt videreformidlet over 30 relevante ledige stillinger eller stipendiatplasser. Vi har også startet et utvidet samarbeid med Karrieresenteret. Vi tenker framover mot neste semester. Vi har ambisjoner om å bli enda større og bedre til høsten 2010. Derfor ønsker vi stadig flere medlemmer som kan bli med i vårt arbeid i å profilere egenskapene og kvalitetene til samfunnsøkonomer for potensielle arbeidsgivere. Det finnes nok av oppgaver i alle størrelser til alle som ønsker å bidra. Et par timers arbeid i løpet av semesteret, samt gode og konstruktive innspill, er det vi ønsker av deg som medlem. Som medlem vil du kunne bruke Econlink som en del av din langsiktige strategi for å nå drømmejobben etter studiene. Du får en mer sexy CV, du blir en del av et nettverk av ivrige og oppegående studenter samtidig som direkte kontakt med aktører i næringslivet er en del av arbeidet vår forening driver med. I tillegg er vi en sosial gjeng med blide mennesker, med en liten del av budsjettet satt av til moro og sosiale aktiviteter. Dette er en oppfordring til deg om å bli medlem av Econlink. Du er ønsket! Med vennlig hilsen Anders Solvang Pedersen, leder for Econlink våren 2010 e-mail: . Besøk oss på og på Facebook-siden vår. Ser du meg i gangene her på Blindern, er det bare å huke tak i meg og stille meg spørsmål.
|
friheten_null_null_19490128_10_23_1_MODSMD_ARTICLE26
|
newspaper_ocr
| 1,949
|
no
|
0.663
|
isme bunnet så tydelig i et brennende farskompleks at det oste mordlyst av skikkelsen fra første scene. Det var en gjennomført helstøpt figur, en opplagt vordende galehuspasient. Stein Grieg Halvorsen har jeg dessverre ikke. sett så ofte det er kanskje derfor uviden het som gjør at jeg ikke visste at han er en stor skuespiller. Hans Hjalmar Ekdal var en übetinget seier, fullsten dig naturlig fra armslagene. til finger spissene, hele tiden eller nesten hele tiden i god tro midt i all sin narrak tighet, med mangfoldige kostelige ny anser i stemme og uttrykk. I en bitte liten scene mellom seg og faren ga han oss litt av Hjalmar er igrunnen enn? en liten gutt som bare vil leke og helst være i bursdagssel skap hver dag. Ella Hval var usvikelig (for å bruke Ibsens egen terminologi) ekte som Gina, varm og suffisant, og virkelig lykkelig med sin sjarlatan av en mann så lenge livsløgnen holdt. Kol bjørn Buøen virket litt for salvelses full og bråkete som grosserer Werle, han behøvde sikkert ikke brøle slik til den stakkars sønnen for å skaffe seg ørenslyd. Unni Torkildsen viste en ny og frimodig side av sitt talent som- fru Sørby. Børseth Rasmussens Relling var en ypperlig prestasjon, fylt av ky nisk menneskelt jærlighet, en anti- Brand av virkelig format. Trygve Børseth illuderte stumt og overbevi sende som teologisk fyllikk, og i mid dagsscenen gjorde Bjarne Bøe, Axel Thue og Finn Lange god tj eneste som slappe kurtisører rundt husets vorden de frue. Henrik Børseth var en ver dig og diskret gammel Ekdal, men én syntes at han manglet litt av den tun ge atmosfæren av ulykke omkring seg, som en forbinder med denne personen. Stykkets absolutte hovedfigur har vel til syvende og sist alltid vært Hed vig, og Evy Engelsborg er sikkert den kvinnelige skuespiller ved Nasjonal teatret som kommer rollen nærmest, ikke minst når det gjelder de ytre betingelsene. Det var et klokt og rørende og brennende intenst spill. Men hun tok likesom Hedvigs tragiske skjebne på forskudd hele tiden. Bort sett fra at Hedvig holdt på å bli blind (noe hun jo ikke vet seiv) og at hun var i overgangsalderen og nokså kus tet av husets humørsyke og egoistiske herre, er vel Hedvig et ganske almin nelig barn. Hennes normale sunnhet gjør nettopp tragedien ennå mer gri pende. Evy Engelsborg spilte henne fra første stund som Jean dArc på vei mot bålet. Og undertiden la Evy Engelsborg stemmen opp i et litt syten de leie, som irriterte. En ønsker at denne talentfulle og egenartede skue spillerinnen snart kan få en rolle å puste ut i, så hun ikke risikerer at eksaltasjonen stivner i maner. Men hun steg hele tiden, og slutten var gri pende og overbevisende. Chr. Stenersens dekorasjoner var sikkert også etter de beste tradisjoner, det malte skoglandskapet på loftsdø ren var en infam pekepinn på falsk heten i miljøet. Men musikken mellom de to første mellomaktene aksentuerte Stykket bel en stor seefri or litt for tydelig at vi så det store drama. Det er ty ve år siden vi har'sett Vild anden på Nasjonalteatret, ingen vet hvor lenge det kan bli til neste opp setning. Ta ingen sjanser. Ibsen kan dessuten nytes fra amfi også. Hel digvis.
|
maalfrid_974e1b95353ab65624327b62efea8adff4490b68_35
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.78
|
Hva skjer med BNP, konsum, investeringer, skattene, handelsbalansen, sparing (privat, offentlig og total) og budsjettbalansen om vi skulle f˚a et stort fall i eksporten? Kan myndighetene gripe inn for ˚a stabilisere BNP? Om de gjør det, hvilke implikasjoner har det for andre deler av økonomien?
|
maalfrid_4e3bf66344e714c60470c2c1d96bc41dc4eb3c9d_8
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.848
|
The K-Feldspars from augen gneisses and certain migmatites are highly variable, both among and within hand specimens. Some K-feldspars from augen gneisses (Sp 621 and Sp 664) exhibit a mode which has an obliquity equal to granite feldspars, but they both contain alkali feldspars with variable obliquity. Alkali feldspars from the other augen gneisses and migmatites range from monoclinic to almost maximum triclinic within the same hand specimen. They also com monly contain crystals with variable obliquity which ranges from 0.0 to 0.9. Although both orthoclase and maximum microcline are not rare in these specimens, feldspars of variable obliquity are most common. Both monoclinic domains and domains of variable obliquity may be found in the same crystal, or domains of variable obliquity and domains of uniform maximum obliquity may occur in the same crystal.
|
maalfrid_9bea1f5055314890550ed7367fc0ed0cb8cb892a_13
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.888
|
Skolers og barnehagers arbeid med inkludering har i lengre tid vært satt på dagsorden, og ble løftet ytterligere frem med en melding til Stortinget i 2019 – «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» (Meld. St. 6 (2019-2020)). Meldingen varsler økt oppmerksomhet om skolens læringsmiljø for elever med svært ulike forutsetninger for å delta. I forkant av meldingen var det også stor aktivitet. Barneombudet foretok en gjennomgang av spesialundervisningen i skolen (Barneombudet, 2017), med mange kritiske påpekninger, og det såkalte Nordahl-utvalget (Nordahl et al., 2018) leverte sin utredning. Utredningen gikk i dybden på hva som «hjelper og hindrer inkludering i barnehage og skole, hva som skal til for at overgangen fra barnehage til skole blir best mulig, hvordan barnehager og skoler kan organiseres bedre, hvordan alle elever kan bli møtt med tilstrekkelige forventninger og læringstrykk, hvordan staten og kommunen kan gi høyere kvalitet på tilbudene, regelverksutfordringer». I tillegg ble mye oppmerksomhet viet organiseringen av hele det spesialpedagogiske støttesystemet (hovedsakelig PPT og Statped) inn mot skolen. I samme tidsperiode satt også Kunnskapsdepartementet, gjennom Utdanningsdirektoratet, i gang en såkalt «modellutprøving». Det overordnede målet var å utvikle og prøve ut modeller for samarbeid som bidrar til inkludering av alle barn og elever i barnehage og skole gjennom bedre utnyttelse av lokale og statlige tiltak. Videre var det en forventning om at det skulle utvikles nye samhandlingsmodeller mellom statlig og lokalt nivå, samtidig som man bedret utnyttelsen av kompetanse og kapasitet. I praksis betydde dette at Fylkesmann, Statped og PPT skulle tas med i arbeidet, og dette skulle styrke innsatsen med inkludering i barnehage og skole. Modellene som ble tildelt midler i ulike kommuner og fylkeskommuner er beskrevet nærmere senere i rapporten. I Utdanningsdirektoratets notat fra 22. mars 2017 het det at det overordnede målet med modellutprøvingen Inkludering på alvor var å utvikle og prøve ut modeller for samarbeid som bidrar til inkludering av alle barn og elever i barnehage og skole gjennom bedre utnyttelse av lokale og statlige tiltak. Videre forventet man at tiltaket skulle styrke innsatsen med inkludering i barnehage og skole gjennom utvikling av nye samhandlingsmodeller mellom statlig og lokalt nivå, og samtidig bedre utnyttelsen av kompetanse og kapasitet. I den enkelte barnehage og skole definerte Utdanningsdirektoratet inkludering til å bety at man aktivt tar hensyn til barn og elevers ulike forutsetninger og evner, både i organisering og pedagogikk.
|
maalfrid_d0c59d7221e25442dc3c929b7143d89bf4c47791_196
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.186
|
1 845 8131 229 433 216 333 322 436 77 611 9 330 7 001 2159 170 1 290 265 849 604 175 601 203 859 61 201 5131 3 599 1 339 193 1 194 357 795 691 152 231 189 093 57 342 3 809 2 447 1 138 224 1 211 462 823 651 131 850 182129 73 832 3108 1 786 1 056 266 1 407 645 997 234 146 493 166 751 97167 2 603 1 190 1 041 372 2 844 1 715 91 134 904 9 8 - 1 22186 14980 358 2709 4139 52 23 26 3 39 513 30 453 39 5 251 3 770 75 37. 30 8 4691 2990 8 142 1551 20 15 4 1 256 614 213091 2 495 23507 17 521 230 65 98 67 110 589 90 960 1329 7 068 11 232 106 40 36 30 129 974 120 307 3 675 838 5154 199 54 102 43 10310 6970 952 753 1 635 34 21 9 4 24 556 21 772 736 1 680 368 33 18 11 4 60 593 29 212 13100 16 442 1 839 182 114 52 16 461 583 292 397 51 064 76 938 41184 700 228 326 146 267 332 162 208 69 784 28 516 6.
|
maalfrid_e041f19a633c9decab59e895caa1c0abb033da2f_106
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.79
|
Store gamle trær Gammelt tre 14.10.2009 (siste) Lokaliteten er besøkt 14.10.2009 av Kim Abel og Terje Blindheim (begge BioFokus). Lokaliteten består av et stort asketre i kant av beitemark sentralt på Sandø i Tjøme kommune, Vestfold fylke. I bakkant av treet er det krattskog. Et forholdsvis stort almetre på ca 60-70 cm i diameter som står i kantsonen mellom beitemark og krattskog. Treet er ikke spesielt gammelt, men treet er det groveste som er registrert på Sandø. Store, gamle trær er generelt viktige i kulturlandskapet da en rekke sjeldne og trua arter er knyttet til dette substratet. Naturtypen utgjøres av "store gamle trær" D12, utforming "gammelt tre" D1204. Laven almelundlav ble registrert på stammen av treet. Gjengroing rundt treet bør unngås. Krattskog bør ryddes rundt i en diameter ca 1,5 ganger kronestørrelsen for at treet skal få gunstige levekår. Lokaliteten vurderes kun til å være lokalt viktig (C) grunnet at treet bare er av middels størrelse uten noen registrerte rødlistearter. Totalt 2 art(er) påvist: Alm (), Bacidia rubella. Gjengroing rundt treet bør unngås. Krattskog bør ryddes rundt i en diameter ca 1,5 ganger kronestørrelsen for at treet skal få gunstige levekår. Abel, K. 2009. Natur- og kulturlandskapskartlegging, samt innspill til skjøtsel på tre øyer i skjærgården øst, Nøtterøy og Tjøme. BioFokus-rapport 2010-1.
|
maalfrid_f8079e86b4347e3155ca7508fbc5bb86bb8fa51c_24
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
eu
|
0.191
|
JBV 24 17,9 <0.5 <0.1 24,7 1,9 11,1 <1 <2 <5 <0.2 2,3 1,80 <2 <1 0,62 <2 JBV 25 40,5 0,95 <0.1 8,56 2,3 13,3 <1 <2 <5 <0.2 2,4 3,32 3,9 2,0 2,35 <2 JBV 26 48,5 0,81 <0.1 20,2 2,3 11,9 <1 <2 <5 <0.2 4,0 2,98 <2 1,3 1,21 <2 JBV 27 22,3 0,63 <0.1 0,92 2,0 8,3 1,1 <2 <5 <0.2 1,7 2,88 7,9 3,3 4,12 <2 JBV 28 26,2 <0.5 <0.1 53,4 1,5 7,9 <1 <2 <5 <0.2 6,0 1,59 <2 1,7 1,51 <2 JBV 29 46,2 <0.5 <0.1 27,0 1,9 22,0 <1 <2 <5 <0.2 11,4 5,41 <2 1,3 0,92 <2 JBV 30 40,5 0,56 <0.1 55,9 1,8 19,5 <1 <2 <5 <0.2 7,2 3,95 2,6 2,1 3,01 <2 JBV 31 24,4 0,51 <0.1 14,5 27,3 29,3 <1 <2 <5 <0.2 3,7 2,65 2,4 1,4 1,55 <2 JBV 32 19,8 <0.5 <0.1 14,8 2,3 13,9 <1 <2 <5 <0.2 2,2 2,24 <2 <1 1,17 <2 JBV 33 27,9 <0.5 <0.1 49,1 2,2 28,4 <1 <2 <5 <0.2 9,4 2,90 <2 1,1 1,63 <2 JBV 34 28,1 <0.5 <0.1 37,5 2,1 13,0 <1 <2 <5 <0.2 4,8 2,61 <2 1,1 1,58 <2 JBV 35 47,9 0,71 <0.1 42,7 2,7 25,7 1,0 <2 <5 <0.2 8,2 5,34 <2 1,6 3,71 <2 JBV 36 16,8 <0.5 <0.1 41,9 2,0 11,2 <1 <2 <5 <0.2 5,9 1,66 <2 <1 0,46 3,9 JBV 37 11,2 <0.5 <0.1 42,6 <1 12,6 <1 <2 <5 <0.2 1,9 1,73 <2 <1 0,77 <2 JBV 38 11,7 <0.5 <0.1 47,3 <1 9,6 <1 <2 <5 <0.2 1,5 2,20 <2 <1 0,90 <2 JBV 39 19,7 0,82 <0.1 24,1 1,4 8,9 <1 <2 <5 <0.2 2,4 2,20 <2 <1 3,96 <2 JBV 40 189 <0.5 <0.1 2,92 26,8 5,1 <1 <2 <5 <0.2 9,6 4,16 <2 2,4 0,56 <2 JBV 41 35,0 0,87 <0.1 44,2 2,9 13,1 1,2 <2 <5 <0.2 4,2 3,15 2,8 1,8 4,17 <2 JBV 42 12,4 <0.5 <0.1 27,0 1,2 8,9 <1 <2 <5 <0.2 1,8 2,31 <2 <1 1,13 <2 JBV 43 17,2 <0.5 0,18 10,1 1,4 13,0 <1 <2 <5 <0.2 3,0 2,28 <2 <1 0,71 <2 JBV 44 120 <0.5 <0.1 38,8 5,1 32,0 <1 <2 <5 <0.2 11,2 4,59 <2 3,2 0,85 <2 JBV 45 75,8 <0.5 <0.1 28,4 2,4 9,9 <1 <2 <5 <0.2 3,2 3,22 <2 1,8 1,26 <2 JBV 46 52,0 <0.5 <0.1 32,8 2,4 8,1 <1 <2 <5 <0.2 7,1 4,35 <2 1,5 0,81 5,9 JBV 47 56,6 <0.5 <0.1 21,1 2,1 16,8 <1 <2 <5 <0.2 4,1 3,46 <2 1,2 0,62 <2 JBV 48 34,5 0,71 <0.1 46,7 2,4 9,5 1,0 <2 <5 <0.2 4,7 3,90 2,2 1,4 4,67 <2 JBV 49 78,7 0,55 <0.1 12,4 1,7 11,8 <1 <2 <5 <0.2 1,5 3,96 <2 <1 0,60 2,2 JBV 50 60,4 <0.5 <0.1 11,8 3,9 7,4 <1 <2 <5 <0.
|
wikipedia_download_nbo_Setesdalsgenser_88538
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.683
|
'''Setesdalsgenser''' (også kalt lusekofte) er et klassisk mønster for gensere. Mønsteret er satt sammen av en bord av åttebladroser. I tillegg brukes elementer som kalles kross og kringle. Dette mønsteret finnes øverst på genseren. Deretter følger hovedbolen med strikkede lus i kontrastfarge. Den enkle genseren har tradisjonelt en hvit kant nederst, den vanlige genseren har svart bunn helt ned. Den er spesiell ved at det er en brodert kant rundt halsen i tillegg til det strikkede plagget. Denne broderte kanten fås i to varianter, en enklere som kalles ''antikk'' og en med fullt utbrodert krage. Setesdalsgenseren kan også brukes som plagg i forbindelse med Setesdalsbunad for menn. Da har den i tillegg til kragebroderier også broderier på håndleddene. I tillegg er det sølvknapper både på armene og foran. *Annemor Sundbø: ''Lusekofta fra Setesdal – setesdalskofta i strikkehistoria'' * Digitalkopi av Annemor Sundbø: ''Lusekofta fra Setesdal – setesdalskofta i strikkehistoria'' (1998)
|
maalfrid_a85203a78af7aa838d044126a38fb50d7c66536d_14
|
maalfrid_usn
| 2,021
|
en
|
0.963
|
Figure 4. Discussing the pedagogic flow of courses to see how we can improve the interactivity. The next topic in that spring 2019 workshop was the research agenda and the relation between the research and education. As university, we need to ensure that the education is researchbased. Hence, alignment between research and education is essential. In the bootstrapping process of the research, it is in addition important to build the research such that it can profit from the educational strength. A research agenda is a practical instrument to achieve focus and alignment between research, partner needs, and education. Next step is to create a multi-layer roadmap together with the partners. In a workshop in October 2019, we have explored the roadmap creation by looking at visualization of dynamic behavior. In this workshop, we had industrial and academic participants. The plan is to transform the workshop insights, see Figure 5, into a whitepaper (for industry) and a publication (for academia).
|
maalfrid_18deb9a85294fa3b4a8ab574a91a8ea5995462f2_13
|
maalfrid_havarikommisjonen
| 2,021
|
no
|
0.699
|
1.5.2 Selsbanes Seil Selsbanes Seil er en hyllest til vikinghøvdingen Asbjørn Selsbane som holdt hus på Trondenes ved Harstad. Kunstneren Geir Samuelsen lanserte ideen i 2007-2008. En prosjektgruppe arbeidet videre med den, og installasjonen ble innviet 12. november 2016. Fontenen består av en flytende plattform utført i armert betong og isoporkjerne, og en pumpe som kaster sjøvannet cirka 50 m opp i lufta. Fire lyskastere lyser opp vannstrålen med «nordlysets farger». Installasjonen har et flatemål på 3x3 m og stikker 1,5 m under vannoverflaten, mens dekket på plattformen ligger 0,5 meter over vannflaten og er omgitt av en «fender» av trevirke.
|
maalfrid_8de306ba58960db654fbcf6bd52fc3248f0d28a9_70
|
maalfrid_naturfag
| 2,021
|
no
|
0.884
|
Naturfaget har i flere tiår hatt en praksis der flere av de grunnleggende ferdighetene er ivaretatt på en god måte. Imidlertid står mye også ugjort. På Naturfagkonferansen i fjor fikk vi sett gode eksempler på hvordan tekster kan brukes på en spennende måte i arbeidet med naturfaglig teori. Angående bruk av IKT så skjer det mye spennende for tiden. Ett eksempel er programmer for konstruksjon av tankekart. Disse inviterer til at hver enkelt elev starter en læringsprosess med å sette opp det man vet om det aktuelle emnet fra før for så å forandre og bygge ut dette. Innenfor bruk av digitale bilder og film har vi enda mange uutnyttede muligheter for å bruke verktøyet i arbeidet med faglig teori, for eksempel ved bruk av Photostory (som kan lastes gratis ned fra nettet). Det å kunne regne, som er en annen viktig grunnleggende ferdighet, har en viss tradisjon for å være inkludert i naturfag, særlig innenfor fysikk- og kjemirelaterte emner. Imidlertid ser det ut til at bruken av formler er sterkt redusert i de siste års lærebøker, noe som igjen fører til at det blir gitt færre muligheter for å regne og å arbeide med tabeller, grafer, behandling av data osv. Styret i NNN ser nå med spenning frem til hvordan dette blir ivaretatt i de nye lærebøkene i naturfag etter kunnskapsløftet. Et annet område, der vi trenger gode eksempler, er å utnytte biologiske data, for eksempel vekstdata på planter, til denne typen grunnlegende ferdighetstrening. Hva kan så NNN bidra med i arbeidet med å utvikle fokuset mot de grunnleggende ferdighetene innenfor naturfag? Først og fremst kan nettverket bidra med spredning av gode ideer og med å være et forum for diskusjon. I tillegg ser styret det som en viktig oppgave å være vaktpost for hvordan naturfaget utvikles og behandles både i lærerutdanningen, i lærebøker og i praksis i skolen. Fokuset må hele tiden være hvordan arbeidet med de grunnleggende ferdighetene også kan styrke naturfaget. Lærerutdannere i Norge er NNN sin primære målgruppe, men også lærere i grunnskolen vil være involvert på de arenaene der Universitets- og høgskolesektoren møter grunnskolen. Dette vil være i forbindelse med studenters praksis, praksisrettede FOU- prosjekter, kurs knyttet til kunnskapsløftet og den store satsingen innenfor IKT som vi ser knyttet til Lærende nettverk. Spredning av ideer og utviklingsarbeid kan skje både over nettverkets e-postliste, der nyheter og ideer legges ut for innspill, og det kan skje over nettverkets hjemmeside (www.naturfagnett. no), der undervisningsopplegg kan presenteres. Her har vi blant annet muligheter for å publisere gode opplegg som studenter lager i sin praksis.
|
maalfrid_88e4c0ac138976c5a921b3813b87b26965cc0015_65
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
da
|
0.922
|
Ud fra risikoanalysen foreslås en række tiltag. I den første gruppe af tiltag er der fortrinsvis tale om fysiske tiltag, mens der i den anden gruppe er tale om undersøgelser, der eventuelt kan udmønte sig i fysiske tiltag. Tiltagene er opdelt for de tre hovedkategorier af hændelser: Ulykker Brande Farligt gods Tiltagene er desuden opdelt på sandsynlighedsreducerende og konsekvensreducerende tiltag, og tiltagenes type er opdelt på Geometri og konstruktion Trafikstyring Skilte og markering Sikkerhedsudrustning Tiltagene gælder alle dele af tunnelanlægget, med mindre det er specifikt beskrevet hvor tiltagene gælder. For hvert tiltag er der en kort beskrivelse samt en kommentar om tiltagets virkning og omkostningseffektivitet. Endeligt er tiltagene prioriteret med en note 1 – 4 efter nedenstående retningslinje. Disse kategoriseringer af virkning og effektivitet baserer sig udelukkende på en kvalitativ vurdering. Kategori Note Krav og forudsætninger 1 Foreslåede tiltag med antaget god risikoreducerende effekt og omkostningseffektivitet 2 Tiltag, hvor der er en vis usikkerhed om (risikoreducerende) Visualisering for at understøtte hastighedsgrænser og markere farlige forhold. Pile på vejbanen ved alle tunnelportaler, rundkørsler og ved alle havarinicher. Hastighedsbegrænsende foranstaltninger (rumlestriber, hump, lyssætning mm) indføres hen mod Fuglenestunnelens portaler, ved rundkørslen i Salentunnelen og i dagzonerne. Automatiske bomme ved tunnelportaler. Forudsættes 1 Stængningsudrustning ved rundkørslerne. Forudsættes 1 Forbudsskilt mod tung trafik (indkørslen til Hauentunnelen)
|
maalfrid_c1ce938d3a5337b1f15db345158d24a2c0530c6a_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.784
|
Saksbehandler: Arve Bjørndahl Vår dato: 15.12.2015 Vår referanse: 2015/6650 Deres dato: 26.11.2015 Deres referanse: Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 4001 Stavanger Utdanningsdirektoratet viser til henvendelse fra Fylkesmannen i Rogaland 24. november 2015. Dere spør om kommunen kan velge om utgifter til kommunale barnehager som opprettes eller legges ned i løpet av året skal regnes med i beregningsgrunnlaget. Driftstilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager, jf. forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 3. Det betyr kommunen ikke kan holde utgifter i kommunale barnehager som opprettes eller legges ned i løpet av regnskapsåret utenfor beregningen av driftstilskuddet. Vi er derfor enige i Fylkesmannens vurdering.
|
hardanger_null_null_19860129_74_8_1_MODSMD_ARTICLE13
|
newspaper_ocr
| 1,986
|
nn
|
0.918
|
For ti år sidan laga Anja Breien ein film som vekte mykje åtgaum. No har ho fylgd opp på dobbelt vis. 1 denne filmen får me nem meleg sjå korleis det gjekk med dei tre nygifte vennin nene frå førre filmen ti år et ter. I hovudrollene Frøydis Armand, Katja Medbøe og Anne-Marie Ottersen som også sjølve er vortne ti år el dre.
|
maalfrid_cbdbf120a192823a69c18ab4d83580bb5cbe6523_468
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.735
|
467 Ny kommunelov Kapittel 32 kravet mot kommunens eller fylkeskommunens innskudd i banken. Kommuner og fylkeskommu ner kan likevel inngå avtaler om konsernkonto med felles likviditetsdisponering. Motregning i strid med første og andre ledd er ikke gyldig. § 15-1 Beregning av selvkost Hvis det er fastsatt i annen lov at kommunale eller fylkeskommunale gebyrer ikke skal være større enn kostnadene ved å yte tjenesten, skal selvkost beregnes i samsvar med andre til fjerde ledd. Samlet selvkost for en tjeneste skal tilsvare merkostnaden som er knyttet til å yte tjenesten. Samlet selvkost skal fastsettes ut fra følgende prinsipper: a) Kostnadene skal beregnes ut fra gjennomførte transaksjoner og anskaffelseskost. b) Investeringskostnadene skal beregnes ut fra avskrivningene på investeringene og kalkula toriske rentekostnader. c) Investeringskostnadene skal fordeles over den tiden investeringene forventes å være i bruk. Departementet kan i forskrift fastsette nær mere regler om beregning av selvkost. § 16-1 Rapportering til statlige myndigheter (KOSTRA) Kommuner og fylkeskommuner skal rappor tere opplysninger om økonomi, ressursbruk og tjenester til statlige myndigheter for bruk i nasjo nale informasjonssystemer (KOSTRA). Kommu ner og fylkeskommuner skal også rapportere opp lysninger om lokale folkeavstemninger. Departementet kan i forskrift fastsette nær mere regler om hva som skal rapporteres, og hvordan det skal rapporteres. § 16-2 Kommunalt rapporteringsregister (KOR) Kommunalt rapporteringsregister skal gi en oversikt over rapporteringspliktene som staten ved lov eller vedtak har pålagt kommuner og fyl keskommuner. Registeret skal være et virkemid del for samordning og forenkling av rapporte ringspliktene. Registeret skal inneholde informasjon om rap porteringspliktene som er nevnt i første ledd. Registeret skal holdes løpende oppdatert, og inn holdet i registeret skal være allment tilgjengelig. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke opplysninger registeret skal inneholde. Rapporteringsplikter som nevnt i første ledd kan ikke gjøres gjeldende før de er publisert i kommunalt rapporteringsregister. Departemen tet skal sende melding til registeret om nye rap porteringsplikter og om endringer i gjeldende rap porteringsplikter før de kan gjøres gjeldende. Departementet kan i forskrift gi unntak fra første og andre punktum. Departementet kan i forskrift også gi nærmere regler om hvordan meldingen skal gis, hvilke opplysninger som skal gis i mel dingen og om registerets behandling av opplys ningene. Departementet peker ut registerføreren som skal forvalte registeret på vegne av departemen tet. § 17-1 Interkommunalt samarbeid Kommuner og fylkeskommuner kan samar beide om å utføre felles oppgaver (interkommu nalt samarbeid). Et slikt samarbeid skal foregå gjennom region råd, kommunalt oppgavefellesskap, vertskommu nesamarbeid, interkommunalt selskap, aksjesel skap, samvirkeforetak, forening eller på annen måte som det er rettslig adgang til. § 18-1 Regionråd To eller flere kommuner eller fylkeskommu ner kan sammen opprette et regionråd for å behandle saker som går på tvers av kommune eller fylkesgrensene. Kommunestyrene og fylkes tingene vedtar selv å opprette et regionråd. Et regionråd kan ikke gis myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse). Regionrådet kan likevel gis myndighet til å treffe denne typen vedtak om interne forhold i samarbei det og til å forvalte tilskuddsordninger. Regionrådets navn skal inneholde ordet regi onråd. Øvrige kapitler i denne loven gjelder på tilsva rende måte så langt de passer for regionråd. § 18-2 Deltakeransvar Den enkelte deltakeren i regionrådet har ube grenset økonomisk ansvar for sin andel av region rådets forpliktelser. Til sammen skal andelene utgjøre regionrådets samlede forpliktelser. Regionrådets kreditorer må først gjøre sitt krav gjeldende mot regionrådet.
|
maalfrid_479a3fef47424e0d941b5aea080d5cb7dd364d33_5
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
no
|
0.813
|
1.5 INFORMASJON OM GJENBRUK Alle produkter fra Alu Rehab er utviklet for mange års vedlikeholdsfri service. Alle produktene kan resirkuleres av autoriserte spesialforhandlere og hjelpemiddelsentraler. For å kunne garantere ytelse og sikkerhet, anbefaler Alu Rehab nedenstående tester før stolen leveres ut fra resirkulering. Gjennomgå følgende komponenter med hensyn til funksjon, intakthet etc. og skift ut deler dersom det er nødvendig: • Drivhjul (dekkmønster) • Rullestolramme • Svinghjul og hurtigkobling • Nav • Bremsefunksjon • Retningsstabilitet • Lagerhus og svinghjul, sjekk slitasje og smøring • Puter og trekk • Benstøtter • Armstøtter • Tilt og rygglene funksjoner • Skyvehåndtak / skyvebøyle • Anti tip Ut fra hygienehensyn anbefaler Alu Rehab å alltid erstatte hodestøtten når stolen overtas av en ny bruker. Vær også oppmerksom på opplysningene i avsnitt 10.2 Rengjøringsinnstrukser TIPPESIKRING Riktig innstilt tippesikring hindrer rullestolen i å tippe bakover. Vi anbefaler alle brukere å benytte tippesikringen. 1.6 OM DENNE MANUALEN For å unngå skader ved håndtering og bruk av Netti III, skal håndboken leses igjennom før rullestolen tas i bruk.
|
maalfrid_22423acff4bce0720f59b1a417a09e29627352e8_62
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.878
|
→ Det er mye fordi dokumenter i overgangen mellom aktører (Dep - Storting - Lovdata). Mye manuelt arbeid å strukturere de på nytt. → Strenge til ferdigstilling av dokumenter krever mye som ofte gjøres på papir → Det gjøres mange runder før publisering/trykking Enkelte dokumentløp er svært tidkrevende med mye manuelt arbeid på papir «Når alle har gitt sine skriftlige merknader har vi "bla-møte" vi blar gjennom alle merknader.
|
wikipedia_download_nno_Taxman_39383
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.853
|
«'''Taxman'''» er ein song av The Beatles og opningssporet på albumet ''Revolver'' frå 1966. Songen er basert på ei personifisering av skatteselskap som HM Customs and Excise, Inland Revenue og Internal Revenue Service. Songen vart skrive av George Harrison. Harrison fekk inspirasjon til songen då han oppdaga kor mykje av det han tente som faktisk gjekk til skatt. Harrison fekk noko hjelp til teksten frå John Lennon, som skreiv enkelte linjer for han. Lennon nemnte mellom anna den dåverande statsministeren i Storbritannia, Harold Wilson, og den framtidige statministeren Edward Heath, i songen. Harrison syng songen som om han er skatteinnkrevaren, ein person som prøver å få mest mogeleg pengar ut av folk med linjer som «If you try to sit, I'll tax your seat». * ''Denne artikkelen bygger på «Taxman» frå , den 15. desember 2008.''
|
maalfrid_37ba22c69f00cbd2b01f1cc7373b15e82f4e9f5b_11
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.525
|
! 12! Har(fordypningen(en(systematisk(tilnærming(til(hva(slags(kunnskap(og(ytterligere( kompetanse(en(trenger(for(å(bli(en(mer(kvalifisert(yrkesutøver?(( Det!er!vanskelig!å!spore!også!i!dette!løpet.!Også!denne!fordypningen!synes!å!ta! for!gitt!at!mer!undervisning!om!mye!vil!føre!til!at!kandidatene!blir!bedre! yrkesutøvere.!Etter!vår!vurdering!bør!en!diskutere,!begrunne!og!vise!fram!hva! slags!kompetanse!som!trengs.!Vi!viser!til!våre!kommentarer!under!fordypningen!i! vold!og!traumatisk!stress.! ! Gir(fordypningen(kandidaten(bedre(oversikt(over(kunnskapsgrunnlaget(for((og( annen(essensiell(informasjon(som(f.eks.(kostnader)(knyttet(til(a)(forebygging,(b)( kartlegging(og(diagnostikk,(og(c)(intervensjoner(og(behandlingsformer?( De!som!følger!denne!undervisningen!blir!utvilsomt!eksponert!for!mye!ny! kunnskap,!og!de!kan!mer!etter!endt!utdanning.!Våre!tidligere!kommentarer!om! en!mer!systematisk!og!moderne!tilnærming!til!det!å!definere!kunnskapsT!og! kompetansebehov!gjelder!også!her.!Som!tidligere!nevnt!vil!det!være!et!stort!sprik! i!studentens!forkunnskap!og!hva!ulike!yrkesgrupper!anser!som!relevant! kunnskap.!Det!er!f.eks.!bare!leger!og!psykologer!som!har!oppgaven!med!å!stille! diagnoser.!Dette!spriket!er!en!flott!utfordring!og!kan!gi!grunnlag!for!mye!læring,! men!fordrer!en!bevisst!tilnærming.! ! Både!i!emne!PSA4110!Rus!og!avhengighet!og!emne!PS4120!Rus!og!psykiatri,!er!et! av!kompetansemålene!«å!bidra!til!en!profesjonell!holdning!til!faget!gjennom!å! øke!evnen!til!samarbeid!på!tvers!av!profesjonsbakgrunn!innenfor!tverrfaglig! spesialisert!behandling!(TSB)».!Vi!anser!at!minst!like!viktig!er!samarbeidet! mellom!TSB!og!kommunene;!spesielt!etter!samhandlingsreformen!trådde!i!kraft.! Mye!arbeid!med!rusavhengige!og!deres!pårørende!foregår!på!kommunalt!nivå.!( For!emne!PSA4120!burde!også!psykisk!helsevern!være!inkludert,!da!mennesker! med!ROPTlidelser!i!aller!høyeste!grad!også!er!å!finne!som!pasienter!her.!( ! Ut!ifra!hva!vi!kan!se!av!studieplaner,!timeplaner!og!pensum!er!det!lite!fokus!på! forebygging!av!rusproblemer!og!fokus!på!ungdomspopulasjonen,! forebyggingsprogram!i!skolen!etc.!Pedagoger!oppgis!å!være!målgruppe!for! studiet.!Trolig!jobber!de!i!hovedsak!innenfor!barneT!og!ungdomspsykiatrien,!ved! psykiatriske!ungdomsteam!eller!i!skolen.!Forebygging!er!på!timeplanen!to!halve! dager!i!løpet!av!de!firestudiespesifikke!ukene.!Det!er!langt!større!fokus!på! medikamentell!behandling!og!skadereduksjon.!Folkehelseperspektivet!og! "friskhetsperspektivet"!er!også!fraværende.! ! I!studieplanen!for!både!emne!PSA4110!og!PSA4210!står!det!at!medisinske,! psykologiske!og!sosiale!perspektiver!skal!vektlegges!når!det!gjelder!ulike! konsekvenser!av!bruken!av!ulike!rusmidler!og!ulike!behandlingsintervensjoner.! Det!er!imidlertid!en!klar!hovedvekt!av!undervisning!og!pensumlitteratur!som! omhandler!det!medisinske,!etterfulgt!av!det!psykologiske!mens!sosiale! perspektiver!synes!nedprioritert.!Vi!savner!viktige!sosialfaglige!perspektiver!som! arbeid!og!aktivitet!for!mennesker!med!rusavhengighet!og/eller!psykiske!lidelser! "Supported!employment"!og!individuell!jobbstøtte!er!eksempler!på!dagsaktuelle! tiltak!for!denne!målgruppen.!Et!annet!viktig!tema!som!vi!savner!er!boligsosialt! arbeid!for!mennesker!med!rusavhengighet!og!sammensatte!lidelser.! !!
|
maalfrid_46a91f79aa895d2e5afb20dcb503515e744efd11_158
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
en
|
0.898
|
(Stacey et al 2002). Various inspection methods are used, and a reasonable crack size is difficult to assess. It is here chosen to use a depth of the cracks of 1 mm as the criteria for including the cracks in the rate of occurrence. The crack lengths at 90% of detection with the given POD curves are 42mm for magnetic powder inspection and 33mm with eddy current inspection (DNV 1996). The corresponding mean values for detected cracks are obtained by (Aker Engineering 1990): ) 1 ln( ) (7.30) where p d c , ) 2 ( is the detectable crack length with probability limit p . The mean length ( c 2 ) for detected cracks are then 14 mm for magnetic powder inspection and 18 mm for eddy current inspection. The expected crack depth c a 15 .0 , is then 1 mm for magnetic powder inspection and 1.3 mm for eddy current inspection. To study the rate of the occurrence of cracks, the hazard function is used. This function can be interpreted as the instantaneous rate of specimen failure at the time t (Bury 1975). The hazard function, also called age specific failure rate or conditional failure rate (Dalane 1993), expresses the likelihood of failure in a time interval t to t t as 0 t , given that failure has not occurred prior to time t. The hazard function can be written as (see e.g. Dalane 1993, Bury 1975 or Benjamin and Cornell 1970): ) ( ) ( ) ( T t P t t T t P t h as 0 t (7.31) where T is the time to failure for the component. The fatigue damage process is typically a time dependent process and the hazard function typically increases with time. However, possible effects of human errors may alter the hazard function of fatigue cracking. Human errors may result in abnormal initial crack size, abnormal stress concentrations and abnormal wave load processes. The rate of cracks larger than 1 mm for case 1.0 is shown in Figure 7-6. As expected the hazard function is an increasing function increasing from zero to a rate of approximately 0.05 at the end of the design life (20 years). In a possible extended life the hazard rate continue to grow, but at a lower slope, up to a rate of approximately 0.06 where it appears to be approximately constant. The oscillations seen are assumed to be due to the limited number of simulations.
|
maalfrid_0a478b35a46304b7d05e3d015db397d710a9900a_83
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.955
|
•The patient is a child who ate the food item in a childcare facility, with friends or grandparents without the parents being aware of it. •They ate a different food item that was: cross-contaminated from the incriminated food, contaminated from the same source as the suspected food, for example by a food handler or in a contaminated kitchen or production environment, or containing the same contaminated raw material or ingredient as the putative source of infection. •The patients concerned had longer incubation periods than the others. They consumed the causative food in the days before the period covered by the interview. •They are secondary cases who acquired their infections directly or indirectly from a case-patient, without exposure to the source of the infection responsible for the outbreak (section 8.6). This is particularly relevant for agents with a low infective dose, which are readily transferred from person to person. •The patients represent the endemic background level of the disease and do not belong to the outbreak. •The suspected food is not the cause of the outbreak. The association detected is due to statistical coincidence, systematic error (bias), or confounding (section 10.2). •The food items were all contaminated from the same source, for example by a food handler or in a contaminated kitchen or production environment. •They contain the same contaminated raw material or ingredient. •They were cross-contaminated from the original source during preparation or serving. •Confounding: Although only one item is contaminated, two or more foods appear as risk factors, because they are served together in the same dish (section 10.2). Multivariable analysis should be implemented to sort out the effects and determine which food is the real source. •Menu effect: In many catering enterprises, the guests are allowed to choose among several dishes or food items, for instance in a restaurant or at a smorgasbord. Those who happen to choose dishes that do not contain the contaminated food have made a choice that protects them from becoming exposed to the source of infection.
|
maalfrid_4a7e29cdd7ed8fc53efdbeb040beb4458612c214_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.87
|
Tolkingsregler, FAL § 15‐4 Begunstigelse gjelder i utg.pkt. bare forsikringssum ved død, bokstav a Flere begunstigelser gjelder side om side, bokstav b Dersom den begunstigede dør før forsikrede, tilfaller forsikringssummen den begunstigedes livsarvinger dersom disse også er livsarvinger etter forsikrede, bokstav c. Omgjøring – FAL § 15‐6 Adgang til å tilsidesette en begunstigelse, gjelder også ugjenkallilige begunstigelser. Vilkår: "klart urimelig" i forhold til ektefelle eller livsarving som ble forsørget eller forsikrede hadde forsørgelsesplikt for. Omgjøring kan også skje når det ikke foreligger begunstigelse, jf. § 15‐6 annet ledd Klart urimelig overfor livsarving at ektefelle får forsikringssummen. Klart urimelig – "nødutvei" Hel eller delvis omgjøring Frist for omgjøringskrav – ett år, jf.
|
maalfrid_55fa397165669e07473c7498218e9d35ae257b68_2
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.928
|
with little effect on the estimate. Columns (3) and (4) use the democracy index, and confirm the results in columns (1) and (2). Both constraints on the executive and democ- # racy indices assign low scores to countries that were colonies in 1900, and do not use the ear- # liest postindependence information for Latin American countries and the Neo-Europes. In columns (5) and (6), we adopt an alternative approach and use the constraints on the execu- # tive in the first year of independence and also control separately for time since independence. The results are similar, and indicate that early institutions tend to persist. Columns (7) and (8) show the association be- # tween protection against expropriation and Euro- # pean settlements. The fraction of Europeans in 1900 alone explains approximately 30 percent of the variation in our institutions variable today. Columns (9) and (10) show the relationship be- # tween the protection against expropriation vari- # able and the mortality rates faced by settlers. This specification will be the first stage for our main two-stage least-squares estimates (2SLS). It shows that settler mortality alone explains 27 percent of the differences in institutions we observe today. Panel B of Table 3 provides evidence in support of the hypothesis that early institutions were shaped, at least in part, by settlements, and that settlements were affected by mortality. Col- # umns (1)-(2) and (5)-(6) relate our measure of constraint on the executive and democracy in 1900 to the measure of European settlements in 1900 (fraction of the population of European decent). Columns (3)-(4) and (7)-(8) relate the same variables to settler mortality. These regres- # sions show that settlement patterns explain around 50 percent of the variation in early institutions. Finally, columns (9) and (10) show the relation- # ship between settlements and mortality rates. B. Institutions and Economic Peformance Two-stage least-squares estimates of equation (1) are presented in Table 4. Protection against expropriation variable, R,, is treated as endogenous, and modeled as (5) R, log Mi vi, where Mi is the settler mortality rate in 1,000 mean strength. The exclusion restriction is that this variable does not appear in (1).
|
maalfrid_1554496a287327e7419d49baacfdd7c97485322a_3
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.831
|
Målsettingen er nok noe upresis, i og med at den ikke sier noe om hva man skal sammenligne med. Om man sammenligner med foregående femårsperiode (2007-2011) var det ingen etableringer innenfor de nevnte segmentene, mens det i målperioden var tre. I tillegg kommer blant annet en bryggerivirksomhet som har valgt å profilere seg tungt på Tuddalstilhørigheten. Dette er det vanskelig å finne sammenligningstall på. I Bygdekvinnelaget har en hytteinnbygger vært leder i en del av prosjektperioden. Museumslaget melder om større engasjement fra hyttefolk både på dugnader og som idemakere og i form av praktiske initaitiv. Løypelaget har også sett et økende engasjement, men en del av det kan nok tilskrives en del "turbulens" som kom i kjølvannet av innføring av eiendomsskatt i perioden. Dette målet er oppnådd. Men det skal ikke legges skjul på at den har vært "i spill" i budsjettprosesser underveis, og at den også er det inneværende år etter at ny inntektsmodell for kommunene slår uheldig ut for Hjartdal kommune. Elevtallet på skolen har flat noe, mens antallet barn i barnehagen har økt. Dette er også vanskelig å måle. Spesielt fordi det i perioden har vært en del innflyttere, men også en del utflytting. Folketallet har holdt seg rimelig stabilt, og tilflytterne er i hovedsak unge familier. Men vi ser en lignende trend i utflyttingen. Det er nok nærliggende å konkludere med at man ikke har oppnådd det underliggende ønsket bak målformuleringen i særlig grad. En annen faktor som er vanskelig å måle er hvor mange utflyttinger man har unngått. Opprettholdelse av skolen og etablering av flere kvinnearbeidsplasser har utvilsomt vært en positiv bidragsyter til å opprettholde bosetting. Om den er utslagsgivende er det vanskelig å svare kategorisk på. Det har vært en betydelig omsetningsøkning innenfor dette segmentet.
|
maalfrid_528f9a9ae92570817944fd68192cca96f3132711_170
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
nl
|
0.117
|
Tabell 3 (forts.). II. Handelsvirksomhet B. Engroshandel (forts.) 3. Trelast, tømmer, bygningsartikler, i alt 1g .rta , Herav oppgitt som: P.4 t .,g "ti", 7-1 .g. i.' •—i, ,. : t -,,T!'o gt . gi t . eip ' ',t. 74 a, g.E '1E0 ei,. 4 1 _.-- 5), c, - . g, CT, , .L4 .--.,. --,,,,, c , 'EC CT, ec ci,A, ),L, gEC, .4 C. ,..., tip c;, o , ," :7-2:'h -...E _..., g,?. '''OEC, .'1,Or, .., -.-4,.: 45 -- rgC) 4TC?-1 T,,,4' _, . , 4,-, g ,, C'''''. 998.67 )slo-distriktet . 165 131 1 728 160 146 673 - 120 028 26 319 6 230 338.22 Herav: )slo 163 129 1 724 158 116 522 - 119 877 26 319 6 219 338.22 kker 2 2 4 2 151 - 151 - 11 - 3verum - - - - - - - - - - Jppegård - - - - - - - - - - lergens-distriktet 31 15 389 29 12 963 - 12 463 500 944 281.00 Herav: 3ergen 29 15 366 29 12 963 - 12 463 500 904 231.00 -,aksevåg 1 - 10 - - - - - 20 50.00 'ana - - - - - - - - - -- kskøy 1 - 13 - - - - - 20 sane - - - - - - - - - - 17 r.h e i m s-d i s t r i k t e t 14 7 143 13 6 569 - 6 569 - 356 48.50 Herav: Trondheim 14 7 113 13 6 569 - 6 569 - 356 48.50 ;trinda - - - - - - - - - - _.einstrand - - - - - - - - - - Tiller - - - - - - - - - - ; t a v a n g e r-d i s t r. 13 5 62 13 2 539 - 2 518 12 132 6.00 Herav: itavanger 11 5 .55 11 2 040 - 2 019 12 126 6.00 -letland - - - - - - - - - - dadla - - - - - - - - - - ;ola - - - - - - - - - - ;andnes 2 - 7 2 499 - 499 - 6 - iandaberg - - - - - - - - - - -Iøyland - - - - - - - - - - Jrammens-distr. 5 3 19 5 2 034 - 1 904 130 39 5.50 Herav: )rammen 5 3 19 5 2 034 - 1 904 130 39 5.50 _.ier - - - - - - - - - - edre Eiker - - - - - - - - - - ;koger - - - - - - - - - - Jvre Eiker - - - - - - - - - - ; k i e n-I) o r s g r u n nd i s t r i k t e t 7 6 32 7 506 - 506 - 48 10.00 Herav: ;Men 1 1 2 1 19 - 19 - 1 - ?orsgrunn 2 2 1 2 7 5 2 2 165 130 - 3revik -- 165 130 -- 12 7 10.00 I,angesund 1 1 1 1 23 - 23 - - - Eidanger - - - - - - - - - - iolum 1 1 17 1 169 - 169 - 28 - -ijerpen - - - - - - - - - - itathelle - - - - - - - - - - F r.s t ad-Sarp sb or gdistriktet 9 8 35 8 2 498 - 2 508 - 76 10.00 Herav: ;arpsborg 2 2 10 1 218 - 218 - 11 7.00 Fredrikstad 5 4 23 5 1 990 - 1 990 - 59 3.
|
lovdata_cd_56389
|
lovdata_cd_sentrale_forskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.831
|
Forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til fysioterapitjenesten. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 25. mai 2001 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) §5-21. Endret 24 juni 2002 nr. 726, 11 nov 2002 nr. 1263, 19 juni 2003 nr. 723, 25 juni 2004 nr. 1037, 21 juni 2005 nr. 667. Folketrygden yter tilskudd til kommunene for fastlønnsstillinger for fysioterapeuter (fastlønnstilskudd). Slikt fastlønnstilskudd gis i stedet for refusjon etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysikalsk behandling, gitt i medhold av folketrygdloven §5-8 femte ledd. Fastlønnstilskuddet dekker også tilfeller der folketrygden gir full godtgjørelse, jf. §3 i nevnte forskrift. I øvrige tilfeller kan medlemmet avkreves de egenandeler som framkommer som differansen mellom honorartakst og refusjonstakst i nevnte forskrift. Fastlønnstilskudd gis også for turnuskandidater. 0 Endret ved forskrift 11 nov 2002 nr. 1263. Det er et vilkår for fastlønnstilskudd at stillingen utgjør mer enn 1/3 av full stilling og er tillagt kurative oppgaver utenfor institusjon. Fastlønnstilskudd til deltidsstilling fastsettes i forhold til stillingens omfang. Det gis ikke fastlønnstilskudd hvis administrative, kommunale gjøremål utgjør mer enn halvparten av stillingens omfang. Det gis ikke fastlønnstilskudd til deltidsstilling dersom innehaveren av stillingen i tillegg har avtale med kommunen om driftstilskudd. Sammen med krav om fastlønnstilskudd skal kommunen legge fram for trygdekontoret tjenesteplan for de fysioterapistillingene det kreves tilskudd for. Trygdekontoret godkjenner hvorvidt vilkår for utbetaling av fastlønnstilskudd er oppfylt. Trygdekontoret kan kreve regnskap for fastlønnsstillingene, herunder oversikt over utbetalt lønn, inntektsførte egenandeler mv. Krav om fastlønnstilskudd kan fremmes overfor trygdekontoret for hvert halvår. Fastlønnstilskuddet utbetales etterskuddsvis. Ved tilskudd til nye stillinger legges den dato da stillingen ble besatt til grunn for beregningen. Ved ledighet i stilling reduseres fastlønnstilskuddet forholdsmessig. Tilskuddet reduseres likevel ikke dersom ledigheten maksimalt utgjør to måneder av oppgjørsperioden. Dersom kommunen har fått skriftlig melding om tildeling av turnuskandidat, men kandidaten ikke møter, gis likevel fastlønnstilskudd for inntil to måneder. Fullt fastlønnstilskudd for perioden 1. januar 2005 til 31. desember 2005 er 134.300 kroner. 0 Endret ved forskrifter 24 juni 2002 nr. 726, 19 juni 2003 nr. 723, 25 juni 2004 nr. 1037, 21 juni 2005 nr. 667. Forskriften her trer i kraft 1. juni 2001.
|
maalfrid_cfd9bc3e1f4b74fa3e140e1993804297994306a1_0
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
no
|
0.54
|
Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-55-2015 (J-40-2013 UTGÅR) Bergen, 17.03.2015 HØ/EW Fastsatt av Fiskeridirektoratet 17. mars 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 16, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4, forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard § 3, forskrift 21. september 1994 nr. 881 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i fiskevernsonen ved Svalbard § 6a, lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4, forskrift 28. april 1978 nr. 20 om regulering av fiske og fangst mv. i Svalbards territorialfarvann og indre farvann § 1, forskrift 21. september 1994 nr. 882 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann § 6a I I forskrift 20. desember 2010 nr. 1786 om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål gjøres følgende endringer: § 13 (endret) skal lyde: § 13 Montering Sorteringsristsystemet, som består av en nettseksjon der sorteringsrist eller sorteringsristkassett, løftepanel, ledepanel og en forlengelse er montert, skal monteres inn mellom trålens belg og trålens forlengelse eller sekk. I en to-panels nettseksjon skal sorteringsrist systemet monteres på følgende måte: 1)Sorteringsrist eller sorteringsristkassett, løftepanel og ledepanel monteres inn i nettseksjonen som vist på figur 1, 2, 6c og 6d i vedlegg 3.
|
maalfrid_61380dc427bfb80a95c617ca01f88425b681b754_42
|
maalfrid_politiet
| 2,021
|
no
|
0.887
|
høyere i både aldersgruppene 18 – 24 år og 25 – 39 år enn tilsvarende andeler i resten av befolkningen. Generelt skiller ikke respondenter under 40 år seg klart ut når det gjelder bekymring for andre typer kriminalitet. Den lavere graden av bekymring blant unge respondenter ser ut til å gjelde spesielt for terror. Til sist ble det spurt 'Hvor godt eller dårlig tror du politiet i Norge vil kunne håndtere et terrorangrep?'. Den distriktvise fordelingen er vist i figur 6.4. Dersom man studerer fordelingen over distrikter, så er det igjen verdt å merke seg at Oslo og omegn ikke skiller seg spesielt ut, men grupperer seg tett rundt gjennomsnittet for alle distrikter. Det ser ikke ut til at terroraksjonen 22. juli 2011 eller fokus i massemedia på mulig terror f.eks. i Karl Johans Gate i Oslo har gitt folk et bedre eller dårligere inntrykk av politiets evne til å håndtere terror. Menn har en signifikant dårligere tiltro til at politiet vil kunne håndtere terror. Både andelen menn som svarer Meget dårlig (10 prosent) og Ganske dårlig (21 prosent) er signifikant høyere enn tilsvarende andeler blant kvinner. Denne forskjellen mellom kvinner og menn finnes stort sett også i synet på politiets håndtering av andre trusler og problemer.
|
wikipedia_download_nno_Saddle Island i Sør-Georgia_86514
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.548
|
'''Saddle Island''' er ei øy på sørsida av innløpet til Wilson Harbour på vestkysten av Sør-Georgia i Antarktis. Øya er skild frå fastlandet på Sør-Georgia av eit 280 meter breitt sund. Saddle Island ligg 18,9 km søraust for Cape Paryadin, 29,1 km vest for Peggotty Bluff og 26,3 km nordvest for Cape Nuñez. *''Denne artikkelen bygger på «Saddle Island, South Georgia» frå , den 13. november 2012.'' * Saddle Island. Agreement on the Conservation of Albatrosses and Petrels: Data Portal. * J.P. Croxall. Distribution and population changes in the vandrealbatross ''Diomedea Exulans'' at Sør-Georgia. British Antarctic Survey, 1979.
|
maalfrid_74efb0b783828d92467354852fb789267cbfa069_10
|
maalfrid_riksantikvaren
| 2,021
|
no
|
0.879
|
Bygningsnr: 184163853 Gnr/bnr: 141/6 Oppført: 1820 - 1827 AskeladdenID: Referanse i landsverneplanen: Omfang: Fredningen omfatter bygningens eksteriør og interiør. Fredningen inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, listverk, ildsteder, pipeløp over tak m.v. Fast inventar er fredet som del av interiøret. Formål: Formålet med fredningen av smia er å sikre bygningen som en del av Øvre Storwartz og hele Storwartzkomplekset. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Smia er oppført mellom 1801 og 1827 som en murbygning av naturstein, murt med dobbel vange og leirmørtel som fugemateriale. Bygningen ble brukt som smie og verksted så lenge det var drift i Storwartzfeltet. Smia dokumenterer derfor gruvedriften i Storwartzfeltet fra begynnelsen av 1800- tallet og frem til driften ble avsluttet.
|
maalfrid_552e9792c4d6b91c189c0a481d65f6b2f392d2a0_321
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.787
|
Side 4 Det kan derfor ikke legges noe vekt på at ordlyden i Grunnloven § 75 bokstav k synes å forutsette at bevilgningene gis for ett år om gangen. Den kursiverte delen av sitatet gir tvert imot en indikasjon om at Stortinget kan vedta budsjetter som i en viss utstrekning har virkning utover den nærmeste budsjetterminen. Forarbeidene til det bevilgningsreglementet som ble vedtatt i 1928 inneholder ikke noe av spesiell interesse for det statsrettlige spørsmålet som her diskuteres. Forarbeidene til dagens bevilgningsreglement (vedtatt i 1959) omtaler kort Grunnloven § 75 bokstav d i forbindelse med bestemmelsen om bestillingsfullmakter. Det uttales der bl.a. (jf. St.prp. nr. 144 (1958) s. 30): "Det er heller ingen bestemmelse i bevilgningsreglementet som er til hinder for at det utarbeides langsiktige planer for innkjøp, og at Stortinget tar stilling til disse planene mens fullmakten til å slutte leveringskontrakter gis for det enkelte år. En eventuell begrensning av Stortingets myndighet på dette område ligger i det alminnelige hovedprinsipp som utledes av Grunnlovens § 75 d, jfr. a, om at Stortinget i alminnelighet ikke har adgang til å stille til disposisjon statsmidler som staten først får rådighet over i framtiden. Finansdepartementet antar likevel at man ikke kan se denne bestemmelse som et forbud mot at Stortinget godkjenner mer langsiktige leveringsavtaler i den utstrekning det er vektige praktiske behov for det." I NOU 1989: 5 En bedre organisert stat bygger utvalget på at Grunnloven § 75 "kan innebære begrensninger i adgangen til å innføre langsiktig budsjettering i staten på generell basis" (s. 182). Utvalget peker på at bestemmelsen likevel ikke har vært ansett til hinder for at "det ved praktiske behov innføres begrenset adgang til å treffe beslutninger som innebærer binding av utgifter utover det kommende året, jf for eksempel etablerte ordninger med byggefullmakter og tilsagns- og bestillingsfullmakter." 2 Jf. Aschehoug, Norges nuværende Statsforfatning, bind II, 2. utg. (1892) s. 295. 3 Sml. særlig St.prp. nr. 77 (1928), jf. Budgett-innstilling IV (1928).
|
maalfrid_517c4ac0e97f02cebb0ea6e9edf43d368aba5655_14
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
en
|
0.947
|
Page 12 Reference to part of this report which may lead to misinterpretation is not permissible. limited by the slow supply of organic material and nutrients. Without a corrosive agent, galvanic interaction between components in C-steel and other alloys contained within the shells of the torpedoes is not an issue. The steel cylinders for pressurised air are assumed to have a minimum thickness of 5 mm and if still pressurised, a metal loss extending over a larger surface area and with a depth of a few mm may cause a rupture in combination with some external action e.g. reducing the external pressure by 15 bars during the retrieval of a hull section. However, a more likely long term failure mode is a localised corrosion attack ultimately penetrating the cylinder wall and causing a pinhole leak and being virtually unaffected by a reduction of the external pressure. It is therefore assessed unlikely that such a leakage is triggered by a salvage operation. Taking into account the expected form of corrosion and the potential corrosion rate, plus the relatively high probability that much of the pressurised air has already escaped by leakage, the probability of a rupture of a cylinder with pressurised air (including the cylinder contained within the shell of the torpedoes) as a result of a salvage operation is assessed to be remote. The probability of corrosion of other components associated with the explosives and causing ignition of the explosives are assessed extremely remote.
|
maalfrid_42d4c44aed2fa6906850d32e7a2f24af6e9b13a4_21
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.937
|
Norway has taken on particular responsibility for bringing the process forward. In advance of the UN 2005 World Summit we launched an initiative where seven countries from different parts of the world and from different traditions jointly urged the international community to intensify its efforts. It is important to strengthen the UN in order to make us better prepared to fight the proliferation of weapons of mass destruction. An effective non-proliferation regime would also weaken the arguments for introducing a new generation of nuclear weapons. Irreversible reductions in nuclear weapons arsenals are in fact the best guarantee against nuclear weapons going astray. It is essential to implement the UN Convention on Nuclear Terrorism and strengthen the Convention on the Physical Protection of Nuclear Material in order to prevent terrorists from acquiring nuclear weapons. Security Council resolution 1540, which obliges member states to prevent non-state actors from acquiring materials that can be used to produce weapons of mass destruction, is particularly important for the international efforts to prevent the proliferation of these weapons. Norway is working to ensure implementation of the resolution and is assisting the UN and a number of developing countries in this respect. We are also seeking to ensure that as many countries as possible become party to the new Convention on Nuclear Terrorism and the revised IAEA Convention on the Physical Protection of Nuclear Material. The IAEA's action plan on terrorism focuses on how the agency can help to improve nuclear safety in member states in order to reduce the risk of acts of terrorism involving nuclear material. Norway supports these efforts and is cooperating closely with the IAEA on a number of non-proliferation and disarmament measures.
|
maalfrid_16b87f6a20e1cb90f03a4c42e783652d55351925_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.755
|
Virveldyr i Fulufjellet Trysil kommune Hedmark Jon Bekken Versjon pr.
|
maalfrid_6d097ddfa1c16a77cda10a3b603e2e3fe74ced99_15
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.737
|
42. Benigni, L. & Valsiner, J. (1984). Il corpo del neonato e i suoi confini sociali. In L. Gandini (Ed.), (pp. 89-135). Milano: Emme Edizioni. (in Italian) 43. Valsiner, J. (1984). Two alternative epistemological frameworks in psychology: The typological and variational modes of thinking. 4, 449-470. 44. Gärling, T., Svensson-Gärling, A., & Valsiner, J. (1984). Parental concern about children's traffic safety in residential neighborhoods. 235-252. 45. Benigni, L. & Valsiner, J. (1985). Developmental psychology without the study of processes of development? No. 1, pp. 1-3. 46. Valsiner, J. (1985). Common sense and psychological theories: The historical nature of logical necessity. 97- 109. 47. Gärling, T. & Valsiner, J. (Eds.) (1985). New York: Plenum. 48. Valsiner, J. (1985). Theoretical issues of child development and the problem of accident prevention. In T. Gärling & J. Valsiner (Eds.), (pp. 13-36). New York: Plenum. 49. Valsiner, J. & Mackie, C. (1985). Toddlers at home: Canalization of children's climbing activity by culturally organized environment. In T. Gärling & J. Valsiner (Eds.), (pp. 165-192). New York: Plenum. 50. Svensson-Gärling, A., Gärling, T., & Valsiner, J. (1985). Parents' knowledge of children's competence, perceptions of risk, and causes of child accidents and residential satisfaction. In T. Gärling & J. Valsiner (Eds.), (pp. 65-89). New York: Plenum. 51. Gärling, T. & Valsiner, J. (1985). Children within environments: Different approaches and their relationship to accident prevention. In T. Gärling & J. Valsiner (Eds.), (pp. 239-245). New York: Plenum. 52. Valsiner, J. (1985). Parental organization of children's cognitive development in their home environments. 3, 131-143. 53. Valsiner, J. (Ed.) (1986). New York: Plenum. 54. Valsiner, J. (1986). Where is the individual subject in scientific psychology? In J. Valsiner (Ed.), (pp. 1-14). New York: Plenum. 55. Valsiner, J. (1986). Between groups and individuals: Psychologists' and laypersons' interpretations of correlational findings. In J. Valsiner (Ed.), (pp. 113-152). New York: Plenum.
|
maalfrid_ae3ba549ce361565004c17614839666d2f4bd456_73
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.845
|
76 2016–2017 Lov om adopsjon (adopsjonsloven) krevende, jf. punkt 9.4. Etter utvalgets mening er det derfor nødvendig at adopsjonsloven trekker opp et skille mellom når en adopsjon skal regnes som en nasjonal spedbarnsadopsjon, og når situasjonen må reguleres gjennom barnevernloven. Ikke alle spørsmål knyttet til skillet mellom barn som er frigitt til nasjonal adopsjon og fosterbarn løses ved å knytte sakstypen opp til om foreldrene har tatt hånd om barnet sitt selv før de har tatt kontakt med adopsjonsmyndighetene eller ikke. Det vil være saker foreldrene på et tidlig stadium ønsker adopsjon, men hvor forhold i saken eller ved foreldrenes livsførsel gjør at adopsjonsmyndighetene vurderer at saken bør behandles etter barnevernlovens regler. I slike tilfeller må adopsjonsmyndighetene føre saken over til barnevernet. Videre kan det ta tid etter tomånedersfristen i adopsjonsloven § 7 andre ledd før foreldrene bestemmer seg for å samtykke til adopsjon. I seg selv trenger ikke slik usikkerhet tilsi at saken bør overføres til barneverntjenesten, men etter en tid vil det måtte bli utfallet i saken. Utvalget mener at en sak hvor foreldrene har frigitt barnet til nasjonal spedbarnsadopsjon ikke bør strekke seg over tre måneder etter fødselen. Utvalget velger imidlertid ikke å foreslå å lovfeste regelen, fordi det her kan tenkes konkrete forhold som gjør at saken bør behandles som nasjonal spedbarnsadopsjon, selv om det formelle samtykket blir gitt senere enn tre måneder. For at en adopsjonssak skal kunne behandles etter reglene for nasjonal spedbarnsadopsjon, må barnets foreldre samtykke til adopsjon. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet støtter forslaget om at foreldrene må ha oppgitt den faktiske omsorgen for barnet ved fødselen for å omfattes av regelen om nasjonal spedbarnsadopsjon. Advokatforeningen har ingen merknader. Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker antar at forslaget medfører behov for å endre § 53 (barnevernloven § 4-20) utover forslaget. Fylkesnemndene behandler etter barnevernloven kun adopsjon der fylkesnemnda har fattet vedtak om å frata foreldrene foreldreansvaret. Departementet støtter utvalgets forslag om at det skal gjelde samme vilkår for nasjonal spedbarnsadopsjon som for internasjonale adopsjoner, og at kravene skal framgå av forskrift om krav til søkere, jf. lovforslaget § 5, se om forskriftshjemmelen i kapittel 6.4.6.4. Departementet støtter at kravene skal være de samme for begge adopsjonstyper, med unntak av at adopsjonsforberedende kurs ikke kreves ved nasjonal spedbarnsadopsjon. I dag er det heller ikke krav om adopsjonsforberedende kurs forut for nasjonal spedbarnsadopsjon. Ved nasjonal spedbarnsadopsjon skal norske adopsjonsmyndigheter som nevnt finne adoptivforeldre til barnet, eller «matche» barnet med adopsjonssøkerne. Dermed skiller nasjonal spedbarnsadopsjon seg fra internasjonal adopsjon. Ved nasjonal spedbarnsadopsjon vil barnet som hovedregel være relativt nyfødt. Ved slik adopsjon må det antas at adopsjonsmyndighetene har et godt grunnlag for å avgjøre hvilke adopsjonssøkere som best kan ivareta det konkrete barnets omsorgsbehov, fordi både barnet og alle opplysninger om det og dets fortid vil være tilgjengelig for adopsjonsmyndighetene. Utvalget mener at det er nødvendig at adopsjonsloven trekker opp et skille mellom når en adopsjon skal regnes som en nasjonal spedbarnsadopsjon, og når situasjonen må reguleres gjennom barnevernloven. Utvalget mener skillet bør knyttes til tidspunktet for når foreldrene frigir barnet til adopsjon. Det er kun spedbarn som ikke har bodd med sine foreldre som kan frigis for nasjonal spedbarnsadopsjon. Departementet støtter utvalgets synspunkter og foreslår at det skal komme tydelig fram av adopsjonsloven at dersom et barn skal adopteres som spedbarn ved nasjonal adopsjon, kan ikke foreldrene selv ha overtatt den faktiske omsorgen for barnet etter fødselen, for så å ta kontakt med adopsjonsmyndighetene. Dersom foreldrene har hatt barnet hos seg fra fødselen, vil dette skape stor usikkerhet i forhold til senere spørsmål om adopsjon. Departementet foreslår at det går fram av adopsjonsloven § 14 andre ledd at foreldre som ønsker å bortadoptere spedbarnet ved nasjonal spedbarnsadopsjon, må ha oppgitt den faktiske omsorgen for barnet i forbindelse med fødselen. Mor er vanligvis sammen med barnet på syke- 2 Jf. § 1 i forskrift av 30. november 1999 nr. 1194 om formidling av innenlandsadopsjon der foreldrene samtykker til adopsjon.
|
maalfrid_91c904e51a15df53b5fdb08c9b8fdb8d0ecf73ee_38
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.695
|
Eckhoff, Torstein Statens styringsmuligheter Tanum-Norli, Oslo 1983 Lien, Øystein Solheim Valg og utforming av statlige tilknytningsformer for regionsykehus Utrykt vedlegg til NOU 1996:5 Hvem skal eie sykehusene? Sand, Inger-Johanne Styring av kompleksitet Fagbokforlaget. NOU 1989:5 En bedre organisert stat NOU 1993:23 Nytt overordnet styringssystem for Statens vegvesen SOU 1997:38 Myndighet eller marknad Ot.prp. nr. 32 (1991-92) Om lov om statsforetak Ot.prp. nr. 57 (1991-92) Om lov om statens nærings- og distriktsutviklingsfond Ot.prp. nr. 61 (1993-94) Om lov om omdanning av forvaltningsbedrifta Televerket til aksjeselskap Ot. prp. nr. 69 (1994-95) Norsk rikskringkasting som aksjeselskap. Om lov om endringer i kringkastingsloven Ot. prp. nr. 2 (1996-97) Om lov om statens postselskap og lov om statens jernbanetrafikkselskap Ot. prp. nr. 23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) St.prp. nr. 87 (1989-90) Om videreutvikling av statens organisasjons- og budsjettsystem St.prp. nr. 65 (1990-91) Om endringer i statens budsjettsystem St.prp. nr. 49 (1994-95) Om deling av A/S Vinmonopolet St. prp. nr. 63 (1996-97), jf Innst. S. nr. 295 (1996-97) Omprioriteringar og tilleggsløyvingar på statsbudsjettet St.meld. nr. 35 (1991-92) Om statens forvaltnings- og personalpolitikk St.meld. nr. 41 (1993-94), jf Innst. S. nr. 184, Nytt overordnet styringssystem for Statens vegvesen St. meld. 57 og Innst. S. nr. 275 (1988-89) Om Statens kartverk. Arbeids- og administrasjonsdepartementet 1991 Hovedspørsmål knyttet til styring og organisering av NSB, Postverket, Statkraft og Televerket Administrasjonsdepartementet 1993 Bruk av styrer i staten Administrasjonsdepartementet 1994a Forvaltningspolitisk redegjørelse, januar 1994 Administrasjonsdepartementet 1994b Tilknytningsformer for statlige virksomheter, august 1994 Samferdselsdepartementet 1994 Evaluering av Televerkets tilknytningsform. Rapport fra interdepartemental arbeidsgruppe avgitt januar 1994 Statskonsult:
|
maalfrid_89caa7cb6fac6a24e05996cae0f85ddf839e6a36_3
|
maalfrid_skrivesenteret
| 2,021
|
da
|
0.438
|
I dette undervisingsopplegget arbeider ein med fleire læreplanmål i norsk. Det er naturleg å vurdere den kreative teksten, mein ein kan også velje å vurdere den munnlege aktiviteten. Vurderingskriteria bør avklarast med klassen.
|
maalfrid_719a522c0847ea916348cb5d33b5d6058e6cabee_0
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.638
|
Dato Vår ref 17/1947- 20. Samferdselsdepartementet viser til Prop. 1 S/lnnst. 13 S (2017-2018), som ble behandlet i Stortinget 14. desember 2017. Dette brevet gjelder Stortingets budsjettvedtak mv. og de vilkår og krav som departementet stiller til Jernbanedirektoratet i 2018. Tildelingsbrevet trekker opp målene for virksomheten og sektoren, herunder etappemål, samt prioriteringer og krav i 2018. Instruksen for direktoratet og arbeidsoppgavene direktoratet har i henhold til denne skal til enhver tid følges opp. Hovedmålene for regjeringens samferdselspolitikk er trukket opp i Meld. St. 33 (2016-2017) Det overordnede målet er et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. Hovedmålene i transportpolitikken er å bedre framkommeligheten, redusere transportulykker i tråd med nullvisjonen og redusere klimagassutslippene. Hovedmålene skal legges til grunn for prioriteringer i 2018, i tillegg til forutsetninger i Meld. St. 27 (2014-2015) Samferdselsdepartementet har det overordnede, strategiske ansvaret for utviklingen av jernbanesektoren. Jernbanedirektoratet skal omsette nasjonale mål samt Stortingets og departementets krav og føringer til konkrete resultater innenfor de økonomiske rammene som stilles til rådighet. Jernbanesektoren skal i større grad skal styres på effekter fremfor på aktiviteter og tiltak. Gjennom avtaler mellom direktoratet og Bane NOR SF, togselskaper, Entur AS og Norske tog AS, ivaretar direktoratet avtalestyring og koordinering av den operative virksomheten i sektoren. En viktig oppgave for Jernbanedirektoratet er å avdekke Postadresse Postboks 8010 Dep 0030 Oslo postmottak@sd.dep.no Kontoradresse Akersg. 59 www.sd.dep.no Telefon* 22 24 90 90 Org no.
|
maalfrid_45eacf5edb343c9c5d6c3ed306961b82802a5b3a_49
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.204
|
(11) (21) 20170306 (73) Pasi Kuusinen OY, Kauppatie 2, FI-29900 MERIKARVIA, Finland (74) Curo AS, Vestre Rosten 81, 7075 TILLER, Norge 2017.11.
|
wikipedia_download_nbo_Glorija Kotnik_386983
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.648
|
'''Gloria Kotnik''' (født 1. juni 1989) er en slovensk snøbrettkjører som konkurrerer i parallell. Hun representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hennes beste resultat var nummer 23 i parallellslalåm.
|
maalfrid_03dda44b9fe18d7fd9d332023bdb3903e4deca11_7
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.398
|
Antall pasienter 8393 168057 Antall pasientforløp 10082 207376 Antall pasientforløp som foregår på to eller flere sykehus 633 ( 6,3%) 16974 ( 8,2%) Kjønn: antall kvinner 4904 (48,6%) 98449 (47,5%) Alder: < 50 år 1117 (11,8%) 26497 (13,4%) Alder: 50-75 år 4340 (45,8%) 94716 (48,0%) Alder: > 75 år 4014 (42,4%) 76152 (38,6%) Medianalder år 71 70 Antall liggedøgn (gj.snitt) 4,2 4,9 Charlson indeks (gj.snitt) 1 1 Charlson indeks (0) 6514 (64,6%) 135204 (65,2%) Charlson indeks (1) 1170 (11,6%) 19788 ( 9,5%) Charlson indeks (2+) 2398 (23,8%) 52384 (25,3%) Antall tidl. innleggelser (gj.snitt) 2,3 2,2 Antall tidl. innleggelser (0) 3971 (39,4%) 82460 (39,8%) Antall tidl. innleggelser (1) 2261 (22,4%) 45011 (21,7%) Antall tidl. innleggelser (2) 1252 (12,4%) 26269 (12,7%) Antall tidl. innleggelser (3- 5) 1674 (16,6%) 34391 (16,6%) Antall tidl. innleggelser (6+) 924 ( 9,2%) 19245 ( 9,3%) Antall døde innen 30 dager 566 ( 5,6%) 9929 ( 4,8%)
|
nordlandsavis_null_null_19690509_76_35_1_MODSMD_ARTICLE4
|
newspaper_ocr
| 1,969
|
no
|
0.927
|
Formannen i Stortingets utenriksko mite, Bent R ø i s e 1 a ndi fikk lørdag et stort flertall på Venstres landsmøte imot seg i synet på Tysklandsspørs målet. Unge Venstre hadde sått fram et for slag til Venstres program, hvor det ne ter at Øst-Tyskland bør delta som selv stendig partner i en eventuell alleuro peisk sikkerhetskonferanse. Forslaget ble støttet av bl. a. Gunnar Garbo. Røiseland advarte mot å program feste dette. Han mente det ville være meget farlig Øog bety en styrking av Sov jets synspunkter Øog system. under Venstres landsmøte i Sandefjord. Unge Venstres forslag ble vedtatt med stort flertall. Landsmøtet vedtok at Venstre vil gå inn for universalitetsprinsippet når det gjelder anerkjennelse av andre stater. Et forslag fra Unge Venstre om å nevne konkret anerkjennelse av Øst- Tyskland, Nord-Korea Øog Nord-Viet nam ble nedstemt med 101 mot 63 stemmer.
|
maalfrid_eadd36a58454ee724a6a5590b15ef67c0b02e99c_38
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.757
|
Andelen som har Gjennomsnittlig Tallet på benyttet utgift per måned personer legemidler på hvit resept Kroner som svarte 41 110 398 Mann 39 57 200 Kvinne 42 145 198 16-49 år 35 226 115 50-66 år 42 70 135 67 år og eldre 44 53 148 Ungdomsskole 47 67 108 Videregående skole 37 155 208 Universitet/høyskole, nivå 1 39 48 39 Universitet/høyskole, nivå 2+ 42 74 43 Lønn 31 41 127 Sosiale stønader 49 302 93 Alders- og førtidspensjon 43 55 161 Annet : :
|
maalfrid_44cb3cee96d30101136a7ead8643b54777d3880d_42
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.839
|
Storbritannia arbeider for å opprette verdens første nullutslipps industriklynge. Drax Group, National Grid Ventures og Equinor har inngått et samarbeid om å bidra til at dette målet realiseres i den industriintensive Humberregionen. Målet skal nås ved bruk av hydrogen som en energikilde til industri, kraft, varme og transport i regionen og et storskala anlegg for CO2-fangst, -lagring og -bruk (CCUS). Som en del av prosjektet er planer om å bygge et storskala demonstrasjonsanlegg for hydrogenproduksjon ved Drax-anlegget innen midten av 2020-tallet. Selskapene planlegger også utbyggingen av verdens første karbonnegative kraftverk som produserer energi fra forbrenning av biomasse kombinert med bruk av CO2-fangst og -lagring. Illustrasjon av Zerocarbon Humbers planer for Humber Region industriklynge med netto nullutslipp, www.zerocarbonhumber.co.
|
maalfrid_cfbb96780eb0698084a0d9a27b6f8a467317cf51_25
|
maalfrid_ks
| 2,021
|
no
|
0.486
|
Felles verdier for prosessen med å bygge en ny fylkeskommune ? 1. Skriv ned inntil fem verdiord som du ønsker at sammenslutningsprosessen skal være preget av. 2. Sett ring rundt de to ordene som best beskriver verdiene som du vil legge til grunn.
|
maalfrid_41126a5ad352e4d9e0609bb0631049e9cbecb9c2_62
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.917
|
2014–2015 67 Norges største industriprosjekt – utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet med status for olje- og gassvirksomheten supplert med NORSOK-standarder. Deretter kommer selskapenes egne standarder som kan variere mellom områder og felt. Slike lagvise standarder medfører store kostnader, ikke minst knyttet til krav til dokumentasjon. Konsekvensen blir gjerne skreddersøm og manglende standardløsninger. Stordriftsfordeler kan i begrenset grad utnyttes. Selv om offentlige myndigheter gjennom sitt regelverk kan bidra til redusert kostnadsnivå, er det likevel næringen selv og partene i arbeidslivet som sitter med nøkkelen til å redusere kostnadene. Ikke minst kan industrien gjennom sitt arbeid for høyere effektivitet og økt produktivitet, bidra til å nå målet om lavere kostnader og høyere verdiskaping. Myndighetene støtter aktivt opp under det viktige arbeidet industrien må gjøre på dette området. Samtidig er det avgjørende at kortsiktige kostnadstiltak ikke gir en negativ virkning på den langsiktige og samlede verdiskapingen. Standardisering er, sammen med teknologiutvikling, de viktigste faktorene for å redusere kostnadene. Standardisering betyr både å lage standarder slik at elementer kan masseproduseres/gjenbrukes istedenfor å måte skreddersys, men også at overflødige standarder og krav fjernes. Det samme gjelder krav hvor kostnadene ikke står i rimelig forhold til det man ønsker å oppnå. Ikke minst er det blitt hevdet, blant annet fra næringen selv, at kostnaden ved krav til dokumentasjon i svært mange tilfeller overstiger nytteeffekten. Derfor er det gledelig at eierne av NORSOK- standarden, Norsk Olje og Gass og Norsk Industri, har satt i gang et arbeid med å revidere standardene der et sentralt element blir å forenkle dem for å redusere kostnadene. Nye og eksisterende krav vil bli gjennomgått for å se om anbefalingene kan forsvares ut fra en kost-nyttevurdering. I Sundvolden-plattformen går regjeringen inn for å arbeide for å redusere kostnadsnivået på norsk sokkel, blant annet gjennom oppfølging av Åmutvalget og Reiten-utvalget. I 2011 la Åm-utvalget fram sin rapport om økt utvinning, mens Reitenutvalget i 2011 la fram sin innstilling om økt bore- # og brønnaktivitet på norsk sokkel. De framhever begge at kostnadsreduksjoner vil både kunne bidra til økt utvinning og økt bore- og brønnaktivitet. Reiten- og Åm-utvalgene kom med flere forslag som vil være med å redusere kostnadene på norsk sokkel. Blant annet ble tiltak som sørger for bedre flyt av rigger mellom ulike lands sokler foreslått av begge utvalg. Arbeids- og sosialdepartementet har som oppfølging av dette bedt Petroleumstilsynet om å komme med forslag og tiltak som kan bidra til bedre riggflyt mellom soklene i Nordsjøen. Redegjørelsen skal være ferdig innen 1. juli 2015, og følges opp av Arbeids- og sosialdepartementet og Olje- og energidepartementet. I Reiten- og Åm-utvalgene ble det også lagt vekt på behovet for bedre avveininger mellom nytte og kostnader. Det samme gjorde Engenutvalget, som i 2012 la fram sin rapport «Tilsynsstrategi og HMS-regelverk i norsk petroleumsvirksomhet.» Regjeringen har satt i gang et arbeid med å lage en sektorveileder for samfunnsøkonomiske analyser for petroleumsvirksomheten. Målet er at veilederen skal sikre et bedre beslutningsgrunnlag for myndighetene. Det er gjerne gjennom å tenke helt nytt at kostnadene kan reduseres dramatisk. Derfor er det viktig å fortsatt utvikle og ta i bruk nye tekniske løsninger på felt, ved utbygging av funn og innen leting. Disse forbedringene skal selvfølgelig skje innen trygge rammer når det gjelder HMS. I tillegg kan slike løsninger øke ressursuttak og dermed verdiskapingen. Slike effekter gir større inntekter til et hvert tiltak og gjør de dermed mer kommersielt attraktive. Også på den kommersielle siden kan man gjennom nytenking gjøre en større del av ressursbasen lønnsom ved å finne forretningsmuligheter som gjør investeringer og tiltak mer attraktive for de involverte selskapene. Norsk sokkel har vært en foregangsprovins i å utvikle og ta i bruk ny teknologi og nye løsninger innen alle faser av virksomheten. Eksempelvis innenfor undervanns-produksjonssystemer, bore- # og brønnteknologi, reservoarmodellering og flerfasetransport. Store ressursmengder og verdier er realisert gjennom ambisiøse beslutninger om bruk av ny teknologi. Når ny teknologi først har blitt kvalifisert og implementert på et felt, har denne teknologien åpnet mange nye muligheter for verdiskaping på andre felt og funn på sokkelen. De gjenværende oljeressursene på norsk sokkel er betydelige, og for å utvinne disse ressursene, er det viktig at arbeidet med utvikling og implementering av ny teknologi fortsetter, herunder at aktørene i næringen inngår samarbeid for i felleskap å ta nye steg innenfor dette området. Det har siden forrige stortingsmelding ble lagt fram i 2011 blitt besluttet flere utbygginger med utbyggingskonsepter som er nye for norsk sokkel.
|
maalfrid_bf40e79e04e45ce241b7523838680c339c9b4613_23
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.942
|
Hypoteser settes opp som en mulig forklaring på en prosess vi er interessert i. Ofte blir hypoteser utviklet fordi det ut i fra eksisterende faglitteratur er tvil om de er riktige. Ved hjelp av undersøkelser i felt eller forsøk i laboratoriet, blir data som er relevant for å teste hypotesen samlet inn. Hvilke data man bør samle inn er avhengig prediksjonene som settes opp, og er svært viktig for gyldigheten i undersøkelsen. I dette undervisningsopplegget skal vi sette opp to hypoteser med prediksjoner som vi skal bruke for å undersøke våre problemstillinger. Vår første problemstilling handler om hvorvidt hunnen er i stand til å påvirke kjønnsraten på avkommene, for å øke overlevelsen til ungene i reiret. Hypotesen er: Hypotese 1 Hunner justerer kjønnet på avkommet for å øke sin egen fitness. Vi må undersøke om det er forskjell i overlevelse mellom hunner og hanner avhengig av om de blir født tidlig eller sent på sesongen. Andre studier antyder at hanner overlever best hvis de blir født sent på sesongen (fordi de krever mer resurser enn hunner og mengden resurser øker utover i sesongen), mens hunner overlever best hvis de blir født tidlig på sesongen, eller like godt sent og tidlig i sesongen. Hvis dette stemmer også for gråspurvene på Helgeland, forventer vi at hunnene påvirker kjønnsraten til ungene. Ut fra denne hypotesen kan vi sette opp tre prediksjoner for hva vi vil observere i naturen dersom hypotesen er riktig. Prediksjon 1 Hanner som er født sent på sommeren overlever bedre enn hanner født tidlig på sommeren. Prediksjon 2 Hunner som er født sent på sommeren overlever dårligere eller like godt som hunner født tidlig på sommeren. Prediksjon 3 Hunnene legger overvekt av hunnegg tidlig på sommeren og hannegg sent på sommeren. Hvor mange typer av data tror dere er samlet inn for å undersøke de tre hypotesene over?
|
wikipedia_download_nbo_Skolen (TV-serie)_82516
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.803
|
'''''Skolen''''' er en norsk dramaserie som gikk på NRK1 fra 2004 til 2005. Handlingen er lagt til et lærermiljø på en grunnskole i Oslo. Skolen er blitt rangert som kommunens verste og rektor og lærere forsøker tar grep å snu den uheldige utviklingen. Utfordringene er mange og mye av konfliktene dreier seg først og fremst om hvor mye lærerne skal involvere seg i det som skjer. * Trond Brænne (Dag, rektor) * Agnes Kittelsen (Anneli) * Robert Skjærstad (Bjarte) * Gjertrud Jynge (Cecilia) * Anne Marit Jacobsen (Frida) * Knut-Egil Knutsen (Petter) * Pétur Nielsson (Erik) * Teddy Falsen Hiis (Thea) * Carina Skaug (Birgitte) * Kim-Daniel Sannes (Kristian) * Madalena Sousa Helly-Hansen (Ingrid)
|
maalfrid_7e68ac99c956e6339bd4ef3c3a099e80762c6efe_7
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.635
|
................. 396 17.1 Introduksjon ................................... 396 17.2 Skytevåpen: utbredelse og kontroll ............................................ 396 17.3 Kontroll med eksplosiver .............. 405 17.4 Avslutning ....................................... 410 ........................................ 411 18.1 Bombeeksplosjonen ...................... 411 18.2 Ansvar for sikkerheten i regjeringskvartalet ....................... 416 18.3 Sikkerhetstilstanden 22/7 ............. 419 18.4 Sikkerhetsprosjektet ..................... 422 18.5 Roller, ansvar og oppdragsforståelse ......................................... 428 18.6 Gjennomføringen ........................... 431 18.7 Svikt i styring, ledelse og kontroll ............................................ 439 18.8 Avslutning ....................................... 442 ............................................ 447 .................................. 449 19.1 Ressurser teller, bruken avgjør .... 450 19.2 Evnen til å erkjenne risiko og lære av øvelser ................................ 451 19.3 Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og å bruke planene man har utviklet ............... 452 19.4 Koordinering og samhandling ...... 453 19.5 Se og utnytte potensialet i IKT-systemer ................................ 454 19.6 Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak .................................. 455 19.7 Tilfeldighetenes rolle ..................... 456 19.8 Enkeltmenneskers avgjørende rolle .................................................. 457 19.9 Kommisjonens hovedkonklusjon og anbefalinger ............................... 458 1 Forkortelser og ordforklaringer ... 461 2 Liste over samtaler og møter ........ 465 3 Referanse- og litteraturliste ........... 468 4 Liste over ekspertuttalelser ........... 474 5 Forklaringer .................................... 476 6 Tilrådinger fra Stortingets særskilte komité .............................
|
altaposten_null_null_20140118_45_15_1_MODSMD_ARTICLE92
|
newspaper_ocr
| 2,014
|
no
|
0.699
|
Katrine Pettersen sve ver på en rosa sky etter tre fulle hus og massiv trampeklapp på avslut ningsdagen til Nordlys revyen. Nå vil hun løfte ilds jelene i Talvik. - Jeg er imponert over samhol det og pågangsmotet de har i Talvik år etter år. Jeg takket mer enn gjerne ja da Talvikrevyen spurte om jeg ville hjelpe til, sier Pettersen. Hun mener de forskjellige revyene gjør hverandre en tje neste når de skaper interesse og inspirerer hverandre. Nordlys revyen brukte Jim Gaute Olsen fra Øksfjord som rådgiver, mens Per Rønningen har stilt opp for Altarevyen. helt av, men jeg er virkelig rørt og takknemlig over den motta kelsen vi har fått, sier Katrine. Nordlysrevyen hadde sin eva luering sist tirsdag og Katrine kan rapportere om en inspirert og fornøyd revygjeng som har hatt en fantastisk opplevelse. - Det var perioder der vi ikke hørte musikken på grunn av klappsalver, tilrop og opp muntringer. Det er spesielt vik tig for de yngste å få denne opp levelsen, sier hun. Tekstene satt og spillegleden var enorm, viser opptakene fra revyen. Noen av disse får man se hvis man følger med på TV Nord. - Vi har jobbet knallhardt. Det var et halvt års blodslit å få på plass alt, blant annet tekster som sitter. Da må man ofre alt av feriedager, sier hun. For en veteranen var det stort å få så positive tilbakemeldinger fra Isbjørnmafiaen fra Hammer fest som tok turen over fjellet. - Isbjørnmafien er nok revyen som har høstet mest jubel og priser av finnmarksrevyene. Da er det utrolig skøy at de reiser hjem så fornøyd. Det varmer virkelig, sier hun. Hun mener det er en styrke at Alta nå har flere revyer, med uli ke konsepter. - Vi har nok ulik tilnærming også. Når man i Altarevyen me ner man piffer hverandre opp med å være slemme med hver andre, handler det utelukkende om framsnakking i vår revy. Min filosofi er at man gjør det best ved å bygge sterke team og spil le hverandre gode. Å skryte av hverandre bygger trygghet, en ten det er i revy eller i en bedrift, påpeker Katrine. Ønsker inkludering Det er da også tydelig for alle at Nordlysrevyen trives, både på og utenfor scenen. - Jeg tror det er en stor fordel å være begeistret og inkluderen de. Slikt merker publikum. Man ge av de nye revyskuespillerne sier de ikke var det spor redde for å glemme tekstene under veis. Selvtillit er viktig, men også timing og god kontakt. Man må kjenne hverandre og ofre seg for hverandre. Det gir guts og lyst til å være med videre, sier Petter sen. I lille Talvik, der alle kjenner alle, får de mye gratis når det gjelder samhold. - Jeg rydder bare litt tid til å in spirere i sluttfasen, men tro meg når jeg sier at verken samhold el ler kvalitet kommer av seg seiv. Det revygjengen i Talvik gjør for bygda si handler ikke bare om en festhelg, men om beinhardt arbeid og stor innsats over lang tid. Vi har samarbeidet med Tal vikrevyen tidligere, og det er en sann fryd, avslutter Pettersen.
|
maalfrid_99f06619ac5316d77d40bc8611319cdd356a496b_25
|
maalfrid_spk
| 2,021
|
no
|
0.917
|
Statens Pensjonskasse omfavner livets foranderlighet – bok stavelig talt fra vugge til langt etter grav. Når det skjer noe i samfunnet vårt, skjer det også noe med de rammebetingelser som styrer oss. Dette ser vi tydelig i forbindelse med pensjons reformen. Omfattende endringer i pensjonsregelverket skaper omfattende endringer i våre arbeidsprosesser og sentrale It systemer. For å møte følgene av pensjonsreformen startet vi prosjekt «Pensjon for fremtiden» – kalt Perform. Det skjedde i januar 2008. Med en total kostnadsramme på ca. 870 millioner kroner, og en styringsramme på 656 millioner kroner, er dette et av de største it og endringsprosjektene i offentlig sektor. Leveransene i 2008 krevde tett samarbeid med Nav og bestod av følgende hovedpunkter: • Innføring av ny teknisk plattform for utveksling av samord ningsdata • Ny utbetalingsløsning for pensjoner • Planlegging og oppbemanning for å møte de omfattende kravene til leveranse i 2009 og 2010. En av hovedutfordringene for prosjektet er at vi må utvikle løs ninger parallelt med at regelverket utarbeides. Vi arbeider altså med en rekke xer og yer, og dette gjenspeiles i prosjektets gjennomføringsstrategi og utviklingsmetodikk, hvor vi har valgt en smidig tilnærming. Scrum*, som metodikken kalles, gjør at vi lettere kan utvikle løsninger og begynne å bruke disse trinnvis gjennom prosjektperioden. Et eksempel på denne trinnvise utviklingen fikk vi i desember. Da hadde vi vår store leveranse mot Nav. Den ble satt i produk sjon i januar 2009 med meget gode resultater. Det ble tidlig klart at lokalene på Frøen ikke kunne romme den voksende prosjektorganisasjonen, og i desember forberedte vi flytting av hele Perform til leide lokaler i Sørkedalsveien 10, ved Majorstuen. Ved årsskiftet var rundt 100 høyt kvalifiserte personer fra flere fagmiljøer del eller fulltidsengasjert med å skape nye systemer. Rekrutteringen har skjedd både internt og eksternt, og høsten 2008 inngikk vi en avtale med Accenture og Steria som hovedleverandører. Våren 2008 leverte vi et helt nytt premieberegningssystem; «SPKs finansielle prosess» – internt kalt Sfinx. Dette var et omfattende prosjekt, som varte i 2,5 år og hadde en totalkost nad på 95,6 millioner kroner. Da vi satte i gang dette systemet gjennomførte vi premieberegninger for alle våre 960 000 med lemmer. Dette var Norgeshistoriens største livkonvertering. Vi har nå fått et meget godt system for premieberegninger og forsikringstekniske oppgjør. Kontoutskriftene for regn skapsåret 2007 ble levert med det nye systemet i løpet av mai 2008 – som planlagt.
|
maalfrid_5f6f15e619dc2f9819437923b19f763cba97d763_5
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.443
|
RAISING AWARENESS OF THE SDGS AND ENGAGING STAKEHOLDER COLLABORATION TO ACHIEVE THE GOALS AND TARGETS. DEPLOYING GOAL-BASED PLANNING PRINCIPLES AND MECHANISMS FOR MORE SUSTAINABLE SOCIAL, ECONOMIC AND ENVIRONMENTAL OUTCOMES. ENSURING THAT SDG IMPLEMENTATION REMAINS ON TRACK AND DEVELOPING LOCAL CAPACITY FOR MORE RESPONSIVE AND ACCOUNTABLE GOVERNANCE.
|
maalfrid_a40f34865d58b9ab356641f226281dee565f28ff_46
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.543
|
prosent innenfor området diagnose, behandling og rehabilitering, og en vekst på 14,4 prosent i institusjoner for eldre og funksjonshemmede. Tallet på årsverk i skolehelsetjenesten og i helsestasjonene økte svakere med 1,3 prosent. årene før. Men tallet på årsverk i brukerrettet omsorgstjeneste med universitets- og høgskoleutdanning økte med hele 10,3 prosent i perioden fra 2011-2013. Dette kan indikere en satsning på høyere kvalifisert arbeidskraft. Spesialisthelsetjenesten 97 037 99 899 102 079 2,9 2,2 200 200 200 Somatisk spes.helsetj. ekskl. rehab. 66 960 68 093 69 964 1,7 2,7 138 137 137 Psykisk helsevern 19 516 20 435 19 804 4,7 -3,1 40 41 39 TSB 3 313 3 771 3 826 13,8 1,5 7 8 7 Omsorgstjenesten 123 482 128 902 132 694 4,4 2,9 254 259 260 Brukerrettet tjeneste 117 178 122 604 126 483 4,6 3,2 241 246 248 Brukerrettede tj., m/vdg.fagutd. 49 175 50 389 51 387 2,5 2 101 101 101 Brukerrettede tj., m/høysk./univ. utd. 35 197 38 657 42 628 9,8 10,3 72 78 83 Kommunehelsetjenesten 11 952 12 879 13 601 * 5,6 25 26,5 28 Diagnose, behandling og rehabilitering 7 230 7 483 7 960 * 6,4 15 15,4 16,4 Skole/helsestasjon 3 510 4 161 4 2677 * 2,5 7 8,6 8,7 Annet forebyggende arbeid 306 270 283 * 5 1 0,6 0,6 Institusjoner for eldre og funksjonshemede 737 816 934 * 14,4 2 1,7 1,9 Administrasjon 170 149 157 * 5,4 0 0,3 0,3 1) SSB Statistikkbanken. Spesialisthelsetjenesten tabell 09457, avtalte årsverk etter helse- og sosialfaglig utdanning og tjenesteområde. Inkludert private avtalespesialister, ambulanse og rehabilitering. 2) SSB/Helsedirektoratet Samdata Spesialisthelsetjenesten 2013 tabell 1.2. 3) SSB Statistikkbanken. Pleie- og omsorgstjenesten tabell 07790 F1 konsern. 4) SSB Statistikkbanken. Kommunehelsetjenesten tabell 07798 E1 konsern Kostra funksjoner 120, 232, 233 og 241. Tabell 03807, tabell 03808 og tabell 03809. 5) Inkluderer kun årsverk til leger og fysioterapeuter 6) Årsverk til leger og fysioterapeuter fra Kostraskjema 1. For det øvrige personellet er det omlegging til registerbaserte data fra og med 2010. Kommunehelsetjenesten tabell 07798 E1 konsern. 7) Tallet er korrigert med +50 årsverk i forhold til data publisert i statistikkbanken. Dette skyldes feil i statistikkbanken pga kommunesammenslåinger.
|
maalfrid_4bc681d9695ecb434601371e8d31d5dce8892857_15
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.884
|
Turbin som benyttes ved høyere fallhøyder. Dam utført i armert betong med en plate mot vannsiden og støttepillarer på luftsiden. Endring av et vassdrags variasjon i vannføring over tid, fra den naturlige til en som er mer rasjonelt utnyttbar. Se magasinprosent. At vannkraftsystemet med vannvei, turbin, regulator og elektrisk nett er stabilt, dvs. har endelig demping av alle egensvingninger som oppstår når systemet påføres forstyrrelser (gjelder drift på eget/isolert nett). Den utjevnede vannføring som kan holdes gjennom lavvannsperioden. Regulert vannføring tas ut fra en reguleringskurve for det aktuelle vassdraget (eller nabovassdraget). Tilløpsrør med fundamenter og forankringer alternativt nedgravd tilløpsrør. Iskrystaller i vannet som fester seg til inntaksrister etc. og reduserer tverrsnittet. Den maksimale vannføring som en turbin har kapasitet til å nyttiggjøre seg. Den del av vannmengden i et snødekt nedslagsfelt som ved snøens smelting kan ventes å komme som avløpsvann til vedkommende felt. Se Elektrisk spenning. Dam som bygges for at vannet ikke skal få et nytt uønsket utløp ved etablering av et magasin. Sjakt i vannveien til en kraftstasjon med formål å tjene som trykkutjevningsbasseng og sikre reguleringsstabilitet ved hurtige endringer av vannstrømmen gjennom kraftverket (avslag og påslag). Ansvar for at hele kraftverket med alle dets elementer som dam, inntak , vannvei, kraftstasjon og avløp fungerer etter hensikten, det vil si at kraftverket er teknisk og økonomisk optimalt tilpasset de hydrologiske og topografiske forhold. Det tidsrom da vannstanden i magasinet synker pga. tapping, i Norge vanligvis om vinteren. Tunnel for tapping av vann fra et magasin til et annet, eller fra et magasin og ned i en elv. Lav dam (demning) uten reguleringsinnretninger som bygges i elver med redusert vannføring slik at det dannes vannspeil i ønsket høyde.
|
maalfrid_4105b97bdbdf605ecdd255a5dddb2881753158fa_27
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.757
|
Nasjonale laksevassdrag Mollaelva er ikke oppført som lakse- eller sjøørretførende i Lakseregisteret og det aktuelle strekket er også heilt utilgjengelig for anadrom fisk. Ev. andre planer eller beskyttede områder Det er ikke funnet andre planer for området. EUs vanndirektiv: Mollaelva inngår som en del av «Bekkefeltet Saudafjorden» i «vann-nett» i Vannportalen.no. Påvirkning og årsak til risiko for bekkefeltet oppgis til å være sur nedbør. Mollaelva er ikke nevnt i Regional plan for vannregion Rogaland.
|
maalfrid_5f8ac5e6009c35ac636ae477cddbb17a69da071e_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.815
|
E-postadresse: fmovpost@fylkesmannen.no Sikker melding: www.fylkesmannen.no/melding Postadresse: Pb 325 1502 Moss Besøksadresse: Moss: Vogts gate 17 Drammen: Grønland 32 Oslo: Tordenskiolds gate 12 Telefon: 69 24 70 00 www.fylkesmannen.no/ov Org.nr. 974 761 319 Vår dato: Vår ref: 05.11. Vi viser til søknad mottatt 30. april 2019 om tillatelse til arbeider i sjø etter forurensningsloven, og sakens øvrige dokumenter. Fylkesmannen behandler saken som rett forurensningsmyndighet for arbeider i sjø. Oslo S Utvikling planlegger å utføre pele- og spuntarbeider i sjø i forbindelse med utbygging av felt B6b i Bispevika i Oslo kommune. Spunten vil trolig settes fra lekter og rammes antageligvis med kran og vibrio eller fallodd. Spuntens profiltykkelse er 10 mm, og det antas at spunten vil bli trukket ut etter ferdig utbygging. Det vil være behov for å støtte opp spunten under tiltaksarbeidene ved å etablere en motfylling av rene masser. Multiconsult søker på vegne av Oslo S Utvikling AS og AF gruppen om tillatelse etter forurensningsloven til å utføre pele- og spuntarbeider i sjø i forbindelse med utbygging av felt B6b i Bispevika i Oslo kommune. Det estimeres at det skal benyttes mellom 800-1200 m med rene masser av pukk/kult (> 50 mm)
|
maalfrid_99dd0ede94cf46afc8029847191cbfc2e08333de_41
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.7
|
Hedmark 4.4x Tabell 1 Hedmark Kommune og næringsgruppe Lonns Bearbeid- Syssel- Bedrifter p kostroduksatte ingsverdi mill.kr Stor-Elvdal 7378,7 3,62,8 5011 Oppforing av bygninger 5 5012 Innrednings- og installasjonsarbeid 2 5021 Alminnelig anleggsvirksomhet - 5022 o.a. . . . - - - 5023 Oljeboring Rendalen 6214,72,61,0 5011 Oppforing av bygninger 3 70,80,50,1 5012 Innrednings- og installasjonsarbeid .. 1 . • • 5021 Alminnelig anleggsvirksomhet - - - - 5022 o.a. . 2 5023 Oljeboring - - - - Engerdal 7 5011 Oppforing av bygninger 2 5012 Innrednings- og installasjonsarbeid 2 5021 Alminnelig anleggsvirksomhet 5022 o.a. 3 5023 Oljeboring Tolga 8 5011 Oppforing av bygninger 4 5012 Innrednings- og installasjonsarbeid 1 5021 Alminnelig anleggsvirksomhet - 5022 o.a. . .. 0,40,20,1 244,6 2,11,1 192,6 1,00,9 Tynset 2623058,427,517,2 5011 Oppforing av bygninger 1210827,514,77,9 5012 Innrednings- og installasjonsarbeid 76215,6 6,14,8 5021 Alminnelig anleggsvirksomhet 1 • 5022 o.a. . .. 6 5023 Oljeboring - - Alvdal 83311,0 5,02,6 5011 Oppforing av bygninger 1 5012 Innrednings- og installasjonsarbeid 2 5021 Alminnelig anleggsvirksomhet 1 • . 5022 o.a. . . . 4 1,50,9 5023 Oljeboring -- - - Folldal 6244,6 2,91,3 5011 Oppforing av bygninger 4 5012 Innrednings- og installasjonsarbeid 1 5021 Alminnelig anleggsvirksomhet - 5022 o.a. . .. 1 5023 Oljeboring - 5011 Oppforing av bygninger 5012 Innrednings- og installasjonsarbeid 5021 Alminnelig anleggsvirksomhet 5022 o.a. .
|
maalfrid_165947207577a3c2e4baed30228e51795bccee8b_20
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.765
|
Med samtykke fra Norges Geografiske Oppmáling er N G O's kartmateriate brukt som kartgrunniag.
|
maalfrid_c8ccd5fec33413dfc726c234369c8777185b6bfa_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.958
|
Consider an economy with one private good and a pure public good G with consumers. Preferences of consumer are : (1) where is quasiconcave and increasing in both arguments, and is's private consumption of. In this case the private good is produced by producers with production function: (2) where is firm k's production of, is firm k's emissions of a uniformly mixing pollutant, with and where good equals total production). The public good G is affected by pollution in the following way: (3) where is an exogenously given level and Derive the first order conditions for Pareto optimality in this economy, and explain their economic interpretation.
|
maalfrid_fd3c1cec3cffb9f454445465b4550da7ebb807f1_56
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.742
|
Konseptvalgutredning for transportløsning veg/bane Trondheim-Steinkjer Figur 32: Referanse veg- og jernbanenett (2040) Konsept 0 Referanse Konsept 0 tar utgangspunkt i dagens veg- og jernbanenett. Prosjekter som er påbegynt eller har fått bevilgning inngår i 0-konseptet. Prosjekter som er omtalt i NTP, men ikke fått bevilgning, inngår ikke i dette konseptet. Prosjektene som inngår i 0-konseptet er følgende: E6 Trondheim - Kvithamar Prosjektet E6 Trondheim - Stjørdal (tidligere E6 Øst) består av to delparseller med firefelts veg. Disse er Nidelv bru - Grillstad i Trondheim kommune og Værnes - Kvithammar i Stjørdal kommune. Gjevingåsen tunnel Jernbanetunnel Hommelvik - Hell med enkeltspor. Tiltaket forkorter dagens trasé med 1,7 km, reduserer reisetid for persontog med fire minutter og øker kapasiteten på Nordlandsbanen. Både person- og godstog har nytte av prosjektet. Tunnelen bygges for hastighet på om lag 200 km/t, men på grunn av begrensninger i begge ender i møte med eksisterende infrastruktur vil tunnelen i første omgang bli skiltet for 130 km/t. Tunnelprofilet blir dimensjonert for eventuell fremtidig elektrisk togdrift. Ny Stjørdalselva bru og sporomlegging Hell Prosjektet omfatter ny dobbeltsporet bru over Stjørdalselva, samt en omlegging av spor til og med Værnes stasjon. Tiltakene vil gi bedre avvikling av togtrafikken i kryssingspunktet mellom Nordlandsbanen og Meråkerbanen. Rutetilbudet Dagens rutetilbud opprettholdes.
|
maalfrid_e3ec694791b1a632e5b427e3a3ececb38ef1f0a6_37
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
en
|
0.121
|
81 14 58°06.9'N 10°23.1'E 155 2000 82 14 58°00.5'N 10°39.2'E 176 2000 83 14 58°02.0'N 10°57.8'E 150 2000 84 16 58°20.3'N 10°23.7'E 354 2000 85 14 58°31.8'N 10°37.3'E 156 2000 86 15 58°39.4'N 10°26.2'E 162 2000 87 16 58°36.6'N 10°18.4'E 296 2000 88 12 58°43.4'N 10°12.5'E 231 2000 89 11 58°49.5'N 10°19.1'E 155 2000 90 11 58°52.5'N 10°23.2'E 160 2000 91 11 58°56.2'N 10°31.9'E 150 2000 92 12 58°51.8'N 10°02.8'E 215 2000 93 11 58°54.8'N 09°49.2'E 251 2000 94 11 58°53.7'N 09°47.0'E 124 2000 95 12 58°51.9'N 09°50.2'E 370 2000 96 13 58°47.4'N 09°45.8'E 400 2000 97 13 58°41.6'N 09°40.6'E 425 2000 98 13 58°36.6'N 09°25.3'E 280 2000 99 12 58°34.1'N 09°17.4'E 290 2000 100 13 58°28.8'N 09°12.0'E 360 2000 101 12 58°28.6'N 09°05.0'E 236 2000 102 17 58°22.7'N 09°54.5'E 510 2000 103 13 58°22.0'N 09°24.0'E 540 2000 104 13 58°18.5'N 08°54.2'E 310 2000 105 12 58°18.6'N 08°49.6'E 220 2000 : mye leire i fangsten i 2013 : dårlig bunn 108 17 57°56.7'N 08°34.2'E 500 2000 109 13 58°02.4'N 08°22.4'E 401 2000 110 12 58°01.9'N 08°14.0'E 245 2000 111 11 58°02.7'N 08°07.7'E 155 2000 s: nye rørledninger i 2015, ikke lenger trålmuligheter i nærheten 45G013 13 58°24.6'N 10°33.6'E 250 * 45G015 15 58°17.4'N 10°37.6'E 243 * 45G017 15 58°13.4'N 10°42.6'E 212 * 45G021 15 58°29.8'N 10°30.4'E 247 * Tilleggsstasjon i svensk sone 45G024 14 58°23.0'N 10°42.2'E 185 * 45G026 15 58°03.5'N 10°50.1'E 207 * 45G029 15 58°09.4'N 10°39.1'E 257 *
|
maalfrid_da12ce4ee1c0f0d207d5b1ab59615989037cc7f6_17
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.675
|
I forhold til bygningene er utløpet av steinblokker i Profil 4 gjennom vestlig del av boligfeltet (Figur 14 og Figur 15) omtrent den samme som i Profil 1 gjennom eksisterende fangvoll (Figur 7 og Figur 8). Det indikerer at sannsynligheten for et steinsprang som har skjedd skal nå frem til boligfeltet er omtrent den samme ved Profil 4 som ved Profil 1. Det er imidlertid større potensial for steinsprang ved Profil 1 enn ved Profil 4 (Kapittel 2.1), hvilket tilsier at steinsprang bør inntreffe oftere ved Profil 1 enn ved Profil 4. Videre er det en tydelig ur ved Profil 1 i nedre del av skråningen, mens tilsvarende ikke finnes ved Profil 4. I sum indikerer disse forholdene at faresonen med nominell årlig sannsynlighet større eller lik 1/1000 har mindre utbredelse ved Profil 4 enn ved Profil 1. Spørsmålet er om faresonen strekker seg inn i boligfeltet eller ikke, se Kapittel 7. p:\2014\05\20140590\leveransedokumenter\rapport\20140590-01-r harpefoss-skredfare-boligfelt.
|
maalfrid_54d18f1ffc235a2d932878990cc08f0b8dd616c2_59
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.75
|
I tillegg til manøvrering og forskjeller i føring fra lærerne kommer det at fraværsgrensen tilsynelatende også fordrer årvåkne elever. Et tema vi ikke hadde tenkt gjennom før vi gikk i gang med undersøkelsen, var at lærere kunne føre feil. Og, om vi skal tro elevene vi intervjuet, er feilføring et utbredt fenomen. Ja, det [feilføring] har jeg opplevd mye. Må følge med og sende korrektiv. (elev) Jeg har flere ganger fått X i stedet for dokumentert. (elev) En del av mestringsstrategien er altså at elever tilpasser seg hvordan de ulike lærerne fører fravær. I dette ligger det at elever lærer seg hvordan lærerne fører fravær, hvilke begrunnelser de må ha, og hvor mye de kan komme for sent uten å få fravær. Ikke minst lærer de seg om lærerne justerer føring etter hvor utsatt den enkelte eleven er. Blant elevene vi har intervjuet, så vi flere typer tilpasninger, hvilket vil si at de hadde forskjellige mestringsstrategier. Her er det relevant at fraværsgrensen ikke nødvendigvis representerte et avgjørende brudd med tanke på om man hadde noen strategi eller ikke, men snarere hvem mestringsstrategien var rettet mot. Nå lyver man ikke til læreren om at man er syk og sånn. Det er forandret. Nå lyver man bare til legen i stedet. Og så må man betale for det. Det er egentlig det samme, det har bare flyttet seg til legekontoret. (elev) Forskjellen kan altså være hvem man forteller hva til. Fra sitatet over kan noe tyde på at en del blir ved det samme. Gitt nedgangen i fraværet kan det se ut til at elevene gjennomgående synes det er vanskeligere å lyve til legene enn til lærerne. Samtidig er det langt fra åpenbart at økt tilstedeværelse og kampen mot frafall skal inngå som en del av fastlegenes arbeidsoppgaver. Det er heller ingen tvil om at en del elever hadde klare mestringsstrategier for hvordan de skulle håndtere legene. I det følgende skal vi se mer på hvordan enkelte elever strategisk løy for leger for å skaffe seg langvarige legeerklæringer. Også skolene skjønner at det finnes elever som lyver til legene, men som vi skal se i neste kapittel, opplever skolene en maktesløshet knyttet til håndteringen av dette. Legeerklæringer er ikke noe lærere eller rektorer har myndighet til å overprøve. Dessuten er diagnoser underlagt taushetsplikt.
|
maalfrid_2235a196e61a6a941e2519e8c66c8d8dc213d0fb_45
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.799
|
Nasjonale krav til legevakt og fremtidens øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunene henvendelsene til Vakttårnlegevaktene i 2013. 25 % er direkte oppmøte fra pasienter, mens henholdsvis 7 %, 4 % og 1 % er telefoniske henvendelser fra helsepersonell, AMK eller andre. I tråd med tanken bak Helsevakten i Trondheim (pkt. 5.1.4) kan det være formålstjenlig å samle de tjenestene som gjelder alle slags uplanlagte behov for helse- og velferdstjenester: Tradisjonelle legevakthenvendelser via 116 117 og henvendelser fra AMK. Mottak av meldinger fra velferdsteknologiske innretninger forventes å øke sterkt de kommende årene. Kommunene må ha system for mottak, analyse og respons. Trygghetsalarmer kan håndteres av legevaktsentralen. Dette kan fremme faglig vurdering og prioritering, bedre lokalt tilpasset respons, øke samhandlingen mellom de kommunale tjenestene og sannsynligvis være ressurssparende. Hjemmetjenestene bør ha bedre tilbud om faglig oppfølging fra spesialsykepleiere, faglig medisinske råd og eventuelt enkel tilgang på telefonisk legevurdering. Det kan løses ved å bruke legevaktsentralen som base også for slike tjenester. Nklm anser det som sannsynlig at innføring av nasjonalt legevaktnummer 116 117 vil gjøre at legevaktsentralen vil få større betydning for medisinsk rådgivning enn før. Det bør utredes om en slik rolle bør utvikles mer bevisst, i tråd med systemer som finnes i utlandet. Den store fordelen med våre legevaktsentraler vil være at befolkningen kommer i kontakt med lokalt helsepersonell som ikke bare kan svare på faglige spørsmål generelt, men som kjenner det lokale tjenestetilbudet og som også konkret kan tilby oppfølging i form av (råd om) time hos fastlege, konsultasjon på legevaktstasjonen, sykebesøk, kontakt med hjemmesykepleier, eller også iverksette akuttmedisinske responser. Det ligger godt til rette for et slikt «totaltilbud» knyttet til legevaktsentralene i Norge, noe som vil være en ganske unik modell i internasjonalt perspektiv. Modellen angir tre oppgaver av ulik type og kompleksitet for legevaktsentralen: Triage Timebestilling Rådgivning Hastegradsvurdering og prioritering (triage) er et systemtiltak som kan motvirke feil og heve kvaliteten på legevakttjenesten. Formålet med hastegradsvurdering og triage er på en sikker og rask måte å identifisere de pasientene som trenger hjelp raskt og de som det ikke haster med. Tradisjonelt har en brukt ordet hastegradsvurdering om den telefonisk baserte vurderingen, mens triage oftest og historisk i tillegg til samtale også innebærer enkle undersøkelser av pasienten og registrering av noen viktige kliniske variabler (eksempelvis pustefrekvens, blodtrykk, temperatur etc.). Triage er ikke et diagnoseverktøy og det erstatter ikke den endelige medisinske vurderingen. I mange land er ulike former og system for triage i bruk og under utvikling, og i Norge er det flere kommersielle systemer i bruk i akuttmottak og noen legevakter. Nklm har tidligere bedt Helsedirektoratet om å gjennomføre en faglig utredning om behovet for og nytten av felles system for hastegradsvurdering og/eller triage for legevakttjenesten i Norge, og eventuelt hvilket system dette skal være. Senere har Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide en rapport med en vurdering av triagesystemene som anvendes i den akuttmedisinske kjeden. Rapporten skal beskrive i hvilket omfang triage benyttes i de ulike delene av tjenesten, hvilke typer triagesystemer som finnes, anbefale om det bør stilles krav til en etablert triageløsning for enheter i den akuttmedisinske kjeden og eventuelt anbefale om det er nødvendig med en enhetlig triagemodell nasjonalt. Det er viktig å vurdere fordeler og ulemper med et enhetlig system for hele den akuttmedisinske kjeden. Et enhetlig system vil kunne bety vesentlig kvalitetsheving og bedre kommunikasjon, men samtidig er det en stor utfordring at pasientsammensetningen er så ulik fra legevakt til akuttmottak. Det er også grunn til å tro at det er ulike behov for kategorier i slike systemer. «Oppfølging hos fastlege» eller «Rådgivning» kan være adekvat respons i legevakt, men neppe i akuttmottak der pasientene allerede er sortert for innleggelse.
|
maalfrid_6dc193701e86e1c9f3cae6b1c37cbaafeaea7897_41
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.978
|
I forbindelse med de lovpålagte oppgavene har kommunene også ansvar for å gi asylsøkere reell mulighet til å benytte disse tjenestene, ved å gi dem kvalifisert tolkehjelp.
|
maalfrid_11c895b71a1eea7c0d50d6998719a017e4f01998_26
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.88
|
2006.01. eyewear; sunglasses; optical glasses; apparatus for supervision, trend analysis, diagnosis and testing (not for medical use); transformers; rectifiers; inverters; converters; electric welding apparatus; apparatus for games adapted for use with television receivers only; animated cartoons; video game cartridges; audio and visual game apparatus; enhancement devices for video games; video games and audiovisual games; computer programs for playing games; electronic indicator panels; display screens; mechanical indicator boards; automatic vending machines and mechanisms for coin apparatus; ticket dispensers; batteries for vehicles; alarms; antitheft warning apparatus; score and time-recording apparatus; distance measuring and recording apparatus; microtechnical apparatus and instruments; ornamental magnets made of common metals or alloys thereof; electronic remote control devices, also for locking; personal security apparatus; fuel dispensing pumps for service stations; self-regulating fuel pumps; anti-glare visors; anti-glare eyewear, anti-glare screens for computers; asbestos clothing for protection against fire; asbestos gloves for protection against accidents; respiratory equipment, other than for artifical respiration; safety goggles; safety masks; knee guards; ear plugs; safety sheets; safety footwear; safety helmets for sports; safety helmets for sports; safety clothing with reflecting bands; reflective road signs; fire blankets; flash bulbs (photography); office accessories of leather, namely covers for portable computers. 11 Lighting, heating, steam generation, cooking, refrigeration, drying, ventilation apparatus, including laundry driers; electric hair driers; flashlights; table lamps; lamp shades; refrigerators; freezers; heating apparatus; air conditioners; air purifiers; gas cookers; barbecues; electric cookers; microwave ovens; electric coffee makers; electric kettles; electric bread toasters; electric coffee machines; ice boxes; spa baths. 12 Vehicles; apparatus for locomotion by land, air or water, including crawler-tracked armoured vehicles and wheeled armoured vehicles; bicycles; motorcycles; motor cars; pickup trucks; buses; airplanes; small boats; hot-air balloons; dirigible balloons for advertising use; strollers for children; child seats for cars; motor car accessories not included in other classes, such as mudguards and roof racks; luggage carriers for vehicles; glare shields for motor vehicles; covers for car seats; covers for motor cars; automobile engines; pneumatic tires. 14 Precious metals and their alloys and goods made of or coated with these materials not included in other classes; jewelry, precious stones; timepieces and chronometric instruments, including alarm clocks; chronographs; chronoscopes; electric wall clocks, clocks and watches; chronometric watches; straps, bracelets, cases, chains, crystals and springs for watches; timing instruments and apparatus, including electronic apparatus and components thereof; wristwatches; ashtrays made of precious metals; pins (jewelry); jewel cases of precious metal; coins; figurines, statues and statuettes of precious metal; trays of precious metal; pots of precious metal; amulets, bracelets, chains and brooches (jewelry); tie pins; tie clips; cuff links; earrings; fancy goods and charms for key holders; medallions; necklaces; ornaments for jewels; ornamental pins; pendants; diamonds. 16 Paper, cardboard and goods made thereof, not included in other classes; printing products; bookbinding material; photographs; stationery; adhesives for stationery or household purposes; artists' supplies; paintbrushes; typewriters and office requisites (except furniture); instructional or writing materials and office requisites (except furniture); instructional or writing materials and office requisites (except apparatus); plastic materials for packaging (not included in other classes); printing type; printing blocks; advertising billboards of paper or cardboard; paper bags for packaging; bottle envelopes of cardboard or paper; paper or cardboard packaging for bottles; knots of paper (stationery) cardboard or paper boxes; figurines of papier mâché; paper flags; handkerchiefs of paper; holders for checkbooks; passport holders; nontextile labels; mats for beer glasses; table mats of paper; tablecloths of paper; table linen of paper; table napkins of paper; cleaning rags of paper; scratch cards; cards made of paper or cardboard, particularly credit cards, telephone cards, cards for automatic teller machines, travel cards and discount cards for shows, bank guarantee cards and debit cards; almanacs; booklets; books; calendars; diaries; greeting cards; musical greeting cards; catalogs; index cards; checkbooks; printed forms; cards; road maps; guidebooks; magazines; periodicals; newsletters; plans; stamps; postcards; posters; timetables; publications; newspapers; brochures; stickers; sticker albums; tickets; transfers; decals; small posters; wrapping paper; laissez-passer; vignettes of paper; pictorial press; comic books; pictures; photograph albums; albums; autograph books; bookends; bookmarkers; paper for photocopies; jackets for papers; enveloppes; document files of paper; letterhead paper, not books; writing pads; writing paper; writing or drawing books (scrapbooks); adhesive tapes for stationery or household purposes; drawing instruments and equipment; paper pads for drawing; drawing pencils; paint boxes (school supplies); paintbrushes; pastels; drawing rulers; addressing machines (office machines); adhesive tape dispensers (stationery); boxes for pencils; notepad holders; compasses; inking ribbons for printers; correcting fluids; correcting ink; non-electric credit card imprinters; thumbtacks; rubber bands; paper cutters; letter trays; paperweights; writing cases; clips for ball-point pens; pen holders; pencil sharpeners; writing instruments; chalk; fountain pens; pencils; pens; ball-point pens; felt-tip pens; fiber-tip pens; markers; holders for pens and pencils; staples; staplers; plastic packaging bags; office accessories of leather, namely jackets for diaries, for books; pencil cases, blotting paper holders, jackets for writing pads. 18 Leather and imitations thereof, goods made of these materials not included in other classes; animal skins and hides; trunks and suitcases; umbrellas, parasols and walking sticks; key cases (leatherware); wallets and purses; document holders; traveling bags; attaché cases; handbags; backpacks; school bags; traveling sets (empty); sports and leisure bags (other than those adapted to products for which they are made). 21 Household or kitchen utensils and containers (neither of precious metal nor coated therewith); combs and sponges; brushes (except paintbrushes); cleaning equipment; steel wool; unworked or semi-worked glass (except building glass); glassware, porcelain and earthenware not included in other classes, including drinking vessels; tumblers; cups; drinking glasses; plates and dishes; bottle openers; bottles; statues and sculptures made of porcelain; terra-cotta or glass. 25 Clothing, footwear, headgear, including aprons and belts; scarves (fichus); bathing suits; bathing trunks; bath robes; bibs not of paper; clothing made of artificial leather; clothing of leather; coats; suits; dressing gowns; gloves (clothing); jackets; sweaters; pullovers; knitwear, working overalls; pajamas; pocket handkerchiefs; shoulder sashes and neck scarves to be worn over clothing; neck scarves; shirts; jerseys; socks; sports jerseys; three-piece suits; trousers; underwear; uniforms; vests; waterproof clothing; wrist bands (clothing accessories); boots; shoes; sports shoes; caps; headbands (clothing accessories); baseball caps; cap peaks (headgear). 28 Games, toys; gymnastic and sporting articles not included in other classes; automatic gaming machines and coin-operated machines; balls for games; balloons; bingo cards; board games; playing cards; checkerboards; checkers, chess games; confetti; game pegs; dice cups; dice; dolls; playing pieces for checkers; inflatable toys; jigsaw puzzles; miniature cars;
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.