id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
altaposten_null_null_20120609_44_131_1_MODSMD_ARTICLE80
|
newspaper_ocr
| 2,012
|
no
|
0.649
|
Skar bruker noen minutter på å lokalisere oss. Men da han plutselig låser øynene på oss, er det gjort. Hunden stormer over mens logremuskelen går for fullt. - Det var flink gutt! Å så flink du er! Karbonade og kos blir belønningen fra Odd-Steve. ke unna og skryter av Skar. - Men du går ikke bort tii han. Hvorfor ikke? - Hundene skal lære at fremmede folk er det beste i verden. Matmor skal være litt kjedelig i forhold til fremmedfolk, forkla rer hun. - Vi har et veldig godt samarbeid med både politi, sivilforsvar, Røde Kors og an dre. Men for oss er det viktig å få fram at Norske Redningshunder er en egen orga nisasjon. Mange tror vi er en del av Røde Kors, det stemmer ikke, vi er to organisa sjoner som jobber tett sammen. Det er vår samlede innsats som ofte fører til at histo riene hvor noen har gått seg vill på fjellet til slutt ender godt, sier Nina Grønstrand.
|
wikipedia_download_nno_270 Anahita_32435
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.872
|
'''270 Anahita''' er ein hovudbelteasteroide. Han blei oppdaga den 8. oktober 1887 av Christian Heinrich Friedrich Peters ifrå Litchfield Observatory. * '' 270 Anahita - baneparametrar hjå JPL''
|
maalfrid_2d57b3ef30ba2ea9ba58d3039d23511a543ea4b2_4
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.853
|
Myndigheter/eiere/ledere/personell ved: 1) Barnehager 2) Skoler (grunn- og videregående) 3) Helsestasjonstjenesten 4)
|
maalfrid_cf556f0423b2582bcdbc2db83640d9aba19531a8_23
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.987
|
• Barn og unges opplevelse skal anerkjennes og legges til grunn, jf.
|
maalfrid_37901f9444516cb2a6528c165f32f9aafd7ab904_178
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
de
|
0.223
|
Grunnmodell.DOM.DOM_Oslofjord_2040.RV35_K2 0157 26.04.
|
maalfrid_8a25c0a90b927f26db75f622c1a4305db14cad66_8
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.884
|
mobbing. Det er også mulig at mobbebegrepet hos mange er knyttet til fysisk aggressivitet og dermed direkte krenkelser og har derfor ikke i tidligere Elevundersøkelser i samme grad fanget opp indirekte krenkelser. Det kan ha medført at flere, særlig jenter, har inkludert også indirekte krenkelser som mobbing i Elevundersøkelsen 2013 som kan være med å forklare reduserte kjønnsforskjeller. Det som taler mot en slik tolkning er at mobbeandelen går ned. Hvis flere jenter hadde inkludert indirekte krenkelser i mobbing, ville det vært naturlig å tro at mobbeandelen skulle ha økt. Disse tolkningsforslagene er bare hypoteser som vi ikke kan undersøke i Elevundersøkelsen 2013, men de viser at vi kan ikke utelukke metodiske forklaringer på at andelen som er mobbet framstår som redusert. Det betyr også at vi må være forsiktige med konkludere med at det har blitt en klar reduksjon i mobbing. En alternativ metode for å undersøke dette nærmere i neste års undersøkelse, er å gi halvparten av elevene spørsmålet om mobbing før spørsmålene om krenkelser, og den resterende halvparten spørsmålet etter, slik som i år. Da kan vi få et bedre holdepunkt for å konkludere om endringen skyldes en reell nedgang eller om nedgangen skyldes metodiske forhold. I Elevundersøkelsen 2013 er det kommet til nye spørsmål som omhandler hvor ofte elevene har opplevd 6 ulike typer krenkelser. Nesten 11 prosent av elevene oppgir at de har blitt gjort narr av eller ertet slik at de ble lei seg to til tre ganger i måneden eller mer. Det å bli holdt utenfor, spredt løgner om og få negative kommentarer om utseende sitt er noe som rundt 8 prosent av elevpopulasjonen opplever. I overkant av 3 prosent av elevene har opplevd trusler eller slag, spark dytting eller at en har blitt holdt fast slik at en har blitt redd. Elevene rapporterer dermed mest om verbale krenkelser og utestenging. Videre kommer det fram at det er en klar økning av krenkelser i 9.- og 10.- trinn og det er til dels klare kjønnsforskjeller. Krenkelsene begås mest av medelever og foregår mest ute. Skolen er uvitende til mye av dette og mange elever opplever at de får lite hjelp fra skolen. Dersom vi ser tallene om krenkelser i lys av andelen som opplever seg mobbet ser vi at det er langt flere som opplever en eller flere typer av krenkelser enn elever som opplever seg som mobbet. Dette tyder på at elever skiller på det å oppleve krenkelser og mobbing. I og med det er flest elever som rapporterer indirekte krenkelser som å bli gjort narr av, holdt utenfor og spredt løgner om seg, er det naturlig å konkludere med at elevene ikke inkluderer slike krenkelser som mobbing. En alternativ konklusjon er at i og med det er mange flere elever som rapporterer om systematiske krenkelser (to til tre ganger i måneden eller mer) enn det er elever som rapporterer om mobbing, så er det en underrapportering av mobbing. Dersom vi definerer det å oppleve systematiske krenkelser (to til tre måneder eller mer), betyr det en langt høyere mobbefrekvens enn det som kommer fram i spørsmålet om mobbing. Det er utenfor denne rapportens rammer å gjøre nærmere analyser om hva elever som er mobbet opplever av krenkelser, men det vil vi komme tilbake til i hovedrapporteringen av resultatene fra Elevundersøkelsen som leveres sommeren 2014.
|
maalfrid_d0af648a0b29b16650dd762c8046acdec93c359b_91
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.463
|
ØSTBØ AS Postboks 1447 8038 Bodø Orgnr. : 920508324 Tlf.: 75500900 E-post: kjetil.ostbo@ostbo.no Utskrift foretatt 19.07.2017 10.53 Side 38 av 78 www.staminainteraktiv.
|
wikipedia_download_nbo_Giuseppe della Porta Rodiani_22542
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.867
|
'''Giuseppe della Porta Rodiani''' (født 5. september 1773 i Roma i Italia, død 18. desember 1841 i Roma) var latinsk patriark av Konstantinopel og en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Den romerske kurie. Han ble kreert ''in pectore'' til kardinal i juni 1834 av pave Gregor XVI, publisert i april 1835.
|
maalfrid_348672b3647ab1506eb82643a742fdeba7cef90f_110
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.338
|
9 C. No. 3. (1881.) Vitriol. Kork. Toldsteder, hvortil indfort. Maler- # Blyhvidt Cochefarver, Tarif-No. 76: og nille og revne i Farvetræ, Zinkoxyd Indigo. Olie. helt andre. og raspet. Kilog. Kilog. No. Kilog. Kilog-. Kilog. Kling. Kilog. Fredrikshald . 2. Fredriksstad . 3. Sarpsborg 4. Moss 5. Drøbak 6. Kristiania 7.s. Kongsvinger Drammen 9. Holmestrand . , IO. Horten II. Tønsberg 12. Sandefjord 13. Laurvik 14. Skien 15. Porsgrund 16. Brevik Langesund Kragero 19. Østerrisor 20. Tvedestrand 21. Arendal 22. Grimstad 23. Lillesand ,, 24. Kristianssand. . 25. Mandal . . . 26. Farsund 27. Flekkefjord 28. Sogndal 29. Ekersund 30. Sandnæs Stavanger 32. Skudesnæshavn • 33. Kopervik 34. Haugesund 35. Bergen 36. Florø 37. Aalesund ... 38. Molde 39. Kristianssund , 40. Trondhjem Røros 42 . Levanger 43- Stenkjær 44. Namsos 45. Mosjøen ..... 46. Bodø 47. Tromso 48. Hammerfest 49. 195: 22 355 774343, 2, 7' 3280 33680 3' 17. Diverse Plantestoffe. 16. Farvestoffe. Linfrø, Raps- of. Rofro.
|
maalfrid_6f20d71c0f363956d5af19773a703f12622d86e2_314
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.807
|
- - - Anhydrous mannitol and sorbitol compounds, excluding maltol and isomaltol Free ex 29.40 Sugars, chemically pure, other than sucrose, lactose, maltose, glucose and fructose; sugar ethers and sugar esters, and their salts, other than products of heading No. 29.37, 29.38 or 29. ex 00 - Other than rhamnose, raffinose and mannose Free ex 29.41 Antibiotics 10 - Penicillins and their derivatives with a penicillanic acid structure; salts thereof Free ex 30.01 Glands and other organs for organo-therapeutic uses, dried, whether or not powdered; extracts of glands or other organs or of their secretions for organo-therapeutic uses; heparin and its salts; ex 90 - Other: - - Heparin and its salts Free 35.01 Casein, caseinates and other casein derivatives; casein glues 10 - Casein * 90 - Other: - - Caseinates and other casein derivatives * - - Casein glues Free 35.02 Albumins (including concentrates of two or more whey proteins, containing by weight more than 80% whey proteins, calculated on the dry matter) * 35.05 Dextrins and other modified starches (for example, pregelatinised or esterified starches); 10 - Dextrins and other modified starches * 20 - Glues Free ex 35.06 Prepared glues and other prepared adhesives, not elsewhere specified or included; ex 10 - Products suitable for use as glues or adhesives, put up for retail sale as glues or adhesives, not exceeding a net weight of 1 kg: - - With a basis of sodium silicate emulsion Free - Other:
|
maalfrid_6ac21595aed53f13b0b79fc3d82ea26813de64f9_66
|
maalfrid_politiet
| 2,021
|
no
|
0.839
|
Til tross for at det er reduksjonen i vinningskriminalitet som har vært grunnlaget for den oppsiktsvekkende nedgangen i kriminalitet i vesten de siste tiårene, har slik kriminalitet vært lite tematisert i den offentlige debatten i Norge. Det samme gjelder for kriminalitetsdebatter om Oslo politidistrikt. I debatter som gjelder informasjonsteknologiens revolusjonering av hverdagen aktualiseres likevel problemstillinger iblant. Ofte fokuseres det da på konkrete lovbrudd som juridisk faller inn under kriminalitetstype "økonomisk kriminalitet". Særlig gis det uttrykk for usikkerheten folk føler for ID-tyveri og betalingskort-svindel. Vinningskriminalitet har også vært tema innenfor samfunnsgeografiske og demografisk vinklede risikodebatter. Disse har handlet om utrygghet ved bestemte steder og tider, som f.eks. ransrisikoen i sentrum nattestid. De kan også handle om særlig utsatthet for enkelte sårbare befolkningsgrupper, og et viktig tema her har vært tyveri og bedrageri fra eldre. Vinningskriminalitet er ellers et samfunnsproblem som tidvis reises i det offentlige ordskiftet om fattigdomsfenomener. Dette gjelder blant annet utfordringer med tigging, tilreisende rom, asylsøkere og personer uten oppholdstillatelse. Det pekes på den økte risiko for vinningskriminalitet som disse gruppene representerer. Diskusjonene som uttrykker denne frykten synes å dukke opp jevnlig og i takt med større tilstedeværelse av tilreisende folk. Registrert vinningskriminalitet har sunket over flere år, men utgjør likevel den mest omfangsrike typen kriminalitet i Oslo politidistrikt (jfr tabell 1). Her inngår det som har blitt regnet som typisk "storbykriminalitet", som tradisjonelle lommetyverier og personran. I 2017 ble det registrert 27 530 anmeldelser av vinningslovbrudd i politidistriktet. Dette er en nedgang på hele -10,0 % fra 2016 og er en videreføring av de senere års utvikling.
|
maalfrid_51a3d5ed5bc1189abb7d1cfa88cf73ea2525a55e_904
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.85
|
Vedlegg 12 Tobakksindustriens erstatningsansvar godkjenner eller tiltrer konvensjonen, erklære at denne skal gjelde for alle statens områder eller bare for ett eller flere av dem, og staten kan når som helst deretter endre denne erklæring ved å avgi ny erklæring. Disse erklæringer skal gis til det nederlandske utenriksdepartement, og skal angi uttrykkelig hvilke områder konvensjonen gjelder for. Denne konvensjon skal ikke gå foran andre konvensjoner på spesielle områder som de kontraherende stater er eller måtte bli parter i og som inneholder bestemmelser om produktansvar. En kontraherende stat kan ved undertegning, ratifikasjon, vedtakelse, godkjenning eller tiltreding ta forbehold om: 1. ikke å anvende bestemmelsene i artikkel 8 nr. 9; 2. ikke å anvende denne konvensjon på ubearbeidede landbruksprodukter. Ingen annen reservasjon er tillatt. En kontraherende stat kan likeså, når den gir underretning om utviding av konvensjonens virkeområde etter artikkel 19, ta en eller flere av disse reservasjoner, med virkning for ett eller flere av de områder som er nevnt i utvidingen. En kontraherende stat kan når som helst trekke tilbake en reservasjon den har tatt; reservasjonen opphører å virke den første dag i den tredje kalendermåned etter underretning om tilbakekallet. Denne konvensjon er åpen for undertegning av de stater som var medlemmer av Haag-konferansen for Internasjonal Privatrett ved tiden for dens tolvte sesjon. Den skal ratifiseres, vedtas eller godkjennes, og dokument om ratifikasjon, vedtakelse eller godkjenning skal deponeres i det nederlandske utenriksministerium. En stat som ikke var medlem av Haag-konferansen for Internasjonal Privatrett ved dens tolvte sesjon, men som er medlem av Konferansen eller av De Forente Nasjoner eller noen av dennes særorganisasjoner eller som er part i Den Internasjonale Domstols vedtekter, kan tiltre denne konvensjon etter at den er trådt i kraft i samsvar med artikkel 20. Tiltredingsdokumentet skal deponeres i det nederlandske utenriksministerium.
|
maalfrid_ab8483751d1d25f24e31112ce8a3c1daff50f467_6
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.666
|
Det har over lengre tid skjedd ein gradvis , dvs. at departementa blir avskorne frå å instruere saksbehandling og vedtak i underliggjande organ. Difi har arbeidd med å kartleggje omfanget av dette og peikar på fleire problematiske sider ved ei slik utvikling, bl.a. spørsmål om det er samsvar mellom statsrådens ansvar og mynde, og om korleis ein kan styrkje legitimiteten ved statens ansvarsutøving i slike samanhengar (Difi-rapport 2012:7). Eit viktig ankepunkt i rapporten frå 22. juli-kommisjonen er veikskapar i . Med tilvising til politietaten og beredskapsarbeidet er det bl.a. peika på ansvarspulverisering, svak prosjektleiing, at identifiserte hinder ikkje blir tekne tak i, og at ein er meir oppteken av å gjere tinga riktig enn å gjere dei riktige tinga. I tillegg får iverksetjing og oppfølging mindre merksemd i media og på politisk nivå enn nye initiativ og nye planar. Også rapporten (Difi-rapport 2011:11) byggjer opp under inntrykket av at gjennomføringsfasen får for lite merksemd og ressursar. Difi har starta eit arbeid for å sjå nærare på dei utfordringane forvaltninga står overfor i si rolle som gjennomførar av nasjonal politikk. Ei langsiktig og vedvarande utfordring for forvaltninga er å utvikle meir . Digitalisering er eit viktig verkemiddel for å oppnå dette. Dette blir også slege fast i Difi-rapport 2012:12: «Kontakt oss – fra hjelpetrengende til selvgående brukere», som viser at ein viktig føresetnad for å få dette til er å samordne dei ulike publikumskanalane i den enkelte verksemda. Andre sentrale verkemiddel for Difi i arbeidet med å gjere forvaltninga meir brukarretta er prosjektet Klart språk i staten, gjennomføring av ei ny Innbyggjarundersøking og aktivitetane våre for å formidle metodar og røynsler med brukarrettingsarbeid i forvaltninga. Gjennomgangen over viser at vi gjennom ulike prosjekt har dokumentert og sett søkjelyset på sentrale utviklingstrekk knytte til organiseringa og brukarrettinga av forvaltninga, og føreslege tiltak som kan medverke til forbetringar. Våre aktivitetar på dette området er meir knytte til dokumentasjon og formidling enn til konkrete utviklingsprosjekt. Organisasjonsutvikling er verksemda sitt eige ansvar, og på dette området er vår primære rolle å bidra til kunnskapsoverføring på tvers i forvaltninga. Med desse aktivitetane meiner vi difor at vi har medverka til god måloppnåing. For å oppfylle dette delmålet har Difi dels prioritert å samle kunnskap om omfang og konsekvensar av rapporterings- og kontrollordningar og dels har vi vurdert enkelte tiltak som kan medverke til effektivisering. Gjennom nokre studiar og ikkje minst gjennom innlegg og diskusjonar i media, er det gjeve eit bilete av at administrative oppgåver og spesielt rapportering og kontroll aukar i offentleg sektor.
|
altaposten_null_null_20110131_35_25_1_MODSMD_ARTICLE39
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.553
|
0,4 prosent i Kautokeino. - Jeg forventer at alkoholsalget for 2011 kommer til å ende på omtrent det samme som 2010. Det er ikke så store svingninger, men sånn det er nå så øker alko holsalget hvert år, avslutter Jensen.
|
maalfrid_946f85b2d4bba37cf21411e752d6bea84d4c4001_2
|
maalfrid_dsa
| 2,021
|
no
|
0.61
|
Bilde 5: Bilde fra deponiområde mot nord og plate for sortering av restavfall (Bjorstadmyra) Bilde 6: Nedre del av deponi. Aktuell område for deponering av fosfatsand midt i bildet.
|
maalfrid_e786fe8e7a88200d1501ed71be079399341a5c76_8
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.917
|
Innenfor byggebransjen har mange aktører tradisjonelt ment og erfart at forholdet mellom byggherrer og entreprenører må være preget av interessemotsetninger, mistillit og konflikter. Ofte benyttes varianter av de tradisjonelle kontrahering- og entrepriseformene. Det tradisjonelle avtaleverket legges som regel til grunn – men uten å være dekkende. Det avtaleverket som er gitt i Norske Standarder har vært til stor nytte for byggebransjen gjennom at alle er blitt fortrolige både med innhold og tolkning. Dersom avvikene blir mange, mistes imidlertid oversikten raskt. Det er derfor behov for en modell eller norm som dekker aktuelle former for trinnvis kontrahering. Det er flere årsaker til at det dukker opp nye gjennomføringsmodeller. Endringer i bransjestruktur og utvikling av nye produkter er både en årsak og en virkning. Behovet for nye gjennomføringsmodeller har imidlertid flere nøytrale årsaker som planlegging med usikkerhet – håndtering av endringer, ny bygnings- og byggeteknologi og økt spesialisering. I SiB ble det tidlig tatt initiativet til å utvikle og prøve ut alternative kontraktsmodeller. Vi satte som mål å legge grunnlaget for utarbeidelse av en ny kontraktsmodell for samarbeidskontrakter, samtidig som partenes behov for forutsigbarhet vedrørende ansvar og risiko, vederlag og sanksjonsmuligheter ble ivaretatt. Det ble etablert en arbeidsgruppe, Leif Rathe og Espen Moe, Veidekke og Eivind Wolff, som utarbeidet prinsipper for en samarbeidskontrakt og et forslag til samarbeidsavtale mellom en utbygger og en entreprenør. Et hovedprinsipp her er at kontrakten regulerer hvordan partene skal etablere et aktivt samarbeid i prosjektet og en integrert organisasjon. Forprosjektrapporten "Kontraktsmodell for samarbeid" har dannet basis for påfølgende utviklings- og pilotprosjekter i SiB. Trinnvis kontrahering FoU-prosjektet "Trinnvis kontrahering" ble igangsatt i 1999 av Statsbygg, Veidekke og Multiconsult, i samarbeid med SiB, med formål å gjennomføre et pilotprosjekt hvor prosjektorganisasjonen og avtalesystemet skulle fokusere på samarbeidsmuligheter, rask beslutningsgang og evne til å ta opp endringer i prosjektet. Kontraheringsmodellen bygger på at det skjer en trinnvis overføring av ansvar og risiko fra byggherren til entreprenør i løpet av prosjektet, og med en tilsvarende økt nøyaktighet i kontraktsprisen. Prosjektorganisasjonen bygges opp tidlig, men knyttes i de innledende faser sammen gjennom intensjonsavtaler. I "trinnvis kontrahering" er fokus satt på selve kontraktsmodellen. Kontraktsmodellen er imidlertid bare et virkemiddel eller en forutsetning for at andre metoder og hjelpemidler skal kunne utnyttes og forbedres. Prosjektet har så langt resultert i en prosessbeskrivelse, et forslag til intensjonsavtale og en skisse til kontraktsbestemmelser for trinnvis kontrahering og "samspillskontrakter" generelt. Det har vært planlagt en utprøving i pilotprosjekt fra år 2000. En har som mål å videreføre forprosjektet. Det kreves imidlertid et konkret pilotprosjekt - som pr. dato ikke foreligger - for å kunne få verifisert eller avkreftet de hypotesene som er gitt i forprosjektet. Rapporten "Trinnvis kontrahering" av Ketil Hegge, Multiconsult AS, foreligger som et høringsutkast mars 2000. Nye organisasjons- og gjennomføringsmodeller har også vært hovedfokus i flere andre store pilotprosjekt i SiB: • Kjøpesenter i Halden (1 rapport) • Kontorbygg Stenersgt. 2, Oslo (rapport sommeren 2000) • RIT 2000 utbyggingen i Trondheim (3 rapporter) • FrG - Forsvarets relokalisering Gardermoen - Evaluering av prosjektgjennomføringen (4 rapporter) • Jernbanestrekning Sel – Brennhaug, Jernbaneverket Nord / PTL Løken as (2 rapporter) Prosjektutvikling i samspel med fornying av 13 km spor på strekningen Sel – Brennhaug i Gudbrandsdalen for Jernbaneverket Nord, gikk i hovedtrekk ut på at byggherren utarbeidet et enkelt skisseprosjekt og et konkurransegrunnlag for å kontrahere en samspillspartner. Etter at samspillspartner var valgt, utviklet partene rammer og løsninger for prosjektet sammen. Hovedrapporten skrevet av Ole Jonny Klakegg, dokumenterer samspillfasen og konkluderer med at en del problemstillinger rundt konkurranseformen og samspillskontrakten bør undersøkes nærmere. Samspillsfasen ble vurdert som motiverende og effektiv for teambygging og problemløsning i prosjekteringsfasen. Etterevalueringen viste at resultatet fra samspillet var godt. Få problem ble registrert, en oppnådde en god kvalitet og minimalt med tillegg og endringer i produksjonsfasen. inn i prosjektet ble også oppnådd. Ved å ta i bruk egnede verktøy, MIPP – miljøriktig planlegging og prosjektering og Økoprofil, ivaretok en miljøhensyn både under prosjektering og under selve byggingen. I rapporten Pilotprosjekt Jessheim trafikkstasjon – Miljø, gir Zdena Cervenka, Statsbygg en detaljert oversikt over mål, tiltak og resultater for miljøinnsatsen i byggeprosjektet. Holdninger til samspill i byggeprosessen må være basert på åpenhet mellom trygge og kompetente mennesker. Gjennom SiB-prosjektet har vi erfart en holdningsendring mot mer tillitsbasert samarbeid. Kultur og holdninger er her viktigere enn kontraktsformuleringer, men det krever også betydelig modenhet å arbeide på nye måter. Tillitsbasert samarbeid er økonomisk lønnsomt, men vi må la relasjoner få lov å utvikle seg over mer enn et prosjekt gjennom langsiktige clustere (klynger). Samspill i verdikjeden må ha fokus på samarbeid med komplementere miljø, der kundene er med og driver utviklingen. Sammen må vi gjøre sluttproduktet bedre og billigere.
|
maalfrid_1bf022e6321d72f6120014488cd98eed669d5fb8_20
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.909
|
Kravspesifikasjonen skal inneholde: Behov og krav til informasjonssikkerhet og personvern Krav til verifisering og testing Beskrivelse av tekniske rammer Er det behov for å kjøpe sikkerhetskompetanse for å bistå i anskaffelsen?
|
maalfrid_b7d79603f0c36e42ebb1f49d01c6c1c3f2673393_6
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
nn
|
0.495
|
Side 7/27 Med bakgrunn i at fjordlandskapet er vurdert til middels verdi, som tilseier ein lite restritiv praksis, vurderer fylkesrådmannen konfliktnivået for landskap til å vere lågt. Biologisk mangfald Tiltaket vil redusere levetilhøva for fuktkrevjande artar i ei bekkekløft av B-verdi. Vidare vil tiltaket truleg fjerne hekkeplassar for strandsnipe og fossekall. Fylkesdelplanen har følgjande retningsliner: Kvitryggspett bur langs traseen. Fuglen er ikkje på den norske raudlista, men er ein prioritert art (sjå diskusjon under samla belastning). Gjeve gjennomføring av ovanståande, avbøtande tiltak, vurderer Fylkesrådmannen konfliktnivået til å vere lågt. Andre brukarinteresser Området er ikkje registrert som eit regionalt friluftsområde. Fylkeskommunen kjenner ikkje til andre brukarinteresser som kan påverkast av tiltaket. Samfunnsmessige verknader Søkjar har inngått avtale med lokale grunneigarar om prosjektet. Litt avhengig av utforminga av avtalen vil utbygginga kunne gi inntekter til desse. Det vil i tillegg generere skatteinntekter til kommune og fylkeskommune. Inntekter frå kraftverk eller anleggsarbeid knytt til dette gir økonomiske ringverknader i lokalsamfunnet dersom grunneigarane er busette i kommunen. Inntektene til lokalsamfunna er avhengige av kraftprisane, som i dag er låge. Utviklinga i kraftprisen i Noreg i åra som kjem er usikker. Fylkesrådmannen vurderer dei samfunnsmessige verknadane av tiltaket som positive. Fylkesrådmannen rår til utbygging av Sandneselva kraftverk med bakgrunn i retningsliner for små vasskraftverk. Tiltaket vil bidra med ny fornybar energiproduksjon, utan konflikter med andre regionale interesser og der omsyn til miljø og arealinteresser er ivaretekne. Nordkraft Vest AS ønskje å nytte fallet i Nørlandselva mellom Storevatnet og Masfjorden til kraftproduksjon og søkjer om å få bygge Nørlandselva kraftstasjon og å regulere Storevatnet mellom kote 134 og 136. Prosjektet ligg i bygda Andvik i på sørsida av Masfjorden, om lag 10 km frå ferjeleie Duesund- Masfjordnes. Nørlandselva kraftverk vil nytte eit fall på 132 m i Nørlandselva mellom inntaket på 135 moh og kraftstasjonen på 3 moh. Det er òg søkt om å regulere Storevatn med 2 m mellom kote 134 og 136.
|
maalfrid_fd684a7cafdc8402b0e67bc473d936265f06bec2_555
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.758
|
Forhåndsligning Lignings-ABC 2010 521 Forhåndsligningen skal foretas av skattekontoret. 3.1.1 Inntektsskatt Er ligningen for inntektsåret 2009 lagt ut, skal bare inntekten i 2010 tas med ved forhåndsligningen. Er ligningen for inntektsåret 2009 ennå ikke lagt ut, skal derimot inntekten både i 2009 og 2010 tas med, men slik at forhåndsligningen foretas særskilt for hvert år. Om de særlige regler om tidfesting av arbeidsinntekter og fradrag for kostnader i forbindelse med arbeid når skattyter flytter ut av landet, se emnene og . 3.1.2 Formuesskatt Formuesskatt ilignes ikke for det år boslutning, selskapsoppløsning eller utreise finner sted. Blir boet f.eks. sluttet 1. januar 2010 eller senere, vil midlene bli formuesbeskattet på boets hånd for inntektsåret 2009. Forhåndsligningen foretas særskilt for hvert enkelt inntektsår basert på vedkommende års skatteregler, herunder eventuelle overgangsregler, og satser, slik de er vedtatt på tidspunktet for gjennomføringen av forhåndsligningen. Dersom den skattyter som skal forhåndslignes er andelshaver/sameier i et boligselskap (borettslag/boligaksjeselskap) eller boligsameie, skal han tilordnes inntekter og kostnader som refererer seg til forhåndsligningsåret. Det forekommer at skattyter bare skal lignes for andelen for en del av inntektsåret, f.eks. i forbindelse med dødsfall eller realisasjon av andelen. Når forhåndsligningen skal gjennomføres før boligselskapet/boligsameiet har innberettet eller på annen måte fastsatt vedkommendes andel av forhåndsligningsårets inntekter og kostnader, må beløpene fastsettes ved skjønn. Finner skattekontoret ikke å kunne legge skattyters påstand til grunn, kan inntektene og kostnadene normalt settes til et antall 12-deler av fjorårets inntekter og kostnader. Dette gjelder likevel ikke dersom skattekontoret finner det sannsynliggjort at inntektene og utgiftene i forhåndsligningsåret avviker vesentlig fra fjorårets tall. Skjerming for personlige aksjonærer og deltakere i deltakerlignede selskaper fastsettes per 31. desember hvert år. Ved forhåndsligning som foretas i 2010 for bo som er sluttet i 2010, vil det således bare være aktuelt med fradrag for skjerming fastsatt til og med 31. desember 2009. Se nærmere emnet . Det kan forekomme at deltaker i deltakerlignet selskap skal lignes for andelen for en del av inntektsåret, f.eks. i forbindelse med dødsfall eller realisasjon av andelen. Skal skattyter forhåndslignes for alminnelig inntekt fra selskapet før resultatet i det deltakerlignede selskap foreligger, må inntekten(e) fastsettes ved skjønn. Deltakeren skal ha tilordnet sin andel av et antall 12-deler av selskapets totale alminnelige inntekt i forhåndsligningsåret. Eventuell utdeling etter sktl. § 10-42 og arbeidsgodtgjørelse, jf. sktl. § 12-2 (1) bokstav f, tas med ved forhåndsligningen med de beløp som faktisk er overført fra selskapet til deltakeren. Skattekontoret kan kreve at påstanden sannsynliggjøres ved fremleggelse av f.eks. delårsregnskap kombinert med budsjett for den gjenstående del av året, revisors uttalelse og fjorårets regnskaper.
|
maalfrid_4f5710a02c26ae69fbb5f80de81760c6b0cb4066_14
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
fr
|
0.331
|
4644 Luster 68 2,5 49 258 4645 Askvoll 29 1,9 17 142 4646 Fjaler 17 1,3 6 55 4647 Sunnfjord 309 2,5 177 134 4648 Bremanger 44 2,5 19 76 4649 Stad 156 3,1 56 56 4650 Gloppen 51 1,7 18 55 4651 Stryn 89 2,3 49 123 Kilde:
|
maalfrid_773e82b178461c60ea6ddaa25d5f1f700bb18e74_294
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.176
|
tir.Ie1t j) de viki iq1e forbruksland. pr. 1000 kg. Stat .nr. Varestag og land Vekt kg Pris pr. kg kr. 'Verdi kr. 272 07 Smergel og andre slipe-, pusse- #og polérmidier. 121 175 1 593.83 73 740 1/04. Jugoskwia 90 800 48 475 134!. l)anmark 29 205 22 755 272 08 ii Skifer 3 742 721 265.00 991 823 1304. Suer/ge 1 107 790 318 9-32 1306. ()sterrike 4 800 10 900 1331. Ilelqia og Luxembourg 73 200 18 713 1341. Danmurk .503 030 153 127 1361. Nederland 1 646 445 428 732 1481. Slorhrilminia og Nord-Irland 353 000 42 000 272 08 Marmorblokker 829 907 5.18.93 455 564 1331. Belgia og Luxembourg 169 081 120 803 1341. Danmark 273 975 66 6111. 31 91. Sambandsslalene 376 651 262 66.5 272 08 MarmorrpIater 9 5-17 703.15 6713 272 08 1iiust marmor 272 08 Granittblokkcr 515 898 119.92 61 865 3191. Sambundssla/ene 235 000 43 400 272 08 Labrador (syenitt) I blokker 7411 995 223.17 1654 160 1302. 1/al/a 31.5 200 82 654 1304. Soerige .349 400 .54 9114 1305. VesI-Tyskiand 1 986 405 430 592 1331. Belgia oq Luxembourg 1 322 100 274 022 1351. Frankrike 2 007 800 486 702 1371. Pony gal 125 960 28 104 3101. Canada 86 300 23 660 3191. Samhandss!atene 1 069 930 247 402 20!. A us/ru! -Sambundel 85 300 /2 984 272 08 .Anhlen rtt tilhogd stein 18 000 166.67 3 000 272 1110 Dolornitt og kalkstein 12279412 146.78 1 802 340 1103. Finn/and 696 130 135 817 1304. Soenige 275 680 53.5 391 1305. Vesi-Tysklund 160 699 33 319 1331. Belgia og Luxembourg 1341. Danmark 218 401 1 .553 250 37602, 299 563 1351. Frankrike 800 466 204 594 1361. Nederland 1 907 160 1166 117 1401. Eire .51 480 11 808 1481. S/orbri/unnia 09 Nord-Irland 1 344 063 220 082 6105. Indonesia 123 750 26 773 6483. Malaya med Singapore 66 410 12 151/ 272 13 ii Glimmer 509 044 1465.83 746 171 1/08. Ts/ekkoslovakia 1 050 51 741 1110. (Ingarn 2 342 136 lOS /302. 1hz/ia 10 301 11 666 1304. Sveriqe 51183 45 693 1305. Ves/-Tysklund 213 270 248 659 1331. Belgia og Luxembourg 33 850 35 .5,56 1341. flanmark Ii 200 11 159 1351. Frunkrike 19 370 24 089 1361. Nederlund 103 05.5 104 042 1481.
|
maalfrid_dc4b899e48d2656dee116e09acb8c09b8adee8cc_7
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.915
|
narrow synclines. The gneiss is fairly basic, its plagioclase ranges in composition from to anorthite. The two synclines form, as stated in the bottom of the peridotitic zone from Rød tind to Engenbræ (fig. The peridotite is at Rødtind enclosed by a series of mica schists (they carry dose to the peridotite hornblende which changes colour from black to green when the ultrabasic mass is approached), lime silicate gneisses and skarns. Amphibolites are found around the peridoti te. The peridotites of Engenbræ and Rødtind are rich in olivine in their central parts, towards the borders bronzite is predominant as large prismatic grains in rosettes. The outermost parts are rich in hornblende ("smaragdite") and biotite. The ultrabasic rocks are fairly ±resh but they may be serpentinized especially along zones of dislocation and there may locally be a transformation into tale and .carbonates. The amphibolite surrounding the peridotite may at Rødtind be rich in epidote and diopside so that green rocks resembling the border rock from Koppartuva may be formed. There are a great number of amphibolitic inclusions in the peri dotites. They have a similar orientation as the amphibolite outside the peridotite and are of the same appearance and composition as these enclosing amphibolites except for the marginal parts of the inclusions (and also in some cases the central parts of the smallest inclusions). There is an enrichment of epidote, diopside, garnet, calcite (and sphene) at these places, the amount of the mentioned minerals decreases from the margins towards the central parts of the inclusions. Some of these rocks are of eclogitic appearance. It is worth noting that inverse zonal structure with a variation in anorthite content from to has been found in the plagioclase of the amphi bolitic inclusions. The peridotite is rich in "smaragdite", car bona te and bronzite adjacent to the inclusions. Table shows three analyses of one of the inclusions in the peri dotite from Engenbræ. The analyses have been carried out at the chemical laboratory of the Geological Survey of Norway. The banded series which encloses the peridotite is situated between an upper series of mica schists and a lower series of calcareous rocks.
|
maalfrid_76a9f7fed8185294f032f69ff4a4abddb8b95d58_15
|
maalfrid_dsb
| 2,021
|
no
|
0.543
|
Sintef NBL gjorde ein analyse av DSBs brannstatistikk for bygningsbrannar frå 1994 til 2003. Formålet med prosjektet var mellom anna å måle ein eventuell effekt av nye forskrifter ("førebyggjandeforskrifta", "dimensjoneringsforskrifta") og sjekke om det var ein samanheng mellom utrykkingstida og omfanget av brannskadane. Nokre av dei viktigaste konklusjonane i prosjektet var at førebyggjande brannvernarbeid i form av nye forskrifter ser ut til å ha ført til ei meir positiv utvikling når det gjeld brannar i særskilde brannobjekt, enn når det gjeld andre bygningsbrannar i perioden 1993–2004 (25 % nedgang vs. 2 % nedgang). Erstatningsutbetalinga til særskilde brannobjekt har også stige mindre enn for andre bygningsbrannar (20 % vs. 60 %). Det blei også konkludert med at det er ein samanheng mellom utrykkingstida og skadeomfanget når utrykkingstida er under 25 minutt. Samla sett har forskriftsendringane hatt effekt, men konklusjonen i prosjektet var at det var umogleg å skilje ut effekten av dei enkelte krava. Det første delprosjektet av i alt tre om brannrisiko i Norden blei utført av Sintef NBL for DSB, Statens byggtekniske etat (BE) og forsikringsnæringa. Prosjektet dreidde seg ikkje spesifikt om næringsbrannar, men fokuserte i hovudsak på bustadbrannar i del 2 og 3. I del 1 blei det konkludert med at Noreg ikkje ligg høgt i nordisk målestokk når det gjeld forsikringsutbetalingar til næringsbrannar, medan det motsette er tilfellet for bustadbrannar. Sintef NBL ved Ulf Danielsen utarbeidde i 1991ein rapport for DSB om skadeutbetalingar i Noreg samanlikna med skadeutbetalingar i andre land. I rapporten kom det fram at det var typisk for Noreg at dei 30–40 største brannane var svært store. Dette blei sett i samanheng med at seksjonering og sprinkling var mindre vanleg i Norge. Etter årtusenskiftet har dei store brannane i Noreg halde fram med å vere svært store i nordisk målestokk. Prosjektet blei utført av Sintef NBL i 1982, og bestod av fleire delprosjekt, som mellom anna såg på brannar i tidlege fasar i sjukehus og sjukeheimar og vurderingar rundt sikringa av næringsbygg mot brann og brannskadar.
|
maalfrid_ddc6211b9a63eeff45deeec9418fe25dabb4dd26_18
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.899
|
TURGUIDEN PÅ TUR I LISTALANDSKAPET Turguiden er nå revidert, og er i tillegg til norsk versjon oversatt til tysk og engelsk. Den er til salgs for kr 100 kr hos to lokale bokhandlere i Farsund og Vanse, på kommunens servicetorg og hos Lista museum på Nordberg fort. Vest-Lista er et skattekammer av tur- # og kulturopplevelser. I heftet kan du lese om lyngheiene, korndyrking og møller, Norberg fort, gravhauger og kystrøyser, bergkunst og fruktbarhetskult, taresanking, gamle klyngetuna og de typiske Lista-langhusene med mer. INSEKTHOTELLER PÅ STEINSLETTA På Steinsletta har det i flere år vært gitt tilskudd til å så den såkalte Pionerblandingen som det har vært skrevet om i tidligere nyhetsbrev. Hensikten er både å bedre jordstruktur og å styrke grunnlaget for insekters muligheter til å overleve i store arealer med monokulturer. I fjor ble styret enige om at neste trekk er å etablere insekthotell – noe som har blitt en trend i inn- og utland. Vi sjekket opp aktuelle konstruksjoner og mulige håndverkere, og har nå inngått avtale om bygging av et antall. Disse skal plasseres både i områder der vi gjennom humlekartleggingen de siste årene vet at det er humler, men også i områder med få insekter. Vi er ganske sikre på at dette – sammen med blomsterengene våre – vil kunne være med på å bygge opp insektsbestanden og artsmangfoldet. Pollinerende insekter er helt avgjørende for å ivareta plantemangfoldet. I områder som Steinsletta, med store flater med monokultur, er litt drahjelp ekstra viktig. Illustrasjonsbilde fra Tyskland (Wikimedia). De som ønsker å bygge et insekthotell selv, kan titte på lenken under som viser gode beskrivelser:
|
maalfrid_71c01600a7bfeff9042767c4612a568e386e9e6f_232
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
nn
|
0.647
|
RS Sogn og Fjordane 10/94 1 Emne 51 SKATTEREKNESKAP. INNBETALT OG FORDELT SKATT JANUAR- OKTOBER 1994 Statistisk sentralbyrd sin skatterekneskapsstatistikk byggjer pd den månadlege regnskapen over innbetalte og fordelte skattar frå kommunekasserarane. SSB får desse oppgåvene frå Skattedirektoratet. Statistikken omfattar og månadlege oppgåver for utrekna arbeidsgivaravgift for tilsette i staten og oppgåver for oljeskatt. Statistikken omfattar ikkje indirekte skattar. Tabellane inneheld tal for skatteinngangen i perioden januar - oktober, og for oktober månad. Vidare blir det vist endringstal i hove til same perioden året for. Med skatteinngang i alt meiner ein summen av dei belopa som er bokførte som fordelt skatt skatterekneskapen. Ved samanlikning med tal for bokførte skatteinntekter i kommunerekneskapane, kan tidspunkt for bokføring og endringar i noklane for fordeling mellom skattekreditorane gje avvik mellom desse tala og dei som er gitt i statistikken.
|
maalfrid_044a45ac7d15058899d0979faf4b66ac8a7ad8ab_101
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
pl
|
0.189
|
Rapporter 2017/38 Holdninger til innvandrere og innvandring 2017 Statistisk sentralbyrå 101 Multippel lineær regresjon (OLS) for faktorer som virker på holdningen til innvandrere og innvandring. Ustandardiserte regresjonskoeffisienter (B). 2017. Se innledningen til kapittel 7 (s. 44) for omtale av modellene og metoden som er benyttet i vedlegget. Kvinne 0,09 0,09 0,09 0,14 0,09 0,09 0,30*** 0,23** 0,24*** 16-24 år -0,04 0,11 0,08 0,54** 0,75*** 0,74*** 0,14 0,37* 0,34 0,37 0,62** 0,61** 25-44 år -0,15 -0,12 -0,17 0,27 0,31* Videregående 0,16 0,13 0,34*** 0,31** 0,28** 0,26** 0,20 0,17 Høyere, kort 0,40*** 0,37*** 0,82*** 0,79*** 0,52*** 0,47*** 0,79*** 0,75*** Høyere, lang 0,41** 0,37** 0,86*** 0,82*** 0,66*** 0,60*** 0,84*** 0,80*** Tettbygd (- 99 999 innb.) 0,00 0,04 0,01 0,06 0,05 0,03 0,03 0,05 0,03 -0,04 -0,03 -0,06 Tettbygd (100 000 + innb.) 0,08 0,12 0,09 0,17 0,05 0,03 0,27* Akershus, Oslo 0,04 0,06 0,04 -0,05 0,07 0,05 -0,01 0,08 0,05 0,09 0,16 0,13 Hedmark, Oppland -0,30* -0,35* -0,31* -0,22 -0,21 -0,17 -0,20 -0,15 -0,10 -0,03 -0,05 -0,00 Agder, Rogaland -0,21* -0,20 -0,19 -0,25* -0,19 -0,18 -0,13 -0,13 -0,13 -0,08 -0,07 -0,07 Vestlandet -0,08 -0,11 -0,11 -0,31* -0,26* -0,25* Arbeid 0,27** 0,31** 0,25** 0,08 0,08 0,14 0,35*** 0,18 0,11 0,17 0,19 0,12 Skole, studier 0,41** 0,44** 0,36* 0,09 0,20 0,19 0,56*** En 0,23** 0,19* 0,27* 0,17 0,40*** 0,31** 0,36** 0,18 To 0,34*** 0,28** 0,41*** 0,25* 0,45*** 0,39*** 0,48*** 0,25* Tre eller flere 0,45*** 0,43*** 0,57*** 0,44*** 0,55*** 0,45*** 0,64*** 0,52*** Europa/Nord-Amerika 0,35** 0,25 0,17 0,07 0,05 -0,03 -0,10 0,03 -0,05 0,16 -0,01 -0,12 Øvrige verden 0,49*** 0,65*** 0,53*** -0,54** -0,15 -0,29 0,20 0,38* Kvinne -0,01 -0,05 -0,05 0,40*** 0,28*** 0,28*** 0,09 0,07 0,07 0,09* 16-24 år 0,18 0,33* 0,32* 0,67** 0,87*** 0,86*** -0,25 -0,16 -0,17 -0,01 0,17 0,15 25-44 år 0,15 0,18 0,15 0,18 0,17 0,12 -0,15 -0,12 -0,17 -0,01 -0,00 -0,02 45-66 år 0,17 0,26* Videregående 0,20* 0,18 0,12 0,09 0,15 0,12 0,12* 0,11* Høyere, kort 0,35*** 0,31*** 0,70*** 0,65*** 0,48*** 0,44*** 0,39*** 0,37*** Høyere, lang 0,47*** 0,42*** 0,88*** 0,83*** 0,48*** 0,43** 0,45*** 0,43*** Tettbygd (- 99 999 innb.) -0,04 -0,05 -0,07 -0,14 -0,17 -0,20 -0,12 -0,09 -0,11 -0,05 -0,05 -0,06 Tettbygd (100 000 + innb.) Akershus, Oslo 0,00 0,07 0,05 0,24 0,28* 0,25 0,00 0,05 0,02 0,07 0,08 0,08 Hedmark, Oppland -0,06 -0,07 -0,03 -0,28 -0,30 -0,25 0,06 0,01 0,06 0,09 0,06 0,08 Agder, Rogaland -0,32** -0,29** -0,30** 0,01 0,06 0,06 0,02 0,08 0,08 -0,01 0,04 0,04 Vestlandet -0,26* -0,26* -0,25* -0,09 -0,09 -0,09 -0,13 -0,05 -0,06 -0,02 -0,01 -0,01 Trøndelag -0,13 -0,13 -0,10 0,22 0,29 0,33* 0,22 0,30* 0,34* Arbeid 0,08 0,09 0,03 0,06 0,08 0,00 0,14 0,16 0,08 0,10 0,06 0,03 Skole, studier 0,19 0,22 0,16 0,21 0,15 0,05 0,35* 0,44** 0,34* 0,41*** 0,35*** 0,33** En 0,20* 0,14 0,36** 0,24* 0,28** 0,26** 0,09 0,05 To 0,34*** 0,28** 0,44*** 0,31* 0,36*** 0,31** 0,25*** 0,18** Tre eller flere 0,37*** 0,34*** 0,63*** 0,56*** 0,58*** 0,54*** 0,16* Europa/Nord-Amerika -0,08 -0,15 -0,21 -0,35* -0,48* -0,59** 0,40** 0,41* 0,30 0,05 -0,02 -0,04 Øvrige verden -0,21 0,05 -0,04 -0,72*** -0,52** -0,70*** 0,37* 0,68*** 0,52** 0,06 0,08 0,06 0,04 0,04 0,06 0,08 0,10 0,12 0,06 0,06 0,08 0,06 0,09 0,09 1 066 1 031 1 030 1 065 1 030 1029 1 048 1 012 1 011 1 031 998 997 *p<0,05 **p<0,01 ***
|
maalfrid_22ee48dc8a91c52178b483dc00712fd7874498d8_10
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.874
|
Kommentar fra Ecofact Nord AS: Fossebergforekomstene ved Sørelva er verdisatt i henhold til den nye metodikken som er under utvikling og gjort tilgjengelig for kartleggere i 2014. Denne nye metodikken gjør at fosseberg og fosse-enger kan få relativt betydelig verdi kun i kraft av sin størrelse og uberørthet selv om ingen rødlistede arter, sjeldne arter eller baserike miljø er observert. Dette henger sammen med at fosseberg ofte er svært vanskelige å befare og potensielt kan ha slike arter som det er liten sjanse for å observere. Trolig er få eller ingen fosseberg i Troms kartlagt og verdisatt etter denne nye metodikken, noe som gjør at det er svært få slike naturtyper som er registrert i fylket. Når etterhvert nye kartleggingsprosjekter settes i gang vil det åpenbart avgrenses mange nye forekomster. Det er svært mange fosser i Troms, og veldig mange av disse har verdifulle fosseberg i henhold til kartleggingsmetodikken som skal brukes i fremtiden. Dette er en langt vanligere naturtype i Troms enn det en kan få inntrykk av ved å se på de forekomstene som er avgrenset i fylket per i dag. Tromsø, 29.
|
maalfrid_347ae180069fa3896f9c33770e03c5eee9cc380f_21
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.909
|
Berg, Arne Julsrud og Ole Nashoug, udat.: Mjøsa - før under og etter Mjøsaksjonen. Utgitt av Mjøsutvalget og Mjøssamlingene. Hamar. Børresen, Trond 1990: Jordarbeiding og erosjon. I: "Fagnytt, lordfag", nr 2-1990. Utgitt av SFFL, Ås. Holtan, Hans og Svein Ole Åstebøl1990: Håndbok i innsamling av data om forurensnings tilførsler til vassdrag og fjorder. Rev. utgave. NIV A-JORDFORSK-rapport. Landbruksdepartementet 1990: MiljØvennlige driftsformer. Arbeidsgruppe under jordbruksavtalen 1989/90. Oslo. Senter for jordfaglig miljØforskning 1989: Avrenning og effekt av tiltak i landbruket. Delrapport av nasjonal Nordsjøplan. Ås. Svelle, Morten 1991: Nordsjøavtalen og tiltak for å redusere næringssalter - hva skjer med norsk oppfølging framover? I: "Vann". nr. 1-91. Utgitt av Norsk Vannforening, Oslo.
|
maalfrid_af1dbf52dacc83da0194a944f55ef8ba40f46e94_346
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.883
|
Kapittel 17 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven prosjekt vil gjerne strekke seg over flere kommuner og flere fylker, og er slik sett lite egnet til at hver enkelt kommune gjennom planverktøyet skal kunne styre gjennomføringen av utbyggingsprosjekter. Hvert enkelt inngrep må vurderes i forhold til hvor stor belastning det enkelte vassdrag og norske vassdrag totalt tåler. I mange utbyggingssaker er kommunen både aktør og myndighet. Dette gjør at kommunene lett kan prioritere hensynet til økonomi og sysselsetting, foran for eksempel viktige vassdragsforvaltnings- og miljøhensyn. Det legges derfor til grunn at ansvaret for disse vurderingene bør ligge hos sentrale fagmyndigheter. En vassdragsreguleringskonsesjon er basert på grundige tekniske og sikkerhetsmessige vurderinger. Slike tekniske og faglige vurderinger kan ha avgjørende betydning for sikkerhetsmessige aspekter. I mange vannkraftsaker kan det ikke bare bygges på rene arealdisponeringshensyn, arealdisponeringen må vurderes opp mot andre viktige hensyn som blant annet damsikkerhet. Plassering av et massetak kan få avgjørende betydning for steinkvalitet, som igjen kan få stor betydning for damsikkerheten. Disse helhetsvurderingene er det sentrale myndigheter som foretar, og det vil virke svært uheldig om kommunene ved bruk av planverktøyet kan sette til side eller endre vedtak som bygger på slike helhetsvurderinger. Arealdisponeringsspørsmålet henger så tett sammen med de tekniske og sikkerhetsmessige vurderinger at det vil være faglig uforsvarlig å skille disse ved for eksempel å overlate arealdisponeringen til kommunen, slik at sentrale fagmyndigheter bare foretar tekniske vurderinger. For vannkraftprosjekter er arealbruken bestemt utfra ressursenes geografiske beliggenhet. Valgfriheten med henhold til geografisk plassering er derfor sterkt begrenset, sett i forhold til for eksempel en vegtrasé som kan legges etter flere alternative traséer. Det kan hevdes at plan- og bygningsloven har virkemidler som løser problemet mellom plan- og bygningsloven og vassdragsreguleringsloven. Både innsigelsesinstituttet og statlig reguleringsplan er etter mindretallets vurdering lite egnet til å løse problemene. Innsigelsesinstituttet fordi det er en omstendelig og tungvint prosess. Bruk av statlig reguleringsplan synes også å være lite egnet. Terskelen for bruk av statlig reguleringsplan synes å være relativt høg, noe som også er riktig fordi det bryter med det kommunale selvstyret. Bruk av statlig reguleringsplan etter gjennomført konsesjonsbehandling og en kommunal planprosess vil være uakseptabel ut fra tidsforbruket, og vil medføre en svært omstendelig prosess som vil føre til en unødvendig trippelbehandling. Når formålet med revisjonsarbeidet blant annet er forenkling og effektivisering, bør problemet løses på en langt mer hensiktsmessig måte. Mindretallet mener derfor at de virkemidlene en har i plan- og bygningsloven er lite egnet til å løse disse problemene.
|
altaposten_null_null_20150115_47_10_1_MODSMD_ARTICLE82
|
newspaper_ocr
| 2,015
|
no
|
0.597
|
- Det ser ut til at delega sjonen fra Alta som hadde møte med Samferdselsde partemantet har klart å få staten til å ta mesteparten av kostnadene til den såkalt avlastningsveien. Godt jobbet til de som har stilt opp for Alta. Dette tror jeg de fleste altaværingene vil sette pris på. Ros til Frp og H i denne saken. Dette viser at ikke alle partier ser på bilis tene som en melkeku som må belates med en masse avgifter.
|
maalfrid_7373dc79f89a2676352ec6bc3ca07d9942158231_1
|
maalfrid_inn
| 2,021
|
no
|
0.818
|
2 / 5 Emnet går over eitt semester og omfattar følgjande delar: Fadderkurs med fokus på internasjonalisering, samarbeid, problemløysing, interkulturell kommunikasjon og praktiske forhold som opphaldsløyve, oppretting av bankkonto etc. Kurset blir organisert som eit dagsseminar med to delar: Fyrste del med fokus på teori, andre del tek for seg den praktiske gjennomføringa av emnet. Fadrane tek kontakt med dei internasjonale studentane før dei reiser til Lillehammer/Gjøvik og er kontaktpersonen deira fram til dei kjem. Klargjering av velkomstpakkar for studentane. Assistere internasjonalt kontor i planlegging av introduksjonsveke. Fadderstudentane skal lage ein plan for gjennomføringa av emna. Denne skal godkjennast av internasjonalt kontor. Frist for godkjenning: Hente studentane på stasjonen og ta dei med til studentbustaden. Omvisning på høgskolen og i sentrum. Ta dei med til SOPP for signering av kontrakt ++. Informere om dei ulike tilboda for studentar som prest, psykolog, helseteneste, Studentsamfunnet og studentorganisasjonane. Delta på introduksjonsveka i regi av internasjonalt kontor. Hjelpe studentane med oppretting av bankkonto og søknad om opphaldsløyve (+ ev. arbeidsløyve) ved politistasjonen. Inkludere studentane i aktivitetar som Samfunnet og dei ulike studentgruppene tilbyr. Planleggje eigne aktivitetar for dei internasjonale studentane der det blir laga eit budsjett og søknad om økonomisk stønad blir send til internasjonalt kontor . Hjelpe studentar som opplever vanskelege situasjonar eller som får problem. Regelmessige møte med internasjonalt kontor. Samle inn kjøkkenutstyret frå velkomstpakkane. Følgje studentane til stasjonen.
|
maalfrid_858a92d6dae35d062e1b37e9415f681526d30f94_12
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.595
|
32019R2075 Kommisjonsforordning (EU) 2019/2075 av 29. november 2019 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 med hensyn til internasjonal regnskapsstandard (IAS) nr. 1, 8, 34, 37 og 38, internasjonal standard for finansiell rapportering (IFRS) nr. 2, 3 og 6, tolkning nr. 12, 19, 20 og 22 fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC) og tolkning nr. 32 fra Den faste tolkingskomité (SIC) 32019R2104 Kommisjonsforordning (EU) 2019/2104 av 29. november 2019 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 med hensyn til internasjonal regnskapsstandard (IAS) nr. 1 og 8 32018R1620 Delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/1620 av 13. juli 2018 om endring av delegert forordning (EU) 2015/61 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 575/2013 med hensyn til krav til likviditetsreserve for kredittinstitusjoner HELSE – OG OMSORGSDEPARTEMENTET 32019R1976 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/1976 av 25. november om tillatelse til å bringe syntetisk fenylcapsaicin i omsetning som et nytt næringsmiddel i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2015/2283 og om endring av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/2470 32019R1979 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/1979 av 26. november om tillatelse til å bringe en blanding av 2'-fukosyllaktose og difukosyllaktose i omsetning som et nytt næringsmiddel i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2015/2283 og om endring av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/2470 32019R2093 Kommisjonsgjennomføringsforordning (EU) 2019/2093 av 29. november 2019 om endring av forordning (EF) nr. 333/2007 med hensyn til analyse av 3-monoklorpropandiol (3-MCPD) fettsyreestere, glysidylfettsyreestere og akrylamid 32019R1881 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 2019/1881 av 8. november 2019 om endring av vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 for å klassifisere stoffet diflubenzuron med hensyn til øvre grenseverdi for restmengder HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET OG LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET 32017R1495 Kommisjonsforordning (EU) 2017/1495 av 23. august 2017 om endring av forordning (EF) nr. 2073/2005 med hensyn til campylobacter i skrotter av broilere HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET, LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET OG NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET 32019D2001 Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2019/2001 av 28.
|
maalfrid_2af27e4673ff63a34d2b5aa4e37b3770598d0b92_20
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.838
|
Vedlikehold og oppgradering av vegnettet fra «Tyskerbrygga» og helt fram til lagerbunker (Inventarnummer 64) Rensking av grøfter fra brygga og helt opp til toppen av bakken, derfra og ut til lagerbunker blir det helt eller delvis gruset på nytt igjen. Utbedring av dump og stikkrenne rett før Inventarnummer 64. Utbedring av siste bakke opp platået ved kommandobunker. Til tiltaket blir det brukt omtrent 90 tonn grus. Sikring av vegene og drenering som et preventivt tiltak ved store nedbørsmengder.
|
maalfrid_892438eecb5d9cbe6a905abc1c35fdf28200f993_3
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.749
|
Krav Avviket Selskapets kan ikke fullt ut dokumentere at det i internkontrollsystemet er etablert en systematikk som sikrer etterlevelse av kravene i energiloven kapittel 9, energilovforskriften § 3-5c, §5-3c og bestemmelser i beredskapsforskriften. Dokumentasjon Internkontrollsystemet inneholdt ikke dokumentasjon eller henvisning til dokumentasjon som viser at alle tiltak etter krav i ovennevnte regelverk er på plass og fungerer etter sin hensikt. Hvordan lukke Selskapet må utarbeide og implementere i internkontrollsystemet dokumentasjon eller henvisning til dokumentasjon som viser at alle tiltak etter krav i ovennevnte regelverk er på plass og fungerer etter sin hensikt. Frist for lukking 15.03. Status for gjennomføring av øvelser bør dokumenteres.
|
maalfrid_55d9edbac41823754f5e92d26a1495a35caa9d5b_46
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.899
|
Byggesaksarkivene er for øvrig også kilder til relevant informasjon om teaterbygg, konsertsaler osv. Et nytt element i Arkivsenterets formidlingsvirksomhet er samarbeid med kunstneriske aktører. Eksempler på relevante prosjekter er ungdomsforestillingen i samarbeid med teaterskaperne Lene Helland Rønningen og Erik Schøyen, samt den pågående forestillingen , et samarbeid mellom arkiv, teater og ungdomsskoleelever (for øvrig også konferansens kunstneriske innslag). Et annet samarbeid har vært med foreningen Trondheim balldans og forsker Eva Hov, som har rekonstruert danser fra 1770–1830. - er en veiviser i arkivstoff det er mye etterspørsel etter fra publikum. Dette er en fellesportal for alle arkiver, biblioteker og museer i Norge. Portalen er stadig under oppbygning, men alle ABM-institusjoners materiale skal med tid og stunder legges inn her, hvilket vil gjøre det mulig å søke på tvers av institusjoner. Foreløpig er imidlertid mange funksjoner ikke ferdig kvalitetssikret eller standardisert, det gjelder for eksempel for emneord og emnekoder, hvor mange institusjoner opererer med «lokale» koder. Ved å følge plusstegnene i menylistene, kan man klikke seg inn på stadig nye nivå av informasjon om objektene, og også bestille disse til lesesal. Det er også mulig å logge seg inn og legge igjen brukerkommentarer. Etter hvert skal alle kataloger ut på arkivportalen.no. Hele Statsarkivets beholdning skal for eksempel ligge her il. a. 2012. Denne portalen var i utgangspunktet Arkivverkets «digitale lesesal,» hvor de mest etterspurte kildene er blitt lagt ut i digitalisert form og tilgjengeliggjort for alle. Som en del av Digitalarkivet finner vi også det «Digitale pensjonatet», hvor foreninger, institusjoner og privatpersoner selv kan legge ut materiale og gjøre dette tilgjengelig.
|
maalfrid_6701f8651c87ad4974bea23a98c60c87c1ee4a8d_59
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.863
|
«Posten for tiltaksmidler er en statlig investeringspost for forvaltningsmyndighetenes prioriterte tiltak i verneområder. Midlene skal derfor kun benyttes til tiltak i forvaltningsmyndighetens egen regi, ev. til kjøp av tjenester for gjennomføring av tiltakene. Midlene kan ikke benyttes som tilskudd til andre aktører. Drift og vedlikehold av infrastruktur (veier, toaletter, parkeringsplasser o.l.) utenfor verneområdene finansieres ikke over tiltaksmidlene. For å kunne ivareta verneverdiene innenfor verneområder, vil det av og til være nødvendig å gjennomføre tiltak også utenfor verneområdene. Dette betinger samarbeid og avtale med grunneiere. Et eksempel på et slikt tiltak er når uttak av fremmede arter innenfor og utenfor vernegrensene må sees i sammenheng for at tiltaket skal få optimal effekt. Tiltak skal være forankret i en skjøtsels- eller forvaltningsplan, en besøksstrategi for området eller andre relevante styringsdokumenter. I forkant av innmeldingen må formaliteter rundt tiltaket være avklart, som planavklaringer og innhenting av nødvendige tillatelser for gjennomføring av tiltaket. I tillegg må eierforhold og tilsyns-/drift- og vedlikeholdsavtaler være avklart. Ved fordeling av midler til skjøtsel og besøksforvaltning, skal tiltakene som gir størst positiv effekt på tilstanden og som direkte bidrar til å motvirke negative påvirkningsfaktorer prioriteres. Etablerte skjøtselstiltak i naturtyper som krever kontinuerlig skjøtsel for å opprettholde god tilstand (løpende skjøtsel), skal prioriteres høyere enn nye, større prosjekter. Det finnes likevel tilfeller der strakstiltak bør prioriteres. Dette gjelder f.eks. der det oppdages nye forekomster av fremmede arter med stort spredningspotensiale og der trua arter eller naturtyper står i fare for å gå tapt. Et annet eksempel kan være sikkerhetstiltak knyttet til besøksforvaltningen. I verneområder der verneformålet trues av manglende skjøtselstiltak, og der det er behov for oppstart av tiltak umiddelbart, vil slike tiltak prioriteres foran besøksforvaltningstiltak som ikke er direkte knyttet til trusselbildet. Tiltak for å styrke besøksforvaltningen kan eventuelt gå parallelt med nødvendige skjøtselstiltak. Et delmål med budsjettposten er å tilrettelegge for de besøkende med informasjon i tråd med merkevaren Norges nasjonalparker. I enkelte verneområder er det ikke ønskelig med økt ferdsel av hensyn til verneverdiene. I slike områder er likevel god, oppdatert informasjon i tråd med merkevaren viktig.» Målet med forvaltningen av verneområdene er å redusere truslene mot verneverdiene og å ønske folk velkommen inn for gode naturopplevelser. vår for å nå dette målet, vil være å prioritere tiltak som innretter seg mot en bedret tilstand i verneområdene. Dette vil være tiltak som innrettes mot trusselfaktorene for de aktuelle områdene, og slike tiltak kan være både skjøtselstiltak og tilretteleggingstiltak. For å sikre en god opplevelse for besøkende, vil vi følge opp tiltak som er fremmet i besøksstrategier, og inkludert er bruk av merkevaren Norges nasjonalparker. ved bruk av tiltaksmidler: 1. Tiltak som direkte bidrar til å motvirke negative påvirkningsfaktorer knyttet til trusselbildet. Ramsar-områder og truede naturtyper prioriteres høyest blant disse tiltakene 2.
|
wikipedia_download_nbo_C. J. Watson_280975
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.751
|
'''Charles Akeem «C. J.» Watson, Jr.''' (født 12. mai 1980) er en amerikansk basketballspiller for laget Indiana Pacers i den amerikanske proffligaen NBA. Watson kom til NBA i 2008 da han ble signert av Golden State Warriors. Han har tidligere hatt en karriere i Italia og Hellas, samt NBAs utviklingsliga; NBA D-League. Watson har, siden han kom til NBA, spilt for fire forskjellige NBA-klubber; Golden State Warriors, Chicago Bulls, Brooklyn Nets og Indiana Pacers. Han spiller fortsatt for sistnevnte.
|
altaposten_null_null_20151009_47_194_1_MODSMD_ARTICLE24
|
newspaper_ocr
| 2,015
|
no
|
0.683
|
- Det er en enormt stor prisfor skjell på varer ved nærbutikken i Maze og det man finner hos Rema 1000 i Kautokeino eller ved lavpriskjedene i Alta. Det te mener jeg bestemt fører til en betydelig handelslekkasje og gjør at mange innbyggere i Maze gjør storhandel i Kauto keino eller Alta når de likevel har tur dit. Jeg synes det er leit hvis butikken priser seg ut og beboerne mister en solid nær butikk, sier en beboer til Al taposten.. Vedkommende har undersøkt prisen på en rekke varer. Melkeprisen er den ene som får folk til å reagere, en Frukt Miisli Axa frokostblan ding på Rema koster 26,30 mens prisen på samme vare ved butikken i Maze er 39,90. Oves varehandel får masse skryt for den jobben de gjør. Nettopp derfor er frykten at nærbutikken blir offer for lek kasje. - Dette er så dyrt at jeg har problemer med å forstå hvor dan forskjellen kan være så stor.
|
maalfrid_60f2191dfb871a6da0fcfe92d42b7d2a79bd892c_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.895
|
Oppdatert kart over ledningsnettet DNF er engasjert til oppgaven med å oppdatere avløpstegningene, men ansvarlig person er først tilbake på ferie den 11.08. Oppdaterte tegninger forventes klare innen1. september. Rørleggermelding eller annen dokumentasjon på fettutskiller Type Odin i rustfritt stål. Kapasitet 6 m pr time. Volum 1200 liter. Vurdering av behov for lufting av tank for å unngå luktulemper. Det er sirkulasjon over tank så lenge det er tilstrekkelig nivå i tanken. Tanken har eksistert over 10 år uten luktproblemer. Meieriet må også redegjøre for kjemikalier som brukes og mulig påvirkning på nedstrøms renseanlegg Se vedlagt oversikt.
|
maalfrid_69c47a4ed0d77efc0f45dbc7e77d5b3e1f801f74_90
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.15
|
V1230 Laveste astronomiske vannstand (LAT) V1100 Profil = -1,87 V1001) 2 v1.0. Snndering V5. Pnreh' H450 H60.
|
maalfrid_5b868c5c35e8bc29cbda6424ba4d642f256bda7d_392
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.891
|
13.2.3 Begge ektefellene arbeider i virksomheten Arbeider begge ektefellene i virksomheten uten at de fordeler overskuddet, skal inntekten anses innvunnet av hovedutøveren. Arbeider begge ektefellene i virksomheten, kan de fordele overskuddet mellom seg. Det er ikke noe krav at den andre ektefellen har arbeidet i ikke ubetydelig omfang i virksomheten. For begge ektefellene vil inntekten være virksomhetsinntekt. Nærmere om fordeling av overskuddet i slike tilfeller, se . En ektefelle kan ikke være lønnstaker i den andre ektefellens virksomhet. Unntak fra dette vil gjelde hvis den andre ektefellens "virksomhet" er en KS-andel, se emnet , . Reglene om fordeling mellom ektefeller av inntekt fra virksomhet kommer ikke direkte til anvendelse i de tilfellene hvor ektefellene skal fastsette skattegrunnlaget/skattlegges hver for seg (atskilt). Prinsippene om inntekt fra "felles bedrift" kan likevel legges til grunn i – det året ektefellene gifter seg, for tiden etter ekteskapets inngåelse – det året de separeres, for tiden frem til samlivsbruddet For den resterende delen av året gjelder ikke reglene om fordeling av inntekt fra "felles bedrift". Driver ektefellene klart atskilte virksomheter, f.eks. i forskjellige lokaler med særskilte regnskaper, skal virksomhetene vurderes hver for seg etter reglene i sktl. § 2-11 tredje ledd om fordeling av overskudd. 13.5.1 Generelt Utgangspunktet for fordelingen av overskuddet vil være en totalvurdering av begge ektefellenes arbeidsinnsats i virksomheten, hvor de må ta hensyn til både kvaliteten og omfanget av arbeidet. Er ektefellenes innsats i virksomheten tilnærmet likeverdig, kan det være aktuelt å likedele overskuddet. Har den andre ektefellen bare utført uselvstendig eller underordnet arbeid, kan ikke vedkommendes del av overskuddet settes høyere enn hva det ville kostet å ansette utenforstående til å utføre arbeidet. Dersom overskuddet i virksomheten, se , ikke er større enn at det gir begge ektefellene et rimelig vederlag for arbeidsinnsatsen («eierlønn»), kan de fordele hele overskuddet etter arbeidsinnsatsen. Det samme gjelder hvor overskuddet er så lite at det ikke gir ektefellene fullt vederlag for arbeidsinnsatsen. Det kan i slike tilfelle ikke overføre så mye av overskuddet til den ektefellen som ikke er hovedutøver at det – hensett til arbeidsinnsatsen – blir forholdsvis mindre til beskatning på den som anses som hovedutøver av virksomheten. Hva som er passende «eierlønn» for ektefellene må vurderes ut fra det generelle lønnsnivået i bransjen, men det vil ofte kunne være naturlig å gå noe høyere, fordi eierne gjerne vil ha en mer ansvarsfull stilling i virksomheten enn vanlige ansatte, bl.a. med ansvar for planlegging av driften, innkjøp mv. Dette forholdet vil særlig gjøre seg gjeldende ved stipulering av «eierlønn» til den som anses som hovedutøver av virksomheten. Dersom den andre ektefellen ikke har noen lederfunksjon i virksomheten, men utfører arbeid mer på linje med en ansatt, vil det ved fordelingen av overskuddet være mest naturlig å sammenligne med lønnsnivået for en ansatt i samme stilling. 13.5.2 Fordeling av kapitalavkastningsdelen Er overskuddet, se , større enn det som tilsvarer en rimelig «eierlønn» for begge ektefellene, må det overskytende anses som kapitalavkastning. Denne vil kunne bestå av en kapitalavkastning i virksomheten, dvs.
|
maalfrid_45a2edf038dbb53a6febfce083136235f939c91b_11
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.936
|
(a) Under the hypothesis of Theorem 3.2, we can differentiate the HJB equation to get a positive third derivative of Θ = = 2((˜))(˜) provided(˜) 0; should it vanish then ˜ must be = ¯= argmax as in the deterministic problem, and a second differentiation of the HJB equation yields Θ = =(¯) – and thus an example of a vanishing third derivative, in the special case wherevanishes at ¯. (b) The limits (20) and (21) admit Θ = 0 (yielding loss less than theorder), which holds if one of the one-sided third derivatives vanish. In the next section, we shall patch the value function with a cubic, and the arguments would obviously break down if== 0. In view of Proposition 3.4 applying with a possible discontinuity in the third derivative, the reader can verify that there is no use attempting some 0 to fix the case= 0 in order to get a positive lim(); (20) and (21) shows that the limit vanishes. (c) In occation of orders different from the cubic, once could copy the argument of Proposition 3.4 as follows. Suppose that for some power 1, ()(˜) ( ˜) ( ˜) is bounded away from both 0 and. Then so does (ˇ) 1 , by copying the argument for cost like in (16). But from = 4 we can infer that the argument is not universal – in the reversible model, where generically the lowest nonzero order derivative turns out to be the fourth (to be established in Section 6), the intervention size order of is accompanied by loss orderand not 1 14. Note as well that = 4 should not occur in the irreversible model, as a zero for the third derivative would be a minimum. We have found the transaction cost asymptotics for the generic continuous case, and also when the non-localness of poses no problems for the patching of functions at the (frictionless) optimal reflection threshold ˜. Let us now consider cases where jump terms may complicate the analysis, namely when we can jump to intervention; then and will, bar exceptional cases, not coincide near (but below) the frictionless threshold. If we make the assumption that the value is still concave-then-convex (then affine!), then it is tempting to suggest an approximate value function from scaling down to the left of its inflection point ˜, and then add a convex correction term from ˜ on – although the first theorem will work the other way, by upscaling. Note that the non-local part does evaluate to something positive for convex functions. Let us first clarify a piece of notation: up til now we had no need to distinguish between suggested and optimal strategies. Let us from now on denote suggested threshold levels byand and the actual optimal ones by ^ = ^and ˇ = ˇ. Obviously, if has a derivative which is everywhere positive and ultimately one, we can scale it up by some large enough until the derivative always exceeds one, in which case will be superoptimal (and, possibly introducing the viscosity concept, pass the HJB-based superoptimality test). Part (a) of the following says little more, but the 1 = 1 1 factor is what is used to get the (21)-esque upper bounds (26). We have: Assume for each small enough 0 that it is optimal to intervene iff ^ (-dependent, = ^)
|
maalfrid_2b4ee3f92d69b12ee8bcc5f12285f5917c9c7153_23
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.915
|
46, 1978) VILLREINJAKTA 1978. FORELØPIGE TALL Statistisk Sentralbyrås foreløpige beregninger over resultatet av villreinjakta i 1978 at det ble felt om lag 6 600 dyr, 7 300 i 1977. Beregningene bygger på fullstendige oppgaver fra 40 Det vært villreinjakt i 57 i 1978.
|
altaposten_null_null_20141128_45_261_1_MODSMD_ARTICLE37
|
newspaper_ocr
| 2,014
|
no
|
0.696
|
Rådmann Bjørn-Atle Hansen i Alta mener modellen som ligger i utredningen er svært positiv for kommunen han leder. - Men forslaget til ny organise ring betyr også at vi tar vare på og bygger opp solid kompetanse i Finnmark. Alta kommune utfø rer allerede skatteinnkreving for en rekke kommuner i Finnmark, og nå samles kompetansen yt terligere i Finnmark, noe som jeg tror blir positivt. Alta kommune har i dag seks skatteinnkrevere som jobber for kommunene Kautokeino, Hasvik, Måsøy, Karasjok, Lebes by og Berlevåg i tillegg til Alta. VIL KJEMPE MOT: Hammerfest-ordfører AlfE. Jakobsen advarer mot omorga niseringen av skatteetaten som han mener er distriktsfiendtlig.
|
maalfrid_17f13a6443abb43421b74bc00efe6f5789c8e0da_77
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.745
|
forekomst av truede arter. For C-lokaliteter kan variasjon i naturkvalitet være større enn for A- # og B-lokaliteter, i og med at det til nå ikke har vært gode nok inngangskriterier for C- lokaliteter. C-lokaliteter er registrert i mindre grad enn A- og B-lokaliteter. Håndboka er under revisjon. Kartleggingsgraden av de ulike miljøverdiene er lav og varierende, men datagrunnlaget er under oppbygging. Begrensningene i (kartfestet) datagrunnlaget gjør at det er vanskelig å ekskludere arealer fra bruttolista ut fra hensynet til miljøverdier. Hvor mye bruttoarealene kommer til å bli redusert med etter en vurdering av miljøverdiene, avhenger av i hvilken grad man vil tillate konflikt med de berørte interessene. Arealene bør vurderes på lokalt nivå. Et eventuelt estimat for nettoareal for tilplanting der miljøhensyn er ivaretatt vil derfor være beheftet med svært stor usikkerhet. Planting av skog på nye arealer som klimatiltak bør bygge på klare miljøkriterier for å unngå konflikter med viktige miljøverdier. Kriteriene bør ta utgangspunkt i miljøhensyn i eksisterende lov- og regelverk, samt sertifiseringsrutinene for skogbruket, jamfør kapittel 2. I tillegg bør det legges vekt på en rekke miljøfaglige hensyn og føringer. Nedenfor vil det først bli foretatt en vurdering av hvilke begrensninger og føringer eksisterende lov- og regelverk setter for tilplanting. Deretter belyses de miljøfaglige hensyn og føringer som bør tillegges vekt ved utarbeidelsen av miljøkriteriene og ved prioritering av arealene for tiltaket. Hvilket forvaltningsregime som gjelder for et område, en naturtype eller en art legger klare føringer for, og begrensninger på, hvilke arealer som kan tilplantes. Enkelte virkemidler gir en særskilt sikring av konkrete områder og miljøverdier. Andre virkemidler, slik som naturmangfoldlovens bestemmelser om bærekraftig bruk, er generelle og gjelder for all natur. Skogbruksloven med forskrifter og forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål setter generelle rammer for utplanting. Forskrifter om områdevern, prioriterte arter og fredning av truede arter etter naturmangfoldloven inneholder bestemmelser om vern eller særskilte bevaringstiltak som har et formål som i de aller fleste tilfeller ikke vil være forenelig med tilplanting og treslagsskifte. Verneområder er ikke inkludert i bruttolista i kapittel 3. For tilplanting i verneområder, leveområder for prioriterte arter og fredete arter må det søkes om dispensasjon fra forskifter etter naturmangfoldloven. Naturtyper som det etter Norsk PEFC Skogstandard er lagt begrensninger på med hensyn til treslagsskifte og skogreising (jamfør kravpunkt 18) og nøkkelbiotoper (jamfør kravpunkt 4), skal ikke tilplantes. I tillegg kommer eventuelle øvrige begrensninger på tilplanting, blant annet knyttet til kravpunkt 5 (brannpåvirket skog) og kravpunkt 13 (ikke aktivt etablere ny skog på kulturmarker mindre enn 5 dekar i skoglandskapet).
|
maalfrid_516469cf3c810ce69459f4082c7bf75dd80c789d_9
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.976
|
own approaches to emotions. While I could say quite a lot more about these respective projects, I think this suffices for my real purpose; to do a bit of comparative work in light of my platitudes to see how these two projects could be made to enter into a dialogue. For the purposes of Diana's investigation, as I understood it, emotions in se are unexplained explainers; which is to say, her purpose is not to do anything at all to our concepts of emotions, nor to see what sort of concepts that may be characterisable as being 'of emotions' enter into various discursive practises, rather she wants to say something about how, more or less antecedently understood emotions enter into far larger pictures; what is the distribution along several axes of emotion-terms in Languages L1 and L2 and Cultures C1 and C2, and in the final analysis it is these, the languages and cultures Diana would like to be able to say something interesting about. So she asserts, merely by the way she frames her inquiry, that there are such things as languages and cultures that have norms that can, potentially, be understood more clearly through Comparing with what Jens sets out to do seems to me like it could be illuminating, for it seems to me that he would like to pursue quite exactly the opposite direction of inquiry; he would like to expand and elucidate the concept of emotion by exposing 'it' to other ways of construing 'the same'. In order to do this, he would have to rely on knowledge of if not a whole language or the whole culture, then at the very least of the peculiarities of the discursive practises in which the texts he studies are contributions.
|
maalfrid_f14255a862412125766f064b59dd07f7e0fe0680_6
|
maalfrid_nodnett
| 2,021
|
no
|
0.834
|
DSB forplikter å gjøre tilgjengelig tilleggsabonnementet «Bruk i Sverige» i henhold til beskrivelser i dette dokumentet. DSB skal ved henvendelse gi varsling, tilbakemelding og oppfølging av feil som oppdages i Nødnett eller i grensesnittet mellom Nødnett og kundens egne løsninger, for eksempel dekningsutfall, om abonnement eller tjeneste ikke virker. Kunden må være godkjent for å ta i bruk TETRA-nettet Rakel i Sverige. Organisasjoner som blir godkjent må ha en motpart i Sverige å samhandle med og kan dokumentere at virksomheten har tillatelse til å bruke Rakel i Sverige. Radioterminaler som skal kunne ta i bruk tilleggsabonnementet «Bruk i Sverige» må ha et taleabonnement i Nødnett som er høyere en abonnementsnivå «beredskap» og være oppgradert med lisens/programvare såkalt AIM-lisens. Tildelte NOSE-talegrupper må programmeres i Radioterminalene. Det er anbefalt å programmere NOSE-talegruppene inn i alle radioterminaler hos kunden for å sikre at alle kan kommunisere fra Norge med svenske brukere som bistår i Norge og norske brukere som har oppdrag i Sverige. Radioterminalene må være typegodkjent i både Nødnett og i svenske Rakel. Oversikt over typegodkjente radioterminaler finnes på nettsidene: msb.se og nodnett.no Kunden plikter å sørge for at alle Brukere har gjennomført opplæring i tilleggsabonnementet «Bruk i Sverige» før abonnement tas i bruk. Sperring eller endring av Kundens abonnement følger normale driftsrutiner og meldes den enkelte driftsorganisasjon. Se www.nodnett.no for mer informasjon om og bestilling av «Bruk i Sverige». Der finnes: - Søknadsskjema for kvalifisering for «Bruk i Sverige». I søknaden angis samvirkebehov og hvor mange radioterminaler som organisasjonen ønsker skal benyttes i Sverige. DSB vil ta kontakt for videre behovsavklaring og vil sammen med de svenske myndighetene (MSB) vurdere søknaden og antall abonnement på grunnlag av samvirkebehovet beskrevet i søknaden. - Bestillingsskjema for tilleggsabonnementet «Bruk i Sverige» som bestilles per ISSI-nummer. Ved å fylle ut bestillingsskjema aksepteres de til enhver tid gjeldende Abonnementsvilkår. For priser se prisliste på www.nodnett.no. Brukere innen politi, brann- og redningsvesenet og helsevesenet bes kontakte egen organisasjon eller fagdirektorat for koordinering av bestilling. 1 Per 1.5.2017 er politi, brann- og redningsvesenet, helsevesenet, tollvesenet og HRS godkjente organisasjoner for å ta i bruk TETRA-nettet i Rakel.
|
maalfrid_f064eb96c6839d42a4ed2d38aef89a52e22f1ddb_51
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.826
|
Instituttet foreslår selv en ny kode Endring Endring av antall SP skal også medføre endring av emnekode og endring/justering av tekstene på bla "Mål og innhold" og "Læringsutbytte" Bør foreslås sammen med de store endringene for å gi studentene forutsigbarhet. Positiv endring. Med det menes at emnet f.eks endres fra "ved behov" til "vår" Endring* I reglen også en endring i emnekode (f. eks fra 200 til 300) Endring Endring Omfattende endring (kan også medføre endring av emnekode, navn og/eller læringsutbytte) Justering Omfattende endring (kan også medføre endring av emnekode, navn og/eller Mål og innhold) Endring Endring Endring Endring Endring * Emner som er tilgjenglig i opptaket for innreisende (ERASMUS)studenter er vi forpliktet til å undervise på engelsk i det kommende studieåret.
|
maalfrid_3870ea145089eeba0133529060e48c0cb5fa72ad_17
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.893
|
Fra tabell 1 vet vi at analysepopulasjonen utgjør en fjerdedel av alle som har solgt aksjer, og omtrent en femtedel av det totale likningsbeløpet. Potensialet for beløpsmessig økning i etterlevelse er derfor mye høyere blant skattyterne med salg av aksjer som ikke inngår i analysepoluasjonen. Vi mener det er rimelig å anta at den totale beløpsmessige økningen i etterlevelse vil være minst like stor for skattytere utenfor analysepopulasjonen. Analysen er gjennomført på en gruppe skattytere som utgjør omtrent en fjerdedel av alle skattyterne med gevinst eller tap. Etterlevelsen for gevinst og tap ved salg av aksjer for analysepopulasjonen er estimert til mellom 40 og 60 prosent når grunnlaget ikke er preutfylt. Etterlevelse for tap og gevinst er relativt lik, noe som tyder på at skattyterne i liten grad bevisst unndrar. Omtrent 40 prosent av skattyterne oppgir ingen gevinst eller tap i årene 2008 til 2010. Det tyder på at mange ikke har forstått at de selv skulle overføre beregnet gevinst eller tap til selvangivelsen. Ved preutfylling av grunnlag på selvangivelsen øker etterlevelsen for skattytere med salg av aksjer til over 90 prosent, og effekten målt i kroner er betydelig. Økningen i andelen som etterlever er størst for små gevinster og tap, mens økningen målt i kroner er størst for store beløp. Etterlevelsen før grunnlaget ble preutfylt varierer med graden av informasjon til skattyter og størrelsen på gevinst eller tap. Analyser av etterlevelse på områder hvor skattyter ikke har informasjon like lett tilgjengelig viser betydelig lavere etterlevelse. Det tyder på at informasjon som tiltak for økt etterlevelse er effektivt. Etterlevelsen er lav for skattytere med liten gevinst eller tap. Det tyder på at skattyter ikke legger vekt på å endre selvangivelsen dersom beløpet oppleves som ubetydelig.
|
maalfrid_6f3cbd14a88b37fe72f8d2a21fadb67e5cc0fc4a_180
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.624
|
Kap. Post Kroner Kroner 3455 Redningstjenesten: 1 Refusjoner 20 412 000 20 412 000 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon: 1 Brukerbetaling 4 750 000 2 Refusjoner 23 496 000 28 246 000 3462 Tinglysing: 1 Gebyrinntekter, borettsregister 51 760 000 2 Gebyrinntekter, fast eiendom 928 800 000 980 560 000 3470 Fri rettshjelp: 1 Tilkjente saksomkostninger m.m. 2 232 000 2 232 000 3473 Statens sivilrettsforvaltning: 1 Diverse inntekter 157 000 157 000 3474 Konfliktråd: 2 Refusjoner 1 124 000 1 124 000 Sum Justis- og politidepartementet 2 697 578 000 Kommunal- og regionaldepartementet 3585 Husleietvistutvalget: 1 Gebyrer 630 000 630 000 3587 Statens bygningstekniske etat: 4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak 28 700 000 28 700 000 Sum Kommunal- og regionaldepartementet 29 330 000 Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet: 1 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 1 000 000 1 000 000 3605 Arbeids- og velferdsetaten: 1 Administrasjonsvederlag 9 000 000 6 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag 22 000 000 31 000 000 3634 Arbeidsmarkedstiltak: 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeids- # markedstiltak 1 000 000 1 000 000 3635 Ventelønn: 1 Refusjon statlig virksomhet mv. 53 000 000 85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn 2 200 000 55 200 000 3640 Arbeidstilsynet: 1 Diverse inntekter 1 100 000 4 Kjemikaliekontroll, gebyrer 5 300 000 5 Tvangsmulkt 1 960 000 7 Byggesaksbehandling, gebyrer 17 400 000 25 760 000 3642 Petroleumstilsynet: 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet 800 000 3 Refusjon av tilsynsutgifter 79 100 000 6 Refusjoner/ymse inntekter 2 700 000 82 600 000 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere:
|
maalfrid_e5d1d26bd7d6a082222f8c935aff5f77ab125f18_225
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.594
|
Forsvarsdepartementet gir med dette Forsvaret fullmakt til i 2016 å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gjeldende forpliktelser, inkludert merverdiavgift, ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Mill. kr. Felles ledelse og kommandoapparat 1720 Driftsutgifter……………………………………………… 01 430 Fellesinstitusjoner og utgifter under Forsvarsstaben 1725 Driftsutgifter……………………………………………… 01 75 Hæren 1731 Driftsutgifter……………………………………………… 01 30 Sjøforsvaret 1732 Driftsutgifter……………………………………………… 01 910 Luftforsvaret 1733 Driftsutgifter........................................................................ 01 1 500 Heimevernet 1734 Driftsutgifter........................................................................
|
maalfrid_556f7980a05f0dbf5b915e516217ca5ac164786c_16
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.819
|
jo mer medarbeiderne opplevde å bli vist tillit på begynnelsen av året desto større omsetning og bedre kundeservice på slutten av året (Deutsch Salamon og Robinson, 2008)
|
maalfrid_55f27228e0a997af54e73d9273aac092b91a2138_42
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.644
|
(111) (151) 1971.10.26 (180) 2011.10.26 (891) 2007.09.28 (210) 200803237 (220) 2008.03.13 (300) Ingen (540) (546) Merket er et kombinert merke eller et rent figurmerke (730) Eko Musiv Group SpA, Via Falleroni, 92, 62019 RECANATI, IT (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (511) Klasse:15 Guitars of all types, electronic organs, accordions and all other musical instruments. 2009.06.02 (450) 24/09, 2009.06. (111) (151) 1988.02.02 (180) 2018.02.02 (891) 2008.02.22 (210) 200809814 (220) 2008.08.07 (300) Ingen (540) (541) Merket er et ordmerke (730) Novelis Deutschland GmbH, Hannoversche Strasse 1, 37075 GÖTTINGEN, DE (740) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 7085 Majorstua, 0306 OSLO, NO (511) Klasse:6 Flexible tubes and hoses made of metal strips or sheets or metal combined with fabric, plastic materials and paper, reinforced or not with metal wire; single- or multi-purpose packaging containers made of metal or metal combined with cardboard, paper or plastic materials; coated or non-coated aluminium foils. Klasse:7 Machines for manufacturing, packing and/or sealing packaging containers. Klasse:11 Sound-absorbing silencers for ventilation and air conditioning systems. Klasse:12 Plastic bellow elements for technical use for the automotive industry, namely air circulation ducts, for communication bellows, covering materials, linings for doors, armrests and dashboards. Klasse:16 Single- or multi-purpose packaging containers made of paper or cardboard or these materials combined with metal or plastic materials. Klasse:17 Flexible tubes and hoses made of cloth, plastic or paper or said materials combined with metal, reinforced or not with metal wire; plastic bellow elements for technical use for the building industry, namely air circulation ducts, for communication bellows, covering materials, linings for doors and armrests. Klasse:20 Single- or multi-purpose packaging containers of plastics or plastic materials combined with metal, cardboard or paper;
|
maalfrid_6144b8ee47789475de64dab4ef7b9050d6f981cb_150
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.762
|
152 2004–2005 Om lov om endringer i verdipapirhandelloven og enkelte andre lover (gjennomføring av markedsmisbruksdirektivet mv.) andre begrensninger i adgangen for tilsynets tjeneste menn til å erverve eller avhende aksjer eller andre egenkapitalinstrumenter notert på norsk børs eller autorisert markedsplass, eller derivater eller andre rettigheter til slike. Bestemmelsene kan også gjelde handler i fremmed navn og regning. Det kan også gis bestemmelser om ansattes plikt til rapportering av transaksjoner i finansielle instrumenter til Kredittil synet eller departementet, herunder om erverv og av hendelser hos personlige nærstående som nevnt i ak sjeloven § 1–5 annet ledd. Rapporteringsplikt knyttet til personlige nærstående kan også omfatte finansielle instrumenter utstedt av institusjoner under tilsyn, el ler derivater til slike. § 7 nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd. IV I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) gjøres følgende endringer: § 273 annet ledd skal lyde: Straff etter denne paragraf kommer ikke til an vendelse ved handling som omfattes av lov om ver dipapirhandel § 2–8. § 274 femte ledd skal lyde: Straff etter denne paragraf kommer ikke til an vendelse ved handling som omfattes av lov om ver dipapirhandel § 2–8. V I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) gjøres følgende endringer: § 4–5 nytt femte ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestem melser til denne paragraf. § 4–7 første til tredje ledd skal lyde: For samarbeidende revisorer som fremstår utad som et fellesskap, gjelder bestemmelsene fast satt i og i medhold av dette kapittel som om de var et revisjonsselskap. Dersom en revisor eller et revisjonsselskap har eierandeler i et foretak som utfører rådgivnings- el ler andre tjenester, skal disse ses under ett i forhold til bestemmelsene fastsatt i og i medhold av dette kapittel. Årsregnskap for en revisjonspliktig kan ikke re videres av den som har samarbeidsavtale med noen som utfører rådgivnings- eller andre tjenester der som dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. Departemen tet kan i forskrift bestemme at reglene fastsatt i og i medhold av dette kapittel skal gjelde når det forelig ger en slik samarbeidsavtale. § 5–6 første ledd nytt femte punktum skal lyde: Revisjonsberetningen skal dateres og underskrives av revisor. Nytt annet ledd skal lyde: Revisjonsberetningen skal inneholde en innled ning der det minst skal opplyses hvilket årsregn skap som er revidert og hvilket regelverk for finan siell rapportering som er anvendt ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Nåværende annet til syvende ledd blir nye tredje til åttende ledd. Tredje ledd nytt annet punktum skal lyde: Revisjonsberetningen skal inneholde en beskrivelse av hva revisjonen har omfattet der det minst skal opply ses hvilke revisjonsstandarder som er anvendt ved re visjonen. Fjerde ledd nytt nr. 1 skal lyde: en klar angivelse av om årsregnskapet etter revisors oppfatning gir et rettvisende bilde i samsvar med det regelverket for finansiell rapportering som er an vendt, Nåværende nr. 1 til 3 blir nye nr. 2 til 4. Femte ledd nytt annet punktum skal lyde: Det skal henvises til eventuelle forhold som revisor viet særlig oppmerksomhet uten at det er tatt forbehold om det i revisjonsberetningen. Åttende ledd annet punktum skal lyde: Bestemmelsene i første til syvende ledd gjelder til svarende. VI Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Kongen kan gi overgangsregler.
|
maalfrid_424be514ec4398b049621d19c06042b086702ee1_10
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.862
|
proporsjonalt med innbyggertallet i målgruppen var rimelig. Utvalget igangsatte et arbeid for å få et empirisk grunnlag for å oppklare uenigheten. Rapporten fra Telemarksforsking indikerte at for individrettede tjenester som skole og hhv. institusjonsbasert og hjemmebasert omsorg var kostnadene som følger med en ekstra innbygger, anslått å øke med oppunder 80 pst. av gjennomsnittskostnaden. Også utgiftene til kultur og administrasjon øker med folketallet, men utgiftene stiger relativt sett noe mindre enn for de mer individrettede tjenestene. Utvalgets vurdering er at resultatene fra rapporten viser at de to ulike beregningsmetodene (gjeldende metode og en metode der en trakk inn flere tjenester, men samtidig også hadde lagt proporsjonalitetsfaktorene fra prosjektet til grunn) vil gi om lag samme resultat. På bakgrunn av dette arbeidet er det enighet i utvalget om at de siste års beregningsopplegg for demografiutgiftene videreføres. Befolkningsframskrivinger foretatt av Statistisk sentralbyrå (SSB) er et vesentlig grunnlagsmateriale for beregning av endring i kommunesektorens utgifter som følge av den demografiske utviklingen. Siste befolkningsframskriving fra SSB ble publisert i juni 2014 og er basert på registrert folketall 1. januar 2014. Anslag på merutgifter i 2017 bygger på framskriving av befolkningen fra 1. januar 2016 til 1. januar 2017. Anslaget på merutgiftene i 2016 er oppdatert med endelige befolkningstall per 1.1.2016. I likhet med tidligere år er det i beregningene forutsatt konstante gjennomsnittskostnader, det vil si uendret standard og uendret produktivitet i tjenesteproduksjonen. Videre legges det til grunn konstant dekningsgrad for tjenestene. I beregningene tas det heller ikke hensyn til politiske målsettinger om videre utbygging av tjenestetilbudet. Beregningene bygger på analyser av hvordan de faktiske utgiftene påvirkes bl.a. av den demografiske utviklingen, ikke på noen sentralt vedtatt norm for tjenestetilbudet. Utvalget presiserer at beregningene av utgiftsendringer for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen må betraktes som grove anslag. Forventet befolkningsvekst gjennom 2016 basert på SSBs middelalternativ for befolkningsframskrivingene (alternativ MMMM) er om lag 57 900 personer. På bakgrunn av dette og forutsetninger angitt i blant annet avsnitt 4.4 i utvalgets rapport våren 2014, anslås det at den demografiske utviklingen vil medføre merutgifter for kommunesektoren på om lag 2,5 mrd. 2016-kroner i 2017. Merutgiftene kan i all hovedsak knyttes til kommunene. Det understrekes at utgiftsberegningene er beheftet med usikkerhet. 3TF-rapport nr.
|
maalfrid_48f275876ae9cff3746d63c35414dda6a1b23f6b_38
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.691
|
Vi undersøkte om det forekommer at andre enn veilederne/instruktørene har helt eller delvis ansvar for den konkrete daglige opplæringen av lærekandidatene. Samtlige fylkeskommuner svarer nei på dette spørsmålet, og en av fylkeskommunene understreker at «Opplæringsansvaret for lærekandidater ligger hos lærebedriften. Opplæringsloven er tydelig på at det er en eller flere instruktører som forestår opplæringen». Noen fylkeskommuner kommenterer at dersom lærekandidaten har enkeltvedtak om spesialundervisning, kan en lærer fra en videregående skole gi opplæring i et eller flere fellesfag. I de fleste fylkene har majoriteten av lærekandidatene opplæringskontrakt med en ordinær bedrift. Dette begrunnes med at opplæring som lærekandidat skal gi grunnlag for yrkesutøvelse og varig arbeid. Noen har imidlertid opplæringen sin i bedrifter for varig tilrettelagt arbeid (VTA-bedrift). I én fylkeskommune er majoriteten av lærekandidatene i VTA-bedrifter, i en annen gjelder dette halvparten. De fleste oppgir ikke hvor stor andel som er i VTA-bedrifter, men blant fem fylkeskommuner som gjør det, varierer andelen fra seks til 38 prosent. Lærekandidater har en læreplan med reduserte mål, men dette ansees som deres ordinære læreplan. Det er denne som angir hvilke læreplanmål de skal nå. Dersom de ikke har tilfredsstillende utbytte av dette ordinære opplæringstilbudet har de rett på spesialundervisning Utdanningsdirektoratet 2017a, 2017b, Opplæringslova §4-2). Da skal de ha enkeltvedtak og en individuell opplæringsplan (IOP). Gjennom spørreundersøkelsen til fylkeskommunene kartla vi omfanget av spesialundervisning etter enkeltvedtak blant lærekandidater. Vi fant at bare sju av landets fylkeskommuner hadde lærekandidater med spesialundervisning etter enkeltvedtak: Østfold, Akershus, Oslo, Aust-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane og Finnmark. I disse fylkeskommunene var det til sammen 724 lærekandidater og 171 hadde spesialundervisning (24 prosent) (Ikke vist i tabell). Av disse 171 lærekandidater med spesialundervisning var 122 fra Østfold, altså 71 prosent. Nest størst andel hadde Sogn og Fjordane med 11 prosent av disse 171 (19 personer). Bare to prosent (4 personer) av alle lærekandidatene med spesialundervisning kom fra Akershus.
|
wikipedia_download_nbo_Ectenessini_368084
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.844
|
'''Ectenessini''' er en gruppe av biller som tilhører den artsrike underfamilien Cerambycinae i familien trebukker (Cerambycidae). Middelsstore, spinkle, vanligvis gulbrune trebukker. Antennene er tynne og betydelig lengre enn kroppen. Pronotum er tønneformet, så langt som bredt eller tydelig lengre enn bredt. Dekkvingene er lange og smale, parallellsidige, ofte med lyse flekker, sjelden blåsvarte. Beina er forholdsvis korte, oftest ikke fortykkrdr. Gruppen er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika fra Mexico og sørover, de fleste artene lever i Brasil. ******** Slekten ''Acanthonessa'' ******** Slekten ''Bomarion'' ******** Slekten ''Cotynessa'' ******** Slekten ''Ectenesseca'' ******** Slekten ''Ectenessidia'' ******** Slekten ''Eurymerus'' ******** Slekten ''Lembu'' ******** Slekten ''Lissoeme'' ******** Slekten ''Meryeurus'' ******** Slekten ''Mirador'' ******** Slekten ''Niophis'' ******** Slekten ''Paralissoeme'' ******** Slekten ''Paraniophis'' ******** Slekten ''Tricheurymerus''
|
maalfrid_e5e11bcb0a1f0ded3578ed74770669ef7aa2d80b_144
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.13
|
Sam. 233 400 384 000 446 200 473 200 460 600 464 500 489 400 517 500 527 800 527 200 531 800 517 700 519 100 Herav: Yrk. 230 800 372 700 431 100 453 900 427 500 428 100 458 800 489 700 495 200 493 000 493 500 481 300 482 300 Kap. 200 600 2 100 3 900 1 800 3 500 2 900 3 700 7 600 6 100 8 200 5 900 8 000 Ovf. Sam. 77 700 218 300 318 400 368 700 379 000 391 000 413 700 437 600 454 300 455 100 459 400 451 200 459 300 Herav: Yrk. 75 200 211 200 306 300 352 200 346 800 347 400 372 500 401 200 412 200 413 800 412 100 407 200 416 500 Kap. 700 600 2 100 3 100 2 500 3 900 3 100 2 700 6 800 6 900 8 300 7 600 6 400 Ovf. Sam. 44 900 158 400 249 600 293 500 318 400 334 500 348 500 372 000 384 700 379 700 391 900 386 800 390 900 Herav: Yrk. 35 700 126 500 211 800 258 800 264 600 274 200 284 500 308 600 318 100 322 000 334 900 331 300 335 300 Kap. 0 100 400 1 700 700 400 1 000 1 600 3 200 1 900 2 900 2 600 4 800 Ovf. Sam. 92 900 218 500 280 700 305 100 328 300 349 200 367 700 380 300 383 100 387 000 387 100 380 800 374 700 Herav: Yrk. 36 900 63 100 136 500 218 100 238 400 254 200 276 200 288 900 291 900 294 200 295 600 292 700 290 800 Kap. 0 500 500 700 500 500 1 000 1 600 2 500 3 800 3 900 4 200 2 400 Ovf. Sam. 67 700 159 300 255 900 359 000 399 200 437 500 484 500 548 600 593 500 630 300 641 400 623 600 617 700 Herav: Yrk. 62 800 149 200 243 100 344 700 378 900 417 600 465 100 522 200 566 500 596 400 610 700 585 200 578 500 Kap. 100 700 2 500 3 700 3 600 100 2 200 8 000 10 400 16 600 11 200 14 700 11 800 Ovf. 4 700 9 400 10 300 10 600 16 600 19 800 17 300 18 400 16 600 17 200 19 400 23 800 27 400 1 Personer i aldersgruppen 18-50 år i 2005 som er bosatt sammenhengende de neste 12 årene Kilde: Inntektsstatistikk for personer og familier (1993-2003), Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger (2004-2017)
|
maalfrid_288b105b2ce382cedbdb4582647a142d237aacb7_11
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.872
|
Avvik vil si brudd på klinikkens regler og rutiner, eller på sentrale lover, forskrifter og retningslinjer med betydning for klinikkvirksomheten. Det er et mål for klinikken at alle avvik skal meldes og behandles fortløpende. På denne måten kan en ivareta de involverte og forebygge og forhindre gjentakelse. Hensikten er slik å trygge pasientbehandlingen og sikre at den psykologfaglige praksisen ved klinikken er i tråd med gjeldende rutiner og regelverk. Når avvik oppdages skal dette umiddelbart meldes til klinikkleder, enten direkte eller via ekspedisjonen, ved hjelp av klinikkens papirbaserte avviksskjema som er vedlagt Klinikkhåndboken. Skjemaet skal inneholde informasjon om melder, tidspunkt for avvik og en så konkret som mulig beskrivelse av hendelsesforløpet. Antatte årsaker og eventuelle tiltak skal også fylles ut. Merk særlig at dersom det fremgår personidentifiserende informasjon om pasienter skal det legges ved en samtykkeerklæring fra den det gjelder. Foreligger ikke samtykkeerklæring må opplysningene anonymiseres. Studenter og ansatte har ansvar for å melde fra om avvik, og klinikkleder for å behandle disse, lukke dem, begrense eventuelle konsekvenser og iverksette tiltak. Dette skal skje uten unødig opphold. Når klinikkleder mottar avviksmelding skal instituttleder rutinemessig orienteres. Klinikkleder og instituttleder skal i samråd vurdere hvorvidt avviket skal meldes videre til dekan og/eller fakultetsdirektør. Som del av denne gjennomgangen må klinikkleder og instituttleder også vurdere hvorvidt avvikets alvorlighetsgrad tilsier at melding skal sendes til Fylkesmannen. Melder har krav på tilbakemelding fra klinikkleder om at avviksmeldingen er mottatt, og dersom taushetsplikten ikke er til hinder skal melder orienteres om hvordan avviket ble behandlet. Dersom melder er uenig i eller oppfatter at avviksmeldingen ikke blir tatt på tilstrekkelig alvor blir melder invitert til å melde videre til instituttleder. Klinikkleder har ansvar for å oppbevare utfylte avviksskjema i et låsbart arkivskap og for å føre statistikk. Anonymiserte data fra avviksmeldingene vil inngå i den årlige klinikkmeldingen for å sikre nødvendig rapportering og legge til rette for at klinikken kan ta lærdom av avvik.
|
maalfrid_91c7cbc3608a674d2c348057e53809477f017568_43
|
maalfrid_une
| 2,021
|
no
|
0.988
|
Omgjøringsprosent fordelt på sakstype og avgjørelsesform 2015 sammenlignet med 2014. Det ble ikke gitt tillatelser i medhold av utlendingsforskriften § 8-2 i 2015.
|
lovdata_cd_32637
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
nl
|
0.408
|
(II 1993 32) 7. nov. 1984 nr.
|
maalfrid_e3bd59d3f45c9137210c14942c0e234bcbe156d8_5
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.458
|
Tabell Alle banker. Balanse etter bankgruppe og finansobjekt. 30. april 1978 og 1979. Mill. 12. Sedler og skillemynt i omlop 13. Bankinnskott 1. kunder 1. Folioinnskott i ..... 2. Lønnskonti 2. banker 1. Postgiro ..... 2. Forretningsbanker 3. Sparebanker 4. Statsbanker . ... ..... 5. Utenlandske banker 14. Bankinnskott på tid ... ..... .... 1. kunder ....... . 1. På oppsigelse 1. 3 måneder2) ..... ..... .... 2. 12 måneder ....... ......... 3. Langtidssparing, sparebrev o.l. . ..... ........... 2. Termininnskott .... . .. .... ,. 3. Innskott på vilkir ..... 4. Bundne innskott 1. Sparing med skattefradrag . bundne innskott ..... 2. banker 1. Forretningsbanker ....... 2. Sparebanker 3. Statsbanker ..... ..... . ... . 4. Utenlandske banker ....... . 15. Markedspapirer 16. Ihendehaverobligasjonslân 1. Norske kroner 2. Utenlandsk valuta 17. lån 1. Aksepter 2. Lån i Norges Bank3) lån med lopetid under 1 år 4. Forvaltningsbevis/andelsbevis 5. Ansvarlig lånekapital lån med løpetid 1 år ogover 18. Annen gjeld 1. Bankremisser 2. Bankgiro til disposisjon 3. Remburskreditorer 4. Skatteinnbetalinger 5. Skatter 6. Ikke hevet utbytte tidl. år 7. Renter 8. I regning med hovedkontor eller filial4) 9. IMF's beholdning av norske kr 10. Annet 19. Aksjekapital 20. Motverdi av trekkrettigheter i IMF 21. Avsetninger 1. Utbytte siste år avsetninger 22. • 1. Sparebankens 2. Reservefond 3. Skattefrie bundne 5. Gavefond 6. Disposisjonsfond 7. 23. Inntekter I alt Spesifikasjoner: Sparing med skattefradrag, beløp . Tallet på 1 000 Norges 30/4 30/4 M1/4 30/4 30/4 1978 1979* 1978 1979* 829 1216 1 33 1 1 1 32 732 1116 96 99 1 35 35 477 700 22 22 3268 3976 118 35 35 118 3233 3941 484 615 8 30642 34416 12755 14403 6871 432 70 Postgiro ostspare- Forretnings- #Sparebanker Statsbanker bankenbanker 30/4 30/4 30/4 707774 30/4 30/4 1979* 1978 1979* 1978 1979* 1978 1979* - 1407 1588 12 56 _ _ 7220 37440 44289 36949 42139 1 1 7220 35188 41032 36159 41253 1 1 6699 15180 18029 28375 32418 _ 4764 7291 7404 14244 14817 - - 1766 7889 9316 14131 16010 . - 881 1400 - - - - _ 15 15 _ _ 13780 18470 - 15 15 - _ 6725 7282 - .. 48040 54465 76139 521 2032 2470 3056 3641 - - 77 356 396 448 494 _ _ Lønnskonti, tallet på konti, 1 000- - - - 99 .. 557 .. 582 - - Sparing med lånerett, beløp - - - - 67 . . 1308 . . 678 - - 1) 1 under aktiva. 2) Inklusive 169 mill.kr pr. 30. april 1979 henholdsvis forretnings- og sparebankene sym innskott fra Norges Tilsvarende tall pr. 30. april 1978 211 og 158 mill.kr. 4) Se 3 under aktiva.
|
maalfrid_f0201e3ae00d520010f0fa20394207ce08622471_4
|
maalfrid_bufdir
| 2,021
|
en
|
0.105
|
1.1 Problemstilling ............................................................................................................... 10 1.2 Kunnskapsstatus i de nordiske landene.............................................................. 11 1.2.1 Begrepsbruk - vold og overgrep i nære relasjoner ......................................... 11 1.2.2 Vold og overgrep – fokus i de nordiske landene .............................................. 2.1 Forenklet systematisk kunnskapsoversikt ........................................................ 15 2.2 Datainnsamling .............................................................................................................. 16 2.2.1 Litteratursøk ................................................................................................................... 3.1 Kunnskap i Norge .......................................................................................................... 19 3.1.1 Evaluerte kompetansehevingstiltak ..................................................................... 19 3.1.2 Tiltak som ikke er evaluert ....................................................................................... 27 3.1.3 Digitale tiltak ................................................................................................................... 31 3.1.4 Annen type kunnskap ................................................................................................. 34 3.1.5 Oppsummering – kunnskap i Norge ..................................................................... 38 3.2 Kunnskap i Danmark ................................................................................................... 38 3.2.1 Evaluerte tiltak i Danmark ........................................................................................ 39 3.2.2 Annen type kunnskap ................................................................................................. 41 3.2.3 Oppsummering .............................................................................................................. 45 3.3 Kunnskap i Sverige ....................................................................................................... 47 3.3.1 Evaluerte tiltak ............................................................................................................... 47 3.3.2 Andre typer kunnskap ................................................................................................ 53 3.3.3 Digitale tiltak ................................................................................................................... 54 3.3.4 Oppsummering .............................................................................................................. 56 3.4 Kunnskap i Finland.......................................................................................................
|
maalfrid_d0e7ae242ea0a0ed4dd891490282f7fd8d4c38c5_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.865
|
Et samarbeid mellom MN, TF og NHM gir en unik mulighet for å arbeide systematisk med organisasjonsutvikling og ledelse i et kjønnsperspektiv ved enheter som er svært ulike i størrelse, fag-, publisering- og forskningstradisjon, samt organisering. TF omfatter humanistisk innrettede fag, med forskning i mindre grupper og nettverk, og publisering hovedsakelig som eneforfattere. Forskningsgrupper innen realfag samarbeider om lokal, nasjonal og internasjonal infrastruktur og sampubliserer resultatene. Forskningsgruppene ved MN er store, mens forskningen ved NHM foregår i mindre grupper og er vesentlig rettet mot museets samlinger. NHM og TFs inntreden vil gi et bredt nedslagsfelt med mulighet for målrettete tiltak med stor overføringsverdi til en rekke fagområder ved UiO og i UH-sektoren for øvrig – nasjonalt og internasjonalt. UiO har lenge arbeidet med tiltak for å fremme kjønnsbalanse og har et solid kunnskapsgrunnlag bl.a. ut fra lokale undersøkelser som også inkluderer BALANSE-prosjektet FRONT (Snickare et al. under utarbeidelse (a og b), Holter og Snickare under utarbeidelse, Fürst 1988, Thun & Holter 2013, Korsvik 2017). Forskningen på UiO bekrefter nasjonal og internasjonal forskning som viser at frafallet av kvinner beror på et , derunder stort arbeidspress, et maskulint forskerideal, (u)bevisst bias til fordel for menn, faghierarkier der menn dominerer på de tunge områdene, mannlige nettverk, manglende støtte til kvinner, uklar eller manglende involvering fra ledelsen, devaluering av kvinner som utfordrer menns posisjoner, at kvinnene i mindre grad får tid til forskning, problemer med å kombinere arbeid og omsorg, og generelle holdninger i samfunnet. Mangfold og interseksjonalitet, dvs. hvordan ulike sosiale kategorier samvirker, blir en del av kunnskapsgrunnlaget. Prosjektet tar utgangspunkt bl.a. i Ackers modell (1990, 2006) om at likestilling kan endres via prosesser og rutiner, i organisasjonskultur, i interaksjonen mellom individer og i individenes eget identitetsarbeid. BALANSE-prosjektet FRONT ved MN-fakultetet siktet mot en varig kulturendring gjennom ledelses- og organisasjonsutvikling, målrettede opprykkstiltak samt innhenting av kunnskap via kvalitativ og kvantitativ forskning.En medarbeiderundersøkelse fra 2018, hvor målgruppen var alle ansatte ved MN, viser store forskjeller i hvordan menn og kvinner opplever sin arbeidshverdag og sine karrieremuligheter (Figur 2). Resultatene støttes av forskningsintervjuer med utvalgte vitenskapelig ansatte, og tydeliggjør et klart behov for å videreføre og styrke en organisasjonsutvikling som inkluderer et kjønnsperspektiv.
|
maalfrid_b435c8ec8bb821d791977ae724453873a5074516_4
|
maalfrid_bufdir
| 2,021
|
no
|
0.831
|
Vær konkret og presis i formuleringene,og beskriv det som faktisk skal gjøres og omfanget av aktiviteten (dvs. hvor lenge, hvor ofte og eventuelt når tiltaket vil være åpent). : Kommunen søker om midler til ferieaktiviteter i sommerferien. beskriv helt konkret hvilke aktiviteter dere ønsker å gjennomføre, for eksempel: «Det vil være tilbud om utflukter hver dag i fire uker og en overnattingstur.» beskriv varigheten av tiltaket (antall dager/uker for hele tiltaket). Skriv for eksempel at «Tilbudet vil være åpent hver dag fra kl. 09.00 til 16.00 i fire uker. Dersom tiltaket fremmer integrering av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn i lavinntektsfamilier, beskriv hvordan. Tilskuddsordningens målgruppe er barn og unge berørt av fattigdomsproblemer. Sammen med de berørte inngår deres familier i målgruppen når tiltaket retter seg mot kultur-, fritids- og ferieaktiviteter. De enkelte tiltak kan rette seg inn mot bestemte geografiske områder eller grupper. Dere skal her spesifisere tiltaket deres retter seg spesielt mot. Dere skal gi et anslag over hvor mange i som vil benytte seg av tiltaket. Dere skal også gjøre et anslag over hvor mange gutter og jenter som vil rekrutteres, og hvilke aldersgrupper de tilhører. Hvis tiltaket retter seg mot familier, oppgi antall øvrige familiemedlemmer som skal delta i tiltaket (foresatte, onkler, tanter, fettere, kusiner og besteforeldre). Det skal altså ikke oppgis tall for alle ungdommene i målgruppen som bor i nærområdet, men hvor mange av disse dere regner med at faktisk vil benytte seg av tiltaket. Det er fullt mulig å inkludere deltakere som ikke er i tilskuddsordningens målgruppe. Dette kan motvirke at tiltaket blir stigmatiserende. Oppgi også om tiltaket spesifikt retter seg mot barn og ungdom som vokser opp med foreldre med rusproblemer/psykiske vansker/utfordringer knyttet til vold. Beskriv hvordan dere skal gå frem for å rekruttere barn og unge berørt av fattigdomsproblemer. Her er det viktig at det kommer tydelig frem at dere har en konkret plan for hvordan dere skal nå ut til tilskuddsordningens målgruppe. Dersom tiltaket retter seg mot barn og ungdom som vokser opp med foreldre med rusproblemer/psykiske vansker/utfordringer knyttet til vold, beskriv også hvordan disse spesielt skal nås.
|
maalfrid_46dbde213781ae591a90f14564fee92bdbf03a2b_55
|
maalfrid_ldo
| 2,021
|
no
|
0.801
|
Valgdeltakelsen ved stortingsvalget i 2009 var relativt lik blant kvinner og menn: henholdsvis 76,7 og 76,1 prosent. Men blant førstegangsvelgerne er det flere menn enn kvinner som stemmer. Blant de yngste velgerne stemte 62,6 prosent av mennene, mot 51,2 prosent av kvinnene. I innvandrerbefolkingen med norsk statsborgerskap var det 52 prosent som benyttet seg av stemmeretten. I befolkningen totalt var deltakelsen 76 prosent. Deltakelsen var lavest blant stemmeberettigede med bakgrunn fra Asia, 50 prosent. Innvandrere med lang botid, og eldre innvandrere, benytter i større grad stemmeretten. Det finnes ikke tall for valgdeltakelse blant personer med nedsatt funksjonsevne. Også innenfor regjeringsapparatet er det skjev representasjon i forhold til befolkningssammensetningen. Når det gjelder kjønnsbalanse, er situasjonen imidlertid god. I Stoltenberg III-regjeringen, som tiltrådte 20. oktober 2009, er ti av de 20 statsrådene kvinner. Det er ingen med synlig nedsatt funksjonsevne eller innvandrerbakgrunn blant ministrene. Når det gjelder aldersfordelingen, er det flest i kategorien 45–54 år. Den politiske ledelse i departementene består, foruten ministeren, av statssekretærer og politiske rådgivere. Av disse har én statssekretær og én politisk rådgiver innvandringsbakgrunn. Én statssekretær er same. De yngste og eldste er kraftigst underrepresentert, men andelen i hver alderskategori varierer mellom de ulike vervene.
|
maalfrid_d6d00e5c9dc15f9f52b8db0c209cdbf7a901890e_59
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.701
|
straffbar handling som ellers ikke ville ha blitt begått» (s 1080 tredje avsnitt). Hva dette betyr konkret, foreligger det etter hvert en nokså rikholdig høyesterettspraksis om. I alle disse sakene har det omtvistede rettsspørsmålet vært formulert som et bevisavskjæringsspørsmål, altså om bevis kan tillates ført for straffbare handlinger, dersom disse er framprovosert av politiet, med den underforståtte følge at tiltalte må frifinnes for tiltalen, dersom beviset nektes ført. Denne rettspraksisen går jeg ikke nærmere inn på her, fordi den ikke tar stilling til det reindyrkede spørsmålet om bevisbruk under straffesak av opplysninger innhentet gjennom infiltrasjon. Den 6.7.2001 nedsatte regjeringen Stoltenberg et utvalg under ledelse av førstelagmann Odd Jarl Pedersen for å vurdere lovregulering av politiets metoder for å forebygge kriminalitet, altså politiets proaktive bruk av spaning, infiltrasjon mv i situasjoner hvor det ennå ikke er etablert et tilstrekkelig mistankegrunnlag for iverksetting av etterforskning etter strpl § 224(1). I mandatet for utvalget, som er utarbeidet av Justisdepartementets lovavdeling, er den finske lovgivningen på feltet framhevet som særskilt interessant å dra lærdom av. Jeg ser på nedsettingen av Pedersen-utvalget som et høyst påkrevet tiltak for å avhjelpe at Justisdepartementet ikke sørget for at slik lovregulering kom på plass allerede i forbindelse med stortingsbehandlingen våren 2001 av de nye lovbestemmelsene om overvåkingstjenestens oppgaver, jf Ot prp nr 29 og Innst O nr 89 (2000–2001). Norsk lovregulering av politiets kriminaletterretningsmetoder, både den proaktive og den reaktive bruken, synes i dag å være klart akterutseilt i forhold til flere av statene i Europa det er naturlig å sammenlikne oss med. Dette gjelder særlig i forhold til tysk lovgivning, men også i forhold til dansk lovgivning. I begge disse land har man hatt en langt klarere forståelse enn hos oss av nødvendigheten av å ha en klar lovmessig forankring av politiets metodebruk innenfor sitt kjernearbeidsfelt, etterforskning av straffbare handlinger. For eksempel fremmet regjeringen i Danmark allerede 8.10.1998 et forslag for Folketinget (L 41) om lovregulering i retsplejeloven av flere inntil da ulovregulerte kriminaletterretningsmetoder under etterforskning, herunder offentlig etterlysning, forevisning av fotografier av mistenkte til personer utenfor politiet og spaning i form av «fotografering eller iagttagelse ved hjælp af kikkert eller andet apparat af personer, der befinder sig på et ikke frit tilgængeligt sted (observation)». Lovforslaget ble vedtatt av Folketinget 13.4.1999 med brei tilslutning, men er ikke nevnt i Justisdepartementets mandat for Pedersen-utvalget. 15 Se henholdsvis Rt 1992 s 1088, Rt 1993 s 473, Rt 1998 s 407 (skrik), Rt 1998 s 1269 (fengselsbetjent), Rt 2000 s 1223, Rt 2000 s 1345 og Rt 2000 s 1482.
|
maalfrid_e366d092fe4386e9f02ed15ba15788859cf2fcc3_76
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.878
|
I en situasjon med redusert leveringskapasitet kan bedriften koble seg fra nettet. Ved å øke bruken av olje, kan bedriften opprettholde normalt produksjonsnivå. I en rasjoneringssituasjon kan bedriften koble seg fra nettet, og dermed opprettholde produksjonen. Bedriften blir likevel påført kostnader i en slik situasjon fordi de da må bruke olje som er tre ganger så dyr som elektrisiteten. Ved å anta en oljepris på 7 kr/l, gir dette en pris lik 1,7 kr/kWh nyttiggjort energi. Dersom vi antar at bedriften i løpet av 2 ukers perioden med rasjonering må erstatte 1 GWh ved bruk av olje istedenfor elektrisitet, vil dette påføre bedriften en kostnad på 1,7 millioner koner. Bedrift 9 er en produsent av et produkt som i hovedsak blir brukt i produksjon av papir, enten som fyllstoff eller bestrykning. Produktet brukes også i matvareemballasje, som for eksempel melkekartonger. Bedriften har en kraftintensiv produksjonsprosess, og er sårbar for både avbrudd og spenningsforstyrrelser. B9 har en årlig produksjon på 3 millioner tonn, og 98,7 prosent av produksjonen eksporteres. Kundene er hovedsakelig store papirprodusenter i Nord og Sentral Europa. Bedriften har et årlig elektrisitetsforbruk på rundt 485 GWh. Bedriftens gjennomsnittlige effektforbruk er 55 MW. Bedriften kostnader vil i hovedsak være knyttet til tap av produksjon, noe som betyr tapte salgsinntekter. B9 vil likevel bli påført ekstrakostnader knyttet til bruk av råvarer og energi i oppstartfasen etter et avbrudd. Årsaken er at oppstartsprosessen medfører vrakproduksjon. Bedriften har ledig kapasitet på noen deler av prosessen, mens de på andre deler i prosessen er mer eller mindre fullt belastet. I beregningene av bedriftens kostnadsfunksjon antas det derfor at tapt produksjon ikke kan tas igjen. Bedriftens kostnader som følge av et avbrudd er i stor grad knyttet til om avbruddets varighet er over eller under 10–15 minutter. Et avbrudd med varighet under 10-15 minutter fører til at en del av prosessen blir blokkert med masse slik at et er behov for manuell spyling. Produksjonen kan startes igjen med en gang elektrisiteten er tilbake, og etter 12 timer lineær opptrapping er produksjonen tilbake på normalt nivå. Dersom avbruddet varer i 10 og 15 minutter, må noen av bedriftens anlegg tappes ned for å unngå sedimentasjon i anleggene. Maskinene må tappes ned avhengig av type produkt. Et avbrudd som varer lenger enn 10 – 15 minutter medfører at produktet ikke kan settes i ferdig tank før det har gått 12-18 timer etter at elektrisitetsforsyningen er tilbake. Det vil så være en tilnærmet lineær opptrapping av produksjonen fra de 12-18 timene til full produksjon etter 2 døgn. I beregning av kostnadsfunksjonen antar vi at oppstartsprosessen blir en annen dersom avbruddet varer i mer enn 15 minutter.
|
maalfrid_c7a46ad0f2b0dcd37c45ba64a9e37ef1d8e33f76_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.966
|
along with and satisfies . The set is closed under the operations of taking unions and intersections, so . The set consisting of all prime numbers except is an open set, so is a closed set containing. For any containing where the inclusion is strict we have that would contain nonprimes, and so would not be an open set. So would not be closed. This means that is the smallest closed set containing and so the closure of is. (c) Any subset of is open, so is open for any set. So is continuous. and let denote the image. and equip with the subspace topology. What are the connected components of? What are the path connected components of? Justify both answers. (a) The space is connected. We have that is (path) connected being the continuous image of the (path) connected set, and we know that the closure of a connected set is connected. (b) Set . Then is continuous since the function in front of the parentheses goes to zero as. We have that, and so zero is in the same path connected componentas. Furthermore, there cannot exist a continuous map with and so andare two distinct path connected components. Let be a compact topological space, letbe a partition of by nonempty closed sets, letbe the corresponding quotient map, and equipwith the quotient topology.
|
maalfrid_e8611197c2c6dff99469f6003543e092d80e79b8_14
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.698
|
Betre å snakke om vold/overgrep med eit krenka barn enn å la vere. Taushet bygger opp under tabuet rundt seksuelle overgrep i samfunnet vårt.
|
maalfrid_212733a621dbc18c67c90affe569429a1510ef0d_1
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.97
|
prioritere tiltaksforslagene. Disse tas så til ledelsen ved regionens fire NAV-kontor, og tilbakemeldingene herfra danner grunnlag for drøfting og innspill til plan for brukerutvalgets involvering. Sak 3/18 – Neste møte og agenda Sekretæren fikk fullmakt til å komme med forslag til tidspunkt for arbeidsutvalgsmøte, samt etterfølgende møte i brukerutvalget som ble foreslått til primo april. Saker til agenda: Trafikkflytundersøkelse Brukerutvalgets involvering i tjenesteutvikling i regionens NAV-kontor (forts sak 2/18)
|
wikipedia_download_nbo_Svømming under EM i svømmesport 2021 – 200 meter fri menn_535161
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.972
|
'''200 meter frisvømming menn ''' er en svømmeøvelse som ble arrangert under Langbane-EM i svømming 2021 i Danube Arena i Budapest, Ungarn. Øvelsen blir svømt den 20. og 21. mai 2021. Før konkurransen var gjeldende verdens-, europa- og mesterskapsrekord som følger: Forsøksheatene startet 20. mai kl. 10:00. Semifinalene staret 20. mai kl. 18:20. Finalen ble avholdt 21. mai kl. 19:28.
|
maalfrid_89783df37b472e4937fe5f7c787a4c25bca0d4f0_61
|
maalfrid_udi
| 2,021
|
no
|
0.875
|
hun ringte, og de visste ikke når den ville komme tilbake til Sverige. Hun ba derfor om en oversikt over de nærmeste ambassadene som hadde en passmaskin, og fikk opplyst at Tyskland var nærmeste alternativ. Når hun så ankom den nigerianske ambassaden i Tyskland, ble hun avvist. De påpekte at hun soknet til ambassaden i Sverige siden hun var bosatt i Norge. Selv om de ikke hadde passmaskin, krevde de at hun hadde med et dokument fra ambassaden i Sverige som bekreftet at hun hadde vært i kontakt med dem i forbindelse med passøknaden. Etter mange runder på telefon med ambassaden i Stockholm og flere besøk på ambassaden i Tyskland forstod hun at hun ikke ville kunne returnere med flybilletten hun hadde kjøpt, dersom hun skulle få passet før hun dro. Hun måtte derfor forlenge oppholdet. Etter en lengre prosess fikk hun utstedt pass, men det hadde kostet. Hun måtte forlate barnet sitt i en lengre periode, og hun måtte gå alene gjennom en krevende prosess som tok på både fysisk og mentalt. Den andre informanten som hadde framskaffet pass, fortalte hvordan eritreiske myndigheter hadde krevd at hun kontaktet sin familie i Eritrea. Hun hadde imidlertid ikke vokst opp i Eritrea og hadde ingen kontakter der. Hun var fortvilet og visste ikke hvordan hun skulle gå fram. Hun begynte å fortelle om sin situasjon i menigheten hun gikk i. Dette var hennes eneste lys i tunnelen, og hver gang hun var i kirken, snakket hun med nye eritreere om at hun hadde mistet sin familie og trengte å komme i kontakt med dem igjen. Etter lengre tid sa en eritreisk mann som bodde i nærheten, at han kunne forsøke å hjelpe henne. Hun ga ham all informasjonen hun husket fra hun var liten, om familien, og han benyttet sitt nettverk i Eritrea for å lete. Etter noen måneder ringte han og fortalte at han hadde funnet en kvinne hun kanskje var i familie med. Hun ringte opp denne kvinnen, men det viste seg at de ikke var i slekt, men hun fortsatte å lete for henne. En tid etterpå finner denne kvinnen fram til fetteren hennes, som etter mye overtalelse går med på å kontakte myndighetene i forbindelse med passøknaden hennes. Dette var en oppgave som skulle vise seg mer komplisert enn først antatt, og det tok månedsvis med korrespondanse fram og tilbake før prosessen med konsulatet i Oslo kunne sette i gang med selve passutstedelsen. Hennes historie handler om tilfeldigheter. Dersom hun ikke hadde vært åpen om sin situasjon og møtt personer som kunne hjelpe underveis, mente hun selv at hun aldri ville ha klart å framskaffe et pass. En rekke praktiske, om enn ikke uoverkommelige, utfordringer møter personer som forsøker å møte dokumentasjonskravet disse tillatelsene stiller. Dette knytter seg i stor grad de ulike lands rutiner for passutstedelse. Eksemplene over viser hvordan praktiske krav som oppmøte på riktig ambassade og kontakt med familie som kan bekrefte identitet, kan være utfordrende i prosessen med å framskaffe pass. De to informantene som hadde gått gjennom prosessen med å skaffe seg pass selv, beskrev begge hvordan tilfeldigheter og nettverk var sentrale for å klare å framskaffe pass. De delte en opplevelse av å stå helt alene i en uoversiktlig og kompleks prosess. I møter med det «offentlige Norge» møtte de ingen hjelp i forbindelse med denne konkrete oppgaven, verken fra representanter for utlendingsforvaltningen eller mottak.
|
maalfrid_1bbc866d7f3f714d0b57dd12de2a51e1fa806faa_31
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.756
|
32 Ot. prp. nr. 59 . . Om lov om drift av apotek m. v. bør kunne ilegges av departementet. ·For forenkle innkrevingen, foreslås at boten skal tilfalle Apotekavgiftsfondet. Komiteens forslag om at løpende mulkt skal kunne pålegges forelegg eller dom anses unødvendig. § De to nevnte lover blir sin helhet erstattet av den nye lov om drift av apotek m . .v. 57 er samsvar med komiteens forslag til § 70. Kravet om at apoteksøkere skal ha avlagt prøver som svarer til kravene for få handelsbrev kan virke urimelig overfor søkere som allerede ved lovens ikrafttredelse er over en viss alder.
|
maalfrid_eae5443f67a61e8011f8fdf63dbcd312ec4f1a01_11
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.819
|
fordi forholdene er for dårlige i de gamle museumsbygningene her på Tøyen. Og det tar tid å bygge noe nytt og moderne. Mesteparten av flyttingen skjer sommeren 2015, da alt det geologiske materialet skal til Økern. Der disponerer NHM i dag 3 000 kvadratmeter, og senere skal det bygges et magasinbygg til. De ansatte som forsker på de mineralogiske og paleontologiske samlingene blir med på flyttelasset. Dermed blir Brøggers hus et rent formidlingshus. Også mesteparten av herbarie samlingene skal til Økern etter hvert. Bare det som skal være tilgjengelig for forskning og utstillinger vil bli værende i Lids hus (Botanisk museum). – Vi kommer til å bygge om det gamle Geologisk museum og lage helt nye utstillinger i 2016. Og jeg håper at et helt nytt museumsbygg kan stå klar om 15 – 20 år. Det er planlagt i nordenden, i retning øst – vest, og det skal huse både biologiske og geologiske samlinger pluss laboratorier og kontorer for forskerne. Dette ble egentlig planlagt for flere år siden, men satt på hold fordi universitetsledelsen har prioritert andre utbyggingsprosjekter. – Vil det bli åpent for publikum på Økern? – Ikke ordinært. Men vi skal ikke se bort fra at det kan bli utstillinger eller arrangementer av typen "bak kulissene". Det er for øvrig en trend i mange europeiske hovedsteder at man flytter museumssamlingene ut fra bykjernen. I "Nye Brøggers hus" kommer seks nye, tverrfaglige museumsutstillinger. Mens man tidligere tok utgangspunkt i systematikken på hvert enkelt fagområde, handler det nå om formidling. Publikum vil få oppleve følgende fortellinger: Den store bergartsalen i første etasje skal bevares. De gamle, stilige originalmonterne, tegnet av arkitekt Holger Sinding-Larsen, skal demonteres og lagres for mulig fremtidig bruk. Også i utendørsutstillingene legger man mer og mer vekt på tverrfaglig formidling. – Jeg synes Osloryggen er et av de mest spennende anleggene i Botanisk hage. Der integreres geologi og botanikk på en veldig fin måte. Og dette fortsatte i jubileumsåret med Den skandinaviske ryggen, med fin integrering av fagområder som viser naturmangfoldet. Kanskje kan vi i fremtiden også få store, skulpturelle steiner som viser ulike bergarter – noe i grenselandet mellom skulptur og geologi. – Hva er du mest fornøyd med på disse seks årene? – Å få i gang prosessen med Geologisk museum har vært viktig for meg, og også å komme videre med planene for et helt nytt museumsbygg. Selv om det ikke var førsteprioritet å flytte samlingene til Økern, mener jeg vi får gode lokaler der, og vi har tatt konsekvensen av kritikken fra Riksrevisjonen for noen år siden, som gjaldt lagring av museumsobjekter. – Hva er du mindre fornøyd med? – Det jeg er minst glad for er utviklingen i veksthussaken. Det ble for dårlige vilkår for vekstene i vinnerutkastet fra konkurransen på 90-tallet. I ettertid kan jeg se at vi burde ha satt ned foten tidligere – og stoppet planene ett eller to år tidligere. Det tar jeg selvkritikk på. Det positive i dag er at arkitekt Stein Halvorsen er i gang med et nytt arkitektonisk konsept, som ser veldig bra ut. Og vi venter nå på et initiativ fra Kunnskapsdepartementet. – Hvordan vil du oppsummere jubileumsåret 2014? – En flott opplevelse og et spennende år. I stedet for store middager og formelle arrangementer satset vi på et stort publikumsarrangement søndag 1. juni, som var 200-årsdagen. Over 9 000 besøkende kom. Programmet var fullspekket med aktiviteter. Vi hadde videre en rekke flotte markeringer gjennom året. Jeg synes Axel Dalberg Poulsen har gjort en kjempejobb som leder for Botanisk hage. Arne Bjørlykke vil også fremheve det nye samarbeidet med Munchmuseet med kombinasjon av natur og kultur, noe som resulterte i nye utstillinger både i Munchmuseet og utendørs i hagen. – Samarbeidet med Kulturhistorisk museum om Vikinghagen er et annet eksempel på nytenkende, spennende, tverrfaglig samarbeid, sier Bjørlykke, og avslutter med noen ord til ettertanke: – På mange områder har vi som jobber med naturfag noe felles med kunstnerne. Felles for oss er dyrkelse av det ekte. Og jeg er overbevist om at formidlingen av ekte verdier blir bare viktigere i en tid der vi på mange måter omgir oss med en virtuell virkelighet. Tone Lindheim (60) er utnevnt som ny direktør ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Hun tiltrer i begynnelsen av mai i år. Lindheim er utdannet landskapsarkitekt og startet firmaet Bjørbekk & Lindheim i 1986, i dag et av Norges ledende landskapsarkitektfirmaer. Der har hun blant annet vært prosjektleder for store byøkologiske endringsprosjekter, som Pilestredet park, Nansenparken på Fornebu og Ekebergparken. Lindheim kjenner Tøyenområdet og planene for Tøyenløftet godt gjennom oppdrag for Bymiljøetaten i Oslo kommune. Hun har også vært professor ved Institutt for landskapsplanlegging på Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, Ås, de siste 18 årene. I løpet av året 2014 hadde Botanisk hage totalt 809 000 besøkende, i følge telle apparatene ved inngangene. Dette var en økning på nøyaktig 100 000 i forhold til året før. Videre viser statistikken at i alt 479 skoleklasser var på besøk og fikk undervisning av en museumslærer i 2014, mens tallet i 2013 var 349. I tillegg kom mange barnehager og skoleklasser som gikk på egen hånd. Botanisk hage oppnådde også svært mye og god omtale i mediene i jubileumsåret. Unni Kvam, som var prosjektansatt for informasjon til mediene om jubileet, kunne rapportere om totalt 208 oppslag på nett og på papir. Av disse var 70 oppslag i riksdekkende medier, og 35 var på radio eller TV. Av enkeltarrangementene var det islabyrinten i januar som fikk aller mest omtale, mens selve jubileumsdagen 1. juni kom på annen plass, med blant annet fem innslag på radio og TV.
|
maalfrid_62127697fb6db18ab72993591f0e808df1ed8a6e_12
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.867
|
danninger og utdanninger i pedagogikk. På bachelornivå tar 36 prosent mellom 60 og 90 studiepoeng, mens på master tar 30 prosent tilsvarende antall poeng. På masternivå er det realfagene som har den største andelen studenter som tar mellom 60 og 90 studiepoeng. 41 prosent av studentene på realfag tar mellom 60 og 90 studiepoeng, og for alle studenter er det 36 prosent. Ikke bare er det realfagene som har flest med normert studieprogresjon, det har også skjedd en betydelig heving i forhold til bachelornivå, for på bachelornivå tar bare 30 prosent av realfagsstudentene mellom 60 og 90 studiepoeng. De om lag 71 000 studentene som tar studiepoeng begge semestre, tar gjennomsnittlig 54 poeng i studieåret 2004/ 05. Om lag seks av ti av disse studentene tar normert studieprogresjon, og bare 6 prosent ligger i gruppen med lavest antall produserte poeng, som er mellom ett og 29 i året. Det fagfeltet som kommer best ut, er helse-, sosial- og idrettsfag. 65 prosent av studentene tar normert studieprogresjon. Kategorien lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, som også består av mange profesjonsrettede løp, har nesten like stor andel med normert progresjon. Økonomiske og administrative fag og realfag ligger lavest med 53 prosent av studentene som tar normert progresjon. Det høyeste snittet finner vi på lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, med 58 studiepoeng per student i studieåret. På fagfeltet økonomiske og administrative fag finner vi størst forskjell mellom gjennomsnittlig oppnådde studiepoeng for studenter som tar poeng, og de som tar poeng begge semestre, henholdsvis 34 og 52 poeng.
|
maalfrid_39ac4a84f20ba0788ca51ee7c4787876705f1fcf_10
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.428
|
• 5-1 nr. 3: "forhold" som den direkte skadelidte/erstatningssøker hefter for • = hjemmel for objektivt medvirkningsansvar • = henvisning til de regler som gjelder • Eks: Skadelidte representerer en risiko som ville kvalifisert til objektivt ansvar som skadevolder. 25.03.
|
maalfrid_0bb1ad537c8d503bc009aa6cf090b4932efa04e8_237
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.894
|
Nå kan dere lage liknende oppgaver. For eksempel: 2 4 6 8 18 20 Elevene kan lete etter ledd som «slår hverandre ut», og beregne verdien av uttrykket for ulike verdier av. La elevene diskutere hvordan leting etter mønstre kan bidra til å gjøre arbeidet med å løse et problem enklere. Elevene kan få vite at rundt 20 % av R2-elevene fikk til oppgaven i figur 11.24. Rundt 10 % av et årskull av norske elever tar R2, og det betyr at rundt 2 % av hele årskullet klarer oppgaven. Hvis elever på ungdomstrinnet har arbeidet seg fram til en måte å løse den på, har de fått en erfaring av hvordan det å lete etter mønstre kan hjelpe dem til å løse matematikkoppgaver på et langt høyere nivå enn det de har lært regler for. I de to foregående delkapitlene har vi presentert en samling undervisningsskisser og skolerelaterte eksempler basert på oppgaver fra TIMSS Advanced 2015. Listen er naturligvis ikke uttømmende, vårt formål er å eksemplifisere potensialet som ligger i å koble oppgavemateriale fra TIMSS Advanced til praktisk arbeid med undervisning i skolen. I kapittel 13 diskuteres relevansen av TIMSS Advanced for læreplanrevisjonen («fagfornyelsen») som i øyeblikket pågår i Norge. Basert på erfaringer med stoff innenfor de emneområdene vi har berørt her, mener vi at det er viktig å ta en debatt blant annet om stoffrekkefølgen i matematikkursene man skal ha i videregående skole. Ønsker man dybdelæring, er det viktig å unngå fragmentering. (Se også delkapittel 5.3.)
|
maalfrid_00d7915483c1139dbd8dd44daf6169ace78eeaa3_2
|
maalfrid_skrivesenteret
| 2,021
|
no
|
0.622
|
Kap 5: Faglige innholdselementer i kompetanseutviklingen • Hva er lesing?
|
maalfrid_f3ced6acf218ad0c52eb16e672cc709fa494fe3a_116
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.952
|
459. Meyer J. A non-institutional society for people with developmental disability in Norway. Journal of Intellectual and Developmental Disability 2003;28(3):305-8. 460. Askheim OP. Personal assistance for people with intellectual impairments: Experiences and dilemmas. Disability & Society 2003;18(3):325-39. The article gives an account of how personal assistance is adapted to people with intellectual impairments in Norway and the experiences with the arrangement for this target group. The findings of 2 empirical studies involving interviews and observations with 6 of 24 identified personal assistance users (aged 6-56 yrs) are presented. Most space, however, is given to a discussion of the challenges and dilemmas of including people with intellectual impairments in the target group for personal assistance, since other people than the user as a rule fill the role as manager of the service. Special attention is paid to the parents' role since they often act as managers on behalf of their sons/daughters. Furthermore, the assistants' role is discussed and the importance of how they meet the users. Finally, there is a discussion of the consequences the extension of personal assistance to intellectually impaired users might have both for personal assistance as a service and for the ordinary care services. 461. Ballangrud R, Bogsti WB, Johansson IS. Clients' experiences of living at home with a mechanical ventilator. J Adv Nurs 2009;65(2):425-34. AIM: This paper reports on a study of how clients experience living with home mechanical ventilation and how they experience care and supervision of healthcare personnel. BACKGROUND: The number of people living at home with mechanical ventilators is increasing, and this is considered a successful approach to reducing incapacity and mortality. METHOD: Qualitative interviews were conducted with 10 service users in 2006. The informants were 18-75 years old and had varying diagnoses and levels of functioning. The interviews were tape recorded, transcribed and analysed by qualitative content analysis. FINDINGS: Two main themes emerged: Theme 1. Having a home ventilator enhances quality of life-- a life worth living. The ventilator treatment builds up strength and improves well-being. Participants emphasized that it was important to feel in control of their own situation and had an overriding wish to live a normal and active life; Theme 2. Competence and continuity of healthcare personnel are factors for success. The experience was that competence and follow-up by healthcare personnel varied, and that good quality teaching and information were important. CONCLUSION: Users of home mechanical ventilators should be active partners in their own care so that their experience is taken into account. It is important for clients having home mechanical ventilation to be empowered and have control in their daily lives, as well as having competent caregivers and continuity of care 462. Crossen-Sills J, Bilton W, Bickford M, Rosebach J, Simms L. Home care today: showcasing interdisciplinary management in home care. Home Healthc Nurse 2007;25(4):245-52. 463. Granerud A, Severinsson E. Preserving integrity: experiences of people with mental health problems living in their own home in a new neighbourhood. Nurs Ethics 2003;10(6):602-13. For patients with mental health problems, de-institutionalization has meant a shift from institutional care to living in the community. However, several studies show that problems of stigmatization, loneliness and negative attitudes devalue the dignity and autonomy of these patients. The aim of this study was to gain a deeper understanding of how people with mental health problems experience living in an apartment of their own. The data collection method was focus group interviews. The constant comparative method revealed the main category 'preserving integrity'. The subcategories were: the need for control over information, similar relationships with both friends and neighbours (symmetrical contact), and 'My home is my castle'. Participants who lived in a group home had little or no contact with their neighbours. The participants experienced lack of acceptance and loss of autonomy when meeting people. Integrity was a necessary condition in order for them to become equal citizens, experience autonomy and dignity, and have the opportunity to develop social contacts 464. Granerud A, Severinsson E. The new neighbor: experiences of living next door to people suffering from long-term mental illness. Int J Ment Health Nurs 2003;12(1):3-10. The transition from hospital to community care for people with long-term mental illness is of growing concern. The aim of the present study was to illuminate if and how people with long-term mental illness have affected their neighbourhood after re-establishing themselves in apartments of their own. Nineteen neighbours of group homes for people with long-term mental illness, in seven different communities in eastern Norway, have been interviewed. The grounded theory procedures as well as the constant comparative method were employed to analyse the findings. From the data, one main category was identified: the need for information 465. Granerud A, Severinsson E. The struggle for social integration in the community: the experiences of people with mental health problems. J Psychiatric & Mental Health Nursing 2006;13:(3):288-93. Qualitative research in Norway on how people with mental health problems experience integration into the community. Patients' feelings of shame, fear of exclusion, loneliness and neglect and the effects of stigma on self-esteem are described. The implications for community mental health workers assisting patient social integration are discussed, and the importance of interpersonal relationships with family are considered.
|
maalfrid_babdc116f3b1a35f577a83676f6e433d591373d8_0
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
no
|
0.926
|
Rovral 75 WG er godkjent mot soppsykdommer i en rekke kulturer. Godkjenningsperioden utløp 31.3.2007 og preparatet er til revurdering hos Mattilsynet. Mattilsynet har i den forbindelse bedt VKM å gjøre en vurdering av miljørisiko ved bruk av Rovral 75 WG, med hensyn til egenskapene til virksomt stoff, metabolitter og preparat. Virksomt stoff i Rovral er iprodion. Risikovurderingen av preparatet ble vedtatt av Faggruppe for plantevernmidler (Faggruppe 2) på et møte 15. juni 2007. Det er VKM Faggruppe 2 sin oppfatning at: 1) Gjentatte behandlinger med Rovral 75 WG medfører raskere nedbrytning, men nedbrytning er tregere ved lavere temperatur og pH. Faggruppen regner med at nedbrytningen går tregere ved norske forhold enn det som er lagt til grunn i EUs vurdering av stoffet. 2) Faggruppen konkluderer med at sannsynligheten for utlekking av iprodion til grunnvann og drensvann er stor i sandig jord, samtidig som det er en fare for akkumulering i jord etter gjentatt bruk. 3) Faggruppen anser at tilgjengelig informasjon er utilstrekkelig for å uttale seg om hvilke tiltak som betyr mest av redusert dosering og antall reduserte sprøytninger. 4) Faggruppen anser at samlet risiko for negative effekter på terrestriske organismer ved omsøkt bruk av Rovral 75 WG er liten. 5) Faggruppen anser at samlet risiko for negative effekter i vann ved omsøkt bruk av Rovral 75 WG er middels. I prosessen med å vurdere søknader om godkjenning av plantevernmidler skal VKM foreta risikovurderingene, jfr. Forskrift om plantevernmidler § 4. Mattilsynet, Nasjonalt senter for planter og vegetabilsk mat, Seksjon plantevernmidler, er ansvarlig for å vurdere tilvirkers dokumentasjon. VKMs risikovurdering vil sammen med informasjon om preparatets agronomiske nytteverdi og en vurdering av alternative midlers egenskaper danne grunnlaget for Mattilsynets vedtak. VKM fikk 2. mai 2007 i oppdrag av Mattilsynet å gjøre en risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Rovral 75 WG – Iprodion. Risikovurderingen av preparatet ble vedtatt på møte i VKMs Faggruppe 2 den 15. juni 2007.
|
hardanger_null_null_19820324_70_23_1_MODSMD_ARTICLE2
|
newspaper_ocr
| 1,982
|
no
|
0.707
|
Brød for dei grønkledde! I samband med den store mili tærøvinga som mellom anna går føre seg i delar av Kvam, vert det baka uhorvelege meng der brød som skal setjast til livs av svoltne hermenn under øvin gane. Det er Hardanger Bakeri som har dette oppdraget. Mili tærtrafikken gjennom Kvam er elles svært stor for tida, med restriksjonar for sivile på ymse område.
|
maalfrid_4cdf43c1f7f0335e5f010fef721eb2be7f270fe8_10
|
maalfrid_lanekassen
| 2,021
|
fr
|
0.132
|
Bachelor 1 973 kr 354 725 2 059 kr 250 973 Master 2 129 kr 449 028 1 945 kr 336 827 ph.d. Bachelor 36 539 kr 210 587 37 928 kr 176 508 Master 13 524 kr 323 739 12 143 kr 275 791 ph.d.
|
maalfrid_a907e54d582303778910911216224666bb4d3ff5_546
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.814
|
Vedlegg 8 Kvinners helse i Norge Man antar at endometrikreft utvikles via forstadier (kompleks hyperplasi, atypisk hyperplasi) og at både hyperplasi og kreft er avhengig av østrogen (eksogene eller endogene). Undersøkelser kan tyde på at det tar mange år å utvikle kreft [3]. – En del av risikofaktorene for endometriekreft er lik de for brystkreft [2], som – tidlig pubertet, sen overgangsalder og – lav paritet, det kan synes som at 27 % av økningen i insidens mellom 1955 og 1984 kunne være forenlig med redusert antall barn [4]. – Fedme kan være en disponerende faktor fordi det omdannes østron og østradiol i perifert fettvev – Langvarig bruk av østrogener/ HRT (Hormone Replacement Therapy) er vist å kunne gi endometriekreft. Kvinner som bruker østrogener etter menopause må derfor i tillegg bruke progesteron enten en kontinuerlig liten dose eller som et regelmessig tilskudd som fører til blødninger. – Antiøstrogener (Tamoxifen eller lignende preparat) som brukes til behandling av brystkreft. Kvinner som bruker slike preparater bør gå regelmessig til gynekolog. – Arvelig endometriekreft er sjelden, men kan være en del av «arvelig tarmkreft syndromet» (hereditær non polyppose colorectal cancer, HNPCC). Dette kan skyldes flere genfeil og en enkel gentest er ikke tilgjengelig. Derimot kan kvinnene med fordel henvises til genetisk utredning hvis det foreligger opphoping av mage/tarm/endometriecancer i ung alder i slekten. Hun vil da bli anbefalt regelmessig kontroll hos gynekolog samt event. colo/gastroscopi regelmessig. Forstadier til endometriekreft kan behandles med hormoner (progesteron), utskraping (abrasio) eller fjerning av livmoren (hysterectomi) avhengig av forstadiets grad og kvinnens alder, helse og eventuelt barneønske. Når det gjelder behandling av kreft, er det flere faktorer som har betydning for prognosen. I de senere år har det vært et mål å definere kvinner som har høy og lav risiko ut i fra disse faktorene. Slik kan kvinnen få differensiert behandling etter behov. Kirurgisk stadium (beskrivelse av dybde på myometrieinvasjon, affeksjon av lymfeknuter og grad av spredning, celledifferensiering, histologi, DNAploiditet, hormonreseptorstatus) samt kvinnens alder og helse er de viktigste faktorene når behandling fastsettes. Den viktigste behandling er kirurgi hvor livmor, eggstokker og eggledere blir fjernet. Noen få må fjerne alle lymfekjertler i bekkenregionen. Omtrent 75% op ereres før sykdommen har spredt seg (i stadium I), men omtrent 10 % av disse tilhører høyrisikogruppen og bør få mer behandling i tillegg til operasjon. Tidligere fikk de fleste pasientene strålebehandling før eller etter operasjonen avhengig av kreftens type og utbredelse, men 5 – 1 0 % får plagsomme og 2 % alvorlige bivirkninger (seksuelle problemer og problemer knyttet til urinveier og tarmfunksjon). På grunn av bivirkningene og fordi nytten av strålebehandling er omdiskutert, blir det gjort studier for å definere lavrisikogrupper som ikke behøver strålebehandling. Muligens på grunn av den generelt gode prognosen ble det ikke satset på utvikling av systemisk behandling før i midten av 70-årene.
|
maalfrid_bffc0668bfe79ede34d69d6aa5e665eda91908fd_0
|
maalfrid_sykkelbynettverket
| 2,021
|
no
|
0.788
|
Miljøpakken har ambisiøse mål om å begrense bilbruken gjennom å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt. Dette notatet inneholder retningslinjer og planer for byggingen av gode fysiske sykkelanlegg. Statens vegvesen, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune samarbeider i Miljøpakken om utbyggingen. Utbygging av sykkelanlegg er det viktigste enkeltgrepet i sykkelstrategien i Trondheim. Utvidet satsing på drift og vedlikehold, kommunikasjon og opplæring og utvikling av en sykkelvennlig arealbruk er andre hovedgrep. Notatet legger føringer for hvordan sykkelanleggene i Miljøpakken skal planlegges og bygges. Det inneholder både retningslinjer (del 1) og planer for utbyggingen av hovedruter de nærmeste årene (del 2). Utbyggingsrekkefølgen for de ulike hovedrutene fastlegges gjennom behandlingen av Miljøpakkens handlingsprogram. 1.Utbyggingsstrategi s. 3 2.Bruken av ulike sykkelanlegg s. 6 2.1.Sykkelveg s. 6 2.2.Sykkelfelt s. 8 2.3.Sykkel i blandet trafikk s. 10 2.4.Kryssutformingen er viktig for sikkerheten s. 12 2.5.Kryss på sykkelveger s. 12 2.6.Kryss med sykkelfelt s. 3.Hovednett for sykkel s. 17 4.Utbedring av hovedruter 2014 - 17 s. 18 4.1.Klæburuta s. 18 4.2.Brattørruta s. 18 4.3.Heimdalsruta s. 19 4.4.Tyholtruta s. 19 4.5.Ranheimsruta s. 20 4.6.Innherredsruta s. 21 4.7.Midtbyruta nord s. 21 4.8.Tillerruta s. Mange av bildene i notatet er hentet fra Nederland. Her finner vi gode eksempel på sykkelanlegg som kombinerer de virkemidlene vi kan benytte for å planlegge en helhetlig og sykkelvennlig infrastruktur. Regelverket i Norge og Nederland ikke er helt likt. Skilting, oppmerking og juridiske krav er derfor noen ganger annerledes hos oss – og dermed også annerledes enn det som framgår av bildene.
|
maalfrid_8deeb0e7db85a2e8226ba5b0ca6b3489526951c5_94
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.704
|
Når det gjelder dokument som er pålagt å benytte er det kunngjøringen krever til innlevering av tilbud innen et bestemt (absolutt) tidspunkt, dvs. krav om å sende tilbudet i tide eller minimum kunne bevise at tilbudet er sendt innen et bestemt tidspunkt (i dag godtas poststempling innen et bestemt tidspunkt). Et tilbud er konfidensielt for alle, inklusive innkjøper, fram til et bestemt åpningstidspunkt som er senere enn innleveringstidspunktet for tilbudet. For de som leverer inn tilbud er det viktig å være sikker på at bare de tilbud som var levert på rett måte, er med i konkurransen og dette må det være mulig å kontrollere (i dag er det gjerne offentlig anbudsåpning av papirkonvoluttene). Behov: Konfidensialitet (frem til åpning også for mottaker) Statskonsult har gjennom flere år jobbet med området elektronisk saksbehandling, elektronisk innrapportering og IT- standardisering. Det er bl a laget følgende rapporter og notater som direkte eller indirekte har tatt for seg temaer rundt digitale signaturer og TTPer. Elektronisk saksbehandling (Statens generelle kravspesifikasjon), Statskonsult 1998. Innføring av elektronisk saksbehandling (veileder), Statskonsult 1998. En kartlegging av juridiske problemstillinger som reises ved innføring av elektronisk saksbehandling, Statskonsult notat 1997:3. Juridiske problemstillinger ved elektronisk saksbehandling og dokumenthåndtering, Statskonsult rapport 1998:13. NOSIP 2.0, Norsk OSI Profil (Krav til standarder som skal benyttes ved elektronisk kommunikasjon i staten), Statskonsult 1996 Elektronisk datautveksling og innrapportering, Statskonsult rapport 1998:15. Statskonsult har også etablert et brukerforum for elektronisk saksbehandling hvor offentlige etater kan ha en møteplass for utveksling av erfaringer med elektronisk saksbehandling og man kan få Statskonsult til å ta opp konkretet problemstillinger som brukerne måtte ha. Dette forumet er en del av et større program om elektronisk saksbehandling som Statskonsult er ansvarlig for. Programmet er flerårig og delfinansiert av AAD. I notatet Elektronisk samhandling med og i offentlig sektor - Forslag til strategi for elektronisk datautveksling for offentlig sektor 1997 - 2001 skisseres en mulig strategi og handlingsplan for elektronisk datautveksling. Det foreslås blant annet prioritering av arbeidet for etablering av en tilstrekkelig nasjonal infrastruktur for informasjonssikkerhet. Det anbefales at dette må prioriteres, og at slikt arbeid inkluderer forsøksvirksomhet og etter hvert etablering av ordninger for digital signatur. Det anbefales dessuten at det igangsettes, prioriteres og gjennomføres et arbeid for at norske lover blir tilpasset elektronisk samhandling.
|
maalfrid_e476f7d1857855288904778d52db14c1540cf863_8
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
no
|
0.988
|
Totalt ble det funnet 37 tidligere merkede blåkveiter (Tabell 3). Disse ble lengdemålt, veiet, kjønnsbestemt, tatt gonadevekt og tatt ut otolitter på. Otolittene ble frosset ned for videre analyse i land. Figur 1: Willem med den merkede blåkveiten han fant.
|
maalfrid_c2444d0793a659d24adc07b0465828ff0acd7c68_9
|
maalfrid_godeidrettsanlegg
| 2,021
|
en
|
0.64
|
Figure 1.1 Sports halls from the 70s in Norway ........................................................................ 1 Figure 2.1 Number of built sports hall 6 Figure 2.2 Pajol sports hall in Paris 8 Figure 2.3 Longitudinal section 9 Figure 2.4 Courtesy view from east 9 Figure 2.5 Section of the whole building 10 Figure 2.6 Courtesy section 10 Figure 2.7 Courtesy view from west 11 Figure 2.8 A typical side lighting concept 12 Figure 2.9 Different types of roof daylighting strategies 13 Figure 2.10 Light interaction on material surface 17 Figure 2.11 Different types of reflection 17 Figure 2.12 Total internal reflection 18 Figure 2.13 Operation principle 19 Figure 2.14 Dot pattern LCP 19 Figure 2.15 Dot pattern LCP 20 Figure 3.1 standard model for base simulations ....................................................................... 24 Figure 3.2 Example of a HDR image opened in Radiance ...................................................... 29 Figure 3.3 HDR Image example 30 Figure 3.4 Example of a HDR image opened in Radiance. 30 Figure 4.1 Parallel chord trusses .............................................................................................. 30 Figure 4.2 Saw tooth roof construction detail .......................................................................... 31 Figure 4.3 Parametric saw tooth sports hall model made by Grasshopper .............................. 31 Figure 4.4 DF distribution compared between sports hall of different saw tooth number ...... 32 Figure 4.5 Detail of a skylight window. ...................................................................................
|
maalfrid_afb68d27d5d8eeaec68dcf70ed03ae3d3a2eda53_20
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
fr
|
0.533
|
4 7,2 59 4,9 4 44 61 31 6 4,6 61 4,4 6 34 62 24 8 5,5 62 3,9 8 38 63 35 10 49 > 2*SD2 63 4,3 10 104 > 2*SD2 64 35 13 12 64 5,0 13 87 66 86 15 7,3 66 12 15 55 69 30 16 5,0 69 4,5 16 42 73 39 17 2,9 73 6,9 20 39 75 92 20 4,9 75 11 23 95 > 2*SD2 23 14 24 30 24 4,0 25 1000 ND, > 4*SD1 25 140 ND, > 4*
|
maalfrid_7d57ec73d71d93056d0e97d191b441590ec11ffe_55
|
maalfrid_riksrevisjonen
| 2,021
|
no
|
0.938
|
Måloppnåelsen er klart best på produktnivå, der vel halvparten, eller 14 av prosjektene er vurdert å ha ganske stor grad av måloppnåelse, og ett prosjekt har stor grad av måloppnåelse. Mange av prosjektene har med andre ord i ganske stor grad har levert de planlagte produktene, som for eksempel handlingsplaner, itprogramvare, opp læring av personell og opplysningskampanjer. På samfunnsnivå har bare to av prosjektene er vurdert å ha stor eller ganske stor grad av måloppnåelse. Fire av de seks prosjektene i utvalget har liten grad av måloppnåelse på både produkt, bruker og samfunnsnivå. Flertallet av prosjektene har med andre ord i liten grad oppnådd målene allerede på det første nivået der prosjektet skal kunne garantere for resultatene. På det neste nivået, brukernivå, har alle seks prosjektene lav eller ingen måloppnåelse. Her er bildet mer positivt, men vurderingen er mer krevende ettersom flere prosjekter har en dokumentasjon og målstruktur som i mindre grad enn de tre andre landene følger normene som er angitt i Utenriksdepartementets retnings linjer og håndbøker for tilskuddsforvaltning. Flere av justisprosjektene har likevel rapportert relativt konkret, og dette har gitt grunnlag for en skjønnsmessig vurdering som konkluderer med ganske god måloppnåelse på produktnivå. For ett prosjekt har det ikke vært mulig å kartlegge måloppnåelsen, fordi prosjektets innhold har blitt endret etter at Utenriksdepartementet innvilget støtte: I 2012 besluttet Utenriksdepartementet å støtte Fondet for reform av offentlig administrasjon (PARF) med totalt 24 mill. kroner tildelt over tre år. Beløpet skulle støtte elleve delprosjekter som PARF manglet finansiering for. PARF hadde i 2012 fullfinansiert 14 andre delprosjekter med midler fra andre givere. Listen over de elleve delprosjektene var vedlagt søknaden fra BosniaHercegovina, men listen og beskrivelsene av disse delprosjektene har ikke vært å finne i Utenriksdepartementets arkiv. Departementet forvalter PARF fra Oslo.
|
maalfrid_3770698f01d9fd920b4b10206b3e57becd706cc6_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.846
|
- Deltakelse på Paratkonferansen - Deltakelse på Parats Statskonferanse - Deltakelse på konferanse for Parat UH (Parat Universitet- og høyskole) Hovedavtalen i Staten sier at de ansatte skal ha reell innflytelse på hvordan deres arbeidsplass skal organiseres og hvordan arbeidsmetodene utvikles. Medbestemmelse skjer gjennom informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter (såkalte IDF-møter). På sentralt nivå ved UiO ble det i 2019 avholdt 45 IDF-møter. I tillegg kommer informasjons- og drøftingsmøter på fakultetene, museene og avdelingene der de lokale tillitsvalgte representerer foreningen. Parat UiO har medlemmer i innstillings- og tilsettingsråd på UiO, som har bidratt til å ivareta gode tilsettingsprosesser ved UiO. - AKAN-kontakt (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) – - Representant UiOs Kultur- og velferdsutvalg (KVU) – - Representant Opptakskomitéen for universitetets barnehager – - Sentralt Arbeidsmiljøutvalg (AMU) – De fire hovedorganisasjonene ved UiO - Parat, Forskerforbundet, NTL og Akademikerne, samarbeider godt. Det avholdes egne forummøter i forkant av møter med UiO-ledelsen, for at vi skal kjenne hverandres standpunkt og for å bli bedre forberedt på sakene. Medlemmer og tillitsvalgte fra UiO har vært godt representert på kurs og aktiviteter i regi av Parat sentralt. Hovedtillitsvalgt har deltatt i Parats nettverk for hovedtillitsvalgte i Parat ved universiteter og høyskoler (Parat UH). Blindern 18.
|
maalfrid_897ae5c3c29e9df1d4f6f61b5f08e72049be0727_2
|
maalfrid_dsb
| 2,021
|
no
|
0.967
|
Store nedbørsmengder førte til at Flåmselva i Sogn og Fjordane gikk over sine bredder i slutten av oktober 2014 og gjorde store skader på hus og eiendommer. Rundt 200 personer ble evakuert fra hjemmene sine. Foto: NTB/Scanpix.
|
maalfrid_18eefbae0910a086dcc817bc9349448c43977b9e_96
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.5
|
oppmålingsforretning etter matrikkellova eller behandling i jordskifteretten, og dei som er i ei tvist, vil ha valet mellom forliksrådet/tingretten eller jordskifteretten. Arbeidsgruppa sin konklusjon er derfor at det ikkje er tenleg å krevje forliksrådbehandling forut for jordskifterettsbehandling i nokon av dei sakene jordskifteretten behandlar. Forliksrådsbehandling kan ha meining i grensesaker, men vil vel i dei aller fleste tilfella berre bety unødig bruk av partane si tid og pengar. Eit krav om oppmålingsforretning forut for grensesaker er heller ikkje tenleg. Tvisteloven kapittel 10. Dei omsyna som ligg bak reglane i tvistloven om småkravsprosessen, bør også få eit visst gjennomslag i sak for jordskifteretten. Arbeidsgruppa sin konklusjon er likevel at tvisteloven kapittel 10 om småkravsprosessen ikkje bør gjelde for dei enkle sakene for jordskifterettane. Dette har særleg samanhang med at tvisteloven bind småkravsprosessen til ein bestemt tvistesum (under 125000 kr, sjå tvisteloven § 10-1 (2)a). Ei slik grense for behandling av småkrav passar ikkje fordi sakene sitt omfang og kompleksitet ikkje nødvendigvis heng saman med verdien av dei areala som går inn i eit jordskifte. Ei stor og kompleks sak med mange partar kan dreie seg om summar eller verdiar mindre enn 125000 kr, medan enkle jordskiftesaker i urbane strøk, med få partar, kan dreie seg om verdiar på fleire millionar kroner. Dette gjer at ein må finne andre måtar å forenkle prosessen på, der dette er ønskeleg. Dei rettsfastsettande sakene er saker ein også kan reise for dei ordinære domstolane. Dette kan tale for at reglane bør vere dei same også med omsyn til behandlinga av "småsaker". Det at ein har ulike prosessformar kan virke kompliserande. Arbeidsgruppa har eit mål om å ha enklast mogelege reglar, også om saksbehandlinga. Har ein fleire ulike løp for prosessane, kan det vere vanskeleg å få oversikt, særleg for sjølvprosederande partar som det er mange av i sakene for jordskifterettane. Kombinasjonen av eigne reglar, tvisteloven og skjønnsprosessloven er komplisert. Ein bør derfor ikkje innføre tvisteloven kapittel 10 om småkravsprosessen i tillegg. Arbeidsgruppa har i staden tatt sikte på å gjere andre forenklingar som tar vare på dei same omsyna. Ein måte å inkorporere "småkravsprosess-tanken" på i jordskiftesakene, er utforminga av reglane om retten si samansetting. I utkastet til § 2-8 er det gjort til hovudregel at det berre skal vere ein dommar (fagdommar) og at meddommarar berre blir oppnemnd når partane ønskjer det, eller fagdommaren meiner det er nødvendig av omsyn til ei forsvarleg behandling. Tvisteloven sitt utgangspunkt for hovudforhandlingane er også at retten blir sett med ein dommar, og at meddommarar blir oppnemnde dersom ein av partane krev det, eller retten meiner det er ønskeleg. For småkravsprosessen er også utgangspunktet at retten blir sett med ein dommar, men at retten kan bli sett med fagkunnige meddommarar når det er sett fram krav om det, og det er ønskeleg av omsyn til ei forsvarleg behandling.
|
maalfrid_a9df3087cd8ce3c8d087194488d45a369f914009_49
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.724
|
Fresenius AG, Gluckensteinweg 5, D- 61350 Bad Homburg, DE Pharmaceutical, veterinary and sanitary preparations, dietetic substances adapted for medical use, disinfectants, infusion solutions. Surgical, medical, dental and veterinary apparatus and instruments, container and bags for medical liquids and solutions. Plastic materials for packaging, especially plastic bags. Espe Dental AG, Espe Platz, D-82 229 Seefeld, DE Impression material for dental use, bite checking material for dental use, duplicating material for dental use, embedding material for dental and dental technical use, modelling material for dental and dental technical use, material for tooth crowns and tooth bridges for dental and dental technical use. Instruments for the application of medical, surgical and dental medical materials. Yxlon International X-Ray GmbH, 99, Essener Strasse, D-22419 Hamburg, DE Scientific, surveying, measuring, controlling apparatus and instruments, Roentgen apparatuses and X- rays tubes not for medical purpose. Scientific and industrial research.
|
wikipedia_download_nbo_Nordlands Avis_147183
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.979
|
''Nordlands Avis'', 12. '''''Nordlands Avis''''' ble utgitt på Hemnesberget fra 17. juni 1893. Avisen kom stort sett ut to ganger i uken fram til utgivelsen ble stanset, 29. juni 1978. I denne tiden hadde avisen tre forskjellige titler: * ''Nordlands Avis'' (1893–1905) * ''Nordlands Avis'' (1915–1978). Under kringshandlingene på Hemnesberget mai 1940 ble store deler av bebyggelsen lagt i grus, inkludert avisens redaksjonslokaler. Avisen var ble således innstilt fra 10. mai 1940 og kom ikke ut igjen før 9. juli 1949. Avisen ble digitalisert gjennom et pilotprosjekt, i et samarbeid mellom Hemnes kommune og Nasjonalbiblioteket. * Nordlands Avis : en digital presentasjon...
|
maalfrid_d777e17fce5d8191ae91ad9ed36a6b0764c39839_39
|
maalfrid_dsa
| 2,021
|
en
|
0.92
|
In Ukraine all measures on emergency preparedness and response are integrated into the Unified State System on Civil Protection (USSCP). The system was established in 1998 following the respective Resolution of the Cabinet of Ministers of Ukraine. Now the structure and tasks of the system, its administrative provisions, performance modes, requirements for the planning of protective measures and other aspects of the USSCP are defined in the Code of Conduct on Civil Protection of Ukraine. The main tasks of the USSCP are: ensure readiness of the central and local executive power bodies for activities on prevention of and response to emergencies; predict and assess social and economic consequences of emergencies; define needs for logistics, human resources, financial resources; accumulate and store resources; notify the population about threat and occurrence of emergencies; protect population, conduct rescue activities, ensure measures on social protection; train the population how to behave and how to act in case of an emergency. The basic structural elements of the USSCP are functional and territorial subsystems that act at four levels: national, regional, local and facility level. The territorial subsystems are established to prevent and respond to the emergencies within relevant administrative territorial borders. Each level of the territorial subsystem has a permanent co-ordinating authority - Commission on Technical and Ecological Safety and Emergencies. Depending on the nature and scale of emergency, the response is to be managed by a commission of a corresponding level. Functional subsystems are established by different ministries and some of the ministries could support more than one functional subsystem. For example, the State Service of Ukraine on Emergencies supports functional subsystem that is called "Emergency response and rescue activities"; the Ministry for Ecology supports some functional subsystems, such as "Monitoring of the environment", "High-water measures", "Prognosis of geological and geophysical processes", the Ministry for Health - the functional subsystems "Medical, biological and psychological protection of population", "Ensuring health and epidemiology wellbeing of population", the State Nuclear Regulatory Inspectorate of Ukraine - the functional subsystem "Safety of Nuclear Power Facilities". The permanent manager of the USSCP is the State Service of Ukraine on Emergencies. At national level the USSCP is managed by the State Commission on Technical and Ecological Safety and Emergencies. This Commission is a permanent body that ensures coordination of activities of the central and local executive authorities aimed at prevention of emergencies, response to emergencies of any kind, including terroristic and military threats, protection of population and territories against emergencies. The main tasks of this Commission are to:
|
wikipedia_download_nbo_Strupemikrofon_99993
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.478
|
En '''strupemikrofon''' er en type mikrofon som plukker opp lyd direkte gjennom sensorer i kontakt med halsen. På grunn av denne formen er den i stand til å plukke opp tale i larmende miljøer som på en motorsykkel eller i en nattklubb der andre typer mikrofoner ikke ville fungere tilfredsstillende fordi talen ville drukne i bakgrunnsstøy. Denne type mikrofon er også i stand til å plukke opp hvisking og fungerer derfor godt i omgivelser hvor man må være stille mens man kommuniserer med andre på avstand, slik som under fordekte militære operasjoner.
|
maalfrid_255cb6a0877175379e9959735ef2ea6f85481a18_37
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.551
|
ÅPENT SPØRSMÅL. Det etterspørres mer kurs/opplæring, og det kom framnoen eksplisitte kursønsker:
|
maalfrid_303c49f5289a69093cc9f93b313e4959f5fe3e8a_548
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.419
|
Komm. Anform.- tall og Iskattinnt. 194I 195 I 196 I 197 I 198 I 199 I 200 1 201 J 202 Iv. Selskaper m. v. og utenbygds skattytere (forts.) 15. Boer (forts.) 16. Innenb. selskaper, foreninger, banker og andre Nr. Samlet Gjennomsnittlig komm. form. formue Antatt Antatt inntekt Skattbar inntekt Samlet komm. form.
|
maalfrid_5bd7d631301bf25b5851c85705626f116c55714b_63
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.901
|
Presentasjon av prøvesøk om fysisk aktivitet i ungdomsskolen. Status og gjennomgang av prosjektet: Oppbygging av søkestreng og gjennomgang av søk i elektroniske databaser; fordeling av studier innenfor kategoriene fysisk helse, psykisk helse, læringsutbytte og læringsmiljø; foreløpig kartlegging av studier med potensiell relevans for kunnskapsoversikten. Status og gjennomgang av prosjektet for førsteamanuensis Asgeir Mamen, som har takket ja til å samarbeide med Kunnskapssenteret i prosjektet. Status og gjennomgang av prosjektet: Oppbygging av søkestreng og gjennomgang av søk i elektroniske databaser; gjennomgang av kriterier for eksklusjon av studier basert på antall deltakere (N), citation index (CI) og Journal Impact Factor (JIF); gjennomgang av hvilke tema forskningen tar opp, samt forskningsdesign og foreløpige resultater. Fordeling av oppgaver i prosjektet: Mamen leser og gir tilbakemeldinger på artikler om effekt av fysisk aktivitet på fysisk og psykisk helse. Mamen skriver utkast til innledningen om norsk kontekst. Møte med Geir Kåre Resaland på Høgskulen i Sogn og Fjordane. Status og gjennomgang av prosjektet: Fokus på videre fremdrift og tidsfrister. Diskusjon om i hvilken grad tiltak rettet mot barn i skolen kan ha positiv innvirkning på ungdom, hvis tiltakene tilpasses aldersgruppen. Kunnskapssenterets litteratursøk viser: Det finnes flest intervensjonsstudier i kategorien fysisk helse, og svært få i kategoriene psykisk helse og læringsutbytte/læringsmiljø. De fleste skoleintervensjoner er gjort på barnetrinnet, og tilpasning til ungdomstrinnet vil være nødvendig. NIH lager to modeller som det kan skilles mellom i et randomisert kontrollert forsøk. UDIR gir sin tilslutning til at kunnskapsoversikten beskriver tiltak rettet mot barn, og videre at slike tiltak må tilpasses ungdomstrinnet. Det er få intervensjonsstudier i kategoriene læringsutbytte/læringsmiljø og psykisk helse. Kunnskapsoversikten vil beskrive korrelasjonsstudier under disse kategoriene der det er indikasjoner på effekt av fysisk aktivitet. NIH presenterer utkast til to modeller for tiltak.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.