id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_da162301a60d1dcd2c9d1e3cc9c70091237da95d_5
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.835
|
Annet Medisinstudiet: Det medisinsk-odontologiske fakultet er igang med studieplanendring for medisinstudiet, en endring som skal tre i kraft fra og med opptak av studenter høsten 2015. Studieplanen innebærer endringer både i organisering, i lærings- og undervisningsformer og hvordan studentenes kunnskaper og ferdigheter vurderes og testes undervels. Lengde og omfang på studiet blir uforandret, men den nye studieplanen planlegges med en organisering i bachelor-master (3+3). Det er forutsatt at opptak til profesjonsstudiet vil innebære opptak tU hele studieløpet, med mulighet for gradstildeling (bachelor) hvis studenter slutter etter det 3. studieåret. U1Bog fakultetet er i dialog med Kunnskapsdepartementet om rammene for ny gradstildeling. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Fakultetet foreslår å nedlegge: Bachelorprogram 1utviklingsstudier Tverrfaglig bachelorprogram i politisk økonomi Arsstudium 1utviklingsstudier med følgende begrunnelse og fagområdet er sentralt i fakultetets forskningsprofil. samtidig som det har blitt tydelig de siste årene at det er faglige og administrative utfordringer knyttet til driften av det naværende bachelorprogrammet i utviklingsstudier Fakultetet har derfor besluttet å utarbeide et nytt studietilbud innen utvikling og globalisering med første opptak høsten 2016. pavente av dette legges det eksisterende årsstudiet og bachelorprogrammet 1 utviklingsstudier ned med siste opptak høsten 2014 » Det nye studietilbudet vil være et nytt tverrfaglig bachelorprogram 1utviklingsstudier. for økonomi og Institutt for sammenliknende politikk har siden 2003 tilbudt et flerfaglig bachelorprogram i politisk økonomi. De siste årene har instituttene diskutert utfordringene knyttet til dette programmet særlig i forhold til frafall og til det tverrfaglige samarbeidet. Vurderingene er basert på filbakemeldinger fra studentene, programsensor og involverte fagpersoner. Drøftingene om programmets fremtid har ikke resultert 1enighet om hvordan programmet kan utvikles videre. Institutt for økonomi ønsker å utrede mulighetene for å kunne videreføre programmet alene. Etter drøftinger med fagmiljøene og vurdering av instituttenes utdanningsmeldinger, er fakultetet kommet til at det tverrfaglige bachelorprogrammet i politisk økonomi må legges ned. Siste opptak i programmet var dermed høsten 2014.» Det psykologiske fakultet Fakultetet foreslår å nedlegge: Bachelorprogram ifolkehelse og helsefremmede arbeld med følgende begrunnelse: «Det psykologiske fakultet ønsker å styrke instituttenes fagmiljø ytterligere, øke studiekvaliteten og muligheter for gradsstudier Dette innebærer blant annet omlegging av programporteføljen. Planene er i tråd med KD sin understreking av kvalitetsfokus og «bærekraftige studietilbud». Utfordringene har blant andre vært «svak» «gjennomføring» psykologi, studieprogram og misforholdet mellom opptak kun hvert andre år i mange masterprogrammer og de «relativt mange studreplasser» på bachelornivå. Det er også vedtatt at «opptaket til profesjonsstudiet i psykologi gjennomføres via Samordna opptak, SO, fra 2016: slik at man i likhet med U10 og NTNU får opptak til et seksårig integrert studieprogram.» Fakultetet framhever at endringene skal «avpasses filgjengelige ressurser», og at fakultetet vil «fa en periode med reduksjon av inntekter» og «økte kostnader» på grunn av den planlagte omdisponeringa/omlegginga av studieplasser/studietilbud.
|
wikipedia_download_nno_Jävre_80144
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.908
|
'''Jävre''' er ein svensk tettstad i Piteå kommun i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstaden 572 innbyggjarar. *''Denne artikkelen bygger på «Jävre» frå , den 2. juli 2012.''
|
maalfrid_6d65db3e022b796fd7eb7e2c4d78a0657e824686_150
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.821
|
Det er flere registrerte i influensområdet (se Figur 72). Det finnes seks statlig sikrede friluftsområder innenfor influensområdet, tre som vil kunne ha utsyn mot utbyggingsområdet. Disse er områdene som staten har skaffet seg råderett over, og som er sikret for allmennhets bruk. Det er også registrert ca. 60 områder som er viktige for friluftsliv («Andre viktige områder» i Naturbase), men som ikke er sikret ved hjelp av statlige midler. Disse områdene er i hovedsak kartlagt gjennom registreringsfasen i kommunale planprosesser. De registrerte områdene omfatter både fjell, kyst og nærområde rundt tettstedene. i influensområdet preges av et dramatisk landskap, se nærmere beskrivelse i kap. 14.2. Landskaps- og naturkvaliteter er sentrale i friluftsopplevelsen i influensområdet. Landskapet er ikke uten inngrep i form av veier og bebyggelse, og det finnes få inngrepsfrie naturområder (se Figur 71). Store deler av kysten er nedbygd med veier og bebyggelse, men det finnes likevel muligheter for å oppleve uberørt natur både langs kysten og i fjellet. Kulturhistoriske spor er en sentral opplevelseskvalitet i noen deler av influensområdet. Det finnes også en svært rik natur, med mye sjøfugl. . Influensområdet består av populære turområder med god tilrettelegging for et bredt spekter friluftsaktiviteter. Lofoten og Vesterålen er et nasjonalt og internasjonalt reisemål for utøvere av friluftsliv med særlig fokus på tradisjonelle fot- og skiturer. Det finnes et omfattende stinett og mange kjente toppturer. Turkartet viser til stier og topper i alle deler av influensområdet. Om vinteren er det gode muligheter for bl.a. langrenn og frikjøring. Det er god atkomst til de fleste deler av influensområdet med et utbredt veinett. E10 som binder Lofoten sammen med fastlandet passerer gjennom influensområdet. Dette bidrar til at området enkelt kan tas i bruk av både lokale og regionale friluftsutøvere.
|
maalfrid_90c7ff6c4635585559a7401208382e15000ae27e_138
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.209
|
Kobbskarelvkraftverk, Sørfold kommune -virkningerpå biologisk mangfold Ecofact rapport1 66 TEGNFORKLARING e/11INNTAK/INNTAKSDAM • KRAFTSTASJON NEOGRA VD RØRGATE ••••• FRITTLIGGENDE RØRGATE ••==i•m:::: =::::J m 75 150 225 300 Statu Rev. sm åkraft • HØGSPENTKABEL (NEOGRAVDJ RIGGOMRÅDE ADKOMSTVEGKRAFTSTASJON Mlestokk 1:7000 Format A4 KDBBSKARELVA KRAFTVERK Oversiktsplan - Alternativ 1 Oppdragsleder: Oppdragsnr. Disiplin: L•penummer· VEDLEGG6 StatusRev: - SWECO NageAS SWECO FORNEBWE1EN11,1327LYSAKER TLF.: 67 126000 FA.X.: 67125840 •:\969u\96963001sm kraftas-konsesjonsssknader\kobbskar6 elv9 a\oversiktsplanall1.
|
maalfrid_fb8c848a4cd5a12646651c4ab4af65af03f7793b_4
|
maalfrid_vestlandfylke
| 2,021
|
nn
|
0.795
|
Mesteparten av området er i dag skogkledd, men evt. tilkomstveg vil måtte gå over fulldyrka jord og innmarksbeite i aktiv drift. Område ligg sørvendt med flott utsikt over Byrkjelo. Forureining (klimagass og anna utslipp til luft, jord, og vann 0 Støy 0 Sikring av jordressurs (jordvern) 1 Produktiv barskog med høg bonitet. Adkomstveg over fulldyrka jord og innmarksbeite. Naturmangfold 0 Ingen registrerte verneverdige naturområde eller artar. Kulturminne og kulturmiljø 0 Det er ingen registrerte kulturminne i området. Transportbehov 1 Område ligg i rimeleg avstand frå sentrum/ skule, men er ikkje i reel gang- og sykkelavstand til skule p.g.a. terrengstigning. Arealet vil ikkje gje reduksjon i klimagassutslepp p.g.a.avhengigheit av bil til sentrum. Teknisk infrastruktur 1 Krev ny tilkomstveg og VA Befolkningsutvikling og tjenestebehov 0 Forholdet til strategi for fremtidig arealbruk 1 For langt frå sentrum og skule - ikkje aktuelt som kommunalt bustadfelt. Vil ikkje bidra til reduksjon av klimagassutslipp og privatbilisme. Skred 1 Evt. tilkomstveg ligg innanfor aktsemdsområde for jord og flaumskred, men ikkje snøskred og steinsprang (NVE Atlas) Flaum 0 Med unntak av nordvestre del av område, ligg det ikkje innafor aktsemdsområde for flaum. Havnivåstigning/ stormflo 0 Ikkje relevant Vind 0 Brann 2 Forureining 0 Trafikk 1 Utanfor realistisk gang og sykkelavstand til skule og sentrum. + Stort og solrikt areal med flott utsikt over Byrkjelo, med plass til mange bustader. - Tilkomstvegen vil gripe inn i eit større samanhengande kjerneområde for landbruk som er i aktiv drift. Grunneigar av sistnemde landbrukseigedom har planar for område, og er ikkje positiv til ei avskjæring av teigen sin. Bustadområdet ligg slik til at ein vil måtte opparbeide ein lang og ny tilkomstveg (5 – 600 m) og nytt VA-anlegg, som vil fordyre tomtene. Foreslått areal ligg godt utanfor reell gang- og sykkelavstand til skule og sentrum. Arealet vil ikkje gje reduksjon i klimagassutslepp p.g.a.avhengigheit av bil til sentrum.
|
maalfrid_04f93760c86444750485e510c9f4c9acdd557686_29
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
es
|
0.108
|
Expeditioner af;. Ta" a) -1-. ,CI CD cp r4 rd ;.-1 CD Pa) a) 05 --z 2 cart, a) pi ,—, cl) g cel.), g e:4 S. p.:, rd ,-- c ' 0;) AS) i (i) <1...+-' 0, c) rc' c) d 0 a 4 c.) cl) cl,a (1) :., VA • -zi Udgaaende. ct pi -c-a4 a) 0 ca . rt o aig ..., 0 cadi cd tCr"Es' Pc "I' Indgaaende. •r,1:430 -;', rgt 1 ,-, bp ri) • ,-, a2-4, Nr. -1 *;"1, Fii --1.3e., _ CL1 . ,... rt ,1,...4 ,i)2g 1/44, cbt.0 ct _!...4 0, cd ..., 4 -65 ' 3 43 o — k.., ,1 ,1-•■ (1) (1) ti ') CI)g0 pl ;-,0 b.f.) W 4-) ----' r7., 1., , Cl) ,14 M ct CD 0 .0 ;•.1 7:1 rri rci • 7:1 . —I 'V) 0 4_:,) eá) cl, g _ .(1 4)be C) r51,) '11 (:4 'cr) 't ;-8 Ccin) d -P t'D 72' gi , 0 Et.-4- ci, o c) zap c) " E-i g g bp ,,,g•5,g Za1D--. . cl) ■-•,--, r7f) _i.) 713 bp esA E-1 F-Ei E r-- lic P-t 1 , - LI ,'- 4 , c' 3 d ° sE221 6 * 'E 2- i) E 1 • ( nd 7:11 ,-14'rd , 4'2 H P H P Eli> 1386208 6503 50596 2138398 365779 17312 409244 20578 812913 128831 k - - - 123068 - - - - .. 1 1 - 37 .- 6674 415 4 - - 419 - '. 128 - 4864 - - -- # - - - - 22 1126 1 719 1 1847 - 4 - - 77 1858 6 2166 15 4045 - r. - 23 - 1365 1286 3 400 2 1691 - ( - - 54 1767 22 1135 10 2934 - - - 60 580 2 '297 - 879 - - - 119 16044 2 10494 2 26542 - - - - 258 1103 39 771 61 1974 - 1( - 560 300 52154 78593 273 78528 264 157658 - 11 219 - 5816 17932 8 13187 8 31135 - 1c, - - 250 680 - 567 - 1247 - 11 - - - 60 18087 17 15615 14 33733 - 19 - . 14 212 - 201 - 413 - lf 79 - 2133 5932 50 5873 35 11890 - 1( - 17 - 581 '2870 1 2657 - 5528 - 1'; - 34 1138 - 924 - 2062 - 1. - 11 - 253 975 - 609 - 1584 • 1.. - 274 - 19059 27548 1138 27859 1279 57824 - 2( 3668 442 - 54844 63181 1786 59099 2281 126347 3990 21 17 - 33651, 8191 13 6634 16 14854 - 2', - -i - 3 3306 1 2664. 9 5980 - 2f. 2922 65i 62 4271 3971 1 3078 - 7050 7584 29 - -I - 1214 . 108 - 646 - 754 - 2f - -, 551 1499 3 747 3 2252 - 2( 712 166, - 5835 20113 95 17527 94 37829 4496 2'; - 141 - 764 973 332 839 317 2461 - - - - 107 633 - 513 - 1146 - 2. . - . - - 89 1165 - 1534 - 2699 - 3( 4622 310 - 19258 29260 51 28827 51 58189 16718 31 - - 1121 672 21 281 14 988 - & 3369 118 1255 9457 10924 21 . 9900 12 20857 - 3i 2590 276 729 17329 21283 18 17715 31 39047 39700 & - - - 132 . 8709 1 2209 2 5921 - 31 - - - 78 308 5 211 3 527 - 3( - 70 - 3885 30436 37 19293 85 49851, - 3' - - 4 1990 - 1451 - 3441 - N - 16 - 1507 5974 7 4241 7 10229 - 31 20 - 2102 13582 273 12341 305 26501 - 4( - _ - - 6 261 1 144 - 406 - 4:
|
maalfrid_3b51e3482267cad070eee774c34a44d62a1b3a14_8
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.789
|
Side av Miljødirektoratet ettersender faktura med innbetalingsblankett. Vedtaket om tillatelse og vedtaket om gebyr kan påklages til Miljødirektoratet, innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningsloven §§ 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, jf. forvaltningsloven § 32. Vi gjør oppmerksom på retten etter forvaltningsloven § 18, jf. § 19 til å se sakens dokumenter. Fylkesmannen vil kunngjøre vedtaket om endret tillatelse på vår hjemmeside; og i Agderposten. Agder Renovasjon IKS skal betale kostnader for kunngjøring i lokalavis, jf. forurensningsforskriften § 36-11, annet ledd. Med hilsen Ingunn Løvdal (e.f.) Veronica Skjævestad ass. miljøverndirektør seniorrådgiver Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Saksbehandler: Veronica Skjævestad, tlf: 37 01 75 40 Kopi til:
|
maalfrid_b923c083bb5948c220cc6c5b61acc009ab1ba9ef_30
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.122
|
(11) (21) 20060424 (22) 2006.08.18 (43) 2006.12.28 (15) 2006.12.28 (45) 2007.01.15 (18) 2011.08.18 (55) 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 1.9 1.10 1.11 1.12 1.13 1.14 1.15 1.
|
maalfrid_145a8cdc2f86525477c0a0a0a4ffbb66fa98f791_2
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.8
|
Helse Sør-Øst RHF Norderhaug IN, Thürmer H, Jensen JO. Pasientvolum og behandlingskvalitet ved operasjoner for kreft i lever. Notat september 2009. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2009.
|
maalfrid_7ca8476fec884a21cfefa66d62c860f7313059b6_168
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.955
|
manøvrere seg blant fremmede. Igjen er dette litt mystiske som kalles "menneskekunnskap" sentralt. 4. Å sette skudd sammen er sårbart på en annen måte. Man risikerer da å duppe av, og våkne uten verdigjenstander. Stein hadde umiddelbart en strategi å fortelle om. Enten ville han oppsøke noen av jentene i miljøet, eller noen andre han kjente fra før. Han ønsket sikkert helst begge deler. Han ser ut til å ha ment at jentene har en mer utviklet sans for moral, og at det samme gjelder folk han kjenner fra før. Eskil bruker dette helt eksplisitt som begrunnelse. Helle nevner imidlertid en helt annen strategi, nemlig å legge i skudd på vedkommende. På den måten plantet hun en forpliktelse hos den annen part for å ta vare på henne. Hun tar i bruk normen om at man ikke skal bøffe en man skylder en tjeneste eller som har vært grei. I sammenheng med å sette skudd sammen, kom det også frem at å gjøre dette i en stor mengde ikke var noen garanti mot å bli rundstjålet. For å sette skudd sammen med noen, oppsøker man noen som har moralsk status (og skaffer seg det samme selv). 5. Den siste situasjonen som er diskutert med hensyn til forhandlinger mellom medlemmer i miljøet, er det å slippe folk inn i leiligheten eller på rommet sitt. Man risikerer å bli bestjålet for sine eiendeler. Den viktigste strategien handlet om å bare slippe inn kjentfolk. Disse antas å ha moralske sperrer mot å foreta tyverier. I tillegg viste det seg at Linda slapp inn "venners venner". Hvordan kan man stole på disse? Min tolkning er at de ved å komme med kjentfolk, ble godkjent av disse, og at tyveri således ville bli å kapitalisere både på Linda og deres felles venns forhold. Det ville med andre ord bli dobbelt så dyrt som ellers. I tillegg er man "oppsporbar". Den felles venn vil sannsynligvis vite nok om vedkommende, til at vedkommende kan spores opp og stilles til ansvar for det som er stjålet. Dette kan være en sanksjonsmulighet som i seg selv er tilstrekkelig trussel. I hvilken grad det foregår reelle forhandlinger om det å bli sluppet inn hos noen, foresvever oss kanskje som litt uklart. Muligvis foregår de reelle forhandlinger mellom bekjentskapet til verten, og dennes bekjente igjen, før man ringer på hos vertskapet. Linda hadde i hvert fall aldri nektet noen å komme inn dersom de kom med noen som var velkomne fra før.
|
maalfrid_ecb43e2b219401108dad67707d8e59949a65ee61_77
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.609
|
Virke, (2020). Yagan, D., (2019). Employment hysteresis from the great recession. , pp. 2505- 2558.
|
maalfrid_8b3e37bf324e6bac4b3b9e48f00aa1f2d65107b7_9
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.767
|
videre- og etterutdanning (kompetanse) assistanse og innovasjon 19 125 700 8 240 400 27 366 100 Formålet med kompetanse- og innovasjonstilskuddet er å styrke kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftige og gode helse- og omsorgstjenester, og gi en tydelig prioritet til noen av de viktigste framtidsutfordringene kommunene står overfor på helse- og omsorgsfeltet. Tiltakene bidrar også til oppfyllelse av delmål 3.4 i FNs bærekraftmål. Bevilgningen skal bidra til at kommunene setter i verk kompetanseutviklende tiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid ut fra lokale forutsetninger og behov. Målene for ordningen beskrives nærmere i tilskuddsregelverket. VØI oppgave nr. 5.1.4.4: Informere, gi råd og veilede helse- og omsorgstjenesten i kommunene om rekrutterings- og kompetansetiltakene under Kompetanseløft 2020. VØI oppgave nr. 5.1.4.9: Bidra til å gjennomføre Omsorg 2020 som en helhetlig plan, herunder bl.a. Demensplan 2020, kompetanse- og rekrutteringstiltak under Kompetanseløft 2020, innovasjonssatsing, pårørendeprogram, velferdsteknologiprogram, frivillighetsstrategi og Husbankens investeringsordning til sykehjem, og omsorgsboliger. TB styringsparameter 3.1.3.1.1: Utvikling av kapasitet og kompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester inkludert psykisk helse og rusfeltet. TB styringsparameter 3.1.3.1.2: Utvikling av kapasitet og kompetanse innenfor habilitering og rehabilitering. 07002700. Rapporteringsmal og innsending: Prosjektnummer må oppgis ved rapportering. All rapportering skal utføres i egen mal som vil bli lagt ut på FM-nett under «Helsedirektoratet» før rapportering. Den legges ut nærmere rapporteringstidspunktet fordi vi ønsker at den skal være oppdatert med evt. tilleggsfullmakter som ettersendes. Fylkesmannens rapporteringer til Helsedirektoratet sendes til regnskap@helsedir.no.
|
maalfrid_87c5de78257eac42f8deafcc6c8f8b6ee09bf2ae_132
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.223
|
(11) (18) 2020.05.12 (73) LRC Products Ltd, 35 New Bridge Street, GB- EC4V6BW LONDON, Storbritannia (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (11) (18) 2020.06.24 (73) Sinituote OY, Erkylän kartano 50, FI-05820 HYVINGE, Finland (74) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, Norge (11) (18) 2020.05.14 (73) Øytex AS, Fanøy, 6917 BATALDEN, Norge (11) (18) 2020.05.26 (73) The Gillette Company, One Gillette Park, US- MA02127 BOSTON, USA (74) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua , 0306 OSLO, Norge (11) (18) 2020.05.18 (73) Rottefella AS, Industriveien 1, 3490 KLOKKARSTUA, Norge (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (11) (18) 2020.07.02 (73) SmallBlueHorses, v/ Neeta Myrseth Parmar, Sverdrupsgate 5a, 0559 OSLO, Norge (74) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua , 0306, OSLO, NO (11) (18) 2020.05.19 (73) Vestre AS, Postboks 49, Tåsen, 0801 OSLO, Norge (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (11) (18) 2020.05.10 (73) Aurora Ltd, 16 Alban Park, Hatfield Road, GB-AL40JJ ST. ALBANS, HERTFORDSHIRE, Storbritannia (74) (11) (18) 2020.05.10 (73) Lundhags Skomakarna AB, Box 25, SE-83002 JÄRPEN, Sverige (74) Onsagers AS, Postboks 1813 Vika, 0123, OSLO, NO (11) (18) 2020.05.20 (73) MøreNot Dyrkorn AS, Osholmen 15, 6006 ÅLESUND, Norge (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104, OSLO, NO (11) (18) 2020.05.10 (73) Ferno-Washington Inc, 70 Weil Way, US-OH45177 WILMINGTON, USA (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (11) (18) 2020.06.03 (73) RENTPACK AS, Postboks 7087 Majorstua, 0306 OSLO, Norge (74) Advokatfirmaet Hjort DA , Postboks 471 Sentrum, 0105, OSLO, NO (11) (18) 2020.05.28 (73) Steelform Scandinavia AB , Värendsgatan 30, 36030, LAMMHULT, SE (74) Advokatbyrån Gulliksson AB , Box 4171, 20313, MALMÖ, SE (11) (18) 2020.06.21 (73) Metsä Tissue OYJ, Revontulentie 8 C, FI-02110 ESBO, Finland (74) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817, BERGEN, NO (11) (18) 2020.06.04 (73) Diageo Brands BV, Molenwerf 10-12, NL-1014BG AMSTERDAM, Nederland (74)
|
maalfrid_fae607aa1bfd7d19083c3d7d80c6688baac4f570_20
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.321
|
Kostnadsstigning Vasskraftverk (totalt) 3- 6rsperioden 1973-75. - '- 130 120 0) 110 I I :
|
wikipedia_download_nbo_Aram Avagjan_432916
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.68
|
'''Aram Avagjan''' (født 18. januar 1991) er en armensk bokser som konkurrerer i bantamvekt.
|
maalfrid_500234875cc048e67e5bd812c6b96fa37ef5b694_42
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.776
|
Det at basissubstanser legges til eller fjernes fra listen, eller at vilkårene for dem endres, kan få betydning både for myndigheter og private i Norge. I motsetning til andre plantevernmiddel der en må vente på nasjonal godkjenning av et preparat før det kan markedsføres kan basissubstanser benyttes med en gang. Ofte er basissubstanser matvarer som en kan finne i den lokale matbutikken. Sakkyndige instansers merknader Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for handelsforenklinger og funnet EØS-relevant og akseptabel. Sammendrag av innhold Streptomyces lydicus strain WYEC 108 godkjennes som aktivt stoff som kan inngå i plantevernmiddel frem til 31. desember 2024. Stoffet føres opp i liste B i vedlegget til forordning (EF) nr. 540/2011. A- listen inneholder stoffer, som er vurdert etter EUs gamle direktiv (EF) nr. 91/414, og B-listen stoffer som er vurdert etter det nye regelverket eller etter en overgangsløsning. Dette stoffet er vurdert etter en overgangsløsning, som betyr at det er vurdert etter kriteriene i det gamle regelverket (direktiv 91/414/EØF). Forordningen inneholder også beskrivelse av forskjellige forhold som medlemsstatene må legge spesielt vekt på ved vurdering av preparat som inneholder dette stoffet og en frist for revurdering av preparat. Merknader Listen over godkjente aktive stoffer til bruk i plantevernmiddel er gitt som en egen forordning, men de aktive stoffene er godkjent i medhold med kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1107/2009 om markedsføring av plantevernmidler. Forordning 1107/2009 har erstattet direktiv 91/414/EØF om markedsføring av plantevernmidler. Listen over aktive stoffer ble videreført fra EUs tidligere regelverk på plantevernmiddel direktiv (91/414). Stoff som er på listen skal etter hvert revurderes etter de nye strengere reglene i forordning 1107/2009. EU har et eget program med planer om når det enkelte aktive stoffet skal revurderes. Søknader om nye stoffer som ble sendt inn før 14. juli 2011 vurderes etter de gamle reglene. Dette stoffet er vurdert etter de gamle reglene (direktiv 91/414). Ny forskrift om plantevernmiddel, som foreslår implementering av EU-regelverket for plantevernmiddel var på høring våren 2012. Det pågår nå en prosess i forhold til innlemmelse av dette EU-regelverket i EØS-avtalen. Denne forordningen vil kreve en mindre endring av den nye forskriften ved at listen over godkjente aktive stoff blir oppdatert. Det at aktive stoffer legges til eller fjernes fra listen, eller at vilkårene for dem endres, kan få betydning både for myndigheter og private i Norge dersom preparater som inneholder slike aktive stoffer blir søkt markedsført og godkjent i Norge. EUs godkjenning av plantevernmidler er imidlertid en trinnvis prosess. Først vurderes det aktive stoffet på fellesskapsnivå. Deretter vurderes det aktuelle preparatet med ett medlemsland som saksbehandler, og til slutt gjøres det en nasjonal vurdering og godkjenning basert på det saksbehandlende landets rapport. Det er den trinnvise vurderingsprosessen, der det er den nasjonale vurderingen og godkjenningen som til sist får betydning for hvilke preparater som tillates i Norge og til hvilke bruksområder de blir tillatt brukt. Kostnader ved denne prosessen er beskrevet i omtalen av hovedforordningen. Sakkyndige instansers merknader Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for handelsforenklinger og funnet EØS-relevant og akseptabel.
|
maalfrid_ceb3c31812cf557b10a8923cfe4444607473c3f2_99
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
de
|
0.146
|
Varer , Eksport av Direkte-og og Ar og •råolje og ved oljeplattformer/oljeplattformer,Andre varer Skipsfart måned naturgass oljevirknybygde eldre somhet Eksport Eksport Eksport Brutto- Utgifter frakter 198585 380 1 164 1 134 4 555 10 276 696 76 463 127 512 36 215 25 937 198653 077 2 513 953 4 200 10 519 427 71 452 145 932 31 927 23 059 198753 620 1 181 1 150 3 350 8 984 2 744 81 429 143 735 27 724 20 938 198848 839 1 537 2 241 2 189 3 490 12 986 98 062 138 640 32 248 21 925 198973 540 2 266 1 497 1 937 4 951 23 989 110 067 138 312 42 228 26 848 199088 540 1 007 3 279 2 476 7 237 15 545 116 394 152 750 46 008 27 675 1991*96 704 4 268 5 342 6 651 8 739 7 290 112 635 152 096 50 700 27 949 1992"97 157 4 455 6 737 5 751 6 416 1 201 109 383 154 980 42 029 25 555 Januar7 015 46 376 11 547 641 9 933 13 059 3 985 2 359 Februar5 604 46 103 3 420 1 222 9 045 11 372 3 569 2 126 Mars 6 813 47 43 89 765 1 936 9 601 13 438 4 012 2 355 5 657 83 412 1 538 2 629 9 115 11 819 3 619 2 289 Mai 5 630 83 42 631 522 1 099 9 761 15 624 4 123 2 355 Juni 4 972 83 455 140 1 541 1 481 9 844 11 319 4 166 2 586 Juli 5 260 54 512 402 841 372 8 695 11 125 3 719 2 144 6 686 54 84 587 658 558 9 112 11 796 3 705 2 164 September 9 098 54 105 162 200 610 9 911 11 944 3 481 2 217 Oktober11 185 152 694 107 274 1 824 11 393 15 057 3 909 2 570 November11 046 152 40 227 2 1 017 11 090 15 249 3 997 2 152 9 574 153 414 117 929 2 159 8 894 10 949 3 722 2 358 Januar9 761 91 287 1 106 91 464 9 927 12 290 4 295 2 475 Februar6 926 91 719 84 130 459 9 057 11 802 3 557 2 255 Mars 7 378 91 109 910 527 791 9 635 11 545 4 283 2 328 April 8 287 710 150 1 170 1 793 196 10 293 15 930 4 792 2 331 Mai 8 124 710 708 340 271 256 9 769 12 206 4 826 2 256 Juni 7 907 710 224 419 933 572 9 591 11 645 3 876 2 079 Juli 7 863 547 463 627 1 073 361 8 853 11 220 5 082 2 616 5 727 547 258 164 475 401 8 140 11 435 4 100 2 447 September 9 032 547 1 177 114 921 243 9 585 12 510 4 205 2 295 Oktober8 716 75 162 775 639 994 10 172 14 678 3 862 2 195 November 8 498 75 341 109 375 1 155 8 963 14 886 3 683 2 392 8 487 75 746 834 1 511 1 399 8 649 11 950 4 140 2 280 Januar8 261 95 907 80 1 001 352 8 656 12 128 3 902 2 356 Februar6 778 95 694 184 361 22 8 691 12 800 3 239 2 100 Mars 8 654 96 1 273 661 1 234 46 10 072 14 238 3 826 2 226 April 8 254 849 267 456 574 66 8 964 12 898 3 682 2 421 Mai 7 909 849 440 390 238 71 9 105 12 501 3 145 1 975 Juni 8 322 850 478 1 010 396 228 9 485 12 801 3 537 2 109 Juli 7 807 310 228 586 641 2 8 553 11 713 3 470 1 971 7 463 311 39 34 166 5 7 968 11 526 3 128 1 947 September 7 921 312 609 371 74 78 9 727 14 090 3 322 2 012 Oktober8 334 230 533 195 115 8 9 972 13 844 3 357 2 087 November 8 603 230 599 868 358 307 9 425 13 124 3 312 2 037 8 851 230 669 918 1 258 16 8 767 13 317 4 111 2 314 Januar8 189 81 404 872 462 189 8 169 10 677 3 737 2 089 Februar8 100 81 — 223 987 526 8 844 12 538 3 369 1 884 Mars 9 288 81 169 1 454 302 48 9 542 14 147 4 479 2 336 9 409 124 851 6 1 131 30 9 140 12 777 3 845 2 043 Mai 9 245 124 369 1 540 539 176 8 787 11 311 3 467 2 011 Juni 8 031 1 825 569 608 614 33 10 549 13 337 4 071 2 417 Juli 8 947 631 449 996 164 110 8 242 11 954 4 188 2 197 8 421 2 083 861 295 714 92 8 961 12 833 3 896 2 340 Jan.-aug. 1992 63 448 3 455 4 326 3 400 4 611 791 71 493 100 605 27 927 17 106 Jan.-aug. 1993 69 630 . 5 030 3 671 5 994 4 913 1 205 72 234 99 574 31 053 17 315 Omfatter også varer utenom handelsstatistikkén.
|
maalfrid_8c829b80a22f16309438202d9e6a414d7b3182f4_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.646
|
Prosjektet "Fisk i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane" prøvefiska 14 vatn i 2009. Det vart fiska med Nordisk garnserie, og potensielle gytebekker vart fiska med elektrisk fiskeapparat. Det vart og teke ein vassprøve og eit vertikalt planktontrekk i 14 av vatna. I tillegg vart det teke eit horisontalt planktontrekk i tre av vatna. Dei undersøkte vatna låg i kommunane Gaular, Høyanger og Aurland. Tre av vatna har pålegg om utsetjingar, medan det har vore prøveordningar/frivillige utsetjingar i åtte av vatna. I Vestre Storevatnet, Øvre Blankedalsvatnet og i Siplodammen har det ikkje vorte sett ut fisk dei 10 siste åra, og av desse er det pr. i dag berre Vestre Storevatnet som treng små utsetjingar for å halde ved like ein fiskebestand. I Vetlebotnvatnet har det vorte sett ut 6000 fisk dei siste 10 åra, men her kan utsetjingane med fordel leggjast på is eller stoggast for nokre år for og sjå om vatnet greier seg utan utsetjingar. Dalavatnet, Roesvatnet og Høgsvatnet har alle nok fisk, og i desse vatna bør ein prøve å auke fisket for å betre kvaliteten på fisken. Mange av vatna var mineralfattige, og er difor utsette for forsuringsepisodar. Vatna i Høyanger og Gaular var mest påverka av forsuring, medan vatna i Aurland hadde ein tilstrekkeleg god vasskvalitet for aurebestandane. Dyreplanktonfaunaen var prega av relativt få artar og individ, og samansetninga var relativt konstant i høve til tidlegare år. 1.Prøvefiske 2.Regulerte vassdrag 3.Vasskvalitet 4.
|
maalfrid_e6299a458f0e6b1f8487923de2eaceceb03b4125_154
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.785
|
RS Vest-Agder 9/95 Emne 51 SKATTEREGNSKAP. INNBETALT OG FORDELT SKATT JANUAR - SEPTEMBER 1995 Statistisk sentralbyrås skatteregnskapsstatistilck bygger på det månedlige regnskapet over innbetalte og fordelte skatter, som fores av alle komrnunekassererene i landet. SSB rar disse oppgavene fra Skattedirektoratet. Statistikken omfatter dessuten oppgaver over oljeskatt og sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for statsansatte. Statistikken omfatter ikke indirekte skatter. Tabellene gir tall for skatteinngangen i perioden januar - september, og for september måned. Videre blir det vist endringstall i forhold til samme periode året for. Med skatteinngang i alt mener en summen av de beløp som bokføres som fordelt skatt i skatteregnskapet. Ved sammenligning med tall for bokførte skatteinntekter i kommuneregnskapene, kan forskjeller i bokføringstidspunkt og endrede fordelingsnøkler gi avvik mellom disse tallene og de som er gitt i denne statistikken.
|
maalfrid_77739486d708e4ade42c8308bf15bf09d84d8186_152
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.834
|
Antall pkm. På forespørsel fra Oppdragsgiver Av- og påstigning på alle stasjoner i løpet av en uke. OD-matrise (relasjonsstatistikk for Trafikken, basert på salgsstatistikk). Rapporteres høst og vår. Innarbeides som et vedlegg til nærmeste tertialrapport. Gjennomføre en reisevaneundersøkelse. Som et minimum skal samme spørsmål som er stilt i Reisevaneundersøkelse Gjøvikbanen uke 17 2004 (vedlegg til Tilbudsforespørselen), rapporteres. Minimum hvert annet år. Kundetilfredshet Leverandøren skal gjennomføre en kundetilfredshetsundersøkelse som muliggjør måling av utviklingen i kundenes tilfredshet med hensyn til de viktigste faktorer. Undersøkelsen skal som et minimum innholde spørsmål om kundetilfredshet i forhold til følgende tema: Reiseinformasjon, herunder informasjon ved avvik Billettkjøp Forhold på stasjoner Kapasitet, herunder sitteplass Reisekomfort Renhold Vedlikehold Personlig service Punktlighet Regularitet, pålitelighet Avvikshåndtering Sikkerhet og trygghet Pris i forhold til ytelse Total bedømning Minimum årlig (regnet fra Trafikkstart). Økonomi Fullstendig revidert og signert årsrapport inkludert noter og signert revisjonsberetning. Årlig når årsrapporten foreligger.
|
maalfrid_a6d0ce7ce12267c25ade0680665de2829a19464c_191
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.44
|
715 02 Shapingmaskiner for metall og deler, tollbare, 86 489 172981 540 1304. Sverige 40 722 1481. Storbritannia og Nord-Irland 32 637 715 02 Shapingmaskiner for metall og deler, tollfrie, 133 656 540 1304. Sverige 33 191 1305. Vest-Tyskland 61 872 1481. Storbritannia og Nord-Irland 37 885 715 02 Eksenterpresser for trykk t. o. m. 250 tonn og deler, tollbare, 1/7-31/12 368 616 73 723 540 1109. Øst-Tyskland 38 784 1304. Sverige 36 597 1305. Vest-Tyskland 162 493 1341. Danmark 94 002 715 02 Eksenterpresser for trykk t. o. m. 250 tonn og deler, tollfrie, 1/7-31/12 312 658 540 1304. Sverige 81 954 1305. Vest-Tyskland 105 817 1341. Danmark 124 887 715 02 Eksenterpresser for trykk over 250 tonn og deler, tollbare, 773 266 535a 715 02 Eksenterpresser for trykk over 250 tonn og deler, tollfrie, 1/7-31/12 535a 715 02 Andre maskiner for metallbearbeiding og deler (unnt. verktøymaskiner), tollbare, 1/7-31/12 543 763 108 753 540 1304. Sverige 219 531 1305. Vest-Tyskland 238 843 1481. Storbritannia og Nord-Irland 41 085 715 02 Andre maskiner for metallbearbeiding og deler (unnt. verktøymaskiner),tollfrie, 878 986 540 1304. Sverige 52 348 1305. Vest-Tyskland 1 508 104 1341. Danmark 28 083 1361. Nederland 33 275 1481. Storbritannia og Nord-Irland 155 752 3191. Sambandsstatene 89 039 716 01 Håndpumper og deler 191 893 7,32 405 427 210 814 561a 1108. Tsjekkoslovakia 7 310 41 243 1109. Øst-Tyskland 11 713 66 873 1304. Sverige 69 788 319 727 1305. Vest-Tyskland 76 445 610 570 1341. Danmark 5 133 61 465 1481.
|
maalfrid_edf2f1224490ffcfddb88ecc8397ec99adf73cbd_14
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.96
|
Turning to the sub-group of married and cohabiting mothers, the latter seem to be more inclined to work and use subsidised care than the former, but this mainly concerns the part-time/subsidised care alternative. Characteristics of the partner seem to play a fairly modest role, and in 1998 only work in the health or school sector is significant. It has a clear positive effect on mother's employment in general, but is strongest for work, and in particular part-time work, in combination with subsidised care. There is also some indication that the mother is more inclined to work and use subsidised care if the father works regular daytime hours than if he has another work schedule. This renders little support for the hypothesis that it may be easier for mothers to be employed if the partner works non-standard hours. However, since regular evening or night shifts only constitute a small part of "other arrangements", we cannot draw any firm conclusion on this basis 15. Finally, there is clear evidence that higher household debt prompts mothers to work. The effect is most pronounced for full-time work and particularly full-time combined with subsidised care. Now let us look for impacts of the cash-for-care reform, expressed as changes in the estimates from 1998 to 1999. Before proceeding, we should be reminded that given our sample size, standard errors and confidence intervals will necessarily be relatively large, requiring a substantial change from one year to the other for the difference to be significant in statistical terms. At this exploratory stage of analysis we shall, however, be somewhat less restrictive, and shall also comment on patterns and trends in the material that seem noteworthy, even if they may not be significant in the strict sense. At first glance (table 2) the effect of mother's age seems quite stable, but turning to table 3, we see that the positive effect on the full-time/non-subsidised care option have vanished. However, more evident, and more intriguing, are the changes in the effects of education, where there is a shift in opposite direction for the various university groups. While the work behaviour of mothers with a medium level university degree (3-4 years of university study) in 1999 has become more similar to mothers with low education, the difference between the reference group and mothers with a lower and especially with a higher university degree has become larger. Hence, the behavioural difference between the two upper university educated groups has also increased.
|
maalfrid_e9b8a077a142ab9fac0df7102d7215459b19d99d_40
|
maalfrid_bufdir
| 2,021
|
no
|
0.895
|
Motiver for familieråd- det å kunne samle familie og nettverk gjennom familieråd Hva vet vi fra de som har gjennomført familieråd; - de vil anbefale det til andre - de opplever at familien/nettverket bryr seg og ønsker å stille opp- barnet opplever seg sett og ivaretatt- # viktigheten av at familien har informasjon og kan stille opp for barnet- men også for foreldrene i den vanskelige situasjonen de opplever å stå i- selv om en ikke finner et fosterhjem gjennom familierådet kan familien stille opp med annen støtte og hjelp- familien har fått en forståelse av barnets situasjon som bidrar til at de støtter opp om flyttingen og fosterhjemmet barnet flytter til. Er det noe du/dere ønsker at jeg skulle ha spurt deg/dere om som ikke er kommet fram i det vi har snakket om nå? Er det noe… enten positivt eller negativt som du/dere ønsker å si, tenker er viktig at vi vet, før barnevernet finner/ velger fosterhjem til …. (barnet)? Hvordan har denne samtalen vært for deg/dere? Har du noen råd til oss, når vi skal snakke med andre foreldre om hvordan vi skal møte dem/ gjennomføre en samtale som dette? Takk for at vi fikk lov til å ha denne samtalen med deg/dere!
|
maalfrid_f3da39cc7e0db747ddcaabcdb1be7b179ecd2504_7
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.865
|
Equation (9) implicitly defines 2 D e e , and the inverse residual demand function facing the dominant agent in the premerger situation (pPM) is: (10) 2 . PM PM D D p p e e e The optimization problem of the dominant agent is then: (11) 2 max . D D PM D D D D D D e W p e e e e B e The first-order condition equates marginal income and marginal cost: (12) 2 1 . PM D D PM D D D e p e p B e e For 0 D D e , the left-hand side of (12) equals the marginal loss in revenue of one unit less permit sale (one more unit emissions), whereas for 0 D D e , the left-hand side equals the marginal cost of one more unit permit purchase. The right-hand side is the marginal income from emissions. We let 1 2 , , , PM PM PM PM D PM e e e p denote the solutions to (1), (8) and (12), and 1 2 , , PM PM PM D W W W represent the corresponding levels of welfare in the premerger outcome. In this section, we analyze the situation where one group of competitive agents (Group 2) considers merging into a cartel. The potentially merging agents can be either a group of net competitive sellers or buyers. We consider the cartelization as a two-stage game. In the first stage, the agents decide whether to merge. In the second stage, and if they have merged, they decide their aggregate demand/supply given Cournot competition in the output market. We assume that when the agents make their merger decision in period 1 they can correctly anticipate the Cournot–Nash equilibrium of the output market that emerges in the second stage. Hence, merger only occurs if it turns out to be profitable in stage 2. The inverse demand function given by (7) (for s = 1), and the total emission constraint (1) lead to the following inverse demand function (pM) faced by both Cournot players in case of merger: (13)
|
solabladet_null_null_20090416_19_21_1_MODSMD_ARTICLE14
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.568
|
et for stort skille mellom by og land, sier Oftedal. Han blir også provosert av at politikerne skal kunne ta beslutningen om å ta fra ham levebrødet. - Jeg har tidligere reagert på at de ikke kommer ut og ser. Derfor er jeg veldig glad for at Siv-Len Strandskog tok utfor dringen min på strak arm, sier Oftedal.
|
maalfrid_eea6d5aef1a5c1d2ce6e5e3f15674e71b12176fc_6
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.195
|
2.1.1 FLOMBEREGNING.............................................................................................................. 3 2.1.2 EKSTREMVANNTANDER I SJØ (STORMFLO)....................................................................... 4 2.1.3 KALIBRERINGSDATA......................................................................................................... 5 2.2.1 TVERRPROFIL.................................................................................................................... 5 2.2.2 DIGITALE KARTDATA........................................................................................................ 3.1.1 SPESIELT OM BROER.......................................................................................................... 7 3.2.1 VIRKNING AV EKSTREMVANNSTANDER I SJØ ................................................................. 4.2.1 HVORDAN LESES FLOMSONEKARTET?............................................................................ 17 4.5.2 FLOMSONEKART 100-ÅRSFLOM...................................................................................... 17 4.5.3 FLOMSONEKART – ANDRE FLOMMER..............................................................................
|
maalfrid_b94044dd0fcd6aecfd9772e157997636b77d98aa_63
|
maalfrid_artsdatabanken
| 2,021
|
no
|
0.897
|
Det er tidkrevende å kvantifisere hyppighet av pollinatorbesøk til blomster. Den vanlige framgangsmåten er å observere blomster av en planteart gjentatte ganger gjennom blomstringsperioden til populasjonen, og telle antallet blomsterbesøk utført av forskjellige pollinatorgrupper. For en gitt planteart bør det utføres et tilstrekkelig antall observasjonsperioder som gir et representativt estimat for besøksfrekvens, og som viser variasjonen i besøksfrekvens over tid (døgn, sesong) og mellom populasjoner. Det er viktig at slike målinger gir resultater som er sammenlignbare og det er derfor behov for en koordinert innsats. Det er helt usannsynlig at slike målinger kan utføres på alle blomsterplanter i den norske flora. Arbeidet bør derfor i første omgang konsentreres mot å kartlegge besøks- # frekvens til de mest sårbare plantearter. En slik kunnskap kan gi godt grunnlag for eventuelle forvaltningstiltak rettet mot disse artene. Det bør gjøres en innsats for å forstå betydningen av pollenbegrensing i forhold til andre begrensende faktorer for frøproduksjon hos så mange insektpollinerte sjeldne arter som mulig. I tillegg vil det være viktig å inkludere arter som kan betegnes som pollineringsspesialister, som for eksempel mange orkideer og andre arter med lange nektartuber. Samtidig vil det være nyttig med økt kunnskap om hvor avhengige sjeldne arter i den norske flora er av pollinatorbesøk for frøproduksjon. I denne sammenhengen vil det også være svært relevant å forstå hvordan pollenbegrensing kan påvirke populasjonsdynamikk gjennom innvirkning på frøproduksjon. Dette er utfordrende forskningsoppgaver som vil kreve omfattende feltarbeid og datainnsamling over flere år, og vil trolig bare kunne utføres for et fåtall relevante arter. Slike studier må kunne kvantifisere graden av pollinatorbegrensing på plantenes frøproduksjon gjennom eksperimenter som metter planters arr med pollen og sammenligner frøproduksjonen med planter som kun har mottatt pollinering fra insektene som naturlig opptrer i plantens miljø. Videre må et slikt studium kvantifisere i hvilken grad reproduksjon er viktig for rekruttering til populasjonen og dens langsiktige dynamikk, gjennom populasjonsmatrisestudier. Forvaltingen av truete arter er avhengig av slik kunnskap for å kunne treffe de riktige tiltakene. Hvis tilgangen på pollinatorer er en viktig årsak til en arts sårbarhet, må tiltak settes inn på det området, for eksempel gjennom aktiv forvalting av insektpopulasjonene som pollinerer arten. Det hjelper lite å forvalte en planteart der frøproduksjon er sterkt pollenbegrenset (f.eks. mange orkideer), hvis ikke pollinatorfaunaen til denne plantearten også tas hensyn til. Samtidig vil forvaltning av spesialiserte pollinatorarter trolig være lite suksessfull hvis man ikke retter stor oppmerksomhet også mot planteartene de er avhengige av for pollen og nektar.
|
maalfrid_1b5803e430e926339cc0dad89e52507bfe9fa469_503
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.66
|
30 Juni floiest. Lavest. Holiest. Lavest. sh. d sh. d sh. cl sh.
|
maalfrid_ce25a144deba1e7685da317c26b2b6470779274a_181
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
no
|
0.756
|
sekundærvakt forteller primærvakten hva som er hovedoppgavene i arbeidsposisjonen som primærvakt, er ett av få tilfeller av det. Primærvakten hadde begynt på UniSyk noen uker før og hadde hatt flere vakter på akuttmottaket. Foranledningen til samtalene er at en pasient hadde ligget i akuttmottaket flere timer i påvente av en CT. Sekundærvakten hører om pasientens manglende gjennomførte CT mens han er på akuttmottaket. Han har tidligere sett pasienten, og det var han som besluttet at CT-undersøkelsen skulle tas. Til primærvakten sier sekundærvakten: Som primærvakt er hovedjobben egentlig å få ting til å gli og å passe på logistikken. Det gjelder også CT-er. Har det tatt lang tid, så må du ringe og høre og passe på hva som har skjedd. Det skjer glipper hele tiden, og det er jobben til primærvakten å passe på. [Feltnotat] Denne tydelig formulerte forventningen fra sekundærvakten av hva primærvakters oppgaver knyttet til oppfølging av pasientene hadde som umiddelbar konsekvens at primærvakten ringte radiologisk avdeling for å høre «hvorfor drøyer det med CT-en vi bestilte?» (svaret fra radiologen var at pasienten på ventelisten). Sekundærvaktens instruksjoner om hvilket ansvar som var tillagt primærvakten, var en av de få gangene jeg overhørte slike henvisninger til de formelle spesifiseringene. Da jeg en kveld spurte en B-grenist om hun kjente til alle retningslinjene som omhandlet fordeling av ansvar og arbeid som forelå i UniSyks elektroniske dokumenter, svarte hun først at det fantes skriftlige beskrivelser av arbeidsoppgavene for de enkelte sjiktene. Da jeg så spurte om hun visste hva som sto der, og om hun trodde de andre av kirurgene var kjent med dem, svarte hun at «alle nok er kjent med dem. Men i virkeligheten er det jo masse gråsoner og endringer hele tiden og overalt». Dette svaret liknet mye på hva andre leger svarte. De visste at retningslinjene forelå, hvor de kunne finne dem, og de trodde kollegene deres kjente til dem også. Samtidig var de enige i at arbeidet og fordelingen av dette var full av gråsoner som gjorde at de hele tiden måtte justere på hvem som gjorde hva, avhengig av hva slags problemstillinger de sto overfor, den enkelte kirurgs kompetanse og vaktteamets arbeidsmengder. Når kirurgene oppfatter at de formelle spesifiseringene er fulle av gråsoner, er det grunn til å tro at aktørene må gå inn i en rekke eksplisitte forhandlinger om arbeidsfordelingen i løpet av en vakt.
|
maalfrid_cd523803c111fa26050787ec80d44f14181d6783_13
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.688
|
Finansdepartementet har fastsatt retningslinjer og forutsetninger for adgangen til å overskride mot merinntekt. Det vises til kgl.res. av 2. desember 2005, jf. rundskriv R- 110/ 2013, pkt. 2.4. Søknad om slik overføring skal godkjennes av Finansdepartementet. UNE sender søknad til JD i forbindelse med regnskapsrapporten per 31. desember. Eventuelt overført beløp kan ikke disponeres av UNE før departementet gir beskjed om det gjennom tillegg til tildelingsbrev.
|
maalfrid_80e11fd8ae3397b2c8a9a218aac67f948a09d7c7_33
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.864
|
Fra 2010 til 2014 har antall avlssvin per jordbruksbedrift med svin i Norge økt fra 67 til 81, en gjennomsnittlig årlig vekst på 5 prosent. (Figur 13). I Hedmark har den gjennomsnittlige årlige veksten vært på 8,2 prosent, og gjennomsnittlig antall avlssvin per besetning i Hedmark økt fra 74 i 2010 til 101 i 2014. De største besetningene finner vi i Hamar og Grue. Norsvin SA har hovedkontor på Hamar. Råner på seminstasjonen bidrar til det høye gjennomsnittet for besetningene i Hamar. Gjennomsnittlig antall sau per jordbruksbedrift med sau i Hedmark var i 2014 omtrent det samme som 2010 (Figur 14), også for landet har det bare vært små endringer i besetningsstørrelsen for sau.
|
maalfrid_3752a66aba5e43e81553566638b680a735529b6a_33
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
no
|
0.826
|
uinteressante i en kommersiell sammenheng. Selv blant de som kunne bli kommersielt interessante med stimuleringstiltak, er det vanskelig å se for seg at konkurrerende programvareleverandører vil ivareta samordningsbehov i myldret av behov innen helsetjenesten. Disse problemene forsterkes av den globaliseringen og internasjonaliseringen som man ser innenfor programvareindustrien. Samtidig er det slik at små og spesialiserte grupper ofte representerer spisskompetanse og nøkkelroller. De har behov for egne EPJ-løsninger for å fungere faglig og ressursmessig optimalt i sin rolle i helsetjenesten. Vi ser for oss to effekter hvis disse små og spesialiserte gruppene ikke blir med på lik linje med andre i utviklingen av EPJ. Det blir flaskehalser i informasjonsflyten, slik at utbytte av EPJ-systemer i helsetjenesten som helhet og for de store gruppene blir mindre. Alternativt blir disse små og spesialiserte gruppene tvunget til å ta i bruk generelle eller andres løsninger og blir mindre effektive – i nøkkelroller. Et EPJ-senter vil kunne være et aktivt virkemiddel til å jevne ut forskjeller i utvikling knyttet til EPJ mellom yrkesgrupper og virksomheter og spesielt ivareta behovene til små/spesialiserte grupper og tjenester. Sentralisering i denne sammenhengen er rasjonelt fordi det viser seg ofte at det spesielle også har sine fellestrekk – for eksempel i kartleggingen av behovene, implementering og evaluering. Det følger med en slik utjevnings- og koordineringsoppgave at et EPJ-senter ikke fullt ut kan bli selvfinansiert på oppdragsforsking. Den beste forskningen er prospektiv, og den er avhengig av en fast grunnfinansiering (forskuttering).
|
maalfrid_95ed1fc7d0c3d5606b9aac9c6e88eca5ab6af73a_3
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.272
|
Innhold 1. Innledning og oppsummering ......................................................................................................... 7 2. Prinsipielt om modellen og beregningene..................................................................................... 9 2.1. ERA-modellen ..................................................................................................................................................... 9 2.2. Innarbeiding av skatteutgifter og skattesanksjoner - valg av referansealternativ ............................................... 11 3. Kvantifisering av næringspolitikken ............................................................................................ 20 3.1. Skatteutgifter og skattesanksjoner .................................................................................................................... 20 3.2. Subsidier ........................................................................................................................................................... 27 3.3. Skjermingsstøtte .............................................................................................................................................. 29 3.4. Prisdiskriminering på elektrisk kraft ................................................................................................................... 34 4. Beregninger av effektive satser for næringsstøtte..................................................................... 37 4.1. Innledning......................................................................................................................................................... 37 4.2. Operasjonell definisjon av effektive satser for næringsstøtte.............................................................................. 37 4.3. En veiledning til virkningstabellene.................................................................................................................... 37 4.4. Den næringsvise fordelingen av effektiv støtte .................................................................................................. 39 4.5. Sammensetning av støtten til de ulike næringene ............................................................................................. 42 4.6. Effektiv støttevirkning som følge av partielle tiltak............................................................................................. 43 Referanser ............................................................................................................................................... 50 Vedlegg.................................................................................................................................................... 52 A. Den effektive støtteratens følsomhet for marginale endringer i ulike parametre................................................ 52 B. Næringsnøytrale referanseregimer .................................................................................................................... 54 C. Uniforme referansevalg og ERA som indikator på næringsvridninger................................................................. 57 D. En drøfting av referansesystemet for miljøavgifter - med CO2-avgiften som eksempel ....................................... 58 E. Næringssubsidier som er inkludert i studien ...................................................................................................... 59 F. Vedleggstabeller ............................................................................................................................................... 65 Tidligere utgitt på emneområdet......................................................................................................... 68 De sist utgitte publikasjonene i serien Rapporter..............................................................................
|
maalfrid_f7fc30015d4b696c90fd9348a5130aedd032ee70_18
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
en
|
0.848
|
Large Floating Coastal Structures Rational of inhomogeneous environmental conditions Rational of wave/wind/current loads under inhomogeneous environments Improved for hydro-elastic response, applicable to combined rigid, elastic and/or articulated structures.
|
maalfrid_ff7b32d51518534c92196c0fb872cd7fc1d1371d_54
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.722
|
Billerbeck Betten-Union GmbH & Co KG, Spitzenstrasse, D-42389 Wuppertal, DE Filling for covers, quilts, pillows, cushions and mattresses, namely plastic fibers. Cushions, cushions filled with hair, pillows, neck-supporting pillows, head supporting pillows, mattresses; sleeping bags (for camping). Filling for covers, quilts, pillows, cushions and mattresses, namely wool, down, feathers, animal fur and mixtures thereof. Bedspreads, bedcovers, quilts, tricot covers, tricot quilts, down covers, plaids, bed linen, mattress covers, mattress protectors. DE, 2001.11.15, 301 65 139. Benetton Group SpA, Via Villa Minelli, 1, I-31050 Ponzano Veneto, IT Pen cases, paper knives, copybooks, drawing rules, pens, pencils, erasers, blotting papers, notebooks, calendars, envelopes, sacks in plastic or paper, boxes for stationery, stationery. DE, 2001.12.13, 301 71 311.
|
maalfrid_733e15376b47659eeb075a3b5052a592381c55f8_200
|
maalfrid_himolde
| 2,021
|
no
|
0.707
|
Hvordan vil du vurdere din egen innsats i løpet av kurset? 6 6 Faglig innhold: Relevans i forhold til kursets målsetting 12 7 Litteratur: Relevans i forhold til kursets målsetting 10 5 Faglig innhold: Mengde 8 4 Litteratur: Mengde 6 3 Faglig innhold: Vanskelighetsgrad 7 1 Litteratur: Vanskelighetsgrad 3 3 Engasjerende undervisning 7 9 Passet undervisningsformen til målsetting og innhold? 8 4 Eget læringsutbytte 8 5 Hvilken nytteverdi mener du at kurset vil ha for deg? 6 5 Generelt inntrykk Totalt: Prosent: Hvordan vil du vurdere din egen innsats i løpet av kurset? 30 30 Faglig innhold: Relevans i forhold til kursets målsetting 57,1 33,3 Litteratur: Relevans i forhold til kursets målsetting 52,6 26,3 Faglig innhold: Mengde 38,1 19 Litteratur: Mengde 33,3 16,7 Faglig innhold: Vanskelighetsgrad 33,3 4,8 Litteratur: Vanskelighetsgrad 15,8 15,8 Engasjerende undervisning 33,3 42,9 Passet undervisningsformen til målsetting og innhold? 38 19 Eget læringsutbytte 38 23,8 Hvilken nytteverdi mener du at kurset vil ha for deg?
|
maalfrid_048b391f23de75d6d1eee785117e26f72ab677cb_77
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.886
|
2019–2020 81 Nærings- og fiskeridepartementet Prosjektet fikk i 2018 et tilskudd på 2,5 mill. kroner med føringer om å arrangere marine bootcamper for studenter. Det ble gjennomført arrangementer i Svolvær, Måløy og Trondheim. FHF besluttet å avvikle programmet med virkning fra 1. mai 2019. Det ble ikke gitt tilskudd i 2019. Det foreslås en bevilgning på 13 mill. kroner i 2020. Tilskuddet fordeles mellom kostholdsprosjektet Fiskesprell og tilskuddsordningen for sjømattiltak. Mechatronics Innovation Lab (MIL) er et samarbeidsprosjekt mellom klyngen Global Centers of Expertise NODE og Universitetet i Agder (UiA), med UiA som eier. MIL er lokalisert ved Campus Grimstad og ble åpnet i august 2017. Det er gitt tilskudd over statsbudsjettet til prosjektet på totalt 100 mill. kroner i perioden 2016 – 2018. De statlige midlene finansierer utstyr som inngår i det opprinnelige budsjettet for prosjektet. Senterets drift skal finansieres gjennom brukerbetaling. Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) har som formål å bidra til at flere offentlige virksomheter i stat og kommune gjennomfører innovative anskaffelser. LUP veileder et utvalg offentlige virksomheter i gjennomføringen av innovative anskaffelser. Anskaffelsene har som mål å inspirere andre offentlige virksomheter som ikke er i direkte dialog med programmet, men som ønsker å gjennomføre innovative anskaffelser. LUP løfter derfor frem anskaffelser i virksomheter og kommuner av ulik størrelse slik at virksomheter som ikke er i kontakt med programmet, finner en anskaffelse som gir gjenkjennelseseffekt både med hensyn til størrelse på virksomheten og nivå på anskaffelsen (spredningseffekt). Bevilgningen til programmet i 2018 var 10 mill. kroner. LUP har bistått offentlige virksomheter med råd og veiledning i deres anskaffelsesprosesser. Resultater viser positiv effekt for virksomheter hvor LUP har vært involvert og bidratt med veiledning i anskaffelsesprosessen, men det er mer usikkerhet knyttet til spredning av kompetanse og metodikk utover til virksomheter som ikke er i direkte kontakt med programmet. Tilskuddet skal bidra til at flere små og mellomstore offentlige virksomheter og kommuner gjennomfører innovative anskaffelser, og dermed bidrar til innovasjon og nye arbeidsplasser i næringslivet. Det foreslås en bevilgning på 10,55 mill. kroner i 2020. Senter for hav og Arktis er lokalisert til Tromsø. Senteret har en styringsgruppe som sitt øverste organ. Nofima AS har arbeidsgiveransvar for de ansatte og leverer administrative tjenester. Senteret skal sammenstille, analysere og formidle kunnskap om hva ulike globale og regionale endringsprosesser betyr for den blå økonomien og grunnlaget for høsting og verdiskaping i nordområdene og Arktis. Resultatene skal formidles overfor både et nasjonalt og internasjonalt publikum. Følgende mål legges til grunn for tilskuddet til senteret: – Få et bedre bilde av sannsynlige utfordringer og muligheter i fremtiden, og styrke utviklingen av en blå økonomi som en del av nordområdepolitikken og internasjonalt samarbeid i Arktis. – Styrke kunnskapsgrunnlaget for nasjonale og regionale strategier for næringsutvikling. – Bidra til tettere samarbeid og overføring av erfaring og teknologi på tvers av ulike næringer og kompetanseområder knyttet til hav og Arktis. – Legge senterets analyser, utredninger og fremskrivninger til grunn for diskusjon, profilering og formidling knyttet til fremtiden for den blå økonomien i nordområdene og Arktis. Norske og internasjonale konferanser og medier vil være naturlige kanaler. Senteret ble etablert 1. januar 2018. En viktig oppgave i senterets første år har vært å utarbeide strategi og handlingsplan for virksomheten. I 2018 startet senteret arbeidet med sine to første fagrapporter; en statusrapport for bærekraftig blå økonomi i den norske delen av Arktis og en fremtidsstudie for mulige utviklingsbaner i 2030 og 2050. Rapportene er utarbeidet av DNV GL og ble lagt frem våren 2019.
|
maalfrid_1b1a438a07d7a68b78616a97c475f995f1b89c72_184
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.223
|
Til alle Til Norge: lande: 1909-1910. $ 1910 1911. $ 1911-1912. $ 1911 --1912. $ Gummiavfald 3 533 2 070 360 780 188 Harpiks 15 874 10 090 8 020 16 462 850 Hyssing 1 810 5 491 2 844 7 753 997 Instrumenter: 7 223 12 309 19 837 3 606 936 Elektriske 11 585 15 299 13 341 13 526 802 Kaffe 1 336 6 864 668 Kemikalier 16 695 5 863 9 792 17 575 567 Uhre og dele derav 10 033 16 606 17 384 1 661 458 Kornvarer:Byg 1 267 999 Havre — — - 1 135 665 Havremel 47 893 26 621 376 188 Hvete .. 160 028 — 28 477 584 Hvetemel 856 668 905 797 939 384 50 999 797 Mais 36 828 28 957 450 Maismel 2 100 3 328 1 507 1 519 792 Kli og andre f6rstoffer . 8 620 11 511 20 420 4 226 173 Kornprxparater 3 274 2 767 7 435 2 063 876 Andre varer 7 715 043 Kul.......... . 18 341 52 648 750 Kunstgjenstande 434 285 742 943 427 Lamper 1 668 1 224 1 312 2 822 032 Lærvarer: Overhær 37 254 46 709 44 105 26 365 175 Saalelær 92 306 20 723 7 243 9 947 784 Andet 1 702 736 149 4 523 302 Skotøi 18 063 24 182 47 899 16 000 002 Andre lærvarer 2 613 7 490 6 157 3 911 509 Maling og farvestoffer 3 046 2 734 1 498 3 864 307 Medieiner, patent- # 2 583 2 760 3 859 7 541 650 Jern og staal: Stangstaal 13 646 2 163 0 407 6 811 923 Staal- og jernplater 34 609 36 544 169 978 29 917 715 Staaljernbaneskinner — 12 134 446 Traad....... 28 635 45 598 70 118 11 980 888 Andet halvforarbeidet — 115 12 393 592 Jernror 19 839 19 822 56 091 13 063 737 Laase, hEengsler 66 449 110 665 56 255 5 708 223 Ovne og 1 087 1 386 2 807 2 169 617 Skytevaaben 3 049 6 401 3 124 3 358 419 Støpegods 667 1 365 7 379 2 964 471 Verktøi 02 933 49 395 126 945 13 070 021 Andre fabrikater undt. maskiner 37 185 42 657 09 018 41 987 714 Kobber, halvforarbeidet 239 111 998 982 Messing og messingvarer 2 944 2 312 9 435 8 880 942 Nikkel, halvforarbeidet.... 8 749 865 Tin og fabrikater derav 1 188 3 420 1 311 357 Andre metaller . . . . 32 4 872 979 Mask iner:Landbruks- # 188 605 117 308 161 334 35 640 005 Automobiler 23 293 14 742 67 831 25 657 294 Cash Registers) 19 590 20 913 49 308 3 585 192 Cykler og dele derav 415 1 517 9 657 1 126 723 Elektriske 10 837 31 072 12 964 8 444 863 Maskiner for metalarbeide 34 133 44 576 91 332 12 151 819 Pumpemaskiner 6 465 6 402 10 636 4 031 933 Regnemaskiner 5 314 5 760 928 878 Skomaskiner 379 1 500 1 911 824 Skrivemaskiner 58 945 66 867 96 475 11 423 691 Damp- og gasolinmaskiner ete. 57 565 75 197 99 696 18 834 791 Symaskiner og dele derav . . 1 046 832 9 887 9 947 312 Mineringsmaskiner 10 713 7 567 25 107 6 869 591 Trykkepresser 3 838 20 826 18 911 3 050 072 Maskiner for bearbeidelse av træ 9 660 3 166 5 188 2 368 578 Vaskemaskiner 11 913 11 673 12 307 1 132 782 Andre maskiner . 96 741 110 313 146 434 30 803 559 Motorbaater 363 1 763 939 684 329 Oljer:
|
maalfrid_f8f474f6e8d23708d3eb8d6deaa7074278abaac0_82
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.149
|
G 0 G o C ,r) oo 4 cq ,f c:5) o O6CC C CC " c) .7ns sap • uotu np *(5I § .11:1 Ja1:1 aaaq) uuoismacliV g c:7 c:3)' 4 f rm c) 06 cY.S' land; ap *um) ?113131DPII tuopN As •anal ap •uun 4.1aAs.rv •uodaa * 17 07 14 1 ba1: (iaupspIaqie v)
|
maalfrid_f4edc16e162aa35038dbac6b260b8d7bef6c5d78_6
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.949
|
(c) What is the predicted effect of the tax scheme on the labor supply of people who earn less than ¯ and who earn more than ¯ according to the matching frictions model where the wage is determined by Nash bargaining? In a matching friction model, employees aren't paid their productivity, perhaps because the employer has some monopsony power. Instead, wages are determined by wage bargaining, where the wage will be somewhere between the extremes, where is the employees reservation wage and the productivity. Anywhere in this interval, both the employer and the employee will make profits from the arrangement. The actual wage depends on the workers' bargaining power: The higher the closer to the wage will be. When the scheme is introduced, the employee's reservation wage goes down as long as the employee is scheme eligible. As long as the bargaining power of the firm is nonzero and constant, this will reduce earnings: The employee's threat point has shifted down. Therefore, in the matching frictions model, we will see reductions in pre-tax earnings for the people who earn above the threshold ¯, and we will have bunching from above as well as below. (d) Figure 1b provides some evidence on the wage profiles of foreign workers in Denmark. Does this support the neoclassical labor supply model or the wage bargaining model? The wage bargaining model. The neoclassical labor supply model predicts wages equal to productivity: The employee capture the full benefit of the scheme. Therefore we should see similar wage profiles for the eligible and non-eligible workers. The clear increase in wages when the scheme elapses for the eligible versus the non-eligible workers is evidence against this. In contrast, the wage bargaining model predicts this increase: When the scheme elapses the reservation wage of the worker increases, and so her pre-tax earnings increases as long as her bargaining power is positive.
|
maalfrid_57d7d63af8334ea3f3afa09400e0cb2b33d30e2e_137
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.91
|
interdepartemental arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å vurdere det som nå utgjorde SNDs regionale forvaltningsapparat. I arbeidsgruppens rapport, som forelå tre måneder senere, foreslo et flertall at SND skulle få avdelingskontorer i alle fylker. Disse skulle bl.a. overta den avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker som hittil hadde vært delegert til fylkeskommunene,. Forslaget møtte politisk motstand, men er senere gjennomført for de fleste fylkers vedkommende gjennom den s.k. "Nord- Trøndelagsmodellen", der SND har avgjørelsesmyndigheten i enkeltsaker mens fylkeskommunene får utvidet sitt strategiske ansvar for den samlede virkemiddelbruken. Den omorganisering som førte til etableringen av SND, ble snart omstridt. De første årene etter at SND kom i drift lot det også til at de som hadde fryktet at omorganiseringen ville føre til en svekket distriktsprofil på virkemidlene, hadde fått rett. Også i Kommunal- og arbeidsdepartementets administrasjon var det misnøye med at Kommunalministeren, som konstitusjonelt ansvarlig for de distriktspolitiske virkemidlene som SND forvaltet, hadde for liten innflytelse over måten disse virkemidlene ble brukt på. Den misnøye som bygget seg opp i politiske miljøer og i distriktene førte til at Stortinget våren 1996 ba om å få lagt fram, innen utløpet av stortingsperioden, en melding om SNDs virksomhet, der det ble evaluert hvilken utstrekning SND hadde oppfylt de mål som var blitt satt da SND ble etablert. En evaluering, som ble utført av Stiftelsen for nærings- og samfunnsforskning (SNF) i Bergen og lagt fram i februar 1997, konkluderte med at SND hadde oppfylt disse målene. Evalueringsrapporten foreslo de distriktsrettede virkemidlene integrert i de landsdekkende låne- og tilskuddsordningene. Kommunal- og arbeidsdepartementet fant imidlertid grunn til, i et brev til SNF, å påpeke betydelige svakheter ved evalueringen, som etter departementets oppfatning ikke hadde tatt utgangspunkt i at SND både har en næringspolitisk og distriktspolitisk funksjon å utføre. I den etterfølgende St.meld. nr. 51 (1996-97) Om Statens næringsog distriktsutviklingsfond slår Næringsdepartementet under ny politisk ledelse fast at distriktshensyn står i en særstilling blant de samfunnsmessige hensyn som SND skal ivareta, og at distriktspolitikken skal være en prioritert oppgave for hele SNDs administrasjon og ved forvaltningen av samtlige virkemidler. Budsjettrammene for SND og andre statsbanker er blitt redusert i de senere årene, i den hensikt å lette presset på norsk økonomi. Dette har samtidig hatt som konsekvens at SNDs muligheter til å medvirke ved finansiering av utviklingsprosjekter har vært beskåret, også i deler av landet der pressproblemene har vært mindre påtagelige. Den siste regionalmeldingen, som ble lagt fram i mars 1997, kjennetegnes av en mer markert distriktsprofil enn den forutgående meldingen. Det regionale problembildet er også endret i løpet av de 4 årene som er gått. Erfaring viser at distriktene tjener som et "magasin" for ledig arbeidskraft under perioder med svake konjunkturer og høy arbeidsledighet. Når konjunkturene bedrer seg, flytter den ledige arbeidskraften naturlig til de deler av landet der det er arbeid å få. Resultatet blir økt fraflytting fra deler av landet som kan by på færre nye jobber. Meldingen karakteriserte de langsiktige konsekvensene av en vedvarende fraflytting som urovekkende. I perioden 1986-96 hadde mer en halvparten av landets kommuner hatt nedgang i folketallet. I 50 kommuner var nedgangen større en 10 prosent, mens 12 kommuner hadde en nedgang større enn 15 prosent.
|
maalfrid_066d4292c090dc3db3a11c22f7e54c2a9b8b681b_31
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
de
|
0.202
|
(11) (21) 20140135 (22) 2014.01.07 (15) 2014.01.07 (24) 2014.01.07 (43) 2014.07.11 (15) 2014.07.14 (45) 2014.08.04 (18) 2019.01.07 (73) Omega SA (Omega AG) (Omega Ltd), Jakob-Stämpfli-Strasse 96, CH-2502 BIEL/BIENNE, Sveits (54) Watch case (51) 10-07 (72) Jean-Claude Monachon, Rue Alice-de-Chambrier 1, 2022 BEVAIX, Sveits (CH) (55) 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 1.
|
maalfrid_d081390cb69121409947bbd0b50d5018c43fa9e3_246
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
sv
|
0.123
|
Skolevesen 1915. 44 . 45 46 47 . 48 Skolens utgifteri budgetterminen 1915-16 Nr. Pensioner. Stipendier. Tilsammen. Lønninger. Andre utgifter. Kr. Kr. Kr. Kr. 15 064 100 18 560 22 213 17 945 18 492 12 878 45 344 22 822 900 12 300 8 761 27 037 1 000 16 112 75 28 372 7 332 17 009 43 499 800 68 300 1 000 34 435 45 307 31 821 550 9 900 16 992 14 675 12 475 13 580 2 533 12 359 18 374 500 15 104 15 435 300 11 327 12 983 49 518 10 630 7 415 14 064 23 435 35 519 10 772 14 748 11 992 ■ 300 13 266 11 040 23 615 12 863 22 006 13 025 21 060 300 472 031 22 898 2 231 16 650 8 002 2 463 2 950 2 115 5 742 2 810 2 897 1 520 5 963 3 146 2 830 587 1 658 8 953 37 344 6 028 7 561 7 854 2 310 4 065 1 888 2 598 3 342 2 013 3 092 1 503 5 881 3 050 2 406 10 701 3 424 998 2 935 2 271 15 062 5 215 1 496 1 454 1 735 2 781 15 076 4 410 9 645 6 787 7 005 351 896 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 26 27 ' 28 29 30 31 32 33 34 36 37 38 39 40 41 42 43 44 46 47 48 49 51 52 53 54 55 56 Kr.
|
maalfrid_f3d98e9f4d4f8339a131f8ec43f19a78806cae69_6
|
maalfrid_nupi
| 2,021
|
en
|
0.972
|
I wanted to thank my supervisor, Helge Blakkisrud, who went out of his way to provide guidance and assistance, for this thesis and beyond. Thank you for your considerate comments and thoughtful suggestions and for always being available and quick to respond, despite your busy schedule. I also wanted to thank my co-supervisor, Jacob Aasland Ravndal. First of all, thank you for your interest and suggestion to join Helge as the second supervisor. Second, thank you for your swift, on-point feedback and for noticing even the smallest details that completely slipped my mind. To the both of you – thank you for encouraging me to be bolder. If I did manage to communicate my findings in this thesis, it is surely due to your continuous reassurance and support. To the Department of Political Science of the University of Oslo – thank you for the fieldwork support grant that enabled me to travel to Georgia for two weeks and conduct interviews. To my fellow student, Sofia Lygren, thank you for reading through almost a hundred pages of my thesis, even if you had so much to do for your own, and for offering so many helpful suggestions. And to other PECOS students – I might have managed to stop by the University only a few times while writing this thesis, but the occasional meet-ups we managed to organize were always a pleasure. Last but not least, thank you, Nika, for being by my side throughout the whole process, with its ups and downs, and for being my biggest supporter, proofreader and adviser.
|
maalfrid_a748c3e49aef29fd2c41b0372d91e904c973b12f_212
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.18
|
1 Rovde , 750 . 45 961 8 000 13 300 1 554 3 818 24 366 837 2 181 8 226 29020 15 634 721 633 10 170 000 12 682 33 000 25 000 20 000 9 000 5 523 2 200 021 27 441 18 432 34 176 13 560 68 928 36 888 36 048 17 352 15 288 787 076 7 868 6 116 14 007 5 409 33 486 19 211 21 731 8 511 5 408 9 953 264 93 130 68 228 162 224 62 862 405 447 223 299 265 819 109 880 59 348 229 684 8 500 5 500 11 000 16 168 922 206 285 137 630 305 107 119 923 734 492 382 507 481 820 210 893 127 001 16 979 026 211 669 141 705 308 549 112 600 766 495 400 198 492 022 213 107 130 269 + 810 104 + 5 384 + 4 075 + 3 442 7 323 + 32 003 + 17 691 + 10 202 + 2 214 + 3 268 6 447 275 59 023 45 665 119 290 44 825 273 698 144 704 198 842 82 668 46 475 34 278 8 400' 7 172 25 136 10 230 7 791 —° 5 000 16 810, 5 500 12 516 4 675 82 160 25 210 ! 14 963 4 675 10 500 7 394 2911 30 872 10 500 —; 10 500 14 636 25 210 3 000 10 230 4 675 19 028 82 160 25 210 1 172 14 963 4 67 1 10 50 (--; 4 404 956 32 092 26 521 58 943 5 861 101 996 80 996 167 219 46 661 47 139 8 016 856 138 000 129 000 161 000 310 700 295 000 278 400 70 200 141 000 1 559 665 17 500 13 000 9 000 4 000 44 800 7 000 17 000 5 000 318 189 300 1 27 593 3 125 023 12 397 19 415 26 593 111 210 68 645 163 1971 20 352 11 361 7 292 330 42 120 28 947 79 328 56 908 247 816 114 178 317 496 119 980 41 786 3 874 628 26 641 17 516 24 198 29 001 110 991 83 380 62 212 35 302 19 314 16 727 756 91 712 80 865 166 986 93 362 505 823 270 819 664 912!
|
hardanger_null_null_19651106_53_86_1_MODSMD_ARTICLE7
|
newspaper_ocr
| 1,965
|
nn
|
0.497
|
den grunn har ikkje heradet in teresse av a gjera nokon for kjoprett gjeldande pa naveran de tidspunkt. Romprog ram for Læg reid nye skule. Forebuingsnemnda for Lægr eid skule har lagt fram eit rom program for nytt skulehus, der det er teke med rom for niårig skule utanom rom for 4-delt bar neskule. Programmet byggjer på departementet sine normer for slike bygg. Nar ein reknar med rom for lagring av musikkin strument vil huset i alt bli på 640 kvadratmeter. I tillegg til dette har tilsynet ved skulen og forebuingsnemnda radd til at det blir planlagt rom for tann røkt og folkeboksamling. Vidare er det peika pa at idrottslaget treng ein høveleg øvingsplass. Skulestyret har vedteke rom programmet; og skuledirektøren har bede om at saka blir lagd fram for heradstyret. Tilråding: Heradstyret vedtek romprogrammet for Lægreid skule medrekna rom for lagring av musikkinstrument, i alt 640 kvm. Spørsmålet om rom for tannrøkt og folkeboksamling må etter formannskapet si mei ning løysast pa annan måte. Vassforsyning til bygge laget Elvaflot—Lofthus Heradstyret har tidlegare ved teke at heradet skulle ordna med rett til vatn og arbeida ut plan for anlegget. Heradet for skoterar 1 3 av kostnaden og resten blir a dela pa tomtane med 1 3 pa kvar. Da alt eitpar av husa er komne under tak, ma spørsmålet løysast snarast mogeleg. Arbeidet, som vil kosta rundt kr. 16 000 er difor sett i gang. Det vart vedteke a forskotera kostnaden av kassamidelen. Nye takrenner pa Ullensvang kyrkje. Ullensvang sokneråd har i flei re ar bedt om at det matte bli avsett summar til nye takren ner pa kyrkja. Med det som er avsett, skulle det no vera til dis posisjon kr. 10 000. Tilbod er innhenta: Utført i kopar kr. 15 720. i sink kr. 11 280. Formannskapet rar til at det blir utført i kopar, og restsum men kr. 5 720 blir teke av unyt ta løyving til kyrkjer og kyrkje gardar pa rekneskap for 1964. t * ' r Andre saker. Oddmund O. Sæbø fekk garan ti for pantelan i Småbruk- og Bustadbanken kr. 12 000 til fi nansiering av ny driftsbygning. stadbanken kr. 31 000 til finan siering av bustadhus. Arnfinn Langesæter søkjer om konsesjon på hyttetomt kjøpt av Hans Knoff, Vøringfoss. For mannskapet rår til at søknaden blir stetta. Hardanger Kraftlag har gjort vedtak om å låna kr. 250 000. Det må godkjennast av medle mene i kraftlaget. Formannska pet rår til at vedtaket blir god kjent. Organist Johan Gjendem har sagt opp som organist og musikk leiar. Stillingen er no utlyst med atterhald om heradstyret si godkjenning. Formannskapet rår til at ved ny tilsetjing av or ganist/musikkleiar held herad styret seg undan rett til å arbei da ut ny instruksjon for stillin gen. I møte 26. oktober hadde for mannskapet m. a. føre: Tilsetjing av skule styrarar. Plannemnda vedtok 7. august 1964 med 4 mot 1 røyst: Ein vil ra til at heradstyret gjev skule styret fullmakt til å tilsetja skulestyrarar der det etter lov og reglement er høve til det. Eidfjord lærarlag har teke opp med skuledirektøren spørsmålet om styrarposten ved Lægreid skule, og skuledirektøren har bedt om ei fråsegn frå skulesty ret. Og dei konkluderar med at dei bed heradstyret skipa styrar stillingar ved dei skular der ti metalet gjev høve til det. Tilråding: Skulestyret får full makt til å tilsetja skulestyrarar førebels i Opedal og Sekse krin sar. Likeins kan Lægreid krins utlysast som styrarpost. Det må ikkje kombinerast med fram haldsskulen, slik at det blir ned sett lesetid. Assistentstilling ved teknisk kontor. Pa budsjettmøtet vart det gjort vedtak om at heradstyret seina re matte ta standpunkt til om det skulde tilsetjast teknikar på det tekniske kontor. På budsjet tet er oppfort kr. 24 000 til ein slik stilling. Formannskapet rår samrøystes til at det blir utlyst ein te-knikarassistentstilling ved teknisk kontor fra 1. januar 1966. Det ma krevjast 2- eller 3- arig teknisk skule. Stillingen blir plassera i lønsklasse 13 i det offentlege regulativ med grunn løn kr. 20 850 stigande til kr. 25 230 etter 8 ar. Nytt skogutval. Det skal veljast 2 medlemer og varamenn til skogutval for komande 3-arsbolk. Formann skapet gjer framlegg om attval: Ola L. Garen (varamann Helge Stavanes) og Anders Kvalnes (varamann Arnt Aga). Likeins rår dei til at Endre Djønne og Birge S. Børve blir oppattnemn de som formann og varaform. Oppgjer for frukttre i veglina pa Bleie. Ullensvang heradstyre godtok i si tid eit tilbod fra Per J. Bleie om erstatning for frukttre med kr. 7 000. No bed han om å få denne summen utbetalt saman med den summen som det vart vedteke å utbetala i møte 3. juli d. å. Tilråding: Erstatningssummen kr. 24 046 blir å utbetala med 5 pst. rente frå 1. januar 1965. radstyrevedtak 85/1965 blir der med oppheva. Andre saker. Som nytt medlem av førebu ingsnemnda for vassverk på Lofthus vart vald fru Ellen Utne etter Arne Gjerde som skal flyt ta frå heradet. Ein har ikkje nokon merknad a gjera til at L.l Bilruta Børve — Odda får nya oppatt ruteløyvet sitt. Det vart løyvt kr. 500 til vøla av vassleiingen i Øvre Eidfjord ungdomshus. Til sams reklame for turist trafikken på Vestlandet vart løyvt kr. 500. Johs. M. Helleland har sagt opp som kontorsjef for å gå over i annan stilling. Ordføra ren fekk fullmakt til å lysa stil lingen ut i lønsklasse 17.
|
maalfrid_dc5b479045b62ee35aff5c80a034d23d0238e84e_83
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
en
|
0.312
|
Cohen, Wesley M og Daniel A Levinthal (1990): "Absorptive capacity: A new perspective on learning and innovation." Vol. 35No. 1, s. 128-152. Donabedian, Avedis (2003): New York: Oxford University Press. Finne, Håkon, Adrian Day, Andrea Piccaluga, André Spithoven, Patricia Walter og Dorien Wellen (2011): . [Trondheim/Brussels]: [European Commission]. Fitjar, Rune Dahl, Jens Kristian Fosse, Elisabet Sørfjorddal Hauge, Arne Isaksen, Stig Erik Jakobsen, Roger Normann og Bram Timmermans (2015): Kristiansand: Agderforskning. Flatnes, André (2016): Kristiansand: Oxford Research. Foray, Dominique (2015): London: Routledge. Furre, Harald og André Flatnes (2015): . Kristiansand: Oxford Research. Norges forskningsråd (2017): . Oslo: Norges forskningsråd. Zahra, Shaker A og Gerard George (2002): "Absorptive capacity: A review, reconceptualization, and extension." Vol. 27No. 2, s. 185-203.
|
maalfrid_bf05e976911914dec5cd74ab3de1df82463e3f13_8
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.67
|
• Hvilken kompetanse kreves – dvs er nødvendig – for å utføre oppgaver og nå definerte mål? • Hvilken kompetanse(kapital) – av den som kreves – er tilgjengelig? • 1. Mobiliseringsbehov: • 2. Læringsbehov: • 3.
|
maalfrid_1f0f1211898e8c6e46f004da2f63111ed8cf8320_44
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.251
|
(54) Dials (51) 10-07 (72) Maamar Boularas, Route des Buchilles 44A, 2017 BOUDRY, Sveits (CH) Yann Leiggener, Rue du Château 3, 2000 NEUCHÂTEL, Sveits (CH) (55) 11.1 11.2 11.3 11.4 (54) Dials (51) 10-07 (72) Maamar Boularas, Route des Buchilles 44A, 2017 BOUDRY, Sveits (CH) Yann Leiggener, Rue du Château 3, 2000 NEUCHÂTEL, Sveits (CH) (55) 12.1 12.2 12.3 12.
|
maalfrid_3d709d6df3cdf6a4cfafaf50659edb447fd93ecb_2
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
en
|
0.182
|
1842.1 REFERATSAKER ............................................................................................................................................. 4 1842.2 NY NETTSIDE ................................................................................................................................................ 1844.1 TILTAK FOR BEDRET LÆRINGSMILJØ .............................................................................................................. 5 1844.2 REVIDERING AV REGLEMENTET FOR TILDELING AV VELFERDSMIDLER .......................................................... 5 1844.3 ETABLERING AV PRINSIPPROGRAM ................................................................................................................ 1845.1 SUPPLERINGSVALG TIL KONTROLLKOMITEEN ............................................................................................... 6 1845.2 VALG AV REPRESENTANTER TIL KOMITEEN FOR TILDELING AV VELFERDSMIDLER ........................................ 7 1845.3 VALG TIL FORSKNINGSETISK UTVALG ........................................................................................................... 7 1845.4 SUPPLERINGSVALG TIL VALGNEMDA............................................................................................................. 1848.2 VEDLEGG 1 TIL SAK 1844.2REGLEMENT FOR TILDELING AV VELFERDSMIDLER ............................................ 8 1848.2 VEDLEGG 2 TIL SAK 1844.3PRINSIPPROGRAM FOR STUDENTTINGET VED NMBU ...............................................
|
wikipedia_download_nbo_Tegra_452362
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.776
|
NVIDIA Tegra T20 (Tegra 2) og T30 (Tegra 3) '''Tegra''' er en serie system on a chip (SoC) som blir utviklet av Nvidia for mobilt utstyr som smarttelefoner, personlige digitale assistenter og mobilt internettutstyr. Tegra består av en ARM mikroprosessor, en grafikkprosessor, Northbridge, Southbridge og en minnehåndterer integrert i en og samme mikrobrikke. Tidligere SoC er konstruert som effektive multimediaprosessorer, mens mer nylige modeller legger vekt på ytelsen ved spill uten å redusere strømeffektivitet.
|
maalfrid_4bc681d9695ecb434601371e8d31d5dce8892857_115
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.433
|
K:\Originaler 03\Veileder\veileder 2 - nve-rapport.doc 02.09.03 Leverandører Adresse Geografisk område Tjenester AT CONSULT AS Postoboks 714 8509 NARVIK Tlf 76 96 56 80 Telefaks 76 96 56 99 Kontakt: Børge Klingan Nord-Norge Rådgivningstjenester innen vassdragsteknikk og bygg- og anleggsteknikk. Nedenfor er det listet opp kjente leverandører av utstyr. Utstyrleverandører Adresse Leveringsprogram BNTurbin a.s Vendla 90 1315 NESØYA Tlf 66 84 71 09 / Faks 66 84 79 22 Kontakt: Bjarne Nereng Standard Kaplan, Francis og Pelton turbiner fra 300 kW til 3 MW. Leverer komplett aggregatutrustning sammen med andre leverandører. Voith Siemens Hydro Power Generation AS Markedsføring og salg 7493 TRONDHEIM Tlf 73 95 92 55 / Faks 73 95 91 62 Kontakt: Øyvind Holm/Knut Noren Alle turbintyper fra rundt 500 kW og oppover. Leverer komplett aggregatutrustning. VA TECH Møller Energi AS Bergermoen 3520 JEVNAKER Tlf 61 31 52 00 / Faks 61 31 28 46 Kontakt: Ole Johnny Winther Alle turbintyper fra rundt 500 kW og oppover. Leverer komplett aggregatutrustning. Spetals Verk AS 2145 GALTERUD Tlf 62 96 76 90 / Faks 62 96 72 03 Kontakt: Roy Jonassen Francis og Pelton turbiner opp til ca 1000 kW. Leverer komplett aggregatutrustning. GE Energy (Norway) AS Postboks 125 2027 KJELLER Tlf 63 82 31 00 / Faks 63 82 40 01 Kontakt: Tore Knutsen Alle turbintyper fra rundt 1000 kW og oppover. Leverer komplett aggregatutrustning. a/s Regulator Postboks 80, Kokstad 5863 BERGEN Tlf 55 22 82 02 / Faks 55 22 98 40 Kontakt: Aage Raatræ aage@regulator-as.no Francis- og Peltonturbiner. Leverer komplett aggregatutrustning. Alstom Power Norway AS Postboks 456, Brakerøya 3002 DRAMMEN Tlf 32 24 70 00 / Faks 32 24 70 04 Kontakt: Børre Helgesen Alle turbintyper fra rundt 500 kW og oppover. Leverer komplett aggregatutrustning. Hydroenergi Kjell Joa a.s Postboks 516, Brakerøya 3002 DRAMMEN Tlf 32 89 69 10 / Faks 32 89 69 11 Kontakt: Kjell Joa Alle turbintyper fra rundt 100 kW og opp til rundt 5 MW. Leverer komplett aggregatutrustning. Small Turbine Partner AS Postboks 8, Postterminal 7491 TRONDHEIM Tlf 73 55 18 59 / Faks 73 55 18 70 Kontakt: Åshild Rian Plateturbin (forenklet Francis turbin) opp til 1000 kW.
|
wikipedia_download_nbo_Uruguay under Sommer-OL 1960_236087
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.956
|
'''Uruguay under Sommer-OL 1960'''. Trettifire sportsutøvere fra Uruguay, deltok i åtte sporter under Sommer-OL 1960 i Roma. De vant ikke noen medaljer.
|
maalfrid_25f6fce473ec074bb161d2bf8e0df8fd45e428f8_66
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.532
|
Figur 52. Gjennomsnittsscore for helseforetakene på spørsmål 34: "Ble du tatt med på råd i forbindelse med behandlingsopplegget, hvis du ønsket det?" Vertikal linje er regionsnittet. Figur 53. Gjennomsnittsscore for hver institusjon på spørsmål 34: "Ble du tatt med på råd i forbindelse med behandlingsopplegget, hvis du ønsket det?" Vertikal linje er regionsnittet.
|
maalfrid_6c72d37ebedbc520388cac82ed364c4138d24b38_5
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.867
|
Diskusjon mellom Flekkerøy Vel og verneområdestyret i løpet av dialogmøte med rådgivende utvalg etter styremøtet var slutt. Flekkerøy Vel ønsker å komme i gang med flytebryggen for sommersesongen 2018 og er villig å ta alle kostnader i forbindelse med prosjektet. Verneområdestyret er kjent med saken fra 2016 og gjort følgende vedtak uten behov for saksutredning eller et saksfremlegg fra verneområdeforvalter: Verneområdestyret gir med hjemmel i Forskrift om Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde §1.3 (i), dispensasjon for å montere en flytebrygge over Kjøgebukta, mellom Sudredalen og Asperøya. Oppsetting av denne flytebryggen er en tre måneds prøveprosjekt som må tas vekk etter sommer sesongen 2018 er slutt. Det blir ny saksbehandling til høsten 2018.
|
maalfrid_ccd0f33afa5ca9b3891aec787532902cad4f02ce_38
|
maalfrid_nbim
| 2,021
|
en
|
0.929
|
Chart 9: In addition to quantitative models, practitioners often rely on survey data for the expected ERP. In surveys, the investigator asks academics, financial market participants, analysts or corporate executives for their subjective expectation of the ERP. Surveys are appealing because they extract investors' forward-looking views on the ERP or what ERP values corporate executives use in practice to estimate companies' cost of capital. Critics of surveys, however, argue that survey data are weak and noisy as the answers of survey respondents may be affected by how the question is framed. Survey respondents can also provide wide differences of opinion and answers may be affected by the collective views of the constituent base. For example, Welch (2000) finds that, because of academics' heavy reliance on the historical data approach, their estimates of the ERP do not change very often. Greenwood and Shleifer (2014) analyse six popular investor surveys and make the surprising finding that investor expectations are negatively correlated with model-based ERP forecasts (the dividend-price ratio). Expectations tend to be positively correlated with equity returns, the current level of the stock market, and flows into equity mutual funds. These findings suggest that investor surveys are not simply noise but rather reflect widely shared beliefs of expected returns. Moreover, they cast doubt on the explanation that the expected ERP is determined solely by time-variation in required rates of return as assumed in theoretical models. In Chart 10, we show the expected ten-year ERP in the US from the 2015 edition of the Graham and Harvey (2015) survey among corporate CFOs. The average expected risk premium of the S&P 500 index over the next ten years is 4.5 percent, an increase of about 0.5 percent over the prior year. In a wider survey among economics professors, analysts and managers of companies, Fernandez, Oritz and Acin (2015) report estimates of the ERP of about 5 to 5.5 percent in major developed markets. Compared to the previous edition of the survey in 2013, market participants reported a reduction in the expected risk-free rate and relatively unchanged views on the market premium.
|
maalfrid_5a49052eb1707050414e9391bf9bf58b229bebca_19
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.912
|
via the price; an increase in increases the price which further decreases quality 2. (e) Each quality level is increasing in the marginal disutility of the other quality dimension. A higher marginal disutility for quality 2,, reduces the optimal quality 2 and therefore reduces the marginal disutility of quality 1 which increases quality 1; moreover it implies a higher price which also increases quality 1. Similarly, a higher marginal disutility of quality 1,, reduces the optimal quality 1 and therefore reduces the marginal disutility of quality 2 which increases quality 2 (there is no e¤ect through the price). (f) Higher altruism increases the marginal bene…t of quality and therefore increases quality (direct e¤ect) and has no e¤ect on the price (due to the assumption of constant marginal bene…t). We now consider the case with decreasing marginal bene…t. The point we want to make is that the e¤ects of an increase in the degree of substitutability in the disutility function, are quite complicated and most often indeterminate when the marginal bene…t is decreasing. For example, it might indeed be the case that the price is actually increasing in. This happens when marginal bene…ts decrease su¢ciently fast. The optimal price is now given by: (21) Consider the e¤ect of an increase in. Totally di¤erentiating we obtain:
|
maalfrid_9a741c9ef4f153a137247ef94c50719dcc747796_14
|
maalfrid_inn
| 2,021
|
no
|
0.816
|
15 / 21 Digital kommunikasjonsteknologi gir oss nye muligheter til å delta i skriftbaserte, sosiale nettverk og dessuten tilgang til store informasjonsmengder. Begge deler krever digital kompetanse, det vil si en spesialisert form for skriftkyndighet som forutsetter blant annet innsikt i den digitale kommunikasjonens særtrekk, kreativ bruk av meningsskapende ressurser og digitale verktøy, hurtig informasjonsinnhenting og kritisk utvelgelse, lesing og refleksjon. Særtrekk ved digitale ytringer belyses i denne modulen gjennom teorier om interaktivitet, multimodalitet og hypertekst. Teorier om litterasitet, om digital tekstproduksjon og teksttolking og om lesing og skriving som sosiale praksiser gir grunnlag for drøftinger av kompetanseproblematikken i digital kommunikasjon. Forholdet mellom det kommuniserende individet og fellesskapet drøftes i et danningsperspektiv. Det kreves 2/3 deltagelse på samlingene. Studentene skal besvare én obligatorisk, individuell arbeidsoppgave i løpet av modulen. Oppgavesvaret skal leveres på studiestøtteplattformen Fronter. Det vil bli oppgitt om svaret skal være en skriftlig drøfting eller en muntlig presentasjon. Videre er det krav om aktiv deltakelse i nettseminarer. Nærmere spesifikasjon av dette kravet blir gitt i seminarinstruksjonen. Individuell skriftlig 3-timers eksamen.
|
maalfrid_36fadc488a2ee841d9d3fd2b71dff6ab27a794b6_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.85
|
Til: Styret ved Institutt for pedagogikk Fra: Kontorsjef Notatdato: 3. desember 2018 Møtedato: 3. desember 2018 Referanse: 2017/14280 Ola Erstad, Tone Kvernbekk, Monika Nerland, Veslemøy Rydland, Anja Amundrud, Annette Hjelmevold (vara for Kjerstin Eek-Jensen), Jens Christian Smeby, Ida Emilie Vassbotn. Kjerstin Eek Jensen, Hannelore-Johanna Grassinger. Ble godkjent. Ble godkjent. Protokoll fra styremøte 24. september 2018 ble godkjent. Oppnevning av komite til Stilling som førsteamanuensis - vikariat (SKO 1011) innen fagområdet universitetspedagogikk, ref. 2018/7481 Følgende medlemmer er oppnevnt i sakkyndige komite: Førsteamanuensis Hege Hermansen, Institutt for pedagogikk, UiO Førsteamanuensis Ingunn Dahler Hybertsen, NTNU Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Innlandet Førsteamanuensis Hege Hermansen ved Institutt for pedagogikk, UiO, er utpekt som komiteens administrative leder.
|
wikipedia_download_nno_RS «Bergen»_54170
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.858
|
'''RS 7 «Bergen»''' var ei redningsskøyte som vart bygd av Rasmus Rolfsen ved Nyhavns Verft i Bergen. Ho vart sjøsett i juli 1895. RS «Bergen» vart nummer 7 i skøyteregisteret til Redningsselskapet då RS «Frithjof» vart stroken . RS «Bergen» vart bygd med utgangspunkt i Colin Archer sin redningsskøyteteikningar. Skipsbyggarmeister Oluf Joachim Hilmar gjorde ein del endringar i konstruksjonen. Det er usikkert kor stor del av konstruksjonen Hilmar gjorde, om det var nyteikning eller modifisering av Colin Archer sit arbeid. RS «Bergen» kosta 9986,26 kroner. Ho vart finansiert ved at ti bergenarar gav 1000 kroner kvar. Skøyta vart for det meste stajonert i Vesterålen og Lofoten. RS «Bergen» forliste i ein orkan i januar 1907. Etter at ho hadde mist riggen natt til 23. januar vart ho kast gjennom fleire grunnbrot. Ho enda på eit skjer utanfor Stave på Andøya. Mannskapet vart redda av fire menn som tok seg ut til havaristen i open båt under svært vanskelege forhold. Redningsmenne vart heidra med Medaljen for edel dåd for denne redningsbragda. Dei fekk og gåver frå Redningsselskapet. Vraket av RS «Bergen» vart kjøpt av to fangstmenn som ville setje henne i stand. Men før dei fekk gjort noko med henne vart ho totalvrak då ho vart kasta på land i ein ny storm. Den utvendige jarnkjølen vart liggande i fjøra til han var plassert på ein sokkel utanfor ungdomshuset på Stave, til minne om forliset og redninga. I dei tolv åra RS «Bergen» kryssa på fiskefelta redda ho 133 personar frå ein sikker daude. Ho redda 35 fartøy. 224 fartøy fekk assistanse. Mannskapet på RS «Bergen» vart heidra med Emile Robins belønning for krysningssesongen 1905 - 1906. * Meir om forliset ved vesteraalen.
|
maalfrid_e9402870d5e1d037ecd0e0fb5586d2081f1cb682_46
|
maalfrid_dfo
| 2,021
|
no
|
0.84
|
Avgiftene debiteres denne kontoen, og reduserer dermed driftsinntektene. I denne kontogruppen inntektsføres mottatte tilskudd og overføringer som virksomheten skal benytte til å finansiere aktiviteter som inngår i egen drift, eksempelvis som prosjektdeltaker. Virksomheter som er prosjektkoordinator, og videreformidler tilskudd og overføringer til andre virksomheter, inntektsfører kun tilskudd og overføringer som mottas i egenskap av å være prosjektdeltaker. Den delen av tilskudds- og overføringsmidlene som forvaltes med sikte på videreformidling til andre virksomheter føres debet bank og kredit annen kortsiktig gjeld på konto 299, eventuelt konto 219 dersom avsetningen skal klassifiseres som langsiktig. Kontoen benyttes til inntektsføring av tilskudd og overføringer fra Norges forskningsråd. Her inntektsføres tilskudd og overføringer mottatt fra andre statlige virksomheter som for eksempel andre forvaltningsorganer og andre departementer. Overførte midler kan grupperes innenfor underkontoer innen konto 341x. I kontogruppen inntektsføres mottatte tilskudd og overføringer som virksomheten skal benytte til å finansiere aktiviteter som inngår i egen drift. På konto 3420 regnskapsføres midler som virksomheten benytter for å utføre oppdrag eller lignende etter de forutsetninger tilskuddsyter har satt. Typisk vil være dersom virksomheten er prosjektdeltaker i et EU-prosjekt. Virksomheter som er prosjektkoordinator og videreformidler tilskudd til andre virksomheter, inntektsfører kun tilskudd som mottas i egenskap av å være prosjektdeltaker. Den delen av tilskuddsmidlene som forvaltes med sikte på videreformidling til andre virksomheter føres debet bank og kredit annen kortsiktig gjeld konto 299, eventuelt konto 218 eller 219 dersom avsetningen skal klassifiseres som langsiktig. Kontoen benyttes til inntektsføring av tilskudd mottatt fra kommunale og fylkeskommunale etater. Benyttes til føring av tilskudd og overføringer fra organisasjoner og stiftelser. Kontoen benyttes til inntektsføring av tilskudd og overføringer fra næringsliv og private.
|
maalfrid_8f437d9be34430123501f0e77d80267e6318280b_123
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.881
|
(111) (151) 2019.12.12 (180) 2029.12.12 (210) 202003233 (220) 2020.03.05 (300) 2019.11.15, EM, 018153545 (540) (541) (730) Trans Europa Express Holding AG, Oechsli 7, 8808 FREIENBACH, Sveits (511) Klasse 35 Professional business consultancy and organisational consultancy, in particular relating to the acquisition of operational management; organisational project management in the field of the surveillance of traffic flows, included in this class; administration of business affairs; placement of staff; hiring out of employees as temporary workers (personnel leasing); computerized file management; personnel recruitment and personnel placement; organisational and personnel security in rail travel. Klasse 39 Vehicle rental, in particular rail vehicles, towing of vehicles; shunting services at railway stations. Klasse 41 Conducting training for advanced training; personnel training services namely conducting training; providing of training and advanced training in railway operation jobs, in particular train drivers and wagon masters; education, instruction and teaching, in particular for railway professions, railway operation professions, in particular for train drivers and inspectors, or for infrastructure and railway logistics professions, educational institutions, publication of operating manuals (handbooks), conducting of training courses and seminars for training and further training purposes, conducting of staff training, in particular by means of elearning. Klasse 42 Technical and safety technology consultancy; services provided by engineers, physicists, technicians and surveyors; accident investigations with regard to technical and/or scientific matters; surveying; technical project studies; technical project management in the field of the surveillance of traffic flows, included in this class; surveillance of signal boxes and signal installations with regard to technical matters; surveillance of hazardous material or valuables transport with regard to technical matters; conducting technical tests and checks in the context of test drives; quality control, namely conducting test drives; awarding certificates for tested services or goods; development of virtual reality software, preparation of technical reports, design of virtual reality software, technological consultancy; technical advice relating to safety; services relating to the testing of vehicles or goods in the context of transport of hazardous materials or valuables. 2020.10.26 (450) 2020.11. (111) (151) 2019.11.21 (180) 2029.11.21 (210) 202003234 (220) 2020.03.05 (540) (546) (730) EHC TEKNIK AB, Ögärdesvägen 8, 43330 PARTILLE, Sverige (511) Klasse 7 Motors and engines, drivetrains and parts of machines and controllers for controlling the operation of machines and motors and engines, including exhaust filters and anti-pollution devices for motors and engines; exhaust filters for exhaust gas purification; particle filters; particulate filters for exhaust gas purification; catalytic converter units for vehicle exhausts; catalytic converters; catalytic converters for motors and engines; catalytic converters being parts of vehicle exhausts; catalytic converters for the exhaust gases of internal combustion engines; exhaust purifiers for motors and engines; exhaust gas purification systems for motors and engines; machines and machine tools for treatment of materials and for manufacturing; filters, being parts for machines or engines; filters being parts of machines; filtering machines, separators and centrifuges; filters for exhaust gas purification of vehicles; filters for machines; filters for internal combustion engines; filters being parts of machines; anti-pollution devices for motors and engines; filters for cleaning cooling air, for engines; filters for exhaust pipes; filters for exhaust gas purification for exhaust pipes; particulate filters for motors and engines; filters connected to vehicle exhaust systems for removing particles and accessories therefor; filters for exhaust pipes for removing particles from the air; filters for exhaust pipes for exhaust gas purification; dpf filters (diesel particulate filters); exhaust pipes for motors and engines for exhaust gas purification; devices for motors and engines for separating particles from the exhaust gases from the motor or engine; filters for removing particles from the air for motors and engines; devices for motors and engines and exhaust pipes for separating particles from the exhaust gases from the motor or engine; devices for exhaust gas purification in the mining industry; filters for machines, motors and engines; parts, devices and fittings for motors and engines; parts, devices and fittings for motors and engines for vehicles and land vehicles; parts, devices and fittings for exhaust gas purification for military vehicles and machines; exhaust gas purification units for motors and engines for land vehicles; exhaust gas purification apparatus, devices and filters for motors and engines for land vehicles; and parts and fittings for all the aforesaid goods included in this class. Klasse 11 Heating, ventilating, air conditioning and purification equipment (ambient); air treatment equipment; air purifiers; air purifiers for automobiles; air purifying apparatus; industrial treatment installations; gas scrubbing apparatus and gas purification apparatus; filters for industrial use; filters for waste gas purification; flues and installations for conveying exhaust gases; parts and fittings for all the aforesaid goods included in this class; filters for exhaust extractors [parts of household or industrial installations]. Klasse 12 Parts and fittings for vehicles; parts and fittings for land vehicles; parts and fittings for all the aforesaid goods included in this class.
|
maalfrid_c05ec6370515f0de11a4ec25c4a202d71594ab34_70
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.785
|
side 2 av 4 faglig og administrativt overordnet ansvar på fakultetet, og dekan er da fakultetsdirektørs nærmeste overordnede. Alle høringsuttalelsene er samstemte om at nåværende ordning fungerer godt og gir stor grad av legitimitet ved at prosessen med rekruttering av dekan ivaretas ved valg på fakultetet. Valg eller tilsetting som rekrutteringsform for instituttledere er likeverdige ordninger ved UiB, og mandatene er likelydende uavhengig av rekrutteringsmåte. Hovedtyngden av instituttledere ved UiBs fakulteter er pt tilsatte og har vært rekruttert internt. Prosessen skjer ved fakultetet, og fakultetsstyret er tilsettingsorgan ved tilsatte instituttledere, beskrevet i UiBs Regler for styringsorganer: Fakultetsstyret er tilsettingsmyndighet for instituttledere, faste vitenskapelige stillinger som førsteamanuenser og professorstillinger ved grunnenheter ved fakultetet. Fakultetsstyret kan delegere til dekanen å foreta utlysing og oppnevne sakkyndig bedømmelseskomité i tilsettingssaker der fakultetsstyret har tilsettingsmyndighet. Innstilling til instituttlederstillinger ved grunnenheter underlagt fakultetet foretas av et innstillingsutvalg med prodekanus som leder, og fire medlemmer. To av medlemmene skal representere arbeidsgiver, ett medlem tjenestemennene og ett medlem studentene. Ett av medlemmene som representerer arbeidsgiver, skal være utpekt av det aktuelle instituttrådet. Det oppnevnes personlige varamedlemmer for lederen og medlemmene Når det gjelder valg eller tilsetting som rekrutteringsform av instituttledere er høringsuttalelsene delt mellom ønske om å ha en bedre rekrutteringsprosess ved tilsetting av instituttledere versus valg av instituttleder. Tre av høringsinstansene foretrekker valg av instituttledere, ett av instituttene stiller seg åpent til rekrutteringsform, og ett institutt og sekretariat stiller seg positive til tilsetting av instituttledere som rekrutteringsform (se vedlegg). Instituttlederne inngår i fakultetets ledergruppe og har en nøkkelrolle overfor forskningsgrupper, programutvalg, samt eksterne og internasjonale samarbeidspartnere. Gjeninnføringen av instituttnivået har synliggjort at rollen som instituttleder er arbeidskrevende med ansvar for instituttets samlede faglige og administrative virksomhetog med ansvar for faglig og personalmessig oppfølging av fast og midlertidig ansatte på instituttet. Erfaringene har vist at det både er behov for å innta en aktiv lederrolle og at det er nødvendig å påregne at en må avsette tid og ressurser til oppfølging av forsknings-, utdannings- og personalsaker på instituttledernivå. Det er derfor ønskelig at instituttledere rekrutteres på en måte som både klargjør vitenskapelige og faglige kvalifikasjoner og at kandidaten ønsker, i tråd med instituttleders mandat, å utføre lederskap for enheten i den aktuelle perioden. Det er ønskelig at fakultetsstyret diskuterer hvordan dette kan oppnås både i forhold til valg og ansettelse som rekrutteringsform. Det er få kommentarer fra høringsinstansens på eventuelle rollekonflikter vedrørende styreverv for instituttledere. Det er og mottatt kommentarer om at fakultetsstyret burde vurdere å diskutere styresammensetning og antall medlemmer innenfor gjeldende regelverk.
|
maalfrid_bf9341d2066fcc1d3cb05ba28347d850b0922e95_0
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.85
|
Jobbmessa er et flott møtested for arbeidssøkere og arbeidsgivere. Alle er velkomne, både skoleelever, studenter, jobbsøkere og jobbskiftekandidater. Kom innom for å snakke med arbeidsgivere. Kanskje får du avtalt intervju eller tilbud om jobb allerede på messa. Noen bedrifter ønsker at deres elektroniske løsninger for levering av CV benyttes, mens andre ønsker den levert i papirversjon. Det kan derfor være lurt å ha med noen CVer ferdig printet.
|
maalfrid_6f333332f381e0dc75fe304058f303304ea72b35_78
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
fr
|
0.983
|
lines de Khibiny et de Lovozero font partis des plus jeunes entités géologiques de la péninsule de Kola et constituent deux des plus grands complexes de roches alcalines au monde. Ils contiennent des ressources très importantes en métaux rares. La province de Biélomorien est formée principalement de roches vertes archéennes et de gneiss déformés et métamorphisés durant les orogé- nèses de l'Archéen supérieur et du Paléoproté- rozoïque. La province de Carélie est formée de trois entités: • Le Domaine Occidental de Carélie (Western Karelian Terrane) est dominé par les gneiss et les amphibolites datés du Paléoarchéen au Néoarchéen. Il contient également des ceintures de roches vertes mésoarchéennes dont la ceinture de Kostomuksha qui hébergent d'importantes formations de fer rubané. • Le Domaine de Carélie Centrale contient des intrusions de compositions variables ainsi que plusieurs ceintures de roches vertes (d'origine volcanique). Ces roches sont exclusivement néoarchéennes. • Le Domaine de Vodlozero dans le sud-est de la province possède un noyau paléoarchéen de gneiss et de granitoïdes, au sein duquel se sont mis en place par la suite des granites mésoarchéens et des complexes basiques. Ce noyau est entouré de 3 générations de ceintures de roches vertes mises en place entre le Mésoarchéen et le Néoarchéen. La Plateforme Est Européenne L'ensemble de la côte nord de la Russie européenne, s'étendant de la péninsule de Kanin, à l'est de la mer blanche, jusqu'à l'avant fosse de l'Oural (voir la section suivante), est formée de roches associées à l'orogenèse de Timanide. Ces dernières affleurent dans une zone en forme d'éventail qui, au niveau de sa bordure sud-ouest, rencontre la marge occidentale de l'Oural à environ 60°N. Au sud des Timanides, la couverture sédimentaire de la plateforme est représentée par deux complexes (www.rusnature.info ): • Les sédiments datés entre le Riphéen et le Vendien inférieur et déposés dans des bassins profonds (grabens ou rifts): ils sont composés de roches sableuses et argileuses atteignant jusqu'à 5 km d'épaisseur et contiennent localement quelques unités de basalte. • Les sédiments du Vendien supérieur et du Phanérozoïque formant de vastes synclinaux et des bassins dont l'épaisseur peut atteindre 20 à 22 km aux endroits les plus profonds. La chaîne de montagne de l'Oural Les montagnes de l'Oural s'étendent sur plus de 2 500 km, de la mer d'Aral jusqu'au sud de la mer de Barents et continuent jusqu'à la Nouvelle-Zemble, au nord du détroit de Kara. La province est une ceinture de plissements et de chevauchements incluant la sous-province des Pré-Ouralides, à l'ouest, et la sous-province principale de l'Oural: les montagnes de l'Oural sont juxtaposées à l'ouest à la Plateforme Est-Européenne, recouverte par le bassin de Timan-Pechora, et à l'est, à la Plateforme Sibé- rienne Occidentale et aux sédiments méso-cé- nozoïques les recouvrant. Le développement géotectonique des différentes ceintures incluent:
|
maalfrid_cad2da04d41dfaac87adbe829eda3225a7b456a6_96
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
no
|
0.93
|
Katswe Sistahood er en feministisk organisasjon som mobiliserer unge kvinner i Zimbabwe til å utfordre tabu og normer rundt seksualitet og kvinners rettigheter. De bruker kreative metoder med blant annet egne versjoner av Vaginamonologene. Denne måten å gi unge kvinner en stemme har resultert i at offentlige myndigheter i Zimbabwe nå inviterer Katswe Sistahood til å sette i gang diskusjoner rundt tabubelagte spørsmål. Unge mennesker er i en posisjon der de kan bli viktige endringsaktører. Det er avgjørende at ungdom slipper til der avgjørelsene tas og får være med å utforme politikk og tiltak. Mange land i nord har egne ordninger som finansierer ungdomsdelegater til ulike høynivåmøter og internasjonale prosesser. Dette er viktig og bra, samtidig er det en utfordring at det er svært få ungdomsdelegater fra land i sør på slike arenaer. SAIH har ved flere tilfeller bidratt økonomisk til at ungdomsrepresentanter fra partnerorganisasjoner har fått mulighet til å reise og være tilstede på høynivåmøter knyttet til helse. SAIH støtter et rettighetsbasert arbeid for SRHR der et av hovedfokusene er hiv og aids. Kunnskap og engasjement hos studenter rundt forebygging og rettigheter relatert til kampen mot hiv er viktig for en videre positiv utvikling. SAIH sine universitetspartnere i det sørlige Afrika har vært med å drive hivarbeidet i sine land fremover gjennom kunnskap, diskusjon og forskning. Realisering av rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transepersoner (LHBT) er et gjennomgående perspektiv i mye av det arbeidet SAIH støtter. Et viktig resultat i dette arbeidet har vært at ungdomsorganisasjoner har styrket integreringen av LHBT perspektiver i sitt arbeid. Seksuell orientering og kjønnsidentitet må integreres i alt arbeid for seksuelle og reproduktive rettigheter og helse. Her gjenstår fremdeles mye, men arbeidet går fremover. Anja Bakken Rise www.saih.
|
maalfrid_8d2d4e929cfdd135be21558bf740311152e7f2ea_18
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.212
|
(11) (21) 20051211 (22) 2005.03.08 (30) 2004.03.09, US, 708512 (24) 2005.03.08 (41) 2005.09.12 (45) 2010.10.25 (73) Schlumberger Technology BV, Parkstraat 83-89, 2514JG HAAG, NL (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Jean-Michel Hache, 3515 Shadow Bayou Court, HOUSTON, TX77082, US Spyro Kotsonis, 3 Rue du Bourg, LE PLESSIS ROBINSON, 92350, FR Jacques Orban, 14 Chistoprudny Boulevard #23, MOSKVA, 101000, RU (54) Apparat og fremgangsmåte for å generere elektrisk energi i et borehull (51) (11) (21) 20090625 (22) 2009.02.10 (30) Ingen (24) 2009.02.10 (41) 2010.08.11 (45) 2010.10.25 (73) Øyvind Nedrebø, Solbergbekken 80, 1337 SANDVIKA, NO (74) Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 1570 Vika, 0118 OSLO, NO (72) Øyvind Nedrebø, Solbergbekken 80, SANDVIKA, 1337, NO (54) (11) (21) 20090074 (22) 2009.01.07 (30) Ingen (24) 2009.01.07 (41) 2010.07.08 (45) 2010.10.25 (73) Framo Engineering AS, Postboks 174, Sandsli, 5862 BERGEN, NO (74) Onsagers AS, Postboks 6963 St Olavs Plass, 0130 OSLO, NO (72) Stig Kåre Kanstad, Botnegrenda 55, FANA, 5244, NO Terje Langedal, Skranevegen 16, SØREIDGREND, 5252, NO (54) Anordning for tilveiebringelse av en kontrollerbar trykkreduksjon. (51) (11) (21) 20084621 (22) 2008.11.03 (30) Ingen (24) 2008.11.03 (41) 2010.05.04 (45) 2010.10.25 (73) Statoil ASA, 4035 STAVANGER, NO (74) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, NO (72) Frode Hansen, William Johansens vei 9, HAMMERFEST, 9600, NO (54)
|
maalfrid_793f8841a4f62471909103042be270f12ca73cca_41
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.435
|
Kommunen har plikt til å ha oversikt øver områder som kan være forureina og kan ikkje gje byggeløyve for graving på slike stadar før saka er handsama etter kapittel 2 i forureiningslova. Dersom kommunen skal handsame kapittel 2 sakar hjå verksemder der Fylkesmannen er forureiningsmyndigheit for drifta ynskjer vi å bli haldt informert for mogleg samarbeid. Kommunen er myndigheit på fleire områdar innan avfall, mellom anna i forsøplingssaker. Fylkesmannen vil rå kommunen til å delta på seminar i regi av Avfallsforum Møre og Romsdal. Det er mykje hjelp å hente i saksbehandlingsverktyet . Her finn ein også ein oversikt over alle felt i forureiningsregelverket der kommunen er myndigheit. Forureiningsgruppa hjå Fylkesmannens miljøvernavdeling kan i tillegg vere med å rettleie kommunen, og vi vil at grensa for å ta kontakt med oss skal vere lav.
|
maalfrid_a6aae5be4db1a3a1e57de4a953ea1ed767fbd28e_45
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.747
|
for 5000-års hendelsen er det ikke gjort detaljerte nok vurderinger av til å kunne slå fast. Før dette kan bestemmes må vi vite spesifikasjonene til eksisterende sikringsgjerde, se nærmere på volum av potensielle utfall som kan komme ned mot barnehagen innenfor en 5000-års periode og regne på energien disse blokkene vil treffe gjerdet med.
|
maalfrid_58b443e068e14f6c7acb6454539bb1c1e43a2ed8_58
|
maalfrid_met
| 2,021
|
en
|
0.18
|
idate 01.08.2020 − 31.08.2020 m/s Min Mean Max Std N synop: 00,06,12,18 0 1.5 5.5 1.2 368 MEPSctrl: 12+18,+24,+30,+36 0 1.4 4.9 1.1 368 ECMWF: 12+18,+24,+30,+36 0.1 1.6 5.1 0.9 328 ME SDE RMSE MAE Max.abs.err. N MEPSctrl − synop −0.1 1 1 0.7 3.7 368 ECMWF − synop 0.1 1 1 0.8 4.3 328 01.06.2020 − 31.08.
|
maalfrid_6249031b34b2855fa2e15d30074a0bd279d8e5d3_100
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.71
|
2010–2011 101 Aktivt eierskap ved utgangen av 2010 og ble ikke benyttet da det viste seg at selskapet hadde tilstrekkelig tilgang til innlån fra kapitalmarkedet. Utbetalinger av nye eksportutlån har vært rekordhøye de siste årene. Samlet volum av utestående eksportutlån utgjorde 81 mrd. kroner ved utgangen av 2009. Eksportfinans fikk i 2009 et underskudd etter skatt på 1 801 mill. kroner, mot et overskudd på 3 355 mill. kroner i 2008. Hovedårsaken til det store regnskapsmessige overskuddet i 2008 og underskuddet i 2009 var urealiserte gevinster og tap på selskapets egne innlån. Resultatet av den underliggende forretningsvirksomheten i 2009 uten urealiserte effekter var 1 041 mill. kroner, mot 216 mill. kroner i 2008. Regnskapene viser således en betydelig økning i inntjeningen fra underliggende drift fra 2008 til 2009. For regnskapsåret 2009 delte selskapet ut et utbytte på 700 mill. kroner, som tilsvarte 105 mill. kroner på statens aksjer. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005 – 2009 var 10 pst. Kapitaldekningen pr 31.12.2009 var på 13,3 pst., som er 2,6 prosent poeng høyere enn året før. Kjernekapitaldekningen utgjorde 9,7 pst. Selskapets finansielle soliditet anses å være god. Eksportfinans omtaler selskapets arbeid med samfunnsansvar i sine årsrapporter. Selskapet har et klart fokus på prosjektene som de finansierer skal være miljømessig og sosialt bærekraftig (Ekvator prinsippene). Forankringen i styret og ledelsen underbygges av den nye virksomhetsstrategien. I 2010 vedtok selskapets styre en ny strategi for samfunnsansvar som er tilgjengelig på selskapets nettsider og i årsrapporten. Den omfatter blant annet: – Etiske retningslinjer – Retningslinjer for miljøvennlig drift – Krav til miljø og sosiale forhold i prosjekter Eksportfinans finansierer – Krav til korrupsjonstiltak i prosjekter Eksportfinans finansierer – Eksportfinans' Tall i mill. kroner Resultatregnskap 2009 2008 Netto rente- og kredittprov.inntekter 1 470 823 Driftsresultat -2 501 4 602 Resultat etter skatt -1 801 3 355 Balanse 2009 2008 Kontanter og fordringer på kredittinst. 64 126 36 188 Utlån 66 677 112 751 Verdipapirer 90 434 135 432 Andre eiendeler 4 017 12 531 Sum eiendeler 225 254 296 901 Sum egenkapital 5 408 7 208 Sum gjeld 219 846 289 693 Sum egenkapital og gjeld 225 254 296 901 Nøkkeltall 2009 2008 Kjernekapitaldekning 9,7 % 7,2 % Kapitaldekning 13,3 % 10,7 % Kostnadsgrad 4 % Egenkapitalrentabilitet -29 % 68 % Gjennomsnittlig EK rentabilitet siste 5 år 10 % Utbytte (mill. kroner) 700 0 Statens andel av utbytte (mill. kroner) 105 0 Utbyttepst. 0 Snitt utbyttepst. siste 5 år 58 % Statlig aksjekjøp (mill. kroner)
|
maalfrid_4105b97bdbdf605ecdd255a5dddb2881753158fa_8
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.827
|
3 4,84 Sauda 1,8 4,36 Sauda 1,2 2,97 Sauda - 20,30 Sauda Tabell 1-4 Oversikt over konsesjonssøknader til behandling NVE har avslått konsesjonssøknadene for Bjerga, Tysdal og Grøddalen kraftverk i Sauda kommune.
|
maalfrid_3d07d78c91592faf2a610cf258e6adf95adc598b_14
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.307
|
(51) (21) 20055856 (22) 2005.12.09 (30) 2003.06.12, DE, 103 26 977 (86) 2004.06.14 (86) PCT/EP04/06397 (24) 2004.06.14 (71) Süd-Chemie AG , Lenbachplatz 6, 80333 MÜNCHEN, DE (74) Zacco Norway AS , Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Rainer Seeling, Brockendorfor Weg 22a, ELSDORF- GROUVEN, 50189, DE Heinz-Dieter Metzemacher, Gloedenstrasse 20, KÖLN, 50737, DE Norbert Schall, Am alten Brunnen 12f, FORSTERN, 85659, DE Gunther Lübbe, Rosenstrasse 8A, ALTDORF, 84032, DE (54) Fremgangsmåte for fremstilling av nanokompositt-additiver med delaminering i polymerer (51) (21) 20055851 (22) 2005.12.09 (30) 2004.12.13, DE, 10 2004 060 139 (24) 2005.12.09 (71) Bayer Material Science AG , 51368 LEVERKUSEN, DE (74) Zacco Norway AS , Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Gerald Kurek, Alte Landstrasse 140, LEVERKUSEN, 51373, DE Thorsten Rische, Am Südfriedhof 3, UNNA, 59423, DE Thomas Feller, Goudastrasse 24, SOLINGEN, 42659, DE Holger Casselmann, Hirschweg 2, ODENTHAL, 51519, DE Thomas Münzmay, Robert-Koch-Str 21, DORMAGEN, 41539, DE Detlef-Ingo Schütze, Osenauer Strasse 30E, ODENTHAL, 51519, DE Harald Blum, Paul-Klee-Strasse 42, LVERKUSEN, 51375, DE Hans Muller, Florastrasse 12, LEVERKUSEN, 51379, DE (54) Polyuretanpolyureadispersjoner med høyt faststoffinnhold (51) (21) 20055931 (22) 2005.12.14 (30) 2003.06.27, US, 10/608,291 (86) 2004.06.24 (86) PCT/GB04/02719 (24) 2004.06.24 (71) Halliburton Energy Services Inc , P O Box 1431, OK73536- 0431 DUNCAN, US (74) Curo AS , Postboks 38, 7231 LUNDAMO, NO (72) Bradley L Todd, 1810 Windsor Drive, DUNCAN, OK73533, US Philip D Nguyen, 1107 West Jones Avenue, DUNCAN, OK73533, US Trinidad Munoz Jr, 701 Drexal Place, DUNCAN, OK73533, US (54) (51) (21) 20055908 (22) 2005.12.13 (30) 2003.05.19, ZA, 03/3844 (86) 2004.05.19 (86) PCT/ZA04/00054 (24) 2004.05.19 (71) Sasol Technology (Pty) Ltd , P O Box 5486, 2196 JOHANNESBURG, ZA (74) Zacco Norway AS , Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Delanie Lamprecht, Greenacres 2 Wenning Street SW5, VANDERBIJLPAR, 1911, ZA Luis Pablo Fidel Dancuart Kohler, 20 Lombard Street, Vaalpark, SASOLBURG, 1947, ZA Thabiet Booley, 1 Tana Road, Linden, JOHANNESBURG, 2000, ZA (54) Hydrokarbonsammensetning for anvendelse i kompressjonstenningsmotorer (51) (21) 20055853 (22) 2005.12.09 (30) 2003.05.20, US, 60/471,904 2003.12.03, US, 60/527,083 (86) 2004.05.14 (86) PCT/US04/15524 (24) 2004.05.14 (71) E I Dupont De Nemours and Co , 1007 Market Street, DE19898 WILMINGTON, US (74) Zacco Norway AS , Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Qiong Cheng, 4 Collins Drive, WILMINGTON, DE19803, US Luan Tao, 733 Naamans Road, Apt. 23F, CLAYMONT, DE19703, US (54) Gener som koder for karotenoidforbindelser (51) (21) 20055885 (22) 2005.12.12 (30) 2003.06.17, US, 60/478,818 2004.03.04, US, 60/549,539 (86) 2004.06.17 (86) PCT/CA04/00896 (24) 2004.06.17 (71) Sembiosys Genetics Inc , Bay #110, 2985-23rd Avenue North East, ABT1Y7L3 CALGARY, CA (74) Bryn Aarflot AS , Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Maurice M Moloney, 34 Edgebrook Cove NW, CALGARY, ABT3A5N5, CA Gijs van Rooijen, 3223 Bearspaw Drive, CALGARY, ABT2L1T1, CA Joseph Boothe, #302, 332 6th Avenue NW, CALGARY, ABT2E0L9, CA Richard Keon, 302, 602 2nd Avenue NW, CALGARY, ABT2N0E1, CA Cory Nykiforuk, 23 harvest Rose Circle NW, CALGARY, ABT1K4M5, CA (54)
|
maalfrid_7173e73ec83c9c8fc6776eec0cd9a75e5c05e175_13
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.917
|
Raudfjellfors ble det av sikkerhetsmessige hensyn bestemt å ha Storvollen i Dunderlandsdalen som startpunkt. Storvollen ligger om lag fire kilometer nedstrøms Raudfjellforsen. Arbeidet foregikk ved nedstrøms forflytning i rafteflåte hvor mesohabitat (elveklasser) og substrat ble registrert på vannfast feltskjema. Veipunkter ble satt med GPS for å registrere endringer i elvekarakter og bunntopografi. Vannkikkert ble brukt kontinuerlig for å til enhver tid ha kontroll på elvebunnen. I hølpartier ble vanndybden fastsatt skjønnsmessig. Den undersøkte strekningen fra Storvollen til Stupforsen (dag 1) ga gode observasjonsforhold med oppholdsvær, klart vann og fint lys. Feltforholdene på elvestrekningen fra Stupforsen til Reinforsen (dag 2) var dårligere med kraftig nedbør, vind og høyere turbiditet, som gjorde arbeidet mer krevende. Analyser av innsamlet data er gjort med kartverktøyet ArcGIS. Denne programvaren gjør det mulig å hente ut, lagre, analysere og presentere, geografisk data som er lenket til en gitt geografisk posisjon. Ved bruk av detaljerte FKB-data (felles kartdatabase) i vektorform ble det laget et elvepolygon i ArcGIS for den undersøkte strekningen i Ranaelva. Veipunkter tatt med håndholdt GPS (Garmin GPSmap 62sc) i felt ble overført til programvaren DNRGPS og konvertert til ønsket projeksjon (UTM), før de ble linket til elvepolygonet i ArcGIS. Informasjon knyttet til hvert veipunkt ble deretter lagt inn. For å kunne angi areal og utnytte stedspesifikk informasjon ble hovedpolygonet delt inn i mange mindre polygon tilsvarende et skifte i mesohabitat eller bunnsubstrat under det praktiske arbeidet i elva. På denne måten kan man analysere fordelingen og arealet på de ulike mesohabitatklassene og substratkategoriene av elvesegmenter på hele den undersøkte elvestrengen. I analysene er det beregnet et samlet areal for hver substratkombinasjon innen hver sone. De ulike substratkombinasjon er gitt en prosentvis fordeling av tilgjengelig gyteareal, oppvekstareal for ungfisk (årsyngel og eldre) og nullareal med lav produksjon. Enkelte substratkombinasjoner kan eksempelvis være velegnet som både oppvekst- og gytehabitater. I disse tilfellene er egnetheten vektet ut fra dominant og subdominant substrat, feltobservasjoner og en samlet faglig vurdering. Den romlige fordelingen av de ulike habitattypene innenfor og mellom soner samt andre fysiske forhold i elva som er vurdert som viktig er evaluert. Det beregnede produksjonspotensialet er dermed satt ut fra en samlet arealbetraktning og skjønnsmessige vurderinger. Benyttelse av gamle el-fiske data med tetthetsestimater for beregning av smoltproduksjon ovenfor Reinforsen er en lite egnet øvelse av flere årsaker: a) Elva er infisert med lakseparasitten Gyrodactylus salaris og har i så måte ingen anadrome bestander tilgjengelig for slike estimater. b) Strandnært el-fiske er utfordrende i Ranaelva og vil gi et usikkert bilde av fiskeproduksjon av elvestasjonær fisk (ørret), da det kun er et fåtall lokasjoner hvor et slikt fiske kan gjennomføres på en metodisk tilfredsstillende måte mellom år (Jensen & Saksgård 1987). For å gjøre et grovt anslag av teoretisk produksjonsevne av smolt må disse baseres på substratfordelingen fra inventeringsarbeidet. Estimater på smoltproduksjon med basis i bonitering er tidligere gjort blant annet i Mandalselva (Ugedal m.fl. 2006) og Verdalselva (Berger & Bremset 2001). For å anslå teoretisk produksjonskapasiteten for smolt i Ranaelva ovenfor Reinfors har vi tilordnet sannsynlige tettheter til områder med ulikt dominerende bunnsubstrat (). Tetthetene er beregnet ut fra hva en kan forvente i en stor brepåvirket nord-norsk elv (Halvorsen og Kristoffersen 1989). Elveareal av dominerende og sub-dominerende substrat innen hver sone (1 – 5) har blitt vektet etter et 70/30 (S1/S2) forhold og legger sammen med en totalvurdering av elvas egnethet i de respektive sonene grunnlaget for beregningene med hensyn til maksimum, minimum og middelverdier (se i kapittel 3.2). I smoltproduksjonsestimatet er det ikke beregnet vanndekt areal i de ulike sonene ved antatt middelvannføring.
|
maalfrid_8b4b86c55f5da5e21864006ac4ce5768ef954bb8_3
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.796
|
blir det norske registrert, mens det føres en merknad om det andre. Navnebevilling kan gis i forbindelse med statsborgerbevilling. Registreringen skjer lokalt. Melding om at en person er satt under vergemål gis fra vergemålsretten til personens bostedskommune. I tillegg til registrering av vergemålet innhentes opplysning om verges navn og adresse. Dette legges inn i registeret slik at all offentlig post sendes vergen. Adopsjoner registreres sentralt på grunnlag av meldinger fra fylkesmannen eller Statens adopsjonskontor. Ved adopsjon blir i prinsippet alle tidligere data om den adopterte slettet fra registeret, også data om den adopterte slettes på de biologiske foreldrene. I spesielle tilfeller får den adopterte nytt fødselsnummer uten referanse til det tidligere nummeret. Melding om tap av stemmerett for norske statsborgere gis av domstolene. Dersom en person kan dokumentere at han er truet på liv, legeme og helse, kan det søkes om sperring av bostedsadressen for ett år av gangen. Adressen skal da ikke utleveres, men forespørreren skal vises til Sentralkontoret som avgjør saken. Adressen kan normalt ikke sperres for kreditorer. Skal adressen være sperret for offentlige myndigheter som har tilgang til Det sentrale folkeregister over telelinje, må søknaden avgjøres av Sentralkontoret. Dersom foreldrene ikke er gift med hverandre vil i utgangspunktet bare moren ha foreldreansvaret. Det kan inngås avtale om delt foreldreansvar, og foreldreansvar kan avgjøres i forbindelse med separasjon og skilsmisse. Det registreres hvem som har foreldreansvaret og når avgjørelsen ble fattet. Arbeidstillatelse Arbeidstillatelse og varigheten av denne kan registreres i forbindelse med en innvandring eller ved fremvisning i folkeregisteret av arbeidstillatelse. Kirken sender oversikter til Sentralkontoret over innmeldte og utmeldte medlemmer. Ordningen trådte i kraft 1. jan 1993. Registreringen er følgelig svært ufullstendig for personer som er innmeldt eller utmeldt før nevnte dato. Registreringen utføres sentralt. Tildeling og endring av fødselsnummer og D-nummer utføres av Sentralkontoret.
|
wikipedia_download_nbo_Kevin Hulsmans_110650
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.825
|
'''Kevin Hulsmans''' (født 11. april 1978 i Lommel) er en profesjonell belgisk landeveissyklist. Han sykler for Farnese Vini Selle Italia.
|
maalfrid_39ec913cf284cd51ac8fdc87aa1af16e3281226d_6
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.98
|
During the 1960s and 1970s, the Ministry of Finance (MOF) and various agencies under its leadership had a number of monetary and credit instruments at their disposal in addition to interest rate pegging – liquidity reserve requirements, mandatory deposits in the Central Bank against increases in foreign liabilities, direct regulation of lending and the regulation of bond issues. Thus the MOF, in co-operation with the Central Bank, was given power to decide both the total volume of bond issues, their issue terms and their distribution among various borrowers. Provisions were made that required banks and life-insurance companies to hold government bonds and other domestic bearer bonds, and for these holdings to be increased by a specified percentage of the growth of their total assets. During the 1970s these institutions had to buy bonds equivalent to 60 per cent growth in total assets. The tight and detailed regulation and governance of the domestic financial system was complemented with a strong regulation of capital movements across the border. Apart from currentaccount payments, all direct investments in or out of the country, as well as all types of loans, had to be approved and licensed by the authorities. A bank's access to loans and funding abroad was also regulated by capital controls. During periods of very strong demand for credit, the legislation authorised the MOF to implement so-called supplementary reserve requirements that were meant as more or less direct controls on bank lending. The post-war financial regulatory regime affected the banks substantially. Part of the strategic decision making process was lifted out of the hands of the banks' top management and up to the government level. This regulatory system created, however, a stable framework for banking. The government accepted extensive cartel pricing on bank services. Losses on loans were negligible. But the maintenance of this regulatory regime with its 'cheap credit' growth strategy created growing imbalance and unintended structural changes in the credit market from the late 1960s and during the 1970s. During the 1970s an increasing and substantial deviation between the budgeted and the real annual credit flow was revealed. The credit rationing system gave impulses to institutions to evade and circumvent the credit regulations. V In the late 1970s, the Labour Party government changed the orientation of its economic policy, and started a liberalisation of the financial markets. The first deregulatory step was a change in the interest rate policy in the autumn of 1977, when the pegging of interest rates on bank loans was abolished.
|
maalfrid_0a0fc5bb8bd052bf177de2e8c1739f1de7eeaa15_6
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.883
|
Stolpediagram som viser antall turgåere fordelt på ukedagene. Kommentarer til ferdselsdataene Storjordlia - Solvågtinden: Totalt var det 1 487 passeringer i perioden 6. juni til 9. oktober. Dette utgjør ca 750 personer hvis de gikk tur/retur mot Solvågtinden. Noe de fleste gjør. Men det er ikke sikkert alle går til toppen. Flere snur på vær, vanskelighetsgrad med mer. Ferdselen viser en topp på lørdager. Totalt sett er ferdselen opp i dette området høyere enn antatt, men så gjennomføres det fellestur opp i området hvert år og Saltdal kommunes Newton prosjekt tok med seg 6-8 skoleklasser opp mot tinden høsten 2014. Denne type teller skal kunne registrere retningen på passeringene. Her opp og ned. Ved usikkerhet av retning settes passeringen automatisk på opp. Derfor trolig et høyere antall som gikk opp enn ned.
|
maalfrid_719d91b31294bf4accb70c663d38cf1f40d2060d_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.786
|
høyre side øke. For uendret lønn, må synke, hvilket bare skjer ved at bruken av øker, siden . Tilsvarende kan vi finne virkningen av en økning i w. Noen vil kunne få uttelling om de sier at det kun er noe for tilpasningen. Høyere lønn er ekvivalent med lavere produktpris. Men vi må også godta de som deriverer tilpasningsbetingelsen: . En proporsjonal økning i de to prisene vil ikke ha noen virkning på tilpasningen; det er her strengt tatt unødvendig å derivere. Noen vil kanskje – av frykt for ikke å besvare oppgaven skikkelig – kunne differensiere tilpasningsbetingelsen, gitt en proporsjonal økning i prisene; dvs. . Men dette er strengt tatt unødvendig siden kandidaten bør se at kun prisforholdet betyr noe. d)Om bedriften blir illagt en stykkavgift ved salg av ferdigvaren, blir profitten eller om en ser på den inverse av og skriver , med profitt som en funksjon av selv som formuleringen følger det rett fram at en økning i avgiften kan analyseres som en nedgang i p, og resultatene fra foregående punkt kan brukes direkte. Om en velger den "nye" versjonen, har vi maksimal profitt når . Igjen, fra likheten , kan økningen i avgiften illustreres som et vertikalt skift i grensekostnadskurven eller som en nedgang i bedriftens nettopris . Når t øker, vil, for en uendret p, gå ned; hvilket bare kan skje om øker; dvs. må reduseres siden . e)Ved en profittskatt, vil profitt etter skatt være . Maksimal profitt etter skatt oppnås om en maksimerer profitt før skatt. Ikke nødvendig med ytterligere utledning! (Det er nok flere som kommer til å vise at , med tilhørende tolkning.)
|
maalfrid_4cce5bbfc0f6c6261b3f834de4184e1f969d2ee9_27
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.87
|
Analysemodellen og redegjørelse for beregningsmetoder og forutsetninger finnes i vedlegg 9. Figuren under viser nåverdiene av netto nytte sett i forhold til nullalternativet. Konseptet med den høyeste netto nytten, det vil si den minst negative netto nytten, er det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme konseptet.
|
maalfrid_3c02ccdf92139ac701224bd53bfeeca6a9dde211_3
|
maalfrid_skrivesenteret
| 2,021
|
sv
|
0.984
|
Denna tekniska rapport ägnar uppmärksamhet åt relationen mellan resultat på skriftliga uppgifter och några kvantitativa textmått, nämligen textlängd, ordvariation och syntaktisk variation. Syftet med undersökningen är att identifiera variabler som eventuellt samvarierar med betyg, något som i sin tur kan bidra till att förklara om det finns språkbruksdrag som verkar bidra till att texter uppfattas vara av olik kvalitet, eller att mer eller mindre utbyggt innehåll. Ytterligare ett syfte är att undersöka elevstabilitet, dvs. i vilken utsträckning elevers texter uppvisar liknande drag oberoende av uppgift. Resultaten är viktiga av flera skäl. För det första kan de ses i ljuset av den pågående diskussionen om reliabilitet i bedömning av texter; vi behöver alltjämt kunskap om i vilken utsträckning externa variabler kan bidra till att förutsäga mänsklig bedömning av texter. Vi behöver också kunskap om i vilken utsträckning olika ideal ligger till grund för bedömning av texter som är svar på olika typer av uppgifter. En undersökning av samvariationen mellan betyg och kvantitativa textmått kan indikera om bedömare urskiljer olika aspekter som olika viktiga vid olika tillfällen. Slutligen kan resultaten bidra med viss kunskap om uppgifters inverkan på elevers texter. Texterna som ingår i analysen har skrivits av elever i årskurs 8 (dvs. 8. trinn), som svar på uppgifter i de nasjonale utvalgsprøvene i skriving som grunnleggende ferdighet. Alla elever har skrivit två texter, som i sin tur är svar på två typer av uppgifter: en som ber eleven att "utforska" ett tema och en som ber eleven att "föreställa sig" något. Uppgifterna har tagit sin utgångspunkt i modellen "Skrivehjulet" (Berge, Evensen, & Thygesen, 2016) och representerar två olika sätt att skriva och två olika syften med skrivandet. Det första syftet handlar om att presentera kunskap på ett sätt så att den kan synas i sömmarna, och det andra om att använda skrivande för att skapa föreställningsvärldar (se vidare http:// www.skrivesenteret.no/ressurser/skriveproven/). Resultaten på proven är en sammanvägning av bedömning av sex deldimensioner, eller bedömningsområden (se mer nedan). Kvantitativa textmått relaterar ofta till det bedömningsområde som i detta sammanhang kalllas språkbruk. I den här rapporten har vi dock utgått från helhetsomdömet. För att förstå hur ett eller flera kvantitativa mått relaterar till bedömningen av elevens samlade skrivförmåga måste vi av uppenbara skäl ta hänsyn till bedömningen av alla områden och inte begränsa oss till det som tydligast är relaterat till de textaspekter som de kvantitativa textmåtten relaterar till. Vidare kan man tänka sig att textlängd per se inte är relaterat till viss nivå av stilvariation, utan fångar i vilken utsträckning innehållet är utbyggt. Underlaget för studien kommer från elevtexter som samlats in och bedömts inom ramen för projektet nasjonale utvalgsprøver i skriving (Skar & Iversen, 2016). Mer specifikt rör det sig om 50 elevtexter skrivna av 25 elever från årskurs 8. Texterna, som omfattar 19 386 ord, har skrivits som svar på följande två uppgifter: Skriv en tekst der du utforsker årsaker til at røyking var mer akseptert i samfunnet før enn nå. Du skriver teksten til et hefte klassen din lager om rusmidler. Forestill deg at du er på vei hjem en sen høstkveld og ser et merkelig lys. Skriv en tekst der du forteller om hva du opplevde denne kvelden. Tenk deg at du skal lese teksten opp for klassen, kanskje mens dere sitter i et mørkt rom med stearinlys. Samtliga texter har bedömts av åtta specialtränade bedömare i samband med ett forskningsprojekt (Skar & Jølle, under utg.). (Texterna har efter genomförd bedömning normaliserats vad gäller stavning, men i övrigt inte bearbetats.) De åtta bedömarna har varit en del av den så kallade bedömarpanelen, som bestått av lärare från hela Norge och som under flera år bedömt elevtexter insamlade i samband med Nasjonale utvalgsprøver i skriving. Att varje text är läst av åtta bedömare ökar resultatens säkerhet. Varje text har bedömts på sex bedömningsområden/-skalor: kommunikation, innehåll, textstruktur, språkbruk, stavning och interpunktion (läs mer i Skar & Iversen, 2016). Varje skala har varit femgradig och det mittersta skalsteget (3) har haft innebörden "som förväntat för årskursen". Med detta menas att kvaliteten på texten motsvarar det som lärare menar är rimligt att förvänta av elever efter fullgod skrivundervisning (Evensen, Berge, Thygesen, Matre, & Solheim, 2016). Totalt har varje text erhållit 48 bedömningar (6 områden * 8 bedömare). Inalles omfattar materialet 2 400 bedömningar. I den här rapporten används det samlade resultatet för varje elevtext (dvs. genomsnittet av de 48 bedömningarna). Detta resultat, som vi kallar "betyg", är framtaget genom en statistisk metod som kontrollerar för kända aspekters inverkan på resultaten (resultatet kallas med en teknisk term "fair score", är frukten av så kallad many-facet Rasch-analys och kontrollerar t.ex. för bedömarstränghet; Skar & Iversen, 2016). Korrelationen mellan uppgiftsresultaten var stark med r = 0,85 och 13 elever fick samma betyg på båda uppgifter. Texterna har analyserats i webapplikationen «Lix.se», som genererar nio mått:
|
maalfrid_12fcaa8f2554b7db43b7bf2fd76ab2af9a1bc9b4_19
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.994
|
I alt ble det utført 782 målinger over et område på 33 600 m² (3,36 hektar). Dette tilsvarer en måling for hver 6,55x6,55 meter. Hver måling representerer da et område på ca. 43 m². Selv om dette kan sees som relativt grovt, er målinger under hver 10x10 meter tilstrekkelig for å kartlegge aktivitetsområder (Stamnes 2010). Undersøkelsesområdet ble avgrenset på grunnlag av sikringssonen til lokaliteten. For å sikre oversikt og system i metallsøket, ble undersøkelsesområdet delt opp i et rutenett med 52 ruter á 20 x 20 meter (Figur 9). Alle deltakere ble instruert til å være oppmerksom på eventuelle funn på overflaten. Det ble satt av 45 minutter til å gjennomsøke hver rute. Dette ble gjort både for å sikre fremgang i arbeidet, men også for å sikre at funnbildet ble representativt. Alle ble instruert til å grave på alle typer metallutslag, med unntak for jern. Siden det kan forventes store mengder moderne jernskrot på jorder som har vært i bruk i nyere tid, ble deltakerne instruert til å grave hvert tiende jernutslag. Dette for å sikre et representativt bilde av eventuelle forhistoriske jerngjenstander, samtidig som at tid brukt på å grave opp moderne gjenstander ble begrenset. 7 personer gjennomførte metallsøket, inkludert feltleder. Metalldetektorer av typen XP Deus ble brukt. Rute nr 15 ble ikke gjennomsøkt ved det sosiale søket, ettersom denne var fylt med vann etter kraftig regn dagen i forveien.
|
maalfrid_c0986370d94555c628ced421bb4c81fc78695627_14
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.736
|
18 2015–2016 Endringer i ligningsloven (land-for-land-rapportering til skattemyndighetene) ringsgrensen uten at dette reflekterer selskapets inntekt globalt. Norges Rederiforbund uttaler at for konsern som har annen funksjonell valuta enn norske kro ner, kan det at beløpsgrensen er angitt i norske kroner medføre at de blir rapporteringspliktige som følge av kurssvingninger, ikke som følge av vekst i inntekten. Denne høringsinstansen fore slår derfor at inntektsgrensen på 750 millioner Euro omregnes til funksjonell valuta ved hjelp av sluttkurs år for år. PwC viser til at den foreslåtte grenseverdien i praksis vil avvike fra modellovgivningens grense på 750 millioner Euro og beløpsgrenser som andre stater oppgir i lokal valuta. Denne høringsinstansen uttaler at det vil kunne oppstå tilfeller der et kon sern ikke har inntekt over 750 millioner Euro eller grenseverdien fastsatt i lokal valuta, men har en inntekt over 6 500 000 000 norske kroner. I slike til feller vil det oppstå sekundær rapporteringsplikt i Norge selv om morselskapet eller andre foretak i konsernet ikke er rapporteringspliktige i henhold til beløpsgrensen i sine hjemland. Etter denne instansens vurdering bør det legges inn en sikker hetsventil slik at sekundær rapporteringsplikt ikke inntrer dersom årsaken til at morselskapet ikke leverer land-for-land-rapport, er at konsernets inn tekt ikke overstiger beløpsgrensen i landet der det er hjemmehørende. Norsk olje og gass viser til at modellovgivnin gen bruker begrepet «revenue» ved angivelsen av hvilke foretak som skal unntas fra rapporterings plikt. Denne høringsinstansen mener departe mentet bør vurdere om begrepet «omsetning» skal brukes i det norske regelverket i stedet for «inn tekt» som høringsnotatet legger opp til. NHO rei ser også spørsmål ved begrepsbruken i forslaget på dette punktet. D e p a r t e m e n t e t opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at plikten til å levere land-for land-rapport skal gjelde for foretak som inngår i konsern med en samlet inntekt på 6 500 000 000 kroner eller mer i året før regnskapsåret. De nye reglene for land-for-land-rapportering vil påføre foretakene nye rapporteringsplikter. Ved utforming av regelverket må hensynet til den nytten skattemyndighetene har av opplysningene som leveres inn, avveies mot hensynet til ikke å påføre de næringsdrivende for store rapporte ringsbyrder. Deltakerlandene i BEPS-prosjektet har derfor lagt til grunn at antall rapporterings pliktige konsern bør begrenses, samtidig som rap porteringsplikten omfatter så mye som mulig av selskapsinntekten i flernasjonale konsern på ver densbasis. Landene har antatt at dersom rapporte ringsplikten begrenses til konsern med en konso lidert inntekt på 750 millioner Euro eller mer, vil dette omfatte flernasjonale konsern som kontrol lerer mer enn 90 prosent av selskapsinntekten på verdensbasis. I modellovgivningen er det foreslått en slik beløpsgrense og at beløpet i det enkelte lands interne rett kan oppgis i Euro eller konver teres til nasjonal valuta pr. januar 2015. Det er altså ikke en grense som vil variere årlig som er fastsatt, men en grense fastsatt på en gitt dato, 31. januar 2015, som kan omregnes til lokal valuta. Departementet foreslår i samsvar med dette at plikten til å levere land-for-land rapport – som hovedregel – ikke skal gjelde for konsern med en samlet inntekt under 6 500 000 000 kroner. To høringsinstanser har forslått at begrepet «omset ning» skal brukes i stedet for «inntekt», men «inn tekt» er etter departementets vurdering et bedre alternativ. Årsaken til dette er at ikke bare ordi nære salgsinntekter skal omfattes ved beregnin gen, men også ekstraordinære inntekter i virk somheten som for eksempel royalty og renter. Det er inntektsbegrepet slik dette er definert i ret ningslinjene til rapporteringsskjemaet utarbeidet i BEPS-prosjektet, som skal legges til grunn ved vurderingen av om beløpsgrensen er overskredet. Modellovgivningen åpner som nevnt for at beløpsgrensen enten kan oppgis i Euro eller nor ske kroner. Uansett hvilket av de to alternativene man velger, vil det som følge av valutasvingninger kunne oppstå tilfeller hvor et foretak har eller ikke har rapporteringsplikt bare fordi konsernets funk sjonelle valuta må omregnes til den valutaen som brukes i loven. Departementet antar imidlertid at dette spørsmålet ikke vil komme på spissen for mange foretak og fastholder forslaget fra høringsnotatet om at det er norske kroner som skal benyttes. Departementet foreslår et unntak fra sekun dær rapporteringsplikt for foretak i et konsern med inntekt på 6 500 000 000 kroner eller mer dersom årsaken til at morselskapet ikke leverer land-for-land-rapport, er at konsernets omsetning ikke overstiger beløpsgrensen i regelverket i det landet det er hjemmehørende. Forslaget er i sam svar med det PwC går inn for i sin høringsut talelse. Departementet legger til grunn at det er i tråd med deltakerlandenes intensjon om at det er morselskapet i konsern som skal levere land-for land-rapport dersom morselskapets hjemland har innført regler om land-for-land-rapportering til skattemyndighetene.
|
maalfrid_7d614792c9d05f4113e123679b3ba9a5cf2e6788_2
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.85
|
Nordkraft Prosjekt AS, heretter omtalt som Nordkraft, søker om å utnytte fallet mellom kote 720 og kote 510 (justert alt. 2) i elva Vulu i Lom kommune. Vulu er en sideelv til Ottaelva på sørsiden av Ottadalen i Oppland, og drenerer ut i Vågåvatnet ved Garmo. Brutto fallhøyde er på 210 m. Opprinnelig var det søkt om alt. 1 mellom kote 720 og 470 som ble trukket etter NVEs sluttbefaring, og alt. 2 mellom kote 720-540. Plassering av kraftstasjon i alt. 2 ble senere justert til kote 510. Middelvannføringen er 1100 l/s, og kraftverket er planlagt med en maksimal slukeevne på 2400 l/s. Utbyggingen vil føre til en redusert vannføring på en 2 km lang elvestrekning. Det er planlagt slipp av minstevannføring på 23 l/s hele året. Kraftverket vil ha en samlet installert effekt på 3,3 MW og gi en årlig produksjon på ca. 9 GWh. er positive til at det blir gitt konsesjon til utbygging av Graffer kraftverk etter alternativ 2, dvs. med kraftverket plassert på kote 540 sør for innmarka på Graffer. Kommunen går mot en utbygging etter alt. 1 på grunn av ulemper knyttet til fraføring av vann på 1,3 km av Vulu sitt elveløp. Spesielt med tanke på vanningsanleggene på denne strekningen, og naturmiljø og kulturmiljø som vil bli berørt. støtter Lom kommune sin tilråding av alternativ 2 dersom Graffer kraftverk skal bygges. vil ikke motsette seg at det gis konsesjon. Dersom det gis konsesjon mener de at flere vilkår må stilles. Dette innebærer bl.a. slipp av tilstrekkelig minstevannføring, istandsetting etter fysiske inngrep og at omsøkte slukeevne fastsettes som maks slukeevne. har ingen merknader. har vurdert at det er tilstrekkelig nettkapasitet i eksisterende nett. mener prosjektet er mindre konfliktfylt sammenliknet med andre kraftverksplaner i Gudbrandsdalsområdet. De ber NVE vurdere om planene er tilstrekkelig utredet med tanke på naturmangfold. anbefaler at det ikke gis konsesjon. går imot en utbygging og stiller spørsmålstegn ved om verdisettingen er korrekt og om de negative konsekvensene for fisk er tilstrekkelig belyst. De ber NVE om å gjøre en grundig vurdering av dette. fremhever behov for vann til vanningsanlegg og krever at vannføringen i Vulu holdes så stor at behov for vanningsvann dekkes i perioden 1. mai til 20. oktober. er usikre på om det er utført riktig konsekvensvurdering for alle gårdene Vulu renner gjennom. ønsker ikke en utbygging etter alternativ 1 grunnet uttak av vanningsvann fra Vulu på berørt strekning og forholdet til vannforsyning til privatbolig fra brønn nær elven. informerer om en brønn som han mener vil kunne bli påvirket av alternativ 1. Dersom det skal bygges kraftverk ønsker han alternativ. 2 En utbygging etter omsøkt plan vil gi om lag 9 GWh/år i ny fornybar energiproduksjon. Dette er en produksjon som er vanlig for småkraftverk. Selv om dette isolert sett ikke er et vesentlig bidrag til fornybar energiproduksjon, så utgjør småkraftverk samlet sett en stor andel av ny tilgang de senere år. De tre siste årene (2013-15) har NVE klarert drøyt 2,0 TWh ny energi fra småkraftverk. De konsesjonsgitte tiltakene vil være et bidrag i den politiske satsingen på småkraftverk, og satsingen på fornybar energi. De aller fleste prosjektene vil ha enkelte negative konsekvenser for en eller flere allmenne interesser. For at NVE skal kunne gi konsesjon til kraftverket må virkningene ikke bryte med de føringer som er gitt i Olje- og energidepartementets retningslinjer for utbygging av små vannkraftverk. Videre må de samlede ulempene ikke være av et slikt omfang at de overskrider fordelene ved tiltaket. NVE kan sette krav om avbøtende tiltak som del av konsesjonsvilkårene for å redusere ulempene til et akseptabelt nivå.
|
maalfrid_65f9dfa3cab0d8ae8f9367376fb7a39a7bba58e0_11
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.5
|
Trygge areal, samferdsel, kraftforsyning og vatn og avløp er analysert med ei kvalitativ hovudtilnærming. Statistikk og kvantitative måltal er brukt som grunnlagsmaterial, det er ikkje gjennomført kvantitative analysar. Delanalysane er organisert med ein generell systemskildring, og ein risiko- og sårbarheitsanalyse av kvart tema. Systemskildringane er kvalitative og kvantitative avgrensingar og skildringar av analyseobjekta. Fysiske og organisatoriske forhold som påverkar risiko og sårbarheit er tillagt størst vekt. I analysane er det lagt noko større vekt på konsekvenssida samanlikna med årsakssida. Sidan system er valt som analyseobjekt, er det i prinsippet eit uendeleg tal hendingar og årsaker som kan true systemet. Hendingar og årsaker er identifiserte, men ikkje analyserte kvar for seg, slik det ville vore rimeleg i ein hendingsbasert risikoanalyse. Systemet kraftforsyning kan til dømes truast av alt frå skred og ekstremvêr til langvarig tørke til menneskelege og tekniske feil. Desse forholda er identifiserte, men ikkje vidare analyserte. I vurderingane av konsekvensar er lagt vekt på verdiane liv og helse, natur og miljø, og materielle/økonomiske verdiar. Tabell 1.3 gir oversikt over gjennomførte arbeidsverkstader og deltakarar. I etterkant av arbeidsverkstadane har det vore jamleg kontakt med relevante aktørar for kontinuerleg tilbakemelding på ulike arbeidsutkast. Utover dette har det blitt gjennomført fleire mindre arbeidsverkstader med relevante aktørar innanfor ulike tema. Spesielt ulike avdelingar innan Fylkesmannen og fylkeskommunen har vore nytta. 3. september 2012 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune NVE Statnett Istad Nett Helse Møre og Romsdal HF NHO Møre og Romsdal Ålesund kommune 27. september 2012 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Nordmøre og Romsdal politidistrikt Statens vegvesen Kystverket Avinor Norges lastebileierforbund NHO Transport 28. januar og 4. februar 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Vassregion Møre og Romsdal Mattilsynet 19.
|
maalfrid_0e320544eb474d59676390ec4f0ecdd0f3179b9b_105
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.813
|
108 2016–2017 Endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. (konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, deling og driveplikt mv.) Videre uttaler fylkesmannen: «En slik deling vil imidlertid også kunne ha betydning for drift av andre landbrukseiendommer i området. Dette er dessuten vurderinger som ikke vil være like fremtredende ved behandling av delingssaken etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen mener derfor at departementet bør vurdere å gjøre en avgrensning mot potensielle drifts- og miljøulemper for andre landbrukseiendommer i området.» Både Buskerud fylkeskommune og fylkeskommunene i Trøndelag støtter delvis forslaget, men mener det må tas hensyn til drifts- og miljømessige ulemper. Andebu kommune anbefaler at forslaget om unntak fra jordloven ved fradeling av tomter inntil to dekar gjennomføres under forutsetning av en landbruksfaglig vurdering av hver søknad. Grue kommunestyre støtter forslaget, men det forutsettes at det tas hensyn til aktiv jordbruksdrift ved godkjenning av nye tomter. Høylandet kommune støtter forslaget under forutsetning av at tomtene ikke ligger inntil dyrka mark eller god dyrkingsjord. Nittedal kommune forutsetter at tomta som fradeles ikke inngår i driften. Volda kommune mener at også skogsmark må holdes utenfor unntaket som er foreslått: «Unntak frå deling etter jordlova for ubebygde tomter, bør ikkje gjelde på produktiv skogsmark, sidan dette kan føre til at skogbruksinteressene ikkje vert teke tilstrekkeleg omsyn til.» Trondheim kommune mener forslaget medfører behov for et kontrollsystem: «Både forslag om fradeling av tomt og forslaget om tilleggsjord medfører behov for et kontrollsystem som skal sørge for at bare de sakene som oppfyller kravene blir fradelt uten jordlovsbehandling. Kontrollen må skje før det gjennomføres en oppmålingsforretning/ deling. Det vil være naturlig at den skjer i forbindelse med behandling av delingssak etter plan- og bygningsloven og at det blir pliktig å sjekke dette før delingssaken gjennomføres. Av dem som er negative til forslaget, er det mange som viser til at det kan oppstå driftsmessige ulemper for landbruket som følge av unntakene, og at dette ikke fanges opp i behandlingen etter planog bygningsloven. Sauda kommune mener jordloven sjelden er til hinder for fradeling av tomter utenom jordbruksarealer, men at hensynet til drifts- og miljømessige ulemper gjør det nødvendig å opprettholde jordlovsbehandlingen. Norges Bondelag uttaler: «Norges Bondelag vil bemerke at det er positivt at forslaget respekterer jordvernhensynet. Utfordringen viser imidlertid en økende tendens til konflikt mellom aktivt landbruk, særlig jordbruksdrift, og nærliggende bolig- og hytteeiere. Slike konflikter er som regel knyttet til støv, støy, lukt og insekter som skriver seg fra landbruksvirksomheten, særlig intensivt husdyrhold og maskinkjøring på kvelds- og nattetid. Norges Bondelag har kjennskap til at flere bønder har slått fra seg planer om å utvide driften og bygge større driftsbygning på grunn av kraftig motbør fra naboer. Vi kjenner også til at denne type nabokonflikter stadig oftere oppstår i tradisjonelle kjerneområder for jordbruksproduksjon og husdyrhold. Dersom det legges til rette for enklere fradeling av bolig- og hyttetomter, vil det være det aktive jordbruket som må betale prisen for dette. I tillegg vil forslaget gjøre det vanskeligere å leve opp til Stortingets og Regjeringens mål om større og mer rasjonelle driftsenheter.» Fylkesmannen i Møre og Romsdal påpeker den langsiktige effekten og uttaler: «Det er svært mange som ønsker seg boligtomt på slektsgården i forbindelse med generasjonsskifte. Et slikt eierskifte innad i familien gir neppe ulemper for driften av eiendommen på kort sikt. De drifts- og miljømessige ulempene blir imidlertid påregnelige dersom boligtomten en gang i framtiden erverves av noen som ikke ønsker landbruksdrift rett utenfor kjøkkenvinduet.
|
wikipedia_download_nbo_Sponplate_438656
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.827
|
En '''sponplate''' er en plate som er laget av sammenlimet sagflis og spon. Sponplater lages i ulike tykkelser alt etter hva de skal brukes til. Vanligvis brukes tykkelser mellom 10 og 35 mm. Sponplater brukes ofte til veggkledning eller midlertidige arbeidsbord, men de er mest kjent fra møbler i laveste eller mellemste prisklasse, som fra Ikea eller Jysk Sengetøylager. Her er platene som regel utstyrt med et lag plast, som oftest med hvit farge. Tidligere ble det også brukt finér, som er et millimetertynt trelag som er skrellet av som en stor plate, på liknende måte som det avskårne fra en blyantspisser. Trefiner eller plast trykt med imiterte tre-årer imiterer at materialet kunne ha vært massivt tre. Vanlige sponplater er ikke egnet til bruk utendørs eller i fuktige rom, fordi limet oppløses og treet råtner. Som avfall er sponplater kategorisert som brennbart avfall, men de må ikke brennes på bål eller i ovnr, fordi de lave forbrenningstemperaturene får limet til å avgi giftige gasser. Forbrenningsanlegenes vesentlig høyere forbrenningstemperaturer kombinert med røykfiltre gjør at limet nedbrytes på en annen måte, de gjenværende restene av skadestoffene filtreres fra. Per 2017 er det to sponplateprodusenter i Norge: Størst er Forestia på Braskereidfoss som begynte i 1971. Arbor i Hattfjelldal er nest størst og Nordens eldste sponplatefabrikk, etablert i 1957. Et tjuetalls andre sponplatefabrikker har eksistert. A/L Orkla Skogindustrier produserte sponplater på Orkanger fra 1959 til 1976 og hadde også fabrikker på Røros, på Rognan og på Kvam i Gudbrandsdalen. Troms Tre produserte sponplater i Sørreisa til 2006.
|
maalfrid_5373fb4f511115d9fb73d03c4b4c9ba217866dfe_34
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
no
|
0.882
|
Videre har Kystverket hatt et møte med den største formidleren av islostjenester i Norge, European Cruise Service AS i Bergen. Som det fremgår av det nedenstående, er det ikke helt samsvar mellom oppfatningene de forskjellige aktørene har av islostjenesten Nedenfor gjengis hovedtrekkene i det som kom ut av møtet med islosene: Islosene hadde forskjellige oppfatninger av hvilke oppgaver en "islos" har. De ga for øvrig uttrykk for ulike oppfatninger i møtet, slik at utsagnene i det følgende ikke nødvendigvis er uttrykk for en felles oppfatning hos islosene. Islostilbudet er ikke organisert. Noen isloser mottar forespørsler direkte fra rederiene, andre blir forespurt av skipsagentene, for eksempel European Cruise Service AS. Man opparbeider seg ofte et "navn" i cruisemiljøet. Noen mottar betaling direkte av skipet, andre gjennom agenten. Islosene har ingen formalisert kontakt seg imellom, og er ingen egen yrkesgruppe. Cruisesesongen er kortvarig (ca. to måneder), og islostjenesten utøves på fritida fra andre yrker. Islostjenesten brukes både av de oversjøiske cruiseskipene og av de største ekspedisjonscruiseskipene "Hanseatic" og "Bremen". Innholdet i tjenesten varierer fra å delta aktivt i planlegging og utøvelse av navigeringen til å utføre andre oppgaver, som å være "isbjørnvakt" når passasjerer går i land.Bortsett fra de to nevnte skipene som delvis driver ekspedisjonscruise og delvis oversjøiske cruise, holder de oversjøiske cruiseskipene seg i fjordene på nordvest- og vestsiden av Spitsbergen. Det er et viktig poeng at når kapteinene er uerfarne i farvannet, er en av islosenes viktigste oppgaver å holde skipene i god avstand (minst 30 nautiske mil) vest av Sørkapp for å unngå kollisjon i høy fart med isfjell og såkalt "blåis". Dette gjør at det på oversjøiske cruise er viktig at islosen er med fra en fastlandshavn på nordgående, og blir om bord til første havn etter Svalbard. Islosene skriver ingen kontrakt med skipet for oppdraget. De går om bord som passasjer, og har ikke noe ansvar for de rådene de gir. Man antar at det er ca. 8 – 10 personer som tilbyr islostjeneste i Norge i dag. Ikke alle som opererer som islos i dag, har formell nautisk utdanning. I løpet av en rundtur har det ved flere anledninger forekommet at polarlosen har fått forespørsel fra de større skipene som foretar såkalte ekspedisjonscruise, om å seile inn i farvann som det ikke på forhånd var planlagt at de skulle seile i. Kjentmannsoppdragene med "Hanseatic" og "Bremen" kan ta opp til to uker. Oppdragene med de oversjøiske skipene tar 5-6 dager, avhengig av hvor islosen går om bord. På de oversjøiske skipene går islosen i de fleste tilfellene om bord i Tromsø. Men det hender også at de går om bord i Ålesund, Honningsvåg, Longyearbyen eller på Island. På ekspedisjonscruisebåtene går de om bord i Longyearbyen. Islosene bekreftet at det kunne bli meget lange tjenesteperioder uten tilstrekkelig hvile. Det hendte ofte at de foresto islosing i over ett døgn i strekk. Islosene på Svalbard praktiserer også i grønlandske farvann. Det hender at norske isloser følger med cruiseskipene fra Svalbard til Grønland og driver islostjeneste der. Cruiseskipene må melde fra til myndighetene på Grønland ved innseiling og utseiling av grønlandsk farvann.
|
maalfrid_316c9bc27de48a311255f446186262984692c56c_245
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.894
|
for on the interval with boundary conditions , , and . The BVP cannot be solved on an infinite interval, and it would be impractical to solve it for even a very large finite interval. So, the example tries to solve a sequence of problems posed on increasingly larger intervals to verify the solution's consistent behavior as the boundary approaches . The example imposes the infinite boundary condition at a finite point called . The example then uses continuation in this end point to get convergence for increasingly larger values of . It uses to extrapolate the solution for one value of as an initial guess for the new value of . The plot of each successive solution is superimposed over those of previous solutions so they can easily be compared for consistency. The demo contains the complete code for this example. The demo uses nested functions to place all required functions in a single M-file. To run this example type at the command line. See "BVP Solver Basic Syntax" on page 5-61 and "Solving BVP Problems" on page 5-63 for more information. Code the differential equation and the boundary conditions as functions that can use. The problem parameter is shared with the outer function. f ff 1 f 0 0.5 [0)
|
maalfrid_e8f37e83692972206624fa02d6b23e4ea4145132_120
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
en
|
0.933
|
the above and perhaps also innocence, being cared for by someone or relationships, being able to care about someone or something, etc. Additionally, accounts of moral status can be either threshold-views or gradualist views. The former is an all-or-nothing view where possession of a property or possession beyond a certain threshold is sufficient for moral status. Rawls, for example, held this view when he claimed that potential for a moral personality is a sufficient condition for being entitled to equal justice (Rawls, 1999, p. 442). All beings with this potential are therefore members of the moral community. Gradualism takes how much one possesses of a status-grounding property to matter to someone or something's moral status, or in the case of multi-criterion accounts, how many properties an entity possesses might determine the that entity's place in the moral hierarchy. For example, one might argue that higher cognitive functioning grounds moral status, and add the view that differences in cognitive functioning matter. Or, if one defends a multi-criterion view, then higher cognitive functioning plus some additional capacity, like being innocent, makes a moral difference. In this way, gradualism implies a moral hierarchy between different beings. Finally, the reasons that follow from having a given moral status, are impartial or agentneutral. If some being or entity has a moral status in virtue of some property, then this constitutes a reason for all moral agents. All else being equal, all moral agents would have the same reason to respect or aid the being or entity. Framing the issue this way leads to questions of why we should bother discussing this abstract and difficult issue within the context of child protection, where it seems obvious that we have to presuppose that children have moral status and it is impermissible to harm them. In the context of and child protection, we do not ask whether it is permissible to kill or harm children. What we ask is whether children are entitled to the treatment as adults; whether they have moral rights, whether there are child-specific rights, whether they should be held responsible for their actions, whether children's voices should be respected, and so on. Thus, unlike the questions above, where we are concerned with questions of whether harming an entity constitutes moral wrongness, we ask whether the children's moral status makes equal or unequal treatment wrong. In other words, questions of children's moral status, that also matter for child protection and the obligations of substitute carers, do not concern whether children have moral status. It is uncontroversial that they do possess moral status. Rather, the question is whether they have amoral status(Archard, 2004; Bagattini, 2014), and whether they are the moral of adults. This leads to two questions:
|
wikipedia_download_nbo_Aarne Kallberg_444391
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.876
|
'''Aarne Kallberg''' (født 27. juli 1891, død 2. april 1945) var en finsk friidrettsutøver. Han representerte Finland under Sommer-OL 1912 i Stockholm, der han ikke fullførte maratonløpet.
|
maalfrid_1f4d7561c0614952fe5925bb5a95133716ff806c_107
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
es
|
0.213
|
1 384 0,04 (-0,31 - 0,39) 1 96 0,00 (-0,59 - 0,59) 1 96 -0,10 (-1,05 - 0,85) 1 96 0,00 (-0,72 - 0,72) 1 96 0,20 (-0,49 - 0,89) 1 384 -0,01 (-0,31 - 0,29) 1 96 0,00 (-0,50 - 0,50) 1 96 0,10 (-0,72 - 0,92) 1 96 -0,10 (-0,72 - 0,52) 1 96 0,00 (-0,59 - 0,59) 1 384 -1,04 (-1,35 - -0,73) 1 96 -0,35 (-0,86 - 0,16) 1 96 -0,90 (-1,71 - -0,09) 1 96 0,20 (-0,47 - 0,87) 1 96 -3,10 (-3,70 - -2,50) 1 384 0,20 (-0,12 - 0,52) 1 96 0,20 (-0,24 - 0,64)
|
maalfrid_c581765fea9c9b92adf9a5fd927e4e0ee3202387_195
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.832
|
2011–2012 201 Regjeringen har lagt fram Prop. 138 L (2010- 2011) hvor det bl.a. foreslås at utlendinger som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, i større grad enn i dag skal kunne fengsles så lenge utlendingen er i en utsendelsesprosess. Det er betydelige utfordringer knyttet til utlendinger uten avklart identitet, jf. omtale under programkategori 06.40. I 2009 ble kravet til dokumentert identitet strammet inn overfor asylsøkere som vurderes etter bestemmelsen om opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn. Som følge av endringene avslås flere saker enn tidligere, og i tilfeller hvor det innvilges opphold på tross av ikke-dokumentert identitet, gis det i større grad begrensede tillatelser som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familieinnvandring mv. Utlendingen får dermed ikke mulighet til å oppnå varig opphold i Norge eller til å hente familien hit, før vedkommende har dokumentert identiteten. Personer som innvilges begrensede tillatelser som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, blir normalt ikke bosatt i kommunene. Statistikken for første halvår 2011 viser at litt under halvparten (46 pst.) av de som får en begrenset tillatelse, får ordinær tillatelse ved fornyelsen. Dette vil si at de klargjør identiteten i fornyelsesomgangen, fortrinnsvis ved å legge fram identitetsdokumenter. De største gruppene som fikk ordinær tillatelse ved fornyelsen var irakere, russere og afghanere. Litt over halvparten av dem som har begrenset tillatelse (54 pst.) fikk fortsatt en begrenset tillatelse ved fornyelsen i først halvår 2011. Den største gruppen som fikk slik fortsatt begrenset tillatelse var borgere fra Russland, Irak og Afghanistan. UDI har varslet at andelen som får ordinær tillatelse ved fornyelsen kan bli redusert i annet halvår 2011. Dette har sammenheng med hvilke saker som tas til behandling i de aktuelle tidsrommene. Ved utgangen av første halvår 2011 bodde det 702 personer i mottak som ikke skulle bosettes på grunn av en begrenset tillatelse. Av disse var 563 personer barn eller foreldre i barnefamilier (300 barn og 263 voksne i barnefamilier). Dette er en klar økning fra årsskiftet, da antallet registrerte beboere i mottak som ikke skulle bosettes på grunn av en begrenset tillatelse utgjorde 587 personer. Ved utgangen av første halvår 2010 var det samme tallet 402. Tendensen er derfor klar i retning av at antallet personer i denne gruppen er økende. Ved utgangen av første halvår 2011 hadde 49 personer, 8 av dem barn, bodd tre år eller mer i mottak etter at de fikk en begrenset tillatelse. Det vises til programkategori 06.40 for en nærmere beskrivelse av politiets arbeid med identitetsfastsettelse. Regjeringen opprettet høsten 2010 Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID). NID er et faglig selvstendig forvaltningsorgan underlagt Politidirektoratet. Det vises til programkategori 06.40 for ytterligere informasjon. Justisdepartementet vedtok 9. desember 2010 en endring i utlendingsforskriften som innebærer at fingeravtrykk til personer som får opphold i Norge uten å ha dokumentert identitet, kan lagres noe lenger enn tidligere. Dersom identiteten ikke er bekreftet gjennom framleggelse av dokumentasjon med nødvendig notoritet, skal avtrykket først slettes når det innvilges statsborgerskap i Norge eller i et land som deltar i Eurodac-samarbeidet, og ikke når utlendingen innvilges permanent oppholdstillatelse eller varig oppholdsrett, slik som tidligere. Det vises for øvrig til ordningen med spesialutsendinger for utlendingssaker som ble etablert i 2008. Spesialutsendingene har som en av sine sentrale oppgaver å undersøke opplysninger om identitet og asylanførsler i opprinnelsesland. Det vises til nærmere beskrivelse av ordningen under punkt 4.1.5. Regjeringen har lagt fram Prop. 138 L (2010-2011) om endringer i utlendingsloven hvor det er foreslått utvidede hjemler for bruk av tvangsmidler overfor bl.a. utlendinger med uavklart identitet. Etablering av NID vil dessuten bidra til å styrke myndighetene i arbeidet med klarlegging av utlendingers identitet, jf. programkategori 06.40. Det vises også til gjennomføringen av VIS fra høsten 2011, jf. omtale under visum og til bruken av spesialutsendinger, jf. avsnitt under 4.1.5. Fra 1. juni 2011 er det gjennomført endringer i den innledende asylsaksbehandlingen. Formålet er å samordne UDI og politiets oppgaver i den innledende fasen, utnytte etatenes kjernekompetanse bedre og øke samarbeidet mellom etatene. Dette innebærer bl.a. en styrking av politiets identitetsarbeid. Endringene vil bli evaluert. Departementet er opptatt av at man ikke må få en stor gruppe med personer med begrensede tillatelser som ikke blir bosatt i kommunene.
|
maalfrid_2056abf1d7cb3e21cd7030c37e99ddf96ccf4ad0_107
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.973
|
is that, when it comes to laws based upon religion, one has to be careful of assuming that there is an explicit choice of matrimonial regime that can be read out of the choice of marriage rites. She proposes that if no clearly formulated, written agreement is made, the law of the first common domicile should be applied. Another argument against Sayed's solution is that one cannot isolate one legal effect of a marriage contract, i.e. , thus the entire contract must be considered enforceable, with the reservations of only. This would create a situation similar to the one in countries that apply the nationality principle, where the couple may, after residing in Europe for decades, nevertheless find themselves bound by the laws of the Muslim country they originate from, or even simply contracted the marriage in. This solution has been criticised in a study by Foblets, on the basis of interviews with a large number of Muslim women residing in Belgium. A major finding in her study is that Muslim women who know both sets of rules prefer the European solution, which in most cases is more favourable for them. Foblets, as well as Najm, is of the opinion that the law of the first common domicile should be applied if no written agreement between the spouses is provided, which is the rule set forth in the Hague convention on the law applicable to matrimonial property regimes of 14 March 1978, article 4 and the main rule in Swedish and Norwegian law. Both in France and England, the judgments seem to build upon each other regarding the qualification of or the Muslim marriage contract; there is no indication that the qualifications are inconsistent. The only exception is the French Court of Appeal in the Lyon case, which repeatedly wanted to qualify differently from the Paris case (and perhaps more correctly) but was overruled by the Court of Cassation. Remarkably, is qualified differently in the two Swedish judgments, even though the factual situations are fairly similar. In both cases, the marriages were very short and the husband was resident in Sweden while the wife moved to Sweden from the couple's country of origin. This solution is interesting in that it allows for different qualifications and therefore also interpretations depending on the situation in each case. 331 Foblets (2005) pp. 307-308, Najm (2006) p. 1373.
|
maalfrid_c9122794bdf1d44ee1c09811f1ece9fad99309cb_23
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.734
|
Som vi ser fra tabell 3.3 har drøyt 2 900 personer familieinnvandret til de 9 344 enslige mindreårige flyktningene vi følger i denne rapporten. Med andre ord familieinnvandrer det i gjennomsnitt 0,31 personer til hver enslig mindreårig. Men det er til dels store forskjeller når vi ser på landbakgrunn. Til enslige mindreårige flyktninger fra Syria har det i gjennomsnitt familieinnvandret 1,65 personer. Som tidligere vist i dette kapitlet har de fleste mindreårige flyktningene fra Syria kort botid og er svært unge, og familieinnvandringen skjer nesten kun som følge av gjenforening med foreldre og søsken. Som vist i tabell 3.4 har også enslige syriske mindreårige flyktninger fått langt flere familietilknyttede enn andre grupper av enslige mindreårige flyktninger. Nesten hver fjerde syriske mindreårig har blitt gjenforent med fire eller flere slektninger, mens en av fem har fått en, to eller tre familietilknyttede. Om lag 55 prosent av de bosatte enslige mindreårige flyktningene fra Syria har ingen familietilknyttede ved inngangen til 2019. Hos den største gruppen enslige mindreårige flyktninger, afghanerne, er familieinnvandringen langt mer beskjeden. Blant disse har det i gjennomsnitt familieinnvandret 0,14 personer for hver enslig mindreårig flyktning. Det lave antallet skyldes at enslige mindreårige fra Afghanistan stort sett har fått opphold på humanitært grunnlag, og derfor ikke har rett på familiegjenforening. Ni av ti enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan har ingen familietilknyttede (tabell 3.4). Blant de som har fått familietilknyttede, har mange fått dette gjennom familieetablering med ektefelle. Som tidligere vist i dette kapitlet, har en del afghanere nådd en alder (24 år og eldre) hvor det er mulig å søke om familieinnvandring for ektefelle dersom blant annet underholdskrav er oppfylt.
|
maalfrid_58eba8ae22209a9e1a6c5cffab51baadb0b83f1a_63
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.665
|
underkg, av bomull stk - av andre tekstilmaterialer: . - treningsdrakter: .1100 - - av bomull .1200 - - av syntetiske tekstilfibrer .1900 - - av andre tekstilmaterialer .2000 - skidresser - badedrakter og badebukser for herrer eller gutter: - av syntetiske tekstilfibrer: .3110 - - - gjort elastiske ved hjelp av gummitråder .3190- - ellers - - av andre tekstilmaterialer: Vareslag Mengde - drakter: .1100 - av ull eller fine dyrehår .1200 - av bomull .1300 - av syntetiske tekstilfibrer . 1900 - av andre tekstilmaterialer - ensembler: .2100 - - av fine dyrehår .2200 - av bomull .2300 - - av syntetiske tekstilfibrer . 2900 - - av andre tekstilmaterialer - jakker: . 3100 - av ull eller fine dyrehår .3200 - - av bomull .3300 - - av syntetiske tekstilfibrer .3900 - av andre tekstilmaterialer - kjoler: . 4100 - av ull eller fine dyrehår .4200 - - av bomull .4300 - av syntetiske tekstilfibrer .4400 - av kunstige tekstilfibrer .4900 - av andre tekstilmaterialer skjørt og bukseskjørt: .5100 - - av ull eller fine dyrehår .5200 - av bomull .5300 - av syntetiske tekstilfibrer .5900 - - av andre tekstilmaterialer bukser, også med frontstykke og seler, knebukser og shorts: .6100 - - av ull eller fine dyrehår . 6200 - - av .6300 - - #av syntetiske tekstilfibrer .6900 - - av andre tekstilmaterialer .1000 - av bomull .2000 - av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer .9000 - av andre tekstilmaterialer .1000 - av bomull .2000 - av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer .9000 - av andre tekstilmaterialer - underbukser og truser: . 1100 - av bomull .1200 - - av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer .1900 - - av andre tekstilmaterialer - nattskjorter og pyjamaser: . 2100 - av bomull . 2200 - - av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer .2900 - - av andre tekstilmaterialer - ellers: .9100 - - av bomull .9200 - - av syntetiske eller kunstige tekstiWibrer .9900 - - av andre tekstilmaterialer - underkjoler og underskjørt: .1100 - - av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer . 1900 - av andre tekstilmaterialer underbukser og truser: .2100 - av bomull . 2200 - - av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer .2900 - - av andre tekstilmaterialer - nattkjoler og pyjamaser: .3100 - av bomull .3200 - - av syntetiske eller kunstige. tekstilfibrer .3900 - - av andre tekstilmaterialer - ellers: av bomull .9200 - - av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer .9900 - - av andre tekstilmaterialer kg, stk SITC Nr.
|
maalfrid_e5c7825de2a1f1fd8ebbe13402c442bdb397fbc7_1
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.784
|
76/10 Melk - Budsjett for Tines administrasjonskostnader 2011 77/10 Korn - Administrasjonsgodtgjørelse til markedsregulator Norske Felleskjøp - # Budsjett 2011 78/10 Grønt - Markedsordning for epler og poteter - Budsjett for administrasjon 2011 .......... 79/10 Dekning av Omsetningsrådets administrasjonskostnader i SLF - Rammebevilgning for 2011 80/10 Egg - Frivillig førtidsslakting av verpehøner i 2011 81/10 Egg - Satser i markedsreguleringen 2. halvår 2010 82/10 Melk - Satser for reguleringslagring 2010 83/10 Korn - Godkjenning av markedsreguleringstiltak for korn kornåret 2010/2011 ......... 84/10 Kjøtt - Søknad om etablering av trekkrettighet for finansiering av markedsregulering av kjøtt 85/10 Rente i markedsreguleringen 86/10 Kjøtt - egg - fjørfe - Omsetningsavgift kjøtt, egg og fjørfekjøtt - Satser for 2011 87/10 Melk - Omsetningsavgiften på melk og budsjett for markedsreguleringen i 2011 ....... 88/10 Egg - Fastsetting av omsetningsavgift ved skjønn ved direktesalg av egg 2009 89/10 Møteplan for Omsetningsrådet 1. halvår 2011 .............................................................. ...................................................................................................................
|
altaposten_null_null_20160610_48_108_1_MODSMD_ARTICLE156
|
newspaper_ocr
| 2,016
|
no
|
0.532
|
Akkurat som i fjor endte sku tercrosskjører Martin Moland (vinner i 2014) på andreplass. Seiv om han har undertegnet proffkontrakt i USA til vinteren har ikke treningen for sesongen startet ennå. - Jeg har omtrent ikke trent siden påske. Det har vært hvi letid frem til nå.
|
maalfrid_3606dfe5bb1acb8da0e989883b2547ea3d7a4b29_90
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
en
|
0.326
|
No 26.1 Yes 73.9 No 30.4 Yes 69. No 34.8 Yes 65. No 76.8 Yes 23. No 47.8 Yes 52.
|
maalfrid_51896a40867788d9c7bb6684edfe1cab82cc493b_93
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.674
|
Miljøverndirektoratet har i vedlegg 1 delegert følgende bestemmelser om håndheving og sanksjoner i naturmangfoldlovens kapittel IX til nasjonalparkstyret, i tillegg til eksisterende delegering av verneforskriftene og NML § 48 gjennom vedtektene.: første ledd, som lyder: andre ledd, som lyder: (1. ledd:) Dersom det viser seg at tiltak i samsvar med loven eller vedtak i medhold av loven medfører vesentlige uforutsette konsekvenser for naturmangfoldet, skal den ansvarlige treffe rimelige tiltak for å avverge eller begrense skader og ulemper.] første ledd, som lyder: første ledd, som lyder: Myndigheten etter § 72 a (administrativt beslag) og b (administrativ inndragning) og § 74 (miljøerstatning) er ikke delegert (tilligger direktoratet). Styret vedtok for et års tid siden – se vedlegg 3 (særutskrift) og hjemmesiden (dokument 5) – delegeringsreglement. Ny delegering fra direktoratet tilsier at delegeringsreglementet revideres for å tilpasse det til utvidet delegering. I tillegg har forvalterne drøftet og kommet fram til at det vil være hensiktsmessig at arbeidsutvalget kan behandle mindre, kurante byggesaker. I den prinsipielle delen av reglementet er lagt til et avsnitt om hastesaker. Dette blir mer aktuelt i og med utvidet delegering. Hovedkapittelet om delegering v myndighet har fått tillegg med hvilke bestemmelser som styret forvalter og hvilke verneområder som omfattes. I vedlegg 1 er delegeringsreglementet revidert i forhold til dette. Forslagene til endringer er markert med rød farge. Nasjonalparkstyret har i sine vedtekter nedfelt plikt til å anmelde brudd på vernebestemmelsene, og i delegering av bestemmelsene om tvangsinngrep ligger en forventning om at disse virkemidlene skal brukes når nødvendig for å ivareta verneverdiene. Nærmere om dette i dokument 4 (lenke). Jeg anbefaler styremedlemmene å sette seg inn i dette.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.