id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_98081c21ec088c1763ed45b61df5ada48ca58248_11
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
no
|
0.677
|
Nasjonal Godstransportmodell er modellert slik at godstransport kan utføres av 34 forskjellige skip. Skipene er delt inn i 11 skipskategorier der den enkelte kategori kan være inndelt i ulike størrelser. I prognosene er fartøylisten aggregert til 7 hovedkategorier: 1.Konteinerskip 2.Bulkskip 3.Stykkgodsskip 4.Oljetankere 5.Gasstankere 6.Offshore supply skip 7.Utenriksferger Aggregeringen fra 34 skip til 7 kategorier er vist i Tabell 3-1. Tabell 3-1. Skipskategorier og størrelse i NGM samt aggregering til virkeområder. Første kolonne inneholder de skip som er modellert og kan benyttes i NGM. Skipene er beskrevet etter type/kategori og størrelse i dødvekttonnasje. I andre kolonne er skipenes lengde oppgitt. I den tredje kolonnen er skipene aggregert til syv hovedkategorier, der kategoriene er delt videre inn i virkeområder. Container lo/lo 8500 dwt 134 Konteinerskip nærskipstrafikk/innenlands Container lo/lo 5200 dwt 100 Konteinerskip nærskipstrafikk/innenlands Container lo/lo 23 000 dwt 184 Konteinerskip nærskipstrafikk/innenlands Break bulk Lo/lo, 1000dwt 55 Bulkskip innenlands Break bulk Lo/lo, 2500dwt 80 Bulkskip nærskipstrafikk Break bulk Lo/lo, 5000 dwt 97 Bulkskip nærskipstrafikk Break bulk Lo/lo, 9000 dwt 123 Bulkskip nærskipstrafikk Break bulk Lo/lo 17 000 dwt 150 Bulkskip deep sea Break bulk Lo/lo 40 000 dwt 185 Bulkskip deep sea Dry bulk 1000 dwt 55 Bulkskip innenlands Dry bulk 2500 dwt 80 Bulkskip nærskipstrafikk Dry bulk 5000 dwt 97 Bulkskip nærskipstrafikk Dry bulk 9000 dwt 123 Bulkskip nærskipstrafikk Dry bulk 17 000 dwt 150 Bulkskip deep sea Dry bulk 45 000 dwt 187 Bulkskip deep sea Dry bulk 56 000 dwt 190 Bulkskip deep sea Dry bulk 76 000 dwt 225 Bulkskip deep sea Ro/ro (cargo) 8000 dwt 140 Stykkgodsskip nærskipstrafikk/innenlands Ro/ro (cargo) 15 000 dwt 190 Stykkgodsskip nærskipstrafikk/innenlands Reefer (426 000 cbf)
|
maalfrid_93a8d4efe7fde37e8710ccf57b420a6865d8cc9b_36
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.864
|
Læringsutbyttet er ytterligere spesifisert i egen fagplan. Seminarer, prosjektarbeid, oppgaveløsning, gruppearbeid og selvstudium. Diverse studentaktive læringsformer. All undervisning er obligatorisk. Arbeidskrav: Innleveringsoppgaver Presentasjon av eget arbeid Mappeinnlevering: Skriftlig eksamen: Integrert gruppeeksamen i Folkehelse; tannpleie for personer med funksjonsnedsettelse, eldre og kronisk syke, helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, samfunnsodontologi, pedagogikk og psykologi TP3100 i 5. semester. Vurderes til bestått/ikke bestått. Muntlig eksamen: Besvarelsen forsvares muntlig for faglærere og sensor. Vurderes til bestått/ikke bestått.
|
altaposten_null_null_20101229_42_299_1_MODSMD_ARTICLE52
|
newspaper_ocr
| 2,010
|
no
|
0.798
|
- Det er ikke alltid like lett å lese sikker hetsreglene knyttet til bruken av pro duktene. Derfor er det viktig å skaffe seg denne kunnskapen ved å spørre forhandleren direkte, understreker Kalheim. (©NTB) FRYKTER SKADER: Kombinasjonen av alkohol og kraftig fyrverkeri gjør at man frykter mange skader i morgen. (Foto: Odd Magne Haugen) Under avdukingen av Bjørn Wirkolas statue på flyplassen i sommer, fikk vi erfare at det går an å jobbe effektivt med alle plattformer samtidig. Jeg festet radiomikrofonen på TV-kameraet og raslet inn i folkemengden med blokka i lomma og pennen bak øret. halsen og ble plukket opp når motivene meldte seg. Ut fra dette hadde jeg nok til alle kanaler, og utfordringen lå der og da i å disponere tida på stedet slik at materialet holdt god kvalitet. Hjemme i redaksjonen handlet det om å fortelle hovedhistorien til alle plattformer, men å differensiere materialet slik at man får noe nytt på de ulike plattformene. I dag, hvor informasjonen skal være kort, levende og treffende, er det mulig. Måndag var kanalene fylt. Jeg ønsker ikke med dette å si at alle journalister skal utkonkurrere jour nalistikkens stolthet, nemlig et godt gjennomarbeidet arbeid som plas serer makta der makta plasseres skal. Vi er alle soldater i informasjonens tjeneste, og skal fortsart bruke tid på å fordype oss og være differensierte som pressestøtta til Borten tilsier at vi skal være. Vi skal ivareta en jevh puls og den tidkrevende og gode penna, som jeg liker å kalle det. Jeg mener at det å faktisk mestre alle medier, samt å få leve i et multi mediemiljø, er en gave. Både for egen integritet, for mine kollegers fel lesskap og selvsagt for bedriften. henger med oss på våre turer inn i samfunnet.
|
maalfrid_c31ec83d622efa0d29a73c99c9446834bd65aca2_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.622
|
Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning 1. Det livssynsåpne samfunn. Kulturdepartementet. 2. Hindre for digital verdiskaping. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. 3. Pensjonslovene og folketrygdreformen III. Finansdepartementet. 4. Kulturutredningen 2014. Kulturdepartementet. 5. Når det virkelig gjelder … Justis- og beredskapsdepartementet. 6. God handelsskikk i dagligvarekjeden. Landbruks- og matdepartementet. 7. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013. Arbeidsdepartementet. 8. Med los på sjøsikkerhet. Fiskeri- og kystdepartementet. Omslagsbilde: Kystverket. Rapport fra 22. juli-kommisjonen. NOU 2012: 14. Arbeidsrettede tiltak. NOU 2012: 6. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2012. NOU 2012: 11. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013. NOU 2013: 7. Bedre beskyttelse av barns utvikling. NOU 2012: 5. Politikk for likestilling. NOU 2012: 15. Fripoliser og kapitalkrav. NOU 2012: 3. Pensjonslovene og folketrygdreformen II. NOU 2012: 13. Samfunnsøkonomiske analyser. NOU 2012: 16. Pensjonslovene og folketrygdreformen III. NOU 2013: 3. Med los på sjøsikkerhet. NOU 2013: 8. Mer effektiv konkurranselov. NOU 2012: 7. Ventetid – et spørsmål om tillit. NOU 2012: 12. Hindre for digital verdiskaping. NOU 2013: 2. Om kjærlighet og kjøletårn. NOU 2012: 17. Trygg hjemme. NOU 2012: 4. Ny utdanning for nye utfordringer. NOU 2012: 8. Gjennomføring av Rotterdamreglene i sjøloven. NOU 2012: 10. Når det virkelig gjelder… NOU 2013: 5.
|
maalfrid_8afa2177922828e5ebdb0718a2b9464daf4c32b7_35
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.881
|
som fungerte og som forhindret at oljeutslippet ble større. Hendelsen medførte ingen direkte fare for personell om bord på Navion Scandia eller Draugen. Ref. /32/ 2006 Under lasting fra Draugen med skytteltankeren Grena mistet man grønn linje-signalet og lastingen ble stanset. Ved denne hendelsen var det trykkoppbygging i lasteslangen, med påfølgende brudd. Anslått oljeutslipp var mellom 15-70 m 3. Ref. /32/ 2007 Brudd i lasteslangen på et lastesystem på Statfjord-feltet førte til at anslagsvis 4 400 m 3 råolje ble pumpet til sjø. Hendelsen førte til det nest største oljeutslippet i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Den direkte årsaken til bruddet i lasteslangen var et høyere trykk enn det lasteslangen var bygget for. Trykket skyldes en ukontrollert stenging av en ventil i lasteanordningen på skytteltankeren Navion Britannia. Ref. /33/ 2006 Under forberedelse til lossing av olje fra lagerskipet Njord B til skytteltankeren M/V Navion Hispania, kjørte skytteltankeren inn i Njord B, med en fart på ca. 1,2 m/s. Hendelsen medførte kun materielle skader på de to fartøyene som var involvert, men kollisjonen var såpass kraftig at under andre omstendigheter kunne den ha medført betydelig fare for både personskader og utslipp av olje til sjø. Årsaken til kollisjonen var at Navion Hispania mistet motorkraft på alle tilgjengelige propeller utenom én. DP-systemet klarte ikke å kontrollere fartøyets bevegelse i denne situasjonen, og fartøyet kolliderte med Njord B. Årsaken til tapet av motorkraft ble gjennom granskingen identifisert til å være urent drivstoff. Den direkte årsaken til tap av motorkraft skulle i henhold til prosjekteringen ikke medført tap av mer enn 50 % tilgjengelig motorkraft, noe som DP-systemet er dimensjonert for å kunne takle. Granskingen viste imidlertid at det var en "sovende" feilkilde som tillot den opprinnelige feilen å kunne påvirke mer utstyr enn forutsatt. Dette kombinert med at man ventet lenge før man manuelt tok kontroll over gjenværende propell/ror, gjorde at kollisjonen ikke ble unngått. Kollisjonsenergien er beregnet til omlag 55 MJ, basert på at skytteltankeren ikke hadde noe last om bord da hendelsen inntraff. Ref. Risikovurderingen for aktiviteten lasting til skytteltankere er vist i Figur 4.3. Som vist i matrisen er risikoen for personskader ved lasting til skytteltankere vurdert å være lav, med lav frekvens og middels konsekvens. Det har vært alvorlige hendelser med personskade ved lasting til skytteltankere, for eksempel var det et dødsfall under lossing av olje fra Statfjord A i 1980, men dødsfall er vurdert å være mindre sannsynlig med dagens sikkerhetssystemer.
|
maalfrid_6cd8b663ec4b6e7197925714db8935beb1341b45_43
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
no
|
0.805
|
44 SAMORDNINGSFELLEN – SAMFUNNSØKONOMISKE KONSEKVENSER Våre anslag står i sterk kontrast til hvordan Arbeids og sosialdepartementet i brev til Stor tinget vurderer disse virkningene (Arbeids og sosialdepartementet 10. desember 2018). Arbeids og sosialminister Anniken Hauglie ut taler blant annet i Aftenposten 24. lenge. Det har vi ikke råd til.» Når ministeren skriver at de som slutter tidlig får samme pensjon som før pensjonsreformen, sikter hun antakelig til at årskullene før 1963 fikk beholde AFP som en tidligpensjonsordning i forbindelse med at forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon strandet i 2009. AFP sikrer 66 prosent av slutt lønna i pensjon ved 67 år for årskullene født før 1958, selv om de går av med AFP som tidligpen sjon allerede fra 62 år.
|
maalfrid_c1e2cc6d69c4cc8e1805af9f3dec157beed8f055_7
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.671
|
5. Bruk av legevakt 5.1. Bruk av legevakt. 2000 og 2003. (N= 2840)......................................................................................................33 5.2.Sannsynlighet for å ha hatt kontakt med legevakt. Etter alder, kjønn, egenvurdert helse og sentralitet. 2000 og 2003. Multivariate logistiske regresjonsmodeller..................................................................................33 5.3.Sannsynlighet for å ha hatt kontakt med legevakt. Etter alder, kjønn, egenvurdert helse, sentralitet og pasienttilfredshet. 2000 og 2003. Multivariate logistiske regresjonsmodeller. 2000 og 2003.............................35 6. Mer målrettede forebyggende helsekontroller 6.1.Bruk av forebyggende legekontakter. Sannsynlighet for å ha hatt legeinitiert eller pasientinitiert kontakt siste 12 måneder. 2003. Multivariate logistiske regresjonsmodeller ...................................................................37 6.2.Respons på spørsmålet 1 "Har du i dag faste avtaler med almennlege om kontroller av egen helse, avtaler som gjelder uavhengig av om du er syk eller ikke?". Prosent andel som hadde faste avtaler. [95% konfidensintervall] (N)........................................................................................................................................37 6.3.Respons på spørsmålet "Hvor mange kontroller har du vært på de siste 12 månedene? " Gjennomsnitt. [95% konfidensintervall] (N)..............................................................................................................................38 6.4.Andel som hadde faste avtaler om kontroller. I alt og etter alder, kjønn, egenvurdert helse, utdanning, om man har fastlege, legepraksis, geografi .............................................................................................................38 6.5.Bruk av forebyggende legekontakter. Sannsynlighet for å ha hatt kontakt siste 12 måneder. 2002 og 2003. Multivariate logistiske regresjonsmodeller..........................................................................................................39 6.6.Andel som hadde hatt forebyggende kontroll i løpet av siste 12 måneder. 2001 og 2003. Etter endringer i kontinuitet. Prosent...........................................................................................................................................39 6.7.Antall forebyggende kontroller i løpet av siste 12 måneder. 2001 og 2003. Etter endringer i kontinuitet. Antall og prosent vekst......................................................................................................................................40 7. Henvisninger i allmennpraksis 7.1.Respons på spørsmålet "Er du blitt henvist til spesialist av allmennlege eller fastlege i løpet av de siste 12 månedene?" Prosent andel som ble henvist. [95% konfidensintervall] (N).........................................................42 7.2.Respons på spørsmålet "Hvor mange ganger har du blitt henvist til spesialist i løpet av de siste 12 måneder?" Gjennomsnitt. [95% konfidensintervall] (N).......................................................................................................42 7.3.Andel som var blitt henvist til spesialist siste 12 md. I alt og etter alder, kjønn, egenvurdert helse, utdanning, om man har fast lege, legepraksis, sentralitet og andel turnuskandidater i bostedskommunen. Prosent. (N). 2001 og 2003 ...................................................................................................................................................43 7.4.Faktorer som påvirker sannsynligheten for å ha blitt henvist til spesialist siste 12 md. Multivariat logistisk regresjonsanalyse ..............................................................................................................................................44 7.5.Andel som var blitt henvist til spesialist i løpet av siste 12 måneder. 2001 og 2003. Etter endringer i kontinuitet. Prosent...........................................................................................................................................44 7.6.Henvisninger til spesialist i løpet av siste 12 måneder. 2001 og 2003. Etter endringer i kontinuitet. Antall og prosent vekst.....................................................................................................................................................44 7.7.Kontakter med privatpraktiserende spesialist i løpet av siste 12 måneder. 2001 og 2003. Etter endringer i kontinuitet. Antall og prosent vekst...................................................................................................................45 7.8.Polikliniske kontakter på sykehus i løpet av siste 12 måneder. 2001 og 2003. Etter endringer i kontinuitet. Antall og prosent vekst......................................................................................................................................45 8. Pasienttilfredshet - Ventetid hos allmennlege 8.1.Årsverk av leger i kommunehelsetjenesten. 2000 - 2003...................................................................................47 8.2.Sannsynligheten for å være enig i utsagnet "Det tok alt for lang tid å få time hos legen". 2000 og 2003. Multivariat logistisk regresjon ............................................................................................................................51 8.3.Andel som har blitt fornøyd med tiden det tar å få time hos legen fra 2000 til 2003, i alt og etter alder, kjønn, egenvurdert helse, utdanning, om man har fastlege, legepraksis, geografi, prioritet i legevalg og preferanse i forhold til fast lege............................................................................................................................................53 8.4.Sannsynligheten for å ha blitt fornøyd med tiden det tar å få time hos legen fra 2000 til 2003. Multivariat logistisk regresjon ..............................................................................................................................................54 8.5.Andel som har blitt misfornøyd med tiden det tar å få time hos legen fra 2000 til 2003, i alt og etter alder, kjønn, egen- vurdert helse, utdanning, om man har fastlege, legepraksis, geografi, prioritet i legevalg og preferanse i forhold til fast lege.............................................................................................................................................55 8.6.Sannsynligheten for å ha blitt misfornøyd med tiden det tar å få time hos legen fra 2000 til 2003. Multivariat logistisk regresjon..............................................................................................................................................
|
maalfrid_860a70d2ebda35ac9a008dce1f2d40ff4a2b197e_53
|
maalfrid_inn
| 2,021
|
no
|
0.81
|
Inntekten på prosjektet kommer i hovedsak fra næringslivsaktører i energisektoren som stort sett er under offentlig eierskap, samt en andel fra NVE. Konto 2187 er valgt fordi brorparten av inntekten altså hører hjemme der. I tilknytning til styresak 32/16 og 44/16har økonomiseksjonen foretatt en gjennomgang av avsetningene på balansen, nærmere bestemt avsetninger på konto 2160 (avregning av ordinær KD-finansiert aktivitet) og bruksprinsippene derunder. Dette fordi denne kontoen til dels også har blitt benyttet til å avregne aktivitet som ikke er finansiert av rammetildelingen fra KD - # ofte i mangel på andre alternativer i standard kontoplan. I forbindelse med denne gjennomgangen har vi kommet til at bruken av denne kontoen for avregning av annen aktivitet er med på å uriktig blåse opp avsetningene i note 15 slik at de fremstår som høyere enn hva som faktisk er tilfellet. Vi har med bakgrunn i dette foretatt følgende korrigeringer/omposteringer i regnskapet: For salgsinntekter har vi opprettet egne avregningskontoer (1531/2971/3241) hvor inntektene resultatføres når de er opptjent (i tråd med ). Dette gjelder i hovedsak inntekter fra deltakerfinansierte EVU-studier samt konferanser, som hittil har blitt avregnet på 2160/8900. Ifølge klassifiseringsveilederen sektoren forholder seg til skal slike inntekter regnes som salgsinntekter, og vi mener derfor det er mer riktig å benytte 1531/2971/3241 for disse avregningene (tilsvarende prinsipp som for oppdragsinntekter). Ut fra hva vi har sett i DBH er det flere institusjoner som har opprettet samme konti for tilsvarende avregning av salgsinntekter. Prosjekter finansiert av Utdanningsdirektoratet hvor vi mottar tildelinger til drift av EVU-studier o.l. har blitt klassifisert som bidragsprosjekter, med påfølgende ompostering fra konto 2160 til 2181. Det har tidvis vært noe uklart hvordan man skal klassifisere inntekter fra etater under KD, men vi har skjønnsmessig konkludert med at det er mest riktig å håndtere det som bidragsinntekter med mindre annet er spesifisert i rundskriv F-07-13, klassifiseringsveilederen eller andre steder. Det synes i alle fall klart at det ikke dreier seg om rammetildeling, og det må dessuten normalt faktureres fra oss. I tillegg til ovennevnte har vi ompostert enkelte øremerkede KD-midler fra 2160 til 2161. Dette gjelder primært prosjekter finansiert av Norgesuniversitetet, hvor det er spesifisert i nevnte klassifiseringsveileder at det skal behandles som bevilgning. Det er imidlertid ikke en del av rammetildelingen og vi har derfor lagt det på 2161. Høgskolen i Lillehammer har tidligere mottatt gave fra Eidsiva AS innenfor gaveforsterkningsordningen knyttet til doktorgradsområdet Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK). Gaven og gaveforsterkningsmidler fra Norges Forskningsråd er plassert på rentebærende fondskonto i Norges Bank. Høgskolen har i 2016 mottatt kr 0,425 mill i gave til master i miljøpsykologi, og kr 0,1 mill fra Olympiatoppen til testfysiologisk testlaboratorium. Ved utgangen av 2016 utgjør "Ikke inntektsført gave" kr 1,944 mill kroner.
|
maalfrid_bb39e121790ff7eebc4883fc60a3a47b8d16c85d_87
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
da
|
0.501
|
Kapittel 5 Kielland i det religiøse felt vanekristendom, men, sier han: Sagen er den, at Hr. Kielland ikke blot straffer Hykleriet, Farisæismen og ugudelige Kræfter, men han gjør Kristendommen selv, saadan som den er kommen fra Gud i hans personlige Aapenbaring ved Sønnen og baaren til os gjennom Evangeliet, ansvarlig for alle disse Skader i samfundet, og oppstiller i Modsetning til den Kristelige Moral en ny, der legger Tyngdepunktet i Menneskets egen Viljekraft og Selvbestemmelse» (1218). Og han føyer til en giftmetafor: «Herved dryppes Gift i læsernes Bryst». Det er ikke det at Kielland rakker ned på kristendommen, men alternativet hans, som ikke er i tråd med kirkens lære, som får Oftedal til krast å omtale hans verk, siden Kielland dermed indirekte rakker ned på Gud og kristendommen. For Oftedal er kristentroen det frieste i verden og har ingenting med tvangsmidler å gjøre, religionsfriheten er selvsagt. I en senere replikk antar Oftedal at han snakker med flertallet i ryggen: «Men jeg tror at turde sige, at jeg har saapas Kjendskap til Folkeopinionen og til Folkeopplysningen og til de dybe Følelser og Rørelser i Folkets Hjerte, at jeg trygt tør udtale, at dette at bevilge Gage og Nationalbelønning til saadant, er noget, der aldeles ikke stemmer med det norske Folks Betragtning og Opfatning» (1228). Under debatten i Stortinget hadde de 28 representantene fra Høyre ikke deltatt. Regjeringen Sverdrup var ikke til stede. Ved votering falt forslaget om diktergasje med 60 mot 49 stemmer. Forslaget om erstatning falt med 56 mot 53 stemmer (1242). Reaksjonen i avisene etter avgjørelsen var mange. I Vestlandsposten rapporterer Oftedal: «Jeg ved ikke, om der i disse 3 Aar, jeg har havt Anledning til at iagttage Livet og Bevægelserne i Thingsalen paa nærmere Hold, nogensinde har været nogen Sag oppe, som (...) paa en saadan Maade har sat Uro og Fyr i de samme Mennesker som denne». Han sukker videre over det «'den frie Tankes' Mænd» kaller «Tolerance og Liberalitet»: at man «skal ikke kunne have andre Meninger end dem og ikke faa handle efter disse uden at blive udsat for de voldsomste Overfald og Skjænderier» (Nr.: 69, 10.6.1886). Under overskriften «Intolerancens Sejr» skriver Dagbladet: «Det sorte Spøgelse sejrede igaar over Aandens Frihed (...)
|
maalfrid_ad4bd6d4246e73317cbeb9927c093a079822358d_3
|
maalfrid_nlr
| 2,021
|
no
|
0.898
|
Alle bekjempelsesmetodene nevnt ovenfor er lettest å utføre, og er mest effektive når plantene er forholdsvis små. Artsdatabankens definisjon på fremmedart er at arten er innført eller har spredd seg til Norge etter 1800. Når det gjelder karplanter (gras, urter, trær ol), hadde vi i Fastlands-Norge pr 2015 i alt 3317 kjente arter, hvorav vel halvparten var fremmede arter ( ). Mange av fremmedartene blir nok av de fleste av oss oppfattet som en naturlig del av vår flora. Men ikke alle fremmedarter er velkomne. Mange kan ha negativ effekt på utbredelsen av arter som har sitt naturlige leveområde i Norge. For å identifisere fremmedarter som kan ha stor, og kanskje uønsket effekt på det biologiske mangfoldet i Norge, vurderes artenes økologiske risiko, blant annet basert på hvor rask spredningsevne og invasjonspotensial de har, og hvor stor negativ effekt de kan ha på utbredelsen av opprinnelig norske arter. "Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012" ( ) vurderer økologisk risiko knyttet til 1180 arter (inkl karplanter, alger, sopper, pattedyr, fugler, fisk og ulike typer insekter og smådyr). Økologisk risiko graderes i 5 kategorier (se tekstboks), og svartelista inneholder alle arter med økologisk risiko SE eller HI. I alt 217 arter havnet på svartelista 2012. Av de 217 svartelista artene er 135 karplanter, og oversikt over karplantene på Norsk svarteliste 2012 er vist i Vedlegg 1. Som vi ser av lista er en overveiende andel av plantene hageplanter. I følge artsdatabanken vil det i 2018 komme en revidert utgave av Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste. På Tjøtta i 2017 begynte kjempespringfrøet å blomstre rundt 20.juli, og kartlegging i felt ble utført i perioden 23.juli til 10.august. Det ble foretatt befaringer i områder hvor det er mest sannsynlig at vi kan få uønsket spredning av kjempespringfrø, dvs rundt bebyggelse, eventuelle avfallsplasser og langs veier. Eventuelle grøfter inntil forekomster ble også befart. Flere områder ble sjekket etter tips fra kjentfolk. Det er ikke foretatt registreringer i private hager. Registrerte lokaliteter med kjempespringfrø er inntegnet på kart. Det ble også vurdert sannsynlig kilde for spredningen. For enkelte lokaliteter kunne grunneier fortelle hvordan spredningen av kjempespringfrø oppsto, men det er ikke foretatt noen systematisk intervjurunde med grunneiere for å fastslå årsak til spredning. Områder med bebyggelse som ikke er kartlagt er: Hyttefelt på nordsiden av Svinesveien, dvs langs Stamnesvalen og Yttervågen Bebyggelse og hyttefelt på Offersøya nordøst om gården Skogland I alt ble det registrert 25 lokaliteter med kjempespringfrø. Noen av lokalitetene består av flere mindre forekomster som ligger i nærheten av hverandre. Ut fra avgrensningen på kartet utgjør de kartlagte lokalitetene et areal på tilsammen ca 73 daa.
|
maalfrid_afd669996b20dcdfd16a32da9dd4021f1e7f2865_10
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
no
|
0.804
|
Elveavrenningsdata er hentet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Atmosfæriske drivkrefter er hentet fra modellen (ICLAMS, Solomos et. al., 2011). For mer informasjon om modelloppsettet, se Appendiks 1: Strømmodellering. Modellen ble kjørt for perioden 1. mai 2013 – 15. mai 2014. En sammenligning av modellresultater og måledata fra siste del av simuleringsperioden er vist i Appendiks 1: Strømmodellering. Spredning av utslippsmasser i forbindelse med mudringsarbeidet var integrert i modellkjøringene i perioden november – desember 2013 (se Kapittel 0). En sediment-modell som er spesielt tilpasset den hydrodynamiske modellen FVCOM er brukt for å beregne spredning og deponering av mudringsmasser. FVCOM sediment-modellen er basert på Community Sediment Transport Model utviklet av U.S. Geological Survey (Chen et al, 2013). Sedimentmodellen har blitt testet i mange miljørelaterte applikasjoner i kystnære områder for å kartlegge strømindusert erosjon, samt spredning og deponering (Zhang m.fl., 2014; Ge m.fl., 2013). Modellen har mulighet for å inkludere et ubegrenset antall brukerdefinerte sedimentklasser der partikler i hver sedimentklasse har bestemte verdier for kornstørrelse, tetthet, synkehastighet, kritisk erosjonsskjær og erosjonskonstant. Ytterligere detaljer om hvordan sedimentene representeres matematisk i modellen er gitt i Appendiks 2: Sedimentmodell. Spredning og deponering av mudringsmasse er i stor grad avhengig egenskapene til sedimentene. Multiconsult har hentet inn sedimentprøver fra kanalområdet og analysert disse for kornfordeling. Resultater er gjengitt i Figur 5. Sedimentene i området består i hovedsak av middels store sandkorn mellom 0.2 mm og 1.0 mm.. For å representere sedimentene i modellen er kornfordelingskurven i Figur 5 bearbeidet inn i størrelsesklasser (Tabell 1). I tillegg er synkehastighet og skjærspenning beregnet (Appendiks 2: Sedimentmodell).
|
wikipedia_download_nno_Bognes_55848
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.843
|
'''Bognes''' er ein ferjestad langs E6, på sørsida av Tysfjorden. Frå Bognes er det ei reisetid på 25 minutt til Skarberget, der E6 går vidare nordover mot Narvik. Frå Bognes er det òg ferjesamband til Lødingen, der E10 går vidare mot Sortland.
|
maalfrid_72f18018614a617b5569e54504653534ee07e9ad_26
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.719
|
hvilke driftsenheter som har den største jordleieandelen er det naturlig å se på størrelsen på eid areal mot andel leiejord. Jordbruksstatistikken tar utgangspunkt i alle produksjonstyper over hele landet. Figur 6 illustrerer sammensetningen av leid jordbruksareal og eid jordbruksareal for forskjellige størrelser på driftsenheter i 2007: Det framgår av figuren at andelen leid jord er størst for store driftsenheter. For driftsenheter over 500 dekar, er i gjennomsnitt over 50 prosent av jordbruksarealet leiejord i forhold til eid jord. For bruk mellom 100 til 200 dekar er andelen leid jord på rundt 20 prosent i forhold til eid jord. Beregninger basert på statistikken fra SSB viser at det gjennomsnittlige jordbruksarealet per jordbedrift i grupperingen over 500 dekar er 749 dekar. Gjennomsnittlig eid areal for gårdbruk med jordbruksareal over 500 dekar er 351,2 dekar. Jordbruksstatistikken er for så vidt i sammenfallende med mine beregninger av vederlag til areal, hvor gårdsbruk på mellom 300 og 500 dekar har et positivt marginalt vederlag til areal på 240 kroner ved å øke jordsbruksarealet ved å leie et dekar ekstra. Det må presiseres at areal disponert for kornproduksjon.
|
maalfrid_0f8fea582ed600df11937330050d52e565535cdd_303
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.526
|
I nämnder kan medlemmene ta opp saker, jf. KomL. 4 kap. 17 §. Det kan også følge av særlovsregulering at en nämnd som er ansvarlig for ett visst saksområde, for eksempel plan- # og byggesaksområdet må ta saker opp til behandling som initieres av den enkelte eller andre myndigheter, som en del av ansvaret. En folkevalgt som deltar i avgjørelsen av en sak har rett til å reservere seg mot beslutningen, jf. KomL 4 kap. 22 §. Reservasjonen må meldes innen møtet avsluttes og skal tas inn i protokollen for fullmäktige, jf. KomL 5 kap. 59 § nr. 6. Den trenger altså ikke meldes før avstemningen i en sak, men medlemmet må ha deltatt i avstemningen. Vedkommende kan ikke ha avstått fra å delta i en avstemning eller en beslutning etter KomL 5 kap. 20 §, se nedenfor. Når det gjelder nämnder, herunder kommunstyrelsen sies det i KomL 6 kap. 30 § at reglene om protokollføring i kapittel 5 tilpasses, en representant som benytter retten til å reservere seg vil således ha rett til å få dette protokollført. Det fremgår av KomL 4 kap. 19 § at hvert medlem i fullmäktige eller en nämnd har en stemme. Etter KomL 4 kap. 20 § har en folkevalgt både i fullmäktige og i en nämnd rett til å avstå fra å delta i en avstemning eller fra å treffe en beslutning. Regelen er begrunnet med at dersom et medlem fra et annet politisk parti er forhindret fra å delta i en avstemning bør medlemmer fra andre politiske partier kunne trekke seg fra avstemningen, slik at en ikke endrer styrkeforholdet mellom partiene. I tillegg kommer at et medlem som har stemt for et forslag som har falt, ikke skal være forpliktet til å stemme for et forslag vedkommende ikke støtter, og at et medlem i et folkevalgt organ, som senere skal delta i behandlingen av samme sak i et annet organ, ikke skal måtte stemme ved behandlingen av saken i et underordnet organ (dobbeltrolleproblematikk). Ordförer i fullmäktige har dog stemmeplikt hvis det er nødvendig for å avgjøre en sak, noe som har sammenheng med regelen i KomL 5 kap. 44 § om ordförers stemme ved stemmelikhet. Etter KomL 6 kap. 28 § gjelder de samme reglene for nämndene. Særregler gjelder for medlem av en nämnd som har deltatt i behandlingen av en sak i nämnden. Vedkommende har plikt til å delta i avstemningen i saken dersom vedtaket som skal treffes innebærer utøving av myndighet i forhold til en enkelt person, jf. KomL 4 kap. 21 506 Lindquist og Losman (2008) s. 98.
|
maalfrid_d73adbcc6fedcc7a7ce9be2958f9ba6005895e50_22
|
maalfrid_nfi
| 2,021
|
en
|
0.897
|
The films are suitable for persons 14 years or older.
|
friheten_null_null_19570831_17_200_1_MODSMD_ARTICLE26
|
newspaper_ocr
| 1,957
|
no
|
0.908
|
En rekke tyverier ved Ullevål sykehus det siste halve året er oppklart. Det viser seg å være tre portører ved sykehuset som har forsynt seg av sykehusets bensolsprit og matvarer som de har byttet seg imellom. byttet til seg matvarer med de to andre som har skaffet ham og seg seiv hermetiske fiske kaker, fiskeboller, sardiner, pøl ser, gaudaost, leverpostei, lys pærer og toalettpapir. Bytte verdien for en påleggspølse har vært en flaske bensolsprit. Helt siden nyttår har syke huset vært plaget av disse tyv eriene som det ikke lyktes å få klarhet i, men i begynnelsen av august ble en av portørene knepet i tyveri av sprit på kon toret hos oversøster på avdel ingen der han hadde sitt arbeid. Ved ransaking hjemme hos ham ble det funnet flere smårester med sprit og en del matvarer som han ikke kunne gjøre ordentlig rede for, og så begynte snøballen å rulle. Hans kollega, som ikke hadde samme anledning til å forsyne seg med sprit, har st jålet mat varer og har seiv anslått meng den av disse til nærmare et par hundre sardinbokser, 30 bokser fiskekaker og -boller, 15—20 på leggspølser, goudaost og en del lyspærer. Han har samarbeidet med tredjemann, som også had de adgang til å stjele med seg matvarer. De to har dels druk ket spriten sammen utenfor ar beidstiden, dels spandert på kjente som har besøkt hjemme. Alle tre har brukt sykehusets matvarer som et ekstra tilskudd i sin private husholdning og hadde et lite lager av varene i sine hjem. Den ene av portørene har vært ansatt ved sykehuset siden 1942, mens de to andre bare har vært der henholdsvis fra 1949 og 1952. De to som har" vært der lengst har nå søkt avskjed og kan vel regne med at søknadene blir innvilget. Den tredje er suspen dert. «Norges eldste landskapsmal eri» heter en vakker bok som er utsendt av forlaget Form og Farge. Boken er skrevet av Hans Nerhus og handler om det maleri av Halseno Kloster som for vel en mannsalder siden ble funnet i Sverige. Det var friherre Rudolf Ceder strøm som i sin kunstsamling på Skokloster oppdaget et eld gammelt mørknet maleri av norsk opprinnelse. Både norske og svenske eksperter arbeidet lenge med å identifisere det mer kelige maleriet,, og til slutt fant de løsningen. Maleriet forestilte Halseno Kloster, og det var "malt av den gamle mester Elias Fiigenschoug på 1600-tallet. Maleriet er ikke minst interes sant fordi det er det første nor ske maleri som viser folkedrak ter. I 1956, 300 år etter den gamle mester malte verket, lyktes det å få bildet hjem til Norge igjen, og Hans Nerhus rikt illustrerte og vakre bok gir en innføring til dette sjeldne verket og Elias Fiigenschougs kunst.
|
maalfrid_c8086c14654387d5ed9f8c1148479f2f7e09828a_200
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.953
|
of diachronic data for training and testing, and the distributional approaches used to model them: from frequency-based methods to static and contextualized word embeddings. The distributional methods were structured according to several axes: the nature of diachronic data, evaluation metric, the type of word embedding algorithm, model alignment approach, etc. We also emphasized the difference between diachronic semantic change detection algorithms being used for 1) assessing more linguistically oriented questions (as in Chapter 4), and 2) addressing practical NLP or text analysis tasks (as in Chapters 5 and 6). As a way of addressing RQ1.2 ('What were the primary discoveries in recent years?'), we outlined the most important findings and events in the field of unsupervised semantic change detection up to 2020 as a timeline in Figure 3.6. It is important to note here that while the survey in Chapter 3 is up-to-date as of 2020, other parts of the thesis were carried out step by step in different time periods since the beginning of this PhD study in 2015. Most of the thesis chapters are rooted in our papers published in 2017–2020. These studies were significantly reworked and expanded before inclusion into the thesis. The emerging field of semantic change detection is still relatively new, and although recent years has seen a string of significant discoveries and academic interchange, much of the research still appears slightly fragmented. This survey is partly aimed at addressing this issue and presenting computational detection of diachronic semantic shifts with word embeddings as a more coherent story. Research question RQ2.1 ('Do evaluative adjectives change over time faster than other types of adjectives?') is linguistic in its nature. It serves as an example of a linguistic case study involving methods of unsupervised semantic change detection we described before that. Particularly, in Chapter 4, we measured the intensity of diachronic semantic change in adjectives across three languages (English, Norwegian and Russian) and five decades (1960s, 1970s, 1980s, 1990s, 2000s), to test whether evaluative adjectives change faster than other adjectives. This research was motivated by several well-known examples of English adjectives becoming evaluative or changing their polarity within comparatively short periods of time (cf. 'terrific', 'sick', etc). We did not propose any new models in this part of the thesis, but tested the applicability of some of the existing ones to a concrete and linguistically motivated problem limited to a well defined lexical category. Our results showed that, contrary to the initial intuition, evaluative adjectives change over time slower (statistically significant at 01), if we measure change as the mean of pairwise differences between successive decades, and not as a steady drift in one particular direction. At the same time, when measuring the probability of steadily 'shifting' from an original meaning across time, in our experiments evaluative adjectives do not differ from other adjectives at all (on any statistically significant level). Thus our answer to RQ2.1 is negative. There is no statistical evidence for evaluative adjectives to undergo faster diachronic semantic change, at least with the observation window of five decades. This holds for three different languages:
|
maalfrid_f9977134216fdf827a065d8f2526181fa7ae15f7_1
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.831
|
er søknaden foreslått en minstevannføring på 500 I/sek sommerperioden og 100 I/seki vinterperioden. Fylkesmannens faglige vurdering Fylkesmannen har merket seg at gjennomføring av det omsøkte tiltaket vil gi en gjennomsnittlig årlig produksjon på 22,8 GWh, alternativt 14,7 GWh, som vil være tilstrekkelig til å forsyne henholdsvis ca. 1.100 og ca. 700 husstander med elektrisk kraft. Ifølge søknaden vil tiltaket i utbyggingsperioden «kunne gi en noe økt sysselsetting og lokal omsetning>> I driftsfasen vil tiltaket gi en viss Økning av skatteinntektene for kommunen og ifØlge søknaden «ventelig sysselsette 0,4 årsverk permanent». Tiltaksområdet ligger i et område med grønnstein, amfibolitt, fyllitt og glimmerskiferi berggrunnen som gir grunnlag for en kravfull vegetasjon. Berggrunnen er imidlertid i stor grad dekket av mektige breelv- og elveavsetninger. vegetasjonen omkring Folla i tiltaksområdet domineres av ulike utforminger av bærlyngfuruskog med innslag av lavfuruskog. I en sone langs elva er det stedvis innslag av bjørk, gråor, rogn og ulike Salix-arter. Ifølge søknadens miljøvurdering kan det «være snakk om forekomst av doggpil (VU) og mandelpil (VU) som vokser i denne type miljø, men artene lot seg ikke bestemme da bladene var falt av». På elveøra ved Kvisla vokser klåved (NT). Enkelte steder forekommer mer kravfulle arter som bjønnbrodd, hårstarr og olavstake. Det er ikke registrert noen fuktighetsavhengige moser eller lav, og potensialet for funn av slike arter er etter Fylkesmannens oppfatning små. Tiltaket berører verken INON-områder, verneområder etter naturmangfoldloven eller sikrede friluftslivsområder. Det har i lang tid vært kjent at det er en betydelig utveksling av fisk mellom Glomma og Folla og at det i Folla er langtvandrende harr og Ørret. Undersøkelser I regi av Glommaprosjektet med merking av fisk ved Høyegga i Alvdal ca. 30 km nedstrøms det foreslåtte kraftverket viser at særlig harr vandrer oppover Folla, noen sålangt opp som til Folldal sentrum, mange kilometer oppstrøms det omsøkte kraftverket. Ifølge merkingene vandrer ørreten i mindre grad oppover i Folla, men noen gjenfangster er gjort i nedre del. Dette kan skyldes at ørretens beste gyte- og oppvekstlokaliteter i Folla er den strekningen som er sterkest påvirket av gruveforurensningen. Ved en bedring av vannkvaliteten antas potensialet for reetablering av ørret i vassdraget å være stort. Det har vært - og er - betydelige utslipp til Folla av tungmetaller fra den nedlagte gruvevirksomheten i området. Etter avviklingen av gruvevirksomheten er utslippene redusert, og vannkvaliteten er noe bedret. På oppdrag fra Direktoratet for mineralforvaltning har Norges geotekniske institutt i 2015 vurdert tiltak for å bedre forurensningssituasjoneni Folla. I instituttets rapport 20140321-04-R konkluderes det med følgende: «Følgende tiltak viser stort potensiale og anbefales: - Tildekkin av ruveavfall. Dette er vurdert å redusere avrenningen av kobber til Folla med 40-65 %, avhengig av omfanget av tildekking. . -Naturli nø traliserin o utfellin av ruvevann. innblanding av vannet fra Gorbekken vil kunne gi en rask reduksjon av giftighetene og naturlig utfelling før vannet når Folla. Det anslås en tilbakeholdelseseffekt for kobber på 30-50 ved et slikt tiltak.
|
maalfrid_2047d105c10944405e4be4167f804496684e1cca_18
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.859
|
pedagogisk lederskap fremmer dessuten samarbeid mellom lærerne. Lærere som har en rektor som legger vekt på undervisningsledelse, opplever dessuten oftere å få tilbakemelding både fra rektor og fra kolleger. Det har vært et sterkt fokus på ledelse i norsk skole gjennom flere tiår. TALIS-undersøkelsen bekrefter en antakelse som mange nok har hatt, nemlig at de administrative funksjonene som er knyttet til rektorrollen har fått økt oppmerksomhet og tatt mer tid og ressurser enn de utfordringene som ligger på den pedagogiske siden. Dette kan ha blitt forsterket gjennom at flere administrative oppgaver er overført fra skoleeier til skolen og at et større ansvar for skolens drift dermed er blitt lagt på rektor. Resultatet av dette er at Norge har fått rektorer som er tydelige i den administrative delen av sin lederrolle, mens de er langt mindre synlige som pedagogiske ledere. Vurdering og tilbakemelding har en sentral plass i TALIS-undersøkelsen og vi har i dette kapitlet sett både på skoleevalueringer og vurderinger av lærernes arbeid. Norge plasserer seg omtrent midt på treet når vi sammenlikner med seks andre land, når det gjelder forekomst og hyppighet av interne og eksterne skoleevalueringer. Tre av fire norske lærere har en rektor som rapporterer at skolen har gjennomført intern evaluering minst en gang i løpet av de siste fem årene, mens andelen som rapporterer om ekstern evaluering er 64 prosent. Dette er høyere tall enn i Danmark, men lavere enn på Island. 17 prosent av lærene i Norge har en rektor som svarer at skolen verken er evaluert internt eller eksternt. Ved norske skoler framheves særlig elevdisiplin og elevatferd, forholdet mellom lærer og elev og klasseledelse som viktige kriterier i forbindelse med skoleevalueringer, mens undervisning i flerkulturelle sammenhenger og aktiviteter utenom skoletid regnes som mindre viktig. Resultatene av skoleevalueringer offentliggjøres i omtrent 60 prosent av tilfellene for Norges del, mens dette er enda mer vanlig i Danmark og på Island. Å lage rangeringslister på grunnlag av skoleevalueringer er derimot mindre vanlig, og bare 15 prosent svarer at dette gjøres i Norge. Når norske lærere blir vurdert eller får tilbakemelding på sitt arbeid, er det først og fremst fra rektor, mens vurdering fra kolleger og ekstern vurdering er mindre vanlig. Omtrent to av tre lærere har en rektor som sier at han/hun har gitt lærerne vurdering eller tilbakemelding i løpet av det siste året. Dette er omtrent som i Danmark og på Island. De kriteriene som man antar i størst grad legges til grunn for vurderingen av lærernes arbeid, er de samme som antas å tillegges vekt ved skoleevalueringer, nemlig klasseledelse, elevdisiplin og elevatferd og forholdet mellom lærer og elev. Når det gjelder følger som lærervurderinger kan gi, framheves særlig muligheter for faglig og yrkesmessig utvikling, endring i arbeidsoppgaver og utviklingsplaner for å forbedre undervisningen, mens økonomiske konsekvenser ses på som lite sannsynlige.
|
maalfrid_801795d05180e9c489946a124b4279e68567475a_77
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.752
|
Reports 2015/49 Wage equations and labour demand by education Table 21: Estimated coefficients in the unrestricted translog system of cost shares by industry, 1972-2007 Industry L0 LL LS LK LA S0 SS SK SA 15 -0.048 0.116 -0.184 0.227 1.073 0.334 0.072 -0.864 (0.103) (0.196) (0.245) (0.054) (0.168) (0.486) (0.034) (0.112) 25 -0.073 0.266 -0.163 0.399 0.993 -0.241 -0.962 (0.096) (0.216) (0.433) (0.032) (0.198) (0.928) (0.079) 30 0.054 0.106 -0.146 0.264 0.968 0.053 -1.088 (0.089) (0.135) (0.209) (0.034) (0.123) (0.409) (0.109) 45 0.089 0.215 0.007 0.051 0.212 0.815 0.367 -0.959 (0.119) (0.238) (0.224) (0.013) (0.051) (0.119) (0.373) (0.058) 55 0.020 0.122 -0.067 0.061 0.651 -0.841 -0.704 (0.053) (0.098) (0.182) (0.030) (0.165) (0.632) (0.126) 63 -0.006 0.689 -0.671 0.465 0.968 0.685 -0.507 (0.091) (0.349) (0.319) (0.058) (0.084) (0.296) (0.051) 64 0.301 -0.602 0.029 0.102 0.418 0.258 -0.305 0.079 -0.160 (0.066) (0.140) (0.164) (0.023) (0.068) (0.067) (0.160) (0.013) (0.048) 71 0.336 0.467 0.338 -0.145 0.268 0.463 -0.100 -0.792 (0.151) (0.391) (0.153) (0.045) (0.058) (0.088) (0.189) (0.052) 74 -0.213 0.511 -0.440 0.412 1.057 0.630 -0.707 (0.078) (0.180) (0.209) (0.044) (0.103) (0.421) (0.059) 81 0.035 -0.019 -0.009 0.286 0.866 0.051 -0.563 (0.047) (0.084) (0.074) (0.052) (0.073) (0.132) (0.092) 85 0.233 0.249 -0.170 0.026 0.223 0.669 0.130 -0.428 (0.093) (0.155) (0.189) (0.014) (0.096) (0.136) (0.298) (0.150) Table shows the estimated coefficients in the system of cost share equations for various industries together with standard errors. While we require the coefficients relating to the effect of capital to value added (LK andSK) to be significant in the cost share functions, the others coefficients are freely estimated. The table shows that the estimated coefficients relating to the effects of relative wages are possibly large, but statistically insignificant. This might be due to the fact that relative wages have been fairly constant over the estimation period. The effects of capital to value added enters in four industries in the cost share equations for high educated and in two industries in the cost share equations for short educated. The effects are positive inn all equations except for in domestic transportation. Further, the trend coefficients are strongly significant in all industries, supporting the SBTC hypothesis. Increased technology thus leads to increased demand for labour with long education and to decreased demand for labour with short education. 9The translog functions are estimated i Eviews by FIML using annual data spanning the period 1972–2007.
|
maalfrid_e86d169ff8d1a24d5823ff45a7fbf59b14dd4c38_242
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.16
|
1Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/nr/ . OECD. http://www.oecd.org/ . 1970 1980 1990 2000 2002 2004* Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 69,6 100,0 118,7 164,8 172,8 185,5 Konsum i husholdninger . . . . . . . . . . . . . . . . . 69,4 100,0 118,3 166,5 175,0 187,5 Konsum i ideelle organisasjoner . . . . . . . . . . . 73,4 100,0 124,7 130,0 129,9 147,9 Konsum i offentlig forvaltning. . . . . . . . . . . . . . . 61,2 100,0 130,9 175,8 192,9 199,4 Konsum i statsforvaltningen . . . . . . . . . . . . . . 70,9 100,0 132,9 177,2 266,2 276,6 Konsum i statsforvaltningen, sivilt . . . . . . . . 65,8 100,0 131,3 200,2 333,2 350,5 Konsum i statsforvaltningen, forsvar . . . . . . 81,9 100,0 136,1 128,7 129,7 126,6 Konsum i kommuneforvaltningen . . . . . . . . . . 54,2 100,0 129,7 175,0 146,1 150,1 Bruttoinvestering i alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75,3 100,0 97,6 147,7 136,6 144,9 Bruttoinvestering i fast realkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67,0 100,0 94,1 138,0 135,7 144,9 Utvinning og rørtransport . . . . . . . . . . . . . . . . 6,7 100,0 136,5 176,1 160,0 208,5 Tjenester tilkn. utvinning . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,0 100,0 6 567,3 7 709,1 10 761,8 598,2 Utenriks sjøfart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 608,0 100,0 93,0 157,9 33,4 31,7 Fastlands-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63,7 100,0 90,2 139,7 149,3 155,1 Lagerendring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 451,5 100,0 2 674,5 5 445,6 2 557,4 2 441,9 Innenlandske sluttanvendelser. . . . . . . . . . . . . . . 69,9 100,0 114,9 161,6 166,2 176,3 Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendr.) 66,3 100,0 114,5 160,5 170,8 180,5 Etterspørsel fra off. forvaltning . . . . . . . . . . . . . . 62,2 100,0 129,6 174,5 190,5 198,1 Eksport i alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56,7 100,0 167,2 278,6 290,2 298,6 Samlet anvendelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66,2 100,0 127,3 188,2 194,6 204,4 Import i alt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prosentvis fordeling Bruttonasjonalprodukt Privat konsum Konsum i offentlig forvaltning Bruttoinvestering Eksportoverskudd Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 46 23 18 14 Danmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 47 27 20 6 Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 52 22 18 7 Island. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 55 26 21 -3 Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 49 28 16 7 Belgia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 54 23 19 4 Frankrike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 56 24 19 1 Hellas. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 67 16 26 -9 Irland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 45 16 24 15 Italia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 60 19 20 1 Nederland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 49 25 20 5 Spania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 58 18 26 -2 Storbritannia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 66 21 16 -3 Sveits. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 61 12 20 7 Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 59 19 17 4 Østerrike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 56 18 22 4 Canada . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 56 20 20 4 USA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 71 16 18 -5 Japan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_4159240fb09717bd5adecdae2ebfebc230dc79b3_27
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.762
|
Tilsiget til det norske vannkraftsystemet er beregnet til 133,4 TWh som gjennomsnitt for 30-årsperioden 1981-2010. Effektiv nedbørenergi er beregnet til det samme. Tilsiget har i løpet av årene 1958 – 2016 variert fra 95 TWh i 1960 til 171 TWh i 2000 (figur 3.4.1), eller en variasjon på 76 TWh. Variasjonen er mindre enn for nedbør (87 TWh). Det skyldes utjevning på grunn av variasjoner i snø, mark- og grunnvann. På Sør- og Østlandet (delområde 1) er 1996 og 2000 årene med henholdsvis minst og størst tilsig (figur 3.4.2). I resten av landet er 1960 året med minst tilsig, mens 1990 er året med størst tilsig i område 2 og 1989 i område 3 og 4.
|
hardanger_null_null_19600113_48_3_1_MODSMD_ARTICLE26
|
newspaper_ocr
| 1,960
|
nn
|
0.537
|
Men politiet får truleg fullmakt å visa heim born under ein viss alder etter eit visst klokkeslett Spørsmålet om ei generell føre. segn i politivedtektene slik at po litiet landet over skal ha fullmakt til å fylgja heim eller visa hean born under ein viss alder og etter eit visst klokkeslett om kvelden vart i førre veka drøfta på eit mø te mellom justisministeren og ein del høgare politiembetsmenn. Fleire byar og kommunar har alt gjort slikt vedtak, og ein må rekna med at Justisdepartementet i nær framtid vil oppmoda attstå ande byar og kommunar om å gå til liknande steg. Korkje kommunestyra eller folk elles må forveksla politifullmakt med generelt portforbod for born og ungdom, seier justisminister Haugland til Arbeiderbladet. Eg kan knapt tenkja meg at det finst lovheimel for innføring av eit slikt forbod i noko form. Her er det ber re tale orn å hjelpa politiet i arbei det for å halda vanleg ro og orden og føresetnaden er at politiet ber re skal dra nytte av fullmakta når det ligg føre grunn til det.
|
maalfrid_a9c7c1693a07b68124498cdb8164024c680473b4_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.778
|
Location: Domus Nova, Room 770 (, on the 7 floor) Chair: Daniel Naurin, Professor, University of Oslo Databases for studying constitutional law Electoral gerrymandering: Chair: Benjamin Alarie, University of Toronto Machine learning Albert Yoon, University of Toronto (writing with Antony Niblett)
|
altaposten_null_null_20160122_48_15_1_MODSMD_ARTICLE126
|
newspaper_ocr
| 2,016
|
no
|
0.755
|
- Jeg kjenner ikke så goc dette tidsskriftet, men vet; anmelder mye klassisk- og musikk. Uansett veldig hyg;
|
solabladet_null_null_20151224_25_47_1_MODSMD_ARTICLE88
|
newspaper_ocr
| 2,015
|
da
|
0.678
|
Når jeg skal lage fest vinterstid så smisker jeg med faren min. november, og en stund etter om vi er heldige, kan jeg smiske til meg en liten skatt. og godt selskap. Jeg liker å grille hummeren min. Med litt einer for røykesmak og en klatt hvitløks smør, så blir den perfekt.
|
maalfrid_3cb030fd3d2bac2d0a93b43c0bc025735525ed89_791
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
pl
|
0.725
|
– Akademia Wychowania Fizycznego im. Eugeniusza Piaseckiego w Poznaniu (The Eugeniusz Piasecki Academy of Physical Education in Poznań) – Akademia Wychowania Fizycznego Józefa Piłsudskiego w Warszawie (The Józef Piłsudski Academy of Physical Education in Warsaw) – Akademia Wychowania Fizycznego we Wrocławiu (Academy of Physical Education in Wroclaw) 2. Państwowe i samorządowe instytucje kultury (national and self- governing cultural institutions) 3. Parki narodowe (national parks) 4. Agencje państwowe działające w formie spółek (national agencies acting in the form of companies) 5. Państwowe Gospodarstwo Leśne "Lasy Państwowe " ("State Forests" National Forest Holding) 6. Podstawowe, gimazjalne i ponadgimnazjalne szkoły publiczne (public primary and secondary schools) 7. Publiczni nadawcy radiowi i telewizyjni (public radio and TV broadcasters) – Telewizja Polska S. A. (Polish TV) – Polskie Radio S. A. (Polish Radio) 8. Publiczne muzea, teatry, biblioteki i inne publiczne placówki kultury : (public museums, theatres, libraries and other public cultural institutions – Centrum Animacji Kultury (Centre for Cultural Animation) – Galeria Zachęta (Zachęta Gallery) – Centrum Sztuki Współczesnej (Centre for Contemporary Art) – Centrum Rzeźby Polskiej w Orońsku (Centre for Polish Sculpture in Orońsk) – Międzynarodowe Centrum Kultury w Krakowie (International Culture Centre Cracow) – Instytut Adama Mickiewicza (Adam Mickiewicz Institute) – Dom Pracy Twórczej w Wigrach (House for Artistic Works in Wigry) – Dom Pracy Twórczej w Radziejowicach (House for Artistic Works in Radziejowice) – Instytut Dziedzictwa Narodowego (Institute for National Heritage) – Biblioteka Narodowa (National Library) – Naczelna Dyrekcja Archiwów Państwowych (Directorate of the Polish State's Archives) – Muzeum Narodowe w Krakowie (National Museum in Cracow) – Muzeum Narodowe w Poznaniu (National Museum in Poznań) – Muzeum Narodowe w Warszawie (National Museum in Warsaw) – Zamek Królewski w Warszawie (Royal Castle in Warsaw) – Zamek Królewski na Wawelu Państwowe Zbiory Sztuki (Royal Castle Wawel National Collections of Art) – Muzeum Żup Krakowskich (Cracow Salt-mine Museum) – Państwowe Muzeum Auschwitz-Birkenau (State Museum Auschwitz- Birkenau) – Państwowe Muzeum na Majdanku (State Museum Majdanek) – Muzeum Stutthof w Sztutowie (Museum Stutthof in Sztutowo) – Muzeum Zamkowe w Malborku (Castle Museum in Marlbork) – Centralne Muzeum Morskie (Central Maritime Museum) – Muzeum ""Łazienki Królewskie"" (Museum "Łazienki Królewskie") – Zespół Pałacowo Ogrodowy (Palace-garden Complex) – Muzeum Pałac w Wilanowie (Palace-museum in Wilanów) – Muzeum Wojska Polskiego (Museum for Polish Armed Forces) – Teatr Narodowy (National Theatre)
|
maalfrid_e55439a6b164c8d43ccf7d7635667292a0ce8b97_178
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.571
|
184 2019–2020 Justis- og beredskapsdepartementet sonar som søker asyl, andre opphaldsløyve og arbeid i Noreg. I regjeringas forslag blir det til dømes foreslått å løyve om lag 900 mill. kroner knytt til asylmottak (kap. 490, post 21, 60, 70 og 71) i 2020. Til samanlikning ble det nytta om lag 6,4 mrd. kroner på disse postane i 2016, som følje av dei store innkomstane av asylsøkarar i 2015. Ved fortsatt låge innkomstar av asylsøkarar framover, vil det bli vurdert ytterlegere nedbygging av mottakskapasitet. Migrasjonskjeda består av organa med ansvar for prosessen frå ein person søker om opphaldsløyve eller vern i Noreg, til opphald er gitt, busetjing og deltaking i arbeids- og samfunnsliv, eller avslag og eventuelt retur til heimlandet eller trygt tredjeland for dei som har søkt frå Noreg. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for etatsstyringa, regelverksutvikling og returarbeid. Kunnskapsdepartementet har hovudansvaret for busetjingsarbeidet og regelverkutviklinga på statsborgarområdet. UDI behandlar søknader etter utlendingslova og statsborgarlova samt klagar på vedtak gjort av utanriksstasjonane og politiet. UDI forvaltar òg mottaksapparatet for asylsøkarar og har eit operativt ansvar for assisterte returar. UNE er klageinstans for vedtak UDI har gjort i førsteinstans. Sjå omtalen av hovudutfordringar og hovudmål for migrasjonskjeda under del I. Desse hovudmåla er knytte til programkategori 06.90: – få asylsøkarar utan behov for vern – rask retur av personar utan lovleg opphald – få personar skal ha opphald med feil identitet eller på feil grunnlag Få asylsøkarar utan behov for vern Eit høgt tal asylsøkarar fører til høge offentlege utgifter og set det norske asylsystemet og den norske velferdsmodellen under press. Søknader frå personar som ikkje har reelt behov for vern, fører både til høgare utgifter for staten og til at det blir færre ressursar å bruke på menneske i nød, då ein stor del av utgiftene knytte til asylsøkarar blir finansiert over bistandsramma. Det er derfor eit mål at så få som mogleg skal komme som asylsøkarar til Noreg utan at dei har behov for vern. I tillegg er det viktig at utlendingsmyndigheitene vurderer å kalle tilbake opphaldsløyve når personar ikkje lenger har behov for vern. Rask retur av personar utan lovleg opphald Utlendingar som ikkje har lovleg opphald i Noreg, har plikt til å forlate landet (utreiseplikt). Rask retur er viktig for å ta vare på tilliten til asylinstituttet, motarbeide kriminalitet og redusere offentlege kostnader. Til dømes bidrar retur til kortare opphaldstid i mottak. Rask retur kan gjennom signaleffektar òg bidra til å redusere talet på asylsøkarar ved at færre personar utan reelt behov for vern reiser til Noreg. Retur er òg viktig av omsyn til den enkelte med utreiseplikt som oppheld seg ulovleg i Noreg. Personar med utreiseplikt lever på sida av det norske samfunnet og er derfor meir utsette for utnytting, for å bli dratt inn i kriminalitet eller for å bli radikaliserte. Eit liv utan lovleg opphald er belastande sosialt og for helsa, særleg for barn. Dei som får endeleg avslag på søknad om opphald, får ein frist til å forlate landet, normalt tre veker. Vedkommande kan rette seg etter dette ved å returnere til heimlandet innan denne fristen, anten på eiga hand (sjølvorganisert retur) eller med hjelp frå norske styresmakter (assistert retur). Dersom utlendingen ikkje vel verken sjølvorganisert eller assistert retur innan fristen, kan politiet gjennomføre tvangsretur. Arbeidet med tvangsreturar er omtalt under programkategori 06.40. Få personar skal ha opphald med feil identitet eller på feil grunnlag Dei siste åra er det blitt retta meir merksemd mot å avklare rett identitet for personar som søker om opphaldsløyve, så tidleg som mogleg, og om dokumenta dei legg fram er ekte. Betre ID-arbeid har ført til at utlendingsmyndigheitene har avdekt at fleire personar har opphaldsløyve basert på feil identitet. På same tid har det blitt oppdaga at personar har fått opphald basert på andre urette opplysningar. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor f.o.m. budsjettåret 2019 endra målet «raskare avklaring av identitet» til «få personar med opphald med feil identitet eller på feil grunnlag». Vi viser til nærmare omtale av resultata knytte til identitetsarbeid under programkategori 06.40. Regjeringa skal aktivt fremme norske interesser i prosessane innan FN og EU der rammene for samarbeid om handteringa av flukt og migrasjon blir diskuterte. Nokre av utfordringane kan bli 1 Utgiftene til mottak og retur av asylsøkarar i løpet av det første året i Noreg, og stønad til reintegrering i heimlandet, blir klassifisert som offisiell utviklingshjelp etter retningslinjene til OECD/DAC. Sjå òg omtalen under kap. 3490.
|
wikipedia_download_nbo_Geahčoaivi_451016
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.766
|
'''Geahčoaivi''' (nordsamisk) er et fjell i Nesseby og Sør-Varanger kommune i Finnmark. Det ligger nær grensa mot Finland og danner vannskillet mellom Neidenvassdraget i sør og Reppenelva i nord. Fjellet har en rekke toppunkter, hvorav det høyeste ligger 418 meter over havet.
|
maalfrid_91185cfa322a1f75bc928b75006541dc4706d389_28
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.905
|
54. Emphasis added. A similar requirement for the physical presence of officers in charge of the engine watch in the machinery space laid down in STCW Regulation VIII/2(2)(3) is qualified by the words "when required." 55. STCW Code Part A, Part 4, para. 23(2). 56. STCW Code, para. A VIII/2, paras 86–89. 57. These terms are not defined in the STCW or SOLAS. Note also the tight conditions for leaving the chart room set out in para. 32. 58. IMO Resolution A.1047(27), para. 3.1.1. See also para. 1.2 of the guidelines associated to the resolution for determination of minimum safe manning. 59. STCW Code, Section A VIII/2, Part 3-1 (paras. 12–51). 60. See supra note 41. 61. In paragraph 2 of Regulation I/13, the term "trial" is defined as "an experiment or a series of experiments, conducted over a limited period of time." Nevertheless, para. 8 admits the possibility of indefinite application, subject to a number of strict conditions, including approval by the MSC. 62. See R. Veal and M. Tsimplis, supra note 42, at pp. 322, 328. 63. According to the first paragraph of the preamble, the convention's objective is to "promote safety of life and property at sea and the protection of the marine environment by establishing in common agreement international standards of training, certification and watchkeeping for seafarers." 64. It should be noted, though, that even if many of the existing IMO rules do not strictly require the on-board presence of an officer of the navigational watch, provided it is technically feasible to operate all bridge equipment remotely, some of the requirements nevertheless presume the availability of deck crew. For example, the requirement that the officer shall station a person to manually steer the ship to deal with hazardous situations (Code A, para. 35), or ensure periodical inspection rounds during a navigational watch while at anchor (Code A para. 51(4)), can only be complied with if there are some persons physically on board. 65. Cf. the discussions on maritime cybersecurity, which have resulted in two IMO publications in 2017: Guidelines on Maritime Cyber Risk Management (IMO Doc. MSC-FAL.1/Circ.3) and Maritime Cyber Risk Management in Safety Management Systems (IMO Resolution MSC.428(98)). Another example is the regulation of port security in the 2002 International Ship and Port Facility Security (ISPS) Code referred to in SOLAS Chapter XI-2. 66. For a summary, see e.g. IMO Doc. MSC 100/INF.3. 67. Under Art. 31(1) of the Vienna Convention on the Law of Treaties, 1760 331, 1980 58, as amended, the main principle of treaty interpretation is that "a treaty shall be interpreted in good faith in accordance with the ordinary meaning to be given to the terms of the treaty in their context and in the light of its object and purpose." 68. See Carey and Veal and Tsimplis, supra note 42. 69. It is not legally problematic to grant explicit priority to subsequent and more specialized rules for partly autonomous ships in a new instrument or chapter to an existing one, provided that the parties to the instruments in question are the same. The maxim is specifically acknowledged in Art. 30(3) of the Vienna Convention on the Law of Treaties. While there is no similar legislative support for the maxim in public international law, it is widely acknowledged in judicial practice. See, e.g., D.M. Banaszewska, "Lex specialis," in [MPEPIL], opil.ouplaw.com/home/EPIL, last updated November 2015. 70. Under Art. 30(2) of the Vienna Convention, "when a treaty specifies that it is subject to, or that it is not to be considered as incompatible with, an earlier or later treaty, the provisions of that other treaty prevail." In other words, a general provision in, for example, the STCW Convention, to the effect that its provisions shall not affect the operation of autonomous ships as defined in the new rules, would remove any incompatibility between the two instruments from a treaty law standpoint.
|
maalfrid_017e826e7c98096c82a7a5cc6a5e42acd760ec65_6
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.812
|
Side av SAR AS avd Tananger (ASCO-basen) - Fylkesmannen i Rogaland bedriften, skal snarest returneres eller sendes til forsvarlig mottak. Hendelser av denne typen skal registreres og håndteres som avvik. Farlig avfall skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Lagringen av farlig avfall på tankene i tankfarmen omfattes av forurensingsforskriften kapittel 18 - Tanklagring av farlige kjemikalier og farlig avfall. Dokumentasjon: Enhver lagring av farlig avfall skal være basert på risikovurdering Lagret farlig avfall skal til enhver tid ha tilstrekkelig tilsyn Bedriften skal ha tilstrekkelige rutiner og systemer for raskt å oppdage og korrigere uregelmessigheter som lekkasjer og annet Bedriften skal gjennomføre regelmessig tilstandskontroll av tankene som brukes Bedriften skal ha et kart/en skisse over anlegget som viser hvor de forskjellige typene farlig avfall er lagret Bedriften skal ha dokumentert oversikt over lagret farlig avfall, og dokumentasjonen skal lagres i minst 3 år Krav til lager for farlig avfall: Avfallet skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensing Lagringen skal være sikret slik at uvedkommende ikke får adgang til avfallet Tankene skal være merket slik at det til enhver tid framgår hva som er lagret Barrierer: Tankene skal ha et system som hindrer overfylling. Sammenblanding av avfall: Ulike typer farlig avfall skal ikke sammenblandes dersom dette kan medføre fare for forurensning, eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet. Det er ikke lov å fortynne farlig avfall slik at det blir ordinært avfall Lageroversikt over avfall: Bedriften skal ha et system for registrering av farlig avfall. Det skal fremgå inn på hvilken tank den enkelte forsendelse (deklarasjon) er pumpet. Bedriften skal årlig utarbeide et avfallsregnskap som gir en oversikt over hva som er mottatt, er videresendt (og til hvem) og hva som er på lager ved årsskiftet, jf. vilkår 12.3 i denne tillatelsen. Bedriftens mottak og mellomlagring av farlig avfall skal ikke medføre utslipp til vann. Bedriftens mottak og mellomlagring av farlig avfall skal ikke medføre utslipp til luft.
|
maalfrid_e2251c740700c76ac973760985131641eae76e1f_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.725
|
Let be constants, all. (a) Calculating dierentials:
|
maalfrid_5c4a659ca83dac0eea30cb5c5b64c72d1364a4b9_205
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.214
|
ooa .0C9000..rfiC1. 4, 01.mtiMMC-MWM .,..41C-mtM.N41.1004-1,04-1C9.1004,0.1 gr.,..00,0000N0000C0.=01C-r.00,00 CC0..04100C-CO.cfMCOCOMMCOCOMM. J5 - cm CO 41 C.. .-, C3, g r. co co ...D 0 ctZ ,14 . 0 L- ..t4 r. r. 0100 coor-co,14 00 ..4., = c00000 oomt-.... r,' ..c.D..c7D1cDt---In.lcm..icmcez....v.Dcmr. ,I4 r. C) M CO 0", Cq.0O31.4 00WinG,IWM ,FIWt..WC...4. , C, COM=m1,..,14.4,1M..MN. g .0.,,HOCOCOOWeLit..... cn cm ,,,fq co 0 C> cn cn oo c> . co co cm oo t-- r- .:11 co c,, C> m m m so co oo r- oo t- #Gm c)c,..,ti c:, 0, c, co ,ti a> .
|
maalfrid_7e2c8eca3e91e316997e6ca9cbcf6d1091722d27_24
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
fr
|
0.127
|
1702 Steinkjer 314 306 279 274 240 252 262 251 256 228 1703 Namsos 153 160 148 124 122 133 144 132 103 111 1711 Meråker 38 32 33 33 21 21 27 26 18 18 1714 Stjørdal 331 280 296 262 235 223 259 262 220 236 1717 Frosta 34 30 29 30 33 30 27 24 32 31 1718 Leksvik 55 66 58 51 39 35 53 55 46 34 1719 Levanger 334 285 279 266 230 246 291 274 249 240 1721 Verdal 332 309 287 276 299 305 314 310 257 253 1724 Verran 44 48 40 48 40 38 43 39 37 36 1725 Namdalseid 21 22 22 24 17 18 18 17 12 9 1736 Snåsa 16 14 11 7 4 7 13 12 10 6 1738 Lierne 16 11 14 16 14 15 14 17 11 10 1739 Røyrvik 9 6 5 4 6 * * * * * 1740 Namsskogan 19 11 10 9 9 7 6 10 6 6 1742 Grong 20 16 15 13 12 15 18 16 17 17 1743 Høylandet 5 4 6 * * 4 4 4 * * 1744 Overhalla 44 46 42 34 33 29 37 26 18 16 1748 Fosnes * * * 4 * 7 4 6 5 4 1749 Flatanger 12 9 7 7 11 7 8 12 10 7 1750 Vikna 78 112 113 102 63 40 61 50 38 50 1751 Nærøy 44 64 65 51 50 49 53 46 41 32 1755 Leka 4 4 5 4 4 * 4 * * * Kilde:
|
maalfrid_29990e03956db3f4afd4b42be2b06d39f79d9abf_41
|
maalfrid_nbim
| 2,021
|
en
|
0.96
|
less than 50 percent of the economic and voting power in our US investment structures. Norges Bank Investment Management maintains decision-making rights relating to the most significant decisions affecting the property and venture, but decisions related to the majority of day-to-day management functions are at the discretion of our partners. While either party has the right to sell its ownership stake in all our joint ventures globally, it is required to offer the other partner the opportunity to participate in a disposal. This means that neither party risks inadvertently ending up with a new partner not of their preference, or not having access to the same disposal opportunity. A stake in a building is usually less liquid and attractive than the sale of an entire building. This is perhaps the biggest drawback in investing with partners. But as we invest with other long-term partners, it is rare that we have major disagreements. The benefits of investing alongside strong, established partners have so far outweighed any such downside. Joint ventures have been instrumental in getting us access to the real estate markets at the core of our strategy. For example, the partnerships we formed with The Crown Estate and AXA in 2010 and 2011 facilitated our entry into London and Paris, respectively, and the knowledge generated through those partnerships provided a basis for later building a wholly-owned portfolio in those markets. In the US, joint ventures with a majority domestic partner have been indispensable to market entry given local tax rules. The strategy of harnessing our relationships with joint venture partners to gradually build internal asset management capability has also been successful. In the US, relationships with Norges Bank, as the manager of the fund, has been reluctant to allow third parties to take major investment decisions on its behalf. This is particularly important in an asset class with less liquidity and longer transaction times. It has led us to favour joint ventures with a trusted partner. We have not invested in fund structures with more dispersed ownership where our influence over major decisions would be weakened by limited governance rights and a defined exit date. That decision appears to stand up to scrutiny so far. In large part as a result of joint ventures, we have been able to create a high-quality portfolio of properties in our core markets. In joint ventures, we typically invest alongside a single partner in a given transaction. Fewer partners make the governance of a joint venture stronger and more robust. Our partner is normally responsible for asset management and sometimes property management. The co-investment arrangement aligns our interests. Since any fee our partner receives in return for this work is small compared to its equity stake, it is unlikely to influence its investment behaviour. When investing alongside partners, we typically retain the right to approve all major decisions, such as acquisitions and disposals, signing large leases, agreeing annual business plans, and committing to new capital expenditure programmes. This is negotiated with the partner prior to the completion of transactions and formalised in joint venture and asset management agreements. In the US, tax benefits available to Norges Bank Investment Management as a sovereign investor are contingent on not exercising effective practical control.
|
maalfrid_55d9ce40e7a3ce7bcd1d3558c9eec2e0b0568cae_18
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
no
|
0.899
|
forhold som peker i retning av tiltak som ikke er mannskapskrevende, hvor man kan støtte seg på maskinelle kapasiteter og hvor minimering av avfall må være i fokus. Avfallshåndteringen vil måtte vies spesiell oppmerksomhet, for eksempel kan brenning på stedet eller i egne beholdere være aktuelt. Miljøeffekten av slike tiltak må vurderes i hvert enkelt tilfelle i samråd med relevante miljøvernmyndigheter og andre fagmiljøer. Tidsbegrensede operasjoner med erfarent personell ut fra egnede autonome støttefartøy hvor mesteparten av behandlingen av oljen på land behandles på stedet peker seg ut som aktuell strategi. Dette er beskrevet nærmere i kapittelet om strandrensing. Med mekanisk opptak menes her tradisjonell bruk av konvensjonelle lenser i U- og J-formasjon, åpent sveipesystem med åpning bak for å samle sammen oljeflak som slippes til andre opptakssystemer, samt bruk av høyhastighetslenser (Current Buster, oljetrål). Hensikten med all bruk av lenser, er å konsentrere tynne lag av olje til et nivå der man kan ta dette opp ved hjelp av skimmere eller pumper på en effektiv måte og med minst mulig vanninnhold. Det er to forhold som er spesielle når man tar i betraktning hvilke områder som denne analysen omfatter. Det ene er at majoriteten av oljeproduktene som fartøyene bruker i området vil være diesel, det andre er at det er gjennomgående lavere temperaturer både i vann og luft sammenlignet med fastlandet. Det siste vil ha betydning for viskositeten på oljen, som igjen vil ha betydning for muligheten for å ta opp oljen. Det er også større sannsynlighet for at man vil kunne få problematikk knyttet til olje i is. Her vil det finnes mange ulike fasetter av isdekningsgrad, istype, tykkelse, slik som drivis, slush, fastis, små isflak, store isflak, om man er i innfrysingssesongen eller tiningssesongen, osv. Felles for alle problemstillinger hva gjelder olje i is er at de vanskeliggjør bruk av lenser for å oppkonsentrere oljen. Bruker man konvensjonelle lenser vil selv en isdekningsgrad på 5 % føre til at man etter kort tid fyller lensene med is. Selv om man har klart å fange olje, vil man være avhengig av opptakere som kan plasseres mellom åpninger i isen enten ved selvmanøvrering (thrustere) eller ved bruk av kran / grabb. Av opptakere som kan brukes i is er det først og fremst de som har børsteteknologi, samt er «vinterisert« (for å hindre frysing) som har vist noen grad av resultater. Men også rope-mop skimmere som for eksempel Foxtail har man hatt gode erfaringer med. En mulighet er å plassere skimmere rett ned i råker med olje uten bruk av lenser. Dette kan bli aktuelt hvis fartøy har sluppet ut olje mens de selv har vært inne i isen. I disse tilfellene vil isen i seg selv fungere som en naturlig barriere som holder på oljen, forhindrer spredning og også forsinker forvitrings- og emulgeringsprosesser. Utfordringen vil være å få tilgang til oljen. Erfaring fra for eksempel Godafoss-aksjonen viste også at det var fullt mulig å bruke konvensjonelt utstyr i is, men at man var nødt til å improvisere i større grad. Det fulgte også is med oljen, som måtte tines vekk. Svenskenes KBV 001 med Lamor Sweep Arms og integrerte børsteskimmer kunne jobbe relativt effektivt – særlig med et større åpent sveipesystem i front. Det samme kunne KBV 050 og 051 gjøre, som med sine Lamor Sweep Arms og grabb kunne bakke litt ut av isen og gå inn på nytt hvis de samlet for mye is i sveipearmene. KV Harstad opererte også effektivt med sin NOFI 800 lense, og særlig med støtte av KV Nornen som tok opp oljen (og noe is) ved hjelp av grabb i åpne containere. Status hva gjelder utstyr for mekanisk opptak av olje i is, er slik at man fortsatt må forvente redusert effektivitet av en slik operasjon. I gitte tilfeller kan det også være helt formålsløst. I følge sannsynlighetsanalysen (DNV GL 2014a) er den mest sannsynlige hendelsen et dieselutslipp. Erfaringer med håndtering av dieselutslipp er begrenset. Basert på de erfaringene som foreligger er det imidlertid indikasjoner på at et større dieselutslipp kan holde seg mer samlet enn det man tidligere har antatt. Overvåking av utslippet utenfor Bergen høsten 2014 (ca. 4 m) ga indikasjoner på dette. Videre viste blant annet utslippet utenfor Karmøy i februar 2011 (121 m), og ikke minst utslippet på Skjervøy i desember 2013 (183 m), at også diesel i lave temperaturer og lite sjø kan bli liggende lenge å stange opp mot land hvis man ikke gjør noe med det. På Skjervøy tok man for eksempel opp over 50 m av dieselen i løpet av det første døgnet ved hjelp av foxtailskimmer operert fra lastebil fra land. På Skjervøy har ubekreftede målinger antydet en tykkelse på opp mot 30 cm. Utenfor Karmøy lå dieselen i relativt tykke lag i bukter og viker i flere uker. Det mangler i dag kunnskap om hvorvidt bruk av mekanisk opptaksutstyr på dieselforurensning er en effektiv bekjempingsmetode. Dette gjelder blant annet spredning av store dieselutslipp, muligheten for å samle og holde diesel med lensemateriell og forskjellige typer skimmere sin opptakseffektivitet. Av disse årsaker har vi i denne analysen blant annet redusert effektiv bølgehøyde for operering av lenser med 50 %, samt operasjonshastigheten for lensesystemene i OSCAR-modelleringen. Det er også tatt hensyn til opptakernes effektivitet og om de har vært egnet for lavviskøse oljetyper eller ikke. Det antas allikevel at man ved for eksempel å bruke et åpent lensesystem med stor sveipebredde foran et høyhastighetssystem, som Current Buster eller oljetrål, vil ha gode muligheter for å operere effektivt selv mot diesel. Noe av grunnen til dette er at oljen som først fanges bak i bagen til busteren/oljetrålen er relativt vanskelig å miste igjen. Ved hjelp av integrerte pumpesystemer eller opptakere tilpasset lavviskøse oljer vil man da også kunne samle opp diesel. Hvilket verktøy man vil velge å bruke avhenger altså av en rekke faktorer. Oljetype, værforhold, tid på året, sted for utslippet, er bare noen av det som må vurderes. Men har man muligheten vil det alltid være slik at man ved mekanisk opptak fjerner forurensningen fra sjøen. Verken dispergering, brenning eller for den del monitorering har den fordelen. Kystverket avsluttet prosjektet «Statlig dispergeringsberedskap» i juli 2014. På bakgrunn av prosjektets funn og resultater ble det anbefalt at Kystverket bygger opp en statlig dispergeringsberedskap. For å realisere dette foreslår prosjektrapporten at Kystverkets nye oljevernfartøy utrustes med dispergeringsutstyr, og at det bør etableres en helikopterbasert beredskap med 3 helikoptre på fastlandet (Kystverket 2014). Beredskapsplaner for bruk av dispergeringsmidler må utarbeides dersom forslaget blir gjennomført. En eventuell implementering av statlig dispergeringsberedskap som bekjempningsmetode med påfølgende investeringer, kompetansebygging og idriftssetting kan tidligst påbegynnes i 2015. Det eksisterer fortsatt gap grunnet manglende påføringsutstyr, særlig for helikopter og retningsstyrt dispergering (fra fartøy) i isfylte farvann. Kurs og opplæringsprogram for dispergering må også utarbeides. I forbindelse med prosjektet «Statlig dispergeringsberedskap» ble forskjellige bunkersoljer testet for dispergerbarhet (Kystverket 2014). Analysene ble også utvidet til å omfatte dispergerbarhet av bunkersoljer under såkalte «arktiske forhold«, med tanke på simuleringene som skulle gjøres i denne analysen. Disse testene ble gjennomført ved 0 °C, i tillegg til standardtestene på 5 °C og 13 °C som er representative for henholdsvis vinter- og sommerforhold i Nordsjøen og Norskehavet. Oljer som var dispergerbare ved 5 °C ble også testet ved 0 °C. Ingen av oljeprøvene i kategorien IFO 380 var dispergerbare ved 5 °C, og dermed heller ikke dispergerbae ved 0C. Flere prøver i kategorien IFO 180 viste seg å være dispergerbare ved 5 °C, men ved 0 °C var ingen av disse prøvene godt dispergerbare ved. En prøve i kategorien IFO 80 ble også testet, og denne var dispergerbar ved 0 °C. Denne oljeprøven viste seg å være godt dispergerbar i inntil 12 timer og redusert dispergerbar i inntil 5 døgn, avhengig av vindhastighet (SINTEF 2014). Det mangler i dag kunnskap både om dieselens dispergerbarhet, og om bruk av dispergeringsmiddel på diesel er et relevant verktøy. I tillegg foreligger det per i dag bare én type marine diesel fra 1991 i SINTEFs «oljedatabase«. Det foreligger ikke nyere forvitringsstudier eller dispergeringstesting for andre/nyere dieselkvaliteter.
|
maalfrid_28b9895e6ee5d3827cb7a6508af35e54a62b19b6_44
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.54
|
46 2019–2020 Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga ring, det vil seie at ytringa er framsett på ein måte som gjer den eigna til å nå ei større mengd personar. Medium som berre samlar og publiserer journalistisk produksjon frå andre medium, slik som nyheitsaggregatorer osv., er difor ikkje omfatta. Fritaket er heller ikkje meint å omfatta nyheitsbyrå, produksjonsselskap og innhaldsleverandørar som berre produserer og sel innhald for publisering i andre publikasjonar. Departementet ser at avgrensinga med omsyn til kva for publikasjonar som vert omfatta av vilkåret om djuptgåande journalistisk produksjon og publisering, kan verte krevjande å bruke i praksis. Departementet viser òg til at dette vert påpeika av Skattedirektoratet i deira høyringsutsegn. Med dagens føresegn har avgrensing av fritaket òg vore tema. Departementet viser til omtalen av fritaket for aviser i NOU 2019: 11 Enklere merverdiavgift med én sats, der det vert uttalt: «Grensen mellom aviser og andre publikasjoner, for eksempel ukeblad, kan være vanskelige å trekke. Et eksempel er Se og Hør, som like etter 2000 definerte seg som avis og unnlot å beregne merverdiavgift på sine utgivelser. Skatteetaten kom imidlertid til at Se og Hør ikke var en avis, men et avgiftspliktig ukeblad.» Ei slik avgrensing er likevel ikkje ukjend frå andre område. Til dømes er kriteria for å kvalifisere for direkte mediestønad (produksjonstilskot) knytte dels til hovudføremålet til mediet og dels til det publiserte innhaldet, jf.§ 1 i forskrift 25. mars 2014 nr. 332 om produksjonstilskot til nyheits- og aktualitetsmedium, § 3 første ledd punkt 1 og 2. Departementet viser òg til mediefridomslova, som er avgrensa til «journalistisk produksjon og formidling av nyheiter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt» og kringkasting. I framlegget til ny medieansvarslov (Prop. 31 L (2019–2020)) som vart lagt fram 6. desember 2019, er det òg foreslått ei avgrensing av virkeområdet som er basert på føremål og funksjon. Det er krevjande å trekkje opp klare grenser i lovverket på medieområde, der tenestene er i så rask endring og utvikling. Ei for rigid avgrensing vil kunne verke hemmande på utviklinga av nye tenester. Det er difor naudsynt å opne for eit visst element av skjøn hos skattestyresmaktene. Så lenge skjønet vert utøvt på ein transparent måte og det ikkje skal byggjast på kvalitativ vurdering av det redaksjonelle innhaldet, legg departementet til grunn at ei slik avgrensing ikkje vil gå på tvers av, eller svekkje tilliten til, det redaksjonelle sjølvstendet i media. Om ei avis vert omfatta av fritaket på bakgrunn av utvidinga til å omfatte aviser med «djuptgåande journalistisk produksjon og publisering frå eit avgrensa samfunnsområde», må avgjerast ut frå ei samla vurdering av alle vilkår for fritak. Der det til dømes er usikkert om stoffet som vert publisert er «dyptgående journalistisk produksjon», bør det kunne stillast strengare krav til at dei andre vilkåra er oppfylte. Stoffet bør i tilfelle ha eit klårare nyheits- og aktualitetspreg og ha ein klår ambisjon om å leggje til rette for og delta i samfunnsdebatten. Bloggar og andre nettstader drive av enkeltpersonar vil normalt ikkje oppfylle krava til journalistisk produksjon og publisering retta mot allmenta sjølv om det kan tenkjast situasjonar der ein blogg eller liknande har eit nivå som svarer til profesjonell medieverksemd. Vekepressa, som i dag normalt ikkje er omfatta av korkje fritaket for aviser eller tidsskrift, er heller ikkje meint omfatta. Nokre av desse media vil falle utanfor fritaket fordi vilkåret om «nyheits- og aktualitetsstoff» ikkje er oppfylt. Dei har normalt heller ikkje den djuptgåande journalistiske produksjonen som vil gjelde som vilkår for fritak når nyheits- og aktualitetsdekkinga ikkje er breie. Store delar av vekepressa dekkjer underhalding, sport eller ulike typar hobbyar og har etter departementet si vurdering heller ikkje ei innretting som er meint å fremje samfunnsdebatt på området sitt. Grunngjevinga og føremålet bak fritaket, å fremje ytringsfridomen og den demokratiske funksjonen pressa har, treffer ikkje denne typen medium på same måte. Teknisk Ukeblad Media AS og NITO tek i sitt høyringssvar opp spørsmål om forholdet mellom fritaket for aviser og fritaket for tidsskrift og uttaler mellom anna: «Ved at forslaget beholder fritaket for tidsskrifter i mval. § 3-6 [feilskrift for § 6-3], herunder elektroniske tidsskrifter, ser vi samtidig at det vil kunne oppstå definisjonsspørsmål knyttet til hvilke utgivelser som kommer inn under de ulike bestemmelsene.» Departementet meiner at det er den enkelte publikasjonen som omsettast mot brukarbetaling som skal vurderas opp mot vilkåra for fritaket. Har same medium fleire ulike publikasjonar er det innhaldet og andre forhold knytt til den enkelte publikasjonen som omsetjas mot brukarbetaling, som må oppfylle vilkåra for fritak. Departementet viser til framlegg om endring av merverdiavgiftsloven § 6-1.
|
maalfrid_8f81d75d78429ccc7b6ad3a7fecc489ead768423_298
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.327
|
Omsetning i alt, pst. Utbetalt limns-• beløp i alt, pst. kntall berifter, pst. Antall beskjeft. personer pst. 100.00 8.00 2.78 8.33 8.32 5.20 4.48 4.29 7.66 0.30 3.39 4.02 6.91 3.54 6.88 7.56 4.08 7.54 2.76 3.96 100.00 8.82 4.57 10.00 8.08 6.44 4.89 6.34 7.12 0.24 4.02 3.87 9.67 2.60 5.41 6.29 3.08 4.85 1.59 2.12 00.00 8.18 2.14 8.42 8.27 5.09 5.43 4.13 4.86 0.42 3.17 5.40 6.53 4.00 7.33 6.59 4.85 9.09 3.80 2. æringsgruppene fordelt prosentvis på fylkene. Bygder og byer. Havnevesen, fyrvesen, bergingsselskap, dykking, mudring, kanalvesen m. v. i alt Annen landtransport i alt Sjøfart og fangst i alt AntallUt-AntallUt- Antall be- Ombetalt Antall be- Ombetalt beskjeft. setning lønnsbeskjeft. setning lønnsdrifter perso- #i alt, beløp drifter, perso- #i alt, beløp pst. ner pst. i alt, pst. ner pst. i alt, pst. pst. pst. pst. 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100. 8.02 20.05 25.50 18.65 3.05 1.21 0.52 1.10 - 0.52 1.61 2.60 2. 1.85 1.03 1.23 1.17 1.11 10.48 21.45 14.88 0.15 0.01 0.01 - 0.30 0.07 0.02 0. 0.62 0.26 0.34 0.36 2.53 0.87 0.16 0. 3.70 3.86 3.91 4.13 2.90 10.93 14.56 12. 3.70 4.11 3.70 3.86 2.30 4.85 7.57 8. 3.70 3.09 2.81 3.14 2.30 6.08 10.50 7. 5.56 5.14 5.48 6.10 6.98 4.80 6.45 4. 9.26 8.23 7.81 8.34 6.91 3.49 1.41 2. 4.94 4.37 4.52 4.48 18.28 21.16 18.21 22. 5.56 4.11 3.77 4.30 8.99 3.63 1.00 1. 14.20 10.54 11.04 11.30 14.26 7.42 2.80 4. 9.26 6.94 6.31 7.09 5.72 3.43 0.82 1. 3.70 3.08 2.95 3.32 2.67 1.35 0.52 0. 18.52 16.45 13.98 15.78 13.60 12.33 10.00 12. 2.47 1.54 1.51 1.79 4.83 5.13 0.91 1. 4.94 7.20 5.14 6.19 2.60 1.15 0.49 0.62 00.00 100.00 100.00 5.17 4.72 3.81 0.37 0.21 0.20 33.66 37.87 42.14 1.33 0.69 0.60 1.73 0.87 0.59 5.79 4.18 3.97 6.09 3.22 3.69 6.47 4.75 4.17 2.66 2.15 2.07 2.94 2.50 2.76 8.48 6.18 5.58 5.88 10.47 10.84 0.09 0.07 0.04 3.71 3.79 2.86 6.65 6.35 7.36 1.92 .52 0.94 3.81 7.21 6.54 2.17 1.78 1.08 1.08 1.47 0.76 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 100.00 8.70 4.99 6.41 4.21 4.64 1.65 1.46 2.13 0.87 0.09 0.02 - 0.87 0.10 0.05 0.07 12.17 45.29 56.25 55.45 19.16 37.49 46.24 36.86 - 0.14 0.04 0.01 0.03 - 0.44 0.03 0.01 0.04 6.09 3.48 2.20 2.74 2.61 2.49 1.45 1.91 3.48 1.98 1.55 0.97 7.84 10.51 12.47 14.76 14.78 8.19 5.39 6.53 4.93 1.38 0.78 1.30 3.48 1.41 0.94 0.82 4.50 2.87 2.92 3.15 5.22 1.79 1.06 2.11 5.37 4.04 3.05 3.14 7.82 4.71 6.83 2.97 16.69 12.14 8.92 10.40 10.43 17.14 10.18 15.58 9.58 18.15 17.79 17.75 0.73 0.07 0.01 12.17 3.58 3.27 2.68 9.00 1.89 0.60 1.74 2.61 1.88 1.27 1.47 3.19 3.08 2.63 2.78 3.48 0.57 0.48 0.42 1.31 0.52 0.37 1.02 4.35 1.13 1.06 0.66 4.79 1.12 0.57 1.25 1.74 1.79 1.76 1.50 3.77 1.71 0.54 1.01 2.61 1.98 1.33 1.89 0.44 0.72 0.14 0.65 100.00 6.34 5.88 7.58 4.64 5.53 2.87 5.68 16.47 0.13 2.95 1.79 10.52 2.82 5.60 9.98 1.60 4.96 1.45 3.21 100.00 3.91 0.10 36.08 0.27 0.24 3.73 2.24 3.81 1.66 2.04 5.15 14.07 0.02 3.59 9.24 0.77 11.39 1.02 0.67 Ph grunn av forskjell fra strøk til strøk i bedriftsstørrelsen og industriens sammensetning, blir rekkefølgen for fylkene noe forskjellig alt ettersom en ser på prosentandelene av bedrifter, beskjeftigede eller omsetning.
|
altaposten_null_null_20130228_45_50_1_MODSMD_ARTICLE9
|
newspaper_ocr
| 2,013
|
no
|
0.83
|
Sameiet Bykanten er lite glad for at Hexa freser opp tonnevis med tømmer midt i sentrum. Arne Hammari og sameiet By kanten er lite glad i måten om rådet rundt anlegget til Hexa bioenergi brukes. For ikke lenge etter at Hexa overtok det konkursrammede anlegget til Finnmark miljøvar me strømmet tømmerbilene til. Store stabler med rundtømmer ligger nå utenfor anlegget. Disse høvles til flis som igjen brukes som brensel til anlegget. - Da fjernvarmeanlegget i sin tid ble bygget hadde vi sterke innsigélser. Det å bygge et slikt anlegg så nært boliger er i seg seiv kritikkverdig, både med tan ke på lukt og forurensning. Men anlegget er nå en gang kommet, så lukta og forurensninga må vi bare tåle. er at området nå brukes som lagerplass for tømmer og også som «sagbruk» for oppflising av tømmer, sier Hammari. Tømmermenn om natta Sameiet skriver i et brev til kom munen at kjøringen av rund tømmer skjer til alle døgnets tider. - Forstyrrelse nattestid er uak septabelt. Sameiet har seiv klart å få til en regel om at det etter klokka 23.00 skal være stille. Flere netter har vi som beboere blitt forstyrres på grunn av los sing av tømmer nattestid, heter det i brevet, hvor sameiet også ber om en skriftlig redegjørelse fra kommunen om dette er i henhold til reguleringskravene for eiendommen. med rundtømmer ligger like ved sameiets lekeplass. - Denne brukes hyppig som merstid. Og det som egentlig er aller verst i denne saken er sjan sen for at smårollingene finner ut at de skal leke i tømmerhau gene. Om en stokk skulle rulle som følge av at ungene klåtrer der, da frykter jeg at det i verste fall kan gå liv, sier han. Ønsker møte Hexa Bioenergi har ifølge Ham mari ytret ønske om å møte sameiet. Det er han positiv til. - Vi er opptatt av at retningslin jene som er på tomta følges. Slik jeg ser det skal det ikke lagres store mengder tømmer her, og det skal ikke foregå sagbruks virksomhet her. Får dette fort sette vil det forringe det fan tastiske bomiljøet vi har klart å skape her på Bykanten, mener han.
|
maalfrid_510bd123b13887d56bb5676e420da771426d8e24_64
|
maalfrid_sykehusinnkjop
| 2,021
|
no
|
0.846
|
Likheten mellom legemidler og varer og tjenester er i hovedsak knyttet til situasjon 3, 5 og 7. Anskaffelsene, oppgjøret og oppfølgingen av avtalene følger samme regelverk. I en anskaffelse av for eksempel ambulanser vil anskaffelsen gjelde for, bil med nødvendig innredning for ambu- # lansetjeneste/transport, ikke kun bilen. Det er som regel totalprisen for en tjeneste, ikke kun enhetsprisen som ligger til grunn for konkurransen og andre samfunnshensyn inngår også i kriteriene i konkurransen. Avtalelengden er ofte lenger enn ett år. I noen tilfeller tildeles 60 prosent av markedet til leverandør A og 40 prosent til leverandør B. I andre tilfeller tildeles leverandør A hele markedet. Dette til forskjell fra sykdomsspesifikke anbud hvor alle leverandører som oppfyller kriteriene i konkurransegrunnlaget tildeles kontrakt, mens produktene rangeres etter pris. Situasjon 5 om pasientbehandling er også i noen tilfeller lik for legemidler og varer og tjenester. En viktig forskjell er imidlertid at det i situasjon 6 ikke er relevant for varer og tjenester fordi pasienten mottar tjenesten i institusjonen. Dette i motsetning til legemidler der et stort volum leveres ut på apotek. Situasjon 4 om Prisfiler og distribusjon er derfor ikke relevant for varer og tjenester. Nytt medisinsk utstyr eller andre varer og tjenester som brukes i diagnostikk og behandling vil også være aktuelle for metodevurdering på lik linje med legemidler, jf. situasjon 2. En viktig forskjell er at det ikke er et krav om at alt nytt medisinsk utstyr skal metodevurderes slik det er på legemidler. Det er også ulike beslutningslinjer avhengig om det er gjennomført en mini-metodevurdering, hurtig metodevurdering eller fullstendig metodevurdering. Situasjon 1 gjelder heller ikke for varer og tjenester. Som tidligere beskrevet, trenger legemidler markedsføringstillatelse for å kunne delta i en anbudskonkurranse. Dette innebærer en ikke uvesentlig kostnad for leverandørene og er i praksis inngangsbilletten til legemiddelmarkedet. I stedet for MT-godkjenning er imid- # lertid produsenter selv ansvarlig for å erklære at produkt i samsvar med regelverket og påfører CE som synlig tegn på dette. Før CE-merking av alle produkter, unntatt de med lavest risiko, må teknisk kontrollorgan vurdere utstyret opp mot regelverkets krav og utstede sertifikat. Disse tekniske kontroll- # organene er uavhengige tredjeparter, utpekt til å være myndighetenes forlengede arm. Kravene gitt i EU-direktiv er gjennomført i norsk forskrift. Myndighetene regulerer ikke maksimalpriser på andre varer enn legemidler. Det er heller ingen offentlige data- # kilder som gir informasjon omsetningstall på varer og tjenester i Norge, jf. situasjon 8.
|
maalfrid_da279fd59d902b77f10b0a4c3728c3a3c1e8bab8_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.926
|
demokratisk problem hvis utviklingen fortsetter. Ett nærliggende og aktuelt eksempel er menneskerettighetsstrategien fra Utenriksdepartementet som fikk forsvinnende liten oppmerksomhet i mediene. Det offentlige bruker i dag litt annonsekroner på Facebook. Så vidt jeg oppfatter, er de likevel varsomme og tilbakeholdne, av åpenbare årsaker. Dette vil endre seg. Det offentlige kommer sannsynligvis, hvis ingen griper inn, til å legge igjen store penger hos aktører og i sosiale medier som per i dag ikke skatter til Norge- for å nå ut med sin innholdsmarkedsføring/informasjon. I analog tid plasserte staten stillingsannonser og kunngjøringer i avisene som en måte å overføre penger på/drive mediestøtte. Med tiden ble det et anakronistisk grep. Jeg tror at det kan være en idé å forfølge dette gamle analoge sporet inn i den digitale tid – og at det offentlige kan/bør kjøpe seg oppmerksomhet via innholdsmarkedsføring i de redigerte mediene (etter noen klare kriterier) – og slik spre informasjon og bygge opp under de redigerte medienes virksomhet.
|
maalfrid_e2417f5b4e8ea8dcb0bf6eca2759d34faf6f1f45_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.488
|
rdangerrådet Landbruks- og matdepartementet v/Thordis Lecomte Postboks 8007 Dep 0030 OSLO og Kinsarvik, 15. Hardangerrådet handsama saka om lov om veterinærar og dyrehelsepersonell i rådsmarte l l mai 2006 og fnlgjande vedtak vart gjort: Hardangerrådet viser til Framlegg til endring av lova av 15.juni 2001 nr 75 om veterinærar og dyrehelsepersonell. Hardangerrådet er ikkje høyringspart, men gir slik uttale: "Hardangerrådet meiner at staten framleis skal ha det overordna ansvaret for veterinærdekning og veterinærvakt. Den praktiske utminga av ansvaret kan leggjast til Mattilsynet sine distriktskontor, som kan f~reta den same lokale tilpassinga som det kommunen har have til. Dette vil ,gie like god tilgang på veterinærtenester som om kommunane har ansvaret, til ein lågare administrativ kostnad enn om kvar kommune skal forhandla fram sin eigen veterinæravtale. Dette til orientering.
|
maalfrid_ec30c704a561084af0d9eeb364608e79af6c6698_0
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.519
|
Maud Holmaas <Maud.Sleire.Holmaas@masfjorden.kommune.no> 22. juni 2015 12:25 NVE Vedtaksbrev (L)(18938) Vedtaksbrev (L)(18938).docx Vedlagt følger vedtaksbrev i sak om fråsegn til søknader om å byggja seks kraftverk i Masfjorden kommune. Med helsing Maud Sleire Holmaas konsulent Masfjorden kommune, 5981 MASFJORDNES Tlf.dir: 56 16 62 16, sentralbord: 56 16 62 00 Mobil: +47 91 57 23 95 E-post:
|
maalfrid_d364b4d387b63694177ce6892d61a23ff7b2775a_3
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.829
|
Læreplan i engelsk for hørselshemmede Læreplankode: ENG2-03 Side 4 av 11 ordforråd og bruke rettskriving, idiomatiske strukturer og grammatiske mønstre i skrift. Det omfatter også å skape struktur og sammenheng i tekster. Bruk av ulike medier og ressurser, og utviklingen av et språklig repertoar på tvers av fag og emner er sentrale i dette hovedområdet. Hovedområdet kultur, samfunn og litteratur dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Det tar utgangspunkt i engelskspråklige land og dekker sentrale emner om samfunnsliv, litteratur og andre kulturuttrykk blant hørende og hørselshemmede. Hovedområdet dreier seg også om å tilegne kunnskap om engelsk som et verdensspråk med mange bruksområder. Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av litterære tekster, fagtekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres levesett og kulturer. Kjennskap til tegnspråk som benyttes i engelskspråklige land, sammen med opplevelsen av ulike kulturelle uttrykk laget av døve fra engelskspråklige land, setter egen identitetsbygging og kulturell tilhørighet inn i et videre perspektiv. Timetall er oppgitt i 60-minutters enheter: BARNETRINNET 1.–4. årstrinn: 138 timer 5.–7. årstrinn: 228 timer UNGDOMSTRINNET 8.–10. årstrinn: 222 timer STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Vg1: 140 timer YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Vg1: 84 timer Vg2: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I engelsk forstås grunnleggende ferdigheter slik:
|
nordlandsavis_null_null_19670829_74_61_1_MODSMD_ARTICLE33
|
newspaper_ocr
| 1,967
|
no
|
0.624
|
Opptaking av lån på 900000 kroner til utbygging av ungdomsskolen på Nesna. Formannskapet droftet i siste mote den nye finansieringsplan for utbygg ing av ungdomsskolen som er kalku lert med folgende kostnader: Skolebygg, uminnredning Øog leke plass kr. 1 730 550, Idrettsanlegg kr. 231 450, samlet kostnad kr. 1 962 000. Det er videre kalkulert med folgen de finansiering: Fylkestilskott kr. 480 000, Statstilskott 300 000, tippe midler til idrettsanlegg 80 000, lan i Kommunalbanken 600 000, lan i Nesna Sparebank 300 000, tidligere avsetnin ger Øog beviigninger over budsjettet til Øog med term. 1968 202 000. Tilsammen kr. 1 962 000. Nesna Sparebank var opprinnelig søkt om et lan på kr. 200 000 Øog dette belop har kommunen tidligere fatt til sagn om. Imidlertid kom endringen i finansieringsplanen i Øog med at Kom munalbanken ikke innvilget soknaden om kr. 700 000, men innvilget 600 000. Etter kontorsjefens framlegg har formannskapet vedtatt å tiltre slik innstilling for kommunestyret som .skal ha mote i morgen: Til bygging av ungdomsskolen pa Nesna opptas et lan pa kr. 300 000 i Nesna Sparebank Øog et lån pa 600 000 i Norges Kommunal 1-ank. Man godtar bankens betingelse om tilbakebetaling i lopet av 10 år.
|
maalfrid_00859564ca53c2d8338d572b78cb704ad1989382_11
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.896
|
Utvikle en fusjonsstrategi som tydelig beskriver: Visjon og rasjonale Føringer knyttet til grad av integrasjon for faglige og administrative områder Estimat på forventede synergier (kvalitative og kvantitative) Utvikle fusjonsstrategien for et definert område basert på overordnede føringer og fusjonsstrategien for virksomheten Etablere mandat og organisere fusjonsarbeidet Gjennomføre nåsituasjonskartlegging på tvers av de berørte virksomhetene med fokus på prosesser, systemer, ressurser, lokasjoner osv. Utvikle overordnede fremtidige løsninger (produkt/tjenester, organisasjon, systemer, lokasjoner og prosesser)
|
maalfrid_bc77ec09beb30048a9b57cf837fcbc5dcfefc1ba_110
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.801
|
E. Seddelomløp' F. Engrosprisindeks G. 14E) D. B. Produk- C. Produksjon av Arbeidsløyse sjonsindeks, a) b) industri Stål Kull pers.
|
maalfrid_23a1cd4516271bae25a8ae7ab244801331c68ffc_24
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.552
|
Nr. 1 Tor Simon Pedersen, Lars A. Kirkhusmo og Heidi Kannick: Overvåkning av grunnvann. Landsomfattende grunnvannsnett (LGN) (157 s.) Nr. 2 Hallvard Stensby, Tor Gjermundsen, Arne Rognes, Magne Skog og Pål Henriksen: Langhullsboring, FoU-prosjekt (28 s.) Nr. 3 Knut Hofstad (red.): Metode for beregning av økonomisk vindkraftpotensial i Norge Nr. 4 Helena Nynas (red.): Prosjekt Museumsordning 1999-2002, Sluttrapport (20 s.)
|
firdafolkeblad_null_null_19490915_44_69_1_MODSMD_ARTICLE2
|
newspaper_ocr
| 1,949
|
no
|
0.684
|
Fram til fellesskap. (VP) Venstre ønsker ikke bare å hindre at sosialistene får fler tall. Det legger fram et positivt forslag til løsning av samfunns problemene. Partiet nøyer seg ikke med å kritisere Øog være i opposisjon. Negativ kritikk fører ikke landet framover. Venstre legger fram et klart Øog greitt alternativ bade til so sialismen Øog konservatismen. Partiet representerer ikke noen spesielle grupper i folket men går inn for & styrke fellesskapet. Vi må komme bort fra at ar beid Øog kapital blir organisert mot hverandre. Vi må finne fram til fellesskapsformer som skaper Øog utbygger det gjensidige sam arbeid Øog tilliten hos alle som deltar i produksjonslivet, det som kalles arbeidsplassens demokrat isering. Alle som tar del i pro duksjonen må kjenne seg som fullverdige medarbeidere, Øog som medansvarlige for resultatet, Øog alle må få del i den stigende vel stand. Dette må man bl.a. søke å nå ved at arbeidere Øog funksjo nærer får innflytelse på produk sjons- Øog arbeidsforhold Øog får andel i overskuddet. Denne økende demokratisering er det eneste brukbare alternativ til sosialismen. Det kan forene sosialismens Øog det frie nærings livs beste sider. 70 år. Mathias Slettemark, Voss, vert 70 år 16. september. Slettemark er frå Naustdal, men i 20 års al deren kom han til Voss Øog har vore der seinare, som hellebergs arbeidar Øog småbrukar. Han har vore mykje med i kommunalt styr Øog stell, Øog har ogso vore ein muga godtemplar.
|
maalfrid_d650dbd929b17f9ad2f2ce8ef3ecb0f208ad4df5_2
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.788
|
Elevundersøkelsen inneholder også spørsmål og svar som gir informasjon om lærerne og rådgiverne på skolen. Også informasjon som gjelder lærerne og rådgiverne, for eksempel "Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg?" kan være «noen personliges forhold» og dermed taushetsbelagt. Hvis skolen får krav om innsyn i et dokument, f.eks. knyttet til Elevundersøkelsen, eller vurdering av opplæringen, må den ansvarlige for dokumentet i hvert enkelt tilfelle vurdere om dokumentet inneholder opplysninger av typen «noens personlige forhold». Etter forvaltningsloven plikter du å hindre utlevering av informasjon som direkte eller indirekte kan knyttes til enkeltelever eller lærere/rådgivere og deres «personlige forhold». En nærmere omtale av hva som ligger i uttrykket «noens personlige forhold», finner dere blant annet i Justisog politidepartementets «Rettleiar til offentleglova» i pkt. 6.2. Offentlighetsloven gir en viss adgang til å unnta dokumenter som er utarbeidet for en intern saksforberedelse for innsyn [5]. Et dokument kan for eksempel anses som internt dersom skolen skal bruke det som et redskap for elever og lærere i utviklingen av opplæringen i fag. På tilsvarende måte kan dokumenter som rektor bruker som leder av skolen være «skoleinterne». I det øyeblikket et dokument er sendt ut fra skolen, er det ikke lenger mulig å nekte innsyn etter bestemmelsen om unntak for interne dokumenter. Dette gjelder også der dokumentet er sendt ut fra organet i kommunen eller fylkeskommunen, og der dokumentet går til andre enheter i kommunen eller fylkeskommunen, for eksempel til rådmannen eller utdanningssjefen [6]. Det er likevel mulig å unnta noen dokumenter innhentet utenfra, for eksempel for den interne saksforberedelsen, etter offentleglova §§ 15 og 16. Der hvor §§ 14-16 åpner for å unnta dokumenter fra innsyn, skal skolen i tillegg vurdere meroffentlighet, se nedenfor under punkt D. Under visse forutsetninger kan dere unnta opplysninger som det er behov for å unnta fra offentlighet av hensyn til personalforvaltningen i kommunen eller fylkeskommunen [7]. Det sentrale i bestemmelsen er å beskytte forhandlingsposisjonen til kommunen eller fylkeskommunen i en sak som gjelder personalforvaltning. Det er usikkert i hvilken utstrekning denne bestemmelsen hjemler unntak utover slike tilfeller. Bestemmelsen kan uansett ikke brukes til å beskytte den enkelte elev eller lærer. Det er bare interessene til kommunen eller fylkeskommunen som er relevante etter denne bestemmelsen.
|
maalfrid_fceba78d83660a4a968965a7071b6301ae2cd4df_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.756
|
I forbindelse med frikjøp på prosjektet Translation, Transmission and Transformation. Old Norse Romantic Fiction and Scandinavian Vernacular Literacy 1200- 1500 av Karl-Gunnar Johansson og Terje Spurkland er det aktuelt å lyse ut et vikariat som universitetslektor, fra 01.01.09 til 31.12.10. Vi tenker oss en 100% universitetslektorstilling. Kravene til søkerne må være som følger: Vedkommende må ha master eller hovedfag med fordypning i norrøn filologi eller tilsvarende. Han/hun skal kunne undervise på BA-nivå i norrønt språk og litteratur samt runologi. Den som tilsettes i stillingen, må kunne dokumentere omfattende kvalifikasjoner innen . Det vil bli lagt vekt på relevant praksis, pedagogiske ferdigheter og dokumentert pedagogisk utviklingsarbeid. Det forutsettes gode engelskkunnskaper da mye av undervisningen foregår på engelsk. Sammen med fagområdets øvrige ansatte har stillingsinnehaveren det faglige ansvar innenfor fagområde. Stillingsinnehaveren skal delta i planlegging og gjennomføring av undervisning, eksamen og sensur og i arbeidet med å videreutvikle undervisningsopplegget og fagområdet. Stillingsinnehaveren plikter også å ta del i administrativt arbeid. I vurderingen av søkerne vil det bli lagt vekt på: Faglig kompetanse og ev. vitenskapelig produksjon Pedagogisk utdanning, pedagogisk virksomhet/undervisningserfaring fra universitet og høgskoler eller relevant virksomhet fra andre skoleslag Utarbeiding av lærebøker, kompendier, forelesningshefter Evne til samarbeid og personlig egnethet og motivasjon for stillingen Det skal som hovedregel benyttes intervju i tilsettingsprosessen, og det kan være aktuelt å benytte prøveforelesning.
|
maalfrid_813556a360308e0144a7a9f3ed6e2135af2f0239_92
|
maalfrid_uia
| 2,021
|
no
|
0.84
|
men er fra budsjettet for 2016 lagt inn i UiAs ordinære ramme. Universitetsdirektøren foreslår å sette av som særkostnad til fakultetet. Andre særkostnader er videreført som i budsjett for 2015 justert for pris- og lønnsvekst, eventuelt med små endringer som skyldes endringer i studenttall. Fakulteter med løpende ansvar for investeringer har i utgangspunktet fått tildelt tilsvarende som for 2015 justert for prisvekst. I tillegg har flere av fakultetene med ansvar for investeringer fått oppjustert sine investeringsrammer noe som følger av økt behov for reinvestering eller økt studenttall. Avlagte studiepoeng har økt med 4,7 % til 7.560 heltidsekvivalenter. Dette gir grunnlag for fordeling av 127,4 mill kr i budsjettet for 2016. Fordelingen mellom fakultetene fremkommer i tabell 2.2.1. Endringene ved innføring av studiekategorier har også konsekvens for resultatuttellingen. Konsekvensene er omtalt i kapittel 2.1.1. Antall studentutvekslinger på 3 mnd. eller mer har økt med 7,9 % til 627 utvekslinger. Fakultetenes andel av uttellingen for studentutvekslinger er satt til 80 % av tildelte midler i KDs finansieringsmodell. For 2016 utgjør dette 3,9 mill kr. Fordelingen mellom fakultetene fremkommer i tabell 2.2.2. Det ble avlagt totalt 27 doktorgrader ved UiAs programmer i 2014. Etter endringene i kriteriene vedtatt i S-sak 73/15, tildeles kr 200.000 pr. avlagte doktorgrad. Doktorgrader avlagt innenfor normert tid eller inntil et halvt år utover normert tid, er gitt en ekstra uttelling på henholdsvis kr 100.000 eller kr 50.000. Av de avlagte doktorgradene i 2014 ble 5 avlagt på normert tid og 5 ble avlagt innen et halvt år utover normert tid. Fordelingen mellom fakultetene fremkommer i tabell 2.2.3. Produksjonen av publiseringspoeng økte med 5,5 % til 599 publiseringspoeng fra 2013 til 2014.
|
bruvik_null_null_19551202_4_45_1_MODSMD_ARTICLE17
|
newspaper_ocr
| 1,955
|
nn
|
0.76
|
Dei tre representantane frå Dale Musikkforening som var på møte på Voss no måndag hadde anna enn orkesterskulen i tan kane. Dei skulle tinga med Fos segrimen om skiping av Indre Hordaland symfoniorkester. Det har før vore snakk om eit slikt samarbeid mellom orkestra på Voss og Dale, men først no er det vorte aktuelt å setja tanken ut i handling. Tidlegare i haust gjekk musikkforeninga med planar om å leiga forsterking frå «Harmonien til ein symfoni konsert i Dalehallen. Dette fall likevel noko dyrt, og formannen vende seg i staden til Fossegri men. Det vart då til at Fossegri men sin formarm Peter Berg lufta tanken om eit større sam arbeid mellom Voss og Dale. Kvifor ikkje ta heile orkestret og få ein skikkeleg symfonibe setning? Etter at spørsmålet har vore drøfta i båe orkestra vedtok representantane i møtet mån dag å gjera ein prøve i vinter. Det skal no øvast inn eit pro gram som vert framført på Dale 12. februar og på Voss straks et ter. Del har alt meldt " med. Vossingane har elles in strument som Salongorkestret vantar. Dei to dirigentane, orga nistane Arvid Aarsnes og Helge Søberg skal frå no av øva med sine orkester på det program met som er sett opp til konser ten. Mellom verka er Schubert sin ufullende symfoni og ein fi olinromanse med ein medlem av Fossegrimen som solist. Diri gentane leier kvar si avdeling av konserten. Dette er ein prøve, men det er meininga å halda fram dersom det går godt. Dei to orkestra Fossegrimen og Salongorkestret vil likevel ha sine eigne program og oppgåver som før. Eit tiltak som dette skulle gje gode grunnar for å f å i gang or kesterskulen her. Her har ele vane noko å sjå fram til, og kan skje kan vegen gå vidare til større orkester for ein og annan. Musikkforeninga har skaffa seg nye impulsar frå orkester skulen på Voss, og no ventar ein på at interessa skal vekkjast hjå ungdomen. Det har alt meldt seg nokre born og ungdomar til undervisninga i fiolinspel, og mellom dei er det og eit par gjenter.
|
maalfrid_49b2ed11cd4beb7489eec0900ea7677d25f26c46_9
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.775
|
Strategiske forskningsmidler og andre øremerkede midler utgjør 371 mill kr, dvs 13 % av bevilgningen. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å opprette 350 nye stipendiatstillinger til UH-sektoren fra høsten 2008, og stillingene til institusjonene blir fordelt på grunnlag av forskningsomfang, -kvalitet og –resultat. 2/3 av stillingene som blir fordelt til universitetene, vil rettes inn mot matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. De øvrige stillingene er ikke prioritert mot særskilte fagområder. NTNU har fått 70 nye stipendiatstillinger. Av totalen til universitetene utgjør dette 26 % av de nye stillingene, noe som er på samme nivå som tidligere år. Dette var siste ledd i opptrappingsplanen 2004-2007 fra forrige forskningsmelding (St.meld.nr. 20, 2004-2005). Det er forventninger til en ny opptrappingsplan når Regjeringen i 2008 legger fram en ny stortingsmelding for å drøfte behovene for fornyet satsing på rekruttering til forskning. NTNU har fått 2,29 mill kr til opprettelse av The Kavli Institute for Systems Neuroscience. Departementet har for 2008 økt bevilgningene til universitetsmuseet med 7,998 mill kr. Dette er midler knyttet til sikring, konservering og digitalisering av museets samlinger. Det er usikkert hvorvidt disse midlene videreføres senere år og evt. størrelsen på midlene. Posten til utstyr ved universitetsklinikken byggefase 2 har fått en bevilgning på 56 mill kr for 2008, dvs. en økning på 14 mill kr. Departementet foreslår en samlet utstyrsramme på 227 mill kr med en fordeling over tre år. Ustyr til byggefase 2 anses dermed for fullfinansiert ut fra NTNUs forslag til departementet. Som ventet har departementet i statsbudsjett for 2008 ikke innført en egen resultatbasert komponent for formidling. Departementets mål er at en egen formidlingskomponent kan stimulere til ønsket formidlingsaktivitet og gi institusjonene økte incentiver til å prioritere formidlingsbaserte oppgaver. Det er ventet at en slik komponent med tilhørende indikatorer tidligst vil bli innført fra statsbudsjett 2010. I forslag til statsbudsjett 2008 øker den nasjonale satsingen til forskning med 1,2 mrd kr. I dette ligger bl.a. de nye stipendiatstillingene, økning i kontingent til EUs 7. rammeprogram, utstyrsbevilgning til høgskolesektoren og et mindre beløp til forskerskoler. En økning i NTNUs grunnbevilgning sett i forhold til Forskningsmeldingen kan komme under flere områder: økt totalpott til den resultatbaserte forskningskomponenten via øremerkede, strategiske forskningsmidler (inkl stipendiatstillinger)
|
maalfrid_c13e918e2235ddf9035d2f11c9d3e345ba163e8a_41
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.452
|
Project: Printed/Page 15.08.2011 12:14 / 11 Licensed user: Gunnar Randres vei 12 NO-2007 Kjeller (+47) 480 50 480 Tove Risberg / tove.risberg@vindteknikk.no Calculated: 15.08.2011 09:56/2.7.486 Skyggekast GismarvikK - Shadow Receptor: 2.0 × 2.0 Azimuth: -180.0° Slope: 0.0° (215) Maximum distance for influence 1 500 m Minimum sun height over horizon for influence 3 ° Day step for calculation 1 days Time step for calculation 1 minutes Sunshine probability S/S0 (Sun hours/Possible sun hours) [] Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec 0.27 0.29 0.28 0.30 0.35 0.30 0.26 0.24 0.26 0.28 0.28 0.30 Operational time N NNE ENE E ESE SSE S SSW WSW W WNW NNW Sum 813 231 221 428 610 1 281 1 143 697 478 515 675 1 091 8 182 Idle start wind speed: Day in month Sun rise (hh:mm) First time (hh:mm) with flicker (WTG causing flicker first time) Sun set (hh:mm) Minutes with flicker Last time (hh:mm) with flicker (WTG causing flicker last time) | | | | | | | | | | | | 1 | 08:36 | 07:51 | 06:39 | 05:08 | 03:43 | 02:36 | 02:27 | 03:22 | 04:33 | 05:42 | 06:56 | 08:07 | 14:49 | 15:55 | 17:05 | 18:20 | 19:31 | 20:39 | 20:57 | 20:07 | 18:43 | 17:15 | 15:48 | 14:48 2 | 08:35 | 07:49 | 06:36 | 05:05 | 03:40 | 02:34 | 02:28 | 03:24 | 04:36 | 05:44 | 06:59 | 08:09 | 14:50 | 15:57 | 17:08 | 18:22 | 19:34 | 20:40 | 20:57 | 20:05 | 18:40 | 17:12 | 15:46 | 14:47 3 | 08:35 | 07:47 | 06:33 | 05:02 | 03:37 | 02:33 | 02:29 | 03:26 | 04:38 | 05:46 | 07:01 | 08:11 | 14:52 | 16:00 | 17:10 | 18:24 | 19:36 | 20:42 | 20:56 | 20:02 | 18:38 | 17:09 | 15:43 | 14:46 4 | 08:34 | 07:44 | 06:30 | 04:59 | 03:35 | 02:32 | 02:30 | 03:29 | 04:40 | 05:49 | 07:04 | 08:13 | 14:53 | 16:02 | 17:13 | 18:27 | 19:38 | 20:43 | 20:55 | 20:00 | 18:35 | 17:06 | 15:41 | 14:45 5 | 08:33 | 07:42 | 06:27 | 04:56 | 03:32 | 02:31 | 02:32 | 03:31 | 04:43 | 05:51 | 07:06 | 08:14 | 14:55 | 16:05 | 17:15 | 18:29 | 19:41 | 20:45 | 20:54 | 19:57 | 18:32 | 17:03 | 15:38 | 14:44 6 | 08:33 | 07:40 | 06:24 | 04:53 | 03:30 | 02:30 | 02:33 | 03:33 | 04:45 | 05:53 | 07:09 | 08:16 | 14:57 | 16:07 | 17:18 | 18:32 | 19:43 | 20:46 | 20:53 | 19:55 | 18:29 | 17:00 | 15:36 | 14:43 7 | 08:32 | 07:37 | 06:21 | 04:50 | 03:27 | 02:28 | 02:34 | 03:36 | 04:47 | 05:56 | 07:11 | 08:18 | 14:58 | 16:10 | 17:20 | 18:34 | 19:46 | 20:48 | 20:52 | 19:52 | 18:26 | 16:57 | 15:33 | 14:42 8 | 08:31 | 07:35 | 06:19 | 04:47 | 03:25 | 02:27 | 02:36 | 03:38 | 04:49 | 05:58 | 07:13 | 08:19 | 15:00 | 16:12 | 17:23 | 18:36 | 19:48 | 20:49 | 20:51 | 19:50 | 18:23 | 16:54 | 15:31 | 14:41 9 | 08:30 | 07:32 | 06:16 | 04:44 | 03:22 | 02:27 | 02:37 | 03:40 | 04:52 | 06:00 | 07:16 | 08:21 | 15:02 | 16:15 | 17:25 | 18:39 | 19:50 | 20:50 | 20:50 | 19:47 | 18:20 | 16:51 | 15:29 | 14:41 10 | 08:29 | 07:30 | 06:13 | 04:42 | 03:20 | 02:26 | 02:39 | 03:42 | 04:54 | 06:03 | 07:18 | 08:22 | 15:04 | 16:18 | 17:27 | 18:41 | 19:53 | 20:51 | 20:49 | 19:45 | 18:17 | 16:48 | 15:26 | 14:40 11 | 08:28 | 07:27 | 06:10 | 04:39 | 03:17 | 02:25 | 02:40 | 03:45 | 04:56 | 06:05 | 07:21 | 08:24 | 15:06 | 16:20 | 17:30 | 18:43 | 19:55 | 20:53 | 20:47 | 19:42 | 18:14 | 16:46 | 15:24 | 14:39 12 | 08:27 | 07:25 | 06:07 | 04:36 | 03:15 | 02:24 | 02:42 | 03:47 | 04:58 | 06:07 | 07:23 | 08:25 | 15:08 | 16:23 | 17:32 | 18:46 | 19:57 | 20:54 | 20:46 | 19:39 | 18:11 | 16:43 | 15:22 | 14:39 13 | 08:25 | 07:22 | 06:04 | 04:33 | 03:13 | 02:24 | 02:43 | 03:49 | 05:01 | 06:10 | 07:26 | 08:27 | 15:10 | 16:25 | 17:35 | 18:48 | 20:00 | 20:54 | 20:45 | 19:37 | 18:08 | 16:40 | 15:20 | 14:39 14 | 08:24 | 07:20 | 06:01 | 04:30 | 03:10 | 02:23 | 02:45 | 03:52 | 05:03 | 06:12 | 07:28 | 08:28 | 15:12 | 16:28 | 17:37 | 18:51 | 20:02 | 20:55 | 20:43 | 19:34 | 18:05 | 16:37 | 15:18 | 14:38 15 | 08:23 | 07:17 | 05:58 | 04:27 | 03:08 | 02:23 | 02:47 | 03:54 | 05:05 | 06:15 | 07:31 | 08:29 | 15:14 | 16:30 | 17:39 | 18:53 | 20:04 | 20:56 | 20:41 | 19:31 | 18:02 | 16:34 | 15:15 | 14:38 16 | 08:21 | 07:14 | 05:55 | 04:24 | 03:06 | 02:22 | 02:49 | 03:56 | 05:08 | 06:17 | 07:33 | 08:30 | 15:16 | 16:33 | 17:42 | 18:55 | 20:06 | 20:57 | 20:40 | 19:29 | 17:59 | 16:31 | 15:13 | 14:38 17 | 08:20 | 07:12 | 05:52 | 04:21 | 03:04 | 02:22 | 02:51 | 03:59 | 05:10 | 06:19 | 07:36 | 08:31 | 15:18 | 16:35 | 17:44 | 18:58 | 20:09 | 20:57 | 20:38 | 19:26 | 17:56 | 16:28 | 15:11 | 14:38 18 | 08:18 | 07:09 | 05:49 | 04:18 | 03:01 | 02:22 | 02:52 | 04:01 | 05:12 | 06:22 | 07:38 | 08:32 | 15:21 | 16:38 | 17:47 | 19:00 | 20:11 | 20:58 | 20:36 | 19:23 | 17:53 | 16:26 | 15:09 | 14:38 19 | 08:17 | 07:06 | 05:46 | 04:16 | 02:59 | 02:22 | 02:54 | 04:03 | 05:14 | 06:24 | 07:40 | 08:33 | 15:23 | 16:40 | 17:49 | 19:02 | 20:13 | 20:58 | 20:35 | 19:20 | 17:50 | 16:23 | 15:07 | 14:38 20 | 08:15 | 07:04 | 05:43 | 04:13 | 02:57 | 02:22 | 02:56 | 04:06 | 05:17 | 06:27 | 07:43 | 08:33 | 15:25 | 16:43 | 17:51 | 19:05 | 20:15 | 20:59 | 20:33 | 19:18 | 17:47 | 16:20 | 15:05 | 14:39 21 | 08:13 | 07:01 | 05:40 | 04:10 | 02:55 | 02:22 | 02:58 | 04:08 | 05:19 | 06:29 | 07:45 | 08:34 | 15:28 | 16:46 | 17:54 | 19:07 | 20:17 | 20:59 | 20:31 | 19:15 | 17:44 | 16:17 | 15:04 | 14:39 22 | 08:11 | 06:58 | 05:38 | 04:07 | 02:53 | 02:22 | 03:00 | 04:10 | 05:21 | 06:31 | 07:47 | 08:35 | 15:30 | 16:48 | 17:56 | 19:10 | 20:19 | 20:59 | 20:29 | 19:12 | 17:41 | 16:15 | 15:02 | 14:40 23 | 08:10 | 06:55 | 05:35 | 04:04 | 02:51 | 02:22 | 03:02 | 04:13 | 05:23 | 06:34 | 07:50 | 08:35 | 15:32 | 16:51 | 17:58 | 19:12 | 20:21 | 20:59 | 20:27 | 19:09 | 17:38 | 16:12 | 15:00 | 14:40 24 | 08:08 | 06:53 | 05:32 | 04:02 | 02:49 | 02:23 | 03:04 | 04:15 | 05:26 | 06:36 | 07:52 | 08:36 | 15:35 | 16:53 | 18:01 | 19:14 | 20:24 | 20:59 | 20:25 | 19:06 | 17:35 | 16:09 | 14:58 | 14:41 25 | 08:06 | 06:50 | 05:29 | 03:59 | 02:47 | 02:23 | 03:07 | 04:17 | 05:28 | 06:39 | 07:54 | 08:36 | 15:37 | 16:56 | 18:03 | 19:17 | 20:26 | 20:59 | 20:23 | 19:04 | 17:32 | 16:06 | 14:57 | 14:41 26 | 08:04 | 06:47 | 05:26 | 03:56 | 02:46 | 02:24 | 03:09 | 04:20 | 05:30 | 06:41 | 07:56 | 08:36 | 15:40 | 16:58 | 18:06 | 19:19 | 20:28 | 20:59 | 20:21 | 19:01 | 17:29 | 16:04 | 14:55 | 14:42 27 | 08:02 | 06:44 | 05:23 | 03:53 | 02:44 | 02:24 | 03:11 | 04:22 | 05:33 | 06:44 | 07:58 | 08:36 | 15:42 | 17:01 | 18:08 | 19:22 | 20:29 | 20:59 | 20:18 | 18:58 | 17:26 | 16:01 | 14:54 | 14:43 28 | 08:00 | 06:41 | 05:20 | 03:51 | 02:42 | 02:25 | 03:13 | 04:24 | 05:35 | 06:46 | 08:01 | 08:36 | 15:45 | 17:03 | 18:10 | 19:24 | 20:31 | 20:59 | 20:16 | 18:55 | 17:24 | 15:58 | 14:52 | 14:44 29 | 07:58 | | 05:17 | 03:48 | 02:40 | 02:26 | 03:15 | 04:26 | 05:37 | 06:49 | 08:03 | 08:36 | 15:47 | | 18:13 | 19:26 | 20:33 | 20:58 | 20:14 | 18:52 | 17:21 | 15:56 | 14:51 | 14:45 30 | 07:56 | | 05:14 | 03:45 | 02:39 | 02:26 | 03:17 | 04:29 | 05:39 | 06:51 | 08:05 | 08:36 | 15:50 | | 18:15 | 19:29 | 20:35 | 20:58 | 20:12 | 18:49 | 17:18 | 15:53 | 14:49 | 14:46 31 | 07:53 | | 05:11 | | 02:37 | | 03:20 | 04:31 | | 06:54 | | 08:36 | 15:52 | | 18:17 | | 20:37 | | 20:09 | 18:46 | | 15:51 | | 14:47 Potential sun hours | 216 | 257 | 365 | 434 | 526 | 554 | 551 | 481 | 387 | 318 | 232 | 194 Total, worst case | | | | | | | | | | | | Sun reduction | | | | | | | | | | | | Oper. time red. | | | | | | | | | | | | Wind dir. red.
|
maalfrid_b2974efe7aa4c8b88bf15039887dd04ac49cff13_84
|
maalfrid_nhn
| 2,021
|
no
|
0.785
|
Detaljert funksjonell spesifikasjon e-resept Side 86 av 223 Versjon 2. informasjonsinnhenting – og mottar korrigert M2) 3.1.3-8 Vedtak registreres i it system Saksbehandler Helfo Saksbehandler registrerer vedtak/søknadssvar i systemet Oppdatert informasjon om søknad og svar lagres Søknadssvar er klar til sending 3.1.3-9 Vedtaksbrev genereres og sendes til pasient Helfo Pasient Helfo sender vedtaksbrev til pasienten Detaljer knyttet til vedtak sendes i brev Pasient for beskjed om vedtaket. 3.1.3-10 Steg er utgått 3.1. EPJ-system Søknadssvar individuell stønad (M12) Helfo systemet sender svar til EPJ Søknadssvar mottatt hos EPJ 3.1. Rekvirent EPJ-systemet presenterer Søknadssvar/vedtak for rekvirent Søknadssvar kjent for rekvirent. 3.1.4-1 Det er behov for å hente ned referansenumre EPJ-system Reseptformidleren Forespørsel om referansenummer (M4.1) Antall referansenummer som ønskes overført.
|
maalfrid_9e0647dedff22ab40f500f33ffb91ce2110e858f_18
|
maalfrid_legemiddelverket
| 2,021
|
no
|
0.551
|
17/07348 LØ/LR/ BSt 25 - 10 - 201 7 side 19 / 30 LIS - ANBUD 4.1 MODELL,METODE OG FORUTSETNI NGER Modellbeskrivelse Leo Pharma har sendt inn en kostnadsminimeringsanalyse hvor brodalumab sammenlignes med de biologiske legemidlene i anbudet for biologiske legemidler. I denne analysen legges kun legemiddelkostnad til grunn for beslutningen om legemiddelet bør tas i bruk. Det er imidlertid ikke en kostnadsminimeringsanalyse i streng forstand , da det er vist effektforskjeller mellom brodalumab og us t ekinumab . Tilnærmingen er gjort fordi brodalumab vil inngå i LIS - TNF/BIO anbud der anbefalingene kun er basert på legemiddelkostnadene, og det antas tilsvarende effekt for alle legemidlene som inng år. Legemiddelverkets vurdering Legemiddelverket mener det er tilstrekkelig dokumentert at effekten av brodalumab er minst like god som biologiske legemidler til bruk ved psoriasis, og mener derfor det er akseptabelt med en kostnadsminimeringstilnærming i dette tilfellet. 4.1.1 Kostnader (in put data) Direkte kostnader Innsendt dokumentasjon Innsendt dokumentasjon I dagens LIS - anbud vektlegges kun legemiddelkostnader, og produsenten har derfor ikke inkludert andre kostnader i vurderingen. Legemiddelverkets vurdering Brodalumab administreres på samme måte som de andre pasientadministerte legemidlene i LIS - anbudet, og Legemiddelverket antar derfor at det ikke vil være stor forskjell i de direkte kostn a dene knyttet til legemiddelbruk. Legemiddelverket godtar produsentens tilnærming. Indirekt e kostnader Innsendt dokumentasjon Det er ikke inkludert indirekte kostnader i analysen Legemiddelverkets vurdering Som for direkte kostnader antar Legemiddelverket at det vil være små forskjeller i indirekte kostnader mellom de ulike pasientadministrerte legemidlene. Legemiddelverket godtar produsentens tilnærming.
|
firdafolkeblad_null_null_19491121_44_88_1_MODSMD_ARTICLE13
|
newspaper_ocr
| 1,949
|
no
|
0.567
|
Vert misjonsarbeidet flytt frå Kina til Japan ? På grunn av vanskane i Kina har fleire misjonsselskap tenkt å ta opp verksemd andre stader, soleis i Japan. Eitt av desse sel skapa er pinsevenene, Øog dei "sen der no eit misjonærpar austover for å setja seg inn i tilhøva.
|
maalfrid_a3e870469c127d249a7daa99e34027b36cacf5bd_9
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.829
|
12 2014–2015 Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU ringen vil samarbeide med denne gruppen på utvalgte politikkområder. I slutten av oktober 2014 vedtok EU sin klima- og energipakke for 2030. EU fastsatte mål om minst 40 prosent reduksjon i EUs egne utslipp av klimagasser sammenlignet med 1990. Målet blir bindende på EU-nivå og skal gjennomføres innenfor EU uten bruk av internasjonale mekanismer. Målet er basert på at det gir en kostnadseffektiv bane mot EUs mål om en utslippsreduksjon på 80-95 prosent innen 2050, slik det er skissert i veikartet for å bli en lavkarbonøkonomi (Roadmap for moving to a low carbon economy in 2050). Utslippene i EU har avtatt betydelig siden 1990, som en følge av strammere klimapolitikk, utfasing av kull i energiproduksjon, nedlegging av ulønnsom forurensende industri i Øst-Europa og svak økonomisk vekst. I 2012 var utslippene 19 prosent lavere enn i 1990. Ifølge Kommisjonens beregninger vil utslippene i EU avta med 32 prosent i 2030 sammenlignet med 1990, med en videreføring av dagens klimapolitikk. Utslippsmålet skal gjennomføres ved en 43 prosent reduksjon i kvotepliktig sektor og 30 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor, sammenlignet med 2005-nivå. Kvotesystemet vil fortsatt være det viktigste klimapolitiske virkemidlet i EU for å innfri forpliktelsen, og omfatter om lag 41 prosent av EUs samlete utslipp. Den årlige reduksjonen i kvotemengden vil økes fra 2021, ved at reduksjonsfaktoren øker fra 1,74 prosent til 2,2 prosent av en beregnet kvotemengde i 2010. EUs samlete mål om 30 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor sammenlignet med 2005 skal fordeles som nasjonale mål for hvert medlemsland, trolig i 2016. Ifølge Kommisjonens beregninger vil utslippene i ikke-kvotepliktig sektor uten nye virkemidler reduseres med 20 prosent i 2030 sammenlignet med 2005. Variasjonen i utslippsmål for EU-landene for ikke-kvotepliktig sektor kan ifølge EUs rådskonklusjoner ligge på mellom 0 prosent og 40 prosent reduksjon, det vil si at et land kan få et mål om minimum 0 prosent reduksjon og maksimum 40 prosent reduksjon sammenlignet med 2005-utslippene. Ingen land vil få et mål som gir vekst i utslippene. Fordelingsnøkkelen for å fordele nasjonale utslippsmål vil være BNP per innbygger, justert for å ta hensyn til kostnadseffektivitet på en rettferdig og balansert måte, jf. EUs rådskonklusjoner. Dette var også hovedgrunnlaget for å fordele utslippsmål i EU på 20 prosent fram til 2020. Det legges vekt på kostnadseffektiv gjennomføring, og det åpnes for større fleksibilitet innad i EU, sammenlignet med oppfyllelsen av målene for 2020. Ifølge rådskonklusjonene fra oktober 2014 legger EU opp til at et medlemsland skal kunne finansiere tiltak i ikke-kvotepliktig sektor i andre EU-land i større grad enn i dag. Det gis også en engangsmulighet til – på visse betingelser – å kjøpe kvoter fra EUs kvotesystem til å svare for utslipp i ikkekvotepliktig sektor for perioden etter 2020. Beslutning om dette må tas før 2020. EU har ikke tatt stilling til hvordan landsektoren – opptak og utslipp fra skog og andre arealer – skal inkluderes i ambisjonsnivået på minst 40 prosent reduksjon. En beslutning på dette området vil bli tatt innen 2020. For EU samlet vil opptak i skog fram til 2030 ikke ha så stor betydning, men det er store forskjeller mellom land.
|
maalfrid_aa1b8862bfc13889286d14ef0087f771fa521ebc_24
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.604
|
Veileder til forskrift om utvalgte naturtyper Veileder til forskrifter om prioriterte arter Rundskriv: Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis Veileder til naturmangfoldloven kapittel II Rapport:
|
maalfrid_8f53f0c4d337ed1cbc10ad5063c93241e4c82201_59
|
maalfrid_naku
| 2,021
|
no
|
0.444
|
Nossen, Hedda Andrea (2010). Utviklingen av Aftenpostens nyhets- # og kommentarjournalistikk: en kvantitativ innholdsanalyse av endringer i Aftenpostens form, stil og innhold fra 1950 til 2008. Masteroppgave. Oslo: Universitetet i Oslo. NOU (2001: 22). Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmede barrierer. Oslo: Sosial- og helsedepartementet. Olin, E. & Ringsby Jansson, B. (2009). "On the outskirts of normality: Young adults with disabilities, their belonging and strategies", in International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-Being, Vol. 4, No. 4, pp 256-266. Rasmussen, Terje (2003). "Den andres landsby: Marshall McLuhan som medieetiker", i Ottosen, Rune og Thore Roksvold (red.): Presseetisk front. Festskrift til Odd Raaum. Kristiansand: Institutt for Journalistikk. Sandvin, Johans (2008). "Funksjonshinder och alder", i Söder Mårten og Lars Grönvik (red.). Bara funktionshindrad?: funktionshinder och intersektionalitet. Malmø: Gleerups. Sandvin, Johans Tveit (2014). "Utviklingshemmet av hvem?", i Ellingsen, Karl Elling (red.) (2014). Utviklingshemming og deltakelse. Oslo: Universitetsforlaget. Sandvin, Johans Tveit og Karl Elling Ellingsen (2014). "Utviklingshemming og deltakelse – en avsluttende drøfting", i Ellingsen, Karl Elling (red.) (2014). Utviklingshemming og deltakelse. Oslo: Universitetsforlaget. Storm, Jorie och Jenny Särnholm (2007). Gränslös glädje – vägen till rättvisa? En kvalitativ studie om hur människor tolkar skildringen av intellektuellt funktionshindrade i dokumentären "I en annan del av Köing". Göteborg: Göteborgs Universitet. St.meld. nr 67 (1986-87). Ansvar for tiltak og tenester for psykisk utviklingshemma. Oslo: Sosialdepartementet.
|
maalfrid_2bfee4218f8cbbbd86e9d39b6c42f1f4b7a6cfab_48
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.471
|
(51) (21) 20073367 (22) 2007.06.29 (41) 2007.09.05 (30) 2004.12.21, US, 60/638,097 2005.09.14, US, 60/717,530 (86) 2005.12.12 (86) PCT/IB05/003829 (24) 2005.12.12 (71) Pfizer Products Inc, Eastern Point Road, CT06340 GROTON, US (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Thomas Victor Magee, c/o Pfizer Global Research and Development, Eastern Point Road, GROTON, CT06340, US Mark Edward Flanagan, c/o Pfizer Global Research and Development, Eastern Point Road, GROTON, CT06340, US Louis Stanley Chupak, c/o Pfizer Global Research and Development, Eastern Point Road, GROTON, CT06340, US Takushi Kaneko, c/o Pfizer Global Research and Development, Eastern Point Road, GROTON, CT06340, US Mark Carl Noe, c/o Pfizer Global Research and Development, Eastern Point Road, GROTON, CT06340, US Usa Reilly, c/o Pfizer Global Research and Development, Eastern Point Road, GROTON, CT06340, US (54) Makrolider (51) (21) 20074540 (22) 2007.09.07 (41) 2007.09.07 (30) 2005.02.12, DE, 10 2005 006 421 (86) 2006.02.01 (86) PCT/EP06/000864 (24) 2006.02.01 (71) Clariant Produkte (Deutschland) GmbH, Brüningstrasse 50, 65929 FRANKFURT AM MAIN, DE (74) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (72) Michael Feustel, Auf der Nonnenwiese 34, KÖNGERNHEIM, 55278, DE Dirk Leinweber, Sossenheimer Weg 24, SCHWALBACH, 65824, DE (54) (51) (21) 20071726 (22) 2007.04.02 (41) 2007.08.08 (30) 2004.11.10, US, 60/626,618 (86) 2005.11.02 (86) PCT/US05/39964 (24) 2005.11.02 (71) Dow Global Technologies Inc, Washington Street, 1790 Building, MI48674 MIDLAND, US University of Minnesota, 450 McNamara Alumni Center, 200 Oak Street, SE, MN55455 MINNEAPOLIS, US (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Frank S Bates, 4025 Cedar Lake Avenue, ST LOUIS PARK, MN55416, US Ha Q Pham, 322 Timbercreek, LAKE JACKSON, TX77566, US Kandathil E Verghese, 54 Greenvale Court, LAKE JACKSON, TX77566, US (54) Amfifil blokk-koDolymerherdet epoksyvinylester og umettede polyesterzarpikser (51) (21) 20071724 (22) 2007.04.02 (41) 2007.08.08 (30) 2004.11.10, US, 60/626,607 2005.08.02, US, 60/704,760 (86) 2005.11.02 (86) PCT/US05/39965 (24) 2005.11.02 (71) Dow Global Technologies Inc, Washington Street, 1790 Building, MI48674 MIDLAND, US (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Frank S Bates, 4025 Cedar Lake Avenue, ST LOUIS PARK, MN55416, US Stephen F Hahn, 313 Rosemary Lane, LAKE JACKSON, TX77566, US (54)
|
maalfrid_fce5dd05b8ca5b722368abe4e74b5444a007f39a_289
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.593
|
O. GENERELLE EMNER GENERAL SUBJECT MATTERS Statistisk årbok 1986 Statistical Yearbook of Norway. 1986-528s. (NOS B; 612) Kvalitetsklassifisering av jordbruksareal i arealregnskapet/Oystein Engebretsen. 1986-59s. (RAPP; 86/9) 25 kr ISBN 82-537-2348-2 Planregnskap for Aust-Agder 1986-1997 Hovudresultater/Geir Skjæveland, Hogne Steinbakk, Johan Fredrik Stranger-Johannessen med flere. 1986-80s. (RAPP; 86/6) 25 kr ISBN 82-537-2349-0 Punktsamling som grunnlag for regional arealbudsjettering/Oystein Engebretsen. 1986-52s. (RAPP; 86/8) 25 kr ISBN 82-537-2347-4 Vannkvalitet og helse Analyse av en mulig sammenheng mellom aluminium i drikkevann og aldersdemens Water Quality and Health Study of a Possible Relation between Aluminium in Drinking Water and Dementia/Tiril Vogt. 1986-77s. (SOS; 61) 30 kr ISBN 82-537-2370-9 VAR Statistikk for vannforsyning, ay* og renovasjon Analyse av VAR-data. Hefte II Avl3psrenseanlegg/FriTde Brunvoll. 1986-92s: (RAPP; 86/13) 25 kr ISBN 82-537-2360-1 . Ressursog miljoregnskap Resource and environment accounts Naturressurser og miljø 1986 Energi, mineraler, fisk, skog, areal, vann, luft, radioaktivitet, miljo og levekår Ressursregnskap og analyser. 1987-115s. (RAPP; 87/1) VAR Statistikk for vannforsyning, avløp og renovasjon Analyse av VAR-data Hefte III Avløpsledninger, Tilknytning til Avløpsavgifter/Frode Brunvoll. 1987-67s. (RAPP; 87/7) 40 kr ISBN 82-537-2485-3 2. SOSIODEMOGRAFISKE EMNER SOC10-DEMOGRAPHIC SUBJECT MATTERS 21. Befolkning ,opulation Barnetall blant norske kvinner En paritetsanalyse på grunnlag av registerdata Fertility by Birth Order in Norway A Register Based Analysis/Helge Brunborg og Øystein Kraval. 1986-120s. (RAPP; 86/27) 30 kr ISBN 82-537-2405-5 Befolkningsstatistikk 1986 Hefte II Folkemengd 1. januar Population Statistics Popuiation 1 January. 1987-150s. (NOS B; 669) 50 kr ISBN 82-537-2429-2 nser 1967-79 Regresjonsberegninger av arbeidsmarkedets, boligogWilbudets virkning på flyttinger mellom fylkene/Jon Inge Lian. (RAPP; fA19) 25 kr ISBN 82-537-2382-2 rolketalet / kommunane 1984 - 1986 Population in Municipalities. 1986-55s. (NOS B; 622) 25 kr ISBN 82-537-2345-8 Framskriving av befolkningen etter kjønn, alder og ekteskapelig status 1985-2050/Øystein Kravdal. 1986-132s. (RAPP; 86/22) 25 kr ISBN 82-537-2387-3 2' Helseforho d og helse t ,eneste Health conditions and health services Dodelighet blant yrkesaktive Sosiale ulikheter i 1970-årene Mortality by Occupation Social Differences in the 1970s/Lars B. Kristofersen, 1986-54s, (SOS; 62) 40 kr ISBN 82-53-2398-9 Dodelighet i yrker on sosiookcnomiske grupper 1970 - 1980 Mortality by Occupation and Socio-Economic Group in Norway/Jens-Kristian Borgan og Lars B. Kristofersen. 1986-217s. (SA; 56) 35 kr ISBN 82-537-2339-3 Dødsårsaker 1985 Hovedtabeller Causes of Death Main Tables. 1987-100s. (NOS B; 660)
|
maalfrid_0e9724c2ee039af1a3ccc09c4f274d9ae163720b_349
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
no
|
0.844
|
blir mekanisk. Dynamikken er selve den mekaniserte diskusjonens motsetning. Ulike uttrykk for felleskap og det individuelle organiserer beskrivelsen; på den ene siden peker ord som «kompromissorientert», «kollektiv» og «enighet» på at en søker kollektiv konsensus og avgjørelsene tatt i felleskap, på den andre siden peker siste del av sitatet på individets mulighet for å påvirke kollektivet. Beskrivelsen reflekterer Forfatterforeningens doble verdigrunnlag (jfr. avhandlingens kapittel 7.1) i det at en sterk stemme kan snu stemningen eller endre rommets temperatur. Det individuelle perspektivet kan også ses i målet om å løfte fram det beste, det påhviler den enkelte å legge til rette for at den beste litteraturen kan utvikles. Det som regulerer diskusjonen er at kompromisset, der den enkelte kan ha innflytelse, hviler på argumentasjon. Det som også kan være verdt å merke seg er at møtene beskrives som egenartede: møtene er ikke like, «de kan forandre seg fra gang til gang» (FD9). Muntlige forhandlinger av denne typen vil alltid være forankret i omstendighetene, i situasjonens her og nå, og som jeg tidligere har vært inne på forteller dette noe vesentlig ved nettopp det muntlige og situasjonelle i situasjoner (se for eksempel Tolumin, 1990). Også her vil det gjenspeile en dynamikk mellom det kulturelt innlærte og situasjonsspesifikke. På hver sin måte får utlegningen av de to sekvensene fra henholdsvis Prosautvalget og Rådet fram at den kollektive samtalen/diskusjonen ideelt sett fungerer når den anerkjenner den enkeltes perspektiv som den enkeltes stemme blir en del av den kollektive avgjørelsen. En kan si at spilleregelen om å ikke ha bestemt seg på forhånd gjelder alle som møtes i slike samtaler. Det innebærer også en mulighet for å la seg overbevise, til og med av én enkelt sterk stemme i diskusjonen. Hvert av medlemmene har en oppgave med å bringe sine perspektiver til diskusjonen, og slik kan de både løfte fram det de mener er det beste og nå målet om enighet i henhold til skjønnsutøvelsens konkrete mål. Om samtalen er en muntlig forhandling og dermed har en usikkerhet knyttet til seg, betyr ikke at konklusjonen som nås er vilkårlig. Den blir snarere relativ til en samtale med ett bestemt mål som likevel aldri helt vil kunne fastsettes, fordi samtalen «kan forandre seg fra gang til gang» (FD9). I tillegg er de endelige beslutningene avgjort ved avstemming. Materielle betingelser Diskusjonene i de ulike gruppene er underlagt ytre rammefaktorer. I de enkelte analysene har jeg særlig lagt vekt på mandat, oppdrag og samtalenes prosedyrer som grunnleggende betingelser for forming og regulering av diskusjonene. I det følgende vil jeg framheve noen andre faktorer innenfor det jeg samlet kaller vurderingens materielle betingelser.
|
maalfrid_231da54431be117d60a0d806a03a2c661b10333d_46
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
en
|
0.817
|
Lunde L-K m. fl. Musculoskeletal health and work ability in physically demanding work: study protocol for a prospective field study on construction and health care workers. BMC Public Health, 2014, 14:1075 http://www.biomedcentral.
|
maalfrid_8ab117a4117adf7c12a789e9ec131a5a44928abd_14
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.85
|
For å kunne overføre produsert kraftmengde til Marka trafostasjon på en samfunnsøkonomisk og mest mulig miljømessig forsvarlig måte, foreslås tilsvarende endringer i forhold til plassering av trafostasjoner og utforming av og kapasitet i - linjenettet. Siden konsesjon ble gitt har Eolus vind arbeidet med å forbedre og optimalisere prosjektet. Dette har medført at Eolus Vind har gjort endringer både i forhold til plassering av trafostasjoner og i forhold til linjenettet. Eolus Vind ønsker å flytte plassering av transformatorstasjonen fra Tverråga (nede ved 132 kV linjen Grytåga Marka), opp til selve konsesjonsområdet der den splittes i to transformatorstasjoner. Dette er skissert i figur 4. Det pågår vindmålinger i planområdet, og disse vindmålingene vil være en viktig premiss for endelig plassering av den enkelte vindmølle og derved endelig design av Øyfjellet vindkraftverk. Videre vil Eolus Vind Norge AS ta hensyn til eksisterende flyttlei for reindrift over fjellet. Eolus Vind ber derfor om en viss fleksibilitet i forhold til endelig plassering av vindmøller og trafostasjoner. En endelig plassering av trafostasjoner, vindmøller, veier mv innen planområdet, vil bli avklart i egen MTA/Detaljplan. Dette vil optimaliseres i forhold til; Vindmålinger Kabellengder Veilengder Terrengtilpasning Tilpasning til andre interessenter som reindrift, friluftsliv etc.
|
maalfrid_09ecf2c388114485625abe932f6565879402f557_34
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.439
|
(111) (151) 2007.05.30 (210) 200612850 (220) 2006.11.13 (300) Ingen (540) (541) (730) Altia Plc, Salmisaarenranta 7, 00180 HELSINGFORS, FI (740) Oslo Patentkontor AS, Postboks 7007 Majorstua, 0306 OSLO, NO (511) 33 Alkoholholdige drikker (unntatt øl.). (450) 23/07, 2007.06.04 (111) (151) 2007.05.30 (210) 200613922 (220) 2006.11.24 (300) Ingen (540) (546) (730) Kaffehuset Friele AS, Postboks 175, 5852 BERGEN, NO (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (511) 30 Kaffe. (450) 23/07, 2007.06. (111) (151) 2007.05.30 (210) 200613923 (220) 2006.11.24 (300) Ingen (540) (546) (730) Kaffehuset Friele AS, Postboks 175, 5852 BERGEN, NO (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, NO (511) 30 Kaffe. (450)23/07, 2007.06.04 (111) (151) 2007.05.30 (210) 200614676 (220) 2006.12.11 (300) Ingen (540) (541) (730) Sopihop AS, Pedersgate 87, 4014 STAVANGER, NO (740) Norsk Patentbyrå AS, Postboks 1204 Vika, 0110 OSLO, NO (511) 37 Byggevirksomhet; reparasjonsvirksomhet; installasjonsvirksomhet; rengjøring av bygninger (interiør og eksteriør); feiing av veier; fjerning av graffiti; merking av veier; vaktmestertjenester i form av rengjøring, snømåking, gressklipping og vedlikeholdsvirksomhet. (450)23/07, 2007.06.
|
maalfrid_be0702d8920a0f0e20d11bcab852929b9d02ca16_7
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.837
|
Et hovedfokus er forskning knyttet til hvordan språk, -lese- og skrivekompetanse utvikler seg fra førskole til voksen alder. Ulike komponenter i språk og leseutviklingsprosessen hos barn med en typisk utvikling og barn i ulike risikogrupper står sentralt i forskningsarbeidet. Det rettes i tillegg et spesielt fokus mot tekstforståelse/leseforståelse hos barn, unge og voksne generelt og mot tekstforståelse/ leseforståelse hos barn med minoritetsspråklig bakgrunn spesielt. Forskningsarbeidet knyttes både til en generell kunnskapsutvikling innenfor språk og lesefeltet og til forebyggende tiltak og intervensjoner. Området omfatter studier på alle nivåer fra barnehage til høyere utdanning. Det er to forskergrupper som særlig bidrar inn mot dette området: CLL (Child Language and Learning) og TextDIM (Tekstforståelse - utvikling, opplæring og multiple tekster). Mens CLL er gruppe plassert på ISP, er TextDIM plassert på IPED. Begge disse gruppene representer robuste internasjonale forskningsmiljøer og har mange stipendiater knyttet til seg. Området har en omfattende prosjektportefølje hvor flere er finansiert av NFR. Området har potensial for EU midler. Dette området preges av høy publisering, og utmerker seg spesielt med mange bidrag i ISI- registrerte tidsskrift og publikasjoner på nivå 2. Området har en sentral plass i et av sporene i den nasjonale forskerskolen NATED og har hatt mange av fakultetets stipendiater knyttet til seg. En fakultær professor 2 er knyttet til området. Området har relevans for masterprogrammet i pedagogikk og da særlig innenfor pedagogiskpsykologisk rådgivning og m. En rekke masterstudenter har skrevet oppgaver innen dette feltet og samarbeidet tett med forskergruppene. Forskningsinnsatsen på dette området har som hovedmål å avdekke og styrke faktorer og prosesser som fremmer læring, mestring, tilpasset og inkluderende opplæring for personer med særskilte opplæringsbehov. Hovedvekten legges på stimulering, læring og tilrettelegging for dette i barnehager, skoler og institusjoner. Forskningsområdet skal gi ny og viktig innsikt i læringsprosesser, vilkår, og utbytte for barn og unge med ulike typer av særskilte behov. Praksisnær forskning, teori og metodeutvikling er sentrale oppgaver i dette forskningsarbeidet. Området er bredt og favner forskergrupper etablert ved ISP. Disse er TPO (Kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring - læreplanarbeid, lærerrollen og skoleledelse), KISP (Kunnskapsgenerering i det spesialpedagogiske praksisfeltet), Adopsjon og migrasjon: læring, identitet og kompetanse og Uro i skolen (Disruptive Behavior in Schools).
|
maalfrid_e4e307d4bcc4f21331b26ce8d97420e45ab85371_1
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.563
|
Nye patentsøknader............................................................................................3 Allment tilgjengelige patentsøknader (A)...........................................................28 Meddelte patenter B1........................................................................................40 Ny meddelelse som avviker fra patent B1 etter innsigelse B2 ..........................51 Meddelte supplerende beskyttelsessertifikater .................................................52 Utpeking og endring av fullmektig og fullmaktsforhold......................................53 Trukket, Avslåtte og henlagte søknader som er allment tilgjengelige ...............
|
maalfrid_91e26d9af56c5de4905b9641a48a3febf210c23c_38
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.704
|
Beskrivelse av pasientens tilstand ved utskriving fra enheten. Gjelder kun ved døgnopphold. Dato for når pasienten skal overføres til annen døgnbehandling ved annen helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Den dato hvor institusjonen/sykehusavdeling/DPS har definert at pasienten har behov for døgnbehandling ved annen institusjon/enhet/avdeling innen spesialisthelsetjenesten og dette er kommunisert med egnet behandlingssted. Beskrivelse av det sted pasienten sendes til. Dersom pasienten skal til en annen helseinstitusjon skal også "Til institusjon rapporteres". Dersom pasienten skal til et annet behandlingssted skal det rapporteres hvilket behandlingssted pasienten blir sendt til. Gjelder alle omsorgsnivå. Det er organisasjonsnummer tilsvarende bedrift (Brønnøysundregistrene) som skal rapporteres. Den dato epikrisen ble postlagt og sendt fra institusjonen til henvisende instans eller den dato beslutning om at den ikke skal sendes er fattet. Pasientens samtykke for sending av epikrise angir om pasienten har gitt samtykke til å sende epikrise fra spesialisthelsetjenesten. Kode skal også rapporteres om samtykke ikke er påkrevet (kode 2), eller for å angi at epikrise ikke skal sendes fra enhet. (kode 4). Den instans som mottar henvisningen ved viderehenvisning/primærhenvisning. Identifikasjon av hvilken helseinstitusjon dette er. Det er organisasjonsnummer tilsvarende bedrift (Brønnøysundregistrene) som skal rapporteres. Dersom pasienten ikke henvises videre til annet behandlingssted skal det kodes «Pasienten selv». : Grov klassifisering av institusjoner innen helsevesenet og andre institusjoner i samfunnet. Klassifisering av den instans som mottar henvisningen ved viderehenvisning. HRP-nummer (Id-nummer) til den helseperson som det henvises til. Dato og tidspunkt for når døgnoppholdet/episoden avsluttes. Når siste episode er avsluttet og det ikke er planlagt flere døgnopphold eller kontakter – f.eks. kontroller, skal henvisningsperiodens sluttdato rapporteres. De ulike behandlingsstedene som er involvert i behandling av en pasient kan ha separate datasystemer. Den samme henvisningsperioden skal registreres ved alle institusjoner. Opplysninger om Ansiennitetsdato, Vurderingsdato, Rett til nødvendig helsehjelp, Frist for nødvendig helsehjelp osv. må følge med henvisningen videre slik at de samme opplysningene registreres i alle datasystemer. Hvis pasienten allerede er tatt inn til behandling så skal ventetid sluttdato og ventetid sluttkode fra den forrige enheten registreres og fortsatt gjelde. Det er kun ny henvisningsdato som skal rapporteres, de andre datoene følger med fra forrige enhet.
|
maalfrid_82820ffa982765361243efdad06164167d386e2f_18
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.918
|
I Bodø var ungdomsrådet med på et prosjekt om fremtidens eldreomsorg. De som jobbet med prosjektet i Bodø var opptatt av hva de unge mente. Ungdomsrådet kom med innspill og ideer til aktiviteter, arrangementer og sosialt liv som de eldre selv ikke hadde tenkt på, og fikk gode tilbakemeldinger på det. Få uttalelsene til ungdomsrådet om en konkret sak med i den videre behandlingen av denne saken i kommunen. Send også referatene deres eller de viktigste nyhetene fra ungdomsrådet til aktuelle samarbeidspartnere. Det kan også være et fint verktøy for ungdomsrådet selv til å huske hvem det var som tok på seg hvilke oppgaver, hvem som var tilstede og så videre. Barnekonvensjonen sier at ungdom skal få uttale seg om saker som angår dem. Hva er det så egentlig som angår ungdom? Ungdomsrådsmøtene bærer ofte preg av at det er et veldig bredt spekter av saker som engasjerer, og langt mer enn bare fritidstilbud og skolebøker. Administrasjonen gjør en viktig oppgave med å sile saker. Leder av ungdomsrådet og sekretær kan gjerne sette opp sakslista sammen. Det er bedre at ungdomsrådet får for mange saker enn for få. Ungdomsrådet kan på møtet velge å ikke ha en mening om saker eller å bare ta saker til orientering. Administrasjonen må få under huden at ungdom har rett til å uttale seg, slik at hver gang en sak dukker opp som kan være relevant, sendes den til ungdomsrådet. Det er også viktig at de voksne forstår at ungdommens interessefelt ofte strekker seg ut over det voksne tenker på som ungdomssaker. Ungdomsrådsmøter trenger ikke å være veldig formelle. Dette er noe rådets medlemmer selv avgjør. Noen kjøreregler er imidlertid greie å ha for å sikre at alle kommer til orde og at man bestemmer ting på en demokratisk måte. Helt sentralt i ungdomsrådets arbeid står det å fatte vedtak. Hvis ungdomsrådet bare diskuterer ting og ikke vedtar noe, kommer det heller ikke konkrete avgjørelser fram i referatet. Dersom rådet vil vise hva de mener og at de tar avgjørelser på møtene, må de fatte konkrete vedtak. Når noe vedtas tar man utgangspunkt i en formulering om et eller annet som så stemmes over. Det å stemme er viktig for at ikke bare de som snakker mest eller høyest skal få bestemme. Det trenger ikke være mer omfattende enn en håndsopprekning. Politikerne forholder seg til det som står i sakspapirene sine. Derfor er det viktig med vedtak i ungdomsrådsreferatet som synliggjør overfor politikerne hva rådet jobber med og mener.
|
lovdata_cd_17594
|
lovdata_cd_lokaleforskrifter_2005
| 2,021
|
no
|
0.815
|
Forskrift om vern for Semsvannet landskapsvernområde, Asker kommune, Akershus. Fastsatt ved kgl.res. 2. oktober 1992 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern §5, jf. §6, §7, §21, §22 og §23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Endret 13 des 2002 nr. 1566 (forskriften kunngjort i sin helhet). Landskapsvernområdet omfatter følgende gnr./bnr. i Asker kommune: 1/1, 1/3, 15/2, 15/7, 15/40, 15/52, 16/1, 16/2, 16/7, 16/10, 16/16, 16/36, 17/2, 17/3, 17/5, 17/9, 17/10, 17/11, 17/16, 17/21, 17/22, 19/1, 19/2, 20/1, 20/2, 20/3, 20/4, 20/7, 20/8, 20/9, 21/1,3, 21/6, 21/7, 33/66, 34/31, 34/35, 43/48. Landskapsvernområdet omfatter et areal på ca. 4.740 dekar hvorav ca. 754 dekar ferskvann. Grensene for landskapsvernområdet fremgår av kart i målestokk 1:10.000, datert Miljøverndepartementet desember 2002. Kartet med verneforskriften oppbevares i Asker kommune, hos fylkesmannen i Oslo og Akershus, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal merkes opp etter nærmere tilvisning fra forvaltningsmyndigheten. Knekkpunktene bør koordinatfestes. Formålet med vernet er å bevare det egenartede og vakre natur- og kulturlandskapet rundt Semsvannet, med de geologiske, botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementer som er med på å gi landskapet dets særpreg. 1. Det er ikke tillatt med inngrep som vesentlig kan endre naturmiljøet eller landskapets egenart, herunder oppføring av bygninger eller andre varige konstruksjoner eller anlegg, plassering av midlertidige eller transportable konstruksjoner eller anlegg, herunder campingvogner, skur, opplag o.l. framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, opplegg av flomlys, bygging av veier, parkeringsplasser, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, rive eller på annen måte fjerne eller ødelegge gamle steingjerder, bruer, brukar, hustufter, heste- og kjerreveier, henleggelse av avfall, bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistingen er ikke uttømmende. Forvaltningsmyndigheten avgjør i tvilstilfeller om et tiltak må anses å endre naturmiljø, landskapets art eller karakter vesentlig. 2. Det er ikke tillatt å hogge ned alleer, trerekker, tregrupper eller frittstående enkelttrær som preger landskapet. Fremmede treslag må ikke innføres. 3. Dyrket mark eller beite skal ikke plantes til, bekker og gårdsveier ikke legges igjen, nydyrking og bakkeplanering er ikke tillatt. 4. I tidsrommet 1. mai til 15. juni er det av hensyn til fuglelivet ikke tillatt å ferdes på vannet i Tømmervika innenfor Ormetangen. 5. Motorisert ferdsel er ikke tillatt i noen del av Semsvannet. 6. Camping og teltslaging er ikke tillatt i en 200 m bred sone rundt Semsvannet. Bestemmelsene under §3 første ledd nr. 1 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, sikrings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed tningsøyemed. 2. Oppføring, ombygging, eller tilbygg til bygninger, konstruksjoner eller anlegg som er nødvendige for drift og bosetning i landbruket. Byggetiltak skal arkitektonisk tilpasses stedlig byggeskikk og må godkjennes av forvaltningsmyndigheten. 3. Utnytting av eksisterende dyrket areal til jordbruksformål, herunder nødvendig bruk av de til enhver tid godkjente plantevernmidler og gjødseltyper. 4. Skogbruk etter skogbruksplan godkjent av forvaltningsmyndigheten og fylkesskogetaten. Flatestørrelse ved sluttavvirkning begrenses til 15 daa. 5. Vedlikehold av eksisterende skogsveier. 6. Iverksetting av mindre byggearbeider. 7. Vanlig skjøtsel og bruk av private hager og parkanlegg, herunder bruk av nye eller fremmede treslag. 8. Vedlikehold, merking, preparering av eksisterende stier, løyper og turveier. 1. Oppføring av bygning, andre byggearbeider og tiltak etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. 2. Nydyrking og lukking av grøfter i mindre omfang. 3. Bygging av skogsveier, større omlegginger, ombygging og utbedringer av skogsveier og massetak i forbindelse med skogsveier. 4. Tilrettelegging for friluftslivet. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene for vitenskapelige undersøkelser og arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfeller dersom det ikke strider mot formålet med vernet. Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme formålet med vernet. Det skal utarbeides forvaltningsplan med retningslinjer for bruk og skjøtsel i landskapsvernområdet. Tillatelser etter §3 tredje ledd nr. 1 og nr. 4, bør gis på grunnlag av forvaltningsplan. Forvaltningen av forskriften tillegges Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
|
maalfrid_48fc5871a44344f391f2424ffa1084f8b97cafaf_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.659
|
Head of Dep.: Dag Kvale Head of R&D: Anne Ma Dyrhol-Riise 33 bed ward (including one isolation unit) Out patient clinic: HIV (1600 patients) Tuberculosis (regional MDR/XDR-TB responsibility)
|
ruijankaiku_null_null_19981016_4_10_1_MODSMD_ARTICLE59
|
newspaper_ocr
| 1,998
|
da
|
0.518
|
Der var både fami lien til begge parter og forloverne. På lørdag var det stor fest med seremoni på kaia ved det gamle akvariet på sørøya. seg. Mennene kledd i svart dress og kvinnene i kjol er i alle mulige farger og former. alkoi heidan hyvån ystavån - ja tåman påivan trubaduurin - Håkonin clarinetti soimaan. He olivat kuin Yin ja Yang. Piritalla oli rehevå valkoinen morsius puku ja tummat, tummat hiukset, Tuukalla pikimusta puku ja vaaleat hiukset. Promenadeniin. Siella kaikille oli katettu valmiit paikat, nimilaput tyrkåtty punaisiin hyytelokarkkisydamiin. riualer hadde Tuukkas bror og hans gode venn Henrik en liten eventyr- og mu sikkstund før alle skålte for de nygifte. fest på Prome naden Mat og Vinhus, hvor gjestene ble servert god mat og dessert. ja Pohjois-Norjasta. Promenaadenissa tarjottiin suuret sapuskat. Ensiksi hårån paistia perunoineen ja vihanneksineen ja sitten jålkiruuaksi monenlaista kakkua. Ruuan jålkeen haåpari nåytti milta pitkaan harjoteltu tango nåytti, ja sitten olikin jo muutkin tansimassa. Juhlat jatkuivat pitkåån Promenaadenissa ennenkuin nuoret siirtyivåt omiin juhliin - Blå Rock kahvilaan. Blå Rockissa juh livat vieraat tarjosivat hååparille kolmen litran tuopin tummaa saksalaista vehnåolutta: Ja vaikka haåpari låhti honeymoonille jo kahden kolmen aikaan, jatkui juhlat ihan aamukymme neen asti sitkeimmille. Så var det dans for hele for samlingen. Festen varte lenge på promenaden før den fortsatte på Blå Rock Kafé. Der ble de bydd på "kafeens egne kuriositet - mørkt hveteøl i tre liters glass. Og seiv om kveldens hovedper soner dro tidiig fra festen for å ha honeymoon, fortsatte gjes tene til tidlig neste morgen. maten var det bryllupsparet sin tur å vise fram sin dyktighet i en ekstatisk tango (for to).
|
maalfrid_8a99134cc2aac7c7312ef2b218ce112c82d8cb07_57
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.849
|
2017–2018 61 Utenriksdepartementet 1 Denne kategorien inkluderer støtte til programmer i regi av sivilt samfunn, frie medier o.a. i tillegg til offentlige myndigheter. 2 Inkluderer administrasjon. Sektorfordelingen viser at bistanden til utdanning og nødhjelp har økt betydelig fra 2013 til 2016. Støtte til utdanning har økt fra 1,7 mrd. kroner til 3,2 mrd. kroner i 2016, og utgjorde 8,7 pst. av den totale norske bistanden i 2016. Nødhjelp har økt fra 2,5 mrd. kroner til 3,7 mrd. kroner og utgjorde 10,2 pst. av den totale norske bistanden i 2016. I tillegg kommer humanitær bistand som er kategorisert som bistand til andre sektorer, som bl.a. utdanning og helse. Støtten til godt styresett og miljø/energi har sunket, mens støtten til økonomisk utvikling og handel i 2016 var på om lag samme nivå som i 2013. Innen denne kategorien ligger støtten til landbruk og fiskeri. Økningen til kostnader i Norge skyldes veksten i flyktningutgifter i Norge i 2015 og 2016. 1 Inkluderer bilateral og multi-bilateral bistand. Tabellen viser hvordan bilateral bistand fordeler seg på hovedregion. Bistand som kodes som global uspesifisert har økt betydelig i perioden, og utgjør nå 51 pst. av den bilaterale bistanden. Mye av denne bistanden ender opp i fattige land i Afrika og Asia, for eksempel gjennom globale programmer. Veksten i global uspesifisert bistand henger også sammen med økningen i flyktningutgiftene i Norge, spesielt i 2015 og 2016. Økningen i bistanden til Midtøsten har blant annet sammenheng med økt humanitær innsats knyttet til Syriakrisen. Bilateral bistand til Asia og Afrika går noe ned. I tillegg til den bilaterale bistanden går mye norsk bistand som kjernestøtte til de multilaterale organisasjonene.
|
maalfrid_fb96cbfc84740fa8c3713b871521c36c593956d5_76
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.593
|
Av større interesse er Store korn av enkelmikro klin er alminnelig mineral i reaksjonsskarnet sammen med hornblende og diopsid. Det later ikke til at denne kalifeltspaten er migmatitisk idet som nemnt virkelig granitisering ikke forekommer i selve kalken eller dens nærmeste sidebergarter. jeg antar for meget sannsynlig at den er utskilt som "biprodukt" samtidig som biotit er omdannet til hornblende eller pyroxen i reaksjon med kalsit (side 87). I pyroxen, amfibol og skapolitskarnet er en basisk plagioklas alminnelig. Dens sammensetning kan nå opp i An70Ab80• I kontakt med kalsiten er den alltid skapolitisert eller zoisitisert. I siste tilfelle under utskillelse av sur albit. En liknende granat som den som er funnet på Almenning øya forekommer i paragenese med amfibol, diopsid, biotit og kalsit. Dens brytningsindeks er d.: Idet man tar hensyn til at mineralet opptrer i kalkmiljø, blir sammensetningen etter Phillipsborn: grossular: 8 p y rop: almandin: Ge o g r a f i s k-g e o l o g i s k b e s k r i v e lse. Etter dette arbeides inndeling av kalksteinene i grupper basert på metamorfosegraden, kan som før nemnt Nesvatn-kalken ikke regnes til en egen gruppe.
|
maalfrid_0d4a884175ff829f764c509c8b4b4524712988d4_53
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
no
|
0.956
|
Drivtelling Vurdering av drivtelling Ansvarlig/utførende institusjon NORCE LFI Undersøkt elvestrekning Ruesteinen til sjø, Bjørg fra utløp av Øvre Tysdalsvatnet til samløp Storåna. Ikke Tusso. Datakvalitet 2, god Begrunnelse Gode observasjonsforhold og god dekningsgrad. Resultat Antall laks av ulikt opphav (Vill og oppdrett) og andel oppdrettslaks i de ulike sonene Sone Dato Villaks Oppdrett Totalt % oppdrettslaks 1 31.10 417 13 430 3 2 31.10 333 1 334 0.3 Total 750 14 764 1.
|
maalfrid_de9d8eac0cf39580c3fdc66a285cd40726bebaa5_117
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.875
|
66 Akershus Amt. Sundheds tils tanden synes ifølge Medicinalberetningerne i det hele taget at have været god. Epidemier af nogen sterre Udstrækning har ikke forekommet, bortseet fra, at Mmslinger i 1903 havde en usædvanlig stor Udbredelse, ligesom Influenza og Kighoste i iste Halvdel af 1901 var adskillig udbredt. Det kan ogsaa mærkes, at Di f t eri i 1905 havde en betydelig storre Udbredelse end i de foregaaende Aar, navnlig inden A k er Lægedistrikt, og da især omkring Hovik, Sandviken og Slmpen den. Det samlede Antal Difteritilfmlde i Amtet udgjorde i hvert af Aarene 1901-1905: 139, 140, 154, 265 og 425 med henholdsvis 10, 8, 12, 10 og 24 Dødsfald. Det samlede Antal Dødsfald af epidemiske Sygdomme var i 1901: 373, i 1902: 234, i 1903: 267, i 1904: 247, i 1905: 341. Af Bor nek op p er forekom i 1902 et Tilfælde i Vestby og i 1905 1 Tilfælde i Bærum og 6 i Skedsmo. Af a k ut P oli o my elit anmeldtes i 1905 24 Tilfælde, særlig fra Aker og Ullensaker Lægedistrikter. Den samlede Dodelighed udgjorde i 1901: 14.9, i 1902: 12.1, i 1903: 14.2, i 1904: 12,5 og i 1905: 14.3 pro mille af den beregnede tilstedeværende Middelfolkemængde. (I 1900 var Dødeligheden 15.3 pro mille.) Det samlede Antal Dødsfald var i 1905: 1 755, hvoraf 255 af Lungetuberkulose og 63 af Tuberkulose udenfor Lungerne, 200 af Alderdomssvaghed, 144 af Lungebetændelse og 95 af Kræft. Tub er kulo s e. Til Oplysning om de kjendte Tilfælde af tuberkulose Sygdomme inden Amtet hidsættes folgende Tabel, der tillige udviser Antallet af opgivne Dødsfald ved Lungetuberkulose: Samlet Antal tuberkulose Sygdomme. Opgivne Dødsfald ved Lungetuberkulose. Aar. Af samtlige kjendte ved Sygdom foraarsagede Dødsfald i det hele Amt udgjorde Lungetuberkulosen i 1901: 14.3 Pet., i 1902: 17.0 Pet , 11903: 16.5 Pet., i 1904: 14.6 Pet. og i 1905: 16.7 Pet.
|
maalfrid_9f1477cb4c6926508665a0bca998d81dae64b3a6_107
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.777
|
De studiene som nettopp er referert til understre ker betydningen av sammenhengen mellom inn tektsfordeling og akkumulasjon av menneskelig kapital, eller utdanning om man vil. Hvis inntekts fordelingen er ujevn og det koster mye å ta høyere utdanning, vil mange talenter i samfunnet ikke få realisert sitt potensial. Dette momentet blir noe motvirket av at undervisningen kan være billig eller gratis, eller at stipendiene er rause. Da kan fordelingen likevel være skjev siden koblingen mellom inntekt og muligheter til å finansiere høy ere utdanning ikke er så tett. I mange land vil imid lertid ikke den offentlige finansieringen av utdan ning være fullstendig slik at fordelingen spiller en viss rolle for mulighetene. Velfungerende kredittmarkeder spiller en viktig rolle i formidling av ressurser fra sparere til inves torer og for den enkelte i tilpasningen mellom inn tekt og forbruk over tid, jfr. også spørsmålet om finansiering av utdanning. I den grad inntektsfor delingen er skjev i toppen, dvs. at en stor del av inn tektene i samfunnet tilfaller de rikeste, og disse personene også er aktive investorer og entreprenø rer, spiller kredittmarkedet en mindre rolle enn i økonomier hvor investorene i praksis investerer kapitalen til en masse småsparere. Store investorer med mye kapital, vil også kunne spre sine investe ringer for å redusere risiko og slik sett vil det kunne bidra til et høyt investeringsnivå og dermed økonomisk vekst og et høyt inntektsnivå på lang sikt. Men også her kan en jevn fordeling spille en rolle. Hvis kredittmarkedene ikke fungerer godt, kan entreprenører i bunnen av fordelingen ha van sker med å finansiere sine prosjekter. En skjev for deling kan øke gapet mellom sparere og investorer og således redusere investeringene, se Bernanke og Gertler (1990). Som vi kan få et inntrykk av fra denne gjennom gangen av en stor faglitteratur om inntektsforde ling og økonomisk vekst, er det faktorer som trek ker i flere retninger. En rekke empiriske studier på feltet har derfor også kommet til ulike resultater. Det skyldes delvis et vanlig fenomen; nemlig at hvilke land man studerer betyr noe for resultatet. Det er mer vanlig å finne klarere negative sammen 10. Bernanke, B. og M. Gertler (1990): «Financial Fragility and Economic Performance», Quarterly Journal of Economics, 105, XX. henger mellom skjev fordeling og økonomisk vekst dersom man inkluderer u-land enn når man utelukkende studerer for eksempel OECD-land. En interessant studie som ser på betydningen av ulike sider ved fordeling på økonomisk vekst er Voitchovsky (2005). Hun finner at mens en skjev fordeling i bunnen av inntektsfordelingen bidrar til lav vekst, bidrar en skjev fordeling i toppen av for delingen til høy vekst. En mulig tolkning av dette resultatet kombinerer de momentene vi har drøftet over. Dersom gruppen med vedvarende lavinntekt blir stor, kan de momentene som bidrar til at de utdanner seg lite og har dårlige muligheter til å eta blere egen virksomhet, bidra til lav vekst. Samtidig er det slik at høye inntekter til de rikeste bidrar til høy vekst gjennom å sikre et høyt investeringsnivå. Den økonomiske politikken, forstått som finanspo litikken, pengepolitikken og inntektspolitikken, kan påvirke inntektsfordelingen både gjennom hvordan politikken utformes og hvor aktivt den brukes for å dempe svingningene i konjunkturene. Betydelige petroleumsinntekter gjør at Norge står i en særstilling når det gjelder mulighet til å drive aktiv finanspolitikk. I tillegg har Norge – og de andre nordiske landene – en stor offentlig sektor, som også tjener som stabilisator ved konjunktur svingninger. Konjunkturene er en viktig driver for utviklin gen i inntektsfordelingen selv i et land med så omfattende inntektssikringssystemer som Norge. Dels vil konjunkturene kunne påvirke den funksjo nelle inntektsfordelingen, jf. boks 4.1. Svakere kon junkturer vil også påvirke inntektene til de som for eksempel blir arbeidsledige eller permitterte. I selve ledighetsperioden påvirkes inntekten direkte, da kompensasjonsgraden i de ulike inn tektssikringsordningene i de aller fleste tilfeller lig ger godt under 100 pst., også etter skatt. I tillegg kan livstidsinntekten påvirkes gjennom at kompe tansen kan svekkes i perioder med ledighet, jf. Raaum og Røed (2006). Det er stor forskjell på hvilke grupper som særlig rammes av inntekts 11. Voitchovsky, S. (2005): «Does the Profile of Income Inequa lity Matter for Economic Growth? Distinguishing Between the Effects of Inequality in Different Part of the Income Dis tribution», Journal of Economic Growth, 10, 273-296. 12. Raaum, Oddbjørn og Knut Røed (2006): Do Business Cycle Conditions at the Time of Labour Market Entry Affect Future Employment Prospects?», The Review of Economics and Statistics, 88(2) May, 193-210.
|
maalfrid_ea18b9dfb32997377f118c6d19192b1c87466c4b_5
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.569
|
1230-2013-0025 Fletre Indre Hordaland jordskifterett 6 I utskiftinga over innmarka til garden Fletre, slutta i 1929, er kvernretten spesielt nemnt. I utskiftinga står det fylgjande: "Kværnrettighet. Eieren av br. nr. 1 forbeholdes sin gamle kværnrett som tidligere med fornøden adkomst langs elven fra vei nr. 1." Partane i saka er samde om kvernretten sin plassering og at den ligg ved elva Illsko. Kvernhuset er også innteikna på utskiftingskartet. Partane er vidare samde om at gnr. 78 bnr. 1 har rett til "fornøden adkomst" frå veg nr. 1, Markehjellsvegen, langs elva Illsko opp til kvernhuset. Rett til kvernhus har ikkje nokon betydning for gnr. 78 bnr. 1 lenger. Sjølve kvernhuset vart tatt av ras rundt 1930 – talet og noko nytt kvernhus er ikkje blitt bygd. Gnr. 78 bnr. 1 har av den grunn ikkje nytta seg av sin rett. Dei vegrettane som er knytt til denne bruksretten vert kravd avløyst idet dei ikkje har nokon aktualitet lenger. For gnr. 78 bnr. 2 er det forbundet med store konsekvensar å ha bruksrettar i form av vegrettar gjennom tunet. I utskiftinga av garden Fletre, slutta i 1929, er det omtalt fire vegar. I utskiftinga står det fylgjande: "Følgende veier bestemtes til fremtidig bruk: 1.Kjøreveien eller "Markehjellsvegen" fra gårdstunet gjennom grinden i bøgjerdet ovenfor "Lindtoberget" såledess som den ligger på marken dog med adgang til mindre omlægninger av hensyn til dyrking på betingelse av, at veien ikkje derved blir i væsentlig grad længre eller besværligere for rettighetshaverne. 2.Kjørevei fra gårdstunet nordover br. nr. 1 til gården Heftes indmark således som veien ligger på marken med adgang for eieren av br. nr. 2 til at omlegge veien gjennem tunet, således at den for fremtiden løper på baksiden av hans våningshus og går mest mulig retlinjet til veikurven østenfor fjøsbygningen tilhørende br. nr. 1. 3.Eieren av br. nr. 2 og 3 forbeholdes kjørevei på samme sted som tidligere fra og gjennom utmarken tilhørende br. nr. 1 til veien støter til vei nr. 2. 4.Grjotlandsveien fra tunet til den skjærer grensen mellem Grjotland og Fletre forbeholdes eieren av br. nr. 2 til kjøre- og gangsti som tidligere. Den samme vei forbeholdes likeledes lodeiernes børn til skolevei. Videre forbeholdes gårdens opsittere denne vei som gangsti fra tunet til veien skjærer grensen mellem Grjotland og Fletre og videre herfra langs denne grense på dennes vestre side sydover gjennom Grjotlandstræet som tidligere. Kjøreveien har en bredde av 2 m. til selve veibanen. Fornødne veigrøfter forbeholdes. Som gangsti er angjældende vei regnet med en bredde av 1 m. Fornødne vinterkjøreveier herunder veien i de såkaldte "Svena" forbeholdes eierne som hittil." For vegane nr. 3 og 4 er det spesielt nemnt kven som har rett til å bruke desse. Dette er ikkje nemnt i skildringa av vegane nr. 1 og 2. Dette må ein forstå slik at ein berre har rett til å nytte desse vegane inne på eigen eigedom. Dette kjem fram i utskiftinga under veivedlikehold. I utskiftinga står det fylgjande:
|
maalfrid_18dfdd3b59b8170f56640e7aae939700fc3d373f_0
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.836
|
Det vil bli fra 1. februar 2020 og valgfritt å benytte AS2. • Tidsfrister og historikk fra AS2 til AS4 • Hvor finner jeg informasjon og support?
|
maalfrid_373103a7a82fef2585d0eececd16f2bfb8fd48b1_181
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
no
|
0.417
|
SOSI Generell del 182 Regler for UML-modellering versjon 5.
|
maalfrid_fe1c193d242b79476cae774f402a936d99b55faa_38
|
maalfrid_vinmonopolet
| 2,021
|
fr
|
0.195
|
V&S Norway AS 5 613 9,5 % Arcus 4 218 7,1 % ekjord AS 3 300 5,6 % engelstad Vin og Brennevin 3 206 5,4 % Best Buys International AS 3 020 5,1 % Brand partners AS 2 800 4,7 % Red & White AS 2 506 4,2 % Vectura AS 2 473 4,2 % Stenberg & Blom AS 2 192 3,7 % eurowine AS 2 151 3,6 % Fondberg AS 2 128 3,6 % excellars AS 1 921 3,2 % Best Cellars AS 1 774 3,0 % United Wineries AS 1 685 2,8 % Strøm AS 1 584 2,7 % Andre 18 706 31,6 % ToTAlT 59 278 100,0 % Tabell 7a. Grossistenes markedsandel 2008, totalt salg, 1000 liter Tabell 7c. Grossistenes markedsandel 2008, brennevin, 1000 liter Tabell 8. Vinmonopolets vareutvalg Tabell 7b.
|
maalfrid_6cfc31e3816bfe2451cce4a2e01f2843d3d19cc2_2
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.457
|
I forkant av Stortingets behandling av de industrieide trålernes pliktsystem (tilbuds-, bearbeidings- og aktivitetsplikt), har Nærings- og Fiskeridepartementet anmodet Nofima om å utarbeide et notat som viser nøkkeltall for kommuner med fiskeindustrianlegg hvor det er pålagt aktivitetsplikt. Notatet gjennomgår utviklingen i folketall og sysselsetting i de kommuner hvor det er industrianlegg med aktivitetsplikt. Det vises og til utviklingen i landinger av råstoff til anlegget med aktivitetsplikt i de enkelte kommuner. Avslutningsvis gis vurderinger av mulige konsekvenser ved bortfall av plikter, fortrinnsvis aktivitetsplikten.
|
maalfrid_f7fce157bb72424a7d1464fba30f99fcf67fb659_24
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.817
|
Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet. Data om faglige ferdigheter, trivsel og fravær av mobbing i barne- og ungdomsskolen kan sammen gi en bredere forståelse av skolemiljøet i kommunen og peke på områder for å forebygge frafall i videregående skole. Figuren viser andel elever på 10. trinn som trives på skolen i 2011. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for kjønn. Året 2011 betyr her et femårig gjennomsnitt for perioden 2007-2011. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises. Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel er skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. En sterkt medvirkende årsak til brudd blant eldre, særlig for kvinner, er lav benmasse (osteoporose). Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Figuren viser personskader etter ulykker behandlet i sykehus (alle aldre) i 2010. Kommunen er sammenlignet med landet, og tallene er standardisert for alder og kjønn. Året 2010 betyr her et treårig gjennomsnitt for perioden 2008- 2010. Begrenset tallgrunnlag kan føre til at kommunens verdier ikke vises. Statistikk over dødsårsaker og sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste ulykkesskadene. I tillegg er det mange mindre alvorlige ulykkesskader. Det arbeides med å få bedre oversikt over ulykker og skader i Norge. Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Selv om andelen røykere har gått ned, røyker fortsatt en stor del av befolkningen. Hos eldre ser vi at mange rammes av røykerelaterte sykdommer som lungekreft, kols og hjerte- og karsykdommer. Forekomsten av slike sykdommer i kommunen sier noe om tidligere års levevaner, se også punktet "helse og sykdom" nedenfor.
|
wikipedia_download_nbo_Keiser Zhongzong av Tang_84296
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.987
|
'''Keiser Zhongzong av Tang''' (født 26. november 656, død 3. juli 710) var keiser under Tang-dynastiet i Kina, først i 54 dager i 684, som en marionett uten makt, og senere fra 705 til 710. Hans personlige navn var '''Li Zhe''' (kinesisk: 李哲, ''Lǐ Zhé'') og '''Li Xian''' (kinesisk: 李显, ''Lǐ Xiǎn''). Etter att keiser Tang Gaozong døde i 683 ble Li Zhe keiser over Tangdynastiet under navnet Tang Zhongzong, men ble avsatt i 684 av keiserinne Wu Zetian. År 705 fikk han atter makten etter at Wu Zetian ble tvunget til å abdisere. Tang Zhongzong ble myrdet i 710 av keiserinne Wei. Han ble begravet i Dingling.
|
maalfrid_3e314b28aa1d18856e2f3a38453f29bde865716a_3
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.883
|
While mailing the certificates, the Shanghai Foreign Trade and 13 Economic Cooperation Commission shall notify the certificateissuing agencies the starting and ending serial number of the certificate of origin. After receiving the certificates, the certificate-issuing agencies must immediately verify the serial number according to the notification from the Shanghai Foreign Trade and Economic Cooperation Commission. In case there is any error, a notification with detailed description must be made to the Shanghai Foreign Trade and Economic Cooperation Commission within 7 days. The Shanghai Foreign Trade and Economic Cooperation Commission shall response to the relevant certificates-issuing agencies with confirmation of whether there exists error after examination and check. After receiving the certificates of origin, the certificate-issuing 14 agencies shall fill in the Receipt Sheet for Certificate of Origin in duplicate and on copy of the sheets shall be returned to the Shanghai Foreign Trade and Economic Cooperation Commission within 10 days. The certificate-issuing agencies are responsible for issuing cer- 16 tificate of origin to export enterprises and a system of special administration with special personnel and registration of issuing shall be carried out. The record for numbered registration of issuing certificate shall be reserved for at least 3 years. Any one who violates the Present Provisions shall be punished 22 by the relevant provisions of the Rules of the Place of Origin for Export Goods of the People's Republic of china and the Provisions for the Implementation of the said Rules and the Provisions for the Issuance of the Certificate of Origin for Export Goods of the People's Republic of China (Trial Implementation). Those who violate the law shall be punished by the law. The Ministry of Foreign Trade and Economic Cooperation 24 shall be responsible for the interpretation of the present Provisions.
|
maalfrid_71c042ee1b396c0431badbc891103839b41e4ea6_10
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.874
|
settes grensemål for vitale parametere som f.eks. bevissthet, blodtrykk, oksygenering, urinproduksjon og syre-base-status, og lages en strategi for hvordan disse målene skal nås. Noen slike mål kan være absolutte i den forstand at overskridelse kan medføre vevskade og død, for eksempel leverskade, hjerneskade eller det kan utløse en hjertestans. Ved respiratorbehandling bør oksygenering (SpO2, pO2) og ventilasjon overvåkes (pCO2) med målinger som kan fange opp endringer og effekt av behandling. Ved utilstrekkelig effekt må behandlingen endres ved å prøve ut alternative innstillinger og respirator-modi. I dette kapittelet beskriver vi hendelsen og pasientbehandlingen. Her gjør vi rede for vår oppfatning av forholdene som har hatt betydning for våre vurderinger. Pasienten-i slutten avog oppsøkte fastlegen med sterke smerter i nakken,~ere ribben og i hofta. I dagene som fulgte oppsøkte-fastlegen flere ganger. Ved kontakt med fastlegen- 2019 hadde -hatt brystsmerter i tre dager og var tungpustet med hoste og grønt ekspektorat. Blodprøver viste forhøyet infeksjonsprøve med CRP 93 mg/L. Tilstanden ble tolket som lungebetennelse, og-startet med antibiotika tabletter. Dagene etter ble. økende tungpustet med respirasjonsavhengige smerter bak brystbeinet, med u~l rygg og vedvarende hoste med grønt ekspektorat, og fra - hadde - også frostrier og feberfølelse. -ringte fastlegen på kvelden og ble hentet i ambulanse til legekontoret. I ambulanse· ournalen ble det notert at asienten hadde sterke smerter i brystet, atvar Legevaktslegen fant at CRP hadde steget til 183 mg/L. Troponin Tog EKG viste ingen tegn til hjerteinfarkt. -hadde også smerter øverst i magen som strålte bak mot ryggen, og disse lignet på smerter ved tidligere episoder med pankreatitt. Legen konfererte med vakthavende lege på medisinsk avdeling,_ og avtalte innleggelse med spørsmål om forverret lungebetennelse, hjertesykdom akutt pankreatitt. Pasienten ble fraktet med ambulansefly til Pasienten kom til brystsmerter. og i ambulansen hadde -klaget over I akuttmottaket ble det registrert at pasienten var våken, afebril og virket respiratorisk og sirkulatorisk stabil.
|
maalfrid_309b3a10112d4b48a5c4793ac90628805d17f1cc_18
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
no
|
0.995
|
Det ble samlet inn 182 prøver av sandfangsmasser, havnesedimenter og løsmasser er ved Nidelvas nedre løp og Nyhavna. Prøvne er blitt analysert for metaller og de organiske miljøgiftene PCB og PAH. Resultatene ble benyttet til å identifisere og kartlegge aktive kilder til forurensning i området. I tillegg ble metallinnholdet i bygningsfasader målt med bærbar XRF for å se på om disse er kilder til forurensning. Det ble ikke funnet noen klar sammenheng mellom målinger med XRF og resultater fra sandfangskummene, mye fordi antallet usikre målinger med XRF ble veldig stort. Veolia miljø ble funnet å være en av de mest aktive kildene i området, og sandfangsmasser og boreprøver fra området hadde høye konsentrasjoner av mange ulike forurensninger.
|
maalfrid_93da666563c2cc357e002f67674d11c898c100a8_30
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.285
|
Svarthammaren og Pållifjellet vindpark Rapportnr. 09 – 80 - 2 32 Tabell 1.
|
maalfrid_1e3116da8cdde44b95d42af89511a64332b39620_151
|
maalfrid_himolde
| 2,021
|
fr
|
0.206
|
REGISTER TV 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 TV-avtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 TV-rettighetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 TV2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Tweet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .79 Tyrkia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . UDI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 uforutsigbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Ukraina. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .53, 170, 189 Ullevål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74, 176 Ullevaal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39, 166, 171 undervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 utfallsusikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vålerenga . . . . . . . . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47, 49, 51, 55, 61, 67, 71, 75, 77, 81, 89, 93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135, 141, 147, 153, 163, 167, 173, 177 Valencia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54, 113 Varden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 variasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Vegard Forren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .112, 123 Vegard Heggem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24 Vest-Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 VG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19, 183 VG-TV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Vietnam. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 VIF. .17, 24, 25, 96, 107, 118, 144, 156, 179 Viking . . . . 15, 27, 29, 35, 41, 47, 49, 51, 55, 61, 67, 69, 71, 75, 77, 81, 89, 93, 99, 103, 109, 115, 121, 127, 135, 141, 147, 153, 156, 163, 167, 173, 177 vinter-OL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 VM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73, 117, 138 VM-rusen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 volleyball . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . WADA. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .131 win-win. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Zlatan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_ee69807a2e34f68730b3bf9daf4e918d87faebda_115
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.471
|
119 2004–2005 Statsrekneskapen medrekna folketrygda for 2004 Kap. Frå forrige Til neste Meirutgift (-) termin over- Samla termin overog mindre- Post ført løyving Løyving løyving Rekneskap ført løyving utgift 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden: 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning . – 270 589 270 589 270 589 – – 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning......................................... – 5 356 5 356 5 356 – – Sum kap 1543 – 275 945 275 945 275 945 – – 1544 Boliglån til statsansatte: 90 Lån, overslagsbevilgning ................. – -1 000 000 -1 000 000 -1 170 530 – 170 530 Sum kap 1544 – -1 000 000 -1 000 000 -1 170 530 – 170 530 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546): 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning . – 54 600 54 600 54 468 – 132 Sum kap 1546 – 54 600 54 600 54 468 – 132 1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547): 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning . – 77 900 77 900 71 396 – 6 504 Sum kap 1547 – 77 900 77 900 71 396 – 6 504 Sum Pensjoner m.m. – 3 884 846 3 884 846 3 579 177 – 305 669 Konkur ranse- og pri spolitikk 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550): 01 Driftsutgifter ................................... 1 371 65 442 66 813 68 466 543 -2 196 22 Flyttekostnader, kan overføres ...... – 23 700 23 700 19 017 4 683 – Sum kap 1550 1 371 89 142 90 513 87 483 5 226 -2 196 Sum Konkurranse- og prispolitikk 1 371 89 142 90 513 87 483 5 226 -2 196 Bygg utenfor husleieor dningen 1580 Bygg utenfor husleieordningen: 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres ................................... – – – 22 910 – -22 910 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres ................................... 71 290 718 388 789 678 802 755 – -13 077 32 Prosjektering av bygg, kan overføres ................................... 43 158 15 381 58 539 28 063 – 30 476 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres ................................... 6 884 7 421 14 305 7 644 1 149 5 512 70 Hovedstadsaksjonen, kan overføres ................................... – 15 000 15 000 10 000 5 000 – Sum kap 1580 121 332 756 190 877 522 871 372 6 149 1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581): 01 Driftsutgifter ................................... – 19 360 19 360 19 398 – -38 30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdøy Kongsgård, kan overføres – 35 956 35 956 16 783 19 173 – 31 Veksthus til slottsgartneriet.......... – 14 592 14 592 12 898 – 1 694 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............
|
maalfrid_2a1618eedae10ed9321b72c2954b15fd79509aba_0
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
no
|
0.794
|
• lettoalettløfter betjenes enkelt med to lettvekts trykkbrytere. Trykkbryterene er plassert på innsiden av armlenet/støttehåndtaket. • FREMSTE TRYKKBRYTER (KNAPP) = OPP (kontrollerer bevegelsen oppover på toalettløfteren) • BAKERSTE TRYKKBRYTER (KNAPP) = NED (kontrollerer bevegelsen nedover på toalettløfteren) • letstopper automatisk i den posisjonen som er forhåndsprogramert / innstilt. • letstopper når betjeningstrykkbryter (knapp) slippes. • Bevegelsen vil stoppe når man når det forhåndsinstilte stoppunkt. let toalettløfterens elektroniske styringssystem vil rekalibrere seg selv hver gang løfteren kjøres til laveste posisjon. • Når letblir innstallert på en Geberit eller Closomat modell, vil spyle og tørkesystemet kunne benyttes når let er i laveste posisjon. Hvis begge betjeningsknappene trykkes inn vil løfteren stoppe. Begge knappene må slippes for å bruke løfteren igjen.
|
maalfrid_334d5416b4afd11d860058871e28c54455047edb_33
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.988
|
NIBR-rapport 2018:16 gjennomført er rapportert i Helgesen 2013 og 2015. Spørreskjemaene ble sendt til alle relevante ansatte i samarbeidskommunene. Surveyen som ble gjennomført i 2012 fungerer på sett og vis som et nullpunktsstudium, selv om ingen av de to surveyene som er gjennomført etterpå har gjentatt akkurat de samme spørsmålene. I 2013 ble det vist til at det ikke var så mange som kjente BTI og at arbeidet for å intervenere overfor barn og unge i en utsatt situasjon som Helsedirektoratet gjennomførte, var nokså ukjent for de fleste ansatte i aktuelle kommunale tjenester i samarbeidskommunene. Surveyen som ble gjennomført i 2015 viste til at situasjonen rundt det å kjenne Helsedirektoratets arbeid var bedret og at langt flere nå kjente til det arbeidet som ble gjennomført, de kjente til BTI og det var gjennomført opplæring for mange kommunalt ansatte. Surveyen som er gjennomført i 2018 skal gå vider med disse og andre spørsmål. Som pekt på innledningsvis i kapittelet er surveyen sendt til kommunene separat. Kommunene kunne selv velge hvilke stillingskategorier som skulle inkluderes i surveyen. Det medførte at det for om lag halvparten av kommunene ikke er sendt skjema til assistenter i barnehager, spesielt viktig er det at dette gjelder for to av de store kommunene. Fra kommunenes side ble dette begrunnet med at assistenter ikke nødvendigvis er inkludert i arbeidet med BTI. For analytisk formål i denne rapporten ble de 8 delsurveyene koblet sammen som excelfiler og deretter tilrettelagt for analyser med SPSS. Det ble sendt tre purringer. 2.3 Prosess knyttet til denne surveyen Samarbeidskommunene har inngått en avtale med Helsedirektoratet der det inngår at de skal delta i evaluering av prosessen med å utvikle BTI. Kommunene, ved Helsedirektoratets kontaktpersoner, ble bedt om å kvalitetssikre sine adresselister, dvs. prøve at de fungerte, slik at de som har skiftet jobb etc. fra forrige gang ble tatt ut og at nyansatte fikk plass på listen. De ble også bedt om å sende ut et kommunalt informasjonsbrev til ledere og medarbeidere som var aktuelle for å delta i undersøkelsen. Undersøkelsen ble sendt til 5214 respondenter. Det kom inn 2016 svar. Av disse var 128 reelt ubesvarte og ble tatt ut. Dvs.
|
maalfrid_b44a0a54aa15333e8dbc085626e577ffb9b02ec3_26
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.899
|
strates the ray average-cost function constructed by cutting the frontier with a plane going through the origin and spanned by two vectors; the average input vector and the average output vector. The plane goes through the average sample point normalised to (1,1) (projections of average points of four output-size groups are also indicated in the figure). Economies of scale are rapidly exhausted and then there is a long flat part before diseconomies of scale sets in. Farrell (1957) found it instructive to look at the frequency distribution of efficiencies and provided histograms with efficiency score groups along the horizontal axis and relative frequency along the vertical axis (p.p. 270-271). Inspired by input coefficient diagrams in Salter (1960) we follow the exposition of efficiency distributions in Førsund and Hjalmarsson (1979), using a cumulated size variable along the horizontal axis and efficiency scores along the vertical axis, sorted in ascending order. Figure 9 shows the cumulative efficiency distribution for the Farrell and Fieldhouse data using the BCC VRS model, specifying input orientation to facilitate comparisons with the scores published in Farrell and Fieldhouse, Table 2, calculated using the polyhedron set as the production possibility set as explained in the discussion of Figure 4.
|
maalfrid_457780ccb7ff5f0b004c51b7b8e9d2da2d59f0f2_5
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.949
|
be adopted by countries for which the fuel price plus the carbon tax exceeds the cost of producing the substitute. However, in countries that have a lower WTP the fuel price including the carbon tax will be lower than the cost of the substitute, and these countries will not adopt the substitute. These properties of the demand side are used to determine the market equilibrium for carbon extraction. Section 4 analyzes the e¤ects of an improvement of the technology for producing the substitute, thus lowering its cost. If the fossil fuel price were una¤ected, this cost reduction would induce some countries to switch from fossil fuels to the substitute, so that global carbon emissions would decline. However, fossil fuels are non-renewable, and the competitive supply gives a price path of the fuel which depends both on present and future demand. When this "Hotelling feature" is taken into consideration, the whole price path of the carbon resource will shift downwards as a response to the reduced cost of the substitute. An implication of this, in combination with the absence of an e¢cient climate agreement, is that it is no longer obvious that greenhouse gas emissions decline in the near future. I show that carbon emissions are more likely to increase in the near future the higher is the elasticity of demand for the sum of carbon resource and the substitute and the scarcer the carbon resource is. In a …rst-best social optimum, reduced costs of a substitute will always increase overall welfare. The welfare of fossil fuel suppliers will go down, but the increased welfare of all others will be larger than the welfare loss of the fuel suppliers. Section 4 demonstrates that without an e¢cient climate agreement, climate costs may increase so much that overall social welfare declines as a consequence of reduced costs of a substitute. Section 5 shows that the results from Section 4 remain valid under the important extensions of the substitute being imperfect and extraction costs rising with accumulated extraction. Section 6 concludes:
|
maalfrid_6d803ffb8b4bb914670cbb740e057fa7c357803c_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.464
|
Miljøverndepartementet v/Rovviltnemnda i region 6 v/ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 15. Naturvernforbundet klager med dette på rovviltnemnda sitt vedtak 25.10.2016, sak 54/16, vedkomande kvoter for jakta 2017. Viss det er spørsmål om vår rett til å klage, kan vi gjere nærare greie for dette. Naturvernforbundet ber om at vedtaket blir omgjort. Naturvernforbundet oppfattar vurderingane i denne saka som til dels gode og rette, men det glepper på nokre område som gjer at resultatet blir feil. Den siste statusen for tal familiegrupper i regionen gjeld perioden før jakt 2016. Naturvernforbundet har ikkje fanga opp at forvaltinga har anna enn spreidde og meir tilfeldige opplysningar om yngling. Det som finst av slike opplysningar frå sommaren 2016 kan ikkje nyttast i samband med fastsetting av kvote for jakta 2017. Nord-Trøndelag har 6,5 (Mål om 6) Sør-Trøndelag har 4,5 (Mål om 4) Møre og Romsdal har 3,5 (Mål om 2) Til saman er 14,5 familiegrupper, målet er 12. Ved jakta våren 2016 og avgang etterpå er det felt 33 dyr, av desse 11 vakse hoer. Nord-Trøndelag: I alt felt 21 dyr, av desse 7 vakse hoer Sør-Trøndelag: I alt felt 4 dyr, av desse 2 vakse hoer. Møre og Romsdal: I alt felt 6 dyr, av desse 2 vakse hoer. Etter jakta er det ein avgang på 2 dyr, 1 dyr i Meråker (Vakse hann påkøyrd av toget) og 1 dyr i Orkdal (Sannsynlegvis unge, etter vekta å døme, påkøyrd av bil) . Eit spesielt trekk ved jakta var at det av dei felte dyra i Nord-Trøndelag var berre 3 av 21 dyr ungar. Det er langt under det som vil vere normalt i ein normalbestand.
|
wikipedia_download_nbo_Hotel Norge Høsbjør_444482
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.996
|
'''Hotel Norge Høsbjør''' ble åpnet den 18. desember 1919. Hotellet ble raskt anerkjent blant folk som hadde råd til hotellferier, og var godt besøkt fram til andre verdenskrig. Det ble anlagt golfbane i 1932. Hotellet ble tegnet av arkitekten Rudolf Emanuel Jacobsen. Under krigshandlingene våren 1940 var hotellet en tid brukt som feltsykehus, og i mai 1942 ble hotellet beslaglagt av Gestapo. Planen var å bruke hotellet som fødehjem for norske kvinner som skulle ha barn med tyske soldater («Lebensborn Mutterhilfe»), men etter et par måneder ble stedet tenkt overført til Vidkun Quisling. Dette protesterte eieren på, og det ble en større sak av det. Eiendommen ble levert tilbake til eieren den 15. mai 1943, men ble igjen beslaglagt og tatt i bruk av «Lebensborn» vinteren 1945. Etter krigen ble hotelldriften tatt opp igjen, men stedet var nå ganske nedslitt. Det ble gjort flere investeringer, både fiskedam med ørret og et mindre skitrekk. Hotellet hadde også rideinstruktører og skiinstruktører, men golfbanen lot man gro igjen. Driften ble etter hvert vanskeligere, og hotellet ble stengt på 1970-tallet. Etter noen år med manglende vedlikehold, ble eiendommen solgt for 2,5 millioner kroner i 1984. Det ble gjennomført omfattende oppussing og vedlikehold, og mye inventar er gjenskaffet enten i original eller som kopier. Stedet framstår nå slik det gjorde på 1920-tallet, og brukes nå som konferansehotell og for større sluttede selskaper. Høsbjør er et gammelt navn med opprinnelse i gammelnorsk ord for ''gråfjellet''. Høsbjørgårdene ligger rett under Høsbjørkampen, øst for Brumunddal i Ringsaker.
|
maalfrid_45be69e46cc3c0698435f75b7f8b220c3f0cdfd4_35
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
en
|
0.971
|
3.3.6 Quality of project portfolio The quality of the project portfolio was judged by the Expert Panel. They rated the scientific quality of the individual projects, based on proposals and progress reports, as nationally good to internationally visible (with an average score across the entire portfolio of 3.7, on a scale of 1–5)(Figure 20). There is some variation across the thematic areas, though it should be noted that in some areas the number of projects assessed was very small. Overall, ten projects scored marks signalling insufficient quality (marks less than 3), whereas 27 projects were rated as of international importance (marks of 4 and above). The potential for impact of the projects was similarly judged, with an average portfolio score of 3.3. For 11 projects the Expert Panel did not see sufficient potential for impact, whereas for 12 projects the potential for impact was considered high to very high (Figure 21).
|
firdafolkeblad_null_null_19841022_79_79_1_MODSMD_ARTICLE8
|
newspaper_ocr
| 1,984
|
no
|
0.516
|
Sjølv om ingen av dei som er valde til medlemer av nemnder og utval i ein kommune vil gje til kjenne at dei vil ha betaling for ar beidet, så kan vi vente oss reaksjonar når vi meiner at dette er unødige utlegg på eit trongt kommunebudsjett. Ingen vil vedgå at dei er «matpolitikarar» når dei stiller seg til rådvelde for lokalpolitikken. Det er heller ikkje dei som har reist kravet om betaling, — det kom nærast «rekande på ei fjøl». Først var det leiarane i sterkt arbeidskrevjande utVal som skulle få litt betaling for arbeidet sitt. Seinare utvikla det seg slik at det også skulle bli ei lita godtgjersle til medlemer av nemnder og utval som måtte ha møte på dagtid (dei første møta vart haldne om kvelden). I den tida vart det teke inn folk som høvde til dei ymse oppgåvene, utan at dei vart valde på politisk grunnlag. Den gongen var det ik kje slik at «alt vet» var samla hos bystyremedlemene slik som i dag. Ordninga i dag er stort sett slik at det er bystyrelemene som er valde inn i nemnder og utval, — etter partistyrken. Dermed er dei sjølve med og fastset at dei skal ha betaling for møta. (Vi kan ik kje seie ai det er «bukken» som passar havresekken for det ville vere kjønnsdiskriminerande). Kva blir så det neste? Kanskje fast løn til bystyrelemer og ei mindre fast godtgjersle til varamedlemene? I så fall kan ein få ført på vallistene kva lønsregulativ dei folkevalde kan rekne med. Då vil det verte lettare for partia å få nok namn på listene utan å ku mulere. Frå spøk til alvor. Dei som stiller til val bør gjere det av sam funnsmessige grunnar, noko som sikkert dei fleste gjer, men då bør dei også seie nei-takk til godtgjersle. Kommunen kan nytte midlane til noko langt betre.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.