id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_99e7bff931d39c24b7cf9ed5f8bcbab938088a72_2
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.874
|
Rådgivende utvalg og styret kan sammen utforme utdypende retningslinjer for behandling av tilskudd. Slike retningslinjer godkjennes av styret. Når et tiltak som har fått tilskudd er gjennomført, skal det sendes en kort rapport. Utvalget kan vurdere å ikke tildele støtte til nye tiltak dersom søker har mottatt tilskudd tidligere som ikke er gjennomført og ferdigrapport etter planen. Ved offentlige fremføringer og presentasjoner av tiltak som er støttet, skal det informeres i reklame og annet informasjonsmateriale om at tiltaket er støttet av Avgarde / Morten Eide Pedersens minnnefond. Det kunstfaglige skjønn kan ikke påklages eller overprøves. Klager i forhold til saksbehandlingsfeil rettes til styret. Styret vurderer selv hvordan det behandler slike klager. Vedtektene vedtas av Avgarde sitt årsmøte. Forslag til endringer må behandles og godkjennes i Avgarde sitt årsmøte. Slike endringer kan ikke bryte med de føringer som er gitt av Morten Eide Pedersen.
|
maalfrid_f218df09defb0e53c82beba3821efb4c2eaf9a75_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.467
|
April 21, 2015 Katerina Michalickova The Research Computing Services Group www.uio.
|
maalfrid_03a0fc75c03b7e887d2dd76991d9e90ef57d9f3a_82
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.833
|
kroppen. Den definisjonen er hundre prosent geografisk og bryr seg ikke om medlemskap eller annen form for tilknytning. Den «tilknytningen» det er snakk om i det andre ytterpunktet kan dreie som om formelle tillatelser, familie, arbeid, eiendom, følelser, interesse osv., noe som kanskje kan sammenfattes til medlemskap i et fellesskap som ikke er geografisk basert. En ser med en gang at disse ytterpunktene i sine mest ekstreme utgaver ikke er veldig aktuelle verken for forvaltning eller ordinær statistikk. De illustrerer likevel i hvilke to retninger ulike registrerings- og statistikkbehov trekker. For noen er «befolkningsfelleskapet» viktig, mens andre er mer orientert mot hva som til enhver tid foregår på et bestemt territorium eller hvem som i det minste er tilstede i fysisk forstand. Begge disse to hovedbehovene finnes representert innenfor SSBs personstatistikk, som et skille mellom statistikker over den norske befolkningen versus statistikker over ulike aktiviteter som personer driver med i Norge. Og med aktiviteter tenkes det her altså på alt fra det å få barn, ta utdanning, til å begå kriminalitet og å arbeide. Ved mange typer fysisk planlegging og daglig samfunnsdrift er det lett å se at det som teller er antall tilstedeværende personer, og ikke hvilken juridisk status folk har eller hvor mange som føler at de hører til i det aktuelle området. Også for næringsvirksomhet er det viktigere hva som foregår i nærmiljøet enn hvilken formell status kundegrunnlaget har. En annen fordel med vektlegging av tilstedeværelse er sikrere kontaktbarhet. Går en i retning av mer 'tilknytning', blir definisjonen sannsynligvis mer anvendbar ved tildeling av plikter og rettigheter. Befolkningen blir da mer robust som målgruppe og analyseenhet ved at den ikke i så stor grad påvirkes av folk som bare er innom en tur eller er har korte opphold i utlandet. Da unngår en litt av den «støyen» i dataene som det er risiko for hvis det stadig er mange i omløp. Et illustrerende eksempel på hva dette handler om ser en i befolkningsstatistikken for kommuner med asylmottak. På mottakene varierer det mye hvor mange av beboere som får oppholdstillatelse (og dermed blir bostedsregistrert i kommunen), og det varierer mye hvor lenge de må vente for å bli bosatt i en annen kommune. I noen sammenhenger er det rett og slett ønskelig å kunne følge med på utviklingen først og fremst for den «faste» befolkningen. De som heller i retning av tilknytning kan imidlertid ikke å la det bli for stort avvik mellom en bestemt befolkning og de aktivitetene annen statistikk forteller at denne befolkningen bedriver. Årsaken til at et slikt avvik lett oppstår er dels at annen statistikk inkluderer formelt ikke-bosatte (noe som det for øvrig enkelt kan gjøres noe med), og dels at folkeregisteret ikke har noen rimelig sjanse til å få dekket aktiviteter som foregår i utlandet på en tilfredsstillende måte, uansett om de som utfører dem har tilknytning til Norge eller ikke.
|
maalfrid_91aae4c35edd076e78d088ed642c8f988cb63b6d_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.842
|
Figur A.1: Matematisk pendel a) En matematisk pendel er et punktformet lodd som henger i en masseløs snor. Komponenten av gravitasjonskraften som g˚ar i bevegelsesretningen normalt p˚a snora er sin. (A.1) hvor vi har brukt tilnærmelsen sin som gjelder ved sm˚a vinkler. Denne tilnærmelsen er nødvendig for˚a f˚a en likning hvor vi kan skrive løsningen p˚a lukket form. Dette er en harmonisk oscillator-linkning, med generell løsning = sin() + cos() (A.2) For den oppgitte verdien = 025 m og = 981 ms, blir perioden = b) Tidekraftpendelen best˚ar av to like, massive punkter forbundet med ei stiv, masseløs stang. Pendelen er i likevekt n˚ar det ikke er noe netto kraftmoment p˚a stanga, dette skjer i posisjonene = 0 og = førstnevnte tilfellet ikke er noen krefter normalt p˚a stanga, og kreftene i det andre tilfellet gir like store og motsatt rettet kraftmoment. Vi kan undersøke stabiliteten til disse punktene ved ˚a se p˚a et lite avvik fra likevektsposisjonen. For posisjonen = 0, vil krafta i det massepunktet som er nærmest jorda være større enn krafta i massepunktet lengst unna. Dette gir et netto kraftmoment som bringer stanga tilbake til likevektsposisjonen. Dermed er denne posisjonen stabil. For posisjonen = ved et avvik fra likevektsposisjonen.
|
maalfrid_c644e96f4a30e8efa7c450684c7ce17dff423448_26
|
maalfrid_statsbygg
| 2,021
|
no
|
0.851
|
Støttegruppen 22. juli avdeling Vestfold ser på området rundt Utøyakaia som et riktig valg for et minnested i Hole. Det var her mye av dramatikken utspant seg. Her kan vi på en verdig og vakker måte minnes de 69 som ble drept på Utøya og de 8 i Regjeringskvartalet under terrorhandlingene 22/7-11. Et nasjonalt minnested ved Utøyakaia vil oppleves som et meningsfullt sted. Mange berørte oppsøker Utøyakaia allerede. Støttegruppen 22. juli avdeling Vestfold syns det er positivt og viktig at minnestedet blir en del av en helhet hvor minne og læring om hendelsene 22. juli 2011 skjer i direkte forbindelse med stedene der terrorangrepene fant sted. Et minnested på Utøyakaia blir et ledd i en minne- # og læringsforbindelse fra 22.juli-senteret. Et kommende minnested i det nye Regjeringskvartalet til læringssenteret «Hegnhuset» og minnestedet «Lysningen», begge på Utøya. En slik plassering er i tråd med internasjonal praksis, hvor minnesteder plasseres på steder med direkte tilknytning til hendelsen som skal minnes. Støttegruppen 22. juli avdeling Vestfold mener at alle involverte må jobbe aktivt for at minnestedet etter 22.juli skal komme på plass innen tiårsmarkeringen for terrorangrepet. Vi i fylkeslaget i Møre og Romsdal tilslutter oss høringsuttalelsen fra Den nasjonale støttegruppen. Høringsuttalelsen fra Støttegruppen avdeling Møre og Romsdal tas til etterretning. Det vises for øvrig til forslagsstillers kommentarer til den nasjonale støttegruppen. Vi i Støttegruppen 22.juli -Østfold, slutter oss til høringsuttalelsen fra Den nasjonale støttegruppen. Høringsuttalelsen fra Støttegruppen avdeling Østfold tas til etterretning. Det vises for øvrig til forslagsstillers kommentarer til den nasjonale støttegruppen.
|
maalfrid_a4b647468476dd282d79a3a8c6a45c9f7f8b1536_5
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.934
|
I år er det 100 år siden Departementet for Sociale Saker, Handel, Industri og Fiskeri ble etablert. Det er dette departementet vi regner som Arbeidsdepartementets opphav. I 1913 dekket sosiale saker også det vi i dag vil kalle arbeidssaker. Departementet ble omtalt som Socialdepartementet i regjeringsprotokollene, og Social- og Industridepartementet til daglig, selv om det også omfattet næringssaker. Det er lite kjent at det angivelig var verdens første sosialdepartement. Veien fram til Arbeidsdepartementet anno 2013 er lang, både politisk og institusjonelt. Det er derfor berettiget å spørre når vi fikk et eget sosialdepartement. Men et sted må vi starte! Og det er mange gode grunner til at det er i 1913. Ikke minst samlet regjeringen sosial- og arbeidsfeltet under en felles sentral administrasjon dét året. Den 100 år lange historien følger to utviklingslinjer: Etter krigen skilte sosialfeltet og arbeidsfeltet lag. De ble først samlet i samme departement i 2004. Slik er det også i dag. Sosialsakene skilte lag med næringssakene i 1916, da et nytt handelsdepartement ble opprettet. Et eget fiskeri- # departement ble opprettet i 1946, men nærings- og fiskeri- # sakene blir på nytt samlet i et nærings- og fiskeridepartement fra 1. januar 2014.
|
maalfrid_9e1a72ead124bf39145de01450df28bc4f09f8d1_64
|
maalfrid_udir
| 2,021
|
no
|
0.804
|
Oppsummering av hovedfunn fra evalueringen av eksamen med åpent internett (Rambøll, 2019): Det er få tekniske eller praktiske utfordringer knyttet til eksamensgjennomføringen. De fleste skoler har iverksatt forberedende tiltak som overvåking av internettbruk under eksamen, opplæring av eksamensvakter samt rekruttering av flere og mer digitalt kompetente eksamensvakter. 90 prosent av eksamensansvarlige har informert elevene om fusk og plagiat i forkant av eksamen. Det er imidlertid en lavere andel elever som oppgir at de har mottatt denne informasjonen. Kvalitative intervjuer indikerer at elevene har god forståelse for fusk og plagiat, men at det finnes gråsonetilfeller som krever avklaring. Det er kun rapportert om ett tilfelle av fusk på eksamen i de aktuelle fagene. 93 prosent av lærerne i målgruppa oppgir at bruken av internett inngår som en viktig del av 93 prosent av lærerne i målgruppa oppgir at bruken av internett inngår som en viktig del av elevenes læring i deres undervisning. 96 prosent av lærerne i målgruppa oppgir at elevene har fått opplæring i kildebruk. Lærerne i målgruppa oppgir i større grad at de gjennomfører andre prøver med tilgang til internett enn det lærere i kontrollgruppa gjør. Elevene opplever det som nyttig å ha tilgang til internett på eksamen, men både sensorer og lærere er mer usikre på utbyttet av tilgangen. Vårens eksamensoppgaver oppleves som godt egnet for eksamensformen. Samtidig oppgir 62 prosent av sensorene og 36 prosent av lærerne at tilgang til internett fordrer nye oppgaver. Én av fem elever opplever eksamensformen som mer stressende enn eksamen uten internett. Det gjelder særlig jenter og særlig elever i fagene «Politikk og menneskerettigheter» og «Samfunnsfaglig engelsk». Eksamensveiledning og vurderingskriterier oppleves som tydelige blant sensorene. En del sensorer rapporterer at de vurderer besvarelser der elever har hatt tilgang til internett, strengere enn besvarelser fra elever uten tilgang til internett, uten at dette kan påvises i karaktergivningen.
|
maalfrid_c597e7ca71f55ccef1fe4a729b0fe06d3ba0a7d2_6
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
no
|
0.851
|
Det fartøyet som skal gjennomføre sjømålingen må på forhånd kontrolleres ved at det måler i et særlig godt kartlagt testområde (referanseflate) som angis av Kartverket. Målingene prosesseres og godkjente data sammenlignes med referanseflaten. Resultatet må være innenfor kravene i dette kapitlet. Den interne konsistensen av målingene kontrolleres både ved å se på overlappende linjer og dybdepunkt som ligger i nærheten av hverandre. Dette gir et mål for hvor godt nabopunkt og overlappende linjer passer til hverandre. Vertikal presisjon defineres som den vertikale avstanden mellom nabodybder. Da det vanligvis vil være en viss avstand mellom de dybdepunktene som skal sammenlignes, må det ved kontrollen tas hensyn til fysisk terrengvariasjon over den horisontale avstanden mellom dybdepunktene. Vertikal presisjon sjekkes både i overlappen mellom linjer og i dybdeforskjell mellom nabopunkt. Objekter på bunnen i overlappende områder brukes til å sjekke horisontal nøyaktighet. Usikkerhet i posisjon og dybde skal angis som 95% verdier for THU og TVU som definert i []. THU og TVU skal beregnes og oppgis for alle dybdepunkt. Verdiene skal beregnes ut fra den best tilgjengelige informasjon om sjømålingssystemet. Det skal ikke gjøres noen tilpasninger av parametre for å få verdiene til å samsvare med spesifiserte nøyaktighetskrav. For å vurdere tetthet på dybdemålinger etableres det et «Data Gap Grid» (DGG) for området, i henhold til Tabell 1. Celler i gridet med mindre enn fire loddskudd anses for å være mangelfulle. Celler uten loddskudd anses for å være tomme. Krav til DGG vil være forskjellig avhengig av sjømålingstype (se kapittel 6) og område innenfor et måleoppdrag. To eller flere DGG-celler som deler en sidekant anses for å være sammenhengende.
|
maalfrid_a61ce40aad4062bd26899e10d0f261c30da5c180_126
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.753
|
Ja Ja Det kjennes ikke marine kulturminner i planområdet, men der er et potensiale for funn av hittil ukjente marine kulturminner. Det er mulig at det i grunne områder kan forekomme spor etter den tidligste bosetningen i området for omkring 12 000-9 000 år siden (Wickler 2011). Det har vært en omfattende skipstrafikk i området som går langt bakover i tid. Skriftlige kilder, bl.a. kirkebøker forteller om mange som gikk tapt på havet. Dette skjedde særlig under fiske, varetransport (jekteturer til Bergen) og kirketurer. Ut fra det som finnes av kilder som de nevnte kirkebøkene vet man at et stort antall mindre båter har forlist, men det er imidlertid sjelden informasjon om hvor de gikk ned. Det dreier seg i stor grad også om mindre trebåter hvor det trolig er lite som er bevart. Marinarkeolog ved Tromsø museum har utarbeidet en oversikt over områder som betegnes som særdeles interessante marinarkeologiske prioriteringsområder (TMU). Flere av disse prioriteringsområdene berøres av utredningsområdet Det gjelder PRIMAT 5046 Karlsøy – Vannstua – Vannvåg – Kvitnes, PRIMAT 5047 Torsvåg og PRIMAT 5048 Helgøy – Rødgammen. Potensialet for hittil ukjente kulturminner er særlig tilknyttet handelssteder, jekteleier og kirkesteder. Det vurderes å være et potensial for hittil ukjente kulturminner under vann innenfor planområdet. Planområdet omfatter landareal og det anses å være potensial for ytterligere kulturminner i området. Middels Det er ikke kjent registrert marine kulturminner i planområdet. Ingen konsekvens Innenfor planområdet ligger det på Grimsholmen kulturminner knyttet til fortidig kystbosetning, i form av gårdshaug, hustufter og grop med dateringer fra middelalder og frem til i dag. Kulturminnetypene er relativt vanlig forekommende langs kysten av Nord-Norge, men disse ligger i en autentisk situasjon der moderne utbygging ikke har forstyrret kulturmiljøet.
|
maalfrid_22b3736ef2074391e756df412893f435056eb6d0_0
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.809
|
Av Tage Borøchstein Justisminister Anders Anundsen fulgte opp med å rose initiativet og pekte på at flere nytenkende utprøvninger i blant annet Gulating og Oslo som gir retningen for digitale domstoler. Men lovet ikke mer penger. – I tillegg til alle fordelene for de faste aktørene, bedres også muligheten for offentligheten til å følge med i rettsprosessene. Det er sånt folk forventer i framtiden. Satsingen vil ikke bare effektivisere produksjonen, men også gjøre det billigere på sikt. Derfor er dette en av de store motorene innen offentlige prosjekter, påpekte Anundsen. Samtidig pekte han på at det er krevende å få finansiert store endringer og at dette ikke blir enklere med de utfordringene Norge nå står overfor. – Derfor må det tenkes i to spor og sees på hva dere får gjort med dagens ressurser, sa han. Justisministeren mente samtidig at DAs aktive rolle bidrar til at politikerne ikke glemmer domstolene. – Domstolene fungerer godt, og da er det en fare for å bli avglemt. Da kan man sakte bli proppen i systemet og med ett være i krise, påpekte Anundsen. Deretter holdt DAs direktør Sven Marius Urke en hovedpresentasjon som viste hva digitale domstoler innebærer av besparelser i tid, penger og gammeldagse, manuelle arbeidsprosesser. – Vi må løfte hele domstol-Norge og hele rettskjeden for å få mest mulig effekt, sa Urke. Han gikk så gjennom hvordan en heldigitaliserte rettsprosess så ut sammenlignet med det han kalte «dagens steinalder-prosesser». Statssekretær Paul Chaffey fra Kommunal- # og moderniseringsdepartementet avsluttet seminaret med å si at Urke snakket befriende lite om teknologi. – Dette handler heller om nye arbeidsmåter og jeg er glad for å høre representanter fra det offentlige som er glade i omstilling. Derfor kurses nå alle statlige ledere i digitalisering, dette kan ikke være en ren IKT-oppgave. Det er nemlig arbeidsmåten og organisasjonen som endres, sa Chaffey. Han sa også at den forverrete økonomiske situasjonen i Norge gjør det lettere enn før å få gehør for planer om forenkling og forbedring.
|
maalfrid_55db9a0dc124f2aa3f7cd3e6c0e0844d7058fe1c_22
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.607
|
Jeg haaper imidlertid at Skaug har vært med paa det hele og at han bare glemte aa nevne det i sitt brev. Ellers synes jeg det er noksaa kjedelig, saa godt som jeg kjenner Skaug. Jeg hadde igrunnen mest lyst til aa la det hele gaa i glemmeboken, men det er kanskje ikke saa enkelt. Vet du noe om dette, og kunne jeg be om et godt raad? Det var ikke antydning av noe "konfidensielt" i Brofoss's telegram, men det er vel kanskje best aa gaa ut fra at det var meningen. Jeg vil være svært takknemlig for et par ord fra deg. Vinderen, 10.12.46 Kjære Haavelmo: Takk for ditt brev av 2. des. TH/IØ, 2. aug. 1948 Kjære Frisch, Jeghar fått et brev fra Paul A. Samuelson hvor han bl.a. sier: "I am scheduled to fly from New York on September 2, for a brief trip around Europe and the Continent – brief because our two infants make it impossible for Marion to go along. Will you be in Oslo around september 3? Will Frisch and some of the other people I ought to see? Drop me a letter, if you have a chance, advising me as to my best procedure in spending a pleasant and profitable week or so in Norway." Jeg har skrevet til Samuelson, sagt at han er velkommen o.s.v., at jeg vil være her på den tiden og antakelig du blir å treffe også.
|
maalfrid_19be4839dc4f716fa806799cd4db4817592e6d98_19
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.693
|
Regnskap 1963 Regnskap 1964 Vedtatt budsjett 1965 Budsjrsla 'ettforslag 1966- Investeringsformål Gross fixed capital formation 40,7 36,5 22,2 21,6 Nybygg og nyanlegg Construction 37,1 32,2 18,0 16,6 Reparasjoner og vedlikehold Repair and maintenance 1,5 1,8 2,5 2,8 Varig utstyr Equipment 1,3 2,5 1,7 2,2 Fast eiendom (grunnervervelser) Real estate 0,8 - - - Utgifter i alt Total 61,3 59,9 50,2 51,9 Inntekter Receipts Overføringer Transfers 5,0 - - Fra statsforetak (refusjoner fra DNL) From state enterprises 5,0 - - - Salg av varer og tjenester (landingsavgifter, passasjeravgifter m.v.) Sales of goods and services 21,0 28,6 25,5 32,7 Inntekter i alt Total 26,0 28,6 25,5 32,7 Nettoutgifter Net expenditure 35,3 31,3 24,7 19,2 Expenditure and receipts related to central government funds. Harbour construction. Mill. kr. 1963 1964 Utgifter Expenditure Overføringer Transfers 10,7 11,0 Til bevilgningsregnskapet To central government account 10,7 11,0 Kjøp av varer og tjenester til konsumformål (oppkrevingsgodtgjørelse for Trafikkavgiftsfondet) Purchase of goods and services for consumption 0,7 0,8 Utgifter i alt Total 11,4 11,8 Inntekter Receipts Overføringer Transfers 13,9 15,9 Renter Interest 0,3 0,5 Indirekte skatter (trafikkavgift under Trafikkavgiftsfondet) Indirect taxes 5,9 6,9 Overføringer fra bevilgningsregnskapet (avsetning av bensinavgifter til Fondet for havneanlegg for bensinavgifter) Transfers from central government account 7,7 8,5 Inntekter i alt Total 13,9 15,9 Inntekter - utgifter (overført til fondenes kapital) Receipts - #expenditure 2,5 4 , Fondet for havneanlegg for bensinavgiftsmidler og Trafikkavgiftsfondet.
|
maalfrid_b5f5830629c32301d277e20772109010aadb24f1_87
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.291
|
53. Registered loans to the fishing and operation of fish farms per 31 December. 2001-2002. NOK million 1 F.o.m. 1997 er lisenspliktige lån i utanlandsk valuta inkludert.. From 1987 licenced loans in foreign currency are included. Kjelde: Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall. Statistisk sentralbyrå. Source: Banking and Credit Statistics. Current Figures. Statistics Norway. 54. Governmental subsidies to the fishing industry etc., by main groups. 2000-2002. NOK 1 000 1 Tilskott gitt over støtteavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag. Tilskott gitt utanfor støtteavtalen er ikkje medrekna. The figures include only the subsidies negotiated between the Government and Norges Fiskarlag. Kjelde: Subsidiekontrollen, Fiskeridirektoratet. Source: The subsidies-account office, The Directorate of Fisheries. Statsforvaltninga Central government. . . . . . . 6 6 - 6 6 - Postbanken, forretnings- og sparebankar Postal bank, savings and commercial banks . . 23 998 12 741 11 257 25 662 13 600 12 062 Statsbankar State banks. . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 285 2 116 169 2 523 2 219 304 Forsikringsselskap Insurance companies . . . . . - - - - - - Kredittføretak, finansieringsselskap og Noregs Bank Credit enterprises, financial companies and Bank of Norway. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilskott til fiskar gjennom salslag for førstehandsomsett fisk Subsidies to first hand sale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 933 32 443 26 377 Sentralar for lineegning Centres for baiting of long lines. . . . . . . . . 11 679 12 886 12 109 Garantilott Compensation due to income guaranties . . . . . . . . . . . 17 200 11 100 8 900 Omstillings- og strukturtiltak i fiskeflåten Support to rearrange the fishery industry and structure improvement. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 117 31 724 5 317 Tilskott for å halde oppe selfangsten Subsidies for maintenance of sealing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 014 12 437 14 176 Diverse Unspecified . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
|
maalfrid_85fa74ff5cb8d2797c2dd73472ead283ea40708f_81
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.919
|
Operational time Power balance Difference between supply and consumption of power at a given time . Bottleneck Transmission restrictions between geographical areas . Installed (production) capacity The power (MW) a power plant can supply . (Domestic) power balance Difference between production and overall consumption of power over a year . Hydropower production in a normal year Calculated, average annual production capacity in a hydropower plant . The 1981–2010 inflow series is currently used as a basis for the calculation . Production per station is normally listed in GWh . Each power plant's volume of water forms the basis for production simulations for the individual power plant . Natural horsepower Natural horsepower is used in energy legislation as a unit of power in hydropower plants . Drainage basin The geographic area which collects precipitation running into a river system . Grid loss Energy loss in the grid during transmission of electricity . Area price Electricity price established in an individual bidding area on Nord Pool Spot . The area prices consider bottlenecks in the grid and provide balance between supply and demand within each bidding area . Bidding area A defined market area for buying and selling power . Norway is currently divided into 5 bidding areas . Regulating power Reserves in the power system which can be used in the event of faults or imbalances in the operating hour to achieve secure operation . End-user Anyone who purchases power for personal consumption . Stationary energy consumption Net domestic energy consumption minus the use of energy for transport purposes . System price Joint Nordic electricity price set on Nord Pool Spot . The price balances overall supply and demand in Scandinavia, but does not consider potential bottlenecks in the grid . Water inflow The volume of water which flows into the reservoirs from a river system's entire drainage basin . Hydropower potential The energy in Norwegian river systems which can be developed for power purposes within technical and economic . River system A continuous system of rivers from source to sea, including any lakes, snowfields and glaciers . Operational time (h) = Installed turbine capacity (MW)
|
maalfrid_09725a6182a33ef51592b15e1d23d1bca51255da_28
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.839
|
Den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen har følgende deskriptor under Ferdigheter: «Kan utøve forsvarlig legemiddelhåndtering». Farmakologi og medikamentregning inngår i undervisningen i helsefaglig emne 2 i fjerde semester og i praksis 3 i femte semester. I emnet VERN2310 undervises det blant annet i farmakologi, legemiddeladministrasjon og legemiddelregning. Arbeids- og undervisningsformene er varierte og omfatter forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. I tillegg jobber studentene med regneoppgaver og gjennomfører flervalgstester underveis. Det er oppgitt flere arbeidskrav i dette emnet, blant annet en prøve i legemiddelregning som sikrer viktig mengdetrening. Ved noen institusjonsbesøk kom det frem at det ikke gis undervisning i håndtering av legemidler til akutt kritisk syke pasienter som trenger avansert medikamentell behandling (beskrevet som alle former for legemiddeladministrasjon i blod). Dette er det heller ikke spurt om i egenrapporten, men de sakkyndige ønsker å fremheve at dette er en oppgave som kan bli mer aktuell med samhandlingsreformen, hvor det legges opp til økt pleie av kritisk syke i kommunehelsetjenesten. Vi ønsker også å påpeke at det i forskrift ikke skilles mellom legemiddeladministrasjon via injeksjoner/infusjoner og legemiddelhåndtering til akutt kritisk syke. Med samhandlingsreformen blir dette et mer aktuelt felt også for vernepleiere. Undervisningen i farmakologi og legemiddelregning foregår i fjerde semester for heltidsstudenter, som en del av emnet VERN2310. Det gis ca. 21 timer undervisning i legemiddelregning og ti timer i generell farmakologi. I emnet undervises det også i kroppens organsystemer, svikt og sykdom i disse, og legemidler brukt ved ulike tilstander, slik at det samlede antall undervisningstimer i farmakologi utgjør 25 timer. Ved institusjonsbesøket oppgis det at man har jobbet systematisk med å utvikle undervisningen i legemiddelregning, og at dette har ført til en reduksjon i strykprosent på 20%. Farmakologi inngår som en del av skriftlig individuell firetimers eksamen, som vurderes med karakterene A-F. Det er en totimers prøve i legemiddelregning, som krever 100% rett besvarelse for bestått. Studentene har rett til tre forsøk, med mulighet for å søke om et fjerde forsøk.
|
maalfrid_3a0d7ddf9719e61dc219c194ae0131c312bc138a_4
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
en
|
0.966
|
presented, which is somewhat confusing and might lead to interpretations that the NKR actually consists of 10 levels. An important change in the final NKR version concerns the numbering of the levels of qualifications included. While the EQF consists of eight levels, the draft version of the NKR had seven levels, and this is also the number of levels in the final version. However, the numbering of the levels has changed. In the draft NKR version the qualifications levels were numbered 1 – 7. Each of these levels was intended to correspond to one level higher in the EQF, i.e. NKR level 1 should correspond with EQF level 2, NKR level 2 should correspond with EQF level 3, etc. In the final version of the NKR the qualifications levels are numbered 2 – 8. Each of these levels is now expected to correspond directly with the EQF level with the same number, i.e. NKR level 2 corresponds with EQF level 2, NKR level 3 corresponds with EQF level 3, etc. This can be assessed from two perspectives. First, the Norwegian Ministry of Education was not willing to increase the number of levels in order to match the number of levels in the EQF. As indicated in section 3.2 of the final version, many views about the number and nature of levels have been expressed during the hearings. Also in the technical report some questions about the number of levels were raised. Despite the suggestions to increase the number of levels, the Ministry of Education has decided to stick to its choice of seven levels. The arguments to increase the number of levels of the NKR to make it more parallel to the EQF were apparently not convincing enough. Second, even though the Ministry wanted to stick to the number of levels decided upon earlier, it was willing adjust the numbering of the NKR in order to improve the connection between the NKR and the EQF. The consequence is an NKR that starts at level 2 and does not have a level 1. What this means is that level 1 is left open, in the sense that no qualifications are positioned at (EQF) level 1. The change is as such understandable: it does improve the connection between NKR and EQF in the sense that one, for example, does not have to explain anymore why PhD qualifications are positioned at level 7 in the NKR (which was the case in the draft version) and level 8 in the EQF. However, it does raise the question what 'leaving open level 1' actually means. Does it mean that the Ministry is of the opinion that EQF level 1 qualifications are not relevant in the Norwegian context? Or is there another explanation? The reason for leaving level 1 open is not explained in the final version of the NKR, and can be expected to lead to questions in the referencing process.
|
maalfrid_59d0a040b6a899cb9ca3f7f1fe0af549f924a758_13
|
maalfrid_sdir
| 2,021
|
da
|
0.927
|
Hvor mange stryker? 26.04.
|
maalfrid_d24aa9c54befa779c3ba9b0fe514218620271657_4
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.848
|
"Komiteen vil påpeke at grunnlagsdokumentene til den nasjonale transportplanen peker på en forventet vekst i mengden gods som skal fraktes på vei. Komiteen viser til at dette vil gi et stort behov for lastebilsjåfører, og at forholdene må legges til rette for å møte denne etterspørselen på en best mulig måte." Det er behovet for å øke rekrutteringen av bussjåfører til kollektivtrafikken på kort sikt som er grunnen til at utdanning for persontransport nå gir rett til støtte i Lånekassen. Transport av gods har imidlertid de samme rekrutteringsutfordringene. Ifølge Norsk Lastebileier-Forbunds konjunkturundersøkelse for 2017 hadde 15 prosent av medlemsbedriftene ubesatte stillinger på grunn av vanskelig rekruttering, og gjennomsnittsalderen til sjåførene øker. Forbundet anslår at det innen 2030 vil være behov for om lag 15 000 nye sjåfører, dersom godstransport på vei skal ha samme andel av godsmengden som i dag. Imidlertid ser det ut til at godstransport på vei ligger an til en betydelig økning i volum i perioden frem mot 2030, jf. Meld. St. 33 (2016-2017) , slik at anslaget ikke vil være tilstrekkelig for å dekke behovet. Departementet mener derfor at grunnutdanning som lastebil- og vogntogsjåfør og eventuelt nødvendig førerkortopplæring for klasse C og CE bør gi rett til støtte i Lånekassen på samme vilkår som for bussjåførutdanning. Utdanningen reguleres i forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører. Dermed vil grunnutdanning som yrkessjåfør generelt kunne finansieres gjennom Lånekassen, uavhengig av om transporten gjelder personer eller gods. Departementet mener at det ikke er behov for å regulere særskilt hvilke førerkortklasser som gir rett til støtte i kombinasjon med grunnutdanning. Det er tilstrekkelig å sette som vilkår at førerkortopplæringen er nødvendig for å kunne ta utdanningen. Kostnadene ved grunnutdanningen og et eventuelt førerkort vil variere. Etter det departementet har fått opplyst, vil utgiftene i mange tilfeller kunne ligge på rundt 95 000 kroner. Departementet foreslår derfor at sjåførelevene skal kunne få låne opptil 40 000 kroner til studieavgifter per år utover det faste beløpet til lån til skolepenger, som i 2018-19 er 64 206 kroner, slik at maksimalt lån til studieavgifter vil være 104 206 kroner. Tilgangen til et høyere lånebeløp til studieavgifter vil også gjelde for bussjåførutdanningen. Regjeringen vil vurdere hvordan det kan bli enklere å få finansiering av livsopphold for voksne som ønsker å studere for å gjøre seg mer attraktive i arbeidsmarkedet. Finansiering av yrkessjåførutdanning er et skritt i den retningen. Departementet foreslår å innføre rett til støtte til lastebilsjåførutdanning ved trafikkskoler som er offentlig godkjent samt å øke lånebeløpet til finansiering av skolepenger for yrkessjåførutdanning som gir rett til støtte. Se forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte § 4-7 og § 30- 1. Videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner må i dag ha minst seks undervisningstimer per uke for å gi rett til støtte. Kravet om seks undervisningstimer stilles i de tilfellene der det er klasseromsundervisning, men det blir ikke stilt der det er nettundervisning eller en kombinasjon av nett- og klasseromsundervisning.
|
wikipedia_download_nbo_Løft_51385
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.894
|
I aerodynamikken er '''løft''' og vekt viktige. De er like store og motsatte vertikale krefter på et objekt som beveger seg med konstant fart, retning og høyde i luft (eller andre gasser og væsker). På samme måte er luftmotstand og trekkraft motsatte og like store horisontale krefter på det samme objektet. Når vingen til et fly går gjennom luften, dannes det et undertrykk på oversiden samt et overtrykk på undersiden. Trykkforskjellen som da har oppstått gjør at vingen presses oppover og lufta sendes nedover. Oversiden på vingen trenger ikke å være lenger enn undersiden på vingen for at løft skal oppstå. Noen vinger er faktisk lengre på undersiden enn oversiden i visse deler. Løftekraften av vingen, vindkraften på seilet, dragkraften av propellen, motkraften mot avdrift på seilbåtkjølen og styrekraften av vann eller luftror er alle avhengig av riktig angrepsvinkel. Samme prinsipp er også brukt på litt mindre opplagte områder som; propeller til fly og båter, rotorene på helikoptre, vifter, seil og kjøl på seilbåter, ror på båter og fly og noen vindturbiner. Fugler flyr også på grunn av samme prinsipp.
|
wikipedia_download_nbo_De røde brigader_22110
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.833
|
'''De røde brigader''' (italiensk '''Brigate Rosse''') er en italiensk venstreekstremistisk terrororganisasjon, som fra omkring 1970 til midten av 1980-tallet forsårsaket stor frykt og uro i Italia. Organisasjonens medlemmer myrdet bl.a. Italias tidligere statsminister Aldo Moro i 1978 og bortførte den amerikanske brigaderen James Dozier i 1981. Dozier ble senere reddet i en politiaksjon og den påfølgende opprullingen resulterte i arrestasjon av mange medlemmer av De røde brigader. I februar 2007 arresterte italiensk politi 15 personer med tilknytning til De røde brigader, som planla attentater mot Italias tidligere statsminister Silvio Berlusconi og forskjellige medieselskaper. *
|
maalfrid_6c5722568e708b0cafccca0fd7ba11e1f817f9c6_27
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.794
|
Ordet fritt i gruppa Sortere synspunkta (35 min) Kva forskjellar og fellestrekk finn de ved dei synspunkta som har kome opp? Lag overskrifter som famnar fleire synspunkt, og før dei opp på eitt eller fleire ark Samanlikne gruppa sine synspunkt med administrasjonen sine (30 min) Diskuter forskjellar og fellestrekk mellom utfordringane slik administrasjonen ser dei, og dykkar synspunkt. Dersom det er store forskjellar; kva kan vere grunnen til forskjellane?
|
maalfrid_5a9cdbd86cc7702c66577668f4e810971b4a293c_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.891
|
Forslaget innebærer at HEPMA og MHA programmene hver har 30 studieplasser. EU-HEM og AGS kommer med ovennevnte forslag opp på det som har vært ansett som et minimum for bærekraftige masterprogram av KD. Samtidig oppfyller vi ønsket i EU-HEMs konsortium av fire europeiske universiteter om å øke til 20 studenter pr land. Videre får vi stordriftsfordeler ved restruktureringen av programmene. For eksempel vil det være fellesundervisning for metodeemner på 15 studiepoeng. Våre lokaler vil i overskuelig fremtid, sette klare begrensinger for størrelsen på programmene, og større program enn 40 plasser er pr i dag ikke aktuelt. Fakultetsstyret har vektlagt at tilbudet til sykepleiere fortsatt må være godt. Alle de programmene som får økte rammer, er åpne for søkere med sykepleiebakgrunn. Det har historisk vært mange sykepleiere på disse programmene, og tilbudet til disse vil styrkes, bl. a. ved at alle programmene er åpne for å velge valgfrie emner som retter seg mot sykepleiefaglige temaer. Det er vårt klare mål at de omstrukturerte programmene vil øke sin attraktivitet, samt at ressursinnsatsen skal gå ned. Med de programplaner som er lagt, vil vi spare inn ressurser svarende til ca 2.5 vitenskapelig stilling. I tillegg legges det opp til ytterligere reduksjon i ressursbruk f. eks. ved modernisering og mer effektiv veiledning. For å sikre en god gjennomføring og tett oppfølging, vil det bli gjennomført en evaluering høsten 2020 for blant annet å vurdere om det er aktuelt å justere fordeling av studieplasser (reduksjon eller omfordeling) og om ressursinnsatsen er redusert i hht målet. Fakultetsstyret slutter seg til at den varige omdisponering av 40 studieplasser i sykepleievitenskap for opptaket høst 2019.
|
maalfrid_291ae5f7d04b812f5d637ada4e177a6aaa515685_14
|
maalfrid_forskningsradet
| 2,021
|
en
|
0.939
|
area. This underscores the importance of coordinating activities with other public programs and initiatives to help meet national goals. FUGE has collaborated with other programs, but this collaboration has been organized on an ad hoc basis, chiefly through informal knowledge exchanges and joint calls – not through proactive, strategic collaboration. As such, the evaluation indicates a potential to strengthen the interplay between related programs in the Research Council. The evaluation also emphasizes the importance of ensuring adequate incentives and resources for such coordination, since program administration already have many goals to meet with a limited set of resources. The evaluation shows that there is a potential for establishing a more productive interplay between industry, academia and the Research Council in future initiatives. For example, in the design and implementation of such initiatives. Moreover, efforts to establish that can promote two-way interaction and collaboration between academia and industry should be promoted.In addition, incentives to engage in public-private collaboration (e.g. on joint research or education projects) should be strengthened. The Norwegian biotech sector consists predominantly of small companies with limited capacity to engage in larger, more ambitious R&D projects. It is therefore recommended that future initiatives pay increased attention to possibilities of , e.g. in the Øresund/Medicon Valley region. Such collaboration could for example take the form of workshops or seminars intended to increase the visibility of Norwegian research competences or highlight opportunities for collaboration with Norwegian research environments. Activities could be organized together with industry oriented institutions in other countries, e.g. Medicon Valley Alliance or Dansk Biotek in Denmark.
|
maalfrid_0f29f2c8edf3ee983d1c4a3c4e6d56d4e7e5b240_4
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.869
|
(f. eks. prisstøtte). Mht. de produktspesifikke subsidiene, er det bare jordbruket som har slike. I utgangspunktet er det ingen næringer som har produktspesifikke skatter, dvs. som varierer proporsjonalt med produksjonen. Vi regner ikke konsesjonsavgiften i kraftsektoren som produktspesifikk. Den pålegges bare større vannkraftverk, den er ikke basert på faktisk produksjon (men en teoretisk beregnet størrelse) og den varierer betydelig mellom nye og tidligere gitte konsesjoner (i 2017 utgjorde konsesjonsavgiften i underkant av 2 prosent av basisverdien i kraftproduksjon). Vi ser også bort fra konsesjonskraft. Leveringsplikten gjelder bare større kraftverk, og den varierer mellom kommuner (ved at kraftverkseieren avstår 10 prosent av kraftgrunnlaget til kommunen). Skulle man likevel tatt hensyn til konsesjonsavgift og konsesjonskraft, ville uansett basisverdien og grunnrenten ha økt. Når det gjelder de næringsspesifikke skattene/subsidiene, er dette skatter/subsidier som følger næringen og ikke enkelt produkter dvs. de ilegges/gis uavhengig av produksjonsvolumet. Ifølge Eurostats definisjon av grunnrente skal det ikke tas hensyn til næringsspesifikke skatter/subsidier ved beregning av grunnrenten. Noen næringsspesifikke skatter/subsidier er rene overføringer mellom stat og næring, og det er åpenbart at de ikke skal med i beregningen av grunnrenten. Dette gjelder f.eks. den ekstraordinære petroleumsskatten som er en ekstra skatt på overskuddet i olje- og gass-næringene. Den påvirker bare fordelingen av grunnrenten mellom staten og oljeselskapet, og ikke størrelsen på grunnrenten. Det samme er tilfellet med grunnrenteskatten i kraftsektoren, som bare påvirker fordelingen av grunnrenten mellom kommunene og kraftselskapet. Naturressursskatten i kraftsektoren og grunnrenteskatten på kraftverk er altså holdt utenom. Andre næringsspesifikke skatter/subsidier kan ha påvirket kostnadsstrukturen i næringen f.eks. kan næringssubsidier ha ført til for høy kapitalbeholdning og uforholdsmessig høy innsats av arbeidskraft. Selv om næringssubsidiene dermed indirekte kan ha redusert grunnrenten slik vi måler den, skal de likevel ikke inkluderes i beregningene av grunnrenten på noen måte. Våre beregninger avdekker bare størrelsen på grunnrenten gitt de institusjonelle rammebetingelsene, og sier ikke noe om hvor stor/liten grunnrenten potensielt kunne ha vært. Altså, i tråd med Eurostats anbefalinger er næringsspesifikke avgifter/subsidier ikke med i beregningene av ressursrente. De ikke-næringsspesifikke skattene skal trekkes fra og omvendt for ikke-næringsspesifikke subsidier. Begrunnelsen er at disse skattene/subsidiene uansett må betales uavhengig av næring. De kan derfor betraktes som normale driftskostnader/inntekter ved å gjøre forretninger. Vi har ikke funnet noen eksempler på ikke-næringsspesifikke skatter/subsidier i nasjonalregnskapet utenom bilavgifter. Likevel har vi ikke trukket ut årsavgiften for motorvogner da den er svært liten. For akvakultur og kraftproduksjon utgjorde den mindre enn 0,1 prosent av bruttoproduktet i 2016. Vi tolker heller ikke fradrag for utgifter til FoU (SkatteFUNN) i akvakultur som en ikke-næringsspesifikk subsidie. Beløpet er ikke en generell gevinst ved å drive forretninger og den gis heller ikke til alle. Beløpet utgjorde for øvrig under 1 prosent av bruttoproduktet i 2016. Det kan være vanskelig å lage en generell regel for når en skatt eller en subsidie er næringsspesifikk eller ikke-næringsspesifikk. For kraft- og olje og gassnæringene antar vi at særskattene er næringsspesifikke, og har ikke tatt dem med i beregningen av grunnrenten. Som nevnt dreier den næringsspesifikke skatten seg her om fordelingen av det ekstraordinært høye overskuddet i næringene. Lønnskostnadene er lønn og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier. Begge disse komponentene trekkes fra basisverdien i beregningene av grunnrenten. At arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier trekkes fra, er konsistent med at de ikke-næringsspesifikke skattene skal trekkes fra (som beskrevet i avsnitt 2.2). Begrunnelsen er at disse skattene uansett må betales uavhengig av næring, og kan derfor betraktes som normale driftskostnader ved å gjøre forretninger.
|
maalfrid_69400600243ab47f2ce4e73682ac956b94ccbeb2_13
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.826
|
Consider a simple example: () = log () is a random walk with constant drfit: log = log + + Consider equation (5.2);
|
maalfrid_c700b0e98efcd04bb20085e446fb3ab56ef4dbee_25
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.863
|
Trening ved treningssenter: Virke oppgir at omtrent 30 prosent av både kvinner og menn bruker treningssentret som arena for trening. Stoppet fra 12. mars. Vi antar at folk flest starter opp igjen som før når det er mulig, men en av fire treningssentre rapportere at de kan gå konkurs. Over 60 000 har meldt seg ut av treningssenteret. 40 % av arbeidstakerne rapportere at de har treningstilbud på arbeidsplassen. Stoppet fra 12. mars. Redusert aktivitetsnivå og tilbud på befolkningsnivå. Aktivitet kan starte opp etter hvert. I barnehager og skoler er barna veldig aktive både i organisert (f.eks. gym, svømmeopplæring og friluftsaktivitet) og uorganisert (utelek og friminutt) aktivitet. Stoppet fra 12. mars. Barnehage og skole for 1.-4.- klasse startet opp igjen 20. april, og øvrige klassetrinn starter opp fom 11. mai, men det blir ikke et fullverdig tilbud. Her er det en stor risiko at forskjellene mellom aktive og inaktive har økt. Mange barn har kunnet være aktive i nærmiljøet, men ikke alle. Mye aktivitet i barnehage og skole kan starte opp ved åpning. Barn som skulle lære seg å svømme i denne perioden kan ha mistet viktige livreddende ferdigheter. 16 prosent oppgir at de har vært plaget av ensomhet (2015). 8 prosent oppgir at de har to eller færre personer de kan regne med ved store personlige problemer. 15 prosent har ingen de kan spørre om råd og hjelp i ulike situasjoner, og andelen øker med alder. Alle aldersgrupper opplever økt ensomhet, men dette er særlig høyt i aldersgruppen 16 - 24 år der 45 prosent oppgir at de føler seg ensomme. Tiltakene med redusert sosialt samvær gjelder stor sett alle, men eldre og personer med kroniske sykdommer er særlig utsatt. Sårbare grupper i risiko for covid-19 utgjør 1,6 millioner. Ved endring av smitteverntiltakene der man igjen kan være sosialt aktive vil nivået på antallet ensomme reduseres igjen. Men personer som er i risiko vil antakelig måtte ha en lenger periode med redusert sosialt samvær, og det er fare for at dette kan få langvarige negative helsekonsekvenser. Antall aleneboende utgjør ca 950 000 personer (2019). For aleneboende kan redusert sosialt samvær og bruk av hjemmekontor innebære økt opplevelse av ensomhet. Midlertidig effekt som vil reduseres når tiltakene åpnes opp. I gjennomsnitt drikker nordmenn i alderen 15 år og Omsetning etter tiltakene har ligget på ca 2,1 millioner liter varer per uke.
|
maalfrid_42cf4d29231971a90831e36e47c0f91050899594_30
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.529
|
Norske Tog AS Trafikkavtale Vy AS 2019-2022 (2020) Inngående eksternt produsert, 201901408-191 Tilbakemelding fra Norske tog - Status ny kjøretøyleieavtale Vugruppen U Journaldato: 19.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 19.10.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 854 19.10.2020, Avskrevet av arkivar Anskaffelse og avtalestyring Vygruppen AS Trafikkavtale Vy AS 2019-2022 (2020) Utgående internt produsert, 201901408-197 Endringsordre endret metode ved gjennomføring av KTI-undersøkelse høsten 2020 U Journaldato: 15.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 08.10.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 854 Anskaffelse og avtalestyring Vygruppen AS Trafikkavtale Vy AS 2019-2022 (2020) Utgående internt produsert, 201901408-198 Endringsordre tilbudsforbedring ved L13 og L21 fra R21 U Journaldato: 15.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 08.10.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 854 Anskaffelse og avtalestyring Norske Tog AS Trafikkavtale Vy AS 2019-2022 (2020) Inngående eksternt produsert, 201901408-201 Tilbakemelding fra Norske tog - Status ny kjøretøyleieavtale Vygruppen U Journaldato: 19.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 19.10.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 854 19.10.2020, Avskrevet av arkivar Anskaffelse og avtalestyring Vygruppen AS Trafikkavtale Vy AS 2019-2022 (2020) Utgående internt produsert, 201901408-208 Underbilag C-3 Versjon 4 og 4.1 U Journaldato: 19.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 19.10.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 854 Anskaffelse og avtalestyring Vygruppen AS /Signe Hovbrender Trafikkavtale Vy AS 2019-2022 (2020) Inngående eksternt produsert, 201901408-223 Ruteroppgjøret 2020 U Journaldato: 02.10.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 28.08.2020 Saksbehandler: Sakarkiv Dok. dato: Arkivdel: 854 02.10.
|
maalfrid_f0aeee617a79e702de1945e022c1843a7993eda9_17
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.272
|
(51) (21) 2002 5828 (22) 2002.12.04 (30) 2000.06.05, US, 209418 2001.04.26, US, 843634 (86) 2001.05.09 (86) PCT/US01/14921 (85) 2002.12.04 (24) 2001.05.09 (71) Schlumberger Technology BV, Parkstraat 83-89, NL-2514 JG Haag, NL (72) Joseph K Flowers, Houston, TX 77027, US Michael L Smith, Missouri City, TX 77459, US Jeffrey Beckel, Sugar Land, TX 77478, US Sarmad Adnan, Sugar Land, TX 77479, US Lawrence Leising, Missouri City, TX 77459, US (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 Oslo (54) Fremgangsmåte og apparat for nedihulls fluidtrykk-signalgenerering og overføring (51) (21) 2002 5830 (22) 2002.12.04 (30) 1999.12.08, US, 169705 (62) 20006226 (24) 2000.12.07 (71) Baker Hughes Inc, P O Box 4740, Houston, TX 77210-4740, US (72) Alan MacKenzie, Milltimber, Aberdeen AB13 0D5, Skottland, GB Sebastian Wolters, Muscat 113, OM Douglas James Murray, Humble, TX 77346, US (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 Oslo (54) Fremgangsmåte og anordning for komplettering av en brønn (51) (21) 2002 5832 (22) 2002.12.04 (30) 2001.12.07, US, 007955 (24) 2002.12.04 (71) Halliburton Energy Services Inc, 4100 Clinton Drive, Building 1, 6th floor, Houston, TX 77020-6299, US (72) Abbas Arian, Houston, TX 77024, US Randall Jones, Sugar Land, TX, US (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 Oslo (54) Bredbåndet isolator for akustiske sonder (51) (21) 2002 5837 (22) 2002.12.04 (30) Ingen (24) 2002.12.04 (71) Kværner Oilfield Products AS, Postboks 94, 1325 Lysaker, NO (72) Asbjørn Forsland, 3042 Drammen, NO Leif Høie, 1383 Asker, NO (74) Protector Intellectual Property Consultants AS, Postboks 5074 Majorstua, 0301 Oslo (54) Testrigg for rørledninger (51) (21) 2002 5858 (22) 2002.12.06 (30) Ingen (24) 2002.12.06 (71) Maritime Hydraulics AS, Serviceboks 413, 4604 Kristiansand S, NO (72) Christian B von der Ohe, 4638 Kristiansand S, NO (74) Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 Sandnes (54) Horisontalkraftutlignet stigerørstrekkanordning (51) (21) 2002 5860 (22) 2002.12.06 (30) 2000.06.06, US, 209488 (86) 2001.06.05 (86) PCT/US01/18134 (85) 2002.12.06 (24) 2001.06.05 (71) Halliburton Energy Devices Inc, 10200 Bellaire Boulevard, Houston, TX 77072-5206, US (72) Uday Arun Tare, Houston, TX 77058, US Fersheed Khodadad Mody, Houston, TX 77035, US Ali I Mese, Houston, TX 77024, US Di Jiao, Katy, TX 77450, US Mustafa Hakimuddin, Houston, TX 77070, US (74) Curo AS, Postboks 38, 7231 Lundamo (54)
|
maalfrid_59e56e3e354c8f12a70d15a14483d63a219e0f3f_140
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.589
|
Vi finner at de gruppene som enslige mødre rekrutteres fra, følger en todeling etter forventet antall overganger: Av 10 000 gifte mødre venter vi at 8 stykker i løpet av en måned skal bli enslige forsørgere enten etter en skilsmisse eller ved at ektemannen dør. Videre er tallet på ugifte enslige som ventes å få barn i samme tidsrom beregnet til 10. Dette er små tall, men de gruppene det er tale om er så store at antallet forventede overganger i befolkningen vil bli betydelig. (ii) For samboende med barn, enten de er formelt ugift eller tidligere gift, er bildet annerledes. De beregnede antall overganger til gruppen enslige mødre er her av en henholdsvis 100 for ugifte samboende og 89 for før gifte samboende. Tilbøyeligheten til å skifte status til enslig forsørger er således en annen i gruppen av samboende. For det samlede antall overganger til gruppen av enslige mødre er gruppen imidlertid av mindre betydning. En illustrasjon på dette får vi ved se på forventet antall overganger til enslig forsørger pr. 10 000 kvinner for de "direkte rekrutterende" gruppene under ett. Dette tallet kan vi beregne som et veiet gjennomsnitt av verdiene i pkt (i) og (ii), der størrelsene i Vedlegg 5, tabell b, benyttes som vekter. Det veiede gjennomsnittet blir lik 10 overganger pr. 10 000, hvilket forteller at den relative betydningen av rekruttering fra samboende er liten.
|
wikipedia_download_nbo_Inge Lindqvist_256104
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.935
|
'''Max Inge Valentin Lindqvist''' (født 13. mars 1935 i Köla) er en svensk tidligere skihopper. Han deltok i den tysk-østerrikske hoppuka mellom 1957 og 1962. Hans beste plassering i enkeltrenn var 4.-plass i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1960. Sammenlagt ble han nummer 8 i 1961/62. Inge Lindqvist ble nummer 25 i VM i Lahtis i 1958. I OL i Squaw Valley i 1960 ble han nummer 29. Han vant sitt eneste svenske mesterskap i 1959. Samme år ble han nummer 2 i Holmenkollen, og ble tildelt Nya Wermlands-Tidningens gullmerke. * Nya Wermlands-Tidningen: EM-guldet gav NWT-guld (24. desember 2009)
|
maalfrid_d23b7144188f6b3ecc65a637f0985273b8ae7b73_41
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.784
|
Unntak er saker der påstander om slik atferd blir brukt i maktkamper i foretak eller politiske partier/ organisasjoner og der sakene ikke etterforskes som lovbrudd. Disse artiklene kodes som enten "Økonomi og næringsliv", "Politikk og organisasjonsliv" eller "Kunst, kultur og underholdning", avhengig hvilken sektor konflikten finner sted. Kategorien avgrenses mot: «Samfunnsutvikling og samfunnsutfordringer»: endringer på aggregert nivå: kriminalitetsstatistikk. Underholdningskrim: Gamle/historiske forbrytelser som er kjent fra før. Dette gjelder også når kjente saker hektes på en nyhetsknagg, for eksempel behandlingen av en ankesak, eller gjenopptaking av en etterforskning og artikkelen hovedsakelig rekapitulerer kjent stoff. Dette kodes som «Kuriosa, populærhistorie og sensasjonalisme». Artikler med sterkt sensasjonspreg og/eller sterk appell til lesernes voyerisme. Dette kodes som «Kuriosa, populærhistorie og sensasjonalisme». Nyhetssaker og reportasjer om offentlige arrangementer, med fokus på arrangementet, folkelivet mm. By/ bygdedager, 17.mai osv. Bredde- og barne/ ungdomsidrettsarrangementer og lignende Kategorien avgrenses mot: Forbrukerrettede artikler om arrangementer, av typen «festivalguiden 2020». Dette kodes som "kropp, opplevelser og livsstil". Rent kommersielle arrangementer der hovedformålet er å fremme salg, for eksempel bilmesse, båtmesse, reiselivsmesse. Dette kodes som "Privatøkonomi og produkttester". Artikler om toppidrett, samt voksenidrett med fokus på det sportslige. Dette kodes som "Kjendis- og underholdningsstoff". Artikler med hovedfokus på personlige og/eller private anliggender Av typen «Vis meg din hage!» og «Sommerintervjuet».
|
firdafolkeblad_null_null_19561206_51_95_1_MODSMD_ARTICLE25
|
newspaper_ocr
| 1,956
|
nn
|
0.657
|
På ferd i midtaust-landa. Forfattaren Wasmuth Sejersted samla mykje folk i Fram tysdags kvelden. Der var over 200 menn eske. Sejersted tok motelyden med pa ei interessant, ja eventyrleg ferd til midtaustlanda. Ferda gjekk gjennom Libanon. Syria. Irak Øog Kuwait Øog attende gjennom Suez kanalen. Serleg fortalde Sejersted om sjeikdomet Kuwait, eingong fatigaste staten i verda, no den rikaste. — landet som ikkje har skatt Øog ikkje toll. men der det heller ikkje finst ferskvatn. Tal aren synte fram 250 ljosbilete frå ferda. Formannen i Floro folkeopplys ningsråd. skulestyrar Engja. tak ka Sejersted hjarteleg for det han hadde gjeve i ord Øog bilete. Vidare minte formannen om foredraget til kaptein Hestmann komande måndag. Truleg vil Hestman den ne gongen tala om utgravingane i Mexico.
|
maalfrid_cbd3ad704effb37aea71a781e9860c796183ce46_50
|
maalfrid_khrono
| 2,021
|
no
|
0.682
|
2751.72 Fjerning av posedeodoranter og poseovertrekk for stomi -8,5 Ikke i tråd med ordningens formål ifølge dept. 854.65 Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak til enslig mindreårige asylsøkere, overslag -118,0 Regnefeil. Har ingen konsekvenser på tilbudet eller regler. 904.45 Nytt saksbehandlingssystem Brønnøysund -205,0 Utsettes til 2017 919.60 3917.13 Faseforskyvning av innbetaling av vederlag vedr. oppdrettskonsesjoner 90,0 -180,0 (Netto innsparing er 90 mill.) 926.45 Forskningsfartøy – faseforskyvning -122,5 2429.70 Eksportkreditt Norge -7,0 1300.30 Miljø/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen (anslagsendring) -20,0 1420.75 Vrakpant (nye anslag = færre vrak) -58,5 1481.01 Drift klimakvotekjøp -5,0 1600.21 Utredninger og prosjekter, Finansdept -1,0 1605.01 Omstillingsgevinst Direktoratet for Økonomistyring -2,0 1618.22 IT-prosjekter Skatte-etaten (anslag) -8,7 1710.45 Komponentutskiftning, Forsvaret -20,0 1725.01 Sentraladministrasjonen, Forsvaret -10,0 1760. 440.01 Utvidet registrering av asylsøkere -58,3 Det foreslås totalt å øke bevilgningene til politiet med 271,8 mill. 444. 5501.70 Øke ligningsverdien på sekundærbolig i formuesskatten til 100 pst 440,0 530. 2445. Reduserte bevilgninger til statsbygg/byggeprosjekter i statlig regi (noe faseforskyvning) 268,0 Ut over regjeringens forslag på 50 mill. Totalt kutt = 318 mill. 444.1 Redusert vekst PST 30,0 440.01 440.21 Utsette Modul 3, Trandum 45,0 2655.70 2670.70 Utsette forslaget om avkortning av pensjon 892,0 1732.01 Redusert vekst Sjøforsvaret 100,0 1735.
|
altaposten_null_null_20171206_49_190_1_MODSMD_ARTICLE39
|
newspaper_ocr
| 2,017
|
no
|
0.734
|
Regjeringen har på sin hjemme side et eget kapittel med tittelen «Hvem er urfolk». Det er nylig blitt revidert. Det står fortsatt mye rart og uholdbart i dette kapitlet. minoritetene og urfolkskonvensjo nen fr a de øvrige konvensjonene som beskytter minoritetene er i hovedsak urfolks tilknytning til deres tradisjonelle landområder. Jeg vil her rette oppmerksomheten I Tromsø er det flere innmeldte i mot et sentralt element i Regje- Sametingets valgmanntall enn i ringens beskrivelse av hvem som Karasjok. Ifølge norsk offisiell po er urfolk. En kan her lese at «Det litikk er alle de som er innmeldt i som skiller urfolk ffa de nasjonale dette manntallet for urfolk å regne. Jeg har registrert via media at blant de største partier på Stortinget er det blant annet partiene Høyre og Ap som ivrer veldig for en kon sekvensutredning av Lofoten og Vesterålen, før en eventuell igang setting av oljeboring. Dette for å skaffe seg mest mulig kunnskap om fiskeslag, yngel og liv i havet som kan ta skade. Da føler jeg for å stille spørsmålet, hvorfor bygget man heller ikke sykehuset i Øst i Mehamn, i stedet for Kirkenes? Jeg tror de fleste er så fornuftige at de vet svaret på dette seiv. Nå tvi ler jeg sterkt på at hverken Ap's eller Høyres Stortngsrepresentan ter har opplevd å ligge fødende i en ambulansebil ffa Kautokeino, 4 timer unna sykehus, de har nok heller ikke opplevd å bh tvunget til å oversendes til Hammerfest med skade på hjerteklaff eller brudd i ryggen, for å ligge der i noen dager før de blir oversendt UNN og den rette kompetansen. Mulig de skulle forsøkt en slik tur, om vær og vind tillot at veien til akuttmottaket var åpen. I går den 01.12.17 var vår sykehus vei( Sennalandet) steng grunnet uvær, og ikke åpen for alminnerlig ferdsel på ca 12 timer. Dette støtter jeg selvfølgelig hel hjertet opp om. Vi skal ikke ta unødige sjanser ved våre viktige fornybare ressurser. De samme konsekvensutredninger gjør vi også ved bygging av nye veier. Og gjør man funn av verneverdige ting, sjeldne planter eller biller så legges gjerne hele vegtraseen om slik at biller og planter og viktige kulturminner ikke skal ta skade. Det som da gjør det hele så full stendig ufattelig for meg, er at ved en sykehusinvistering på 2-3 milliarder av befolkningens sine skattepenger i vestfylket, ja, da trenger man ingen helhetlig utred ning? For her vet jo Høyre og Ap alt så mye bedre en befolkningen i Alta og omegn. Noen argumen terer også at vi må se til Mehamn og hvor lang vei de har til sykehus. Det jeg som politiker heller ikke kan forstå er redselen for å skaffe seg tilstrekkelig kunnskap som en uavhengig utredning kunne gi. Frykter man svaret? En stor andel av de som er inn meldt i Sametingets valgmanntall er «bysamer» som ikke skiller seg ut ffa den øvrige befolkningen i den byen hvor de bor. Det gjelder slikt som språk, levesett og livsan skuelse. og infrastruktur har endret seg enormt på så mange år, og i 2017 er det på høy tid å se i kortene på nytt. Jeg har også registrert Vadsøs Ordfører Hans Jacob Bønå som hevdet at Altas krav om sykehus ville svekke og rasere resten av Finnmarks helsetilbud. Dette på står han, uten å ha noen som helst ryggdekning for dette. Mulig vil le en utredning vise at dette ville spart samfunnet for ufattelig man ge helsekroner som i dag må reises bort av syke mennesker der be folkningstyngden er størst. Mulig kunne akutt/føde tilbud i Alta fri gjort penger til bedre helsetilbud i resten av Finnmark? En masse andre skråsikre påstander ffa an dre hold har man også sett og lest. Om alle er så sikker i sin sak, så må det jo være fantastisk flott for dem å få sine påstander underbygget av et dokument? Da ville vi alle fått svaret vi trengte før man bruker milliarder av skattepenger. Jeg vil og få presisere, det har aldri vært Finnmark Frp sin politikk å «ta» sykehuset ffa Hammerfest. Og slik opplever jeg de fleste Altaværinger også. Tror ikke det er så mange Al taværinger som hadde unnet f. For å si det sånn: Om en tar dette regjeringskriteriet på alvor, så fin nes det ikke mange urmennesker i Norge. omegn å ligge i en ambulanse, med bytte på Skaidi, og en mulig vinter stengt vei over Sennalandet. Det er å anse som lek med liv. Det vi ønsker er den samme trygg heten og forutsigbarheten som føde og akuttmottak kan gi til størstedelen av befolkningen på denne siden av Sennalandet. Mu lig burde helsepenger vært fordelt? Disse svar sitter ikke vi på, derfor har vi kjempet for en utredning som nettopp kan gi oss svaret på hva som er best for heisen til hele befolkningen i vest fylket av Finn mark. Og når det er så viktig for både Ap og Høyre på Stortinget å konsekvensutrede alt mulig annet, som biller, planter og kulturmin ner, så kan det vel ikke være for mye å be om at Stortingspolitike re er villig til å konsekvensutrede hvordan man fordeler helsepenger for å berge mest mulig av liv å hel se til oss her i Finnmark? Eller skal vi tolke det slik at sjeldne biller og planter er mer viktig for Stortinget en menneskeliv i Alta-regionen?
|
maalfrid_21c275907c2939b75e016d6a8be1b5a2ab45a66d_0
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.779
|
Til NTNU Campusutvikling postmottak@adm.ntnu. Avdeling for virksomhetsstyring (VIRK) viderefører arbeid fra den tidligere Controller staben som har hatt ansvar for utvikling og innføring av rammefordelingsmodell (RFM), internhusleiemodell, leiestedsmodell (laboratorier) og for innføring av totalkostnadsmodell (TDI). NTNUs arealer og ressursfordeling må ses i sammenheng. VIRK er prosesseier for rammefordelingsmodellen (RFM) som blant annet inneholder bevilgning for å dekke kostnader til arealer. Vi er opptatt av å skape enkle, forutsigbare og hensiktsmessige løsninger som gir godt grunnlag for å realisere NTNUs strategi. Rapporten er omfattende og inneholder mange gjentagelser og til dels motstridende vurderinger. Rapporten mangler transparent tallgrunnlag og analysene bygger på uklare forutsetninger. Brutto/netto-faktoren som er benyttet ved omregning fra bruttoareal til programmert nettoareal, er høy (B/N=2). NTNU bør etterstrebe effektive bygg som gir mest mulig nettoareal innenfor rammen på 92 000 kvm brutto nybygg og 45 000 kvm brutto ombygging i eksisterende bygg. NTNUs husleieordning bygger på «bruttoareal inkludert fellesareal i bygg». Tydelig programmering er viktig for hensiktsmessig fordeling av arealkostnader. Håndtering av «multifunksjonsareal» og spesielt knutepunktsfunksjoner, er lite konsistent i utredningen. Noe ligger i nettoareal og noe skjult i brutto. Areal til knutepunkt og læringsarena er underestimert i sammenligningen av arealkategorier (s. 72 og 108). VIRK anbefaler at campus legger til rette for at NTNUs« som ble vedtatt av styret som grunnlag for internhusleieordningen (2012), videreføres for hele NTNU i nye og gamle bygg. Prinsippene gir arealeffektiv utnyttelse av arbeidsplassareal ved at midlertidig vitenskapelige ansatte og deltidsansatte (< 50 %) stilling deler kontor. VIRK argumenterer for størst mulig fleksibilitet og mulighet for cellekontor for vitenskapelig og administrativt ansatte i mer enn 50 % stilling. Dette kan best ivaretas med konseptet med 12 kvm cellekontor. En eventuell endring i tildelingsprinsipper (som norm per ansatt), vil påvirke per enhet og gi utslag for enheter med stor andel stipendiater og deltidsansatte. Bevilgning til å dekke internhusleiekostnader er fryst fra 2016 og ligger innbakt i bevilgning i RFM og enhetene har derfor insentiver for arealeffektivisering. Andre momenter:
|
maalfrid_a4e3ee1d23eff2474e0db76f133cc088ec237231_1
|
maalfrid_kystverket
| 2,021
|
no
|
0.268
|
Oppdragsgiver: Spro Havn AS Oppdragsgivers repr.: Petter Næss Welhaven Oppdragsleder Rambøll: Per-Otto Bonden Medarbeidere: J. Gaute Taarneby, Knut Iver Skøien, Lars Syrstad, Linda Lomeland Rev. 2 Dato 2008-04-24 Utarb. KIS Kontroll GTY Godkjent KIS Antall sider:
|
maalfrid_df8443de7d7753c074d3c6575c0a7c815f19b800_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
da
|
0.551
|
Alle svarene skal begrunnes. Ubegrunnede svar gir redusert poenguttelling. Hva er de maksimale idealene i? Hva er nilradikalet? Gi et eksempel på et primært ideal i som ikke er et primideal. (2pt) La være ringen, med. Hva er de maksimale idealene i? Hva er nilradikalet? Gi et eksempel på et primært ideal i som ikke er et primideal (2pt) Vis at er en Artin ring. (2pt) Finn alle maksimale idealer i. (2pt) Skriv som et produkt av lokale Artin ringer. (3pt)
|
maalfrid_9f589f8b07ce09ecfeb7793aad870203bacd9840_115
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.706
|
Melkeku 1500/1752 1500/1752 1550/ 1802 2000/2252 2400/2702 400 Ammeku 630/880 945/1 320 995/ 1 370 1265/1640 1518/1968 253 Andre storfe 190/280 285/420 300/ 435 335/470 402/564 67 Sau og utegangersau, over 1 år per 1. januar 200/260 200/260 220/280 285/345 342/414 57 Tilskudd lammeslakt kvalitet "0" og bedre 9 9 30 40 40 0 Melke- og ammegeit 70/90 70/90 70/90 135/155 162/186 27 Avlsgris (fra 2003) 250 300 300 335 402 67 Slaktegris (fra 2003) 40 200 200 217 260 43 1 Tilskudd gis etter hvilken sone foretakets driftssenter befinner seg i. Soneinndelingen av landet er fastsatt i Jordbruksavtalen. SLF forvalter midlene til utvikling av økologisk produksjon og forbruk som er satt av i jordbruksavtalen, med utgangspunkt i 15 prosentmålene for produksjon og forbruk. Rammene til utviklingstilskudd har ligget på ca. 45 mill. kroner årlig (målt i 2012-priser) i perioden 2005-2012. Prosjektporteføljen består av tre hoveddeler, verdikjedeprosjekter som forvaltes av SLF, foregangsfylker (fokus på sentrale innsatsområder) og regionale handlingsplanmidler (regionale utviklingsmidler) som forvaltes av fylkesmannen. Verdikjedeprosjekter 30-40 mill. kroner (2005-2012) Ca. 240 Regionale og lokale prosjekter: Øko-løft (Kommunalt) 5 mill. kroner (+5 mill. kroner fra KRD) (2008-2009) Ca. 30 Foregangsfylker (Fylkesmannen) 6-7 mill. kroner (2010-2012) 5 Handlingsplanmidler (Fylkesmannen) Ca. 7 mill. kroner (2005-2012) Flere hundre Kilde: Vista Analyse 2012.
|
maalfrid_894d55c24e858124f4d74ccaae2a42678d3c824a_4
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.631
|
Fugløya naturreservat i Kristiansund kommune blei oppretta ved kongeleg resolusjon av 28. mai 2010, som ein del av verneplan for hekkande sjøfugl i Møre og Romsdal. Verneplanen sikrar nokre av dei viktigaste områda for sjøfugl i fylket og omfattar 36 hekkelokalitetar. Desse naturreservata er fordelt på 19 kommunar, og utgjer totalt om lag 53 km. Av dette er 6 km land og 47 km tilhøyrande sjøareal. Dette er den første forvaltningsplanen for Fugløya naturreservat, og ein av 11 forvaltningsplanar for sjøfugl som Fylkesmannen sette i gang å utarbeide våren 2011. Sjøfuglreservata med forvaltningsplaner vart valte ut på grunn av auka gjengroing av hekkelokalitetane. Det har vore ein nedgang i hekkebestandane dei siste åra for fleire av sjøfuglartane i Nordsjøen. Nedgangen har vore mest dramatisk for artar som hentar mat langt til havs. Nedgangen kan skuldast både globale og lokale forhold. Ved å verne hekkelokalitetane sikrar vi sjøfuglane mot lokale trugsmål som til dømes forstyrring i rugetida og gjengroing av eigna reirplassar. Aktuelle skjøtselstiltak for å gjenskape og oppretthalde best moglege vilkår for hekkande sjøfugl er derfor eit sentralt tema i forvaltningsplanane. Fylkesmannen har hatt forvaltningsplanane på høyring i 2011. Høyringsbreva har vore sendte til grunneigarar, aktuelle offentlege etatar og fleire lokale og regionale lag og organisasjonar. Høyringsdokumenta har lege på fylkesmannen sine heimesider. Vedtekne forvaltningsplanar er å finne på nettsidene til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, fmmr.no, under publikasjonar. Forvaltningsplanen vil vere rettleiande og utfyllande i høve til dei eksisterande vernereglane og vil ikkje gi nye avgrensingar for grunneigarane. Verneplanen er den siste av dei tematiske fylkesvise verneplanane i Møre og Romsdal. Oppgåva med å opprette verneplanar for våtmark, myr, edellauvskog, havstrand/elveos og hekkande sjøfugl i Møre og Romsdal er dermed fullført. Planen er først og fremst utarbeidd av Alexander Connor ved fylkesmannens kontor. Jorunn Mittet Eriksen har sluttført arbeidet. I tillegg har Aslaug Magerøy Grimstad lest korrektur. Planen er utarbeidd for midlar som Direktoratet for naturforvaltning (DN) har stilt til rådvelde. Molde, 15.12.
|
maalfrid_ad4675dc2f6f4c4a52d9f0a8ca9711ed14abcbbc_335
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.727
|
40109900 1988 1995 Conveyor or transmission belts, of vulcanized rubber, with a width of =< 20 cm (excl. vee belts) Kg 629-29 40111000 1988 ---- # New pneumatic tyres, of rubber, of a kind used for motor cars, incl. station wagons and racing cars Kg,number 625-10 40112000 1988 ---- # New pneumatic tyres, of rubber, of a kind used for buses and lorries (excl. typres with lug, corner or similar treads) Kg,number 625-20 40113000 1988 ---- # New pneumatic tyres, of rubber, of a kind used for aircraft Kg,number 625-30 40114000 1988 ---- # New pneumatic tyres, of rubber, of a kind used for motorcycles Kg,number 625-41 40115000 1988 ---- # New pneumatic tyres, of rubber, of a kind used for bicycles Kg,number 625-42 40116100 2002 2016 Pneumatic tyres, new, of rubber, having a "herring-bone" or similar tread, of a kind used on agricultural or forestry vehicles and machines Kg,number 625-51 40116200 2002 2016 Pneumatic tyres, new, of rubber, having a "herring-bone" or similar tread, of a kind used on construction or industrial handling vehicles and machines Kg,number 625-51 40116300 2002 2016 Pneumatic tyres, new, of rubber, having a "herring-bone" or similar tread, of a kind used on construction or industrial handling vehicles and machines Kg,number 625-51 40116900 2002 2016 Pneumatic tyres, new, of rubber, having a "herring-bone" or similar tread (excl. of a kind used on agricultural or forestry and construction or indust Kg,number 625-51 40117000 2017 ---- # New pneumatic tyres, of rubber, of a kind used on agricultural or forestry vehicles and machines Kg,number 625-51 40118000 2017 ---- # New pneumatic tyres, of rubber, of a kind used on construction, mining or industrial handling vehicles and machines Kg,number 625-51 40119000 2017 ---- # New pneumatic tyres, of rubber (excl. of a kind used on agricultural, forestry, construction, mining or industrial handling vehicles and machines, for motor cars, station wagons, racing cars, buses, lorries, aircraft, motorcycles and bicycles) Kg,number 625-51 40119110 1988 2001 Subgroup of: 401191 New pneumatic tyres, of rubber, with lug, herringbone or similar treads, of the type used for tractors, forestry vehicles, building machine Kg,number 625-51 40119190 1988 2001 Subgroup of:
|
maalfrid_cb66aac6308f21f1b807efbd2d26e8570e886f92_41
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.841
|
beslutningsgrunnlag når de skal vurdere tiltak . Samfunnsøkonomiske analyser kan benyttes for å prioritere tiltak innenfor en virksomhet, innad i en sektor og på tvers av ulike sektorer . Hvilket samfunnsproblem skal løses, og hvilke alternative tiltak er relevante for å løse problemet og oppfylle fastsatte mål? Hvilke positive og negative virkninger har de ulike tiltakene, og for hvem? Overstiger de positive virkningene de negative virkningene av tiltaket? Dette er spørsmål samfunnsøkonomiske analyser skal bidra til å belyse gjennom systematisk kartlegging, sammenligning og vurdering av virkningene av alternative tiltak . Offentlige ressurser er knappe . Å velge ett tiltak innebærer som regel å velge bort noe annet . Den reelle kostnaden ved et tiltak kan dermed sies å være alt man ikke får gjennomført som følge av dette valget . Hovedprinsippene for verdsetting i en samfunnsøkonomisk analyse er at nyttevirkningene settes lik det befolkningen samlet er villig til å betale for å oppnå dem, mens kostnadsvirkningene skal være lik den verdien disse ressursene har i beste alternative anvendelse (alternativkostnaden) . En samfunnsøkonomisk analyse gir grunnlag for å vurdere om et statlig tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt, det vil si om de samlede nyttevirkningene er større enn de samlede kostnadsvirkningene . I en samfunnsøkonomisk analyse skal virkninger tallfestes og verdsettes i kroner så langt det er mulig og hensiktsmessig . Hovedintensjonen med å sette en kroneverdi på virkningene er at en felles målenhet gjør det mulig å beregne den samfunnsøkonomiske lønnsomheten, og dermed blir det enklere å sammenligne og rangere tiltakene . Det er også viktig å vurdere i hvilken grad virkninger som ikke lar seg verdsette i kroner, bidrar til å gjøre tiltaket mer eller mindre lønnsomt for samfunnet . Som en hovedregel skal man anbefale det tiltaket som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt . Hvis et tiltak som utredes, reiser viktige prinsipielle hensyn, kan utredningen måtte konkludere med at tiltaket ikke bør gjennomføres uansett hvilken positiv nytteverdi tiltaket ellers måtte ha . Et viktig poeng med samfunnsøkonomisk analyse er at analysen ikke er begrenset til bare å vurdere kostnader som belastes offentlige budsjetter . Et annet er at analysen ikke bare vurderer virkninger for den enkelte statlige virksomhet .
|
maalfrid_dbd07dc0a2970de2fb0882b51d005a434d2be4f8_12
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.91
|
Regnskapsbalanse og nøkkeltall for foretak i kraftsektoren, etter type verk. 1995 44 Innkjøp, salg og reparasjoner av varige driftsmidler, etter art. 1995. Millioner kroner 45 Innkjøp, salg og reparasjoner av varige driftsmidler, etter type anlegg og fylke/eieform. Millioner kroner 46 Pris på kraft og overføring av elektrisk energi, utenom kraftintensiv industri, etter forbrukergruppe. 1994 og 1995. Ore/kWh 46 Veide gjennomsnittpriser på elektrisitet, etter forbrukergruppe. 1994 og 1995. Ore/kWh 47 Priser på energi handlet i engrosmarkedet og konsesjonskraft. 1993-1995. Ore/kWh 48 Linjer ved slutten av året, etter type og systemspenning. 1995. Kilometer48 Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe. 1994 og 1995. GWh 49 Bygg satt i gang. Foreløpige tall 50 Byggevirksomheten i mai. Foreløpige tall 50 Bygg satt i januar-mai. Fylke. Foreløpige tall 51 Bygg under arbeid per 31. mai. Fylke. Foreløpige tall 51 Bygg fullIført januar-mai. Fylke. Foreløpige tall 52 Bygg satt i gang i mai 1997. Ujustert, sesongjustert og trend. Foreløpige tall 53 Salg av petroleumsprodukter. Millioner liter. Foreløpige tall 54 Salg av petroleumsprodukter, etter kjøpergruppe. Millioner liter. Foreløpige tall 54 Innenlandsk salg av petroleumsprodukter. Fylke. Millioner liter. Foreløpige tall 54 Hovedtall etter næringsundergruppe 55 Fylkestall etter næringshovedgruppe 59 Internasjonale transporter. Transportmengde, transportarbeid og kjøretøykilometer. Kvartal 69 Internasjonale transporter. Transportmengde. Kvartal. 1 000 tonn 69 Internasjonale transporter. Transportarbeid. Kvartal. Mill. tonnkilometer69 Internasjonale transporter fra Norge. Transportmengde og transportarbeid. Kvartal 70 Internasjonale transporter til Norge. Transportmengde og transportarbeid. Kvartal 71 Internasjonale transporter fra Norge. Transportmengde og transportarbeid, etter varegruppe. Kvartal 72 Internasjonale transporter til Norge. Transportmengde og transportarbeid, etter varegruppe.
|
maalfrid_8dfb07290720a0ac0406ff53c82940c79a6ea693_24
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.421
|
Tiltaksdeltakere 4. kvartal 2003 Helt ledige ved utgangen av oktober og november 2003, som ikke startet på tiltak i desember Demografiske kjennetegn Antall personer Prosent Antall personer Prosent 16-19 år 407 6,6 486 1,4 20-24 år 1 061 17,2 5 253 14,6 25-30 år 1 351 21,9 8 076 22,5 31-35 år 1 034 16,8 6 974 19,4 36-40 år 871 14,1 5 491 15,3 41-45 år 654 10,6 3 992 11,1 46-50 år 479 7,8 3 345 9,3 51-54 år 299 4,9 2 247 6,3 1. Oslo og Akershus 1 854 30,1 9 605 26,8 2. Hedmark og Oppland 322 5,2 2 000 5,6 3. Sør-Østlandet 1 070 17,4 6 859 19,1 4. Agder og Rogaland 897 14,6 5 252 14,6 5. Vestlandet 967 15,7 5 759 16,1 6. Trøndelag 493 8,0 3 104 8,7 7. Nord-Norge 552 9,0 3 282 9,2 Kvinner 2 693 43,7 14 873 41,5 Menn 3 463 56,3 20 991 58,5 Gift 1 987 32,3 10 891 30,4 Ikke Gift 4 169 67,7 24 973 69,6 1. Grunnskole 710 11,5 4 330 12,1 2. Vg, grunn 2 275 37,0 12 509 34,9 3. Vg, avsl. 1 438 23,4 9 323 26,0 4. Påbygging til Vg 174 2,8 1 012 2,8 5. Univ./Høgskole 1 014 16,5 6 414 17,9 6. Uoppgitt/Ingen 545 8,9 2 276 6,3 Ikke-vestlig innvandrer 1 471 23,9 6 332 17,7 1 Med minst 15 dager i statuskoden i september i Arenaregisteret, og som ikke har vært på attføringstiltak siste 5 år. 5.
|
maalfrid_fc0ca95baa3d7d81d42fb1df27605c821769ae0d_12
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.9
|
In the commitment case (Section 4.1), the government in period 1 can force the government in period 2 to set a certain tax rate in the second period, that is, the government in period 1 determines the carbon taxes in both periods (The open-loop solution). However, this type of commitment is seldom possible, and hence in Section 4.2 we also discuss the sub-game perfect equilibrium in the two stage game between the governments. From (4) we know that …nding the optimal taxes is equivalent to …nding the optimal use of abatement equipment of each type in the two periods, i.e. …nding and. As before, social surplus is given by (5). However, in the present case the subsidy is not determined by optimization, but given exogenously by(which may be equal to zero). When choosing and we must therefore take into consideration that the number of ideas (i.e.) depends on this choice, see (2). (14) Can the …rst-best values , and thus the …rst-best taxes , be the solution of (14)? The …rst-best values imply that the …rst terms in (14) are zero, see (7) and (8). Thus, the …rst-best optimum can only be the solution to (14) when the term in square brackets is zero (remembering that given subsidy equals the …rst-best subsidy, see (9). Consequently, if the term in square brackets di¤ers from zero the …rst-best taxes cannot be the solution. In the Appendix we prove the following proposition (under a weak regularity assumption): The intuition for our result is straight forward. A stimulates the development of more abatement technologies. If the government cannot use this subsidy to the desired extent, for example, there is no subsidy (), carbon taxes should be increased, relative to the …rst-best taxes, in order to spur more R&D.
|
maalfrid_1bb65cd0e6d22433b7ad9680d55ed36f4844429a_164
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.776
|
(2den side.) Folketal i herredets forskjellige sogn. Sognets navn. Tællings kredsenes nr. Tilstedeværende folkemængde. Hjemmehørende folkemængde. Herredets samlede folkemængde__ Oplysninger vedkommende andre inddelinger. Herunder meddeles forklaring angaaende nedennævnte inddelinger. For hver enkelt inddeling oplyses, om den indbefatter det hele herred eller kun en del derav. Forsaavidt hogen inddeling kun omfatter en del av herredet, maa dens folketal i hvert tilfælde oplyses. Der maa i saa tilfælde henvises til de tilsvarende tællingskredser, og om nødvendig til vedkommende huslistens nr. Dersom et prestegjeld eller anden større inddeling indbefatter mere end det herred, for hvilket nærværende hovedliste gjælder, betegnes dette saaledes: Herredet utgjør en del av N. N. prestegjeld (o. s. v.), som tillike indbefatter..................... De forskjellige inddelingers navn maa anføres, hvis det ikke falder nøiagtig sammen med herredets. Prestegjeld: Tinglag: For lik sko mni ission sdistri kt: Lensmandsdistrikt: Skolekommuner: Fattigdistrikter: (adj e side.) Yderligere oplysninger og anmerkninger, hvortil tællingsstyret maatte finde sig foranlediget. (Underskrifter.) Det Statistiske Centralbyraa. Folketælling iste december 1910. Cirkulære nr. 3. Ved kongelig resolution av 23de september d. a. er det bestemt: Som post 1-8 i bilag a. 1 henhold til nævnte bemyndigelse skal man meddele følgende: Byens grænser blir at regne efter de jurisdiktionsforhold, som bestaar lete decem ber 1910.
|
wikipedia_download_nno_Dale vidaregåande skule_13942
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.868
|
'''Dale vidaregåande skule''' er ein skule i Dale i Sunnfjord i Fjaler kommune i Vestland fylke. Skulen har i dag om lag 240 elevar. Undervisinga føregår på skulesenteret, der det òg ligg eit idrettsanlegg. Frå hausten 2006 til hausten 2007 vart skulearealet utvida. Då denne utbygginga var ferdig fekk elevane mellom anna større uteareal. Rektor på skulen er Gro Fivelsdal. *
|
maalfrid_f7dd4bcbcad4d7c70b05de35ff84544f897f53a2_58
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.751
|
kunnskapsgrunnlaget presenteres i vedlegg 5, sammen med forfatternes konklusjoner. Resultatene fra de ekskluderte oversiktene (28‐30;32;33;35;37‐39;41;42) peker alle i samme retning som de oversiktene som er inkludert i kunnskapsgrunnlaget. Vi har brukt litteratursøket etter systematiske oversikter om klinisk effekt for å identi‐ fisere relevante helseøkonomiske studier for å vurdere om våre helseøkonomiske vur‐ deringer stemmer overens med det som er funnet i andre studier. Vi fant to systema‐ tiske oversikter over økonomiske vurderinger (17;18) og én primær kostnadseffektivi‐ tetsanalyse (16) som vi anså som relevante. Oversikten til Paganini og medarbeidere (18) oppsummerer 12 økonomiske evalue‐ ringer av internett‐ og mobilbaserte intervensjoner i forebygging og behandling av de‐ presjon. Metodologisk rammeverk brukt i studiene varierte, men den generelle kvalite‐ ten var vurdert som god av oversiktsforfatterne. I de inkluderte studiene var betalings‐ villigheten per kvalitetsjustertleveår definert som en verdi under 22 845 – 34 267 euro. Paganini og medarbeiderne fant at veidede internett‐ og mobilbaserte intervensjoner hadde «et potensiale» for å være kostnadseffektive med kostnadseffektivitetsbrøken som ligger mellom 3 100 og 22 600 euro per kvalitetsjustert leveår (18). Oversikten til Ophius og medarbeidere (17) fokuserer på alle typer intervensjoner (in‐ kludert ulike typer CBT og legemiddelbasert behandling) i behandling av angst. Konklu‐ sjonen oppgitt av forfatterne var at psykologiske intervensjoner hadde tendens til å være mer kostnadseffektive enn legemiddelbasert behandling og at internettbasert kognitiv adferdsterapi var mer sannsynlig å være kostnadseffektiv sammenlignet med kontroll (17). Thiart og medarbeidere (16) utførte en kostnadseffektivitets‐ og kostnads‐nytte ana‐ lyse av internettbasert kognitiv adferdsterapi som behandling av skolelærere med søvnløshet. Effektivitetsmålet i kostnadseffektivitetsanalysen var antall deltakere med en positiv respons på behandling ved 6 måneder og resultatet var merkostnad per en positiv behandlingsrespons. Kostnads‐nytteanalysen resulterte i en netto monetærnyt‐ teverdi per deltaker. Analysene var utført fra arbeidsgiverperspektivet og både kostna‐ der knyttet til intervensjonen og sykefraværet samt nedsatt produktivitet var inkludert. Studien fant at selv ved svært lave terskelverdier for betalingsvilje var intervensjonen høyst sannsynlig kostnadseffektiv, og ved terskelverdi lik 2 000 euro, var denne sann‐ synligheten nær100 %. Kostnad‐nytteanalysen viste at netto nytte per pasient var på 418 euro og retur på investering i terapi på 208 % (16). I tillegg til de tre publikasjonene omtalt ovenfor, ble vi varslet om en kostnadseffektivi‐ tetsanalyse publisert i etterkant av litteratursøket av Kolovos og medarbeidere (57). Kolovos og medarbeidere samlet og analyserte data om kostnader og livskvalitet på deltakernivå fra fem randomiserte kontrollerte studier som sammenlignet veiledet in‐ ternettbasert intervensjon med kontroll (standard behandling eller venteliste). De fant at kostnader knyttet til intervensjonen var høyere, men ikke signifikant høyere enn de kostnadene som var knyttet til kontrollen.
|
maalfrid_caa09fdf0356817879f1388cad3d3b5f849e1355_11
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.967
|
the change in the number of employees by year terms is significantly different from zero.
|
maalfrid_1012d0caa05967293278a1e80df4ac205be5d0e8_136
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.756
|
Kurset vil fokusere på viktige emner innen mikrobiell økologi og metagenomikk. Kurset vil inkludere både bakterier og mikroeukaryote organismer. Implementeringen av nye DNA- analysemetoder innen metagenomikk/metatranskriptomikk vil bli vektlagt, herunder DNA-analyse av miljøprøver fra naturen ('environmental sequencing'). Videre vil det bli fokusert på bioinformatiske analyser av DNA-data fra miljøprøver. Kurset vil bestå av litteraturkollokvier som vil finne sted annenhver uke gjennom semesteret, hvor studentene presenterer og diskuterer nylig publiserte og viktige arbeider innen feltet.Studentene vil ha en muntlig presentasjon samt en skriftlig innlevering. Studentene vil få kunnskap om ny forskning innen feltene mikrobiell økologi og metagenomikk. Nye metoder innen genomikk (f.eks. metagenomikk og metatranskriptomikk) PhD-studenter må melde seg opp til Studenter må hvert semester i StudentWeb. Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre eller søke om å . 5 studiepoeng mot . Kollokvier. Studentene skal selv gi en presentasjon i løpet av semesteret og levere en prosjektoppgave. Begge må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen. Studiepoeng: 5 Type: Avansert emne på masternivå Undervises: Hvert vårsemester Eksamen: Hvert vårsemester Undervisningsspråk: Engelsk hvis utvekslingsstudenter ber om det, ellers norsk Tilbys ved:
|
wikipedia_download_nno_Morgenstierne & Eide_103938
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
no
|
0.465
|
Fil:Markveien 57 Oslo.jpg|mini|Markveien 57 i Oslo, tidlegare hybelhus for menn. Morgenstierne & Eide fekk Houens fonds diplom for dette arbeidet i 1923. '''Morgenstierne & Eide''' var eit norsk arkitektfirma skipa i Oslo i 1909 av arkitektane Christian Morgenstierne og Arne Eide. Firmaet stod bak fleire prosjekt med mellom anna sosial boligbygging, til dømes hagebyane Arctanderbyen og Hasleby på Frydenberg i Oslo.Dei har òg laga sentrumsplanane for dei nye industriplassane Tyssedal, Glomfjord og Høyanger. Morgenstierne & Eide teikna mellom anna Torggata Bad, Folketeatret, Bredtvedt læreheim for unge lovovertredere, det seinare Bredtveit fengsel forvarings- og sikringsanstalt og Røde Kors-klinikken i Oslo. I 1918 fekk dei Sundts premie for Kristinelundveien 20 i Oslo og i 1923 Houens fonds diplom for eit kommunalt losjihus for menn.
|
maalfrid_c6c555868d4b9db27692a256c2cabb86a2ebf414_90
|
maalfrid_distriktssenteret
| 2,021
|
no
|
0.857
|
Vi kan nå se på hvordan næringsattraktiviteten har vært i Lyngenfjordmodellen samlet. Figuren over viser hvordan den årlige arbeidsplassveksten kan forklares av strukturelle forhold, nasjonal vekst og attraktivitet. Når det er arbeidsplassvekst i Norge, kan de fleste steder i landet også forvente å få arbeidsplassvekst. Figuren over viser hvordan den nasjonale høykonjunkturen før finanskrisen påvirket arbeidsplassveksten i Lyngenfjordmodellen positivt. Når det er arbeidsplassnedgang i Norge, vil de fleste steder i landet også kunne forvente arbeidsplassnedgang. Figuren viser hvordan Lyngenfjordalternativet hadde arbeidsplassnedgang i takt med den nasjonale nedgangen. I de siste tre årene har det vært nasjonal vekst igjen, og Lyngenfjordalternativet har også hatt arbeidsplassvekst. Videre spiller bransjesammensetningen en stor rolle. Bransjesammensetningen i Lyngenfjordalternativet tilsier at arbeidsplassveksten i regionen er litt svakere enn i landet som helhet. Regionen har en høy andel arbeidsplasser i landbruk og fiske som er bransjer i nedgang nasjonalt. Det betyr at regionen kan forvente noe lavere arbeidsplassvekst enn landet som helhet. Når vi justerer for effekten av nasjonal vekst og strukturelle forhold, sitter vi igjen med den bransjejusterte veksten, som er et mål på næringsattraktiviteten. De siste tre treårsperiodene har Lyngenfjordmodellen hatt en betydelig vekst i regionale næringer, som er høyere enn forventet. De siste tre årene har det i snitt blitt skapt 17,4 flere arbeidsplasser i regionale næringene enn forventet. Besøksnæringer har hatt i samme tidsperiode 10,6 flere arbeidsplasser enn forventet. Basisnæringene har hatt en arbeidsplassutvikling under forventning. Lyngenfjordmodellen er blitt attraktiv for både besøk-, og regionale næringer i de siste årene.
|
maalfrid_6acdc67a3a69e2bafc4d11b0cabb2fff046b5e8d_4
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.964
|
an imperative style. Thus Ole-Johan considered functional programming as a complement to object-oriented programming rather than a competitor. According to the original ideas of Simula, an object would in general have its own activity, as well as data and procedures. Objects with activity were reflecting "independent processes", and objects without activity (but still with data and procedures) were called passive. In Simula 67 these ideas were realized by allowing objects to be co-routines, the natural way at that time to imitate concurrent processes and a useful simulation mechanism. In today's world a natural adaptation would be to let objects be concurrent processes, and one would obtain a distributed system by a set of objects running in parallel and interacting by remote method calls (only). This is the approach taken in Ole- Johan's later works. See for instance [26, 36]. Ole-Johan's work on abstract specification of concurrent objects by means of histories presents a techniques for "black box" interface specification of process classes. The abstract state of a concurrent object is represented by its communication history, i.e., the trace of all visible communication events involving the object, such as method calls. As the abstract state at any given time is reflected by a finite history, Ole-Johan developed specification techniques based on finite traces, and a central idea was to use right-append as a trace generator in order to describe new actions in terms of the current history, thereby avoiding recursive process definitions as found e.g. in CSP. Reasoning about concurrent objects in terms of such histories is compositional and integrates well with object-orientation. Ole-Johan developed a style of history specification where specifications of a certain form can easily be refined into an imperative object-oriented implementation. The use of histories was initiated in the early 1970s and remained an important research topic for him throughout the 1990s [21, 22, 26, 41, 58]. When he retired, Ole-Johan was writing a book on concurrency based on research in connection with a course on concurrency and process control [69, 54]. The above principles for object-oriented programming, specification, and reasoning, constitute what we may call "the Dahl School." A further introduction is given in the paper by Johnsen and Owe in this volume. Due to Ole-Johan, several prominent researchers visited Oslo. In particular we mention the one year stay of Donald Knuth from Stanford University in 1972 to 1973. Knuth had a great impact on the computer science development in Oslo at an early and crucial period in time. Knuth, who immediately understood the benefits of the Simula ideas, gave up work on his own simulation language (SOL), and became a supporter of Simula. He could have made Simula quite well-known by teaching it at Stanford, but when asking for a inexpensive compiler for academic use at Stanford, he was unfortunately turned down by NCC (despite the strong arguments of both Kristen and Ole-Johan, who fully understood the importance of this opportunity).
|
maalfrid_6aa80483da57cbadf93940781e6aac54483c5e28_1
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.776
|
Date Mors fødselsdato Dato Number (4) Mors fødselsår Årstall Varchar2 (2) Mors fødselsmåned 01-12 Number (3) Mors alder I hele år ved barnets fødselstidspunkt Number (38,35) Mors alder med desimaler I år ved barnets fødselstidspunkt Number (1) Mors alder gruppert i 5 års intervaller 1 = 17 år og under 2 = 18 - 19 år 3 = 20 - 24 år 4 = 25 - 29 år 5 = 30 - 34 år 6 = 35 - 39 år 7 = 40 - 44 år 8 = 45 år og over Varchar2 (4) Mors bokommune ved barnets fødselstidspunkt Kommunenummer Varchar2 (2) Mors bofylke ved barnets fødselstidspunkt Fylkesnummer Varchar2 (4) Mors bosted med dagens kommunegrenser Kommunenummer Varchar2 (2) Mors bofylke med dagens fylkesgrenser Fylkesnummer Varchar2 (3) Mors fødeland Landkode Varchar2 (4) Mors fødeland: 8 kategorier, Norge + Global Burden of Disease' (GBD) 7 superregioner 0201 = Norge 0202 = Høyinntektsland 0203 = Sentral-Europa, Øst-Europa og Sentral-Asia 0204 = Afrika sør for Sahara 0205 = Nord-Afrika og Midt-Østen 0206 = Sør-Asia 0207 = Sørøst-Asia, Øst-Asia og Oseania 0208 = Latin-Amerika og Karibia Number (1) Mor bosatt i Norge ved barnets fødselstidspunkt 1 = Ja 2 = Nei 3 = Uvisst Number (1) Mors sivilstatus ved barnets fødselstidspunkt 1 = Gift/registrert partner 2 = Samboer 3 = Ugift/enslig 4 = Skilt/separert/enke 9 = Annet/uoppgitt Number (1) Slektskapsforhold mellom foreldrene 1 = Ikke slektskap 2 = Nærmere beslektet enn søskenbarn 3 = Søskenbarn 4 = Tremenninger 5 = Annet slektskap 6 = Ikke kjent Number (1) Yrkesaktiv 1 = Ikke yrkesaktiv 2 = Yrkesaktiv, heltid 3 = Yrkesaktiv, deltid Number (1) Number(1) Far er kjent 1 = Ja Date Fars fødselsdato Dato Number (4) Fars fødselsår Årstall Varchar2 (2) Fars fødselsmåned 01-12 Number (3) Fars alder I hele år ved barnets fødselstidspunkt Number (1) Number (2) Tidligere fødte: Høyeste verdi av feltene 'paritet_mor' og 'paritet_mfr'
|
maalfrid_90760a445fc4277bc3727decc5b650329d10d6fb_16
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.681
|
Fase 3: Ordningen skal fungere • Fra oktober 2012 er det ingen godkjenninger etter gamle ordninger • Informasjon om ordningen i nasjonale og regionale fora i 2011 • Klif og FMVA informerer kommunene i hele Norge? • Retningslinjer/anbefalinger for når og hvor mini-ra er egnet?
|
maalfrid_f89208e5e3122d2d84ebf49beb4a2b62a60cbffc_38
|
maalfrid_dsa
| 2,021
|
no
|
0.787
|
Som illustrert i Figur 7 kan thoriumrelatert industri i Norge omfatte ulike scenarioer (både i type og omfang), som kan spenne fra begrenset thoriumutvinning i Norge til etablering av norsk kommersiell kjernekraft. Det er en rekke forutsetninger som må antas innfridd for at man skal ta opp forvaltningsmessige og juridiske tilpasninger til etablering av norsk kjernekraft. Det må blant annet forutsettes at Stortinget har gitt sin tilslutning til å etablere og ta i bruk kjernekraft i Norge, at det finnes kompetanse til å gjennomføre de nødvendige prosessene, og også at de øvrige ressursmessige behov er innfridd hos aktørene som blir involvert. I tabell 3 er det gitt en oversikt over regelverk og konvensjoner som må vurderes i forhold til eventuell thoriumrelatert industri i Norge. Strålevernloven med forskrift vil få anvendelse i forbindelse med utvinning av thorium. Dessuten vil slik utvinningsvirksomhet måtte vurderes i forhold til mer generelt regelverk om bergverk. I denne sammenheng nevnes blant annet bergverksloven og industrikonsesjonsloven. De rette myndigheter for bergverksloven og industrikonsesjonsloven er henholdsvis Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Olje og energidepartementet (OED). For øvrig vil også utvinning av thorium måtte vurderes i forhold til plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger som forvaltes av Miljøverndepartementet (MD). Deler av dette regelverket gjennomgås i egne avsnitt under. Resterende deler av brenselsyklus vil blant annet måtte vurderes på grunnlag av plan- og bygningsloven med forskrift om konsekvensutredninger, atomenergiloven med forskrifter, strålevernloven med forskrift, energiloven og forurensningsloven (se egne avsnitt). Atomenergiloven med forskrifter forvaltes av HOD/ Statens strålevern. Strålevernloven med forskrift forvaltes av HOD/ MD/ Statens strålevern.
|
maalfrid_c29c1796c7ff0232f33cb15fa39c41e778b82909_18
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
no
|
0.697
|
Alle implementasjoner som ønsker å være i overensstemmelse med den norske ISO-profilen, må sørge for å ha metadata spesifisert i henhold til denne standarden. En konform implementasjon av en katalogtjeneste skal inneholde minimum det som i standarden er definert som metadatakjernen. Brukere kan definere egne metadata, men disse må da være definert og framstilt som spesifisert i kapittel 14. En vil ikke ha lov til å gi samme metadataegenskap en annen betydning, eller definere nye som dekker noe som allerede er definert i standarden. ISO 19115 Metadata er en del av en hel familie av ISO 191**-standarder, og flere av dem henger nært sammen. Flere av disse bør på sikt få en norsk versjon. Inntil da må man slå opp i de internasjonale standardene direkte dersom det er nødvendig for å forstå begreper i større detalj enn det som er beskrevet i den norske ISO-metadataprofilen. Disse er per juni 2002: Geographic information - Metadata Geographic information - Conceptual Schema Language Geographic information – Conformance and testing Geographic information - Spatial Schema Geographic information - Temporal schema Geographic information - Rules for application schema Geographic information - Feature cataloguing methodology Geographic information - Spatial referencing by coordinates Geographic information - Spatial referencing by geographic identifiers Geographic information - Quality principles Geographic information - Quality evaluation procedures Geographic information - Portrayal Det understrekes at de fleste av de refererte standarder ikke er vedtatte (endelige) ISO-standarder, men DIS (Draft International Standard) som er ute til behandling i ISO medlemslandene. Alle som er involvert i avtaler knyttet til denne standarden oppfordres til å undersøke og anvende siste versjon av normative dokumenter. For nærmere informasjon kontakt Statens kartverk, SOSI-sekretariatet.
|
maalfrid_b616f8d36e8f1eb0de2a7aeacff1f3768d554764_12
|
maalfrid_mattilsynet
| 2,021
|
no
|
0.874
|
På posten føres inntekter fra gebyrer og tvangsmulkt. regnskapet for 2012 viser en mindre inntekt tilsvarende 3,6 prosent av bevilgning. Størsteparten av denne mindreinntekten kan tilskrives gebyret som slakteriene betaler for å dekke utgiftene til den offentlige kjøttkontrollen. Posten budsjetteres ut fra de inntektene som er kjent ved budsjettering. avviket skyldes tilfeldige inntekter i året, blant annet inntekter fra prosjekter med delvis ekstern finansiering. Post 01 Gebyr m.v.
|
maalfrid_724bda6258410ab478d068d82b5a95a057a18aa9_7
|
maalfrid_hvl
| 2,021
|
no
|
0.572
|
Definere satsingsområder knyttet om mot digitalisering Plangruppene på hver skole mars 2018 Foredrag om datasikkerhet og nettmobbing Alle ansatte Aug. 2018 Kompetanseheving superbrukere 2-3 ansatte pr. skole Høst 2018 Modulbasert kompetanseheving knyttet opp mot satsingsområder Hele skoler Høst 2018 Kompetanseheving superbrukere 2-3 ansatte pr.
|
wikipedia_download_nbo_Jacob á Hólum_245345
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.892
|
'''Jacob Jacobsen''' (født 28. januar 1873 i Sandvík, død 22. januar 1957), kalt '''Jacob á Hólum''', var en færøysk kjøpmann og politiker (SB). Han møtte fast på Lagtinget for Suðuroy 1927–1928, etter at Jógvan Dahl fikk fritak fra vervet grunnet sykdom. * ''Løgtingið 150 – Hátíðarrit'', bind 2 (2002), s. 293. ( PDF)
|
maalfrid_eb61f002dff855e1e416c4db17997b04474b371d_68
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.813
|
At det saaledes mislykkede Skreifiske dette Distrikts vigtigste og for Mange endog eneste Næringsgren har tilføiet Indvaanerne et varigt Knæk i økonomisk Henseende, er en Selvfølge. Om det betydelige Antal fremmede Fiskere, der roede for Veiholmen, kan man ogsaa antage, at de led et direkte Tab af 3o A, 40 Kr. pr. Mand ved at deltage i Bedriften -- og lignende Skjæbne har visselig desværre ogsaa rammet Heiheden af det fremmede Fiskerbelæg paa de andre Vær. Til nærmere Oplysning angaaende Fiskeriet bemærkes, at det begyndte omkring medio januar, idet der da af nogle Garnlag fangedes fra roo—i 200 Stkr. Storsei for Veiholmen, Hopen og Bratvær, og fortsattes Bedriften med Garn og Line til henimod medio Marts. Dagene fra 2ode til 25de Februar tegnede det sig til et godt Fiske endog rigt for Bratvær men i de paafølgende Par Uger lod Skreien sig kun undtagelsesvis fornemme. Vejret var derhos overmaade koldt og uroligt. Omtrent ved Midten af Marts troede man at mærke rigere Tilsig af Fisk, men da brød ITveiret ret for Alvor løs og rasede med orkanagtige Snestorme til henimod medio April, saa at den bedste Tid for Snørefisket gik tabt for Bedriften. Vel vedvarede Snørefisket den tilbageværende Del af April og for enkelte Vær ogsaa nogle Dage af Mai, men Veiret var ogsaa da mindre roligt og Udbyttet lidet eller intet. Størsteparten af de fremmede Snørefiskere drog dog hjem allerede for Paa,ske uden at vende tilbage mangfoldige Baadlag uden at have været saa heldige at have kunnet komme paa Havet endog en eneste Gang. Dette sidste var t. Fix. Tilfældet med 40 A, 50 Baadlag fra Veiholmen alene. Antallet af Søveirsdage antages for hele Fisketiden at kunne ansættes gjennemsnitlig til 28, hvoraf 2 à 3 paa januar, 1 I paa Februar, 4 paa, Maxts, 8 pua April og 2 h 3 jaa Mai. Den iaar fangede Skrei, hvoraf Størsteparten har maattet leveres paa Værene til paatagelig lave Priser, har givet ubetydelig Rogn og Lever. Fisk - affaldet er ogsaa iaar, forsaavidt det ikke af Fiskerne er hjembragt til Kreaturføde eller Gjødsel, solgt paa Værene. Af Fiskerne omkom et Baadlag paa 4 Mand den 23de April udenfor Skarpsund. ITlykken antages tilgaaet paa den Maa,de, at Baaden, der ikke var forsynet med Kompas, under den herskende Nordveststorm og Snetvkke formentlig er kommet frempaa et < Baaden gienfandtes Dagen efter udenfor Slagsøen tilligemed Liget af en af de Forulykkede. Bukkende under for Overanstrengelse havde han lagt sig ned i Baader) med den ene Haand under Hovedet og den anden omslynget det ene af Baadbaandene — og har derpaa frosset ihjel. Af de forulykkede, der alle roede for Indre IRaakholmen, vare de tre, hvoraf endnu ingen trods gjentagne Forsøg er gjenfunden, Familieforsorgere, hvoraf to i trange Kaar.
|
altaposten_null_null_20110824_43_194_1_MODSMD_ARTICLE4
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.671
|
Ikke bare misvisende, men faktisk også totalt feil, ifølge Søraa. - Det er riktig at det i sektoren for drift og utbygging er 13 ledere. Men i samme sektor er det 184 stillingshjemler, inkludert 26,7 vaktmester-hjemler, og ikke 14 som Rut hevder. Om hun skal kritisere bemanning en i kommunen så må hun gjøre det på kor rekt grunnlag, og ikke henge ut de som job ber i sektoren, krever Søraa. - Rut Olsen har i åtte år sittet i hovedut valget, og hvert eneste år har hun fått utdelt en oppdatert virksomhetsplan for sektoren. Da må man kunne forvente at hun er mer oppdatert enn det hun tilkjen negir her, legger Søraa til. -Vi føler ansvar Hun sier det smerter at de som jobber i sek toren møtes med kritikk som er basert på feil faktagrunnlag. - Vi politikere har ansvar som arbeidsgi ver for å være nøyaktige og korrekte, påpe ker hun. Overfor Altaposten bekrefter sektorleder Bengt Fjellheim tallene Søraa legger på bordet; det er 13 ledere og 184 hjemler i sek toren. Samtidig sier han at tallet 13 ikke er et fredettall. - Det blir galt å si at vi ikke har noe å gå på, og vi føler ansvar for å ta vår del av kuttene som må komme. Vi kan gjøre det på to mater; den ene er å redusere tjenestetilbu det, enten eksternt eller internt. Vi har allerede redusert renholdet internt. Den andre måten er at folk slutter uten at det kommer nye inn, oppsummerer Fjellheim.
|
maalfrid_1e6e745fc41522e53412adb2bdd2e270b3eee24e_51
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.78
|
Kun 16% av de forretningsreisende vurderte andre reisemåter, mens hele 47% av de fritidsreisende gjorde det. Blant de som reiste med tog hadde halvparten vurdert andre transportmidler i forkant av reisen. For togreisende er fly det mest aktuelle alternativet. Mens 36% hadde overveid fly som alternativ transportmåte, var det kun 10% som vurderte bil og 4% som vurderte buss som alternativ. Oppsummert tyder tallene i tabell 4.10 på at konkurransen mellom transportalternativene hovedsakelig står mellom de kollektive transportmidlene. Bilistene er mer bundet, og for de som reiser kollektivt er det andre kollektive reisemåter som først og fremst representerer alternativene. På spørsmål om hvilket transportmiddel respondentene benyttet sist de reiste på strekningen, tegner det seg et litt annet bilde (tabell 4.11). Som for reiser mellom Østlandet og Trøndelag tyder resultatene på at konkurranseflaten for de som benytter bil i særlig grad går mot fly, og tilsvarende at flyreisende vurderer å benytte bil. Mens hele 21% av de flyreisende oppgav at de vurderte å benytte tog, var det kun 7% som faktisk benyttet tog sist de reiste samme strekning. Felles for resultatene fra begge transportkorridorene er at tog og buss har en langt høyere andel passasjerer som vurderer/benytter andre transportmåter. De aller fleste av respondentene (90%) hadde reist strekningen tidligere. Andelen nye reisende er større for togtrafikken enn for de andre transportmidlene, noe som kan henge sammen med økt innslag av turister i sommersesongen. Også når det gjelder biltrafikken er det flere nye reisende enn tilfellet er for reiser mellom Østlandet og Trøndelag.
|
maalfrid_7c21c8e9bcef15928247a51820e3e359e456aeac_9
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.823
|
Mulige grunner for fredspris : Fred mellom tidligere fiender i Europa (Frankrike, Tyskland, Italia og Benelux-landene). Virkemiddel: økonomisk samarbeid. : Politisk stabilitet og demokrati i tidligere søreuropeiske diktaturer: Hellas, Spania og Portugal : 12 stater i Sentral- og Øst-Europa etter murens fall. Måtte oppfylle Københavnkriteriene. : Krav til kandidatland virker demokratiserende (Kroatia, Serbia, Makedonia og Montenegro + Tyrkia) – rettsoppgjør etter 90-tallets kriger Kontinuerlig blant medlemmer (Haidersaken i Østerrike, roma-politikk i Frankrike og Romania, Ungarns svekking av pressefriheten og domstolenes uavhengighet)
|
maalfrid_112932ea24da2fac9ccc1cbb2bb9391ec531eba0_143
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.267
|
TABELL (FORTS.).FOR BEDRIFTER. ETTER FYLKE BRUTTO- # BE- LØNNS-PRODUK- # BRUTTO- SEL- KOST- SJONS- VERDI INVE- TER SATTE NADER VERDI VERDI TILSTERING FAKTOR PRISER MILL. KR PRODUKSJON Av TREVARER ... Av TREVARER, UNNTATT MØBLER OG Av TRELAST O.A. PRODUKSJON AV PRODUKSJON AV ANDRE BYGNINGSMATERIALER PRODUKSJON Av PRODUKSJON Av TREVARER ELLERS. PRODUKSJON Av MØBLER PRODUKSJON Av INNREDNINGER.... TREFOREDLING. GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGS- VIRKSOMHET. TREFOREDLING... PRODUKSJON Av PAPIR- OG PRODUKSJON AV PAPIR- OG ELLERS GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET GRAFISK PRODUKSJON TRYKKING AV BOKER, UKEBLADER OG ANNEN TRYKKING... ANNEN GRAFISK PRODUKSJON FORLEGGING AV AVISER.. FORLEGGING Av TIDSSKRIFTER OG UKEBLADER.. PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERAL- OLJE-, KULL-, OG PLASTPRODUKTER PRODUKSJON Av KJEMISKE PRODUKSJON AV KJEMISKE GRUNNSTOFFER OG FORBINDELSER, UNNTATT KUNSTGJØDSEL. PRODUKSJON Av KARBIDER ANNEN AV KJEM. GRUNNSTOFFER OG PRODUKSJON AV OG PRODUKSJON AV KJEMISK-TEKNISKE PRODUKTER PRODUKSJON Av MALING OG LAKK AV VASKEMIDLER OG TOALETT- PREPARATER PRODUKSJON AV VASKEMIDLER PROD. AV KJEMISK-TEKNISKE PRODUKTER ELLERS ANNEN KJEMISK-TEKNISKE PRODUKTER RAFFINERING AV JORDOLJE PRODUKSJON AV JORDOLJE- OG U U PRODUKSJON AV OG ASFALTPAPP ANNEN AV JORDOLJE- OG PRODUKSJON OG REPARASJON AV PRODUKSJON AV GUMMIPRODUKTER.. PRODUKSJON AV PRODUKSJON Av PLAST-HALVFABRIKATA PRODUKSJON Av PLASTEMBALLASJE ANNEN PRODUKSJON AV PLASTVARER PRODUKSJON Av MINERALSKE PRODUKTER PRODUKSJON AV GLASS OG GLASSVARER PRODUKSJON Av MINERALSKE PRODUKTER ELLERS PRODUKSJON Av JORD- OG STEINVARER ELLERS..
|
wikipedia_download_nbo_Store Risøya landskapsvernområde_447613
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.625
|
'''Store Risøya landskapsvernområde med dyrelivsfredning''' er et landskapsvernområde i den nordvestlige delen av Tromsø kommune i Troms. Landskapsvernområdet består av Risøya, som ligger om lag åtte kilometer vest/nordvest for Ringvassøya, og har et samlet areal på dekar, hvorav utgjør sjø. På Risøya ligger et tidligere handelssted med en eldre bebyggelse. Landskapsvernområdet ble etablert i 1995 for å bevare kysthandelsstedet med bebyggelsen, kulturlandskapet, dyrelivet og plantelivet. Øya er et av de største egg- og dunværene i Norge. I nord, sør og vest grenser landskapsvernområdet opp til Risøya naturreservat.
|
maalfrid_890c1143cae704faba4e75cefcf3ab19d088bbf8_156
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.778
|
• Årskostnadene i kommunal avløpsektor var i 2003 totalt 4 280 millioner kroner; en oppgang fra 2002, men fortsatt lavere enn toppåret 2001. • På landsbasis har forholdet mellom årskostnadene og gebyrinntektene (finansiell dekningsgrad) vært relativt likt i hele perioden. På kommunenivå derimot har dette variert mye mer. En stadig større andel kommuner har vedtatt 100 prosent dekningsgrad for sektoren. • Investeringene i kommunal vannsektor var på landsbasis 1 480 millioner kroner i 2003. Det tilsvarende tallet for avløpssektoren var 1 857 millioner kroner. • Andelen som ble investert i ledningsnett, har gått noe ned fra 2002 til 2003 både for vann og avløp og utgjorde henholdsvis 75 og 78 prosent av de totale investeringene i den enkelte sektor i 2003. • Investeringene varierer sterkt mellom kommuner og mellom fylker. Dette har bl.a. sammenheng med innbyggertall og bosettingsstruktur. For avløpssektoren avhenger det også av hvorvidt fylkene er omfattet av Nordsjøavtalen eller ikke. • Strengere krav i den kommende avløpsforskriften vil føre til at en rekke renseanlegg på Vestlandet og nordover må oppgraderes. SFT antar at denne oppgraderingen vil medføre investeringer på 1-1,5 mrd. kroner fram mot utgangen av 2006 (SFT 2003).
|
maalfrid_58f8a7e4ee7e04bd15c5e864643237e03928a477_18
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.948
|
2.1. Tid, deltagere Undersøkelsen foregikk i perioden 22. mai til 29.september 2017. I uke 27 og 28 var det felles ferie/opphold i arbeidet. Prosjektleder var Merete Moe Henriksen. Silje E. Fretheim var feltleder 1, Ruth I. Øien var feltleder 2, Monica Svendsen var feltleder med ansvar for GIS og Intrasis, Ragnar Vennatrø var formidlingsansvarlig, og Skule O. S. Spjelkavik hadde ansvar for sortering og listeføring av funn underveis i utgravninga. Hele feltmannskapet er listet i Tabell 2.1. Totalt ble det brukt om lag 650 dagsverk på feltundersøkelsene på Øya. I tillegg kommer mannskap til gravemaskinarbeid og massetransport fra BN Entreprenør AS. Totalt er det notert 1063,5 timeverk brukt av BN på Øya. Vi hadde mye regnvær i avdekkingsperioden. Det gjorde feltet svært gjørmete, og vi måtte stadig finne nye veier for massetransport, og starte opp avdekkinga i nye deler av feltet for å hindre at traktorene som kjørte vekk massene satte seg fast, og at gravemaskina kjørte seg gjennom pløyelaget og ned i potensielle arkeologiske kontekster under. Dermed tok avdekkingsarbeidet samlet sett noe mer tid enn vi hadde beregnet på forhånd.
|
maalfrid_1c960974bdc9a0d0388ab62accf009d27527afba_27
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.63
|
iseres som et "middels år", 1975 som et "tørt år" og 1978 som et "vått år". Også her benytter en betegnelsen før og etter i samme mening som nevnt tidligere. I tabellene 5.7, 5.8 og 5.9 er vannstanden (h) ført opp og ah viser vannstandsendringen som følge av reguleringen. Der det står et minustegn. betyr det at vannstanden ville vært lavere etter en regulering. Beregningene er utført for stedene Kolbjørnshus, Nordsinni og Kvernan (Etna Vm). Nøyaktigheten i beregningene vil være noe mindre enn tallene i tabellene tyder på, dvs. noe større enn l cm. Det er imidlertid grunn til å anta at beregningene gir et godt bilde av de vannstandsendringer som en regulering vil medføre og at det er tilstrekkelig nØyaktighet for analysen av grunnvannsforholdene langs vassdraget. KOLBJØRNSHUS Jan. Feb. 5 6 7 8 10 11 12 13 14 April 17 18 19 Mai 20 Juni Juli Aug. Sept. Okt. 21 22 23 24 26 28 29 30 31 32 33 34 35 37 38 39 40 41 42 43 44 45 Nov. 46 Des. 47 48 49 50 51 52 1971 "Middels år 1975 "Tørt 1978 "Vått åt" FØr Etter Endr. før Etter Endr. Før Etter Endr. h] h? Ah h'l Ah hl h2 '" 8 8 8 - 16 - 16 - 16 16 - 16 17 - 16 - 5 - 9 16 - 6 - 8 - 18 - 9 - 6 - 17 22 l - 14 - 28 4 - 6 - 50 61 28 - 51 109 61 - 41 262 202 - 37 202 154 - 34 96 63 - 34 54 25 - 19 18 9 - 4 2S 10 O 123 75 - 4 114 77 - 5 53 24 - 12 61 31 - 6 38 l, 2 29 9 9 62 29 5 55 : - l 55 27 - 12 34 le - 33 53 25 - 37 45 25 - 21 31 17 21 ,,2 23 - 17 28 16 22 20 11 15 16 il) 7 10 - 3 o 2 o - 3 - 3 O 10 12 l' - 8 - 8 7 - 7 - 7 - 7 - 10 13 -10 - 33 - 48 - 60 - 33 - 29 - 9 - IS - 43 - 37 - 29 - 30 - :4 - 20 - 33 - lb - 31 22 - 20 - 23 - 20 - l.4 e9 - i2 9 Tabell 5.7 Vannstander og vannstandsendringer ved Kolbjørnshus som følge aven regulering.
|
maalfrid_9d5dc69e96514437971d34a242fd6755cb7af6ab_169
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.339
|
Årebrokk, åreknuter o. 1. Hj. M. U. Tuberkulose (ikke i lungene) Hj. M. 1 U. Ryggskjevhet Sykdom- Misdannelmer i armer ser i armer og ben og ben Plattfot 1 Hj. M. U. M. tiHjM U.IHj. MU 19 21 22 22-årige . - 67 21-årige 18 1 9 Eldre 9 - 20 Yngre 8 og ladestedene 22-årige . 28 - 55 2 21-årige 13 1 7 3 Eldre 8 - 17 3 Yngre 3 - 8 Østfold 22-årige 1 7 Eldre - 3 Yngre. . Akershus 22-årige 6 4 Eldre ... 2 Yngre 3 1 Hedmark 1 22-årige 4 3 Eldre .... 1 Yngre Opland 22-årige. Eldre Yngre Buskerud 22-årige . Eldre Yngre Vestfold 22-årige 1 Eldre Yngre Telemark 22-årige 2 Eldre Yngre. . Aust-Agder 22-årige Eldre Yngre Vest-Agder 22-årige .
|
maalfrid_0213c78da436ccee927068058291f17f1a58302e_7
|
maalfrid_nord
| 2,021
|
en
|
0.838
|
Undergraduate Compulsory course for the Human Resource Management, one year programme and the Bachelor of Organization and Management. Elective for other students at the Nord University who fill the prerequisites Autumn 2020 2nd study year Spring: Mo i Rana, Autumn:
|
maalfrid_439b2f2a113f62c88f81c203ebea940cbf258a44_0
|
maalfrid_fiskeridir
| 2,021
|
no
|
0.87
|
Det blir ikke gitt kvoteråd for uer og snabeluer i år. I fjor ble det fremsatt et treårs kvoteråd: Forvaltningsråd for 2015, 2016 og 2017: ICES tilrår på grunnlag av føre-var-hensyn at en årlig fangst i 2015, 2016 og 2017 bør bli satt til ikke mer enn 30 000 tonn, og at de tiltak som nå er på plass for å beskytte yngelen bør opprettholdes. Alle fangster antas å bli landet. Basert på en analytisk bestandsberegningsmodell klassifiserer ICES totalbestanden til å ha vært relativ stabil de siste ti årene med en høyere andel av gytemoden fisk enn på 1990-tallet. Gytebestanden økte jevnt fra 1992 til 2007, men har avtatt etter 2009 som følge av de svake årsklassene 1996–2003. Etter denne rekrutteringssvikten registreres det igjen høye nivåer av rekruttering. Etter forespørsler fra NEAFC og fra Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen (JNRFC) har ICES vurdert en rekke forslag til innstillinger for en forvaltningsplan for denne bestanden og identifisert en rekke alternativer som er vurdert føre var og konsistent med MSY tilnærming. ICES konkluderer med at følgende elementer bør innarbeides i en fremtidig forvaltningsplan: • Ved gytebestandsstørrelse på 600 000 tonn skal beskatningsgraden reduseres. • Det er liten langsiktig gevinst i utbytte hvis Ftarget økes over 0.039. • Bestanden og rekruttering kan ha nytte av en forsinket eller gradvis innføring av en forvaltningsplan til de nye gode årsklassene har vist seg i den fiskbare bestanden i 2017/2018. Dette kan gjøres ved en gradvis økning av F, eller en lav fast TAC i den første perioden basert på de siste års fangster. Fangstene i løpet av de siste seks årene har vært i størrelsesorden 9 000–13 000 tonn, og fangstene i 2014 ventes å bli i størrelsesorden 24 000 tonn. ICES konkluderer med at en fast totalkvote på mellom 10 000 og 30 000 tonn vil være forenlig med disse forvaltningsmålene. Gitt at det neste toktet i Norskehavet ventes gjennomført i løpet av høsten 2016, konkluderer ICES at en årlig fast TAC innenfor dette området, og ikke mer enn 30 000 tonn, kan bli satt for 2015, 2016, og 2017. Havforskningsinstituttet støtter ICES sin vurdering av bestandssituasjonen, men tilrår å gå enda forsiktigere frem i en gjenoppbyggingsperiode til de nye lovende årsklassene har bekreftet sin styrke og rekruttert til gytebestanden og toktene langs eggakanten og i Norskehavet.
|
wikipedia_download_nbo_Mezmerize_143600
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.812
|
'''''Mezmerize''''' er det fjerde studioalbumet av System Of a Down, utgitt i 2005. Albumet er en del av '''Mezmerize/Hypnotize'''-serien. En stor forandring fra andre album av bandet, er at syngingen er fordelt likt mellom Serj Tankian og Daron Malakian i mesteparten av sangene. Albumet kom på 1.-plass på Billboard 200. Sangen «B.Y.O.B.» ble nominert til en Grammy. Albumet solgte godt, dog ikke like mye som ''Toxicity''. I Canada har albumet blitt sertifisert til trippel platina. Det ble gitt ut tre singler; «B.Y.O.B.», «Question!» og «Violent Pornography» som alle gjorde det bra kommersielt. Sangen «B.Y.O.B.» er en protestsang mot Irak krigen. *Alle sangene er skrevet av Daron Malakian og Serj Tankian, unntatt hvor annet er notert. #«Soldier Side - Intro» (Tekst & musikk: D. Malakian) – 1: #«B.Y.O.B.» – 4: #«Revenga» – 3: #«Cigaro» – 2: #«Radio/Video» (Tekst & musikk: D. Malakian) – 4: #«This Cocaine Makes Me Feel Like I'm On This Song» – 2: #«Violent Pornography» (Tekst & musikk: D. Malakian) – 3: #«Question!» (Tekst: S. Tankian, Musikk: S. Tankian/D. Malakian) – 3: #«Sad Statue» – 3: #«Old School Hollywood» (Tekst & musikk: D. Malakian) – 2: #«Lost in Hollywood» – 5:
|
maalfrid_c2a3c49519c4a8eb8046f623e5d2c614d1c72d3d_21
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.89
|
Kapittel 4 22 Om lov om endring i lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. materiale og næringssalter. Miljøeffekten av utslippene fra oppdrettsvirksomhet vil variere etter den enkelte lokalitets resipientkapasitet. På denne bakgrunn ser Fiskeridepartementet i samarbeid med miljøvernmyndighetene et behov for å videreutvikle regelverk og praksis til vern om det ytre miljø for å bedre myndighetenes muligheter for kontroll med at produksjonen tilpasses forholdene på den enkelte lokalitet. Det er utredet en ordning med modellering og overvåking av matfiskanlegg (MOM). MOM vil kunne være et ledd i å øke myndighetenes oversikt over de miljømessige konsekvensene oppdrettsvirksomhet medfører, med sikte på å redusere negative konsekvenser for miljøet. Arbeidet med MOM startet opp i 1994 etter initiativ fra havbruksmyndighetene. Etter hvert ble MOM et samarbeidsprosjekt mellom Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet. Den faglige gjennomføringen av prosjektet er gjort av Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Universitetet i Bergen og Universitetet i Gøteborg. Systemet ble under dette arbeidet utprøvd på 31 oppdrettsanlegg med forskjellig lokaliteter og resipienter. Prosjektet ble sluttført i april 1997. Det ble satt ned et arbeidsutvalg høsten 1997 som skulle utarbeide et forslag til hvordan MOM-ordningen kunne forankres i gjeldende lov- og forskriftsverk. Denne gruppen besto av representanter fra Fiskeridirektoratet, Fiskerisjefer (nå regiondirektører), Statens Forurensningstilsyn, Fylkesmennenes miljøvernavdelinger, Norske Fiskeoppdretteres Forening og Statens Dyrehelsetilsyn. Arbeidsgruppen leverte sin innstilling sommeren 1998. MOM bygger på et generelt konsept for regulering av miljøpåvirkning. Hovedelementet er et prognoseverktøy som beregner miljøvirkninger av et oppdrettsanlegg (simuleringsmodell), et kontrollverktøy som undersøker den faktiske påvirkningen (overvåkingsprogram) og grenseverdier for tillatt påvirkning (miljøstandarder). Overvåkingsprogrammet består av tre typer undersøkelser: A, B og C. A-undersøkelsen er en enkel måling av sedimentasjonsraten under anlegget, og nytter ikke noen miljøstandard. B-undersøkelsen er en kartlegging av sedimenttilstanden under anlegget og nytter egne miljøstandarder utviklet for MOM. C-undersøkelsen er en bunndyrsundersøkelse langs gradient fra anlegget og utover i resipienten. Den bruker generelle miljøstandarder for bunndyrsundersøkelser. På grunnlag av MOM er det utarbeidet en Norsk Standard for miljøovervåking av oppdrettsanlegg. Etter Fiskeridepartementets vurdering er det behov for å innføre en ordning som stiller krav til gjennomføring av miljøundersøkelser og dokumentasjon av miljøtilstanden ved oppdrettslokalitetene. Innføring av en slik ordning vil på en bedre måte enn i dag dokumentere miljøvirkninger av oppdrettsvirksomhet, og gi bedre grunnlag for å vurdere lokalitetenes bæreevne og produksjonsgrenser. Myndighetene vil kunne følge utviklingen ved den enkelte lokalitet over tid, og iverksette mottiltak før uakseptable miljøforhold oppstår. Det er videre mulig å bruke en ordning med miljøovervåking som et simuleringsverktøy til å forutsi den miljømessige utviklingen ved en lokalitet under gitte betingelser. En ordning med miljøovervåking vil når den kommer i drift, kunne sikre en likebehandling av spørsmålet om lokalisering av oppdrettsanlegg når det gjelder vurderingen av miljøpåvirkning ved at det i utgangspunktet brukes den samme standarden under søknadsbehandlingen.
|
digistorting_1932_part1_vol-b_part3
|
parliament
| 2,021
|
no
|
0.559
|
for blanketter til postanvisninger og følgebrev for pakker. Nettoinntekten herav skal inntil videre tilfalle Postvesenets Hjelpekasse. Jfr. Ot. prp. nr. 33 — 1917, side 20, og Innst. 0 XXV av s. år, side 10. Med Stortingets samtykke blev der fra 1 juli 1925 foretatt endringer i ovennevnte bestemmelse, idet avgiften blev satt til 2 øre pr. stk., likesom overskuddet forutsattes fra nevnte tid å skulle inngå i postvesenets kasse og å anvendes således: 1. til Hjelpekassen, hvad den trenger; 2. inntil videre inntil kr. 15 000 årlig til å imøtekomme søknader om bidrag til postorganisasjonenes feriehjem o. lign., jfr. postvesenets budgettproposisjon av 1925, side 2. Ovennevnte kr. 15 000 anvendes til feriehjem, som sorterer under Det norske Postmannslag, Postpakkmestrenes Landsforening og Norsk Postforbund. Det er anledning også for poståpnere til å benytte ovennevnte feriehjem. Nærværende søknad fra Poståpnernes Landsforbund gjelder bidrag til postale fagku r s e r og ligger således utenf or rammen av forutsetningen for anvendelsen av nevnte kr. 15 000. Departementet finner med postdirektøren fremdeles ikke å kunne anbefale søknaden. Søknaden følger som utrykt bilag. Portofriheten. Stortingets post-, telegraf- og kystiartskomité henstillet i budgettinnst. S. nr. 155 — 1931 til Handelsdepartementet å fremlegge i nærværende budgettforelegg en utredning av spørsmålet om en mulig sløifning av de nuværende tjenestemerker således at kommunale og fylkeskommunale institusjoner kunde få tilbake sin tidligere rett til å sende postsakér portofritt med attestasjon. behandling og vil bli gjort til gjenstand for særskilt førelegg, se budgettforelegget om dekning av utgifter til tjenestemerker for kommunenes post. I. Driftsbudgett. A. Inntekter. Portonedsettelser. I sitt budgettforslag for 1931—32 foreslo postdirektøren nedsettelse av 1. den almindelige innenrikske brevporto, mindreinntekt kr. 4 500 000 2. den utenrikske brevporto, mindreinntekt.... » 350 00 ( J 3. pakkepostportoen, mindreinntekt » 350 000 Samlet mindreinntekt kr. 5 200 000 Departementet var enig med postdirektoren i ønskeligheten av de foreslåtte portonedsettelser, men fant under den vanskelige budgettmessige situasjon å måtte foreslå de gjeldende portosatser bibeholdt. Postdirektøren anfører: Hensynet til det synkende prisnivå og ønskeligheten av å lette erhvervslivet tilsier fremdeles en nedsettelse av portosatsene. Men på grunn av de stadig stigende vanskeligheter med å skaffe balanse i budgettet under den herskende verdenskrise våger han ikke nu å foreslå portonedsettelser, som vil forårsake så store inntektstap, når det ikke kan anvises nogen dekning derfor på annen måte. Han finner derfor ikke nu å burde gjenta sitt forslag om nedsettelse av den innenrikske og utenrikske brevporto. Derimot finner postdirektøren å måtte fastholde sitt forslag om nedsettelse av pakkeposttakstene. Det er påtrengende nødvendig, hvis ikke postvesenet skal bli helt utkonkurrert på dette felt. De nugjeldende pakkeposttakster blev fastsatt i 1920, under forhold da pakkeflommen holdt på å sprenge postvesenets ramme, både hvad angår personale, postlokaler og postvesenets rum på jernbane og dampskib. 1932 St prp. nr. t. Kap. 3002 og 1202. Postvesenets drifts- og kapitalbxidgett. pakkemengde varte imidlertid ikke lenge. Mens antallet i 1920 var 3 200 000, var det i 1925 gått ned til 2 700 000 og i 1930 til 2 080 000. I de siste 3 år har nedgangen vært ca. 150 000 pakker om året. Årsakene hertil er ilere: De vanskelige tider og den derav følgende depresjon i forretnings- og erhvervslivet har i nogen grad vært medvirkende. Den stadig økénde biltrafikk har berøvet postvesenet meget pakketrafikk. Bilene byr i mange tilfeller publikum en meget bedre tjeneste enn postvesenet er istand til. De bringer pakkene like frem til adressaten, hvor postvesenet bare besørger dem til nærmeste poststed, de byr en hurtigere befordring o. s. v. Men den vesentligste årsak til nedgangen er den høie pakkeporto. Mens de andre befordringsmidler, jernbane, dampskib og biler stadig har nedsatt sine takster, har postvesenet holdt sine uforandret siden 1920. Følgen er at postvesenets takster nu ligger betydelig over de nevnte befordringsmidlers på de kortere og midlere avstander. Postvesenet blir derfor vesentlig sittende igjen med de pakker som gir den dårligste forretning, de som skal befordres på de meget lange avstander og til steder, hvor bare postvesenet når frem. Den høie pakkepostporto belastes på den måte vesentlig den del av befolkningen, som bor mest avsides og som har de dårligste kommunikasjoner. Mens således postvesenets pakketrafikk her i landet stadig går tilbake, går den i Sverige og Danmark frem. Trafikken viser i de samme år som ovenfor følgende resultater: Sverige ~ ,; Danmark . antall pakker anfall pakker 1920 " ...... 9 450 000 9 850 000 192£ ...... 7550000 9650000 1930 ...V.. 8 800 000 "'9BOOOOO Det eneste middel til å stanse nedgangen i pakketrafikken og vinne igjen noget av det som er tapt, er en kraftig nedsettelse av pakketakstene. utsette med dette tross den mindreinntekt som vil bli følgen den føTste tid efter nedséttelsen. Mari må imidlertid kunne gå ut fra at en vesentlig nedsettelse av pakkeportoen vil ikke alene stanse nedgangen, men også innen en rimelig tid bringe økning i trafikken. Postdirektøren vil derfor foreslå, at portoen for pakker inntil 1 kg. og under et visst rumfang nedsettes fra 70 til 50 øre, og at de øvrige satser nedsettes tilsvarende. Mindreinntekten herved er vanskelig å beregne; rent skjønnsmessig vil man anslå den til kr. 200 000 det første år, idet man da regner med nogen stigning i antallet. Departementet skulde med postdirektøren meget ønsket å kunne foreslå de høie pakképosttakster nedsatt. Men budgettet tåler under den nuværende vanskelige økonomiske situasjon ikke det inntektstap, som nedsettelsen er beregnet å ville medføre. Departementet kan derfor ikke for nærværende tiltre postdirektørens forslag. Fra Norske Postmestres Forening og Poståpnemes Landsforbund er kommet inntrengende henstillinger til Poststyret om å senke pakkeposttakstene. Lignende henstilling er sendt Stortingets post- og telegrafkomité fra Norsk Postforbund. Vedkommende sÆtri velser folger som utrykt bilag. Postvesenets samlede inntekter i budgettåret 1930—31 utgjorde .;..W..,J.i........ kr. 32536 824,13 For inneværende budgettår (1931—32) er bevilget!":.:....'!'.'■'...?/:.':.'..v.'' » 33000000,00 For budgettåret 1932—33 op føres •••••• » 33 082 000,00 heri medregnet en ekstraordinær inntekt på ca. kr. 450 000, hvorom man henviser til redegjørelsen nedenfor. St. prp. nr, 1. i"^ Kap. 3002 og- 1202. Postvesenets drifts- og kapitalbudgett. '•■■ Portoinntektene stiller sig i runde tall som folger for nedennevnte budgettår: Stigning Fall Kr. Kr. Kr. 1928—29 ...... 32 740 000 40 000 1929—30 32130 000 0610 000 1930—31 31930 000 200000 1931—32 (beregregnet) ..;... 32 400 000 470 000 1932—33 (beregregnet med uforandrede portosatser) .'i 32 032 000 368 000 Den beregnede mindreinntekt sammenlignet med anslaget for inneværende termin skyldes for det første at postbefordringen med Frederikshavnsruten aktes sløifet, h vor ved transittinntekten i denne rute, som under normale valutaforhold andrar til ca. kr. 118 000, bortfaller, og for det annet, at de almindelige portoinntekter viser tilbakegang. De for inneværende termin beregnede portoinntekter må efter den nu innvunne erfaring antas å ville vise en betydelig svikt. i(r ( . , Andre inntekter, som omfatter leieinntekter og forskjellige inntekter, beregnes til kr. 1050 000. I dette beløp er innbefattet overskudd på kontoen for utenrikske postanvisninger til og med året 1928 med kr. 449114,90. Overskuddet skyldes vesentlig at kursgevinst vedkommende postanvisningene gjennem en lang årrekke er blitt stående på postanvisningskontoen, hvorved denne saldo er blitt for stor. Dette forhold er fra 1914 av ordnet ved postering av kursdifferansene på agiokonto. Imidlertid kunde overskuddet ikke fikseres endelig og inntektsføres uten i forbindelse med fullstendig avstemning av kontoen for utenrikske anvisninger. avsluttet med det resultat som er angitt ovenfor. Fra og med året 1929) foretas der årlig avstemning av den omhandlede konto for utenrikske anvisninger. I forbindelse med budgetteringen av den her omhandlede ekstraordinære inntekt er der budgettert en ekstraordinær utgift vedkommende postvesenets tap på sperrede bankinnskudd. Herom henvises til titel 7 e, forskjellige utgifter. De samlede inntekter op f øres med kr. 33 082 000. B. Utgifter. Tite! 1. Lennlnger. Postvesenets samlede lønninger (Poststyret innbefattet). For budgettåret 1930—1931 var bevilget kr. 17 696 000,00 men medgikk .. » 17 877 886,27 For inneværende budgettår er bevilget » 17 947 200,00 For kommende budgettår foreslås bevilget » 17 732 000,00 a. Poststyret. (Lønn, beklædningsgodtgjørelse, vikarutgifter og ekstraarbeid). T budgettåret 1930—1931 medgikk .-..... kr. 481 515,99 For inneværende budgettår er bevilget »" 484 000,00 For kommende budgettår be- Jr regnes I'.. r. .'V.. i '.••'.» 474000,00 b. Postmestre. (Lønn til postmestre og feltpostmestre). I budgettåret 1930—1931 medgikk kr. 606 091,73 For inneværende budgettår er bevilget » , 603 700,00 For kommen.de budgettår beregnes .......................... *.... » 589 500,00 Fra Norske Postmestres Forening og Det norske Postmannslag foreligger der benstilling pm opflytriing i høiere lønnsklasse av forskjellige postmesterlønninger, bl. |a. Kristiansand S., Tromsø, Ålesund og Sandefjord (kfr. budgettprp. av 1931, side 10) samt Bergen. 1932 St. prp. nr. 1. Kap. 3002 og 1202. Postvesenets drifts- og kapitalbudgett. andragender hadde det under almindelige omstendigheter vært ønskelig å imøtekomme. Man har imidlertid av budgettmessige hensyn ikke funnet denne gang å kunne ta med her eller bringe i forslag for Finansdepartementet noen av disse lønnsforhøielser. Postkontoret i Kabelvåg er fra 1 september 1931 nedlagt som selvstendig postkontor og erstattet med et underpostkontor av Iste klasse under Svolvær postkontor. På samme måte vil postkontorene i Rena og Åndalsnes, hvor postmesterstillingene nu er ledige, snarest bli erstattet med underpostkontorer I henholdsvis under Elverums og under Molde postkontor. c. Betjeningen ved postkontorer og postekspedisjoner. (Lønn, uniformsgodtgjørelse, reise godtgjørelse, husleie og forsterkningstjeneste). T budgettåret 1930—1931 medgikk kr. 5 238 936, i? For inneværende budgettår er bevilget » 5 200 000,00 For kommende budgettår beregnes » 5 081500,00 Der er ikke medtatt lønn m. v. til personale ved postekspedisjonen Kristiansand S.—Frederikshavn, — kfr. nedenfor under titel 5, c. Man regner dessuten med at der ved det fortsatte forenklings- og rasjonaliseringsarbeid i terminens løp vil kunne spares ca. kr. 70000 (jfr. budgettprp. av 1931, side 5—7, og innst. S. nr. 155 — 1931, side 3). d. Budfunksjonærer — eksklusive pakkmestre og transportfolk —. (Lønn, uniformsgodtgjørelse, forsterkningstjeneste). I budgettåret 1930—1931 medgikk kr. Den fra 1 februar 1929 gjeldende nye overenskomst om faste reservebud som under 2 januar 1929 ble v avsluttet med Norsk Postforbund, og hvorom deier gitt meddelelse i skrivelse til Stortingets Post- og Telegrafkomité av 29 januar 1929 (kfr. budgettprp. av 1929, side 14), har man funnet å burde opsi til 1 mai 1932. Ved en nyordning antar man å kunne opna en ikke uvesentlig besparelse. e. Transportpersonalet ved postkontorene. (Grunnlønn, uniformsgodtgjørelse og forsterkningstjeneste). I budgettåret 1930—1931 medgikk kr. 450 784,5,-, For inneværende budgettår er bevilget » 500 000,ou For kommende budgettår beregnes » 486 000,00 f. Alderstillegg for gruppene c, d og e. I budgettåret 1930—1931 medgikk: til kontor og reisepersonalet kr. 1298 519,91 » postbud m. fl » 580 444,47 » transportpersonalet .... » 125 555,8 i kr. 2 004 520,22 For inneværende termin er bevilget: til kontor- og reisepersonalet kr. 1 330 000,00 » postbud m. fl » 590 000,00 » transportpersonalet .... » 130 000,00 kr. 2 050 000,00 For kommende termin beregnes: til kontor og reisepersonalet kr. 1372 000,00 » postbud m. fl » 636 000,o«i » transportpersonalet » 142 000,00 kr. 2150 000,00 g. Vikarutgifter for gruppene b, c, d og e. I budgettåret 1930—1931 medgikk: til postmestre, kontor- og reisepersonalet kr. 365 486,83 » postbud m. fl » 328172,2 s » transportpersonalet » 41780,71 kr. St. prp. nr. 1. 1982 Kap. 3002 og- 1202. Postvesenets drifts- og- kapitalbudgett. For inneværende budgettår er bevilget : til postmestre, kontor- og reisepersonalet kr. 354 000,00 » postbud m. fl » 310 000,00 » transportpersonalet » 49 500,00 kr. 713 500,00 For kommende budgettår beregnes: til postmestre, kontor- og reisepersonalet kr. 350 000,00 » postbud m. fl » 287 000,00 » transportpersonalet .... » 45 000,00 kr. 682 000,00 h. Postelever. I budgettåret 1930—1931 medgikk kr. 9 855,r,4 For inneværende budgettår er bevilget » 14 000,00 For kommende budgettår beregnes » 14 000,0.i i. Poståpnere. (Grunnlønn, alderstillegg og vikarutgifter). I budgettåret 1930—1931 medgikk kr. 3 648 845,fi<; For inneværende budgettår er bevilget » 3 635 000,00 For kommende budgettår beregnes » 3 625 000,00 j. Landpostbud. (Lønn, alderstillegg, uniformsgodtgjørelse, hest- og båtholdsgodtgjørelse og vikarutgifter). I budgettåret 1930—1931 medgikk kr. 2 241 684,0:> For inneværende budgettår er bevilget » 2 285 000,00 For kommende budgettår beregnes ..'.'^ ' » 2 230 000,00 Titel 2. Kontorutgifter. (Husleie, lys, varme, renhold, telefonering, telegrafering og bekjentgjørelser). Der op føres ialt kr. 1 203 000. a. Poststyret. I budgettåret 1930—1931 medgikk kr. 108 175,02 For inneværende budgettår er bevilget » 108 000.00 For kommende budgettår beregnes » 108 000,00 b. Postkontorer. I budgettåret 1930—1931 medgikk kr. 759 368,60 For inneværende budgettår er bevilget » 745 000,w> For komrnende budgettår beregnes » 735 000.00 c. Poståpnerier. I budgettåret 1930—1931 medgikk kr. 362 891,59 For inneværende budgettår er bevilget »; 370 000,o<i For kommende budgettår beregnes » 360 000,<».. Titel 3. Materiell. Der opføres ialt kr. 585 000,00. a. Inventar og forbrukssaker. I budgettåret 1930—1931 medgikk kr, 249 851,-22 hvorav kr. 52 000,00 beregnet til ekstraordinære anskaffelser. For inneværende budgettår er bevilget » 315 000,<x» Herav er beregnet kr. 99 000,00 til nødvendige ekstraordinære anskaffelser. For kommende termin beregnes: Driftsutgifter » 203 000, no Herav er beregnet kr. 23 000,00 til utskiftning av motorkjøretøier og kr. 2 000,00 til utskiftning av regnemaskiner. •> > ■..;■'> ■/■■ .-> - : 19 » 2 St. prp. nr. 1. Kap. 3002 og 1202. Postvesenets drifts- og kapitalbudgett. b. T rykning sutgi f ter og kontorrekvisita. I budgettåret 1930—1931 medgikk . , rr A •£... kr. ( 306 962,46 For inneværende budgettår er bevilget ................ » 294 000,00 For kommende budgettår beregnes ~..,.:......... '» ' 287.000,00 ~,-,<»(! <\\ . ; ,- u ••. c. Frimerker og brevkort. I budgettåret £930—1931 medgikk ........ '™..... iT.''kr, .95 390,16 For inneværende budgettår er bevilget » 110 000,00 For kommende budgettår beregnes » 95 000,00 Titel 4. Eiendommer. ~ a. Driften av postvesenets eiendommer. I budgettåret 1930—1931 medgikk kr. 358 701,0 s Fpr inneværende budgettaifM er bevilget » 366 000,00 For kommende budgettår beregnes » 345 000,00 Flytning og nedrivning av hus på posthustomten i Haugesund. Ved Stortingets beslutning av 21 mai 1931 blev det overenssteinmende meddnnst. S. nr'. 155 bevilget kr. 16 000 på postvesenets budgett under, titel <4* til ovennevnte øiemed. Jfr. også postvesenets budgettprp. for 1931—32 side 13—14. På grunnav vånskelighetene ved å få balansert budgettet for inneværende termin har imidlertid departementet med postdirektøren funnet at det bør komme under overveielse å utsette den omhandlede flytning in. v., idet man antar at arbeidet kan utstå uten at vitale interesser vil lide derved.. . . : .j:-Miiv ; vanskelige økonomiske forhold, anse det ønskelig om den påpekte besparelse på inneværende budgett kan gjennemføres. I; lhennqld til ovenstående vil departementet, hvis Stortinget intet har å bemerke dertil, stille den omhandlede flytning og nedrivning av hus på posthustomten i Haugesund i bero inntil videre. :!,,/; 1> Titel 5. Postfersel. (Postførsel i land- og båtpostruter, med jernbaner, med dampskib, til og fra jernbane og dampskib med luftfartøi og transittgodtgjørelse til fremmede land). lalt op f øres kr. 8 894 000. a» Post førsel i land- og båtpostruter. I budgettåret 1930—1931 medgikk kr. 746 956,86 For inneværende budgettår er bevilget » 750 000,00 For kommende budgettår beregnes \ X V V'.' ) '.'.!....... » 740 000,00 b. Postførsel med jernbane. T budgettåret 1930—1931 medgikk' '"'':..:.. .......... kr. 4020049,29 For inneværende budgettår • er ; bevilget '.:..'.,...;.' /.',. '» ~;4 030 000,00 For .kommende budgettår beregnés .......... » 4 ,J T05 000,00 Bevilgningen er forhøiet med kr! 75 dd6,6o,'' som;~perégnes å medgå til befordring av uterilandsk pakkepost ira qéii svenske grense til Oslo som følge av at postforsendelsen med Frederikshavnsruten ophører. Som anført i prp. hr. 1 for 1930, kap. 3002, titel 5 b, er det optått forhandlinger med Statsbanene om en regulering av satsene for postbetalingen. Det av Poststyret og Hovedstyret for Statsbanene opnevnte forhandlingsutvalg har avgitt sin innstilling den 6 mai 1931. Utvalget anbefaler at postbetalingen beregnés på grunnlag av jernbanens gjennomsnittlige driftsutgifter pr. vognkm. St. prp. nr. 1. 1932 Kap. 3002 og 1202. Postvesenets drifts- og kapitalbudgett. for post- og personvogner. Det er imidlertid ikke opnådd enighet mellem forhandlerne om hvor langt man skal gå i reguleringen av postbetalingen. Jernbanens forhandlere har funnet å kunne anbefale en reduksjon av godtgjørelsen av ca. kr. 280 000,00 pr. år, mens postvesenets forhandlere finner at den samlede postbetaling børi reduseres med ca. W 2 mill. kr. pr. år for å komme ned på et rimelig nivå. Postdirektøren bemerker: Grunnlaget for fastsettelsen av den ordinære postbetaling til jernbanene blev forhøiet 1 juli 1919 frå 18 til 36 øre pr. vognkm. eller med 100 pet. I tillegg til den forhøiede ordinære betaling er det siden driftsåret 1918—1919 betalt et dyrtidstillegg. Handelsdepartementet og Arbeidsdepartementet blev i 1920 enige om at dyrtidstillegget fra og med terminen 1921— 1922 burde fastsettes til det for almindelig gods til enhver tid gjeldende dyrtidstillegg med frådrag av 25 pet. Dyrtidstillegget til postbetalingen utgjør for tiden 85 pet. • ;:r- Poststyret har lenge vært på det rene med at postbetalingen til jernbanen er altfor høi og vesentlig høiere enn den betaling som erlegges i våre naboland og andre europeiske land for postførsel med jernbaner, seiv om det tas hensyn til at jernbanedrift hertillands faller dyrere enn i nevnte land. i Sammenlignes stigningen i postbetalingen pr. vognkm. for hel vogn med stigningen i jernbanens driftsutgifter pr. vognkm. siden 1913—1914 fremgår det, at jernbanens driftsutgifter er steget med 166 pet. til og med driftsåret 1928—1929 (det sist trykte), mens postbetalingen i samme tidsrum er steget med ca. 270 pet. > '"Efter den : frk 1 juni 1931 foretatte nedsettelse i billettprisene er takstnivået for jernbanens persontakster 3. kl. (over 500 km.) 157 i forhold til takstnivået før krigen. utgjorde pr. 15 oktober 1927 85. Dette tillegg er gjennem senere f oretatte takstreguleringer blitt ytterligere noget nedsatt. Som det sees er postbetalingen steget i vesentlig høiere grad siden 1913—1914 enn såvel jernbanens driftsutgifter som person- og godstakster. Det anvendes således for postvesenet en langt ugunstigere beregning for befordring på jernbanene enn for jernbanens øvrige trafikanter og den høie godtgjørelse til jernbanen tynger sterkt på postvesenets budgett. Det må i denne forbindelse også tas i betraktning at postvesenet er jernbanens største og formentlig sikreste trafikant, og at postførselen ikke påfører jernbanen sammenligningsvis de samme utgifter til personell m. v. som annen transport. Der vil bli ført videre forhandlinger om regulering av postbetalingen. Da forhandlin gene således ennu ikke er avsluttet opf ører departementet med postdirektøren foreløbig betaling beregnet efter de samme satser som hittil, idet man senere vil komme tilbake til saken. Man op fører således foreløbig: Ordinært ....;,... kr. 2270000 Ekstraordinært » 1835 000 Tilsammen kr. 4105 000 c. Postførsel med dampskib. I budgettåret 1930—1931 medgikk kr. 3 833 616,3? For inneværende budgettår er bevilget ...... » 3 988 000,00 For kommende budgettår beregnes': i » 3 624 000,00 Kontrakten om ruten Kristiansa n d—F rederikshavn er f ornyet for terminen 1931—1932 i henhold til Stortingets beslutning av 24 juni 1931. Da stats- og postbidraget til ruten er foreslått inndratt, jfr. proposisjonen av iår om tilskudd til kyst- og lokalfart m. v., opføres intet beløp til postførselsbetaling for kommende budgettår. mi et postbidrag av kr. 250 000 og til Bréviksruten kr. 182 500 (kr. 500 pr. dag) pr. år, tilsammen kr. 432 500 pr. år. Som det er nærmere redegjort for i st. med. nr. 27 for 1931 faller den nuværende ordning av postgangen Oslo—Sørlande —Bergen uforholdsmessig kostbar på grunn av at Oslo—Bergensruten delvis går på siden av henholdsvis Breviksruten og Nattruten Bergen—Stavanger. Man har derfor drøftet forskjellige alternativer som vil gi en likeså effektiv postgang som nu, men med mindre utgifter. Man har herunder overveiet spørsmålet om overgang til postførsel med motorvogn mellem Kragerø og Flekkefjord med sløifning av postf orsendeisen i Breviksruten og eventuelt omlegging av Oslo —Bergensruten således at denne skulde kunne erstatte Breviksruten på strekningen Kragerø—Kristiansand, videre en ordning med forlengelse av Breviksruten til en rute Kragerø—Flekkefjord og en særskilt dagrute mellem Stavanger og Bergen med sløifning av ruten Oslo—Bergen og endelig bibehold av nuværende ordning, men med nedsatt betaling til dampskibsselskapene. Saken ér ennu ikke ferdigbehandlet. Man antar imidlertid at det under enhver omstendighet vil kunne opnåes en tilfredsstillende ordning for en mindre samlet godtgjørelse enn nu og opfører derfor den samlede postbetaling til Oslo—Bergensruten og Breviksruten med kr. 357500, hvilket er kr. 75 000 mindre enn bevilget for inneværende termin. Beløpet er forutsatt å kunne anvendes til ordning av postgangen på annen måte enn nu, eventuelt til bibehold av nuværende ordning, mein med nedsatt godtgjørelse til dampskibsselskapene, idet man senere vil fremkomme med forslag efter nærmere undersøkelser og forhandlinger, bl. a. med vedkommende selskaper. Til Nattruten Stavange r—B erge n betales nu kr. 400 pr. tur-retur. Denne betaling er efter forhandling med dampskibsselskapene nedsatt til kr. 375 pr. tur—retur fra 1 juli 1932. en besparelse for postvesenet på ca. kr. 9 000 pr. år. Et av Poststyret opnevnt utvalg har behandlet spørsmålet om ny norm for beregning av godtgjørelse for postførsel med lokaldampskib. Utvalgets innstilling og forslag er under behandling i departementet. :. I henhold til foranstående regnes med en mindreutgift under denne titel på kr. 364 000 og der opføres derfor kr. 3 624 000 for kommende termin. d. Til og fra jernbaner og dampskib. I budgettåret 1930—1931 medgikk kr. 223163,46 For inneværende budgettår er bevilget » 180 000,00 For kommende budgettår beregnes » 180 000,00 e. Postførsel med luft far tøl. Som anført i St. prp. nr. 1 for 1931, kap. 3002, titel 5 e, fant departementet å burde avvente Lufttrafikk-kommisjonens innstilling, før det tok endelig standpunkt til spørsmålet om fortsatt underhold av nattpostruten Oslo—Kjøbenhavn. Departementet beregnet derfor intet under denne titel for 1931—32. Lufttrafikk-kommisjonens endelige innstilling er ennu ikke kommet departementet ihende. På foranledning av Poststyret avgav kommisjonen i skrivelse av 9 mars 1931 en uttalelse angående spørsmålet om det norske postvesens deltagelse i nattpostflyvningene i 1931. I nevnte skrivelse uttalte kommisjonen, at det før administrasjonen tok standpunkt til spørsmålet om flyvningens fortsettelse i 1931 burde undersøkes om flyvningen kunde ordnes på gunstigere økonomiske vilkår for Norge enn tilfelle hadde vært i 1930. Kommisjonen nevnte herunder spesielt spørsmålet om hvorvidt Norge i tilfelle kunde og burde delta med en rute bare mellem Norge og Gøteborg eller om ruten Oslo—Kjøbenhavn kunde og burde utføres ved samseiling med andre land. St prp. nr. 1. IM2 Kap. 3002 og 1202. Postvesenets drifts- og kapitalbudgett. norske rute burde stilles garanti for tilførsel av en viss mengde fremmed post. Spørsmålet om igangsettelse av nattpostflyvningene i 1931 blev behandlet på en konferanse som avholdtes i Stockholm den 19—20 mars 1931 mellem representanter for de nordiske poststyrer. Konferansen vedtok bl. a. følgende uttalelse: «Postadministrasjonene i Danmark, Finnland, Norge og Sverige holder tast ved den opfatning, som de ved tidligere konferanser har gitt uttrykk for, at med hensyn til spørsmålet om postbefordring med flyvemaskin er nattpostflyvning av den største betydning. Overensstemmende med denne opfatning vil de anbefale at nattpostflyvningene suksessivt nt vides hvert år, således at det endelige mål, nattpostflyvning året rundt, skal kunne opnåes, om mulig, om fem år. For at almenheten og postvesenet skal få virkelig nytte av nattflyvningen, bør tidtabellene fastsettes slik at post som er innlevert om dagen på de viktigste steder i de fire nordiske land kan komme frem til Berlin, Paris, London og de øvrige store europeiske handelscentrer den følgende dag på en sådan lid at posten kan bli utlevert med en tidlig ombæringstur. Dette ønske kan imidlertid bare virkeliggjøres under forutsetning av at det anlegges flyveleder og nødlandingsplasser, og at hurtiggående for uattflyvning hensiktsmessige maskiner og trenet personell står til forføining. Da anlegg av flyveleder og anskaffelse av flyvemateriell nødvendigvis forutsetter en planleggelse på forhand og sikring av den nødvendige kapital, vil postadministrasjonene henstille til de bevilgende myndigheter i sine land å la utarbeide en sådan plan.» Ved forhandling med de svenske myndigheter opnåddes sådan ordning for 1931, at ruten Helsingfors—Stockholm— Malmø/Kjøbenhavn blev omlagt til en rute Helsingfors—Stockholm—Gøteborg— Malmø/Kjøbenhavn. Ved at ruten blev lagt om Gøteborg kunde Norge innskrenke sin del av farten til en rute Oslo —Gøteborg, hvorved det norske postvesens utgifter til flyvningen vilde bli vesentlig redusert i forhold til utgiftene i 1930. de nordiske nattpostruter i 1931 skulde utføres i månedene mai, juni, juli og august. De danske myndigheter ansa det imidlertid ikke tilrådelig å trafikere dansk område i den mørkere tid av mai måned, før den planlagte nattflyveled Kjøbenhavn—Rødby i forbindelse med den tyske natflyveled Femern—Hannover var blitt ferdigbygget, Ef ter uttalt ønske fra dansk side blev åpningen av nattrutetrafikken utsatt til 1 juni. Flyveleden over dansk område påregnedes å bli ferdigbygget i sommerens løp, hvorfor det var hensikten å trafikere den videregående rute fra Kjøbenhavn også under september måned. Efter konferanse mellem Handelsdepartementet og Forsvarsdepartementet blev det bestemt, at ruten Oslo—Gøteborg skulde drives av postvesenet med materiell leiet av de militære flyvevåben i månedene juni, juli og august. Flyvningen tok sin begynnelse den 1 juni og avsluttedes ved flyets ankomst til Oslo den 1 september. Til drift av ruten er medgått ca. 23 000, som antas i det vesentligste å ville kunne utredes av de under denne titel, litr. f. beregnede beløp, til postførsel med luftfartøi på fremmed postområde. Efter den plan som foreligger for utviklingen av trafikken på de nordiske nattpostruter, er det hensikten å utvide farten i 1932 til å omfatte et tidsrum av 5 måneder. Jfr. St. med. nr. 62 for 1930, side 5. Det antas at strekningen Oslo — Gøteborg ihvertfall vil kunne trafikeres i et tidsrum av minst 4 måneder uten særskilte belysningsanordninger for nattflyvning. Postdirektøren har gått ut fra at Norge også i 1932 i tilfelle vil kunne delta med en rute Oslo—Gøteborg, idet det forutsettes opnådd korrespondanse i Gøteborg med den svenske rute på samme måte som iår. Under forutsetning av at ruten Oslo— Gøteborg også i 1932 kan drives av postvesenet i samarbeid med de militære flyvevåpen på samme betingelser som i 1931, antas utgiftene til 4 måneders fart i denne rute å ville beløpe sig til ca. kr. 30 000. 1932 St prp. nr. 1. Kap. 3002 og 1202. Postvesenets drifts- og kapitalbndgett. Man opf ører kr. 30 000 under denne titel. De øvrige spørsmål som melder sig vedrørende nattluftpostførslen, vil man ta op til behandling når Lufttrafikk-kommisjonens endelige innstilling foreligger. f. Førsel ai) norsk post på fremihed postområde. Der medgikk i' budgettåret 1930— 1981 kr. 366 684,43. For inneværende budgettår er bevilget kr. 225 000, For budgettåret 1932—1933 beregnes anslagsvis kr. 215 000, h vor a v til almindelig brevtransitt for året 1932 ca. kr. 140 000 og til førsel av brevpost med utenlandske luftpostrater anslagsvis kr. 60 000, hvorav kr. 50 000 vedkommer nattpostflyvningen. Nær værende budgettforslag blev av Postdirektøren avgitt før den nuværende valutakrise inntrådte. Sådan som forholdene for øieblikket ligger an, burde den foran beregnede sum, kr. 215 000, forhøies med kr. 70 000 som følge av kursstigningen på gullfrank, hvori transittgodtgjørelsen betales. Hvorledes situasjonen blir næste budgettår vet man ikke, og man finner ikke for nær værende å burde endre tal let. Tlfel 6. Renter av statens kapital. Postvesenets faste kapital utgjør kr. 17 322 336,36. Det opføres 5 % renter herav med kr. 866116,00. li' ... '•••■.!' : f. Titel 7. Andre utgifter. lalt opføres kr. 539 884. a. Reiser. I budgettåret 1930—1931 medgikk ..,. kr. 88 072,r,9 For inneværende budgettår er bevilget .... » 95 000,00 For kommende budgettår beregnes ~,..... ....... ~ i bi Flytningsgodtgjørelse. •.■*'•■ o,\ I budgettåret 1930—1931 medgikk kr. 5 524,40 For inneværende budgettår er bevilget » 4 000,00 For kommende budgettår beregnes .. » 4)000,00 c Understøttelser og pensjonstilskudd. I budgettåret 1930—1931 medgikk kr. 109 229,31 For inneværende budgettår er bevilget » 106 000,00 Foi* kommende budgettår beregnes » 104 000,00 d. Dekning av tap vedkormnende statsgagaranti for posttjenestemenns byggelån. I budgettåret 1930—31 medgikk kr. 15 000,00 For inneværende budgettår er bevilget » 15 000,00 For kommende budgettår beregnes intet, da postvesenets garanti for posttjenestemenns byggelån fra 1 juli 1931 er overført til Boligfondet, Finansdepartementet. Det for inneværende budgettår bevilgede beløp er stillet til rådighet for Finansdepartementet til dekning av tap på de dertil overførte garantier for posttjenestemenns byggelån. e. Forskjellige utgifter. I budgettåret 1930—31 medgikk kr. 236 605,63 For inneværende budgettår er bevilget » 226 000,00 For kommende budgettår beregnes (som avrunding) .. » 341884,00 I de siste 2 budgettår er medgått: '~ 1930—1931 kr. kr. Til erstatninger .... 24 962,54 11518,67 » sykepremie 47 938,33 46 741,33 » annet ..........172916,34 178345,63 245817,21 236 605,63 Efter en i Poststyret utarbeidet opgave hadde postvesenet pr. St prp. nr. 1. 1932 Kap. 3002 og 1202. Postvesenets drifts- og kapitalbndgett. stående på sperrede foliokonti i 11 banker et bokført beløp på kr. 381524,47, renter inklusive. Med den oversikt man for tiden har over antatt dividende i disse banker er postvesenets tap på de sperrede irinskudd beregnet til ca. kr. 176 000,00. Efter at kapitalregnskap er innført i statens bedrifter vil det være ønskelig nu å foreta avskrivning av nevnte tap, således at den virkelige verdi av de sperrede beløp kan føres op i postvesenets balansekonto. Postdirektør en har derfor foreslått, at man under nærværende titel oplører til avskrivning kr. 176 000,00 så meget mere som der skaffes mere enn dekning for beløpet gjennem den ekstraordinære inntekt vedkommende de utenrikske postanvisninger; jfr. hvad man har anført foran under inntektsbudgettet, side 7. Departementet finner imidlertid av budgettmessige hensyn å burde fordele nevnte avskrivning på to terminer og opfører iår bare halvdelen av beløpet, eller kr. 88 000. På grunn av de budgettmessige vanskeligheter finner Postdirektøren ikke iår å burde gjenta forslaget om bevilgning til høiere postprøve, se budgettproposisjonen 1931, side 16. Tellepenger. Der foreligger søknad ira Poståpnernes Landsforbund om tilståelse av tellepenger for poståpneré. Postdirektøren finner ikke å kunne anbefale, at man går til en utvidelse av de nugjeldemide bestemmelser om tilståelse av tellepenger. Dep a r -te mente t slutter sig hertil. Avsetning til fornyelse. Overensstemmende med beslutning i Regjeringen blir iår intet opført til avsetning til ! fornyelse. <"-!*• ■''••'■ 11. Kapitalbudgett. 1. Nytt inventar. Det opføres kr. 30 000. Her av er beregnet, kr. 5 000 til nye ildsikre jernskap til poståpnerier og kr. 5 000 til nye regnemaskiner, stemplingsmaskiner og ildsikre jernskap til postkontorer. 2. Nye eiendommer. Det opføres intet hertil. 3. Avdrag på pantelån. Hertil opføres kr. 825. Det opføres i henhold til foranstående I. Driftsbudgett. A. Inntekter kr. 33 082 000 B. Utgifter: 1. Lønninger kr. 17 732 000 2. Kontorutgifter » 1203 000 3. Materiell » 585 000 4. Eiendommer » 345 000 5. Postførsel » 8 894 000 6. Renter av Statens kapital » 866116 7. Andre utgifter » 539 884 » 30165 000 Driftsoverskudd kr. 1932 St. <pr#Nn!*L Kap. 3002 og 1202. Postvesenets drifts- og kapitallJudgett. ....... t \\. \ 11. Kapi talbu dgett. Utgifter: , 1 Nytt inventar.,.....;.. ( . .' kr. 30 000 2. Nye eiendommer » — 3. Avdrag på pantelån .. » 825 ————kr. 30 825 I henhold hertil skal departementet , innstille: På statsbudgettet for terminen 1 juli 1932—30 juni 1933 føres op: I. Under kapitel 3002, Postvesenet, som inntekter, utgifter og overskudd følgende beløp: Inntekter .. ....,'... ...".,..,................ kr. 33 082 000 Utgifter » 30165 000 Overskudd kr. 2 917 000 11. Under kapitel 1202, Postvesenet, som kapitalutgifter kr. St. prp. nr. 1. ™n Kap. 3002 og 1202. Postvesenets drifts- og kapitalbvidgett. Handelsdepartementet. Kap. 3003 og 1203. (Foredratt av statsråd Per L a r s s e n.) Departementet tillater sig herved å avgi forslag til drifts- og kapitalbudgett for telegrafvesenet for budgettåret 1932—1933. Hvor ikke annet fremgår av forelegget er dette overensstemmende med telegrafdirektørens forslag. Budgettet er iår i henhold til Stortingets beslutning av 20 mars 1931 om innførelse av kapitalregnskap for staten og dens bedrifter m. v. opstillet i overensstemmelse med det skjema, som er angitt i det sakkyndige utvalgs innstilling av 1929 om kapitalregnskap for staten og dens bedrifter; dette skjema er ennvidere referert i St. prp. nr. 67 (1930) angående samme spørsmål, side 17. Da imidlertid regjeringen av hensyn til den finansielle situasjon iår ikke har funnet anledning til å foreslå nogen avsetning til anleggenes fornyelse, er de nødvendige utgifter til fornyelse i neste termin tatt med under de respektive titler på samme måte som tidligere. de forskjellige hovedposter i drifts- og kapitalbudgettet, vil finnes efter nedenstående hovedopstilling av budgettene. A. Drifts b u d g e 11. Inntekter. Driftsinntekter kr. 33 500 000 Utgifter. 1. Telegrafstyret kr. 753 000 2. Kretsstyret » 473 000 3. Linjene » 3 545 000 4. Stasjonenes personale .. » 12 133 000 5. Stasjonenes vedlikehold » 3 722 000 6. Avsetning til anleggenes f ornyelse » 0 7. Renter av statens kapital » 5 963 300 8. Forskjellige utgifter .... » 1145 000 Utgifter tilsammen kr. 27 734 300 Driftsoverskudd *.. kr. Bilag : Plan for omlegning av telegrafvesenets hovedlinjeruter i kabler. B. Kapitalbudgett. I. Nyanlegg og utvidelse av telegraf- og rikstelefonriettet kr. 789 500,00 11. Nyanlegg og utvidelse av radiostasjoner » 98 000,00 111. Nyanlegg og utvidelse av abonnentanlegg .. » 1956 500,00 IV. Opførelse og utvidelse av stasjonsbygninger m. v » 25 000,00 V. Eestavdrag på merutgifter ved Oslo telefonanlegg » 2 696 249,81 Kapitalutgifter tilsammen kr. Ved en sammenligning mellem de ovenfor opstilte budgetter for kommende termin og budgettene for inneværende termin samt regnskapsresultatene for de foregående terminer må det tas i betraktning at budgettene for kommende termin er opstillet efter et annet system enn budgettene for de tidligere år. De tall iDm for 1932—33 motsvarer tallene for tgifter og overskudd for driftsbudgettets vedkommende og bevilgninger for kapitalbudgettets (anleggsbudgettets) vedkommende efter den tidligere anvendte budgetter ingsmåte anføres derfor i parentes på nedenstående oversikt. [St. prp. nr. 1. 1932 Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesenets drifts- og kapitalbudgett. Kapitalbudgettet. (Anleggsbud get te t). A. Driftsbudgettet. I. inntektsbudgettet. Som inntekter for kommende budgettår opf øres kr. 33 500 000. . I budgettåret 1930—1931 utgjorde inntektene kr. 32 063 000. For inneværende termin er inntektene bndgettert med kr. 34 200 000, men på grunn av den almindelige depresjon og 'den store arbeidskonflikt antar telegrafdirektøren at dette inntektsbeløp ikke vil nåes. Telegrafdirektøren anf ører følgende: <i .:■''•:: «Almindelige bemerkninger om telegrafvesenets takster. forskjellige takstnedsettelser. Omenn telegrafstyret fremdeles anser disse takstnedsettelser for å være særdeles ønskelige og i realiteten også berettiget, finner man dog eiter konferanse med Departementet under hensyntagen til statsbudgettets vanskelige stilling ikke å burde fremsette noget forslag om takstnedsettelser iår.» På grunn av de endrede valutaforhold eiter pphevelsen av Norges Banks gullimiløsningsplikt, har man fra 1 desember 1931 mattet forhøie frankekvivalenten som benyttes ved omberegning til norsk mynt av telegraf- og telefontakster til utlandet fra 73 til 85 øre pr. gullfrank. Inntektsberegning. Inntektene av telegramtrafikken har i de siste budgettår stillet sig således (beløpene avrundet til nærmeste tusen): St prp, nr. 1. Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesenets drifts- og kapitalbudgett. 1928—1929 Efter regnskapet kr. 7 323 000 1929—1930 —»— » 7 037 000 1930—1931 —»— » 6 300 000 1931—1932 Budgettert » 7100 000 1932—1933 Forslag » 6 300 000 Antallet av innenlandske telegrammer i budgettåret 1930—31 var 7,4 pet. mindre enn i 1929—30. Antallet av utenlandske telegrammer var 8,4 pet. mindre enn i det foregående år. Nedgangen i telegramtrafikken i budgettåret 1930—1931 skyldes tildels særlige omstendigheter, i første rekke den store arbeidskonflikt, men telegrafdirektøren tør dog ikke regne med at det vil bli nogen nevneverdig stigning i telegramtrafikken hverken i inneværende eller i kommende budgettår. Inntektene av rikstelefontrafik k e n har i de siste budgettår stillet sig således (beløpene avrundet til nærmeste tusen): 1928—1929 Efter regnskapet kr. 11257 000 1929—1930 —«— » 11398 000 1930—1931 —»— » 11477 000 1931—1932 Budgettert » 12150 000 1932—1933 Forslag » 12 000 000 Antallet av innenlandske rikstelefon.samtaler var i 1930—1931 0,3 pet. mindre enn i det foregående budgettår. Antallet av utenlandske samtaler gikk likeledes ned i samme tidsrum med 0,4 pet. At inntektene til tross herfor viser en liten stigning skyldes dels forbedret kontroll med ekspedisjonen og dels at man på grunn av en almindelig forbedring av taletydeligheten har fått et større antall samtaler over lengere avstander enn tidligere. Telegrafdirektøren har ikke turdet regne med at man i inneværende termin vil nå op til det inntektsbeløp som er budgettert. For kommende termin regner man med nogen stigning i forhold til inntektene i 1930—1931, men dog ikke så meget at man vil nå op i det beløp som er budgettert for inneværende termin. Inntektene av telefonabonnement utenfor Oslo har stillet sig således i siste budgettår (beløpene avrundet til nærmeste tusen): 1928—1929 Ef ter regnskapet kr. 4 276 000 1929—1930 —»— T 3 913 000 1930—1931 — .■ ■ » 3 972 000 1931—1932 Budgettert » 4 070 000 1932—1933 Forslag » 4100 000 Antallet av abonnenter ved telefonanleggene utenfor Oslo er steget med 2,4 pet. i løpet av budgettåret 1930—1931. Telegrafdirektøren regner med at stigningen vil bli nogenlunde tilsvarende også i inneværende og i kommende budgettår. Spørsmålet om en nedsettelse av telefonavgiften er optatt til undersøkelse og utredning i telegrafstyret. Se fcrovrig telegraf vesenets budgettforelegg for 1931 —32 side 2 med bilag 4og budgettforelegget for 1929—30 side 3—5, jfr. st. prp. nr. 33 — 29. Inntektene av telefonabonnement i Oslo har i de siste budgettår stillet sig således (beløpene avrundet til nærmeste tusen): 1928—1929 Ef ter regnskapet kr. 8 166 000 1929—1930 —»— >r 8 347 000 1930—1931 —x— >> 8 658 000 1931—1932 Budgettert » 9 050 000 1932—1933 Forslag » 9 250 000 I budgettåret 1930—1931 har nettotilgangen av abonnenter ved Oslo telefonanlegg vært 974 linjer med 1261 apparater, lik 2,7 pet. For inneværende budgettår er regnet med en nettotilgang av 1800 linjer med 2 000 apparater.. Det må befryktes, at denne nettotilgang ikke vil nåes. For budgettåret 1932—1933 er regnet med en nettotilgang av 1500 linjer med 1800 apparater. ~, ~. v , i:j ~...,.; Andre inntekter har i de siste budgettår utgjort (beløpene avrundet til nærmeste tusen): ~ ;... 1928—1929 Eiter regnskapet kr. 1376 000 1929—1930 . , —»— .. «. 1465 000 1930—1931 —»— » 1656 000 1931—1932 Budgettert » 1830 000 1932—1933 Forslag - ».... 1850000 Blandt «andre inntekter» er medregnet inntekter av radiokringkastingen, som l budgettåret 1930—1931 utgjorde brutto kr. 958 000. For budgettåret 1932—1933 regaes kr. 1 200 000, hvorav ca. kr. refusjon av utgiftene ved den tekniske drift av kringkasterne. De samlede inntekter i de senere budgettår har stillet sig således (beløpene avrundet til nærmeste tusen): 1928—1929 Ef ter regnskapet kr. 32 398 000 1929—1930 —»— » 32151000 1930—1931 —»— » 32 063 000 1931—1932 Budgettert « 34 200 000 1932—1933 Forslag » 33 500 000 Som samlet inntekt av telegrafvesenet for budgettåret 1932—1933 opføres således i henhold til ovenstående kr. 33 500 000. 11. Utgiftsbudgettet. Driftsutgiftene er opført med kr. 27 734 300 For inneværende termin er bevilget.... » 22900000 I forrige termin medgikk.. » 22 098 200 Den tilsynelatende store stigning i driftsutgiftene skyldes vesentlig den nye regnskapsordning, idet det under driftsutgifter for næste termin er opført til renter av statens kapital kr. 5 963 300. Hvis nærværende budgettforslag hadde vært opstillet på samme måte som tidligere, vilde driftsutgiftene vært opført med kr. 21861000, hvilket betegner en nedgang i forhold til bevilgningen for inneværende termin av kr. 1039 000. Samarbeid mellem telegraf og post. Det henvises til hvad herom er bemerket i postbudgettforelegget. Godtgjørelse til telegrafbestyrerne for be fatning med kringkastinginkasso. Telegrafdirektøren anfører: «Ved innførelsen av kringkastingen er telegrafbestyrerne (og -kassererne) blitt pålagt et tildels ganske betydelig merarbeid og større ansvar, uten at de hittil har fått nogen godtgjørelse for det i nogen form. forslag om en rimelig godtgjørelse for det omhandlede merarbeid i ett av de første budgettforelegg. På grunn av den vanskelige økonomiske situasjon, og de direktiver for budgettopstillingen som er gitt, beklager telegrafstyret at det iår ser sig avskåret fra å fremkomme med forslag til en rimelig ordning av dette spørsmål, idet det må forbeholde sig å komme tilbake til saken i et senere forelegg.» Departementet er enig i, at det i alle fall ikke på nærværende budgett blir plass for noget beløp i heromhandlede øiemed. Forøvrig må spørsmålet sees i forbindelse med saken om ny ordning av kringkastingen. Søknader om lønnsforbedringer o. 1. Telegrafdirektøren anfører: «Telegrafstyret har ved budgettbehandlingen i de senere år søkt å få rettet på nogen av de største misforhold som er opstått — dels ved selve plaseringen av telegrafvesenets tjenestemenn i lønnsregulativet, og dels på grunn av den senere utvikling. Det er fremdeles en rekke slike misforhold tilstede, som det var telegrafstyrets hensikt å foreslå rettet i forbindelse med nærværende budgettforslag. På grunn av de foran nevnte direktiver har imidlertid telegrafstyret funnet det hensiktsløst iår å opta forslag om lønnsforbedringer o. 1. for personalet, seiv om disse i og for sig kan anses høist berettiget og rimelig.» Departementet er enig i, at det ikke i nærværende budgett blir plass for nevnte lønnsforbedringer m. v. Følgende søknader om lønnsbedring o. lign. følger nærværende proposisjon som utrykte bilag: 1. 2 søknader fra «Fellesutvalget for de kvinnelige telegrafbestyrere» om hevning av endel bestyrerposter IV — V — VI i lønnsklasse. 2. Søknad fra «Hovedstyret for Telegrafmennenes Landsforbund» om hevning av 10 bestyrer-, 10 fullmektig- og 10 ekspeditørposter i lønnsklasse. 1932 St. prp. nr. i. Kap. 3008 og 1203. Telegrafvesenets drifts- og kapitalbudgett. 3. Søknad fra «Rikstelegrafens instrumentmakeres landsforening» om oprykning i lønnsklasse 3 600 — 4 950 for verkstedformenn, og i lønnsklasse 3150 — 4 250 for instrumentmakere. 4. Søknad fra kontorbetjentene i Telegrafstyret (4 mann) om å komme op i lønnsklasse 4 050 — 5 400. 5. Søknad fra to ikke faste fyrbøtere ved telegrafbygningen i Oslo om fast ansettelse i lønnsklasse 2 700 — 3 800 med uniformsgodtgjørelse og alle alderstillegg. 6. Søknad fra «Østfold telegraf- og telefonavdeling nr. 6» om oprykning til inkassobud for telegrafbud I Olav Olsen, Kalden, telegrafbud II Andreas Andresen, Fredrikstad, og telegrafbud II Bjørn Tobiassen, Sarpsborg, 7. Søknad fra «Rogaland krets av Norsk Telegraf- og Telefonforbund» om oprykning i lønnsklasse for de faste bud i Kopervik, Skudeneshavn og Egersund, og budene ved kassekontoret i Stavanger. 8. Søknad fra «Norsk Telegraf- og Telefonforbund, avdeling 13, Vestenfjelske krets» om følgende oprykninger i Bjørgvin krets: 3 stasjonsbetjenter til budformenn, 2 inkassobud til stasjonsbetjenten 1 telegrafbud I til stasjonsbetjent, 22 bud 11, 7 faste hjelpebud og 12 stykklønte bud til telegrafbud I. 9. Søknad fra «Oslo telegrafstasjons betjent- og formannsforening» om oprykning til budformenn for fire stasjonsbetjenter. 10. Søknad fra Kvinnelige Telegraffunksjonærers Landsforening om oprettelse av 4 nye telefonistinneposter 111. 11. Dessuten er innkommet følgende søknader fra Kvinnelige telegraffunksjonærers landsforening: a. om bedring av endel telefonistinners kår, b. om oprettelse av en rekke fullmektigposter IV som avansementsposter for kontorfunksjonærer og ikke tekniske ekspeditører, c. hevning av forskjellige andre poster, samt om bevilgning av 2 teknikertillegg i Drammen. Da de tre sistnevnte søknader er stilet til Stortinget, er de oversendt Finansdepartementet til behandling. Ferie for bud og telefonformenn m. fl. «Norsk Telegraf- og Telefonforbund» har sendt søknad til telegrafstyret om økning av feriene for telefonformenn, telefon arbeidere, (telefon)teknikere, montører, impregneringsarbeidere og alle grader av bud til og med midlertidige hjelpebud fra 14 dager til 3 uker. Dessuten er det søkt om økning av ferien for reservebud fra 1 uke til 14 dager. Lignende spørsmål har tidligere vært fremme for Stortinget, som imidlertid ikke har funnet å kunne innvilge nogen av disse tjenestemenn m. m. lengere ferie enn de har. Jfr. St. prp. nr. 1 for 1922, 23, 27 og 28. ','.;..', Det vil antagelig koste 25 å 30 tusen kroner å imøtekomme denne søknad i næste budgettår. Telegrafdirektøren og departementet er enige om at ferien for disse folk f. t. ikke kan økes. Søknaden følger denne proposisjon som utrykt bilag. Om eksamen fra telegraf skolens 2. avdeling (høiere kursus) som hetingelse for ansettelse i høiere poster. Inntil 1916 var det i telegrafvesenet skarpe grenser mellom kvinnelige og mannlige stillinger. Efter 1893 blev utdannelsen av de kvinnelige elever av den grunn gjort enklere enn for de mannliges vedkommende, og forutsetningen var at damene vilde få sysselsettelse vesentlig ved ekspedisjonstjenesten. Fra 1911 blev imidlertid utdannelsen omlagt, slik' åt telegrafskolens 1. avdeling (lavere kursus) blev felles for kvinner og menn, samtidig som det blev samme adgang for kvinner som for menn til å gjennemgå telegrafskolens 2. avdeling, der skulde kvalifisere for de høiere stillinger i etaten. St. prp. nr. T. 19ii Kap. 3003 og 1203. Telegraf vesenets drifts- og kapitaltradgétt. I forbindelse med vedtagelsen av telegrafvesenets driftsbudgett for terminen IMG—I9I7 traff Stortinget 14 juni 1916 beslutning om at «kvinnelige telegraf - funksjonærer, som har underkastet sig det høiere telegrafkursus, kan ansettes i telegrafbestyrer og telegraffullmektigstillinger.» (Se telegraf styrets budgettforslag for nevnte termin, St. prp. nr. 1 — 1916 Hovedpost VIIIB bilagets side 9—14 og Innst. S. 111 A — 1916 side 4—5 og 12). Før 1894 hadde telegraf utdannelsen vært felles for kvinner og menn, og de menn som var utdannet ved disse felleskurser var så godt som alle rykket op i overordnede stillinger, mens kvinnene fra de samme kurser.i stor utstrekning bare var ansatt i underordnede stillinger overensstemmende med forutsetningene ved deres antagelse og den senere praksis. På foranledning av en henvendelse fra de kvinnelige telegraffunksjonærer om at det måtte bli åpnet adgang for disse kvinner (utdannet ved felleskursene før 1894) til å opna ansettelse i overordnede stillinger uten å gjennemgå det høiere telegrafkursus, uttalte Stortingets post- og telegrafkomité i 1924, «at i de tilfeller hvor sådanne kvinner kan ansees helt ut skikket for høiere poster, og hvor ancienniteten ikke står i veien, bør aclgangen ikke være stengt, seiv om de ikke har gjennemgått det høiere kursus» (Se St. prp. nr. 1 — 1924 Hovedpost VIII B kap. 2 side 7 og bilagets side 9—lo, og Innst. S. 111 A — 1924 side 2). Mens de tidligere lønnsregulativer i telegrafvesenet uttrykkelig hadde skjelnet mellem kvinnelige og mannlige stillinger, f ors vant denne deling av stillingene efter kjønn i regulativet av 1920. Imidlertid var det — bortsett fra de kvinner som var utdannet ved felleskursene før 1894 — fremdeles forutsetningen at kvinner for å kunne ansettes i overordnede stillinger skulde ha eksamen fra telegrafskolens 2. avdeling (høiere kursus). Ved overordnede (høiere) likestillede eller høiere stillinger, d. v. s. de overordnede stillinger, som efter tidligere praksis hadde vært forbeholdt menn. Det er ikke noget sted uttrykkelig uttalt, at menn utdannet efter 1911, d. v. s. efter den nye undervisningsordnings innførelse, også må ha høiere kursus for å kunne ansettes i overordnede stillinger, men det har vært betraktet som en stiltiende forutsetning og forholdt overensstemmende dermed, når man undtar nogen ganske få spesielle tilfelle, hvor kvinner og menn uten høiere kursus på grunn av ekstraordinære omstendigheter er blitt ansatt i høiere poster. I den senere tid har det imidlertid fra forskjellige hold vært fremholdt at den høiere utdannelse ikke kan anses som absolutt påkrevet for alle høiere poster, men at den for enkelte posters vedkommende kan erstattes av den innsikt og erfaring som tjenestemenn også uten den høiere utdannelse kan erhverve gjennem lang tjeneste i etaten. Dette gjelder for trinsvis kassererposter og fullmektigposter ved skranke- og utskriftsekspedisjon, hvor det i almindelighet ikke forekommer teknisk arbeide. Disse poster skulde derfor uten risiko kunne besettes med eldre erfarne tjenestemenn uten den høiere utdannelse. Efter å ha innhentet uttalelser om spørsmålet fra de interesserte tjenestemannsorganisasjoner, og efter at det har vært drøftet på det if jor avholdte telegrafinspektørmøte, finner telegrafdirektøren å måtte foreslå, at det fremdeles fastholdes som almindelig regel at eksamen fra telegraf skolens annen avdeling kre ves for å kunne opna ansettelse i høiere stillinger i telegrafvesenet (bestyrer- og fullmektigstillinger av lønnsklassene I, II og 111, og dermed likestilte eller høiere poster); 1932 St. prp. nr. 1. Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesen ets drifts- og kapitalbudgett. nødvendige kvalif ikasjoner, og også forøvrig anses skikket for det spesielle arbeid, nemlig i en del kassererposter og fiillmektigposter ved skranke og utskrift m. v. Bestyrerposter av lønnsklasse IV omfatter dels de tidligere bestyrerinneposter I, som var forbeholdt kvinner (uten at høiere utdannelse blev krevet) og dels de gamle bestyrerposter IV som var besatt med menn. Ved besettelse av slike poster bør man' også herefter inntil videre veie forholdene i hvert enkelt tilfelle, slik at høiere eksamen kan kreves, når det anses nødvendig av hensyn til tjenesten, mens disse stillinger forøvrig betraktes som avansementsposter for tjenestemenn uten høiere eksamen. Forsåvidt ingen innvending fremkommer fra Stortingets side, vil departementet forholde overensstémmende med foranstående. Tele graf vesenets lånekasse. I samsvar med Stortingets vedtak av 27 mai 1931, jfr. innst. S. nr. 69—1931 og St. prp. nr. 32—1931, har Handelsdepartementet 3 august 1931 godkjent følgende regler for Telegrafvesenet» lånekasse som gjeldende inntil videre: »1. Telegrafvesenets lånekasse eies av telegrafvesenet og forvaltes av telegrafstyret. i 2. forelegges Stortinget i samband med telegrafvesenets driftsbudgett. Om nødvendig kan kassen motta lån av Hjelpefondet for Telegraf- og Telefonvesenets tjenestemenn til kassens egen rentesats. Jfr. statuttene for Hjelpefondet $11.. 3. Kassens inntekter utgjøres inntil videre av de renter som innvinnes av kapitalen. 4. Kassens midler anvendes til lån til übemidlede faste og ikke faste tjenestemenn i telegrafvesenet (funksjonar rer, bud og arbeidere) til gjennemgåelse av de lavere og høiere telegrafkurser og dernest, så langt kassens egne midler rekker, til videregående utdannelse i telegraf vesenets interesse. Til trygd for slike lån deponeres i almindelighet livstrygdebrev eller kausjonserklæring. 5. Lånerenten skal være rimelig efter forholdene til hver tid. Lånene tilbakebetales i almindelighet med 10 pet. årlig, som avholdes i låntagerens lønn. Fråtrer låntageren tjenesten før lånet er tilbakebetalt, forfaller den resterende del straks til betaling. 6 Kassen bærer seiv sine tap. 7. Over kassens kapital, inntekter, utgifter og lånevirksomhet avlegges årlig regnskap, som meddeles departementet og kunngjøres for personalet. Titel 1. Telegrafstyret. : Medgått Bevilget Forslag ../.-,, ; ; .,. 1930—1931 1931—1932 1932—1983 kr. kr. kr. Lønninger ' '~'i'. _.!.'.' : ., 687 473 698 000 619 000 Reiseutgifter ........^.. .1.... 18048 21000 24000 Kontorutgifter 136 267 ( _. 130 000 110 000 .»' r v '' i :-- - •; ;_ Nedgangen under lønninger skyldes at lønnsutgifter til hovedverksted, hovedlager og trykksakekspedisjon, som tidligere blev belastet telegrafstyret, efter den nye regnskapsordning belastes lagerkonto. har å innvende å samtykke i overføring til denne titel av en avdelingsingeniørstilling kl. A, som tidligere har vært bevilget under titel 3, Linjenes vedlikehold (Impregner ingsanstalten), hvor posten ikke lenger kan utnyttes fullt ut. Derimot er den sterkt påkrevd ved telegraf styrets Unjekontor. St. prp. nr. t. 1932 Kap. 8003. og 1208. Telegrafvesenets drifts- og kapitalbudgett. Forsåvidt ikke Stortinget treffer annen beslutning, går man ut fra at det intet har å bemerke til overføringen. Som ■erstatning for den ingeniørpost, som er overflyttet fra Impregneringsanstalten til telegrafstyret, -har departementet samtykket i at det midlertidig anvendes kr. 600 til lønnstillegg til en av telegrafstyrets ingeniører mot at han. overtar det tekniske tilsyn med Impregneringsanstalten på Lillestrøm. Spørsmålet om endelig ordning er forelagt Finansdepartementet. Av hensyn til Norges deltagelse i den internasjonale telegrafkonferanse, som forutsettes avholdt i Madrid i 1932, må bevilgningen til reiseutgifter økes som foreslått. store kvinnelige personale i telegrafvesenet oprettet en fullmektigpost I ved telegrafstyrets personalavdeling. Denne post skulde efter forutsetningene besettes med en kvinne, og det blev efter forslag fra telegrafstyret bestemt, at det til den ikke skulde kreves høiere telegrafeksamen. Stillingen som chef for telegrafstyrets personalkontor er nu blitt besatt med en kvinne. Departementet har ikke funnet grunn til lenger å oprettholde bestemmelsen om at den omhandlede fullmektigpost bare måtte besettes med en kvinne. Posten er derfor avertert og besatt midlertidig efter vanlig konkurranse og på vanlige vilkår. Såfremt Stortinget ingen innvending reiser herimot, vil stillingen herefter i enhver henseende bli sidestillet med de øvrige fullmektigstillinger i telegrafstyret. Titel 2. Kretsstyret. . ~, Medgått Bevilget Forslag 1930—1931 1931—1932 1932—1933 kr. kr. kr. Lønninger 396 627 406 000 398 000 Reiseutgifter ..'. 35 450 32 000 30 000 Kontorutgifter 47 700 47 000 45 000 479 777 485 000 473 000 Telegrafdirektøren vil så snart som ens innstilling angående telegrafvesenets mulig avgi sin uttalelse om sparekomite- kretsstyreordning. Titel 3. Linjene. Telegrafdirektøren har under denne titel for neste termin foreslått opført ialt kr. 3 730 000, som han fant nødvendig for en forsvarlig drift av telegrafvesenets anlegg. : ' . Av hensyn til den finansielle situasjon har departementet ikke funnet å kunne opføre under denne titél mer enn kr. 3 545 000, fordelt således efter konferanse med telegrafdirektøren: Medgått Bevilget Forslag 1930—1931 ! ' 1931—1932 < 1932—1938 kr. «ff! kr. ' *" kr. I 1. Telegraf og rikstelefon .. 1899 042,52 1 870 000 1495 000 *) 2. Innenlandskablene ... r .,. v , Pr .., r ... : 285273,41 360000 390000 3. Utenlandskablene ........ r .;.,....;.. " 170049,0 i 140000 ...140000 4,, Abonnenttelefon, Oslo telefonanlegg ...... 770 885,40 , ; . 800000 770000 5. Abønnenttelefon utenfor. jrjslo 732 4,82,5? ~. i) Dessuten er opført, ander utvidelse (kapitalbndgettet) kr. 30 00Q, som tidligere var medtatt her,... 2 St. prp. nr, 1. Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesenets drifts- og kapitalbndgett. Ad 2. Innenlanjdskablene. Under denne post medgikk i terminen 1930—31 kr. 455 273,41. 1931—1932 übenyttet beholdning av sjøkabel, som var innkjøpt i tidligere terminer til utgift for kåblenes vedlikehold, innenlandskablene, til beløp kr. 170 000. Titel 4. Stasjonenes personale ! : '!/ Telegraf direktøren har beregnet de nødvendige utgifter under denne titel 'til kr. 12 360 000. Departementet finner ikke å kunne opføre til bevilgning mer erm kr. 12133 000, overensstemmende med nedenstående spesifikasjon som er opsatt i konferanse med telegrafdirektøren: Medgått Bevilget Forslag 1930—1931 1931—1932 1932—1983 kr. .kr. kr. 1. Den faste betjening: a) Telegraf, rikstelefon, abonnenttelefon utenom Oslo, Eadio 8 782 191 9 400 000 9 215 520 b) Oslo telefonanlegg: Administrasjonen 304160 305 000 305 000 Centralstasjonene 162 677 180 000 180 000 2. Reservebetjening ... 1493382 1005355 904480 10 742 410 10 890 355 10 605 000 3. Uniformer 54 586 70 500 65 000 4 Gebyrandel 414815 415 000 420000 5. Nattjeneste 333 034 -330 000 334 000 6. Ferie, militærpermisjon 279 737 300 000 280 000 7. Sykepermisjon ■ 319 340 275 000 275000 8. Reiseutgifter 29 918 30 000 30 000 9. Undervisning 50 701 60145 40 000 10. Sykeforsikring 29141 30000 27000 11. Som det vil sees betegner forslaget for neste termin en reduksjon i forhold til regnskapet for siste termin på ca. kr. 173 000 og i forhold til bevilgningen for inneværende termin kr. 328 000. Den beregnede automatiske stigning på alderstillegg fra terminen 1930—1931 til terminen 1932—1933 utgjør ca. kr. 165 000. Telegrafdirektøren anfører: «Efter fullførelsen av anlegget av den nye sendestasjon på Jeløy er stasjonen blitt utstyrt med en driftsingeniør og 4 maskinister, som er overflyttet fra sendestasjonen på Ullanhaug. Den sistnevnte stasjon holdes f. t. som reserve for Jeløy - stasjonen. den fra 1 juli n. å. Den del av maskinistpersonalet på Ullanhaug som ikke er overflyttet til Jeløy er dels allerede fratrådt, dels opsagt til fratredelse 1 juli n. å. Den ingeniørstilling som fremdeles er knyttet til stasjonen på Ullanhaug, er det hensikten å overføre til en annen stasjon fra s. d. Ved Jeløy stasjonen har det vært nødvendig å anvende 3 ekspeditørstillinger med radiotillegg som ved de øvrige ekspedisjonsavdelinger ved Amerika-forbindelsen (kr. 1620). St. prp. nr. t. 1932 Kap. 3003 og 1208. Telegrafvesenets drifts- og kapitalbudgett. samtykke å tilstå dem teknikertillegg å kr. 400. Idet man anholder om approbasjon på denne ordning, meddeles at postene midlertidig er henlagt til Jeløy fra andre stasjoner, hvor de bl. a. på grnnn av mangel på teknisk kvalifiserte ansøkere for tiden står übesatt, og at det muligens vil vise sig nødvendig å få en ekspeditørstilling til ved Jeløystasjonen på de samme vilkår. Såfremt det ikke reises innvending fra Stortingets side, vil man anse sig bemyndiget til å føre op ved Jeløy stasjon inntil 4 ekspeditørposter med radiotillegg og teknikertillegg som ovenfor nevnt. Man foreslår iår for øvrig heller ikke under denne titel nye stillinger eller lønnsforbedringer, idet man henholder sig til det som er anført foran under søknad om lønnsbedringer o. lign. Titel 5. Stasjonenes vedlikehold. Telegrafdirektøren har beregnet de nødvendige utgifter under denne titel til kr. 4 250 000. Av hensyn til den finansielle situasjon har departementet funnet det påkrevd å redusere dette beløp til kr. 3 782 000, hvorav kr. 60 000 opføres på kapitalbudgettet, mens resten, kr. 3 722 000 opføres her med sådan spesifikasjon efter konferanse med telegrafdirektøren: Medgått Bevilget Forslag 1930—1931 1931—1932 1932—1933 kr. kr. kr. 1. Egne bygninger 317 019,13 345 000 295 000 J ) 2. Husleie ..'.... 242583,45 245000 237000 3. Renhold 145 960,04 153 000 145 000 4. Lys og brensel 331003,97 361000 331000 5. Inventar og apparater 1 773 000,00 2107 000 1779 000 2 ) 6. Forbrukssaker 660 000,00 680 000 739 000 7. Porto 105 988,55 99 000 112 000 8. Inventar og apparater. I 1930—1931 medgikk kr. 1850 378,68. Ved budgettårets utgang blev der overført til lagerkonto i 1931—1932 übenyttet materiell, som var innkjøpt i tidligere terminer til utgift for vedlikeholdet til beløp kr. 77 378,68, hvorefter posten viser en utgift av kr. 1773 000. Bevilgningen for inneværende termin omfatter utgifter av forbigående art til beløp kr. 245 000. lagerbetjening, hovedverkstedskontoret, frakt og transport vedkommende stasjonsmateriell som utsendes fra hovedlageret m. v. tillagt vareprisene. Ved Oslo Telefonanleggs automatstasjoner foreslåes oprettet 12 nye telefonistinneposter II til avløsning for kvinnelige dagarbeidere. Ved anleggets forskjellige avdelinger sysselsettes nu en rekke kvinner, som dels lønnes som telefonistinne II og dels som dagarbeidere. Av kvinnelige dagarbeidere har anlegget for tiden 27 i stadig tjeneste, og antallet er stigende på grunn av anleggets vekst. I—2) Dessuten opføres under utvidelse (kapitalbudgettet) henholdsvis kr. 15 000 og kr. 45 000 som tidligere var medtatt her. 1932 St. prp. nr. 1. Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesenets drifts- og kapitalbudgett. tjenstgjøre ved en hvilken som helst avdeling ved anlegget, bør deres lønns- og ansettelsesvilkår også efterhånden bli de samme, hvorfor man tar sikte på efterhvert å få det nødvendige antall ansatt som telefonistinner 11. Forslaget medfører ingen merutgift, idet disse kvinner nu til dels er høiere lønnet. Ved Oslo Telefonanlegg foreslåes videre to førstemekanikerstillinger omgjort til tekniker I-poster og en mekanikerpost omgjort til stilling som tekniker 11. Sparing i neste budgettår kr. 260, idet førstemekanikere har uniformsgødtgjørelse, noget som teknikere ikke har. Utgifter til lønn og alderstillegg blir uforandret. Forbrukssaker. 11930—1931 medgikk kr. 669 834,05. Ved budgettårets utgang blev der overført til lagerkonto 1931—1932 übenyttede beholdninger, som var innkjøpt i tidligere terminer, til utgift for vedlikeholdet til beløp kr, 9 834,08, hvorefter posten viser en utgift av !k'r. 660 000. Den under inventar og apparater nevnte omlegning av en del utgifter medfører en stigning under forbrukssaker med kr. 47 000. Den øvrige stigning fra 1931—1932 vedkoruraer reparasjon av akkumulatorbatteriet ved Oslo Telefonanleggs centrumcentral, øket forbruk av tørrelementer m. v. Andre utgifter. Frakt og transportutgifter ved hovedlageret vedkommende stasjonsrnateriell har tidligere vært ført til utgift under denne post. Fra og med budgettåret 1931 —1932 blir disse utgifter lagt på varene. Nærværende post gar dermed ned i 1932— 1933 med kr. 41 000. Titel 6 Avsetninger til forny eise. Telegrafdirektøren anfører: «I henhold til Stortingets beslutning i forbindelse med behandlingen av budgettkomiteens innstilling IB (1931) bedrifter medtas avsetninger til fornyelsesfond. Disse avsetninger skal efter forutsetningen beregnes på grunnlag av bestemte prosenter av anleggenes verdi i ny tilstand, ~. ... ~. ~,: ■-..,,.,: • Verdien av telegrafvesenets samtlige anlegg i ny tilstand utgjorde pr. 30 juni 1931 kr. 166 989 467,68. Beregnet på grunnlag av de fornyelsesprosente 1 ) som er foreslått av det sakkyndige utvalg i dets innstilling om kapitalregnskap for staten og dens bedrifter, vil avsetningene til fornyelse av telegrafvesenets anlegg for budgettåret 1932—1933 utgjøre ialt kr. 5 843 800. . Telegrafstyret er enig i de av det sakkyndige utvalg føreslåtte fornyelsesprosenter, og opfører i overensstemmelse hermed kr. 5 843 800 som avsetning for budgettåret 1932—1933 til fornyelsesfond for telegrafvesenet.» Som nevnt foran har regjeringen på grunn av den vanskelige finansielle situasjon ikke iår funnet å kunne opføre avsetning til fornyelsesfond. • '-f Titel 7. Renter. I den av Stortinget vedtatte innstilling IB (1931) fra budgettkomiteen om kapitalregnskap for staten og dens bedrifter samt om endringer i bevilgningsregleinentet — side 5 — er uttalt, at rentene blir å budgettere og regnskapsføre på grunnlag av den i bedriftene nedlagte kapital efter det siste statsregnskap, som føreligger avsluttet ved budgettets opstilling, således for budgettet 1932—1933 på grunnlag av kapitalen pr. 30 juni 1931. I henhold til samme innstilling er det fastsatt en rentefot av 5 pet. årlig av statens kapital i bedriftene. ~ : i) Disse fOrnyelsesp*osenter er følgende: Luftlinjer, telegraf og rikstelefon 3%, abonneuttelofonen 5%, -Luftkabler 5%, Jordkabler 2%, Sjøkabler 2.5%, Stasjonsutsiyr utenom radio 6%, Abonneniapparater 6%, Stenbyg' ninger 1%, Tfebygningerb 0 /,, Grunnarealet • 0. For radioanleggene: Stasjonsutslyr og antennemateriell 10 %, Stasjonsby gninger 2%. St. prp. nr. 1. m 2 Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesenets drifts- og kapitalbudgett. Efter telegrafvesenets balansekonto pr. 30 juni 1931 utgjorde statens kapital i telegrafvesenet: Lagerfondet kr. 4 062 068,92 Statens kapital for øvrig » 115 203 750,19 Tilsammen.... kr. 119 265 819, n v, : Til renter av statens kapital i telegrafvesenet opføres i henhold hertil for budgettåret 1932—1933 kr. 5 963 300. Titel 8. Forskjellige utgifter. Medgått 1930—1931 kr. 913 656 Bevilget 1931—1932 » 1 050 000 Forslag 1932—1933 » 1145 000 Stigningen i forhold til inneværende termins bevilgning består vesentlig i stigning av de beregnede utgifter til drift av kringkastingstasjoner kr. 70 000 (refunderes av kringkastingselskapene og er medregnet under inntektene), og en ny utgiftspost, kr. 40 000, som omtrentlig utgjør Nasjonalforeningens og Norske Kvinners Sanitetsforenings andel i festblankettsalget m. v. Den siste utgiftspost har hittil vært fratrukket inntektene. (Jfr. St. prp. nr. 24—1929 og Innst. S. nr. 73—1929). Bevilgningen til «Forskjellige understøttelser» er øket med kr. 2 000 til kr. 30 000. Bidrag til Rekreasjonshjem opføres med kr. 10 000 (mot tidligere kr. 15 000), men forutsettes i likhet med tidligere ikke utbetalt med større beløp enn det som kommer inn ved reklame i skrankelokalene. Det er som tidligere opført kr. 500 til husleiebidrag. B. Kapitalbudgett. I. Nyanlegg og utvidelse av telegraf- og rikstelefonnettet. Hoved- og distriktslinjer. For budgettåret 1931—1932 er til hoved og distriktslinjer bevilget kr. 951 000. Telegrafdirektøren har for neste termin foreslått opført under denne post kr. 935 500. På grunn av den økonomiske situasjon har departementet funnet å måtte redusere dette beløp til kr. 724000, hvortil kommer kr: 65 500 som tidligere har vært bevilget under titel 3 og titel 5 på driftsbudgettet. Telegrafdirektøren har der efter utarbeidet nedenstående forslag til nyanlegg i neste termin. Forslaget tiltredes av departementet. ■.:■.., ... '..' På forslaget til bevilgning har man angitt hvilke bevilgningssummer forutsettes å være overførbare. A. Fortsettelsesbevilgninger. 1. Telefonanlegg Lyngseidet—Birtavarre med sidelinjer 01- ~., , • derdalen—Samuelsberg og Olderdalen—Rotsund overførbart kr. 12 700 2. ■—■-»— Tromsdalen—Older vik —Lenangen » 19 000 3. —» — Svolvær—Sørvågen overførbart » 57 500 o ,4, jr .- —»— Stavanger—Haugesund—Oslo ... overførbart » USOOOrt.if, ; [ irlU lf . / ; - kr. 207200 .;........ . . ■ . .; . i B. Nye anlegg. 5../ Telefonanlegg Vadsø—Kirkenes overførbart kr. 70 000 6.;•:■-:' —» — Tromsø—Moen Målselv, 2 linjer, overførbart » 135 000 % -:u . r ; H :sh*.(;i,i Mosjøen—Brønnøysund overførbart » 94 000 Sii, >l •^~->*—,► sh Ålesund—Stryn—Førde Sunnfjord, seksjon: , :•[ i Str^n —Førde overførbart » 50 000 4fcnfo+? j Bergen—Voss, 2 linjer overførbart » 65000 Overføres kr. 414 000 kr. ;l i. i t!t: ,>,,•, ~.?,. Overført kr. 414 000 kr. 207200 10. Premie til rikstrygdeverket .> ~., » 2 800 11. av bilinjer og oprettelse av rikstelefonstasjoner » 100 000 kr. 516 800 kr. 724 000 12. Utvidelse av telegraf- og rikstelefonnettet (tidligere belastet titel 3 og titel 5 på driftsbudgettet) ... » 65 500 1 Tilsammen kr. Fortsettelsesbevilgninger. 1. Til telefonanlegg Lyngseidet—Birtavarre med sidelinjer Olderdalen—Samuelsberg og Olderdalen — Rotsund opføres sluttbevilgning kr. 12 700. Til påbegynnelse av anlegget er tidligere bevilget kr. 64 000. Drif ten av anlegget antas å ville gi et underskudd av ca. kr. 2 500 pr. år. 2. Til telefonanlegg Tromsdalen—Oldervik—Lenangen, som er kalkulert til kr. 138 000, opføres fortsettelsesbevilgning kr. 19 000. Tidligere er bevilget kr. 84 000 til påbegynnelse av anlegget. Driften av anlegget anslåes til å ville gi et underskudd av ca. kr. 2 500 pr. år. 3. Til telefonanlegg Svolvær—Sørvågen opføres sluttbevilgning kr. 57 500. Til påbegynnelse av anlegget blev i inneværende og forrige termin bevilget henholdsvis kr. 13 500 og kr. 75 000. Driften av anlegget antas å ville bære sig. 4. Til telefonanlegg Stavanger—Haugesund—Oslo, som er kalkulert til kr. 403 000 opføres sluttbevilgning kr. 118 000. 'Driften av anlegget er anslått å ville gi et overskudd av ca. kr. 60 000 pr. år. Nye anlegg. 5. Til telefonanlegg Vadsø — Kirkenes opføres kr. 70 000. avstander. Det ansees derfor absolutt påkrevd at det istandbringes en ny linje av 3,3 mm. kobbertråd på denne strekning. Driften av anlegget anslåes til å ville gi et overskudd av ca. kr. 4 000 pr. år. 6. Til telefonanlegg Tromsø—Moen Målselv 2 linjer opføres kr. 135 000. Dette er en fortsettelse av det i budgettet for inneværende termin bevilgede anlegg Moen Målselv—Narvik. Det ansees absolutt nødvendig å skaffe en økning av forbindelsene mellem Tromsø og Moen Målselv for å få en tilfredsstillende ordning av trafikken. Driften av anlegget anslåes til å ville gi et overskudd av ca. kr. 30 000 pr. år. 7. Til telefonanlegg Mosjøen—Brønnøysund opføres kr. 94 000. Telefonforbindelsen mellem Mosjøen og Brønnøysund er lite tilfredsstillende. Foruten at linjen til dels er overbelastet, er det stadig- vanskeligheter med formidlingen ved Halsfjorden stasjon, hvorover trafikken må ledes, og hvor det kun er kommunal betjening. Ved anlegg av en ny kobbertrådlinje Mosjøen—Brønnøysund vil man få Halsfjorden stasjon ut av de metalliske linjer ved at det anordnes kunstige forbindelser så vel til Brønnøysund som til Mosjøen og til Sandnessjøen. Videre vil man kunne nedlegge stolperekken over Tosenf jell, som bare bærer telegraflinje nr. 38 mellem Mosjøen og Brønnøysund, når det etableres kunstig telegraf på den nye linje mellem de to nevnte steder. Det kan spares et ikke übetydelig beløp til vedlikehold, når nevnte stolperekke nedlegges. St. prp. nr. fc I^2 Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesenets drifts- og kapitalbudgett. Driften av anlegget anslåes å ville gi et overskudd av ca. kr. 2 000 pr. år. 81 Til telefonanlegg Ålesund—Stryn — Førde Sunnfjord, seksjon: Stryn — Førde Sunnfjord, opf øres kr. 50 000. 'Telefontrafikken mellem Bergen og Ålesund samt Sunnmør og Indre Nordfjord avvikles nu på en eneste linje, som i 40 minutter av hver time disponeres av Ålesund og Sunnmør og i 20 minutter av Indre Nordfjord. Forbindelsen er nu fullstendig overbelastet. Ventetidene er urimelig lange, t)g en hel del bestillinger blir annullert. Fra nærings or ganisasj oner i Ålesund og Bergen er det i mange år blitt krevd en bedre og hurtigere forbindelse. Det ansees absolutt påkrevd at det til bedring av forholdene istandbringes en suppleringslinje mellem Ålesund og Førde Sunnfjord. Av budgettmessige hensyn må man dog innskrenke sig til å opføre bevilgning til seksjonen Stryn—Førde Sunnfjord i nærværende budgettforslag. Driften av hele anlegget anslåes å ville gi et overskudd av ca. kr. 15 000 pr. år. Anlegget er i sin helhet kalkulert til ca. k*. 14&000. ■'>'■ §. Til telefonanlegg Bergen — Voss 2 linjer opføres kr. 65 000. De nuværende 3 forbindelser Bergen— Voss er overbelastet med trafikk. Dette medfører bl. a. at den i budgettet for inneværende termin bevilgede linje Voss— Førde Sunnfjord ikke vil svare til sin hensikt, før linjemateriellet mellem Bergen og Voss er supplert. Hertil kommer at man muligens ved hjelp av høifrekvens kan skaffe en eller to nye forbindelser Bergen —Oslo, når man får tilstrekkelige forbindelser Bergen—Voss til disposisjon til fremføring av de nye forbindelser på denne strekning. Driften av anlegget anslåes til å ville gi et overskudd av ca. kr. 11000 pr. år. 10. Til ulykkestrygding for funksjonærer og arbeidere ved telegrafvesenets anlegg opføres kr. 2 800. Under denne post gikk det med for budgettåret 1930—1931 kr. 3 668,62. For inneværende budgettår blev det bevilget kr. 3 690. n 11. Til anlegg av bilinjer og oprettelse av rikstelefonstasjoner på forskjellige steder opf øres kr. 100 000. For så vel inneværende som forrige budgettår blev under denne titel bevilget kr. 100000. 11. Nyanlegg og utvidelse av radiostasjonar. For inneværende budgettår er under denne titel bevilget kr. 165 000. Telegrafdirektøren bar for neste termin, foreslått opf ørt kr. 168 000. Departementet fører op kr. 98 000 spesifisert således efter konferanse med telegrafdirektøren: 1. Uforutsette arbeider, forbedringer, forsøk m. v kr. 50 000 2. Europastasjon, Oslo, fortsettelsesbevilgning » 45 000 3. Overført fra titel 5 i driftsbudgettet efter gamle budgettopstilling, utvidelser .. » 3 000 Tilsammen kr. 98 000 Telegrafdirektøren meddeler, at ban hadde hatt til hensikt å foreslå ytterligere en rekke påkrevde anlegg bevilget, men at han efter de mottatte påbud om å innskrenke utgiftsforslagene til det absolutt nødvendige finner å måtte gi avkall herpå. Dette gjelder følgende formål: a) 'Anlegg av små radiotelefonstasjoner for forbindelse med fiskevær på øer eller avsidesliggende steder, hvortil . for inneværende budgettår er bevilget kr. 25 000 under titel 1, Hoved- og distriktslinjer, post 34. b) Særskilt bevilgning til anlegg av radiomottagere på ensomt beliggende steder. c) Oprettelse av radioforbindelse med England til avløsning av kabelen Egersund—Peterhead, hvis vedlikeholdsomkostninger på grunn av kabelens alder er meget betydelige. d) istedenfor den nuværende trebygning som ikke anses å være tilstrekkelig sikker mot brandfare. Telegrafdirektøren nar tidligere i forbindelse med spørsmålet om radio på hurtigruteskibene meddelt, at han i budgettforslaget for kommende termin vilde medta bevilgninger til anlegg av nye kyststasjoner i Florø og Rørvik, samt til gjenoprettelse av Ingøy Radio. Som saken nu stiller sig, idet det ennu ikke er truffet endelig avgjørelse i denne sak, som vil bli gjort til gjenstand for senere særskilt forelegg finner Telegrafdirektøren ikke å barde opføre noget til de nye stasjoner i Florø og Rørvik, men medtar bevilgning av kr. 30 000 til modernisering og idriftsetning av Ingøy Radio. Departementet finner som anført nedenfor heller ikke å kunne ta med bevilgning til modernisering av Ingøy Radio, men er for øvrig enig. 1. Til uforutsette arbeider, forbedringer, forsøk m. v. vedrørende radiostasjoner opf øres kr. 50 000. Som nevnt i budgettforslaget for inne vær ende termin har Telegrafstyret for de tidligere bevilgninger på denne post år om. annet utført en rekke forbedringer og kompletteringer ved våre radiostasjoner, og derved til en viss grad holdt det tekniske utstyr på høide med radioutviklingen. Blandt de utførte arbeider kan nevnes uteksperimentering av de små telefonistasjoner for fiskevær og avsidesliggende'steder samt oprettelse av en del forbindelser med disse stasjoner, ut før eise av praktiske forsøk vedrørende radio på hurtigruteskib, bygning av en moderne kortbølgesender på Tryvasshøgda samt en rekke feltmålinger og andre arbeider av den største betydning for kringkastingen. Så vel vedrørende de almindelige radiostasjoner som vedrørende kringkasterne melder det sig stadig nye og uforutsette opgaver, som Telegrafstyret uten den her omhandlede bevilgning vil være avskåret fra å ta op. ultrakorte bølger, som antas å kunne få betydning, også for norske forhold. 2. Til Europastasjon, rørsender 20—25 kw. langbølge i Oslo (Tryvasshøgda) opføres med henvisning til budgettforslaget for inneværende termin kr. 45 000 som fortsettelsesbevilgning. ... ~,,. 3. Modernisering og idriftsetning av Ingøy Radio. Telegrafdirektøren anfører: «Ingøy Radio blev i 1929 av sparehensyn forsøksvis nedlagt og erstattet med en provisorisk mindre radiostasjon anbragt i telegrafstasjonen i Hammerfest. Det har vist sig at denne stasjon ikke tilfredsstiller de krav som må stilles til en kyststasjon i dette utsatte strøk, hvilket i første rekke skyldes stasjonens provisoriske antenneanlegg og senderens ringe styrke. Skal stasjonen forbli i Hammerfest, må den forsterkes og det må opsettes master for antenne. Da mastene i tilfelle må anbringes inne i bebyggelsen, vil arbeidet falle kostbart og medføre ulemper. Stasjonsrummene er for små, og større rum er det meget vanskelig å skaffe. Da det på denne kyststrekning med sterk skibstrafikk så vel langs kysten som til Svalbard trenges en kraftig kyststasjon, finner Telegrafstyret at det er bedre å anvende de penger, som ellers måtte bevilges til å forbedre stasjonen i Hammerfest, til en modernisering og delvis fornyelse av radioutstyret på Ingøy Radio og til den utbedring av bygningene som er nødvendig efterat stasjonen så lenge har vært ute av drift. Det bemerkes at de økonomiske driftsresultater antas å bli likeså gunstige i Ingøy som i Hammerfest. Hvis ekspedisjonen med Svalbard, som nu besørges av Fauske Radio i forbindelse med mottagerstasjonen i Bodø, kan henlegges til Ingøy, som tidligere besørget denne trafikk, vil sannsynligvis ikke uvesentlige besparelser kunne opnas, likesom forbindelsens sikker het økes. Sfc prp. nr. t i»»« Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesenets drifts- og kapitalbudgett. iten at det foregripes noget med hensyn il den av Telegrafdirektøren her forelåtte bevilgning. Denne, kr. 30 000, tar r esentlig sikte på anskaffelse av en ny •ørsender. Departementet hår ikke funlet anledning til å opta forslag om bevilgning hertil i neste termin. Komplettering av Stavanger Radio (Jeløystasjonen). Med henvisning til hvad der i budgettforslaget for 1931—32 (St. prp. nr. 1931, side 13) er meddelt om anskaffelse av billedtelegrafapparater oplyses at apparatene efter anstilte vellykkede prøver blev tatt i bruk 1 november for forbindelse med Sverige, Danmark, Tyskland og England. Taksten til Sverige og Danmark er fastsatt til kr. o,io pr. cm. 2 med minimumsavgift kr. 10,00. Til Tyskland blir taksten kr. o,is og til England kr. 0,27 med minimumsavgift henholdsvis kr. 15,00 og kr. 27,00. Billedtelegrafforbindelse med Amerika vil bli åpnet senere. 111. Nyanlegg og utvidelse av abonnentanlegg. Medgått Bevilget Forslag 1930—1931 1931—1932 1932—1933 kr. kr. kr. 1. Oslo telefonanlegg 1529 825,12 1500 000 1350 000 2. Andre telefonanlegg 620 634,39 650 000 600 000 Tilsaminen 2 150 459,5 i 2 150 000 1 950 000 3. Utvidelse av abonnentanlegg (tidligere belastet titel 5 på driftébudgettet . Telegrafdirektøren bar under denne titel foreslått opført til bevilgning for neste termin ialt kr. 2 361500, derav under Oslo telefonanlegg kr. 1700000, og under Andre telefonanlegg kr. 650 000. I anledning av den av departementet foretatte reduksjon har Telegrafdirektøren uttalt frykt for at Oslo telefonanlegg ikke skal bli istand til å effektuere alle bestillinger på nye telefonforbindelser som melder sig. Særlig vilde det medføre vanskeligheter om den planlagte utvidelse av Fagerborg central måtte utsettes. Departementet forutsetter imidlertid at utvidelsen av Fagerborg fremmes. Telegrafdirektøren anfører: »1. Oslo telefonanlegg. Oslo telefonanlegg har under denne post efter tidligere budgetteringsmåte opført kr. 2183 000 fordelt på følgende 4 hovedgrupper: /! a. Utvidelse av stasjonene. b. Anlegg av nye kabel- og ledningsruter. c. Anlegg av nye abonnent f orbindelser. d. Nye bygninger. Til a. Utvidelse av stasjonene. I terminen 1932-1-33 vil det være nødvendig å utvide Kastellet bicentral med 200 linjer. Telefonanlegget foreslår dessuten Centrumcentralen utvidet med 2 000 linjer, men Telegrafstyret kan av økonomiske grunner ikke foreslå større utvidelse av Centrumcentralen enn på 1000 linjer. Videre opfører Telefonanlegget kr. 80 000 til automatisering av Groruddistriktet. Av de «amme grunner finner man på nytt å måtte la dette arbeid utstå, men medtar nedenfor under pkt. d Nye bygninger kr. 20000 til erhvervelse av tomt og opførelse av bygning for Grorud automatcentral., : ;; <; ~,.!;.:; .-.., ■■<■■. 932 St. prp. nr^. J * Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesenets drifts- og kapitalbudgett. Det vil nemlig være hensiktsmessig ved driftsmessige foranstaltninger efterhvert å forberede Groruddistriktets overgang til automatisk driit,, men ; dette kan kun skje når bygningen er forhånden. Til b. Anlegg av nye kabel og lécfhingsruterl M /^ n Det er nødvendig i stor utstrekning å fortsette med utvidelse og komplettering av kabelanleggene, så vel in nen byen som i Aker. Til c. Nye abonnent f orbindelser. Bevegelsen innenfor Telefonanleggets linje- og apparattall har de siste år vært følgende: pg3tøs*fl9fincdu AT,b onn entlinjer: Netto...ii r Termin Tilgang Avgang tilvekst 1926—1927 3036 1993 1043 3096 2040 1056 .« V <:. : 1928—1929 3765 2301 1464 1929—1930 3223 1959 126 f: 1930—1931 3049 2075 974 Forutsatt: 1931—1932 4200 2400 1800 Apparater: ....... ~■,;,.,. Nettor , Termin . _ Tilgang Avgang tilvekst 1926—1927 4170 3036 1134 1927—1928 4315 3257 1058 1928—1929 4641 2990 1651 1929—1930 4289 2578 1711 1930—1931 4093 2633 1460 Forutsatt r 5000* 3000 2000 For terminen 1932—1933* ber egner Telefonanlegget "tilveksten såledés i Linjer Appaiater Tilgang .^.:: ; .:i^.;.^/. t ;.; 3800' 4600 Avgang ::VV....v^:v: i ..:i i '2300 ! ( 2800 Nettotilvekst 1500 1800 .■■■/• "/«V!.n:::«.i«il-;T •■■,<• •"•'.(,, >?<»!»;"/ Til d. Nye bygninger, Utvidelsen av Fagerborg central er uomgjengelig nødvendig for å kunne motta den sterke tilgang av abonnenter i dette distrikt. nødvendig i betimelig tid å iverksette påkrevde utvidelser, , .. Det henvises for øvrig til hvad herom er uttalt i Telegrafstyrets budgettforslag for 1931—1932. Til utvidelse av Fagerborg central opføres kr. 180 000 og til innkjøp av tomt og opførelse av ny bygning på Grorud opføres kr. 20 000. "21 1 Andre telefonanlegg: M Det medgikk i terminen 1930—1931 under Andre telefonanlegg kr. 620 634,39 mot bevilget kr. 650 OQO. Besparelsen opnåddes ved å utsette enkelte arbeider, da man fikk meddelelse om at Oslo Telefonanlegg vilde få en mindre overskridelse. Telegrafstyret må påny fremholde nødvendigheten av å øke bevilgningen til nyanlegg og utvidelse av abonnentanleggene, da de senere års bevilgninger under denne post intet levner til modernisering av anleggene. Ved de private abonnentnett foregår det for tiden en rask utvikling med ombygning av nett og centraler for det automatiske system. Også telegrafvesenet burde efterhvert ombygge dertil skikkede nett til automatisk drift, men for at så skal skje, må større bevilgninger erholdes. På grunn av den økonomiske situasjon opfører man for terminen 1932—1933 intet hertil.» ~<; - .; IV. Opførelse og utvidelse av stasjonsbygninger m. v. : 1. Opførelse av telegraf- og postbygning i Drammen. Telegrafdirektøren arifører:'''' «Til kjøp av tomt ér i tidligere terminer bevilget tilsammén kr. 150 000, hvorav kr. 2 607,46 er anvendt til forskjellige undersøkelser og forberedende arbeider, mens kr. 147 392,54 er overført til disposisjon i inne værende termin. : i -. ; . : >: ; . . < I budgettet for inneværende termin var oprinnelig foreslått bevilget kr. St prp. nr Iq l. J 2 Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesenets drifts- og kapitalbudgett. grunnmur, men forslaget blev trukket tilbake i St. prp. nr. 62 og Stortinget besluttet under 19 juni 1931 å stryke bevilgningen. Samtidig blev Handelsdepartementet bemyndiget til å anvende inntil det gjenstående beløp av tidligere bevilgninger til kjøp av tomt for opførelse av en telegraf - og postbygning. Tomtespørsmålet er ennu ikke løst, men man har satt igang nye undersøkelser, og håper å kunne komme til et resultat i nær fremtid. Så snart tomtevalget er avgjort, vil utarbeidelsen av planer bli satt igang og påskyndet mest mulig. Stortingets post-, telegraf- og kystfartkomité har i tillegg til budgett-innstilling S. nr. 138 for 1931 bl. a. anført, at strykningen av de opførte kr. 200 000 til fundamenteringsarbeider ikke må medføre nogen utsettelse eller forsinkelse av den påtenkte bygning. I løpet av budgett-terminen 1932—33 vil det imidlertid neppe være mulig å rekke mer enn fundamenteringsarbeidene. Til disse opføres som i forrige budgcttforslag kr. 200 000. Planer for opførelse av bygningen vil bli forelagt Stortinget til gOdkjennelse før noget fundamenteringsarbeid settes i gang.» Departementet er opmerksom på ønskeligheten av sharest mulig å få opført ny post- og telegrafbygning i Drammen, men man finner under den foreliggende situasjon ikke anledning til å føre op nogen bevilgning hertil for neste termin. Spørsmålet om kjøp av tomt vil bli søkt ordnet snarest mulig, og utarbeidelse av planer vil bli påbegynt. 2. Utvidelser vedkommende telegrafvesenets bygninger og eventuelle kjøp av eiendommer. Avbetaling på gjeld. For inneværende termin er bevilget kr. 24 000 til eventuelle kjøp av eiendommer. For terminen 1932—33 opføres kr. 25 000, idet denne post da også vil omfatte sådanne utvidelser vedkommende telegrafvesenets bygninger som tidligere har vært belastet vedlikeholdet. sådanne utvidelser er regnet med kr. 15 000, som er overført fra driftsbudgettets titel 5 til denne titel. Ennvidere forutsettes at beløpet under denne post herefter i den utstrekning det blir tilstrekkelig hertil anvendes til avdrag på gjenstående gjeld vedkommende telegrafvesenets bygninger. Gjelden utgjorde pr. 30 juni 1931 kr. 1073 289,59 fordelt på en rekke eiendommer. 3. Salg av eiendommer. I budgettproposisjonen for 1930—31 er omhandlet salg av eiendommen Rognstad i Asker, som tidligere var benyttet til bolig for telefonformannen, og i budgettproposisjonen for inne værende termin er omhandlet salg av stasjonsbygningen i Batalden. Telegrafvesenet har for øieblikket også et par andre små eiendommer, som det vil bli spørsmål om å søke avhendet, nemlig eiendommen Fredheim på Bekkelaget, som tidligere blev benyttet som stasjonsbygning for Bekkelaget gamle telefoncentral, stasjonsbygningen i Rognaldsvåg og en ledig tomt i Hokksund Eiker, som i sin tid blev innkjøpt til opførelse av et kabelhus, som imidlertid blev plasert annetsteds. Disse eiendommer vil man anse sig bemyndiget til å seige til best opnåelig pris, så fremt Stortinget ikke gjør innvending derimot. Sikringsanleffff mot brand ved Oslo telcfonanleggs automatcentraler. Oslo telefonanlegg har i en årrekke drevet forsøk med forskjellige typer av brandslukningsmateriell for å finne et effektivt system til vern mot brand ved telefonanleggets automatcentraler. * 932 St. prp. nr. 1. Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesenets drifts- og kapitalbudgeit. dimensjonerte vannledninger med tilkoblingspunkter for vannslanger og installasjon av vann gardiner. De samlede utgifter er anslått til ca. ler. 45 000, men telefonanlegget foreslår for terminen 1932—33 en bevilgning på kr. 30 000, idet anlegget mener å kunne få anskaffet det mest nødvendige materiell for dette beløp. Telegrafdirektøren og departementet har ikke funnet plass til nogen bevilgning denne gang, men vil innhente detaljerte forslag fra telefonanlegget og komme tilbake til spørsmålet så snart som mulig. V. Restavdrag på merutgifter ved Oslo telefonanlegg. Som i forrige budgettforelegg nevnt gjenstod det ved utgangen av terminen 1930—1931 udekket kr. 5 396 249,81 på amortisasjonskontoen vedrørende Oslo telefonanleggs ombygging. For terminen 1931—1932 er bevilget til avdrag herpå kr. 2 700 000, således at det fremdeles gjenstår udekket kr. 2 696 249,81, som opføres for 1932—1933 som avsluttende avdrag på nevnte amortisasjonskonto. Angående omlegning av telegraf vesenets langlinjer i kabel. langlinjer i kabel. Departementet har ikke enira fått anledning til å sette sig inn i planen og ta standpunkt til den. I henhold hertil skal departementet innstille: På statsbudgettet for terminen 1 juli 1932—30 juni 1933 føres op: A) Under kapitel 3003, Telegrafvesenet, som inntekter, driftsutgifter og overskudd følgende beløp: Inntekter kr. 33 500 000 Driftsutgifter » 27 734 300 Overskudd kr. 5765 700 B) Under kapitalutgifter, kapitel 1203, Telegrafvesenet, delvis overførbart: 1. Nyanlegg og utvidelse av telegraf- og rikstelef onnettet .. » 789 500,00 2. Nyanlegg og utvidelse av radiostasjoner » 98 000,uo 3. Nyanlegg og utvividelse av abonnentanlegg » 1956 500,00 4. Opførelse og utvidelse av stasjonsbygninger m. v » 25 000,00 5. Restavdrag på merutgifter ved Oslo telefonanlegg » 2 696 249,81 Tilsammen kr. St prp. nr. t 1932 Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesenets drifts- og kapitalhudgett. Plan for omlegning av telegrafvesenets hovedlinjekurser til kabler. Utarbeidet av Telegrafstyret i 1929-31. I telegrafstyrets forslag til anleggsbudgett for telegrafvesenet for 1931—1932 blev under kapitalutgifter foreslått bevilget kr. 3 065 000 til kabelanlegg Sande Vestfold—Larvik (se prp. nr. 1—1931, side 15), og samtidig bebudet telegrafstyret et særskilt forelegg angående en landsplan for omlegning av telegrafvesenets hovedlinjekurser til kabler. I overensstemmelse hermed vil telegrafstyret i det efterfølgende levere en fremstilling av den nevnte plan angående ombygning av de viktigste linjekurser sønnenfor Bodø til kabler. Fremstillingen er å betrakte som en redegj ør eise vedrørende de freni gangs! in jer som telegrafstyret anser det nødvendig å følge med hensyn til modernisering av vårt telefon- og telegraf nett. Det nuv ær ende rikstelefonnett og dets belastning med trafikk. I telegrafvesenets anleggsbudgett for 1916—17 fremla telegrafstyret en plan over ekstraordinære forføininger til telefontrafikkens avvikling på hovedlinjene. Denne plan tok sikte på bygning av en rekke nye rikstelefonlinjer til supplering av bestående forbindelser til en samlet utgift av 7,5 mill. kroner efter de overslag som blev utarbeidet på grunnlag av de daværende» priser. De anlegg som var opført på denne plan blev bevilget og utført i løpet av de nærmest påfølgende 4—5 budgettår. Siden den tid er det gjort forholdsvis lite til forbedring og økning av hovedforbindelsene for rikstelefontrafikken. hovedlinjene en ganske betydelig trafikk i tillegg til den økning av trafikken, som skyldes den almindelige stigning i bruken av telefonen som meddelelsesmiddél. Den samlede rikstelefontrafikk har i løpet av tidsrummet 1910—11 til 1930—31 utviklet sig således: 1910—1911 4,3 mill. samtaler 1915—1916 8,2 » « 1920—1921 11,3 » » 1925—1926 13,4 » » 1926—1927 •. 13,4 » » 1927—1928 13,5 » » 1928—1929 13,7 » » 1929—1930 14, i » » 1930—1931 14, i » » Som det herav vil fremgå, har det været en stadig økning i rikstelefontrafikken både i gode og dårlige tider, og det er all grunn til å anta at denne økning fremdeles vil fortsette i de kommende år, såfremt det bare blir anledning til å få avviklet trafikken på tilfredsstillende måte. Men for at dette skal kunne skje, vil det være uomgjengelig nødvendig å sørge for en økning og forbedring av hovedforbindelsene mellem de forskjellige landsdeler og de større byer. Disse hovedforbindelser er nemlig nu almindeligvis overbelastet med trafikk i den grad, at det i forretningstiden ikke er mulig innen en rimelig ventetid å få ekspedert alle de samtalebestillinger som innløper. Hvordan forholdene stiller sig i så henseende på endel av våre viktigere rikstelefonforbindelser, vil fremgå av nedenstående utdrag av den statistikk over belastning, ventetider og annulleringsprosenter, som er blitt optatt i løpet av 1930: 1932 St. prp. nr. 1. Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesenets drifts- og kapital budgett. Det fremgår herav ganske tydelig at rikstelefonen med de linjer, som nu står til disposisjon, ikke kan skaffe samtalene frem med. den lmrtighet* som svarer til tidens krav, og at en masse trafikk avbestilles, fordi de korresponderende ikke kan vente så lenge, at alle samtaler kan bli ekspedert. Tapet av trafikk er imidlertid enda langt større enn det som fremgår av antallet av annullerte bestillinger, da de korresponderende i stor utstrekning undlater å bestille samtaler, når de blir gjort bekjent med hvor lenge de må vente for å få dem effektuert. Hertil kommer at rikstelefondriften blir uforholdsmessig dyr, når belastningen på linjene overskrider en viss grense. samtalebestillinger, samt forespørsler fra publikum om ekspedisjonstid m. v. Usikre forbindelser og mangelfull taletydelighet. Det er en kjennsgjerning, at våre lange. luftlinjer meget ofte er utsatt for mekaniske og elektriske forstyrrelser, og at de lengere telefonforbindelser derfor er meget lite stabile. Linjefeil og f orstyrrelser er ikke til å undgå og er såvidt hyppig at publikum ikke kan stole sikkert på. å komme frem med sine samtaler i rette tid, i hvert fall ikke når det gjelder samtaler over lengere avstander. St. prp. nr. 1. 1932 Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesenets drifts- og kapitallnidgett. og forstyrrelser på linjene. Efterhvert som antallet av trader på hovedkursene stiger, vokser mulighetene for feil meget sterkt, og det blir stadig vanskeligere å få feilene utbedret innen en rimelig tid. Det er uundgåelig at reparasjoner på de svære trådkurser forårsaker forstyrrelser i kortere eller lengere tid på en hel del forbindeiser. Reparasjonene blir dyre, både fordi arbeidet vanskeliggjøres og sinkes på grunn av det store trådantall, og fordi det tapes trafikk ved de forstyrrelser på linjene som forvoldes under reparasjonsarbeidet. I denne henseende er forholdet verre på de de store langlinjekurser enn i abonnentnettene, hvor omlegging til jordkabler eller luftkabler allerede forlengst har kunnet gjennemføres i stor utstrekning, og har vist sig å være av stor økonomisk betydning. Ved siden av de mekaniske forstyrrelser er også luftlinjene i stadig stigende grad blitt utsatt for elektriske forstyrrelser fra kraftanleggene. De senere års utbygning av et sterkt forgrenet linjenett for overføring av elektrisk kraft med anvendelse av stadig høiore spenninger, har på en rekke steder skapt meget store vanskeligheter for rikstelefonen. Innvirkningene fra kraftanleggene er av forskjellig art og styrkegrad — fra muligheten for direkte livsfare for det ekspederende personale og telefonerende publikum, til forstyrrelser som umuliggjør all telefonering, og videre til forstyrrende bilyder, som nedsetter taletydeliglieten meget sterkt, særlig når det gjelder samtaler over lengere avstander. , Hvad angår taletydelighet står våre nuværende rikstelefonlinjer i det hele tatt ikke på høide med tidens krav. Det er i de senere år skjedd en rivende utvikling med hensyn " tøl '■'> telefonering over lange avstander. Det føres nu samtaler med praktisk talt ethvert sted i hele Europa, og dessuten med Amerika, Australia og andre uteneuropeiske land. Slike samtaler forekommer ikke bare med abonnenter i Oslo, men med mangfoldige steder i landet. rikstelefonforbindelser er imidlertid ikke bygget médi henblikk på å skulle formidle samtaler over de distanser som nu blir mere og mere almindelig, og med den taletydelighet som nu kreves. Det er av den internasjonale rådgivende komité for langveistelefonering opstillet en rekke krav, som må opfylles for de rikstelefonforbindelser som skal godkjennes for internasjonal korrespondanse. Disse bestemmelser er vedtatt av de fleste telégraf og telefonadministrasjoner, og en rekke land i Europa har i de senere år lagt ut meget store summer for å bringe sine forbindelser op til det nivå, som er fastsatt internasjonalt. Her i Norge har det hittil ikke vært mulig å foreta nogen vesentlige forbedringer, og vårt nuværende langlinjenett lian derfor ikke' på langt nær tilfredsstille de krav, som er internasjonalt anerkjent. Resultatet har vært at vi har hatt vanskeligheter med å opna telefonforbindelser med andre land. Som eksempel kan nevnes at den britiske telefonadministrasjon i lengere tid motsatte sig ekspedisjonen av samtaler mellem Storbritannia og steder utenfor Oslo og nærineste omegn. Slike vanskeligheter kan vi også herefter risikere å komme op i for visse forbindelsers vedkommende, da det er en selvfølge at en telefonforbindelses kvalitet bestemmes av det dårligste ledd i forbindelseskjeden, og' de utenlandske administrasjoner vil naturligvis stille de samme krav til våre anlegg, som de stiller til sine egne. Modernisering av rikstelefonnettet.-- Som det formentlig med tilstrekkelig tydelighet vil fremgå av det som foran er anført, kan vår rikstelefon med det linjenett som nu står til disposisjon, ikke opfylle de krav, som det korresponderende publikum med rimelighet kan stille, hverken med hensyn til hurtig befordring av samtalene, eller sikkerhet for at man til enhver tid kan Opna forbindelse eller tilfredsstillende taletydelighet også over lengere avstander. i» 32 St prp. nr. 1. Kap. 3003 og 1203. avskåret fra enhver fremgang på telefontrafikkens område, når det gjelder den trafikk som skal frem over en eller annen hovedlinje. For flere linjeruters vedkommende er det riktignok mulig å skaffe endel flere forbindelser ved oplegning av nye luftlinjer eller ved anvendelse av høifrekvens, men for det første vil den utvidelse som kan skaffes på denne måte, ikke bli tilstrekkelig for det påregnelige behov innen en forholdsvis nær fremtid, og for det annet vil mulighetene for feil og forstyrrelser og vanskelighetene med liensyn til taletydeligheten bli enda større enn de allerede er, om luftlinjekursene belaste® med ennu flere trader, eller om flere ømfintlige apparater innkobles på linjene. Telegrafstyret er derfor av den bestemte opfatning, at det både av tekniske og økonomiske grunner er det eneste forsvarlige å basere den videre ombygning og komplettering av våre rikstelefon- og telegrafforbindelser på kabler, hvad hovedkursene angår. I denne forbindelse må også nevnes, at vi i de senere år har fått et nytt kommunikasjonsmiddel, nemlig kringkastingen, som i stor utstrekning må legge beslag på rikstelefonnettet, idet overføringen av programmer fra den ene stasjon til den annen omtrent utelukkende skjer ved hjelp av rikstelefonlinjene. Ved denne programoverføring stilles det meget store krav, hvad telefonforbindelsens kvalitet og sikkerhet for forstyrrelser angår, og den optar rikstelefonlinjene i en grad, som gjør det ennu vanskeligere enn før å avvikle den ordinære telefontrafikk uten altfor store avbrytelser og forsinkelser. En helt tilfredsstillende ordning av kringkastingen over alle deler av landet er det i realiteten bare mulig å opna når man får kabler på de hovedruter som skal benyttes for programoverføring. antall telegrafforbindelser for modernisering av hele vår telegramekspedisjon. Disse telegrafforbindelser vil være av så god kvalitet, at det blir mulig å istandbringe direkte ekspedisjon mellem de fleste telegrafstasjoner i det sydlige Norge. Man vil derved kunne opna en betydelig billigere drift av telegrafen, samtidig som ekspedisjonstiden for telegrammene vil bli redusert til et minimum. De problemer som vi nu står likeoverfor med hensyn til modernisering og utvidelse av telefonnettet, er allerede for en stor del løst i de fleste europeiske land og i Nord-Amerika. Overalt har man gått til anlegg av kabler i meget stor utstrekning, og den videre ombygning av luftlinjerutene til kabler fortsetter stadig. Hvilken betydning man tillegger moderniseringen av landets telefonnett, bevises best ved den omstendighet, at land som Tyskland og Østerrike, til tross for de særdeles vanskelige økonomiske forhold, har anvendt meget store kapitaler til anlegg av telefonkabler. Ved utgangen av året 1930 var lengden av de ferdigbyggede kabelruter for rikstelefonen i forskjellige land i Europa som følger: Norge 356 km. Sverige 2 506 « Tyskland 11500 » Nederland 1850 » Storbritannia 13 741 » Sveits 1651 » Belgien 1281 » Frankrike 4 056 » Tsjekkoslovaki 997 » Østerrike 3 059 » Også i andre europeiske land er det lagt ned en mengde telefonkabler, og det planlegges overalt betydelige utvidelser av det nuværende kabelnett. Således vil Danmark ved utgangen av året 1932 ha ferdig et sammenhengende kabelnett gjennem Jylland i tilknytning til det tyske kabelnett. St prp. nr. t 1932 Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesenets drifts- og kayitalbudgett. kabelforbindeise med. det mellemeuropeiske kabelnett ved anlegg av en sjøkabel fra Arendal til Nord-Jylland. De nye kabelanlegg. Såvel de geografiske forhold som trafikkforholdene gjør Oslo til det naturlige centrum for et norsk kabelnett. Fra Oslo er det også allerede lagt ut endel jordkabler, nemlig vestover til Drammen og videre derfrå til Sande i Vestfold og til Kongsberg — nord- og østover til Lillestrøm og sydover til Ski. Den videre utbygning vil foregå i tilslutning til disse kabelstykker. Telegrafstyret antar at denne utbygning i store trekk må skje efter følgende linjer: Kablene fra Oslo til Sande Vestfold fortsettes med kabelanlegg gjennem Vestfold og Agder langs kysten til Stavanger. Kabelanlegget Oslo—Ski for lenges gjennem Østfold til Halden og videre derfrå til den norske grense ved Kornsjø i tilknytning til det svenske kabelanlegg på den annen side av grensen. En tredje kurs legges fra Oslo over Hønefoss med utgrening til Gjøvik, fra Hønefoss videre gjennem Hallingdal til Bergen. Gudbrandsdalen til Dombås, hvor det forgrener sig med en kabel til Trondheim og en til Åndalsnes. Fra Trondheim fortsettes kabelanlegget nordover til Mosjøen, Mo Rana og videre helt frem til Fauske. Endelig legges en sjøkabel i forbindelse med kursen Oslo—Stavanger fra Arendal til Hirtshals i Jylland, hvorved man opnar forbindelse mellem det norske kabelnett og det danske nett, og videre derigjennem med det utstrakte kabelnett i Mellem-, Syd- og Vest-Europa. Det vedlegges en kartskisse, hvorpå de projekterte kabelanlegg er inntegnet. Det vil antagelig senere kunne bli tale om å legge direkte sjøkabler til Tyskland og England; men den telefontrafikk som man for tiden kan regne med til disse land, er ikke tilstrekkelig stor til å gi et tilfredsstillende økonomisk grunnlag for disse anlegg. De stilles derfor i annen rekke som et eventuelt tillegg til den plan som her omhandles. Omkostningene av de ovenfor omhandlede kabler der inngår i planen, er efter de nuværende priser beregnet til ialt 63,2 mill. kroner. Den samlede lengde av de nye kabelruter vil utgjøre ca. 2 700 km. Anleggsutgiftene fordeler sig således på de forskjellige kurser: K a b 1 e r. 1. Oslo (Ski)-Halden-Kornsjø kr. 3 935 000 2. Oslo (Sande)-Stavanger • » 14 230 000 3. Oslo (Lommedal)— Bergen med forgrening Hønefoss—Gjøvik ...» 10 950 000 4. Oslo (Lillestrøm)— Trondheim med forgrening Dombås—Åndalsnes » 13 190 000 5. Trondheim—Mosjøen » 8 820 000 6. Mosjøen—Fauske » 4 950 000 7. Arendal—Hirtshals (Norges andel utgjørende halvdelen av kabelens kostende) . » 700 000 kr. 56 775 000 Forsterkere. 1. Oslo-Halden kr. 200 000 2. Oslo—Stavanger , . .. » 1 000 000 3. Oslo-Bergen .................. » 800000 4. Oslo-Trondheim . . , . . » 1200 000 5. Trondheim—Fauske » 1000 000 » 4 200 000 Bygninger, kabelhytter, uforutsett » 2 225 000 lalt kr. i» 32 St prp. nr. l. Kap. 3003 og 1203. Telegraf vesenets drifts- og kapitalbudgett. Som bekjent har alle priser såvel på arbeide som materiell vært sterkt fluktuerende i lengere tid, og ytterligere forandringer kan sannsynligvis ventes. Det er dog all utsikt til at nian — hvis intet uforutsett inntreffer — vil kunne gjennomføre hele den omhandlede plan for det ovenfor nevnte beløp. Kablene er i hovedtrekkene forutsatt lagt som jordkabler langs ruten av våre gjennemgående ho ved veier. Det pågår for tiden arbeider for utvidélse og delvis omlegning av disse veier for å møte biltrafikkens økede krav. Men efter hvert som hovedrutene moderniseres, banes også veien for en rasjonell og hurtig bygning av våre kabelanlegg. På store strekninger er dette allerede gjort mulig, og efter som det for hvert år som går stadig legges flere kilometer moderne veier til vårt hovedveinett, er det mulig å rekke seksjonsvis frem med kabelanleggene i en rimelig progresjon. Man er naturligvis til en viss grad bundet av hensyn til veiarbeidene, og kabellegningen må skje i samarbeide med veivesenet. Antallet av kabler og deres dimensjoner er ved beregningen basert på det anfall forbindelser, som anses påkrevet for å opna en fullt tilfredsstillende avvikling av korrespondansen uten vesentlig ventetid med rimelig hensyntagen til den trafikkstigning, som kan ventes i løpet av de nærmeste 12—15 år efter at kablene er lagt. Kabeltyper og forsterkere er basert på de internasjonale fordringer til telefonforbindelsenes kvalitet. Bygningstiden for hele kabelanlegget bør om mulig ikke overstige 10 år — i hvert fall for den del av dette som ligger sønnenfor Namsos — for det første fordi det haster med å avhjelpe de nuværende mangler ved vårt riksfelefonnett, og for det annet fordi de økonomiske fordeler som kabelanlegget vil bringe ved økning av trafikken, først vil opnåes fullt ut når det hele anlegg er ferdig. ledninger til Tyskland og England, kan Norges andel av omkostningene ved undersjøiske kabler til disse to land anslåes å utgjøre henholdsvis kr. 3 500 000 og kr. 2 700 000. Hvad drif ten av kabelanlegget angår, kan uttales, at med de erfaringer som man nu har vunnet med hensyn til bygning av jordkabelanlegg og deres drift, vil risikoen for feil kunne begrenses til rene uhell, som f. eks. jord- eller stenras, terrengutglidninger og lignende. Men ved skjønnsomt valg av traeé og byggemåte kan seiv slike eventualiteter i stor utstrekning undgåes eller begrenses i sine virkninger. Vedlikeholdsutgiftene for kablene kan derfor settes meget lavt. Elter de erfaringer man nu har kan man regne med, at de årlige vedlikeholdsutgifter vil utgjøre gjennemsnittlig 0,3 pet. av anleggssummen for jordkabelanlegg over større strekninger. Et meget viktig moment når det gjelder bedømmelsen av det økonomiske grunnlag for driften av kabelanleggene, er fastsettelsen av amortisasjonskvotene eller avsetningene til fornyelse for kablene. Disse avhenger først og fremst av kablenes levetid og dernæst av den til enhver tid gjeldende rentefot. Å uttale noget absolutt bestemt om langlinjekablenes levetid er for nærværende ikke mulig, da ingen slike kabler har vært i bruk så lenge at de har mattet skiftes ut. Men de erfaringer som er gjort både her i landet og i andre land, tyder på at jordkabler kan opna en meget lang effektiv levetid. Ved åpning i terrenget av våre langlinjekabler, h vor a v de eldste nu er ca. 10 år gamle, har man ikke kunnet merke nogen forringelse av kablene i elektrisk eller mekanisk henseende — seiv armeringen har praktisk talt vært uforandret som ved nedleggelsen. Ved beregningen av ainortisasjonskvotene har man både her i landet og i utlandet som regel regnet med en effektiv levetid av 50 år for jordkablenes vedkommende, men det er grunn til å anta at levetiden gjennemgående vil bli betraktelig lengere. St prp. nr. t 1932 Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesen ets drifts- og kapitalbiidgett. rentefot av 3K pet., blir den årlige amortisasjonskvote eller avsetning til fornyelse 0,763 pet. av kapitalen. Dersom man her ikke regner med nogen rente — således som det er gjort i «innstilling om kapitalregnskap for staten og dens bedrifter», avgitt av det utvalg som blev nedsatt av Finansdepartementet til behandling av spørsmålet om kapitalregnskap — vil man få en årlig amortisasjonskvote på 2 pet. av kapitalen, men man må da samtidig regne med et frådrag under utgiften til forrentning av den anvendte kapital svarende til renten av de avsetninger til fornyelse, som til enhver tid er opsamlet. Ved en beregning av det økonomiske resultat av kabelanleggenes drift vil det dog være mest oversiktlig å fastsette amortisasjons eller avsetningskvotene på almindelig måte med hensyntagen til forrentning. Når levetiden for kablene ikke settes høiere enn 50 år og den gjennemsnittlige rentefot så lav som pet., skulde grunnlaget for amortiseringen være tilstrekkelig sikret. For forsterkernes vedkommende regnes en årlig amortisasjonskvote av 6 pet. av kapitalen, hvilket motsvarer en levetid av ca. 13 år. Med hensyn til lønnsomheten av det omhandlede kabelanlegg, kan det for den del av dette som faller sønnenfor Trondheim, opstilles følgende overslag over de påregnelige merinntekter og merutgifter, når anlegget er helt ferdig. Inntekter: Inntektsstigning på grunn av øket trafikk kr. 3 500 000 Nedgang i utgiftene til linjenes ordinære vedlikehokl » 600 000 Nedgang i utgiftene til fornyelse på grunn av utskiftningen av luftlinjekurser » 480 000 Samlet inntekt og besparelse kr. Utgifter. Økning i betjeningsutgiftene på grunn av trafikkstigningen kr. 1000 000 Drift av forsterkerstasjonene » 200 000 Vedlikehokl av kablene: 0,3 pet. av kr. 45 230 000 » 136 000 Avsetning til fornyelse av kablene (amortisasjon) 0,7C3 pet. av kr. 45 230 000 » 345 000 Avsetning til fornyelse av forsterkerne, 6 pet. av kr. 3 200 000 » 192 000 Samlet utgift kr. 1873 000 Overskudd til forrentning m. v. kr. 2 707 000 = 5,59 pet. av den anvendte kapital. Det bemerkes, at det senere i forbindelse med fremsettelsen av forslag om bevilgning til sjøkabelanlegg til utlandet vil bli fremlagt særskilte lønnsomhetsberegninger for samme. Hvad kabelanlegget på strekningen Steinkjer—Fauske angår, er å bemerke, at dette anlegg elter all sannsynlighet neppe kommer til utførelse før tidligst om 12— 15 år. I løpet av et så langt tidsrum må man gå ut fra, at det vil inntre så mange og store forandringer av de nuværende forhold, at det vil være til liten nytte nu å forsøke å foreta en beregning av f. eks. inntektsstigningen ved den påregnelige økning av trafikken og lignende. Det er ikke Telegrafstyrets mening med dette forelegg å få en endelig vedtagelse av planen for kabelanleggene. Planen legges frem til foreløbig underretning for statsmyndighetene. De forskjellige seksjoner av kabelnettet vil av telegrafstyret bli optatt på telegrafvesenets anleggsbudgett i den utstrekning dette efter hvert blir mulig, og det vil da bli levest en spesiell og mere inngående redegjørelse for hver enkelt seksjon. 1932 St. prp. nr. t Kap. 3003 og 1203. Telegrafvesenets drifts- og kapitalbudgett. Innførelse av kapitalregnskap for statens bedrifter medfører at der pr. 1 juli 1931 er opstillet balansekonto for bedriftene. Efter konferanse med bestyrer Puntervold og Finansdepartementet er der for Statens Kjøleanlegg i Ålesund opstillet følgende balansekonto: Aktiva: Anleggets verdi . . . .kr. 400 000,00 S/S «Borgund»s verdi . . » 83 901,14 Aksjer » 500,00 Diverse debitorer . . . . » 44 004,88 Veksler . » 6 358,25 Varebeholdning ..'..» 2 600,00 I bank » 66 597,11 Kontantbeholdning . . . » 762,80 kr. 604 724,18 Passiva: Diverse kreditorer ..',..., .kr. 49125,73 Statens kapital . " . . » 555 598,45 kr. Som det vil sees, er anleggets verd pr. 1 juli 1931 satt til kr. 400 000. Statens kapital i anlegget beløper sig til kr. 555 598,43 som skal forrentes med 5 pet. Fra bestyrer Puntervold fikk man med skrivelse av 7 august 1931 følgende budgettforslag: Inntekter: Issalg ........ kr. 73000,00 Salg av fiskevarer m. v. . » 525 000,00 Lagring og frysning . . » 80 000,00 Diverse » 6000,00 Bevilgning til forsøk . . » 50 000,00 kr. 734 000,00 ... Utgifter: Kraft kr. 30000,00 Varekjøp . . . ... » 340 000,00 Lønninger . . . . . . » 145 000,00 Driftsutgifter . . . . ..... » 65 000,00 D/S «Borgund»s driftsutgifter » 40 000,00 ~ • kr. Overført kr. 620 000,00 Forny el se av materiell og vedlikehold kr. 20 000,00 Renter av statens kapital, 5 pet. av kr. 469 001,34 » 23 450,07 Omkostninger » 20 549,93 Oparbeidelse av nye markeder » 50 000,00 kr. 734 000,00 Bestyreren anfører i den anledning bl. a.: «Jeg har tillått mig å opføre kr. 50 000 som tilskudd til arbeide for oparbeidelse av nye markeder. Denne bevilgning til Anlegget mener jeg bør fortsette gjennem flere år, slik at der kan optas et planmessig arbeide, spesielt for fiskefilet. Min erfaring faller sammen med andre norske filettilvirkere, således at vi anser det temmelig nytteløst å ofre mange penger på maskiner til fremstilling av filet, kjøleanlegg m. v. når markedene er så yderst begrenset, og det såvidt vites ikke er nogen som kan eller vil opta et rasjonelt arbeide for utvikling av disse markeder. De penger, som nærværende anlegg gjennem tiden har tjent, er foruten til forretning i vesentlig grad gått til å sette anlegget i en nødvendig konkurransedyktig stand i forbindelse med anskaffelse av vår kjøledamper «Borgund». Jeg har da ment, at man herefter skulde få anledning til å anvende det eventuelle overskudd til markedsoparbeidelse. Imidlertid er jeg forberedt på, at de mange fryserier som efterhvert oprettes, og andre forhold vil komme til å forminske vårt overskudd så meget, at det vil være ugjørlig på anleggets budgett å ofre de nødvendige midler for oparbeidelse av markeder, så meget mer som det må være nødvendig at dette arbeide sikres fremover gjennem en del år. Vi går ut fra, at der herom kan etableres et samarbeide med Fiskeridirektøren». ..... . . .?' Innførelsen av kapitalregnskap og opstilling av balansekonto har medført at der måtte foretas visse endringer i det av bestyreren innsendte budgettforslag. Efter konferanse med bestyreren foreslår departementet opført som bevilgning til anlegget for terminen 1932—33: Inntekter: Issalg kr. 70 000,00 SaJg av fiskevarer . . . » 512 000,00 Lagring og frysning . . » 70 000,00 Diverse » 7 000,00 kr. 659 000,00 Utgifter: Lønninger kr. 140 000,00 Kraftleie » 27 000,00 Varekjøp » 320 000,00 Fornyelser » 20 000,00 Driftsutgifter » 65 000,00 D/S »Borgund«s driftsutgifter ........ 40000,00 5 pet. renter av kr. 555 598,45 . . . . » 27 779,92 Diverse . » 19 220,08 kr. 659 000,00 Departementet skal bemerke at der ikke er anledning til på Kjøleanleggets budgett å opføre kr. 50 000 som bevilgning til forsøk. En sådan bevilgning måtte i tilfelle opføres på et annet budgett, f. eks. saltvannsfiskerienes. I proposisjonen om opførelse av ishus og kjøleanlegg langs kysten vil departementet nærmere behandle spørsmålet om oparbeidelse av markeder for filet m. v. Av Kjøleanlegget er der gjort forsøk med forsendelse av frossen fisk til Spania. Departementet stillet garanti av «Fondet til Fremme av Fiskerinæringen» til dekning av et eventuelt tap. Forsøket løp ikke heldig av, idet kjøleanlegget led et ikke übetydelig tap som imidlertid er dekket av anleggets midler. Der er også av Anlegget sendt et prøveparti avkjølet eller iset fisk til utenlandske markeder. Også i dette tilfelle har departementet garantert mot tap såfremt dette blir støne enn anlegget med rimelighet kan bære. St. prp. nr. 1. 1932 Kap. 3007. Statens kjøleanlegg i Ålesund. prøvevogn med forskjellige flskesorter gratis til disposisjon. Ef ter konferanse med departementet ble v saken ordnet på den måte at Kjøleanlegget skaffet tilveie en prøvevogn med fisk, idet utgiftene hermed kr. 1200 blev fordelt med kr. 700 på Kjøleanlegget og kr. 500 på «Fondet til Fremme av Fiskerinæringen.» Kjøleanleggets regnskap for terminen 1930 —31 viser en omsetning av kr. 1082 483,37 og et overskudd på kr. 21419,40. Avskrift av regnskapet vil bli tilstillet vedkommende stortingskomité som utrykt bilag til budgettet. skjønnsmessige og avhengige av konjunkturene. Skulde Anleggets budgett stille sig gunstigere enn antatt går man ut fra at overskuddet anvendes til nedskrivning av anleggskapitalen ved innbetaling til Finansdepartementet. I henhold hertil skal departementet innstille: På statsbudgettet for terminen 1 juli 1932 —30 juni 1933 føres op under kap. 3007, Kjøleanlegget i Ålesund: Som inntekt kr. 659 000. Som utgift » 659 000. 1932 St. prp. nr. 1. Kap. 3007. Statens kjøleanlegg i Ålesund. Landbruksdepartementets innstilling av 8 januar 1932, som er bifalt ved kongelig resolusjon av samme dag. Departementet legger herved frem forslag om budgett for Vaksdal Mølle for budgettåret 1 juli 1932—30 juni 1933. Under 15 mai 1931 gjorde Stortinget sådant vedtak: For budgettåret 1931—1932 vert det under kap. 3011 å løyva til Vaksdal Mølle: Inntekt kr. 2 300 000 Utgift, overslagsløyving .. » 1 990 000 Overskot kr. 310 000» En viser om saken til St. prp. nr. 1 (1931) kap. 3011, budgettinnst. S. nr. 161 for 1931 samt de muntlige forhandllnger i Stortinget for samme år, s. 1134. For budgettåret 19 3 o—l 9 31 blev det bevilget: Inntekt kr. 2 770 000 Utgift » 2 070000 Overskudd kr. 700 000 For dette budgettår har møllen avlagt følgende regnskap: Inntekt ...!.... kr. 2 571178,32 Utgift » 1870 463,55 Overskudd kr. Når det i det trykte statsregnskap for terminen 1930 —1931 under inntekter er ført op kr. 16 124 624,37 og under utgifter kr. 15 423 909,60, kommer dette av, at regnskapet er ført op brutto efter kassarapportene istedetfor netto efter det oversendte regnskap. Møllens styre har den 13 august 1931 foreslått at der for terminen 19 3 2 —193 3 blir opført: Inntekt kr. 2 351 445,45 Utgift » 2 351445,45 Overskudd kr. 0 Av styrets budgettforslag som legges ved som utrykt bilag vil det sees at av inntektene er kr. 2 000 000 påregnet formalings- og omsetningsgodtgjørelse. Av utgiftene faller kr. 990 000 på driften i Vaksdal og kr. 840 000 på Bergen. Når det i motsetning til tidligere ikke er opført noget overskudd skyldes dette overgangen til kapitalregnskap. Styret uttaler sin tvil om hvorvidt budgettet vil holde. vanskelig så lang tid i forveien kan gjøre sig op nogen begrunnet mening. Departementet slutter sig til møllestyret og fører op samme beløp som i styrets budgettforslag. Når det ikke er blitt noget ovenskudd kommer det av, at det i henhold til Stortingets beslutning av 20 mars 1931 skal innføres kapitalregnskap for Staten og dens bedrifter — deriblandt Vaksdal Mølle — ira 1 juli 1931. Efter det nye bevilgningsreglement skal det da under driftsutgifter medtas renter av den av Staten i bedriftene nedlagte kapital efter en av Stortinget fastsatt rentefot. Nogen bestemt rentefot er ikke fastsatt ennu, men i St. prp. nr. 67 (1930) er det av Finansog Tolldepartementet uttalt at den inntil videre bør fastsettes til 5 procent. I henhold hertil har møllen av Statens beregnede kapital i anlegget pr. 1 juli 1931, kr.lo 428 909,08, medtatt som driftsutgift 5 procent renter med kr. 521445,45. Dette beløp er efter bevilgningsreglementet altså opført som en driftsutgift vedkommende Vaksdal Mølle, men i statsbudgettet ført til inntekt som en fradragspost under renter av statsgjelden. For statskassen blir det således en merinntekt av kr. 211445,45 i forhold til inneværende termins budgett. Da det for de øvrige statsbedrifter som omfattes av kapitalregnskapet, under driftsutgifter ikke er medtatt noget beløp til avsetninger til fornyelsesfond er det heller ikke for Vaksdal Mølle medtatt noget beløp. Departementet tar —likesom møllestyret — f orbehold med hensyn til, hvorvidt budgett tet vil holde, og opfører bevilgningen som anslagsbevilgning. Salg av lagerbode r i Bergen. Vågsalmenningen nr. 3 og Skuteviksbodene nr. 2, 3 a, b og c. 10, 11 og 12 blev kjøpt i henhold til Stortingsbeslutning av 20 mars 1920 (jfr. St. prp. nr. 41 og innst. S. nr. 127 for 1920) for 1 million kroner. Spørsmålet om salg av 3 av bodene — nr. 10, 11 og 13 (nr. 13 før nr. 12) har tidligere vært oppe jfr. St. prp. 1 (1929) kap. 3011 e. 6 og 8. Departementet fant den gang at saken burde utstå til man fikk bedre oversikt. Møllens styre har i skrivelse av 23 november 1931 meddelt at nr. 10 er overflødig på grunn av overflytningen av sekkeforsyningslageret m. v. fra Bergen til Vaksdal, og ber om bemyndigelse til å avhende denne eiendom samt dessuten Skuteviksbodene nr. 11 og 13, som til dels har vært bortleid til Statens Kornforretning. Møllen fremhever betydningen av at styret i tilfelle kan handle hurtig, når anledning byr sig og at derfor bemyndigelsen til salg bør foreligge på forhand. Departementet anbefaler at Stortinget samtykker i at styret med departementets approbasjon avhender Skuteviksbodene nr. 10, 11 og 13. Salg av byggegrunn i Bruvik. Møllens styre meddeler i skrivelser av 23 juni og 23 november 1931 at mange av møllens arbeidere gjerne vilde bygge hvis de kunde få kjøpt tomter av møllen, og henstiller at bemyndigelse til salg blir gitt. Det vises iøvrig til møllens vedliggende utrykte skrivelse fom saken samt kartet over eiendommene. Departementet er enig i at der bør åpnes adgang til å seige hustomter til møllens funksjonærer og arbeidere i den utstrekning det er forenelig med møllens interesser nu og for fremtiden. I henhold hertil skal departementet innstille: I. På statsbudgettet for budgettåret 1 juli 1932—30 juni 1933 føres op under kap. 3011, Vaksdal Mølle: St. prp. nr. 1. 1932 .Kap. 3011. Vaksdal Mølle. Inntekt kr. 2 351 445 Utgift, anslagsbevilgning » 2 351445 Overskudd kr. 0 11. a. Skuteviksbodene nr. 10, 11 og 13 i Bergen. b. av møllens eiendommer i Bruvik herred grunn til bruk som byggetomter ved opførelse av egne hus for møllens funksjonærer og arbeidere. 1932 st. prp. nr. 1. Kap. 3011. Vaksdal Mølle. Departementet legger herved frem forslag om budgett for Statens Kornforretning for budgettåret 1 juli 1932 —30 juni 1933. Under 23 juni 1931 gjorde Stortinget sådant vedtak: «I. For budgettåret 1931—1932 vert under kap. 3012 å løyva til Statens Kornforretning: Inntekt kr. 96 000 000 Utgift (overslagssum) .. » 96 000 000 11. Stortinget samtykkjer i, at overskotet på Statens Kornforretning for driftsåret 1929—1930, kr. 898 820,61 vert upplagt til driftsfond for Kornforretningi. 111. adgang regjeringen har efter 111 i Stortingets vedtak av 24 april 1929 til å yde prisreduksjon overfor bygdemøllene. IV. Dei prisreduksjonssatsane som er fyresett i budgettet, gjeld millombils og skal i alle høve setjast ned med 1 øre når kornprisane kjem i same høve til prisindeksen for levekostnaden som i tidi 1909—13.» En viser om saken til St. prp. nr. 1 (1931) kap. 3012, St. prp. nr. 1 (1931) Tillegg nr. 8. Statens Kornforretning, budgett-innst. S. nr. 162 for 1931 samt de muntlige forhandlinger i Stortinget for samme år s. 1801 —1860. Som det av den førstnevnte St. prp. nr. 1 (1931) vil fremgå blev det for budgettåret 193 o—l 9 31 under kap. 3012 ført op og bevilget i inntekter og utgifter kr. 123 300 000. Statens Kornforretning har avlagt følgende regnskap for dette budgettår: Bevilget. Medgått. 1. Administrasjon, revisjon, renter m. v. . ... kr. 2300000 kr. 838 624,41 2. Innkjøp, maling og omsetning av importert korn og mel '.... Bevilget. Medgått. 3. Norsk korn. a. Innkjøp av norsk korn, utbetaling av prisreduksjon på norsk korn kr. 19 100 000 kr. 7 542 976,76 b. Utgifter ved innkjøp, lagring og transport av norsk korn, samt kontrollutgifter vedrørende bygdemølleordningen » 1100 000 » 980 216,06 4. Til innkjøp av sekker * 3 300 000 » 3 675 401,78 5. Utfrakter for korn og melvarer inkl. avfallsvarer » 4 000 000 » 3 617 915,82 6. Oplegging til fonds ; » S 500 000 » 2 015 980,99 kr. 123 300 000 kr. Til post 3 a, innkjøp av norsk korn, har Kornforretningen bemerket: «Det medgåtte beløp omfatter kun det korn Staten har kjøpt direkte samt prisreduksjon for det korn som er malt på bygdemøllene, mens det h u å g e tterte beløp også omfatter verdien av det korn som er kjøpt (og leiemalt) ved bygdemøllene med prisreduksjon. Hvor stor verdi det malte korn representerer hiar vi intet nøiaktig tall for, men kvantumet er 126 301 909 kg. Prisreduksjonen på dette korn er kr. 3 789 057,27.» Regnskapsopgjøret for det nevnte budgettår 1930 —1931 blev fremlagt på Kornrådets mate den 27 august 1931. Utskriften fra møtet forsåvidt denne sak angår er sålydende: «Regnskapaopgjør for Statens Kornforretning for budgettåret 1930 —1931 blev fremlagt og gjennomgått. Regnskapet viser et nettooverskudd av kr. 2 015980,99. Rådet drøftet spørsmålet om anvendelse av overskuddet. Enstemmig besluttet man å tilrå avsatt kr. 1 500 000 til et prisreguleringsf on d. av at en del av overskuddet blev avsatt til eventuelle anlegg av magasiner etc. efter Stortingets nærmere bestemmelse. I denne forbindelse drøftet man hvorvidt det ifjør opretteée driftsfond eventuelt også kunde anvendes til sådanne anlegg. Det var enighet herom. Imidlertid fremsatte Nilssen forslag om at kr. 500 000 av årets overskudd skulde avsettes til et særskilt anleggsfond og resten av overskuddet kr. 15 980,99 tilføres driftsfondet. Bærøe fremsatte forslag om at kr. 515980,99 tilføres driftsfondet. Ved alternativ votering blev Nilssens forslag vedtatt med 4 stemmer (Fjærli, Glærum, Nilssen og Valen) mot 3 stemmer (Alvestad, Bærøe og Knudsen) som blev avgitt for Bærøes forslag.» En viser iøvrig til St. med. nr. 4 (1932) med bilag Beretning II fra Statens Kornforretning s. 69 —71. I henhold til kornlovens § 12 har direktøren for Statens Kornforretning sammen med Kornrådet avgitt følgende forslag vedkommende Kornforretningens drift — budgettforslag — for driftsåret 1932—1933: «Utgiftet: 1. Administrasjonsutgifter inklusive utgifter til revisjon, renter m. v. kr. 1200000 SL Utgifter til innkjøp, maling og omsetning av importerte korn- og melvarer .. » 66 000 000 3. Norsk korn: a. Innkjøpsbeløp kr. 4 500000 b. Utgifter ved bygdemøllenes innkjøp (prisreduksjon) » 6000000 c. Utgifter ved innkjøp, transport, lagring m. v. St. prp. nr. 1. 1932 Kap. 3012. Statens Kornforretning. 4. Utgifter til innkjøp av tomsekker og sekkelerret kr. 3 000 000 5. Utfrakt for korn- og melvarer inklusive avfallsvarer » 3 700000 6. Oplegging til fonds » 1500 000 kr. 86 800 000 Inntekter: 7. Salg av korn, mel og avfallsstoffer kr. Saken blev oehandlet i Kornrådets møte den 30 september 1931. Utskriften av protokollen fra dette møte forsåvidt budgettforslaget angår, er sålydende: «Det opstilte budgett blev referert av formannen og diskutert. Budgettets poster utenom fondsoplegning blev enstemmig vedtatt. Alvestad fremsatte forslag om at posten fondsoplegning på budgettforslaget nedsettes til kr. 500 000.» Dette blev forkastet mot 2 stemmer (Alvestad og Nilssen). De øvrige medlemmer stemte for kr. 1500 000. Alvestad vil bemerke at posten «Oplegning av fonds» helst bør utgå av budgettet. I forbindelse med budgettbehandlingen henviste rådets medlemmer Alvestad, Nilssen og Valen til sin uttalelse ifjor om at man hermed ikke har tatt stilling til dekningsmåten for utgiftene ved beskyttelsen av norsk produksjon gjennom Statens Kornforretning.» Som nærmere begrunnelse for forslaget har direktøren for Statens Kornforretning i skrivelse av 22 oktober 1931 uttalt: «Vedlagt tillater vi oss å oversende forslag til budgett for 1932—1933 for Statens Kornforretning. Forslaget blev behandlet i Kornrådets møte onsdag 30 september 1931. Utskrift av møtets protokoll hvad denne sak angår vedlegges. Som det vil sees blev post 6 — fondsoplegning — vedtatt mot 2 stemmer. For øvrig blev budgettforslaget vedtatt enstemmig. Budgettets inntekts- og utgiftsside balanserer med 86,8 millioner kroner — hvilket er 9,2 millioner mindre enn bevilget for inneværende budgettår. bemerke at de forskjellige faktorer som betinger så vel utgifter som inntekter ved Kornforretningens virksomhet og spesielt de viktigste —■ innkjøpspriser og omsetningsmengder for korn og mel — kan være meget varierende fra år til annet. De under de enkelte poster anførte beløp er ansatt så nøiaktig som på forhand mulig, men spesielt så uoversiktlig som forholdene ligger an nu på grunn av den rådende valutakrise, kan det endelige resultat komme til å avvike til dels ganske betraktelig fra det i budgettet opførte. Der foreligger nu 2 avsluttede regnskapsår for Kornforretningens virksomhet. Nærværende budgett er bl. a. basert på de erfaringer som disse regnskaper —■ spesielt da det siste — gir. Angående budgettets enkelte poster skal vi bemerke: 1. Administrasjonsutgifter inklusive utgift-er til revisjon, renter m. v. Herunder er medtatt utgifter til lønninger, husleie, kontorrekvisita, en rekke øvrige driftsutgifter, revisjon, Kornrådet samt renter. I driftsåret 1930 —1931 er der under denne post medgått henimot kr. 850 000, hvorav nesten kr. 200 000 til renter. 81. a. på grunn av at man vel neppe kan regne med så lave rentesatser som i forløpne driftsår ■er posten i budgettforslaget opført med 1,2 millioner. Det er kr. 400 000 mindre enn budgettert for inneværende driftsår. 2. Utgifter til innkjøp, maling og omsetning av importerte korn- og melvarer. Under denne post er medtatt alle utgifter som påføres varene inntil de er utlosset i norsk havn samt utgifter til maling, lagring og omsetning. For inneværende budgetttår er posten opført med 76 millioner kroner, mens der i 1930 —1931 er medgått 65,7 millioner. 1932 St. prp. nr. 1. Kap. 3012. Statens Kornforretning. I nærværende forslag er der opført 66 millioner kroner. Der er da gått ut fra noget rummelige priser i forhold til hvad der gjaldt på verdensmarkedet da budgettet blev opstillet. Men hvordan anslaget vil komme til å holde avhenger selvfølgelig av hvordan prisene kommer til å stille sig. Og så langt frem som til 1932—1933 er det jo på det nuværende tidspunkt umulig å ha nogen seiv tilnærmelsesvis sikker oversikt sådan som forholdene ligger an. 3. Norsk kom. I budgettet for 1930—1931 er der gått ut fra en innkjøpsmengde av 40 000 tonn og at der vilde bli betalt prisreduksjon for 70 000 tonn. Den samlede utgift til støtte av norsk korn var da forutsatt å bli 4,6 millioner kroner. Imidlertid blev innkjøpsmengden ca. 13 000 tonn mindre enn forutsatt, hvorimot det kvantum som der i regnskapsåret er betalt prisreduksjon for, er øket. I alt viser regnskapet under utgiftene til norsk korn at der er medgått ca. 1 million kroner mer enn kalkulert under budgettets opstilling. I det bevilgede budgett for 1931 — 19 3 2 er der regnet med ca. 2 millioner mer enn forutsatt i foregående budgett, idet prisreduksjonen blev bl. a. forhøiet fra 3 til 4 øre for rug, hvete og bygg samt utvidet til å gjelde all havre skikket til menneskeføde. I nærværende budgettforslag har vi forutsatt, som også gjort gjeldende for inneværende budgettår, at innkjøpsmengden som følge av den utvidede prisreduktjon går ned. Det er derfor gått ut fra et innkjøp på tilsammen 30 000 tonn, men vi er tilbøielig til å anta at seiv det i et normalt kornar vil vise sig å være høit anslått. Ved beregning av prisreduksjon er der som i inneværende år gått ut fra at halvparten av havreavlingen vil bli solgt til Staten eller bli gjenstand for prisreduksjon — i alt 96 000 tonn, hvorav med prisreduksjon 81 000 tonn. Av rug, hvete og bygg har vi gått ut fra 84 000 tonn, hvilket er noget nær det samme kvantum som der blev betalt prisreduksjon for i sist avsluttede driftsår. I utgifter ved innkjøp, transport, lagring m. v. er der regnet med ca. kr. 2,50 pr. 100 kg. innkjøpt korn og til kontroll og administrasjon av prisreduksjonsordningen ca. kr. 0,10 pr. 100 kg. 4. Utgifter til innkjøp av tomsekker og sekkelerret. I budgettforslaget er der opført det samme beløp som bevilget for inneværende år, kr. 3 millioner. 5. Utfrakt for korn- og melvarer inklusive avfallsvarer. Av bevilgede 4 millioner kroner er der medgått 3,6 millioner. I budgettforslaget er der opført 3,7 millioner. 6. Oplegningtil fonds. I budgettet for 1930—1931 var der regnet med en fondsoplegning på 3% million kroner. På grunn av de stadig fallende priser på kornmarkedet og at man har søkt mest mulig også under dette prisfall å følge verdensmarkedet, har man ikke nådd mer enn til 2 millioner kroner til oplegning av fonds. I budgettutkastet er der opført samme beløp som for inneværende år, kr. 1 500 000, og som det vil sees av utskriften av protokollen for Kornrådets møte er dette beløp også anbefalt av dette mot 2 stemmer. Alvestad og Nilssen stemte for kr. 500 000.» Om den nærmere begrunnelse og de forutsetninger man må gå ut fra viser departementet f oruten til det, som Kornforretningens direktør har anført, til budgettforeleggene for 1928 til og med 1931. Til de enkelte poster i budgettforslaget skal man tillate sig å bemerke: Til post 3 Norsk korn. Budgettforslaget er bygget på de forutsetninger om overpris og prisreduksjon — den nye kornordning — som i henhold til Stortingets vedtak av 23 juni 1931 er gjennomført for inneværende termin, jfr. herom St. prp. nr. 1, Tillegg nr. 8 (1931) Statens Kornforretning, kap. 3012 og budgettinst. S. nr. 162 (1931) og stortingsforhandlingene for samme år s. 1801 —1860. St. prp. nr. f. 1932 Kap. 3012. Statens Kornforretning. departementets skrivelse av 3 september 1931 i henhold til kongelig resolusjon av 13 september 1929 i overensstemmelse med St. prp. nr. 1 (1931) Tillegg 8, kap. 3012 blev bestemt at det av 1931 års avl av norsk havre skulde kjøpes inntil 20 000 tonn av god vare skikket til maling av havregryn til en pris som for Utenlandsk havre av samme slags kvalitet levert norsk havn med et tillegg til prisen av gjennomsnittlig 4 ø r e pr. kg. Prisreduksjonen for norsk - avlet korn er i henhold til Stortingets ovennevnte vedtak av 23 juni 1931 for inneværende termin øket således at den nu for de distrikter, hvor det tidligere blev gitt prisreduksjon for et übegrenset kvantum havre (vestlandske og trønderske kyststrøk) samt i Nordland, Troms og Finnmark fylker er øket fra 3 til 4% øre pr. kg. for rug, bygg, hvete og havre. I landet for øvrig er prisreduksjonen øket for rug, bygg og hvete fra 3 til 4 øre pr. kg. og for havre er den tidligere gjeldende prisreduksjon av 3 øre pr. kg. u t v i d e t til å gjelde også det kvantum som overstiger 800 kg. pr. produsent pr. år. Kornforretningen regner med at det vil bli solgt til Staten 30 000 tonn korn. Overprisen efter kornlovens § 17 for rug, bygg og hvete settes til gjennemsnittlig 4 øre pr. kg. og efter den nye bestemmelse også gjennomsnittlig 4 øre pr. kg. for havre. Forså vidt prisreduksjonen angår har Kornforretningen regnet med at 81000 tonn havre og 84 000 tonn rug, hvete og bygg vil bli gjenstand for prisreduksjon. Efter en skjønnsmessig fordeling regnes det da med at det vil bli utbetalt i alt ca. 6 millioner kroner i prisreduksjon. Ad post 7 Inntekter. inntekter eller utgifter for statskassen, jfr. kornlovens § 13, siste ledd, må inntektsbeløpet bli å føre op i statsbudgettet med samme beløp som utgiftene. Med hensyn til spørsmålet om å lempe den nuværende kornordning således at distrikter, hvor jordbruk med egne bekkekverner er almindelige, lettere kan nytte støtten til kornavlen vises til St. med. nr. 4 (1932) om Statens Kornforretnings virksomhet, hvor det nærmere vil bli redegjort for saken. Som det herav vil fremgå er saken gjort til gjenstand for grundige undersøkelser og overveielser under befaring i distriktene. På grunnlag herav er linjene for den fremtidige ordning trukket op i overensstemmelse med hvad man er blitt enig om under konferanse med distriktenes representanter. Til de øvrige poster i budgettet has intet å bemerke og departementet fører derfor op samme budgettforslag som foreslått av direktøren for Statens Kornforretning og Kornrådet. Departementet er gått ut fra at budgettet ikke unødig må binde Kornforretningens ledelse med hensyn til de forretningsmessige disposisjoner, og at de opførte beløp må betraktes som anslagsbeløp. Efter kornlovens § 13 siste ledd i. f. skal Stortinget treffe bestemmelse om anvendelsen av Kornforretningens overskudd. Overskuddet for driftsåret 1929 —1930 utgjorde kr. 898 820,0 i, som i henhold til vedtak av 23 juni 1931 er oplagt til driftsfond for Kornforretningen, se romertall II foran s. 1. For driftsåret 1930 —1931 utgjør overskuddet kr. 2 015 980,99. Av den forannevnte utskrift fra Kornrådets møte 27 august 1931 vil det sees at rådet enstemmig anbefaler kr. 1500 000 avsatt til et prisreguleringsfond. Kornforretningens administrerande direktør er også enig heri. Av restbeløpet av overskuddet kr. 515 980,99 foreslår et flertall i Kornrådet kr. 500 000 avsatt til et særskilt anleggsfond og restbeløpet kr. det allerede oplagte driftsfond. Kornforretningens administrer ende direktør har sluttet sig til dette forslag. Et mindretall på 3 medlemmer i Kornrådet stemte for at det hele restbeløp kr. 515 980,99 skulde tilføres driftsfondet. Departementet slut ter sig til Kornrådets flertall for så vidt oplegning av kr. 500 000 til anleggsfond angår, og er ellers også enig i at kr. 1 500 000 avsettes til prisreguleringsfond, idet dette er helt ut i overensstemmelse med kornloven, se særlig § 13, siste ledd og nestsiste ledd. Departementet anbefaler derfor forslaget fra Kornforretningens administrerende direktør angående anvendelsen av forrige driftsårs overskudd. Salgavbilligmelavrugog h v e t e. Under Stortingets behandling av «tilråding frå den auka landbruksnemndi um Statens Kornforretning» (budgettinnst. S. nr. 162) fremsatte representanten Nygardsvold følgende forslag: «Stortinget hensitiller at Statens Kornforretning holder til salgs mel av sammalt rug og hvete til en pris som svarer til varens innkjøpspris, norsk brygge, tillagt faktiske utgifter knyttet til fraktutjevning, maling og svinn. I anledning av dette forslag fattet Stortinget den 23 juni 1931 følgende beslutning: «Nygardsvold® forslag oversendes regjeringen som bemyndiges til i tilfelle å igangsette den i forslaget omhandlede ordning», jfr. Stortingets forhandlinger 1931, a 1853—1860. Denne beslutning blev den 26 juni 1931 forelagt for Statens Kornforretning, som blev anmodet om å gi en nærmere utredning av saken. I skrivelse av samme dag foreslo Kornforretningen med tilslutning av arbeidsutvalget i Kornrådet at det ikke gjøres nogen forandring i meltypene, men at det som hittil selges sammalt hvetemel, sammalt rugmel og landsmel til sådanne priser som forslaget tar sikte på. Kornforretningens skrivelse av 26 juni 1931 med bilag legges ved som utrykt bilag. Dette forslag blev godkjent den 29 juni 1931, og de nedsatte priser på de nevnte meltyper gjort gjeldende fra 1 juli 1931. Kornforretningen har avgitt følgende opgave over omsetningen fra 1 juli til 1 desember 1931, sammenlignet med omsetningen pr. måned for året 1930—1931: Sammalt hvetemel Sammalt rugmel Landsmel tonn. tonn. tonn. Juli 1931 1196,0 1042,6 291,6 August 1931 1132,0 1086,7 320,0 September 1931 1481,2 1312,1 320,3 Oktober 1931 2 098,6 1803,5 473,5 November 1931 1806,0 1477,9 338,0 7 713,8 6 722,8 1 743,4 Gjennomsnitt pr. måned: 1 juli 1931—1 desember 1931: 1543,0 1345,0 349,0 tils. 3 237,0 tonn 1 > 1930—1 juli 1931: 748,0 889,0 121,0 tils. St. irp. nr. 1. 1932 Kap. 3012. Statens Kornforretning. I henhold hertil skal departementet innstille: I. På statsbudgettet for terminen 1 juli 1932—30 juni 1933 føres op under kap. 3012 Statens Kornforretning: Inntekt kr. 86 800 000 Utgift, anslagsbev i 1 g n i n g » 86 800 000 kr. 11. Stortinget samtykker i at Statens Koraforretnings overskudd for driftsåret 1930—1931 kr. 2 015 980,99 oplegges til følgende fond: 1. Prisreguleringsfond .. kr. 1 500 000,00 2. Anleggsfond » 500 000,00 3. Til Driftsfondet » 15 980,99 kr. Departementet skal herved avgi innstilling om budgettopgjør for Statens eiendommer i Narvik for terminen 1 juli 1932—30 juni 19315. Kap. 3013. I. Statens eiendommer i Narvik. Hovedstyret for Statsbanene har avgitt sådan utredning: Utgiftene er for budgettåret 1931—32 bevilget med kr. 12 300 fordelt således: 1. Bestyrelse og revisjon kr. 1 100 2. Skatter ni. v « 11200 Kr. 12 300 For kommende termin foreslåes opført: 1. Bestyrelse og revisjon, som for inneværende termin kr. 1 100 2. Skatter m. v « 10 000 3. Almindelig vedlikehold av våningshus på Midtre Framnes . « 300 4. Avsetning til fornyelsesfond vedkommen de våningshus på Midtre Framnes « 500 5. Renter av Statens kapital.... « 16 650 Kr. 28 550 Ad 2. Under denne post inngår eiendomsskatt med kr. 9 700 og dessuten forskjellige utgifter med kr. 300 som ved bevilgningen for inneværende termin. Ad 3. Denne post omfatter reparasjon og almindelig vedlikehold vedkommende våningshuset på Midtre Framnes med kr. 300. Ad 4. Med hensyn til denne post, avsetning til fornyelsesfond vedkommende våningshuset på Midtre Framnes kr. 500, bemerkes at hovedstyret allerede tidligere har foreslått at der hertil avsettes 3 % a v våningshusets eiendomstakst, som utgjør kr. 17 000 eller avrundet kr. 500 pr. år. (Kfr. st. prp. nr. 67 for 1930 om innførelse av kapitalregnskap for Staten og dens bedrifter side 27). Ad 5. I anledning av den nye ordniug om innførelse av kapitalregnskap er der opført renter av Statens kapital kr. 333 000 med kr. 16 650. (Kfr. st. prp. nr. 67 for 1930 side 27). Ved avgivelse av budgettforslaget for inneværende termin likesom også i forslaget for terminen 1929—30 hadde hovedstyret foreslått bevilget kr. 3 000 som bidrag til bygartner i Narvik i anledning av parktilsyn og vedlikehold m. v. i Narvik. Det kgl. departement fant imidlertid på grunn av de finansielle forhold ikke å kunne opføre det nevnte bidrag. Distriktschefen i Narvik har foreslått kr. 3 000 opført på budgettet også for kommende termin. Hovedstyret går ut fra, at det således som de finansielle forhold nu ligger an, ikke i nærværende budgettforslag vil kunne opføres noget bidrag til bygartner i Narvik. Distriktschefen i Narvik har under henvisning til den i avskrift vedliggende skrivelse fra Narvik Turistforenings veikomite av 2 juli 1931 påny foreslått, at der bevilges et bidrag stort kr. 1 000 til vei i Eagernesfjellet. Ved Stortingets beslutning angående budgettet for inneværende termin samtykkedes der i, at der ydes fri grunn til eventuelt anlegg av en sådan vei (bilvei) op gjeonem Fagernesfjellet i den utstrekning, veien kommer inn på Statens eiendommers grunn. Hovedstyret hadde anbefalt denne grunnavståelse av hensyn til, at en sådan vei fantes å ville få betydning for Statens eiendommer. Derimot fant man ikke — ialfall dengang — å kunne anbefale noget pengebidrag til veien. Hovedstyret finner heller ikke ved nærværende budgettforslag anledning til å foreslå noget bidrag til den heromhandlede vei. Som inntekter (feste- og forpaktningsavgifter m. v.) opføres kr. 33 000, kr. 500 mere enn for inneværende termin. Under kap. 3013, vedkommende Statens eiendommer i Narvik, foreslås i henhold til foran stående opført: Inntekt kr. 33 000 Utgift kr. 11900 Renter av Statens kapital c 16 650 c 23 550 * Overskudd kr. 4 450 Departementet vedlegger det av hovedstyret påberopte bilag og tiltrer hovedstyrets forslag til budgett for kommende termin. I henhold hertil skal departementet innstille: På statsbudgettet for terminen 1 juli— 1932 —30 juni 1933 føres op vedkommen de Kap. 3013. Forskjellige statseiendommer: Statens eiendommer i Narvik: Inntekt kr. 33 000 Utgift ...'..,."« 28 550 Overskudd kr. St. prp. nr. I. 1932 Kap. 3013/Om Statens eiendommer i Narvik. Landbruksdepartementets innstilling av 23 desember 1931, som er bifalt ved kongelig resolusjon av samme dag. (Foredradd av statsråd Joh Sundby.) Departementet tillater sig herved å fremkomme med forslag om bevilgninger av Finnmarks skogfond for budgettåret 1932 —1933. For budgettåret 1931—1932 er bevilget: Inn te klen Av Finnmarks skogfond ' kr. 77 000 v ' i Hil ■ l i ■!■ Utgifter. 1. Tilsyn med torvdrifti kr. 9 350 2. Finnmark jordsalskommisjon . . . . . . . » 16 000 3. Godtgjersla til skattefuten for rekneskapshaldet ........... » 600 4. Tilskot til Finnmark Skogselskap » 500 5. Uppmæling av fiskevær » 0 6. Distriktsandel til landbruksselskapet og til løn for 1 dyrlækjar .... » 29000 7. Ymse utloger Y. . * 5 550 8. Tilskot til fylkets vegvesen . . . : v . . ...... » 16000 .;* : i kr. 77 000 Se St. prp. nr. 1 for 1931, kap- 3051, bndgett-innst. S. nr. 164 og St. forhandlinger for 15 mai 1931. i;r Angåeade regnskapet for budgettåret 1930—1931 henvises til spesifikaejonene til statsregnskapet for samme åi. : For budgettåret 1932—1933 f oreslåes: Post L. Tilsyn med torvdriften. Fylkesmannen har foreslått opført: A. 1. Lønn til torvmesteren i Vest-Finnmark kr. 600 2. — - — i Aust-Finnmark » 600 3. Reiseutgifter for begge » 1300 kr. 2 500 B. Lønn til tilsynsmenn. 1. I Vest-Finnmark: /">"s i Lønn til 29 torvtilsynsmenn, hvorav Iny til kr. 80 : . . kr. 3 010 2. I Aust-Finnmark: Lønn til 27 torvtilsynsmenn . . . V » 3 570 * 6 580 C. Diverse utgifter (arbeidsgiverens andel i trygdekassepremie, kontorrekvisita etc), herunder ttl grøftning på Loppa kr. 150 » 375 kr. 9 455 Man finner ikke å burde opføre til den foreslåtte nye tilsynsmann eller til grøftningen på Loppa, da dette arbeide bør kunne utføres av dem som tar torv. Man foreslår opført kr. 9200. Post 2. Finnmark jordsalgskommisjon. Fylkesmannen har opført: a. Formannens lønn: Lønn med alderstillegg . kr. 7125,00 b. Kontorholdsgodtgjørelse . » 1200,00 c. Telefon og telegrammer . » 400,00 d. Reiseutgifter for formannen og kommisjonens medlemmer » 4 700,00 e. Godtgjørelse til lensmennene for deres arbeide med jordsalget » 1500,00 f. Tilfeldige utgifter ..'..» 300,00 g. Formannens instrumentgodtgjørelse » 156,50 ..h. Kontorhjelp til formannen » 1200,00 kr. 16 581,60 Beløpet foreslåes opført med kr. 16 000, idet c. reduseres med kr. 81 og d. med kr. 500. >■ 'i : Formannen har 4 alderstillegg fra 1 september 1931. Post 3. Godtgjørelse til skattefogden for regnskapshold. Samme beløp som nu, kr. 600. Denne godtgjørelse blev bestemt i 1902. Post 4. Tilskudd til Finnmark Skogselskap. Samme beløp som nu, kr. 500. Post 5. Opmåling av fiskevær. Fylkesmannen har ikke foreslått noen bevilgning hertil. \y.y t w. ; ■«•(.•;•;■ * .Departementet er enig heri, idet man finner at videre arbeide kan utstå. Post 6. Distriktsandel til landbruksselskapet og lønn til 2 dyrlæger. Der er nu bevilget til landbruksselskapet kr. 26 000 og til 1 dyrlæge kr. 2700, samlet avrundet til kr. 29000. St. prp. nr. 1. 1082 Kap. 3051. Finnmarks skogfond. Fylkesmannen foreslår kr. 29 000 til landbruksselskapet, men departementet finner ikke å kunne anbefale noen forhøielse. Under henvisning til veterinærbudgettet opføres bidrag til avlønning av 2 dyrlægør med kr. 5625. Posten avrundes til kr. 81600. Post 7. Diverse utgifter. Hertil opføres kr. 5100, hvorav kr. 4100 til avskrivning av uerholdelige kjøpesummer, forpaktningsavgifter m. v., da Statsrevisjonen har begjært budgettert et beløp hertil. Resten kr. 1000 opføres til tilfeldige utgifter, herunder porto. Post 8. Tilskudd til fylkets veivesen. Skogfondets beholdning 30 juni 1931 utgjorde kr.'657 323,78. Fylkesmannen har angående fondets inntekter i budgettåret 1932—1983 uttalt f ølgende: «Skogfondets inntekter i 1930—1931 var ifølge opgave fra skattefogden kr. 112 362,22. Heri er innbefattet malmavgift fra A/SjSydvaranger?',kr. 33308,49, imot som av mig i mitt budgettforslagi; for nevnte termin anslått kr. 25 000. Derimot viser såvel innbetalte forpaktningsavgifter, kjøpesummer, avgifter av laksebrever samt renter en betydelig nedgang fra foregående termin. A/S Sydvaranger har i det siste inn- sterkt, og - hvorledes det vil arte'sig fremover er derfor ,tiden ikke mulig å uttale sig~om. Som forholdene ligger an, kan man imidlertid ikke regne med malm avgift enn minimumsavgift. Jeg antar imidlertid at man allikevel må kunne anslå de samlede inntekter til samme beløp som ifjor, uten at man derved skulde risikere å få et underskuddsbudgett. I henhold til det anførte opføres skogfondets inntekter for 1932—1933 til kr. 85000 Herfrå det anslåtte utgiftsbudgett ........ . » 64500 Igjen av inntekter kr. 20500 Av dette beløp tillater jeg mig å foreslå opført som bidrag til,.fylkets utgifter til veivesenet kr. 16 000 som bevilget for 1931—1932.» I henhold til det foran anførte anslåes skogfondets inntekter for 1932 —1933 til. . j .v . ...... . . kr. 85000 Trekkes herfrå de anslåtte utgiftsposter. » 63000 blir der igjen kr. 22000 hvorav man finner å kunne opføre til fylkets veivesen. . » 16 000 Resten kr. 6000 blir ifølge jordsalgsloven av 22 mai 1902 § 5 å tillegge fondet, da nevnte paragraf bestemmer, at en tredjedel av de årlige renteinntekter og forpaktningsavgifter såvidt mulig skal tillegges fondet. I henhold hertil skal departementet innstille: På budgettet for terminen 1 juli 1932 —30 juni 1933 føres op under kap. 3051 vedrørede Finnmarks skogfond: Som inntekt . . . . . kr. 79000 Som utgift. . . . -. .* 1982 St. prp. nr. 1. Kap. JO5l. Finnmarks skogfond. SLfrp. nr. 1. m * Landbrukadeparteuientet. Skogavd«lingens løniringsspesifikaßjon. Kap. 692. Ferskvannsfiskeriene. 1 inspektør kr. 9 000 2 sekretærer å 5850 » 11700 1 ferskvaDnsbiolog • 7 200 1 forsøksleder » 8100 1 assistent hos do » 6 300 » 693. Bendriften. Lappefoged * 5 400 —»— * 4 950 —»— » 4800 — »— • 3 600 Statens skoger (kap. 1110). Utgiftspost 2. Lønninger m.v. for overordnede skogfunksjonærer. 3 skoginspektører kr. 27 000 84 skogforvaltere (en stilling kombinert med lappef ogedstilling) 1 ___ _ 8 skogassistenter ved skogforvaltningene | Skogtaksator I » 9 000 —>— II * 7 200 Iste assistent ved Skogtaksasjonen » 5 850 2 2nen assistenter —»— å kr. 4 950 » 9 900 Finnmarks skogfond (kap. 3051). Jordsalgsformannen • kr. 1932 St. prp. nr. 1. Landbruksdepartementet. Skogavdelingens lønningsspesifikasjon. Kirke- og Undervisningsdepartementets innstilling av 5 januar 1932, som er bifalt ved kongelig resolusjon av samme dag. (Foredratt av statsråd T r æ d a 1.) Under henvisning til hvad der i St. prp, nr. 1 for 1926, kap. 3052, side I—2 er anført om budgetteringsmåten, tillater departementet sig å avgi innstilling angående de beløp, som ber opføres på statsbudgettet for terminen Iste juli 1932—30. juni 1933 som de enkelte fonds inntekter med frådrag av driftsutgifter, hvorefter overskuddet blir å føre til inntekt for statskassen til dekning av de på statsbudgettet opførte utgifter vedkommende fondenes anvendelse. A. Oplysningsvesenets Fond. I. Kapitalfondet. Dette fonds samlede kapitaler utgjorde pr. 30. juni 1931 kr. 40 865 014,29. Herav var kr. 9 130 000 embeds- og bestillingskapitaler, som forvaltes sammen med den øvrige kapital. Av husmannsplasser og parseller av geitslige embedsgårder er der i tiden fra Iste januar 1923 til Iste desember 1931 solgt: Parseller Plasser 1923, 1924, 1925 og 1926 . . 185 for tils. kr. 365 364,97 263 for tils. kr. 1094 920 Fra 9 /i2 1926 til 30 / 6 1927 .. . 40 -»— » 46 920 36 —» — » 125 070 » l h 1927 » 8 /ia 1927 ... 21 —»— » 40333,94 13 —»— » 63960 » 8 /i2 1927 » 8 /i2 1928 ... 60 —»— » 100070,20 47 —»— » 143615 » 8 /i2 1928 » 9 /i2 1929 ... 46 —»— » 83188,80 17 —»— » 46500 » 9 /ia 1929 » Via 1930 ... 65 —»— » 93709,03 31 —»— » 71950 » Vu 1930 » »/!■ 1931 ... 48 —»— » 33373,75 15 —»— » 44500 » Vi 1923 » Via 1931 . . .465 for tils. kr. 762 959,19 432 for tils. kr. 1590 515 Der er således i tiden fra Iste januar 1923 til Iste desember 1931 solgt 897 parseller og plasser for ia It kr. 2 353 474,19. Gjennomsnittspris pr. parsell er kr. 1640,77 og pr. plass — med tillegg av skog eller havnestykker etc. og tildels bygninger — kr. 3 681,72. Spørsmål om yderligere salg av plasser og parseller er uuder behandling. For kapital fondets vedkommende budgetteres efter tidligere avgjørelse alene skogvesenets inntekter og utgifter og fondets «andre utgifter». Skogvesenet. Inntektene av hugst i fondets skoger utgjorde i budgettåret 1930—1931 kr. 896792,16 mot budgettert kr. 770000. Utgiftene utgjorde i samme budgettår kr. 489 453,61 mot budgettert kr. 470 000. Overskuddet utgjorde således kr. 407 338,55 mot budgettert kr. 300000. Av det budgetterte overskudd blev ved Stortingets beslutning av 17 mars 1930 bevilget til byggearbeider på 19 nærmere angitte prestegårder kr. 232 000, til opfering av kapeller, (kap. 213 tit. 2) kr. 18 000 og resten kr. 50 000 til delvis dekning av den på statsbudgettet under kap. 213, tit. 3 opførte bevilgning: «Kapitalfondets andre utgifter». I henhold til skogdirektørens skrivelse av 22 september 1931 — som medfølger som utrykt bilag — anbefaler departementet at der som inntekt av fondets skoger op føres for næste budgettår kr. 500 000 Til dekning av fondets driftsutgifter opføres efter følgende spesifikasjon: 1. Lønninger: a) Refusjon til statskassen for Oplysningsvesenets Fonds andel i de overordnede skogfunksjonærers lønnninger . . kr. 110 000 b. Skogvokterlønninger . . . . » 29 000 — kr. 139000 2. Reiseutgifter. » 26 000 3. Drift av fondets skoger m. v.: a. Vedkommende den egentlige skogdrift kr. 140000 b. Kommuneskatt » 60000 » 200 000 4. Innkjøp av skog, skogkultur og skoganlegg: a. Innkjøp av skog kr. 0 b. Skogkultur og skoganlegg . . » 25 000 » 25 000 » 390 000 kr. 110 000 Av det budgetterte overskudd av skogdriften kr. 110 000 vjl departementet foreslå anvendt til byggearbeider på prestegårder kr. 80 000, som vil bli opført på statsbudgettet under kap- 213 tit. 3. efter en der nærmere spesifisert opgave. Videre foreslåes anvendt kr. 15 000 til delvis dekning av utgiftene under kap. 213, tit. 2. «Andre kirkebygninger». Resten av overskuddet kr. 15 000 vil man foreslå anvendt til delvis dekning av kapitalfondets «andre utgifter», som er opført på statsbudgettet under kap. 213 tit. 3 med kr. 200 000. Til dekning av resten kr. 185 000 av denne utgiftspost er til inntekt for statskassen under kap. 3122 opført et tilsvarende beløp. 11. Rentefondet. Fondets inntekter består av innvunne renter av den under I omhandlede kapitalformue. Rentene utgjorde for 1930—1931 kr. 1790 301,71 og er for 1931—1932 anslått til kr. 1800 000. For næste budgettår Overføres, .kr. St. prp. nr. 1. 1932 Kap. 3052. Kirkedepartementets Fonds. Overført. . kr 110 000 finner departementet ikke å kunne sette renteinntektene høiere enn til kr. 1600 000, på grunn av den fra 1 juli 1931 foretatte nedsettelse av rentefoten for utlån fra 5 til 47a pet, og da man — som i tidligere budgettforelegg uttalt — går ut fra, at departementet blir nodt til å nedsette renten yderligere for lån til kommuner, som er under administrasjon m. v. Man henviser forovrig herom til st.prp. nr. 1 for 1928, kap. 3052. side 2 og 4, budgettinnst. 8. nr. 136 for s. å. og st.prp. nr. 1 for 1930, kap. 3052, side 2 og 3. Av fondets innvunne renter avholdes først hvad der utkreves til dekning av fondets driftsutgifter, administrasjonsutgifter og renter av de i kapitalfondet inntatte embeds- og bestillingskapitaler, bvorefter det overskytende i henhold til § 52 i lov av 20 august 1821 fordeles med 73 del til Universitetet og 2 /s del til det tidligere Understøttelsesfond eller nu statskassen, idet alle utgifter vedkommen de nevr.te fond nu opføres direkte på stitsbudgettet. Av denne anpart foreslåes kr. 18 800 anvendt som særtilskudd til folkeskolevesenet i Finnmark og Troms fylker under kap. 255 B, hvilket beløp tidligere har vært utredet av det Nordlandske Kirke- og Skolefond. Man henviser forøvrig til st. prp. nr. 1 for 1931 kap. 255 B side 129 og kap. 3052 side 5 og budgett. innst. S. nr. 165 for s. å side 1). Efter det anførte opføres: A. Inntekt: Renter .... kr. 1600000 B. Utgift: 1. Inkassasjonssalær kr. 20 000 2. Opmåling og kartlegning av fondets skoger » 4 000 3. Processutgifter » 4 000 4. Bidrag i henhold til skoglovens §66 . » 11 000 5. Forskjellig » 6 000 » 45 000 , 1555 000 De nevnte utgifter utgjorde for 1930—1931 henholdsvis kr. 21 358,29, kr. 4114,71, kr. 4 579,97, kr. 9 769 og kr. 6 259,52. Under post 5, som angår «andre utgifter vedkommende benefisert gods og prestegåiders jordveb, er inubefattet lønn til Kirkedepar temen tets revisor, tellepenger til kassereren og lønn til økonomen. Til dekning av fondets utgifter til administrasjon og til renter av de i kapitalfondet innestående embeds- og bestillingskapitaler foreslåes bevilget for næste budgettår: A. Administrasjon: 1. Til lønniiiger for embedsmenn og funksjonærer i Kirkedepartementet, hvortil der . for inneværende termin er bevilget kr. 76 775 kr. 76215 2. Til ekstraarbeide . . .[» 10,000 3. Til kontorutgifter . . . . » 7 500 kr. 93 715 Overføres. . kr. 1932 St. prp. nr. 1. Kap. 3052. Kirkedepartementet*) Fonds. Overført . . kr. 1 665 000 Til de to siste poster er for inneværende termin bevilget samme beløp. De opførte beløp antas med nedvendighet å ville medgå og er opført på statsbudgettet under kap. 22. B. Renteravembedskapitaler: For 1930—1981 medgi kk hertil kr. 407 439,62 mot bevilget kr. 406 800. På grunn av rentefotens nedsettelse fra 4 1 /* til 4 pet. antas denne post å kunne nedsettes til kr. 369 000 som derfor er opført på statsbudgettet under kap. 211 tit. 1, Lonninger. Når man fra den opførte inntekt kr. 1 600 000 trekker fondets driftsutgifter kr. 45 000, dets utgifter til administrasjon kr. 93 715 og til renter av embedskapitaler kr. 369 000, altså tilsammen kr. 507 715, blir overskuddet kr. 1 092 285, hvorav henholdsvis l /3del og 2 / 3 dele utgjør kr. 364 095 og kr. 728 190. 111. Det Geistlige Byggefond. Fondets kapital utgjorde pr. 30 juni 1931 kr. 2 000 386,66. På grunn av den foretatte nedsettelse av rentefoten fra 5 til 4 1 /» pet. for utlån antas renteinutekten for kommende budgettår ikke å kunne settes høiere enn til kr. 88 000. Som godtgjørelse i henhold til den geistlige lønningslovs § 29,3 for de prester, som fremdeles står under den gamle prestegårdslov, er for inneværende budgettår opført kr. 10 000. For næste budgettår opføres kr. 5 000, idet antallet av de prester, som står under den gamle prestegårdslov, nu er gått yderligere ned. Departementet opferer således: Inntekt: A. Renter kr. 88 000 B. Godtgjørelse i henhold til den geistlige lønningslovs § 29,3 » 5 000 -— — » 93 000 Til dekning av fondets utgifter foreslåes det samme beløp opført på statsbudgettet under kap. 213, tit. 3, Prestegårder, idet bemerkes, at beløpet— som anvendes efter departementets bestemmelse — autas i sin helhet å ville medgå. B. Det Nordlandske Kirke- og Skolefond. Fondets kapital utgjorde pr. 30 juni 1931 kr. 1 376 786,89. Overensstemmende med stiftsdireksjonens forslag opføres fondets budgett således: A. Inntekt: 1. Renter av fondets utestående kapitaler kr. 62 500 2. Jordavgift av solgt gods m. v » 20 000 3. Andre inntekter » 500 kr. 83 000 Overføres . . kr. 83 000 kr. Overført . . kr. 83 000 kr. 1 758 000 B. Utgift: 1. Lønn til fondets kasserer og kontorholdsgodtgjørelse overensstemmende med regulativet for bistillinger (av 1931) .... kr. 2500 3. Innfordringsgodtgjørelse » 300 » 2 800 80 200 Som utgifter vedkommende fondets anvendelse anbefales derfor bevilget for næste termin: A. Vedkommende geistlighet og kirker: I. Lønnsbidrag og erstatninger til prester kr. 36 425 11. Opføring og vedlikehold av kirker og prestegårder m. v.: a. Til byggearbeider vedkommende kirker kr. 7 880 b. Til do. vedkommende prestegårder . » 18 095 c. Andre utgifter vedkommende prestegårder og kirker og deres betjening » 10 000 » 35 975 B. Forskjellige utgifter. Midlertidige og tilfeldige utgifter » 7 800 kr. 80 200 Post I er opf ørt på statsbudgettet under kap. 211, tit. 1, post II a, b og c på kap. 213, tit 2 og 3 og post B på kap. 213, tit. 4. Med hensyn til de kr. 18 800 til skolevesenet i forskjellige kommuner som er opført under kap. 255 B og tidligere hai vært bevilget av Det Nordlandske Kirke- og Skolefond, henviser man til hvad der foran er anført under Oplysningsvesenets Fonds rentefond. C Prestegårdsfondet. Fondets kapitalfond hadde pr. 30 juni 1931 en beholdning stor kr. 4 147 342,21. Rentene av fondets utestående kapitaler er for 1931—1932 anslått til kr. 200 000. På grunn av nedsettelsen av rentefoten for utlån fra 5 til 47a pet. antas renteinntekten for næste termin ikke å knnne settes høiere enn til kr. 180 000. A. Inntekt: Renter • . .f . , kr, 180 000 B. Utgift: Inkassoutgifter m. v 2300 —- ~ * 177 700 Utgiftene utgjorde for 1930—1931 kr. 2 423,82. Som utgifter vedkommende fondets anvendelse foreslåes bevilget for næste termin: Overføres . . kr. 1932 st. prp. nr. 1. Kap. 3052. Kirkedepartementets Fonds. Overført . . kr. 2 015 900 I. Administrasjonsutgifter: Lønn til en sekretær i Kirkedepartementet kr. 6 300 11. Erstatninger og lønnstilskudd efter lov av 19. juni 1882 » 105 000 111. Overføring til kapitalfondet av Vio av den overskytende renteinntekt . » 6 640 IV. Overskudd å anvende til byggearbeider på prestegårder efter spesifisert opgave » 59 760 kr. 177 700 De forannevnte beløp vil bli opført på statsbudgettet under kap. 22, (post I) kap. 211 tit. 1 (post II) og tit. 6 (post III) og kap. 213 tit. 3 (post IV). D. Pensjonsfondet for Geistlige s Enker. Fondets kapitalformue utgjorde pr. 30 juni 1931 kr. 4460 449,83. Rentene av fondets utestående kapitaler har for 1930—1931 utgjort kr. 324 341,71. Rentefondets beholdning utgjorde pr. 30 juni 1931 kr. 2 147 527,35 mot kr. 2 132 886,R0 pr. 30 juni 1930, altså en fremgang i årets løp av kr. 14 640,70. På grunn av nedsettelsen av rentefoten fra 5 til 4Va pet. for utlån antas renteinntekten for kommende budgettår ikke å kunne settes høiere enn til kr. 292 000. A. Inntekt: Renter kr. 292 000 B. Utgift: Inkassoutgift ra. v » 3 300 — — > 288 700 Som utgifter vedkommende fondets anvendelse foreslåes opført for næste termin: I. Administrasjonsutgifter: Lønn til en byråchef i Kirkedepartementet ... . » 9000 11. Pensjoner: a. Enkeseterenter kr. 33 000 b. Kallspensjoner » 0 c. Lovbestemte mindstepensjoner ...» 130000 d. Bevilgede pensjoner » 1 790 > 164 790 111. Tillegg til pensjonene, i henhold til lov nr. 2 av 14 juni 1929 » 89 075 IV. Gratialer til presteenker » 20000 V. A overføre til kapitalfondet Vao av rentefondets inntekter. Jfr. lov av 29. august 1857 § 3 » 5 835 Beløpet fremkommer når man fra renteinntekten kr. 292 000 trekker driftsutgiftene og de under postene I. 11. a og c opførte summer, tilsammen kr. 175 300 = kr. 116 700 hvorav Vao utgjør kr. 5 835. I______^ kr. 288 700 Overføres . . kr. Overført . . kr. 2 304 600 Foran nevnte beløp er opført på statsbudgettet under kap. 22 (post I), kap. 211 tit. 5 (postene 11., 111 og IV) og tit 6 (post V). E. Jordavgifis fondet. Fondets kapital utgjorde pr. 30 juni 1931 kr. 3 465113,84. Renteinntektene anvendes til betaling av den benefisiarene tilkommende erstatning for innløste avgifter (jordavgift og løs landskyld) Jfr. lov nr. 3 av 14 juli 1897 § 7. Den utgjorde for budgettåret 1930— 1931 kr. 167 233,67, men på grunn av nedsettelsen av rentefoten fra 5 til 4'/ a pet. for utlån antas inntekten for næste budgettår ikke å kunne settes til høiere beløp enn kr. 151 000. A. Inntekt: Renter av fondets utestående kapitaler kr. 151 000 B. Utgift: lnkassoutgifter m. v ........ 1200 kr. 149 800 Som utgifter vedkommende fondets anvendelse opføres for næste termin: I. Administrasjonsutgifter: Lønn til en sekretær i Kirkedepartementet kr. 6 300 11. Erstatning til benefisiarene » 124 000 Hertil medgikk for 1930—1931 kr. 123 675,94. 111. Overskudd å tillegge fondets kapital jfr. lov 14 juli 1897, § 3 ■.-■■ » 19 500 kr. 149 800 Foran nevnte beløp er opført på statsbudgettet under kap. 22, (post I) kap. 211 tit. 1 (post II) og tit. 6 (post III). F. Fisketiende fondet. Fondets kapital utgjorde pr. 30 juni 1931 kr. 4 317 556,29. Renteinntekten skal fordeles mellem de forskjellige erstatningsberettigede embedsmenn og kirker (jfr. lov av 20 september 1845, 5 august 1848 og 4 mai 1872.) Renteinntekten utgjorde for 1930—1931 kr. 216 056,79, men på grunn av nedsettelsen av rentefoten for utlån fra s—4'/2 pet. antas den for næste budgettår ikke å kunne opføres høiere enn til kr. 195 000. A. Inntekt. Renter av fondets kapitaler kr. 195 000 B. Utgift. Forskjellig • 300 kr. 194 700 Overføres . . kr. Overført . . kr. 2 649 100 Som utgifter vedkommende fondets anvendelse opføres for næste termin: I. Administrasjonsutgifter: Lønn til en sekretær i Kirkedepartementet .... kr. 6 300 11. Erstatninger: a) Til geistligheten kr. 58 000 b) » kirker » 118 000 — • » 176 000 111. Overskudd å tillegge fondets kapital . '.' » 12 400 kr. 194 700 Nevnte beløp er opført på statsbudgettet under kap. 22 (post I), kap. 211, tit. 1 (post Ila), kap. 213 tit. 4 (post II b) og kap. 211, tit. 6 (post III). Overskudd til statsbudgettet kr. 2 649 100 Resu m é: Kap. 3052. Kirkedepartementets fonds: Inntekt kr. 3 094 000 Utgift » 444 900 Overskudd: kr. 2 649100 Dette belop med tillegg av den under Oplysningsvesenets Fonds kapitalfond omhandlede kapitalinntekt kr. 185 000 (jfr. kap. 3122) vil efter det foran anforte bli å anvende på følgende konti: Kap. 22. Departementet. Kap. 213. Kirker og prestegårder. kr. 93 715 Tit. 2. Andre kirkebygninger: * 6 300 kr. 7 880 » 9 000 » 15 000 6 300 -kr. 22 880 , 6 300 * 3. Prestegårder: kr. 80 000 kr. 121615 , 200 000 » 93 000 Kap. 211. Geistligheten. 9 28 095 Tit. 1. Lønninger. » 59 760 kr. 369 000 » 460 855 » 36 425 » 4 - Forskjellig: » 105 000 kr. 7 800 * 124 000 » H 8 000 » 58 000 -- > 125 800 kr. 692 425 kr. 609 535 » 5. Pensjoner » 273 865 » 6. Forskjellig: kr. 6 640 5 835 t 19 500 » 12 400 4^375 kr. St. prp. nr. 1. 1932 Kap. 3059. Kirkedepartementetø Fonds. Kap. 221. Universitetet. kr. 364 095 Kap. 2291. Refusjon av inkassoutgifter. kr. 20 000 » 2 100 3 200 » 1000 » 300 kr. 26 600 Kap. 255 B. Folkeskolen. kr. Sum: Kap. 22 kr. 121615 » 211 t 1010665 » 213 » 609 535 • 221 » 364 095 » 255 B » 18 800 + V* av rentefondets overskudd med frådrag av nevnte kr. 18 800 til kap. 255 B » 709 390 kr. 2 834 100 hvortil kap. 2291 kr. I henhold til foranstående tillater departementet sig å innstille: På statsbudgettet for terminen Iste juli 1932—30 juni 1933 føres op under driftsinntekter B. Overskudd av statens forretningsdrift og fonds: Kap. 3052: Kirkedepartemen tets fonds (jfr. kap. 22, 211, 213, 2291 og 3122). Inntekt kr. 3 094 000 Utgift » 444 900 Overskudd . . kr. 1932 St. prp. nr. t. Kap. 3052. Kirkedepartementets Fonds. Kirke- og Undervisningsdepartementets innstilling av 5 januar 1932, som er bifalt ved kongelig resolusjon av samme dag. (Foredratt av statsråd T r æ d a 1.) Under utgiftsbudgettet kap. 213, tit. 3 prestegårder, er der til delvis bestridelse av kapitalfondets candre utgifter» opført et beløp av kr. 185 000 Dette beløp opføres her til inntekt for statskassen. 1 henhold til foraD stående tillater departementet sig å innstille: På statsbudgettet for terminen 1 juli 1932—30 juni 1933 føres op under: Kapitalinntekter, bidrag, avdrag m. v.: Kap. 3122. Oplysningsvesenets Fonds kapitalfond (jfr. kap. 213 og 3052) kr. Om budgett for administrasjonen av Svalbard for budgett-terminen 1 juli 1932 til 30 juni 1933. Finans- og Tolldepartementets innstilling av 12 februar 1932, som er bifalt ved kongelig resolusjon av samme dag. Departementet tillater sig herved å fremkomme med innstilling angående budgettforslag vedkommende utgifter og inntekter i forbindelse med administrasjonen av Svalbard for budgetterminen 1 juli 1932 — 30 juni 1933. Som oplyst i statsbudgettproposisjonen 1932, side IV er budgettet vedkommende administrasjonen av Svalbard knyttet til statsbudgettforslaget for nevnte termin på den måte at det er medtatt i «Oversikten» som et selvstendig utgifts- og inntektsbudgett. Regnskapet for Svalbards administrasjon i budgett-terminen 1930—31 viser et underskudd stort kr. 753,55, hvorved uanvendt overskudd fra tidligere budgettterminer kr. 123 964,52 pr. 30 juni 1931 er redusert til kr. 123 210,97. Herav innestår kr. 109 850,85 i statsregnskapet på depositokonto vedkommende Svalbards administrasjon, mens resten utgjør kassebeholdninger hos regnskapsførerne. Det regnskapsmessige underskudd i terminen skyldes hovedsakelig at inntektene vedkommende telegrafvesenet er sviktet med vel kr. 10 000. På den annen side er det til en rekke utgiftsposter medgått mindre enn bevilget. Skattene viser en svikt på henimot kr. 17 000 som imidlertid opveies ved merinntekter av utførselsavgift. Jfr. forøvrig angående regnskapet: Tillegg til statsregnskapet for budgett-terminen 1930—31, side 38 —39. For inneværende termin er Svalbardbudgettet bevilget med en utgift og en inntekt av kr. 72 000 (jfr. budgettinnst. S. nr. 167 for 1931). Ved utarbeidelsen av budgettet for næste termin har man lagt til grunn det samme prinsipp som for tidligere terminer, nemlig at utgiftene ved administrasjonen av Svalbard må søkes dekket av de skatteinntekter m. v. øgruppen gir og ikke belastes det almindelige statsbudgett. Efter innhentede oplysninger om den påregnelige kulldrift i 1932 har man ment å kunne anslå inntektene til i alt kr. 70 000, hvorav kr 19 000 faller på utførselsavgiften, kr. 50 000 på skatter og kr. 1 000 som inntekt ved fabrikktilsynet, motsvarende utgiftene ved nevnte tilsyn. 1 forhold til det for inneværende termin bevilgede budgett utgjør dette en samlet inntekts nedgang på kr. 2 000. utgiftsstigning og har derfor mattet gjøres til gjenstand for revisjon med sikte på de fornødne reduksjoner. Som bidrag til prestens lønn m. v., heri innbefattet utgifter til organist, klokker og kirkens opvarmning og belysning, har Kirkedepartementet foreslått opført kr. 6700. Til opførelse av nytt skolehus med lærerbolig har Kirkedepartementet foreslått opført som restbevilgning kr. 9 000. Til skolehuset har tidligere vært bevilget kr. 24 000, se nærmere Svalbardbudgettet for 1931. Under forutsetning av at skolehuset kommer til opførelse, har Kirkedepartemenoverensstemmende med forslag fra skoledirektøren i Troms, til lærerlønn opført kr. 3 170 og til renhold og vedlikehold av skolehuset m. v. kr. 1500, samt til fritt skolemateriell kr. 500, mens der for inneværende termin bare er bevilget kr. 800 i disse øiemed. I det hele foreslår Kirkedepartementet opført til kirke- og skolevesenet kr. 20 870. Med de påregnede inntekter vedrørende Svalbard for næste termin har det ikke vært mulig å skaffe plass for et såvidt stort beløp. Nær værende departement har derfor ikke funnet å kunne opføre mere enn kr. 8 000 til skolehus og lærerbolig. Hermed skulde man iallfall i det vesentlige få bygningen ferdig. Huset var oprindelig beregnet til å koste kr. 35 000, men efter et nytt og noget endret utkast antas man å kunne greie sig med kr. 32 000, jfr. Budgett-innst. S. nr. 167 for 1931. Byggearbeidet er ikke påbegynt og forutsettes heller ikke igangsatt før rekonstruksjonen av «Store Norske» er gjennemført og man har sikkerhet for at selskapets drift kommer til å fortsette. Man har dessuten strøket det opførte beløp til lærerlønn og skolens drift ialt kr. 5 170, idet man forutsetter at den nuværende ordning, hvorefter presten tillike er lærer, kan fortsette også i kommende termin. Til renhold m. v. er som for inneværende termin opført kr. 800. Bevilgningene til kirke- og skolevesen blir efter dette å opføre med tilsammen kr. 15 500. Til lønn for sysselmannen opføres kr. 4 500 som for inneværende termin. Justisdepartementet antar at man foreløbig for næste termin bør bli stående ved den ordning som har vært praktisert de 3 siste år, nemlig at fylkesmannen i Troms fungerer som sysselmann i vinterhalvåret, mens der i sommerhalvaret konstitueres en egen sysselmann på Svalbard. Til assistanse ved skatteopkrevning m. v. og til kontorutgifter er opført henholdsvis kr. 3 000 og kr. 1 100 mot bevilget for inneværende termin kr. 5 000 og kr. 1 500. I terminen 1930—31 medgikk hertil ca. kr. 2 750 og kr. 1 000. Til drift av tjenestefartøi og reiseutgifter har det i de senere terminer vært bevilget kr. 5 000. Bevilgningen har imidlertid stadig vært overskredet. I terminen 1930—31 medgikk således ca, kr. 6 300. Man har for kommende termin opført kr. 6 000. Leie av hus opføres med kr. 1 000, det beløp som er medgått de siste to terminer. For inneværende termin er bevilget kr. 1 500. Bevilgningen til rettspleie er opført med kr. 900, som for inneværende termin. Til medisinale formål har Socialdepartementet opført kr. 2 500 mot bevilget for inneværende termin kr. 1000. Stigningen skyldes at man har opført kr. 1 500 til utgifter ved egen fiskerilæge under fisket ved Bjørnøya. Dette beløp var medtatt også i budgettforslaget for inneværende termin, men ble v strøket under behandlingen i Stortinget, jfr. Stortingets forhandlinger for 1931 side 1342 fig. Dette departement har ment at beløpet heller ikke bør medtas i kommende termin og opfører derfor kun kr. 1000. Bergmesterens lønn opføres for næste termin med kr. 11250, det samme som bevilget for inneværende termin. I lønnen er innbefattet halvt Svalbardtillegg, da det må forutsettes at bergmesteren heller ikke i næste termin vil komme til å overvintre på Svalbard. Til de øvrige utgifter ved bergvesenet opføres de samme beløp som bevilget for inneværende termin. Når man ikke har funnet å kunne redusere utgiftene til arbeidshjelp og reiser m. v. St. prp. nr. I. 1932 Om tradgett for administrasjonen av Svalbard for bndgetterminen 1 joli 1932—30 juni 1933. at bergmesteren sannsynligvis vil få endel reiser og overarbeide på grunn av den russiske virksomhet i Grumant. Videre vil bergmesteren påta sig tilsyn av Bjørnøen A/S' og Kings Bay Kul Comp. A/S' eiendommer m. v. i forbindelse med en planlagt forenkling av disse selskapers administrasjon. Bevilgningen til Postvesenet og Telegrafvesenet er opf ørt med en samlet nettoutgift av kr. 5 000 mot i inneværende termin kr. 2 500, idet Postvesenet er opført med balanse, mot for inneværende termin med et underskudd av kr. 2 500, mens på den annen side Telegrafvesenet foreslåes opført med et underskudd på kr. 5 000 mot for inneværende termin balanse. De samlede inntekter er beregnet å gå ned med ialt la*. 7 500, mens utgiftene alene har kunnet reduseres med kr. 5 000. Som bidrag til Norges Svalbard og Ishavs-Undersøkelser ved dosent Hoel har denne for kommende termin foreslått bevilget kr. 12 000 til geologisk ekspedisjon til Svalbard og til fortsatt oplodding av fiskehankene ved Bjørnøya. Handelsdepartementet har imidlertid av budgettmessige grunner sløifet bevilgningen til de to ekspedisjoner. Nevnte departement har hos Norges Svalbard- og Ishavs-Undersøkelser innhentet oplysning om arbeider som er av den art at de vil kunne opføres på Svalbardbudgettet 1932—33. Dosent Hoel meddeler at der i terminen vil bli utført forskjellige arbeider vedkommende Svalbard som representerer utgifter for adskillig mere enn de foreslåtte kr. 12 000. av Svalbard, finner Handelsdepartementet det rimelig at endel av kontorets utgifter bestrides av Svalbardbudgettet. Handelsdepartementet er blitt stående ved at man for kommende termin bør opføre samme beløp som for inneværende termin bevilget og foreslår derfor opført under post IX kr. 9500, jfr. forøvrig St. prp. nr. 1 for 1932 kap. 535, Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser. I budgettproposisjonen for Svalbard for inneværende termin var oprindelig foreslått kr. 8 000, men beløpet blev i Stortinget forhøiet til kr. 9 500, idet bevilgningen til fiskerilægen ved Bjørnøya blev strøket og beløpet overført til denne post. Dette departement finner at det under hensyntagen til nedgangen i inntektene vedrørende Svalbard må være forsvarlig også for kommende termin kun å opføre kr. 8 000. Utgiftene til ligningsrådet og lønn for statens regnskapsfører for Svalbard opføres med henholdsvis kr. 3 400 og kr. 1 500, de samme beløp som er bevilget for inneværende termin. Man tillater sig forøvrig med hensyn til de nærmere detaljer vedkommende budgettets enkelte utgiftsposter å henvise til de som utrykte bilag medfølgende budgettforslag fra de enkelte departementer. I henhold hertil skal departementet innstille: På statsbudgettet vedkommende Svalbards administrasjon for terminen 1 juli 1932—30 juni 1933 føres op de på et fremlagt utkast anførte beløp til utgifter og inntekter kr. 70 000 og kr. 70 000. Utkast til beslutning om bevilgning av utgifter og inntekter for administrasjonen av Svalbard for budgett-terminen Iste juli 1932—30 juni 1933. Utgifter: I. Kirke- og skolevesen: Kr. Kr. Kr. 1. Bidrag til prestens lønn m. v 7 500 2. 1932 St. prp. nr. I. Om budgett for administrasjonen nv Svalbard for bndgetterminen 1 juli 1932—30 juni 1933. Kr. Kr. Kr. Overført 15 500 11. Sy s eima nn em be det m. v. 1. Lønninger a) Sysselmannen 4 500 b) Assistanse ved skatteopkrevning, bidragsfogedforetninger og polititjeneste 3 000 7 500 2. Kontorutgifter 1100 3. Drift av tjenestefartøi og reiseutgifter 6 000 4. Leie av hus for sysselmannen 1000 15 600 111. Rettspleie (byfogden i Tromsø) 900 IV. Fabrikktilsyn 1000 V. Medisinale formål 1000 VI. Opsyn med bergvesenet: 1. Lønninger: a. Bergmesteren 11250 b. Arbeidshjelp 2 500 _ 13 750 2. Kontorutgifter 1 000 3. Drift av tjenestefartøi og reiseutgifter 2 500 17 250 VII. Post: Utgifter: a. Lønn m. v. til poståpnere 2 000 b. Utgifter til postførsel 4 500 6 500 Inntekter 6 500 _ 0 VIII. Telegraf: Utgifter: a. Personalet . 21000 b. Stasjonens vedlikehold 9 000 30 000 Inntekter 25000 5 000 IX. Bidrag til Norges Svalbard- og Ishavs-Undersøkelser ved dosent Hoel 8000 X. Skatteligning og oppebørsel: 1. Ligningsråd 3 400 2. Regnskapsføreren 1 500 4 900 XI. Tilfeldigeutgifterialmindelighet 850 Sum utgifter 70 000 Inntekter: I. Utfør seis avgift 19 000 11. Formues- og inntektsskatt på selskaper og personer samt skatt på lønninger 50000 ll r. St. prp. nr. I. 1932 Om budgett for administrasjonen av Svalbard for bndgetterminen 1 juli 1932—30 juni 1933. Om formues- og inntektsskatt til Svalbard for budgetterminen 1932 —33. Finans- og Tolldepartementets innstilling av 19 februar 1932, som er bifalt ved kongelig resolusjon av samme dag. (Foredratt av utenriksnrinister Braadland.) Departementet tillater sig herved å fremkomme med forslag om utligning av formues- og inntektsskatt til Svalbard for budgetterminen 1932 —33. 1 St. prp. nr. 1 for 1930 var for terminen 1930 —31 formues- og inntektsskatten på selskaper og personer samt den i henhold til lovens 2net kapitel trukne 4 pet. skatt på inntekter tilsammen opført med kr. 55000. Den samlede utlignede sum på selskaper og personer ved ligningen for 1930—31 var kr. 24 746. Herav er senere f raf alt kr. 298. Av trukken skatt var i kalenderæret 1930 innkommet kr. 28 509,88. opført med kr. 55 000 jfr. St. prp. nr. 1 for 1931. Ligningen for 1931—32 er ennu ikke ferdig. Departementet vil anbefale, at der for 1932- —33 besluttes utskrevet formues- og inntektsskatt til Svalbard efter de samme regler som for terminen 1931 —32. Skatten antas å ville utbringe kr 50 000. I henhold hertil skal departementet innstille: Stortinget innbys til å fatte beslutning om formues- og inntektsskatt til Svalbard i budgettåret 1 juli 1932 til 30 juni 1933 overensstemmende med et fremlagt utkast. til beslutning om formues- og inntektsskatt til Svalbard for budgetterminen 1 juli 1932—30 juni 1933. § I- For budgetterminen 1 juli 1932 til 30 juni 1933 erlegges skatt til Svalbard efter følgende regler: I. og inntekt av 15 juli 1925 kap. I): a) Formuesskatt med 2av hvertkr. 1000. b) Inntektsskatt med 10 pet. 11. juli 1925, kap. 2): Inntektsskatt med 4 pet. av den skattbare del av arbeidsinntekten, jfr. § 5. §3. Tvist om en skattyder skal skattskrives i Norge eller Svalbard, avgjøres av vedkommende regjeringsdepartement. §3. Formuer under kr. 5 000 er skattefri. Formuen avrundes nedad til det nærmeste med 1 000 delelige antall kroner. §4. Inntekter under kr. 2000, fors å vidt angår de i § 1, avsnitt I, omhandlede skattydere, er skattefri. For disse skattydere avrundes inntekten nedad til det nærmeste med 100 delelige kroner. §&■ Ved ansettelsen til skatt i de av lov av 15 juli 1925, kap. i skattelovene av 18 august 1911 for landet § 75, for byene § 68, idet vedkommende regjeringsdepartement fastsetter bestemmelser om hvilke personer der ved klasseansettelsen skal henregnes til forsørgede. Av inntekten er skattefritt: i Iste klasse .... kr. 2000 - 2nen » . . . . » 2 500 - 3dje » . . . » 3 000 - 4de » . . . . » 3 400 - ste » . . . . » 3 800 - 6te » . ...» 4200 - 7de » . . . . » 4 600 - Bde » . . . . » 5 000 §6. Adgangen til å få skattefritt frådrag efter § 5 er betinget av at vedkommende skattyder legitimerer sin forsørgelsesbyrde. § 7. I øvrig blir skatten å utligne efter lov av 15 juli 1925. St prp. nr. I. 1932 Om formues- og inntektsskatt til Svalbard for budgetterminen 1932 —33. (Foredratt av utenriksminister JBraadland.) Departementet tillater sig å foreslå at den omhandlede avgift, som blev pålagt i 1925, fra Iste juli 1932 blir pålagt efter de samme satser som de nugjeldende. Med hensyn til hjemmelen for denne avgift og beregningsmåten hen vises til St. prp. nr. 78 for 1925. Departementet skal bemerke, at der i 1930 blev utført fra Svalbard 182 161 tonn kull, hvorav avgift blev beregnet med kr. 22 968. For 1931 foreligger der ennu ikke fullstendige opgaver. Det er dog oplyst, at Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S, som formodes å ha skibet den alt overveiende del av det samlede kvantum, i løpet av sistnevnte år har utført 203 096 tonn til en salgsverdi slv kr. 2 332 095. Grumant Co. Ltd., som påregner skibning av kull. Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S har meddelt, at det påregner å utføre 200 a 210 000 tonn, mens der fra det annet selskap ikke foreligger opgaver. Der antas å kunne regnes med en pris pr. tonn av ca. kr. 10. Regner man kun med det av Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S. opgitte kvantum, vil avgiften komme til å innbringe ca. kr. 19000. I henhold hertil skal departementet innstille: Stortinget innbys til å fatte beslutning om avgift til statskassen av kull, som utføres fra Svalbard, for budgett-terminen 1 juli 1932—30 juni 1933 overensstemmende med et fremlagt utkast. Utkast til beslutning om avgift av kull, som utføres fra Svalbard, for budgett-terminen 1 juli 1932—30 juni 1933. For budgett-terminen Iste juli 1932—30 te juni 1933 skal der erlegges avgift til statskassen av kull, som utføres fra Svalbard, efter en sats av 1 pet. av verdien for de første 100 000 tonn og derefter efter satser fallende med 0,1 pet. av verdien for hvert ytterligere 100 000 tonn.
|
maalfrid_6d3c9eb59ab7d90e8b74eb9f36da5f5539f0bc51_17
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.701
|
Siden dette er deltid og en del av undervisningen etter all sannsynlighet er i felles klasse, kan stillingsprosenten holde. Vi er imidlertid bekymret for den første del av praksis der studentene skal være coach for medstudenter. Her tenker vi at det kanskje må være flere lærere tilstede i tilfelle større problemer utløses. Vi har også spørsmål angående gjennomgående oppfølging av studentene, om det er en lærer som følger alle studenter gjennom hele studiet? Tilbyder presenterer tabell med oversikt over stillingsbrøk, kompetanse og ansvarsområde for det pedagogiske personalet. Hovedstillingene er utdannet som samtaleterapaut og samtalecoach. Disse har også pedagogisk kompetanse. For øvrig har flere veilederkompetanse og kompetanse knyttet til psykoterapi og psykodynamikk. Vi finner at kompetansen hos personalet står i forhold til det omsøkte utdanningstilbudet.
|
maalfrid_92e9be71b34ac0f6f955669d99b92ea232c203e4_40
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.589
|
(jf. tabell 5.6) . Litt meir enn halvparten av sakene gjaldt gutar. Konklusjonen viste seg oftast a vere eit vedtak etter barnevernlova. Av dei undersøkingssakene som vart avslutta, vart konklusjonen i vel halvparten av sakene at det skulle setjast inn barneverntiltak. Resten av sakene vart lagt bort etter at barneverntenesta hadde gjeve familien rad rettleiing. Nordland hadde flest avslutta undersøkingssaker i 1996, med 19,4 saker pr. 1 000 barn 0-17 år. Akershus og Rogaland hadde færrast saker pr. 1 000 barn 0-17 år med 11,4 og 11,9. Tabell 5.7 syner at det var 1 481 plassar til saman i nor ske barneverninstitusjonar pr. 15, januar 1998. Desse At 'ejt fylke disponeret ein ljlaSs ì ein'barneVerninti: tusjon betyr ikkje at fylket alltid har eit barn tek plassen. Ein plass er ikkje det same som ein bebual-. plassane kan disponerast av alle fylka etter avtale; med andre ord, fylka betaler for ei viss mengd plassar som ikkje treng vere lokaliserte i eitt bestemt fylke. Dei fleste institusjonane har likevel plassane sine knytt til eitt fylke. Oslo disponerte flest plassar med 313 av 1 481 plassar i barneverninstitusjonar. Dette betyr òg at Oslo hadde flest plassar i forhold til folketalet 0-17 år. Med 3,3 plassar pr. 1 000 barn 0-17 allag Oslo godt over dei andre fylka. Finnmark følgde som nummer to med 2,0 plassar pr. 1 000 barn 0-17 an Østfold kom på tredjeplass, med 1,7, saman med Telemark og Aust-Agder. Gjennomsnittet for landet var 1,4 plassar. Ungdomsheimar var typen barneverninstitusjon med flest plassar. Ungdomsheimane utgjorde ein tredel av alle plassane, og alle fylka disponerte slike plassar. Berre ni fylke hadde mødreheimar. Dei 186 barneheimsplassane utgjorde 13 prosent av institusjonsplassane. Pr. 15. januar 1998 var det 1 250 bebuarar i barneverninstitusjonane i Noreg. Desse tala finst i tabell 5.8. Gutane talde over 100 fleire enn jentene, og prosentdelen for kjønna var med dette 55 prosent gutar og 45 prosent jenter blant bebuarane.
|
maalfrid_a2fc919848f8200b0e07243519f23d6f15de0bad_21
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.501
|
Kaja Willassen Tildeling av grad og vitnemål – 2020 U, 20/00060-703 Vitnemål fra NMBU - 997278 U Journaldato: 14.07.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 14.07.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 374 SAT - Studieadministrative tjenester /Malgorzata Kantor Julia Herrmann Tildeling av grad og vitnemål – 2020 U, 20/00060-704 Vitnemål fra NMBU - 992091 U Journaldato: 14.07.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 14.07.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 374 SAT - Studieadministrative tjenester /Malgorzata Kantor Carmen Emilie Skjelvik Tildeling av grad og vitnemål – 2020 U, 20/00060-705 Vitnemål fra NMBU - 100830 U Journaldato: 14.07.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 14.07.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 374 SAT - Studieadministrative tjenester /Malgorzata Kantor Fredrik Stai Tildeling av grad og vitnemål – 2020 U, 20/00060-706 Vitnemål fra NMBU - 979256 U Journaldato: 15.07.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 15.07.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 374 SAT - Studieadministrative tjenester /Malgorzata Kantor Øyvind Ramsøe Graff Tildeling av grad og vitnemål – 2020 U, 20/00060-707 Vitnemål fra NMBU - 997956 U Journaldato: 15.07.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 15.07.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel: 374 SAT - Studieadministrative tjenester /Malgorzata Kantor Espen Owe Vagstein Tildeling av grad og vitnemål – 2020 U, 20/00060-708 Vitnemål fra NMBU - 101388 U Journaldato: 15.07.2020 Tilgangskode: Avskrevet: Klasse: 15.07.2020 Saksbehandler: Student Dok. dato: Arkivdel:
|
maalfrid_a360358f1cc36080867f9d6cbdc0024a76799d10_300
|
maalfrid_nmbu
| 2,021
|
no
|
0.834
|
Ingen kalkulator. Ingen andre hjelpemidler. 10 Norsk Owe Löfman/ IMT Håvard Tveite, Gunnar Tenge. Vårparallell Vårparallell Prosjektoppgaver. GMGI100 ellers GMGI101 + GMGI102 ellers tilsvarende, STAT100. GIS200 - 4 studiepoeng. 28 timer forelesning. 56 timer øving. Romlig statistikk. Autokorrelasjon. Point pattern analysis og Interpolering med deterministiske og geostatistiske metoder. Overlay-analyse. Kombinatoriske metoder. Egnethets- og konfliktanalyse. Kjenne grunnleggende metoder innen geografisk statistikk, og være seg bevisst disse metodenes muligheter og begrensninger. Kjenne de vanligste metodene for geografisk analyse, interpolering av geografiske data og bruk av GIS i egnethetsanalyse. Kunne foreta valg av metode for å gjennomføre grunnleggende analyse av stedfestede data. Avsluttende Skriftlig A-F Skriftlig eksamen, 3,5 timer. Utdelt kalkulator. Spesifiserte andre hjelpemidler. 5 Norsk Håvard Tveite/ IMT Geir-Harald Strand. Vårparallell Vårparallell År med partall Prosjektoppgaver. Emnets innhold er av en slik karakter at modenhet i form av minst étt års studie-erfaring er nødvendig. 13 uker: Forelesninger 2t/uke: 26t, Øvinger 2t/uke: 26t. Norsk kartpolitikk og geodata-infrastruktur. Organiseringen av norsk geodata-virksomhet. Utforming av anbud og kontrakter. Forvaltning av geodata. God kunnskap om organisering av geografisk informasjonsbehandling, og hvordan denne kan tas i bruk for å dekke en organisasjons behov i denne sammenheng. Ha innsikt i teknologiske samt organisasjonsfaglige / ledelsesfaglige problemstillinger, slik disse kommer til uttrykk i forbindelse med innføring av geografisk informasjonsbehandling i en organisasjonsstruktur. Kjenne hovedtrekkene i norsk geodatapolitikk. Avsluttende Skriftlig A-F Skriftlig prøve 3t. Ingen kalkulator. Ingen andre hjelpemidler. 5 English Owe Löfman/ IMT Øystein B. Dick. Håvard Tveite.
|
maalfrid_bf82427e607cb2e61741f99b82354d6279d5020c_49
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.333
|
Die Emptivgesteine des Oslogebietes. Die chemische Zu sammensetzung der Eruptivgesteine des Oslogebietes. Mit einer geologischen Ubersichtskarte. Beretning om N ansenfondets og de dermed forbundne fonds virksomhet i budgettåret Av C. Brøgger. Essexitrekkens erupsjoner. Den eldste vulkanske virksomhet i Oslofeltet. Med et kart og tekstfigurer. Oslo upg Norges geologiske undersøkelse. Nr Om rombeporfyrgangene og de dem ledsagende forkastninger Oslofeltet. (Mit Zusammenfassung.) Oslo upg s. Norges geologiske undersøkelse. Nr On Several Archii.an Rocks from the South Coast of Norway. Nodular Granites from the Environs of Kragerø. With Text-Figures. Beretning om N ansenfondets og de dermed forbundne fonds virksomhet budgettåret W. C. Brøgger. On Several Archii.an Rocks from the South Coast of Norway. The South Norwegian Hyperites and their Metamorphism. \Vith Figures in the Text and Map.
|
maalfrid_5bf9b3930dd0819a90c9dbe98691730b4b129715_12
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.455
|
Skilt 404.1/2 Påbudt kjørefelt Skilt 532 Kjørefelt slutter Skilt 802 Avstand Skilt 808 Tekst Type 2 Varselpanel type 2 skal bestå av: Skilt 908 Hindermarkering (2 stk) Signal 1098 Gult blinksignal, lysåpning 200 mm (2 stk) Signal 1100 Blinkende lyspil Samt ett eller flere av følgende skilt iht. godkjent varslingsplan: Skilt 404. Statens vegvesen D1-13 Hovedprosess 1: FORBEREDENDE TILTAK OG GENERELLE KOSTNADER XXXX Kontraktsnavn 2021-20XX 10.07.
|
wikipedia_download_nno_Svenskøya_29756
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.861
|
'''Svenskøya''' er ei øy i Svalbard. Ho er den nest største og den vestlegaste av øyane i Kong Karls Land. Øya har eit areal på 137 km². 2 km² av øya er dekt av isbre. Aust for Svenskøya ligg Kongsøya og mellom desse går Rivalensundet. I nordvest ligg Nordaustlandet på andre sida av Erik Eriksenstretet. I vest ligg Olgastretet med Barentsøya på andre sida. Det sørlegaste punktet på Svenskøya heiter Kapp Hammerfest. Det høgaste fjellet Mohnhøgda ligg på nordspissen av øya.
|
maalfrid_c86ee50228b6afc6e05b6648bbf55ac35f59dc8d_21
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.792
|
Etter NVEs vurdering er det ikke fremfort argumeAter som tilsier at den tariffløsning som er valgt er urimelig overfor Flesberg Elektrisitetsverk. Løsningen medfører at Flesberg Elektrisitetsverk, i likhet med andre distribusjonsnett, sees på som en uttakskunde i forhold til overliggende regionalnett. Dette er i tråd med vanlig praksis. NVE kan heller ikke se at det er kommet frem andre forhold som tilsier at NVE har grunnlag for å overprøve det valg av tarifferingsprinsipp som er gjort. Effektgrunnlaget for innmating i Vrenga er satt for lavt. Buskerud Nett må etterregne all produksjon i Vrenga og sette effektgrunnlaget til tilgjengelig vintereffekt (11,9 MW). Fra og med 1994 har effektgrunnlaget i Buskerud Nett sine tariffer i beskjeden grad tatt hensyn til samordning mellom innmating og uttak. Flesberg Elektrisitetsverk skriver at Buskerud Nett prinsipp ikke er rettferdig da dette medfører økte kostnader for everk som er lokalisert i nærheten av kraftverk og at Buskerud Netts bruttoprinsipp ikke kan anvendes for slike tilknytninger som Flesberg Elektrisitetsverk har i Pikerfoss og Vrenga. Buskerud Netts prinsipper medfører høye kostnader for Flesberg Elektrisitetsverk. Videre anfører Flesberg Elektrisitetsverk at deres uttak i henholdsvis Pikerfoss og Vrenga avlaster regionalnettet og skal ikke belastes effektledd. Buskerud Nett skriver i brev av 5. mai 1995 at deres tariffer er bygget opp slik at produksjonen betaler for hele sin produksjon og distribusjonsnettet betaler for hele sitt uttak i slike tilknytninger som i Pikerfoss og Vrenga. Dette forholdet gir etter deres mening likebehandling for uttak som skjer fra kraftstasjonens samleskinne eller for eksempel 100 meter utenfor stasjonsvegg og direkte tilknyttet regionalnettet. Buskerud Nett har hatt to ulike metoder for å beregne effektleddet på; en metode som var i bruk i 1994 og 1995, og en metode som ble benyttet i 1996 og 1997. Metoden som Buskerud Nett benyttet i 1994-95 tok ikke hensyn til samordning mellom innmating og uttak, og metoden Buskerud Nett har benyttet etter 1995 tar i beskjeden grad hensyn til samordning. Man kan ikke lese direkte ut av verken energiloven eller forskrift til energiloven om netteier plikter å ta hensyn til samordning mellom innmating og uttak. Det har vært påstått at energilovforskriftens krav om at tariffene i størst mulig grad bør gjenspeile belastningen på nettet gir bestemmelser om dette og støtter Flesberg Elektrisitetsverks syn. NVE anser ikke at denne bestemmelsen kan tolkes slik at den gir et pålegg om felles eller samordnet avregning av effektgrunnlaget. Vi vil i denne sammenheng vise til at tapene varierer med belastningen i nettet, og at NVEs retningslinjer krever at energileddet i tariffen gjenspeiler de marginale tapene. Belastningen på nettet varierer fra utvekslingspunkt til utvekslingspunkt og avhengig av den løpende last- og produksjonssituasjon. Forskrift til energiloven § 4-4 b, annet ledd, siste punktum slår fast at konsesjonæren ikke må diskriminere brukere av nettet, men tilby like tariffer justert for forskjeller i brukstid, leveringskvalitet m.v. NVE kan ikke se at denne bestemmelsen gir foringer med hensyn til samordning av effektgrunnlaget. Det vesentlige er at konsesjonæren behandler like kunder likt. Dersom konsesjonæren tar hensyn til samordning av effektgrunnlaget for en kunde, skal dette gjøres for alle tilsvarende kunder.
|
firdafolkeblad_null_null_19580130_53_8_1_MODSMD_ARTICLE30
|
newspaper_ocr
| 1,958
|
da
|
0.517
|
Til tross for tidligere anmod ninger er det dessverre enda en del som ikke har anskaffet for skriftsmessige boss-spann. Det henstilles derfor til disse at dette må bli gjort snarest mulig. Spannene skal være koniske med hengslet lokk. Størrelsen på spannene må ikke overskride 70 liter. Det må regnes med at etter en rimelig overgangstid vil spann som ikke tilfredsstiller kravene bli stående utømt. Byingeniøren.
|
maalfrid_083d27a2a676ab15fd69bb7d25b7724b15f7ef84_430
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.804
|
– minstefradrag – næringsdrivendes premie til egen tilleggstrygd for sykepenger fra folketrygden (bostedskommunen) – premie til tjenestepensjonsforsikring – særskilt fradrag i inntekt fra skiferproduksjon – særskilt fradrag for fiskere – særskilt fradrag for reineiere – særskilt fradrag for sjøfolk (sjømannsfradrag) – tidligere års underskudd. Fremførbart eller tilbakeført underskudd skal først gå til fradrag i ektefellens egen inntekt. Eventuell udekket rest trekkes fra i den andre ektefelles inntekt – tilskudd til individuell pensjonsavtale – årets udekkede underskudd. For ektefeller gjelder reglene om overføring og fremføring av underskudd i første omgang særskilt for hver av dem. Når ektefellene lignes felles eller særskilt, og en av dem har et udekket underskudd, kan underskuddet fradras i den andre ektefelles inntekt i samme år. Opplistingen er ikke uttømmende. 2.5.4 Negativ inntekt og formue Hvis en av ektefellene har negativ formue eller inntekt, vil ubenyttet fradrag maskinelt bli overført til den andre ektefellen, jf. sktl. § 6-3 tredje ledd. Transaksjoner mellom ektefeller får som hovedregel ikke skattemessige virkninger. Det gjelder også transaksjoner ved skifte i forbindelse med separasjon/skilsmisse. Se HRD i Utv. II/ 654 (Rt. 1934/577), HRD i Utv. 1982/690 (Rt. 1982/1330) og HRD i Utv. 1993/1365 (Rt. 1993/1268). Derimot behandles transaksjoner mellom tidligere ektefeller etter foretatt skifte i forbindelse med samlivsbrudd, etter de vanlige regler. Om særlige regler ved overføring av aksjer til ektefelle bosatt i utlandet, se sktl. § 10-70 første ledd og emnet , . Ved inngåelse av ekteskap i tidsrommet fra og med 1. november i året forut for inntektsåret til og med 31. desember i inntektsåret, skal ektefellene lignes hver for seg (atskilt), jf. sktl. § 2-12 bokstav a første punktum. Dette betyr at de lignes som to selvstendige skattytere for sin egen formue og inntekt og med personfradrag fastsatt etter forholdene til hver enkelt. Den av ektefellene som har lavest alminnelig inntekt kan likevel kreve å bli lignet under ett med den annen ektefelle i den annens bostedskommune, hvis de har stiftet felles hjem før utløpet av inntektsåret, jf. sktl. § 2-12 bokstav a annet punktum. Dette gjelder også når ektefellene er skattepliktige som bosatt til forskjellige kommuner. Det kan ikke kreves særskilt ligning for dette året. Når en ektefelle etter disse bestemmelsene krever seg lignet sammen med ektefelle bosatt i en annen kommune, må skattekontoret underrette skatteoppkreveren slik at skattetrekk mv. kan bli oversendt. Dersom ektefellen tidligere var bosatt i en annen region, må skattekontoret oversende nødvendige opplysninger til skattekontoret i denne regionen. Skattyter må tas ut av manntallet i egen kommune og tas opp i ektefellens skattekommune. Ektefeller skal lignes hver for seg (atskilt) selv om ekteskapet består både formelt og reelt når de etter ekteskapsinngåelsen fortsetter å bo hver for seg.
|
maalfrid_1a3c46c381d7d6e1c4d82a0404a122f34be6dbd7_81
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
en
|
0.242
|
Beta - 337128 2170 +/- 30 BP -26.5 o/oo 2150 +/- 30 BP SAMPLE : TEIG9 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 350 to 290 (Cal BP 2300 to 2240) AND Cal BC 230 to 220 (Cal BP 2180 to 2170) Cal BC 210 to 110 (Cal BP 2160 to 2060) ____________________________________________________________________________________ Beta - 337129 2200 +/- 30 BP -26.0 o/oo 2180 +/- 30 BP SAMPLE : TEIG10 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 360 to 270 (Cal BP 2310 to 2220) AND Cal BC 260 to 170 (Cal BP 2210 to 2120) ____________________________________________________________________________________ Beta - 337130 2750 +/- 30 BP -26.3 o/oo 2730 +/- 30 BP SAMPLE : TEIG11 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 920 to 810 (Cal BP 2870 to 2760) ____________________________________________________________________________________ Beta - 337131 2310 +/- 30 BP -30.9 o/oo 2210 +/- 30 BP SAMPLE : TEIG12 ANALYSIS : AMS-Standard delivery MATERIAL/PRETREATMENT : (charred material): acid/alkali/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Cal BC 380 to 200 (Cal BP 2330 to 2140)
|
maalfrid_171e2f068112604159bad79434ae465a2fd706d2_22
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
en
|
0.18
|
Statistical properties of the loci in baseline and coastal samples. Locus FST G'ST D HO HE Number of alleles Alleles in: Baseline Baseline Coastal Baseline Coastal Baseline Coastal Baseline Coastal 0.054 0.081 0.029 0.333 0.310 0.333 0.325 15 16 372 0.068 0.178 0.118 0.611 0.629 0.618 0.666 8 9 187 0.093 0.331 0.262 0.709 0.697 0.718 0.786 18 19 413 0.033 0.410 0.389 0.920 0.921 0.918 0.949 33 34 419 0.042 0.069 0.028 0.390 0.382 0.391 0.401 12 13 129 0.038 0.348 0.322 0.888 0.898 0.890 0.927 31 30 197 0.036 0.278 0.251 0.877 0.882 0.871 0.905 24 25 346; 366 354 0.049 0.233 0.194 0.797 0.794 0.791 0.830 22 24 80; 164 0.095 0.175 0.088 0.458 0.468 0.453 0.493 7 7 0.052 0.276 0.236 0.813 0.825 0.811 0.855 29 29 0.044 0.400 0.372 0.889 0.898 0.889 0.929 31 30 147 0.059 0.337 0.295 0.827 0.829 0.825 0.862 20 19 296 226; 330 0.082 0.232 0.163 0.634 0.624 0.646 0.678 12 9 101; 105; 109 0.131 0.289 0.182 0.548 0.534 0.546 0.588 10 11 298 0.055 0.092 0.039 0.397 0.348 0.400 0.378 17 18 209; 217 233 0.025 0.025 0.000 0.012 0.009 0.012 0.009 6 5 163 0.062 0.245 0.195 0.751 0.749 0.746 0.787 20 21 181 0.049 0.137 0.092 0.643 0.635 0.638 0.663 10 11 354 0.042 0.357 0.328 0.879 0.878 0.881 0.911 43 44 340 0.058 0.296 0.252 0.797 0.794 0.803 0.849 20 22 126; 130 0.063 0.251 0.200 0.750 0.782 0.747 0.823 13 13 0.030 0.375 0.356 0.920 0.925 0.921 0.950 40 41 385; 391; 399 235; 249 0.069 0.315 0.265 0.783 0.779 0.782 0.820 17 16 101 0.045 0.283 0.250 0.842 0.835 0.841 0.862 25 25 213 205 0.090 0.182 0.101 0.500 0.535 0.505 0.575 11 10 175 0.057 0.215 0.168 0.729 0.729 0.735 0.769 12 13 228 0.030 0.248 0.225 0.872 0.870 0.878 0.900 41 42 215; 222 281 0.032 0.436 0.417 0.926 0.922 0.926 0.956 39 42 104; 260; 268; 288 264 0.028 0.315 0.295 0.913 0.906 0.911 0.937 41 39 337; 345; 423 287; 349; 427; 431; 435 0.093 0.249 0.171 0.618 0.628 0.624 0.680 7 8 183 0.057 0.272 0.228 0.793 0.792 0.789 0.833 26 28 172; 180; 228 212 0.055 0.188 0.164 0.704 0.703 0.704 0.
|
digibok_2017102705006
|
books
| 1,966
|
en
|
0.948
|
The Venemo Asphalt-Faced Rock-Fill Dam. B. Kjærnsli, J. Moum and I. Torblaa: Lahoratory Tests on Asphaltic Concrete for an Impervious Membrane on the Venemo Rock-Fill Dam. Boktrykk og klisjéer: Frank Vardings Trykkeri, Sarpsborg. Bokbinderarbeide: Lorentzen Bokindustri, Oslo. The paper describes the design and construction of the Venemo Dam, a dam with an impervious frontal facing of asphaltic concrete and a fill consisting of tunnel spoil. Compaction field tests on tunnel spoil were carried out and the compression of the rock fill was measured by means of cross arms installed in the fill. A description of the construction of the dam and of the asphalting is given together with the results of quality control. The performance of the dam after one year in service is checked by measurements of the seepage through the dam as well as of the compression of the fill. The Venemo Dam crosses the valley of the river Bora 11 kilometers downstream of the Dam Bordal I, which is situated at the outlet of the Bora from the lake Bordalsvatn, Fig. 1. Upstream of the Venemo Dam the tunnel from Hyljelihyl has its outlet into the valley, and the main purpose of the Venemo Dam is to store this water which is then led into the tunnel running to the lake Totak. Building a dam in the valley, instead of Crossing the valley by, for instance, a deep tunnel, results in an increased catchment area and storage capacity. However, this could not pay for the additional cost of the dam had the dam not been built from the cheap tunnelspoil resulting from the tunnelling work. As tunnelspoil would be delivered at a steady but rather low rate, it was advantageous for the construction of the dam if the main body could be built of this tunnelspoil. Fig. 1. Map showing the situation of the Venemo D-m and some other dams in the Tokke development. no core material was discovered within reasonable distance of the dam site, it was best to build the dam of rockfill with an impervious frontal facing. Based on favourable experience gained on other dams using an impervious deck of asphaltic concrete, it was decided to use such a facing. The dam site is shown in Fig. 2. The dam is situated at a relatively narrow place in the valley. On both sides of the river the abutments have an average inclination of about 1 vertical to 2-3 horizontal, with some steeper slopes. The walls between the river and the slopes were in most places nearly vertical and in some places there were overhangs at a height of at least 5 metres. The river bed consists of alluvial deposits, a dense gravel with boulders. The rock surface was partly bare and partly covered with overburden. The rock itself can ble classified as a granitic gneiss with zones of mica amphibolite. Two of the principal sets of joints in the rock were nearly vertical, parallel and at right angles to the river; the third set of joints was nearly horizontal, sloping very gently in a downstream direction. Due to glacial scouring, the rock surface along the exposed upstream toe had a stepped appearance controlled by the vertical and horizontal sets of joints. On these steps there were open fissures and moraine filled fissures as wide as 8 cm. The rock was generally not weathered to any degree except for several layers of mica-shist. Three borings were made in the river bed; the results indicated an alluvial overburden about 3 metres thick, beneath which there was assumed to be a weak zone of rock. The dam is designed as a rock fill dam with an upstream impervious facing of asphaltic concrete. A cross section of the dam is shown in Fig. 3. The dam has a maximum height of 64 metres above bedrock and 51 metres above the original river bed. The axis of the dam is 238 metres long and has a convex curvature upstream, radius 1000 metres. Fig. 3. Cross section of the Venemo Dam. The dam consists of three main elements, namely, supporting fill, a concrete toe wall with grout curtain and the impervious facing. The supporting fill was to be constructed of tunnel - spoil. To minimise differential settlements it was specified to place the upstream half of the fill in relatively thin layers, with compaction of each layer. The downstream part of the fill could however be dumped on high lifts. Sluicing with water was specified for the whole fill. The shape of the concrete toe wall was designed to facilitate proper compaction by rollers of the asphalt at the transition between the deck and the concrete toe wall. Fig. 3. Hence the toe was given the same upstream slope as the impervious facing and steps were made for each layer. The reinforced toe wall was anchored to the rock with bolts. The grout curtain should be made by what one could call a drill grout, split spacing system. Every boring should be carried down to rock through the concrete toe wall and to a given minimum depth and tested for loss of water. If this test showed the rock to be pervious, boring should be continued until impervious rock was reached, but not however to a depth exceeding % H, where H is defined as the difference between highest water level and rock surface at the section concerned. H should not be considered as less than 20 metres. The boring should then be grouted in stages from the bottom. Additional borings should be made between those grouted and tested for seepage. If the rock was found to be pervious still more borings were grouted until the rock was impervious. However, even if impervious rock should be encountered, the boring scheme, in Fig. 4, should be regarded as a minimum. The primary borings marked 1, at 12 metres spacing, should, as a minimum, be carried down to y 3 H, the borings inbetween marked 2, to a minimum depth of 7,0 metres and the borings 3 and 4 should at least be carried down through the concrete toe wall to ensure a good bond between the toe wall and the rock surface. The direction of the borings should be decided at the site and should be such as to ensure that all joints would be crossed. In general it was desirable that the borings should be set at an angle normal to the rock surface. If grouting had to be carried out during winter, this should be limited to below the freezing depth. Fig. 4. Boring scheme for the grout curtain, numbers indi cating the succession of borings. Water seepage was measured over a minimum period of 10 minutes. The pressure used was given by p=y w -H. The rock was considered impervious if the seepage was below 0,5-1,0 litre per minute per meter of boring at the specified pressure, corresponding to 1,0 and 5,0 Lugeon units at the highest and lower section respectively. The grout should consist of a mixture of fresh cement, preferably rapid setting, water and bentonite. The normal proportions prescribed were 1 part of cement with 2 % by weight of bentonite mixed with 1 to 3 parts of water. The grouting pressure should be adjusted according to the depth of the packer and behaviour of the rock. Fig. 5 gives a guiding relation between pressure and depth. Fig. 5. Graph of relationship between grout pressure and depth of packer. Before a borehole could be regarded as grouted, it was specified that after placing the packer at the top of the hole, it should be held under a constant pressure of 2,0 kg/cm 2 for half an hour, using a lean grouting mix. The impervious deck of asphaltic concrete was specified to consist of three layers, each with a minimum thickness of 5 cm. Based on laboratory investigations (NGI 1962, Kjærnsli, Moum and Torblaa 1966) 1 it was specified that the porosity of the asphalt should lie between 1 % and 3 %. The air porosity was to be determined by evaluating the total volume of the sample on the basis of weighing in air and in water, and by determination of the specific weight of bitumen and aggregates, and of the bitumen content. Limitations were set for the grain-size distribution of the aggregates, consisting of a sandy gravel and a limestone powder, and the content of bitumen 50/60 was specified to be 7 % of the total weight. The contractor who undertook the job found that the sandy gravel at his disposal did not yield as much coarse aggregate as expected and had to supplement the supply with crushed rock. to add a small amount, about 1 % of the total weight, of asbestos fibres to the mix. As it was decided to make these alterations to the designed mix, it was left to the contractor to compose the asphalt mix. It was, however, specified that when the mix design was agreed upon, the maximum deviations which were allowed were ±6 % absolute with regard to the grain-size distribution of the aggregates, ± 2 % absolute with regard to the filler, and ±0,4 % absolute regarding bitumen content. Before applying the asphaltic concrete, the upstream slope was to be levelled with a layer of crushed rock 15/45 mm. After this had been given a tack coat of bitumen, a base course of a lean asphalt mix should be placed and compacted in a hot State. This was done mainly to stabilize the slope sufficiently to carry the machinery which was to be used. A binder was to be applied between the layers if surface dust made it necessary. It should be decided whether or not a sealing coat was necessary on completion of the asphalting. Before placing the fill, vegetation and loose earth was removed, to enable the main part of the supporting fill to rest on rock. The river bed and some small local areas with a dense overburden, were, however, left untouched. The upper parts of the river walls were modified by blasting, which also covered the river bed with freedraining rocks. In August 1961 the placing of tunnelspoil could begin in the downstream half of the dam. It was dumped in high lifts, maximum 15-20 metres. The fill was continuously sluiced by two water guns. During the winter of 1961/62, frost and snow made the dumping of tunnelspoil impossible so it was stockpiled until the spring of 1962, when dumping in the downstream half continued. At the same time placing of tunnelspoil in layers in the upstream half of the dam started, see Fig. 6. Fig. 6. View of the fill during construction. carried out to determine a reasonable thickness for the layers and the corresponding number of passes of the compacting unit. As the tunnel spoil contained a relatively large part of fines, sluicing during placing was thought advantageous and had therefore already been specified. The compactions were determined on a total of eight test fills. The fills were placed on previously compacted rock which partly made it necessary to control, by levelling, the settlement of the base as well as the top of the fill. The tunnelspoil was dumped from ordinary lorries, sluiced and levelled by a Cat. D 7 bulldozer. The first test was carried out to get an idea of the relative compaction effect of a Cat. D 7, a 3,5-ton and an 8-ton vibrating roller, and furthermore to control the behaviour of the rollers on the rock fill. These had previously only been used on moraine and gravel. The tunnelspoil was placed in one layer 1,5 metres thick over an area of 8X24 m, compacted by the traffic necessary for placing and levelling. Levelling of 28 points on the fill showed the average compression of a 1,5 m thick layer to be approx. 1 % after 6 passes of a Cat. D 7. A further 1 % compression was achieved by 6 passes of a 3,5-ton vibratory roller and a further 2 % by 6 additional passes of an 8-ton vibratory roller. The behaviour of both rollers was found satisfactory, and based on the results, it was decided to use the 8 ton roller. To investigate the influence of the vibratory frequency and number of passes of the 8-ton roller, three fills, 6X15 metres each, were placed parallel to each other in one layer of 1,5 meter thickness. Each of the fills was compacted by the 8-ton roller by a different vibrating frequency, one at 1800, one at 1250 and one at 1000 r/min. Before rolling, and after 2. 4, 8 and 12 passes, 15 points on each fill were levelled. Neglecting the possible settlement of the base of the test fills, the compression of the fill against number of passes is shown in Fig. 7 for the frequencies applied. The effect of compaction seems in relation to the effort applied to be fairly linearly dependent on the number of passes. Fig. 7. Relationship between the number of passes of an 8-ton vibration roller at varying frequencies and settlements of a testfill placed in one layer of 1,5 metres. Fig. 8. Grain-size distribution of a 280 kg sample taken from the top of a compacted layer of the fill 1 and of a 4,2 ton sample taken from the 27 m 2 Tokke tunnel 2. To investigate the effect of vibration on depth, four fills of 5X15 metres were placed parallel to each other with thicknesses of 0,5, 1,0, 1,5 and 2,0 metres. These fills were compacted by 10 passes of the 8-ton vibratory roller, keeping the frequency at 1650 r/min. Eighteen points on each fill were levelled before and after compaction. The settlement of the fills of thickness 0,5, 1,0, 1,5 and 2,0 metres were 6,2 cm, 4,2 cm, 4,6 cm and 4,7 cm, respectively. The disproportionate settlement on the thinnest layer is thought mainly to be explained by the fact that this fill was less compacted by traffic under placing and levelling than the others. In spite of the uncertainty of this reason, the results seem to indicate that the compaction effect below a depth of approximately 1,0 meter is very modest. In connection with the compaction test, the grain-size distribution of the tunnelspoil from the 27 m 2 Totak tunnel was determined on a 4,2 ton sample. Fig. 8. The distribution curve of a sample taken from the top of a compacted layer is also given. As seen, the material differs sligthly from that taken from the tunnel. The reason for this is perhaps an inherent difference; it is also thought to be in part due to crushing of material during compaction, but mainly to segregation of the material when placed in layers. The porosity of tunnelspoil compacted in 1,5 m layers by 10 passes of the 8-ton roller was measured in an excavation to a depth of 1,0 meter. The following results were obtained; At the surface the porosity was 23 %, for material down to a depth 0,4 meter the average porosity was 25 % and between 0,4 and 1,0 meter 35 %. On a Euclid rear dumper the porosity of the loose tunnelspoil was determined as 40 %. (The specific gravity of the rock material was 2,7 t/m 3 .). 1965). After saturation the samples had a compressive strength, varying between 422 kg/cm 2 and 2175 kg/cm 2 . The rather low strength of 422 kg/cm 2 is thought to be due to the fine fissures which pass through the samples and along which the failure plane developed. After the compaction field tests had been carried out, tunnel spoil was placed in the upstream half of the dam during the summer of 1962. It was placed in 1,5 m thick layers, sluiced and compacted by 10 passes of the 8-ton roller at a frequency of 1650 r/min. The dumping of rock was finished this summer, but to avoid stockpiling the placing of tunnelspoil went on during the winter of 1962/53. During the winter period the tunnelspoil was however placed in thinner layers, the layer thickness being reduced to a maximum of 1,0 meter and the number of passes increased to 15, see Fig. 9. Sluicing had to be stopped because of low temperatures. Snow and ice on the surface was removed by dozers, by means of compressed air and by the use of calsium chloride. As the tunnelspoil from the tunnels was saturated, it was necessary to complete the compaction immediately after placing, i. e. before the water would freeze. At the end of April 1963 the fill was flushed with water from open hoses placed on the fill before further fill was placed and sluiced. It should be mentioned that an upstream zone, about 5 metres wide, just beneath the facing was placed in thinner layers with a thickness of 0,5 meter and given a better compaction than was generally the case in the upstream half. This zone was built up some time after the main fill. Fig. 10. View of the upstream slope during construction. slope, see Fig. 10. Then the slope was given a levelling course of crushed stone 15/45 mm. After the whole upstream slope had been prepared, it was compacted with the 8-ton vibrating roller. The consequence of this was that additional crushed stone had to be placed in some areas. This work showed that the crushed stone became unstable in the slope when placed in layers thicker than approximately 10 cm. At the beginning of July 1963 the dam fill had reached such a state that the asphalt work could commence. In the rock fill two sets of crossarms installations were placed in such a way that the compression of the rock during construction could be measured. The results of these measurements have been published separately (Holestøl, Kjærnsli, Torblaa 1965). The results of crossarm measurements are reprinted from the paper together with Fig. 11, which shows the construction chart of the fill. The results of crossarm measurements of installations I and II, during construction and during the first filling of the reservoir are shown in Figs. 12 and 13 respectively. A section through the dam, on which dumped and rolled fill are indicated, shows the location of the crossarms (Figs. 12 (a) and 13 (a)). The compression of the fill between crossarms is plotted against time in Figs. 12 (b) and 13 (b) and against overburden in Figs. 12 (c) and 13 (c). The compression is given in centimetres and as a percentage of initial distance between the crossarms; the percentage is only approximate, as the initial distance between the crossarms deviated a few centimetres from the average of 5,3 metres. On the diagrams 12 (b) and 13 (b) the progress of fill at the crossarms is shown by the elevation of the fill curve. later flushed. The diagram shows fill at the bottom of the dam to be more compressed than at the top, the compression at the bottom of the dam being as high as 5 %. That is, the distance between the lower crossarms which was originally approximately 5,3 metres was reduced by more than 25 centimetres. The diagrams 12 (c) and 13 (c) show the compression against overburden pressure in metres of fill or in load, assuming an average density of fill to be 2,0 t/m 3 . The compression curves include a correction approximating the compression of the layers which occurred before the installation of the crossarms. This diagram clearly shows that except for a marked bump the compression/load curves are fairly linear. This distinctive bump in all the curves coincides with the flushing of the fill in the spring of 1963. The compression of the fill due to flushing is greater for fill under high load than for that under lower load. The slope of the compression curve after compression due to flushing does not seem to have decreased, as might have been expected. It is, however, to be noted that the compression of the fill increased at a rate of a few millimetres to approximately 15 millimetres a week when filling was restarted after flushing, compared with a rate of compression of up to 10 millimetres over a period of about 5 months, when no fill was placed because of asphalting. The slopes of the curves correspond to a Tangent Modulus of E=200-400 kg/cm 2 . Excavations for the concrete toe wall, which had to be founded flush with the rock, were started in the autumn of 1961. A cleft discovered in the rock was much deeper than the maximum 3 metres predicted from 3 preliminary borings. As the design engineers, however, sought for a solution which would not require a rock foundation for this part of the toe wall, the alluvium in the cleft was excavated down to rock at 642 m. that is 13 metres beyond the river bed at 655 m. The overburden consisted of gravel with some fines and a large amount of boulders. The exposed rock was very smooth and it was quite evident that the cleft had been formed by running water. After the rock surface had been cleaned, the cleft was filled with concrete. Thus a good bond was formed between the concrete and the in-situ alluvial layers. The concrete toe wall was finished in lune 1963, see Fig. 15. Rainfall and sluicing of fill resulted in a flow of water out of the fill in an upstream direction and above the top of the toe wall. which was beyond the original river bed. As drainage of the fill was necessary before placing the impervious facing, a hole was drilled through the toe wall. The grout curtain was made during several seasons, viz. 1962 and 1963, with some additional work in 1964. cross-edged drilling bits 2 inches diameter. The grout pump, which was a pneumatic membrane pump, was fed from a sump equipped with paddle agitators. The bentonite was first mixed with water in a high-speed mixer. For grouting a single rubber packer was used, and the grout header was fitted with a supply and return lines. Fig. 16 gives a record of the drilling and grouting programme and indicates the depth of the borings along the concrete toe wall. As seen from the sketch, the grout curtain was formed slightly deeper than y 3 H although seepage tests suggested the presence of impervious rock below y 3 H. The method of split spacing has been carried out further than required, according to Fig. than the minimum 1,5 m specified. Fig. 16 (b) shows the distribution of boremetres along the toe wall. 12. Compression of layers at Installation I. a) Cross section of dam showing crossarms 1-8. b) The asphalt deck was constructed between the middle of July and the end of October 1963. Before dealing with the construction, a short description of the material and the mixing plant will be given. The following raw materials were to be used in the asphalt mix; Gravelly sand, crushed stones smaller than 12 mm, limestone powder, asbestos fibres and bitumen 80/100. The sand and crushed stone material were heaped at the mixing plant about 500 metres from the dam. c) Compression of layers between crossarms against overburden pressure. 388 borings of total length 3244 metres have been made. The mixing procedure was as follows: A shoveldozer kept the feeding tank filled with approximately equal amount of sand and crushed stone. A conveyor beit took the material to a rotary drier, capacity 40 t/h. The dried aggregates continued by bucket conveyor up to a set of three vibrating screens placed above three 15 m 3 silos. The screens had mesh sizes of 15 mm, 4 mm and 1 mm. Material which did not pass any of the sieves was considered as waste. By adjusting the openings at the bottom of the silos correct grading of the aggregates was obtained. The graded aggregates were conveyed to a second rotary drier, capacity 20 t/h. From here a bucket conveyor took the material to the mixer, which was equipped with two screens, 7,0 mm and 3,5 mm mesh sizes, and three small silos. From these silos the materials were graded onto the mixing drum by weighing. Compression of layers at Installation II. a) Gross section of dam showing crossarms 1-7. b) Compression of layers between crossarms against time. The limestone powder was fed from the silos onto a third rotary drier, capacity 10 t/h, by means of a screw conveyor. A bucket conveyor took the limestone powder from the drier to the mixer by way of a small silo. The asbestos fibres were added cold. A volume of preheated bitumen was pumped from the storage tank up to a calibrated vessel before entering the mixer. had a capacity of 600 kilos asphalt mix, mixing time of %-l minute and the mixing temperature was 170-180° C. The asphalt contractors' Fig. 14. Compression of layers between crossarms during flushing against overburden pressure. emulsion, 2,5 kg/m 2 (Fig. 17). A layer of lean hot asphalt mix was then spread and compacted in a hot State. At first this was done by hand, but after the machinery installation was completed, a finisher was used for this work (Fig. 18). The average consumption of asphalt for this base course was 62 kg/m 2 . To test the effectiveness of the emulsion spraying, a small area was left unsprayed. Fig. 15. Concrete toe wall. become sufficiently stable. The lean mix, which was compacted by a 1-ton vibration roller with two drums produced a porous asphalt, as specified. Fig. 16. Length of boreholes and consumption of cement for grout curtain, a) Section along the toe wall with boreholes. broken and unbroken lines indicating not tolerable and tolerable leakage resp. b) Bore-metres along the toe wall. c) Cement consumption along the toe wall. Fig. 20 a. Grain-size distribution of aggregates for asphaltic concrete. Fig. 17. Spraying of emulsion. Fig. 18. Finisher on the slope. Fig. 19. Placing of asphaltic concrete. The construction of the three layers of the impervious deck was mostly performed by a finisher (Fig. 19). Handplacing was, however, used in the zone next to the concrete toe wall. The working procedure was as follows: The asphalt mix was brought from the mixing plant to the dam crest by two lorries, each carrying 4,8 tons of mix in two insulated buckets. Fig. 20 b. Grain-size distribution determined on samples of asphaltic concrete from the base course and from the impervious facing. work was taking place. Winching the finisher up the slope at a speed of 2,3 metres per minute produced strips of asphalt approx. 5 cm thick and 2,6 metres wide. After emptying, the finisher was winched up to the crest to be refilled. Winching the finisher up and down the slope at a velocity of 9 metres per minute resulted in a considerable loss of time. Two 1-ton vibration rollers were used for compaction, vibrating only taking place when the rollers were pulled up the slope. One roller was attached to the finisher by a winch while the other was attached to a winch on the crest and rolled the asphalt a second time. Two small plate vibrators were used, one to compact the joint between the successive strips, and the other to compact the outer edge. These two vibrators were each operated by a man following the finisher. The finisher and the rollers were operated from a mobile anchorage on the crest, consisting of a large tracklaying tractor fitted with winches to raise and lower the finisher and the second roller. The first layer could be placed during small showers since the water would seep away through the porous base course. The second and third layers of the asphaltic concrete did, however, require periods of fine weather. Compressed air was used to dry the surface ahead of the finisher. Fig. 22. Frequency chart showing porosity of samples taken from the impervious facing. A wooden strip l" thick was placed at the joint between the concrete toe wall and the second and third layer, during placing and compaction of the asphaltic concrete. Afterwards the strip was removed and the joint filled with a preheated sealing compound, (S. H. Rubber asphalt). Fig. 23. Diagrams showing progress of the asphalting and climatic conditions. a) Progress of asphalting. b) Delay in work due to unfavourable technical or climatic conditions. c) Daily temperature measurements. d) Daily rainfall measurements. Fig. 24. Upstream facing during first raising of water level. lt was found at the working joint that insufficient compaction had left some porous spots. To obtain the specified porosity the joints were treated by a heating chamber, and recompacted by a plate vibrator. The heating chamber consisted of an iron box fitted with infra-red heating tubes equivalent to about 10 kW. It had a capacity of about 15 metres of joint per hour. A sealing coat was applied to the surface of the third layer. It consisted of a cutback asphalt RC 4, and was spread at a temperature of 130° C with a mean consumption of about 1,7 kg/m 2 . Control of the asphalt work consisted of checking the thickness of the layers; further, samples were taken from the facing by diamond borings, diameter 10 cm. The samples were analysed in a field laboratory equipped and operated by the contractor under the control of the consultant. The following routine tests were made: Grain-size distribution curves of aggregates used for the base course and for the asphalt deck are shown in Fig. 20. The specified grain size distribution and allowed variations are also given. Clearly, the specifications have not been fulfilled; the aggregates in the facing generally contained too much coarse material and too much filler. Only fourteen samples out of 81 satisfied the specifications for the grain-size distribution. The bitumen content is shown in Fig. 21. Eight of the 81 samples cannot be regarded as representative, as they are taken from painted joints. Fig. 25. Gouge in the asphaltic membrane, possibly due to ice during winter. Fig. 26. Deformations (in metres) normal to the asphalt deck measured in October 1965, two years after completion and one year in operation. ± 0,4 % absolute. Eighteen samples out of 73 did not comply with the specifications, eleven had a bitumen content below 6,6 % and seven above 7,4 %. The distribution of porosity measured on sixty samples is shown in Fig. 22. A distinction is made between the 37 samples taken at working joints and the 23 samples taken in the middle of the strips. Out of the sixty samples only 24 fulfil the requirements of porosity between 1 % and 3 %. Twentyfive samples had a porosity below 1 %, and eleven above 3 %. In general, the asphalt facing had a porosity lower than that specified but some of the working joints seemed to have too high a porosity. The asphalt facing was placed between August 6th and October 19th, i. e. a total of 67 working days. With a total production of approximately 5130 tons of asphalt, this gives an average value of 76,6 ton/day, with a peak value of 180 tons per day. A progress chart in Fig. 23 (a) shows the tonnage of asphalt placed per day in the base course and in the first, second and third layers of the impervious facing, to be 700, 1960, 1730 and 1440 tons, respectively. By assuming a density of 2,0 t/m 3 for the base course, and 2,4 t/m 3 for the impervious facing, this corresponds to a mean thickness of 3,1 cm of the base course, and 7,1 cm, 6,2 cm and 5,1 cm for the impervious layers. For the sake of interest and because asphalt work is dependent on the weather, observations were made of daily rainfall and temperature. To demonstrate the influence of the weather a graph in Fig. 23 (b) indicates the delays in work and Figs. 23 (c) and (d) give the temperature and rainfall. These show that the delay was only partly caused by weather and, in fact, in spite of rather "bad weather" the delay caused by other factors was greater. Fig. 27. Overflow measured at weir downstream of the dam. 1964. At the same time some rockfill was placed at the crest and the downstream slope. Also, the drainage hole in the concrete toe wall was tightened by an epoxy mortar and sealed by a joint compound, while the loading of the lowest part of the facing was carried out, see Fig. 3. To check both horizontal and vertical deformations of the dam, a set of bench marks was placed on the deck. A weir was also constructed at the downstream toe of the dam to measure seepage, the measurements however being influenced by rainfall. The raising of the water level upstream of the dam could not start before both the tunnel leading into, and that leading out of the valley were completed in lune 1964. As the reservoir was not filled before October (Fig. 24) of the same year, the main part of the facing could be inspected for a whole year after completion. The first inspection of the facing after the winter season of 1963/64 showed that the coating, a cutback asphalt R.C4, which had been placed thicker than required, was flowing down the facing even at low temperatures. It was, however, observed that a thin film of coating remained, which was sufficient to dose the pores in the asphaltic concrete. It may therefore be concluded that only the excess flowed off. The sealing compound placed as a joint filling along the concrete toe appeared to be soft and there seemed to be a tendency for this material to flow. On Fig. 12 b, among other figures, the elevation of the water level is shown against time. The water level reached almost highest regulated water level in October 1964. The water level was kept on this level during the winter and thick ice was formed on the lake. In March of the following spring the water level was lowered. Before the water level again was raised, an inspection of the facing revealed some gouges in the asphaltic membrane (Fig. 25). The gouges which in some cases were up to 1-2 cm deep, are thought to be the result of the ice rushing down the slope. So far the gouges are not looked upon as a matter of any significance to the behaviour of the deck. In the autumn of 1965 the water level was again lowered and the vertical and horizontal movements of the bench marks placed on the deck were measured. The result of these measurements is given on Fig. 26. As can be seen maximum deformation normal to the slope is 11 cm. The deformation of the deck has so far not resulted in any cracks in the membrane. The overflow which was measured on the weir as well as the water level is given against time in Fig. 27. At the highest water level so far reached 1,5 m below highest regulated water level, the leakage is found to be approximately 5 liters per second. The leakage measured may consist of water penetrating the asphalt facing, as well as the foundations, and is of no practical or economic importance. The Venemo Dam is part of the Tokke Hydro-Electric Project. The dam was designed as a rockfill dam with an upstream impervious facing slope 1 to 1,7 of asphaltic concrete. The rockfill consists of tunnelspoil. The rock in the downstream half was dumped in lifts up to 15-20 metres high and sluiced. The rock in the upstream half was generally placed in 1,5 metre layers and compacted by 10 passes of an 8-ton vibration roller. During winter time the rock was, however, placed without sluicing in 1,0 metre layers and compacted by 15 passes of the roller. After the winter season the fill was flushed with water. Compression of the rock is measured by means of crossarms installed in the fill. At the upstream toe of the dam a concrete toe wall was erected. The toe wall is founded on rock and a grout curtain was established underneath the toe wall. The impervious facing on the upstream slope is connected to the toe wall. The facing consists of asphaltic concrete which was placed in three layers, in total a thickness of approximately 18 cm. Underneath the impervious facing the rockfill was levelled with crushed stones on which a base course of porous asphalt was placed. The paper describes in some detail the design as well as the construction of the dam. The main practical experience gained from the construction of the Venemo Dam is possibly that tunnelspoil can serve as supporting fill in a dam and it can be placed even during winter if the necessary precautions are taken. Concerning the impervious facing, experience shows that asphaltic concrete can be placed under what might be called bad climatic conditions for this type of work. The behaviour of the dam after one year in service is satisfactory. At approximately highest water level the seepage is approximately 5 liters per second. The maximum deformation normal to the deck is 11 cm and no cracks in the facing is observed. The Venemo Dam is part of the Tokke Hydro-Electric Project and is owned by the Norwegian Watercourse and Electricity Board, which also did the major design and the construction of the rockfill. The main contractor for the asphalt work was A/S S. Hesselberg, Oslo. The Norwegian Geotechnical Institute acted as the owner's consultant. The authors wish to express their gratitude to the owner, the Norwegian Watercourse and Electricity Board, for permission to publish the paper and everybody concerned for pleasant cooperation during all stages of the work. The authors wish to mention particularly Mr. K. Y. Nilsen and Mr. O. Stokkebø, who were in charge of the design, Mr. A. Heggenhougen who was in charge of the construction of the dam, and Mr. H. Holen who was in charge of the measurements after completion of the dam. Mr. J.Wisløff and Mr. T. Lenes of A/S S. Hesselberg together with Mr. H. Kiihn of the subcontractors Strabag Bau-A.G. were in charge of the asphaltic work. Mr. K. Holestøl at the Norwegian Geotechnical Institute, was in charge of the control of the asphalt work. A special thank is given to Mr. F. Jørstad for preparing this paper for printing and to Mr. L. Bjerrum, Director of the Institute, for inspiring participation during all phases of the work. The article concerns tests made on asphaltic concrete to be used for the upstream membrane of the 60-m high rock-fill Venemo Dam. The tests consisted of the determination of the permeability of asphaltic concrete to water and bitumen, compression tests, slope tests and tests which aim at determining the effects of waves, ice and solar radiation. The tests show that, in order to obtain an asphaltic concrete which satisfies the demands for impermeability and durability. the concrete should have an air porosity of less than 3-4 %. Experience has shown that the use of asphaltic concrete as an impervious membrane on a rock-fill dam is perfectly safe practice, in cases where such an alternative is economically advantageous. Attention is drawn in this connection to Sherrard (1961) and to Kjærnsli and Torblaa (1962), among others. In this article account is given of the performance and results of laboratory tests which were carried out at the Norwegian Geotechnical Institute to investigate certain factors which are considered to determine the chief properties of asphaltic concrete when used as an impervious membrane on a rock-fill dam. The laboratory tests have partly been undertaken at the request of the Norwegian Watercourse and Electricity Board and are parts of the investigations carried out in connection with Venemo Dam, an approx. 60 metres high rock-fill dam which has been constructed with a frontal membrane of asphaltic concrete. The results of the tests agree in general with tests described in the technical literature. Asphaltic concrete is a mixture of bitumen and wellgraded aggregates which are laid out and compacted in a hot State. Bitumen, which is a distillation produet of oil refining, will under prolonged loading and under high temperature behave like a fluid, but as a solid under loads of short duration and at low temperature. The aggregates consist of gravel, crushed rock, sand and filler. Fig. 3. Permeability of asphaltic concrete to water at room temperature against air porosity of the specimen. Asphaltic concrete has visco-elastic properties, dependent on temperature and conditions of load. Asphaltic concrete used as an impervious membrane on an up-stream slope of a rock-fill dam must satisfy certain requirements if the membrane is to fulfil its purpose over a lengthy period. In the first place the asphaltic concrete must be watertight, and in the second place must possess adequate strength, so that it does not slide down the slope. Further, the concrete must be sufficiently flexible, so that no damage is caused by the deformations to which the membrane is exposed. The membrane will, moreover, be exposed to the action of water in the form of waves and ice, and to climatic influence such as solar radiation and varying temperature. Thus, in order to fulfil its purpose the asphaltic concrete must satisfy the demands of impermeability, strength, flexibility and durability. To begin with, the requirements for an asphaltic concrete suitable for an impervious membrane such as described were specified as follows: Water tightness, strength, flexibility and durability. The tests which have been performed in order to investigate the said requirements were the following: Permeability of asphaltic concrete to water, permeability of aggregates to bitumen, slope tests, compression tests, a shear test, a single flexibility test, wave action tests, freezing and thawing tests, tests with ultraviolet radiation and tests for determination of thermal expansion. Before describing the individual tests, a description of the materials used, the making of specimens and the method for determination of porosity, will be given. The mixing of the asphalt was performed by hand at a temperature of approx. 130° C, in thick-walled aluminium bowls, which were heated by gas jet. Some samples were compacted in cylinders, diameter 10 cm. Some of these specimens, were used for the measurement of permeability. Other samples were made by rolling the asphalt into sheets, 30-100 cm long, 25 cm wide and 5 cm thick, see Fig. 2. Fig. 4. Permeability of asphaltic concrete to water at room temperature against the time the specimen has been tested. of 25 cm and a length of 20 cm. The degree of compaction was varied by drawing the roller aeross the sheet between 5 and 30 times. From these sheets, samples for the various tests were either bored or cut, whilst for the slope tests the sheets were used intact. In order to indicate the content of bitumen and to what degree the pores between the aggregates were filled with bitumen or air, the following symbols and definitions have been used: 5 a. Apparatus used for the determination of the permeability of asphaltic concrete. For the tests, samples with a bitumen content varying from 6 to 9 % of the weight of aggregates were used. The air porosity was determined by evaluating the total volume of the sample on the basis of weighing in air and in water, and by determination of the specific weight of bitumen and aggregates, and of bitumen content. The permeability of aspaltic concrete to water was measured on 40 speeimens, in which the bitumen content varied from 6 to 9 %, and in which the composition of the aggregates varied somewhat. The air porosity of the samples varied between 2 and 12 %. The asphalt speeimen, håving a height of approx. 5 cm and a diameter of 10 cm, was placed in a cylinder and sealed with bitumen (penetration 10/20) along the cylinder wall. The sample was then subjected to a hydraulic gradient, and the water which flowed through, was measured in a burette, see Fig. 3. With this equipment it is possible with reasonable accuracy to measure the permeability down to 1 • 10 -10 cm/sec. The results, given in Fig. 3, show the significance of air porosity for the permeability of asphalt to water. For air porosity <3 % the maximum permeability is measured to approx. 5-10- 9 cm/sec. whilst for samples håving air porosity of 3 % to 4,5 % permeabilities were found varying from approx. 1-1CF 11 to approx. 2-10- 4 cm/sec. The results agree well with tests described in the technical literature (Shklarsky and Kimchi, 1962). In order to ascertain whether the permeability of a speeimen is altered in the course of time, a long-term test was performed. The asphalt sample, with an original permeability of approx. 1 • 10- 5 cm/sec, was subjected to a water pressure of 0,2 kg/cm 2 for a period of about ten months. With a thickness of 5 cm this is equivalent to a hydraulic gradient of 42. The permeability of the sample has, as shown in Fig. 4, diminished in course of time, so that after a certain time the sample may be said to be practically impervious. Fig. 6. Relation between the permeability of different aggregates to water and to bitumen 80/100 at room temperature. Note: The points plotted represent measured values, viz. After 300 days the speeimen was demounted. It then had a coating on the surface. The speeimen was washed with water and remounted. The permeability showed, however, no variation to the previous gradient of 42. aggregates (cf. Table 1). Fig. 7. Stress-strain curves from unconfined and triaxial compression tests (cf. Table 2). Thereafter the specimen was subjected to a waterpressure equivalent to a hydraulic gradient of 1200, the permeability increased instantaneously to values of the same order as the initial readings. permeability again decreased with time, and at the end the sample could be regarded as practically impervious. Whether this effect of decreasing permeability with time is due to a self-sealing effect or is caused by contamination in the water, can not be said for certain. The Førsvatn Dam, a 4 meter high rockfill dam with upstream asphalt membrane, shows however the same effect. During a period of 4 years the leakage has decreased to only 5 % of the initial value. Taking into account the fact that the mountain water is quite pure and clear, it is thought that the decreasing perviousness is due to a selfsealing effect. The permeability of aggregates to bitu m e n has been determined by a number of tests. Fig. 5 a shows in section the apparatus used. In order to get commensurable values, very large gradients, 5000- 30 000, were used; apart from this, it will be seen from the figure how the tests were carried out. In Fig. 5 b are shown the results as regards 5 aggregates compositions, four uniformly graded 2,0-4,0 mm, 1,0-2,0 mm, 0,5-1,0 mm and 0,25-0,5 mm, and aggregates for asphaltic concrete with maximum grain size 4 mm, grain curve A*, as shown in Fig. 1. Along the ordinate the permeability is shown, whilst the abscissa gives the temperature. Relation between permeability of a given aggregate composition to water and bitumen was thought to be of interest. Permeability tests were therefore carried out with water on the same aggregate compositions as were used for bitumen. The tests were performed with a constant gradient and with water of room temperature. In Table 1 are listed the measured permeabilities of the five aggregate compositions investigated to water and bitumen at 20° C. The results are plotted in Fig. 6. From the graph it appears that the relation between permeability of water and bitumen is approximately linear and given by: The relation between the permeability of various liquids in a porous medium is, according to Nutting ( Scheidegger , 1957): Thus \ve arrive at the result that: Thus we arrive at the result that the ratio between measured permeabilities agrees well with theory. Compression tests were performed on 7 specimens, approx. 20 cm high and 10 cm in diameter. The samples were obtained by compacting hot asphalt in a cylinder. A detailed description of the samples is given in table 2 and the results are given in Fig. 7. The compression tests were performed so that the asphaltic concrete specimens - in some cases subjected to an all round pressure - were loaded vertically by a controlled rate of strain. The tests were performed at constant temperature, approx. 2° C for specimen No. 4 and approx. 25° C for the others. As there was a possibility that the shear strength would depend on the rate of strain, this was varied from 0.15 % per day to 21 % per day. The figure shows the stress-strain diagram, in which the abscissa is the strains in per cent of the original height of sample and the ordinate the vertical additional stress. Table 2 gives certain data from the tests. It should be noted that two of the specimens, Nos. 3 and 7, were run at two rates of strain, marked by unbroken and dotted lines. Further, note should be taken of the stress-strain curve for specimen No. 4; unlike the other specimens, this shows almost a brittle fracture. For specimen No. 4 a temperature of approx. 2° C was used, i. e. about 23° lower than the others. Besides the fact that temperature plays an important part in respect of shear strength, it is obvious that the rate of strain is of decisive importance. Fig. 9 a. Central beam deflection against time. Fig. 9b. Sample of asphaltic concrete on which flexibility test has been performed. Thus the shear strength is composed of cohesion and friction. The cohesion, c, must be assumed to depend on rate of strain and the viscosity of the bitumen, i. e. penetration and temperature. (cf. Couette's formula, see Seeger 1958). Regarding friction, qp must be assumed to be dependent on the aggregates, i. e. grains, and on degree of density. The pore pressure, u, may be assumed to depend on rate of strain, viscosity of the bitumen and degree of saturation, i. e. ratio between pores filled with bitumen and total pore volume. the tests performed, to arrive at the shear strength properties of the asphaltic concrete as a function of the individual factors. On the basis of the tests carried out it is possible, however, to conclude that the shear strength decreases with decreasing rate of strain and with increasing temperature. The slope test was performed on a total of 9 specimens, produced by rolling of sheets of hot asphalt with different bitumen content (penetration 80/100). For each bitumen content of 7,0 %, 7,5 % and 8,25 %, three sheets with different degree of compaction were rolled, in order to obtain variation of air porosity. The sheets measured approx. 50 cm X 25 cm X 5 cm, and were rolled directly on asbestos-cement boards with transverse ribs. Deformations parallel to the slope plane were measured with a dial gauge on the lower and upper edge of the sheets, whilst they lay in the inclined position. The procedure in the tests was as follows: The sheets, which were rolled in a horizontal position, were, after cooling, lifted into an inclined position 1 vertical to 2 horizontal. In this position the sheets had no support along the lower edge. The sheets remained in this position for about 2 weeks at a constant temperature of 24° C, and deformations were measured. Then the inclination of the sheets was increased to 1:1,6 and 1:1 respectively at the same temperature, and deformations parallel to the inclined plane were measured during a period of 2 weeks, for each State. The above procedure was repeated at temperatures of 32° C and 40° C. On examination of the observation records it is surprising to find that deformations measured, for example, on one and the same sheet are greater with an inclination of 1:1,6 at 24° C than with an inclination of 1:1 at 40° C. Further, in the case of some sheets there were registered deformations upwards along the slope. It is thought therefore that the measurements taken, cannot give a correct view of the deformations which may be expected in an asphaltic concrete membrane laid on a dam slope. The reason why the tests cannot be regarded as successful is probably due in the first place to the fact that the sheets were not supported along the bottom edge; secondly it may be of importance that the sheets are rolled in the horizontal position and not in the inclined position which it is desired to investigate. Further, the procedure itself in the tests, that of varying the degree of incline and the temperature, will cause elastic deformations. Finally it may be stated that varying degree of moisture in the testing chamber caused deformations of the asbestos-cement board which formed the base for the asphalt sheets. Because the sheets were not supported along the bottom edge, cracks developed on four sheets, which caused parts of the sheet to fall out. It was particularly on sheets with a relatively high air porosity that this occurred, further, on inclination 1:1, and after a period of 3-5 months. Although no exact evaluation was possible from the deformations found during testing, it is thought that the difference between the deformations measured on the bottom and top edge of the sheet gives a fairly correct expression for the tensile strain the asphalt sheets have sustained. The strain on four sheets was measured to 0,15-0,25 % of the total length of the sheet. On those sheets where cracks occurred, the tensile strains were on an average 0,3 %, just before the cracks were observed. As it was thought that a direct shear test probably would be more suitable for a calculation of the rate at which asphaltic concrete will creep down a slope, one direct shear test was performed. Fig. 8 shows the deformations which were measured in relation to time. The loading corresponds to the stress which will occur at a depth of about 25 cm in an asphalt membrane on a slope 1 vertical to 1,7 horizontal. As will be seen from the curves, the horizontal deformation, which should be comparable to the creep which may be expected down the slope, ceases at a constant value. The vertical deformation, which is of the order of 1/10 of the horizontal deformation, had, however, not come to rest within 200 days. This would probably not occur to the same extent if the sample were subjected to a lateral pressure corresponding to that in the asphalt membrane. Although only one direct shear test has been done, the results indicate that this should be a suitable way to investigate the creep of an asphalt membrane down a slope. No extensive tests have been carried out to investigate the flexibility of asphaltic concrete. A single test was, however, performed, at room temperature, on a beam of asphaltic concrete. 2,8 cm X 4,8 cm X 13 cm, with a load of 500 g in the middle, and mounted at both ends. The deflection in the middle was measured every day until fracture occurred after approx. 3 months. Fig. 9 a shows the ratio deflection and time, and in Fig. specimen is shown. When the first cracks became visible of a "wave action machine". fasafter a little more than 2 months, a deflection of 2,4 mm had occurred - equivalent to a curvature of radius 1,8 m. It may also be of interest to mention another test which was performed at room temperature. A beam of asphaltic concrete was placed as shown in Fig. 10. During a period of 3 years deformation occurred in the transition between the supported part and the overhang. Traces of tension cracks were seen; failure did not occur however. The deformation was approx. 8 degrees. tened like scoops to a wheel which rotated at a peripheral speed of 1,8 m/sec. They were partially submerged in water. Figure 11 shows the "blade wheel" with specimens mounted. The test was performed with 2 sets of specimens, two and two practically identical. The specimens had a size of 15 cm X 10 cm X 5 cm. The bitumen content and air porosity of the specimens were varied as described under Slope Test. In addition, one set of 9 specimens was given a surface treatment in the form of a thin layer of unstable asphalt emulsion 180/200. The specimens were weighed and photographed (Fig. 12) both before and after the test, which lasted for six months and included a total of about 5,5 million cycles. Some of the specimens were exposed to a certain "attack" in the form of small pieces broken off. If this "attack" is evaluated in the form of loss of weight, it may be said that the results clearly indicate that the loss of weight increases with increasing air porosity. At air porosity of 5 % and upwards there is a rapidly increasing loss of weight, with values which are 10-20 times greater than those observed for specimens håving air porosity <5 %. According to a visual examination, the last-mentioned specimens seem to be almost unaffected. It does not appear to be of significance whether the specimens are surfacetreated or not. As a conclusion it may be said that in order to obtain an asphaltic concrete which is proof against strong action of waves, the air porosity should be less than 5%. Altogether 2 sets of 9 specimens, two and two being practically identical, were subjected to alternate freezing and thawing. The specimens, which measured 10 cm X 15 cm X 5 cm, were placed in two vessels containing water, in such a manner that the water reached half way up the specimens. The one set of 9 specimens was coated with an unstable asphalt emulsion 180/200, whilst the other set was untreated. Each of the two sets consisted of specimens in which bitumen content and air porosity were varied, as described in the section on the slope test. ever, it may possibly be inferred from the tests that if the asphaltic concrete has an air porosity of <3 % or >7 %, the risks of damage by frost seem to be least. In order to obtain greater knowledge as to how asphalt is affected by solar radiation, tests were carried out with the ultraviolet radiation of 9 specimens. The specimens measured 5 cm X 5 cm X 2,5 cm and were cut out with a diamond saw, so that all the six faces were sectional faces. Four of the specimens were given a coating of unstable bitumen emulsion (180/200), one of them, in addition, a coating of aluminium paint. One specimen was given only a coating of aluminium paint, whilst four specimens were untreated. The specimens were exposed to the radiation of a mercury vapour lamp. The test lasted for about six months, which in terms of radiation is thought to be equivalent to approximately 5 years at the dam site in question. The specimens were moved daily in a certain order, to obtain a uniform radiation. In addition they were regularly sprayed with water. The specimens were weighed and photographed before and after the test. Further, the weight of water-soluble material was determined. The freezing was effected at -15° C in the course of approx. 17 hours; the thawing was performed in the course of approx. 7 hours under a hot air fan. The test was completed after 81 cycles. The attack on the specimens has been evaluated on the basis of a visual examination of the individual specimens. In the case of 8 specimens no form of damage was observed. The air porosity of these specimens was 7,8, 7,3, 4,7, 3,0, 2,9, 2,2 % respectively, and in two specimens 1,8 %. Of the remaining 10 specimens, 4 showed formation of cracks, and on 6 specimens pieces had fallen off. The air porosity of these 10 specimens which were damaged, lies between 3 and 7 %, with the exception of one specimen with porosity ot 2%. Whether the specimens had received a surface treatment or not does not appear to have any significance. On the basis of a visual examination of the specimens after the test it may be said that it is clear that bitumen is affected by ultraviolet rays. The bitumen has assumed a dull, greyish tone. When the surface is scratched, a brown streak is formed. This surface coating, which appears most distinctly on specimens treated with bitumen emulsion, has a thickness of the magnitude 2-5 ji. If it is assumed that the thickness of the coating which is affected is proportional to time, it may be concluded that a coating of 1 p is disintegrated per annum. Figure 13 shows, for example, specimen No. 8 before and after radiation. Fig. 13 b. Specimen coated with unstable bitumen emulsion after artificial ultraviolet radiation corresponding to the natural condition in the field during five years. surface should be clearly visible. The pattern which appears on the radiated surface is formed by protruding bands or ridges, which do not follow the granular structure of the base. In Table 3 the measurement results are entered, and the weight change is stated in grammes per m 2 illuminated surface (- denotes reduction and + increase in the weight of the specimen). The results must necesssarily be somewhat inexaet, as they emerge as small differences between large figures. From the table it appears that all the surface treated specimens have decreased in weight, whilst the untreated specimens have had a weight increase. By ultraviolet radiation in air there is formed ozone, which reacts with bitumen. Some of the reaction produets are soluble in water. in the table, we see that there are formed less watersoluble material in the two specimens which are treated with aluminium paint. When we consider the specimens without surface treatment, there appears to be a certain connection between air porosity and the weight of the water-soluble materials, as the specimen which has the greatcst air porosity yields most water-soluble substances. Further, it appears that the specimens which have been given a coating of aluminium paint have formed the smallest amount of water-soluble substances. A reduction in the weight of specimens which have had surface treatment may possibly be due to an evaporation of the volatile components of the emulsion, whilst a weight increase of the untreated specimens may be explained as a consequence of oxidation. Although ultraviolet radiation of the asphaltic concrete specimens has clearly an effect, it may be said that the effect is so small that it cannot be deemed to have significance for the durability of the asphaltic membrane on a dam. For measurement of temperature expansion, use was made of an asphaltic concrete prism, 24 cm X 4 cm X 3 cm, bitumen content 7,5% and air porosity 1,9%. Measurement was performed in the temperature range -20° C to +30° C. Asphaltic concrete in an impervious membrane must satisfy the demands of water tightness, strength, flexibility and durability. Below is given a short review of the conclusions which may be drawn on the basis of the said investigations, especially with respect to the stated requirements. Permeability of asphaltic concrete to bitumen is dependent on porosity and the viscosity of the bitumen. Further, it has been demonstrated by tests that for a given assembly of aggregates the ratio between permeability to bitumen and water is equal to the ratio of the viscosity of the liquids applied. For conditions which may be expected in the case of an impervious membrane on a dam, a squeezing of the bitumen out between the aggregates will, however, be entirely without practical significance, and it proceeds very slowly. It would, for example, take approx. water pressure corresponding to 50 metres, is pressed 5 cm into a well designed membrane 10 cm thick. Flexibility of asphaltic concrete has not been given a thorough investigation. The plastic properties of the asphalt concrete have, however, been demonstrated. There is reason to think that the flexibility decreases with increasing viscosity of the bitumen. D ur a bi1 i t y has been investigated by wave action, freezing and thawing and by ultraviolet radiation tests. The investigations show that in order to get a durable asphaltic concrete, it must have a low air porosity. Strength of asphaltic concrete has not been sufficiently investigated, but it is thought that the shearstrength is composed of a cohesion factor and a friction factor. Further, it is thought that these factors are dependent on the properties of the aggregates and the bitumen, the bitumen content and the air porosity of the asphaltic concrete, and in addition on the rapidity with which the specimen is deformed. As, however, the practical use of the shear-strength is to calculate whether the asphalt membrane is stable or not on a certain slope, it is thought that direct shear tests will be suitable for investigating this question. The requirements of the asphaltic concrete in the membrane are considered to be satisfied by the air porosity being less than 3-4 %. The asphalt mix is assumed to be composed so that this air porosity is obtained by a minimal content of bitumen, i. e. by a dense bedding of the aggregates. The authors wish to express their gratitude to The Norwegian Watercourse and Electricity Board for assigning to the Institute the task of performing a major part of the test described herein. The authors wish to thank Mr. L. Huseby and F. Teien of Norske Shell A/S for pleasant cooperation during all stages of the work; furthermore the authors wish to express their gratitude to colleagues at the Institute, especially Mr. O. I. Sopp, who carried out a major part of the tests, and Mr. F. Jørstad for editing the manuscript. A special thank is given to Mr. L. Bjerrum, Director of the Institute, for inspiring participation during all phases of the work. Asbeck, W. F. van (1961) The use of asphaltic bitumen for sealing earth and rock-fill dams. International Congress on Large Dams, 7. Roma. Transactions, Question 27, R. 5. 17 p. Kjærnsli, B. and I. Torblaa (1962) Asfalt på fyllingsdammer. (Asphalt on earth- and rock-fill dams.) 9 p. (Norwegian Geotechnical Institute. Publication, 48. The English translation appears as NGI. Internal report.) Scheidegger, A. E. (1957) The physics of f low through porous media. Toronto, University of Toronto Press. 236 p. Seeger, R. J. (1958) Fluid mechanics. Handbook of physics. New York. McGraw-Hill. P. 3,14-3,39. Shklarsky, E. and A. Kimchi (1962) Influence of voids, bitumen and filler contents on permeability of sand-asphalt mixtures. Highway Research Board. Bulletin, 358. P. 1-11. Fullstendig fortegnelse over Instituttets publikasjoner finnes i publikasjonene nr. 1—40. Bibliografi over Instituttets pubiikasjoner til og med nr. 30 sendes gratis på forespørsel. Alle artikler har engelsk resymé. Price, N. kr. 12—. 34. A. W. BISHOP and L. BJERRUM: The Relevance of the Triaxial Test to the Solution of Stability Problems. 4 + 16 p. Price, N. kr. 6, —. 42. I. TH. ROSENQVIST; Subsoil corrosion of steel. 1961. 6+ 86 p. Price, N. kr. 25, —. 43. A. W. BISHOP und L. BJERRUM: Bedeutung und Andwendbarkeit des Dreiachsialversuches fiir die Ldsung von Standsicherheitsaufgaben. 1961. 4 + 61 p. Price, N. kr. 18.—. 44. J. N. HUTCHINSON: A landslide on a thin layer of quick clay at Furre, Central Norway. L. BJERRUM and O. KUMMENEJE: Shearing resistance of sand samples with circular and rectangular cross sections. 1961. 26 [+ 2 pl] + 7 p. Price, N. kr. 6, —.*) 45. Contributions to the Fifth International Conference on Soil Mechanics and Foundation Engineering, Paris, 1961: L. BJERRUM: The effective shear strength parameters of sensitive clays. L. BJERRUM, S. KRINGSTAD and O. KUMMENEJE; The shear strength of a fine sand; K. Y. LO: Stress-strain relationship and pore water pressure characteristics of a normally-consolidated clay; J. MOUM and I. TH. ROSENQVIST: The mechanical properties of montmorillonitic and illitic clays related to the electrolytes of the pore water; O. KUMMENEJE and O. EIDE: blasting; O. EIDE, J. N. HUTCHINSON and A. LAND VA: Short and long-term test loading of a friction pile in clay; E. DIBIAGIO and B. KJÆRNSLI: Strut loads and related measurements on contract 63 a of the Oslo Subway. 1961. 53 p. Price, N. kr. 6, —.*) 46. SV. SKAVEN-HAUG: Frostsikker fundamenteringsdybde for byggverk og vannledninger (Frostfree depth of foundation for buildings and water mains). I. TH. ROSENQVIST: Korrosjon av armeringsstål i betong (Corrosion of the steel in reinforced concrete). J. MOUM: Korrosjon av støpejernsledning forårsaket av vagabonderende vekselstrøm (Corrosion of east iron pipeline caused by alternating stray current). 1961. 11 + 3 + 4 p. Price, N. kr. 6, —. 47. Tilbakeblikk ved årsskiftet 1961/62. Artikler tilegnet Olav Folkestad (A retrospect of the years up to 1962. Articles dedicated to Olav Folkestad): L. BJERRUM: Forord (Preface); L. BJERRUM, O. EIDE og B. KJÆRNSLI: Et tilbakeblikk over Norges geotekniske institutts tilblivelse og vekst fra 1947 til 1962 (A retrospect of the etablishment and growtb of the Norwegian Geotechnical Institute, 1947 —1962; SV. SKAVEN-HAUG: Den geotekniske utvikling i Norge frem til ca. 1950 (The development of geotechnies in Norway up to approximately 1950); J. FRIIS: Den geotekniske utvikling i Norge i de siste 10 år (Development of geotechnies in Norway during the last 10 years); S A ALE FJÆR: Fra betongdammer til fyllingsdammer (From concrete dams to earth dams); O. SVENNAR: Tunnelbanen i Oslo og geoteknikken (The subway in Oslo and geotechnies); O. A. ENGH: Geoteknikkens anvendelse i praksis sett fra en bygningsteknisk konsulents synsvinkel (The use of geotechnies in practice as seen by a consultant); O. ELSRUD: Geonor A/S (Geonor A/S); N. JANBU: Undervisning og utdannelse innen det geotekniske felt (Education within the field of geotechnies at the Technical University of Norway); R. BØHN: Norges geotekniske institutts 10-årige virke i kurver og tall (The 10-years' work of the Norwegian Geotechnical Institute in curves and numbers); F. A. JØRSTAD : Norges geotekniske institutts virksomhet i årene 1952—1961 bibliografisk fremstilt (Bibliography covering the activity of the Norwegian Geotechnical Institute during the years 1952 —1961). 1962. 80 p. Price, N. kr. 12, —. 48. B. KJÆRNSLI: Deformasjoner av fyllingsdammer (Deformations of rockfill dams). B. KJÆRNSLI og 1. TORBLAA: Asfalt på fyllingsdammer (Asphalt on earth- and rockfill dams). 1962. 11 + 9 p. Price, N. kr. 6,—. 49. B. KJÆRNSLI and N.SIMONS: Stability investigations of the north bank of the Drammen river.*) J. N. HUTCHINSON og L. BJERRUM: Skredet ved Furre 14. april 1959 (The slide at Furre in Namdalen, April, 1959). Å. EGGESTAD: Fundamenteringsforholdene ved TTomsøbrocn (Foundation conditions at the Tromsø Bridge). 1962. 21 + 11 + 5 p. Price, N. kr. 6,—. 50. N. JANBU; Karl Terzaghi — grunnleggeren av den moderne geoteknikk (Karl Terzaghi — the founder of modem Soil Mechanics). K. TERZAGHI: Stability of steep slopes on hard unweathered rock.*) 1963. 5 + 20 p. Price, N. kr. 6, —. 51. J. N. HUTCHINSON and E. N. ROLFSEN: Large scale field shear box tests on quick clay.*) O. EIDE og I. J. JOHANNESSEN; Fundamentering av midtblokken på Ullevål Sykehus (Foundation of the new centre building of the Oslo Municipal Hospital — Ullevål Sykehus). A. KJENNERUD : Hydrerte cementmineralers forhold overfor aggressive vanntyper sett i relasjon til betongkorrosjon (Behaviour of hydrated cement minerals under the action of aggressive types of water, considered with reference to concrete corrosion). 1963. 12 + 6 + 12 p. Price, N. kr. 6, —. 52. G. TER-STEPANIAN: On the long-term stability of slopes. G. TER-STEPANIAN: Soil mechanics in the USSR. 1963. 14 + 13 p. Price, N. kr. 6, —. 53. K. Y. LO : Shear strength properties of a sample of volcanic material of the valley of Mexico.*) K. Y. LO; Secondary compression of clays. L. BJERRUM : Technicalreports; Announcement of a new NGI publication series. 1963. 16 + 13 + 12 p. Price, N. kr. 6, —. 54.1. TH. ROSENQVIST: The influence of physico-chemical factors upon the mechanical properties of clays. I. TH. ROSENQVIST; Studies in position and mobility of the H atoms in hydrous micas. 1963. 10 + 9 p. Price, N. kr. 6, —. 55.0. EIDE og Å. EGGESTAD: Fundamenteringsforhold ved Telegrafverkets nye administrasjonsbygg i Oslo (Foundation conditions for the new Headquarters Building of the Norwegian Telecommunication Administration, Oslo). O. EIDE: Erfaring med borede peler direkte utstøpt i grunnen; Franki-, Benotopeler og pillarer (Experience with bored piles east in the ground; Franki and Benoto piles and piers). LISTE over symboler anbefalt til bruk i geotekniske arbeider (List of recommended symbols for soil mechanics). 1963. 9 + 7 + 3 p. Price, N. kr. 6, —. 56. A. LANDVA: Equipment for cutting and mounting undisturbed speeimens of clay in testing devices. E. HESSTVEDT : The interfacial energy ice/water. K. FLAATE : An investigation of the validity of three pile-driving formulae in cohesionless material. 1964. 22 p. Price, N. kr. 6, —. 57. L. BJERRUM and K. Y. LO : Effect of aging on the shear-strength properties of a normally Consolidated clay. L. BJERRUM, T. L. BREKKE, J. MOUM and R. SELMER-OLSEN: Some Norwegian studies with swelling materials in rock gouges. 1964. 11 +9 p. Price, N. kr. 6, —.*) 58. Contributions to the European Conference on Soil Mechanics and Foundation Engineering, Wiesbaden, 15.—18. Oct. 1963 : J. N. HUTCHINSON : Settlements in soft clay around a pumped excavation in Oslo; N. SIMONS: Settlement studies on a ninestorey apartment building at Økernbråten, Oslo; L. BJERRUM and Å. EGGESTAD ; Interpretation of loading test on sand; A. EGGESTAD : Deformation measurements below a model footing on the surface of dry sand; S. FJELD: Settlement damage to a concrete-framed strueture. Oslo 1964. 45 p. Price, N. kr. 6, —.*) 59. H. HARTMARK: Geotechnical observations during construction of a tunnel through soft clay in Trondheim, Norway.*) J. MOUM and O. I. SOPP: Saponite from Veo, Jotunheimen. F. JØRSTAD og J. MOUM: Halloysitt i sleppeleire ved Slemmestad (Halloysite found in a clay gouge in Slemmestad, Southern Norway). Oslo 1964. 13 + 7 + 4 p. Price, N. kr. 6, —. 60. Beretning over Norges geotekniske institutts virksomhet fra 1. januar 1962 til 31. desember 1963: Med geoteknikeren på byggeplassen (Report on the activity of the Norwegian Geotechnical Institute from January Ist 1962 up to December 31st 1963): Innledning ved L. BJERRUM (Introduction by L. BJERRUM); Høy fylling på myr på Fornebu flyplass (Soil mechanics at the Oslo Air Terminal); Ny tunnelbane i Oslo (Geotechnical research and measurements in connection with an extension of the Oslo Subway); Prøvetagning i ytre Oslofjord (Geotechnical investigations of the bottom of the Oslofjord); Nytt tetningsmiddel prøvet under Frierfjorden (Development and testing of a chemical grouting mixture); Asfaltdekke på Venemodammen, Tokke kraftanlegg (An earth fill dam with an asphaltic concrete deck); Steinskred i Øksfjord (Geotechnical investigation of the rock above Øksfjord, Finnmark); Opplysningsvirksomhet (Information activity); Administrasjon og økonomi (Administration and economy). Oslo 1964. 53 p. Price, N. kr. 12, —. 61. J. N. HUTCHINSON: The landslide of February, 1959, at Vibstad in Namdalen. V. MENCL: Proportions of cohesion and of intemal friction in the strength of rocks. J. MOUM: Investigations of some clay materials from rock gouges in Norway. Oslo 1965. 27 p. Price, N.kr. 6, —. 62. T. C. KENNEY: Sea-level movements and the geologic histories of the post-glacial marine soils at Boston, Nicolet, Ottawa and Oslo.* K. FLAATE: A statistical analysis of some methods for shear strength determination in soil mechanics. N. E. SIMONS: Consolidation investigation on undisturbed Fornebu Clay. Oslo 1965. 28 + 8 + 9 p. Price, N.kr. 6,—. 63. T. C. KENNEY: Permeability ratio of repeatedly layered soils.* T. C. KENNEY: Pore pressures and bearing capacity of layered clays. T. C. KENNEY: Stability of cuts in soft soils. Oslo 1965. 9 -f 14 + 9 p. Price, N.kr. 6, —. 64. L. BJERRUM, T. C. KENNEY and B. KJÆRNSLI: Measuring instruments for strutted excavations. 0. EIDE: Subsoil conditions and the bearing capacity of piles at the site of a new fishery station, Ernakulam, Kerala, South India. I. J. JOHANNESSEN: Observations of the drag load on a steel pile to rock due to settlement of clay.* Oslo 1965. 17 + 8 + 14 p. Price, N.kr. 6, —. 65. Contributions to the Sixth International Conference on Soil Mechanics and Foundation Engineering, Montreal, 1965 : A. ANDRESEN, S. SOLEIE and F. RICHARDS : N. G. I. gas-operated, sea-floor sampler; G. AAS: A study of the effect of vane shape and rate of strain on the measured values of in-situ shear strength of clays; I. J. JOHANNESSEN and L. BJERRUM: Measurement of the compression of a steel pile to rock due to settlement of the surrounding clay; G. HOLESTØL, B. KJÆRNSLI and I. TORBLAA: Compression of tunnelspoil at Venemo dam. Oslo 1965. 22 p. Price, N. kr. 6, —.*) 66. B. KJÆRNSLI: Beispiele von Verdichtungen an Staudåmmen in Norwegen. L. BJERRUM and B. KJÆRNSLI: Design and Construction of Månika Dam. B. KJÆRNSLI and A. SANDE : Compressibility of some Coarse-Grained Materials. Oslo 1966. 8+ 6 + 7 p. Price, N.kr. 6. —. 67. L. BJERRUM og F. JØRSTAD: Stabilitet av fjellskråninger i Norge (Stability of rock slopes in Norway). F. JØRSTAD; Jettegryter og anleggsarbeide (Potholes and construction work). L. BJERRUM: Problémes de fondation dans les argiles sensibles de Norvege. Oslo 1966. 17 + 6 + 10 p. Price, N.kr. 6. —. 68. Beretning over Norges geotekniske institutts virksomhet fra 1. jannar 1964 til 31. desember 1965 (Report on the Activity of the Norwegian Geotechnical Institute from January Ist 1964 to December 31st 1965): L. BJERRUM: Innledning (Introduction). E. N. ROLFSEN: Selnes-skredet april 1965 i Ytre Namdalen (The quick clay slide at Seines, Namdalen, Central Norway). I. FOSS: Setninger i Drammen (Settlements in Drammen). A. SANDE: Ny Tunhovddam (Tunhovd Dam, Numedal, Norway). I. TORBLAA: Poretrykksmålinger utført ved Dam Hyttejuvet med forskjellig måleutstyr (Pore pressure measuring equipment at Hyttejuvet Dam). J. MOUM: Elektro-osmotisk grunnforsterkning i Ås (Electro-osmotic soil stabilization). G. AAS: Spesielle vingeborforsøk i marken for undersøkelse av våre marine leirers skjærfasthetsegenskaper (Special in situ vane tests to investigate the shear strength characteristics of Norwegian marine clays). I. J. JOHANNESSEN: Påhengskrefter i en stålpel ved setninger i omkringliggende leire (Frictional forces on a steel pile caused by consolidation of surrounding clay). P. J. WILLIAMS: Måling av jordarters telefarlighet: prin«ipper, metoder og utstyr (Measurement of the susceptiblity of soil to frost heave: Principles, methods and equipment). T. C. KENNEY : Residual strength of fine-grained minerals and mineral mixtures. L. BJERRUM: Terzaghi-Biblioteket (The Terzaghi Library). R. BØHN; Administrasjon, økonomi og opplysningsvirksomhet (Administration, economy, information activity). Oslo 1966. 71 p. Price N. kr. 12, —. 69. B. KJÆRNSLI and I. TORBLAA: The Venemo Asphalt-Faced Rock-Fill Dam. B. KJÆRNSLI, J. MOUM and I. TORBLAA: Laboratory Tests on Asphaltic Concrete for an Impervious Membrane on the Venemo Rock-Fill Dam. Oslo 1966. 26 p. Price, N. kr. 6, —.
|
wikipedia_download_nbo_Vannkultur_22270
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.889
|
Fil:Hydroponic onions, NASA -- 17 June 2004.jpg|thumb|En forsker fra NASA dyrker løk og salat. '''Vannkultur''' eller '''hydroponi''' (fra gresk ''hydro''=vann og ''ponos''=arbeid) er å dyrke planter i næringsløsning uten jord til stede. Næringsløsningen inneholder alle grunnstoffene som planter trenger for å leve og vokse. Røttene vokser i en gjennomluftet vannfilm. Ofte brukes også et inert medium som steinull eller kvartssand som gir feste for røttene. Metoden brukes kommersielt til dyrking av grønnsaker som salat, agurk og tomat. Den nevnes også ofte i samband med mulighetene for bemannet romfart.
|
maalfrid_375aa7ee12d9663fc312667a9fcfe9ae52922419_12
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
de
|
0.928
|
3 095 106 • • • • 52 10 10 77 55 86 157 85 200 300 71 66 93 34 80 332 377 352 492 235 410 434 190 120 263 150 192 436 428 372 315 38 5 5 7 5 6 45 40 3 4 10 4 45 5 12 1952. * 9. Oppfisket mengde. A. Skrei og loddetorsk C. ID. B. Vintersild I alt a) Sløyd fisk 1) Saltet 2) Hengt 3) Fersk og hermet. 1) Fersk eksport 2) Saltet 3) Hermetikk 4) Olje og mjøl 5) Agn 6) Fersk innenl. Feitsild og småsild Brisling b) Av dette a) b) Av dette' 1938 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1950. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 1951. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 1952. Jan. Feb. Mars Apr. 2 Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt.
|
maalfrid_0bb88af9c0d4d49a4ae41e89ee1f4de24329ebf1_56
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.834
|
spectacle cases, binoculars, magnifying glasses; sunglasses; vehicle breakdown warning triangles; vehicle breakdown warning lamps other than parts of vehicles; electric batteries and their parts, electric accumulators and their parts, fuel cells and their parts, solar batteries; electric batteries for vehicles; electric accumulators for vehicles; chargers for electric batteries; burglar alarms, fire alarms, smoke alarms, gas alarms; anti-theft warning apparatus; fire extinguishing apparatus; scales; spirit levels; compasses [measuring instruments]; quantity indicators; rulers (measuring instruments), acid hydrometers; electronic control mechanisms and power and voltage supply units for vehicle headlights and their parts, control mechanisms and power and voltage supply units for vehicle lights and their parts, lightemitting diodes [led], electronic power controllers; electrical and electronic control apparatus and instruments; simulators for the steering and control of vehicles; voltage regulators for vehicles; speed indicators; revolution counters; measuring apparatus and instruments; life saving apparatus and equipment, namely life-saving rafts, fire escapes, safety nets, safety tarpaulins, life belts, life buoys, life jackets; fuses, electric relays; lasers not for medical purposes, laser pointers; remote controlling apparatus; aerials; navigation apparatus for vehicles [on-board computers]; portable telephones; telephone apparatus; television apparatus; video telephones; radios; compasses, navigation systems, navigational instruments; telematic apparatus; telematic terminal apparatus; apparatus and instruments for conducting, switching, transforming, accumulating, regulating and controlling electricity; apparatus for recording, transmission and/or reproduction of sound and images, magnetic, electronic and optical data carriers, phonograph records, compact discs [audio-video], DVDs and other digital recording apparatus, sound carriers, coin-operated juke-boxes, compact discs (cdroms), downloadable music files, audio headphones, loudspeakers and cabinets for loudspeakers, illuminated signs, compact disc players, DVD players, phototelegraphy apparatus; projection apparatus, cameras [photography]; exposed films; cinematographic cameras, photocopiers, electronic translation apparatus (computer), pocket translators, electronic; encoded magnetic cards, integrated circuit cards (smart cards), encoded telephone cards; mechanisms for coin operated apparatus; automatic banking machines; cash registers, calculators; electronic calendars and organizers, facsimile apparatus; pocket calculators; downloadable electronic publications; downloadable image files; crash test dummies; microscopes; igniting apparatus, electric, for igniting at a distance; radiological apparatus for industrial purposes; protective helmets; electric locks; electronic controls and control systems for machines, motors, internal combustion engines, electric motors, servo motors consisting thereof; parts and fittings of all aforesaid goods, included in this class. Klasse 38 Telecommunication services; telecommunication; collecting and, providing news [news agencies], services of news agencies, telecommunication via platforms and portals on the Internet, provision of access to information on the Internet, electronical exchange of news via chatlines, chatrooms and electronic bulletin boards, email-services, rental of telecommunication equipment, radio and television broadcasting; electronic mail; information about telecommunication; providing access to a worldwide computer network; providing telecommunications connections to a global computer network; providing access to computer programs on data networks; providing chatrooms on the internet; videoconferencing; wireless mobile phone services; computer aided transmission of messages and images; paging services by radio, telephone or other electronic communications systems; satellite transmission; telephone services, telephone exchange services; message transmission services; rental of telecommunications equipment; leasing access time to global computer networks; providing access to databases; telematics services; telematic communication services; telematic data transmission and file transfer; advice, consultancy and information for the aforesaid, included in this class. 2017.11.17 (450) 2017.11.27 (111) (151) 2016.03.15 (180) 2026.03.15 (210) 201608401 (220) 2016.07.21 (300) 2015.09.16, NZ, 1027819 (540) (541) (730) GIRL UNDISCOVERED LIMITED, 3.5 Axis Building, 1 Cleveland Road, NZ-1052 PARNELL AUCKLAND, New Zealand (511) Klasse 3 Preparations for the care, treatment and beautification of the skin; skin care preparations and products (cosmetics), including foundation, concealer, mascara, eye shadow, eye and/or brow liners, lipstick, lip liner, lip balm, face powder, bronzer, blusher, make-up remover; hair and body care preparations; hair styling preparations, including, shampoos, conditioners, finishing spray, and gels; skin creams, serums, oils and lotions; moisturisers; hand and nail care preparations; bath and body products; skin care products and preparations for babies and infants; barrier creams for the skin; toiletries; body deodorants; sun care preparations; sun tanning preparations; soaps; room fragrances, room sprays, room diffusers; essential oils; aromatic essential oils; essential oils for household and personal use; essential oils as fragrances for laundry purposes; scented oils used to produce aromas; perfumes; oils for perfumes and candles, scented room sprays; cleaning and polishing preparations. Klasse 25 Clothing, footwear, headgear. Klasse 35 Business management; business administration; advertising; retail, online-retail and wholesale services pertaining to clothing, fashion accessories, watches, bags, luggage, purses, wallets, clutch bags, costume jewellery, jewellery, skin-care products, beauty products, cosmetics, cosmetic applicators and accessories, toiletries, room fragrances, personal care products, body sponges, loofahs, candle holders not of precious metal, fragrances, home fragrances, scented oils, candles, candle holders and snuffers, picture frames, household containers and utensils, cleaning products and preparations (cosmetic), soaps, food, beverages, nutritional supplements, sun care preparations, insect repellent, hair lotions and hair care preparations, toys, games; business advisory services relating to franchising services; information, advisory and consultancy services for the foregoing. 2017.11.17 (450) 2017.11.
|
maalfrid_b953d27769b792a6ece5acab657ebfdbbf7a84ea_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.806
|
Side 2 av 20 1 Finn ut når gjerningspersonen har passert forsøkets nedre og øvre grense (jf straffeloven § 147): 1) Gjerningspersonen tumler med planer om innbrudd i en villa, hvor han vet at eierne er på ferie 2) Han anskaffer innbruddsverktøy 3) Et par dager i forveien rekognoserer han i og utenfor huset 4) En sen kveld er han på vei mot villaen 5) Han kommer frem og konstaterer at alt er stille 6) Han kjenner på døren; den er låst 7) Han tar frem innbruddsverktøyet 8) Han setter et brekkjern inn i sprekken mellom karm og dør 9) Han bryter og brekker, men låsen holder 10) Så gir låsen etter 11) Han åpner døren forsiktig 12) Han går inn i bygningen 2 Hvilken betydning har det å trekke henholdsvis den øvre og nedre grense? 3. Peder Ås har vært i selskap og er blitt kraftig beruset. Likevel bestemmer han seg for å kjøre hjem. Han setter seg i førersetet, men greier ikke å få satt tenningsnøkkelen i låsen. Etter en tid sovner han. 1) Kan han straffes for forsøk på promillekjøring? 2) Hvordan ville saken stilt seg hvis Peder hadde startet bilen, men ombestemt seg før han løsnet bremsen, og i stedet hadde gått hjem? 3) Hva hvis Peder ikke hadde hatt til hensikt å kjøre bilen, men bare startet den for å varme seg på varmeapparatet? 4. Sykkelen min er blitt stjålet. En dag ser jeg en sykkel som ligner. Den tar jeg like godt med meg. Senere oppdager jeg at det er min egen sykkel. 1) Kan jeg straffes? 2) Hvordan hadde det vært hvis jeg trodde jeg tok min egen sykkel, men tok feil? 5.
|
maalfrid_226b116df7e48db82b2079d599195c697b19e9a1_94
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.62
|
Regjeringa har som mål at Noreg skal bli eit av dei mest nyskapande og kunnskapsbaserte landa i verda. Dette krev langsiktig og målretta satsing på utdanning og forsking av høg internasjonal kvalitet og relevans. Utdanning og forsking legg grunnlaget for den kunnskapen og kompetansen vi treng for å møte miljø- og velferdsutfordringar og sikre framtidig verdiskaping. Regjeringa legg vekt på at norsk høgre utdanning må ha høg kvalitet, vere internasjonalt konkurransedyktig og relevant for behova i arbeids- og næringslivet. Utdanning av høg kvalitet er nødvendig for å sikre gode kandidatar til arbeidslivet. Utdanning er eit sentralt velferdsgode for den einskilde og ei viktig investering for å sikre velferdssamfunnet. Eit mangfaldig utdanningstilbod av høg kvalitet som spenner over ulike kunnskapsfelt og som fangar opp ulike sosiale grupper, er avgjerande for sosial utjamning og rettferd. Prinsippet om gratis utdanning, støtteordningane under Statens lånekasse for utdanning, studievelferdsordningar, desentralisert utdanning og tilbod om studentbustader sikrar at det er mogleg for alle å ta høgre utdanning, uavhengig av sosial bakgrunn. Høg kvalitet og breidd i forskinga bidrar til demokrati, velferd og utviklinga av eit innovativt og kunnskapsbasert næringsliv. Dette er nødvendig for å få ei berekraftig økonomisk utvikling. Vi treng god forsking på eit breitt spekter av fagområde. Høgre utdanning og forsking av høg internasjonal kvalitet er avhengig av tilstrekkeleg rekruttering på alle fagområde, tilstrekkelege ressursar og (i 1 000 kr) Kap. Pst. endr. 08/09 270 Studium i utlandet og sosiale formål for studentar 152 534 223 714 299 758 34,0 271 Universitet 10 555 871 12 008 331 13 151 993 9,5 272 Vitskaplege høgskolar 909 684 967 946 1 220 669 26,1 275 Høgskolar 8 244 376 7 948 131 7 912 780 -0,4 276 Fagskoleutdanning 285 144 304 083 343 277 12,9 281 Fellesutgifter for universitet og høgskolar 770 019 830 025 969 083 16,8 Sum kategori 07.60 20 917 628 22 282 230 23 897 560 7,2 (i 1 000 kr) Kap. Pst. endr. 08/09 3281 Fellesutgifter for universitet og høgskolar 3 509 10 10 0,0 Sum kategori 07.
|
altaposten_null_null_20090129_41_24_1_MODSMD_ARTICLE112
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
da
|
0.455
|
AURORA, 12 ÅR 29. Verdens beste storesøster fyller 12 år torsdag 29.01. Gratulerer så mye med dagen vennen! Masse gra tulasjonsklemmer kommer fra alle i familien.
|
maalfrid_a1128fe141faddf942d2588b393838380a61b6d9_189
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.636
|
TF MatNat HF SV Total Svært viktig 70.0% 0.0% 49.4% 52.2% 51.2% Viktig 30.0% 0.0% 46.1% 46.0% 45.8% Verken eller 0.0% 0.0% 3.9% 1.2% 2.5% Lite viktig 0.0% 0.0% 0.0% 0.2% 0.1% Svært lite viktig 0.0% 0.0% 0.3% 0.0% 0.1% Usikker/ Vet ikke 0.0% 0.0% 0.3% 0.2% 0. TF MatNat HF SV Total Svært viktig 62.1% 59.5% 58.6% 68.1% 62.3% Viktig 36.2% 38.7% 37.8% 31.4% 35.9% Verken eller 1.7% 1.6% 3.1% 0.5% 1.7% Lite viktig 0.0% 0.1% 0.0% 0.0% 0.0% Svært lite viktig 0.0% 0.0% 0.5% 0.0% 0.1% Usikker/ Vet ikke 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0. TF MatNat HF SV Total Svært viktig 80.0% 65.1% 68.7% 0.0% 66.3% Viktig 20.0% 32.8% 26.9% 0.0% 31.0% Verken eller 0.0% 1.6% 3.0% 0.0% 1.9% Lite viktig 0.0% 0.5% 1.5% 0.0% 0.8% Svært lite viktig 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Usikker/ Vet ikke 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.
|
maalfrid_97c3c904a2047cf70137d56233fb71b7260c94e9_1
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.916
|
9 9 9 15 10 5 a) Find all risk neutral measures for. b) Explain that the market is not complete, and find a description of the attainable claims. Is the claim given by attainable? 8 8 8 10 15 5 The new, extended market is called. c) Show that is complete. d) Find the optimal, admissible investment plan for market when the initial wealth is. Consider an arbitrage free, but incomplete, single period market and an unattainable contingent claim. a) What do we mean by and? Explain why in this case. (It suffices to refer to theory from the textbook; you don't have to prove anything). We assume that and that is a positive, real number. We extend to a new marketby adding a new asset given by and for all. b) Show that if or, then the extended market has arbitrage opportunities. c) Show that if, then the extended marketis arbitrage free.
|
maalfrid_156f02fce34b22ac8d484b222708f70ea114c44b_246
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.834
|
John Locke skriver med utgangspunkt i forholdene i Amerika og diskusjonene om forholdet til indianerne. Lockes bok «Two Treatises of Government» ble utgitt i 1690. Han samler opp argumentene fra tidligere teoretikere, og formulerer ideer som senere teoretikere aksepterte, selv om de var uenige med Locke i andre henseender. Lockes publikasjon kom i en tid med begynnende institusjonalisert regulering av forholdet mellom britene og urfolk, hvor indianerene ble forbeholdt land som ikke allerede var overdratt til europeere. Land kunne imidlertid avstås til den britiske kronen, men overdragelsen måtte være frivillig og det innebar vanligvis en inngåelse av en traktat med de berørte indianerne. Disse forløpene til de senere traktatene og avtalene anerkjenner implisitt at den eneste legitime måten for europeerne å ta i bruk indianernes landområder på, er ved å oppnå samtykke fra urfolkene ved forhandlinger mellom likeverdige nasjoner. Urfolkene ble i prinsippet anerkjent som en likeverdig part, som en nasjon, i forhandlinger med den europeiske nasjonen. Da indianerne ikke var villig til frivillig å avstå suverenitet eller land til europeerne, ble det påtrengende å gi en begrunnelse for hvorfor europeisk nybygging og suverenitetsoverdragelse ikke trengte noen frivillig samtykke fra urfolk. Lockes bok om styreformen kan nettopp leses som et svar på en slik problemsituasjon. Locke skriver i kapittel 5 i den andre avhandlingen, avsnitt 25, at han påtar seg oppgaven å begrunne hvordan den enkeltes opprinnelige ervervelse av privat eiendom er mulig uten en uttrykkelig overenskomst med alle de andre opprinnelige medeierne. Før vi går mer konkret gjennom hans argumentasjonen for hvordan dette kan begrunnes, må vi først rekapitulere noen trekk ved den kontraktteoretiske posisjonen som Locke introduserte i den politisk teoretiske tradisjonen. Intensjonen med teorier om samfunnskontrakter er ikke først og fremst å gi en historisk beskrivelse av hvordan staten faktisk har oppstått, men å rettferdiggjøre nødvendige betingelser som statsmakten må innfri for å være legitimt bindende for borgerne. Forutsetningen for denne typen teorier er at ingenting kan binde borgerne legitimt annet enn borgernes eget frivillige samtykke. Locke sier at da ethvert menneske av naturen er fritt, kan ingenting underkaste det en jordisk makt annet enn dets frie samtykke. En legitim statsmakt er en statsmakt som vi i det minste implisitt samtykker i å underkaste oss, og som vi kunne underkaste oss som suverene og autonome personer. Det implisitte samtykket kunne vi ha gitt, hvis dette også er noe vi kunne ha gitt et eksplisitt samtykke til. Det politiske fellesskapet vil ha et legitimt grunnlag hvis det bygger på prinsipper som det er mulig å sannsynligjøre at alle berørte parter rasjonelt kunne og ville ha samtykket i, i det minste under visse uoppfylte vilkår. Disse uoppfylte vilkårene knyttes gjerne til en fiktiv naturtilstand, og i denne fiktive naturtilstanden lar partene seg binde analogt med det å inngå en kontrakt i full frihet uten tvang. Locke rettferdiggjør etableringen av en statsmakt med utgangspunkt i overveielser om en naturtilstand, og en frivillig underordning gjennom en kontrakt. Locke begrunner en lovstyrt stat, men statens myndighet er underlagt skranker og reguleringer i form av ukrenkelige og uavhendelige rettigheter som borgerne har og som staten ikke skal røre ved. Statens overordnete mål er å trygge borgernes liv, frihet og eiendom. Beskrivelsen av selve naturtilstanden vil få en avgjørende betydning for vurderingen av grunnlaget for legitimiteten til statsmakten. To viktige premisser inngår i Lockes resonnement. Det første er at mennesket ikke kan gi fra seg en rett det selv ikke har i naturtilstanden ved inngåelsen av samfunnskontrakten. Det andre er at fornuften forbyr mennesket å bytte ut en tilstand (dvs. naturtilstanden) med en annen tilstand, (dvs.
|
maalfrid_c0465dfcc45396fbc619c55dc63b62f8a1762304_5
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.885
|
Forholdet mellom alkohol og legemidler Effektene inntrer ved relativt lavt alkoholinntak, for noen medikamenter 1-2 enheter, antakeligvis lavere hos eldre mennesker.
|
maalfrid_0f6f984a771ad6559dbc9d10ab481f28dfaf5f47_64
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
en
|
0.551
|
Challenges, cont. 3.
|
maalfrid_b0c103a13e8c32cddf867c82c9ceb417fe690bbf_9
|
maalfrid_riksantikvaren
| 2,021
|
no
|
0.462
|
Fasaden mot vest har stående, umalt, stående rettskåret kledning. Kledningen er gråbeiset, dette gir inntrykk av ubehandlet treverk. I andre etasje et det et to-fags vindu med seks ruter i hvert fag.
|
maalfrid_6f52a690e0166ec6f76af905fa1e0cda0aa38547_30
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.929
|
Tilbyder skriver i søknaden at dialog og samarbeid med arbeidslivet bidrar til å holde faglærerne og andre ansatte oppdatert. I søknaden lister tilbyder opp ulike former for samarbeid fagskolen har med yrkesfeltet. I tillegg til det som er nevnt tidligere, omfatter listen fagråd for helse og oppvekt ved Fagskolen i Østfold, Kompetanseforum Østfold, praksisveilederkurs, samarbeidsundersøkelse og hospitering for ansatte. Tilbyder viser også til vedlegg med oversikt over fagmiljøets deltagelse i samarbeid og nettverk. I søknaden skriver FiØ at «studieplanene gjennomgås og oppdateres forløpende basert på arbeidslivets behov, alternativt igangsettes arbeidet med å opprette nye utdanninger». Det er noe uklart fra den forelagte dokumentasjonen hvordan og når oppdateringer gjøres. Det er også uklart når ønskede endringer ansees som så store at det er behov for å benytte rutine QP01 Etablering av- og videreutvikling av utdanninger FiØ som innebærer sakkyndig vurdering. Det finnes egne prosessbeskrivelser for de ulike evalueringene, og det er mulig det kommer frem av disse hvordan og når mindre oppdateringer, som for eksempel endringer av litteratur, læringsutbytte på emnenivå osv. gjøres. Fagmiljøet informerte komiteen om at behov for endringer i læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå, for eksempel på grunnlag av innspill fra fagrådene, tas opp med utdanningsleder og i teamet, før forslagene sendes inn til revisjon. Vi ber tilbyder redegjøre for hvordan og når mindre endringer av studieplaner gjøres, samt hvordan innspillene fra samarbeidspartnerne benyttes i dette arbeidet. Av studieplanene som er lagt ved søknaden er de fleste revidert i mai 2017 for utdanninger med oppstart høsten 2017. FiØ har underveis i prosessen ettersendt reviderte studieplaner for to utdanninger som også lå ved søknaden, og vi ser at disse er endret til det som vi vurderer som det bedre. Det er derfor grunnlag for å vurdere at informasjonen som innhentes fra samarbeidspartnerne brukes i den årlige gjennomgangen av utdanningskvaliteten. Det kommer tydelig frem av dokumentasjonen som er vedlagt søknaden, samt intervjuene på institusjonsbesøket at FiØ har jevnlige dialoger med samarbeidspartnere. Vi ser klart forbedringspotensial av samarbeidet med yrkesfeltet, for eksempel da det har vært lav deltakelse i fagrådene. Dette omtales ytterligere under kapittel 4.3 om samarbeid med yrkesfeltet. Nei, tilbyder har ikke et fungerende system for kvalitetssikring som har vært i bruk i minst ett år etter NOKUTs godkjenning av systemet. Kravet i § 4-4 (1) g) er ikke tilfredsstillende oppfylt. Tilbyder må dokumentere hvordan de årlig vurderer om utdanningene oppfyller gjeldene krav, og beskrive dette i kvalitetshåndboka. Tilbyder bør:
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.