id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_ce5b519b7fa3f77e09bf4b13568ff30a98dd58a5_188
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.807
|
Jeg begynte å jobbe på NTHB i mai 1984, med ½ dag på Katalog, hvor jeg katalogiserte tidsskrifter og ½ dag på Seksjonsbiblioteket Varmeteknikk, der jeg var leder og ellers jobbet med utlånsarbeid. Da hadde jeg vært 11 år borte fra byen, og vi måtte bestemme oss for hvor vi skulle slå oss ned og ungene skulle vokse opp. Mor sendte meg stilling ledig-annonser! Da det ble ledig en hel, fast stilling på NTH-biblioteket, søkte jeg, og ble ansatt av Randi Gjersvik pr. telefon. Bakgrunnen min er historie og litteraturvitenskap på Universitetet i Bergen og Bibliotekskolen fra 1979. Først hadde jeg jobb på folkebibliotek i Narvik, med allslags arbeid: kat. og klass., skrankearbeid, utstillinger, skoleklasser og mye annet. Det var et veldig aktivt bibliotek. Jeg husker en lørdag under kampen om Alta- Kautokeinovassdraget, Jon Michelet ringte og skulle ha opplest Nordahl Griegs "Morgen over Finnmarksvidden", alle versene! Biblioteket var tidlig ute med nye tjenester, blant annet sørget vår sjef for at den kommunale informasjonstjenesten ble lagt til biblioteket. Vi var litt skeptiske i starten, men det ble ganske morsomt. Folk spurte om alt mulig. En dag ringte en mann og skulle ha uermea'n i Ofotfjorden. Det tok oss noen telefoner, men vi greide å skaffe dem. Vi var også forsøksbibliotek for Lovdata, via modem m/skriver. Det var forresten en reportasje om det i Bok & bibliotek i 1984. Jeg husker jeg skulle demonstrere Lovdata for Samferdselskomiteen i Stortinget som var på besøk. Forbindelsen kunne være veldig ustabil, så jeg var ganske nervøs, men alt virka perfekt den dagen!
|
maalfrid_5f6b1f5b96df51649c8148be48c2c89df3280156_39
|
maalfrid_ehelse
| 2,021
|
no
|
0.812
|
I dette vedlegget er begrepene sortert under ulike tematiske grupper for å sette begrepene i sammenheng. Det gjøres oppmerksom på at det vil kunne være flere ulike måter å gruppere begrepene på og at det også vil kunne diskuteres hvilken tematisk gruppe et gitt begrep bør kunne høre under. Vedlegget presenterer et av alternativene og er derfor kun informativt. Nummeret bak den enkelte betegnelsen refererer til nummeret i tabellen i Kap. 4 der hvor betegnelsen finnes listet opp.
|
maalfrid_c69bb6154d76301947678ca9c994122265cf5d09_8
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.947
|
Søknaden inneholder to alternativer. Hovedforskjellen mellom disse er høydekoten utløpet legges på. Alternativ 1 vil utnytte fallet mellom kote 485 og 8 som gir et fall på 474 meter. Årlig kraftproduksjonen vil være 53 GWh. Alternativ 2 skal ha samme inntak som alt. 1, men utløpet er planlagt på kote 38 (turbinsenter på kote 41). Dette gir et samlet fall på 444 meter og en årlig kraftproduksjon på 49,6 GWh.
|
maalfrid_c548cd87f856ce7dec753a8b3bc6bfb2e23519c4_37
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.867
|
2015-2016), (NVE, Rapport 2 - 2017). Basisscenarioet beskriver utviklingen i produksjon, overføring og forbruk fordelt på ulike sektorer. I TIMES-analysene av hvordan batterier i elbiler kan bidra til å endre forbruksprofiler og prisvariasjoner er det innført restriksjoner på tilgjengelighet og sikringsstørrelse. Tre scenarioer med ulike potensialer for batteribruk er undersøkt, maksimum, medium og minimum. Disse er sammenlignet med et basisscenario uten bruk av batterier. Potensiale for bruk av bilbatterier er basert på anslag om utvikling av elbiler og potensial for tilgjengelig bilbatterier gjort i kapittel 2.1. Scenarioene med ulike potensialer for batterilagring er fremkommet som en kombinasjon av samlagring (dvs. tilgjengelighet) på batterienes lagringskapasitet, i form av GWh, og hvor mye de tilgjengelige batteriene er i stand til å forsyne en gitt time på grunn av sikringsstørrelsen, i form av MWh/h. Vi antar dermed at batteriene kan lagre på et tidspunkt og så forsyne enten kunden selv eller andre ved å mate strømmen ut på nettet. Uavhengig om batteriet forsyner kunden eller andre må strømmen via sikringsskapet og derfor er sikringsstørrelsen en faktor som kan begrense hvor mye som er tilgjengelig per tidsenhet. En tredje restriksjon, som ikke er undersøkt her, er selve batterienhetens evne til å forsyne strøm i form av effekt. Årsaken til at dette ikke er undersøkt er at det antas at bilbatteriets evne til å forsyne effekt overgår bygningens sikringsstørrelse, og det er derfor sistnevnte som er begrensende og dermed relevant å bruke her. En annen begrensende faktor ved bruk av batterier er virkningsgraden til batteriene. Når energien skal mellomlagres i et batteri før det brukes vil en andel av energien gå tapt på grunn av tap i batteriet. I delkapittel 3.2 fant vi at det er virkningsgraden sammenlignet med prisforholdet i offpeak og peak som bestemmer om bruk av batteri er lønnsomt eller ikke. Prisforskjellene i scenarioene for 2030 viser seg i analysene å være såpass lave at bruk av batterier i liten grad blir brukt. Vi finner at batteriene blir brukt i vinterperioden når forbruket og prisene er høyest. Sånn sett oppnås en viktig gevinst ved at forbruket reduseres i anstrengte situasjoner. Men for å få frem tydeligere hvordan batterier vil kunne påvirke systemet ved høy bruk har vi valgt å kjøre bilbatteriscenarioene med batterier uten tap. Dette gjør at batterier blir brukt i langt større utstrekning fordi enhver forskjell i pris mellom periodene vil kunne utnyttes. Alternativt til denne tilnærmingen kunne vi lagt inn for eksempel en nettariff med tilstrekkelig variasjon til at batteriet er lønnsomt å bruke, for å få frem tilsvarende effekter. Modelleringen i TIMES er utført for spotområde NO1. Figur 1-1 viser tall som er lagt inn i TIMES for tilgjengelig lagringskapasitet i batterier med 100 % tilgjengelighet og med 25 % tilgjengelighet. Tilgjengelig effektkapasitet med begrensninger på både tilgjengelighet og sikringsstørrelse er vist i Figur 1-2 for de tre scenarioene. Figur 1-1 viser at i NO1 ved 100% samlagring er det tilgjengelig nær 40 GWh lagringskapasitet i bilbatterier i 2030, mens ved 25 % samlagring er omtrent 10 GWh tilgjengelig. Imidlertid er også sikringskapasiteten avgjørende for hvor mye man kan lagre og ta ut av batterier i en gitt periode. Figur 1-2 viser tilgjengelig effekt ved to ulike sikringsstørrelser 16 A og 32 A sammen med tilgjengelig effektkapasitet dersom samlagring på bilbatteriene er redusert til 25 %. 6 Det er flere grunner til at prisforskjellene er små. Inputpriser fra Thema modellen for omkringliggende land har små variasjoner, og den fleksible vannkraften i Norge bidrar ytterligere i samme retning. I tillegg vil bruken av tidssteg i TIMES, der gjennomsnittet av forbruk innenfor ulike tidsperioder på døgnet benyttes, gjøre at variasjon blir mindre.
|
maalfrid_9f0acfc688a6497fe652dd1cfacff3537a05bfcf_8
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
nn
|
0.522
|
Det har blitt laga snittbileter for ulike periodar. Intervalla er bestemt med omsyn til storleiken av bevegelsen og støy i datasettet. I tillegg til å samanlikne interferogram har akkumulerte bilete for tidsserien blitt analysert. Ut i frå desse er det laga tidsseriar for punkt i områder i bevegelse. Under den første radarkampanjen blei den nøyaktige posisjonen til radar-skinna målt med differensial-GPS av Trond Eiken frå Universitetet i Oslo (UiO). Dette gjer det mogleg å lage ei georeferert/terreng fil i LiSAlab programvaren slik at interferogram og bileter med akkumulert bevegelse kan leggast på digitale høgdemodeller (DEM) eller bileter. Den same fila som blei laga til tidlegare kampanjar er også nytta i denne kampanjen.
|
maalfrid_77179b5c8254ecb5528003652957d61cdbb58b2e_42
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.688
|
Nettselskapet skal i enhver sammenheng opptre nøytralt overfor kraftleverandører og sluttbrukere, herunder når det gjelder: a) informasjon om leverandører og kraftmarkedet, b) håndtering av leverandørskifter, c) nyetablering av abonnement, d) oversendelse av måledata, e) valg av faktureringsrutiner f) a)Inntil 1. juli 2006 skal Ediel-meldinger etter denne forskrift kunne sendes og mottas på X.400-protokoll, jf. § 1-4 bokstav a dersom én av partene krever det. b)Inntil 1. juli 2006 skal målepunkt med forventet årlig energiuttak eller energiinnmating større enn 100.000 kWh avleses hver time (timemåling), jf § 3-3.
|
maalfrid_23a6d35a976156382601a5d82128a03f03df6e3b_10
|
maalfrid_helsedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.885
|
I overkant av 27 prosent av fastlegelistene var åpne ved utgangen av fjerde kvartal 2019, og andelen av listene som er åpne går nedover. Innbyggernes mulighet til å bytte fastlege avhenger av om kommunen har åpne fastlegelister. Ventelister gir innbyggerne økt mulighet for å bytte fastlege, selv om det er få åpne lister. Ved utgangen av fjerde kvartal 2019 var det 57 kommuner der ingen fastleger hadde åpen liste. Av disse 57 kommunene, var det åtte kommuner som kun hadde én fastlege og ni kommuner som ikke hadde noen fastlege. Blant de ni kommunene som ikke hadde noen fastlege, lå fire i Troms, tre i Nordland og én i henholdsvis Hordaland og Trøndelag (i tillegg er det én kommune i Buskerud uten fastlege, men denne kommunen tilbyr fastlege gjennom samarbeid med nabokommuner). Antallet kommuner uten fastlege er uendret fra samme tidspunkt i 2018. Innbyggerne i disse kommunene vil normalt være tilknyttet lister uten fast lege. Det var også 93 kommuner med kun én fastlege med åpen liste. 22 av disse kommunene har kun denne ene fastlegen. ALIS-Vest prosjektet følges av forskere ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin. I delrapport 2 (2019) styrkes funnet fra første rapport (2018) vedrørende viktigheten av faglig støtte og trygghet i arbeidshverdagen. I intervjuer med ALIS kommer det frem at lett tilgjengelig supervisjon på kontoret sammen med en regional, støttende veiledningsgruppe er det viktigste. Utover dette fremhever legene viktigheten av både autonomi, fellesskap og fritid. ALIS i prosjektet er i fastlønnede stillinger, men flere oppgir at næringsdrift kan bli aktuelt på sikt. Gjennom to intervjurunder med helseledere i kommunen kommer det frem at de har fått nye oppgaver gjennom den tettere oppfølgingen av ALIS, uten økte ressurser. Prosjektet har imidlertid bidratt til at de har fått kompetente søkere til stillingene sine og bedre stabilitet i legetjenesten. Det har også skapt en ny forståelse for fastlegetjenesten i kommuneledelsen, og gjennom deltagelse i prosjektet har helselederne et støttende nettverk av helseledere i andre kommuner. Allmennleger i spesialisering omtales nærmere i kapittel 3.1. 8 H. Brandstorp og T. Seppola-Edvardsen (2019). Del 2. Utdanningsstillinger i allmennmedisin: ALIS-Vest. Fokus på stabilisering. Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM). 9 T. Seppola-Edvardsen og H. Brandstorp (2018). Utdanningsstillinger i allmennmedisin: ALIS-Vest. Fokus på rekruttering og stabilisering. Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM).
|
maalfrid_82d3128d0a40915d48734b572f2db8a99e2e8aaf_4
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
nn
|
0.662
|
Tema for Øving Hordaland 2015 var atomberedskap og ei uønskt hending i samband med besøk av reaktordrive fartøy til Haakonsvern orlogsstasjon (HOS). Denne evalueringsrapporten er ei samanstilling av funn og observasjonar som vart gjorde i samband med øvinga. Den vil peike på både konkrete forbetringspunkt knytt til atomberedskap generelt og scenarioet spesielt, men også meir generelle utfordringar som vart avdekt i prosess og gjennomføring av øvinga. Øvinga vart gjennomført tysdag 27. oktober 2015. Øvinga var på strategisk nivå, og det vart ikkje øvd operativt eller taktisk. Dei fleste viktige regionale aktørane deltok saman med Statens strålevern (NRPA) og 25 kommunar i Hordaland (av 33 totalt). Ein kommune øvde i tillegg same scenarioet dagen etter. Øvinga vart gjennomført i tråd med anbefalingar frå StrålevernRapport 2012:15, som peiker på at øvingar på dette området bør gjennomførast på tvers av sektorer og nivå. HOS er fleire gongar i året vertskap for utanlandske reaktordrivne fartøy. Ved slike besøk vert ei rekkje statlege etatar og kommunar varsla. Det har aldri vore ulykker med desse vitjingane, og Fylkesmannen i Hordaland (FMHO) legg til grunn at det er usannsynleg at det vil skje ei atomulykke i framtida (FylkesROS Hordaland 2015). Dersom det likevel skulle skje ei hending, vil ho gje ei rekkje store utfordringar for samfunnet og beredskapsaktørane, slik vi har sett i hendingar andre stadar. Dette skuldast mellom anna at hendinga kan gje konsekvensar med det same og at det difor vil vere lite tid til å setje i verk tiltak. Utslepp frå eit reaktordrive fartøy vil ifølgje berekningar frå NRPA ha potensiale til å nå dei fleste stader i Hordaland innan 8–10 timar. Av dei seks scenarioa som er lagt til grunn for atomberedskapen i Noreg, er eit stort luftbore utslepp frå anlegg eller anna verksemd i Noreg det som vil ha størst umiddelbare lokale og regionale konsekvensar og gje minst tid til førebuing. Ei alvorleg hending med eit reaktordrive fartøy er eit slikt døme. Kan vi handtere dette, vil vi òg vere godt rusta til å handtere dei andre atomscenarioa. Atomberedskapsorganiseringa i Noreg har eit særpreg ved at det raskt vert etablert ei sentral organisering på direktoratsnivå gjennom Kriseutvalet for atomberedskap (KU). KU er sett saman av sentrale myndigheiter og fattar avgjerder, gjev råd og informasjon til publikum. KU koordinerer handteringa når det er etablert, men sektoransvaret gjeld like fullt i samsvar med dei generelle beredskapsprinsippa om ansvar, nærleik, likskap og samvirke. Ansvaret for å handtere ei slik hending kviler difor på ei rekkje aktørar på fleire nivå. Viktige føresetnader for god beredskap er avklara forventningar, felles avgjerds- og vurderingsgrunnlag og sameint informasjonsarbeid. Dette krev samordna planverk på tvers av sektorane og nivåa. Dei spesielle utfordringane knytte til ei eventuell uønskt hending med eit reaktordrive fartøy i tilknyting til vitjing ved HOS, krev at dei viktige aktørane har førebudd samordna planar. StrålevernRapport 2012:15 peiker på at det er behov for eit betre samordna 1 StrålevernRapport 2012:15, s.
|
altaposten_null_null_20160715_48_133_1_MODSMD_ARTICLE58
|
newspaper_ocr
| 2,016
|
no
|
0.796
|
Siden 1994 har Tor Håvard sett 4.000 dekar, 4 kvadratkilomter skog, gå tapt tilnærmet for alltid i Alta. - Arealene har gått under plo gen eller asfalt. Til formål som industri, søppelplass, golfba ne, jordbruk, sier han. MER FORNYBAR ENN ASFALT OG JORDER: Skogbrukssjef Tor Håvard Sund registrerer utrolig mange prosjekter i Alta som går ut over furuskogen. Ny vei, ny linje, spreng stofflager, nye jorder, nye tomter til hus og industri, eller som her sør for Eiby; riggplassfor Statnett og ny oppstillingsplass for scooterløype. - Vi tror vi blir rikere, men det er feil. Vekst basert på tapt skogsareal gjør oss bare fattigere, sier Sund.
|
maalfrid_0727730ea9c3a73c2480f9da9adbe9766c222c85_285
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.855
|
290 Kapittel 13 Vergemål neres i Norges Bank. Andre eiendeler kan fylkesmannen selge gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd, § 10-6 jf § 8-16 første ledd, § 11-20 og § 12-6 jf § 11-20 om det minste bud som kan godtas gjelder ikke i disse tilfelle. Om salget skal eieren varsles i anbefalt brev, dersom han her i riket har kjent oppholdssted eller kjent fullmektig som kan ta imot varslet." Utvalget har vært noe i tvil om det er behov for regler for å løse de spørsmål som vgml. § 88 tar stilling til. Når utvalget er kommet til at også den nye lov bør ha en slik bestemmelse, skyldes det at den i praksis har vist seg å være nyttig. Selv om den naturlig nok ikke ofte blir brukt, gir den anvisning på en fremgangsmåte som kan følges hvor eieren er i en situasjon som beskrevet i vgml. § 88. Selv om det er behov for en slik bestemmelse, er det ikke gitt at den bør videreføres uten endringer. Det første spørsmålet som kan reises, er om ikke overformynderiet - med den organisasjonsform utvalget foreslår - selv bør ha kompetanse, eller om Vergemålstilsynet skal vurdere salg. Utvalget ser det som naturlig at kompetansen legges til overformynderiet, og at Vergemålstilsynet på vanlig måte blir klageinstans for overformynderiets beslutning. Videre antar utvalget at det er naturlig at finansielle eiendeler blir omgjort til penger og deponert etter reglene i lov om deponering i gjeldshøve. Vilkårene etter loven § 1 for deponering må antas å være oppfylt når kreditor er i en slik situasjon som utk. § 9-8 første ledd stiller opp. Det er liten grunn til at overformynderiet skal sette pengene i bank, og således i prinsippet fortsatt ha forvaltningen av dem. Bestemmelsen om deponering av bankbøker har tiden åpenbart løpt fra. Behovet for salg av "andre eiendeler" vil variere etter omstendighetene. Realregistrerte eiendommer, som fast eiendom, synes det ikke å være grunn til å gjøre noe med - her vil eieren selv ha den fulle rådighet. I det hele oppstår spørsmålet om salg hvor det er eiendeler som en verge har forvaltet, og som ikke har vært i eierens besittelse. Hvor eieren ikke er villig til å ta imot eiendeler eller kvittere for dem, eller overlevering og kvittering av andre grunner ikke er mulig, skal overformynderiet med mindre særlige grunner taler imot det, omgjøre midlene i penger og deponere dem i Norges Bank etter reglene i lov om deponering i gjeldshøve 17. februar 1939 nr. 2. Salg kan begjæres gjennom namsmyndighetene etter regler om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd, § 10-6 jf. § 8-16 første ledd, § 11-20 og § 12-6 jf. § 11-20 om det minste bud som kan godtas gjelder ikke i disse tilfelle. Eieren skal varsles av overformynderiet om at eiendelene kan bli solgt, og det kan settes en frist innen hvilken eieren kan motta dem om salg skal unngås. Varslet skjer på en måte overformynderiet anser som betryggende. Utkastet viderefører i store trekk det materielle innhold av vgml. § 88. Det vil i hvert enkelt tilfelle være opp til overformynderiet å vurdere hva som mest praktisk kan gjøres når eieren ikke ønsker oppgjør, innen den ramme bestemmelsen setter. Utvalget finner det naturlig at det direkte går frem av bestemmelsen at deponering etter deponeringsloven kan finne sted. Er det tale om penger, er det klart at deponering uten videre kan skje. Bestemmelser om tvangssalg i annet ledd er uendret hentet fra vgml. § 88 annet ledd annet, tredje og fjerde punktum. Tredje ledd om at eieren skal varsles, er noe endret i forhold til vgml. § 88. Utvalget finner at det ikke er grunn til å begrense varslingen til de tilfelle hvor eieren har kjent oppholdssted eller fullmektig "her i riket". Varsel bør også gis når eierens adresse er kjent, men denne er i et annet land enn Norge. Det synes naturlig med den større befolkningsmobilitet vi har nå enn før. Utvalget finner videre at kravet om at varslet skal skje i rekommandert brev utgår, og at overformynderiet gis et valg mellom ulike varslingsmåter, avhengig av hva som må anses betryggende i det enkelte tilfelle. Utvalget foreslår videre at eieren skal gis en frist til å besvare varslet. Utk. § 9-8 kommer ikke til anvendelse hvor eieren er forsvunnet og vilkåret for å gå frem etter lov om forsvunne personer er oppfylt. Da skal bestemmelsene i denne loven følges.
|
maalfrid_a93091a742c2d378e6adf68aea2cdd33c1020c96_84
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.805
|
Det nordiske redningstjenestesamarbeidet NORDRED bygger på en rammeavtale mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljøet ved ulykkeshendelser. Island deltok under en nordisk redningstjenestekonferanse i Malmø 9.- 11. mai 2000 og tiltrådte nevnte avtale den 5. april 2001. De baltiske statene var også invitert og deltok med observatører på konferansen. Avtalen forutsettes å komplettere andre nordiske multilaterale eller bilaterale overenskomster på området. Overordnede mål er å utveksle informasjon, bringe mennesker sammen og bryte ned faggrenser. NORDRED-kontaktgruppen møtes 2–4 ganger i året, og konferanser har hittil vært gjennomført annet hvert år. Det er utarbeidet en nordisk redningstjenestehåndbok, arrangert alarmøvelser og oppmuntret til grensekommunalt og lokalt samarbeid. Ettersom Norges samarbeidspartnere i NORDRED er EU-medlemmer, kan EU-direktiver på fagområdet ha betydning også for Norge og samarbeidet mellom NORDRED-landene. I Barentssamarbeidet (Barents Euro-Arctic Council) mellom Norge, Sverige, Finland og Russland er det opprettet en arbeidsgruppe som skal vurdere felles avtaler, øvelser og utdanning innen rednings- og beredskapsarbeid i regionen, herunder skal det høsten 2005 avholdes en felles øvelse med Norge i lederstolen (Øvelse Barents Rescue). Det er undertegnet en redningsavtale mellom Norge og Russland. Avtalen utfyller bestemmelsene i den internasjonale IMO-konvensjonen av 1979 om sjøredning. Det gjennomføres årlig redningsøvelser i samarbeid med Russland (sjøredning i Barentshavet). Det pågår for øvrig et arbeid med sikte på å utvide avtalen til også å gjelde landredning, katastrofe- og miljøvernsamarbeid, samarbeid om bekjempelse av forurensning, herunder atomnedfall etc. Norge tar sikte på å inngå en sjøredningsavtale med Sverige i løpet av inneværende år. Norsk redningstjeneste v/Hovedredningssentralene, Kystradioen og Sjøfartsdirektoratet har årlige faste møter med nord-europeiske land for å bedre kommunikasjonen til sjøs over det internasjonale satelittsystemet Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS). Det er nær kontakt og godt samarbeid mellom de nordiske landene om samfunnssikkerhetsarbeid. Justisdepartementet har jevnlig kontakt med svenske og danske kolleger. Det avholdes jevnlige informasjonsmøter mellom Generaldirektørene og på mellomledernivå. Direktoratet for sivilt beredskap har en aktiv dialog med ulike svenske myndigheter knyttet til utveksling av kunnskap og erfaringer innen blant annet temaene informasjonsberedskap, geografiske informasjonssystemer (GIS), og ivaretakelse av beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen (BIS), risiko- og sårbarhetsanalyser og generell forskning innen temaet samfunnssikkerhet. For å støtte opp om FNs rolle i humanitære hjelpeoperasjoner har OCHA (Office for the Coordination of Humanitarian Affairs) avtaler med alle de nordiske landene, samt med Storbritannia og Nederland om deltakelse i UNDAC-systemet (United Nations Disaster Assessment and Coordination). Disse landene samarbeider innenfor nettverket International Humanitarian Partnership (IHP) om å gi ressurser til FN i praktisk nødhjelpsarbeid. I dette nettverket arrangeres det fellesøvelser for internasjonale innsatsstyrker. Direktoratet for sivilt beredskap deltar i planlegging og gjennomføring av Triplex-øvelsene og Norge har påtatt seg å avholde neste Triplex-øvelse høsten 2004. Alle de nordiske landene deltar i EUs handlingsprogram for sivil beredskap. Formålet med handlingsprogrammet et å støtte opp om og utfylle virksomheten til lokale, regionale og sentrale styresmakter innen det sivile beredskapsområdet. Fra norsk side er det innledet samarbeid med de andre nordiske landenes myndigheter ut fra konkrete prosjekter. Som en videreføring av Handlingsprogrammet har EU opprettet en felles Samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering. Mekanismen gjør EU mer operativ og legger til rette for mobilisering av intervensjonsteam, eksperter og andre ressurser til et kriseområde i eller utenfor EU. Norge og Island har deltatt i mekanismen fra 1. januar 2003 og har utviklet et godt samarbeid med de andre nordiske land når det gjelder sivile beredskapssaker i EU. Alle de nordiske landene deltar videre i NATOs samarbeid om sivil beredskap, innen rammen av Partnerskap for Fred (PfP). Her er Sverige et av de mest aktive partnerlandene. Fra norsk side er det lagt stor vekt på å styrke partnersamarbeidet i NA- TO.
|
maalfrid_d7a94332cd1ef6f0ebb6dde353bbc04d0c91c6af_96
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.59
|
(111) (151) 2015.03.12 (180) 2025.03.12 (210) 201505727 (220) 2015.05.14 (540) (546) (730) LARSEN LE COGNAC DES VIKINGS SAS, 66 boulevard de Paris, FR-16100 COGNAC, Frankrike (511) Klasse 33 Alcoholic beverages; cognac. 2015.08.31 (450) 2015.09.07 (111) (151) 2015.04.02 (180) 2025.04.02 (210) 201505729 (220) 2015.05.14 (540) (541) (730) Bauwerk Parkett AG, Neudorfstrasse 49, CH-9430 ST. MARGRETHEN, Sveits (511) Klasse 2 Sealing agents (lacquers). 2015.08.31 (450) 2015.09. (111) (151) 2015.04.14 (180) 2025.04.14 (210) 201505730 (220) 2015.05.14 (300) 2014.11.20, CH, 668558 (540) (541) (730) Danstar Ferment AG, Poststrasse 30, CH-6300 ZUG, Sveits (511) Klasse 5 Dietary supplements for animals. Klasse 31 Foodstuffs and fodder for animals, in particular for aquatic animals. 2015.09.01 (450) 2015.09.07 (111) (151) 2014.12.02 (180) 2024.12.02 (210) 201505731 (220) 2015.05.14 (540) (546) (730) Eric Rahmqvist AB, Värdshusvägen 7, SE-18173 LIDINGÖ, Sverige (511) Klasse 2 Toners; cartridges filled with toner; ink jet printer ink. Klasse 3 Cleaning, polishing and scouring preparations; soaps; lotions for cosmetic purposes; perfumed tissues; premoistened cosmetic wipes. Klasse 5 Disinfectants and antiseptics; impregnated antiseptic wipes; disinfectants impregnated into tissues. Klasse 7 Air suction apparatus. Klasse 9 Computer software; alarming devices; alarm monitoring systems; security control apparatus; laser cartridges; printers; ergonomic products for computer terminal work; computer buses; electric combination lock; cases adapted for computers, tablets and mobile phones; cleaning tapes and cleaning discs for computer equipment. Klasse 10 Thermal massage pads; massage apparatus, therapeutic apparatus incorporating massaging facilities; orthopedic articles including soles, supports, pads, belts and girdles; knee guards in the nature of supports. Klasse 11 Apparatus for lighting and parts thereof; air conditioners and air purifying apparatus for industrial and domestic use; filters for cleaning air. Klasse 16 Printers' type; printing blocks; sealing stamps; inking pads; paper shredders for office use; office supplies. Klasse 20 Furniture; office furniture. Klasse 42 Data security services, consultancy in the field of computer security, design and development of electronic data security systems; professional consultancy relating to the science of ergonomics. 2015.09.01 (450) 2015.09.
|
maalfrid_afc207e69a55464bc8c90782763d9e8fda89995e_6
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.919
|
Mathematics 2 focuses on matrices as objects in their own right. But let where is; i.e., outputs-vectors. This is it has the property that . [you know "linear" vs "affine"?] Fact: each linear transformation fromtois of the form, some. Example: If turns the-vector upside down and returns ,, . . . ,, then ... We want to differentiate transformations. And just like the function has derivative, the transformation should have a derivative of.
|
maalfrid_b52864e59ee0b8e450e483f0d6c5fe826d75cb32_1
|
maalfrid_sjt
| 2,021
|
no
|
0.876
|
__________________________________________________________________________________________ Statens jernbanetilsyn. Rapport 4-00 av 21.08. Denne rapporten beskriver de avvik som ble konstatert og de observasjoner som ble gjort innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet sikkerhetsstyring og sikkerhetsledelse. Prosjektet har utviklet et dokumentert styringssystem basert på overordnede krav stilt av Jernbaneverket Utbygging. Det overordnede systemet mangler referanse til Sikkerhetsstyringsforskriften i Jernbanelovgivingen og dekker ikke lovgivingens krav til sikkerhetsstyring. Dette er tidligere påpekt i Jernbanetilsynets rapport 2/99. Identifiserte avvik relatert til Utbygging i denne rapporten har ikke blitt korrigert i henhold til etablerte frister. Det er i prosjektet igangsatt en rekke tiltak for å møte kravene i jernbanelovgivingen, disse er imidlertid ikke ferdigstilt. SHA (Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø) relaterte forhold knyttet til anleggsfasen av prosjektet har høy fokus i prosjektet, men det har vært manglende ledelsesfokus på trafikksikkerhet. Risikoanalyser benyttes ikke systematisk som beslutningsverktøy, og det er ikke etablert noen plan over oppfølging av slike analyser. Ovennevnte mangler viser at prosjektets sikkerhetsstyring ikke er fullt ut tilfredsstillende. ___________________________________________________________________________ Sign.: Sign.:
|
maalfrid_1e92f9c37264995868dcb20797f3e2392a09bd20_143
|
maalfrid_bufdir
| 2,021
|
no
|
0.883
|
mindre andel av guttene (22 prosent). Videre ser vi av tabell 7.2 at en av ti har bodd både i fosterhjem og på institusjon og sju prosent kun har bodd på institusjon. På bakgrunn av fordelingene i tabell 7.2 finner vi få kjønnsforskjeller som kan gi en forklaring på hvorfor vi finner forskjeller i gjennomsnittskarakter og karakterfordeling mellom jenter og gutter i barnevernsutvalget. Dette kan indikere at gutter reagerer sterkere enn jenter på omsorgssvikt og/eller at tiltak har ulik betydning for jenter og gutter med hensyn skoleprestasjoner. I figur 7.2 presenteres gjennomsnittlige standpunktkarakter etter type omsorgssvikt og kjønn. Vi ser av figur 7.2 at gjennomsnittlig standpunktkarakter varierer noe etter type omsorgssvikt. For både gutter og jenter er karakterforskjellen om lag 0,2 mellom gruppen som presterer best (foreldre med psykiske lidelse) og dårligst (vanskjøtsel), og dette indikerer en viss variasjon innad i gruppen utsatt for omsorgssvikt.
|
maalfrid_6aeb96f0614dff2dec66edc25df3bca6d1f7e174_8
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.925
|
I 2017 ble det besluttet at direktoratet skulle se på hvordan vi kan tilpasse egen organisasjon, som et av virkemidlene for å understøtte strategiens ambisjoner og mål. Dette arbeidet ble sluttført i 2018 og har preget året på mange måter. Organisasjonskartet er ett av flere virkemidler som vi bruker for å gjennomføre endringer i tråd med strategien og i tråd med de utfordringer som organisasjonen møter fremover. Organisasjonsendringen skal, sammen med andre aktiviteter, bidra til nye måter å jobbe på som sikrer større gjennomføringskraft, utvikling av fremtidig kompetanse, god innretning og organisering av sentrale områder for Bufdir, samt økt strategisk- og utviklingskapasitet. Det er mange hensyn som skal balanseres i valg av organisasjonskart; Vi skal sikre en struktur som muliggjør større gjennomføringsevne av mange prosjekter og som styrker kompetanse, kapasitet og gjennomføringsevne innen digitalisering. Vi skal ha gjennomgående god brukerorientering og helhetlig dialog med eksterne aktører. Organiseringen skal sikre effektiv og innovativ tjenesteproduksjon til borgere og kommuner og samtidig ha sterk faglig kompetanse knyttet til fagdirektoratoppgaver og etatsstyring. Vi skal bruke våre eksisterende ressurser på best mulig måte gjennom å sørge for effektive interne prosesser, tilrettelegge for helhetlig oppgaveløsning og bidra til samhandling og standardisering mellom funksjoner. Den gamle organiseringen av direktoratet var i stor grad basert på organisasjonsendringen som fant sted i 2010. I tillegg komendringer som følge av Prop. 106L (2014), med organisatorisk skille mellom etatsstyring og fagdirektoratet, samt endringer i 2016 som følge av at det ble etablert strategiske stabsfunksjoner for HR og IKT i Bufdir. Direktoratet var i stor grad organisert med utgangspunkt i fag, med egne fagavdelinger som i stor grad fulgte direktoratets samfunnsoppdrag. Kravene til organisasjonen endrer seg med utfordringsbildet organisasjonen stilles ovenfor. Det gjelder: Høyere krav til forvaltningen innenfor strammere budsjetter Samordnet og brukerorientert offentlig sektor Teknologisk utvikling Endrede krav til kompetanse Økte forventninger til kommunene Økede forskjeller Vi vurderte at andre måter å organisere direktoratet på, som i større grad var knyttet til strategien, ville gjøre oss bedre rustet til å møte disse utfordringene. Bufdir definerte seks kriterier for ny organisering: 1)Økt gjennomføringsevne av utviklingsoppgaver 2)Økt kapasitet på digitalisering 3)Effektiv og innovativ tjenesteproduksjon 4)Høy faglig kompetanse 5)
|
maalfrid_51fe68052870df3da2afddc84b5e38f22babe37c_18
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.957
|
ing two transitions from oligarchic regimes that took place in Athens in 411 BC and in 403 BC, and which were followed by a restoration of democracy in both cases, it is possible to recognize not only two different transitional strategies oriented to retribution and restoration respectively, but also specific procedures and mechanisms that have later become a constant in transitional justice phases (for example the supervision of an external state as in the case of Sparta in the 403 BC transition, the use of amnesties or sanctions on perpetrators, or even the compensations to victims as well as the legislative disincentives for oligarchic coups attempts, etc.). Such phenomena in the way they are reported bear important similarities with some contemporary transitions as in the case of post-Nazi/fascist regimes after 1945 or even the most recent transitions following the collapse of the Soviet bloc in 1989. At the institutional level, there is certainly a significant variance, but all in all, there seems to be general congruence in the described phenomena. Problems arise, though, when J. Elster considers as part of the wider phenomenon of transitional justice also those already mentioned cases of non-democratic transitions, that is, restorations of monarchies, or more generally of oligarchic governments. The case of the French restorations of 1814-5 that J. Elster discusses as a case of transitional justice is a significant as well as puzzling example. It is said that the characteristics of such two post-Napoleonic transitions for the restoration of the Bourbon crown are phenomenologically characterized by an external negotiation of the Allied powers as well as by some classical measures of indemnification or compensation for revolutionary confiscated goods. What is not discussed, though, are the conceptual bases on which such political transitions are considered as falling into, that is, the normative significance assigned by J. Elster to the notion of justice. Political transitions, qua transitions, are not on par with transitional justice transformations. In the latter, in fact, the emphasis on "justice" requires an evaluative justification on what counts as "just" in political transformations. This evaluative dimension for the definition of the phenomena falling within the interest of transitional justice studies, paves the way to philosophical research. J. Elster's view on justice is normatively limited and based essentially on three elements: reason, emotion and interest.
|
maalfrid_f020a328d206d268d95e1109dd189974aa89e31b_17
|
maalfrid_jernbanedirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.86
|
fire spor til plattform i 1998. Prosjektet er omtalt i informasjonsmateriell som ble utgitt av Jernbaneverket Utbygging før byggestart. Det fremheves at Skøyen er blitt et knutepunkt for kollektivtrafikken etter at Oslotunnelen ble tatt i bruk, med snustasjonen Bestun vest for stasjonen og med sporavgrening til driftsbanegården på Filipstad i østre ende gjør Skøyen til et trafikkteknisk knutepunkt. Sammen med utvidelsen på Nationaltheatret var dette et viktig tiltak for å redusere begrensningene mot å kjøre flere tog med større punktlighet gjennom tunnelen. Den teoretiske kapasiteten på en jernbanestrekning er bestemt av antall spor og mulig togfølgetid. Togfølgetiden avhenger av den fysiske utformingen av spor og trasé, signalopplegget og togmiksen. Forskjellen mellom teoretisk kapasitet og praktisk kapasitet er antall tidsluker som forbeholdes som buffer mot konsekvenser av driftsforstyrrelser i togtrafikken. Anslag av Skartsæterhagen (1994) om at det var mulig med over 30 tog per time i Oslotunnelen forutsatt dublering, oppholdstid inntil 60 sekunder og utbedringer av kapasitetsbegrensninger i sporsystemene lenger vest, var trolig i overkant optimistiske. I 2007 ble Oslotunnelen erklært overbelastet i rushtid selv om det kun går maksimalt ca 19 tog per time. Dette utløste krav om kapasitetsanalyse (Jernbaneverket 2009) og kapasitetsforbedringsplan for identifisering av årsaker og tiltak på kort og mellomlang sikt. Det er utarbeidet kapasitetsanalyse og delvis kapasitetsforbedringsplan for kortsiktige tiltak som kan være gjennomført før innføring av ny grunnrute. Ferdigstillelse av kapasitetsforbedringsplan er under utarbeidelse og skal forberede grunnruteendring i ca 2014. Samtidig blir det utført fornyelsesarbeider i Oslotunnelen og tilknyttede banesystemer som vil redusere forekomsten av feil og dermed redusere behovet for buffer. Av kapasitetsanalysen kan vi konkludere at det i dag er signaltekniske forhold på strekningene inn mot Nationaltheatret stasjon som hindrer at togefølgetiden kan settes lavere 2 minutter (dvs. oppholdstiden på Nationaltheatret stasjon er i dag ikke antatt å være den begrensende faktor). Kapasitetsanalysen og kapasitetsforbedringsplanen beskriver tiltak som skal redusere togfølgetiden på strekningen i tunnelen. Med planlagte tiltak vil oppholdstiden være dimensjonerende ved ca 45 sekunder. Med lavere oppholdstider er ikke stasjonene dimensjonerende. Vi kan da få en togfølgetid på ned mot 1:20. Oppholdstider på 60 sekunder vil øke togfølgetiden til 1:30 minutter. Teoretisk kapasitet ved togfølgetider på 1:30 vil være 40 tog per time. En kan stille spørsmål ved om oppholdstider under 45 sekunder er realistisk, spesielt om man innfører dobbeltdekkere og om en tredje stasjonshall kan kompensere for dette. For nye forbindelser gjennom Oslo mellom østlig og vestlig jernbanenett, er selve trasévalget et viktig element. Trasévalget er viktig for hvilken rolle en ny forbindelse og eksisterende Oslotunnel skal inneha. Trasévalget kan gi jernbanen ny flatedekning hvis den legges til nye områder og suppleres med nye stasjoner. Det er viktig at nye forbindelser har karakteristika og dimensjoner som gir god konkurransedyktighet for togproduktene den er ment å betjene.
|
maalfrid_4d1dd78ea3af0339eb74600c14b38531236d1b32_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.584
|
Anta at en vare tilbys av et monopol med kostnadsfunksjon c x der x er kvantum, og c er en positiv konstant. La etterspørselen etter varen være gitt ved x D(p, ) , der p er pris, og er en skiftparameter. Anta at D 0 . a)Utled første- og annenordensbetingelsen for monopolets tilpasning ved profittmaksimering. b)Tolk førsteordenbetingelsen. c)Finn uttrykk for d d)og drøft fortegnet. Anta at en rekke produsenter går sammen i et kartell som opptrer som monopolist. Anta at det er to typer av produsenter og at det er et antall n av hver type. La kostnadsfunksjonen til en produsent av type 1 være 1 1 c x og kostnadsfunksjonen til type 2 være 2 2 c x , der 1 2 være gitt ved x D p , der x betegner kvantum og p pris. Analyser monopolets tilpasning ved profittmaksimering. Betrakt en oppstrømsprodusent, O, som leverer en mengde x av en vare til en nedstrømsprodusent, N, som igjen leverer mengden til endelige forbrukere. Anta at O tar en pris q ved levering til N, mens N tar en pris p av forbrukerne. Anta at etterspørrernes etterspørselsfunksjon er gitt ved ( ) p x A x , der a er en positiv konstant. a)Utled den etterspørselsfunksjonen O står overfor fra N, og b)finn den tilhørende grenseinntektsfunksjonen.
|
maalfrid_33417f1bcc3548bc70df6564398dfa138637f674_6
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.239
|
Juli 103,4 108,7 102,0 97,8 ,,,,,,,,,,,,, ,. 104,7 108,7 107,1 97,9 106,0 108,7 107,1 97,9 Oktober 106,0 108,7 107,1 97,9 105,9 108,7 107,3 97,4 Desember 105,9 108,7 107,3 96,7 Januar 106,2 108,7 108,8 98,2 Februar............ ... 105,9 108,7 108,5 97,8 105,7 108,7 108,5 97,9 106,9 109,8 109,3 101,4 107,4 109,8 109,4 101,5 ..... , .... 106,9 109,8 109,1 100,3 Juli 107,7 109,8 108,3 102,8 108,2 109,8 108,4 105,4 107,5 109,8 108,1 106,1 Oktober 108,2 109,8 107,2 107,3 .. "........ 109,2 109,8 109,8 108,7 Desember 110,4 109,8 109,8 113,5 Januar ... .,......... 103,9 108,7 101,9 97,8 100,9 102,1 105,3 100,1 105,1 105,2 108,7 106,0 97,9 102,0 102,1 106,6 100,1 109,3 107,0 108,7 106,0 97,9 104,2 102,3 106,6 100,1 119,6 107,1 108,7 106,0 97,9 104,2 102,3 106,6 100,1 120,2 107,0 108,7 106,0 97,4 104,2 101,9 106,6 100,1 120,3 Desember 106,9 108,7 106,0 96,7 104,2 101,9 106,6 100,1 120,8 107,1 108,7 106,2 98,2 104,7 102,2 109,3 104,0 117,8 106,8 108,7 106,0 97,8 104,7 102,2 109,3 104,0 116,8 106,3 108,7 105,5 97,9 104,7 102,5 109,3 104,0 113,7 107,3 109,8 105,9 101,4 104,9 101,3 109,3 104,1 113,9 108,0 109,8 106,0 101,5 107,5 101,3 109,3 104,1 117,4 107,5 109,8 106,2 100,3 107,5 101,4 109,3 104,1 115,6 108,3 109,8 106,2 102,8 107,5 100,8 111,1 104,1 117,3 108,6 109,8 106,3 105,4 107,5 100,8 111,1 104,1 116,4 107,6 109,8 106,0 106,1 107,5 101,4 111,1 104,1 109,4 Oktober __ .... 109,0 109,8 109,5 107,3 107,5 101,4 114,6 104,9 113,0 109,9 109,8 112,5 108,7 107,5 101,4 116,2 107,5 112,8 Desember ... ........... 111,1 109,8 113,0 113,5 107,5 101,4 116,2 107,5 113,8 Januar 112,9 109,8 114,7 121,4 107,5 101,9 120,2 107,9 113,8 Februar 112,7 109,8 115,5 120,3 107,5 101,9 120,2 107,9 113,7 ..,............... ,... 113,1 109,8 116,3 121,4 107,8 102,0 120,2 108,0 113,8 ... ........... " ......
|
maalfrid_b7a252ca54e4dd925163a4265e9159f21fc65965_68
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.942
|
the United States' Schedule cannot be "presumed" to follow the CPC; and (ii) scheduling gambling and betting services in subsector 10.E (rather than 10.D) was one of several accepted approaches used by Members. We are not persuaded that the conclusions the United States argues must be drawn from this context necessarily follow. It is true that a large majority of Members used CPC codes in their Schedules. It is also true that the United States did not use them. However, the United States' Schedule, like the Schedules of nearly all Members, generally follows the structure, and adopts the language, of W/120. These structural and linguistic similarities lead us to conclude, contrary to the United States submission, that the absence of references to CPC codes does not mean that words used in the United States' Schedule have a different meaning and scope than the same words used in the Schedules of other Members. 184. We also note that, unlike the United States, several Members specifically used the words "gambling and betting services", or some approximation thereof, in their Schedules. The fact that the United States did not use any such specific language tends, if anything, to undercut its assertion that it intended to single out such services for exclusion from the scope of its commitment. Whether or not they used the term "gambling and betting services" in their Schedules, several Members also made clear, through reference to CPC codes, that they were making a commitment in respect of "sporting services" and that the services falling within the category "sporting services" did include gambling and betting services. Moreover, the United States did not point to any example in another Member's Schedule where the category of "sporting services" clearly gambling and betting services. 223Before the Panel, the United States referred to the Schedules of Iceland and Senegal. (See footnote 106 to para. 74 of the United States' first written submission to the Panel) 224The Panel observed, in an earlier discussion, that: ... most Members chose to refer to CPC numbers to define the scope of their commitments: (i) only 17 schedules adopted a non-CPC approach; (ii) a few schedules have a "mixed" approach, i.e. they include CPC numbers for some sectors only. (Panel Report, footnote 651 to para. 6.81) 225As we observed , para. 179, the United States admits that it generally followed the W/120 structure, and its Schedule specifically refers to W/120 in two instances. 226In most instances, the words appear to be used to exclude these services from the scope of the commitment. See the Schedules of Austria (GATS/SC/7); Bulgaria (GATS/SC/122); Croatia (GATS/SC/130); the European Communities (GATS/SC/31); Finland (GATS/SC/33); Lithuania (GATS/SC/133); Slovenia (GATS/SC/99); and Sweden (GATS/SC/82). In two cases, however, the words appear to be used to make a limited specific commitment. See the Schedules of Peru (GATS/SC/69) and Senegal (GATS/SC/75). 227See the Schedules of Australia (GATS/SC/6); Japan (GATS/SC/46); Liechtenstein (GATS/SC/83- A); Switzerland (GATS/SC/83); and Thailand (GATS/SC/85).
|
maalfrid_d0d12f551243b3611348693782e5e3f9b6f232f6_46
|
maalfrid_imdi
| 2,021
|
no
|
0.866
|
Regionkontor Midt har inngått med ni prioriterte kommuner, og var den første regionen som inngikk formaliserte avtaler. Avtalene fokuserer på bosetting og introduksjonsordningen. Det gjennomføres årlige planleggingsmøter med rådmennene for å få oversikt over utfordringer og hva IMDi kan bidra med. Planene legger grunnlaget for utforming av tiltak, oppfølging og arbeidsmøter på operativt nivå. Arbeidet med samarbeidsavtalene omtales som ressurskrevende, men erfaringen er at det oppnås bedre resultater i disse kommunene. Det er lagt vekt på at kommunen selv skal "eie" problemstillingene og analysene som legges til grunn for planer og aktiviteter i avtalen. Regionkontoret vurderer å inngå flere avtaler og vil evaluere resultatene i 2014. Regionkontor Indre Øst har inngått samarbeidsavtaler med to kommuner, og har konkrete planer om å etablere avtaler med ytterligere fem i høst og flere neste år. Erfaringen er at samarbeidsavtalene er et godt verktøy og at kommunene opptrer seriøst og følger opp det som er avtalt. Avtalene bidrar til å systematisere arbeidet. Kontoret opplever å ha et godt samarbeid med øvrige kommuner. Regionkontor Øst har inngått partnerskapsavtale med åtte kommuner (egentlig 12, fordi fem bydeler i Oslo inngår i den ene). Avtalene går over flere år – for Groruddalssatsingen til 2016, de øvrige til 2015. I avtalene er det lagt grunnlag for ulike tiltak, oppfølging av tiltakene og drøfting av fremtidige behov. Regionkontoret mener at et slik avtalebasert, langsiktig arbeid gir større effekt enn tidligere, og gir en plattform både for kontakt med kommunens ledelse og fagfolk på operativt nivå. Kontoret ønsker i prinsippet å inngå avtaler med flere kommuner, men viser til at det ressurskrevende arbeidet med bosetting gjør det vanskelig å prioritere. Regionkontor Nord har inngått avtale med fem kommuner, kalt KINN-kommuner (Bodø, Narvik, Sortland, Alta, Harstad) og er i ferd med etablere åtte-ti avtaler til (Lenvik, Vestvågøy, Vadsø, Vågan, Tromsø, Sør-Varanger, Hammerfest, Rana og muligens et par til). Avtalene omfatter arbeid knyttet til bosetting, kvalifisering og likeverdige tjenester m.m. Hver avtale omfatter en handlingsplan, og det holdes to møter i året: ett om bosetting og ett om kvalifisering. Andre temaer kan også tas opp. Samarbeidsavtalene oppfattes som et viktig bidrag for å nå bosettingsmålene og et grunnlag for også å kunne arbeide på andre områder. Samtidig vedgås det at det er forskjell på hvor godt kommunene følger opp avtalene. Avtalene bidrar til en bedre forankring på ledernivå. Intensjonen med KINN-kommunene er også at de skal hjelpe de mindre kommunene, selv om dette ikke er konkret avtalt. Slik blir effekten av en KINN-avtale større ved at flere kommuner nyter godt av en avtale. Erfaringene i region Vest skiller seg fra de andre. Regionkontoret har inngått ni samarbeidsavtaler, og mener at disse så langt har gitt få resultater - nesten tvert om. Arbeidet har vært ressurskrevende og tatt oppmerksomheten bort fra de kortsiktige bosettingsutfordringene. Oppfatningen er likevel at samarbeidsavtaler kan ha positiv effekt på sikt, fordi de kan bevisstgjøre og ansvarliggjøre kommunene i det langsiktige arbeidet. Regionkontor Sør har bevisst valgt ikke å satse på denne typen samarbeidsavtaler, men forsøker å følge opp strategien på annen måte for å få til et langsiktig og forutsigbart arbeid med kommunene. Kontoret har satset på et par FoU-prosjekter som har hatt til hensikt å styrke kommunesamarbeidet, herunder ett som omfatter fire kommuner i Midt-Telemark. Prosjektet er i et tidlig planleggingsstadium, med en offensiv over Grenlandskommunene Porsgrunn, Skien og Bamble, som har et mer langsiktig samarbeid som mål. For øvrig tar kontoret initiativ til et antall møter hvert år med utvalgte kommuner for å drøfte relevante temaer, bl.a. anmodningen om bosetting i kommunene de neste tre årene, arbeid med introduksjonsordningen m.m.
|
lovdata_cd_62733
|
lovdata_cd_somb_rundskriv_2005
| 2,021
|
no
|
0.837
|
Publisert: Somb-1979-60 (1979 110) Sammendrag: Sykehjems erstatningsansvar for personalets beskadigelse av pasients eiendeler - ansvarsfraskrivelse. Saksgang: (Sak 1557/77.) A klaget 14. desember 1977 til ombudsmannen over at hun ikke fikk erstatning av et sykehjem for skade påført hennes private klær ved vask utført av betjeningen ved sykehjemmet. A som er invalid, bor på sykehjem. Hennes erstatningskrav omfattet for det første skade på en drakt som ved en forglemmelse fra personalets side ble liggende i vann med sterkt såpepulver i 8 dager. I det andre tilfellet ble et skjørt skylt i vann for fjerning av en flekk med den følge at fargene på skjørtet gikk i hverandre. Pleiersken som utførte handlingen, misforsto A's råd. Sykehjemmet avslo A's erstatningskrav, stort kr. 1.200,-. Styret for sykehjemmet begrunnet avslaget med at A både av styreren og en kurator var blitt gjort oppmerksom på at sykehjemmet ikke påtok seg ansvar for personalets vask av finere privat tøy. I brev 20. januar 1978 til kommunen ba jeg om sykehjemmets uttalelse til klagers anførsel om det var utvist erstatningsbetingende uaktsomhet fra sykehjemmets personale ved de skadegjørende handlinger. Jeg ba for øvrig om å få nærmere klarlagt hvorledes sykehjemmets ansvarsfraskrivelse var kommet til uttrykk, f.eks. om det forelå noe skriftlig om spørsmålet og om ansvarsfraskrivelsen også omfattet eventuell uaktsomhet fra personalets side. Sykehjemmets styre anførte 10. mai 1978: «- - - A's erstatnhigskrav var gjenstand for en grundig gjennomgåelse på styremøte den 6/10-1976. Som det fremgår av styreprotokollen var A, av bestyreren og en kurator fra kommunen, tidligere blitt gjort oppmerksom på at sykehjemmet ikke påtok seg ansvar for vask av finere privat tøy. Når A allikevel - utenom bestyreren - overlater en ung pleierske finere tøy til vask, visste A at pleiersken ved å motta tøyet, handlet utenom de oppgaver hennes tjeneste ved sykehjemmet pålegger henne. Styret mente det måtte være helt klart at noe rettsligansvar for den oppståtte skade på tøyet, da ikke kunne påføres sykehjemmet. Om pleiersken kunne være personlig ansvarlig, fant styret ingen grunn til å ta stilling til. Det styret brukte tid på å drøfte, var om sykehjemmet ex gratia skulle yde A noen kompensasjon. Styret kom til, slik styreprotokollen viser, at det ikke hadde midler til å yde slik kompensasjon, men overlot til kommunen å ta stilling til om et beløp kunne utbetales utenom budsjettet. Styret inntar fortsatt samme standpunkt. I avsluttende uttalelse 31. januar 1979 bemerket jeg: «Lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning §2-1 nr. 1 har bestemmelser om arbeidsgivers ansvar for arbeidstakers uaktsomme handlinger. «Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet. Det må legges til grunn at de to skadegjørende handlinger ble foretatt av personalet under tjeneste på arbeidsstedet i arbeidstiden, slik at handlingene ble voldt «under arbeidstakers utføring av arbeid», jfr. §2-1 første punktum. Det er naturlig at ansatte ved et sykehjem om nærværende er behjelpelig med vask av privat innkjøpt tøy for pasienter som ikke kan ta hånd om dette selv. Så vidt skjønnes foregår dette også i en viss utstrekning. - Jeg kan derfor ikke se at pleiersken har gått utenfor det som man med rimelighet må regne med etter karakteren av arbeidet, jfr. §2-1 annet punktum. Når det gjelder drakten, må det være klart uaktsomt å glemme igjen et slikt klesplagg i sterkt såpevann i 8 dager. og pleiersken. Det er ut fra de foreliggende opplysninger ikke grunnlag for å konstatere utvist uaktsomhet ved dette forhold. Hva angår rekkevidden og betydningen av den muntlige ansvarsfraskrivelse som skal være meddelt A, synes fraskrivelsen å være noe uklar. Den hjelp A fikk ved vask av tøyet, må ses på som en naturlig del av den service personalet yter en invalid pleiepasient, jfr. foran. Dette må etter min mening også tillegges en viss vekt ved tolkningen av ansvarsfraskrivelsen. Ansvarsfraskrivelsen må antas å omfatte normale vaskeskader. Derimot er jeg tilbøyelig til å anta at ansvarsfraskrivelsen knapt kan gjelde ved et så vidt klart uaktsomt forhold som utvist ved vasken av drakten. Hvorvidt drakten kan karakteriseres som vanlig tøy, finner jeg ikke grunn til å gå nærmere inn på. Under enhver omstendighet er det tvilsomt om en drakt til kr. 800,- kan karakteriseres som «finere tøy», jfr. ansvarsfraskrivelsen, selv om prisen tilsier at plaggets standard lå over det sykehjemmet etter sitt budsjett kan tilby pasientene. Skaden kunne for øvrig ikke ha noen sammenheng med eventuell karakteristikk som «finere tøy». Den skade som drakten ble påført som følge av det utviste forhold, må betraktes som påregnelig. Etter min mening må følgelig sykehjemmet anses erstatningsansvarlig for den skade som A ble påført ved vasken av drakten. Etter anmodning fra kommunen utbetalte sykehjemmet 25. mai 1979 kr. 800,- til A som erstatning for skaden på drakten. Somb-1979-59 Råd om ikke-bruk av advokat i forvaltningssak.
|
altaposten_null_null_20071124_39_274_1_MODSMD_ARTICLE35
|
newspaper_ocr
| 2,007
|
no
|
0.784
|
Noe av det mest grunnleggende i Senterungdommens ideologi er kampen for det lokale sjølstyret. Med dette som bakgrunn er det ikke mulig å sitte stille å se på at EØS-avtalen stadig blander seg inn i nasjonale og lokale forhold. Avtalen eser ut, og vi er vitne til at ESA stadig kommer med nye for søk på å overstyre norsk politikk. Avtalen kan ikke kalles noe annet enn en husmannskontrakt, og eksempelet med heimfall viser at Norge er satt i et demokratisk vakuum der tilfeldige dommere. i en domstol i Luxembourg avgjør framtiden til evigvarende norske verdier. For at vi skal få en reell debatt om hva som er best for Norge, ønsker vi en utredning som synliggjør alter nativene. Uten reelle, konkrete alternativ å diskutere havner vi i en uholdbar situasjon. utredning av alternativ til dagens EØS-avtalen skal stå øverst på Senterpartiets liste over krav hvis det blir aktuelt med forhandlinger om Soria- Moria 2.
|
maalfrid_90e0613c17fbf97052fde2d61a4405394cfc4942_67
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
es
|
0.987
|
Niñas, niños y sus familias desarrollan los hábitos saludables expresándose en prácticas, sus vivencias y su comunidad". Se puede evidenciar a partir de los resultados un gran logro en cuanto al cambio de actitud positiva frente a una cultura alimenticia donde se releve la práctica y el consumo sano de alimentos nutritivos, así como la sensibilización de la práctica de una comunicación asertiva entre los miembros de las familias. Ambos indicadores lograron sobrepasar la valla del 80%. Otros logros importantes, que es menester seguir reforzando es con respecto a la higiene y consumo de agua segura y el tema de la distribución de los ambientes de la vivienda priorizando el espacio del niño. Resultados que si bien no han alcanzado el 80% de logros, son muy significativos sus avances dado que superan enormemente el 50% de la población objetivo. Es importante señalar que los pobladores han aprendido, a partir de los talleres de talleres de Familias y Vivienda Saludables sobre las relaciones que existen entre nutrición, salud y rendimiento escolar y cuando se aborda el tema salud, no solo se hace mención al aspecto físico sino también psicológico y social. Finalmente con relación al : "Generar procesos de gobernabilidad en educación a partir de capacidades de gestión, liderazgo e incidencia con los líderes de la comunidad local y de las autoridades locales y regionales". Los líderes adultos no han desarrollado capacidades de gestión y liderazgo en procesos de gobernabilidad a favor de la educación y niñez. Los líderes empoderados por el proyecto priorizan su participación en las acciones de la municipalidad en otros ámbitos diferentes de la educación y la niñez, a través de la propuesta de proyectos a favor del desarrollo de Pachacutec como el agua potable, la construcción de la casa del adulto mayor y construcción de parques. Los líderes niños desde las I.E. han participado en la conformación de Municipios Escolares y en la municipalidad, en el CODINNA. Esta acción contribuye a generar un ambiente democrático y de participación de los estudiantes en las escuelas de Pachacutec.
|
maalfrid_231e331575c9bd050c2a658384e91fcbd072632f_26
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.752
|
2018–2019 25 Endringar i opplæringslova, folkehøgskolelova, friskolelova m.m. (samleproposisjon) anna for å sikre at tiltaket ikkje blir brukt for å flytte på krevjande eller brysame elevar. Enkelte høyringsinstansar, blant andre Utdanningsforbundet og Levanger kommune, kommenterer særleg plasseringa av den nye føresegna i kapittel 9 A om elevane sitt skolemiljø. Desse høyringsinstansane meiner det er riktig og formålstenleg at regelen blir plassert i lovkapittelet om skolemiljø og er lik for grunnskole og vidaregåande opplæring. Det er fire høyringsinstansar som uttrykkjer at dei ikkje støttar forslaget om en heimel for skolebyte i vidaregåande opplæring: FUG, Redd Barna, Elevorganisasjonen og Mobbeombudet i Oslo. Desse høyringsinstansane meiner at skolebyte er eit kortsiktig og lite verknadsfullt tiltak. Dei meiner dessutan det skuggar for skolen sitt ansvar for å sikre eit trygt og godt skolemiljø for alle elevane. Mobbeombudet i Oslo støttar ikkje forslaget og uttaler: «Tiltak som inneholder forskjellige former for elevreguleringer gjennom individualiserende satsninger – slik som f.eks. skolebytte – har liten positiv påvirkning på skolemiljøet som helhet. Intervensjonrettede strategier på skolemiljø vil ikke bedre de relasjonelle prosessene mellom elevene og de voksne som befinner seg i skolens mikrosamfunn; disse vil like fullt eksistere der videre selv om ett individ flyttes på. […] At lovhjemmelen allerede eksisterer for grunnskolen, er ikke et gyldig argument i denne sammenhengen: den ble i sin tid skrevet med utgangspunkt i en individfokusert forståelse, før nyere kvalitativ forskning på kompleksiteten i mobbing som fellesskapsfenomen ble trukket inn som forståelsesgrunnlag. Det er fleire høyringsinstansar, blant andre KS, Fylkesmannen i Oppland og Utdanningsforbundet, som viser til praktiske utfordringar i samband med skolebyte i vidaregåande opplæring. Dei viser blant anna til at avstand mellom skolane og kva tilbod og inntakskrav skolane har, kan avgrense kva skolar det er mogleg å byte til. Utdanningsforbundet er blant dei som peikar på kor viktig det er at elevane skal kunne ha kontinuitet i opplæringa: «Det må kome tydeleg fram i lovverket at eleven som blir pålagt å byte skule skal ha rett til å halde fram på det utdanningsprogrammet og programområdet eleven i utgangspunktet går på, og om eleven framleis har rett til ein fagkombinasjon som gir eleven moglegheit til å fullføre vidaregåande på normert tid. Fleire høyringsinstansar, blant andre KS, Bufdir, Kristne Friskolers Forbund og Foreldrenettverk Mot Mobbing, uttaler seg om saksbehandlingskrava for vedtak om skolebyte. Mange er opptekne av at rettstryggleiken og det beste for elevane må leggjast til grunn. KS trekkjer fram at saksbehandlingsreglane bør vere så einsarta som mogleg sjølv om sakene er ulike, og at saksbehandlinga bør følgje grunnreglane i forvaltningslova. Foreldrenettverk Mot Mobbing kjem med eit innspel om ytterlegare krav til saksbehandlinga: «Det bør lovfestes at det også skal innhentes opplysninger fra andre instanser som kan ha relevante opplysninger i saken, det bør være andre instanser som har vært inne i saken rundt den som det vurderes skolebytte for. Det kan også være tilfeller der det gjennom flere skoleår har blitt satt inn tiltak tidligere, som bør bli tatt med i vurderingen om hvilke tiltak som er egna å sette inn. […] Elevens foreldre bør kunne uttale seg om skolebytte selv om eleven har fylt 15 år.» Norsk lektorlag er på si side bekymra for meirarbeid for lærarar: «Departementet bes være oppmerksomme på hva som kan være en god balanse mellom det å ha en høy terskel for å bruke tvunget skolebytte som virkemiddel, og det at alt av hendelser og atferd, samt skolens tiltak, skal dokumenteres.
|
maalfrid_28994aa16763d8d5abf50fd1400de635cce344e9_6
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.136
|
7 Føringer for forprosjektfasen ....................................................................... 30 7.1 Innledning ............................................................................................ 30 7.1 Anbefalinger ........................................................................................ Notat 1 .......................................................................................... 31 Vedlegg 1. Referansedokumenter .................................................................. 33 Vedlegg 2. Referansepersoner ....................................................................... 34 Vedlegg 3. Usikkerhetsanalysen .................................................................... 35 Vedlegg 4.
|
maalfrid_64db33834da34a3c6024157ef3cb1d1cbb4b6fb4_2
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.893
|
Side 3 av 18 containere. I søknaden fra 2015 søkes det ikke om mottak av farlig avfall på anlegget, og heller ikke endringer av lagringstider. Tillatelsen fra 2004 stiller krav om at anleggsområdet skal være inngjerdet. Området har i dag gjerder på alle sider, unntatt mot Drammenselven. Det søkes om unntak for kravet om gjerde på denne siden av anlegget. Tillatelsen fra 2004 stiller krav til interne beredskapsrutiner inkludert beredskapsplan, varslingsliste og krav til årlig gjennomføring av beredskapsøvelser. Tillatelsen legger herunder opp til at beredskap med tanke på flom skal etableres. Franzefoss søker i søknad av 2015 om at dette kravet blir fjernet fra tillatelse, da det anses som lite hensiktsmessig. Tillatelsen fra 2004 legger opp til at det skal stilles garanti for opprydning av avfall samt grunnforurensning ved nedleggelse eller konkurs. Dette er et krav Franzefoss søker om å få fjernet fra tillatelsen. Før søknaden fra 2015 var blitt ferdig behandlet hos Fylkesmannen, mottok Fylkesmannen den 18. mars 2016 ytterligere en søknad fra Franzefoss for sorteringsanlegget i Drammen. Det ble besluttet at de to søknadene (fra 2015 og 2016) skulle parallelt behandles. I søknaden fra 2016 søkes det om ytterligere endringer av tillatelsen fra 2004, samt tillatelse til mottak og lagring av nye avfallsfraksjoner. Søknaden beskriver at Franzefoss i tillegg til mottak og mellomlagring av 15 000 tonn næringsavfall, også har behov for tillatelse til mottak og mellomlagring av EE-avfall og farlig avfall. Dette er begrunnet med økt aktivitet, tilgjengelighet og ønske fra kunder om totalløsninger. Det søkes om tillatelse til mottak og mellomlagring av: - Inntil 200 tonn EE-avfall per år fra næringsvirksomheter - Inntil 200 tonn farlig avfall per år fra næringsvirksomheter Av farlig av fall søkes det om mottak av trykkimpregnert trevirke og annet diverse småkolli farlig avfall som erfaringsvis kommer inn som avvik med annet næringsavfall. Herunder for eksempel spraybokser, spillolje, lysstoffrør, småbatterier med mer. Se tillatelsen punkt 1.2 og tabell 1 for nærmere beskrivelse av typer farlig avfall. Når det gjelder lagringsforhold søkes det om at farlig avfall (flytende) og kjemikaler skal bli lagret på fast dekke i eget rom i sorteringshallen, sikret mot avrenning (oppsamlingskar/kum). For EE-avfall og fast farlig avfall søkes det om at tillatelse til at dette kan bli lagret på fast dekke under tak/skjermet for regn (telt). I samme søknad fra mars 2016 søkes det også om endringer av lagringstider. Det søkes om følgende enderinger av lagringstider: - Restfraksjoner (utsortert): 14 virkedager - Gjenvinningsfraksjoner (utsortert): 1 måned - Farlig avfall: 1 år Franzefoss begrunner søknad om endrede lagringstider med at dette er for praktiske årsaker.
|
maalfrid_c3443e0ad30447626f1d9301e881daa570c42afd_8
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.794
|
HR-2016-2554 (Holship): - Dommen illustrerer motsetningsforhold internt i forarbeidene. - Er det et rettskildeprinsipp som sier at jo nærmere vi er beslutningstaker (Stortinget), desto større vekt tillegges forarbeidene? Tja – kanskje! Ut i fra det demokratiske prinsipp. - Men dette gjøres ikke i Holship (dissens 10-7, men ikke for dette spørsmålet): HR legger størst vekt på de eldste forarbeidene, sammenholdt med logikk. (Hvis man legger til grunn stortingskomiteens tolkning av Grl § 92, så vil MR-loven av 1999 og Grunnlovens nye MR-bestemmelser være overflødige), jf. avsnitt 69.
|
maalfrid_24d0dacedf97222a5484e465ce3134ac9637bd4b_8
|
maalfrid_matportalen
| 2,021
|
en
|
0.899
|
The main aim of the project "Analysis of Nutrients in Tex-mex products" is to obtain nutrients values for inclusion in The Norwegian Food Composition Table, to obtain the level of heavy metals, and to control the tolerance between declared values and analysed values of nutrients.The Norwegian Food Safety Authority commissioned the National Institute of Nutrition and Seafood Research (NIFES) to perform the analysis needed in the project. Eight products were included in the study: four produced by Old El Paso and four produced by Santa Maria. The project has resulted in analysis data for water, ash, protein, fat, starch, sugar, dietary fibre, cholesterol, fatty acids, trans fatty acids, vitamins (vitamin D3, retinol, beta-carotene, α- tocopherols, vitamin K1, vitamin K2 (MK4 and MK7), thiamine, riboflavin, niacin, pyridoxine, folate and B12), minerals/trace elements (calcium, sodium, potassium, selenium, iodine, phosphorus, iron, magnesium, copper and zinc), and the heavy metals arsenic, cadmium and lead. New analytical data from eight products in this project were included in the Norwegian Food Composition Table February 2014. Four of the eight products had one or more measured nutrient values outside the tolerance for the declared values. The enterprises and the local food control authorities will be informed about the results.
|
maalfrid_5bb5e78dd0336fc8db3dbb73e5ed2f5b5fe32caa_8
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
en
|
0.971
|
VKM Report 2015:31 9 If no studies on children and/or adolescents were available and there were reasons to assume that age affects tolerance, an additional literature search with focus on children and adolescent and no limitation back in time was conducted and examined, when the data in the main search were too scarce to conclude for subjects below 18 years. Based on the available scientific data, conclusions may be given for limited time periods. When there is a lack of human data of sufficient length to reach conclusions on long-term use, additional searches for subchronic or chronic animal studies were conducted.
|
maalfrid_cda128b7660976fc5fe12b105d325b1272315ee6_80
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
nn
|
0.877
|
Nørdstedalen med magasinet Fivlemyrane. Den jamne dalforma gjev utsyn heilt inn til Fortundalsbreen. Det vide dalrommet der Fortunsdalen (frå høgre) flatar av og vidar seg ut. Sidedalane Nørdstedalen (fremst), Middalen og Vetledalen (rett fram) tek av frå hovudrommet.
|
maalfrid_083d27a2a676ab15fd69bb7d25b7724b15f7ef84_1387
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.886
|
4.1.1 Personer Skattekontorene kan gi bekreftelse på at en person er skattepliktig til Norge som bosatt her etter norsk internrett. Ved innflytting kan slik bekreftelse først utstedes etter at personen har oppholdt seg i Norge i mer enn 183 dager i løpet av en 12-månedersperiode eller personen har oppholdt seg her mer enn 270 dager i løpet av en 36-måneders periode, jf. sktl. § 2-1 annet ledd. Når en person ber om en slik bekreftelse i forbindelse med at han skal oppholde seg i utlandet, kan bekreftelse først utstedes etter at det med virkning for ligningen for vedkommende år, er vurdert at skatteplikten til Norge ikke er opphørt etter reglene i sktl. § 2-1 tredje til sjette ledd. For personer som har bodd minst ti år i Norge kan bekreftelse også utstedes før ligningen for vedkommende år er avsluttet i perioden fram til og med tre år etter utløpet av det året vedkommende tar fast opphold i utlandet. 4.1.2 Selskaper mv. Skattekontorene kan gi bekreftelse på at selskaper mv. er skattepliktig til Norge som hjemmehørende her etter norsk internrett. Bekreftelser på at en person eller et selskap er skattepliktig til Norge som bosatt/hjemmehørende etter en skatteavtale, skal utstedes av Skatteetaten v/ Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Utland – allment om skatteavtaler – Sktl. § 2-37 første ledd. – Lov 28. juli 1949 nr. 15. om adgang for Kongen til å inngå overenskomster med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning mv. Ved spørsmål om skatteplikt til Norge må en – først undersøke om det foreligger hjemmel for beskatning i Norge etter norsk intern rett, og – deretter undersøke om det er inngått skatteavtale med den annen stat, og i så fall om denne begrenser retten til beskatning av den formue eller inntekt saken gjelder og i tilfelle hvilken metode som skal anvendes for å unngå dobbeltbeskatning. Skatteavtalen gir ikke hjemmel for skattlegging. Den kan bare innskrenke skatteplikten etter norsk internrett Dersom det ikke er inngått skatteavtale med vedkommende stat, eller hvis et konkret forhold faller utenfor skatteavtalens virkeområde, skal beskatningen gjennomføres etter norsk internrett. For person bosatt/selskap hjemmehørende i utlandet (og ikke i Norge etter norsk internrett) er det den staten hvor skattyter er bosatt/hjemmehørende som skal sørge for at det ikke skjer en dobbeltbeskatning av inntekt som kan beskattes i Norge etter norsk internrett og skatteavtalen. For person bosatt/selskap hjemmehørende både i utlandet og i Norge etter begge staters interne rett, skal unngåelse av dobbeltbeskatning skje i den staten personen anses bosatt/selskapet anses hjemmehørende i etter skatteavtalen. Om unngåelse av dobbeltbeskatning for person bosatt/selskap hjemmehørende i Norge, se emnet .
|
altaposten_null_null_20021205_34_282_1_MODSMD_ARTICLE26
|
newspaper_ocr
| 2,002
|
no
|
0.464
|
Knuste ruta, sett! Den som knuste ei rute i Apotek-bygget onsdag kveld er observert ifølge politiet.
|
wikipedia_download_nno_Bhilspråk_113781
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
no
|
0.534
|
'''Bhilspråk''' er ei gruppe vestlege indo-ariske språk som blir tala av bhilfolk i vestlege og sentrale delar av India. I 2011 hadde dei ulike språka rundt 21 millionar talarar til saman. Bhilspråk er hovudspråk i sørlege delar av Aravallifjella i Rajasthan, vestlege delar av Satpurafjella i Madhya Pradesh, nordvestlege delar av Maharashtra og sørlege delar av Gujarat. Bhilspråk ligg midtvegs mellom gujarati og rajasthani–marwarispråk. Språkgruppa omfattar desse språka: **Wagdi (kanskje sentralt) **Bhilori (noiri, dungra) **Magari (magra ki boli; inkludert under bhili i ''Ethnologue'') **Bhili (patelia), bhilodi, adiwasa og radjput-garasia gjensidig forståelege; **Bhilali (rathawi) *Austlege (bareli) Vasavi blir tala av bhilfolk, men er nærare i slekt med gujarati. *''Denne artikkelen bygger på «Bhil languages» frå , den 19. februar 2015.'' * Khare, Randhir. ''Dangs: Journeys Into The Heartland''. New Delhi: Harper Collins Publishers India. * Khare, Randhir. ''Flight Of Arrows''. Selected Song Poems Of The Bhils. Pune: * Khare, Randhir. ''The Singing Bow: Song-Poems of the Bhil''. New Delhi: HarperCollins Publishers India, 2001. * Varma, Siddheshwar. ''Bhil Dialects and Khandesi: A Linguistic Analysis''. Panjab University Indological series, 23. Hoshiarpur: Vishveshvaranand Vishva Bandhu Institute of Sanskrit and Indological Studies, Panjab University, 1978.
|
maalfrid_16c1d491fa8c7fb389d449744cbd343a26d9adfb_147
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.473
|
Livsstilli. fulde 100 Spd. indtil over 100, pd. 150 b indtil over 150, pd. 200 b Over 200, pd. indtil 250 b ovdr 250 Spd.. 7 2 7 2 - Kontorister, derunder Handelsbetjente 5 1 14 - 35 - 10 1 32 1 96 3 - Kandidater.. .. . - - - - - - - - 11 2 11 2 - Studenter . • • - - - - 1 - - - - - 1 - - Skibsredere • • • • • • • - - - - - - - - 16 14 16 14 - Skippere og Styrmænd . 33 11 47 10 15 12 17 17 110 110 222 160 - Matroser, Fiskere og andre Sømænd, . 83 17 20 6 13 8 1 - 2 - 119 31 - Faste Arbeidere . • 149 49 155 31 66 35 18- 3 54 33 442 151 - Dagarbeidere 314 62 152 36 39 20 3 2 5 5 513 125 - Huseiere , 7 7 2 2 3 3 - - 11 11 23 23 I - Andre - - 3 - 14 - 1 - 17 4 35 4 - Tus. for Drammen Embedsmænd - - - - - - - - 22 22 22 22 Bestillingsmænd : a) i Kirkens og Skolens Tjeneste . . . - - - - 1 - - - 9 4 10 4 - b) militære - - - - _ - _ - 3 3 3 3 - c) andre J 1 - 3 1 2 - 3 1 35 18 44 20 - Gaardbrugere, derunder Leilændinge og Forpagter l'e +....+ 2 1 3 3 5 4 1 1 2 2 13 11 - Handelsmænd 1 - 1 - 3 2 - - 21 21 26 ' 23 - Haandværkere 10 P 23 19 10 10 5 5 23 22 71 65 11 Haandværkssvende. . . . . 3 - 9 1 - - - - 1 - 13 1 - Værks- og _Fabrikeiere - - - - - - - - 1 - 1 - Kontorister, derunder Handelsbetjente - - 1 - 2 - 1 - 1 - 5 - Kandidater - _ 1 - - - .. ,. - 1 - 1 - - Frste Arbeidere . . .. . 12 4 100 46 153 93 44 28 15 9 324 180 8 Dagarbeidere 9 2 24 5 3 1 1 - - - 37 8 2 Vognmænd . 3 1 16 6 10 4 2 1 5 3 36 15 4 Gaards-, Brugs- #og Værksbestyrere. . . - - - - - - - 1 1 1 1 - Andre . .. • - - - - 1 1 1 - - - 2 1 - Tils. Embedsmænd - - - - - - - - 7 7 7 7 - Bestillingsmænd a) i Kirkens og Skolens Tjenestet. . . - - - 2 - 1 - 2 - 5 - b) militære _ _ _ - - - - - 1 1 1 1 - c) andre . I - - 5 4 2 1 3 1 11 4 21 10 - Handelsmænd - 1 - 1 - 2 1 21 17 25 18 Haandværkere G 5 23 18 11 9 2 2 9 9 51 43 Haandværkssvende - - 2 - - - - - - 2 - -. Kontorister, derunder Handelsbetjente . - - 1 - 3 1 1 - 1 - 6 1 - Studenter .. . • - - - - - 1 - - - 1 - - Skibsredere • - - - - 1 1 - - 6 6 7 7 - Skippere og Styrmænd . 4 2 11 5 4 4 1 1 23 21 43 33 1 Matroser, Fiskere og andre Sømænd . . 30 21 25 16 3 2 1 1 - - 59 40 1 Faste Arbeidere .. . . . Dagarbeidere • 8 6 2 2 - - - - - - 10 8 2 1 Vognmænd - - 1 - - - - - 1 1 2 1 - Andre - - . Embedsmænd , . . - - - - 1 1 - - 14 14 15 15 - Bestillingsmænd : a) i Kirkens og Skolens Tjeneste . . . - - - - 3 - 3 1 5 1 11 2 - b) militære . .. ... .. .. - _ .. _ c)andre. . . . ......... . • . 3 2 2 3 2 17 8 32 14 - - Handelsmænd .
|
maalfrid_dafbecf7b21576179e2e02ee3e25893de249e068_4
|
maalfrid_arkivverket
| 2,021
|
no
|
0.835
|
nødvendig for at journalpostene skal komme med på offentlig journal og gjøres tilgjengelig for offentligheten. I henhold til arkivforskriften § 9 har offentlige organer journalføringsplikt for saksdokumenter som er kommet inn til eller blitt sendt ut fra virksomheten, som er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. Meldal kommune må klargjøre og deponere uttrekk fra det avsluttede journalsystemet Kontor 2000 Alle journalposter og saker må avsluttes på korrekt måte. Kommunen må så snart som mulig kontakte leverandør og digitalt depot for å planlegge arbeidet med å ta uttrekk og kvalitetssikre dette. Kommunen må skriftlig bekrefte at uttrekket er tatt imot og godkjent av digitalt depot innen fristen. Se for mer informasjon. 15.4.2019 Meldal kommune har ikke tatt uttrekk fra journalføringssystemet Kontor 2000 som ble brukt i perioden 1999-2005. Meldal kommune må utarbeide en plan for å ordne og listeføre bortsettingsarkiver og eldre og avsluttede arkiver som oppbevares i kommunens egne lokaler. Planen må inneholde kostnadsberegning, finaniseringsplan og tidsfrist for når arbeidet skal ferdigstilles. Kommunen må få oversikt over alle bortsatte, eldre og avsluttede arkiver som oppbevares i egne lokaler.
|
maalfrid_34a09af0766ae2a2dbcf7c9b358d7c94e9152301_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.746
|
Byggegrenser og avkjørsler fv. 213 Fv. 213 er en regional samleveg, funksjonsklasse C, med 30 m byggegrense og streng holdning til avkjørsler. I plankartet er byggegrensa målsatt til 15 m fra vegens senterlinje. Ut fra vegens fartsgrense og at området ligger i tettbebyggelsen, godtas foreslått byggegrense. Område BF_5 har i dag to avkjørsler fra fv. 213, der den ene også betjener område BK_3. Avkjørslene har noe begrensa sikt. I planforslaget er det gitt mulighet for en framtidig adkomst til eksisterende boliger i BK_3 og BF_5 fra ny internveg SV_5. Dette åpner for å stenge dagens avkjørsler til fylkesvegen. Planen setter imidlertid ikke krav til stenging, men mener dette må organiseres i en egen prosess mellom SVV og berørte parter. Til orientering har vegvesenet gitt midlertidig avkjørselstillatelse til eiendommer i område BF_5 og BK_3 med vilkår om at tillatelsen gjelder fram til en reguleringsplan for området er godkjent og viser annen adkomst. Vi forutsetter derfor at framtidige avkjørsler i planområdet blir avklart i reguleringsplanen, og ikke i en egen prosess. Trafikksikkerhetsmessige hensyn samt etablering av ny hovedadkomst til planområdet fra fv. 213 tilsier at eksisterende boligadkomster må stenges. Statens vegevesen krever at eksisterende avkjørsler fra BF_5 til fylkesveg 213 vises med stengesymbol i plankartet, og at det settes rekkefølgekrav om at stenging skal skje når området får ny adkomst via veg SV_5 og område BK_3. Det må i tillegg settes rekkefølgekrav om at det skal etableres ny atkomst til BK_3 så snart internveg SV_5 er bygget. Vi har innsigelse til planforslaget dersom dette ikke gjøres. Innsigelsen er begrunnet ut fra hensyn til trafikksikkerhet jf. nullvisjonsmålet i nasjonal Transportplan, og fremmes ut fra vår rolle som statlig sektormyndighet. En eksisterende adkomstveg ligger innenfor regulert turdrag GT_1 og er i planforslaget forutsatt endret til grøntdrag med turveg. Boligene som benytter vegen i dag er gitt ny adkomst i planen. For å sikre stenging av vegen juridisk, må det legges inn stengesymbol i dagens avkjørsel mot fv. 213, og gis rekkefølgebestemmelse om at vegens skal stenges så snart det er etablert ny adkomst til boligene BF_2-4 via veg SV_5 og SV_6. Tilrettelegging for gående og syklende I planforslaget er det lagt inn fortau både langs atkomst- og internveger i området, noe som er positivt. Det mangler imidlertid rekkefølgebestemmelser som sikrer gjennomføring. Vi forventer at dette rettes opp før sluttbehandling av planen. Fortau langs internveger må senest være opparbeidet før det gis brukstillatelse for boliger som sogner til vegen. Regulert bredde på fortau i planområdet er i hovedsak 2,8 m. Med bakgrunn i at området tenkes tilrettelagt med både barnehage, seniorboliger og botilbud for grupper med særlige behov, anbefaler vi at bredden økes til min. 3 m for å gi romslig plass enten man kommer med barnevogn, rullator eller rullestol. Økt bredde anbefales særlig for forbindelsen mellom Hagejordet og Hagevegen der det kan påregnes en del gangtrafikk på grunn av skoleveg og bydelssenter, og der fortauet SF_2 bare er vist med 2,5 meters bredde. God bredde er også viktig for fortauet SF_5 langs hovedadkomsten, siden dette trolig vil være mye brukt både av gående og syklister bl.a. for elever som skal til ungdomsskolen.
|
maalfrid_b3f66cbb25d6b82be286493465c388d43e6d1a6d_241
|
maalfrid_artsdatabanken
| 2,021
|
no
|
0.755
|
Fig. B124. Datasett B12C: Fordeling av sammenliknbare naturtypekandidater (kandidattrinn) langs, og gradientlengdeestimater for, myrkantpreg (MK) over hele spekteret av variasjon fra MK#1 myrflate i V~1 Åpen Jordvannsmyr til MK#3 i V~2 Jordvannsmyrskogsmark. Kandidattrinn (i naturtypeinndelingshypotesten) er betegnet #1, #2 etc., datasettspesifikk trinninndeling er betegnet (1), (2) etc., og datasettspesifikk basistrinninndeling (a), (b) etc. Variasjon langs andre LKM er holdt konstant (KA#4&TV#1). Alle mål på plassering langs LKMg er angitt i økologiske avstandsenheter (ØAE).
|
maalfrid_130efcc347ef24ca99cc0ddecc4ed940db0e51ff_18
|
maalfrid_ptil
| 2,021
|
no
|
0.301
|
ANSVARLIG UTGIVER: Sikkerhetsforum PRODUSERT: Stavanger 2019 OPPLAG: 1000 eksemplarer LAY-OUT: Reload PAPIR: Munken Polar 150 - 300 gram TRYKK:
|
maalfrid_3100d63959fec0a839033eca8a7ff5f8768fdc1e_2
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.836
|
ST 11/20 Godkjenning av innkalling og saksliste til møtet 080620 2020/746 ST 12/20 Protokoll etter styremøte 17. mars 2020 2020/746 ST 13/20 Tiltak 2020 - rapportering juni 2020/746 ST 14/20 Forvaltningsmyndighet for de små verneområdene i Lyngen kommune fra 1. mai 2020 2020/1922 ST 15/20 Innkjøp av profileringsklær til verneområdestyret 2020/746 ST 16/20 Eventuelt, styremøte 8. juni 2020 2020/746 ST 17/20 møtegodtgjørelse og reiseregning styremøte 8.
|
wikipedia_download_nbo_Smalbåndpraktvikler_267779
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.826
|
'''Smalbåndpraktvikler''' (''Falseuncaria degreyana'') er en sommerfugl som tilhører familien viklere (Tortricidae). En middelsstor (vingespenn 12-15 millimeter), brun vikler, vingene gjerne med et rosa skjær. Forvingen er temmelig smal og jevnbred. Ved bakkanten har den et skrått, brunt tverrbånd som når omtrent halvveis til forkanten. Vingespissen er noe mørkere enn resten av vingen. Bakvingen er gråbrun, forhjørnet ganske tilspisset. Larvene utvikler seg på blomster og frøkapsler av torskemunn (''Linaria'' spp.) og kjempe (''Plantago'' spp.).
|
maalfrid_a3b30b8bed2f72029a1476c42fc133c98d604c79_89
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.757
|
Evaluering av soning med fotlenke Vista Analyse 93 faller deretter forholdsvis jevnt med straffens lengde. De lengre dommene utover tre måneders soningstid gjelder naturligvis delgjennomførere. Tabellen slår også fast at langt de fleste har en soningstid lavere enn seks måneder. SSBs tall kan også brukes til å gi informasjon om som sones med elektronisk kontroll. Tall for dette er gjengitt i Tabell 9.2. Igjen er det løslatelser i 2013 som utgjør datamaterialet. 13 % 12 % 5 % 13 % 12 % Kilde SSB og Vista Analyse. Kategorien Annen inkluderer skadeverk, miljø og arbeidsmiljø. Her ser vi at en stor andel av økonomisk kriminalitet og trafikk sones i form av elektronisk kontroll. Begge disse lå rundt 40-45 prosent i 2013. Langt de fleste trafikktilfellene med elektronisk kontroll er promilledommer. Neste gruppe er , og (inklusive skadeverk, miljø og arbeidsmiljø), der 12-13 prosent av ferdigsonede i 2013 hadde sonet med elektronisk kontroll. Sist er seksualforbrytelser, der 5 prosent sonet med elektronisk kontroll. Tallene gjelder hel og delgjennomføring. Rent matematisk sier tallene at det særlig er potensiale for økt bruk av elektronisk kontroll innenfor de kriminalitetstypene der andelen er lav. Det er også interessant å vurdere potensialet knyttet til kombinasjoner av straffens lengde og kriminalitetstype. Et eksempel der det ikke er potensiale kan illustrere. I kategorien trafikk faller antallet på elektronisk kontroll fra 133 med soningstid mellom en og to måneder, til 7 med soningstid mellom to og tre måneder. Men det skyldes at totalantallet synker nesten like dramatisk. Det betyr ikke at potensialet for flere på fotlenke er stort. De kriminalitetstypene der andelen på fotlenke synker når straffens lengde går over tre måneder samtidig som det er en del straffedømte i gruppen, er . I gruppen annen vinning går for eksempel andelen på fotlenke ned fra 21 prosent inntil tre måneder, til 2 prosent 6 til 11 måneder. Tilsvarende for vold og narkotika. Kategorien seksualkriminalitet har lite elektronisk kontroll, trolig på grunn av regelverket, men det er såpass få saker/løslatelser i 2013 at potensialet ikke er stort selv om en skulle ønske å lempe på regelverket. Skal ordningen utvides, er et første steg å øke strafferammen for helgjennomføring til seks måneder, slik at reell gjennomføringstid blir fire måneder under hensyn til to-tredjedelsreglen. Det er som kjent vanlig å slippe ut etter to tredjedeler av straffen er sonet. For domfelte på fotlenke, som velges ut blant annet på grunnlag av god oppførsel, vil vi tro at så å si alle slipper ut etter to tredjedeler. To-tredjedelsregelen betyr at en helgjennomfører som er dømt til fire måneders fengsel, i praksis aldri vil sone mer enn 2,5-3 måneder. En delgjennomfører vil derimot ofte sone fulle fire måneder siden han kan overføres til fotlenke fire måneder før han faktisk skal slippe ut. Tallene i kapittel 8 bekrefter dette: Delgjennomførere sitter i gjennomsnitt lenger pålenket enn helgjennomførere.
|
maalfrid_2acc66a4826b6d495b9ea9bd46153a5ffed45dc0_34
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.809
|
Grinstein-Weiss M, 2008 (12); Grinstein- Weiss M, 2011 (14); Grinstein-Weiss M, 2012 (13) Grinstein Weiss M, 2013 (34) Mills G, 2008 (15). USA Randomisert kontrollert forsøk (RCT) Tiltaksgruppe: Kontrollgruppe: N=429 Tiltak som omfatter økonomisk støtte, sparing og opplæring/rådgivning (Individual development account (IDA)) Å undersøke om bruk av IDA fører til høyere andel boligeiere Rothwell D.W, 2010 (16) Kontrollert før- og etterstudie Tiltaksgruppe: "Kontrollgruppe": N=156 Tiltak som omfatter økonomisk støtte, sparing og opplæring/rådgivning (Individual development account (IDA)) Å undersøke i hvilken grad deltakelse i IDA har effekt på utvikling av humankapital, gjeldsbelastningsgrad og boligeie blant innfødte hawaiianere. Rohe W.M, 1997 (17) USA (Charlotte, North Carolina) Kontrollert før- og etterstudie Lavinntektsfamilier som bor i offentlige utleieboliger eller står på venteliste. N= 182 Selvhjelpsprogram som omfatter økonomisk støtte, opplæring, bistand til utdanning/arbeid med mer (Gateway Transitional Families Program). Å undersøke om Gateway Transitional Families Program har effekt på økonomi og etablering i egen eid bolig Barlindhaug R, 2011 (23) Norge Kohortstudie Startlånesøkere som fikk vedtak på søknad i 2006. N= 6 818 Tiltak som omfatter økonomisk støtte (Startlån/Startlån+boligtilskudd)
|
wikipedia_download_nbo_Programme for International Student Assessment_101815
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.964
|
'''Programme for International Student Assessment''' ('''PISA''') er en internasjonal komparativ undersøkelse av skolesystemene i ulike land i regi av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Målet med prosjektet er å kartlegge 15-årige skoleelevers kunnskaper i matematikk, naturfag og lesing. Studien blir gjennomført hvert tredje år med ulik vekting av de tre hovedområdene. Den første PISA-studien ble gjennomført i 2000, og da var det lesing som ble vektlagt. I 2003 var matematikk i fokus, og i 2006 var det naturfag som ble vektlagt i undersøkelsen. I 2009 var det igjen lesing som var «fokusfag», og i 2012 var det matematikk. I PISA 2006 presterte norske elever for første gang under OECD-gjennomsnittet i både matematikk og lesing. I tillegg gjorde norske elever det betydelig dårligere enn OECD-gjennomsnittet i naturfag. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo har ansvaret for gjennomføring av den norske delen av prosjektet, med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Instituttet gir også ut en egen norsk rapport etter hver undersøkelse. * Rindermann, Heiner (2007). The g-factor of international cognitive ability comparisons: the homogeneity of results in PISA, TIMSS, PIRLS and IQ-tests across nations. ''European Journal of Personality, 21''
|
maalfrid_83e9b4163173a381c61e9125015f2f3341e41fc9_100
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
en
|
0.087
|
Tabell 3b. Planktoniske og littorale krepsdyr Enningdalen 1999 - Hoppekreps. "æ - Cl) co "Ø C'J C'J ... ... .... ... .... .... c ... .... .... .... .... !U ·a !U !U Gol !U Ql !U c a c a c a c 41 c c c c c a c: c c c .... c c c c 1'11 1'11 ca 1'11 ca ca ca t t t c. c. 41 41 !U Ql .a ,:( ,:( ,:( ...!11: 5 5 Dato 1999 15.6. 13.8. 27.4. 27.4. 27.4. 15.6. 15.6. 15.6. 23.8. 27.4. 27.4. 27.4. 27.4. 15.6. 15.6. 15.6. 13.8. Prøvetype litt., P: plankt.) L L p LI L2 p L2 L p L l L2 L3 p L2 L Opptalt fraksjon l 1/20 1/15 1115 1/4 1/2 1/2 6115 1/2 Hoppekreps Copepoda Eudiaptomus gracilis 3 2 Diaptomidae indet. Macrocyclops albidus 6 2 1 MacrocyclopsjUscus 3 2 3 Eucyclops denticulatus Eucyclops mocruroides -- Eucyclops macrurus serrulatus 3 6 4 2 25 Eucyc/ops speratus 3 2 9 l Eucyclops sp. 8 ParaC]_clops affinis 2 3 Ectocyclopsp]laleratus Cyclops strenuus 2 2 Cyclops scutifer Cyclop.! sp. M egacyclops gigps Megacyclops viridis 3 2 17 Acanthocyclops verna/is 1 Diacyclops bicuspidatus J 3 Thermocyclops crassus Thermocyclops oithonoides 2 35 6 7 f_T'letocy_cloe_s bico/or Calanoida indet. (cop./naupl.) 15 23 28 ICyclopoida mdet. (cop.fnaupl.)
|
wikipedia_download_nbo_Moldovas kvinnelandslag i fotball_261041
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.814
|
'''Moldovas kvinnelandslag i fotball''' representerer Moldova i internasjonal fotball. Moldova debuterte i kvalifiseringen til gruppe A i kvalifiseringssystemet til UEFA. Moldova kom i gruppe med Jugoslavia, Irland og Hellas. Moldova vant én kamp, borte mot Hellas, og tapte resten. De kom à poeng med Hellas, men var bak både på innbyrdes oppgjør og målforskjell. Moldova valgte å stå over kvalifiseringen til EM i England, men de stilte i kvalifiseringen til VM i Kina. Ettersom Moldova var i gruppe B, kan det tyde på at de siktet på EM, ettersom vinnerne av gruppe B kunne spille om opprykk til de lagene som kunne kvalifisere seg, og dermed tidligst kunne kvalifisere seg til neste arrangement. Moldova stilte imidlertid ikke til den direkte kvalifiseringen til EM i Finland i 2009, eller påfølgende mesterskap (inkludert kvalifiseringen til VM i 2015). Moldova er der i selskap med Andorra, San Marino, Liechtenstein, Kypros, Gibraltar, Aserbajdsjan og Armenia. Moldova har ikke spilt noen kamper siden 2007-kvalifiseringen.
|
maalfrid_6d9cb52bc6fcc8b4c40025c752b02e44afae89cd_65
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.836
|
68 2016–2017 Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven) nemndas myndighet overfor andre forvaltningsorganer i slike saker er begrenset til å avgi en uttalelse, vil forslaget om at nemnda skal kunne ilegge oppreisning ha liten effekt i statlig og kommunal sektor hvis gjeldende rett skal opprettholdes. Det innebærer samtidig at nemnda vil kunne fatte vedtak i langt større utstrekning mot private arbeidsgivere enn mot offentlige arbeidsgivere. Etter departementets syn mangler en slik forskjellsbehandling en saklig begrunnelse. Forskjellsbehandlingen kan også bidra til å undergrave intensjonen om å sikre mer effektiv håndheving og et mer reelt lavterskeltilbud. Departementet er enig med Likestillingsutvalget (NOU 2011: 18) i at det ikke er rimelig at arbeidssøkere og arbeidstakere behandles ulikt, avhengig av om saken gjelder offentlig eller privat sektor. Det bør så langt som mulig være samme mulighet for nemnda til å fatte vedtak, og eventuelt å treffe vedtak om oppreisning, se NOU 2011: 18 punkt 10.5.2. Det vil også gi et uheldig signal hvis det offentlige i så stor grad skulle få et langt videre fritak for å få oppreisningsvedtak mot seg i nemnda enn private arbeidsgivere. Hvis offentlige arbeidsgivere bryter diskrimineringsforbudet, bør håndhevingsapparatet i utgangspunktet kunne sanksjonere dette på samme måte overfor offentlige og private arbeidsgivere, med mindre konstitusjonelle grunner står i veien. Departementet mener også at de hensyn som begrunner at nemnda ikke er gitt myndighet til å overprøve andre forvaltningsorganers vedtak, som hovedregel ikke gjør seg gjeldende ved utøvelse av arbeidsgiverfunksjoner. Saklig sett er enkeltvedtak om ansettelse mv. av samme karakter som ansettelse i det private arbeidslivet. Se NOU 2011: 18 punkt 10.5.2, med henvisning til Eckhoff og Smith, Forvaltningsrett 9. utgave (Oslo 2010), s. 282. Det er likevel enkelte særtrekk ved ansettelsesforhold i det offentlige som skiller seg fra ansettelsesforhold i privat sektor. I offentlig sektor er det innført særlige rettigheter som bidrar til å sikre at det ikke tas usaklige eller utenforliggende hensyn, (se rapport fra Tjenestemannslovutvalget, «Ansettelsesforhold i staten», 2015, s. 22). Ansettelser i offentlig sektor skjer etter en totrinns prosess med henholdsvis en innstilling og et ansettelsesvedtak i innstillingsrådet (se rapport fra Tjenestemannslovutvalget, «Ansettelsesforhold i staten», 2015, s. 89. Ved avgjørelser i tilsettingsråd gjelder også forvaltningslovens habilitetsregler. Det er derfor et innstillingsråd som treffer tilsettingsvedtaket. Deretter inngås det en privatrettslig ansettelsesavtale. I rapporten fra Tjenestemannsutvalget «Ansettelsesforhold i staten» side 91 er forskjellene mellom ansettelser i privat og offentlig sektor oppsummert slik: «Mens arbeidskontrakter etter arbeidsmiljøloven er privatrettslige, bygger ansettelsesavtaler i stat og kommune på et vedtak av det organ som har myndighet til å foreta ansettelser med en påfølgende avtaleinngåelse ved at arbeidstaker aksepterer stillingen. Det har dermed både et privatrettslig og et offentligrettslig aspekt.» I offentlig sektor gjelder dessuten kvalifikasjonsprinsippet, som innebærer at den best kvalifiserte søkeren til en stilling skal ansettes. De her skisserte prosessene skal gjøre det mindre sannsynlig at arbeidstakere blir diskriminert i offentlig sektor, men det er ikke i seg selv tilstrekkelig til å forhindre at det skjer. Dersom offentlige arbeidsgivere – til tross for betryggende saksbehandlingsregler som skal sikre at kvalifikasjonsprinsippet overholdes – likevel opptrer diskriminerende, bør de samme håndhevingsmulighetene, som for private arbeidsgivere, være tilgjengelig. For nemndas saksbehandling vil det dessuten stilles særlige krav til rettssikkerhet som vil ivareta hensynet til både offentlige og private arbeidsgivere, se kapittel 7. Bakgrunnen for at avgjørelser om ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed, forflytting, vedtak om å ilegge ordensstraff og tilståelse av pensjon anses som vedtak etter forvaltningsloven, er i første rekke at lovgiver ønsket å gi tjenestemannen de samme prosessuelle rettighetene i form av en betryggende saksbehandling som ellers i forvaltningssaker, jf. Ot.prp. nr. 38 (1964–65) s. 25. Å gi tjenestemenn svakere rettigheter enn arbeidstakere i privat sektor, kan derfor vanskelig sies å være i tråd med de hensynene som ligger bak at ansettelse mv. regnes som et enkeltvedtak.
|
maalfrid_9bfed630ee6cc3e0ee36d68e9cd98ee691b905b8_11
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.446
|
0634 Tiltakspenger 3 2 54% 97 1% 38 0% 32 100 6 800 2541 Dagpenger 55 36 52% 583 5% 256 2% 94 600 17 900 2620 Stønad til enslig mor eller far 6 8 -23% 166 1% 96 1% 36 200 5 200 2650 Sykepenger 92 81 14% 1 169 10% 309 3% 78 400 24 700 2651 Arbeidsavklaringspenger 52 45 15% 350 3% 233 2% 148 800 18 600 2655 Uføretrygd og yrkesskade 112 105 6% 543 5% 464 4% 205 400 20 000 Till Tilleggstønader tiltak, AAP og enslige 1 * * 0660 Krigspensjon * * * * * 1 0% * * 2670 Alderspensjon 279 255 9% 1 313 11% 1 201 10% 212 300 19 400 2680 Ytelser til gjenlevende 5 6 -12% 82 1% 68 1% 65 100 6 500 * * * * * *
|
maalfrid_9a7eb79d72c5743f7721fd05cddc8655ce551709_123
|
maalfrid_helfo
| 2,021
|
no
|
0.549
|
Takst 712 er takst for kvantiativ måling av mikroalbuminiuri (ikkje semikvantiative målingar). Indikasjonen for bruk av takst 712 er vurdering av risiko for diabetisk nyresjukdom ved type I diabetes. Rådgivande lege har uttalt vedk. takst 712 at på pasientar med type I diabetes med meir enn 5 års varigheit, dei fleste med type 2 diabetes og på pasientar med hypertensjon bør mikraltest gjerast maks. ein gong per år. Ved eventuell positiv prøve skal testen gjentakast 2 ggr. I løpet av 3 mnd. Dersom første prøve er negativ er det ikkje nødvendig med fleire prøver og testen kan gjerast igjen om 1 år. Takst 712 har vore til vurdering i Takstutvalget 9 gongar i løpet av 2002 – 2011. I dei fleste tilfella har det vore tilrådd tilbakekrevjing av taksten på 30-60% av bruken, og i andre tilfelle er legen vorte bedt om å bruke takst 706i framfor 712. I ei sak er det tilrådd å krevje tilbake utbetalt refusjon utover gjennomsnittlig bruk (måltal), då det ikkje er grunnlag i journalnotat at taksten er brukt på korrekt grunnlag i så stor grad.
|
maalfrid_db1646ba88d3d031b7417f56218e49e30945e4d4_13
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.971
|
phone applications (apps). In addition to these, privately developed applications with similar functionality often spring up as well. This is also the case in Trondheim, Norway. The bus company AtB runs the buses and offers information in several forms. Numerous independent apps likealso exist. One of the services offered by AtB, () is powered by BusTUC's ability to answer queries in natural language, with natural language. Work has also been done to add spoken natural language support to the system, allowing users to query in a more conversation-like manner. Much work has gone into BusTUC, but Trondheim's bus information services are still not perfect. If BusTUC is improved, it will improve the usefulness of every product offering BusTUC as part of its service. It would therefore be beneficial to discover which possible areas of improvement are most useful to users, and to plan an expansion of BusTUC's functionality based on this. The overall goals for the project are briefly described below. The BusTUC system has numerous areas of improvement. In order to make BusTUC even more useful to its users, the improvements desired by users and potential users must be assessed. The structure of BusTUC must also be understood, as well as the concepts, tools and methods upon which it has been built. Based on what functionality users deem useful and the way in which BusTUC and associated technology works, extend the BusTUC's functionality to make it more useful. This section condenses what the research aims to answer into a few, simple questions. Explore what information it would be useful to add support for. Examples could be supporting queries that specify time by a variable (such as opening hours) or possibly even queries about local train routes. As the usefulness of such information is decided by the users, it would be natural to ask for their opinions. This question has two sides to it: The first is best answered by exploring published articles and other works on BusTUC and concepts and systems relevant to it, and combining the findings with the results of Q1. The second is answered by implementing the features found through the above and analyzing the results.
|
maalfrid_cbf3adf1a64cb9912121fc968b132dfc064be565_121
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.411
|
Innførsel Utførsel Varenr. Vareslag Enhet SITC Mengde 1000 kr. Mengde 1000 kr. 5509.769+ ellers tonn 129 2 697586 652-02 — — andre vevnader: 5509.901 — — — gas til bruk i sykepleien, med tils. høyst 32 varp- og vefttråder pr. cm2 »51 831—— — — — ellers: _ ___ inneholdende korte synte-- tiske eller kunstige tekstilfibrer: 5509.902 flerfargede, ikke trykte »583—— » 5509.903 trykte eller ensfargede »25 469—— » 5509.904 andre »577—— » _ ._ ellers: 5509.905 av vekt minst 400 gram pr. m2 1431 64111210 » ellers: flerfarg., ikke trykte 5509.906 verditoll 1 28 60409 5509.907 vekttoll 1/1— 30/6-60 590—— » 5509.908 trykte eller bleikte . 53 1 159010 » 5509.909 andre 146 2 43002 » 56.01Korte syntetiske og kunstige tekstilfibrer, ikke kardet, kjemt eller bearb. på annen måte for spinning 671 7 032 6 744 23 918 5601.100 syntetiske »370 5 376 266-01 5601.200 kunstige 299 1 655 56.02#Filament tow» til framstilling av korte syntetiske eller kunstige tekstilfibrer »124—— 5602.100 av syntetiske fibrer 021—— 651-06 5602.200 av kunstige fibrer »03 56.03Avfall (hertz. garnavfall og opprevne filler) av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer (endeløse eller korte), ikke kardet, kjemt eller bearb. på annen måte for spinning . . . 81 662 500 894 5603.100 av syntetiske fibrer 64 561925 266-01 5603.200 av kunstige fibrer 16 100 490 868 56.04 Korte syntetiske og kunstige tekstilfibrer og avfall av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer (endeløse eller korte), kardet, kjemt eller bearb. på annen måte for spinning . . av syntetiske fibrer av kunstige fibrer Garn av korte syntetiske eller kunstige tekstilfibrer (eller av avfall av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer), ikke i detal/opplegging 296 5 220 608 2 127 265 5 046 30 173 678 20 423 3 339 21 745 5604.100 5604.200 56.05 1 Fra 1/7-1960 omfatter varenr. også import belagt med vekttoll. From July ist, 1960 the commodity no. also include imports with specific duty. Kan ikke oppgis. Confidential.
|
maalfrid_65e12884439092d7ff03eec25733788d61bda239_35
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.919
|
• Commission's notice – Agreements between competitors: below 10 % market share – Agreements between non-competitors: below 15 % market share – Does not apply to "hardcore"
|
maalfrid_77be2fab71c97f0265b53a862264f3fbeef9400e_259
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.628
|
Det vises til omtale under programkategori 10.50 om mål for legemiddelområdet. Offentlige utgifter til legemidler utenfor institusjon dekkes hovedsaklig etter folketrygdloven § 5-14 med tilhørende forskrift (blåreseptforskriften). Regelverket skal sikre refusjon av utgifter for pasienter med alvorlig og kronisk sykdom eller med høy risiko for sykdom, hvor det er, eller kan bli nødvendig med langvarig medikamentell behandling. 2751 Legemidler mv. 9 247 023 9 436 000 9 802 000 3,9 2752 Refusjon av egenbetaling 4 370 359 4 143 206 4 349 600 5,0 2755 Helsetjenester i kommunene mv. 5 366 374 5 761 100 5 944 700 3,2 2756 Helsehjelp i utlandet 50 000 50 000 0,0 Sum kategori 30. 60–69 Overføringer til kommuneforvaltningen 234 722 283 000 265 000 -6,4 70–89 Andre overføringer 18 749 034 19 107 306 19 881 300 4,1 Sum kategori 30. 70 Legemidler 7 805 742 7 910 000 8 196 000 71 Legeerklæringer 1 420 11 000 11 000 72 Medisinsk forbruksmateriell 1 439 861 1 515 000 1 595 000 Sum kap.
|
maalfrid_5c5aa1582d7a917f88d2ecd0ca744d7a1c6cb7fc_21
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.794
|
Som et tredje ansvarsgrunnlag anføres at staten har krenket dykkernes rettigheter etter EMK og andre menneskerettskonvensjoner. Krenkelsene medfører erstatningsansvar for staten etter skadeserstatningsloven § 2-1. Staten er forpliktet av menneskerettskonvensjonene fra ratifikasjonen. Fra 1994 ble statens plikt til å respektere og sikre menneskerettighetene tatt inn i grunnloven, grunnlovens § 110 c. Fra 1999 gjelder konvensjonene som norsk lov med forrang foran annen lovgivning, jfr. menneskerettsloven §§ 2 og 3. Før vedtakelsen av menneskerettsloven ble det antatt at norsk rett stemte med statens folkerettslige forpliktelser. Norske domstoler skal benytte de samme tolkningsprinsipper som EMD, jfr. Rt. 2000 side 996. Staten er forpliktet til å treffe de nødvendige lovgivningstiltak for å sikre individenes rettigheter og friheter etter menneskerettskonvensjonene, jfr. EMK art. 2 og SP art. 2. nr. 2. Den må gjøre hva som med rimelighet kan forlanges for å hindre krenkelse, jfr. EMDs dom av 26. oktober 2006 (Ledyayeva m.fl. v. Russia). Enhver har rett til en effektiv nasjonal prøvning av påståtte konvensjonskrenkelser, jfr. EMK art. 13 og 35, samt SP art. 2 nr. 3. Den hvis menneskerettigheter er krenket, har rettslig interesse i å få krenkelsen fastslått i fastsettelsesdom mot staten, jfr tvistemålsloven § 54. Kravet om fastsettelsesdom gjelder kun for Jørgensen fordi Kleppe og Muledals anke på dette punktet er rettskraftig avvist fra domstolene av formelle grunner. Tvistemålsloven § 54 må tolkes i lys av formålet med vedtakelsen av menneskerettsloven, som var å styrke menneskehetsrettighetenes stilling i norsk rett, jfr. menneskerettslovens § 1 og Rt. 2003 side 301. Den nye tvisteloven hjemler riktignok ikke uten videre et krav om fastsettelsesdom for konvensjonskrenkelser. Det er imidlertid ikke utelukket at krenkelsen kan komme til uttrykk i domsslutningen hvis dette innebærer den form for reparasjon som er nødvendig og tilstrekkelig i forhold til konvensjonen, jfr. Ot. prp. nr. 51 (2004-2005) side 152 ff. For øvrig er anken innlevert før tvisteloven trådte i kraft, og den skal derfor behandles etter tvistemålslovens regler. Reelle hensyn taler for at det bør avsies dom for konvensjonsbrudd. En dom vil bety en moralsk oppreisning for et stort antall dykkere og deres pårørende. Flere dykkere er avgått ved døden siden nordsjødykkingen tok til. 28 saker er stanset i tingretten, andre er pådømt der og med forkjellig utfall. Saken har en stor prinsipiell interesse langt utover Jørgensens søksmål. Krenkelsen av menneskerettighetene anføres å være et særlig ansvarsgrunnlag, jfr. EMK art. 13 og 41. Den krenkede har krav på et effektivt rettsmiddel mot krenkelsen. I dette tilfellet er det tale om brudd på helt sentrale bestemmelser, og det effektive rettsmiddel vil være å tilkjenne dykkerne erstatning, jfr. EMDs dommer av 29. april 2003 (McGlinchey m.fl. – Storbritannia), av 10. mai 2001 (Z m.fl. – Storbritannia), Jacobs and White:
|
maalfrid_15e632276a84be94f65e75e7065cac1678ad84ba_0
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
nn
|
0.7
|
Vi viser til brev frå Arbeidsav 16. juli Justisdepartementet har ingen merknader. Med h sing seniorrådgjevar Åshild Tveit Telefon Postboks 8005 Dep Akersgt 42 22 24 90 Åshild Tveit 0030 Oslo Org. nr.:
|
maalfrid_f42f0a6743b9f79941aabaaec53a28fced7c67e9_44
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.81
|
tenester har fokus på og arbeider med å få fungerande faglege referansegrupper, definerte kvalitetsmål, eintydige tilvisingskriterium og likeverdig tilgang til tenestene.» Helse Vest RHF skal i samarbeid med Helsedirektoratet og kommunane etablere ei ordning for opplæring og bruk av akutthjelparar. Vi viser til akuttmedisinforskrifta § 5. Helsedirektoratet har invitert Helse Vest til å delta i ei arbeidsgruppe. Her er det viktigaste spørsmålet kva rolle akutthjelparane skal ha, og korleis ein kan sikre klare ansvarsforhold. Regionalt kompetansesenter i akuttmedisin (RAKOS) representerer Helse Vest i arbeidsgruppa. Helse Sør-Øst RHF skal ta det nasjonale ansvaret for ein informasjonskampanje som kan auke talet på organdonorar i 2018. Kampanjen skal også omfatte levande givar av nyre. Dette arbeidet skal gjennomførast i samarbeid med relevante aktørar, medrekna dei tre andre regionale helseføretaka. Direktoratet for e-helse skal gjere nødvendige tekniske endringar for å realisere ei elektronisk løysing for organdonasjon i kjernejournal. Dei regionale helseføretaka skal dekke kostnadene til utvikling, forvaltning og drift av elektronisk løysing for organdonasjon. Helse Sør-Aust RHF rapporterer følgjande: «Helse Sør-Øst RHF har hatt det nasjonale ansvaret for en informasjonskampanje i samarbeid med landets helseforetak og relevante brukerorganisasjoner. Målsetningen var å øke antall organdonorer. En skisse for gjennomføringen av kampanjen ble godkjent i møte mellom de administrerende direktørene i de fire regionale helseforetakene 14. mai 2018. Oppstart for kampanjeperioden var 21. september 2018 og den ble gjennomført som to holdnings- og informasjonskampanjer innrettet henholdsvis mot befolkningen generelt og ansatte i helseforetakene spesielt. I etterkant er det gjennomført en evaluering som viser at den har bidratt til å skape oppmerksomhet rundt organdonasjon i den perioden den har pågått. Tilbakemeldingene fra fagmiljøene er også positive. Rapportering fra Oslo universitetssykehus HF viser likevel at målet om å øke antall donorer ikke er nådd for året 2018. Det forventes på tross av dette at kampanjen vil medvirke til å øke antall donorer på lengre sikt. Oslo universitetssykehus HF melder også om at det har vært en svært sterk start på 2019 i antall transplantasjoner.» Vi viser til fleire oppdrag til dei regionale helseføretaka innanfor legemiddelområdet i 2017, og m.a. rapport frå dei regionale helseføretaka til departementet om overgang til fagleg likeverdige, men rimelegare legemiddel og tilgrensande oppdrag. Vi legg til grunn at dei regionale helseføretaka følgjer opp tilrådingane i rapporten, og gjer greie for denne oppfølginga til departementet innan 1. juni 2018. Helse Sør-Aust RHF rapporterer følgjande: «I møte mellom de administrerende direktørene i de fire regionale helseforetakene er Helse Sør-Øst RHF bedt om å ivareta arbeidet med overgang til faglig likeverdige legemidler, mens Helse Vest RHF og Nasjonal IKT HF skal følge opp plan for gjennomføring, etablering og finansiering av SAFEST.
|
firdafolkeblad_null_null_19620418_57_31_1_MODSMD_ARTICLE21
|
newspaper_ocr
| 1,962
|
nn
|
0.53
|
har ikkje giort seg so sterkt gj eldane pa vegane her i distrik tet. Jamt over er vegane bra tur re no Øog vi har ogso sett det verre med omsyn til slaghol. Over Raxnsdalsheia er det, som rimeleg kan vere. noko blautt, men tilhøva er verst over Lange landsfjellet, får vi opplyst på veg kontoret. Men det kan enno verta bloytc på lange vegstrekningar for all snoen langs brøytekantane er vekke. JAKT- OG FiSKELAG ! GLOPPEN Eit jakt- Øog fiskelag vart skipa siste helg i Gloppen. Organisa sjonssekr. Arnt Stenklev fra Norsk Jæger -Øog Fiskerforbund var til stades, Øog det vart. slik som her i Florø, valt eit hovudstyre Øog dess utan iaktutva! osj liskeutval. For mann i hovudstyret vart fotograf Ola Ålmenning. Klappmyssunge ti! akvariet. Til akvariet i Bergen er det ko rn ein ny sel. men dette er ein klappmyssunge som ikkje er hø velag å ha. Dei ventar elles 3— 4 ungai av Grønlandssel, som er meir hyggjeleg å ha i akvariet enn den sinte Øog hissige klapp myssen.
|
maalfrid_dd45b9ea86d8108daa0599548aa6e42889b47e55_83
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
no
|
0.704
|
Denne lokaliteten ligger helt ved enden av fjorden på vestsiden av dalen ovenfor Stølen (34 på Figur 8). Et gammelt ras er tydeligvis utløst på et lavvinklet glideplan fjordfallende foliasjon). Det er også steiltstående lineamenter som kan opptre som sprekker, men disse viser ingen tegn til åpning. Det er ingen tegn til sprekker, bevegelse eller ustabilitet i den gjenværende blokken. Dette området betegnes derfor som inaktivt på det nåværende tidspunkt.
|
maalfrid_1859796eed556979eacfc5c90a6dee62326ab1e4_11
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.902
|
1592 M. F¨orster et al.: IMF dependence of high-latitude thermospheric wind variable magnetospheric convection pattern that range from tens of minutes to hours, this seems to be somehow too large. The comparison with recent comprehensive compilations of high-latitude ground-based FPI neutral wind observations at both hemispheres by, e.g. Emmert et al. (2006a,b), show that the CHAMP winds are a factor 2–3 larger than the ground-based observations. FPI measurements are, however, essentially taken from a different altitude range (250 km) and they are usually integrating over a larger altitude range. The CHAMP satellite measurements, on the other hand, are in-situ observations from F2-layer altitudes near 400 km and represent upper thermosphere conditions. Comparable wind measurements from this altitude range are relatively seldom for the last two decades. In-situ thermospheric wind measurements were obtained in the 1970s and early 1980s by the AE-C and DE-2 satellites. Their published measured wind amplitudes are comparable with the magnitudes obtained in this study as, e.g. in the papers of Thayer et al. (1987, Fig. 3) and Thayer and Killeen (1993, Table 1), where DE-2 observations of a high solar activity period are summarized explicitly for the polar cap with magnetic latitudes80(as in our study) with mean wind speeds between 400 m/s and 600 m/s, depending on geomagnetic activity and on the hemisphere. Further, Killeen et al. (1995) reported about FPI measurements in Thule and Sondre Stromfjord and their solar cycle, geomagnetic activity and IMF dependencies. Their summary representations in Fig. 8 suggests wind amplitudes close to 400 m/s for comparable conditions for the Thule FPI. The large dusk cell neutral wind circulation dominates for conditions at the Northern Hemisphere in sectors 1 to 3 (Fig. 4) and it exists mirror-symmetric for at the Southern Hemisphere also as a large dusk convection cell in sectors 7 to 5 (Fig. 5). The corresponding magnetospheric convection pattern are known as large, round-shaped convection cells as shown, e.g. in the studies of Ruohoniemi and Greenwald (2005) and Haaland et al. (2007). According to the above mentioned superposition of Coriolis and centrifugal forces, the plasma convection favours this clockwise circulation vortex of the neutral air at the dusk side. A large-scale cyclonic vortex appears over the major part of the high latitude thermospheric circulation. It has its focal point near 18 MLT at 70–75magnetic latitude and comprises the whole dusk side high-latitude region all the way from postnoon to pre-midnight MLT hours and over the pole down to about 80–75toward the dawn side. The smaller, "crescentshaped" dawn side convection cell is suppressed in its imprint on the neutral air motion due to the opposite action of Coriolis and centrifugal forces on its poleward side; at the equatorward, subauroral side it might contribute to a faster outward flow, if the movement has an eastward component there. For purely southward (sector 4), the dawn and dusk cells become more symmetric and this gives the way for a curl free, laminar neutral wind circulation closer to the noonmidnight meridian. The transpolar flow in the central polar cap becomes deflected toward dusk because of the Coriolis force. The westward deflection of the Coriolis force in the midnight and dusk sector entrains the gas parcel to build up momentum through ion drag. In the dawn sector, the gas parcel tends to be pushed out of the dawn anticlockwise circulation by the Coriolis force. The angle of deflection from the noon-midnight meridian is smallest for sector 5 at both hemispheres, i.e. close to those conditions where the driving transpolar magnetospheric convection has its largest magnitudes (cf. Tables 1 and 2). In the sectors with opposite polarity, i.e. sectors 5 to 7 in the Northern and sectors 3 to 1 in the Southern Hemisphere, the dusk cell is still present, but to a much smaller extent. The round-shaped magnetospheric convection cells which are known from the plasma potential pattern to exist at the dawn side, cannot have a corresponding imprint on the neutral air circulation due to the unfavourable action of the Coriolis and centrifugal forces, as mentioned above. The transpolar thermospheric wind flow is curl free in a wider latitudinal range and is directed from the pre-noon hours to pre-midnight, forming an angle of about 10–15with the noon-midnight meridian at the Northern and more than 20at the Southern Hemisphere. The non-divergent, laminar flow within the central polar cap under the latter conditions is also manifested in the Tables 1 and 2 by smaller average angular variances (6th column of the tables) for these sectors. Interestingly, the comparison of the dependency of FPI neutral wind pattern obtained at250 km altitude (by, e.g. Emmert et al., 2006b, Fig. 8) with the CHAMP wind pattern seems to show a systematic clockwise shift in the wind direction with increasing height. The CHAMP vectors appear to be rotated by30–40with respect to the FPI observations. The latter measurements, however, were done during quiet geomagnetic conditions near the winter solstice, so that definitive conclusions about a directional shear cannot be drawn yet. This subject needs further investigations in a separate study. The largest wind amplitudes are gained for sector 5 at North and sector 3 at South, i.e. not for purely southward conditions, where the magnetospheric convection speed maximizes (8th column, see also Haaland et al., 2007, Table 3), but rather for those sectors where the antisunward magnetospheric convection in the central polar cap is in favour of a curl free, laminar flow (i.e. small values of in column 6), closely aligned with the noon-midnight meridian at the Southern Hemisphere and with a slightly duskward plasma flow at the Northern. The large skewing of the magnetospheric plasma convection pattern towards dawn (dusk) for ( ) at the Northern Hemisphere and oppositely at the Southern Hemisphere is not reflected in the neutral wind cross-polar circulation pattern. It is rather the formation of the large round-shaped plasma convection cell which is present under ( ) conditions at the Northern (Southern) Hemisphere at the dusk side which Ann. Geophys., 26, 1581–1595, 2008 www.ann-geophys.
|
wikipedia_download_nbo_Erik Solbakken (1943)_457339
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.854
|
'''Erik Solbakken''' (født 1943, død 1997) var en norsk filmregissør. Han startet som kortfilmregissør. Solbakkens debut som spillefilmregissør var ''Kimen'' (1974) basert på Tarjei Vesaas' roman med samme navn. Deretter fulgte ''Vårnatt'' (1976) etter Vesaas' roman med samme navn og ''Rallarblod'' (1979) etter Kristofer Uppdals roman ''Dansen gjennom skuggeheimen''. Han laget også en rekke oppdragsfilmer og fjernsynsproduksjoner. I Solbakkens verksliste inngår også filmen ''Å du godeste'', som var en innføring i dukkespilleteknikk. Filmen var tilgjengelig for skoler via Statens Filmsentral.
|
maalfrid_83fdc85d3ed9b5350d5d7eef46d5f00a6ca0f142_22
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.906
|
Nærings- og fiskeridepartementet Side 23 av 90 er forvalter forpliktet til å gi opplysninger om aksjeeierne til selskapet og offentlige myndigheter. Departementet legger til grunn at forvalters plikt etter allmennaksjeloven oppfyller direktivets krav der forvalter står registrert på vegne av reell aksjeeier. Ved forvalterregistrering vil det imidlertid ofte være flere lag med forvaltere. Eksempelvis kan en norsk bank være registrert i verdipapirsentralen på vegne av en utenlandsk bank, mens den utenlandske banken fører interne registre over hvilke av bankens kunder som er reell aksjeeier av de registrerte aksjene. Etter tidligere regler, der Finanstilsynet ga tillatelse til forvalterregistrering, ble det satt som vilkår for tillatelsen at den registrerte forvalteren i verdipapirsentralen var forpliktet til å gi opplysninger om reell aksjeeier, uavhengig av hvor mange ledd av forvaltere det var. Når kravet til tillatelse nå har bortfalt, må det fastsettes regler om slik opplysningsplikt. Det foreslås presisert i allmennaksjeloven § 4-10 fjerde ledd at forvalters opplysningsplikt gjelder den som er "reell aksjeeier". Utgangspunktet er at selskapet har plikt til å gi aksjeeiere de opplysninger som er nødvendige for at aksjeeierne skal kunne utøve sine rettigheter. Nærmere regler om selskapets plikter følger av allmennaksjeloven og verdipapirhandelloven § 5-9. Som nevnt i punkt mener departementet at reglene i verdipapirhandelloven § 5-9 er i tråd med direktivets artikkel 3b om hvilke opplysninger selskapet er forpliktet til å meddele aksjeeierne. Der forvalter er oppført i aksjeeierregisteret på vegne av utenlandsk aksjeeier, vil forvalter være mottaker av de nevnte opplysningene. Etter endringsdirektivet har forvalter en plikt til å videreformidle opplysningene til reell aksjeeier. Med gjeldende regler om forvalterregistrering, vil reell aksjeeier ikke kunne utøve sine eierrettigheter ut over å motta utbytte eller motta andre utdelinger, se allmennaksjeloven § 4- 10. Nytten av informasjonen fra selskapet er at den kan danne grunnlag for at aksjeeier velger å registrere seg i aksjeeierregisteret i eget navn for å kunne utøve alle aksjeeierrettigheter. Ved en slik omregistrering må det foretas kundekontroll etter hvitvaskingsregelverket. Departementet er usikker på i hvilken grad dette vil være gjennomførbart i praksis, og antar at aksjeeiere som ønsker å bruke sine eierrettigheter i all hovedsak vil velge direkte registrering i aksjeeierregisteret. Forvalterregistrering bygger på en finansiell utøvelse av aksjeeierrettighetene og har en annen struktur enn det direktivet tar sikte på å regulere. Ved å administrere aksjene gjennom forvaltningsregistrering har aksjeeierne fraskrevet seg de utøvende rettighetene som følger med aksjene, herunder retten til å møte og stemme på generalforsamlingen. Formålet med direktivet er å styrke aksjeeiernes innflytelse i selskapet ved å gi aksjeeierne incitamenter til å engasjere seg i selskapets forretningsforhold. Dersom forvalter pålegges å videreformidle informasjon fra selskapet til aksjeeier for å sikre utøvelsen av de aksjeeierrettighetene eier ved forvalterregistrering har gitt fra seg, vil det i noen grad stride mot forutsetningen om at slikt eierskap er rent finansielt. Det bør etter departementets vurdering i så tilfelle foretas en vurdering av hensiktsmessigheten av forvalterregistrering som institusjon, herunder at identiteten til aksjeeierne ikke er offentlig tilgjengelig. Etter departementets foreløpige vurdering er imidlertid forvalterregistrering en ordning som fungerer hensiktsmessig, og som letter tilgangen på finansiell kapital til norske selskaper.
|
maalfrid_3cf97bd45aaeadfbc2b04a27d0cf597a5cda4d7e_0
|
maalfrid_uis
| 2,021
|
en
|
0.945
|
Speak up! Confront the person directly! If you feel it is difficult to speak up in person, write to this person and tell her/him how you experienced the situation. Talk to your immediate supervisor, the one responsible for the course or the teacher. Tell someone you trust about the situation. Use the University of Stavanger's system for speaking up:
|
maalfrid_2fc522777b1ffed639ea6354dc49abb6f9cc81a3_21
|
maalfrid_difi
| 2,021
|
no
|
0.802
|
Vi anbefaler at de samarbeider om felles tilnærming til aktiviteter for styring og kontroll, basert på Direktoratet for forvaltning og IKTs veiledningsmateriell «Internkontroll i praksis informasjonssikkerhet». Denne gir praktisk veiledning til aktiviteter basert på ISO 27001, og er anbefalt å bruke som støtte i dette arbeidet. De bør legge vekt på å dele kunnskap og erfaringer på området. Ettersom alle felleskomponentforvalterne allerede baserer arbeidet sitt på ISO 27001 burde alt ligge til rette for god samordning på dette området. Erfaringsutveksling og tettere koordinering kan oppnås ved hjelp av tiltak 3.1 Faglig møteplass. Vi anbefaler at felleskomponentforvalterne samarbeider om utforming, organisering og oppfølging av sikkerhetstiltak. De bør vurdere å bruke en felles referanseramme for sikkerhetstiltak for felleskomponenter og sentrale tjenester, f.eks. en anerkjent tiltaksbank. Etter at vi gjennomførte denne undersøkelsen har NSM publisert første utgave av «Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet». Dette er en tiltaksbank med grunnleggende sikkerhetstiltak, med hovedvekt på IKT-nære tiltak. Tiltakene er i hovedsak inspirert av og hentet fra ISO 27002, men er strukturert mer i tråd med NIST Cybersecurity Framework. Det er frivillig å bruke disse grunnprinsippene. Felleskomponentforvalterne bør ta denne tiltaksbanken med i vurderingen av felles referanseramme men være klar over at den ikke dekker alle tiltaksområder. Vi anbefaler at felleskomponentforvalterne innleder et samarbeid om hvordan de tilbyr informasjon relatert til informasjonssikkerhet til kundene. De bør samordne informasjonen slik at kundene kan ivareta sitt ansvar og ha tilstrekkelig styring og kontroll på informasjonssikkerheten i sine tjenester.
|
wikipedia_download_nbo_Nebbiolo_42374
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.87
|
'''Nebbiolo''' er en vindrue som dyrkes i regionen Piemonte i Nordvest-Italia. Rødvinsdrue som benyttes til fremstilling av en rekke av verdens fremste rødviner. Verdenskjente Barolo lages av Nebbiolo. De største produsentene holder til i distriktene Langhe og Roero. Andre navn på samme drue er '''spanna''', '''inferno''' og '''grumello'''. Druens navn er antatt å stamme fra det italienske ordet ''nebbia'', som betyr ''tåke''. Druen blir sent moden, og ved innhøsting, vanligvis i slutten av oktober, er klimaet i regionen ofte preget av tykk tåke. De beste årgangene for vin basert på nebbiolo er de årene hvor modningsprosessen ikke er hindret av tykk tåke. Vin laget av nebbiolo kan være svært tanninrik og bør lagres i flere år for konsumering. En klassisk Barolo laget etter de tradisjonelle metoder, bør ofte ha minst 10 års lagring. Drikkes den tidligere kan tanninene oppleves som for voldsomme. Genetiske undersøkelser har vist at nebbiolo er beslektet med en rekke andre italienske druetyper, som nebbiolo rosé, freisa, negrera, rossola, vespolina og bubbierasco. Fil:Barolo.jpg|thumb|Landsbyen Barolo som har gitt navn til vindistriktet Barolo DOCG. Dette er selve kjerneområdet for dyrking av nebbiolodruen. Tidlig morgentåke ligger over Nebbiolorankene ved en vingård i Langhe. Det italienske ordet for tåke, ''nebbia'' Barbaresco, som Barolo, har potensial for lang lagring. Nebbiolo-druen gir høyt syre- og tannininnhold og oppleves som relativt barske viner som krever en viss tilvenning. Druen er blant annet brukt i de berømte vinene Barolo og Barbaresco, som er svært anerkjente viner. Disse dyprøde vinene er svært tanninrike, med dufter av tjære og roser. Ved lagring utvikler vinene unike og komplekse aromaer og smaker, og får det karakteristiske oransje fargeskjæret øverst i glasset. Grunnet et lavt produksjonsvolum kan viner som Barolo og Barbaresco ofte være svært kostbare, spesielt de årene tåken har holdt seg unna. Rimelige alternativer er nebbioloviner fra Gattinara. Mye er likt, men mangler ofte den tygde og kraft som er i Barolo og Barbaresco. Ved kjøp av viner fra Barolo og Barbaresco er det greit å være oppmerksom på et skille mellom ''tradisjonalistene'' og ''modernistene''. Tradisjonelle Barolo- og Barbarescoviner ble laget ved at druesaften hadde lang tid, maserasjonstid, sammen med drueskall, steiner og stilker og trakk ut alt av stein- og stilkaromaer. Det hele ble lagret på store, gamle fat og fikk gjære naturlig den tid det måtte ta. Resultatet er en tørr og voldsom tanninrik vin. Modernistene bruker kortere maserasjonstid på rustfrie, temperaturkontrollerte ståltanker og lagring på små franske eikefat eller Barrique på 225 liter. Noen produsenter har innført franske tonneau på 550 liter i stedet for de små barrique, for å redusere eikepåvirkingen av vinene. Denne "moderniteten" gir mer avrundede viner med mer fruktighet, mer sødme og generelt litt mer lettdrikkelige viner. * Klassisk årgang: * Utmerkede år: * Svært gode år: * Gode år: * Mindre gode år: * Kerin O'Keefe: ''Barolo and Barbaresco : the king and queen of Italian wine''. Oakland, California 2014. * Jancis Robinson learn about wine - Nebbiolo (engelsk) * Wine Folly - Nebbiolo (engelsk)
|
maalfrid_4d1b7653bcef57340d77a3232fd40bb3620c0cc5_366
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.82
|
Hovedyrke I alt 15 år og mer Av dette med biyrke Biyrke Gårdbrukere Småbrukere og andre selvst. Oppdrett av dyr Gårdsarbeid hjemme Tilsatt v/ jordbruk Gartnerij og hagebruk Skogbruk og 20 Finnmark fylke Bver 8 9 10 11 12 13 14 35 16 17 18 19 20 21 22 23 24 B 26 » B 27 28 29 30 Bygder Bygder: Gårdbrukere Småbrukere og andre selvstendige. Funksjonærer v/ jordbruk m. v.. . . Hjemmeværende barn Jordbruksarbeidere Skogsarbeidere Fiske m. v Hvalfangst Bergverksdrift m. v Industri, selvst. næringsdrivende. » selvst. arbeidende » funksjonærer , » arbeidere Bygg og anlegg, selvst. næringsdr.. » selvst. arbeidende. » funksjonærer » arbeidere . . . . Kraft- og vannforsyning Varehandel, selvstendige » tilsatte Finansinstitusjoner og eiendomsdr Skipsoffiserer og sjømenn Sjøtransport ellers Land- og lufttransport m.v Herav lastebilkjøring . . . Off. adm. og forsvar Annen off. og privat tjenesteyting Herav folkeskolelærere Personlig tjenesteyting Forsørgede Formue, pensjon, alderstrygd . . .
|
maalfrid_f84a27e581d34a65058713cccc7d6844daa233ee_3
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
no
|
0.873
|
Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) ble av Sosial og helsedepartementet (SHD) og prosjektet Norwegian Colorectal Cancer Prevention Project (NORCCAP) bedt om å arrangere en konferanse om screening for kreft i tykk- og endetarm. Hensikten med konferansen var å fremskaffe best mulig kunnskap og erfaring fra internasjonale vitenskapelige arbeider som omhandler screening for kreft i tykk- og endetarm. SMM stod som uavhengig faglig arrangør av konferansen. Det foreliggende dokument er en oppsummering av kunnskapsgrunnlaget for konferansen supplert med informasjon/kunnskap som kom frem på møtet. SMM har ikke foretatt en selvstendig metodevurdering.
|
maalfrid_ce5c04b8d6436152d9ce7d1100e82958c8cf410e_23
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
no
|
0.829
|
viser statens samlede innskudd i Norges Bank. Statens konsernkontoordning De fleste statlige virksomheter har separate kontoer for henholdsvis inn- og utbetalinger hos sine bankforbindelser og i Norges Bank i tråd med bruttosystemet i statens økonomiforvaltning. Disse kontoene gjøres opp ved hvert årsskifte. Som unntak fra hovedregelen i statens økonomiforvaltning har en del statlige virksomheter en felles konto for både inn- # og utbetalinger. Disse betegnes som nettobudsjetterte virksomheter og omfatter bl.a. universiteter og høyskoler. Staten har opprettet en rekke fond for å finansiere særskilte formål. Fondskapitalen settes inn på egne kontoer i Norges Bank og disponeres av statlige myndigheter. Statens gjelds- og likviditetsforvaltning En del statlige virksomheter som ikke omfattes av konsernkontoordningen, er pålagt å ha sin overskuddslikviditet som innskudd i Norges Bank. Disse innskuddene regnes som lån fra de statlige virksomhetene til Finansdepartementet. Noen statlige virksomheter, blant annet helseforetakene, tilføres likviditet ved å trekke på sine kontoer i Norges Bank. Som del av Finansdepartementets bruk av rentebytteavtaler i forvaltningen av statens gjeld, skal avtaleparter, ved større rentedifferanser, innbetale sikkerhet på kontoer i Norges Bank. Disse kontoene benyttes til betalinger i forbindelse med emisjoner, renter og forfall på statslån, samt gjenkjøpsavtaler.
|
maalfrid_535a1e4866ef656fe5119534f6add122ed0007c6_5
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021
|
no
|
0.933
|
Automatisert produksjon av skipsmoduler Teknisk kompliserte offshore support fartøy Nytt produksjonskonsept utvikles i prosjektet Høy grad av automatisering med avanserte robotceller Nye og avanserte sveisemetoder innføres Modulproduksjon og sammenstilling av ferdige skip beholdes i Norge AUTOSKIP:
|
maalfrid_a3e7f688e9091002d80b56d478e6b2e17a25eba4_2
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.337
|
(21) 20082797 (22) 2008.06.20 (41) 2008.08.15 (30) 2005.11.18, US, 60/737,946 (86) 2006.11.17 (86) PCT/AU2006/001737 (24) 2006.11.17 (71) Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation, Limestone Avenue, ACT2600 CAMPBELL, AU UNIV of Tasmania, Tas7000 HOBART, AU (74) Plougmann & Vingtoft, Postboks 1003 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) Matthew Robert Miller, 3 Bonnington Road, WEST HOBART, Tas7000, AU Christopher Guy Carter, 24 Allison Avenue, RIVERSIDE, Tas7250, AU Peter David Nichols, 14 Gourlay Street, WEST HOBART, Tas7000, AU Surinder Pal Singh, 10 Lucas Place, DOWNER, ACT2602, AU Xue-Rong Zhou, 53 Hydon Cresent, EVATT, ACT2617, AU Allan Graham Green, 6-53 Elimatta Street, BRADDON, ACT2612, AU (54) Fôr for akvakultur omfattende stearidonsyrefôr (51) (21) 20091729 (22) 2009.05.01 (41) 2010.11.02 (30) Ingen (24) 2009.05.01 (71) Laerdal Medical AS, Postboks 377, 4002 STAVANGER, NO (74) Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscarsgate 20, 0352 OSLO, NO (72) Tore Lærdal, Gauselkneiken 49, STAVANGER, 4032, NO Jens Petter Ianke, Åsenhaugen 13, SOLA, 4050, NO Kjell Ove Korneliussen, Kløverveien 24 D, SANDNES, 4326, NO (54) (21) 20091833 (22) 2009.05.11 (41) 2010.11.12 (30) Ingen (24) 2009.05.11 (71) Marine Puller Patent AS, Skibberheia 27, 4870 FEVIK, NO (74) Håmsø Patentbyrå ANS, Postboks 171, 4302 SANDNES, NO (72) Carl Frithjof Flageborg, Skibberheia 27, FEVIK, 4870, NO (54) Inntrekksanordning for slepeline (51) (21) 20092151 (11) 329665 (22) 2009.06.03 (41) 2010.11.29 (30) Ingen (24) 2009.06.03 (71) BioWater Technology AS, Postboks 7 Kaldnes, 3119 TØNSBERG, NO (74) Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscarsgate 20, 0352 OSLO, NO (72) Bjørn Rusten, 611 Tower Drive, STRUM, WI54770- 0417, US Thorbjørn Westrum, Jørgen Moesgate 67, KONGSBERG, 3612, NO Terje Andersen, Ørsnesalleen 31, NØTTERØY, 3120, NO Jon G Siljudalen, Mathiasbakken 3B, HUSØYSUND, 3132, NO (54)
|
maalfrid_2fe084be389d1cc9a48e9b80f05e10b617394e91_1
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.756
|
til det kulturpolitiske og det skolepolitiske. Det pekes på hvordan kulturskolelæreren kan utvikle sin profesjonsforståelse i møte med nye krav, utfordringer og muligheter, i lys av kulturskolen som lokalt ressurssenter, og er relevant lesning for et felt i utvikling. Leserne av På Spissen vil glede seg over to bidrag fra dansefeltet: Leif Hernes og Tone Pernille Østern, der sistnevnte skriver om den tette koplingen mellom estetikken som definerer en dansekunstsjanger og undervisningen i denne. Det argumenteres for viktigheten av å utvikle en refleksjonskompetanse, ettersom samtiden innkapsler mange paradigmer, tradisjoner og verdier. Det ønskes kunstner og lærer i én og samme person. Hernes ser på undervisning som utøvelse av kunst, der vi i opplevelsen søker mot sannhet og skjønnhet. En instrumentell versus estetisk tilnærming i undervisning av kunstfag drøftes, med referanser til Gadamers refleksive prosess og Rancières refleksive rom. I kapitlet «Mellom relevans og frihet» spør Øivind Varkøy: «Hva skjer når profesjonstenkningens momenter av rettethet og samfunnsmandat møter forestillingen om kunstens autonomi?». Han tar oss med i en drøfting av det han ser på som kunstens «tre sammenfiltrede funksjonsprosesser», der bl.a. Kants estetikkteori settes opp mot Bourdieus kunstsosiologi. Kunstfilosofisk kunnskap ser han som en avgjørende forutsetning for en profesjonell drøfting av dilemmaene vi møter i spennet mellom kunsten og læreren. Jeg kunne ikke være mer enig. Illustrasjonen til DKS sine styringslinjer som Jorunn Spord Borgen gjør, inngår i en glimrende sammenfatning av en kulturpolitisk ordning i kapittelet «Assymmetri mellom det 'kunstneriske' og det 'pedagogiske' i Den kulturelle skolesekken». Om dette snart vil være historie, kan det kun spekuleres i, men de grunnleggende dilemmaer i DKS: det kunstneriske og det pedagogiske og motsetningene deres, kan etter hennes mening være et hinder for en felles utforskning mellom de to sektorene. Boken inviterer leseren inn i et rikt tilfang av dagsaktuelle og teoretisk-filosofisk funderte drøftinger, med utgangspunkt i pågående forskning i det kunstpedagogiske feltet. Belysningen av profesjonsdilemmaer på flere nivåer, og beskrivelsen av motsetninger som kunstnerlæreren vil møte i sin pendling mellom ulike fellesskap, bidrar til dens relevans som pensum i høyskoleutdanning på ulike nivåer. Mange aktører innen dansefeltet som arbeider med formidling rettet mot målgruppen barn og ungdom, vil også kunne glede seg over en svært aktuell bok for feltets «videre diskusjoner og dype forståelser for virksomheter, tenkemåter og begrepsbruk i kunstnerlærersammenheng».
|
maalfrid_4c9055b4d8d23562f6998b492cb6d8b93d0418fd_5
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.181
|
(11) (21) 20110437 (22) 2010.12.29 (24) 2010.12.29 (43) 2011.05.31 (15) 2010.12.29 (45) 2012.08.20 (18) 2015.12.29 (74) Mastrad, Bercy Village, 16 rue François Truffaut, 75012 PARIS, Frankrike (FR) (73) Mastrad, Bercy Village, 16 rue François Truffaut, 75012 PARIS, Frankrike (FR) (50) Design nr. 12 er i farger. Registreringen gjelder samregistrering. (54) Utensil for cooking (apples) (51) 07-02 (72) Mastrad, Bercy Village,16 rue François Truffaut, 75012 PARIS, Frankrike (FR) (55) 1.1 1.2 1.
|
maalfrid_1f1c542eb4108f01fc69859993c666a5febca021_28
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.858
|
Kapittel 3 Samstemt for utvikling? mulig. Økt samstemthet, og forvaltningsmessige grep som er ment å styrke samstemtheten overfor utviklingsland, kan med fordel hente inspirasjon fra allerede etablerte samarbeidsformer mellom staten og ikke-statlige aktører. Det som ofte omta les som den norske modellen, med tette – noen sier for tette – bånd mellom staten og representanter for det sivile samfunn og næringsliv, kan danne grunnlaget for å etablere bedre samordningsme kanismer både mellom ulike fagdepartementer og mellom staten og andre aktører. Tillit og åpenhet er her viktige begreper. Som et lite land med stabilt politisk system, et effektivt byråkrati og relativt høy oppslutning om målet om fattigdomsbekjem pelse har Norge bedre forutsetninger enn mange andre land for å etablere politiske så vel som orga nisatoriske mekanismer for en mer samstemt poli tikk for utvikling. Dette skal ikke forstås dit hen at det ikke er konflikter og motsetninger. Men for valtningsmessig og også politisk har Norge gode forutsetninger for å kunne utvikle nye mekanismer for å skape debatt, sikre oversikt og ettersyn og koordinere en mer samstemt norsk politikk overfor land i sør. Utvalgsmedlem Kristian Norheim mener det er problematisk at bistand ikke har blitt inkludert som et hovedemne i utvalgets arbeid og utredning og i forhold til samstemthetsproblematikken. Et fokus på samstemthet i norsk utviklingspolitikk blir naturligvis mangelfullt analysert når man har valgt å utelukke en vurdering av hvilken rolle den norske bistandsinnsatsen spiller, og ikke minst en kritisk vurdering av hvorvidt bistandspolitikken faktisk bygger opp under målsettingene om en glo bal fattigdomsreduksjon og bedre rammevilkår for økonomisk vekst og utvikling i de fattigste lan dene. Bistand er et av mange virkemidler i utvi klingspolitikken, og i Norge et av de aller viktigste. Det er Norheims klare oppfatning at utredningen fra Utviklingsutvalget er dømt til å forbli mangelfull så lenge man ikke har inkludert bistand i bred forstand i utvalgets arbeid. Dersom det er slik at bistand ikke bare kan gi gode resultater, men også føre til dårlige resultater, og enda verre til en for verring av vilkårene for vekst og utvikling i de fat tigste landene, da burde en analyse av disse forhol dene være inkludert som en naturlig del av en norsk samstemthetspolitikk overfor de fattige lan dene. Gode intensjoner kan gi dårlige resultater, og dersom visse deler av den tradisjonelle bistandspolitikken er med på å undergrave innsat sen i utviklingslandene i forhold til korrupsjonsbe kjempelse og nødvendige økonomiske og politiske reformer, må dette sees i sammenheng for å kunne gjøre norsk utviklingspolitikk mer samstemt. Anbefalinger: Utvalget vil anbefale at regjerin gen vurderer institusjonelle reformer som kan styrke den politiske og administrative kapasiteten til å utvikle en mer samstemt politikk for utvikling. 1.Utvalget anbefaler at regjeringen styrker rap porteringen til Stortinget, både når det gjelder resultater og ambisjoner for en mer samstemt politikk for utvikling. a) Ambisjonene for en mer samstemt politikk for utvikling bør komme til uttrykk gjen nom regjeringens langtidsprogram, gjerne ved at et eget kapittel settes av til å presen tere Regjeringens viktigste prioriteringer på dette området for den kommende stor tingsperioden. b) Tilsvarende bør Norge følge eksempelet fra Storbritannia og andre europeiske land, og innføre en regelmessig rapportering til Stortinget om de samlede effekter og resul tater av norsk politikk i forhold til de utvi klingspolitiske målene. Også denne rappor teringen bør som et minimum skje en gang per stortingsperiode. 2.I økende grad involverer tyngre politiske beslutningsprosesser flere departementer. På politisk nivå håndteres dette gjennom regje ringskollegiet, mens det på embetsnivå er sake nes innhold som fra gang til gang avgjør hvor det administrative ansvaret plasseres. Utvalget ser fordelene med at det fagdepartement som sitter nærmest den enkelte sak, også har et hovedansvar for å forberede sakene for politisk behandling. Likevel mener utvalget at det er behov for å bygge opp en samlet administrativ kompetanse med ressurser og mandat til å iva reta behovene for en mer samstemt utenriks og utviklingspolitikk med basis i politikken i alle relevante departementer. En slik ressurs bør bygges opp og gis et mandat for å sikre styrket koordinering av politiske beslutninger med spesiell betydning for å få til en mer sam stemt politikk for utvikling. a) Utvalget anbefaler at regjeringen styrker embetsverkets kapasitet til en samlet forbe redelse av politiske beslutninger på tvers av de tradisjonelle grensene mellom fagdepar tementene. Norge bør i likhet med Sverige og Nederland etablere en enhet i Utenriks departementet som gis i oppdrag å over våke relevante politikkområder og koordi nere arbeidet for en samstemt utviklingspo litikk. 3.
|
maalfrid_e798e1eda7acae5dbd895ebc4646517382982940_28
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.761
|
I hver konkret sak må vi vurdere om det foreligger andre særlige forhold som er av en slik karakter at de ut fra formålet med reaksjonene tilsier at det ikke bør gis reaksjon. At helsepersonell til tross for lang yrkesaktiv periode ikke tidligere har fått reaksjon, skal vi ikke tillegge selvstendig vekt. Det er kun få forhold som tilsynsmyndighetene får kjennskap til. Vi skal ikke legge vekt på argumenter om at en reaksjon kan svekke rekrutteringen til eller føre til tilbaketrekning fra spesialiteten til det fagområdet som reaksjonen gjelder. Saker overfor ikke autorisert personell skal tilsynsmessig avgjøres av fylkesmannen, jf. mindre saken er oversendt for vurdering av påtalebegjæring. Den som har fremsatt en anmodning om vurdering av pliktbrudd har rett til å få en underretning om resultatet av "behandling av saken og en kort begrunnelse for resultatet", jf. pasient og brukerrettighetsloven § 7 Denne plikten påhviler både fylkesmannen og Statens helsetilsyn. resultat tilsynsmyndighetene er kommet til og hvorfor. Det må fremgå at det ikke er klagerett.
|
maalfrid_219d06d0296235266430cf56e1cd9a8154783405_38
|
maalfrid_helsetilsynet
| 2,021
|
no
|
0.917
|
uønskede hendelser og forhold ble gjennomgått. Dette resulterte i en liste på 45 risikoområder, som ble gjennomgått av arbeidsgruppe på 17 fagpersoner med erfaring og god kunnskap om spesialisthelsetjenesten. Gjennom en trinnvis konsensusprosess identifiserte arbeidsgruppen 14 risikoområder prioritert etter alvorlighet og hyppighet. De viktigste risikoområdene omfatter: Utilstrekkelig rask og kyndig hjelp til (skrøpelige) eldre med akutt sykdom eller skade; mangelfulle rutiner og kompetanse hos personell i somatiske spesialavdelinger samt legemiddelrelaterte problemer. Risikoområdene som ble identifisert, dreier seg mye om organisering og styring av spesialisthelsetjenesten. Risikostyring og lederoppfølging er viktige elementer for å minske risikonivået innen spesialisthelsetjenestetilbudet til eldre. Statens helsetilsyn har igangsatt arbeid med å gjennomgå og oppsummere tilsyns- og klagesaker innenfor psykisk helsevern. Resultatene fra denne oppsummeringen blir presentert i en artikkel i Tilsynsmeldingen for 2010. Statens helsetilsyn har gjennomført tilsyn rettet mot landets barselavdelinger knyttet til liggetid og samhandlingsavtaler med helsesøstertjenesten i kommunene. Det ble spesielt fokusert på tjenestene til sårbare grupper. Tilsynet er oppsummert i Rapport fra Helsetilsynet 3/2011, som i 2011 distribueres til et stort antall mottagere. Funnene gjøres også kjent gjennom artikkel i Tilsynsmeldingen for 2010. Statens helsetilsyn har i samarbeid med helsetilsynet i fylkene oppsummert den kunnskapen tilsynet i enkeltsaker har om virksomhetens arbeid med å avdekke og følge opp svikt hos helsepersonell. Denne kunnskapen skal i 2011 nedfelles i rundskriv og benyttes for å øke fokus på virksomhetenes ansvar. Statens helsetilsyn gjennomførte sommeren 2009 en nasjonal kartleggingsundersøkelse hvor vi undersøkte av etterlevelsen av bemannings- og kompetansekravene i ambulansetjenesten. På bakgrunn av funnene i kartleggingsundersøkelsen ba vi Helsetilsynet i Sogn og Fjordane om å følge opp Helse Førde HFs arbeide med å sikre at bemanningen var i tråd med kravene i akuttforskriften § 17. I akuttforskriften var det åpnet for at bemanningskravene i § 17 kunne fravikes for allerede tilsatt helsepersonell frem til 1. april 2009. Manglende etterlevelse av myndighetskravene medførte at vi den 29. oktober 2010 varslet at vi ville vurdere å gi Helse Førde HF pålegg om å etablere en bemanning i tråd med myndighetskravene. Vi mottok ny redegjørelse fra Helse Førde datert 29. november 2010. Her fremgikk det at Helse Førde fortsatt bemannet flere bilambulanser uten personell med nødvendig kompetanse. Den 13. desember 2010 gav vi derfor Helse Førde HF pålegg om oppfyllelse av kompetanse- og bemanningskravene i akuttforskriften § 17, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-1. Vi varslet samtidig tvangsmulkt etter samme lov § 7-2. Mulkten ble satt til kr. 10.000,- # per vakt per bil. Så langt har det ikke vært grunnlag for å utløse tvangsmulkten. Foretaket ble også pålagt ukentlig rapportering til Statens helsetilsyn om bemannings- og kompetansesituasjonen. I 2010 har Helsetilsynet i fylkene hatt et særlig fokus på selvmord og selvmordsforsøk utført av pasienter som behandles i psykisk helsevern.
|
maalfrid_dc80313e2e8d70cb9bdf55e169cd1cfed5a1dc4d_84
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.696
|
Antagen Vægt. Værdi pr. Kg. Værdi. Vareslags. (24. Skibe, Vogne, Maskiner etc., Forts.) a) Skibe etc. b) Vogne og Ajcerrer. Arbeidsvogne c) Maskiner og Redskaber. Maskiner ialt deraf: Slaatte- #og Meiemaskiner Andre Landbrugsmaskiner Symaskiner Andre Maskiner Maskindele, Maskinpakning etc. Telegraf- #og Telefonapparater, Kabler Plonge Karder 144 Par Maale- #og Vægtredskaber, alle Slags Ialt d) Instrumenter. Pianoforter, flygelformede Stkr. opretstaaende 3 — Orgler Andre musikalske Instrumenter Ialt ej Uhre. Lommeuhre af Sølv 135 Stkr. Andre Uhre Ialt Sammendrag. a) Skibe etc b) Vogne og Kjærrer c) Maskiner og Redskaber d) Instrumenter.
|
maalfrid_aa6885aab79adc4154986ee7475ef085ec094e24_193
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
en
|
0.902
|
emissions from the use of soda ash, limestone and dolomite, while the glass fibre producer reports emissions from the use of limestone and dolomite. The activity data is use of soda ash, limestone and dolomite. For years where reported emission figures are not available, the AD has been estimated based through interpolation. The emission factors used are 0.41492 tonnes CO2/tonne soda ash, 0.477 tonnes CO2/tonne limestone and 0.44 tonnes CO2/tonne dolomite. The general QA/QC methodology is given in Section 1.6 and the specific QA/QC carried out for Industrial processes is described in Annex IX. The plants are covered by the EU ETS and their emissions are verified annually. Klif's inventory team tracks emissions and AD for all plants. Additional emissions from the use of soda ash and limestone/dolomite at two point sources are included for the first time. Table 4.8 gives the resulting increase in emissions of CO2. Table 4.8. Additional emissions (tonnes CO2) from use of soda ash and limestone/dolomite in 2A7. Year Tonnes CO2 5 576 5 576 5 831 5 231 5 682 5 589 5 839 6 019 5 815 5 010 5 390 Year Tonnes CO2 6 010 5 259 5 149 5 643 5 001 4 301 3 940 4 456 4 090 4 152 Source: In the Norwegian inventory, there are different activities included under chemical industry. Nearly all emissions figures from this industry included in the inventory are reported figures from the plants to Klif. Table 4.9 shows the GHGs that are emitted from which industry, tier of methodology and if the source category is key category or not. The GHG emissions from this sector category were 1.1 million tonnes in 2011, this is 2.1 per cent of the total GHG emissions in Norway and 14.
|
maalfrid_5ba0939fd28a2d4e52ea559a246e788393602288_34
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
no
|
0.772
|
forstyrrelser på sentralnervesystemet, kolesterollidelser og -forstyrrelser, cystisk fibrose, demens, dermatologiske sykdommer og lidelser, diabetes, dyslipidemi, endokrine sykdommer og forstyrrelser, gastrointestinale sykdommer og forstyrrelser, hormonelle sykdommer og forstyrrelser, betennelser og betennelsessykdommer og -forstyrrelser, nyresykdommer og -forstyrrelser, leversykdommer og - forstyrrelser, stoffskiftesykdommer og –forstyrrelser, migrene, muskelsykdommer og forstyrrelser, nevrodegenerative sykdommer og forstyrrelser, nevrologiske forstyrrelser, smerte, bukspyttkjertelsykdommer og forstyrrelser, Parkinsons, psykiatriske sykdommer og forstyrrelser, søvnforstyrrelser, urologiske sykdommer og forstyrrelser; antidepressiva; diagnostiske midler og substanser for medisinske formål; radiofarmasøytiske preparater for bruk ved diagnose av nevrodegenerative sykdommer. (450) 2016.01.25 (111) (151) 2016.01.19 (210) 201512869 (220) 2015.10.15 (180) 2025.10.15 (540) (541) (730) Eli Lilly and Company, Lilly Corporate Center, US- IN46285 INDIANAPOLIS, USA (740) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (511) Klasse 5 Farmasøytiske preparater, nemlig farmasøytiske preparater for behandling av sykdommer og forstyrrelser relatert til alkoholbruk, Alzheimers, angstforstyrrelser, aterosklerose, autoimmunsykdommer og -lidelser, blodsykdommer, ben- og skjelettsykdommer og –lidelser, kreft, kardiovaskulære sykdommer, sykdommer og forstyrrelser på sentralnervesystemet, kolesterollidelser og -forstyrrelser, cystisk fibrose, demens, dermatologiske sykdommer og lidelser, diabetes, dyslipidemi, endokrine sykdommer og forstyrrelser, gastrointestinale sykdommer og forstyrrelser, hormonelle sykdommer og forstyrrelser, betennelser og betennelsessykdommer og -forstyrrelser, nyresykdommer og -forstyrrelser, leversykdommer og - forstyrrelser, stoffskiftesykdommer og –forstyrrelser, migrene, muskelsykdommer og forstyrrelser, nevrodegenerative sykdommer og forstyrrelser, nevrologiske forstyrrelser, smerte, bukspyttkjertelsykdommer og forstyrrelser, Parkinsons, psykiatriske sykdommer og forstyrrelser, søvnforstyrrelser, urologiske sykdommer og forstyrrelser; antidepressiva; diagnostiske midler og substanser for medisinske formål; radiofarmasøytiske preparater for bruk ved diagnose av nevrodegenerative sykdommer. (450) 2016.01. (111) (151) 2016.01.20 (210) 201512454 (220) 2015.10.08 (180) 2025.10.08 (540) (541) (730) Reckitt & Colman (Overseas) Limited, Dansom Lane, GB-HU87DS HULL, Storbritannia (740) Zacco Norway AS, Postboks 2003 Vika, 0125 OSLO, Norge (511) Klasse 3 Ikke-medisinske toalettpreparater; kosmetiske preparater og skjønnhetspreparater; fuktighetskremer, - lotion, -skum og -geléer; preparater for skrubbing av huden (exfoliant); hudrensepreparater; preparater til bruk for bleking (til personlig bruk); hårfjerningspreparater; hårfjerningsvoks; hemmere for hårvekst; preparater, herunder kremer, geléer og skum til bruk før, under og etter barbering og hårfjerning; servietter og kluter med hårfjerningsmidler; imregnerte kluter, servietter og pads for hudpleie. (450)2016.01.25 (111) (151) 2016.01.20 (210) 201512455 (220) 2015.10.16 (180) 2025.10.16 (540) (546) (730) SAGKAMMEN INVEST AS, Greveveien 66, 3269 LARVIK, Norge (511) Klasse 11 Boblebadekar. (450)2016.01.25 (111) (151) 2016.01.20 (210) 201512460 (220) 2015.10.08 (180) 2025.10.08 (540) (541) (730) Princess Cruise Lines, Ltd., 24305 Town Center Drive, US-CA91355 SANTA CLARITA, USA (740) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, Norge (511) Klasse 39 Cruiseskipstjenester;
|
maalfrid_d5484de8aaa74a7af6210a55fd6500a1714518de_72
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.8
|
En annen veileder opplever det slik: Mange uttrykker at det er krevende å være generalist: En vanlig organisering har vært å dele kontoret i en mottaksavdeling og i en oppfølgingsavdeling. Da er typisk mottaksavdelingen/publikumsmottak (PM) en avdeling for generalister, mens oppfølgingsavdelingen ofte er spesialisert etter ytelse. Flere kontor har fortalt at de har gått litt bort fra denne strukturen, og at de blander veilederne slik at både statlige og kommunalt ansatte skal arbeide i mottaksavdelingen. Det er delte erfaringer med dette og noen kontor har gått tilbake til faste veiledere i mottak. Det er kun sosialhjelp og KVP som er kommunale ytelser, mens resten er statlige ytelser. Det vil derfor være begrensende om kommunalt ansatte kun skal arbeide mot disse ytelsene. I mottak møter de både personer som søker dagpenger, stønad til enslige forsørgere og annet, og de må derfor kunne mer enn de kommunale ytelsene. Det er stor forskjell mellom NAV‐kontorene etter hvordan de snakker om de kommunale og de statlige ansatte. Noen har nesten en forbudskultur mot å snakke om denne delingen, mens andre har svært tydelelige og uttalte delinger mellom kommunalt ansatte og statlige ansatte, ofte med strengt definerte ansvarsområder. Ved det ene NAV‐kontoret er det to team, ett for de syke og ett for de friske: Team 1 (de syke): sykepenger, AAP og uføre Team 2 (de friske): dagpenger, sosialhjelp, enslig forsørger, KVP Inndeling etter dato på begge team. For å dele brukerne mellom veilederne innad i team eller avdelinger, deler de fleste kontorene inn brukerne etter fødselsdato, slik at hver veileder følger opp alle født innenfor visse datoer (uavhengig av måned). Andre kontor deler brukerne etter hvor langvarig oppfølging de forventes å trenge, og har da gjerne ulike team for korttidsoppfølging og langtidsoppfølging. Andre prøver ut ulike modeller:
|
maalfrid_e7dad3f190d714905516c6efa5acac71fe9bde3d_45
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.738
|
2012–2013 47 Framtidens barnehage Det er blant annet stilt spørsmål om overgangen fra øremerkede tilskudd til rammetilskudd fortsatt vil sikre ikke-kommunale barnehager tilstrekkelige økonomiske rammevilkår til å drive barnehager i samsvar med regelverket. En indikasjon på tilstanden i barnehagesektoren er kostnaden per barnehageplass, både for kommunale og ikkekommunale barnehager. Da tas det hensyn til aktivitetsveksten og øvrige midler knyttet til statlige satsinger på barnehager. Begrunnelsen for også å se på kostnaden for kommunale barnehager er at utmålingen av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager baseres på kostnaden til kommunale barnehager. Kostnaden per heltidsplass i kommunale og ikke-kommunale barnehager utgjorde henholdsvis 109 640 og 107 630 kroner i 2011 for plasser for barn fra tre til seks år. Dette gir en nominell vekst på 1,8 prosent for kommunale barnehager og 2,7 prosent for ikke-kommunale barnehager fra 2010 til 2011. Fra 2009 til 2010 var kostnadsveksten høyere nominelt sett for begge barnehagetypene sammenliknet med veksten fra 2010 til 2011. Et forhold som kan gi lavere kostnad per barn er at det har vært en utvikling mot større barnehager med flere barn per barnehage, jf. kapittel 6.3. Dette vil gi stordriftsfordeler og lavere kostnad per barn. Departementet viser også til omtalen over om at midlene kan benyttes fritt etter kommunens egne prioriteringer innenfor gitte lover og regler. KOSTRA-tall for 2012 viser at nettodriftsutgifter til barnehager økte med 7,1 prosent fra 2011 til 2012. Dette sier direkte hva kommunene brukte på barnehager i de to årene. Tall fra KOSTRA viser videre at kommunene totalt utgiftsførte om lag 15,5 mrd. kroner i overføringer til ikke-kommunale barnehager i 2011, en nominell økning på 8 prosent fra 2010 (14,2 mrd. kroner). Dette utgjør en reell vekst på 3,9 prosent. Veksten skyldes blant annet aktivitetsvekst i ikkekommunale barnehager, reell nedgang i foreldrebetalingen og i noen grad en økning i kommunenes finansieringsforpliktelse overfor ikke-kommunale barnehager. Udanningsdirektoratets oppsummering av årsrapporter fra fylkesmennene for 2011 viser at kommunene i hovedsak har ivaretatt overgangen til rammefinansiering på en tilfredsstillende måte Enkelte embeter peker på at kommunene har hatt noen utfordringer knyttet til beregning av kostnader i egne barnehager som grunnlag for å utmåle tilskuddene til ikke-kommunale barnehager. Oppsummeringen viser det var nesten en dobling av antall klagesaker på barnehageområdet fra 2010 til 2011. 143 klager (83 prosent av alle klager på barnehageområdet) til Fylkesmannen gjaldt forskriften om likeverdig behandling i 2011, en dobling i forhold til antall klager i 2010. En gjennomgang av alle årsrapportene fra fylkesmennene fra 2012 viser at fylkesmennene fortsatt mottar mange henvendelser fra kommunene om forskriften om likeverdig behandling. Mange kommuner mener at forskriften om likeverdig behandling er vanskelig å tolke. Flere kommuner ser imidlertid ut til å ha opparbeidet mer kompetanse på området i 2012 sammenliknet med 2011. Videre ser det ut som om antall klager om forskriften om likeverdig behandling i 2012 har økt i forhold til 2011. En ny rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) fra slutten av 2012 viser at nesten to av tre kommuner mener overgangen til rammefinansiering og ny forskrift om likeverdig behandling har medført overgangsproblemer. I følge flertallet av de som svarer, er problemet at forskriften er vanskelig å tolke og at presiseringer og nye tolkninger har vært vanskelig å håndtere. Både Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene har vært aktive i å informere om forskriften om likeverdig behandling. Fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet følger med på situasjonen og veileder kommunene i forskriften. Private barnehagers landsforbund (PBL) og KS har i 2011 og 2012 vært i dialog med staten om situasjonen for de private barnehagene etter innføringen av rammefinansiering. Rapporten fra SØF viser en reell økning i tilskuddene per barnehageplass til ordinære ikkekommunale barnehager fra 2008 til 2009. Tilskuddet flater deretter ut, men vi ser en liten nedgang fra 2010 til 2011. Dette har sammenheng med lavere vekst i kostnadsnivået i kommunale barnehager. Utmåling av tilskuddet til ikke-kommunale barnehager baseres på kostnaden i kommunale barnehager. KS og PBL ferdigstilte høsten 2012 en veileder om dokumentasjonskrav som kommunene kan benytte i tilskuddutmålingen. Kunnskapsdepartementet ga økonomisk støtte til dette arbeidet. I henhold til forskriften om likeverdig behandling er det viktig at kommunene dokumenterer grunnlaget for beregning av tilskuddet til ikkekommunale barnehager. Spørreundersøkelsen til kommunene som ble gjennomført av SØF, viser at 70 prosent av kommunene har vedlagt detaljert 21 Lunder og Aaastvedt 2012 22 Borge m.fl. 2012 23 Kunnskapsdepartementet: Rundskriv F-05/2011 24 http://www.ks.
|
maalfrid_8532c807f37f86994d79fcc4ae4992240e41a603_70
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
fr
|
0.244
|
38 C. No. S. 77 78 79 Produit net de l'exploitation. So 81 A ajouter au produit net de l'exploitation. 82 I 83 1 84 Du produit net de l'exploitation est employé. Total. Forren- Renteter deni indtegi Baneni ter for' nedsaavidt lagte I disse Kapi- overstige tal. Renteud- , Intérets du capital total 84). e) d'éta' i blissm ment.d).I Intérêts. Bidrag til Indtægter Kommunived udenkationsfor Jernba" midler, der nens Drift staa i Fortrufne Forbindelse føininger* medBanen. Recettes par Aux commudes disposinications tions hors de appartenanl'exploitation. tes au chemins de fer (Bateaux vapeur etc.) Bidrag, til Pensions- #og Understøttelseskasserne. Aux caisses de pension & de secours. Forrentning af fremmed Kapital. k) Aux intérêts. Désignation des chemins de fer. Kroner. Kroner. pCt. Pour cent. 2 356.10 Heraf Kr.ania-Fredriksh. 326 510. 75 I 920 I. 675 324. 2.95 3.09 41 676.40 012 235.86 12 235.86 h) i 394.08 394.08 2 777..9 I 807.28 6 940 57 68 839.22 54 357..6 123 196. 103 013. 27 39 959.33 4 3 23.22 42 226, i6 243.60 18 299,65 121 312,92 b)Is 965,02 213 0.20 262 5 16 .35 4 953 235 272. 76 I 646 3.11 38490. 27 611 0.93 536 279,28 2 071 3.01 842.07 I I 0.01 1 970 564, 32 I 562 2.00150 659.8o I 5 924. +132 I 776 I 051 2. 17 2.37 0.58 0.27 6 850.00 536... 33 10.53 1 1 597.29 420.09 2 1 33. 3 808.2 7 3 808, 27 g) 3 688. 38 3 337.3' 149.23 618.33 830.04 184 071, 3 078.86 29 074.47 2 253,53 8 150.60 6 162,43 221 297.00 396,48 2 490.66 16 986.02 365 749. 166.98 I 74 508. 20 2 827,4 17 146.65 7 195.88 9 950.
|
maalfrid_aae3523edc372da635e9a808f9f502113670cdde_99
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.885
|
1905 var det andre året i Urskog forts tid som ferdig sperrefort. Den tiltenkte sikkerhetsbesetningen var inndratt, men året startet med klargjøring og planlegging av vårens bataljonøvelser. Det skulle vise seg at 1905 ble et spesielt år på alle måter, og særskilt for grensefestningene. Den politiske og militære situasjonen i 1905 var spent. Hvilken militær rolle fikk Urskog fort i 1905? Den militære siden av begivenhetene i distriktet var forholdsvis godt dokumentert. Kaptein Abildgaard fikk ordre om å studere forholdene under mobiliseringen i distriktet. Kompaniene som var forlagt ved fortet og i distriktet sendte alle inn detaljerte rapporter over hvordan deres avdeling hadde gjennomført høstens "prøvelser". Dermed var det godt dokumentert hvordan mobiliseringen foregikk i distriktet. I tillegg til de militære rapportene har lokalavisen gjengitt noen av de lokale deltakernes opplevelser fra begivenhetene i 1905. En av de som fortalte om begivenhetene var Hans A. Sauge som senere ble vaktmann på fort da det var demolert. Det hadde vært diskusjoner om hvor egnet landstormssoldatene var som betjeningsmannskaper på grensefestningene. Hvordan fungerte disse mannskapene, som utgjorde store deler av styrkene som var forlagt på Urskog fort og i omegn? Det var forlagt tropper rundt i distriktet. Hvordan fungerte forholdet mellom de militære og sivilbefolkningen da det ble mobilisert? 221 Indre Akershus Blad, 7. juli 1955, intervju med Hans Sauge. 222 RA, GS II, MA, eske 315, Rapport fra kaptein Abildgaard, s. 1. 223 Kaptein Blikstad ved 18. artillerikompani sendte inn detaljert rapport, det samme gjorde også kompanisjef Birch ved 1. kompaniet fra Hedemarkens landstormsbataljon. Rapport fra Hølandske landstormseskadron fra 2. Akershusske kavalerikorps har jeg ikke funnet, men kaptein Abildgaards rapport er en god kilde om forholdene ved eskadronen.
|
wikipedia_download_nbo_Liste over kulturminner i Grong_319938
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.596
|
'''Liste over kulturminner i Grong''' er en oversikt over fredede og/eller bevaringsverdige bygninger og elementer i Grong. Data er hentet fra Riksantikvarens liste over kulturminner.
|
maalfrid_6c4096ab0b37690a4a1364498ab5fe4a6908104e_190
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.905
|
Outcomes Responsible Agency Frequency Outputs Logframe Reference The program is being implemented by UN Women through three types of agreements - PCAs, Memoranda of Understanding (MoUs) and Contracts with 24 institutions and organisations (annex 8, appendix 5). In addition, there is a nonfinancing MoU with the MoPR. The financial value of the agreements is 53% of the project budget with most agreements below $400,000 (table 6). 141 Source:
|
maalfrid_4b54e6466cc03e3e5d657d58901a3ffcebf8506e_1194
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.774
|
forbindelse med stifting av selskapet, vil aksjeverdien/andelsverdien normalt være lik verdien av den gjenstand som overdras, jf. FIN i Utv. 1995/1064. Skjer overdragelsen til et bestående selskap og verdien av de mottatte aksjer/andeler er mindre enn omsetningsverdien for formuesgjenstanden, vil utgangsverdien kunne settes skjønnsmessig, se ovenfor. Utgangsverdi for formuesobjekt overdratt til underpris er det faktisk mottatte vederlag, herunder mottakers overtakelse av overdragerens gjeld. I slike tilfeller kan det være aktuelt med uttaksbeskatning hos giver/selger. Om vilkår og fremgangsmåte ved uttaksbeskatning, se emne. Om begrensning av rett til fradrag for tap ved gavesalg, se emne. Er vederlaget fastsatt under ett ved salg av flere formuesobjekter, må dette fordeles mellom objektene såfremt dette har betydning for skattleggingen. Fordeling foretas forholdsmessig, som hovedregel på grunnlag av objektenes omsetningsverdi ved salget. Om unntak vedrørende fast eiendom, se nedenfor. Se også emne . Ligningsmyndighetene er ikke bundet av partenes fordeling. 6.2.1 Generelt Samlet utgangsverdi ved salg av fast eiendom fordeles på bygning og tomt etter omsetningsverdier. Utgangsverdi ved salg av bygning fordeles på de enkelte deler av bygningen dersom det har betydning for ligningen. Fordeling foretas forholdsmessig etter leieverdien for de enkelte deler. 6.2.2 Seksjonert eiendom For seksjonert bygg, fordeles utgangsverdien for tomten på de enkelte seksjoner etter den sameiebrøk som er fastsatt for tomtefordelingen ved seksjoneringen. Et bygg anses seksjonert i vedkommende inntektsår når tillatelse til seksjonering er gitt innen inntektsårets utgang. Ligningsmyndighetene er bundet av kommunale myndigheters avgjørelse om seksjonering og hva hver seksjon omfatter. Underpris ved gavesalg skal anses å gjelde forholdsmessig for alle formuesobjekter som er solgt under ett, selv om underprisen er henført til spesielle aktiva i kjøpekontrakten. Det forekommer overdragelser av foretak hvor salget kombineres med sterk regulering av tidligere, aktive eieres fremtidige ansettelsesforhold i selskapet. Etter en helhetsvurdering kan det være at deler av vederlaget, som i formen er vederlag for foretaket, for noen del må klassifiseres skattemessig som forskudd på arbeidsvederlag, istedenfor vederlag for foretaket. (Forskudd på arbeidsvederlag vil i tilfelle være skatte- og avgiftspliktig som lønn etter kontantprinsippet selv om arbeidet ennå ikke er utført.) Se FIN i Utv. 1999/225, LRD av 30. desember 2004 (Gulating) i Utv. 2005/277 og LRD av 9. juni 2005(Gulating) i Utv.2005/907.
|
maalfrid_a81d10bef8efeeaa66e88755beabfa75d488cdc6_5
|
maalfrid_nasjonalparkstyre
| 2,021
|
no
|
0.893
|
Nasjonalparkforvalter i Reinheimen arrangerte oppstartsmøte kombinert med befaring i Lordalen 9.8.2018. Under befaringen kom det fram mange opplysninger om brukshistorie, setring, flytting av setrer pga. naturkatastrofer, bygningshistorikk og mye annet. Dette ble notert fortløpende både av nasjonalparkforvalter og innleide konsulenter. Nasjonalparkforvalter oppsummerte dette i referatet fra befaringen. Kartleggingsarbeidet ble utført i etterkant av befaringen 9.8. samt 12.8.2018. Alle setrer og setervoller ble oppsøkt, og gamle bygninger ble dokumentert med bilder. Setervoller og naturbeitemarker utenfor inngjerdede kveer ble kartlagt etter NiN-metoden (NiN versjon 2.1) ved hjelp av NiN-app (en applikasjon produsert av Miljødirektoratet). I tillegg ble naturmangfold knyttet til kulturlandskapsområder undersøkt, med vekt på rødlistearter og regionalt uvanlige arter. Av tidligere registreringer foreligger en rapport fra tilleggsregistreringer av botaniske verdier i utredningsområdet for forslag til nasjonalpark i Reinheimen fra 2001, som inkluderte feltundersøkelser i Lordalen (Gaarder 2001). En grundigere kartlegging av naturtyper i landskapsvernområdet ble foretatt i 2012, og det ble da beskrevet 6 lokaliteter med spesielle naturverdier i kulturlandskap i dalen (Enzensberger & Vatne 2012). Planen innledes med en kortfattet gjennomgang av forvaltningsstatus for landskapsvernområdet. Deretter følger en overordnet landskapsbeskrivelse, før dagens arealbruk og områdets brukshistorie gjennomgås. Denne generelle delen avsluttes med bevaringsmål og forslag til tiltak på overordnet plan. Skjøtselsplanene for de helhetlige kulturlandkapsområdene (i praksis setergrendene) er bygd opp på denne måten: 1. Historikk/beskrivelse 2. Resultater fra NiN-kartleggingen 3. Naturtypelokaliteter og naturkvaliteter 4. Bevaringsmål og skjøtselstiltak 5. DN-Håndbok 17-2008 (Direktoratet for naturforvaltning 2008) gir en definisjon av begrepet bevaringsmål: : RE – Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR – Kritisk truet (Critically Endangered) EN – Sterkt truet (Endangered) VU – Sårbar (Vulnerable) NT – Nær truet (Near Threatened) DD – Datamangel (Data Deficient)
|
maalfrid_7e0f826649476cc223035a0d30e0908c42c4ee04_31
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
en
|
0.59
|
Dam, P, S. (2015). A study on Atlantic salmon () in aquaculture: Moving into exposed waters, the effect of waves on behaviour and growth. Master thesis. University of Copenhagen. Denmark. Drenner, S.M., Clark, T.D., Whitney, C.K., Martins, E.G., Cooke, S.J., et al. (2012). A synthesis of tagging studies examining the behaviour and survival of anadromous salmonids in marine environments. (3), e31311. Dyrevelferdsloven (2009). Lov om dyrevelferd. LOV-2009-09-19-97. Evans, D. H., Piermarini, P. M. & Choe, K. P. (2005). The multifunctional fish gill: dominant site of gas exchange, osmoregulation, acid-base regulation, and excretion of nitrogenous waste. , 97–177. FAO. (2011). Global Aquaculture Production. Fishery Statistical Collections. Rome. FAO. 2016. The State of World Fisheries and Aquaculture 2016. Contributing to food security and nutrition for all. Rome. 200 pp. FAO. 2018. The State of World Fisheries and Aquaculture 2018 - Meeting the sustainable development goals. Rome. Licence: CC BY-NC-SA 3.0 IGO. FAO. (2019). Species Fact Sheets: (Linnaeus, 1758). Rome. Farrell, A. P., Thorarensen, H., Axelsson, M., Crockerd, C. E., Gamperl, A. K. & Cech, J. J. (2001). Gut blood flow in fish during exercise and severe hypercapnia. , 549–561. Farrell, A. P. (2002). Cardiorespiratory performance in salmonids during exercise at high temperature: insights into cardiovascular design limitations in fishes. , 797-810. Frank, K., Gansel, L.C., Lien, A.M., Birkevold, J., 2013. Effects of a shielding skirt for prevention of sea lice on the flow past stocked salmon fish cages. OMAE-13-1062; doi: 10.1115/1.402826 Fredheim, A. & Langan, R. (2009). Advances in technology for off-shore and open ocean finfish aquaculture. In: Burnell, G., Allan, G. (Eds.), New Technologies in Aquaculture: Improving Production Efficiency, Quality and Environmental Management. Woodhead Publishing in Food Science, Technology and Nutrition, pp. 914–944. Fry, F. E. J. (1971). The effect of environmental factors on the physiology of fish. In Hoar, W. S., Randall, D. J. (eds). , . Academic Press, New York. 1–98. Gansel, L. C., Oppedal, F., Birkevold, J. & Tuene, S. (2018). Drag forces and deformation of aquaculture cages— Full-scale towing tests in the field. , 46-56. Gentry, R. R., Froehlich, H. E., Grimm, D., Kareiva, P., Parke, M., Rus,t M., et al. (2017). Mapping the global potential for marine aquaculture. , 1317-1324. Glover, K. A., Solberg, M. F., McGinnity, P., Hindar, K., Verspoor, E., Coulson, M. W., Hansen, M. M., Hitoshi, A., Skaala, Ø. & Svåsand, T. (2017). Half a century of genetic interaction between farmed and wild Atlantic salmon: Status of knowledge and unanswered questions. , 890–927. Grefsrud, E.S., Glover, K., Grøsvik, B.E., Husa, V., Karlsen, Ø., Kristiansen, T., Kvamme, B.O., Mortensen, S., Samuelsen, O.B., Stien, L.H., Svåsand, T., (red.), 2018. Risikorapport for norsk fiskeoppdrett. Fisken og Havet, særnummer 1-2018, 184s. Grimnes, A., Jakobsen, P.J. (1996). The physiological effects of salmon lice () infection on post smolts of Atlantic salmon (). 48: 1179−1194. Hamre, K., Sissener, N. H., Lock, E., Olsvik, P. A., Espe, M., Torstensen, B. E., Silva, J., Johansen, J., Waagbø, R. & Hemre, G. (2016). Antioxidant nutrition in Atlantic salmon ()
|
maalfrid_5a64e5daa07295d02a6976d56a8fc6e25a9edbe7_85
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
et
|
0.269
|
fásta ássi ja sápmelačča gaskal. Vel ođđa áiggis nai leaba goabbatguoimmiska bálválusaid dárbbašan. Sii leat leamaš, ja leat muhtun muddui ain dál oktiičadnon nanu fuolkevuođabáttiiguin. Eiseválddiid váiddagieđahallamiid vuođul, go bohccot guhtot gittiid, oažžut dávjá dan gova ahte ámmátolbmot eanandoalloduogážiiddeasetguin lávejedje fásta ássiid bealuštit. Ii dát dattege lean áibbas dábálaš. 1815 birrasiid bohte ovdamearkka dihte váidalusat ámtamánni kantuvrii go bohccot ledje guhton mearraálbmoga gittiid ("Engesletter"), Álttá Lákkus. Nuppeládje go livččii jáhkkán, dahkkui dalle mearrádus mii ii guston dušše boazosápmelaččaide, muhto mearraálbmogii maid. Ámtta mearridii ahte boazosápmelaččat, buhtadusovddasvástádusaineaset, galge geatnegahttot bohccuideaset doalahit eret gittiin ja ládjobáikkiin ("Jorden og Slaatterne"). Dát geasku gustui dušše fal dalle go ássit ieža maid doalahedje šibihiiddiset eret gittiin. Ámtamánni anii dán geaskaneasvuođđojurdaga ávkkálažžan olles ámtta riidočoavdimii. Orru ahte su mielas lei oktasaš guođohanriekti mearragáttis ja gustui sihke fásta ássiide ja boazosápmelaččaide. Ámtta mearridii maid ahte ii galgan iešválddálaččat hehttet bohccuid guohtumis gittiin. Dán oktavuođas galggai leahkit gielddus buohkaide báhčit dahje beatnagiiguin gavdnjet bohccuid gittiin. Jus gittiide bohte bohccot maŋŋel mearriduvvon áiggi, sáhtte dáid gitta váldit buhtaduspántan. Ámtta deattuhii dán oktavuođas ahte lei dakkár mearrádusa birra sáhka mii galggai sihkkarastit čorges dilálašvuođaid. Galggai leahkit várjalussan lobihis daguide oktasaš vuoigatvuođaid dáfus ("...beskyttelse mod Indgreb i Gjensidige Rettigheder..."). Mearriduvvon áigái geasset sáhtte nappo sihke bohccot ja šibihat guohtut mearragáttis, maiddái doppe man gieddin gohčodedje. Dan rájes go šibihiid dolvo meahccái dahje várrái, ja doalahedje daid gittiin eret, eai galgan bohccot ge guohtut doppe. Jus goitge dáhpáhuvai nu, de galggai boazosápmelaš máksit buhtadusa. Gittiid eaiggádat/geavaheaddjit gildojuvvoje iešválddálašvuođa geavaheamis dákkár dilálašvuođain (Ámtačálus ođđajagemánu 13.b. 1815. GulahuvvonGuovdageainnu ja Ávjovári dikkis, guovvamánu 27.b. 1827, Finnmárkku Pántagirji nr. 3 (Pantebok nr. 3 for Finnmark) s. 302, nubbehusčálus Sverre Eilertsena bokte). Finnmárkkulávdegoddi 1825-26:s, mii galggai "Finnmárkku Bajásčuožželemiin" ("Finmarkens Opkomst") bargat, oaččui máŋgga báikkis ámttas váidálusaid bohccuid nala geasseorohagain, mat mahká billistedje gittiid. Váidaleaddjit čuoččuhedje dán ággan ahte boazosápmelaččat eai guođohan bohccuideaset (Budstikken 1830: 249). Dáid váidalusaid vuođđun sáhttá leahkit lassáneaddji olmmošlohku ámttas. Dan geažil váldojuvvojedje ođđa orrunbáikkit, giettit ja meahcceládjogiettit atnui. De lassánedje riidofáttát. Heajos dahje váilevaš áidumat dieđusge maid dagahedje soahpameahttunvuođaid ja riidduid. Finnmárkkulávdegotti oaidnu lei ahte boazosápmelaččat galge guođohangeaskku oažžut. Dása anii lávdegoddi vuođđun lappekodisilla 16. §:s.
|
maalfrid_9f7a21c6d1b167ba63acd103502c549bb33824c0_115
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.813
|
Veid samlet prisendring i kommunesektoren i prosent fra året før. I deflatoren inngår endringer i lønnskostnader, produktinnsats og bruttoinvesteringer. Deflatoren benyttes av Finansdepartementet og TBU ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter. Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Det korrigeres for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv (690 og 790). Driftsinntektene er kontoklasse 1 (driftsregnskapet), alle funksjoner og artene ((600... 890) - 690 - 790). Art 690 er "Fordelte utgifter" og art 790 er "Internsalg". Definisjonen bygger på KOSTRA. Driftsutgiftene er summen av lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter, inventar og utstyr til driftsformål, andre kostnader til driftsformål, stønader, subsidier og overføringer til stat/andre kommuner/andre fylkeskommuner. Driftsutgiftene er kontoklasse 1, alle funksjoner og artene ((010... 480) + 590 - 690 – 790). Art 590 er avskrivninger. Art 690 er "Fordelte utgifter" og art 790 er "Internsalg". Driftsutgiftene (brutto) viser således de samlede driftsutgiftene inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp. Definisjonen bygger på KOSTRA. Ny lov om eiendomsskatt ble innført f.o.m. 1.1.2007. Det er kun kommuner som kan skrive ut eiendomsskatt. Eiendomsskatt kan skrives ut i " heile kommunen" eller i "klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang". Kommunene kan også velge å skrive ut eiendomsskatt kun på "verker og bruk". Utskriving av eiendomsskatt på verker og bruk kan også skje i tillegg til utskriving av eiendomsskatt i områder utbygd på byvis. Kraftanlegg er eksempel på verk og bruk. Herunder hører også vassfall, inklusive kraftstasjoner, overføringsanlegg, fordelingsnett etc. Skatten skrives ut på grunnlag av takst på eiendommen. Skattesatsen må ligge i intervallet mellom 2 og 7 promille. Satsøkninger fra år til år er begrenset til to promilleenheter. Omfatter både materiell produksjonskapital (boliger, andre bygninger, anlegg, transportmidler, maskiner, annet produksjonskapital, livdyr- og frukttrebestand mv.) og immateriell produksjonskapital (lete- og undersøkelseskostnader, EDB-programvare, varemerke og annen immateriell kapital). Lagerkapital og verdigjenstander (f.eks. edle metaller og antikviteter), som ikke kan brukes gjentatte ganger i produksjonen, regnes ikke som fast realkapital. Det gjør heller ikke naturkapital som ikke er produsert. Denne definisjonen bygger på nasjonalregnskapets gruppering. Frie inntekter er inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Summen av ordinære skatter på inntekt og formue (eksklusive eiendomsskatt) og rammetilskudd inkluderes i inntektsbegrepet. Frie inntekter for ett år kan korrigeres for variasjoner i utgiftsbehov (se under "korrigerte frie inntekter"). Utvikling i frie inntekter over flere år kan korrigeres for oppgaveendringer, prisutvikling og befolkningsutvikling.
|
maalfrid_1d691dea2bfef77d03688e11f7f3b7cb10a37d5f_240
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.833
|
245 Ny utlendingslov Kapittel 8 på sinside hevder at foreldrene ofte ikke har noe valg. Slekten i hjemlandet kan utsette sine utvandrede søsken og andre slektninger for stort "giftepress" når barna begynnerå nå den rette alderen. Dette er dels et uttrykk for at tra disjonen videreføres – dette er de samme part nerne de ville ha valgt om begge bodde i hjem landet. Dels er tradisjonen blitt forsterket av migrasjonen. Ekteskap med en utflytter blir ekstra attraktivt fordi det er en måte å skaffe sine barn et økonomisk bedre liv, og dermed også håp om en inntekt for familien i hjemlan det. Det siste gjelder særlig gutter,fordi jenter i mindre grad forventes å væreyrkesaktive. I noen tilfeller er det snakk om avtaler som søs ken eller andre slektninger har gjort for sine barnda de var små, men ungdommene mener dette ikke er så vanlig lenger. Uansett er det vanskelig for de utvandrede familiemedlem mene å stå imot sterkeappeller til familielojali tet og æresfølelse." Det kan for øvrig tilføyes at utvalget har blitt gjort kjent med at det registreres stadig flere eksempler på proforma (liknende) ekteskap som er motivert ut fraet ønske om (eller en forplik telse til) å hjelpe en slektning til Norge. Den par ten som er bosatt i Norge, samtykker eller blir presset til å inngå et arrangertekteskap med løfte om at ekteskapet ikke skal være reelt, men kun skal bestå i tre år inntil den andre parten har fått selvstendig oppholdstillatelse i Norge. Enkelte samtykker til slike (proforma)ekteskap blant annet under løfte om at man etter treårsperioden skal få frihet til å inngå ekteskap med den man selv velger. Det må understrekes at selv om det er storgrad av enighet om at flere av dem som har tradisjon for slektsgifte er utsatt for press fra familien i hjemlan det, er det stor uenighet om omfanget av slik tvang og press. Det er også grunn til å understreke at det selv sagt ikke bareer migrasjonsmotivet og de familie messige forpliktelsene i denne sammenheng som er årsaken til at ekteskap inngås mellom søsken barn. Som påpekt tidligere i fremstillingen, er ekte skap mellom søskenbarn allerede fra før vanlig forekommende i flere av de opprinnelsesstatene hvor tradisjonen med arrangerte ekteskap prakti seres, herunder for eksempel i Pakistan og Irak. Dette har som nevnt sin forklaring blant annet i at familiebåndene pådenne måten blir styrket gjen nom de ekteskapelige båndene. Når praksisen 32.Anja Bredal: Arrangerte ekteskap og tvangsekteskap blant ungdom med innvandrerbakgrunn (1998, Kompetansesen ter forlikestilling) med slektsgifte videreføres også i forbindelse med de transnasjonale ekteskapene, kan dette delvis også skyldes at enkelte velger å gifte seg med et søskenbarn fordi de da får en ektefelle som de fra før har hatt en viss kontakt med, og som de vurde rer som en trygg partner. (Noe annet er selvsagt at man i så fall kan stille spørsmål ved om dette i til felle signaliserer en positiv frihet for den enkelte, eller om det ikke heller forsterker bekymringen i forhold til den reelle graden av frivillighet). Fra for eldrenes synsvinkel tilkommer også den fordelat de unge vet at det å bryte ut av ekteskapet kan skape problemer for familierelasjoner, og at det derfor er mindrerisiko for skilsmisse. Selv om det kan fastslås som en klar målset ting å beskytte mot tvang og alvorligpress, er det både betydelige faktiske og rettslige proble mer knyttet til å utforme adekvate beskyttelses tiltak. Mens den rettslige problematikkenskal drøftes nærmere i kapittel 8.5.4.9, skal en del av den faktiske problematikken beskrives i det føl gende. Det fremstår som sannsynlig at de aller fleste tilfeller av ekteskap som inngås etter tvang eller alvorlig press, inngås i utlandet. I en god del tilfel ler utøves tvangen i opprinnelseslandet etter at den parten som er bosatt i Norge er brakt dit av foreldrene i feriesammenheng e.l., uten forvarsel om at foreldrene planlegger en ekteskaps inngåelse. Særlig for unge kvinner kan det være nærmest umulig å motsette seg tvangfra foreldre nes eller andres side når de befinner seg i opprin nelseslandet. Det kan i denne sammenheng vises til følgende utdrag fra en reiserapport ORKIS skrev etter en studietur til Pakistan i desember 2002, hvor man blant annet besøkte det området som kalles "Little Norway": "Det er lett å tenke seg sjokket en norsk ung dom kan få dersom denne blir tvangsplassert her nede i påvente av ekteskap og graviditet. En slik situasjon vil være vanskelig for gutter, men problemet for jentene uendelig mye større. En jente som ferdes her alene vil konti nuerlig ha alles oppmerksomhet på seg og vil relativt raskt bli satt "under oppsyn". Jenter har ikke lov til å bevege seg alene ute, hvilket praktiseres strengt. Graden av tildekking av kvinner er betydelig større her enn i for eksempel Islamabad og Lahore. Det er ikke slik at en kan ta en taxi fra landsbyen opp til Kharian, og buss videre til Islamabad, slik enkelte, også ungdommene fra Norge, tror. Det finnes ingen taxi, bare enkelte små laste biler som går med ujevne mellomrom. En ens lig kvinne eller jente kan ikke reise alene på landsbygda i Pakistan.
|
maalfrid_6cb4a7a49ab7a81e8578edab512338e6551134b3_4
|
maalfrid_kriminalitetsforebygging
| 2,021
|
no
|
0.573
|
Samordne takstsystem Ruter + Buskerudbyen Høystandard kollektivlinje Lierstranda – Drammen – Nedre Eiker 2 tog i timen Lier - Hokksund E134 Drammen – Mjøndalen, inkl. avkjøring Drammen vest Vei-/kryssløsninger for RV23, E18, Lierstranda og Brakerøya Svelvikvei Bjørnstjerne Bjørnsons gate By-/reg.busser:
|
maalfrid_18166080df01f9780088e0e73b720615240a2673_259
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.728
|
Natural Resources and the Environment 2005 357 Bruvoll, A., T. Bye, J. Larsson og K. Telle: Technological changes in the pulp and paper industry and the role of uniform versus selective environmental policy. 362 Røed Larsen, E.: Are Rich Countries Immune to the Resource Curse? Evidence from Norway's Management of Its Oil Riches. 366 Holtsmark, B. J. og K. H. Alfsen: PPP- correction of the IPCC emission scenarios - does it matter? 370 Dagsvik, J. K. og A. L. Mathiassen: Agricultural Production with Uncertain Water Supply. 371 Greaker, M.: Industrial Competitiveness and Diffusion of New Pollution Abatement Technology - a new look at the Porter-hypothesis. 372 Ringlund, G. B., K. E. Rosendahl og T. Skjerpen: Does oilrig activity react to oil price changes? 373 Liu, G.: Estimating Energy Demand Elasticities for OECD Countries. A Dynamic Panel Data Approach. 374 Telle, K. og J. Larsson: Do environmental regulations hamper productivity growth? How accounting for improvements of firms' environmental performance can change the conclusion. 376 Holtsmark. B. J. og K. H. Alfsen: Implementation of the Kyoto Protocol without Russian participation. 379 Sagen, E. L. og F. R. Aune: The Future European Natural Gas Market - are lower gas prices attainable? 381 Telle, K.: Effects of inspections on plants' regulatory and environmental performance - evidence from Norwegian manufacturing industries. 384 Bruvoll, A. og T. Fæhn; Transboundary environmental policy effects: Markets and emission leakages. 385 Hansen, P. V. og L. Lindholt: The market power of OPEC 1973-2001. 387 Bjertnæs, G. H. og T. Fæhn: Energy Taxation in a Small, Open Economy: Efficiency Gains under Political Restraints. 389 Halvorsen, B.: Effects of norms, warm-glow and time use on household recycling. 393 Greaker, M. and E. Lund Sagen: Explaining experience curves for LNG liquefaction costs: Competition matter more than learning. 394 Telle, K., I. Aslaksen and T. Synnestvedt: "It pays to be green" - a premature conclusion? 398 Aslaksen, I., B. Natvig and I. Nordal: Environmental risk and the precautionary principle. "Late lessons from early warnings" applied to genetically modified plants. 400 Halvorsen, B. and R. Nesbakken: Accounting for differences in choice opportunities in analyses of energy expenditure.
|
maalfrid_5b22af75b6ae08ab3890c7ea9578bc4e05395510_5
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.836
|
Level of health Quantity of data I f ti d system Global Q y Data granularity Information needs Summary indicators General, e.g. "numbers" iHRIS HR records "names" Information from across sectors & health programs available at "one point" Seamless" flow of information Seamless" prerequisite for sharing data across health programs & sectors, whether from paper or computer sources. District: Data by facility District:
|
maalfrid_c32236efd604d926b9803254ff6ca25121108570_65
|
maalfrid_pasientsikkerhetsprogrammet
| 2,021
|
no
|
0.786
|
18 verktøy til forbedringsarbeid / I en force field-analyse presenteres positive og negative krefter som påvirker hele eller deler av det forbedringsarbeidet som skal gjennomføres. Formålet er å finne ideer til hvordan vi kan forsterke krefter som bringer forbedringsarbeidet fremover, og håndtere det som hindrer eller bremser fremdrift. En force field-analyse hjelper forbedringsteamet å vurdere alle sider ved en ønsket endring. Øvelsen krever en ærlig vurdering av underliggende årsaker til problemet man jobber med og de løsninger som er foreslått. I skjemaet skal deltagerne bli enige om en prioritert rekkefølge av hemmere og fremmere. Ved å sette positive og negative krefter opp mot hverandre, kan man vurdere sammenhengen mellom dem og vurdere hvilke som eventuelt nøytraliserer hverandre. • Definer hvilken situasjon, mulighet eller problem som skal analyseres. • Beskriv den ideelle situasjonen eller tilstanden du ønsker å oppnå. • Diskuter dere frem til krefter som gjør at dere kan nå målet eller den ideelle situasjonen (enten internt i prosjektet eller eksternt). • Gjør det samme med alt som hindrer dere eller bremser dere i å nå målet.
|
maalfrid_26b538fa60b8e4101ce93bd2e7dbd88fba41ef7f_34
|
maalfrid_dfo
| 2,021
|
no
|
0.834
|
EKSEMPEL PÅ DULTING VED BRUK AV VALGARKITEKTUR Man kan bruke dulting («nudging») som virkemiddel ved å endre valgarkitekturen, det vil si rammene for valgene som tas. Dulting kan for eksempel være å endre standardverdien for en beslutning, opplyse om hva som er vanlig adferd og normer, gi målgruppen/beslutningstakere mulighet til å sammenligne seg med andre (motivere til forbedring), styre oppmerksomheten deres gjennom forhåndspåvirkning eller synliggjøre de langsiktige fordelene og ulempene ved en beslutning bedre. Tall fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) for 2015 viser at hver femte husholdning av om lag 1,3 millioner norske husholdninger med kredittkort sliter med høy gjeld på kredittkortet. Finanstilsynet avdekket på samme tid at én av fire kredittkortkunder kun betalte minimumsbeløpet på fakturaen hver måned. Mange kortselskap har som standard fakturert med minimumsbeløpet i betalingsfeltet. Kundene kan så selv gå inn og endre til et høyere beløp. Det enkleste for kundene har da vært å betale kun dette, selv om det medfører høye renter og er svært kostbart på lang sikt. Som et tiltak kom Finanstilsynet i mai 2016 med retningslinjer til kredittkortselskapene som sier at hele den utestående gjelden skal fremkomme på fakturaen hver måned. Deretter kan kundene selv gå inn og endre til et lavere beløp. Slik må kundene aktivt ta stilling til om de skal betale mindre. Kundene har altså det samme valget som tidligere når det gjelder størrelsen på innbetalingsbeløpet, men standardverdien for innbetaling (det som fremkommer på fakturaen) er endret fra et minimumsbeløp til den totale gjelden. Nå må kundene gjøre en ekstra innsats for å betale minimumsbeløpet, mens de tidligere måtte gjøre en ekstra innsats for å betale mer enn minimumsbeløpet. Dette er et eksempel på bruk av valgarkitektur som tiltak. Ved å sette en ny standardverdi dultes kredittkortinnehavere mot å ta valg som er bedre for dem på sikt. De endrer adferd frivillig. ta de gode valgene gjennom såkalt dulting . For eksempel kan mindre tallerkener i kantiner føre til at folk spiser mindre enn det de ellers ville ha gjort . Dette kan i noen tilfeller være tilstrekkelig, men det kan også være nødvendig å vurdere noe hardere virkemidler . En hardere virkemiddelbruk vil være å påvirke adferd ved hjelp av økonomiske virkemidler som subsidier, gebyrer, avgifter eller erstatningsansvar . Det hardeste virkemidlet vil være å regulere adferden direkte eller stille andre krav som påvirker adferden . Regler i form av lover og forskrifter kan regulere adferd ved å påby ønsket adferd eller forby uønsket adferd . Effekten av slike virkemidler vil blant annet avhenge av hvor detaljerte kravene er, hvor strenge sanksjonene er, og i hvilken grad de følges opp av eventuelle tilsynsmyndigheter . 18 Å legge til rette for gode valg kan beskrives som dulting eller «nudging». «A nudge, as we will use the term, is any aspect of the choice architecture that alters people's behavior in a predictable way without forbidding any options or significantly changing their economic incentives. To count as a mere nudge, the intervention must be easy and cheap to avoid. Nudges are not mandates. Putting fruit at eye level counts as a nudge. Banning junk food does not.» jf. Thaler RH, Sunstein CR. 2008: Nudge: Improving Decisions about Health, Wealth, and Happiness. New Haven: Yale University Press, 2008.
|
maalfrid_94d0bd1d3e78e878b655b4832267b74a9e96ce97_49
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.191
|
(54) Low table (51) 06-03 (72) Gwendolyn Kerschbaumer, Via Monrupino 57, 34151 OPICINA, TRIESTE, Italia (IT) Guillane Kerschbaumer, Shuttleworth road 90, SW11 3DE LONDON, Storbritannia (GB) (55) 7.1 7.2 (54) Low table (51) 06-03 (72) Gwendolyn Kerschbaumer, Via Monrupino 57, 34151 OPICINA, TRIESTE, Italia (IT) Guillane Kerschbaumer, Shuttleworth road 90, SW11 3DE LONDON, Storbritannia (GB) (55) 8.1 8.2 (54) Set of low tables (51) 06-03 (72) Gwendolyn Kerschbaumer, Via Monrupino 57, 34151 OPICINA, TRIESTE, Italia (IT) Guillane Kerschbaumer, Shuttleworth road 90, SW11 3DE LONDON, Storbritannia (GB) (55) 9.
|
altaposten_null_null_20010508_33_103_1_MODSMD_ARTICLE38
|
newspaper_ocr
| 2,001
|
no
|
0.765
|
Fiskeridirektøren har innført stopp i torskefisket nord for 62 breddegrad. Det er helt nødvendig å stoppe torskefisket for kyst flåten, sier fiskeriminister Otto Gregussen. Bakgrunnen for stopp i torskefisket er at fisket hittil i år har vært uforut sett bra. Været har vært godt og til gjengeligheten på torsk har vært svært god. Overfiske - I en situasjon med usikkerhet om kring torskebestanden er det særlig viktig ikke å foreta seg noe som gjør at vi overfisker totalkvoten, sier fis keriminister Otto Gregussen. dag 13. mai ved midnatt. Fiskestop pen gjelder fartøy under 28 meter som fisker med konvensjonelle red skaper i Gruppe 1 og Gruppe 2. Det som gjenstår av kystflåtens kvo te for 2001 er det som vil gå med til de garanterte kvotene for de aller minste fartøyene, i tillegg til bi fangst av torsk i annet fiske og torsk til dem som deltar i samlekvoteord ningen som omfatter torsk, sei og hyse. re enn å stoppe det direkte fisket. sier fiskeriminister Gregussen. Fartøy under 28 meter som fisker med konvensjonelle redskaper har i år en samlet kvote på 119.849 tonn. STOPP: Fiskeriministeren har stoppet torskefiske. - Helt nødvendig, me ner Otto Gregussen.
|
maalfrid_db3c822f4808692240018f0bdc0f2e66d2611e18_11
|
maalfrid_inn
| 2,021
|
no
|
0.929
|
Norsk natur byr på store variasjoner, ulike naturmiljø og vekslende årstider. Dette gir gode muligheter for en aktiv og mangfoldig friluftslivsutøvelse. Gjennom samlinger i ulike naturmiljøer vil studentene utvikle ferdselskompetanse innen utvalgte områder av friluftslivet. Trygg ferdsel, samarbeid og turglede står sentralt. I tillegg vektlegges miljøorientering. Studentene skal utvikle handlingsferdigheter i og kunnskap om: Undervisningen legges til rette gjennom studieårets åtte samlinger og Fronter. Opplevelser og erfaringer danner grunnlag for refleksjon og utvikling. Etter hver samling leverer studentene refleksjonsnotat og får tilbakemelding fra faglærer. Disse refleksjonsnotatene utgjør studentens mappe. Krav til aktiv deltakelse og 100 % oppmøte (bestått/ikke bestått) Mappeevaluering av refleksjonsnotater (bestått/ikke bestått) Ingen forkrav. Må tas samtidig som Fagdidaktikk.
|
maalfrid_c0c14983dee1d6dadab1e10b7d4cbc9c87ece532_160
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.774
|
det mot diskriminering på grunn av rase, hudfarge, avstamning, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Menneskerettsloven inkorporerer EMK, SPR og ØSKR i norsk rett. RDK blir inkorporert i norsk lovgivning når den nye diskrimineringsloven trer i kraft den 1. januar 2006. Grunnloven § 100 a har følgende bestemmelse: «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv». Stortinget vedtok den 17. juni 2005 lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven). Bakgrunnene for lovforslaget var å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur i Norge, i samsvar med Grunnloven § 110 a og Norges folkerettslige forpliktelser. Formålet med loven er å legge til grunn for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte. Dette skal skje til beste for innbyggerne i fylket, og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv. Loven gjelder for fast eiendom og vassdrag med naturressurser i Finnmark fylke. Finnmarksloven gjelder med de begrensninger som følger av ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Den må anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Gjennom loven overføres 95 prosent av grunnen i Finnmark til lokalt eierskap gjennom Finnmarkseiendommen. Dette er 128 Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke av 17. juni 2005 nr.
|
maalfrid_7e97336301c9ad7309bc5e6e490eecbe7095b795_35
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.897
|
ansikt og behov, uten at vi nødvendigvis gjenkjenner ham. Kanskje kan det også knyttes til julefortellingen, hvordan Jesus kom til verden i fattige kår, og ble en midt i blant oss på en helt annen måte enn forventet. Min andre assosiasjon handler om det som forblir ukjent ved Gud. Noe forblir ukjent ved Kristus på samme måte som noe forblir ukjent selv ved mennesker vi kjenner godt og som står oss nær. Kanskje noe også som forblir ukjent i møte med oss sjøl? I et dikt han skriver til kona si etter at hun er død, skriver Rolf Jacobsen i diktsamlingen Nattåpent (1985), om det som forble ukjent selv ved det mennesket som sto han nærmest: KJENTE JEG DEG? Kjente jeg deg egentlig. Noe du aldri fikk sagt eller vi lot ligge. Halvtenkte tanker. En skygge som strøk over ansiktet. Noe i øynene. Nei jeg vil ikke tro det. Men det kommer igjen. Natten har ingen lyd, bare rare tanker. Ord som stiger opp av søvnen: Kjente jeg deg? Et annet tema å ta fatt i med tanke på prekenen, kan være det å gi plass for andre. Det skjedde noe rundt Johannes, han trakk til seg folk, han hadde et budskap som ble tatt imot av folket, med brodd mot makthaverne. Kanskje kan man si at han var på høyden av sin karriere som profet, forkynner, opposisjonell. Likevel gir han plass for en annen, en som kommer etter. Fortellingen om hvordan han fra fengselet sender disiplene sine for å spørre om Jesus er den de har ventet på (Matt. 11, 1ff), sier oss kanskje noe om at ikke alle sammenhengene var åpenbare for han, at han også tvilte på om han hadde gjort rette valg. Legger vi til side den underliggende polemikken mot Johannesdisiplene, er nettopp Johannesevangeliet det som klarest gir oss et bilde av Johannes Døperen som vitne: en som peker på Jesus og gir plassen sin videre med følgende dramatiske formuleringer: en jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for (v. 27); han skal vokse, jeg skal avta (3,30). Man kan tenke at det kostet Johannes noe å gi plass til Jesus. Han kan være et forbilde for oss i det å gi plass – på tvers av mye av det som strukturerer våre hierarkier – som alder, kjønn, posisjoner, hvem som kom først. Kanskje det da blir rom for noen stemmer som har noe annet og noe viktig å si og for det ukjente som er midt i blant oss. Litteratur Haenchen, Ernst, 1984: John 1. A Commentary on the Gospel of John Chapters 1-6. Fortress Press, Philadelphia Jacobsen, Rolf, 1990: Alle mine dikt. Gyldendal, Oslo Kieffer, René, 1987: Johannesevangeliet 1-10.
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.