id
stringlengths 12
178
| doc_type
stringclasses 313
values | publish_year
int64 1.82k
2.02k
| lang_fasttext
stringclasses 112
values | lang_fasttext_conf
stringclasses 964
values | text
stringlengths 4
1M
|
|---|---|---|---|---|---|
maalfrid_efb93c27cf26dde2d0761cb27597d19149e29567_0
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.502
|
dommer Clement Endresen dommer Ragnhild Noer dommer Henrik Bull dommer Knut H. Anke over Borgarting lagmannsretts dom 12. juni 2018 Eli Flatmark Stavnes Pettersen (advokat Per Christian Grant-Carlsen) Tryg Forsikring Pål Haug Hans Petter Biørnstad (advokat Hildegunn Piro – til prøve)
|
maalfrid_1be775e102b88c3f0de1bc66d095230cb5f71bfa_31
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.091
|
Olje- og gassvirksomhet 1. kvartal 1995 Norges offisielle statistikk 1. kv. 2. kv. 3. kv 4. kv. Q 1 Q2 Q3 04 Under- I alt søkelses- Avgrenshull ningshull Underso kelsesration hull wells Avgrensningshull Underso kelseshull Avgrensningshull Underso kelseshull Avgrensningshull 1980 36 6 4 6 2 8 - 6 4 1981.... 39 5 3 11 3 6 4 4 3 1982.... 49 4 4 10 4 11 2 11 3 1983 40 4 3 7 2 12 10 2 1984 47 4 3 10 5 13 2 8 2 1985... 50 9 3 4 3 7 9 9 6 1986.... 36 4 8 9 1 7 1 6 1987... 36 3 3 8 5 7 2 7 1 1988.... 29 2 1 6 3 5 4 5 3 1989.... 28 6 4 3 7 4 4 1990.. 36 3 1 8 2 7 3 8 4 1991 47 5 4 9 6 11 2 8 3 1992 43 8 6 7 2 7 2 7 4 1993 27 3 2 3 2 8 1 6 2 1994.... 21 6 1 4 1 2 1 6 1995.... •. 3 ■•• 1) Lete- #og avgrensningshull. 1) Exploration and appraisal wells. Kilde: Oljedirektoratet.Source: The Norwegian Petroleum Directorate. Ar Year Total alt 1. kv. 2. kv. Q1 Q2 3. kv. Q3 4. kv. 4 1980........— 3 877 936 892 1 022 1 027 1981 4 131 1 030 933 1 000 1 068 1982 4 376 1 081 1 192 1 075 1 028 1983 3 900 1 084 920 944 952 1984 4 233 943 1 044 1 193 1 053 1985 4 037 906 1 019 1 128 984 1986..,.... 3 283 1 130 878 874 401 1987 2 468 405 626 724 713 1988 2 408 602 561 592 653 1989 2 744 524 616 694 910 1990 3 509 726 723 1 020 1 044 1991........, 4 206 908 998 1 112 1 188 1992, 3 694 980 1 107 929 678 1993 2 049 594 395 446 614 1994 1 655 686 409 277 293 1995 382 Kilde: Oljedirektoratet. Source: The Norwegian Petroleum Directorate. A r Year Ialt Total 1. kv. Q1 2. kv. Q2 3. kv. Q3 4. kv. 04 1980 1981 1982 1983 136 135 155 135 683 054 299 801 1984 149 034 27 959 35 935 47 418 37 722 1985 140 778 34 393 35 265 39 763 31 257 1986 123 771 31 339 36 558 36 394 19 480 1987 109 812 17 421 34 883 29 584 27 984 1988 118 217 20 804 27 188 35 480 34 745 1989 85 105 15 644 22 945 23 215 23 791 1990 127 365 16 598 35 128 35 207 40 391 1991 170 628 35 516 48 832 41 778 44 502 1992 140 651 37 133 37 344 37 835 28 339 1993 77 400 15 523 16 723 21 972 23 182 1994 77 029 33 761 15 196 9 619 18 453 1995 19 854 1) Lete- #og avgrensningshull. 1) Exploration and appraisal wells. Kilde: OljedirektoratetSource:
|
maalfrid_0565b973ce6d0c07812b964d7521340b7bbcdbe7_122
|
maalfrid_valgdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.193
|
5 Elisabet Henriksen 1978 6 Sella Aarrestad Provan 1970 7 Erlend Torp 1980 8 Marit Sauge 1958 9 Torgeir Hagtun Treidene 1977 10 Ragna Ugedal 1967 11 Jonas Ramsrud 1986 12 Petra Jonsdatter Helgesen 1978 13 Trond Wingård 1968 14 Ingrid-Helen Liabø 1985 15 Ivar Mekonnen Germiso Arnesen 1999 16 Nina Martinsen 1962 17 Fredrik Steigedal 1999 18 Torjus Lunder Bredvold 1993 19 Einar Wilhelmsen 1974 20 Marion Godager Tveter 1979 21 Arild Hermstad 1966 Side Lister og kandidater 07.06.2019 08:45:
|
maalfrid_53ca7f6e785694db7b8b7b79cbc3c634b3bcc1d6_96
|
maalfrid_sykehuspartner
| 2,021
|
no
|
0.964
|
Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst gjennomførte 13. januar 2016 et oppfølgingsmøte etter revisjon utført i 2014. Revisjonen omfattet områdene virksomhetsstyring, incident management, effektuering av B-oppgjør (lønnsområdet) og tilgangsstyring. Konsernrevisjonens samlede vurdering i gjennomgangen av tiltaksarbeidet for de tre første områdene nevnt over var at de var godt ivaretatt. Når det gjaldt tilgangsstyring gjensto det viktig arbeid i tillegg til de tiltakene som var gjennomført. Det ble avtalt at Konsernrevisjonen skulle følge opp dette videre i 2016, og det ble gjennomført et møte 24. august 2016 for oppfølging av handlingsplanen. Gjennomgangen i august viste at de fleste av tiltakene var lukket, og at de tiltakene som ikke var ferdigstilt var foretaksovergripende og inngikk i det regionale programmet Digital Fornying, og andre interne prosesser i Sykehuspartner HF. Konsernrevisjon informerte om at oppfølging av handlingsplanen er avsluttet i brev av 30. oktober 2016.
|
maalfrid_4977044c6ca0181db4d0be69bfe9dcd4e45faac0_39
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.72
|
Denne strekningen skiller seg fra resten av influensområdet ved at det er lenger fra kysten og vegetasjonen får et noe mer kontinentalt preg. Øst for Svelgen ligger Sørdalen naturreservat. Skogen er dominert av fattige utforminger som blåbærskog, blåbærfjellkreklingutforming og røsslyng-blokkebærskog. Rikere utforminger finnes innimellom. . Det er registrert to truede arter i reservatet, gubbeskjegg ( praktdraugmose ( På østsiden av Langesjøvatnet ligger et område, Grasdalen, registrert som rikmyr med verdi viktig (B). Ingen truede arter er registrert i lokaliteten. Rundt Ålfoten transformatorstasjon er det et område, Pyttane, med gammel barskog (A-verdi) Noen spor av hogst sees i terrenget, men en god del død ved i ulike nedbrytningsstadier øker verdien for området. Det er bare en registrert truet art i lokaliteten, en forekomst av praktdraugmose () (VU) helt sør i området. Sørdalen og Pyttane vurderes å ha verdi men Grasdalen er vurdert som. Myklebustdalen med sine furuskoger og våtmarksområder gir tilholdssted for en rekke skog- og våtmarkstilknyttede arter. I flere av vannene, der ørret er eneste fiskeslag, raster både storlom og smålom. Svartspett hekker i dalen og det er mulig at storfugl hekker, om enn sporadisk, i området. Myr- og skogsområdene nede i dalen vurderes å ha verdi, mens høyfjellsområdene mellom Sørdalsvannet og Langsjøvannet vurderes å ha verdi for fugl. Selv om det foreligger mange observasjoner om havørn over Svelgen foreligger det ikke informasjon som tilsier at det er hekkeplasser for havørn i dette området. Nord i Sørdalen naturreservat er et mulig hekkeområde for sårbar rovfugl. Et par hekkelokaliteter for en sårbar rovfugl kommer inn under influensområdet for siste del av traseen. Det er mest sannsynlig samme par som alternerer mellom plassene. 10 Vurdert opp mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning.
|
maalfrid_088f5dad32613182e0d5e357e1ac6e57d2f94383_58
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.798
|
Avgang av dyrket og dyrkbar mark medfører tap av de mest biologisk produktive områdene vi har i landet. Det er også i slike områder at utbyggingspresset er størst. I alt er det registrert en samlet irreversibel omdisponering av 562 km dyrket og dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven samt jordloven i Norge fra 1976 til 2011. Dette tilsvarer det samlede tettstedsarealet i de ti største kommunene i Norge. I samme periode har imidlertid nydyrking bidratt til å balansere avgangen av jordbruksareal. Omdisponeringen i 2011 var moderat sammenlignet med tidligere år. De norske klimagassutslippene gikk noe ned i 2011. Totalt var utslippene på 52,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er 2,3 prosent mindre enn året før, men 2,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter over den nasjonale, årlige utslippskvoten som Norge er tildelt gjennom Kyotoprotokollen i perioden 2008- 2012. Regner man med effekter av klimakvotehandel og bruk av Kyotomekanismer, anser norske myndigheter at Norge ligger an til å innfri Kyoto-målet. Det europeiske miljøbyrået sier også i en rapport at EU samlet ligger an til å innfri sin forpliktelse. I klimasammenheng må det påpekes at rundt halvparten av de norske utslippene av CO2 tas opp i skog som vokser og har et netto opptak av karbon. Verdens totale utslipp av klimagasser fortsetter å øke. Utslippene av nitrogenoksider (NOX) avtok med 2 prosent i 2011. De var allikevel 16 prosent over Norges utslippsforpliktelse i Gøteborgprotokollen. Utslippene av øvrige forsurende gasser og NMVOC var imidlertid under forpliktelsen. Gøteborgprotokollen er for tiden under revisjon, og en revidert protokoll er forventet å inkludere utslippstak for 2020. Utslippene av helse- og miljøfarlige stoffer økte betydelig fra 2009 til 2010. Den absolutte økningen var størst for miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning. Estimert utslipp av miljøfarlige stoffer i 2010 er det største siden begynnelsen av tidsserien, 34 prosent høyere enn i 2002. Datagrunnlaget for å kunne si noe om trender i utviklingen av biologisk mangfold er mangelfullt. For å erstatte ekspertvurderinger med måledata og redusere måleusikkerhet, er det behov for bedre geografisk dekning og flere langtids overvåkingsaktiviteter. Tilstanden for biologisk mangfold i hav, kystvann, ferskvann og fjell er generelt bra. Myr-kilde-flommark er i en mellomstilling, mens åpent lavland (som inkluderer gammel kulturmark) og skog har lavest naturindeksverdi. Hovedårsaken til at arter er truet er bortfall og endringer i artenes leveområder. Skog og kulturmark i utmarka er de hovednaturtypene som har flest truede arter på rødlisten og som også har lavest naturindeksverdi. Skogbruk, kraftutbygging, vegbygging, hyttebygging, boligbygging og andre ønskede samfunnsaktiviteter er, i tillegg til gjengroing av gammel kulturmark, hovedårsakene til at artenes leveområder blir færre og mindre. Rundt halvparten av de tilstandsregistrerte fredede bygningene har behov for utbedringer for å oppnå tilfredsstillende vedlikeholdsnivå.
|
maalfrid_e9bd4ccfed78bf3c49471d5750e36763d6a03cc1_2
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.686
|
- Vi har at om () (), er max = max. Da er max = max, og () (), s˚a relasjonen er symmetrisk. - Anta at () () og at () (). Da er max = max = max s˚a () (). Dette viser at relasjonen er transitiv. Tilsammen gir dette at er en ekvivalensrelasjon. Ekvivalensklassene kan beskrives geometrisk som følger: For hvert reelt tall vil unionen av str˚alene fra punktet () som g˚ar horisontalt mot venstre og vertikalt nedover utgjøre en ekvivalensklasse, nemlig klassen av punkt-par som har som sitt maksimum. b) - Hvis, har vi siden er refleksiv, s˚a for alle. Det viser at er refleksiv. - Hvis har vi. Dette er ekvivalent med, s˚a. Det følger at relasjonen er symmetrisk. - Hvis og har vi,, og. Fra de to første følger det at siden er transitiv, og fra de to andre følger det at av samme grunn. Til sammen gir det at , og transitivitet er vist. Det var noen studenter som oppfattet definisjonen av som et tilleggsaksiom om at relasjonen er symmetrisk i tillegg til ˚a være transitiv og refleksiv. Dette er en misforst˚aelse. Det er ikke slik at medfører at , er en ny relasjon, og vi m˚a bevise alle de tre egenskapene for. En relasjon som er refleksiv og transitiv, men ikke nødvendigvis antisymmetrisk, kaller vi en. Det er en naturlig fortsettelse p˚a oppgave 2b) som vi valgte ikke ˚a ta med av hensyn til omfanget av oblig'en. Hvis vi lar være mengden av-ekvivalensklasser() til elementene, og vi definerer p˚a ved ()() s˚a kan vi vise - Det spiller ingen rolle hvilke elementer i ekvivalensklassene vi bruker i denne definisjonen. - vil være en partiell ordning p˚a. () kalles til.
|
maalfrid_e98878f7fdc9100f002f4640b4974a25b38c7323_10
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.684
|
avbrudd hadde skjedd på referansetidspunktet (kWh/h) kP,ref = spesifikk avbruddskostnad (i kr/kW) på referansetidspunktet for en gitt varighet fK,m = korreksjonsfaktor for avbruddskostnad (i kr) i måned m fK,d = korreksjonsfaktor for avbruddskostnad (i kr) på dag d fK,h = korreksjonsfaktor for avbruddskostnad (i kr) i time h Forslaget til forskriftsendring omfatter endringer i bestemmelsene som angir størrelsen på spesifikk avbruddskostnad (kP,ref ) og korreksjonsfaktorene (fK,m , fK,d og fK,h). Det foreslås ikke endringer i selve formelen for å beregne kostnaden for et vilkårlig avbrudd I de følgende kapitlene viser vi forslag til nye kostnadsfunksjoner og korreksjonsfaktorer. Merk at kostnadsfunksjonene ikke kan gjenfinnes direkte i anbefalingene i rapportene fra 2010-undersøkelsen. Dette skyldes at vi har valgt å prisjustere kostnadsfunksjonene opp til 2012-kroner for inkludering i KILE-ordningen. I forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 9-2 første ledd er kostnadsfunksjoner og avbruddsvarigheter angitt som vist i tabell 3. Merk at de gjeldende kostnadsfunksjonene er angitt i 2006-kroner, mens resultatet prisjusteres ved bruk av KPI ved rapportering til NVE. KILE for 2012 justeres altså automatisk for utvikling i KPI fra 2006 til 2012 når KILE rapporteres til NVE og inkluderes i den økonomiske reguleringen.
|
maalfrid_1e09a2d4b4420b4dd795e5eee823f4ac645feba8_63
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
en
|
0.84
|
Taxes — total Central government taxes Municipal taxes Table 7. Tax assessment Text column: I. Municipal tax assessment 1. Number of taxpayers 2. Assessed property 3. Assessed income 4. Taxable income 5. Property tax 6. Income tax 7. Municipal taxes — total Text column: Trade areas and trade regions, totals Country total of personal taxpayers. Income year 1963. (Mill. kr.) II. Central government tax assessment 1. Number of taxpayers 2. Assessed property 3. Assessed income 4. Property tax 5. Income tax 6. Intermunicipal redistribution tax on income 7. Central government taxes — total III. Taxes — total Footnote: . Resident and non-resident taxpayers are groups only used by the municipal tax assessment. Heading: Total Resident personal taxpayers' Non-resident personal taxpayers' Seamen's assessed property and or income ashore Table 8. Central government tax assessment of personal taxpayers by income groups. Income year 1963. Heading: Number of taxpayers Assessed income Number of personal taxpayers paying property tax Assessed property Assessed taxes Total Property tax Income tax Intermunicipal redistribution tax on income Text column: Income groups Total Footnote: 1. The totals disagree with corresponding figures in table 7 and preceding tables because certain groups of personal taxpayers have been omitted. Table 9. Central government and municipal tax assessments of personal taxpayers by income groups. Income year 1963 1. Heading: Number of taxpayers Assessed income 2 Number of personal taxpayers paying property tax Assessed property3 Assessed taxes Total Central government tax assessment Total Property tax Income tax Intermunicipal redistribution tax on income Municipal tax assessment Total Property tax Income tax Text column:
|
maalfrid_e009ebc67a5b41f27be742ff1c9feeff77b2a699_0
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.721
|
fJ [2' 07 .» V/ DET KLIMA- # OG MILIØDEPARTEMENT —_— ,»; Agi-' ran, [/[fl å"? tj 7,77 "ha i;: "% X ,» Rx Ifølge liste yv Deres ref Vår ref Dato 17/2067 25. september 2017 Avgjørelse av klage over vedtak om lisensfelling av ulv utenfor etablerte ulverevir 2017-2018 Klima- og miljødepartementet viser til klager fra Rovviltets Røst 4. juli 2017, Norskog 5. juli 2017, Norsk Bonde- og Småbrukarlag 11.juli 2017, Bygdefolk for rovdyr 12. juli 2017, WWF og Foreningen våre rovdyr 12. juli 2017, Naturvernforbundet 13. juli 2017, På Baksporet 16. juli 2017, Norges Miljøvernforbund 17. juli 2017, NOAH 17. juli 2017 og Hedmark Bonde- og Småbrukarlag 17. juli 2017 over vedtak 26. juni 2017 av rowiltnemndene i region og 5 om kvote og fellingsområde for ulv utenfor etablerte revir i 2017-2018. Klima- # og miljødepartementet opprettholder rovviltnemndene i region og 5 sitt vedtak 26. juni 2017 om kvote for lisensfelling av ulv utenfor etablerte ulverevir i 2017. Departementet har i sin vurdering lagt vekt på skadehistorikk og skadepotensiale, og at det er ønskelig å begrense utbredelsen av ulv utenfor ulvesonen og å redusere skadepotensialet i de beiteprioriterte områdene. Vi viser også til at Miljødirektoratet mener en effektuering av den vedtatte kvoten ikke er til skade for bestandens overlevelse, og at området for lisensfelling er avgrenset mot det området som benyttes av Julussaflokken og Osdalsflokken. Departementet viser også til at Miljødirektoratet, ut fra tidligere års erfaring mener den fastsatte kvoten er realistisk i forhold til hvor mange ulv som kan felles. Departementet ser derfor ikke grunn til at kvoten bør økes. Klagene er dermed ikke tatt til følge. Saksgang Rovviltnemndene i regionene og 5 vedtok 26. juni 2017 kvote og fellingsområde for lisensfelling av ulv utenfor etablerte revir i 2017-2018. Vedtaket ble påklaget av Rowiltets Røst 4. juli 2017, Norskog 5. juli 2017, Norsk Bonde- og Småbrukarlag 11. juli 2017, Bygdefolk for rovdyr 12. juli 2017, WWF og Foreningen våre rovdyr 12. juli 2017, Postadresse Kontoradresse Telefon' Avdeling Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate 20 22 24 90 90 Naturforvaltnings- # Torkel Ramberg Oslo Org no. avdelingen 22 24 58 50 postmottak@kld.dep.no www.kld.dep.
|
maalfrid_f48b421244e38448afa819f19dd86aa082ee7ba7_37
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.797
|
Verdibegrunnelse: Området utgjør en klart rikere hot-spot enn de hovedsakelig fattigere områdene omkring, og det er sammen med et par små Mis-lokaliteter, som ikke ble funnet, i samme li, eneste lokalitet der rikbarkstrær er utfigurert som Mis-type i hele storområdet. Skjøtsel og hensyn: I utgangspunktet bør området være gjenstand for fri utvikling, men i den grad de store boreale lauvtrærne måtte være mer eller mindre kulturbetinget kan det være aktuelt å hindre at de utkonkurreres av gran, om dette skulle vise seg å bli et problem. Naturtype (DN håndbok 13-2006) Gammel furuskog Utforming Gammel høyereliggende furuskog Verdisetting Viktig (B) Innledning Kartleggingen er gjort i forbindelse med biologisk undersøkelse av et større område i Ådalsfjella tilbudt for vern under ordningen med frivillig skogvern og av Egil Bendiksen, NINA 10.10.2012. Disse skogområdene har ikke tidligere vært gjenstand for naturtypekartlegging, men er Mis-kartlagt (miljøregistreringer i skog). Beliggenhet og naturgrunnlag gr rød/rosa Lokaliteten omfatter et lokalt kolleparti i de østvendte liene av Ådalsfjella mellom Jøranfisen og Sperillen. Den ligger på grunnfjellsbergarter i grenseområdet mellom kategoriene "granitt, granodioritt" og "amfibolitt, hornblendegneis, glimmergneis, delvis migmatittisk" med tynt morenedekke (til bart fjell) (NGU nettdatabase, hhv berggrunn og løsmasser). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper:
|
wikipedia_download_nno_Slaget ved Poltava_19937
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.678
|
'''Slaget ved Poltava''' den 8. juli 1709 var eit avgjerande slag som Peter I av Russland vann over Karl XII av Sverige og eit av dei mest kjende slaga i den store nordiske krigen. Slaget vert rekna som byrjinga på slutten for Sverige som stormakt, medan Det russiske imperiet tok denne plassen i Nord-Europa. Slaget var òg starten på Russland som stormakt og slutten på ambisjonane Ukraina hadde som sjølvstendig nasjon. Svenskane hadde tidleg i krigen vunne i København og slaget ved Narva i 1700, som slo både Danmark og Russland mellombels ut av krigen. Karl XII klarte derimot ikkje å gjere slutt på krigen, og det tok seks år før han vart ferdig med striden mot August II av Sachsen-Polen. I løpet av denne tida hadde Peter den store reformert militæret sitt og gjort det moderne, hovudsakleg basert på infanteri trent i lineære taktikkar og moderne skytevåpen. Han vann så ein stor propagandasiger då han grunnla byen St. Petersburg på svensk område, ikkje i Livland. For å gjere slutt på krigen gav Karl ordre om eit siste åtak på dei russiske kjerneområda med eit mogeleg åtak på Moskva frå basen hans i Polen. Den svenske armeen på nesten 44 000 mann forlet Sachsen den 22. august 1707 og marsjerte sakte austover. Då dei nådde Wisła venta dei til isen hadde lagt seg og kryssa ikkje før 30. desember. Dei gjekk då gjennom det fiendtlege området Masuria og tok Grodno den 28. januar 1708 etter at russarane hadde forlate byen utan kamp. Samstundes fann eit stort opprør med don-kosakkar stad sør i Russland, kjend som Bulavin-opprøret. Mytteriet vart delvis stoppa av styrkane til Det kosakkiske hetmanatat leia av jetman Ivan Masepa. Svenskane heldt fram til området kring Smorgon og Minsk der armeen slo vinterleir. Vest i Polen vart 8 000 dragonar under generalmajor von Krassow verande att. Den svenske armeen, som var råka av sjukdom i løpet av vinteren, forlet leiren sin tidleg i juni 1708 og marsjerte mot Smolensk. I løpet av våren hadde general Lewenhaupt i Kurland fått ordre om å samle forsyningar og marsjere med armeen sin på om lag 12 000 mann for å møte armeen til Karl, men han forlet ikkje Mitau ør seint i juni og nådde ikkje styrken til Karl før den 11. oktober. Ved eit tidspunkt var dei berre 130 km frå kvarandre, men Karl gav opp fordi han trengde forsyningar og snudde sørover til Ukraina på leit etter korn og betre vêr. I følgje den russiske historia, hadde dei ukrainske styrkane, kommandert av den kosakkiske hetmanen Ivan Masepa, vore i diskusjonar med Karl i lengre tid og vart no offisielt alliert med svenskane for å vinne sjølvstende frå Russland. Det finst derimot ingen direkte bevis eller dokument som viser at det var innleiande forhandlingar mellom Masepa og Karl. Masepa hadde derimot sendt dei fleste av kosakkane sine til Kviterussland og Vest-Ukraina for å hindre den polske styrken, og at Karl vendte å snu inn i Ukraina var i følgje Khrusjevskij, uventa for Masepa. Planen hans var at Karl skulle rykke fram mot Moskva slik at han kunne skape sitt eige opprør i Ukraina. Då styrkane til Karl gjekk mot Ukraina, sendte Peter sine reservestyrkar i Moskva ut for å avskjere dei ved Starodub og bad Masepa om å gje han forsterkingar. Lewenhaupt følgde sørovar og vart angripe då han kryssa ei elv nær ein liten landsby som gav namn til slaget ved Lesnaya. Styrken hans møtte det russiske åtaket, men vart overraska over at den russiske armeen verkeleg gav dei kamp. Lewenhaupt såg at han var i ferd med å tape, og valte å slå seg saman med Karl i all hast. Han forlet derfor kanonar, kveg og det meste av maten, noko som dreiv soldatane til mytteri. Dei stal all alkoholen, soldatane vart fulle og Lewenhaupt vart tvungen til å forlate om lag 1 000 fulle menn i skogane. Då han endeleg nådde Karl ut på vinteren, hadde han berre 6 000 mann utan forsyningar att. Masepa var nølande og samla Starsjyna-rpdet for å avgjere kva dei skulle gjere vidare. Rådet godtok forhandlingar med Karl. Han forlet dei siste kosakkiske reservestyrkane i Baturyn og flytta til Desna for forhandlingar med Karl. Då Peter høyrde dette, sendte han Aleksandr Mensjikov til Baturyn og raserte byen utan nåde. Undertrykkinga spreidde seg gjennom Det kosakkiske hetmanatet og i sinne deserterte Masepa til svenskane for å tvinge Ukraina inn under Polen, forsyne Unia og drive ortodoksen ut av Ukraina. Tsaren sendte ut påbod til strasjyna og inviterte dei il Hlukhiv. I Hlukhiv vart Masepa avsett som hetman, og erstatta av oberst Ivan Skoropadskij. Ut på våren flytta Karl på seg att, men armeen var no redusert til ein tredjedel på grunn av svelt, frostskadar og andre vêrrelaterte sjukdomar. Det våte vêret hadde òg redusert krutforsyninga til armeen, kanonane var no i praksis ute av drift på grunn av ammunisjonsmangel. Det første Karl gjorde var å kringsette festninga i Poltava ved Vorskla i Ukraina. Peter hadde alt samla saman ein stor styrke for å verne byen og no kom han raskt etter. Den 27. juni fekk Karl melding om at ein stor styrke med kalmykar kom til å slå seg saman med Peter og kutte alle forsyningane til den svenske armeen. Zaporozjia-kosakkar som til ein viss grad var imot Masepa valte etter noko nøling å slå seg saman med Maseba og Karl. Styrkar frå Moskva fekk hjelp av kosakkar frå Halahan og dei øydela militærbasen til Zaporozjia-kosakkaen slik at dei svenske soldatane ikkje hadde sjans til å få tak i forsyningar. Då slaget starta hadde Karl om lag 14 000 mann, medan Peter kommanderte om lag 45 000. Karl hadde derimot vore ute for dårlege odds tidlegare, men ekspertisen hans kunne ikkje nyttast under sjølve slaget, fordi han hadde vorte skadd under omleiringa den 17. juni, då han vart treft i foten under ein inspeksjon av ein svensk utpost ved breidda av Vorskla. Han måtte gje kommandoen over til feltmarskalk Carl Gustav Rehnskiöld og general Adam Ludwig Lewenhaupt. Dette var uheldig sidan dei to generalane hadde forskjellige personlegdomar. Meldinga om denne endringar vart ikkje kommunisert vidare til underordna offiserar då slaget vart planlagt. I tillegg klarte russarane å svekke kosakkane som hadde valt å slå seg saman med svenskane. Den russiske armeen okkuperte og øydela Zaporozjia-hæren med hjelp av Galagan, ein tidlegare kosakk-offiser. Slaget starta før daggry kl. 0345 den 28. juni (svensk kalender) då svenskane på modig vis rykte fram mot den russiske linja. Først starta slaget på tradisjonelt vis, der dei betre trente svenskane pressa mot dei russiske reduttane, og kom seg forbi eit par russiske reduttar det første kvarteret. Svenskane såg ut til å ha eit overtak, men dette vart raskt jamna ut. Ved daggry, kring 0430, var vêret uvanleg varmt og fuktig og ein kunne ikkje sjå sola frå kanonrøyk og musketteld. Det svenske infanteriet, kommandert av general Lewenhaupt, prøvde å angripe russarane i den befesta leiren deira like nord for Poltava. Men det svenske åtaket vakla raskt, delvis fordi infanteriet hadde fått ordre om å trekkje seg attende og organisere seg på ny. For å gjere vondt verre, hadde ikkje den eine svenske avdelinga, kommandert av general Roos, fått beskjed om den generelle planen og vart isolert bak dei russiske reduttane då ei rekkje på om lag 4000 russiske soldatar tok tilbake dei befesta stillinga og fanga Roos og dei 2600 mennene hans rundt kl. 0615. Med tap på over 1000 mann og lite ammunisjon att, vart Roos tvungen til å overgje seg kl. 0930. Kl. 0830 hadde det meste av den svenske armeen flytta nordover for å angripe den russiske leiren, men dei venta på at Roos skulle kome attende, og var ikkje klar over nederlaget hans. Tida gjekk og det russiske infanteriet, leia av Peter sjølv, flytta ut av leiren og danna to slaglinjer mot svenskane med støtte frå kanoneld frå leiren sin. Kl. 0945 gav Lewenhaupt ordre til den svenske linja om å flytte framover mot dei 20 000 russiske infanteristane. Dei rykte fram og russarane opna eld mot dei med kanonane og skapte ein eldstorm av granatar. Då svenskane var 100 meter frå den russiske linja, sikta russarane og opna eld med muskettane sine. Då dei var 30 meter frå den russiske linja, fyrte svenskane av ein salve og angreip med muskettar og spydmenn, og pressa faktisk russarane tilbake mot leiren, trass i store tap. Svenskane var like ved å bryte gjennom og trengde kavaleriet til general Cruetz, men uheldigvis for svenskane så var det uorganisert. Den russiske linja var lengre enn den svenske linja og den russiske høgreflanken, leia av Mensjikov, tok raskt flanken til det svenske infanteriet. Fleire regiment vart omringa i eit klassisk Cannae-aktig slag då det russiske kavaleriet til Bauer sverma rundt den svenske armeen og gjekk til åtak bakfrå. Cruetz og kavaleriet klarte å kjøpe infanteriet tid til å kome seg unna. Fleire eininga gjekk til åtak på den russiske spydspissen, trass ia t dei danna kvadrat. Svenskane hadde no ikkje lenger organiserte einingar til å stå imot verken infanteriet eller kavaleriet til russarane. Små grupper med fotsoldatar klarte å bryte gjennom å rømme sørover, medan dei fleste andre vart overvelda og oversigra. Karl såg nederlaget til armeen sin frå ei båre i bakenden, og gav ordre til armeen om å trekkje attende kl. 1100. Rundt kl. 1200 var slaget over då det russiske kavaleriet reinska slagmarka for etterliggjarar og vendte attende til si eiga linje. Karl samla saman restane av soldatane sine og trekte sørover same dag, og forlet omleiringa av Poltava. Rehnskiöld vart tekne til fange. Lewenhaupt førte dei overlevande svenskane og nokre kosakk-styrkar til Dnepr, men vart forfølgd av det russiske kavaleriet og 3000 kalmykar og måtte overgje seg tre dagar seinare ved Perevolotsjna, den 1. juli. Fil:Mazepa2.JPG|mini|Karl XII og Ivan Masepa ved Dnepr etter Poltava av Gustaf Cederström. Det vart teken fleire tusen fangar, og mange av dei vart sett i arbeid for å byggje den nye byen St. Petersburg. Karl og Masepa klarte å rømme med om lag 1500 mann til Bender i Moldova, som då var kontrollert av Det osmanske riket. Karl var fem år i eksil der før han klarte å kome seg attende til Sverige. Slaget vart skildra i den monumentale svenske filmen ''Karl XII'' frå 1925 med Gösta Ekman som kong Karl XII og den russiske skodespelaren Nicolai de Severskij som Peter I. I nyare tid er slaget skildra i 2007 i den russiske filmen ''The Sovereign's Servant'' (russisk Слуга Государев), ''Sluga Gosudarev''). Soga om slaget vert der fortalt frå synspunktet til ein døyande soldat og er relatert i Al Stewart-songen «The Coldest Winter in Memory». *''Denne artikkelen bygger på «Battle of Poltava» frå , den 14. november 2010.'' ** G. Adlerfelt, ''The Military History of Karl XII, King of Sweden, Written by the Express Order of His Majesty''. London, 3 vols, 1740. ** Mykhailo Hrushevskyi, ''Illustrated History of Ukraine''. Donetsk, 2003. ** Peter Englund, ''The Battle That Shook Europa: Poltava and the Birth of the Russian Empire''. London, 1992, 288 sider. ** Angus Konstam, ''Poltava 1709, Russia Comes of Age''. Osprey Campaign Series #34. Osprey Publishing, 1994, 96 sider. ** Robert K. Massie, ''Peter The Great: His Life and Times'' Ballantine Books; 1981. 932 sider, ISBN 0345298063 : * Sequel to Poltava:
|
maalfrid_05d74e1cfc35458234e65fd375bf31b42fcd9afe_31
|
maalfrid_kartverket
| 2,021
|
no
|
0.727
|
lineærPosisjon posisjon på det lineære objektet. [0..*] LineærPosisjonStrekning posisjon [0..1] Kurve bruksklasseHelår helårs bruksklasse BruksklasseHelår bruksklasseVinter lovlig bruksklasse (maks aksellast) for vinterperioden [0..1] BruksklasseVinter bruksklasseTele bruksklasse (maks aksellast) for teleløsningsperiode [0..1] BruksklasseTele maksVogntoglengde maksimal lengde for vogntog [0..1] MaksVogntoglengde maksTotalvektSkiltet maksimal totalvekt for kjøretøy Merknad: Gjelder f.eks for bruer o.l. som har begrensninger i forhold til bruksklassen. Skal bare gis hvis avvik fra standard bruksklasser. [0.. NoteLink <anonymous>. Bruksklasse. helårs bruksklasse(maks aksellast og totalvekt) Bk8 - 32 tonn bruksklasse Bk8, maks totalvekt 32 tonn 8-32 Bk6 - 28 tonn bruksklasse Bk6, maks totalvekt 28 tonn 6-28 Spesiell begrensning Merknad: Benyttes hvis det er spesiell begrensning i vegnettet i forhold til aksellastrestriksjon eller begrensning i totalvekt.
|
maalfrid_ac4f236ff82c88f5ac6c8e4d245656876584c657_33
|
maalfrid_moreforsk
| 2,021
|
no
|
0.731
|
I den samfunnsøkonomiske analysen er det gjort anslag for en rekke variable og parametere. Alle disse er i større eller mindre grad usikre. For å vise betydningen av de viktigste og/eller mest usikre anslagene gjør vi en følsomhetsanalyse. I denne analysen tar vi utgangspunkt i basis‐ beregningen presentert i kapitlet ovenfor med en kapasitet ved Torp og Rygge som følger det vi oppfatter som en naturlig utvikling, med en kapasitet på henholdsvis 2,5 og 3 millioner passasjerer pr år. Vi har variert følgende elementer, hver for seg: Trafikkprognose: Høy og lav Vi benytter de ulike scenariene for trafikkvekst fra kapittel 2, med Avinors prognoser Priselastisitet: Høy og lav Høy priselastisitet (i absoluttverdi) settes til ‐1,0 og lav til ‐0,6 Reisetider for tog Vi vurderer konsekvenser av endrede togtider i 2030 når IC‐triangelet ferdigstilles. Togtidene er hentet fra (NTP 2013) Vekst for passasjeretterspørsel som gir en netto nåverdi av tiltaket lik null.
|
maalfrid_c376d1ff2ccf62d4930c47a35159067ae104a9eb_103
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.863
|
Penge- og kredittmarkedet. 103 Tabell 109. Emisjoner i norske kroner 1. januar-30. september 1959 etter låntakere og långivere. Mill. mr. Låntakere Långivere I Forret_ banker Sparebanker Livsforsikrings- - selskaper Lagt ut på markedet Andre I alt 1. Staten 2. Kommuner 3. Statsbanker 4. Kredittforeninger Av dette: Realkredittforeninger 5. Statsforetak 6. Kommuneforetak 7. 2 32 25 6 144 60 60 20 89 535 33 6 144 60 60 31 89 88 alt 124 203 107 376 898 Av dette Postsparebanken 75 mill. kr. 2 Premieobligasjoner. Fram til utgangen av september 1959 ble det på det innenlandske marked emittert ihendehaverobligasjoner for nær 900 mill. kr. (se tabell 109). Dette var et betydelig høyere beløp enn i samme periode 1958, da emisjonene utgjorde 636 mill. kr. Staten emitterte obligasjoner for 535 mill. kr., eller for vel 100 mill. kr. mer enn i 1958. Kredittforeningenes emisjoner økte fra 52 mill. kr. i 1958 til 144 mill. kr. i 1959. Betydelig øking viste også emisjonene fra de private foretak som i de tre første kvartaler 1959 utgjorde 89 mill. kr., mot 22 mill. kr. samme periode i 1958. Statslånene ble i 1959 i li khet med tidligere år for en vesentlig del overtatt av finansinstitusjonene i samsvar med gjeldende avtaler. Fram til utgangen av september overtok forretningsbankene statsobligasjoner for 115 mill. kr. og økte i samme periode sine beholdninger av statsog statsgaranterte obligasjoner med 54 mill. kr. (se tabell 110). Sparebankene overtok statsobligasjoner for 199 mill. kr., mens beholdningen av stats- og statsgaranterte obligasjoner økte med 51 mill. kr. Dette svarer til 25 prosent av innskottsøkingen i samme periode. Livsforsikringsselskapene hadde tegnet statslån for 103 mill. kr. og økt beholdningen av stats- og statsgaranterte obligasjoner med 70 mill. kr. og således mer enn oppfylt låneavtalen. Endelig overtok Postsparebanken statsobligasjoner for 75 mill. kr., mens obligasjoner for 43 mill. kr., i det vesentlige premieobligasjoner, ble tegnet av publikum. Obligasjonslånene de andre gruppene tok opp i perioden ble, bortsett fra et par mindre beløp, lagt ut til offentlig tegning. Vanskene med å få plasert nye emisjoner har vært et karakteristisk trekk ved obligasjonsmarkedet helt fram til 1959. Obligasjonslånene ble derfor i stor utstrekning tatt opp direkte i banker og forsikringsselskaper. Så sent som i Tabell 110. Beholdningen av ihendehaverobligasjoner og netto endringer i denne etter långivergrupper. Mill. kr. Långivergrupper Beholdning pr. V, 1959 Netto beholdningsøking (nedgang —) 14-31/12 1958 v1-30/9 1959 Statsog statsgaranterte obligasjoner Obligas joner i alt Statsog statsgaranterte obligasjoner Obligasjoner i alt Statsog statsgaranterte obligasjoner Obligasjoner i alt L. Forretningsbanker !.
|
wikipedia_download_nno_Miloš Degenek_129133
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
de
|
0.415
|
'''Milos Degenek''' () er ein australsk fotballspelar.
|
maalfrid_ae99b0437292caed057a7226a22cc931b138cb47_16
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.948
|
resulting in death, during the political uprising of 2006 (UNCHR, 2006). The insurgency caused several people to lose their homes and livelihoods. Although the government and Maoists agreed to allow the Internally Displaced Persons (IDPs) to return to their homes, it was not followed in practice. Nepal's ill-treatment of Bhutanese and Tibetan refugees has drawn criticism from all quarters. Refugees face severe harassment at the hands of the government, security forces and Maoists on a regular basis. Nepal is not party to the 1951 UN Refugee Convention and its 1967 Protocol and does not have a national legislation on refugee protection, thus, deciding the fate of thousands of asylum seekers who seek refugee within Nepal through ad-hoc, administrative procedures. On the whole, Nepal has failed to comply with international human rights standards. As a party to almost all core international human rights treaties, Nepal has been unable to implement its core human rights obligations, either by incorporation into domestic law or through consistent state practice. Further, Nepal has neither signed nor ratified the Optional Protocol to the Convention Against Torture (OP-CAT) and the UN Migrant Workers Convention 1990. The 'Secular Federal Democratic Republic' of Nepal and the Constituent Assembly has a challenging task ahead, that of transforming the erstwhile monarchy and fledgling democracy of Nepal into a strong and stable nation with a focus on inclusive growth, human development and the highest respect for human rights. Financial sector reforms in India are necessary in order to address questions of access to capital and finance by the poor and their excessive dependence on exploitative moneylenders for loans. Recently, the Planning Commission appointed a committee headed by the former Chief economist of the World Bank, Raghuram Rajan. The Committee, in its draft report has recommended certain measures to achieve 'inclusive growth' of the Indian economy. The Raghuram Rajan Committee is critical of the existing financial system of India because it has been unable to provide adequate services to the majority of Indian retail customers, small and medium enterprises and large corporations. The chapter in the report on financial inclusion is most critical of the present system of rural branch banking. It observes that nearly three-quarters of rural households have no access to formal sources of credit, leaving the rural poor in the clutches of moneylenders. The bottom-quarter of the income distribution ladder borrows from informal lenders at interest rates above 36 per cent per annum, well above the mandated lending rates of formal banking institutions.
|
maalfrid_b7c730797e387a127965595a03371a225483fd24_39
|
maalfrid_statsbygg
| 2,021
|
no
|
0.847
|
88 89 åpent rom 2/2019 åpent rom 2/2019 – Det har vært mye negativ omtale rundt det å flytte museet til et helt nytt bygg. Det er fantastisk at det er gjort, for det var mange små rom og litt vanskelig i det gamle bygget, det var en attenhundretallsstemning der. Nå som vi får både dette og nytt Munchmuseum, blir Oslo en fantastisk destinasjon. For meg, som er singel, blir det også supert å komme hit og bruke lørdag formiddag til å få kulturelt påfyll. Den innleide kunsten tror jeg blir veldig flott, og det skal jo vises mye gammelt her også, Sohlberg og Munch og de der. Den kunsten, i kontrast til dette veldig moderne bygget, kommer til å bli vanvittig bra. Fargesammensetningene her er rett og slett uslåelige, og lyssettingen – det er som å oppleve dagslyset hele døgnet gjennom. Unnskyld uttrykket, men jeg synes rett og slett det blir dritfint! Halvor Høst Heyerdahl – Jeg var i praksis i nabolaget, og vi var litt skremt da vi så fasaden reise seg. Det virket så lukket og tungt, men nå hørte jeg at man vil kunne se inn i verkstedene fra baksiden. Det er bra, jeg håper folk vil gjøre det. Materialene er fine, det ser mykt ut og virker veldig solid. Håper folk setter pris på at det er god kvalitet! Selv om sikkerheten er viktig, går det kanskje litt ut over åpenheten? Men nå bygges det mye i glass som er veldig åpent, så kanskje dette kan være en fin kontrast? For selv om bygget er stort og veldig monumentalt, så skriker det overraskende lite, det er tilbaketrukket og nokså dempet og ligger ganske fint i terrenget. Etter å ha vært her og sett, er jeg positivt overrasket og har tro på at det blir fint. Men jeg lurer litt på om det er nok publikum til å fylle disse store salene? Får håpe det! Tora Hay Walseng Kamzy Gunaratnam – Jeg tror det blir kjempebra! Det er viktig med kunst i byen vår, og målet er at kunsten skal være så tilgjengelig som mulig for folket. Jeg gleder meg! Aller mest gleder jeg meg til å komme hit når det er ferdig, og til å se bruken av Nasjonalmuseet fra Rådhuset. Jeg er jo så heldig å ha kontor med utsikt hit, i dag i hvert fall, og jeg håper at hele byen får tilgang. Mitt ønske er at alle i Oslo får lyst til å bruke Nasjonalmuseet og kommer til å oppsøke det mer enn én gang.
|
maalfrid_731039d47780718195f8068d6bb335dd74591664_75
|
maalfrid_nasjonalmuseet
| 2,021
|
nn
|
0.513
|
S kisseprosjektet for nybygget til Nasjonalmuseet på Vestbanetomta blei avslutta i juni 2011. Deretter starta forprosjektet, som blir ferdigstilt i mars 2012. Dette vil seie at ein tek hand om fleire og fleire detaljar etter kvart som prosjektet skrir fram. Arbeidet blir utført i eit tett samarbeid mellom arkitektar, konsulentar og brukar. Statsbygg har etablert ein prosjektorganisasjon og samla eit team på om lag 70 personar i nye lokale på Victoria terrasse i Oslo. Statsbygg leier arbeidsgruppa som omfattar arkitektar frå Kleihues + Schuwerk Gesellschaft von Architekten og Dyrvik Arkitekter i tillegg til rådgivande konsulentar frå Rambøll. Nasjonalmuseet har følgt opp funksjons- og arealkrava sine ved hjelp av 17 ulike brukarrepresentantar. Museet er representert i AGP (kontaktorgan mellom Statsbygg, Kulturdepartementet og brukar) og i styringsgruppa for byggjesaka. Parallelt med byggjesaka har Statsbygg ansvaret for å fremje planforslaget knytt til byggjesaka overfor Oslo kommune. I 2012 blir saka om nybygg for Nasjonalmuseet send over til Stortinget. Vi ventar at saka blir behandla mot slutten av året.
|
maalfrid_5a64e5daa07295d02a6976d56a8fc6e25a9edbe7_54
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
et
|
0.213
|
1700-logu čállon gáldut čájehit seammáládje ain hui olu molsašumiid dáčča álbmogis. Hammerfeastta suohkanbáhppa Harboe muitalii dan oktavuođas 1720 birrasiid, ahte 34 dáčča bearrašis suohkanis, ledje 22 dievddu ja 16 nissona geat eai lean riegádan eai ge bajásšaddan Finnmárkkus. Son logai hárve gávdnat ovddit ássiid maŋisbohttiid ("Saa gandske faae af de forrige Indbyggeres Afkom ere at finde") (Harboe alm. 1952: 8). Go ii lean bistevašvuohta, de váikkuhii dat hejot, ja dagáhii heajut resursageavaheami dain jahkeáigodagain goas gáibiduvvoje earenoamáš bargonávccat. Dan birra lea ee. Henry Minde čállán, go čállá ahte buot áigodatbargu, nu go guollebivdu, lájut, murjen- ja lubmen, muorračuohppan, jna. buot galge measta oktanis dahkkot. Dan čuovusin lei, Henry Minde oaivila mielde, ahte dat moadde dáčča geat ledje báhcán Finnmárkui, seammás go sis fas ledje oallugat sisafárrejeaddjit, sidjiide lei váttis sosiála málliid dahkat main livččii veahki ožžon go heahtiládje olu bargu lei. Sivvan lei ee. go hárváin ledje fuolkkit earret sin geaiguin orro ovttas. Nuppe dáfus oaivvilda Minde hui jahkeháhttin ahte mearrasápmelaččat olu ávkkálaččabut atne riggodagaideaset. Sis ledje fuolkevuođa čanastagat: "Dáččaid ektui leat sápmelaččain nanu fuolkevuođačanastagat leamaš dan áigge. Dan dihte barge bearrašat buorebut ovttasráđiid, ja oktasašdoaibma stuorit joavkkus, siiddas, lei vejolaš" (Minde 1975: 290/91). Eará earenoamášvuohtan sápmelaččaid resursageavaheamis lei go buot bearašláhtut serve eanas bargguide. Dat guoskkai maid mearrabivdui. Knud Leem, gii lei dárkilit čuvvon mielde, muitalii ahte mearrasámi nissonat dávjá ledje mearrabivddus mielde dievdduid fárus, muhto rivgut ledje láikkibut ("...dertil alt for magelige") (Leem 1767: 328). Dákkár heiveheapmi, go nissonat serve guollebivdui, ferte olu váikkuhan ássama doalaheapmái smávva giliin. Dalle sáhtte doppe maid guolástit, vaikko eai lean nu galle rávis bargoolbmá. Láikivuođagovvideapmi ovdalis lei oalle govvideaddji ovdamearkan dan negatiivvalaš oidnui mii davjá lea čállosiin dáčča ealáhusheiveheami birra 16- ja 1700-logu Finnmárkkus. Doppe čállet ee. ahte rivgut eai báljo searvan guollebivdui, dahje sii ledje čuorbbit eará bargguin. Okta gii ii čále nu, lea Hammerfeastta suohkanbáhppa Harboe. Son muitala go 1720-logus sáhtii dáhpáhuvvat go geasset ledje unnán bargoolbmát, viššalepmosiid gaskkas sáhtii eamit njammi máná váldit mielde, ja sugai dan botta go isit bivddii (Harboe, alm. 1952: 20). Jus galgá ipmirdit daid olu negatiivvalaš čilgehusaid, lea váilevaš birasduogáš hui deaŧalaš. Dáččaide ii oba lean ge vejolaš geavahit riggodagaid nu viidát ja ávkkálaččat go sápmelaččat dahke. Dieđusge lei dan dihte go eanas ledje sisafárrejeaddjit, dávjá boahtán dakkár birrasis mii lei guhkkin eret Finnmárkku garra duohtavuođas, ja muhtumat vel ledje iežaset miela vuostá šaddan dohko vuolgit. Ii leat imaš jus sis ledje heajut eavttut riggodagaid geavahit ollislaččat báikkiin gosa bohte dahje gosa biddjojedje.
|
maalfrid_8e633c0ba78c498b1511c6a89377689be09d30f7_140
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.134
|
Annen lever forts. Vest-Agd. f. Flekkefjord (Lista) . . . . Hordaland f Sund (Nordhordl.) Sogn og Fjordane f. Askvoll . . . . (Sognekyst.) Bremanger Selje Sør-Vågsøy N.-Vågsøy Fjordane More og Romsdal f. Ålesund . . . . Sande . . . . . Haram ... . Sunnmøre Fræna . . Sør-Aukra Hustad . . . Bud Rornsda Kr.sund . . . . Bremsnes . . Kornstad . . Nordmør 5.-Trondel.f Agdenes . . . (Frøya- Skeia) Orland . . . . Stokksund Jøssund . . . Stjørna . . Fose Stadsbygd . . (Y. Tr. h . fj . ) Uoppgitt herredsvis S.-Trøndela N.-Trondel./ Nærøy . . . (Namdal) Nordland f. Herøy . . . (S.-Helgel.) Lurøy . . . Træna . . . N.-Helgel. Mengde hl Verdi kr. Annen lever forts. Mengde hl. Verdi kr. Annen rogn Mengde hi Verdi kr. 82 3 200 Bodø 2 535 ialt . . . . 922 29 240 82 • 3 200 Bodin . . . . 712 62 965 Salten-Folla 714 63 500 Vest-Agd. f. 7 400 Flekkefjord 7 400 4 80 Leiranger . . 350 14 000 (Lista) 4 8o Steigen . . . . 20 800 Steigen- More og Ofoten 370 14 800 Romsdal f. 150 6 000 Ålesund . .. . 125 5000 634 28 455 Vågan . . . . 19 1 231 Herøy . . . . 25 1 000 15 600 Borge 1 200 Sunnmøre 150 6 000 Moskenes . . 44 1 604 50 4 2 250 180 Lofoten 64 3 035 S.-Trondel. f. Sør-Frøya 160 6o 6 220 2 220 550 15 24 750 675 Hadsel . . . Bø 571 6 47 779 240 ioo 4 000 619 27 855 Andenes . . . 2 110 16o 6 220 Vesterålen 579 48 129 Nordland f. 603 16 560 8 750 688 425 Uoppgitt Træna .. . 30 1 200 2 854 225 040 herredsvis (N.-Helgel.) 500 22 500 Nordland 2 330 104 850 Bø 6 240 4 i8o Øksnes . . . . 41 I 025 3 35 8 247 720 Troms f. .. 1 764 133 768, Langenes Andenes . 463 63 II 2 520 37 1 1 1 o Harstad . . . . Bjarkøy. .. . 843 82 7o 57o 21 883 Vesterålen 573 15 36o 87 4 794 Ibestad . .. . 66 5 461 40 19 1200 57 Dyrøy . . . . Torsken. ... 57 406 I 197 Finnmark 1. Talvik . . . . 2 1 60 25 183 7 674 Vågsfjord- Loppa . . . . 1 35 5 094 425 654 -Senja 1 003 99 523 Alta-Hasvik 2 6o 36 3 08 7 Uoppgitt 79 4 290 herredsvis 5 209 433 031 Troms . . . . 761 34 245 Skate tonn ialt . . . . 353,9 122 456 222 13 355 Finnmark f. 22 089 1 004 865 I 415 Talvik . ... 36 1 625 Vestfold f. 0,4 210 Loppa . . . . Alta-Hasvik 44 5 460 Stavern . Brunlanes 0,1 0,3 70 140 8o 7 05 3 2 200 88 4 84Hammerfest 001 2 o88 93 f. 5,4 2 700 4 3 205 150 c.oørøysund . . Kvalsund .. Måsøy . . . . Sørøysund 2 197 2 178 28 98 847 97 992 2 900 Langesund Aust-Agd. f. Grimstad Arendal . 5,4 5,6 0,4 3,1 2 70 2 810 180 I 600 L 98 2 7 395 100 Måsøy .. 6 404 292 827 Risen- # 1,7 850 Lillesand 0,2 100 Kjelvik . . . . 28 2 900 Dypvåg . 0,2 8o i 121 5 445 Lebesby og Kjøllefj. 7 105 319 734 Vest-Agd. f. 14,2 8 240 3 151 Porsanger- Kr.sand . 3,0 I 700 3 151 Laksefj. 7 133 322 634 Mandal . .. . 0,4 250 Berlevåg .. 185 0 5 1 oo Søgne Spangereid 0,5 0,5 300 270 4 141 238 404 (Tana) 4,4 2 520 64 3 140 S.-Varanger 3 300 Mandal (Varanger) Flekkefjord 6,3 3 700 1 o 550 Uoppgitt Farsund . 0,2 120 1 0 40herredsvis Hidra 3,3 I goo 20 950 Finnmark . .
|
wikipedia_download_nbo_Kristoffer Alvern Andersen_319761
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.8
|
'''Kristoffer Alvern Andersen''' (født 16. juni 1993) er en norsk herreturner fra Bergen og konkurrerte for Norge og Bergens Turnforening. I 2012 og 2013 var han instruktør i Trondhjems Turnforening. * Nordeuropeisk mester Frittstående 2011.
|
wikipedia_download_nno_Fylkesveg 868_20967
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.858
|
'''Fylkesveg 868''' ('''Fv868''') går mellom Oteren i Storfjord kommune og Lyngseidet i Lyngen kommune. Vegen er 42 km lang. Vegen tar av frå E6 og går nordover på vestsida av Storfjorden og Lyngen forbi Furuflaten til Lyngseidet der han møter fylkesveg 91. * Storeng - Njirran løsmassetunnel (137 m) * Pollfjelltunnelen (3230 m) * Ferje frå Lyngseidet til Olderdalen (1 tur/time, 35 min)
|
maalfrid_42c392d32e7cb5312497f20ad0d1f4ece86e9dea_12
|
maalfrid_norad
| 2,021
|
en
|
0.951
|
International Organization for Migration (tOM) 6 Organisatton internationale pour les migrations fOIM) , . Organzacibn tnternacional para las Migraciones (OIM) As noted in the Evaluation Report, cooperation between international organizations does not always reach the desired level, and differing views about issues of mandate and relative capacity are not uncommon in contexts where there are many legitimate actors with diverse interests, and an intense competition for financial resources. In some national contexts, an international agency has asked tOM to delay the implementation of an activity for a lengthy period of time to allow it to gain institutional approval for its participation. In others, the Organization has been asked to contribute project funding to pay for an expert position within an intergovernmental organization lacking capacity, including an additional 14% overhead cost, as a means of ensuring interagency cooperation. IOM places a high priority on cooperation with other international actors, but in such cases will often prefer to proceed in a way that ensures the speed and effectiveness of delivery and to keep costs down; qualities that host and donor governments typically appreciate. In IOM's experience, many donor governments choose to fund IOM's activities across the broad spectrum of counter-trafficking intervention because: a. they understand the Organization's broad mandate and appreciate its comprehensive vision of migration; b. tOM is well regarded both for its expertise in the area and its record of delivering efficiently and effectively on its project commitments; c. lOM has extensive operational capacity through its 400+ offices in approximately 125 countries; d. IOM is a highly active in the area of project development, and generates a large number of innovative proposals that host and donor governments find attractive; e. IOM is cost effective with its standard 5% overhead on most projects significantly lower than most other international organizations. Comprehensive Programming In many countries, tOM was often the first international organization to work on trafficking directly, and so it tended to develop comprehensive programmes to address the innumerable needs. An example of this is SACTAP, which was the first significant counter-trafficking programme in South Africa and the SADC region. At the time of its development in 2002, there were clear needs for research, public awareness raising, institutional capacity building, and direct assistance for victims. In a region in which so little was known, it was logical that the research and data collection component provided much of the content for the training materials that were developed, while helping to target the information campaigns. It also helped programme staff to find and assist victims of trafficking. At the same time, the screening and identification of the prospective victims also contributed data to the research activities, as did interaction with police and immigration officials during the training activities. The 2006 Norwegian-funded Review of SACTAP concluded: 'All major activity areas of the programme (research and strategy, support for legislation, awareness-raising, capacity building, and victim support) have shown results. There are mutually supporting links between these. All were needed, and dropping any one would have weakened the overall programme.' In lOM's experience, comprehensive programming has the advantage of ensuring that the different components are Headquarters: 17 route des Morillons • C.P. 71 • C14-1211 Geneva 19 • Switzerland Tel: +41.22.71791 11 • Fax: +41.22,7986150 • E-mail: liq@iom.mt Internet: http://www.lom.
|
maalfrid_4b79742ccf601ed352ae144469ba77bb70a9d41d_30
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.264
|
Kvinnelig pasient 2.469 (0.322)** 2.471 (0.322)** Pasientens alder 0.219 (0.049)** 0.218 (0.049)** Pasientens alder kvadrert -0.001 (0.000)** -0.001 (0.000)** Referansekat.: Videregående Ungdomsskole 0.705 (0.452) 0.714 (0.453) Høyskole/Universitet 0.834 (0.365)* 0.837 (0.366)* Referansekat.: Verken god eller dårlig Meget god -1.450 (0.487)** -1.465 (0.487)** God -0.653 (0.410) -0.654 (0.410) Dårlig 0.297 (0.584) 0.297 (0.584) Meget dårlig -3.306 (1.383)* -3.296 (1.384)* Legens alder -0.038 (0.020) -0.036 (0.020) Kvinnelig lege -0.346 (0.551) -0.320 (0.551) Andel kvinner på listen 7.361 (2.473)** 7.208 (2.474)** Andel 75+ på listen 6.953 (4.244) 6.200 (4.234) Listelengde 0.000 (0.000) 0.000 (0.000) Pasientknapphet -1.712 (0.413)** -1.810 (0.411)* Andel leger med åpen liste -2.834 (0.704)** Ledige plasser per innbygger -6.038 (1.753)** Referansekat.: Mest sentral kommune Minst sentral kommune 1.392 (0.569)* 1.320 (0.569)* Mindre sentral kommune 2.022 (0.570)** 2.018 (0.570)** Sentral kommune 0.220 (0.392) 0.380 (0.388) Referansekat.: 2001 2003 -1.645 (0.461)** -1.794 (0.463)** 2005 -3.383 (0.407)** -3.620 (0.408)** Const -1.993 (1.950) -2.619 (1.944) Log likelihood -12353.259 -12353.259 Rho 0.227 0. Min:1 Gj,Snitt:2,5 Max:
|
maalfrid_6103b3e7ed88ee3a2bd2b1a71b592ffd35a3e8b7_17
|
maalfrid_nav
| 2,021
|
no
|
0.865
|
35a 35b SIKKERHET • Vær oppmerksom på klemfare. Unngå å få fingrene i klem mellom hjulet og klesbeskytteren (35a), og mellom hjulet og bremsefestet (35b).
|
friheten_null_null_19521211_12_288_1_MODSMD_ARTICLE112
|
newspaper_ocr
| 1,952
|
no
|
0.91
|
kjent til at de tyske krigsskipe ne som kom nordfrå, praktisk talt uhindret kunne gå inn til Narvik. Også den tyske land setningen i Trondheim synes å ha kommet overraskende på britene. Deres meningen var nemlig å . nytte Trondheim til landsetting av 150.000 britiske og franske tropper som bl. a. kunne rykke inn i Sverige. Under disse forhold kommer T. K. Derry fram til at et brit isk felttog i Norge var dømt og han bilegger dette med en rekke opplysninger om de britiske troppers utstyr. Det var over ordentlig slett. Forholdet til de norske militære myndigheter ble heller aldri godt. T. K. Derry stiller seg også kritisk til en fortsettelse av felttoget i Norge eller at den tyske innmarsjen i Holland, Belgia og Frankrike var et faktum i begynnelsen av mai måned. LONDON, 10. ds. (NTB—Reu ter). En plan som gikk ut på å marsjere gjennom det den gang nøytrale Norge og Sverige i 1940 til Finnland, ble godkjent av det øverste allierte krigsrådet 5. feb ruar 1940, men ble aldri tatt i bruk, fremgår det av den offisi elle britiske beretningen om felt toget i Norge. Planen gikk ut på at det-skulle settes inn to eller flere allierte brigader i Finnland. Hovedstyr ken skulle settes i land i Narvik og rykke fram langs jernbanen til Kiruna og Gallivare til Luleå. Da vinterkrigen ble avsluttet bortfalt planen for en tid. Med regjeringsskiftet i Frank rike som brakte Reynaud til mak ten 21. mars, ble imidlertid kra vet om aksjon tatt opp på nytt. Ifølge den britiske planen, som ble oppgitt da finnene overgå seg, ville hovedstyrken som skulle rykket fram til Luleå og en an nen styrke på fem britiske ba taljoner innta tre havnér i Sør- Norge. Trondheim skulle være den allierte hovedbase, >og Bergen en viktig subsidiær base. Ifølge planen skulle også «me get større avdelinger fra både britiske og franske styrker pas sere gjennom Trondheim for et eventuelt felttog gjennom Sveri ge. Til slutt skulle britene ha satt inn omkring 100 000 mann i fel ten, og franskmennene kanskje 50 000.
|
maalfrid_99bb9d07d90c552ae7dce317335ad0f5010483b9_9
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.844
|
Bedre skatteoppkreving Kapittel 2 entreprenører må stille sikkerhet for underentreprenørens ansvar for skatter og avgifter. I Nederland er ordningen med skatteavsetning frivillig, men alternativet er solidaransvar for underentreprenørens skatte- ogavgiftsforpliktelser og man mener der å ha fått bukt med useriøse aktører innen bygg- og anleggsbransjen. Lignende virkemidler kan tenkes åvære aktuelle også i Norge. Forbedring av funksjonene for innrapportering av oppgaver til skatteoppkreveren: AltInn-portalen ble åpnet i desember 2003. Terminoppgaver for forskuddstrekk og beregningsoppgave for arbeidsgiveravgift er blant de skjemaer som skal være med i ordningen, og det kjøres nå(mars 2004)pilotdrift for disseoppgavenes vedkommende.Lønns- og trekkoppgave og Årsoppgave for arbeidsgiveravgift står på listen over de oppgaver som skal omfattes etter hvert. Utvalget har ikke grunnlag for å gjøre konkrete vurderinger av AltInn-prosjektet, men vil påpeke atden automatiserings- og forenklingsfilosofisom ligger til grunn for prosjektet er positiv. Ikke minst er det viktig å forenkle det arbeid som arbeidsgiverne er pålagt å utføre, tatt i betraktning hvilke viktige aktører dette er i det norske skattebetalingssystemet. Utvalget viser dessuten til sitt forslag om at det nedsettes en arbeidsgruppe for å utredeeventuelle innføring av månedlig innrapportering og innbetalingav arbeidsgiveravgift ogforskuddstrekk. Forskuddsutskriving: Kvalitet på forskuddsutskrivingen er av betydningforresultatoppnåelse i skatteoppkrevingen. Målet med forskuddsutskrivingen er å få inn et beløp i løpet av inntektsåret som i størst mulig grad samsvarer med utlignet skatt. Utskriving av forskudd skjer i praksis veden sentralisert maskinell rutine og det er store regionale variasjoner og forskjeller mellom fylkene i forholdet mellom forskudd og utlignet skatt. Skatteoppkreverutvalget mener at enkombinasjon av nasjonale og regionale/lokale parameterefor forventet økonomisk utvikling, ville gjøre forskuddssystemet mer treffsikkert. Ved nystartede enkeltmannsforetak burde man ideelt sett ha fastsatt forskuddskatten manuelt og ha en kobling mellom fastsettelse av forskudd og registreringi merverdiavgiftsmanntallet. Det kan her vises til det danske systemet for forebyggende restansearbeid. Rutiner forendringav forskudd bør legges opp slikat ligningskontoret kan kontrollereopplysninger og få stanset nedsettelser for «gjengangere». Fastsettelse og innkreving: Ligningskontorene og skatteoppkreverkontorene er organisatorisk adskilte kontorer med hver sine ansvarsområder ogarbeidsoppgaver, menmed mange felles berøringspunkter, i den forstand at det ene området påvirkes av det arbeid ogde prioriteringer som gjøres på det andre området. Av hensyn til skattyters rettssikkerhet skal man ikke ta innkrevingsmessige hensyn under ligningsarbeidet og vice versa; dette er slått fast som et grunnleggende prinsipp i den norske skattebetalingsordningen. Innenfor disse rammer er det viktig med god kommunikasjonog godt samarbeid mellom ligningskontorene og skatteoppkreverkontorene. På kontrollområdet er det av stor betydning at ligningskontorene raskt behandler feil som skatteoppkreverne avdekker i sine kontroller, og at det etableres en entydig praksis mellom ligningskontorene. Skatteoppkreverkontorene må på sin side skrive konsise og konkrete rapporter med god dokumentasjon av avdekkedefeil. Ligningsmyndighetenes arbeid med skjønnsligninger er et annet område av betydning for skatteoppkreverkontorene. Innen begge disse områder er det viktig atSkattedirektoratet gir klare styringssignaler, som også må angi at arbeidet må gis høy prioritet. Utvalget foreslårikke konkrete tiltak her, da dette allerede er et høyt prioritert område innen skatteetaten, der direktoratet allerede har iverksatt en rekke forbedringstiltak. Gjennomskjæring i proforma eierforhold– utvidet beslagsrett: En skyldner kan overføre sine formuesgoder til familiemedlemmer eller andre nærstående for å unngå at kreditor kan ta beslag i formuesgodene. Reglene om dette beskytter både denlegitime og den illojale overdragelse. Skatteoppkreverne har erfaring for at tilpasninger som må kunne karakteriseres som illojale og spekulative forekommer relativt ofte, og at store beløp på den måten unndras fra innfordring. Det er bakgrunnen for at skatteoppkreverutvalget mener at bedre muligheter for å kunne skjæreigjennom proforma-arrangementer er ønskelig sett fra et kreditorståsted generelt, og ut fra et skattekreditorsted spesielt. Utvalget har imidlertid ikke gått nærmere inn på en vurdering av hvordan en eventuell gjennomskjæringsregel burde utformes, og om en slik regel burde gjelde generelt eller være forbeholdt skatte- ogavgiftskrav. Utvalget presenterer tre organisasjonsløsninger; dagens kommunale organisering, en statlig modell og en mellomløsning med forskjøvet oppgavefordeling.
|
maalfrid_a794c0d2d03c494a8e8f67bcef8ea2ad9c2f690f_75
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.934
|
having the power to issue legally binding orders (eg prohibiting certain forms of data processing). Finally, I want to return to the point about cultural flux. We need to be very careful about painting particular cultures into a corner out of which they cannot escape. This is particularly pertinent in respect of societies which putatively embrace collectivist rather than individualist ideals – that is societies that seem to place primary value on securing the interests and loyalties of the group at the expense of the individual. African and Asian countries are often lumped in this category. However, these are not static societies. One of the most remarkable developments in the field of privacy and data protection is the emergence of organisations in the Asia-Pacific and Africa as policy-brokers in the field. Examples are the Asia-Pacific Economic Cooperation (APEC) and, even more significantly, the Economic Community of West African States (ECOWAS). Just a decade ago, these organisations scarcely figured as policy-brokers in the field. The situation today is very different, particularly in Africa where some of the most ambitious and normatively prescriptive data protection initiatives have been recently launched. I refer here especially to the Supplementary Act on Personal Data Protection within ECOWAS, adopted in 2010. Further, the East African Community (EAC) has issued a recommendation that its member states adopt data protection laws in line with best international practice. These events show not just the shifting character of privacy as a cultural value but underline also that privacy is very much a generational value. 9 D H Flaherty, Protecting Privacy in Surveillance Societies (University of North Carolina Press 1989). 10 Supplementary Act A/SA.1/01/10 on Personal Data Protection within ECOWAS, adopted 16 February 2010. The ECOWAS states are Benin, Burkina Faso, Cape Verde, Cote d'Ivoire, Gambia, Ghana, Guinea, Guinea Bissau, Liberia, Mali, Niger, Nigeria, Senegal, Sierra Leone and Togo. 11 Composed of Tanzania, Rwanda, Kenya, Uganda and Burundi. 12 Legal Framework for Cyber Laws (Phase 1) November 2008, formally adopted 7 May 2010. However, unlike the ECOWAS instrument, the EAC recommendation does not set out substantive data protection rules nor is it legally binding.
|
maalfrid_47b1d45be5eba3ebea988d958e50c168dea86bc3_11
|
maalfrid_oslomet
| 2,021
|
en
|
0.497
|
16 Comparative Case Studies: Engeström, Y. (1987). . Helsinki: Orienta Konsultit. Engeström, Y., Miettinen, R., & Punamaki, R. L. (Eds.). (1999). Cambridge, UK: Cambridge University Press. Erickson, F. (2011). Culture. In B. A. U. Levinson & M. Pollock (Eds.), (pp. 25-33). West Sussex, UK: Wiley-Blackwell. Falzon, M. (2009). Introduction. In M. Falzon (Ed.), (pp. 1-24). Surrey, UK: Ashgate. Flyvberg, B. (2011). Case study. In N. K. Denzin & Y. S. Lincoln (Eds.), (4th ed.) (pp. 301-316). Thousand Oaks, CA: Sage. Garfinkel, H. (1984). . Cambridge, UK: Polity Press. Garfinkel, H. (2002). . Lanham, MD: Rowman & Littleford. Geertz, C. (1996). Afterword. In S. Feld & K. H. Basso (Eds.), (pp. 259-262). Santa Fe, NM: School of American Research Press. Guba, E. G., & Lincoln, Y. S. (1994). Competing paradigms in qualitative research. In N. K. Denzin & Y. S. Lincoln (Eds.), (pp. 105-117). Thousand Oaks, CA: Sage. Gupta, A., & Ferguson, J. (1992). Beyond 'culture': Space, identity, and the politics of difference. , 6-23. Gupta, A., & Ferguson, J. (1997) Culture, power, place: Ethnography at the end of an era. In A. Gupta & J. Ferguson (Eds.), (pp. 1–32). Durham, NC: Duke University Press Hannerz, U. (2006). Studying down, up, sideways, through, backwards, forwards, away and at home: Reflections on the field worries of an expansive discipline. In S. M. Coleman & P. Collins (Eds.), (pp. 23-41). Oxford, UK: Berg. Heath, S. B., & Street, B. (2008). New York: Teachers College Press. Hoffman, D. (1999). Culture and comparative education: Toward decentering and recentering the discourse. ,(4), 464-488. Larsen, M., & Beech, J. (2014). Spatial theorizing in comparative and international education research. ,(2), 191-214. Latour, B. (2005). . Oxford: Oxford University Press. Leander, K., & Sheehy, M. (Eds.). (2004). New York: Peter Lang. Lincoln, Y. S., & Guba, E. G. (1985). . Beverly Hills, CA: Sage. Lingard, B., & Rawolle, S. (2011). New scalar politics: implications for education policy. , (4), 489-502. Marcus, G. E. (1995). Ethnography in/of the world system: The emergence of multi-sited ethnography. ,, 95-117. Marcus, G. E. (1998). . Princeton: Princeton University Press. Massey, D. (1991). A global sense of place. ,, 24-29. Massey, D. (1994). . Malden, MA: Polity Press. Massey, D. (2005). . London: Sage. Maxwell, J. (2013). Thousand Oaks, CA: Sage. McDermott, R., & Varenne, H. (1995). Culture as disability. , (3), 324-348. Merriam, S. B. (1998). San Francisco: Jossey-Bass. Middleton, S. (2014). . New York: Routledge. Miles, M. B., & Huberman, A. M. (1994). . Thousand Oaks, CA: Sage. Nespor, J. (2004). Educational scale-making., (3), 309-326.
|
maalfrid_16a604a2b28bf17c32110aeff2d93104e4104e8d_27
|
maalfrid_godeidrettsanlegg
| 2,021
|
no
|
0.919
|
I tillegg vil størrelsen på sandbanen spille vesentlig inn. Det er flere ulike løsninger avhengig av ønsker fra utbygger, vurdert opp mot geografiske muligheter. Et eksempel er å justere størrelsen på sandbaneanlegget slik at det gis mulighet for å merke opp to sandvolleyballbaner tverrstilt på en sandhåndballbane. Banestørrelsen i denne kombinasjonen, inkludert frisoner (for sandvolleyball), sikkerhets- og innbytterområder (for sandhåndball), må være minimum 22 x 33 m. Det optimale vil være å kombinere banestørrelser slik at sandbaneanlegg kan benyttes av flere idretter. Sandvolleyball og sandhåndball er to slike idretter som kan samlokaliseres uten at det medfører for store anleggsmessige konsekvenser. I denne sammenheng er det viktig å ta høyde for en eventuell samkjøring på områder som:
|
maalfrid_9bc8ef75e3c96ed378205c684c95f3d18af77229_219
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
en
|
0.624
|
1 Dallaire R, Muckle G, Dewailly E, Jacobson SW, Jacobson JL, Sandanger TM, Sandau CD, Ayotte P. (2009). Thyroid hormone levels of pregnant inuit women and their infants exposed to environmental contaminants. Environ Health Perspect, 117(6), 1014-1020. B 2 Forns J, Torrent M, Garcia-Esteban R, Grellier J, Gascon M, Julvez J, Guxens M, Grimalt JO, Sunyer J. (2012). Prenatal exposure to polychlorinated biphenyls and child neuropsychological development in 4-year-olds: an analysis per congener and specific cognitive domain. Sci Total Environ, 432, 338-343. B 3 Gascon M, Verner MA, Guxens M, Grimalt JO, Forns J, Ibarluzea J, Lertxundi N, Ballester F, Llop S, Haddad S, Sunyer J, Vrijheid M. (2013). Evaluating the neurotoxic effects of lactational exposure to persistent organic pollutants (POPs) in Spanish children. Neurotoxicology, 34, 9-15. B+ 4 Gladen BC, Ragan NB, Rogan WJ. (2000). Pubertal growth and development and prenatal and lactational exposure to polychlorinated biphenyls and dichlorodiphenyl dichloroethene. J Pediatr, 136(4), 490-496. B 5 Gladen BC, Rogan WJ. (1991). Effects of perinatal polychlorinated biphenyls and dichlorodiphenyl dichloroethene on later development. J Pediatr, 119(1 Pt 1), 58-63. B 6 Grandjean P, Poulsen LK, Heilmann C, Steuerwald U, Weihe P. (2010). Allergy and sensitization during childhood associated with prenatal and lactational exposure to marine pollutants. Environ Health Perspect, 118(10), 1429-1433. B 7 Grandjean P, Budtz-Jorgensen E, Steuerwald U, Heinzow B, Needham LL, Jorgensen PJ, Weihe P. (2003). Attenuated growth of breast-fed children exposed to increased concentrations of methylmercury and polychlorinated biphenyls. FASEB J, 17(6), 699-701. B 8 Heilmann C, Budtz-Jorgensen E, Nielsen F, Heinzow B, Weihe P, Grandjean P. (2010). Serum concentrations of antibodies against vaccine toxoids in children exposed perinatally to immunotoxicants. Environ Health Perspect, 118(10), 1434-1438. B 9 Huisman M, Koopman-Esseboom C, Lanting CI, van der Paauw CG, Tuinstra LG, Fidler V, Weisglas-Kuperus N, Sauer PJ, Boersma ER, Touwen BC. (1995). Neurological condition in 18- month-old children perinatally exposed to polychlorinated biphenyls and dioxins. Early Hum Dev, 43(2), 165-176. B 10 Jacobson JL, Jacobson SW, Humphrey HE. (1990). Effects of exposure to PCBs and related compounds on growth and activity in children. Neurotoxicol Teratol, 12(4), 319-326. B 11 Jusko TA, Sonneborn D, Palkovicova L, Kocan A, Drobna B, Trnovec T, Hertz-Picciotto I.(2012). Pre- and postnatal polychlorinated biphenyl concentrations and longitudinal measures of thymus volume in infants. Environ Health Perspect, 120(4), 595-600. B 12 Koopman-Esseboom C, Weisglas-Kuperus N, de Ridder MA, van der Paauw CG, Tuinstra LG, Sauer PJ. (1996). Effects of polychlorinated biphenyl/dioxin exposure and feeding type on infants' mental and psychomotor development. Pediatrics, 97(5), 700-706. B+ 13 Lanting CI, Patandin S, Fidler V, Weisglas-Kuperus N, Sauer PJ, Boersma ER, Touwen BC. (1998). Neurological condition in 42-month-old children in relation to pre- and postnatal exposure to polychlorinated biphenyls and dioxins. Early Hum Dev, 50(3), 283-292. B+ 14 Patandin S, Lanting CI, Mulder PG, Boersma ER, Sauer PJ, Weisglas-Kuperus N. (1999). Effects of environmental exposure to polychlorinated biphenyls and dioxins on cognitive abilities in Dutch children at 42 months of age. J Pediatr, 134(1), 33-41. B+ 15 Rogan WJ, Gladen BC. (1991). PCBs, DDE, and child development at 18 and 24 months. Ann Epidemiol, 1(5), 407-413. B 16 Verner MA, Plusquellec P, Muckle G, Ayotte P, Dewailly E, Jacobson SW, Jacobson JL, Charbonneau M, Haddad S. (2010). Alteration of infant attention and activity by polychlorinated biphenyls: unravelling critical windows of susceptibility using physiologically based pharmacokinetic modeling. Neurotoxicology, 31(5), 424-431. B 17 Vreugdenhil HJ, Slijper FM, Mulder PG, Weisglas-Kuperus N. (2002). Effects of perinatal B+ Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM)
|
maalfrid_f850c39e4bdae9dc7e579ecbac87040816a9da6b_47
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
nn
|
0.464
|
rettleiingsmøte. Det obligatoriske arbeidskravet er gyldig i eit påfølgande semester etter undervisningssemesteret. Vurderingsformer Eksamen vert arrangert på slutten av emneseminaret. Eksamensform: - ANTEN ei tre vekers skriftleg semesteroppgåve på om lag 4000 ord, med obligatorisk rettleiing. -ELLER eit 20 minutts føredrag med ei vekes førebuing. Studentane vel kva for ei eksamensform dei skal nytte i samband med oppmelding til emnet i Studentweb innan 1. februar. Dersom studenten vel skriftleg vurderingsform for FRAN307, må ein velje munnleg vurderingsform for FRAN308 og vice versa. I løpet av masterstudiet skal studentane ha prøvd båe eksamensformer. Karakterskala Ved sensur av emnet nyttar ein karakterskalaen A-F, der F er stryk. Læremiddelomtale Pensum i litterær fordjuping er samansett av ein litterær del (3-5 litterære verk), og ein teoretisk del (om lag 100 sider). Ved semesterstart vil det bli opplyst om eventuelle endringar i pensum. Undervisningsstad Bergen Emneevaluering Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.
|
maalfrid_02f9a5b42ab5b23be93bf95363ac24366b4494bd_3
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
en
|
0.139
|
1.1 Problembeskrivelse ............................................................................................................................................................... 6 2.1 Forurensning der massene skal fjernes fra ........................................................................................................................... 7 2.2 Vannforekomsten .................................................................................................................................................................
|
wikipedia_download_nbo_ICD-10 kapittel VI: G00-G99 – Sykdommer i nervesystemet_180884
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.666
|
Denne artikkel er sjette kapittel av '''ICD-10''' klassifiseringen. *'''G30.0''' Alzheimers sykdom med tidlig debut (debut før fylte 65 år) *'''G30.1''' Alzheimers sykdom med sen debut (debut etter fylte 65 år) *'''G30.8''' *'''G30.9''' *'''G31.0''' *'''G31.1''' *'''G31.2''' *'''G31.8''' **Inkl: (Demens)(Sykdom) med Lewy-legeme(r) *'''G31.9''' *'''G32.0''' *'''G32.8''' ==== G35 – Multippel sklerose (MS) :G37. :G47.0 – Innsovnings- og søvnforstyrrelser (insomni) :G47.1 – Eksessiv somnolens (hypersomni) :G60. :G61. :G62. :G63. :G63.5 – Polynevropati ved systemisk bindevevssykdom (immunopatier) :G71.
|
maalfrid_fcc772668d7f5a00b78c7202b61de3729083133d_9
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
en
|
0.408
|
Electric+Thermal Dispatchable Non-dispatchable Electric+Thermal Power+Energy Power lines Net Transfer Capacity (NTC)
|
maalfrid_157adaedbc8aeba0844928d61441f49e300cc831_4
|
maalfrid_vegvesen
| 2,021
|
no
|
0.695
|
Prosjektgruppa for utarbeidelse av planforslaget: Svein Bjørgo Larsen Statens vegvesen (Svv) Planleggingsleder Tatiana Glazova Svv Vegplanlegger Ana Kastratovic Svv Landskapsarkitekt Per Otto Aursand Svv Geoteknikk og vegteknologi Birger Kristiansen Svv Elektro Roger Nilsen Svv VA Vidar E. Sæbø Svv Eiendom/erverv Toril Barthel Svv Drift og vedlikehold (Representant fra vegavdeling Nordland) Planområdet ligger i Mælen langs fv. 834 (Nordstrandveien) – i krysset med Burøyveien som fører ut mot Burøya og Nyholmen. Andre veier som blir berørt er Jernbaneveien og Dreyfushammarn. Området er preget av nærings- og boligbebyggelse. Mælen borettslag vil bli spesielt berørt.
|
maalfrid_1435f47e6bc445bfa05675940e7a399bdcb1b7ca_190
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
da
|
0.672
|
Handel 1894. Tran, blank. Hl. Sverige : søværts 163 Danmark 114 Tyskland 12 817 Nederlandene 5 684 Belgien . 34 Storbritannien og Irland 617 Frankrige 151 Spanien 99 Italien 519 Ialt 20 198 Tran, brunblank. Hl. Sverige: landværts pr. Jernbane • • 76 søværts 88 Danmark 218 Tyskland 3 331 Nederlandene 1 236 Belgien 38 Storbritannien og Irland 495 Frankrige 191 Spanien 297 Italien 679 østerrige 87 Ialt 9 736 Tran, brun. Hl. Sverige : landværts pr. Jernbane . . 118 søværts 240 Danmark 1 179 Tyskland 25 958 Nederlandene 16 052 Belgien 367 Storbritannien og Irland 963 Frankrige 487 Spanien 22 Italien 170 Ialt 45 556 Tran af .Hval og Sælhund. Hl. Sverige: landværts pr. Jernbane749 — søværts 4 972 Danmark 273 Finland 76 Tyskland 16 650 Nederlandene 397 Belgien 33 Storbritannien og Irland 52 866 Frankrige 1 993 Nordamerikas Forenede Stater . . . .2 Ialt 8 Tran, ikke særskilt opgivet. Danmark 650 Finland 87 Tyskland 3 758 Nederlandene 931 Belgien 254 Storbritannien og Irland 988 Frankrige 325 Italien 87 Nordamerikas Forenede Stater . . . 489 Sammendrag af samtlige Transorter. (Norsk Vare.) Hl. Sverige: landværts pr. Jernbane .956 søværts 6 445 Danmark 3 593 Finland 163 Rusland: nordlige Havne 29 Tyskland 74 932 Nederlandene . 38 804 Belgien 834 Storbritannien og Irland . . . 69 863 Frankrige 3 709 Spanien 614 Italien 2 307 østerrige 107 Nordamerikas Forenede Stater 1 290 Ialt 203 646 Tran, Tarif-No. 492 (fremmed Vare).Hl. Sverige: landværts pr. Jernbane . 6 Tyskland 1 668 Nederlandene 34 Ialt 708 Tjære af Ty-6e. Hl , Sverige: landværts pr. Jernbane . .21 Danmark 6 Island 10 Rusland • nordlige Havne 10 Tyskland 4 Nederlandene 3 Storbritannien og Irland 33 Spanien Nordamerikas Forenede Stater . 2 Ialt 19 2 6 123 3 291 Ialt Beg. Kg. Sverige : landværts pr. Jernbane . . 3 Danmark 2 600 Rusland : nordlige Havne 18 Ialt Vox. Kg. Sverige : søværts 250 Tyskland 1 240 Ialt Lim (fornemmelig Fiskeltm). Kg. Sverige: landværts pr. Jernbane . . 31 235 søværts 46 213 Danmark 950 Tyskland 38 300 Belgien 491 Storbritannien og Irland 2 502 Frankrige - 1 389 Tjære of Stenkul.
|
maalfrid_3faf7b7c70fbe81bbda5ebd4c6f1dbb527aa5dc3_10
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.836
|
——289—— breen, firmer man at den sammebaydeinterwzll nestenalltid er større for den østvendte enn for den Vestvendte breen. V Totalt falt det på Blåbreen 3,3 mill. mg og på Breidablikkbreen 6,3 mill. mi* vann (omregnet snø), hvilket tilsvarer et jevnt lag av 130 cm vann på beggebreene,til tross for ovennevntetilsynelatendestørre akkumulasjon på den østvendte Blåbreen. På grunn av de to breenes ulike høydefordeling blir nemlig dennetilsynelatende forskjell utlignet. Ablasjonen. Aluminiumstakeri et antall av 47 ble satt ut i undersøkelsesområdet i april. Av disseble 12 plassertpå Blåbreen,20 på Breidablikkbreen, og restenpå nærliggendebreområder,sekartet, fig. 2. Ablasjonen ble avlest 4 ganger i løpet av sommeren,men på grunn av storm og nysnøble mangestaker ikke gjenfunnet ved den sisteavlesningen (i september).Nederst på Breidablikkbreen er derfor ablasjonen for sommerenssistedel bestemtved interpolasjonmellom stakeavlesninger på Gråfjellbreen og de gjenværendestaker på Breidablikkbreen. Ablasjonen på disse to brearmer har nemlig vist seg å være likeartet. Resultatet av ablasjonsmålingeneer satt opp i tabellen på side 290, der middelverdienfor hvert 60 m høydeintervaller beregnetfor begge brearmer.På fig. 4 (øversttil venstre)er ablasjonendessutenframstilt grafisk somfunksjonav høydenover havet.Ogsåher viser det segat de spesifikke verdier i /avert enkelt laøydeintervall blir større for den østvendte Blåbreen enn for den vestvendte Breidablikkbreen. På grunn av Blåbreensspesiellearealfordeling,blir dessutenforskjellen i total ablasjon ytterligere aksentuert. Totalt har Blåbreen avgitt 8,8 mill. m3 vann, tilsvarende et 340 cm tykt vannlag, mens Breidablikkbreen har avgitt i alt 11,4mill. måvann, d.v.s.et vannlagpå 230cm jevnt fordelt over hele breen. Ma terialbalansen. Som ved øvrige breer, er også materialbalansen regnet ut for hvert høydeintervallog satt opp i entabell, seside290.På grunnlagav den spesifikke materialbalansen i hvert intervall er det tegnet diagrammer somviser densvariasjonmedhøydenover havet (fig. 4, nederst). Blåbreen har hatt et nettotap på 5,4 mill. mgvann somaltså er tilført Blåvatn i tillegg til det tilsig somer betingetav nedbøreni løpet av året.Fordelt på helebreoverflatenblir det et tap av vel ZOOcmvann.
|
maalfrid_9b8b8b45e2f71fdd9b401221d31f8cf2ee0438b5_56
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
de
|
0.098
|
0,1 0,2 0,3 0,4 01.jan 01.feb 01.mar 01.apr 01.mai 01.jun 01.jul 01.aug 01.sep 01.okt 01.nov 01.
|
maalfrid_54762da5014c392937584d38f2588e8c1061b272_83
|
maalfrid_hjelpemiddeldatabasen
| 2,021
|
de
|
0.997
|
Messen Sie von einem festen Punkt auf dem Rollstuhl (z. B. Sitzrahmen/Querstrebe) aus die Höhe der ersten Klemmenbaugruppe und befestigen Sie die zweite Gestängeklemme auf der gleichen Höhe am gegenüberliegenden hinteren Rahmenrohr (siehe Abb. 6 unten). Vergewissern Sie sich, dass die montierten Gestängeklemmen/ Befestigungsplatten parallel zueinander ausgerichtet sind. Klemmen auf gleicher Höhe am Gestänge anbringen Beginnen Sie auf einer Seite, schieben/justieren Sie die Klemmenbaugruppe (B) entlang des hinteren Rahmenrohrs auf die gewünschte Höhe/Position und ziehen Sie sie fest. Die endgültige Höhe der Rückenlehne kann nach der Montage der MX2-Rückenschale an den Befestigungsplatten weiter justiert/genauer eingestellt werden. 4. Eine unsachgemäße Montage der Befestigungsstifte kann Schäden an der Rückenschale und/oder den Befestigungsplatten verursachen. Vergewissern Sie sich, dass sich zwischen der Befestigungsplatte und dem Kopf des Befestigungsstifts eine ausreichend große Lücke befindet (min. 3 mm (1/8") empfohlen). Verwenden Sie NIEMALS Loctite auf den Befestigungsstiften. Nicht metallische Bauteile können bei einer Verschmutzung Schaden nehmen und spröde werden (brechen). Sofern nicht anders erforderlich, achten Sie stets darauf, dass Einstellungen an der linken und rechten Montagehalterung symmetrisch vorgenommen werden. B B RÜCKANSICHT (Rollstuhl mit demontiertem Rückenteil)
|
maalfrid_d8fd82db6f082f91db87c041970b8b9666178bfa_22
|
maalfrid_dsa
| 2,021
|
no
|
0.825
|
Med utgangspunkt i et lavt sikkerhetsnivå har Russland i årene etter Tsjernobylulykken i 1986 gjort store framskritt i å forbedre sikkerheten ved RBMK-reaktorene. Generiske mangler dokumentert gjennom IAEAs ekstraordinære program dannet tidligere basis for dette arbeidet, men etter hvert har oppgraderingene blitt gjort med utgangspunkt i sikkerhetsanalyser for den enkelte reaktorer. I tillegg til rent konstruksjonsmessige forbedringer, har det blitt gjort omfattende tiltak for å bedre prosedyrer, opplæring, tilstandskontroll etc. Det har ikke vært noen alvorlige hendelser de siste årene og antallet hendelser av sikkerhetsmessig betydning har ikke vært unormalt høyt. Reaktortypen RBMK forbindes ofte med Tsjernobylulykken i 1986. Endret konfigurasjon av reaktorkjernen og oppgraderinger av system for kontroll og beskyttelse av reaktorkjernen er utført for å hindre gjentagelse av en slik ulykke. Samtidig er de driftsmessige forholdene vesentlig forbedret, blant annet ved at kjernemodeller nå brukes prediktivt ved endring av driftsbetingelser. Modellene som brukes til å simulere reaktorene har også blitt vesentlig forbedret etter 1986. Sikkerhetsrapporten og den internasjonale gjennomgangen påpeker flere vesentlige mangler ved Kursk-1. Det anføres at det i analysene på flere punkt er gjort forutsetninger som ikke er godt nok underbygget, og det er også avdekket mangler ved reaktoren. Sikkerhetsnivået som beskrives kan vurderes som representativt også for de andre RBMK, gitt at analysene bygger på en forutsetning om en ferdig modernisert reaktor, noe som pr. dags dato (april 06) strengt tatt bare gjelder for de to eldste reaktorene ved Leningrad kjernekraftverk. På den annen side var utgangspunktet før oppgraderinger noe bedre på andregenerasjons RBMK. I utgangspunktet er de fleste komponenter i et kjernekraftverk utbyttbare, og endringer i den opprinnelige konstruksjonen har uten tvil gitt en vesentlig bedring i sikkerheten. Ikkeutbyttbare deler av reaktoren vil imidlertid alltid være et problem, og det vil være en varig ulempe at disse reaktorene ikke har en inneslutning og at strukturer ikke er dimensjonert for det overtrykk man kan få ved en alvorlig ulykke. Sikkerhetsrapporten for Kursk-1 ga heller ingen klar berettigelse av at alternative løsninger vil være en fullgod erstatning for en solid inneslutning. Tilsvarende har også utslippsbarrierene for andregenerasjons RBMK sine begrensninger, blant annet i at de ikke omfatter hele primærkretsen. Disse må allikevel antas som vesentlig bedre enn for førstegenerasjon RBMK, til tross for de oppgraderinger som her blitt gjort. I sum er det godt underbygget at sikkerheten ved russiske RBMK i dag er vesentlig bedre enn for 20 år siden da Tsjernobylulykken inntraff. Antar man at funnene under gjennomgangen av sikkerhetsanalysen for Kursk-1 er representative for andre RBMK-reaktorer, gir disse en indikasjon på at sikkerheten ikke har nådd et nivå tilsvarende det man finner i Norden. Dette til tross for at Russland under kjernesikkerhetskonvensjonen rapporterer å være innefor de mål som IAEA setter for forventet sannsynlighet av brenselsskade og ulykke med utslipp. Økonomisk krise i Russland opp gjennom 1990- # tallet gjorde at det ble bygget langt færre kjernekraftverk enn planlagt samtidig som ferdigstillingen av påbegynte reaktorer dro ut i tid. Økonomiske forhold var nok også en medvirkende årsak til fortsatt drift av eksisterende RBMK-reaktorer framfor å erstatte disse med nye reaktorer. Det er også i Russland en forståelse av at RBMK-konstruksjon har sine begrensinger slik at man neppe kan nå samme sikkerhetsnivå som i et nytt kjernekraftverk, og at disse reaktorene etter hvert bør fases ut.
|
maalfrid_e9fca14069704e9ef386e71e79791ef3c1c08c81_9
|
maalfrid_hi
| 2,021
|
nn
|
0.668
|
mellom 2 og 3 tonn per år i perioden 1980 til 2008. I 2010 valde elveeigarlaget å ikkje opna for fiske etter villaks fordi innsiget teikna til å bli svært lågt. Teljingar av gytefisk gjennomført ved dykkar-registreringar i 2009 viste at talet på gytefisk var under gytebestandsmålet. Den samla fangststatistikken for Eidfjordvassdraget for perioden 1884 til 1993 viser at fangstane har variert svært mykje, frå eit par hundre kilo til over 2 tonn, og einskilde år over 4 tonn. Frå midten av 1980-talet har fangstane vore låge, og i 2000 vart det rapportert fanga 309 kg laks. Tilgjengeleg statistikk syner at i Opo vart det frå 1949–1972 rapportert elvefangstar frå ca. 30 til 160 laksar, med ein gjennomsnitt rundt 70 individ, og gjennomsnittvekt over 8 kilo. Fangststatistikken inneheld ei rekkje velkjende feilkjelder som t.d. varierande fisketilhøve, varierande fangstinnsats og varierande rapportering. Dei seinare åra har statistikken omfatta ein uklar del rømt oppdrettslaks. Det synes å vera klart at utover 1980-talet har fangsten av villaks minka kraftig i vassdraga i Hardangerfjorden, medan Etneelva har greidd seg relativt bra fram til 2009, då teljingar viste at også laksebestanden i Etneelva var under gytebestandsmålet. Gytebestandane av anadrom laksefisk som villaks og sjøaure varierer mykje frå år til år. Villaksen oppheld seg normalt i 2–4 år i ferskvatn og vandrar deretter ut på beiting i havet via eit kortare opphald i fjord- og brakkvassområda utanfor heimeelva. Sjøauren lever gjerne 1–4 år i ferskvatn og vandrar så ut i fjordområda utanfor heimeelva for å beita. Dei fleste oppheld seg innafor ein avstand på 15 km frå heimeelva, men nokre vandrar også lenger. Etter opphaldet i det marine miljøet vender dei tilbake til heimeelva for å reprodusera. Det føreligg mykje empirisk kunnskap om vandring og overleving hos desse artane. I ei rekkje undersøkingar er det vist at den naturlege feilvandringa hos laks er låg, rundt 5 % eller mindre. Det er dokumentert at feilvandringa hos aure ligg på same nivå som for laks. Denne låge feilvandringa, den tilsvarande sterke evna hos dei anadrome laksefiskane til å finna tilbake til elva dei vandra ut frå, er utvikla gjennom fleire millionar år. I Noreg og andre delar av Nord-Europa, som var nedisa gjennom ein serie på rundt 40 istider over 2,5 millionar år, er det dei siste 10 000 åra bestandane har tilpassa seg miljøet i Hardangerfjordvassdraga. Sidan artane vandrar mellom ferskvatn og det marine miljøet, vert dei påverka av endringar begge stader. Både naturlege faktorar som predasjon, mattilgang og klimavariasjonar og faktorar meir direkte forårsaka av menneskelege aktivitetar som forsuring, lokal forureining, vasskraftutbygging, og dei seinare 30–40 åra også havbruk, påverkar bestandar av desse artane. Laksen er i tilbakegang i store delar av utbreiingsområdet, men tilbakegangen varierer atskilleg mellom regionar. Overleving og tilvekst er vist å vera lågare for laksen dei seinare åra enn td på 1980-talet (sjå Børretzen 2010 og ref. der). Samstundes har laksen i Hardangerfjorden hatt lågare sjøoverleving enn laksen i naboregionane. Dette såg ein i 2000 då sjøoverlevinga for villaksen langs kysten auka, medan bestandane i Hardangerfjorden ikkje hadde tilsvarande oppsving (Rådgjevande biologar upublisert rapport). Med bakgrunn i negativ fangstutvikling med påfølgjande fredningsvedtak og seinare års teljing av gytefisk, er det svært sannsynleg at laks- og sjøaurebestandane i Hardangerfjorden er på eit historisk lågmål. Fleire menneskeskapte forhold har medverka til denne utviklinga.
|
maalfrid_f1e3df3e1ae5355c9f2a95fde2300869a5de29aa_18
|
maalfrid_landbruksdirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.963
|
For de fleste kulturene innen grønnsaksproduksjonen var det mindre avlinger i 2011 enn i 2010. Dette gjaldt for blant annet gulrot, kålrot og løk. For kål, både hvitkål og rødkål, og spesielt for purre, var det imidlertid noe større avlinger i 2011 enn i 2010. Avlingsanslaget for poteter (avlingsprøver tatt ut ca. 14 dager før opptak) i 2011 viste at en kunne forvente 12 prosent høyere avling sammenlignet med 2010. Prognosen viste også at avlingen i 2011 lå 6 prosent høyere enn gjennomsnittet for perioden 2002 – 2010. Vanskelige opptaksforhold på grunn av mye nedbør medførte imidlertid at mengden av både ordinære matpoteter og av industripoteter ble betydelig mindre i 2011 enn i 2010. 1. november ble det registrert totalt 125 322 tonn poteter kl. 1, mot 146 064 tonn på samme tidspunkt i 2010. Kaldt og fuktig vær fra midten av mai og til langt ut i juni gjorde at det også ble små fruktavlinger. Epleavlingen ble den minste som er registrert i løpet av de siste 50 årene. Det ble registrert et salg av norske epler på 5 250 tonn. Dette er tilnærmet en halvering av avlingen i gode avlingsår. Det ble ikke levert epler kl. 1 til fabrikk i 2011, og det ble kun reguleringslagret ca. 63 tonn. I jordbruksavtalen for 2011/2012 er det avtalt målpriser for matpoteter, ti grønnsakslag, samt epler. Selv med avlinger som var under det normale var det for flere av kulturene ikke mulig å ta ut målpris i markedet. En årsak til dette var lave priser i Europa og utilstrekkelig tollbeskyttelse for å nå målprisen. De registrerte beholdningene av matpoteter ble mindre i 2011 (47 075 tonn) enn i 2010 (56 907 tonn), og GrøntProdusentenes Samarbeidsråd (GPS) konkluderte med at det ikke var grunn til å foreslå etablering av avsetningstiltak for matpoteter i sesongen 2011/2012. Midlene til avsetningstiltak, faglige tiltak og opplysningsarbeid i hagebrukssektoren kommer i hovedsak fra bevilgninger over jordbruksavtalen, og er avsatt på kap. 1150 post 70.11 i statsbudsjettet. For 2011 ble det i jordbruksavtalen bevilget 10,0 mill. kroner på underposten "Kollektiv dekning av omsetningsavgift hagebruk". Til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet ble fondet for omsetningsavgift på hagebruk belastet med 13 176 965 kroner. I 2009, 2010 og 2011 ble det gjennomført et prosjekt for å øke omsetning og etterspørsel etter norske epler gjennom bedret kvalitet. Det ble avsatt inntil 2 825 000 kroner fra omsetningsavgiften til prosjektet som i sin helhet er belastet regnskapet i 2011. På underposten "Avsetningstiltak hagebruk og potet" ble det bevilget 3,9 mill. kroner over jordbruksavtalen. Det er gjennom året anvendt i alt 507 094 kroner til avsetningstiltak på eple og administrering av avsetningstiltak på eple og matpoteter. Inkludert rente for 2011 på 257 605 kroner, var dette fondet pr. 31.12.2011 på 6,8 mill. kroner mot 7,1 mill. kroner året før.
|
maalfrid_775e054ea692cc27fa706073462d63a237985eca_10
|
maalfrid_miljodirektoratet
| 2,021
|
no
|
0.962
|
Sedimentfeller egner seg til å dokumenterer mengde og type partikkelbundet forurensning som tilføres eller spres internt i et område over tid. Fellene fanger partikler som transporteres med vannmassene. Det ble satt ut 4 sedimentfeller, hver med 4 rør med indre diameter Ø72 mm. ) Fellene ble forankret med lodd på sjøbunnen og blåser under fjæremål som sørger for fast avstand fra sjøbunnen til røråpningen uavhengig av flo og fjære, Figur 6 . Avstand fra sjøbunn til røråpning var 1 meter. Lokalisering av sedimentfellene er vist i kart, Figur 4. Tabell 3 beskriver materiale som ble samlet i fellene i løpet av perioden 2. juli-29. september (13 uker). Sedimentet ble overført til prøveglass og overflødig vann ble dekantert før prøvene ble sendt til laboratorium for analyse. Prøve Gjennomsnitt fyllingshøyde pr rør Estimert prøvemengde Beskrivelse KB-SF, Felt 1 2,2 cm 360 cm Fluffy topplag. Svart. Planterester, noe finstoff blandet med sand og enkelte små stein. Ikke lukt KB-SF, Felt 2 0,9 cm 145 cm Fluffy topplag. Svart finstoff, noe grovere partikler. Lukt KB-SF, Felt 3 0,9 cm 145 cm Fluffy topplag. Svart finstoff, noe grovere partikler. Lukt KB-SF, Felt 4 0,7 cm 115 cm Fluffy topplag. Svart sediment.
|
maalfrid_344c38bd322228531a73d31b979f985b7795d446_152
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
no
|
0.939
|
Ved folkeflyttingene mellom Norge og utlandet har alltid utvandringen fra landet spilt en langt større rolle enn innvandringen, og for den viktigste del av utvandringen — nemlig til oversjøiske land — har vi årlige oppgaver som går tilbake til 1825. Et brukbart administrativt grunnlag for statistikk over utvandringen til europeiske land og over innvandringen til Norge fra utlandet, fikk vi derimot først med en lov av 1946 som innførte plikt til å melde til folkeregistrene alle flyttinger inn og ut av landet. Fritatt for meldeplikt var bare personer hvis fravær i utlandet eller opphold i Norge skulle vare under fire måneder. For fremmede statsborgere var det riktignok tidligere ved lov av 1901 innført alminnelig meldeplikt til politiet for alle som ville søke arbeid her i landet. Men storparten av innvandrerne til Norge var hjemvendte norskamerikanere, og den vesentligste del av disse var fritatt for å melde seg til politiet. De protokoller over innvandrere som politiet førte i henhold til fremmedlovens bestemmelser, gav derfor et lite tilfredsstillende grunnlag for en innvandringsstatistikk. Så lenge en ikke hadde oppgaver over hvor mange som årlig forlot landet, var det heller ikke mulig å få et riktig bilde av innvandringens betydning befolkningsmessig sett. Den innvandringsstatistikk som Statistisk Sentralbyrå begynte å gi ut i 1916, viste seg å være temmelig verdiløs og ble sløyfet i 1931. Den ble først gjenopptatt i 1947, da Byrået fikk et nytt grunnlag for inn- og utvandringsstatistikken gjennom de nevnte meldinger til de kommunale folkeregistre. Inntil 1860-årene var det ingen offentlig kontroll med emigranttransporten, og opplysningene om de utvandrede før den tiden er til dels usikre. De ble innhentet fra lensmennene og fogdene i landdistriktene og politimestrene i de sjøbyer hvorfra emigrantene hadde innskipet seg. Oppgavene ble hvert år sendt inn til vedkommende fylkesmann som også fikk oppgave over utvandrede personer fra soknepresten på de utvandredes hjemsteder. Hertil kom senere årsberetninger fra de norsk-svenske konsuler i Quebeck og New York.
|
maalfrid_cd8d2f8a47039cf07470a9a7abcf0b695af8748d_67
|
maalfrid_dsb
| 2,021
|
no
|
0.762
|
Odin maskin AS. Dele er off. gang og sykkelsti og vei. Mindre mekanisk bedrift. Mekanisk produksjon av olje- og fettavskillere og renseanlegg. 20 ansatte. Ingen spesielle farer kjent. Minste avstand Jackon utvendig lagring til bygg er > 15 m. Avstand lagerområde farlig vare: Ruukki Construction Norge AS. Dele er vei. Mekanisk produksjon/konstruksjon. Ingen spesielle farer kjent. Minste avstand Jackon utvendig lagring til bygg er > 40 m. Avstand lagerområde farlig vare: Boliger Krosnesveien 25 - 35 Boliggruppe syd av Jackon Nærmeste bolig > 180 m fra lagerområde farlig vare. Boliggruppe syd av Jackon. Boligområde under utvikling. Nærmeste bolig > 90 meter fra propantank i syd, og 140 m fra lagerområde farlig vare i nord. Privat barnehage med to avdelinger, inntil 30 barn. Kommunal barneskole. Ca. 370 elever.
|
wikipedia_download_nno_The Ocean av Led Zeppelin_61277
|
wikipedia_download_nno
| 2,021
|
nn
|
0.533
|
'''«The Ocean»''' er ein song av det engelske rockebandet Led Zeppelin, frå albumet ''Houses of the Holy'' frå 1973. «The Ocean» referer til havet av tilhengjarar som møtte opp konsertane til Led Zeppelin, som songen er tileigna til. Introen og refrenget (hovudriffet) i songen vekslar mellom taktartane 4/4 og 7/8. Stemma i introen er trommeslagar John Bonham. Han seier «We've done four already but now we're steady, and then they went 1, 2, 3, 4!» viser han til talet på opptak. Dei hadde prøvd å spele inn songen fire gonger før, men fekk det ikkje heilt til, så som ei oppmuntring sa han dette. Om lag frå 1:37-1:38 inn i songen og igjen rundt 1:41 kan ein høyre ein telefon ringe i bakgrunnen. Enkelte meiner det vart gjort med vilje, fordi notar av songen har ordet «ring» over perkusjonsdelen av songen. Andre meiner det var eit uhell at telefonen ringte under innspelinga. Hardrocksongen endar med eit coda som består av ein gitarsolo og ei doo-wop-hyllest. Bandet spela songen første gongen songen på konsert i USA i 1972 og spelte songen ut 1973. Etter dette vart han ikkje spelt meir. Dette er ein av få Led Zeppelin-songar ein kan høyre knirkinga frå basstrommepedalen til John Bonham. Songen vart gjeven ut på singel Austerrike og Tyskland med «Dancing Days» som B-side, samt ei alternativ tysk utgåve med «Over the Hills and Far Away» som B-side. * 1990: Zebra (''Live'' * 1991: Living Colour (''Biscuits'' japansk bonus) * 1993: Motohiko Hino (''It's There'') * 1994: Tesla (''Bust a Nut'' japansk bonus) * 1994: They Play Led Zeppelin (''A Tribute to Led Zeppelin'') * 1997: King Size (''Romeo & Julie'') * 1998: Illuminati (''Music of the Grateful Dead and Beyond'') * 1999: Jani Lane (''The Song Remains Remixed: A Tribute to Led Zeppelin'', Astralasia remix) * 1999: Stereofeed (''The String Quartet Tribute to Led Zeppelin'') * 1999: Makoto Ihara (''Super Rock Summit'') * 2000: Postmortem (''Dead Zeppelin: A Metal Tribute to Led Zeppelin'') * 2002: Melissa Quade (''Livin, Lovin, Played: A Tribute to Led Zeppelin'') * 2003: Jon Hamar (''Basso Profundo: Solos and More'') * 2003: Shaker (''Shaker'') * 2004: David White Trio (''Words and Music'') * 2004: Brass Monkey Brass Band (''The Highest Good'') * 2004: Heavy Fuel (''Led Zeppelin: A Tribute Performed by Heavy Fuel'') * 2005: Susaye Greene (''Brave New Shoes'') * 2005: GVL (''Hip Hop Tribute to Led Zeppelin'') * 2005: The Rockies (''The Hits Re-loaded: The Music of Led Zeppelin'') * 2006: GogoLab (''99.5 The Mountain Homegrown Vol. 5'') * 2007: Bonerama (''Bringing It Home'') * 2007: Michael LaMacchia (''Orgelic Jive Collective: Live at the Sweetwater'') * 2007: Zepparella (''A Pleasing Pounding'') * 2008: Gov't Mule (''Holy Haunted House'' recorded live 2007) * 2008: Dread Zeppelin (''Bar Coda'') * 1986: Beastie Boys («She's Crafty») * 1987: Steady B («What's My Name») * 1988: The Real Roxanne («Early Early (La La)») * 2005: DJ Mavrikk («99 Problems») * 2006: Fort-moll («Dolla») * ''Denne artikkelen bygger på «The Ocean (Led Zeppelin song)» frå , den 26. mars 2011.'' * «The Ocean» på ledzeppelin.
|
maalfrid_7cf2dac6f1d7d81127b7eb8d650262793b87d385_1
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
en
|
0.886
|
g) Land reclamation from the sea. The planning authorities. The Planning and Building Act h) Reindeer fences more than 30 km long. Reindeer management in Alta. The Reindeer Herding Act. i) Establishment of agricultural roads if the new fence exceeds 5 km. The municipality Regulations relating to planning and approval of roads for agricultural purposes pursuant to the Agriculture Act and the Forestry Act. 2. PRODUCTION INDUSTRY a) Mineral extraction, including peat cutting. The planning authorities. The Planning and Building Act b) Mining underground. The planning authorities. The Planning and Building Act c) Dredging-related commercial production of minerals from the seabed The county municipality. The Continental Shelf Act. d) Deep drilling, particularly: i. Geothermal drilling, ii. Drilling for nuclear waste. iii. Drilling with a view to water supply with the exception of drilling carried out to study the firmness of the soil. The planning authorities. The Planning and Building Act The Norwegian Water Resources and Energy Administration. The Water Resources Act. e) Facilities for production of coal, oil, natural gas, ore and oil shale. The Ministry of Oil and Energy for initiatives pursuant to the Petroleum Act. 3. ENERGY INSTALLATIONS a) Industrial installations for the production of electrical energy, steam and hot water that requires a licence under the Energy Act. The Norwegian Water Resources and Energy Administration. The Energy Act. b1) b2) Industrial installations and pipelines for transport of oil and gas, steam and hot water. Power lines that require a construction licence. The planning authorities. The Planning and Building Act The Norwegian Water Resources and Energy Administration. The Natural Gas Act. The Energy Act.
|
maalfrid_5584f108b6240cbfb081943a8ae4272283d8fab9_70
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.79
|
72 2016–2017 IKT-sikkerhet bestående av både teknologiske og menneskelige kontrollmekanismer. Regjeringen støtter konklusjonen fra utvalget og mener det er behov for å etablere en form for digitalt grenseforsvar. Regjeringen vil utrede nærmere hvordan et slikt grenseforsvar kan etableres og lovreguleres. Se nærmere omtale av dette i punkt 7.4.
|
maalfrid_96640931a0c8e958c017b5df523c9cea56ddbc32_98
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.786
|
speed regulators for record players, spherometers, spirit levels, spools (photography), sprinkler systems for fire protection, stage lighting regulators, apparatus to check stamping mail, stands for photographic apparatus, starter cables for motors, steelyards (lever scales), steering apparatus, automatic, for vehicles, stereoscopes, stereoscopic apparatus, stills for laboratory experiments, styli for record players, sulphitometers, sunglasses, surveying apparatus and instruments, surveying chains, surveying instruments, surveyors' levels, swimming belts, swimming jackets, switchboards, switchboxes (electricity), switches, electric, tachometers, tape recorders, tape units (magnetic) (for computers), taximeters, teaching apparatus, teeth protectors, telegraph wires; telegraphs (apparatus), telemeters, telephone apparatus, telephone receivers, telephone transmitters, telephone wires, teleprinters, teleprompters, telerupters, telescopes, teletypewriters, television apparatus, temperature indicators, terminals (electricity), test tubes, testing apparatus not for medical purposes, theft prevention installations, electric, theodolites, thermionic lamps and tubes, thermionic valves (radio), thermometers, not for medical purposes, thermostats, thermostats for vehicles, thread counters, threads (identification) for electric wires, ticket dispensers, time clocks (time recording devices), time recording apparatus, time switches, automatic, tires (automatic indicators of low pressure in vehicle), tone arms for record players, totalizators, reflecting discs, for wear, for the prevention of traffic accidents, transformers (electricity), transistors (electronic), transmitters of electronic signals, transmitters (telecommunication), transmitting sets (telecommunication), transparencies (photography), transparency projection apparatus, tripods for cameras, tubes (electric discharge), other than for lighting, turnstiles, automatic, tyres (automatic indicators of low pressure in vehicle), urinometers, vacuum gauges, vacuum tubes (radio), valves (solenoid (electromagnetic switches), variometers, vehicle breakdown warning triangles, vehicle radios, navigation apparatus for vehicles (on-board computers), vending machines, verniers, vests (bulletproof), video cassettes, video game cartridges, video recorders, video screens, video telephones, videotapes, viewfinders, photographic, viscosimeters, voltage regulators for vehicles, voltage surge protectors, voltmeters, voting machines, wafers (silicon slices), waistcoats (bullet-proof), waling glasses, walkie talkies, warning triangles (vehicle breakdown), washing trays (photography), water level indicators, water wings, wavemeters, weighbridges, weighing apparatus and instruments, weighing machines, weights, welding apparatus, electric, welding apparatus (electric arc), welding electrodes, whistle alarms, wind socks (for indicating wind direction), wire connectors (electricity), masts for wireless aerials, wires, electric, wires of metal alloys (fuse wire), word processors, workmen's protective face-shields, wrist rests for use with computers, x-ray films, exposed, x-ray photographs, other than for medical purposes, x-rays producing apparatus and installations, not for medical purposes, x-rays tubes not for medical purposes. 14 Agates, alarm clocks, alloys of precious metal, amulets (jewellery, jewelry (Am.)), anchors (clock and watch-making), ashtrays, of precious metal, for smokers, atomic clocks, badges of precious metal, barrels (clock and watchmaking), baskets of precious metal, for household purposes, boxes (cigar), of precious metal, boxes of precious metal, boxes of precious metal for needles, boxes of precious metal for sweetmeats, bracelets (jewellery, jewelry (Am.)), brooches (jewellery, jewelry (Am.)), buckles of precious metal, busts of precious metal, cabarets (trays) of precious metal, candelabra (candlesticks) of precious metal; candle extinguishers of precious metal, candle rings of precious metal, candlesticks of precious metal, cases (cigar), of precious metal, cases (cigarette), of precious metal, cases for clock- and watchmaking, cases for watches (presentation), cases (needle) of precious metal, chain mesh purses of precious metal, chains (jewellery, jewelry (Am.)), chains (watch), charms (jewellery, jewelry (Am.)), chronographs (watches); chronometers, chronometrical instruments, chronoscopes, cigar boxes of precious metal, cigar cases of precious metal, cigar holders of precious metal, cigarette cases of precious metal, cigarette holders of precious metal, clips (tie), clock cases, clock hands (clock- and watchmaking), clocks, clocks and watches, electric, clockworks, cloisonne jewellery (jewelry (Am.)), coffee services of precious metal, coffeepots, non-electric, of precious metal, coins, containers (household) of precious metal, containers (kitchen) of precious metal, control clocks (master clocks), copper tokens, cruet stands of precious metal, for oil and vinegar, cruets of precious metal, cuff links, cups of precious metal, dials (clock and watchmaking), dials (sun), diamonds, dishes of precious metal, earrings, egg cups of precious metal, epergnes of precious metal, figurines (statuettes) of precious metal, flasks of precious metal, goblets of precious metal, gold and silver ware, other than cutlery, forks and spoons, gold (objects of imitation), gold thread (jewellery, jewelry (Am.)), gold, unwrought or beaten, hands (clock) (clock and watchmaking), harness fittings of precious metal, hat ornaments (of precious metal), household containers of precious metal, household utensils of precious metal; objects of imitation gold, ingots of precious metals, iridium, ivory (jewellery, jewelry (Am.)), ornaments of jet, jet, unwrought or semiwrought, jewel cases of precious metal, jewellery, jewellery of yellow amber, paste jewellery, jewelry, jewelry of yellow amber, jewelry (paste) (costume jewelry), jugs of precious metal, key rings (trinkets or fobs), kitchen containers of precious metal, kitchen utensils of precious metal, links (cuff), master clocks, match boxes of precious metal, match holders of precious metal, medallions (jewellery, jewelry (Am.)), medals, movements for clocks and watches, napkin holders of precious metal, napkin rings of precious metal, necklaces (jewellery, jewelry (Am.)), needle cases of precious metal, needles of precious metal, nutcrackers of precious metal, oil cruets of precious metal, olivine (gems), ormolu ware, ornamental pins, ornaments (hat) (of precious metal), ornaments (jewellery, jewelry (Am.)), ornaments of jet, ornaments (shoe) (of precious metal), osmium, palladium, paste jewellery (costume jewelry (Am.)), pearls (jewellery, jewelry (Am.)), pearls made of ambroid (pressed amber), pendulums (clock- and watchmaking), pepper pots of precious metal, pins (jewellery, jewelry (Am.)), pins (ornamental), pins (tie), plated articles (precious metal plating), platinum (metal), powder compacts of precious metal, precious metals, unwrought or semiwrought, precious stones, purses of precious metal, rhodium, rings (jewellery, jewelry (Am.)), ruthenium, sacred vessels of precious metal, salad bowls of precious metal, salt cellars of precious metal, salt shakers of precious metal, saucers of precious metal, semi-precious stones, services (tableware) of precious metal, shoe ornaments (of precious metal), silver and gold ware, other than cutlery, forks and spoons, silver ornaments, silver plate (plates, dishes), silver thread, silver, unwrought or beaten, snuff boxes of precious metal, soup bowls of precious metal, spinel (precious stones), springs (watch), spun silver (silver wire), statues of precious metal, statuettes of precious metal, stopwatches, strainers of precious metal, straps for wristwatches, sugar bowls of precious metal, sundials, table plates of precious metal, tankards of precious metal, tea caddies of precious metal, tea infusers of precious metal, tea services of precious metal, tea strainers of precious metal, teapots of precious metal, threads of precious metal (jewellery, jewelry (Am.))
|
maalfrid_b4a3d4e63cfe428d3106674f580c2ac72a03a0c6_439
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.824
|
Kapittel 12 Velgere, valgordning, valgte foreslå at en innfører en ordning som langt på vei tilsvarer den som gjelder for statens refusjon av kommunenes utgifter i forbindelse med stortingsvalget. Departementet bør fastsette satser for refusjonen. Refusjonen bør fastsettes på grunnlag av et kronebeløp pr. mottatt forhåndsstemme. Her bør en legge til grunn én sats for stemmer avgitt av velgere med stemmerett i kommunen, og en annen høyere sats for stemmer som må sendes til andre kommuner. Det må være en forutsetning at disse satsene settes slik at kommunene får en reell dekning av utgiftene ved forhåndsstemmegivningen, selv om en ikke oppnår en dekning krone for krone. Når det gjelder kommunenes utgifter i forbindelse med stortingsvalg, går utvalget inn for at staten gir refusjon til kommunene etter samme prinsipper som i dag, men at refusjonssatsene justeres opp betydelig, for å sikre at kommunene får en dekning som står i bedre samsvar med de reelle utgifter enn det som følger av dagens satser. Paragrafen tilsvarer § 91 andre ledd nr 1 og nr 2 første punktum. Fylkeskommunene dekker i dag fylkesvalgstyrenes utgifter i forbindelse med – behandling av listeforslag – trykking av stemmesedler, både til forhåndsstemmegivningen og stemmegivningen på valgdagen – opptelling av stemmesedler og valgoppgjør Det foreslås ingen endringer når det gjelder de utgifter fylkeskommunene skal dekke. Paragrafen tilsvarer § 91 andre ledd nr 2 andre punktum. I forhold til gjeldende bestemmelser skal kommunene dekke de samme utgifter som nå ved lokalvalgene. Kommunene oppnår en økonomisk lettelse i forhold til ordningen som gjaldt før poststemmegivningen ble innført, ved at de nå slipper å dekke utgiftene i forbindelse med forhåndsstemmegivningen. 1. 2. Paragrafen tilsvarer delvis § 94a første punktum. Delvis er det en ny paragraf.
|
maalfrid_b2991a1749aa0140d336a3a2edcce95bf777c542_3
|
maalfrid_norges-bank
| 2,021
|
no
|
0.694
|
eksempel faktisk arbeidsledighet er lavere enn likevektsledigheten, vil det isolert sett innebære høyere sysselsetting enn potensiell sysselsetting og dermed et positivt produksjonsgap. Et problem med produktfunksjonsmetoden er at den er meget data-intensiv. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til å anslå normalnivåene for total faktorproduktivitet og nivået på likevektsledigheten (se diskusjonen nedenfor). Det er også metodemessige problemer, ettersom en forutsetter at det er rimelig å beskrive produksjonen i henhold til likning (3). Dersom denne strukturen er for enkel, vil estimeringen av blant annet total faktorproduktivitet bli feilaktig. Av drøftingen ovenfor ser vi at anslaget på likevektsledigheten som inngår i produktfunksjonsmetoden, er viktig for resultatene. Vi vil drøfte hvordan ulike mål på likevektsledigheten påvirker beregningene av produksjonsgapet med utgangspunkt i OECDs mål på likevektsledigheten og en ny metode for å beregne likevektsledigheten. Likevektsledighet målt ved hovedkursledighet, NAIRU og NAWRU I Norge er det erfaring for å beregne likevektsledigheten med bakgrunn i en såkalt hovedkursmodell for lønnsdannelsen, se Aukrust (1977). Aukrusts modell for lønns- og prisdannelsen i en liten åpen økonomi tar utgangspunkt i skillet mellom konkurranseutsatt (K) og skjermet sektor (S). I både K- og S-sektor må lønninger og priser over tid tilpasses slik at lønnsomheten opprettholdes på et nivå som er høyt nok til å tiltrekke seg investorer. I K-sektor kan ikke økte kostnader veltes over i produktprisene. Lønningene må derfor tilpasses prisene i utlandet og produktiviteten, som til sammen utgjør den såkalte hovedkursen for lønnsutviklingen. Hovedkursteorien er i utgangspunktet ikke en teori for bestemmelse av likevektsledigheten. Dét blir den først når den kobles sammen med den såkalte Phillipskurven. For enkelthets skyld skal vi i fortsettelsen identifisere K- sektor med industrien. Beregninger av hovedkursledigheten tar utgangspunkt i en Phillipskurve-relasjon for industrien, se Stølen (1985): hvor variablene er målt i logaritmer. wt er nominell lønn i industrien i periode t, pt er konsumprisindeksen, zt er gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet, qt er produsentprisindeksen og Ut er ledighetsraten. Siden w, p, q og z er målt i logaritmisk skala, uttrykker likning (6) vekstraten for industrilønnen. Det fremgår at økt press i arbeidsmarkedet, målt ved lavere U, vil gi høyere lønnsvekst. På samme måte vil økte levekostnader, målt ved høyere p, og bedre inntjening i industrien, målt ved økt q og z, øke lønnsveksten. Endelig er forrige års lønnsvekst tatt med for å ta hensyn til at lønnsveksten kan tilpasse seg disse forklaringsfaktorene med en viss treghet. Hovedkursledigheten kan utledes fra likning (6) når vi legger til grunn en hypotetisk likevektssituasjon der lønnsandelen i industrien er konstant fra periode til periode. Utrykket for hovedkursledigheten,U, blir: der z er en konstant vekstrate for produktiviteten i industrien og p er en konstant vekstrate for produsentprisen (og importprisen). Ifølge likning (7) vil et fall i prisstigningen i utlandet, p, øke hovedkursledigheten dersom a2 +a3 +a4 <1. Denne forutsetningen svarer til at den langsiktige Phillipskurven er fallende. Redusert produktivitetsvekst i industrien, z, øker hovedkursledigheten dersom a4+a5 < 1. Et produktivitetsfall innebærer isolert sett forverret lønnsomhet. Økt hovedkursledighet gjenspeiler at lønningene må reduseres for å utligne produktivitetsfallet. Begrepet hovedkursledighet er på mange måter likestilt med såkalt NAIRU-ledighet. NAIRU defineres som det nivået på ledigheten som sikrer konstant inflasjon.Dersom a2 +a3 +a4 = 1, ser vi av likning (7) at lavere internasjonal prisstigning ikke har effekt på hovedkursledigheten. Dette svarer til tilfellet der den langsiktige Phillipskurven er vertikal.I overensstemmelse med likning (7) definerer vi derfor NAIRU- ledigheten som: Empiriske tester både på norske og utenlandske data viser imidlertid at Phillipskurve-formuleringen er en for enkel beskrivelse for hvordan økonomien fungerer på dette området, se Rødseth og Nymoen (1998) for en gjennomgang av lønnsdannelsen i Norden. Hovedproblemet er ikke selve forutsetningen om konstant lønnsandel på lang sikt, men snarere hvilke mekanismer 12 Denne metoden har vært den dominerende i Norge, og resultatene av beregninger av den såkalte hovedkursledigheten, er blitt benyttet i flere sentrale NOU-er på 1980- og 1990-tallet, se NOU (1988a), (1988b) og (1992). 13 Se appendikset for en utledning av hovedkursledigheten. 14 Grafisk vil produktivitetsfallet kunne representeres ved et positivt horisontalt skift i den langsiktige Phillipskurven, slik at hovedkursledigheten vil øke til en gitt utenlandsk prisstigningstakt. 15 På engelsk står NAIRU for «non accelerating inflation rate of unemployment» og tilskrives Tobin (1975). Siden definisjonen knyttes til konstant inflasjon, ville en riktigere betegnelse være "non increasing inflation rate of unemployment" (NIIRU), men det er akrynomet NAIRU som har festnet seg i profesjonen. 16 Enkelte forfattere argumenterer for at det er innholdsmessige forskjeller mellom NAIRU-ledigheten og den såkalte «naturlige ledigheten», men i anvendelser er det likevel vanlig å definere den naturlige ledigheten som den ledighetsraten som følger av en vertikal Phillipskurve. Begrepet naturlig ledighet kan føres tilbake til arbeider av Friedman (1968) og Phelps (1967).
|
maalfrid_5234d52eab8ed0c6d7b69cbc899098d3e26ad428_20
|
maalfrid_skatteetaten
| 2,021
|
no
|
0.554
|
8 Skattemessig behandling når saldo på det opplyste mellomværende har vært varierende....................... 9 Behandling av ikke-reelle lån fra selskap med deltakerfastsetting...... 10 Behandling av ikke-reelle lån fra aksjeselskap.................................. .......................... 1 Inntekt......................................... 2 Fradrag........................................ 3 Hvilke lån omfattes av reglene....... 4 I hvilke tilfeller anses lånet gitt av arbeidsgiver.................................. 5 Hvem skal fordelsbeskattes ........... 6 Hvem skal ha fradrag.................... 7 Fordelens størrelse ....................... 8 Hva fordelen skal anses som ......... 9 Ettergivelse .................................. 10 Rentestøtte .................................. 11 Lønnsrapportering........................ .................. 1 Generelt....................................... 2 Lån som omfattes av reglene......... 3 Når skatteplikt oppstår ................. 4 Fradrag for skjerming ................... 5 Tilbakebetaling mv. av lån som tidligere har blitt beskattet som utbytte/tillegg i alminnelig inntekt . 6 Rentefritt eller rimelig lån til aksjonær/deltaker.......................... 7 Ettergivelse av lån fra selskap til aksjonær/deltaker.......................... ........ 1 Generelt....................................... 2 Vilkår for fradrag.......................... 3 Når anses skattyteren å bo utenfor hjemmet ...................................... ............................................. 1 Nøkkeltall .................................... 2 Generelt....................................... 3 Vilkår for fradrag.......................... 4 Fradragets størrelse ...................... 5 Flere bruker bil sammen............... 6 Arbeidsgiver dekker reisekostnader ved besøk i hjemmet..................... ............ 1 Nøkkeltall .................................... 2 Generelt....................................... 3 Fradragsrett, vilkår for fradrag ...... 4 Fradragsrett, nærmere om kostnadens art.............................. 5 Fradragsrett, forholdet til minstefradraget ............................ 6 Fradragsrett, hva menes med dokumentasjon eller sannsynliggjøring.......................... 7 Fradragsrett, fradragets størrelse når kostnadene dokumenteres....... 8 Fradragsrett, fradragets størrelse når kostnadene ikke dokumenteres 9 Skatteplikt ved fri kost og losji under arbeidsopphold utenfor hjemmet ...................................... 10 Refusjon av kostnader til kost og losji.............................................. 11 Godtgjørelse for kost og/eller losji.. 12 Lønnsrapportering........................ 13 Flere kommuner........................... ........................................ 1 Nøkkeltall .................................... 2 Generelt....................................... 3 Fradragsrett for kostnader til kost når skattyteren ikke overnatter utenfor hjemmet........................... 4 Godtgjørelse til kost når skattyteren ikke overnatter utenfor hjemmet ...................................... 5 Fri kost........................................ 6 Lønnsrapportering........................ 7 Flere kommuner........................... .............................................. 1 Innledning ................................... 2 Vilkår for fradrag for merkostnader 3 Formelle krav til dokumentasjonen 4 Skattyter som både pendler til hjem i annen stat og mellom boliger i Norge ............................. .................................... 1 Generelt....................................... 2 Størrelsen av minstefradraget........ 3 Inntekt det kan gis minstefradrag i 4 Hvilke kostnader inngår i minstefradraget ............................ 5 Kostnader som minstefradraget ikke dekker................................... 6 Ektefeller og barn......................... ........ 1 Hva er en naturalytelse ................. 2 Hovedregel om skatteplikt ............ 3 Arbeidsgivers rapporteringsplikt for ytelser fra andre............................ 4 Verdsetting .................................. 5 Personalrabatt på varer og tjenester 6 Diverse spørsmål ordnet alfabetisk 7 Lønnsrapportering av naturalytelser ...............................
|
wikipedia_download_nbo_Lakk_109049
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.914
|
'''Lakk''' er et materiale som brukes til overflatebehandling. Asiatiske kunstneriske lakkarbeider benytter den giftige saften/harpiksen til lakktreet; Det å bruke saft som blir til harpiks er muligens opprinnelsen til lakken. Det finnes lakk, slik som lakken på Stradivarius violiner, hvor oppskriften for bestanddelene har vært hemmelig og/eller gikk tapt; Man antar at oppskriften bestod hovedsakelig av harpiks og løsemidler. Senere lakktyper har benyttet mange andre materialer. Uten tilsetning av pigment vil lakk være relativt klar og gjennomsiktig, men fargesetter underlaget noe alt etter hvilken basis den er fremstilt på. Derfor vil noen lakktyper egne seg til lyse underlag, mens noen vil fargesette/misfarge underlaget. Ved tilsetting av pigmenter vil lakk falle inn i gruppene beis eller maling siden basis-stoffene ofte er de samme. Lakk kan være vannløselig, tynnerløselig eller spritløselig. * Politur til eldre og antikke møbler og instrumenter. * Ferniss er noe brukt til møbelpleie. * Celluloselakk, tidligere svært mye brukt til å lakkere møbler, men lite brukt nå. Hurtig lufttørkende, men tåler mindre. * Vinyllakk til interiør og lyse treslag. * Akryllakk til interiør og lyse treslag. * Oljelakk til båtlakk og gulvlakk. * Syreherdende lakk til møbler, paneler, parkett etc. * Polyuretanlakk til parkett og andre gulvtyper. * Polyesterlakk slitesterk lakk til møbler, men lite i bruk i Norge. * Fenollakk til båter. * Epoksylakk til garasjegulv, vaskeromsgulv og til diverse utebruk. * UV-lakk kan være flere av de ovenstående lakktyper, men herding skjer ved hjelp av UV-stråler.
|
maalfrid_407f7253eb0d40de046ba87e5e081282b15d4fef_0
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.788
|
Til: Styret Fra: Rektor Styret oppnevner følgende medlemmer i nasjonal bedømmelseskomite innen fagområdet fysikk: Professor Inge Røeggen, Institutt for fysikk, UiTø Professor Johan Taftø, Fysisk institutt, UiO Professor Cecilia Jarlskog, Universitetet i Lund, Sverige Professor Kåre Olaussen, Institutt for fysikk, NTNU, leder Medlemmene oppnevnes for en periode på 3 år, fra søknadsåret 2006 til og med søknadsåret 2008. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ # Fakultet for naturvitenskap og teknologi har ansvaret for den nasjonale komite i forbindelse med opprykk til professor etter kompetanse innen fagområdet fysikk. Den sittende komite har nå fungert i tre år, og ny komite må oppnevnes. Ved forespørsel har alle komitemedlemmene sagt seg villig til å sitte i en ny 3-årsperiode. Marit Arnstad /s/ Styreleder Side 1 av 1 Utskrift: 07.02.07 15:13 m:\15.02\oppnevning av nasjonal komite - fysikk - 2006-2009.
|
maalfrid_343456499d5f0e77035f02c370a62fae2f9ee647_13
|
maalfrid_ntnu
| 2,021
|
no
|
0.506
|
Overgrodd steinrøys i NV. Bilde tatt i rett V-retning. UTM 33 7196460 450890. Foto: Marte Fandrem. Frodig mjødurt-eng (G12) i sørvestre del av nordlige område. Bilde i retning V. UTM 33 7196420 450900. Foto: Marte Fandrem.
|
solabladet_null_null_20111004_21_72_1_MODSMD_ARTICLE124
|
newspaper_ocr
| 2,011
|
no
|
0.994
|
Oline Gilje På Røyneberg ble 1 år 1. oktober. Vår smilende og glade jente får gratulasjons klem fra storesøster Selma, mor og far.
|
maalfrid_3c731cc5d5c345e70d41c64b5581aeb16a85e482_44
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.813
|
(5.5) der =Pl(4) > z, (4)l og (5.6) Tilsvarende er fordelingenes momenter funksjoner av hverandre. Så sant n-te ordens moment eksisterer er n 1, 2, ... (5.7) Logaritmetransformasjon på hver side av likhetstegnet gir I(4)l=9 in(4,)+In n 1, 2, ... (5.8) (5.8) viser for det første en log-log lineær sammenheng mellom momenter og areal for alle n. I tillegg er stigningstalletlineær in. Til slutt viser (5.7) at variasjonskoefisienten også holder seg konstant når arealet endres fordi CV[Z(l)] (Gupta et al., 1994). Empiriske undersøkelser viser at mange prosesser er for kompliserte i forhold til modellen som er beskrevet over. kjennetegnes ved log-log lineær sammenheng mellom momenter og areal som i enkel scaling, men stigningstallet n8 er ikke lineær in. Følgelig vil også variasjonskoefisienten variere med arealet. Det kreves med andre ord en annen type skalafunksjon for å bevare skalainvariansen. Det viser seg at skalaeksponenten er avhengig av slik at )=(4,)" (5.9) der p er sannsynligheten for overskridelse.
|
maalfrid_d4141de93a97385a575d180434d2cdaee6ec442f_17
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
no
|
0.847
|
En eventuell utbygging av Folla kraftverk vil gi 12,7 GWh i et gjennomsnittsår. Denne produksjonsmengden regnes som normalt for et småkraftverk. Småkraftverk utgjør et viktig bidrag i den politiske satsingen på fornybar energi. Det omsøkte tiltaket vil gi inntekter til grunneiere og generere skatteinntekter. Videre vil Folla kraftverk styrke næringsgrunnlaget i området og vil dermed kunne bidra til å opprettholde lokal bosetning. En utbygging etter omsøkt plan vil gi om lag 12,7 GWh/år i ny fornybar energiproduksjon. Dette er en produksjon som er vanlig for småkraftverk. Selv om dette isolert sett ikke er et vesentlig bidrag til fornybar energiproduksjon, så utgjør småkraftverk samlet sett en stor andel av ny tilgang de senere år. De tre siste årene (2012-14) har NVE klarert drøyt 1,8 TWh ny energi fra småkraftverk. De konsesjonsgitte tiltakene vil være et bidrag i den politiske satsingen på småkraftverk, og satsingen på fornybar energi. De aller fleste prosjektene vil ha enkelte negative konsekvenser for en eller flere allmenne interesser. For at NVE skal kunne gi konsesjon til kraftverket må virkningene ikke bryte med de føringer som er gitt i Olje- og energidepartementets retningslinjer for utbygging av små vannkraftverk. Videre må de samlede ulempene ikke være av et slikt omfang at de overskrider fordelene ved tiltaket. NVE kan sette krav om avbøtende tiltak som del av konsesjonsvilkårene for å redusere ulempene til et akseptabelt nivå. har stilt seg positive til en utbygging av Folla kraftverk. har frarådet en utbygging, og har fremmet innsigelse til planene. Hovedbegrunnelsen for innsigelsen og frarådingene har i hovedsak knyttet seg til negative konsekvenser for fisk. NVE mener de viktigste negative konsekvensene av en utbygging av Folla kraftverk vil være konsekvensene for biologisk mangfold, landskap og brukerinteresser. Dette er vektlagt i vårt vedtak. En utbygging som omsøkt vil føre til negative konsekvenser for en registrert elveørlokalitet og et registrert gyte- og oppvekstområde for fisk. Påvirkningen vil skje med bakgrunn i endrede sedimentasjonsforhold, endrede strømningsforhold og direkte arealinngrep. Det er også uvisst om fiskevandringen i Folla kan opprettholdes i tilfredsstillende grad i etterkant av en utbygging. Det omsøkte tiltaket vil etter NVEs mening medføre en betydelig negativ konsekvens for landskapet ved Folla. Inngrepene som planlegges i området vil fremstå som dominerende fremmedelementer, og medføre en forringelse av landskapsverdiene i området. NVE mener videre at Folla kraftverk vil senke områdes verdi med tanke på padling, da området vil bli sterkt påvirket gjennom permanente og synlige tekniske inngrep.
|
maalfrid_5c434e5c97c34cf945667b5de6dbdbaf06efc815_2
|
maalfrid_vkm
| 2,021
|
no
|
0.943
|
Calypso 480 SC er et nytt skadedyrmiddel som er søkt brukt i eple, pære, plomme, kirsebær, jordbær, bringebær, solbær, rips, salat, hodekål, bladkål, brokkoli, blomkål, rosenkål og prydvekster. Mattilsynet har i den forbindelse bedt VKM å gjøre en vurdering av helserisiko for brukerne av Calypso 480 SC, med hensyn til egenskapene til virksomt stoff, formuleringsstoffer og preparat. Virksomt stoff i Calypso 480 SC er tiakloprid. Utkast til risikovurderingen har vært oppe på tidligere arbeidsmøte i faggruppen. Utkastet ble sendt ut til faggruppemedlemmene i forkant av dagens møte, der det ble gjennomgått og ferdigbehandlet. En rekke endringer i utkastet ble vedtatt etter innspill fra medlemmene. Risikovurderingen blir sendt til gjennomlesning av faggruppemedlemmene før endelig oversendelse til Mattilsynet. Godkjenningsperioden for en rekke ugrasmidler som inneholder det virksomme stoffet MCPA utløper enten 30. juni eller 30. september 2006, og disse preparatene er til revurdering i Mattilsynet. Mattilsynet har i den forbindelse bedt VKM å vurdere om det er grunnlag for å fastsette en ny AOEL for MCPA. Dersom dette er aktuelt ønskes en ny vurdering av risiko for brukere, og en vurdering av om hund er relevant modell for å studere giftigheten for fenoksysyrer generelt. Utkast til risikovurderingen har vært oppe på tidligere arbeidsmøte i faggruppen. Utkastet ble sendt til faggruppemedlemmene i forkant av dagens møte, der det ble gjennomgått og ferdigbehandlet. En rekke endringer i utkastet ble vedtatt etter innspill fra medlemmene. Risikovurderingen blir sendt til gjennomlesning av faggruppemedlemmene før endelig oversendelse til Mattilsynet. Godkjenningsperioden for ugrasmidler som inneholder det virksomme stoffet bentazon utløper 30. september 2006, og disse preparatene er til revurdering i Mattilsynet. Det virksomme stoffet bentazon viser skadelige effekter på foster i både reproduksjons- og teratologiforsøk. I flere av forsøkene er NOAEL for foster lavere enn for mordyr. Bentazon har også effekt- og strukturlikhet med warfarin og andre antikoagulanter. Mattilsynet har i den forbindelse bedt VKM svare på følgende to spørsmål: Er klassifisering av bentazon for utviklingstoksisitet i kategori Rep2 og merking med R61 riktig i henhold til kriteriene for klassifisering og merking? Oppfyller bentazon også klassifiseringskriteriene for skade på forplantningsevnen? Utkast til faggruppens vurdering har vært oppe på tidligere arbeidsmøte i faggruppen. Utkastet ble sendt ut til faggruppemedlemmene i forkant av dagens møte, der det ble gjennomgått og ferdigbehandlet. En rekke endringer i utkastet ble vedtatt etter innspill fra faggruppemedlemmene. Vurderingen blir sendt til gjennomlesning av medlemmene før endelig oversendelse til Mattilsynet. I forbindelse med revidering av plantevernmiddeldirektivet i EU har nordiske land gitt innspill til kriterier for oppføring av stoffer på positivliste. Mattilsynet ber VKM om synspunkter på innspillet, med fokus på reproduksjonskadelige og kreftfremkallende stoffer i kategori 1 og 2.
|
firdafolkeblad_null_null_19901214_85_94_1_MODSMD_ARTICLE2
|
newspaper_ocr
| 1,990
|
nn
|
0.454
|
Flo Øog fjøre Fredag 14.12.: Flo 09.00 Øog 21.16. Fjøre 02.40 Øog 15.01. Laurdag 15.12.: Flo 09.37 Øog 22.01. Fjøre 03.21 Øog 15.45. Sundag 16.12.: Ro 10.15 Øog 22.39. Fjøre 03.56 Øog 16.24. Gudsteneste sundag 16. desember 1990 Eikefjord: Res. kap. S. Ryd land. Nattverd. Svanøy Grendahus: Spr. Stub haug. Offer: Det no. Misjonssel skap. Eikefjord kl. 16.00: Konsert. Eikefjord skulemusikk m. fl. Florø kl. 18.00: Julekonsert. Rugsund kl. 16.00: Julekonsert ved kor korps, organist Øog prest. Davik kl. 19.30: Julekonsert ved kor, korps, organist Øog prest. Svelgen kl. 16.30: Julekonsert ved kor, korps, organist Øog prest. Kollekt til kor Øog korps. Midtgulen: Lysmesse v/ k.k. Helland. Offer: Teleslyng i kyrkja. Berle: Gudsteneste. Frøya kl. 17.00: Julekonsert. Kyrkjeskyss. Fødde Nikolai Nydal kom til Stavanger 01.12.90. Hilsen Berit Kristin Aase Øog Ole Rune Nydal. På kino Fredag bråker det løs med «Die hard 2 - die harder!» Også denne søndagen tilbys gratis forestilling for hele fami lien: «Kamilla Øog Tyven». Ka milla bor på Sørlandet Øog skal alene reise til storesøsteren for å bo hos henne. Men mange fa rer lurer på veien Øog hun blir glad når hun får støtte Øog hjelp av Sebastian. Riktignok har ik kje Sebastian gjort alt rett her i livet - men alt ordner seg .... På halvsjuen vises den ameri kanske filmen «Elsker til døde», som er laget etter en sann historie. R.S. 70 år Mandag den 17. desember fyller flykaptein Leif Hovden, Småvik, 3140 Borgheim, 70 år. Hovden er født Øog oppvaksen i Florø, men som 21 åring drog han, som så mange andre Florø gutar, over Nordsjøen for å kjempe på utefronten i krigen. Han var utdanna som bakar hos Nybø, men dette yrket vart sei nare berre brukt til heimebruk. Etter utplassering ymse stader, m. a. på Island, gjekk turen til Canada der han fekk flygarut danning, eit meisterverk når ein tek omsyn til den tidlegare ut danninga som handverkar. Då krigen var slutt heldt han fram ei tid i forsvaret, men i 1946 vart han tilsett i SAS. I 1956 hadde han avansert til kap tein, Øog han var kaptein på dei store DC-8 flya heilt til han gjekk av for aldersgrensa. I lange periodar har han vore stasjonert fleire stader i utlandet, m. a. i Rio de Janeiro, i Beirut Øog Mani la, for å nemne nokre. Det er vel få stader på kloden han ikkje har vitja Øog han har nok sett det mes te som er verdt å sjå. Han har all tid hatt evnen til å sjå baksida av medaljen, Øog han har funne at det ikkje er gull alt som glimer. Med visse mellomrom finn Hov den vegen attende til heimbyen, sist no i haust. Kjensla av å vere Florøgut har vi inntrykk har vor te sterkare med åra. Som «utflyt ta» gjekk han, saman med Vigdis Kittang Ramstad, som også er busett på Nøtterøy, inn for å få reist eit minnesmerke som utflyt targåve til byen. Dette minnes merket vart reist i byparken i 1985. Som 70-åring er han ein friskus som slett ikkje har lagt årane inn. I tillegg til å halde eigedomen sin i Småvik på Nøtterøy i hevd, har han mange andre gjeremål. Vi veit ikkje om han har tid til å feire dagen på mandag, men vi vil i alle høve ynskje til lukke både med dagen cg .åra som kjem.
|
maalfrid_9a7eb79d72c5743f7721fd05cddc8655ce551709_59
|
maalfrid_helfo
| 2,021
|
nn
|
0.867
|
Taks 111 er takst for kryokirurgi. Kryokirurgi låg tidligare inn under takst 100, men vart frå 010112 flytta ut til eigen takst. Det vart også sett grense for kor mange gongar taksten kunne repeterast per konsultasjon, og kan no repeterast inntil 9 gongar. Ein gong + 8 repetisjonar.
|
maalfrid_f1dce00481400537b066d824571a823487ee484a_0
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
no
|
0.939
|
TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal komparativ studie i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn i grunnskolen. Over 60 land fra samtlige verdensdeler er med i TIMSS 2007, noe som innebærer at denne studien er det mest omfattende komparative forskningsprosjektet innen utdanning. TIMSS ledes av den internasjonale organisasjonen IEA (International Association for the Evaluation of Educational Achievement), som ble etablert i 1959. Målene for TIMSS kan kort oppsummeres slik: å undersøke elevenes kunnskaper i matematikk og naturfag på 4. og 8. trinn i grunnskolen å studere hvordan elevenes prestasjoner henger sammen med ulike faktorer som kjønn, faglig selvtillit og holdninger å undersøke lærernes bakgrunn og tilretteleggingen av undervisningen å gjøre sammenlikninger mellom land å studere utvikling over tid (trendstudier) å prøve å finne fram til faktorer, nasjonalt og internasjonalt, som fremmer god læring og en positiv utvikling innen matematikk og naturfag i skolen TIMSS er altså designet slik at det er mulig å måle utvikling over tid. Norge har deltatt i TIMSS i 1995, 2003 og 2007, hvilket innebærer at det kan utføres trendanalyser av mange typer data. Særlig er det interessant å foreta trendanalyser av de norske elevenes prestasjoner i matematikk og naturfag. For å kunne gjøre studier som viser utvikling over tid, trenger man en fast skala å relatere resultatene til. I TIMSS beholdes mange oppgaver uendret fra undersøkelse til undersøkelse, slik at det er mulig å lage en slik fast skala. For å utvikle en slik skala har man i TIMSS valgt å ta utgangspunkt i det internasjonale gjennomsnittet og spredningen for TIMSS 1995-studien, hvor skalert gjennomsnitt ble satt til 500 med et standardavvik på 100. Alle senere studier bruker denne skalaen for å beregne landenes gjennomsnittlige skår. Figur 1.1 viser hovedresultatene i matematikk på 8. trinn for alle deltakerlandene i TIMSS 2007. Kolonnene i figuren viser elevenes gjennomsnittsalder, antall år på skolen og gjennomsnittlige elevprestasjoner angitt i poeng for hvert land. I den høyre kolonnen illustreres spredningen for hvert enkelt land. Alle hovedresultater presenteres på denne måten (figurene 1.1, 1.2, 1.8 og 1.9). Resultatene som kommer til uttrykk i figur 1.1, samsvarer på mange punkter godt med det vi har sett i tidligere studier. I likhet med det som framkom i TIMSS 1995 og TIMSS 2003, er det en tydelig dominans av land i Øst-Asia på toppen av lista. Vi ser videre at Norge fortsatt skårer signifikant lavere enn det internasjonale skalerte gjennomsnittet på 500 poeng.
|
maalfrid_1cb69cdcef3354ae1c182e6b3e9a2b691f8dfba7_96
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.965
|
revelation preamble. Whatever the case, the prophetic , as found in Muqātil's narrative, may have been either a later intrusion, which occurred during the last decades of the second century AH, or a later redaction of the original prophetic , which was undertaken during the same period. The first option would confirm the outcome of our and analysis, whereas the second one would contradict it. The analysis of the revelation compound has entailed several possibilities. Even though the composite tradition cannot be associated with al-Ḥasan al-Baṣrī in its entirety, it may have been compiled by redactors as early as Qatāda b. Diāma (d. 117/735) and Saīd b. Abī Arūba (d. 156/772). If one of these traditionists circulated the initial variant of the revelation tradition, then it would have existed several decades before making its way into the collections of Abū Dāwūd al-Ṭayālisī (d. 203–4/819–20) and Abd al-Razzāq al-Ṣanānī (d. 211/827). If spread by Qatāda b. Diāma or Ibn Abī Arūba, the compound revelation traditions would have coexisted with the non-revelation versions. This would not have been much of a problem, were not the most salient CLs in the non-revelation cluster, Shuba b. al-Ḥajjāj and Yaḥyā b. Saīd al-Qaṭṭān, also apparent PCLs of Qatāda and Ibn Abī Arūba. How could the PCLs have been unaware of the revelation preamble? Tampering with the and fictitious attributions should not be discounted, especially in the case of al-Qaṭṭān, but this does not prove in any way that Qatāda or Ibn Abī Arūba are CLs of the compound revelation tradition. The analysis of their possible contribution to the formulation and the circulation of that tradition has faced insoluble contradictions. On the whole, we are left with the evidence of the literary sources about the revelation tradition. There is nothing to compare with the results of the literary analysis. It clearly shows that the revelation narrative has undergone a development whereby two originally independent traditions were merged into a single narrative. The stages of this process are difficult to follow, but, arguably, it would have started some time in the last quarter of the second century AH. Our study of the Ubāda tradition has shown that literary analysis and analysis need not be treated as competitive methods in the study of the Islam's formative centuries. There are instances in which both approaches may yield identical results. The cases of contradiction do not negate the merits of each method; what is more, literary analysis becomes indispensable when there are no s to analyze, or where the evidence is indecisive.
|
maalfrid_a6a3e095023c80b6bcd65d60d9008687f0ffaab0_82
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.834
|
Investinor og Nysnø er direkteinvestorer som går inn og tar minoritetseierandeler i selskap som befinner seg i tidlig vekstfase (venture). I hver emisjon som de deltar i skal de koinvestere med private aktører slik at man sikrer en form for utløsende effekt. Med visse unntak er de forhindret fra å ta mer enn 49 prosent av emisjonsverdien. Den samme begrensningen legges på Investinors og Nysnøs eierskap i porteføljeselskapene totalt sett. Investinor og Nysnø er satt opp som såkalte evergreen-fond. Det innebærer at det ikke er satt noen dato for når alle eierandelene man har investert i skal være solgt videre, men logikken bak investeringene i selskapene er at man som investor skal få realisert sine investeringer gjennom salg av aksjer innenfor en ikke alt for lang horisont (normalt ca. 10-15 år etter kommitering av kapitalen). Nysnø skal bidra med kapital til å utvikle og kommersialisere teknologi som reduserer klimagassutslipp. Mandatet knyttet til klimagasser kan tolkes relativt bredt. Nysnø er også tildelt et mandat som investor i fond. Det innebærer at Nysnø kan investere i eksisterende fondsstrukturer som retter seg mot bedrifter i tidlig fase, men disse fondene må ha en tydelig innretning mot håndtering av klimaproblematikk. Så langt har Nysnø valgt å investere i det nye såkornfondet Sarsia Seed II, som samtidig er tilført statlig egenkapital med risikoavlastning. Nysnø er så langt tilført en forvaltningskapital på 725 millioner kroner og er foreslått tilført ytterligere 700 millioner i statsbudsjettet for 2020. Investinor ble etablert i 2008 og er siden dette blitt tilført 4,2 milliarder kroner i forvaltningskapital. Gjennom Innovasjon Norge tilføres det kapital til private såkornfond og investormiljøer som opererer i presåkornfasen. Innovasjon Norge fungerer derfor på mange måter som en fond-i-fond-investor som må selektere forvaltningsmiljøer og som opererer med armlengdes avstand til investeringsbeslutningene. Innovasjon Norge forvalter i tillegg et koinvesteringsfond for Nord-Norge der man preselekterer enkelte investorer som man investerer sammen med i en matching-ordning. Det er den forhåndsutvalgte investoren som tar lead posisjon i investeringen, slik at ordningen har enkelte fellestrekk med et fond-i-fond. De ni såkornfondene som ble etablert i perioden 2005-2008 ble tilført lånekapital med risikoavlastning. Derfor er det ikke helt riktig å betegne statens involvering i disse fondene som egenkapitalvirkemidler. Såkornfondene som er etablert de siste årene er derimot tilført egenkapital med risikoavlastning. Man har med andre ord valgt å gå bort fra lån til fondene og over til egenkapital. Koinvesteringsfondet for Nord-Norge tilbyr ingen form for subsidiert risikoavlastning. Presåkornmidlene som Innovasjon Norge også forvalter tilføres i form av lån til utvalgte investormiljøer, men her ligger lånevilkårene så tett opp til hva man vil definere som konvertibel gjeld eller egenkapital i private markeder at vi definerer presåkornordningen som et egenkapitalvirkemiddel. Presåkornmidlene tilføres miljøer som forventes å kunne bringe selskapene inn i eller nærmere en kommersiell fase for deretter å bli solgt videre. Mye av midlene kanaliseres til kommersialiseringsenhetene ved universitetene (de såkalte TTO-ene) og inkubatorer som er tatt opp i Sivas inkubatorprogram. Dette er miljøer som i stor grad eies av offentlige aktører med sammensatte målstrukturer. Argentum har eksistert siden 2001 og tilfører norsk og utenlandsk næringsliv egenkapital gjennom å investere i aktive eierfond innen venture og buyout. Argentum er dermed en ren fond-i-fond-investor og det tilbys ingen form for risikoavlastning gjennom Argentums investeringer. En stor andel av porteføljen er plassert i fond som investerer i modne bedrifter (såkalte buyout-fond) med fokus på internasjonale markeder. Med dagens virkemidler har staten valgt å både operere som direkteinvestor og indirekte gjennom andre fond og investormiljøer. Det eksisterer ingen eksplisitt vurdering rundt hvorfor man har valgt å benytte begge strategier, og vi vil vurdere fordeler og ulemper med begge tilnærminger. I kapittel 2.3 gjør vi rede for egenskaper ved bedrifter og prosjekter som gjør tilførsel av egenkapital egnet som virkemiddel for økt verdiskaping og vekst. For at egenkapital skal egne seg som virkemiddel må eierfunksjonen være verdiskapende i seg selv. Det innebærer at virkemiddapparatet enten direkte eller gjennom agenter (les fond med privat eierskap) eller aktive koinvestorer klarer å tilføre selskapet verdier og kompetanse som selskapet ellers ikke ville ha fått tak i. 93 Venture-fond operer normalt med en levetid (fra kapitalen kommiteres til fondet termineres)
|
maalfrid_7207afe5b3813ccadf82c655afaf23895a381654_13
|
maalfrid_nb
| 2,021
|
en
|
0.953
|
commodified. The expedition film should be placed in a broader media context not only because of their concrete interaction with other media representations, described above. It is also characteristic of a nineteenth- and twentieth-century textual and visual culture representing travel, exploration, and "foreign" landscapes and people found in travel literature, in visual media such as photography, magic lantern slides, stereography, panoramas and dioramas, illustrated magazines and postcards, and in sites such as museums, world's fairs and zoos (see Bell et al, 1–3, Amad, 50). Expedition films are obviously linked to the more wide-ranging genre of the "travel film" which, according to Jennifer Peterson, had established specific formal and stylistic conventions by 1907 (3). Several of the authors in this volume refer to Tom Gunning's concept of the 'view' aesthetic, placing the visual rhetoric of film within conventions established in the travel subjects of early cinema. Again, the connection to the lecture format is key to defining one of the most significant differences between the expedition film and the conventions of the early travel film. While filmmakers behind early travelogues usually were anonymous, the illustrated lecture was centered around the individual traveler, explorer, or hero, made famous by a media-driven celebrity culture. Thus, as Peterson has shown, the difference between the expedition film and the illustrated lecture, on the one hand, and the early travelogue on the other is linked to voice, to the presence of a first-person narrator also found in travel literature. "Travel lectures not only documented other places and other people, they also documented the self […] the lecturer's constructed public persona"
|
nordlandsavis_null_null_19520620_59_48_1_MODSMD_ARTICLE5
|
newspaper_ocr
| 1,952
|
no
|
0.877
|
Skjemmende bygg og snøskjermer langs jernbanelinjen. Den som av Øog til har høve til å reise med jernbanen mellom Mosjø en Øog Mo, kan glede seg over den vakre natur som møter en på denne strekning. Særlig sommerdag er det mange steder rene perler i naturens mangfoldighet. Det er sørgelig at ikke de som bor Øog virker på disse plassene har oppdaget hvor mye det har å si at hus Øog mark er litt mere ve) holdt. Slik det er i dag finnes det dessverre mange virkelig stygge bygg Øog ikke lite uorden på gårds plasser m. v. Ofte ting som kunne ha vært utbedret med litt større interesse Øog sans for hvor mye det har å si for stedet Øog gården at den er holdt i litt orden. Det kan kan skje skyldes dårlig økonomi i en kelte tilfelle, sykdom eller andre vansker som ikke utenforståenae kan vite noe om, men tro om ikke det meste er av en slik art at der som viljen Øog sansen for å skape en vakrere heim virkelig var til stede, så fantes det ganske sikkert en brukbar utvei for å få tingene i orden. Men vi har ikke bare de private, sem synes å vise litt likegyldighet når det gjelder bygdenes ansikt ut ad. Nei, jernbanen har også en aldri så dårlig samvittighet den også. — Tenk på alle disse skjemmende Øog umåtelig stygge snøskjermene som henger i skråninger Øog på flatmark på mange plasser. Her synes det som om jernbanen har lagt vekk snarekniven for tidlig. Kunne det ikke være mulig at disse grå, stygge skjermegardene ble lagt sammen hver vår? lallfall de som står tett inne i bebyggelsen Øog på velholdt innmark. Det er jo så mye av jern banens folk som må være til stede likevel, at om de ble pålagt å ta sammen disse skjemmende trever kene så kunne vel ikke dette bli no en affære som betyr noe hverken for tid eller pengetap. Dersom den enkelte som kanskje føler seg truffet av denne epistel ville se seg litt om, Øog jernbanen» ansvarlige også kikket litt nærmere etter når de er ute på befaring, så ville sikkert de vakre bygdene som jernbanen krysser i vår kjære lands dal for framtiden innby til et enda vakrere sj'n for de som legger sin reiserute her over. Trafikant. — 23 tyske krigsforbrytere sitter en nå fengslet her i landet. Benådningen av dem vil bli tatt opp etter hvert. En av dem har dom på livstid.
|
maalfrid_14f747bb30d455f642e8a8446b953413daee93c0_5
|
maalfrid_domstol
| 2,021
|
no
|
0.592
|
I tingrettens dom skal punkt 1 lyde: A, født 00.00.1992, dømmes for overtredelse av straffeloven § 132 a første ledd bokstav a jf. andre ledd jf. fjerde ledd første straffalternativ, straffeloven § 227 første straffalternativ og straffeloven § 228 første ledd, jf. straffeloven § 62 første ledd og § 63 andre ledd, til samfunnsstraff i 120 ‒ etthundreogtjue ‒ timer, med en gjennomføringstid på 6 ‒ seks ‒ måneder og med en subsidiær fengselsstraff på 120 ‒ etthundreogtjue ‒ dager.
|
maalfrid_d3ef8940eb14912066706f77f2091bdd5c5b3e3e_31
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
da
|
0.181
|
Billettar 18% Tilskot 76% Tilskot 80% Billettar 15% Andre eigeninnt. 5% Andre eigeninnt. Billettar 21% Tilskot 74% Tilskot 80% Billettar 15% Andre eigeninnt. 5% Andre eigeninnt.
|
maalfrid_3cbcd8146c7a6a71c32411889bd37f4987bc8918_33
|
maalfrid_fhi
| 2,021
|
en
|
0.933
|
sexual abuse. The Multidimensional Adolescent Assessment Scale (MAAS) was used to assess psychosocial functioning. Pre-test scores on the MAAS revealed significantly higher scores on 12 of 16 dimensions of psychosocial functioning and higher rates of serious criminal behavior for youth who subsequently disclosed sexual abuse histories as compared to those without such histories. At posttest, statistically significant improvements in psychosocial functioning were observed on 14 of 16 MAAS subscales for those who received the CBT intervention. Thus, incarcerated female adolescents who reported a history of sexual abuse demonstrated more impairment in their functioning as compared to those without a reported history of sexual abuse and responded positively to genderspecific, CBT-based intervention. DeCou KH. Measuring Empowerment for Incarcerated Women: Effects of a Phase-Oriented Intervention Model. Dissertation Abstracts International, A: The Humanities and Social Sciences:1980-1198A. Abstract: Research on the needs of women in corrections has proliferated in the last decade. Efforts to develop and measure effective programs for women in corrections to respond to the needs identified by the research have only recently begun. For the limited program models that have been developed, outcomes research has often focused on recidivism as the primary measure. This research study was undertaken to explore the effectiveness of the design of one comprehensive program model in Hampden County Correctional Center and to utilize an individual outcomes measure of empowerment to evaluate gains. The study thus targets two levels of impact--individual outcomes specifically measuring empowerment, and effectiveness of the experimental intervention of women's V.O.I.C.E.S., a phase-oriented model of programming designed far women offenders. The result of the findings demonstrated that empowerment, resilience and choice can contribute significantly to measure change and that these constructs support the experimental intervention design. Ward A, Roe-Sepowitz D. Intervention and Treatment: Assessing the Effectiveness of a Trauma-Oriented Approach to Treating Prostituted Women in a Prison and a Community Exiting Program. Journal of Aggression, Maltreatment & Trauma 2009;18(3):293-312. Abstract: Women who have been prostitutes are social work clients in many clinical, correctional, and community settings. Unique programming that addresses the high levels of trauma symptoms reported by prostituted women has yet to be explored. The purpose of this study is to explore the effectiveness of a group trauma and abuse intervention for prostituted women from two settings, prison and a community exiting program. A quasi-experimental research design was used. Twenty-nine women participated in a 12-week psychoeducational trauma and abuse intervention program called Esuba. All participants reported decreases in trauma symptoms, but the prison group showed a greater number of significant changes in trauma symptomology than the community group. Implications for practice and future research implications are discussed. Adapted from the source document. POMEROY EC, Green DL, KIAM R. Female Juvenile Offenders Incarcerated as Adults: A Psychoeducational Group Intervention. Journal of Social Work 2001;1(1):101-15. Abstract: Summary: A pilot study was conducted which examined the development & implementation of a psychoeducational group intervention for young female offenders incarcerated in adult jail. The purpose of the group intervention was to reduce levels of depression, anxiety & trauma symptoms among the female juveniles. T-test analyses were utilized to examine differences between pre-tests & post-tests on the three outcome variables. Findings: Findings indicated that the group intervention may be effective in alleviating depression & trauma symptoms among young female offenders. No significant differences between pre-test & post-test were found for anxiety. Applications: Due to large caseloads & lack of mental health professionals in the jails & prisons in the United States, young offenders receive little or no mental health treatment when they are incarcerated in the adult jail system. The group intervention described in the current study holds promise for providing a cost-effective & efficient technique for delivering mental health services to this young population of offenders incarcerated in adult jail. If we are concerned about curbing the rising tide of violence among juveniles, we must develop innovative rehabilitation programs to meet the needs of this population of inmates in our jail & prison systems. 1 Table, 24 References. [Reprinted by permission of Sage Publications Ltd.
|
maalfrid_73d59c58532e266eed1a0202fa2eed2461285f85_12
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.908
|
Denne rapporten er en del av prosjektet «Barn av barnevernsbarn». Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet innenfor tilskudd til tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester og barn og unge med sammensatte hjelpebehov – psykisk helse og rus over Kap 0765 pst 60 i Statsbudsjettet. I søknaden om tilskudd fra Helsedirektoratet blir målet med prosjektet beskrevet som å hindre skjev utvikling hos barn av foreldre med psykiske vansker/lidelser og [som] har med seg barnevernshistorikk. Samme dokumentet beskriver at dette skal skje ved at man utvikler en helthetlig modell for tidlig identifisering og systematisk oppfølging av barn i førskolealder som har foreldre i gruppen som er omtalt over. Søknaden peker på at man ønsker å evaluere tiltaket gjennom intervju med brukerne av tilbudet. I møte med representanter for prosjektet kom det frem at prosjektet er på vei til å bli en integrert del av tilbudet Tverrfaglig helsestasjon som tilbys innbyggerne i Kristiansund gjennom Enhet for barn, familie, helse. Man ønsket derfor at evalueringen i hovedsak retter fokuset mot forbedringspotensialet til denne enheten slik den er i dag, fremfor å fokusere på hvordan tjenesten er i forhold til hvordan man tenkte at den skulle bli da prosjektet startet. Rapporten bygger derfor på informasjon fra både brukere og ansatte. Tverrfaglig helsestasjon er et forebyggende tiltak rettet mot barn som av ulike grunner har ekstra risiko for å utvikle vansker enten av fysisk, psykisk eller sosial karakter. Enheten har fem ulike røtter basert på et engasjement for fem ulike grupper av brukere som alle trenger spesiell oppfølging: Adoptivbarn, flyktninger, premature, barn av barnevernsbarn og gravide med utfordringer knyttet til psykisk helse. Engasjementet for disse gruppene er samlet i denne enheten. I kapittel 3 og 4 i denne rapporten fokuseres det på hvordan Tverrfaglig helsestasjon fungerer for foreldre som strever med egne vansker knyttet til rusmiddelbruk eller psykisk helse.
|
maalfrid_9ba0169e67d18cc39e363e2453a0c702879f1f82_166
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.701
|
NATURTYPER I SØR-FRON 547181, 6828398 49/13 1 daa Slåttemark G7b-Tørreng, G14-Frisk, næringsrik "gammeleng" 20%. Ved en gjennomgang av biologisk verdifull kulturmark i Sør-Fron i oppdrag for Midt-Gudbransdal landbrukskontor gjorde Tanaquil Enzensberger feltundersøkelser 04.09.2014, noe som har ført til opparbeidelse av et faktablad for lokaliteten med avgrensning, områdebeskrivelse og vurdering av naturtype og verdi i mars 2015. Lokaliteten ligger ca. 630 moh i lia under Kilemorka, omkring 4,5 km fra Sør-Fron sentrum (luftlinje), og nås ved å ta stikkveg fra den vestlige avleggeren av Kilevegen. Lokaliteten er sørvendt. Berggrunnen består av sandstein og fyllitt (NGU Berggrunn, Internett), noe som gir gunstige vekstforhold.
|
firdafolkeblad_null_null_19660915_61_70_1_MODSMD_ARTICLE4
|
newspaper_ocr
| 1,966
|
da
|
0.366
|
Ivar Engesæter, Odda, er sett til ny distriktslækjar i Årdal.
|
wikipedia_download_nbo_Ambrosia_86483
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.801
|
:''For republikken som eksisterte i perioden 1447 til 1450, se Republikken Ambrosia'' Lykourgos og Ambrosia: mosaikk fra den greske øya Dilos. '''Ambrosia''' (gresk ἀμβροσία, «udødlighet») er i gresk mytologi en form for nektar, delvis mat, delvis drikke, for de greske gudene (eller halvgudene), hyppig beskrevet som noe som gir udødelighet og evig ungdom for den som spiser eller drikker det. Ambrosia ble fraktet til gudene på Olympen av duer. slik at man i den homeriske tradisjonen kan ha oppfattet det som en form for guddommelig ''utdunsting'' eller ''damp'' fra jorden. Forestillingen om en udødelighetsdrikk er attestert i minst to indoeuropeiske områder: gresk og sanskrit. Gresk ἀμβροσία (''ambrosía'') er semantisk knyttet til sanskrit अमृत ''amṛta'', Amrita), en drikk som gudene benytter for å oppnå udødelighet. De to ordene er avledet fra den samme indoeuropeiske formen ''*ṇ-mṛ-to-'': "udødelig" (''n-'': (''alfa privativum'') svarer til forstavelsen ''a-'' i både gresk og sanskrit; ''mṛ'': "Ø-trinn" (nulltrinn) av ''*mer-'': å dø; samt endelse). Den greske dannelsen ''ambrosia'' fra ''a-'' («ikke») og basisordet βροτός ''brotós'' («dødelig») – således drikken eller maten til de udødelige (dvs gudene) – er blitt betegnet som tilfeldig av en del lingvister. Den engelske klassiske filologen Arthur Woollgar Verrall hevdet at det ikke var belagt noe klart eksempel på at ordet ''ambrosios'' nødvendigvis betydde ''udødelig'', og foretrakk derfor å forklare det som «velduftende». Ordet kan således være avledet fra semittisk ''mbr'', en rot som har gitt betydningene «ravgult» (engelsk ''amber''), noe som under forbrenning er harpiksholdig og velluktende, jfr. ambra. Denne substansen er blitt tilskrevet mirakuløse egenskaper. I Europa har honningfarget rav, til dels langt fra den naturlige fargen på rav, i uminnelige tider vært ettertraktet og bl.a. benyttet som gravgaver allerede i neolittisk tid. Rav ble fortsatt anvendt som amulett av frisiske druider på 600-tallet e.Kr. selv om den hellige Eligius (589-659) kom med advarsler om at «Ingen kvinne burde våge å henge rav rundt sin hals». Ambrosia er nært knyttet til gudenes andre form for føde, nektar (avledet fra latin ''nectar'' «gudenes drikk», som igjen har sin opprinnelse i det greske ordet νέκταρ, ''néktar''). De to begrepene ble kanskje ikke opprinnelig atskilt, skjønt hos Homer er nektar vanligvis ''drikken'' og ambrosia ''maten'' til gudene; det var med ambrosia at Hera «vasket sin egen fortryllende skapning ren for all smuss» og det var likeledes med ambrosia at Athene forberedte Penelope i hennes søvn da hun for siste gang skulle vise seg overfor sine beilere. Alderen som årene hadde gitt henne, ble således "korrigert" og beilerne ble oppflammet av begjær ved synet av henne. Hos den greske dikteren Alkman opptrer derimot ''nektar'' som mat, og hos dikterne Sapfo og Anaxandrides er ''ambrosia'' en drikk. Når Anaxandrides skriver «Jeg spiser nektar og drikker ambrosia», mener forskeren Wright at denne komediedikteren (hvis verk bare er kjent gjennom fragmenter) benyttet en ''omvendt ordstilling''. * I norrøn mytologi benytter gudinnen Idunn epler for å gi gudene udødelighet. * Clay, Jenny Strauss (Desember 1981): «Immortal and ageless forever», ''The Classical Journal'' '''77.2''' (ss. 112–117). * Ruck, Carl A.P. & Staples, Danny (1994): The World of Classical Myth, s. 26 et seq. * Wright, F. A. (Februar 1917): «The Food of the Gods», ''The Classical Review'' '''31.1''', (4-6).
|
maalfrid_1d7c040805a3b828500f6249f602dcf73a20c169_123
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.81
|
128 Kapittel 10 Å høre til at et godt samarbeid etableres. Skoleeier har en lovpålagt plikt til å legge til rette for foreldresamarbeid etter opplæringsloven § 13-3d. Det lovpålagte samarbeidet er utdypet i forskrift til opplæringsloven kapittel 20, der det er fastsatt at samarbeidet innebærer at skolen har en plikt til å holde kontakt med foreldrene gjennom skoleåret. Ved oppstart av skoleåret skal skolen holde et foreldremøte der foreldrene informeres om skolen, innholdet i opplæringen, foreldrenes rett til medvirkning, rutiner og annet som er relevant for foreldrene. Minst to ganger i året har foreldrene rett til en planlagt og strukturert samtale med kontaktlæreren om hvordan eleven arbeider daglig, og om elevens faglige kompetanse. I tillegg skal kontaktlæreren samtale med foreldrene om utviklingen til elevene i lys av opplæringsloven § 1-1, generell del og prinsipper for opplæringen i læreplanverket. Samtalen skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene kan samarbeide for å legge til rette for læringen og utviklingen til eleven. Foreldrene skal også få muntlig eller skriftlig varsel om blant annet elevens fravær dersom det er fare for at det ikke er grunnlag for vurdering i enkelte fag, og ved fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden og oppførsel. Foreldrene skal også få informasjon om elevens og foreldrenes rettigheter og plikter etter opplæringsloven og forskriftene. Westergård trekker frem at lærernes tro på egen kompetanse innenfor klasseledelse og håndtering av krevende elevsituasjoner kan ha betydning for kvaliteten på samarbeidet med foreldrene. Lærere må ha faglig kompetanse i det saken dreier seg om. Dette betyr at dersom samarbeidet med foreldrene handler om mobbing, må læreren ha tilstrekkelig kompetanse i mobbing til at de nødvendige tiltak kan iverksettes. I tillegg må læreren ha satt seg godt nok inn i elevkulturen, slik at han eller hun har et godt overblikk over situasjonen. Særlig nyutdannede lærere opplever usikkerhet når det gjelder deres kompetanse til å kunne etablere et godt foreldresamarbeid, og da særlig når elevene viser utfordrende atferd. Forskning viser at en del lærere opplever at de trenger ny kunnskap og bedre strategier for å kunne tilrettelegge for et foreldresamarbeid som bidrar til at foreldrenes ressurser utnyttes effektivt i arbeidet med å skape et godt psykososialt skolemiljø. Lærerens selvrapporterte tro på egen kompetanse til å håndtere vanskelige situasjoner i klassen henger sammen med lærerens oppfatning av henvendelser fra foreldre. Lærere som rapporterer at de trives og lykkes i jobben, har trolig også et positivt utgangspunkt for kommunikasjon med foreldre. Foreldre i en slik situasjon vil trolig også oppleve å bli ivaretatt bedre når de kontakter skolen. Dersom læreren tar seg tid til å bygge opp et godt forhold til foreldrene før problemer oppstår, vil det være lettere å ta opp vanskeligheter dersom de skulle oppstå senere. Dersom foreldre opplever at de kun hører fra lærerne når det oppstår problemer, vil samarbeidet fort bli utfordrende. Fra skolens side er det viktig at læreren tar kontakt med foreldrene så fort de merker utfordringer knyttet til det psykososiale skolemiljøet, enten det er i den første uken eller til og med den første dagen i det nye skoleåret. Dette er vesentlig for et vellykket samarbeid med familiene. Utilfredshet med foreldresamarbeidet kan for eksempel oppstå som et resultat av konflikter mellom lærer og foreldre, og på grunn av skolens holdninger og praksis. Den dårlige relasjonen kan knyttes til at partene ikke klarter å finne en felles problemforståelse da samarbeidet startet, enten fordi læreren ikke anerkjente at foreldrene eller eleven hadde problemer, eller fordi foreldrene og læreren anerkjente problemet, men ikke hva det skyldtes, eller hvordan problemet kunne løses. Foreldre har ulik trygghet og engasjement for å involvere seg i samarbeidet med skolen. Graden av deltakelse er sterkt knyttet til sosial klasse, mors utdanningsnivå, familieforhold, barnas alder og prestasjoner, barnas engasjement og familiens etniske bakgrunn. I videregående opplæring er kontakten mellom hjem og skole begrenset, og enda mindre enn i grunnskolen. En kartlegging blant foreldre viser at flertallet føler seg velkommen på skolen, og at de oppmuntres til å holde kontakt med skolen. Det er færre foreldre 128 Forskrift til opplæringsloven §§ 20-3 og 20-4 129 Westergård 2007 130 Andersson 2003, Bayer og Brinkkjær 2003, Denessen mfl. 2010, Westergård 2013a 131 Drugli 2008, Westergård 2010 132 Westergård 2011 133 Westergård 2011 134 Webster Stratton 2013 135 Westergård og Galloway 2010 136 Helgøy og Homme 2012 137 Sletten mfl.
|
maalfrid_b795fea37926c94a6b089725109cfb1249657c4e_68
|
maalfrid_ssb
| 2,021
|
oc
|
0.194
|
banene.) 282 009 135 249 139 701 316 513 553.5 306 350 156 869 142 023 352 548 1539. 346 71 269 233 63 999 224 58 505 202 52 075 238 59 474 261 61 181 346 68 660 226 61 530 225 58 041 215 53 632 255 62 558 267 62 968 356 71 708 232 63 965 232 61 008 96.2 217 I 52 862 103.
|
maalfrid_3583dfcc2a2c9afdc65709e272a2a4ff976f7370_23
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.842
|
På spørsmål om kontakten med Fiskeridirektoratet har forandret seg, svarer et overveldende flertall nei i begge fasene av brukerundersøkelsen. Likevel har vi fått en god del kommentarer fra brukerne om konkrete endringer. Flere legger vekt på at de får mer helhetlige svar fra en instans, sammenlignet med tidligere. Dette har gjort det enklere å forholde seg til saksbehandlingen. En respondent legger vekt på at en viktig del av forenklingen er at Fiskeridirektoratet har ansatt egen veterinær. Flere andre vektlegger at saksbehandlingen går raskere og at servicen er bedre. En noe mer kritisk og ironisk respondent kommenterer at den "store" tilliten han hadde til Fiskeridirektoratet er oppbrukt. For å kartlegge brukernes oppfatning av tillatelsenes form, lesbarhet og forståelighet har vi fremsatt tre påstander som respondentene har tatt stilling til. I tabellen under presenteres variasjonene i brukernes svar på disse påstandene i de to fasene av brukerundersøkelsen. Tillatelsene er greie å lese og forstå Tillatelsene er entydige og klart formulerte Tillatelsene er preget av god forståelse for vår arbeidshverdag Fase 1 Fase 1 Fase 1 Enig 58 % 55 % 24 % Nøytral 39 % 42 % 55 % Uenig 3 % 3 % 21 % Totalt 100 % 100 % 100 % N = 38 38 38 Tabellen tyder på at brukerne gjennomgående er relativt fornøyd med utformingen av tillatelser til å drive oppdrett eller skjelldyrking. Holdningen til alle spørsmålene knyttet til utforming av tillatelser har også blitt noe mer positive fra fase 1 til fase 2 av brukerundersøkelsen, selv om tendensen er svak. Likevel er det en vesentlig skepsis til om tillatelsene er preget av en god forståelse for brukernes arbeidshverdag. Manglende forståelse for næringsaktørenes situasjon er dessuten en kritikk som har gått igjen blant svarene på åpne spørsmål. En respondent kommenterer: "det var verre før". En annen berømmer Fiskeridirektoratet for at tillatelsen gis kort og konsist på to A4-ark. Har forvaltningsprosjektet ført til at deres kontakt med Fiskeridirektoratet er blitt forandret?
|
maalfrid_ab1dbe86f549744b1cbf59958c80106f988a99df_12
|
maalfrid_patentstyret
| 2,021
|
en
|
0.444
|
(51) (21) 20091683 (22) 2009.04.28 (41) 2009.05.27 (30) 2006.11.10, US, 60/865,245 2007.05.04, US, 60/916,182 (86) 2007.11.08 (86) PCT/GB07/04263 (24) 2007.11.08 (71) AstraZeneca AB, 15185 SÖDERTÄLJE, SE (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) XiaoLan Zheng, c/o AstraZeneca R & D Boston, 35 Gatehouse Drive, WALTHAM, MA02451, US Thomas Gero, c/o AstraZeneca R & D Boston, 35 Gatehouse Drive, WALTHAM, MA02451, US David Scott, c/o AstraZeneca R & D Boston, 35 Gatehouse Drive, WALTHAM, MA02451, US Kevin Daly, c/o AstraZeneca R & D Boston, 35 Gatehouse Drive, WALTHAM, MA02451, US Leslie Dakin, c/o AstraZeneca R & D Boston, 35 Gatehouse Drive, WALTHAM, MA02451, US David Delvalle, c/o AstraZeneca R & D Boston, 35 Gatehouse Drive, WALTHAM, MA02451, US Claude Afona Ogoe, c/o AstraZeneca R & D Boston, 35 Gatehouse Drive, WALTHAM, MA02451, US (54) (51) (21) 20091678 (22) 2009.04.28 (41) 2009.05.29 (30) 2006.11.01, US, 60/855,953 (86) 2007.10.31 (86) PCT/US07/83085 (24) 2007.10.31 (71) Bristol-Myers Squibb Co, P O Box 4000, NJ08543-4000 PRINCETON, US (74) Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, NO (72) T G Murali Dhar, c/o Bristol-Myers Squibb Co, Route 206 and Provice Line Road, PRINCETON, NJ08543- 4000, US Bingwei Vera Yang, c/o Bristol-Myers Squibb Co, Route 206 and Provice Line Road, PRINCETON, NJ08543- 4000, US James E Sheppeck, c/o Bristol-Myers Squibb Co, Route 206 and Province Line Road, PRINCETON, NJ08543- 4000, US John L Gilmore, c/o Bristol-Myers Squibb Co, Route 206 and Province Line Road, PRINCETON, NJ08543-4000, US Hai-Yun Xiao, c/o Bristol-Myers Squibb Co, Route 206 and Province Line Road, PRINCETON, NJ08543-4000, US Jianmin Wang, c/o Bristol-Myers Squibb Co, Route 206 and Province Line Road, PRINCETON, NJ08543-4000, US Lidia M Doweyko, c/o Bristol-Myers Squibb Co, Route 206 and Province Line Road, PRINCETON, NJ08543- 4000, US (54) Modulatorer av glucokortikoidreseptoren, AP-1, og/eller NF-kappaB aktivitet og deres anvendelse (51) (21) 20090348 (22) 2009.01.22 (41) 2009.04.24 (30) 2006.07.24, FR, 06 06752 (86) 2007.07.24 (86) PCT/FR07/051716 (24) 2007.07.24 (71) Genfit, Parc Eurasanté, Lille Métropôle, 885 Avenue Eugéne Avinée, 59120 LOOS, FR (74) Acapo AS, Postboks 1880 Nordnes, 5817 BERGEN, NO (72) Edith Bouey, 74, rue des Brutots, LORGIES, 62840, FR Christophe Masson, 38, rue Louis Braille, LAMBERSART, 59130, FR Karine Bertrand, 39, rue du pont Rouge, FRELINGHIEN, 59236, FR (54)
|
maalfrid_78cf2e894ea1b888f22cb16c6dcc7e1523c04f55_31
|
maalfrid_uib
| 2,021
|
no
|
0.795
|
kvalifiserer for å fremstille seg for dr.philos.-graden ved UiB. Det medisinske fakultet mener dette vil være en hensiktsmessig avgrensning. Strykingsforslag, § 4-2 g): Hele punkt g) strykes. Nummereringen forrykkes tilsvarende. Begrunnelse: Det er ikke behov for at kandidaten leverer forslag til tema for prøveforelesning før det er vedtatt om den kan bedømmes. Selvvalgt emne er for øvrig omtalt i § 13-1 der det fremkommer at «Kandidaten må ha meddele tittel på prøveforelesningen over selvvalgt emne innen frist fastsatt av fakultetet. Fakultetet selv godkjenner forslag til selvvalgt emne for prøveforelesning.» Tilleggsforslag, § 4-2 nest siste ledd: «Fakultetet selv vurderer søknaden og fatter vedtak...» Begrunnelse: Det medisinske fakultet oppfatter dette å være en endring i tråd med intensjonen i forslaget, dvs. at det bør være organer på fakultetsnivå som fatter vedtak, men at hvilket organ som har vedtaksmyndighet kan variere mellom fakultetene. Det medisinske fakultet oppfatter formuleringen i § 4-3 å være delvis overlappende med formuleringen i § 4-2 om hvilken dokumentasjon som skal følge med søknad om innlevering, punkt a) «Avhandlingen, i digitalt og/eller fysisk format og i det antall som gjeldende fakultet bestemmer». Dette vil kunne skape tvil om hva som regnes for innleveringstidspunktet, og dermed fra hvilket tidspunkt avhandlingen ikke kan trekkes tilbake av doktoranden. Fakultetet foreslår derfor å justere formuleringen i § 4-2 a) til «Avhandlingen, i digitalt og/eller fysisk format» og formuleringen i § 4-3 til «Dersom fakultetet gir kandidaten adgang til å fremstille seg for dr.philos.-graden, skal kandidaten få melding om dette, samt evt. en frist for å levere ytterligere eksemplar av avhandlingen i det format og antall som er fastsatt av det gjeldende fakultet.» En slik formulering vil ta høyde for at det ved digital innlevering ikke alltid er krav om ytterligere eksemplarer og samtidig gjøre det klart at det er avhandlingen slik den er levert på tidspunktet for søknad (§ 4-2) som er den versjonen som skal bedømmes. Endringsforslag, siste ledd: Fraværet av krav til godkjent opplæringsdel tilsvarende ett semester, skal bør kompenseres ved at avhandlingsarbeidet er noe mer omfattende enn det som kreves i de organiserte doktorgradsprogrammene. Begrunnelse: Dersom formålet med denne endringen er å tilpasse seg UHR sine retningslinjer for bedømmelse av norske doktorgrader, vil det være hensiktsmessig å bruke bør-formuleringen også i UiB sin forskrift. Det medisinske fakultet ønsker også at det gjøres en presisering om hva som ligger i «noe mer omfattende», evt. at forskriften åpner for fakultetsvise retningslinjer for dette. Det er i dag flere i våre fagmiljø som vegrer seg for å være opponenter for dr.philos.-avhandlinger fordi de er lite kjent med kravene og Det medisinske fakultet ser at det er behov for veiledninger på dette området.
|
friheten_null_null_20190328_79_7_1_MODSMD_ARTICLE27
|
newspaper_ocr
| 2,019
|
da
|
0.511
|
•slo Militære Samfunds uttrykte han bekymring for verden.
|
maalfrid_a794c0d2d03c494a8e8f67bcef8ea2ad9c2f690f_109
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.685
|
This work has been funded by the European Commission via the RASEN (316853) project. Thanks are also due to Tobias Mahler for his continuous guidance and support. [1] Lessing, L.: CODE 2.0. Basic Books, New York (2006). [2] Reidenberg, J.: Lex Informatica: The Formulation of Information Policy Rules Through Technology. Texas Law Review 76, 553-593 (1998). [3] Mahler, T., Bing, J.: Contractual Risk Management in an ICT Context – Searching for a Possible Interface between Legal Methods and Risk Analysis. Scandinavian Studies in Law 49, 340-357 (2006). [4] Haapio, H.: Introduction to Proactive Law: A Business Lawyer's View. Scandinavian Studies in Law 49, 21-34 (2006). [5] Harvard Business Review Analytic Services.: Meeting the Cyber Risk Challenge. (2012). http://www.computerweekly.com/blogs/public-sector/ Meeting%20the%20Cyber%20Risk%20Challenge%20-%20Harvard%20 Business%20Review%20-%20Zurich%20Insurance%20group.pdf. [6] Article 29 Data Protection Working Party.: Opinion 05/2012 on Cloud Computing (WP196). (2012). [7] Mahler, T.: Legal Risk Management: Developing and Evaluating Elements of a Method for Proactive Legal Analyses, with a Particular Focus on Contracts. University of Oslo, PhD thesis, (2010). [8] Practical Law Company.: Benchmarking survey: Legal risk and compliance. (2009). http://www.bakermckenzie.com/files/Publication/a2a678d5-cefd- 490e-832f-336bac345d92/Presentation/PublicationAttachment/fa757c2be9d0-447d-b65d-3b75101f8d92/london_rmc_importance_rms_survey_2009.pdf. [9] Vraalsen, F., Lund, M.S., Mahler, T., Parent, X., Stølen, K..: Specifying Legal Risk Scenarios Using the CORAS Threat Modelling Language: Experiences and the Way Forward. In: Herrmann, P. et al. (eds.): iTrust 2005. LNCS, vol. 3477, pp. 45–60. Springer, Heidelberg (2005). [10] Mahler, T.: DEFINING LEGAL RISK. Paper presented at the conference "Commercial Contracting for Strategic Advantage – Potentials and Prospects", Turku University of Applied Sciences 2007, Conference Proceedings, pp. 10-31.
|
altaposten_null_null_20170726_49_133_1_MODSMD_ARTICLE10
|
newspaper_ocr
| 2,017
|
no
|
0.702
|
Svært grundig Samtaler Altaposten har hatt med ledelsen i Alta kommune gir et bilde av sterk frustrasjon over måten Fylkesmannen i Finnmark praktiserer sin rolle som godkjenningsmyndighet. I flere aktuelle saker som Al taposten har omtalt den senere tid, har sentrale personer i ad ministrasjon og politisk nivå store problemer med å ta saks behandling hos Fylkesmannen seriøst. Kommunalleder Oddvar Konst registrerer at Fylkesman nen nå har annullert hele områ deplanen for Bukta på bakgrunn av- at klagen som omhandler en flik av planen, er tatt til følge.
|
maalfrid_d4ba5b5b5eb0284319921c6cf33a37d79b1d4cc9_259
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.857
|
forholdet til ulike plikter som følger av annen lovgivning, herunder spesielt plikten etter straffeloven § 196 til å avverge nærmere bestemte alvorlige straffbare handlinger. Det siterte avsnittet fra rapporten tyder på at Lysne II-utvalget mente at overskuddsinformasjon aldri skulle kunne deles, uansett alvorlighetsgrad. Det kan samtidig hevdes at deling av overskuddsinformasjon fra tilrettelagt innhenting for å at et straffbart forhold realiserer seg, eller der noens liv er i fare, ikke er uttrykkelig drøftet av utvalget. Departementet har vurdert problemstillingen på nytt og mener at det i utgangspunktet bør gjelde et strengt forbud mot deling av overskuddsinformasjon fra tilrettelagt innhenting. Et slikt forbud vil bidra til å motvirke et press i retning av å tillate at informasjonen brukes til annet enn etterretningsformål. Erfaring fra ulike sammenhenger viser at når informasjon først er innsamlet, vil det kunne komme spørsmål om bruk av opplysningene til andre formål enn det opprinnelige innsamlingsformålet. En slik konsekvens bør søkes motvirket på best mulig måte. Formålsglidning kan skje både bevisst og ubevisst. Den bevisste formålsglidning finner sted ved lovendringer og er dermed en villet handling. Det man kan kalle «ubevisst» formålsglidning karakteriseres ved at det etablerer seg en praktisering av ordningen som ikke nødvendigvis er i overensstemmelse med lovgivers intensjon. Den bevisste formålsglidningen er demokratisk sett mindre betenkelig enn den ubevisste, ettersom det da er lovgiver som har vurdert hvilke formål som kan åpne for informasjonsdeling, og veid disse mot ulempene ved deling. En tredje kategori er de bevisste misbrukstilfellene. De omtales ikke nærmere her. Misbruk må motvirkes og håndteres ved gode kontrollordninger. Forutsetningen for drøftelsen her er at informasjon innhentes for utenlandsetterretningsformål, og at ikke-relevant informasjon dukker opp som et resultatet av innhentingen. Et system for tilrettelagt innhenting som er for utenlandsetterretningsformål, uten å åpne for sekundærbruk, vil ha et «utoverrettet» fokus. En slik rendyrking vil kunne motvirke et eventuelt senere press på å bruke informasjonen til oppgaver med et «innoverrettet» fokus slik som straffeforfølgning mv. fordi sondringen mellom disse er så klar. Med dette som utgangspunkt kan man hevde at dersom man allerede ved innføringen av et system for tilrettelagt innhenting ved lov tillater at overskuddsinformasjonen brukes til for eksempel polisiære oppgaver, vil den videre formålsglidningen – slik som for eksempel deling av overskuddsinformasjon til andre myndigheter – gå enklere fordi det første «hinder» allerede er passert. Samtidig har departementet identifisert enkelte rettslige forhold som kan utfordre et ubetinget forbud. På bakgrunn av dette, samt innspill i høringsrunden av Lysne II-utvalgets rapport, har departementet vurdert om forbudet kan eller bør gjelde absolutt, eller om det bør oppstilles unntak fra dette som vil åpne for en sekundærbruk av informasjonen. Disse vil drøftes i det følgende. Etter en analyse av delingsforbudet opp mot andre bestemmelser i lov, menneskerettighetsforpliktelser og andre hensyn er det identifisert fire rettslige problemstillinger som må vurderes nærmere.
|
hardanger_null_null_19530425_41_32_1_MODSMD_ARTICLE7
|
newspaper_ocr
| 1,953
|
nn
|
0.822
|
Det hender ikkje rett ofte at ein komponist sjølv får oppleva at melodiane hans held på å verta folkesongar. Det ser ut til at Sparre Olsen har opplevd det alt før han har nådd dei femti. Melodien hans til Aukrusts «Fjell-Norig» (Du salme i sko gen der vindsus syng) kan ein trygt kalla ein ny fedrelands song, og fleire av dei enklaste songane hans, slike som Bån vise», til dømes, frå Ørjasæters <'Anne på Torp» (Sov, sov liten son), har gått heilt naturleg inn i minnet hjå dei fleste som har høyrt dei nokre gonger, enkle og ekte som dei er. Det er songane som ravar mest i Sparre Olsens produksjon Helst er det nynorsk lyrikk han har nytta. Serleg er det desse tre diktarane som til no har gitt rikaste stoffet til songkomposi s j onane hans: Olav Aukrust, In ge Krokann og Tore Ørjasæter. Aukrust var gulbrandsdøl, det same gjeld Ørjasæter, og Dovre karen Krokann har som kjent funne seg ein heim i Gausdal. Sparre Olsen, som er fødd i Stav anger, har fått ein del av ut daninga i Berlin, har levt ei år rekkje i Bergen og i Oslo, han har slått fylgje med desse dik tarane og vorte gudbrandsdøl, han og. I Gausdal har han no heimen sin, «Leitom», eit namn som vil vera kjent frå. det siste klaververket: »Leitom-suite» frå 1952. Få av komponistane våre sy ner så tydeleg påverknad frå fol kemusikken som Sparre Olsen. Fleire gonger har han bygd mu sikken sin direkte på folketonar t.d. dei kjende klaververka «Seks gamle bygdevisur frå Lom» og «Frå Telemark, suite over nor ske folkevisur». Men som oftast er det slik at musikken hans meir indirekte syner påverknad frå folkemusikken: ein finn me lodivendingar og rytmer som sy ner at komponisten har levd seg inn i folketonen. Folkemusikken har vore med å byggja opp me lodikjensla hans. Utanom songane har Sparre Olsen skrivi pianomusikk og større komposisjonar for kor og orkester. Eg vil spesielt få nem ae «Nidarosdomen. frå koralboka til teksten «Ljoset yver landet dagna». Parallelt med interessa for fol ketonane går hjå Sparre Olsen ei levande interesse for kyrkje musikken frå mellomalderen. I 1933 skreiv han ei lita «Kyrkje kantate til Lom», som sidan den gongen har vore framført kvar olsok i Lomkyrkja. Det kyrkjelege og det folke lege — i beste meining av ordet — har støtt vore framme i ver ket hans. Det er naturleg i den ne samanhengen å minne om alle dei arrangementa Sparre Olsen har skipa til av eigne og andre komposisjonar. Desse ar rangementa kan ein ofte møta på i programkonsertane i kring kastinga. Og så fattige som vi er her i landet når det gjeld god underhaldningsrmisikk, vil vi gjerne her få gje uttrykk for takksemd for den positive inn satsen Sparre Olsen har gjort på dette området. Her vil vi og nemna dei mange korsongane, eigne komposisjonar (som «Fjell Norig») og arrangement av ei lang rekkje folketonar. Dei fle ste songarane her i landet kjen ner nok ein eller helst fleire kor songar av Sparre Olsen. Det kan sjå underleg ut at nettopp byguten Sparre Olsen skulle bli ein slik talsmann for folketonen, både gjennom eigne komposisjonar, gjennom arran gement, ja, gjennom innsamling med. Kan henda er det ikkje så underleg likevel. Folkekunsten er i første rekkje ei menneskeleg uttrykksform. Sparre Olsen er ein av dei fremste hjå oss som har greidd å gje att — i eigne komposisjonar — noko av den melodiske rikdom i norsk folke tone.
|
maalfrid_91bd144396c7b52be25e44955c3006060876b31c_129
|
maalfrid_ngu
| 2,021
|
zh
|
0.25
|
2007-08 0.002 -0.005 320.09 2008-09 0.000 -0.001 294.23 2009-10 0.002 0.001 40. 2007-08 0.003 -0.004 342.32 2008-09 -0.002 0.001 158.44 2009-10 0.001 -0.003 321. 2008-09 0.013 -0.010 357.47 2009-10 0.003 -0.001 385. 2008-09 -0.002 0.001 162.57 2009-10 -0.001 -0.002 283. 2008-09 0.001 0.001 29.52 2009-10 -0.002 0.001 170. 2008-09 -0.001 0.004 112.23 2009-10 -0.002 -0.001 228.
|
maalfrid_6e3e79ebc259341b5d683b031428b3bd0cae60ff_22
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
da
|
0.871
|
(44) Princippet om leverandørens erstatningsansvar er et væsentligt element i aftalerne om levering af digitalt indhold. For at øge forbrugernes tillid til digitalt indhold bør dette princip derfor reguleres på EU-niveau, således at det sikres, at de ikke lider skade, hvis deres hardware eller software beskadiges af digitalt indhold, der ikke er overensstemmelse med aftalen. Forbrugerne bør derfor være berettiget til erstatning for skader på deres digitale miljø som følge af mangler ved det digitale indhold eller som følge af manglende levering af det digitale indhold. Det bør imidlertid være op til medlemsstaterne at fastsætte de nærmere betingelser for udøvelsen af retten til erstatning under hensyntagen til, at nedslag i prisen for fremtidig levering af digitalt indhold ikke nødvendigvis bringer forbrugeren så tæt som muligt på den position, som forbrugeren ville have været i, hvis det digitale indhold var blevet behørigt leveret og havde været i overensstemmelse med aftalen. Dette gælder især, når leverandøren giver prisnedslaget som en eksklusiv erstatning for tab. (45) Leverandøren kan på grund af teknik eller andet være tvunget til at ændre funktioner ved digitalt indhold, der leveres over en vis periode. Disse ændringer er ofte til forbrugerens fordel, da de forbedrer det digitale indhold. Aftaleparterne kan derfor lade aftalen indeholde bestemmelser, der tillader leverandøren at foretage ændringer. Hvis disse ændringer har en negativ indvirkning på forbrugerens anvendelse af det digitale indholds primære funktioner, kan de imidlertid forrykke balancen i aftalen eller ydelsen i en sådan grad, at forbrugeren ikke ville have indgået aftalen med den nye ordlyd. I de tilfælde bør ændringerne derfor være underlagt visse betingelser. (46) Konkurrence er et vigtigt element i et velfungerende digitalt indre marked. For at stimulere denne konkurrence bør forbrugere gives mulighed for at benytte konkurrencedygtige tilbud og skifte mellem leverandører. For at få dette til at fungere i praksis bør de kunne gøre dette uden at blive hæmmet af juridiske, tekniske eller praktiske hindringer, herunder aftalemæssige betingelser eller mangel på midler til at downloade alle de data, som forbrugeren har uploadet eller fremstillet ved hjælp af det digitale indhold, eller som er genereret gennem forbrugerens anvendelse af det digitale indhold. Det er dog også vigtigt at beskytte eksisterende investeringer og tilliden til indgåede aftaler. Forbrugerne bør derfor gives ret til at ophæve langsigtede aftaler under visse afbalancerede betingelser. Dette udelukker ikke, at forbrugeraftaler kan indgås for længere perioder. Forbrugeren bør dog være berettiget til at ophæve en aftale, der, aftaleforlængelserne iberegnet, varer over 12 måneder. For at forhindre omgåelse af denne ret bør retten gælde for enhver aftale, der medfører, at forbrugeren bindes af aftalen i mere end 12 måneder, uanset om aftalen er tidsubegrænset, forlænges automatisk eller følger en overenskomst, som parterne indgår efterfølgende. (47) Manglende overensstemmelse af det endelige digitale indhold ved leveringen til forbrugeren skyldes ofte ét af leddene i transaktionskæden fra den oprindelige udvikler til den endelige leverandør. Selvom den endelige leverandør bør være erstatningsansvarlig over for forbrugeren i tilfælde af manglende overensstemmelse med aftalen mellem disse to parter, er det vigtigt at sikre, at leverandøren har tilstrækkelige rettigheder over for de forskellige led i kæden af transaktioner for at dække hans ansvar over for forbrugeren. Det bør dog være op til den gældende nationale lovgivning at identificere de led i transaktionskæden, som den endelige leverandør kan gøre regres imod, og de betingelser og retningslinjer, der gælder for sådanne tiltag. (48)
|
maalfrid_944cfd9ecafaedaa59b9eafe04042f5e2258cc15_5
|
maalfrid_hivolda
| 2,021
|
no
|
0.639
|
Kurset er utvikla for å hjelpe skuleleiarar å møte samfunnet sine forventningar til utdanning og utdanningskvalitet. Samstundes som samfunnet endrar sine forventningar, skjer det omorganiseringar på kommune- og fylkesnivå. Følgjene er at støtteapparatet vert bygd ned og skuleleiarane får eit større ansvar. Kurset er meint å gi nytilsette ei starthjelp – ei plattform. Utgangspunktet er "Ledelseutvikling i skolen (LUIS) - Forventninger til skoleledelse" (KUF 2000) der visjonen om den lærande, utviklingsorienterte og samarbeidande skulen vert framheva. Hovudmålet med kurset er å utvikle handlingskompetanse hjå skuleleiarane. Dette vert gjort ved å skape kunnskapar og reiskapar for å utvikle ferdigheiter i analyse og refleksjon som grunnlag for handling Kurset skal gi eit godt grunnlag for både å leie prosessar og å setje i verk tiltak på eigen skule. Dette vil ein gjere ved å hjelpe deltakarane til å byggje eit godt fundament for det å vere leiar. Dette krev at kursinnhaldet i så stor grad som råd må vere relevant i arbeidssituasjonen. Kurset rettar seg mot nytilsette leiarar i grunnskule, vidaregåande skule, pedagogiskpsykologisk teneste og (fylkes) Kurset er bygd opp rundt sju samlingar over tre semester med eit samla omfang på om lag 100 timar. I tillegg til samlingane kjem deltakarane sitt arbeid utanfor samlingane. Deltakarane blir delt inn i støtte-/ nettverksgrupper. Desse vil bli brukt både på og mellom samlingane. Arbeidet på samlingane vil veksle mellom faglege innspel, praktiske øvingar og drøftingar i grupper. Fronter vert nytta som arena for deltakarane, førelesarar og fagansvarleg mellom samlingane, samstundes som det vert venta at deltakarane nyttar eigen arbeidsstad som arena for konkret utprøving av det som vert teke opp.
|
maalfrid_22422b0d2a0a36ff65a6f9c2765336bb3544a7d2_29
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.843
|
36 2012–2013 Beredskap mot pandemisk influensa utbredt, dvs. å betrakte alle de reisende som mistenkt smittede og holde dem atskilt fra andre i en tid svarende til inkubasjonstiden for å se om de blir syke eller ikke. Dette er et betydelig mer inngripende tiltak, og det blir i lengden vanskelig å gjennomføre. Dessuten forutsetter tiltaket at man har stadig oppdatert kunnskap om hvilke land som er rammet av epidemien. Ellers må man ha karantene for alle tilreisende uansett opprinnelse. Under 1918-pandemien ble et slikt tiltak iverksatt av flere øystater. I Australia ble alle ankommende skipspassasjerer holdt i karantene i sju dager. Epidemien ble trolig forsinket i tre måneder på denne måten. Madagaskar forsinket den ett år, og Amerikansk Samoa unngikk den helt. Forsøk på karantene for å hindre 1918-pandemien å spre seg på land hadde liten suksess, blant annet mellom delstater i Canada og i Australia. Etter 1957-pandemien konkluderte WHO med at karantenetiltak hadde vært uten effekt og bemerket: "It seems that if such measures are to be effective, they must be very severe (…) a high price to pay for a few additional weeks freedom from the disease". De siste tiårene har internasjonal reisevirksomhet og handel økt sterkt i omfang. Fullstendig stenging av grensene for å holde en influensaepidemi unna kunne tenkes å være effektivt, men vil være svært vanskelig å gjennomføre annet enn i øystater. Dessuten vil det lamme nødvendig import og eksport av varer. Reiserestriksjoner for influensasyke personer er et enklere og mindre kontroversielt tiltak. Man ber jo allerede nå influensasyke å holde seg hjemme. Nytten av tiltaket begrenses imidlertid av at mange reisende kan være i inkubasjonsfasen eller ha så få symptomer at de ikke forstår at de har influensa. Medisinsk undersøkelse eller temperaturmåling ved avreise kan fange opp bare noen av disse. Samlet sett har grensetiltak og reiserestriksjoner en veldig ufordelaktig balanse mellom nytte og kostnad i å begrense internasjonal spredning av influensa. Det internasjonale helsereglementet (IHR 2005) – en folkerettslig avtale i regi av WHO – regulerer bl.a. tiltak for å motvirke internasjonal smittespredning. Formålet er å motvirke smittespredning uten at land enkeltvis iverksetter unødvendige hindringer for handel og reising for å søke å hindre import av smitte. Avtalen trådte i kraft i juni 2007 og er på smittevernområdet (B- beredskap) inntatt i norsk rett gjennom smittevernloven, helseregisterloven og helseberedskapsloven, i tillegg til IHR-forskriften som gir utfyllende bestemmelser. Etter IHR-reglementet kan WHO erklære en epidemi eller annen hendelse for å være en internasjonal folkehelsetrussel ("public health emergency of international concern") og utstede anbefalinger til verdens land om tiltak, herunder grensetiltak. Landene er forpliktet til å følge anbefalingene og kan heller ikke gå lenger enn disse uten å gi WHO en formell, helsefaglig begrunnelse for hvorfor det anses for å være nødvendig. Allerede 25. april 2009 erklærte WHO at 2009- pandemien var en internasjonal folkehelsetrussel. To dager senere kom anbefalinger med hjemmel i IHR til alle land om ikke å stenge grenser eller nekte noen å reise, men at det var fornuftig at personer med influensa ikke reiste, og at personer som ble syke etter en reise, kontaktet helsetjenesten. På EU-plan arbeides det med en ny beslutning om alvorlige, grensekryssende helsetrusler, som ventes vedtatt av Rådet og Parlamentet i 2013. Forslaget er i hovedsak hjemlet i artikkel 168 i TEUV. Beslutningen kan bli en del av EØS-avtalen. Både 2009-pandemien og det store E coliutbruddet med start i Tyskland i 2011 har vært en viktig bakgrunn for forslaget til beslutning. Formålet med rettsakten er å strømlinjeforme og styrke EUs kapasiteter og strukturer for å møte alvorlige grensekryssende helsetrusler av alle typer. Beslutningen skal dekke alle kategorier av grensekryssende trusler mot helsen av biologisk, kjemisk og miljømessig opprinnelse, i tillegg til helsetrusler av ukjent opprinnelse. Trusler mot helse forårsaket av stråling er unntatt, fordi det innenfor det feltet allerede finnes et etablert system på europeisk plan. Hovedpunktene i forslaget er: – å bedre koordineringen av landenes beredskapstiltak. – å gi Helsesikkerhetskomitéen et formelt hjemmelsgrunnlag og mandat for at den skal kunne gis en koordineringsrolle for EUs beredskap og respons mot alvorlige, grensekryssende helsetrusler. – å utvide varslingssystemet for smittsomme sykdommer til å gjelde for alle alvorlige grensekryssende helsetrusler, med unntak av stråling. 2 European Commission. Proposal for a decision of the European Parliament and of the Council on serious crossborder threats to health. http://ec.europa.eu/health/ preparedness_response/policy/hsi/index_en.
|
wikipedia_download_nbo_Åsli gravplass_531385
|
wikipedia_download_nbo
| 2,021
|
no
|
0.764
|
'''Åsli gravplass''' eller '''Åsli kirkegård''' er en gravlund i Nordre Land kommune i Innlandet. Den ligger i Åslibygda, en fjellgrend i Nordsinni. Gravplassen ligger på høyre side av Veståsvegen når man kommer fra Baggerudmoen, rett før man passerer gårdene i bygda. Ved inngangen til gravlunden står et redskapshus/klokketårn (ofte omtalt som kapell). Det ble oppført i 1924. * Kart over Åsli gravplass (Allslekt.org) * Nordre Land kirkelige fellesråd:
|
hardanger_null_null_19730113_61_3_1_MODSMD_ARTICLE1
|
newspaper_ocr
| 1,973
|
no
|
0.518
|
Odda formannskap har kløyvd seg i spørs målet om Odda skal ta stode til spørsmå let om Veig bør takast ut or verneplanen eller ikkje. Som meldt i onsdagsavisa, har Gunnar Fjæra jr. I framlegget til varaordførar Alv Medhus heiter det: «Ein vil visa til liknande sak i Odda kom mune, Roldal Suldal Kraft sin søknad av 14/7 -71 for konsesjon til vidare utbyggjing av Røldals vassdraget, Middyr-Nup. Etter ovennemde verneplan ligg dette området innanfor denne planen. Ei samrøystes konsesjonsnemnd og eit samrøystes kommunestyre vedtak av 20/12 -71 rår til at konsesjon vert gjeven, og at Middyr-Nup vert trekt ut av verneplanen. Ein kan ikkje sjå at korkje Ullensvang kommune eller andre har hatt noko å merkja til Odda kommune sitt vedtak i dette høve. Det er difor ingen grunn for Odda kommune til å blanda seg inn i Ullensvang kommune sine rådgjerder når det gjeld verne planen innan deira distriktspo litiske område. varaordførar Alf Medhus, vart det gjeve 5 røyster for Fjæra og 6 røyster til Medhus sitt framlegg. Truleg vil saka no verta lagt fram i kommunestyret. svært, viktig at alle tiltak vert gjorde for å verna om denne 1 på ein slik måte at det kan vera " ei livskraftig villreinstamme på vidda. Ein vil i denne samanheng slå fast, at dei organ som best kan vareta distrikta sine inter esser på dette området, er dei lokale styresmakter, nemleg fjell styra i Eidfjord, Ullensvang, Od da og Røldal. Desse fjellstyra har einskildsvis og i godt sam arbeid seg imellom fullt ut teke omsyn til dei lokale og regionale rettar og naturherlegheiter på ein slik måte at dei best tener den lokale og ålmente befolkning. Ein vil og i denne samanheng streka under det store arbeid og initiativ som Odda Jakt og Fiske lag har synt, og det verdfulle samarbeid med fjellstyra som er kome i gong i samband med det kultiveringsarbeid som vert gjort på Vidda. Vitskaplege granskingar som vert gjorde i denne samanheng har sitt store verde, men må sjåast som ein lekk i det arbeid som er nemnt ovenfor. Denne granskinga skal gå føre seg over eit lengre tidsrom, og det kan vera uheldig på eit for tidleg ! tidspunkt å dra slutningar som seinare kanskje kan visa seg å vera noko for lite underbygde. Ein vil her gjera merksam på at når det gjeld Nasjonalpark på Hardangervidda så har Odda Fjellstyre vist stor interesse og initiativ i saka. Fjellstyra gjeng inn for at det vert oppretta ein Nasjonalpark i dei sentrale delar av vidda». Jakob Raaen endra ein del på Fjæra jr. sitt framlegg og Fjæra sa seg samd i desse endringane. Ved alternativ røysting fekk altså Medhus 6 røyster for sitt og Fjæra jr. 5 røyster for sitt fram legg. Med til saka høyrer og at Ullens vang Arbeiderparti sist laurdag hadde eit møte i Eidfjord for , å drøfta det forslag til uttale ; som Fjæra jr. i Odda fromannskap. Frå møtet i Eidfjord vart det sendt eit skriv til Odda herreds Arbeiderparti der ein ba om at Odda kommune ikkje vedtek ein uttale som kan skada interessene til Ullensvang.
|
maalfrid_9af56cacdc86f06944be24990f9b46cfb6ae6d7d_152
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.893
|
2012–2013 155 Diskrimineringslovgivning (diskrimineringsloven om seksuell orientering, likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) kommuner, kommuner, næringsliv eller enkeltpersoner. Det må antas at arbeidsgivere i offentlig og privat sektor i noen flere tilfeller enn i dag må betale erstatning ved diskriminering på grunn av etnisitet, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering, alder mv., og at offentlige myndigheter, private virksomheter og enkeltpersoner i noen flere tilfeller enn i dag må betale oppreisning ved diskriminering på grunn av kjønn på andre områder enn i arbeidslivet. En nytteeffekt vil være at arbeidsgivere og andre skjerper sin aktsomhet slik at diskriminering unngås. Departementet foreslår en rett for arbeidstaker til å få lønnsopplysninger ved mistanke om lønnsdiskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Denne retten lovfestes i diskrimineringslovene. Større åpenhet om lønn har som mål å gi bedre håndheving av forbudet mot diskriminering. Styrket vern mot lønnsdiskriminering kan få samfunnsøkonomiske konsekvenser, og noen økonomiske og administrative konsekvenser for den enkelte virksomhet. Tillitsvalgte har allerede innsyn i lønn i forbindelse med lønnsforhandlinger. I statlige, kommunale og fylkeskommunale virksomheter er opplysninger om lønn offentlige for alle arbeidstakere. Dette gjelder imidlertid bare bruttolønnen, og ikke kriteriene for lønnsfastsettelsen. Det kan ikke utelukkes at en plikt for arbeidsgivere til å opplyse om lønn ved mistanke om lønnsdiskriminering vil kunne innebære noe administrativt merarbeid for virksomhetene. Dette gjelder først og fremst i privat sektor. Det lar seg ikke anslå hvor store disse utgiftene vil bli. Det antas imidlertid at forslaget ikke vil ha administrative konsekvenser av vesentlig betydning. Åpenhet om lønn skal være et verktøy for likelønn og kan følgelig få konsekvenser for kvinners lønnsutvikling. Forslaget kan derfor innebære økte personalkostnader for arbeidsgiver dersom det fremmes nye lønnskrav eller det viser seg at avlønningen er i strid med retten til likelønn. Arbeidsgiver kan velge flere måter å møte nye lønnskrav på, enten ved å øke personalkostnadene eller ved omdisponering innen eksisterende budsjettrammer. Det lar seg ikke gjøre å anslå størrelsen på eventuelle økte personalkostnader. Det vil fortsatt være partene i forhandlinger som bestemmer lønn, og ikke domstoler og jurister. En ny plikt for arbeidsgiver til å gi opplysninger om lønn ved mistanke om diskriminering vil ikke endre balansen mellom retten til likelønn og retten til frie forhandlinger og det norske systemet for lønnsdannelse. Opplysninger om egen lønn i forhold til en kollegas lønn kan imidlertid gi kvinner en sterkere rolle i lokale lønnsforhandlinger. Med åpenhet og kunnskap om egen og andres lønn blir det lettere å argumentere og å oppnå resultater gjennom forhandlinger. Dette er en legitim konsekvens og i tråd med prinsippene for fri lønnsdannelse gjennom forhandlinger. I tillegg til målet om å hindre lønnsdiskriminering, vil en reduksjon av lønnsforskjellene ha mange typer konsekvenser for økonomien og arbeidsmarkedet. Slike konsekvenser er knyttet til arbeidstilbud og lønnsdannelse. En analyse utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2008 viste at dersom kvinner og menn får samme lønnsmessige avkastning av utdanning og erfaring, så vil kvinners arbeidstilbud og lønn øke. Det var på oppdrag av Likelønnskommisjonen at SSB gjennomførte en analyse av konsekvensene av et forslag om innstramming av håndhevingen av likelønnsbestemmelsen i Lov om likestilling mellom kjønnene (NOU 2008: 6 Kjønn og lønn, Vedlegg 2. Virkninger av to tiltak for mindre lønnsforskjeller mellom kvinner og menn). Likelønnskommisjonen foreslo blant annet en styrking av Likestillings- og diskrimineringsombudet, presisering av innholdet i plikten til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling, herunder likelønn, og en plikt til å utarbeide lønnsstatistikk fordelt på kjønn og stillingsgrupper. Utgangspunktet var at en styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillingsloven vil føre til at kvinner og menn får likere lønn når denne er korrigert for utdanning, erfaring og ansvar. Lønnsforskjellene kan reduseres på tre måter: 1) kvinnene får økt lønn, 2) mennene får redusert lønn eller det kan skje en 3) kombinasjon av variantene 1) og 2).
|
maalfrid_9264f21c8747ae61a7e9d63ef9a4d866aa00814e_5
|
maalfrid_fylkesmannen
| 2,021
|
no
|
0.485
|
Føresegna gjev ein generell heimel for oreigning til andre vassdragstiltak som ikkje er omfatta av nr. 29, 47, eller 50-53. Føresegna skal sikre at det finst heimel for oreigning for alle vassdragstiltak som det kan vere aktuelt å utføre i medhald av vassressurslova. Fylkesmannen har vurdert om kommunen har høve til å ta med oreigningslova § 2 nr. 54 sjølv om dei ikkje veit om tiltaket nødvendiggjer samtykke til oreigning etter denne føresegna. Føresegna viser at lovgjevar har meint å opne for oreigning til fordel for alle vassdragstiltak som skal gjennomførast i medhald av vassressurslova. Tiltaket fell inn under dette. Det er derfor ikkje nødvendig med ei nærare utgreiing av kva del av tiltaket som treng samtykke etter oreigningslova § 2 nr. 47 og kva del av tiltaket som treng samtykke etter oreigningslova § 2 nr. 54. Avgjerande vil uansett vere om vilkåra i oreigningslova § 2 andre ledd er oppfylt for oreigning av tiltaket sett under eitt. Det er eit vilkår for oreigning etter oreigningslova § 2 andre ledd at inngrepet "tvillaust er meir til gagn enn skade". Det må liggje føre ei vesentleg overvekt av relevante fordelar sett opp mot den skaden vedtaket medfører for dei som vedtaket rettar seg mot. Relevante fordelar er allmenne samfunnsinteresser, og ikkje Vik kommune si subjektive interesse i å få oreigna til neddemming av kraftverket. Kommunen meiner at ombygging og neddemming av dammen i Høgretjørni er nødvendig for å sikre ei stabil vassforsyning til brukarane og samtidig hindre unødig stor nedtapping av Langevatn og Husatjørni i periodar med tørke. Det er i samfunnet si interesse å få gjennomført tiltak som skal sikre ei stabil vassforsyning og hindre unødig stor nedtapping av vatn i tørkeperiodar. For stor nedtapping av vatn kan vere skadeleg for naturmiljøet. Tiltaket medfører at noko av arealet til grunneigarane vert neddemt. Kommunen viser til at det i hovudsak er snakk om myr og berg med små og ubetydelege innslag av skog. Grunneigarane meiner at tiltaket medfører eit stort inngrep i det naturskjønne terrenget. Det vert også vist til at tiltaket vil stenge for hytteutbygging og tilkomsten til det privateigde fiskevatnet. Det ligg også ei samfunnsinteresse i å verne naturen mot inngrep. Omsynet til naturen må derfor vegast opp mot omsynet til ei stabil vassføring. Frå før ligg det ein gamal murdam i utløpet av Høgretjørni, og det er installert eit tapperøyr med ventil gjennom dammen. Området er dermed ikkje urørt. Det vert søkt om klausulering av nødvendige areal for dammen med innretningar. Tiltaket medfører at rundt 3 dekar til vert sett under vatn. I tillegg kjem området der innretninga skal plasserast. Omsynet til naturen kjem ofte i strid med eit ønske om moderne infrastruktur og utvikling. Ei stabil vassføring er viktig for blant anna liv, helse og jordbruk. Det skal mykje til før omsynet til naturen skal gå framom viktige omsyn som liv og helse. Vidare vert ulempene for naturen avbøtt ved at kommunen vil sikre mot utrasing/utvasking med adekvate tiltak dersom det oppstår erosjon i kantane. Tiltaket vil også hindre for stor nedtapping av vatn i tørkeperiodar, som kan vere skadeleg for naturmiljøet. Fylkesmannen viser vidare til NVE sitt skriv av 11.05.2010, der det framgår at NVE meiner at tiltaket ikkje vil påverke utøvinga av friluftsliv i området. Grunneigarane viser til at tiltaket også får økonomiske konsekvensar for dei. Det vert spesielt vist til at inngrepet kan hindre hytteutbygging, og at dei meiner dei har krav på å få erstatta sjølve vassressursen. Området er i kommuneplanen avsett til LNF-formål, med eit generelt forbod mot bygging som ikkje er nødvendig for stadbunden næring. Utbygging av hytter er ikkje nødvendig for stadbunden næring.
|
maalfrid_9528a836898513e256309340d6ba06b63a2935f4_42
|
maalfrid_regjeringen
| 2,021
|
no
|
0.858
|
Bemanning, ledelse og organisasjon Bruk av vikarer Helse Vest RHF rapporterer på vegne av de regionale helseforetakene: Arbeidet følges opp av de regionale helseforetakene i fellesskap. Helse Vest RHF har fått ansvaret for koordineringen. Det er levert rapport til Helse og omsorgsdepartementet i tråd med oppdraget. Inkluderingsdugnad Helse Nord RHF rapporterer på vegne av de regionale helseforetakene: Arbeidet følges opp av de regionale helseforetakene i fellesskap. Helse Nord RHF har fått ansvaret for koordineringen. Det er utarbeidet felles plan med tiltak, arbeidsformer og rutiner for å nå målene i Inkluderingsdugnaden. Planen ble etter en forankring i AD møte sendt som en løypemelding til HOD i november 2019. Arbeidet startet med felles innspillsseminar i Bodø i juni 2019. Etter det ble det etablert en møtestruktur med faste månedlige arbeidsgruppemøter både tverregionalt og i regionalt. Planen er fortsatt under utvikling og inneholder så langt en oversikt over status i regionenes arbeid, i tillegg til ulike milepæler for tiltak som kan bidra til at minimum 5% av alle nytilsettinger fyller kravene til nedsatt funksjonsevne, og/eller hull i CV-en. I samarbeid med HOD er også KMD og AMD invitert til dialogmøter for erfaringsutveksling og felles tilnærming til godt samarbeid med viktige aktører som NAV og DFØ. I tillegg til den tverregionale arbeidsgruppa er det opprettet regionale prosjekt som skal sikre operasjonalisering av rapporteringsløsninger, trainee ordninger og pilotering av ulike tiltak. Arbeidet videreføres i 2020. Oppfølging av undersøkelsen ForBedring Helse Vest RHF rapporterer på vegne av de regionale helseforetakene: Arbeidet følges opp av de regionale helseforetakene i fellesskap. Helse Vest RHF har fått ansvaret for koordineringen. Dei regionale helseføretaka har alle gjennomført ForBedring 2019 i samarbeid med Helsedirektoratet og i samsvar med spesifikasjoner definert i nasjonal bestillingsrapport «ForBedring – kartlegging av sikkerhetskultur i spesialisthelsetjenesten».
|
maalfrid_512e5569f0561567bb954ac34f117da63efd79db_42
|
maalfrid_nve
| 2,021
|
en
|
0.208
|
Material Un.Weigth Fi no c Aa Ad Ap AltGw Ru-factor PWPress. [I] Leire Fyllmasse 1 18.50 35.0 0.0 0.00 0.00 0.00 Leire 2 19.50 100 0.66 0.34 0.00 0.00 0.00 Kvikkleire 3 19.50 [ -profil 100 0.66 0.34 0.00 0.00 0.00 [I] Leire Leire 4 19.50 [ -profil 1.00 0.66 0.34 0.00 0.00 0.00 Morene 5 20.00 38.0 0.0 0.00 0.00 0. NGI (+47) 22 02 30 00 F: (+47)
|
friheten_null_null_20091209_69_36_1_MODSMD_ARTICLE25
|
newspaper_ocr
| 2,009
|
no
|
0.843
|
Laks med lakselus. (Foto: Miljøstatus) Noen går over lik for å øke sin profitt. Av Stig Ødegaard. Erling Lorentzen har sagt, og muligens trodd, at han var i Brasil og drev nær mest u-hjelp og bistandsarbeide. Nå har forsyne meg Jens Ulltveit-Moe tenkt sosiale tanker og skal gjøre det samme på Filippinene! Han sammenligner demonstrasjonene på Filippinene med Alta-motstanden. Så vidt jeg vet ble det ikke brukt utstrakt korrupsjon, bestikkelser, mord, osv. i Altasaken. Det viste seg i ettertid at ak sjonistene hadde rett, at dette var et feil slått prosjekt. Når urbefolkningen på Mindoro, mange analfabeter, får førelagt et dokument på engelsk og må signere med fingerav trykk, og får to kilo.ris, må en begynne å lure på hvor stor kynisme som ligger bak. Hvem skaffer disse menneskene nye ei endommer, hus, osv etterpå? Ingen! Er det gruveselskapets mafiaagenter som får lide av giftproblemer og forurensing? Sentralmyndignetene på Filippinene har fullstendig overkjørt lokalmyndighetene som er sterkt imot gruveprosjektet.
|
maalfrid_37d45aa97d6dead3490b227ccc6e763725d84468_22
|
maalfrid_uio
| 2,021
|
en
|
0.971
|
during legislative votes. It seems that the effectiveness of the guillotine—and to a lesser extent the package vote—is conditional on the size and the reliability of the governing majority in the Assembly. This last finding supports our third hypothesis, which stated that restrictive legislative procedures would be most effective when the governing coalition was weak. This paper had two primary objectives. First, to estimate the legislative stability of the governing coalition during the Fifth Republic, and second to evaluate whether restrictive legislatives procedures—i.e. the package vote and confidence vote (guillotine)—were effective in promoting government stability in the Assembly. Our analysis has confirmed that majority party support has not always been strong between 1959 and 2012. More precisely, we found that smaller coalition partners were less likely to support their party, and that this was especially true when the government could rely on a large majority in the National Assembly. Not surprisingly, we also confirmed that the usage of the confidence vote procedure (or the guillotine) increased the likelihood that government supporters would vote with their party in the legislature. On the other hand, we found that the usage of the package vote was associated with lower levels of party unity. This last result is counter to our theoretical expectations, which predicted that both the package vote and the guillotine would be used by the government to enforce discipline within the majority. Perhaps Huber (1996a: 20) is right in that both of these procedures are not interchangeable. They each have different theoretical, and ultimately, empirical implications. One can be used explicitly to enforce discipline and our results show that it is very effective in this regard. The other can be thought of as a device to protect coalition agreements, and to prevent obstruction within the legislature (Huber, 1996a: 108).
|
nordlandsavis_null_null_19530828_60_64_1_MODSMD_ARTICLE21
|
newspaper_ocr
| 1,953
|
no
|
0.77
|
Fredag 21. hadde Nesna hcrred styre møte under ledelse av ordfører Einar Enga. -- Følgende saker ble bl. a. behandlet. MoteßodtßJßrelse for medlemmene i likninga- Øog overlikningsnemda. Denne sak forelå til ny behand ling, men herredstyret vedtok å ut sette den i det pålaes formannska pet å utrede spørsmålet Ny kirkegård i Låvong. Til ny behandling forelå oven nevnte sak. — Enst. vedtokes at kommunen kjøper 1 dekar land hos Vollert Mikalsen, Låvong, til en pris av kr. 1200,— til anlegg av kirke gård for Sørlandet krets. Stormskadebidrag Følgende fikk herredstyrets an befaling for sine søknader til Na turskadefondet ang. stormskader — uten at det kunne ytcs distrikts bidrag: John Mikalsen, Sørsjona, skade på robåt 9/3—53, kr. 300,—. Aksel Vollen, Øbø, skade på sommerfjøs 9/3—53, kr. 1490,—. Anders Mik kelborg, Øbø, skade på robåt, kr. 450,—. Konrad Nilsen, Flostrand, skade på sommerfjøs, kr. 1232,04. Ole Hansen, Flostrand, skade på fjøset, kr. 342,26. Lån til nybygg — Nesna skole. Referertes vedtak om finansi eringsplan, fylkesmannens anmerk ninger til vedtaket samt byggenem das skriv av 30/7—53 om lånespørs målet Øog formannskapets tilråing. Enst. vedtak: Nesna kommune søker opptatt et lån i Norges Kom munalbank på kr. 545 000, til ny bygg av skole i Nesna krets, som også er øvingsskole for Nesna off. Lærerskole. Trafikken på Nesna dampskipskai. Referertes skriv av 24/6 —53 fra dampskipsekspeditørene Zahl Øog Walnum angående politivedtektene. Enst. vedtak: Herredsstyret hen viser til lensmannens uttalelse, hvor det fremgår at det ikke er påkrevet å skjerpe politivedtektene. Kafebevillinger. Hjerdis Pedersen, Sørsjona, søker om bevilling til kafedrift på Sjon fjellet i sommermånedene. — Enst. vedtak: Bevilling gis Øog gjelder ut 1953 Øog under forutsetning av hel serådets pålegg om lokale m. v. føl egg. Arthur Øog Ingvald Sjoiisti, Sør sjona, søker cm bevilling til kafe drift på Sjonfjellet. — Enst. vedtak: Bevilling gis Øog gjelder ut 1953 Øog under forutsetning av at helserå dets pålegg om lokale m. v. følges. Skogsveg Nordsjona— Helga vatn. Søknad fra oppsitterne i Nord sjona om bidrag til opparbeidelse av skogsveg til Nedre- Øog Øvre Helgåvatn. — Enst. vedtak: Her redsstyret søker på nytt Helgeland skogkontor om å utvirke at det blir tildelt størst mulig bidrag av staten til opparbeideise av skogsveg Nord sjona- -Helgåvatn for utnyttelse av skogen ved Helgåvatnene. Neilkjorselen til Sørsjona kai. Referertes utskrift av skjønn holdt i Sørsjona den 19/8 —53 om avståelse av grunn til veien ned til kaia. Skjønnet har sått erstatningen til kr. 500,—. Saka utsettes til ankefristen er utløpet. Erstatning for steinbrudd. Søknad fra Even Sjonsti, Sørsjona om erstatning for grunn til stein brudd Øog jordødeleggelser av stein sprut under uttaking av stein til veigrus til anlegget Myklebustad — Langset. er statning på kr. 2500,00 samlct til utgangen av 1953. Enst. vedtak: Kravet anses uri melig når en tar i betraktning den kontrakt som foreligger i anledning grunnavståelse til nevnte vei. Kom munen anser seg ikke rettslig for pliktet til å yte erstatning, men på grunn av de særlige skader som her er forvoldt, kan det komme på tale med en rimelig billighetscrstatning. Ansettelse av herredsagronom. Ref. soknader Øog attestavskrifter sam jordstyrets innstilling. — Enst. vedtokes. å innstille følgende: 1) Rolf Eggen, Ogndal, 2) Tor Dalen, Sandnessjøen, 3) Asbjørn Varde haug, Frol, 4) Ole Mjoen, Seljord. Stiliingen settes i lønnsklasse 8 et ter Statens lønnsregulativ. Anvisningsmyndigheten for kirkebudsjettct. Det vedtokes enst. at anvisnings myndigheten vedrørende kirken, fø res tilbake fra formannen i menig hetsrådet til ordføreren fra 1. juli 1953. Nye likningsreglcr. Etter forslag fra skatteinspektø ren Øog supplerende innstilling fra likningsnemnda, vedtokes enst.: — Skatteinspektørens forslag supplert av likningsnemndas innstilling ved tas som likningsregler for Nesna kommune. Bevillinger for kjoring med motorvogn. Ordføreren refererte diverse søk nader om bevillinger Øog skriv fra samferdselskonsulcnten i Nordland. Enst. vedtak: Det henstilles til sam ferdselsnemnda å opprette følgende bevillinger: 1 for Aust-Tomma, fo relopig for traktor. 1 for Låvong (Sørlandet krets) foreløpig for traktor, Øog 1 for Handnesøya, laste bilbevilling i tillegg til den som er før, da det anses ior å være behov i'or enda en, Øog at beviilingcne ut lyses ledige. Valg. Valg av ett medlem til husmor vikarnemnda i stedet for Eldbjørg Friis-Gundersen, som er fraflyttet kommunen. Valgt ble: Jørgine Røl våg, Nesna. Badenemnd: Distriktslegen i Nes na, Edvard Kaspersen, Nesna, Øog Aslaug Føllesdal-Refsnes, Nesna. Valg av ett medlem i dyrevern nemnda i stedet for Reidar Jensen, som er fraflyttet kommunen. Valgt ble: Sigurd E. Handa, Nesna. (iaranti for lån. Robert Pettersen, øbø, søker om kemmunens garanti for et lån på 6000 kroner i Nesna Sparebank til innkjøp av traktor. — Enst. vedtak: Søknaden oversendes jordstyret til uttalelse om behovet Øog nytten for jordbruket i kretsen, så vil herred styret se med velvilje på søknaden.
|
altaposten_null_null_20070725_39_169_1_MODSMD_ARTICLE29
|
newspaper_ocr
| 2,007
|
no
|
0.612
|
Befolkningen i Kauto keino har et betydelig problem med å etterle ve båndtvangsbestem melsene. Det sier Arild Aaserød, politimes ter i Vest-Finnmark. til denne konkrete episoden. Likevel er han helt klar på hva som er problemet i Kautokeino. Aaserød forsøker mens vi er på trå den å få tak i helgens vakthavende, Alf Johnny Løkke. Løkke viser seg ikke å være tilgjengelig. Mangler kennel - Det er et betydelig løshundpro blem i Kautokeino. bestemmelsene, derfor er dette med løshunder et tilbakeven dende problem. Og vi har ikke noen kennel i Kautokeino, da må man helt til Alta, så dette er et pro blem for oss, sier politimesteren. Han fikk seg forelagt saken der en av de ansatte på kammeret bare ønsket Isak Th. Triumf en fortsatt god dag og deretter slengte på røret, men dette ville han ikke kommentere.
|
maalfrid_b9e4a222b7694d7051a445656ebf6bf5078bef18_51
|
maalfrid_nokut
| 2,021
|
no
|
0.868
|
B&I ligger under , med år 2017 ca. 700 studenter og 45 ansatte. Forskningsaktivitetene drives i tre forskergrupper (Informasjon og samfunn, Metadatabaserte informasjonssystemer, Litteratur- og kulturformidling), tilsvarende de tre forskningsfeltene som er nevnt ovenfor, og teller 20-30 medlemmer hver. De er sammensatt av senior- # og juniorforskere, lærere og doktorgradsstudenter. Det finnes interne forbindelse mellom dem, og noen forskere er knyttet til mer enn én gruppe, noe som kan sees som en strategisk kvalitet. Det er noe uklart når -området inkluderes og når det ikke gjør det. Man benytter betegnelsene B&I og ABI. Vi oppfatter det slik at B&I betegner mens ABI betegner (instituttet). B&I finnes på alle nivåer, samt som enkeltemner for årsstudier og videreutdannelse. Arkiv og dokument som emneområder finnes kun på bachelornivå og som videreutdanningskurs (i Arkivakademiet). Det er uklart i søknaden hvorfor de ikke finnes igjen på høyere nivå. Av søknaden er det vanskelig å se nærmere detaljer, eksempelvis om det finnes en formulert forskningspolitikk/-strategi ved instituttet, og noen (eventuell) forskningsmessig prioritering. Det er uklart angitt hva som prioriteres og konkret hva man forsker på innen de tre forskningsfeltene. Forskningsresultater og lignende kan man lese ut av enkeltforskeres publikasjoner, men gruppene og instituttets forskning fremgår ikke på noe samlet, tydelig vis. Vi etterspurte mer konkret informasjon og fikk supplering (23.8.) som hjalp oss bedømme disse spørsmål (se nedenfor, avsnitt 2.5) Utdannelsene på bachelor- og mastergradsnivå i bibliotek- og informasjonsvitenskap, samt arkivvitenskap, utgjør et grunnlag for ph.d.-utdannelsen (søknad s. 130). Til tross for dette rekrutteres bare en knapp tredjedel av instituttets doktorgradsstudenter fra dets mastergradsprogrammer (jf. Søknad s. 135). «Doktorgradsstudiet i bibliotek- og informasjonsfag har tre kjerneområder: Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning, Litteratur og bruker, samt Bibliotek og samfunn. Hovedfokus i faget ligger på relasjonen mellom et informasjonsorganiserende system, for eksempel et bibliotek i fysisk og digital form, og faktiske og potensielle brukere av dokumentene i systemet» (Søknad s. 215). Utdannelsens sentrale del er en avhandling (monografi eller artikkelbasert) tilsvarende 145 studiepoeng og en kursdel på 35 poeng. Programmet har for øyeblikket 24 doktorgradsstudenter, og har sammenlagt tatt opp 25 i perioden 2013-2016. Den første disputasen fant sted i 2016. Man omtaler to (på andre steder i søknaden ) disputaser 2013-2016, og forventer én i 2017 (vedlegg s. 402). Det er vanskelig å få pålitelig og tilstrekkelig informasjon i vedleggenes prosjekttabeller (s. 279-315). Hva angår pågående doktorgradsprosjekter omtaler B&I (per 9.3.2017) 22 prosjekter – fordelt over de tre delområdene. En del av disse synes samtidig å høre hjemme ved andre institusjoner, og to av dem gjør det delvis. De fleste arbeidene skrives på engelsk (jf. ).
|
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.