NbAiLab/ndla_parallel_paragraphs · Datasets at Hugging Face

id stringlengths 13 22	nb stringlengths 1 14.3k	nn stringlengths 1 14.4k	nb_license stringclasses 8 values	nn_license stringclasses 8 values	nb_creators listlengths 0 7	nn_creators listlengths 0 7
nbnn_article_1787_47	Selvbetjeningskasser kan være en kilde til svinn. Kunder kan enten ubevisst eller bevisst slå inn feil i kassa. En kunde kan for eksempel slå inn avokado som gulrot, og får på denne måten en billigere handlekurv. Tiltak mot svinn ved kassepunktet kan være	Sjølvbeteningskassar kan vere ei kjelde til svinn. Kundar kan anten ubevisst eller bevisst slå inn feil i kassa. Ein kunde kan til dømes slå inn avokado som gulrot, og får på denne måten ei billigare handlekorg. Tiltak mot svinn ved kassepunktet kan vere	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_meta_1787_0	Her skal du lære om svinnhjulet, som viser varens ferd til butikken og gjennom butikken. Figuren starter med bestillingen og slutter ved kassepunktet.	Her skal du lære om svinnhjulet, som viser ferda ei vare gjer til og gjennom butikken. Figuren startar med bestillinga og sluttar ved kassepunktet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_intro_1787_0	Svinn er tap av verdier. Svinn reduserer altså bedriftenes fortjeneste, og tiltak mot svinn er derfor ofte svært lønnsomme. I tillegg er redusert svinn et viktig tiltak for en mer bærekraftig verden.	Svinn er tap av verdiar. Svinn reduserer altså fortenesta til bedriftene, og tiltak mot svinn er derfor ofte svært lønnsame. I tillegg er redusert svinn eit viktig tiltak for ei meir berekraftig verd.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1794_0	Reglene om tyveri finner vi i straffeloven § 321 (om tyveri) og § 322 (om grovt tyveri). Det skilles ofte mellom kundetyveri og personaltyveri.	Reglane om tjuveri finn vi i straffelova § 321 (om tjuveri) og § 322 (om grovt tjuveri). Det er vanleg å skilje mellom kundetjuveri og personaltjuveri.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_intro_1794_0	Tyveri utgjør en stor del av svinnet til handelsnæringen. Årlig stjeles det for flere milliarder kroner fra norske butikker.	Tjuveri utgjer ein stor del av svinnet til handelsnæringa. Årleg blir det stole for fleire milliardar kroner frå norske butikkar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1794_4	En sur og stresset betjening er tyvens venn. Det mest forebyggende tiltaket kan de ansatte stå for, nemlig å alltid smile og si "hei" når det kommer kunder inn i butikken.	Ei sur og stressa betening er tjuvens venn. Det mest førebyggjande tiltaket kan dei tilsette stå for, nemlig å alltid smile og seie "hei" når det kjem kundar inn i butikken.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1789_1	Leverandørene kan gjøre flere typer feil som gir svinn. Her er noen av dem:	Leverandørane kan gjere fleire typar feil som gir svinn. Her er nokre av dei:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_intro_1797_0	Bruk det du har lært om tyveri og andre typer svinn, til å løse oppgavene.	Bruk det du har lært om tjuveri og andre typar svinn, til å løyse oppgåvene.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1794_3	Disse praktiske tiltakene kan butikker bruke for å hindre tyveri:	Desse praktiske tiltaka kan butikkar bruke for å hindre tjuveri:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1789_2	Bedriftene bør derfor sette inn tiltak mot leverandørene for å forebygge svinn. Aktuelle tiltak er å	Bedriftene bør derfor setje inn tiltak mot leverandørane for å førebyggje svinn. Aktuelle tiltak er å	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1794_1	I grove trekk kan vi si at det hovedsakelig er	I grove trekk kan vi seie at det hovudsakleg er	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1787_44	gode personalrabatter eller andre ordninger for ansatte	gode personalrabattar eller andre ordningar for tilsette	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1789_0	Med leverandør mener vi en person eller en bedrift som leverer en vare. Ofte er det slik at leverandøren leverer varer til en detaljhandel, som igjen selger til sluttkunden. I andre tilfeller, som med strøm eller kabel-TV, kan det være at leverandøren leverer direkte til forbrukeren.	Med leverandør meiner vi ein person eller ei bedrift som leverer ei vare. Ofte er det slik at leverandøren leverer varer til ein detaljhandel, som igjen sel til sluttkunden. I andre tilfelle, som med straum eller kabel-TV, kan det vere at leverandøren leverer direkte til forbrukaren.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1787_49	manuelle og selvbetjente kasser ved siden av hverandre, slik at ansatte kan tilby hjelp til kunder i selvbetjeningskassene	manuelle og sjølvbetente kasser ved sida av kvarandre, slik at dei tilsette kan tilby hjelp til kundar i sjølvbeteningskassane	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1787_43	å skape trivsel – ansatte som trives, stjeler mindre	å skape trivsel – tilsette som trivst, stel mindre	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1800_4	Trinn 1: saklig uenighet, diskusjon	Trinn 1: sakleg ueinighet, diskusjon	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1800_2	På tredje trinn er partene sinte på hverandre, og de blander sak og person. De roper til hverandre og kaller hverandre stygge ting. Gamle og uavsluttede konflikter dukker opp. Begge har sluttet å lytte til hva den andre sier. De truer hverandre og krever at den andre skifter mening. Konflikten er fastlåst.	På det tredje trinnet er partane sinte på kvarandre, og dei blandar sak og person. Dei roper til kvarandre og kallar kvarandre stygge ting. Gamle og uavslutta konfliktar dukkar opp. Begge har slutta å lytte til kva den andre seier. Dei truar kvarandre og krev at den andre skiftar meining. Konflikten er fastlåst.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_meta_1794_0	Tyveri er å ta noe som helt eller delvis tilhører en annen. Det skilles ofte mellom kundetyveri og personaltyveri.	Tjuveri er å ta noko som heilt eller delvis tilhøyrer ein annan. Det er vanleg å skilje mellom kundetjuveri og personaltjuveri.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]
nbnn_article_1800_6	Trinn 3: sinne og usaklighet, kjefting	Trinn 3: sinne og usaklegheit, kjefting	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_meta_1797_0	Bruk det du har lært om svinn og tyveri, til å løse oppgavene.	Bruk det du har lært om svinn og tjuveri, til å løyse oppgåvene.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1800_1	På andre trinn har konflikten økt. Partene står på sitt og argumenterer hardt for at de selv har rett. Deres løsning er den som bør velges. Partene prater ofte i munnen på hverandre, og vi ser på kroppsspråket at de er engasjert. De lytter i liten grad til det den andre sier.	På det andre trinnet har konflikten auka. Partane står på sitt og argumenterer hardt for at dei sjølv har rett. Deira eiga løysing er den som bør veljast. Partane pratar ofte i munnen på kvarandre, og vi ser på kroppsspråket at dei er engasjerte. Dei lyttar i liten grad til det den andre seier.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1800_5	Trinn 2: ingen vil gi seg, krangel	Trinn 2: ingen vil gi seg, krangel	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1797_0	Oppgave 1 – individuelt og i klassen Velg en butikk og beskriv hvordan svinn kan oppstå i akkurat den butikken. Foreslå tiltak for å redusere svinnet i butikken. Diskuter forslagene sammen i klassen. Oppgave 2 – i grupper Diskuter hvilke produkter som er mest utsatt for tyveri på salgsflaten i en klesbutikk i en dagligvarebutikk på en bensinstasjon Lag forslag til tiltak for a, b og c. Presenter forslagene for klassen.	Oppgåve 1 – individuelt og i klassa Vel ein butikk og beskriv korleis svinn kan oppstå i akkurat den butikken. Føreslå tiltak for å redusere svinnet i butikken. Diskuter forslaga saman i klassa. Oppgåve 2 – i grupper Diskuter kva produkt som er mest utsette for tjuveri på salsflata i ein klesbutikk i ein daglegvarebutikk på ein bensinstasjon Lag forslag til tiltak for a, b og c. Presenter forslaga for klassa.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1800_8	Diskuter hvorfor det er lettest å løse konflikter på det første trinnet.	Diskuter kvifor det er lettast å løyse konfliktar på det første trinnet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1800_0	På første trinn er personene saklig uenige. De forklarer sine synspunkter på en sak og registrerer at den andre har et annet syn. Partene er ikke uvenner og prøver å lytte til hva den andre mener. De diskuterer og er villige til å finne en løsning.	På det første trinnet er personane sakleg ueinige. Dei forklarer synspunkta sine om ei sak og registrerer at den andre har eit anna syn. Partane er ikkje uvenner og prøver å lytte til kva den andre meiner. Dei diskuterer og er villige til å finne ei løysing.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_meta_1800_0	Konflikttrappen er en modell som forklarer hvordan konflikter gjerne utvikler seg. Det er enklest å håndtere en konflikt på det nederste trinnet i trappen.	Konflikttrappa er ein modell som forklarer korleis ein konflikt gjerne utviklar seg. Det er enklast å handtere ein konflikt på det nedste trinnet i trappa.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1802_7	"Er det deilig med høstferie? (Kanskje får du et svar.) Så hyggelig at dere bruker litt av tida deres her hos oss på Storeby kjøpesenter. Vi vil gjerne ha dere unge som kunder. I dag er det mange her, og H&M ber pent om at dere ikke spiller musikk på telefonen uten ørepropper. Det blir litt mye støy, samtidig som dere sitter rett ved inngangen til butikken. Så i tillegg til at jeg synes det er fint å hilse på dere, må jeg be om at dere slår av musikken og setter dere et annet sted."	"Er det deilig med høstferie? (Kanskje får du et svar.) Så hyggelig at dere bruker litt av tida deres her hos oss på Storeby kjøpesenter. Vi vil gjerne ha dere unge som kunder. I dag er det mange her, og H&M ber pent om at dere ikke spiller musikk på telefonen uten ørepropper. Det blir litt mye støy, samtidig som dere sitter rett ved inngangen til butikken. Så i tillegg til at jeg synes det er fint å hilse på dere, må jeg be om at dere slår av musikken og setter dere et annet sted."	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1800_3	På fjerde trinn er det «krig». Partene slåss og skriker til hverandre. Dersom ingen skiller dem, vil de slåss til en gir seg eller blir skadet. De ser på hverandre som fiender.	På det fjerde trinnet er det «krig». Partane slåst og skrik til kvarandre. Dersom ingen skil dei, vil dei slåst til ein gir seg eller blir skadd. Dei ser på kvarandre som fiendar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1802_1	Vi skal se på et konkret eksempel på hvordan du kan bruke modellen:	Vi skal se på et konkret eksempel på hvordan du kan bruke modellen:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_intro_1789_0	Det er viktig å velge riktig leverandør. Riktig leverandør betyr at butikken får rett vare til rett sted og rett pris.	Det er viktig å velje riktig leverandør. Riktig leverandør betyr at butikken får rett vare til rett stad og rett pris.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1802_2	Du jobber som vekter på et kjøpesenter. Det er høstferie og mye folk på sentret i dag. Du får en telefon fra H&M, som klager på to ungdommer som sitter rett utenfor butikken. De er veldig høylytte og spiller musikk på telefonene sine, og butikken opplever at de er til sjenanse både for kunder hos dem og for andre butikker på sentret.	Du jobber som vekter på et kjøpesenter. Det er høstferie og mye folk på sentret i dag. Du får en telefon fra H&M, som klager på to ungdommer som sitter rett utenfor butikken. De er veldig høylytte og spiller musikk på telefonene sine, og butikken opplever at de er til sjenanse både for kunder hos dem og for andre butikker på sentret.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1805_0	Tips til gjennomføring	Tips til gjennomføring	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1802_14	Dersom dere ble enige i tredje trinn, kan fjerde trinn brukes til å få bekreftet det dere ble enige om, eller eventuelt de delene dere ble enige om, og det som gjenstår av uenighet.	Dersom dere ble enige i tredje trinn, kan fjerde trinn brukes til å få bekreftet det dere ble enige om, eller eventuelt de delene dere ble enige om, og det som gjenstår av uenighet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1802_12	"Jeg skjønner at dere synes det er fint å sitte sammen her og høre på musikk, men som jeg sa, er det ikke et valg dere har. Det er av hensyn til butikken og de andre kundene på sentret. Dere skal få noen valg av meg. Enten kan dere sette dere på Kaffedrøm i andre etasje. Der er det musikk og god kaffe. Eller dere kan sette dere på benken der borte, samtidig som dere slår av musikken. Den siste muligheten er at jeg setter meg mellom dere her og passer på at ingen av kundene blir forstyrret av musikken deres."	"Jeg skjønner at dere synes det er fint å sitte sammen her og høre på musikk, men som jeg sa, er det ikke et valg dere har. Det er av hensyn til butikken og de andre kundene på sentret. Dere skal få noen valg av meg. Enten kan dere sette dere på Kaffedrøm i andre etasje. Der er det musikk og god kaffe. Eller dere kan sette dere på benken der borte, samtidig som dere slår av musikken. Den siste muligheten er at jeg setter meg mellom dere her og passer på at ingen av kundene blir forstyrret av musikken deres."	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1802_4	Du går i normalt tempo fram til ungdommene. Du smiler, sier hei og lar blikket gli over begge to mens du smiler og nikker. Det er viktig at stemmen er vennlig, og at du har kontakt med begge. Ta deg tid, og ha armene åpne, ikke i kors foran kroppen.	Du går i normalt tempo fram til ungdommene. Du smiler, sier hei og lar blikket gli over begge to mens du smiler og nikker. Det er viktig at stemmen er vennlig, og at du har kontakt med begge. Ta deg tid, og ha armene åpne, ikke i kors foran kroppen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]
nbnn_article_1802_10	Konsekvensene må ikke oppfattes som trusler, og det må også være slik at du kommer til å gjennomføre dem. Ikke nevn en konsekvens du vet du ikke vil klare å gjennomføre.	Konsekvensene må ikke oppfattes som trusler, og det må også være slik at du kommer til å gjennomføre dem. Ikke nevn en konsekvens du vet du ikke vil klare å gjennomføre.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1802_13	Dersom du ikke har klart å løse konflikten etter tredje trinn, er fjerde trinn en form for repetisjon eller en siste runde. Du gjentar alternativene og konsekvensene fra tredje trinn.	Dersom du ikke har klart å løse konflikten etter tredje trinn, er fjerde trinn en form for repetisjon eller en siste runde. Du gjentar alternativene og konsekvensene fra tredje trinn.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1802_15	Du sier:	Du sier:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1802_22	Hvis ungdommene blir sittende, må du da sette deg ned mellom dem. Erfaring viser at å sette seg ned som voksen eller ansatt blant ungdom ofte får fortgang i sakene. Da er det ikke like kult eller interessant å henge der lenger.	Hvis ungdommene blir sittende, må du da sette deg ned mellom dem. Erfaring viser at å sette seg ned som voksen eller ansatt blant ungdom ofte får fortgang i sakene. Da er det ikke like kult eller interessant å henge der lenger.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1802_21	Her må du velge det alternativet du har lagt fram, dersom vedkommende ikke har gjort det du ville han/hun skulle gjøre. Her vil konsekvensen bli en realitet.	Her må du velge det alternativet du har lagt fram, dersom vedkommende ikke har gjort det du ville han/hun skulle gjøre. Her vil konsekvensen bli en realitet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" }, { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" }, { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" } ]
nbnn_intro_1802_0	Her skal vi se på en konkret metode med fem trinn som du kan bruke dersom du skal takle en situasjon der det er risiko for konflikt.	Her skal vi se på en konkret metode med fem trinn som du kan bruke dersom du skal takle en situasjon der det er risiko for konflikt.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]
nbnn_article_1805_1	Diskuter oppgavene i grupper.	Diskuter oppgåvene i grupper.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1805_3	Når alle oppgavene er gjort, lag nye grupper og presenter svarene for hverandre.	Når alle oppgåvene er gjorde, lag nye grupper og presenter svara for kvarandre.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1805_2	Alle tar egne notater.	Alle tek eigne notat.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" }, { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" }, { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" } ]
nbnn_article_1805_7	Hvordan kan konflikter være en trussel mot en medarbeiders sikkerhet?	Korleis kan konfliktar vere ein trussel mot tryggleiken til ein medarbeidar?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1805_5	Hvordan ble disse konfliktene løst?	Korleis blei desse konfliktane løyste?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]
nbnn_article_1805_4	Diskuter konflikter dere har opplevd. Del opplevelsene med de andre i gruppa.	Diskuter konfliktar de har opplevd. Del opplevingane med dei andre i gruppa.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]
nbnn_intro_1800_0	Konflikttrappen er en modell som forklarer hvordan en konflikt gjerne utvikler seg. Det er enklest å håndtere en konflikt på det nederste trinnet i trappen. Da er partene villige til å lytte til hverandre.	Konflikttrappa er ein modell som forklarer korleis ein konflikt gjerne utviklar seg. Det er enklast å handtere ein konflikt på det nedste trinnet i trappa. Då er partane villige til å lytte til kvarandre.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]
nbnn_article_1806_2	Kunden har akkurat gjort det slutt med kjæresten og har kjærlighetssorg. Butikkmedarbeideren i klesbutikken er i ferd med å stenge butikken, og klokken er 18. Butikkmedarbeideren møter kunden og sier: "Vi har dessverre stengt." Kunden blir raskt irritert, stemmen blir ufyselig og usaklig.	Kunden har akkurat gjort det slutt med kjærasten og har kjærleikssorg. Butikkmedarbeidaren i klesbutikken er i ferd med å stenge butikken, og klokka er 18. Butikkmedarbeidaren møter kunden og seier: "Vi har dessverre stengt." Kunden blir raskt irritert og tek ein ufyseleg og usakleg tone.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]
nbnn_article_1806_3	Kunden skal prøve å overtale butikkmedarbeideren til å slippe hen inn i butikken. Butikkmedarbeideren skal kjenne hvordan det er å bli kjeftet på, og skal samtidig prøve ut prinsippene for konflikthåndtering.	Kunden skal prøve å overtale butikkmedarbeidaren til å sleppe hen inn i butikken. Butikkmedarbeidaren skal kjenne korleis det er å bli kjefta på, og skal på same tid prøve ut prinsippa for konflikthandtering.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_intro_1806_0	Rollespill er en god måte å forberede seg på arbeidssituasjoner. Rollespill øker dine ferdigheter når det gjelder å møte konfliktsituasjoner. Ved å gjennomføre rollespill kan du også få økt forståelse som gjør deg bedre forberedt.	Rollespel er ein god måte å førebu seg på arbeidssituasjonar. Rollespel aukar ferdigheitene dine når det gjeld å møte konfliktsituasjonar. Ved å gjennomføre rollespel kan du òg forstå ulike situasjonar betre, som igjen er med på å gjere deg betre førebudd.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1808_3	Det har sjelden noen hensikt å lage beredskapsplaner for uønskede hendelser der risikoen er svært lav. Er derimot risikoen høyere og alle forebyggende tiltak som er innenfor forsvarlige økonomiske rammer (kost–nytte), er gjennomført, må man vurdere å utarbeide beredskapsplaner. Beredskapsplanene må da innføres i organisasjonen, og man må øve på dem. På den måten ivaretar man sikkerheten på best mulig måte.	Det er sjeldan nokon nytte i å lage beredskapsplanar for uønskte hendingar der risikoen er svært låg. Er derimot risikoen høgare og ein har gjennomført alle førebyggjande tiltak som er innanfor forsvarlege økonomiske rammer (kost–nytte), må ein vurdere å utarbeide beredskapsplanar. Beredskapsplanane må då innførast i organisasjonen, og ein må øve på dei. Slik tek ein vare på tryggleiken på best mogleg måte.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1808_11	Risikovurderinger.	Risikovurderingar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_meta_1805_0	Konflikter kan være en stor trussel mot en medarbeiders sikkerhet. Med forberedelser og kunnskap om konflikter har du bedre forutsetninger for å løse dem.	Konfliktar kan vere ein trussel mot tryggleiken til ein medarbeidar. Med førebuingar og kunnskap om konfliktar har du betre føresetnader for å løyse dei.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1808_1	Beredskapsplaner er ofte forankret i lovverk og forskrifter, egne krav, leverandørkrav og forsikringskrav, ofte med henvisninger til risikovurderinger som grunnlag.	Beredskapsplanar er ofte forankra i lovverk og forskrifter, eigne krav, leverandørkrav og forsikringskrav, ofte med tilvisingar til risikovurderingar som grunnlag.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1808_0	Beredskapsplaner bør forankres i risikovurderinger. En risikovurdering avdekker hva man bør utarbeide beredskapsplaner for.	Beredskapsplanar bør forankrast i risikovurderingar. Ei risikovurdering avdekkjer kva ein bør utarbeide beredskapsplanar for.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1808_12	Erfaringsbaserte løsninger. Man har gjennom egne og andres erfaringer funnet det som er den beste løsningen. I offisielle dokumenter kalles det preaksepterte løsninger, det vil si godkjente løsninger som er prøvd ut tidligere.	Erfaringsbaserte løysingar. Ein har gjennom eigne og andres erfaringar funne det som er den beste løysinga. I offisielle dokument blir det kalla preaksepterte løysingar, det vil seie godkjende løysingar som er prøvde ut tidlegare.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" }, { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" }, { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" } ]
nbnn_intro_1805_0	Konflikter kan være en trussel mot en medarbeiders trivsel og sikkerhet. Har du kunnskap om konflikter, og er mentalt forberedt, har du bedre forutsetninger for å løse dem.	Konfliktar kan vere ein trussel mot trivselen og tryggleiken til ein medarbeidar. Har du kunnskap om konfliktar, og er mentalt førebudd, har du betre føresetnader for å løyse dei.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]
nbnn_article_1808_8	Eksempler på uønskede hendelser som hotell har beredskapsplaner for (rekkefølgen er tilfeldig):	Døme på uønskte hendingar som hotell har beredskapsplanar for (rekkjefølgja er tilfeldig):	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1808_5	Tenk på at tiltakene skal stå i stil med risikoen. Det vil si at vi ikke behøver å utarbeide planer som er mer omfattende praktisk og økonomisk enn nødvendig.	Tenk på at tiltaka skal stå i stil med risikoen. Det vil seie at vi ikkje treng å utarbeide planar som er meir omfattande praktisk og økonomisk enn nødvendig.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1805_8	Diskuter hvilken betydning kroppsspråket har for hvordan vi oppfattes av andre. Forklar hvordan kroppsspråket kan påvirke en konfliktsituasjon.	Diskuter kva betydning kroppsspråket har for korleis vi blir oppfatta av andre. Forklar korleis kroppsspråket kan påverke ein konfliktsituasjon.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1808_7	Sikkerhetshåndbøkene til hotellene er ofte basert på erfaringer, risikovurderinger og beste praksis – hva man har erfart er den beste løsningen.	Tryggleikshandbøkene til hotella er ofte baserte på erfaringar, risikovurderingar og beste praksis – kva ein har erfart er den beste løysinga.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_intro_1804_0	Konflikter kan være en stor trussel mot en medarbeiders sikkerhet. Dersom du har kunnskap om hvordan du skal håndtere konflikter og er mentalt forberedt, har du bedre forutsetninger for å løse opp i dem. Denne oppgaven er en del av forberedelsene dine.	Konfliktar kan vere ein stor trussel mot tryggleiken til ein medarbeidar. Dersom du har kunnskap om korleis du skal handtere konfliktar, og er mentalt førebudd, har du betre føresetnader for å løyse opp i dei. Denne oppgåva er ein del av førebuingane dine.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_meta_1804_0	Denne oppgaven handler om å finne fram til mulige konflikter i de ulike lærefagene.	Denne oppgåva handlar om å finne fram til moglege konfliktar i dei ulike lærefaga.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1805_9	Du arbeider som vekter på et kjøpesenter når du ser en beruset, ukjent mann drikke av ei colaflaske med klart innhold.	Du arbeider som vektar på eit kjøpesenter når du ser ein rusa, ukjend mann drikke av ei colaflaske med klart innhald.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_intro_1808_0	Beredskap reduserer konsekvensene av uønskede hendelser. For å finne ut hva vi trenger beredskapsplaner for, vurderer vi risikoen for ulike uønskede hendelser.	Beredskap reduserer konsekvensane av uønskte hendingar. For å finne ut kva vi treng beredskapsplanar for, vurderer vi risikoen for ulike uønskte hendingar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1808_2	Mer om risikovurdering hos Arbeidstilsynet	Mer om risikovurdering hos Arbeidstilsynet	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1809_3	En sikkerhetsorganisasjon kan være sammensatt av følgende nøkkelpersoner (husk at én person i en mindre bedrift kan ha flere av nøkkelposisjonene):	Ein tryggleiksorganisasjon kan vere sett saman av desse nøkkelpersonane (hugs at éin person i ei mindre bedrift kan ha fleire av nøkkelposisjonane):	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1808_10	For beredskapsarbeid fins det mange hjelpemidler, for eksempel førstehjelpskofferter, hjertestartere, kofferter med utstyr for sikring av skadested, signalementsskjema, bombetrusselskjema, anmeldelsesskjema, lommelykter, verneklær og sambandsutstyr. Behovet varierer svært mye fra virksomhet til virksomhet og er avhengig av risikovurderinger. Vi kommer derfor ikke til å gå nærmere inn på utstyr og hjelpemidler her.	For beredskapsarbeid finst det mange hjelpemiddel, til dømes førstehjelpskoffertar, hjartestartarar, koffertar med utstyr for sikring av skadestad, signalementsskjema, bombetrusselskjema, meldeskjema, lommelykter, verneklede og sambandsutstyr. Behovet varierer svært mykje frå verksemd til verksemd og er avhengig av risikovurderingar. Vi kjem derfor ikkje til å gå nærare inn på utstyr og hjelpemiddel her.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1806_1	Velg mellom oppgave A eller B. I begge oppgavene er det viktig at alle tar det de skal gjøre seriøst.	Vel mellom oppgåve A eller B. I begge oppgåvene er det viktig at alle tek det dei skal gjere seriøst.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1806_0	Jobb sammen to og to. Den ene har rollen som kunde, den andre som ansatt.	Jobb saman to og to. Den eine har rolla som kunde, den andre som tilsett.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1809_4	Beredskapsorganisasjonen i et hotell kan se slik ut:	Beredskapsorganisasjonen i eit hotell kan sjå slik ut:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1809_7	Hvordan man former beredskapsorganisasjonen, avhenger av mange elementer, for eksempel	Korleis ein formar beredskapsorganisasjonen, er avhengig av mange element, til dømes	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]
nbnn_article_1809_6	Benbrudd hos en person krever en annen type innsats enn innsatsen ved branntilløp på kjøkkenet under en julebordsmiddag for 200 gjester. Derfor er ulike team knyttet til beredskapsplaner/instrukser.	Beinbrot hos ein person krev ein annan type innsats enn innsatsen ved branntilløp på kjøkkenet under ein julebordsmiddag for 200 gjester. Derfor er ulike team knytte til beredskapsplanar/instruksar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_meta_1806_0	Denne oppgaven er et rollespill i håndtering av to aktuelle konfliktsituasjonar. Rollespill er med på å gjøre deg bedre forberedt til arbeidslivet.	Denne oppgåva er eit rollespel i handtering av to aktuelle konfliktsituasjonar. Rollespel er med på å gjere deg betre førebudd til arbeidslivet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1809_0	I en bedrift som et hotell er det naturlig å ha en sikkerhetsorganisasjon. En sikkerhetsorganisasjon bør bestå av nøkkelpersonell fra bedriften. De arbeider kontinuerlig med	I ei bedrift som eit hotell er det naturleg å ha ein tryggleiksorganisasjon. Ein tryggleiksorganisasjon bør bestå av nøkkelpersonell frå bedrifta. Dei arbeider kontinuerleg med	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1806_4	Butikkmedarbeideren jobber i en lekebutikk på et kjøpesenter. En kunde er beruset og på vei inn i butikken. Butikkmedarbeideren ønsker ikke denne kunden inn i butikken. Oppgaven til butikkmedarbeideren er å hindre kunden i å komme inn i butikken, samtidig som hen prøver ut prinsippene for konflikthåndtering.	Butikkmedarbeidaren jobbar i ein leikebutikk på eit kjøpesenter. Ein kunde er rusa og på veg inn i butikken. Butikkmedarbeidaren ønsker ikkje denne kunden inn i butikken. Oppgåva til butikkmedarbeidaren er å hindre kunden i å komme inn i butikken, på same tid som hen prøver ut prinsippa for konflikthandtering.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1810_7	Når mennesker blir stresset, er det viktig at det er enkelt for dem å forstå instruksen eller planen.	Når menneske blir stressa, er det viktig at det er enkelt for dei å forstå instruksen eller planen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_intro_1809_0	Hvordan skal vi sørge for sikkerhet og god beredskap i virksomheten vår? Hvordan skal vi organisere sikkerhets- og beredskapsarbeidet? Hvem har ansvaret?	Korleis skal vi sørgje for tryggleik og god beredskap i verksemda vår? Korleis skal vi organisere tryggleiks- og beredskapsarbeidet? Kven har ansvaret?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1810_1	Beredskapsorganisasjonen og beredskapsplanene vil være styrende for hverandre.	Beredskapsorganisasjonen og beredskapsplanane vil vere styrande for kvarandre.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1810_4	Beredskapsplaner må være enkle å lese og forstå. I en stresset situasjon er det mange som slutter å tenke rasjonelt. Beskjeder må derfor være kortfattede og lette å forstå. Benytt punkt og stikkord, gjerne sammen med bilder, tegninger eller illustrasjoner. Ett bilde kan si mer enn tusen ord!	Beredskapsplanar må vere enkle å lese og forstå. I ein stressa situasjon er det mange som sluttar å tenkje rasjonelt. Beskjedar må derfor vere kortfatta og lette å forstå. Bruk punkt og stikkord, gjerne saman med bilete, teikningar eller illustrasjonar. Eitt bilete kan seie meir enn tusen ord!	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1810_2	Her er noen rammer som legger føringer for innholdet i beredskapsplanene:	Her er nokre rammer som legg føringar for innhaldet i beredskapsplanane:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]
nbnn_article_1810_3	Ansatte i virksomheten plikter å delta aktivt i det sikkerhetsfremmende arbeidet. Da må de også bli lyttet til. Ansatte kjenner ofte virksomheten svært godt og har inngående kunnskap om sikkerhetsutfordringer. Denne kunnskapen er meget verdifull i sikkerhetsarbeidet.	Tilsette i verksemda pliktar å delta aktivt i det tryggleiksfremmande arbeidet. Då må dei også bli lytta til. Tilsette kjenner ofte verksemda svært godt og har inngåande kunnskap om tryggleiksutfordringar. Denne kunnskapen er svært verdifull i tryggleiksarbeidet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1810_0	En risikovurdering av en uønsket hendelse legger grunnlaget for en beredskapsplan med delplaner. I en beredskapsorganisasjon er det ulike team som skal i arbeid ved ulike hendelser. De trenger en felles plan og delplaner som er øremerket deres spesifikke oppgaver.	Ei risikovurdering av ei uønskt hending legg grunnlaget for ein beredskapsplan med delplanar. I ein beredskapsorganisasjon er det ulike team som skal i arbeid ved ulike hendingar. Dei treng ein felles plan og delplanar som er øyremerkte deira spesifikke oppgåver.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_intro_1810_0	En beredskapsorganisasjon trenger en felles plan for beredskapsarbeidet og delplaner for de enkelte teamene. Alle i virksomheten skal delta aktivt i sikkerhetsarbeidet.	Ein beredskapsorganisasjon treng ein felles plan for beredskapsarbeidet og delplanar for dei enkelte teama. Alle i verksemda skal delta aktivt i tryggleiksarbeidet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1809_1	De har i oppgave å overvåke og bidra til at virksomheten drives i henhold til lovkrav, forsikringskrav, kundekrav, leverandørkrav og egne krav.	Dei har i oppgåve å overvake og bidra til at verksemda blir driven i samsvar med lovkrav, forsikringskrav, kundekrav, leverandørkrav og eigne krav.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1809_2	Det er sikkerhetsorganisasjonen som bygger opp beredskapsorganisasjonen. Ofte er mange av nøkkelpersonene med i begge organisasjonene. For å synliggjøre sammenhengen vil vi her vise forskjellen på organisasjonene.	Det er tryggleiksorganisasjonen som byggjer opp beredskapsorganisasjonen. Ofte er mange av nøkkelpersonane med i begge organisasjonane. For å synleggjere samanhengen vil vi her vise forskjellen på organisasjonane.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]
nbnn_article_1809_5	I forslaget til beredskapsorganisasjon viser vi et eksempel på operativt team for brann. Videre er det satt av plass til operative team for ran og akutt sykdom. Man kan fortsette med flere typer team med tanke på uønskede hendelser. Mange av de samme menneskene vil være gjengangere i forskjellige team.	I forslaget til beredskapsorganisasjon viser vi eit døme på operativt team for brann. Vidare er det sett av plass til operative team for ran og akutt sjukdom. Ein kan halde fram med fleire typar team med tanke på uønskte hendingar. Mange av dei same menneska vil vere gjengangarar i ulike team.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]
nbnn_article_1811_2	Beredskapsplan er med andre ord en plan for hvordan vi kan håndtere uønskede hendelser når de først skjer. Beredskapsplanen planlegges ut i fra restrisikoen vi sitter igjen med etter at vi har satt inn nødvendige forebyggende tiltak.	Beredskapsplan er med andre ord ein plan for korleis vi kan handtere uønskte hendingar når dei først skjer. Beredskapsplanen blir planlagd ut i frå restrisikoen vi sit igjen med etter at vi har sett inn nødvendige førebyggjande tiltak.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1811_1	Beredskap er planlegging og forberedelse av tiltak for å håndtere uønskede hendelser på best mulig måte etter at de har skjedd.	Beredskap er planlegging og førebuing av tiltak for å handtere uønskte hendingar på best mogleg måte etter at dei har skjedd.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]
nbnn_article_1810_5	Hva styrer beredskapsplanene? Hvor mange ansatte og besøkende? Hvilken type lokaler? Hvilken tid på døgnet? Hva slags uønskede hendelser kan oppstå? Hvilke lover og krav gjelder?	Kva styrer beredskapsplanane? Kor mange tilsette og besøkjande? Kva type lokale? Kva tid på døgnet? Kva slags uønskte hendingar kan oppstå? Kva lover og krav gjeld?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1811_5	I tilknytning til en beredskapsplan trenger vi en beredskapsorganisasjon. Det vil si hvem som skal utføre de ulike oppgavene i beredskapsplanen.	I samband med ein beredskapsplan treng vi ein beredskapsorganisasjon. Det vil seie kven som skal utføre dei ulike oppgåvene i beredskapsplanen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]
nbnn_article_1809_10	Lovkrav, forsikringskrav, egne krav, leverandørkrav, kundekrav.	Lovkrav, forsikringskrav, eigne krav, leverandørkrav, kundekrav.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1811_3	Innholdet i en beredskapsplan vil variere ut ifra risikovurderingene. Hensikten med en beredskapsplan er å sikre verdier, og liv vil alltid gå foran andre verdier.	Innhaldet i ein beredskapsplan vil variere ut frå risikovurderingane. Formålet med ein beredskapsplan er å sikre verdiar, og liv vil alltid gå føre andre verdiar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]
nbnn_meta_1810_0	En beredskapsorganisasjon trenger en felles plan for beredskapsarbeidet og delplaner for de enkelte teamene.	Ein beredskapsorganisasjon treng ein felles plan for beredskapsarbeidet og delplanar for dei enkelte teama.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]
nbnn_article_1811_4	Det kan være hensiktsmessig å benytte tegninger for å visualisere instruksene i beredskapsplanen. Da er det enklere å utforme lettfattelige, korte instrukser.	Det kan vere formålstenleg å nytte teikningar for å visualisere instruksane i beredskapsplanen. Då er det enklare å utforme lettfattelege, korte instruksar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]
nbnn_article_1811_8	En beredskapsorganisasjon kan for eksempel bygges opp med følgende team:	Ein beredskapsorganisasjon kan til dømes byggjast opp med følgjande team:	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1811_7	Unngå å bruke navn på personer i beredskapsplanene. Bruk heller posisjoner/stillinger. Hvilke personer som innehar ulike stillinger i virksomheten, endrer seg. Derfor er det viktig at vi forholder oss til stillinger, ikke navn.	Unngå å bruke namn på personar i beredskapsplanane. Bruk heller posisjonar/stillingar. Kven som innehar ulike stillingar i verksemda, endrar seg. Derfor er det viktig at vi forheld oss til stillingar, ikkje namn.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]
nbnn_article_1811_9	Beredskapsplanen må være tydelig, slik at alle vet hva de skal gjøre når alarmen går. Instruksene i beredskapsplanen kan være utformet som sjekklister hvor vi kan krysse av etter hvert som oppgavene er utført.	Beredskapsplanen må vere tydeleg, slik at alle veit kva dei skal gjere når alarmen går. Instruksane i beredskapsplanen kan vere utforma som sjekklister der vi kan krysse av etter kvart som oppgåvene er utførte.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]
nbnn_article_1811_10	Selv om beredskapsplanen fungerer godt på papiret, vil den ikke fungere om ikke alle i bedriften kjenner sin rolle. Å avholde beredskapsøvelse er den beste måten å forberede seg på. Bedriften kan arrangere enkle øvelser hvor de ansatte får øve på instruksene. Det kan være håndtering av trusler mot bedriften, etterlatte bager eller lignende.	Sjølv om beredskapsplanen fungerer godt på papiret, vil han ikkje fungere om ikkje alle i bedrifta kjenner si rolle. Å halde beredskapsøving er den beste måten å førebu seg på. Bedrifta kan arrangere enkle øvingar der dei tilsette får øve på instruksane. Det kan vere handtering av truslar mot bedrifta, etterlatne bagar eller liknande.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1787_47

Selvbetjeningskasser kan være en kilde til svinn. Kunder kan enten ubevisst eller bevisst slå inn feil i kassa. En kunde kan for eksempel slå inn avokado som gulrot, og får på denne måten en billigere handlekurv. Tiltak mot svinn ved kassepunktet kan være

Sjølvbeteningskassar kan vere ei kjelde til svinn. Kundar kan anten ubevisst eller bevisst slå inn feil i kassa. Ein kunde kan til dømes slå inn avokado som gulrot, og får på denne måten ei billigare handlekorg. Tiltak mot svinn ved kassepunktet kan vere

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_meta_1787_0

Her skal du lære om svinnhjulet, som viser varens ferd til butikken og gjennom butikken. Figuren starter med bestillingen og slutter ved kassepunktet.

Her skal du lære om svinnhjulet, som viser ferda ei vare gjer til og gjennom butikken. Figuren startar med bestillinga og sluttar ved kassepunktet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_intro_1787_0

Svinn er tap av verdier. Svinn reduserer altså bedriftenes fortjeneste, og tiltak mot svinn er derfor ofte svært lønnsomme. I tillegg er redusert svinn et viktig tiltak for en mer bærekraftig verden.

Svinn er tap av verdiar. Svinn reduserer altså fortenesta til bedriftene, og tiltak mot svinn er derfor ofte svært lønnsame. I tillegg er redusert svinn eit viktig tiltak for ei meir berekraftig verd.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1794_0

Reglene om tyveri finner vi i straffeloven § 321 (om tyveri) og § 322 (om grovt tyveri). Det skilles ofte mellom kundetyveri og personaltyveri.

Reglane om tjuveri finn vi i straffelova § 321 (om tjuveri) og § 322 (om grovt tjuveri). Det er vanleg å skilje mellom kundetjuveri og personaltjuveri.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_intro_1794_0

Tyveri utgjør en stor del av svinnet til handelsnæringen. Årlig stjeles det for flere milliarder kroner fra norske butikker.

Tjuveri utgjer ein stor del av svinnet til handelsnæringa. Årleg blir det stole for fleire milliardar kroner frå norske butikkar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1794_4

En sur og stresset betjening er tyvens venn. Det mest forebyggende tiltaket kan de ansatte stå for, nemlig å alltid smile og si "hei" når det kommer kunder inn i butikken.

Ei sur og stressa betening er tjuvens venn. Det mest førebyggjande tiltaket kan dei tilsette stå for, nemlig å alltid smile og seie "hei" når det kjem kundar inn i butikken.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1789_1

Leverandørene kan gjøre flere typer feil som gir svinn. Her er noen av dem:

Leverandørane kan gjere fleire typar feil som gir svinn. Her er nokre av dei:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_intro_1797_0

Bruk det du har lært om tyveri og andre typer svinn, til å løse oppgavene.

Bruk det du har lært om tjuveri og andre typar svinn, til å løyse oppgåvene.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1794_3

Disse praktiske tiltakene kan butikker bruke for å hindre tyveri:

Desse praktiske tiltaka kan butikkar bruke for å hindre tjuveri:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1789_2

Bedriftene bør derfor sette inn tiltak mot leverandørene for å forebygge svinn. Aktuelle tiltak er å

Bedriftene bør derfor setje inn tiltak mot leverandørane for å førebyggje svinn. Aktuelle tiltak er å

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1794_1

I grove trekk kan vi si at det hovedsakelig er

I grove trekk kan vi seie at det hovudsakleg er

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1787_44

gode personalrabatter eller andre ordninger for ansatte

gode personalrabattar eller andre ordningar for tilsette

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1789_0

Med leverandør mener vi en person eller en bedrift som leverer en vare. Ofte er det slik at leverandøren leverer varer til en detaljhandel, som igjen selger til sluttkunden. I andre tilfeller, som med strøm eller kabel-TV, kan det være at leverandøren leverer direkte til forbrukeren.

Med leverandør meiner vi ein person eller ei bedrift som leverer ei vare. Ofte er det slik at leverandøren leverer varer til ein detaljhandel, som igjen sel til sluttkunden. I andre tilfelle, som med straum eller kabel-TV, kan det vere at leverandøren leverer direkte til forbrukaren.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1787_49

manuelle og selvbetjente kasser ved siden av hverandre, slik at ansatte kan tilby hjelp til kunder i selvbetjeningskassene

manuelle og sjølvbetente kasser ved sida av kvarandre, slik at dei tilsette kan tilby hjelp til kundar i sjølvbeteningskassane

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1787_43

å skape trivsel – ansatte som trives, stjeler mindre

å skape trivsel – tilsette som trivst, stel mindre

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1800_4

Trinn 1: saklig uenighet, diskusjon

Trinn 1: sakleg ueinighet, diskusjon

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1800_2

På tredje trinn er partene sinte på hverandre, og de blander sak og person. De roper til hverandre og kaller hverandre stygge ting. Gamle og uavsluttede konflikter dukker opp. Begge har sluttet å lytte til hva den andre sier. De truer hverandre og krever at den andre skifter mening. Konflikten er fastlåst.

På det tredje trinnet er partane sinte på kvarandre, og dei blandar sak og person. Dei roper til kvarandre og kallar kvarandre stygge ting. Gamle og uavslutta konfliktar dukkar opp. Begge har slutta å lytte til kva den andre seier. Dei truar kvarandre og krev at den andre skiftar meining. Konflikten er fastlåst.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_meta_1794_0

Tyveri er å ta noe som helt eller delvis tilhører en annen. Det skilles ofte mellom kundetyveri og personaltyveri.

Tjuveri er å ta noko som heilt eller delvis tilhøyrer ein annan. Det er vanleg å skilje mellom kundetjuveri og personaltjuveri.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Tone Hadler-Olsen" } ]

nbnn_article_1800_6

Trinn 3: sinne og usaklighet, kjefting

Trinn 3: sinne og usaklegheit, kjefting

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_meta_1797_0

Bruk det du har lært om svinn og tyveri, til å løse oppgavene.

Bruk det du har lært om svinn og tjuveri, til å løyse oppgåvene.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1800_1

På andre trinn har konflikten økt. Partene står på sitt og argumenterer hardt for at de selv har rett. Deres løsning er den som bør velges. Partene prater ofte i munnen på hverandre, og vi ser på kroppsspråket at de er engasjert. De lytter i liten grad til det den andre sier.

På det andre trinnet har konflikten auka. Partane står på sitt og argumenterer hardt for at dei sjølv har rett. Deira eiga løysing er den som bør veljast. Partane pratar ofte i munnen på kvarandre, og vi ser på kroppsspråket at dei er engasjerte. Dei lyttar i liten grad til det den andre seier.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1800_5

Trinn 2: ingen vil gi seg, krangel

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1797_0

Oppgave 1 – individuelt og i klassen Velg en butikk og beskriv hvordan svinn kan oppstå i akkurat den butikken. Foreslå tiltak for å redusere svinnet i butikken. Diskuter forslagene sammen i klassen. Oppgave 2 – i grupper Diskuter hvilke produkter som er mest utsatt for tyveri på salgsflaten i en klesbutikk i en dagligvarebutikk på en bensinstasjon Lag forslag til tiltak for a, b og c. Presenter forslagene for klassen.

Oppgåve 1 – individuelt og i klassa Vel ein butikk og beskriv korleis svinn kan oppstå i akkurat den butikken. Føreslå tiltak for å redusere svinnet i butikken. Diskuter forslaga saman i klassa. Oppgåve 2 – i grupper Diskuter kva produkt som er mest utsette for tjuveri på salsflata i ein klesbutikk i ein daglegvarebutikk på ein bensinstasjon Lag forslag til tiltak for a, b og c. Presenter forslaga for klassa.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1800_8

Diskuter hvorfor det er lettest å løse konflikter på det første trinnet.

Diskuter kvifor det er lettast å løyse konfliktar på det første trinnet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1800_0

På første trinn er personene saklig uenige. De forklarer sine synspunkter på en sak og registrerer at den andre har et annet syn. Partene er ikke uvenner og prøver å lytte til hva den andre mener. De diskuterer og er villige til å finne en løsning.

På det første trinnet er personane sakleg ueinige. Dei forklarer synspunkta sine om ei sak og registrerer at den andre har eit anna syn. Partane er ikkje uvenner og prøver å lytte til kva den andre meiner. Dei diskuterer og er villige til å finne ei løysing.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_meta_1800_0

Konflikttrappen er en modell som forklarer hvordan konflikter gjerne utvikler seg. Det er enklest å håndtere en konflikt på det nederste trinnet i trappen.

Konflikttrappa er ein modell som forklarer korleis ein konflikt gjerne utviklar seg. Det er enklast å handtere ein konflikt på det nedste trinnet i trappa.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1802_7

"Er det deilig med høstferie? (Kanskje får du et svar.) Så hyggelig at dere bruker litt av tida deres her hos oss på Storeby kjøpesenter. Vi vil gjerne ha dere unge som kunder. I dag er det mange her, og H&M ber pent om at dere ikke spiller musikk på telefonen uten ørepropper. Det blir litt mye støy, samtidig som dere sitter rett ved inngangen til butikken. Så i tillegg til at jeg synes det er fint å hilse på dere, må jeg be om at dere slår av musikken og setter dere et annet sted."

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1800_3

På fjerde trinn er det «krig». Partene slåss og skriker til hverandre. Dersom ingen skiller dem, vil de slåss til en gir seg eller blir skadet. De ser på hverandre som fiender.

På det fjerde trinnet er det «krig». Partane slåst og skrik til kvarandre. Dersom ingen skil dei, vil dei slåst til ein gir seg eller blir skadd. Dei ser på kvarandre som fiendar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1802_1

Vi skal se på et konkret eksempel på hvordan du kan bruke modellen:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_intro_1789_0

Det er viktig å velge riktig leverandør. Riktig leverandør betyr at butikken får rett vare til rett sted og rett pris.

Det er viktig å velje riktig leverandør. Riktig leverandør betyr at butikken får rett vare til rett stad og rett pris.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1802_2

Du jobber som vekter på et kjøpesenter. Det er høstferie og mye folk på sentret i dag. Du får en telefon fra H&M, som klager på to ungdommer som sitter rett utenfor butikken. De er veldig høylytte og spiller musikk på telefonene sine, og butikken opplever at de er til sjenanse både for kunder hos dem og for andre butikker på sentret.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1805_0

Tips til gjennomføring

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1802_14

Dersom dere ble enige i tredje trinn, kan fjerde trinn brukes til å få bekreftet det dere ble enige om, eller eventuelt de delene dere ble enige om, og det som gjenstår av uenighet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1802_12

"Jeg skjønner at dere synes det er fint å sitte sammen her og høre på musikk, men som jeg sa, er det ikke et valg dere har. Det er av hensyn til butikken og de andre kundene på sentret. Dere skal få noen valg av meg. Enten kan dere sette dere på Kaffedrøm i andre etasje. Der er det musikk og god kaffe. Eller dere kan sette dere på benken der borte, samtidig som dere slår av musikken. Den siste muligheten er at jeg setter meg mellom dere her og passer på at ingen av kundene blir forstyrret av musikken deres."

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1802_4

Du går i normalt tempo fram til ungdommene. Du smiler, sier hei og lar blikket gli over begge to mens du smiler og nikker. Det er viktig at stemmen er vennlig, og at du har kontakt med begge. Ta deg tid, og ha armene åpne, ikke i kors foran kroppen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]

nbnn_article_1802_10

Konsekvensene må ikke oppfattes som trusler, og det må også være slik at du kommer til å gjennomføre dem. Ikke nevn en konsekvens du vet du ikke vil klare å gjennomføre.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1802_13

Dersom du ikke har klart å løse konflikten etter tredje trinn, er fjerde trinn en form for repetisjon eller en siste runde. Du gjentar alternativene og konsekvensene fra tredje trinn.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1802_15

Du sier:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1802_22

Hvis ungdommene blir sittende, må du da sette deg ned mellom dem. Erfaring viser at å sette seg ned som voksen eller ansatt blant ungdom ofte får fortgang i sakene. Da er det ikke like kult eller interessant å henge der lenger.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1802_21

Her må du velge det alternativet du har lagt fram, dersom vedkommende ikke har gjort det du ville han/hun skulle gjøre. Her vil konsekvensen bli en realitet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" }, { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" } ]

nbnn_intro_1802_0

Her skal vi se på en konkret metode med fem trinn som du kan bruke dersom du skal takle en situasjon der det er risiko for konflikt.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]

nbnn_article_1805_1

Diskuter oppgavene i grupper.

Diskuter oppgåvene i grupper.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1805_3

Når alle oppgavene er gjort, lag nye grupper og presenter svarene for hverandre.

Når alle oppgåvene er gjorde, lag nye grupper og presenter svara for kvarandre.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1805_2

Alle tar egne notater.

Alle tek eigne notat.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" }, { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" } ]

nbnn_article_1805_7

Hvordan kan konflikter være en trussel mot en medarbeiders sikkerhet?

Korleis kan konfliktar vere ein trussel mot tryggleiken til ein medarbeidar?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1805_5

Hvordan ble disse konfliktene løst?

Korleis blei desse konfliktane løyste?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]

nbnn_article_1805_4

Diskuter konflikter dere har opplevd. Del opplevelsene med de andre i gruppa.

Diskuter konfliktar de har opplevd. Del opplevingane med dei andre i gruppa.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]

nbnn_intro_1800_0

Konflikttrappen er en modell som forklarer hvordan en konflikt gjerne utvikler seg. Det er enklest å håndtere en konflikt på det nederste trinnet i trappen. Da er partene villige til å lytte til hverandre.

Konflikttrappa er ein modell som forklarer korleis ein konflikt gjerne utviklar seg. Det er enklast å handtere ein konflikt på det nedste trinnet i trappa. Då er partane villige til å lytte til kvarandre.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]

nbnn_article_1806_2

Kunden har akkurat gjort det slutt med kjæresten og har kjærlighetssorg. Butikkmedarbeideren i klesbutikken er i ferd med å stenge butikken, og klokken er 18. Butikkmedarbeideren møter kunden og sier: "Vi har dessverre stengt." Kunden blir raskt irritert, stemmen blir ufyselig og usaklig.

Kunden har akkurat gjort det slutt med kjærasten og har kjærleikssorg. Butikkmedarbeidaren i klesbutikken er i ferd med å stenge butikken, og klokka er 18. Butikkmedarbeidaren møter kunden og seier: "Vi har dessverre stengt." Kunden blir raskt irritert og tek ein ufyseleg og usakleg tone.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]

nbnn_article_1806_3

Kunden skal prøve å overtale butikkmedarbeideren til å slippe hen inn i butikken. Butikkmedarbeideren skal kjenne hvordan det er å bli kjeftet på, og skal samtidig prøve ut prinsippene for konflikthåndtering.

Kunden skal prøve å overtale butikkmedarbeidaren til å sleppe hen inn i butikken. Butikkmedarbeidaren skal kjenne korleis det er å bli kjefta på, og skal på same tid prøve ut prinsippa for konflikthandtering.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_intro_1806_0

Rollespill er en god måte å forberede seg på arbeidssituasjoner. Rollespill øker dine ferdigheter når det gjelder å møte konfliktsituasjoner. Ved å gjennomføre rollespill kan du også få økt forståelse som gjør deg bedre forberedt.

Rollespel er ein god måte å førebu seg på arbeidssituasjonar. Rollespel aukar ferdigheitene dine når det gjeld å møte konfliktsituasjonar. Ved å gjennomføre rollespel kan du òg forstå ulike situasjonar betre, som igjen er med på å gjere deg betre førebudd.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1808_3

Det har sjelden noen hensikt å lage beredskapsplaner for uønskede hendelser der risikoen er svært lav. Er derimot risikoen høyere og alle forebyggende tiltak som er innenfor forsvarlige økonomiske rammer (kost–nytte), er gjennomført, må man vurdere å utarbeide beredskapsplaner. Beredskapsplanene må da innføres i organisasjonen, og man må øve på dem. På den måten ivaretar man sikkerheten på best mulig måte.

Det er sjeldan nokon nytte i å lage beredskapsplanar for uønskte hendingar der risikoen er svært låg. Er derimot risikoen høgare og ein har gjennomført alle førebyggjande tiltak som er innanfor forsvarlege økonomiske rammer (kost–nytte), må ein vurdere å utarbeide beredskapsplanar. Beredskapsplanane må då innførast i organisasjonen, og ein må øve på dei. Slik tek ein vare på tryggleiken på best mogleg måte.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1808_11

Risikovurderinger.

Risikovurderingar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_meta_1805_0

Konflikter kan være en stor trussel mot en medarbeiders sikkerhet. Med forberedelser og kunnskap om konflikter har du bedre forutsetninger for å løse dem.

Konfliktar kan vere ein trussel mot tryggleiken til ein medarbeidar. Med førebuingar og kunnskap om konfliktar har du betre føresetnader for å løyse dei.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1808_1

Beredskapsplaner er ofte forankret i lovverk og forskrifter, egne krav, leverandørkrav og forsikringskrav, ofte med henvisninger til risikovurderinger som grunnlag.

Beredskapsplanar er ofte forankra i lovverk og forskrifter, eigne krav, leverandørkrav og forsikringskrav, ofte med tilvisingar til risikovurderingar som grunnlag.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1808_0

Beredskapsplaner bør forankres i risikovurderinger. En risikovurdering avdekker hva man bør utarbeide beredskapsplaner for.

Beredskapsplanar bør forankrast i risikovurderingar. Ei risikovurdering avdekkjer kva ein bør utarbeide beredskapsplanar for.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1808_12

Erfaringsbaserte løsninger. Man har gjennom egne og andres erfaringer funnet det som er den beste løsningen. I offisielle dokumenter kalles det preaksepterte løsninger, det vil si godkjente løsninger som er prøvd ut tidligere.

Erfaringsbaserte løysingar. Ein har gjennom eigne og andres erfaringar funne det som er den beste løysinga. I offisielle dokument blir det kalla preaksepterte løysingar, det vil seie godkjende løysingar som er prøvde ut tidlegare.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" }, { "type": "writer", "name": "Cathrine Meyer Johansen" } ]

nbnn_intro_1805_0

Konflikter kan være en trussel mot en medarbeiders trivsel og sikkerhet. Har du kunnskap om konflikter, og er mentalt forberedt, har du bedre forutsetninger for å løse dem.

Konfliktar kan vere ein trussel mot trivselen og tryggleiken til ein medarbeidar. Har du kunnskap om konfliktar, og er mentalt førebudd, har du betre føresetnader for å løyse dei.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Tove Engesvik" } ]

nbnn_article_1808_8

Eksempler på uønskede hendelser som hotell har beredskapsplaner for (rekkefølgen er tilfeldig):

Døme på uønskte hendingar som hotell har beredskapsplanar for (rekkjefølgja er tilfeldig):

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1808_5

Tenk på at tiltakene skal stå i stil med risikoen. Det vil si at vi ikke behøver å utarbeide planer som er mer omfattende praktisk og økonomisk enn nødvendig.

Tenk på at tiltaka skal stå i stil med risikoen. Det vil seie at vi ikkje treng å utarbeide planar som er meir omfattande praktisk og økonomisk enn nødvendig.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1805_8

Diskuter hvilken betydning kroppsspråket har for hvordan vi oppfattes av andre. Forklar hvordan kroppsspråket kan påvirke en konfliktsituasjon.

Diskuter kva betydning kroppsspråket har for korleis vi blir oppfatta av andre. Forklar korleis kroppsspråket kan påverke ein konfliktsituasjon.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1808_7

Sikkerhetshåndbøkene til hotellene er ofte basert på erfaringer, risikovurderinger og beste praksis – hva man har erfart er den beste løsningen.

Tryggleikshandbøkene til hotella er ofte baserte på erfaringar, risikovurderingar og beste praksis – kva ein har erfart er den beste løysinga.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_intro_1804_0

Konflikter kan være en stor trussel mot en medarbeiders sikkerhet. Dersom du har kunnskap om hvordan du skal håndtere konflikter og er mentalt forberedt, har du bedre forutsetninger for å løse opp i dem. Denne oppgaven er en del av forberedelsene dine.

Konfliktar kan vere ein stor trussel mot tryggleiken til ein medarbeidar. Dersom du har kunnskap om korleis du skal handtere konfliktar, og er mentalt førebudd, har du betre føresetnader for å løyse opp i dei. Denne oppgåva er ein del av førebuingane dine.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_meta_1804_0

Denne oppgaven handler om å finne fram til mulige konflikter i de ulike lærefagene.

Denne oppgåva handlar om å finne fram til moglege konfliktar i dei ulike lærefaga.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1805_9

Du arbeider som vekter på et kjøpesenter når du ser en beruset, ukjent mann drikke av ei colaflaske med klart innhold.

Du arbeider som vektar på eit kjøpesenter når du ser ein rusa, ukjend mann drikke av ei colaflaske med klart innhald.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_intro_1808_0

Beredskap reduserer konsekvensene av uønskede hendelser. For å finne ut hva vi trenger beredskapsplaner for, vurderer vi risikoen for ulike uønskede hendelser.

Beredskap reduserer konsekvensane av uønskte hendingar. For å finne ut kva vi treng beredskapsplanar for, vurderer vi risikoen for ulike uønskte hendingar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1808_2

Mer om risikovurdering hos Arbeidstilsynet

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1809_3

En sikkerhetsorganisasjon kan være sammensatt av følgende nøkkelpersoner (husk at én person i en mindre bedrift kan ha flere av nøkkelposisjonene):

Ein tryggleiksorganisasjon kan vere sett saman av desse nøkkelpersonane (hugs at éin person i ei mindre bedrift kan ha fleire av nøkkelposisjonane):

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1808_10

For beredskapsarbeid fins det mange hjelpemidler, for eksempel førstehjelpskofferter, hjertestartere, kofferter med utstyr for sikring av skadested, signalementsskjema, bombetrusselskjema, anmeldelsesskjema, lommelykter, verneklær og sambandsutstyr. Behovet varierer svært mye fra virksomhet til virksomhet og er avhengig av risikovurderinger. Vi kommer derfor ikke til å gå nærmere inn på utstyr og hjelpemidler her.

For beredskapsarbeid finst det mange hjelpemiddel, til dømes førstehjelpskoffertar, hjartestartarar, koffertar med utstyr for sikring av skadestad, signalementsskjema, bombetrusselskjema, meldeskjema, lommelykter, verneklede og sambandsutstyr. Behovet varierer svært mykje frå verksemd til verksemd og er avhengig av risikovurderingar. Vi kjem derfor ikkje til å gå nærare inn på utstyr og hjelpemiddel her.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1806_1

Velg mellom oppgave A eller B. I begge oppgavene er det viktig at alle tar det de skal gjøre seriøst.

Vel mellom oppgåve A eller B. I begge oppgåvene er det viktig at alle tek det dei skal gjere seriøst.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1806_0

Jobb sammen to og to. Den ene har rollen som kunde, den andre som ansatt.

Jobb saman to og to. Den eine har rolla som kunde, den andre som tilsett.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1809_4

Beredskapsorganisasjonen i et hotell kan se slik ut:

Beredskapsorganisasjonen i eit hotell kan sjå slik ut:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1809_7

Hvordan man former beredskapsorganisasjonen, avhenger av mange elementer, for eksempel

Korleis ein formar beredskapsorganisasjonen, er avhengig av mange element, til dømes

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]

nbnn_article_1809_6

Benbrudd hos en person krever en annen type innsats enn innsatsen ved branntilløp på kjøkkenet under en julebordsmiddag for 200 gjester. Derfor er ulike team knyttet til beredskapsplaner/instrukser.

Beinbrot hos ein person krev ein annan type innsats enn innsatsen ved branntilløp på kjøkkenet under ein julebordsmiddag for 200 gjester. Derfor er ulike team knytte til beredskapsplanar/instruksar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_meta_1806_0

Denne oppgaven er et rollespill i håndtering av to aktuelle konfliktsituasjonar. Rollespill er med på å gjøre deg bedre forberedt til arbeidslivet.

Denne oppgåva er eit rollespel i handtering av to aktuelle konfliktsituasjonar. Rollespel er med på å gjere deg betre førebudd til arbeidslivet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1809_0

I en bedrift som et hotell er det naturlig å ha en sikkerhetsorganisasjon. En sikkerhetsorganisasjon bør bestå av nøkkelpersonell fra bedriften. De arbeider kontinuerlig med

I ei bedrift som eit hotell er det naturleg å ha ein tryggleiksorganisasjon. Ein tryggleiksorganisasjon bør bestå av nøkkelpersonell frå bedrifta. Dei arbeider kontinuerleg med

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1806_4

Butikkmedarbeideren jobber i en lekebutikk på et kjøpesenter. En kunde er beruset og på vei inn i butikken. Butikkmedarbeideren ønsker ikke denne kunden inn i butikken. Oppgaven til butikkmedarbeideren er å hindre kunden i å komme inn i butikken, samtidig som hen prøver ut prinsippene for konflikthåndtering.

Butikkmedarbeidaren jobbar i ein leikebutikk på eit kjøpesenter. Ein kunde er rusa og på veg inn i butikken. Butikkmedarbeidaren ønsker ikkje denne kunden inn i butikken. Oppgåva til butikkmedarbeidaren er å hindre kunden i å komme inn i butikken, på same tid som hen prøver ut prinsippa for konflikthandtering.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1810_7

Når mennesker blir stresset, er det viktig at det er enkelt for dem å forstå instruksen eller planen.

Når menneske blir stressa, er det viktig at det er enkelt for dei å forstå instruksen eller planen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_intro_1809_0

Hvordan skal vi sørge for sikkerhet og god beredskap i virksomheten vår? Hvordan skal vi organisere sikkerhets- og beredskapsarbeidet? Hvem har ansvaret?

Korleis skal vi sørgje for tryggleik og god beredskap i verksemda vår? Korleis skal vi organisere tryggleiks- og beredskapsarbeidet? Kven har ansvaret?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1810_1

Beredskapsorganisasjonen og beredskapsplanene vil være styrende for hverandre.

Beredskapsorganisasjonen og beredskapsplanane vil vere styrande for kvarandre.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1810_4

Beredskapsplaner må være enkle å lese og forstå. I en stresset situasjon er det mange som slutter å tenke rasjonelt. Beskjeder må derfor være kortfattede og lette å forstå. Benytt punkt og stikkord, gjerne sammen med bilder, tegninger eller illustrasjoner. Ett bilde kan si mer enn tusen ord!

Beredskapsplanar må vere enkle å lese og forstå. I ein stressa situasjon er det mange som sluttar å tenkje rasjonelt. Beskjedar må derfor vere kortfatta og lette å forstå. Bruk punkt og stikkord, gjerne saman med bilete, teikningar eller illustrasjonar. Eitt bilete kan seie meir enn tusen ord!

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1810_2

Her er noen rammer som legger føringer for innholdet i beredskapsplanene:

Her er nokre rammer som legg føringar for innhaldet i beredskapsplanane:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Monica Gjertsen Steinbakken" } ]

nbnn_article_1810_3

Ansatte i virksomheten plikter å delta aktivt i det sikkerhetsfremmende arbeidet. Da må de også bli lyttet til. Ansatte kjenner ofte virksomheten svært godt og har inngående kunnskap om sikkerhetsutfordringer. Denne kunnskapen er meget verdifull i sikkerhetsarbeidet.

Tilsette i verksemda pliktar å delta aktivt i det tryggleiksfremmande arbeidet. Då må dei også bli lytta til. Tilsette kjenner ofte verksemda svært godt og har inngåande kunnskap om tryggleiksutfordringar. Denne kunnskapen er svært verdifull i tryggleiksarbeidet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1810_0

En risikovurdering av en uønsket hendelse legger grunnlaget for en beredskapsplan med delplaner. I en beredskapsorganisasjon er det ulike team som skal i arbeid ved ulike hendelser. De trenger en felles plan og delplaner som er øremerket deres spesifikke oppgaver.

Ei risikovurdering av ei uønskt hending legg grunnlaget for ein beredskapsplan med delplanar. I ein beredskapsorganisasjon er det ulike team som skal i arbeid ved ulike hendingar. Dei treng ein felles plan og delplanar som er øyremerkte deira spesifikke oppgåver.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_intro_1810_0

En beredskapsorganisasjon trenger en felles plan for beredskapsarbeidet og delplaner for de enkelte teamene. Alle i virksomheten skal delta aktivt i sikkerhetsarbeidet.

Ein beredskapsorganisasjon treng ein felles plan for beredskapsarbeidet og delplanar for dei enkelte teama. Alle i verksemda skal delta aktivt i tryggleiksarbeidet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1809_1

De har i oppgave å overvåke og bidra til at virksomheten drives i henhold til lovkrav, forsikringskrav, kundekrav, leverandørkrav og egne krav.

Dei har i oppgåve å overvake og bidra til at verksemda blir driven i samsvar med lovkrav, forsikringskrav, kundekrav, leverandørkrav og eigne krav.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1809_2

Det er sikkerhetsorganisasjonen som bygger opp beredskapsorganisasjonen. Ofte er mange av nøkkelpersonene med i begge organisasjonene. For å synliggjøre sammenhengen vil vi her vise forskjellen på organisasjonene.

Det er tryggleiksorganisasjonen som byggjer opp beredskapsorganisasjonen. Ofte er mange av nøkkelpersonane med i begge organisasjonane. For å synleggjere samanhengen vil vi her vise forskjellen på organisasjonane.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]

nbnn_article_1809_5

I forslaget til beredskapsorganisasjon viser vi et eksempel på operativt team for brann. Videre er det satt av plass til operative team for ran og akutt sykdom. Man kan fortsette med flere typer team med tanke på uønskede hendelser. Mange av de samme menneskene vil være gjengangere i forskjellige team.

I forslaget til beredskapsorganisasjon viser vi eit døme på operativt team for brann. Vidare er det sett av plass til operative team for ran og akutt sjukdom. Ein kan halde fram med fleire typar team med tanke på uønskte hendingar. Mange av dei same menneska vil vere gjengangarar i ulike team.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]

nbnn_article_1811_2

Beredskapsplan er med andre ord en plan for hvordan vi kan håndtere uønskede hendelser når de først skjer. Beredskapsplanen planlegges ut i fra restrisikoen vi sitter igjen med etter at vi har satt inn nødvendige forebyggende tiltak.

Beredskapsplan er med andre ord ein plan for korleis vi kan handtere uønskte hendingar når dei først skjer. Beredskapsplanen blir planlagd ut i frå restrisikoen vi sit igjen med etter at vi har sett inn nødvendige førebyggjande tiltak.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1811_1

Beredskap er planlegging og forberedelse av tiltak for å håndtere uønskede hendelser på best mulig måte etter at de har skjedd.

Beredskap er planlegging og førebuing av tiltak for å handtere uønskte hendingar på best mogleg måte etter at dei har skjedd.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]

nbnn_article_1810_5

Hva styrer beredskapsplanene? Hvor mange ansatte og besøkende? Hvilken type lokaler? Hvilken tid på døgnet? Hva slags uønskede hendelser kan oppstå? Hvilke lover og krav gjelder?

Kva styrer beredskapsplanane? Kor mange tilsette og besøkjande? Kva type lokale? Kva tid på døgnet? Kva slags uønskte hendingar kan oppstå? Kva lover og krav gjeld?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1811_5

I tilknytning til en beredskapsplan trenger vi en beredskapsorganisasjon. Det vil si hvem som skal utføre de ulike oppgavene i beredskapsplanen.

I samband med ein beredskapsplan treng vi ein beredskapsorganisasjon. Det vil seie kven som skal utføre dei ulike oppgåvene i beredskapsplanen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]

nbnn_article_1809_10

Lovkrav, forsikringskrav, egne krav, leverandørkrav, kundekrav.

Lovkrav, forsikringskrav, eigne krav, leverandørkrav, kundekrav.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1811_3

Innholdet i en beredskapsplan vil variere ut ifra risikovurderingene. Hensikten med en beredskapsplan er å sikre verdier, og liv vil alltid gå foran andre verdier.

Innhaldet i ein beredskapsplan vil variere ut frå risikovurderingane. Formålet med ein beredskapsplan er å sikre verdiar, og liv vil alltid gå føre andre verdiar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]

nbnn_meta_1810_0

En beredskapsorganisasjon trenger en felles plan for beredskapsarbeidet og delplaner for de enkelte teamene.

Ein beredskapsorganisasjon treng ein felles plan for beredskapsarbeidet og delplanar for dei enkelte teama.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]

nbnn_article_1811_4

Det kan være hensiktsmessig å benytte tegninger for å visualisere instruksene i beredskapsplanen. Da er det enklere å utforme lettfattelige, korte instrukser.

Det kan vere formålstenleg å nytte teikningar for å visualisere instruksane i beredskapsplanen. Då er det enklare å utforme lettfattelege, korte instruksar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]

nbnn_article_1811_8

En beredskapsorganisasjon kan for eksempel bygges opp med følgende team:

Ein beredskapsorganisasjon kan til dømes byggjast opp med følgjande team:

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1811_7

Unngå å bruke navn på personer i beredskapsplanene. Bruk heller posisjoner/stillinger. Hvilke personer som innehar ulike stillinger i virksomheten, endrer seg. Derfor er det viktig at vi forholder oss til stillinger, ikke navn.

Unngå å bruke namn på personar i beredskapsplanane. Bruk heller posisjonar/stillingar. Kven som innehar ulike stillingar i verksemda, endrar seg. Derfor er det viktig at vi forheld oss til stillingar, ikkje namn.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" }, { "type": "writer", "name": "Anki Olsen" } ]

nbnn_article_1811_9

Beredskapsplanen må være tydelig, slik at alle vet hva de skal gjøre når alarmen går. Instruksene i beredskapsplanen kan være utformet som sjekklister hvor vi kan krysse av etter hvert som oppgavene er utført.

Beredskapsplanen må vere tydeleg, slik at alle veit kva dei skal gjere når alarmen går. Instruksane i beredskapsplanen kan vere utforma som sjekklister der vi kan krysse av etter kvart som oppgåvene er utførte.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]

nbnn_article_1811_10

Selv om beredskapsplanen fungerer godt på papiret, vil den ikke fungere om ikke alle i bedriften kjenner sin rolle. Å avholde beredskapsøvelse er den beste måten å forberede seg på. Bedriften kan arrangere enkle øvelser hvor de ansatte får øve på instruksene. Det kan være håndtering av trusler mot bedriften, etterlatte bager eller lignende.

Sjølv om beredskapsplanen fungerer godt på papiret, vil han ikkje fungere om ikkje alle i bedrifta kjenner si rolle. Å halde beredskapsøving er den beste måten å førebu seg på. Bedrifta kan arrangere enkle øvingar der dei tilsette får øve på instruksane. Det kan vere handtering av truslar mot bedrifta, etterlatne bagar eller liknande.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Pål-André Hansen" } ]