id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_1770_8
|
ISF er en ideell organisasjon som arbeider med å heve sikkerhetsnivået hos sine medlemmer og i det norske samfunnet for øvrig. Målet er å samarbeide i prosjekter for å belyse og avklare trusler og sårbarheter for den enkelte organisasjon. I tillegg arrangerer ISF temakonferanser, og startet i 2019 en årlig sikkerhetsfestival. ISF har en blanding av private og offentlige virksomheter som medlemmer.
|
ISF er ein ideell organisasjon som arbeider med å heve sikkerheitsnivået hos sine medlemmar og i resten av det norske samfunnet. Målet er å samarbeide i prosjekt for å belyse og avklare trugslar og sårbarheiter for den enkelte organisasjon. I tillegg arrangerer ISF temakonferansar og starta i 2019 ein årleg sikkerheitsfestival. ISF har ei blanding av private og offentlege verksemder som medlemmer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Jansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tron Bårdgård"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Jansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tron Bårdgård"
}
] |
nbnn_article_1756_4
|
Nei, det kan du ikke. Først skal andre aktuelle tiltak prøves ut, slik som gjerde for å hindre uønsket ferdsel på området, alarm for å hindre innbrudd eller vakthold for å forebygge. Dersom det fortsatt skjer uønskede hendelser, kan man ta i bruk kameraovervåkning.
|
Nei, det kan du ikkje. Først skal andre aktuelle tiltak prøvast ut, slik som gjerde for å hindre uønskt ferdsel på området, alarm for å hindre innbrot eller vakthald for å førebyggje. Dersom det framleis skjer uønskte hendingar, kan ein ta i bruk kameraovervaking.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1748_6
|
I personopplysningsloven finner vi regler for innsamling og lagring av personopplysninger. I den grad vi skal samle inn personopplysninger, skal de ha ett uttalt formål. Loven er tydelig på at innsamling og lagring av personopplysninger skal begrenses til det som er absolutt nødvendig.
|
I personopplysningslova finn vi reglar for innsamling og lagring av personopplysningar. I den grad vi skal samle inn personopplysningar, skal dei ha eitt uttalt formål. Lova er tydeleg på at innsamling og lagring av personopplysningar skal avgrensast til det som er absolutt nødvendig.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_3
|
Se etter mulige brannårsaker og varsle ved avvik, for eksempel
|
Sjå etter moglege brannårsaker og varsle ved avvik, til dømes
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Jansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tron Bårdgård"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Jansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tron Bårdgård"
}
] |
nbnn_article_1774_1
|
Alt sikkerhetsarbeid må være forankret i risikovurderinger. I en risikovurdering ser vi på hvilke krav som stilles til virksomheten vi skal beskytte, og hva konsekvensene kan bli dersom vi ikke oppfyller kravene.
|
Alt sikkerheitsarbeid må vere forankra i risikovurderingar. I ei risikovurdering ser vi på kva krav som blir stilte til verksemda vi skal verne, og kva konsekvensane kan bli dersom vi ikkje oppfyller krava.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_11
|
tekniske og fysiske tiltak
|
tekniske og fysiske tiltak
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_6
|
Ikke legg noe over ovner eller andre elektriske installasjoner.
|
Ikkje legg noko over omnar eller andre elektriske installasjonar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_article_1774_0
|
For å kunne utføre sikkerhetsarbeid på en god nok måte må vi kjenne til hvilke verdier vi skal beskytte, og hva vi skal beskytte dem mot. Når det er brann vi skal beskytte mot, vil den høyeste verdien alltid være menneskeliv.
|
For å kunne utføre sikkerheitsarbeid på ein god nok måte må vi kjenne til kva verdiar vi skal verne, og kva vi skal verne dei mot. Når det er brann vi skal verne mot, vil den høgaste verdien alltid vere menneskeliv.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1770_7
|
Digitaliseringsdirektoratet lager veiledere, holder kurs og driver nettverk for informasjonssikkerhet (NIFS) som arrangerer jevnlige fagseminarer åpne for offentlig ansatte som arbeider innen informasjonsikkerhetsfeltet.
|
Dei lagar rettleiingar, held kurs og driv nettverk for informasjonssikkerheit (NIFS) som arrangerer jamlege fagseminar opne for offentleg tilsette som arbeider innan informasjonsikkerheitsfeltet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1715_11
|
Se på – Snakk med – Ta på
|
Sjå på – Snakk med – Ta på
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_13
|
internkontroller
|
internkontrollar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_5
|
Ikke sperr rømningsveier.
|
Ikkje sperr rømmingsvegar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Jansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tron Bårdgård"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Arne Jansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Tron Bårdgård"
}
] |
nbnn_article_1770_9
|
NSM sine nettsider
|
NSM sine nettsider
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1770_11
|
Digdir sine nettsider
|
Digdir sine nettsider
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_16
|
øvrige kontroller og servicer knyttet til brannsikkerhet
|
andre kontrollar og servicar knytte til brannsikkerheit
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Monica Gjertsen Steinbakken"
}
] |
nbnn_article_1774_12
|
oversikt over vedlikeholdsrutiner
|
oversikt over vedlikehaldsrutinar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anki Olsen"
}
] |
nbnn_intro_1770_0
|
Det finnes flere bransjeorganisasjoner og offentlige myndigheter som arbeider med IKT-sikkerhet i Norge. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og Norsk Informasjonssikkerhetsforum (ISF) er fire av dem.
|
Det finst fleire bransjeorganisasjonar og offentlege myndigheiter som arbeider med IKT-sikkerheit i Norge. Nasjonalt tryggingsorgan (NSM), Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og Norsk Informasjonssikkerhetsforum (ISF) er fire av dei.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_10
|
oversikt over rømningsveier
|
oversikt over rømmingsvegar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1775_0
|
Finn svarene i dokumentene som det er lenker til under. Skriv ned hvilken paragraf eller tekst dere finner svaret i.
|
Finn svara i dokumenta som det er lenkjer til under. Skriv ned kva paragraf eller tekst de finn svaret i.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_26
|
Internkontrollforskriften. (1996). Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (FOR-1996-12-06-1127). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/1996-12-06-1127
|
Internkontrollforskrifta. (1996). Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (FOR-1996-12-06-1127). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/1996-12-06-1127
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_4
|
sikringer som går
|
sikringar som går
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1775_1
|
Hvem har ansvaret for brannvernarbeidet på arbeidsplassen?
|
Kven har ansvaret for brannvernsarbeidet på arbeidsplassen?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_intro_1756_0
|
Personopplysningsloven skal beskytte den enkelte av oss mot krenking av personvernet slik at opplysninger om oss blir behandlet på riktig måte.
|
Personopplysningslova skal beskytte den enkelte av oss mot krenking av personvernet slik at opplysningar om oss blir behandla på rett måte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_7
|
Å følge relevante lover med tilhørende forskrifter er en viktig prioritering for enhver bedrift. Det finnes flere lover og forskrifter som dekker ulike typer arbeidsplasser. For å sikre at vi som bedrift oppfyller de kravene som gjelder for oss, må vi følge opp brannvernarbeidet på en systematisk måte. Det er også viktig å være klar over at krav til brannvernarbeidet finnes flere steder enn i lovverket.
|
Å følgje relevante lover med tilhøyrande forskrifter er ei viktig prioritering for alle bedrifter. Det finst fleire lover og forskrifter som dekkjer ulike typar arbeidsplassar. For å sikre at vi som bedrift oppfyller dei krava som gjeld for oss, må vi følgje opp brannvernarbeidet på ein systematisk måte. Det er òg viktig å vere klar over at krav til brannvernarbeidet finst fleire stader enn i lovverket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_27
|
El-tilsynsloven. (1929). Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (LOV-1929-05-24-4). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1929-05-24-4
|
El-tilsynslova. (1929). Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (LOV-1929-05-24-4). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1929-05-24-4
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1775_9
|
Lovdata.no: El-tilsynsloven Gjelder krav til el-tilsyn på eiendommer.
|
Lovdata.no: El-tilsynslova Gjeld krav til el-tilsyn på eigedommar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_28
|
Forsikringsavtaleloven. (1989). Lov om forsikringsavtaler (LOV-1989-06-16-69). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1989-06-16-69
|
Forsikringsavtalelova. (1989). Lov om forsikringsavtaler (LOV-1989-06-16-69). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1989-06-16-69
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_22
|
Til slutt har vi bedriftens egne internkrav til sikkerhet.
|
Til slutt har vi dei interne sikkerheitskrava som bedrifta sjølv stiller.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_20
|
Hvis vi som bedrift både følger lover og forskrifter og oppfyller forsikringsselskapets krav, så tilfredsstiller vi vel alle krav? Ikke nødvendigvis. Hva med leverandørene våre? Kan de stille krav til bedriften som kunde? Ja. En leverandør kan for eksempel si at garantien for at varmeovnen deres er trygg å bruke, bare gjelder dersom vi oppfyller kravene til renhold, vedlikehold og bruk.
|
Viss vi som bedrift både følgjer lover og forskrifter og oppfyller krava frå forsikringsselskapet, så tilfredsstiller vi vel alle krav? Ikkje nødvendigvis. Kva med leverandørane våre? Kan dei stille krav til bedrifta som kunde? Ja. Ein leverandør kan til dømes seie at garantien for at varmeomnen deira er trygg å bruke, berre gjeld dersom vi oppfyller krava til reinhald, vedlikehald og bruk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_17
|
Å ha en branninstruks for ansatte er et lovkrav. Hensikten med en branninstruks er å redusere både sannsynligheten for og konsekvensene av branntilløp.
|
Å ha ein branninstruks for tilsette er eit lovkrav. Formålet med ein branninstruks er å redusere både sannsynet for og konsekvensane av branntilløp.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1774_21
|
Også bedriftens kunder kan stille krav til brannsikkerheten. For eksempel kan store firmaer stille visse krav til HMS-arbeidet ved et hotell for at de skal velge hotellet som fast overnattingssted for sine ansatte.
|
Også kundane til bedrifta kan stille krav til brannsikkerheita. Til dømes kan store firma stille visse krav til HMS-arbeidet ved eit hotell for at dei skal velje hotellet som fast overnattingsstad for sine tilsette.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1775_5
|
Dsb.no: Veiledning til forskrift om brannforebygging Denne veiledningen gir en detaljert tolkning av lov og forskrift. Dette er et av de mest brukte dokumentene i brannvernarbeid i virksomheter i Norge. Veiledningen gir forståelig, nyttig og ofte konkret informasjon.
|
Dsb.no: Veiledning til forskrift om brannforebygging Denne rettleiinga gir ei detaljert tolking av lov og forskrift. Dette er eit av dei mest brukte dokumenta i brannvernsarbeid i verksemder i Noreg. Rettleiinga gir forståeleg, nyttig og ofte konkret informasjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1775_6
|
Lovdata.no: Plan- og bygningsloven Dette er de generelle lovkravene til bygging og krav til brannsikkerhet ved utforming av bygg, blant annet ut fra hva slags aktiviteter som skal foregå i bygget. Det kan være store forskjeller på krav til bygninger som utenfra ser like ut, for eksempel på et hotell og på en forretningseiendom.
|
Lovdata.no: Plan- og bygningsloven Dette er dei generelle lovkrava til bygging og krav til branntryggleik ved utforming av bygg, mellom anna ut frå kva slags aktivitetar som skal gå føre seg i bygget. Det kan vere store forskjellar på krav til bygningar som utanfrå ser like ut, til dømes på eit hotell og på ein forretningseigedom.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1775_12
|
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: dsb.no
|
Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap: dsb.no
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_intro_1774_0
|
Hvilke krav stilles til brannsikkerheten i virksomheter?
|
Kva krav blir stilte til brannsikkerheita i verksemder?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1775_11
|
Fgsikring.no: FG Skadeteknikk Her finner vi mye konkret informasjon som er nyttig som verktøy. Men vi må se på forsikringsavtalen som for eksempel hotellet har med sitt forsikringsselskap, for å vite nøyaktig hvilke krav forsikringsselskapet stiller. FG-krav gir detaljerte føringer for hvordan man skal sikre seg best mulig, og sett opp mot de vanligste kravene som forsikringsselskapene stiller.
|
Fgsikring.no: FG Skadeteknikk Her finn vi mykje konkret informasjon som er nyttig som verktøy. Men vi må sjå på forsikringsavtalen som til dømes hotellet har med forsikringsselskapet sitt, for å vite nøyaktig kva krav forsikringsselskapet stiller. FG-krav gir detaljerte føringar for korleis ein skal sikre seg best mogleg, og set opp mot dei vanlegaste krava som forsikringsselskapa stiller.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_19
|
Forsikringsselskapene krever at vi følger loven, men i tillegg stiller de selv ofte strengere krav enn loven gjør. En bedrift som bare følger lovteksten og ikke ser på hvilke krav forsikringsselskapet stiller, risikerer å ikke få utbetalt hele forsikringssummen dersom noe skjer.
|
Forsikringsselskapa krev at vi følgjer lova, men i tillegg stiller dei sjølv ofte strengare krav enn lova gjer. Ei bedrift som berre følgjer lovteksten og ikkje ser på kva krav forsikringsselskapet stiller, risikerer å ikkje få utbetalt heile forsikringssummen dersom noko skjer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1775_2
|
Det er en plikt å oppgradere sikkerheten i gamle bygg. Hvor står oppgraderingsplikten beskrevet?
|
Det er ei plikt å oppgradere tryggleiken i gamle bygg. Kvar er oppgraderingsplikta skildra?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_18
|
Alle ansatte i bedriften skal ha opplæring i brannsikkerheten på bygget der de jobber. Deltidsansatte skal ha informasjon om det samme.
|
Alle tilsette i bedrifta skal ha opplæring i brannsikkerheita på bygget der dei jobbar. Deltidstilsette skal ha informasjon om det same.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1776_1
|
nok tilgang på oksygen
|
nok tilgang på oksygen
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1776_0
|
Følgende tre elementene må være til stede for at det skal oppstå en brann:
|
Desse tre elementa må vere til stades for at det skal oppstå ein brann:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1774_25
|
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2020, mars). Veiledning til forskrift om brannforebygging. https://www.dsb.no/lover/brannvern-brannvesen-nodnett/veiledning-til-forskrift/veiledning-til-forskrift-om-brannforebygging
|
Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap. (2020, mars). Veiledning til forskrift om brannforebygging. https://www.dsb.no/lover/brannvern-brannvesen-nodnett/veiledning-til-forskrift/veiledning-til-forskrift-om-brannforebygging
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1776_5
|
avkjøling
|
avkjøling
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_24
|
bedriften selv (interne krav)
|
bedrifta sjølv (interne krav)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1776_11
|
Hva tror du er vanlige brannårsaker i bedrifter?
|
Kva trur du er vanlege brannårsaker i bedrifter?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1775_4
|
Lovdata.no: Brann- og eksplosjonsvernloven Loven beskriver generelle lovkrav til virksomheter, og er førende for øvrig dokumentasjon.
|
Lovdata.no: Brann- og eksplosjonsvernloven Lova beskriv generelle lovkrav til verksemder, og er førande elles dokumentasjon.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1775_3
|
Hvilke krav er det til røykdetektorer og slokkemidler i private boliger?
|
Kva krav er det til røykdetektorar og sløkkjemiddel i private bustader?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1774_23
|
Vi må altså ha kontroll over krav fra
|
Vi må altså ha kontroll over krav frå
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1775_7
|
Lovdata.no: Arbeidsplassforskriften Inneholder krav som skal ivareta blant annet de ansattes sikkerhet i arbeidssituasjonen.
|
Lovdata.no: Arbeidsplassforskriften Inneheld krav som skal vareta mellom anna tryggleiken til dei tilsette i arbeidssituasjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1776_12
|
Brannstatistikk, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
|
Brannstatistikk, Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB)
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1779_9
|
Skum A-B (E opp til 1000V) har som vann en kjølende og kvelende effekt. Det kan brukes mot brann i fibrøse materialer på lik linje som vann, selv om skum ikke trenger så lett ned i materialet. Skum er også godt egnet for væskebranner.
|
Skum A-B (E opp til 1000V) er som vatn både kjølande og kvelande. Det kan brukast mot brann i fibrøse materiale på lik linje som vatn, sjølv om skum ikkje trengjer så lett ned i materialet. Skum er også godt eigna for væskebrannar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1775_14
|
Statistisk sentralbyrå: ssb.no
|
Statistisk sentralbyrå: ssb.no
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_intro_1775_0
|
Her er en oversikt over nyttige nettsider og dokumenter som kan benyttes i brannvernarbeidet. Gjennom oppgavene får du øvd deg i å finne fram i reglene.
|
Her er ei oversikt over nyttige nettsider og dokument som kan nyttast i brannvernsarbeidet. Gjennom oppgåvene får du øvd deg i å finne fram i reglane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1780_1
|
Hurtig og korrekt respons ved branntilløp er avgjørende for utfallet. Når vi vurderer risikoen, må vi derfor også se på muligheter og krav til automatiske slokkeanlegg.
|
Hurtig og korrekt respons ved branntilløp er avgjerande for utfallet. Når vi vurderer risikoen, må vi derfor òg sjå på moglegheiter og krav til automatiske sløkkjeanlegg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1776_6
|
Ved temperaturer på cirka 600 °C antennes de brennbare gassene i et brannrom, og vi får det som kalles overtenning. Illustrasjonen ovenfor viser et vanlig brannforløp med overtenning, og mulige brannforløp uten overtenning.
|
Ved temperaturar på cirka 600 °C tek dei brennbare gassane i eit brannrom fyr, og vi får det som blir kalla overtenning. Illustrasjonen ovanfor viser eit vanleg brannforløp med overtenning og moglege brannforløp utan overtenning.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_meta_1774_0
|
Som sikkerhetsmedarbeider må du kjenne til hvilke krav som stilles til brannsikkerheten i virksomheten.
|
Som sikkerheitsmedarbeidar må du kjenne til kva krav som blir stilte til brannsikkerheita i verksemda.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_meta_1776_0
|
Branntrekanten viser hvilke elementer som må være til stede for at det skal oppstå en brann. For å slukke en brann må ett av elementene fjernes.
|
Branntrekanten viser kva element som må vere til stades for at det skal oppstå ein brann. For å sløkkje ein brann må eitt av elementa fjernast.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1780_12
|
Kullsyreanlegget fungerer ved at det kveler brannen. Men fordi CO 2 må være i en konsentrasjon på 30 prosent av volumet i rommet, og noen ganger mer, er det en reell fare for at mennesker og dyr kan bli kvalt.
|
Kolsyreanlegget fungerer ved at det kveler brannen. Men fordi CO 2 må vere i ein konsentrasjon på 30 prosent av volumet i rommet, og nokre gonger meir, er det ein reell fare for at menneske og dyr kan bli kvelte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1780_4
|
Anlegget virker på den måten at vannet presser på gjennom sprinklerventiler med justert trykk som er optimalt for anlegget, og videre ut i rørsystemet og fram til sprinklerhodet.
|
Anlegget verkar på den måten at vatnet pressar på gjennom sprinklarventiler med justert trykk som er optimalt for anlegget, og vidare ut i røyrsystemet og fram til sprinklarhovudet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1779_10
|
Pulver A-B-C har ingen kjølende effekt, men kvelende. I tillegg har de vanligste pulvertypene evnen til å bryte ned reaksjonskjeden i forbrenningsprosessen, en inhibitorisk (hemmende, stansende) effekt. Pulver er best egnet mot væskebranner. Det er også godt egnet for branner i fettstoffer og elektriske anlegg. De kan også brukes mot brann i fiberstoffer og treverk. Men pulver har ingen kjølende effekt, slik at brannen kan blusse opp igjen hvis den ikke kjøles ned. Bruk av pulverapparater kan medføre mye rengjøring. Noen pulvertyper som kommer i kontakt med vann, vil virke etsende på metall.
|
Pulver A-B-C er ikkje kjølande, men kvelande. I tillegg har dei vanlegaste pulvertypane evna til å bryte ned reaksjonskjeda i forbrenningsprosessen, ei inhibitorisk (hemmande, stansande) effekt. Pulver er best eigna mot væskebrannar. Det er også godt eigna for brannar i feittstoff og elektriske anlegg. Dei kan også brukast mot brann i fiberstoff og treverk. Men pulver er ikkje kjølande, slik at brannen kan blusse opp att dersom han ikkje blir kjølt ned. Bruk av pulverapparat kan føre til mykje reingjering. Somme pulvertypar som kjem i kontakt med vatn, verkar etsande på metall.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1780_5
|
Vannet strømmer ikke ut av sprinklerhodet i paraplyform før glassampullen i hodet sprekker. Det skjer når ampullen blir utsatt for mer varme fra varme gasser eller varmestråling enn den er beregnet til å tåle. Vanligst på hotellrom er røde ampuller som skal sprekke ved 68 °C.
|
Vatnet strøymer ikkje ut av sprinklarhovudet i paraplyform før glasampullen i hovudet sprekk. Det skjer når ampullen blir utsett for meir varme frå varme gassar eller varmestråling enn han er berekna til å tole. Vanlegast på hotellrom er raude ampullar som skal sprekke ved 68 °C.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1779_1
|
Legg merke til at selv om slokkemidlene er merket med enkelte bokstaver, kan de likevel ha god slokkeeffekt på flere branntyper. Dette er gjerne merket med tekst.
|
Legg merke til at sjølv om sløkkemidla er merkte med enkelte bokstavar, kan dei likevel ha god sløkkeeffekt på fleire branntypar. Dette er gjerne skrive på med tekst.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1776_8
|
Det er i begynnelsen av brannutviklingsfasen vi selv kan forsøke å slokke brannen. I den relaterte artikkelen kan du lese mer om hvordan du kan slokke små branner.
|
Det er i starten av brannutviklingsfasen vi sjølve kan prøve å sløkkje brannen. I den relaterte artikkelen kan du lese meir om korleis du kan sløkkje små brannar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1776_2
|
Et brannforløp kan deles inn i tre faser:
|
Eit brannforløp kan delast inn i tre fasar:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1781_1
|
Hvis det er forsvarlig, må vi deretter prøve å slokke brannen eller begrense brannutviklingen. Kunnskap om slokkemetoder er viktig for å kunne velge riktige slokkemidler.
|
Viss det er forsvarleg, må vi deretter prøve å sløkkje brannen eller avgrense brannutviklinga. Kunnskap om sløkkjemetodar er viktig for å kunne velje rett sløkkjemiddel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Tone Hadler-Olsen"
}
] |
nbnn_article_1780_13
|
På grunn av faren for kvelning er det påbudt med varselskilt og varsel om utløsning. Varselet må komme i god tid før anlegget starter, uavhengig av om det starter automatisk eller utløses manuelt. Varselet bør komme ett minutt før anlegget utløses. Deretter tar det noe tid å fylle rommene med kullsyre (karbondioksid), og man kan ha ytterligere to–tre minutter på å evakuere området før det blir farlig. Karbondioksid, CO 2 , er ikke en inert gass, fordi den karakteriseres som giftig og virker lammende på åndedrettet. Det leveres stadig færre slike anlegg i Norge.
|
På grunn av faren for kvelning er det påbode med varselskilt og varsel om utløysing. Varselet må komme i god tid før anlegget startar, uavhengig av om det startar automatisk eller blir utløyst manuelt. Varselet bør komme eitt minutt før anlegget blir utløyst. Deretter tek det noko tid å fylle romma med kolsyre (karbondioksid), og ein kan ha ytterlegare to–tre minutt på å evakuere området før det blir farleg. Karbondioksid, CO 2 , er ikkje ein inert gass, fordi han blir karakterisert som giftig og verkar lammande på andinga. Det blir levert stadig færre slike anlegg i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1780_15
|
Alle virksomheter som har frityr, plikter å ha egnet slokkeutstyr for frityrbrann. Alle forsikringsselskaper krever automatisk slokkeanlegg i tillegg til håndslokker (F-klasse) ved frityr over åtte liter. Storbrannen i Trondheim da et helt kvartal ble utslettet, medførte 250 millioner kroner i utbetaling, og det førte til at forsikringsselskapene kom med krav om automatisk frityrslokkeanlegg. Slokkemiddelet fungerer i prinsippet som et sprinkleranlegg med en glassampulle som sprekker ved en gitt temperatur, slik at kjemikalene blir spredd utover frityrgryten. Det kan være flere sprinklerhoder. Flere typer anlegg har i tillegg til automatisk utløsermekanisme en manuell utløsermekanisme. Slokkemiddel som er mest vanlig i bruk, er Ansul eller F-skum.
|
Alle verksemder som har frityr, pliktar å ha eigna sløkkjeutstyr for frityrbrann. Alle forsikringsselskap krev automatisk sløkkjeanlegg i tillegg til handsløkkjar (F-klasse) ved frityr over åtte liter. Storbrannen i Trondheim då eit heilt kvartal vart utsletta, medførte 250 millionar kroner i utbetaling, og førte til at forsikringsselskapa kom med krav om automatisk frityrsløkkjeanlegg. Sløkkjemiddelet fungerer i prinsippet som eit sprinklaranlegg med ein glasampulle som sprekk ved ein gitt temperatur, slik at kjemikala blir spreidde utover frityrgryta. Det kan vere fleire sprinklarhovud. Fleire typar anlegg har i tillegg til automatisk utløysarmekanisme ein manuell utløysarmekanisme. Sløkkjemiddel som er mest vanleg i bruk, er Ansul eller F-skum.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1779_13
|
Frityr, F brannslokker mot brann i vegetabilske matoljer. Benyttes i alle typer kjøkken hvor man har frityr eller bruker mye matfett. Enden på slangen er formet som et rør eller en lanse. Det er for at vi skal få litt avstand til brannen, redusere tømmehastigheten og fordele slokkemiddelet mykt og mest mulig effektivt. Slokkemiddelet reagerer med fettet og utvikler et skumteppe. Vannet i slokkemiddelet fordamper og kjøler ned frityren og beholderen det brenner i. En oppløsning i slokkemiddelet reagerer med fettet og utvikler CO2, som er med på å kvele brannen.
|
Frityr, F brannsløkkar mot brann i vegetabilske matoljer. Blir brukt i alle typar kjøkken der ein har frityr eller bruker mykje matfeitt. Enden på slangen er forma som eit røyr eller ein lanse. Det er for at vi skal få litt avstand til brannen, redusere kor raskt sløkkaren blir tømd, og fordele sløkkemiddelet mjukt og mest mogleg effektivt. Sløkkemiddelet reagerer med feittet og utviklar eit skumteppe. Vatnet i sløkkemiddelet fordampar og kjøler ned frityren og behaldaren det brenn i. Ei oppløysing i sløkkemiddelet reagerer med feittet og utviklar CO2, som er med på å kvele brannen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1775_10
|
Lovdata.no: Forsikringsavtaleloven Denne loven forteller blant annet om hvilke krav og rettigheter virksomheten og forsikringsselskapet har i en avtale.
|
Lovdata.no: Forsikringsavtaleloven Denne lova fortel mellom anna om kva krav og rettar verksemda og forsikringsselskapet har i ein avtale.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1781_0
|
Førsteprioriteten er å redde liv og å varsle, om det er nødvendig.
|
Førsteprioriteten er å redde liv og å varsle, om det er naudsynt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1779_12
|
AFF (aqueous film forming foam), A-B (E opp til 1000V) brukes på samme måte og mot samme typer branner som vanlig skum. Forskjellen er at dette skummet danner en film som legger seg over brannen og hindrer brannen i å blusse opp igjen, ved å hindre tilgangen til oksygen.
|
AFF (aqueous film forming foam), A-B (E opp til 1000V) blir brukt på same måten og mot same typar brannar som vanleg skum. Forskjellen er at dette skummet dannar ein film som legg seg over brannen og hindrar brannen i å blusse opp att, ved at han hindrar tilgangen til oksygen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1776_4
|
fullt utviklet brann
|
fullt utvikla brann
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1779_14
|
Brannteppe brukes ofte på kjøkken som alternativ til å slokke brann i kjeler. Det kan også brukes når det brenner i klær på mennesker. Brannteppet kveler forbrenningsprosessen. Ved å pakke brannen inn i et brannhemmende stoff som dette teppet, forhindrer man oksygen i å slippe inn til brannen, og brannen slokker. Det er viktig at vi kjenner til at brannteppets evne til å stenge for oksygen kan forringes raskt, avhengig av varmen brannen avgir.
|
Brannteppe blir ofte brukt på kjøkken som alternativ til å sløkke brann i kjelar. Det kan også brukast når det brenn i klede på menneske. Brannteppet kveler forbrenningsprosessen. Ved å pakke brannen inn i eit brannhemmande stoff som dette teppet hindrar ein at oksygen slepp inn til brannen, og brannen sløkker. Det er viktig at vi kjenner til at evna som brannteppet har til å stengje for oksygen, raskt blir dårlegare, alt etter kor varm brannen er.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1781_2
|
Varmen og de giftige gassene stiger, derfor bør vi huke oss ned når vi nærmer oss brannen. Ofte gjør vi det automatisk for å skjerme oss mot varmen.
|
Varmen og dei giftige gassane stig, derfor bør vi huke oss ned når vi nærmar oss brannen. Ofte gjer vi det automatisk for å skjerme oss mot varmen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1776_9
|
Nedenfor ser du en oversikt over hvordan brannhendelser har fordelt seg på ulike næringer i en fireårsperiode. Vi ser at industribygninger har hatt flest brannhendelser, men også forretningsbygg og kontorbygninger kommer høyt opp på listen.
|
Nedanfor ser du ei oversikt over korleis brannhendingar har fordelt seg på ulike næringar i ein fireårsperiode. Vi ser at industribygningar har hatt flest brannhendingar, men også forretningsbygg og kontorbygningar kjem høgt opp på lista.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_intro_1776_0
|
Branntrekanten viser hvilke elementer som må være til stede for at det skal oppstå en brann. For å slukke en brann må minst ett av elementene i branntrekanten fjernes.
|
Branntrekanten viser kva element som må vere til stades for at det skal oppstå ein brann. For å sløkkje ein brann må minst eitt av elementa i branntrekanten fjernast.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1779_5
|
D – branner i metaller
|
D – brannar i metall
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1780_0
|
Håndslokkere har sine begrensinger som slokkemiddel. Ett minutt er maks tid for flere av apparatene. Videre er vi avhengige av at det er våkne mennesker i umiddelbar nærhet som kan å bruke apparatene. Situasjonen må også være slik at mennesker kan gå inn med slokkeinnsats uten fare for eget eller andres liv og helse.
|
Handsløkkjarar har avgrensingar som sløkkjemiddel. Eitt minutt er maks tid for fleire av apparata. Vidare er vi avhengige av at det er vakne menneske i umiddelbar nærleik som kan å bruke apparata. Situasjonen må òg vere slik at menneske kan gå inn med sløkkjeinnsats utan fare for eige eller andre sitt liv og helse.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1779_4
|
C – gassbranner med butan og propan
|
C – gassbrannar med butan og propan
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1781_8
|
B – væskebranner i bensin, olje, sprit og maling
|
B – væskebrannar i bensin, olje, sprit og måling
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1780_7
|
Anlegget fylles med luft, vann etterfylles og presser på. Når sprinklerhodet utløses, blir luft presset ut først, og deretter kommer vannet.
|
Anlegget blir fylt med luft, vatn blir etterfylt og pressar på. Når sprinklarhovudet blir utløyst, blir luft pressa ut først, og deretter kjem vatnet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_intro_1779_0
|
Her skal vi ta for oss de vanligste håndslokkemidlene som brukes i dag, og hvilken type brann de egner seg for.
|
Her skal vi sjå på dei vanlegaste handsløkkemidla som blir brukte i dag, og kva typar brannar dei eignar seg til å sløkke.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1779_7
|
F – frityrbranner
|
F – frityrbrannar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1780_8
|
Vannet ligger i trykk helt fram til sprinklerhodet. Når sprinklerhodet utløses, kommer vannet umiddelbart. På noen våtanlegg er vannet tilført kjølevæske for ikke å fryse.
|
Vatnet ligg i trykk heilt fram til sprinklerhodet. Når sprinklerhodet blir utløyst, kjem vatnet umiddelbart. På nokre våtanlegg er vatnet tilført kjølevæske for å ikkje fryse.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1781_13
|
Vann er det vanligste slokkemiddelet og er svært allsidig. Det både kjøler og kveler. Dersom det omdannes til vanndamp, vil det utvide seg 750–1500 ganger og ha en kvelende effekt. Vann er det mest brukte slokkemiddelet mot branner i møbler, tekstiler, treverk og annet fibrøst materiale.
|
Vatn er det vanlegaste sløkkjemiddelet og er svært allsidig. Det både kjøler og kveler. Dersom det blir omdanna til vassdamp, vil det utvide seg 750–1500 gonger og ha ein kvelande effekt. Vatn er det mest nytta sløkkjemiddelet mot brannar i møblar, tekstilar, treverk og anna fibrøst materiale.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_intro_1780_0
|
Automatiske brannslokkeanlegg kan punktbeskytte eller totalbeskytte rom. De kan fungere uavhengig av menneskelig innvirkning, eller de kan utløses av mennesker lokalt eller med fjernstyring. Her får du en oversikt over de vanligste brannslokkeanleggene.
|
Automatiske brannsløkkjeanlegg kan punktbeskytte eller totalbeskytte rom. Dei kan fungere uavhengig av menneskeleg innverknad, eller dei kan utløysast av menneske lokalt eller med fjernstyring. Her får du ei oversikt over dei vanlegaste brannsløkkjeanlegga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1780_3
|
Sprinkleranlegg er et vanlig automatisk slokkeanlegg på hotellrom og i fellesarealer på hoteller. Det er automatiske slokkeanlegg som benytter vann som slokkemiddel. Et sprinklersystem er satt sammen av fire hoveddeler:
|
Sprinklaranlegg er eit vanleg automatisk sløkkjeanlegg på hotellrom og i fellesareal på hotell. Det er automatiske sløkkjeanlegg som nyttar vatn som sløkkjemiddel. Eit sprinklarsystem er sett saman av fire hovuddelar:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1781_5
|
Brannslokkingsapparater er merket med bokstavkoder for hvilke typer branner de er best egnet til å slokke. Det er ofte kombinasjoner av flere bokstaver.
|
Brannsløkkingsapparat er merkte med bokstavkodar for kva typar brannar dei er best eigna til å sløkkje. Det er ofte kombinasjonar av fleire bokstavar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1779_6
|
E – elektriske branner
|
E – elektriske brannar
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1779_0
|
Håndslokkeapparater er merket med bokstavkoder for hvilke typer branner de er best egnet for å slokke. Det er ofte kombinasjoner mellom flere bokstaver.
|
Handsløkkeapparat er merkte med bokstavkodar for kva typar brannar dei er best eigna til å sløkke. Det er ofte kombinasjonar mellom fleire bokstavar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1781_16
|
Pulverapparater egner seg for branner i kategoriene A, B og C. Apparatene har en rekkevidde på ca. 4–8 meter. Det betyr at vi kan ha litt avstand til brannen når vi begynner å slokke, hvis det er nødvendig.
|
Pulverapparat eignar seg for brannar i kategoriane A, B og C. Apparata har ei rekkjevidd på ca. 4–8 meter. Det betyr at vi kan ha litt avstand til brannen når vi byrjar å sløkkje, viss det er nødvendig.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1781_14
|
De fleste brannslanger er 25–30 meter lange og er oftest montert på tromler inne i slangeskap. De betjenes ved å åpne en ventil ved slangens overgang til rørsystemet. Beveg deg mot varmen, og drei på munnstykket i anvist retning i god tid før du kommer fram til brannen, for å være sikker på at det virker. Ved å dreie på munnstykket kan du variere strålen mellom smal stråle med lang rekkevidde og vifteformet stråle med kort rekkevidde. Rett strålen mot kjernen til brannen, beveg strålen rolig. Vifteformet stråle er oftest mest effektiv. Da legger vannet seg som et lokk over brannen. Vannet omdannes til damp som både kjøler og kveler samtidig som den skjermer deg noe mot varmestrålingen.
|
Dei fleste brannslangar er 25–30 meter lange og er oftast monterte på tromlar inne i slangeskap. Dei blir betente ved å opne ein ventil ved overgangen mellom slangen og røyrsystemet. Beveg deg mot varmen, og drei på munnstykket i vist retning i god tid før du kjem fram til brannen, for å vere sikker på at det verkar. Ved å dreie på munnstykket kan du variere strålen mellom smal stråle med lang rekkjevidd og vifteforma stråle med kort rekkjevidd. Rett strålen mot kjernen til brannen, beveg strålen roleg. Vifteforma stråle er oftast mest effektiv. Då legg vatnet seg som eit lokk over brannen. Vatnet blir omdanna til damp som både kjøler og kveler samtidig som han skjermar deg noko mot varmestrålinga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1781_4
|
For å bruke apparatet må vi fjerne sikringen. Apparatene er sikret med en splint. Splinten kan være litt hard å dra ut, så et tips er å legge apparatet ned på bakken. Når splinten er dratt ut, er ventilen på apparatet åpen, og slokkemiddelet vil komme ut når du klemmer på håndtaket.
|
For å nytte apparatet må vi fjerne sikringa. Apparatet er sikra med ein splint. Splinten kan vere litt hard å dra ut, så eit tips er å leggje apparatet ned på bakken. Når splinten er dregen ut, er ventilen på apparatet open, og sløkkjemiddelet vil kome ut når du klemmer på handtaket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1781_20
|
Skumapparater egner seg for branner i kategoriene A, B og E (opp til 1000 V). Apparatene har en rekkevidde på ca. 3–5 meter. Når du skal bruke et skumapparat, må du, som ved pulverapparater, begynne med å fjerne sikringen og teste apparatet før du går fram til brannen. Start slokkingen fra litt avstand, rett strålen mot glødeområdet. Beveg strålen rolig etter behov.
|
Skumapparat eignar seg for brannar i kategoriane A, B og E (opp til 1000 V). Apparata har ei rekkjevidd på ca. 3–5 meter. Når du skal nytte eit skumapparat, må du, som ved pulverapparat, begynne med å fjerne sikringa og teste apparatet før du går fram til brannen. Start sløkkinga frå litt avstand, rett strålen mot glødeområdet. Beveg strålen roleg etter behov.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1780_9
|
Vanntåkeanlegg er bygget opp på samme måte som sprinkleranlegg. Forskjellen er i prinsippet at vi med vanntåkeanlegg deler vannet opp i langt mindre dråper. På den måten får man raskt omgjort vannet til damp, og man kveler brannen raskere samtidig som tåka kjøler ned brannen.
|
Vasståkeanlegg er bygd opp på same måte som sprinklaranlegg. Forskjellen er i prinsippet at vi med vasståkeanlegg deler vatnet opp i langt mindre dropar. På den måten får ein raskt gjort om vatnet til damp, og ein kveler brannen raskare samtidig som tåka kjøler ned brannen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1779_3
|
B – væskebranner i bensin, olje, sprit, maling
|
B – væskebrannar i bensin, olje, sprit, måling
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1779_2
|
A – brann i organiske stoffer, fibrøst materiale som treverk, klær, papir
|
A – brann i organiske stoff, fibrøst materiale som treverk, klede, papir
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1780_6
|
Sprinkleranlegg er i prinsippet delt i to hovedgrupper – tørranlegg og våtanlegg.
|
Sprinklaranlegg er i prinsippet delt i to hovudgrupper – tørranlegg og våtanlegg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1781_17
|
Fjern sikringen og test apparatet før du går fram til brannen. Begynn på noe avstand, siden trykket kan kaste brennende materiale utover området og spre brannen. Legg en pulversky over flammene og rett så strålen mot kjernen til brannen (glødeområdet). Når flammene demper seg, kan du gå nærmere flammene.
|
Fjern sikringa og test apparatet før du går fram til brannen. Begynn på noko avstand, sidan trykket kan kaste brennande materiale utover området og spreie brannen. Legg ein pulversky over flammane og rett så strålen mot kjernen til brannen (glødeområdet). Når flammane dempar seg, kan du gå nærare flammane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
nbnn_article_1781_19
|
Bruk av pulverapparater kan medføre mye rengjøring og noe ødeleggelser. Noen pulvertyper som kommer i kontakt med vann, vil virke etsende på metall.
|
Bruk av pulverapparat kan medføre mykje reingjering og noko øydeleggingar. Nokre pulvertypar som kjem i kontakt med vatn, vil verke etsande på metall.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Pål-André Hansen"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.