NbAiLab/ndla_parallel_paragraphs · Datasets at Hugging Face

id stringlengths 13 22	nb stringlengths 1 14.3k	nn stringlengths 1 14.4k	nb_license stringclasses 8 values	nn_license stringclasses 8 values	nb_creators listlengths 0 7	nn_creators listlengths 0 7
nbnn_article_1939_1	Oppgavene skal løses i grupper, og dere skal også reflektere over styrker og svakheter ved kildematerialet.	Oppgåvene skal løysast i grupper, og de skal òg reflektere over styrkar og svakheiter ved kjeldematerialet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Tønnessen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Tønnessen" } ]
nbnn_meta_1938_0	Det er ikke problemfritt å bruke kvantitative metoder. Vi må vurdere om vi kan stole på materialet og om det er representativt.	Det er ikkje problemfritt å bruke kvantitative metodar. Vi må vurdere om vi kan stole på materialet og om det er representativt.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_intro_1938_0	Det er ikke problemfritt å bruke kvantitative metoder. Vi må vurdere om vi kan stole på materialet, om det er representativt, og om vi faktisk kan bruke det til den analysen vi skal gjøre.	Det er ikkje problemfritt å bruke kvantitative metodar. Vi må vurdere om vi kan stole på materialet, om det er representativt, og om vi faktisk kan bruke det til den analysen vi skal gjere.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1935_6	Ulempen med kvantitative metoder er at de kan gi for generelle bilder, og at det kan være svakheter i datamaterialet som blir usynlig i mengden og analysen.	Ulempa med kvantitative metodar er at dei kan gi for generelle bilete, og at det kan vere veikskapar i datamaterialet som blir usynlege i mengda og analysen.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1939_13	Dere skal finne varene	De skal finne varene	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1939_16	I tillegg skal hver gruppe ta for seg en eller flere av disse varene: tannbørster, svibler, sjokolade, bøddelredskaper, paraplyer, svisker, sylteagurker (heter Asia) og røkte pølser. Velg eventuelt andre varer. Finn ut hvor varene kom fra, og hvor mye som kom av hver vare. Regn om til moderne enheter der det er aktuelt.	I tillegg skal kvar gruppe ta for seg ei eller fleire av desse varene: tannbørstar, sviblar, sjokolade, bøddelreiskapar, paraplyar, svisker, sylteagurkar (heiter Asia) og røykte pølser. Vel eventuelt andre varer. Finn ut kvar varene kom frå, og kor mykje som kom av kvar vare. Rekn om til moderne einingar der det er aktuelt.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Tønnessen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Tønnessen" } ]
nbnn_article_1940_1	Kurvediagrammene ovenfor illustrerer utviklingen fra 1996 til 2008.	Kurvediagramma ovanfor illustrerer utviklinga frå 1996 til 2008.	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_intro_1936_0	Bruken av kvantitative metoder i historie bredte om seg særlig fra 1960- og -70-tallet. For mange historikere var det en reaksjon på den tradisjonelle historieskrivingen som først og fremst handlet om eliter, «store menn», diplomati og politikk.	Bruken av kvantitative metodar i historie breidde om seg særleg frå 1960- og -70-talet. For mange historikarar var det også ein reaksjon på den tradisjonelle sogeskrivinga som først og fremst handla om elitar, «store menn», diplomati og politikk.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1939_0	I denne oppgaven skal dere bruke statistikk og lister over varer fra ulike Historiske databaser (tidvis.no) .	I denne oppgåva skal de bruke statistikk og lister over varer frå ulike Historiske databaser (tidvis.no) .	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1937_4	Med kvantitative metoder kan man også hente ut representative utvalg av en befolkning. Dette er enormt arbeidsbesparende fordi man slipper å gå gjennom hvert enkelt datapunkt. I stedet klarer det seg med et mindre utvalg som likevel kan representere en større helhet. Har man datamateriale som strekker seg over tid, kan tidsserier vise utvikling og endring. Den teknologiske utviklingen de siste årene har også gjort det lettere å analysere store datamengder og å behandle og formidle materialet på nye måter. Man sitter ikke lenger med blyant og kalkulator, det holder kanskje å klikke på en knapp i et dataprogram.	Med kvantitative metodar kan ein også hente ut representative utval av ei folkemengd. Dette er enormt arbeidssparande sidan ein slepp å gå gjennom kvart einskild datapunkt. I staden klarer det seg med eit mindre utval som likevel kan representere ein større heilskap. Om ein har datamateriale som strekkjer seg over tid, kan tidsseriar vise utvikling og endring. Den teknologiske utviklinga dei siste åra har også gjort det lettare å analysere store datamengder og å behandle og formidle materialet på nye måtar. Ein sit ikkje lenger med blyant og kalkulator, det held kanskje å klikke på ein knapp i eit dataprogram.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1939_17	Finn hvor mye som kom totalt, hvordan dette var fordelt på ulike land, og, der det er mulig, prisen per enhet i 1731, 1756, 1786 og 1794. Regn om til moderne mål- og vektenheter der det går an. Der det ikke går an, vurder hvordan dere kunne ha løst det.	Finn kor mykje som kom totalt, korleis dette var fordelt på ulike land, og, der det er mogleg, prisen per eining i 1731, 1756, 1786 og 1794. Rekn om til moderne mål- og vekteiningar der det går an. Der det ikkje går an, vurder korleis de kunne ha løyst det.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Tønnessen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Tønnessen" } ]
nbnn_article_1936_1	Mer «vanlige folk», samt andre sider av samfunnet enn de politiske, hadde fått langt mindre oppmerksomhet. Dels fordi de hadde etterlatt seg færre kvalitative spor, og slik vært vanskeligere å skrive historien til. Dels var det også politiske strømninger i Vest-Europa som inspirerte en ny forskningsagenda. Denne ønsket å vite mer om historien til flere grupper i, og sider av, ulike samfunn. Slik vokste det fram historie om for eksempel arbeidere, kvinner, barn eller innvandrere, og tema som økonomisk og sosial utvikling.	Meir «vanlege folk», og andre sider av samfunnet enn dei politiske, hadde fått langt mindre merksemd. Dels fordi dei hadde etterlate seg færre kvalitative spor, og slik vore vanskelegare å skrive historia til. Dels var det også politiske straumdrag i Vest-Europa som inspirerte ein ny forskingsagenda. Denne ville vite meir om historia til fleire grupper i, og sider av, ulike samfunn. Slik vaks det fram historie om til dømes arbeidarar, kvinner, barn eller innvandrarar, og tema som økonomisk og sosial utvikling.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_meta_1936_0	Bruk av kvantitative metoder i historie bredte om seg særlig fra 1960- og -70-tallet.	Bruken av kvantitative metodar i historie breidde om seg særleg frå 1960- og -70-talet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1939_6	1 lispund =7,97 kg	1 lispund =7,97 kg	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1939_7	1 pund = 0,49 kg	1 pund = 0,49 kg	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1941_10	Karakter	Karakter	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1939_25	Reflekter over styrker og svakheter ved skipsanløpslistene. Kan vi stole på at de viser de faktiske anløpene?	Reflekter over styrkar og svakheiter ved skipsanløpslistene. Kan vi stole på at dei viser dei faktiske anløpa?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1939_20	Reflekter over styrker og svakheter ved tollmaterialet og folketellingen av 1801 som kilder. Er de representative? Kan vi stole på at de viser alt som kom inn eller ble fraktet ut, eller hele befolkningen? Er folketallet i byen/prestegjeldet det som er best egnet for å finne tilgjengeligheten per person, og hva er eventuelt alternativene? Hva slags andre kilder kan man bruke for å lære mer om hvordan varene kom inn og ble ført ut av havnene?	Reflekter over styrkar og svakheiter ved tollmaterialet og folketeljinga av 1801 som kjelder. Er dei representative? Kan vi stole på at dei viser alt som kom inn eller vart frakta ut, eller heile befolkninga? Er folketalet i byen/prestegjeldet det som er best eigna for å finne tilgjengelegheita per person, og kva er eventuelt alternativa? Kva slags andre kjelder kan ein bruke for å lære meir om korleis varene kom inn og vart førte ut av hamnene?	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1941_7	Vi kan dele en sirkel inn i 360 ° .	Vi kan dele ein sirkel inn i 360 ° .	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1941_15	2 · 12° = 24°	2 · 12° = 24°	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1939_19	Bruk folketallet fra folketellingen i 1801 til å regne ut hvor mye av varene som var tilgjengelig per person i 1794. Resultatet gir deg tilgjengeligheten av varene per person (dette kalles også per capita). Velg den diagramtypen du mener er mest hensiktsmessig til å vise resultatene. Statistisk sentralbyrå: Folketellingen 1801 NDLA: Diagramtyper og data	Bruk folketalet frå folketeljinga i 1801 til å rekne ut kor mykje av varene som var tilgjengeleg per person i 1794. Resultatet gir deg tilgjengelegheita av varene per person (dette blir òg kalla per capita). Vel den diagramtypen du meiner er mest formålstenleg til å vise resultata. Statistisk sentralbyrå: Folketellingen 1801 NDLA: Diagramtyper og data	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1939_18	Vis hvordan fordelingen av kaffe, tobakk og snus var over forskjellige havner.	Vis korleis fordelinga av kaffi, tobakk og snus var over ulike hamner.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_intro_1925_0	Helge Sæther var medlem i Nasjonal Samling, NS, og aktiv i det som ble kalt arbeidstjenesten. Han ble dømt for landssvik etter krigen og måtte sone en dom på 14 måneder.	Helge Sæther var medlem i Nasjonal Samling, NS, og aktiv i det som blei kalla arbeidstenesta. Han blei dømd for landssvik etter krigen og måtte sone ein dom på 14 månader.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1941_2	Et sektordiagram egner seg spesielt godt til å vise hvor stor andel en verdi eller kategori i et tallmateriale utgjør i forhold til helheten.	Eit sektordiagram passar spesielt godt til å vise kor stor del ein verdi eller kategori i eit talmateriale utgjer i forhold til heilskapen.	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1939_24	Visualiser funnene dine på en måte du mener er mest hensiktsmessig (for eksempel tabell, søylediagram, linjediagram). Sammenlign så de to havnene du har valgt, og forklar forskjeller og likheter med utgangspunkt i den historiske sammenhengen. Bruk læreboka og undervisningsopplegg på NDLA sine sider.	Visualiser funna dine på ein måte du meiner er mest formålstenleg (til dømes tabell, søylediagram, linjediagram). Samanlikn så dei to hamnene du har valt, og forklar forskjellar og likskapar med utgangspunkt i den historiske samanhengen. Bruk læreboka og undervisningsopplegg på NDLA sine sider.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1939_2	Poenget med oppgavene er å vise hvordan man i historie kan bruke statistikk for å fange bredere trender i samfunnet. I dette tilfellet er temaet utviklingen av varehandel i Norge, og da særlig hvilke varer som var tilgjengelige hvor, og for hvem, samt utviklingen i norske havners handelskontakter.	Poenget med oppgåvene er å vise korleis ein i historie kan bruke statistikk for å fange breiare trendar i samfunnet. I dette tilfellet er temaet utviklinga av varehandel i Noreg, og då særleg kva varer som var tilgjengelege kvar, og for kven, og dessutan utviklinga i handelskontaktane til norske hamner.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1939_11	1 alen = 0,67 meter	1 alen = 0,67 meter	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1939_10	1 dusin = 12 stykk	1 dusin = 12 stykk	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1941_24	5 · 12° = 60°	5 · 12° = 60°	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1941_32	Legg merke til at 1 % alltid svarer til 360 ° 100 = 3 , 6 ° .	Legg merke til at 1 % alltid svarar til 360 ° 100 = 3 , 6 ° .	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1939_14	kaffe og kaffebønner	kaffi og kaffibønner	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_article_1943_0	La oss tenke oss at Mary Ann har gjennomført undersøkelsen vist på siden Statistisk undersøkelse og funnet at følgende karakterer ble gitt på matematikkprøven:	La oss tenkje oss at Mary Ann har gjennomført undersøkinga vist på sida Statistisk undersøking og funne at følgjande karakterar blei gitt på matematikkprøva:	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1941_4	I regnearket Excel merker vi frekvenskolonnen og velger «Sett inn» og ønsket sektordiagram. Ved å velge «Utforming» kan vi finne fram til ønsket oppsett og format for diagrammet.	I reknearket Excel merkar vi frekvenskolonnen og vel «Set inn» og ønskt sektordiagram. Ved å velje «Utforming» kan vi finne fram til ønskt oppsett og format for diagrammet.	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1941_11	Frekvens	Frekvens	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_intro_1941_0	Et sektordiagram kan gi en bedre forståelse av hvor store de enkelte verdiene/kategoriene er i forhold til summen av alle kategoriene.	Eit sektordiagram kan gje ei betre forståing av kor store dei einskilde verdiane/kategoriane er i høve til summen av alle kategoriane.	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_intro_1939_0	Man kommer langt i kvantitativ metode med enkle statistiske verktøyer. Oppgavene nedenfor tar utgangspunkt i lister over varer som ankom norske havner i et utvalgt år gjennom 1700-tallet og i 1835, samt skipsanløpene til de samme havnene.	Ein kjem langt i kvantitativ metode med enkle statistiske verktøy. Oppgåvene nedanfor tek utgangspunkt i lister over varer som kom til norske hamner i eit utvalt år gjennom 1700-talet og i 1835, og dessutan skipsanløpa til dei same hamnene.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1941_0	La oss tenke oss at Mary Ann har gjennomført en undersøkelse og funnet at følgende karakterer ble gitt på en matematikkprøve:	La oss tenkje oss at Mary Ann har gjennomført ei undersøking og funne at følgjande karakterar vart gitte på ei matematikkprøve:	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1939_22	Velg to norske havner fra sida Skipsanløpslister (tidvis.no) . I norske havner vil du finne skipstrafikken til og fra havnene du har valgt.	Vel to norske hamner frå sida Skipsanløpslister (tidvis.no) . I norske hamner vil du finne skipstrafikken til og frå hamnene du har valt.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_intro_1940_0	Linjediagram, eller kurvediagram, egner seg best når vi ser på en utvikling over tid. For eksempel vil et tallmateriale som viser antall arbeidsledige over en tidsperiode, være gunstig å presentere i et kurvediagram.	Linjediagram, eller kurvediagram, passar best når vi ser på ei utvikling over tid. Til dømes vil eit talmateriale som viser talet på arbeidsledige over ein tidsperiode, vere gunstig å presentere i eit kurvediagram.	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_meta_1940_0	Linjediagram, eller kurvediagram, egner seg best når vi ser på en utvikling over tid.	Linjediagram, eller kurvediagram, passar best når vi ser på ei utvikling over tid.	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_18	17	17	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1941_31	Nå kan vi tegne en sirkel ved hjelp av en passer og bruke gradskiven til å avmerke størrelsen på sirkelsektorene.	No kan vi teikne ein sirkel ved hjelp av ein passar og bruke gradskiva til å merke av storleiken på sirkelsektorane.	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1941_3	Vi ser igjen på karakterfordelingen på matematikkprøven i klassen til Mary Ann.	Vi ser igjen på karakterfordelinga på matematikkprøva i klassen til Mary Ann.	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_meta_1939_0	Oppgavene tar utgangspunkt i lister over varer som ankom norske havner i et utvalgt år gjennom 1700-tallet og i 1835 samt skipsanløpene.	Oppgavene tek utgangspunkt i lister over varer som kom til norske hamner i eit utvalt år gjennom 1700-talet og i 1835 og dessutan skipsanløpa.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1941_8	Siden det til sammen er 30 elever i klassen, må hver elev tilsvare 360 ° 30 = 12 ° av sirkelen.	Sidan det til saman er 30 elevar i klassen, må kvar elev tilsvare 360 ° 30 = 12 ° av sirkelen.	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]
nbnn_intro_1924_0	Nils Børstrand var barn under tvangsevakueringen av Finnmark. På flukt fra tyskerne måtte han og familien flytte flere ganger. De ble også vitner til kampene på Sørøya.	Nils Børstrand var barn under tvangsevakueringa av Finnmark. På flukt frå tyskarane måtte han og familien flytte fleire gonger. Dei blei også vitne til kampane på Sørøya.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_51	=C2+B3	=C2+B3	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Bente Merethe Heggvik" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Bente Merethe Heggvik" } ]
nbnn_article_1941_9	Vi kan da sette opp følgende tabell:	Vi kan då setje opp følgjande tabell:	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_76	(Formel brukt i rute B8)	(Formel brukt i rute B8)	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_41	(Formler som er brukt i kolonne C)	(Formlar som er brukte i kolonne C)	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_31	Det er en fordel å lage tabellen i et regneark. Da kan vi lage formler som beregner det vi ønsker. Husk at formler kan kopieres! Når vi har laget formler, vil tallene i formelrutene automatisk endre seg når tallene i rutene formlene henviser til, endres.	Det er en fordel å lage tabellen i eit rekneark. Då kan vi lage formlar som bereknar det vi ønsker. Hugs at formlar kan kopierast! Når vi har laga formlar, vil tala i formelrutene automatisk endre seg når tala i rutene formlane viser til, blir endra.	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_77	=SUMMER(B2:B7)	=SUMMER(B2:B7)	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_97	Relativ frekvens	Relativ frekvens	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1939_21	Sammenlign funnene og konklusjonene med de andre gruppene. Diskuter hva klassens funn forteller om det norske handelsmønsteret gjennom 1700-tallet.	Samanlikn funna og konklusjonane med dei andre gruppene. Diskuter kva funna til klassen fortel om det norske handelsmønsteret gjennom 1700-talet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_2	For å få bedre oversikt kan hun samle tallmaterialet i en tabell. Første kolonne viser hvilke karakterer det er mulig å få. Neste kolonne er en tellekolonne. Tredje kolonne viser hvor mange ganger den enkelte karakteren forekommer. Dette kalles for frekvensen til den enkelte karakteren. Siste kolonne viser hvor mange som har fått lik eller lavere karakter. For eksempel viser tabellen at 17 elever har fått karakteren 3 eller lavere. Dette kaller vi kumulativ frekvens .	For å få betre oversikt kan ho samle talmaterialet i ein tabell. Første kolonne viser kva for karakterar det er mogleg å få. Neste kolonne er ein teljekolonne. Tredje kolonne viser kor mange gonger den enkelte karakteren førekjem. Dette kallar vi for frekvensen til den enkelte karakteren. Siste kolonne viser kor mange som har fått lik eller lågare karakter. Til dømes viser tabellen at 17 elevar har fått karakteren 3 eller lågare. Dette kallar vi kumulativ frekvens .	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_106	7%	7%	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_56	=C3+B4	=C3+B4	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_34	B	B	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_98	Relativ frekvens i prosent	Relativ frekvens i prosent	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_82	Den relative frekvensen for karakteren 3 er	Den relative frekvensen for karakteren 3 er	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_140	0,97	0,97	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_125	57%	57%	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1941_6	For å tegne et sektordiagram på papir trenger vi en passer og en gradskive . Før vi kan tegne, må vi gjøre noen beregninger.	For å teikne eit sektordiagram på papir treng vi ein passar og ei gradskive . Før vi kan teikne, må vi gjere nokre utrekningar.	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_78	Nedenfor kan du se utregningene i et ekte regneark.	Nedanfor kan du sjå utrekningane i eit ekte rekneark.	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_145	0,03	0,03	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_146	3%	3%	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_101	Kumulativ relativ frekvens i prosent	Kumulativ relativ frekvens i prosent	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_129	0,17	0,17	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_114	27%	27%	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_174	=E2/$B$8	=E2/$B$8	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_180	=C3	=C3	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_181	=E2+B3	=E2+B3	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_81	Hva er frekvens? Hva er relativ frekvens? Hva er kumulativ frekvens?	Kva er frekvens? Kva er relativ frekvens? Kva er kumulativ frekvens?	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_195	=B5/$B$8	=B5/$B$8	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_196	=C5	=C5	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_187	=B4/$B$8	=B4/$B$8	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_meta_1943_0	Hva er forskjellen på frekvens, relativ frekvens og kumulativ frekvens?	Kva er forskjellen på frekvens, relativ frekvens og kumulativ frekvens?	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_200	18	18	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_207	=F6	=F6	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_215	=F7	=F7	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_213	=E6+B7	=E6+B7	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1944_9	Først må Mary Ann planlegge hvordan hun skal gjennomføre undersøkelsen. Hun kan spørre læreren om å få se karakterlista, men han vil sannsynligvis si at han har taushetsplikt. Hun kan spørre alle elevene i klassen, men kanskje er det mange som ikke vil si hvilken karakter de har fått. Kanskje er det en idé å lage et skjema som elevene i klassen fyller ut anonymt, men er det da sikkert at alle er ærlige? Som du skjønner, er det mange problemstillinger som dukker opp allerede i planleggingen av en liten undersøkelse.	Først må Mary Ann planleggje korleis ho skal gjennomføre undersøkinga. Ho kan spørje læraren om å få sjå karakterlista, men han vil sannsynlegvis seie at han har teieplikt. Ho kan spørje alle elevane i klassen, men kanskje er det mange som ikkje vil seie kva karakter dei har fått. Kanskje er det ein idé å lage eit skjema som elevane i klassen fyller ut anonymt, men er det då sikkert at alle er ærlege? Som du skjønner, er det mange problemstillingar som dukkar opp allereie i planlegginga av ei lita undersøking.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1939_12	Gå sammen i grupper på fire–fem. Velg dere ei av de norske havnene (Bergen, Drammen, Oslo og Trondheim må være representert i klassen), og finn varelistene i tollmaterialet for denne havna, se siden Varelister (tidvis.no) . Velg transkriberte varelister.	Gå saman i grupper på fire–fem. Vel dykk ei av dei norske hamnene (Bergen, Drammen, Oslo og Trondheim må vere representerte i klassen), og finn varelistene i tollmaterialet for denne hamna, sjå sida Varelister (tidvis.no) . Vel transkriberte varelister.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_175	=F2	=F2	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_158	Formlene vi har brukt:	Formlane vi har brukt:	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1939_23	Vis hvordan fordelingen av innreise- og utreisehavner samt innreise- og utreiseland var for de to havnene (øverst i tabellen vil du finne en lenke med oversikt over skipstrafikken sortert etter nåtidas land).	Vis korleis fordelinga av innreise- og utreisehamner og dessutan innreise- og utreiseland var for dei to hamnene (øvst i tabellen vil du finne ei lenkje med oversikt over skipstrafikken sortert etter kva landa heiter no for tida).	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1941_1	4 2 5 3 3 2 5 4 1 3 2 2 5 3 1 4 2 5 3 2 4 3 6 2 5 3 2 5 5 4	4 2 5 3 3 2 5 4 1 3 2 2 5 3 1 4 2 5 3 2 4 3 6 2 5 3 2 5 5 4	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1944_6	Mary Ann har fått karakteren fire på en matematikkprøve. Hun er litt usikker på hvor god karakteren er sammenliknet med karakterene til de andre elevene i klassen. "Kanskje har alle de andre fått femmere og seksere, og da er jeg ikke så fornøyd, men hvis resten av klassen stort sett har fått dårligere enn fire, har jeg jo egentlig gjort det ganske bra," tenker hun. For å finne svaret på dette, kan hun foreta en statistisk undersøkelse.	Mary Ann har fått karakteren fire på ein matematikkprøve. Ho er litt usikker på kor god karakteren er samanlikna med karakterane til dei andre elevane i klassen. "Kanskje har alle dei andre fått femmarar og seksarar, og då er eg ikkje så nøgd, men dersom resten av klassen stort sett har fått dårlegare enn fire, har eg jo eigentleg gjort det ganske bra," tenkjer ho. For å finne svaret på dette, kan ho gjennomføre ei statistisk undersøking.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_172	=C2	=C2	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_211	=B7/$B$8	=B7/$B$8	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_intro_1943_0	Frekvensen forteller for eksempel hvor mange som har fått en gitt karakter på en prøve. For å sammenlikne med andre klasser eller grupper bruker vi også begrepene relativ frekvens og kumulativ frekvens.	Frekvensen fortel til dømes kor mange som har fått ein gitt karakter på ei prøve. For å samanlikne med andre klassar eller grupper bruker vi også omgrepa relativ frekvens og kumulativ frekvens.	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_183	=F3	=F3	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_32	I regnearket har vi satt opp tabellen. Du kan også se hvilke formler vi har brukt.	I reknearket har vi sett opp tabellen. Du kan også sjå kva for formlar vi har brukt.	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1944_2	I Norge ble det i 1797 opprettet et eget statistikkontor i Finansdepartementet. Omtrent 80 år senere, i 1876, ble Statistisk sentralbyrå (SSB) etablert som en egen institusjon.	I Noreg vart det i 1797 oppretta eit eige statistikkontor i Finansdepartementet. Omtrent 80 år seinare, i 1876, vart Statistisk sentralbyrå (SSB) etablert som ein eigen institusjon.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_intro_1944_0	Ordet statistikk ble opprinnelig brukt om beskrivelser av stats- eller samfunnsforhold. Statistikk handler om å samle inn og ordne opplysninger på en hensiktsmessig måte, og om å trekke konklusjoner og treffe beslutninger på grunnlag av datamaterialet.	Ordet statistikk vart opphavleg brukt om skildringar av stats- eller samfunnsforhold. Statistikk handlar om å samle inn og ordne opplysningar på ein formålstenleg måte, og om å trekkje konklusjonar og treffe avgjerder på grunnlag av datamaterialet.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1943_182	=E3/$B$8	=E3/$B$8	CC-BY-NC-SA-4.0	CC-BY-NC-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1944_3	Statistisk sentralbyrå har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet og produserer 85–90 prosent av all norsk offisiell statistikk. Byrået har cirka 1 200 ansatte.	Statistisk sentralbyrå har hovudansvaret for å dekkje behovet for statistikk om det norske samfunnet og produserer 85–90 prosent av all norsk offisiell statistikk. Byrået har cirka 1 200 tilsette.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1944_4	Den første fullstendige folketellingen i Norge ble holdt i 1769. Folketallet var den gang 723 618.	Den første fullstendige folketeljinga i Noreg vart halden i 1769. Folketalet var den gong 723 618.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1944_0	Før vi begynner å jobbe med statistikken, vil vi at du tenker gjennom hva slags spørsmål som kan besvares med statistikk. Er for eksempel spørsmålet "Hvor gammel er du?" et statistisk spørsmål? Hva med spørsmålet "Løper hunder raskere enn katter?".	Før vi byrjar å jobbe med statistikken, vil vi at du tenker gjennom kva slags spørsmål som kan svarast på med statistikk. Er til dømes spørsmålet "Kor gammal er du?" eit statistisk spørsmål? Kva med spørsmålet "Spring hundar raskare enn kattar?".	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]
nbnn_article_1944_5	Befolkning er et av SSB statistikkområder. SSB holder blant annet oversikt over folketallet, hvor mange som blir født, hvor mange som dør, innvandring, ekteskap og flyttinger.	Befolkning er eit av statistikkområda til SSB. SSB held mellom anna oversikt over folketalet, kor mange som blir fødde, kor mange som døyr, innvandring, ekteskap og flyttingar.	CC-BY-SA-4.0	CC-BY-SA-4.0	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]	[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1939_1

Oppgavene skal løses i grupper, og dere skal også reflektere over styrker og svakheter ved kildematerialet.

Oppgåvene skal løysast i grupper, og de skal òg reflektere over styrkar og svakheiter ved kjeldematerialet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Tønnessen" } ]

nbnn_meta_1938_0

Det er ikke problemfritt å bruke kvantitative metoder. Vi må vurdere om vi kan stole på materialet og om det er representativt.

Det er ikkje problemfritt å bruke kvantitative metodar. Vi må vurdere om vi kan stole på materialet og om det er representativt.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_intro_1938_0

Det er ikke problemfritt å bruke kvantitative metoder. Vi må vurdere om vi kan stole på materialet, om det er representativt, og om vi faktisk kan bruke det til den analysen vi skal gjøre.

Det er ikkje problemfritt å bruke kvantitative metodar. Vi må vurdere om vi kan stole på materialet, om det er representativt, og om vi faktisk kan bruke det til den analysen vi skal gjere.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1935_6

Ulempen med kvantitative metoder er at de kan gi for generelle bilder, og at det kan være svakheter i datamaterialet som blir usynlig i mengden og analysen.

Ulempa med kvantitative metodar er at dei kan gi for generelle bilete, og at det kan vere veikskapar i datamaterialet som blir usynlege i mengda og analysen.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1939_13

Dere skal finne varene

De skal finne varene

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1939_16

I tillegg skal hver gruppe ta for seg en eller flere av disse varene: tannbørster, svibler, sjokolade, bøddelredskaper, paraplyer, svisker, sylteagurker (heter Asia) og røkte pølser. Velg eventuelt andre varer. Finn ut hvor varene kom fra, og hvor mye som kom av hver vare. Regn om til moderne enheter der det er aktuelt.

I tillegg skal kvar gruppe ta for seg ei eller fleire av desse varene: tannbørstar, sviblar, sjokolade, bøddelreiskapar, paraplyar, svisker, sylteagurkar (heiter Asia) og røykte pølser. Vel eventuelt andre varer. Finn ut kvar varene kom frå, og kor mykje som kom av kvar vare. Rekn om til moderne einingar der det er aktuelt.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Tønnessen" } ]

nbnn_article_1940_1

Kurvediagrammene ovenfor illustrerer utviklingen fra 1996 til 2008.

Kurvediagramma ovanfor illustrerer utviklinga frå 1996 til 2008.

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_intro_1936_0

Bruken av kvantitative metoder i historie bredte om seg særlig fra 1960- og -70-tallet. For mange historikere var det en reaksjon på den tradisjonelle historieskrivingen som først og fremst handlet om eliter, «store menn», diplomati og politikk.

Bruken av kvantitative metodar i historie breidde om seg særleg frå 1960- og -70-talet. For mange historikarar var det også ein reaksjon på den tradisjonelle sogeskrivinga som først og fremst handla om elitar, «store menn», diplomati og politikk.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1939_0

I denne oppgaven skal dere bruke statistikk og lister over varer fra ulike Historiske databaser (tidvis.no) .

I denne oppgåva skal de bruke statistikk og lister over varer frå ulike Historiske databaser (tidvis.no) .

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1937_4

Med kvantitative metoder kan man også hente ut representative utvalg av en befolkning. Dette er enormt arbeidsbesparende fordi man slipper å gå gjennom hvert enkelt datapunkt. I stedet klarer det seg med et mindre utvalg som likevel kan representere en større helhet. Har man datamateriale som strekker seg over tid, kan tidsserier vise utvikling og endring. Den teknologiske utviklingen de siste årene har også gjort det lettere å analysere store datamengder og å behandle og formidle materialet på nye måter. Man sitter ikke lenger med blyant og kalkulator, det holder kanskje å klikke på en knapp i et dataprogram.

Med kvantitative metodar kan ein også hente ut representative utval av ei folkemengd. Dette er enormt arbeidssparande sidan ein slepp å gå gjennom kvart einskild datapunkt. I staden klarer det seg med eit mindre utval som likevel kan representere ein større heilskap. Om ein har datamateriale som strekkjer seg over tid, kan tidsseriar vise utvikling og endring. Den teknologiske utviklinga dei siste åra har også gjort det lettare å analysere store datamengder og å behandle og formidle materialet på nye måtar. Ein sit ikkje lenger med blyant og kalkulator, det held kanskje å klikke på ein knapp i eit dataprogram.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1939_17

Finn hvor mye som kom totalt, hvordan dette var fordelt på ulike land, og, der det er mulig, prisen per enhet i 1731, 1756, 1786 og 1794. Regn om til moderne mål- og vektenheter der det går an. Der det ikke går an, vurder hvordan dere kunne ha løst det.

Finn kor mykje som kom totalt, korleis dette var fordelt på ulike land, og, der det er mogleg, prisen per eining i 1731, 1756, 1786 og 1794. Rekn om til moderne mål- og vekteiningar der det går an. Der det ikkje går an, vurder korleis de kunne ha løyst det.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Tønnessen" } ]

nbnn_article_1936_1

Mer «vanlige folk», samt andre sider av samfunnet enn de politiske, hadde fått langt mindre oppmerksomhet. Dels fordi de hadde etterlatt seg færre kvalitative spor, og slik vært vanskeligere å skrive historien til. Dels var det også politiske strømninger i Vest-Europa som inspirerte en ny forskningsagenda. Denne ønsket å vite mer om historien til flere grupper i, og sider av, ulike samfunn. Slik vokste det fram historie om for eksempel arbeidere, kvinner, barn eller innvandrere, og tema som økonomisk og sosial utvikling.

Meir «vanlege folk», og andre sider av samfunnet enn dei politiske, hadde fått langt mindre merksemd. Dels fordi dei hadde etterlate seg færre kvalitative spor, og slik vore vanskelegare å skrive historia til. Dels var det også politiske straumdrag i Vest-Europa som inspirerte ein ny forskingsagenda. Denne ville vite meir om historia til fleire grupper i, og sider av, ulike samfunn. Slik vaks det fram historie om til dømes arbeidarar, kvinner, barn eller innvandrarar, og tema som økonomisk og sosial utvikling.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_meta_1936_0

Bruk av kvantitative metoder i historie bredte om seg særlig fra 1960- og -70-tallet.

Bruken av kvantitative metodar i historie breidde om seg særleg frå 1960- og -70-talet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1939_6

1 lispund =7,97 kg

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1939_7

1 pund = 0,49 kg

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1941_10

Karakter

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1939_25

Reflekter over styrker og svakheter ved skipsanløpslistene. Kan vi stole på at de viser de faktiske anløpene?

Reflekter over styrkar og svakheiter ved skipsanløpslistene. Kan vi stole på at dei viser dei faktiske anløpa?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1939_20

Reflekter over styrker og svakheter ved tollmaterialet og folketellingen av 1801 som kilder. Er de representative? Kan vi stole på at de viser alt som kom inn eller ble fraktet ut, eller hele befolkningen? Er folketallet i byen/prestegjeldet det som er best egnet for å finne tilgjengeligheten per person, og hva er eventuelt alternativene? Hva slags andre kilder kan man bruke for å lære mer om hvordan varene kom inn og ble ført ut av havnene?

Reflekter over styrkar og svakheiter ved tollmaterialet og folketeljinga av 1801 som kjelder. Er dei representative? Kan vi stole på at dei viser alt som kom inn eller vart frakta ut, eller heile befolkninga? Er folketalet i byen/prestegjeldet det som er best eigna for å finne tilgjengelegheita per person, og kva er eventuelt alternativa? Kva slags andre kjelder kan ein bruke for å lære meir om korleis varene kom inn og vart førte ut av hamnene?

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1941_7

Vi kan dele en sirkel inn i 360 ° .

Vi kan dele ein sirkel inn i 360 ° .

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1941_15

2 · 12° = 24°

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1939_19

Bruk folketallet fra folketellingen i 1801 til å regne ut hvor mye av varene som var tilgjengelig per person i 1794. Resultatet gir deg tilgjengeligheten av varene per person (dette kalles også per capita). Velg den diagramtypen du mener er mest hensiktsmessig til å vise resultatene. Statistisk sentralbyrå: Folketellingen 1801 NDLA: Diagramtyper og data

Bruk folketalet frå folketeljinga i 1801 til å rekne ut kor mykje av varene som var tilgjengeleg per person i 1794. Resultatet gir deg tilgjengelegheita av varene per person (dette blir òg kalla per capita). Vel den diagramtypen du meiner er mest formålstenleg til å vise resultata. Statistisk sentralbyrå: Folketellingen 1801 NDLA: Diagramtyper og data

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1939_18

Vis hvordan fordelingen av kaffe, tobakk og snus var over forskjellige havner.

Vis korleis fordelinga av kaffi, tobakk og snus var over ulike hamner.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_intro_1925_0

Helge Sæther var medlem i Nasjonal Samling, NS, og aktiv i det som ble kalt arbeidstjenesten. Han ble dømt for landssvik etter krigen og måtte sone en dom på 14 måneder.

Helge Sæther var medlem i Nasjonal Samling, NS, og aktiv i det som blei kalla arbeidstenesta. Han blei dømd for landssvik etter krigen og måtte sone ein dom på 14 månader.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1941_2

Et sektordiagram egner seg spesielt godt til å vise hvor stor andel en verdi eller kategori i et tallmateriale utgjør i forhold til helheten.

Eit sektordiagram passar spesielt godt til å vise kor stor del ein verdi eller kategori i eit talmateriale utgjer i forhold til heilskapen.

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1939_24

Visualiser funnene dine på en måte du mener er mest hensiktsmessig (for eksempel tabell, søylediagram, linjediagram). Sammenlign så de to havnene du har valgt, og forklar forskjeller og likheter med utgangspunkt i den historiske sammenhengen. Bruk læreboka og undervisningsopplegg på NDLA sine sider.

Visualiser funna dine på ein måte du meiner er mest formålstenleg (til dømes tabell, søylediagram, linjediagram). Samanlikn så dei to hamnene du har valt, og forklar forskjellar og likskapar med utgangspunkt i den historiske samanhengen. Bruk læreboka og undervisningsopplegg på NDLA sine sider.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1939_2

Poenget med oppgavene er å vise hvordan man i historie kan bruke statistikk for å fange bredere trender i samfunnet. I dette tilfellet er temaet utviklingen av varehandel i Norge, og da særlig hvilke varer som var tilgjengelige hvor, og for hvem, samt utviklingen i norske havners handelskontakter.

Poenget med oppgåvene er å vise korleis ein i historie kan bruke statistikk for å fange breiare trendar i samfunnet. I dette tilfellet er temaet utviklinga av varehandel i Noreg, og då særleg kva varer som var tilgjengelege kvar, og for kven, og dessutan utviklinga i handelskontaktane til norske hamner.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1939_11

1 alen = 0,67 meter

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1939_10

1 dusin = 12 stykk

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1941_24

5 · 12° = 60°

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1941_32

Legg merke til at 1 % alltid svarer til 360 ° 100 = 3 , 6 ° .

Legg merke til at 1 % alltid svarar til 360 ° 100 = 3 , 6 ° .

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1939_14

kaffe og kaffebønner

kaffi og kaffibønner

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_article_1943_0

La oss tenke oss at Mary Ann har gjennomført undersøkelsen vist på siden Statistisk undersøkelse og funnet at følgende karakterer ble gitt på matematikkprøven:

La oss tenkje oss at Mary Ann har gjennomført undersøkinga vist på sida Statistisk undersøking og funne at følgjande karakterar blei gitt på matematikkprøva:

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1941_4

I regnearket Excel merker vi frekvenskolonnen og velger «Sett inn» og ønsket sektordiagram. Ved å velge «Utforming» kan vi finne fram til ønsket oppsett og format for diagrammet.

I reknearket Excel merkar vi frekvenskolonnen og vel «Set inn» og ønskt sektordiagram. Ved å velje «Utforming» kan vi finne fram til ønskt oppsett og format for diagrammet.

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1941_11

Frekvens

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_intro_1941_0

Et sektordiagram kan gi en bedre forståelse av hvor store de enkelte verdiene/kategoriene er i forhold til summen av alle kategoriene.

Eit sektordiagram kan gje ei betre forståing av kor store dei einskilde verdiane/kategoriane er i høve til summen av alle kategoriane.

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_intro_1939_0

Man kommer langt i kvantitativ metode med enkle statistiske verktøyer. Oppgavene nedenfor tar utgangspunkt i lister over varer som ankom norske havner i et utvalgt år gjennom 1700-tallet og i 1835, samt skipsanløpene til de samme havnene.

Ein kjem langt i kvantitativ metode med enkle statistiske verktøy. Oppgåvene nedanfor tek utgangspunkt i lister over varer som kom til norske hamner i eit utvalt år gjennom 1700-talet og i 1835, og dessutan skipsanløpa til dei same hamnene.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1941_0

La oss tenke oss at Mary Ann har gjennomført en undersøkelse og funnet at følgende karakterer ble gitt på en matematikkprøve:

La oss tenkje oss at Mary Ann har gjennomført ei undersøking og funne at følgjande karakterar vart gitte på ei matematikkprøve:

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1939_22

Velg to norske havner fra sida Skipsanløpslister (tidvis.no) . I norske havner vil du finne skipstrafikken til og fra havnene du har valgt.

Vel to norske hamner frå sida Skipsanløpslister (tidvis.no) . I norske hamner vil du finne skipstrafikken til og frå hamnene du har valt.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_intro_1940_0

Linjediagram, eller kurvediagram, egner seg best når vi ser på en utvikling over tid. For eksempel vil et tallmateriale som viser antall arbeidsledige over en tidsperiode, være gunstig å presentere i et kurvediagram.

Linjediagram, eller kurvediagram, passar best når vi ser på ei utvikling over tid. Til dømes vil eit talmateriale som viser talet på arbeidsledige over ein tidsperiode, vere gunstig å presentere i eit kurvediagram.

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_meta_1940_0

Linjediagram, eller kurvediagram, egner seg best når vi ser på en utvikling over tid.

Linjediagram, eller kurvediagram, passar best når vi ser på ei utvikling over tid.

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_18

17

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1941_31

Nå kan vi tegne en sirkel ved hjelp av en passer og bruke gradskiven til å avmerke størrelsen på sirkelsektorene.

No kan vi teikne ein sirkel ved hjelp av ein passar og bruke gradskiva til å merke av storleiken på sirkelsektorane.

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1941_3

Vi ser igjen på karakterfordelingen på matematikkprøven i klassen til Mary Ann.

Vi ser igjen på karakterfordelinga på matematikkprøva i klassen til Mary Ann.

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_meta_1939_0

Oppgavene tar utgangspunkt i lister over varer som ankom norske havner i et utvalgt år gjennom 1700-tallet og i 1835 samt skipsanløpene.

Oppgavene tek utgangspunkt i lister over varer som kom til norske hamner i eit utvalt år gjennom 1700-talet og i 1835 og dessutan skipsanløpa.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1941_8

Siden det til sammen er 30 elever i klassen, må hver elev tilsvare 360 ° 30 = 12 ° av sirkelen.

Sidan det til saman er 30 elevar i klassen, må kvar elev tilsvare 360 ° 30 = 12 ° av sirkelen.

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Ragnhild Hutchison" } ]

nbnn_intro_1924_0

Nils Børstrand var barn under tvangsevakueringen av Finnmark. På flukt fra tyskerne måtte han og familien flytte flere ganger. De ble også vitner til kampene på Sørøya.

Nils Børstrand var barn under tvangsevakueringa av Finnmark. På flukt frå tyskarane måtte han og familien flytte fleire gonger. Dei blei også vitne til kampane på Sørøya.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_51

=C2+B3

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Bente Merethe Heggvik" } ]

nbnn_article_1941_9

Vi kan da sette opp følgende tabell:

Vi kan då setje opp følgjande tabell:

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_76

(Formel brukt i rute B8)

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_41

(Formler som er brukt i kolonne C)

(Formlar som er brukte i kolonne C)

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_31

Det er en fordel å lage tabellen i et regneark. Da kan vi lage formler som beregner det vi ønsker. Husk at formler kan kopieres! Når vi har laget formler, vil tallene i formelrutene automatisk endre seg når tallene i rutene formlene henviser til, endres.

Det er en fordel å lage tabellen i eit rekneark. Då kan vi lage formlar som bereknar det vi ønsker. Hugs at formlar kan kopierast! Når vi har laga formlar, vil tala i formelrutene automatisk endre seg når tala i rutene formlane viser til, blir endra.

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_77

=SUMMER(B2:B7)

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_97

Relativ frekvens

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1939_21

Sammenlign funnene og konklusjonene med de andre gruppene. Diskuter hva klassens funn forteller om det norske handelsmønsteret gjennom 1700-tallet.

Samanlikn funna og konklusjonane med dei andre gruppene. Diskuter kva funna til klassen fortel om det norske handelsmønsteret gjennom 1700-talet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_2

For å få bedre oversikt kan hun samle tallmaterialet i en tabell. Første kolonne viser hvilke karakterer det er mulig å få. Neste kolonne er en tellekolonne. Tredje kolonne viser hvor mange ganger den enkelte karakteren forekommer. Dette kalles for frekvensen til den enkelte karakteren. Siste kolonne viser hvor mange som har fått lik eller lavere karakter. For eksempel viser tabellen at 17 elever har fått karakteren 3 eller lavere. Dette kaller vi kumulativ frekvens .

For å få betre oversikt kan ho samle talmaterialet i ein tabell. Første kolonne viser kva for karakterar det er mogleg å få. Neste kolonne er ein teljekolonne. Tredje kolonne viser kor mange gonger den enkelte karakteren førekjem. Dette kallar vi for frekvensen til den enkelte karakteren. Siste kolonne viser kor mange som har fått lik eller lågare karakter. Til dømes viser tabellen at 17 elevar har fått karakteren 3 eller lågare. Dette kallar vi kumulativ frekvens .

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_106

7%

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_56

=C3+B4

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_34

B

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_98

Relativ frekvens i prosent

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_82

Den relative frekvensen for karakteren 3 er

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_140

0,97

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_125

57%

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1941_6

For å tegne et sektordiagram på papir trenger vi en passer og en gradskive . Før vi kan tegne, må vi gjøre noen beregninger.

For å teikne eit sektordiagram på papir treng vi ein passar og ei gradskive . Før vi kan teikne, må vi gjere nokre utrekningar.

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_78

Nedenfor kan du se utregningene i et ekte regneark.

Nedanfor kan du sjå utrekningane i eit ekte rekneark.

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_145

0,03

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_146

3%

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_101

Kumulativ relativ frekvens i prosent

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_129

0,17

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_114

27%

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_174

=E2/$B$8

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_180

=C3

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_181

=E2+B3

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_81

Hva er frekvens? Hva er relativ frekvens? Hva er kumulativ frekvens?

Kva er frekvens? Kva er relativ frekvens? Kva er kumulativ frekvens?

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_195

=B5/$B$8

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_196

=C5

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_187

=B4/$B$8

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_meta_1943_0

Hva er forskjellen på frekvens, relativ frekvens og kumulativ frekvens?

Kva er forskjellen på frekvens, relativ frekvens og kumulativ frekvens?

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_200

18

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_207

=F6

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_215

=F7

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_213

=E6+B7

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1944_9

Først må Mary Ann planlegge hvordan hun skal gjennomføre undersøkelsen. Hun kan spørre læreren om å få se karakterlista, men han vil sannsynligvis si at han har taushetsplikt. Hun kan spørre alle elevene i klassen, men kanskje er det mange som ikke vil si hvilken karakter de har fått. Kanskje er det en idé å lage et skjema som elevene i klassen fyller ut anonymt, men er det da sikkert at alle er ærlige? Som du skjønner, er det mange problemstillinger som dukker opp allerede i planleggingen av en liten undersøkelse.

Først må Mary Ann planleggje korleis ho skal gjennomføre undersøkinga. Ho kan spørje læraren om å få sjå karakterlista, men han vil sannsynlegvis seie at han har teieplikt. Ho kan spørje alle elevane i klassen, men kanskje er det mange som ikkje vil seie kva karakter dei har fått. Kanskje er det ein idé å lage eit skjema som elevane i klassen fyller ut anonymt, men er det då sikkert at alle er ærlege? Som du skjønner, er det mange problemstillingar som dukkar opp allereie i planlegginga av ei lita undersøking.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1939_12

Gå sammen i grupper på fire–fem. Velg dere ei av de norske havnene (Bergen, Drammen, Oslo og Trondheim må være representert i klassen), og finn varelistene i tollmaterialet for denne havna, se siden Varelister (tidvis.no) . Velg transkriberte varelister.

Gå saman i grupper på fire–fem. Vel dykk ei av dei norske hamnene (Bergen, Drammen, Oslo og Trondheim må vere representerte i klassen), og finn varelistene i tollmaterialet for denne hamna, sjå sida Varelister (tidvis.no) . Vel transkriberte varelister.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_175

=F2

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_158

Formlene vi har brukt:

Formlane vi har brukt:

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1939_23

Vis hvordan fordelingen av innreise- og utreisehavner samt innreise- og utreiseland var for de to havnene (øverst i tabellen vil du finne en lenke med oversikt over skipstrafikken sortert etter nåtidas land).

Vis korleis fordelinga av innreise- og utreisehamner og dessutan innreise- og utreiseland var for dei to hamnene (øvst i tabellen vil du finne ei lenkje med oversikt over skipstrafikken sortert etter kva landa heiter no for tida).

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1941_1

4 2 5 3 3 2 5 4 1 3 2 2 5 3 1 4 2 5 3 2 4 3 6 2 5 3 2 5 5 4

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1944_6

Mary Ann har fått karakteren fire på en matematikkprøve. Hun er litt usikker på hvor god karakteren er sammenliknet med karakterene til de andre elevene i klassen. "Kanskje har alle de andre fått femmere og seksere, og da er jeg ikke så fornøyd, men hvis resten av klassen stort sett har fått dårligere enn fire, har jeg jo egentlig gjort det ganske bra," tenker hun. For å finne svaret på dette, kan hun foreta en statistisk undersøkelse.

Mary Ann har fått karakteren fire på ein matematikkprøve. Ho er litt usikker på kor god karakteren er samanlikna med karakterane til dei andre elevane i klassen. "Kanskje har alle dei andre fått femmarar og seksarar, og då er eg ikkje så nøgd, men dersom resten av klassen stort sett har fått dårlegare enn fire, har eg jo eigentleg gjort det ganske bra," tenkjer ho. For å finne svaret på dette, kan ho gjennomføre ei statistisk undersøking.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_172

=C2

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_211

=B7/$B$8

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_intro_1943_0

Frekvensen forteller for eksempel hvor mange som har fått en gitt karakter på en prøve. For å sammenlikne med andre klasser eller grupper bruker vi også begrepene relativ frekvens og kumulativ frekvens.

Frekvensen fortel til dømes kor mange som har fått ein gitt karakter på ei prøve. For å samanlikne med andre klassar eller grupper bruker vi også omgrepa relativ frekvens og kumulativ frekvens.

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_183

=F3

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_32

I regnearket har vi satt opp tabellen. Du kan også se hvilke formler vi har brukt.

I reknearket har vi sett opp tabellen. Du kan også sjå kva for formlar vi har brukt.

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1944_2

I Norge ble det i 1797 opprettet et eget statistikkontor i Finansdepartementet. Omtrent 80 år senere, i 1876, ble Statistisk sentralbyrå (SSB) etablert som en egen institusjon.

I Noreg vart det i 1797 oppretta eit eige statistikkontor i Finansdepartementet. Omtrent 80 år seinare, i 1876, vart Statistisk sentralbyrå (SSB) etablert som ein eigen institusjon.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_intro_1944_0

Ordet statistikk ble opprinnelig brukt om beskrivelser av stats- eller samfunnsforhold. Statistikk handler om å samle inn og ordne opplysninger på en hensiktsmessig måte, og om å trekke konklusjoner og treffe beslutninger på grunnlag av datamaterialet.

Ordet statistikk vart opphavleg brukt om skildringar av stats- eller samfunnsforhold. Statistikk handlar om å samle inn og ordne opplysningar på ein formålstenleg måte, og om å trekkje konklusjonar og treffe avgjerder på grunnlag av datamaterialet.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1943_182

=E3/$B$8

CC-BY-NC-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1944_3

Statistisk sentralbyrå har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet og produserer 85–90 prosent av all norsk offisiell statistikk. Byrået har cirka 1 200 ansatte.

Statistisk sentralbyrå har hovudansvaret for å dekkje behovet for statistikk om det norske samfunnet og produserer 85–90 prosent av all norsk offisiell statistikk. Byrået har cirka 1 200 tilsette.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1944_4

Den første fullstendige folketellingen i Norge ble holdt i 1769. Folketallet var den gang 723 618.

Den første fullstendige folketeljinga i Noreg vart halden i 1769. Folketalet var den gong 723 618.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1944_0

Før vi begynner å jobbe med statistikken, vil vi at du tenker gjennom hva slags spørsmål som kan besvares med statistikk. Er for eksempel spørsmålet "Hvor gammel er du?" et statistisk spørsmål? Hva med spørsmålet "Løper hunder raskere enn katter?".

Før vi byrjar å jobbe med statistikken, vil vi at du tenker gjennom kva slags spørsmål som kan svarast på med statistikk. Er til dømes spørsmålet "Kor gammal er du?" eit statistisk spørsmål? Kva med spørsmålet "Spring hundar raskare enn kattar?".

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]

nbnn_article_1944_5

Befolkning er et av SSB statistikkområder. SSB holder blant annet oversikt over folketallet, hvor mange som blir født, hvor mange som dør, innvandring, ekteskap og flyttinger.

Befolkning er eit av statistikkområda til SSB. SSB held mellom anna oversikt over folketalet, kor mange som blir fødde, kor mange som døyr, innvandring, ekteskap og flyttingar.

CC-BY-SA-4.0

[ { "type": "writer", "name": "Stein Aanensen" }, { "type": "writer", "name": "Olav Kristensen" } ]