id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_1943_212
|
=C7
|
=C7
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
nbnn_meta_1944_0
|
Her får du en liten innføring i statistiske data generelt og litt informasjon om hvordan du kan lage din egen statistiske undersøkelse.
|
Her får du ei lita innføring i statistiske data generelt og litt informasjon om korleis du kan lage di eiga statistiske undersøking.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
nbnn_article_1953_2
|
Temakart: 1814
|
Temakart: 1814
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
nbnn_article_1953_12
|
Temakart: Den første industrielle revolusjon
|
Temakart: Den første industrielle revolusjonen
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
nbnn_article_1953_3
|
Temakart: Første verdenskrig
|
Temakart: Første verdskrigen
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_meta_1947_0
|
Sentralmålene sier noe om hvor tyngdepunktet av observasjoner ligger. Vanlige sentralmål er typetall, gjennomsnitt og median.
|
Sentralmåla seier noko om kor tyngdepunktet av observasjonar ligg. Vanlege sentralmål er typetal, gjennomsnitt og median.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
nbnn_article_1953_0
|
Temakart: Den første industrielle revolusjonen
|
Temakart: Den første industrielle revolusjonen
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
nbnn_article_1943_130
|
17%
|
17%
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
nbnn_article_1944_11
|
I emnet statistikk lærer du å systematisere tallene i tabeller og framstille disse grafisk. Du lærer å finne tall som beskriver tallmaterialet, både såkalte sentralmål og såkalte spredningsmål. Vi tar også opp til diskusjon hvilken av disse størrelsene som er mest hensiktsmessig å bruke i ulike tilfeller. Ut ifra disse tallene kan vi prøve å trekke konklusjoner: Var resultatet på prøven dårlig generelt sett?
|
I emnet statistikk lærer du å systematisere tala i tabellar og framstille desse grafisk. Du lærer å finne tal som beskriv talmaterialet, både såkalla sentralmål og såkalla spreiingsmål. Vi tek òg opp til diskusjon kva for ein desse storleikane som er mest formålstenleg å bruke i ulike tilfelle. Ut frå desse tala kan vi prøve å trekkje konklusjonar: Var resultatet på prøven dårleg generelt sett?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
nbnn_article_1958_4
|
I den nomadiske tilværelsen var det ikke praktisk å eie mange ting. Alt de eide måtte de bære med seg. Folk i jeger og samlersamfunnet hadde klær av skinn, og redskaper og våpen som var laget av stein, tre og bein. Ellers hadde de ikke mye eiendom. Derfor er det rimelig å tro at det ikke var noen sterk sosial lagdeling. De som var eldst og mest erfarne, hadde antakelig en lederrolle, men "lederlønna" må ha begrenset seg til at de fikk de største og beste stykkene av byttedyret. Mange forskere mener at folk i jeger og sankersamfunnet jobbet mindre enn mennesker har gjort senere, kanskje så lite som et par timer om dagen i gjennomsnitt. Prisen å betale, var at det var kort vei fra velstand til krise. En jegergruppe kunne bukke under på kort tid hvis ikke de fant mat.
|
I det nomadiske tilværet var det ikkje praktisk å eige mange ting. Alt dei eigde måtte dei bere med seg. Folk i jeger og samlarsamfunnet hadde klede av skinn, og reiskapar og våpen som var laga av stein, tre og bein. Elles hadde dei ikkje mykje eigedom. Difor er det rimeleg å tru at det ikkje var noko sterk sosial lagdeling. Dei som var eldst og mest erfarne, hadde truleg ei leiarrolle, men "leiarløna" må ha vore avgrensa til at dei fekk dei største og beste stykka av byttedyret. Mange forskarar meiner at folk i jeger og sankarsamfunnet jobba mindre enn menneske har gjort seinare, kanskje så lite som eit par timar om dagen i gjennomsnitt. Prisen å betale, var at det var kort veg frå velstand til krise. Ei jegergruppe kunne bukke under på kort tid om ikkje dei fann mat.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
nbnn_intro_1947_0
|
Sentralmål er verdier som forteller oss noe om resultatet for en gruppe som helhet.
|
Sentralmål er verdiar som fortel oss noko om resultatet for ei gruppe som heilskap.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1947_2
|
Typetallet er den verdien i et tallmateriale som er «mest typisk», dvs. den verdien som forkommer flest ganger. På matematikkprøven var det hele åtte elever som fikk karakteren 2. Karakteren 2 forekom oftest. Typetallet for dette datamaterialet er derfor 2.
|
Typetalet er den verdien i eit talmateriale som er «mest typisk», dvs. den verdien som førekjem flest gonger. På matematikkprøva var det heile åtte elevar som fekk karakteren 2. Karakteren 2 førekom oftast. Typetalet for dette datamaterialet er derfor 2.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
nbnn_article_1947_3
|
Det er ikke alltid slik at typetallet gir et riktig inntrykk av gruppen som helhet. Gjennomsnittet gir ofte bedre informasjon.
|
Det er ikkje alltid slik at typetalet gir eit rett inntrykk av gruppa som heilskap. Gjennomsnittet gir ofte betre informasjon.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
nbnn_article_1953_13
|
Temakart: Den andre industrielle revolusjon
|
Temakart: Den andre industrielle revolusjonen
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
nbnn_article_1953_6
|
Boksene i temakartene skal hjelpe deg til å trene på å trekke ut det viktigste av en tekst. Når du har jobbet ferdig med et temakart, vil det dessuten hjelpe deg å huske en omfattende mengde fagstoff.
|
Boksane i temakarta skal hjelpe deg til å trene på å trekke ut det viktigaste av ein tekst. Når du har arbeidd ferdig med eit temakart, vil det dessutan hjelpe deg å hugse ei omfattande mengde fagstoff.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1958_0
|
Vi regner med at de fleste levde i grupper på opptil 30 personer, og at det i hovedsak var slekter som holdt sammen.
|
Vi reknar med at dei fleste levde i grupper på opptil 30 personar, og at det i hovudsak var slekter som heldt saman.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_meta_1958_0
|
Gjennom det meste av menneskehetens historie, har folk levd som jegere og sankere.
|
Gjennom det meste av menneska si historie har folk levd som jegerar og sankarar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1958_3
|
Eksempler på tradisjonelle nomadefolk er beduiner, berbere og tuareger. Andre eksempler på folk med nomadiske tradisjoner er samene og vandrerfolk som rom og romanifolket.
|
Døme på tradisjonelle nomadefolk er beduinar, berbarar og tuaregar. Andre døme på folk med nomadiske tradisjonar er samane og vandrarfolk som rom og romanifolk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1953_10
|
Vi har laget nye temakart. Hvis du trenger de gamle, finner du dem her:
|
Vi har laga nye temakart. Viss du treng dei gamle, finn du dei her:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1953_8
|
Pilene skal forklare sammenhenger mellom boksene. En sammenheng kan være at boks A er årsak til boks B, at boks A påvirker boks B, eller at boks A hjelper oss til å forstå boks B. Noen ganger kan sammenhenger gå begge veier, slik at også boks B påvirker boks A. Noen ganger er det lett å se sammenhenger; de kan for eksempel stå direkte forklart i læremiddelet du bruker. Andre ganger må du tenke selv. I pilene bør du skrive så utfyllende du kan. I tillegg til å forklare kan du for eksempel trekke inn eksempler eller kilder dere har jobbet med, som kan belyse denne sammenhengen.
|
Pilene skal forklare samanhengar mellom boksane. Ein samanheng kan vere at boks A er årsak til boks B, at boks A påverkar boks B, eller at boks A hjelper oss til å forstå boks B. Nokre gonger kan samanhengar gå begge vegar, slik at boks B òg påverkar boks A. Nokre gonger er det lett å sjå samanhengar; dei kan til dømes stå direkte forklart i læremiddelet du bruker. Andre gonger må du tenke sjølv. I pilene bør du skrive så utfyllande du kan. I tillegg til å forklare kan du til dømes trekke inn døme eller kjelder de har arbeidd med, som kan utdjupe denne samanhengen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_intro_1953_0
|
Det å se sammenhenger i historien er kanskje den viktigste ferdigheten i historiefaget. NDLA tilbyr et temakartverktøy med tankekart i mange ulike emner i nyere historie. Hensikten med disse temakartene er å trene deg på å se og forklare sammenhenger.
|
Det å sjå samanhengar i historia er kanskje den viktigaste ferdigheita i historiefaget. NDLA tilbyr eit temakartverktøy med tankekart i mange ulike emne i nyare historie. Formålet med desse temakarta er å trene deg på å sjå og forklare samanhengar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1958_5
|
Selv med en forventet levealder på ca. en tredjedel av hva den er i dag, er det mye som tyder på at folk i jeger og samlersamfunnet levde sunt. Jakt og samling ga et allsidig kosthold, med mye proteiner og fett. I jordbrukssamfunnet ble kostholdet mer ensidig. Det var også færre smittsomme sykdommer fordi de ikke hadde husdyr som smittebærere, og fordi de flyttet fra sitt eget avfall. I mer bofaste samfunn er renslighet og avfallshåndtering en utfordring. Jegere og samlere hadde også færre belastningsskader enn senere bønder, fordi de ikke hadde så ensidige, monotone arbeidsoppgaver.
|
Sjølv med ein forventa levealder på ca. ein trededel av kva den er i dag, er det mykje som tyder på at folk i jeger og samlarsamfunnet levde sunt. Jakt og samling ga eit allsidig kosthald, med mykje protein og feitt. I jordbrukssamfunnet vart kosthaldet meir einsidig. Det var også færre smittsame sjukdomar fordi dei ikkje hadde husdyr som smitteberarar, og fordi dei flytta frå sitt eige avfall. I meir bufaste samfunn er reinsemd og avfallshandtering ei utfordring. Jegerar og samlarar hadde også færre belastningsskader enn seinare bønder, fordi de ikkje hadde så einsidige, monotone arbeidsoppgåver.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1953_18
|
Temakart: Sovjetunionens fall
|
Temakart: Sovjetunionens fall
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
nbnn_article_1958_1
|
Menneskene kunne ikke bo et fast sted, men måtte flytte etter matressursene. Det kan ha vært vanlig at de fulgte etter flokker av dyr, som også var på årvisse, sesongbestemte vandringer.
|
Menneska kunne ikkje bu ein fast stad, men måtte flytte etter matressursane. Det kan ha vore vanleg at dei følgde etter flokkar av dyr, som også var på årvisse, sesongbestemte vandringar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1953_9
|
Når du er ferdig, kan du eksportere eller skrive ut tekstene dine.
|
Når du er ferdig, kan du eksportere eller skrive ut tekstane dine.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1953_7
|
Boksene representerer konkrete hendelse r eller utviklingstrekk . Når du skriver i disse boksene, skal du øve deg på å trekke ut det aller viktigste. Prøv å begrense deg til to–tre setninger.
|
Boksane representerer konkrete hendingar eller utviklingstrekk . Når du skriv i desse boksane, skal du øve deg på å trekke ut det aller viktigaste. Prøv å avgrense deg til to–tre setningar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1958_2
|
Nomader og nomadisme brukes som begrep på folkegrupper som flytter fra sted til sted. Man skiller gjerne mellom nomader som følger stammens beitedyr etter hver som de skifter beiteplass, og nomader som flytter fra sted til sted for å selge varer.
|
Nomadar og nomadisme vert brukt som omgrep på folkegrupper som flytter frå stad til stad. Ein skil gjerne mellom nomadar som følgjer beitedyra til stammen etter kvart som dei skifter beiteplass, og nomadar som flytter frå stad til stad for å selje varer.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1943_121
|
0,23
|
0,23
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1959_1
|
Tidlige yrkesgrupper var ulike håndverkere, handelsmenn, krigere og prester. Religionen ble et grunnlag for maktutøvelse, og presteskapet ble ofte også et politisk lederskap. Konger hevdet slektskap eller nær forbindelse med gudene som legitimering for sitt styre, og offentlige ritualer og overdådige templer fungerte som lim i samfunnet.
|
Tidlege yrkesgrupper var ulike handverkarar, handelsmenn, krigarar og prestar. Religionen vart eit grunnlag for maktutøving, og presteskapet vart ofte også eit politisk leiarskap. Kongar hevda slektskap eller nært samband med gudane som legitimering for styret sitt, og offentlege ritual og overdådige tempel fungerte som lim i samfunnet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1959_4
|
For 5500-3500 år siden utviklet det seg slike avanserte samfunn i ulike deler av verden. De eldste var i Mesopotamia og Egypt (5500-5000 år siden). Noe yngre er sivilisasjonene i Indusdalen (4500 år) og Kina (4000 år). Alle disse kalles for elvekulturer. De lå på sletteland langs store elver, og vannet la grunnlaget for produksjonsoverskuddet, som igjen gjorde den avanserte samfunnsutviklingen mulig gjennom avanserte kanal- og irrigasjonssystemer.
|
For 5500-3500 år sidan utvikla det seg slike avanserte samfunn i ulike deler av verda. Dei eldste var i Mesopotamia og Egypt (5500-5000 år sidan). Noko yngre er sivilisasjonane i Indusdalen (4500 år) og Kina (4000 år). Alle desse vert kalla elvekulturar. Dei låg på sletteland langs store elvar, og vatnet la grunnlaget for produksjonsoverskotet, som igjen gjorde den avanserte samfunnsutviklinga mogeleg gjennom avanserte kanal- og irrigasjonssystem.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_meta_1960_0
|
De første sporene av mennesker i Norge er omtrent 11 000 år gamle.
|
Dei første spora av menneske i Noreg er omtrent 11 000 år gamle.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_1958_0
|
Gjennom det meste av menneskehetens historie har folk levd som jegere og sankere. Det vil si at mennesket ikke dyrket jorden eller hadde husdyr, men levde av jakt, fiske og det de kunne finne i naturen.
|
Gjennom det meste av menneska si historie har folk levd som jegerar og sankarar. Det vil seie at menneske ikkje dyrka jorda eller hadde husdyr, men levde av jakt, fiske og det dei kunne finne i naturen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1960_3
|
"Nordmenn" eller ikke, bofaste var disse menneskene sannsynligvis ikke. Stammene av jegere og sankere var stadig på vandring på jakt etter mat. Derfor er det ikke overraskende at de også beveget seg innover i landet etter hvert som isen smeltet. Det er funnet spor etter mennesker i norske fjellområder fra ca. 8.000 år f.Kr. Men det skulle ennå gå lang tid før nordmennene ble bofaste og begynte å dyrke jorda.
|
"Nordmenn" eller ikkje, bufaste var desse menneska truleg ikkje. Stammane av jegerar og sankarar var stadig på vandring, på jakt etter mat. Difor er det ikkje overraskande at dei også flytte seg innover i landet etter kvart som isen smelta. Det er funne spor etter menneske i norske fjellområde frå ca. 8.000 år f.Kr. Men det skulle endå gå lang tid før nordmennene blei bufaste og begynte å dyrke jorda.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1961_1
|
På samme måte som folk begynte å dyrke jorda, begynte de å ta kontroll over dyr. I utgangspunktet var naturligvis alle dyr ville. Men dyrene kunne gjerdes inn og temmes, og sikre tilgangen på kjøtt og melk til mat, og hud til klær og utstyr.
|
På same måte som folk begynte å dyrke jorda, begynte dei og å ta kontroll over dyr. I utgangspunktet var naturlegvis alle dyr ville. Men dyra kunne gjerdast inn og temjast, og sikre tilgangen på kjøt og mjølk til mat, og hud til klede og utstyr.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_1960_0
|
Isen over Nord-Europa begynte å smelte for ca. 15 000 år siden. Først ble det isfritt langs kysten, og siden innover i landet. De siste sporene fra istiden ligger her ennå i form av 2500 store og små isbreer.
|
Isen over Nord-Europa begynte å smelte for ca. 15 000 år sidan. Først blei det isfritt langs kysten, og sidan innover i landet. Dei siste spora frå istida ligg her endå i form av 2500 store og små isbrear.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1959_2
|
Spesialiseringen og næringsvirksomheten førte etter hvert til en sosial lagdeling. De som klarte å tilegne seg deler av produksjonsoverskuddet, ble rike. Det store flertallet gjorde ikke det. De fortsatte å overleve - slik mennesker alltid har gjort, men nå i et samfunn der noen var langt rikere enn dem selv. Slik bygde det seg raskt opp en enorm avstand mellom en styrende elite og det store flertallet av fattige bønder.
|
Spesialisering og næringsverksemd førte etter kvart til ei sosial lagdeling. Dei som klarte å tileigne seg deler av produksjonsoverskotet, var rike. Det store fleirtalet gjorde ikkje det. Dei overlevde - slik menneske alltid har gjort, men no i eit samfunn der nokre var langt rikare enn dei sjølv. Slik bygde det seg raskt opp ein enorm avstand mellom ein styrande elite og det store fleirtalet av fattige bønder.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1953_11
|
Temakart: Den franske revolusjon
|
Temakart: Den franske revolusjonen
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1961_4
|
Jordbruket startet i området vi kaller « » for ca. 10 000 år siden, men nådde ikke Nord-Europa før 6000 år senere.
|
Jordbruket starta i området vi kallar « » for ca. 10 000 år sidan, men nådde ikkje Nord-Europa før 6000 år seinare.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1961_5
|
Det spredte seg imidlertid fortere langs øst-vest-aksen enn nordover og sydover. Det kan forklares med at land som ligger rett øst eller vest for hverandre, deler klimasone. Dermed kan de dyrke de samme plantene, og de kan drive handel med frø og dele kunnskaper om dyrking av dem. Dette har også vært brukt som forklaring på hvorfor denne utviklingen skjedde fortere på det Eurasiatiske kontinent enn i Afrika, og særlig Amerika, som har utstrekning i Nord-Syd-retning.
|
Det spreidde seg likevel raskare langs aust-vest-aksen enn nordover og sørover. Det kan forklarast med at land som ligg rett aust eller vest for kvarandre, deler klimasone. Dermed kan dei dyrke dei same plantene, og dei kan drive handel med frø og dele kunnskap om dyrking av dei. Dette har også vore brukt som forklaring på kvifor denne utviklinga skjedde fortare på det Eurasiatiske kontinent enn i Afrika, og særleg Amerika, som har utstrekning i Nord-Sør-retning.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1961_2
|
Denne endringen fikk enorm betydning for utviklingen av menneskesamfunn. Ikke bare gjorde det at mennesker slapp å flytte rundt. Det førte til at de kunne bygge opp lokalsamfunn. Fra å være omreisende med stadig skiftende omgivelser og naboforhold, kunne folk nå bygge opp en identitet knyttet til gården og lokalsamfunnet de bodde i. De kunne samarbeide med naboer om gårdsdrift, forsvar, og styre og stell i sitt nye samfunn. Overgangen til jordbruk gjorde også at folk kunne samle opp mye mer eiendom enn tidligere. Tidligere kunne ikke en stamme eie mer enn de kunne frakte med seg. Nå var det mulig å samle opp rikdom, noe folk gjorde gjennom generasjoner (jamfør det gamle idealet om å overlate gården videre til neste generasjon - i bedre skikk enn man selv overtok den). Da ble også handel viktigere, og det ble viktig å forsvare sin eiendom mot røvere.
|
Denne endringa var svært viktig for utviklinga av menneskesamfunn. Ikkje berre gjorde det at menneske ikkje måtte flytte rundt. Det førte til at dei kunne byggje opp lokalsamfunn. Frå å vere reisande med stadig skiftande omgivnader og nabotilhøve, kunne folk no byggje opp ein identitet knytt til garden og lokalsamfunnet dei budde i. Dei kunne samarbeide med naboar om gardsdrift, forsvar, og styre og stell i det nye samfunnet sitt. Overgangen til jordbruk gjorde også at folk kunne samle opp mykje meir eigedom enn tidlegare. Tidlegare kunne ikkje ein stamme eige meir enn dei kunne frakte med seg. No var det råd å samle opp rikdom, noko folk gjorde gjennom generasjonar (jamfør det gamle idealet om å overlate garden vidare til neste generasjon - i betre skikk enn ein sjølv overtok den). Då vart også handel viktigare, og det vart viktig å forsvare eigedomen sin mot røvarar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1960_2
|
De første menneskene i Norge var jegere og sankere. Det var antakelig det rike fisket og jakt på sjøfugl og sel som lokket dem til det nye landet. Det er også mulig at de første menneskene fulgte flokker av rein som vandret hit. Det er usikkert om de tidligste boplassene arkeologene har funnet, har blitt brukt av folk som bodde fast i Norge. Det kan også dreie seg om jaktlag som kom hit da det var sesong for det og oppholdt seg andre steder på andre tider av året.
|
Dei første menneska i Noreg var jegerar og sankarar. Det var truleg det rike fisket og jakt på sjøfugl og sel som lokka dei til det nye landet. Det er også tenkeleg at dei første menneska følgde flokkar av rein som vandra hit. Det er usikkert om dei tidlegaste buplassane arkeologane har funne, har blitt brukt av folk som budde fast i Noreg. Det kan også dreie seg om jaktlag som kom hit då det var sesong for det og var andre stadar på andre tider av året.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_meta_1961_0
|
Overgangen til et jordbrukssamfunn regnes som en av de viktigste endringene i menneskenes historie.
|
Overgangen til eit jordbrukssamfunn vert rekna som ei av dei viktigaste endringane i menneska si historie.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1960_0
|
Mye av det som i dag er havbunnen i Nordsjøen, lå over havnivå for omtrent 12 000 år siden. Historikere i dag kaller det Nordsjølandet eller Doggerland. Da isen smeltet og Norge hevet seg etter istiden, gjorde de store mengdene smeltevann at Doggerland ble lagt under vann.
|
Mykje av det som i dag er havbotnen i Nordsjøen, låg over havnivået for omtrent 12 000 år sidan. Historikarar i dag kallar det Nordsjølandet eller Doggerland. Då isen smelta og Noreg heva seg etter istida, gjorde store mengder smeltevatn at Doggerland kom under vatn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_1961_0
|
For omtrent 10 000 år siden begynte den endringen som fortsatt i dag regnes som en av de aller viktigste i menneskenes historie. Etter å ha levd av jakt og sanking i over 100 000 år, begynte noen å utforske hvordan naturen kunne manipuleres til å "levere" det folk trengte for å leve.
|
For omtrent 10 000 år sidan begynte den endringa som framleis i dag vert rekna som ei av dei aller viktigaste i menneska si historie. Etter å ha levd av jakt og sanking i over 100 000 år, begynte nokre å utforske korleis naturen kunne manipulerast til å "levere" det folk trengde for å leve.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1963_1
|
Mesopotamia er det greske navnet på området mellom elvene Eufrat og Tigris i dagens Irak. Det var her jordbruket oppsto. Området er tørt mye av året, og det var nødvendig å grave kanaler for å sikre nok vann på jordene. Men om høsten gikk elvene over sine bredder, og flommet utover den dyrkede marken. Dermed ble elva både en forutsetning for kulturen som vokste fram, og en trussel mot den. Bøndene som brukte deler av året på å grave kanaler for å lede vann inn på jordene, brukte andre deler av året på å bygge demninger mot flomvannet.
|
Mesopotamia er det greske namnet på området mellom elvane Eufrat og Tigris i det som i dag er Irak. Det var her jordbruket oppstod. Området er tørt store deler av året, og det var nødvendig å grave kanalar for å sikre nok vatn på jorda. Men om hausten gjekk elvane over breiddene, og fløymde ut over den dyrka marka. Dermed vart elva både ein føresetnad for kulturen som vaks fram, og ein trussel mot den. Bøndene som brukte deler av året på å grave kanalar for å leie vatn inn på jorda, brukte andre deler av året på å byggje demningar mot flaumvatnet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
nbnn_article_1960_1
|
De første sporene av mennesker i Norge er omtrent 11 000 år gamle. De første menneskene kom kanskje fra Nordsjøland. De kan ha krysset den smale Nordsjørenna, som skilte fastlandet i sør fra det som i dag er Norge. De kan også ha kommet landveien via det som i dag er Danmark og Sverige. Kysten var isfri der også. En tredje mulighet er at de første menneskene kom østfra og vandret inn i Nord-Norge fra det som i dag er Finland og Russland. Den isfrie kysten gjorde det etter hvert mulig å bosette seg langs hele landet. Isen dekket fortsatt det meste av innlandet, og trykket det ned. I dag ligger disse boplassene høyt over havnivå. Hele landet hevet seg da den tunge kappen av is som hadde presset landet ned, smeltet. Derfor kan vi finne gamle kystboplasser langt inne på land i dag.
|
Dei første spora av menneske i Noreg er omtrent 11 000 år gamle. Dei første menneska kom kanskje frå Nordsjøland. Dei kan ha kryssa den smale Nordsjørenna, som skilde fastlandet i sør frå det som i dag er Noreg. Dei kan også ha kome landvegen via det som i dag er Danmark og Sverige. Kysten var isfri der også. Eit tredje alternativ er at dei første menneska kom austfrå og vandra inn i Nord-Noreg frå det som i dag er Finland og Russland. Den isfrie kysten gjorde at ein etter kvart kunne busetje seg langs heile landet. Isen dekka framleis det meste av innlandet og trykte det ned. I dag ligg desse buplassane høgt over havnivå. Heile landet heva seg då den tunge kappa av is som hadde pressa landet ned, smelta. Difor kan vi finne gamle kystbuplassar langt inne på land i dag.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Stein Aanensen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Olav Kristensen"
}
] |
nbnn_article_1963_4
|
Gamle fortellinger om oversvømmelser, som helteeposet Gilgamesj og bibelens fortelling om Noas Ark, stammer fra dette området. Det er rimelig å anta at de årvisse oversvømmelsene i Eufrat og Tigris er utgangspunkt for disse fortellingene.
|
Gamle forteljingar om flaumar, som helteeposet Gilgamesj og bibelen si forteljing om Noas Ark, stammar frå dette området. Det er rimeleg å tru at dei årvisse flaumane i Eufrat og Tigris er utgangspunkt for desse forteljingane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1970_0
|
Da jordbruket først begynte å spre seg, skjedde omleggingen raskt i Sør-Norge. Etterhvert ble det også dyrket jord nordover langs kysten. En årsak til omleggingen kan ha vært at kaldere klima gjorde at det ble mindre vilt i skogen. Dermed ble det vanskeligere å leve som jeger. En medvirkende årsak kan være at mange hadde kunnet leve relativt bofast, selv om jegere og sankere, takket være den store ressursrikdommen fra både havet og skogen. Dermed var kanskje ikke terskelen så stor for å også dyrke jorda. Etter hvert som bronseredskapene kom, ble det også lettere å drive jordbruk.
|
Då jordbruket først begynte å spreie seg, skjedde omlegginga raskt i Sør-Noreg. Etterkvart vart det også dyrka jord nordover langs kysten. Ein grunn til omlegginga kan ha vore at kaldare klima gjorde at det vart mindre vilt i skogen. Dermed vart det vanskelegare å leve som jeger. Ei medverkande årsak kan vere at mange hadde kunna leve relativt bufast, sjølv som jegerar og sankarar, takka vere den store ressursrikdommen frå både havet og skogen. Dermed var kanskje ikkje terskelen så stor for å også dyrke jorda. Etter kvart som bronsereiskapane kom, vart det også lettare å drive jordbruk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_1966_0
|
Animasjon om hvordan sumererne påvirket senere sivilisasjoner, og hvordan vannet og elvene var viktige for samfunnet i Mesopotamia og Egypt.
|
Animasjon om korleis sumerarane påverka seinare sivilisasjonar, og korleis vatnet og elvane var viktige for samfunnet i Mesopotamia og Egypt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1961_3
|
Vanligvis bruker vi ordet revolusjon om brå og store samfunnsendringer. Overgangen til jordbruk blir ofte kalt en «jordbruksrevolusjon». Endringene var svært store, men det kan diskuteres om vi kan kalle dem brå.
|
Vanlegvis nyttar vi ordet revolusjon om brå og store samfunnsendringar. Overgangen til jordbruk blir ofte kalla ein «jordbruksrevolusjon». Endringane var svært store, men det kan diskuterast om vi kan kalle dei brå.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_meta_1969_0
|
Animasjon om jernalderen som startet ca 500 f.Kr. Jern fortrengte bronse som ressurs til å lage redskaper.
|
Animasjon om jernalderen som starta ca 500 f.Kr. Jern fortrengde bronse som ressurs til å lage reiskap.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1963_9
|
Franks, D. (2023). Sin-Leqi-Unninni, The Epic of Gilgamesh. Abigail Adams Institute. https://www.abigailadamsinstitute.org/sin-leqi-unninni-the-epic-of-gilgamesh
|
Franks, D. (2023). Sin-Leqi-Unninni, The Epic of Gilgamesh. Abigail Adams Institute. https://www.abigailadamsinstitute.org/sin-leqi-unninni-the-epic-of-gilgamesh
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_1974_0
|
Her finner du en animasjon som viser overgangen mellom de forhistoriske periodene. Hvor lenge varte steinalderen egentlig? Og hvilken periode kom etterpå? Dette får du svar på her.
|
Her finn du ein animasjon som viser overgangen mellom dei forhistoriske periodane. Kor lenge varte steinalderen eigentleg? Og kva periode kom etterpå? Dette får du svar på her.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_meta_1966_0
|
Animasjon om elvekulturene Mesopotamia og Egypt, og hvordan vannet og elven var viktig for sivilisasjonene.
|
Animasjon om elvekulturane Mesopotamia og Egypt, og korleis vatnet og elva var viktig for sivilisasjonane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_1971_0
|
Forhistorisk tid deles ofte inn etter noen av materialene mennesker på den tiden brukte. Siden det meste råtner når det har gått noen hundre år, blir det som er bevart, ekstra verdifullt når vi forsøker å forstå fortiden.
|
Førhistorisk tid vert ofte delt inn etter nokre av materiala menneske på den tida brukte. Sidan det meste rotnar når det har gått nokre hundre år, blir det som framleis finst, ekstra verdfullt når vi prøver å forstå fortida.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_meta_1978_0
|
Vi snakker om teknologisk utvikling som har vært med på å forme tidlige samfunn. Hvor mye vet du fra før?
|
Vi snakkar om teknologisk utvikling som har vore med på å forme tidlege samfunn. Kor mykje veit du frå før?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1970_1
|
Men lengst nord i landet ble det for kaldt for å dyrke jorda, selv om noen forsøkte. Fra vikingtiden er det funnet spredte bosetninger av jordbrukere - antakelig innvandrere fra Sør-Norge - i Nord-Troms og på noen øyer i Vest-Finnmark. Men disse forsvinner igjen, og generelt kan vi si at Nord-Troms og Finnmark forble jegernes land. Forskere mener at mye av den samiske etnisiteten ble til i det første årtusen etter Kristus, da noen begynte å dyrke jord, mens andre fortsatte å livnære seg av jakt og sanking. Jegerne, som vi i dag kjenner som samer, kan ha blitt presset nordover av den stadig større utbredelsen av jordbruket.
|
Men lengst nord i landet vart det for kaldt til å dyrke jorda, sjølv om nokre prøvde. Frå vikingtida er det funne spreidde busetjingar av jordbrukarar - truleg innvandrarar frå Sør-Noreg - i Nord-Troms og på nokre øyar i Vest-Finnmark. Men dei vert borte, og generelt kan vi seie at Nord-Troms og Finnmark vart jegerane sitt land. Forskarar meiner at mykje av den samiske etnisiteten vart til i det første tusenåret etter Kristus, då nokre begynte å dyrke jord, medan andre heldt fram med å livnære seg av jakt og sanking. Jegerane, som vi i dag kjenner som samar, kan ha blitt pressa nordover av den stadig større utbreiinga av jordbruket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1963_0
|
I Mesopotamia og Egypt var dette spesielt tydelig. Begge disse områdene er elvesletter. Det vil si at landskapet rundt elva er flatt og lavt. Elvesletter kan dermed bli utsatt for oversvømmelser hvis vannstanden i elva stiger mer enn normalt.
|
I Mesopotamia og Egypt var dette spesielt tydeleg. Begge desse områda er elvesletter. Det vil seie at landskapet rundt elva er flatt og lågt. Elvesletter kan dermed bli utsett for flaum om vasstanden i elva stig meir enn normalt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_1967_0
|
Her finner du en animasjon om steinalderen, og hvordan steinteknologien gjorde at man kunne lage redskaper til jakt og fiske.
|
Her finn du ein animasjon om steinalderen, og korleis steinteknologien gjorde at ein kunne lage reiskap til jakt og fiske.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1944_7
|
I Store norske leksikon står det at statistikk er "vitenskapen om innsamling, oppsummering og analysering av data".
|
I Store norske leksikon står det at statistikk er "vitenskapen om innsamling, oppsummering og analysering av data".
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1979_2
|
Hvilke andre periodeinndelinger kjenner du til, og hva kan være årsaken til at man har disse inndelingene (hva er det som endres mellom periodene)?
|
Kva andre periodeinndelingar kjenner du til, og kva kan vere årsaka til at ein har disse inndelingane (kva er det som blir endra mellom periodane)?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1963_2
|
Egypt ligger ved Nilens utløp. Også her flommet vann utover elvesletten årlig, og la igjen et slam som det var fruktbart å dyrke i. Nilens oversvømmelser var mer forutsigbare enn Eufrat og Tigris. Derfor var det ikke like stort behov for vanningssystemer og flombeskyttelse i Egypt, som i Mesopotamia. Dessuten var den fruktbare Nildalen omgitt av ørken, hvor det bodde få mennesker. Derfor hadde ikke Egypt det samme behovet for å organisere et forsvar, som de som befolket Mesopotamia.
|
Egypt ligg ved munningen av Nilen. Også her fløymde det årleg vatn ut over elvesletta, og la att slam som det var fruktbart å dyrke i. Flaumane i Nilen var meir føreseielege enn dei i Eufrat og Tigris. Difor trengde dei ikkje på same måte vatningssystem og flaumvern i Egypt som i Mesopotamia. Dessutan var den fruktbare Nildalen omringa av ørken, der det budde få menneske. Difor trengde ikkje Egypt organisere eit forsvar på same måte som dei som budde i Mesopotamia.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1971_2
|
De som er eksperter på å fortolke fortida på grunnlag av ting de finner i jorda, kalles arkeologer. De støtter seg på mange andre fagfelt i sitt arbeid. F.eks. vil geologer kunne bidra med ekspertise om steinarters opprinnelse og egenskaper, zoologer vil kunne analysere beinrester fra dyr, og botanikere kan kjenne igjen frø og pollen fra ulike planter. Men arkeologen er fortidshistorikeren som setter sammen hvert enkelt funn til et bilde av hvordan mennesker levde i fortida.
|
Dei som er ekspertar på å tolke fortida på grunnlag av ting dei finn i jorda, vert kalla arkeologar. Dei støttar seg på mange andre fagfelt i arbeidet sitt. T.d. vil geologar kunne bidra med ekspertise om steinartar sitt opphav og eigenskapar, zoologar vil kunne analysere beinrestar frå dyr, og botanikarar kan kjenne att frø og pollen frå ulike planter. Men arkeologen er fortidshistorikaren som set saman kvart enkelt funn til eit bilete av korleis menneske levde i fortida.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_1963_0
|
En viktig forutsetning for de første sivilisasjonenes framvekst, var elvene. I Mesopotamia og Egypt var dette spesielt tydelig.
|
Ein viktig føresetnad for dei framveksten til dei første sivilisasjonane, var elvane. I Mesopotamia og Egypt var dette spesielt tydeleg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1979_5
|
Kan det være oppfinnelser som også endrer verden i så stor grad at vi går inn i en ny periode i historien?
|
Kan det vere oppfinningar som òg endrar verda i så stor grad at vi går inn i ein ny periode i historia?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1984_0
|
I moderne tid er det sosiologen Max Weber som først brukte "idealtypen" som samfunns-vitenskapelig modell, men begrepet har mye til felles med den berømte greske filosofen Platon. Hans idélære handler nettopp om å forstå den "sanneste" utgaven av alt, og dette belyser han i «Hulelignelsen» .
|
I moderne tid er det sosiologen Max Weber som først brukte "idealtypen" som samfunns-vitskapleg modell, men omgrepet har mykje til felles med den berømte greske filosofen Platon. Idélæra hans handlar nett om å forstå den "sannaste" utgåva av alt, og dette klargjer han i «Hulelikninga».
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1979_0
|
Perioder kan være av ulik lengde og være ulikt inndelt. Argumentasjon rundt inndeling kan handle om å se enten historiens lange eller korte linjer. Et eksempel på lange perioder kan være å dele historien i tre: før overgangen til jordbruk, mellom "jordbruksrevolusjonen" og den industrielle revolusjon og tiden etter den industrielle revolusjon.
|
Periodar kan vere av ulik lengde og vere ulikt inndelt. Argumentasjon rundt inndeling kan handle om å sjå anten dei lange eller dei korte linjene i historia. Eit døme på lange periodar kan vere å dele historia i tre: før overgangen til jordbruk, mellom "jordbruksrevolusjonen" og den industrielle revolusjonen og tida etter den industrielle revolusjonen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_1983_0
|
De greske polisene var stadig i krig. Behovet for soldater var noe av det som presset fram borgerrettigheter og demokrati mange steder. Det vi kaller klassisk tid i Hellas, begynte med perserkrigene.
|
Dei greske polisane var stadig i krig. Dei trengde soldatar, og det var med på å presse fram borgarrettar og demokrati mange stadar. Det vi kallar klassisk tid i Hellas, starta med persarkrigane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_1967_0
|
Animasjon om steinalderen. Steinteknologien gjorde at de første menneskene i Norge kunne bruke stein til å lage redskaper til jakt og fiske.
|
Animasjon om steinalderen. Steinteknologien gjorde at dei første menneska i Noreg kunne bruke stein til å lage reiskap til jakt og fiske.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_1971_0
|
Forhistorisk tid deles ofte inn etter noen av materialene mennesker på den tiden brukte, stein, bronse og jern.
|
Førhistorisk tid vert ofte delt inn etter nokre av materiala menneske på den tida brukte, stein, bronse og jern.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1943_84
|
Relativ frekvens gjør det enkelt å sammenlikne med andre grupper uansett antall. I regnearket er det lurt å lage to kolonner for relativ frekvens. Den ene kolonnen viser relativ frekvens som andel av gruppen. Den andre kolonnen viser relativ frekvens i prosent. I denne kolonnen velger vi prosentformat.
|
Relativ frekvens gjer det enkelt å samanlikne med andre grupper uansett tal. I reknearket er det lurt å lage to kolonner for relativ frekvens. Den eine kolonnen viser relativ frekvens som del av gruppa. Den andre kolonnen viser relativ frekvens i prosent. I denne kolonnen vel vi prosentformat.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1983_2
|
Athens økende makt gjorde spartanerne usikre, og det utviklet seg en spenning mellom de to stormaktene. Sparta ledet også en allianse, det peloponnesiske forbund, som gikk til krig mot Athen og deres allierte i 431 f.Kr. Etter nesten tretti år med krig, vant Sparta i 404 f.Kr., men freden varte bare noen få år før Athen slo seg sammen med noen av Spartas tidligere allierte og gikk til krig på nytt. På den måten svekket de største greske polisene hverandre kraftig og gjorde det enkelt for makedonerne å ta kontroll mot slutten av 300-tallet f.Kr.
|
Den veksande makta til Athen gjorde spartanarane usikre, og det utvikla seg ei spenning mellom dei to stormaktene. Sparta var også leiar i ein allianse, forbundet i Peloponnes, og dei gjekk til krig mot Athen og deira allierte i 431 f.Kr. Etter nesten tretti år med krig, vann Sparta i 404 f.Kr., men freden varte berre nokre få år før Athen slo seg saman med nokre av Sparta sine tidlegare allierte og gjekk til krig på nytt. På den måten svekka dei største greske polisane kvarandre kraftig og gjorde det enkelt for makedonarane å ta kontroll mot slutten av 300-talet f.Kr.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1983_0
|
Først i 490 og deretter i 480 f.Kr., ble de greske polisene angrepet av perserne fra øst. De to sterkeste polisene, Sparta og Athen, sto sammen og slo perserne tilbake.
|
Først i 490 og så i 480 f.Kr., blei dei greske polisane angripne av persarane frå aust. Dei to sterkaste polisane, Sparta og Athen, stod saman og slo persarane tilbake.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1983_1
|
I 478 f.Kr. trakk Sparta seg fra krigen og reiste hjem. Da kalte Athen inn til et stort møte, hvor det møtte opp representanter fra omtrent 100 poliser. De gikk sammen i en allianse vi i dag kaller "Det athenske sjøforbundet". Sjøforbundet ble et viktig verktøy for Athen for først å drive perserne ut av området og senere å utvide sin egen makt.
|
I 478 f.Kr. drog Sparta seg ut av krigen og reiste heim. Då kalla Athen inn til eit stort møte, der det møtte opp representantar frå omtrent 100 polisar. Dei gjekk saman i ein allianse vi i dag kallar "Det athenske sjøforbundet". Sjøforbundet blei eit viktig verktøy for Athen for først å drive persarane ut av området og seinare å utvide si eiga makt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1970_4
|
Også den samiske religionsutøvelsen har satt spor i naturen, i form av offersteiner. Samene ofret gjerne kjøtt, blod eller fett fra dyr, eller tran fra fisk. Ofringene tilbakeførte naturens gaver og gjenopprettet balanse i naturen. Samene levde i naturen uten å forsøke å bestemme over den. De trodde at hele naturen var levende; at steiner, elver og hav hadde liv og kraft, og at den sterkeste av alle, var solen. Naturen er dermed ikke noe man undertvinger seg og manipulerer, men en kraft man lever sammen med, i harmoni. En slik animistisk verdensanskuelse er vanlig blant urfolk mange steder i verden.
|
Også den samiske religionsutøvinga har sett spor i naturen, i form av offersteinar. Samane ofra gjerne kjøt, blod eller feitt frå dyr, eller tran frå fisk. Ofringane tilbakeførte naturen sine gåver og oppretta igjen balanse i naturen. Samane levde i naturen utan å prøve å bestemme over den. Dei trudde at heile naturen var levande; at steinar, elvar og hav hadde liv og kraft, og at den sterkaste av alle, var sola. Naturen er dermed ikkje noko ein tvingar under seg og manipulerer, men ei kraft ein lever saman med, i harmoni. Ei slik animistisk verdsoppfatning er vanleg mellom urfolk mange stadar i verda.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1979_3
|
Diskuter i grupper.
|
Diskuter i grupper.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1983_8
|
Den greske kulturen, ofte kalt hellenisme, ble sett opp til av nabokulturer. Det er noe av forklaringen på hvorfor mange sider ved den greske kulturen kunne spre seg og blomstre også etter at Athens storhetstid var forbi. Spredningen skjedde både på fredelig vis gjennom handel, og gjennom krig. På 330- og 320-tallet erobret den makedonske kongen Aleksander den store, som selv var halvt gresk, store områder i Nord-Afrika og østover helt til India. Hans erobringstokt var med på å spre hellenismen til nye områder.
|
Den greske kulturen, ofte kalla hellenisme, blei sett opp til av nabokulturar. Det er noko av forklaringa på kvifor mange sider ved den greske kulturen kunne spreie seg og blomstre også etter at Athen si blomstringstid var over. Spreiinga skjedde både på fredeleg vis gjennom handel, og gjennom krig. På 330- og 320-talet hærtok den makedonske kongen Aleksander den store, som sjølv var halvt gresk, store område i Nord-Afrika og austover heilt til India. Erobringstokta hans var med på å spreie hellenismen til nye område.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1970_3
|
Arkeologene finner også fangstgroper som samene har brukt til å fange rein. Samene holdt tamrein allerede i jernalderen, men bare noen få dyr som antakelig ble brukt som trekkdyr og til melking. De kunne også brukes som lokkedyr, for å lokke til seg villrein.
|
Arkeologane har også funne fangstgroper som samane har brukt til å fange rein. Samane hadde tamrein allereie i jarnalderen, men berre nokre få dyr som truleg vart brukt som trekkdyr og til mjølking. Dei kunne også nyttast som lokkedyr, for å lokke til seg villrein.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_1974_0
|
Animasjon som viser overgangen mellom de forhistoriske periodene.
|
Animasjon som viser overgangen mellom dei forhistoriske periodane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1983_9
|
Romerriket lot seg også inspirere av gresk kultur og gjorde store deler av den til sin. Dermed kan vi kanskje si at et gresk imperium spredte seg likevel.
|
Romarriket let seg også inspirere av gresk kultur, og gjorde store delar av han til sin. Dermed kan vi kanskje seie at eit gresk imperium spreidde seg likevel.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_intro_1979_0
|
Hvordan man velger å periodisere, avhenger mye av hva slags historiesyn man har, og hvilke drivkrefter man mener er viktige. Drivkrefter kan være politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle.
|
Korleis ein vel å periodisere, avheng mykje av kva slags historiesyn ein har, og kva drivkrefter ein meiner er viktige. Drivkrefter kan vere politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1971_3
|
Historikeren jobber først og fremst med tekst, og har dermed en begrenset rolle i forskningen på forhistorisk tid. Selv om skrift ble oppfunnet mange tusen år før Kristus, slik at det finnes noe skriftlig materiale også i forhistorisk tid (f.eks. Hammurabis lover eller de egyptiske hieroglyfer), tar hoveddelen av historikerens arbeid til når det blir flere skriftlige kilder å arbeide med.
|
Historikaren jobbar først og fremst med tekst, og har dermed ei avgrensa rolle i forskinga på forhistorisk tid. Sjølv om skrift vart funne opp mange tusen år før Kristus, slik at det finst noko skriftleg materiale også i forhistorisk tid (t.d. Hammurabis lover eller dei egyptiske hieroglyfane), tek hovuddelen av historikaren sitt arbeid til når det blir fleire skriftlege kjelder å arbeide med.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_1970_0
|
Jordbruk og husdyrhold begynte å gripe om seg i Norge for omtrent 4500 år siden. Jordbruk krever kunnskap, høy arbeidsinnsats, langsiktig planlegging og sikkerhetstiltak mot tyver. Det var derfor gode grunner til å fortsette jeger- og sankerlivet.
|
Jordbruk og husdyrhald begynte å gripe om seg i Noreg for omtrent 4500 år sidan. Jordbruk krev kunnskap, høg arbeidsinnsats, langsiktig planlegging og tryggingstiltak mot tjuvar. Det var difor gode grunnar til å halde fram med jeger- og sankarlivet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1963_6
|
Sin-leqi-unninni, en prest som levde i Babylonia omtrent 1400 f.Kr., er forfatteren til den best bevarte versjonen av Gilgamesj-eposet. Han er dermed den eldste episke forfatteren vi kjenner navnet på.
|
Sin-leqi-unninni, ein prest som levde i Babylonia om lag 1400 f.Kr., er forfattaren til den best bevarte versjonen av Gilgamesj-eposet. Han er dermed den eldste episke forfattaren ein kjenner namnet på.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_1969_0
|
Animasjon om jernalderen. Jernalderen startet omtrent 500 f.Kr. da jern fortrengte bronse som utgangspunkt for blant annet redskaper. Jern var billigere og ga mer effektive redskaper og våpen.
|
Animasjon om jernalderen. Jernalderen starta omtrent 500 f.Kr. då jern fortrengde bronse som utgangspunkt for mellom anna reiskap. Jern var billegare og gav meir effektive reiskap og våpen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_1983_0
|
De greske polisene var stadig i krig. Behovet for soldater var noe av det som presset fram borgerrettigheter og demokrati mange steder.
|
Dei greske polisane var stadig i krig. Dei trengde soldatar, og det var med på å presse fram borgarrettar og demokrati mange stadar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_meta_1979_0
|
Hvordan man velger å periodisere, avhenger mye av hva slags historiesyn man har, og hvilke drivkrefter man mener er viktige.
|
Korleis ein vel å periodisere, avheng mykje av kva slags historiesyn ein har, og kva drivkrefter ein meiner er viktige.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1984_5
|
I det gamle Hellas ville man ikke si at "Athen og Sparta er i krig". Man ville si at "athenerne og spartanerne er i krig." Fellesskapet av dem som hadde borgerrett, som var med på å ta avgjørelser og forsvarte polisen i krig, var selve definisjonen av polis. Det bodde mange flere mennesker i en polis i tillegg til de med borgerrett; kvinner, barn, utlendinger og slaver. Slavene var det stikk motsatte av borgerne. Mens borgerne var friere enn kanskje noen hadde vært noen gang, var slavenes ufrihet like total.
|
I det gamle Hellas ville ein ikkje seie at "Athen og Sparta er i krig". Ein ville seie at "athenarane og spartanarane er i krig." Fellesskapet av dei som hadde borgarrett, som var med på å ta avgjerder og forsvarte polisen i krig, var sjølve definisjonen av polis. Det budde mange fleire menneske i ein polis i tillegg til dei med borgarrett; kvinner, barn, utlendingar og slavar. Slavane var det stikk motsette av borgarane. Medan borgarane var friare enn kanskje nokon hadde vore nokon gong, var slavane sin ufridom like total.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1984_6
|
Årsaken til at borgerne var så viktige, var at det var de som forsvarte polis-fellesskapet i krig. For å kunne være med på dette, måtte de selv betale for våpen og rustning. Det var så dyrt at bare de som eide sin egen jord hadde råd til det. Derfor var borgeren både kriger og bonde. På 600-tallet hadde det blitt utviklet en krigstaktikk, hvor soldatene kjempet sammen i formasjon. Formasjonen ble kalt "falanks", og soldatene ble kalt "hoplitter". Styrken i falanksen lå i at alle holdt formasjonen, og denne avhengigheten ble dermed også viktig for fellesskapet i fred.
|
Årsaka til at borgarane var så viktige, var at det var dei som forsvarte polis-fellesskapet i krig. For å kunne vere med på dette, måtte dei sjølv betale for våpen og rustning. Det var så dyrt at berre dei som eigde jord hadde råd til det. Difor var borgaren både krigar og bonde. På 600-talet hadde det vorte utvikla ein krigstaktikk, der soldatane kjempa saman i formasjon. Formasjonen vart kalla "falanks", og soldatane vart kalla "hoplittar". Styrken i falanksen låg i at alle heldt formasjonen, og at dei var avhengig av kvarandre på denne måten vart dermed også viktig for fellesskapet i fred.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1953_1
|
Temakart: Den franske revolusjonen
|
Temakart: Den franske revolusjonen
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1978_0
|
Diskuter i klassen: Hvordan var teknologien i steinalderen? Hvorfor tror dere skinn var viktig i denne perioden? Hva tror dere var fordelen med jern sammenlignet med bronse?
|
Diskuter i klassen: Korleis var teknologien i steinalderen? Kvifor trur de skinn var viktig i denne perioden? Kva trur de var fordelen med jern samanlikna med bronse?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_meta_1984_0
|
Greske bystater ble kalt polis. Det var over 600 av dem, og de var ganske forskjellige. Men de fleste poliser hadde likevel en del felles trekk.
|
Greske bystatar vart kalla polis. Det var over 600 av dei, og dei var ganske forskjellige. Men dei fleste polisar hadde likevel ein del felles trekk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_1984_0
|
Greske bystater ble kalt polis. Det var over 600 av dem, og de var ganske forskjellige. Men de fleste poliser hadde likevel en del felles trekk. For å forstå hva polisene var og hvordan de var organiserte, er det nyttig å lage en idealtype.
|
Greske bystatar vart kalla polis. Det var over 600 av dei, og dei var ganske forskjellige. Men dei fleste polisar hadde likevel ein del felles trekk. For å forstå kva polisane var og korleis dei var organiserte, er det nyttig å lage ein idealtype.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_1983_5
|
I polisene var det borgerne som bestemte gjennom folkeforsamling, og i tidligere samfunn var det en leder som var «en av folket». Slike riker ble derfor styrt mye gjennom personlige relasjoner. En stat derimot, styres gjennom upersonlige, byråkratiske former.
|
I polisane var det borgarane som bestemte gjennom folkeforsamling, og i tidlegare samfunn var det ein leiar som var «ein av folket». Slike rike vart difor styrt mykje gjennom personlege relasjonar. Ein stat derimot, blir styrt gjennom upersonlege, byråkratiske former.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1984_9
|
Schreiners idealtype er litt forenklet her. Hans egen beskrivelse finner du på s. 17-22 i hans bok Antikkens historie (J.H. Schreiner, Oslo 1989).
|
Schreiner sin idealtype er litt forenkla her. Hans eiga forklaring finn du på s. 17-22 i boka hans Antikkens historie (J.H. Schreiner, Oslo 1989).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_meta_1985_0
|
Animasjon: Athen kalles gjerne for demokratiets vugge. Men hvordan fungerte egentlig det athenske demokratiet?
|
Animasjon: Athen blir gjerne kalla for demokratiet si vogge. Men korleis fungerte eigentleg det athenske demokratiet?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_1985_0
|
Athen kalles gjerne for demokratiets vugge. Men hvordan fungerte egentlig det athenske demokratiet? Her får du lære om samfunnsklassene, om hvem som kunne delta i demokratiet, og om hvem sto utenfor. For første gang fikk vi også en folkeforsamling.
|
Athen blir gjerne kalla for demokraties vogge. Men korleis fungerte eigentleg det athenske demokratiet? Her får du lære om samfunnsklassane, om kven som kunne delta i demokratiet, og om kven stod utanfor. For første gong fekk vi òg ei folkeforsamling.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1988_0
|
Romerrikets historie handler mye om byen Roma. Ifølge myten ble grunnleggeren av Roma, Romulus, og tvillingbroren hans, Remus, oppfostret av en ulv i ei hytte oppe på Palatinhøyden. Hytta er fra det åttende århundre f.Kr., altså omtrent samtidig som de greske bystatene begynte å vokse fram
|
Romarrikets historie handlar mykje om byen Roma. Ifølge myten blei grunnleggaren av Roma, Romulus, og tvillingbroren hans, Remus, oppfostra av ein ulv i ei hytte oppe på Palatinhøgda. Hytta er frå det åttande hundreåret f.Kr., altså omtrent samtidig som dei greske bystatane begynte å vekse fram.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_1978_0
|
Du skal lære og gjøre rede for hvordan viktige endringer i måten man har brukt naturressurser på, har påvirket mennesker og et bærekraftig samfunn. Teknologisk utvikling er også en del av dette. Hva vet du fra før om teknologien i forhistorisk tid?
|
Du skal lære og gjere greie for korleis viktige endringar i måten ein har brukt naturressursar på, har påverka menneske og eit berekraftig samfunn. Teknologisk utvikling er òg ein del av dette. Kva veit du frå før om teknologien i forhistorisk tid?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1983_7
|
De greske polisene delte et rikt kulturelt fellesskap. De snakket samme språk, dyrket mange av de samme gudene og fortalte de samme mytene. Mange av polisene var kolonier av andre poliser og følte et slektskap gjennom dette. Dette gjorde at de ofte sto sammen når fremmede makter truet, selv om mange poliser ellers kjempet kriger seg imellom. Den felles opprinnelsen gjorde også at de samlet seg til ulike former for festivaler og feiringer, som f.eks. de berømte olympiske leker.
|
Dei greske polisane delte eit rikt kulturelt fellesskap. Dei snakka same språk, dyrka mange av dei same gudane og fortalde dei same mytane. Mange av polisane var koloniar under andre polisar, og følte eit slektskap gjennom dette. Dette gjorde at dei ofte sto saman når framande makter trua, sjølv om mange polisar elles kjempa krigar seg imellom. Det felles opphavet gjorde også at dei samla seg til ulike former for festivalar og feiringar, som t.d. dei kjende olympiske leikane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.