id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_1983_3
|
Borgerrett er en nøkkel når vi skal forstå hvordan polisen Roma utviklet seg fra bystat til imperium. I de greske polisene måtte man blant annet eie jord for å være en borger.
|
Borgarrett er ein nøkkel når vi skal forstå korleis polisen Roma utvikla seg frå bystat til imperium. I dei greske polisane måtte ein mellom anna eige jord for å vere ein borgar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1984_8
|
Det kan kanskje virke rart, for grekere hadde mange templer og mange guder. Og de ba stadig til gudene om støtte og styrke. Men denne gudedyrkelsen berørte ikke selve staten i særlig grad. Tidligere statsdannelser hadde vært grunnlagt på religion, og politiske ledere hadde hatt sin autoritet fra gudene. I de greske poliser var det borgerne som bestemte. Polis ble styrt av lover laget av borgerne, og polis dyrket sine guder uten å la dem peke ut politiske ledere.
|
Det kan kanskje verke rart, for grekarar hadde mange tempel og mange gudar. Og dei bad stadig til gudane om støtte og styrke. Men denne gudedyrkinga vedkom ikkje sjølve staten i særleg grad. Tidlegare statsdanningar hadde vore grunnlagt på religion, og politiske leiarar hadde hatt autoriteten sin frå gudane. I dei greske polisane var det borgarane som bestemte. Polis vart styrt av lover laga av borgarane, og polis dyrka gudane sine utan å la dei peike ut politiske leiarar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1984_7
|
I polisene var det vanlig at borgerne møtte i en folkeforsamling, hvor de fattet vedtak gjennom avstemning. Det varierte hvor mye makt folkeforsamlingene hadde, men i idealpolis har de stor makt. I motsetning til i moderne demokratier, valgte de ikke representanter som bestemte for dem. Borgerne møtte selv opp i folkeforsamlingen, og var med på å diskutere og bestemme over polis.
|
I polisane var det vanleg at borgarane møtte i ei folkeforsamling, der dei gjorde vedtak ved avstemmingar. Det varierte kor mykje makt folkeforsamlingane hadde, men i idealpolis har dei stor makt. I motsetning til i moderne demokrati, valde dei ikkje representantar som bestemte for dei. Borgarane møtte sjølve opp i folkeforsamlinga, og var med på å diskutere og bestemme over polis.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1984_3
|
Den norske historikeren Johan Henrik Schreiner har beskrevet idealpolis på denne måten:
|
Den norske historikaren Johan Henrik Schreiner har skildra idealpolis på denne måten:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1984_2
|
En «idealpolis» er ikke en beskrivelse av en polis som faktisk fantes, men en tenkt polis som har alle de typiske trekkene. Etter å ha beskrevet en idealtype, kan man studere hver enkelt polis, og se hvilke trekk den har som likner eller skiller seg fra idealtypen. Og man kan gjøre andre spennende ting, som f.eks. å analysere stater i dag, for å finne ut om de likner på antikkens bystater.
|
Ein «idealpolis» er ikkje ei skildring av ein polis som faktisk fanst, men ein tenkt polis som har alle dei typiske trekka. Etter å ha skildra ein idealtype, kan ein studere kvar enkelt polis, og sjå kva trekk den har som liknar eller skil seg frå idealtypen. Og ein kan gjere andre spennande ting, som t.d. å analysere statar i dag, for å finne ut om dei liknar på bystatane i antikken.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1979_1
|
Hva ble forandret ved "jordbruksrevolusjonen" og den industrielle revolusjon som tilsier at dette er to viktige skiller i historien? Hvilke lange linjer kan man peke på her? Hva er likhetene innenfor en periode, og hva er det som skaper overgang til en ny periode?
|
Kva vart forandra ved "jordbruksrevolusjonen" og den industrielle revolusjonen som tilseier at dette er to viktige skilje i historia? Kva for lange linjer kan ein peike på her? Kva er likskapane innanfor ein periode, og kva er det som skaper overgang til ein ny periode?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1988_4
|
En årsak til at republikken beskrives som et oligarki, er Senatets makt. Senatets oppgave var egentlig å gi råd til folkeforsamlingen. I praksis var det som regel Senatet som fortalte folkeforsamlingen hva de skulle bestemme. Senatorene kom fra Romas rikeste og mektigste familier, og få våget å gå mot senatets råd.
|
Ei årsak til at republikken blei framstilt som eit oligarki, er Senatets makt. Senatets oppgåve var eigentleg å gi råd til folkeforsamlinga. I praksis var det som regel Senatet som fortalde folkeforsamlinga kva dei skulle bestemme. Senatorane kom frå dei rikaste og mektigaste familiane i Roma, og få våga å gå mot råd frå senatet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1984_1
|
Forskjellen er at mens Weber og vi bruker dette som et analytisk grep, ser Platon ut til å ha ment at ideene faktisk finnes, og faktisk er "sannere" enn skyggene av dem, som vi lever blant.
|
Forskjellen er at medan Weber og vi brukar dette som eit analytisk grep, ser Platon ut til å ha meint at ideane faktisk finst, og faktisk er "sannare" enn skuggane av dei, som vi lever mellom.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1979_4
|
Hva slags drivkrefter i nyere tid synes dere er viktige? Dette kan være endringer i hvem som har makt, økonomisk vekst eller nedgang, frigjøring for stater eller folkegrupper med mer. Kanskje kan du komme på noen egne eksempler også? Velg dere et par drivkrefter og avgjør om disse kvalifiserer til å si at man har gått inn i en ny tidsperiode. Argumenter for hvorfor dere mener det betyr en ny periode eller ikke.
|
Kva slags drivkrefter i nyare tid synest de er viktige? Dette kan vere endringar i kven som har makt, økonomisk vekst eller nedgang, frigjering for statar eller folkegrupper med meir. Kanskje kan du kome på nokon eigne døme òg? Vel dykk eit par drivkrefter og avgjer om desse kvalifiserer til å seie at ein har gått inn i ein ny tidsperiode. Argumenter for kvifor de meiner det betyr ein ny periode eller ikkje.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_1984_4
|
Omtrent som i en norsk småby eller bygd, kjenner de fleste i polisen hverandre. Og de du ikke kjenner, kjenner du noen som kjenner. I det varme middelhavsklimaet var folk mye utendørs, så de traff andre mennesker det meste av dagen. Polis var også liten i utstrekning. Selv om jordene og hagene strakte seg et stykke utenfor utenfor bymuren, kunne man stort sett vandre gjennom hele området på en dag.
|
Omtrent som i ein norsk småby eller ei bygd, kjenner dei fleste i polisen kvarandre. Og dei du ikkje kjenner, kjenner du nokon som kjenner. I det varme middelhavsklimaet var folk mykje utandørs, så dei trefte andre menneske det meste av dagen. Polis var også liten i areal. Sjølv om jorda og hagane strekte seg eit stykke utanfor bymuren, kunne ein stort sett vandre gjennom heile området på ein dag.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_meta_1989_0
|
Animasjon: For to tusen år siden var Roma sentrum for et av de mektigste imperiene verden har sett. Hvordan var dette mulig?
|
Animasjon: For to tusen år sidan var Roma sentrum for eit av dei mektigaste imperia verda har sett. Korleis var dette mogleg?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1991_2
|
I år 46 f.Kr. ble Cæsar innsatt som konsul (igjen) for ett år, og som diktator for ti. Men han ble drept i senatet år 44 f.Kr., av tolv senatorer som hevdet at de forsvarte republikken. I maktkampen som fulgte kom Cæsars adoptivsønn Oktavian, seirende ut. Han tok navnet Cæsar Augustus, og ble Romerrikets første keiser (ordet "Keiser" er avledet av "Cæsar"). Etter fem hundre år med det romerne selv kalte demokrati, men det i realiteten var et fåmannsvelde eller oligarki , satt det altså igjen en enkelt person på toppen av det politiske systemet.
|
I år 46 f.Kr. vart Cæsar innsett som konsul (igjen) for eit år, og som diktator for ti. Men han vart drepen i senatet år 44 f.Kr., av tolv senatorar som hevda at dei forsvarte republikken. I maktkampen som følgde kom Cæsar sin adoptivson Oktavian, sigrande ut. Han tok namnet Cæsar Augustus, og vart den første keisaren i Romarriket (ordet "Keisar" er avleidd av "Cæsar"). Etter fem hundre år med det romarane sjølv kalla demokrati, medan det i realiteten var eit fåmannsvelde eller oligarki , sat det altså igjen ein enkelt person på toppen av det politiske systemet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_1991_0
|
Det siste århundret før vår tidsregning er dramatisk, og kanskje det folk kjenner best fra Romerrikets lange historie. Det var da hærføreren Julius Cæsar kom tilbake til Roma som en helt, etter å ha lagt hele Gallia under seg.
|
Det siste hundreåret før vår tidsrekning er dramatisk, og kanskje det folk kjenner best frå Romerriket si lange historie. Det var då hærføraren Julius Cæsar kom tilbake til Roma som ein helt, etter å ha lagt heile Gallia under seg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_meta_1991_0
|
Det siste århundret før vår tidsregning var da hærføreren Julius Cæsar kom tilbake til Roma som en helt, etter å ha lagt hele Gallia under seg.
|
Det siste hundreåret før vår tidsrekning var då hærføraren Julius Cæsar kom tilbake til Roma som ein helt, etter å ha lagt heile Gallia under seg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1991_5
|
Kristendommen som religion spredte seg i Romerriket gjennom de første tre århundrene e.Kr. Kristendommen var radikal i sitt budskap om at alle mennesker var like mye verdt, og at den ikke godtok andre guder enn den ene. Dette må ha vært et skremmende budskap for folk i maktposisjoner. I perioder ble kristendommen forbudt og de kristne forfulgt, særlig under keiser Nero og keiser Diokletian. Ved begynnelsen av 300-tallet e.Kr., kom imidlertid den første kristne keiseren til makten. Keiser Konstantin mente han hadde fått hjelp av Jesus til å vinne et avgjørende slag, og bekjente seg til den kristne gud.
|
Kristendomen som religion spreidde seg i Romarriket gjennom dei første tre hundreåra e.Kr. Kristendommen hadde ein radikal bodskap om at alle menneske var like mykje verd, og at den ikkje godtok andre gudar enn den eine. Dette må ha vore ein skremmande bodskap for folk i maktposisjonar. I periodar vart kristendommen forboden og dei kristne vart forfølgde, særleg under keisar Nero og keisar Diokletian. På starten av 300-talet e.Kr., kom likevel den første kristne keisaren til makta. Keisar Konstantin meinte at han hadde fått hjelp av Jesus til å vinne eit avgjerande slag, og vedkjende seg til den kristne gud.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_meta_1970_0
|
Jordbruk og husdyrhold begynte å gripe om seg i Norge for omtrent 4500 år siden.
|
Jordbruk og husdyrhald begynte å gripe om seg i Noreg for omtrent 4500 år sidan.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1963_3
|
Det at både jordbruk og annen samfunnsorganisering var mer krevende i Mesopotamia enn i Egypt, kan være årsaker til at samfunnene utviklet seg ulikt.
|
Det at både jordbruk og annan samfunnsorganisering var meir krevjande i Mesopotamia enn i Egypt, kan vere årsaker til at samfunna utvikla seg ulikt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1991_3
|
Keiser Augustus forsto at det ikke var klokt å utrope seg til enehersker. Derfor lot han de gamle institusjonene bestå. Han gjorde seg til folketribun , den som representerte folket, og princeps senatus , den som hadde rett til å tale først i senatet. Likevel visste både han og alle andre at makten lå hos ham. Etter ett århundre med borgerkrig og maktkamp i Romerriket, ble Augustus keisertid preget av ro og vekst. Han erklærte den store romerfreden, pax romana , i hele riket. Velstanden ble spesielt synlig i selve Roma. Augustus skal selv ha sagt at "jeg kom til en by av murstein, og forlater en by av marmor". Romerfreden besto i 200 år, og riket ble styrt av keisere til det falt, mer enn 400 år etter keiser Augustus.
|
Keisar Augustus forstod at det ikkje var klokt å proklamere seg som eineherskar. Difor let han dei gamle institusjonane halde fram. Han gjorde seg til folketribun , den som representerte folket, og princeps senatus , den som hadde rett til å tale først i senatet. Likevel visste både han og alle andre at makta låg hjå han. Etter eit hundreår med borgarkrig og maktkamp i Romarriket, vart Augustus si keisartid prega av ro og vekst. Han erklærte den store romarfreden, pax romana , i heile riket. Velstanden vart spesielt synleg i sjølve Roma. Augustus skal sjølv ha sagt at "eg kom til ein by av murstein, og forlèt ein by av marmor". Romarfreden varte i 200 år, og riket vart styrt av keisarar til det fall, meir enn 400 år etter keisar Augustus.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1988_9
|
Det har vært forskjellige typer borgerrett i Romerriket, men stort sett har borgerretten gitt politiske rettigheter, økonomiske fordeler og beskyttelse av det romerske rettssystemet.
|
Det har vore forskjellige typar borgarrett i Romarriket, men stort sett har borgarretten gitt politiske rettar, økonomiske fordelar og vern av det romerske rettssystemet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_1991_4
|
Augustus keisertid strakk seg fra 27 f.Kr. til 14 e.Kr. Det var med andre ord i hans tid at et barn skal ha blitt født i Betlehem, hvis liv og budskap har hatt enorm betydning for millioner av mennesker og for historiens gang helt fram til i dag. Jesus en av 25 profeter som nevnes i Koranen, og ifølge de kristne evangelier er han Guds sønn, frelseren. Dette er religiøse påstander, ikke vitenskapelige, men historikere anser det som sannsynlig at personen Jesus har eksistert.
|
Augustus si keisartid strekte seg frå 27 f.Kr. til 14 e.Kr. Det var med andre ord i hans tid at eit gutebarn skal ha blitt fødd i Betlehem, og det som skjedde vidare med livet og bodskapen hans har vore svært viktig for millionar av menneske og for historia sin gang heilt fram til i dag. Jesus ein av 25 profetar som blir nemnde i Koranen, og ifølgje dei kristne evangelia er han Guds son, frelsaren. Dette er religiøse påstandar, ikkje vitskaplege, men historikarar ser det som sannsynleg at personen Jesus har eksistert.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1992_1
|
Men bak denne situasjonen lå det altså økonomiske problemer. En viktig årsak til disse problemene var at Romerrikets ekspansjon hadde stoppet. Romerriket hadde alltid finansiert sine soldater med ressurser fra de erobrede områdene. Disse ressursene hadde også dannet grunnlaget for mye av handelsnæringen i de store byene.
|
Men bak denne situasjonen låg det altså økonomiske problem. Ei viktig årsak til desse problema var at Romarrikets ekspansjon hadde stoppa. Romarriket hadde alltid finansiert soldatane sine med ressursar frå områda dei hadde hærteke. Desse ressursane hadde også danna grunnlaget for mykje av handelsnæringa i dei store byane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1992_6
|
I dag er ikke alle enige i denne beskrivelsen. Etter andre verdenskrig har det vokst fram en fagtradisjon som ser på senantikken som en interessant vekstperiode. Riktignok forvitret keiserrikets kultur og samfunnsstrukturer, med de ble erstattet av en ny kultur og nye strukturer. Og det nye som kom, skulle utvikle seg og prege Europas historie i de neste 1000 åra.
|
I dag er ikkje alle einig i denne forklaringa. Etter andre verdskrigen har det vakse fram ein fagtradisjon som ser på seinantikken som ein interessant vekstperiode. Rett nok forvitra kultur og samfunnsstrukturar i keisarriket, med dei vart erstatta av ein ny kultur og nye strukturar. Og det nye som kom, skulle utvikle seg og prege Europas historie i dei neste 1000 åra.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1992_0
|
De som presset på, var germanske stammer som truet Romerrikets grenser. Men det dreide seg ikke alltid om invasjon fra en fremmed hær. Mange germanere hadde jobbet som leiesoldater i den romerske hæren. Da økonomien var for dårlig til å betale soldatene, sluttet de gjerne opp om sin general og hyllet ham som sin keiser. Dermed ble 300-tallet i Romerriket preget av en rekke kortvarige perioder med ulike "soldatkeisere" og kriger mellom keiserkandidater.
|
Dei som pressa på, var Germanske stammar som trua grensene til Romerriket. Men det dreidde seg ikkje alltid om invasjon frå ein framand hær. Mange germanarar hadde jobba som leigesoldatar i den romerske hæren. Då økonomien var for dårleg til å betale soldatane, støtta dei gjerne sin eigen general og hylla han som sin keisar. Dermed vart 300-talet i Romarriket prega av ei rad kortvarige periodar med ulike "soldatkeisarar" og krigar mellom keisarkandidatar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1992_5
|
Perioden fra ca. 200–500 e.Kr. kalles senantikken. I historiebøkene er det vanlig å trekke fram "Romerrikets fall" som det viktigste, ofte det eneste, kjennetegnet ved denne perioden. Dette begrepet ble funnet opp av den britiske historikeren Edward Gibbon på slutten av 1700-tallet, og har formet menneskers historieforståelse i 200 år.
|
Perioden frå ca. 200–500 e.Kr. vert kalla seinantikken. I historiebøkene er det vanleg å trekke fram "Romarrikets fall" som det viktigaste, ofte det einaste, kjenneteiknet ved denne perioden. Dette omgrepet vart funne opp av den britiske historikaren Edward Gibbon på slutten av 1700-talet, og har forma menneske si historieforståing i 200 år.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1992_2
|
Da erobringene stoppet, måtte de militære utgiftene finansieres på andre måter. De romerske myndighetene forsøkte å skattlegge borgerne hardere. Men det viste seg ikke å være mye å hente der heller. På landsbygda hadde de urolige tidene med krig og plyndring svekket jordbruksproduksjonen. Og skattlegging av byborgerne førte til at stadig flere av dem forlot byene, som uansett mistet mye av sin funksjon ettersom handelen stoppet opp.
|
Då erobringane stoppa, måtte dei militære utgiftene finansierast på andre måtar. Dei romerske styresmaktene prøvde å skattlegge borgarane hardare. Men det viste seg ikkje å vere mykje å hente der heller. På landsbygda hadde dei urolege tidene med krig og plyndring svekka jordbruksproduksjonen. Og skattlegging av byborgarane førte til at stadig fleire av dei drog frå byane, som uansett mista mykje av funksjonen dei hadde ettersom handelen stoppa opp.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_meta_1993_0
|
Man sier gjerne at klassisk tid i Hellas sluttet i 338 f.Kr., da den makedonske kong Filip II vant et viktig slag over polisene Athen og Thebes.
|
Ein seier gjerne at klassisk tid i Hellas slutta i 338 f.Kr., då den makedonske kong Filip II vann eit viktig slag over polisane Athen og Thebes.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_2015_2
|
Så mange som 150 000 mennesker kan i årene fra 1095 til 1100 e.Kr. ha reist for å kjempe mot de muslimske rikene øst for Middelhavet. Også norrøne vikinger, mellom dem Sigurd Jorsalfare, deltok i korstog i tiden fra 1010 til 1110.
|
Så mange som 150 000 menneske kan i åra frå 1095 til 1100 e.Kr. ha reist for å kjempe mot dei muslimske rika aust for Middelhavet. Også norrøne vikingar, mellom dei Sigurd Jorsalfare, deltok i krosstog i tida frå 1010 til 1110.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_1993_0
|
Man sier gjerne at klassisk tid i Hellas sluttet i 338 f.Kr., da den makedonske kong Filip II, Aleksander den stores far, vant et viktig slag over polisene Athen og Thebes, og fikk makt over det meste av Hellas.
|
Ein seier gjerne at klassisk tid i Hellas slutta i 338 f.Kr., då den makedonske kong Filip II, far til Aleksander den store, vann eit viktig slag over polisane Athen og Thebes, og fekk makt over det meste av Hellas.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1992_3
|
Rike borgere som forlot byen, etablerte gjerne store gods på landsbygda. De holdt seg ofte med en egen privat vaktstyrke, siden den romerske hæren ikke lenger opprettholdt lov og orden. På denne måten la de noe av grunnlaget for det som senere skulle utvikle seg til konger og kronvasaller i middelalderens føydalsystem .
|
Rike borgarar som drog frå byen, etablerte gjerne store gods på landsbygda. Dei hadde ofte ein eigen privat vaktstyrke, sidan den romerske hæren ikkje lenger kunne halde oppe lov og orden. På denne måten la dei noko av grunnlaget for det som seinare skulle utvikle seg til kongar og kronvasallar i føydalsystemet i mellomalderen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_1992_0
|
Omtrent hundre år etter Kristus og litt over åtti år etter keiser Augustus' død, nådde Romerriket sin største utstrekning. Men fra 200-tallet begynte presset mot grensene å øke.
|
Omtrent hundre år etter Kristus og litt over åtti år etter keisar Augustus' død, nådde Romarriket si største utstrekning. Men frå 200-talet begynte presset mot grensene å auke.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1983_4
|
I Romerriket gikk de bort fra dette kravet da de begynte å ekspandere. Romerne delte ut borgerstatus som en måte å bygge allianser på. Soldater uten jord opparbeidet seg også borgerrett. Dermed fikk man etter hvert mange eiendomsløse borgere. Fra 200-tallet f. Kr. fikk alle frie menn borgerrett.
|
I Romarriket gjekk dei bort frå dette kravet da dei begynte å ekspandere. Romarane delte ut borgarstatus som ein måte å byggje alliansar på. Soldatar utan jord opparbeidde seg også borgarrett. Dermed fekk ein etterkvart mange eigedomslause borgarar. Frå 200-talet f.Kr. fekk alle frie menn borgarrett.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_meta_2011_0
|
Middelalderen i Europa var en ca. 1000 år lang periode som startet med at den vestlige delen av Romerriket falt ca. år 400 e.Kr.
|
Mellomalderen i Europa var ein ca. 1000 år lang periode som starta med at den vestlege delen av Romarriket fall ca. år 400 e.Kr.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_2011_1
|
I Vest-Europa utviklet det seg i løpet av middelalderen flere kongedømmer i stadig kamp mot både adelen og kirken i vakuumet etter Romerriket. I det bysantinske riket, derimot, var kirken underlagt keisermakten. Det store arabiske riket som vokste fram i perioden fra 600 til 1000, var basert på islamsk erobring. Vi skal først og fremst konsentrere oss om Vest-Europa. For å forstå utviklingen i Vest-Europa må vi likevel trekke inn påvirkningen fra de to andre områdene.
|
I Vest-Europa utvikla det seg gjennom mellomalderen kongedømme i stadig kamp mot både adelen og kyrkja i vakuumet etter Romarriket. I det bysantinske riket, derimot, var kyrkja underlagd keisarmakta. Det store arabiske riket som voks fram i perioden frå 600 til 1000 e.Kr., var basert på islamsk erobring. Vi skal først og fremst konsentrere oss om Vest-Europa. For å forstå utviklinga i Vest-Europa må vi likevel trekkje inn påverknaden frå dei to andre områda.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1993_3
|
Et godt eksempel på hvordan romerne både kopierte og videreutviklet greske former, ser vi på utviklingen av teatrene. Teater som kunstform ble utviklet i Athen, og var knyttet til dyrking av vinguden Dionysos. I skråningen sør for Akropolis, ble Dionysos-teateret anlagt. Det satte en standard for amfiteatre både for romerne og for oss i moderne tid.
|
Eit godt døme på korleis romarane både kopierte og vidareutvikla greske former, ser vi på utviklinga av teatera. Teater som kunstform vart utvikla i Athen, og var knytt til dyrking av vinguden Dionysos. I skråninga sør for Akropolis, vart Dionysos-teateret plassert. Det sette ein standard for amfiteater både for romarane og for oss i moderne tid.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1993_1
|
To århundrer senere var det Romerriket som var den suverene stormakten i middelhavsområdet. Der ble det tydelig hvor sterkt hellenismen fortsatt sto. Etter å ha tatt kontroll over et område, ville romerne vanligvis oppmuntre lokalbefolkningen til å gå over til romerske skikker, som å kle seg i toga og snakke latin. Men da de tok kontroll over Hellas, var det annerledes. I følge den romerske poeten og satirikeren Horats, som levde samtidig som keiser Augustus, var det Hellas som invaderte Romerriket med sin høye kultur. Horats skriver at "det invaderte Hellas invaderer den ville seierherren og introduserer sin kunst i det ubehøvlede Latium".
|
To hundreår seinare var det Romarriket som var den suverene stormakta i området rundt Middelhavet. Der vart det tydeleg kor sterkt hellenismen framleis stod. Etter å ha teke kontroll over eit område, ville romarane vanlegvis oppmuntre dei som budde der til å gå over til romerske skikkar, som å kle seg i toga og snakke latin. Men då dei tok kontroll over Hellas, var det annleis. I følge den romerske poeten og satirikaren Horace, som levde samstundes som keisar Augustus, var det Hellas som invaderte Romarriket med sin høge kultur. Horace skriv at "det invaderte Hellas invaderer den ville sigerherren og introduserer sin kunst i det grovt uhøflege Latium".
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_2011_7
|
Biskoper forvaltet også ofte kirkens jordeiendommer, som geistlige føydalherrer. Ønsket om å sikre seg kirkens gunst – og frelse – hadde gjort det vanlig med donasjoner (gaver) til kirken, gjerne i form av eiendom. Det gjorde det mulig å hente inn kirkeskatt og sikre økonomisk overskudd til paven i Roma. Selv om Romerriket hadde gått i oppløsning politisk, fortsatte pavekirken å være en viktig maktfaktor i Vest-Europa.
|
Biskopar forvalta òg ofte kyrkja sine jordeigedommar, som geistlege føydalherrar. Ønsket om å sikre seg kyrkja sin gunst – og frelse – hadde gjort det vanleg med donasjonar (gåver) til kyrkja, gjerne i form av eigedom. Det gjorde det mogleg å hente inn kyrkjeskatt og sikre økonomisk overskot til paven i Roma. Sjølv om Romarriket hadde gått i oppløysing politisk, heldt pavekyrkja fram med å vere ein viktig maktfaktor i Vest-Europa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1992_7
|
Sånn kan man ofte se på perioder med brudd i historien; man kan rette søkelyset mot "fallet", altså det gamle som blir ødelagt og forsvinner, eller man kan fokusere på det nye som vokser fram. Hvilket fokus man velger, blir ofte styrende for om man tenker på en periode som negativ eller positiv.
|
Slik kan ein ofte sjå på periodar med brot i historia; ein kan rette søkelyset mot "fallet", altså det gamle som blir øydelagt og blir bortre, eller ein kan fokusere på det nye som veks fram. Kva fokus ein vel, blir ofte styrande for om ein tenker på ein periode som negativ eller positiv.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1993_7
|
Et sammendrag av komedien Lysistrata på norsk, med tilhørende arbeidshefte finnes på denne lenka: Teatertekst i klasserommet. Arbeidshefte.
|
Eit samandrag av komedien Lysistrata på norsk, med tilhøyrande arbeidshefte finn ein på denne lenka: Teatertekst i klasserommet. Arbeidshefte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_1993_2
|
Noen ville nok protestere mot Horaces påstand. Men det er ingen tvil om at romerne elsket gresk kunst og kultur. Gjennom århundrene både kopierte og stjal de gresk kunst i store mengder. Og mye av romersk kunst og arkitektur er videreutviklet fra det de lærte av sine greske forbilder.
|
Nokre ville nok protestere mot Horace sin påstand. Men det er ingen tvil om at romarane elska gresk kunst og kultur. Gjennom hundreåra både kopierte og stal dei gresk kunst i store mengder. Og mykje av romersk kunst og arkitektur er vidareutvikla frå det dei lærde av greske førebileta sine.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_2017_0
|
Animasjon om vikingtiden som viser utviklingen fra angrepet på Lindisfarne i 793, og hvordan vikingene dominerte historien i store deler av Europa i en 200-årsperiode.
|
Animasjon om vikingtida som viser utviklinga frå angrepet på Lindisfarne i 793, og korleis vikingane dominerte historia i store delar av Europa i ein 200-årsperiode.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_intro_2020_0
|
Animasjon om svartedauden og hvilke følger sykdommen fikk.
|
Animasjon om svartedauden og kva følgjer sjukdommen fekk.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_1979_6
|
Hva slags periode mener dere vi er inne i nå? Hvilke sosiale, kulturelle, økonomiske eller teknologiske endringer kan skille vår tid fra tidligere tider? Hvis dere kunne ha navngitt "vår tid" – hva ville dere kalle den for å skille den fra andre perioder?
|
Kva slags periode meiner de vi er inne i no? Kva for sosiale, kulturelle, økonomiske eller teknologiske endringar kan skilje tida frå tidlegare tider? Om de kunne ha gitt namn til "tida vår" – kva ville de kalle ho for å skilje ho frå andre periodar?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_intro_1963_0
|
En viktig forutsetning for de første sivilisasjonenes framvekst, var elvene. Den sikre vanntilførselen hele året, og de sesongbestemte periodene med høy og lav vannstand, var med på å sikre jordbruksoverskuddet og bestemme hvordan samfunnene ble organisert.
|
Ein viktig føresetnad for dei framveksten til dei første sivilisasjonane, var elvane. Sikker vassforsyning heile året, og sesongperiodar med høg og låg vasstand, var med på å sikre jordbruksoverskotet og avgjorde korleis samfunna vart organisert.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2011_3
|
Føydalstatene var jordbruksområder med lokale politiske, rettslige og økonomiske funksjoner. Lokalstatene ga beskyttelse til bøndene og sikret økonomisk overskudd for de store jordeierne, adelen. Grunnlaget for denne ordningen var at beskyttelsen som romerne hadde gitt innbyggerne sine, forsvant med Vestromerrikets fall. Nå ble det urolige tider. Store folkevandringer og stadige angrep fra andre folkegrupper, for eksempel vikingene, førte til utrygge handelsveier. Å drive handel var ikke lenger så lett, og jordbruk ble den viktigste næringsveien.
|
Føydalstatane var jordbruksområde med lokale politiske, rettslege og økonomiske funksjonar. Lokalstatane gav vern til bøndene og sikra økonomisk overskot for dei store jordeigarane, adelen. Grunnlaget for denne ordninga var at vernet som romarane hadde gitt innbyggjarane sine, forsvann då Vestromarriket fall. No blei det urolege tider. Store folkevandringar og stadige angrep frå andre folkegrupper, til dømes vikingane, førte til utrygge handelsvegar. Å drive handel var ikkje lenger så lett, og jordbruk blei den viktigaste næringsvegen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_1988_5
|
Vi har vært inne på de rike adelsslektenes betydning, og for de fleste var antakelig familien en viktigere institusjon enn det politiske systemet. Familiefaren, pater familias , hadde domsmyndighet over sin familie og var ansvarlig for religiøse seremonier for husgudene. Noen historikere mener at det eksisterte en familie-liknende relasjon i politikken også; rike borgere tok fattigere borgere "under sine vinger", som en far. Til gjengjeld stemte de fattige på sin "beskytter". Det kalles et patron-klient-system . Kanskje ble oligarkiet opprettholdt på denne måten? I dag ser vi på slike avhengighetsforhold som ødeleggende for et demokratisk system.
|
Vi har vore inne på kor viktige dei rike adelsslektene var, og for dei fleste var truleg familien ein viktigare institusjon enn det politiske systemet. Familiefaren, pater familias , hadde dømmande makt over familien sin og var ansvarleg for religiøse seremoniar for husgudane. Nokre historikarar meiner at det eksisterte ein familie-liknande relasjon i politikken også; rike borgarar tok fattigare borgarar "under vengene sine", som ein far. Til gjengjeld stemte dei fattige på sin "beskyttar". Det blir kalla eit patron-klient-system . Kanskje blei oligarkiet halde oppe på denne måten? I dag ser vi på slike bindingar som øydeleggande for eit demokratisk system.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_2011_2
|
Føydalisme er et nøkkelbegrep når vi snakker om tidlig middelalder i Vest-Europa. Grunnen er at det føydale samfunnet var en økonomisk og politisk grunnmur både for kirken og for de nye kongedømmene som vokste mot slutten av seinmiddelalderen.
|
Føydalisme er eit nøkkelomgrep når vi snakkar om tidleg mellomalder i Vest-Europa. Grunnen er at det føydale samfunnet var ein økonomisk og politisk grunnmur både for kyrkja og for dei nye kongedømma som vokste mot slutten av seinmellomalderen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_meta_2017_0
|
Animasjon om vikingtiden som viser hvordan vikingene i 200 år dominerte historien i store deler av Europa fra og med angrepet på Lindisfarne i år 793.
|
Animasjon om vikingtida som viser korleis vikingane i 200 år dominerte historia i store delar av Europa frå og med angrepet på Lindisfarne i år 793.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2015_4
|
Kirkens ønske om å sikre seg samfunnsmakt førte til åpen konflikt under kong Otto 1. (912–973). Otto 1. var den første kongen som samlet tysk-italienske områder under det samme kongedømmet. Paven ba Otto 1. om politisk beskyttelse. Alliansen førte til at Otto 1. ble kronet til keiser over Det tysk-romerske riket i 962.
|
Kyrkja sitt ønske om å sikre seg samfunnsmakt førte til open konflikt under kong Otto 1. (912–973). Otto 1. var den første kongen som samla tysk-italienske område under det same kongedømmet. Paven bad Otto 1. om politisk vern. Alliansen førte til at Otto 1. blei krona til keisar over Det tysk-romerske riket i 962.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_2015_7
|
Da Gregor 7. ble valgt til pave i 1073, krevde hans straks rett til å kunne avsette keisere. Keiser Henrik 4. svarte med å hevde at paven ikke var rettmessig pave – altså en løgner. Konflikten fortsatte med at Gregor 7. lyste Henrik i bann. Det innebar at han ikke fikk lov til å delta i messer eller ha åndelige samtaler med prester. Nå vendte flere lensherrer keiseren ryggen.
|
Då Gregor 7. blei vald til pave i 1073, kravde hans straks rett til å kunne avsetje keisarar. Keisar Henrik 4. svarte med å hevde at paven ikkje var rettmessig pave – altså ein løgnar. Konflikten heldt fram med at Gregor 7. lyste Henrik i bann. Det innebar at han ikkje fekk lov til å ta del i messer eller ha åndelege samtalar med prestar. No vende fleire lensherrar keisaren ryggen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_meta_2015_0
|
Høymiddelalderen i Europa var en periode med sterk vekst og byutvikling, men også en periode med økt kirkelig samfunnsmakt.
|
Høgmellomalderen i Europa var ein periode med sterk vekst og byutvikling, men også ein periode med auka kyrkjeleg samfunnsmakt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
}
] |
nbnn_article_2021_7
|
Vikingtoktene ser ut til å ha endret karakter over tid. Angrepet på klosteret i Lindisfarne i 793 regnes som starten på vikingtiden. Det var det første av en rekke spontane handels- og plyndringstokt på 800-tallet. Seinere fulgte mer organiserte tokt, der vikingene overvintret og ryddet nye bosetninger.
|
Vikingtokta ser ut til å ha endra karakter over tid. Angrepet på klosteret i Lindisfarne i 793 blir rekna som starten på vikingtida. Det var det første av ei rekkje spontane handels- og plyndringstokt på 800-talet. Seinare følgde meir organiserte tokt, der vikingane overvintra og rydda nye busetnader.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2021_1
|
Svenske grupper reiste ofte østover, langs de russiske elvene Volga og Dnjepr, og etablerte seg blant annet i Novgorod og Kiev. Politisk uro og folkevandring i Vest-Europa var et hinder for veien sørover. Derfor var handel i «austerveg» mer fristende.
|
Svenske grupper reiste ofte austover, langs dei russiske elvane Volga og Dnjepr, og etablerte seg mellom anna i Novgorod og Kiev. Politisk uro og folkevandring i Vest-Europa var eit hinder for vegen sørover. Derfor var handel i «austerveg» meir freistande.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2011_5
|
Til forskjell fra slavene i antikken var de livegne ikke rettsløse. Siden føydalsamfunnet var helt avhengig av at bøndene produserte et økonomisk overskudd, var det viktig å gi dem vern. Vanligvis hadde føydalherren et eget rettsapparat, med eget fengsel og egen domstol.
|
Til forskjell frå slavane i antikken var dei liveigne ikkje rettslause. Sidan føydalsamfunnet var heilt avhengig av at bøndene produserte eit økonomisk overskot, var det viktig å gi dei vern. Vanlegvis hadde føydalherren eit eige rettsapparat, med eige fengsel og eigen domstol.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2015_6
|
Investitur var viktig for keiseren. Kirken var en stor jordeier. Å sikre seg kontroll over kirkens eiendommer var derfor svært interessant for keiseren. Men i kirken vokste motstanden mot «det ottonske systemet».
|
Investitur var viktig for keisaren. Kyrkja var ein stor jordeigar. Å sikre seg kontroll over kyrkja sine eigedommar var derfor svært interessant for keisaren. Men i kyrkja voks motstanden mot det «ottonske systemet».
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2023_1
|
Kirken støttet den nye kongen på betingelse av at kirken fikk tilbake den samme friheten som den hadde før Sverres tid. Nå ble kirkens rett til å kontrollere sin egen organisasjon nedfelt i en avtale mellom kongemakten og kirken. Denne viktige avtalen ble inngått i 1277 og kalles «sættargjerden i Tunsberg». Nå var kongens posisjon som Guds stedfortreder på jorda akseptert av begge parter.
|
Kyrkja støtta den nye kongen på det vilkåret at kyrkja fekk tilbake den same fridommen som ho hadde før Sverre si tid. No blei kyrkja sin rett til å kontrollere sin eigen organisasjon nedfelt i ein avtale mellom kongemakta og kyrkja. Denne viktige avtalen blei inngått i 1277 og blir kalla «sættargjerda i Tunsberg». No var kongen sin posisjon som Guds fremste representant på jorda akseptert av begge partar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2023_3
|
Norrønt språk skapte et språklig fellesskap. 1200-tallet er også perioden da store norske praktbygg ble påbegynt, blant annet Akershus festning, Håkonshallen i Bergen og Nidarosdomen i Trondheim. Flere store handelssteder vokste fram. Dette var også tiden for de første bydannelsene – i Oslo, Bergen, Trondheim, Tønsberg og Vågan i Lofoten.
|
Norrønt språk skapte ein språkleg fellesskap. 1200-talet er òg perioden då store norske praktbygg blei påbegynte, mellom anna Akershus festning, Håkonshallen i Bergen og Nidarosdomen i Trondheim. Fleire store handelsstader voks fram. Dette var òg tida for dei første bydanningane – i Oslo, Bergen, Trondheim, Tønsberg og Vågan i Lofoten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_intro_2015_0
|
Høymiddelalderen var en oppgangstid i Europa med både befolkningsvekst og økonomisk vekst. Også byene var i stadig utvikling. Samtidig var høymiddelalderen en tid for økt makt, spesielt for kirken.
|
Høgmellomalderen var ei oppgangstid i Europa med både befolkningsvekst og økonomisk vekst. Også byane var i stadig utvikling. Samtidig var høgmellomalderen ei tid for auka makt, spesielt for kyrkja.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_meta_1992_0
|
Omtrent hundre år etter Kristus og litt over åtti år etter keiser Augustus' død, nådde Romerriket sin største utstrekning.
|
Omtrent hundre år etter Kristus og litt over åtti år etter keisar Augustus' død, nådde Romarriket si største utstrekning.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_2021_5
|
I tillegg var trellene en viktig arbeidskraft i det nordiske jordbruket. Å ta til fange folk som kunne håndtere tunge løft i et værhardt klima, var trolig avgjørende for å sikre driften på gårdene.
|
I tillegg var trælane ei viktig arbeidskraft i det nordiske jordbruket. Å ta til fange folk som kunne handtere tunge lyft i eit vêrhardt klima, var truleg avgjerande for å sikre drifta på gardane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2024_1
|
Dersom vi mener at det er viktig å legge vekt på sosiale og økonomiske forutsetninger når vi studerer fortiden, virker det naturlig å se på svartedauden som et historisk brudd og slutten på høymiddelalderen.
|
Dersom vi meiner at det er viktig å leggje vekt på sosiale og økonomiske føresetnader når vi studerer fortida, verkar det naturleg å sjå på svartedauden som eit historisk brot og slutten på høgmellomalderen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_2021_4
|
En forklaring på at mange av toktene var rene plyndringstokt, er at vold, heltemot og ære var høyt skattede verdier i det norrøne samfunnet. Å dø i kamp og krig sto høyere enn å dø av alderdom eller sykdom. Den som døde i krig, var sikret plass i gudenes rike, Åsgard. Her har det trolig også hatt betydning at ættens ære sto høyt i den norrøne kulturen. En ætt som kunne vise til rikdom, jordeiendommer og store heltebragder, var sikret status i høvdingsamfunnene i nord.
|
Ei forklaring på at mange av tokta var reine plyndringstokt, er at vald, heltemot og ære var høgt skatta verdiar i det norrøne samfunnet. Å døy i kamp og krig stod høgre enn å døy av alderdom eller sjukdom. Den som døydde i krig, var sikra plass hos gudane i Åsgard. Her har det truleg òg hatt mykje å seie at ætta si ære stod høgt i den norrøne kulturen. Ei ætt som kunne vise til rikdom, jordeigedommar og store heltebragder, var sikra status i hovdingsamfunna i nord.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_intro_2023_0
|
Striden mellom kongemakten og kirken ble et mellomspill i statsdannelsen. I 1217 ble birkebeinerne og baglerne enige om at Sverres barnebarn, Håkon Håkonsson, skulle bli konge. Dette markerer innledningen til den norske høymiddelalderen.
|
Striden mellom kongemakta og kyrkja blei eit mellomspel i statsdanninga. I 1217 blei birkebeinarane og baglarane einige om at barnebarnet til Sverre, Håkon Håkonsson, skulle bli konge. Dette markerer innleiinga til den norske høgmellomalderen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_2021_6
|
Landene vikingene reiste til, var heller ikke så vanskelige å angripe. Forsvarsstyrkene i de nye kongedømmene i Vest-Europa var lite koordinerte. Ikke alle føydalherrer holdt løftet til kongen om å stille med bondesoldater til forsvar av kongedømmet. Derfor kan det ha vært et uorganisert og tynt forsvar vikingene møtte når de var på tokt. Lite motstand og rike skatter gjorde toktene fristende.
|
Landa vikingane reiste til, var heller ikkje så vanskelege å angripe. Forsvarsstyrkane i dei nye kongedømma i Vest-Europa var lite koordinerte. Ikkje alle føydalherrar heldt lovnaden til kongen om å stille med bondesoldatar til forsvar av kongedømmet. Derfor kan det ha vore eit uorganisert og tynt forsvar vikingane møtte når dei var på tokt. Lite motstand og rike skattar gjorde tokta freistande.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2021_3
|
Historikerne legger særlig vekt på at befolkningsvekst i de skandinaviske områdene skapte press på jorda og behov for mer ressurser og nytt land. Det ble ryddet nytt land, men trolig var tilgangen på egnet jord begrenset. Mange valgte derfor å reise ut av landet. De etablerte seg på nye steder, der de kunne drive nydyrking, slik som på Island. Båtene ser ut til å ha blitt bedre egnet for lengre seilaser. Arkeologiske funn viser at skandinavene tidligere hadde rodd båtene, men etter 700 var båtene utrustet med seil. Dessuten gjorde flate bunnformer at farkostene var stødige og i stand til å legge til der det var langgrunt. De kunne også brukes på grunne elver. Mer kontakt sjøveien gjorde at handelen i de norske områdene økte.
|
Historikarane legg særleg vekt på at folkevekst i dei skandinaviske områda skapte press på jorda og behov for meir ressursar og nytt land. Det blei rydda nytt land, men truleg var tilgangen på eigna jord avgrensa. Mange valde derfor å reise ut av landet. Dei etablerte seg på nye stader, der dei kunne drive nydyrking, slik som på Island. Båtane ser ut til å ha blitt betre eigna for lengre seglasar. Arkeologiske funn viser at skandinavane tidlegare hadde rodd båtane, men etter 700 var båtane utrusta med segl. Dessutan gjorde flate botnformer at farkostane var stødige og i stand til å leggje til der det var langgrunt. Dei kunne òg brukast på grunne elvar. Meir kontakt sjøvegen gjorde at handelen i dei norske områda auka.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Eva Bratvold"
},
{
"type": "writer",
"name": "Magnus Sandberg"
},
{
"type": "cowriter",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2021_2
|
Danske og norske vikinger dro i «vesterveg», til de britiske områdene og langs kysten sørover på det europeiske kontinentet. Men norske vikinger dro også i «austerveg», til Konstantinopel, som de kalte «Miklagard» – den store byen. I den største kirken der risset de inn runene sine i rekkverket. Runene står der den dag i dag. Det var likevel veien vestover, til Irland, Skottland, Hebridene, Orknøyene, Shetland og Færøyene, og til Island og Grønland, som var den vanligste veien for de norske handelsferdene.
|
Danske og norske vikingar drog i «vesterveg», til dei britiske områda og langs kysten sørover på det europeiske kontinentet. Men norske vikingar drog òg i «austerveg», til Konstantinopel, som dei kalla «Miklagard» – den store byen. I den største kyrkja der rissa dei inn runene sine i rekkverket. Runene står der den dag i dag. Det var likevel vegen vestover, til Irland, Skottland, Hebridane, Orknøyane, Shetland og Færøyane, og til Island og Grønland, som var den vanlegaste vegen for dei norske handelsferdene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2023_2
|
Perioden som fulgte etter kroningen av Håkon Håkonsson, blir omtalt som den norske storhetstiden. På 1200-tallet var riket på sitt største. Da var også store deler av øyene i Vesterhavet innlemmet i kongedømmet.
|
Perioden som følgde etter kroninga av Håkon Håkonsson, blir omtalt som den norske stordomstida. På 1200-talet var riket på sitt største. Då var òg store delar av øyane i Vesterhavet innlemma i kongedømmet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2023_5
|
Sønnen til Håkon Håkonsson, Magnus, fikk tilnavnet Lagabøte. Han «bøtte» – altså bygde videre på – de gjeldende lovene. I 1270-årene fikk han vedtatt en landslov. Dette var en viktig ramme for statsdannelsen og kongemakten i Norge. Loven knyttet det geografiske området til folket og regnet Norge som en selvstendig politisk enhet. Landsloven sikret et felles rettssystem, skattesystem og militært forsvar. Nå var det om lag ti lagting med faste lagmenn som dømte og administrerte. Femti sysselmenn var kongens lokale representanter. Hirden, kongens egen hær, sikret kontakten mellom kongen og det lokale styringsapparatet.
|
Sonen til Håkon Håkonsson, Magnus, fekk tilnamnet Lagabøte. Han «bøtte» – altså bygde vidare på – dei gjeldande lovene. I 1270-åra fekk han vedteke ei landslov. Dette var ei viktig ramme for statsdanninga og kongemakta i Noreg. Lova knytte det geografiske området til folket og rekna Noreg som ei sjølvstendig politisk eining. Landslova sikra eit felles rettssystem, skattesystem og militært forsvar. No var det om lag ti lagting, med faste lagmenn, som dømde og administrerte. Femti sysselmenn var lokale representantar for kongen. Hirda, kongen sin eigen hær, sikra kontakten mellom kongen og det lokale styringsapparatet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_intro_2021_0
|
Mellom 700 og 1000 e.Kr. fikk europeiske kongedømmer hyppigere besøk av folk fra nord. Skandinaviske grupper reiste ut for å drive handel, etablere nye bosetninger og for å plyndre. De reiste i «viking» – derav navnet «vikingtid».
|
Tida mellom 700 og 1000 e.Kr. fekk europeiske kongedømme hyppigare besøk av folk frå nord. Skandinaviske grupper reiste ut for å drive handel, etablere nye busetnader og for å plyndre. Dei reiste i «viking» – derfor namnet «vikingtid».
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[] |
[] |
nbnn_article_2021_9
|
At vikingtoktene tok slutt omkring år 1000, hadde flere årsaker. De nye kongedømmene i England og Frankrike sikret seg mer effektive hærer, med bondesoldater og væpnede riddere. Nå var det ikke lenger så enkelt å komme seirende ut av røvertoktene! Og kristendommen endret den gamle krigerske kulturen. Et annet sentralt element var at ideen om å samle større områder i kristne kongedømmer også hadde nådd Skandinavia.
|
At vikingtokta tok slutt omkring år 1000, hadde fleire årsaker. Dei nye kongedømma i England og Frankrike sikra seg meir effektive hærar, med bondesoldatar og væpna riddarar. No var det ikkje lenger så enkelt å kome sigrande ut av røvartokta! Og kristendommen endra den gamle krigerske kulturen. Eit anna sentralt element var at ideen om å samle større område i kristne kongedømme òg hadde nådd Skandinavia.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2021_8
|
Mot slutten av perioden dro kongsemner på vikingtokt for å forsøke å utvide kongedømmet sitt. Rundt 878 etablerte danske høvdinger seg i midtre deler av England og innførte danske lover. Områdene ble derfor kalt Danelag. Harald Hardrådes forsøk på å legge under seg England i 1066 regnes som det siste vikingtoktet.
|
Mot slutten av perioden drog kongsemne på vikingtokt for å prøve å utvide kongedømmet sitt. Rundt 878 etablerte danske hovdingar seg i midtre delar av England og innførte danske lover. Områda blei derfor kalla Danelag. Harald Hardråde sitt forsøk på å leggje under seg England i 1066 blir rekna som det siste vikingtoktet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2015_1
|
Selv om ikke korstogene sikret pavestaten særlig større landområder over tid, fikk de konsekvenser. Fiendskapet mellom korstogfarere og muslimske krigere økte, og mange mennesker ble drept. Korsfarerne var beryktet for sin råskap og kamplyst. Enkelte kristne samfunn ble etablert i Midtøsten etter føydalt mønster for kortere perioder. Samtidig fikk Europa kjennskap til matematikk og navigasjonsteknologi fra de muslimske områdene. En annen konsekvens var et større skille mellom kirken i det bysantinske riket, østkirken, og kirken i Roma.
|
Sjølv om ikkje krosstoga sikra pavestaten særleg større landområde over tid, fekk dei konsekvensar. Fiendskapen mellom krosstogfararar og muslimske krigarar auka, og mange menneske blei drepne. Krossfararane var berykta for råskapen sin og kamplysta dei viste. Enkelte kristne samfunn blei etablerte i Midtausten etter føydalt mønster for kortare periodar. Samtidig fekk Europa kjennskap til matematikk og navigasjonsteknologi frå dei muslimske områda. Ein annan konsekvens var eit større skilje mellom kyrkja i det bysantinske riket, austkyrkja, og kyrkja i Roma.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2023_6
|
På 1200-tallet var riksrådet blitt en fast institusjon i de skandinaviske landene, etter modell fra Frankrike og England. Helt siden kong Sverres tid hadde landets «fremste menn» sikret seg muligheten til å godkjenne nye kongsemner. I England var ordningen lovfestet i «Magna Carta», fra 1215. Det skjedde etter press fra den engelske adelen, biskopene og et stadig voksende borgerskap. Fra 1215 var kongen tvunget til å rådføre seg med representanter fra overklassen når nye skatter og lover skulle vedtas. Dette minner om maktfordelingen mellom Stortinget og regjeringen slik vi kjenner den i dag.
|
På 1200-talet var riksrådet blitt ein fast institusjon i dei skandinaviske landa, etter modell frå Frankrike og England. Heilt sidan kong Sverre si tid hadde dei «fremste mennene» i landet sikra seg retten til å godkjenne nye kongsemne. I England var ordninga lovfesta i «Magna Carta», frå 1215. Det skjedde etter press frå den engelske adelen, biskopane og ein stadig veksande borgarskap. Frå 1215 var kongen tvinga til å rådføre seg med representantar frå overklassen når nye skattar og lover skulle vedtakast. Dette minner om maktfordelinga mellom Stortinget og regjeringa slik vi kjenner henne i dag.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2024_0
|
For det norske politiske styret ble svartedauden skjebnesvanger. Den lille kretsen med adel og kongeslekt ble nærmest utryddet. Handelsborgerskapet var i stor grad tysk, og de var ikke opptatt av å forsvare norske interesser. Samtidig åpnet folketapet for endringer i eiendomsforholdene. Mange gårder ble liggende øde. Dermed ble det mulig for bønder å flytte inn på bruk med bedre jord. Tilgangen på bedre naturressurser for befolkningen har gjort at pesten også er blitt kalt «den katastrofale velgjører».
|
For det norske politiske styret blei dette skjebnesvangert. Den vesle krinsen med adel og kongeslekt blei nærmast utrydda. Handelsborgarskapen var i stor grad tysk, og dei var ikkje opptekne av å forsvare norske interesser. Samtidig opna folketapet for endringar i eigedomsforholda. Mange gardar blei liggjande aude. Dermed kunne bønder flytte inn på bruk med betre jord. Tilgangen på betre naturressursar for befolkninga har gjort at pesten òg er blitt kalla «den katastrofale velgjeraren».
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2023_9
|
Likevel gjorde folkeveksten at kampen om naturressursene hardnet til i middelalderen. Derfor er det verdt å spørre seg om begrepet «storhetstid» er misvisende dersom vi velger å studere historien fra småkårsfolks perspektiv.
|
Likevel gjorde folkeveksten at kampen om naturressursane hardna til i mellomalderen. Derfor er det verdt å spørje seg om omgrepet «stordomstid» er misvisande dersom vi vel å studere historia frå småkårsfolket sitt perspektiv.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_1971_1
|
Den eldste historien deles tradisjonelt i disse tre: Steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Med en slik inndeling følger også en tendens til å fokusere på teknologi når vi forteller historien. Kanskje er ikke det viktigste med steinalderen at folk brukte steinredskaper? Kanskje ville det være mer interessant å undersøke kosthold, eller sosiale relasjoner, eller religiøse forestillinger? Forskere interesserer seg for alle disse spørsmålene. Men sporene de har å bygge sin forståelse av dette på, er altså i hovedsak laget av stein.
|
Den eldste historia vert tradisjonelt delt i desse tre: Steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Med ei slik inndeling følgjer også ein tendens til å fokusere på teknologi når vi fortel historia. Kanskje er ikkje det viktigaste med steinalderen at folk brukte steinreiskapar? Kanskje ville det vere meir interessant å undersøke kosthald, eller sosiale relasjonar, eller religiøse førestillingar? Forskarar interesserer seg for alle desse spørsmåla. Men spora dei har å byggje forståinga si av dette på, er altså i hovudsak laga av stein.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_intro_1989_0
|
For to tusen år siden var Roma sentrum for et av de mektigste imperiene verden har sett. Hvordan var dette mulig? Og hvorfor gikk imperiet til slutt under? I denne animasjonen får du historien om det romerske imperiet.
|
For to tusen år sidan var Roma sentrum for eit av dei mektigaste imperia verda har sett. Korleis var dette mogleg? Og kvifor gjekk imperiet til slutt under? I denne animasjonen får du historia om det romerske imperiet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2021_0
|
Bønner fra 900-tallet forteller om frykten for folket fra nord: «Fri oss herre, fra nordmennenes vrede» ba de i britiske kirker på 900-tallet.
|
Bønner frå 900-talet fortel om frykta for folket frå nord: «Fri oss herre, frå vreiden til nordmennene» bad dei i britiske kyrkjer på 900-talet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2023_8
|
I europeisk målestokk var den norske adelen på langt nær så mektig som lenger sør i Europa. Eiendommene som adelen kontrollerte, var mindre og inntektene lavere. Norske lensherrer hadde ikke undervasaller, det vil si adel som sto under baroner eller grever i status, for eksempel slik som «lordene» i England. Livegenskap fantes ikke. Leilendingene var heller ikke stavnsbundne. Selv om antallet leilendinger økte i Norge, var antallet selveiende bønder større enn i de fleste andre vesteuropeiske land. Derfor er det en vanlig oppfatning at det norske middelaldersamfunnet ikke var føydalt. Mye taler for at den norske bonden hadde større frihet enn bøndene på det europeiske kontinentet.
|
I europeisk målestokk var den norske adelen på langt nær så mektig som lenger sør i Europa. Eigedommane som adelen kontrollerte, var mindre og inntektene lågare. Norske lensherrar hadde ikkje undervasallar, det vil seie adel som stod under baronar eller grevar i status, til dømes slik som «lordane» i England. Liveigenskap fanst ikkje. Leiglendingane var heller ikkje stavnsbundne. Sjølv om talet på leiglendingar auka i Noreg, var talet på sjølveigande bønder større enn i dei fleste andre vesteuropeiske landa. Derfor er det ei vanleg oppfatning at det norske mellomaldersamfunnet ikkje var føydalt. Mykje taler for at den norske bonden hadde større fridom enn bøndene på det europeiske kontinentet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2023_0
|
Både i Europa og i Norge er høymiddelalderen kjennetegnet ved sterke enekongedømmer, velsignet og støttet av kirken.
|
Både i Europa og i Noreg er høgmellomalderen kjenneteikna ved sterke einekongedømme, velsigna og støtta av kyrkja.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_1988_2
|
Når det gjelder romernes tidligste historie, er det vanskelig å skille myter fra fakta. Men de som levde i den lille hytta på Palatinhøyden, ble antakelig styrt av en fremmed konge. De første sporene av romerne finner vi nemlig i et område som var dominert av et annet folk: . Derfor var det et historisk brudd da romerne avsatte den siste kongen, og etablerte i år 509 f.Kr.
|
Når det gjeld den tidlegaste historia til romarane, er det vanskeleg å skilje mytar frå fakta. Men dei som levde i den vesle hytta på Palatinhøgda, blei truleg styrde av ein framand konge. Dei første spora av romarane finn vi nemleg i eit område som var dominert av eit anna folk: . Difor var det eit historisk brot då romarane avsette den siste kongen, og etablerte i år 509 f.Kr.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2023_4
|
Framveksten av byene var en følge av økt handel langs kysten. Handel med fisk gjorde Bergen til et viktig knutepunkt mellom de nordtyske hanseatene og norske handelsfolk. Byene vokste fordi kongemakten gikk vekk fra å reise rundt og bo på storgårdene til å bygge opp en fast administrasjon i byene. Dette vitner om at høymiddelalderen var en periode med økonomisk vekst.
|
Framveksten av byane var ei følgje av aukande handel langs kysten. Handel med fisk gjorde Bergen til eit viktig knutepunkt mellom dei nordtyske hanseatane og norske handelsfolk. Byane voks fordi kongemakta gjekk over frå å reise rundt og bu på storgardane til å byggje opp ein fast administrasjon i byane. Dette vitnar om at høgmellomalderen var ein periode med økonomisk vekst.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_meta_2023_0
|
I 1217 ble birkebeinerne og baglerne enige om at Sverres barnebarn, Håkon Håkonsson, skulle bli konge. Det markerer starten på den norske høymiddelalderen.
|
I 1217 blei birkebeinarane og baglarane einige om at barnebarnet til Sverre, Håkon Håkonsson, skulle bli konge. Det markerer innleiinga på høgmellomalderen i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2023_7
|
For den vanlige europeiske bonden, både i nord og i vest, var middelalderen en krevende tid. Både lensherrene, kongene og kirken bestemte over folks åndelige og materielle kår. Skattepresset fra kongen økte stadig. Folketallet i Europa vokste, og kampen for livsgrunnlaget hardnet til. Arkeologiske utgravninger i Norge viser en rekke nyrydninger av mindre egnede jordstykker mellom 1100 og 1350.
|
For den vanlege europeiske bonden, både i nord og i vest, var mellomalderen ei krevjande tid. Både lensherrane, kongane og kyrkja bestemte over dei åndelege og materielle kåra til folk. Skattepresset frå kongen auka stadig. Folketalet i Europa voks, og kampen for livsgrunnlaget hardna til. Arkeologiske utgravingar i Noreg viser ei rekkje nyrydningar av mindre eigna jordstykke mellom 1100 og 1350.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2024_2
|
Slutten på norsk høymiddelalder kan likevel hevdes å ha vært tidligere, nemlig allerede i 1319. Da gikk landet inn i en kongeunion med Sverige.
|
Ein kan likevel hevde at slutten på norsk høgmellomalder kan ha vore tidlegare, nemleg alt i 1319. Då gjekk landet inn i ein kongeunion med Sverige.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_intro_2011_0
|
Etter at Romerriket gikk i oppløsning i Vest-Europa, dannet det seg nye riker, og en ny samfunnsstruktur bredte om seg: føydalismen.
|
Etter at Romarriket gjekk i oppløysing i Vest-Europa, danna det seg nye rike, og ein ny samfunnsstruktur spreidde seg: føydalismen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2025_6
|
Under skiftende regenter varte unionen til 1521. Men opprør blant svensk og dansk adel i 1520 førte til at den danske kong Kristian 2. måtte flykte, og unionen ble oppløst. I Danmark fulgte år med borgerkrigsliknende tilstander i kampen om tronen. Og ikke før i 1905 ble Norge et selvstendig kongedømme igjen.
|
Under skiftande regentar varte unionen til 1521. Men opprør mellom svensk og dansk adel i 1520 førte til at den danske kong Kristian 2. måtte flykte, og unionen blei oppløyst. I Danmark følgde år med borgarkrigsliknande tilstandar i kampen om trona. Og ikkje før i 1905 blei Noreg eit sjølvstendig kongedømme igjen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_intro_2024_0
|
Det er vanlig å regne utbruddet av svartedauden på midten av 1300-tallet som slutten på høymiddelalderen, både i norsk og europeisk sammenheng. Om lag 60 prosent av Europas befolkning døde. Ingen samfunnslag ble spart.
|
Det er vanleg å rekne utbrotet av svartedauden på midten av 1300-talet som slutten på høgmellomalderen, både i norsk og europeisk samanheng. Om lag 60 prosent av befolkninga i Europa døydde. Ingen samfunnslag blei sparte.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2024_4
|
Nå var kongemakten flyttet utenfor de norske områdene. Riksrådet skulle forsvare norske interesser. Det gikk ikke så bra. I 1537 ble rådet avskaffet, og Norge fikk status som et dansk «ledemot» – på linje med et len.
|
No var kongemakta flytta utanfor dei norske områda. Riksrådet skulle forsvare norske interesser. Det gjekk ikkje så bra. I 1537 blei rådet avskaffa, og Noreg fekk status som eit dansk «ledemot» – på linje med eit len.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2025_7
|
Den styrkede kongemakten i Skandinavia under Kalmarunionen gikk ut over de norske interessene. Kongen ønsket å gi bort norske len til sine lojale danske og nordtyske støttespillere. Det norske riksrådet kjempet for å sikre norske lensherrer. Her ble erkebiskop Olav Engelbrektsson en viktig forsvarer av de norske interessene. Problemet til riksrådet var at kongen ikke tok hensyn til de norske kravene.
|
Den styrkte kongemakta i Skandinavia under Kalmarunionen gjekk ut over dei norske interessene. Kongen ønskte å gi bort norske len til dei lojale danske og nordtyske støttespelarane sine. Det norske riksrådet kjempa for å sikre norske lensherrar. Her blei erkebiskop Olav Engelbrektsson ein viktig forsvarar av dei norske interessene. Problemet til riksrådet var at kongen ikkje tok omsyn til dei norske krava.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2025_8
|
I løpet av årene 1536 og 1537 valgte dessuten danskekongen å innføre Luthers protestantisme. Den norske erkebiskopens svar var å forsøke seg på statskupp. Den danske utsendingen, Vincent Lunge, ble drept. Så forskanset Olav Engelbrektsson seg på Steinviksholm i Trondheimsfjorden. Men erkebiskopen tapte kampen mot kongemakten.
|
I løpet av åra 1536 og 1537 valde dessutan danskekongen å innføre Luthers protestantisme. Svaret frå den norske erkebiskopen var å prøve seg på statskupp. Den danske utsendingen, Vincent Lunge, blei drepen. Så forskansa Olav Engelbrektsson seg på Steinviksholm i Trondheimsfjorden. Men erkebiskopen tapte kampen mot kongemakta.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_meta_2024_0
|
Det er vanlig å regne utbruddet av svartedauden på midten av 1300-tallet som slutten på høymiddelalderen, både i norsk og europeisk sammenheng.
|
Det er vanleg å rekne utbrotet av svartedauden på midten av 1300-talet som slutten på høgmellomalderen, både i norsk og europeisk samanheng.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2026_1
|
Men for at et slikt system skal fungere, trengs det en lokal leder, en som kan holde ro og orden, og som har makt nok til å straffe dem som bryter lover og regler. En slik rolle hadde høvdingen i vikingsamfunnet.
|
Men for at eit slikt system skal fungere, trengst det ein lokal leiar, ein som kan halde ro og orden, og som har makt nok til å straffe dei som bryt lover og reglar. Ei slik rolle hadde hovdingen i vikingsamfunnet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_1993_5
|
Grekerne utviklet teateret til en kunstform med fast oppbygning. I Poetikken beskrev Aristoteles hva som var godt teater. Det meste av dette verket er gått tapt. Det som er igjen, beskriver i hovedsak tragediens form og oppbygning. I følge Aristoteles finnes det tre grunnleggende dramatiske sjangre: tragisk, komisk og episk dikting. Dessverre er også de aller fleste greske teaterstykkene gått tapt. Men flere av dem som fortsatt finnes, blir spilt også i dag.
|
Grekarane utvikla teateret til ei kunstform med fast oppbygning. I Poetikken fortel Aristoteles kva som var godt teater. Det meste av dette verket er gått tapt. Det som er att, forklarer i hovudsak om form og oppbygging av tragedien. I følge Aristoteles er det tre grunnleggande dramatiske sjangrar: tragisk, komisk og episk dikting. Dessverre har også dei aller fleste greske teaterstykka gått tapt. Men fleire av dei som er att, vert spelt også i dag.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_intro_2025_0
|
Årene fra 1350 til 1550 kjennetegnes i både norsk og europeisk politisk historie av sterkere kongemakt og svekket adel. Nå vokste det fram et stadig rikere handelsborgerskap som kongen kunne alliere seg med.
|
Åra frå 1350 til 1550 er både i norsk og europeisk politisk historie kjenneteikna av sterkare kongemakt og svekt adel. No voks det fram ein stadig rikare handelsborgarskap som kongen kunne alliere seg med.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2025_2
|
Samtidig måtte bygdene ordne opp i rettstvister og lokalpolitikk på egen hånd. Bøndene selv sørget for bygdeting. I samarbeid med prestene tok lokalsamfunnene ansvar blant annet for fattigvesenet. I lokalsamfunnene blomstret også folkediktningen.
|
Samtidig måtte bygdene ordne opp i rettstvistar og lokalpolitikk på eiga hand. Bøndene sjølve sytte for bygdeting. I samarbeid med prestane tok lokalsamfunna ansvar mellom anna for fattigstellet. I lokalsamfunna blomstra òg folkediktinga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Nanna Paaske"
}
] |
nbnn_article_2025_3
|
Det danske skriftspråket ble språket til kongens styringsapparat. Nå vokste avstanden mellom den sentrale og den lokale makten. Men på bygdene ga denne utviklingen større muligheter til selvstyre.
|
Det danske skriftspråket blei språket til det kongelege styringsapparatet. No voks avstanden mellom den sentrale og den lokale makta. Men på bygdene gav denne utviklinga større høve til sjølvstyre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2024_5
|
Legger vi vekt på politiske endringer i historien, er det naturlig å argumentere for 1319 som slutten på høymiddelalderen.
|
Legg vi vekt på politiske endringar i historia, er det naturleg å argumentere for 1319 som slutten på høgmellomalderen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2026_2
|
Høvdingene var altså de øverste lederne i samfunnet før kongemakten etablerte seg i Norge. Ordet høvding kommer av det norrøne ordet for «hode», og vi kan se på høvdingen nettopp som et overhode. Høvdingen var nemlig ikke en brutal hersker som la folk under seg med makt, men et overhode som folk frivillig valgte å være lojale mot.
|
Hovdingane var altså dei øvste leiarane i samfunnet før kongemakta etablerte seg i Noreg. Ordet hovding kjem av det norrøne ordet for «hovud», og vi kan sjå på hovdingen nettopp som eit overhovud. Hovdingen var nemleg ikkje ein brutal herskar som la folk under seg med makt, men eit overhovud som folk frivillig valde å vere lojale mot.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
nbnn_article_2026_0
|
Før etableringen av den faste kongemakten fantes det ingen sentralmakt som vedtok lover, dømte dem som gjorde urett, eller tok vare på de svake, slik vi er vant til i dag. Dette var oppgaver som folk i de enkelte bygdene eller slektene selv måtte ta seg av. Det var selvsagt ikke slik at det var fritt fram for alle å gjøre som man ville, eller at hvert menneske sto helt alene i verden. Hvert lokalsamfunn hadde nemlig sine lover og regler, og sine måter å straffe lovbrytere på. Og familien og venner tok gjerne vare på de gamle, de syke og andre som havnet i uheldige situasjoner. Man sto altså ikke helt uten et sosialt sikkerhetsnett, selv i vikingtiden.
|
Før etableringa av den faste kongemakta fanst det inga sentralmakt som vedtok lover, dømde dei som gjorde urett, eller tok vare på dei svake, slik vi er vane med i dag. Dette var oppgåver som folk i kvar bygd eller slekt sjølve måtte ta seg av. Det var sjølvsagt ikkje slik at det var fritt fram for alle å gjere som ein ville, eller at kvart menneske stod heilt åleine i verda. Kvart lokalsamfunn hadde nemleg sine lover og reglar, og sine måtar å straffe lovbrytarar på. Og familien og venner tok gjerne vare på dei gamle, dei sjuke og andre som hamna i uheldige situasjonar. Ein stod altså ikkje heilt utan eit sosialt tryggingsnett, jamvel i vikingtida.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Kommuneforlaget"
}
] |
nbnn_article_2026_4
|
På den andre siden hadde også bøndene stadig behov for beskyttelse. De var hele tiden nødt til å forsvare seg og sitt mot andre, og de måtte kreve bot dersom noen gjorde urett mot dem. Det var vanskelig å greie dette på egen hånd, og her kunne en mektig høvding være god å ha. Å vise andre at man sto under en sterk manns beskyttelse, kunne virke avskrekkende nok for dem som ville noen vondt.
|
På den andre sida hadde også bøndene stadig behov for vern. Dei var heile tida nøydde til å forsvare seg og sitt mot andre, og dei måtte krevje bot dersom nokon gjorde urett mot dei. Det var vanskeleg å greie dette på eiga hand, og her kunne ein mektig hovding vere god å ha. Å vise andre at ein stod under vern av ein sterk mann, kunne verke avskrekkande nok for dei som ville nokon vondt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Annikken Johansen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Eivind Sehested Zakariassen"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.