id
stringlengths 13
22
| nb
stringlengths 1
14.3k
| nn
stringlengths 1
14.4k
| nb_license
stringclasses 8
values | nn_license
stringclasses 8
values | nb_creators
listlengths 0
7
| nn_creators
listlengths 0
7
|
|---|---|---|---|---|---|---|
nbnn_article_2248_0
|
"Det store hamskiftet" er et begrep som første gang ble brukt av forfatteren Inge Krokann i 1942 for å beskrive endringsprosessene i bondesamfunnet fra midten av 1800-tallet. Nye landbruksmaskiner og overgang fra naturalhushold til salgsjordbruk var noen av de viktigste endringene.
|
"Det store hamskiftet" er eit omgrep som første gong vart brukt av forfattaren Inge Krokann i 1942 for å beskrive endringsprosessane i bondesamfunnet frå midten av 1800-talet. Nye landbruksmaskiner og overgang frå naturalhushald til salsjordbruk var nokre av dei viktigaste endringane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
nbnn_intro_2242_0
|
Høsten 1814 ble det første stortinget avholdt. Dette første stortinget ble også kalt «den andre grunnlovsgivende forsamling» eller «det første overordentlige storting».
|
Hausten 1814 vart det første stortinget halde. Dette første stortinget vart også kalla «den andre grunnlovsgivende forsamling» eller «det første overordentlige storting».
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2243_0
|
I løpet av hektiske måneder i 1814 skiftet Norge styreform fra kongelig enevelde til et konstitusjonelt monarki. Inspirert av opplysningstiden ble kongemakten begrenset og måtte deles med et storting utgått fra folket og uavhengige domstoler.
|
I løpet av hektiske månader i 1814 skifta Noreg styreform frå kongeleg einevelde til eit konstitusjonelt monarki. Inspirert av opplysningstida vart kongemakta avgrensa og måtte delast med eit storting utgått frå folket og uavhengige domstolar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_intro_2209_0
|
Tidlig på 1900-tallet ble det bygd jernbaner, kraftverk og industribyer. Anleggsarbeiderne var ofte svenske rallarer eller slusker. De reiste rundt fra anlegg til anlegg og jobbet. I flere bøker er noen av historiene til anleggsarbeiderne gjenfortalt. Her skal vi se på noen av disse historiene.
|
Tidleg på 1900-talet vart det bygd jarnbaner, kraftverk og industribyar. Arbeidarane var ofte svenske rallarar eller sluskar. Dei reiste rundt frå anlegg til anlegg og arbeidde. I fleire bøker er nokre av historiene til desse anleggsarbeidarane fortalde. Vi skal sjå på nokre av desse historiene.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
nbnn_article_2246_6
|
Sommeren 1884 måtte kongen gi etter for stortingsflertallet og riksrettsdommen. Han henvendte seg for første gang i historien til stortingsflertallets leder, Johan Sverdrup. Dannelsen av regjeringen Sverdrup regnes dermed som parlamentarismens gjennombrudd i Norge.
|
Sommaren 1884 måtte kongen gi etter for stortingsfleirtalet og riksrettsdommen. Han vende seg for første gong i historia til leiaren av stortingsfleirtalet, Johan Sverdrup. Danninga av regjeringa Sverdrup blir dermed rekna som gjennombrotet for parlamentarismen i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_meta_2209_0
|
Tidlig på 1900-tallet ble det bygd jernbaner, kraftverk og industribyer. Anleggsarbeiderne var ofte svenske rallarer eller slusker.
|
Tidleg på 1900-talet vart det bygd jarnbaner, kraftverk og industribyar. Anleggsarbeidarane var ofte svenske rallarar eller sluskar.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Anne Haugen Wagn"
}
] |
nbnn_article_2242_1
|
Som ved riksforsamlingen på Eidsvoll var det også denne gangen kort tidsfrist, og Nord-Norge ble ikke representert denne gangen heller. Reiseveien ble for lang. Dermed møtte 79 representanter i Katedralskolens auditorium som denne høsten fungerte som stortingssal.
|
Som ved riksforsamlinga på Eidsvoll var det også denne gongen kort tidsfrist, og Nord-Noreg vart ikkje representert no heller. Reisevegen vart for lang. Dermed møttest 79 representantar i auditoriet på Katedralskolen, som denne hausten fungerte som stortingssal.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2243_3
|
Et annet viktig prinsipp med grunnlovene fra 1814 var prinsippet om individets frihet. Grunnloven av 1814 ga stemmerett til embetsmenn, bedrestilte byborgere og bønder som enten eide, eller som i mer enn 5 år hadde leid jord. Dette ble oppfattet som svært demokratisk etter datidens målestokk. Ytringsfrihet, rettssikkerhet og respekt for eiendomsretten ble også sikret i grunnloven. Likevel gjaldt disse rettighetene kun norske borgere, blant annet hadde «jøder og jesuitter ikke adgang til riket» og alle religiøse samfunn utenfor statskirken ble forbudt.
|
Eit anna viktig prinsipp med grunnlovene frå 1814 var prinsippet om fridom for individet. Grunnlova av 1814 gav stemmerett til embetsmenn, betrestilte byborgarar og bønder som anten eigde, eller som i meir enn 5 år hadde leigd jord. Dette vart oppfatta som svært demokratisk etter målestokken den gongen. Ytringsfridom, rettstryggleik og respekt for eigedomsretten vart også sikra i grunnlova. Likevel gjaldt desse rettane berre norske borgarar, blant anna hadde «jøder og jesuitter ikke adgang til riket» og alle religiøse samfunn utanfor statskyrkja vart forbydde.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2246_5
|
Et politisk system som går ut på at en regjering ikke kan styre uten å ha flertall i nasjonalforsamlingen bak seg.
|
Eit politisk system som går ut på at ei regjering ikkje kan styre utan å ha fleirtal i nasjonalforsamlinga bak seg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_intro_2248_0
|
I distriktene vokste det fram et alternativ til embetsmennenes politiske dominans. Med hamskiftet i jordbruket fra 1860-årene ble bøndene mer politisk aktive. Bondevennforeningene reiste krav om mer kontroll over regjeringen, og statsrådsaken skulle bli symbolet på denne politiske kampen.
|
I distrikta voks det fram eit alternativ til den politiske dominansen til embetsmennene. Med hamskiftet i jordbruket frå 1860-åra vart bøndene meir politisk aktive. Bondevenforeiningane reiste krav om meir kontroll over regjeringa, og statsrådssaka skulle bli symbolet på denne politiske kampen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2242_4
|
Den 19. oktober lyktes Christie i å få gjennom to vedtak. Det første gikk ut på at Norge som selvstendig rike skulle gå inn i union med Sverige, det andre at kongevalget skulle utsettes til endringene i Grunnloven var gjennomført. Den 20. oktober vedtok Stortinget mot fem stemmer å gå inn i unionen med Sverige.
|
Den 19. oktober lykkast Christie i å få gjennom to vedtak. Det første gjekk ut på at Noreg som sjølvstendig rike skulle gå inn i union med Sverige, det andre at kongevalet skulle utsetjast til endringane i Grunnloven var gjennomført. Den 20. oktober vedtok Stortinget mot fem røyster å gå inn i unionen med Sverige.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_meta_2252_0
|
Da Christian Michelsen dannet en bred samlingsregjering, utspilte det seg en maktkamp mellom det norske Stortinget og kong Oscar II.
|
Då Christian Michelsen danna ei brei samlingsregjering, spelte det seg ut ein maktkamp mellom det norske Stortinget og kong Oscar II.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2246_1
|
Dette var en krise som måtte få en politisk løsning, Sverdrup og hans tilhengere planla å stille regjeringen for Riksretten, fordi den ikke tok hensyn til stortingsflertallet. Kongen og embetsmennene oppfattet dette som svært provoserende og skjerpet frontene ytterligere. Riksretten bestod av Høyesterett og lagtingsmedlemmene (i dag valgt av Stortinget) som er i flertall, og var en spesiell domstol for å dømme statsråder. Odelstinget (i dag Stortinget i plenum) reiste tiltale i riksretten.
|
Denne krisa måtte få ei politisk løysing, Sverdrup og tilhengjarane hans planla å stille regjeringa for Riksretten, fordi ho ikkje tok omsyn til stortingsfleirtalet. Kongen og embetsmennene oppfatta dette som svært provoserande og skjerpa frontane meir. Riksretten bestod av Høgsterett og lagtingsmedlemmene (i dag valde av Stortinget) som er i fleirtal, og var ein spesiell domstol for å dømme statsrådar. Odelstinget (i dag Stortinget i plenum) reiste tiltale i riksretten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2257_2
|
Historikere Einar A. Terjesen mener perioden fram til 1914 kan kalles konsolideringsfasen innenfor arbeiderbevegelsen. Blant faktorene som spilte en sentral rolle i etableringen av en fagbevegelse i Norge, var fyrstikkarbeiderstreiken og typografstreiken i 1889.
|
Einar A. Terjesen ved Arbeiderbevegelsens arkiv meiner at perioden fram til 1914 kan kallast konsolideringsfasen innanfor arbeidarrørsla. Blant faktorane som spelte ei sentral rolle i etableringa av ei fagrørsle i Noreg, var fyrstikkarbeidarstreiken og typografstreiken i 1889.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjørnar Sandvold"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjørnar Sandvold"
}
] |
nbnn_article_2246_4
|
Dom i riksrettssaken falt våren 1884. Lagtingsrepresentantene i riksretten fikk gjennomslag for sitt syn i dommen. Statsminister Selmer og flere regjeringsmedlemmer ble fradømt sine embeter, andre fikk bøter. Høyesterettsdommerne stemte for frifinnelse. Røster fra høyresiden mente riksrettsdommen var en politisk rettsak, der et «politisk tribunal» dømte sine politiske motstandere. Johan Sverdrup forsvarte riksrettsdommen med at siden normal politisk saksgang ikke ble respektert, så fantes det ingen annen vei enn gjennom riksretten for at myndighetene skulle respektere folkeviljen. Det viktigste var likevel at riksrettsdommen ble akseptert av Høyesterett, selv om kongen i første omgang utnevnte en ny regjering uten støtte i Stortinget.
|
Dom i riksrettssaka fall våren 1884. Lagtingsrepresentantane i riksretten fekk gjennomslag for sitt syn i dommen. Statsminister Selmer og fleire regjeringsmedlemmer vart frådømde embeta sine, andre fekk bøter. Høgsterettsdommarane stemte for frifinning. Røyster frå høgresida meinte riksrettsdommen var ei politisk rettsak, der eit «politisk tribunal» dømde sine politiske motstandarar. Johan Sverdrup forsvarte riksrettsdommen med at sidan normal politisk saksgang ikkje vart respektert, så fanst det ingen annan veg enn gjennom riksretten for at styresmaktene skulle respektere folkeviljen. Det viktigaste var likevel at riksrettsdommen vart akseptert av Høgsterett, sjølv om kongen i første omgang utnemnde ei ny regjering utan støtte i Stortinget.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjørnar Sandvold"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjørnar Sandvold"
}
] |
nbnn_intro_2246_0
|
«All makt i denne sal» er det mest kjente uttrykket i kampen for parlamentarismen. Johan Sverdrup spilte en sentral rolle i vetostriden som til slutt endte i en riksrettsdom mot den kongevennlige regjeringen Selmer, og innføringen av parlamentarismen i Norge.
|
«All makt i denne sal» er det mest kjende uttrykket i kampen for parlamentarismen. Johan Sverdrup spelte ei sentral rolle i vetostriden som til slutt enda i ein riksrettsdom mot den kongevenlege regjeringa Selmer, og innføringa av parlamentarismen i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjørnar Sandvold"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjørnar Sandvold"
}
] |
nbnn_intro_2250_0
|
Etter at parlamentarismen ble innført, endret det politiske systemet i Norge seg. Stortinget styrket sin posisjon på bekostning av konge og regjering. Slik ble folkestyret og demokratiet i Norge styrket.
|
Etter at parlamentarismen vart innført, endra det politiske systemet i Noreg seg. Stortinget styrkte posisjonen sin på kostnad av konge og regjering. Slik vart folkestyret og demokratiet i Noreg styrkt.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2243_6
|
Embetsmennene og bøndene hadde tilsynelatende felles politiske interesser på Eidsvoll i 1814. I den påfølgende tiden med selvstyre lot bøndene embetsmennene ta ansvar for styringen av rikspolitikken. Dette skulle endre seg på 1830-tallet da bønder stemte inn egne bonderepresentanter på Stortinget. Bøndene fikk gjennom stortingsflertallet fra 1833 gjennomslag for formannskapslovene i 1836. Slik ble det lokale selvstyret etablert, og et nytt formannskap skulle styre i kommunene. Enkelte vil kanskje hevde at innføringen av lokalt selvstyre var bøndenes måte å vise avstand til den svenske regjeringen i Stockholm, og ta kontroll over lokalpolitikken uten kongelig innblanding. Demokratiet ble ytterligere styrket med innføringen av lokalt selvstyre.
|
Embetsmennene og bøndene hadde tilsynelatande felles politiske interesser på Eidsvoll i 1814. I den påfølgjande tida med sjølvstyre lét bøndene embetsmennene ta ansvar for styringa av rikspolitikken. Dette skulle endre seg på 1830-talet då bønder stemte inn eigne bonderepresentantar på Stortinget. Bøndene fekk gjennom stortingsfleirtalet frå 1833 gjennomslag for formannskapslovene i 1836. Slik vart det lokale sjølvstyret etablert, og eit nytt formannskap skulle styre i kommunane. Somme vil kanskje hevde at innføringa av lokalt sjølvstyre var bøndene sin måte å vise avstand til den svenske regjeringa i Stockholm, og ta kontroll over lokalpolitikken utan kongeleg innblanding. Demokratiet vart ytterlegare styrkt med innføringa av lokalt sjølvstyre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2250_3
|
I praksis fikk Stortinget større innflytelse over regjeringen gjennom større kontroll. Kongemakten og embetsmennenes maktmonopol ble svekket etter 1884, til fordel for et økt folkestyre. I forlengelsen av innføringen av parlamentarisme vedtok Stortinget en forsiktig stemmerettsutvidelse i 1885. Først i 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett, kvinner i 1913. Av andre viktige saker fikk Sverdrup-regjeringen innført en juryordning i straffesaker, likestilling av norsk riksmål og landsmål, og en skolereform som skulle lede fram til folkeskoleloven av 1889.
|
I praksis fekk Stortinget større innverknad over regjeringa gjennom større kontroll. Kongemakta og embetsmennene sitt maktmonopol vart svekt etter 1884, til fordel for eit auka folkestyre. I forlenginga av innføringa av parlamentarisme vedtok Stortinget ei forsiktig stemmerettsutviding i 1885. Først i 1898 fekk alle menn over 25 år stemmerett, kvinner i 1913. Av andre viktige saker fekk Sverdrup-regjeringa innført ei juryordning i straffesaker, likestilling av norsk riksmål og landsmål, og ei skulereform som skulle leie fram til folkeskulelova av 1889.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_meta_2248_0
|
«Det store hamskiftet» i jordbruket fra 1860-årene gjorde bøndene mer politisk aktive gjennom bondevenneforeninger.
|
«Det store hamskiftet» i jordbruket frå 1860-åra gjorde bøndene meir politisk aktive gjennom bondevenforeiningar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjørnar Sandvold"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjørnar Sandvold"
}
] |
nbnn_article_2248_5
|
Spørsmål om kongens vetorett i grunnlovssaker ble det store stridstemaet fram mot 1884. I følge grunnloven hadde kongen utsettende veto i lovsaker, men sa ingen ting om kongens veto i grunnlovssaker. Dette førte til vetostriden, som ble den mest framtredende saken fram mot 1884. Konge, regjering og et mindretall i Stortinget mente kongen hadde absolutt veto og var forsvarer av grunnloven. Opposisjonen mente at kongen hadde samme veto som i lovsaker, siden grunnloven var utgått fra folket.
|
Spørsmål om kongens vetorett i grunnlovssaker vart det store stridstemaet fram mot 1884. I følgje grunnlova hadde kongen utsetjande veto i lovsaker, men sa ingen ting om kongens veto i grunnlovssaker. Dette førte til vetostriden, som vart den mest framtredande saka fram mot 1884. Konge, regjering og eit mindretal i Stortinget meinte kongen hadde absolutt veto og var forsvarar av grunnlova. Opposisjonen meinte at kongen hadde same veto som i lovsaker, sidan grunnlova var utgått frå folket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjørnar Sandvold"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjørnar Sandvold"
}
] |
nbnn_article_2257_6
|
Bjørnstjerne Bjørnson engasjerer seg og varsler om et økende opprør i arbeiderbevegelsen. Et opprør som ville øke i styrke om ikke arbeidernes livskår ble forbedret:
|
Bjørnstjerne Bjørnson engasjerer seg og varslar om eit aukande opprør i arbeidarrørsla. Eit opprør som kom til å auke i styrke om ikkje levekåra til arbeidarane vart betra:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2246_2
|
Valget i 1882 ble det første partivalget i norsk historie. Rundt omkring i hele landet ble det holdt heftige politiske debatter og møter i forkant av valget. Hovedtemaet var tillitt eller mistillit til regjeringen Selmer. Det foregikk en stor politisk velgermobilisering ved dette valget, som til slutt førte til at Sverdrup og hans venstreopposisjon vant en knusende politisk seier ved stortingsvalget. Det som skulle bli partiet Venstre, besatte alle plassene i Lagtinget, og fikk flertall i Odelstinget. Dermed kunne de stevne regjeringen Selmer for riksrett.
|
Valet i 1882 vart det første partivalet i norsk historie. Rundt omkring i heile landet vart det halde heftige politiske debattar og møte i framkant av valet. Hovudtemaet var tillit eller mistillit til regjeringa Selmer. Det gjekk føre seg ei stor politisk veljarmobilisering ved dette valet, som til slutt førte til at Sverdrup og venstreopposisjonen hans vann ein knusande politisk siger ved stortingsvalet. Det som skulle bli partiet Venstre, fekk alle plassane i Lagtinget, og fekk fleirtal i Odelstinget. Dermed kunne dei stemne regjeringa Selmer for riksrett.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2250_4
|
En annen viktig endring gjennom parlamentarisk praksis i Norge er at partiene blir dannet. Tidligere representerte stortingsrepresentantene seg selv og valgdistriktet og stemte «ut fra sin egen overbevisning». Etter innføringen av parlamentarismen ble det en fordel for en regjering å ha en organisert partigruppe i ryggen for å kjempe fram politiske saker. Nå kunne ikke stortingsrepresentantene kun stemme ut fra egne politiske og moralske overbevisninger, men måtte forholde seg til partiprogram og partilojalitet.
|
Ei anna viktig endring gjennom parlamentarisk praksis i Noreg er at partia blir danna. Tidlegare representerte stortingsrepresentantane seg sjølv og valdistriktet og stemte «ut frå si eiga overtyding». Etter innføringa av parlamentarismen vart det ein fordel for ei regjering å ha ei organisert partigruppe i ryggen for å kjempe fram politiske saker. No kunne ikkje stortingsrepresentantane berre stemme ut frå eigne politiske og moralske overtydingar, men måtte rette seg etter partiprogram og vise partilojalitet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_meta_2149_0
|
Perioden forut for opplysningstiden i Europa blir gjerne kalt renessansen
|
Perioden før opplysningstida i Europa blir gjerne kalla renessansen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjørnar Sandvold"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjørnar Sandvold"
}
] |
nbnn_article_2246_3
|
Riksretten kom sammen i 1883. Fra begge politiske leire hersket det usikkerhet om hva høyre- og venstresiden skulle foreta seg. Enkelte på høyresiden oppfordret kongen indirekte om å ta makten gjennom å oppløse Stortinget, og i hemmelighet ble slike planer lagt. Kongen og forsvarsledelsen tvilte imidlertid på soldatenes lojalitet. Venstresiden var også villig til å sette makt bak kravene, og hadde støtte i de landsomfattende frivillige skytterlagene.
|
Riksretten kom saman i 1883. Frå begge politiske leirar herska det uvisse om kva høgre- og venstresida skulle gjere. Enkelte på høgresida oppfordra kongen indirekte om å ta makta gjennom å oppløyse Stortinget, og i løynd vart slike planar lagde. Kongen og forsvarsleiinga tvilte likevel på lojaliteten til soldatane. Venstresida var også villig til å setje makt bak krava, og hadde støtte i dei landsomfattande frivillige skyttarlaga.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjørnar Sandvold"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Bjørnar Sandvold"
}
] |
nbnn_intro_2252_0
|
Da Christian Michelsen dannet en bred samlingsregjering, utspilte det seg en maktkamp mellom det norske Storting og kong Oscar II. Maktkampen endte i unionsoppløsning og folkeavstemning.
|
Då Christian Michelsen danna ei brei samlingsregjering, utspelte det seg ein maktkamp mellom det norske Storting og kong Oscar II. Maktkampen enda i unionsoppløysing og folkerøysting.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_meta_2250_0
|
Etter at parlamentarismen ble innført, endret det politiske systemet i Norge seg. Stortinget styrket sin posisjon på bekostning av konge og regjering.
|
Etter at parlamentarismen vart innført, endra det politiske systemet i Noreg seg. Stortinget styrkte posisjonen sin på kostnad av konge og regjering.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2201_8
|
Den siste folketellingen som registrerte kvenene som en egen gruppe, var folketellingen i 1930. Før dette kan vi finne registreringer av kvener i tellingene.
|
Den siste folketeljinga som registrerte kvenane som ei eiga gruppe, var folketeljinga i 1930. Før dette kan vi finne registreringar av kvenar i teljingane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2252_3
|
Christian Michelsen (1857–1925) har en stor del av æren for unionsoppløsningen. Michelsen hadde bakgrunn både fra Høyre og seinere Venstre. Han var dermed egnet som en samlende figur.
|
Christian Michelsen (1857–1925) har ein stor del av æra for unionsoppløysinga. Michelsen hadde bakgrunn både frå Høgre og seinare Venstre. Han var med det eigna som ein samlande figur.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2252_5
|
« Da Statsrådets samtlige medlemmer har nedlagt sine embeter, da Hans Majestet Kongen har erklært seg ute av stand til å skaffe landet ny regjering, og da den konstitusjonelle kongemakt således er trådt ut av virksomhet, bemyndiger Stortinget medlemmene av det i dag avtrådte Statsråd til inntil videre som den norske Regjering å utøve den Kongen tillagte myndighet i overensstemmelse med Norges Grunnlov og gjeldende lover – med de endringer som nødvendiggjøres derved, at foreningen med Sverige under én konge er oppløst som følge av, at kongen har opphørt å fungere som norsk konge.» (kilde: Lausrivinga 1905 )
|
« Da Statsrådets samtlige medlemmer har nedlagt sine embeter, da Hans Majestet Kongen har erklært seg ute av stand til å skaffe landet ny regjering, og da den konstitusjonelle kongemakt således er trådt ut av virksomhet, bemyndiger Stortinget medlemmene av det i dag avtrådte Statsråd til inntil videre som den norske Regjering å utøve den Kongen tillagte myndighet i overensstemmelse med Norges Grunnlov og gjeldende lover – med de endringer som nødvendiggjøres derved, at foreningen med Sverige under én konge er oppløst som følge av, at kongen har opphørt å fungere som norsk konge.» (kjelde: Lausrivinga 1905 )
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2250_2
|
Grunnloven ble ikke endret, men den parlamentariske praksisen ble innført som det som kalles konstitusjonell sedvanerett. Det betyr at praksisen ble endret så det ble oppfattet som en regel, eller lov.
|
Grunnlova vart ikkje endra, men den parlamentariske praksisen vart innført som konstitusjonell sedvanerett. Det betyr at praksisen vart endra slik at det vart oppfatta som ein regel, eller lov.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2252_4
|
Kongens protokolltilførsel førte til vedtaket i Stortinget 7. juni, der unionen med Sverige ble erklært oppløst. I vedtaket heter det:
|
Kongen sin protokolltilførsel førte til vedtaket i Stortinget 7. juni, der unionen med Sverige vart erklært oppløyst. I vedtaket heiter det:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2252_6
|
«Da det er meg klart, at noen annen Regjering ikke nu kan dannes, så bifaller jeg ikke statsrådenes avskjedsansøkninger.» Oscar II (kilde: Lausrivinga 1905 )
|
«Da det er meg klart, at noen annen Regjering ikke nu kan dannes, så bifaller jeg ikke statsrådenes avskjedsansøkninger.» Oscar II (kjelde: Lausrivinga 1905 )
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2170_12
|
Pryser, Tore (1999): Norsk historie 1814-1860. Frå standssamfunn mot klassesamfunn. Det norske samlaget.
|
Pryser, Tore (1999): Norsk historie 1814-1860. Frå standssamfunn mot klassesamfunn. Det norske samlaget.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2209_1
|
Ordet «bus» har samme betydning som slusk. Rallar er et tredje ord for anleggsarbeideren. Det er svensk og det vanligste begrepet når vi omtaler anleggsarbeiderne på tidlig 1900-tall i Norge.
|
Ordet «bus» betyr det same som slusk. Rallar er eit tredje ord for anleggsarbeidaren. Det er svensk og det vanlegaste omgrepet når vi omtalar anleggsarbeidarane på tidleg 1900-tal i Noreg.
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
CC-BY-NC-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2248_4
|
Utover i 1870-årene skulle statsrådsaken bli den viktigste saken på Stortinget. I 1872 vedtok et flertall på Stortinget «statsrådsaken» for første gang. Regjeringen var selvsagt imot denne lovendringen i grunnloven, og frarådde kongen å sanksjonere grunnlovsendringen. I de påfølgende stortingsperiodene ble statsrådsaken vedtatt i alt 4 ganger fram til 1880 (3 ganger med samme ordlyd). Hver gang loven kom til Kongen i statsråd, nektet kong Oskar 2 å sanksjonere grunnlovsendringen. 9.juni 1880 besluttet Stortinget at vedtaket om statsrådenes møteplikt på storting var gjeldende i grunnloven.
|
Utover i 1870-åra skulle statsrådsaka bli den viktigaste saka på Stortinget. I 1872 vedtok eit fleirtal på Stortinget «statsrådsaka» for første gong. Regjeringa var sjølvsagt imot denne lovendringa i grunnlova, og rådde kongen frå å sanksjonere grunnlovsendringa. I dei påfølgjande stortingsperiodane vart statsrådsaka vedtatt i alt 4 gonger fram til 1880 (3 gonger med same ordlyd). Kvar gong lova kom til Kongen i statsråd, nekta kong Oskar 2 å sanksjonere grunnlovsendringa. 9.juni 1880 avgjorde Stortinget at vedtaket om møteplikt på storting for statsrådane var gjeldande i grunnlova.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2258_2
|
Med økende industrialisering ble den norske arbeiderbevegelsen etablert i andre halvdel av 1800-tallet. I 1890-årene ser vi konturene av et kapitalistisk klassesamfunn i Norge. Samfunnet preges etter hvert av tydelige klasseskiller, mellom bedriftseiere, en ny middelklasse og den framvoksende industriarbeiderklassen. Typograf- og fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 viste tydelig klassemotsetningene i det norske samfunnet.
|
Med aukande industrialisering vart den norske arbeidarrørsla etablert i andre halvdel av 1800-talet. I 1890-åra ser vi konturane av eit kapitalistisk klassesamfunn i Noreg. Samfunnet er etter kvart prega av tydelege klasseskilje, mellom bedriftseigarar, ein ny middelklasse og den framveksande industriarbeidarklassen. Typograf- og fyrstikkarbeidarstreiken i 1889 viste tydeleg klassemotsetnadene i det norske samfunnet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_intro_2201_0
|
Kvenene er en norsk minoritet som har vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige. Vi vet at det har vært kvener i Norge siden 1500-tallet, men den første fasen med mer omfattende innvandring startet tidlig på 1700-tallet. Dette var en tid uten klare riksgrenser.
|
Kvenane er ein norsk minoritet som har vandra frå Nord-Finland og Nord-Sverige. Vi veit at det har vore kvenar i Noreg sidan 1500-talet, men den første fasen med meir omfattande innvandring starta tidleg på 1700-talet. Dette var ei tid utan klare riksgrenser.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2258_7
|
Da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn som på valgdagen hadde fylt 25 år. Menn som gikk på fattigkassa, hadde fremdeles ikke lov til å stemme. Grunnlovsendringen førte til at 19 prosent av befolkningen hadde stemmerett ved valget i 1900.
|
Då Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsfleirtal, vedtok Stortinget å innføre ålmenn stemmerett for menn som på valdagen hadde fylt 25 år. Menn som gjekk på fattigkassa, hadde framleis ikkje lov til å stemme. Grunnlovsendringa førte til at 19 prosent av befolkninga hadde stemmerett ved valet i 1900.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2257_1
|
Arbeiderklassens kampsaker var i stor grad knyttet til arbeidsplassen med krav om mer rettferdig lønn og levelige arbeidsforhold.
|
Kampsakene til arbeidarklassen var meir knytte til arbeidsplassen, med krav om meir rettferdig lønn og levelege arbeidsforhold.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_intro_2257_0
|
Industrialiseringen frambrakte en helt ny samfunnsklasse, industriarbeiderklassen, som ikke fikk delta på samme måte i demokratiseringen i Norge som andre grupper.
|
Industrialiseringa fekk fram ein heilt ny samfunnsklasse, industriarbeidarklassen, som ikkje fekk delta på same måte i demokratiseringa i Noreg som andre grupper.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2257_0
|
I Norge kom industrialiseringen i gang på midten av 1800-tallet, og vi fikk arbeidsplasser med svært mange arbeidere som jobbet svært lange dager, og under til dels elendige forhold. Så lenge stemmeretten var forbeholdt bedrestilte borgere, bønder og embetsmann og vi hadde en indirekte valgordning, hadde arbeiderne liten politisk innflytelse.
|
I Noreg kom industrialiseringa i gang på midten av 1800-talet, og vi fekk arbeidsplassar med svært mange arbeidarar som jobba svært lange dagar, og under til dels elendige forhold. Så lenge stemmeretten berre var for betrestilte borgarar, bønder og embetsmenn og vi hadde ei indirekte valordning, hadde arbeidarane liten politisk innverknad.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2258_0
|
Samfunnet rundt århundreskiftet var i stor endring, med økende grad av industrialisering og urbanisering. Jern- og metallindustrien utvikles, hermetikkindustrien på Sør-Vestlandet blomstrer og treforedlingsindustrien med Borregaard i spissen vokser opp i nærheten av elvene på Østlandet. Bruk av elektrisitet som energikilde for å drive maskinene utnyttet vannkraften langt bedre enn tidligere, og skapte en mer forutsigbar produksjon og industriell utvikling.
|
Samfunnet rundt hundreårsskiftet var i stor endring, med aukande grad av industrialisering og urbanisering. Jern- og metallindustrien blir utvikla, hermetikkindustrien på Sør-Vestlandet blømer og treforedlingsindustrien med Borregaard i spissen veks opp i nærleiken av elvane på Austlandet. Bruk av elektrisitet som energikjelde for å drive maskinene utnytta vasskrafta langt betre enn tidlegare, og skapte ein meir føreseieleg produksjon og industriell utvikling.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2252_0
|
Under unionsfellesskapet med Sverige hadde ikke Norge egen representasjon i utlandet, dvs. ingen egne konsuler og konsulater. Konsulene var felles for begge landene i unionen. Nordmennene mente at mange utenlandske havnebyer med stor norsk skipstrafikk manglet konsulat. Skipsfarten hadde større betydning for Norge enn for Sverige, og den norske flåten var større enn den svenske. Konsulatsaken var i tillegg sterkt symbolladet, for nordmennene ville selv representere landet sitt i utlandet.
|
Under unionsfellesskapen med Sverige hadde ikkje Noreg eigen representasjon i utlandet, dvs. ingen eigne konsular og konsulat. Konsulane var felles for begge landa i unionen. Nordmennene meinte at mange utanlandske hamnebyar med stor norsk skipstrafikk mangla konsulat. Skipsfarten var viktigare for Noreg enn for Sverige, og den norske flåten var større enn den svenske. Konsulatsaka var dessutan sterkt symbolladd, for nordmennene ville sjølv representere landet sitt i utlandet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2257_8
|
Typografene streiket også i 1889, men noen måneder tidligere enn fyrstikkarbeiderne. Bakgrunnen for streiken var typografarbeidernes krav om ny tariffavtalen høsten 1888.
|
Typografane streika òg i 1889, men nokre månader tidlegare enn fyrstikkarbeidarane. Bakgrunnen for streiken var kravet frå typografarbeidarane om ny tariffavtale hausten 1888.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2260_4
|
I årene før og under første verdenskrig oppstod det en politisk strid om arbeiderbevegelsens metoder for å skape et sosialistisk samfunn. En ledende opposisjonell talsmann for Fagopposisjonen av 1911 var Martin Tranmæl. Fagopposisjonen kritiserte Arbeiderpartiets tro på at Stortinget skulle være arena for politiske endringer, og agiterte i sterke ordelag for å nedkjempe borgerskapets makt over produksjonsmidlene og la fabrikkene bli underlagt arbeiderklassens kontroll.
|
I åra før og under den første verdskrigen oppstod det ein politisk strid om arbeidarrørsla sine metodar for å skape eit sosialistisk samfunn. Ein leiande opposisjonell talsmann for Fagopposisjonen av 1911 var Martin Tranmæl. Fagopposisjonen kritiserte Arbeidarpartiet si tru på at Stortinget skulle vere arena for politiske endringar, og agiterte i sterke ordelag for å nedkjempe borgarskapen si makt over produksjonsmidla og la fabrikkane bli underlagde kontroll frå arbeidarklassen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2257_3
|
Fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 fikk stor offentlig oppmerksomhet. Streiken startet spontant og som en konsekvens av at bedriftsledere ville kutte i lønnen til de kvinnelige fyrstikkarbeiderne. I tillegg ble det reist krav om å senke arbeidstida fra 13,5 til 12 timer dagen. Siden kvinnenes arbeid var å pakke fosforholdige fyrstikker, ble dette også en kamp mot de helsefarlige forholdene på fabrikkene.
|
Fyrstikkarbeidarstreiken i 1889 fekk stor offentleg merksemd. Streiken starta spontant og som ein konsekvens av at bedriftsleiarar ville kutte i lønna til dei kvinnelege fyrstikkarbeidarane. I tillegg vart det reist krav om å senke arbeidstida frå 13,5 til 12 timar dagen. Sidan arbeidet til kvinnene var å pakke fosforhaldige fyrstikker, vart dette også ein kamp mot dei helsefarlege forholda på fabrikkane.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2257_13
|
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotekt, Arbark (25.11.2020): Typografstreiken i 1889. Hentet fra https://www.arbark.no/Diverse/Typografstreiken_1889/Typografstreiken_1889.htm
|
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Arbark (25.11.2020): Typografstreiken i 1889. Hentet fra https://www.arbark.no/Diverse/Typografstreiken_1889/Typografstreiken_1889.htm
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2257_11
|
Typografstreiken ble et symbol på klassemotsetningene som var i ferd med å etablere seg mellom bedriftsherrene og lønnsmottakere i det norske industrisamfunnet. Samarbeid i arbeidslivet hørte framtiden til.
|
Typografstreiken vart eit symbol på klassemotsetnadene som var i ferd med å etablere seg mellom bedriftsherrane og lønnsmottakarar i det norske industrisamfunnet. Samarbeid i arbeidslivet høyrde framtida til.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2258_11
|
Innenfor Arbeiderbevegelsen kjempet en hel generasjon fram 8-timersdagen da den endelig ble lovfestet i 1919. Bakgrunnen for kravet om 8 timers normalarbeidsdag var den urimelig lange arbeidstida, som kunne være både 10, 12 og helt opp i 14 timer for noen.
|
Innanfor arbeidarrørsla kjempa ein heil generasjon fram 8-timarsdagen då han endeleg vart lovfest i 1919. Bakgrunnen for kravet om 8 timars normalarbeidsdag var den urimeleg lange arbeidstida, som kunne vere både 10, 12 og heilt opp i 14 timar for nokre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2260_2
|
Mot slutten av krigen ble varemangel og inflasjon konsekvensen av den produksjonsnedgangen krigen skapte. Prisene steg, og de sosiale motsetningene mellom kapitalister og arbeiderklassen ble skjerpet som følge av dyrtida. De rike levde i luksus, mens arbeidere, embetsmenn og offentlige tjenestemenn ble hengende etter.
|
Mot slutten av krigen vart varemangel og inflasjon konsekvensen av den produksjonsnedgangen krigen skapte. Prisane steig, og dei sosiale motsetnadene mellom kapitalistar og arbeidarklassen vart skjerpa som følgje av dyrtida. Dei rike levde i luksus, medan arbeidarar, embetsmenn og offentlege tenestemenn vart hengjande etter.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2258_1
|
Etableringen av Norsk Hydro (1905) på Rjukan er kroneksempelet på kapital- og energikrevende industrietablering. Ved hjelp av elektrisitet, klarte Kristian Birkeland (1867-1917) og Sam Eyde (1866-1940) å finne en metode som kunne binde nitrogen i lufta og omdanne det til salpetersyre og kunstgjødsel. Produksjon av kunstgjødsel krevde avansert kompetanse innenfor kjemi og teknologi, samt store innvesteringer og rikelig tilgang på energi. Det store behovet for energi var den viktigste grunnen til at kunstgjødselproduksjon ble lagt til Rjukanfossen ved Vemork.
|
Etableringa av Norsk Hydro (1905) på Rjukan er kroneksempelet på kapital- og energikrevjande industrietablering. Ved hjelp av elektrisitet, greidde Kristian Birkeland (1867-1917) og Sam Eyde (1866-1940) å finne ein metode som kunne binde nitrogen i lufta og omdanne det til salpetersyre og kunstgjødsel. Produksjon av kunstgjødsel kravde avansert kompetanse innanfor kjemi og teknologi, attåt store innvesteringar og rikeleg tilgang på energi. Det store behovet for energi var den viktigaste grunnen til at kunstgjødselproduksjon vart lagd til Rjukanfossen ved Vemork.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2257_10
|
Den typografiske forening hadde gode økonomiske ressurser for å holde streiken gående, og hadde støtte fra fagforeninger utenfor Norges grenser. Arbeidsgiverne forsøkte på sin side å erstatte de streikende typografene med andre typografer som de blant annet hentet inn fra utlandet. Kampen mot streikebryterne ble spesielt bitter. Etter fire måneders konflikt gikk typografene, til tross for kampviljen, på et sviende nederlag. Og Aftenposten ble stengt for fagorganiserte i ti år framover.
|
Den typografiske foreininga hadde gode økonomiske ressursar for å halde streiken gåande, og hadde støtte frå fagforeiningar utanfor landegrensene. Arbeidsgivarane forsøkte på si side å erstatte dei streikande typografane med andre typografar som dei blant anna henta inn frå utlandet. Kampen mot streikebrytarane vart spesielt bitter. Etter fire månaders konflikt gjekk typografane, trass i kampviljen, på eit sviande nederlag. Og Aftenposten vart stengd for fagorganiserte i ti år framover.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2260_1
|
For aksjespekulantene var krigens første halvdel svært gunstig økonomisk. Ved å forsyne partene med varer og skipsleveranser tjente flere shippingselskaper store summer. Likevel reiste dette også etiske dilemmaer. Hva var en norsk sjømanns liv (2000 døde) verdt mot de enorme fortjenestene som krigen og nøytralitetspolitikken skapte?
|
For aksjespekulantane var den første halvdelen av krigen svært gunstig økonomisk. Ved å forsyne partane med varer og skipsleveransar tente fleire shippingselskap store summar. Likevel reiste dette også etiske dilemma. Kva var livet til ein norsk sjømann (2000 døde) verdt mot dei enorme fortenestene som krigen og nøytralitetspolitikken skapte?
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2257_4
|
Fyrstikkarbeiderstreiken regnes blant de første i Norge med faglig organisering og streikeledelse. Streiken varte i seks uker, men ble oppløst uten at noen av kravene ble innfridd. En viktig konsekvens av streiken var at den kvinnelige fagforeningen ble stiftet 28. oktober 1889 med Margrethe Vullum fra Norsk Kvinnesaksforening som formann. Dagen etter ble den mannlige foreningen stiftet, med fyrstikkarbeider Johan Olsen som formann.
|
Fyrstikkarbeidarstreiken blir rekna blant dei første i Noreg med fagleg organisering og streikeleiing. Streiken varte i seks veker, men vart oppløyst utan at nokon av krava vart innfridde. Ein viktig konsekvens av streiken var at den kvinnelege fagforeininga vart stifta 28. oktober 1889 med Margrethe Vullum frå Norsk Kvinnesaksforening som formann. Dagen etter vart den mannlege foreininga stifta, med fyrstikkarbeidar Johan Olsen som formann.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2258_5
|
Den alvorligste av alle konfliktene før 1914 inntraff 1911. En gruvearbeiderstreik ble utvidet med arbeidsgivernes lockout for 32 000 mann. Da grep regjeringen for første gang avgjørende inn i en konflikt, fikk i gang megling og til slutt frivillig voldgift, som løste striden.
|
Den alvorlegaste av alle konfliktane før 1914 var i 1911. Ein gruvearbeidarstreik vart utvida med lockout frå arbeidsgivarane for 32 000 mann. Då greip regjeringa for første gong avgjerande inn i ein konflikt, fekk i gang mekling og til slutt frivillig skilsdom, som løyste striden.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2257_9
|
Amandus Schibsted fra Aftenposten og boktrykker Carl Grøndahl frontet arbeidsgiversiden. For Schibsted var dette et prinsippspørsmål mer enn et spørsmål om kroner og øre: "Ingen utenforstående skulle gi ordre om hvem Schibsted skulle ansette, og hvilke lønninger han skulle betale." Arbeidernes ønske om makt over sine egne arbeidsforhold, kunne ikke aksepteres.
|
Amandus Schibsted frå Aftenposten og boktrykkjar Carl Grøndahl fronta arbeidsgivarsida. For Schibsted var dette eit prinsippspørsmål meir enn eit spørsmål om kroner og øre: "Ingen utanforståande skulle gi ordre om kven Schibsted skulle tilsetje, og kva lønningar han skulle betale." Ønsket til arbeidarane om makt over sine eigne arbeidsforhold, kunne ikkje aksepterast.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2257_12
|
Disse streikene viser tydelig klassemotsetningene i det norske samfunnet fram mot århundreskiftet. Bedriftsledere viste lite, eller ingen sympati for arbeidernes krav. Så lenge det fantes nok arbeidskraft tilgjengelig, gagnet dette bedriftslederne. Behovet for en fagforening med lojale medlemmer ble helt nødvendig i arbeiderbevegelsen for å opptre i samlet flokk overfor bastante bedriftsledere. I tillegg viser konfliktene spennet i arbeiderklassen, mellom ufaglærte kvinner på den ene siden, og en resurssterk, faglært typografforening på den andre.
|
Desse streikane viser tydeleg klassemotsetnadene i det norske samfunnet fram mot hundreårsskiftet. Bedriftsleiarar viste lite, eller ingen sympati for krava til arbeidarane. Så lenge det fanst nok arbeidskraft tilgjengeleg, gagna dette bedriftsleiarane. Behovet for ei fagforeining med lojale medlemmer vart heilt nødvendig i arbeidarrørsla for å opptre i samla flokk overfor bastante bedriftsleiarar. I tillegg viser konfliktane spennet i arbeidarklassen, mellom ufaglærte kvinner på den eine sida, og ei ressurssterk, faglært typografforeining på den andre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2258_3
|
De første fagforeningene ble dannet av håndverksarbeidere som følte at arbeidsforholdene ble forverret. Nye maskiner og ny teknologi endret måten å arbeide på, og enkelte tradisjonelle yrkesgrupper ble erstattet med nye. De fleste lokale tariffavtaler som ble inngått før 1905, hadde bakgrunn i trusler fra arbeidsgiverne om å senke arbeidernes lønn og rettigheter. Etter hvert kom de nye industriarbeiderne med offensive krav. Alt dette bidro til å øke forståelsen av at fagorganisering og felles opptreden var nødvendig, også på landsbasis. Dette skapte også en større klassebevissthet innenfor arbeiderbevegelsen som etter dannelsen av Landsorganisasjonen (LO) i 1899 kunne fronte arbeiderbevegelsens krav om samfunnsendringer på nasjonalt nivå.
|
Dei første fagforeiningane vart danna av handverksarbeidarar som opplevde at arbeidsforholda vart forverra. Nye maskiner og ny teknologi endra måten å arbeide på, og enkelte tradisjonelle yrkesgrupper vart erstatta med nye. Dei fleste lokale tariffavtalar som vart inngått før 1905, hadde bakgrunn i truslar frå arbeidsgivarane om å senke lønna og rettane til arbeidarane. Etter kvart kom dei nye industriarbeidarane med offensive krav. Alt dette bidrog til å auke forståinga av at fagorganisering og felles handling var nødvendig, også på landsbasis. Dette skapte også eit større klassemedvit innanfor arbeidarrørsla som etter danninga av Landsorganisasjonen (LO) i 1899 kunne fronte arbeidarrørsla sine krav om samfunnsendringar på nasjonalt nivå.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2257_5
|
De kvinnelige fyrstikkarbeiderne fikk støtte fra mange hold. Blant flere intellektuelle talte Bjørnstjerne Bjørnson varmt for fyrstikkjentenes sak. Det ble holdt møter i Arbeidersamfunnet, arrangert veldedighetskonserter og samlet inn penger til de streikende kvinnene.
|
Dei kvinnelege fyrstikkarbeidarane fekk støtte frå mange hald. Blant fleire intellektuelle talte Bjørnstjerne Bjørnson varmt for saka til fyrstikkjentene. Det vart halde møte i Arbeidersamfunnet, arrangert støttekonsertar og samla inn pengar til dei streikande kvinnene.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_meta_2257_0
|
Industrialiseringen frambrakte en helt ny samfunnsklasse, industriarbeiderklassen.
|
Industrialiseringa førte med seg ein heilt ny samfunnsklasse, industriarbeidarklassen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2260_14
|
Det norske Arbeiderparti (1934). Det norske Arbeiderpartis Landsmøter 1912–1933. Beslutninger og resolusjoner. Det norske Arbeiderpartis Forlag. https://www.arbark.no/eldok/DNA1912_2.pdf
|
Det norske Arbeiderparti (1934). Det norske Arbeiderpartis Landsmøter 1912–1933. Beslutninger og resolusjoner. Det norske Arbeiderpartis Forlag. https://www.arbark.no/eldok/DNA1912_2.pdf
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_meta_2258_0
|
Med dannelsen av Arbeiderpartiet (1887) og LO (1899) kunne de politiske og sosiale kravene forenes på bred front.
|
Med danninga av Arbeidarpartiet (1887) og LO (1899) kunne dei politiske og sosiale krava sameinast på brei front.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2258_4
|
Ved etableringen av LO i 1899 hadde LO 1600 medlemmer. Motparten deres på arbeidsgiversiden, NAF (i dag NHO) ble dannet året etter. Fra 1905 til 1914 økte Landorganisasjonen medlemstallet til det firdobbelte. Fagbevegelsens mål var å øke lønningene og bedre arbeidsforholdene, og å stå samlet i kampen for en mer rettferdig fordeling i samfunnet. Den første landsomfattende tariffavtalen (lønnsavtalen) ble inngått i 1907, hvor jern- og metallarbeiderne forhandlet som kollektiv gruppe. Streikevåpenet ble også tatt i bruk. En landsomfattende konflikt i papirindustrien foregikk samme året.
|
Ved etableringa av LO i 1899 hadde LO 1600 medlemmer. Motparten deira på arbeidsgivarsida, NAF (i dag NHO) vart danna året etter. Frå 1905 til 1914 auka Landorganisasjonen medlemstalet til det firdobbelte. Fagrørsla sitt mål var å auke lønningane og betre arbeidsforholda, og å stå samla i kampen for ei meir rettferdig fordeling i samfunnet. Den første landsomfattande tariffavtalen (lønnsavtalen) vart inngått i 1907, der jern- og metallarbeidarane forhandla som kollektiv gruppe. Streikevåpenet vart også teke i bruk. Ein landsomfattande konflikt i papirindustrien gjekk føre seg same året.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2258_8
|
Etter innføringen av allmenn stemmerett for menn i 1898 kunne partiet kjempe mer aktivt i rikspolitikken. Ved stortingsvalget i 1903 fikk partiet sine første representanter på Stortinget (4). Etter unionsoppløsningen fikk Norge en ny valgordning (flertallsvalg i enmannskretser). I 1912 fikk partiet 27 % av stemmene ved stortingsvalget, men kun 23 representanter som følge av valgordningen. Dette bidro til økt radikalisering innenfor arbeiderbevegelsen. Fra Arbeiderpartiets landsmøte i 1911 ble det tydelig at det fantes en revolusjonær opposisjon som skulle spille en langt større rolle i partiet etter 1.verdenskrig.
|
Etter innføringa av ålmenn stemmerett for menn i 1898 kunne partiet kjempe meir aktivt i rikspolitikken. Ved stortingsvalet i 1903 fekk partiet sine første representantar på Stortinget (4). Etter unionsoppløysinga fekk Noreg ei ny valordning (fleirtalsval i einmannskrinsar). I 1912 fekk partiet 27 % av stemmene ved stortingsvalet, men berre 23 representantar som følgje av valordninga. Dette bidrog til auka radikalisering innanfor arbeidarrørsla. Frå Arbeidarpartiet sitt landsmøte i 1911 vart det tydeleg at det fanst ein revolusjonær opposisjon som skulle spele ei langt større rolle i partiet etter 1.verdskrigen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2258_9
|
LOs leder i perioden 1906-1925, Ole O. Lian, avsluttet talen ved den 8. skandinaviske arbeiderkongressen i Stockholm i 1912 med følgende ord:
|
Leiaren for LO i perioden 1906-1925, Ole O. Lian, avslutta talen ved den 8. skandinaviske arbeidarkongressen i Stockholm i 1912 med desse orda:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2258_10
|
«Som man vil forstaa av det tidligere anførte, mener jeg at fagorganisationen har betydning ikke bare for den daglige kamp for at vinde bedre arbeidsvilkaar og høine arbeiderklassens materielle liv. Den forbereder det nye samfund. Direkte ved at den skyver produktionen over i mere regulerte og tilsidst i samfundsmæssige former, og indirekte ved at arbeiderklassen gennem fagorganisationen oplæres til gode arbeidere, bygningsmænd og administratorer i det nye samfund. Vi indpoder solidaritetens og fælleprincippernes aand i arbeiderklassen. Og det er dette som er en hovedbetingelse for at det socialistiske samfund skal kunne gjennemføres».
|
«Som man vil forstaa av det tidligere anførte, mener jeg at fagorganisationen har betydning ikke bare for den daglige kamp for at vinde bedre arbeidsvilkaar og høine arbeiderklassens materielle liv. Den forbereder det nye samfund. Direkte ved at den skyver produktionen over i mere regulerte og tilsidst i samfundsmæssige former, og indirekte ved at arbeiderklassen gennem fagorganisationen oplæres til gode arbeidere, bygningsmænd og administratorer i det nye samfund. Vi indpoder solidaritetens og fælleprincippernes aand i arbeiderklassen. Og det er dette som er en hovedbetingelse for at det socialistiske samfund skal kunne gjennemføres».
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2260_10
|
Det "sosialdemokratiske" mindretallet var kritisk til revolusjon som virkemiddel og den sterke tilknytningen til "Den kommunistiske internasjonale", spesielt etter at Lenins Moskvateser var vedtatt i 1920. Som en konsekvens stiftet partiets mindretall partiet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 for å arbeide for sosialismen bygd på folkestyre.
|
Det "sosialdemokratiske" mindretalet var kritisk til revolusjon som verkemiddel og den sterke tilknytinga til "Den kommunistiske internasjonale", særleg etter at Moskvatesane til Lenin var vedtekne i 1920. Som ein konsekvens stifta mindretalet i partiet det nye partiet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1921 for å arbeide for sosialismen bygd på folkestyre.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2260_5
|
Fagopposisjonen fra 1911 styrket sin stilling som følge av verdenskrigen og frontet en mer radikal linje innenfor Arbeiderpartiet.
|
Fagopposisjonen frå 1911 styrkte stillinga si som følgje av verdskrigen og fronta ei meir radikal linje innanfor Arbeidarpartiet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2258_12
|
Einar A. Terjesen (1999): "Respekt og selvrespekt. Perspektiver på fagbevegelsens historie", Arbeiderhistorie 1999
|
Einar A. Terjesen (1999): "Respekt og selvrespekt. Perspektiver på fagbevegelsens historie", Arbeiderhistorie 1999
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2260_3
|
Staten tok derfor en større rolle for å bøte på de største problemene. De innførte et prisdirektorat, tok i bruk rasjonering av visse varer og opprettet et statlig kornmonopol. Første verdenskrig ble derfor et brudd med den økonomiske liberalismen, og folk ble mer positivt innstilt til statlige inngrep i økonomien.
|
Staten tok derfor ei større rolle for å bøte på dei største problema. Dei innførte eit prisdirektorat, tok i bruk rasjonering av visse varer og oppretta eit statleg kornmonopol. Den første verdskrigen vart derfor eit brot med den økonomiske liberalismen, og folk vart meir positivt innstilte til statlege inngrep i økonomien.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2268_5
|
Utsagnet viste at Det norske Arbeiderparti ville kjempe for regjeringsmakten innenfor det parlamentariske systemet, med konkrete virkemidler for å løse den økonomiske krisen.
|
Utsegna viste at Det norske Arbeidarparti ville kjempe for regjeringsmakta innanfor det parlamentariske systemet, med konkrete verkemiddel for å løyse den økonomiske krisa.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_intro_2243_0
|
Etter innføringen av Grunnloven og etableringen av det norske statsstyret fra 1814 skulle embetsmennene spille en betydelig rolle i norsk politisk historie. Feiringen av 17. mai og innføringen av lokalt selvstyre i 1837 ble viktige nasjonale og demokratiske hendelser i Norge i denne perioden.
|
Etter innføringa av Grunnlova og etableringa av det norske statsstyret frå 1814 skulle embetsmennene spele ei vesentleg rolle i norsk politisk historie. Feiringa av 17. mai og innføringa av lokalt sjølvstyre i 1837 vart viktige nasjonale og demokratiske hendingar i Noreg i denne perioden.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2268_9
|
I mars 1935 gikk Venstre-regjeringen Mowinckel av, og Det norske Arbeiderparti dannet regjering med støtte fra Bondepartiet.
|
I mars 1935 gjekk Venstre-regjeringa Mowinckel av, og Det norske Arbeidarparti danna regjering med støtte frå Bondepartiet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Inga Berntsen Rudi"
}
] |
nbnn_article_2268_2
|
Det første tegnet på politisk nyorientering i Arbeiderpartiet skjedde i 1930. Partiet tok navnet Det norske Arbeiderparti, og startet en prosess som skulle endre partiets syn på revolusjon som virkemiddel for å oppnå politisk makt og innflytelse.
|
Det første teiknet på politisk nyorientering i Arbeidarpartiet skjedde i 1930. Partiet tok namnet Det norske Arbeidarparti og starta ein prosess som skulle endre partiet sitt syn på revolusjon som verkemiddel for å oppnå politisk makt og påverknad.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2268_6
|
Et annet aspekt ved Det norske Arbeiderpartis sosialdemokratiske omvendelse skyldes også trolig stiftelsen av Nasjonal Samling i 1933. Frykten for at NS skulle sanke stemmer i arbeiderklassen, slik tendensen var i Tyskland, førte til en aktiv motstand for å demme opp for en slik utvikling.
|
Eit anna aspekt ved den sosialdemokratiske omvendinga til Det norske Arbeidarparti var truleg òg stiftinga av Nasjonal Samling i 1933. Frykta for at NS skulle sanke røyster i arbeidarklassen, slik tendensen var i Tyskland, førte til ein aktiv motstand for å demme opp for ei slik utvikling.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2268_3
|
Foran valget i 1933 ble den sosialdemokratiske parolen i Det norske Arbeiderparti tydeligere. Klassekamp og revolusjonsappeller ble tonet ned, til fordel for en aktiv kamp mot den økonomiske krisen i Norge. Paroler som "Hele folket i arbeid" og "By og land, hand i hand" viste at partiet nå henvendte seg til hele folket, og ikke kun arbeiderklassen. Nå ble det viktigere for partiet å bekjempe den økonomiske krisen innenfor det bestående parlamentariske demokratiet.
|
Før valet i 1933 vart den sosialdemokratiske parolen i Det norske Arbeidarparti tydlegare. Klassekamp og revolusjonsappellar vart tona ned, til fordel for ein aktiv kamp mot den økonomiske krisa i Noreg. Parolar som "Heile folket i arbeid" og "By og land, hand i hand" viste at partiet no snakka til heile folket og ikkje berre arbeidarklassen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_intro_2260_0
|
Norge erklærte seg nøytralt under første verdenskrig, men dyrtid og diskusjoner om revolusjon i etterkant av den russiske revolusjonen påvirket den politiske diskusjonen i Norge.
|
Noreg erklærte seg nøytralt under den første verdskrigen, men dyrtid og diskusjonar om revolusjon i etterkant av den russiske revolusjonen påverka den politiske diskusjonen i Noreg.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2260_6
|
Virkningen av statens rolle, og de store økonomiske forskjellene verdenskrigen skapte, skjerpet frontene i arbeiderklassen etter første verdenskrig. Krigens grusomheter og den russiske revolusjonen i 1917 inspirerte til politiske endringer i arbeiderbevegelsen. Historiker Øystein Sørensen sier det slik:
|
Verknaden av rolla til staten og dei store økonomiske forskjellane verdskrigen skapte, skjerpa frontane i arbeidarklassen etter den første verdskrigen. Den omsynslause krigen og den russiske revolusjonen i 1917 inspirerte til politiske endringar i arbeidarrørsla. Historikar Øystein Sørensen seier det slik:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_meta_2246_0
|
Johan Sverdrup spilte en sentral rolle i vetostriden som til slutt endte i en riksrettsdom mot regjeringen Selmer, og innføring av parlamentarismen.
|
Johan Sverdrup spelte ei sentral rolle i vetostriden som til slutt enda i ein riksrettsdom mot regjeringa Selmer, og innføringa av parlamentarismen.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2260_15
|
Sørensen, Ø. (2014, 7. februar). Arbeiderpartiets revolusjonære parentes. VG . https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/VEpAd/arbeiderpartiets-revolusjonaere-parentes
|
Sørensen, Ø. (2014, 7. februar). Arbeiderpartiets revolusjonære parentes. VG . https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/VEpAd/arbeiderpartiets-revolusjonaere-parentes
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_intro_2268_0
|
Betegnelsen "de harde tredveåra" er kjennetegnende for den økonomiske verdenskrisen som også nådde Norge tidlig på 30-tallet. Innenfor arbeiderbevegelsen ble reformpolitikken mer framtredende, og AP framsto etter hvert som et sosialdemokratisk parti.
|
Nemninga "dei harde trettiåra" er kjenneteiknande for den økonomiske verdskrisa som òg nådde Noreg tidleg på 30-talet. Innanfor arbeidarrørsla stod reformpolitikken meir fram, og AP stod etter kvart fram som eit sosialdemokratisk parti.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2268_11
|
Det var de store, kriserammede gruppene regjeringen ville hjelpe med sine tiltak. De arbeidsløse og familiene deres fikk hjelp gjennom tiltak som statlig byggevirksomhet og annen økonomisk støtte. Bondefamiliene fikk hjelp gjennom jordbruksreguleringer og støtte til landbruket. Lignende tiltak ble gjort i fiskerinæringen. Samlet sett fikk disse samfunnsgruppene økt sysselsetting og kjøpekraft. Dette gjorde det mulig å øke omsetningen i andre næringer, spesielt innenlands, ved at etterspørselen økte.
|
Det var dei store, kriseråka gruppene regjeringa ville hjelpe med tiltaka sine. Dei arbeidslause og familiane deira fekk hjelp gjennom tiltak som statleg byggeverksemd og anna økonomisk støtte. Bondefamiliane fekk hjelp gjennom jordbruksreguleringar og støtte til landbruket. Liknande tiltak vart gjort i fiskerinæringa. Samla sett fekk desse samfunnsgruppene auka sysselsetjing og kjøpekraft. Dette gjorde det mogleg å auke omsetnaden i andre næringar, særleg innanlands, ved at etterspurnaden auka.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2268_12
|
I 1935 inngikk LO, etter påtrykk fra Arbeiderpartiet, en hovedavtale med Norges Arbeidsgiverforening (i dag NHO) om prinsippene i arbeidslivet. Med hovedavtalen aksepterte LO og NAF hverandre som forhandlingsparter i tarifforhandlinger, og man avtalte de viktigste reglene for forhandlingene, og hvilken rolle staten skulle ha i forhandlingene. Hovedavtalen fikk stor betydning i mange tiår framover, og den medførte et sterkt brudd med den politikken som hadde ført til de mange arbeidskonfliktene i tiårene før.
|
I 1935 inngjekk LO, etter påtrykk frå Arbeidarpartiet, ein hovudavtale med Norges Arbeidsgiverforening (i dag NHO) om prinsippa i arbeidslivet. Med Hovudavtalen aksepterte LO og NAF kvarandre som forhandlingspartar i tarifforhandlingar, og ein avtalte dei viktigaste reglane for forhandlingane, og kva rolle staten skulle ha i forhandlingane. Hovudavtalen fekk mykje å seie i mange tiår framover, og han førte til eit sterkt brot med den politikken som hadde ført til dei mange arbeidskonfliktane i tiåra før.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2268_8
|
Oversikt fra Statistisk sentralbyrå over valgte representanter ved Stortingsvalg etter parti fra 1906 til 2001
|
Oversikt frå Statistisk sentralbyrå over valde representantar ved Stortingsval etter parti frå 1906 til 2001
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2260_11
|
Verdenskrigens virkninger og den russiske revolusjonen spilte en betydelig rolle i radikaliseringen av arbeiderbevegelsen etter krigen. Likevel fantes det mer moderate krefter i Arbeiderpartiet med et mer demokratisk sinnelag. I 1920-årene ble derfor arbeiderbevegelsen splittet i synet på veien mot et sosialistisk samfunn.
|
Verknader frå verdskrigen og den russiske revolusjonen spelte ei stor rolle i radikaliseringa av arbeidarrørsla etter krigen. Likevel fanst det meir moderate krefter i Arbeidarpartiet med eit meir demokratisk sinnelag. I 1920-åra vart derfor arbeidarrørsla splitta i synet på vegen mot eit sosialistisk samfunn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2268_0
|
"De harde tredveåra" ble symbolet på hvordan verdenskrisen rammet norsk økonomi og arbeidsliv. Verdenskrisen setter for alvor inn i Norge fra 1930. Dette påvirker også arbeiderbevegelsens syn på klassekamp som virkemiddel for å løse krisen i Norge. Foran stortingsvalget i 1930 ble den revolusjonære retorikken skjerpet, noe som kun førte til at Arbeiderpartiet tapte stemmer og stortingsrepresentanter.
|
"Dei harde trettiåra" vart symbolet på korleis verdskrisa råka norsk økonomi og arbeidsliv. Den økonomiske verdskrisa set for alvor inn i Noreg i 1930. Dette påverkar òg arbeidarrørsla sitt syn på klassekamp som verkemiddel for å løyse krisa i Noreg. Før stortingsvalet i 1930 vart den revolusjonære retorikken skjerpa, noko som berre førte til at Arbeidarpartiet tapte røyster og stortingsrepresentantar.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_meta_2260_0
|
Det var politisk strid før og under første verdenskrig om arbeiderbevegelsens metoder for å skape et sosialistisk samfunn.
|
Det var politisk strid før og under den første verdskrigen om arbeidarrørsla sine metodar for å skape eit sosialistisk samfunn.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2272_3
|
Dagens norske velferdssystem ble til på 1950- og 1960-tallet. Da ble trygdesystemet vårt og de offentlige tjenestene innenfor helse-, sosial- og utdanningssektorene utbygd. Barnetrygd kom i 1946, og i 1957 fikk vi alderstrygden (uten behovsprøving). Mange trygdeordninger ble samlet i folketrygden i 1967, selve hjørnesteinen i den norske velferdsstaten.
|
Velferdssystemet vi har i Noreg i dag, vart til på 1950- og 1960-talet. Då vart trygdesystemet vårt og dei offentlege tenestene innanfor helse-, sosial- og utdanningssektorane bygde ut. Barnetrygd kom i 1946, og i 1957 fekk vi alderstrygda (utan behovsprøving). Mange trygdeordningar vart samla i folketrygda i 1967, sjølve hjørnesteinen i den norske velferdsstaten.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2268_1
|
Krisen var på sitt verste på begynnelsen av 30-tallet, og den skjerpet konfliktene mellom arbeiderbevegelsen og bedriftseierne. Den største arbeidskonflikten var Menstad-slaget i 1931, hvor Bondepartiet i regjering (25 representanter) sendte politi, soldater og krigsskip til Skien for å løse opp demonstrasjoner mot bruk av "kontraktsarbeidere" ved Menstad lasteplass.
|
Krisa var på sitt verste på byrjinga av 30-talet, og ho skjerpa konfliktane mellom arbeidarrørsla og bedriftseigarane. Den største arbeidskonflikten var Menstad-slaget i 1931, der Bondepartiet i regjering (25 representantar) sende politi, soldatar og krigsskip til Skien for å løyse opp demonstrasjonar mot bruk av "kontraktsarbeidarar" ved Menstad lasteplass.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_meta_2268_0
|
Betegnelsen "de harde tredveåra" er kjennetegnende for den økonomiske verdenskrisen som også nådde Norge tidlig på 30-tallet.
|
Nemninga "dei harde trettiåra" er kjenneteiknande for den økonomiske verdskrisa som òg nådde Noreg tidleg på 30-talet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2272_8
|
Folketrygden er regulert i lov om folketrygd (folketrygdloven) og omfatter blant annet følgende ytelser:
|
Folketrygda er regulert i lov om folketrygd (folketrygdlova) og omfattar mellom anna desse ytingane:
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_2272_9
|
Folketrygdloven. (1997). Lov om folketrygd (LOV-1997-02-28-19). Lovdata. Hentet fra https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19
|
Folketrygdlova. (1997). Lov om folketrygd (LOV-1997-02-28-19). Lovdata. Henta frå https://lovdata.no/lov/1997-02-28-19
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
}
] |
nbnn_article_2272_7
|
Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten i hele perioden 1945–1965, med unntak av en knapp måned i 1963, og den moderne velferdsstaten ble bygd ut i sosialdemokratisk regi. Men alle de politiske partiene stilte seg bak ønsket om trygghet og utjevning. Sosialpolitikken ble et tydelig uttrykk for etterkrigstidas samling om felles verdier, og den borgerlige regjeringen som styrte 1965–1971, gjennomførte folketrygdreformen som selve kronen på verket.
|
Arbeidarpartiet sat med regjeringsmakta i heile perioden 1945–1965, med unnatak for ein knapp månad i 1963, og den moderne velferdsstaten vart bygd ut i sosialdemokratisk regi. Men alle dei politiske partia stilte seg bak ønsket om tryggleik og utjamning. Sosialpolitikken vart eit tydeleg uttrykk for etterkrigstida si samling om felles verdiar, og den borgarlege regjeringa som styrte 1965–1971, gjennomførte folketrygdreforma som sjølve krona på verket.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_2272_12
|
Christensen, Johan og Berg, Ole T. (12.8.2022): Velferdsstat, Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/velferdsstat
|
Christensen, Johan og Berg, Ole T. (12.8.2022): Velferdsstat, Store norske leksikon. Henta frå https://snl.no/velferdsstat
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_2274_1
|
Lydklipp: Einar Gerhardsens regjeringserklæring i Stortinget 1945 (NRK Skole 5:00).
|
Lydklipp: Einar Gerhardsens regjeringserklæring i Stortinget 1945 (NRK Skole 5:00).
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_2272_11
|
Lange, Even (5.11.2020): Bedre levekår, Norgeshistorie.no. Hentet fra https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/1862-bedre-levekar.html
|
Lange, Even (5.11.2020): Bedre levekår, Norgeshistorie.no. Henta frå https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/1862-bedre-levekar.html
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_2274_0
|
Et tverrpolitisk samarbeid mot okkupasjonsmakten skapte grobunn for det såkalte Fellesprogrammet sommeren 1945. De politiske partiene sa seg enige i at gjenreisning av landet ble første prioritet, og bidro sterkt til å dempe de politiske motsetningene som fantes i Norge. Ved det første frie valget høsten 1945 vant Arbeiderpartiet flertall på Stortinget. Med folket i ryggen kunne Arbeiderpartiet gjennomføre gjenreising av landet.
|
Eit tverrpolitisk samarbeid mot okkupasjonsmakta skapte grobotn for det såkalla Fellesprogrammet sommeren 1945. Dei politiske partia var samde om at gjenreising av landet vart første prioritet og bidrog sterkt til å dempe dei politiske motsetnadene som fanst i Noreg. Ved det første frie valet hausten 1945 vann Arbeidarpartiet fleirtal på Stortinget. Med folket i ryggen kunne Arbeidarpartiet gjennomføre gjenreising av landet.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
nbnn_article_2268_10
|
De politiske partiene hadde i mellomkrigstida sin identitet og sine interesser knyttet enten til jord, til arbeid eller til kapital. Selve kriseforliket forente Bondepartiets interesser i jordbruket og Arbeiderpartiets ønske om å redusere arbeidsløsheten, ved hjelp av statlige tiltak. Kriseforliket hadde bakgrunn i at mange småbondefamilier anså at trusselen mot deres velferd ikke kom fra arbeiderbevegelsen, men fra den økonomiske liberalismen og de frie markedskreftene som frambrakte krisen i landet. Bøndenes og arbeidernes problemer hadde samme årsak. For at en slik politikk skulle kunne gjennomføres, måtte kapitalen reguleres og den økonomiske liberalismen bekjempes.
|
Dei politiske partia hadde i mellomkrigstida identiteten og interessene sine knytte anten til jord, til arbeid eller til kapital. Sjølve kriseforliket sameinte Bondepartiet sine interesser i jordbruket og Arbeidarpartiet sitt ønske om å redusere arbeidsløysa, ved hjelp av statlege tiltak. Kriseforliket hadde bakgrunn i at mange småbønder og familiane deira meinte at trugsmålet mot velferda deira ikkje kom frå arbeidarrørsla, men frå den økonomiske liberalismen og dei frie marknadskreftene som fekk fram krisa i landet. Problema til bøndene og arbeidarane hadde same årsak. For at ein skulle kunne gjennomføre ein slik politikk, måtte kapitalen regulerast og den økonomiske liberalismen nedkjempast.
|
CC-BY-SA-4.0
|
CC-BY-SA-4.0
|
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
[
{
"type": "writer",
"name": "Jan Erik Auen"
},
{
"type": "writer",
"name": "Leonhard Vårdal"
}
] |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.